M�te torsdag den 26. november 2009 kl. 10 President: D a g Te r j e A n d e r s e n D a g s o r d e n (nr. 19): 1. Finansministerens redegj�relse om stats� og nasjonal� budsjettet for 2010 i Stortingets m�te 13. oktober 2009 2. Innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet 2010 og forslaget til statsbudsjett for 2010 (Innst. 2 S (2009--2010), jf. Meld. St. 1 (2009--2010), Prop. 1 S (2009--2010) og Prop. 1 S Tillegg 1--3 (2009-- 2010)) 3. Innstilling fra finanskomiteen om skatte�, avgifts� og tollvedtak, rammetilskudd mv. til kommunesekto� ren, tilfeldige utgifter og inntekter og statsbudsjettets kapitler om utbytte mv. for 2010 (Innst. 3 S (2009--2010), jf. Meld. St. 1 (2009--2010), Prop. 1 S (2009--2010) og Prop. 1 S Tillegg 3 (2009-- 2010)) 4. Innstilling fra finanskomiteen om skatte� og avgifts� opplegget 2010 -- lovendringer (Innst. 4 L (2009--2010), jf. Prop. 1 L (2009--2010)) 5. Referat Presidenten: Fra H�yres stortingsgruppe foreligger s�knad om permisjon for representanten Per�Kristian Foss i dagene 26. og 27. november for � delta i m�te i Nordisk R�d i Vilnius. Denne s�knaden foresl�s behandlet straks og innvilget. -- Det anses vedtatt. Fra f�rste vararepresentant for Oslo, Afshan Rafiq, foreligger s�knad om � bli fritatt for � m�te under re� presentanten Per�Kristian Foss' permisjon i dagene 26. og 27. november, p� grunn av sykdom. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. S�knaden behandles straks og innvilges. 2. Andre vararepresentant, Kristin Vinje, innkalles for � m�te i permisjonstiden. Presidenten: Kristin Vinje er til stede og vil ta sete. Etter �nske fra finanskomiteen vil presidenten foresl� at sakene nr. 1--4 behandles under ett -- og anser det som vedtatt. S a k n r . 1 [10:02:43] Finansministerens redegj�relse om stats� og nasjonal� budsjettet for 2010 i Stortingets m�te 13. oktober 2009 S a k n r . 2 [10:02:51] Innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet 2010 og forslaget til statsbudsjett for 2010 (Innst. 2 S (2009--2010), jf. Meld. St. 1 (2009--2010), Prop. 1 S (2009--2010) og Prop. 1 S Tillegg 1--3 (2009--2010)) S a k n r . 3 [10:03:16] Innstilling fra finanskomiteen om skatte�, avgifts� og tollvedtak, rammetilskudd mv. til kommunesektoren, tilfel� dige utgifter og inntekter og statsbudsjettets kapitler om ut� bytte mv. for 2010 (Innst. 3 S (2009--2010), jf. Meld. St. 1 (2009--2010), Prop. 1 S (2009--2010) og Prop. 1 S Tillegg 3 (2009--2010)) S a k n r . 4 [10:03:47] Innstilling fra finanskomiteen om skatte� og avgiftsopp� legget 2010 -- lovendringer (Innst. 4 L (2009--2010), jf. Prop. 1 L (2009--2010)) Presidenten: Etter �nske fra finanskomiteen vil pre� sidenten foresl� at debatten f�res over �n dag, med en samlet taletid p� 6 timer og 5 minutter, eksklusiv replik� ker og treminuttersinnlegg. Taletiden blir fordelt slik p� gruppene: Arbeiderpartiet 135 minutter, Fremskrittspartiet 85 mi� nutter, H�yre 65 minutter, Sosialistisk Venstreparti 25 mi� nutter, Senterpartiet 25 minutter, Kristelig Folkeparti 20 minutter og Venstre 10 minutter. Replikkordskiftet foresl�s ordnet slik: Det blir adgang til seks replikker med svar etter innlegg av partigruppenes hovedtalere, parlamentariske ledere, statsministeren og fi� nansministeren og fire replikker med svar etter talere med 10 minutters taletid eller mer samt etter �vrige statsr�ders innlegg innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� ta� lerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Torgeir Micaelsen (A) [10:05:28] (komiteens leder): Den 13. oktober la dav�rende finansminister Kristin Hal� vorsen fram statsbudsjettet for 2010. Budsjettet er godt tilpasset den �konomiske situasjonen og bidrar med gode virkemidler i m�tet med �kende arbeidsledighet ogs� neste �r. Jeg kan ikke tenke meg noen annen oppgave som er vik� tigere enn � s�rge for at flest mulig har en jobb � g� til hver dag. Og for norske arbeidsplasser er ikke noe annet tiltak viktigere enn orden i �konomien. At et bredt velferdssys� tem er viktig for framtidig vekst, er ogs� godt dokumen� tert. Det er simpelthen ikke riktig at en omfattende skatte� finansiert velferdsstat hemmer �konomisk vekst, slik man kan f� inntrykk av fra enkelte. Innenfor rammen av olje� pengebruk og et uendret skatteniv� har Regjeringen prio� ritert � styrke fellesskapsl�sningene innen helse, omsorg, skole og barnehage -- i tillegg til viktige investeringer i veier, jernbane, forskning og milj�rettede tiltak. Jeg er overbevist om at Norges omfattende fellesskaps� baserte velferdssektor er noe av �rsaken til at det �kono� miske tilbakeslaget verden har sett, ikke har rammet Norge p� samme m�te som andre land. La meg gi noen andre eksempler p� hva flertallet i ko� 26. nov. -- Finansdebatt 415 2009 miteen st�tter av gode forslag fra Regjeringens budsjett� forslag i innstillingen: Kunnskap er viktig for framtiden. De norske skolebar� na skal f� bedre l�ringsvilk�r. I statsbudsjettet foresl�r derfor regjeringspartiene � �ke undervisningstimetallet i skolen med �n uketime, fordelt p� 1.--7. trinn, og at det innf�res et tilbud om �tte uketimer gratis leksehjelp. Kommunene st�r for en stor andel av velferdsproduk� sjonen. Regjeringen foresl�r � �ke kommunesektorens samlede inntekter reelt med 8 milliarder kr. Helseforetake� ne styrkes for � �ke aktiviteten. Ventelistene skal reduseres og norsk helsevesen skal samhandle bedre. I tillegg fore� sl�r Regjeringen bevilgninger p� til sammen 1 milliard kr til m�lrettede tiltak for � redusere fattigdom i 2010. Kriminaliteten skal bekjempes, og politi� og p�tale� myndighet f�r historisk �kte bevilgninger med 1,3 milli� arder kr i pluss. Regjeringspartiene er opptatt av gode vilk�r for n� ringslivet og foresl�r mange tiltak for � fremme dette i budsjettet, noe som g�r fram av innstillingen. Blant annet er statsbudsjettet for 2010 det st�rste noensinne n�r det gjelder forskning. Norge er et godt land � drive n�ringsliv i, og Regjerin� gens n�ringspolitikk de siste fire �rene har gitt gode resul� tater. Vi har hatt sterkere vekst de siste �rene enn f.eks. EU� gjennomsnittet, og norske bedrifter er konkurransedyktige i et globalt marked. Vi som bor i Norge, er privilegerte, og har et helt unikt utgangspunkt i forhold til de fleste andre land. Det er der� for viktig at vi viser solidaritet med andre og ogs� tar ansvar n�r det gjelder klimatrusselen. Regjeringspartiene foresl�r � �ke bevilgningene til klima� og skogsatsing i utviklingsland med om lag 650 mill. kr. Til ulike tiltak innenfor CO 2 �h�ndtering foresl�s det bevilget nesten 3,5 milliarder kr, noe som er 1,6 milliarder kr mer enn i sal� dert budsjett. Var det noen som sa at den r�d�gr�nne re� gjeringen ikke var opptatt av klima? Jeg synes det blir noe hult. Vi vil ha et mer rettferdig skattesystem som fremmer sysselsetting, sikrer inntekter til fellesskapet og utjevner inntektsforskjeller. Da vi overtok i 2005, hadde formues� skatten betydelige svakheter og mange smutthull. Dette har vi gjort noe med i flere �r. I budsjettet for 2010 fort� setter vi dette arbeidet, og flertallet i komiteen st�tter for� slagene om nye verdsettingsregler for boliger, slik at alle boliger i landet skal beskattes likere og mer rettferdig ogs� for dem som kommer i posisjon til � betale formues� skatt. Samtidig st�tter en enstemmig komit� at bunnfra� draget i formuesskatten �kes betydelig, fra 470 000 kr til 700 000 kr og nesten det dobbelte n�r det gjelder ektepar. Det gj�r at �tte av ti som i dag betaler formuesskatt, vil f� skattelette. Selv om det er en enstemmig komit� som st�tter den store �kningen av bunnfradragene i formuesskatten, m� det v�re lov � sp�rre: Hvem hadde trodd at det var en Arbeiderparti�ledet regjering som langt p� vei fjernet, eller reduserte, formuesskatten for vanlige l�nnstakere, pensjonister og mange sm�bedriftseiere? Norge har kommet seg gjennom finanskrisen med Europas laveste arbeidsledighet slik det n� ser ut. Det skal vi v�re stolte av. Det er n� klare tegn til at den �konomiske aktiviteten er p� vei oppover igjen, etter en sv�rt svak ut� vikling i slutten av 2009 og inn i 2009. I g�r kom det nye arbeidsledighetstall fra Statistisk sentralbyr�. De viste at arbeidsledigheten har holdt seg stabil de siste tre m�nede� ne. Det er gode nyheter. Likevel er det slik at den ansl�tte veksten i bruttonasjonalproduktet for 2010 er lavere enn trendveksten i �konomien, og Finansdepartementets pro� gnoser viser at arbeidsledigheten ventes � �ke ogs� fra i �r til neste �r. Norsk �konomi preges med andre ord fortsatt av det �konomiske tilbakeslaget, og usikkerheten er stor, b�de i Norge og internasjonalt. Regjeringen har derfor fun� net det riktig � legge opp til et svakt ekspansivt budsjett for 2010. Dette st�ttes av flertallet i komiteen. Arbeid til alle er jobb nr. 1. Selv om vi har mye la� vere ledighet enn v�re naboland, har vi ikke tenkt � sitte stille og se p� at ledigheten �ker i 2010. Med dette som utgangspunkt er oljepengebruken neste �r godt begrunnet. Men bruk av oljepenger krever en fin balansegang. Jeg mener at Regjeringen har funnet balansegangen. Hand� lingsrommet vi skaffet oss gjennom � holde igjen i gode tider, bruker vi n� til � m�te �kende arbeidsledighet og la� vere vekst. Men n�r veksten og sysselsettingen etter hvert tar seg opp igjen, for det m� vi h�pe, m� vi igjen v�re klare til � senke pengebruken. Vi m� da gradvis bevege oss tilbake til 4 pst.�banen for avkastningen i oljefondet. Vi har vist at vi har klart � stramme inn p� pengebru� ken tidligere, men dette kommer til � bli krevende. Jeg vil derfor utfordre hele det politiske og organisatoriske Norge til � delta i dette arbeidet p� en konstruktiv m�te. For det m� til, av hensyn til norske arbeidsplasser i framtiden. Ett punkt i innstillingen fra finanskomiteen har, fortjent eller ufortjent, f�tt mer oppmerksomhet enn andre ting, nemlig Regjeringens forslag om � ilegge autodieselavgift p� biodiesel. Forslaget g�r som kjent ut p� � innf�re halv avgift p� biodiesel i 2010 og full avgift fra 2011. Det er flere grunner til at vi mener at dette er riktig. Jeg har hatt den tvilsomme gleden � arbeide med avgifter i flere �r. Det er b�de spennende og utford� rende. Jeg kan bare si �n ting: Avgifter kommer aldri til � bli s�rlig popul�re. Det er ingen som tar b�l� gen n�r man argumenterer for at avgifter m� til. Men de m� til. Drivstoffavgiftene, f.eks., skaffer fellesska� pet 16 milliarder kr i �ret og er i tr�d med prinsippet om at forurenser skal betale, ikke fellesskapet. Vi tren� ger alle pengene til mange gode forslag i �rene som kommer. Samtidig p�g�r det ogs� en debatt internasjonalt om hvor milj�vennlig og b�rekraftig biodrivstoff er. FN gav nettopp ut en rapport om dette, som viser at ikke alt bio� drivstoff er klimavennlig. N� har ogs� seks milj�organisa� sjoner i Brussel lagt fram rapporten �BIOFUELS handle with care�. Organisasjonene er alvorlig bekymret for ne� gative effekter av satsing p� biodrivstoff og tviler p� hvor stor klimagevinsten faktisk blir. Etter mitt syn finnes det bra og d�rlig biodrivstoff. Derfor er det helt riktig n�r Regjeringen n� varsler et �kt omsetningsp�bud av biodrivstoff -- at det skal ledsages av 26. nov. -- Finansdebatt 416 2009 klare regler og produktstandarder for hva slags biodrivstoff som skal v�re omsettelig i Norge. Uansett hvordan vi snur og vender p� dette sp�rsm�let, er det etter mitt syn feil prioritering � subsidiere biltrafikk gjennom avgiftslettelser som p� sikt kan gi inntektstap i milliardklassen. Dette er penger vi trenger til ulike klima� og milj�tiltak som kan gi enda bedre effekt, f.eks. jern� bane, sykkelstier eller testsenteret p� Mongstad for CO 2 � fangst og lagring. Derfor mener vi i komiteen at det er helt riktig og viktig at staten bidrar til � utvikle 2. og 3. generasjons biodiesel, som er b�rekraftig, milj�vennlig og framtidsrettet, heller enn � gi avgiftsfritak for all type biodiesel. Det gj�r vi ved � gi bl.a. utviklingsst�tte til bedrifter som utvikler og kommersialiserer disse formene for bio� drivstoff. En ny ordning i Innovasjon Norge f�r 140 mill. kr til � bruke bl.a. p� tiltak som dette. Samtidig vil vi ogs�, som nevnt tidligere, st�tte et �kt omsetningsp�bud for biodrivstoff. Slik sikrer vi ogs� i framtiden et omfattende marked for omsetning av biodrivstoff som oppfyller kriteriene for b�rekraft og klimagevinst. Oppsummert: Avgift eller ikke avgift p� biodiesel har v�rt et krevende sp�rsm�l for mange. Det skal vi ha re� spekt for. Men jeg mener at vi gjennom behandlingen av saken og v�re forslag oppn�r de tingene som er n�dvendig. Vi st�r n� foran strammere �konomiske tider med hen� syn til norske arbeidsplasser. Fortsatt er det mange ul�ste oppgaver i det norske samfunnet. Avslutningsvis vil jeg derfor si at jeg er helt sikker p� at vi vil trenge hver eneste skatte� og avgiftskrone b�de fra biltrafikken og andre sektorer i framtiden hvis vi skal m�te de krevende utfordringene landet st�r overfor. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ulf Leirstein (FrP) [10:15:45]: Vi har registrert at det statsbudsjettet som er framlagt, tydeligvis i liten grad var s� godt forankret som man n� �nsker � gi inntrykk av. Vi har registrert i media at statsr�der har sagt at man ikke helt visste hva man sluttet seg til da man gikk inn for denne biodrivstoffavgiften, og vi har registrert at det tydeligvis heller ikke var klarert i regjeringspartienes stortingsgrup� per. Det har v�rt ganske mye brudulje rundt dette, og der� for er det ganske godt gjort av lederen i komiteen � gi inn� trykk av at her st�r man veldig godt samlet om den delen av statsbudsjettet. Da statsbudsjettet ble framlagt den 13. oktober, sa representanten Micaelsen f�lgende: �Det blir en spennende h�st, med et spennende politisk statsbudsjett som er lagt fram.� Mitt sp�rsm�l er: Ble det kanskje vel spennende? Torgeir Micaelsen (A) [10:16:43]: Jeg synes jo det var drivende godt sagt av undertegnede. Jeg pekte hvor spennende denne politiske h�sten ville bli, og det har den v�rt. Til sp�rsm�let: Jeg mener at dette saklig sett er helt riktig. N�r det gjelder valget mellom � bruke noen milli� arder kroner -- drivstoffavgiften tar f.eks. inn 16 milliar� der kr, som jeg pekte p� i mitt innlegg -- p� � subsidiere biltrafikk i Norge, som vi vet vil �ke utslippene, for hvis man gj�r det billigere � kj�re bil, kj�rer folk mer bil, og � bruke pengene p� andre gode form�l, har jeg pekt p� hvordan jeg og flertallet i komiteen �nsker � prioritere. N�r vi samtidig peker p� at det vil v�re et omfattende marked for omsetning av biodrivstoff i framtiden, med klare retningslinjer for hvordan og hva slags biodrivstoff som skal v�re omsettelig, mener jeg at vi har funnet l�s� ningen p� hvordan man kan introdusere mer klimavenn� lig og b�rekraftige drivstofftyper i framtiden. S� ja, jeg mener det har v�rt en spennende politisk h�st, men ikke mer spennende enn vi kan t�le. Kenneth Svendsen (FrP) [10:17:53]: Lederen av ko� miteen gjorde et stort poeng av viktigheten av norske ar� beidsplasser, noe jeg selvf�lgelig er enig med ham i. Men for at arbeidstakerne skal ha en arbeidsplass � g� til, m� vi ogs� ha arbeidsgivere, og arbeidsgivere er avhengig av langsiktighet. Jeg synes dette budsjettet, spesielt n�r det gjelder det som er poengtert om biodiesel, viser at Regje� ringen ikke ser langsiktig i det hele tatt. Det nytter ikke � sende ut signaler om at investorer skal foreta store inves� teringer i ny milj�teknologi for deretter � fjerne incenti� vene, og det uten varsel. Flere bedriftseiere har gjort store investeringer for � kunne bruke biodiesel. Flere investo� rer har investert, og de f�ler seg temmelig lurt akkurat n�. Det forst�r jeg s� godt. Forst�r ikke lederen av komiteen at det m� v�re en for� utsigbarhet for � f� investorene til � investere i fornuftige oppgaver? Torgeir Micaelsen (A) [10:18:56]: Siden jeg kom p� Stortinget i 2005, har jeg i ulike sammenhenger hver gang vi foresl�r endringer, f.eks. for � gj�re skattesystemet mer rettferdig eller andre endringer i skatte� og avgiftssyste� met, h�rt fra representanter fra H�yre at vi n�rmest skrem� mer investorer og folk som �nsker � skape arbeidsplasser, ut av landet. Det kjenner jeg at jeg begynner � bli litt lei av. Norge er et veldig godt land � drive n�ringsvirksom� het i. Vi ble av Verdensbanken tidligere i �r k�ret til det tiende beste landet av 186 land � drive n�ringsvirksomhet i. Vi har h�yere vekst enn landene vi sammenlikner oss med i Europa. Vi har ogs� skapt enormt mange arbeids� plasser og kommet ut av finanskrisen med Europas laveste arbeidsledighet. S� jeg mener at kritikken med hensyn til at det ikke er mulig � skape arbeidsplasser i Norge, faller p� sin egen urimelighet. H�yre b�r heller v�re mer opp� tatt av � st�tte gode fordelingsmessige forslag i skatte� og avgiftssystemet enn � motarbeide det. Presidenten: Jeg m� f� gj�re oppmerksom p� at repre� sentanten Svendsen representerer Fremskrittspartiet. Men representanten Gundersen, som n� skal f� ordet, represen� terer H�yre. Torgeir Micaelsen (A) [10:20:01]: Jeg beklager! Det er ikke alltid like lett � se forskjell. 26. nov. -- Finansdebatt 417 2009 Gunnar Gundersen (H) [10:20:10]: Det var godt presidenten gjorde oppmerksom p� det. N� gj�r Arbeiderpartiets finanspolitiske talsmann det samme som finansministeren og statsministeren har gjort tidligere: Han kobler 16 milliarder kr i avgiftstap med bio� dieselvedtaket. Det kan han ikke tro p� selv. Det forutset� ter nemlig en momentan tilpasning i markedet ved at alle skulle g� over til biodiesel samtidig, og med �n gang. Det skjer ikke. Det er �penbart at man her skremmer bort in� vestorer fra Norge, og man skremmer ogs� arbeidsplasse� ne ut av Norge. Det har vi sett flere reportasjer om i det siste. Det tragiske med saken er jo at politikken mister troverdighet, og den troverdigheten har ikke de som skal lede oss inn i en klimavennlig framtid, r�d til � miste. S� mitt sp�rsm�l til Arbeiderpartiets finanspolitiske talsmann er: Liker Arbeiderpartiet gr�nne avgifter s� lenge de ikke virker, og med en gang de begynner � virke, reverserer man dem? Torgeir Micaelsen (A) [10:21:07]: Svaret til Gunder� sen -- fra H�yre, forst�r jeg -- er som f�lger: N�r det gjelder gr�nne avgifter, og det � gi avgiftsfritak til veitrafikken, som representanten her antyder, er det � snu problemstil� lingen fullstendig p� hodet. Gr�nne avgifter handler for meg om at forurenser skal betale, og n�r man kj�rer p� norske veier, betyr det -- uansett om man liker det eller ikke -- at man er med p� � skade milj�et p� en eller annen m�te. Det skal det betales for. S� er det jo s�nn at vi har lagt fram et opplegg der man for klimavennlig drivstoff fortsatt slipper � betale CO 2 � avgift, og tillegg har vi lagt til rette for at vi n� skal doble markedet for biodrivstoff i Norge. S� jeg kan vanskelig forst�, n�r man legger opp til en dobling av et lovp�lagt marked for det man �nsker � oppn� n�r det gjelder bio� drivstoff, hvordan det markedet skal forsvinne over natten. Det har jeg veldig vanskelig for � forst�. Jan Tore Sanner (H) [10:22:10]: Jeg tror denne saken hadde v�rt tjent med en liten time�out der Regjeringen kunne ha senket skuldrene litt, hatt dialog med eksperte� ne, med bedriftene, med milj�organisasjonene og funnet en l�sning som gjorde at folk fortsatt hadde v�rt villig til � investere i gr�nn teknologi og milj�vennlig drivstoff, slik at forbrukerne fortsatt kunne vite at det l�nner seg � opptre milj�vennlig. Jeg mener, �penbart i likhet med Torgeir Micaelsen, at forurenser skal betale. Men forurenser du mindre, skal du ogs� betale mindre. Derfor fremmer H�yre sammen med de andre opposisjonspartiene i dag et forslag om at Stoltenberg skal f� lov til � beholde avgiftene sine p� den biodieselen som er lovp�lagt innblandet, men at man skal fjerne avgiften p� den biodieselen som skal konkurrere ut den dieselen som forurenser. Er det et forslag, er det et kompromiss, som regjeringspartiene kan v�re villig til � se p� og dr�fte, eller er det prestisjen som n� skal tvinge gjennom en �kt avgift? Torgeir Micaelsen (A) [10:23:14]: Svaret p� det siste sp�rsm�let er nei. Dette handler ikke om prestisje. Det handler om saklige, gode argumenter for at forurenser skal betale. Svaret p� det andre representanten Sanner fore� sl�r, er ogs� nei. Grunnen til det er at vi mener at treff� sikre virkemidler gjennom � gi utviklingsst�tte til de be� drifter som �nsker � skape morgendagens klimavennlige og b�rekraftige biodrivstoff gjennom � doble omsetnings� p�budet, er gode nok virkemidler til � introdusere dette i Norge. Uansett hvordan man vrir og vender p� det, kan jeg ikke forst� at det ogs� med h�yinnblandet biodrivstoff vil v�re slik at du gir avgiftsfordeler for veitransport, i motsetning til jernbane og transport til sj�s. Det er i mine �yne ikke gr�nt. Det er ikke klimavennlig. Og det er ikke milj�vennlig. Hans Olav Syversen (KrF) [10:24:16]: For ordens skyld: Jeg representerer Kristelig Folkeparti. Representanten Micaelsen sa at han hadde hatt den tvil� somme glede � jobbe med avgifter. Det tror jeg ham p�. Samtidig sa han at budsjettet innb�rer at man kjemper for � bevare norske arbeidsplasser. Da er det jo et stort paradoks at et av de vedtakene som gjelder biodieselav� gift, bidrar til permitteringer av norske arbeidsplasser -- alts� stikk motsatt av det representanten Micaelsen hevder. Med den begrunnelsen at det skal koste � kj�re p� nors� ke veier, er det ogs� et klart signal om at det kommer av� gifter f.eks. p� elbiler. Det m� v�re konsekvensen av det finanskomiteens leder n� bedyrer. Mitt sp�rsm�l er: Er representanten Micaelsen enig i at det er kun et formelt flertall her i salen som st�tter Regje� ringen p� dette punkt? Reelt har ikke dette forslaget noe flertall i salen. Torgeir Micaelsen (A) [10:25:23]: Jeg har som leder av finanskomiteen og stortingsrepresentant for Arbeider� partiet -- og som en del av flertallet -- hele tiden forholdt meg til at det er en samlet regjering, best�ende av Senter� partiet, SVog Arbeiderpartiet, som har fremmet dette for� slaget. Forslaget har v�rt til helt normal behandling og er forankret i stortingsgruppene p� en normal m�te etter at en flertallsregjering har foresl�tt noe for Stortinget. Jeg mener at forslaget er saklig sett begrunnet, men det har v�rt en krevende sak. Man skal ha respekt for at det er ulike syn p� hvordan man kan introdusere forskjellige typer klimavennlig drivstoff i Norge. Man skal da ogs� ha respekt for dem av oss som st�r opp og forsvarer at det skal v�re forurenser som betaler, og som i tillegg forsvarer den noble hensikt, som jeg mener det er, � skaffe penger til fellesskapet, penger som vi skal bruke til barnevern og investeringer i veier, jernbane og andre gode form�l. Det i seg selv er en god nok begrunnelse. Borghild Tenden (V) [10:26:27]: Etter at budsjettet ble lagt fram, har det kommet en rekke innspill til komi� teen, som vi begge sitter i. I tillegg har vi gjennomf�rt h�� ringer over hele to dager, der det etter mitt syn har kom� met en del innvendinger som det har v�rt nyttig � lytte til, og som har v�rt saklige og godt fundert og argumentert. Opposisjonen har ogs� kommet med en del innspill til re� gjeringspartiene. Hva mener finanskomiteens leder er po� 26. nov. -- Finansdebatt 418 2009 enget med � gjennomf�re to hele dager med h�ringer om statsbudsjettet dersom det ikke er meningen at noe som helst skal endres p�? Hvilke innspill er det Micaelsen i l�pet av denne perioden og de dagene som er g�tt etter at budsjettet ble lagt fram, har h�rt p� og gjort noe med? Torgeir Micaelsen (A) [10:27:29]: Jeg mener at de dagene vi har hatt h�ringer i v�r komit� -- og jeg antar at det ogs� har v�rt det i mange andre komiteer -- har v�rt nyttige. Det er veldig mange dyktige organisasjoner -- og vil jeg si -- gode, dyktige lobbyister som har en nobel sak, i den forstand at de fremmer sine interesser i m�te med de folkevalgte her i Stortinget. Jeg mener p� ingen m�te at det har v�rt f�nyttes. Vi har f.eks. vist at n�r det ble skapt usikkerhet om hvorvidt det vil v�re et omfattende marked for biodrivstoff i framtiden, har bl.a. innspill f�rt til at Re� gjeringen n� sender p� h�ring et forslag om � doble mar� kedet n�r det gjelder omsetningsp�budet. Hvis man leser innstillingen, har Regjeringen bedt om utredninger knyttet til forskning p� og utvikling av biodrivstoff. I tillegg har vi ogs� bedt om en gjennomgang av rammebetingelsene for avfallssektoren i Norge. Til slutt vil jeg legge til at selv om man ikke godtar ting rett over bordet etter h�ringer i finanskomiteen denne h�sten, er det i hvert fall fra regjeringspartienes side helt klart at vi har f�tt mange gode forslag og innspill som kan brukes i arbeidet med neste �rs budsjett. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Ulf Leirstein (FrP) [10:28:58]: Regjeringens forslag til statsbudsjett og det som flertallet i finanskomiteen har sluttet seg til, b�rer preg av mangel p� klare prioriterin� ger, til tross for at man bruker mer oljepenger over stats� budsjettet enn noen gang f�r. Med en slik ekspansiv pen� gebruk skulle man forvente at man hadde klart � l�se noen av de store utfordringene som velferdssamfunnet st�r overfor. Men Regjeringen er tydeligvis mer opptatt av � administrere enn av � fornye. Fremskrittspartiet mener at det framlagte statsbudsjet� tet er lite egnet til � m�te de utfordringene Norge n� st�r overfor. Spesielt er det underlig n�r man med en s� eks� pansiv pengebruk argumenterer med at man nettopp skulle rette opp og hjelpe eksportrettet n�ringsliv, det n�rings� livet som vil slite neste �r -- og s� er Regjeringens forslag til statsbudsjett kjemisk fritt for tiltak som kan hjelpe det n�ringslivet. Fremskrittspartiet foresl�r derfor klare omprioriterin� ger i dette statsbudsjettet. Vi fremmer budsjettiltak hvor form�let er � redusere de negative ringvirkningene, som fortsatt er der, av den internasjonale finanskrisen. Videre har vi i Fremskrittspartiet klare prioriteringer, slik at man kan f� til bedre tilbud i kommunene, helsevesenet og sko� lesektoren. Videre vil Fremskrittspartiet styrke Forsvaret og investeringene i infrastruktur. V�re budsjettiltak omfatter bygging og vedlikehold av infrastruktur med fokus p� veier, jernbane, skolebygg og sykehjem. Gjennom en slik satsing vil norsk infrastruktur f� et etterlengtet l�ft, samtidig som slike offentlige pro� sjekter vil kunne sysselsette arbeidstakere innenfor bygg� og anleggssektoren som ellers kan st� i fare for � bli permittert eller arbeidsledige. Som en del av de nevnte budsjettiltakene foresl�r Frem� skrittspartiet videre at det neste �r gis skatte� og avgifts� lettelser med fokus p� dem med lave og midlere inntek� ter. For at disse tiltakene skal ha den �nskede virkning, foresl�r vi at skattelettelsene gis gjennom �kt minstefra� drag og �kt personfradrag. Vi foresl�r ogs� en reduksjon i formuesskatten og avvikling av arveavgiften, slik at flere bedrifter og enkeltpersoner kan benytte sin kapital til re� investeringer i n�ringslivet. Reduksjonen vi foresl�r i for� muesskatten, er f�rste skritt i arbeidet med � avvikle denne s�rnorske dobbeltbeskatningen. Vi har kommet i en situasjon hvor Fremskrittspar� tiet foresl�r en noe mindre pengebruk over statsbudsjettet enn Regjeringen. Vi konstaterer at Regjeringens framlagte statsbudsjett inneb�rer at handlingsregelen som finanspo� litisk styringsverkt�y ikke lenger har relevans, dette fordi Regjeringen varsler en oljepengebruk som g�r langt utover finanskrise�ret 2009. Vi forholder oss ikke til Regjeringens handlingsregel og �nsker en alternativ handlingsregel. Ellers forholder vi oss i budsjettprosessen til den �konomiske situasjo� nen som landet faktisk befinner seg i. Vi fremmer derfor forslag til endringer p� en rekke omr�der. Norge har med sin oljerikdom muligheter mange andre land kan misunne oss. Allikevel skal dette ikke bli noen sovepute. Men vi skal gj�re gode, fornuftige og n�dven� dige investeringer n�, som vil gi bedre rammebetingelser for dagens innbyggere og dem som kommer etter oss. Norge har en stor offentlig sektor. Dette krever etter Fremskrittspartiets oppfatning at vi kritisk gjennomg�r den offentlige driften for � sikre at skattebetalernes penger blir brukt mest mulig fornuftig og effektivt. Som folke� valgte forvalter vi de pengene vi har til r�dighet, p� vegne av innbyggerne. Derfor har vi gjennom v�rt alternative statsbudsjett systematisk g�tt igjennom alle deler av of� fentlig forvaltning, byr�krati og subsidieordninger. Dette gj�r vi bl.a. for � frigj�re midler til � kunne prioritere ster� kere p� de omr�der vi mener at Regjeringen gj�r for lite, og vi gj�r det for � kunne foreta kutt i statens inndrivelse av skatter og avgifter. Vi �nsker at folk flest skal f� beholde mer av sine l�nninger og pensjoner, slik at det skal v�re mulig � leve av sin egen inntekt, og at man i mye st�rre grad selv skal foreta valg for seg selv og sin familie. Vi blir stadig minnet om hvordan situasjonen er for pa� sientene p� sykehusene og i eldreomsorgen. Vi ser med sterk bekymring p� utviklingen. Ventelistene �ker, og det hele vitner om en situasjon som er ute av kontroll. In� nenfor eldreomsorgen er det store forskjeller kommunene imellom, og alle burde egentlig se behovet for et krafttak for en bedre eldreomsorg. Men det krafttaket Regjeringen varsler, uteblir. Fremskrittspartiet mener at vi skal gi et bedre kvali� tetsmessig tilbud til mennesker innenfor eldreomsorg og helse, men da m� det ogs� bevilges mer midler. Frem� skrittspartiet foresl�r derfor en klar satsing p� pasientbe� handling og en styrking av eldreomsorgen. Dette gj�r vi 26. nov. -- Finansdebatt 419 2009 ved � foresl� systemendringer ved � ta i bruk private til� bud som et supplement til det offentlige, men hvor det of� fentlige betaler, samt mer penger �remerket til sykehus, pasientbehandling og eldreomsorg i v�re kommuner. Regjeringens fattigdomssatsing har igjen vist seg man� gelfull. Regjeringen har ikke tatt i bruk de virkemidler man kunne for � rette opp den situasjonen man er i. Vi legger derfor i v�rt alternative statsbudsjett inn en rekke forslag som vil v�re med p� redusere arbeidsledigheten, samt �ke produktiviteten og effektiviteten i arbeidslivet. Skal vi l�se utfordringer for dem som har lite � rutte med, handler det om � gi folk mulighet til � klare seg p� egen inntekt. Vi foresl�r derfor skatte� og avgiftskutt som vil komme dem med lave inntekter til gode, og vi foresl�r et tydelig l�ft for alle minstepensjonister, som muliggj�r en anstendig inntekt. Bilister, reisende med kollektivtrafikken og n�ringsli� vet blir minnet hver dag om manglende satsing p� investe� ring i infrastruktur. V�rt forslag er derfor i dette budsjet� tet i dag en varig storsatsing p� veiutbygging, vi �nsker � stanse bruken av bompengeinnkreving, og vi �nsker � etablere varig og forutsigbar finansiering av disse utbyg� gingsprosjektene som er s� n�dvendige, b�de p� vei og jernbane/kollektiv. Dette gj�r vi bl.a. ved � foresl� oppbyg� ging av et infrastrukturfond hvor avkastningen �remerkes realinvesteringer i samferdsel. Regjeringens budsjettforslag vil ikke bedre tryggheten for folk flest. Situasjonen virker dessverre nesten ute av kontroll, og mange f�ler utrygghet. Det m� derfor gj�res langt mer enn det Regjeringen gj�r, ogs� p� omr�det jus� tissektoren. Vi vil derfor �ke politiets driftsbudsjett neste �r betydelig, dette for � sikre at enda flere politifolk kan bli ansatt. Vi �nsker ogs� i enda st�rre grad � gj�re det mulig � gi eldre, erfarne politifolk et tilstrekkelig tilbud om � st� lenger i tjeneste, og vi vil gi politiet et eget investeringsbudsjett, som er s�rt tiltrengt. Fremskrittspartiet mener at Norge b�r ha som m�l at landets utdanningssystem skal ligge i verdenstoppen n�r det gjelder kvalitet og l�ringsresultater, og gjenspeile at framtidige arbeidsplasser i stor grad vil v�re kunnskaps� intensive. I budsjettforslaget fra Regjeringen satses det for lite p� utdanning og forskning i forhold til de uttalte m�lsettingene. Det er noe vi har sett gjenta seg over flere �r. Fremskrittspartiets hovedprioriteringer p� dette om� r�det er klar satsing p� h�yere utdanning og forskning, bedre kvalitet i grunnoppl�ringen, tilpasset undervisning, leirskoleopphold for alle elever og styrking av tilbudet til elever med spesielle behov. Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, som vi har fremmet gjennom finanskomiteens innstilling, viser en alternativ m�te � l�se de utfordringene samfunnet st�r overfor p�, og ikke minst de utfordringene som nasjo� nen st�r overfor ogs� neste �r, med fortsatt internasjo� nal og nasjonal turbulens og uro i �konomien. Vi er ikke over den krisen vi har opplevd i 2009. Spesielt burde det budsjettvedtaket vi i denne sal i dag skal fatte, lagt til rette for bedre rammebetingelser for norsk n�ringsliv. Fremskrittspartiets forslag gir n�ringslivet forutsigbarhet, en bedre hverdag og bidrar til � trygge arbeidsplasse� ne. Avslutningsvis tar jeg opp alle de forslag som Frem� skrittspartiet, alene eller sammen med andre, har fremmet gjennom budsjettinnstillingen. Presidenten: Representanten Ulf Leirstein har tatt opp de forslagene han refererte til. Det blir replikkordskifte. Torgeir Micaelsen (A) [10:38:04]: I de beste �rene i norsk n�ringsliv som vi hadde f�r finanskrisen, med lav arbeidsledighet, h�y vekst og stort press i norsk �konomi, mente Fremskrittspartiet at vi skulle bruke 10, 30, 40, ja, det var litt uklart av og til hvor mange milliarder Frem� skrittspartiet skulle bruke, men i alle fall langt flere ol� jemilliarder enn Regjeringen la opp til. Det gjorde de til tross for at sentralbanksjefen advarte om at en slik poli� tikk ville f�re til �kt rente og dermed til problemer for eksportindustrien. N� er vi inne i en �konomisk krevende tid med lave� re vekst og �kende arbeidsledighet. Jeg er ingen �konom, men alt jeg har h�rt og lest om �konomisk teori, tilsier at man da skal gi litt mer gass. P� tross av en del pussi� ge inndekningsforslag i Fremskrittspartiets opplegg gj�r alts� Fremskrittspartiet n� et poeng av at de bruker mindre oljepenger enn den norske regjeringen. Jeg m� ha en lese� anvisning p� hvordan man har kommet fram til at i de beste tidene i norsk n�ringsliv var det fornuftig � gi mye mer gass i form av mer oljepenger, mens det n� er om� vendt, man gj�r et poeng av det motsatte. Hva slags semi� nar var det i Fremskrittspartiets stortingsgruppe som kom opp med denne ideen? Ulf Leirstein (FrP) [10:39:18]: N�r Torgeir Micaelsen snakker om at man i krisetider skal gi litt mer gass, er det et tankekors at regjeringspartiene gir s� mye gass at det selv for Fremskrittspartiet blir for mye penger. Men situa� sjonen er jo den at for oss er det hvordan man eventuelt bruker noe ekstra oljepenger, som er viktig. Jeg vet at Torgeir Micaelsen som medlem av finans� komiteen har sett p� Fremskrittspartiets budsjett de siste fire �rene, og da vil man se en klar innretning. Vi har foresl�tt � bruke ekstra oljepenger p� skatte� og avgifts� lettelser, p� investeringer i infrastruktur, i kunnskap og i forskning -- alts� klare investeringer i velferdssamfunnet, som vil gj�re v�rt velferdssamfunn bedre rustet til ogs� � m�te nedgangstider. Det er det som har v�rt hele poen� get. Framfor at man bare skal komme p� etterskudd, slik Regjeringen n� har opplevd i 2009, med krisetiltak, er det mer fornuftig � gj�re noen investeringer fortl�pende som sikrer oss mot nedgangstider. Torgeir Micaelsen (A) [10:40:23]: Det som ikke g�r fram av svaret, er jo at det ikke er Fremskrittspartiets stor� tingsgruppe eller Ulf Leirstein som bestemmer renteniv�et i Norge. Det er det sentralbanksjefen som gj�r, og han har v�rt ganske klar i sin tale om hva slags konsekvenser en s�nn type politikk ville f�re til. Men la n� det ligge. 26. nov. -- Finansdebatt 420 2009 Jeg vil f�lge opp den saken som har dominert nyhets� bildet de siste ukene, for p� Politisk kvarter sist fredag sa Fremskrittspartiets energi� og milj�politiske talsmann Solvik�Olsen at det ville v�re riktig � innf�re avgift p� biodiesel i framtiden, og p� NRKs Her og n� samme dag ble partileder Siv Jensen konfrontert med dette, og hun svarte: �P� lang sikt -- og det er han og jeg helt enige om.� Etter, hva skal vi si, den omfattende baluba eller kritik� ken Fremskrittspartiet har satt i gang mot den norske re� gjering knyttet til dette sp�rsm�let, er representanten enig med partileder Siv Jensen i at det er riktig � innf�re avgift p� biodiesel? Er det Fremskrittspartiets ber�mte milj�� engasjement som er bakgrunnen for at det ikke skal skje n�, men i stedet n�r folk flest eventuelt har begynt � kj�re p� ren biodiesel? Ulf Leirstein (FrP) [10:41:24]: Det er interessant at man kommenterer at det er sentralbanksjefen som fastset� ter renteniv�et; det er helt korrekt. Men jeg registrerer jo at mens regjeringspartiene var veldig opptatt av � gi Nor� ges Bank �ren eller skylden for alle disse rente�kninge� ne man fikk i forrige stortingsperiode, s� var man ganske snar med � si at det var Regjeringens fortjeneste at ren� ten plutselig gikk kraftig ned. Man m� bestemme seg for hvem som har ansvaret, men da m� man eventuelt ogs� ta ansvaret i d�rlige tider. N�r det gjelder det som er uttalt av min partiformann, er det for s� vidt helt naturlig at man innretter en type avgiftssystem, men dette handler om forutsigbarhet. Det handler om forutsigbarhet for n�ringslivet, som investerer og skal investere, at man faktisk tar med det samme n� ringslivet p� r�d f�r man gj�r store endringer, og at man faser inn over tid og lager et system som er b�rekraftig. Det man gj�r n�, som lyn fra klar himmel, er � kvele disse investeringene i oppstartsfasen. Man ser konsekvensene: Man risikerer at folk mister jobben, og at man f�r proble� mer med � f� internasjonal kapital til � investere i norske arbeidsplasser. Karin Andersen (SV) [10:42:37]: Representanten Lunstein (munterhet i salen) sier de har g�tt gjennom budsjettet og kuttet un�dvendige ting for � bruke midle� ne p� det som er viktig, og da er det litt h�rreisende � se at det betyr skattelette til folk med millioninntekter og kutt til de fattigste. Hvorfor er det n�dvendig? Hvorfor foresl�r Fremskrittspartiet at titusen av de mest vanske� ligstilte i landet skal miste sin faste inntekt og lille inn� tekts�kning ved � delta i kvalifiseringsprogrammet, som kan f� dem i arbeid. Ogs� representanten mener jo det er viktig � gi folk mulighet til � klare seg p� egen inntekt. Ikke nok med det, de kutter ogs� st�tten til enslige for� s�rgere for � kunne ta utdanning. Utdanningsst�tten vir� ker. Folk kommer i jobb, og mange tusen unger slipper � vokse opp i fattigdom. Det er gammeldags politikk: Pisk for de fattige, og gulrot for de rike. Hva er det egentlig Fremskrittspartiet har imot enslige fors�rgere og folk som er vanskeligstilte? Presidenten: Representanten Leirstein f�r ordet. Ulf Leirstein (FrP) [10:43:41]: Tusen hjertelig takk, �rede president! Det har v�rt en litt spesiell start p� denne finansde� batten. Her glemmer man navn, her glemmer man parti� tilh�righet, s� hva blir det neste? Vi f�r se. Det kan jo bli spennende � se om man glemmer hvordan man egentlig skal stemme senere i kveld! Fremskrittspartiet tar absolutt de svakeste p� alvor. Jeg synes det er noe spesielt at representanten Karin Ander� sen, som m�tte be sin partileder om � si unnskyld til de fattigste, st�r og beskylder Fremskrittspartiet for � straf� fe de fattigste. Tvert imot: Vi har lagt opp til et budsjett hvor skattelettelsene v�re kommer dem som har det d�r� ligst, mest til nytte. Vi s�rger ogs� for at vi f�r flere i ar� beid. Da kan vi senke noen av de anslagene som ligger p� enkelte budsjettposter. Vi f�r flere i arbeid, slik at f�rre trenger de tiltaksplassene som SV legger opp til. Vi �nsker at folk skal leve av sin egen inntekt. Det gir verdighet. Fremskrittspartiet er stolt av at vi legger inn tiltak som vil bedre situasjonen for mange av landets fattigste, noe dagens regjering dessverre ikke gj�r. Karin Andersen (SV) [10:44:50]: Representanten Leirstein framstiller jo Fremskrittspartiets budsjett helt feil. De menneskene som g�r p� kvalifiseringsprogrammet, f�r ikke skattelette. De er ikke i arbeid, men de er inne i et opplegg som gj�r at de kan komme i jobb. Dette er av de mest arbeidsrettede tiltakene som fins for de mest vanske� ligstilte. Grunnen til at vi har gitt dem �kt inntekt, fast inn� tekt, er at det skal skape ro rundt en vanskelig livssituasjon, og for � kunne komme ut i arbeidslivet igjen. Enslige fors�rgere trenger utdanning, slik at de ikke bare kan f� en jobb, men at de ogs� kan st� i en jobb. Det er et direkte arbeidsrettet tiltak for noen av de mest van� skeligstilte familiene i dette landet, som kan bringe disse familiene ut av fattigdom og inn i arbeidslivet. Hvorfor har ikke Fremskrittspartiet r�d til disse enkle tiltakene, n�r en har penger til alt mulig annet? Ulf Leirstein (FrP) [10:46:00]: Hvis man ser p� det som vi i Fremskrittspartiet fremmer gjennom arbeids� og sosialdelen av v�rt budsjett, er det en rekke tiltak der vi spesielt bruker Nav for � f� folk ut i arbeid igjen. Vi s�r� ger for � fremme en rekke budsjettiltak, en rekke tiltak for � f� Nav til ogs� � fungere for � hjelpe disse mennes� kene. Det er masse enkelttiltak som hjelper den enkelte. Men dette var jo det Nav skulle ordne. Det var jo Nav som skulle finne ut hva den enkelte trengte av tiltak for � f� dem tilbake i arbeid, eller f� dem p� riktige ordninger. Dessverre har vi en situasjon n� med et Nav�system som ikke fungerer. Veldig mange henvendelser til oss stortings� representanter er nettopp om at dette systemet faktisk har spilt fallitt -- det m� vi ta! Fremskrittspartiet fremmer tiltak i sitt budsjett hvor disse menneskene absolutt vil f� hjelp gjennom Nav� systemet -- hvis Nav begynner � fungere -- og det h�per vi kan skje meget fort, og dette burde Regjeringen v�re opptatt av � f� l�st. 26. nov. -- Finansdebatt 421 2009 Geir Pollestad (Sp) [10:47:05]: I Fremskrittspartiets egen presentasjon av sitt alternative budsjett vektlegger en at Fremskrittspartiet bruker mindre penger enn det Regje� ringen gj�r. Men det er jo ogs� s�nn at Fremskrittspar� tiet har valgt en rekke kreative l�sninger for � skjule sitt pengeforbruk. Blant annet velger Fremskrittspartiet � slet� te bompengegjelden i nysalderingen av 2009�budsjettet. Det ville v�re fullt mulig � stenge bomstasjonene 1. januar 2010, selv om det l� inne i statsbudsjettet. Er det da s�nn at Fremskrittspartiet ikke har evnet � finne penger til dette i 2010�budsjettet og derfor m� bruke denne type knep, eller er det s�nn at Fremskrittspartiet tror at budsjettpengenes virkning p� �konomien er avhengig av hvilket budsjett det er f�rt p�? Ulf Leirstein (FrP) [10:48:05]: Fremskrittspartiet pr�� ver ikke � gj�re noe stort poeng av at vi bruker mindre enn Regjeringen. Tvert imot pr�ver vi � komme med gode poenger om hva vi bruker pengene p�, for det er det som m� v�re viktig. Det er egentlig et problem for dagens regjeringspar� tier, som bruker s� mye penger som man n� gj�r, samti� dig som finansministeren flyr land og strand rundt og for� teller at man skal bruke mye mindre i 2011. Jeg gleder meg til � se det salderte budsjettet som kommer om ett �r. S� til denne s�kalt kreative budsjetteringen i forhold til sletting av bompengegjeld: Den er ikke noe mer eller mindre kreativ enn da stortingsflertallet i sin tid slet� tet gjelden knyttet til Gardermobanen. Det ble gjort med et pennestr�k. Det er ogs� det Fremskrittspartiet fore� sl�r. Derfor legger vi opp til i nysalderingen at det er fullt mulig � slette bompengegjelden p� denne m�ten. S� s�rger vi for at landets bilister slipper � betale bom� penger. Med tanke p� hvor mange nye bompengepro� sjekter som er i kj�mda n�, tror jeg at norske bilis� ter ville v�rt veldig glad for dette, framfor den store regningen som kommer n� kommende, og kommende, �r. Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:49:14]: Frem� skrittspartiet kutter betraktelig i overf�ringene til land� bruket. Samtidig understreker partiet at det �nsker � slip� pe bonden fri, og at bonden skal ses p� som en ordin�r n�ringsdrivende. Kristelig Folkeparti foresl�r i dette budsjettet � �ke av� skrivningssatsene for driftsbygninger i landbruket fra 4 til 6 pst. Driftsbygninger i landbruket har et st�rre verdifall enn andre produksjonsbygg, og den skattemessige avskriv� ningstida, slik den er i dag, er 100 �r lenger enn den drifts� �konomiske og 100 �r lenger i Norge enn den er for til� svarende bygg i Sverige og Danmark, if�lge Bondelaget. Den lave avskrivningssatsen hemmer investeringsevnen i norsk landbruk og gir stor likviditetsbelastning ved st�rre investeringer. Hvorfor vil ikke Fremskrittspartiet st�tte dette velbe� grunnede forslaget n�r partiet stemmer for alle mulige andre forslag n�r det gjelder skatte� og avgiftslettelse til n�ringslivet og enkeltpersoner? Ulf Leirstein (FrP) [10:50:15]: Jeg h�rer at vi angive� lig stemmer for alt annet av skatte� og avgiftskutt. Jeg har v�rt p� nyhetene i dag tidlig og forklart hvorfor det er noen ting vi ikke har v�rt med p�, som sikkert representanten Andersen Eide ogs� har f�tt med seg. Det er s�nn at vi prioriterer i v�rt skatteopplegg. Vi er veldig for � gj�re store endringer innenfor dagens av� skrivningssystem -- ogs� i den satsen og den saldogruppen som representanten nevnte -- men vi har valgt � prioritere saldogruppe d, som g�r p� maskiner, og som kanskje er den aller viktigste. Den var ogs� en del av tiltakspakken for innev�rende �r. S� vi er ikke uenig i at dette er tiltak som hjelper. N�r det gjelder landbruket, er det s�nn at alle v�re andre kuttforslag knyttet til skatt og avgift ogs� vil hjelpe bon� den og de som lever i Distrikts�Norge. N�r vi fjerner eien� domsskatten, vil det bety noe. N�r vi �nsker � trappe ned og fjerne formuesskatten -- som vi er enige med Kristelig Folkeparti om � fjerne, i hvert fall p� arbeidende kapital -- vil det ogs� hjelpe b�nder og selvstendig n�ringsdriven� de. Vi er ogs� enige om -- og vi fremmer forslag om -- at vi skal fjerne arveavgiften. S� vi gj�r en rekke tiltak som ville gjort norske b�nder, som er selvstendig n�ringsdri� vende, meget friere til � klare sin egen hverdag i forhold til den bedriften de selv driver. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Jan Tore Sanner (H) [10:51:45]: Da vi for ett �r siden var samlet for � diskutere budsjettet for 2009, var det fi� nanskrisen som stod p� dagsordenen. Det var stort alvor i debatten, og den var preget av usikkerhet om hvordan finanskrisen ville sl� inn i norsk �konomi. I dag kan vi med glede sl� fast at Norge har kommet bedre igjennom finanskrisen enn det de fleste av oss fryk� tet. Arbeidsledigheten har steget mindre enn det prognose� ne viste f�r sommeren, og det er ventet vekst i �konomien neste �r. Det har v�rt handlet i et godt samarbeid mellom storting, regjering og Norges Bank. Det har v�rt med p� � bidra til at Norge har kommet bedre gjennom krisen. Samtidig er det denne h�sten blitt �penbart at Norge og norsk �konomi st�r overfor tre store utfordringer. Den f�rste utfordringen er at vi kan se en sterkere todeling av �konomien, hvor skjermet sektor og offentlig sektor g�r godt, og hvor de som jobber der, vil oppleve stor jobb� trygghet og bedre �konomi i det �ret vi g�r inn i. P� den andre siden er det mange lokalsamfunn, s�rlig langs kys� ten v�r, som lever av konkurranseutsatt virksomhet, som vil oppleve usikkerhet i forhold til jobb, at mange bedrifter vil g� konkurs, og at mennesker vil miste jobben. Sjefen i Norges Bank, Svein Gjedrem, har advart mot det han kal� ler for hollandsk syke, en situasjon hvor skjermet sektor eser ut, og hvor konkurranseutsatt sektor bygges ned. Den andre hovedutfordringen er at utgiftsveksten er ute av kontroll. Den �konomiske politikken er ikke b�re� kraftig. N�r vi bruker mer penger av v�r felles for� mue i dag, betyr det mindre til morgendagen. Da m� enten skattebetalerne betale mer eller mottakerne av vel� ferd i fremtiden f� mindre. Valgene blir ikke enklere 26. nov. -- Finansdebatt 422 2009 av � skyve dem foran seg; de kommer til � bli t�ffe� re. Den tredje store utfordringen er at vi ser ganske store hull i velferdssamfunnet v�rt, hvor flere faller utenfor. Bak de store milliardene som utgiftene til sykel�nn og uf�re� trygd vokser med, er det mennesker som er i ferd med � falle ut, eller som har falt ut av arbeidsmarkedet -- ikke alle p� grunn av sykdom, noen ogs� p� grunn av mang� lende kompetanse, eller fordi de ikke fikk hjelp i tide til � komme tilbake til en jobb, komme tilbake til arbeidsmar� kedet. Denne utfordringen er det ogs� mulig � gj�re noe med. Disse tre hovedutfordringene preger den politiske de� batten, men er nesten frav�rende i Regjeringens forslag til budsjett. I l�pet av denne h�sten har det blitt byttet ut b�de stats� r�der og r�d�gr�nn retorikk. F�r valget fikk vi h�re av dav�rende finansminister Kristin Halvorsen at det skulle ikke st� p� pengene, og den politiske suksessen ble i veldig stor grad m�lt i bevilgningenes st�rrelse. N� f�r vi h�re fra den nye finansministeren at vi m� stramme inn livreima, og den nye n�ringsministeren sier at det kan ikke fortsette som f�r. Jeg er enig med Giske og med Sigbj�rn Johnsen. Det er behov for en ny kurs for � trygge jobbene og skape varig velferd. Regjeringens forslag til budsjett for 2010 er for ekspansivt i en periode hvor rente� og kronekurs er p� vei opp, og hvor finanskrisen fortsatt sliter i eksportbedriftene -- bedrifter som har f�tt b�de h�yere skatt og svekket kon� kurranseevne hvert �r under r�d�gr�nt styre. Det brukes for mye penger til neste �r. Regjeringens egne tall viser at man langt p� vei har brukt opp det �konomiske hand� lingsrommet frem til 2018. Det mener jeg er alvorlig, for det ti�ret vi n� g�r inn i, jo skulle v�re det ti�ret hvor vi virkelig skulle investere for fremtiden -- i infrastruktur, i kunnskap, i forskning -- for � ha et robust n�ringsliv, slik at vi kan b�re velferdsutfordringene som kommer etter 2020, hvor det blir flere som m� b�re en tyngre b�r, fordi det blir flere pensjonister og f�rre folk i yrkesaktiv alder. H�yre mener at politikken m� legges om. Man kan velge � starte med en gradvis omlegging i 2010, eller man kan velge � skyve problemene foran seg til 2011. Vi tar de f�rste skrittene i dette budsjettet. Vi reduserer oljepenge� bruken med 2,3 milliarder i 2010. Men det som er vikti� gere, er at vi fremmer reformforslag som kan bidra til re� dusert oljepengebruk hvert �r fremover, slik at det kan bli st�rre rom for investeringer og st�rre muligheter til � b�re fremtidens velferd. Vi s�rger for � gi st�rre rom for vekst i privat sektor -- ja, vi reduserer de offentlige utgiftene til n�ringsoverf�ringer og til administrasjon for � senke skat� tene, slik at det blir st�rre rom for jobbvekst i privat sek� tor. Vi mener at det m� v�re st�rre rom for jobbskaperne i privat sektor. Det skal l�nne seg � jobbe. Vi m� s�rge for st�rre vekst i privat sektor. Dette mente ogs� n�v�rende finansminister da han var finansminister sist, nemlig p� begynnelsen av 1990�tal� let, da han pekte p� at det var ikke i offentlig sektor at utfordringene var med tanke p� jobbsikkerhet. Det var i privat sektor. Den gang argumenterte finansminister Sig� bj�rn Johnsen for behovet for lavere formuesskatt for � sikre de sm� og mellomstore bedriftene. Jeg h�per at Sig� bj�rn Johnsen f�r med seg den n�v�rende r�d�gr�nne re� gjeringen p� en slik politikk, for det er n�dvendig � senke skattene for � trygge jobbene. H�yre vrir offentlige utgifter fra drift og administra� sjon til investeringer i kunnskap og i samferdsel. Det lovet vi i valgkampen, og det oppfyller vi i dette budsjettet ved at vi satser p� et kompetansel�ft for l�rerne, og ved at vi legger til rette for bygging av vei. Vi fremmer forslag for � f� flere fra trygd til arbeid ved � stille �kte krav til ak� tivitet og m�lrette tiltak for personer som faller utenfor. Vi fremmer forslag til reformer som skal bidra til en mer effektiv og mindre overadministrert stat. Det er reformer vi mener er viktig � komme i gang med n�, slik at vi kan f� st�rre rom i budsjettene fremover. Og vi fremmer for� slag som skal sikre b�de mangfold og maktspredning. Vi mener at de velferdsoppgavene som det norske samfunnet st�r overfor, m� l�ses i et samspill mellom offentlige og private akt�rer. Det er en offentlig oppgave � sikre en verdig eldreom� sorg, moderne sykehus og gode skoler, men det kan da ikke v�re en offentlig oppgave � bestemme at det bare er sta� ten og det offentlige som skal l�se oppgavene. Der �nsker vi et samspill mellom offentlige og private og frivillige organisasjoner. S� noen ord om den saken som ser ut til � splitte Re� gjeringen og samle opposisjonen. Biodieselsaken handler om mer enn noen avgiftskroner i 2010. Den handler om hvilken forutsigbarhet vi skal gi til dem som st�r klar til � investere milliarder av kroner i gr�nn teknologi, i gr�nne jobber og i milj�vennlig drivstoff. Den handler om hvilken tillit forbrukerne skal ha til oss som politikere -- forbruke� re som �nsker � opptre milj�vennlig, som mange allerede har begynt med. Jeg er enig med representanten Torgeir Micaelsen n�r han sier at �forurenser skal betale�. Ja, forurenser skal be� tale. Men det m� da ogs� bety at de som forurenser mindre, skal betale mindre. Vi m� som politikere ogs� legge til rette for at nye milj�vennlige produkter kan komme ut p� mar� kedet, slik vi gjorde da vi skulle f� flere til � velge blyfri bensin. Da senket vi avgiften p� blyfri bensin for � gj�re det milj�vennlige valget gunstigere for forbrukerne. Det paradoksale er at vi i dag skal vedta noe som Stor� tinget egentlig er imot. Jeg har i l�pet av de siste dagene hatt store problemer med � finne noen p� Stortinget som virkelig er for at man skal innf�re avgift p� milj�vennlig diesel. Arbeiderpartiet trumfer denne saken igjennom, og s� h�rer jeg Arbeiderpartiets partisekret�r si p� radio at Arbeiderpartiet er et �pent, lyttende og demokratisk parti. Vel, i denne saken har man vel vist alt annet. Man har vist en ganske stor grad av maktarroganse. Det jeg mener er problemet med denne saken, er at man gj�r det vanskeligere for bedriftene � ha tillit til for� utsigbarhet, og man gj�r det vanskeligere for forbruker� ne � velge milj�vennlig. Derfor �nsker vi at man n� skal komme opp av skyttergravene og pr�ve � finne kompro� misser. Og derfor legger vi p� bordet forslag som inne� b�rer at ja, Stoltenberg skal f� beholde avgiften p� den 26. nov. -- Finansdebatt 423 2009 biodieselen som blandes inn i vanlig diesel, mens det milj�vennlige produktet biodiesel, som skal utkonkurrere det forurensende, skal slippe avgift. Det synes jeg er et kompromiss som ogs� Regjeringen burde si ja takk til. Presidenten: Det blir anledning til replikkordskifte. Torgeir Micaelsen (A) [11:02:09]: Mye kunne v�rt sagt om det siste Jan Tore Sanner snakket om, nemlig bio� dieselsaken. Jeg bare konstaterer at H�yre med b�de re� torikk og forslag n� beveger seg bort fra prinsippet om at forurenser skal betale, for uansett hvordan man vrir og vender p� det, blir det billigere � kj�re bil hvis man gj�r det H�yre foresl�r. Men la det ligge. Jeg mener at representanten Sanner startet innlegget sitt veldig godt. Han beskriver de utfordringene som norsk �konomi og norsk arbeidsliv n� st�r overfor. Jeg er i likhet med representanten Sanner bekymret for utgiftsvekst, for situasjonen i eksportindustrien, for arbeidsplassene osv. Men jeg synes det blir noe spesielt at H�yre skal bel�re regjeringspartiene om oljepengebruk n�r man i sitt eget alternative budsjett legger seg kun 2 milliarder kr under. Det er 0,01 pst. av BNP neste �r, s� det er marginalt. I til� legg har H�yre styrt landet mange ganger og vet at mange av inndekningsforslagene i deres eget budsjett -- bl.a. m� man si opp jordbruksavtalen midt i �ret -- ikke er m�ten � styre landet p�. Hvordan mener representanten Sanner at deres budsjett er bedre i stand til � ivareta interessene i norsk �konomi enn v�rt? Jan Tore Sanner (H) [11:03:20]: Det redegjorde jeg for i mitt innlegg. Vi tar viktige skritt for � legge bedre til rette for sm� og mellomstore bedrifter, for verdiskapende sektor. Og vi starter reduksjonen i oljepengebruken. Som konservativ politiker er ikke jeg tilhenger av de br� kast, men av gradvise endringer. Det vi foresl�r, er en forsiktig reduksjon i oljepengebruken til neste �r. S� fremmer vi en rekke reformforslag som skal bidra til en mindre overadministrert stat, som skal bidra til at vi redu� serer de offentlige utgiftene, som bidrar til at vi f�r ned n�ringsoverf�ringene. Skal vi klare � f� en mer b�rekraftig �konomi, m� vi b�de redusere den offentlige utgiftsveksten og samtidig sti� mulere veksten i privat sektor. Det er det siste Arbeiderpar� tiet svikter fundamentalt p�, fordi det de gj�r i 2010�bud� sjettet, er faktisk � nappe ut de siste forslagene som var rettet mot private bedrifter, bl.a. bedre avskrivningsregler for den industrien som i dag sliter. Torgeir Micaelsen (A) [11:04:28]: Jan Tore Sanner sa noe annet som ikke er riktig: Skattene m� ned for � bevare norske arbeidsplasser. Det er jeg ikke enig i. Jeg har lyst til � utfordre representanten Sanner p� hvordan han mener det kan ha seg at Norge gjennom fire �r med r�d�gr�nt styre, der vi gang p� gang har f�tt h�re om skattefiendtlige forslag for sm� og mellomstore be� drifter, at man er n�dt til � gjeninnf�re aksjerabatten i for� muesskatten, som bl.a. H�yre foresl�r, og som f�rer til at folk med 3 mill. kr og oppover i inntekt f�r skattelette i 70 000 kr�klassen -- det er klassisk H�yre�politikk -- kan ha h�yere �konomisk vekst enn v�re samarbeidsland, at vi ligger p� plass nr. 10 av 186 land i verden der det er best � drive n�ringsvirksomhet, med en slik type skattepolitikk? Det h�res nesten ut som at vi bare kan lukke d�ren og kaste n�kkelen hvis Regjeringens skatteopplegg blir ved� tatt. Alle andre rapporter sier det stikk motsatte. Hvordan forklarer H�yre�representanten Sanner dette? Jan Tore Sanner (H) [11:05:31]: Da budsjettet ble lagt frem, fikk jeg store overskrifter p� at jeg sa at Norge er et godt land � bo i. Det gjentar jeg gjerne. Norge er et godt land � bo i. Samtidig er jeg bekymret for at vi er i ferd med � f� en todeling av norsk �konomi, hvor konkurranseutsatt sektor sliter. Det er ingen tvil om at i en situasjon hvor markedet er p� vei oppover, kan bedriftene t�le ganske h�ye skatter. Men i en situasjon der markedet faller, er det �penbart at de bedriftene som har f�tt svekket konkurranseevne hvert �r med r�d�gr�nt styre, de bedriftene som har f�tt h�yere skatt hvert �r med r�d�gr�nt styre, er mer utsatt. Jeg kon� staterer at den sittende finansminister �penbart er mer enig med H�yre enn med lederen av finanskomiteen, i hvert fall utgaven av Sigbj�rn Johnsen fra 1993, hvor han ar� gumenterte for lavere formuesskatt for � trygge jobbene i sm� og mellomstore bedrifter. Jeg glemte � gj�re det i sted, s� la meg ta opp de for� slagene H�yre har fremmet i finansinnstillingen og her i Stortinget, enten alene eller sammen med andre partier, som ikke allerede er tatt opp. Presidenten: Representanten Jan Tore Sanner har tatt opp de forslagene han refererte til. Heikki Holm�s (SV) [11:06:59]: I det budsjettforsla� get som vi har lagt fram, har vi en omfattende omlegging av ligningsverdien p� bolig. Det forslaget har f�tt oppslut� ning fra alle partiene her p� Stortinget, fra Fremskrittspar� tiet til Venstre, og selvf�lgelig oss selv, SV, som har lagt det fram -- bortsett fra H�yre. H�yre er ikke med. Den om� leggingen av ligningsverdien i formuesskatten vil inneb� re at de aller, aller fleste mennesker m� betale mindre for� muesskatt, og noen f� mennesker m� betale mer. I Oslo snakker vi vel om at 92 pst. f�r lik eller mindre. Det er en omlegging som er dypt rettferdig, for det er slik i dag at har man en leilighet p� Frogner som vil ha en mar� kedsverdi p� 19 mill. kr, vil leiligheten ha en ligningsver� di p� omtrent 200 000 kr, mens en leilighet p� �stkanten som har en markedsverdi p� under 3 mill. kr, vil f� en ve� sentlig h�yere ligningstakst. Jan Tore Sanner, hvorfor vil ikke dere v�re med p� den rettferdige omleggingen som vi foresl�r? Jan Tore Sanner (H) [11:08:10]: Det er ganske enkelt fordi H�yre er imot formuesskatten. Vi er imot formues� skatt p� bedrifter og jobber, og vi er imot formuesskatten p� bolig. Det Regjeringen n� fremmer forslag om, er � er� statte ett urettferdig system med et annet urettferdig sy� 26. nov. -- Finansdebatt 424 2009 stem. Det finnes mange eksempler p� at ogs� det nye sy� stemet inneb�rer urettferdigheter. Vi ser ikke noen grunn til � v�re med p� � vedta et nytt urettferdig system for � erstatte et annet. Dernest er det ogs� slik at med det systemet man n� lager, hvor alle landets boligeiere m� rapportere inn til sta� ten hvor stor bolig de har, hva slags boligtype det er, og n�r boligen ble bygd, lager Regjeringen noe som kan v�re en skikkelig melkeku for fremtiden for r�d�gr�nne politi� kere som �nsker � gradvis �ke boligskatten enda mer. Vi vet jo at representanten Heikki Holm�s egentlig �nsker at boligeierne skal betale mer. Det �nsker ikke H�yre. Vi �nsker � trappe ned formuesskatten. Heikki Holm�s (SV) [11:09:22]: Dette er jo ikke rik� tig, det er helt feil. Samlet sett gir vi en skattelette i for� muesskatten for � s�rge for at den omleggingen vi legger til rette for, faktisk inneb�rer en skattelette for de aller fles� te av de folkene som har en bolig i dag. Men jeg merker meg at H�yres sans for rettferdighet g�r ut p� at folk som bor i 20 millioner kroners Frogner�leiligheter og folk som bor i dyre villaer, skal slippe unna med en lav formues� skatt, mens folk som bor p� �stkanten i atskillig rimeligere leiligheter, skal betale mye mer i formuesskatt. Det er litt underlig at Jan Tore Sanner sier at man har en m�lsetting om � fjerne formuesskatten, n�r man i l�pet av de fire �rene de har sittet i posisjon, ikke i et eneste av statsbudsjettene har evnet � fjerne formuesskatten. I l�pet av de fire �rene de f�r satt i regjering, har de alts� ikke evnet � fjerne formuesskatten i det hele tatt. Da er det un� derlig at de har et m�l som er s� stort og alts� er fullsten� dig impotent i sin utf�ring av dette m�let. Det viser vel noe om at de er mer for � ta vare p� sine kjernevelgere i Indre Frogner og i B�rum enn � s�rge for rettferdighet. Jan Tore Sanner (H) [11:10:35]: Det siste synes jeg ikke var et s�rlig seri�st innslag i denne diskusjonen. N�r H�yre �nsker � fjerne formuesskatten, er det fordi vi �nsker � trygge jobbene i Norge. I l�pet av sommeren og h�sten har jeg reist fra bedrift til bedrift, som har for� talt meg hvordan de n� m� tappe bedriften sin for kapital for � sende skattepenger inn til staten -- til Kristin Halvor� sen og Jens Stoltenberg -- penger som kunne v�rt brukt til � trygge jobbene. Det er det dette handler om. Represen� tanten Holm�s pr�ver � f� debatten om formuesskatt til � handle om noen boligeiere p� Frogner. Det er ikke det dette dreier seg om. Det handler om arbeidsplasser, det handler om � trygge jobber i Norge. Vi foresl�r i v�rt alternative budsjett � kutte formues� skatten med 2,5 milliarder kr. Det betyr at vi har mulighet til � fjerne den i l�pet av fire �r. Det mener vi er et riktig og n�dvendig tiltak. Jeg registrerer at n�v�rende finans� minister, da han var finansminister forrige gang, var enig med H�yre i at � redusere formuesskatten er viktig for � trygge jobbene i sm� og mellomstore bedrifter. Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:11:50]: Formuesskatt og H�yre kjenner vi jo til. Det som ikke blir sagt, er at hvis H�yre f�r tatt vekk formuesskatten, vil det i Norge bli samme system som i alle andre vestlige land, nemlig eiendomsskatt, som er enda mer urettferdig, og som ram� mer enda sterkere enn det H�yre her sier. Men det er noe som H�yre unnlater � si. Jeg �nsker � henlede oppmerksomheten p� Innst. 2 S, side 106, hvor H�yre og en samlet opposisjon har en merk� nad og et forslag ang�ende 2. generasjons biodrivstoff. Det er direkte avskrift av et lobbyinnspill, som ogs� jeg har f�tt. Det er ikke direkte tillitvekkende med tanke p� � vise egen evne til � sette seg inn i saken. Mitt sp�rsm�l er imid� lertid: Regjeringspartiene foresl�r 140 mill. kr i statsst�tte til investeringsst�tte til milj�teknologi, til privat n�rings� liv, derav 100 mill. kr �remerket til satsing p� 2. genera� sjons biodrivstoff basert p� trevirke, alts� treforedlingsin� dustrien. H�yre er ikke med p� det. Hvorfor er ikke H�yre med p� det? Er det fordi man er for n�ringsn�ytralitet i praksis? Jan Tore Sanner (H) [11:12:57]: H�yre har foresl�tt � �ke bevilgningene, og �ke bevilgningene mer enn det Regjeringen gj�r, til utvikling av milj�teknologi. Vi mener at det er et godt forslag. Jeg er glad for det engasjementet som representanten Lundteigen har i forhold til videreforedling av trevirke til 2. generasjons drivstoff. Da er bevilgninger til forskning og utvikling bra. Men bedriften trenger ogs� forutsigbar� het. Man trenger � ha rammebetingelser i markedet slik at produktet er konkurransedyktig. Derfor hadde jeg h�pet at representanten Lundteigen hadde st�tt ved det han har uttalt til media, nemlig at han er motstander av � innf�re denne avgiften p� biodiesel. Da ville vi kunne gitt forutsig� barhet og trygghet til � kunne investere i gr�nn teknologi, gr�nne jobber og milj�vennlig drivstoff. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:14:38]: Jeg vil star� te med det store bildet, slik det ble presentert av Kristin Halvorsen da hun la fram budsjettet 13. oktober. Det store bildet handler om en finanskrise, klimakrise og matvare� krise skapt av gr�dighet, manglende reguleringer, urett� ferdig fordeling av verdens ressurser, overforbruk og spe� kulasjon. La meg bare sl� fast med det samme at enkelte ikke har l�rt noen ting av disse krisene -- Fremskrittspar� tiet fortsetter � kritisere oss for en for ambisi�s klima� politikk, ikke minst i forkant av K�benhavn, samtidig som de kutter dramatisk b�de i landbruk og bistand og i de institusjonene som skal s�rge for kontroll og tilsyn med finansmarkedene. Dem om det. Vi har nylig f�tt fastsl�tt at norsk �konomi har klart seg bra gjennom finanskrisa, av flere grunner, bl.a. fordi vi har f�rt en aktiv og ekspansiv motkonjunkturpoli� tikk, og fordi vi har en omfattende velferdsstat og en ri� melig god regulering av finanssektoren. Dette har f�rt til mye lavere arbeidsl�shet i Norge enn i andre land det er naturlig � sammenlikne seg med. Lav ledighet er det viktigste for v�r regjering. Likevel er det s�nn at deler av n�ringslivet fortsatt sliter. Dessuten har vi brukt s�pass mye oljepenger for � komme ut av krisa 26. nov. -- Finansdebatt 425 2009 at vi vil f� en stor utfordring i � f� ned oljepengebru� ken. Finans� og matvarekrisa er fortsatt akutt i mange land. Klimakrisa vil komme mer og mer, og prege og true norsk �konomi kanskje for all framtid. Vi diskuterer n� hvordan vi skal komme oss ned p� 4 pst.