Møte torsdag den 26. november 2009 kl. 10 President: D a g Te r j e A n d e r s e n D a g s o r d e n (nr. 19): 1. Finansministerens redegjørelse om stats­ og nasjonal­ budsjettet for 2010 i Stortingets møte 13. oktober 2009 2. Innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet 2010 og forslaget til statsbudsjett for 2010 (Innst. 2 S (2009--2010), jf. Meld. St. 1 (2009--2010), Prop. 1 S (2009--2010) og Prop. 1 S Tillegg 1--3 (2009-- 2010)) 3. Innstilling fra finanskomiteen om skatte­, avgifts­ og tollvedtak, rammetilskudd mv. til kommunesekto­ ren, tilfeldige utgifter og inntekter og statsbudsjettets kapitler om utbytte mv. for 2010 (Innst. 3 S (2009--2010), jf. Meld. St. 1 (2009--2010), Prop. 1 S (2009--2010) og Prop. 1 S Tillegg 3 (2009-- 2010)) 4. Innstilling fra finanskomiteen om skatte­ og avgifts­ opplegget 2010 -- lovendringer (Innst. 4 L (2009--2010), jf. Prop. 1 L (2009--2010)) 5. Referat Presidenten: Fra Høyres stortingsgruppe foreligger søknad om permisjon for representanten Per­Kristian Foss i dagene 26. og 27. november for å delta i møte i Nordisk Råd i Vilnius. Denne søknaden foreslås behandlet straks og innvilget. -- Det anses vedtatt. Fra første vararepresentant for Oslo, Afshan Rafiq, foreligger søknad om å bli fritatt for å møte under re­ presentanten Per­Kristian Foss' permisjon i dagene 26. og 27. november, på grunn av sykdom. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. Søknaden behandles straks og innvilges. 2. Andre vararepresentant, Kristin Vinje, innkalles for å møte i permisjonstiden. Presidenten: Kristin Vinje er til stede og vil ta sete. Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 1--4 behandles under ett -- og anser det som vedtatt. S a k n r . 1 [10:02:43] Finansministerens redegjørelse om stats­ og nasjonal­ budsjettet for 2010 i Stortingets møte 13. oktober 2009 S a k n r . 2 [10:02:51] Innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet 2010 og forslaget til statsbudsjett for 2010 (Innst. 2 S (2009--2010), jf. Meld. St. 1 (2009--2010), Prop. 1 S (2009--2010) og Prop. 1 S Tillegg 1--3 (2009--2010)) S a k n r . 3 [10:03:16] Innstilling fra finanskomiteen om skatte­, avgifts­ og tollvedtak, rammetilskudd mv. til kommunesektoren, tilfel­ dige utgifter og inntekter og statsbudsjettets kapitler om ut­ bytte mv. for 2010 (Innst. 3 S (2009--2010), jf. Meld. St. 1 (2009--2010), Prop. 1 S (2009--2010) og Prop. 1 S Tillegg 3 (2009--2010)) S a k n r . 4 [10:03:47] Innstilling fra finanskomiteen om skatte­ og avgiftsopp­ legget 2010 -- lovendringer (Innst. 4 L (2009--2010), jf. Prop. 1 L (2009--2010)) Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil pre­ sidenten foreslå at debatten føres over én dag, med en samlet taletid på 6 timer og 5 minutter, eksklusiv replik­ ker og treminuttersinnlegg. Taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 135 minutter, Fremskrittspartiet 85 mi­ nutter, Høyre 65 minutter, Sosialistisk Venstreparti 25 mi­ nutter, Senterpartiet 25 minutter, Kristelig Folkeparti 20 minutter og Venstre 10 minutter. Replikkordskiftet foreslås ordnet slik: Det blir adgang til seks replikker med svar etter innlegg av partigruppenes hovedtalere, parlamentariske ledere, statsministeren og fi­ nansministeren og fire replikker med svar etter talere med 10 minutters taletid eller mer samt etter øvrige statsråders innlegg innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­ lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Torgeir Micaelsen (A) [10:05:28] (komiteens leder): Den 13. oktober la daværende finansminister Kristin Hal­ vorsen fram statsbudsjettet for 2010. Budsjettet er godt tilpasset den økonomiske situasjonen og bidrar med gode virkemidler i møtet med økende arbeidsledighet også neste år. Jeg kan ikke tenke meg noen annen oppgave som er vik­ tigere enn å sørge for at flest mulig har en jobb å gå til hver dag. Og for norske arbeidsplasser er ikke noe annet tiltak viktigere enn orden i økonomien. At et bredt velferdssys­ tem er viktig for framtidig vekst, er også godt dokumen­ tert. Det er simpelthen ikke riktig at en omfattende skatte­ finansiert velferdsstat hemmer økonomisk vekst, slik man kan få inntrykk av fra enkelte. Innenfor rammen av olje­ pengebruk og et uendret skattenivå har Regjeringen prio­ ritert å styrke fellesskapsløsningene innen helse, omsorg, skole og barnehage -- i tillegg til viktige investeringer i veier, jernbane, forskning og miljørettede tiltak. Jeg er overbevist om at Norges omfattende fellesskaps­ baserte velferdssektor er noe av årsaken til at det økono­ miske tilbakeslaget verden har sett, ikke har rammet Norge på samme måte som andre land. La meg gi noen andre eksempler på hva flertallet i ko­ 26. nov. -- Finansdebatt 415 2009 miteen støtter av gode forslag fra Regjeringens budsjett­ forslag i innstillingen: Kunnskap er viktig for framtiden. De norske skolebar­ na skal få bedre læringsvilkår. I statsbudsjettet foreslår derfor regjeringspartiene å øke undervisningstimetallet i skolen med én uketime, fordelt på 1.--7. trinn, og at det innføres et tilbud om åtte uketimer gratis leksehjelp. Kommunene står for en stor andel av velferdsproduk­ sjonen. Regjeringen foreslår å øke kommunesektorens samlede inntekter reelt med 8 milliarder kr. Helseforetake­ ne styrkes for å øke aktiviteten. Ventelistene skal reduseres og norsk helsevesen skal samhandle bedre. I tillegg fore­ slår Regjeringen bevilgninger på til sammen 1 milliard kr til målrettede tiltak for å redusere fattigdom i 2010. Kriminaliteten skal bekjempes, og politi­ og påtale­ myndighet får historisk økte bevilgninger med 1,3 milli­ arder kr i pluss. Regjeringspartiene er opptatt av gode vilkår for næ­ ringslivet og foreslår mange tiltak for å fremme dette i budsjettet, noe som går fram av innstillingen. Blant annet er statsbudsjettet for 2010 det største noensinne når det gjelder forskning. Norge er et godt land å drive næringsliv i, og Regjerin­ gens næringspolitikk de siste fire årene har gitt gode resul­ tater. Vi har hatt sterkere vekst de siste årene enn f.eks. EU­ gjennomsnittet, og norske bedrifter er konkurransedyktige i et globalt marked. Vi som bor i Norge, er privilegerte, og har et helt unikt utgangspunkt i forhold til de fleste andre land. Det er der­ for viktig at vi viser solidaritet med andre og også tar ansvar når det gjelder klimatrusselen. Regjeringspartiene foreslår å øke bevilgningene til klima­ og skogsatsing i utviklingsland med om lag 650 mill. kr. Til ulike tiltak innenfor CO 2 ­håndtering foreslås det bevilget nesten 3,5 milliarder kr, noe som er 1,6 milliarder kr mer enn i sal­ dert budsjett. Var det noen som sa at den rød­grønne re­ gjeringen ikke var opptatt av klima? Jeg synes det blir noe hult. Vi vil ha et mer rettferdig skattesystem som fremmer sysselsetting, sikrer inntekter til fellesskapet og utjevner inntektsforskjeller. Da vi overtok i 2005, hadde formues­ skatten betydelige svakheter og mange smutthull. Dette har vi gjort noe med i flere år. I budsjettet for 2010 fort­ setter vi dette arbeidet, og flertallet i komiteen støtter for­ slagene om nye verdsettingsregler for boliger, slik at alle boliger i landet skal beskattes likere og mer rettferdig også for dem som kommer i posisjon til å betale formues­ skatt. Samtidig støtter en enstemmig komité at bunnfra­ draget i formuesskatten økes betydelig, fra 470 000 kr til 700 000 kr og nesten det dobbelte når det gjelder ektepar. Det gjør at åtte av ti som i dag betaler formuesskatt, vil få skattelette. Selv om det er en enstemmig komité som støtter den store økningen av bunnfradragene i formuesskatten, må det være lov å spørre: Hvem hadde trodd at det var en Arbeiderparti­ledet regjering som langt på vei fjernet, eller reduserte, formuesskatten for vanlige lønnstakere, pensjonister og mange småbedriftseiere? Norge har kommet seg gjennom finanskrisen med Europas laveste arbeidsledighet slik det nå ser ut. Det skal vi være stolte av. Det er nå klare tegn til at den økonomiske aktiviteten er på vei oppover igjen, etter en svært svak ut­ vikling i slutten av 2009 og inn i 2009. I går kom det nye arbeidsledighetstall fra Statistisk sentralbyrå. De viste at arbeidsledigheten har holdt seg stabil de siste tre månede­ ne. Det er gode nyheter. Likevel er det slik at den anslåtte veksten i bruttonasjonalproduktet for 2010 er lavere enn trendveksten i økonomien, og Finansdepartementets pro­ gnoser viser at arbeidsledigheten ventes å øke også fra i år til neste år. Norsk økonomi preges med andre ord fortsatt av det økonomiske tilbakeslaget, og usikkerheten er stor, både i Norge og internasjonalt. Regjeringen har derfor fun­ net det riktig å legge opp til et svakt ekspansivt budsjett for 2010. Dette støttes av flertallet i komiteen. Arbeid til alle er jobb nr. 1. Selv om vi har mye la­ vere ledighet enn våre naboland, har vi ikke tenkt å sitte stille og se på at ledigheten øker i 2010. Med dette som utgangspunkt er oljepengebruken neste år godt begrunnet. Men bruk av oljepenger krever en fin balansegang. Jeg mener at Regjeringen har funnet balansegangen. Hand­ lingsrommet vi skaffet oss gjennom å holde igjen i gode tider, bruker vi nå til å møte økende arbeidsledighet og la­ vere vekst. Men når veksten og sysselsettingen etter hvert tar seg opp igjen, for det må vi håpe, må vi igjen være klare til å senke pengebruken. Vi må da gradvis bevege oss tilbake til 4 pst.­banen for avkastningen i oljefondet. Vi har vist at vi har klart å stramme inn på pengebru­ ken tidligere, men dette kommer til å bli krevende. Jeg vil derfor utfordre hele det politiske og organisatoriske Norge til å delta i dette arbeidet på en konstruktiv måte. For det må til, av hensyn til norske arbeidsplasser i framtiden. Ett punkt i innstillingen fra finanskomiteen har, fortjent eller ufortjent, fått mer oppmerksomhet enn andre ting, nemlig Regjeringens forslag om å ilegge autodieselavgift på biodiesel. Forslaget går som kjent ut på å innføre halv avgift på biodiesel i 2010 og full avgift fra 2011. Det er flere grunner til at vi mener at dette er riktig. Jeg har hatt den tvilsomme gleden å arbeide med avgifter i flere år. Det er både spennende og utford­ rende. Jeg kan bare si én ting: Avgifter kommer aldri til å bli særlig populære. Det er ingen som tar bøl­ gen når man argumenterer for at avgifter må til. Men de må til. Drivstoffavgiftene, f.eks., skaffer fellesska­ pet 16 milliarder kr i året og er i tråd med prinsippet om at forurenser skal betale, ikke fellesskapet. Vi tren­ ger alle pengene til mange gode forslag i årene som kommer. Samtidig pågår det også en debatt internasjonalt om hvor miljøvennlig og bærekraftig biodrivstoff er. FN gav nettopp ut en rapport om dette, som viser at ikke alt bio­ drivstoff er klimavennlig. Nå har også seks miljøorganisa­ sjoner i Brussel lagt fram rapporten «BIOFUELS handle with care». Organisasjonene er alvorlig bekymret for ne­ gative effekter av satsing på biodrivstoff og tviler på hvor stor klimagevinsten faktisk blir. Etter mitt syn finnes det bra og dårlig biodrivstoff. Derfor er det helt riktig når Regjeringen nå varsler et økt omsetningspåbud av biodrivstoff -- at det skal ledsages av 26. nov. -- Finansdebatt 416 2009 klare regler og produktstandarder for hva slags biodrivstoff som skal være omsettelig i Norge. Uansett hvordan vi snur og vender på dette spørsmålet, er det etter mitt syn feil prioritering å subsidiere biltrafikk gjennom avgiftslettelser som på sikt kan gi inntektstap i milliardklassen. Dette er penger vi trenger til ulike klima­ og miljøtiltak som kan gi enda bedre effekt, f.eks. jern­ bane, sykkelstier eller testsenteret på Mongstad for CO 2 ­ fangst og lagring. Derfor mener vi i komiteen at det er helt riktig og viktig at staten bidrar til å utvikle 2. og 3. generasjons biodiesel, som er bærekraftig, miljøvennlig og framtidsrettet, heller enn å gi avgiftsfritak for all type biodiesel. Det gjør vi ved å gi bl.a. utviklingsstøtte til bedrifter som utvikler og kommersialiserer disse formene for bio­ drivstoff. En ny ordning i Innovasjon Norge får 140 mill. kr til å bruke bl.a. på tiltak som dette. Samtidig vil vi også, som nevnt tidligere, støtte et økt omsetningspåbud for biodrivstoff. Slik sikrer vi også i framtiden et omfattende marked for omsetning av biodrivstoff som oppfyller kriteriene for bærekraft og klimagevinst. Oppsummert: Avgift eller ikke avgift på biodiesel har vært et krevende spørsmål for mange. Det skal vi ha re­ spekt for. Men jeg mener at vi gjennom behandlingen av saken og våre forslag oppnår de tingene som er nødvendig. Vi står nå foran strammere økonomiske tider med hen­ syn til norske arbeidsplasser. Fortsatt er det mange uløste oppgaver i det norske samfunnet. Avslutningsvis vil jeg derfor si at jeg er helt sikker på at vi vil trenge hver eneste skatte­ og avgiftskrone både fra biltrafikken og andre sektorer i framtiden hvis vi skal møte de krevende utfordringene landet står overfor. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ulf Leirstein (FrP) [10:15:45]: Vi har registrert at det statsbudsjettet som er framlagt, tydeligvis i liten grad var så godt forankret som man nå ønsker å gi inntrykk av. Vi har registrert i media at statsråder har sagt at man ikke helt visste hva man sluttet seg til da man gikk inn for denne biodrivstoffavgiften, og vi har registrert at det tydeligvis heller ikke var klarert i regjeringspartienes stortingsgrup­ per. Det har vært ganske mye brudulje rundt dette, og der­ for er det ganske godt gjort av lederen i komiteen å gi inn­ trykk av at her står man veldig godt samlet om den delen av statsbudsjettet. Da statsbudsjettet ble framlagt den 13. oktober, sa representanten Micaelsen følgende: «Det blir en spennende høst, med et spennende politisk statsbudsjett som er lagt fram.» Mitt spørsmål er: Ble det kanskje vel spennende? Torgeir Micaelsen (A) [10:16:43]: Jeg synes jo det var drivende godt sagt av undertegnede. Jeg pekte hvor spennende denne politiske høsten ville bli, og det har den vært. Til spørsmålet: Jeg mener at dette saklig sett er helt riktig. Når det gjelder valget mellom å bruke noen milli­ arder kroner -- drivstoffavgiften tar f.eks. inn 16 milliar­ der kr, som jeg pekte på i mitt innlegg -- på å subsidiere biltrafikk i Norge, som vi vet vil øke utslippene, for hvis man gjør det billigere å kjøre bil, kjører folk mer bil, og å bruke pengene på andre gode formål, har jeg pekt på hvordan jeg og flertallet i komiteen ønsker å prioritere. Når vi samtidig peker på at det vil være et omfattende marked for omsetning av biodrivstoff i framtiden, med klare retningslinjer for hvordan og hva slags biodrivstoff som skal være omsettelig, mener jeg at vi har funnet løs­ ningen på hvordan man kan introdusere mer klimavenn­ lig og bærekraftige drivstofftyper i framtiden. Så ja, jeg mener det har vært en spennende politisk høst, men ikke mer spennende enn vi kan tåle. Kenneth Svendsen (FrP) [10:17:53]: Lederen av ko­ miteen gjorde et stort poeng av viktigheten av norske ar­ beidsplasser, noe jeg selvfølgelig er enig med ham i. Men for at arbeidstakerne skal ha en arbeidsplass å gå til, må vi også ha arbeidsgivere, og arbeidsgivere er avhengig av langsiktighet. Jeg synes dette budsjettet, spesielt når det gjelder det som er poengtert om biodiesel, viser at Regje­ ringen ikke ser langsiktig i det hele tatt. Det nytter ikke å sende ut signaler om at investorer skal foreta store inves­ teringer i ny miljøteknologi for deretter å fjerne incenti­ vene, og det uten varsel. Flere bedriftseiere har gjort store investeringer for å kunne bruke biodiesel. Flere investo­ rer har investert, og de føler seg temmelig lurt akkurat nå. Det forstår jeg så godt. Forstår ikke lederen av komiteen at det må være en for­ utsigbarhet for å få investorene til å investere i fornuftige oppgaver? Torgeir Micaelsen (A) [10:18:56]: Siden jeg kom på Stortinget i 2005, har jeg i ulike sammenhenger hver gang vi foreslår endringer, f.eks. for å gjøre skattesystemet mer rettferdig eller andre endringer i skatte­ og avgiftssyste­ met, hørt fra representanter fra Høyre at vi nærmest skrem­ mer investorer og folk som ønsker å skape arbeidsplasser, ut av landet. Det kjenner jeg at jeg begynner å bli litt lei av. Norge er et veldig godt land å drive næringsvirksom­ het i. Vi ble av Verdensbanken tidligere i år kåret til det tiende beste landet av 186 land å drive næringsvirksomhet i. Vi har høyere vekst enn landene vi sammenlikner oss med i Europa. Vi har også skapt enormt mange arbeids­ plasser og kommet ut av finanskrisen med Europas laveste arbeidsledighet. Så jeg mener at kritikken med hensyn til at det ikke er mulig å skape arbeidsplasser i Norge, faller på sin egen urimelighet. Høyre bør heller være mer opp­ tatt av å støtte gode fordelingsmessige forslag i skatte­ og avgiftssystemet enn å motarbeide det. Presidenten: Jeg må få gjøre oppmerksom på at repre­ sentanten Svendsen representerer Fremskrittspartiet. Men representanten Gundersen, som nå skal få ordet, represen­ terer Høyre. Torgeir Micaelsen (A) [10:20:01]: Jeg beklager! Det er ikke alltid like lett å se forskjell. 26. nov. -- Finansdebatt 417 2009 Gunnar Gundersen (H) [10:20:10]: Det var godt presidenten gjorde oppmerksom på det. Nå gjør Arbeiderpartiets finanspolitiske talsmann det samme som finansministeren og statsministeren har gjort tidligere: Han kobler 16 milliarder kr i avgiftstap med bio­ dieselvedtaket. Det kan han ikke tro på selv. Det forutset­ ter nemlig en momentan tilpasning i markedet ved at alle skulle gå over til biodiesel samtidig, og med én gang. Det skjer ikke. Det er åpenbart at man her skremmer bort in­ vestorer fra Norge, og man skremmer også arbeidsplasse­ ne ut av Norge. Det har vi sett flere reportasjer om i det siste. Det tragiske med saken er jo at politikken mister troverdighet, og den troverdigheten har ikke de som skal lede oss inn i en klimavennlig framtid, råd til å miste. Så mitt spørsmål til Arbeiderpartiets finanspolitiske talsmann er: Liker Arbeiderpartiet grønne avgifter så lenge de ikke virker, og med en gang de begynner å virke, reverserer man dem? Torgeir Micaelsen (A) [10:21:07]: Svaret til Gunder­ sen -- fra Høyre, forstår jeg -- er som følger: Når det gjelder grønne avgifter, og det å gi avgiftsfritak til veitrafikken, som representanten her antyder, er det å snu problemstil­ lingen fullstendig på hodet. Grønne avgifter handler for meg om at forurenser skal betale, og når man kjører på norske veier, betyr det -- uansett om man liker det eller ikke -- at man er med på å skade miljøet på en eller annen måte. Det skal det betales for. Så er det jo sånn at vi har lagt fram et opplegg der man for klimavennlig drivstoff fortsatt slipper å betale CO 2 ­ avgift, og tillegg har vi lagt til rette for at vi nå skal doble markedet for biodrivstoff i Norge. Så jeg kan vanskelig forstå, når man legger opp til en dobling av et lovpålagt marked for det man ønsker å oppnå når det gjelder bio­ drivstoff, hvordan det markedet skal forsvinne over natten. Det har jeg veldig vanskelig for å forstå. Jan Tore Sanner (H) [10:22:10]: Jeg tror denne saken hadde vært tjent med en liten time­out der Regjeringen kunne ha senket skuldrene litt, hatt dialog med eksperte­ ne, med bedriftene, med miljøorganisasjonene og funnet en løsning som gjorde at folk fortsatt hadde vært villig til å investere i grønn teknologi og miljøvennlig drivstoff, slik at forbrukerne fortsatt kunne vite at det lønner seg å opptre miljøvennlig. Jeg mener, åpenbart i likhet med Torgeir Micaelsen, at forurenser skal betale. Men forurenser du mindre, skal du også betale mindre. Derfor fremmer Høyre sammen med de andre opposisjonspartiene i dag et forslag om at Stoltenberg skal få lov til å beholde avgiftene sine på den biodieselen som er lovpålagt innblandet, men at man skal fjerne avgiften på den biodieselen som skal konkurrere ut den dieselen som forurenser. Er det et forslag, er det et kompromiss, som regjeringspartiene kan være villig til å se på og drøfte, eller er det prestisjen som nå skal tvinge gjennom en økt avgift? Torgeir Micaelsen (A) [10:23:14]: Svaret på det siste spørsmålet er nei. Dette handler ikke om prestisje. Det handler om saklige, gode argumenter for at forurenser skal betale. Svaret på det andre representanten Sanner fore­ slår, er også nei. Grunnen til det er at vi mener at treff­ sikre virkemidler gjennom å gi utviklingsstøtte til de be­ drifter som ønsker å skape morgendagens klimavennlige og bærekraftige biodrivstoff gjennom å doble omsetnings­ påbudet, er gode nok virkemidler til å introdusere dette i Norge. Uansett hvordan man vrir og vender på det, kan jeg ikke forstå at det også med høyinnblandet biodrivstoff vil være slik at du gir avgiftsfordeler for veitransport, i motsetning til jernbane og transport til sjøs. Det er i mine øyne ikke grønt. Det er ikke klimavennlig. Og det er ikke miljøvennlig. Hans Olav Syversen (KrF) [10:24:16]: For ordens skyld: Jeg representerer Kristelig Folkeparti. Representanten Micaelsen sa at han hadde hatt den tvil­ somme glede å jobbe med avgifter. Det tror jeg ham på. Samtidig sa han at budsjettet innbærer at man kjemper for å bevare norske arbeidsplasser. Da er det jo et stort paradoks at et av de vedtakene som gjelder biodieselav­ gift, bidrar til permitteringer av norske arbeidsplasser -- altså stikk motsatt av det representanten Micaelsen hevder. Med den begrunnelsen at det skal koste å kjøre på nors­ ke veier, er det også et klart signal om at det kommer av­ gifter f.eks. på elbiler. Det må være konsekvensen av det finanskomiteens leder nå bedyrer. Mitt spørsmål er: Er representanten Micaelsen enig i at det er kun et formelt flertall her i salen som støtter Regje­ ringen på dette punkt? Reelt har ikke dette forslaget noe flertall i salen. Torgeir Micaelsen (A) [10:25:23]: Jeg har som leder av finanskomiteen og stortingsrepresentant for Arbeider­ partiet -- og som en del av flertallet -- hele tiden forholdt meg til at det er en samlet regjering, bestående av Senter­ partiet, SVog Arbeiderpartiet, som har fremmet dette for­ slaget. Forslaget har vært til helt normal behandling og er forankret i stortingsgruppene på en normal måte etter at en flertallsregjering har foreslått noe for Stortinget. Jeg mener at forslaget er saklig sett begrunnet, men det har vært en krevende sak. Man skal ha respekt for at det er ulike syn på hvordan man kan introdusere forskjellige typer klimavennlig drivstoff i Norge. Man skal da også ha respekt for dem av oss som står opp og forsvarer at det skal være forurenser som betaler, og som i tillegg forsvarer den noble hensikt, som jeg mener det er, å skaffe penger til fellesskapet, penger som vi skal bruke til barnevern og investeringer i veier, jernbane og andre gode formål. Det i seg selv er en god nok begrunnelse. Borghild Tenden (V) [10:26:27]: Etter at budsjettet ble lagt fram, har det kommet en rekke innspill til komi­ teen, som vi begge sitter i. I tillegg har vi gjennomført hø­ ringer over hele to dager, der det etter mitt syn har kom­ met en del innvendinger som det har vært nyttig å lytte til, og som har vært saklige og godt fundert og argumentert. Opposisjonen har også kommet med en del innspill til re­ gjeringspartiene. Hva mener finanskomiteens leder er po­ 26. nov. -- Finansdebatt 418 2009 enget med å gjennomføre to hele dager med høringer om statsbudsjettet dersom det ikke er meningen at noe som helst skal endres på? Hvilke innspill er det Micaelsen i løpet av denne perioden og de dagene som er gått etter at budsjettet ble lagt fram, har hørt på og gjort noe med? Torgeir Micaelsen (A) [10:27:29]: Jeg mener at de dagene vi har hatt høringer i vår komité -- og jeg antar at det også har vært det i mange andre komiteer -- har vært nyttige. Det er veldig mange dyktige organisasjoner -- og vil jeg si -- gode, dyktige lobbyister som har en nobel sak, i den forstand at de fremmer sine interesser i møte med de folkevalgte her i Stortinget. Jeg mener på ingen måte at det har vært fånyttes. Vi har f.eks. vist at når det ble skapt usikkerhet om hvorvidt det vil være et omfattende marked for biodrivstoff i framtiden, har bl.a. innspill ført til at Re­ gjeringen nå sender på høring et forslag om å doble mar­ kedet når det gjelder omsetningspåbudet. Hvis man leser innstillingen, har Regjeringen bedt om utredninger knyttet til forskning på og utvikling av biodrivstoff. I tillegg har vi også bedt om en gjennomgang av rammebetingelsene for avfallssektoren i Norge. Til slutt vil jeg legge til at selv om man ikke godtar ting rett over bordet etter høringer i finanskomiteen denne høsten, er det i hvert fall fra regjeringspartienes side helt klart at vi har fått mange gode forslag og innspill som kan brukes i arbeidet med neste års budsjett. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Ulf Leirstein (FrP) [10:28:58]: Regjeringens forslag til statsbudsjett og det som flertallet i finanskomiteen har sluttet seg til, bærer preg av mangel på klare prioriterin­ ger, til tross for at man bruker mer oljepenger over stats­ budsjettet enn noen gang før. Med en slik ekspansiv pen­ gebruk skulle man forvente at man hadde klart å løse noen av de store utfordringene som velferdssamfunnet står overfor. Men Regjeringen er tydeligvis mer opptatt av å administrere enn av å fornye. Fremskrittspartiet mener at det framlagte statsbudsjet­ tet er lite egnet til å møte de utfordringene Norge nå står overfor. Spesielt er det underlig når man med en så eks­ pansiv pengebruk argumenterer med at man nettopp skulle rette opp og hjelpe eksportrettet næringsliv, det nærings­ livet som vil slite neste år -- og så er Regjeringens forslag til statsbudsjett kjemisk fritt for tiltak som kan hjelpe det næringslivet. Fremskrittspartiet foreslår derfor klare omprioriterin­ ger i dette statsbudsjettet. Vi fremmer budsjettiltak hvor formålet er å redusere de negative ringvirkningene, som fortsatt er der, av den internasjonale finanskrisen. Videre har vi i Fremskrittspartiet klare prioriteringer, slik at man kan få til bedre tilbud i kommunene, helsevesenet og sko­ lesektoren. Videre vil Fremskrittspartiet styrke Forsvaret og investeringene i infrastruktur. Våre budsjettiltak omfatter bygging og vedlikehold av infrastruktur med fokus på veier, jernbane, skolebygg og sykehjem. Gjennom en slik satsing vil norsk infrastruktur få et etterlengtet løft, samtidig som slike offentlige pro­ sjekter vil kunne sysselsette arbeidstakere innenfor bygg­ og anleggssektoren som ellers kan stå i fare for å bli permittert eller arbeidsledige. Som en del av de nevnte budsjettiltakene foreslår Frem­ skrittspartiet videre at det neste år gis skatte­ og avgifts­ lettelser med fokus på dem med lave og midlere inntek­ ter. For at disse tiltakene skal ha den ønskede virkning, foreslår vi at skattelettelsene gis gjennom økt minstefra­ drag og økt personfradrag. Vi foreslår også en reduksjon i formuesskatten og avvikling av arveavgiften, slik at flere bedrifter og enkeltpersoner kan benytte sin kapital til re­ investeringer i næringslivet. Reduksjonen vi foreslår i for­ muesskatten, er første skritt i arbeidet med å avvikle denne særnorske dobbeltbeskatningen. Vi har kommet i en situasjon hvor Fremskrittspar­ tiet foreslår en noe mindre pengebruk over statsbudsjettet enn Regjeringen. Vi konstaterer at Regjeringens framlagte statsbudsjett innebærer at handlingsregelen som finanspo­ litisk styringsverktøy ikke lenger har relevans, dette fordi Regjeringen varsler en oljepengebruk som går langt utover finanskriseåret 2009. Vi forholder oss ikke til Regjeringens handlingsregel og ønsker en alternativ handlingsregel. Ellers forholder vi oss i budsjettprosessen til den økonomiske situasjo­ nen som landet faktisk befinner seg i. Vi fremmer derfor forslag til endringer på en rekke områder. Norge har med sin oljerikdom muligheter mange andre land kan misunne oss. Allikevel skal dette ikke bli noen sovepute. Men vi skal gjøre gode, fornuftige og nødven­ dige investeringer nå, som vil gi bedre rammebetingelser for dagens innbyggere og dem som kommer etter oss. Norge har en stor offentlig sektor. Dette krever etter Fremskrittspartiets oppfatning at vi kritisk gjennomgår den offentlige driften for å sikre at skattebetalernes penger blir brukt mest mulig fornuftig og effektivt. Som folke­ valgte forvalter vi de pengene vi har til rådighet, på vegne av innbyggerne. Derfor har vi gjennom vårt alternative statsbudsjett systematisk gått igjennom alle deler av of­ fentlig forvaltning, byråkrati og subsidieordninger. Dette gjør vi bl.a. for å frigjøre midler til å kunne prioritere ster­ kere på de områder vi mener at Regjeringen gjør for lite, og vi gjør det for å kunne foreta kutt i statens inndrivelse av skatter og avgifter. Vi ønsker at folk flest skal få beholde mer av sine lønninger og pensjoner, slik at det skal være mulig å leve av sin egen inntekt, og at man i mye større grad selv skal foreta valg for seg selv og sin familie. Vi blir stadig minnet om hvordan situasjonen er for pa­ sientene på sykehusene og i eldreomsorgen. Vi ser med sterk bekymring på utviklingen. Ventelistene øker, og det hele vitner om en situasjon som er ute av kontroll. In­ nenfor eldreomsorgen er det store forskjeller kommunene imellom, og alle burde egentlig se behovet for et krafttak for en bedre eldreomsorg. Men det krafttaket Regjeringen varsler, uteblir. Fremskrittspartiet mener at vi skal gi et bedre kvali­ tetsmessig tilbud til mennesker innenfor eldreomsorg og helse, men da må det også bevilges mer midler. Frem­ skrittspartiet foreslår derfor en klar satsing på pasientbe­ handling og en styrking av eldreomsorgen. Dette gjør vi 26. nov. -- Finansdebatt 419 2009 ved å foreslå systemendringer ved å ta i bruk private til­ bud som et supplement til det offentlige, men hvor det of­ fentlige betaler, samt mer penger øremerket til sykehus, pasientbehandling og eldreomsorg i våre kommuner. Regjeringens fattigdomssatsing har igjen vist seg man­ gelfull. Regjeringen har ikke tatt i bruk de virkemidler man kunne for å rette opp den situasjonen man er i. Vi legger derfor i vårt alternative statsbudsjett inn en rekke forslag som vil være med på redusere arbeidsledigheten, samt øke produktiviteten og effektiviteten i arbeidslivet. Skal vi løse utfordringer for dem som har lite å rutte med, handler det om å gi folk mulighet til å klare seg på egen inntekt. Vi foreslår derfor skatte­ og avgiftskutt som vil komme dem med lave inntekter til gode, og vi foreslår et tydelig løft for alle minstepensjonister, som muliggjør en anstendig inntekt. Bilister, reisende med kollektivtrafikken og næringsli­ vet blir minnet hver dag om manglende satsing på investe­ ring i infrastruktur. Vårt forslag er derfor i dette budsjet­ tet i dag en varig storsatsing på veiutbygging, vi ønsker å stanse bruken av bompengeinnkreving, og vi ønsker å etablere varig og forutsigbar finansiering av disse utbyg­ gingsprosjektene som er så nødvendige, både på vei og jernbane/kollektiv. Dette gjør vi bl.a. ved å foreslå oppbyg­ ging av et infrastrukturfond hvor avkastningen øremerkes realinvesteringer i samferdsel. Regjeringens budsjettforslag vil ikke bedre tryggheten for folk flest. Situasjonen virker dessverre nesten ute av kontroll, og mange føler utrygghet. Det må derfor gjøres langt mer enn det Regjeringen gjør, også på området jus­ tissektoren. Vi vil derfor øke politiets driftsbudsjett neste år betydelig, dette for å sikre at enda flere politifolk kan bli ansatt. Vi ønsker også i enda større grad å gjøre det mulig å gi eldre, erfarne politifolk et tilstrekkelig tilbud om å stå lenger i tjeneste, og vi vil gi politiet et eget investeringsbudsjett, som er sårt tiltrengt. Fremskrittspartiet mener at Norge bør ha som mål at landets utdanningssystem skal ligge i verdenstoppen når det gjelder kvalitet og læringsresultater, og gjenspeile at framtidige arbeidsplasser i stor grad vil være kunnskaps­ intensive. I budsjettforslaget fra Regjeringen satses det for lite på utdanning og forskning i forhold til de uttalte målsettingene. Det er noe vi har sett gjenta seg over flere år. Fremskrittspartiets hovedprioriteringer på dette om­ rådet er klar satsing på høyere utdanning og forskning, bedre kvalitet i grunnopplæringen, tilpasset undervisning, leirskoleopphold for alle elever og styrking av tilbudet til elever med spesielle behov. Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, som vi har fremmet gjennom finanskomiteens innstilling, viser en alternativ måte å løse de utfordringene samfunnet står overfor på, og ikke minst de utfordringene som nasjo­ nen står overfor også neste år, med fortsatt internasjo­ nal og nasjonal turbulens og uro i økonomien. Vi er ikke over den krisen vi har opplevd i 2009. Spesielt burde det budsjettvedtaket vi i denne sal i dag skal fatte, lagt til rette for bedre rammebetingelser for norsk næringsliv. Fremskrittspartiets forslag gir næringslivet forutsigbarhet, en bedre hverdag og bidrar til å trygge arbeidsplasse­ ne. Avslutningsvis tar jeg opp alle de forslag som Frem­ skrittspartiet, alene eller sammen med andre, har fremmet gjennom budsjettinnstillingen. Presidenten: Representanten Ulf Leirstein har tatt opp de forslagene han refererte til. Det blir replikkordskifte. Torgeir Micaelsen (A) [10:38:04]: I de beste årene i norsk næringsliv som vi hadde før finanskrisen, med lav arbeidsledighet, høy vekst og stort press i norsk økonomi, mente Fremskrittspartiet at vi skulle bruke 10, 30, 40, ja, det var litt uklart av og til hvor mange milliarder Frem­ skrittspartiet skulle bruke, men i alle fall langt flere ol­ jemilliarder enn Regjeringen la opp til. Det gjorde de til tross for at sentralbanksjefen advarte om at en slik poli­ tikk ville føre til økt rente og dermed til problemer for eksportindustrien. Nå er vi inne i en økonomisk krevende tid med lave­ re vekst og økende arbeidsledighet. Jeg er ingen økonom, men alt jeg har hørt og lest om økonomisk teori, tilsier at man da skal gi litt mer gass. På tross av en del pussi­ ge inndekningsforslag i Fremskrittspartiets opplegg gjør altså Fremskrittspartiet nå et poeng av at de bruker mindre oljepenger enn den norske regjeringen. Jeg må ha en lese­ anvisning på hvordan man har kommet fram til at i de beste tidene i norsk næringsliv var det fornuftig å gi mye mer gass i form av mer oljepenger, mens det nå er om­ vendt, man gjør et poeng av det motsatte. Hva slags semi­ nar var det i Fremskrittspartiets stortingsgruppe som kom opp med denne ideen? Ulf Leirstein (FrP) [10:39:18]: Når Torgeir Micaelsen snakker om at man i krisetider skal gi litt mer gass, er det et tankekors at regjeringspartiene gir så mye gass at det selv for Fremskrittspartiet blir for mye penger. Men situa­ sjonen er jo den at for oss er det hvordan man eventuelt bruker noe ekstra oljepenger, som er viktig. Jeg vet at Torgeir Micaelsen som medlem av finans­ komiteen har sett på Fremskrittspartiets budsjett de siste fire årene, og da vil man se en klar innretning. Vi har foreslått å bruke ekstra oljepenger på skatte­ og avgifts­ lettelser, på investeringer i infrastruktur, i kunnskap og i forskning -- altså klare investeringer i velferdssamfunnet, som vil gjøre vårt velferdssamfunn bedre rustet til også å møte nedgangstider. Det er det som har vært hele poen­ get. Framfor at man bare skal komme på etterskudd, slik Regjeringen nå har opplevd i 2009, med krisetiltak, er det mer fornuftig å gjøre noen investeringer fortløpende som sikrer oss mot nedgangstider. Torgeir Micaelsen (A) [10:40:23]: Det som ikke går fram av svaret, er jo at det ikke er Fremskrittspartiets stor­ tingsgruppe eller Ulf Leirstein som bestemmer rentenivået i Norge. Det er det sentralbanksjefen som gjør, og han har vært ganske klar i sin tale om hva slags konsekvenser en sånn type politikk ville føre til. Men la nå det ligge. 26. nov. -- Finansdebatt 420 2009 Jeg vil følge opp den saken som har dominert nyhets­ bildet de siste ukene, for på Politisk kvarter sist fredag sa Fremskrittspartiets energi­ og miljøpolitiske talsmann Solvik­Olsen at det ville være riktig å innføre avgift på biodiesel i framtiden, og på NRKs Her og nå samme dag ble partileder Siv Jensen konfrontert med dette, og hun svarte: «På lang sikt -- og det er han og jeg helt enige om.» Etter, hva skal vi si, den omfattende baluba eller kritik­ ken Fremskrittspartiet har satt i gang mot den norske re­ gjering knyttet til dette spørsmålet, er representanten enig med partileder Siv Jensen i at det er riktig å innføre avgift på biodiesel? Er det Fremskrittspartiets berømte miljø­ engasjement som er bakgrunnen for at det ikke skal skje nå, men i stedet når folk flest eventuelt har begynt å kjøre på ren biodiesel? Ulf Leirstein (FrP) [10:41:24]: Det er interessant at man kommenterer at det er sentralbanksjefen som fastset­ ter rentenivået; det er helt korrekt. Men jeg registrerer jo at mens regjeringspartiene var veldig opptatt av å gi Nor­ ges Bank æren eller skylden for alle disse renteøkninge­ ne man fikk i forrige stortingsperiode, så var man ganske snar med å si at det var Regjeringens fortjeneste at ren­ ten plutselig gikk kraftig ned. Man må bestemme seg for hvem som har ansvaret, men da må man eventuelt også ta ansvaret i dårlige tider. Når det gjelder det som er uttalt av min partiformann, er det for så vidt helt naturlig at man innretter en type avgiftssystem, men dette handler om forutsigbarhet. Det handler om forutsigbarhet for næringslivet, som investerer og skal investere, at man faktisk tar med det samme næ­ ringslivet på råd før man gjør store endringer, og at man faser inn over tid og lager et system som er bærekraftig. Det man gjør nå, som lyn fra klar himmel, er å kvele disse investeringene i oppstartsfasen. Man ser konsekvensene: Man risikerer at folk mister jobben, og at man får proble­ mer med å få internasjonal kapital til å investere i norske arbeidsplasser. Karin Andersen (SV) [10:42:37]: Representanten Lunstein (munterhet i salen) sier de har gått gjennom budsjettet og kuttet unødvendige ting for å bruke midle­ ne på det som er viktig, og da er det litt hårreisende å se at det betyr skattelette til folk med millioninntekter og kutt til de fattigste. Hvorfor er det nødvendig? Hvorfor foreslår Fremskrittspartiet at titusen av de mest vanske­ ligstilte i landet skal miste sin faste inntekt og lille inn­ tektsøkning ved å delta i kvalifiseringsprogrammet, som kan få dem i arbeid. Også representanten mener jo det er viktig å gi folk mulighet til å klare seg på egen inntekt. Ikke nok med det, de kutter også støtten til enslige for­ sørgere for å kunne ta utdanning. Utdanningsstøtten vir­ ker. Folk kommer i jobb, og mange tusen unger slipper å vokse opp i fattigdom. Det er gammeldags politikk: Pisk for de fattige, og gulrot for de rike. Hva er det egentlig Fremskrittspartiet har imot enslige forsørgere og folk som er vanskeligstilte? Presidenten: Representanten Leirstein får ordet. Ulf Leirstein (FrP) [10:43:41]: Tusen hjertelig takk, ærede president! Det har vært en litt spesiell start på denne finansde­ batten. Her glemmer man navn, her glemmer man parti­ tilhørighet, så hva blir det neste? Vi får se. Det kan jo bli spennende å se om man glemmer hvordan man egentlig skal stemme senere i kveld! Fremskrittspartiet tar absolutt de svakeste på alvor. Jeg synes det er noe spesielt at representanten Karin Ander­ sen, som måtte be sin partileder om å si unnskyld til de fattigste, står og beskylder Fremskrittspartiet for å straf­ fe de fattigste. Tvert imot: Vi har lagt opp til et budsjett hvor skattelettelsene våre kommer dem som har det dår­ ligst, mest til nytte. Vi sørger også for at vi får flere i ar­ beid. Da kan vi senke noen av de anslagene som ligger på enkelte budsjettposter. Vi får flere i arbeid, slik at færre trenger de tiltaksplassene som SV legger opp til. Vi ønsker at folk skal leve av sin egen inntekt. Det gir verdighet. Fremskrittspartiet er stolt av at vi legger inn tiltak som vil bedre situasjonen for mange av landets fattigste, noe dagens regjering dessverre ikke gjør. Karin Andersen (SV) [10:44:50]: Representanten Leirstein framstiller jo Fremskrittspartiets budsjett helt feil. De menneskene som går på kvalifiseringsprogrammet, får ikke skattelette. De er ikke i arbeid, men de er inne i et opplegg som gjør at de kan komme i jobb. Dette er av de mest arbeidsrettede tiltakene som fins for de mest vanske­ ligstilte. Grunnen til at vi har gitt dem økt inntekt, fast inn­ tekt, er at det skal skape ro rundt en vanskelig livssituasjon, og for å kunne komme ut i arbeidslivet igjen. Enslige forsørgere trenger utdanning, slik at de ikke bare kan få en jobb, men at de også kan stå i en jobb. Det er et direkte arbeidsrettet tiltak for noen av de mest van­ skeligstilte familiene i dette landet, som kan bringe disse familiene ut av fattigdom og inn i arbeidslivet. Hvorfor har ikke Fremskrittspartiet råd til disse enkle tiltakene, når en har penger til alt mulig annet? Ulf Leirstein (FrP) [10:46:00]: Hvis man ser på det som vi i Fremskrittspartiet fremmer gjennom arbeids­ og sosialdelen av vårt budsjett, er det en rekke tiltak der vi spesielt bruker Nav for å få folk ut i arbeid igjen. Vi sør­ ger for å fremme en rekke budsjettiltak, en rekke tiltak for å få Nav til også å fungere for å hjelpe disse mennes­ kene. Det er masse enkelttiltak som hjelper den enkelte. Men dette var jo det Nav skulle ordne. Det var jo Nav som skulle finne ut hva den enkelte trengte av tiltak for å få dem tilbake i arbeid, eller få dem på riktige ordninger. Dessverre har vi en situasjon nå med et Nav­system som ikke fungerer. Veldig mange henvendelser til oss stortings­ representanter er nettopp om at dette systemet faktisk har spilt fallitt -- det må vi ta! Fremskrittspartiet fremmer tiltak i sitt budsjett hvor disse menneskene absolutt vil få hjelp gjennom Nav­ systemet -- hvis Nav begynner å fungere -- og det håper vi kan skje meget fort, og dette burde Regjeringen være opptatt av å få løst. 26. nov. -- Finansdebatt 421 2009 Geir Pollestad (Sp) [10:47:05]: I Fremskrittspartiets egen presentasjon av sitt alternative budsjett vektlegger en at Fremskrittspartiet bruker mindre penger enn det Regje­ ringen gjør. Men det er jo også sånn at Fremskrittspar­ tiet har valgt en rekke kreative løsninger for å skjule sitt pengeforbruk. Blant annet velger Fremskrittspartiet å slet­ te bompengegjelden i nysalderingen av 2009­budsjettet. Det ville være fullt mulig å stenge bomstasjonene 1. januar 2010, selv om det lå inne i statsbudsjettet. Er det da sånn at Fremskrittspartiet ikke har evnet å finne penger til dette i 2010­budsjettet og derfor må bruke denne type knep, eller er det sånn at Fremskrittspartiet tror at budsjettpengenes virkning på økonomien er avhengig av hvilket budsjett det er ført på? Ulf Leirstein (FrP) [10:48:05]: Fremskrittspartiet prø­ ver ikke å gjøre noe stort poeng av at vi bruker mindre enn Regjeringen. Tvert imot prøver vi å komme med gode poenger om hva vi bruker pengene på, for det er det som må være viktig. Det er egentlig et problem for dagens regjeringspar­ tier, som bruker så mye penger som man nå gjør, samti­ dig som finansministeren flyr land og strand rundt og for­ teller at man skal bruke mye mindre i 2011. Jeg gleder meg til å se det salderte budsjettet som kommer om ett år. Så til denne såkalt kreative budsjetteringen i forhold til sletting av bompengegjeld: Den er ikke noe mer eller mindre kreativ enn da stortingsflertallet i sin tid slet­ tet gjelden knyttet til Gardermobanen. Det ble gjort med et pennestrøk. Det er også det Fremskrittspartiet fore­ slår. Derfor legger vi opp til i nysalderingen at det er fullt mulig å slette bompengegjelden på denne måten. Så sørger vi for at landets bilister slipper å betale bom­ penger. Med tanke på hvor mange nye bompengepro­ sjekter som er i kjømda nå, tror jeg at norske bilis­ ter ville vært veldig glad for dette, framfor den store regningen som kommer nå kommende, og kommende, år. Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:49:14]: Frem­ skrittspartiet kutter betraktelig i overføringene til land­ bruket. Samtidig understreker partiet at det ønsker å slip­ pe bonden fri, og at bonden skal ses på som en ordinær næringsdrivende. Kristelig Folkeparti foreslår i dette budsjettet å øke av­ skrivningssatsene for driftsbygninger i landbruket fra 4 til 6 pst. Driftsbygninger i landbruket har et større verdifall enn andre produksjonsbygg, og den skattemessige avskriv­ ningstida, slik den er i dag, er 100 år lenger enn den drifts­ økonomiske og 100 år lenger i Norge enn den er for til­ svarende bygg i Sverige og Danmark, ifølge Bondelaget. Den lave avskrivningssatsen hemmer investeringsevnen i norsk landbruk og gir stor likviditetsbelastning ved større investeringer. Hvorfor vil ikke Fremskrittspartiet støtte dette velbe­ grunnede forslaget når partiet stemmer for alle mulige andre forslag når det gjelder skatte­ og avgiftslettelse til næringslivet og enkeltpersoner? Ulf Leirstein (FrP) [10:50:15]: Jeg hører at vi angive­ lig stemmer for alt annet av skatte­ og avgiftskutt. Jeg har vært på nyhetene i dag tidlig og forklart hvorfor det er noen ting vi ikke har vært med på, som sikkert representanten Andersen Eide også har fått med seg. Det er sånn at vi prioriterer i vårt skatteopplegg. Vi er veldig for å gjøre store endringer innenfor dagens av­ skrivningssystem -- også i den satsen og den saldogruppen som representanten nevnte -- men vi har valgt å prioritere saldogruppe d, som går på maskiner, og som kanskje er den aller viktigste. Den var også en del av tiltakspakken for inneværende år. Så vi er ikke uenig i at dette er tiltak som hjelper. Når det gjelder landbruket, er det sånn at alle våre andre kuttforslag knyttet til skatt og avgift også vil hjelpe bon­ den og de som lever i Distrikts­Norge. Når vi fjerner eien­ domsskatten, vil det bety noe. Når vi ønsker å trappe ned og fjerne formuesskatten -- som vi er enige med Kristelig Folkeparti om å fjerne, i hvert fall på arbeidende kapital -- vil det også hjelpe bønder og selvstendig næringsdriven­ de. Vi er også enige om -- og vi fremmer forslag om -- at vi skal fjerne arveavgiften. Så vi gjør en rekke tiltak som ville gjort norske bønder, som er selvstendig næringsdri­ vende, meget friere til å klare sin egen hverdag i forhold til den bedriften de selv driver. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Jan Tore Sanner (H) [10:51:45]: Da vi for ett år siden var samlet for å diskutere budsjettet for 2009, var det fi­ nanskrisen som stod på dagsordenen. Det var stort alvor i debatten, og den var preget av usikkerhet om hvordan finanskrisen ville slå inn i norsk økonomi. I dag kan vi med glede slå fast at Norge har kommet bedre igjennom finanskrisen enn det de fleste av oss fryk­ tet. Arbeidsledigheten har steget mindre enn det prognose­ ne viste før sommeren, og det er ventet vekst i økonomien neste år. Det har vært handlet i et godt samarbeid mellom storting, regjering og Norges Bank. Det har vært med på å bidra til at Norge har kommet bedre gjennom krisen. Samtidig er det denne høsten blitt åpenbart at Norge og norsk økonomi står overfor tre store utfordringer. Den første utfordringen er at vi kan se en sterkere todeling av økonomien, hvor skjermet sektor og offentlig sektor går godt, og hvor de som jobber der, vil oppleve stor jobb­ trygghet og bedre økonomi i det året vi går inn i. På den andre siden er det mange lokalsamfunn, særlig langs kys­ ten vår, som lever av konkurranseutsatt virksomhet, som vil oppleve usikkerhet i forhold til jobb, at mange bedrifter vil gå konkurs, og at mennesker vil miste jobben. Sjefen i Norges Bank, Svein Gjedrem, har advart mot det han kal­ ler for hollandsk syke, en situasjon hvor skjermet sektor eser ut, og hvor konkurranseutsatt sektor bygges ned. Den andre hovedutfordringen er at utgiftsveksten er ute av kontroll. Den økonomiske politikken er ikke bære­ kraftig. Når vi bruker mer penger av vår felles for­ mue i dag, betyr det mindre til morgendagen. Da må enten skattebetalerne betale mer eller mottakerne av vel­ ferd i fremtiden få mindre. Valgene blir ikke enklere 26. nov. -- Finansdebatt 422 2009 av å skyve dem foran seg; de kommer til å bli tøffe­ re. Den tredje store utfordringen er at vi ser ganske store hull i velferdssamfunnet vårt, hvor flere faller utenfor. Bak de store milliardene som utgiftene til sykelønn og uføre­ trygd vokser med, er det mennesker som er i ferd med å falle ut, eller som har falt ut av arbeidsmarkedet -- ikke alle på grunn av sykdom, noen også på grunn av mang­ lende kompetanse, eller fordi de ikke fikk hjelp i tide til å komme tilbake til en jobb, komme tilbake til arbeidsmar­ kedet. Denne utfordringen er det også mulig å gjøre noe med. Disse tre hovedutfordringene preger den politiske de­ batten, men er nesten fraværende i Regjeringens forslag til budsjett. I løpet av denne høsten har det blitt byttet ut både stats­ råder og rød­grønn retorikk. Før valget fikk vi høre av daværende finansminister Kristin Halvorsen at det skulle ikke stå på pengene, og den politiske suksessen ble i veldig stor grad målt i bevilgningenes størrelse. Nå får vi høre fra den nye finansministeren at vi må stramme inn livreima, og den nye næringsministeren sier at det kan ikke fortsette som før. Jeg er enig med Giske og med Sigbjørn Johnsen. Det er behov for en ny kurs for å trygge jobbene og skape varig velferd. Regjeringens forslag til budsjett for 2010 er for ekspansivt i en periode hvor rente­ og kronekurs er på vei opp, og hvor finanskrisen fortsatt sliter i eksportbedriftene -- bedrifter som har fått både høyere skatt og svekket kon­ kurranseevne hvert år under rød­grønt styre. Det brukes for mye penger til neste år. Regjeringens egne tall viser at man langt på vei har brukt opp det økonomiske hand­ lingsrommet frem til 2018. Det mener jeg er alvorlig, for det tiåret vi nå går inn i, jo skulle være det tiåret hvor vi virkelig skulle investere for fremtiden -- i infrastruktur, i kunnskap, i forskning -- for å ha et robust næringsliv, slik at vi kan bære velferdsutfordringene som kommer etter 2020, hvor det blir flere som må bære en tyngre bør, fordi det blir flere pensjonister og færre folk i yrkesaktiv alder. Høyre mener at politikken må legges om. Man kan velge å starte med en gradvis omlegging i 2010, eller man kan velge å skyve problemene foran seg til 2011. Vi tar de første skrittene i dette budsjettet. Vi reduserer oljepenge­ bruken med 2,3 milliarder i 2010. Men det som er vikti­ gere, er at vi fremmer reformforslag som kan bidra til re­ dusert oljepengebruk hvert år fremover, slik at det kan bli større rom for investeringer og større muligheter til å bære fremtidens velferd. Vi sørger for å gi større rom for vekst i privat sektor -- ja, vi reduserer de offentlige utgiftene til næringsoverføringer og til administrasjon for å senke skat­ tene, slik at det blir større rom for jobbvekst i privat sek­ tor. Vi mener at det må være større rom for jobbskaperne i privat sektor. Det skal lønne seg å jobbe. Vi må sørge for større vekst i privat sektor. Dette mente også nåværende finansminister da han var finansminister sist, nemlig på begynnelsen av 1990­tal­ let, da han pekte på at det var ikke i offentlig sektor at utfordringene var med tanke på jobbsikkerhet. Det var i privat sektor. Den gang argumenterte finansminister Sig­ bjørn Johnsen for behovet for lavere formuesskatt for å sikre de små og mellomstore bedriftene. Jeg håper at Sig­ bjørn Johnsen får med seg den nåværende rød­grønne re­ gjeringen på en slik politikk, for det er nødvendig å senke skattene for å trygge jobbene. Høyre vrir offentlige utgifter fra drift og administra­ sjon til investeringer i kunnskap og i samferdsel. Det lovet vi i valgkampen, og det oppfyller vi i dette budsjettet ved at vi satser på et kompetanseløft for lærerne, og ved at vi legger til rette for bygging av vei. Vi fremmer forslag for å få flere fra trygd til arbeid ved å stille økte krav til ak­ tivitet og målrette tiltak for personer som faller utenfor. Vi fremmer forslag til reformer som skal bidra til en mer effektiv og mindre overadministrert stat. Det er reformer vi mener er viktig å komme i gang med nå, slik at vi kan få større rom i budsjettene fremover. Og vi fremmer for­ slag som skal sikre både mangfold og maktspredning. Vi mener at de velferdsoppgavene som det norske samfunnet står overfor, må løses i et samspill mellom offentlige og private aktører. Det er en offentlig oppgave å sikre en verdig eldreom­ sorg, moderne sykehus og gode skoler, men det kan da ikke være en offentlig oppgave å bestemme at det bare er sta­ ten og det offentlige som skal løse oppgavene. Der ønsker vi et samspill mellom offentlige og private og frivillige organisasjoner. Så noen ord om den saken som ser ut til å splitte Re­ gjeringen og samle opposisjonen. Biodieselsaken handler om mer enn noen avgiftskroner i 2010. Den handler om hvilken forutsigbarhet vi skal gi til dem som står klar til å investere milliarder av kroner i grønn teknologi, i grønne jobber og i miljøvennlig drivstoff. Den handler om hvilken tillit forbrukerne skal ha til oss som politikere -- forbruke­ re som ønsker å opptre miljøvennlig, som mange allerede har begynt med. Jeg er enig med representanten Torgeir Micaelsen når han sier at «forurenser skal betale». Ja, forurenser skal be­ tale. Men det må da også bety at de som forurenser mindre, skal betale mindre. Vi må som politikere også legge til rette for at nye miljøvennlige produkter kan komme ut på mar­ kedet, slik vi gjorde da vi skulle få flere til å velge blyfri bensin. Da senket vi avgiften på blyfri bensin for å gjøre det miljøvennlige valget gunstigere for forbrukerne. Det paradoksale er at vi i dag skal vedta noe som Stor­ tinget egentlig er imot. Jeg har i løpet av de siste dagene hatt store problemer med å finne noen på Stortinget som virkelig er for at man skal innføre avgift på miljøvennlig diesel. Arbeiderpartiet trumfer denne saken igjennom, og så hører jeg Arbeiderpartiets partisekretær si på radio at Arbeiderpartiet er et åpent, lyttende og demokratisk parti. Vel, i denne saken har man vel vist alt annet. Man har vist en ganske stor grad av maktarroganse. Det jeg mener er problemet med denne saken, er at man gjør det vanskeligere for bedriftene å ha tillit til for­ utsigbarhet, og man gjør det vanskeligere for forbruker­ ne å velge miljøvennlig. Derfor ønsker vi at man nå skal komme opp av skyttergravene og prøve å finne kompro­ misser. Og derfor legger vi på bordet forslag som inne­ bærer at ja, Stoltenberg skal få beholde avgiften på den 26. nov. -- Finansdebatt 423 2009 biodieselen som blandes inn i vanlig diesel, mens det miljøvennlige produktet biodiesel, som skal utkonkurrere det forurensende, skal slippe avgift. Det synes jeg er et kompromiss som også Regjeringen burde si ja takk til. Presidenten: Det blir anledning til replikkordskifte. Torgeir Micaelsen (A) [11:02:09]: Mye kunne vært sagt om det siste Jan Tore Sanner snakket om, nemlig bio­ dieselsaken. Jeg bare konstaterer at Høyre med både re­ torikk og forslag nå beveger seg bort fra prinsippet om at forurenser skal betale, for uansett hvordan man vrir og vender på det, blir det billigere å kjøre bil hvis man gjør det Høyre foreslår. Men la det ligge. Jeg mener at representanten Sanner startet innlegget sitt veldig godt. Han beskriver de utfordringene som norsk økonomi og norsk arbeidsliv nå står overfor. Jeg er i likhet med representanten Sanner bekymret for utgiftsvekst, for situasjonen i eksportindustrien, for arbeidsplassene osv. Men jeg synes det blir noe spesielt at Høyre skal belære regjeringspartiene om oljepengebruk når man i sitt eget alternative budsjett legger seg kun 2 milliarder kr under. Det er 0,01 pst. av BNP neste år, så det er marginalt. I til­ legg har Høyre styrt landet mange ganger og vet at mange av inndekningsforslagene i deres eget budsjett -- bl.a. må man si opp jordbruksavtalen midt i året -- ikke er måten å styre landet på. Hvordan mener representanten Sanner at deres budsjett er bedre i stand til å ivareta interessene i norsk økonomi enn vårt? Jan Tore Sanner (H) [11:03:20]: Det redegjorde jeg for i mitt innlegg. Vi tar viktige skritt for å legge bedre til rette for små og mellomstore bedrifter, for verdiskapende sektor. Og vi starter reduksjonen i oljepengebruken. Som konservativ politiker er ikke jeg tilhenger av de brå kast, men av gradvise endringer. Det vi foreslår, er en forsiktig reduksjon i oljepengebruken til neste år. Så fremmer vi en rekke reformforslag som skal bidra til en mindre overadministrert stat, som skal bidra til at vi redu­ serer de offentlige utgiftene, som bidrar til at vi får ned næringsoverføringene. Skal vi klare å få en mer bærekraftig økonomi, må vi både redusere den offentlige utgiftsveksten og samtidig sti­ mulere veksten i privat sektor. Det er det siste Arbeiderpar­ tiet svikter fundamentalt på, fordi det de gjør i 2010­bud­ sjettet, er faktisk å nappe ut de siste forslagene som var rettet mot private bedrifter, bl.a. bedre avskrivningsregler for den industrien som i dag sliter. Torgeir Micaelsen (A) [11:04:28]: Jan Tore Sanner sa noe annet som ikke er riktig: Skattene må ned for å bevare norske arbeidsplasser. Det er jeg ikke enig i. Jeg har lyst til å utfordre representanten Sanner på hvordan han mener det kan ha seg at Norge gjennom fire år med rød­grønt styre, der vi gang på gang har fått høre om skattefiendtlige forslag for små og mellomstore be­ drifter, at man er nødt til å gjeninnføre aksjerabatten i for­ muesskatten, som bl.a. Høyre foreslår, og som fører til at folk med 3 mill. kr og oppover i inntekt får skattelette i 70 000 kr­klassen -- det er klassisk Høyre­politikk -- kan ha høyere økonomisk vekst enn våre samarbeidsland, at vi ligger på plass nr. 10 av 186 land i verden der det er best å drive næringsvirksomhet, med en slik type skattepolitikk? Det høres nesten ut som at vi bare kan lukke døren og kaste nøkkelen hvis Regjeringens skatteopplegg blir ved­ tatt. Alle andre rapporter sier det stikk motsatte. Hvordan forklarer Høyre­representanten Sanner dette? Jan Tore Sanner (H) [11:05:31]: Da budsjettet ble lagt frem, fikk jeg store overskrifter på at jeg sa at Norge er et godt land å bo i. Det gjentar jeg gjerne. Norge er et godt land å bo i. Samtidig er jeg bekymret for at vi er i ferd med å få en todeling av norsk økonomi, hvor konkurranseutsatt sektor sliter. Det er ingen tvil om at i en situasjon hvor markedet er på vei oppover, kan bedriftene tåle ganske høye skatter. Men i en situasjon der markedet faller, er det åpenbart at de bedriftene som har fått svekket konkurranseevne hvert år med rød­grønt styre, de bedriftene som har fått høyere skatt hvert år med rød­grønt styre, er mer utsatt. Jeg kon­ staterer at den sittende finansminister åpenbart er mer enig med Høyre enn med lederen av finanskomiteen, i hvert fall utgaven av Sigbjørn Johnsen fra 1993, hvor han ar­ gumenterte for lavere formuesskatt for å trygge jobbene i små og mellomstore bedrifter. Jeg glemte å gjøre det i sted, så la meg ta opp de for­ slagene Høyre har fremmet i finansinnstillingen og her i Stortinget, enten alene eller sammen med andre partier, som ikke allerede er tatt opp. Presidenten: Representanten Jan Tore Sanner har tatt opp de forslagene han refererte til. Heikki Holmås (SV) [11:06:59]: I det budsjettforsla­ get som vi har lagt fram, har vi en omfattende omlegging av ligningsverdien på bolig. Det forslaget har fått oppslut­ ning fra alle partiene her på Stortinget, fra Fremskrittspar­ tiet til Venstre, og selvfølgelig oss selv, SV, som har lagt det fram -- bortsett fra Høyre. Høyre er ikke med. Den om­ leggingen av ligningsverdien i formuesskatten vil innebæ­ re at de aller, aller fleste mennesker må betale mindre for­ muesskatt, og noen få mennesker må betale mer. I Oslo snakker vi vel om at 92 pst. får lik eller mindre. Det er en omlegging som er dypt rettferdig, for det er slik i dag at har man en leilighet på Frogner som vil ha en mar­ kedsverdi på 19 mill. kr, vil leiligheten ha en ligningsver­ di på omtrent 200 000 kr, mens en leilighet på østkanten som har en markedsverdi på under 3 mill. kr, vil få en ve­ sentlig høyere ligningstakst. Jan Tore Sanner, hvorfor vil ikke dere være med på den rettferdige omleggingen som vi foreslår? Jan Tore Sanner (H) [11:08:10]: Det er ganske enkelt fordi Høyre er imot formuesskatten. Vi er imot formues­ skatt på bedrifter og jobber, og vi er imot formuesskatten på bolig. Det Regjeringen nå fremmer forslag om, er å er­ statte ett urettferdig system med et annet urettferdig sy­ 26. nov. -- Finansdebatt 424 2009 stem. Det finnes mange eksempler på at også det nye sy­ stemet innebærer urettferdigheter. Vi ser ikke noen grunn til å være med på å vedta et nytt urettferdig system for å erstatte et annet. Dernest er det også slik at med det systemet man nå lager, hvor alle landets boligeiere må rapportere inn til sta­ ten hvor stor bolig de har, hva slags boligtype det er, og når boligen ble bygd, lager Regjeringen noe som kan være en skikkelig melkeku for fremtiden for rød­grønne politi­ kere som ønsker å gradvis øke boligskatten enda mer. Vi vet jo at representanten Heikki Holmås egentlig ønsker at boligeierne skal betale mer. Det ønsker ikke Høyre. Vi ønsker å trappe ned formuesskatten. Heikki Holmås (SV) [11:09:22]: Dette er jo ikke rik­ tig, det er helt feil. Samlet sett gir vi en skattelette i for­ muesskatten for å sørge for at den omleggingen vi legger til rette for, faktisk innebærer en skattelette for de aller fles­ te av de folkene som har en bolig i dag. Men jeg merker meg at Høyres sans for rettferdighet går ut på at folk som bor i 20 millioner kroners Frogner­leiligheter og folk som bor i dyre villaer, skal slippe unna med en lav formues­ skatt, mens folk som bor på østkanten i atskillig rimeligere leiligheter, skal betale mye mer i formuesskatt. Det er litt underlig at Jan Tore Sanner sier at man har en målsetting om å fjerne formuesskatten, når man i løpet av de fire årene de har sittet i posisjon, ikke i et eneste av statsbudsjettene har evnet å fjerne formuesskatten. I løpet av de fire årene de før satt i regjering, har de altså ikke evnet å fjerne formuesskatten i det hele tatt. Da er det un­ derlig at de har et mål som er så stort og altså er fullsten­ dig impotent i sin utføring av dette målet. Det viser vel noe om at de er mer for å ta vare på sine kjernevelgere i Indre Frogner og i Bærum enn å sørge for rettferdighet. Jan Tore Sanner (H) [11:10:35]: Det siste synes jeg ikke var et særlig seriøst innslag i denne diskusjonen. Når Høyre ønsker å fjerne formuesskatten, er det fordi vi ønsker å trygge jobbene i Norge. I løpet av sommeren og høsten har jeg reist fra bedrift til bedrift, som har for­ talt meg hvordan de nå må tappe bedriften sin for kapital for å sende skattepenger inn til staten -- til Kristin Halvor­ sen og Jens Stoltenberg -- penger som kunne vært brukt til å trygge jobbene. Det er det dette handler om. Represen­ tanten Holmås prøver å få debatten om formuesskatt til å handle om noen boligeiere på Frogner. Det er ikke det dette dreier seg om. Det handler om arbeidsplasser, det handler om å trygge jobber i Norge. Vi foreslår i vårt alternative budsjett å kutte formues­ skatten med 2,5 milliarder kr. Det betyr at vi har mulighet til å fjerne den i løpet av fire år. Det mener vi er et riktig og nødvendig tiltak. Jeg registrerer at nåværende finans­ minister, da han var finansminister forrige gang, var enig med Høyre i at å redusere formuesskatten er viktig for å trygge jobbene i små og mellomstore bedrifter. Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:11:50]: Formuesskatt og Høyre kjenner vi jo til. Det som ikke blir sagt, er at hvis Høyre får tatt vekk formuesskatten, vil det i Norge bli samme system som i alle andre vestlige land, nemlig eiendomsskatt, som er enda mer urettferdig, og som ram­ mer enda sterkere enn det Høyre her sier. Men det er noe som Høyre unnlater å si. Jeg ønsker å henlede oppmerksomheten på Innst. 2 S, side 106, hvor Høyre og en samlet opposisjon har en merk­ nad og et forslag angående 2. generasjons biodrivstoff. Det er direkte avskrift av et lobbyinnspill, som også jeg har fått. Det er ikke direkte tillitvekkende med tanke på å vise egen evne til å sette seg inn i saken. Mitt spørsmål er imid­ lertid: Regjeringspartiene foreslår 140 mill. kr i statsstøtte til investeringsstøtte til miljøteknologi, til privat nærings­ liv, derav 100 mill. kr øremerket til satsing på 2. genera­ sjons biodrivstoff basert på trevirke, altså treforedlingsin­ dustrien. Høyre er ikke med på det. Hvorfor er ikke Høyre med på det? Er det fordi man er for næringsnøytralitet i praksis? Jan Tore Sanner (H) [11:12:57]: Høyre har foreslått å øke bevilgningene, og øke bevilgningene mer enn det Regjeringen gjør, til utvikling av miljøteknologi. Vi mener at det er et godt forslag. Jeg er glad for det engasjementet som representanten Lundteigen har i forhold til videreforedling av trevirke til 2. generasjons drivstoff. Da er bevilgninger til forskning og utvikling bra. Men bedriften trenger også forutsigbar­ het. Man trenger å ha rammebetingelser i markedet slik at produktet er konkurransedyktig. Derfor hadde jeg håpet at representanten Lundteigen hadde stått ved det han har uttalt til media, nemlig at han er motstander av å innføre denne avgiften på biodiesel. Da ville vi kunne gitt forutsig­ barhet og trygghet til å kunne investere i grønn teknologi, grønne jobber og miljøvennlig drivstoff. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:14:38]: Jeg vil star­ te med det store bildet, slik det ble presentert av Kristin Halvorsen da hun la fram budsjettet 13. oktober. Det store bildet handler om en finanskrise, klimakrise og matvare­ krise skapt av grådighet, manglende reguleringer, urett­ ferdig fordeling av verdens ressurser, overforbruk og spe­ kulasjon. La meg bare slå fast med det samme at enkelte ikke har lært noen ting av disse krisene -- Fremskrittspar­ tiet fortsetter å kritisere oss for en for ambisiøs klima­ politikk, ikke minst i forkant av København, samtidig som de kutter dramatisk både i landbruk og bistand og i de institusjonene som skal sørge for kontroll og tilsyn med finansmarkedene. Dem om det. Vi har nylig fått fastslått at norsk økonomi har klart seg bra gjennom finanskrisa, av flere grunner, bl.a. fordi vi har ført en aktiv og ekspansiv motkonjunkturpoli­ tikk, og fordi vi har en omfattende velferdsstat og en ri­ melig god regulering av finanssektoren. Dette har ført til mye lavere arbeidsløshet i Norge enn i andre land det er naturlig å sammenlikne seg med. Lav ledighet er det viktigste for vår regjering. Likevel er det sånn at deler av næringslivet fortsatt sliter. Dessuten har vi brukt såpass mye oljepenger for å komme ut av krisa 26. nov. -- Finansdebatt 425 2009 at vi vil få en stor utfordring i å få ned oljepengebru­ ken. Finans­ og matvarekrisa er fortsatt akutt i mange land. Klimakrisa vil komme mer og mer, og prege og true norsk økonomi kanskje for all framtid. Vi diskuterer nå hvordan vi skal komme oss ned på 4 pst.­banen, fordi vi har ansvar for å dele rikdommen vår med kommende generasjoner. La oss være ærlige: Det er bare minimale forskjeller mellom partiene når det gjelder oljepengebruk i dette bud­ sjettet. Høyre, som bruker minst -- 2,3 milliarder mindre enn oss -- lå mange milliarder over Regjeringas opplegg i revidert -- 6,2 milliarder, for å være nøyaktig -- og foreslo også 5 milliarder mer i tiltakspakka for i fjor. I tillegg har de mange useriøse kutt, bl.a. tar de et par milliarder i mid­ ler vi er bundet av etter jordbruksavtalen. Det er ikke sær­ lig seriøst. Kristelig Folkeparti skryter av å bruke mindre oljepenger enn oss, men hvor mye? Jo, under 0,1 milliard mindre. Det er bare symbolske forskjeller her, som i alle fall ikke ville hatt noe å si for presset i økonomien. Det er klimakrisa som kommer til å være det som setter oss på virkelig store prøver framover, sjøl om ingen av oss trenger å se for oss statsråd under vann med dykkermasker, som Maldivenes regjeringsmedlemmer nylig gjennomfør­ te. De ville vise hvordan en del av øystatene i verden vil få det hvis dagens urettferdige utslippspolitikk videreføres av verdens stater. Vi er nødt til å spørre oss sjøl om vi vil overlate et uoverstigelig problem til neste generasjon og la regninga vokse seg større for hvert år som går. Dette er en større oppgave enn å komme ned på 4 pst.­banen. Finanskrisa har mobilisert voldsom kraft fra internasjo­ nale statsledere. Klimakrisa er imidlertid en minst like stor trussel mot økonomien og velferden til verdens land og folk. Det er deprimerende at København­forhandlingene ser ut til å ende opp i langt mindre forpliktende formu­ leringer enn vi hadde håpet fra norsk side. Vi har jobbet for en juridisk forpliktende avtale, lagt på bordet penger til regnskog og utvikling, et finansieringsforslag som har fått mye støtte -- ikke minst fra u­land -- samt tilbudt oss å kutte 40 pst. av egne utslipp innen 2020, hvis dette kan bidra til en offensiv avtale. Dette fikk vi også nylig applaus for i Bangkok på et forberedende møte der. Vi har også satt i gang viktig arbeid, bl.a. fra Finans­ departementets side, under Kristin Halvorsen, for å syn­ liggjøre klimaendringenes trusler mot økonomien, inklu­ dert Statens pensjonsfond -- Utland. Det er lagt opp til å opprette et nytt investeringsprogram som skal rettes mot miljørelaterte investeringsmuligheter. Finansdepartemen­ tet deltar i et utredningsprosjekt sammen med andre in­ vestorer der en utreder hvordan klimautfordringer kan påvirke de finansielle markedene, og hvordan investo­ rer bør handle ut fra dette. Gjennom Norges Banks eier­ skapsutøvelse stilles det klarere forventninger til sel­ skapers håndtering av klimaendringer i egen virksomhet og leverandørkjeden. Vi utreder nå hvilke konsekven­ ser klimaendringer kan få for de globale kapitalmarke­ dene generelt og for porteføljen til Statens pensjonsfond -- Utland spesielt. Forhåpentligvis vil vi få svar på hvil­ ke konsekvenser de ulike scenarioene kan få for ka­ pitalmarkedene og fondenes sårbarhet overfor klimarisi­ ko. Norsk økonomi er på mange måter oljeavhengig. Vi gjør klokt i å redusere denne avhengigheten og rette oss inn mot mer fornybare næringer. I Nord­Norge har de skapt et lite soleventyr, og er i ferd med å få til en satsing på tide­ vannskraft, takket være tilskudd fra Enova og med press fra bl.a. SV. Leverandørindustrien har gode muligheter fram­ over hvis vi klarer å legge til rette for offshore vindkraft. Omtrent 95 pst. av nasjonalformuen vår fins i hodene og hendene til innbyggerne våre. Derfor er det også så vik­ tig å satse videre på kunnskap og forskning. Etter klima­ forliket har vi hatt en kjempesatsing på klimaforskning, og vi oppretter nå også et miljøteknologiprogram. Neste år skal vi bruke flere milliarder kroner på CO 2 ­håndte­ ring, som er et eksempel på at vi kan få til store løft hvis vi setter noen grenser for forurensende virksomhet. CO 2 ­ håndtering hadde aldri vært et satsingsområde for Norge hvis vi ikke hadde fått gasskraftsaken som satte det hele på spissen i sin tid. På samme måte vil det være uklokt å satse videre på oljeutvinning i stadig mer sårbare områder langs kysten vår, i stedet for å omstille oss og vise at vi mener alvor med klimapolitikken. Dette bør også partiet Høyre tenke på, som advarer mot oljeavhengighet i inn­ stillinga til budsjett, samtidig som de nå også er for en ras­ kest mulig åpning av de mest sårbare havområdene våre, bl.a. i Lofoten. Det innføres fra neste år en CO 2 ­avgift på innenlandsk bruk av gass til oppvarming i bygg. Dette er en lenge et­ terlengtet avgift som kan bidra til å styrke bioenergiens konkurransekraft opp mot fossil gass. Også her vil jeg si at det er merkelig å se hvordan Høyre opptrer, for denne avgiften vil de ha bort, sjøl om den altså er viktig for å styrke bioenerginæringa. Skole og oppvekst er viktig for SV og Regjeringa. Fra høsten 2010 økes undervisningstimetallet med én uketime fordelt på første til sjuende trinn, og vi innfører åtte timer gratis leksehjelp på SFO for elever på første til fjerde trinn, som var en viktig valgkampsak for SV. I løpet av perioden vil vi ha på plass én time gratis SFO daglig for alle barn i første til fjerde klasse. Vi har forskningsrapporter som tyder på at deltakelse i SFO gir bedre læring. Leksehjelp er viktig for å gi alle like muligheter. SFO handler derfor også om utjamning. At Kristelig Folkeparti, som sier at de er opptatt av fattigdom -- og utjamning, tror jeg -- går imot dette, syns vi er vanskelig å forstå. Regjeringa er opptatt av å beholde velferdsstaten som et spleiselag, der alle yter etter evne til fellesskapet. Det krever at vi har tillit til skattesystemet, og at også de mest formuende bidrar. Formuesskatten er den viktigste kilden til skatt fra de aller rikeste i samfunnet, og den bidrar med store inntekter til fellesskapet -- drøyt 12 milliarder kr i 2009. Derfor er det viktig å beholde formue som skatte­ grunnlag, men samtidig gjøre formuesskatten mer rettfer­ dig. Vi har sikret en mer reell og lik verdsetting av ulike typer formue, og vi har fjernet en del muligheter som de mest formuende hadde til å redusere formuesskatten. I 2010­budsjettet følger vi opp med forslag om nye og mer treffsikre regler for å verdsette boliger. Som represen­ 26. nov. -- Finansdebatt 426 2009 tanten Heikki Holmås nettopp var inne på, kan vi regist­ rere at det nå bare er Høyre som orker å kjempe imot dette forslaget, mens de andre støtter oss i at vi trenger en mer rettferdig verdsetting av boliger. Det mener vi er bra, for meningene var både sterke og uinformerte da Kristin Halvorsen la fram budsjettet. Noen ord til slutt om biodieseldebatten som har rast: Da det ble klart at det ikke var mulig å få til en enighet knyttet til avgiften på biodiesel, kastet vi oss rundt fra SVs side for å prøve å finne andre løsninger som vil bidra til at vi fortsetter å fase biodrivstoff inn i den norske bilpar­ ken. Det er viktig, for i tillegg til at dette handler om grønn næringsvirksomhet, som veldig mange har vært opptatt av, handler det også om å få ned utslippene fra veitrafik­ ken. Da trenger vi et virkemiddel som er effektivt, noe omsetningspåbud er, og vi trenger også bærekraftskriterier som sikrer at biodrivstoffet faktisk er bærekraftig og fak­ tisk gir klimaeffekt. Fra 2011 kommer vi til å få ned ut­ slippene fra den norske bilparken med 200 000 tonn mer, på bakgrunn av den økninga i omsetningspåbud som vi nå skal få til. Jeg vil utfordre opposisjonen til å støtte opp om dette, slik at vi får til dette ambisiøse forslaget om å øke omsetningspåbudet til 5 pst., og ikke fly rundt og spre tvil om dette faktisk lar seg gjennomføre. SFT bekrefter overfor oss at dette er fullt mulig å få til, men det er altså ambisiøst. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Christian Tybring­Gjedde (FrP) [11:24:54]: Det var interessant å lytte til representanten Thorkildsen. Det vir­ ket nesten som om man var kommet inn i årsmøtet til Bel­ lona eller en annen miljøorganisasjon, men dette er altså finansdebatten. Siden hun er så glad i å snakke om klima og miljø, tenkte jeg at man i dag har sjansen til å gjøre retorikk til politikk. Derfor skal jeg være veldig presis og veldig konkret, slik at man ikke kan prate rundt svaret. Mener representanten Thorkildsen det er riktig eller galt å innføre avgift på biodiesel 1. januar 2010? Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:25:28]: Jeg har likevel lyst til å starte med en liten visitt til Fremskritts­ partiet og Tybring­Gjedde, for egentlig mener jeg at Frem­ skrittspartiet burde være glad for, hvis man hadde tatt både hensynet til klimaet og til norsk økonomi på alvor, at jeg brukte såpass mye tid på det som faktisk er den vir­ kelig store utfordringa som vi står overfor framover også i et generasjonsregnskap -- eller kanskje ikke minst i et generasjonsregnskap. Til spørsmålet: Jeg har vært veldig tydelig på det i mediene. Hvis Tybring­Gjedde har fulgt med i mediene i den siste tida, tror jeg ikke det kommer som en over­ raskelse at SVs stortingsgruppe primært hadde ønsket at vi skulle reversere deler av den avgiften som nå blir inn­ ført, dvs. den delen som knytter seg til rein biodiesel og høyinnblandet biodiesel. Men vi har hele tida stått på at det er riktig å innføre avgift på den delen som omhandler omsetningspåbudet, for da har vi et annet virkemiddel for å få fase inn biodiesel. Da det ble klart at vi ikke fikk til det, heiv vi oss rundt for å få økt omsetningspåbudet, og det har vi nå fått til. Jørund Rytman (FrP) [11:26:42]: Regjeringen har lagt fram sine ambisjoner og mål for denne perioden gjen­ nom sin regjeringserklæring. Deriblant registrerer jeg at Regjeringen bl.a. vil ha som hovedoppgave å sikre fatti­ ge lands muligheter og rettigheter til å ta del i økonomisk utvikling. Regjeringen har også uttrykt at økonomisk ut­ vikling skal sikres ved å styrke deres mulighet til å pro­ dusere varer til eget bruk, men også gjennom handel, noe vi i Fremskrittspartiet har sagt i alle år. For at fattige land skal kunne øke handelen, spesielt med den vestlige verden, er det meget viktig at de høye tollmurene fjernes. Derfor foreslår Fremskrittspartiet å fjerne toll på varer fra alle u­landene i verden. Dessverre får vi ikke gjennomslag for dette. Jeg har merket meg at SV prøver å gi inntrykk av at man vil bedre kårene for palestinere. Det samme gjelder f.eks. u­landet Pakistan, dit faktisk stortingskandidater fra SV drar for å drive valgkamp. Men å løfte en finger for å fjerne toll på varer fra disse landene, det vil man ikke. Hvorfor synes ikke Inga Marte Thorkildsen at varer fra f.eks. palestinsk administrerte områder og Pakistan burde vært fritatt for toll? Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:27:50]: Akkurat når det gjelder palestinerne, tror jeg nok det er andre virke­ midler som ville hatt litt større betydning for deres utvik­ ling enn om vi skulle fjernet tollen. For eksempel en mur som er høyst konkret, kunne jo representanten Rytman bi­ dratt til å prøve å få gjort noe med, en mur som dessuten er folkerettsstridig. Når det gjelder spørsmålet om toll fra u­land generelt, har vi jobbet for at vi skulle fjerne toll fra de minst utvik­ lede landene og fra noen av de fattigste landene, mens en del av u­landene er storprodusenter og ikke vil ha behov for den samme beskyttelsen som det de minst utviklede landene vil ha. Men vi har også et ansvar for å beskytte jordbruksnæringa vår, og det er vi opptatt av. Det er ikke bare Senterpartiet som er opptatt av det, vi er også opptatt av å sikre det videre. Det skjønner vi at Fremskrittsparti­ et ikke er opptatt av, og derfor foreslår man også å kutte 6 milliarder kr, tror jeg det er, i landbruksstøtten for neste år. Arve Kambe (H) [11:29:02]: Etter at SV gjorde et dår­ lig valg, er det helt naturlig at SV taper stort sett alle vik­ tige saker i Regjeringen. Det synes vi i Høyre er helt ok og stort sett bra for landet. I finanskomiteen har vi nå hatt snart 100 skriftlige tilbakemeldinger på statsbudsjettet, vi har avholdt mange høringer med viktige organisasjoner for landet, og mange har hatt håp om at Stortinget skul­ le forbedre Regjeringens budsjettforslag lite grann. Høyre har i hele vårt alternative statsbudsjett jobbet for å skape en mer miljøvennlig industri, mer miljøvennlig drivstoff og en mer miljøvennlig bilpark -- vi har en rekke forslag til det. Representanten Thorkildsen er kjent med at det er utarbeidet en handlingsplan for elektrifisering av vei­ 26. nov. -- Finansdebatt 427 2009 transport i Norge. Høyre følger opp denne planen, vi gir 30 000 kr i støtte til alle som kjøper elbiler eller oppladbare biler inntil det er 50 000 slike biler i Norge. Spørsmålet til Thorkildsen og SV er: Hvorfor vil ikke SV bidra til en økning i salg av elbiler gjennom å støtte Høyres forslag? Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:30:01]: Jeg syns det er et veldig dårlig forslag at man skal gi kontantstøtte til folk som i utgangspunktet har god nok råd til å kjøpe seg en bil, for at de skal velge den mest miljøvennlige bilen. Det syns vi faktisk er veldig dårlig. Jeg har registrert at man heldigvis fra Kristelig Folke­ partis, og jeg tror også Høyres, side har endra noe politikk, sånn at man nå i hvert fall ikke går for kontantstøtte også til de beste fossilbilene, som er minst miljøfiendtlige, for å si det sånn, og at man også har gått bort fra forslag, som er helt meningsløse, om å la disse bilene, som har under 120 g CO 2 i utslipp, få lov til å bruke kollektivfeltet, par­ kere gratis -- ha alle de samme virkemidlene som vi nå bruker overfor elbilen for å få faset den inn. Kontantstøtte til noen som i utgangspunktet har råd til å kjøpe seg en bil, det syns vi ikke er riktig bruk av fel­ lesskapets ressurser. Da tror jeg også at en del vil spør­ re hvorfor i all verden de ikke skal få penger f.eks. for å bruke kollektivtrafikk, noe som jo er mye mer miljøvenn­ lig enn å bruke bil uansett. Så dette tror jeg rett og slett vi bør skrinlegge, og heller se på mer treffsikre virkemidler. Nikolai Astrup (H) [11:31:22]: Det er interessant å høre på representanten Thorkildsen når hun skryter av Regjeringens store miljøambisjoner, spesielt fordi Norge i europeisk sammenheng må sies å være en sinke når det gjelder nasjonale tiltak. Jeg imøteser derfor en mer kraftfull politikk. Det er interessant at da Erik Solheim var på P4 denne uken, sa han at direktørene og næringslivet leder an med høye klimaambisjoner mens politikerne dilter etter. Det må jo kunne sies å være et sjeldent øyeblikk av selvinnsikt fra statsråden. Men jeg synes også representanten Thorkildsen har frekkhetens nådegave når hun sier at hun håper opposi­ sjonen skal støtte forslaget om 5 pst. innblanding når det gjelder biodiesel. Det ligger jo i klimaforliket. Det er jo vedtatt. Det eneste statsministeren har varslet, er at det kommer til å komme litt senere enn det han trodde. Men det ligger altså et forslag til votering i salen i dag om høyinnblanding av biodiesel, som Thorkildsen akkurat har sagt hun er for. Kommer representanten Thorkildsen til å stemme for dette forslaget? Hvis ikke, hvorfor det? Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:32:36]: Jeg tror jeg vil si at representanten Astrup er unnskyldt som ny repre­ sentant når han tror at det er vedtatt allerede at man skal øke omsetningspåbudet til 5 pst. Det stemmer ikke. Re­ presentanten må gå tilbake til hva som ligger i klimaforli­ ket. Der lå det en intensjon om å øke omsetningspåbudet til 5 pst. i år, men dette ble skjøvet på allerede i desember 2008. Klimaforliket ble inngått 17. januar 2008. I mai samme år reiste kollegaen til Astrup, Dagfinn Høybråten fra Kris­ telig Folkeparti, et parti som han ynder å samarbeide tett med, en interpellasjon her, og han skrev også en kronikk hvor han bad om at vi skulle skrinlegge hele biodrivstoff­ satsinga. Høyre hadde også en interpellasjon i mai samme år hvor man reiste spørsmålet om bl.a. matvarekrisa. Det er legitimt, men på bakgrunn av den situasjonen som var, valgte man å skyve på dette, og det var alle enige om. Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:33:43]: Her var det mykje å ta tak i, fyrst Regjeringas grunngiving for auka avgift på biodiesel i statsbudsjettet som ligg her. Så viser Regjeringa til klimaforliket, der ein er einig om å trappe opp omsetningspåbodet til 5 pst. frå 1. juli 2010. Det re­ presentanten Thorkildsen sa i stad, vil eg påstå i alle fall er ein god bløff. Når vi fyrst snakkar om omsetningspåbod, vil eg seie at i diesel blandar ein inn biodiesel, i bensin må ein blande inn bioetanol. Bioetanol er som kjent alkohol. I tre år har bransjen venta på ei avklaring på korleis dei skal importere alko­ hol utan å måtte betale alkoholavgift. Dei har purra og purra. Det same har me i Kristeleg Folkeparti gjort, sei­ nast i 2008, då blei me lova ei avklaring i løpet av okto­ ber. Men avklaringa kom fyrst for tre veker sidan. Klok av skade har sjølvsagt ikkje bransjen valt å investere pengar. Dei veit ikkje kvar Regjeringa hoppar. Derfor seier dei no at det vil ta 18 månader før tankanlegg er på plass. Kva er det som har teke så lang tid, og korleis skal Regjeringa klare å nå målet sitt når dei ikkje har komme med noka avklaring tidlegare? Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:34:54]: For det første har det i hvert fall ikke ligget i klimaforliket at man skulle innføre 5 pst. fra 1. juli 2010. Det har vært en in­ tensjon, det også, etter at man altså skjøv på det som lå opprinnelig, om at man skulle innføre det i 2009, og som viste seg umulig, bl.a. av de grunnene som representanten har vært inne på, men også fordi man var usikker på hvor stort bidrag biodrivstoff hadde til bl.a. situasjonen med matvarekrise. Når det er sagt, så hadde jeg en diskusjon i dag mor­ ges med bl.a. Norsk Petroleumsinstitutt og Høyre, knytta til om det er mulig og realistisk å få til 5 pst. fra 2011. Det er mulig. SFT bekrefter at det er mulig i dag. Noe av det man kanskje da må presse bransjen til å gjøre fram til man får infrastruktur for etanol på plass, er å prise høyinnblan­ ding av biodrivstoff og rein biodiesel mer gunstig, slik at man faktisk får solgt det. Det er bransjen sjølsagt imot, men det er fullt mulig å gjøre. Borghild Tenden (V) [11:36:00]: Representanten Thorkildsen er prisverdig opptatt av miljø, og jeg vil ut­ fordre henne på noe som ikke har vært tema her ennå. Det gjelder satsing på jernbane og kollektivtransport. Grun­ nen til det kan kanskje være at det er langt igjen til Re­ gjeringens egen lovnad i NTP og Soria Moria nås. I SVs program er det sågar lovet at «SV vil trappe opp investe­ ringene i jernbanen til 10 milliarder kroner per år». Skal dette lykkes, anbefaler jeg representanten å stemme for 26. nov. -- Finansdebatt 428 2009 Venstres forslag i stedet for Regjeringens forslag, men det blir sikkert ikke aktuelt. Vi har også foreslått et skatteskifte i Venstres program på om lag 4 milliarder kr, og det ønsker også SV. Mitt spørsmål til representanten Thorkildsen er: Har ikke SV fått gjennomslag for sin politikk når det gjel­ der jernbane, og når det gjelder omlegging til mer grønn skattepolitikk? Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:37:05]: Både da vi var utafor regjering, og etter at vi kom i regjering, har vi hatt innflytelse når det gjelder transportpolitikken og hvor mye penger vi skal bruke på jernbane. Vi inngikk forlik før vi kom i regjering, som vi videreførte i regje­ ring, og vi fikk med den nye nasjonale transportplanen en opptrapping, en historisk økning til jernbane. Så både Venstre og SV er spesielt opptatt av tog og av jernbane -- og det er bra. Jeg syns det er fint at Venstre fortsatt vil ha trøkket på jernbane. Det vil vi også -- i alli­ anse med andre på utsiden som er opptatt av dette. Også i klimaforliket -- som jeg har lyst til å trekke fram -- lå det inne en økning til jernbane som allerede det første året ble innfridd i budsjettet. Det er riktig at vi ikke kommer til å stemme for Ven­ stres forslag til budsjett. Da måtte vi bl.a. også ha stemt for en skattelette til de aller rikeste i Norge -- de som har over 3 mill. kr i bruttoinntekt -- på 70 000 kr. Det ønsker vi heller ikke. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:38:26]: I finansdebat­ ten skal vi se budsjettet i en sammenheng, hvor vi også løfter blikket og ser framover, og inviterer til debatt om hva partiene vil med Norge, og om Norges plass i det internasjonale samfunnet framover. I interpellasjonsdebatten 12. november dette året om Regjeringas økonomiske politikk og praktisering av 4 pst. ­handlingsregelen framover klargjorde jeg Senterpartiets hovedlinje i den økonomiske debatten. I dette korte femmi­ nuttersinnlegget vil jeg derfor konsentrere meg om det vik­ tigste saksfeltet i dagens offentlige debatt, nemlig klima og biodiesel. Dette er nødvendig, sjøl om temaet angår langt mindre enn en tusendel av budsjettet. Først fakta: 1 liter mineralsk olje gir om lag 3 kg karbondioksid ved forbrenning. Bare planter over vann og organismer under vann binder karbondioksid eller -- i praktisk språkdrakt -- spiser karbondioksid. Mitt yrke er noe så sjeldent i denne sal som å være gårdbruker. Flere i mitt hjemfylke, Buskerud -- spesielt Venstre­ledere -- mener at en gårdbruker er inhabil når han eller hun snakker om å forstå og utnytte fotosyntesen, og dermed produsere fornybart karbon som et avgjørende vik­ tig grep i løsningen av utfordringene med å tilføre mindre CO 2 fra fossilt karbon til atmosfæren. Sjøl mener jeg at nettopp vi som har vår erfaring og utdanning i biologi, er habile i denne saken. Politikk må bygge på faglig faktum. Så legges politisk skjønn og visjoner på denne basis, slik at den folkevalg­ tes jobb -- gjennom et politisk ordskifte -- er å foreslå og vedta framtidas samfunnsløsninger ut fra de behov og le­ vemåter som en mener gir folk et trygt liv. Dette er leder­ ansvar -- på samme måte som vi i min kultur skal levere fra oss gården i bedre stand enn da vi overtok. Fornybart karbon fra planter kan erstatte fossilt karbon fra olje, gass og kull i nærmest alle produkter som inne­ holder karbon. I alle våre hus og klær og i alt vårt teknis­ ke utstyr som vi omgir oss med, har vi karbon. Dette er viktig for alle. Ved å foredle planter og trær til slike nød­ vendige produkter kan vi altså bli karbonnøytrale. Det gir samtidig grunnlag for lange verdikjeder som kalles grønt næringsliv, fordi vi foredler fornybare naturressurser. Til dette nødvendige samfunnsstyringsskiftet -- for i praksis å redusere våre reelle utslipp av CO 2 til luft -- trengs ulike og nye virkemidler. Forskning er avgjørende som kontinuerlig, langsiktig satsing. Prosjekt og utviklingsarbeid må følge på. Så må nye produksjonsmåter understøttes av en aktiv stat, gjen­ nom statstilskudd til investering, for at risikoen for priva­ te næringsdrivende reduseres, og slik at det dermed kan være foretaksøkonomisk lønnsomt for dem som vil satse inn i framtida. Dernest må det legges til rette for et marked som er voksende for framtidas miljøvennlige produkter. Når det gjelder både investering og marked -- som sjølsagt henger nøye sammen -- må det til enhver politisk ledelse stilles store krav om forutsigbarhet. Biodiesel som drivstoff for forbrenningsmotorer i kjøretøyer som krever stor effekt, er uomtvistet i overskue­ lig framtid. I de rød­grønne regjeringspartienes finansinnstilling er 100 mill. kr øremerket til omstilling av treforedlingsin­ dustrien vår, slik at vi kan starte bygging av flere anlegg for 2. generasjons biodrivstoff basert på trevirke. På trefor­ edlingsspråket er dette kalt 2. generasjons biodiesel eller tømmerdiesel og bioetanol eller tresprit. Dette er bra, og det er en forsiktig start på en ny epoke fra Regjeringas side. Disse produktene er langt dyrere å produsere -- det vet alle som har erfart fakta -- enn å tappe og raffinere mine­ ralsk olje, men de har samtidig en klimagassreduserende effekt på om lag 90 pst. Derfor må både forbruker og stat ta økte kostnader -- stat i en introduksjonsfase og forbruker i en ordinær drifts­ og markedssituasjon. For å opparbei­ de et marked for f.eks. biodiesel er det etter Senterpartiets stortingsgruppes syn best å bruke flere virkemidler, både lavere avgift og innblandingskrav. På denne basis har Senterpartiet og jeg arbeidet for en annen løsning i utvikling av markedet for biodiesel. Alle her er kjent med det fra det offentlige ordskiftet. Når vi ikke tar opp eller stemmer for andre forslag her i dag, er det fordi vi vet at dagens rød­grønne regjering og dens helhetlige budsjett er et bedre alternativ for våre samfunnsverdier enn en regjering ledet av -- eller støttet av -- Høyre. Imidlertid vil en regjering som ikke vekker begeistring og framtidshåp hos alliansens mange pådrivere, forvitre ganske snart. 26. nov. -- Finansdebatt 429 2009 Presidenten: Representanten rakk akkurat å holde inn­ legget innenfor taletiden. Det blir replikkordskifte. Kenneth Svendsen (FrP) [11:43:54]: Lundteigen har et engasjement for biodiesel. Det står det respekt av. Noe det ikke står fullt så stor respekt av, er hvordan han har tak­ let det engasjementet. Han var inne på bondens habilitet når det gjaldt karbon og grønt næringsliv. Biodieselhånd­ teringen skaper ikke akkurat forutsigbarhet. Man skrem­ mer investorer vekk fra å investere i noe det er et kjempe­ stort behov for -- muligens unntatt investor og gårdbruker Lundteigen. Investorene skremmes altså vekk fra det å investere i grønn teknologi framover. Mitt spørsmål er: Er Lundteigen komfortabel med den måten Arbeiderpartiet i regjering -- og ikke minst i Stortinget -- har kjørt denne saken på? Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:44:48]: Siden jeg fikk litt dårlig tid til avslutningen av mitt hovedinnlegg, skal jeg gjenta den -- slik at den sitter godt: «På denne basis har Senterpartiet og jeg arbeidet for en annen løsning i utvikling av markedet for biodiesel. Alle her er kjent med det fra det offentlige ordskiftet. Når vi ikke tar opp eller stemmer for andre forslag her i dag, er det fordi vi vet at dagens rød­grønne re­ gjering og dens helhetlige budsjett er et bedre alterna­ tiv for våre samfunnsverdier enn en regjering ledet av -- eller støttet av -- Høyre.» Det er poenget i et nøtteskall. Jørund Rytman (FrP) [11:45:36]: I valgkampen ar­ gumenterte Per Olaf Lundteigen fra Senterpartiet -- sam­ men med den berømte kvisten sin -- for bedre ramme­ vilkår for økt produksjon av 2. generasjons biodrivstoff. Kvisten har Lundteigen til og med hatt med her på Stor­ tingets talerstol. Jeg ser at kvisten ikke lenger er her sam­ men med Lundteigen. Regjeringspartiene foreslår nå at avgiften på biodiesel skal innføres, slik forslaget ligger i statsbudsjettet. Jeg lurer på om Lundteigen kan forstå at veldig mange velgere og næringslivet -- spesielt i Lundteigens og mitt fylke, Buskerud -- føler seg direkte lurt av Lundteigen og regjeringspartiene? Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:46:18]: Jeg kan ikke forstå at de er lurt av Lundteigen. Lundteigen har i det offentlige ordskiftet og fra Stortingets talerstol argumen­ tert for sitt og partiets syn, og jeg har samtidig klargjort helt nøyaktig hvorfor vi stemmer sånn som vi gjør her i dag. Jeg kan forsikre representanten Rytman at jeg kom­ mer til å ta med meg den grankvisten flere ganger, fordi jeg merker i det offentlige ordskiftet at det er en skrem­ mende kunnskapsløshet med hensyn til hvordan en kan løse klimaspørsmålet. Det er nesten ingen som vet at én liter diesel gir, ved endt bruk i en forbrenningsmotor, 3 kg karbondioksid. Og det er nesten ingen som vet at den enes­ te organismen som vi har over vann, som kan binde CO 2 eller spise CO 2, er grønne planter. Dess grønnere plantene er, dess flere av dem det er, dess mer av de produktene vi bruker i vårt liv, dess bedre blir det. Med tanke på fram­ tida, lurer jeg på om Fremskrittspartiet snart også kunne forstå biologien. Trond Helleland (H) [11:47:26]: Etter å drevet flere valgkamper med Per Olav Lundteigen i Buskerud har jeg i hvert fall -- det skal jeg innrømme -- lært litt om biologi og fotosyntese av representanten Lundteigen. Det er jo vans­ kelig å ikke lære når en hører om det i alle innlegg. (Mun­ terhet i salen) Allikevel må det jo være forsmedelig for representanten Lundteigen i dag å ha som eneste halmstrå at Regjeringens forslag er dårlig -- som han sier. Men en regjering ledet av Høyre -- han vurderer Høyre høyt her, skjønner jeg; vi skulle lede en regjering, og det er jo flott -- hadde altså vært et dårligere alternativ. Han sier til Drammens Tidende i går at «han vil ana­ lysere innholdet i Stoltenbergs utspill før han bestemmer hva han gjør når Stortinget stemmer over saken torsdag». Nå har han altså konkludert, men analysen har jeg ennå ikke hørt. Hvordan analyserer Lundteigen Stoltenbergs utspill om innblanding og ingen avgiftsfritak? Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:48:35]: Jeg synes inn­ legget mitt var rimelig klart på det punktet. Analysen er slik at det som angår biodiesel, er for dårlig, og det er annerledes enn det som Senterpartiets stortingsgrup­ pe ønsket. Men i den situasjonen man er i, er valget lett når alternativet er en regjering utgått av, eller med støtte fra, partiet Høyre. Jeg har tidligere sagt i replikkordskiftet etter representanten Sanner, at Høyre evner ikke engang sjøl å skrive en merknad som står på egne bein, men bare tar blåkopi av hva en lobbyorganisasjon spiller inn, og det burde representanten Helleland vært god for å kunne kor­ rigere, dersom han har lært biologi gjennom mange møter. (Munterhet i salen) Gunnar Gundersen (H) [11:49:35]: Nå skjønner jeg i hvert fall hvorfor representanten Helleland er lys våken hver gang vi diskuterer det biologiske kretsløpet i Høyres stortingsgruppe -- han er meget med. Men det må jo være et lite plaster på såret for Lundteigen at forskning skal erstatte at produktet gjøres ulønnsomt. Det kommer til å bety at det ikke blir mye investeringer i biodiesel i Norge framover, så lenge man opprettholder det avgiftsvedtaket som ligger der i dag. Jeg tenkte også at jeg skulle dreie det over på et annet avgiftsvedtak som ligger inne i dag, og det er søppelfor­ brenningsavgiften. Nå da lastebiler ikke lenger skal kjøre på biodiesel, blir det ikke lenger særlig klimavennlig å kjøre all søpla til Sverige. Vi vet at det ligger inne et av­ giftsvedtak der som vil gjøre at om lag 15 000--20 000 las­ tebiler går til Sverige med søppel fra Norge, og mange søp­ pelforbrenningsanlegg i Norge kommer til å bli lagt ned. Synes Lundteigen det også er et fornuftig klimavedtak? Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:50:33]: Jeg setter ikke så veldig pris på å få framlagt utsagn som er direkte feil. Representanten Gundersen sier her at Senterpartiet står for 26. nov. -- Finansdebatt 430 2009 at forskning skal erstatte at produksjonen gjøres ulønnsom, det er saklig sett feil. Det jeg sa, var at vi skal ha forsk­ ning, vi skal ha utvikling, vi skal ha investeringsstøtte, og vi skal ha oppbygging av et marked. Det sa jeg på en presis måte, det henger sammen som en helhet, og jeg er stolt av det som regjeringspartiene har fått til, nemlig 100 mill. kr øremerket til 2. generasjons biodrivstoff. Da er det sagt. Videre: søppelforbrenning. Regjeringspartiene har tatt den utfordringen på alvor. Det er et komplisert spørsmål. Det har vært svært vanskelig for oss ved høringen å få oversikt over hva som faktisk skjer, for det vi har fått i søppelbransjen, det er søppelentreprenører som kjøper og selger søppel, som er et så uoversiktlig terreng at det er nødvendig å se på det fram til revidert nasjonalbudsjett. Det er en skikkelig forutsigbar behandling av et viktig spørsmål. Øyvind Håbrekke (KrF) [11:52:00]: Høstens bud­ sjettbehandling har lært oss mye om biologi og en god del om demokrati. Harald Stanghelle har i gårsdagens Aftenposten skrevet følgende: «Striden om biodieselavgiften har fått utvikle seg til et absurd politisk teater.» Jeg vil også for øvrig gratulere Senterpartiet med at ifølge dagens Aftenposten har de nå sittet i Regjering 42 dager lenger enn Kristelig Folkeparti. Kristelig Folkeparti har jo også erfaring med å sitte i koalisjonsregjeringer med ulike programmer, inngå kom­ promisser og så stå samlet bak de forslagene som legges fram. Nybrottsarbeidet fra Senterpartiet her er at man har lagt inn et skille mellom det å sitte i regjering og det å ta an­ svar for helheten. Lundteigen har i media tydelig erklært at denne saken formelt ligger i Stortinget, reelt har saken ligget i Regjeringen. Spørsmålet til Lundteigen er derfor: Hvilke deler av det budsjettet vi i dag vedtar, kan Senter­ partiet stå bak, og hvilke deler kan Senterpartiet ikke stil­ le seg bak? Det er en nyttig avklaring i lys av uttalelsene knyttet til biodieselavgiften i høst. Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:53:12]: Sjølsagt står Senterpartiet bak alle forslag som vi stemmer for her i dag. Det er ingen tvil om det. Det er jo bare gjennom avstemming en viser hvilke forslag en står bak. Det representanten Håbrekke imidlertid tar opp, er i hvilken grad Stortinget i dag har endringsmakt i forhold til det som kommer fra Regjeringa. Det er ingen overraskelse når jeg nå sier at den endringsmakt som Stortinget har i dette budsjettet, er betydelig mindre enn den endringsmakt det har hatt ved tidligere budsjetter. Det er Senterpartiet og jeg de første til å beklage. Presidenten: Da har vi fått avklart at alle regjerings­ partiene står bak. Noen står relativt langt bak. (Munterhet i salen) Borghild Tenden (V) [11:54:17]: Nå er det en anled­ ning for meg til å følge opp forrige spørrer. Da er mitt konkrete spørsmål: Hvilke av følgende forslag, som Sen­ terpartiet har programfestet, vil Lundteigen og Senterpar­ tiet stemme for i dag: heve frikortgrensen, heve grensen for BSU, økte avskrivningssatser for bygninger, bruke av­ giftspolitikken for å fremme salg av biodrivstoff, redusere gebyr for næringslivet, utvide øvre grense for SkatteFUNN og gi skattefradrag til personer som investerer i nyetabler­ te kunnskapsbedrifter. Alt dette er Senterpartiets forslag. Hvilke forslag vil Senterpartiet stemme for i dag? Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:55:07]: Ut fra det som jeg har sagt, og dersom hun hadde fulgt med, burde et slikt spørsmål være unødvendig, men jeg skal svare. Det er, kort og enkelt, ingen, president! Presidenten: Da er replikkordskiftet over. Hans Olav Syversen (KrF) [11:55:43]: Da presiden­ ten summerte opp replikkordskiftet med representanten Lundteigen, sa han at «noen står relativt langt bak» Regje­ ringens forslag. Da må det vel også bety at noen er skjø­ vet i bakgrunnen. Det tror jeg er en god oppsummering av det vi har sett rundt én spesiell sak i dette budsjettet, nem­ lig biodieselavgiften. Den skal jeg komme tilbake til. Det var også sterkt å høre at Lundteigen beklaget den proses­ sen som hadde vært fra Regjeringens side i akkurat den saken. Hvis vi går ett år tilbake, var hovedtesen da dette bud­ sjettet for inneværende år ble behandlet, at renten skulle ned og at vi stod overfor en finanskrise. Bildet er et helt annet et år senere. Renten er meget lav, og vi er i ferd med -- kanskje -- å komme ut av en finanskrise. Som andre har pekt på, er det nisjer i økonomien, og ikke minst krever eksportrettet industri årvåkenhet fra po­ litisk hold, slik at vi har rammevilkår som sørger for at arbeidsplasser kan bestå og ikke legges ned. Når vi nå bruker 150 milliarder oljekroner, 50 milliar­ der kr mer enn det handlingsregelen mekanisk skulle tilsi, er det klart at en må spørre seg hvordan vi bruker disse pen­ gene. Bruker vi dem til å ese ut en lang rekke budsjetter, eller bruker vi dem riktig? For Kristelig Folkeparti har det vært viktig å få et mer sosialt budsjett på plass gjennom den behandlingen vi har hatt i Stortinget. Jeg må også si at over 100 høringsinstan­ ser og en endring på budsjettet på 40 mill. kr gir grunn til visse refleksjoner. Det er helt rett som Lundteigen var inne på: Aldri har man flyttet på så lite i budsjettsammenheng. For vår del har det ikke minst vært viktig å få en forsterket kamp mot fattigdommen. Vi øker bevilgninge­ ne til fattigdomstiltak i Norge med 1 milliard kr. Det er avgjørende å satse på å få folk tilbake i arbeid, målret­ te disse tiltakene mot dem som trenger det mest, få økte sosialhjelpssatser, flere tiltaksplasser, lavere egenandeler for helsetjenester for dem som er lavtlønte. Å innføre inn­ tektsgradert foreldrebetaling i barnehagene vil også bidra positivt i så måte. Vi har også vært opptatt av at vi måtte gjøre noe med Regjeringens reelle kutt til verdens fattige. Det er et fak­ tum at med Regjeringens forslag og det vedtaket vi får her i dag, går den fattigdomsorienterte bistanden ned. 26. nov. -- Finansdebatt 431 2009 Oppvekst for barn og unge er kanskje den beste inves­ teringen vi kan foreta framover for vårt velferdssamfunn. Da har vi i Kristelig Folkeparti en annen profil enn Regje­ ringen. Vi øker engangsstønaden ved fødsel og adopsjon. Vi ønsker å gi foreldre som ikke har opptjent rettigheter til foreldrepenger, en bedre mulighet til å bruke tid sam­ men med sitt barn den første tiden. Vi øker kontantstøtten, som nå har stått på stedet hvil altfor lenge. Vi ønsker å styrke det forebyggende arbeidet rettet mot barn og unge gjennom en styrking av barnevern og familievern. Når det gjelder skolen, satser vi mer på læreren enn ti­ mene. Flere lærere gir bedre kvalitet. Det er bare å se hen til Finland for å se at det er en riktigere vei å gå enn kun å snakke om å øke timetallet. I valgkampen la Kristelig Folkeparti fram en handlings­ plan for livshjelp. Denne planen følger vi opp i vårt al­ ternative budsjett med forslag om økte bevilgninger på en rekke områder, som f.eks. bygging av 500 flere sykehjems­ plasser enn Regjeringens forslag, og flere hospice­plasser for døende pasienter. Så setter vi altså av 100 mill. kr til dem som trenger behandling for sitt rusproblem. Fortsatt er det altså slik at denne regjeringen velger å sitte stille og se på at institusjonene legges ned, samtidig som mange står i kø for å få behandling. Det er en uverdig situasjon som burde opphørt for lenge siden. Så skal man ikke bare fordele penger, men man skal også skape noe i dette landet. Vi ønsker en endring når det gjelder avskrivningssatsene, vi ønsker å halvere ar­ beidsgiveravgiften for lærlinger, og vi ønsker å styrke SkatteFUNN­ordningen, alt sammen for å bidra til vekst i næringslivet, som igjen gir arbeidsplasser og på sikt også flere skattekroner. Vi har også lagt inn en svart økonomi­ pakke for nettopp å sørge for at fellesskapet får det som er nødvendig, ved å styrke både Økokrim, skatteetaten og tolletaten. Så til den enkeltsaken i statsbudsjettet som har skapt størst debatt både innenfor og utenfor disse veggene, nem­ lig Regjeringens forslag om å fjerne fritak for autodie­ selavgift for biodiesel. Forslaget har skapt enorm debatt også internt i Regjeringen. Det er ikke noe reelt flertall for denne avgiften -- det har debatten avklart. Senterpartiet og SV sier åpent at de er imot, mens Arbeiderpartiet står på den, i hvert fall utad. Regjeringspartiene stemmer i dag for en avgift som flertallet på Stortinget er imot. Det er et tankekors, ikke minst i forhold til demokratiske prinsipper om folkestyre, maktfordeling og parlamentarisme. Så til sakens realiteter. Kristelig Folkeparti mener det er viktig for vår troverdighet at vi evner å iverksette na­ sjonale tiltak for reduksjon av klimagassutslipp. Utslippe­ ne fra veitrafikken har i gjennomsnitt økt med 2 pst. hvert år siden 1990, og står i dag for 20 pst. av de samlede klimagassutslippene. Økt bruk av biodrivstoff er et av de enkleste og billigste klimatiltakene i transportsektoren på kort sikt. Den 3. desember 2008 ble partene i klimaforliket enige om at omsetningspåbudet skulle skjerpes til 5 pst. fra 1. juli 2010. Klimaforliket innebærer også at det skal ar­ beides videre med en grønn omlegging av kjøretøyrela­ terte skatter og avgifter og annen regulering som fremmer lavutslipps­ og nullutslippsalternativer. Etter vår mening bryter man i dag disse punktene i forliket, og det uten å snakke med avtalepartene på forhånd. Det som kanskje er mest overraskende, er at statsministeren prøver å framstil­ le hestehandelen om skjerping av omsetningspåbudet til 3,5 pst. i 2010 som en seier for SV og Senterpartiet. Men i Regjeringens begrunnelse for avgiftsforslaget i statsbud­ sjettet vises det jo til at partene i klimaforliket er enige om 5 pst. i 2010. Sannheten er altså at Regjeringen svek­ ker satsingen på biodrivstoff på to områder samtidig. De struper markedet med avgifter, og svekker inngåtte avtaler om skjerping av omsetningspåbudet. Vi kan med dette få nedleggelser av arbeidsplasser. Planlagte milliardinveste­ ringer på Follum uteblir, Schenker, Posten, Ruter og andre avblåser satsingen på høyinnblanding av biodiesel på sine kjøretøyer. Arbeiderpartiet har de siste ukene begynt å argumente­ re med manglende klimaeffekt og hensynet til matsikker­ het som grunnlag for biodieselavgiften. Dette argumen­ tet er ikke å finne i begrunnelsen i statsbudsjettet, men er åpenbart blitt veldig viktig nå. Fra Kristelig Folkepartis side har vi vært opptatt av denne problemstillingen. Våren 2008 fremmet Dagfinn Høybråten en interpellasjon hvor han tok opp de etiske utfordringene knyttet til at store land­ områder tas ut av matproduksjonen for å produsere biodie­ sel. Vi utfordret Regjeringen til straks å utarbeide et rap­ porteringssystem med bærekraftskriterier for biodrivstoff i påvente av EUs varslede sertifiseringsordning. Denne debatten som Kristelig Folkeparti var sterkt delaktig i, la grunnlaget for den avtalen som kom i stand mellom par­ tene i klimaforliket 3. desember 2008. Der står det fast at bærekraftskriterier skal innføres i 2010. Men der har vi ikke sett noe fra Regjeringen i så måte, og de vil jo heller ikke stemme for forslaget om dette i dag. Til sist: Oljeselskapene har nå fått skylden for at det ikke lar seg gjøre å komme i mål med et omsetningspå­ bud, slik det ble framstilt tidligere i dag. Da må vi minne om at da vi 9. oktober 2008 spurte finansministeren om forskrifter for hvordan dette skulle gjøres, svarte hun at det skulle komme i oktober 2008, for vel ett år siden. Det kom for tre uker siden, altså over ett år etter det man sa. Da er det ikke rart at oljeselskapene ikke skjønner hvor­ dan man skal leve opp til forventninger man ikke kan, når Regjeringen ikke leverer. Med dette tar jeg opp Kristelig Folkepartis forslag. Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har tatt opp de forslagene han refererte til. Det blir replikkordskifte. Irene Johansen (A) [12:06:20]: Kristelig Folkeparti kaller sitt alternative budsjett «Mer sosial økonomi», og ønsker med det et mer sosialt budsjett, som representanten poengterte i sitt innlegg. Og det er gledelig å se at Kris­ telig Folkeparti, i motsetning til de andre borgerlige par­ tiene, ikke har skattelette til de rikeste på toppen av sin prioriteringsliste. Vil Kristelig Folkeparti garantere at de også i et even­ tuelt regjeringssamarbeid med Høyre går for en mer so­ 26. nov. -- Finansdebatt 432 2009 sial økonomi, slik som tittelen på det alternative budsjet­ tet tyder på, framfor skattelette til dem som har mest fra før? Hans Olav Syversen (KrF) [12:07:00]: Jeg skjønner at Arbeiderpartiets Irene Johansen er opptatt av framtiden, og jeg kan forsikre om at Kristelig Folkeparti i et even­ tuelt regjeringssamarbeid kommer til å være krystallklare på at vi skal ha en sosial økonomi. Det skal vi få til -- om det blir med den ene eller den andre. Men jeg synes kan­ skje det er mer grunn til å gå inn i det budsjettet vi i dag skal vedta for 2010, å se på hvor man kunne bedre den so­ siale innretningen for 2010. Dessverre har ikke det vært mulig fordi regjeringspartiene ikke har hatt handlingsrom til å gjøre noe som helst, dessverre. Presidenten: Neste replikant er representanten Tor­ finn Opheim. -- Det hadde kanskje vært mindre forvirrende for representantene i salen hvis den som skal svare på re­ plikken, inntar den talerstolen som vanligvis brukes til det. Jeg er fullt innforstått med at representanten Syversen ofte tar replikk, men i dag skal han også svare på replikk. Torfinn Opheim (A) [12:08:06]: Jeg vil først si at Kristelig Folkeparti er vel det opposisjonspartiet som har et budsjettforslag som ligger nærmest regjeringspartienes budsjettforslag når det gjelder pengebruk. Jeg tror for­ skjellen på regjeringspartienes forslag og Kristelig Folke­ partis forslag er under 1 pst. I det ligger det at avstanden til de andre opposisjonspartiene vel må være større. Samtidig har Kristelig Folkepartis leder i lag med andre partiledere gått ut den siste tiden og spekulert i at dagens regjering har kort levetid. Det betyr jo at Kristelig Folke­ parti antakeligvis vil være med og danne et alternativ til dagens regjering. Da blir spørsmålet mitt, sett i forhold til de andre budsjettforslagene som er lagt fram: Hvilket bud­ sjettforslag vil Kristelig Folkeparti påstå ligger nærmest Kristelig Folkepartis budsjettforslag? Hans Olav Syversen (KrF) [12:09:00]: Først til plas­ seringen: Det er litt uvant for meg å se til høyre når jeg skal svare på replikker fra Arbeiderpartiet og SV, så jeg får beklage det! Når det gjelder budsjettforslagene, som representan­ ten Opheim var innom, er det klart at vi legger til grunn vårt eget budsjettforslag når vi fremmer det i op­ posisjon, akkurat som Arbeiderpartiet har gjort. Jeg er glad for at man har registrert at Kristelig Folkeparti har lagt fram et sosialt budsjett. Det er et adelsmerke for oss. Det vi skulle ønske, var -- ikke minst når en ser det fak­ tum at man legger ned institusjoner som behandler rus­ avhengige -- at det var mulig å snakke med flertallspar­ tiene om dette. Men døren har jo vært lukket når vi har villet snakke om det, om biodiesel eller hva det måtte være. Jeg vil derfor svare ved å si at den dagen Arbei­ derpartiet her i Stortinget, selv om de sitter i regjering, er interessert i å forbedre budsjettet, håper jeg vi kan få til noe. Gina Knutson Barstad (SV) [12:10:15]: Med Regje­ ringens storsatsing på full barnehagedekning synes jeg det er litt underlig å registrere at Kristelig Folkeparti gjentatte ganger tar til orde for å øke kontaktstøtten. Kontantstøtten er et blindspor i norsk politikk. Det er høyresidens betaling for at man ikke skal benytte seg av et offentlig tilbud. Jeg mener at full barnehagedekning, som gir trygghet og forutsigbarhet for småbarnsfamilier, er viktigere enn kontantstøtte. Valgfrihet er å la begge kjønn delta i yrkes­ livet -- ha en skikkelig lønnsinntekt og tjene opp egne pensjonsrettigheter. I tillegg til å være likestillingsfiendt­ lig er kontantstøtten et tiltak som er inkluderingshemmen­ de, for vi vet at de fleste som mottar kontantstøtte, har minoritetsbakgrunn. Anerkjenner representanten Syversen det problematis­ ke ved en videreføring av kontantstøtten? Hans Olav Syversen (KrF) [12:11:09]: Nå snakker representanten ut fra en regjering som faktisk har kontant­ støtte på programmet neste år. Det er derfor en voldsom kritikk av egen regjering representanten nå avleverer. Så vidt jeg vet, er Senterpartiet også -- prisverdig nok -- fortsatt en klar forsvarer av at familiene skal ha valgfrihet. Jeg er helt klar over at det er en stor forskjell på SVog Kristelig Folkeparti når det gjelder familiepolitikken. SV vil bestemme over andre. De vet hva som er best for fami­ liene, og er ikke villig til at det skal være noen form for valgfrihet. Kristelig Folkeparti mener at barnehager, men også kontantstøtte, er viktig for å gi valgfrihet, som gjør at foreldrene selv kan velge den omsorgsformen som er riktig for dem. Det valget trenger ikke vi å overta for dem -- tvert imot, den tilliten bør foreldrene ha. Geir Pollestad (Sp) [12:12:19]: I dagens Aftenpos­ ten slås det fast at Senterpartiet nå har lengre ansiennitet enn Kristelig Folkeparti i regjeringskontorene. Når en ser på Kristelig Folkepartis budsjettforslag, som ligger så tett opptil Regjeringens budsjett, skulle en nesten tro at det er et ønske om å få godskrevet regjeringsansiennitet også fra opposisjonens posisjon. For det er ingen tvil om at dette budsjettet ligger tettere opptil Regjeringens budsjett enn det gjør til Høyres og Fremskrittspartiets budsjett. For regjeringspartiene er dette budsjettet et stort første skritt mot å nå målene i Soria Moria II. Skal jeg driste meg til å oppsummere det som ligger i Kristelig Folke­ partis budsjett, skal Regjeringen nå målene i Soria Moria II på fire år. En kan få inntrykk av at Kristelig Folkepar­ ti har mål om å nå målene i Soria Moria II på tre år. Mitt spørsmål er: Føler Kristelig Folkeparti seg fortsatt hjemme i selskap med Høyre og Fremskrittspartiet? Hans Olav Syversen (KrF) [12:13:21]: Jeg skjønner at det er en viss grad av stolthet over antall dager man har sittet i regjering, så jeg får skynde meg å gratulere Sen­ terpartiet! Jeg ble litt i tvil da jeg hørte på representanten Lundteigen om hvor vel man egentlig følte seg i regje­ ring, men etter å ha hørt på Pollestad skjønner jeg at man fortsatt regner med å sitte der en stund til. Kristelig Folkeparti er et sentrumsparti. Vi har lagt 26. nov. -- Finansdebatt 433 2009 fram et budsjett i tråd med det vi sa i valgkampen, i tråd med vårt program. Jeg er veldig glad for at regjeringspar­ tiene ser at det er mye god sosialpolitikk der som de kan­ skje selv ville ha støttet, men som de dessverre ikke har hatt myndighet til eller rammer for å gjøre fra sine sjefer i Regjeringen. Hvis dette er et forsøk på å si at vi har noe å snakke om, f.eks. for å forbedre innsatsen mot fattigdom, blir vi gjerne med på en samtale om det. Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:14:30]: Jeg vil fortsette der forrige representant fra Senterpartiet slapp. Jeg vil sitere fra finansinnstillingen. Kristelig Folkeparti skriver at «det er bred politisk enighet om svært mye av innhol­ det i statsbudsjettet. Mange av prioriteringene som er gjort, vil Kristelig Folkeparti være enig i». Det er veldig hyggelig, og det er veldig bra. Så kan jeg sitere et annet parti i opposisjon. Fremskrittspartiet skriver at «det fremlagte statsbudsjettet er lite egnet til å møte de utfordringene Norge står overfor». Tidligere i debatten tok en representant for Kristelig Folkeparti en replikk når det gjelder det landbrukspoli­ tiske området, der vi ser at Fremskrittspartiet ønsker å kutte over 6 milliarder kr, og Høyre ønsker å kutte over 2 milliarder kr, selv om jordbruksavtalen er inngått. Leser vi videre i budsjettet, ønsker Kristelig Folkeparti å øke bistandsbudsjettet ytterligere, selv om Regjeringen har økt bistandsbudsjettet kraftfullt. Hvordan kan Kristelig Folkeparti -- uten å gå sammen med de rød­grønne -- klare å få gjennomslag for sin po­ litikk, når vi ser at de to andre partiene, Høyre og Frem­ skrittspartiet, som er de som har noen kraft i opposisjonen, er fundamentalt uenig i den politikken Kristelig Folkeparti står for? Hans Olav Syversen (KrF) [12:15:37]: Først må det om at bistanden er økt kraftig, korrigeres. Det som har skjedd, er faktisk at man for første gang på mange år reelt kutter til de fattigste i verden. Det burde det vært langt mer oppmerksomhet på, for det er et stort paradoks at man ikke minst kutter støtten til de fattigste i Afrika. Så er det vel ingen stor overraskelse at Kristelig Folke­ parti og Fremskrittspartiet har en litt ulik politikk når det gjelder landbruk. Det var vel også det som kom til uttrykk i replikkordskiftet mellom Kristelig Folkeparti og Frem­ skrittspartiet tidligere i dag. Den uenigheten har vi hatt, den har vi i dag, og det vil ikke forbause meg om den er der også framover. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Borghild Tenden (V) [12:16:47]: I Venstres stortings­ valgprogram for perioden 2009--2013 har vi pekt på tre store utfordringer som krever nasjonale reformer, og som ikke minst krever en helt annen politisk vilje til å ta tak i de store utfordringene enn det Regjeringen og regje­ ringspartienes budsjettopplegg gjør. Disse utfordringene er: 1. å ta steget over i lavutslippssamfunnet 2. å bygge kunnskapssamfunnet 3. å reformere velferdssamfunnet Venstres alternative budsjett for 2010 er det første be­ tydelige skrittet for å endre kursen i en slik retning. Vi har tydelige prioriteringer som peker ut en vilje til å satse på fremtiden. Vi prioriterer gjennomgående en satsing på flere arbeidsplasser, særlig i det nyskapende miljø­ og kli­ mavennlige næringslivet. Dette gjør vi gjennom et mål­ rettet skattesystem i en mer miljø­ og bedriftsvennlig ret­ ning. Vi gjør det gjennom en rekke tiltak som skal gjøre det mer attraktivt å være selvstendig næringsdrivende, og vi gjør det med en målrettet satsing på virkemidler for å stimulere til et mer miljøvennlig næringsliv. Samlet inne­ bærer Venstres alternative budsjett mer enn 7 milliarder kr til ulike tiltak for å få flere arbeidsplasser. Venstres prioriteringer videre er en kraftig satsing på nyskaping, forskning og høyere utdanning. Regjeringen forsøker så godt den kan, med retorikk om at det aldri har vært satset mer, men sannheten er at Regjeringen fortsatt ikke har kommet ut av det hvileskjæret som både forsk­ ning, høyere utdanning og nyskaping har befunnet seg i de siste fire årene. Samlet foreslår Venstre ca. 2,2 milliar­ der kr i ekstratiltak for en målrettet satsing på forskning, utdanning og nyskaping. Venstre foreslår også en gjen­ nomgående styrking av og satsing på miljø­ og klimavenn­ lige løsninger, med en spesiell satsing på jernbane og kol­ lektivtransport og et kraftfullt skatteskifte fra rød til grønn skatt. Samlet foreslår Venstre nesten 1 milliard kr mer til jernbane og 320 mill. kr mer til kollektivtransport. I til­ legg foreslår Venstre et skatteskifte fra rød til grønn skatt på om lag 4 milliarder kr. Dessverre bærer Regjeringens skattepolitikk snarere i retning av at man går fra grønn til rød skatt. Og sist, men ikke minst, har Venstres alternative budsjett for 2010 en målrettet innsats mot fattigdom blant barn og ungdom. Vi foreslår ulike tiltak som innebærer en påplussing på vel 1,8 milliarder kr i forhold til Regjerin­ gens forslag. Det viktigste enkelttiltaket er det som alle er enige om er best og mest virkningsfullt, men som Regje­ ringen ikke vil eller evner å gjennomføre, nemlig å heve sosialhjelpssatsene opp til det nivået SIFO mener bør være minimumsnivået. Vi hadde en meget interessant runde her i Stortin­ get for nøyaktig 14 dager siden om utfordringer for norsk økonomi fremover. Blant annet sa finansministeren at bare siden perspektivmeldingen i 2009 ble lagt fram, har inndekningsbehovet i en generasjonssammenheng økt fra 3,25 pst. til i overkant av 6 pst. av fastlands­BNP i 2060. Det innebærer at vi på lengre sikt må gjennomføre tiltak i denne størrelsesorden for å begrense utgiftene i of­ fentlig sektor, eller gjøre ting smartere og annerledes, slik at ting gjøres mer effektivt, eller at inntektene økes. Det finansministeren i realiteten sa mellom linjene, er at det statsbudsjettet som i dag får flertall, egentlig ikke er godt nok tilpasset den økonomiske situasjonen og de utford­ ringene vi står overfor. I så måte blir det som en aldri så liten déjà vu fra fjorårets budsjettbehandling, hvor det som kjent ble varslet samme dag at det om kort tid ville komme en tiltakspakke, en budsjettrevidering. Venstre har derfor 26. nov. -- Finansdebatt 434 2009 valgt å legge fram et budsjettopplegg som samlet inne­ bærer vel 1 milliard kr mindre i oljepengebruk enn Regje­ ringens og regjeringspartienes opplegg. Sammen med en netto skattelette på 442,5 mill. kr vil Venstres alternative budsjett virke noe mindre ekspansivt på norsk økonomi og dermed i seg selv være et bidrag til å trygge arbeidsplasser gjennom mindre press på rente og kronekurs. Til slutt verker jeg etter å bruke noe tid på å kommen­ tere Regjeringens mange og rare bortforklaringer om av­ gift på biodiesel, men det får jeg komme tilbake til senere i debatten. Jeg tar helt til slutt opp de forslagene som Venstre er medforslagsstiller til -- og som ikke allerede er tatt opp -- eller er alene om i innstillingen. Presidenten: Representanten Borghild Tenden har tatt opp de forslagene hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Gerd Janne Kristoffersen (A) [12:22:05]: Halvpar­ ten av formuesskatten betales av de 2,5 pst. rikeste men­ neskene i Norge. Her vil Venstre bidra til lettelser i be­ skatningen. Samtidig øker Venstre barnehageprisene, som vil gjøre det vanskeligere både for barn og for småbarns­ foreldre. Venstre kutter i Den kulturelle spaserstokken, som er et tilbud rettet mot eldre som ellers har problemer med deltakelse ved kulturarrangement, og Venstre kutter i frukt­ og grøntordningen i skolen. Mitt spørsmål til representanten Tenden blir da: Hvor­ for har Venstre valgt å prioritere mer til de rikeste på be­ kostning av barn og kulturtilbud til eldre? Er det dette som er Venstres bidrag til fornyelse av velferdsstaten? Borghild Tenden (V) [12:23:01]: Jeg skulle gjerne gått inn på hvert enkelt av disse tilfellene, men det håper jeg vi kan komme tilbake til senere. Det undrer meg at en representant som jeg vet er veldig opptatt av forskning og utdanning, ikke ser hva Venstre gjør innenfor det feltet, og heller tar opp ting som kutt i tilbudet til barn og eldre. Det vi gjør innenfor barnehage, for å ta én av de tingene som du tok opp, gjør vi rett og slett fordi vi ønsker mer kvalitet i barnehagen. Vi ønsker rett og slett at det skal være sånn at det ikke skal være minstepris. Vi vil at de som har dår­ ligst råd, faktisk skal betale mindre. Vi vil ha en mer be­ hovsprøvd barnehagebetaling. Og så er det sånn at vi går inn for en skattelette på 442,5 mill. kr. Det er ikke mye, men det er etter Venstres syn nok til å sikre arbeidsplas­ ser, og det burde også denne representanten være opptatt av. Gunvor Eldegard (A) [12:24:09]: Sjølv om Venstre har omtrent same pengebruk som Regjeringa, er det ulike prioriteringar, bl.a. innan fordeling: Mindre skatt til dei med høge inntekter, altså 69 000 kr for dei med over 3 mill. kr i inntekt, og nærmast ingenting for dei med låge inntekter. For å dekkja inn sine prioriteringar har dei brukt ulike innsparingstiltak som faktisk ikkje er i tråd med god budsjetteringspraksis. Eg berre nemner reduserte dagpengeutbetalingar, 3 200 færre tiltaksplassar som føl­ gje av at Venstre legg til grunn lågare arbeidsløyse, an­ slått effekt av samordningstiltak ved helseføretak, færre AFP­pensjonistar og sal av eigedom, som berre er ei ein­ gongsinntekt. Eg har veldig lyst til å spørja representanten Tenden om korleis Venstre ville ha prioritert dersom dei skulle lagt fram eit reelt budsjett. Borghild Tenden (V) [12:25:11]: Jeg er veldig stolt av Venstres alternative budsjett fordi vi vil ha mer skatt på forbruk, helse­ og miljøskadelig atferd, vi vil ha mindre skatt på arbeid for at flere folk skal komme i arbeid, og vi vil legge om fra rød til grønn skatt med 4 milliarder kr. Det er jeg faktisk veldig stolt av. Så nevnte represen­ tanten det med fattigdom, hvis jeg ikke husker feil. Der er det faktisk sånn at vi øker sosialhjelpssatsene, og, som jeg nevnte i sted, vi vil ha gradert foreldrebetaling i bar­ nehagene, noe som fører til at de som tjener minst, kan betale minst. Så er det sånn at vi også bruker mye penger på rusbehandling. Det burde også denne representanten, som kommer fra Akershus, der vi har store utfordringer på rusfeltet, være opptatt av. Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:26:22]: Det er interessant å høre på representanten fra Venstre når hun snakker om jernbane. Nå er de blitt veldig opptatt av jernbane etter at de kom i opposisjon. Under den forri­ ge regjeringen hadde Venstre samferdselsministeren. Hvis vi ser på hva Venstre gjorde da de satt med regjerings­ makt, gjorde de så å si ingenting på jernbane. Hvis man ser på budsjettallene, vil man se at de har over dob­ let seg, til opp mot 180 pst. mer til jernbane nå enn for fire år siden. Det har skjedd en enorm satsning på jern­ bane. Det er satt i gang flere prosjekter. Hvorfor gjør ikke Venstre noen ting når de er i posisjon? Når de er i opposisjon, snakker de, mens det er Senterpartiet og de rød­grønne som handler og klarer å få fart på jern­ baneutbyggingen. Hovedutfordringen nå innenfor jernba­ ne er ikke mangel på penger. Hovedutfordringen er at det er så mange prosjekter at det er fagfolkene det skorter på. Borghild Tenden (V) [12:27:08]: Dette var en veldig forutsigbar øvelse fra Senterpartiet. Jeg har sittet på Stor­ tinget i fire år, og jeg har ikke hørt noe annet enn at Sen­ terpartiet snakker om forrige regjering. Det synes jeg er veldig lite offensivt. Jeg hadde kanskje trodd, når jeg kom inn denne gangen også, at vi kunne begynne, og kanskje sammen, å se framover. Men jeg skal svare på det representanten spør meg om. Vi har mer penger å bruke nå. Senterpartiet har mer penger å bruke, og Venstre har mer penger å bruke. Der­ for prioriterer vi slik vi gjør, og vi har brukt mer pen­ ger på jernbane og kollektivtrafikk enn Senterpartiet. Det er faktisk også sånn at vi ligger etter NTP som vi be­ handlet i vår. Det synes jeg er ganske alvorlig, spe­ sielt med tanke på at finansministeren varsler at vi må ha innstramminger. Jeg kommer til å følge nøye med på om Senterpartiet holder de lovnadene som ligger i NTP. 26. nov. -- Finansdebatt 435 2009 Inga Marte Thorkildsen (SV) [12:28:16]: Sett med SV­øyne er det en del elementer i budsjettet fra Venstre som jeg syns er veldig bra og fortjener skryt. Men jeg syns ikke at representanten Eldegard svarte bra på spørs­ målet fra Gerd Janne Kristoffersen som dreide seg om en del kutt som Venstre foretar som særlig rammer barn og eldre og deres livskvalitet, og som også bidrar til å øke forskjellene, ikke minst mellom barn i Norge. Hvis man ønsker mer kvalitet i barnehagene, kan man jo prioritere det i stedet for å prioritere f.eks. en målretta skattelette til de aller rikeste. Det er 69 000 kr til de som har over 3 mill. kr i bruttoinntekt, og på toppen av det fjerning av arve­ avgiften som også er veldig målretta for å øke forskjelle­ ne mellom folk i Norge, og som særlig går til de som har mest. Hvordan kan man forsvare det med det handlings­ rommet som vi tross alt har hatt, hvorfor har ikke Venstre prioritert annerledes? Presidenten: Presidenten går ut fra at det er repre­ sentanten Tenden som skal svare på spørsmålet, og ikke Eldegard som feilaktig ble nevnt. Inga Marte Thorkildsen (SV) [12:29:24]: Jeg nevnte Kristoffersen, hun hadde et spørsmål i sted som jeg fulgte opp. Presidenten: Jeg tror Tenden skal få anledning til å svare uansett. Inga Marte Thorkildsen (SV) [12:29:32]: Unnskyld. Borghild Tenden (V) [12:29:33]: Tusen takk for det. Jeg er glad for det representanten sa. Vi har mye felles, SV og Venstre, innenfor miljøpolitikk. Jeg er veldig glad for skrytet jeg fikk innledningsvis. Så er det dette med skat­ telette, som ble nevnt her flere ganger. Vi er forskjellige partier. Vi mener at det vi har gjort innenfor skattepolitik­ ken, vil skape flere arbeidsplasser. Venstre er genuint opp­ tatt av gründere og det å skape nye arbeidsplasser. Men da må vi legge til rette for dette, da må vi faktisk gjøre noe med rammevilkårene. Vi må gjøre noe med SkatteFUNN­ ordningen. Den må økes. Den har vært en suksess. Vi star­ tet med den under Bondevik II­regjeringen. Heldigvis har denne regjeringen fortsatt med den. Venstre har forslag om en KapitalFUNN­ordning. Venstre har forslag om mange incentiver som går på å skape arbeidsplasser, men da må man legge forholdene til rette for det. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:30:54]: Norsk øko­ nomi har vært gjennom det sterkeste internasjonale tilba­ keslaget på mange tiår. Vi har klart å komme oss godt gjennom det, og det er også noe som blir lagt merke til utenfor landets grenser. Men samtidig er det fortsatt store utfordringer som venter på oss. Vi er et av verdens rikeste land. Det gjør at vi er hel­ dig stilt. Oljeressursene har hjulpet oss til å komme dit vi er nå. Men dette handler ikke bare om olje, det er ar­ beidskraften og menneskene som er vår viktigste ressurs. Det er innsatsen fra den enkelte, både fra våre forfedre og fra dem som lever i dag, som har gjort utviklingen av velferdssamfunnet vårt mulig. En sentral utfordring for den økonomiske politikken er å oppfylle generasjonskontrakten. Vi som lever i dag, må dekke våre behov uten å ødelegge kommende generasjo­ ners mulighet til å dekke sine. Ikke bare våre barn, men også de som kommer deretter og etter det igjen, skal kunne vokse opp i et trygt og godt samfunn. Det krever at ressur­ sene vi har fått fra våre foreldre og besteforeldre, forvaltes på en god og bærekraftig måte. De som kjempet fram folkeskolen, folketrygden og na­ sjonal kontroll over naturressursene, gjorde valg som kom­ mer oss som lever i dag, til gode. Sammenlignet med andre land har Norge høy levestandard, lav arbeidsledighet, om­ fattende fellesskapsløsninger og en jevn inntektsfordeling. Det er dette som kjennetegner den norske modellen. Nå er det opp til oss å ta vare på og videreutvikle denne samfunnsmodellen, etter hvert som flere blir eldre og inn­ tektene fra oljevirksomheten begynner å falle. Skal vi kunne oppfylle generasjonskontrakten, må vi holde orden i økonomien og forvalte ressursene våre på en god måte, ikke minst arbeidskraften og oljeformuen. Vi forvalter et samfunn og en rikdom som det hviler odel på. På samme måte som vi har kunnet bygge videre på det fundamentet våre forfedre la for oss, har vi en plikt til å legge grunnla­ get for at våre etterkommere skal få det like bra som oss. Dette er vår generasjonskontrakt med våre barn og dem som kommer etter. Regjeringens politikk skal bygge på at denne kontrak­ ten skal overholdes. Vi fører en politikk for en stabil og bærekraftig økonomisk utvikling, med lav arbeidsledighet og høy sysselsetting. Rammeverket rundt handlingsrege­ len for budsjettpolitikken og sparing gjennom pensjons­ fondet støtter opp om dette. Regjeringen ser det som særlig viktig at dette rammeverket blir videreført. Det budsjettet som vi diskuterer i dag, ivaretar disse hensyn på en god måte. Budsjettet for 2010 er et godt budsjett. Det er et godt budsjett på mange måter. I tillegg til å ta inn over seg de utfordringene vi ser framover, sat­ ser vi på å sikre velferden for folk. Vi fremmer flere til­ tak som styrker områder som er grunnleggende for å ha en god velferdsstat -- omsorg, helse, skole og barnehager. I tillegg øker vi innsatsen på samferdsel, miljø, utvikling og forskning. Forskjeller i levekår utjevnes, noe som er vik­ tig for å kunne sikre et godt samfunn for alle. Dette bud­ sjettet viser at Regjeringen fører en politikk som bygger på rettferdighet og fellesskap. Det budsjettet vi diskuterer, må ses i lys av situasjonen i norsk økonomi. Vi har lagt bak oss et vanskelig år. Den internasjonale finanskrisen har stilt politikken på prøve. Både under krisen og tidligere har Norge og norske myn­ digheter gjort valg som har hjulpet oss til å takle den vanskelige situasjonen: -- Vi har en god og sammenhengende regulering av finanssektoren. -- Vi har en stor offentlig sektor som bidrar til å stabilisere norsk økonomi. 26. nov. -- Finansdebatt 436 2009 -- Vi har penger på bok. Det har gitt oss en handlefrihet som vi i denne situasjonen har valgt å bruke. -- I tillegg har aktiviteten i oljevirksomheten holdt seg oppe. Dette kommer bedrifter i Fastlands­Norge til gode. Alt dette gjorde at vi stod godt rustet til å møte de utfordringer som finanskrisen skapte. Men krisen er ikke over. Deler av det konkurranseut­ satte næringslivet er fortsatt i en krevende situasjon. En­ kelte norske bedrifter, arbeidsplasser og sektorer har blitt rammet hardere enn andre. Særlig enkelte eksportrette­ de virksomheter har merket fallet i etterspørsel og priser på produktene sine det siste året. Når lønnsomheten for disse bedriftene presses ned, blir det vanskeligere å bære de høye lønningene i Norge. Derfor er det viktig å få kostnadsveksten ned. Her må partene i arbeidslivet selv bidra til at vi får en kostnadsvekst i norsk næringsliv som er bærekraftig over tid. Det har vi klart før, og det skal vi klare på nytt. Det inntektspolitiske samarbeidet og den norske lønnsfor­ handlingsmodellen, der konkurranseutsatt sektor forhand­ ler først, legger til rette for det. Det er dette vi nå må lære å dra nytte av framover. Heldigvis har utsiktene for både norsk og internasjo­ nal økonomi bedret seg den siste tiden, men usikkerhe­ ten er fortsatt betydelig. Arbeidsledigheten er langt lave­ re i Norge enn i andre land, men selv om den økonomiske veksten i Norge ventes å ta seg opp framover, vil ikke det være nok til å forhindre at arbeidsledigheten vil øke noe fra i år til neste år. Ledigheten er nå lavere enn forventet, men samtidig går sysselsettingen ned. Dette viser noen av de utfordringer vi står overfor i tiden som kommer. For å unngå varig utstøting og tap av kompetanse er det viktig at vi tar vare på arbeidskraften i krisetider. Dette har vært en hovedoppgave for Regjeringen det siste året. Vi er nødt til å legge til rette for verdiskaping og høy yr­ kesdeltakelse. Det er en kvalitet i seg selv for samfunnet, for skal vi lykkes med utfordringene framover, er det vik­ tig at vi lykkes med en fornyet arbeidslinje. Jo færre som kommer over på trygder og stønader, desto lavere blir de offentlige utgiftene. Men ikke minst gir deltakelse i ar­ beidslivet økt velferd for den enkelte, både med tanke på inntekt og sosial utfoldelse. Budsjettet for 2010 støtter opp under den gryende opp­ gangen i økonomien. Budsjettet er godt begrunnet og i tråd med handlingsregelen. Den har egentlig vært der helt siden oljen kom og går ut på at oljeinntektene skal brukes for å jevne ut svingninger i økonomien. Bruken av oljeinntekter er brakt opp på et høyt nivå. En aktiv bruk av finanspolitikken i krisetider krever at vi holder igjen i budsjettpolitikken når det går bra. Etter hvert som utsiktene bedres og veksten i økonomien tar seg opp, må bruken av oljeinntektene igjen bringes tilbake til 4 pst.­ banen for realavkastningen av Statens pensjonsfond -- Ut­ land. Jeg er den første til å innrømme at dette blir vans­ kelig og krevende, men det er både nødvendig og mulig. Og vi har klart det før. Opposisjonspartiene har lagt fram sine alternative bud­ sjetter. Vi har ulike syn på prioriteringene, og på hvilken samfunnsutvikling vi ønsker. Regjeringen er uenig i op­ posisjonens forslag om å senke det generelle skattenivået for dem med de høyeste inntektene og formuene. For Re­ gjeringen er det viktigere å bruke de store pengene på å styrke velferden framfor å gi skattelettelser til dem som har mest fra før. Med unntak av Fremskrittspartiet er det bred oppslut­ ning i Stortinget om rammeverket som er etablert for den økonomiske politikken, og om at handlingsregelen skal følges. Det er også støtte til at vi framover må komme tilbake til 4 pst.­banen innen rimelig tid. Det lover godt. Opposisjonspartiene legger i sine budsjettalternativer opp til om lag samme oljepengebruk som Regjeringen gjør i sitt budsjettforslag. Noen framstiller det endog som la­ vere pengebruk enn i Regjeringens forslag. Så er det vel slik at de ulike partienes forslag til konkret inndekning i en del tilfeller er svært luftige og noen ganger til dels fra­ værende. Noen har basert seg på midlertidige inntekter fra salg av eiendom. Hvis en nå tar inn over seg at budsjett­ virkningen av de foreslåtte skattelettelsene må regnes på helårsbasis, synes det vel som om den samlede oljepenge­ bruken i de alternative budsjettene er noe høyere enn den er i Regjeringens forslag. Budsjettet er godt tilpasset de utfordringene vi står overfor i det kommende året med tanke på de etterdøn­ ninger vi vil se av finanskrisen. Samtidig er det viktig å minne om at de utfordringene vi står overfor i de kom­ mende årene, er vanskelige og harde å ta tak i. Det er et politisk ansvar å slå ring rundt og trygge den framtidige finansieringen av den norske velferdsmodellen. Det er en stund til jeg blir pensjonist og faller for al­ dersgrensen, som for min del, som fylkesmann, er 70 år. Forhåpentligvis vil det den dagen bli holdt takketaler på Hamar, som det seg hør og bør for en avgående fylkes­ mann. Men egentlig ønsker jeg meg bare én takketale den dagen, og det er at junior, Jens Åge, holder en tale for sin far og sier: Takk for at du og din generasjon la til rette for at min generasjon skal klare generasjonskontrakten. Det er det utviklingen i norsk økonomi vil dreie seg om framover. Derfor må vi føre en ansvarlig økonomisk poli­ tikk, slik at vi kan sikre en god velferdsstat for våre barn og våre barnebarn. Presidenten: Det blir replikkordskifte. L i n e H e n r i e t t e H j e m d a l hadde her overtatt presidentplassen. Ulf Leirstein (FrP) [12:41:05]: Jeg skjønte på finans­ ministeren at han ikke hadde noen tro på at han skulle sitte som finansminister til evig tid -- og det er et godt utgangspunkt. Det kommer et valg om noen år. Når jeg hører på finansministeren, får jeg nesten inn­ trykk av at han ikke er helt komfortabel med det statsbud­ sjettet han forsvarer her i dag. Det er riktignok ikke han som finansminister som la fram dette statsbudsjettet, det var det en annen finansminister som gjorde. Hvorfor sier jeg at jeg opplever at han ikke er komforta­ bel med det? Jo, jeg registrerer at finansministeren er vel­ 26. nov. -- Finansdebatt 437 2009 dig opptatt av hva som skal skje fra 2011 og framover -- om man skal få ned pengebruken i statsbudsjettet. Da er det noe pussig at man har et statsbudsjett i dag hvor man bru­ ker veldig mye penger, og sprer dem til veldig mange gode formål. Det kommer til å gjøre jobben med å få pengebru­ ken ned atskillig vanskeligere fra 2011, noe som finansmi­ nisteren er opptatt av. Er det da slik at man med dette bud­ sjettet, som finansministeren nå anbefaler, vil gjøre jobben med å kutte utgiftene i 2011 enklere eller vanskeligere? Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:42:11]: Det var ikke et varsel om en forestående avgang, men når en blir 70, er det vel kanskje på tide å trekke seg tilbake. Jeg synes dette er et godt budsjett. I dag har vi fått de siste arbeidsledighetstallene som viser at den registrerte ledigheten i Norge er på 2,6 pst. Det er et uttrykk for at den økonomiske politikken virker. Handelspartnerne våre har i gjennomsnitt en arbeidsledighet på 7,8 pst. -- altså tre ganger så høy -- så jeg synes dette er et godt budsjett. Men det er ingen tvil om at det er et budsjett hvor vi bruker mye penger, og som gjør det krevende å få ned pengebruken og få redusert veksten i utgiftene i årene framover. Det må vi! Men det vil avhenge av mange ting, bl.a. hvordan ut­ viklingen i internasjonal økonomi går, hvordan oljeprisen utvikler seg, og om de land som nå har brukt betydelige midler for å bekjempe finanskrisen, trekker seg gradvis og kontrollert tilbake, eller om det skjer over natta. Det er mye som skal klaffe for at vi skal få dette til, men den jobben skal vi gjøre. Christian Tybring­Gjedde (FrP) [12:43:24]: Statsrå­ den hever seg egentlig over realitetene i norsk økonomi og i norsk politikk. Han snakker mest om fremtiden, hvordan det blir når han blir 70, og hvordan det skal se ut når han går av med pensjon. Det som betyr noe, er hvordan det er nå, og det er den politikken statsråden må stå inne for. Regjeringen pleier ofte å vise til at norsk arbeidsledighet, som vi i dag fikk høre er på 2,6 pst., ligger an til å være den laveste i Europa. Det er bra! Samtidig og i samme åndedrag burde man si at 25 pst. av samtlige nordmenn mellom 18 og 65 år lever på of­ fentlige overføringer. Det er dobbelt så mange som i de landene vi konkurrerer med. Så mitt spørsmål til statsrå­ den er: Mener statsråden at denne fordelingen av folk på leting etter jobb, og folk permanent ute av arbeidslivet, er et sunnhetstegn for norsk økonomi? Eller ville statsråden ha foretrukket høyere arbeidsledighet dersom dette hadde betydd et redusert antall på ulike trygdeordninger? Altså: slik det er i våre konkurrentland, slik at de har mulighet til å skape arbeidsplasser og få folk tilbake i arbeid. Det har vi ikke mulighet til i Norge, når vi bare har 2,6 pst. som faktisk leter etter en jobb. Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:44:28]: Det er riktig at vår virkelighet er her og nå. Altså: Vi er i 2009, og vi behandler i dag budsjettet for 2010. Men samtidig er det slik at vi som er i denne sal -- både de som skal stemme, og vi andre -- har et ansvar for å forvalte de muligheter og de verdier som Norge har, slik at generasjonen etter får nytte av det. Det er det politikk dreier seg om. Det er det politikk alltid har dreid seg om, helt fra vi begynte å bygge den norske velferdsstaten, at generasjoner etter oss skal få en tryggere og bedre framtid. Så peker representanten på noe som er en stor utford­ ring i økonomien, nemlig at det er ca. en halv million mennesker i arbeidsfør alder som permanent eller på kor­ tere basis er ute av arbeidslivet. Så et av de store prosjek­ tene i årene som kommer, handler om hvordan vi skal ta vare på arbeidskraften på en bedre måte, hvordan vi skal bygge opp under og ikke uthule arbeidskraften. For det er samfunnets viktigste og største ressurs -- mye, mye større enn oljeformuen. Så det blir en formidabel politisk opp­ gave, og jeg ser fram til fortsettelsen også i salen her når det gjelder akkurat det spørsmålet. Jan Tore Sanner (H) [12:45:46]: Når finansministe­ ren snakker om fremtiden, får jeg nesten hornmusikk i brystet som Høyre­mann. Når det ikke ender med et hal­ leluja, er det fordi det er litt avstand mellom analysen og de tiltakene og den konkrete politikken som finansminis­ teren forsvarer. Særlig opplever jeg at det er en forskjell mellom den analysen som finansministeren gir av etter­ dønningene etter finanskrisen for konkurranseutsatt sek­ tor, og det budsjettet som er presentert, for finansministe­ ren sa at budsjettet bygger opp under situasjonen i norsk økonomi. Hvis man mener at konkurranseutsatt sektor sliter, er det jo påfallende at Regjeringen har nappet ut alle de kon­ krete tiltak man iverksatte for å gi drahjelp til konkur­ ranseutsatt sektor, enten det gjaldt innovasjonslån, forsk­ ning eller bedre avskrivningsregler. Alle de forslagene er borte, samtidig som man har et budsjett som bidrar til å øke presset på rente­ og kronekurs. Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:46:56]: Den overord­ nede økonomiske politikken er det viktigste for konkurran­ seutsatt næringsliv -- det at vi klarer å føre en økonomisk politikk som fører til lave renter, som fører til lite press på kronekursen, som fører til at Norge totalt sett har en god konkurransekraft, og det å investere i utdanning o.l. Hvis vi ser på noen konkrete forslag, er det slik at vi i 2009 har foreslått betydelige økninger i GIEKs garantirammer, vi har satset betydelig på forskning, og ikke minst var vi raskt ute i fjor høst -- for omtrent et år siden -- og sør­ get for å bygge et soliditetsvern rundt norsk bankvesen og norsk finansvesen. Det er noe av det viktigste vi kan gjøre for å skape et godt grunnlag for næringsvirksomhet. Jeg er helt overbevist om at innsatsen for å bygge opp under det norske finansvesenet og finansmarkedene kanskje er det aller viktigste grepet vi har gjort for å passe på at det er muligheter for norske bedrifter til å konkurrere og til å produsere. Jan Tore Sanner (H) [12:48:03]: Nå snakker finans­ ministeren om fortid. Jeg snakket om fremtid, de forsla­ gene som da ligger inne i budsjettet for 2010 og fremover. Hvis vi er enige om at det er den overordnede økonomis­ ke politikken som er viktigst for konkurranseutsatt sektor, 26. nov. -- Finansdebatt 438 2009 henger ikke det sammen med at finansministeren legger så stor vekt på at budsjettet bygger opp under situasjo­ nen i norsk økonomi, for det blir mer krevende for de konkurranseutsatte bedriftene. Vi vet at konkurranseev­ nen har blitt svekket hvert eneste år siden den rød­grønne regjeringen kom til makten. Vi faller også på Verdensbankens statistikk over land som det er gunstig å drive næringsvirksomhet i. Man har falt fra sjetteplass under den borgerlige regjeringen til tien­ deplass under den rød­grønne regjeringen, og vi vet også at den kostnadsmessige konkurranseevnen for norske in­ dustriarbeidsplasser er svekket. Det er krevende i en situa­ sjon hvor det internasjonale markedet faller. Da må vi som politikere ta tak i de virkemidlene som vi kan gjøre noe med. Markedet kan vi ikke gjøre noe med, men vi kan gjøre noe med rammebetingelsene, og vi kan bidra til at vi ikke øker presset på konkurranseutsatt sektor. Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:49:22]: Som jeg sa i stad: Det å passe på at vi har et finansvesen som funge­ rer godt, er avgjørende for at bedriftene våre skal gjøre det bra. Ser vi på budsjettet for 2009 og 2010, bygger det opp en politikk som skal passe på at ikke ledigheten skal bite seg fast i Norge, at arbeidsledigheten er lav slik at vi også i en krisetid kan passe på at den kompetansen som er i arbeidskraften, også blir der. Så er det klart at hvis vi ser litt lenger framover, er det viktig at vi får et lønnsoppgjør på plass til våren. Som jeg nevnte i innlegget mitt, må frontfagene på en måte komme i forgrunnen. Det er klart at inntektspolitikken også skal bygge opp under konkurransekraften til norsk næringsliv, og når samspillet mellom finanspolitikk, pengepolitikk og inntektspolitikk fungerer på sitt beste, er det det som vir­ kelig er med på å sørge for at det blir gode vilkår for å pro­ dusere fra Norge og selge i utlandet. Så det er i grunnen noe av det viktigste Regjeringen skal jobbe med gjennom 2010­budsjettet og i tiden framover. Hans Olav Syversen (KrF) [12:50:42]: Jeg har sans for at finansministeren også ser budsjettet for 2010 i et generasjonsøyemed. Det minner meg vel om det som står i skriften -- jeg vet ikke om inspirasjonen kommer derfra. Der står det at «Alt har sin tid», og fra 2011 og framover skjønner jeg at det er tid for innstramning, innstramning og innstramning. Det er det jo mye rett i når en ser på oljepengebruken for neste år. Finansministeren sier, helt riktig, at oljepengebruken må ned, vi må nærme oss en 4 pst.­bane. Vi har greid det før, og da sikter han vel til forrige gang han var finansmi­ nister. Forskjellen var jo at den gang gikk antall eldre ned samtidig som man skulle stramme til. Det er det motsatte som nå skjer framover. Så mitt spørsmål er: Hvordan ser finansministeren for seg mulighetene for innstramninger, og på hvilke områder mener han det må skje? Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:51:48]: Jeg tror ikke jeg er i stand til å gå i detalj nå, men jeg kan komme med et par betraktninger. Det ene er at de utfordringene vi ser i dag, er litt forskjelllige fra de vi hadde tidlig på 1990­tal­ let, hvis en skal gå tilbake til den tiden. En veldig stor forskjell er at da hadde vi lite penger på bok -- de kom i 1996. Nå har vi et pensjonsfond på 2 600 milliarder kr, så det er klart at pengerikeligheten i seg selv i det norske samfunnet gjør antakeligvis både forventninger større og innstramminger vanskeligere. Men dette skal jo ikke bare handle om å redusere vek­ sten i utgiftene, det skal også handle om en politikk som bl.a. skal gjøre det lettere for et lite mindretall som ikke har det så bra i Norge -- barnevernsbarn, barn som faller ut av skolen, rusmisbrukere og andre. Vi skal også bruke denne perioden til å bygge noe for dem som ikke har fått ta del i velstandsutviklingen slik som vi andre. Så skjer det jo noe fra 1. januar 2011, nemlig pensjonsreformen, som Stortin­ get har bidratt til -- og det er veldig bra. Den er et viktig innslag i det å kunne få en redusert vekst i utgiftene i årene framover, når eldrebølgen etter hvert siger inn over landet. Borghild Tenden (V) [12:53:10]: Jeg vil snakke litt mer om de nære ting. Jeg vil utfordre finansministeren litt på biodiesel, som er veldig pop om dagen. Miljøvernministeren, Erik Sol­ heim, har innrømmet at det var et arbeidsuhell. Nå har jeg lyst til å høre med finansministeren: Er finansministeren enig med Venstre i at denne saken kunne ha vært håndtert litt annerledes, at man kanskje kunne fått et varsel tidlige­ re, i revidert, om hva som kom til å skje? Slik det er nå, blir det satt opp mot jernbane, mot fattige -- ja, argumen­ tene skifter fra dag til dag. Er finansministeren enig med Venstre i at det kunne vært håndtert annerledes og mer forutsigbart? Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:54:01]: Man får jo inntrykk av at dette er noe som har kommet nesten som julekvelden på kjerringa. Men hvis vi går tilbake til bl.a. St. prp 1 for 2006--2007, den såkalte skatteproposisjonen, sier Regjeringen at «på prinsipielt grunnlag bør alle trafikanter betale av­ gift som tilsvarer de kostnadene de påfører samfunnet i form av ulykker, kø, støy, utslipp til luft og veislitas­ je. Det meste av kostnadene ved bruk av personbil er knyttet til ulykker, kø og støy. Dette er kostnader som i liten grad varierer med valg av drivstoff». Så det er i grunnen ikke helt nye tanker som kommer i statsbudsjettet for 2010 -- et forslag som jeg stiller meg fullt og helt bak. Bare som et lite apropos: Det er ikke første gang avgifter har skapt brudulje i Stortinget. Jeg minnes en debatt som var i salen her i april 1986. Da var det spørsmål om å øke bensinavgiften med 5 øre. * Selv om det har vært mye støy nå, var det mye støy den gangen, og som kjent fikk det store konsekvenser -- konsekvenser som vi ikke ser i denne saken. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Helga Pedersen (A) [12:55:31]: Regjeringen har lagt fram et godt budsjett for 2010. Det er tilpasset den øko­ * Det korrekte er 35 øre. 26. nov. -- Finansdebatt 439 2009 nomiske situasjonen. Det er et budsjett for å holde folk i arbeid og for å sikre gode velferdstjenester. Likevel har det de siste ukene vært høylytte diskusjo­ ner rundt budsjettforslaget, særlig knyttet til det som hand­ ler om biodiesel. Mange har gitt uttrykk for sterke me­ ninger, og Arbeiderpartiet har ved flere anledninger blitt beskyldt for maktarroganse. Det har også blitt gjentatt fra opposisjonspartiene her i dag. Vi skal selvfølgelig vokte oss for å være arrogante, og vi må tåle at Arbeiderpartiet som et stort parti får dette søkelyset på seg. Samtidig kunne man si mye om arrog­ anseanklagene som kommer mot et parti som ved hvert stortingsvalg siden krigen har vært det største, men som har gått inn i et forpliktende regjeringssamarbeid sammen med to andre partier og i tillegg har inngått forlik med opposisjonen på flere områder i forrige stortingsperiode. Det er heller ikke slik at arroganse må forveksles med evne til styring, vilje til å ta ansvar og den ryggraden som trengs for å stå i en storm -- og det å ha en bevissthet om at de beslutningene vi tar nå, har betydning for hvordan samfunnet ser ut om noen år. Dette gir ikke alltid kortsiktig gevinst på meningsmå­ lingene, men å styre landet handler om å tenke langsiktig, og å stå opp for tiltak som ikke får stående applaus her og nå. Vi vet fra tidligere tider at vi har tapt oppslutning på å stå for upopulære, men nødvendige reformer. For eksem­ pel ble våre endringer i momssystemet i 2001 i all hoved­ sak opprettholdt av den påfølgende borgelige regjeringen, sannsynligvis i dyp takknemlighet for at Arbeiderpartiet tok støyten. Det forventer jeg ikke at de sier høyt her i dag heller. Budsjettet vi skal vedta i dag, inneholder også upopu­ lære forslag, og i særdeleshet innføring av normal autodie­ selavgift på biodiesel. Det er flere som har tatt avstand fra forslaget med bakgrunn i at motivasjonen «bare» er å skaffe inntekter til staten. Når ble det et mindreverdig og nærmest tvilsomt motiv å sikre framtidige inntekter for fellesskapet? For Arbeiderpartiet går dette rett inn i kjernen av vårt store prosjekt, nemlig en videreutvikling av velferdsstaten og et samfunn som inkluderer alle. Inntekter til fellesskapet er en forutsetning for en felles­ skole som er gratis og av høy kvalitet. Inntekter til felles­ skapet er en forutsetning for et helsevesen som ikke spør, som i USA, hva du har betalt inn i privat forsikringspre­ mie før du kan få behandling. Inntekter til fellesskapet er en forutsetning for å ruste opp veier, jernbane og havner, og inntekter til fellesskapet er en forutsetning for at det økende antallet eldre pleietrengende skal få et verdig og godt tilbud tilpasset ønsker og behov. Når biodieselsaken har tatt så stor plass i media og hos opposisjonen som den har, handler det nok også om at statsbudsjettet for øvrig har blitt sjeldent godt mottatt. Budsjettet inneholder kraftige satsinger på tiltak for å få folk i arbeid, på kommunene, på samferdsel, på sykehus, på forskning, på kultur og en rekke andre områder. Dette er helt nødvendig i de tidene vi er inne i. Finanskrisen er fortsatt ikke over. Det ble senest bekref­ tet mandag denne uken, da NHO la fram sin siste kvar­ talsrapport. En undersøkelse der viser at av 2241 norske bedrifter som er intervjuet, planlegger én av fire bedrifter å si opp ansatte i løpet av de neste tre månedene. Arbeid til alle er og blir en hjertesak for Arbeiderpar­ tiet og vår regjering, og vi følger læreboka for hvordan dette skal sikres. I de tre første årene i forrige periode, da veksten var historisk sterk og bedriftene slet med å skaf­ fe arbeidskraft, ble pengebruken holdt igjen. Regjerings­ partiene måtte tåle mye kritikk for dette, ikke minst pis­ ket opp av Fremskrittspartiets retorikk og overbud. Men det var avgjørende for de konkurranseutsatte næringene at presset i økonomien, renter og kronekurs ble holdt i sjakk. Uten denne disiplinen i den økonomiske politikken hadde industrien stått dårligere rustet til å møte de tøffe tidene som kom i ettertid. Da finanskrisen så satte inn, økte Regjeringen oljepen­ gebruken for å motvirke en raskt økende ledighet. Dette kalles motkonjunkturpolitikk. Den er effektiv, og den er logisk. Det kan man dessverre ikke si om Fremskrittspar­ tiets linje, slik den er kommet til uttrykk i salen her i dag. I årene med utbredt mangel på arbeidskraft og sterkt press i økonomien foreslo Fremskrittspartiet konsekvent å legge flere titalls milliarder oppå Regjeringens budsjettforslag. Nå, når det fortsatt er fare for høy ledighet, er budskapet at det bør brukes mindre penger enn det Regjeringen legger opp til. Forstå det den som kan. Likevel tror jeg det er viktig å skille mellom det som Fremskrittspartiet sier, og det de faktisk gjør i sitt alter­ native budsjett. Det kan synes som om Fremskrittsparti­ et satser på «wow»­effekten når de legger seg under Re­ gjeringens oljepengebruk, samtidig som de sier at de vil begrave handlingsregelen. Fremskrittspartiet har åpenbart hatt et ønske om å lystre Høyre når det gjelder oljepen­ gebruk, men når man går inndekningsforslagene nærme­ re etter i sømmene, er neppe Høyre­folkene helt fornøyd ennå. I realiteten mangler det mange milliarder i inndek­ ning for de utgiftsøkningene Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjett. Fremskrittspartiet har så langt i debatten brukt mye tid på å snakke om forutsigbarhet, men det er verken forut­ sigbarhet eller tydelighet som preger Fremskrittspartiets alternative budsjett. Som finansministeren var inne på i sitt innlegg, må vi forberede oss på at det nå kommer år med strammere ram­ mer. Handlingsregelen lever i beste velgående, og vi skal tilbake til 4 pst.­banen i handlingsregelen etter at vi har vært igjennom en helt ekstraordinær situasjon, nemlig det største tilbakeslaget i verdensøkonomien siden 1930­tallet. Handlingsregelen handler om å ta vare på arbeids­ plasser i Norge, og den handler om solidaritet mellom generasjonene. Vi ønsker at oljeformuen, også når den er gjort om til en finansformue, ikke skal brukes opp, men kaste av seg til glede for stadig nye generasjo­ ner. Norge er internasjonalt anerkjent for den måten vi har håndtert oljeformuen og oljeøkonomien på. Det er knapt noe land som har maktet å kombinere olje­ og gassinn­ tekter med en videreutvikling av fastlandsøkonomien, slik som Norge har klart. Bevisbyrden ligger derfor på dem 26. nov. -- Finansdebatt 440 2009 som vil endre dette fundamentet og denne politikken, ikke på oss som forsvarer det. Norge skal fortsatt være verdens beste land å bo i, og utfordringene med strammere budsjetter er små sammen­ lignet med problemene de fleste andre land har å stri med. Det er likevel all grunn til å forberede seg på kritikk og harde tak når prioriteringene etter hvert vil bli tøffere enn før. Vi skal ikke se bort fra at den politiske turbulensen som har vært i forkant av denne debatten, vil fortone seg som beskjeden sammenlignet med det vi har i vente. Men det handler om å gjøre det som trengs for å holde arbeids­ ledigheten nede og videreutvikle den norske velferdssta­ ten. Arbeiderpartiet er beredt til å ta ansvar og stå i de stormene som måtte komme. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Siv Jensen (FrP) [13:04:06]: Jeg merket meg at Ar­ beiderpartiets parlamentariske leder i sitt innlegg sa at av­ gifter har vi for å sikre inntekter til fellesskapet. I alle tidligere sammenhenger når Arbeiderpartiet har forsvart avgiftsbelegging, har argumentasjonen vært at man ønsker å legge om adferden på ulike områder. Man har sagt at når man opprettholder alkoholavgift eller tobakksavgift, så er det for å påvirke folks konsum. Da blir det litt underlig at når man nå skal innføre en biodieselavgift, som for så vidt har en helt annen effekt, er det ikke for å redusere bil­ kjøringen man gjør det, og det er ikke for å oppnå noen miljøgevinst at man gjør dette. Det man ender opp med å gjøre, er å oppfordre bilistene til å bruke mest mulig av de mest forurensende drivstoffene. Da har jeg litt problemer med å følge logikken til Arbeiderpartiet når den forandrer seg avhengig av hvilke avgifter vi snakker om. Da blir mitt spørsmål til Helga Pedersen: Hva er den egentlige grunnen til at Arbeiderpartiet ilegger avgifter? Helga Pedersen (A) [13:05:17]: Gjennom skatte­ og avgiftssystemet skal vi sikre inntekter til velferdsstaten også i framtiden. Jeg registrerer at også Fremskrittsparti­ ets leder har tatt til orde for at det vil være riktig å innfø­ re en biodieselavgift på sikt, og da kan ikke jeg skjønne hvorfor vi skal skyve en beslutning som fortoner seg som vanskelig, foran oss. Avgiftssystemet skal også bidra til å fremme ønsket adferd, men det vil være veldig, veldig rart om vi om fire--fem år har en situasjon der vi bruker mer penger på å subsidiere biodiesel enn det vi f.eks. gjør på å bygge jernbane og å fremme sjøtransport. Siv Jensen (FrP) [13:05:59]: Nå som Helga Peder­ sen har kommet til Stortinget fra Regjeringen, håper jeg at hun også er litt bekymret for maktfordelingsprinsippet i samfunnet. Det er nemlig et prinsipp som stadig færre mennesker i vårt samfunn -- selv de med høy utdanning -- er i stand til å redegjøre for, når vi nå har hatt langt over fire år med en flertallsregjering. Man får jo inntrykk av at Regjeringen ikke bare er den utøvende makt, men den lovgivende makt og snart også den dømmende makt. Det mener jeg er et problem. Det burde også bekymre Arbei­ derpartiet som i hvert fall historisk sett har vært opptatt av å ta vare på disse verdiene i vårt samfunn, og som er et helt grunnleggende element i vårt styringssystem. Hva vil Arbeiderpartiet gjøre for å ta større vare på maktfordelingsprinsippet og vise det norske folk at det faktisk er Stortinget som er lovgiver og fatter de endelige beslutningene? Helga Pedersen (A) [13:07:02]: Vi skal slå ring om maktfordelingsprinsippet. Når Regjeringen legger fram et budsjett, er det bl.a. på bakgrunn av brede prosesser der våre stortingsgrupper har vært involvert. Det har også skjedd i denne sammenhengen. Så har vi merket oss den debatten og den kritikken som har kommet mot biodieselopplegget etter at budsjettet ble lagt fram. Vi har også imøtekommet mange av de kritiske merknadene fra bl.a. opposisjonspartiene i den forbindel­ se. Derfor har vi lagt inn mer penger til å fremme annenge­ nerasjons biodrivstoff i Norge, og vi har varslet at vi vil øke omsetningspåbudet slik at markedsandelene på biodiesel ikke skal gå ned når biodieselavgiften blir gjennomført. Siv Jensen (FrP) [13:07:50]: Jeg skjønner at maktfor­ delingsprinsippet ikke er like viktig. Erna Solberg (H) [13:08:03]: Det er vel slik at Stor­ tinget ikke er partienes stortingsgruppe, men denne sal og hele det valgte storting. Der kunne man kanskje rydde litt opp i maktfordelingstankegangen. Mitt spørsmål til representanten gjelder noe annet. Bio­ dieselsaken dreier seg egentlig om tre forskjellige saker. Den ene dreier seg om substansen, nemlig at man nå frem­ mer et forslag som kommer til å bidra til at det blir mer forurensende drivstoff i Norge, at det kommer til å bli mer CO 2 ­utslipp. Det andre det dreier seg om, er forutsigbar­ het for investorer som har trodd på politikerne, og som opplever at rammebetingelsene endrer seg over natten. Det tredje dreier seg om Regjeringens forhold til et inngått for­ lik med andre parter om skattleggingen i transportsekto­ ren, om biodiesel, og hvor forlikspartnerne mener at det som er foreslått, er brudd på forliket. Så ber de statsmi­ nisteren om et møte før denne saken behandles i salen, men hører ikke et kvekk. Hva mener parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet om det? Helga Pedersen (A) [13:09:13]: Maktfordelingsprin­ sippet ligger fast. Men det er også slik at det norske folk har valgt et flertall i dette storting, og Arbeiderpartiet og våre samarbeidspartnere, SVog Senterpartiet, har forplik­ telser overfor sine velgere til å føre rød­grønn politikk. Noe annet ville være et svik. Innføringen av biodieselavgiften handler blant flere ting også om at forurenser skal betale. De som kjører på biodiesel, vil fortsatt være fritatt for CO 2 ­avgift, selv om de fortsatt slipper ut CO 2 . Når det gjelder investorene, mener jeg at de kan leve veldig trygt, puste rolig. Vi har lagt inn betydelig med penger, 100 mill. kr, som er øre­ merket, og 40 mill. kr til kan brukes til å utvikle 2. ge­ nerasjons biodrivstoff i Norge. Staten bidrar. I tillegg har vi innført et omsetningspåbud og varslet at det skal trap­ 26. nov. -- Finansdebatt 441 2009 pes opp, helt i tråd med det som man ble enig om i klimaforliket. Erna Solberg (H) [13:10:25]: Jeg forstår at iallfall par­ lamentarisk leder i Arbeiderpartiet er innforstått med at det som nå er fremmet som et nytt forslag, egentlig bare er en utsettelse av noe som vi har vært enige om i for­ liket tidligere. Det er en oppklaring i forhold til tidligere debatter her. Men mitt spørsmål er: Hvordan ser parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet på det faktum at hennes forgjen­ ger undertegnet en avtale med tre andre partier i fjor? Så ble det endringer i disse spørsmålene. Da ble det innkalt til samtaler på Erik Solheims kontor. Vi så hverandre i øynene og sa at det var greit at Regjeringen trengte lengre tid, og at vi kunne utsette innblandingspåbudet fra 2009 til 2010. I år får vi ikke ett ord tilbake som svar på et brev til statsministeren om en samtale om disse spørsmålene siden de ligger innenfor rammen av forliket. Mitt spørs­ mål er igjen: Hva mener parlamentarisk leder i Arbeider­ partiet om det? Hvordan har hun tenkt å reparere dette? Har hun tenkt å sette i gang en prosess der vi kan komme til enighet om hvordan vi skal sørge for at utslippene i transportsektoren i Norge blir mindre, når Arbeiderparti­ et nå bidrar til å ødelegge sjansene for det med forslagene sine? Helga Pedersen (A) [13:11:37]: Vi har veldig stor re­ spekt for klimaforliket, og vi står selvfølgelig bak det. Vi står fast på det og skal følge det opp med forlikspartnerne også i fortsettelsen. Så vidt jeg minnes, stod det ikke noe i klimaforliket om avgift. Det stod at man skulle vurdere å øke omsetnings­ påbudet for biodiesel basert på de høringene som skul­ le gjennomføres om biodiesel. Dette kom det mange kri­ tiske merknader til, også fra opposisjonspartiene. Det har vært dialog mellom miljøvernministeren og forlikspart­ nerne om det. Vi trapper opp omsetningspåbudet til neste år og opprettholder det markedet som er i dag. Jeg håper at de øvrige forlikspartnerne er tilfreds med det. Så har vi varslet en ytterligere opptrapping fra 2011. Jeg håper at også forlikspartnerne våre er opptatt både av at næringsli­ vet skal ha noen måneder til å omstille seg til det på, og at vi har skikkelige bærekraftskriterier på plass, slik at vi sik­ rer at den biodiesel som omsettes i Norge, er bra, både for klimaet og for verdens fattige som trenger mat på bordet. Dagfinn Høybråten (KrF) [13:12:54]: Kristelig Fol­ keparti er part i samtlige forlik som er inngått i dette hus under den rød­grønne regjeringen. Som part i alle disse forlikene er vi opptatt av at de følges opp. Vi kjenner oss forpliktet til det, og vi forventer det fra Arbeiderpartiets side. Derfor ble vi meget overrasket da statsministeren den siste uken gikk ut og sa at omsetningspåbudet skal forsky­ ves i forhold til den avtalen vi inngikk på dette tidspunktet i fjor. Jeg må minne representanten Helga Pedersen om at vi hadde en runde for et år siden, der samtlige parlamen­ tariske ledere var enige om det som står i proposisjonen, som Stortinget i dag behandler: «Partene i Klimaforliket har blitt enige om å trappe opp omsetningspåbudet til 5 pst. fra 1. juli 2010.» Det har statsministeren ensidig endret på i sin tale til Fagforbundet, uten å snakke med noen av oss. Er dette en lojal oppfølging av klimaforliket? Er det slik vi kan for­ vente at Regjeringen vil behandle partene i klimaforliket framover? Helga Pedersen (A) [13:14:04]: Regjeringen og Ar­ beiderpartiet har stor respekt for klimaforliket. Jeg mener at vi også har fulgt opp klimaforliket på dette punktet. Vi har også merket oss de kritiske merknadene som Kriste­ lig Folkepartis leder og parlamentariske leder har hatt på dette området. Vi skal gjerne komme tilbake for å disku­ tere oppfølgingen mer inngående, men jeg håper og tror at også Kristelig Folkepartis stortingsgruppe er opptatt av at en opptrapping av biodiesel skal kombineres med en innføring av ordentlige bærekraftskriterier. Trine Skei Grande (V) [13:15:00]: De store parla­ mentariske forlikene i det norske stortinget er kanskje en av de tingene vi kan være mest stolte av på vegne av nors­ ke politikere -- det at vi i store, viktige saker setter oss ned og blir enige på tvers av de store skillelinjene i poli­ tikken. Den siste utviklinga når det gjelder klimaforliket, har ikke vært god sett i lys av den tradisjonen. Jeg merker meg -- om jeg skal følge opp representanten Høybråten -- at de viktige talene som statsministeren har om oppfølginga av et slikt viktig forlik, ikke blir holdt i denne salen, men for de ulike fagforeningene som opptrer som sponsorer for partiets valgkamp. Det er de viktige arenaene for statsmi­ nisteren å meddele slikt på. Vi har nå en rekke brudd på avtalen. Det er på sjølve oppfølginga, det er på hele pet­ roleumssektoren, det er på grønne sertifikater, det er på handlingsplanen for fossil energi, og det er på energibruk i både offentlige bygg og private bygg -- mange brudd. Vi får ikke til en dialog, og vi opplever at det viktige ikke blir gjort. Hvorfor er dette forliket ikke viktig for Arbeiderparti­ et? Helga Pedersen (A) [13:16:11]: Jeg er ikke enig i re­ presentanten Skei Grandes konklusjon. Klimaforliket er viktig for oss, og vi er veldig glad for at vi fikk på plass et forlik på dette viktige området. I løpet av de fire siste årene har vi skjerpet Norges klimaforpliktel­ ser. I budsjettet ligger det en solid satsing på miljøtek­ nologi. Vi har fulgt opp i forhold til grønne sertifikater, som jo har vært et tema i mange, mange år. Vi er of­ fensive i forhold til et testsenter på Mongstad, karbon­ fangst og lagring, og vi er en pådriver i forhold til topp­ møtet som snart skal være i København. Vi følger også opp i forhold til biodiesel, som jo partiet Venstre er opp­ tatt av. Så får vi komme tilbake og diskutere mer inn­ gående de andre oppfølgingene av klimaforliket, men jeg føler meg trygg på at også Venstre er opptatt av at opp­ trapping av biodiesel skal følges med strenge bærekrafts­ kriterier, slik at vi faktisk er helt sikre på at det gir ønsket klimaeffekt. 26. nov. -- Finansdebatt 442 2009 Presidenten: Replikkordskiftet er over. Siv Jensen (FrP) [13:17:39]: Jeg merker meg at nå som alle de parlamentariske lederne skal på talerstolen, har statsministeren ikke funnet det bryet verdt å lytte til debatten. Det kan vel kanskje være nok et tegn på at det Stortinget sier, ikke er like viktig for statsministeren i en flertallsregjering. Det som blir stående igjen som det debatterte fotav­ trykket i forbindelse med statsbudsjettet for 2010, er altså at det nå blir dyrere å kjøre bil på miljøvennlig drivstoff, og at Regjeringen ikke skyr noen virkemidler for å gjen­ nomføre det, deriblant å legge ned en bedrift som også har mottatt støtteordninger gjennom statlige instanser, til tross for at finansministeren og en rekke andre represen­ tanter for Regjeringen forsikrer oss om at dette er et bud­ sjett for å redusere ledigheten. Det henger ikke sammen, og jeg skjønner at det er ubehagelig for Regjeringen å bli konfrontert med dette. Når det er sagt, synes jeg det er trist at denne budsjett­ debatten i det alt vesentlige dreier seg om en bitte, bitte liten brøk av hva et statsbudsjett tross alt handler om. Et statsbudsjett handler om hva slags fremtid vi skal tilby inn­ byggerne i dette landet, næringslivet i dette landet, og hvil­ ke posisjoner Norge skal ha i forhold til verden omkring seg. Det ville vært helt på sin plass å ha en mer omfattende debatt om hvor det ble av Regjeringens fattigdomssatsing, om hvor det ble av Regjeringens løfter i valgkampen om å få til en mer verdig eldreomsorg for alle de tusener av syke, eldre mennesker i vårt land som nå må konkurrere med skolebarn når kommunene skal gjøre opp sine bud­ sjett. Det er altså en helt uvirkelig situasjon i det som kal­ les for verdens rikeste land. En statsbudsjettdebatt burde jo handle om hvilke mål og visjoner vi har for dette lan­ det, om hvordan vi skal løse de uløste oppgavene. I stedet handler dette altså kun om biodiesel, og det handler om en regjering som går på autopilot, og som har lagt alle mål og visjoner i skuffen. Fremskrittspartiet, derimot, har i sitt alternative bud­ sjett vist at det er mulig å foreta prioriteringer som løser de uløste oppgavene, og som frigjør den enkelte innbygger fra mange av de tvangstrøyene som sosialdemokrater liker å trekke nedover ørene på dem. Det å redusere skatte­ og avgiftstrykket innebærer jo at hver enkelt familie får stør­ re frihet til selv å råde over sin egen økonomi. Det handler om verdighet, det handler om stolthet, og det handler om å overlate prioriteringer til den enkelte i stedet for å frata dem det gjennom et veldig høyt skatte­ og avgiftstrykk. Det handler om at vi ønsker å sette vårt næringsliv -- eller ufødte bedrifter -- i stand til å omsette gode ideer i nye ar­ beidsplasser. Da må vi gi dem muligheter gjennom gode insentiver, i stedet for å straffe dem når de faktisk er i ferd med å lykkes. Vårt alternative budsjett handler også om å satse på de uløste oppgavene -- få ned helsekøene, få en mer verdig eldreomsorg på raskere tid enn det Regje­ ringen legger opp til, ha en fornuftig bruk av skatte­ betalernes penger ved å redusere byråkrati og reduse­ re den stadig mer omseggripende offentlige forvaltning som med fordel kunne ha vært effektivisert og redu­ sert. Det handler om å stramme inn asyltilstrømningen, som jeg hørte Regjeringen var opptatt av å gjøre noe med da det var valgkamp, men som det ikke er mulig å finne spor av i budsjettet for 2010. Når anslagene i statsbudsjettet for 2010 er at det vil komme minst like mange asylsøkere til Norge neste år som i år, som var rekord, har man holdt velgerne for narr, når man har sagt at man vil sette i verk tøffere tiltak for få asyltilstrømningen ned. Det er jo verdt å merke seg, men med en betydelig grad av avmaktsfø­ lelse, siden det altså er fire år til neste gang velgerne har mulighet til å gjøre noe med det. Det er omdelt et forslag i salen fra de fire opposisjons­ partiene, og jeg tar herved opp det. Jeg vil bare kort si at da jeg hørte Lundteigens innlegg, fikk man inntrykk av at man ikke kunne stemme for dette forslaget fordi man da ville stemme imot Regjeringens budsjett. Det er feil. Det er to endringer som gjøres fra opposisjonen. Det ene er at man fjerner forslaget om å innføre avgift på biodiesel. Det andre er at man finansierer det gjennom å redusere ym­ seposten. Alle andre forslag som Stoltenberg­regjeringen har lagt frem i dette budsjettet, er ivaretatt gjennom dette subsidiære forslaget. Det betyr at er man mot avgift på biodiesel, kan man trygt støtte forslaget fra opposisjonen. Presidenten: Representanten Siv Jensen har tatt opp det forslaget hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Helga Pedersen (A) [13:22:41]: Jeg registrerer at re­ presentanten Jensen i sitt innlegg tok selvkritikk på vegne av opposisjonen for sitt noe ensidige fokus på biodiesel. Det skal hun i og for seg ha ros for, også for at hun trekker opp litt andre og bredere perspektiver i sitt innlegg. Betydelige deler av de inndekningsforslagene som Fremskrittspartiet har i sitt budsjett, framstår som noe luf­ tige og kreative. Det synes jeg er veldig synd fordi vi da ikke får se hva Fremskrittspartiets reelle prioriteringer er. På ett punkt er imidlertid Fremskrittspartiet ikke til å mis­ forstå. På et av de mest målrettede tiltakene vi har for å få folk ut i jobb og ut av fattigdom, kutter partiet 80 pst. av Regjeringens foreslåtte bevilgning. Representanten Leir­ stein ble tidligere i debatten utfordret på dette, på hvorfor man kutter i kvalifiseringsprogrammet. Det fikk vi ikke noe godt svar på. Kan representanten Jensen forklare hvor­ for Fremskrittspartiet vil utradere kvalifiseringsprogram­ met i Nav? Siv Jensen (FrP) [13:24:15]: For det første vil jeg ut­ fordre Helga Pedersen til å være litt mer konkret når hun kommer med påstander om Fremskrittspartiets såkalte luf­ tige og kreative inndekning. Jeg vil gjerne vite hva det er som er luftig og kreativt i Fremskrittspartiets inndekning, for det tror jeg ikke Helga Pedersen har belegg for å hevde. Så til hvordan vi skal få flere folk i jobb. Vel, nå har vi altså hatt en rød­grønn flertallsregjering i fire år, og aldri før har flere mennesker stått på utsiden av arbeidslivet. Da er det kanskje på tide at vi begynner å lete etter nye virke­ 26. nov. -- Finansdebatt 443 2009 midler, som bidrar til at flere av dem som står på utsiden og banker på døren, men som ikke slipper inn, får anled­ ning til å komme i jobb. Det er altså 92 000 funksjonshem­ mede som ber om muligheten for en tilrettelagt arbeids­ plass, slik at de kan bruke kompetansen sin i arbeidslivet, men det passer Regjeringen bedre at de ikke kommer på arbeidsledighetsstatistikken, men i stedet kommer på uførestatistikken. Det burde være flaut for Arbeiderpartiet. Helga Pedersen (A) [13:25:24]: Et av de urealistis­ ke inndekningsforslagene som Fremskrittspartiet har, er at man kutter bevilgningene til uføreområdet, vel 5,1 milli­ arder kr, uten at ytelsene skal reduseres. Kan representan­ ten Jensen forklare hvordan Fremskrittspartiet skal gjøre mange tusen norske uføretrygdede friske og arbeidsføre på de fem ukene som gjenstår før budsjettet for 2010 trer i kraft? Man kutter altså kvalifiseringsprogrammet, utrade­ rer det nærmest totalt, men uten at representanten Jensen her kan gi svar på hvordan man skal få disse menneskene ut i arbeidslivet. Siv Jensen (FrP) [13:26:10]: Det svaret vil jeg gjer­ ne gi. Helga Pedersen forutsetter jo at alle som i dag får uførestønader, er syke og ute av stand til å jobbe. Sann­ heten er jo den motsatte. Vi får daglig rapporter om men­ nesker som er definert inn i uførekøen til Arbeiderparti­ et, som er friske, eller som i hvert fall har en betydelig restarbeidsevne som de ønsker å tilby norsk næringsliv. Problemet deres er at de har ikke mulighet, på grunn av et ineffektivt Nav, på grunn av firkantede regelverk, på grunn av stivbeint byråkrati. Da burde heller Helga Peder­ sen rette blikket inn i sin egen regjering og råde den til å tenke nytt i forhold til hvordan vi kan frigjøre disse men­ neskene fra en varig tilværelse som uføretrygdet, når det eneste de ønsker, er en mulighet til å delta i arbeidslivet på linje med alle oss andre. Bård Vegar Solhjell (SV) [13:27:21]: Framstegspar­ tiet foreslår som vanleg i sitt alternative budsjett massi­ ve skatte­ og avgiftslettar, i all hovudsak til dei med store inntekter frå før, men under retorisk dekke av det motset­ te. Ved ein liten kikk i fordelingstabellane på kven som faktisk vil få dei skattelettane, ser ein nemleg at i gjen­ nomsnitt vil personar som tener mindre enn 150 000 kr, få ca. 100 kr i lette med Framstegspartiet sitt opplegg, men ein person som tener over 3 mill. kr, vil få ca. 107 000 kr i skattelette. Det eg ønskjer å spørje om, er: Kvifor mei­ ner Framstegspartiet at det er riktig at ein skal få over 1 000 gonger så mykje i skattelette dersom ein tener over 3 mill. kr, som dersom ein har låg inntekt og har dårleg råd og kanskje tener 100 000 kr? Siv Jensen (FrP) [13:28:26]: For det første er jeg jo glad for at Bård Vegar Solhjell nå er i ferd med å adoptere ideen om at det kunne være lurt også å gi skattelettelser til dem som har lav inntekt i dette landet. Det er et mulig nytt forlik i Stortinget, som jeg med glede bidrar til. I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett gjør vi flere ting. Vi gir skattelettelser til næringslivet bl.a. ved å opprettholde avskrivningssatser som Regjeringen fjernet, som vil være viktig når vi fortsatt ikke har kommet ut av finanskrisen. Men så gir vi altså skattelettelser til brede grupper i folket. Vi gir skattelettelser i bunnen som vil være et bidrag til de med lave og midlere inntekter. Vi fjerner arveavgiften, som vil komme alle til gode, rik eller fattig, den dagen de mister sine kjære og skal arve deres etterlatte eiendeler. Vi har påbegynt avviklingen av for­ muesskatten, som Fremskrittspartiet gikk til valg på. Det er altså ingen hemmelighet at vi vil ta den bort, og det vil gi den effekt at både de som har lite, og de som har mye i inntekt, vil kunne nyte godt av ikke å måtte betale formuesskatt på inntekter de allerede har skattet av flere ganger tidligere. Geir Pollestad (Sp) [13:29:48]: Fremskrittspartiet drev en valgkamp der de evnet å skape stor begeistring for enkelte populære avgiftskutt på bensin og alkohol. Når vi ser det forslaget som ligger inne nå, foreslår riktignok Fremskrittspartiet et kutt i bensinavgifter på 50 øre, men det sier også at Fremskrittspartiet godtar en pris på driv­ stoffet på over 11 kr literen, selv om de ønsker at det skal bli 4--5 øre billigere å kjøre bil én kilometer. Når det gjelder alkohol, støtter Fremskrittspartiet opp om Regjeringens forslag, og da er mitt spørsmål: Er dette et uttrykk for en ny og mer ansvarlig alkoholpolitikk fra Fremskrittspartiets side? Og vil representanten Jensen bekrefte at det norske avgiftsnivået på alkohol er fornuftig? Siv Jensen (FrP) [13:30:42]: Svaret på det spørsmålet er nei. Og nå har vi akkurat hørt Arbeiderpartiets parla­ mentariske leder forklare oss at man ikke har avgifter på alkohol i Norge fordi man ønsker å påvirke folks konsum, man har det fordi man ønsker å fylle statskassen til ymse formål, og det ber jeg representanten fra Senterpartiet om å merke seg når han i fremtidige statsbudsjett skal vurdere avgiftsnivået på ulike produkter. Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:31:23]: Eg ønskjer å følgje dette litt vidare, for då eg las Vårt Land i dag tidleg, var det to ting som gjorde meg glad. Det første var at Framstegspartiet ikkje lenger vil redusere alkohol­ avgiftene, og det andre var at dei har kalla inn alle sine stortingsrepresentantar for å stemme for solidarisk høge avgifter. Men så les eg vidare i artikkelen og ser at avgiftspolitisk talsmann i Framstegspartiet, Kenneth Svendsen, uttaler: «Det er ikke noe dramatisk som har skjedd, annet enn at vi har hatt en finanskrise. På grunn av den har vi valgt å justere avgiftene på en annen måte enn tid­ ligere. (...) Når situasjonen normaliserer seg kommer vi nok til å prioritere kutt på alkoholavgiftene igjen.» Så mitt spørsmål til representanten Siv Jensen er: Kvi­ for er eit høgt alkoholforbruk og ­misbruk farlegare under finanskrisa? Siv Jensen (FrP) [13:32:15]: Det kunne egentlig vært et veldig godt spørsmål hvis det hadde sammenheng. La meg si det sånn: Fremskrittspartiets utgangspunkt er at 26. nov. -- Finansdebatt 444 2009 nordmenn ikke er spesielt annerledes enn folk i resten av Europa. Vi ønsker over tid å harmonisere avgiftene i Norge med det som er gjennomsnittet for andre europeiske land. Så ja, vårt mål er å få avgiftene ned, fordi vi har en gene­ rell tillit til at den enkelte nordmann fullt ut er i stand til å ha en hyggelig omgang med alkohol. Så er det viktig at vi også i en slik situasjon er opptatt av å forhindre misbruk og sette ressurser inn overfor dem som ikke klarer det. Det opplever vi i veldig mange situa­ sjoner i samfunnet. Men det betyr jo ikke at hver eneste nordmann har potensial for et grovt misbruk av alkohol. Jeg tror vi skal ta utgangspunkt i at de aller fleste av oss har en hyggelig omgang med det. Trine Skei Grande (V) [13:33:27]: Jeg har et spørsmål til Fremskrittspartiet som gjelder et område der Venstre og Fremskrittspartiet vanligvis ikke er så veldig enige, og det er innvandringsfeltet -- og her er det mer undring fra min side. For slik jeg har forstått Fremskrittspartiets politikk, mener man at en som søker asyl til Norge, skal få komme inn, skal få behandlet sin søknad så fort som overhodet mulig, og så skal man avklare det i forhold til et regel­ verk som vi da er uenige om. Men da er jeg veldig for­ undret over budsjettforslaget, for i budsjettforslaget kut­ tes det dramatisk på saksbehandling. Det kuttes dramatisk på hele innvandringsfeltet. Og ut fra min forståelse av hva det fører til, må det jo bli enorme asylmottak, med utrolig mange tusen mennesker som sitter og venter på å få saken sin behandlet. Jeg mente å tro at ut fra Fremskrittspartiets logikk skul­ le man øke saksbehandlingskapasiteten i UDI, sørge for at sakene faktisk går fortere, og heller støtte Venstres for­ slag, som gjør at man får en raskere avklaring av hvem som skal få være her eller ikke, og ikke bare bidra til at en hel bråte med folk blir sittende i evigheter og vente på at søknadene deres blir behandlet. Siv Jensen (FrP) [13:34:42]: Jeg er helt enig med Trine Skei Grande i at det er viktig å få ned saksbehand­ lingstiden hos UDI, men hun hopper jo over mange av de andre forslagene som Fremskrittspartiet har i sitt alterna­ tive budsjett knyttet til asyl­ og innvandringspolitikken. Vi tror altså på vår egen politikk. Vi tror at hadde vi fått vedtatt og gjennomført våre innstrammingsforslag, så hadde det kommet langt færre asylsøkere til Norge. Og det må selvsagt gi seg utslag i lavere budsjettrammer der man ellers bruker enormt med tid og kapasitet på en over­ dreven flyktningtilstrømming til Norge, som er basert på en noe naiv måte å håndtere dette på fra den sittende regjering. Nå skal det legges til at vi også mener at Ven­ stres tilnærming til asyl­ og flyktningspørsmålet er naiv, og hadde vi ikke snart fått strammet inn, ville altså Norge ende opp med å være det eneste landet i Euro­ pa som har liberale regler på dette området, og da er vi på full fart ut i et uføre som vi ikke kan kontrolle­ re. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Erna Solberg (H) [13:36:10]: Stortinget er i dag sam­ let for å finne ut om to representanter blant de 86 rød­ grønne representantene er mer opptatt av klima enn av av­ giftsinntektene. Slik kunne man altså spissformulert hvor­ dan hoveddelen av denne debatten går, men det er også den saken vi kommer til å få til slutt i kveld, når vi ende­ lig ser hvordan det går med det forslaget vi har lagt opp til knyttet til biodiesel. Man kan stemme for hele Regjerin­ gens budsjett, med unntak av én ting: Man kan sikre både arbeidsplassene og miljøet gjennom fortsatt avgiftsfritak på biodiesel. Men denne debatten dreier seg selvfølgelig om mer, og burde også dreie seg om mye mer. Jeg synes det er bra at finansministeren løfter blikket og ser fremover. Jeg mener at det er en jobb alle politikere har hele tiden: å være sik­ ker på at hvert skritt vi går, er et skritt i retning av det samfunnet vi ønsker, og løsninger som bidrar til at våre barn opplever en like god eller bedre verden enn den vi har opplevd. Og det gjelder ikke bare våre barn, her i Norge, men også globalt. Derfor er det viktig å stille seg det kritis­ ke spørsmålet: Er vi på riktig vei med de politikkgrepene som tas i dette budsjettet? Jeg tror også at vi må slå fast, som også Regjeringen gjør i nasjonalbudsjettet, at man tar feil skritt i dette bud­ sjettet i forhold til generasjonsregnskapet. Man bruker mer enn det man klarer å spare for fremtiden. Man går feil. Ge­ nerasjonsregnskapet går for andre år på rad i feil retning. Derfor er det også viktig å ta på alvor -- og det kommer Høyre til å gjøre -- signalene fra finansministeren om at vi må raskt ned igjen på en bærekraftig økonomisk utvikling, representert bl.a. med handlingsregelen. Men det er ikke, som vi sier i Bergen, «ett fett» hva du bruker de pengene du har, til. Mye av spørsmålet om hvorvidt du tar vare på samfunnet for neste generasjoner, dreier seg om innholdet i budsjettet -- hva du satser på og hvilke områder du griper fatt i. Derfor mener vi at vi må gripe mer fatt i de tingene som løfter den langsiktige vekstevnen for vårt samfunn. Vi må ha bedre rammebe­ tingelser for små og mellomstore bedrifter. Vi er nødt til å gjøre noe med skattetrykket for de bedriftene som er pri­ vateide. Skatten på arbeidsplassene stiger nå alvorlig, og dette kommer til å gjøre flere arbeidsplasser ulønnsomme og øke omstillingstakten. Vi må satse mer på kunnskap, innovasjon og nyskaping. Derfor er vi sterkt kritiske til at når Regjeringen bare tar vekk litt av pakken fra i sommer, velger de stort sett å ta vekk alt det som er rettet mot den delen av næringslivet som fortsatt sliter, nemlig eksportorienterte industrier. Så må vi satse på skole, kompetanse og utdanning. Vi må få gjort mer på samferdselssektoren. For vi har ti år fremover -- de ti årene fra 2010 til 2020 -- hvor det fort­ satt vil være rom, både når det gjelder oljeinntekter og av­ kastning, før belastningene på utgiftspostene knyttet til de eldre kommer til å være så store at det er vanskelig å satse på vekstevnen fremover. Det andre vi er nødt til å gjøre i tillegg til å satse på vekstevnen i de tiltakene vi gjør, og som Høyre har lagt inn i sitt budsjett, er alvorlig å sørge for at den største utgiftsbomben nå reduseres -- de største utfordringene for 26. nov. -- Finansdebatt 445 2009 enkeltmenneskene i Norge -- nemlig det store og voksen­ de utenforskapet for mennesker som får trygd, men som ikke får lov til å bidra i samfunnet vårt sånn som de selv hadde ønsket. Derfor er vi nødt til å gjøre noe med sy­ kelønn, og vi må gjøre noe med trygdesystemet. Derfor har vi også laget en rapport om en helhetlig strategi knyt­ tet til hvordan vi kan ta fatt i og stoppe det store tilfanget av personer som blir sendt gjennom sykefraværssystemet og ut i uføretrygd. Vi er nødt til å gjøre mer enn bare å se på sykelønnsordningen. Vi må også se på hvordan vi får instrumentene innenfor sykelønnssystemet vårt til å fungere. Vi har en invitt til Arbeiderpartiet -- gjerne til hele Re­ gjeringen -- om å diskutere dette nærmere også med oss, ikke bare med partene i arbeidslivet. Vi stiller opp for å gjøre noe med dette. Men det krever noe. Det krever f.eks. at man ser at en hovedutfordring er mangel på kompetanse blant mange når omstillingene skjer i arbeidslivet. Norge er et flott land, med høyt kostnadsnivå og høy produktivitet. Problemet er at de som ikke er produktive nok, de som ikke har god nok kompetanse, ramler raskt ut. Det er fint at ledigheten ikke har økt så mye, men det er et faresignal at i en periode med uro har sykefraværet likevel økt, og det er 16 000 flere årsverk som er på sy­ kelønn i andre kvartal. Det kan være et signal om at sy­ kelønn nå brukes til direkteovergang til uføretrygd, og at det ikke blir en arbeidsledighetsperiode. Oppgavene står foran oss. Jeg håper vi kan ta noen felles tak for å gjøre noe med dem. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Helga Pedersen (A) [13:41:35]: Først må jeg få lov til å kommentere det bemerkelsesverdige i at den frem­ ste representanten for den konservative økonomiske poli­ tikken i Norge ikke makter å ta inn over seg de fantastis­ ke resultatene Regjeringens politikk har skapt, og som får topp internasjonal karakter, ikke minst ved håndteringen av finanskrisen. Høyre krever alltid ansvarlige budsjetter, prisverdig nok. I år har Høyre kritisert Regjeringen for at vi bruker for mye oljepenger. Deres bruk er ca. 2,3 milliarder kr mindre enn det Regjeringen har lagt opp til. Så er det sånn, når man går gjennom Høyres alterna­ tive budsjett, at mange av deres inndekningsforslag er i strid med kravet om realistisk budsjettering. For eksempel kalkulerer man med skatteinntekter fra seniorer i arbeid, uten nærmere spesifisering, og man legger også opp til å bryte jordbruksavtalen midt i perioden. Med andre ord strammer ikke Høyre inn på oljepengebruken. Hvis Høyre virkelig er opptatt av å stramme inn, hvorfor bruker man ikke muligheten? Erna Solberg (H) [13:42:46]: Jeg skjønner at i Ar­ beiderpartiet er det sånn at hvis man ikke står med glori­ fisert hyllest av hva Arbeiderpartiet til enhver tid gjør, så har man ikke skjønt realitetene. Realiteten er faktisk at i løpet av de siste fire årene har flere og flere mennesker ramlet utenfor arbeidslivet. Selv om det er kjempeflott -- vi har den beste økonomiske situasjonen verden har sett, og vi har også fått flere i arbeid -- så har vi likevel ikke klart å få funksjonshemmede mer i arbeid. Vi har mange store sosiale problemer, og jeg synes at Arbeiderpartiet skulle løfte blikket og se litt på det. Så har jeg lyst til å si at vi stemte for alle de tiltakene som dreide seg om finansverdenen. Vi stemte for stort sett alt det Regjeringen foreslo, men vi mente at innretningen på noen områder skulle vært mer i retning av dem som nå sliter mest: eksportorientert næringsliv, som er kjer­ nen i fremtidens verdiskaping i Fastlands­Norge. Det er bunnplanken i det vi skal leve av etter oljealderen. Det er de som nå tar belastningen med Regjeringens politikk, og det kommer jeg til å stå og kritisere helt til Regjeringen skjønner at de må gjøre noe annet. Martin Kolberg (A) [13:43:58]: Vi har i denne debat­ ten igjen hørt veldig tydelig Høyres syn på formuesskat­ ten. Det er velkjente argumenter som har vært gjentatt. Høyre vil fjerne skatten, som jo er den mest omfordelende skatten vi har i vårt skattesystem. Vi hørte tidligere i de­ batten Høyres finanspolitiske talsmann, Sanner, si at de ikke ville stemme for Regjeringens forslag til en mer rett­ ferdig verdifastsettelse av boliger i formuesskatten, for de var mot hele skatten. Det vil jeg si er en mildest talt veldig merkelig tilnærming. Høyres argument mot formuesskatten er at den er dår­ lig for næringslivet. Men spørsmålet er: Er det Høyres mening at så lenge vi har formuesskatten, skal den være mest mulig urettferdig? Og mener Høyre virkelig, slik som Sanner antydet, at takseringen av boliger slik som Regje­ ringen nå har foreslått mer rettferdig, er en fare for utvik­ lingen av norske arbeidsplasser? Er det virkelig Høyres mening? Erna Solberg (H) [13:45:07]: Vi tror ikke at det nye takstsystemet til Regjeringen nødvendigvis kommer til å bli mer rettferdig. Vi tror ikke det nødvendigvis kommer til å være mer bærekraftig. Man kommer til å få mange nye eksempler på at dette er urettferdig med måten man leg­ ger det opp på. Sist gang Arbeiderpartiet forsøkte å lage et takstsystem for boliger i Norge -- som ble nedstemt i Stortinget den gangen -- kunne de ikke tvinge et flertall i kne, slik de kan gjøre med en flertallsregjering nå. Så har vi det prinsipielle standpunktet at vi ønsker å fjerne formuesskatten. Når vi ønsker å øke innslagspunktet -- og kommer til å øke innslagspunktet betydelig i årene fremover -- og fjerne formuesskatten på arbeidende kapi­ tal som de to første skrittene vi ville tatt hvis vi hadde sit­ tet i regjering nå, ville urettferdighet knyttet til boligbe­ skatningen ikke vært et problem, for det ville ikke vært formuesskatt å betale av vanlige boliger. Bård Vegar Solhjell (SV) [13:46:02]: Lat meg først følgje opp det siste temaet her, for tidlegare i dag sa re­ presentanten Sanner at formuesskatt ikkje handla om rett­ ferd. No seier representanten Solberg at det ikkje ville ha løyst problemet med våre endringar. Men det som er litt 26. nov. -- Finansdebatt 446 2009 interessant her, er at her er også parti med svært ulike syn på formuesskatten -- frå det synet SV har, til det synet Høgre har. Alle støttar den omlegginga som no er foreslått, bortsett frå Høgre. Og til spørsmålet om rettferd: Dersom vi ser på det, er det sånn at for bustader som har omsetjingsverdi på over 10 mill. kr, var gjennomsnittleg likningsverdi i 2007 ca. 10 pst. av det. For dei under 1 mill. kr var gjennomsnittleg likningsverdi tre gonger så høg. Det er altså ein djup urett. Mitt spørsmål til Erna Solberg er: Kvifor vil representan­ ten Solberg at den uretten skal bestå? Kvifor vil ho ikkje senke formuesskatten for menneske som bur f.eks.i Oslo aust eller på Romerike eller i Follo? Erna Solberg (H) [13:47:14]: Den grunnleggende urettferdigheten i formuesskatten er at det ikke er en skatt på hva du tjener, ikke på avkastning, men f.eks. på hvil­ ken bolig du tilfeldigvis har. Det betyr at uansett hva post­ adressen din måtte være, trenger ikke den som bor i boli­ gen, nødvendigvis å ha den type inntekt som boligadressen skulle indikere. Derfor vet vi at formuesskatten for mange er en belastning. Det betyr f.eks. at det kan bli vanskeligere å beholde en bolig for folk med lav inntekt. Det betyr at du kan få vanskeligheter med å beholde en hytte som du har arvet, om du er uføretrygdet, fordi du ikke har råd til å betale formuesverdien på den hytten, fordi den tilfeldigvis er i et område som er blitt veldig attraktivt. Vi tenker litt annerledes, vi. Jeg tror det er noen gode verdier i folks liv som også skal gjøre det mulig å behol­ de barndomshjemmet ditt, eller hytten som du er vokst opp i, selv om du har vanskeligheter i livet. Derfor synes vi at det er like rettferdig å si: Vi fjerner denne formues­ skatten. Så skattlegger vi det vi har fortjeneste på, og så skattlegger vi det vi har avkastning på. Bård Vegar Solhjell (SV) [13:48:25]: Eit tema her i debatten i dag har jo vorte klimaforliket, etter at Høgre og Venstre i går varsla at dei meiner -- det er litt uklart om dei vil gå ut av klimaforliket -- at «klimaforliket er dødt», ifølgje m.a. VG­nett. Erna Solberg er der sitert på at for­ slaget om biodieselavgift fører til at «målene i klimaforli­ ket ikke kan nås», trass i at det som no vert gjennomført, er ei oppfølging av det det er einigheit om i klimaforliket. Så seier ho vidare: «Det betyr at vi ikke trenger å være bundet av resten og kan føre til at vi eksempelvis går mot rushtidsavgift hvis det kommer opp, eller vi kan komme til å gå inn for å senke bensinavgiften». Mitt spørsmål til Erna Solberg er: Er det sånn at dersom klimaforliket består av ei einigheit med Regjeringa, er det god miljøpolitikk å ha rushtidsavgift og eit rimeleg høgt nivå på bensinavgifta, men dersom det ikkje er einigheit med Regjeringa, då er det dårleg miljøpolitikk, og ein vil ikkje stå for det? Erna Solberg (H) [13:49:30]: Jeg har ikke sagt at kli­ maforliket er dødt. Det er ikke et sitat av meg. Men jeg har sagt at Regjeringen har brutt klimaforliket. Og jeg synes det er veldig arrogant av statsministeren -- det er hyggelig at han er i salen, så kan han høre meg si det på nytt igjen, jeg sa det i sted også -- å ikke svare på et brev fra de tre partiene med et ønske om et møte for å diskutere biodie­ selavgiftssystemet før denne behandlingen skjer, tatt i be­ traktning at vi i fjor satt sammen med Erik Solheim og for­ handlet om å utsette den lille endringen fra 2009 til 2010, på Regjeringens ønske, fordi vi ikke klarte å nå målene. Å svare på det synes jeg hadde vært en respektfull måte å behandle folk på som har gått inn i en opposisjon. Jeg har påpekt to punkter i klimaforliket som for oss er vanskelig. Vi syntes det var latterlig med 25 øre ekstra. Det betød jo ingen ting, men vi skjønte at det var SVs lille disiplinæraksjon for at Høyre skulle være nødt til å stem­ me for noe de egentlig ikke var for, og for at vi skulle gi noe i klimaforliket. Vi er for en aktiv klimapolitikk, men vi er også for anstendighet i norsk politikk når man inn­ går forlik og undertegner det. Som parlamentarisk leder vil jeg foreslå at Bård Vegar Solhjell snakker med de to andre parlamentariske lederne på sin side, og nå inviterer de andre forlikspartnerne til et møte, så vi kan rydde opp i dette. Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:50:45]: Høyre ønsker å framstå som et ansvarlig økonomisk parti, og legger vel­ dig vekt på at en bruker om lag 2,3 milliarder mindre enn regjeringspartiene i statsbudsjettet for 2010. Jeg må da rette fokus bare mot ett eneste tall, og tallet har en størrelsesorden på 2 146 mill. kr, som er en del av jordbruksoppgjøret i 2009. I henhold til dagens forhand­ lingssystem, som Høyre var tilhenger av i regjering, skulle en forhandle i 2009, og det ville ha forpliktende økonomis­ ke konsekvenser for staten i 2010. Slik er forhandlingene blitt gjennomført. Det er en minimumsbevilgning. Staten er forpliktet, og vedtaket er fattet i besluttende fora, og næringa har fått dette som en del av sin inntektsmulighet. Er det flere næringer der Høyre har en like uforutsig­ bar holdning til rammebetingelsene, at det ikke skal gjelde engang for ett år? Erna Solberg (H) [13:52:01]: Vi stemte imot land­ bruksforhandlingene og landbruksresultatet, fordi vi mente at det var for stort og for mye. Men i vårt alternati­ ve budsjett har vi vist hvordan Høyres politikk med skritt i riktig retning vil slå ut. Blant annet vil vi redusere land­ bruksoverføringene med omtrent 2,1 milliarder kr -- mye på byråkrati, men noe også i de direkte overføringene. Det er en konsekvens av en politikk som er veldig forutsigbar for Høyre. Man kan gå inn i hvert eneste budsjett de siste fem årene, lese dem og se at det har vært Høyres politikk. Den er forutsigbar, det er gjennomført. Det er helt klart at noen ting kan du gjennomføre anner­ ledes hvis du sitter i regjering. Da kan du f.eks. ikke inngå en så dyr avtale med landbruksorganisasjonene over stats­ budsjettet. Men vi kan ikke ta alle forutsetningene for feil­ grep gjort av Regjeringen og legge dem inn i budsjettet. Vi må faktisk legge vår egen politikk inn i budsjettet. Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:53:05]: Jeg er fullsten­ dig klar over at Høyre har en annen mening om bevilgnin­ 26. nov. -- Finansdebatt 447 2009 gene til jordbruk bl.a. Det er helt parallelt med at Stortin­ get har partier som har svært forskjellige meninger i ulike saker. Men til slutt blir det gjort vedtak, vedtak som for­ plikter staten. Det som her er det spesielle, er at Høyre bryter de forpliktelser som staten har påtatt seg gjennom vedtak i denne sal, og forsøker å si at det er ansvarlig bud­ sjettering og er inndekning, noe som det umulig kan være. Slik er Høyres «ansvarlige» budsjettering på dette sentrale området. Størrelsen er om lag like stor som Høyres såkalte besparelse på hele budsjettet. Erna Solberg (H) [13:54:03]: Det er en interessant øvelse å diskutere om vi skal legge alle premissene fra hva en regjering gjør i løpet av et år som vi stemmer imot, og som vi eventuelt ville gjort endringer i hvis vi satt i re­ gjering, inn som et de facto, og så kan vi ikke gjøre andre ting for å synliggjøre hva vi ville ha gjort av satsinger i et budsjett. Vi har valgt å lage et annerledes budsjett hvor vi synlig­ gjør hvordan våre prioriteringer ville slått ut. Vi har altså stemt imot landbruksavtalen. Vi mener at den er feil, at det er for høyt nivå. Vi mener at landbruksbyråkratiet er for stort. Men det vi også mener, er at vi har mange mu­ ligheter til å gjøre det bedre å være bonde i Norge ved å ta vekk en del av reguleringene, de smålige reguleringe­ ne f.eks. for sambruk som Senterpartiet har stått i spissen for. Vi kan skape et mer dynamisk og levedyktig landbruk i Norge hvis vi gir mer frihet til bøndene istedenfor den detaljreguleringen som de nå utsettes for. Da ville også muligheten for å overleve og klare seg på gården være betydelig større. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Bård Vegar Solhjell (SV) [13:55:34]: Overordna den debatten om statsbudsjettet som har dominert dei siste ve­ kene, meiner eg at budsjettet for neste år og for så vidt dei siste budsjetta til Regjeringa og krisepakkene som har vorte vedtekne tidlegare i år, viser to ting veldig tydeleg. Det eine er at Noreg har klart seg betre enn nesten alle andre land gjennom ei finanskrise som har vore massiv og gjort enorm skade internasjonalt. Vi har hatt -- og har -- våre utfordringar med ho i Noreg. Men dei nye arbeidsløy­ setala på 2,6 pst som kom i går, og som har vore referer­ te her før, gjer politikarar og folk i andre land nesten utan unnatak misunnelege på det vi har klart å oppnå gjennom finanskrisa. Det er ein imponerande innsats som Regje­ ringa har gjort, og det grunnlaget vi har klart å leggje for framtida. Men samtidig har vi i budsjettet for neste år og i tid­ legare budsjett snudd politikkens retning mot venstre og gjennomført viktige omleggingar av politikken steg for steg. Vi gjennomfører den største velferdsreforma i nyare tid, med barnehagar og eit storstilt lyft for omsorg og skule. Vi tar igjen leiartrøya i internasjonal klimapolitikk i dette budsjettet, med f.eks. ei stor skogsatsing. Vi fører ein langt meir aktiv utanrikspolitikk. Vi har realisert målet om å bruke 1 pst. av BNI til bistand og ligg over det. Og vi gjennomfører gradvis ein meir og meir rettferdig fordelingspolitikk i dette budsjettet gjennom endringar i verdifastsetjinga av bustad i formuesskatten. Det er politisk klare og tydelige forskjellar til ein samla opposisjon. Fordelingspolitikken er ein veldig klar og tyde­ leg forskjell, for opposisjonen gjennomfører i større eller mindre grad store skattelettar til dei rikaste i Noreg, som svekkjer moglegheita til den typen velferdslyft som dei raud­grøne gjennomfører. Satsinga på velferd versus skattelette er sjølvsagt ein annan dimensjon ved det, og det er andre politiske for­ skjellar. Men eg meiner det er veldig tydeleg å sjå kor lite samla opposisjonen framleis er i haust når det gjeld ret­ ninga på viktige politiske spørsmål. Det er ikkje eit kli­ mapolitisk alternativ som vert presentert. Det er ikkje ein felles alternativ politikk på velferd, omsorg og kunnskap som vert presentert. Det er ikkje ei ny felles retning i utan­ rikspolitikken, i integreringspolitikken. Tvert imot ser vi framleis ein kanskje endå meir splitta opposisjon på vikti­ ge felt. Klimapolitikken, som har dominert debatten i dag, er kanskje det tydelegaste eksempelet på det, for på vik­ tige felt vert det ikkje gjennomført sentrale klimagrep frå opposisjonen. Det som ville ha skjedd dersom det hadde vorte eit anna fleirtal på Stortinget, var at dei tre partia som har vorte med på eit viktig lyft gjennom klimaforli­ ket, ville drege på ein stor møllestein med namnet Fram­ stegspartiet på når dei skulle gjennomføre sin alternative klimapolitikk, som dei hevdar å ha. Derfor er kanskje den største forskjellen der opposisjonen står samla -- i tillegg til biodiesel -- karakteristikkane av Regjeringa meir enn ein alternativ kurs. Vi har hittil klart å prioritere kunnskap, klima og for­ deling både i oppgangstid og gjennom finanskrisa. Eg trur alle må erkjenne at det kan det kome til å bli enda tøffare å gjere i åra som kjem. Men det kjem òg til å bli endå viktigare. Det blir viktigare å sørgje for å utvikle human­ kapitalen, satse på menneske i Noreg gjennom tøffe tider. Det kjem no òg til å verte viktigare med den grøne omstil­ linga som er heilt nødvendig når vi skal gå ned på penge­ bruken. Ikkje minst er det avgjerande nødvendig å skjerme dei som har minst, dei med låge inntekter, dei som lever i fattigdom og dei som står utan arbeid, gjennom den pro­ sessen vi skal gjennom dei neste åra. Den største utford­ ringa er å leie Noreg gjennom resten av finanskrisa og re­ dusere pengebruken, men på ein slik måte at vi framleis satsar på kunnskap, klima og rettferdig fordeling. Ø y v i n d K o r s b e r g hadde her overtatt president­ plassen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Christian Tybring­Gjedde (FrP) [14:00:51]: SVer jo en varm tilhenger av alle typer avgifter, nå også avgift på biodiesel. Det er ikke avgift på biodiesel jeg skal spørre om. SV er bl.a. også en veldig varm forsvarer av arveav­ giften -- eller en skatt på død, som enkelte har kalt det. Det gjør staten til medarving i alle dødsbo i dette landet. Pengene som staten får inn på arveavgiften, er ikke veldig 26. nov. -- Finansdebatt 448 2009 mange, så provenyet er relativt lite sett i statsbudsjettsam­ menheng. Arveavgiften er da politisk eller ideologisk be­ grunnet. Da vil jeg spørre representanten Solhjell: På hvil­ ket ideologisk grunnlag forsvarer representanten Solhjell arveavgiften -- avgift på allerede beskattede midler, som går fra én generasjon til den neste? Bård Vegar Solhjell (SV) [14:01:46]: Det er riktig at det ikkje er det store provenyet. Det er likevel ein del av mange skattar og avgifter som i sum gjer at vi kan behalde den omfattande velferda, og ikkje minst utvikle ho vidare. Det er òg ein del av dei skattane og avgiftene som har betydeleg fordelingseffekt, fordi vi veit at generasjonsef­ fekten her er viktig å ta omsyn til. Det er slik at arv vida­ refører urettferdig fordeling til nye generasjonar. Derfor er ei grunngjeving for avgifta at ho har ein betydeleg forde­ lingseffekt, i tillegg til at dersom vi skal ha eit skatte­ og avgiftssystem som kan finansiere velferda, er det summen av veldig mange typar inntekter som kan få til det. Christian Tybring­Gjedde (FrP) [14:02:38]: Det betyr jo egentlig at SV mener at dersom noen har og ikke andre har, så er det urettferdig i prinsippet. Men det jeg er ute etter, er rettferdighetsprinsippet i å avgiftsbelegge allerede beskattede og oppsparte midler. Som eksempel kan nevnes et barndomshjem som går til neste generasjon, la oss si det er verdsatt til 3--4 millioner. Da skal staten ha ca. 300 000--400 000 kr. Hva er grunnlaget for at staten fortjener disse pengene? Hva slags rettferdighetssans har SV, når de mener det er rettferdig at bare fordi en opple­ ver sorg i familien, noen dør, og neste generasjon tar over, så skal staten være medarving i dette oppgjøret? Hvilket ideologisk grunnlag ligger bak? Representanten Solhjell prøvde å begrunne dette ut fra at man trengte pengene, for alle monner drar -- tar du den, så tar du den. Men det hol­ der ikke. Man må ha et ideologisk grunnlag for hvorfor det er korrekt å gjøre dette. Bård Vegar Solhjell (SV) [14:03:33]: Det er fordi SV i motsetnad til Framstegspartiet meiner det er riktig at dei som tener mykje, skal bidra meir enn dei som tener lite, og at dei som har større formue, skal bidra meir. Ein liten kikk i Framstegspartiets alternative skatteopplegg viser jo at effekten av det er at ein person som har inntekt på over 3 mill. kr, i gjennomsnitt vil ha meir enn tusen gonger meir å hente enn den som tener 150 000 kr, med det skatteopp­ legget. Derfor er ulike skattar og avgifter som kan sikre ei rettferdig fordeling, riktig, fordi det overfører ressursar ved at det blir innbetalt meir frå dei som har mest, som ein kan bruke på velferdsordningar, men som òg gjer at dei som har mindre, betalar mindre. Henning Warloe (H) [14:04:40]: Det er ikke så lenge siden valgkampen. Representanten Solhjell drev valgkamp som statsråd og kunnskapsminister. Han uttalte på et stort debattmøte -- jeg tror det var på Lillehammer -- at han skulle være personlig garantist for en utvidet studiefinan­ siering, altså elleve måneders studiestøtte. Nå er jo ikke representanten lenger med i Regjeringen, men jeg lurer på om denne personlige garantien fortsatt gjelder. Det står ingenting om den utvidede studiestøtten i Soria Moria­ erklæringen, og heller ikke finner vi den i statsbudsjettet. Men representanten har jo fortsatt muligheter til å utøve innflytelse, vil jeg tro. Spørsmålet er da om han fremdeles er en personlig garantist for at dette skal gjennomføres. Bård Vegar Solhjell (SV) [14:05:26]: Debattmøtet var ikkje på Lillehammer, det var på Romerike Folkehøgsko­ le. Eg vil ikkje seie at det var stort heller, det var middels stort. Men det vart teke opp på video, det vart det. Det er heilt riktig at eg sa noko i den retninga. Ein kan vel seie at eg gjekk litt langt i forhold til det eg kunne halde. Det skal eg innrømme. Når det gjeld saka, er det slik at det vart ikkje einig­ heit om ho i forhandlingane om Soria Moria II. Ho står ikkje nemnt der. Det er heller ikkje fremma noko forslag om det i budsjettet. Det betyr at SV, og andre som er opp­ tekne av det spørsmålet, må jobbe vidare med det, utan at Regjeringa forplikta seg til det i Soria Moria II. Svein Flåtten (H) [14:06:16]: De som står til knærne i problemer i norsk eksportindustri, vil neppe være enige i de panegyriske betraktningene som representanten Sol­ hjell gir til beste, om at krisen er løst. De finner det un­ derlig at en del av disse tiltakene som kom i tiltakspak­ ken i februar -- som økte avskrivninger, bedre lånerammer i Innovasjon Norge og f.eks. på representanten Solhjells tidligere område, bevilgningen til Forskningsrådet og bru­ kerstyrt innovasjonsarena -- etter seks måneder avlyses, når man vet, som finansministeren har sagt tidligere her i dag -- det har riktignok ikke representanten Solhjell sagt -- at krisen ikke er over. Hvordan kunne SVog representanten Solhjell gå inn på at slike tiltak ble avlyst så fort, når man vet hvor mange arbeidsplasser dette gjelder, særlig langs hele kysten av Norge? Bård Vegar Solhjell (SV) [14:07:35]: Eg sa ikkje at ho var over. Tvert imot presiserte eg: har vore gjennom og står oppe i. For det er framleis utfordringar framfor oss. Men eg trur at det vanskeleg kan vere ueinigheit om at folk i Noreg som har vore usikre på om dei vil miste job­ ben sin, føler det som betre å vere i ein slik situasjon i eit land med 2,6 pst. arbeidsløyse enn i land der talet er 10 eller 20 pst. Vi har kome oss langt betre gjennom denne fasen enn mange andre land. Så er det slik at nokre av tiltaka som vart presenter­ te tidlegare i vår, er tekne ut av budsjettet for neste år. Mange av tiltaka vart introduserte som førebelse og er der­ for ikkje vidareførte. Andre tiltak er vidareførte til neste år. Det dreier seg om ei vurdering av tiltak, om korleis dei passar til den situasjonen vi står oppe i. For eksempel er mange kompetansetiltak vidareførte. Så vil sjølvsagt Re­ gjeringa òg etter kvart vurdere om det er behov for ekstra tiltak for norsk næringsliv. Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [14:08:54]: Det er fort­ satt altfor mange fattige i Norge. Det er derfor positivt at 26. nov. -- Finansdebatt 449 2009 budsjettet fra Regjeringen har noen gode fattigdomstiltak, men Kristelig Folkeparti skulle gjerne sett at man hadde gått enda mer radikalt til verks, bl.a. når det gjelder sosi­ alhjelp. SVs leder var i valgkampen tydelig på at det vik­ tigste enkelttiltaket i kampen mot fattigdom er normerte, økte sosialhjelpssatser. Kristelig Folkeparti foreslår nett­ opp å øke de veiledende satsene for sosialhjelp med 5 pst. som et første skritt, og å gjøre disse veiledende satsene til normerte, bindende satser som skal gjelde for hele landet. På den måten kan vi få slutt på dagens uverdige situasjon, hvor sosialhjelpen varierer urimelig mye fra kommune til kommune. Og jeg spør meg selv hvorfor SV ikke kunne støtte dette forslaget. Tror representanten fra SV at det blir noe av partiets høyst prioriterte fattigdomssatsing i denne regjeringen? Bård Vegar Solhjell (SV) [14:09:56]: Først har eg lyst til å seie at eg verdset ikkje berre Kristeleg Folkeparti sitt engasjement mot fattigdomen, men ikkje minst at dei no har innteke det same standpunktet som SV har hatt i ein del år, nemleg at vi bør ha nasjonale satsar for sosial­ hjelp. Eg trur at dersom enda fleire tek det standpunktet, så vil vi få dette etter kvart, for det er betydelege forskjellar mellom dei ulike kommunane. Så vil eg seie at det er eit mykje breiare bilete enn det som er avgjerande for fat­ tigdom. For å førebyggje framtidig fattigdom meiner eg f.eks. at investeringar i barnevern, barnehage, skule osv. er heilt avgjerande. Så har eg vist til ting som ikkje minst aukingane i minstepensjon, bustøtte, andre tiltak, aukinga i sosialhjelp i to rundar, som har kome. Så er det i tillegg andre fattigdomstiltak, og f.eks. leksehjelp i SFO, som ligg inne i budsjettet no. Så eg trur at den fattigdomssatsinga vi har hatt, kjem til å fortsetje med enda større styrke i åra som kjem. Og eg vil eigentleg utfordre til å fortsetje å samarbeide om det, f.eks. når det gjeld spørsmålet om sosialhjelp. Trine Skei Grande (V) [14:11:08]: Det er alltid hyg­ gelig å høre på SVs parlamentariske leder. Han har en retorikk som ofte ligger nær Venstres hjerte. I dag snak­ ket han om den humane kapitalen og hvordan man skulle bygge den humane kapitalen i samfunnet -- et perspektiv Venstre deler i veldig sterk grad. Det som jeg ikke får til å stemme, er når man kommer til den praktiske politikken. For når man har sjølransakelse på elleve måneders studie­ støtte -- og det er flott, kanskje man skulle ta opp politike­ re på tape mer -- er problemet at dette var noe alle mente før valget, men regjeringspartiene har alle sammen snudd. Så problemet er ikke å få noen på laget, problemet er å få dem som er på laget, til å gjøre det de lovet at de skulle gjøre. Vi har et hvileskjær når det gjelder forskning, og vi har en skolesatsing som handler om bananer og SFO. Er det dette som er å satse på human kapital? Er det ned­ skjæringer på hele UH­sektoren, er det ikke å støtte stu­ denter, eller er det det å satse på SFO og bananer som er framtida for norsk human kapital? Bård Vegar Solhjell (SV) [14:12:14]: Alt saman og mykje meir! Eg er litt usikker på om det var ein kompliment eller ikkje at eg har ein retorikk som ligg tett opp til Venstre, men eg vel å tolke det sånn. Og iallfall når det gjeld om­ rådet kunnskap, veit eg at Venstre er oppteke av det. Men å satse på å utvikle humankapitalen, kunnskap, det begyn­ ner eigentleg med små barn og sluttar med doktorgradar og systematisk vidareutdanning heile vegen. Det er eit eks­ tremt breitt spekter. Vi har gjennomført den største vel­ ferdsreforma i nyare tid med barnehagesatsinga, som er ei enorm investering i velferd. Vi gjennomfører no ei om­ fattande skulesatsing med fleire lærarar, fleire timar -- og ei satsing på SFO, som heng saman med det, for ungar lærer òg utanfor akkurat timane i skulen. Vi gjennomfø­ rer ei stor satsing mot fråfall i vidaregåande skule. Vi har auka basis dei siste åra, vi har auka forskinga langt meir enn det den regjeringa som Venstre sist sat i, gjorde. Sånn kunne eg ha fortsett på mange felt. Dét er ei investering i humankapital. Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme. Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [14:13:36]: Verden er rammet av en finanskrise, og Norge har hatt forutsetning for og politisk vilje til å takle krisen på en god måte. Tilta­ kene som har blitt satt i verk, har skapt aktivitet, gitt folk arbeid og ført til at skoler har blitt vedlikeholdt, jernbane­ plattformer bygd og rør til fjernvarme lagt. Selv om mye går bra i Norge, er det allikevel grunn til å være bekymret på vegne av deler av industrien. Som innbygger i et gren­ sefylke, Hedmark, vet jeg hvor kort vei vi trenger å dra for å se en helt annen situasjon enn den vi har i Norge. Der er ledigheten skremmende høy i nordisk sammenheng. Finanskrisen er svært alvorlig og vil internasjonalt bidra til at mange personer mister husene sine og blir skjø­ vet ut i fattigdom. Finanskrisen har rammet mange, men de globale krisene vi ser i forhold til klima og mat, rammer ikke minst fattige folk enda hardere. Det skal jeg komme tilbake til. Jeg er opptatt av at folk skal ha frihet til å reali­ sere sine drømmer, også når drømmene går på tvers av sentraliseringspress og kapitalkrefter. Senterpartiet aksepterer ikke en passiv politikk med hensyn til bosettingsmønster og næringsutvikling. Som dagpendler med familie på Hedmarken vet jeg alt om betydningen av å ha en infrastruktur som gjør ting mulig. Det skal ikke være noen bosettingstvang i Norge. Men når fire av ti mellom 18 og 44 år svarer at de kunne tenke seg å flytte ut av Oslo dersom de fikk muligheten til det, så oppfyller ikke vi som folkevalgte vår ombudsrolle der­ som vi ikke fører en politikk som gir folk muligheter, som gir folk reelle valg hvis de ønsker å velge annerledes enn den store strømmen. Unge i dag tar høyere utdanning. Vi i Norge må gjøre de teknologiske mulighetene, utvikle nye og krympe av­ standene gjennom aktiv bruk av teknologi og kompetanse. Norge er et mangfoldig land. Et så mangfoldig land som Norge er, med dype fjorder og høye fjell og små og store kommuner, hvor det er kaldt og varmt, krever et mangfold av løsninger og respekt for forskjellighet. Det 26. nov. -- Finansdebatt 450 2009 som ser ut som gode løsninger fra sentrum, er ikke all­ tid det i periferien. Ja, hva som er sentrum og hva som er periferi, avgjøres i stor grad av hvor du står. Senterpartiet tar dette på alvor. Derfor er et levende fol­ kestyre og desentralisering av eiendomsrett, makt, kapital og bosetting grunnleggende i Senterpartiets politikk. Det er sentrale sentrumsverdier som Senterpartiet står som den fremste forvalteren av. En regjering der Senterpartiet er med, vil derfor alltid ha en balanse mellom eksempelvis samferdselsutviklingen i by og i bygd. Vår målsetting er likeverdige konkurranse­ vilkår, infrastruktur og potensial for næringsutvikling, og gode liv over hele landet. Vi i Senterpartiet har hjerte for hele landet, og det gjenspeiles i det statsbudsjettet vi nå behandler. I samferdselsbudsjettet på vel 27 milliarder kr er det et historisk høyt nivå på det som brukes til vei og bane både her og der. Med respekt å melde har ikke de høye, mørke sam­ ferdselspolitikerne i opposisjonspartiene noen gang vært i nærheten av å kunne vise til det samme når de har hatt innflytelse over politikken. Vi i Senterpartiet er i ferd med å sette vårt preg på norgeskartet, og det vil vi fortsette med. Vi binder landet sammen, og det lukter -- det har luktet rundt omkring i Norge i sommer. Har man kjørt på norske veier i sommer, har det luktet asfalt, for på veiene er det gjennomført ved­ likehold og nybygginger. Ting skjer, og folk har merket det. Med et rød­grønt flertall bevilger vi mer enn 14 milli­ arder kr til Statens vegvesen og godt over 8 milliarder kr til Jernbaneverket. Det har blitt bevilget så mye penger til jernbane at det kritiske er mangel på fagfolk, ikke mangel på penger. Selv om mye er bra, er Senterpartiet likevel oppmerk­ som på at det er uro ute i fylkeskommunene med tanke på om de i framtiden vil være økonomisk i stand til å skjøtte sitt nye ansvar for de øvrige riksveiene. Vi tar den problem­ stillingen på alvor, for de øvrige riksveiene og fylkesvei­ ene er de små blodårene som binder landet vårt sammen, og det har vært mye forsømmelser. Vi har økt bevilgnin­ gene, og vi kommer til å sørge for en videre opprustning i årene som kommer. Kommunene er både navet og knutepunktet i landets mange lokalsamfunn. Norges geografiske mangfold gjør at skjematiske løsninger for kommunestruktur ikke kan gi gode løsninger. Tvang er ikke bare et angrep på lokalde­ mokratiet, det kan fort vise seg å bli dyrt, at man finner lite praktiske løsninger, og at man kveler lokal skaperkraft. Med et rød­grønt flertall har vi nå lagt et godt grunn­ lag. Kommunene får en realvekst i sine inntekter på 8 mil­ liarder kr neste år, hvorav 4,2 milliarder kr er vekst i frie inntekter. Vi styrker bl.a. det forebyggende helsearbeidet i kommunene i forbindelse med samhandlingsreformen. Senterpartiets ambisjon er at samhandlingsreformen skal bli en stor desentraliseringsreform der en skal satse på forebygging og behandling ute der folk bor. Et desentrali­ sert helsetilbud vil gi kompetansearbeidsplasser rundt om­ kring i hele landet, og det vil gi et bedre tilbud for deg og meg. Klimatoppmøtet i København er nært forestående. Norge er helt tydelig på at en løsning på klimakrisen aldri vil bli en god løsning om vi ikke samtidig sikrer verden nok mat og vann. Jordbruket lever med og av klimaet og er blant de sek­ torene som er mest sårbar for klimaendringer og tempe­ raturøkninger. Vi snakker om en kraftig redusert matpro­ duksjon i mange deler av verden. Halvparten av verdens befolkning vil oppleve mangel på vann, mange vil måtte flytte på seg. Verdens landbruk står overfor en stor utfordring de nær­ meste tiårene, siden det trengs å bli produsert 70 pst. mer mat innen 2050. Bare i Norge vil vi ha 1 million flere mun­ ner å mette innen 2030. Forutsatt samme forbruk som i dag, krever dette ca. 20 pst. mer mat. Vi vet at vi allerede i dag importerer 50 pst. av maten vi spiser. Jeg kjenner Høyre som et parti som har et stort næ­ ringsengasjement, og derfor er det trist å se at Høyre er helt blinde for de utfordringene vi har når det gjel­ der en god matproduksjon og et levende landbruk. Når de velger å kutte over 2 milliarder kr til jordbruket, er Høyres svar på Norges bidrag til å sikre mat ganske stusslig. Som vanlig går Fremskrittspartiet enda lenger med et kutt på over 6 milliarder kr, eller over 50 pst. av avtalen. Hvordan ville Norge ha sett ut hvis Høyre og Fremskritts­ partiet hadde fått gjennomslag for sin politikk? Og hvor­ dan kunne Norge gjennomført sitt bidrag til å produsere mat i en verden som sulter? Hvis vi tar det nære først: Pri­ mærnæringen sysselsetter om lag 60 000 personer. Mat­ industrien er med sine 50 000 arbeidsplasser en av Norges største industrigrener. Det er mer enn 1 400 bedrifter rundt omkring i landet som baserer sin virksomhet på mat. Det er disse bedriftene og de 110 000 arbeidsplassene Høyre og Fremskrittspartiet vender ryggen til når de tar pengene fra landbrukssektoren. Ufordringene i verden er mangfoldige, men noen ut­ fordringer er helt grunnleggende. Det å ha nok mat til en stadig økende befolkning er det. Jeg er glad for at Regje­ ringen i tillegg til å ha en ansvarlig og god landbrukspoli­ tikk varsler at den vil øke satsingen på landbruksbistand, for verden trenger mer mat, ikke mindre. Senterpartiet er godt fornøyd med helheten i dette bud­ sjettet som er på over 900 milliarder kr. Det budsjettet vi vedtar i dag, bidrar til en utvikling i hele landet, både i sentrum og periferien. Det er et budsjett som viser at vi i Norge er villig til å bruke vår rikdom på å løse problemer også andre plasser i verden. Vekst er ikke å forbruke mer, men å forvalte bedre, og dette budsjettet legger et godt grunnlag for fortsatt utvikling. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Henning Skumsvoll (FrP) [14:22:10]: Senterpartiet er imot oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Det synes som om enigheten med SV er stor om at olje og gass kan er­ stattes med fornybar energi innen en nokså kort tidsperio­ de. Er Senterpartiet uenig med Det internasjonale energi­ 26. nov. -- Finansdebatt 451 2009 byrået i at olje og gass vil være hovedbærende energi de neste tjue år? Det andre spørsmålet er: Er Senterpartiet enig med miljøvernminister Solheim i at det nå lages en søknad til UNESCO om verdensarvstatus for Lofoten? Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [14:22:47]: Det er helt uten enhver tvil at olje og gass kommer til å være en av­ gjørende energikilde i uoverskuelig framtid. Men poenget er at når vi er så heldige å forvalte en stor olje­ og gass­ ressurs i Norge, samtidig som vi også forvalter andre store ressurser, må vi forvalte dem på en slik måte at vi klarer å få mest mulig ut av de ressursene vi har. Det som vi i Senterpartiet har sagt i vårt program, og det som også er slått fast i Soria Moria­erklæringen, er at man ønsker å bruke tid, så man er helt sikker på at hvis man eventuelt skal åpne opp Lofoten og Vesterålen, så gjør man det på en forsvarlig og god måte, slik at man sikrer de fornybare ressursene som er der, fisk. Det er en enorm kapital for Norge at vi har både fiskeriressursene og olje­ og gassressursene, og da må vi klare å ha en forvaltning som gjør at vi får mest mulig ut av begge deler. Per Roar Bredvold (FrP) [14:23:40]: For Fremskritts­ partiet er et næringsliv som mest mulig kan stå på egne ben og skaffe seg inntekter uten altfor mye statlig innblanding og økonomisk overføring, det beste. Reiseliv er den fjerde største næringen i Norge, noe jeg tror den også er i Slagsvold Vedums og mitt fylke, Hed­ mark. Mange slike arbeidsplasser er skapt rundt omkring i Norge, hvorav mange også er kvinnearbeidsplasser, noe som er svært viktig i et ellers forholdsvis snevert utvalg. Fremskrittspartiet ønsker å bruke mer penger på mar­ kedsføring av Norge i utlandet, og vi ønsker noe så enkelt som f.eks. å liberalisere bruk av snøscooter, lavere skatter og avgifter, et mindre og enklere regelverk, å fjerne for­ muesskatten, bedre avskrivningsmuligheter m.m. -- altså være på lag med dem som skaper og tar i bruk nye arbeidsplasser. Da blir spørsmålet: Hvorfor har ikke Senterpartiet med sine muligheter som regjeringsparti både i perioden som har vært, og i dette budsjettet, gjort alt de kan, i en finanskrise, for å hjelpe bl.a. turist­ og reiselivsbransjen? Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [14:24:54]: Politikk handler om helhet. Når man snakker om reiseliv, handler det ikke minst om helhet. Hvis man tar utgangspunkt i det fantastiske fylket vi representerer, Hedmark, er det veldig langstrakt, og noe av det aller viktigste vi gjør for turisme og næringsliv, er at vi har en offensiv samferdselspolitikk. Med de prosjektene som er satt i gang i vårt fylke, som sat­ sing på jernbane, E6, rv. 3 og et bedre vedlikehold av vei­ nettet, ser vi at det vil være en helt annen tilgjengelighet i fylket vårt når vi er ferdige enn det var før vi begynte. Veldig mye av det reiselivet som er i Hedmark, er ba­ sert på landbruket og det kulturlandskapet vi har. Frem­ skrittspartiet velger å kutte over 6 milliarder kr i én smell i en inngått avtale. En gjennomføring av kuttet ville vært å knekke ryggen på hele landbruket i det fylket vi er så glade i. Hva hadde da reiselivet sittet igjen med? Det hadde bare vært noe vinterturisme, mens veksten i Hed­ mark er innen bygdeturisme. Knekker man den delen av det, knekker man også reiselivet i fylket vårt. Gunnar Gundersen (H) [14:25:57]: Jeg noterer meg at det kan være langt mellom teori og praksis. Det kunne vært morsomt å ta en debatt om sentralisering og en del av de tingene man var inne på. Jeg noterer meg at representanten sa at Høyre vender ryggen til landbruket. Det gjør vi absolutt ikke. Men det er et ganske interessant oppslag i Nationen i dag, hvor det står at Brekk skal se på støttesystemet og statistikken. Der vet vi at vi har store utfordringer. Jeg tipper at den gjen­ nomgangen kommer til å vise at Senterpartiet har overlatt bondens eiendomsrett til et byråkrati og et system som er så komplisert at nå forstår knapt Vårherre hva som foregår. Jeg tror det er et ganske stort rom for innsparing hvis man bare får en skikkelig gjennomgang, så den gjennomgangen støtter jeg. Men det er merkelig at Senterpartiet ikke ser rom for at man kan gå en helt annen vei enn det man gjør i dag, for dette er viktige næringer i mye av Distrikts­Norge, og det er viktig å få tilbake optimismen. Den veien Senterpartiet har vært på, har vist seg ikke å duge. Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [14:27:07]: Innenfor landbruket har vi to hovedgrener. Det er skogbruk, og det er jordbruk. Da vi overtok makta for fire år siden, gjorde vi en del skattemessige grep som har stimulert skogbruket veldig. I tillegg gjeninnførte vi tilskudd til bl.a. planting og sørget for at verdien på skogen økte. Men ikke minst med skattemessige grep har vi stimulert skogbruket. Når det gjelder norsk jordbruk, er det helt avhengig av støtte. Skal vi klare å ha overskudd i næringen, trenger man overføringer. Det er riktig at man hele tiden må ha et kri­ tisk syn på det overføringssystemet man har, se om man kan gjøre forbedringer, om det er svakheter i det systemet som ligger der. Det er det Lars Peder Brekk har sagt i da­ gens Nationen at man må gjøre. Men i bunnen ligger det at hvis vi skal ha et levende norsk landbruk i hele landet, trengs det økonomiske midler, og det er denne regjeringen villig til å gi. Det er dessverre ikke Høyre lenger. Gunnar Gundersen (H) [14:28:08]: Heldigvis har myndighetene stort sett holdt seg unna skogbruket. Der har vi en veldig sunn næring. Det er den andre delen av landbruksnæringen. Men når det gjelder jordbruket, sitter vi nå med en næring som snart har færre bønder pr. land­ bruksbyråkrat enn man har barn pr. ansatt i barnehagen eller elever pr. lærer i skolen. Så det er noen store utford­ ringer her, og det får vi sikkert muligheten til å diskutere mange ganger framover. Vi kommer begge fra Hedmark. I et intervju med NRK før valgkampen svarte Slagsvold Vedum på spørsmål om hva som var den viktigste saken, at det var å skape grøn­ ne arbeidsplasser: «Vi må få folk i arbeid samtidig som vi bidrar til å løse klimakrisen.» I lys av biodieselsaken og tidligere debatter i dag, hvor­ 26. nov. -- Finansdebatt 452 2009 dan er han fornøyd med praksisen i forhold til den teorien som valgkampen tydeligvis var? Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [14:29:07]: I forbin­ delse med dette budsjettet har vi bl.a. økt overføringene til Enova med 5 milliarder kr -- veldig viktig, et veldig godt og effektivt virkemiddel. Vi så i forrige periode at det økte fornybarsatsingen, produksjon av fornybar varme, med over 12 TWh, så det er en god satsing og et virkemiddel vi satser videre på. I dette budsjettet legger vi nå inn 100 mill. kr øre­ merket for videreforedling, slik at vi kan få på plass 2. generasjons biodrivstoff. Vi øker innblandingsgraden, omsetningspåbudet. Så vi er fornøyd med mye av det som ligger i budsjet­ tet. Men budsjettet er til sjuende og sist en helhet, og vi er opptatt av helheten i budsjettet. Vi ser at det er sam­ men med de to andre partiene vi klarer å finne de beste løsningene, og den helheten er vi fornøyd med. Dagrun Eriksen (KrF) [14:30:01]: I avisene i som­ mer kunne vi lese at Senterpartiet ville ha Kristelig Fol­ kepartis løsning for skolen. Og det er ikke rart, for det er en god sentrumsløsning -- flere lærere og mer kvalitet framfor timer. Det er mange utfordringer med de timetallsutvidelsene som de rød­grønne har kommet med. En utfordring har representanten selv pekt på i Nettavisen i juli: «Hvis vi nå skulle øke timetallet ytterligere, så fryk­ ter jeg at det blir mange ufaglærte som skal undervise våre barn. De som har vanskeligst for å lære vil tape på en slik situasjon, sier Sp­representanten fra Hedmark» -- som også er den som får spørsmål nå. Likevel fortsetter Senterpartiet i regjering opptrappin­ gen mot heldagsskolen gjennom dette budsjettet. Mener representanten fortsatt at det er de som har vanskeligst for å lære, som taper på den timetallsutvidelsen som ligger i dette budsjettet? Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [14:31:00]: Det er vik­ tig at representanten Dagrun Eriksen leser Soria Moria II­ erklæringen og ser hvilken retning og hvilken fokusering som ligger der når det gjelder Regjeringens framtidige skolepolitikk. Fokuseringen der er helt klart at man nå øns­ ker å prioritere flere lærere, slik at man får fylt de timene man har valgt å utvide med, med best mulig innhold. Det står de tre rød­grønne partiene sammen om, etter at man har gått runder. Man har vært enige om å øke timetallet, men man mener at tiden nå er inne for å satse på lærere og på inn­ hold, slik at man øker læringsmengden -- styrker innhol­ det -- men ikke timetallet. Dette er felles rød­grønn poli­ tikk, som altså er slått fast i Soria Moria II­erklæringen. Borghild Tenden (V) [14:31:48]: I trontaledebatten hadde Venstres Trine Skei Grande en replikk til represen­ tanten Slagsvold Vedum hvor hun påpekte at ordet «grün­ der» ikke var nevnt en eneste gang i Soria Moria II. Slags­ vold Vedum bad Skei Grande og Venstre heller sjekke ordet «næringsutvikling», som han mente var samme sak. Det har vi gjort. Ordet står nevnt fem ganger, i generelle vendinger. På samme måte er det statsbudsjettet som får flertall i dag, blottet for en politikk -- slik vi ser det -- som går på til­ tak for gründere og for dem som skal skape morgendagens arbeidsplasser. I Aftenposten for en uke siden kunne vi lese at SIVA samlet hadde brukt 280 mill. kr på å skape totalt 139 nye arbeidsplasser i distriktene -- eller 1,6 mill. kr for hver eneste nye arbeidsplass. Er representanten Slagsvold Vedum tilfreds med en slik form for næringsutvikling? Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [14:32:50]: Jeg anbe­ faler folk å lese Soria Moria­erklæringen veldig ofte, for den er veldig god. Og den handler om mye mer enn bare ordet «næring» eller ordet «gründer». I den står det bl.a. om samferdselssatsing, om jordbruk, om innovasjon og om fylkeskommunenes rolle for å skape mer aktivitet. Det er en rekke virkemidler som man vil klare å skape næringsaktivitet i Norge med. Men det aller viktigste for norsk næringsliv og for utviklingen framover er at vi kla­ rer å holde orden i norsk økonomi -- at vi klarer å holde et lavt rentenivå, og at vi klarer å ha en lønnsutvikling som gjør at norsk næringsliv kan konkurrere. Men i tillegg trengs det mange virkemidler. Noen virkemidler vil over tid vise seg å være gode -- andre ikke fullt så gode. Man må da hele tiden evaluere om man skal bruke andre virke­ midler for å skape aktivitet og utvikling rundt omkring i hele Norge. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Dagfinn Høybråten (KrF) [14:33:54]: «Vil vi ha mer, eller vil vi ha det bedre?» Svaret på det spørsmålet er nok for mange dette: «Ja takk -- begge deler.» Mange vil si at når man får mer inntekt, får man også bedre forutsetnin­ ger for å oppleve et bedre liv. Det er en virkelighet veldig mange vil kjenne seg igjen i. Men det er også mye viktig lærdom å hente fra den delen av nasjonalbudsjettet som handler om livskvalitet. Jeg vil gi honnør til tidligere finansminister for arbeidet med å utvikle nye målestokker for livskvalitet i Norge. Jeg håper den nye finansministeren følger dette opp, slik at det i de årlige nasjonalbudsjettene kan bli presentert brede in­ dikatorer for livskvalitet som måler samfunnsutviklingen langs flere akser enn bare den som har med økonomisk målbar verdiskaping å gjøre. Det vil kunne bidra til en bre­ dere finansdebatt om utviklingen i Norge, målt med andre mål enn kroner og øre. Gjennomgangen i nasjonalbudsjettet forteller at selv om det er en klar sammenheng mellom inntekt og opplevd livskvalitet, er nære relasjoner, familiefellesskap og helse enda viktigere for at folk skal oppleve at de har det bra. Undersøkelser tyder også på at personer med et idealistisk verdisyn har det bedre enn personer med et såkalt mate­ rialistisk verdisyn. En tredje observasjon er at i samfunn med et velstandsnivå som vårt kan relativ velferd være minst like viktig som absolutt velferd for at befolkningen skal oppleve å ha det bra. 26. nov. -- Finansdebatt 453 2009 For Kristelig Folkeparti er det et mål å styrke de fak­ torene som betyr mest for livskvalitet, gjennom de poli­ tiske virkemidlene vi rår over -- vel vitende om at mye av dette ligger utenfor politikkens domene. Vi vil derfor fo­ kusere på de nære relasjoner. Vi vil at arbeidslivet skal tilpasse seg familienes behov -- og ikke omvendt. Fami­ liene må i større grad selv få velge hvordan de vil inn­ rette omsorgen for egne barn. Vi vil styrke de krefter i samfunnet som fremmer ideelle verdier, og som er opptatt av ansvaret for hverandre -- og særlig for dem som ikke har sterke interesseorganisasjoner til å tale sin sak. Vi vil ha miljø og vårt globale ansvar høyere på dagsordenen, fordi det gir et bedre samfunn både i dag og i morgen og et bedre samfunn både her hjemme og utenfor landets grenser. Vi fremmer et budsjettforslag som har en spissere sosial profil. I den alminnelige velferdspolitikken er det understre­ ket fra samtlige politiske partier at hovedveien bort fra fattigdom heter «arbeid». Det er åpenbart riktig, men for mange som tilhører de mest utsatte gruppene, er ikke det et tilstrekkelig svar. Vi mener derfor at det er behov for å styrke de målrettede tiltakene mot fattigdom -- først og fremst for å bedre levekårene. Arbeidsrelaterte tiltak vir­ ker dårlig hvis levekårene til dem det gjelder, er elendi­ ge. Derfor vil vi ha en sterkere satsing på rusbehandling i regi av de ideelle organisasjonene, som fortsatt skvises av hardhendt anbudspolitikk. Vi vil senke -- og på sikt fjerne -- egenandeler på helseområdet for de mest utsatte gruppe­ ne i samfunnet. Og vi vil øke sosialhjelpssatsene og fjer­ ne ubegrunnede forskjeller mellom kommunene. Det var dette tiltaket som kom opp som det aller viktigste på den fattigdomshøringen i valgkampen der SVs Kristin Halvor­ sen, jeg og flere andre deltok. Kristelig Folkeparti følger dette opp i sitt alternative budsjettforslag. Norske klimapolitiske forpliktelser, økt flyktningstrøm til Norge og et redusert anslag i bruttonasjonalinntekt har gjort at bistandsbudsjettet setter ny rekord, målt som andel av BNI. Likevel presterer Regjeringen å få til en reell nedgang på viktige bistandsområder som næringsut­ vikling, utdanning og helse i fattige land. Kristelig Fol­ keparti retter opp dette i sitt alternative forslag. Målt som andel av BNI vil det gå 1,11 pst. til bistandsformål med vårt opplegg. Kristelig Folkeparti fremmer et budsjett hvor vårt soli­ dariske ansvar for miljøet forsterkes i forhold til Regjerin­ gen. Det skjer på skattesiden, både med økte avgifter på miljøødeleggende utslipp og gjennom premiering av mil­ jøvennlig adferd. Vi innfører en miljøbilpremie for elbi­ ler og ladbare hybridbiler, som også miljøbevegelsen ber om. Og vi vil -- i likhet med de andre opposisjonspartiene -- gi produsenter av biodiesel mer forutsigbarhet enn hva regjeringspartiene legger opp til. Det betyr selvsagt ikke -- slik noen har antydet -- at vi vil begunstige all biodiesel uavhengig av hva som er kilden til drivstoffet. Det fram­ kommer tydelig av forslag i denne innstillingen at det er tale om fortsatt fritak for biodiesel når klimaeffekten er dokumenterbar, og det ikke er konflikt i forhold til mat­ produksjon i fattige land. Så styrker vi bevilgningene til jernbane og til trygge skoleveier -- for trafikksikkerhet og miljø. Sittende statsminister har ved flere anledninger sagt at det ikke er slik at et budsjettforslag i seg selv er avgjørende for velferd og velferdsfordelingen, men at det er retningen det kommer an på. Kristelig Folkepartis alternativ viser en retning, en retning for bedre livskvalitet. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Martin Kolberg (A) [14:39:05]: Regjeringen har i den forrige stortingsperioden gjennom sin økonomiske poli­ tikk og sin budsjettpolitikk hatt to siktemål: folk skal ha arbeid, og vi skal sikre velferden. Det samme ligger til grunn for det budsjettet som er til behandling i dag. Jeg vil si det slik at Kristelig Folkepartis økonomiske politikk på veldig mange måter ligger veldig nært opp til de samme hovedmålsettinger som Regjeringen har. Det ser vi i det budsjettforslaget som er lagt fram, og vi hørte det nå også ganske tydelig, vil jeg si, i Høybråtens innlegg. I motsetning til høyrepartiene ser vi her ikke kutt i vel­ ferdsordninger, og vi ser ikke unødvendige skattelettelser. Bruken av oljepenger er også på linje med Regjeringens forslag. Betyr dette at Kristelig Folkeparti slutter seg til hovedlinjene i budsjettpolitikken, og at oljepengebruken er tilpasset situasjonen for 2010? Dagfinn Høybråten (KrF) [14:40:10]: Det er riktig observert av representanten Kolberg at Kristelig Folkeparti slutter seg til om lag den oljepengebruken som Regjerin­ gen legger opp til, men vi har en helt annen fordeling. Vi omfordeler nær 10 milliarder kr på vårt alternative bud­ sjett, og det er for å sikre at dette budsjettet i større grad enn Regjeringens forslag ivaretar hensynet til de svakeste. Vi er f.eks. ganske provosert over at Regjeringen svek­ ker kommunenes økonomiske evne til å gi et godt tilbud til enkeltpersoner som har store tjenestebehov. Det er pen­ ger som vi mener at kommunene hadde rett til å forvente, og som Regjeringen nå endrer med tilbakevirkende kraft. Det har skapt et opprør i Kommune­Norge, og det er et lite, men svært viktig eksempel på at det har vært nød­ vendig å rette opp den sosiale profilen i det forslaget som Regjeringen har lagt fram. Thomas Breen (A) [14:41:19]: Aller først vil jeg gi honnør til Kristelig Folkeparti, som jeg oppfatter som det av opposisjonspartiene som har de mest ryddige inndek­ ningsforslagene i sitt alternative budsjett. Dernest vil jeg si at jeg har stor sans for mange av elementene i Kristelig Folkepartis politikk. Nå er det slik at hvis noen hadde kommet til Arbei­ derpartiet og spurt om regjeringssamarbeid og sagt at det viktigste for oss på kuttlisten er å senke ambisjonsnivået totalt i forhold til arbeidsliv og sysselsetting, så hadde vi avfeid dem som en mulig samarbeidspartner. Hvordan stiller Kristelig Folkeparti seg i den settin­ gen i forhold til Fremskrittspartiet, som vil utradere bi­ standspolitikken totalt, når de kritiserer Regjeringen for den nominelle økningen som faktisk er der? 26. nov. -- Finansdebatt 454 2009 Dagfinn Høybråten (KrF) [14:42:06]: Jeg takker re­ presentanten Breen for anerkjennelsen når det gjelder ryd­ dighet i forhold til inndekning i budsjettet. Vi prøver så godt vi kan å legge fram seriøse, men profilerte forslag. Men representanten Breen må ha fulgt veldig dårlig med i valgkampen hvis han nå, tre måneder etter at valg­ kampen var på sitt mest intense, fortsatt har behov for å få avklart om Kristelig Folkeparti kunne tenke seg et re­ gjeringssamarbeid med Fremskrittspartiet. Det svaret gav vi klart til velgerne før valget, og det gjelder selvfølgelig for et ryddig parti også etter valget. Thomas Breen (A) [14:42:44]: Nå også i denne sal. Aksel Hagen (SV) [14:42:57]: Kristelig Folkeparti er opptatt av livskvalitet, sosial fordeling og et inkluderende samfunn -- det er bra. I den forbindelse er SV, Kristelig Folkeparti og Regjeringen veldig enige om at kunnskap spiller en viktig rolle. Det som nå undrer oss litt, er at når Kristelig Folkeparti på den ene siden sier det, så sier Kris­ telig Folkeparti umiddelbart nei til flere timer i grunnsko­ len, uten tilsvarende å justere ned læringsmålene. Kriste­ lig Folkeparti sier nei til SFO­satsing, som ikke minst har i seg et tilbud om frivillig, gratis leksehjelp. Vår satsing muliggjør at vi gjennom å ha flere timer til rådighet kan skape en mer spennende og variert skole, mens Kriste­ lig Folkeparti, ved at en har færre timer til rådighet, må klemme alt sammen på færre timer. Vår satsing har i seg et gratis, frivillig tilbud om lek­ sehjelp, som vi alle vet er ett av de viktigste tiltakene for å oppnå noe som Kristelig Folkeparti er opptatt av, nem­ lig det å unngå reproduksjon i for stor grad av sosiale forskjeller og det å stimulere til både læring og danning. Dagfinn Høybråten (KrF) [14:44:03]: Jeg vet ikke om jeg har oppfattet representanten Hagens spørsmål, men jeg kan gjerne kommentere hans påstander om Kristelig Folkepartis politikk. Det er på ingen måte slik at Kriste­ lig Folkeparti er imot å satse på kunnskap i skolen -- vi har bare en litt annen resept enn det SV har. Vår resept ligner -- som det framgikk av det foregående replikkord­ skiftet -- langt mer på regjeringspartner Senterpartiets re­ sept, nemlig at vi nå mener at det er riktig å satse sterke­ re på flere lærere for å øke kvaliteten i grunnskolen, for å øke voksenkontakten og for å heve kunnskapsnivået til elevene. Vi ser klare konturer i SVs utdanningspolitikk til å gjøre skolen, og for så vidt også barnehagen, til et hel­ dags oppbevaringstilbud. Vi vil ha en mye sterkere foku­ sering på den pedagogiske kvaliteten, og den finnes først og fremst hos lærerne. Derfor må vi ha flere lærere før vi får flere timer. Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [14:45:23]: Jeg må igjen lese opp fra Kristelig Folkepartis merknader i finans­ innstillingen. Det er bra lesning. Det står at «det er bred politisk enighet om svært mye av innhol­ det i statsbudsjettet. Mange av prioriteringene som er gjort, vil Kristelig Folkeparti være enig i». Det er veldig bra. Så til spørsmålet til representanten Høybråten. I den perioden vi har bak oss, var det en årlig aktivitetsvekst i kommunesektoren på 3,5 pst. i snitt. Under den regjerin­ gen Høybråten satt i, var det en årlig aktivitetsvekst på 0,8 pst. i snitt. Så tar representanten Høybråten opp res­ surskrevende tjenester. Da er spørsmålet til Høybråten: Hvis en sammenlikner den endringen vi nå har gjort når det gjelder ressurskrevende tjenester, med den ordningen som var da han gikk ut av statsrådskontoret, hva er hans vurdering av dagens ordning -- er den bedre eller dårligere enn da han gikk ut av kontoret? Dagfinn Høybråten (KrF) [14:46:22]: La meg først si at hvis Kristelig Folkepartis alternative budsjett er så fortreffelig som regjeringspartiene nå stadig hevder, er det underlig at vår invitt til regjeringspartiene om en viss bevegelse i finansinnstillingen ble blankt avvist. Det er nok et uttrykk for at det representanten Lundteigen kalte «endringsmakt» i denne sal, ikke eksisterer -- i hvert fall ikke på rød­grønn side. Så tror jeg representanten Slagsvold Vedum og jeg skal bli enige om at når vi er ferdige med denne stortings­ perioden, kan vi sammenlikne stortingsperioder. Det vi har foran oss i denne stortingsperioden, er innstrammin­ ger. Det kommer også til å ramme kommunesektoren. Det var situasjonen som Bondevik II­regjeringen stod over­ for da vi i 2002--2003 måtte stramme inn i norsk økono­ mi. Det måtte også gå ut over den store utgiftssektoren som kommunesektoren er, men jeg vil tro at det skal bli et gjennomsnitt etter denne perioden som godt kan tåle sammenlikning. Bård Vegar Solhjell (SV) [14:47:51]: Lat meg først få seie at eg har sett at representanten Høybråten har sete her og høyrt på alle dei ulike parlamentariske leiarane sine innlegg, i motsetning til f.eks. representanten Jensen, som først klaga over at andre ikkje var til stades under hennar innlegg, og ikkje sjølv er til stades og høyrer på represen­ tanten Høybråtens innlegg. Det framstår for meg som eit lite respektfullt trekk. Det eg ville spørje om, var kontantstøtta, ei sak eg veit er veldig viktig for Kristeleg Folkeparti. Eg reknar ikkje med at partiet skal endre syn. Men eg vil likevel utfordre dei: Vi har no ekstremt god kunnskap om kor viktig perio­ den 1--3 år er for små borns sosiale og språklege læring, og om korleis det er å henge med då og byggje vidare på det seinare -- ikkje minst for dei med fleirspråkleg eller minoritetspråkleg bakgrunn. Vi veit at rundt åtte av ti som mottek kontantstøtte i Oslo, har minoritetsbakgrunn. Eg forventar ikkje at partiet skal skifte syn, men fører ikkje dette til i alle fall ein viss refleksjon om det er riktig å foreslå ein auke i kontantstøtta, om det er eit riktig tiltak for å sikre god inkludering og integrering i Noreg. Dagfinn Høybråten (KrF) [14:48:56]: Å øke kontant­ støtten er et riktig tiltak for å sikre at alle foreldre, uan­ sett etnisk bakgrunn, skal ha den samme muligheten til å velge omsorgsform for de aller minste barna. Mange for­ 26. nov. -- Finansdebatt 455 2009 eldre synes det er for tidlig å sende ettåringer i barneha­ ger. Vi vet ennå svært lite om hva som er de langsiktige effektene av å bryte opp den voksenkontakten som er mel­ lom foreldre og barn, ved å sende ettåringer i barnehagen. Derfor mener vi at det er en god familiepolitikk. Vi erkjenner og reflekterer over at i deler av landet, i deler av denne byen, er andelen som bruker kontantstøtte, veldig stor blant innvandrerforeldre, som vi også ønsker skal ta større del i samfunnslivet generelt og være med på de fellesarenaene for barn som spesielt barnehager er. Det mener vi kan gjøres med andre virkemidler enn å fjerne kontantstøtten, f.eks. med gratis kjernetid. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Trine Skei Grande (V) [14:50:21]: Ibsen sa en gang: «Det er viljen som det gjelder! Viljen frigjør eller feller.» Målet må være at en regjering både har vilje, visjoner og virkelighetsorientering. Vi i Venstre er engstelige for at virkelighetsorienteringa ikke er god nok, og at man feiler slik man gjorde ved forrige statsbudsjett, der man ikke tok den økonomiske krisen nok inn over seg og måtte komme med et tillegg, der man utvidet pengebruken. Nå mener man at man ikke har tatt virkeligheten godt nok inn over seg, og jeg tror nok også, når man hører på finansministe­ ren, at det kommer til å bli en større virkelighetsorientering framover -- i tråd med det vi andre har lagt fram. Det er også mangel på visjoner i dette budsjettet. Venstre har sagt at det er tre store utfordringer samfunnet i dag står overfor: lavutslippssamfunnet, reformering av vel­ ferdsstaten og hvordan vi skal bygge kunnskapssamfunnet i framtida. Venstre har lagd et budsjett der vi møter alle de tre store utfordringene. Det har vært en rekordvekst i budsjettet til denne re­ gjeringa de siste fem årene. Sjøl om det har vært en re­ kordvekst, har vi sett at høyere utdanning og forskning er de store taperne. Hvileskjæret fortsetter, og man benek­ ter virkelighetsforståelsen litt etter mal av dronning Marie Antoinette, som mente at når folk klagde over mangelen på brød, fikk de spise kake i stedet. Vi har lagt inn 350 mill. kr ekstra i basisfinansiering, noe som faktisk er med på å understøtte den akademis­ ke friheten og kvaliteten til studentene våre. Vi lovte et forskningsfond på 150 milliarder kr i 2010 i valgkampen, og det holder vi. Vi har også bygd opp baser for hvordan vi skal bygge kunnskapsbasert næringsvirksomhet fram­ over, gjennom SkatteFUNN, og videreføring av BIA og klimagründere. Venstre holder faktisk det vi lover med el­ leve måneder studiestøtte og full indeksregulering for stu­ denter som i 2005. Vi ønsker faktisk å stimulere til studier, og vi ønsker kvalitet på de studiene som folk tar. Det er det det handler om når du skal bygge opp human kapital. Men kunnskapssamfunnet bygges allerede fra de første barnehagestegene. Det vi nå har gjort i fellesskap, er å bygge flere plasser. Regjeringa skal ha skryt for at de har gjort det, og det har ført til at prisene har blitt mye, mye lavere for de aller rikeste. Det som Venstre syns er utford­ ringen nå, er å få barnehageplasser med mer differensierte priser som kan hjelpe dem med dårlig råd, og å få kvali­ teten inn sånn at dette ikke bare blir en oppbevaring, men et kvalitativt sterkt, godt tilbud til barn. Så er det sånn at vi heller prioriterer lærere og den fag­ lig baserte undervisningen foran bananer og fritidsordnin­ ger. Jeg tror at hvis man skal satse på å bygge et kunn­ skapssamfunn i framtida, handler det ikke om bananer og fritidsordninger, men om skikkelig gode lærere. Det hand­ ler om prosjekter innen skrivevansker, det handler om en sammensatt god fagmasse på en skole med flere spesialpe­ dagoger og flere helsesøstre, slik Venstre legger det fram i sitt budsjett. Venstre har også et kjempeløft på miljø: på teknologi og forskning på fornybar energi, på jernbane og kollek­ tivstøtte. Vi er egentlig det eneste partiet som oppfyller det vi sa vi skulle gjøre i NTP. Men Venstre er også for å bruke de økonomiske mekanismene. For ti år siden snak­ ket alle partiene om å gå fra rød til grønn skatt, om skatt basert på misunnelse kontra skatt basert på forurensning. Vi er de eneste som faktisk gjør det i budsjettet. Vi bruker også momssystemet til å få en sunnere befolkning, ved å fjerne moms på frukt og grønt og øke den på sukkerholdi­ ge varer, som vi ønsker at folk skal bruke mindre av. Det må være lønnsomt å være grønn, det må være lønnsomt å være sunn. Gjennom sitt budsjett bryter Regjeringa egentlig både når det gjelder vilje, visjoner og virkelighetsorientering. Vi i Venstre oppfyller alle punktene, både på miljø, på kunn­ skap og fornyet fellesskap. Vi har vilje til å gjøre det, vi har visjoner til å gjøre det, og vi har virkelighetsorientert oss i forhold til økonomien. Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte. Martin Kolberg (A) [14:55:12]: Jeg mener det er god grunn til å gi Venstre ganske mye honnør for deres enga­ sjement og satsing på det som Skei Grande i et tidligere replikkordskifte kalte for samfunnets humane kapital. Det kom også veldig tydelig fram i det innlegget som vi nå hørte. Det er da et paradoks at i det forslaget som nå ligger her, ser vi at det er kutt i formuesskatten som går ut over viktige velferdsordninger innenfor den humane kapitalen og utviklingen av den humane kapitalen. Derfor en min ut­ fordring til Skei Grande: Hvorfor gjør Venstre slike prio­ riteringer når de har en så tydelig målsetting som hun nå også har gitt uttrykk for i sitt innlegg? Trine Skei Grande (V) [14:56:11]: Vi deler nok ikke Arbeiderpartiets holdning om et avgiftssystem som bare handler om å få inn penger til fellesskapet. Det handler jo om veldig mye annet. Det handler om å snu forbruk, sånn som vi ønsker, det handler om at folk skal handle sånn som vi ønsker det, og det fører også til at vi kan bruke skattesystemet til å skape arbeidsplasser. Det skatteskiftet Venstre har lagt inn her, handler først og fremst om et skatteskifte som gir 2 milliarder kr til dem med aller, aller lavest inntekt. Men det betyr også at vi gir en stor hjelp til alle dem som har lyst til å skape arbeids­ 26. nov. -- Finansdebatt 456 2009 plasser. Det er derfor vi gjør disse grepene i formuesskat­ ten, og det er derfor vi gjør de andre grepene i nærings­ beskatningen. Vi ønsker å skape arbeidsplasser, vi ønsker å stimulere næringslivet til å skape arbeidsplasser. Der­ for gjør vi de grepene. Vi ønsker også en mindre rød og mer grønn skatt. Derfor øker vi miljøavgiftene, og så gir vi 2 milliarder kr i skattelette til dem med lavest inntekt. Det er sosialt, og det er framtidsretta. Dag Ole Teigen (A) [14:57:20]: Jeg vil gjerne følge opp dette med formuesskatten, og da vil jeg først få be­ kreftet at det er slik at Venstre ikke bare vil fjerne for­ muesskatten for bedriftene, men at man også ønsker å fjerne den for privatpersoner. Er ikke det rett? I så fall -- hvis det er bedriftene som er den egentlige begrunnel­ sen for det, og de dårlige fordelingsvirkningene nærmest en bieffekt, hvorfor erstatter ikke da Venstre dette grepet med andre grep som gir en tilsvarende rettferdig forde­ ling? Og hvorfor mener man at det er rett å prioritere nes­ ten 1 milliard kr til skattekutt for dem som har inntekter på over 1 mill. kr, istedenfor å bruke den milliarden på tiltak som er mer treffsikre for å skape arbeidsplasser og hindre arbeidsledighet? Trine Skei Grande (V) [14:58:05]: Det er faktisk sånn at vi bruker en del på næringsbeskatningen, men vi bruker veldig mye mer på dem med lavest inntekt, over dobbelt så mye bruker vi til skattelette for dem med lavest inn­ tekt. Det henger sammen med vårt avgifts­ og skatteskif­ te, fra rød skatt til grønn skatt. Vi har fokus på dem med aller lavest inntekt, de som da også får nytte av en let­ telse i formuesbeskatningen som skaper flere arbeidsplas­ ser. Det ligger mange tusen -- over 7 000, ifølge Finans­ departementet -- flere arbeidsplasser i Venstres alternative statsbudsjett enn i Regjeringas. Vi mener faktisk at man kan bruke skattesystemet til å skape arbeidsplasser, men også til å utligne forskjeller. I tillegg har vi lagt inn 2 milliarder kr til en ekstra fattig­ domssatsing utover det som Regjeringa har gjort. Vi har økt sosialhjelpssatsene, og vi har satt inn en rekke tiltak for å nå de med aller dårligst råd. Så er det noen vi har god samvittighet overfor i Venstre med dette budsjettet, er det folk med dårlig råd. Vi skaffer dem jobb, vi støtter opp om alle de sosiale støttesystemene, og vi gir dem skattelette. Heikki Holmås (SV) [14:59:14]: Det er vanskelig å være uenig i noe av det som Trine Skei Grande sa om sine hovedpunkter og hovedutfordringer for tiden vi går inn i. Det handlet om klima, det handlet om å sørge for en god utdanning og kompetanse for folk, og det handlet om å sørge for en reformering av velferdsstaten, som hun snakket om, dvs. en videreutvikling av velferdsstaten. Alle disse tre tingene er helt klart de viktigste utfordringer som vi står overfor. Hvis vi trekker fram det som går på kunnskap, og det som går på utvikling av velferdsstaten, er det ett forslag i Venstres budsjett som jeg bare mener er komplett ufor­ ståelig, og det er det som sørger for å gjøre det dyrere for foreldrene å sende ungene sine til barnehagen. Det er ne­ gativt for begge disse områdene. Det er negativt i forhold til å gi unger like muligheter. Vi vet at mange av de un­ gene som ikke går i barnehage, særlig her i byen vår, har behov for å gå i barnehage for å få bedre språkutvikling, for å få bedre muligheter på skolen. Det andre er i forhold til velferdsstaten. Sitter en igjen med 750 kr mindre hvis en går ut i jobb, fra å gå fra uføretrygd eller sosialhjelp, så taper en penger, taper muligheter. Trine Skei Grande (V) [15:00:25]: Jeg kjenner ikke Heikki Holmås som en veldig dum representant. Jeg tror derfor at jeg skal klare å forklare ham dette på ett minutt, siden han ikke forstår det. Vi har tatt 73 kr mer fra dem som har god råd, for å overføre det til to andre tiltak i barnehagen. Det ene er at vi vil få en inntektsdifferensiert betaling. For den store barnehagereformen som SV har kjørt igjennom -- all ære for flere plasser -- har ført til at prisene har gått ned for de aller rikeste, mens de som har dårlig råd, fortsatt har de samme prisene rundt omkring i landet. Det syns vi er urettferdig. Vi vil bruke pengene på at de med dårligst råd får billigere plasser. Det andre tiltaket er en satsing på kompetanse. Barne­ hagen skal ikke bare være en oppbevaringsplass. Den skal også være et sted der ungene får med seg en god ballast, som de trenger, i livet. Det er de ungene som får dårligst ballast hjemmefra, som trenger den kompetansen i barne­ hagen. Vår andre satsing -- og dette er et nullsumspill -- er å bygge opp kompetansen i barnehagen, gjøre den bedre, få flere fagfolk, utdanne flere folk som kan jobbe og gi ballast til disse ungene. Heikki Holmås (SV) [15:01:31]: Venstre regner altså selv med at det kommer til å bli flere unger som får kon­ tantstøtte i stedet for å være i barnehage som følge av det grepet som Venstre her velger å gjøre. Det er ingen tvil om at det at vi går ut og sier at dette skal være en univer­ sell ordning, lav pris, og at vi skal holde den prisen lav, er nettopp det som er avgjørende for alle dem som sitter hjemme og regner på om det lønner seg å være hjemme, eller om det lønner seg å komme i jobb, og som sier: Hvis vi skal betale en høy barnehagepris, går det ikke så mye i pluss at det er verdt å gå ut i arbeid. Jeg mener at det å sørge for at alle får tilgang til barne­ hageplass med lav pris, er kjempeviktig. Dette er jo ikke noe nytt. Venstre har i hvert eneste budsjett foreslått å øke prisen for en barnehageplass, så dette er ikke noe nytt i det hele tatt. Det er ikke sånn at Venstre alle de andre gange­ ne har måttet sørge for at pengene har gått til akkurat de samme styrkingstiltakene i barnehagen som vi er opptatt av, og som vi nettopp legger inn midler til, delvis i disse budsjettene og delvis i budsjettene i årene som kommer. Trine Skei Grande (V) [15:02:39]: Det er ikke noe nytt i det hele tatt. Regjeringa foreslo det faktisk sjøl i 2007. Det vi nå har foreslått, er helt lineært med det Re­ gjeringa gjorde for to år siden. Det er helt likt i sum. Det er helt likt i virkning. Da var det bare en indeksregule­ ring. Når vi foreslår det, er det en katastrofe og en rase­ 26. nov. -- Finansdebatt 457 2009 ring. Det får jeg ikke til å henge på greip! Jeg tror nok at man må ha et litt lavere støynivå med tanke på hva 73 kr mer i måneden egentlig betyr. Det får faktisk ikke de følgene som Holmås snakker om for dem med dårligst råd, for hvis en bruker de penge­ ne for å få til en større inntektsgradering rundt omkring i kommunene, vil det hjelpe akkurat dem det her er snakk om, dem som må telle kroner og øre for å se hvorvidt det lønner seg. Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme. Statsminister Jens Stoltenberg [15:03:44]: Regjerin­ gens overordnede mål i den økonomiske politikken er ar­ beid for alle. Det er altså hovedmålet med det budsjettet som Stortinget har til behandling nå, og det er hovedmå­ let med den økonomiske politikken som er ført gjennom de senere årene. Grunnen til at det er hovedmålet for Re­ gjeringens økonomiske politikk, er at arbeid for alle er så avgjørende både for å nå målet om sosial rettferdighet, og for å nå målet om høy verdiskapning. Vi vet at høy ledighet og lav sysselsetting alltid ram­ mer dem som har minst fra før, og vi vet at høy arbeidsløs­ het er den største sløsingen med samfunnets økonomiske ressurser. Lykkes vi med å bekjempe ledigheten, lykkes vi med både å skape og dele på samme tid. Det var nett­ opp dette som var truet da finanskrisen satte inn for alvor i fjor. Det var nettopp et av de fineste kjennetegnene ved den norske modellen, nemlig at vi har lyktes med å ha la­ vere ledighet enn de fleste land, og vi har lyktes med å holde flere i jobb, noe som var truet da finanskrisen satte inn for alvor. Det var dramatisk det vi så, spesielt det vi så i fjor høst. Penge­ og kredittsystemene var i ferd med å stoppe helt opp. Tilførselen av kreditt var i ferd med å tørke helt inn. Vi så et kraftig fall i produksjonen. I flere land så vi på kvartalsbasis en nedgang i produksjonen på 10--12 pst. i nasjonalproduktet. Sterkere fall har vi ikke sett siden 1930­tallet. Vi så at banker og bedrifter gikk over ende. Derfor var det viktig å iverksette betydelige og veldig ster­ ke tiltak. Det har blitt gjort i år, og det følges opp i budsjet­ tet for 2010. Bankene er tilført penger og gitt økt trygghet for sin virksomhet. Vi har iverksatt og følger opp viktige tiltak for å styrke eksportnæringene våre. Vi bruker bud­ sjettet til å holde hjulene i gang -- til å pusse opp skoler, vedlikeholde veier, for å holde folk i jobb. Denne politikken har gitt betydelige resultater. Vi satte oss som mål at vi skulle komme igjennom finanskrisen med den laveste ledigheten i Europa. Norge har nå den la­ veste ledigheten i Europa. Tallene på ledigheten som ble offentliggjort i dag, viser at vi har 67 000 arbeidsløse i Norge -- rundt 2,5 pst. I våre naboland er situasjonen vel­ dig annerledes. I Sverige ser vi nå at ledigheten nærmer seg 9 pst. -- over 400 000 arbeidsledige. Vi ser det samme i Finland, i Danmark og i resten av Europa, der ledigheten nå er over 9 pst. Man frykter at den kan komme opp i 10 pst. neste år. Tallene for 2009 viser at 22 millioner er arbeids­ løse i EU. Det sier noe om hvor dramatisk situasjonen er i våre naboland. Det er ikke slik som noen later til å tro, at fordi Norge har oljeinntekter, har vi automatisk lav arbeidsløshet. I 2005 hadde vi også oljeinntekter, men da var det flere land i Europa som hadde en ledighet som var lavere eller om­ trent på nivå med den vi hadde i Norge. I dag har alle disse landene klart høyere ledighet enn det vi har i Norge. I 2009 -- et år med finanskrise -- har vi lavere arbeidsløs­ het i Norge enn det vi hadde i hvert eneste år i perioden 2001--2005, da det ikke var finanskrise. Dette viser at det ikke er noen selvfølge at vi skal ha lav ledighet. Det er ikke minst et resultat av en sterk økonomisk politikk for å sikre lav ledighet og høy sysselsetting. Årsaken til at vi har lyktes bedre enn mange andre land i å bekjempe ledig­ heten, er at vi har lyktes med å få mange i jobb. Sysselset­ tingen har vokst med rundt 200 000, og tre av fire av de nye jobbene har kommet i privat sektor. Det viser at på­ standen om at en sterk offentlig sektor -- satsing på kom­ muneøkonomi, satsing på offentlig velferd -- står i motset­ ning til privat verdiskaping, er feil. Vi har hatt en kraftig vekst i privat verdiskaping, en kraftig vekst i privat syssel­ setting, nettopp i denne perioden hvor vi har hatt en rød­ grønn regjering som har satset på offentlig sektor gjennom de siste fire årene. Det at det nå går noe bedre i verdensøkonomien og bedre i Norge enn det vi fryktet for et års tid siden, gjør ikke at vi nå skal slappe av, og jeg vil veldig sterkt adva­ re mot forestillingen om at finanskrisen er over. Vi ser at arbeidsløsheten vokser kraftig i våre naboland. Det skum­ le med veksten i ledigheten i våre naboland er ikke bare at den vokser, men det er stor fare for at den kommer til å bite seg fast på et høyt nivå og bli et varig problem for veldig mange arbeidsløse og veldig mange økonomier i mange land. Den andre grunnen til at det er altfor tidlig å avlyse fi­ nanskrisen, er at vi fortsatt har lav produksjon, lav vekst i mange land. Men det mest alvorlige er at vi har en veldig alvorlig gjeldssituasjon. Det er nå mange av våre naboland i Europa -- og i USA -- som bygger opp en gjeld som ikke er bærekraftig. Før eller siden skal denne gjelden tilbake­ betales. I den ubalansen ligger det en fare for nye kriser, nye tilbakeslag. Flere land i Europa har ikke hatt større statsgjeld siden Napoleonskrigene. EU har stilt som krav at man maks skal ha minus 3 pst. budsjettunderskudd. Nå ligger mange av dem på 6 pst. Selv Tyskland ligger på 6 pst. underskudd, altså at statsbudsjettets underskudd til­ svarer rundt 6 pst. av nasjonalproduktet -- det dobbelte av det som fastsettes i Maastricht­kriteriene. Storbritannia har rundt 10 pst., USA over 10 pst. Det er ikke bærekraftig, det er alvorlig. Og det er meget, meget krevende å komme ut av den gjeldssituasjonen disse landene har kommet opp i. Det gjeldsproblemet mange land står overfor, minner oss om at forutsetningen for å kunne gjøre det Norge har gjort, nemlig å bruke mye penger i nedgangstider, er at vi holder igjen i gode tider. Det har vært bred tilslutning i Norge for at vi skal øke pengebruken i de dårlige tidene vi nå har vært igjennom, men det er ikke like stor og bred tilslutning til at vi skal holde igjen i de gode tidene. Det som blir utfordringen for norsk økonomisk politikk i årene som kommer, er at vi på nytt skal vise at når økonomien 26. nov. -- Finansdebatt 458 2009 snur, når veksten igjen tar seg opp, skal vi greie å holde igjen, begrense oljepengebruken, for å bygge opp de re­ servene som gjør at vi har en sterk økonomi til å møte nedgangstider også i framtiden. I Soria Moria­erklæringen sier vi at vi skal vende til­ bake igjen til en oljepengebruk som tilsvarer avkastnin­ gen av Pensjonsfondet. Det er viktig ikke bare for å sikre flere generasjoner glede av oljepengene, men det er også viktig for å kunne ha styrke i økonomien, bygge opp re­ server, for å kunne øke pengebruken når konjunkturene på nytt snur. Mange sier at det blir en umulig oppgave. Det er feil. Det er mulig å rette opp de underskuddene også Norge nå har, før oljepengebruk. Vi har gjort noe tilsvarende på 1990­tallet. Da var underskuddene -- eller avvikene fra det vi sa skulle være handlingsregelen den gangen -- faktisk større enn de er nå. Vi greide å rette opp de underskud­ dene. Det gjorde vi gjennom flere virkemidler, gjennom å holde igjen på utgiftene. Det må vi også gjøre nå. Det er det lettere å gjøre i teori enn i praksis, men man har gjort det i praksis før. Da må vi også kunne få det til i denne perioden. Det andre vi gjorde, var å gjennomføre mange tiltak for at økonomien skulle virke bedre, fremme økonomiens virkemåter, slik at vi får økt økonomisk vekst og økte inn­ tekter. Det er ikke en dynamisk skattepolitikk, men det er en dynamisk næringspolitikk, og den er jeg tilhenger av. Vi gjorde det med mange ulike virkemidler, men ett av virkemidlene var skattepolitikken, der vi hadde en skatte­ reform som bidrog til å fremme investeringer, som bidrog til å unngå feilinvesteringer, og vi har også i denne perio­ den gjort viktige ting for å lage et bedre skattesystem, bl.a. gjennom det vi har gjort med hensyn til formuesskatten, ved å sørge for at veldig mange nå slipper formuesskatt, at det blir mer lønnsomt å investere og mer lønnsomt å spare. Det vi også gjør med grønne skatter, er en viktig del av det å ha et godt skattesystem. Grunnene til at Regjeringen har ønsket å fjerne fritaket for autodieselavgift på biodi­ esel, er flere. Den ene er at det er et bidrag til at økono­ mien virker bedre, det er et bidrag til at vi sikrer inntekter til fellesskapet. Jeg vet ikke om noen avgifter som er po­ pulære, men jeg vet om veldig mange penger som kom­ mer fra skatter og avgifter, som brukes på viktige og po­ pulære formål -- som eldreomsorg, som barnehager, som skole. Én grunn til at vi har grønne avgifter som autodie­ selavgift, er at det bidrar til betydelige inntekter til felles­ skapet. Dessuten er det slik at vi må følge prinsippet om at forurenser betaler. Også biler som går på biodrivstoff, forurenser. De slipper ut en del CO 2 , forhåpentligvis noe mindre enn vanlig diesel, men også fra biodiesel er det CO 2 ­utslipp. Den andre grunnen er at det bidrar til bety­ delig lokal forurensning og andre miljøproblemer knyttet til veitransport. Derfor er det galt med mange milliarder kroner i skattesubsidier til bruk av denne type veitrafikk, og det er grunnen til at Regjeringen har gjort det den har gjort. Budsjettet er et miljøbudsjett også på mange andre om­ råder. Det er en betydelig økning i investeringene på jern­ bane, vi trapper opp innsatsen for å få til karbonfangst på Mongstad med halvannen milliard kroner, og vi øker be­ tydelig innsatsen for å verne regnskog -- alt sammen be­ tydelige tiltak for bærekraftig utvikling. Budsjettet er et budsjett for arbeid, for velferd og for bærekraft. Det er et rød­grønt budsjett vi er stolte av. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Siv Jensen (FrP) [15:14:01]: For kort tid siden besøk­ te statsministeren landsmøtet til Fagforbundet. Der kom han med to ganske oppsiktsvekkende påstander. Den ene påstanden var at man ikke kunne la være å innføre denne biodieselavgiften fordi det ville bety et inntektsbortfall til statskassen på 16 milliarder kr. I sitt innlegg nå omfor­ mulerte statsministeren det til å være «mange milliarder kroner». Men mitt spørsmål er: Er virkelig den informasjonen statsministeren kommer med, korrekt? Den andre påstanden han kom med på det samme landsmøtet, var -- og nå skal jeg sitere: «Når vi har en autodieselavgift på biodiesel, så betyr det at vi får mindre trafikk på veiene enn det vi ellers ville ha hatt.» Mener statsministeren virkelig det, når han vet at kon­ sekvensene av å gjøre biodiesel dyrere er at folk bruker drivstoff som forurenser mer? Statsminister Jens Stoltenberg [15:15:01]: Jeg fast­ holder det jeg sa på Fagforbundets landsmøte. Jeg viste til at disse drivstoffavgiftene gir staten samlet sett 16 milli­ arder kr, og så viste jeg til i det samme foredraget at av­ hengig av hvor stor andel man mener går over til biodriv­ stoff, vil tapet være en andel av disse 16 milliarder kr. Jeg gjennomførte faktisk en enkelt prosentregning. Jeg sa at hvis 10 pst. går over, så er 10 pst. av 16 lik 1,6 milliar­ der kr. Hvis 20 pst. går over, er det over 3 milliarder kr. Det var det jeg sa på Fagforbundets landsmøte. Jeg gjentar det gjerne på Stortingets talerstol, at hensikten med dette avgiftsfritaket må være at man skal få mange over på det. Om det er 10 pst., 20 pst. eller 30 pst., vel, det kan man spekulere i, men det er milliardbeløp -- milliardbeløp som vi vil bruke på andre ting. Så fastholder jeg også at det er klart at hvis man gir over 4 kr i skattesubsidier til veitransport, og man da får en avgift eller en total pris som er lavere enn dagens pris, fremmer det veitransport. En av grunnene til at vi har grøn­ ne veiavgifter som autodieselavgift, er at vi vil begren­ se total bruk av veitransport, fordi det bidrar til mindre forurensning -- enten det er autodiesel eller annen diesel. Siv Jensen (FrP) [15:16:09]: Jeg skjønner nå at det ikke er viktig for statsministeren om folk bruker miljø­ vennlig eller mindre miljøvennlig drivstoff, og tar det til orientering. Jeg er ganske sikker på at hvis en statsminister som hadde ledet en mindretallsregjering, hadde kommet med en så vidt lemfeldig omgang med tall som vi nå hører statsministeren har, hadde ikke den regjeringen overlevd. Jeg merket meg det Lundteigen sa i sitt innlegg i salen 26. nov. -- Finansdebatt 459 2009 i dag. Det var ganske oppsiktsvekkende, for det han fak­ tisk sier, er at det har vært fremsatt nærmest et internt ka­ binettspørsmål rettet mot de tre regjeringspartiene, og det tror jeg er første gang jeg har opplevd. Det kunne være interessant å spørre om statsministeren faktisk har frem­ met et slikt, hva skal vi kalle det, internt kabinettspørsmål overfor sine egne på en avgift som de facto fører til at man ikke får den omleggingen til mer miljøvennlig kjøring i Norge som man ville fått uten denne avgiften. Statsminister Jens Stoltenberg [15:17:08]: For det første er min omgang med tall presis og vesentlig mer pre­ sis enn det Fremskrittspartiets omgang med tall er. Det jeg har vist til, er at den samlete inntekten fra disse avgiftene er 16 milliarder kr, og hvis man antar at 10 pst. går over, er det 1,6 milliarder kr i tapte inntekter for fellesskapet. Tror man det blir 20 pst., blir det det dobbelte, og sånn kan man fortsette å regne. Men poenget med disse lave avgiftene har nettopp vært at mange skal ta det i bruk og da blir det store netto utgifter for staten. Det er det jeg har sagt, og det fastholder jeg absolutt også her. For det andre er det slik at vi ønsker at folk skal bruke miljøvennlig drivstoff, men vi ønsker å gjennom­ føre det gjennom prinsippet om at forurenser betaler. Det å ha betydelige skattesubsidier er ikke forurenser betaler­ prinsippet. Det som er forurenser betaler­prinsippet, er å skattlegge forurensning. Derfor har vi bl.a. en CO 2 ­avgift og denne type veiavgifter. Det fremmer to ting: for det første mindre veibruk, det er bra for miljøet og styrker jern­ banen. For det andre bidrar det til å vri over til mer miljø­ vennlig drivstoff. Derfor er f.eks. biodrivstoff unntatt fra CO 2 ­avgift. Erna Solberg (H) [15:18:22]: Det representanten Lundteigen sa på slutten av sitt innlegg tidligere i dag, var at begrunnelsen for at han og Senterpartiet ikke stem­ mer for andre forslag her, er at de ikke vil ha en regje­ ring ledet av eller støttet av Høyre. Det betyr at det må ha vært en diskusjon om denne regjeringen skulle gå av hvis man får vedtatt et annet budsjett, eller får vedtatt et biodieselavgiftsfritak, som er det eneste spørsmålet dette dreier seg om. Jeg ber statsministeren enkelt og greit svare ja eller nei. Har han stilt kabinettspørsmål internt på dette spørsmålet? Statsminister Jens Stoltenberg [15:19:08]: Dette spørsmålet er behandlet på helt vanlig måte i Regjeringen. Det ble behandlet på de første budsjettkonferansene, lagt fram skriftlig og behandlet med alle de tre stortingsgrup­ pene til stede på budsjettkonferansene, slik vi har innført som praksis i denne regjeringen, og det er lagt fram av en samlet regjering. Jeg kommer aldri til å svare på spørsmål om de interne prosessene i Regjeringen. Hvis jeg gjør det én gang, vil jeg alltid måtte stå her og redegjøre for det. Det mener jeg er feil. Det avgjørende er at det er en samlet re­ gjering etter helt normal budsjettprosess, der alle partiene har deltatt, som har lagt fram forslaget. Stortingsgruppe­ ne har deltatt i utarbeidelsen av budsjettforslaget og også dette forslaget. Erna Solberg (H) [15:19:52]: Jeg registrerer at stats­ ministeren ikke vil svare på det, men jeg mener altså at det er blitt forelagt oss reelt sett et innsyn i dag med det inn­ legget som Lundteigen holdt. Hvis man f.eks. fikk vedtatt det forslaget som er lagt ut på plassene i dag, som inne­ bærer å vedta hele Regjeringens budsjett med ett unntak, nemlig at man fortsatt har med et avgiftsfritak på biodie­ sel, så ville konsekvensen være at man faktisk hadde fått en regjering som var ledet av eller støttet av Høyre. Det er den oppfatningen Senterpartiet har. Noe må jo ha brakt den forståelsen inn i Senterpartiet og andre partier, at det ville være konsekvensen. Kan statsministeren forklare meg på hvilken måte dette kunne ha kommet frem, hvis ikke han har gitt uttrykk for det selv? Statsminister Jens Stoltenberg [15:20:39]: Jeg tror det er veldig viktig at vi forholder oss til det Regjeringen faktisk har foreslått, og det alle de tre regjeringspartiene er enig i. Denne saken er blitt behandlet på helt vanlig måte, lagt fram på de ulike budsjettkonferansene enhver regje­ ring har, med deltakelse fra stortingsgruppene, parlamen­ tariske ledere og finanspolitiske talsmenn, og fremmet av en samlet regjering. Utover det mener jeg av prinsipielle grunner at det er galt at jeg redegjør for de interne bud­ sjettforhandlingene. For å si det sånn, det har vært enga­ sjement og sterke følelser i alle regjeringer jeg har del­ tatt i. Også i ettpartiregjeringen har jeg følt, hva skal jeg si, engasjementet hos mange statsråder og sterke uttalelser fra mange statsråder. Det er jeg temmelig sikker på også var i både Bondevik I­ og Bondevik II­regjeringen. Det avgjørende er at forslagene fra Regjeringen er gode, og at regjeringspartiene står bak dem. Dagfinn Høybråten (KrF) [15:21:40]: Jeg skjønner at vi ikke får mer ut av statsministeren om de interne for­ hold, men vi har vel fått såpass mye ut om de interne for­ hold gjennom den siste ukens medieoppslag at vi vet at Per Olaf Lundteigen treffer spikeren på hodet når han sier at Regjeringen har bestemt seg, og det er Regjeringen som styrer Norge. Jeg ønsker å be statsministeren om en avklaring fordi det er blitt påstått her i salen i dag av representanter fra regjeringspartiene at det ikke er en del av klimaforliket at man er enig om å opptrappe omsetningspåbudet for bio­ drivstoff med 5 pst. fra 1. juli 2010. Det står i proposisjo­ nen som Regjeringen har lagt fram, at det er noe man er blitt enig med partene i klimaforliket om. På tross av det gikk statsministeren på talerstolen på Fagforbundets kon­ feranse på tirsdag og endret den målsettingen, uten noen som helst kontakt med de partene som Regjeringen har av­ talt denne politikken med. Er det en måte å behandle av­ taleparter på i et så viktig spørsmål som kjernen i denne debatten dreier seg om? Statsminister Jens Stoltenberg [15:22:50]: Først vil jeg gjerne lese fra klimaforliket. Der står det følgende: «Partene mener at det videre arbeidet med biodriv­ stoff bør vurderes på bakgrunn av høringen av forsla­ get om at minimum to volumprosent av årlig omsatt 26. nov. -- Finansdebatt 460 2009 volum drivstoff til vegtrafikk skal bestå av biodrivstoff, stigende til fem prosent i 2009.» Så det som står, er at det bør vurderes «på bakgrunn av». Det er noe annet enn å si at det skal. Så har det vært en runde der man har justert dette til 2010, men også der ble det ikke gitt noen forpliktelser om at det skulle gjennomføres noe. Man skulle fortsatt ha hø­ ringer og utredninger. Det er det vi nå gjør, men i tillegg sier vi at vi skal ha en forpliktelse på 3,5 pst. så raskt som mulig i løpet av 2010. Så gjør vi det vi kan for å få på plass 5 pst. innblanding, senest 1. januar 2011. Det vil vi også ha på høring og gjøre så fort vi kan. Dagfinn Høybråten (KrF) [15:23:46]: President, kan jeg få ordet til en åpenbar misforståelse? Presidenten: Presidenten antar at det vil være fullt mulig å komme tilbake til denne saken i løpet av debatten. Dagfinn Høybråten (KrF) [15:23:52]: Men presi­ dent, landets statsminister feilinformerer nasjonalforsam­ lingen med det han nå sier. Presidenten: Presidenten mener at det er fullt mulig å komme tilbake til denne saken senere i denne debatten. Dagfinn Høybråten (KrF) [15:24:02]: Det står i pro­ posisjonen som Regjeringen har lagt fram, at partene i kli­ maforliket er enige om å trappe opp omsetningspåbudet til 5 pst. Trine Skei Grande (V) [15:24:16]: Jeg ønsker å stille et spørsmål som jeg også stilte til Arbeiderpartiets parla­ mentariske leder, men som jeg ikke syntes at jeg fikk noe svar på. Jeg oppfatter at Venstre og Arbeiderpartiet har stått sammen i en politisk tradisjon der man dyrker de brede forlikene i de viktige, store sakene. Vi har stått sammen i mange saker. Jeg har alltid oppfattet at Arbeiderpartiet er av dem som virkelig støtter at man står for noen brede forlik i noen store saker. Nå gjelder det ikke bare biodiesel, men det er flere andre punkter der vi ser at klimaforliket er brutt. Alle op­ posisjonspartiene har bedt om å få et møte for å diskutere den videre oppfølginga. Venstre har også lagt fram et Do­ kument nr. 8­forslag i salen for å få til de oppfølgingene. I stedet for at statsministeren forholder seg til de andre par­ tiene i parlamentet, ser vi at det er på sponsormøter man legger fram hva man mener om de store forlikene og de store utfordringene samfunnet står overfor. Så spørsmålet er igjen: Hvorfor er ikke klimaforliket viktig for Arbeiderpartiet? Statsminister Jens Stoltenberg [15:25:22]: For det første: Klimaforliket er viktig for Arbeiderpartiet. Jeg har referert til klimaforliket flere ganger, både her og på andre møter, sist på Fagforbundets landsmøte, som er veldig opptatt av klimaet. For det andre har vi fulgt det opp, og for det tredje er det slik at når det gjelder det som nå skal skje i Køben­ havn, har vi, bl.a. fordi Stortinget har vært opptatt av det, sørget for at det blir en egen redegjørelse fra Erik Solheim med en egen debatt før klimamøtet i København. Så har vi i tråd med klimaforliket varslet en ny klima­ melding, der hele Stortinget får anledning til å gå inn i både oppfølging, iverksetting og eventuelt endring, justering og forbedring av klimaforliket når den nye klimameldingen kommer. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Christian Tybring­Gjedde (FrP) [15:26:26]: For en tid tilbake mottok jeg en e­post hvor det stod følgende: «Det forundrer meg at ikke opposisjonspartiene imøtegår Stoltenberg når han beskriver skattelettelser som noe man bruker penger på. Stoltenbergs retorikk betyr jo da at skattebetalernes inntekter i utgangspunk­ tet er statens penger, og at staten er gavmild som lar lønnstakerne beholde en del av sin egen inntekt. Man bør vel ha såpass respekt for folks arbeidsinnsats at man ikke beskriver det som å bruke penger, når man i realiteten unnlater å kreve inn deler av lønnsinntekten til folk?» En betimelig observasjon fra en reflektert skattebeta­ ler! Fremskrittspartiet reduserer innkrevingen av folks lønnsinntekter med i underkant av 10 milliarder kr i sitt alternative statsbudsjett for 2010. Dette gjør vi gjennom å øke minstefradraget og personfradraget med totalt 8,3 mil­ liarder kr og ved å øke innslagspunktet for toppskatt trinn 1 til 480 000 kr, noe som har en provenyeffekt på ca. 1,4 milliarder kr. Fremskrittspartiets skatteprofil er innrettet slik at det er de med lavere og midlere inntekter -- jeg gjentar lavere og midlere inntekter -- som vil ha mest nytte av våre skatte­ lettelser. For en familie med to voksne medlemmer, hvor begge er i arbeid, og som har en inntekt på 550 000 kr til sammen, vil skattelettelsene utgjøre ca. 8 000 kr. For en til­ svarende familie med totalt 800 000 kr i inntekt vil Frem­ skrittspartiets skattelettelser utgjøre ca. 10 000 kr. Innen­ for dagens skattesystem er det ikke mulig å foreslå mer sosiale skattelettelser for folk som er i arbeid. Det er en rekke grunner til at Fremskrittspartiet fore­ slår skattelettelser som først og fremst kommer dem med lavere og midlere inntekter til gode. For det første: Skattelettelser har størst nytteverdi for den enkelte og for samfunnet dersom disse gis lavinntekts­ grupper. Dette skyldes at folk med lav lønn i større grad vil velge å benytte sin økte økonomiske handlefrihet til forbruk og derigjennom bedre sin egen velferd. Dette er positivt for den enkelte og bra for veksten i norsk økonomi. For det andre: Skattelettelser til lavinntektsgrupper har størst effekt når det gjelder tilbudet på arbeidskraft. Øns­ ket om å jobbe litt ekstra øker dersom den enkelte sit­ ter igjen med merkbart mer i lommeboken. I økonomisk terminologi beskrives dette som skatteinnretningens dy­ namiske effekter. Med andre ord: Skattelettelser fremstår som en utgift i statsbudsjettet det året lettelsene blir intro­ 26. nov. -- Finansdebatt 461 2009 dusert, men vil på sikt bidra til økte inntekter for staten fordi skattelettelser bidrar til større aktivitet i økonomien og derigjennom også økte inntekter for staten. Statsminister Stoltenberg latterliggjorde den måten å se på økonomien på, men da kan jeg informere Stoltenberg om at dette er noe som hans kamerater i resten av det sosi­ aldemokratiske Europa hyller og gjennomfører hver enes­ te dag. Disse sammenhengene ble i valgkampen av stats­ ministeren kalt «voodoo­økonomi». Videre sa Stoltenberg at alle forstår at penger kun kan brukes en gang, og har man brukt pengene på skattelettelser, så blir det mindre penger å bruke på fellesskapet. De fleste journalister, ikke minst i NRK, syntes det var et svært så godt svar. Men det merkverdige er jo at samtidig som Stoltenberg latterlig­ gjør skattelettelser som et finanspolitisk virkemiddel, be­ nytter Regjeringen akkurat samme dynamiske effekt som argument for at skattene ikke skal økes utover nivået til regjeringen Bondevik. Regjeringen Bondevik! Bondevik fant akkurat det perfekte skattenivået i 2004, og det skal vi ha nå og i all fremtid. Dersom Regjeringen hadde trodd at skatt ikke reduserer aktiviteten i økonomien, kunne den jo sette opp skattene og hatt enda mer penger å bruke på fellesskapet. Men, det gjør Regjeringen altså ikke -- foreløpig i hvert fall! Men Regjeringen har jo god tradisjon for å motta ordrer fra fag­ foreningene. Senest på tirsdag i denne uken var lederen av Fagforbundet, Jan Davidsen, ute og hevdet at Regjeringen burde øke skattene. Disse angivelig økte statlige inntek­ tene skulle ifølge den samme Davidsen finansiere de ga­ lopperende offentlige velferdsutgiftene. Verre medisin for norsk økonomi skal man lete lenge etter. For det tredje: Skatt er i utgangspunktet konfiskering av deler av lønnsinntekten til folk. Begrunnelsen er at felles­ skapet må finansieres, og det må gjøres gjennom et splei­ selag. Det er vi alle enige om. Men det er omfanget av og innholdet i dette fellesskapet vi diskuterer. For Frem­ skrittspartiet er én krone i skattelette, én krone hver og en av oss kan disponere på den velferden vi selv priorite­ rer. Hva som er god velferd, oppfattes ulikt av den enkel­ te. Og vi tror ikke at samfunnet blir bedre dersom noen få utvalgte statsråder skal kunne definere hva som er god velferd for alle -- dette samtidig som ca. 20 øre av hver skattekrone forsvinner i byråkratiske øvelser på veien. For det fjerde: Skattelettelser gjør behovet for dyre lønnsoppgjør mindre. For hver enkelt arbeidstaker spiller det ingen rolle om den økte kjøpekraften skyldes økt time­ betaling, eller om han eller hun får beholde mer av sin eks­ isterende timebetaling. I en slik situasjon vil lønnsoppgjø­ rene bli rimeligere for bedriftene, noe som igjen vil gjøre bedriftenes internasjonale konkurranseevne bedre, og som igjen vil bidra til å trygge arbeidsplasser og på sikt skape nye. 2010 ser ut til å bli et nytt tøft år for norsk eksportrettet næringsliv og industri. Dette skyldes i første rekke svikt i etterspørselen fra utlandet, men vi må være varsomme med å tro at etterspørselen automatisk vil ta seg opp igjen på det tidspunktet finanskrisens virkninger avtar i våre tradi­ sjonelle eksportland. Problemstillingene er sammensatte, og det er flere forhold som spiller inn. På kort sikt er det viktig at vi gir bedriftene de aller beste muligheter til å overleve selv om eksportmarkedet svikter. Dette gjør vi ved å fjerne økonomiske hindre for bedrifter som i en periode ikke tjener penger. Med andre ord: Vi må ikke tvinge bedriftseiere til å betale skatt på de produksjonsmidlene som ligger i bedriftene. En slik skatt på arbeidende kapital legger unødvendig sten til byrden for bedriftene. Det er jo merkelig at Regjeringen inndrar egenkapita­ len fra bedrifter som beviselig har skapt verdier over tid, for så å gi denne kapitalen gjennom Innovasjon Norge til idéer som man ikke vet om virker. Fremskrittspartiet fremmer derfor forslag om at for­ muesskatten trappes gradvis ned, og at den fjernes helt i løpet av denne stortingsperioden. I de neste årene står tusenvis av familieeide bedrifter foran et generasjonsskifte. Det er da unødvendig og uklokt å kreve inn arveavgift på produksjonsmidler som gjør over­ tagelse av familiebedrifter økonomisk lite attraktivt. Det er dessuten prinsipielt urimelig at staten skal være medarving når allerede beskattede verdier blir overført til neste ge­ nerasjon. Fremskrittspartiet foreslår derfor at arveavgiften fjernes. Skal det lykkes norske bedrifter å opprettholde sin kon­ kurransekraft også etter finanskrisen, er det avgjørende at staten spiller på lag med bedriftene. Fremskrittsparti­ et foreslår derfor å redusere næringsbeskatningen ved å øke avskrivningssatsen for investeringer i bl.a. maskiner og annet utstyr til 25 pst. Videre foreslår vi å reduse­ re drivstoffavgiftene med i underkant av 2 milliarder kr, samtidig som vi finansierer et gigantløft innenfor sam­ ferdselssektoren -- begge tiltak som vil bedre bedriftenes konkurransekraft. Dårlige tider bør også brukes til å se fremover og til omstilling, og Fremskrittspartiet foreslår derfor å forbed­ re SkatteFUNN­ordningen betydelig. Ønsker man å oppnå gode forskningsresultater, trenger man dyktige forskere, og da kan man ikke bruke forskningsmidler ut fra et omfor­ delingsprinsipp. Fremskrittspartiet foreslår derfor å like­ stille egen FoU med oppdragsbasert FoU opptil 15 mill. kr, samtidig som vi fjerner beløps­ og timegrense pr. person. Utfordringene for norsk næringsliv på sikt kan imidler­ tid ikke tilskrives den internasjonale finanskrisen. Norges avhengighet av eksport av råvarer har økt betydelig de siste årene, samtidig som annen industrivirksomhet sliter med å opprettholde konkurransekraften. Det er ikke å forven­ te at et høykostland som Norge skal kunne konkurrere in­ nenfor arbeidsintensive næringer, og en gradvis avskalling av tradisjonell industri vil være uunngåelig. Det er likevel bekymringsfullt at norsk industri og næ­ ringsliv de seneste årene har bevilget seg lønnsbetingelser som langt overgår våre konkurrentland. Samtidig har antall ansatte i offentlig sektor blitt langt flere, og lønnsnivået i denne sektoren har økt betydelig, alt dette samtidig som offentlige sosiale ytelser har hatt en sterk vekst -- ytelser som i hovedsak skyldes at det i dag står ca. 700 000 mennesker i arbeidsfør alder utenfor ar­ beidslivet. Utgifter til denne gruppen utgjør faktisk 1 3 av hele statsbudsjettet. Dette er ikke bærekraftig. 26. nov. -- Finansdebatt 462 2009 Skal vi lykkes med å gjenskape konkurranseevnen i norsk næringsliv på sikt, må vi unngå å bevilge oss velferdsgoder den økonomiske veksten ikke kan bære. Vi må samtidig redusere omfanget av offentlig sektor, næringslivet må få bedre og langsiktige rammebetingel­ ser, vi må redusere omfanget av innvandring av mennesker som har få forutsetninger for å kunne forsørge seg selv, og vi må gi stimulanser, slik at det blir mer attraktivt å stå i jobb. Avslutningsvis har jeg lyst til å rette en forespørsel til finansministeren. I spørretimen her i går svarte finans­ ministeren på et spørsmål om kildeskatten. For det første er den urimelig, men Regjeringen trumfer den gjennom. Skatteetaten sendte et brev til norske pensjonister bl.a. bo­ satt i Spania den 18. november om at denne kildeskatten blir iverksatt automatisk dersom ikke disse pensjonistene innen 1. januar 2010 skaffer seg et bevis på at de bor i og skatter til Spania. Man kan tenke seg selv hvilken stem­ ning det brakte blant norske pensjonister i Spania. I spør­ retimen i går sa finansministeren at han var sikker på at ligningsmyndighetene ville vise «fleksibilitet». Da vil jeg gjerne få konkretisert fra finansministeren hva han mener med «fleksibilitet», for det er slik at innholdet i det bre­ vet nemlig er at pr. 1. januar vil man bli trukket 15 pst. av pensjonen. Det er enten--eller her -- det er ikke «fleksibili­ tet». Det hjelper faktisk ikke for minstepensjonister bosatt f.eks. i Spania at de blir trukket 15 pst. og det så viser seg at man viser fleksibilitet tre måneder senere. Disse min­ stepensjonistene trenger denne inntekten, fordi de allerede skatter til Spania. Men de rekker altså ikke å finne den le­ gitimasjonen som statsråden og skatteetaten etterlyser, på så kort tid, og mange fortviler i dag. Presidenten: Presidenten er i tvil om «voodoo­ økonomi» er et godt parlamentarisk uttrykk, men uansett blir det åpnet for replikkordskifte. Thomas Breen (A) [15:36:38]: Våre beregninger av Fremskrittspartiets skatteopplegg gjør at jeg må si meg veldig uenig i Tybring­Gjeddes egen beskrivelse av fortref­ feligheten i skatteopplegget. Våre beregninger viser at en person med en inntekt opp mot 400 000 kr vil få en skat­ telette på inntil 3 500 kr, mens for dem som tjener over 3 mill. kr, vil skatteletten være på over 100 000 kr. I det perspektivet -- når man omtrent ikke gir noe til folk flest og gir kjempemye til de aller rikeste -- hvordan kan man si at man er et parti for folk flest? Christian Tybring­Gjedde (FrP) [15:37:16]: Det var et veldig godt spørsmål. Tallene er helt gale, for det første. Hvis man ser på oversikten over våre skattelettelser, har vi beregnet dem på samtlige inntekter fra 50 000 kr. Den som tjener 50 000 kr, får mest både i kroner og i prosent når det gjelder skattelettelser, av våre beregninger. At Ar­ beiderpartiet finner på egne beregninger som passer Ar­ beiderpartiet, får være deres sak. Vi har gjort beregninger som viser hva det betyr. Og så er det slik at når man tjener relativt lite, så beta­ ler man også relativt lite i skatt, og derfor kan man ikke i beløp gi like mye i skattelette. Det er slik skattesystemet fungerer, representant Breen! Jeg anbefaler at represen­ tanten Breen setter seg inn i hvordan skattesystemet fak­ tisk fungerer -- på samme måte som Kristin Halvorsen gav seg selv 20 000 kr i skattelette det første året hun var fi­ nansminister. Det er slik skattesystemet er lagt opp, og vi har gjort dette. Bunnfradragene er de mest sosiale skatte­ lettelsene man kan ha. I tillegg ønsker vi å redusere for­ muesskatten fordi den er urimelig, den er særnorsk, og det er dobbeltbeskatning. Thomas Breen (A) [15:38:15]: Jeg har aller først et enkelt spørsmål til Tybring­Gjedde, for at han liker enkle spørsmål, har jeg skjønt: Avviser representanten Tybring­ Gjedde at en som tjener over 3 mill. kr, vil få skattelet­ te på over 100 000 kr? Det er det første. Det andre er at Fremskrittspartiet gjentatte ganger har kritisert Regjerin­ gen for manglende stimuli for å opprettholde arbeidsplas­ ser i Norge det siste år. Hvorfor foreslår da Fremskritts­ partiet et utenlandsbudsjett? Hensikten med å kanalisere pengene til utlandet er å unngå press i markedet. Nå er det imidlertid stimuli vi trenger i Norge, noe også Frem­ skrittspartiet har påpekt i sin kritikk av Regjeringen. Hvor­ for har en da et utenlandsbudsjett som undergraver norske arbeidsplasser? Christian Tybring­Gjedde (FrP) [15:38:54]: Jeg av­ viser at en som har 3 mill. kr i inntekt, får over 100 000 kr i skattelette. Det er på grunn av skattesystemet. Dess­ uten gjelder det bare noen få tusen mennesker i hele Norge. Det systemet som vi legger opp til, er for dem som har lavere og midlere inntekter, noe som utgjør det brede flertall. Det er jo hele poenget med vårt skattesy­ stem. Når man spør på den måten, så angriper man mitt eget intellekt. Poenget med våre skattelettelser er jo å ef­ fektivisere norsk økonomi og for å få arbeidskraften til­ bake i næringslivet, å gjøre det mindre attraktivt å leve på trygdeoverføringer og gjøre det mer attraktivt å stå i arbeid. Det er jo hele poenget med bunnfradragene. Hvis det var slik som representanten Breen mener, hvor­ for blir vi da beskyldt for å være uintelligente for å ap­ pellere til folk flest uten utdannelse? Hvorfor skulle vi ha interesse av å gi skattelette til dem som har mest fra før? Hva skulle være Fremskrittspartiets motiv for å gjøre det? Når det gjelder utenlandsbudsjettet, er det slik at virk­ ningen av penger brukt i utlandet og virkningen av pen­ ger brukt i Norge er forskjellig. Det markerer vi gjennom vårt budsjett, selv om vi allikevel holder oss under den rammen som denne regjeringen har lagt. Snorre Serigstad Valen (SV) [15:40:08]: Fra skat­ teforvirring til de etiske retningslinjer for Statens pen­ sjonsfond -- Utland, som åpenbart har falt representanten Tybring­Gjedde tungt for brystet, skal vi dømme ut fra representantens uttalelser om at retningslinjene er å anse som «etisk imperialisme». Jeg tror vi alle som utgangs­ punkt vil være enige om at etisk imperialisme er å fore­ trekke framfor praktisk og faktisk imperialisme, som da 26. nov. -- Finansdebatt 463 2009 Fremskrittspartiet f.eks. gikk inn for å bombe og invadere Irak i 2003. Så spørsmålet melder seg jo: Når representanten Tybring­Gjedde mener vi ikke har noe med å presse det han kaller våre 2009­normer over hodene på folk rundt omkring i verden, hører jeg da en stilltiende aksept for den manglende grad av utvikling, menneskerettigheter og li­ kestilling rundt om i verden som Fremskrittspartiet til nå har brukt som retorisk brekkstang i debatt om alt fra asyl til integrering? Å gå til bombeangrep er altså greit for å sikre folk fri­ het, men å bruke økonomiske virkemidler, er det å gå for langt? Presidenten: Presidenten er i tvil om «bombeangrep» er et godt parlamentarisk uttrykk. Christian Tybring­Gjedde (FrP) [15:41:13]: Det er tydelig at Regjeringen mener at den etikken som er ved­ tatt, godkjent og akseptert i Norge anno 2009, som er helt annerledes enn den etikken vi hadde for 20 år siden, er den etikken de skal påtvinge alle over hele jordkloden dersom våre penger skal investeres. Det mener vi er galt. Vi mener det er prinsipielt galt. Vi mener det er galt at land som er på et helt annet utviklingsnivå enn Norge, skal påtvinges f.eks. 40 pst. kvinnerepresentasjon i styrene, eller finn på hva du vil. Vi mener det er galt. Vi mener det er mer etisk at de kan få utvikle seg på den måten de kan utvikle seg på. For eksempel når det gjaldt kampen mot barneprosti­ tusjon, som var et av kriteriene, viste en undersøkelse fra Bangladesh at disse 15­åringene som jobbet, alle som én, ble det dokumentert, gikk over i gateprostitusjon isteden­ for å jobbe for bedriften som finansministeren den gang mente det var uetisk å investere i. Snorre Serigstad Valen (SV) [15:42:10]: Jeg skal prøve å omformulere spørsmålet mitt. Jeg fikk ikke svar på spørsmålet. Fremskrittspartiet argumenterer ofte slik -- de gjorde det i forhold til Irak­krigen, og det synes jeg er et viktig poeng, for Fremskrittspartiet var det partiet på Stortinget som gikk inn for å gå til angrep ved bombing og invasjon av Irak for å trygge det irakiske folks frihet og rettigheter, som Fremskrittspartiet formulerte det da. Mener Fremskrittspartiet at det er å gå over streken å sette en del grunnleggende etiske standarder for hva slags sel­ skaper vi skal investere i, mens det å bruke militær makt for å oppnå de samme målene er akseptabelt? Christian Tybring­Gjedde (FrP) [15:42:49]: Vi mener ikke at det er akseptabelt. Det vi sier, er at vi må bruke de etiske retningslinjene der de faktisk vir­ ker. Og det er på en måte korrupsjon. Så må vi sette inn støtet på de områder hvor de internasjonale organi­ sasjonene bl.a. går inn og ser på hvordan bedriftene sty­ rer. Derfor har vi organisasjoner som vi ønsker å støtte opp under, som ser på handelssystemer, handelshindrin­ ger osv., og vi ønsker ikke å investere i bedrifter som bl.a. driver med korrupsjon og annet som vi kaller uetisk virksomhet. Men vi aksepterer ikke at det er SVs etikk anno 2009 som skal styre investeringene til det norske pensjonsfondet. Når du blander inn Irak, er det helt irrelevant i denne sammenhengen. Hvis du mener det er en likhet mellom det å investere penger og å gå til et bombeangrep på Irak, og det er det du prøver å få meg til å si, og hvis du øns­ ker et svar om de etiske retningslinjene, så er det etisk imperialisme. Jeg kan godt fortsette, men jeg gir meg der. Presidenten: Presidenten vil bare minne om at all tale skal rettes til presidenten. Dermed er replikkordskiftet omme. Gunnar Gundersen (H) [15:44:04]: Miljøfrakt er en liten gründerbedrift på mitt hjemsted Flisa i Hedmark. De har bygget sin forretningsidé rundt miljøvennlig transport. De skulle kjøre på 100 pst. biodiesel og for øvrig gjøre alt etter boka i forhold til miljøet. Etter dagens debatt har de kanskje fått seg en lekse i hva det å ha tillit til løfter betyr. Biodieselavgiften slår beina fullstendig under satsin­ gen. Det gjør den for alle som har tenkt å bruke mer enn innblandingspåbudet sier, og den slår beina under alle som har tenkt å satse på produksjon av biodiesel som skal konkurrere fullt ut med vanlig diesel, altså ikke blandes inn. Forskjellen er tydelig: Arbeiderpartiet sier de er opptatt av klima, men de viser hvor glad de er i avgifter. Biodiesel har også avslørt -- om jeg kan si det forsiktig -- en oppsiktsvekkende dynamisk tenkning i Regjeringen. Både statsminister og finansminister, og i dag finanspo­ litisk talsmann, har snakket om provenytap på 16 milli­ arder kr på biodiesel. Det er i så fall 40 ganger effekten slik den framkommer i budsjettet, og avdekker at statsmi­ nisteren framstiller dette som om man momentant får en full overgang til biodiesel før produktene er ferdig utvik­ let og på markedet. Denne holdningen står i sterk kontrast til tenkningen knyttet til skatt. Da er alt statisk. En krone i skattelettelse framstilles da alltid som en krone tapt for staten. Begge deler er, med respekt å melde, like håpløst. Finansdepartementet skal ha ros for at de i proposisjonen erkjenner, slik Høyre har påpekt lenge, at skattemodellene vi bruker, er statiske, mens avgiftsberegningene tar inn dy­ namiske effekter. Departementet innrømmer at dette er en svakhet og at modellene må forbedres. Måtte det også gi som resultat at de rød­grønne innser utfordringen i å utfor­ me et godt skattesystem. For med dagens tenkning i Re­ gjeringen er risikoen tosidig: Avgifter blir brukt til å opp­ rettholde gammel og lite framtidsrettet adferd, fordi man frykter dynamikken som endringen setter i gang, mens skattenivået blitt satt for høyt fordi man ikke anerkjenner den samme dynamikken. Skal Norges unge klare å bære vårt velferdsnivå når vi blir gamle, må vi i dag være opptatt av å stimulere til inn­ sats, inkludering, skapervilje og evne til vekst og utvik­ ling. Vi må kort og godt utvikle humankapitalen. Dette er en av skattesystemets hovedutfordringer. Det er en balan­ segang mellom skattetrykk og fordelings­ og skadevirk­ ningene. Skattesystemets innvirkning på vekst og verdi­ 26. nov. -- Finansdebatt 464 2009 skapingsevne må mer i fokus. Da må man erkjenne at det er en sammenheng mellom skatt og vilje til innsats, sam­ menheng mellom solide bedrifter, solide eiere, trygge ar­ beidsplasser og skatt, og sammenheng mellom unndratt skatt og skattenivå. Det må erkjennes at det er en dynamikk her. Høyre viste i regjering hva fornuftige vekstfremmen­ de skatteletter kan gi som resultat: De øker vekstevnen, og de øker over tid statens inntekter. Bare så synd at gevin­ sten nå er omdannet til et høyt offentlig utgiftsnivå av en rød­grønn regjering. Høyres budsjettforslag viser vei mot mer fokus på ver­ diskaping igjen. Vi gjør grep som, om de hadde blitt ved­ tatt, ville ha bidratt til tryggere og sterkere arbeidsplasser, et sterkere næringsliv, stimulering av den private sparing og sikring av folks hjem. Det er i privat sektor og i nærings­ livet vi har utfordringen. Regjeringen har ikke tatt inn over seg at verdiskapingen i offentlig sektor i stor grad finan­ sieres av verdiskapingen i privat sektor. En todelt økono­ mi der konkurranseutsatt næringsliv jobber i motbakke og i tunge internasjonale konjunkturer, mens skjermet sektor opplever en oljebasert optimisme, vil komme til å svekke det offentliges mulighet til velferdsproduksjon. Balansen må være der. Finanskrisen er ikke over. Optimismen er på tur tilba­ ke, men for store deler av næringslivet frykter vi at man bare så vidt har begynt å se konturene av ettervirkninge­ ne av krisen. Det er derfor bemerkelsesverdig at Regje­ ringen strammer inn på mange av krisetiltakene som var rettet mot næringslivet, mens de offentlige utgiftene fort­ setter sin sterke vekst. Dette illustrerer utfordringene med krisetiltak godt. I den offentlige sektor har krisetiltak lett for å bli permanente. I et internasjonalt bilde der de fleste av våre handelspartnere fortsatt sliter med finanskrisen, vil den særnorske optimisme, basert på kraftig oljepengesti­ mulans og en optimistisk skjermet sektor, lett føre til sær­ norsk renteøkning og dermed styrket norsk krone. Dette tar Høyre på alvor. Vårt alternative budsjett innebærer skat­ te­ og avgiftsreduksjoner netto på omtrent 10 milliarder kr påløpt og over 6 milliarder kr bokført. Dette er en bety­ delig dreining av retningen på norsk økonomi, særlig når man ser effekten over flere år. Det største skattegrepet Regjeringen foretar i statsbud­ sjettet for 2010 er omlegging av formuesskatt på boliger. Det skal innføres et helt nytt takseringssystem til en kost­ nad av 65 mill. kr. Dette takseringssystemet skal legge til rette for svingninger i boligverdsettingen i takt med ut­ viklingen av markedsverdiene hvert år. I tillegg innføres begrepene «primærbolig» og «sekundærbolig». Alle som har investert i leilighet eller hybel til barn, vil få denne boligen beskattet som sekundærbolig. Regjeringens siste grep er å heve bunnfradragene kraftig. Det siste er Høyre enig i. Det vil medføre at mange vil slippe formuesskatt på bolig, men samtidig har Regjeringen ved å innføre en modell der formuesverdiene skal justeres med utviklin­ gen i markedsverdiene hvert år, lagt mulighetene åpne for automatiske formuesøkninger, og det kommer kanskje til å komme godt med når man skal redusere oljepengebruken så kraftig som denne regjeringen har behov for. Høyre vil over litt tid fjerne hele formuesskatten. Vi ser derfor ikke noe behov for eller nytte i å innføre et nytt takseringssystem. Vi vil fortsette å bruke de gamle takste­ ne inntil vi har fjernet hele formuesskatten, og vi vil heve bunnfradraget til samme nivå som Regjeringen. Heving av bunnfradragene er også et lite, men utilstrek­ kelig bidrag til å styrke eierskapet i norsk næringsliv, men det er kanskje et plaster på såret siden arbeidende kapital synes å være glemt. Høyre foreslår derfor også en gjeninn­ føring av aksjerabatten, heving av fribeløpet ved aksjekjøp i egen bedrift, og vi vil beholde startavskrivningssatsen for maskiner på 30 pst. I sum vil disse grepene stimulere til in­ vesteringer for å skape nye og bevare eksisterende arbeids­ plasser gjennom en målrettet satsing på en mangfoldig, sterkt privat eierskap og trygging av arbeidsplasser. Det snakkes mye om kunnskapsbasert næringsliv. SkatteFUNN er vel den eneste ordningen som også treffer SMB­segmentet med stimulans av FoU. Høyre vil derfor reversere de innstramningene som er skjedd i regjerings­ perioden, og gå tilbake til den opprinnelige SkatteFUNN­ ordningen og også innføre tilskudd til ulønnet forsknings­ innsats. Høyre øker i sitt skatteopplegg både minstefradraget og innslagspunktet på trinn 1 i toppskatten. Det sikrer skatte­ lettelser til alle, og med vårt opplegg ville 100 000 færre ha betalt toppskatt neste år. I tillegg foreslås et direkte skattefradrag for personer fra 62 år til 67 år som fortset­ ter å jobbe. En lønnsjustert heving av frikortgrensen og et utvidet fribeløp ved arbeid i hjemmet gjør at Høyre gjen­ nom skattereduksjon på nær 3,1 milliarder kr vil få flere til å jobbe, flere til å jobbe mer og flere til å stå lenger i arbeid. Det er viktige grep. Vi vil sørge for at folk kommer fortest mulig tilba­ ke i jobb i forbindelse med sykdom og skader og fore­ slår å gjeninnføre skattefritak for fordelen av arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer og sykdomsutgifter. Regjeringen går i gal retning når de fjerner eller redu­ serer muligheten for sparing eller unnlater å stimulere til sparing i hvert eneste budsjett. Fjerning av formuesskatt er helt sentralt for å stimulere til sparing og for å gjøre det nøytralt hvilket formuesobjekt man sparer i. Individuell privat pensjonssparing, IPS, sikrer at de som ikke har en arbeidsgiver som sørger for tilleggspen­ sjon, kan velge å prioritere dette selv. Vi vil tilbake til ord­ ningen slik den var før Regjeringen amputerte den i 2007, og innfører 40 000 kr som sparebeløp. Vi fjerner også mak­ simum sparebeløp i BSU­ordningen for ungdom. I tillegg fjerner Høyre arveavgiften helt, og stimulerer dermed til at familiebedrifter skal kunne gå i arv og videreutvikle hele Distrikts­Norge. Når det gjelder hjemme­PC­ordningen, synes det som om Arbeiderpartiet har glemt sitt slagord «Alle skal med». Man har glemt den gruppen som ikke har tilgang til PC eid av arbeidsgiver. Derfor beholder vi hjemme­PC­ordningen for lønnsmottakere som har under 350 000 kr i inntekt. Høyre vil at alle skal med. Så en liten kommentar angående Spania­pensjonistene. Der håper jeg at finansministeren tar med seg det som forrige taler sa. Vi skulle gjerne ha støttet et forslag fra Fremskritts­ 26. nov. -- Finansdebatt 465 2009 partiet knyttet til RISK. Slik det forslaget er framsatt, kan ikke vi støtte det, fordi det ligger under et rammeområde. Men vi støtter det i prinsippet. Det er oppretting av en feil fra 2004. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Gunvor Eldegard (A) [15:54:25]: Eg synest det er fint at Høgre vil at alle skal med. Men det var ikkje det eg skulle spørja Høgre om i dag. Høgre har i sitt alternative budsjett fleire angrep på midlar som skal gå til regional utvikling, til næringsutvik­ ling, bedriftsetablering og nyskaping i heile landet. Høgre kuttar ein halv milliard kroner til fylkeskommunane på eit tidspunkt da fylkeskommunane faktisk skal få ei ster­ kare rolle i utviklingsarbeidet, og 800 mill. kr i midlane som går direkte til regional utvikling i fylkeskommunane. Det er eit dobbelt kutt som vil ramma næringsutvikling i distrikta. Eg vil gjerne spørja representanten Gundersen om ein i Høgre ikkje er oppteken av næringsutvikling og bedrifts­ etablering i distrikta. Representanten Gundersen er jo frå Hedmark, der me møttest i valkampen. Tilbakemelding frå det publikumet var vel heller sterkare satsing på distrikta. Gunnar Gundersen (H) [15:55:28]: Dette svarer jeg gjerne på. Jeg tror den viktigste næringsutviklingen i Norge er å satse på samferdsel og gode forbindelser. Høyre øker satsingen på samferdsel med 1 milliard kr utover det Regjeringen har i sitt budsjett. Når det gjelder fylkeskommunen, ønsker vi å nedleg­ ge den fra 2012. Så det er ganske logisk at vi begynner å kutte i overføringene til fylkeskommunene. For øvrig har jeg vært tett inne på det virkemiddelapparatet, og jeg tror at man ved å gå gjennom det finner at mye går til å opp­ rettholde en del konsulenter ute i distriktene, men at det ikke blir så veldig mye næringsutvikling ut av mange av prosjektene. Men det er nå en høyst personlig oppfatning. Høyre vil satse mye på næringsutvikling. Vi tror på et friere næringsliv, og vi tror at det næringslivet må bli til­ rettelagt gjennom god kommunikasjon og mulighet til å utvikle seg på egne premisser. Det ligger bak budsjettfor­ slaget. Irene Johansen (A) [15:56:36]: Jeg skal gå litt videre på det med samferdsel. Høyre sier i sine merknader til budsjettet at de er «opp­ tatt av å finne nye løsninger som kan gi raskere og mer rasjonell utbygging, drift og vedlikehold» av samferdsels­ prosjekter. Høyre påstår i sine merknader at Regjeringens varslede modell for bygging av infrastruktur, nemlig pro­ sjektfinansiering, er skrinlagt. Jeg kan berolige represen­ tanten Gundersen med at modellen overhodet ikke er skrin­ lagt, men at et jernbaneprosjekt og to veiprosjekter ligger inne i budsjettet. Er det slik at Høyre kan støtte denne form for prosjekt­ finansiering? Eller er det bare OPS, som jo er en dyrere løsning, som er aktuell for Høyre? Gunnar Gundersen (H) [15:57:23]: Jeg tror Høyre kan støtte all nytenkning knyttet til hvordan vi skal få en raskere og bedre samferdselsutvikling. Hvis Regjeringen makter å fylle begrepet «prosjektfinansiering» med et inn­ hold som er mulig å forstå, og som kan vise seg å brin­ ge fram samferdselsprosjekter raskere enn det vi har sett til nå, tror jeg Høyre helt sikkert støtter det, selv om det ikke er OPS. Foreløpig har ikke jeg i hvert fall sett at det har blitt noe innhold i begrepet «prosjektfinansiering» annet enn det som statsminister Stoltenberg svarte her i en spørretime i forrige regjeringsperiode, og det var at man finansierte prosjektene. Da ønsker vi å gå videre. Alf Egil Holmelid (SV) [15:58:16]: Då Regjeringa la fram statsbudsjettet, gjekk Høgre til frontalangrep på bud­ sjettrammene. Budsjettet var for ekspansivt, og vi brukte for mykje oljepengar, blei det hevda. Det var ikkje måte på kor skadeleg det var for næringslivet. Høgre skul­ le no vise veg bort frå oljeøkonomien. Men då Høgre la fram sitt alternative budsjett, brukte partiet berre forsikti­ ge 2 milliardar kr mindre enn Regjeringa. Korrigerer vi for ein del litt spesiell bokføring, er det i beste fall margina­ le forskjellar i ekspansjon og bruk av oljepengar mellom Høgre sitt budsjett og Regjeringa sitt framlagde budsjett. Dagens Næringsliv kalla derfor forskjellen mellom liv og lære i Høgre sin budsjettbalanse for pinleg. Dei andre op­ posisjonspartia har hamna i same grøfta som Høgre. Dei snakkar om innstramming, men har hamna på same ni­ vået som Regjeringa når vi går bak tala. Kan vi no slå fast at opposisjonen ikkje har ein alternativ politikk for bruk av oljepengar, og at alt snakk om å vaksinere Noreg mot oljeavhengig økonomi er tom retorikk frå Høgre si side? Gunnar Gundersen (H) [15:59:23]: Med respekt å melde må jo representanten ha studert vårt alternative statsbudsjett dårlig hvis han ikke ser at det her ligger en rekke forslag og en helt annen dreining i økonomien enn om en bare ser på de 2,3 milliardene. Våre skatteforslag og innsparingsforslag i offentlig sektor viser en helt annen retning på norsk økonomi. Jeg vil sterkt ta avstand fra be­ grepet «spesiell bokføring». Hadde vi tatt inn tilsvarende dynamiske effekter som statsministeren regner med i bio­ dieseldebatten, hadde vi kommet til å ligge mange, mange milliarder under Regjeringens oljepengeforbruk, for vi har vært svært moderate med å ta inn dynamiske effekter av våre skatteforslag. Men vi vet at de dynamiske effektene ligger der, og de er også dokumentert av Statistisk sen­ tralbyrå i en rapport. Så vi lever godt med kritikken av vårt budsjett i Dagens Næringsliv. De er de eneste som kritiserer oss fra den siden, og noen skal jo også gjøre det. Alf Egil Holmelid (SV) [16:00:28]: Berre for å ta eit eksempel på bokføringa: Høgre brukar jo pengar som er bundne i jordbruksforhandlingane. Er det riktig budsjett­ praksis? Gunnar Gundersen (H) [16:00:37]: Jeg vet ikke hvor­ dan man skal synliggjøre innsparinger i landbruket hvis man ikke skal kunne gjøre det, for jordbruket har jo den 26. nov. -- Finansdebatt 466 2009 spesielle ordningen at de forhandler midt i året. Vi har stemt imot det i mange år, og vi foreslår også at jordbruks­ avtalen skal koordineres med budsjettåret. Dermed er vi nødt til å gå inn og synliggjøre hva vår politikk ville ha gjort for landbruket. Vi har en veldig offensiv politikk for landbruket. Vi vil slippe bonden mer fri, vi vil deregulere landbruket og gi bonden mulighet til utvikling. Det kom­ mer til å gi store muligheter også for innsparing på de of­ fentlige budsjettene, og jeg tror det er høyst realistisk det vi budsjetterer med. Presidenten: Dermed er den reglementsmessige tiden for formiddagens møte over. Presidenten foreslår at møtet heves, og at nytt møte settes kl. 18. -- Det anses vedtatt. Møtet heves kl. 16.02. 26. nov. -- Finansdebatt 467 2009 Møte torsdag den 26. november 2009 kl. 18 President: A k h t a r C h a u d h r y D a g s o r d e n : Sakene på dagens kart (nr. 19) Man fortsatte behandlingen av s a k n r . 1 Finansministerens redegjørelse om stats­ og nasjonal­ budsjettet for 2010 i Stortingets møte 13. oktober 2009 s a k n r . 2 Innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet 2010 og forslaget til statsbudsjett for 2010 (Innst. 2 S (2009--2010), jf. Meld. St. 1 (2009--2010), Prop. 1 S (2009--2010) og Prop. 1 S Tillegg 1--3 (2009--2010)) s a k n r . 3 Innstilling fra finanskomiteen om skatte­, avgifts­ og tollvedtak, rammetilskudd mv. til kommunesektoren, tilfel­ dige utgifter og inntekter og statsbudsjettets kapitler om ut­ bytte mv. for 2010 (Innst. 3 S (2009--2010), jf. Meld. St. 1 (2009--2010), Prop. 1 S (2009--2010) og Prop. 1 S Tillegg 3 (2009--2010)) s a k n r . 4 Innstilling fra finanskomiteen om skatte­ og avgiftsopp­ legget 2010 ­ lovendringer (Innst. 