�banen, fordi vi har ansvar for � dele rikdommen v�r med kommende generasjoner. La oss v�re �rlige: Det er bare minimale forskjeller mellom partiene n�r det gjelder oljepengebruk i dette bud� sjettet. H�yre, som bruker minst -- 2,3 milliarder mindre enn oss -- l� mange milliarder over Regjeringas opplegg i revidert -- 6,2 milliarder, for � v�re n�yaktig -- og foreslo ogs� 5 milliarder mer i tiltakspakka for i fjor. I tillegg har de mange useri�se kutt, bl.a. tar de et par milliarder i mid� ler vi er bundet av etter jordbruksavtalen. Det er ikke s�r� lig seri�st. Kristelig Folkeparti skryter av � bruke mindre oljepenger enn oss, men hvor mye? Jo, under 0,1 milliard mindre. Det er bare symbolske forskjeller her, som i alle fall ikke ville hatt noe � si for presset i �konomien. Det er klimakrisa som kommer til � v�re det som setter oss p� virkelig store pr�ver framover, sj�l om ingen av oss trenger � se for oss statsr�d under vann med dykkermasker, som Maldivenes regjeringsmedlemmer nylig gjennomf�r� te. De ville vise hvordan en del av �ystatene i verden vil f� det hvis dagens urettferdige utslippspolitikk videref�res av verdens stater. Vi er n�dt til � sp�rre oss sj�l om vi vil overlate et uoverstigelig problem til neste generasjon og la regninga vokse seg st�rre for hvert �r som g�r. Dette er en st�rre oppgave enn � komme ned p� 4 pst.�banen. Finanskrisa har mobilisert voldsom kraft fra internasjo� nale statsledere. Klimakrisa er imidlertid en minst like stor trussel mot �konomien og velferden til verdens land og folk. Det er deprimerende at K�benhavn�forhandlingene ser ut til � ende opp i langt mindre forpliktende formu� leringer enn vi hadde h�pet fra norsk side. Vi har jobbet for en juridisk forpliktende avtale, lagt p� bordet penger til regnskog og utvikling, et finansieringsforslag som har f�tt mye st�tte -- ikke minst fra u�land -- samt tilbudt oss � kutte 40 pst. av egne utslipp innen 2020, hvis dette kan bidra til en offensiv avtale. Dette fikk vi ogs� nylig applaus for i Bangkok p� et forberedende m�te der. Vi har ogs� satt i gang viktig arbeid, bl.a. fra Finans� departementets side, under Kristin Halvorsen, for � syn� liggj�re klimaendringenes trusler mot �konomien, inklu� dert Statens pensjonsfond -- Utland. Det er lagt opp til � opprette et nytt investeringsprogram som skal rettes mot milj�relaterte investeringsmuligheter. Finansdepartemen� tet deltar i et utredningsprosjekt sammen med andre in� vestorer der en utreder hvordan klimautfordringer kan p�virke de finansielle markedene, og hvordan investo� rer b�r handle ut fra dette. Gjennom Norges Banks eier� skapsut�velse stilles det klarere forventninger til sel� skapers h�ndtering av klimaendringer i egen virksomhet og leverand�rkjeden. Vi utreder n� hvilke konsekven� ser klimaendringer kan f� for de globale kapitalmarke� dene generelt og for portef�ljen til Statens pensjonsfond -- Utland spesielt. Forh�pentligvis vil vi f� svar p� hvil� ke konsekvenser de ulike scenarioene kan f� for ka� pitalmarkedene og fondenes s�rbarhet overfor klimarisi� ko. Norsk �konomi er p� mange m�ter oljeavhengig. Vi gj�r klokt i � redusere denne avhengigheten og rette oss inn mot mer fornybare n�ringer. I Nord�Norge har de skapt et lite soleventyr, og er i ferd med � f� til en satsing p� tide� vannskraft, takket v�re tilskudd fra Enova og med press fra bl.a. SV. Leverand�rindustrien har gode muligheter fram� over hvis vi klarer � legge til rette for offshore vindkraft. Omtrent 95 pst. av nasjonalformuen v�r fins i hodene og hendene til innbyggerne v�re. Derfor er det ogs� s� vik� tig � satse videre p� kunnskap og forskning. Etter klima� forliket har vi hatt en kjempesatsing p� klimaforskning, og vi oppretter n� ogs� et milj�teknologiprogram. Neste �r skal vi bruke flere milliarder kroner p� CO 2 �h�ndte� ring, som er et eksempel p� at vi kan f� til store l�ft hvis vi setter noen grenser for forurensende virksomhet. CO 2 � h�ndtering hadde aldri v�rt et satsingsomr�de for Norge hvis vi ikke hadde f�tt gasskraftsaken som satte det hele p� spissen i sin tid. P� samme m�te vil det v�re uklokt � satse videre p� oljeutvinning i stadig mer s�rbare omr�der langs kysten v�r, i stedet for � omstille oss og vise at vi mener alvor med klimapolitikken. Dette b�r ogs� partiet H�yre tenke p�, som advarer mot oljeavhengighet i inn� stillinga til budsjett, samtidig som de n� ogs� er for en ras� kest mulig �pning av de mest s�rbare havomr�dene v�re, bl.a. i Lofoten. Det innf�res fra neste �r en CO 2 �avgift p� innenlandsk bruk av gass til oppvarming i bygg. Dette er en lenge et� terlengtet avgift som kan bidra til � styrke bioenergiens konkurransekraft opp mot fossil gass. Ogs� her vil jeg si at det er merkelig � se hvordan H�yre opptrer, for denne avgiften vil de ha bort, sj�l om den alts� er viktig for � styrke bioenergin�ringa. Skole og oppvekst er viktig for SV og Regjeringa. Fra h�sten 2010 �kes undervisningstimetallet med �n uketime fordelt p� f�rste til sjuende trinn, og vi innf�rer �tte timer gratis leksehjelp p� SFO for elever p� f�rste til fjerde trinn, som var en viktig valgkampsak for SV. I l�pet av perioden vil vi ha p� plass �n time gratis SFO daglig for alle barn i f�rste til fjerde klasse. Vi har forskningsrapporter som tyder p� at deltakelse i SFO gir bedre l�ring. Leksehjelp er viktig for � gi alle like muligheter. SFO handler derfor ogs� om utjamning. At Kristelig Folkeparti, som sier at de er opptatt av fattigdom -- og utjamning, tror jeg -- g�r imot dette, syns vi er vanskelig � forst�. Regjeringa er opptatt av � beholde velferdsstaten som et spleiselag, der alle yter etter evne til fellesskapet. Det krever at vi har tillit til skattesystemet, og at ogs� de mest formuende bidrar. Formuesskatten er den viktigste kilden til skatt fra de aller rikeste i samfunnet, og den bidrar med store inntekter til fellesskapet -- dr�yt 12 milliarder kr i 2009. Derfor er det viktig � beholde formue som skatte� grunnlag, men samtidig gj�re formuesskatten mer rettfer� dig. Vi har sikret en mer reell og lik verdsetting av ulike typer formue, og vi har fjernet en del muligheter som de mest formuende hadde til � redusere formuesskatten. I 2010�budsjettet f�lger vi opp med forslag om nye og mer treffsikre regler for � verdsette boliger. Som represen� 26. nov. -- Finansdebatt 426 2009 tanten Heikki Holm�s nettopp var inne p�, kan vi regist� rere at det n� bare er H�yre som orker � kjempe imot dette forslaget, mens de andre st�tter oss i at vi trenger en mer rettferdig verdsetting av boliger. Det mener vi er bra, for meningene var b�de sterke og uinformerte da Kristin Halvorsen la fram budsjettet. Noen ord til slutt om biodieseldebatten som har rast: Da det ble klart at det ikke var mulig � f� til en enighet knyttet til avgiften p� biodiesel, kastet vi oss rundt fra SVs side for � pr�ve � finne andre l�sninger som vil bidra til at vi fortsetter � fase biodrivstoff inn i den norske bilpar� ken. Det er viktig, for i tillegg til at dette handler om gr�nn n�ringsvirksomhet, som veldig mange har v�rt opptatt av, handler det ogs� om � f� ned utslippene fra veitrafik� ken. Da trenger vi et virkemiddel som er effektivt, noe omsetningsp�bud er, og vi trenger ogs� b�rekraftskriterier som sikrer at biodrivstoffet faktisk er b�rekraftig og fak� tisk gir klimaeffekt. Fra 2011 kommer vi til � f� ned ut� slippene fra den norske bilparken med 200 000 tonn mer, p� bakgrunn av den �kninga i omsetningsp�bud som vi n� skal f� til. Jeg vil utfordre opposisjonen til � st�tte opp om dette, slik at vi f�r til dette ambisi�se forslaget om � �ke omsetningsp�budet til 5 pst., og ikke fly rundt og spre tvil om dette faktisk lar seg gjennomf�re. SFT bekrefter overfor oss at dette er fullt mulig � f� til, men det er alts� ambisi�st. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Christian Tybring�Gjedde (FrP) [11:24:54]: Det var interessant � lytte til representanten Thorkildsen. Det vir� ket nesten som om man var kommet inn i �rsm�tet til Bel� lona eller en annen milj�organisasjon, men dette er alts� finansdebatten. Siden hun er s� glad i � snakke om klima og milj�, tenkte jeg at man i dag har sjansen til � gj�re retorikk til politikk. Derfor skal jeg v�re veldig presis og veldig konkret, slik at man ikke kan prate rundt svaret. Mener representanten Thorkildsen det er riktig eller galt � innf�re avgift p� biodiesel 1. januar 2010? Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:25:28]: Jeg har likevel lyst til � starte med en liten visitt til Fremskritts� partiet og Tybring�Gjedde, for egentlig mener jeg at Frem� skrittspartiet burde v�re glad for, hvis man hadde tatt b�de hensynet til klimaet og til norsk �konomi p� alvor, at jeg brukte s�pass mye tid p� det som faktisk er den vir� kelig store utfordringa som vi st�r overfor framover ogs� i et generasjonsregnskap -- eller kanskje ikke minst i et generasjonsregnskap. Til sp�rsm�let: Jeg har v�rt veldig tydelig p� det i mediene. Hvis Tybring�Gjedde har fulgt med i mediene i den siste tida, tror jeg ikke det kommer som en over� raskelse at SVs stortingsgruppe prim�rt hadde �nsket at vi skulle reversere deler av den avgiften som n� blir inn� f�rt, dvs. den delen som knytter seg til rein biodiesel og h�yinnblandet biodiesel. Men vi har hele tida st�tt p� at det er riktig � innf�re avgift p� den delen som omhandler omsetningsp�budet, for da har vi et annet virkemiddel for � f� fase inn biodiesel. Da det ble klart at vi ikke fikk til det, heiv vi oss rundt for � f� �kt omsetningsp�budet, og det har vi n� f�tt til. J�rund Rytman (FrP) [11:26:42]: Regjeringen har lagt fram sine ambisjoner og m�l for denne perioden gjen� nom sin regjeringserkl�ring. Deriblant registrerer jeg at Regjeringen bl.a. vil ha som hovedoppgave � sikre fatti� ge lands muligheter og rettigheter til � ta del i �konomisk utvikling. Regjeringen har ogs� uttrykt at �konomisk ut� vikling skal sikres ved � styrke deres mulighet til � pro� dusere varer til eget bruk, men ogs� gjennom handel, noe vi i Fremskrittspartiet har sagt i alle �r. For at fattige land skal kunne �ke handelen, spesielt med den vestlige verden, er det meget viktig at de h�ye tollmurene fjernes. Derfor foresl�r Fremskrittspartiet � fjerne toll p� varer fra alle u�landene i verden. Dessverre f�r vi ikke gjennomslag for dette. Jeg har merket meg at SV pr�ver � gi inntrykk av at man vil bedre k�rene for palestinere. Det samme gjelder f.eks. u�landet Pakistan, dit faktisk stortingskandidater fra SV drar for � drive valgkamp. Men � l�fte en finger for � fjerne toll p� varer fra disse landene, det vil man ikke. Hvorfor synes ikke Inga Marte Thorkildsen at varer fra f.eks. palestinsk administrerte omr�der og Pakistan burde v�rt fritatt for toll? Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:27:50]: Akkurat n�r det gjelder palestinerne, tror jeg nok det er andre virke� midler som ville hatt litt st�rre betydning for deres utvik� ling enn om vi skulle fjernet tollen. For eksempel en mur som er h�yst konkret, kunne jo representanten Rytman bi� dratt til � pr�ve � f� gjort noe med, en mur som dessuten er folkerettsstridig. N�r det gjelder sp�rsm�let om toll fra u�land generelt, har vi jobbet for at vi skulle fjerne toll fra de minst utvik� lede landene og fra noen av de fattigste landene, mens en del av u�landene er storprodusenter og ikke vil ha behov for den samme beskyttelsen som det de minst utviklede landene vil ha. Men vi har ogs� et ansvar for � beskytte jordbruksn�ringa v�r, og det er vi opptatt av. Det er ikke bare Senterpartiet som er opptatt av det, vi er ogs� opptatt av � sikre det videre. Det skj�nner vi at Fremskrittsparti� et ikke er opptatt av, og derfor foresl�r man ogs� � kutte 6 milliarder kr, tror jeg det er, i landbruksst�tten for neste �r. Arve Kambe (H) [11:29:02]: Etter at SV gjorde et d�r� lig valg, er det helt naturlig at SV taper stort sett alle vik� tige saker i Regjeringen. Det synes vi i H�yre er helt ok og stort sett bra for landet. I finanskomiteen har vi n� hatt snart 100 skriftlige tilbakemeldinger p� statsbudsjettet, vi har avholdt mange h�ringer med viktige organisasjoner for landet, og mange har hatt h�p om at Stortinget skul� le forbedre Regjeringens budsjettforslag lite grann. H�yre har i hele v�rt alternative statsbudsjett jobbet for � skape en mer milj�vennlig industri, mer milj�vennlig drivstoff og en mer milj�vennlig bilpark -- vi har en rekke forslag til det. Representanten Thorkildsen er kjent med at det er utarbeidet en handlingsplan for elektrifisering av vei� 26. nov. -- Finansdebatt 427 2009 transport i Norge. H�yre f�lger opp denne planen, vi gir 30 000 kr i st�tte til alle som kj�per elbiler eller oppladbare biler inntil det er 50 000 slike biler i Norge. Sp�rsm�let til Thorkildsen og SV er: Hvorfor vil ikke SV bidra til en �kning i salg av elbiler gjennom � st�tte H�yres forslag? Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:30:01]: Jeg syns det er et veldig d�rlig forslag at man skal gi kontantst�tte til folk som i utgangspunktet har god nok r�d til � kj�pe seg en bil, for at de skal velge den mest milj�vennlige bilen. Det syns vi faktisk er veldig d�rlig. Jeg har registrert at man heldigvis fra Kristelig Folke� partis, og jeg tror ogs� H�yres, side har endra noe politikk, s�nn at man n� i hvert fall ikke g�r for kontantst�tte ogs� til de beste fossilbilene, som er minst milj�fiendtlige, for � si det s�nn, og at man ogs� har g�tt bort fra forslag, som er helt meningsl�se, om � la disse bilene, som har under 120 g CO 2 i utslipp, f� lov til � bruke kollektivfeltet, par� kere gratis -- ha alle de samme virkemidlene som vi n� bruker overfor elbilen for � f� faset den inn. Kontantst�tte til noen som i utgangspunktet har r�d til � kj�pe seg en bil, det syns vi ikke er riktig bruk av fel� lesskapets ressurser. Da tror jeg ogs� at en del vil sp�r� re hvorfor i all verden de ikke skal f� penger f.eks. for � bruke kollektivtrafikk, noe som jo er mye mer milj�venn� lig enn � bruke bil uansett. S� dette tror jeg rett og slett vi b�r skrinlegge, og heller se p� mer treffsikre virkemidler. Nikolai Astrup (H) [11:31:22]: Det er interessant � h�re p� representanten Thorkildsen n�r hun skryter av Regjeringens store milj�ambisjoner, spesielt fordi Norge i europeisk sammenheng m� sies � v�re en sinke n�r det gjelder nasjonale tiltak. Jeg im�teser derfor en mer kraftfull politikk. Det er interessant at da Erik Solheim var p� P4 denne uken, sa han at direkt�rene og n�ringslivet leder an med h�ye klimaambisjoner mens politikerne dilter etter. Det m� jo kunne sies � v�re et sjeldent �yeblikk av selvinnsikt fra statsr�den. Men jeg synes ogs� representanten Thorkildsen har frekkhetens n�degave n�r hun sier at hun h�per opposi� sjonen skal st�tte forslaget om 5 pst. innblanding n�r det gjelder biodiesel. Det ligger jo i klimaforliket. Det er jo vedtatt. Det eneste statsministeren har varslet, er at det kommer til � komme litt senere enn det han trodde. Men det ligger alts� et forslag til votering i salen i dag om h�yinnblanding av biodiesel, som Thorkildsen akkurat har sagt hun er for. Kommer representanten Thorkildsen til � stemme for dette forslaget? Hvis ikke, hvorfor det? Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:32:36]: Jeg tror jeg vil si at representanten Astrup er unnskyldt som ny repre� sentant n�r han tror at det er vedtatt allerede at man skal �ke omsetningsp�budet til 5 pst. Det stemmer ikke. Re� presentanten m� g� tilbake til hva som ligger i klimaforli� ket. Der l� det en intensjon om � �ke omsetningsp�budet til 5 pst. i �r, men dette ble skj�vet p� allerede i desember 2008. Klimaforliket ble inng�tt 17. januar 2008. I mai samme �r reiste kollegaen til Astrup, Dagfinn H�ybr�ten fra Kris� telig Folkeparti, et parti som han ynder � samarbeide tett med, en interpellasjon her, og han skrev ogs� en kronikk hvor han bad om at vi skulle skrinlegge hele biodrivstoff� satsinga. H�yre hadde ogs� en interpellasjon i mai samme �r hvor man reiste sp�rsm�let om bl.a. matvarekrisa. Det er legitimt, men p� bakgrunn av den situasjonen som var, valgte man � skyve p� dette, og det var alle enige om. Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:33:43]: Her var det mykje � ta tak i, fyrst Regjeringas grunngiving for auka avgift p� biodiesel i statsbudsjettet som ligg her. S� viser Regjeringa til klimaforliket, der ein er einig om � trappe opp omsetningsp�bodet til 5 pst. fr� 1. juli 2010. Det re� presentanten Thorkildsen sa i stad, vil eg p�st� i alle fall er ein god bl�ff. N�r vi fyrst snakkar om omsetningsp�bod, vil eg seie at i diesel blandar ein inn biodiesel, i bensin m� ein blande inn bioetanol. Bioetanol er som kjent alkohol. I tre �r har bransjen venta p� ei avklaring p� korleis dei skal importere alko� hol utan � m�tte betale alkoholavgift. Dei har purra og purra. Det same har me i Kristeleg Folkeparti gjort, sei� nast i 2008, d� blei me lova ei avklaring i l�pet av okto� ber. Men avklaringa kom fyrst for tre veker sidan. Klok av skade har sj�lvsagt ikkje bransjen valt � investere pengar. Dei veit ikkje kvar Regjeringa hoppar. Derfor seier dei no at det vil ta 18 m�nader f�r tankanlegg er p� plass. Kva er det som har teke s� lang tid, og korleis skal Regjeringa klare � n� m�let sitt n�r dei ikkje har komme med noka avklaring tidlegare? Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:34:54]: For det f�rste har det i hvert fall ikke ligget i klimaforliket at man skulle innf�re 5 pst. fra 1. juli 2010. Det har v�rt en in� tensjon, det ogs�, etter at man alts� skj�v p� det som l� opprinnelig, om at man skulle innf�re det i 2009, og som viste seg umulig, bl.a. av de grunnene som representanten har v�rt inne p�, men ogs� fordi man var usikker p� hvor stort bidrag biodrivstoff hadde til bl.a. situasjonen med matvarekrise. N�r det er sagt, s� hadde jeg en diskusjon i dag mor� ges med bl.a. Norsk Petroleumsinstitutt og H�yre, knytta til om det er mulig og realistisk � f� til 5 pst. fra 2011. Det er mulig. SFT bekrefter at det er mulig i dag. Noe av det man kanskje da m� presse bransjen til � gj�re fram til man f�r infrastruktur for etanol p� plass, er � prise h�yinnblan� ding av biodrivstoff og rein biodiesel mer gunstig, slik at man faktisk f�r solgt det. Det er bransjen sj�lsagt imot, men det er fullt mulig � gj�re. Borghild Tenden (V) [11:36:00]: Representanten Thorkildsen er prisverdig opptatt av milj�, og jeg vil ut� fordre henne p� noe som ikke har v�rt tema her enn�. Det gjelder satsing p� jernbane og kollektivtransport. Grun� nen til det kan kanskje v�re at det er langt igjen til Re� gjeringens egen lovnad i NTP og Soria Moria n�s. I SVs program er det s�gar lovet at �SV vil trappe opp investe� ringene i jernbanen til 10 milliarder kroner per �r�. Skal dette lykkes, anbefaler jeg representanten � stemme for 26. nov. -- Finansdebatt 428 2009 Venstres forslag i stedet for Regjeringens forslag, men det blir sikkert ikke aktuelt. Vi har ogs� foresl�tt et skatteskifte i Venstres program p� om lag 4 milliarder kr, og det �nsker ogs� SV. Mitt sp�rsm�l til representanten Thorkildsen er: Har ikke SV f�tt gjennomslag for sin politikk n�r det gjel� der jernbane, og n�r det gjelder omlegging til mer gr�nn skattepolitikk? Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:37:05]: B�de da vi var utafor regjering, og etter at vi kom i regjering, har vi hatt innflytelse n�r det gjelder transportpolitikken og hvor mye penger vi skal bruke p� jernbane. Vi inngikk forlik f�r vi kom i regjering, som vi videref�rte i regje� ring, og vi fikk med den nye nasjonale transportplanen en opptrapping, en historisk �kning til jernbane. S� b�de Venstre og SV er spesielt opptatt av tog og av jernbane -- og det er bra. Jeg syns det er fint at Venstre fortsatt vil ha tr�kket p� jernbane. Det vil vi ogs� -- i alli� anse med andre p� utsiden som er opptatt av dette. Ogs� i klimaforliket -- som jeg har lyst til � trekke fram -- l� det inne en �kning til jernbane som allerede det f�rste �ret ble innfridd i budsjettet. Det er riktig at vi ikke kommer til � stemme for Ven� stres forslag til budsjett. Da m�tte vi bl.a. ogs� ha stemt for en skattelette til de aller rikeste i Norge -- de som har over 3 mill. kr i bruttoinntekt -- p� 70 000 kr. Det �nsker vi heller ikke. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:38:26]: I finansdebat� ten skal vi se budsjettet i en sammenheng, hvor vi ogs� l�fter blikket og ser framover, og inviterer til debatt om hva partiene vil med Norge, og om Norges plass i det internasjonale samfunnet framover. I interpellasjonsdebatten 12. november dette �ret om Regjeringas �konomiske politikk og praktisering av 4 pst. �handlingsregelen framover klargjorde jeg Senterpartiets hovedlinje i den �konomiske debatten. I dette korte femmi� nuttersinnlegget vil jeg derfor konsentrere meg om det vik� tigste saksfeltet i dagens offentlige debatt, nemlig klima og biodiesel. Dette er n�dvendig, sj�l om temaet ang�r langt mindre enn en tusendel av budsjettet. F�rst fakta: 1 liter mineralsk olje gir om lag 3 kg karbondioksid ved forbrenning. Bare planter over vann og organismer under vann binder karbondioksid eller -- i praktisk spr�kdrakt -- spiser karbondioksid. Mitt yrke er noe s� sjeldent i denne sal som � v�re g�rdbruker. Flere i mitt hjemfylke, Buskerud -- spesielt Venstre�ledere -- mener at en g�rdbruker er inhabil n�r han eller hun snakker om � forst� og utnytte fotosyntesen, og dermed produsere fornybart karbon som et avgj�rende vik� tig grep i l�sningen av utfordringene med � tilf�re mindre CO 2 fra fossilt karbon til atmosf�ren. Sj�l mener jeg at nettopp vi som har v�r erfaring og utdanning i biologi, er habile i denne saken. Politikk m� bygge p� faglig faktum. S� legges politisk skj�nn og visjoner p� denne basis, slik at den folkevalg� tes jobb -- gjennom et politisk ordskifte -- er � foresl� og vedta framtidas samfunnsl�sninger ut fra de behov og le� vem�ter som en mener gir folk et trygt liv. Dette er leder� ansvar -- p� samme m�te som vi i min kultur skal levere fra oss g�rden i bedre stand enn da vi overtok. Fornybart karbon fra planter kan erstatte fossilt karbon fra olje, gass og kull i n�rmest alle produkter som inne� holder karbon. I alle v�re hus og kl�r og i alt v�rt teknis� ke utstyr som vi omgir oss med, har vi karbon. Dette er viktig for alle. Ved � foredle planter og tr�r til slike n�d� vendige produkter kan vi alts� bli karbonn�ytrale. Det gir samtidig grunnlag for lange verdikjeder som kalles gr�nt n�ringsliv, fordi vi foredler fornybare naturressurser. Til dette n�dvendige samfunnsstyringsskiftet -- for i praksis � redusere v�re reelle utslipp av CO 2 til luft -- trengs ulike og nye virkemidler. Forskning er avgj�rende som kontinuerlig, langsiktig satsing. Prosjekt og utviklingsarbeid m� f�lge p�. S� m� nye produksjonsm�ter underst�ttes av en aktiv stat, gjen� nom statstilskudd til investering, for at risikoen for priva� te n�ringsdrivende reduseres, og slik at det dermed kan v�re foretaks�konomisk l�nnsomt for dem som vil satse inn i framtida. Dernest m� det legges til rette for et marked som er voksende for framtidas milj�vennlige produkter. N�r det gjelder b�de investering og marked -- som sj�lsagt henger n�ye sammen -- m� det til enhver politisk ledelse stilles store krav om forutsigbarhet. Biodiesel som drivstoff for forbrenningsmotorer i kj�ret�yer som krever stor effekt, er uomtvistet i overskue� lig framtid. I de r�d�gr�nne regjeringspartienes finansinnstilling er 100 mill. kr �remerket til omstilling av treforedlingsin� dustrien v�r, slik at vi kan starte bygging av flere anlegg for 2. generasjons biodrivstoff basert p� trevirke. P� trefor� edlingsspr�ket er dette kalt 2. generasjons biodiesel eller t�mmerdiesel og bioetanol eller tresprit. Dette er bra, og det er en forsiktig start p� en ny epoke fra Regjeringas side. Disse produktene er langt dyrere � produsere -- det vet alle som har erfart fakta -- enn � tappe og raffinere mine� ralsk olje, men de har samtidig en klimagassreduserende effekt p� om lag 90 pst. Derfor m� b�de forbruker og stat ta �kte kostnader -- stat i en introduksjonsfase og forbruker i en ordin�r drifts� og markedssituasjon. For � opparbei� de et marked for f.eks. biodiesel er det etter Senterpartiets stortingsgruppes syn best � bruke flere virkemidler, b�de lavere avgift og innblandingskrav. P� denne basis har Senterpartiet og jeg arbeidet for en annen l�sning i utvikling av markedet for biodiesel. Alle her er kjent med det fra det offentlige ordskiftet. N�r vi ikke tar opp eller stemmer for andre forslag her i dag, er det fordi vi vet at dagens r�d�gr�nne regjering og dens helhetlige budsjett er et bedre alternativ for v�re samfunnsverdier enn en regjering ledet av -- eller st�ttet av -- H�yre. Imidlertid vil en regjering som ikke vekker begeistring og framtidsh�p hos alliansens mange p�drivere, forvitre ganske snart. 26. nov. -- Finansdebatt 429 2009 Presidenten: Representanten rakk akkurat � holde inn� legget innenfor taletiden. Det blir replikkordskifte. Kenneth Svendsen (FrP) [11:43:54]: Lundteigen har et engasjement for biodiesel. Det st�r det respekt av. Noe det ikke st�r fullt s� stor respekt av, er hvordan han har tak� let det engasjementet. Han var inne p� bondens habilitet n�r det gjaldt karbon og gr�nt n�ringsliv. Biodieselh�nd� teringen skaper ikke akkurat forutsigbarhet. Man skrem� mer investorer vekk fra � investere i noe det er et kjempe� stort behov for -- muligens unntatt investor og g�rdbruker Lundteigen. Investorene skremmes alts� vekk fra det � investere i gr�nn teknologi framover. Mitt sp�rsm�l er: Er Lundteigen komfortabel med den m�ten Arbeiderpartiet i regjering -- og ikke minst i Stortinget -- har kj�rt denne saken p�? Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:44:48]: Siden jeg fikk litt d�rlig tid til avslutningen av mitt hovedinnlegg, skal jeg gjenta den -- slik at den sitter godt: �P� denne basis har Senterpartiet og jeg arbeidet for en annen l�sning i utvikling av markedet for biodiesel. Alle her er kjent med det fra det offentlige ordskiftet. N�r vi ikke tar opp eller stemmer for andre forslag her i dag, er det fordi vi vet at dagens r�d�gr�nne re� gjering og dens helhetlige budsjett er et bedre alterna� tiv for v�re samfunnsverdier enn en regjering ledet av -- eller st�ttet av -- H�yre.� Det er poenget i et n�tteskall. J�rund Rytman (FrP) [11:45:36]: I valgkampen ar� gumenterte Per Olaf Lundteigen fra Senterpartiet -- sam� men med den ber�mte kvisten sin -- for bedre ramme� vilk�r for �kt produksjon av 2. generasjons biodrivstoff. Kvisten har Lundteigen til og med hatt med her p� Stor� tingets talerstol. Jeg ser at kvisten ikke lenger er her sam� men med Lundteigen. Regjeringspartiene foresl�r n� at avgiften p� biodiesel skal innf�res, slik forslaget ligger i statsbudsjettet. Jeg lurer p� om Lundteigen kan forst� at veldig mange velgere og n�ringslivet -- spesielt i Lundteigens og mitt fylke, Buskerud -- f�ler seg direkte lurt av Lundteigen og regjeringspartiene? Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:46:18]: Jeg kan ikke forst� at de er lurt av Lundteigen. Lundteigen har i det offentlige ordskiftet og fra Stortingets talerstol argumen� tert for sitt og partiets syn, og jeg har samtidig klargjort helt n�yaktig hvorfor vi stemmer s�nn som vi gj�r her i dag. Jeg kan forsikre representanten Rytman at jeg kom� mer til � ta med meg den grankvisten flere ganger, fordi jeg merker i det offentlige ordskiftet at det er en skrem� mende kunnskapsl�shet med hensyn til hvordan en kan l�se klimasp�rsm�let. Det er nesten ingen som vet at �n liter diesel gir, ved endt bruk i en forbrenningsmotor, 3 kg karbondioksid. Og det er nesten ingen som vet at den enes� te organismen som vi har over vann, som kan binde CO 2 eller spise CO 2, er gr�nne planter. Dess gr�nnere plantene er, dess flere av dem det er, dess mer av de produktene vi bruker i v�rt liv, dess bedre blir det. Med tanke p� fram� tida, lurer jeg p� om Fremskrittspartiet snart ogs� kunne forst� biologien. Trond Helleland (H) [11:47:26]: Etter � drevet flere valgkamper med Per Olav Lundteigen i Buskerud har jeg i hvert fall -- det skal jeg innr�mme -- l�rt litt om biologi og fotosyntese av representanten Lundteigen. Det er jo vans� kelig � ikke l�re n�r en h�rer om det i alle innlegg. (Mun� terhet i salen) Allikevel m� det jo v�re forsmedelig for representanten Lundteigen i dag � ha som eneste halmstr� at Regjeringens forslag er d�rlig -- som han sier. Men en regjering ledet av H�yre -- han vurderer H�yre h�yt her, skj�nner jeg; vi skulle lede en regjering, og det er jo flott -- hadde alts� v�rt et d�rligere alternativ. Han sier til Drammens Tidende i g�r at �han vil ana� lysere innholdet i Stoltenbergs utspill f�r han bestemmer hva han gj�r n�r Stortinget stemmer over saken torsdag�. N� har han alts� konkludert, men analysen har jeg enn� ikke h�rt. Hvordan analyserer Lundteigen Stoltenbergs utspill om innblanding og ingen avgiftsfritak? Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:48:35]: Jeg synes inn� legget mitt var rimelig klart p� det punktet. Analysen er slik at det som ang�r biodiesel, er for d�rlig, og det er annerledes enn det som Senterpartiets stortingsgrup� pe �nsket. Men i den situasjonen man er i, er valget lett n�r alternativet er en regjering utg�tt av, eller med st�tte fra, partiet H�yre. Jeg har tidligere sagt i replikkordskiftet etter representanten Sanner, at H�yre evner ikke engang sj�l � skrive en merknad som st�r p� egne bein, men bare tar bl�kopi av hva en lobbyorganisasjon spiller inn, og det burde representanten Helleland v�rt god for � kunne kor� rigere, dersom han har l�rt biologi gjennom mange m�ter. (Munterhet i salen) Gunnar Gundersen (H) [11:49:35]: N� skj�nner jeg i hvert fall hvorfor representanten Helleland er lys v�ken hver gang vi diskuterer det biologiske kretsl�pet i H�yres stortingsgruppe -- han er meget med. Men det m� jo v�re et lite plaster p� s�ret for Lundteigen at forskning skal erstatte at produktet gj�res ul�nnsomt. Det kommer til � bety at det ikke blir mye investeringer i biodiesel i Norge framover, s� lenge man opprettholder det avgiftsvedtaket som ligger der i dag. Jeg tenkte ogs� at jeg skulle dreie det over p� et annet avgiftsvedtak som ligger inne i dag, og det er s�ppelfor� brenningsavgiften. N� da lastebiler ikke lenger skal kj�re p� biodiesel, blir det ikke lenger s�rlig klimavennlig � kj�re all s�pla til Sverige. Vi vet at det ligger inne et av� giftsvedtak der som vil gj�re at om lag 15 000--20 000 las� tebiler g�r til Sverige med s�ppel fra Norge, og mange s�p� pelforbrenningsanlegg i Norge kommer til � bli lagt ned. Synes Lundteigen det ogs� er et fornuftig klimavedtak? Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:50:33]: Jeg setter ikke s� veldig pris p� � f� framlagt utsagn som er direkte feil. Representanten Gundersen sier her at Senterpartiet st�r for 26. nov. -- Finansdebatt 430 2009 at forskning skal erstatte at produksjonen gj�res ul�nnsom, det er saklig sett feil. Det jeg sa, var at vi skal ha forsk� ning, vi skal ha utvikling, vi skal ha investeringsst�tte, og vi skal ha oppbygging av et marked. Det sa jeg p� en presis m�te, det henger sammen som en helhet, og jeg er stolt av det som regjeringspartiene har f�tt til, nemlig 100 mill. kr �remerket til 2. generasjons biodrivstoff. Da er det sagt. Videre: s�ppelforbrenning. Regjeringspartiene har tatt den utfordringen p� alvor. Det er et komplisert sp�rsm�l. Det har v�rt sv�rt vanskelig for oss ved h�ringen � f� oversikt over hva som faktisk skjer, for det vi har f�tt i s�ppelbransjen, det er s�ppelentrepren�rer som kj�per og selger s�ppel, som er et s� uoversiktlig terreng at det er n�dvendig � se p� det fram til revidert nasjonalbudsjett. Det er en skikkelig forutsigbar behandling av et viktig sp�rsm�l. �yvind H�brekke (KrF) [11:52:00]: H�stens bud� sjettbehandling har l�rt oss mye om biologi og en god del om demokrati. Harald Stanghelle har i g�rsdagens Aftenposten skrevet f�lgende: �Striden om biodieselavgiften har f�tt utvikle seg til et absurd politisk teater.� Jeg vil ogs� for �vrig gratulere Senterpartiet med at if�lge dagens Aftenposten har de n� sittet i Regjering 42 dager lenger enn Kristelig Folkeparti. Kristelig Folkeparti har jo ogs� erfaring med � sitte i koalisjonsregjeringer med ulike programmer, inng� kom� promisser og s� st� samlet bak de forslagene som legges fram. Nybrottsarbeidet fra Senterpartiet her er at man har lagt inn et skille mellom det � sitte i regjering og det � ta an� svar for helheten. Lundteigen har i media tydelig erkl�rt at denne saken formelt ligger i Stortinget, reelt har saken ligget i Regjeringen. Sp�rsm�let til Lundteigen er derfor: Hvilke deler av det budsjettet vi i dag vedtar, kan Senter� partiet st� bak, og hvilke deler kan Senterpartiet ikke stil� le seg bak? Det er en nyttig avklaring i lys av uttalelsene knyttet til biodieselavgiften i h�st. Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:53:12]: Sj�lsagt st�r Senterpartiet bak alle forslag som vi stemmer for her i dag. Det er ingen tvil om det. Det er jo bare gjennom avstemming en viser hvilke forslag en st�r bak. Det representanten H�brekke imidlertid tar opp, er i hvilken grad Stortinget i dag har endringsmakt i forhold til det som kommer fra Regjeringa. Det er ingen overraskelse n�r jeg n� sier at den endringsmakt som Stortinget har i dette budsjettet, er betydelig mindre enn den endringsmakt det har hatt ved tidligere budsjetter. Det er Senterpartiet og jeg de f�rste til � beklage. Presidenten: Da har vi f�tt avklart at alle regjerings� partiene st�r bak. Noen st�r relativt langt bak. (Munterhet i salen) Borghild Tenden (V) [11:54:17]: N� er det en anled� ning for meg til � f�lge opp forrige sp�rrer. Da er mitt konkrete sp�rsm�l: Hvilke av f�lgende forslag, som Sen� terpartiet har programfestet, vil Lundteigen og Senterpar� tiet stemme for i dag: heve frikortgrensen, heve grensen for BSU, �kte avskrivningssatser for bygninger, bruke av� giftspolitikken for � fremme salg av biodrivstoff, redusere gebyr for n�ringslivet, utvide �vre grense for SkatteFUNN og gi skattefradrag til personer som investerer i nyetabler� te kunnskapsbedrifter. Alt dette er Senterpartiets forslag. Hvilke forslag vil Senterpartiet stemme for i dag? Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:55:07]: Ut fra det som jeg har sagt, og dersom hun hadde fulgt med, burde et slikt sp�rsm�l v�re un�dvendig, men jeg skal svare. Det er, kort og enkelt, ingen, president! Presidenten: Da er replikkordskiftet over. Hans Olav Syversen (KrF) [11:55:43]: Da presiden� ten summerte opp replikkordskiftet med representanten Lundteigen, sa han at �noen st�r relativt langt bak� Regje� ringens forslag. Da m� det vel ogs� bety at noen er skj�� vet i bakgrunnen. Det tror jeg er en god oppsummering av det vi har sett rundt �n spesiell sak i dette budsjettet, nem� lig biodieselavgiften. Den skal jeg komme tilbake til. Det var ogs� sterkt � h�re at Lundteigen beklaget den proses� sen som hadde v�rt fra Regjeringens side i akkurat den saken. Hvis vi g�r ett �r tilbake, var hovedtesen da dette bud� sjettet for innev�rende �r ble behandlet, at renten skulle ned og at vi stod overfor en finanskrise. Bildet er et helt annet et �r senere. Renten er meget lav, og vi er i ferd med -- kanskje -- � komme ut av en finanskrise. Som andre har pekt p�, er det nisjer i �konomien, og ikke minst krever eksportrettet industri �rv�kenhet fra po� litisk hold, slik at vi har rammevilk�r som s�rger for at arbeidsplasser kan best� og ikke legges ned. N�r vi n� bruker 150 milliarder oljekroner, 50 milliar� der kr mer enn det handlingsregelen mekanisk skulle tilsi, er det klart at en m� sp�rre seg hvordan vi bruker disse pen� gene. Bruker vi dem til � ese ut en lang rekke budsjetter, eller bruker vi dem riktig? For Kristelig Folkeparti har det v�rt viktig � f� et mer sosialt budsjett p� plass gjennom den behandlingen vi har hatt i Stortinget. Jeg m� ogs� si at over 100 h�ringsinstan� ser og en endring p� budsjettet p� 40 mill. kr gir grunn til visse refleksjoner. Det er helt rett som Lundteigen var inne p�: Aldri har man flyttet p� s� lite i budsjettsammenheng. For v�r del har det ikke minst v�rt viktig � f� en forsterket kamp mot fattigdommen. Vi �ker bevilgninge� ne til fattigdomstiltak i Norge med 1 milliard kr. Det er avgj�rende � satse p� � f� folk tilbake i arbeid, m�lret� te disse tiltakene mot dem som trenger det mest, f� �kte sosialhjelpssatser, flere tiltaksplasser, lavere egenandeler for helsetjenester for dem som er lavtl�nte. � innf�re inn� tektsgradert foreldrebetaling i barnehagene vil ogs� bidra positivt i s� m�te. Vi har ogs� v�rt opptatt av at vi m�tte gj�re noe med Regjeringens reelle kutt til verdens fattige. Det er et fak� tum at med Regjeringens forslag og det vedtaket vi f�r her i dag, g�r den fattigdomsorienterte bistanden ned. 26. nov. -- Finansdebatt 431 2009 Oppvekst for barn og unge er kanskje den beste inves� teringen vi kan foreta framover for v�rt velferdssamfunn. Da har vi i Kristelig Folkeparti en annen profil enn Regje� ringen. Vi �ker engangsst�naden ved f�dsel og adopsjon. Vi �nsker � gi foreldre som ikke har opptjent rettigheter til foreldrepenger, en bedre mulighet til � bruke tid sam� men med sitt barn den f�rste tiden. Vi �ker kontantst�tten, som n� har st�tt p� stedet hvil altfor lenge. Vi �nsker � styrke det forebyggende arbeidet rettet mot barn og unge gjennom en styrking av barnevern og familievern. N�r det gjelder skolen, satser vi mer p� l�reren enn ti� mene. Flere l�rere gir bedre kvalitet. Det er bare � se hen til Finland for � se at det er en riktigere vei � g� enn kun � snakke om � �ke timetallet. I valgkampen la Kristelig Folkeparti fram en handlings� plan for livshjelp. Denne planen f�lger vi opp i v�rt al� ternative budsjett med forslag om �kte bevilgninger p� en rekke omr�der, som f.eks. bygging av 500 flere sykehjems� plasser enn Regjeringens forslag, og flere hospice�plasser for d�ende pasienter. S� setter vi alts� av 100 mill. kr til dem som trenger behandling for sitt rusproblem. Fortsatt er det alts� slik at denne regjeringen velger � sitte stille og se p� at institusjonene legges ned, samtidig som mange st�r i k� for � f� behandling. Det er en uverdig situasjon som burde opph�rt for lenge siden. S� skal man ikke bare fordele penger, men man skal ogs� skape noe i dette landet. Vi �nsker en endring n�r det gjelder avskrivningssatsene, vi �nsker � halvere ar� beidsgiveravgiften for l�rlinger, og vi �nsker � styrke SkatteFUNN�ordningen, alt sammen for � bidra til vekst i n�ringslivet, som igjen gir arbeidsplasser og p� sikt ogs� flere skattekroner. Vi har ogs� lagt inn en svart �konomi� pakke for nettopp � s�rge for at fellesskapet f�r det som er n�dvendig, ved � styrke b�de �kokrim, skatteetaten og tolletaten. S� til den enkeltsaken i statsbudsjettet som har skapt st�rst debatt b�de innenfor og utenfor disse veggene, nem� lig Regjeringens forslag om � fjerne fritak for autodie� selavgift for biodiesel. Forslaget har skapt enorm debatt ogs� internt i Regjeringen. Det er ikke noe reelt flertall for denne avgiften -- det har debatten avklart. Senterpartiet og SV sier �pent at de er imot, mens Arbeiderpartiet st�r p� den, i hvert fall utad. Regjeringspartiene stemmer i dag for en avgift som flertallet p� Stortinget er imot. Det er et tankekors, ikke minst i forhold til demokratiske prinsipper om folkestyre, maktfordeling og parlamentarisme. S� til sakens realiteter. Kristelig Folkeparti mener det er viktig for v�r troverdighet at vi evner � iverksette na� sjonale tiltak for reduksjon av klimagassutslipp. Utslippe� ne fra veitrafikken har i gjennomsnitt �kt med 2 pst. hvert �r siden 1990, og st�r i dag for 20 pst. av de samlede klimagassutslippene. �kt bruk av biodrivstoff er et av de enkleste og billigste klimatiltakene i transportsektoren p� kort sikt. Den 3. desember 2008 ble partene i klimaforliket enige om at omsetningsp�budet skulle skjerpes til 5 pst. fra 1. juli 2010. Klimaforliket inneb�rer ogs� at det skal ar� beides videre med en gr�nn omlegging av kj�ret�yrela� terte skatter og avgifter og annen regulering som fremmer lavutslipps� og nullutslippsalternativer. Etter v�r mening bryter man i dag disse punktene i forliket, og det uten � snakke med avtalepartene p� forh�nd. Det som kanskje er mest overraskende, er at statsministeren pr�ver � framstil� le hestehandelen om skjerping av omsetningsp�budet til 3,5 pst. i 2010 som en seier for SV og Senterpartiet. Men i Regjeringens begrunnelse for avgiftsforslaget i statsbud� sjettet vises det jo til at partene i klimaforliket er enige om 5 pst. i 2010. Sannheten er alts� at Regjeringen svek� ker satsingen p� biodrivstoff p� to omr�der samtidig. De struper markedet med avgifter, og svekker inng�tte avtaler om skjerping av omsetningsp�budet. Vi kan med dette f� nedleggelser av arbeidsplasser. Planlagte milliardinveste� ringer p� Follum uteblir, Schenker, Posten, Ruter og andre avbl�ser satsingen p� h�yinnblanding av biodiesel p� sine kj�ret�yer. Arbeiderpartiet har de siste ukene begynt � argumente� re med manglende klimaeffekt og hensynet til matsikker� het som grunnlag for biodieselavgiften. Dette argumen� tet er ikke � finne i begrunnelsen i statsbudsjettet, men er �penbart blitt veldig viktig n�. Fra Kristelig Folkepartis side har vi v�rt opptatt av denne problemstillingen. V�ren 2008 fremmet Dagfinn H�ybr�ten en interpellasjon hvor han tok opp de etiske utfordringene knyttet til at store land� omr�der tas ut av matproduksjonen for � produsere biodie� sel. Vi utfordret Regjeringen til straks � utarbeide et rap� porteringssystem med b�rekraftskriterier for biodrivstoff i p�vente av EUs varslede sertifiseringsordning. Denne debatten som Kristelig Folkeparti var sterkt delaktig i, la grunnlaget for den avtalen som kom i stand mellom par� tene i klimaforliket 3. desember 2008. Der st�r det fast at b�rekraftskriterier skal innf�res i 2010. Men der har vi ikke sett noe fra Regjeringen i s� m�te, og de vil jo heller ikke stemme for forslaget om dette i dag. Til sist: Oljeselskapene har n� f�tt skylden for at det ikke lar seg gj�re � komme i m�l med et omsetningsp� bud, slik det ble framstilt tidligere i dag. Da m� vi minne om at da vi 9. oktober 2008 spurte finansministeren om forskrifter for hvordan dette skulle gj�res, svarte hun at det skulle komme i oktober 2008, for vel ett �r siden. Det kom for tre uker siden, alts� over ett �r etter det man sa. Da er det ikke rart at oljeselskapene ikke skj�nner hvor� dan man skal leve opp til forventninger man ikke kan, n�r Regjeringen ikke leverer. Med dette tar jeg opp Kristelig Folkepartis forslag. Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har tatt opp de forslagene han refererte til. Det blir replikkordskifte. Irene Johansen (A) [12:06:20]: Kristelig Folkeparti kaller sitt alternative budsjett �Mer sosial �konomi�, og �nsker med det et mer sosialt budsjett, som representanten poengterte i sitt innlegg. Og det er gledelig � se at Kris� telig Folkeparti, i motsetning til de andre borgerlige par� tiene, ikke har skattelette til de rikeste p� toppen av sin prioriteringsliste. Vil Kristelig Folkeparti garantere at de ogs� i et even� tuelt regjeringssamarbeid med H�yre g�r for en mer so� 26. nov. -- Finansdebatt 432 2009 sial �konomi, slik som tittelen p� det alternative budsjet� tet tyder p�, framfor skattelette til dem som har mest fra f�r? Hans Olav Syversen (KrF) [12:07:00]: Jeg skj�nner at Arbeiderpartiets Irene Johansen er opptatt av framtiden, og jeg kan forsikre om at Kristelig Folkeparti i et even� tuelt regjeringssamarbeid kommer til � v�re krystallklare p� at vi skal ha en sosial �konomi. Det skal vi f� til -- om det blir med den ene eller den andre. Men jeg synes kan� skje det er mer grunn til � g� inn i det budsjettet vi i dag skal vedta for 2010, � se p� hvor man kunne bedre den so� siale innretningen for 2010. Dessverre har ikke det v�rt mulig fordi regjeringspartiene ikke har hatt handlingsrom til � gj�re noe som helst, dessverre. Presidenten: Neste replikant er representanten Tor� finn Opheim. -- Det hadde kanskje v�rt mindre forvirrende for representantene i salen hvis den som skal svare p� re� plikken, inntar den talerstolen som vanligvis brukes til det. Jeg er fullt innforst�tt med at representanten Syversen ofte tar replikk, men i dag skal han ogs� svare p� replikk. Torfinn Opheim (A) [12:08:06]: Jeg vil f�rst si at Kristelig Folkeparti er vel det opposisjonspartiet som har et budsjettforslag som ligger n�rmest regjeringspartienes budsjettforslag n�r det gjelder pengebruk. Jeg tror for� skjellen p� regjeringspartienes forslag og Kristelig Folke� partis forslag er under 1 pst. I det ligger det at avstanden til de andre opposisjonspartiene vel m� v�re st�rre. Samtidig har Kristelig Folkepartis leder i lag med andre partiledere g�tt ut den siste tiden og spekulert i at dagens regjering har kort levetid. Det betyr jo at Kristelig Folke� parti antakeligvis vil v�re med og danne et alternativ til dagens regjering. Da blir sp�rsm�let mitt, sett i forhold til de andre budsjettforslagene som er lagt fram: Hvilket bud� sjettforslag vil Kristelig Folkeparti p�st� ligger n�rmest Kristelig Folkepartis budsjettforslag? Hans Olav Syversen (KrF) [12:09:00]: F�rst til plas� seringen: Det er litt uvant for meg � se til h�yre n�r jeg skal svare p� replikker fra Arbeiderpartiet og SV, s� jeg f�r beklage det! N�r det gjelder budsjettforslagene, som representan� ten Opheim var innom, er det klart at vi legger til grunn v�rt eget budsjettforslag n�r vi fremmer det i op� posisjon, akkurat som Arbeiderpartiet har gjort. Jeg er glad for at man har registrert at Kristelig Folkeparti har lagt fram et sosialt budsjett. Det er et adelsmerke for oss. Det vi skulle �nske, var -- ikke minst n�r en ser det fak� tum at man legger ned institusjoner som behandler rus� avhengige -- at det var mulig � snakke med flertallspar� tiene om dette. Men d�ren har jo v�rt lukket n�r vi har villet snakke om det, om biodiesel eller hva det m�tte v�re. Jeg vil derfor svare ved � si at den dagen Arbei� derpartiet her i Stortinget, selv om de sitter i regjering, er interessert i � forbedre budsjettet, h�per jeg vi kan f� til noe. Gina Knutson Barstad (SV) [12:10:15]: Med Regje� ringens storsatsing p� full barnehagedekning synes jeg det er litt underlig � registrere at Kristelig Folkeparti gjentatte ganger tar til orde for � �ke kontaktst�tten. Kontantst�tten er et blindspor i norsk politikk. Det er h�yresidens betaling for at man ikke skal benytte seg av et offentlig tilbud. Jeg mener at full barnehagedekning, som gir trygghet og forutsigbarhet for sm�barnsfamilier, er viktigere enn kontantst�tte. Valgfrihet er � la begge kj�nn delta i yrkes� livet -- ha en skikkelig l�nnsinntekt og tjene opp egne pensjonsrettigheter. I tillegg til � v�re likestillingsfiendt� lig er kontantst�tten et tiltak som er inkluderingshemmen� de, for vi vet at de fleste som mottar kontantst�tte, har minoritetsbakgrunn. Anerkjenner representanten Syversen det problematis� ke ved en videref�ring av kontantst�tten? Hans Olav Syversen (KrF) [12:11:09]: N� snakker representanten ut fra en regjering som faktisk har kontant� st�tte p� programmet neste �r. Det er derfor en voldsom kritikk av egen regjering representanten n� avleverer. S� vidt jeg vet, er Senterpartiet ogs� -- prisverdig nok -- fortsatt en klar forsvarer av at familiene skal ha valgfrihet. Jeg er helt klar over at det er en stor forskjell p� SVog Kristelig Folkeparti n�r det gjelder familiepolitikken. SV vil bestemme over andre. De vet hva som er best for fami� liene, og er ikke villig til at det skal v�re noen form for valgfrihet. Kristelig Folkeparti mener at barnehager, men ogs� kontantst�tte, er viktig for � gi valgfrihet, som gj�r at foreldrene selv kan velge den omsorgsformen som er riktig for dem. Det valget trenger ikke vi � overta for dem -- tvert imot, den tilliten b�r foreldrene ha. Geir Pollestad (Sp) [12:12:19]: I dagens Aftenpos� ten sl�s det fast at Senterpartiet n� har lengre ansiennitet enn Kristelig Folkeparti i regjeringskontorene. N�r en ser p� Kristelig Folkepartis budsjettforslag, som ligger s� tett opptil Regjeringens budsjett, skulle en nesten tro at det er et �nske om � f� godskrevet regjeringsansiennitet ogs� fra opposisjonens posisjon. For det er ingen tvil om at dette budsjettet ligger tettere opptil Regjeringens budsjett enn det gj�r til H�yres og Fremskrittspartiets budsjett. For regjeringspartiene er dette budsjettet et stort f�rste skritt mot � n� m�lene i Soria Moria II. Skal jeg driste meg til � oppsummere det som ligger i Kristelig Folke� partis budsjett, skal Regjeringen n� m�lene i Soria Moria II p� fire �r. En kan f� inntrykk av at Kristelig Folkepar� ti har m�l om � n� m�lene i Soria Moria II p� tre �r. Mitt sp�rsm�l er: F�ler Kristelig Folkeparti seg fortsatt hjemme i selskap med H�yre og Fremskrittspartiet? Hans Olav Syversen (KrF) [12:13:21]: Jeg skj�nner at det er en viss grad av stolthet over antall dager man har sittet i regjering, s� jeg f�r skynde meg � gratulere Sen� terpartiet! Jeg ble litt i tvil da jeg h�rte p� representanten Lundteigen om hvor vel man egentlig f�lte seg i regje� ring, men etter � ha h�rt p� Pollestad skj�nner jeg at man fortsatt regner med � sitte der en stund til. Kristelig Folkeparti er et sentrumsparti. Vi har lagt 26. nov. -- Finansdebatt 433 2009 fram et budsjett i tr�d med det vi sa i valgkampen, i tr�d med v�rt program. Jeg er veldig glad for at regjeringspar� tiene ser at det er mye god sosialpolitikk der som de kan� skje selv ville ha st�ttet, men som de dessverre ikke har hatt myndighet til eller rammer for � gj�re fra sine sjefer i Regjeringen. Hvis dette er et fors�k p� � si at vi har noe � snakke om, f.eks. for � forbedre innsatsen mot fattigdom, blir vi gjerne med p� en samtale om det. Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:14:30]: Jeg vil fortsette der forrige representant fra Senterpartiet slapp. Jeg vil sitere fra finansinnstillingen. Kristelig Folkeparti skriver at �det er bred politisk enighet om sv�rt mye av innhol� det i statsbudsjettet. Mange av prioriteringene som er gjort, vil Kristelig Folkeparti v�re enig i�. Det er veldig hyggelig, og det er veldig bra. S� kan jeg sitere et annet parti i opposisjon. Fremskrittspartiet skriver at �det fremlagte statsbudsjettet er lite egnet til � m�te de utfordringene Norge st�r overfor�. Tidligere i debatten tok en representant for Kristelig Folkeparti en replikk n�r det gjelder det landbrukspoli� tiske omr�det, der vi ser at Fremskrittspartiet �nsker � kutte over 6 milliarder kr, og H�yre �nsker � kutte over 2 milliarder kr, selv om jordbruksavtalen er inng�tt. Leser vi videre i budsjettet, �nsker Kristelig Folkeparti � �ke bistandsbudsjettet ytterligere, selv om Regjeringen har �kt bistandsbudsjettet kraftfullt. Hvordan kan Kristelig Folkeparti -- uten � g� sammen med de r�d�gr�nne -- klare � f� gjennomslag for sin po� litikk, n�r vi ser at de to andre partiene, H�yre og Frem� skrittspartiet, som er de som har noen kraft i opposisjonen, er fundamentalt uenig i den politikken Kristelig Folkeparti st�r for? Hans Olav Syversen (KrF) [12:15:37]: F�rst m� det om at bistanden er �kt kraftig, korrigeres. Det som har skjedd, er faktisk at man for f�rste gang p� mange �r reelt kutter til de fattigste i verden. Det burde det v�rt langt mer oppmerksomhet p�, for det er et stort paradoks at man ikke minst kutter st�tten til de fattigste i Afrika. S� er det vel ingen stor overraskelse at Kristelig Folke� parti og Fremskrittspartiet har en litt ulik politikk n�r det gjelder landbruk. Det var vel ogs� det som kom til uttrykk i replikkordskiftet mellom Kristelig Folkeparti og Frem� skrittspartiet tidligere i dag. Den uenigheten har vi hatt, den har vi i dag, og det vil ikke forbause meg om den er der ogs� framover. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Borghild Tenden (V) [12:16:47]: I Venstres stortings� valgprogram for perioden 2009--2013 har vi pekt p� tre store utfordringer som krever nasjonale reformer, og som ikke minst krever en helt annen politisk vilje til � ta tak i de store utfordringene enn det Regjeringen og regje� ringspartienes budsjettopplegg gj�r. Disse utfordringene er: 1. � ta steget over i lavutslippssamfunnet 2. � bygge kunnskapssamfunnet 3. � reformere velferdssamfunnet Venstres alternative budsjett for 2010 er det f�rste be� tydelige skrittet for � endre kursen i en slik retning. Vi har tydelige prioriteringer som peker ut en vilje til � satse p� fremtiden. Vi prioriterer gjennomg�ende en satsing p� flere arbeidsplasser, s�rlig i det nyskapende milj�� og kli� mavennlige n�ringslivet. Dette gj�r vi gjennom et m�l� rettet skattesystem i en mer milj�� og bedriftsvennlig ret� ning. Vi gj�r det gjennom en rekke tiltak som skal gj�re det mer attraktivt � v�re selvstendig n�ringsdrivende, og vi gj�r det med en m�lrettet satsing p� virkemidler for � stimulere til et mer milj�vennlig n�ringsliv. Samlet inne� b�rer Venstres alternative budsjett mer enn 7 milliarder kr til ulike tiltak for � f� flere arbeidsplasser. Venstres prioriteringer videre er en kraftig satsing p� nyskaping, forskning og h�yere utdanning. Regjeringen fors�ker s� godt den kan, med retorikk om at det aldri har v�rt satset mer, men sannheten er at Regjeringen fortsatt ikke har kommet ut av det hvileskj�ret som b�de forsk� ning, h�yere utdanning og nyskaping har befunnet seg i de siste fire �rene. Samlet foresl�r Venstre ca. 2,2 milliar� der kr i ekstratiltak for en m�lrettet satsing p� forskning, utdanning og nyskaping. Venstre foresl�r ogs� en gjen� nomg�ende styrking av og satsing p� milj�� og klimavenn� lige l�sninger, med en spesiell satsing p� jernbane og kol� lektivtransport og et kraftfullt skatteskifte fra r�d til gr�nn skatt. Samlet foresl�r Venstre nesten 1 milliard kr mer til jernbane og 320 mill. kr mer til kollektivtransport. I til� legg foresl�r Venstre et skatteskifte fra r�d til gr�nn skatt p� om lag 4 milliarder kr. Dessverre b�rer Regjeringens skattepolitikk snarere i retning av at man g�r fra gr�nn til r�d skatt. Og sist, men ikke minst, har Venstres alternative budsjett for 2010 en m�lrettet innsats mot fattigdom blant barn og ungdom. Vi foresl�r ulike tiltak som inneb�rer en p�plussing p� vel 1,8 milliarder kr i forhold til Regjerin� gens forslag. Det viktigste enkelttiltaket er det som alle er enige om er best og mest virkningsfullt, men som Regje� ringen ikke vil eller evner � gjennomf�re, nemlig � heve sosialhjelpssatsene opp til det niv�et SIFO mener b�r v�re minimumsniv�et. Vi hadde en meget interessant runde her i Stortin� get for n�yaktig 14 dager siden om utfordringer for norsk �konomi fremover. Blant annet sa finansministeren at bare siden perspektivmeldingen i 2009 ble lagt fram, har inndekningsbehovet i en generasjonssammenheng �kt fra 3,25 pst. til i overkant av 6 pst. av fastlands�BNP i 2060. Det inneb�rer at vi p� lengre sikt m� gjennomf�re tiltak i denne st�rrelsesorden for � begrense utgiftene i of� fentlig sektor, eller gj�re ting smartere og annerledes, slik at ting gj�res mer effektivt, eller at inntektene �kes. Det finansministeren i realiteten sa mellom linjene, er at det statsbudsjettet som i dag f�r flertall, egentlig ikke er godt nok tilpasset den �konomiske situasjonen og de utford� ringene vi st�r overfor. I s� m�te blir det som en aldri s� liten d�j� vu fra fjor�rets budsjettbehandling, hvor det som kjent ble varslet samme dag at det om kort tid ville komme en tiltakspakke, en budsjettrevidering. Venstre har derfor 26. nov. -- Finansdebatt 434 2009 valgt � legge fram et budsjettopplegg som samlet inne� b�rer vel 1 milliard kr mindre i oljepengebruk enn Regje� ringens og regjeringspartienes opplegg. Sammen med en netto skattelette p� 442,5 mill. kr vil Venstres alternative budsjett virke noe mindre ekspansivt p� norsk �konomi og dermed i seg selv v�re et bidrag til � trygge arbeidsplasser gjennom mindre press p� rente og kronekurs. Til slutt verker jeg etter � bruke noe tid p� � kommen� tere Regjeringens mange og rare bortforklaringer om av� gift p� biodiesel, men det f�r jeg komme tilbake til senere i debatten. Jeg tar helt til slutt opp de forslagene som Venstre er medforslagsstiller til -- og som ikke allerede er tatt opp -- eller er alene om i innstillingen. Presidenten: Representanten Borghild Tenden har tatt opp de forslagene hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Gerd Janne Kristoffersen (A) [12:22:05]: Halvpar� ten av formuesskatten betales av de 2,5 pst. rikeste men� neskene i Norge. Her vil Venstre bidra til lettelser i be� skatningen. Samtidig �ker Venstre barnehageprisene, som vil gj�re det vanskeligere b�de for barn og for sm�barns� foreldre. Venstre kutter i Den kulturelle spaserstokken, som er et tilbud rettet mot eldre som ellers har problemer med deltakelse ved kulturarrangement, og Venstre kutter i frukt� og gr�ntordningen i skolen. Mitt sp�rsm�l til representanten Tenden blir da: Hvor� for har Venstre valgt � prioritere mer til de rikeste p� be� kostning av barn og kulturtilbud til eldre? Er det dette som er Venstres bidrag til fornyelse av velferdsstaten? Borghild Tenden (V) [12:23:01]: Jeg skulle gjerne g�tt inn p� hvert enkelt av disse tilfellene, men det h�per jeg vi kan komme tilbake til senere. Det undrer meg at en representant som jeg vet er veldig opptatt av forskning og utdanning, ikke ser hva Venstre gj�r innenfor det feltet, og heller tar opp ting som kutt i tilbudet til barn og eldre. Det vi gj�r innenfor barnehage, for � ta �n av de tingene som du tok opp, gj�r vi rett og slett fordi vi �nsker mer kvalitet i barnehagen. Vi �nsker rett og slett at det skal v�re s�nn at det ikke skal v�re minstepris. Vi vil at de som har d�r� ligst r�d, faktisk skal betale mindre. Vi vil ha en mer be� hovspr�vd barnehagebetaling. Og s� er det s�nn at vi g�r inn for en skattelette p� 442,5 mill. kr. Det er ikke mye, men det er etter Venstres syn nok til � sikre arbeidsplas� ser, og det burde ogs� denne representanten v�re opptatt av. Gunvor Eldegard (A) [12:24:09]: Sj�lv om Venstre har omtrent same pengebruk som Regjeringa, er det ulike prioriteringar, bl.a. innan fordeling: Mindre skatt til dei med h�ge inntekter, alts� 69 000 kr for dei med over 3 mill. kr i inntekt, og n�rmast ingenting for dei med l�ge inntekter. For � dekkja inn sine prioriteringar har dei brukt ulike innsparingstiltak som faktisk ikkje er i tr�d med god budsjetteringspraksis. Eg berre nemner reduserte dagpengeutbetalingar, 3 200 f�rre tiltaksplassar som f�l� gje av at Venstre legg til grunn l�gare arbeidsl�yse, an� sl�tt effekt av samordningstiltak ved helsef�retak, f�rre AFP�pensjonistar og sal av eigedom, som berre er ei ein� gongsinntekt. Eg har veldig lyst til � sp�rja representanten Tenden om korleis Venstre ville ha prioritert dersom dei skulle lagt fram eit reelt budsjett. Borghild Tenden (V) [12:25:11]: Jeg er veldig stolt av Venstres alternative budsjett fordi vi vil ha mer skatt p� forbruk, helse� og milj�skadelig atferd, vi vil ha mindre skatt p� arbeid for at flere folk skal komme i arbeid, og vi vil legge om fra r�d til gr�nn skatt med 4 milliarder kr. Det er jeg faktisk veldig stolt av. S� nevnte represen� tanten det med fattigdom, hvis jeg ikke husker feil. Der er det faktisk s�nn at vi �ker sosialhjelpssatsene, og, som jeg nevnte i sted, vi vil ha gradert foreldrebetaling i bar� nehagene, noe som f�rer til at de som tjener minst, kan betale minst. S� er det s�nn at vi ogs� bruker mye penger p� rusbehandling. Det burde ogs� denne representanten, som kommer fra Akershus, der vi har store utfordringer p� rusfeltet, v�re opptatt av. Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:26:22]: Det er interessant � h�re p� representanten fra Venstre n�r hun snakker om jernbane. N� er de blitt veldig opptatt av jernbane etter at de kom i opposisjon. Under den forri� ge regjeringen hadde Venstre samferdselsministeren. Hvis vi ser p� hva Venstre gjorde da de satt med regjerings� makt, gjorde de s� � si ingenting p� jernbane. Hvis man ser p� budsjettallene, vil man se at de har over dob� let seg, til opp mot 180 pst. mer til jernbane n� enn for fire �r siden. Det har skjedd en enorm satsning p� jern� bane. Det er satt i gang flere prosjekter. Hvorfor gj�r ikke Venstre noen ting n�r de er i posisjon? N�r de er i opposisjon, snakker de, mens det er Senterpartiet og de r�d�gr�nne som handler og klarer � f� fart p� jern� baneutbyggingen. Hovedutfordringen n� innenfor jernba� ne er ikke mangel p� penger. Hovedutfordringen er at det er s� mange prosjekter at det er fagfolkene det skorter p�. Borghild Tenden (V) [12:27:08]: Dette var en veldig forutsigbar �velse fra Senterpartiet. Jeg har sittet p� Stor� tinget i fire �r, og jeg har ikke h�rt noe annet enn at Sen� terpartiet snakker om forrige regjering. Det synes jeg er veldig lite offensivt. Jeg hadde kanskje trodd, n�r jeg kom inn denne gangen ogs�, at vi kunne begynne, og kanskje sammen, � se framover. Men jeg skal svare p� det representanten sp�r meg om. Vi har mer penger � bruke n�. Senterpartiet har mer penger � bruke, og Venstre har mer penger � bruke. Der� for prioriterer vi slik vi gj�r, og vi har brukt mer pen� ger p� jernbane og kollektivtrafikk enn Senterpartiet. Det er faktisk ogs� s�nn at vi ligger etter NTP som vi be� handlet i v�r. Det synes jeg er ganske alvorlig, spe� sielt med tanke p� at finansministeren varsler at vi m� ha innstramminger. Jeg kommer til � f�lge n�ye med p� om Senterpartiet holder de lovnadene som ligger i NTP. 26. nov. -- Finansdebatt 435 2009 Inga Marte Thorkildsen (SV) [12:28:16]: Sett med SV��yne er det en del elementer i budsjettet fra Venstre som jeg syns er veldig bra og fortjener skryt. Men jeg syns ikke at representanten Eldegard svarte bra p� sp�rs� m�let fra Gerd Janne Kristoffersen som dreide seg om en del kutt som Venstre foretar som s�rlig rammer barn og eldre og deres livskvalitet, og som ogs� bidrar til � �ke forskjellene, ikke minst mellom barn i Norge. Hvis man �nsker mer kvalitet i barnehagene, kan man jo prioritere det i stedet for � prioritere f.eks. en m�lretta skattelette til de aller rikeste. Det er 69 000 kr til de som har over 3 mill. kr i bruttoinntekt, og p� toppen av det fjerning av arve� avgiften som ogs� er veldig m�lretta for � �ke forskjelle� ne mellom folk i Norge, og som s�rlig g�r til de som har mest. Hvordan kan man forsvare det med det handlings� rommet som vi tross alt har hatt, hvorfor har ikke Venstre prioritert annerledes? Presidenten: Presidenten g�r ut fra at det er repre� sentanten Tenden som skal svare p� sp�rsm�let, og ikke Eldegard som feilaktig ble nevnt. Inga Marte Thorkildsen (SV) [12:29:24]: Jeg nevnte Kristoffersen, hun hadde et sp�rsm�l i sted som jeg fulgte opp. Presidenten: Jeg tror Tenden skal f� anledning til � svare uansett. Inga Marte Thorkildsen (SV) [12:29:32]: Unnskyld. Borghild Tenden (V) [12:29:33]: Tusen takk for det. Jeg er glad for det representanten sa. Vi har mye felles, SV og Venstre, innenfor milj�politikk. Jeg er veldig glad for skrytet jeg fikk innledningsvis. S� er det dette med skat� telette, som ble nevnt her flere ganger. Vi er forskjellige partier. Vi mener at det vi har gjort innenfor skattepolitik� ken, vil skape flere arbeidsplasser. Venstre er genuint opp� tatt av gr�ndere og det � skape nye arbeidsplasser. Men da m� vi legge til rette for dette, da m� vi faktisk gj�re noe med rammevilk�rene. Vi m� gj�re noe med SkatteFUNN� ordningen. Den m� �kes. Den har v�rt en suksess. Vi star� tet med den under Bondevik II�regjeringen. Heldigvis har denne regjeringen fortsatt med den. Venstre har forslag om en KapitalFUNN�ordning. Venstre har forslag om mange incentiver som g�r p� � skape arbeidsplasser, men da m� man legge forholdene til rette for det. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Statsr�d Sigbj�rn Johnsen [12:30:54]: Norsk �ko� nomi har v�rt gjennom det sterkeste internasjonale tilba� keslaget p� mange ti�r. Vi har klart � komme oss godt gjennom det, og det er ogs� noe som blir lagt merke til utenfor landets grenser. Men samtidig er det fortsatt store utfordringer som venter p� oss. Vi er et av verdens rikeste land. Det gj�r at vi er hel� dig stilt. Oljeressursene har hjulpet oss til � komme dit vi er n�. Men dette handler ikke bare om olje, det er ar� beidskraften og menneskene som er v�r viktigste ressurs. Det er innsatsen fra den enkelte, b�de fra v�re forfedre og fra dem som lever i dag, som har gjort utviklingen av velferdssamfunnet v�rt mulig. En sentral utfordring for den �konomiske politikken er � oppfylle generasjonskontrakten. Vi som lever i dag, m� dekke v�re behov uten � �delegge kommende generasjo� ners mulighet til � dekke sine. Ikke bare v�re barn, men ogs� de som kommer deretter og etter det igjen, skal kunne vokse opp i et trygt og godt samfunn. Det krever at ressur� sene vi har f�tt fra v�re foreldre og besteforeldre, forvaltes p� en god og b�rekraftig m�te. De som kjempet fram folkeskolen, folketrygden og na� sjonal kontroll over naturressursene, gjorde valg som kom� mer oss som lever i dag, til gode. Sammenlignet med andre land har Norge h�y levestandard, lav arbeidsledighet, om� fattende fellesskapsl�sninger og en jevn inntektsfordeling. Det er dette som kjennetegner den norske modellen. N� er det opp til oss � ta vare p� og videreutvikle denne samfunnsmodellen, etter hvert som flere blir eldre og inn� tektene fra oljevirksomheten begynner � falle. Skal vi kunne oppfylle generasjonskontrakten, m� vi holde orden i �konomien og forvalte ressursene v�re p� en god m�te, ikke minst arbeidskraften og oljeformuen. Vi forvalter et samfunn og en rikdom som det hviler odel p�. P� samme m�te som vi har kunnet bygge videre p� det fundamentet v�re forfedre la for oss, har vi en plikt til � legge grunnla� get for at v�re etterkommere skal f� det like bra som oss. Dette er v�r generasjonskontrakt med v�re barn og dem som kommer etter. Regjeringens politikk skal bygge p� at denne kontrak� ten skal overholdes. Vi f�rer en politikk for en stabil og b�rekraftig �konomisk utvikling, med lav arbeidsledighet og h�y sysselsetting. Rammeverket rundt handlingsrege� len for budsjettpolitikken og sparing gjennom pensjons� fondet st�tter opp om dette. Regjeringen ser det som s�rlig viktig at dette rammeverket blir videref�rt. Det budsjettet som vi diskuterer i dag, ivaretar disse hensyn p� en god m�te. Budsjettet for 2010 er et godt budsjett. Det er et godt budsjett p� mange m�ter. I tillegg til � ta inn over seg de utfordringene vi ser framover, sat� ser vi p� � sikre velferden for folk. Vi fremmer flere til� tak som styrker omr�der som er grunnleggende for � ha en god velferdsstat -- omsorg, helse, skole og barnehager. I tillegg �ker vi innsatsen p� samferdsel, milj�, utvikling og forskning. Forskjeller i levek�r utjevnes, noe som er vik� tig for � kunne sikre et godt samfunn for alle. Dette bud� sjettet viser at Regjeringen f�rer en politikk som bygger p� rettferdighet og fellesskap. Det budsjettet vi diskuterer, m� ses i lys av situasjonen i norsk �konomi. Vi har lagt bak oss et vanskelig �r. Den internasjonale finanskrisen har stilt politikken p� pr�ve. B�de under krisen og tidligere har Norge og norske myn� digheter gjort valg som har hjulpet oss til � takle den vanskelige situasjonen: -- Vi har en god og sammenhengende regulering av finanssektoren. -- Vi har en stor offentlig sektor som bidrar til � stabilisere norsk �konomi. 