4 L (2009--2010), jf. Prop. 1 L (2009--2010)) Gerd Janne Kristoffersen (A) [18:00:41]: Det siste året har vært preget av finanskrisen og det påfølgende til­ bakeslaget i verdensøkonomien. Fra høsten 2008 og langt inn i 2009 har det vært stor fare for at også norsk økonomi skulle gå inn i en langvarig nedgangskonjunktur. Mange prognosemakere har de siste månedene blitt mer optimis­ tiske med hensyn til utviklingen i internasjonal økonomi. OECD mener at Norge ser ut til å bli det landet som ras­ kest kommer seg ut av finanskrisen. Men det er stor usik­ kerhet omkring den økonomiske utviklingen og utviklin­ gen i arbeidsledigheten, for fremdeles sliter store deler av norsk næringsliv, spesielt innenfor industrien. Budsjettet vi behandler i dag, er godt tilpasset situa­ sjonen vi er i nå. Ny informasjon om den økonomiske utviklingen etter framleggelsen av nasjonalbudsjettet er i hovedsak i tråd med de anslagene som lå til grunn da bud­ sjettet ble lagt fram, og viser at det er riktig å bruke mer oljepenger enn handlingsregelen tilsier også neste år. Den internasjonale finanskrisen har vært svært godt håndtert av Regjeringen. Det at vi i gode tider har holdt igjen på pengebruken, har gitt oss muligheter til å sti­ mulere økonomien kraftig under det verste økonomiske tilbakeslaget siden 2. verdenskrig. Budsjettet vi behandler i dag, bærer preg av fortsatt sat­ sing på arbeid, velferd og klima. Støyen omkring innføring av avgift på biodiesel har overskygget det faktum at neste års budsjett følger opp det vi har lovet at vi skal gjøre på svært viktige samfunnsområder. Vi satser på barnehager, skole og barnevern, og vi følger opp det vi har sagt om fortsatt satsing på høyere utdanning og forskning. Alt dette er satsingsområder som vil sikre velferd og verdiskaping i framtiden. Som flere har vært inne på i dag, er det nå nødvendig å komme tilbake til handlingsregelen når det gjelder bru­ ken av oljepenger. Vi har en generasjonskontrakt vi skal oppfylle. Vår oljerikdom skal også komme nye generasjo­ ner til gode. Det blir krevende og vil føre til nye debatter om hva vi skal bruke de store pengene på. Flere partier har i høst skrytt av at de bruker mindre oljepenger enn Regjeringen i sine budsjetter til neste år. Men ved nærmere ettersyn viser det seg at det er heller tvilsomt. Fremskrittspartiet bruker i sitt budsjett langt mer oljepenger enn Regjeringen. Deres inndekningsforslag for å finansiere store skatteletter og påplusninger i budsjettet er like urealistiske i år som tidligere år. Det som imidler­ tid er mer overraskende, er at Høyre, som liker å fram­ stå som svært ansvarlig i sin økonomiske politikk, også har en inndekning for sine skatteletter og omprioriterin­ ger som ikke står til troende. Jeg kan gi mange eksempler på det. Et eksempel er å redusere budsjettoverføringene til jordbruket med 1,9 milliarder kr, som mange har vært inne på før. Dette innebærer at jordbruksavtalen Stortinget vedtok i sommer, settes til side. For mitt hjemfylkes ved­ kommende ville et slikt kutt fått dramatiske konsekvenser, og det over natta. Ikke bare for jordbruket, men også for mange industriarbeidsplasser innenfor meieri, slakteri og møllevirksomhet ville det ha blitt en svært vanskelig situa­ sjon. Kombinert med kutt i regionale utviklingsmidler, regionale forskningsfond og bygdeutviklingsmidler samt kraftig reduksjon i fylkeskommunens virkemiddelapparat hadde neste år blitt et vanskelig år for store deler av lan­ det vårt -- og det står ikke til troende. Forutsigbarhet i ram­ mene, som har vært et stort tema i dag når opposisjonen har omtalt innføring av avgift på biodiesel, gjelder dermed ikke for all næringsvirksomhet i landet. Vi ser at de store pengene, både i Fremskrittspartiets og Høyres budsjetter, skal brukes til skattelette for de aller rikeste. Høyre gjeninnfører f.eks. aksjerabatten. Den vil først og fremst gi skattelettelser til personer med høye inn­ tekter, fordi disse personene gjennomgående har en større andel av sin formue plassert i aksjer, mens personer med lavere inntekter har plassert mesteparten av sin formue i bankinnskudd og bolig. En slik politikk gir ikke en forde­ lingsprofil Arbeiderpartiet vil stille seg bak. Vi er opptatt av å oppfylle generasjonskontrakten, ikke bare ved lavere oljepengebruk, men også ved å sørge for at alle mennes­ ker har like muligheter, uansett hvor de bor, hva slags so­ Em. 26. nov. -- Finansdebatt 468 2009 sial bakgrunn de har eller hvor tykk lommeboka er. Vi vil fortsette å prioritere det viktigste, nemlig arbeid og velferd til alle. Statsråd Kristin Halvorsen [18:06:17]: Først har jeg lyst til å komme med en liten kommentar til replikkordskif­ tet mellom statsministeren og representanten Høybråten på formiddagsmøtet, for representanten Høybråten sving­ te seg til de store høyder og viste til proposisjonen som hadde gått til Stortinget. Men han må ha oversett et rette­ brev som gikk fra Finansdepartementet og finansministe­ ren den 2. november, som omtaler akkurat dette punktet, og som gjør at formuleringene er akkurat i tråd med det representanter for de rød­grønne har sagt i debatten i hele dag. Det er nesten litt uvirkelig å stå her nå i år og tenke ett år tilbake. For ett år siden var vi i en situasjon der vi skulle håndtere den mest krevende økonomiske krisen siden annen verdenskrig, preget av meget stor usikkerhet, og med utfordringer som vi ikke hadde vært borti tidlige­ re, f.eks. når det gjelder bank­ og kredittvesenet. Når vi nå ser oss tilbake, kan vi konstatere at vi satte inn de rette tiltak til riktig tidspunkt, i riktige dimensjoner, at Norge heldigvis har klart seg bedre gjennom denne finanskrisen enn de fleste andre land, at vi har den laveste arbeids­ løsheten i Europa, og at vi kommer til å ha det neste år. Det betyr at vi kan konstatere at den medisinen som de rød­grønne partiene og Regjeringen hadde for å bekjempe finanskrisen, har virket. Det er en del nå som i denne diskusjonen fortrenger hva som var opposisjonens utfordringer hele veien i løpet av disse månedene. Det var «for lite, for seint» opp igjen og opp igjen. Det stemmer ikke -- det har ettertiden vist. Heldigvis traff vi med tiltakene våre. Dermed har vi reddet mange fra en situasjon med arbeidsløshet, tap av inntekter osv., som folk i andre land opplever. Jeg er også godt fornøyd med de store grepene vi har tatt i den økonomiske politikken gjennom fire år, og som har realisert mange store, viktige velferdsreformer og fordelingspolitiske og miljøpolitiske mål som vi har satt oss. Jeg er stolt over det skippertaket vi har tatt når det gjelder barnehagedekning -- jeg skal komme litt tilbake til det. Jeg er meget godt fornøyd med summen av de end­ ringene vi har gjort i fordelingspolitikken når det gjelder formuesskatten. Og med den verdsettelse av boliger i for­ muesskatten som innføres i forbindelse med behandlin­ gen av dette budsjettet, har vi gjort formuesskatten til et fordelingspolitisk virkemiddel som den ikke var for fire og fem år siden. Da var det veldig mange vanlige pensjo­ nister med et nedbetalt hus og noen kroner i banken som betalte betydelig formuesskatt. Jeg er fornøyd med den rollen som Norge nå har tatt i internasjonale miljøforhandlinger, hvor vi er et foregangs­ land, og med nivået på bistanden. Det er jo ikke så godt å se hvordan det ville vært hvis de rød­grønne hadde tapt valget når man ser på alternati­ vene fra opposisjonen. Hva ville da vært politikken som skulle gjennomføres neste år? Den ville sprike i alle ret­ ninger. Det vi kan slå fast, er at fordelingsprofilen ville vært betydelig dårligere. Men ellers er vel opposisjonens øvelse stort sett å være imot Regjeringen. La meg til slutt komme med én veldig viktig utford­ ring som jeg inviterer Stortinget til å være med på å møte, og som viser at i Norge er det større forskjeller enn det vi liker å tro -- og større klasseforskjeller knyttet til utdanning enn det vi liker å tro. Når 30 pst. av dem som begynner på videregående skole, ikke fullfører etter fem år, har vi et betydelig problem. Da har vi en stor utfordring når det gjelder kunnskap og utdanning, da har vi en stor utfordring når det gjelder fordeling. Vi vet at de som ikke fullfører mer enn grunnskolen, er de som først mister jobben hvis arbeidsløsheten rammer. Det er høyere sykefravær blant dem, det er betydelig høyere uføretrygding blant dem. Nå har jeg fått ansvaret for en formue som er større enn Statens pensjonsfond, nemlig den humane kapitalen og 1 million barn og ungdom under 20 år. Vi har et syste­ matisk perspektiv for å sørge for at flest mulig kommer seg gjennom grunnskolen og kan gjennomføre en videre­ gående utdanning sånn at vi får disse frafallstallene ned. Klarer vi å få til det, med systematisk arbeid fra tidlig inn­ sats i barnehage, i ungdomsskole og til videregående ut­ danning, da har vi bidratt mer til verdiskaping i framtiden enn om de beste prognoser for forvaltningen av Statens pensjonsfond -- Utland, eller oljefondet, skulle slå til. Det er en jobb som jeg ser fram til å konsentrere meg om. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Mette Hanekamhaug (FrP) [18:11:34]: Jeg er glad for at kunnskapsministeren kom litt inn på skole i avslut­ ningen av innlegget, da særlig bekjempelse av frafallet i videregående skole. Tidligere hadde ungdomsskolene et praktisk valgfag, som ble fjernet. Dette faget virket veldig positivt, og det hadde positive resultat å vise til. Nå tar Regjeringen til orde for å innføre et prøveprosjekt med praktisk arbeidslivsfag. Spørsmålet mitt er derfor: Erkjenner statsråden at man trenger flere praktiske og færre teori­fag inn i skolen, og hvorfor ønsker man kun å innføre et prøveprosjekt med en lang evalueringsprosess framfor å innføre det som en permanent ordning, når man vet at tiltaket vil fungere? Statsråd Kristin Halvorsen [18:12:24]: Dette er en hjertesak for meg -- og har vært det over lang tid -- og jeg er veldig glad for at representanten fra Fremskrittspartiet også er opptatt av det samme. Vi vet at de som har svake faglige prestasjoner på ung­ domsskolen, er de som er mest i faresonen i forhold til å droppe ut av videregående utdanning. Og mange av dem ville blitt bedre i både norsk, matte og engelsk hvis de hadde mer praktisk tilnærming til fagene også i ungdoms­ skolen. Det tror jeg ikke bare gjelder ett praktisk fag som vi nå skal drive forsøk med som alternativ til 2. fremmed­ språk, men det tror jeg gjelder innretningen på hvordan man jobber med alle fag i ungdomsskolen. Så jeg har et veldig sterkt blikk og et veldig klart fokus på dette. Vi skal oppsummere de erfaringene vi har i forhold til dette prak­ Em. 26. nov. -- Finansdebatt 469 2009 tiske faget, men vi skal også påvirke sånn at det kan være mer praktisk tilnærming i mange fag i ungdomsskolen. Elisabeth Aspaker (H) [18:13:30]: En god skole er en klok og viktig investering i framtidens velferd. Godt mo­ tiverte og faglig kompetente lærer er den enkeltfaktoren i skolen med størst betydning for elevenes læring. Undersøkelser viser jo at sju av ti lærere mener at de har behov for etter­ og videreutdanning for å kunne gjøre en god nok jobb. Dersom Regjeringen mener alvor med å tilby norske lærere etter­ og videreutdanning av et visst omfang, må innsatsen trappes vesentlig opp. Høyre mener alvor, og vi vil satse på kvalitet i skolen. Vi har i vårt alternative budsjett foreslått et løft på 400 mill. kr ekstra til etter­ og videreutdanning, eller en fordobling av Regjeringens forslag. Så spørsmålet mitt blir da om det ikke er et tankekors for kunnskapsminister Halvorsen at finansminister Halvorsen i sitt budsjettforslag ikke har foreslått en langt større satsing på etter­ og videreutdan­ ning av lærere, når vi vet hvor avgjørende viktig lærerens kompetanse er. Statsråd Kristin Halvorsen [18:14:30]: Overhodet ikke, for både finansministeren og kunnskapsministeren og alle andre i det rød­grønne prosjektet har to tanker i hodet samtidig. Vi har en betydelig satsing på etter­ og vi­ dereutdanning. Det dekker den etterspørselen som er, det dekker de lærerne som nå ønsker etter­ og videreutdan­ ning. En begrensning i forhold til hvor mange som tar etter­ og videreutdanning er, hører jeg fra Skole­Norge, at de mangler vikarer i de timene der lærerne er borte for å ta slik utdanning. Så det forslaget som de rød­grønne har tatt til orde for, og som står i vår regjeringsplattform nå, nemlig at vi skal endre opplæringsloven slik at vi sik­ rer flere lærere i skolen, er det som er svaret, slik at vi kan være sikre på at lærere kan benytte seg av etter­ og videreutdanning. Jeg har lagt merke til at Høyre ikke støtter det forsla­ get, og dermed er det Høyre som hinker rundt på ett bein når det gjelder å støtte opp om lærerne. Line Henriette Hjemdal (KrF) [18:15:24]: 9. sep­ tember 2008 mottok Kristelig Folkeparti et brev fra miljø­ og utviklingsministeren. La meg sitere: «Før Regjeringen treffer sin beslutning i spørsmålet om omsetningspåbud for biodrivstoff, er det ønskelig med bred og åpen diskusjon og involvering av bl.a. kli­ maforlikspartiene på Stortinget. Jeg ønsker med dette notatet å orientere de parlamentariske lederne i Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om saken og be om innspill til mulige løsninger.» Den 3. desember 2008 var det et møte på miljøvern­ ministerens kontor med de parlamentariske lederne. Der ble vi enige om at det var et omsetningspåbud på 2,5 pst. i 2009, og 5 pst. fra 1. juli 2010. Finanspolitisk talskvinne i SV benekter at det finnes en enighet mellom partene fra dette møtet, 3. desember, til tross for at miljøvernministeren kaller dette en gledens dag for dem som er opptatt av biodrivstoff. Mitt spørsmål blir -- til tross for den unnamanøve­ ren i dette opprettingsbrevet: Er det en enighet mellom klimaforlikspartene på dette området, eller er det det ikke? Statsråd Kristin Halvorsen [18:16:35]: Det virker som om opposisjonen siterer ulike brev på en slik måte at man kunne tro det var fastsatt og bestemt, uten noen vur­ deringer, at omsetningspåbudet skulle trappes opp til 5 pst. Det stemmer ikke. I den pressemeldingen som miljøvern­ ministeren selv sendte ut i etterkant av det møtet, står det at det legges opp til det, «men først vil regjeringen vurde­ re klimaeffekten, EUs arbeid med å utvikle kriterier», osv. I avsnittet før det representanten fra Kristelig Folkeparti siterer, er tilnærmingen den samme. Det som er viktig med det Regjeringen har foreslått nå, er at vi sikrer et omsetningspåbud til 3,5 pst. for 2010. Det sikrer det volumet på biodiesel som er i dag, videre fram­ over, og vi sier at vi skal trappe opp til 5 pst. og har kon­ kludert. Men vi skal selvfølgelig jobbe med de kriteriene som er nødvendig for å sikre oss at biodiesel er et miljø­ vennlig drivstoff, fordi det finnes stor variasjon av typer på markedet. Trine Skei Grande (V) [18:17:51]: Jeg har ikke tenkt å sitere noe. Jeg har tenkt jeg bare skulle snakke litt om det demokratiske sinnelaget, for jeg har alltid oppfattet statsråd Halvorsen som en demokratisk anlagt dame som har sans for den offentlige debatt, og sans for folkelig engasjement knyttet til saker. Når det gjaldt den saken vi diskuterte, og som Line Henriette Hjemdal tok opp, må jeg jo innrømme at vi egentlig oppfattet finansministeren dit hen at det kunne være mulig å si at dette var feil da det ble lagt fram, åpne for en debatt og åpne for innspill i saken. Engasjementet forsvant jo ikke som dugg for solen, verken hos organi­ sasjoner eller hos dem som er aktører i det markedet. Det kom veldig mange gode argumenter, synes vi i Venstre, for å gjøre noen grep med hensyn til akkurat det forslaget som du åpnet for debatt på. Så mitt spørsmål er: Var det virkelig ingen som hadde argumenter som påkalte noe av ditt demokratiske sinnelag, at kanskje dette bar feil vei? Presidenten: Før presidenten gir ordet til statsråd Hal­ vorsen, vil presidenten minne representanten Skei Grande om at alt ordskifte skal gå gjennom presidenten. Statsråd Kristin Halvorsen [18:19:08]: Det kom to innvendinger til det forslaget som ble lagt fram, og som dreide om at når man får et omsetningspåbud, altså en inn­ blanding i den fossile dieselen som er, trenger man ikke et avgiftsfritak for å stimulere til innblanding. Så det er en veksling av virkemidler, og det er 96 pst. av det volumet vi snakker om når det gjelder biodiesel. Men det kom altså to innvendinger. Den ene var at den faktiske innblandingen i den vanlige dieselen var høyere enn omsetningspåbudet. Derfor har vi også kommet med dette signalet om 3,5 pst., som opprettholder volumet. Og så kom det innvendinger i forhold til høyinnblanding, altså Em. 26. nov. -- Finansdebatt 470 2009 de som nå prøver å kjøre på så ren biodiesel som mulig. Det siste hadde krevd en endring i avgiften. Det har vi ikke blitt enige om. Det første har vi gjort noe med. Så det har vært en prosess i denne saken. Presidenten: Dermed er replikkordskiftet over. Jørund Rytman (FrP) [18:20:14]: Vi har det siste året vært vitne til en verden i finanskrise, og veldig mange land sliter fortsatt. Heldigvis for Norge fant vi for mange, mange år siden olje, som har gjort at vi har kunnet ekspor­ tere denne til resten av verden. Det samme med gass, og ikke minst: Vi er en nasjon som er rik på fisk -- dette i til­ legg til mange andre naturressurser og industrien vår. Eks­ port og handel med disse varene gjør at vi omtrent vasser i penger -- vi er et av verdens rikeste land. Dermed klarer vi denne krisen bedre enn de aller fleste -- dette fordi vi har kunnet selge våre varer til resten av verden. Det har gjort oss til et meget rikt land ved hjelp av markedskreftene, frihandel og handel med andre nasjoner. Så har vi andre land -- verdens fattigste land. De har også naturressurser. De har også ettertraktede varer som norsk næringsliv mer enn gjerne importerer til norske for­ brukere, og som en gründer i et u­land veldig gjerne vil eksportere til norske forbrukere. Men hva møter f.eks. varer fra Nigeria, Zimbabwe, Kongo, Vietnam, Moldova, Kenya og u­landet Pakistan? Jo, skyhøye tollmurer. Snakk om umoralsk politikk! La oss se på Pakistan. Det er et land som vi faktisk på mange måter har relasjoner til. En av de største innvandrer­ gruppene i Norge kommer fra nettopp Pakistan, noe som har resultert i at vi her i Norge har mange eksotiske restau­ ranter og gatekjøkkener, etablert av pakistanske gründere som mer enn gjerne vil drive mer handel mellom Norge og Pakistan. Vi har til og med norske politikere som drar ned til Pakistan for å drive valgkamp! Men å sørge for mer han­ del mellom Norge og Pakistan, ved f.eks. å fjerne toll på varer fra Pakistan -- nei, det vil den rød­grønne regjerin­ gen ikke. Da sender man heller norske skattebetaleres pen­ ger til muslimske religiøse skoler i Pakistan, som attpåtil i den senere tid har blitt stengt av pakistanske myndighe­ ter fordi de var for ekstreme i sin undervisning. Det er en skam. Men å stimulere til mer handel mellom to nasjoner ved å fjerne tollmurene, ser man tydeligvis ikke nytten av, selv om all erfaring viser at det ikke bare får fattige land ut av fattigdom, men faktisk også forhindrer krig mellom nasjoner. Det er nok av forskning, rapporter, fagbøker og annen dokumentasjon som konkluderer med at det beste virke­ middelet for å få folk ut av fattigdom er frihandel. Det er avgjørende for å sikre økonomisk vekst og økt velferd. Hvis det er noen i denne sal som er uenig i det, kan de ta ordet, så kan vi ta en debatt om det. Men nei, det er ingen som lenger er uenig i det. Så hvorfor gjør ikke vi, parla­ mentet i verdens rikeste land, noe med det? Har vi ikke et ansvar for å legge alt til rette for at verdens fattigste land kan få selge sine varer til oss, uten nasjonalistiske, ego­ istiske tollmurer rundt Norge -- et land som selv har blitt rikt på grunn av handel med andre land? Det er et tankekors at i dag er Norge verdens nest dår­ ligste land på handel med den tredje verden Vi er kun slått av Sveits. Hvordan får det en rød­grønn regjering til å føle seg? Allikevel stemmer man imot å fjerne all toll fra den tredje verden. Tenk om utviklingslandene i Afrika hadde økt sin andel av verdens handel med bare 1 pst. Da ville det utgjøre mer enn fem ganger så mye som det hele Afrika mottar i bistand. Tenk om Norge kunne hatt som mål å være det landet i verden som var best på å handle med andre land og ikke jobbe med nebb og klør, med kjempesubsidier, og høye tollmurer rundt Norge på opptil flere hundre prosent for å forhindre at utenlandske bedrifter skal konkurrere med norske bedrifter. Hvor urettferdig er det egentlig mot en fattig og innovasjonsrik gründer i et fattig land? Det gjenstår også en del opprydding i det jeg kal­ ler unødvendige særavgifter og gammeldags toll, toll som utgjør en minimal inntekt for staten og heller ikke kan begrunnes med å skjerme norsk landbruk eller industri. Hvorfor kunne det ikke blitt en tverrpolitisk enighet om å fjerne toll på en rekke produkter som ikke produseres i Norge? Jeg ser ikke noen grunn til at det skal være toll på oliven, mais, sukkermais, fersken, peanøttsmør, jord­ nøtter, kakemiks eller puddingpulver. Man kunne hatt en tverrpolitisk enighet om det. Hvorfor skal det f.eks. være toll på slipset mitt eller skjorten min? Er det noen som kan svare meg på det, ser jeg fram til et slikt svar. Anette Trettebergstuen (A) [18:25:48]: Fra kakemiks til arbeid: Det å gi folk jobb er det beste virkemidlet for å redusere sosiale forskjeller og hindre fattigdom. Arbeids­ kraften vår er vår viktigste ressurs. Det er den som skal sikre verdiskapingen som skal trygge framtidens Velferds­ Norge. Derfor er arbeid til alle jobb nr. 1 for Regjeringen . Da vi tok over regjeringskontorene i 2005, var ledig­ heten høyere enn på lenge. Etter tre år med rød­grønn re­ gjering med fullt fokus på sysselsetting minket den dras­ tisk, og før finanskrisen slo inn, var ledigheten i Norge den laveste på over 20 år. Det skal vi ikke glemme. Utgangspunktet vårt er det beste i Europa, men finans­ krisen vil få større konsekvenser også for Norge. Ledig­ heten vil øke til neste år. Derfor er Regjeringens viktigste oppgave fortsatt å begrense den økningen. Vi må få dem som blir ledige, og som går ledige, raskt tilbake i jobb. Langtidsledigheten må ikke få feste seg. Derfor styrker vi arbeidsmarkedstiltakene i neste års bud­ sjett med 3 000 nye tiltaksplasser. Derfor styrker vi lang­ tidsledighetsgarantien, og derfor forbedrer vi regelverket for bruk av bedriftsintern opplæring. Derfor får de som lever på minsteytelser i folketrygden, økt sine ytelser i mai. Derfor satser vi videre på Kvalifiseringsprogrammet og tar det i bruk over hele landet, slik at flere kan komme seg ut av trange levekår og fattigdom og over i aktivitet og arbeid. Neste år vil 10 000 folk gjennom det programmet bidra til fellesskapet i stedet for å stå utenfor. Vi vedtar altså et budsjett som skal holde ledigheten Em. 26. nov. -- Finansdebatt 471 2009 lav, samtidig som vi tar vare på dem som har det tøft nå, og på dem som kommer til å oppleve å møte ledigheten. Opposisjonen har en annen politikk. I stedet for å styr­ ke vårt verktøy for å hjelpe sosialhjelpsmottakere inn i arbeidslivet, fjerner Fremskrittspartiet så godt som hele Kvalifiseringsprogrammet. De kutter i verktøyene for forebygging og tilsyn i arbeidslivet. De vil ikke være med på å opprette regionale verneombud. De fjerner ordningen med utdanningsstønad til enslige forsørgere. De kutter i supplerende stønad. Dette er usosiale kutt i ordninger til arbeidstakere og i mulighetene til å få folk i jobb. Det er rett og slett klassisk høyrepolitikk. Som om ikke det var nok, driver Fremskrittspartiet med tryllekunster når de budsjetterer med mindre utgifter på trygdeområdet. Samlet sett kutter de i trygdeordningene med 8,9 milliarder kr. Ifølge Fremskrittspartiets budsjett skal antallet trygde­ de minke ved at alle skal få sin arbeidsevne vurdert på nytt og dermed komme seg rask tilbake i jobb. Men en slik re­ duksjon i utgifter forutsetter at 56 000 delvis uføretryg­ dede skal skaffe seg jobb før 1. januar, altså i løpet av de neste fem ukene, eller at 130 000 får seg jobb før somme­ ren. Det er totalt urealistisk når vi vet at 90 000 personer med nedsatt arbeidsevne allerede står i kø og ønsker jobb, men ikke slipper til i arbeidslivet. En slik gjennomgang av arbeidsevne vil dessuten ta tid, og så skal man få folk ut i jobb. Men Fremskrittspartiet budsjetterer altså med en slik innsparing allerede i 2010. Det å vedta folk inn i arbeidslivet eller skrive dem friske over natta er ikke mulig, og det gjør disse innsparingene til Fremskrittspartiet helt urealistiske. Det realistiske alternativet er at Fremskrittspartiet vil måtte foreta kutt i ytelsene til folk for å gjennomføre slike besparelser. Skulle de gjort det, ville det f.eks. betydd 4 300 kr mindre å leve for for en enslig minstepensjonist. Skal det ikke kuttes i ytelsene til folk, vil Fremskritts­ partiet måtte tvinge folk tilbake til arbeidsplasser som fak­ tisk ikke finnes, og som de ut fra partiets helhetlige bud­ sjettprofil heller ikke klarer å skape. Fremskrittspartiet bør være ærlige og fortelle velgerne sine hvordan budsjettet henger sammen. Hvem skal få lide? Regjeringen har en annen profil. Vi bygger broer for å få folk tilbake til arbeidslivet gjennom kvalifisering, tiltak og økt sysselsetting. Vi vedtar et budsjett som skal sikre fortsatt lav ledighet, som holder folk i jobb, og som skal ta vare på dem som opplever ledigheten på kroppen. Arve Kambe (H) [18:30:36]: Stortingspresidenten be­ nyttet anledningen under trontalen til å presisere at Regje­ ringen er utgått fra Stortinget. Statsministeren sa i trontaledebatten at han håpet på et godt samarbeid med Stortinget, vel vitende om at den for­ rige regjeringen hans ble beskyldt for maktarroganse og svært dårlig samarbeid med Stortinget. Etter at Regjeringen la fram forslag til statsbudsjett, har det derfor vært forventet at Stortinget skulle få mulighet til å forbedre budsjettet underveis, både ved at Regjeringen kunne støtte gode forslag fra opposisjonen, og også bidra til at Regjeringens 86 stortingsrepresentanter skulle få noe å gjøre. Det har ikke skjedd i det hele tatt og er stikk i strid med presidentens oppfordring til landets statsminister. Johan Sverdrup sa følgende: «All makt i denne sal.» Nå er det blitt: All makt på første rad i denne sal. De har ikke stemmerett i denne salen, og en av dem har ikke en­ gang konstitusjonelt ansvar overfor Stortinget, og mange melder forfall til Stortingets spørretime. I dag har vi hatt en runde hvor Lundteigen og Stol­ tenberg hver for seg har gitt oss et déjà vu i forhold til den hønsvaldske parlamentarisme fra 1961. Da sa, ifølge Wikipedia, parlamentarisk leder for Arbeiderpartiet, Nils Hønsvald, følgende: «Det vil neppe noen gang hende at noen represen­ tant for Arbeiderpartiet stemmer for et borgerlig mis­ tillitsforslag rettet mot sitt eget partis regjering. Hvis Arbeiderpartiet av en eller annen grunn ønsker regje­ ringsskifte eller endring i Regjeringens sammenset­ ning, fremmes dette ønske på annen måte enn ved åpent mistillitsvotum i Stortinget.» Stoltenberg har tydeligvis utviklet begrepet til «den stoltenbergske parlamentarisme». For Høyre er det viktig å bruke budsjettet og skatte­ og avgiftspolitikken ikke bare for å gi staten direkte inn­ tekter, som Helga Pedersen var inne på i dag, men også for å bidra til næringsutvikling, miljøvennlig atferd og å introdusere ny industri. Regjeringen varsler i statsbudsjettet at Norge går bedre enn tidligere ventet, men har ikke greid å redusere bru­ ken av oljepenger. Høyre synes det er alvorlig at landets regjering aldri har brukt mer penger enn i dette budsjet­ tet, og samtidig ikke vil bruke en eneste krone i skatte­ og avgiftslette. I Høyre frykter vi at dette vil gå ut over framtidens arbeidsplasser og nye bedrifter. Høyre mener arveavgiften gir mange utfordringer for små og mellomstore bedrifter. Dette er avgift på ting som tidligere har vært fullt ut beskattet gjennom flere genera­ sjoner, enten det er næringsbygg, hytter, biler, løsøre, kon­ tanter eller verdipapirer. Høyre mener derfor på prinsi­ pielt grunnlag at det er feil å beskatte eierandeler til døde mennesker enda en aller siste gang. I tillegg fører arve­ avgiften med seg unødvendig byråkrati i forbindelse med arveplanlegging, juridisk bistand samt arbeid for allerede travle likningsansatte, som sier de har for mye å gjøre og trenger flere ressurser. Høyre ønsker derfor å forenkle arveoppgjørene og å fjerne arveavgiften, for både næringslivet og privatperso­ ner, allerede fra 1. januar 2010. For mange familieeide småbedrifter vil dette være viktig. For mange vil arveav­ giften bidra til at det er uaktuelt å overta bedriften. Det blir for dyrt, eller man må selge deler av selskapet, slik at det reduseres i verdi, for å betale arveavgiften. Høyre vil ha avgifter som stimulerer bedrifter, ikke avgifter som forhindrer lokalt norsk eierskap gjennom en kald statlig avgift. Også for private som skal arve foreldrenes hus og hyt­ ter, vil det for mange bli så mye arveavgift å betale at man i stedet må selge barndomshjemmet sitt, der mange fine minner og øyeblikk er skapt. Prisstigningen på bolig Em. 26. nov. -- Finansdebatt 472 2009 og hytter de siste årene gjør at mange hytteeiere ikke har råd til å overta hytter. Særlig langs sjøen blir dermed min­ ner om bading fra bryggekanten, fiske fra båten og jakten på småkrabber i fjæresteinene et gode forbeholdt de aller rikeste. I Norge i dag opplever vi at en stadig økende andel av norsk avfall transporteres i trailere til Sverige. Mye av det brukes i svenske forbrenningsanlegg i stedet for i tipp topp klare forbrenningsanlegg i Norge. En samlet bransje har skrevet mange brev til Stortinget med bekymring for at det ikke skal leveres nok avfall til norske anlegg, samtidig som vi vet at det reduserer investeringsviljen til å bygge nye anlegg etter at deponiforbudet ble gjort gjeldende i år. Høyre mener at også på dette området er det bedre med avgiftslettelser, som samtidig medfører redusert trailertra­ fikk på norske veier, enn at Regjeringen benytter mulig­ heten, som de åpner for i statsbudsjettet, nemlig til å be SFT vurdere eksportforbud. Da er det bedre å bruke av­ giftspolitikken. Sverige har vedtatt å fjerne den avgiften fra neste år. Dermed svekkes den norske konkurranseev­ nen ytterligere i et nordisk marked, som det er viktig å få likeverdige konkurransevilkår i. Forbrenningsavgiften er med på å undergrave utvik­ lingen av norsk fjernvarmeindustri, med sedvanlig rød­ grønn ignorering av bedrifters behov for utnyttelse av ka­ pital og menneskelig kunnskap, akkurat som i forbindel­ se med biodieselsaken. Når vi i tillegg vet at mange av disse anleggene bruker naturgass som suppleringskilde, og også denne avgiften har fått en ny sats i årets budsjett, blir rammebetingelsene i sum for dårlige for også denne bransjen. Utviklingen av energigjenvinning og fjernvarmekapa­ sitet har vært et politisk ønske over lang tid. Dette er fulgt opp av flere kommuner, og enda flere kommuner jobber nå for å finne felles regionale løsninger på et stort nasjonalt problem. Det er gjerne diskusjoner om tomtevalg, avset­ ningsmuligheter for energien, men også om investerings­ summen og driftskostnadene totalt sett gjør prosjektet liv laga. Da har faktisk avgiftspolitikken mye å si. Mange har kommet tilbake til Stortinget og fortalt at denne avgiften gjør at det havner i Sverige i stedet for på norske steder. Samtidig er det slik at det er det samme hva vi sier i forhold til gassavgiften som Regjeringen nå innfører. Det har vært viktig for Stortinget å legge til rette for utvikling av norsk gassbasert industri på land. Det har ført til at store deler av Vestlandet nå begynner å få en god infrastruk­ tur. Som vi ser i biodieselavgiftsaken, når ting begynner å virke, kommer avgiften. Det har vært Høyres politikk å bidra til å legge forhol­ dene til rette for etablering av norsk gassbasert industri. Derfor stemmer vi imot Regjeringens forslag og går for en betydelig lavere sum, nemlig en halvert sum i forhold til Regjeringens forslag. Avgiftsfritaket har nemlig bidratt til å utvikle norsk industri og sikre at Norge tar i bruk gass på linje med andre land i Europa, selv om Norge har langt igjen, til tross for at vi er Europas gasshovedstad. Høyre mener at gassens konkurranseflate mot alternativ energi er sterkt begrenset, og vi vil derfor legge forholdene til rette for at gass også i framtiden kan bidra til å redusere nors­ ke klimagassutslipp. Uten avgift har gass faktisk utkon­ kurrert olje som energikilde, og Høyre mener derfor Re­ gjeringens avgiftsøkning er for stor og vil ha utilsiktede negative konsekvenser for norsk gass­ og miljøpolitikk. Forbrenningsavgiften, gassavgiften og biodieselavgif­ ten er bare noen eksempler hvor Høyre forstår indust­ ri­ og miljøpolitikken bedre enn Regjeringen. Det er slik at både forbrenningsavgift, gassavgift og biodieselavgift stikker kjepper i hjulene for norsk industriutvikling, norsk miljøvennlig industriutvikling og nye norske arbeidsplas­ ser som vi står i fare for å miste akkurat i den perioden vi trenger det som mest. Så er det slik at i forhold til miljøaspektet har vi i Høyre prøvd å lage en bilpakke, for vi har et politisk ønske om å konvertere bilparken til mer miljøvennlig drivstoff gene­ relt samt at flere skal kjøpe og bruke elbiler. Høyre mener utviklingen går for tregt, selv om den går framover, og vi ønsker derfor å legge forholdene til rette for at det skal bli enda billigere å bruke elbiler. Derfor har vi i Høyres alter­ native budsjettforslag sagt at vi vil ha momsfritak for leas­ ing av batteri i elbiler. Vi vil ha momsfritak for leasing av elbiler, både privat­ og firmabil, inkludert leiebiler, som ofte er en innfallsport til ny bilbruk. Det viktigste forslaget er at vi sammen med Kristelig Folkeparti vil bruke avgifts­ systemet betydelig sterkere for å stimulere til en vridning av kjøp av biler, bort fra biler med store klimagassutslipp til biler med betydelig lavere utslipp. Stortinget er kjent med at det er utarbeidet en handlingsplan for elektrifise­ ring av veitransport, som det heter så fint. Høyre ønsker å benytte denne. Vi har foreslått 30 000 kr i støtte til alle som kjøper elbiler eller ladbare hybridbiler, vel å merke i klasse N1 og M1, inntil det er 50 000 slike biler i Norge. Regjeringen har laget et budsjett som er mer miljøfi­ endtlig, der det ikke satses på miljøvennlig industri, og som får store ringvirkninger i forhold til kompetanse, investeringer og nye lønnsomme arbeidsplasser. Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte. Gerd Janne Kristoffersen (A) [18:40:47]: Jeg har lyst til å følge opp noe som jeg tok opp i et innlegg litt tidligere i kveld. Det handler om Høyre som parti, som liker å framstille seg som et ansvarlig parti når det gjelder økonomisk poli­ tikk. I budsjettet for neste år foreslår Høyre skatte­ og av­ giftsreduksjoner på 6 milliarder kr, bokført 2010­virkning, og en påplussing, utgiftsøkning, på 4,4 milliarder kr. Inn­ dekningene i Høyres forslag til budsjett er etter mitt syn problematisk. Det gjelder bl.a. reduksjon i jordbruksopp­ gjøret, flere uspesifiserte forutsetninger og lite konkrete tiltak for å redusere utgiftene i budsjettet. Mitt spørsmål til representanten Arve Kambe er om han synes at Høyres budsjett er i tråd med forsvarlig budsjettpraksis, som det sømmer seg et ansvarlig parti. Arve Kambe (H) [18:41:48]: Heldigvis kan jeg be­ trygge representanten med at det er tilfellet. Høyre er et økonomisk ansvarlig parti. Det er faktisk slik at vi bru­ ker mindre oljepenger enn det den rød­grønne regjeringen Em. 26. nov. -- Finansdebatt 473 2009 gjør -- til tross for at de rød­grønne forteller samfunnet at en egentlig ikke burde ha gjort det. I statsbudsjettet -- og i forbindelse med finanskomi­ teens innstilling, som behandles nå -- burde finansminis­ teren faktisk ha kommet opp med en salderingspakke, der vi kunne ha gjort endringer. Høyre har foreslått betydeli­ ge skattereduksjoner som vi tror vil ha en dynamisk skat­ teeffekt, og som dermed vil påvirke positivt i skatteregn­ skapet. Representanten vet også at nettopp slike tall som dette er det veldig vanskelig å lage i et statsbudsjett, for man må se år for år. I tillegg har vi et betydelig kutt i fyl­ keskommunen, i statlig administrasjon, og vi prøver altså å gjøre betydelig mer enn Regjeringen gjør for å redusere sykefraværet. Alf Egil Holmelid (SV) [18:43:02]: Representanten er oppteken av budsjettbalansen. I tidlegare fråsegner frå Høgre har det stått at Høgre ønskjer å vaksinere Noreg mot hollandsk sjuke og mot å bli avhengig av olje, og dei har gått høgt på banen med omsyn til at budsjettet frå Re­ gjeringa var for ekspansivt. Så stiller dei sjølve opp med eit budsjett som er puslete 2 milliardar kr mindre, som er heilt marginalt og i beste fall på linje med Regjeringa sitt, om vi korrigerer for ein del kreativ bokføring. Samtidig kjem dette poenget, om å gjere Noreg oljeuavhengig, frå eit parti som snakkar om at dei utan atterhald skal drive oljeleiting og oljeboring utanfor Lofoten og Vesterålen, og dermed forseinke omstillinga av norsk oljebasert industri. Kan vi då snakke om at Høgre vil gjere oss uavhengige av oljeøkonomi og oljeindustri? Det er snarare tvert imot det Høgre gjer i sitt budsjett, i forhold til den retorikken dei prøver å leggje fram. Arve Kambe (H) [18:44:07]: Hvis representanten fra SV tror at Høyre vil gjøre norsk økonomi oljeuavhengig, tar han helt feil. Det er faktisk omvendt. Det er nettopp SV, som representanten og en tidligere finansminister re­ presenterer, som har vært så avhengig av at andre partier har villet gjøre investeringer i oljesektoren, slik at SV har kunnet bruke pengene litt for heftig over altfor mange år, både fra Stortingets talerstol og i Finansdepartementets korridorer. Heldigvis har det blitt en endring på det. I Høyres alternative budsjett, i forhold til hollandsk syke, ser vi utfordringene, og vi ønsker å bremse veksten i offentlig sektor, i statlig sektor, i fylkeskommunal sek­ tor og delvis også i kommunal sektor. Vi ønsker faktisk å bruke mye penger til å fjerne arveavgiften, redusere for­ muesskatten og beholde de avskrivningssatsene som re­ presentanten fra SV faktisk var enig i for noen måneder siden. Vi tror at skal man styrke norske arbeidsplasser og dermed generere framtidige statsinntekter, må vi faktisk gjøre noe med de private arbeidsplassene, og ikke alltid gjøre slik som SV og Kommuneforbundet ønsker. Per Olaf Lundteigen (Sp) [18:45:31]: Representan­ ten Kambe bruker sterke ord mot Regjeringa og nå eks­ tra sterke ord mot SV, at Regjeringa ikke greier å redusere oljepengebruken, i motsetning til Høyre. Jeg er helt enig i at Høyre greier å foreslå betydelige skattereduksjoner, så manglende inntekter er på plass i Høyres forslag. Når det derimot gjelder utgiftsreduksjonene, så er det ikke på plass. Jeg har spurt før om bevilgningen på 2 146 mill. kr til jordbruket i 2010, som er et resultat av en inngått av­ tale. Mitt spørsmål er: Er det i Høyres budsjett eksempler på andre næringsdrivende hvor Høyre reduserer bevilgnin­ gene, hvor Stortingets flertall har vedtatt en forpliktende bevilgning? Arve Kambe (H) [18:46:33]: Dette er vel fjerde gang Lundteigen stiller spørsmål til Høyres representanter i dag. Han skal få noenlunde samme svar. Det er altså sånn at Høyre har hatt alternative opplegg for landbruksavtalen de årene vi har vært i opposisjon. Vi har også sagt at vi ønsker å endre landbruksavtalen og la den følge kalenderåret. Så er det sånn at i Høyres alter­ native landbrukspolitikk har vi bl.a. tiltak som opphever boplikten, vi har opphevet priskontrollen på landbruks­ eiendommer, vi vil redusere støtten, vi vil stimulere til samdrift, vi ønsker faktisk å la kommunene selv få bestem­ me over reguleringsplanmyndighetene, og vi vil at bønde­ ne skal få mulighet til å utvikle tilleggsnæring -- som jeg tror kanskje Lundteigen er med på, men som andre i hans regjeringskoalisjon ikke lar Senterpartiet få lov til å være med på. Så jeg tror at Høyre totalt sett har en bærekraftig landsbrukspolitikk. Så vil jeg minne representanten Lundteigen om at for­ skjellen mellom Høyre og Senterpartiet i landbrukspoli­ tikken er mindre enn mellom Høyre og Fremskrittsparti­ et. Torfinn Opheim (A) [18:47:44]: Jeg har lyst til å gripe fatt i noe av det som representanten Kambe nevnte både i innlegget sitt og i replikkordskiftet, nemlig styrkede nors­ ke arbeidsplasser. Representanten kommer jo fra et om­ råde som er sterkt representert av rederier og sjøfolk, og i dette området har jeg et inntrykk av at veldig mange er fornøyd med nettolønnsordningen. Men Høyre skriver at det er «gode argumenter for å begrense nettolønnsordnin­ gen». Dere skriver for øvrig at norske sjøfolk er en ressurs for rederiene, og jeg kan vel legge til for min egen del at de er ressurser langt utover det. Med utgangspunkt i Regjeringens forslag til statsbud­ sjett, skriver dere, så ønsker dere å begrense refusjonsut­ betalingen pr. sysselsatt til 120 000 kr, eller 125 000 kr -- dere skriver nemlig begge deler, alt etter som. Dette er et kutt på 610 mill. kr i nettolønnsordningen. Hva er de gode argumentene for å foreslå et sånt kutt, og hvorfor foreslår Høyre et sånt kutt nå, når denne næringen kanskje går inn i en meget tøff tid? Arve Kambe (H) [18:48:49]: Høyre er kjent med dette. Opheim har hørt om det som blir kalt landeveisrø­ veri, i og med at Regjeringen faktisk har klart det kunst­ stykket å bli saksøkt av en samlet næring. Over natten tok man altså over 10 milliarder kr fra rederiene -- som Høyre stemte imot -- som man nå må være med og forsvare i en rettssak. Når det gjelder rederiene: Jeg var på møte med Rederiforbundet i går -- det burde kanskje også represen­ Em. 26. nov. -- Finansdebatt 474 2009 tanten Opheim ha vært, men han fant ikke tid til å prio­ ritere det. Men der ble det sagt at det var formuesskatten som det var viktig for rederiene å kvitte seg med. Arveavgiften: Representanten Opheim vet sikkert at mange av rederiene i Norge er familieeid, og arveavgif­ ten betyr mye for dem. Avskrivningssatsene betyr mye for dem. Så er det sånn at nettolønnsordningen som Høyre støt­ ter, og rederibeskatningen som Høyre støtter, har en annen inndekning enn det Arbeiderpartiet går inn for -- som også har kuttet i den de siste årene. Så har Regjeringen hyrt inn Econ for å evaluere nettolønnsordningen, og Regjeringen -- i disse tider når man trenger penger -- hyrer ikke inn noen for å utvide en ordning. Så vi snakkes i forbindelse med revidert budsjett. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen [18:50:14]: For to måneder siden la FNs utviklingsprogram fram en rapport som nok en gang utpekte Norge som verdens beste land å bo i. Rapporten har knapt vært nevnt i vår hjemli­ ge debatt. Er det en selvfølge at Norge ligger på topp i en slik kåring? Vel, våre islandske naboer som toppet kårin­ gen i fjor, ser neppe lenger velferdsnivået som en selvføl­ ge. Er vår plassering et resultat av tilfeldigheter -- at vi fant oljen? Nei. Mange land er rike på olje og andre naturres­ surser, men det kommer ikke alltid befolkningen til gode. Tvert imot ser vi altfor ofte at rikdommen forbeholdes et lite mindretall. Vår velferd er et resultat av bevisste valg, av politiske valg, hvor vi har sikret at våre felles rikdommer kommer hele befolkningen til gode, hvor vi har vært bevisst på at det er ved å ha mange mennesker i arbeid at vi både skaper velferd -- og forhindrer fattigdom, og hvor vi bevisst har valgt å prioritere bedre felles velferd for de mange fram­ for skattelette der de velstående får mest. Dette budsjet­ tet bygger opp under det. Vi bygger samfunnet videre ut, samtidig som vårt fokus er å sikre arbeidsplassene -- nå og framover. Det er interessant å merke seg at debatten om årets bud­ sjett har dreid seg om en -- i denne sammenheng -- liten avgiftsendring, og ikke påstander om at Regjeringen ikke tar tak i utfordringene. Men så er vi kanskje blitt litt tall­ blinde av milliardene. Der vi for få år siden så noen hund­ re millioner i økning som et stort løft, blir nå milliarder i økning sett som alminnelig. Men det er ikke det. Når vei­ budsjettet økes med 2,6 milliarder kr og jernbanebudsjet­ tet med 1,3 milliarder kr, så er det historisk. Veibudsjettet økes med en fjerdedel, og bevilgningene til Jernbaneverket øker med nesten en femtedel -- på ett år! Kommunesektorens inntekter økes reelt med 8 milli­ arder kr, de frie inntektene alene med 4,2 milliarder kr. Det er en massiv satsing på velferd. Kulturbudsjettet løf­ tes til et nivå som er om lag 2,7 milliarder kr høyere enn i 2005. Bare for neste år er økningen på over 800 mill. kr. Opptaket på Politihøgskolen dobles sammenliknet med 2006. Denne regjeringen satser på velferd fordi den har vilje og evne til å prioritere velferd -- framfor skattelette. Pen­ ger brukt på skattelette kan jo ikke samtidig brukes på velferd. Derfor er det et valg. Finanskrisen har preget hele det året som snart ligger bak oss. Regjeringen har møtt ufordringen, og utslagene i Norge er derfor begrenset. Men krisen er ikke over. Ar­ beidsledigheten antas fortsatt å stige også neste år. Regje­ ringen viderefører derfor mange tiltak for å dempe en økt ledighet. I en slik situasjon er det riktig med en forsiktig ytterligere stimulans. Men for å kunne bruke mer penger i dårligere tider er det nødvendig å bruke mindre i bedre tider. Etter hvert som utsiktene bedres og veksten i norsk økonomi tar seg opp, må derfor budsjettene bringes tilbake til 4 pst.­banen. Den største utfordringen framover er derfor ikke knyttet til økte bevilgninger til ulike gode formål. Utfordringen er å sikre arbeidsplassene og å sikre at vi får brukt den arbeidskraften vi har. Vår velferd avhenger av at vi får solgt våre varer i kon­ kurranse med næringslivet i andre land. Da må vi unngå en særnorsk økning i kostnadene, og vi må unngå en sær­ skilt styrking av den norske kronen. Tvert imot må vi være helt tydelig på at handlingsregelen er ankerfestet for vår budsjettpolitikk. Det stiller oss overfor vanskelige valg i årene framover. Politikk er å ville, men politikk er også å velge -- å prio­ ritere hva som er viktigst. Dernest er utfordringen et øk­ ende frafall fra arbeidsstyrken gjennom økt uføretrygding og økt sykefravær. Vi må grundig vurdere hvordan vi kan legge til rette, slik at flere kan stå i arbeid, samtidig som de som er syke, selvsagt skal ha full lønn under sykdom. Begge disse utfordringene krever at vi drar nytte av en av de sterkeste kvalitetene ved den norske samfunnsmodel­ len: et nært samarbeid mellom myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere. Regjeringen inviterer til et slikt samar­ beid for å få ned sykefraværet, men også for å møte ut­ fordringene i den økonomiske politikken. Det er gjennom et slikt samarbeid Regjeringen kan bringe videre utviklin­ gen av det norske velferdssamfunnet og samtidig legge det beste grunnlaget for økt verdiskaping og utvikling av vårt næringsliv. Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte. Siv Jensen (FrP) [18:55:33]: Det er hyggelig endelig å få anledning til å stille spørsmål til regnværsministeren -- eller var det samordningsministeren? Det er litt vanske­ lig å få dette riktig, men jeg tror det nå er statsråden ved Statsministerens kontor. Jeg har tre spørsmål: Synes statsråden det er hyggelig å komme hit til Stortinget? Neste spørsmål er: Har han tenkt å komme hit ofte? Mitt siste spørsmål er: Synes han at han har samordnet arbeidet med Regjeringens biodieselavgift på en god måte i Regjeringen? Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen [18:56:08]: Svaret på alle spørsmålene er ja. Jeg synes det er veldig hyggelig å være i Stortinget. Jeg har som kjent vært representant i 24 år og synes det Em. 26. nov. -- Finansdebatt 475 2009 er en stor oppgave for en statsråd å svare på de spørsmål som Stortinget har, bl.a. gjennom denne typen generelle debatter. Om jeg skal komme ofte -- ja, som statsministeren har sagt, er det naturlig at jeg deltar i generelle debatter som denne debatten, hvor det også er anledning til å stille spørs­ mål. Og ja, Regjeringens behandling av budsjettet har fore­ gått, som statsministeren sa, på helt vanlig måte med en involvering i forhold til de ulike stortingsgruppene, som er vanlig. Jeg kan forsikre om at vi skal ta vare på den typen samordning også i fortsettelsen. Erna Solberg (H) [18:57:04]: Jeg vil også si at det er hyggelig å se igjen Karl Eirik Schjøtt­Pedersen her. Du har kanskje vært den mest etterlengtede statsråden her. Vi har spurt og spurt, men du har ikke villet komme til spørretimen eller annet. La meg si én ting: For en politiker er en av de tinge­ ne som av og til skjer, at man møter seg selv i døren. Det viktigste er da at man kanskje kjenner seg igjen. Nå holdt statsråden et innlegg som ikke var langt borte fra noen inn­ legg han holdt da han var finansminister i 2001, den gan­ gen vi vedtok handlingsregelen. Jeg hører ofte arbeider­ partirepresentanter som holder fast ved handlingsregelen, men sjelden ved innholdet i det Karl Eirik Schjøtt­Peder­ sen sa til Stortinget den gangen vi vedtok handlingsrege­ len, nemlig at vi skulle bruke dette til å handle -- for skole, utdanning, kunnskap og kompetanse, for lavere skatt og for investeringer i infrastruktur. Føler ministeren at han kjenner seg selv igjen når han møter seg selv i svingdøren? Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen [18:58:11]: La meg først understreke at jeg selvfølgelig står til disposi­ sjon for å svare på de spørsmålene som ligger under mitt ansvarsområde. Det skulle bare mangle. Selv om man i vårt naboland Sverige har hatt en til­ svarende statsrådsfunksjon som den jeg er bedt om å ta, helt tilbake fra 1960­tallet, har jeg stor respekt for at det er fokus på at dette er nytt i Norge. Jeg har som sagt vært i Stortinget i 24 år, og jeg har selvfølgelig svært stor re­ spekt for den kontrollfunksjonen som Stortinget har, og vil i likhet med den øvrige regjeringen bidra til at Stortin­ get på best mulig måte kan ivareta det, noe jeg også tror er tilrettelagt gjennom den korrespondansen som har vært mellom presidentskapet og statsministeren. Så til det konkrete spørsmålet: Ja, som sagt er det en massiv satsing på samferdsel i dette budsjettet. Det er en satsing på utdanning, og vi har gjennom det lagt et godt grunnlag for en videre utvikling av samfunnet. Knut Arild Hareide (KrF) [18:59:22]: Eg vil òg få nytte anledninga til å gratulere statsråden. Etter denne dagen er det ikkje nokon tvil om at denne regjeringa treng ein samordningsminister. Eg har lyst å utfordre statsråden konkret på biodieselsa­ ka. Me veit at miljøvernministeren sende notat, kalla inn til møte, og han skreiv m.a. at ein tok sikte på ei rimeleg rask avklaring med eit endeleg vedtak. På møtet 3. desem­ ber 2008 blei det bestemt at omsetningsdelen skal vere 2,5 pst. i 2009 og 5 pst. frå 1. juli 2010. Slik eg kjen­ ner statsministeren, kan statsministeren umogleg ha vore kjend med denne prosessen da han gjekk på talarstolen på Fagforbundet sitt møte denne veka og proklamerte 3,5 pst. i 2009. Derfor er mitt spørsmål: Korleis vil samordningsmi­ nisteren samordne, slik at ikkje statsministeren blir sett i forlegenheit, slik me har opplevd denne veka? Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen [19:00:36]: Som statsråd ved Statsministerens kontor deltar jeg i be­ handling i Regjeringen på lik linje med de øvrige statsrå­ dene, og jeg kan forsikre representanten om at Regjerin­ gen er svært opptatt av å følge opp de ulike avtalene med Stortinget, og at det har stor oppmerksomhet når Stortin­ get behandler denne typen saker. Derfor er det også vik­ tig det statsministeren redegjorde for i et replikkordskifte tidligere i dag, da han viste til formuleringene i klimafor­ liket, som bygger på at man skal trekke konklusjoner etter å ha hørt den høringsrunden som har vært. I det korri­ gerte brevet om innholdet i proposisjonen som finansmi­ nisteren har sendt til Stortinget, står det at kravet vil bli vurdert nærmere, basert på en vurdering av klimaeffekten osv., og bærekraftkriteriene. Derfor er det viktig å under­ streke at prosessen i EU tar sikte på at man skal gjennom­ føre bærekraftkriterier fra 2011, så langt jeg er kjent med. Derfor er det en ambisiøs målsetting Regjeringen følger opp klimaforliket med, ved å ta sikte på tilsvarende. Trine Skei Grande (V) [19:01:57]: Ministeren ved Statsministerens kontor sa i svar til representanten Siv Jen­ sen at han hadde samordnet budsjettet godt både med stor­ tingsgruppene og med Regjeringa. Det er en interessant in­ formasjon for oss i opposisjonen, for det betyr at dette er en statsråd som forholder seg til posisjonens stortingsgrupper og ikke opposisjonens stortingsgrupper. Vi i Venstre vil jo veldig gjerne at alle statsråder kan kalles inn til Stortinget og redegjøre for ulike spørsmål vi lurer på. I det ligger det en grunnleggende parlamentarisk drivkraft for oss liberalere i hvert fall. Så nå vil jeg gjer­ ne spørre, gjennom presidenten, om det er mulig for stats­ råden å formulere et spørsmål slik vi skulle ha formulert det for at denne statsråden faktisk kom i en spørretime og svarte. Hvordan kan statsråden tenke seg at spørsmålet skulle ha vært formulert? Vi har prøvd mange. Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen [19:02:53]: Nå er jeg helt sikker på at representanten selv har et godt grunnlag for å vurdere hvilke spørsmål hun ønsker å stil­ le statsråder i Regjeringen. Det er jo slik at Regjeringen i respekt for Stortinget passer på at den som er ansvarlig for de ulike saksområdene, også er den som gir Stortin­ get svar. Man skal få svar fra den som er konstitusjonelt ansvarlig. Det vil selvfølgelig statsministeren påse når det gjelder behandlingen av saker i Stortinget. Statsministeren har i sitt brev til Stortingets president­ skap også understreket at det kan være saker som det er naturlig at jeg besvarer i min funksjon. Samtidig må vi ha Em. 26. nov. -- Finansdebatt 476 2009 respekt for at jeg ikke har et eget ansvarsområde i Regje­ ringen, slik som f.eks. kunnskapsministeren eller miljø­ vernministeren. Derfor er det i mange sammenhenger -- ja, i de fleste sammenhenger -- riktig at spørsmålet henvises til den som har det konstitusjonelle og parlamentariske ansvaret på området, i tråd med helt vanlig praksis. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Per Sandberg (FrP) [19:04:08]: Debatten i dag har ikke skilt seg vesentlig ut fra tidligere finansdebatter. Den har vært sterkt preget av dette med drivstoff og av den interessante voteringen man skal ha i natt. Men så har vi fått en avklaring, og det synes jeg er veldig redelig, av representanten Lundteigen, som klart og tydelig har sagt fra om at her har statsministeren og Arbeiderpartiet brukt kabinettsspørsmål og stilt SV og Senterpartiet i en situa­ sjon der de er nødt til å stemme for noe som de er imot. Det synes jeg er veldig greit å få fram i debatten. Så vil vi se hvordan det slår ut på et senere tidspunkt. Debatten har heller ikke skilt seg ut fra tidligere de­ batter ved at Fremskrittspartiets budsjett har vært under lupen igjen. Jeg kjenner igjen de aller fleste argumentene og påstandene som har kommet i den type debatter også. Det går jo rett og slett ut på at alle de andre, som ikke er representert i Fremskrittspartiet, kan vårt alternative bud­ sjett bedre. Representanten Andersen fra SV var jo så klar og tydelig på det at hun sa i en replikkrunde at vår finans­ politiske talsperson, Ulf Leirstein, i hvert fall ikke hadde greie på vårt budsjett. Det hadde hun bedre greie på. Alle de andre som har kommentert Fremskrittspartiets budsjett, har rett og slett sagt at det er urealistisk. Ja, det har vi hørt tidligere. Men det det burde dreid seg om nå, er hva som er ansvarlig. Jeg er helt sikker på at det budsjettet som Regjeringen har lagt fram, og som Stortinget kommer til å vedta, er direkte uansvarlig -- uansvarlig i den forstand at man ikke tar de grep som er nødvendige, uansvarlig i den forstand at man ikke ønsker å starte en prosess som på et eller annet tidspunkt vil tvinge seg fram uansett når det gjelder å få strukturendringer for å få flere uføre ut i virksomhet, for å få flere arbeidsledige i jobb, for å styrke innsatsen på helse for derigjennom også å få flere arbeids­ takere ut i jobb, for å få et fleksibelt arbeidsmarked, for å gjøre noe med en uhemmet, naiv innvandringspolitikk. Det gjøres ingenting på disse områdene, selv om mi­ nister Schjøtt­Pedersen klart og tydelig nå viste til FNs rapport om at det er så voldsomt bra å bo i Norge. Jeg har studert denne rapporten fra FN. Det synes jeg andre skal gjøre også. Det er klart at hvis man legger til grunn alle de midlene som staten sitter med, og ressursene som sta­ ten sitter med i Norge, og deler det på antall innbyggere i Norge, ser det veldig bra ut. Men det er jo ikke det som skjer. Derfor er det altså sånn at man må ha ytterligere av­ gifter, flere avgifter. Jeg hører at statsministeren på inn­ og utpust sier at vi må ha disse avgiftene, hvis ikke går det så dårlig både med helse, skole, infrastruktur, osv. osv. Hvor stor skal denne sekken til staten være for at de rød­grønne skal bli tilfreds, og for at de skal greie å løse utfordringene innen infrastruktur, helse, eldreomsorg og skole? Hvor mye penger må man ha inn uten å tenke strukturendringer? Jeg registrerer også at man skryter uhemmet av budsjet­ tet når det gjelder infrastruktur. Man skryter også uhem­ met av den innsatsen som kommer på justisområdet. Det skal bli morsomt med neste års debatt, når de nå har løf­ tet justissiden med 1,3 milliarder kr -- og så skal alt løse seg. Jeg hadde en sak i går som er resultatet av dette bud­ sjettet, og som Regjeringen ikke tar inn over seg. Man sier at man skal bygge et fengsel i Halden, og da er det feng­ selsplasser nok -- det er liksom det man har argumentert med. Nå kjører man varetektsfanger på kryss og tvers i hele landet. I tillegg lar man unge mennesker sitte på glatt­ celle i flere dager. I går var det en fortvilt mor som ringte meg. Sønnen hennes på 25 år hadde sittet på glattcelle i sju dager fordi man ikke hadde varetektsplasser. Det er resultatet av en uansvarlig politikk. På investeringssiden er det nesten ingenting til poli­ tiet. Snakker en med direktoratet, sier de at det skal tas av driftsbudsjettet. Jeg er sikker på at strafferettskjeden ikke henger sammen i det hele tatt. Hvis man skal produsere mer på fengselssiden og ta flere kriminelle, vil man også bli nødt å løfte budsjettet for domstolene f.eks. Det gjøres ikke. Men man bruker altså så mye penger som man aldri har gjort før! Jeg er sikker på at når vi skal ha finansdebatten neste år, budsjett for 2011, vil situasjonen dessverre være akku­ rat likedan når det gjelder helse, skole og infrastruktur, og på justisområdet. Thomas Breen (A) [19:09:31]: Det er slik at vi i Norge har en forutsigbar ramme for den politiske debatten. Det synes jeg har blitt mer og mer tydelig i de siste årene. Op­ posisjonen kjører en front sammen med media mot posi­ sjonen. Som regel får posisjonen taletid kun til å forkla­ re egen politikk. Men i dag er det en gyllen anledning til å gå opposisjonens politikk litt nærmere etter i sømmene. Den anledningen har jeg ikke tenkt å la gå fra meg. Fremskrittspartiet har i sitt alternative statsbudsjett sin vane tro kjørt på med store skatte­ og avgiftslettelser. Sam­ let utgjør dette om lag 18 milliarder kr i tapte inntekter for fellesskapet. Nå er jo ikke Fremskrittspartiet så opp­ tatt av fellesskapet, så det er ikke så overraskende. Som vanlig er det de som har aller mest, som vil få de aller største lettelsene. De med over 3 mill. kr i bruttoinntekt vil få godt over 100 000 kr i lettelser. Dette er heller ikke, som vanlig, en politikk som tjener folk flest. Det som er nytt, er at i dette budsjettet prøver Fremskrittspartiet å ka­ muflere hvor mye oljepenger de faktisk vil bruke med sitt alternative forslag. Fremskrittspartiet har en rekke ganger stått på denne talerstol og snakket varmt om at budsjettet bør vektleg­ ge flerårige konsekvenser, men det gjelder tydeligvis ikke dem selv. I sitt forslag legger de inn betydelige inntekter fra salg av statlig eiendom uten å spesifisere hvilke byg­ ninger det er. Og man kan heller ikke vite hvilke muli­ ge leieutgifter staten vil få i 2011 fordi man ikke har den nødvendige bygningsmasse. I tillegg vil mange av skat­ Em. 26. nov. -- Finansdebatt 477 2009 te­ og avgiftslettelsene ha betydelig større virkninger fra 2011 og årene framover. Hvordan Fremskrittspartiet ten­ ker å dekke inn dette, er altså i det blå, i hvert fall for alle oss andre. Det er også slik at en del av de inndekningsforslagene som fremmes, er urealistiske slik de framstår i budsjettet. Det er bl.a. lagt til grunn en betydelig reduksjon i utgif­ tene til uførestønad, sykepenger og dagpenger, uten at det framgår hvilke innstramninger man skal gjøre, eller hvor­ dan dette skal skje. Det holder ikke bare med å vedta det, dette er regelstyrte utgifter. Det er også en kime til bekym­ ring, all den tid vi vet at Fremskrittspartiet er det partiet som ønsker betydelig flere regelstyrte utgifter. I sum tegner det seg et bilde av Fremskrittspartiets al­ ternative budsjett som ikke er realistisk og ikke i tråd med god budsjettpraksis. Når man i tillegg vet at Fremskritts­ partiet foreslår å fjerne den eksisterende bompengegjelden på 12 milliarder kr i forbindelse med nysalderingen av in­ neværende budsjett, skjønner man at oljepengene allike­ vel flyr ut i et tempo som ingen andre partier kan være med på. Jeg vil gjøre høyrerepresentanten Sanners ord fra trontaledebatten i fjor til mine egne: «økonomiske eksperi­ menter», oppsiktsvekkende «kasinoliberalisme», «dele ut tv­milliarder» og «holder seg for øynene og håper at det hele skal gå over» -- det var den usedvanlig presise beskri­ velsen Sanner gav av Fremskrittspartiets økonomiske po­ litikk for et år siden, og jeg vil hevde at det fortsatt har gyldighet. Hva så med Høyres alternative forslag? Vel, også de kjører i kjent stil, med skattelettelser til dem som har mest fra før. Gjeninnføring av aksjerabatten er et slikt eksempel. For øvrig vil de med over 3 mill. kr i bruttoinntekt med Høyres budsjett få en skattelettelse på om lag 75 000 kr. De med lavest inntekt vil som vanlig få noen hundre kro­ ner. Dette er klassisk Høyre­politikk og ikke noe som er overraskende. Derimot er jeg overrasket over at Høyre, som prøver å selge seg som et noe kjedelig, men ansvarlig parti, har et inndekningsforslag som er ganske problematisk. Jeg mener at de bortforklaringene man har hørt i dag når det gjelder f.eks. jordbruksavtalen, ikke holder vann. Ja, det er nesten pinlig å se hvordan man fossror i den saken. Er det dette Høyre mener med forutsigbare rammer for næ­ ringslivet, eller er ikke landbruket en del av næringslivet? Jeg blir litt i tvil om hva vi skal si til de hundre tusen som er sysselsatt enten direkte i primærnæringen eller i sekun­ dærnæringen, med å tilberede maten i Norge. Jeg vil også si at det er en ganske klam frihet Høyre tilbyr bonden. Det er i budsjettarbeidet partiene legger inn de priori­ teringer man mener er viktigst. Det er her man synliggjør sin politikk i praktisk handling. Det er også her man vil få realitetsdebattene mellom partiene. Også i år fikk vi se reelle forskjeller mellom partiene. Vi ser at opposisjonen spriker mer enn noen gang. Vi ser at Fremskrittspartiet og Høyre vil ta fra fellesskapet for å gi til dem som har mest fra før. Det er tydelig at Fremskrittspartiet fortsatt har en egenforståelse av økonomisk politikk som ingen av de andre ansvarlige, partier kan være med på. Det som er problematisk spesielt med at det største opposisjonspar­ tiet ikke forholder seg til realistisk økonomisk politikk, er at man ikke får en reell politisk debatt om prioriteringer. Det er tross alt gjennom en god debatt og meningsbryting vi kan få de ordentlig politiske skillelinjene fram. Jeg er glad for å tilhøre et parti som tar ansvaret for statens inntekter på alvor, slik at vi kan opprettholde en god velferdsstat, hvor fellesskapet kan finansiere løsnin­ gene og bidra til trygghet for den enkelte. Det betyr også at man noen ganger må stå rakrygget for å forsvare nødven­ dige inntekter til dette spleiselaget. Det kan ikke overlates til populister, for da vil velferdsstaten smuldre bort. Dagrun Eriksen (KrF) [19:14:51]: Kunnskapsminis­ teren og andre representanter fra regjeringspartiene har kritisert vårt alternative budsjett. Det er i og for seg ikke overraskende all den tid vi omprioriterer den eneste sko­ lesatsingen Regjeringen har hatt de siste årene. Det spe­ sielle er kanskje at man prøver å framstille det som et milliardkutt. Det er legitimt å kritisere Kristelige Folkeparti for våre prioriteringer, men da må man forholde seg til fakta. Det er riktig at Kristelig Folkeparti vil ha en annen skolepolitikk enn det Regjeringen har lagt opp til. Regjeringen priori­ terer flere timer framfor flere lærere, Kristelig Folkeparti vil heller satse på flere lærere og enda bedre lærere. Det finnes ikke dokumentasjon på at flere timer i sko­ len gir flinkere elever. Det kom tydelig fram i et inter­ vju i VG under valgkampen med 1. amanuensis i pedago­ gikk ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo, Christian W. Beck. Han uttalte: «Det som er hovedproblemet med dagens skolepo­ litikk er at man får heldagsskolen. Elevene blir trøtte og vil hjem. Forskningen viser at 20 skoletimer i uka i grunnskolen er greit. Det finnes ingen dokumenta­ sjon på at mer skole gir flinkere elever. Tvert imot er det slik at lange skoledager svekker kvaliteten på all undervisningen.» På tross av dette har Regjeringen brukt en milliard kr på å øke antallet timer for de aller minste. Kristelig Folkeparti foreslår å kutte fem timer Regje­ ringen la inn i forrige periode, pluss den timen som leg­ ges til nå og de åtte gratis SFO­timene. Denne priorite­ ringen er et generaloppgjør med den skolepolitikken som er ført de siste fem årene, og som ser ut til å fortsette så lenge det sitter en rød­grønn regjering ved makten. Vi viser med vårt budsjett hva en kunne gjort av satsinger på skole dersom ikke det eneste saliggjørende var å legge på flere timer. I stedet for økte timer vil vi kunne få økt lærertett­ het, kvalitetsutvikling i ungdomsskolen, tiltak knyttet til frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig regi, som også ville passe for distriktene, tiltakspost for å begrense frafal­ let i videregående opplæring, forsøk med introduksjonsår for nyutdannede lærere og forsøk med praksisrettet teori i ungdomsskolen -- for å nevne noe. Gjennom budsjettet som vedtas i dag, fortsetter også Regjeringens manglende satsing på universitets­ og høy­ skolesektoren. For sektoren er det spesielt provoserende at dette har skjedd i en tid hvor det har vært en even­ tyrlig vekst i norsk økonomi, men hvor det store hand­ Em. 26. nov. -- Finansdebatt 478 2009 lingsrommet ikke er brukt på å sikre framtiden gjennom forskning og utdanning. Universitets­ og høyskolesekto­ ren sliter fortsatt med lave basisbevilgninger etter Regje­ ringens hvileskjær. Vi foreslår derfor å øke basisbevilg­ ningene med 175 mill. kr i tråd med sektorens ønske og opprette 100 nye stipendiatstillinger. Vi går også inn for å få vedtak på 11 måneders stu­ diestøtte for å hjelpe regjeringspartiene å følge opp sine partiprogrammer. Regjeringen har systematisk også nedprioritert bevilg­ ningene til Den norske kirke over flere år. Det medfører nå at flere bispedømmer, på grunn av Regjeringens mang­ lende bevilgninger, vil måtte kutte i stillinger. De må la stillinger stå vakante, avlyse gudstjenester og -- kanskje det mest uverdige -- utsette begravelser. Jeg mener det er folkekirken Regjeringen setter på spill når den ikke retter opp den alvorlige økonomiske situasjonen. Kirkeministe­ ren var befriende ærlig på Kirkemøtet i år og sa at de få millionene som kom i påplusninger i år, var for første gang et pluss på kirkebudsjettet, og ikke bare omfordelinger. Meldingene Stortinget har fått fra kirkelig hold gjen­ nom høringene har vært uvanlig sterke og klare. Til tross for høringene og at realitetene er så synlige, har Regjerin­ gen ikke gjort noen ting. Dette rører ved et større problem som det ikke er tid til å ta i full bredde i denne debatten, nemlig samfunnets mulighet til å kunne påvirke den poli­ tikken som til sist Stortinget skal vedta. I realiteten vedtas mange av disse tingene på bakrommet i regjeringsbygget. Senere i kveld vil vi få demonstrert dette til fulle når re­ presentanter fra regjeringspartiene vil trykke på ja­knap­ pen og stemme mot sin egen overbevisning etter å ha fått et direktiv fra Regjeringen. Men vi har også sett det på hø­ ringene, og det er kanskje mer alvorlig. Regjeringsrepre­ sentantene tar imot innspillene som kommer, de nikker al­ vorlig og sier at dette høres veldig interessant ut, men vi alle vet at her kommer det ikke til å skje noen endring. Hol­ des disse egentlig for narr? Dette er et alvorlig problem, ikke bare for Stortinget, men for hele demokratiet. Statsråd Liv Signe Navarsete [19:20:10]: Både som Kommunal­ og regionalminister og senterpartileiar er eg nøgd med heilskapen i statsbudsjettet som i dag er til hand­ saming i Stortinget. Regjeringa legg opp til ei god sat­ sing på lokal velferd, på veg og jernbane og eit grønare næringsliv. Dette er eit godt budsjett for heile landet. Det er ei tydeleg satsing når den raud­grøne Regjeringa har lyfta kommuneøkonomien med nærare 41 milliardar kr sidan me tok over. Sidan 4. kvartal i 2005 til 3. kvartal 2009 har talet tilsette i kommunesektoren auka med over 62 000. Òg neste år legg me opp til ei satsing på den loka­ le velferda med 8 milliardar kr. Skule og eldreomsorg får eit lyft. Mellom anna er det rom for 2 500 nye omsorgs­ bustader i 2010. Frå 1. januar neste år blir fylkeskommu­ nane styrkte ved at dei overtek store og viktige oppgåver frå staten, m.a. ansvar for dei andre riksvegane. Difor får fylka ein milliard kr ekstra i frie midlar utover dei penga­ ne som følgjer frå staten ved overføringa av oppgåver og i tillegg ei ordning med rentekompensasjon. Kommunal sektor forvaltar ein stor del av fellesskapet sine ressursar til det beste for landet sine innbyggjarar. I 2010 er sektoren sine samla inntekter anslått til 333 mil­ liardar kr. 2008 var eit krevjande år for kommunesekto­ ren, men det økonomiske opplegget i 2009 og 2010 med sterk auke i dei samla og frie inntektene, legg til rette for betre balanse i økonomien og framleis utbygging av velferdstenestene i mange kommunar. Den nye rapporten til Det tekniske berekningsutvalet for kommunal og fylkeskommunal økonomi som nettopp er offentleggjord, syner at det er ein vekst i dei kommunale og fylkeskommunale tenestene òg i 2009. Utvalet ventar at økonomien i kommunesektoren vil bli betre i 2009 og an­ slår netto driftsresultat for kommunesektoren til å bli om lag 2 1 / 2 pst. i 2009. Det er ei klar styrking frå 2008. Utvalet meiner òg at veksten i dei frie inntektene i 2010 legg til rette for auka tenestetilbod utover det som følgjer av den demografiske utviklinga. Regjeringa vil styrkje lokal og regional vekstkraft i område med låg økonomisk vekst, lang avstand til stør­ re marknader, einsidig næringsstruktur og stagnasjon eller nedgang i folketal. Difor har me m.a. foreslått å auke løy­ vingane til kommunale næringsfond, entreprenørskap og utvikling av attraktive stader. Det er viktig at kommunane får fleire og større musklar for å utvikle lokalsamfunna. Kommunane må vere gode partnarar for næringsliv og private aktørar som ynskjer å etablere seg rundt om i heile landet. Aktive kommunar er viktig for verdiskapinga. Infrastruktur er òg eit viktig grunnlag for vekst og ut­ vikling i heile landet. Difor skal me m.a. nytte om lag 100 mill. kr til å byggje ut framtidsretta breiband neste år. På samferdslesområdet er det foreslått ei historisk høg satsing på 27 milliardar kr i 2010 -- ein vekst på 21 pst. Satsinga på veg aukar med 2,6 milliardar kr og 1,3 milli­ ardar kr på jernbane. Innsatsen vil gi betre framkomst for folk og næringsliv, betre trafikktryggleik og binde landet saman. Med dette har Regjeringa auka løyvingane til veg­ og jernbaneformål med vel 9 milliardar kr, nærare 50 pst. sidan me tok over i 2005. Eg er oppteken av at me må bry oss meir om å skape i tida framover, ikkje berre å dele. Regjeringa vil føre ein aktiv næringspolitikk. Det trengst i ei tid der flei­ re bransjar vil oppleve tøffare tider, ikkje minst innan eksportindustrien. Budsjettet for 2010 tek oss eit godt steg i retning av eit grønare og meir miljøvenleg Noreg. Enova kan i 2010 løyve 1,8 milliardar kr til fornybar energi og energieffek­ tivisering. Saman med historisk høge løyvingar til Inno­ vasjon Noreg gir dette oss dei beste føresetnadene for å skape eit nytt, grønt næringsliv for framtida. Me ligg over handlingsregelen i bruk av oljepengar, ulike trygde­ og velferdsordningar vil auke betydeleg i om­ fang, og me ser at konkurranseutsett industri slit. Hand­ lingsrommet vert mindre. Då vert det viktigare enn nokon gong å tenkje smarte politiske løysingar utan å gå på ak­ kord med våre mål om spennande arbeidsplassar og li­ keverdige velferdstilbod der folk bur i heile landet. Når me ser dei alternative budsjetta frå Høgre og Framstegs­ partiet, ser me tydeleg kor viktig det er at landet har ei Em. 26. nov. -- Finansdebatt 479 2009 raud­grøn regjering -- ei regjering som vil stimulere lokal vekstkraft og sikre velferd til alle der dei bur, og slik gi folk reell valfridom i høve kvar dei vil bu og realisere sine livsprosjekt. Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte. Åge Starheim (FrP) [19:25:29]: På kommunalkomi­ teen sine reiser i førre periode fekk regjeringsmedlemme­ ne kraftig kritikk frå dei vi reiste rundt og besøkte, noko som til slutt resulterte i at dei endra ordninga for ressurs­ krevjande brukarar og la seg på ei line som var nær opp til Framstegspartiet sitt ønske om korleis økonomien skul­ le vere i høve til kommunane sine utgifter. No ser vi at Regjeringa går tilbake og reverserer denne ordninga for 2010. Det går så langt at dei skal gi denne ordninga tilba­ keverkande kraft også for 2009. Ser ikkje statsråden at for kommunane vil det verte ei vanskeleg øving i og med at budsjetta for 2009 er lagde, og at dei her må til å omgjere vanskelege løysingar for å ordne det som då vil kome i til­ legg? Ser ikkje også statsråden at dette vil få stor betydning for budsjetta for 2010? Statsråd Liv Signe Navarsete [19:26:38]: Regjeringa har innført ei ordning som er atskilleg betre i høve ressurs­ krevjande brukarar enn den som var under Bondevik II­ regjeringa, som Framstegspartiet støtta, der ein ikkje gjor­ de slike endringar sjølv om det ikkje var mindre klage på ordninga i den regjeringsperioden. Det har vore ein sterk auke i bruken av ordninga. Det har vore ein auke på meir enn 1 milliard kr frå eit år til det neste. Det er noko av bakgrunnen for ein viss reduksjon, frå 85 pst. til 80 pst. Likevel er dette no ei langt betre ord­ ning enn den som var under Bondevik II­regjeringa. Det er viktig for oss òg framover at det skal vere ei god ord­ ning for kommunane. Skatteinngangen i 2009 er tre gon­ ger dei kronene dette kostar ekstra for kommunesektoren. Slik sett vil det vere ei god inndekning for å kunne finne desse pengane. Trond Helleland (H) [19:27:48]: «Mange av miljø­ utfordringene i transportsektoren har en langsiktig ka­ rakter, og beslutninger med langsiktige virkninger må gå lengre i å ta miljøhensyn enn det som gjenspeiles i dagens miljøreguleringer.» Regjeringen vil bidra til «raskere innfasing av kjøre­ tøy», altså lavutslippskjøretøyer, «gjennom avgiftssyste­ met, forskning, støtteordninger og tilrettelegging». Dette er to sitater fra en plan som statsråd Navarsete kjenner godt, nemlig Nasjonal transportplan. Kommunal­ og regionalministeren tok med seg over 20 000 kilometer riksvei da hun byttet departement. Der­ for er det klart at biodiesel og lavutslipp er noe statsråden har vist stort engasjement for. Tidligere i dag klargjorde representanten Lundteigen at Senterpartiets stortingsgruppe er imot biodieselavgiften, men vil stemme for for å unngå en høyreregjering. Så innledet statsråden med å si at både som sen­ terpartileder og kommunal­ og regionalminister er hun «nøgd» med budsjettet. Er partileder Navarsete mot, og hva med kommunal­ og regionalministeren når det gjelder biodieselavgift? Statsråd Liv Signe Navarsete [19:28:55]: Å sitje i ei regjering med andre parti er spennande og utfordrande. Me har til tider sterke meiningar, og me har gode og fris­ ke debattar. Ein må både gi og ta. Me har gjennom fire år vist at me evnar å finne løysingar. Eg legg ikkje skjul på at det kan vere nokre krevjan­ de diskusjonar -- og har vore det -- rundt biodrivstoff dei siste månadene. Det er heller ingen løyndom at Senterpar­ tiet har argumentert mot å innføre avgift på biodrivstoff. Samtidig vil eg seie at det viktigaste for Senterpartiet har heile vegen vore målet og ikkje verkemidla. No innfører me andre verkemiddel, nemlig innblanding, som skal auke fyrst til 3,5 pst. og så til 5 pst. Det er andre verkemid­ del, men målsetjinga er den same: betre transportsektor med mindre klimautslepp og å få på beina produksjon av andregenerasjons biodrivstoff i Noreg. Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [19:30:01]: Rundt om i Kommune­Norge opplever vi nå at mange av våre dyk­ tige lokalpolitikere, bl.a. på grunn av stram økonomi, må gå til det drastiske skritt å legge ned skoler. Vi vet at over hundre skoler står i fare for å bli lagt ned bare i år. Denne bekymringen har tydeligvis også nådd inn i regjerings­ kontorene, for på TV 2­nyhetene i går uttalte vår dyktige kommunalminister seg om denne saken. Hun ville selv­ sagt ikke blande seg inn i lokalpolitiske beslutninger, men valgte allikevel å råde lokalpolitikerne til å finne andre sektorer å kutte i enn å legge ned skoler. Og jeg lurer på: Hvilke andre områder, sektorer, er det mulig å kutte i når man har kommet så langt at man faktisk vurderer å legge ned skoler? Og: Har ikke statsråden noen virkemidler som kan brukes slik at noe så viktig som å bevare nærskolen, som jo er en viktig sak for Senterpartiet også, fortsatt kan være mulig? Statsråd Liv Signe Navarsete [19:31:05]: Fyrst: Takk for god omtale, det set ein jo alltid pris på. Så til spørsmålet: Kva andre sektorar kan ein kutte i? Eg peika på to område der det er viktig at Kommune­ Noreg tek tak. Det eine gjeld innsatsen for å redusere sju­ kefråveret. Viss ein greier å redusere det med 1 pst., betyr det 1,5 milliardar kr for kommunane som kan brukast på skule, helse og omsorg og andre viktige velferdsoppgåver. Enova har kartlagt, eller i alle fall samanstilt, opplysnin­ gar som viser at ved å satse på energieffektivisering kan ein òg spare 1 milliard kr. Då går det an å tenkje andre løysingar enn å leggje ned grendeskular. Då går det an å tenkje heilskapleg og sjå på korleis ein kan hushaldere slik at ein beheld tenestetilbodet nær folk og heller prøver å finne innsparingar på andre område. Borghild Tenden (V) [19:32:16]: Barnehager er en viktig del av kommunale velferdstilbud. Tidligere i dag har representanter fra Arbeiderpartiet og SV svingt seg til store retoriske høyder i sin omtale av Venstres forslag til Em. 26. nov. -- Finansdebatt 480 2009 justering av barnehageprisene, slik Regjeringen selv gjor­ de i 2007. Venstre mener det er viktigere å gi kommunene mulighet til større prisjusteringer for dem med lavest inn­ tekt, sikre rekrutteringen av førskolelærere, øke kvaliteten i barnehagene og øke likebehandlingen av offentlige og private barnehager enn å gi de aller rikeste en ytterligere prisjustering på 700 kr i året. Er kommunalministeren like sjokkert som sine venner i Arbeiderpartiet og SV over Venstres prioriteringer i bar­ nehagepolitikken? Eller ser kommunalministeren at dette, som i all hovedsak er i tråd med Senterpartiets stortings­ valgprogram side 66, er de riktige prioriteringene? Statsråd Liv Signe Navarsete [19:33:14]: Ut frå en­ kelte replikkar i dag kan det tyde på at delar av opposi­ sjonen har brukt mykje tid på å finlese Senterpartiet sitt program og deretter samanstille det med det som måtte mangle i Regjeringa sitt budsjett. Det er jo hyggeleg, for Senterpartiet har eit veldig godt program, og det er mykje der som me skal jobbe vidare med. Ikkje alt er kome inn i budsjettet for 2010, og ikkje alt er kome inn i den platt­ forma som Regjeringa styrer etter, for det er Soria Moria som er vårt grunnlag. Det budsjettet som me har lagt fram, òg for barnehagesektoren, er i tråd med Soria Moria­platt­ forma. Det er ei plattform som Senterpartiet står stødig og godt på, både når det gjeld barnehagar og resten av vel­ ferdssektoren, som vi er så heldige å få lov til å vere med og forvalte. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed avsluttet. Marianne Aasen (A) [19:34:27]: Den desidert største delen av vår nasjonalformue er hva folk i dette landet evner å skape, i privat og offentlig sektor, i produksjonsbedrifter og i tjenesteytende sektor, på skolene og i forskningsin­ stitusjonene, i helsevesenet og på sykehjemmene, i Kom­ mune­Norge og i statlig virksomhet. Denne delen utgjør drøye 80 pst. av vår nasjonalformue, altså er den lagt mer verdt enn Pensjonsfondet. Eller som seniorforsker Erling Røed Larsen skrev i Aftenposten forleden: Norges håp lig­ ger ikke på bunnen av Nordsjøen, men sitter i hodene på våre tenåringer. Vårt mål må være å gi alle mennesker i landet mulighet til å bruke og utvikle sine evner så godt som mulig. Satsing på kunnskap og utdanning for alle er en suve­ ren investering: på grunnskolenivå, i videregående skole, i høyere utdanning og i forskning samt i etter­ og videre­ utdanning. Derfor satses det i dette budsjettet kraftig på utdanning og forskning. Vi vil satse mer på en helhet­ lig skoledag, flere undervisningstimer og åtte timer gratis leksehjelp. Det satses ytterligere på tiltak som kan hindre frafall i videregående skole, og vi øker bevilgningene til forskning med 1,7 milliarder kr, dette på toppen av store budsjetter i kunnskapssektoren, slik vi har hatt i mange år. Disse satsingene viser at den rød­grønne regjeringen fortsetter å styrke Norges viktigste konkurransefortrinn, nemlig at vi er dyktige og gode på mye av det vi driver med. Vi har et høyt kostnadsnivå i dette landet, som normalt sett skulle svekket oss i en global konkurransesituasjon, særlig i den alvorlige økonomiske situasjonen som verden har vært i det siste året. Men det motsatte har vært til­ fellet. Norge er ett av svært få land som har kommet seg gjennom finanskrisen uten at ledigheten har økt kraftig. I våre naboland har de høy ledighet, som dessverre lett kan bli langvarig. Gjennom forrige statsbudsjett, tiltakspakkene fra i fjor vinter, revidert budsjett og dette budsjettet har Regjeringen vist at motkonjunkturpolitikken har fungert. I tillegg har tidligere satsinger på utdanning og velferd gjennom mange år gjort at vi som samfunn har hatt bedre evne til å takle nedgangstider. Trygge velferdsordninger og et høyt utdan­ ningsnivå gjør folk mer omstillingsdyktige, selv i urolige tider. Men ledigheten har økt, og det er viktig å ikke tro at det ikke er en fare for at den kan fortsette å øke. I mange land er krisen fortsatt stor, både på grunn av høy ledighet og store budsjettunderskudd, og det er land som er vikti­ ge handelspartnere for oss. Svikt i etterspørselen fra disse markedene vil smitte over på norsk eksportindustri. Men finanskrisen har vist oss at en sterk økonomi gir oss handlingsrom, og denne regjeringen har vist evne til å bruke dette handlingsrommet. Likevel er det grunn til å minne om at det ikke er slik at bare alle budsjettposter får påplussinger, løses nasjonens problemer. Høringene i Stortinget denne høsten har også i år hand­ let om at alle ønsker seg mer penger, til tross for at vi bru­ ker rekordmye oljepenger. Men også et land med finans­ formue og ekstra store inntekter fra olje og gass må ha evnen til å prioritere. Vi har ikke nok ledig arbeidskraft til å løse alle problemene på én gang. Da jobber vi over evne. En av de viktigste oppgavene vi som ansvarlige politi­ kere både i opposisjon og i posisjon har foran oss, er derfor å øke handlingsrommet, som det heter på økonomisprå­ ket. Hvordan gjør vi så det? Vi må bruke de enorme res­ sursene vi bevilger over statsbudsjettet, så godt som over­ hodet mulig og så effektivt som mulig -- og enda bedre enn i dag. Ikke minst må vi få alle med, også de som er utestengt fra arbeidsmarkedet, slik at også de kan bidra. I så måte er den debatten som nå har startet om sykelønns­ ordningen og uføretrygdene, svært viktig med hensyn til å kunne utnytte ressursene enda mer effektivt. Ø y v i n d K o r s b e r g hadde her overtatt president­ plassen. Bård Hoksrud (FrP) [19:38:54]: Trafikksikkerhets­ ansvarlig i Statens vegvesen, Finn Harald Amundsen, ut­ talte på en pressekonferanse den 23. november 2009 at mo­ torvei reduserer antall dødsulykker med 80--90 pst. Han har helt rett. Motorveiutbygging har gjort tidligere døds­ veier i Østfold og Vestfold til Norges tryggeste veier, men dessverre stritter Regjeringen imot nye motorveiutbyggin­ ger. 33 pst. av dem som døde i trafikken i 2008 -- én av tre -- døde i møteulykker. Det er ikke vanskelig å forebyg­ ge møteulykker. Midtrekkverk er både effektivt og billig og kunne ha spart mange liv. Allikevel vil Regjeringen Em. 26. nov. -- Finansdebatt 481 2009 bare bygge 9 km midtdelere i 2010. Dette er altfor dår­ lig. Mange liv kunne ha blitt spart hvert år dersom Norge hadde hatt et veinett i verdensklasse. 38 pst. av de trafikkdrepte i 2008 døde i utforkjørings­ ulykker. Dette kan forebygges gjennom autovern og sik­ kerhetssoner. Da nytter det ikke at man i Norge bygger alt­ for smale veier uten de helt nødvendige sikkerhetssonene på siden av veien. I 19 pst. av dødsfallene i 2008 var feil på kjøretøy med­ virkende årsak. Samferdselsministeren vet at nye biler er tryggere enn gamle biler, statsminister Jens Stoltenberg vet at nye biler er tryggere enn gamle biler, ja selv stor­ tingsrepresentant Hallgeir Langeland, som ikke ønsker at folk skal kjøre bil, vet at nye biler er tryggere enn gamle. Hele det politiske Norge bør derfor samle seg i kampen for å senke skatter og avgifter på nye biler, slik at barnefa­ milier har råd til den tryggheten de trenger. Mange døds­ fall kunne også ha blitt hindret dersom folk i dette landet hadde hatt råd til nye og trygge biler. Fremskrittspartiet vil bygge sammenhengende motor­ vei fra Oslo til Kristiansand og videre til Stavanger. Hele den norske delen av E18 skal være firefelts motorvei, in­ kludert strekninger i Østfold der Regjeringen bygger ny tofelts vei. Fremskrittspartiet vil bygge E6 fra Oslo til Trondheim og videre til Steinkjer som motorvei. Frem­ skrittspartiet vil ha en storsatsing på motorvei rundt Oslo. I mitt eget fylke, Telemark, tror turistene at de har kjørt feil når de har kjørt et stykke på E18 gjennom fylket. Det er ikke mulig for dem å forstå at en av landets viktigste veier i et av verdens rikeste land flere steder er som en livsfar­ lig krøttersti, med krappe svinger, motgående trafikk og mulighet til å kjøre rett inn i fjellveggen. Transportløsningene for landets største byer -- Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim -- er av avgjørende be­ tydning for hele landets transportnett og derved også for verdiskapingen i byområdene. Befolkningen i byområde­ ne øker -- og forventes å øke kraftig også i årene frem­ over. Vi kan ikke gjøre som Senterpartiet og se bort fra at en stadig høyere andel av landets befolkning bor i de største byene. Vi fikk gjennom et budsjettspørsmål greie på at man regner med en trafikkvekst på 60 pst. i Oslo innen 2030, mens det i Stavanger­området forventes en trafikkvekst på 54 pst. innen 2030. Dette må få konsekvenser for bevilgningene til veier og annen infrastruktur i de store byene. Fremskrittspartiet foreslår derfor en bypakke på 100 milliarder kr til de fire største byområdene. Regjeringen tar nemlig feil når den sier at massive investeringer ikke vil være tilstrekkelig til å møte den sterke transportveksten i de største byene. Jeg vil avslutningsvis påpeke at jeg har stor forståelse for at det er vanskelig for samferdselsministeren å være her, siden Regjeringen allerede kort tid etter ferdigbehand­ lingen av Nasjonal transportplan ligger langt bak sitt eget forslag til Nasjonal transportplan. For vei utgjør dette alle­ rede nesten 1,5 milliarder kr og for jernbane 850 mill. kr. Selv om det er vanskelig for statsråden å forsvare Regje­ ringens politikk, ville det vært feil av oss å unnlate å på­ peke åpenbare feil og mangler ved Regjeringens politikk, når dette fører til at mange mennesker dør helt unødvendig. Tore Hagebakken (A) [19:43:08]: I mange år har vi fått høre at vi ikke brukte nok oljepenger. Særlig fra yt­ terste høyre fikk vi inntil nylig hard kritikk for at vi an­ givelig var altfor opptatt av å ha penger på bok. Og jeg skal tilstå at populistene -- særlig de mest tabloide medier -- tidvis nok har hatt en lettere pedagogisk opp­ gave enn vi som har holdt igjen, samtidig som vi fak­ tisk brukte hver oljekrone som var mulig, med tanke på hva økonomi og dermed arbeidsplasser, våre felles pensjonsforpliktelser og framtidige generasjoner kunne tåle. Verken den gang eller nå er det grunn til å beskyl­ de oss for at vi ikke bruker nok oljepenger. Det er heller ingen grunn til å beskylde oss for at vi i dag bruker for mye oljepenger, sjøl om vi alle er klar over at vi ikke kan fortsette å bruke like mye i årene framover. Og de som ville pøse på med mange titalls milliarder kroner ekstra da norsk økonomi var under veldig sterkt press, og som nå prøver å framstå som lettgjennomskueli­ ge, snusfornuftige bremseklosser når ekstra stimulans for å sikre norsk næringsliv i en tøff tid virkelig trengs, står tilbake med relativt liten troverdighet. Jeg vil si det slik: Det er godt de er der de er, Frem­ skrittspartiet, særlig, i opposisjon, for hvis ikke hadde ikke vi i Norge vært der vi er nå. Vi har taklet -- og takler -- kri­ sen godt, men den er ikke avblåst. Særlig eksportindustri­ en er svært utsatt og får og skal få massiv oppmerksomhet fra vår side framover. Vi har i tur og orden tråkket til med kraftfulle virke­ midler klokt innfaset og dimensjonert. Hvis noen synes det virker som om jeg er relativt fornøyd med Regjeringas innsats, er det en riktig iakttakelse. For det er ikke slik at det ligger automatikk i at det måtte gå tålelig bra i Norge. Det handler virkelig om po­ litisk styring, og særlig vilje til politisk styring og priori­ tering. Fordi vi har holdt igjen i gode tider, som mange har sagt, har vi større handlingsrom nå. Utslagene av kri­ sen varierer i ulike deler av landet og mellom bransjer. Likevel må vi i det store og hele kunne si at finanskrise på norsk ikke er helt det som mange andre land opplever som finanskrise. Vi skal også evne å takle utfordringene som venter. Vi skal stille opp for folk og lokalsamfunn som i denne situasjonen trenger litt ekstra fra fellesskapet. Vi skal fornye og utvikle de offentlige velferdsordninge­ ne på en rettferdig måte. Vi skal gjøre hverdagen enklere for folk. Det offentlige service­ og tjenesteapparatet må være mest mulig brukervennlig. Automatisk frikort, slik Regjeringa foreslår å innføre i 2010, er et godt eksempel på at vi vil gjøre ting enklere for folk. Folk skal ikke len­ ger behøve å samle på kvitteringer for betalte egenande­ ler og sjøl måtte kreve fritak når egenandelstaket er nådd. Slik skal det også bli slutt på at folk taper penger. Vi gjør det også enklere for ungdom å få helsetjenester ved at al­ dersgrensen for gratis helsehjelp økes fra 12 til 16 år. Og samhandlingsreformen, som helse­ og omsorgskomiteen snart begynner å arbeide med for fullt, handler jo i høy­ este grad om å gjøre det enklere for folk å få tilgang til riktige helsetjenester og enklere kunne ta vare på egen helse. Em. 26. nov. -- Finansdebatt 482 2009 De smarte løsningene er sjelden de mest kompliserte. Vi må sørge for at reformen blir en mest mulig effektiv reform med minst mulig byråkrati og maksimalt fokus på god forebygging og det å yte helhetlige tjenester til det enkelte menneske. Gjennom statsbudsjettet for 2010 styrkes bevilgninge­ ne til pasientbehandlingene i sykehusene. Omsorgsplan 2015 følges opp. Siden 2008, inkludert 2010, vil det ha blitt gitt tilsagn om bygging av 6 000 heldøgns bemannede omsorgsplasser. Innsatsen på rusfeltet innen psykisk helse økes også. Vi skal også satse mye på å få ned sjukefraværet i hel­ se­ og omsorgssektoren, selvsagt i nært samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner. Vi kommer til å vedta et ekspansivt budsjett i dag -- eller kanskje blir det i morgen -- fordi det er nødvendig for å sikre arbeidsplasser og viktige velferdstilbud. Jeg har inn­ trykk av at veldig mange forstår at kostnadsveksten må begrenses i årene som kommer. Da trenger vi i alle fall evne til politisk styring fordi vi må gjøre tøffe prioriterin­ ger for ikke minst å sikre at de nye tidene også skal være gode tider for alle. Svein Flåtten (H) [19:48:32]: Det er alltid interessant å lytte til politikere som representanten Hagebakken, som tydeligvis har vært med på å gjøre alt riktig til enhver tid. Takk for at representanten gav den åpningen at det kanskje var noe igjen av krisen. Det er det faktisk -- i konkurranse­ utsatt industri, i eksportindustrien. Vi har hørt tidligere finansminister Halvorsen her i dag si at krisen ble løst fortreffelig. Og det er for så vidt helt riktig, bare at hun underslår det faktum at det var hele Stortinget enige om. Krisen ble løst i finansnæringen, men den gjenstår i eks­ portindustrien og i konkurranseutsatt industri. Det er bare å lese NHOs bedriftsbarometer som kom for et par dager siden. Det er bare å se på SSBs indekser over investerin­ ger som i 3. kvartal falt med 23 pst. Oljeinvesteringene går noe mindre ned. Vi har bare halvgjort verk foreløpig. Når man besøker verkstedindustrien, som jeg gjorde denne uken på Sunnmøre, hører man at det er problemer med å låne penger. Politikerne kan ikke pålegge banke­ ne å låne ut penger, men vi kan sørge for at bedriftene er bedre i stand til å ha egenkapital og at de selv er i stand til å få lånt penger. Det at Regjeringen over fire år stadig har pålagt nye skatter på eierskap, har selvfølgelig tæret på den egenkapitalen. Derfor er det opplagt galt når man i dette budsjettet ikke forlenger en del av de midlertidige ordningene som skulle hjelpe på dette, f.eks. de midler­ tidige avskrivningssatsene som kom i februar måned og som ble avlyst i oktober måned. Hva slags forutsigbarhet er det for norsk næringsliv? Noe av det samme er det med lånerammene for Innovasjon Norge, lavrisikolåneordnin­ gen og innovasjonslåneordningen, som ble hevet i febru­ ar under krisen, mens de allerede i oktober ble avlyst og redusert. Høyre vil fortsette begge disse ordningene. Kuttene på forskning er noe av det samme. I Forsk­ ningsrådets opplegg for den bedriftsnære forskningen har man kuttet med 50 mill. kr. Det står en mengde prosjek­ ter i kø, de er gryteferdige til å komme ut i næringslivet, men må avlyses. Og fremfor alt: skatten på eierskap i hele denne perioden. Jeg tror det må høres litt hult for de rød­ grønne politikerne i disse dager, når man ser på situasjonen ute i næringslivet, å si at dette er skattelettelser til de rike. Nei, det er det slett ikke, det er snakk om å ta vare på de arbeidsplassene man har via eierskapet. Noen må faktisk eie norske bedrifter for at noen skal kunne ha en jobb der, for at de skal kunne foreta den verdiskapningen som den nåværende finansministeren snakket godt om i formiddag, det vi skal skape for de fremtidige generasjonene. Statsministeren liker ikke, forstår jeg, en dynamisk skattepolitikk. Derimot forsto jeg at han er tilhenger av en dynamisk næringspolitikk, men de to tingene henger nøye sammen. Høyre går inn for 10 milliarder kr i det jeg vil kalle for en dynamisk næringspolitikk. Den består riktig­ nok også noe av dynamisk skattepolitikk, men der har vi vært forsiktige med å legge inn for mye i budsjettet. Og til dem som kritiserer Høyres inndekninger, har jeg lyst til å si følgende, for det har vært en rekke talere og en rekke replikker i dag som har kritisert Høyres inndekning: Jeg tror at når denne regjeringen skal komme tilbake til handlingsregelen, må man se på de tingene som Høyre al­ lerede har begynt å se på. Man må se på strukturendringer i det norske samfunnet. Man må se på kutt. Det nytter ikke bare å legge på mer. Det har vi allerede begynt å gjøre. Da tror jeg man vil se at den veien som vi har vist, er en bra vei å gå hvis man kombinerer det med gode betingel­ ser for næringslivet, slik at verdiskapingen holdes oppe. Da er det kanskje mulig, via økte skatteinntekter også, å komme tilbake på det sporet som vår nåværende finans­ minister har lovet Stortinget at han vil forsøke. Vi skal hjelpe til og vise vei. Sigvald Oppebøen Hansen (A) [19:53:50]: Eg er ikkje heilt sikker på om eg og representanten Flåtten har lese det same dokumentet, men ein ting har han rett i, og det er at me framleis er inne i ei utfordrande og vanskeleg tid, med oppseiingar og permitteringar i arbeidslivet. Re­ gjeringa tek og har teke ansvar ved å etablere fleire gode tiltak i 2009 for å tryggje norske arbeidsplassar. Budsjettet for 2010 har den same profilen. Regjeringa og dei raud­ grøne partia tek ansvar for ein ansvarleg økonomisk po­ litikk. Det er svært viktig, spesielt for næringslivet. Ved å bruke oljepengar tilpassa den økonomiske situasjonen etablerer Regjeringa ein motkonjunkturpolitikk som vil bidra til å auke aktiviteten på fleire sektorar, t.d. innafor bygg­ og anleggssektoren. Arbeid til alle er eitt av dei viktigaste måla for denne re­ gjeringa, og Regjeringa har levert gigantpakkar til bank­ og kredittmarknaden i løpet av 2009. Eg kan nemne Garanti­ instituttet for eksportkreditt og Innovasjon Norge som to veldig viktige og sentrale institusjonar. Dette er tiltak som er svært positivt mottekne i næringslivet, og vil utan tvil tryggje bedriftene, oppretthalde stor aktivitet og medver­ ke til auke i investeringane. Det er viktig at Regjeringa på denne måten bidreg til at både eksportbedrifter og små og mellomstore bedrifter får tilgang på kapital i ei vanskeleg tid. Regjeringa har ei klar målsetjing om å skape og dele, Em. 26. nov. -- Finansdebatt 483 2009 men eg vil presisere at ansvaret for å utvikle eit godt næ­ ringsliv i all hovudsak ligg hos næringslivet sjølv. Myn­ digheitenes rolle er sjølvsagt å gje næringslivet gode ge­ nerelle og føreseielege rammevilkår som gjer at dei kan konkurrere på like vilkår. Me treng eit arbeidsliv som evner både å omstille seg og fornye seg for å kunne oppretthalde konkurransekrafta si. Dette blei det fokusert på i vår då Stortinget behandla den såkalla innovasjonsmeldinga. Ein god næringspolitikk for verdiskaping vil i neste omgang leggje grunnlaget for gode velferdstilbod til alle og ikkje minst vere sentral i debatten om fattigdomstiltak, der til­ gang på arbeid er sjølve fundamentet for at folk skal kunne ha det bra. Ein ansvarleg økonomisk politikk er alfa og omega for landet. Sjølv om Regjeringa brukar rekordstore 148,5 mil­ liardar kr av oljeinntektene neste år, er det likevel ein ansvarleg politikk for å halde renta nede, motverke stor arbeidsløyse og oppretthalde høg sysselsetjing. Det er òg grunn til å nemne den store satsinga på samferdselsområ­ det, både i år, neste år og i åra frametter. For vel fire år sidan hadde me ei regjering med tom verktøykasse og ein politikk for eit marknadsliberalt næ­ ringsliv. I dag har me ei regjering som har fylt opp verktøykassa med mange gode verkemiddel og ein solid blandingsøkonomi som gjev oss moglegheiter til å styre marknaden når det trengst. Så vil eg bruke resten av den tilmålte tida mi til å snakke om justissektoren. Regjeringa styrkjer justissektoren med heile 1,6 milliardar kr. Det gjev oss moglegheit til å føre ein aktiv og heilskapleg justispolitikk. Dette er nok eit steg mot eit tryggare og betre velferdssamfunn. Meir politikraft er eit spørsmål mange i denne salen har vore opptekne av. Med dette budsjettet ser me tidenes satsing på politi­ og påtalemyndigheitene. Heile 1,3 milliardar kr vil dette budsjettområdet få i auke neste år. Regjeringa har der­ med auka dette budsjettområdet med nær 3 milliardar kr nominelt for perioden 2006--2010. Ei av dei største utfordringane denne regjeringa arva av Bondevik­regjeringa, var mangelen på folk i politi­ og lensmannsetaten. I dag vedtek eit fleirtal i denne salen å auke opptaket ved Politihøgskolen til heile 720 studen­ tar i 2010. Dette er det høgste opptaket av studentar som har vore ved Politihøgskolen. Gjennom dette vedtaket har Regjeringa dobla opptaket sidan 2006. I dagens finansinnstilling vil kriminalomsorga få ei be­ tydeleg styrking. Lange køar til soning har vore ei stor ut­ fordring i mange år. Det er grunn til å hevde at sonings­ køen no i all hovudsak er avvikla. I dei siste åra er det etablert om lag 400 nye fengselsplassar, og Halden feng­ sel med sine 251 plassar vil snart vere på plass. I tillegg er det innført elektronisk kontroll tilsvarande om lag 130 plassar. I haust har me likevel blitt gjort kjende med at bru­ ken av varetekt har auka betydeleg i løpet av oktober og november. Denne auken har samanheng med at politiet gjer ein glimrande jobb og avslører utanlandske kriminel­ le bandar. Derfor vil regjeringspartia sine medlemer i jus­ tiskomiteen foreslå å omdisponere 20 mill. kr innafor den vedtekne budsjettramma til mellombels å utvide kapasi­ teten i eksisterande fengsel og andre tiltak for å frigjere fengselskapasitet til varetekt. Peter N. Myhre (FrP) [19:59:17]: Et nyttig resultat av trontaledebatten er at det kom til tilnærmet full enig­ het i Stortinget om at frihandel er avgjørende nødvendig for utvikling, produksjon og levestandard. Dette er igjen forutsetninger for menneskerettigheter, demokrati og fred. Men skal visjoner bli til virkelighet, må det handles. Vi her i Norge er jo definitivt avhengige av frihandel. Vi må selge noe for å kunne importere alt vi ikke produse­ rer selv. Norsk næringsliv leter stadig etter tollfri markeds­ adgang, ikke minst når det gjelder fisk. Dette kan høres selvfølgelig ut, men det er grunn til å etterspørre handling fra Regjeringens side. Alle snakker, men i virkeligheten skjer det svært lite. De minst utviklede landene har fått tollfri adgang for en­ kelte varer, men det er snart 20 år siden det skjedde. Det å stille krav til våre handelspartnere om at for å få være med i verdenshandelen, må de være lutfattige, er ikke noen klok strategi. I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett foreslår vi derfor tollreduksjoner -- dette for å få til frihandel i prak­ sis. La oss forsøke å se dette fra de fattige landenes side. Det de trenger, er eksportmarkeder. Norge er for dem et kjøpesterkt eksportmarked som kan gi dem vekst og vel­ stand ved at produkter kan selges til oss her i Norge. La dem få lov! Det er en fordel for oss også! Afrikanske le­ dere slår fast at for dem er handel viktigere enn bistand. La oss ta dem på alvor. Fremskrittspartiet står for en total omlegging av norsk bistandspolitikk. Helt siden India­hjelpen på 1950­tallet har norske skattebetalere betalt hundrevis av milliarder til u­hjelpsprosjekter. Men kostnadene er bare en del av dette bildet. Jeg sitter igjen med et inntrykk av at Regjeringen i for liten grad stiller de kritiske spørsmålene. I stedet oser både trontalen, Soria Moria II og nå stats­ budsjettet av lutter henrykkelse over at Norge nå skal bruke over 1 pst. av sin bruttonasjonalinntekt til bistandsformål. Budskapet er at det gjelder å bruke så mye penger som overhodet mulig. Mye av disse pengene går til noen av verdens aller mest korrupte land. Fremskrittspartiet stiller det spørsmålet som Regjeringen tier med, nemlig: Hjelper det å yte bistand til notorisk korrupte regimer? Flere og flere besvarer dette spørsmålet med: Nei, sna­ rere tvert om, det kan i stedet gjøre vondt verre. U­hjelp bi­ drar dessverre altfor ofte til å hjelpe diktatorer til å tviholde på makten. Fremskrittspartiet er imot en slik politikk. Vi i Fremskrittspartiet anviser en annen vei. Vi vil gå i gang med å gjøre en jobb. Regjeringen bør gjøre som vi i Fremskrittspartiet foreslår, nemlig å stille krav til mot­ takerlandene. Glem målet om å bruke mest mulig penger. Stopp pengestrømmen til de landene som ikke følger opp når det gjelder demokratiutvikling og korrupsjonsbekjem­ pelse, og legg til rette for velferd og velstand. Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [20:03:09]: Jeg har ofte undret meg over hvordan vi som samfunn -- det gjelder både media, oss enkeltmennesker og politi­ Em. 26. nov. -- Finansdebatt 484 2009 kere -- omtaler det faktum at vi får flere eldre. Det om­ tales ofte som eldrebølgen. Språkbruken gjør jo at det av og til høres ut som om eldre er en stor trussel for det fremtidige velferdssamfunnet, men sannheten er jo den motsatte. Vi har lykkes med å bygge et land med gode levekår og stigende levealder. Tiden er inne for å snu perspektivet og tenke offensivt om de mange friske eldre i vårt samfunn. Eldre er jo en fantastisk verdi for samfunnet og også for oss som enkeltmennesker, og de bidrar både med erfaring og kunnskap. Men økningen i levealder gir oss også utfordringer. Vi må gjennomføre Omsorgsplan 2015. Det innebærer at vi må rekruttere og ansette flere -- ca. 12 000 nye årsverk -- i pleie­ og omsorgstjenesten. Det betyr at vi må bygge ut minst 12 000 sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplas­ ser -- vi har sagt innen 2015. Regjeringen vil også sikre full sykehjemsdekning innen 2015 ved at alle som tren­ ger sykehjemsplass eller omsorgsbolig, skal få det. Vi må gjennomføre Kompetanseløftet og styrke tilbudet for de eldre på en rekke områder. Det gjør inntrykk å se hvordan rusmisbruk kan ødeleg­ ge livene til unge mennesker og familiene deres. I dag er det for mange gap som gjør at de som sliter med rusmis­ bruk, faller ut av systemet. Forebygging, akuttilbud og et­ tervern vil sammen utgjøre viktige elementer i en helhetlig og offensiv rusmiddelpolitikk. I tillegg til Opptrappingsplanen for rusfeltet vil Sam­ handlingsreformen være viktig for å få bedre samordning mellom de ulike behandlingstilbud og de ulike tilbud som finnes for denne gruppen. Denne reformen ligger nå til be­ handling i Stortinget, og jeg er overbevist om at vi må gjen­ nomføre hovedtenkningen i meldingen -- dvs. mer fore­ bygging og styrking av det kommunale helsetilbudet. Når jeg reiser rundt i landet, merker jeg meg at det er store forventninger ute i kommunene. Den desidert største posten på Helse­ og omsorgsdepar­ tementets budsjett er sykehusene. Budsjettforslaget legger nå til rette for en vekst i pasientbehandlingen med om lag 1,3 pst. på nasjonalt nivå. Det er bra, men jeg ser alvorlig på de økte ventetidene. Jeg har satt i gang et omfattende arbeid for å finne tiltak som virker. For 2010 vil jeg skjer­ pe kravet til de regionale helseforetakene om å redusere ventetidene for diagnostisering og behandling. Vi må ha kontroll med sykehusbudsjettet for å kunne opprettholde og videreutvikle helse­ og omsorgstjenesten. Derfor er jeg glad for at det nå ser ut til at vi er nær ved å lykkes med å få helseforetakene i økonomisk balanse. Regjeringen vil arbeide videre med en bedre arbeids­ deling mellom sykehusene. Ledig kapasitet i de offent­ lige sykehusene skal utnyttes. Avtaler mellom helsefore­ tak og private kommersielle sykehus skal ikke undergrave pasientgrunnlaget for de små sykehusene. Vi vil forbed­ re og fornye den offentlige helsetjenesten, slik at vi kan løse de utfordringene vi har innenfor helse og omsorg fremover. Men det er ikke slik at helsetjenesten alene kan løse alle helseproblemer. Befolkningens helse og de sosiale helse­ forskjellene påvirkes først og fremst av forhold som ligger utenfor helsetjenesten -- alt fra økonomi og oppvekstvilkår til arbeids­ og bomiljø og hvordan vi lever. Regjeringen vil bidra til god helse og mindre helsefor­ skjeller i befolkningen. Det oppnår vi ved å føre en hel­ hetlig politikk for sosial utjevning parallelt med tiltak som gjør at den enkelte kan ta bedre vare på sin egen helse. Re­ gjeringen vil ha en helse­ og omsorgstjeneste som ligger i front medisinsk og teknologisk. Målet er rett behandling på rett sted og til rett tid. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Kari Kjønaas Kjos (FrP) [20:08:24]: I forrige uke sendte jeg et brev til statsråden hvor jeg viste til at Ahus har varslet lengre ventetider neste år på grunn av underskudd i inneværende år. I går kveld foreslo Ahus å legge ned psyki­ atriavdelingen med 18 sengeplasser fra 1. januar. Samtidig varsler flere kommuner kutt i sine psykiatritilbud. Jeg har ikke tenkt å spørre statsråden om hun er be­ kymret for dette, for det håper jeg faktisk at hun er, men jeg vil gjerne spørre statsråden om hva hun konkret ten­ ker å gjøre for å unngå at det vi faktisk greide å bygge opp under Opptrappingsplanen for psykisk helse, nå ikke rives ned igjen. Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [20:09:10]: Jeg kan forsikre representanten om at opptrappingsplanen og tilbudet til psykiatrien ser jeg på som svært viktig. Det er ikke slik at vi ønsker å bygge ned et tilbud som vi nett­ opp har begynt å bygge opp. Men det er slik innenfor dette området at man må se de ulike tilbudene i sammenheng, også se sykehusene i sammenheng, og vurdere hvor det er riktig å gi det beste tilbudet også med hensyn til den problemstillingen som ble tatt opp her. Bent Høie (H) [20:09:59]: Da statsbudsjettet ble lagt fram, sa de rusmiddelavhengiges organisasjoner at satsin­ gen på behandling av rusmisbrukere var en vits. Det var en økning på 42 mill. kr på et område hvor over 4 000 men­ nesker står i kø for å få behandling. Da Høyre spurte Re­ gjeringen om hvor mange ekstra det var som ville få be­ handling for disse 42 mill. kr, svarte en at pengene her ikke betydde noe for disse pasientene hadde rett på behand­ ling «uten at økonomiske vurderinger skal kunne påvirke grunnlaget eller utfallet». På bakgrunn av det vil jeg be statsråden redegjøre for hvordan det kan ha seg at over 4 000 står i kø, at vente­ tiden har økt med åtte dager, og at 23 pst. av de som har fått individuell frist for behandling for tverrfaglig reha­ bilitering innen rusfeltet, opplever fristbrudd, hvis det er sant at økonomiske hensyn ikke skal ha betydning? Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [20:11:03]: Det er bekymringsfullt når ventelistene og ventetiden øker. Selv om vi har økt ressursene betydelig når det gjelder økonomien, viser det seg at innenfor noen områder går ventelisten i feil retning -- den øker istedenfor at den blir kortere, slik som vi alle ønsker. Men jeg lover at jeg har gått inn i denne problemstillingen -- det sa jeg også i inn­ Em. 26. nov. -- Finansdebatt 485 2009 legget mitt -- fordi dette med ventetider er viktig. Det er viktig for dem som venter, og det er særdeles viktig for dem som vi kan få ut av køen, slik at de kan gjenoppta sitt arbeid eller fungere i samfunnet, og det er veldig viktig for den enkelte. Laila Dåvøy (KrF) [20:12:08]: Situasjonen i sykehus­ sektoren er svært krevende for tiden. Flere har vært inne på at både køer, ventelister og ventetider øker. I disse dager hører vi om sykehus etter sykehus som reduserer sine tilbud, sengeposter avvikles og sykehus foreslås nedlagt. Den økningen som ligger inne i budsjettet, spises stort sett opp av den demografiske utviklingen. I tillegg har jeg en kjempelang liste her på flere sider over ideelle institusjoner innen rusfeltet, psykiatri og eld­ reomsorg som er avviklet de siste par årene, og mange er i ferd med å legge inn årene akkurat i disse dager. Mitt spørsmål til statsråden er relatert til budsjettet og rammen for sykehusbudsjettet: Er budsjettet for 2010 så stramt som det føles nå, og vil vi få en ytterligere økning i ventetider og køer i 2010? Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [20:13:10]: Det er slik at økningen i sykehusbudsjettet til neste år vil være på 1,3 pst. De foregående årene har det vært noe høyere. Dette er i reelle kroner, og det er vekst i budsjettet. Hvis vi også ser på oversiktene, ser vi jo at det blir be­ handlet flere, men, som sagt, innenfor noen områder har ventelistene blitt lengre, og ventetidene har gått opp noe. Dette har vi tatt tak i, fordi det er spesielt innenfor po­ liklinisk behandling og diagnostisering at ventetidene er lengst. Det er også underlig at situasjonen skal være verre enn den var tidligere. Det er faktisk slik at vi i løpet av disse fire årene har økt innsatsen på sykehussektoren med 8,3 milliarder kr reelt -- i tillegg til store pensjonskostnader som er tatt utenom. Ideelle organisasjoner som driver ... (presidenten av­ bryter). Presidenten: Taletiden er ute. Christian Tybring­Gjedde (FrP) [20:14:28]: På man­ dag hadde Oslo­benken et relativt stort møte med Helse Sør­Øst. På det møtet ble det klart at Helse Øst har planer som inkluderer bl.a. nedleggelse av videre drift på Aker sykehus. Det er tverrpolitisk enighet på Oslo­benken om at det er uheldig for alle de menneskene som blir berørt av dette, og det gjelder da nær 80 000 mennesker som bor i Groruddalen. For det første: Vil statsråden gripe inn og sikre videre drift på Aker? Og for de andre: Rimer eventuelt en nedleg­ gelse av Aker sykehus med det som står i Soria Moria II? Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [20:15:14]: Det foregår et stort arbeid i Oslo­regionen for å utrede nettopp lokalsykehusfunksjoner for Oslo. Når det gjelder bydel Grorud, er det et vedtak fra 2002 som sier at de har lokalsykehuset sitt på Ahus -- altså at de hører til Ahus sitt opptaksområde. Det som ble vedtatt i november 2008, var at også en av de andre bydelene i Oslo skulle over til Ahus. Der er det investert store summer for å ha et godt lokalsykehustilbud for Oslos befolkning. Hvordan man organiserer dette, må vi se ut fra den pla­ nen som kommer. Jeg har bare fått en veldig generell ori­ entering om dette, og det er heller ikke styrebehandlet. Det skal styrebehandles senere. Så hva som endelig vil skje, er noe man må komme tilbake til. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Øyvind Halleraker (H) [20:16:45]: I Høyres alterna­ tive statsbudsjett har vi lagt vekt på å stimulere til ny vekst og, ikke minst, til trygge bedrifter. I tillegg vil Høyre gi et løft for utdanning og forskning, og, ikke minst, ta et kraft­ tak innenfor samferdsel. Budsjettet for veginvesteringer øker vi med nærmere 20 pst. og oppfyller dermed, i mot­ setning til Regjeringen, den vedtatte NTP­rammen, som altså regjeringspartiene er på full fart bort fra. Høyre vil prioritere et moderne og sikkert vegnett, og gi ytterligere stimulanser for å fremme mer kollektivtra­ fikk -- spesielt miljøvennlig kollektivtrafikk. I kveld sørger etter alt å dømme de tre regjeringspartiene for at Stortinget vedtar den omstridte avgiftsøkningen på biodiesel. Fra Høyres side mener vi at Regjeringen dermed gjør seg skyldig i nok et brudd på klimaforliket som er inngått mellom partiene på Stortinget, bortsett fra Fremskrittspar­ tiet. La oss se litt på hvilke brudd vi snakker om. Regje­ ringen har ikke presentert tilstrekkelige tiltak for å nå målene om økte CO 2 ­reduksjoner. Regjeringen har ikke lagt fram noe forslag om klimatiltak i petroleumssektoren i 2008. Regjeringen har vraket ordningen med fornybar elektrisitet, som skulle legges fram i påvente av grønt ser­ tifikat­marked. Den har heller ikke lagt fram noen hand­ lingsplan for overgang fra fossile til fornybare energi­ kilder til oppvarming, og heller ikke innført forbud mot installering av oljekjel i nye bygninger. Regjeringen har ikke lagt fram noen ordning med tilbud om energisjekk i boligbygg innen 2009, og Regjeringen har ikke stilt konkrete krav til energibruk og energiforsy­ ninger i offentlige byggeprosjekter utover minimumskra­ vene i teknisk forskrift. Endelig har Regjeringen ikke innført gratis parkering for hydrogenbiler på offentlige plasser. Jeg tror vi har våre ord i behold. Til tross for det lite miljøvennlige avgiftsvedtaket Statsministeren vil trumfe gjennom og få regjeringspartiene til å vedta i dag, vil jeg og Høyre utfordre Regjeringen på nok en miljøsak som virkelig monner, og som vi arbeider med. Hvordan det? Jo, Høyre vil sørge for økt etterspørsel etter klimanøytrale drivstoff, som f.eks. biodiesel, ved å innføre krav om at alle nye busser, drosjer, rutebåter, ja også dieseltog, skal gå på utslippsfrie eller klimanøytrale drivstoff innen utgan­ gen av 2011. Det samme bør også gjelde alle nye kommu­ nale, fylkeskommunale og statlige kjøretøyer innen utgan­ gen av 2013. Ja, hvorfor det? Jo, bl.a. for å bidra nettopp til at Norge møter de klimakrav som er forventet av oss, og at vi holder klimaforliket, og for å redde arbeidsplasser Em. 26. nov. -- Finansdebatt 486 2009 og kompetanse hos Uniol og andre som går med planer om å utvikle biodrivstoff. Biodiesel vil med Regjeringens forslag ikke være kon­ kurransedyktig, og etterspørselen etter dette klimanøytrale drivstoffet vil være for liten både for miljøet og for norske arbeidsplasser. Høyres forslag vil imidlertid føre til krav til klima­ nøytrale nye kollektive transportmidler innen utgangen av 2011, og vil sørge for å øke etterspørselen etter drivstof­ fet, og sørge for at det offentlige blir en pådriver i å gjøre den norske bilparken mindre forurensende. Høyre er opptatt av miljøet, og ved på denne måten å satse på utslippsfri kollektivtrafikk sparer vi miljøet for store utslipp, samtidig som vi får videreutviklet en tekno­ logi som alle biler senere kan ta i bruk. Vi stimulerer altså til teknologiutvikling på et stort og viktig utslippsområde som samferdselssektoren. Dag Ole Teigen (A) [20:21:21]: Den globale finans­ krisen er det mest alvorlige tilbakeslaget i internasjonal økonomi siden den store depresjonen brøt ut i 1929. Til­ liten til økonomisk vekst ble plutselig borte. Kapitalfly­ ten bråbremset, etterspørselen sank, og arbeidsledigheten begynte å stige. Norge har hatt gode forutsetninger for å klare seg gjen­ nom krisen. Vi har god økonomi, og vi har en stor offent­ lig sektor som gjør svingningene i økonomien mindre enn de ellers ville ha vært. Vi har gode reguleringer av finans­ markedene, og det inngir tillit at Regjeringen utgår fra et flertall i Stortinget og kan lede den økonomiske politikken trygt og forutsigbart. Men gode forutsetninger er ikke nok alene. God poli­ tisk styring er avgjørende. Bytteordningen til bankene, til­ takspakken for arbeid og en politikk for lavere rentenivå har vært treffsikre tiltak for å dempe finanskrisens virk­ ninger og berge arbeidsplasser. Kampen mot arbeidsløs­ het kommer først på Arbeiderpartiets politiske agenda. Re­ gjeringens målsetting er at Norge skal komme seg ut av krisen med Europas laveste ledighet. I Arbeiderpartiet kan ordet «ansvarlighet» være en he­ dersbetegnelse. Stortingsflertallet har spart penger i gode tider, slik at vi kunne bruke dem i dårlige tider. Nylig pekte Det internasjonale pengefondet -- IMF -- på at bl.a. den ekspansive finans­ og pengepolitikken har bidratt til at arbeidsledigheten stiger mindre i Norge enn i andre land. Framover må den økonomiske politikken normalise­ res. Pengebruken må tilbake til normalnivå -- for det første fordi budsjettpolitikken må legge til rette for at stadig nye generasjoner får overlevert en bærekraftig økonomi. I 2050 er det over dobbelt så mange eldre over 80 år som i dag, og en mindre andel av befolkningen skal finansiere velferdstjenestene. Solidaritet handler ikke bare om rett­ ferdig fordelig i nuet, men også på tvers av tid. Dessuten må vi utforme en politikk som er tilpasset nedgangskon­ junkturen, som er alvorlig for konkurranseutsatt industri. Det er den andre grunnen til at pengebruken må tilbake til normalnivå. Finansministeren har delt gode tanker om et nytt solidaritetsalternativ. I 2010­budsjettet blir de viktigste fellesskapsløsninge­ ne prioritert først. Jeg gleder meg til å stemme for tiltak for full sykehjemsdekning, flere studieplasser og klima­ og utviklingstiltak i kveld. Neste måned er det klimatopp­ møte i København. Det blir en viktig milepæl i arbeidet for å få på plass en internasjonal klimaavtale. Norge kan dra til København i visshet om at vi prioriterer tiltak mot avskoging i utviklingsland og nye bevilgninger til CO 2 ­ håndtering på Mongstad. Likevel blir den generelle klimadebatten i dag over­ skygget av den spesifikke debatten om biodiesel. Jeg vil minne Kristelig Folkeparti -- som prisverdig deler vårt en­ gasjement rundt klima­ og utviklingsspørsmål -- på det Dagfinn Høybråten skrev så sent som i mai i fjor. I forbindelse med matvarekrisen skrev Høybråten: «Ny forskning viser dessuten at biodrivstoff basert på mais og soya er omtrent dobbelt så klimafiendtlig som bensin. Norge bør gå foran og legge kravet om innblanding av biodrivstoff i drivstoff på is.» Det blir litt hult å argumentere kraftfullt for avgiftsfri­ tak når man samtidig er motstander av økt omsetningspå­ bud. Jeg syns dette viser at Kristelig Folkeparti dessverre har vært mer opptatt av det politiske spillet enn av sakens realiteter. Poenget er jo nettopp at fordi det finnes både godt og dårlig biodrivstoff, er det viktig å finne treffsikre virkemidler som fremmer det gode i stedet for et generelt avgiftsfritak for alle. Når Regjeringen nå vil innføre bæ­ rekraftskrieterier, er det en konkurransefordel til det gode biodrivstoffet. Norge er et av landene i verden med minst forskjeller mellom folk. Rettferdig fordeling er viktig i seg selv, men gode velferdsordninger for syke, uføre og arbeidsløse kan også bidra til å opprettholde kjøpekraften i nedgangstider og dempe konjunktursvingninger i økonomien. I budsjettet fortsettes arbeidet med å gjøre formuesskat­ ten mer rettferdig. I denne regjeringens levetid har bunn­ fradraget økt fra 150 000 kr til 700 000 kr -- det dobbel­ te for gifte. Systemet for verdifastsettelse av bolig blir nå langt mer rettferdig og mindre tilfeldig enn før. Arbeiderpartiet tror på gode velferdsordninger gjen­ nom institusjoner som folketrygden, sykehusene og kom­ munene, og på rettferdig fordeling gjennom skatteopplegg med god fordelingsprof il. Da Franklin D. Roosevelt stilte til valg i depresjonstiden, brukte han disse ordene så tidlig som i 1932: «Den første teorien er at hvis vi gjør de rike rikere, vil de på en eller annen måte la en del av deres velstand sildre ned til resten av oss. Den andre teorien er teo­ rien om at hvis vi gjør menneskehetens gjennomsnitt komfortabel og trygg, vil deres velstand stige oppover i gradene.» Jeg tror på den andre teorien. Robert Eriksson (FrP) [20:26:37]: Det var interessant å være til stede og høre statsministerens tale i dag, spesielt i forhold til hvilke vyer og visjoner han hadde for året vi går inn i. Man kunne ikke spore at det var mange nye vyer og visjoner -- det var gammel retorikk som kom på samle­ bånd: Det var arbeid til alle, og det var et budsjett med ar­ beid, velferd og bærekraft. Men hvor blir det av velferden? Em. 26. nov. -- Finansdebatt 487 2009 Jeg har lyst til å sitere fra Soria Moria­erklæringen -- den nye regjeringsplattformen. Der står det at Regjeringen vil «arbeide for å begrense antall nye uføre og få flere uføre tilbake i arbeid». La oss da se på hva som har skjedd de fire forrige årene Regjeringen har styrt. Vi har siden utgangen av 2005 og fram til i dag hatt en økning på over 26 000 uføretrygde­ de. Vi har hatt en økning på 30 000 av nye uføre hvert eneste år denne regjeringen har styrt, så man kan vel ikke si at man har klart å nå målsettingen om å begrense antall nye uføre. Snarere tvert imot, vi har faktisk sett en liten økning. Man har heller ikke klart å få flere uføre tilbake til arbeid. Derfor blir jeg litt «matt» -- hvis jeg kan bruke et slikt begrep -- av den retorikken man hører i denne salen, når Fremskrittspartiet faktisk tar den politiske målsettin­ gen på alvor. Vi synes det er en god målsetting å begren­ se antall nye uføre. Vi synes det er en god ambisjon at vi skal få flere uføre tilbake til arbeid. Og når vi da kom­ mer i gang med tiltak for å nå den målsettingen, blir man altså kritisert av en regjering som har nedfelt akkurat den samme målsettingen i sin egen regjeringserklæring uten å gjøre en eneste ting for å nå sin egen målsetting. Der­ for er jeg også stolt av at Fremskrittspartiet har bevilget 130 mill. kr mer til Nav for å styrke innsatsen for bl.a. å tilbakeføre uføretrygdede til arbeidslivet. Spesielt er det også interessant å legge merke til at det ved utgangen av 2008 var 92 000 funksjonshemmede som stod utenfor ar­ beidslivet, og som ønsket seg tilbake til arbeidslivet. Hva gjør Regjeringen for å nå disse? Ingen verdens ting! Og når vi ser på tallene, ser vi at det fortsatt er like mange uføre som står utenfor arbeidslivet. Så bruker man da re­ torikken: Vi har jo vært gjennom en finanskrise, og det har vært alle tingene i den forbindelse som har gjort at vi ikke har klart å lykkes. Hvorfor satser ikke denne regje­ ringen på flere tiltaksplasser, slik som Fremskrittspartiet har gjort? Vi ønsker å øke antall tiltaksplasser, spesielt for dem med nedsatt funksjonsevne, med 5 200 neste år. Det er tiltak som faktisk kunne ha hjulpet for å få flere tilbake i arbeid, og man ville også ha nådd den målsettingen som Regjeringen har vært inne på. Så har jeg også lyst til å se på kvalifiseringsprogram­ met, som også har vært diskutert her, og som har vært Regjeringens store baby, for å bruke det begrepet, for å begrense fattigdom. La meg da sitere daværende statsråd Bjarne Håkon Hanssen, som uttalte til Adresseavisen i april 2008, da han lanserte programmet: «Kvalifiseringsprogrammet er veldig, veldig viktig for meg. Det er det viktigste virkemiddelet vi har i fattigdomsbekjempelsen.» Videre sa han at det å «avskaffe det fenomenet at folk lever av sosialhjelp», var en prioritert oppgave, og at Re­ gjeringen høsten 2009 skulle måles på hva den hadde fått til. Ja, hva har Regjeringen fått til? Hva er dommen? Når vi leser Riksrevisjonens rapport, ser vi at seks av de åtte kon­ torene som er undersøkt, har liten eller ingen dokumenta­ sjon på oppfølging av deltakerne. Ingen av kontorene kan dokumentere at deltakernes valgte tiltak eller individuelt tilpassede tiltak har fungert. Seks av åtte kontorer kan ikke dokumentere at deltakerne er tilbudt en individuell plan. Som Fremskrittspartiet har sagt, må de nødvendige vir­ kemidlene på plass for å få dette til å fungere. Regjerin­ gens politikk har sviktet nok en gang på et viktig område. Det registreres også når vi leser den gamle Soria Moria­ erklæringen. For hva var Regjeringens ambisjon der? Jo, man skulle fjerne fattigdommen med et pennestrøk. Når vi leser den nye Soria Moria­erklæringen, registrerer vi -- det står bare én linje -- at man skal øke innsatsen mot fat­ tigdom. Det må være et gedigent mageplask, spesielt for partiet SV. Helt til slutt: For et par år tilbake var daværende statsråd Bjarne Håkon Hanssen veldig opptatt av å få sosialhjelps­ mottakerne opp om «morran», et tiltak som jeg støtter. Da hjelper det ikke at det eneste virkemiddelet han gav dem, var en vekkerklokke. Det er mer som må til -- og det har Fremskrittspartiet i sitt budsjett. Heikki Holmås (SV) [20:31:54]: Dypest sett er det to grunner til at jeg sitter på Stortinget og er politisk aktiv. Det ene er at jeg vil jobbe for utjevning og mer rettferdig­ het. Det andre er for å stoppe de farlige klimaendringene. Nå som jeg er leder for kommunalkomiteen, er det en fryd å få lov til å jobbe sammen med alle kommunene her i landet. De har en kjempejobb å gjøre nettopp på disse to områdene. Vi jobber sammen med kommunene om dette stats­ budsjettet. Vi jobber for å gjøre klimajobben, for å løse klimaproblemene med tilskuddsordninger til kollektivtra­ fikk, for å satse på fremtidens byer med miljøopprydding, energieffektivisering og oppussing, for å lage lokale miljø­ og klimahandlingsplaner rundt omkring i alle kommune­ ne, og -- nå ser jeg på samferdselsministeren -- for å foreta den satsingen på jernbane som nå ligger i statsbudsjettet. Kommunene har en kjempeviktig jobb. De kan velge mil­ jøbiler når de velger biler til hjemmehjelpen og folk som jobber i renovasjonsetaten. De kan velge elektriske ferjer og busser som går på biodrivstoff, når de henter inn anbud. De kan spare energi og skifte ut oljefyrer med fjernvar­ me og miljøvennlige løsninger. Og der SV­ordføreren på Tynset, Bersvend Salbu, går i spissen for energisparing og satsing på ledlys, vil byråden fra Fremskrittspartiet i Oslo, Jøran Kallmyr, satse milliarder på å prioritere motorvei til Asker og Bærum framfor utbygging av T­bane og trikk, flere avganger på T­banen, bussfelt og nye busstilbud for Oslo­folk flest. Det er ekstremt viktig at vi som sitter i en rød­grønn regjering, sørger for å gi godt rom til kommunene, sør­ ger for å bakke opp under de rød­grønne folkene der ute som gjør en kjempejobb. Andre gjør også det, men det er de rød­grønne som kan ta de riktige valgene for miljø og klima. En annen god grunn til å sørge for å bakke opp under de rød­grønne rundt omkring i Kommune­Norge er at vi tar grep for å utjevne forskjeller og bekjempe fattigdom. To viktige ting som må på plass for å få til det, er å sørge for å få til gode og rettferdige lønnsoppgjør. Den jobben har vår regjering nå satt seg fore å gjøre for å løfte kvinne­ lønnen, bl.a. i mange av yrkene i offentlig sektor. Det er kjempeviktig å skape mer utjevning og mer rettferdighet. Em. 26. nov. -- Finansdebatt 488 2009 Vi sørger for å ha et godt velferdstilbud, som er gratis, bil­ lig og tilgjengelig for folk flest. Det er en annen stor og viktig grunn til at vi er et av de landene i verden der folk har de beste og mest like mulighetene. Det er altså slik at i vår regjeringsperiode er det blitt titusener av nye ansatte i kommunene. Det kommer til å bli flere gjennom neste års statsbudsjett, som ligger her i dag: flere folk i pleie og omsorg, flere folk i skolen, og ikke minst flere folk i barnehagene. Vi har nådd målet vårt om full barnehagedekning. Da jeg var liten, fikk ikke jeg gå i barnehage før jeg var seks år gammel. Nå er det full barnehagedekning i hele landet, fordi det er vi rød­grønne som styrer, fordi vi setter oss mål og når de målene vi set­ ter oss. Høyresiden vil gjøre det mindre tilgjengelig å få barnehageplass. De vil øke prisene, noe som gjør at flere som har dårlig råd, kanskje ikke vil få råd til å sende un­ gene sine i barnehage. Både Høyre og Venstre går i spis­ sen for høyere priser. De innfører dermed en ekstraskatt på barnefamiliene, som det i realiteten er når en høyner prisen på barnehage -- 750 kr i året fra Venstre, 1 500 kr fra Høyre. Dem om det! De snakker om skattelette, men gjør hverdagen vanskeligere for barnefamilier. Vi satser på utjevning når vi utvider bostøtten til å gjel­ de flere, særlig folk som bor i kommunale boliger. De får en ekstra støtte. At vi utjevner forskjeller, gjør at kommu­ nenes sosialhjelpsbudsjett blir mindre. Vi har sett, helt fra det var høyrestyre og 145 000 var sosialhjelpsmottakere, at det hele tiden har vært en jevn nedgang i antall sosi­ alhjelpsmottakere. Sosial boligpolitikk er ekstremt viktig. Vi har altså i løpet av dette året satset på bygging av 3 000 nye utleieboliger. Vi ser jo at rød­grønne kommuner, også høyrestyrte kommuner, har satset på mer sosial boligbyg­ ging, mens de kommunene som har størst antall bostedlø­ se, er de som har forsynt seg minst av potten. Det er ingen tvil om at Oslo, som har solgt ut utleieboliger i løpet av de siste årene, samtidig som det har blitt flere folk som er bostedsløse, er på helt feil kurs og trenger et nytt styre. Elisabeth Aspaker (H) [20:37:17]: Høyres alternative budsjett har en klar satsing på skole. Høyre kan ikke ak­ septere middelmådige resultater i den norske skolen. Der­ for innførte vi Kunnskapsløftet, med tre bærebjelker: klare læringsmål, nasjonalt system for kvalitetsvurdering og et betydelig kompetanseløft for skoleledere og lærere. Disse tre bærebjelkene er forutsetninger for å få til det kvali­ tetsløftet i norsk skole som et flertall i denne sal ønsker seg. Kristin Halvorsen varslet i sin tiltredelseserklæring som minister for skolen at det ville bli en reformpause. Det støtter jeg, for sannelig er vi langt unna å nå målene i Kunnskapsløftet. Det er i dag færre lærere i skolen enn da dagens re­ gjering overtok i 2005. Gode og dedikerte lærere er selve nøkkelen til mer læring for elevene. Vi må utdanne langt flere, og vi må ha en bedre lærerutdanning. Men vi for­ valter også skolen for de elevkullene som i dag er i ut­ danningsløpet. De fortjener også kompetente lærere. Der­ for har Høyre også dette året prioritert midler til etter­ og videreutdanning i sitt alternative budsjett -- vi har satt av 400 mill. kr mer og fordoblet innsatsen sammenlignet med Regjeringen. Kristin Halvorsen har grunn til å være strålende for­ nøyd med Høyres alternative budsjett. Hun har imidler­ tid liten grunn til å juble over sitt eget forslag til budsjett. Flere lærere i skolen er vel og bra, men de må utdannes først. Det tar tid. Skal vi heve kvaliteten, er det først og fremst de lærerne som allerede er i skolen, vi nå må satse på. Statsråden hadde stått seg på å innrømme dette. Vi vet etter hvert mye om kvaliteten i norsk skole. Men kunnskapen er hardt tilkjempet, og mot manges vilje. Da­ værende utdanningsminister Trond Giske skal etter sigen­ de ha fått trampeklapp på Utdanningsforbundets landsmø­ te da han lovte ikke å innføre et kvalitetsvurderingssystem i skolen. Kristin Halvorsen mente i 2005 at det var nok å teste et utvalg på 5 til 10 pst. av elevene for å vite nivået på undervisningen. Fire år senere er status at SV nølende har forstått at nasjonale prøver er kommet for å bli. Men den samme holdningen til kunnskap gjør seg gjeldende. Funnene skal bare tas til orientering. Høyre skiller seg fundamentalt fra Regjeringen i kunn­ skapssyn. Selve formålet med de nasjonale prøvene er å finne ut om elevene faktisk lærer det de skal. Følges det ikke opp med tiltak der det svikter, har de nasjonale prø­ vene ingen funksjon. Nasjonale prøver gir oss mulighe­ ten til å sette inn tiltak overfor elever som trenger hjelp. Denne muligheten hadde vi ikke tidligere. Nå har vi den, men Regjeringen bruker den ikke. Jeg har gjort noen søk tilbake i debatter i denne sal. For de rød­grønne partienes vedkommende dreier skole­ politikken seg mye om en meningsreise der andre til en­ hver tid staker ut kursen. De vet ikke hvor de vil, og de kommer heller ikke dit de burde vært. Inkonsekvensen er slående. I opposisjon var Kristin Halvorsen opprørt over at enkelte skoleeiere tok inn egen­ betaling i strid med opplæringsloven. Som ansvarlig skole­ statsråd har hun ikke tatt tak i at 70 pst. av skoleeierne ikke oppfyller opplæringslovens krav om tilpasset opplæring. Oppsiktsvekkende mange kommuner tar ikke på alvor at de er ansvarlige for innholdet i skolen. Da må statsråden sikre at barna får det de har krav på. I dag er elevene de som taper på slumsete oppfølging av skoleeiere. Jeg er enig med kunnskapsministeren i én ting, at PISA ikke sier alt om nivået i norsk skole. Men der slutter enig­ heten. For skal vi unngå at PISA blir styrende for skolede­ batten, må vi jo nettopp sikre at vi har vår egen systematis­ ke kunnskap om kvaliteten på undervisningen. Det betyr at det må være åpenhet og innsyn. Vi trenger en åpen de­ batt og ytre press på skolen dersom den skal greie å for­ bedre seg. Uten åpenhet blir vi igjen avhengig av OECD­ og PISA­undersøkelser for å få vite hvordan det står til i norsk skole. Det er utilfredsstillende. Budsjettforslaget på Kunnskapsdepartementets område gir ikke svar på de viktigste spørsmålene i norsk skolepo­ litikk nå. Forslaget svarer ikke på spørsmålet om hvordan vi skal sikre barna våre rett til å få den undervisningen de trenger for å utvikle sine evner. Forslaget svarer ikke på fire års varsku fra kvalitetstilsynene. Det som burde vært prioritet nr. 1, er knapt omtalt. Bud­ Em. 26. nov. -- Finansdebatt 489 2009 sjettet gir svar på langsiktige målsettinger som er ukon­ troversielle, og som vanskelig kan kritiseres, men tar ikke tak i det aller viktigste i skolen. Det ligger ingen strate­ gi for å sikre tilpasset opplæring, som et bredt flertall på Stortinget har pålagt Regjeringen å prioritere. Offentliggjøring av dårlige skoleresultater kan nok være demotiverende, men effekten av å stikke hodet i san­ den er at disse skolene får fortsette å tilby elevene dårlig undervisning. Det kan umulig være bedre. Gunn Karin Gjul (A) [20:42:36]: Kulturpolitikken var den første spiren til samarbeid mellom de rød­grønne partiene. I mars 2004 lanserte Arbeiderpartiet, Sosialis­ tisk Venstreparti og Senterpartiet Kulturløftet som svar på regjeringa Bondeviks kulturmelding. Det vellykkede pro­ sjektet inspirerte til et videre rød­grønt samarbeid. Etter valget i 2005 ble Kulturløftet et viktig punkt i den nye regjeringas politikk. Kultur har havnet i politikkens elitedivisjon med den rød­grønne regjeringa. I løpet av fem år har vi økt be­ vilgningene med 2,7 milliarder kr, og vi har gjennomført nesten alle løftene i Kulturløftet I, mange år før tida. De neste fire årene har de rød­grønne partiene satt seg nye ambisiøse mål for kultursatsingen gjennom Kulturløftet II. Regjeringa satser på alle typer kultur, på de profesjo­ nelle kunstnerne og på amatørene. Vi satser på barn og på eldre, og vi satser i by og i bygd. Vi har sørget for at hele landet nå kan få oppleve opera gjennom distrikts­ og regionaloperaene. Vi har bidratt til at film nå skapes og produseres både i Kautokeino, på Lillehammer, i Bergen og i Oslo. Vi har innført kulturkort for ungdom i ti fylker, og vi har etablert Den kulturelle spaserstokken som et av mange tiltak for at kultur skal bli tilgjengelig for alle. Vi øker kulturbudsjettet med over 800 mill. kr i bud­ sjettet for 2010. Det er dobbelt så mye som Bondevik­ regjeringa økte med på fire år. Det sier noe om denne regjeringas satsing på kultur. Frivilligheten er en av budsjettvinnerne i 2010. Like før sommerferien ble kulturminister Trond Giske enig med Frivillighet Norge og Norges Idrettsforbund om at frivil­ ligheten skal få kompensasjon for momsutgiftene. Innen 2014 skal Kulturløftet satse 1 milliard kr på en varig momskompensasjonsordning. De første 200 mill. kr er nå på plass i budsjettet for 2010. Denne momskompensa­ sjonsordningen utgjør den største satsingen på frivillighe­ ten over statsbudsjettet noen gang i historien. På toppen av dette har Regjeringa endret tippenøkke­ len, innført nye inntekter for Norsk Tipping og kompensert lag og organisasjoner for tapene med automatinntektene. Og som om ikke det er nok: Fra 1. juli 2010 innfører vi en ordning med kulturmoms. Det vil slå særdeles positivt ut for idretten, for museene og en del andre kulturinstitu­ sjoner. Det betyr at frivillige organisasjoner vil spare en halv milliard momskroner. Den rød­grønne regjeringa har oppfylt løftene om full barnehagedekning og har lovfestet retten til barnehage­ plass. Dette er den største velferdsreformen de siste 30 årene. Fra å være et tilbud til et lite mindretall av unge­ ne er barnehageplass blitt et tilbud til alle som ønsker det. Vi har dessuten halvert maksprisen på en barnehageplass i private barnehager, og prisen i kommunale barnehager har gått ned med 40 pst. Resultatet er at enda flere familier har råd til og vil ha barnehageplass. Men barnehagesatsingen er ikke over. De nærmeste årene vil det være behov for enda flere barnehageplasser, og i budsjettet for 2010 legges det opp til bygging av over 7 000 nye plasser. I tillegg vil maksprisen for foreldrebe­ taling også neste år utgjøre 2 330 kr. Det betyr at en bar­ nehageplass blir billigere neste år, og at vi har tatt enda et skritt nærmere målet i barnehageforliket om en makspris på 1 700 kr i 2003­kroner. Jeg har registrert at Fremskritts­ partiet er det eneste av opposisjonspartiene som ikke løper fra det vi ble enige om i barnehageforliket, og således støtter Regjeringas forslag til makspris på foreldrebetaling. I vår vedtok Stortinget at de private barnehagene skulle ha en like god finansiering som de kommunale. Regjerin­ ga følger nå opp dette. De første kronene vil være på plass fra høsten 2010. Økte bevilgninger til de private barneha­ gene vil føre til bedre lønns­ og arbeidsvilkår samt flere pedagoger og andre ansatte der. Første skritt i barnehagesatsingen var full barnehage­ dekning. Neste skritt nå er å heve kvaliteten. Kompetan­ sen til de ansatte i barnehagene er avgjørende for kvalite­ ten. Derfor utdannes flere førskolelærere enn noensinne, og det er satt i gang etterutdanningstilbud for assisten­ ter. I tillegg har familie­ og kulturkomiteen nå til behand­ ling en stortingsmelding om kvalitet i barnehagene, hvor det foreslås en rekke tiltak for å gi ungene et enda bedre omsorgstilbud og pedagogisk tilbud. Satsing på barnehager og kultur har de siste fire årene vært viktig for den rød­grønne regjeringa. Det vil det også være i årene framover. Henning Skumsvoll (FrP) [20:47:55]: Mange av inn­ leggene i denne debatten har pekt på at Norge stadig skå­ rer stort på FNs rangering av de beste land å bo i. Det er utsagn som også Fremskrittspartiet fullt ut er enig i. Når toppen er nådd, det være seg i sport eller som det topp­ rangerte landet å bo i, er det meget viktig at det skaffes nok stimulanser til at posisjonen på toppen beholdes. For Norges del oppnås dette gjennom et veldrevet næringsliv og en stor olje­ og gassproduksjon. Fremskrittspartiet er i sin politikk opptatt av at vi har et differensiert næringsliv som har forutsigbare ram­ mebetingelser i form av skatter og avgifter. En forutset­ ning for at norsk industri skal kunne konkurrere med lik­ nende utenlandske bedrifter, er at staten gir bedriftene de samme avgifter og skatter som blir pålagt industrien i de konkurrerende landene. Norge har alle forutsetninger for å forbli en stor ener­ ginasjon. Vi har store naturresurser i form av olje, gass, vann og vind m.m. Vi har en meget kompetent energibran­ sje, og våre menneskelige ressurser er blant de aller beste i verden. Det eneste som kan hindre en fornuftig utvik­ ling som en stor energinasjon, er usikkerheten i skatter og avgifter -- som er politikerskapt. Fremskrittspartiet vil satse på både petroleum og for­ nybar energi i framtiden. Kritiske røster fra miljøvernorga­ Em. 26. nov. -- Finansdebatt 490 2009 nisasjonene, og ikke minst fra SVog til dels Senterpartiet, går inn for å redusere olje­ og gassutvinning. Områder som Lofoten og Vesterålen må ikke åpnes for leteboring. Olje og gass skal erstattes av vind og annen fornybar energi. Det er disse partiers løsning på framtidens energibehov. På meget lang sikt kan nok dette oppnås. Virkeligheten er imidlertid en helt annen. Skal norsk energieksport erstattes med vindmøller, som er mest nær­ liggende å tenke seg, må det bygges 110 000 av de største møllene som i dag produseres. Det framtidige behovet for olje og gass kommer også fram i det internasjonale ener­ gibyrået IEAs rapport «World Energy Outlook». Her sies det at verden vil trenge olje og gass i minst 20 år. Stor norsk olje­ og gassproduksjon de neste 20--30 år vil være med på å redusere CO 2 ­utslipp, da denne energien vil erstatte mange store kullkraftverk. Fremskrittspartiet ønsker at Regjeringen legger fram for Stortinget overordnede planer for norsk energipolitikk de neste 20--30 år. En slik rapport må være helhetlig og omfatte energi, miljø, industri og infrastruktur. Fremskrittspartiet er særlig bekymret for den kraftin­ tensive industrien. Denne verdensledende industrien ligger ofte i områder som har lite annet næringsliv. En nedlegging av anlegg flere steder i landet vil kunne gi seg katastrofa­ le utslag for enkeltsamfunnene. Fremskrittspartiet mener at Regjeringen ikke har tatt opp denne problemstillingen fullt ut og sørget for at denne industrien har fått samme betingelser som utenlandske konkurrenter. EU vedtok i desember 2008 en revisjon av kvotehan­ delsdirektivet. Et bærende element var å gjennomføre re­ duksjoner i klimagassutslipp ved bruk av kvotehandel uten at det medfører karbonlekkasje. Karbonlekkasje innebærer at effektiv industri flyttes fra land med klimakostnader på utslipp og på kraftpriser til land uten slike kostnader. EUs vedtak gir norske myndigheter mulighet til å gjennomføre reelle kraftprisreduksjoner for norsk kraftintensiv industri. Fremskrittspartiet vil sterkt anmode Regjeringen om å benytte seg av EUs kvotehandelsdirektiv. Det vil kunne gi den kraftintensive industrien i Norge for perioden 2013--2020 kostnader sammenfallende med industrien in­ nenfor EU. Dette vil være god klimapolitikk, samtidig som den verdensledende norske kraftintensive industrien også i framtiden vil kunne utvikle seg til beste for eierne, lokalsamfunnet og landet. Fremskrittspartiet går videre imot å innføre avgift på biodiesel. Denne avgiften vil gi miljøarbeidet en negativ vinkling. For staten betyr denne avgiften for 2010 bare ca. 200 mill. kr. I et stort oppslag i Romerikes Blad 25. novem­ ber går lederen i samferdselskomiteen i Akershus sterkt ut mot denne avgiften. Bare i 2010, med halv avgift, vil eks­ trakostnadene til kollektivtilbudet i Akershus være på an­ slagsvis 15--18 mill. kr. For å dekke disse utgiftene må det kuttes i kollektivtilbudet. Finansministeren fra miljøpartiet SV tenkte neppe på slike kutt da avgiftene ble introdusert gjennom statsbudsjettet. Geir Pollestad (Sp) [20:45:38]: I et statsbudsjett er det mye fokus på økte utgifter. Og økte utgifter er som regel godt nytt. I Senterpartiet gleder vi oss over svært mye i det budsjettet som vi nå behandler. Bedre kommuneøkonomi er viktig for å sikre en bedre skole og bedre omsorgstje­ nester. Økt satsing på samferdsel er viktig for å få et mer effektivt vegnett og et bedre togtilbud. Senterpartiet og Regjeringen tar viktige rød­grønne steg i budsjettet. Men noen økninger i budsjettet gir grunn til bekym­ ring. Veksten i sykefraværet og andre trygdeytelser er svært bekymringsfull. En for stor vekst i trygdeutgiftene kan faktisk svekke tilliten og oppslutningen om vårt gode trygdesystem. Budsjettet, Regjeringens oppjustering av sykepenge­ utbetalingene i 2009 og den pågående reforhandlingen av IA­avtalen har utløst en stor debatt om sykelønnsordnin­ gen. Jeg er glad for denne debatten, ikke minst fordi det er en saklig og god debatt om hvordan en kan beholde verdens beste sykelønnsordning og samtidig få redusert sykefraværet. Senterpartiets mål er at en raskt skal oppnå en varig nedgang i sykefraværet, slik at vi i 2010 kanskje kan komme unna den 1 pst.­veksten i sykefraværet som det er lagt opp til i budsjettet og dermed slippe å komme i den situasjonen at vi må gjøre som vi har gjort i 2009, å oppjustere anslaget med over 3 milliarder kr. Selv om det pågår en prosess mellom partene i arbeids­ livet med å forhandle fram en ny IA­avtale, må også denne salen brukes til å diskutere nettopp denne viktige saken. For det er her regningen for manglende tiltak til syvende og sist havner. I Senterpartiet har en følgende rammer for dette arbei­ det: Alle nye forslag skal møtes med et åpent sinn. Derfor har vi f.eks. uttalt oss positivt til den svenske ordningen med standardisert sykemeldingsperiode. Vi må våge å se på andre lands innsats for å få ned sykefraværet, og det som virker, må vi ta inn i Norge. Prinsippet om full lønn ved sykdom skal ligge til grunn. Vi lever i Senterpartiet godt med at IMF mener Norge har for lukrative velferdsordninger. Det norske problemet er at vi har et for høyt sykefravær; det norske problemet er ikke at vi har for gode velferdsordninger. Nedgang i sykefra­ været skal ikke oppnås gjennom redusert yrkesdeltakelse og et hardere arbeidsliv. Også arbeidstakerne må bidra i denne prosessen. Vi vil styrke virkemiddelbruken. Pliktaspektet for ar­ beidstakerne må styrkes. Senterpartiet er videre åpne for at arbeidsgiver skal ta en større del av den regningen som kommer med langtids­ fraværet. Men ved eventuelle endringer her er det viktig at særlig småbedriftenes spesielle behov vektlegges. Vi må benytte oss av de gode eksemplene fra arbeids­ plasser og bedrifter der en har lyktes med å redusere syke­ fraværet. Jeg tror den debatten som går nå, i seg selv kan bidra til å sette fokus på sykefraværet, og faktisk få det ned. Det er naivt å tro på det, men det er jo litt spesielt at en befolkning som blir friskere og friskere, skal være stadig mer syke. For Senterpartiet er det å snu den negative trenden med vekst i både sykefravær og stadig flere på uføretrygd en av de største oppgavene framover. Alle på jobb er jobb nr. 1. Det vil være et godt slagord Em. 26. nov. -- Finansdebatt 491 2009 for den jobben som skal gjøres. Senterpartiet mener at i bunnen for den innsatsen må det ligge et solidarisk bud­ sjett der en satser på sterke felles velferdsgoder. Det er et slikt budsjett Regjeringen nå har lagt fram. Etter å ha fulgt debatten i dag, kan det virke som om noen av oss gruer seg til å stemme for dette budsjettet. Jeg må si at jeg gleder meg helhjertet til å stemme for Regjeringens forslag til budsjett for 2010. Nikolai Astrup (H) [20:50:41]: Det gleder represen­ tanten Pollestad å stemme for dette budsjettet, og det skal glede meg å stemme imot. Denne uken har statsministeren varslet at han faktisk ønsker å følge opp klimaforliket fra 2008, inngått mellom Regjeringen og tre av opposisjonspartiene. Det innebærer at han skal øke innblandingen av biodrivstoff i fossilt drivstoff i Norge. Jeg skal overlate til andre å vurdere hvorfor det fikk så­ pass stor oppmerksomhet at statsministeren sier han akter å holde det han tidligere har lovet, men en innrømmelse til SV og Senterpartiet var det uansett ikke. Da representanten Thorkildsen tidligere i dag forsøk­ te å fremstille det som om SV hadde fått gjennomslag for noe nytt og radikalt, var det derfor enten et forsøk på å lure seg selv eller et forsøk på å lure sine velgere. For et parti som etter eget utsagn ikke forstår sine egne forslag, er nok det første betydelig lettere enn det siste. Biodieselavgiften er kontroversiell, og i proveny ut­ gjør den en forsvinnende liten del av statsbudsjettet for 2010. Likevel er det riktig å bruke tid på den, også i denne salen. Det er ikke mer enn tre måneder siden statsrådene Sol­ heim og Brustad reiste til Norske Skogs anlegg på Fol­ lum for å lovprise utviklingen av ny biodieselteknologi ba­ sert på restavfall fra trevirkeindustrien. Det er heller ikke mange månedene siden miljøvernministeren, med sedvan­ lig beskjeden ordbruk, åpnet biodieselfabrikken Uniol i Fredrikstad. Man bør kanskje slutte å la seg overraske over avstan­ den mellom ord og handling i Regjeringens miljøpolitikk, selv om mønsteret begynner å bli ganske tydelig. Men bio­ dieselsaken handler om mer enn miljøpolitikk. Det hand­ ler om forutsigbare rammevilkår og om tilliten mellom Re­ gjeringen og den delen av næringslivet som ønsker å satse på grønn teknologi­ og industriutvikling. Det er dette som er kjernen i problemet. Statsministeren har imidlertid noen gode argumenter for innføring av biodieselavgift. Det finnes neppe noen i denne sal som ikke erkjenner at biodiesel også har proble­ matiske sider. Det finnes enkelte typer biodrivstoff som overhodet ikke bør produseres. Vi er enige om at bære­ kraftskriterier er viktige og riktige, og det er fornuftig å vente med 5 pst. innblanding til de er på plass. Også det lig­ ger i klimaforliket, og vi forventer selvsagt at Regjeringen følger det opp. Høyre er dermed enig med statsministeren i at det er grunn til å være skeptisk til enkelte typer 1. generasjons biodrivstoff. Samtidig leser vi Darwin dit hen at det er vanskelig å unnfange annen generasjon hvis du har tatt livet av første generasjon. Det er vel heller ingen i denne sal som forventer at biodrivstoff skal fritas for avgift for evig, men vi forven­ ter stabile, forutsigbare rammevilkår for en spennende ny vekstindustri med utgangspunkt i norsk teknologi, råstoff, kompetanse og kapital. Tillitsbruddet er nå et faktum, ikke bare mellom biodi­ eselaktørene og Regjeringen, men mellom alle som øns­ ker å satse på grønn teknologiutvikling og miljøvennlig industriutvikling. Spørsmålet som nå tvinger seg frem, er om det vi har sett i år, er et varsel om at avgiftsfritaket for biler og busser som går på strøm, gass, hydrogen og bioetanol, fjernes al­ lerede neste år. Hvilket signal er det egentlig Regjeringen ønsker å sende til næringsaktører og forbrukere som teller på knappene om de skal satse grønt og fremtidsrettet? Hvilke kommuner vil gjøre som Oslo og kjøpe inn en ny serie med bioetanolbusser hvis det er usikkerhet om det allerede neste år vil være billigere å holde konvensjonelle dieselbusser i drift? Det er en mager trøst at regjeringspartiene har funnet 40 mill. kr ekstra til utvikling av ny miljøteknologi. Til sammen er det 140 mill. kr som skal spres tynt ut til alle som utvikler ny miljøteknologi. Høyre mener vi må gjøre langt mer dersom vi skal lykkes i å gjøre klimautfordringen til en mulighet og ikke bare et problem. Norge har unike kompetanse­ og teknologimiljøer, og vi har alle forutsetninger for å skape verdier gjennom ut­ vikling og kommersialisering av ny, grønn miljøteknologi. For enkelte i denne sal som helst ser at miljøet reddes ved at vi dusjer kortere, skrur ned varmen hjemme og tar på kofte, er dette kanskje en uortodoks måte å redde miljøet på -- men den virker. Klimautfordringene vil kreve endringer, men det er bl.a. opp til oss om de endringene skal være slutten på noe godt eller starten på noe bedre. Derfor har Høyre foreslått at miljøinvesteringer må bli en av hovedprioriteringene for bruk av oljepenger i årene fremover. Stoltenberg I­regjeringen la frem en handlings­ regel der avkastningen av oljepengene skulle benyttes til å investere for fremtiden, spesielt i vekstfremmende til­ tak som skattelette, kunnskap og infrastruktur. Det var en lur regel, forutsatt at Regjeringen hadde forholdt seg til den. Høyre mener at miljø bør bli et fjerde område for ol­ jepengebruk, og foreslår derfor å sette av 5 milliarder kr i et fond for miljøteknologi i 2010. Men 5 milliarder kr kan bare være en begynnelse på det som bør bli et betydelig fond i årene fremover. Det vil imidlertid kreve at Regjeringen bruker mindre penger på kortsiktig forbruk i dag og lager større rom for investeringer som vil gi vekst og velferd i morgen. Miljøvernministeren uttalte på P4 denne uken at po­ litikerne hadde lavere miljøambisjoner enn næringslivet. Direktørene går foran, politikerne blir hengende etter, mente Solheim. I lys av denne ukens mest omtalte sak er det vel få som er uenig i denne beskrivelsen fra statsråden. A k h t a r C h a u d h r y hadde her gjeninntatt presi­ dentplassen. Em. 26. nov. -- Finansdebatt 492 2009 Terje Aasland (A) [21:03:32]: I en tid da verden har opplevd et økonomisk tilbakeslag som har gjort millio­ ner av arbeidstakere verden over arbeidsledige, i en tid da det forventes at arbeidsløsheten i eurosonen vil ligge på over 10 pst., i en tid da Regjeringen for ti måneder siden la fram de kraftigste tiltakene for å avdempe veksten i ar­ beidsledighet på over 30 år, i en tid da lavkonjunkturene i de globale markedene kommer til å følges av lav inntje­ ning og stor usikkerhet for mange næringer, i en tid da ver­ den vil erfare at ledigheten som følge av den internasjo­ nale lavkonjunkturen kommer til å være høy også i årene som kommer, har Regjeringen lagt fram et budsjett som er tilpasset dette forholdet. Samtidig, i denne tid, har den politiske opposisjonen i Norge maktet å samle hele sin kraft for å markere sin avstand fra en liten andel av en enkeltstående avgift, den såkalte autodieselavgiften på biodiesel. Hva kan så motivet være for denne samlende kraft? Aller mest handler det nok om å dekke over det faktum at opposisjonen ikke har funnet så mange angrepspunkter i statsbudsjettet på kjerneområdene for den norske velfer­ den. Ja, selv de spede forsøkene på å karakterisere olje­ pengebruken som uansvarlig har druknet etter hvert som de fant ut at de måtte bruke like mye selv for å dekke inn sine egne budsjetter. Regjeringen og regjeringspartiene har med sitt flertall siden 2005 lagt til rette for høy sysselsetting og lav le­ dighet. I hele denne perioden har ledigheten vært rekord­ lav og sysselsettingen rekordstor. Jeg vil understreke noe statsministeren sa tidligere i dag, fordi jeg synes det er viktig: Norge har gjennom finanskrisen hatt lavere ledig­ het og høyere sysselsetting enn hva som var tilfellet i hele perioden 2001--2005. Lav ledighet, høy sysselsetting og god verdiskaping er grunnleggende viktig. Det er grunnlaget for velferd. I 2010 er det antatt at veksten i fastlandsøkonomien blir på 2 pst., mot en nedgang på 1 pst. i 2009. Til tross for dette er det anslått at ledigheten vil øke i 2010 til antatt 3,75 pst. I dag har vi en ledighet på 2,6 pst. Når ledigheten er be­ regnet til å kunne bli så høy som 3,75 pst., betyr dette at om lag 30 000 flere arbeidsføre mennesker vil gå uten ar­ beid. Dette understreker det faktum at finanskrisen fort­ satt vil berøre oss. Det er dette forholdet og hensynet til at vi fortsatt skal ha høy sysselsetting og god verdiska­ ping som er førende for Arbeiderpartiets tilnærming til finanspolitikken. Den spesielt gode situasjonen, hvor Norge er i en sær­ stilling når det gjelder høy sysselsetting og lav ledighet, og hvor verdiskapingen er god, er ingen selvfølgelighet. Det handler om kraftfulle, robuste bedrifter. Det handler om kunnskap og omstillingsevne. Men det handler også om virkningen av den økonomiske politikken som har vært ført de siste årene. I en Fafo­rapport som kom tidligere i høst, pekes det nettopp på den norske samfunnsmodellen når man forkla­ rer hvorfor konsekvensene av finanskrisen er blitt mindre i Norge enn i andre land. Statistikken viser også at fra 2005 til midten av 2009 er det skapt over ti ganger så mange jobber som i den foregående fireårsperioden, over 200 000 flere arbeidsplasser. Fire av fem nye jobber kom i privat næringsliv. Samlet sett er dette et uttrykk for at solidite­ ten og effektiviteten i norsk økonomi og norsk næringsliv er god. Det er et godt begrep på den innovative kraften i vårt samfunn. Høy sysselsetting, lav ledighet og god verdiskaping er fundamentet for den finansinnstillingen som Stortinget i dag behandler. Derfor er autodieselavgiften på biodiesel blitt opposisjonens samlende kraft -- ikke fordi et avgifts­ fritak nødvendigvis er den beste måten å fremme framti­ dens biodieselproduksjon på. Nei, der tror jeg både inn­ blandingsforhold og satsing på miljøteknologi er viktigere og mer riktig. Men det er selvfølgelig et forsøk på å for­ dekke et godt budsjett, som er tilpasset den tid vi befin­ ner oss i, et budsjett for høy sysselsetting, lav ledighet og fortsatt høy verdiskaping i en tid som er mer krevende enn på lenge. Gjermund Hagesæter (FrP) [21:08:26]: Framstegs­ partiet er oppteke av at Noreg skal bli eit endå betre land å bu og leve i enn det er i dag. Det er det som er grunn­ laget for vår politikk. Vi ønskjer at den enkelte skal få ein betre, tryggare og meir innhaldsrik kvardag. Derfor er grunnleggjande velferdstenester i kommunane sjølvsagt ein viktig del av det. Vi ønskjer å få innført ei behovsstyrt, statleg finansiering av grunnleggjande velferdstenester i kommunane, der eit behov for f.eks. sjukeheimsplass, hei­ mesjukepleie, skuleplass osv. utløyser ei statleg finansie­ ring. Det betyr at det ikkje blir noko skilje mellom å bu i ein fattig kommune og i ein rik kommune. Finansieringa av grunnleggjande velferdstenester skal vere sikra uansett. Inntil vi får gjennomslag for det, må vi sjølvsagt ta utgangspunkt i dagens modell. Vi aukar overføringane til kommunane med ca. 4,2 milliardar kr. Det betyr meir til ressurskrevjande tenester. Det betyr ei styrking av investe­ ringstilskotet til sjukeheimsplassar, og det betyr ein auke i frie midlar, for å nemne noko. Sjølv om regjeringspartia hevdar noko anna, er det altså lite som tyder på at vi får ein styrkt kommuneøkonomi i åra framover. Her har eg dagens Kommunal Rapport, og her står det at kommunane planlegg kutt i skule og omsorg. Rådmennene i kommunane hevdar at seks av ti kommu­ nar får tøffare tider i 2010 i forhold til i 2009. Notodden kommune er ein av dei kommunane som slit mykje. Råd­ mannen i Notodden, Magnus Mathisen, er intervjua. Det står i Kommunal Rapport: «I budsjettforslaget foreslår han maks eiendoms­ skatt og fjerning av bunnfradraget, redusert lærertett­ het, å gjøre 54 sykehjemsplasser om til omsorgsboliger og å fjerne all støtte til idrettsanlegg og til den loka­ le flyplassen, som dermed blir nedlagt. Han vil gjen­ nomgå skolestrukturen, fjerne betalt matpause og refor­ handle lokalavtalen med lærerne, med sikte på å fjerne funksjonstillegg.» Dette tyder altså ikkje på at kommunane opplever at kommuneøkonomien blir styrkt. Tvert imot er det mange rundt omkring i kommunane som opplever dette budsjettet som rein sveltefôring av kommunane. Framstegspartiet har foreslått ei styrking. For Notodden Em. 26. nov. -- Finansdebatt 493 2009 kommune ville dette betydd i overkant av 10 mill. kr meir til kommunebudsjettet, til kommuneøkonomien. Sannsyn­ legvis ville ikkje det ha løyst alle utfordringar Notodden har, men det ville i alle fall ha betra situasjonen betyde­ leg. Det kan godt hende at dersom Notodden hadde fått 10 mill. kr ekstra, hadde ein sloppe å gjere om 54 sjuke­ heimsplassar. Ein hadde kanskje sloppe å seie opp lærarar og å redusere tilbodet til elevane. Ei anna utfordring i kommunesektoren er at vi har eit budsjetteringsregelverk, eit rekneskapsregelverk som dek­ kjer til den reelle økonomiske situasjonen kommunane har. I kommunane har ein ikkje avskriving, men ein har av­ drag som ein kostnad. I og med at kommunane ofte har veldig lange avdragsperiodar, betyr det at det som kjem fram i form av avdrag, ikkje tilsvarer den verdiforringinga som reell avskriving ville medført. Derfor er det ei viktig utfordring framover at vi får reelle rekneskapsregelverk, som viser kostnadene for forfallet, både på bygg og andre investeringar. Det er viktig med meir pengar til kommunane. Sjølv­ sagt er det også andre grep som ein bør ta. Ein har 430 kommunar i dette landet. Det er på tide at ein aktivt går inn og ser på kommunestrukturen, og stimulerer til kom­ munesamanslåingar. Det er sjølvsagt også viktig at vi får styrkt konkurransen -- intern og ekstern konkurranse -- slik at vi får god utnytting av dei kommunale midlane. Irene Johansen (A) [21:13:48]: Arbeiderpartiet har vært en drivkraft i oppbyggingen av velferdsstaten i etter­ krigstiden og til slik vi kjenner den i dag som den nordiske samfunnsmodellen. Grunnleggende for denne modellen og for Arbeider­ partiet er at fellesskapet tar et solidarisk ansvar for en­ kelte grunnleggende oppgaver i samfunnet og løser disse i fellesskap, som skole, eldreomsorg, helse­ og sosialtje­ nester. Grunnleggende er også en ansvarlig økonomisk politikk og et samarbeid med partene i arbeidslivet. For Arbeiderpartiet er dette viktig for å nå våre mål for samfunnsutviklingen. Husker vi tilbake til disse tider i fjor, så hadde vi en tverrpolitisk forståelse av finanskrisen og dens alvor i for­ hold til kollapsen i finansmarkedene, svikten i oppdrag i spesielt bygg­ og anleggsbransjen og faren for oppsigelser og stor arbeidsledighet. I den dramatiske situasjonen har det vært riktig å bruke mer av oljeinntektene og legge fi­ nanspolitikken kraftig om i ekspansiv retning. Det mente også opposisjonen da. Den felles kriseforståelsen fra i fjor er viktig å holde fast ved også i tiden framover. Finans­ krisen er ikke avblåst. Selv om situasjonen ser bedre ut i Norge enn i mange andre land, og utsiktene for norsk økonomi i 2010 ser bedre ut enn lagt til grunn tidligere, er usikkerheten stor. Arbeidsledigheten forventes å øke neste år, og lav vekst og økende ledighet er grunnen til at Re­ gjeringen har lagt opp til et svakt ekspansivt budsjett for 2010. Handlingsregelen skal sikre en forsvarlig bruk av olje­ inntektene, over tid anslått til 4 pst. av kapitalen i oljefon­ det. Det betyr ikke at vi hvert enkelt år skal bruke nøy­ aktig 4 pst. Tvert imot er det helt siden handlingsregelen ble laget sagt at oljeinntekten skal brukes for å jevne ut svingningene i økonomien. Det er dette Regjeringen har gjort de siste årene, og foreslår å gjøre også for neste år. Bruken av oljeinntekter er nå kommet opp på et høyt nivå. Regjeringen har derfor varslet at av hensyn til bl.a. konkurranseutsatt sektor må budsjettene framover bringes tilbake til 4 pst.­banen, etter hvert som utsiktene bedres og veksten i norsk økonomi tar seg opp. Dette er et viktig sig­ nal om framtidig politikk fra den rød­grønne regjeringen, og som også ble understreket i valgkampen. Vi vil føre en politikk framover som både legger grunn­ laget for å forsterke og forbedre velferdsstaten, og som holder folk i arbeid. Dette er utfordringer som Regjerin­ gen legger grunnlaget for i statsbudsjettet for 2010, og som varsles i årene framover, bl.a. i finansministerens innlegg her i dag. Det påstås at verdiene forandrer seg i samfunnet, og at folk er mer opptatt av egne behov, ulikhet, mangfold, frie valg og betalingsvilje enn av likhet. Jeg er ikke så sikker på at det er riktig. Folk flest har skjønt at de sosialdemo­ kratiske verdiene ikke betyr likhet uten hensyn til enkelt­ mennesket. De har skjønt at vi er opptatt av at alle skal ha reell valgfrihet, ikke bare de få som har råd, at vi vil gi alle like muligheter til å utvikle seg og leve det liv de selv ønsker, gjennom en rettferdig og solidarisk fordeling. Et flertall av folket ønsker en sosialdemokratisk sam­ funnsutvikling, basert på de sosialdemokratiske verdiene. Valgresultatet i høst understreket dette. Flertallet i befolk­ ningen gav Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet mandat til å fortsette den rød­grønne regjeringen -- en regjering som skaper forutsigbarhet og langsiktighet i politikken, og som står for en annen samfunnsutvikling enn den høyre­ partiene står for. Folk ønsker forutsigbarhet og trygghet i en turbulent tid med finanskrise, klimakrise og matvare­ krise. Folk ønsker forutsigbarhet og trygghet for arbeid og det offentlige tjenestetilbudet. Det var det vi gikk til valg på, og det er det vi gjennomfører i det statsbudsjettet som skal vedtas her i dag. Jeg tror folk flest i dag er glad for det valget de gjor­ de i høst. Det er svært vanskelig å få øye på hvilken alter­ nativ samfunnsutvikling en høyredominert regjering ville stått for her i dag, hvis man ser på de alternative forsla­ gene til statsbudsjett som foreligger. Forslagene spriker i alle retninger, akkurat som lovnadene under valgkampen. Harald T. Nesvik (FrP) [21:18:38]: Vi nærmer oss snart ni og en halv time ut i debatten. Her har det vært veldig mange gode innlegg, interessante innlegg, og ikke minst har det vært relativt mange bortforklaringer for hvorfor man stemmer som man gjør. Det første som slo meg da jeg hørte representanten Lundteigens innlegg her i dag, var at representanten nå har måttet bytte ut ønske­ kvisen, som han har hatt med seg enkelte ganger i denne sal, og selv fått smake spanskrøret for at han skal stemme riktig på slutten av debatten i dag. Her er det sagt svært mye i den såkalte biodieselsaken, og jeg skal komme inn på den i slutten av mitt innlegg. Jeg ønsker å sette søkelys på noe som er en fullsten­ dig mangelvare i budsjettet. Vi har i en årrekke snakket Em. 26. nov. -- Finansdebatt 494 2009 om viktigheten av både å fornye og modernisere offentlig sektor. Vi har snakket om viktigheten av å forenkle, slik at små og mellomstore bedrifter får en lettere og bedre hverdag, at de slipper å bruke for mye tid på å sende inn en rekke skjema. Et positivt bidrag som har vært gjort, er jo Altinn­systemet, men så er spørsmålet: Hvorfor har det nå stoppet opp? I dette budsjettet finnes det svært få spor igjen av det som nettopp går på forenkling og tilret­ telegging, slik at de små og mellomstore bedriftene, som er selve bærebjelken i det norske systemet, skal få en let­ tere og bedre hverdag for å kunne skape verdier. Det er trist at man ikke følger opp dette, og jeg forventer at Re­ gjeringen ved neste korsvei i hvert fall sørger for å gripe fatt i disse tingene igjen. Hvis ikke vil en rekke andre be­ drifter også få merke finanskrisen på en annen måte enn man nå gjør. Så er jeg glad for at også regjeringspartiene sier at fi­ nanskrisen ikke er over. Mange har nærmest ikke fått fø­ ling med krisen. Noen står med begge beina plantet i den, mens andre ser at dette kommer til å ramme dem skikkelig tøft -- da snakker jeg om verftsnæringen og annen eksport­ rettet industri. Jeg forventer at man raskt kommer tilbake med tiltak, for det budsjettet som ligger her i dag, ivare­ tar ikke de problemene som disse næringene kommer til å møte. Man gir allerede i dag uttrykk for at det er vanskelig å få finansiering. Det er vanskelig å få på plass de løsnin­ gene som de har behov for, for å kunne løse problemene når ordretørken slår inn for fullt. Jeg vil gripe fatt i biodieselsaken fra et bedriftsøkono­ misk synspunkt for å illustrere at også staten som eier, og staten som yter av lån, gir veldig rare signal. Jeg vil da nevne følgende: Staten eier 43,5 pst. i Cermaq, og Cermaq eier så igjen 13 pst. i Uniol. Innovasjon Norge har som statens virkemiddelapparat gitt 5 mill. kr i direktestøtte til Uniol. Så har de i tillegg gitt 15 mill. kr i landsdekkende innovasjonslån, og på toppen av det har man gitt 30 mill. kr i lavrisikolån. Ja, det stopper ikke der. Nå viser det seg også at DnB NOR, der staten er en av hovedeierne, med 34 pst., er en av hovedlångiverne til den samme bedriften som vi kan oppleve, som følge av det vedtaket i budsjettet som fattes her i dag, at kanskje må legges ned etter fem måneders drift. Da må dette være den dyreste snorklippingen Erik Sol­ heim noen gang har gjort. Det har bare tatt fem måneder fra denne bedriften ble åpnet, og til den muligens -- men la oss håpe det ikke skjer -- må permittere sine ansatte og stenge dørene. Dette er et alvorlig signal til dem som faktisk trodde på staten, når staten gjennom sine ordnin­ ger er inne for å garantere for bedrifter, for å gi lån og for å sørge for at de ansatte har trygge arbeidsplasser. Dette er et svært dårlig signal fra staten, og det undrer meg at Senterpartiet og SV har latt seg piske av spanskrøret. Ingalill Olsen (A) [21:24:02]: Jeg vil konsentrere meg om kommuneøkonomien i mitt innlegg i denne finansde­ batten, men før jeg gjør det, har kveldens debatt avsted­ kommet følgende presisering fra en fersk stortingsrepre­ sentant: Jeg vil ha meg frabedt at Fremskrittspartiets Siv Jen­ sen framstiller posisjonens representanter som stemme­ kveg som er tvunget til å stemme for statsbudsjettet, inklu­ siv biodiesel. Kveldens debatt kan karakteriseres som en øvelse i tunnelsyn, hvor opposisjonen knapt har befattet seg med annet enn biodiesel. Det er forunderlig å observe­ re, ikke minst når statsbudsjettet er på utrolige 1 000 milli­ arder kr. Kommunesektorens samlede inntekter vil i 2010 være på 333 milliarder kr. Svært mye av nasjonens mid­ ler går til denne viktige sektoren som produserer tjenester for oss alle. Den rød­grønne regjeringen har håndtert finanskrisen på en forbilledlig måte. Det kan man se når man sam­ menlikner Norge med andre sammenliknbare land. Våre finansielle ressurser har selvfølgelig spilt en rolle, men innretning, timing og styring er det som har gitt de gode resultatene. Kommunesektoren har vært en del av denne innretningen. Gjennom ekstraordinære midler og tiltaks­ pakker har vi fått gjort mye vedlikeholdsarbeid på kommu­ nale bygg. Vi har fått forbedret en del kommunale bygg, og satsingen førte til styrking av sysselsettingen i bygge­ bransjen, som var svært hardt rammet av nedgangskon­ junkturene. Vi har altså fått en dobbel effekt: Bedre ved­ likeholdte offentlige bygg og flere i arbeid. Det er ikke sikkert skattelettelse, som enkelte parti sverger til, hadde gitt samme effekt. Budsjettet for 2010 styrker kommunale sektor med 8 milliarder kr. Dette budsjettet, sammen med de fire for­ utgående år, har gitt og gir oss flere barnehageplasser, flere årsverk innen pleie og omsorg og flere stillinger innenfor barnevern samt at fylkesveiene styrkes med 1 milliard kr. Vi står foran gjennomføringen av kanskje vår viktig­ ste reform, Samhandlingsreformen. Budsjettet for 2010 inneholder 230 mill. kr til kommunene til arbeid med forebygging. Det er en start på et viktig arbeid. Den økonomiske rystelsen den globale finansverde­ nen har vært gjennom, og Norges håndtering av den viser at Regjeringens handlingskompetanse knyttet seg til aktiv bruk av virkemidler, når det var nødvendig. Jeg føler meg sikker på, på vegne av kommunene, at den overordnede kommuneøkonomien også for 2010 er i trygge hender. Regjeringen har satset offensivt i 2010. Det brukes mye oljepenger, men vi må etter hvert tilbake til 4 pst.­banen i handlingsregelen. Selv om det skal satses i kommunesek­ toren også framover, vil det kreve enda strammere priori­ teringer blant lokalpolitikerne. Den rød­grønne regjerin­ gen har lovet satsing på bl.a. eldreomsorg gjennom sin lovnad om 12 000 nye sykehjemsplasser/omsorgsboliger innen 2015. Dette målet kan nås gjennom felles innsats fra regjering og de lokalpolitikerne som skal gjennomfø­ re dette i kommunene. Politikk er å prioritere det viktigste foran det som er mindre viktig. Et annet felt, som gjelder oss alle, er økningen i syke­ fraværet. Det er en felles utfordring som krever felles inn­ sats. Debatten den siste uken ser ut til å styre folk ned i skyttergravene igjen. Der må ingen av oss havne, selv om partiene har ulike politiske løsninger. Vi må kunne ha en debatt om årsaker og mulige tiltak -- uten at det er et an­ grep på syke mennesker. Debatten må selvsagt også inn­ Em. 26. nov. -- Finansdebatt 495 2009 lemme arbeidslivets parter. Ingen ønsker økning i syke­ fraværet. Ingen av partene er tjent med at fraværet øker, verken individet, arbeidsplassen eller samfunnet. Kommune­Norge har store behov, utfører et stort og re­ spektfullt arbeid, har mye ugjort, og jobben rettes mot vår viktigste ressurs, menneskene. Derfor blir dette arbeidet aldri ferdigstilt. Sylvi Graham (H) [21:29:30]: Jeg siterer: «For pengar kan ein få alt, heiter det. -- Nei, ein kan ikkje det.» (...) «Pengar er langt ifrå det største gode, ikkje det næst største heller. Men dei er eit stort gode for den som brukar dei vitugt.» Selv om disse ordene av Arne Garborg ikke ble skrevet til en finansdebatt i Stortinget, vil jeg påstå at de passer godt. Forslaget til statsbudsjett for 2010 fra Regjeringen er forslag til anvendelse av det godet som det norske folks penger er. Høyres alternative budsjettforslag for 2010 er et forslag om å bruke pengene mer «vitugt». Vi har grunn til å være stolte over det vi har fått til i Norge -- stolte, men ikke fornøyde. For mens velstands­ veksten for vanlige folk har vært formidabel de siste ti­ årene og de aller fleste i Norge får mer i lommeboken, er det også flere som faller utenfor. I fjor ble det 83 nye uføre hver dag. Ja, antallet som faller ut av arbeidslivet, øker med en skremmende styr­ ke, uavhengig av konjunkturene. Det er selvfølgelig slik at mange skal og må ha trygd. Mange kan ikke jobbe. Men det er ingen hemmelighet at mange som både vil og kan bidra i arbeidslivet, ikke får sjansen. Det kanskje verste er at flere og flere unge faller ut av, eller aldri kommer inn, på arbeidsmarkedet. Dette gjel­ der både friske unge og unge med nedsatt funksjonsevne. Mange av disse har først blitt sviktet av skolesystemet og så blitt loset inn i et massivt system hvor mange opplever at krav til innsats, tillit og respekt erstattes av ofte passi­ viserende overføringer og resignasjon. Så sent som i dag kunne vi lese i VG om forskningsrapporten «Et liv jeg ikke valgte» fra Universitetet i Agder og Agderforskning, som handler om unge uføre fra fylkene Aust­Agder, Hedmark, Møre og Romsdal og Finnmark. Flere av disse unge men­ neskene er rett og slett sosialisert inn i rollen som syke. De fleste av oss har også hørt historien til Eivind Knutsen -- i NRK senest i går -- som da han fylte 18 år, fikk be­ skjed fra sitt lokale trygdekontor om at nå kunne han få sin uføretrygd. Han takket nei, jeg vil studere jus, svarte han. Eivind Knutsen er blind, og han er fremdeles ikke på trygd. Han er advokat. Jeg kan ikke tenke meg noe mindre verdig enn et system hvor vi tror jobben er gjort bare flest mulig får en måned­ lig sjekk i posten fra det offentlige. Et slikt klientsamfunn er det stikk motsatte av et ekte velferdssamfunn. Ved siden av en stigende arbeidsledighet står et stort antall arbeidssøkende mennesker med nedsatt funksjons­ evne, yrkeshemmede, utenfor arbeidslivet. Høyre har i flere år vært bekymret for tendensen hvor prioriteringen av yrkeshemmede sakker akterut. I forslaget til statsbud­ sjett anslås det at det vil være 92 000 mennesker som ven­ ter på tiltak. På spørsmål fra Høyre svarer departemen­ tet at antallet ventedager for en yrkeshemmet som ønsker tiltaksplass, har økt med 50 på ett år. Dette er for dårlig! Attføringsbedriftene viser til at de kan sette i gang flere tiltaksplasser dersom myndighetene ønsker det. Høyre ønsker dette. I vårt alternative statsbudsjett velger vi der­ for å øke antallet tiltaksplasser for yrkeshemmede innen­ for rammen av arbeidsmarkedstiltak med 3 000 plasser i 2010. Langtidssykefraværet er en annen rekrutteringspost til varig utenforskap. Høyre er svært glad for at statsministe­ ren nå har tatt til orde for at noe må gjøres med langtids­ sykefraværet. Høyre mener at det her er viktig å få til noe sammen. Vi må begynne med å ta debatten om hvordan vi skal få det til, uten at vi går i skyttergravene. Milliardene dette koster, er ikke den viktigste grunnen. De menneske­ lige kostnadene er store. Derfor haster det å gjøre noe med det. Det handler om livskvalitet. Vi kan måle kostnadene i kroner og øre. Det står svart på hvitt at summen av alle ytelsene til mennesker som i en eller annen form står utenfor arbeidslivet, er på til sammen 147 milliarder kr. I et land med flere leger, sykepleiere og sykesenger pr. innbygger enn i nær sagt noe annet blir vi, hvis vi skal måle det etter utgiftene til sykefravær og trygder, stadig sykere. Og det skjer i det landet i verden som, ved siden av USA, bruker mest på helse. Høyre vil gå fra prat til praksis. Vi har derfor i vårt al­ ternative budsjett foreslått en rekke løsninger. Vi er sjar­ mert over at statsministeren har sett til og hentet inspira­ sjon fra Høyres søsterparti i Sverige, men vi vil gjerne få minne statsministeren om at det er kortere vei til Høyres Hus enn til Stockholm. Gorm Kjernli (A) [21:34:25]: Jeg går ut fra at Høyre og Fremskrittspartiet har merket seg dagens leder i Dagens Næringsliv med overskriften «Pinlig opposisjon». Vanlig­ vis slipper høyrekreftene billig unna i den avisen, men her får de virkelig gjennomgå. Høyre og Fremskrittspartiet har i salen i dag prøvd å framstille sine budsjettforslag som mindre ekspansive enn Regjeringens forslag, Høyres minimale forskjell og Frem­ skrittspartiets i beste fall mindre -- mer penger enn van­ lig, med sine kreative forslag. Rundt rammen i budsjettet er det derfor stor konsensus, slik jeg ser det. Det er nesten så det er litt kjedelig, men jeg tolker det som bred enighet om Regjeringens pengebruk. Det er bra for oss, men det må være litt kjedelig for dem som prøver å framstille seg som en økonomisk opposisjon. I altfor mange år har samferdselssektoren vært et ned­ prioritert område. Jeg sier ikke at fem rød­grønne budsjet­ ter har skapt bare velstand i Samferdsels­Norge, men de «krøtterstiene» som representanten Hoksrud viste til i sitt innlegg tidligere i dag, er nok langt utenfor det som kan sies å være virkeligheten. Sammenlignet med hva tidlige­ re regjeringer har fått til, har denne regjeringen gitt sam­ ferdsel et kjempeløft. Vi overoppfylte rammene i Nasjo­ nal transportplan i forrige periode. Vi fikk fram en ny, svært ambisiøs nasjonal transportplan før sommeren, med Em. 26. nov. -- Finansdebatt 496 2009 100 milliarder kr mer over neste tiårsperiode. Med bud­ sjettforslaget for neste år er vi godt i gang med å fase inn planrammen for de neste fire årene. Jeg tror opposisjonen gjør lurt i ikke å forskuttere vår oppfyllelse av rammene i Nasjonal transportplan, slik de har prøvd å gjøre tidligere i dag. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet viser at vi satser på samferdsel. En økning på 34 pst. sammenlignet med i fjor til veiinvesteringer og en økning på 14 pst. til jernba­ neformål taler for seg selv. Vi skal dømmes på hva vi gjør i posisjon, og her leverer vi. Jeg forventer ikke at opposi­ sjonen skal hylle Regjeringens satsing på samferdsel. Det ville være dårlig opposisjonspolitikk. Men en anerkjen­ nelse av det løftet vi er i ferd med å gi, kunne vært greit, selv om det ville vært en innrømmelse av egne manglende resultater da de selv satt med makt. Jeg vil spesielt framheve satsingen på jernbane. De som sier at dagens jernbane ikke holder mål, har rett, men det kommer jo av tiår med forsømmelse fra skiftende re­ gjeringer. Denne utviklingen er vi i ferd med å snu. Vi har satset på jernbane -- en rekordhøy satsing -- og vi må satse enda mer i årene som kommer. Vi må ha mer gods og persontransport over på bane. En tredjedel av våre kli­ magassutslipp kommer fra transportsektoren. Det beste vi kan gjøre for å få ned utslippene, er å få mer transport over på klimavennlig jernbane. Høy sysselsetting og lav ledighet er bærebjelken i Ar­ beiderpartiets politikk. Den satsingen vi har hatt på sam­ ferdsel de siste årene, har bidratt til dette. Bygging av bane og vei og vedlikehold har vært med på å holde sysselsettin­ gen oppe i en bransje som rammes hardest når økonomien går dårlig. Jeg vil framheve viktigheten av å oppretthol­ de trykket på samferdsel i årene som kommer, ikke bare i et framkommelighets­ og miljøperspektiv, men også i et sysselsettingsperspektiv, ved bygging av både vei og bane, men også fordi næringslivet peker på samferdsel som et av de viktigste rammevilkårene. Så har jeg i det offentlige ordskiftet etter at budsjet­ tet ble lagt fram, merket meg at lederen i transportkomi­ teen, fra Kristelig Folkeparti, har vært høyt på banen når det gjelder veibevilgningene i Norge. Med det jeg pleier å kalle fremskrittspartiretorikk, har han raljert over stan­ darden på norske veier og snakket om alt hva det såkal­ te miljøpartiet Kristelig Folkeparti ønsker å bygge av fi­ refelts motorvei. Det er verdt å minne Hareide om at han selv var en del av en regjering som brukte langt mindre penger på samferdsel enn det vi gjør nå. Og hva er Kristelig Folkepartis svar når det kommer til konkret handling? Jo, de ønsker å øke investeringene til veier med 1 pst. mer enn Regjeringen. Hvordan den pro­ senten skal få oss til himmelen, vekk fra det man nærmest beskriver som det andre stedet lenger ned, må man nok minst være KrF­er for å skjønne. Det forslaget til statsbudsjett vi i kveld kommer til å vedta, vil være et godt budsjett for mer kunnskap, for et bedre miljø og for en offensiv samferdselspolitikk. Re­ gjeringen øker bevilgningene på alle områder. At debat­ tens gjennomgangstema i dag stort sett har dreid seg om 180 mill. kr i avgift på biodiesel, tolker jeg slik at res­ ten av budsjettforslaget er det vanskelig for opposisjonen å rette særlig skyts mot, rett og slett fordi det på område etter område er et godt budsjett. Jan Arild Ellingsen (FrP) [21:39:42]: Jeg skal hjel­ pe forrige taler i gang, jeg skal snakke om Forsvaret. Hvis han trodde at alt det andre var så bra, skal jeg snakke litt om Forsvaret, for jeg tror ikke at Forsvarets ve og vel er spesielt godt ivaretatt med det budsjettet som foreligger nå. Det jeg kanskje savner aller mest, er at noen diskuterer Forsvaret. I dag har man altså brukt store deler av dagen til å diskutere avgift på biodiesel. Det er mulig at det er viktig, men jeg tror, med respekt å melde, at det finnes andre ting som er kanskje minst like viktige, om man er i opposisjon, eller om man er i posisjon. Det er slik at vi i Norge ofte liker å reise ut og vise at vi er en fredselskende og fredsbærende nasjon. Vi ønsker å fronte demokrati, menneskerettigheter, like vilkår for kvinner og menn og barns oppvekstvilkår. Det gjør vi, og vi tar det på en måte for gitt at det er slik hjemme hos oss selv også. Og da tar vi Forsvaret for gitt, for Forsva­ ret er en premissleverandør for den velferden vi har, og for det fundamentet den norske staten er bygd på -- på samme måte som justissektoren er det. Justissektoren er den andre av de to tunge pilarene som har med rettsstaten og rettsstatsprinsippene å gjøre. Jeg er bekymret for situasjonen til det norske forsva­ ret. Jeg mener det ikke blir fokusert nok på -- det er ikke «sexy» nok å snakke om Forsvaret. I den grad vi diskute­ rer forsvar, diskuterer vi situasjonen rundt engasjementet vårt i Afghanistan. Jeg har all respekt for det, for det er viktig, men det er altså slik at vi også er avhengig av et forsvar på hjemmebane. Man har gjennom høringer som komiteen har hatt, fått fokusering på at det er store omstillinger og store investe­ ringer. Det er korrekt, men en utfordring er: Hva gjør man i påvente av at man skal få nytt utstyr på plass? Jeg går ut fra at for en person som ønsker å kjøpe seg ny bolig, ville det være ekstremt dumt å selge den boligen man bor i, før man har kjøpt noe annet. Da står du på bar bakke. Jeg skal ikke si at Forsvaret står på bar bakke, men at de har noen utfordringer, er hevet over enhver tvil. Jeg mener at investeringene i fregattene er bra, fordi det har med en del av nordområdestrategien å gjøre. Men det forutsetter at vi har mannskaper til å bekle dette. Jeg synes det er bra at man har bestilt -- og sågar begynt å betale på -- nye he­ likoptre til fregattene, men det hadde jo vært interessant om vi kunne få dem! De skulle altså vært levert i 2005. Nå snakker vi om 2010, vi snakker om 2011, og vi snakker om 2012. Det er mulig at dette er godt nok for Regjerin­ gen, men det er iallfall ikke godt nok for oss. Jeg mener at her burde man ha gjort grep, og tatt mer kontroll over det. Likeledes skal vi altså på litt sikt kjøpe nye jagerfly. Jeg håper at forsvarsministeren og finansministeren, som jeg ser er her, kan forsikre Stortinget om at man skal opprett­ holde en framdriftsplan som er bedre enn den vi har når det gjelder nye helikoptre til fregattene. Og det hadde vært Em. 26. nov. -- Finansdebatt 497 2009 fristende å dra opp debatten om redningshelikoptre og et vedtak som ble gjort her 16. mai 2002. Nå snakker Regje­ ringen om at man skal fly Sea King fram til 2020. Med all respekt: Det er altså 18 år etterpå. Det er mulig at noen vil si at det er tøft og bra. Jeg synes det er forholdsvis dårlig, med respekt å melde. Så litt om Afghanistan. Av og til skjer det at også vi mister noen av våre som er der og gjør en jobb. Da blir det ofte en stor debatt om det er lurt å delta -- om vi bør, om vi kan, og om vi skal delta. Mitt svar på det er umiddelbart ja. Og jeg mener at alle de som er ute på utenlandsoppdrag, fortjener all mulig honnør og støtte fra det politiske mil­ jøet, fordi det vil være med og gi dem status. Hvis ingen nasjoner ønsker å bry seg i et land som Afghanistan, hvor Taliban på en måte herjer og terroriserer sin egen befolk­ ning, hvor de angriper oss, hvor de nekter jenter å gå på skole, hvor kvinner blir undertrykt, hvis ikke vi skal stå oppreist og slåss for det, hvem skal da gjøre det? Hvor var vi fra 1940 til 1945, da det kom folk fra Canada til Norge, da det kom folk fra USA hit -- som døde her som en del av frihetskampen vår og i resten av Europa? Det finnes utenlandske soldater som ligger begravd her i landet, som gav sine liv på et helt annet sted enn i sitt hjemland, fordi det var påkrevd, og fordi man så det som nødvendig. Jeg mener at dette helt klart er overførbart til engasje­ mentet vårt i Afghanistan. Jeg er helt sikker på at vi med kvaliteten på de norske styrkene og de andre internasjona­ le bidragene faktisk kan oppnå det vi ønsker oss, nemlig et stabilt Afghanistan, hvor jenter får lov til å gå på skole, og hvor kvinner får en ny posisjon. Men da må verdens­ samfunnet tørre å stå oppreist for de verdiene som vi tar for gitt i det daglige. Hvis ikke kommer også vi til å vise at vi ikke står oppreist for det vi selv tror på. Den eneste vinneren som da vil være igjen, er de vi kjempet imot, og som vil komme nærmere oss, nemlig terroristorganisasjo­ ner som Taliban. Det -- med det norske forsvar -- har vi slett ikke råd til. Gunvor Eldegard (A) [21:45:08]: Me handsamar i dag eit budsjett for arbeid til alle. Det er hovudmålet vårt. Budsjettet for 2010 er eit godt grunnlag for oppgang i norsk økonomi framover. Budsjettet legg til rette for auka verdiskaping i heile landet. Innsatsen på forsking og inno­ vasjon vert styrkt. I tillegg styrkjer me innsatsen på mange ordningar for næringslivet. Noreg har klart lågare arbeidsløyse enn dei fleste andre land. Dette er fordi me har hatt moglegheit til å setja inn motkonjunkturpolitikk i den verste finanskrisa sidan 1930­talet. Prognosane for neste år tilseier at talet på ar­ beidslause framleis vil auka. Da må me ha ei regjering som er villig til å setja inn tiltak for å motverka dette. Men det er heilt klart at når situasjonen i norsk økonomi vert betre, må tiltaka trappast ned. Renta er no historisk låg, men Noregs Bank har signalisert gradvis oppgang. Bruken av oljepengar må bringast tilbake mot 4 pst.­bana. Det er trist å konstatera at nedgangen i sysselsetjinga har vore sterkast for personar under 25 år. Det er stor slø­ sing med ungdomen vår dersom dei vert sende ut i arbeids­ løyse. Me treng faktisk kvar einaste ungdom inn i arbeids­ livet når me veit om dei store demografiske utfordringane som me står overfor. Difor må me satsa på arbeidsmark­ nadstiltak, som i budsjettet er auka med 3 000. Memå satsa på garantiordningar for ungdom, tilpassa tilbod for fag­ og yrkesopplæring for dei arbeidssøkjarane som ikkje har fullført vidaregåande, og fleire tiltaksplassar med tidsube­ stemt lønstilskot, fordi vårt øvste mål er arbeid til alle, og at dei som fell utanfor, skal ha eit tilbod. I krisetider må me satsa både på nyskaping og innova­ sjon og arbeidsmarknadstiltak. Det er ikkje alltid slik at eit menneske som mistar jobben sin, f.eks. på Vestlandet, fort kan gå over i ei ny stilling ein annan plass. Difor må me kontinuerleg jobba med omstilling, tiltak og nyskaping. Så må me i tillegg ha eit heilskapleg budsjett. Difor satsar me på velferd, på sjukehus, på bistand, på miljø. Det kan kanskje ikkje vera like lett for opposisjonen, som skal prøva å innfri store skattekutt som dei har lova, samstundes som dei skal få til eit heilskapleg budsjett. Me ser det i Framstegspartiet sitt budsjett. Dei kuttar 8,2 milliardar kr på arbeids­ og sosialkomiteen sitt bud­ sjett utan at dei har sagt noko om kvar det skal kuttast. Kvalifiseringsprogrammet er nærmast radert ut, men utan at dei seier korleis dei skal få desse menneska ut att i ar­ beidslivet. Som vanleg kuttar dei over halvparten av jord­ bruksstøtta -- 6,3 milliardar kr i år -- på ein allereie inngått avtale. Dei skal fjerna bomstasjonane utan å gjera greie for budsjettverknadene av det. I tillegg skryter dei av at dei brukar mindre pengar enn Regjeringa, men inndekkinga samsvarar ikkje med god budsjetteringspraksis. Det hadde kanskje ikkje vore gjennomførbart i eit reelt statsbudsjett. Høgre brukar òg noko av det same, f.eks. 2 milliardar kr i kutt på jordbruket, det er litt mindre enn Framstegspar­ tiet, men likevel pengar frå ein allereie inngått avtale, og skattelette til dei som har mest frå før. -- Ikkje noko nytt, med andre ord, men dei må bruka bistandsmidlane for å dekkja det inn! Det er å ta frå verdas fattigaste for å gje til dei som har mest frå før. Heldigvis er det den raud­grøne regjeringa sitt budsjett som skal vedtakast her i kveld -- eit budsjett som er heil­ skapleg, som har ein god fordelingsprof il, som satsar på verdiskaping, og som òg tek vare på dei som fell utanfor. Solveig Horne (FrP) [21:49:29]: Saken om biodiesel har dominert debatten her i dag. En stund var jeg faktisk inne på tanken om jeg skulle holde et innlegg om den vik­ tigste bærebjelken i samfunnet vårt, som er familien, sett fra et biodieselperspektiv. Men spøk til side. Vi må ikke glemme at vi i dag de­ batterer og skal stemme over en av de viktigste sakene vi behandler i løpet av et år, nemlig neste års statsbudsjett -- statsbudsjettet som vil få konsekvenser for hver enkelt av oss, og som vil påvirke hver enkelt familie. Aldri har det blitt brukt så mye penger i et statsbudsjett som neste år. Ikke ett ord har vi hørt fra de rød­grønne om at slik bruk av oljepenger vil tilsi at oljefondet blir tomt, at det er et luftslott, eller at det er monopolpenger vi bruker. Ikke én representant fra de rød­grønne har vært kritisk. Vi hadde statsministeren som skrøt budsjettet opp i skyene, og avsluttet innlegget sitt med å si at dette bud­ Em. 26. nov. -- Finansdebatt 498 2009 sjettet er «for arbeid, for velferd og for bærekraft». Jeg vil påstå at selv om Regjeringen bruker aldri så mye penger, blir det ikke noe mer arbeid, velferd eller bærekraft, for hele innretningen og profilen på Regjeringens budsjett går i feil retning. Regjeringens pengebruk gjør ikke nok for å trygge ar­ beidsplasser. Den gjør ikke nok for velferden når vi ser at forskjellene ute blant folk og fattigdommen fremde­ les er der, og den gjør ikke nok for bærekraften, som for Fremskrittspartiet er familien i samfunnet. En investering i framtiden er en investering i familien. God familiepolitikk er utrolig viktig for hele velferdssta­ ten, og det har ikke denne regjeringen tatt inn over seg. Hver enkelt av oss lever i en form for familie, og hver en­ kelt liten eller stor familie er en liten bedrift som trenger gode og forutsigbare rammebetingelser i hverdagen. Fami­ lien er et naturlig, verdifullt og grunnleggende element, som utgjør en viktig ramme for barnas oppvekst og fram­ tid. Da er den enkelte lille eller store familie viktig, at mor og far har trygge arbeidsplasser, at hver enkelt familie får beholde mer av sin egen inntekt hver måned, at ikke ren­ ten går opp, at ikke bensinen eller dieselen blir dyrere, at ikke strømprisene stiger, at de har tilgang på barnehager, at skolen er trygg og god, at de har fritidsaktiviteter, og at de har trygge veier og ikke må bruke hele lønnen sin på bompenger, i tillegg til skatt og avgifter. -- Alt dette hen­ ger sammen. Slike dagligdagse ting er det som er viktig for hver enkelt av oss: Hvor mye har vi å rutte med, og hvordan innretter vi hverdagen vår? For en gangs skyld skal jeg skryte av media som hvert år klarer å fokusere på hva statsbudsjettet betyr for både deg og meg, hva det betyr for hver enkelt av oss. Hva betyr en renteøkning for lommeboka vår, og hva betyr økte avgifter for oss. Fremskrittspartiet mener familien i langt større grad enn i dag må få beholde mer av sin egen inntekt og selv kunne tilpasse og organisere hverdagen sin ut fra den en­ kelte families behov. Det må være valgfrihet, handlings­ rom og rettferdighet. Det er ikke tilfellet i dag, og dette er en satsing på familien og på framtiden. Fremskrittspartiets budsjett har tatt familien på alvor. Med Fremskrittspartiets skatteopplegg vil en familie få mye mindre skatt, og det igjen gir mer å rutte med hver måned for den enkelte. De vil få økt barnetrygd, som det er en skam at Regje­ ringene ikke har klart å prisjustere de siste 13 årene. De vil slippe å betale bompenger og høye avgifter. De får rett og slett beholde mer av sine egne penger. De får tilbake friheten over sin egen hverdag og familie. Dagens regjering har de siste årene latt det offentlige ta over flere og flere oppgaver istedenfor å styrke familiens stilling, og det er jeg redd for at vi kommer til å se mer av de neste fire årene. Fremskrittspartiet mener at dersom det føres en aktiv og riktig familiepolitikk, vil dette gi betydelig samfunns­ gevinst både på kort og lang sikt. Det er svært viktig at vi gir familiene en betydelig frihet over hverdagen, mulighet for valgfrihet og råderett over egen familiesituasjon. Fremskrittspartiet vil også advare mot å svekke foreld­ renes rolle i forhold til barnet. Det offentlige kan aldri fullt ut erstatte foreldrene når det gjelder å skape trygge ram­ mer og tilhørighet for det enkelte barn. Det offentlige kan ikke gå inn og overprøve den enkelte familie når det gjel­ der permisjoner, og skylde på at vi må få plass likestilling fordi andre ikke erkjenner at far må ha sin rett ved sam­ livsbrudd. Igjen er dette overprøving fra staten overfor den enkelte families frihet. Det begynner å bli sent på kveld, og biodiesel har som sagt dominert dagens debatt. Men jeg har lyst til å minne regjeringspartiene om at kveldens vedtak -- hvis de ikke stemmer på opposisjonens forslag -- vil medføre at bl.a. ved Uniol eller på andre arbeidsplasser må folk sies opp. Dette er igjen enten en pappa eller mamma som mister sin arbeidsplass. Dette vedtaket vil få konsekvenser for deres hverdag og familielivet. Eirin Kristin Sund (A) [21:54:36]: Budsjettet for 2010 inneholder en rekke gode saker for å trygge og vide­ reutvikle fellesskapet. Det er et budsjett som vil gi folk en bedre hverdag og større sikkerhet for arbeidsplassen sin og for hus og heim. Jeg tror kanskje det kan være på sin plass at vi min­ ner hverandre på at vi i dag debatterer og behandler bruk av den nette sum av nesten 1 000 milliarder kr -- nesten 1 000 milliarder kr -- noe jeg tror at de som har hørt denne debatten i dag, ikke har fått med seg. Det er i så fall ikke tilhørernes feil. Vi lever i en verden der vi har hatt og fremdeles har den største finanskrisen i manns minne, der millioner har blitt arbeidsløse, der millioner går sultne til sengs og har mistet hus og heim. Også her til lands har folk merket det på kroppen. Vi har klart oss gjennom dette bedre enn de aller fleste, men finanskrisen og faren er ikke over. Det krever gode politiske løsninger, og det er det flertallet skal stemme for i dag, gode rød­grønne løsninger for helheten. Om noen få dager samles verdens ledere i København med ambisjoner om å ta nye steg i riktig retning for at verdens barn og kommende barn skal få leve sine liv på denne kloden med minst like stor livskvalitet som det vi gjør i dag. Norge er et lite land i mange sammenhenger, men i kli­ masaken har denne regjeringen med statsminister Stolten­ berg i spissen tatt en global lederrolle, og det er jeg stolt over. Bærekraftig utvikling innebærer å ivareta nåværen­ de generasjoners behov uten å undergrave mulighetene for kommende generasjoner. FN slår fast at hovedutfordringen for en slik utvikling er den formidable internasjonale fattigdommen, reduksjon i det biologiske mangfoldet, menneskeskapte klimaendrin­ ger og spredning av miljøgifter. For å takle miljø­ og fattig­ domsutfordringene må miljøbelastningene fra økonomisk aktivitet reduseres. Regjeringen bidrar aktivt i arbeidet med å få på plass en ambisiøs internasjonal avtale i København som omfatter så mange land og sektorer som mulig. Da er 2­gradersmå­ let kjempeviktig for innretningen av avtalen. Avtalen bør også inkludere tiltak mot avskoging, samarbeid om tek­ nologi og tilpassing til klimaendringene. En vesentlig del Em. 26. nov. -- Finansdebatt 499 2009 av kostnadene skal bæres av industrilandene. Vi har pen­ gene. Vi har den politiske viljen. Vi har menneskene. Vi trenger teknologien. Jeg har stor tillit til kunnskapsmiljøene innenfor en rekke sektorer i Norge. Derfor brukes de store pengene på bred forskning for de smarte løsningene. Vi har gjort det før, flere ganger, og vi vil gjøre det igjen. Våre klimaambisjoner gjenspeiler seg i det budsjettet vi nå har til behandling. På nær sagt alle områder er ut­ fordringene knyttet til klimautslippene retningsgivende for hvordan neste års økonomiske aktivitet blir innrettet. Vi ser det på hvordan omleggingen av bilavgiftene i en grønn retning blir videreført. Vi ser det på hvordan vår bistand blir rettet i en stadig mer miljøvennlig retning. Vi ser det på den kraftige opptrappingen Regjeringen har på både jernbane og annen kollektivtrafikk. Vi ser det på sat­ singen på fornybar energi gjennom Enova. Vi ser det også på Regjeringens milliardsatsing på karbonfangst og ­lag­ ring, CCS. På dette området satser vi milliarder, og vi er verdensledende. Dette er bare noen eksempler av mange. Budsjettet for 2010 er et budsjett for et bedre globalt klima. Vår regjering har valgt å handle istedenfor å snak­ ke. Vi setter handling foran ordrikdom. Dette skiller den rød­grønne regjeringen fra det borgerlige alternativet. Så noen ord til slutt om den mye omtalte biodiesel­ saken. De fleste partier i denne sal er enige om å inn­ føre avgifter på biodiesel på ett eller annet tidspunkt. Den store uenigheten knytter seg primært til tidspunk­ tet for innføringen av biodrivstoff og ikke innføringen av avgiften i seg selv. Dette framkommer veldig tydelig av finansinnstillingen som vi behandler i dag. Jeg for min del konstaterer at Regjeringen ved vars­ lingen om opptrapping av omsetningspåbudet følger opp det brede klimaforliket som er inngått i dette hus med alle partier som erkjenner vår felles klimautfordring. Jeg konstaterer videre at som en følge av økningen av om­ setningspåbudet vil bruken av biodrivstoff gå videre opp, ikke ned, som enkelte hevder, og ikke minst har vi satt av en stor pott med penger til utvikling av 2. generasjons biodrivstoff. Summen av disse tiltakene er altså mer bruk av miljøvennlig drivstoff i Norge. Helt til slutt: Jeg er veldig glad for at tidligere finans­ minister Kristin Halvorsen på en glimrende måte oppklar­ te at statsminister Stoltenberg ikke kom med uriktige på­ stander eller feilinformerte Stortinget tidligere i dag om innholdet i klimaavtalen. Det er en avtale som er viktig for at vi skal oppnå det som er våre felles mål, alle vi som har skrevet under på klimaavtalen. Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at den reglementsmessige tiden for kveldsmøtet nettopp er omme, men foreslår at møtet fortsetter til dagens kart er ferdigbehandlet. -- Det anses vedtatt. Bent Høie (H) [22:00:43]: Under Stoltenberg II­regje­ ringen har antallet som venter på behandling ved våre sy­ kehus og helseinstitusjoner, økt med over 60 000. Vente­ tiden øker for alle pasientgrupper, men den øker mest for de pasientgruppene som Stortinget har sagt skal priorite­ res, nemlig pasienter innenfor psykiatri og rus. Det er også disse pasientgruppene som opplever flest brudd på den behandlingsgarantien som Stortinget har gitt dem, nemlig at de skal ha en individuelt fastsatt tidsfrist som er basert på deres medisinske tilstand. Men om lag 20 pst. -- eller én av fem -- av disse pasientene innenfor det prioriterte området opplever altså ikke å få behandling innenfor den tiden. Vi hadde først en helseminister som var mest opptatt av å administrere et helsevesen som en hadde overtatt. Så hadde vi en helseminister som drev med store visjoner. Nå har vi heldigvis fått en ny helseminister. Det gjenstår å se hvilke spor denne helseministeren vil sette etter seg, men det som til nå har vært svaret på utfordringene knyt­ tet til ventelister og ventetid, har ikke vært overbevisende. Helseministerens svar, som bl.a. kom fram i hennes inn­ legg i Stortinget i dag, var at hun ville igangsette en kart­ legging av hvem som ventet. Det er et ganske unødvendig arbeid. En kan gå inn på frittsykehusvalg.no og se hvor ventetiden er lengst. Da vil en ganske raskt få en relativt god oversikt over hvem som venter. Under Bondevik II­regjeringen gikk ventetiden og sykehuskøene dramatisk ned. Våre fremste helseforsk­ ningsmiljøer var ganske entydige i forklaringen på dette. Pasientene fikk da de stod og ventet, muligheten til å velge å få behandling ved private sykehus og institusjoner for statens regning. Det førte til at ventetiden gikk ned, vente­ listene ble kortere. Det samme redskapet er fullt ut til dis­ posisjon også for denne regjeringen -- hvis en ønsker det -- men åpenbart er det virkemidlet et virkemiddel som en ikke ønsker å ta i bruk. En mener dermed at det er viktigere at alle står i samme kø, enn at køen blir mindre. Foruten at dette er en politikk som har den konsekvens at syke mennesker forblir syke lenger enn det som er nød­ vendig, har det også den konsekvens at vi er i ferd med å få et klart todelt helsevesen. Det har på disse fire årene vært en økning i salget av private helseforsikringer på 130 pst. Flere og flere betaler seg ut av køen selv. Det betyr at ak­ tiviteten i de private sykehusene er vel så god som den var for fire år siden. Det verste er likevel at det er de pasientene som Stor­ tinget har sagt skal prioriteres, som får et dårligere og dår­ ligere tilbud. Over 4 300 av dem som i Norge i dag er rusmiddelavhengige, er motivert for å få behandling for å bli rusfrie, men de står i kø. I en slik situasjon opplevde vi at den forrige helseministeren foreslo at en del av disse heller burde få behandling med heroin, og så uttrykte han stor medfølelse med deres situasjon. Det var nesten ikke grenser for hvor godt han forstod hvor grusomt samfunnet hadde behandlet denne pasientgruppen. Men grensen for hans medfølelse kom klart fram i statsbudsjettet for i år, og den gikk ved 42 mill. kr. Det er ikke mange av disse som kommer til å få behandling med 42 mill. kr. Er det ett område som dette stortinget bør bestem­ me seg for skal ha en forpliktende opptrappingsplan, på samme måte som en har hatt innenfor psykiatri, er det i behandlingstilbudet til den pasientgruppen som i alle år ikke engang har sittet nederst ved bordet, men som aldri har fått sitte ved bordet. Det er et forslag som Stortinget Em. 26. nov. -- Finansdebatt 500 2009 snart får anledning til å stemme over, og jeg håper det får flertall. Torfinn Opheim (A) [22:05:58]: Det viktigste for Ar­ beiderpartiet og vår regjering er å unngå for høy ledighet. Vi vet av erfaring at arbeidsledighet er roten til mye ondt. Vi vet at dersom en er for lenge uten arbeid, blir det sta­ dig verre å komme tilbake til arbeidsmarkedet. Vi vet at sannsynligheten blir større for at en kan ende opp med å måtte leve av trygd, dersom en er for lenge uten arbeid. Vi vet også at det er de barna som har foreldre som sliter på arbeidsmarkedet, som sliter mest på skolen. Og vi vet at det lett kan danne seg et mønster som vi ikke liker, når arbeidsledigheten biter seg fast på et altfor høyt nivå. Statsministeren sa tidlig at et viktig mål var å komme igjennom krisen med Europas laveste ledighet. Det kan nå se ut som om dette målet kan bli nådd. Men vi må ikke legge oss bakpå og slappe av av den grunn, for i dag vet vi at ledigheten vil stige utover vinteren, og det krever oppmerksomhet og besluttsomhet. Også for næringslivet er dette alvorlig, for de merker at når markedet forsvinner, forsvinner også kompetansen i bedriften når de ansatte enten må permitteres eller blir sagt opp. Derfor er bedriftsintern opplæring viktig, og nå er regelverket endret, slik at bedrifter som blir rammet av markedssvikt på grunn av konjunkturmessige forhold, kan bli innvilget støtte til bedriftsintern opplæring. Regjeringen har i år satt inn flere tiltak som skal hjel­ pe bedriftene og de ansatte i en overgangsfase når kri­ sen setter inn. Flere av disse virkemidlene blir videreført i 2010. Det gjelder regelverket for dagpenger under permit­ tering. Antall dager med bedriftens lønnsplikt under per­ mittering er redusert fra ti til fem dager ved minst 40 pst. permittering. Maksimal periode med dagpenger under per­ mittering er forlenget fra 30 til 52 uker. Videre er kravet til arbeidstidsreduksjon for rett til dagpenger under per­ mittering blitt redusert fra 50 til 40 pst. Dette gir mer flek­ sible permitteringsordninger. Regjeringen foreslår også å utvide målgruppen for langtidsledighetsgarantien. Disse tiltakene har en ramme på over 0,5 milliarder kr. I og med at det forventes noe høyere ledighet i 2010 enn i år, bør nivået på tiltaksplasser økes. I tiltaksplanen tid­ ligere i år ble det vedtatt å øke arbeidsmarkedstiltak med 6 000 plasser og senere med ytterligere 1 000 i forbindel­ se med revidert nasjonalbudsjett. I budsjettet foreslår vi nå en økning på nye 3 000 plasser, som totalt gir 78 200 plasser. Eksportrettet industri og verftsnæringen skal ha mye oppmerksomhet nå. Her er tilbakemeldingene klare, i den forstand at det er stor usikkerhet. Det paradoksale for verftsnæringen er at 2009 blir et svært godt år, mens neste år og året deretter kan se ut til å bli svært vanskelige. Det er få nye kontraheringer og redusert ordrereserve. Dette viser med all tydelighet at krisen ikke er over. Eksportret­ tet industri er veldig avhengig av at statsbudsjettet er slik innrettet at tilliten til den økonomiske styringen er god. De tilbakemeldingene vi nå får fra utlandet om at vi har håndtert krisen godt, og at Norge kan være det landet som først kommer ut av krisen, tyder på at vi har god kontroll på vår økonomi. Vi må være mer opptatt av avkastningen på arbeids­ kraften enn avkastningen på oljeformuen. Ved høy ar­ beidsledighet er avkastningen lav. Høy yrkesdeltakelse gir høy avkastning i form av bedre livskvalitet for hver en­ kelt og gir samtidig skattegrunnlag og mulighet til å fort­ sette å bygge ut velferden. Situasjonen hos oss er vesent­ lig annerledes enn i andre land. Når vi bruker veldig mye penger, er det faktisk penger vi i utgangspunktet har. Dette gjør det mulig å nå vår visjon om at «dagens generasjon skal kunne overlate til neste generasjon noe mer verdifullt enn det vi selv overtok», slik det står i nasjonalbudsjet­ tet. Den utrolige satsingen på barnehager i forrige perio­ de resulterte i at vi kunne lovfeste retten til barnehage­ plass, og med fortsatt satsing på fellesskolen og økning i forskningsbudsjettet setter vi hele utdanningsløpet i riktig fokus. Dette gjør at budsjettet legger til rette for en fort­ satt stor og velkvalifisert arbeidsstyrke, som igjen bidrar til at vi kan bygge velferdssamfunnet i framtiden. Kari Kjønaas Kjos (FrP) [22:10:53]: Fremskrittspar­ tiet har også i dette budsjettet jobbet mye med hvordan ting henger sammen og hvilke følger våre prioriteringer vil få. Dette er en av grunnene til at helse­ og omsorgs­ området alltid har hatt og fortsatt har så høy prioritet i Fremskrittspartiet. Sykdom og skade som ikke blir behandlet innen rimelig tid, utvikler seg altfor ofte til noe større, noe mer alvorlig. Dette gir økte kostnader til sykepenger, mer behandling, mer medisiner, rehabilitering og stor fare for overgang til uføretrygd. Vi kommer inn i en ond sirkel hvor stadig flere står i kø, og de sosiale utgiftene øker. Dit har Regjerin­ gen ført oss nå. 260 000 mennesker står i sykehuskø. De venter og venter. De venter i gjennomsnitt 73 dager, sier helse­ og omsorgsministeren. Forrige dagen fikk jeg tilsendt et brev fra en bekjent av meg. Dette brevet var datert 2. oktober 2009. I det brevet står det: Du er henvist til gastroenterologisk kirurgi ved Ahus. Henvisningen er mottatt 31. desember 2008. Vi vur­ derer din helsetilstand slik at helsehjelpen skal starte se­ nest 8. april 2009. Etter lov om pasientrettigheter har du rett til nødvendig helsehjelp innen denne dato. Du har fått time 21. oktober 2009. Legen hans søkte altså om en operasjon i fjor, og ifølge brevet hadde han rett til behandling for et halvt år siden. Han spør meg hva denne pasientrettigheten er verdt, og jeg spør om det samme. Det hører til historien at da han kom til denne timen, som han trodde var tidspunktet for opera­ sjonen, tittet legen på ham og sa: Dette må vi operere. Vi får prøve å sette deg opp til en time i løpet av fire måneder. Altså mer enn ett års ventetid! Hvor mye koster det at folk står i sykehuskø i over ett år? Og han er én av 260 000! Dette koster for mye for samfunnet, og det koster for mye for dem det gjelder. Derfor har Fremskrittspartiet i sitt budsjett lagt inn betydelige midler: 1 milliard kr mer til kjøp av operasjoner ved private klinikker og 2 milliar­ der kr for å styrke sykehusøkonomien generelt. Dette vil kunne gi behandling til mer enn 50 000 flere enn det Re­ Em. 26. nov. -- Finansdebatt 501 2009 gjeringen legger opp til, og vil være et svært viktig bidrag til debatten om sykepengeutbetalinger. Samtidig er dette svært viktig i kampen mot et todelt Helse­Norge. Aldri har det vært solgt flere helseforsikringer i Norge. Aldri har det vært større forskjell mellom fattig og rik med tanke på helse. Stadig får jeg høre om folk som står midt oppe i dette dilemmaet -- vente eller betale selv. Dette er en trist utvikling, som jeg oppfatter er en villet politikk fra Re­ gjeringen, men klart stikk i strid med Fremskrittspartiets politikk. Fremskrittspartiet vil sikre gode helsetilbud til rett tid for alle, uavhengig av den enkeltes økonomi. Derfor styr­ ker også Fremskrittspartiet budsjettet med 300 mill. kr til økt kapasitet når det gjelder rehabiliteringsplasser fra of­ fentlige, private og ideelle tilbydere. Dette gjør vi fordi vi mener at dagens nivå er for lavt, noe som ble gjentatt av de fleste som møtte på høring. Rusmisbrukerne er også sviktet. Utallige møter med rusmisbrukere og deres pårørende viser store mangler. 