26. nov. -- Finansdebatt 436 2009 -- Vi har penger p� bok. Det har gitt oss en handlefrihet som vi i denne situasjonen har valgt � bruke. -- I tillegg har aktiviteten i oljevirksomheten holdt seg oppe. Dette kommer bedrifter i Fastlands�Norge til gode. Alt dette gjorde at vi stod godt rustet til � m�te de utfordringer som finanskrisen skapte. Men krisen er ikke over. Deler av det konkurranseut� satte n�ringslivet er fortsatt i en krevende situasjon. En� kelte norske bedrifter, arbeidsplasser og sektorer har blitt rammet hardere enn andre. S�rlig enkelte eksportrette� de virksomheter har merket fallet i ettersp�rsel og priser p� produktene sine det siste �ret. N�r l�nnsomheten for disse bedriftene presses ned, blir det vanskeligere � b�re de h�ye l�nningene i Norge. Derfor er det viktig � f� kostnadsveksten ned. Her m� partene i arbeidslivet selv bidra til at vi f�r en kostnadsvekst i norsk n�ringsliv som er b�rekraftig over tid. Det har vi klart f�r, og det skal vi klare p� nytt. Det inntektspolitiske samarbeidet og den norske l�nnsfor� handlingsmodellen, der konkurranseutsatt sektor forhand� ler f�rst, legger til rette for det. Det er dette vi n� m� l�re � dra nytte av framover. Heldigvis har utsiktene for b�de norsk og internasjo� nal �konomi bedret seg den siste tiden, men usikkerhe� ten er fortsatt betydelig. Arbeidsledigheten er langt lave� re i Norge enn i andre land, men selv om den �konomiske veksten i Norge ventes � ta seg opp framover, vil ikke det v�re nok til � forhindre at arbeidsledigheten vil �ke noe fra i �r til neste �r. Ledigheten er n� lavere enn forventet, men samtidig g�r sysselsettingen ned. Dette viser noen av de utfordringer vi st�r overfor i tiden som kommer. For � unng� varig utst�ting og tap av kompetanse er det viktig at vi tar vare p� arbeidskraften i krisetider. Dette har v�rt en hovedoppgave for Regjeringen det siste �ret. Vi er n�dt til � legge til rette for verdiskaping og h�y yr� kesdeltakelse. Det er en kvalitet i seg selv for samfunnet, for skal vi lykkes med utfordringene framover, er det vik� tig at vi lykkes med en fornyet arbeidslinje. Jo f�rre som kommer over p� trygder og st�nader, desto lavere blir de offentlige utgiftene. Men ikke minst gir deltakelse i ar� beidslivet �kt velferd for den enkelte, b�de med tanke p� inntekt og sosial utfoldelse. Budsjettet for 2010 st�tter opp under den gryende opp� gangen i �konomien. Budsjettet er godt begrunnet og i tr�d med handlingsregelen. Den har egentlig v�rt der helt siden oljen kom og g�r ut p� at oljeinntektene skal brukes for � jevne ut svingninger i �konomien. Bruken av oljeinntekter er brakt opp p� et h�yt niv�. En aktiv bruk av finanspolitikken i krisetider krever at vi holder igjen i budsjettpolitikken n�r det g�r bra. Etter hvert som utsiktene bedres og veksten i �konomien tar seg opp, m� bruken av oljeinntektene igjen bringes tilbake til 4 pst.� banen for realavkastningen av Statens pensjonsfond -- Ut� land. Jeg er den f�rste til � innr�mme at dette blir vans� kelig og krevende, men det er b�de n�dvendig og mulig. Og vi har klart det f�r. Opposisjonspartiene har lagt fram sine alternative bud� sjetter. Vi har ulike syn p� prioriteringene, og p� hvilken samfunnsutvikling vi �nsker. Regjeringen er uenig i op� posisjonens forslag om � senke det generelle skatteniv�et for dem med de h�yeste inntektene og formuene. For Re� gjeringen er det viktigere � bruke de store pengene p� � styrke velferden framfor � gi skattelettelser til dem som har mest fra f�r. Med unntak av Fremskrittspartiet er det bred oppslut� ning i Stortinget om rammeverket som er etablert for den �konomiske politikken, og om at handlingsregelen skal f�lges. Det er ogs� st�tte til at vi framover m� komme tilbake til 4 pst.�banen innen rimelig tid. Det lover godt. Opposisjonspartiene legger i sine budsjettalternativer opp til om lag samme oljepengebruk som Regjeringen gj�r i sitt budsjettforslag. Noen framstiller det endog som la� vere pengebruk enn i Regjeringens forslag. S� er det vel slik at de ulike partienes forslag til konkret inndekning i en del tilfeller er sv�rt luftige og noen ganger til dels fra� v�rende. Noen har basert seg p� midlertidige inntekter fra salg av eiendom. Hvis en n� tar inn over seg at budsjett� virkningen av de foresl�tte skattelettelsene m� regnes p� hel�rsbasis, synes det vel som om den samlede oljepenge� bruken i de alternative budsjettene er noe h�yere enn den er i Regjeringens forslag. Budsjettet er godt tilpasset de utfordringene vi st�r overfor i det kommende �ret med tanke p� de etterd�n� ninger vi vil se av finanskrisen. Samtidig er det viktig � minne om at de utfordringene vi st�r overfor i de kom� mende �rene, er vanskelige og harde � ta tak i. Det er et politisk ansvar � sl� ring rundt og trygge den framtidige finansieringen av den norske velferdsmodellen. Det er en stund til jeg blir pensjonist og faller for al� dersgrensen, som for min del, som fylkesmann, er 70 �r. Forh�pentligvis vil det den dagen bli holdt takketaler p� Hamar, som det seg h�r og b�r for en avg�ende fylkes� mann. Men egentlig �nsker jeg meg bare �n takketale den dagen, og det er at junior, Jens �ge, holder en tale for sin far og sier: Takk for at du og din generasjon la til rette for at min generasjon skal klare generasjonskontrakten. Det er det utviklingen i norsk �konomi vil dreie seg om framover. Derfor m� vi f�re en ansvarlig �konomisk poli� tikk, slik at vi kan sikre en god velferdsstat for v�re barn og v�re barnebarn. Presidenten: Det blir replikkordskifte. L i n e H e n r i e t t e H j e m d a l hadde her overtatt presidentplassen. Ulf Leirstein (FrP) [12:41:05]: Jeg skj�nte p� finans� ministeren at han ikke hadde noen tro p� at han skulle sitte som finansminister til evig tid -- og det er et godt utgangspunkt. Det kommer et valg om noen �r. N�r jeg h�rer p� finansministeren, f�r jeg nesten inn� trykk av at han ikke er helt komfortabel med det statsbud� sjettet han forsvarer her i dag. Det er riktignok ikke han som finansminister som la fram dette statsbudsjettet, det var det en annen finansminister som gjorde. Hvorfor sier jeg at jeg opplever at han ikke er komforta� bel med det? Jo, jeg registrerer at finansministeren er vel� 26. nov. -- Finansdebatt 437 2009 dig opptatt av hva som skal skje fra 2011 og framover -- om man skal f� ned pengebruken i statsbudsjettet. Da er det noe pussig at man har et statsbudsjett i dag hvor man bru� ker veldig mye penger, og sprer dem til veldig mange gode form�l. Det kommer til � gj�re jobben med � f� pengebru� ken ned atskillig vanskeligere fra 2011, noe som finansmi� nisteren er opptatt av. Er det da slik at man med dette bud� sjettet, som finansministeren n� anbefaler, vil gj�re jobben med � kutte utgiftene i 2011 enklere eller vanskeligere? Statsr�d Sigbj�rn Johnsen [12:42:11]: Det var ikke et varsel om en forest�ende avgang, men n�r en blir 70, er det vel kanskje p� tide � trekke seg tilbake. Jeg synes dette er et godt budsjett. I dag har vi f�tt de siste arbeidsledighetstallene som viser at den registrerte ledigheten i Norge er p� 2,6 pst. Det er et uttrykk for at den �konomiske politikken virker. Handelspartnerne v�re har i gjennomsnitt en arbeidsledighet p� 7,8 pst. -- alts� tre ganger s� h�y -- s� jeg synes dette er et godt budsjett. Men det er ingen tvil om at det er et budsjett hvor vi bruker mye penger, og som gj�r det krevende � f� ned pengebruken og f� redusert veksten i utgiftene i �rene framover. Det m� vi! Men det vil avhenge av mange ting, bl.a. hvordan ut� viklingen i internasjonal �konomi g�r, hvordan oljeprisen utvikler seg, og om de land som n� har brukt betydelige midler for � bekjempe finanskrisen, trekker seg gradvis og kontrollert tilbake, eller om det skjer over natta. Det er mye som skal klaffe for at vi skal f� dette til, men den jobben skal vi gj�re. Christian Tybring�Gjedde (FrP) [12:43:24]: Statsr� den hever seg egentlig over realitetene i norsk �konomi og i norsk politikk. Han snakker mest om fremtiden, hvordan det blir n�r han blir 70, og hvordan det skal se ut n�r han g�r av med pensjon. Det som betyr noe, er hvordan det er n�, og det er den politikken statsr�den m� st� inne for. Regjeringen pleier ofte � vise til at norsk arbeidsledighet, som vi i dag fikk h�re er p� 2,6 pst., ligger an til � v�re den laveste i Europa. Det er bra! Samtidig og i samme �ndedrag burde man si at 25 pst. av samtlige nordmenn mellom 18 og 65 �r lever p� of� fentlige overf�ringer. Det er dobbelt s� mange som i de landene vi konkurrerer med. S� mitt sp�rsm�l til statsr� den er: Mener statsr�den at denne fordelingen av folk p� leting etter jobb, og folk permanent ute av arbeidslivet, er et sunnhetstegn for norsk �konomi? Eller ville statsr�den ha foretrukket h�yere arbeidsledighet dersom dette hadde betydd et redusert antall p� ulike trygdeordninger? Alts�: slik det er i v�re konkurrentland, slik at de har mulighet til � skape arbeidsplasser og f� folk tilbake i arbeid. Det har vi ikke mulighet til i Norge, n�r vi bare har 2,6 pst. som faktisk leter etter en jobb. Statsr�d Sigbj�rn Johnsen [12:44:28]: Det er riktig at v�r virkelighet er her og n�. Alts�: Vi er i 2009, og vi behandler i dag budsjettet for 2010. Men samtidig er det slik at vi som er i denne sal -- b�de de som skal stemme, og vi andre -- har et ansvar for � forvalte de muligheter og de verdier som Norge har, slik at generasjonen etter f�r nytte av det. Det er det politikk dreier seg om. Det er det politikk alltid har dreid seg om, helt fra vi begynte � bygge den norske velferdsstaten, at generasjoner etter oss skal f� en tryggere og bedre framtid. S� peker representanten p� noe som er en stor utford� ring i �konomien, nemlig at det er ca. en halv million mennesker i arbeidsf�r alder som permanent eller p� kor� tere basis er ute av arbeidslivet. S� et av de store prosjek� tene i �rene som kommer, handler om hvordan vi skal ta vare p� arbeidskraften p� en bedre m�te, hvordan vi skal bygge opp under og ikke uthule arbeidskraften. For det er samfunnets viktigste og st�rste ressurs -- mye, mye st�rre enn oljeformuen. S� det blir en formidabel politisk opp� gave, og jeg ser fram til fortsettelsen ogs� i salen her n�r det gjelder akkurat det sp�rsm�let. Jan Tore Sanner (H) [12:45:46]: N�r finansministe� ren snakker om fremtiden, f�r jeg nesten hornmusikk i brystet som H�yre�mann. N�r det ikke ender med et hal� leluja, er det fordi det er litt avstand mellom analysen og de tiltakene og den konkrete politikken som finansminis� teren forsvarer. S�rlig opplever jeg at det er en forskjell mellom den analysen som finansministeren gir av etter� d�nningene etter finanskrisen for konkurranseutsatt sek� tor, og det budsjettet som er presentert, for finansministe� ren sa at budsjettet bygger opp under situasjonen i norsk �konomi. Hvis man mener at konkurranseutsatt sektor sliter, er det jo p�fallende at Regjeringen har nappet ut alle de kon� krete tiltak man iverksatte for � gi drahjelp til konkur� ranseutsatt sektor, enten det gjaldt innovasjonsl�n, forsk� ning eller bedre avskrivningsregler. Alle de forslagene er borte, samtidig som man har et budsjett som bidrar til � �ke presset p� rente� og kronekurs. Statsr�d Sigbj�rn Johnsen [12:46:56]: Den overord� nede �konomiske politikken er det viktigste for konkurran� seutsatt n�ringsliv -- det at vi klarer � f�re en �konomisk politikk som f�rer til lave renter, som f�rer til lite press p� kronekursen, som f�rer til at Norge totalt sett har en god konkurransekraft, og det � investere i utdanning o.l. Hvis vi ser p� noen konkrete forslag, er det slik at vi i 2009 har foresl�tt betydelige �kninger i GIEKs garantirammer, vi har satset betydelig p� forskning, og ikke minst var vi raskt ute i fjor h�st -- for omtrent et �r siden -- og s�r� get for � bygge et soliditetsvern rundt norsk bankvesen og norsk finansvesen. Det er noe av det viktigste vi kan gj�re for � skape et godt grunnlag for n�ringsvirksomhet. Jeg er helt overbevist om at innsatsen for � bygge opp under det norske finansvesenet og finansmarkedene kanskje er det aller viktigste grepet vi har gjort for � passe p� at det er muligheter for norske bedrifter til � konkurrere og til � produsere. Jan Tore Sanner (H) [12:48:03]: N� snakker finans� ministeren om fortid. Jeg snakket om fremtid, de forsla� gene som da ligger inne i budsjettet for 2010 og fremover. Hvis vi er enige om at det er den overordnede �konomis� ke politikken som er viktigst for konkurranseutsatt sektor, 26. nov. -- Finansdebatt 438 2009 henger ikke det sammen med at finansministeren legger s� stor vekt p� at budsjettet bygger opp under situasjo� nen i norsk �konomi, for det blir mer krevende for de konkurranseutsatte bedriftene. Vi vet at konkurranseev� nen har blitt svekket hvert eneste �r siden den r�d�gr�nne regjeringen kom til makten. Vi faller ogs� p� Verdensbankens statistikk over land som det er gunstig � drive n�ringsvirksomhet i. Man har falt fra sjetteplass under den borgerlige regjeringen til tien� deplass under den r�d�gr�nne regjeringen, og vi vet ogs� at den kostnadsmessige konkurranseevnen for norske in� dustriarbeidsplasser er svekket. Det er krevende i en situa� sjon hvor det internasjonale markedet faller. Da m� vi som politikere ta tak i de virkemidlene som vi kan gj�re noe med. Markedet kan vi ikke gj�re noe med, men vi kan gj�re noe med rammebetingelsene, og vi kan bidra til at vi ikke �ker presset p� konkurranseutsatt sektor. Statsr�d Sigbj�rn Johnsen [12:49:22]: Som jeg sa i stad: Det � passe p� at vi har et finansvesen som funge� rer godt, er avgj�rende for at bedriftene v�re skal gj�re det bra. Ser vi p� budsjettet for 2009 og 2010, bygger det opp en politikk som skal passe p� at ikke ledigheten skal bite seg fast i Norge, at arbeidsledigheten er lav slik at vi ogs� i en krisetid kan passe p� at den kompetansen som er i arbeidskraften, ogs� blir der. S� er det klart at hvis vi ser litt lenger framover, er det viktig at vi f�r et l�nnsoppgj�r p� plass til v�ren. Som jeg nevnte i innlegget mitt, m� frontfagene p� en m�te komme i forgrunnen. Det er klart at inntektspolitikken ogs� skal bygge opp under konkurransekraften til norsk n�ringsliv, og n�r samspillet mellom finanspolitikk, pengepolitikk og inntektspolitikk fungerer p� sitt beste, er det det som vir� kelig er med p� � s�rge for at det blir gode vilk�r for � pro� dusere fra Norge og selge i utlandet. S� det er i grunnen noe av det viktigste Regjeringen skal jobbe med gjennom 2010�budsjettet og i tiden framover. Hans Olav Syversen (KrF) [12:50:42]: Jeg har sans for at finansministeren ogs� ser budsjettet for 2010 i et generasjons�yemed. Det minner meg vel om det som st�r i skriften -- jeg vet ikke om inspirasjonen kommer derfra. Der st�r det at �Alt har sin tid�, og fra 2011 og framover skj�nner jeg at det er tid for innstramning, innstramning og innstramning. Det er det jo mye rett i n�r en ser p� oljepengebruken for neste �r. Finansministeren sier, helt riktig, at oljepengebruken m� ned, vi m� n�rme oss en 4 pst.�bane. Vi har greid det f�r, og da sikter han vel til forrige gang han var finansmi� nister. Forskjellen var jo at den gang gikk antall eldre ned samtidig som man skulle stramme til. Det er det motsatte som n� skjer framover. S� mitt sp�rsm�l er: Hvordan ser finansministeren for seg mulighetene for innstramninger, og p� hvilke omr�der mener han det m� skje? Statsr�d Sigbj�rn Johnsen [12:51:48]: Jeg tror ikke jeg er i stand til � g� i detalj n�, men jeg kan komme med et par betraktninger. Det ene er at de utfordringene vi ser i dag, er litt forskjelllige fra de vi hadde tidlig p� 1990�tal� let, hvis en skal g� tilbake til den tiden. En veldig stor forskjell er at da hadde vi lite penger p� bok -- de kom i 1996. N� har vi et pensjonsfond p� 2 600 milliarder kr, s� det er klart at pengerikeligheten i seg selv i det norske samfunnet gj�r antakeligvis b�de forventninger st�rre og innstramminger vanskeligere. Men dette skal jo ikke bare handle om � redusere vek� sten i utgiftene, det skal ogs� handle om en politikk som bl.a. skal gj�re det lettere for et lite mindretall som ikke har det s� bra i Norge -- barnevernsbarn, barn som faller ut av skolen, rusmisbrukere og andre. Vi skal ogs� bruke denne perioden til � bygge noe for dem som ikke har f�tt ta del i velstandsutviklingen slik som vi andre. S� skjer det jo noe fra 1. januar 2011, nemlig pensjonsreformen, som Stortin� get har bidratt til -- og det er veldig bra. Den er et viktig innslag i det � kunne f� en redusert vekst i utgiftene i �rene framover, n�r eldreb�lgen etter hvert siger inn over landet. Borghild Tenden (V) [12:53:10]: Jeg vil snakke litt mer om de n�re ting. Jeg vil utfordre finansministeren litt p� biodiesel, som er veldig pop om dagen. Milj�vernministeren, Erik Sol� heim, har innr�mmet at det var et arbeidsuhell. N� har jeg lyst til � h�re med finansministeren: Er finansministeren enig med Venstre i at denne saken kunne ha v�rt h�ndtert litt annerledes, at man kanskje kunne f�tt et varsel tidlige� re, i revidert, om hva som kom til � skje? Slik det er n�, blir det satt opp mot jernbane, mot fattige -- ja, argumen� tene skifter fra dag til dag. Er finansministeren enig med Venstre i at det kunne v�rt h�ndtert annerledes og mer forutsigbart? Statsr�d Sigbj�rn Johnsen [12:54:01]: Man f�r jo inntrykk av at dette er noe som har kommet nesten som julekvelden p� kjerringa. Men hvis vi g�r tilbake til bl.a. St. prp 1 for 2006--2007, den s�kalte skatteproposisjonen, sier Regjeringen at �p� prinsipielt grunnlag b�r alle trafikanter betale av� gift som tilsvarer de kostnadene de p�f�rer samfunnet i form av ulykker, k�, st�y, utslipp til luft og veislitas� je. Det meste av kostnadene ved bruk av personbil er knyttet til ulykker, k� og st�y. Dette er kostnader som i liten grad varierer med valg av drivstoff�. S� det er i grunnen ikke helt nye tanker som kommer i statsbudsjettet for 2010 -- et forslag som jeg stiller meg fullt og helt bak. Bare som et lite apropos: Det er ikke f�rste gang avgifter har skapt brudulje i Stortinget. Jeg minnes en debatt som var i salen her i april 1986. Da var det sp�rsm�l om � �ke bensinavgiften med 5 �re. * Selv om det har v�rt mye st�y n�, var det mye st�y den gangen, og som kjent fikk det store konsekvenser -- konsekvenser som vi ikke ser i denne saken. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Helga Pedersen (A) [12:55:31]: Regjeringen har lagt fram et godt budsjett for 2010. Det er tilpasset den �ko� * Det korrekte er 35 �re. 26. nov. -- Finansdebatt 439 2009 nomiske situasjonen. Det er et budsjett for � holde folk i arbeid og for � sikre gode velferdstjenester. Likevel har det de siste ukene v�rt h�ylytte diskusjo� ner rundt budsjettforslaget, s�rlig knyttet til det som hand� ler om biodiesel. Mange har gitt uttrykk for sterke me� ninger, og Arbeiderpartiet har ved flere anledninger blitt beskyldt for maktarroganse. Det har ogs� blitt gjentatt fra opposisjonspartiene her i dag. Vi skal selvf�lgelig vokte oss for � v�re arrogante, og vi m� t�le at Arbeiderpartiet som et stort parti f�r dette s�kelyset p� seg. Samtidig kunne man si mye om arrog� anseanklagene som kommer mot et parti som ved hvert stortingsvalg siden krigen har v�rt det st�rste, men som har g�tt inn i et forpliktende regjeringssamarbeid sammen med to andre partier og i tillegg har inng�tt forlik med opposisjonen p� flere omr�der i forrige stortingsperiode. Det er heller ikke slik at arroganse m� forveksles med evne til styring, vilje til � ta ansvar og den ryggraden som trengs for � st� i en storm -- og det � ha en bevissthet om at de beslutningene vi tar n�, har betydning for hvordan samfunnet ser ut om noen �r. Dette gir ikke alltid kortsiktig gevinst p� meningsm� lingene, men � styre landet handler om � tenke langsiktig, og � st� opp for tiltak som ikke f�r st�ende applaus her og n�. Vi vet fra tidligere tider at vi har tapt oppslutning p� � st� for upopul�re, men n�dvendige reformer. For eksem� pel ble v�re endringer i momssystemet i 2001 i all hoved� sak opprettholdt av den p�f�lgende borgelige regjeringen, sannsynligvis i dyp takknemlighet for at Arbeiderpartiet tok st�yten. Det forventer jeg ikke at de sier h�yt her i dag heller. Budsjettet vi skal vedta i dag, inneholder ogs� upopu� l�re forslag, og i s�rdeleshet innf�ring av normal autodie� selavgift p� biodiesel. Det er flere som har tatt avstand fra forslaget med bakgrunn i at motivasjonen �bare� er � skaffe inntekter til staten. N�r ble det et mindreverdig og n�rmest tvilsomt motiv � sikre framtidige inntekter for fellesskapet? For Arbeiderpartiet g�r dette rett inn i kjernen av v�rt store prosjekt, nemlig en videreutvikling av velferdsstaten og et samfunn som inkluderer alle. Inntekter til fellesskapet er en forutsetning for en felles� skole som er gratis og av h�y kvalitet. Inntekter til felles� skapet er en forutsetning for et helsevesen som ikke sp�r, som i USA, hva du har betalt inn i privat forsikringspre� mie f�r du kan f� behandling. Inntekter til fellesskapet er en forutsetning for � ruste opp veier, jernbane og havner, og inntekter til fellesskapet er en forutsetning for at det �kende antallet eldre pleietrengende skal f� et verdig og godt tilbud tilpasset �nsker og behov. N�r biodieselsaken har tatt s� stor plass i media og hos opposisjonen som den har, handler det nok ogs� om at statsbudsjettet for �vrig har blitt sjeldent godt mottatt. Budsjettet inneholder kraftige satsinger p� tiltak for � f� folk i arbeid, p� kommunene, p� samferdsel, p� sykehus, p� forskning, p� kultur og en rekke andre omr�der. Dette er helt n�dvendig i de tidene vi er inne i. Finanskrisen er fortsatt ikke over. Det ble senest bekref� tet mandag denne uken, da NHO la fram sin siste kvar� talsrapport. En unders�kelse der viser at av 2241 norske bedrifter som er intervjuet, planlegger �n av fire bedrifter � si opp ansatte i l�pet av de neste tre m�nedene. Arbeid til alle er og blir en hjertesak for Arbeiderpar� tiet og v�r regjering, og vi f�lger l�reboka for hvordan dette skal sikres. I de tre f�rste �rene i forrige periode, da veksten var historisk sterk og bedriftene slet med � skaf� fe arbeidskraft, ble pengebruken holdt igjen. Regjerings� partiene m�tte t�le mye kritikk for dette, ikke minst pis� ket opp av Fremskrittspartiets retorikk og overbud. Men det var avgj�rende for de konkurranseutsatte n�ringene at presset i �konomien, renter og kronekurs ble holdt i sjakk. Uten denne disiplinen i den �konomiske politikken hadde industrien st�tt d�rligere rustet til � m�te de t�ffe tidene som kom i ettertid. Da finanskrisen s� satte inn, �kte Regjeringen oljepen� gebruken for � motvirke en raskt �kende ledighet. Dette kalles motkonjunkturpolitikk. Den er effektiv, og den er logisk. Det kan man dessverre ikke si om Fremskrittspar� tiets linje, slik den er kommet til uttrykk i salen her i dag. I �rene med utbredt mangel p� arbeidskraft og sterkt press i �konomien foreslo Fremskrittspartiet konsekvent � legge flere titalls milliarder opp� Regjeringens budsjettforslag. N�, n�r det fortsatt er fare for h�y ledighet, er budskapet at det b�r brukes mindre penger enn det Regjeringen legger opp til. Forst� det den som kan. Likevel tror jeg det er viktig � skille mellom det som Fremskrittspartiet sier, og det de faktisk gj�r i sitt alter� native budsjett. Det kan synes som om Fremskrittsparti� et satser p� �wow��effekten n�r de legger seg under Re� gjeringens oljepengebruk, samtidig som de sier at de vil begrave handlingsregelen. Fremskrittspartiet har �penbart hatt et �nske om � lystre H�yre n�r det gjelder oljepen� gebruk, men n�r man g�r inndekningsforslagene n�rme� re etter i s�mmene, er neppe H�yre�folkene helt forn�yd enn�. I realiteten mangler det mange milliarder i inndek� ning for de utgifts�kningene Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjett. Fremskrittspartiet har s� langt i debatten brukt mye tid p� � snakke om forutsigbarhet, men det er verken forut� sigbarhet eller tydelighet som preger Fremskrittspartiets alternative budsjett. Som finansministeren var inne p� i sitt innlegg, m� vi forberede oss p� at det n� kommer �r med strammere ram� mer. Handlingsregelen lever i beste velg�ende, og vi skal tilbake til 4 pst.