4 500 venter på behandling, og altfor mange som får et tilbud, blir sviktet av kommunen sin i ettertid. En indivi­ duell plan som tar hensyn til den enkeltes situasjon, og som tar vare på hele mennesket helt inn til mål, krever en helt annen satsing enn det Regjeringen har vært villig til. Derfor har Fremskrittspartiet lagt inn 500 mill. kr til økt satsing på rusomsorg. Opptrappingsplanen for psykisk helse er over. Mye ble oppnådd, men man kom ikke helt i mål. Fremskrittsparti­ et er bekymret over de signaler som kommer fra kommu­ nene. Mange kommuner varsler kutt. For Fremskrittspar­ tiet er det viktig at det som er bygd opp, nå ikke rives ned. Og vi er spesielt opptatt av at gode lavterskeltilbud over­ lever kommunenes budsjettbehandling. Fremskrittspartiet styrker derfor psykiatrien med 150 mill. kr. Eldreomsorgen ble mye debattert i denne valgkampen. Flere tusen sykehjemsplasser mangler, men disse plassene skal fylles opp med pleie, omsorg og gode ansatte, og det skal skapes en trivelig hverdag for både beboere og ansat­ te. For å styrke eldreomsorgen bevilger Fremskrittspartiet ytterligere 1,5 milliarder kr. Jeg konstaterer at mine motdebattanter i valgkampen ikke holder sine valgløfter i dag. Det er godt å vite at det jeg lovte, fremmes i dag. Fremskrittspartiets budsjett ville gitt mange tusen mennesker en bedre hverdag i 2010. Alter­ nativet de får, er å vente i en eller annen kø sammen med mange andre. Gunn Olsen (A) [22:16:06]: Tanken har slått meg i løpet av denne debatten at det bare er et av verdens ri­ keste land, med en av verdens beste velferdsordninger og med full orden i økonomien som kan bruke så mye tid på å diskutere en avgift. Det virker ganske paradoksalt i et budsjett hvor det bare fylles på, slik at velferdsordninge­ ne kan fortsette. Ikke et eneste departement har fått kutt i sine budsjetter. Høyresida har stor glede av å omtale Arbeiderpartiet som avgiftspartiet. Det høster de applaus for blant folk. Det har aldri vært populært å ta ansvaret for å påføre folk utgifter. Det som derimot er ganske populært, er det vi bruker disse pengene til, nemlig barnehager, skoler, veier, eldreomsorg og rusomsorg. Det vil de fleste ha framfor skattelette. Også i et av verdens rikeste land, der vi har blant ver­ dens beste velferdstjenester, må vi være nøye med hva vi får igjen av omsorg og tjenester. Jeg vil nevne et slikt om­ råde der vi er helt sikre på å få igjen for innsatsen, nemlig hva vi bruker på barn. La meg få nevne barnevernet spesielt. Det er et enkelt regnestykke. Å sette inn ressurser så tidlig som overho­ det mulig i et barns liv er en økonomisk investering, der gevinsten er veldig stor. Vi vet nok, vi trenger ikke å ut­ rede eller vurdere, vi trenger bare å handle. Senest i går møtte jeg Redd Barna. De kan dokumentere hvordan en­ kelte barn har det, og det samme kan barnevernet. Ved flere anledninger har jeg hørt lege og forsker Kirkengen snakke om hvordan krenkede barn blir syke voksne. Barn som blir utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt, blir oftere fysisk syke, psykisk syke, ruser seg mer, faller ut av skolen og kommer aldri inn i arbeidslivet -- et veldig vans­ kelig liv venter den enkelte. Samfunnsregnskapet blir der­ for dårlig. Vi trenger de menneskelige ressursene. Barna trenger og fortjener vår innsats. Derfor er dette et enkelt regnestykke. Også i dette budsjettet bruker vi mye penger på det statlige barnevernet. Det er på tide å sette det kommunale barnevernet på den politiske dagsordenen. Derfor ligger det også føringer for 400 nye stillinger til det lokale bar­ nevernet. Vi skal følge nøye med og se om de stillingene kommer på plass. Vi kan ikke akseptere at noe annet skjer. Om så ikke skjer, er jeg av den oppfatning at Stortinget må ta i bruk sterkere virkemidler for å få dette til. Vi har hatt et vellykket barnehageløft, og vi mener fak­ tisk at vi trenger et barnevernsløft. I Arbeiderpartiet ønsker vi forslaget fra Kristelig Folkeparti om full barnevernsdek­ ning velkommen, for vi vil være med på den diskusjo­ nen. Vi mener at alle skal med, ikke minst gjelder det de mest sårbare av alle -- de barna som trenger fellesskapets innsats. Tord Lien (FrP) [22:19:42]: Vi har i dag vært vitne til at en kunnskapsminister kom til Stortingets finansde­ batt og snakket ca. 20 sekunder om kunnskap. Det er for så vidt oppsiktsvekkende, men også forståelig med tanke på det Regjeringen leverer på området. Men statsråden sa én viktig ting da hun pekte på at hu­ mankapitalen i dette landet er langt større enn finans­ og oljekapitalen til sammen. Det er foredling av denne hu­ mankapitalen som vil sette oss i stand til å løse de store utfordringene landet står overfor. Det gjelder klimautford­ ringene, det gjelder velferdsutfordringene, og det gjel­ der verdiskapingsutfordringene som vi vil stå overfor når petroleumsøkonomien skal fases ut, samtidig som vi vil oppleve at befolkningen aldres. Vi vil komme i en situasjon der vi har underskudd på energi, økte offentlige utgifter og i utgangspunktet -- på grunn av bortfall av oljeinntekter -- reduserte offentlige inntekter. En satsing på humankapital kan løse dette ved at vi får en mer effektiv tjenesteproduksjon og en mer ef­ Em. 26. nov. -- Finansdebatt 502 2009 fektiv verdiskaping. Den enorme oljeformuen vi har, gir oss muligheter til å utnytte denne humankapitalen på en skikkelig måte. Jeg opplever at viljen til å styrke human­ kapitalen for 2010 ikke er veldig sterk fra Regjeringens side. Man ser til stadighet -- for å ta et eksempel -- at bud­ sjettets hovedformål er å korrigere for de utfordringer kon­ kurranseutsatt industri har på grunn av finanskrisen. Ja, da er det et stort paradoks, vil jeg si, at man med et re­ kordstort forskningsbudsjett er kommet i den situasjonen at Forskningsrådets brukerstyrte innovasjonsarena, BIA, i 2010 for første gang i historien står uten midler til nye prosjekter. Det er et paradoks. BIA er det eneste konkrete virkemidlet som stiller forskningsmidler til rådighet for konkurranseutsatt næ­ ringsliv. Virkemidlet har også den fordelen at bruk av of­ fentlige forskningsmidler genererer forskningsmidler fra næringslivet i minst samme størrelsesorden. Da er BIA også et virkemiddel for å øke andelen næringsfinansiert forskning, som er et mål som hele Stortinget har sluttet seg til. Mer enn 150 prosjekter vil bli skrinlagt i 2010 på grunn av denne trasige hendelsen. Men så går vi også glipp av en stor del av humanka­ pitalen i dette landet når Regjeringen aksepterer en situa­ sjon der 30 pst. av landets elever på videregående skole ikke fullfører utdanningen de starter på. Regjeringen har ikke klart å korrigere denne negative trenden, og en stadig økende andel av elevene i videregående faller ut av sko­ len. Dette er alvorlig først og fremst fordi det svekker lan­ dets humankapital, men også fordi vi vet at en altfor stor andel av disse unge menneskene tidlig i livet blir å finne som utgiftsposter på andre budsjetter. Skolepolitikk kan og skal aldri handle bare om å hjelpe de teorisvake og skoletrøtte elevene. Skal Norge bli ver­ densledende på kunnskap, innovasjon og forskning, må vi også ivareta de beste elevene. Dessverre stopper ideolo­ gisk prinsipprytteri mulighetene for å omdanne den nors­ ke enhetsskolen til en enerskole som ivaretar den enkelte elev, svak, middels eller sterk. Fremskrittspartiet foreslår over Kunnskapsdeparte­ mentet 300 mill. kr i økt satsing på grunnutdanningen, og 1,7 milliarder kr i økte overføringer til kommunene, noe som kunne ha gitt et skikkelig løft for grunnutdanningen -- et løft som ville ha gjort at vi slapp å se på at en av tre unge slutter i videregående skole. Så må jeg gå til SVs to tap i denne debatten. At SV må tape en og annen kamp der SV er uenig med sine regje­ ringspartnere, må vi alle forstå, men hvordan SV har klart å tape kampen om elleve måneders studiefinansiering, er for meg et under. Det var alle partiene enige om i valg­ kampen, også Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Allikevel er det ikke spor av dette verken i Soria Moria eller i bud­ sjettet. Studentene får ikke en eneste krone i kjøpekraftut­ vikling i 2010, til tross for de klare valgløftene. Når man tvinger norske studenter til å stå bak kassen på 7­Eleven istedenfor å sitte på lesesalene, er det også en svekkelse av landets humankapital. Så til biodieselavgiften. Jeg har vært så heldig å ha sit­ tet i energi­ og miljøkomiteen. Der sa alle de rød­grønne representantene at det er viktig å få ungdommen over i ut­ danning og i jobber som handler om fornybar energi. Hvor er de arbeidsplassene? Nå har vi nettopp sett at den første produksjonen av fornybar energi har blitt etablert, og den legger Regjeringen ned. Hvilke arbeidsplasser og hvilken utdanning er det disse ungdommene skal ta? M a r i t N y b a k k hadde her overtatt presidentplas­ sen. Steinar Gullvåg (A) [22:25:19]: Dersom sykefravær og uføretrygding øker like mye i fortsettelsen som siste året, vil det alene spise opp mye av veksten i norsk økonomi de nærmeste årene. I tillegg vet vi at høyere arbeidsledighet og sterkt øk­ ende pensjonsutgifter også kan redusere muligheten for å satse på skole, eldreomsorg, forskning, vei og jernbane om utviklingen fortsetter som hittil. De fleste av oss vil hegne om våre gode velferdsord­ ninger: -- vi vil ha full lønn under sykdom -- vi vil ha gode pensjoner når vi trer ut av arbeidslivet -- enten som følge av uførhet eller alderdom Men skal vi klare å opprettholde gode ordninger, må vi skjerme oss selv mot overforbruk. Derfor er den pågående debatten om sykefraværet så viktig. Regjeringen har nå satt ned et partssammensatt utvalg som skal se nærmere på sykefraværet, vurdere eventuelle tiltak og legge grunnlag for en ny avtale om et inklude­ rende arbeidsliv. Og jeg skal ikke gå utvalget i næringen. Men jeg vil tro at utvalget nokså raskt vil støte på den nære sammenhengen mellom arbeidsmarked og sykefravær. Det er godt dokumentert at utrygghet i forhold til arbeid og inntekt øker sykeligheten i befolkningen. Også store om­ stillinger, som den som nå gjennomføres i arbeids­ og vel­ ferdsetaten, øker sykefraværet. Det betyr naturligvis ikke at vi skal la være å gå inn i omstillingsprosesser. Men vi bør snart ha lært at gode omstillingsprosesser gjennomfø­ res i nært samarbeid med de ansattes organisasjoner med trygghet for framtidig arbeid og inntekt -- og det er kan­ skje like viktig at de ansatte får tilstrekkelig opplæring og videreutdanning til å mestre nye oppgaver. Et raskt blikk på sykefraværsstatistikken viser også at det økte sykefraværet skjuler arbeidsledighet. Sykefra­ været i bygg og anlegg har eksempelvis økt med 18,7 pst. fra 2. kvartal 2008 til 2. kvartal 2009. Sykefraværet i grup­ pen selvstendig næringsdrivende har økt med 14,5 pst. i samme periode. Kan det f.eks. være at sykefraværet i disse gruppene, som er verst rammet av virkningene av finans­ krisen, har sammenheng med det enkle faktum at syke­ lønnsordningen gir full lønn, mens ledighetstrygden ikke gjør det? Selvstendig næringsdrivende har ikke engang rett til dagpenger. Jeg forstår godt at noen velger å sykmelde seg under slike omstendigheter -- også fordi vi vet at til­ værelsen lett kan miste sin mening i det øyeblikk arbeid og inntekt med ett forsvinner. Dessuten er det hevet over tvil at sykeligheten øker proporsjonalt med sykdommens eller ledighetens varighet. Det finnes neppe noen enkle grep eller tiltak som kan Em. 26. nov. -- Finansdebatt 503 2009 hindre at noen utnytter sykelønnsordningen. Vi kan gjer­ ne moralisere over folks generelle holdninger, mene at det er for lett å bli sykmeldt eller at legene er for slepphend­ te med sykmeldinger. Men hvem er vi, som tør sette oss i legens sted og stille diagnoser på folk som klager over muskel­ og skjelettlidelser eller psykiske lidelser. Derimot er det solid forskningsmessig belegg for å hevde at mange av dem som går hjemme i lang tid, faktisk ville hatt bedre av å være på jobb -- og at de ville ha vært det med bedre oppfølging og behandling. Vi vet også at langvarig sykdom oftest leder til uførhet. Bare en av fem som har vært sykmeldt i over et helt år, vender tilbake til arbeidslivet -- simpelthen fordi langvarig fravær i seg selv fører til nedsatt arbeidsevne. Dessuten er kravene i arbeids­ livet etter hvert blitt så høye at vi ikke har plass for men­ nesker som yter bare 70 pst., selv ikke i kortere perioder. En ny og forbedret IA­avtale -- og jeg minner igjen om at IA står for inkluderende arbeidsliv -- vil nødvendigvis måtte handle om dette. Samtidig er jeg ganske sikker på at vi må bruke pen­ gene våre på en litt annen måte -- holde folk i arbeid fram­ for å overgi dem til en passiv trygdetilværelse. Da må det også bli lettere å kombinere trygd og arbeid. Vi har rett og slett ikke råd til noe annet. Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Tove Linnea Brandvik (A) [22:30:33]: Jeg vil gi mitt bidrag til debatten om BIO, men jeg ønsker ikke å dis­ kutere det som handler om diesel, men om bedriftsintern opplæring i forhold til omstilling. Vi er knapt ute av den første fasen av finanskrisen, fremdeles med den laveste ledigheten. Det betyr at i Norge har de aller fleste et arbeid å gå til. Men vi ser at virk­ ningene av finanskrisen kommer til å ramme flere av våre viktige eksportrettede næringer. For å sikre at vi bevarer arbeidsplasser og kompetanse innen disse næringene, må vi målrette tiltak og jobbe i tett dialog med bransjene. Bedrifter som er i en situasjon hvor de globale marke­ dene svikter, vil få en krevende periode uavhengig av de tiltak vi gjennomfører i Norge. Derfor velger Regjeringen å videreføre og styrke ordninger som kan bidra til at be­ driftene beholder kompetansen sin. Man velger å utvide ordningen med bedriftsintern opplæring til også å kunne benyttes ved forbigående markedssvikt som kommer som følge av konjunkturmessige forhold. Det er med andre ord snakk om finanskrisen. Vi øker også tidsgrensen for å bruke tiltaket fra 13 uker og opp til 26 uker. Dette er tiltak som bidrar til å beholde og øke kompetansen til de ansatte. Vi bevarer også utvidelsene i permitteringsordningen og viderefører dem. Men vi må samtidig jobbe videre med de satsingene som ligger helt uavhengig av krisen. Arbeidet rundt ut­ formingen av den nye IA­avtalen er bærebjelken. Derfor er det noen grupper som vil få spesielt fokus i 2010: For funksjonshemmede har Regjeringen startet et arbeid med å utforme en strategi for økt sysselsetting for personer med nedsatt funksjonsevne. Det er ett av tiltakene. Vi skal starte et arbeid for å utvikle tiltak som skal sikre personer med utviklingshemning, arbeid, og vi skal rette fokus mot ungdom som har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet, da spesielt de som har problemer knyttet til rus og psykisk helse. Vi skal gjøre tiltak som reduserer antallet som har behov for uføretrygd. Gruppene som er omtalt, har høy risiko for varig å stå utenfor arbeidslivet. Blant tiltakene som ligger i budsjettet i dag, er arbeidsavklaringspenger som har som mål å få folk tilbake i jobb. Det er arbeidslinjen som skal sikre velferden for neste generasjon. Det betyr at vi må øke antallet som er inne i arbeidsstyrken, og siden vi ikke ønsker å kutte i velferds­ ytelsene, prioriterer vi å øke potten vi skal dele av. Vi har gjort det en gang før. På 1970­tallet doblet vi verdiska­ pingen i Norge da kvinnene gikk inn i arbeidsstyrken. Nå kan vi utvide den en gang til, men da må vi inkludere dem som i dag står utenfor arbeidsstyrken. Arne Sortevik (FrP) [22:33:23]: Året 2010 er første året i ny Nasjonal transportplan 2010--2019. Regjeringens Nasjonal transportplan ble før og under valgkampen om­ talt som «tidenes samferdselsløft». Etter valgkampen er det grunnlag for å kalle både planen og oppfølgingen av budsjettet for tidenes største samferdselsbløff. Regjerin­ gen oppfyller ikke den årlige rammen som ligger i for­ slag til handlingsplan for perioden 2010--2013. Regjerin­ gens forslag til riksveiinvesteringer er på 5,1 milliarder kr. I den grad budsjettet representerer noe løft på veisektoren, er det bilistene som løfter i flokk gjennom en særskatt på transport. I 2010 utgjør den særskatten som brukes på investering i riksveinettet, på veinettet for øvrig og til kollektivtiltak, hele 9,8 milliarder kr. Bilistene bidrar med nesten dobbelt så mye som staten. Transportplanen som Regjeringen har lagd -- men som de ikke selv følger -- dekker ikke på noen måte behovet for et moderne, sikkert og energieffektivt transportnett i Norge. Behovet er enormt mye større enn det planrammen har. Med Regjeringens prioritering, temporisering og fi­ nansiering vil det ta mellom 50 og 70 år å fornye trans­ portnettet i Norge. Fremskrittspartiet foreslår store inves­ teringer finansiert med kjent verktøy. Fremskrittspartiet vil modernisere veier og jernbane på 25 år, ikke på 70 år, og vi vil finansiere med statlige midler, ikke med ekstraskatter. Det er stor enighet om ambisjonene: Veier og jernba­ ne må fornyes og forbedres. Det gir større konkurranse­ kraft, færre ulykker og mer effektiv bruk av energi. Men det er uforståelig stor ulikhet i synet på bruk av finansielle virkemidler. I 2002 kom ordningen med rentekompensasjon for skolebygg etter enstemmig tilslutning i Stortinget. Etter Fremskrittspartiets initiativ kom det i 2005 rente­ kompensasjon for kirkebygg. Ordning med rentekompen­ sasjon har altså vært i bruk i mange år. I budsjettet for 2010 ligger det rentekompensasjon in­ nenfor samferdselssektoren knyttet til forvaltningsrefor­ men, der dårlige veier skal gjøres bedre gjennom statlige lån til fylkeskommunene. Em. 26. nov. -- Finansdebatt 504 2009 Rentekompensasjon er nettopp det verktøyet Frem­ skrittspartiet vil bruke for å få fart på bygging av veier og jernbane i Norge. Sammen med øremerket avkastning fra et eget fond og en låneordning til statlige etater om­ gjort til foretak gir dette avklart, forutsigbar og langsiktig finansiering. På denne måten får Fremskrittspartiet koblet innbyg­ gernes felles rikdom til behovet for store investeringer i norsk infrastruktur. Vi gjør dette uten å endre budsjettsys­ temet og med finansieringsverktøy som alt er i bruk. Re­ sultatet blir at andre snakker om løft, men mangler penger. Fremskrittspartiet har finansiering som gir løft for vei og jernbane og uten transportskatt! Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [22:36:52]: I statsbud­ sjettet for 2010 har Regjeringen lagt inn en del overras­ kelser som krever en god forklaring. Jeg tenker ikke her nå på biodieselavgiften som er blitt heftig debattert. Jeg vil i mitt innlegg heller fokusere på et annet område, som jeg opplever som et svært så usosialt budsjettkutt. Jeg har forståelse for at man må kutte på noe for å få plass til noe annet, men hvorfor i all verden måtte Regjerin­ gen ramme en så sårbar gruppe som dem som er avhen­ gig av det vi kaller «ressurskrevende tjenester»? I kom­ muneproposisjonen for 2008 roste Regjeringen seg av å ha fått på plass en ordning der staten gikk inn med mid­ ler til denne oppgaven som skulle skape forutsigbarhet for kommunene. I kommuneproposisjonen som ble lagt fram i vår, kom det ingen signaler om at det de roste seg for året før, skulle bli endret. Men i statsbudsjettet som er lagt fram, har man altså valgt å sende en ekstraregning til kommunene på 300 mill. kr. Min egen hjemkommu­ ne, Skien, har med dette usosiale budsjettkuttet fått en ekstraregning av de rød­grønne på 6--7 mill. kr. Dette er en kommune, som i likhet med mange andre, står foran kutt og sliter med å få endene til å møtes. Tror virkelig Regjeringen at det ligger an til flere og bedre ressurskre­ vende tjenester når man sender en slik usosial regning til kommunene? Kristelig Folkeparti har i sitt alternative budsjett lagt disse midlene tilbake i budsjettet, ikke bare for å gi kom­ munene forutsigbarhet, men, enda viktigere, for å gjøre kommunene i stand til å ivareta en sårbar gruppe. Vi snak­ ker her om sterkt trafikkskadde. Vi snakker om mennes­ ker med multihandikap, som har et sterkt behov for å bli ivaretatt på en verdig og god måte. Det skal bli vanskelig for regjeringen Stoltenberg å be­ skylde i hvert fall deler av opposisjonen for å gå inn for det de kaller usosiale skattekutt, når de selv foreslår så usosia­ le budsjettkutt. Muligens er det slik at man i denne saken, som i biodieselavgiftssaken, ikke helt fikk med seg hva man selv foreslo. I så fall vil jeg oppfordre Regjeringen til å opprettholde den ordningen som de selv roste seg for å ha innført i 2008, og la være å sende denne ekstraregningen på 300 mill. kr til kommunene. Thor Erik Forsberg (A) [22:40:08]: Dagen i dag er til for å diskutere viktige sosiale spørsmål for folk ute. Men det kan fort ende i en diskusjon om egen fortreffelighet. Noen sier at det er enkelt å vedta et budsjett. Det er mange av oss her i dag som vet at så enkelt er det ikke. Den tyngste oppgaven av alle er det velferdsstatens frontsoldater som har. De om lag 17 000 Nav­ansatte skal virkeliggjøre våre politiske ambisjoner -- bygge bro ut av arbeidslivet og sørge for å virkeliggjøre det beste i seg selv. De ansatte i Nav fortjener vår samlede politiske støtte i de krevende oppgavene som venter, istedenfor at det fort kan ende i et politisk spill. Det å få til god samhandling mellom dem som står aller ytterst i samfunnet, som kanskje sliter med rus og psykiske problemer, er krevende. Derfor er det grunn til å gi ros til Nav som bygger opp kompetanse for å møte de menneskene som det kan være krevende å samhandle med. Vi er dypt bekymret for økningen i langtidsarbeidsløs­ heten. Vi er bekymret for alle de unge som nå mister jobbe­ ne sine. Nettopp for å virkeliggjøre folks muligheter fyller vi verktøykassen til Nav. Kjernen i Nav­reformen handler om innføring av arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevur­ dering og økt satsing på kvalifiseringsprogrammet. Alt­ for mange mennesker har tidligere opplevd å bli kasteball, være i konflikt med det offentlige hjelpeapparatet. Nettopp derfor er det så viktig at vi møter disse menneskene med romslighet, med respekt og raushet, fordi vi vet at alle er forskjellige og har ulike muligheter til å lykkes i sitt eget liv. Fremskrittspartiet foreslår kutt i folketrygdens utgif­ ter. Jeg klarer ikke å se det realistiske i dette innstram­ mingsforslaget. Jeg synes faktisk de var mer ærlige før, da de samarbeidet med de andre borgerlige partiene, om bl.a. kutt i dagpengene til de arbeidsløse. Det er ikke vår politiske jobb å svekke inntektene til dem som har minst fra før. I det krevende året som venter oss, er vi nødt til å følge opp alle Nav­ansatte som skal virkeliggjøre folks muligheter. Vi er nødt til å være der ute hvor menneskene er for å se hvordan reformen slår ut for dem som trenger oss aller mest. Jeg vil gi skryt til Kristelig Folkeparti og Venstre for et engasjement i fattigdomsspørsmålet. Det må være en let­ telse å se at man ikke befinner seg i et borgerlig flertall når det er så mange andre man kan spille på lag med. Anne Tingelstad Wøien (Sp) [22:43:31]: «Velger­ ne må se på hva det enkelte parti står for,» sa en lokal stortingsrepresentant for partiet Høyre til en av våre lo­ kalaviser i Oppland denne uken, som en kommentar til biodieselsaken. Ja, det er veldig lurt av velgerne å se på hva partiene faktisk står for. Hvis en skal ta seg bryet, er jo budsjettet for 2010 en god anledning. Etter nærmere ettersyn kan en da finne ut at f.eks. partiet Høyre vil kutte nesten 2 milli­ arder kr til landbruket for 2010. Fremskrittspartiet er ikke mindre snaue og kutter rundt 6 milliarder kr til landbru­ ket, selv om det i valgkampen fra deres egen lokale repre­ sentant ettertrykkelig ble sagt at landbrukskutt ikke skulle skje før overgangsordninger var på plass. Jeg spør: Hvor har det blitt av overgangsordningene? Ja, sågar kuttes det i erstatning og forebygging av rovdyrskader. Ikke nok med det, Fremskrittspartiet kutter i dagpenger, i sykepenger, i Em. 26. nov. -- Finansdebatt 505 2009 bistand, i kultursektoren osv., osv. -- ikke rart at det blir penger til overs å bruke på andre gode formål som selger bedre i media. Ingen partier på Stortinget har flertall alene. Det er der­ for ingen partier som ville ha greid å få gjennomført alle sine forslag til punkt og prikke. Alle vil måtte gi og ta i forhandlinger. Slik er det også for partier som har funnet sammen i regjering. Vi vinner saker, og vi taper saker. Vi er i en krevende tid. Finanskrisen er fremdeles ikke over, selv om Norge har kommet ut av det på en rimelig moderat måte i forhold til andre land. Det krever et budsjett for 2010 som er passe framoverlent. Regjeringens forslag til budsjett er akkurat det. Jeg er opptatt av at vi må ha et sterkt søkelys på fram­ tidig verdiskaping. Det betyr bl.a. at vi må ha et godt budsjett for å bygge framtidig kunnskap. Læreren er en nøkkel til god læring og god kunnskap. Derfor er jeg glad for at vi nå skal i gang med en ny læ­ rerutdanning, at det skal på plass et varig system for vide­ reutdanning av lærere, og at det gripes fatt i frafallet fra videregående skole gjennom et bredt spekter av tiltak. Det er viktig å se på hva det enkelte parti står for, men det er også viktig å se på hva en kan få til i samarbeid med andre. Jeg er glad for at Senterpartiet sitter i en rød­ grønn regjering, og i debatten her i dag er det pekt på mange viktige områder som blir styrket, ikke minst innen­ for samferdsel. Jeg er ikke villig til å gamble med en fram­ tid for Norge med kutt på de områdene som f.eks. Høyre og Fremskrittspartiet legger opp til. Jeg har sett på hva det enkelte parti står for -- det burde også flere gjøre. Kari Henriksen (A) [22:46:27]: Mange på Sørlandet spør, og aviser har også skrevet om det: «What's in it for me?» -- som de sier «over there» og i deler av Vest­Agder. Hva i budsjettet er godt for meg her på Sørlandet, spør de. Noen mener vi ikke har fått det vi skal ha, spesielt Høyre. Høyre i Vest­Agder sa i valgkampen at det var et akutt behov for ny firefelts vei fra Kristiansand til Søgne og videre til Mandal. Men det var ikke så akutt at det er synlig i Høyres budsjett for 2010. Så sørlendinger: Ingen nye veier til dere fra Høyre, ser det ut til. De store politiske linjene, skrelt for medieretorikk og enkeltsaker, handler om det samme nå som før valget. Skil­ lelinjene blir ikke borte, fordi det fokuseres på enkeltsa­ ker, enten det er biodiesel eller mulla Krekar. Før valget var skillene tydelige. Fremskrittspartiet ville skape et an­ nerledesland, selv om Norge er et av verdens beste land å bo i, og Høyre ville ha skattelette og vei. Enige om felles politikk ble de ikke da, og er de ikke nå. Velgerne ville ha arbeid til alle, trygg eldreomsorg, god skole og fellesskap framfor skattelette. Regjeringens faste styring av finanskrisen har bl.a. re­ sultert i at nesten 200 unngikk permisjon i Farsund. I Kris­ tiansand er det mer enn 500 færre av Per og Kari­er som mottar sosialhjelp nå, og det frigjorde 45 mill. kr til andre oppgaver i kommunen. For Arbeiderpartiet er arbeid for alle verdiskapende. Det er godt for den enkelte, deres familier, og det er godt for storsamfunnet. Forebygging og tidlig innsats overfor utsatte barn og unge er også et viktig satsingsområde. Det vil gi barna flere gode dager når de er barn, og det vil gi dem et bedre liv som voksne. Så budsjettet «is in it for us». Det er rett og slett skreddersydd for Vest­Agder, Norges ledende eksportfyl­ ke, med en industri i verdensklasse, høyest andel uføre og et svært kjønnsdelt arbeidsmarked. Og budsjettet adres­ serer de store utfordringene vi står overfor de nærmeste årene -- i Vest­Agder, men også i resten av Norge. Rigmor Andersen Eide (KrF) [22:49:28]: Kristelig Folkeparti er urolig over at Regjeringen ikke synes å ta til­ strekkelig inn over seg at deler av det internasjonale kon­ kurranseutsatte næringslivet fortsatt er, og blir i framtiden, rammet av finanskrisen. Kristelig Folkeparti mener at det må foretas grep i skatte­ og avgiftssystemet for å gi bedre rammevilkår for disse bedriftene, og foreslår bl.a. en øk­ ning i avskrivningssatsene for maskiner og utstyr som et målrettet tiltak overfor disse bedriftene. Kristelig Folkeparti har ved et par anledninger i spon­ tanspørretimen etterlyst konkrete tiltak for de maritime næringene, spesielt for verfts­ og leverandørindustrien, uten å få svar på spørsmålene. Vi er dypt bekymret for denne viktige industrien. 2010 og spesielt 2011 kan bli svært vanskelige år dersom det ikke kommer inn nye ord­ rer. Flere tusen jobber kan forsvinne, og viktig kompetanse kan gå tapt. Den norske maritime klyngen risikerer å bli varig svek­ ket som følge av krisen, og Kristelig Folkeparti mener at Regjeringen må være villig til å se på et bredt spekter av tiltak. En mulighet i møte med denne krevende situasjo­ nen kan være å etablere et forsknings­, utviklings­ og in­ novasjonsprogram for utvikling av maritim fornybar ener­ giproduksjon rettet mot verftsindustrien, som kan bidra til at skip og installasjoner får fornybar energi. Særlig hav­ vindmøller kan bygges på norske verft. Dette vil kunne sikre utvikling av viktig ny miljøteknologi, samtidig som det gir verftene sårt tiltrengt aktivitet. Norge har allerede verdensledende forskningsmiljøer som kan bidra i et slikt program, og verftene har på sin side spisskompetanse på produksjon for offshorevirksomhet. Det norske maritime forskningsmiljøet med Marintek og NTNU i spissen er verdensledende allerede på sine felt. Kristelig Folkeparti mener at Norge har svært gode forutsetninger for å utvik­ le løsninger innen offshore fornybar energi, og at verfts­ industrien vil kunne være en viktig del av svaret på denne store utfordringen. Likevel var nærings­ og handelsminis­ teren avvisende i sitt svar på Kristelig Folkepartis brev om å opprette akkurat et slikt utviklingsprogram for fornybar energi rettet mot industrien. Jeg tar dette som nok en be­ kreftelse på at Regjeringen ikke griper de mulighetene den har til å styrke industrien og føre en offensiv politikk som også vil komme klimaet til gode. Håkon Haugli (A) [22:52:26]: For Arbeiderpartiet er regulering av finansmarkedene like selvfølgelig og nød­ vendig som å føre en ansvarlig økonomisk politikk. På dagen i dag for ett år siden slo også Kåre Willoch et slag for politisk styring på et seminar om finanskrisen på Høyres Em. 26. nov. -- Finansdebatt 506 2009 Hus. I likhet med mange andre mente han tilbakeslaget i verdensøkonomien kunne vært unngått med mer målrettet kredittkontroll. I kjølvannet av finanskrisen har vi vært vitne til noen interessante ideologiske tilbaketog. Fremskrittspartiet har programfestet at all regulering burde være overflødig i en fri økonomi. De har også demonstrert motvilje mot kon­ troll i praksis, bl.a. med forslag om kutt i bevilgningene til Kredittilsynet. I ettertid har Fremskrittspartiet distansert seg fra dem som har gjennomført en slik politikk. Ifølge representanten Sandberg er USAs problemer resultat av at president Bush førte en sosialistisk politikk. Det er ikke tilfeldig at Norge klarer seg godt i finans­ krisen. Det er ingen selvfølge at land med store natur­ ressurser forvalter rikdommen slik at den kommer hele befolkningen til gode. Oljefondets organisering og Re­ gjeringens håndtering av finanskrisen høster internasjonal anerkjennelse. Vi diskuterer i dag Regjeringens statsbudsjett -- og al­ ternativene. Fremskrittspartiets opplegg skiller seg ut. Å legge opp til at landet ikke får en eneste ny uførepensjonist i 2010, er urealistisk. Det samme er partiets kutt på mer enn 3 milliarder kr på integrering, som begrunnes med at mennesker på flukt vil snu på grensa om Fremskrittspar­ tiets budsjett blir vedtatt. Partiets kutt i arbeidsledighets­ trygd og sykepenger er usosiale. I tillegg baserer de seg på at arbeidsledige får jobbtilbud og syke reiser seg fra sykesengene mandag 2. januar. Jeg vil benytte anledningen til å etterlyse syklister i Fremskrittspartiet. For alle som noensinne har vært på en sykkel, vet at den som trår kraftig på i nedoverbakke, blir ustø, og den som begynner å bremse i oppoverbakke, kommer ikke over kneika. I år med økonomisk oppgang har Fremskrittspartiet foreslått å bruke mer enn alle andre, mens de nå, som tidene krever innsats, gjør et poeng av at de bruker mindre. Det er mange grunner til å glede seg over at Frem­ skrittspartiet fortsatt er i opposisjon. Én av dem er partiets motvilje mot kontroll av finansmarkedene, én annen deres alternative -- svært alternative -- forslag til statsbudsjett. Frank Bakke Jensen (H) [22:55:17]: Først vil jeg be­ merke til debatten vi hadde tidligere om det med stem­ mekveg, at jeg aldri kommer til å kalle Ingalill Olsen for ei ku, uansett hva hun skal gjøre under voteringen i kveld! Så til en del av de andre tingene jeg har merket meg i løpet av debatten. SV snakker altså om lenge etterleng­ tede avgifter. En representant fra Arbeiderpartiet sa at Arbeiderpartiet skal styre markedet om det trengs. Min «samfylking» Ingalill Olsen berømmet til og med antal­ let barnehageplasser som var bygd de siste årene. Alle disse utsagnene bygger på et felles prinsipp: Det er sen­ tralstyringsprinsippet, eller sentraltenkningen, om man vil. La meg få komme med et lite hjertesukk: Det er ikke barnehageplasser som mangler i de fleste småkommune­ ne, det er arbeidsplasser som kan fylles med folk som kan lage barn, som kan fylle opp de barnehagene vi har. Politikken til de rød­grønne handler om å hente inn mest mulig av inntektene, for så å strø dem ut til mer eller mindre gode formål. Etterpå kan de reise rundt med håndspåleggelser og store ord og predike: Hva skulle dere egentlig gjort uten oss? SVs visjon for kongeriket ser ut til å være at vi alle jobber i det offentlige, bor i blokk og tar trikken på jobb. Man kan av og til lure på om SV er født i feil land. Arbeiderpartiet har de siste årene vist at de mener at det offentlige skal være altoverskyggende. For å få til det må man altså skjerme offentlig sektor fra all sammenligning med eller eventuell påvirkning fra private aktører. Etter Høyres mening skapes god politikk nedenfra. Det er et godt prinsipp å legge til rette slik at lokalsamfunn, næringsliv og offentlig sektor kan utvikle egne løsnin­ ger. For å få dette til er man nødt til å omfavne gründe­ ren, entreprenøren, idealisten, den frivillige og den initia­ tivrike. I tillegg må man bygge infrastruktur tilpasset det mangfoldige landet vårt. Jeg registrerer at Regjeringen vil gi inntrykk av at de kan vedta hva det skal være. Det er nok ikke slik. De gode kreftene som skaper beboelige samfunn, lønnsomt og bæ­ rekraftig næringsliv, gode tjenestetilbydere og en aktiv fri­ villig sektor, trenger bare nok ressurser og rom til å utnytte disse, så virker de av seg selv. Privat initiativ og skapertrang kan ikke vedtas, det kan bare stimuleres. En god stimulus er f.eks. at næringslivet beholder mer av det de skaper. Da kan det jo faktisk tenkes at de skaper enda mer. Presidenten: Presidenten er i tvil om hun skal påtale representantens første setning som uparlamentarisk, men overlater til Tove Karoline Knutsen eventuelt å kommen­ tere det. Tove Karoline Knutsen (A) [22:58:28]: Jeg tror ikke jeg vil kommentere forrige representants uttalelse ytterli­ gere! Derimot vil jeg si følgende: For om lag ett år siden kunne de fleste av oss se at mørke skyer trakk opp rundt oss, og det var et globalt fenomen. Vi så etter hvert at store finansinstitusjoner i USA og Europa vaklet og gikk overende. Når jeg tenker på det i dag, husker jeg at jeg nesten fikk samme følelse som da Berlinmuren falt: Det umulige viste seg å være mulig. Berlinmurens endelikt var fantastisk. Lehman Brothers' fall var forferdelig, ikke minst fordi det rammet vanlige folk så hardt. Mange sa også at endelig får vi demonstrert det noen av oss visste: Turbokapitalismen har ikke overlevelseskraft. Også her heime blei vi råket av finanskrisa. Vi har en økonomi som er sterkt innvevd i og avhengig av det som skjer internasjonalt. Derfor var det så viktig at den rød­ grønne regjeringa handlet da den internasjonale finanskri­ sa slo inn også over vårt land. Det viktigste var å svare med målrettede tiltak til finansmarkedet, og ved å dreie den statlige økonomiske politikken i mer ekspansiv ret­ ning. Stimuleringsmidler blei bevilget for å hjelpe utsatte næringer, som f.eks. bygg og anlegg. Det var denne poli­ tikken som fikk Høyre og Fremskrittspartiet til å komme med sin etter hvert kjente repetisjonsøvelse: den om at det Em. 26. nov. -- Finansdebatt 507 2009 er for lite og for seint. Men det var samme politikken som fikk New York Times til å skrive «Look to Norway», hvor de gav den rød­ grønne regjeringas handtering av finanskrisa toppkarakter. Det er denne politikken som har gjort at vi fortsatt har lav arbeidsløshet i Norge, og at den økonomiske aktivite­ ten kan se ut til å være på vei opp. Samtidig må vi ikke lure oss sjøl til å tro at alt er ved det gamle. Verftsindustrien, fiskerinæringa og andre eksportrettede næringer sliter og vil gå tyngre tider i møte. Arbeidsledigheten vil øke in­ nenfor enkelte sektorer. Derfor har Regjeringa lagt fram et budsjett for 2010 som er svakt ekspansivt. Det betyr bl.a. at vi skal bruke 44 milliarder over anslaget for forventet realavkastning av Statens pensjonsfond -- Utland. Det skal gå til å styrke vår felles velferd. På min kant av landet kan man se at det er kommet mer penger til rassikring, veier, havner og farleder, til viktige kulturtiltak og til helse. Med framlegging av den store samhandlingsreformen innenfor helsevesenet har Regjeringa tatt et stort og overordnet grep for å styrke samarbeidet mellom de ulike nivåene i helse­ vesenet, og for å bygge og utvikle gode helsetilbud nær der folk bor. Det er ingen ting som kommer av seg sjøl. Når Norge får toppscore på de fleste internasjonale målinger over land det er godt å bo i, har det også med politikk å gjøre. Det betyr at vi hele tida må ha fokus på både det vi har fått til, og det vi ikke har lyktes med. Vi har lovt at «alle skal med». Det forplikter oss i de veivalgene vi skal gjøre framover. Svein Harberg (H) [23:01:39]: Det er lov for regje­ ringsmedlemmer å være strålende fornøyd når en har fått til enighet om innholdet i et statsbudsjett -- ja, det er til og med naturlig i begeistringens rus å bruke de ypperste superlativer om det en leverer. Når vi vet noe om de de­ batter som må ha utspilt seg underveis i prosessen om­ kring statsbudsjettet for 2010, forstår vi jo virkelig at det var behov for å foreta i hvert fall en språklig feiring. Mot­ takelsen av budsjettet ute blant de grupper enkeltpostene gjelder, må derfor ha vært nedslående. Det må være bru­ talt når høringene gjenspeiler at samlede fagmiljøer i for­ skjellige tjenesteområder forteller at Regjeringen slettes ikke leverer -- ja, at de rett og slett ikke har forstått den vir­ kelighet som utøverne må forholde seg til. Jeg registrerer riktignok at regjeringsmedlemmer fortsatt virkelig prøver å holde oppe gløden, men jeg registrerer også at noen er mer nyansert. Kommunalministeren prøvde i går å fortelle at kommu­ nene må frede skolene og finne andre kuttområder, men jeg syntes å høre en tvil i det samme det var sagt. Kommu­ nenes Sentralforbund, som har dyktige og saklige tallknu­ sere, har nemlig allerede fortalt at de frie inntektene umid­ delbart er spist opp, og vel så det, av økte kostnader og nye oppgaver. Det virker for øvrig slettes ikke som om kunnskapsmi­ nister Halvorsen er så veldig fornøyd med de rammene fi­ nansminister Halvorsen leverte henne. Andre innrømmer til og med at de ikke er fornøyd. Statsråden for høyere ut­ danning og forskning innrømmet det. Forståelig! Samtli­ ge utdanningsinstitusjoner, ansattes organisasjoner og stu­ dentorganisasjoner forteller at underdekning gir alvorlige konsekvenser. De forteller at Regjeringens storsatsing på utdanning slettes ikke kan realiseres. Det gir grunn til bekymring. Det er på tide at Regjeringen gjennom sine partifeller på Stortinget bruker budsjetthøringene til å justere virke­ lighetsforståelsen. Vi har ikke råd til å gamble med kunn­ skapen til barna våre. Høyre har i sitt alternative budsjett satset 1 milliard ekstra på utdanning -- på lærerne, på hjelp til barna i grunnskolen og på en styrking av høyere ut­ danning. Dersom det er et problem å samle støtte internt i Regjeringen, kan jeg anbefale statsrådene å bruke våre al­ ternative forslag. Det sikrer løft i utdanningen, og jeg kan love solid støtte fra opposisjonen. Are Helseth (A) [23:04:39]: Stortinget har i dag til behandling forslaget til statsbudsjett for 2010. Budsjettet tilgodeser alle store områder med vekst. Det er solid. Budsjettet innebærer en fortsatt offensiv politikk. Vel­ lykket økonomisk politikk er et grunnlag for gode liv og gode leveår for de mange. God økonomisk politikk gjen­ nom flere år gjør at de mange kan bli enda flere. Gode liv og trygghet i hverdagen avhenger av at også naboen har det bra. Den rød­grønne regjeringen leverer på trygghet for ar­ beid. Vi har et mål om å ha den laveste ledigheten i Euro­ pa og klarer dette fordi vi har mot til å prioritere. Flertalls­ regjeringens visjoner og handlekraft var nødvendig for å møte finanskrisen. Tiltakene har virket som planlagt for å stabilisere nasjonalt finansmarked og sysselsetting knyt­ tet til innenlandske markeder. Men for eksportindustrien er finanskrisen en realitet i dag og i morgen. Vår poli­ tikk har vært ansvarlig. Vi brukte mindre i de gode årene. Nå har vi handlingsrom og bruker dette i år og neste år. Den rød­grønne regjeringen leverer på trygghet for bolig og dagligliv. Til tross for gode oljeinntekter er den økonomiske politikken seriøs, slik at renten holdes nede. Det trygger hverdagen for familier med lån og øker om­ setningen i industri og tjenestenæringer. Trygghet i hver­ dagen er å investere i fremtiden. Da blir de unge familie­ ne større, og vi trenger flere hender i alle sektorer i årene som kommer. Den rød­grønne regjeringen investerer i trygghet for helse. Vi skaper mer helsetjenester og mer omsorgstjenes­ ter enn noen gang. Vi har lavest arbeidsledighet i Europa, og vi bruker mest penger på helse. Tjenestetilbudet ved akutt sykdom er særlig godt. Et stort flertall av pasienter og pårørende er svært fornøyd med både behandling og service. Men vi vet også at vi må bli bedre. Særlig gjel­ der dette for grupper som har behov for hjelp over tid av mange tjenesteytere. En økonomisk politikk som både skaper og fordeler verdier, gir de mange i samfunnet gode liv og gode leveår. Vår politiske hovedutfordring er enkeltmenneskene som mister de gode leveårene. Dette er først og fremst knyttet til sosiale forskjeller. Det budsjettforslaget vi i dag behandler, viser hvilken Em. 26. nov. -- Finansdebatt 508 2009 kraft vi har i vanskelige tider når vi har vært kloke med pengene i gode tider. Anders B. Werp (H) [23:08:01]: I debatten i dag har vi hørt gjentatte ganger fra alle partier at man er opptatt av å sikre og etablere arbeidsplasser, at man ønsker å legge til rette for industri­ og næringsutvikling og at man må ta miljøhensyn for framtiden. I Norge er vi i den heldige situasjonen at vi virkelig kan gjøre noe med alt dette. Det norske skogbruket er i verdensklasse når det gjelder å være bærekraftig. Skogeierne, skogindustrien og miljø­ bevegelsen er enige om prinsippene for miljøvennlig for­ valtning. Biomassen i norske skoger øker kraftig. Av den årlige tilveksten blir kun ca. en tredjedel avvirket for salg. Norsk skogbruk representerer derfor et betydelig po­ tensial for verdiskaping i distriktene, og det leverer et unikt råstoff til foredling. Ved å legge til rette for nye industriel­ le anvendelser av dette miljøvennlige råstoffet kan vi altså både skape distriktsutvikling og etablere arbeidsplasser i industrien. Skogbruksnæringen står på to pilarer: trelast og trefor­ edling. Produksjon, salg og foredling av biomasse til en­ ergiformål kan bli den tredje pilaren. Derfor ønsker hele skognæringen satsingen på annen generasjon biodiesel velkommen. Da skulle man tro at myndighetene deltok entusias­ tisk i denne utviklingen. Derfor er skuffelsen desto stør­ re i dag. Debatten viser at det som kunne blitt et industri­ og miljøeventyr fra virkeligheten, nå snubler før man får startet. Undringen er stor når vi tidligere i debatten hører stats­ ministeren begrunne Regjeringens avgiftsforslag med at forurenser skal betale. Logikken skulle jo tvert om tilsi at de som forurenser mindre ved å bruke biodiesel, også skal betale mindre. Videre hevdet statsministeren at avgiften på biodiesel er et bidrag til at økonomien fungerer bedre. Høyre mener at det ikke er et positivt bidrag til sam­ funnsøkonomien at framtidsrettet industriutvikling hind­ res, at potensialet for verdiskaping i distriktene bremses og at positive miljøtiltak kveles av avgifter. Det virker som om Regjeringen ikke forstår at de sig­ naler den nå sender ut, er helt ødeleggende. Hvem vil nå ta sjansen på ytterligere investeringer i biodrivstoffsektoren? Resultatet av Regjeringens politikk er at Uniol i Fred­ rikstad har permittert alle sine ansatte, og at Norske Skogs biodieselvirksomhet på Follum kanskje må kaste inn hånd­ kleet dersom avgiften blir en realitet. Det er ikke bare langt mellom ord og handling i Regjeringens klimapolitikk, det er også langt mellom slagordet «Hele folket i arbeid» og Regjeringens rasering av grønne arbeidsplasser. Stine Renate Håheim (A) [23:11:08]: Det finnes ingen frihet større enn følelsen av trygghet, sa Tage Erlan­ der. Og det er i fellesskapet vi skaper trygghet og frihet. For alle de elevene som ikke takler skolehverdagen, gir det mer trygghet når Regjeringen tar frafallet i videre­ gående opplæring på alvor og bevilger 53 mill. kr mot fra­ fall. Alle skal med i skolen, og når flere fullfører, gir vi også flere ungdommer reell valgfrihet i livet. Og fordi vi vet at flere og bedre lærere i skolen er så viktig, styrkes kommuneøkonomien med 8 milliarder kr. Budsjettet skal trygge arbeidsplasser fordi arbeid til alle er viktig for enkeltmennesket, og fordi det er med på å finansiere velferdsstaten. Finanskrisen har vist oss nok en gang hvor viktig det er at vi har et sikkerhetsnett for dem som må møte ledighet og usikkerhet. Men Fremskrittspar­ tiet kutter i sitt alternative statsbudsjett 8 milliarder kr til folketrygdens utgifter. Etter dagens bortforklaringer, som dessverre ikke gir så mye mening, i hvert fall ikke for meg, kan ikke jeg skjønne noe annet enn at det må bety kutt i dagpenger, sykelønn og uføretrygd. Det er et brutalt signal om at i fremskrittspartisamfunnet er du virkelig din egen lykkes smed. For alle dem som lever av landbruket, er det nok en trygghet å vite at vi har en regjering som ikke vil si opp jordbruksavtalen over natta. Jeg hører Fremskrittspartiet argumentere med at de vil slippe bøndene fri, men reali­ teten er nok at de vil slippe å ha bønder i det hele tatt. Og med et kutt på 6 milliarder kr i landbruket vil nok ikke det være langt unna sannheten. De rød­grønnes budsjett er et budsjett for mer trygghet fordi det er et budsjett for å bekjempe og forebygge krimi­ nalitet. Politiet styrkes med 1,3 milliarder kr, og neste år økes opptaket på Politihøgskolen til rekordhøye 720 stu­ denter. Det er en dobling siden det siste året med Bonde­ vik II­regjering. Dette har vi gjort fordi vi vet at vi ikke kan gi folk et lynkurs og en sheriffstjerne og si lykke til i jobben som politi; det tar tid å utdanne fagfolk. Når oppo­ sisjonen roper om bemanningskrise i politiet, har de ikke særlig stor troverdighet. Det er den rød­grønne regjeringen som har gjennomført tidenes politiløft. Høyresiden har gjort valgfrihet til sitt honnørord. De sier valgfrihet for enkeltindividet, men resultatet av deres politikk er ofte frihet for enkelte individer, nemlig for dem som har råd til å betale for seg. Og med forslag om milliar­ der i skattekutt vil de som har mye, få mer. Samtidig kut­ tes det i viktige velferdsordninger og sikkerhetsnett. Det skaper mindre trygghet for folk flest. Jeg gleder meg til å stemme for Regjeringens budsjett­ forslag, et budsjett hvor ingen departementer får kutt, et budsjett som har mange vinnere. Det er fordi vi bruker de store pengene på de store oppgavene, og gjennom et sterkt fellesskap sørger vi for trygghet og frihet for folk flest. Tor­Arne Strøm (A) [23:14:28]: Vi har hørt det her i dag, og vi har hørt det tidligere, at opposisjonen er skep­ tisk til Regjeringens næringspolitikk. Den fortsetter å drive med den misnøyestrategien som den har holdt på med i flere år nå. Jeg vil bare slå fast at Norge er et godt og bra land å drive næringsvirksomhet i. Regjeringens næringspoli­ tikk de fire siste årene har gitt gode resultater. Vi har hatt sterkere vekst de siste årene enn det som f.eks. er EU­gjennomsnittet, og vist at norske bedrifter også er konkurransedyktige på et globalt marked. Statistikken viser i hvert fall at i forrige periode ble det skapt flere nye arbeidsplasser enn i noen fireårsperiode Em. 26. nov. -- Finansdebatt 509 2009 siden 1950­tallet. Verdensbanken har rangert Norge som det tiende beste landet å drive næringsvirksomhet i, i en rangering blant 183 land. Det sier veldig mye. Vi legger til rette for nyskaping og forskning. Stats­ budsjettet for 2010 er det største noensinne når det gjelder forskning. Forskningsbevilgningene har økt mye kraftigere fra 2005 til 2010 enn de gjorde i perioden 2001--2005. Norsk næringsliv har høy kompetanse innen­ for miljøteknologi. Ved å satse på miljøteknologi vil vi styrke konkurranseevnen til norsk industri og fremme næ­ ringsutvikling, som i neste omgang medvirker til at Norge når sine miljømål. Skal vi ha et fremadrettet næringsliv og bosetting i dette landet, er det også viktig at vi legger til rette for å bygge ut infrastrukturen. Det har også denne regjeringen satset på å gjøre. Regjeringen har prioritert samferdsels­ sektoren. Den rød­grønne regjeringens forslag til statsbud­ sjett for 2010 innebærer et nytt stort samferdselsløft. Bud­ sjettforslaget for 2010 er på 27 milliarder kr, noe som er en vekst på 4,7 milliarder kr -- ca. 21 pst., sammenliknet med saldert budsjett for 2009. Det er ingen som må si at det ikke er et stort løft. Satsingen både på vei, bane, hav­ ner og farleder er på et historisk høyt nivå. Budsjettet vi­ derefører den sterke opptrappingen på samferdsel som ble startet av denne regjeringen i 2005. Vi har økt bevilgnin­ gen bl.a. til vei og bane med over 9 milliarder kr siden 2005. Med økningen i 2010­budsjettet er opptrappingen til gjennomsnittlig NTP­nivå godt i rute. Så til slutt til debatten om sykelønn. Jeg tror det er vik­ tig å minne om at det Regjeringen og statsministeren har tatt initiativ til, ikke er en sykelønnsdebatt, men en syke­ fraværsdebatt. Det er en vesentlig forskjell på disse to tin­ gene. Det er viktig å fokusere på dette, for alle ønsker vi å få ned sykefraværet. Men arbeidstakeres rett til full lønn under sykdom skal ikke røres. Bjørn Lødemel (H) [23:17:47]: Denne budsjetthaus­ ten har det handla mykje om avgifter, om klima og grøne arbeidsplassar. Dessverre ser det ut til at mykje av det Re­ gjeringa foreslår i budsjettet, går i feil retning på desse områda. Skatt på alle arbeidsplassar burde ha vore lågare i Noreg. Ikkje minst viktig er det for å få fram nye næringar. I staden ser vi ei regjering som reduserer lønsemda til dei nye næringane med nye skattar og avgifter. Vi ser eit godt døme på det med den nye biodieselavgifta. Dei raud­grøne partia har gjennom heile valkampen snakka varmt om grøne arbeidsplassar og om rein forny­ bar energi. Her skulle ein verkeleg satse. I Sogn og Fjor­ dane var grøne arbeidsplassar sjølve fanesaka for Senter­ partiet. No er vi etter mitt syn vitne til tidenes største mageplask når det gjeld både klimapolitikken og grøne arbeidsplassar. Uniol må truleg leggje ned. Norske Skog skrinlegg store investeringar, og stor usikkerheit om framtidig avgiftsre­ gime kan stoppe mange viktige investeringar. Vi ser eit anna godt døme på dårleg næringslivspolitikk når Regjeringa vidarefører ei urettferdig produktavgift på saft, som råkar ei viktig distriktsbedrift som Lerum i Sogn­ dal. Lerum er marknadsleiar på ekte saft i Noreg og får mykje av råstoffet sitt frå Sogn. Ein avgiftsauke på 60 mill. kr under dei raud­grøne regjeringane skapar store utfordringar for denne flotte be­ drifta. Det gjer det m.a. vanskeleg for dei å forsvare å be­ tale ekstra for lokale råvarer, som dei gjer bl.a. for å halde oppe ei viktig landbruksnæring i regionen. Lerum si saft er basert på ekte frukt, som er eit sunt produkt samanlikna med mange av dei kunstige produkta som Lerum konkurrerer med. I eit ernæringsspørsmål er det ikkje tvil om at Lerum sine produkt er langt sunnare og ikkje burde hatt denne avgifta. Høgre vil halvere produktavgifta på saftprodukt på grunn av at ho rammar urettferdig, og det vil ha positiv effekt for ei viktig bedrift i Distrikts­Noreg. Det har vore ei underleg oppleving å høyre mange raud­ grøne politikarar som gjer spørsmålet om formuesskatt til eit spørsmål om kvar du bur i Oslo. Dei skulle heller ha teke seg ein tur ut i den verkelege verda og besøkt be­ drifter som Lerum, Helle Knivfabrikk, Saga Boats eller mange av dei flotte reiselivsbedriftene som er rundt om i landet. Då ville dei fått eit klart svar på kva formuesskatt, eigedomsskatt og arveavgift betyr for næringslivet og for jobbskaparane i dette landet. Høgre fremjar ei rekkje forslag som fører til forenklin­ gar for små og mellomstore bedrifter. Det vil redusere be­ driftene sine kostnader og er med på å gjere næringslivet konkurransedyktig. Det legg grunnlaget for nye jobbar, og det sikrar eksisterande arbeidsplassar. Høgre held vallovnadene når det gjeld samferdsle, ut­ danning, formuesskatt og arveavgift, og Høgre sin heilska­ pelege økonomiske politikk betrar vilkåra for næringslivet og sikrar dermed velferda på lang sikt. Janne Sjelmo Nordås (Sp) [23:20:56]: Etter å ha hørt på debatten i dag sitter jeg igjen med mange inntrykk. Jeg har hørt at Regjeringen ikke bruker nok penger på det meste. Jeg har hørt at regjeringspartiene er grådige som ikke gir skattelette -- heller ikke til dem som har mye fra før. Jeg har hørt at regjeringspartiene er ansvarsløse som bru­ ker altfor mye penger. Til tross for mange gode innlegg fra opposisjonen har debatten til tider vært fantasiløs og lang -- eller kanskje jeg skulle rette meg selv og si at opposisjo­ nen har vært fantasifull i gjentakelsen av ett smalt tema. Til tross for dette må jeg si at vi lever i et godt land. Vi er flere ganger kåret til verdens beste land å bo i. Det burde vi kanskje synliggjøre på flere måter. Helheten i dette budsjettet mener jeg er meget god. Senterpartiet er svært tilfreds med satsingen på samferd­ sel. Det investeres i veier, i havner, i jernbane og farleder, flyplasser og bredbånd. Denne satsingen er historisk og kommer hele landet til gode. Det kommer næringslivet til gode. Det gjør reisen til arbeid og skolested tryggere og gir ny optimisme rundt om. Jeg mener også at satsingen på kommuneøkonomi er meget god. Det gir gode velferdsløsninger i bygd og by -- 41 milliarder kr totalt siden vi rød­grønne overtok, og nye 8 milliarder kr kommer neste år. Senterpartiet mener at vettet er jevnt fordelt i dette lan­ Em. 26. nov. -- Finansdebatt 510 2009 det. Derfor er vi tilfreds med at flere oppgaver er overført til fylkeskommunene. Jeg er sikker på at oppgavene blir løst på en god måte, enten det er de nye fylkesveiene, eller det er å legge til rette for næringsutvikling, eller det er de nye regionale forskningsfondene vi snakker om. Oppgaver skal løses nærmest mulig der folk bor og der verdiene ska­ pes. Derfor mener jeg det er skuffende at Høyre foreslår å kutte i midler til næringsutvikling og regional utvikling til fylkeskommunene. Senterpartiet mener det er et gode at vi har en boset­ ting i hele landet. Derfor er det viktig å gi alle gode til­ bud om gode offentlige tjenester. Det er litt overraskende når Høyre da foreslår kutt i statens kjøp av ulønnsomme posttjenester. Hvem skal miste lørdagsposten først? Jeg mener også at det er et svært uheldig signal når Fremskrittspartiet legger opp til omkamp om Forsvarets overkommando på Reitan utenfor Bodø. Mener man at man ikke kan takle å ha Forsvarets menn og kvinner i denne regionen, eller hva er begrunnelsen? Jeg er svært tilfreds med at jeg tilhører et parti som vil ta hele landet i bruk, og at vi samarbeider godt med Ar­ beiderpartiet og SV om nettopp det. Vi sikrer gode vel­ ferdsløsninger til alle. Vi investerer for framtiden i forsk­ ning og infrastruktur. Jeg gir med glede min stemme til et helhetlig budsjett som ivaretar dette på en meget god måte. Line Henriette Hjemdal (KrF) [23:24:09]: 17. januar 2008 inngikk Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Høyre klimaforliket. Undertegnede drev selv med disse forhandlingene. Biodrivstoff var det eneste punktet i forliksavtalen som ikke var ferdigforhand­ let denne dagen, på grunn av at det skulle gjennomføres en høring av forslaget, om 2 pst. årlig omsatt volum av drivstoff, stigende til 5 pst. i 2009. Partene var også enige om at en skulle vurdere en ytterligere opptrapping, forut­ satt bærekraftig produksjon. Noen måneder ut i 2008 kom matkrisen for fullt. Kristelig Folkeparti var da med på å sette i fokus de etiske utfordringene knyttet til å ta matjord ut av produksjon for å produsere biodrivstoff. 9. septem­ ber 2008 mottok Kristelig Folkeparti, som en av partene i klimaforliket, et brev fra miljøvernministeren hvor vi ble informert om resultatene av høringen og invitert til videre dialog om framdrift i arbeidet med biodrivstoff. Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre gav respons i form av brev datert 23. oktober 2008. 3. desember 2008 møttes parte­ ne i klimaforliket hos miljøvernministeren for å sluttføre forhandlingene fra klimaforliket om biodrivstoff. Det er Kristelig Folkepartis klare oppfatning av møtet 3. desember at partene i klimaforliket ble enige om at opp­ trappingen av omsetningsforbudet, til 5 pst., skulle utset­ tes til 1. juli 2010, bl.a. på bakgrunn av innspill fra oljesel­ skapene i forhold til hva som var teknisk mulig, og for å få på plass et rapporteringssystem med bærekraftkriterier. Tirsdag denne uken, på landsmøtet til Fagforbundet, brøt statsminister Jens Stoltenberg ensidig denne avtalen. Statsminister Jens Stoltenberg prøvde attpåtil å framstille et omsetningspåbud på 3,5 pst. i 2010 som et steg framover i forhold til den gjeldende politikk, og også som en seier for SV. Kristelig Folkeparti oppfatter dette snarere som en senking av ambisjonsnivået og et brudd med klimaforliket. Det var med forundring jeg lyttet til statsministerens replikkordskifte tidligere i denne debatten. La meg sitere statsministeren: «Så har det vært en runde der man har justert dette i 2010, men også der ble det ikke gitt noen forpliktelser om at det skulle gjennomføres noe.» Hvis statsministeren er slik å forstå at Regjeringen in­ viterer de parlamentariske lederne til samtaler om videre framdrift og videre satsing på biodrivstoff hvor det set­ tes en eksakt dato for skjerping av omsetningspåbudet uten at dette forplikter Regjeringen til å gjennomføre noe, ja, da sier det mest om regjeringen Stoltenberg II som forlikspartner. Lise Christoffersen (A) [23:27:26]: I går kom jeg fra Karibia etter møte i Sosialistinternasjonalen, med sterke inntrykk fra annerledes debatter om klima, nedrustning og fattigdom. Med deltakere fra hele verden, og flertallet fra fattige land, blir debatten annerledes. Ståstedet er anner­ ledes. Blant mange innlegg var det ett som gjorde et sær­ deles sterkt inntrykk. Jamaicas tidligere, første kvinnelige, statsminister, nå opposisjonsleder, Portia Simpson, holdt innlegg om kampen mot fattigdom og for en rettferdig ver­ den, om hvordan det å godta urettferdighet, uansett hvor, til slutt vil ramme oss alle. Punkt for punkt dokumenter­ te hun hvordan kun 1 pst. av det verden årlig bruker på våpen, faktisk kan monne -- og det betydelig. Migrasjon var hovedtema for kvinnene fra de fattige landene. Ingen hadde noe brennende ønske om å komme til Vesten eller Norge. Nei, tema var tvang på grunn av fattig­ dom, konflikter, forfølgelse, miljøødeleggelser og natur­ katastrofer, tema var om med tungt hjerte å etterlate barna hos naboer, mens mamma dro for å finne et livsgrunnlag for dem, oftest i eget land eller region, noen lenger -- ikke alle kom tilbake. Så, etter halvannen uke uten nærkontakt med norsk po­ litisk debatt, tok jeg begjærlig fatt på avisene -- og snakk om nedtur! I halvannen uke hadde opposisjonen dirret av indignasjon og media begravd seg i dyp analyse av spørsmålet om en avgift! Jeg skal ikke snakke om biodiesel, men sitere en merknad fra Fremskrittspartiet om noe annet: «Innvandrings­ og integreringsområdet er den store budsjettvinneren i Regjeringens statsbudsjett for 2010.» Ja, flott! Noen av verdens 20 millioner flyktninger kommer hit. De skal ha en anstendig behandling etter in­ ternasjonale kjøreregler. Det vil ikke Fremskrittspartiet og kutter med hard hånd -- 3,5 milliarder kr i inkludering, en halv milliard i apparatet som utfører tjenestene -- i tråd med Fremskrittspartiets program, der det står at «Norges mottak av mennesker fra land utenfor den vestlige kulturkrets begrenses kraftig. Dette omfat­ ter flyktninger, asylsøkere og de som gis opphold av humanitære årsaker». Fremskrittspartiet synes ikke at «verdens beste land å bo i» skal ta sin del av ansvaret for mennesker i nød. I Em. 26. nov. -- Finansdebatt 511 2009 stedet skal folk hjelpes der de bor, sier Fremskrittspartiet, men de vil ikke det heller og kutter i bistand og bistandsad­ ministrasjon. Det er heldigvis et gap mellom Fremskritts­ partiet og alle de andre partiene på dette området. Da synes jeg at de andre opposisjonspartiene heller burde brukt tid til å diskutere slike forskjeller enn å lage en «show off» av en avgiftsavstemning så sent på natten. Per Roar Bredvold (FrP) [23:30:36]: Fremskrittspar­ tiet ønsker seg et allsidig næringsliv, som mest mulig kan stå på egne ben og skaffe seg inntekter uten altfor mye stat­ lig styring eller økonomiske overføringer. Dette blir gode og varige arbeidsplasser som både distriktene og byene trenger. Reiseliv er den fjerde største næringen i Norge, noe jeg tror ikke alle vet eller tar nok hensyn til. Den omsetter for mange kroner, har mange arbeidsplasser, hvorav svært mange er kvinnearbeidsplasser. Dette er viktig da mange distrikter sliter med å skaffe nettopp kvinnearbeidsplas­ ser. Fremskrittspartiet ønsker å bidra til at reiseliv og til­ liggende bransjer kan vokse, ved å bruke mer penger på markedsføring av Norge som et spennende sted å besøke. Ikke noe parti er i nærheten av å satse så mye nettopp på reiseliv. I tillegg til markedsføring har Fremskrittspartiet en po­ litikk med en rekke lovregelendringer. Det samme gjelder et lavere skatte­ og avgiftsnivå. Fremskrittspartiet ønsker også å bedre avskrivningsreglene og fjerne formuesskatt og eiendomsskatt m.m. Fremskrittspartiet ønsker også å myke opp en rekke regelverk for praktiske opplevelser og gjøremål. Dette kan f.eks. være snøscooterkjøring. Slik dette fungerer i dag, reiser mange med denne interessen til Sverige eller Fin­ land, bor på hotell e.l. og legger igjen mye penger der. Dette er penger som med fordel kunne blitt i Norge, skapt inntekter og sikret eksisterende samt skapt nye arbeids­ plasser. Det samme gjelder Norges rovdyrpolitikk, som med sin bevaring av rovdyrene ødelegger for de i reiselivsbransjen som kan tilby pakketurer hvor jakt og jaktopplevelser inn­ går. Derfor har interessen blitt sterkt redusert, siden rov­ dyrene herjer og man er redd for seg selv og ikke minst for hunden sin. Ellers er mange innenfor turisme og reiseliv opptatt av samferdsel. De ønsker gode veier samt en jernbane som fungerer, og at togene kommer til rett tid. Når det gjelder våre veier, er svært mange av disse av en svært dårlig stan­ dard. Det er riksveien til f.eks. Trysil i Hedmark, som be­ nyttes av bl.a. mange fra Danmark, et godt eksempel på. Undersøkelser viser at en del av disse turistene ikke kom­ mer tilbake nettopp på grunn av veistandarden. Dette gir selvfølgelig dårlig PR istedenfor det motsatte, hvor enda flere ville kommet. En annen ting Fremskrittspartiet mener er viktig for rei­ selivsbransjen, er dens muligheter til å delta når områder skal vernes. Det er områder som med en fornuftig bruk kan gi store muligheter nettopp for reiselivsbransjen, uten å ødelegge for meningen med verningen. Ellers er Norges alkoholpolitikk rimelig godt kjent. Fremskrittspartiet ønsker også her at bransjen sammen med myndighetene finner fram til løsninger som bidrar til en fornuftig løsning til alles beste. Med disse momenter i vårt budsjett og program er det ikke den minste tvil om at Fremskrittspartiet er det beste partiet også for reiselivsbransjen. Borghild Tenden (V) [23:33:50]: Det er mange ulo­ giske brister i regjeringspartienes argumentasjon i saken om biodiesel. Det har blitt hevdet fra regjeringshold at bio­ diesel ikke er miljøvennlig og fortrenger matproduksjon. Hadde dette vært tilfellet, ville det vært direkte umoralsk å heve omsetningspåbudet fra 2,5 pst. til 3,5 pst. eller 5 pst. Det har blitt hevdet at dersom vi ikke innfører økt av­ gift nå, vil vi tape astronomiske summer i avgiftsinntekter som ellers ville gått til jernbane, skole, kommuner, fattige etc. Men Regjeringen har jo selv for lengst lenket seg fast i skatte­ og avgiftsnivået for 2004. Det innebærer at mindre skatte­ og avgiftsinntekter blir kompensert med økte inn­ tekter på andre poster, slik som mange har spilt inn for­ slag om. Det ville altså blitt nøyaktig like mye penger til jernbane, skole, fattige og sultne. Så har vi SV som prøver å fremstille seg selv som noen naive, godtroende, som ikke visste hva de gjorde. Dersom det er noen som virkelig har hatt kontrollen over denne saken, og ikke minst kunne gjort noe med det fra dag én, er det SV. Det var SVs finansminister som fremmet for­ slag om økt avgift. Det var SVs miljøvernminister som åpnet Uniol, og fremholdt at dette var fremtiden, samtidig som han visste at det lå en udetonert avgiftsbombe i bud­ sjettet. Det var SVs miljøvernminister som både på Uniol­ åpningen og i sin egen budsjettproposisjon fremholdt helt utvetydig at det skulle bli et påbud om 5 pst. innblanding av biodiesel i løpet av 2010. Så skjer det utrolige, at stats­ ministeren torpederer dette og sier at nei, vi vil bare ha 3,5 pst. innblanding i løpet av 2010, hvorpå SV fremstiller det som en seier at Regjeringen bryter med egne lovnader, egne budsjettdokumenter og Stortingets klimaforlik -- litt av en seier. Dersom det hadde vært politisk vilje, hadde det vært helt uproblematisk for Regjeringen å komme til oss i op­ posisjonen og si: Sorry, dette var feil tidspunkt å fremme dette forslaget på, men kan dere være med oss i en for­ nuftig tempoplan, slik at vi både kan ivareta hensynet til at også biodiesel må avgiftsbelegges på sikt, og slik at vi sikrer arbeidsplassene i Uniol, følger opp klimaforliket og har en målrettet satsing på 2. generasjons biodrivstoff. Selvfølgelig hadde vi vært med på det. Men Regjerin­ gen velger en arroganse som vi må tilbake til tiden før parlamentarismen for å finne maken til. Resultatet blir at det bare er tapere. Norsk politikk taper ansikt, de ansatte på Uniol taper arbeidsplassene, og den viktige omstillin­ gen til et mer miljø­ og klimavennlig samfunn, lavutslipps­ samfunnet, blir i beste fall satt på vent. Det er uforståelig og helt unødvendig. Arne L. Haugen (A) [23:37:05]: Jeg tegnet meg for å få nevne et politikkområde som riktignok har vært omtalt tidligere i debatten, men som etter mitt syn fortjener litt Em. 26. nov. -- Finansdebatt 512 2009 mer oppmerksomhet, og som er viktig for svært mange. Det gjelder landbruket. Gjennom de siste års behandling av jordbruksavtalen har Fremskrittspartiet, og til dels også Høyre, gjort vedtak som, hvis de hadde fått flertall, hadde hatt som konsekvens at norsk landbruk ble bygd ned. Jeg mener at vi fra regjeringsskiftet i 2005 har sett en gradvis mer positiv utvikling både i jordbruket og i skog­ bruket. Det er blitt større investeringslyst og optimisme. I regjeringserklæringen blir det nå slått fast at det skal utarbeides en ny stortingsmelding om landbruk. Det er viktig. Det er ti år siden det sist ble utarbeidet en slik melding. Mange rammebetingelser er endret. Landbruks­ og matdepartementet er nå i gang med å forberede arbei­ det med en stortingsmelding som skal fokusere på hele verdikjeden -- fra jord til bord, for å si det slik. Det vil gjøre at vi får en helhetlig debatt om landbrukspolitikk, noe som er viktig for oss som er opptatt av landbruks­ politikken og samfunnsutviklingen, og selvsagt også for primærprodusenter og forbrukere. Et annet viktig tiltak er landbruksministerens initiativ til en offentlig utredning av kjedemakt i dagligvarebran­ sjen. Jeg ser virkelig fram til å få innsikt i de kompliserte forholdene mellom kjedene og mellom kjedene og leveran­ dørindustrien. Det arbeidet som nå starter i Landbruksde­ partementet i samarbeid med Fornyingsdepartementet og Barne­ og familiedepartementet, vil etter hvert gi allmenn­ heten innsikt i maktforholdene og muligheter for å utvik­ le en politikk på området som kan komme forbrukerne og primærprodusentene til gode. Når jeg nevner disse prosessene, er det for å vise at Re­ gjeringen arbeider konstruktivt med dette politikkområdet og har en offensiv tilnærming til norsk landbrukspolitikk, i kontrast til opposisjonens svartmaling. Landbruket -- jord­ og skogbruket -- er avgjørende viktig for bosettingen i lan­ det vårt, for leveranser til matindustrien og skogsindust­ rien, helt nødvendige virksomheter for at det skal være mulig å ha et aktivt liv i Bygde­Norge. Øyvind Håbrekke (KrF) [23:40:07]: Det har i løpet av denne debatten -- i særdeleshet fra regjeringspartiene og særlig fra statsministeren -- blitt gjentatt gang på gang at Norge har klart seg usedvanlig godt gjennom finanskrisen og de urolige økonomiske tidene vi har hatt det siste året, på grunn av den norske modellen med en sterk offentlig sektor. Dette har på en måte blitt forklart med bakgrunn i Regjeringens egen politikk. Men hva er da grunnen til at vi i Norge kan kombine­ re en sterk offentlig sektor med en så høy materiell vel­ stand som det vi har? Jo, det er nettopp fordi vi faktisk har outsourcet, for å bruke et sånt uttrykk, produksjonen av store deler av det private forbruket, mange av de ma­ terielle varene som vi baserer velstanden på, industripro­ duksjonen. Den skjer nemlig i andre land, i andre deler av verden, ikke minst i Kina og andre asiatiske land. Det er jo de som produserer disse varene. De har ikke en til­ svarende høy andel offentlig sektor, men de har stor in­ dustriproduksjon. Det er de som nå betaler prisen for den økonomiske nedgangen vi har sett på verdensbasis. Dette enkle poenget illustrerer at det hadde vært betimelig med en langt større ydmykhet også fra Regjeringen og statsmi­ nisterens side i møte med de urolige økonomiske tidene vi nå går igjennom. Det har ellers blitt understreket tidligere i dag at vi burde ha tilegnet oss mer kunnskap om biologi for å for­ stå de grunnleggende prosessene også i politikken. For meg er et av de mest grunnleggende biologiske prinsippe­ ne vi da burde ha lært av, nettopp det at vi skal høste det vi sår. I lys av det er det et stort paradoks at en regjering med så store muligheter, så stort økonomisk handlingsrom og et så ekspansivt budsjett så til de grader usynliggjør familiepolitikken, familiens rolle i samfunnet. Hva er trusselen i å styrke valgfriheten og rollen som småbarnsforeldre? Hva er det som forhindrer en storsat­ sing på familievern og barnevern, f.eks., i Norge i 2009? Vi reparerer. Vi reparerer på område etter område for de utfordringene som skapes i tidlige barneår. Tiden er derfor inne for en storsatsing på oppvekst, på familie og på un­ gers trygghet og oppvekst for å forebygge de utfordringene som statsbudsjettet i stor grad reparerer. Presidenten: Neste taler er Henning Warloe. -- Der kommer Henning Warloe. Henning Warloe (H) [23:43:39]: Beklager, men når det er lenge å vente, kommer man av og til for sent, og det er jo blitt sent på kvelden. Jeg skal snakke om forsknings­ politikk. Det er jo kjekt at det er noen tilhørere i salen i alle fall. Tidligere i dag sa kunnskapsminister Kristin Halvor­ sen at hun har ansvaret for en formue som er langt større enn oljeformuen, nemlig den humane kapital, altså sum­ men av kunnskap i Norge. Hvis det er riktig, må det være smart politikk å satse mye på forvaltning og foredling av denne enorme formuen. Det er her satsing på forskning og utdanning kommer inn. Kunnskap har den merkelige egenskapen at den vokser når den deles og spres. Investe­ ring i forskning kan gi bedre liv og bedre helse, grunnlag for nye og lønnsomme arbeidsplasser og smarte løsninger som også kan berge klodens klima. Forskningen kan alt dette og mer til. Det finnes knapt noe formål i statsbud­ sjettet som det er mer framtidsrettet eller lønnsomt å satse på. Men noen regler må vi følge. Vi må dyrke talentene og ikke være redde for å satse på de beste hodene. Vi må gi størst mulig frihet til forskningen, slik at de beste ideene vokser fram, uavhengig av politiske mål og føringer. Allerede her støter vi på noen problemer. Regjerin­ gens forslag til statsbudsjett er nemlig gjennomsyret av styringstrang. Det som finnes av økte midler til forsk­ ning, er, stort sett uten unntak, øremerket gjennomføring av politiske mål. For å si det slik: Målene er nok betyde­ lig mer ambisiøse enn de pengene som følger med. Re­ gjeringen har de siste årene tatt en stadig sterkere politisk styring med forskningsfeltet. Regjeringens forskningspo­ litikk i dag minner mer og mer om den gammeldagse, in­ strumentelle kulturpolitikken som særlig Arbeiderpartiet likte på 1970­tallet. Em. 26. nov. -- Finansdebatt 513 2009 Høyre går motsatt vei. Vi øker utdannings­ og forsk­ ningsbudsjettet med en ekstra kunnskapsmilliard. En god partikollega av meg kom i skade for å si en ekstra mil­ lion, og det hørtes kanskje ikke så ambisiøst ut. Svært mye av dette går til frie midler, som gir universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner større frihet og stør­ re armslag. Siden vi er mer opptatt enn Regjeringen av at også næringslivet skal satse mer på forskning, styrker vi SkatteFUNN­ordningen med nesten 400 mill. kr i tillegg. Høyre øker dessuten bevilgningene til Forskningsfon­ det med hele 10 milliarder kr. Regjeringen kunne ha satset mer på utdanning, forsk­ ning og kunnskap i et budsjett der en bruker rekordmange penger. Regjeringen burde ha gjort det, men det er altså Høyre som gjør det. Jenny Klinge (Sp) [23:46:40]: Dette statsbudsjettet er det siste den aller første raud­grøne regjeringa la fram, og det første som den nye raud­grøne regjeringa skal setje ut i livet. Vi har fire år framom oss -- ein morgondag «med blanke ark og fargestifter tel», for å sitere Alf Prøysen. Det er vel somme av oss som tykkjer akkurat det er kjekt, etter dei siste daganes bruduljar. Prøysen er mest kjend for songane sine, men i dei bø­ kene han skreiv, viste han eit ektefølt sosialt engasjement for dei som står nedst på rangstigen, og som av ulike grun­ nar fell utanfor. Eg er stolt av å tilhøyre eit parti i ei regje­ ring som har det same engasjementet, og som følgjer opp dette i praktisk politikk. Eg vil som medlem av justiskomiteen lyfte spesielt fram den viktige jobben som vi ikkje berre har gjort, men som vi også skal gjere, for å nå målet om å førebyggje betre, reagere raskare, oppklåre meir og rehabilitere betre. Vi har i år oppretta 460 nye sivile stillingar i politiet og vidarefører denne satsinga neste år. Dermed vil mesta 300 polititenestemenn kunne bli frigjorde til operativt po­ litiarbeid. Det betyr ikkje berre at fleire lovbrytarar kan bli tekne, men også at politiet kan førebyggje at nye blir lovbrytarar. Mange av dei som sit i fengsel, treng god oppføl­ ging for å kunne bryte ein vond sirkel. Ofte er det rus­ problem med i biletet. Dette rammar ikkje berre dei sjøl­ ve, men i høgste grad også dei pårørande og samfunnet elles, med den vinningskriminaliteten og dei andre lov­ brota som gjerne følgjer med. Derfor er det rett ikkje berre å fylle innsatsen i kriminalomsorga med straff, men også fylle han med eit innhald som gir fleire moglegheit til å takle livet betre. Derfor er det f.eks. òg rett å opprette rusmeistringseiningar, m.a. på Hustad fengsel, neste år. Eit nytt barnehus i Stavanger kan også framhevast sær­ leg. Ungar er den svake parten i mange samanhengar, og å opprette slike barnehus er å styrkje innsatsen for ungane. Eg ser fram til dei neste fire åra, fordi eg er sikker på at denne regjeringa betyr noko. Ho gjer ein forskjell for dei som treng ekstra oppfølging, både offera for kriminalitet og dei som utfører han. Det er nemleg ikkje berre vi poli­ tikarar som treng «blanke ark og fargestifter tel» somtid, men i høgste grad også desse enkeltmenneska. Det skal vi gjere så godt vi kan for å gi dei. Aksel Hagen (SV) [23:49:27]: Jeg vil prate om byrå­ kratisering. Det er noe som alle prater om, men det er få som gjør noe med det. SV vil prøve å fokusere mer på dette i denne perioden vi har foran oss. Det er allikevel viktig innledningsvis å slå fast at «by­ råkrati» er et vakkert og viktig begrep, for uten byråkra­ ter stopper samfunnet. Det er ikke slik som de ofte blir beskyldt for, det motsatte, at de stopper samfunnet. Det er nemlig feil. Det er en lite konstruktiv tilnærming. Jeg må si at det er en del av budsjettframleggene og merk­ nadstekstene fra opposisjonen som er litt preget av en slik forenklet og «populistisk» tankegang. Av flere årsaker er det i ferd med å vokse fram en sty­ rings­ og kontrollaktivitet i samfunnet vårt, både i privat og i offentlig sektor, som plager og irriterer stadig flere av oss, stadig mer. Mye av det er nok godt ment. Vi vil ha mer og bedre kunnskap og innsikt for å styre effektivt: Hva er det egentlig som foregår? Hva slags politikk er det som virker, og som ikke virker? Da må det telles og mel­ des. Gjør en ikke det, kommer forvaltningsrevisjonen og melder kontant tilbake at her er ikke prosedyrene på plass, her mangler vi kontroll. Framveksten av dette rettighetssamfunnet bidrar i samme retning. Alt må presenteres og senere dokumen­ teres for å kunne stå imot eventuell kritikk og klage senere. Så er det ikke minst en tredje årsak, og her er nok vi sosialister litt mer i tvil om det er godt ment. Det er de rådende styringsmodeller og styringsfilosofier som har preget samfunnet vårt de siste tre tiårene, og som vi ofte benevner New Public Management. Før jeg kommer litt tilbake til det, vil jeg si at vi kan jo ikke si at kunnskap er feil, eller at det ikke er viktig å sikre grunnleggende rettigheter. Men det får noen vel­ dig vanskelige konsekvenser, som jeg tror vi har proble­ matisert litt for lite, hvis vi trekker dette altfor langt. Det blir så mange skjemaer. Det stjeler så mye tid. Det skaper en stemning av mistillit mer enn av tillit. Det fordrer ikke minst et byråkratisk apparat til å samle inn og bearbeide, for så å ta i bruk all denne kunnskapen. Jeg er bl.a. vel­ dig i tvil om vi klarer å nyttiggjøre oss alt det vi nå sam­ ler inn av data, fra skoler, sykehus, bedrifter osv. Det blir for lettvint å samle inn i blinde. Alle data blir liksom gode data, fordi de er data. Så var det dette med New Public Management, dette he­ roiske forsøket på å modernisere offentlig sektor, dele det opp i resultatenheter, sette i gang en konkurransesituasjon mer enn et samarbeid, osv. Her bygges det opp et byråkra­ ti. For å ta utgangspunkt i en rehabiliteringsinstitusjon jeg besøkte for et par uker siden: Her må de bygge opp en stor bestillerkompetanse framfor å samarbeide, eller gjøre seg attraktive for sykehus, Nav og kommuner. Tilsvarende må Nav, kommuner og sykehus bygge opp et apparat for nett­ opp å sende anbud ut mot slike rehabiliteringsinstitusjoner. Det bygges opp sterke, store apparater rundt omkring som skal konkurrere med hverandre, og samhandle mer på den måten, framfor å samhandle på gode måter som vi gjorde tidligere, for å utvikle nye tjenester sammen. Dette blir det ikke gode løsninger av, og det blir veldig mye byråkrati. Em. 26. nov. -- Finansdebatt 514 2009 Erling Sande (Sp) [23:52:44]: Lat meg starte med å rose føregåande talar for eit godt innlegg om eit tema som denne forsamlinga kunne brukt endå meir tid på. Det har vore ein dag der miljø og energi har stått på dagsordenen på ein noko spesiell måte. Om vi lyftar blik­ ket og ser utover den einsidige fokuseringa kring biodriv­ stoffavgifta, og om vi legg godviljen skikkeleg til, må denne fokuseringa på den saka botne i eit ektefølt enga­ sjement for klima og miljø. Det er eit engasjement som òg vi i regjeringspartia bør glede oss over. Det engasjementet som opposisjonen viser, med unn­ tak av det eine punktet som har vore mykje debattert her i dag, må sjåast på som ei unison støtte til at Regjeringa sat­ sar tyngre innanfor klima og fornybar energi. Det er ikkje noka anna regjering i nyare tid som har satsa så tydeleg på fornybar energi­produksjon. Ein aukar Fornybarfondet med 5 milliardar kr til 25 milliardar kr. Fondet si avkasting i lag med påslaget på nettariffen og direkteløyvingar gjer at Enova delar ut 1,8 milliardar kr til fornybar produksjon og energieffektiviseringstiltak. Regjeringa har kome til einigheit med den svenske re­ gjeringa om grunnlaget for ein grøn sertifikat­marknad, som skal ta til å gjelde i 2012, og melder i dag om over­ gangsordningar som skal tryggje satsinga fram til serti­ fikatmarknaden tek til å gjelde. Ein har satsa tungt på å styrkje sakshandsamingskapasiteten i NVE, slik at nye prosjekt kan behandlast og realiserast, og fornybarsatsinga kan halde fram. Meir av det store potensialet for ny energi, vind, vatn og bio må realiserast, og Regjeringa satsar òg tungt på forsking på nye og umogne teknologiar innanfor fornybar energi. Men vi må vidare. Noreg er moglegheitenes samfunn. Våre bidrag til klimaarbeidet er fyrst og fremst moralsk riktige. Vi skal vere med og bidra. Så er det også slik at det opnar for store moglegheiter for produksjon, indust­ ri og kompetanse innanfor det som skal vere energibera­ rar i framtida. Det krev at vi aukar innsatsen ytterlegare i tida som kjem. Satsinga på fornybar energi må kome samtidig med satsinga på infrastruktur, på forsking og ut­ vikling, som sikrar den nye energien. Aller helst bør ei satsing på ny fornybar kraft gå parallelt med å fase inn meir elkraft i transport, på sokkelen og i industrien. I til­ legg må det òg liggje til rette for kraftutveksling med utlandet. Vi må vere utolmodige i klimaarbeidet. Få land har så god grunn til å vere utolmodige som det vi har, nettopp fordi klimautfordringane også representerer store moglegheiter for oss. Ola Borten Moe (Sp) [23:56:12]: I vår lanserte Re­ gjeringen samhandlingsreformen -- et svært viktig arbeid som betyr at mange helsetilbud, mye kompetanse og mye kapital skal flyttes ut fra de store sykehusene til kommu­ nene der folk bor. Dette er veldig bra. For å nevne noen kritiske faktorer som Stortinget nå skal arbeide med, vil jeg peke på likeverdigheten i forholdet mellom helsefo­ retakene på den ene siden og kommunene på den andre, en god finansieringsordning som sikrer at riktige ting blir gjort på rett plass, og tilgang på kompetanse lokalt. Dette er hver for seg store utfordringer som kommune­ ne og Stortinget er nødt til å ta tak i i lag i tida som kommer. Vellykket blir dette et godt eksempel på effektivisering av offentlig sektor. Det trenger vi mer av i framtida, og da er jeg over på neste poeng, nemlig demografi -- noe vi burde ha brukt mer tid på i denne salen, rett og slett fordi vi i framtida kommer til å være færre som skal betale for mer. Vi er nødt til å gjøre ting smartere, og vi er nødt til å gjøre ting bedre. Svaret for framtida er ikke å skrive ut økte skatter alene. Jeg har med stor tilfredshet lagt merke til det store en­ gasjementet fra finansministeren knyttet til generasjons­ regnskapet, og støtter det veldig. Jeg tror det er uhyre vik­ tig at vi i dag klarer å lage systemer som bærer over tid, inn i framtida. Jeg mener at pensjonsreformen var en av­ gjørende viktig start. Jeg mener at den diskusjonen vi har sett de siste dagene knyttet til sykelønn, er viktig og bra, men jeg tror også at vi i framtida må videre. Vi må være villig til å ta flere og viktige debatter og diskusjoner rundt vårt velferdssystem i årene som kommer. Ikke minst tror jeg at en felles forståelse av virkeligheten og utfordringene er avgjørende viktig for at man skal klare å komme videre i dette, og da spiller vi og denne salen en stor rolle. Jeg tror at flere er nødt til å arbeide mer, og jeg tror vi er nødt til å utnytte våre samlede samfunnsressurser på en enda bedre måte. Det er på sett og vis en plikt vi har, og en forutsetning for at våre etterkommere skal få det samme handlingsrommet, både i sin private økonomi og ikke minst i den offentlige økonomien, som vi har hatt. Det er i grunnen det dette koker ned til: Vi må klare å le­ vere fra oss noe som er bedre i stand og helst bedre enn det vi har i dag, og det vi har tatt over. Morten Stordalen (FrP) [23:59:18]: Regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år er dessverre dårlig nytt for pasientene i Vestfold. Nok en gang er vi vitne til at syvende byggetrinn ved Sykehuset i Vestfold er trenert av den sittende regjeringen. Dette er med respekt å melde svært skuffende. Rød­grønne stortingsrepresentanter har et forklaringsproblem overfor innbyggerne i Vestfold -- all den tid realiteten er at gamle løfter og lovnader ikke blir innfridd fra deres egen regjering. Slik det fremstår, er det bare Fremskrittspartiet som er garantisten for det syvende byggetrinnet ved SiV. Sjømannshjemmet i Stavern er et unikt tilbud som er benyttet av folk fra hele landet. Sjømannshjemmet er under hardt press økonomisk. Slik jeg ser det, er det nødven­ dig å ta inn over seg at Sjømannshjemmet er av nasjo­ nal betydning, og at man derfor må finne muligheter for rammevilkår som ivaretar det unike tilbudet de har. Frem­ skrittspartiet oppfordrer på det sterkeste Regjeringen til å ta nødvendige grep som sikrer dette tilbudet. Jeg registrerer at Regjeringens forslag til budsjett ikke ivaretar interessene til pasientene i Vestfold. Dette er noe jeg håper velgerne merker seg fram til 2013. Fremskrittspartiet er, har vært og vil alltid være en ga­ rantist for helsetilbudet til alle landets innbyggere, også i Vestfold. Em. 26. nov. -- Finansdebatt 515 2009 Irene Lange Nordahl (Sp) [00:01:03]: Landbruket spiller en viktig rolle for bosetting og sysselsetting i store deler av landet. Norsk landbruks viktigste rolle er å pro­ dusere trygg og ren mat for egen befolkning. Det er også viktig å se norsk matproduksjon i et internasjonalt perspektiv. En milliard av verdens befolkning sulter i dag, og vi har en kommende matkrise på gang. Vi vet også at verdens befolkning vil øke i de nærmeste årene, og at vi i 2050 vil være om lag ni milliarder mennesker på jorda. Dette innebærer at vi må doble matproduksjonen i denne perio­ den for å kunne brødfø verdens befolkning. Også i Norge vil befolkningen øke i de nærmeste årene, og Senterpar­ tiet mener derfor at vi må øke norsk matproduksjon som følge av denne utviklingen. I dag importerer vi halvparten av maten vi spiser her til lands, og det setter oss i en sårbar posisjon, dersom det skulle oppstå en internasjonal krise. Tilgang på mat for egen befolkning er en helt grunnleggende forutsetning for en nasjon, og på mange måter kan vi derfor si at nasjonal matforsyning er en del av forsvarspolitikken. Senterpartiet er tilfreds med at det i Soria Moria II slås fast at det skal lages en egen stortingsmelding for å legge grunnlaget for en framtidsrettet landbruks­ og matpolitikk. Denne meldingen skal ta for seg hele spekteret fra jord til bord, og omfatte hele verdikjeden for mat. Målet i landbrukspolitikken er å opprettholde et le­ vende og mangfoldig landbruk og et bærekraftig skogbruk over hele landet, som gir attraktive arbeidsplasser og som sikrer rekruttering. Det er også viktig å videreutvikle inn­ tekts­ og velferdspolitikken i landbruket for å oppnå dette. Senterpartiet mener det er viktig å sikre et land­ bruk med en variert bruksstruktur over hele landet gjen­ nom en klar distriktsprof il og videreføre styrking av det grasbaserte husdyrholdet. Landbruks­ og matpolitikken legger grunnlaget for næ­ ringer og opplevelser innenfor utmark, reiseliv, nærings­ middelindustri, åpne kulturlandskap og biologisk mang­ fold. For reiselivet er kulturlandskapet viktig for å skape at­ traktive reiselivsprodukt over hele landet. En aktiv land­ brukspolitikk er dermed også viktig for reiselivet. Hurtig­ ruten har f.eks. i sin markedsføring lagt vekt på at deres gjester får oppleve et levende kulturlandskap og aktive lokalsamfunn langs hele kysten. På flere andre områder samarbeider reiselivet med landbruket for å lage spennende og framtidsrettede reise­ livsprodukt. Jeg vil i denne sammenheng særlig nevne sat­ sing på kortreist mat og lokale mattradisjoner. I Nordreisa i Troms har f.eks. serveringsstedet Bios lagt opp hele me­ nyen på tradisjonsmat. Her inngår lokalprodusert lam og reinsdyr bl.a., og det er knyttet lokalhistorie til matrettene. De har også høstet flere priser for sitt arbeid med lokal mat. Senterpartiet er glad for at Regjeringen legger opp til en aktiv og framtidsrettet landbrukspolitikk, og vi ser fram til å få en egen stortingsmelding på dette viktige området. Geir­Ketil Hansen (SV) [00:04:18]: I dag underteg­ net olje­ og energiminister Terje Riis­Johansen og Sveri­ ges næringsminister Maud Olofsson en overenskomst om prinsippene for utvikling av et felles marked for elserti­ fikater, eller grønne sertifikater om en vil. Samtidig de­ batterer vi i Stortinget i dag statsbudsjettet for 2010, som inneholder en rekordstor satsing på miljø, og ikke minst en satsing på fornybar energi: -- 5 milliarder kr til Fornybarfondet -- 1,8 milliarder kr i støtte til miljøvennlige energitiltak gjennom Enova -- tidenes satsing på CO 2 ­håndtering -- 3,4 milliarder kr til forskning på prosjekter på Mong­ stad og Kårstø -- 300 mill. kr til forskning og utvikling innen fornybar energi og karbonfangst Den viktigste drivkraften for å få fart på utvikling av grønn energi vil være dagens avtale om overgang til et grønt sertifikat­marked. Dette vil bidra positivt til mil­ jøet og redusere utslippet av klimagasser, og i tillegg vil denne satsingen ikke minst legge grunnlaget for utvikling av næringsliv, utvikling av industri og nye arbeidsplas­ ser. Jeg er overbevist om at dette kommer til å bli en av de aller viktigste næringene i min egen landsdel, Nord­ Norge, i årene som kommer. Fornybar energi kommer til å bli det nye industrieventyret. Og eventyret er allerede i gang: I Nordland er det 600 industriarbeidsplasser knyttet til solcelleteknologi i Glomfjord og Narvik. Finnmark har de beste vindressursene i hele Europa, og to vindparker er i drift i landsdelen. I vår fikk Finnfjord i Troms 175 mill. kr til å omdanne spillenergi fra smelteovnene til grønn kraft -- og til varme som skal anvendes i produksjonsanlegg for biodrivstoff. Finnfjord har også som mål å bli det første CO 2 ­nøytrale smelteverket i verden. I slutten av september ble teknologibedriften Hydra Tidal i Harstad tildelt 23 statlige millioner til å bygge et pilotanlegg for tidevannskraft. Den unike grønne teknolo­ gien skal settes i drift i Gimsøystraumen i Lofoten til neste år. Hydra Tidal mener at det er høyst realistisk å utvin­ ne en kraftmengde tilsvarende 20 Alta­kraftverk. Hydra Tidal har visjoner -- de ønsker å gjøre satsingen til et nord­ norsk industrieventyr. Gjennom å bygge opp teknologiut­ vikling og produksjon i landsdelen mener de det kan ska­ pes fra 1 000 til 1 500 arbeidsplasser knyttet til utvikling og produksjon av grønne kraftverk. De som mener at dette er urealistiske visjoner, bør se hva de har fått til i Danmark. Danskene er blitt verdensle­ dende innenfor vindkraft, ikke fordi de har mye vind, men fordi de satset langsiktig. 27 000 arbeidsplasser er knyttet til vindkraftindustrien. Vindkraftteknologi er i ferd med å bli Danmarks største eksportprodukt. SV har lagt fram en plan med et mål om å skape 5 000 grønne arbeidsplasser i Nord­Norge i de neste 10--15 årene. I dag vedtar vi et samlet miljøbudsjett på 37 milliar­ der kr, en økning på 5,7 milliarder kr, og i dag ble det inn­ gått en avtale med Sverige om prinsippene for overgang til et grønt sertifikat­marked. (Presidenten klubber.) Legges denne satsingen til grunn, har vi all grunn til å tro at vi Em. 26. nov. -- Finansdebatt 516 2009 skal nå målet om 5 000 nye industriarbeidsplasser i Nord­ Norge. (Presidenten klubber.) Presidenten: Presidenten vil minne om at taletiden er absolutt. Karin Andersen (SV) [00:07:54]: For SV er ytelsene til folk som enten ikke har arbeid eller er uføre, eldre eller vanskeligstilte, en grunnstein i velferden. Gjennom dagen har jeg sittet og hørt på Fremskrittspar­ tiets representanter, som har klagd voldsomt over det fram­ lagte budsjett. Representanten Eriksson fra Fremskritts­ partiet spurte til og med: Hvor blir det av velferden? Da tenkte jeg at jeg får gå og kikke litt på Fremskrittsparti­ ets budsjett og se på velferden i det budsjettet. Hva fant jeg der? Jo, det var 2,6 milliarder kr i kutt i sjukepenger, det var 100 mill. kr i kutt til medisinsk rehabilitering, og det var 4,4 milliarder kr i kutt i uføretrygden. Jeg tenkte: Hvordan i all verden skal dette gå? Det betyr at nærme­ re 30 000 mennesker 1. januar skal ut av uføretrygden og inn i et arbeidsliv som er trangt og vanskelig. Det er mulig at noen har større tro på mirakler enn jeg, men jeg tror altså ikke på helbredelse via alternativt statsbudsjett, der inntektene er kreativ bokføring og kuttene rammer grovt usosialt. I tillegg sier representanten Eriksson når han klager over at kvalifiseringsprogrammet, som er et av de viktig­ ste tiltakene vi har for de aller mest vanskeligstilte, ikke har kommet fort nok i gang, og som de faktisk har tenkt å kutte, at dette gikk litt dårlig i Nav i 2008. Ja, det gjor­ de det. I 2008 og i 2009 kuttet Fremskrittspartiet i drifts­ budsjettet til Nav, de som altså skulle hjelpe folk med å komme seg ut i kvalifiseringsprogrammene, med nærme­ re 1 000 ansatte. Jeg tror ikke det hadde vært særlig greit for dem som trengte kvalifiseringsprogram. I tillegg til det kutter Fremskrittspartiet 58 mill. kr i Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet, som skal passe på lønn og arbeidsvilkår for vanlige folk. Det er stuepiker, det er snekkere, det er renholdere, som ikke skal ha et vern, for det mener Fremskrittspartiet at de ikke trenger. De skal nemlig konkurrere på lønn, og det betyr at de som er mest utsatt i det norske arbeidslivet, må gå ned i lønn. Jeg tror at både vanlige arbeidsfolk, vanlige arbeidsta­ kere og alle som trenger enten uføretrygd, sykelønn eller andre ytelser, skal være veldig glade for at Fremskrittspar­ tiets budsjett ikke blir vedtatt i dag. D a g Te r j e A n d e r s e n hadde her overtatt presi­ dentplassen. Oskar Jarle Grimstad (FrP) [00:11:00]: Dagen i dag vil stå som eit grelt eksempel på at avgiftsinnkrevjing er viktigare enn miljøtiltak. For mange vil innføring av bio­ dieselavgifta framstå som uforståeleg. I media gir stats­ rådar uttrykk for at dei ikkje forstod kva dei var med på då dei aksepterte innføring av avgift på førstegenerasjons biodiesel. LO­leder Roar Flåthen slaktar Stoltenbergs biodieseljobb, viser same avis. Gründerar som har investert i det dei fekk seg fortalt var miljøvenleg og framtidsretta, gir klart uttrykk for at dei føler seg lurte. Andre som føler seg lurte og førte bak lyset, er eigarar av forbrenningsanlegg som har søppel som drivstoff og energiressurs til fjernvarmeanlegg. Desse an­ legga står i dag med ubrukt kapasitet grunna søppelavgift, som gir ein kostnad på 100 kr pr. tonn for å brenne av­ fallet i Noreg. Derfor går det årleg 15 000 trailerlass med søppel til Sverige, der den svenske regjeringa fornuftig nok har fjerna denne avgifta. Søppel er ein ressurs som har ført til at medlemmer i Norsk Fjernvarme har inves­ tert 10 milliardar kr, i trua på at fornufta ville føre til at denne særnorske avgifta forsvann. Men nei, det ser ikkje ut til at fornufta i begge desse forannemnde sakene når fram. Avgifter er viktigare enn klimatiltak. For klimaskeptikarar vil nok dagens vedtak gi eit eks­ tra bidrag til den skepsisen fleire og fleire tek til orde for. Folk flest forstår det rett og slett ikkje, og mange gir ut­ trykk for frustrasjon over det som blir resultatet av dagens vedtak. Om Regjeringa er oppteken av å vise si bekymring over klimatrusselen, vel dei ein strategi som er underleg, og som dei færraste forstår. Framstegspartiet er oppteke av å gi norske bedrifter fø­ reseielegheit, og vil ikkje den eine månaden gi ein klapp på skuldra for å starte klimatiltak, for så i den neste å leggje avgift på tiltaket, slik at det stoppar heilt opp. Det handlar om truverd, og fleire talarar frå regjeringspartia har raljert over opposisjonens konklusjon om fjerning av desse avgiftene. Men det blir ikkje meir ansvarleg om ein gjentek dei dårlege argumenta gong etter gong. Denne staurbøra handterer Regjeringa dårleg. Staurane sprikjer i alle retningar, sjølv om deler av Regjeringa skul­ le ha god erfaring med å bere staur. Men denne gongen ser det ikkje særleg bra ut. Terje Halleland (FrP) [00:13:43]: Det er svært bekla­ gelig at Regjeringen ikke klarer å ivareta Norges interesser som en energinasjon. Vi ser en total mangel på forståelse for aktører som deltar i denne sektoren. For første gang er tradisjonen med framleggelse av en oljemelding brutt. Alle tidligere regjeringer har hatt rutiner rundt dette, men nå må vi tilbake til 2004 for å finne siste melding. Dette skaper selvfølgelig usikkerhet om hvor denne regjeringen vil i oljepolitikken. Og næringen blir sittende avventende, eller den foretar sine investeringer i utlandet. Avgjørelser som utløser aktivitet, utløser også krav til store investeringer. Det minste en da må kunne tilby, er en forutsigbarhet og en langsiktighet, slik en oljemelding kan være med og bidra til. Bransjen kan ikke ta sjansen på at Regjeringen skal gi SV noen politiske seire som bransjen selv må risikere å betale for. Det norske systemet for klimakvoter er nå integrert i et felles europeisk handelssystem. Her klarer også Regje­ ringen å etablere et regelverk som blir konkurransehemm­ ende for norsk industri. Framtiden for norsk aluminiumsindustri er avhengig av like rammebetingelser som i europeisk industri, ikke sym­ bolpolitikk fra Regjeringen, som ender med utflagging av Em. 26. nov. -- Finansdebatt 517 2009 verdens reneste aluminiumsindustri. Den fullstendige vendingen når det gjelder avgift på biodiesel, utsettelse av grønne sertifikater og usikkerhet rundt tildeling av nye leteareal bekrefter at det er en re­ gjering uten troverdighet eller forutsigbarhet. Det vil selv­ følgelig alle aktører merke seg, enten de driver på norsk sokkel eller innenfor utvikling av alternativ energi. Verden trenger norsk olje og gass. Det internasjonale energibyråets analyse av verdens energibehov viser at ver­ den er avhengig av en større produksjon av norsk olje og gass, ikke mindre. Og så lenge målsettingen i klimapoli­ tikken er kutt i utslipp av CO 2 , må disse kuttene gå på for­ bruk av kull. Dermed er det nærmest en trussel mot ver­ dens energibehov og reduksjon av CO 2 ­utslipp at en nå ikke ønsker en videre utvikling på norsk sokkel. Også næringslivet ellers har lite å glede seg over i Re­ gjeringens budsjettforslag. Selv med rekordstor utgiftssi­ de klarer ikke Regjeringen å forbedre rammevilkårene for norsk næringsliv. Å drive næring i Norge er dyrt. Derfor er det desto viktigere å kunne tilby rammevilkår som for­ bedrer konkurranseevnen. Det vil Fremskrittspartiet oppnå gjennom en reduksjon i skatter og avgifter, gjennom et redusert byråkrati, gjennom en satsing på veibygging og en bedre tilgang på risikovillig kapital. Det er tiltak som vil stimulere norsk næringsliv til fortsatt verdiskaping, til fortsatt vekst, til fortsatt tro på en framtid i landet -- også for neste generasjon. Robert Eriksson (FrP) [00:16:58]: Det som fikk meg til å ta ordet, var representanten Karin Andersens innlegg. Jeg må si jeg blir ganske sjokkert når det blir servert fra denne talerstolen at når man ikke går inn for å opprette regionale verneombud, betyr det det samme som at man reduserer lønnen til folk i hotell­ og restaurantbransjen. Betyr det at deres lønnsvilkår helt fram til dags dato nær­ mest har blitt rasert på grunn av at man ikke har hatt en slik ordning? Jeg synes det er ganske grovt at man bruker denne talerstolen til å komme med slike løgnaktige påstander. Så har jeg også lyst til å si at grunnen til at Fremskritts­ partiet reduserer på medisinsk rehabilitering, er jo nettopp at vi behandler flere folk, så de slipper å gå på de ytelse­ ne. Jeg synes også at regjeringspartiene kanskje kunne ha hørt mer på sin egen statsminister, som for få dager siden hadde en ambisjon om å redusere sykefraværet i den nye IA­avtalen med 10 pst. Fremskrittspartiet tar dette på alvor og kommer også med tiltak for å redusere det. Så vårt budsjett går utmerket godt i hop. Vi har gode forslag som henger i hop, og vi har gode inndekninger for det vi kommer med. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1--4. (Votering, se nedenfor) Etter at det var ringt til votering, uttalte presidenten: Stortinget er da klar til å gå til votering i sakene nr. 1--4. Som Stortinget er oppmerksom på, vil det være re­ lativt omfattende voteringer, og jeg skal prøve å bidra til at vi i fellesskap klarer å komme gjennom de mange voteringstemaer på en oversiktlig måte. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Finansministerens redegjørelse i Stortin­ gets møte 13. oktober 2009 om stats­ og nasjonalbudsjettet for 2010 foreslås vedlagt protokollen. -- Det anses vedtatt. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 66 forslag. Forslagene nr. 1 til og med nr. 64 er inntatt på si­ dene 187--195 i innstillingen, mens forslagene nr. 65 og 66 er omdelt i salen. Følgende forslag foreligger: -- forslagene nr. 1 og 2, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslag nr. 3, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskritts­ partiet, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslag nr. 4, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslagene nr. 5--53, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittspartiet -- forslag nr. 54, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti -- forslagene nr. 55 og 56, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre og Venstre -- forslag nr. 57, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre -- forslagene nr. 58--61, fra Hans Olav Syversen på vegne av Kristelig Folkeparti -- forslagene nr. 62--64, fra Borghild Tenden på vegne av Venstre -- forslag nr. 65, fra Siv Jensen på vegne av Fremskritts­ partiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslag nr. 66, fra Ulf Leirstein på vegne av Frem­ skrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti Det voteres over forslag nr. 62--64, fra Venstre. Forslag nr. 62 lyder: «A Rammevedtak Nr. Betegnelse Kroner 1 Statsforvaltning .................................................................................................................. 12 262 253 000 2 Familie og forbruker .......................................................................................................... 63 472 340 000 Em. 26. nov. -- Voteringer 518 2009 3 Kultur ................................................................................................................................. 6 769 945 000 4 Utenriks ............................................................................................................................. 33 837 607 000 5 Justis .................................................................................................................................. 18 323 381 000 6 Innvandring, regional utvikling og bolig .......................................................................... 15 842 449 000 7 Arbeid og sosial ................................................................................................................. 291 975 086 000 8 Forsvar ............................................................................................................................... 33 704 380 000 9 Næring ............................................................................................................................... 4 163 040 000 10 Fiskeri ................................................................................................................................ 226 677 000 11 Landbruk ........................................................................................................................... 14 180 176 000 12 Olje og energi .................................................................................................................... ­75 637 837 000 13 Miljø .................................................................................................................................. 4 194 547 000 14 Konstitusjonelle institusjoner ............................................................................................ 1 598 683 000 15 Helse .................................................................................................................................. 127 538 345 000 16 Kirke, utdanning og forskning .......................................................................................... 44 586 610 000 17 Transport og kommunikasjon ............................................................................................ 29 150 377 000 18 Rammetilskudd mv. til kommunesektoren ........................................................................ 86 101 740 000 19 Tilfeldige utgifter og inntekter .......................................................................................... 10 531 755 000 20 Garanti­instituttet for eksportkreditt ................................................................................. ­393 600 000 21 Finansadministrasjon mv. .................................................................................................. 30 570 266 000 22 Skatter, avgifter og toll ...................................................................................................... ­798 951 932 000 23 Utbytte mv. ........................................................................................................................ ­21 660 652 000 Sum før lånetransaksjoner og overføring til og fra Statens pensjonsfond ­ Utland ......... ­67 614 364 000 Nr. Betegnelse Kroner B Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett 2010 med en sak som sikrer at Norge tar et større ansvar i det internasjonale flyktningarbeidet ved at kvoten overføringsflyktninger økes med 500. C Stortinget ber Regjeringen endre minstekrav til ar­ beidstidsreduksjon i dagpengeforskriftens § 6­6 for å beholde dagpengerettighetene, fra 40 pst. til 20 pst. D Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortin­ get med en plan for å stabilisere forskningsinnsatsen for alternativ behandling på et høyere nivå enn i dag, spesielt grunnfinansieringen via Helse­ og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet.» Forslag nr. 63 lyder: «Stortinget ber Regjeringen tilpasse regelverket for rullerende permittering slik at bedrifter der det er enig­ het mellom ansatte og arbeidsgiver, kun betaler ar­ beidsgiverperiode for det antall stillinger som faktisk er permittert.» Forslag nr. 64 lyder: «Stortinget ber Regjeringen undersøke de resultat­ ene foreningen KOS viser til og komme tilbake til Stortinget med en evaluering.» Vo t e r i n g : Forslagene fra Venstre ble med 160 mot 9 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.26.00) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 58--61, fra Kristelig Folkeparti. Forslag nr. 58 lyder: «A Rammevedtak Nr. Betegnelse Kroner 1 Statsforvaltning .................................................................................................................. 12 423 353 000 2 Familie og forbruker .......................................................................................................... 63 978 140 000 3 Kultur ................................................................................................................................. 6 655 845 000 4 Utenriks .............................................................................................................................. 34 140 607 000 5 Justis ................................................................................................................................... 18 389 381 000 6 Innvandring, regional utvikling og bolig ........................................................................... 15 825 749 000 7 Arbeid og sosial ................................................................................................................. 293 082 086 000 8 Forsvar ................................................................................................................................ 33 705 944 000 9 Næring ................................................................................................................................ 4 709 840 000 Em. 26. nov. -- Voteringer 519 2009 10 Fiskeri ................................................................................................................................. 226 677 000 11 Landbruk ............................................................................................................................ 14 301 876 000 12 Olje og energi ..................................................................................................................... ­75 512 837 000 13 Miljø ................................................................................................................................... 4 109 547 000 14 Konstitusjonelle institusjoner ............................................................................................. 1 598 683 000 15 Helse ................................................................................................................................... 131 135 345 000 16 Kirke, utdanning og forskning ........................................................................................... 43 447 410 000 17 Transport og kommunikasjon ............................................................................................ 28 659 677 000 18 Rammetilskudd mv. til kommunesektoren ........................................................................ 82 343 740 000 19 Tilfeldige utgifter og inntekter ........................................................................................... 11 131 755 000 20 Garanti­instituttet for eksportkreditt .................................................................................. ­383 600 000 21 Finansadministrasjon mv. ................................................................................................... 30 781 666 000 22 Skatter, avgifter og toll ....................................................................................................... ­800 023 132 000 23 Utbytte mv. ......................................................................................................................... ­21 383 452 000 Sum før lånetransaksjoner og overføring til og fra Statens pensjonsfond ­ Utland ......... ­66 655 700 000 Nr. Betegnelse Kroner B Stortinget ber Regjeringen opprette en statlig be­ lønningsordning for gang­ og sykkelvei, etter modell fra den statlige belønningsordningen for bedre kollek­ tivtransport og mindre bilbruk i byområdene. Ordnin­ gen skal ha som formål å påvirke transportplanleg­ gingen i kommuner og fylkeskommuner, og fungere som et incentiv for bedre tilrettelegging for gående og syklende.» Forslag nr. 59 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om at landbruksnæringen skal få mulighet til å søke om midler til nyinvesteringer fra de kommunale nærings­ fondene på lik linje med næringslivet ellers.» Forslag nr. 60 lyder: «Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre ordningen med øremerkede tilskudd til gjennomføring av opptrap­ pingsplanen for psykisk helse.» Forslag nr. 61 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i sin styringsdialog med kommunene legge til rette for at de midler som i 2010 er tenkt benyttet til 5 flere uketimer innført høsten 2008, 1 ekstra uketime og 8 timers gratis SFO som innføres høsten 2010, kan omprioriteres med henholdsvis 330 mill. kroner til økt lærertetthet med 2 pst. og 64 mill. kroner til tiltak til frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig regi.» Vo t e r i n g : Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 159 mot 10 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.26.34) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 57, fra Høyre. Forslaget lyder: «Rammevedtak Nr. Betegnelse Kroner 1 Statsforvaltning ............................................................................................................ 11 798 853 000 2 Familie og forbruker .................................................................................................... 63 008 540 000 3 Kultur ........................................................................................................................... 6 538 845 000 4 Utenriks ........................................................................................................................ 32 495 107 000 5 Justis ............................................................................................................................. 18 521 881 000 6 Innvandring, regional utvikling og bolig ..................................................................... 14 609 649 000 7 Arbeid og sosial ........................................................................................................... 292 648 986 000 8 Forsvar .......................................................................................................................... 34 206 444 000 9 Næring .......................................................................................................................... 4 867 840 000 10 Fiskeri ........................................................................................................................... 221 677 000 11 Landbruk ...................................................................................................................... 12 155 876 000 12 Olje og energi ............................................................................................................... ­75 561 837 000 13 Miljø ............................................................................................................................. 3 917 547 000 14 Konstitusjonelle institusjoner ....................................................................................... 1 568 683 000 15 Helse ............................................................................................................................. 127 330 345 000 16 Kirke, utdanning og forskning ..................................................................................... 44 018 110 000 17 Transport og kommunikasjon ...................................................................................... 28 908 677 000 Em. 26. nov. -- Voteringer 520 2009 18 Rammetilskudd mv. til kommunesektoren .................................................................. 85 650 840 000 19 Tilfeldige utgifter og inntekter ..................................................................................... 11 032 255 000 20 Garanti­instituttet for eksportkreditt ............................................................................ ­383 600 000 21 Finansadministrasjon mv. ............................................................................................. 30 786 666 000 22 Skatter, avgifter og toll ................................................................................................ ­795 512 132 000 23 Utbytte mv. ................................................................................................................... ­21 713 452 000 Sum før lånetransaksjoner og overføring til og fra Statens pensjonsfond ­ Utland ... ­68 884 200 000» Nr. Betegnelse Kroner Vo t e r i n g : Forslaget fra Høyre ble med 137 mot 32 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.26.57) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 55 og 56, fra Høyre og Venstre. Forslag nr. 55 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge til grunn for fremtidige budsjettforslag at de økte bevilgningene handlingsregelen årlig tilfører statsbudsjettet, skal bru­ kes til å øke vekstevnen i norsk økonomi gjennom sat­ sing på forskning og utdanning, vei og annen infra­ struktur, miljøinvesteringer og vekstfremmende skatte­ lettelser.» Forslag nr. 56 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fra Nasjonalbudsjet­ tet for 2011 etablere et særlig rapporteringssystem i de årlige budsjettdokumentene for hvordan veksten i oljepengene disponeres.» Vo t e r i n g : Forslagene fra Høyre og Venstre ble med 136 mot 32 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.27.24) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 54, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til et sam­ arbeid med næringslivets organisasjoner om en kart­ legging av hvilke faktorer som oppleves som mest til hinder for å ansette flere unge i arbeidslivet, og hvilke politiske tiltak som mest effektivt vil kunne bidra til å fjerne disse hindrene.» Vo t e r i n g : Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 128 mot 40 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.27.48) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5--53, fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 5 lyder: «A Rammevedtak Nr. Betegnelse Kroner 1 Statsforvaltning .................................................................................................................. 8 271 853 000 2 Familie og forbruker .......................................................................................................... 63 547 742 000 3 Kultur ................................................................................................................................. 5 539 016 000 4 Utenriks .............................................................................................................................. 24 884 913 500 5 Justis ................................................................................................................................... 19 054 381 000 6 Innvandring, regional utvikling og bolig ........................................................................... 10 556 104 000 7 Arbeid og sosial ................................................................................................................. 284 986 286 000 8 Forsvar ................................................................................................................................ 34 655 944 000 9 Næring ................................................................................................................................ 5 206 290 000 10 Fiskeri ................................................................................................................................. 499 096 000 11 Landbruk ............................................................................................................................ 8 136 780 000 12 Olje og energi ..................................................................................................................... ­76 412 237 000 13 Miljø ................................................................................................................................... 3 836 547 000 14 Konstitusjonelle institusjoner ............................................................................................. 1 568 683 000 15 Helse ................................................................................................................................... 130 900 845 000 Em. 26. nov. -- Voteringer 521 2009 16 Kirke, utdanning og forskning ........................................................................................... 43 767 413 000 17 Transport og kommunikasjon ............................................................................................ 32 223 596 000 18 Rammetilskudd mv. til kommunesektoren ........................................................................ 90 004 040 000 19 Tilfeldige utgifter og inntekter ........................................................................................... 11 481 755 000 20 Garanti­instituttet for eksportkreditt .................................................................................. ­383 600 000 21 Finansadministrasjon mv. ................................................................................................... 29 484 484 000 22 Skatter, avgifter og toll ....................................................................................................... ­782 007 432 000 23 Utbytte mv. ......................................................................................................................... ­20 830 452 000 Sum før lånetransaksjoner og overføring til og fra Statens pensjonsfond ­ Utland ......... ­71 027 952 500 Nr. Betegnelse Kroner B Stortinget ber Regjeringen legge frem sak, senest i for­ bindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2010, om å øke kommunenes plikt til likebehandling av private og kommunale barnehager fra 88 pst. til 90 pst. med virkning senest 1. august 2010. C Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om at far på selvstendig grunnlag opparbeider seg rett til pappapermi­ sjon. D Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak om innføring av nullsats på moms for frivillige lag og orga­ nisasjoner. Midlene på kap. 315 post 70 fjernes med en tilsvarende reduksjon i inntektskapittelet kap. 5521 Mer­ verdiavgift post 20, slik at frivillighet innlemmes i mer­ verdiavgiftssystemet med nullsats på utgående fakturering og 25 pst. fradrag for inngående fakturaer. E Stortinget ber Regjeringen innføre avgiftsfritak for en­ gangsavgift på nye tjenestekjøretøy for politiet fra og med 1. januar 2010. F Stortinget ber Regjeringen igangsette prosjekt med leie av soningsplasser i gjerningspersonens opprinnelsesland, eller i andre land med ledig soningskapasitet. G Stortinget ber Regjeringen utarbeide et behovsstyrt fi­ nansieringssystem for kommunesektoren for alle grunn­ leggende velferdstjenester. H Stortinget ber Regjeringen la private utbyggere omfat­ tes av Husbankens tilskudd til sykehjemsbygging, for å øke omfanget og bredden i omsorgstilbudet. I Stortinget ber Regjeringen om å øke særtillegget for minstepensjonister (lav sats) fra 74 pst. av G til 85 pst. av G. J Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010 fremlegge en opptrappingsplan for å øke særtillegget (lav sats) opp til 2 G innen 3 år. K Stortinget ber Regjeringen opprette en ny bataljon på linje med Telemarksbataljonen for å avlaste våre soldater i skarp utenlandstjeneste, og for å styrke vår tilstedeværelse på norsk territorium. L Stortinget ber Regjeringen gjenopprette Olavsvern som base for Sjøforsvaret. M Stortinget ber Regjeringen opprette Jåttå som komple­ menterende kommandostruktur til støtte for FOH. N Stortinget ber Regjeringen åpne for økt import av økologisk mat gjennom lavere tollsatser for disse varene. O Stortinget ber Regjeringen, senest i Revidert nasjonal­ budsjett for 2010, fremme forslag om å øke vrakpanten for eldre biler til 22 000 kroner. P Stortinget ber Regjeringen i løpet av våren 2010 frem­ me forslag om en tannhelsereform med utgangspunkt i etablering av en takordning for utgifter relatert til sykdom i munnhulen. Q Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2010 fremme forslag om nedleggelse av de regionale helseforetakene. R Stortinget ber Regjeringen, i løpet av vårsesjonen 2010, legge frem en sak knyttet til finansiering av vedlikeholds­ etterslepet av medisinsk utstyr og bygningsmasse ved norske sykehus. Em. 26. nov. -- Voteringer 522 2009 S Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre ordningen med forhåndsgodkjent refusjon for samtlige legemidler knyttet til KOLS­pasienter. T Stortinget ber Regjeringen opprette en ordning med kjøp av nødvendig utstyr til forskningsinnsats ved univer­ sitet og høyskoler for å gjennomføre en nødvendig oppgra­ dering i løpet av en periode på fem år og med finansiering over et eget utenlandsbudsjett. U Stortinget ber Regjeringen fremme sak om oppjuste­ ring til 100 pst. tilskudd til friskolenes drift og med opp­ trappingsplan for dette knyttet til den årlige budsjettbe­ handlingen. V Stortinget ber Regjeringen opprette et infrastruktur­ fond pålydende 300 mrd. kroner. Fondet bygges opp over inntil 5 år, og avkastningen øremerkes realinves­ teringer i vei­, jernbane­ og kollektivnettet samt bred­ bånd/IKT­infrastrukturen med forutsigbar og varig fi­ nansiering av infrastruktur­investeringene som overordnet mål. W Stortinget ber Regjeringen: 1. Skille ut tidligere Statskonsult som et eget selskap og selge dette. 2. Legge frem sak om organisering av Direktoratet for forvaltning og IKT som et statlig selskap eller statsak­ sjeselskap, og en ordning der selskapet skal kunne pro­ sjektfinansiere store utbyggingsprosjekter ved hjelp av rimelige, statlige lån som tilbakebetales over investe­ ringsobjektets levetid.» Forslag nr. 6 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utforme nye forskrif­ ter om likeverdig behandling av private og kommunale barnehager, hvor det fastslås at kommunene skal følge enhetskostnadsprinsippet.» Forslag nr. 7 lyder: «Stortinget ber Regjeringen følge opp Stortingets vedtak om en statlig overtagelse av ansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere opp til 18 år.» Forslag nr. 8 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om vur­ dering av sammenslåing av en eller flere av virksom­ hetene og kapitlene innen forbrukerområdet, herunder kap. 860 Forbrukerrådet, kap. 862 Miljømerking, kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samar­ beid og kap. 866 Statens institutt for forbruksforsk­ ning.» Forslag nr. 9 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om en endring av lover og regelverk slik at det blir opptil det enkelte par hvordan de vil fordele fødselspermisjonen mellom seg.» Forslag nr. 10 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i neste års statsbud­ sjett fremme forslag om vanlige forretningsmessige innkrevingsrutiner for NRK­lisensen.» Forslag nr. 11 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utrede ulike aspekter rundt etablering av et fond for investeringer i det pri­ vate næringsliv i utviklingsland og komme tilbake til saken i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2010.» Forslag nr. 12 lyder: «Stortinget ber Riksrevisjonen om å utføre en for­ valtningsrevisjon av den samlede norske bistandspor­ teføljen.» Forslag nr. 13 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem en oversikt over pågående prosjekter finansiert gjennom Norges bidrag til Nordisk Ministerråd.» Forslag nr. 14 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utrede sikkerhetsnivået ved norske domstoler, samt utrede nødvendig utbed­ ringsbehov.» Forslag nr. 15 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag som tillater private å forestå fengselsdrift. Slike private fengsel skal gjelde korte dommer inntil 90 dager der det ikke foreligger ekstraordinære forhold.» Forslag nr. 16 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortings­ melding om å sikre et bedre samarbeid og en klare­ re ansvarsfordeling mellom strafferettspleien og psy­ kiatri, barnevern, samt utdanningssektoren i løpet av 2010.» Forslag nr. 17 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nasjonal strategi for økt kompetanse i kommunal sektor for å bekjempe korrupsjon og økonomisk kriminalitet.» Forslag nr. 18 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for et nytt lokale for spesialenhetene og alternativ plasse­ ring av et moderne og fremtidsrettet treningssenter for politioperative disipliner i Oslo.» Forslag nr. 19 lyder: «Stortinget ber Regjeringen avvikle all form for soningsrabatter for innsatte i norske fengsler.» Forslag nr. 20 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Re­ vidert nasjonalbudsjett 2010 fremlegge en beskrivelse og vurdering av kommunale omsorgstiltak ved prøve­ Em. 26. nov. -- Voteringer 523 2009 løslatelse av psykisk utviklingshemmede som er idømt særreaksjoner eller varetektssurrogat.» Forslag nr. 21 lyder: «Stortinget ber Regjeringen foreta en politistudie etter modell fra Forsvaret.» Forslag nr. 22 lyder: «Stortinget ber Regjeringen øremerke midler til ut­ danning/ansettelse av flere narkotikahunder med fører i fengslene.» Forslag nr. 23 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning der deler av kommunenes innbyggertilskudd knyttes opp mot krav om å ta i bruk e­handelsverktøyet KGV i løpet av 2011.» Forslag nr. 24 lyder: «Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av Nav for å kartlegge hvilke deler av virksomheten som kan vurderes overført til private firmaer, eller som kan drives som egne virksomheter for eksempel med gjennomføring, veiledning og oppfølging av tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne.» Forslag nr. 25 lyder: «Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennom­ gang av Arbeids­ og Petroleumstilsynene med tanke på sammenslåing og effektivisering.» Forslag nr. 26 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at det blir iverksatt en gjennomgang i forhold til alle uførepensjo­ nister med lavere uføregrad enn 100 pst. for å kunne vurdere tiltak som kan bidra til å utvikle og utnytte restarbeidsevnen.» Forslag nr. 27 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å iverksette en bru­ kerundersøkelse overfor alle brukere av Nav for å kart­ legge situasjonen og finne grunnlag for endringer og tilpasninger i systemet.» Forslag nr. 28 lyder: «Stortinget ber Regjeringen foreta en undersøkelse av forholdene for barn som anses å leve i fattigdom med tanke på å kartlegge fellestrekk som kan motarbei­ des eller bli gjenstand for særskilt innsats for å bedre forholdene.» Forslag nr. 29 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med fjerning av grensen for friinntekt for personer som mot­ tar uføreytelser og innføre en avkorting mot all inntekt med en gitt prosent av inntekt som overstiger grunn­ beløpet ned til 20 pst. uføregrad da all trygdeytelse bortfaller.» Forslag nr. 30 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten av etablering av ett eller flere strukturfond etter en fond­ i­fond­løsning som forvaltes profesjonelt og som kan bidra når norske bedrifter har behov for økt kapitalstyr­ ke.» Forslag nr. 31 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten av å overføre forvaltningen av det statlige eierskapet til en fondsbasert løsning for å sikre en profesjonell forvalt­ ning av statens eierskap.» Forslag nr. 32 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å fjerne revisjonsplikten for aksjeselskaper med under 10 mill. kroner i omsetning.» Forslag nr. 33 lyder: «Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennom­ gang av fiskeri­ og havbruksnæringens rammevilkår med sikte på å tilpasse disse bedre til en virkelighet med åpen internasjonal konkurranse og svingninger i eksportmulighetene.» Forslag nr. 34 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om langsiktige rammebetingelser for alternative driv­ stoff.» Forslag nr. 35 lyder: «Stortinget ber Regjeringen overføre finansierings­ ansvaret for syketransporten og rehabiliteringstjenes­ ten fra helseforetakene til folketrygden.» Forslag nr. 36 lyder: «Stortinget ber Regjeringen overføre finansierings­ ansvaret for TNF­hemmere og medisiner til MS­syke fra helseforetakene til folketrygden.» Forslag nr. 37 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å innføre PSA­screening som en obligatorisk ordning for risikogrupper.» Forslag nr. 38 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at helsefore­ takene går igjennom sin virksomhet med tanke på ef­ fektivisering og konkurranseutsetting av tjenester som ligger utenfor kjernevirksomheten for å frigjøre mid­ ler til pasientbehandling. Dette kan for eksempel være renhold, vaskeri, vaktmestertjenester etc.» Forslag nr. 39 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at den tota­ le kapasitet som eksisterer hos private opptrenings­ og rehabiliteringsinstitusjoner, blir benyttet.» Forslag nr. 40 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at den tota­ le kapasitet som eksisterer hos private rusinstitusjoner blir benyttet.» Forslag nr. 41 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­ budsjettet for 2011 sørge for at ansvaret for forvalt­ Em. 26. nov. -- Voteringer 524 2009 ning av helserefusjoner tillegges Arbeids­ og velferds­ etaten.» Forslag nr. 42 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­ budsjettet for 2011 sørge for at forvaltningen av «Ras­ kere tilbake»­ordningen overføres til Arbeids­ og vel­ ferdsetaten.» Forslag nr. 43 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å innføre et finan­ sieringssystem i grunnskole, videregående opplæring og fagskoler basert på at staten betaler skolepenger di­ rekte til den skolen som eleven selv velger. Det legges til grunn en økonomisk likebehandling av offentlige og private skoler. Stykkprisen skal innrettes etter størrelse på skolen og differensieres etter elevenes individuelle behov for tilpasset opplæring.» Forslag nr. 44 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utrede hvilke konse­ kvenser de to store reformene som er gjennomført for å bedre arbeidssituasjonen for prestene, har gitt i de ulike kirkesokna, herunder også hvorvidt prestene har tid til å ivareta sitt diakonale arbeid overfor mennesker i vanskelige livssituasjoner.» Forslag nr. 45 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremlegge en stortings­ melding for hvordan en kan sørge for at ordningen med elevombud blir landsomfattende, samt at den får en nasjonal koordinering av ordningen.» Forslag nr. 46 lyder: «Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med den planlagte gjennomgangen av studiefinansieringen, om å vurdere å knytte utviklingen av den totale studiefinan­ sieringen til utviklingen av grunnbeløpet i folketryg­ den, og komme tilbake til Stortinget med sin vurdering av dette i løpet av 2010.» Forslag nr. 47 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortings­ melding for hvordan intensjonen bak § 9 i opplærings­ loven følges opp, og for hvordan en ønsker en fremtidig satsing på forebygging av mobbing i grunnutdannin­ gen.» Forslag nr. 48 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om end­ ring i budsjettsystemet slik at bygging av infrastruk­ tur innenfor samferdselsområdet behandles som inves­ tering og ikke som årlig utgift, for å sikre at vedtatt Nasjonal transportplan også omfatter flerårige finansi­ eringsvedtak.» Forslag nr. 49 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om or­ ganisering av Vegdirektoratet som et statlig veiselskap eller statsaksjeselskap, og en ordning der selskapet skal kunne prosjektfinansiere store utbyggingsprosjek­ ter ved hjelp av rimelige, statlige lån som tilbakebetales over investeringsobjektets levetid.» Forslag nr. 50 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om or­ ganisering av Jernbaneverket som et statlig selskap eller statsaksjeselskap, og en ordning der selskapet skal kunne prosjektfinansiere store utbyggingsprosjek­ ter ved hjelp av rimelige, statlige lån som tilbakebetales over investeringsobjektets levetid.» Forslag nr. 51 lyder: «Stortinget ber Regjeringen organisere Kystverket som statlig selskap eller statsaksjeselskap, og legge fram en ordning der selskapet skal kunne prosjektfi­ nansiere store utbyggingsprosjekter ved hjelp av rime­ lige, statlige lån som tilbakebetales over investerings­ objektets levetid.» Forslag nr. 52 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sette i gang forsøk med samlet utbygging av store samferdselsprosjekter, og bruke statlig reguleringsmyndighet for å sikre nødven­ dig planavklaring og full statlig prosjektfinansiering av forsøkene.» Forslag nr. 53 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opprettelsen av et Statens transporttilsyn som skal ha totalansvar for tilsyn og kontroll innenfor samferdsels­ sektoren, der dagens transporttilsyn inngår.» Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 128 mot 41 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.28.12) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak for Stortinget om videre oppfølging av Likelønnskom­ misjonens anbefalinger med etablering av en kompet­ ansepott for å heve lønnen for utdanningsgruppene i offentlig sektor.» Vo t e r i n g : Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 126 mot 43 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.28.37) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Frem­ skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme for­ slag om et investeringsprogram for investeringer i bæ­ rekraftig utvikling i fattige land, med en målsetting om samlet investeringsramme på minimum 10 mrd. kroner.» Em. 26. nov. -- Voteringer 525 2009 Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 115 mot 53 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.28.58) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 66, fra Frem­ skrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen gjenåpne marinebasen Olavsvern.» Venstre har varslet at de ønsker å stemme for forslaget. Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 86 mot 83 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.29.33) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslag nr. 1 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem en melding for Stortinget innen juni 2010 med en komplett gjen­ nomgang av systemet for drivstoffavgifter, samt forslag til rammebetingelser som anses å være nødvendige for å sikre innfasing av 2. generasjons biodiesel i Norge.» Forslag nr. 2 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige endringer i lov om Statens Pensjonskasse, slik at stats­ pensjonister som gikk av med pensjon før 1. mai 2000, blir likebehandlet med øvrige statspensjonister med virkning fra 1. januar 2010.» Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre. Kristelig Fol­ keparti og Venstre ble med 86 mot 83 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.30.03) Presidenten: Da gjenstår ett mindretallsforslag, og det er forslag nr. 65, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kriste­ lig Folkeparti og Venstre. Forslaget er et alternativ til innstillingens forslag til vedtak under I. Forslaget lyder: «For å unngå innføring av avgift på biodiesel gjør Stortinget følgende vedtak: I Rammevedtak For Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2010 fastsettes følgende bevilgningsrammer i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 22. oktober 2009, supplert med vedtak 3. november, 5. november og 10. november 2009: Nr. Betegnelse Kroner 1 Statsforvaltning ........................................................................................................................... 12 610 853 000 2 Familie og forbruker ................................................................................................................... 63 708 540 000 3 Kultur .......................................................................................................................................... 6 605 845 000 4 Utenriks ...................................................................................................................................... 33 837 607 000 5 Justis ........................................................................................................................................... 18 363 381 000 6 Innvandring, regional utvikling og bolig ......................................................................................... 15 816 649 000 7 Arbeid og sosial .......................................................................................................................... 293 149 986 000 8 Forsvar ........................................................................................................................................ 33 705 944 000 9 Næring ........................................................................................................................................ 5 283 840 000 10 Fiskeri ......................................................................................................................................... 226 677 000 11 Landbruk .................................................................................................................................... 14 301 876 000 12 Olje og energi ............................................................................................................................. ­75 657 837 000 13 Miljø ........................................................................................................................................... 4 084 547 000 14 Konstitusjonelle institusjoner ..................................................................................................... 1 598 683 000 15 Helse ........................................................................................................................................... 127 190 345 000 16 Kirke, utdanning og forskning ................................................................................................... 43 029 610 000 17 Transport og kommunikasjon ..................................................................................................... 28 209 677 000 18 Rammetilskudd mv. til kommunesektoren ................................................................................. 86 027 840 000 19 Tilfeldige utgifter og inntekter ................................................................................................... 11 301 755 000 20 Garanti­instituttet for eksportkreditt .......................................................................................... ­383 600 000 21 Finansadministrasjon mv. ........................................................................................................... 30 739 666 000 22 Skatter, avgifter og toll ............................................................................................................... ­799 214 432 000 23 Utbytte mv. ................................................................................................................................. ­21 146 452 000 Sum før lånetransaksjoner og overføring til og fra Statens pensjonsfond -- Utland ................. ­66 609 000 000» Presidenten: Det voteres alternativt mellom dette for­ slaget og innstillingens I. Komiteen hadde innstilt: Em. 26. nov. -- Voteringer 526 2009 I Rammevedtak For Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2010 fastsettes følgende bevilgningsrammer i samsvar med inn­ delingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 22. oktober 2009, supplert med vedtak 3. november, 5. november og 10. november 2009: Nr. Betegnelse Kroner 1 Statsforvaltning ............................................................................................................... 12 610 853 000 2 Familie og forbruker ....................................................................................................... 63 708 540 000 3 Kultur .............................................................................................................................. 6 605 845 000 4 Utenriks ........................................................................................................................... 33 837 607 000 5 Justis ............................................................................................................................... 18 363 381 000 6 Innvandring, regional utvikling og bolig ........................................................................ 15 816 649 000 7 Arbeid og sosial .............................................................................................................. 293 149 986 000 8 Forsvar ............................................................................................................................ 33 705 944 000 9 Næring ............................................................................................................................ 5 283 840 000 10 Fiskeri ............................................................................................................................. 226 677 000 11 Landbruk ......................................................................................................................... 14 301 876 000 12 Olje og energi ................................................................................................................. ­75 657 837 000 13 Miljø ............................................................................................................................... 4 084 547 000 14 Konstitusjonelle institusjoner ......................................................................................... 1 598 683 000 15 Helse ............................................................................................................................... 127 190 345 000 16 Kirke, utdanning og forskning ....................................................................................... 43 029 610 000 17 Transport og kommunikasjon ......................................................................................... 28 209 677 000 18 Rammetilskudd mv. til kommunesektoren ..................................................................... 86 027 840 000 19 Tilfeldige utgifter og inntekter ....................................................................................... 11 481 755 000 20 Garanti­instituttet for eksportkreditt ............................................................................... ­383 600 000 21 Finansadministrasjon mv. ............................................................................................... 30 739 666 000 22 Skatter, avgifter og toll ................................................................................................... ­799 394 432 000 23 Utbytte mv. ...................................................................................................................... ­21 146 452 000 Sum før lånetransaksjoner og overføring til og fra Statens pensjonsfond -- Utland ..... ­66 609 000 000 Vo t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til I og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­ keparti og Venstre ble innstillingen bifalt med 85 mot 84 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 00.31.09) Videre var innstilt: II Meld. St. 1 (2009--2010) Nasjonalbudsjettet 2010 -- ved­ legges protokollen. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 3 Presidenten: Saken gjelder Innst. 3 S. Til denne saken er det satt fram i alt 35 forslag. Det er -- forslagene nr. 1, 7, 21 og 28, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittspartiet -- forslagene nr. 2 og 3, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre og Venstre -- forslagene nr. 4, 8, 25 og 29, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre -- forslagene nr. 5, 9, 26 og 30, fra Hans Olav Syversen på vegne av Kristelig Folkeparti -- forslagene nr. 6, 10, 27 og 31, fra Borghild Tenden på vegne av Venstre -- forslagene nr. 11--13, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre -- forslagene nr. 14--20, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslagene nr. 22--24, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti -- forslagene nr. 32--34, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslag nr. 35, fra Siv Jensen på vegne av Fremskritts­ partiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre Forslagene nr. 1--31 er inntatt på sidene 124--158 i innstillingen, mens forslagene nr. 32--35 er omdelt i salen. Presidenten: Når det gjelder den videre votering, vil presidenten henvise til § 21 i Stortingets forretningsorden. Der går det fram at når det er gjort vedtak om beløpsram­ mer for de 23 rammeområdene som budsjettet er delt inn i, kan ikke de vedtatte beløp fravikes ved den videre be­ handling av rammeområdene. Vedtak om beløpsrammer Em. 26. nov. -- Voteringer 527 2009 ble gjort under foregående sak og det fører til at en del av de framsatte mindretallsforslag som nå foreligger, ikke vil komme til votering og vil bortfalle fordi de bygger på andre rammebeløp enn de vedtatte. Det gjelder følgende forslag: nr. 1, 21 og 28, fra Fremskrittspartiet, nr. 4, 8, 25 og 29, fra Høyre, nr. 5, 9, 26 og 30, fra Kristelig Folkeparti, nr. 6, 10, 27 og 31, fra Venstre, og nr. 35, fra Fremskritts­ partiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslagene gjelder rammeområdene 18, 19, 22 og 23. For å spare tid vil presidenten ikke gjenta de mind­ retallsforslagene som bortfaller under de respektive ram­ meområdene. Når det gjelder de øvrige mindretallsforsla­ gene, kan det for noen av dem være tvil om de vil få budsjettvirkning, men har de det, vil de være rammeavhen­ gige og være i strid med reglene for budsjettbehandlingen. Presidenten har merket seg tre forslag som han helt klart mener er rammeavhengige og derfor ikke kan komme til votering. Det er forslag nr. 19, fra Høyre, Kristelig Fol­ keparti og Venstre, og forslagene nr. 23 og 24, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. De øvrige forslagene berører ikke de vedtatte rammene, så de vil bli votert over. Presidenten tar da først disse opp til votering. Det voteres over forslag nr. 22, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som sikrer at arbeidende kapital ikke formuesbeskattes.» Vo t e r i n g : Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 129 mot 40 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.35.27) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 14--20, unntatt nr. 19, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslag nr. 14 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utrede og sette fram forslag i revidert nasjonalbudsjett 2010 om en sikker­ hetsregel som kan hindre store økninger i formuesskatt for personer med lavere inntekter. Regelen forutsettes innført med virkning for inntektsåret 2010.» Forslag nr. 15 lyder: «Stortinget ber Regjeringen etablere en ordning som indeksregulerer beløpene for hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn­ordningen hvert år.» Forslag nr. 16 lyder: «Stortinget ber Regjeringen styrke Skattefunn­ord­ ningen ved at regelen om maksimal timesats på 500 kroner fjernes.» Forslag nr. 17 lyder: «Stortinget ber Regjeringen evaluere hvordan Skat­ tefunn­ordningen kan innrettes for å bidra bedre til forskning og utvikling også for større virksomheter.» Forslag nr. 18 lyder: «Stortinget ber Regjeringen opprette et eget sty­ ringsorgan for Skattefunn, med flertall av brukerrepre­ sentanter.» Forslag nr. 20 lyder: «Stortinget ber Regjeringen endre forskrift 17. de­ sember 2008 nr. 1502 til lov om toll og vareførsel (toll­ forskriften) § 5­9­1 basert på en økning av grensen for tollfri import av varer til kr 400.» Vo t e r i n g : Forslagene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 127 mot 42 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.35.56) Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 11--13, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslag nr. 11 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at norske pen­ sjonister ikke under noen omstendigheter skal beta­ le kildeskatt fra 1. januar 2010, dersom det ikke eks­ plisitt fremgår av bilateral skatteavtale med gjeldende land.» Forslag nr. 12 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utsette tidsfristen for sitt krav om Certificate of residence for norske pensjo­ nister i Spania til 1. juli 2010 eller senere.» Forslag nr. 13 lyder: «Stortinget ber Regjeringen gjennomgå regelverket for mineraloljeavgift med sikte på å vurdere hvorvidt taretrålere også skal fritas for mineraloljeavgift.» Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 97 mot 70 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.36.22) Presidenten: Når det gjelder forslag nr. 7, fra Frem­ skrittspartiet, som er inntatt i innstillingen på side 127, og som gjelder rammeområde 19, er det helt likt innstillin­ gens forslag til vedtak, så Fremskrittspartiet kan ivareta sitt standpunkt ved å støtte det. Presidenten mener derfor at det beste ville være at forslag nr. 7 trekkes, så vi ikke kommer i den litt uheldige situasjonen at vi først forkaster noe som senere blir vedtatt. -- Det nikkes. Da er det avklart. Presidenten: Det voteres så over forslagene 2 og 3, fra Høyre og Venstre. Forslag nr. 2 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å fjerne frukt og grønt som lovpålagt oppgave.» Forslag nr. 3 lyder: «Kommunal­ og regionaldepartementet kan i 2010 gi tilsagn om tilskudd til kommuner som frivillig slår seg sammen med inntil 250 mill. kroner. Midle­ ne skal benyttes til infrastrukturtiltak som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser av sammenslåing.» Em. 26. nov. -- Voteringer 528 2009 Vo t e r i n g : Forslagene fra Høyre og Venstre ble med 137 mot 32 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.37.21) Presidenten: Etter anmodning fra forslagsstillerne skal det nå voteres separat over forslagene nr. 32, 33 og 34, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Det voteres først over forslag nr. 32. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med den varslede gjennomgangen av rammebetingelsene for forskning og teknologiutvikling av 2. generasjons bio­ drivstoff også vurdere rammebetingelsene for kommer­ sialisering og innfasing av biodiesel. I den sammen­ heng skal også drivstoffavgifter (avgiftsdifferensiering) og økt påbudt innblanding av biodrivstoff i vanlig drivstoff vurderes.» Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­ keparti og Venstre ble med 86 mot 83 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.38.01) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 33, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag som kan sikre at høyinnblandet biodiesel fort­ satt fritas for avgift.» Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­ keparti og Venstre ble med 86 mot 83 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.38.25) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 34, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å vurdere avgifts­ differensiering knyttet opp mot robuste bærekraftkrite­ rier for biodiesel.» Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­ keparti og Venstre ble med 86 mot 83 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.38.48) Presidenten: Det skal så voteres over innstillingens forslag til vedtak, og vi starter med rammeområde 18. Komiteen hadde innstilt: Rammeområde 18 (Rammetilskudd mv. til kommunesektoren) På statsbudsjettet for 2010 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner U t g i f t e r 571 Rammetilskudd til kommuner 21 Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet, kan overføres ............................................................................ 8 300 000 60 Innbyggertilskudd ..................................................................... 50 600 896 000 61 Distriktstilskudd Sør­Norge ..................................................... 329 278 000 62 Nord­Norge­ og Namdalstilskudd ............................................ 1 441 246 000 63 Småkommunetilskudd .............................................................. 1 017 153 000 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 ............... 1 731 000 000 66 Veksttilskudd ............................................................................ 189 300 000 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner 60 Innbyggertilskudd ..................................................................... 24 652 511 000 62 Nord­Norge­tilskudd ................................................................ 517 974 000 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 ............... 405 000 000 65 Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd ............................... 785 182 000 575 Ressurskrevende tjenester 60 Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning ...................... 4 350 000 000 Totale utgifter ........................................................................... 86 027 840 000 Em. 26. nov. -- Voteringer 529 2009 Presidenten: Som presidenten har redegjort for, bort­ faller avvikende forslag, både for rammeområde 18 og dem som kommer etter. Presidenten regner med at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stemme imot innstillingen. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 85 mot 84 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 00.39.39) Presidenten: Vi går så til rammeområde 19. Komiteen hadde innstilt: Rammeområde 19 (Tilfeldige utgifter og inntekter) På statsbudsjettet for 2010 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner U t g i f t e r 2309 Tilfeldige utgifter 1 Driftsutgifter ................................................................ 11 531 755 000 Totale utgifter .............................................................. 11 531 755 000 I n n t e k t e r 5309 Tilfeldige inntekter 29 Ymse ............................................................................ 50 000 000 Totale inntekter ............................................................ 50 000 000 Presidenten: Presidenten antar at Høyre, Kristelig Fol­ keparti og Venstre ønsker å stemme imot, mens Frem­ skrittspartiet vil støtte innstillingens forslag til vedtak, siden de har et forslag som sammenfaller med den. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 127 mot 42 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 00.40.22) Presidenten: Vi har nå kommet til rammeområde 22, og det er under det området Stortinget skal vedta skatte­ og avgiftsreglene og inntekter for dem for neste år. Ram­ meområde 22 er omfattende, og vi skal altså votere samlet over dette. Presidenten regner med at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stemme imot. Komiteen hadde innstilt: Rammeområde 22 (Skatter, avgifter og toll) På statsbudsjettet for 2010 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner I n n t e k t e r 5501 Skatter på formue og inntekt 70 Toppskatt mv. ........................................................ 29 300 000 000 72 Fellesskatt .............................................................. 142 900 000 000 73 Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene ................................................................ 1 250 000 000 5506 Avgift av arv og gaver 70 Avgift ..................................................................... 1 400 000 000 5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum 71 Ordinær skatt på formue og inntekt ...................... 48 000 000 000 72 Særskatt på oljeinntekter ....................................... 71 600 000 000 74 Arealavgift mv. ...................................................... 1 700 000 000 Em. 26. nov. -- Voteringer 530 2009 5508 Avgift på utslipp av CO 2 i petroleums­ virksomhet på kontinentalsokkelen 70 Avgift ..................................................................... 2 500 000 000 5511 Tollinntekter 70 Toll ......................................................................... 2 033 000 000 71 Auksjonsinntekter fra tollkvoter 87 000 000 5521 Merverdiavgift 70 Avgift ..................................................................... 189 600 000 000 5526 Avgift på alkohol 70 Produktavgift på alkoholholdige drikkevarer ....... 11 927 000 000 5531 Avgift på tobakkvarer 70 Avgift ..................................................................... 8 218 000 000 5536 Avgift på motorvogner mv. 71 Engangsavgift på motorvogner mv. ...................... 16 000 000 000 72 Årsavgift ................................................................ 8 600 000 000 73 Vektårsavgift .......................................................... 360 000 000 75 Omregistreringsavgift ............................................ 2 270 000 000 76 Avgift på bensin .................................................... 7 464 000 000 77 Avgift på olje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) ................................ 8 541 000 000 5537 Avgifter på båter mv. 71 Avgift på båtmotorer ............................................. 146 000 000 5541 Avgift på elektrisk kraft 70 Forbruksavgift ....................................................... 7 382 000 000 5542 Avgift på mineralolje mv. 70 Avgift på mineralolje ............................................ 1 311 000 000 71 Avgift på smøreolje mv ......................................... 91 000 000 72 Avgift på gass ........................................................ 13 000 000 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv. 70 CO 2 ­avgift ............................................................. 4 823 000 000 71 Svovelavgift ........................................................... 93 000 000 5546 Avgift på sluttbehandling av avfall 70 Avgift på sluttbehandling av avfall ....................... 252 000 000 5547 Avgift på helse­ og miljøskadelige kjemikalier 70 Trikloreten (TRI) ................................................... 1 000 000 71 Tetrakloreten (PER) ............................................... 1 000 000 5548 Miljøavgift på klimagasser 70 Hydrofluorkarbon (HFK) og Perfluorkarbon (PFK) ..................................................................... 240 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner Em. 26. nov. -- Voteringer 531 2009 5549 Avgift på utslipp av NO x 70 Avgift på utslipp av NO x ...................................... 72 000 000 5550 Miljøavgift på plantevernmiddel 70 Miljøavgift på plantevernmiddel 65 000 000 5551 Produksjonsavgift på mineraler 70 Produksjonsavgift på mineraler 1 200 000 5555 Avgift på sjokolade­ og sukkervarer 70 Avgift ..................................................................... 1 196 000 000 5556 Produktavgift på alkoholfrie drikkevarer mv. 70 Avgift ..................................................................... 1 739 000 000 5557 Avgift på sukker 70 Avgift ..................................................................... 209 000 000 5559 Avgift på drikkevareemballasje 70 Grunnavgift på engangsemballasje ....................... 832 000 000 71 Miljøavgift på kartong .......................................... 226 000 000 72 Miljøavgift på plast ............................................... 104 000 000 73 Miljøavgift på metall ............................................. 209 000 000 74 Miljøavgift på glass ............................................... 56 000 000 5565 Dokumentavgift 70 Avgift ..................................................................... 4 500 000 000 5568 Sektoravgifter under Kulturdepartementet 71 Årsavgift ­ stiftelser .............................................. 18 404 000 5572 Sektoravgifter under Helse­ og omsorgs­ departementet 70 Legemiddelomsetningsavgift ................................ 66 025 000 71 Vinmonopolavgift .................................................. 44 100 000 72 Avgift utsalgssteder utenom apotek ...................... 4 381 000 73 Legemiddelkontrollavgift ...................................... 60 322 000 5578 Sektoravgifter under Miljøverndepartementet 70 Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond ...... 11 425 000 71 Jeger­ og fellingsavgifter ....................................... 70 400 000 72 Fiskeravgifter ......................................................... 16 175 000 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet 70 Kredittilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene ............. 286 900 000 5582 Sektoravgifter under Olje­ og energidepartementet 70 Bidrag til kulturminnevern .................................... 6 500 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner Em. 26. nov. -- Voteringer 532 2009 5583 Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser 70 Inntekter fra telesektoren ...................................... 197 600 000 5700 Folketrygdens inntekter 71 Trygdeavgift .......................................................... 89 900 000 000 72 Arbeidsgiveravgift ................................................. 131 400 000 000 Totale inntekter ...................................................... 799 394 432 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner II Fullmakt Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omset­ ning for legemiddelgrossister i 2010 skal betales avgift tilsvarende 0,55 pst. III Stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2010 (Stortingets skattevedtak) Kapittel 1 ­ Generelt § 1­1 Vedtakets anvendelsesområde Dette vedtaket gjelder endelig utskriving av skatt på inntekt og formue for inntektsåret 2010. Vedtaket legges også til grunn for utskriving av forskudd på skatt for 2010. Sammen med bestemmelsene om forskudd på skatt i skat­ tebetalingsloven, gjelder dette vedtaket også når skatteplikt utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7. § 1­2 Forholdet til skattelovgivningen Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, leg­ ges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket. Kapittel 2 ­ Formuesskatt til staten og kommunene § 2­1 Formuesskatt til staten ­ personlig skattyter og dødsbo Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 700 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst. Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2­10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 1 400 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst. § 2­2 Formuesskatt til staten ­ upersonlig skattyter Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2­36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formues­ skatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri. § 2­3 Formuesskatt til kommunene Det svares formuesskatt til kommunen dersom skatt­ yter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15­4, skal ha et fradrag i formuen på 700 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges for­ mue, jf. skatteloven § 2­10, skal fradraget være 1 400 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, for­ deles fradraget etter reglene i skatteloven § 4­30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen. Kapittel 3 ­ Inntektsskatt til staten, kommunene og fylkeskommunene § 3­1 Toppskatt Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 456 400 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 741 700 kroner i klasse 0, 1 og 2. Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal like­ vel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 456 400 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 741 700 kroner i klasse 0, 1 og 2. Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skatt­ yter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2­3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 3­2 Fellesskatt Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kom­ munen etter skatteloven, skal betale fellesskatt til sta­ ten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene. Satsen for fellesskatt skal være: -- For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyn­ gen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 9,05 pst. -- For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 12,55 pst. § 3­3 Skatt til staten Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2­36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28 pst. § 3­4 Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18­3 svares grunnrenteskatt til staten med 30 pst. Em. 26. nov. -- Voteringer 533 2009 § 3­5 Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet Skattyter som nevnt i skatteloven § 2­3 første ledd bok­ stav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket, svare skatt til staten med 28 pst. av inntekten. Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3­2 annet ledd annet strekpunkt, samt toppskatt som nevnt i § 3­1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16­20 til § 16­29 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd. Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjem­ mehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med frem­ med stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet. Person som nevnt i skatteloven § 2­3 fjerde ledd, skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12 svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten. Dersom vedkom­ mende gis fradrag etter skatteloven § 6­71, svares skatt til staten etter skattesatsene som følger av §§ 3­1, 3­2 og 3­8. § 3­6 Skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv. Skattepliktig etter lov om skatt på honorar til utenland­ ske artister mv., skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten. § 3­7 Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsav­ tale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven § 5­40 fjerde ledd, skal være 45 pst. § 3­8 Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 2,65 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 12,80 pst. Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestin­ get eller kommunestyret vedtar lavere satser. Kapittel 4 ­ Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 4­1 Ordinære skatter Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vun­ net ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske pe­ troleumsforekomster mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov. Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst. Av inntekt svares skatt med 28 pst., med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3­3. Skat­ ten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 4­2 Særskatt Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behand­ ling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattleg­ ging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 50 pst. § 4­3 Terminskatt Terminskatt for inntektsåret 2010 skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petro­ leumsforekomster mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor. § 4­4 Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap Det svares ikke skatt av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjesel­ skap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske pe­ troleumsforekomster mv. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt. Kapittel 5 ­ Tonnasjeskatt § 5­1 Tonnasjeskatt Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt i skat­ teloven § 8­10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8­16, etter følgende satser: -- 0 kroner for de første 1 000 nettotonn, deretter -- 18 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter -- 12 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter -- 6 kroner per dag per 1 000 nettotonn. Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8­16 første ledd. Kapittel 6 ­ Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv. § 6­1 Minstefradrag Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6­32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke høyere enn 72 800 kroner. Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6­32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 60 950 kroner. § 6­2 Foreldrefradrag Fradrag beregnet etter skatteloven § 6­48 skal ikke set­ tes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes med inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn. § 6­3 Personfradrag Fradrag etter skatteloven § 15­4 er 42 210 kroner i klasse 1 og 84 420 kroner i klasse 2. Em. 26. nov. -- Voteringer 534 2009 § 6­4 Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17­1 første ledd skal være 113 700 kroner for enslige og 206 700 kro­ ner for ektepar og samboere som går inn under skatteloven § 2­16. Kapittel 7 ­ Forskriftskompetanse mv. § 7­1 Avrundingsregler og utfyllende regler Departementet kan gi forskrift til gjennomføring og ut­ fylling av bestemmelsene i dette vedtak, herunder regler om avrunding av inntekts­, fradrags­ og formuesposter. § 7­2 Adgang til å fravike reglene i vedtaket Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 4­8. IV Avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2010 § 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgifts­ loven) svares avgift til statskassen etter bestemmelsene i dette vedtaket. § 2 Fradrag etter arveavgiftsloven § 15 annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til et halvt grunnbeløp i folketrygden (G) ved årets inngang, dvs. 36 441 kroner, hvis ikke høyere utgifter er legitimert. Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer sær­ skilt til fradrag. Fradrag etter arveavgiftsloven § 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til et grunnbeløp i folke­ trygden (G) ved årets inngang, dvs. 72 881 kroner pr. år. § 3 Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1 000. § 4 Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fos­ terbarn -- herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren -- og foreldre, svares: Av de første 470 000 kroner intet Av de neste 330 000 kroner 6 pst. Av overskytende beløp 10 pst. § 5 Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares: Av de første 470 000 kroner intet Av de neste 330 000 kroner 8 pst. Av overskytende beløp 15 pst. V Avgifter mv. til folketrygden for 2010 For inntektsåret 2010 svares folketrygdavgifter etter følgende regler og satser, jf. lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) kapittel 23: Arbeidsgiveravgift § 1 Soneplassering Arbeidsgiveravgift beregnes etter satsen som gjelder i den sonen hvor arbeidsgiver anses å drive virksomhet. Et foretak som er arbeidsgiver, anses å drive virksom­ het i den kommunen hvor foretaket er registrert. En pri­ vatperson som er arbeidsgiver, anses å drive virksom­ het i den kommunen hvor vedkommende er bosatt ifølge folkeregisteret. Har foretaket registrerte underenheter, jf. forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske per­ soner m.m. i Enhetsregisteret § 10, anses hver underenhet som egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift. Utføres hoveddelen av arbeidstakerens arbeid i en annen sone enn der virksomheten er registrert, og enhets­ registerreglene på grunn av virksomhetens art ikke påbyr at underenhet registreres i sonen hvor arbeidet utføres, be­ nyttes likevel satsen i sonen hvor arbeidet utføres på den del av lønnskostnadene som knytter seg til dette arbeidet. Det samme gjelder ved arbeidsutleie, dersom arbeidstake­ ren utfører hoveddelen av sitt arbeid i en annen sone enn i den sonen virksomheten er registrert. Med hoveddelen av arbeidet menes her mer enn halvparten av antall arbeids­ dager arbeidstakeren har gjennomført for arbeidsgiveren i løpet av avgiftsterminen. Flytter arbeidsgiveren eller underenheten fra en sone til en annen, legges satsen i tilflyttingssonen til grunn fra og med påfølgende avgiftstermin etter registrert flyttedato. § 2 Soner for arbeidsgiveravgift Sone I omfatter de områder som ikke er nevnt nedenfor. Arbeidsgivere beregner avgiften etter satsen som gjelder for sone I, hvis ikke annet følger av dette vedtaket. Sone Ia omfatter: -- kommunene Frosta og Leksvik i Nord­Trøndelag fylke, -- kommunene Agdenes, Bjugn, Meldal, Midtre Gauldal, Rissa, Selbu og Ørland i Sør­Trøndelag fylke, -- kommunene Aukra, Eide, Gjemnes, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Sande, Stordal, Vanylven i Møre og Romsdal fylke, -- kommunene Flora, Førde og Sogndal i Sogn og Fjor­ dane fylke, -- kommunene Etne, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Kvam, Modalen og Bømlo i Hordaland fylke, -- kommunene Sauda, Vindafjord og Finnøy i Rogaland fylke, -- kommunene Audnedal, Åseral, Hægebostad og Sirdal i Vest­Agder fylke, -- kommunene Gjerstad, Vegårshei, Åmli og Iveland i Aust­Agder fylke, -- kommunene Drangedal, Nome og Hjartdal i Telemark fylke, -- kommunene Sigdal og Rollag i Buskerud fylke, -- kommunene Gausdal, Søndre Land og Nordre Land i Oppland fylke, -- kommunene Nord­Odal, Eidskog, Grue, Våler, Åsnes og Åmot i Hedmark fylke. Sone II omfatter: -- kommunene Meråker, Mosvik og Verran i Nord­ Trøndelag fylke, -- kommunene Norddal, Stranda, Rauma, Tingvoll, Sunndal og Sandøy i Møre og Romsdal fylke, -- Sogn og Fjordane fylke med unntak av kommunene Flora, Førde og Sogndal, Em. 26. nov. -- Voteringer 535 2009 -- kommunene Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Gran­ vin, Masfjorden og Fedje i Hordaland fylke, -- kommunene Hjelmeland, Suldal, Utsira og Kvitsøy i Rogaland fylke, -- kommunene Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle i Aust­Agder fylke, -- kommunene Tinn, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyres­ dal, Tokke og Vinje i Telemark fylke, -- kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol og Nore og Uvdal i Buskerud fylke, -- kommunene Nord­Fron, Sør­Fron og Ringebu i Opp­ land fylke, -- kommunen Trysil i Hedmark fylke. Sone III omfatter: -- kommunen Snåsa i Nord­Trøndelag fylke, -- kommunene Hemne, Snillfjord, Oppdal, Rennebu, Røros, Holtålen og Tydal i Sør­Trøndelag fylke, -- kommunene Surnadal, Rindal, Aure og Halsa i Møre og Romsdal fylke, -- kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør­ Aurdal, Etnedal, Nord­Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang i Oppland fylke, -- kommunene Stor­Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os i Hedmark fylke. Sone IV omfatter: -- Troms fylke, med unntak av kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen og Tromsø, -- Nordland fylke, med unntak av kommunen Bodø, -- kommunene Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namssko­ gan, Grong, Høylandet, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka, Fosnes, Overhalla og Namsos i Nord­Trønde­ lag fylke, -- kommunene Frøya, Hitra, Åfjord, Roan og Osen i Sør­ Trøndelag fylke, -- kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke. Sone IVa omfatter: -- kommunen Tromsø i Troms fylke, -- kommunen Bodø i Nordland fylke. Sone V omfatter: -- Finnmark fylke, -- kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen i Troms fylke. § 3 Satser for arbeidsgiveravgift etter sone Satsen for arbeidsgiveravgift for inntektsåret 2010 er: -- 14,1 pst. i sone I. -- 14,1 pst. i sone Ia, men likevel 10,6 pst. så lenge dif­ feransen mellom den avgift som ville følge av sat­ ser på henholdsvis 14,1 pst. og 10,6 pst. ikke over­ stiger 530 000 kroner for foretaket i 2010. For veitransportforetak er satsen 10,6 pst. inntil nevn­ te differanse overstiger 265 000 kroner for fore­ taket i 2010. Med veitransportforetak menes fore­ tak som driver innen næringskodene 49.3 Annen landtransport med passasjerer og 49.4 Godstrans­ port på vei, herunder flyttetransport, med unntak av 49.312 (Transport med sporveis­ og forstadsba­ ne) og 49.393 (Transport med taubaner, kabelbaner og skiheiser). Bestemmelsene om reduserte avgifts­ satser i sone Ia gjelder ikke foretak som er om­ fattet av helseforetaksloven, statsforvaltningen som omfattes av reglene i folketrygdloven § 24­5 tred­ je ledd, eller foretak som har krav på støtte etter kapittel 16 i ESAs retningslinjer om statsstøtte til foretak i vanskeligheter. Når et foretak i sone Ia be­ regner avgift etter redusert sats, kan den samlede fordelen av bagatellmessig støtte i form av redusert avgift og annen bagatellmessig støtte til foretaket ikke overstige 530 000 kroner i 2010, jf. forordning (EF) nr. 1998/2006 om bagatellmessig støtte inn­ tatt i EØS­avtalen ved EØS­komiteens beslutning nr. 29/2007. For foretak som driver innen veitrans­ port må slik samlet støtte ikke overstige 265 000 kroner i 2010. -- 10,6 pst. i sone II. -- 6,4 pst. i sone III. -- 7,9 pst. i sone IVa. -- 5,1 pst. i sone IV. -- 0 pst. i sone V og for avgift som svares av foretak hjemmehørende på Svalbard, og når andre foretak utbetaler lønn og annen godtgjørelse som blir skatt­ lagt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard. § 4 Særregler om avgiftssats for stålproduksjon og skipsverft Avgift skal beregnes med 14,1 pst., uansett hvor fore­ taket er hjemmehørende, når foretaket er beskjeftiget med produksjon av stålprodukter opplistet i Annex I til kapittel 25B om regionalstøtte i ESAs retningslinjer for statsstøt­ te. Det samme gjelder dersom foretaket bygger eller re­ parerer selvdrevet, sjøgående kommersielt fartøy som er på minst 100 BRT for transport av passasjerer eller gods, eller som er på minst 100 BRT til særlige formål, eller som er et slepefartøy på minst 365 kW, eller som er et fly­ tende og flyttbart uferdig skrog av slike fartøy. Regelen i første punktum gjelder også foretak som foretar vesentlig ombygging av slike fartøy over 1 000 BRT. Inntil differansen overstiger 530 000 kroner mellom den avgift som ville følge av en sats på 14,1 pst. for fore­ taket i 2010 og den avgift som følger av satsen for sonen hvor foretaket drives etter reglene foran, er satsen likevel 10,6 pst. i sone II og Ia, 6,4 pst. i sone III, 7,9 pst. i sone IVa, 5,1 pst. i sone IVog 0 pst. i sone V. Dette gjelder like­ vel ikke for foretak som har krav på støtte med hjemmel i kapittel 16 i ESAs retningslinjer om statsstøtte til foretak i vanskeligheter. For foretak med blandet virksomhet og et klart regn­ skapsmessig skille mellom virksomhet omfattet av første ledd og annen type virksomhet, kan avgiften kreves be­ regnet etter satsene i § 3, eventuelt i § 5, for den del av virksomheten som ikke er omfattet av første ledd. Bestemmelsen i § 3 annet strekpunkt femte punktum om begrensningene for samlet bagatellmessig støtte gjel­ der tilsvarende for virksomheter som anvender reduserte satser etter denne bestemmelse. § 5 Særregel om avgiftssats for produkter som ikke omfattes av EØS­avtalen For virksomhet som bare driver med produksjon, for­ Em. 26. nov. -- Voteringer 536 2009 edling og engroshandelen av produkter som ikke omfat­ tes av EØS­avtalen, jf. avtalens § 8, beregnes arbeidsgi­ veravgift med 5,1 pst. når virksomheten drives i sone IVa, og med 10,6 pst. når den drives i sone Ia. Dette gjelder følgende næringskoder: 01.1-- 01.3 Dyrking av ettårige vekster, flerårige vekster og planteformering 01.4 Husdyrhold 01.5 Kombinert husdyrhold og planteproduksjon 01.6 Tjenester tilknyttet jordbruk og etterbehand­ ling av vekster etter innhøsting 01.7 Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell 02.1 02.3 Skogskjøtsel og andre skogbruksaktiviteter, avvirkning og innsamling av viltvoksende produkter av annet enn tre og del av 16.10 (produksjon av pæler) 02.40 Tjenester tilknyttet skogbruk (med unntak av tømmermåling) 03.11-- 03.12 Hav­ og kystfiske og fangst og ferskvanns­ fiske 03.21-- 03.22 Hav­ og kystbasert akvakultur og ferskvanns­ basert akvakultur 10.11-- 10.13 Bearbeiding og konservering av kjøtt og fjørfekjøtt og produksjon av kjøtt­ og fjørfe­ varer 10.20 Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr 10.3 Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker 10.4 Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer 10.5 Produksjon av meierivarer og iskrem 10.6 Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelses­ produkter, samt del av 10.89 (produksjon av kunstig honning og karamell) 10.85 Produksjon av ferdigmat 10.9 Produksjon av fôrvarer 46.2 Engroshandel med jordbruksråvarer og le­ vende dyr 46.31 Engroshandel med frukt og grønnsaker, samt del av 10.39 (produksjon av skrellede grønn­ saker og blandede salater) 46.32 Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer 46.33 Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og ­fett 46.381 Engroshandel med fisk, skalldyr og bløtdyr 50.202 Innenriks sjøtransport med gods, men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter 52.10 Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer. For foretak med blandet virksomhet og et klart regn­ skapsmessig skille mellom virksomhet omfattet av denne bestemmelsen og annen type virksomhet, kan arbeidsgi­ ver kreve at avgiften beregnes etter satsene her for den del av virksomheten som omfattes av denne bestemmel­ sen. Trygdeavgift § 6 Trygdeavgift av pensjon mv. Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livren­ te som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs­ utbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonslo­ ven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet, engangsut­ betaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pen­ sjonsordning og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23­3 annet ledd nr. 1, beregnes trygdeavgift med 3 pst. § 7 Trygdeavgift av lønnsinntekt mv. Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23­3 annet ledd nr. 2, beregnes trygde­ avgift med 7,8 pst. § 8 Trygdeavgift av næringsinntekt mv. Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23­3 annet ledd nr. 3, beregnes trygde­ avgift med 11 pst. Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord­ og skogbruk samt reindrift, som overstiger 7,8 pst. av inn­ tekten, skal dekkes med tilskudd knyttet til næringsavta­ lene i landbruket. Næringsinntekt i jordbruk er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 8­1­11. Inntekt av skogbruk og reindrift i denne sammenheng omfatter også inntekter som nevnt i forskriften § 8­1­11 nr. 1 annet ledd og nr. 2. Andre bestemmelser § 9 Forskriftsfullmakt mv. Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23­4 for visse grup­ per av medlemmer i trygden. Satsen på 14,1 pst. skal leg­ ges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt etter denne bestemmelsen. Departementet kan gi regler til utfylling og gjennom­ føring av bestemmelsene i §§ 1 til 5. VI CO 2 ­avgift i petroleumsvirksomheten på konti­ nentalsokkelen for budsjetterminen 2010 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 21. desem­ ber 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO 2 i petroleums­ virksomhet på kontinentalsokkelen betales CO 2 ­avgift til statskassen etter følgende satser: a) for gass 47 øre per standardkubikkmeter b) for olje eller kondensat 47 øre per liter. VII Produktavgift til folketrygden for fiskeri­, hval­ og selfangstnæringen for 2010 Med hjemmel i folketrygdloven § 23­5 annet ledd fastsettes: I I 2010 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter av disse, fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet innenfor det aktuelle kalenderår: Em. 26. nov. -- Voteringer 537 2009 1. Trygdeavgift over 7,8 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval­ og selfangst i inntektsåret. 2. Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske­, hvalfangst­ og selfangstfartøy. 3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval­ og selfangere. 4. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval­ og selfangere. 5. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval­ og selfangere. II Produktavgiften skal være 2,9 pst. for 2010. Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3. Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen foregår uten­ om salgslag og ved omsetning av sel og produkter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fiskeridirektoratet. VIII Merverdiavgift for budsjetterminen 2010 (kap. 5521 post 70) § 1 Saklig virkeområde og forholdet til merverdiavgiftsloven Fra 1. januar 2010 svares merverdiavgift etter satsene i dette vedtaket og i samsvar med lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven). § 2 Alminnelig sats Merverdiavgift svares med 25 pst. av avgiftspliktig omsetning uttak og innførsel når ikke redusert sats skal anvendes etter bestemmelsene nedenfor. § 3 Redusert sats med 14 pst. Merverdiavgift svares med 14 pst. av omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiav­ giftsloven § 5­2. § 4 Redusert sats med 8 pst. Merverdiavgift svares med 8 pst. av omsetning og uttak av tjenester som gjelder: a) persontransport mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5­3, b) transport av kjøretøy på ferge som nevnt i merverdi­ avgiftsloven § 5­4, c) utleie av rom i hotellvirksomhet mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5­5, d) rett til å overvære kinoforestillinger som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5­6, e) kringkastingstjenester som nevnt i merverdiavgiftslo­ ven § 5­7. § 5 Redusert sats med 11,11 pst. Merverdiavgift svares med 11,11 pst. av omsetning mv. av råfisk som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5­8. IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2010 Om avgift på alkohol (kap. 5526 post 70) § 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp: Alkoholholdig drikk Volumprosent alkohol Kr t.o.m. 0,7 avgiftslegges etter reglene for alkoholfrie drikkevarer Brennevinsbasert over 0,7 6,18 per volumprosent og liter Annen over 0,7 t.o.m. 2,7 2,76 per liter over 2,7 t.o.m. 3,7 10,41 per liter over 3,7 t.o.m. 4,7 18,04 per liter over 4,7 t.o.m. 22 4,03 per volumprosent og liter Etanol til teknisk bruk over 0,7 sats som for alkoholholdig drikk Departementet kan videre gi forskrift at det skal beta­ les avgift på alkohol som er i varer som ikke er avgiftsplik­ tige etter første ledd, samt om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote, jf. tolloven § 4­20. § 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som a) fra produsents eller importørs lager 1. utføres til utlandet, 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4­23, 3. leveres til toll­ og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4­30, b) innføres 1. som reisegods etter tolloven § 5­1, 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksom­ het etter tolloven § 5­2, c) etter tolloven § 5­3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av 1. diplomater, 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, 3. Den nordiske investeringsbank, d) kommer i retur til produsents eller importørs lager, e) leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på Em. 26. nov. -- Voteringer 538 2009 annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk, f) brukes som råstoff mv. ved framstilling av varer, g) framstilles ved ikke ervervsmessig produksjon. Frita­ ket omfatter ikke brennevinsbasert drikk og gjelder kun framstilling til eget bruk. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Om avgift på tobakkvarer (kap. 5531 post 70) § 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp: Produkt Kr Sigarer 2,12 per gram av pakningens nettovekt Sigaretter 2,12 per stk. Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning 2,12 per gram av pakningens nettovekt Skråtobakk 0,82 per gram av pakningens nettovekt Snus 0,82 per gram av pakningens nettovekt Sigarettpapir og sigaretthylser 0,0323 per stk. Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departemen­ tet kan videre gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote, jf. tolloven § 4­20. § 2 Departementet kan gi forskrift eller fatte enkelt­ vedtak om at varer som er ment eller er egnet som erstat­ ning for varer som nevnt i § 1, er avgiftspliktige. Dersom avgiftsplikt blir pålagt, skal det betales avgift med samme beløp som for tilsvarende tobakkvare. § 3 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som a) fra produsents eller importørs lager 1. utføres til utlandet, 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4­23, 3. leveres til toll­ og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4­30, b) innføres 1. som reisegods etter tolloven § 5­1, 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksom­ het etter tolloven § 5­2, c) etter tolloven § 5­3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av 1. diplomater, 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, 3. Den nordiske investeringsbank, d) kommer i retur til produsents eller importørs lager, e) kvalitetsprøves og forbrukes på fabrikk eller lager. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak. § 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet. § 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Om avgift på motorvogner mv. (kap. 5536) I. Engangsavgift på motorvogner mv. (kap. 5536 post 71) § 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved første gangs regist­ rering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret. Videre skal det betales avgift når a) betingelsene for avgiftsfrihet eller avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering ikke lenger er oppfylt, b) motorvogn som ikke tidligere er registrert her i landet urettmessig tas i bruk uten registrering, c) oppbygd motorvogn tas i bruk før ny registrering. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Em. 26. nov. -- Voteringer 539 2009 § 2 Avgift skal betales med følgende beløp: Avgiftsgrupper Egenvekt (kg) Motoreffekt (kW) CO 2 ­utslipp (g/km) Slagvolum (cm 3 ) Sats Vrakpant­ avgift Avgiftsgruppe A kr 1 300 Personbiler, varebiler klasse 1, busser under 6 m med inntil 17 seteplasser 0­1150 kr 35,67 1 151­1 400 kr 77,74 1 401­1 500 kr 155,51 over 1500 kr 180,85 0­65 kr 55,10 66­90 kr 481,00 91­130 kr 1 297,33 over 130 kr 2 702,77 Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO 2 ­utslipp, og med -- utslipp 120 g/km og over 0­120 kr 0 121­140 kr 725,00 141­180 kr 731,00 181­250 kr 1 704,00 over 250 kr 2 735,00 -- CO 2 ­utslipp under 120 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 120 kr ­609 Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO 2 ­utslipp -- bensindrevne 0­1 200 kr 13,85 1 201­1 800 kr 46,14 1 801­2 200 kr 108,30 over 2 200 kr 116,82 -- ikke bensindrevne 0­1 200 kr 10,62 1 201­1 800 kr 37,68 1 801­2 200 kr 88,40 over 2 200 kr 91,95 Avgiftsgruppe B kr 1 300 Varebiler klasse 2, lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lengde under 300 cm og bredde under 190 cm 22 pst. av A 22 pst. av A 22 pst. av A 22 pst. av A Em. 26. nov. -- Voteringer 540 2009 Avgiftsgruppe C kr 1 300 Campingbiler 22 pst. av A 22 pst. av A 22 pst. av A 22 pst. av A Avgiftsgruppe D (opphevet) Avgiftsgruppe E kr 0 Beltebiler 36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget Avgiftsgruppe F kr 0 Motorsykler kr 10 283 per stk. 0­11 kr 0 over 11 kr 457,60 0­125 kr 0 126­900 kr 35,31 over 900 kr 77,45 Avgiftsgruppe G kr 1 300 Beltemotorsykler (snøscootere) 0­100 kr 14,49 101­200 kr 28,99 over 200 kr 57,95 0­20 kr 38,65 21­40 kr 77,27 over 40 kr 154,53 0­200 kr 3,03 201­400 kr 6,04 over 400 kr 12,07 Avgiftsgruppe H kr 1 300 Motorvogn i avgiftsgruppe A, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve­ eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede 40 pst. av A 40 pst. av A 100 pst. av A 100 pst. av A Avgiftsgruppe I kr 1 300 Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre 3 386 per stk. Avgiftsgruppe J kr 1 300 Busser under 6 m med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen 40 pst. av A 40 pst. av A 40 pst. av A 40 pst. av A Avgiftsgrupper Egenvekt (kg) Motoreffekt (kW) CO 2 ­utslipp (g/km) Slagvolum (cm 3 ) Sats Vrakpant­ avgift Em. 26. nov. -- Voteringer 541 2009 Engangsavgift for motorvogn med CO 2 ­utslipp under 120 g/km, vrakpantavgift ikke medregnet, kan ikke set­ tes lavere enn den avgift som skal svares for motorvogn i avgiftsgruppe I. Vrakpantavgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften. Departementet kan gi forskrift om refusjon av vrak­ pantavgift for motorvogner som utføres til utlandet. Departementet kan gi forskrift om tilbakebetaling og tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift. Depar­ tementet kan videre gi forskrift om hvilken avgiftsgruppe en motorvogn skal avgiftsberegnes etter. Oppstår det tvil om hvilken avgiftsgruppe en motorvogn skal avgiftsbereg­ nes etter, avgjøres dette av departementet med bindende virkning. § 3 Ved beregning av avgift basert på egenvekt, CO 2 ­ utslipp, slagvolum og motoreffekt benyttes de teknis­ ke data som fastsettes i forbindelse med motorvognens godkjenning etter veimyndighetenes regelverk. Hvilke motorvogner som har plikt til å dokumente­ re drivstofforbruk og CO 2 ­utslipp følger av veimyndig­ hetenes regelverk. Avgiftsberegningen for kjøretøy som ikke omfattes av vegmyndighetenes regelverk om doku­ mentasjon av drivstofforbruk og CO 2 ­utslipp, skal base­ res på CO 2 ­utslipp når utslippet på annen måte er do­ kumentert overfor veimyndighetene og lagt til grunn ved registreringen. Ved innenlandsk tilvirkning er verdiavgiftsgrunnlaget prisen fra produsent. Ved innførsel er verdiavgiftsgrunn­ laget tollverdien. § 4 For motorvogner som benytter stempeldrevet for­ brenningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor til framdrift (hybridbiler), inngår verken effekten knyttet til den elektriske motoren eller vekten av elektromotor og batteripakke i avgiftsgrunnlaget. For motorvogner som har vært registrert i utlandet før registrering her i landet gjøres fradrag i den engangsavgift som beregnes etter § 2. Departementet kan gi forskrift om beregning av en­ gangsavgiften for motorvogner som nevnt i første og annet ledd. § 5 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for engangsavgift på a) motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn, b) motorvogner registrert på Den nordiske investerings­ bank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet, c) motorvogner som registreres på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er for­ pliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, d) lett pansrete motorvogner til offentlig bruk, e) motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial­ og endurukonkurransekjøring, f) ambulanser, g) begravelseskjøretøy, h) beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal benytte kjøretøyet i ambulansetjeneste, i) motorvogner som bare bruker elektrisitet til framdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselsceller. Fritaket omfatter ikke tilfeller hvor batteri under kjøring tilføres strøm ved bruk av en ekstern stempeldrevet forbrenningsmotor, j) busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på 1. innehaver av løyve etter §§ 6 eller 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy, eller som er utleid på kontrakt med varig­ het på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Fritaket gjel­ der også busser som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inn­ gått med myndighet eller selskap som har slikt ruteløyve, 2. institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede mv., k) motorvogner som innføres som arvegods etter tolloven § 5­1 første ledd bokstav e, l) motorvogner som innføres til midlertidig bruk etter tolloven § 6­1 annet ledd, m) beltevogner til Forsvaret, n) spesialutrustede kjøretøy til bruk for brannvesenet, o) motorvogner som til framdrift benytter stempeldrevet forbrenningsmotor som kun kan benytte hydrogen som drivstoff. Dette gjelder også kjøretøy som til framdrift benytter slik motor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler). For motorvogner som kan benytte etanol som drivstoff gjøres fradag i avgiften etter § 2 på kr 10 000. Med etanol menes i denne sammenheng konsentrasjoner på minst 85 pst. etanol. Motorvogner som nevnt i første ledd bokstav a til c er fritatt også for vrakpantavgift. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak. § 6 Departementet kan gi forskrift om betaling av av­ gifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status og om hva som skal anses som slik endring. Departementet kan gi forskrift om betaling av avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogn som har be­ tydning for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring. § 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 8 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning. Em. 26. nov. -- Voteringer 542 2009 II. Årsavgift (kap. 5536 post 72) § 1 For 2010 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorvogner og båter betales årsavgift til statskassen for innenlandsregistrerte kjøretøy med tillatt totalvekt mindre enn 7 500 kg med følgende beløp: a) kr 2 790 for personbiler, varebiler, campingbiler, bus­ ser, kombinerte biler, lastebiler, samt trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg, b) kr 3 245 for dieseldrevne motorvogner som nevnt i bokstav a som ikke har fabrikkmontert partikkelfilter, c) kr 2 790 for årsprøvekjennemerker for motorvogner, d) kr 1 045 for campingtilhengere med egenvekt over 350 kg, e) kr 1 705 for motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge, f) kr 395 for 1. motorvogner som er registrert på innehaver av løyve etter § 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yr­ kestransport med motorvogn eller fartøy som dros­ je (ikke reserve­ eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede, 2. motorvogner som er registrert på innehaver av løyve etter § 6 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkes­ transport med motorvogner eller fartøy, eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Dette gjelder også motorvogn som utfører rutetransport basert på kontrakt med varig­ het på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som har slikt ruteløyve, 3. motorvogner som er godkjent og registrert som ambulanse eller som er registrert som begravelse­ skjøretøy på begravelsesbyrå og lignende, 4. motorvogner som er registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn, 5. motorvogner som bare bruker elektrisitet til fram­ drift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller, 6. motorredskap, 7. beltekjøretøy, 8. trekkbiler som ikke omfattes av bokstav a eller b, 9. mopeder, 10. traktorer, 11. motorvogner som er 30 år eller eldre. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. § 2 Unntatt fra avgiftsplikt er a) motorvogner som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn, b) motorvogner som er registrert på Den nordiske inves­ teringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet, c) motorvogner som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er for­ pliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, d) motorvogner registrert til bruk på Svalbard, e) campingtilhengere som er 30 år eller eldre, f) motorvogn som er stjålet i løpet av avgiftsåret. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Det skal betales full avgift for kjøretøy som er registrert per 1. januar eller som blir registrert i første halv­ år og for årsprøvekjennemerker som er tildelt per 1. januar eller som blir tildelt i første halvår. Det skal ikke betales avgift for motorvogner som innen avgiftens forfall leveres til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging. Det skal betales halv avgift på kjøretøy som a) leveres til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging i første halvår, men etter avgiftens forfall, b) registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker i annet halvår. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for å betale halv avgift. § 4 Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250. For kjøretøy som nevnt i § 1 bokstav f for­ høyes avgiften med kr 50. Departementet kan gi forskrift om innkreving av tilleggsavgiften. § 5 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 6 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. III. Vektårsavgift (kap. 5536 post 73) § 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales vektgradert årsavgift til statskassen på innen­ landsregistrerte kjøretøy på minst 7 500 kg. For diesel­ drevne kjøretøy skal det i tillegg betales miljødifferensiert årsavgift. 1. Vektgradert årsavgift Motorkjøretøy Avgiftsgruppe Luftfjæring Annet fjærings­ system 2 eller flere aksler 7 500 ­ 11 999 kg 399 399 2 aksler 12 000 ­ 12 999 kg 399 714 13 000 ­ 13 999 kg 714 1 275 14 000 ­ 14 999 kg 1 275 1 630 15 000 kg og over 1 630 3 188 3 aksler 12 000 ­ 14 999 kg 399 399 15 000 ­ 16 999 kg 714 949 17 000 ­ 18 999 kg 949 1 529 19 000 ­ 20 999 kg 1 529 1 864 21 000 ­ 22 999 kg 1 864 2 657 23 000 kg og over 2 657 3 910 Minst 4 aksler 12 000 ­ 24 999 kg 1 864 1 884 25 000 ­ 26 999 kg 1 884 2 720 27 000 ­ 28 999 kg 2 720 4 082 29 000 kg og over 4 082 5 863 Em. 26. nov. -- Voteringer 543 2009 Kombinasjoner av kjøretøy ­ vogntog Avgiftsgruppe Luftfjæring Annet fjærings­ sysstem 2 + 1 aksler 7 500 ­ 13 999 kg 399 399 14 000 ­ 15 999 kg 399 399 16 000 ­ 17 999 kg 399 540 18 000 ­ 19 999 kg 540 723 20 000 ­ 21 999 kg 723 1 161 22 000 ­ 22 999 kg 1 161 1 385 23 000 ­ 24 999 kg 1 385 2 180 25 000 ­ 27 999 kg 2 180 3 521 28 000 kg og over 3 521 5 879 2 + 2 aksler 16 000 ­ 24 999 kg 704 1 109 25 000 ­ 25 999 kg 1 109 1 569 26 000 ­ 27 999 kg 1 569 2 119 28 000 ­ 28 999 kg 2 119 2 475 29 000 ­ 30 999 kg 2 475 3 809 31 000 ­ 32 999 kg 3 809 5 131 33 000 kg og over 5 131 7 583 2 + minst 3 aksler 16 000 ­ 37 999 kg 4 163 5 640 38 000 ­ 40 000 kg 5 640 7 523 over 40 000 kg 7 523 10 076 Minst 3 + 1 aksler 16 000 ­ 24 999 kg 704 1 109 25 000 ­ 25 999 kg 1 109 1 569 26 000 ­ 27 999 kg 1 569 2 119 28 000 ­ 28 999 kg 2 119 2 475 29 000 ­ 30 999 kg 2 475 3 809 31 000 ­ 32 999 kg 3 809 5 131 33 000 kg og over 5 131 7 583 Minst 3 + 2 aksler 16 000 ­ 37 999 kg 3 727 5 020 38 000 ­ 40 000 kg 5 020 6 790 over 40 000 kg 6 790 9 853 Minst 3 + minst 3 aksler 16 000 ­ 37 999 kg 2 292 2 690 38 000 ­ 40 000 kg 2 690 3 818 over 40 000 kg 3 818 5 845 2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy Avgasskravnivå Vektklasser Ikke EURO EURO I EURO II EURO III EURO IV EURO V 0­utslipp 7 500 ­ 11 999 kg 4 084 2 269 1 588 968 510 318 0 12 000 ­ 19 999 kg 6 701 3 724 2 605 1 588 838 520 0 20 000 kg og over 11 916 6 826 4 841 2 910 1 536 954 0 Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten. § 2 Departementet kan gi forskrift om hvilke fjærings­ systemer som kan likestilles med luftfjæring og om fastset­ telse av avgasskravnivå, herunder krav til dokumentasjon for registreringsår og avgasskravnivå. Departementet kan også gi forskrift om etterberegning av avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke oppfyl­ ler de krav til avgassutslipp som lå til grunn for beregning av avgiften. § 3 Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de be­ finner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som kre­ ver høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften. § 4 Avgiftsgrunnlaget er den vekt som er oppgitt som tillatt totalvekt i motorvognregisteret. For semitraile­ re er avgiftsgrunnlaget den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Hvis kjøretøyets totalvekt ikke går fram av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne. Departementet kan gi forskrift om grunnlaget for av­ giften, herunder at avgiftsgrunnlaget skal settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt. § 5 Følgende kjøretøy er fritatt for vektgradert og miljødifferensiert årsavgift: a) traktorer, b) kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn, c) motorredskaper, d) kjøretøy som er 30 år eller eldre, unntatt tilhengere, e) kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport), f) kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs ho­ vedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er for­ pliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak. Em. 26. nov. -- Voteringer 544 2009 § 6 Departementet kan gi forskrift om utskriving av avgiften i flere terminer og om forholdsmessig bereg­ ning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregist­ rering. Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift basert på en dagsats på to pst. av full vektårsavgift med et fastsatt minstebeløp. § 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 8 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. IV. Omregistreringsavgift (kap. 5536 post 75) § 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøre­ tøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregist­ rering av nedenfor nevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp: Registreringsår 2010 og 2009 kr 2008 kr 2007 kr 2006 til 1999 kr 1998 og eldre kr a. Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsykler. 1. Mopeder 626 626 626 626 626 2. Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og med 250 cm 3 slagvolum, samt elektrisk drevne motorsykler 1 788 1 788 1 788 1 788 1 557 3. Motorsykler og beltemotorsykler med motor over 250 cm 3 slagvolum 2 979 2 979 2 979 2 979 1 557 b. Personbiler. Busser. Egenvekt (typegodkjent): 1. t.o.m. 800 kg 8 749 6 628 4 996 3 340 1 557 2. over 800 kg t.o.m. 1 200 kg 11 947 9 290 6 877 4 767 1 557 3. over 1 200 kg t.o.m. 1 600 kg 17 180 13 344 9 754 6 628 1 557 4. over 1 600 kg 22 248 17 180 12 560 8 574 1 557 c. Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler. Egenvekt (typegodkjent): 1. t.o.m. 1 000 kg 7 106 5 468 4 293 2 731 1 557 2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg 10 847 8 812 6 560 4 529 1 557 3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg 14 289 11 428 8 484 5 804 1 557 4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg 19 671 15 729 11 797 7 923 7 923 5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg 25 291 20 176 15 167 10 113 10 113 6. over 5 000 kg 30 534 24 476 18 293 12 304 12 304 d. Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt over 350 kg. Egenvekt (typegodkjent): 1. over 350 kg t.o.m. 1 000 kg 7 099 5 467 4 289 2 731 1 557 2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg 8 198 6 560 4 996 3 203 1 557 3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg 9 930 7 990 5 992 3 997 1 557 4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg 13 205 10 487 8 073 5 247 5 247 5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg 18 613 14 983 11 241 7 433 7 433 6. over 5 000 kg 24 571 19 293 14 429 9 616 9 616 Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. § 2 Det gis fritak eller refusjon av avgift ved omregist­ rering av kjøretøy a) ved ren navneendring, b) på ektefelle, c) mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte), d) som er 30 år eller eldre, Em. 26. nov. -- Voteringer 545 2009 e) som utloddes og som tidligere har vært registrert på utlodderen, f) som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn, g) på NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av inter­ nasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket om­ fatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, h) som registreres på Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet, i) som har vært registrert på samme eier i to måneder eller mindre (samlet påskiltings­/registreringstid), j) som tas tilbake av selger som følge av hevet kjøp etter kjøpslovens bestemmelser, k) ved fusjon mellom aksjeselskaper, l) ved omdannelse av virksomheter når tidligere og ny eier er identisk, m) ved sletting av registrert eier eller medeier i motor­ vognregisteret. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. V. Avgift på bensin (kap. 5536 post 76) § 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av bensin med følgende beløp per liter: a) svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 4,54, b) lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 4,58, c) annen bensin: kr 4,58. Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal beta­ les etter Stortingets vedtak om CO 2 ­avgift på mineralske produkter. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departemen­ tet kan videre gi forskrift om at det skal betales avgift av annet flytende brennstoff som anses anvendelig som mo­ tordrivstoff. Departementet avgjør hva som er anvendelig som motordrivstoff. § 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på bensin som a) utføres til utlandet, b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel, c) innføres 1. som reisegods etter tolloven § 5­1, 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksom­ het etter tolloven § 5­2, 3. etter tolloven § 5­9 og er av mindre verdi, d) etter tolloven § 5­3 leveres til eller innføres av 1. diplomater, 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, 3. Den nordiske investeringsbank, e) kommer i retur til registrert virksomhets lager, f) benyttes i fly, unntatt Forsvarets fly, g) benyttes til teknisk og medisinsk formål, h) benyttes i anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder uten­ for norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet, i) benyttes i båter og snøscootere i veiløse strøk, j) benyttes i motorsager og andre arbeidsredskaper med 2­taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse­ og miljømessige egenskaper, k) er gjenvunnet i VRU­anlegg (Vapour Recovery Unit). Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid. § 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. VI. Avgift på olje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) (kap. 5536 post 77) § 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av olje til framdrift av motorvogn med følgende beløp per liter: a) svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,56, b) lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,61, c) annen mineralolje: kr 3,61, d) biodiesel: kr 1,78. Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal beta­ les etter Stortingets vedtak om CO 2 ­ og svovelavgift på mineralske produkter. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. § 2 Olje som er merket i samsvar med forskrift fastsatt av departementet, skal ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd. Departementet kan bestemme at a) fritak for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn bruk av merket olje, b) avgift skal betales ved bruk av merket olje. § 3 På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje a) i følgende motorvogner: 1. traktorer, 2. motorvogner registrert på kjennemerker med lyse­ gule tegn på sort bunn, Em. 26. nov. -- Voteringer 546 2009 3. motorredskaper, 4. tilhørende Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet, 5. tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er for­ pliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred. b) til annen bruk enn framdrift av motorvogn. § 4 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på olje som a) innføres 1. som reisegods etter tolloven § 5­1, 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksom­ het etter tolloven § 5­2, 3. etter tolloven § 5­9 og er av mindre verdi, b) brukes i motorvogner 1. tilhørende fremmede lands diplomatiske tjeneste­ menn som er tilsatt her og er offisielt anmeldt, 2. som benyttes av utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul i den utstrekning tilsvarende norske tje­ nestemenn nyter samme fordel i vedkommende fremmede land, 3. tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er for­ pliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak. § 5 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 6 Departementet kan frita for eller sette ned avgif­ ten når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når av­ giften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virk­ ning. Om avgift på båtmotorer (kap. 5537 post 71) § 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av båtmotorer (framdriftsmotorer) på minst 9 hk med kr 150,50 per hk. Avgiftsplikten omfatter også motorblokker til båtmotorer, men ikke elektriske motorer. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. § 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på båtmotorer som a) fra produsents, importørs eller forhandlers lager 1. utføres til utlandet, 2. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel, b) innføres som reisegods, flyttegods eller arvegods etter tolloven § 5­1, c) etter tolloven § 5­3 leveres til eller innføres av 1. diplomater, 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, 3. Den nordiske investeringsbank, d) kommer i retur til produsents, importørs eller forhand­ lers lager, e) skal gjenutføres etter reglene i tolloven kapittel 6, f) fra produsents, importørs eller forhandlers lager le­ veres til bruk i fartøy som er registrert i registe­ ret over merkepliktige norske fiskefarkoster, unntatt utenbordsmotorer og hekkaggregater, g) fra produsents, importørs eller forhandlers lager leve­ res til bruk i fartøy mv. som er registrert i skipsregis­ teret, unntatt fritidsbåter, h) benyttes i Forsvarets marinefartøy. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Om forbruksavgift på elektrisk kraft (kap. 5541 post 70) § 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 11,01 øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet. Det skal betales avgift med 0,45 øre per kWh for kraft som leveres a) til industri, bergverk, produksjon av fjernvarme og ar­ beidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som be­ nyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen, og b) i Finnmark og følgende kommuner i Nord­Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord. Det skal også betales avgift ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. § 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på kraft som a) er produsert ved energigjenvinningsanlegg og leveres direkte til sluttbruker, b) er produsert i aggregat med generator som har mer­ keytelse mindre enn 100 kVA og leveres direkte til sluttbruker, c) er produsert i nødstrømsaggregat i tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet, Em. 26. nov. -- Voteringer 547 2009 d) er produsert i mottrykksanlegg, e) leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av inter­ nasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket om­ fatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, f) leveres til Den nordiske investeringsbanks offisielle virksomhet, g) brukes til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metal­ lurgiske og mineralogiske prosesser, h) leveres energiintensive foretak i treforedlingsindust­ rien som deltar i godkjent energieffektiviseringspro­ gram. Fritaket gjelder kun kraft som benyttes i forbin­ delse med selve produksjonsprosessen, i) leveres til veksthusnæringen, j) leveres til bruk i driften av verneverdige fartøy, mu­ seumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren, k) leveres til husholdninger og offentlig forvaltning i Finnmark og følgende kommuner i Nord­Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord, l) leveres i direkte sammenheng med produksjon av elektrisk kraft, m) leveres til bruk til framdrift av tog eller annet skinne­ gående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet. Fritaket omfatter også trolleybuss. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Om grunnavgift på fyringsolje mv. (kap. 5542 post 70) § 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 0,886 per liter. For mineralolje til treforedlingsin­ dustrien og produsenter av fargestoffer og pigmenter skal det betales avgift med kr 0,126 per liter. Avgiftsplikten omfatter ikke a) flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly, b) olje som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om avgift på olje til framdrift av motorvogn (autodiesel­ avgift). Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. § 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på mineralolje som a) utføres til utlandet, b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel, c) innføres 1. som reisegods etter tolloven § 5­1, 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksom­ het etter tolloven § 5­2, 3. etter tolloven § 5­9 og er av mindre verdi, d) etter tolloven § 5­3 leveres til eller innføres av 1. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, 2. Den nordiske investeringsbank, e) kommer i retur til registrert virksomhets lager, f) benyttes til skip i utenriks fart, g) benyttes til gods­ og passasjertransport i innenriks sjøfart, h) benyttes til fiske og fangst i nære farvann, i) benyttes til fiske og fangst i fjerne farvann, j) benyttes i anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder uten­ for norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet, k) benyttes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt, l) benyttes i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren, m) benyttes i sildemel­ og fiskemelindustrien, n) benyttes til framdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet. Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Om energiavgift på naturgass og LPG (kap. 5542 post 72) § 1 Fra den tid departementet bestemmer skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter be­ tales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende produkter med følgende beløp: a) Naturgass til oppvarming: kr 0,05 per standardkubikk­ meter. b) Gass til annet enn oppvarming: 1. Naturgass: kr 0,10 per standardkubikkmeter. 2. LPG: kr 0,37 per kg. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. § 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på naturgass og LPG som a) utføres til utlandet, Em. 26. nov. -- Voteringer 548 2009 b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel, c) innføres 1. som reisegods etter tolloven § 5­1, 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksom­ het etter tolloven § 5­2, 3. etter tolloven § 5­9 og er av mindre verdi, d) etter tolloven § 5­3 leveres til eller innføres av 1. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, 2. Den nordiske investeringsbank, e) kommer i retur til registrert virksomhets lager, f) benyttes i jordbruksvirksomhet, herunder veksthusnæ­ ringen, g) benyttes til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metal­ lurgiske og mineralogiske prosesser, h) benyttes i anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder uten­ for norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Om miljøavgifter på mineralske produkter mv. A. CO 2 ­avgift på mineralske produkter (kap. 5543 post 70) I § 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO 2 ­avgift til statskas­ sen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp: a) Mineralolje: kr 0,58 per liter. For mineralolje til in­ nenriks luftfart skal det betales avgift med kr 0,68 per liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien, silde­ mel­ og fiskemelindustrien skal det betales avgift med kr 0,30 per liter. b) Bensin: kr 0,86 per liter. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. § 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for CO 2 ­ avgift på mineralske produkter som a) utføres til utlandet, b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel, c) innføres 1. som reisegods etter tolloven § 5­1, 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksom­ het etter tolloven § 5­2, 3. etter tolloven § 5­9 og er av mindre verdi, d) etter tolloven § 5­3 leveres til eller innføres av 1. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, 2. Den nordiske investeringsbank, e) kommer i retur til registrert virksomhets lager, f) benyttes som råstoff i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet er vesentlig lavere enn det mengden råstoff skulle tilsi, g) leveres til bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven. § 3 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for CO 2 ­ avgift på mineralolje til bruk i a) motorvogner tilhørende diplomater mv., b) skip i utenriks fart, c) fiske og fangst i fjerne farvann, d) fiske og fangst i nære farvann, e) verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssekto­ ren, f) fly i utenriks fart. Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel biodiesel i mineralolje. § 4 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for CO 2 ­ avgift på bensin a) til bruk i motorvogner tilhørende diplomater mv., b) til tekniske og medisinske formål, c) til bruk i motorsager og andre arbeidsredskaper med 2­taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse­ og miljømessige egenskaper, d) til bruk i fly i utenriks fart, e) som er gjenvunnet i VRU­anlegg (Vapour Recovery Unit). Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel bioetanol i bensin. § 5 Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak. Departementet kan ved overtredelse av §§ 2--4 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid. § 6 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 7 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. II Fra den tid departementet bestemmer gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak om CO 2 ­avgift på mineral­ ske produkter for budsjetterminen 2010: A § 1 første ledd nye bokstaver c og d skal lyde: c) Naturgass: kr 0,51 per standardkubikkmeter. d) LPG: kr 0,65 per kg. B § 5 skal lyde: Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for CO 2 ­ Em. 26. nov. -- Voteringer 549 2009 avgift på gass til a) annen bruk enn oppvarming av bygg mv., b) veksthusnæringen. C Gjeldende §§ 5, 6 og 7 blir nye §§ 6, 7 og 8. B. Svovelavgift (kap. 5543 post 71) § 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskas­ sen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralol­ je som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel med 7,5 øre per liter for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. § 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for svovelavgift på mineralolje som a) utføres til utlandet, b) legges inn på tollager og varene er bestemt til utførsel, c) innføres 1. som reisegods etter tolloven § 5­1, 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksom­ het etter tolloven § 5­2, 3. etter tolloven § 5­9 og er av mindre verdi, d) etter tolloven § 5­3 leveres til eller innføres av 1. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, 2. Den nordiske investeringsbank, e) kommer i retur til registrert virksomhets lager, f) benyttes i skip i utenriks fart, g) benyttes i fly i utenriks fart, h) benyttes i fiske og fangst i fjerne farvann, i) benytttes i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren, j) gir utslipp av svovel til atmosfæren mindre enn det svovelinnholdet i mineraloljen skulle tilsi. Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineralolje. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid. § 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. C. Avgift på smøreolje mv. (kap. 5542 post 71) § 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innelandsk produksjon av smøreolje mv. med kr 1,80 per liter. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. § 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på smøreolje mv. som a) utføres til utlandet, b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel, c) innføres 1. som reisegods etter tolloven § 5­1, 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksom­ het etter tolloven § 5­2, 3. etter tolloven § 5­9 og er av mindre verdi, d) etter tolloven § 5­3 leveres til eller innføres av NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, e) kommer i retur til registrert virksomhets lager, f) benyttes i utenriks fart, g) benyttes i fiske og fangst i fjerne farvann, h) benyttes i anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder uten­ for norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet, i) benyttes i fly, unntatt olje til Forsvarets fly, j) benyttes i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren, k) benyttes som råstoff i industriell virksomhet dersom smøreoljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt, l) omsettes i forbrukerpakninger med innhold mindre enn 0,15 liter, m) er påfylt kjøretøy, maskiner o.l. ved inn­ eller utførsel. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid. § 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Om avgift på sluttbehandling av avfall (kap. 5546 post 70) § 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen for sluttbehandling av avfall. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. § 2 Ved innlevering av avfall til deponi skal det betales avgift med følgende beløp per tonn: a) kr 455 for biologisk nedbrytbart avfall som deponeres etter dispensasjon gitt fra forurensningsmyndighetene, b) kr 275 for annet avfall. Em. 26. nov. -- Voteringer 550 2009 § 3 Ved forbrenning av avfall skal det betales avgift ved utslipp av følgende stoffer med følgende beløp per gram: Støv HF HCl NO x SO 2 Hg Cd kr 0,669 kr 23,65 kr 0,118 kr 0,0174 kr 0,0197 kr 32,00 kr 61,56 Pb Cr Cu Mn As 2 Ni dioksiner kr 73,50 kr 43,11 kr 0,356 kr 110,14 kr 11,26 kr 10,78 kr 2 724 500 For utslipp av CO 2 skal det betales avgift med kr 63,47 per tonn innlevert avfall. § 4 Ved innlevering av avfall til sluttbehandling på de­ poni gis det fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på avfall som a) innleveres til særskilt behandling etter avfallsforskrif­ ten kapittel 11, b) innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering for gjenvinning, c) består av uorganisk materiale og som legges på særskilt opplagsplass, d) er restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlings­ industrien, e) består av forurensede jord­ og løsmasser, herunder avfall fra nedlagte avfallsdeponi. Ved forbrenning av avfall som nevnt i første ledd gis det fritak, refusjon eller ytes tilskudd for a) hele avgiften dersom avfallet forbrennes særskilt, b) avgift knyttet til utslipp av CO 2 dersom avfallet for­ brennes sammen med annet avfall. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak. § 5 Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørs­ målet av departementet. § 6 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Om avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) (kap. 5547 post 70 og 71) § 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER. Avgiftsplikten omfatter også TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter. Avgift betales bare der­ som andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets to­ tale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt. Avgift skal betales med følgende beløp: Innhold TRI/PER kr per kg Pst. TRI PER over 0,1 t.o.m. 1 0,62 over 1 t.o.m. 5 3,10 3,10 over 5 t.o.m. 10 6,21 6,21 over 10 t.o.m. 30 18,62 18,62 over 30 t.o.m. 60 37,24 37,24 over 60 t.o.m. 100 62,06 62,06 Ved beregning av avgift benyttes den høyeste av enten faktisk eller oppgitt andel TRI eller PER. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. § 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som a) utføres til utlandet, b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel, c) innføres 1. som reisegods etter tolloven § 5­1, 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksom­ het etter tolloven § 5­2, 3. etter tolloven § 5­9 og er av mindre verdi, d) etter tolloven § 5­3 leveres til eller innføres av NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, e) kommer i retur til produsents eller importørs lager, f) gjenvinnes til eget bruk. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Om avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) (kap. 5548 post 70) § 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlands produksjon av hydroflu­ orkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK. Avgiftsplikten omfatter også HFK og PFK som inn­ går som bestanddel i andre varer. Departementet kan gi forskrift om at avgift på HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, fastsettes på annen måte enn etter vekt og at avgiften i slike tilfeller skal betales etter sjablonsatser. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Em. 26. nov. -- Voteringer 551 2009 § 2 Avgift skal betales med følgende beløp: Produkttyper Kjemisk formel Avgiftssats (kr/kg) HFK HFK­23 CHF 3 2 442 HFK­32 CH 2 F 2 136 HFK­41 CH 3 F 31 HFK­43­10mee C 5 H 2 F 10 271 HFK­125 C 2 HF 5 584 HFK­134 C 2 H 2 F 4 209 HFK­134a CH 2 FCF 3 271 HFK­152a C 2 H 4 F 2 29 HFK­143 C 2 H 3 F 3 63 HFK­143a C 2 H 3 F 3 793 HFK­227ea C 3 HF 7 605 HFK­236fa C 3 H 2 F 6 1 315 HFK­245ca C 3 H 3 F 5 117 PFK Perfluormetan CF 4 1 356 Perfluoretan C 2 F 6 1 920 Perfluorpropan C 3 F 8 1 461 Perfluorbutan C 4 F 10 1 461 Perfluorcyklobutan c­C 4 F 8 1 816 Perfluorpentan C 5 F 12 1 565 Perfluorheksan C 6 F 14 1 544 Er produkttypen ukjent, skal avgift beregnes etter den høyeste avgiftssats av de produkttyper det kan være. For gassblandinger skal avgift beregnes for hver produkttype i blandingen. Er blandingsforholdet ukjent, benyttes sat­ sen for produkttypen med den høyeste satsen for hele vekten. § 3 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som a) utføres til utlandet, b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel, c) innføres 1. som reisegods etter tolloven § 5­1, 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksom­ het etter tolloven § 5­2, 3. etter tolloven § 5­9 og er av mindre verdi, 4. for midlertidig bruk etter tolloven § 6­1 annet ledd, d) etter tolloven § 5­3 leveres til eller innføres av 1. diplomater, 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, 3. Den nordiske investeringsbank, e) kommer i retur til registrert virksomhets lager, f) gjenvinnes. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak. § 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Om avgift på utslipp av NO x (kap. 5509 post 70 og kap. 5549 post 70) § 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 16,14 per kg utslipp av nitrogenoksider (NO x ) ved energiproduksjon fra følgende kilder: a) framdriftsmaskineri med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW, b) motorer, kjeler og turbiner med samlet installert inn­ fyrt effekt på mer enn 10 MW, c) fakler på offshoreinstallasjoner og anlegg på land. For NO x ­utslipp ved avgiftspliktig forbrenning av av­ fall skal det betales avgift etter Stortingets vedtak om avgift på sluttbehandling av avfall. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. § 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på utslipp av NO x fra a) fartøy som går i fart mellom norsk og utenlandsk havn, b) fartøy som brukes til fiske og fangst i fjerne farvann, c) luftfartøy som går i fart mellom norsk og utenlandsk lufthavn, d) verneverdige fartøyer, museumsjernbaner eller teknis­ ke anlegg og kulturelle kulturminner på museumssek­ toren, e) utslippskilder omfattet av miljøavtale med staten om gjennomføring av NO x ­reduserende tiltak i samsvar med et fastsatt miljømål. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørs­ målet av departementet. § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Om avgift på sjokolade­ og sukkervarer mv. (kap. 5555 post 70) § 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av sjokolade­ og suk­ kervarer mv. med kr 17,60 per kg av varens avgiftspliktige vekt. Avgiftsplikten omfatter også sjokolade­ og sukkervarer som ikke er tilsatt sukker eller søtningsmiddel. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. § 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som Em. 26. nov. -- Voteringer 552 2009 a) fra produsents eller importørs lager 1. utføres til utlandet, 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4­23, 3. leveres til toll­ og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4­30, b) innføres 1. som reisegods etter tolloven § 5­1, 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksom­ het etter tolloven § 5­2, 3. etter tolloven § 5­9 og er av mindre verdi, c) etter tolloven § 5­3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av 1. diplomater, 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, 3. Den nordiske investeringsbank, d) kommer i retur til produsents eller importørs lager, e) brukes som råstoff mv. ved framstilling av varer. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. (kap. 5556 post 70) § 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp per liter: a) alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff: kr 2,76, b) sirup som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff som nyttes til ervervsmessig framstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l: kr 16,83. Med alkoholfrie drikkevarer likestilles drikk med alko­ holstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol. Avgiftsplikten omfatter ikke varer i pulverform. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. § 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som a) fra produsents og importørs lager 1. utføres til utlandet, 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4­23, 3. leveres til toll­ og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4­30, b) innføres 1. som reisegods etter tolloven § 5­1, 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksom­ het etter tolloven § 5­2, 3. etter tolloven § 5­9 og er av mindre verdi, c) etter tolloven § 5­3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av 1. diplomater, 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, 3. Den nordiske investeringsbank, d) kommer i retur til produsents eller importørs lager, e) benyttes til ervervsmessig framstilling av annet enn drikkevarer. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Om avgift på sukker mv. (kap. 5557 post 70) § 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker mv. med kr 6,82 per kg av varens avgiftspliktige vekt. Avgiftsplikten omfatter a) sukker (roe­/bete­ og rørsukker), b) sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. § 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på sukker som a) fra produsents og importørs lager 1. utføres til utlandet, 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4­23, 3. leveres til toll­ og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4­30, b) innføres 1. som reisegods etter tolloven § 5­1, 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksom­ het etter tolloven § 5­2, 3. etter tolloven § 5­9 og er av mindre verdi, c) etter tolloven § 5­3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av 1. diplomater, 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, 3. Den nordiske investeringsbank, d) kommer i retur til produsents eller importørs lager, e) benyttes til ervervsmessig framstilling av varer, f) benyttes til biavl. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vil­ kår for fritak, herunder hvilken ervervsmessig framstilling av varer som omfattes av første ledd bokstav e. § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. Em. 26. nov. -- Voteringer 553 2009 § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Om avgifter på drikkevareemballasje (kap. 5559 post 70­74) § 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av drikkevareemballasje. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. § 2 Det skal betales miljøavgift av drikkevareemballas­ je med følgende beløp per emballasjeenhet: a) Glass og metall: kr 4,97 b) Plast: kr 3,00 c) Kartong og papp: kr 1,24 Departementet kan gi forskrift om fritak, reduksjon eller refusjon av miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem, herunder fastsette vilkår for fritak. § 3 Det skal betales grunnavgift på engangsemballasje med kr 1,02 per emballasjeenhet. Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form. § 4 Emballasje som inneholder følgende drikkevarer er fritatt for grunnavgift: a) melk og melkeprodukter, b) drikkevarer framstilt av kakao og sjokolade og konsen­ trater av dette, c) varer i pulverform, d) korn­ og soyabaserte melkeerstatningsprodukter, e) morsmelkerstatning. Drikkevarer som nevnt i første ledd bokstav c og e er fritatt også for miljøavgift. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak. § 5 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for miljø­ og grunnavgift på drikkevareemballasje som a) fra registrert virksomhets og importørs lager 1. utføres til utlandet, 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4­23, 3. leveres til toll­ og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4­30, b) innføres 1. som reisegods etter tolloven § 5­1, 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksom­ het etter tolloven § 5­2, 3. etter tolloven § 5­9 og er av mindre verdi, c) etter tolloven § 5­3 fra registrert virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av 1. diplomater, 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, 3. Den nordiske investeringsbank, d) kommer i retur til produsents eller importørs lager, e) har rominnhold på minst fire liter. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak. § 6 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 7 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Dokumentavgift (kap. 5565 post 70) § 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales av­ gift til statskassen ved tinglysing av dokument som over­ fører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomta. Avgift skal betales med 2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget, men minst kr 250. Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindel­ se med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med kr 1 000 per hjemmelsoverføring. § 2 Fritatt for avgift er a) gaveandel i dokument som inneholder gave og lig­ nende til det offentlige eller til stiftelser og lega­ ter med allmennyttige formål, eller til foreninger med allmennyttige formål som har styresete her i landet, b) dokument som overfører rettigheter til fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner, c) overføring av hjemmel til fast eiendom til Den nordis­ ke investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet, d) egen sameieandel ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie, e) overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ekte­ feller, f) ideell arveandel etter loven i den enkelte eiendom ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og hel­ ler ikke testamentsarv i den utstrekning den overstiger lovens arveandel, g) overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med salg etter reglene om tvangssalg, h) overføring av hjemmel til fast eiendom til NATO eller NATOs hovedkvarter i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av, i) overføring av hjemmel til fast eiendom mellom den krets av kongefamilien som har arve­ og gaveavgifts­ fritak, jf. lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 1 femte ledd. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak. Em. 26. nov. -- Voteringer 554 2009 § 3 Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og over­ føring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsver­ dien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne. § 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. Andre avgiftsvedtak Avgift på frekvenser (kap. 5583 post 70) § 1 Fra 1. januar 2010 skal det betales avgift til statskassen for bruk av frekvenser til drift av annen og tredje generasjons system for mobilkommunikasjon med følgende beløp: -- UMTS 23 068 000 kroner per tildelt konsesjon, -- GSM 1800 251 000 kroner per disponert dupleks kanal (2 x 200 kHz), -- GSM 900 251 000 kroner per disponert dupleks kanal (2 x 200 kHz), -- CDMA 450 1 101 000 kroner per MHz (dupleks) disponert båndbredde. Samferdselsdepartementet kan dersom det er nødven­ dig av hensyn til effektiv utnyttelse av frekvensene endre avgiftsnivået for tildelte frekvenser. Samferdselsdepartementet fastsetter nærmere bestem­ melser om beregning og oppkreving av avgiften. § 2 Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartemen­ tet i 2010 kan forestå salg av fem­sifrede telefonnummer. Prisene fastsettes av Samferdselsdepartementet. Inntekter ved tildeling av konsesjoner (kap. 5309 post 29) § 1 For 2010 kan Samferdselsdepartementet innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner. § 2 Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet skal innbetales til statskassen. § 3 Samferdselsdepartementet kan gi forskrift om innbetaling og oppkreving av beløpet. Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum (kap. 5551 post 70) § 1 For 2010 kan Nærings­ og handelsdepartementet innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner for utfors­ king og undersøkelser etter og utnyttelse av andre under­ sjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster. § 2 Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet skal innbetales til statskassen. § 3 Nærings­ og handelsdepartementet kan fastset­ te nærmere bestemmelser om beregning, innbetaling og oppkreving av avgiften. Avgift på plantevernmiddel (kap. 5550 post 70) § 1 For 2010 kan Landbruks­ og matdepartemen­ tet pålegge produsenter og importører en miljøavgift på plantevernmiddel. Avgiften betales til statskassen. § 2 Landbruks­ og matdepartementet kan i forskrifter fastsette nærmere bestemmelser om beregning og oppkre­ ving av avgiften. X Toll for budsjetterminen 2010 (kap. 5511 post 70 og 71) § 1 Plikten til å svare toll Fra 1. januar 2010 skal det svares toll ved innførsel av varer etter bestemmelsene i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) og etter de satser som følger av annet ledd. De ordinære tollsatsene for 2009 skal fortsatt gjelde fra 1. januar 2010. § 2 Preferansetoll Vareførsel som er omfattet av handelsavtale inngått med fremmed stat eller gruppe av stater, skal innenfor ram­ men av slike avtaler innrømmes preferansetoll. Tilsvaren­ de gjelder for vareførsel som er omfattet av bilateral eller unilateral erklæring i tilknytning til slik avtale og varefør­ sel som er omfattet av det generelle system for preferan­ setoll for utviklingsland (GSP). Preferansetollbehandling er betinget av at krav til opprinnelse mv., slik som fast­ satt i opprinnelsesreglene til vedkommende handelsavtale eller preferansesystem, samt vilkår fastsatt i tolloven, er oppfylt. Departementet gis fullmakt til å iverksette de tollre­ duksjoner og andre tollmessige forhold som følger av handelsavtale framforhandlet med annen stat. § 3 Nedsettelse av ordinære tollsatser Departementet kan sette ned den fastsatte tollsats på enkelte vareslag, slik som bestemt i tolloven §§ 9­1 til 9­5. § 4 Tollmessige handels­ eller beskyttelsestiltak Kongen kan, innenfor de rammer som følger av avtale med fremmed stat eller organisasjon, iverksette tollmes­ sige handels­ eller beskyttelsestiltak i form av økning av den ordinære tollsatsen på enkelte vareslag, dersom det foreligger slike omstendigheter som framgår av tolloven §§ 10­1 til 10­7. § 5 Kunngjøring mv. Dette stortingsvedtaket med de satser som skal gjelde for budsjettåret 2010, skal departementet kunngjøre slik som bestemt i tolloven § 1­6. Departementet gis fullmakt til å innarbeide nye tariff­ oppdelinger eller endre gjeldende oppdelinger. Departe­ mentet skal kunngjøre nye og endrede oppdelinger slik som bestemt i første ledd. Em. 26. nov. -- Voteringer 555 2009 Presidenten: Presidenten regner med at Fremskritts­ partiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stemme imot. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 85 mot 84 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 00.41.22) Presidenten: Da gjenstår det å votere over rammeom­ råde 23. Her må presidenten først foreta en korrigering, og det gjelder siste kapittel under romertall I. Kap. 5685 heter i innstillingen Aksjer i StatoilHydro ASA. Det ak­ tuelle selskapet har fått nytt navn og nytt emblem, så det korrekte er at kapitlet skal hete Aksjer i Statoil ASA -- et navn som man i salen vil kjenne igjen fra tidligere. Og enda er det noen som påstår at det ikke foregår forenkling ... Komiteen hadde innstilt: Rammeområde 23 (Utbytte mv.) I På statsbudsjettet for 2010 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner I n n t e k t e r 5611 Aksjer i NSB AS 85 Utbytte ....................................................................................... 145 000 000 5616 Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS 85 Aksjeutbytte .............................................................................. 267 200 000 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge 80 Renter på lån fra statskassen .................................................... 400 000 000 86 Utbytte fra investeringsfond for Nordvest­Russland og Øst­Europa ................................................................................ 3 000 000 5630 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as 85 Utbytte ....................................................................................... 3 300 000 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet 85 Statens overskuddsandel ........................................................... 39 500 000 86 Utbytte ....................................................................................... 2 000 5651 Aksjer i selskaper under Landbruks­ og matdepartementet 85 Utbytte ....................................................................................... 750 000 5652 Innskuddskapital i Statskog SF 85 Utbytte ....................................................................................... 5 000 000 5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning 85 Utbytte ....................................................................................... 4 613 700 000 5680 Innskuddskapital i Statnett SF 85 Utbytte ....................................................................................... 180 000 000 5685 Aksjer i StatoilHydro ASA 85 Utbytte ....................................................................................... 15 489 000 000 Totale inntekter ......................................................................... 21 146 452 000 II Fullmakt Stortinget samtykker i at statens andel i 2010 av drifts­ overskuddet til AS Vinmonopolet fastsettes til 50 pst. av resultatet i 2009 før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften. Presidenten: Presidenten regner med at Fremskritts­ partiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre også her ønsker å stemme imot. Em. 26. nov. -- Voteringer 556 2009 Vo t e r i n g : Komiteens innstilling -- med den foretatte rettelse -- ble bifalt med 86 mot 83 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 00.42.36) Votering i sak nr. 4 Presidenten: Under debatten er det satt fram 61 for­ slag. Det er -- forslagene nr. 1 og 2, fra Ulf Leirstein på vegne Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslagene nr. 3 og 4, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti -- forslagene nr. 5--7, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre -- forslagene nr. 8 og 9, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslag nr. 10, fra Ulf Leirstein på vegne av Frem­ skrittspartiet og Kristelig Folkeparti -- forslagene nr. 11--16, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittspartiet -- forslagene nr. 17 og 18, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti -- forslagene nr. 19--27, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre og Venstre -- forslagene nr. 28, 29, 30a, 30b og 31--34, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre -- forslag nr. 35, fra Hans Olav Syversen på vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslagene nr. 36--40, 41a, 41b og 42--47, fra Hans Olav Syversen på vegne av Kristelig Folkeparti, og -- forslagene nr. 48--59, fra Trine Skei Grande på vegne av Venstre Forslag nr. 17, fra Høyre og Kristelig Folkeparti, lyder: «Stortinget ber Regjeringen heve grensen for lønns­ oppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 8 000 kroner pr. ansatt.» Forslag nr. 20, fra Høyre og Venstre, lyder: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortin­ get med en egen sak der Skatteunndragelsesutval­ gets mange forslag vurderes under ett og der aktu­ elle virkemidler og beløpsgrense ses i sammenheng før man iverksetter forslag om fradragsnekt.» Forslag nr. 21, fra Høyre og Venstre, lyder: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortin­ get med en egen sak der Skatteunndragelsesutval­ gets mange forslag vurderes under ett og der aktu­ elle virkemidler og beløpsgrense ses i sammenheng før man iverksetter forslag om ansvarliggjøring av kjøper.» Forslag nr. 32, fra Høyre, lyder: «Stortinget ber Regjeringen heve grensen for lønns­ oppgaveplikt og dermed grensen for skattefrihet opp til 6 000 kroner for private arbeidsoppdrag i tilknytning til betalerens hjem og fritidsbolig.» Forslag nr. 41b, fra Kristelig Folkeparti, lyder: «Stortinget ber Regjeringen fastsette en endrings­ forskrift til forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 Forskrift til skatteloven, som opphever regelen om maksimal timesats på 500 kroner og maksimalt an­ tall timer per år for egne ansatte på 1 850 timer fra og med 1. januar 2010.» Forslag nr. 47, fra Kristelig Folkeparti, lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i eiendomsskatteloven som gjør det enkle­ re for kommunene å ta sosiale hensyn i forbindelse med utskriving av eiendomsskatt.» Disse forslagene blir i samsvar med forretningsorde­ nens § 30 fjerde ledd satt opp på dagsordenen som egen sak i et senere møte. For å redusere antall voteringer i denne saken vil pre­ sidenten foreslå en omforent voteringsorden. Det inne­ bærer at hvis et mindretallsforslag faller, vil forslagsstil­ lerne deretter støtte innstillingen på disse paragrafene. Det er blitt konferert med forslagsstillerne om dette på forhånd. Presidenten vil understreke den selvfølgelige forut­ setning at når partiene aksepterer en slik voteringsprak­ sis, skal dette ikke bli brukt mot et parti ved en senere anledning. Voteringen vil bli ordnet som følger: Det voteres først over alle mindretallsforslag, hvor vi starter med minste fraksjon. Deretter voteres det over innstillingens forslag til ved­ tak, hvor vi starter med alle lover som antas å bli enstem­ mig vedtatt. Videre voteres det over skatteloven, som vi finner under stor bokstav K i innstillingen. Her vil presidenten først ta opp alle paragrafer som ulike fraksjoner ønsker å stemme imot. Så voteres det over alle paragrafer i skatteloven som antas å bli enstemmig vedtatt. Så voteres det over gjenstående lover, stor bokstav A, E, G, J, L, N og Q, slik at de som ønsker å stemme imot også her, får anledning til det. Til slutt voteres det over lovens overskrift og loven i sin helhet. -- Ingen innvendinger er kommet mot dette, og det vil bli gått fram slik. Det voteres over forslagene nr. 48--59, fra Venstre. Forslag nr. 48 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: I § 14­43 første ledd bokstav d skal lyde: d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instru­ menter, inventar mv. -- 25 prosent. § 14­43 tredje ledd skal lyde: (3) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d og som er ervervet i 2010 kan i ervervsåret, i tillegg til avskriv­ ning etter første ledd, avskrives med inntil 10 prosent av kostpris. Tilsvarende gjelder påkostning på drifts­ Em. 26. nov. -- Voteringer 557 2009 middel i saldogruppe d foretatt i 2010, jf. § 14­40 tredje ledd. § 14­43 nytt fjerde ledd skal lyde: (4) Driftsmiddel omfattet av første ledd som har påviselig miljø­ og klimamessig effekt, kan i ervervs­ året, i tillegg til avskrivning etter første eller annet ledd, avskrives med inntil 5 prosent av kostpris. Tilsvaren­ de gjelder for påkostning på driftsmiddel som nevnt, jf. § 14­40 tredje ledd. Departementet kan gi forskrif­ ter til utfylling og gjennomføring av dette ledd, her­ under om kravet til påviselig miljø­ og klimamessig effekt. II Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2010.» Forslag nr. 49 lyder: «I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring: I § 23­3 fjerde ledd skal lyde: Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 50 000 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger 50 000 kroner. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.» Forslag nr. 50 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I § 16­10 annet ledd skal lyde: (2) Skattefradrag for boligsparing gis med 28 pro­ sent av innbetalt sparebeløp. Fradraget avrundes ned­ over til nærmeste kronebeløp. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.» Forslag nr. 51 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I § 6­32 første ledd bokstav a skal lyde: a. Minstefradrag i lønnsinntekt, jf. skatteloven § 6­31 første ledd bokstav a, c, d og annet ledd, gis med 38 prosent av summen av slik inntekt. Tilsvarende gjelder for minstefradrag i tidsbegrenset uførestø­ nad, rehabiliteringspenger og attføringspenger. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.» Forslag nr. 52 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: I § 4­2 annet ledd oppheves. Tredje ledd blir annet ledd. § 4­3 annet ledd oppheves. § 4­16 overskrift og første ledd første punktum skal lyde: § 4­16 Livsforsikringspolise Verdien av livsforsikringspolise som ikke omfattes av § 4­2 første ledd j, jf. § 4­2 annet ledd, settes til gjenkjøpsverdien. Overgangsregel til § 4­2 annet ledd (jf. lov av 15. desember 2006 nr. 81 del VII) oppheves. II Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2010.» Forslag nr. 53 lyder: «I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer: I § 23­2 tiende ledd skal lyde: Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for løn­ net arbeid som lærling som det ytes tilskudd for etter forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 § 11­4, når lærlingen tiltrer 1. januar 2010 eller senere. Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte til fjortende ledd. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. januar 2010.» Forslag nr. 54 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I Ny § 16­1 skal lyde: § 16­1 Fradrag i skatt for arbeidstakere fra 62 til 67 år Personlig skattyter med inntekt som er skatteplik­ tig etter § 5­10 gis fradrag i inntektsskatt og trygde­ avgift på 5 000 kroner fra og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år til og med det inntektsåret vedkommende fyller 66 år. Det gis bare fradrag etter første punktum for personlig skattyter som ikke mot­ tar pensjon eller løpende ytelser fra folketrygden som skattlegges som personinntekt etter § 12­2. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra inntektsåret 2010.» Forslag nr. 55 lyder: «I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspen­ sjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgende endring: Em. 26. nov. -- Voteringer 558 2009 I § 2­3 annet ledd tredje punktum skal lyde: Årlig innskudd til ordning som nevnt i første og annet punktum kan ikke overstige 6 prosent av ved­ kommende persons samlede beregnede personinntekt fra næringsvirksomhet, godtgjørelse til deltaker for ar­ beidsinnsats i deltakerlignet selskap eller lønn mellom 1 og 12 G. II Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2010.» Forslag nr. 56 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I § 6­44 første ledd annet punktum skal lyde: Fradraget er begrenset til den del av beløpet som overstiger 15 000 kroner. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.» Forslag nr. 57 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I § 6­83 annet ledd skal lyde: (2) Kostnader ved behandling, pleie eller opphold i institusjon eller hos privatpraktiserende helsepersonell utenfor offentlig norsk helse­ og sosialvesen, gir bare rett til fradrag dersom tilsvarende behandling, pleie eller opphold ikke tilbys av offentlig norsk helse­ eller sosialvesen og helsemyndighetene vurderer det opp­ søkte helsetilbud som faglig forsvarlig. Dette gjelder likevel ikke for behandling, pleie eller opphold i institu­ sjon eller hos privatpraktiserende helsepersonell uten­ for offentlig norsk helse­ og sosialvesen som skyldes fedme, når helsemyndighetene vurderer det oppsøkte helsetilbud som faglig forsvarlig. Departementet avgjør om vilkårene i dette ledd er oppfylt i det enkelte tilfel­ le og kan bestemme hva som skal regnes som offentlig helsevesen. II Endringen under I trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.» Forslag nr. 58 lyder: «I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endringer: I § 5­2 skal lyde: (1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning, uttak og innførsel av næringsmid­ ler. Det skal likevel beregnes merverdiavgift med al­ minnelig sats for næringsmidler som omsettes som en del av en serveringstjeneste. Det samme gjelder ved omsetning, uttak og innførsel av brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer. (2) Som næringsmiddel anses enhver mat­ eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker. (3) Som næringsmiddel anses ikke legemidler, to­ bakkvarer, alkoholholdige drikkevarer og vann fra vannverk. (4) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med næringsmidler, serveringstjenester brus og sukkerholdige drikkevarer og omsetning av nærings­ midler Ny § 6­16 a skal lyde: § 6­16 a Frukt og grønnsaker Omsetning av frukt og grønnsaker, er fritatt for merverdiavgift. § 7­1 skal lyde: Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innfør­ sel av varer som nevnt i § 3­6 bokstav d, § 3­7 fjerde ledd, § 3­18, §§ 6­1 til 6­3, § 6­6 første ledd, § 6­15 og § 6­16a. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2010.» Forslag nr. 59 lyder: «I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endringer: I § 5­1 annet ledd skal lyde: Loven §§ 5­2 til 5­9 gjelder i den utstrekning det følger av Stortingets vedtak om merverdiavgift at det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats. Ny § 5­9 skal lyde: § 5­9 Små og verneverdige håndverkstjenester (1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning og uttak i siste omsetningsledd av små og verneverdige håndverkstjenester. (2) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning og uttak av varer som leveres som del av tjenesten nevnt i første ledd dersom det ikke kreves særskilt vederlag for varen. (3) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med små og verneverdige håndverkstjenester i denne paragrafen. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2010.» Vo t e r i n g : Forslagene fra Venstre ble med 166 mot 3 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.46.00) Em. 26. nov. -- Voteringer 559 2009 Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 36--38, 40, 41a og 42--46, fra Kristelig Folkeparti. Forslag nr. 36 lyder: «I lov 28. februar 1997 nr. 19 (folketrygdloven) gjøres følgende endring: I § 23­3 fjerde ledd skal lyde: Det skal ikke betales avgift når inntekten er inn­ til 49 600 kroner. Avgiften må ikke overstige mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger 49 600 kroner. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.» Forslag nr. 37 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I § 6­50 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med til sammen 18 000 kroner årlig. II Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.» Forslag nr. 38 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: § 16­10 tredje ledd skal lyde: (3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000 kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige 225 000 kroner. For ekte­ feller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt, gjelder beløpsgrensene i dette ledd for hver av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf. § 2­14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt.» Forslag nr. 40 lyder: «I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte­ og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres følgende endring: I § 10­32 oppheves. II Endringen under I trer i kraft fra 1. januar 2010.» Forslag nr. 41a lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I § 16­40 annet ledd skal lyde: (2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom de også er fradragsberettiget etter kapittel 6: a. Skattyters kostnader til egenutført forsknings­ og utviklingsprosjekt, begrenset til 8 mill. kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Nor­ ges forskningsråd. b. Skattyters kostnader til forsknings­ og utviklings­ prosjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsråd, begrenset til 12 mill. kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter bokstav a og b skal ikke overstige 12 mill. kroner i inntektsåret. II Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2010.» Forslag nr. 42 lyder: «I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer: I § 23­2 nytt tiende ledd skal lyde: For lønnet arbeid som lærling som det ytes til­ skudd for etter forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 § 11­4, skal det betales halv arbeidsgiveravgift i forhold til det som ellers følger av gjeldende regler og satser, når lærlingen tiltrer 1. januar 2010 eller senere. Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte til fjortende ledd. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. januar 2010.» Forslag nr. 43 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I Ny § 16­1 skal lyde: § 16­1 Fradrag i skatt for arbeidstakere fra 62 til 67 år Personlig skattyter med inntekt som er skatteplik­ tig etter § 5­10 gis fradrag i inntektsskatt og trygde­ avgift på 2 500 kroner fra og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år til og med det inntektsåret vedkommende fyller 66 år. Det gis bare fradrag etter første punktum for personlig skattyter som ikke mot­ tar pensjon eller løpende ytelser fra folketrygden som skattlegges som personinntekt etter § 12­2. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra inntektsåret 2010.» Forslag nr. 44 lyder: «I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring: Em. 26. nov. -- Voteringer 560 2009 I § 9­16 nytt tredje ledd skal lyde: Når pleiepenger er utbetalt sammenhengende i over 12 måneder, skal grunnlaget for ytelsen økes prosentvis lik vedtatt endring i folketrygdlovens grunnbeløp. II Endringen under I gjøres gjeldende umiddelbart, med virkning fra 1. januar 2010.» Forslag nr. 45 lyder: «I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endring: I § 6­6 første ledd nytt tredje punktum skal lyde: Fritaket omfatter også batteriskifte i og leasing av kjøretøy som nevnt i første punktum. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2010.» Forslag nr. 46 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I § 14­43 annet ledd skal lyde: (2) Forhøyet avskrivningssats gjelder for saldo for a. bygg med så enkel konstruksjon at det må anses å ha en brukstid på ikke over 20 år fra oppføringen. Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil 8 pst. b. driftsmidler som omfattes av første ledd bokstav h og som eies av næringsdrivende i jordbruk og skog­ bruk som med hjemmel i lov 19. juni 1969 nr. 66 § 31 skal eller kan levere årsoppgave for bereg­ ning av merverdiavgift, og for bortforpaktere som med hjemmel i forskrift 6. juni 2001 nr. 117 kan registreres i merverdiavgiftsmanntallet. Saldo for disse driftsmidlene kan avskrives med inntil 6 pst. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.» Vo t e r i n g : Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 158 mot 11 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.46.28) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 35, fra Kris­ telig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder: «I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) m.m. gjøres følgende endringer: I § 8­34 nytt tredje ledd skal lyde: Dersom en selvstendig næringsdrivende er syk­ meldt på grunn av svangerskapsrelatert sykdom, og til­ rettelegging eller omplassering til annet arbeid i virk­ somheten ikke er mulig, skal trygden dekke sykepenger med 100 prosent fra første sykmeldingsdag. Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd. § 9­5 første ledd, innledningen, skal lyde: Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdriven­ de som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er borte fra arbeidet. § 9­9 nytt tredje ledd skal lyde: For selvstendig næringsdrivende yter trygden om­ sorgspenger fra første dag med 100 prosent av syke­ pengegrunnlaget. § 9­16 andre ledd skal lyde: Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnla­ get som gjelder ved egen sykdom, men selvstendig næ­ ringsdrivende vil ikke få redusert prosent ved egen syk­ dom. Til arbeidsledige gis ytelsen etter bestemmelsene i § 8­49 om sykepenger til arbeidsledige. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2010.» Vo t e r i n g : Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 157 mot 12 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.46.52) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 28--29, 30a, 30b, 31, 33 og 34, fra Høyre. Forslag nr. 28 lyder: «Stortinget går imot Regjeringens forslag til endring av skatteloven § 4­10 og § 17­1.» Forslag nr. 29 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I § 14­43 nytt tredje ledd skal lyde: (3) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d og som er ervervet i 2010, kan i ervervsåret, i tillegg til avskriv­ ning etter første ledd, avskrives med inntil 10 prosent av kostpris. Tilsvarende gjelder påkostning på drifts­ middel i saldogruppe d foretatt i 2009, jf. § 14­40 tredje ledd. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2010, og oppheves med virkning fra og med inntektsåret 2011.» Forslag nr. 30a lyder: «I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer: I § 23­3 annet ledd nr. 1 bokstav a skal lyde: Em. 26. nov. -- Voteringer 561 2009 a) pensjon i og utenfor arbeidsforhold, med unntak av avtalefestet pensjon som mottas før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som er ledd i pen­ sjonsordning i arbeidsforhold og engangs­ og av­ løsningsbeløp for slike ytelser, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departemen­ tet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og støtte etter lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg. § 23­3 annet ledd ny nr. 4 skal lyde: 4. Egen sats for avtalefestet pensjon som mottas før skattyter fyller 67 år. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning for ytelser utbetalt fra og med 1. januar 2010.» Forslag nr. 30b lyder: «I lov 28. februar 1997 nr. 19 (folketrygdloven) gjøres følgende endring: I § 23­3 fjerde ledd skal lyde: Det skal ikke betales avgift når inntekten er inn­ til 41 400 kroner. Avgiften må ikke overstige mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger 41 400 kroner. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.» Forslag nr. 31 lyder: «I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke­ trygdloven) gjøres følgende endring: I § 23­2 åttende ledd annet punktum skal lyde: Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp til 500 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 50 000 kroner per ansatt. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.» Forslag nr. 33 lyder: «I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke­ trygdloven) gjøres følgende endringer: I § 23­2 tiende ledd skal lyde: For lønnet arbeid som lærling som det ytes til­ skudd for etter forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 § 11­4, skal det betales halv arbeidsgiveravgift i forhold til det som ellers følger av gjeldende regler og satser, når lærlingen tiltrer 1. juli 2010 eller senere. Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte til fjortende ledd. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. juli 2010.» Forslag nr. 34 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I Ny § 16­1 skal lyde: § 16­1 Fradrag i skatt for arbeidstakere fra 62 til 67 år Personlig skattyter med inntekt som er skatteplik­ tig etter § 5­10 gis fradrag i inntektsskatt og trygde­ avgift på 6 000 kroner fra og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år til og med det inntektsåret vedkommende fyller 66 år. Det gis bare fradrag etter første punktum for personlig skattyter som ikke mot­ tar pensjon eller løpende ytelser fra folketrygden som skattlegges som personinntekt etter § 12­2. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra inntektsåret 2010.» Vo t e r i n g : Forslagene fra Høyre ble med 139 mot 30 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.47.18) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 19, og 22--27, fra Høyre og Venstre: Forslag nr. 19 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I § 6­20 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradrags­ berettiget kontingent er betalt for bare en del av året. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.» Forslag nr. 22 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I § 6­50 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne para­ graf med til sammen 15 000 kroner årlig. II Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.» Forslag nr. 23 lyder: Em. 26. nov. -- Voteringer 562 2009 «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I § 5­14 første ledd bokstav a skal lyde: a) Fordelen settes til differansen mellom den verdien som kan oppnås ved reelt salg av aksjen, redu­ sert med 20 prosent, og det den ansatte betaler for aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 8 000 kroner pr. inntektsår. II Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2010.» Forslag nr. 24 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I § 16­10 tredje ledd skal lyde: (3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20 000 kro­ ner pr. inntektsår. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt, gjelder beløpsgrensen i dette ledd for hver av dem. Sparebeløp fra barn som lig­ nes under ett med foreldrene, jf. § 2­14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.» Forslag nr. 25 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: I § 4­12 første, annet og tredje ledd skal lyde: (1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til 85 prosent av kursverdien 1. januar i ligningsåret. (2) Ikke­børsnotert aksje verdsettes til 85 prosent av aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller all­ mennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før ligningsåret fordelt etter pålydende. (3) Ikke­børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdset­ tes til 85 prosent av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret. Aksjen skal verdsettes etter annet ledd når skattyteren krever dette og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi. § 4­12 femte og sjette ledd skal lyde: (5) Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsik­ ringsselskap, kreditt­ og hypotekforening og selveiende fi­ nansieringsforetak verdsettes til 85 prosent av kursverdien 1. januar i ligningsåret. Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til 85 prosent av den antatte salgsverdi. (6) Andel i aksjefond verdsettes til 85 prosent av ak­ sjens andelsverdi 1. januar i ligningsåret. Andel i verdipa­ pirfond som ikke er aksjefond, verdsettes til andelsverdien 1. januar i ligningsåret. Med aksjefond menes verdipa­ pirfond der minst 50 prosent av forvaltningskapitalen per 31. desember i inntektsåret og i gjennomsnitt i løpet av inntektsåret, regnet ved utgangen av hver måned, er plas­ sert i aksjer og/eller grunnfondsbevis. Likt med et verdipa­ pirfonds direkte plasseringer i aksjer eller grunnfondsbe­ vis etter foregående punktum regnes indirekte plasseringer i aksjer eller grunnfondsbevis via verdipapirfondsandeler, i ett eller flere ledd. Andel i verdipapirfond som forval­ tes av utenlandsk selskap, anses som aksjefondsandel der­ som skattyter krever dette og kan godtgjøre at andelen er omfattet av definisjonen i tredje og fjerde punktum. De­ partementet kan gi forskrift om dokumentasjonskrav etter femte punktum. § 4­13 første ledd første punktum skal lyde: For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er stif­ tet året før ligningsåret, settes aksjeverdien til 85 prosent av summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.» Forslag nr. 26 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I § 16­40 annet ledd skal lyde: (2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, der­ som de også er fradragsberettiget etter kapittel 6: a. Skattyters kostnader til egenutført forsknings­ og ut­ viklingsprosjekt, begrenset til 8 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. b. Skattyters kostnader til forsknings­ og utviklingspro­ sjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Nor­ ges forskningsråd, begrenset til 12 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Nor­ ges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter bok­ stav a og b skal ikke overstige 12 millioner kroner i inntektsåret. II Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2010.» Forslag nr. 27 lyder: «I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke­ trygdloven) m.m. gjøres følgende endringer: I § 23­3 annet ledd nr. 1 bokstav a skal lyde: a) pensjon i og utenfor arbeidsforhold, med unntak av avtalefestet pensjon som mottas før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs­ og avløsningsbeløp for slike ytelser, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra indivi­ duell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet og støtte etter lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg. Em. 26. nov. -- Voteringer 563 2009 § 23­3 annet ledd ny nr. 4 skal lyde: 4. Egen sats for avtalefestet pensjon som mottas før skattyter fyller 67 år. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning for ytelser utbetalt fra og med 1. januar 2010.» Vo t e r i n g : Forslagene fra Høyre og Venstre ble med 137 mot 32 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.47.41) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 18, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: I § 5­13 annet ledd skal lyde: (2) Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers elbil regnes ikke som inntekt. Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd og skal lyde: (3) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjen­ nomføring av første ledd. Herunder kan det gis forskrift om særregler for biler med særlig omfattende yrkeskjø­ ring. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.» Vo t e r i n g : Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 129 mot 40 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.48.03) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 11--16, fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 11 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I § 6­20 oppheves. II Endringen under I trer i kraft med virkning fra 1. januar 2010.» Forslag nr. 12 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: § 4­10 (2) skal lyde: (2) Verdien av boligeiendom settes til produktet av bo­ ligens areal og en kvadratmetersats. Kvadratmetersatsen settes til en prosentandel av beregnet omsetningsverdi per kvadratmeter, hvor det tas hensyn til boligtype, byggeår, areal og geografisk beliggenhet. Prosentandelen er 25 for primærbolig og 25 for sekundærbolig. Kvadratmetersat­ sene fastsettes årlig av Skattedirektoratet på grunnlag av beregninger fra Statistisk sentralbyrå.» Forslag nr. 13 lyder: «I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) gjøres følgende endring: Ny § 16­15 (1) skal lyde: Ved brudd på deklareringsplikten for kontanter og andre betalingsmidler gitt i eller med hjemmel i denne lov, kan tollmyndighetene fastsette et gebyr på inntil 50 pst. av betalingsmiddelets pålydende.» Forslag nr. 14 lyder: «I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke­ trygdloven) gjøres følgende endring: I § 23­3 fjerde ledd skal lyde: Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 69 600 kroner. Avgiften må ikke overstige mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger 69 600 kroner. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.» Forslag nr. 15 lyder: «I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) gjøres følgende endringer: I § 5­4 første ledd ny bokstav c skal lyde: vare med opprinnelse i utviklingsland, GSP­varer. § 5­4 første ledd bokstav c--g blir d--h. II Endringsloven trer i kraft fra 1. januar 2010.» Forslag nr. 16 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I § 6­83 første ledd skal lyde: (1) Skattyter som i inntektsåret har hatt usedvanlig store kostnader på grunn av egen eller forsørget persons syk­ dom eller annen varig svakhet, gis særfradrag i alminne­ lig inntekt på 9 180 kroner så langt kostnadene kan doku­ menteres og minst utgjør 6 120 kroner. Skattytere som kan dokumentere å ha sykdommen diabetes I eller II, gis sær­ fradrag i alminnelig inntekt på 9 180 kroner, med mindre skattyter dokumenterer høyere kostnader. Em. 26. nov. -- Voteringer 564 2009 II Endringen under I trer i kraft med virkning 1. januar 2010.» Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 128 mot 41 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.48.26) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 8 og 9, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslag nr. 8 lyder: «I I lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (lønnsgarantiloven) gjøres følgende endringer: § 1 tredje ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde: Krav på lønn som er forfalt de siste 12 måneder før fristdagen er likevel, med samme beløpsbegrensning, dek­ ningsberettiget over lønnsgarantien. Arbeidstaker kan få dekning for krav som har forfalt tidligere dersom det er tatt rettslige skritt for å få fastslått kravets eksistens. § 1 tredje ledd nytt femte punktum skal lyde: Det gis kun dekning for feriepenger som er opptjent i samme år som fristdagen og det foregående år. § 1 tredje ledd nytt sjette punktum skal lyde: Det gis kun dekning for krav i samme måned som kon­ kursåpningen og den påfølgende måned. Fristen gjelder fra konkursdato. § 1 tredje ledd nytt syvende punktum skal lyde: Renter inntil fristdagen og inndrivelsesomkostninger som relaterer seg til krav som er berettiget lønnsgaran­ ti etter denne bestemmelses annet til tredje punktum er dekningsberettiget over lønnsgarantien. II I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dek­ ningsrett (dekningsloven) skal § 9­3 første ledd nr. 1 annet ledd nytt fjerde punktum lyde: Når staten har dekket krav på vederlag etter lønnsgar­ antiloven § 1 tredje ledd, tredje og fjerde punktum, har statens regresskrav mot boet fortrinnsrett. III Endringene under I og II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.» Forslag nr. 9 lyder: «I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merver­ diavgiftsloven) gjøres følgende endring: I § 6­6 første ledd skal lyde: § 6­6 Kjøretøy mv. (1) Omsetning og utleie i yrkesmessig utleievirksom­ het, herunder leasing av kjøretøy som bare bruker elek­ trisitet til fremdrift, er fritatt for merverdiavgift. Fritaket gjelder bare kjøretøy som omfattes av Stortingets vedtak om engangsavgift § 5 første ledd bokstav i og som er registreringspliktige etter vegtrafikkloven. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2010.» Vo t e r i n g : Forslagene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 127 mot 42 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.48.51) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 10, fra Frem­ skrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I § 14­43 første ledd bokstav d skal lyde: d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. -- 25 pst. II Endringen under I trer i kraft fra 1. januar 2010.» Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble med 119 mot 50 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.49.12) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5--7, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre. Forslag nr. 5 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I § 5­15 annet ledd nytt fjerde punktum skal lyde: Videre kan departementet gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers dekning av ansattes behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.» Forslag nr. 6 lyder: «I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven) gjøres følgende endring: I § 4 femte ledd skal lyde: Arv og gave som nevnt i § 2 første ledd bokstav b og § 2 annet ledd, til juridisk person med allmennnyttig formål er unntatt fra avgiftsplikt. Det samme gjelder arv etter arve­ Em. 26. nov. -- Voteringer 565 2009 loven § 46. Utdeling av midler fra institusjon eller organi­ sasjon som har mottatt avgiftsfri arv eller gave etter regle­ ne i dette ledd til noen som er fortrinnsberettiget på grunn av slektskap, regnes som arv eller gave direkte fra giveren eller arvelateren. Avgiftsfrihet etter dette ledd gis ikke hvis giver eller arvelater har gitt bestemmelse om bruk av arve­ eller gavemidlene som ikke faller inn under et allmennyt­ tig formål. Departementet kan i forskrift gi regler til ut­ fylling og gjennomføring av reglene i dette ledd, herunder gi regler om krav til vedtekter, regnskap og revisjon. II Endringsloven trer i kraft straks. Endringen av § 4 gjel­ der likevel med virkning for arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over 1. januar 2010 eller senere.» Forslag nr. 7 lyder: «I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjøres følgende endringer: I Lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver oppheves. II Denne loven trer i kraft straks og med virkning for arv og gave hvor rådigheten, jf. andre til sjette ledd, anses ervervet av arve­ og gavemottaker 1. januar 2010 eller senere. Hvis ikke annet følger av arvelaters eller givers be­ stemmelse eller av reglene i femte og sjette ledd, ansees rådigheten ervervet slik: -- Over arvemidler som ikke har vært under offentlig skifte: ved arvelaters død. -- Over midler som har vært behandlet av tingretten: når de utloddes eller utleveres uten utlodning eller boet tilbakeleveres, med mindre et høyere avgiftsgrunn­ lag har vært lagt til grunn ved tidligere avgiftsfast­ settelse, jf. bokstav a, og fristen for å påklage den tidligere verdsettelse er utløpet ved åpningen av offentlig skifte, jfr. §§ 35 og 37. -- Over forsvunnet persons midler som ikke undergis of­ fentlig skifte: når dødsformodningsdagen er ende­ lig fastsatt i henhold til lov om forsvunne personer m.v. av 23. mars 1961 § 8, jfr. samme lovs §§ 1 og 12. -- Over gavemidler: når gaven i henhold til § 2, tredje ledd, ansees ytet. Bestemmelsene under a--d foran medfører ikke at rå­ digheten ansees ervervet så lenge gjenlevende ektefelle beholder midlene i uskiftet bo i henhold til lov, testament eller samtykke fra førstavdødes arvinger. Ved fastsettelsen av tiden for rådighetservervet sees det bort fra arvelaters eller givers bestemmelse om at midlene skal behandles som umyndiges midler eller være undergitt lignende rådighetsinnskrenkning. Rådigheten over midler som består i inntektsnytelse (livrente, løpende kapitalavkastning, bruksrett, grunnav­ gift mv.) ansees i sin helhet å være ervervet ved første termins forfall eller ved bruksrettens inntreden. Når det er forbundet med særlige vansker å fastsette kapitalver­ dien av inntektsnytelsen, og når avgiftsmyndigheten fin­ ner det hensiktsmessig av andre grunner, kan rådigheten ansees ervervet etterskuddsvis for hvert enkelt års verdi av inntektsnytelsen. Ved erverv av livsforsikringspoliser som ikke kan kre­ ves gjenkjøpt, og av andre midler hvis vesentlige verdi er avhengig av en betingelse, ansees rådigheten over midle­ ne ikke ervervet før betingelsen er inntrådt. Rådigheten over livsforsikringspoliser som ikke kan kreves gjenkjøpt, ansees heller ikke å være ervervet, så lenge det er uvisst hvilken form eller størrelse selskapets ytelser vil få.» Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ble med 96 mot 73 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.49.38) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 39, fra Kris­ telig Folkeparti. Forslaget lyder: «I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift av arv og visse gaver gjøres følgende endring: I Ny § 4A skal lyde: § 4A. Betinget avgiftsfrihet ved arv og gave av nærings­ virksomhet (1) Arv og gave av eiendeler og rettigheter i enkeltper­ sonforetak og andel eller aksje i selskap omfattet av § 11 A som oppfyller vilkårene i annet ledd, skal være fritatt fra arveavgift. Dersom arvingen eller mottakeren eier de mottatte eiendelene og rettighetene, andelene eller aksje­ ne i mindre enn 10 år fra tidspunktet da rådigheten anses ervervet i henhold til § 9 og § 10, bortfaller eller begrenses fritaket etter første punktum i medhold av reglene i femte ledd. (2) Bestemmelsen i første ledd gjelder når følgende vilkår er oppfylt: a. Enkeltpersonforetaket eller selskapet må oppfylle kra­ vene som stilles til små foretak etter regnskapsloven § 1­6 i det siste årsregnskap før rådighetsåret; og b. overdrageren eller dennes ektefelle eller samboer må umiddelbart før overdragelsen eie direkte eller indi­ rekte minst 25 pst. av aksjene eller andelene i selska­ pet. Ved avgjørelsen av om dette vilkår er oppfylt, skal man også regne med andeler og aksjer som er eid av overdragers ektefelle eller samboer og arvinger omfat­ tet av arveloven §§ 1 til 3, når disse tidligere var eid av arvelateren eller giveren eller dennes ektefelle eller samboer. (3) Bestemmelsen i første ledd gjelder for enkeltper­ sonforetak bare verdier som er knyttet til virksomheten eller virksomhetene i foretaket. Verdien av børsnoterte ak­ sjer, herunder aksjer notert på SMB­listen, derivater og aksjer og andeler omfattet av § 11 A skal ikke regnes som Em. 26. nov. -- Voteringer 566 2009 verdier knyttet til virksomhet i enkeltpersonforetak. Ved overføring av aksjer eller andeler som omfattes av § 11 A legges verdien etter § 11 A til grunn. (4) Hvor arvingen eller gavemottakeren også mottar verdier som ikke faller inn under reglene i første til tred­ je ledd, skal fritaksordningen etter denne paragraf gjelde for den del av beregnet arveavgift som etter en forholds­ messig fordeling faller på de nettoverdier som omfattes av første til tredje ledd. Nettoverdiene som omfattes av reg­ lene i første til tredje ledd og andre nettoverdier beregnes ved at arvingens eller gavemottakerens andel av fradrag etter § 15, jf. § 16, som klart knytter seg til en bestemt eiendel, trekkes fra i denne. Fradrag som ikke klart knyt­ ter seg til en bestemt eiendel trekkes fra forholdsmessig etter forholdet mellom bruttoverdiene som faller inn under første til tredje ledd og bruttoverdiene som faller uten­ for. Ved overføring av enkeltpersonforetak hvor det drives flere atskilte virksomheter skal den del av beregnet arve­ avgift som faller inn under fritaksordningen etter denne paragraf, fordeles på virksomhetene etter forholdet mel­ lom nettoverdiene knyttet til virksomhetene. Overføres ak­ sjer eller andeler i flere selskaper, skal arveavgiften knyt­ tet til aksjene eller andelene fordeles mellom selskapene forholdsmessig etter nettoverdiene knyttet til aksjene eller andelene. (5) Dersom arvingen eller mottakeren dør, gir bort eller realiserer mer enn 50 pst. av de mottatte aksjene eller an­ delene, og dette skjer mindre enn 10 år fra det tidspunk­ tet da rådigheten over midlene i henhold til § 9 og § 10 anses ervervet, bortfaller en andel av avgiftsfritaket etter første ledd tilsvarende en tidel for hvert år som gjenstår til utløpet av 10­årsfristen etter første ledd annet punktum. For enkeltpersonforetak bortfaller en andel av arveavgifts­ fritaket etter første ledd tilsvarende en tidel for hvert år som gjenstår til utløpet av 10­årsfristen etter første ledd annet punktum ved død eller dersom virksomheten i det vesentlige opphører. Realisasjon anses ikke å foreligge i den utstrekning fusjon, fisjon eller annen selskapsomdan­ ning kan gjøres med skattemessig kontinuitet etter regle­ ne i skatteloven og reglene i dette ledd gjelder tilsvarende for de mottatte vederlagsaksjer eller andeler. Det skal ikke beregnes rente som følge av utsatt plikt til å svare avgift etter denne paragraf. (6) Overføres enkeltpersonforetak eller aksjene eller andelene i et selskap ved arv eller gave og en ektefelle, ar­ ving eller gavemottaker, som selv har rett til betinget av­ giftsfrihet etter denne paragraf, kan vedkommende ekte­ felle, arving eller gavemottaker overta avdødes rettigheter og plikter etter ordningen. Tilsvarende gjelder ved salg til person som nevnt i arveloven §§ 1­4. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning for arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven § 9 og § 10, går over 1. januar 2010 eller senere.» Høyre og Venstre har varslet at de vil støtte forslaget subsidiært. Vo t e r i n g : Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 127 mot 42 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.50.05) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslag nr. 3 lyder: «I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. gjøres følgende endringer: I § 13 overskriften skal lyde: Fortrinnsrett til ny stilling § 13 nr. 6 oppheves. Nåværende § 13 nr. 7 blir § 13 nr. 6. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2010. III Ved ikrafttredelse av I gjelder følgende overgangsreg­ ler: 1. Den som ved lovendringens ikrafttredelse har rett til ventelønn, beholder retten til ventelønn etter de regler som gjelder på tidspunktet for lovendringen. 2. For arbeidstakere i virksomheter som ved særlig lov­ givning er gitt rettigheter etter § 13 nr. 6, kan det i henhold til den enkelte bestemmelse i slik særlig lovgivning tilstås ventelønn også etter opphevelse av § 13 nr. 6. 3. Departementet kan bestemme at arbeidstakere i navn­ gitte statlige virksomheter kan tilstås ventelønn etter opphevelse av § 13 nr. 6, likevel ikke slik at vente­ lønn tilstås for ansatte med fratredelse senere enn ett år etter endringslovens ikrafttredelse. 4. Tilståelse av ventelønn etter annet og tredje ledd kan bare skje dersom vilkårene i § 13 nr. 6 er oppfylt. 5. Nærmere regler om ventelønn etter denne bestemmelse kan fastsettes av Kongen i forskrift.» Forslag nr. 4 lyder: «I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse gjøres følgende endringer: I § 20 første ledd bokstav f oppheves. Nåværende bokstav g blir bokstav f. § 24 tredje ledd oppheves. § 27 annet ledd tredje punktum skal lyde: Bestemmelsen i dette ledd gjelder også permittert medlem. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2010. Em. 26. nov. -- Voteringer 567 2009 III Ved ikrafttredelse av I gjelder følgende overgangsreg­ ler: 1. Medlemmer i Statens Pensjonskasse som ved opphe­ velse av § 24 tredje ledd har rett til vartpenger etter denne bestemmelsen, kan motta vartpenger etter de regler som gjelder ved opphevelsen. 2. § 20 første ledd bokstav f skal fortsatt gjelde for dem som har ventelønn etter den tidligere bestemmelsen i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6 og for dem som har vartpenger etter den tidligere bestemmelsen i § 24 tredje ledd også etter disse bestemmelsenes opphevelse.» Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 88 mot 81 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.50.27) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslag nr. 1 lyder: «I lov om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) skal VIII sjette ledd lyde: Endringene under VI trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.» Forslag nr. 2 lyder: «I I lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsord­ ning gjøres følgende endring: § 1­3 fjerde ledd første punktum skal lyde: Samlet årlig innbetaling av innskudd, premie og veder­ lag for administrasjon av pensjonsavtalen, herunder ved­ erlag for forvaltning av årets innskudd og premie, kan for hver person ikke overstige 40 000 kroner. II I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: § 6­47 første ledd bokstav c annet punktum skal lyde: Samlet fradrag kan ikke overstige 40 000 kroner. III Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med 1. januar 2010. Endringen under II trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2010.» Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­ keparti og Venstre ble med 86 mot 83 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.50.54) Presidenten: Det vil så bli votert over innstillingens forslag til vedtak, først bokstavene B, C, D, F, H, I, M, O, og P. Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slike vedtak til l o v e r : B . L o v om endring i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse I I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse gjøres følgende endring: § 44 åttende ledd skal lyde: Et beløp som blir krevd tilbake etter sjette eller sjuende ledd, kan enten dekkes ved trekk i fremtidige ytelser eller inndrives etter bestemmelsene i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte­ og avgiftskrav (skattebe­ talingsloven). Slikt trekk avbryter foreldelsesfristen etter lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer. Det kan kreves renter etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. II Endringsloven trer i kraft straks. C. L o v om endring i lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter I I lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter gjøres følgende endring: § 5 skal lyde: Den som har plikt til å gi opplysninger etter denne lov, skal opptre aktsomt og lojalt. Han skal bidra til at hans avgiftsplikt i rett tid blir klarlagt og oppfylt. Han skal gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på feil ved avgiftsberegningen. II Endringsloven trer i kraft straks. D. L o v om endringer i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver I I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjøres følgende endringer: § 4 tredje ledd første punktum skal lyde: Em. 26. nov. -- Voteringer 568 2009 Fritatt for avgiftsplikt er rett til pensjon som tilkommer en arving på grunn av avdødes tjenestestilling eller indivi­ duell pensjonsavtale for så vidt den tilfredsstiller kravene i lov 15. desember 2006 nr. 81 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt Overgangsregel ved oppheving av skatteloven § 6­47 første ledd bokstav c og lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsord­ ning kapittel 5, og ytelsen ikke er garantert å komme til utbetaling. § 4 tredje ledd fjerde og femte punktum oppheves. § 25 nytt tiende ledd skal lyde: Alle parter som plikter å gi melding eller opplysninger etter denne paragrafen, skal opptre aktsomt og lojalt. Par­ tene skal bidra til at avgiftsgrunnlaget i rett tid blir klar­ lagt og oppfylt. Partene skal også gjøre avgiftsmyndigheten oppmerksom på feil ved avgiftsberegningen. II Endringsloven trer i kraft straks. Endringen av § 4 gjelder likevel fra 1. januar 2010. F. L o v om endring i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. I I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av under­ sjøiske petroleumsforekomster m.v. gjøres følgende end­ ring: § 6 nr. 3 skal lyde: 3. Søksmål. Søksmål om skatt fastsatt etter nr. 1 reises mot sta­ ten. Statens partsstilling utøves av Oljeskattekontoret. Lig­ ningsloven § 11­1 nr. 3 annet og tredje punktum gjelder tilsvarende. Slikt søksmål kan bare reises mot avgjørelse i klagesak etter nr. 1 bokstav c. Frist for søksmål er 6 måne­ der fra det tidspunkt klagen er avgjort. Klagenemnda kan i særlige tilfeller gjøre vedtak om at det likevel kan rei­ ses søksmål mot avgjørelse i Oljeskattenemnda etter nr. 1 bokstav a. Søksmål kan uten hinder av bestemmelsen i første ledd reises dersom klagen ikke er avgjort innen ett år etter utløpet av klagefristen. II Endringsloven trer i kraft straks. H. L o v om endringer i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond I I lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond gjøres følgende endringer: § 1­2 første ledd nr. 1 skal lyde: 1. verdipapirfond: selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av perso­ ner mot utstedelse av andeler i fondet og som for det vesentlige består av finansielle instrumenter og/eller innskudd i henhold til § 4­5 sjette ledd. Andelseierne hefter ikke overfor kreditorene for fondets forpliktelser. Andelseierne plikter ikke å gjøre ytterligere innskudd i fondet eller i tilfelle i fondets konkursbo. § 1­2 første ledd nr. 2 skal lyde: 2. spesialfond: verdipapirfond som er betegnet spesial­ fond i stadfestede vedtekter. Nåværende første ledd nr. 2 til 7 blir nr. 3 til ny nr. 8. II Endringsloven trer i kraft fra den tid Kongen bestem­ mer I. L o v om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) I I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygd­ loven) gjøres følgende endringer: § 3­15 annet ledd bokstav a skal lyde: a. pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livren­ te som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold og engangs­ og avløsningsbeløp for slike ytelser, en­ gangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskudds­ pensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pen­ sjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet og engangsutbetaling fra pensjonsavta­ le etter lov om individuell pensjonsordning. § 23­2 niende ledd skal lyde: Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av godtgjørel­ se for arbeid i utlandet og på norsk kontinentalsokkel og i norsk territorialfarvann, når arbeidet er utført av en uten­ landsk arbeidstaker som ikke er medlem i trygden. Det skal heller ikke betales arbeidsgiveravgift av godtgjørelse for religiøst, humanitært eller filantropisk arbeid utført av person utstasjonert i utlandet av misjonsselskap, menig­ het eller humanitær organisasjon, når oppholdet i utlandet varer i minst to år. Departementet kan i forskrift avgrense avgiftsfritaket etter andre punktum og gi regler til utfylling og gjennomføring av det. § 23­3 annet ledd nr. 1 bokstav a skal lyde: a. pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livren­ te som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold og engangs­ og avløsningsbeløp for slike ytelser, en­ gangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskudds­ pensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pen­ sjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og støtte etter Em. 26. nov. -- Voteringer 569 2009 lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg. § 24­3 fjerde ledd skal lyde: Den som har plikt til å gi opplysninger etter dette kapittel, skal opptre aktsomt og lojalt. Arbeidsgiver skal bidra til at hans avgiftsplikt i rett tid blir klarlagt og opp­ fylt. Arbeidsgiver skal også gjøre skatteoppkreveren opp­ merksom på feil ved avgiftsberegningen eller oppgjøret for arbeidsgiveravgiften. Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd. II Endringsloven trer i kraft straks. Endringen av § 23­2 niende ledd trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009. Endringen av §§ 3­15 annet ledd bok­ stav a og 23­3 annet ledd nr. 1 bokstav a trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2010. M. L o v om endring i lov 14. desember 2007 nr. 107 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) I I lov 14. desember 2007 nr. 107 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: X. Overgangsregler. Ved ikrafttredelse av endringene under V §§ 8­14, 8­15 og 8­17 gjelder følgende overgangs­ regler: Tiende ledd nytt femte og sjette punktum skal lyde: Selskapet anses trådt ut av ordningen fra og med det inntektsåret da vilkårene i dette ledd brytes. Skatteloven § 8­17 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende. II Endringsloven trer i kraft straks. O. L o v om endring i lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven) I I lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven) gjøres følgende endring: § 30 nytt annet ledd skal lyde: Opplysninger som Økokrim mottar etter bestemmelse­ ne i denne lov, kan Økokrim gi videre til skatteetaten og toll­ og avgiftsetaten til bruk i deres arbeid med skatt, avgift og toll. II Endringsloven trer i kraft straks. P. L o v om endring i lov 19. juni 2009 nr. 49 om endringer i ligningsloven mv. (tilleggsskatt) I I lov 19. juni 2009 nr. 49 om endringer i ligningsloven mv. (tilleggsskatt) gjøres følgende endring: § 10­4 fjerde ledd bokstav c skal lyde: c) ligningsmyndighetene har tatt opp forholdet, men skattyter sannsynliggjør at inntekten uansett ville blitt inntektsført eller kostnaden unnlatt fradragsført i se­ nere inntektsår. II Endringsloven trer i kraft straks. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Da har vi kommet til stor bokstav K, som gjelder skatteloven. Det voteres først over V. Komiteen hadde innstilt: V Ny § 6­51 skal lyde: § 6­51 Betaling via bank som vilkår for fradragsrett (1) Fradrag gis bare for kostnader etter dette kapittel når betaling skjer via bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling, med mindre betalingen samlet utgjør mindre enn 10 000 kroner. Flere betalinger som gjelder samme leveranse, tjeneste, kontrakt eller lignende skal vur­ deres som én betaling ved anvendelse av beløpsgrensen i forrige punktum. Ved løpende eller periodiske ytelser skal flere betalinger ses samlet for kostnader som kommer til fradrag samme år. Når det ikke foreligger rett til fradrag på grunn av betalingsmåten skal beløpet det ikke gis fra­ drag for, ikke inngå i en eiendels skattemessige avskriv­ ningsgrunnlag, eller i dens skattemessige inngangsverdi ved senere realisasjon. (2) Er det ved ligningen gitt fradrag for en kostnad, men fradragsrett for kostnaden likevel ikke foreligger som følge av denne bestemmelsen, skal tidligere fradragsført beløp tas til inntekt det år betalingen skjer. (3) Når sterke samfunnsmessige hensyn gjør det nød­ vendig, kan departementet bestemme at første ledd ikke kommer til anvendelse. (4) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjen­ nomføring av denne paragraf, herunder nærmere bestem­ melser om at andre betalingsmåter skal likestilles med be­ taling via bank, gjøre unntak fra kravet om betaling via bank i særlige tilfeller, anvendelse av beløpsgrensen og om krav til dokumentasjon. Em. 26. nov. -- Voteringer 570 2009 Presidenten: Høyre og Venstre har varslet at de vil stemme imot. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling til V under K ble bifalt med 136 mot 33 stemmer. (Voteringsutskrift kl.00.51.50) Presidenten: Det voteres så over IX. Komiteen hadde innstilt: IX Ved ikrafttredelse av endringene i § 4­10 gjelder føl­ gende overgangsregler: Overgangsregel A: For inntektsåret 2010 skal ligningsverdien av bolig­ eiendom og bunnfradraget for inntektsåret 2009 legges til grunn for fastsetting av forskuddstrekket og forskuddsskat­ ten etter skattebetalingsloven §§ 5­2 og 6­3. Dette gjelder likevel ikke ved endring av forskuddstrekk eller forskudds­ skatt i løpet av inntektsåret dersom skattyter kan sannsyn­ liggjøre en økning i ligningsverdi av boligeiendom. Overgangsregel B: Skattedirektoratet kan i løpet av inntektsåret 2010 innhente opplysninger fra boligeiere og boligselskap om boligtype, eierforhold, adresse, byggeår og areal. Presidenten: Høyre har varslet at de vil stemme imot. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling til IX under K ble bifalt med 139 mot 30 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 00.52.20) Presidenten: Presidenten lar votere over de øvrige romertall under K. Komiteen hadde innstilt: K. L o v om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: I § 8­17 første ledd bokstav a og b skal lyde: a) det fremsettes krav om skattlegging etter alminnelige regler, eller b) vilkårene etter §§ 8­11 til 8­13 brytes. II § 2­14 femte ledd annet og tredje punktum skal lyde: Tilsvarende gjelder for barn som har fått engangs­ erstatning for tap av forsørger etter reglene i skadeser­ statningsloven kapittel 3. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene i første og annet punktum. § 9­12 annet ledd bokstav c oppheves. III § 4­10 skal lyde: § 4­10 Fast eiendom, herunder andel i boligselskap (1) Verdien av fast eiendom kan settes lavere enn om­ setningsverdien. Verdien av primærbolig og fritidsbolig skal settes ned etter krav fra skattyter dersom den oversti­ ger 30 prosent av eiendommens dokumenterte omsetnings­ verdi. Verdien av annen bolig (sekundærbolig) og nærings­ eiendom skal settes ned etter krav fra skattyter dersom den overstiger 60 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi. (2) Verdien av boligeiendom settes til produktet av boligens areal og en kvadratmetersats. Kvadratmetersat­ sen settes til en prosentandel av beregnet omsetnings­ verdi per kvadratmeter, hvor det tas hensyn til boligtype, byggeår, areal og geografisk beliggenhet. Prosentande­ len er 25 for primærbolig og 40 for sekundærbolig. Kvadratmetersatsene fastsettes årlig av Skattedirektora­ tet på grunnlag av beregninger fra Statistisk sentralby­ rå. (3) Verdsetting av boenhet i boligselskap som omfat­ tes av § 7­3, følger reglene i første og annet ledd. Øvrig verdi av andel i slikt selskap settes til andelshavers andel av boligselskapets netto formue utenom boenhetene. Inn­ skudd fra andelshaverne kommer ikke til fradrag ved beregningen av boligselskapets formue. (4) Verdien av næringseiendom kan fastsettes på grunn­ lag av en beregnet utleieverdi. Verdsetting etter første punktum kan foretas ved bruk av differensierte kvadratme­ tersatser. (5) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf. § 6­19 annet ledd fjerde punktum skal lyde: Fradrag kan enten gis med inntil 3 660 kroner eller med inntil to promille av samlet utbetalt lønn. § 6­20 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Fradrag kan samlet gis med inntil 3 660 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fra­ dragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av året. § 12­2 bokstav d skal lyde: d) engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet og en­ gangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om indi­ viduell pensjonsordning. Em. 26. nov. -- Voteringer 571 2009 § 17­1 tredje ledd skal lyde: (3) Ved anvendelsen av første og annet ledd skal al­ minnelig inntekt tillegges en og en halv prosent av skatt­ yters og ektefelles eller samboers nettoformue ved stats­ skatteligningen, utover 200 000 kroner. Bolig brukt som egen primærbolig holdes utenfor ved beregningen av nettoformue. IV § 2­35 annet ledd bokstav b første og annet punktum skal lyde: b) § 10­70 gis tilsvarende anvendelse for personer som tar opphold på Svalbard og anses bosatt der. Svalbard likestilles med stat innenfor EØS ved anvendelsen av § 10­70. VI § 8­15 tredje ledd fjerde punktum skal lyde: Dette ledd gjelder tilsvarende for gevinster og tap ved realisasjon av finansiell kontrakt der innehaveren har rett (opsjon) til å kjøpe eller selge valuta, samt fi­ nansiell kontrakt om å kjøpe, selge eller bytte valu­ ta (terminkontrakt), men slik at ved beregningen skal ei­ endelenes verdi fastsettes til verdien ved inntektsårets avslutning. VII § 7­3 femte ledd bokstav d oppheves. Nåværende § 7­3 femte ledd bokstav e blir bokstav d. VIII Endringen under I trer i kraft straks. Endringene under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009. Endringene under III trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010. Endringen under IV trer i kraft straks med virkning fra 13. oktober 2009. Endringen under V trer i kraft fra 1. januar 2011. Endringen under VI trer i kraft straks med virkning for finansielle kontrakter som inngås fra 1. januar 2010. Endringene under VII trer i kraft fra den tid departe­ mentet bestemmer. X Ved ikrafttredelse av endringene under VII gjelder følgende overgangsregel: Departementet kan gi regler i forskrift om skattemessig oppgjør av summerte, ikke fordelte inntekter og kostnader for tidligere inntektsår. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Vi fortsetter da med A, som gjelder lov om særavgifter, I og II. Komiteen hadde innstilt: A. L o v om endring i lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter I I lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter gjøres følgende endring: § 4 skal lyde: Ved urettmessig bruk av merket olje og avgiftsfri bio­ diesel ilegges registrert eier av kjøretøyet en avgift som beregnes etter nærmere regler fastsatt av departemen­ tet. Ved gjentakelse kan departementet bestemme at det skal ilegges dobbel avgift. Når det av grunner knyt­ tet til fastsettelsen vil virke særlig urimelig å fastholde hele kravet, kan departementet overfor en eller flere av dem som er ansvarlige for avgiften, nedsette eller frafalle kravet. II Endringsloven trer i kraft 1. januar 2010. Presidenten: Presidenten vil også la votere over L, om skattebetalingsloven, I § 16­41. Komiteen hadde innstilt: § 16­41 skal lyde: § 16­41 Ansvar for bruker av motorkjøretøy Den som ved urettmessig bruk av merket mineralolje og avgiftsfri biodiesel har disposisjonsrett over motorkjø­ retøy, er ansvarlig for avgift ved slik bruk, jf. lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter § 4, når han har fordel av den urettmessige bruken. Presidenten: I tillegg vil det bli votert over G, som gjelder likningsloven, I § 3­13 nr. 2 b og § 4­1. Komiteen hadde innstilt: G. L o v om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) I I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende endringer: § 3­13 nr. 2 bokstav b skal lyde: b. til offentlig myndighet for bruk i forbindelse med håndheving av lovgivningen om arbeidsmiljø, obliga­ torisk tjenestepensjon, regnskapsplikt og regnskapsfø­ rere, revisjonsvesen eller aksjeselskaper, eller som re­ viderer offentlig virksomhet, samt til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet til bruk for tilsynsformål, Em. 26. nov. -- Voteringer 572 2009 § 4­1 skal lyde: § 4­1 Alminnelig opplysningsplikt. Den som har plikt til å gi opplysninger etter dette kapit­ tel, skal opptre aktsomt og lojalt. Han skal bidra til at hans skatteplikt i rett tid blir klarlagt og oppfylt. Han skal også gjøre vedkommende myndighet oppmerksom på feil ved ligningen og skatteoppgjøret. Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling under A, I § 16­4 under L og I § 3­13 nr. 2 bokstav b og § 4­1 under G ble bifalt med 127 mot 41 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 00.53.40) Presidenten: Vi fortsetter under G, likningsloven. Komiteen hadde innstilt under I: § 9­6 nr. 3 bokstav a skal lyde: a. to år etter inntektsåret når han ikke har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller ikke har unnlatt å gjøre ligningsmyndighetene oppmerksom på feil ved ligningen og skatteoppgjøret som han er eller burde vært klar over, Presidenten: Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre har varslet at de vil stemme imot. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling til I § 9­6 bokstav a under G ble med 96 mot 73 stemmer bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.54.13) Presidenten: Resten av G tas opp til votering. § 4­12 nr. 6 skal lyde: 6. Stat, fylkeskommune og kommune regnes ikke som inn­ retning etter denne paragraf. Selskaper og innretnin­ ger har likevel oppgave­ og dokumentasjonsplikt etter nr. 1­4 foran for transaksjoner og mellomværender med en fylkeskommune eller en kommune som, direk­ te eller indirekte, eier eller kontrollerer selskapet eller innretningen med minst 50 prosent. Gjeldende nr. 6 blir ny nr. 7. § 6­10 B oppheves. § 11­1 nr. 4 skal lyde: 4. Søksmål fra en skattepliktig til prøving av en lignings­ avgjørelse må reises innen 6 måneder regnet fra utleg­ gingen av skattelisten er kunngjort eller fra melding om vedtak i endringssak ble sendt skattyteren. Når den skattepliktige har levert forhåndsutfylt selvangi­ velse og får tilsendt skatteoppgjør i juni, er søksmåls­ fristen 6 måneder fra det ferdige skatteoppgjøret ble kunngjort eller vedtak i endringssak ble sendt skatt­ yteren. Når endringssak er gjennomført etter § 3­11 nr. 4, jf. § 8­3 nr. 5, regnes søksmålsfristen fra nytt skatteoppgjør ble sendt skattyteren. Det kan gis opp­ friskning for oversittelse av fristen etter reglene i tvis­ teloven §§ 16­12 til 16­14. Etter utløpet av denne fris­ ten gjelder likevel fristen i skattebetalingsloven § 17­1 nr. 5 i sak om tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring. II Endringsloven trer i kraft straks. Oppgaveplikten som følger av § 4­12 nr. 6 annet punktum, jf. § 4­12 nr. 1, skal ha virkning fra og med inntektsåret 2009. Dokumen­ tasjonsplikten som følger av § 4­12 nr. 6 annet punktum, jf. § 4­12 nr. 2, skal ha virkning fra og med inntektsåret 2010. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Vi går så til E, som gjelder eiendomsskatt til kommunene. Komiteen hadde innstilt: E. L o v om endringer i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane I I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommu­ nane gjøres følgende endringer: § 3 nytt annet ledd skal lyde: Til kommunen vert rekna sjøområde ut til grunnlinjene. II Endringsloven trer i kraft straks med virkning fra og med skatteåret 2010. III Ved ikrafttredelse av endringen under I gjelder føl­ gende overgangsregler: Overgangsreglar til eigedomsskattelova § 3 andre ledd (1) Ved utskriving av eigedomsskatt for skatteåret 2010 på anlegg og installasjonar i sjøområdet skal skatten på slike objekt vere skriven ut innan utgangen av juni 2010. (2) Kommunar som for skatteåret 2009 skreiv ut ei­ Em. 26. nov. -- Voteringer 573 2009 gedomsskatt på anlegg og installasjonar i sjøområdet utanfor grunnlinjene, kan gjere dette også for skatteå­ ra 2010 og 2011. Ved slik utskriving skal eigedomsskat­ tegrunnlaget i dette området for skatteåret 2010 vere lik to tredjedelar av skattegrunnlaget for skatteåret 2009, og skattegrunnlaget for skatteåret 2011 skal vere lik ein tred­ jedel av skattegrunnlaget for skatteåret 2009. Skattesat­ sen ved slik avtrappa utskriving kan ikkje vere høgare enn den som blei nytta i det same området for skatteåret 2009. Presidenten: Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling under E ble bifalt med 155 mot 10 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 00.54.54) Presidenten: Presidenten går da til J, både I og II, som gjelder revisorloven. Komiteen hadde innstilt: J. L o v om endring i lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven) I I lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven) gjøres følgende endring: § 6­2 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde: Revisor skal sende kopi av begrunnelse som nevnt i § 5­2 fjerde ledd nr. 5 som gjelder krav om bekreftelser etter ligningsloven, til skattekontoret. II Endringsloven trer i kraft straks. Presidenten: Videre vil presidenten ta opp N, som gjelder tolloven, I § 12­1 annet ledd bokstav b. Komiteen hadde innstilt: § 12­1 annet ledd bokstav b skal lyde: b) til offentlig myndighet for bruk i forbindelse med håndheving av lovgivningen om inn­ og utførsel av varer, regnskapsplikt og regnskapsførere, revisjonsve­ sen, valutaregulering eller aksjeselskaper, eller som re­ viderer offentlig virksomhet, samt til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet til bruk for tilsynsformål, Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling under J og til I § 12--1 annet ledd bokstav b under N ble bifalt med 128 mot 41 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 00.55.28) Presidenten: Da vil presidenten ta opp resten av N. N. L o v om endringer i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) I I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) gjøres følgende endringer: § 11­1 første ledd bokstav c skal lyde: c) utføres til slik bruk mv. utenfor tollområdet som angitt i § 11­2 første ledd bokstav b og § 11­2 annet ledd. § 11­5 oppheves. Ny § 12­1a skal lyde: § 12­1a Opplysningsplikt om egne forhold Den som har plikt til å gi opplysninger etter denne loven, skal opptre aktsomt og lojalt. Han skal bidra til at spørsmål om tollskyld i rett tid blir klarlagt og oppfylt. Han skal gjøre tollmyndighetene oppmerksom på feil ved tollekspedisjonen. Ny § 16­15 skal lyde: § 16­15 Overtredelsesgebyr ved manglende deklarering av betalingsmidler (1) Ved brudd på deklareringsplikten for kontanter og andre betalingsmidler gitt i eller med hjemmel i denne lov, kan tollmyndighetene fastsette et gebyr på inntil 30 prosent av betalingsmiddelets pålydende. (2) Tollmyndighetene kan tilbakeholde udeklarerte be­ talingsmidler til sikring av gebyr som kan ilegges etter første ledd. (3) Gebyret tilfaller statskassen. (4) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere reg­ ler om innholdet i ordningen, herunder utmålingen av ge­ byret og om hvem som skal ha avgjørelsesmyndighet etter første og annet ledd. II Endringsloven trer i kraft straks. Opphevelsen av § 11­5 trer likevel i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Vi er da kommet tilbake til L, som gjelder skattebetalingsloven. Em. 26. nov. -- Voteringer 574 2009 Komiteen hadde innstilt under I: Ny § 16­50 og ny deloverskrift skal lyde: Ansvar for inntektsskatt, trygdeavgift og merverdiavgift § 16­50 Ansvar for inntektsskatt, trygdeavgift og merverdiavgift for privat oppdragsgiver (1) Den som kjøper tjenester, eller varer sammen med tjenester, kan gjøres medansvarlig for inntektsskatt, tryg­ deavgift og merverdiavgift som den næringsdrivende har unndratt, dersom vederlaget overstiger 10 000 kroner og ikke er betalt via bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling. (2) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestem­ melser om avgrensning, utfylling og gjennomføring av be­ stemmelsen i første ledd, herunder fastsette bestemmelser om beregningen av ansvarskravet. Presidenten: Høyre og Venstre har varslet at de vil stemme imot. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 137 mot 32 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 00.56.12) Presidenten: Vi fortsetter under L. Komiteen hadde innstilt under I: § 19­2 skal lyde: Departementet kan gi overgangsbestemmelser, her­ under gi overgangsbestemmelser knyttet til endringer i reglene om tilleggsskatt. Presidenten: Høyre har varslet at de vil stemme imot. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 139 mot 30 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 00.56.37) Presidenten: Presidenten minner for ordens skyld om at Stortinget allerede har votert over I § 16­41 under L, der Fremskrittspartiet gikk imot. Resten av L tas opp til votering. Komiteen hadde innstilt: L. L o v om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte­ og avgiftskrav (skattebetalingsloven) I I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkre­ ving av skatte­ og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres følgende endringer: § 4­7 skal lyde: § 4­7 Tilleggsforskudd Forskudd på skatt kan innbetales med høyere beløp enn det som er utskrevet når det utskrevne forskudd må antas å bli utilstrekkelig til dekning av den skatt som vil bli fastsatt ved ligningen. Slik innbetaling kan foretas også etter utløpet av inntektsåret, men ikke senere enn 31. mai i ligningsåret. II Endringene av § 4­7 og § 19­2 trer i kraft straks. End­ ringen av § 16­41 trer i kraft med virkning fra 1. januar 2010. Endringen av § 16­50 trer i kraft med virkning fra 1. januar 2011. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Da gjenstår å votere over Q, som gjelder merverdiavgiftsloven. Komiteen hadde innstilt: Ny § 8­8 skal lyde: § 8­8 Betaling via bank som vilkår for fradrag for inngående avgift (1) Fradrag for inngående avgift av varer og tjenes­ ter gis bare når betaling skjer via bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling, med mindre betalingen samlet utgjør mindre enn 10 000 kroner. Flere betalinger som gjelder samme vareleveranse, tjeneste, kontrakt eller lignende, skal vurderes som én betaling ved anvendelse av beløpsgrensen i forrige punktum. Ved løpende eller perio­ diske ytelser skal flere betalinger ses samlet for kostnader som kommer til fradrag samme år. (2) Er et beløp fradragsført i en termin før beta­ ling har funnet sted og betaling senere skjer slik at fra­ dragsrett ikke foreligger etter denne paragraf, skal tidlige­ re fradragsført beløp tilbakeføres i den termin betalingen skjer. (3) Når sterke samfunnsmessige hensyn gjør det nød­ vendig, kan departementet bestemme at første ledd ikke kommer til anvendelse. (4) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjen­ nomføring av denne paragraf, herunder nærmere bestem­ melser om at andre betalingsmåter skal likestilles med be­ taling via bank, gjøre unntak fra kravet om betaling via bank i særlige tilfeller, anvendelse av beløpsgrensen og om krav til dokumentasjon. Em. 26. nov. -- Voteringer 575 2009 Presidenten: Høyre og Venstre har varslet at de vil stemme imot. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 136 mot 33 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 00.57.27) Presidenten: Vi fortsetter under Q. Komiteen hadde innstilt under I: § 13­2 annet ledd bokstav b skal lyde: b) til offentlig myndighet for bruk i forbindelse med håndheving av lovgivningen om arbeidsmiljø, obliga­ torisk tjenestepensjon, regnskapsplikt og regnskaps­ førere, revisjonsvesen, valutaregulering eller aksjesel­ skaper, eller som reviderer offentlig virksomhet, samt til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet til bruk for tilsynsformål, Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 127 mot 41 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 00.57.54) Presidenten: Resten av Q tas opp til votering. Q. L o v om endringer i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) I I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merver­ diavgiftsloven) gjøres følgende endringer: § 6­30 fjerde ledd skal lyde: (4) Omsetning av nærmere bestemte varer til bruk på fartøy dersom varene er til bruk utenfor merverdiavgifts­ området, men hvor levering skjer i merverdiavgiftsområ­ det, er fritatt for merverdiavgift. Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd. § 10­5 oppheves. § 13­3 annet ledd skal lyde: (2) Den som ved innførsel av varer er ansvarlig for mer­ verdiavgiften etter § 11­2, skal tollbehandle varene etter reglene i tolloven. Tolloven § 12­1, § 12­1a, §§ 12­10 til 12­12 og § 16­10 gjelder tilsvarende. § 14­1 første ledd nytt annet punktum skal lyde: Bestemmelsen i § 15­1 åttende ledd gjelder tilsvarende ved registrering. § 15­1 åttende ledd skal lyde: (8) Den som har plikt til å gi opplysninger etter dette kapittel, skal opptre aktsomt og lojalt. Den avgiftsplikti­ ge skal bidra til at avgiftsplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og også gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på feil ved avgiftsberegningen. Nåværende åttende ledd blir nytt niende ledd. II Endringsloven trer i kraft straks. Endringen av § 8­8 gjelder likevel fra 1. januar 2011. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. Vo t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget. S a k n r . 5 [00:58:34] Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet. Møtet hevet kl. 00.59. Em. 26. nov. -- Referat 576 2009