�banen i handlingsregelen etter at vi har v�rt igjennom en helt ekstraordin�r situasjon, nemlig det st�rste tilbakeslaget i verdens�konomien siden 1930�tallet. Handlingsregelen handler om � ta vare p� arbeids� plasser i Norge, og den handler om solidaritet mellom generasjonene. Vi �nsker at oljeformuen, ogs� n�r den er gjort om til en finansformue, ikke skal brukes opp, men kaste av seg til glede for stadig nye generasjo� ner. Norge er internasjonalt anerkjent for den m�ten vi har h�ndtert oljeformuen og olje�konomien p�. Det er knapt noe land som har maktet � kombinere olje� og gassinn� tekter med en videreutvikling av fastlands�konomien, slik som Norge har klart. Bevisbyrden ligger derfor p� dem 26. nov. -- Finansdebatt 440 2009 som vil endre dette fundamentet og denne politikken, ikke p� oss som forsvarer det. Norge skal fortsatt v�re verdens beste land � bo i, og utfordringene med strammere budsjetter er sm� sammen� lignet med problemene de fleste andre land har � stri med. Det er likevel all grunn til � forberede seg p� kritikk og harde tak n�r prioriteringene etter hvert vil bli t�ffere enn f�r. Vi skal ikke se bort fra at den politiske turbulensen som har v�rt i forkant av denne debatten, vil fortone seg som beskjeden sammenlignet med det vi har i vente. Men det handler om � gj�re det som trengs for � holde arbeids� ledigheten nede og videreutvikle den norske velferdssta� ten. Arbeiderpartiet er beredt til � ta ansvar og st� i de stormene som m�tte komme. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Siv Jensen (FrP) [13:04:06]: Jeg merket meg at Ar� beiderpartiets parlamentariske leder i sitt innlegg sa at av� gifter har vi for � sikre inntekter til fellesskapet. I alle tidligere sammenhenger n�r Arbeiderpartiet har forsvart avgiftsbelegging, har argumentasjonen v�rt at man �nsker � legge om adferden p� ulike omr�der. Man har sagt at n�r man opprettholder alkoholavgift eller tobakksavgift, s� er det for � p�virke folks konsum. Da blir det litt underlig at n�r man n� skal innf�re en biodieselavgift, som for s� vidt har en helt annen effekt, er det ikke for � redusere bil� kj�ringen man gj�r det, og det er ikke for � oppn� noen milj�gevinst at man gj�r dette. Det man ender opp med � gj�re, er � oppfordre bilistene til � bruke mest mulig av de mest forurensende drivstoffene. Da har jeg litt problemer med � f�lge logikken til Arbeiderpartiet n�r den forandrer seg avhengig av hvilke avgifter vi snakker om. Da blir mitt sp�rsm�l til Helga Pedersen: Hva er den egentlige grunnen til at Arbeiderpartiet ilegger avgifter? Helga Pedersen (A) [13:05:17]: Gjennom skatte� og avgiftssystemet skal vi sikre inntekter til velferdsstaten ogs� i framtiden. Jeg registrerer at ogs� Fremskrittsparti� ets leder har tatt til orde for at det vil v�re riktig � innf�� re en biodieselavgift p� sikt, og da kan ikke jeg skj�nne hvorfor vi skal skyve en beslutning som fortoner seg som vanskelig, foran oss. Avgiftssystemet skal ogs� bidra til � fremme �nsket adferd, men det vil v�re veldig, veldig rart om vi om fire--fem �r har en situasjon der vi bruker mer penger p� � subsidiere biodiesel enn det vi f.eks. gj�r p� � bygge jernbane og � fremme sj�transport. Siv Jensen (FrP) [13:05:59]: N� som Helga Peder� sen har kommet til Stortinget fra Regjeringen, h�per jeg at hun ogs� er litt bekymret for maktfordelingsprinsippet i samfunnet. Det er nemlig et prinsipp som stadig f�rre mennesker i v�rt samfunn -- selv de med h�y utdanning -- er i stand til � redegj�re for, n�r vi n� har hatt langt over fire �r med en flertallsregjering. Man f�r jo inntrykk av at Regjeringen ikke bare er den ut�vende makt, men den lovgivende makt og snart ogs� den d�mmende makt. Det mener jeg er et problem. Det burde ogs� bekymre Arbei� derpartiet som i hvert fall historisk sett har v�rt opptatt av � ta vare p� disse verdiene i v�rt samfunn, og som er et helt grunnleggende element i v�rt styringssystem. Hva vil Arbeiderpartiet gj�re for � ta st�rre vare p� maktfordelingsprinsippet og vise det norske folk at det faktisk er Stortinget som er lovgiver og fatter de endelige beslutningene? Helga Pedersen (A) [13:07:02]: Vi skal sl� ring om maktfordelingsprinsippet. N�r Regjeringen legger fram et budsjett, er det bl.a. p� bakgrunn av brede prosesser der v�re stortingsgrupper har v�rt involvert. Det har ogs� skjedd i denne sammenhengen. S� har vi merket oss den debatten og den kritikken som har kommet mot biodieselopplegget etter at budsjettet ble lagt fram. Vi har ogs� im�tekommet mange av de kritiske merknadene fra bl.a. opposisjonspartiene i den forbindel� se. Derfor har vi lagt inn mer penger til � fremme annenge� nerasjons biodrivstoff i Norge, og vi har varslet at vi vil �ke omsetningsp�budet slik at markedsandelene p� biodiesel ikke skal g� ned n�r biodieselavgiften blir gjennomf�rt. Siv Jensen (FrP) [13:07:50]: Jeg skj�nner at maktfor� delingsprinsippet ikke er like viktig. Erna Solberg (H) [13:08:03]: Det er vel slik at Stor� tinget ikke er partienes stortingsgruppe, men denne sal og hele det valgte storting. Der kunne man kanskje rydde litt opp i maktfordelingstankegangen. Mitt sp�rsm�l til representanten gjelder noe annet. Bio� dieselsaken dreier seg egentlig om tre forskjellige saker. Den ene dreier seg om substansen, nemlig at man n� frem� mer et forslag som kommer til � bidra til at det blir mer forurensende drivstoff i Norge, at det kommer til � bli mer CO 2 �utslipp. Det andre det dreier seg om, er forutsigbar� het for investorer som har trodd p� politikerne, og som opplever at rammebetingelsene endrer seg over natten. Det tredje dreier seg om Regjeringens forhold til et inng�tt for� lik med andre parter om skattleggingen i transportsekto� ren, om biodiesel, og hvor forlikspartnerne mener at det som er foresl�tt, er brudd p� forliket. S� ber de statsmi� nisteren om et m�te f�r denne saken behandles i salen, men h�rer ikke et kvekk. Hva mener parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet om det? Helga Pedersen (A) [13:09:13]: Maktfordelingsprin� sippet ligger fast. Men det er ogs� slik at det norske folk har valgt et flertall i dette storting, og Arbeiderpartiet og v�re samarbeidspartnere, SVog Senterpartiet, har forplik� telser overfor sine velgere til � f�re r�d�gr�nn politikk. Noe annet ville v�re et svik. Innf�ringen av biodieselavgiften handler blant flere ting ogs� om at forurenser skal betale. De som kj�rer p� biodiesel, vil fortsatt v�re fritatt for CO 2 �avgift, selv om de fortsatt slipper ut CO 2 . N�r det gjelder investorene, mener jeg at de kan leve veldig trygt, puste rolig. Vi har lagt inn betydelig med penger, 100 mill. kr, som er �re� merket, og 40 mill. kr til kan brukes til � utvikle 2. ge� nerasjons biodrivstoff i Norge. Staten bidrar. I tillegg har vi innf�rt et omsetningsp�bud og varslet at det skal trap� 26. nov. -- Finansdebatt 441 2009 pes opp, helt i tr�d med det som man ble enig om i klimaforliket. Erna Solberg (H) [13:10:25]: Jeg forst�r at iallfall par� lamentarisk leder i Arbeiderpartiet er innforst�tt med at det som n� er fremmet som et nytt forslag, egentlig bare er en utsettelse av noe som vi har v�rt enige om i for� liket tidligere. Det er en oppklaring i forhold til tidligere debatter her. Men mitt sp�rsm�l er: Hvordan ser parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet p� det faktum at hennes forgjen� ger undertegnet en avtale med tre andre partier i fjor? S� ble det endringer i disse sp�rsm�lene. Da ble det innkalt til samtaler p� Erik Solheims kontor. Vi s� hverandre i �ynene og sa at det var greit at Regjeringen trengte lengre tid, og at vi kunne utsette innblandingsp�budet fra 2009 til 2010. I �r f�r vi ikke ett ord tilbake som svar p� et brev til statsministeren om en samtale om disse sp�rsm�lene siden de ligger innenfor rammen av forliket. Mitt sp�rs� m�l er igjen: Hva mener parlamentarisk leder i Arbeider� partiet om det? Hvordan har hun tenkt � reparere dette? Har hun tenkt � sette i gang en prosess der vi kan komme til enighet om hvordan vi skal s�rge for at utslippene i transportsektoren i Norge blir mindre, n�r Arbeiderparti� et n� bidrar til � �delegge sjansene for det med forslagene sine? Helga Pedersen (A) [13:11:37]: Vi har veldig stor re� spekt for klimaforliket, og vi st�r selvf�lgelig bak det. Vi st�r fast p� det og skal f�lge det opp med forlikspartnerne ogs� i fortsettelsen. S� vidt jeg minnes, stod det ikke noe i klimaforliket om avgift. Det stod at man skulle vurdere � �ke omsetnings� p�budet for biodiesel basert p� de h�ringene som skul� le gjennomf�res om biodiesel. Dette kom det mange kri� tiske merknader til, ogs� fra opposisjonspartiene. Det har v�rt dialog mellom milj�vernministeren og forlikspart� nerne om det. Vi trapper opp omsetningsp�budet til neste �r og opprettholder det markedet som er i dag. Jeg h�per at de �vrige forlikspartnerne er tilfreds med det. S� har vi varslet en ytterligere opptrapping fra 2011. Jeg h�per at ogs� forlikspartnerne v�re er opptatt b�de av at n�ringsli� vet skal ha noen m�neder til � omstille seg til det p�, og at vi har skikkelige b�rekraftskriterier p� plass, slik at vi sik� rer at den biodiesel som omsettes i Norge, er bra, b�de for klimaet og for verdens fattige som trenger mat p� bordet. Dagfinn H�ybr�ten (KrF) [13:12:54]: Kristelig Fol� keparti er part i samtlige forlik som er inng�tt i dette hus under den r�d�gr�nne regjeringen. Som part i alle disse forlikene er vi opptatt av at de f�lges opp. Vi kjenner oss forpliktet til det, og vi forventer det fra Arbeiderpartiets side. Derfor ble vi meget overrasket da statsministeren den siste uken gikk ut og sa at omsetningsp�budet skal forsky� ves i forhold til den avtalen vi inngikk p� dette tidspunktet i fjor. Jeg m� minne representanten Helga Pedersen om at vi hadde en runde for et �r siden, der samtlige parlamen� tariske ledere var enige om det som st�r i proposisjonen, som Stortinget i dag behandler: �Partene i Klimaforliket har blitt enige om � trappe opp omsetningsp�budet til 5 pst. fra 1. juli 2010.� Det har statsministeren ensidig endret p� i sin tale til Fagforbundet, uten � snakke med noen av oss. Er dette en lojal oppf�lging av klimaforliket? Er det slik vi kan for� vente at Regjeringen vil behandle partene i klimaforliket framover? Helga Pedersen (A) [13:14:04]: Regjeringen og Ar� beiderpartiet har stor respekt for klimaforliket. Jeg mener at vi ogs� har fulgt opp klimaforliket p� dette punktet. Vi har ogs� merket oss de kritiske merknadene som Kriste� lig Folkepartis leder og parlamentariske leder har hatt p� dette omr�det. Vi skal gjerne komme tilbake for � disku� tere oppf�lgingen mer inng�ende, men jeg h�per og tror at ogs� Kristelig Folkepartis stortingsgruppe er opptatt av at en opptrapping av biodiesel skal kombineres med en innf�ring av ordentlige b�rekraftskriterier. Trine Skei Grande (V) [13:15:00]: De store parla� mentariske forlikene i det norske stortinget er kanskje en av de tingene vi kan v�re mest stolte av p� vegne av nors� ke politikere -- det at vi i store, viktige saker setter oss ned og blir enige p� tvers av de store skillelinjene i poli� tikken. Den siste utviklinga n�r det gjelder klimaforliket, har ikke v�rt god sett i lys av den tradisjonen. Jeg merker meg -- om jeg skal f�lge opp representanten H�ybr�ten -- at de viktige talene som statsministeren har om oppf�lginga av et slikt viktig forlik, ikke blir holdt i denne salen, men for de ulike fagforeningene som opptrer som sponsorer for partiets valgkamp. Det er de viktige arenaene for statsmi� nisteren � meddele slikt p�. Vi har n� en rekke brudd p� avtalen. Det er p� sj�lve oppf�lginga, det er p� hele pet� roleumssektoren, det er p� gr�nne sertifikater, det er p� handlingsplanen for fossil energi, og det er p� energibruk i b�de offentlige bygg og private bygg -- mange brudd. Vi f�r ikke til en dialog, og vi opplever at det viktige ikke blir gjort. Hvorfor er dette forliket ikke viktig for Arbeiderparti� et? Helga Pedersen (A) [13:16:11]: Jeg er ikke enig i re� presentanten Skei Grandes konklusjon. Klimaforliket er viktig for oss, og vi er veldig glad for at vi fikk p� plass et forlik p� dette viktige omr�det. I l�pet av de fire siste �rene har vi skjerpet Norges klimaforpliktel� ser. I budsjettet ligger det en solid satsing p� milj�tek� nologi. Vi har fulgt opp i forhold til gr�nne sertifikater, som jo har v�rt et tema i mange, mange �r. Vi er of� fensive i forhold til et testsenter p� Mongstad, karbon� fangst og lagring, og vi er en p�driver i forhold til topp� m�tet som snart skal v�re i K�benhavn. Vi f�lger ogs� opp i forhold til biodiesel, som jo partiet Venstre er opp� tatt av. S� f�r vi komme tilbake og diskutere mer inn� g�ende de andre oppf�lgingene av klimaforliket, men jeg f�ler meg trygg p� at ogs� Venstre er opptatt av at opp� trapping av biodiesel skal f�lges med strenge b�rekrafts� kriterier, slik at vi faktisk er helt sikre p� at det gir �nsket klimaeffekt. 26. nov. -- Finansdebatt 442 2009 Presidenten: Replikkordskiftet er over. Siv Jensen (FrP) [13:17:39]: Jeg merker meg at n� som alle de parlamentariske lederne skal p� talerstolen, har statsministeren ikke funnet det bryet verdt � lytte til debatten. Det kan vel kanskje v�re nok et tegn p� at det Stortinget sier, ikke er like viktig for statsministeren i en flertallsregjering. Det som blir st�ende igjen som det debatterte fotav� trykket i forbindelse med statsbudsjettet for 2010, er alts� at det n� blir dyrere � kj�re bil p� milj�vennlig drivstoff, og at Regjeringen ikke skyr noen virkemidler for � gjen� nomf�re det, deriblant � legge ned en bedrift som ogs� har mottatt st�tteordninger gjennom statlige instanser, til tross for at finansministeren og en rekke andre represen� tanter for Regjeringen forsikrer oss om at dette er et bud� sjett for � redusere ledigheten. Det henger ikke sammen, og jeg skj�nner at det er ubehagelig for Regjeringen � bli konfrontert med dette. N�r det er sagt, synes jeg det er trist at denne budsjett� debatten i det alt vesentlige dreier seg om en bitte, bitte liten br�k av hva et statsbudsjett tross alt handler om. Et statsbudsjett handler om hva slags fremtid vi skal tilby inn� byggerne i dette landet, n�ringslivet i dette landet, og hvil� ke posisjoner Norge skal ha i forhold til verden omkring seg. Det ville v�rt helt p� sin plass � ha en mer omfattende debatt om hvor det ble av Regjeringens fattigdomssatsing, om hvor det ble av Regjeringens l�fter i valgkampen om � f� til en mer verdig eldreomsorg for alle de tusener av syke, eldre mennesker i v�rt land som n� m� konkurrere med skolebarn n�r kommunene skal gj�re opp sine bud� sjett. Det er alts� en helt uvirkelig situasjon i det som kal� les for verdens rikeste land. En statsbudsjettdebatt burde jo handle om hvilke m�l og visjoner vi har for dette lan� det, om hvordan vi skal l�se de ul�ste oppgavene. I stedet handler dette alts� kun om biodiesel, og det handler om en regjering som g�r p� autopilot, og som har lagt alle m�l og visjoner i skuffen. Fremskrittspartiet, derimot, har i sitt alternative bud� sjett vist at det er mulig � foreta prioriteringer som l�ser de ul�ste oppgavene, og som frigj�r den enkelte innbygger fra mange av de tvangstr�yene som sosialdemokrater liker � trekke nedover �rene p� dem. Det � redusere skatte� og avgiftstrykket inneb�rer jo at hver enkelt familie f�r st�r� re frihet til selv � r�de over sin egen �konomi. Det handler om verdighet, det handler om stolthet, og det handler om � overlate prioriteringer til den enkelte i stedet for � frata dem det gjennom et veldig h�yt skatte� og avgiftstrykk. Det handler om at vi �nsker � sette v�rt n�ringsliv -- eller uf�dte bedrifter -- i stand til � omsette gode ideer i nye ar� beidsplasser. Da m� vi gi dem muligheter gjennom gode insentiver, i stedet for � straffe dem n�r de faktisk er i ferd med � lykkes. V�rt alternative budsjett handler ogs� om � satse p� de ul�ste oppgavene -- f� ned helsek�ene, f� en mer verdig eldreomsorg p� raskere tid enn det Regje� ringen legger opp til, ha en fornuftig bruk av skatte� betalernes penger ved � redusere byr�krati og reduse� re den stadig mer omseggripende offentlige forvaltning som med fordel kunne ha v�rt effektivisert og redu� sert. Det handler om � stramme inn asyltilstr�mningen, som jeg h�rte Regjeringen var opptatt av � gj�re noe med da det var valgkamp, men som det ikke er mulig � finne spor av i budsjettet for 2010. N�r anslagene i statsbudsjettet for 2010 er at det vil komme minst like mange asyls�kere til Norge neste �r som i �r, som var rekord, har man holdt velgerne for narr, n�r man har sagt at man vil sette i verk t�ffere tiltak for f� asyltilstr�mningen ned. Det er jo verdt � merke seg, men med en betydelig grad av avmaktsf�� lelse, siden det alts� er fire �r til neste gang velgerne har mulighet til � gj�re noe med det. Det er omdelt et forslag i salen fra de fire opposisjons� partiene, og jeg tar herved opp det. Jeg vil bare kort si at da jeg h�rte Lundteigens innlegg, fikk man inntrykk av at man ikke kunne stemme for dette forslaget fordi man da ville stemme imot Regjeringens budsjett. Det er feil. Det er to endringer som gj�res fra opposisjonen. Det ene er at man fjerner forslaget om � innf�re avgift p� biodiesel. Det andre er at man finansierer det gjennom � redusere ym� seposten. Alle andre forslag som Stoltenberg�regjeringen har lagt frem i dette budsjettet, er ivaretatt gjennom dette subsidi�re forslaget. Det betyr at er man mot avgift p� biodiesel, kan man trygt st�tte forslaget fra opposisjonen. Presidenten: Representanten Siv Jensen har tatt opp det forslaget hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Helga Pedersen (A) [13:22:41]: Jeg registrerer at re� presentanten Jensen i sitt innlegg tok selvkritikk p� vegne av opposisjonen for sitt noe ensidige fokus p� biodiesel. Det skal hun i og for seg ha ros for, ogs� for at hun trekker opp litt andre og bredere perspektiver i sitt innlegg. Betydelige deler av de inndekningsforslagene som Fremskrittspartiet har i sitt budsjett, framst�r som noe luf� tige og kreative. Det synes jeg er veldig synd fordi vi da ikke f�r se hva Fremskrittspartiets reelle prioriteringer er. P� ett punkt er imidlertid Fremskrittspartiet ikke til � mis� forst�. P� et av de mest m�lrettede tiltakene vi har for � f� folk ut i jobb og ut av fattigdom, kutter partiet 80 pst. av Regjeringens foresl�tte bevilgning. Representanten Leir� stein ble tidligere i debatten utfordret p� dette, p� hvorfor man kutter i kvalifiseringsprogrammet. Det fikk vi ikke noe godt svar p�. Kan representanten Jensen forklare hvor� for Fremskrittspartiet vil utradere kvalifiseringsprogram� met i Nav? Siv Jensen (FrP) [13:24:15]: For det f�rste vil jeg ut� fordre Helga Pedersen til � v�re litt mer konkret n�r hun kommer med p�stander om Fremskrittspartiets s�kalte luf� tige og kreative inndekning. Jeg vil gjerne vite hva det er som er luftig og kreativt i Fremskrittspartiets inndekning, for det tror jeg ikke Helga Pedersen har belegg for � hevde. S� til hvordan vi skal f� flere folk i jobb. Vel, n� har vi alts� hatt en r�d�gr�nn flertallsregjering i fire �r, og aldri f�r har flere mennesker st�tt p� utsiden av arbeidslivet. Da er det kanskje p� tide at vi begynner � lete etter nye virke� 26. nov. -- Finansdebatt 443 2009 midler, som bidrar til at flere av dem som st�r p� utsiden og banker p� d�ren, men som ikke slipper inn, f�r anled� ning til � komme i jobb. Det er alts� 92 000 funksjonshem� mede som ber om muligheten for en tilrettelagt arbeids� plass, slik at de kan bruke kompetansen sin i arbeidslivet, men det passer Regjeringen bedre at de ikke kommer p� arbeidsledighetsstatistikken, men i stedet kommer p� uf�restatistikken. Det burde v�re flaut for Arbeiderpartiet. Helga Pedersen (A) [13:25:24]: Et av de urealistis� ke inndekningsforslagene som Fremskrittspartiet har, er at man kutter bevilgningene til uf�reomr�det, vel 5,1 milli� arder kr, uten at ytelsene skal reduseres. Kan representan� ten Jensen forklare hvordan Fremskrittspartiet skal gj�re mange tusen norske uf�retrygdede friske og arbeidsf�re p� de fem ukene som gjenst�r f�r budsjettet for 2010 trer i kraft? Man kutter alts� kvalifiseringsprogrammet, utrade� rer det n�rmest totalt, men uten at representanten Jensen her kan gi svar p� hvordan man skal f� disse menneskene ut i arbeidslivet. Siv Jensen (FrP) [13:26:10]: Det svaret vil jeg gjer� ne gi. Helga Pedersen forutsetter jo at alle som i dag f�r uf�rest�nader, er syke og ute av stand til � jobbe. Sann� heten er jo den motsatte. Vi f�r daglig rapporter om men� nesker som er definert inn i uf�rek�en til Arbeiderparti� et, som er friske, eller som i hvert fall har en betydelig restarbeidsevne som de �nsker � tilby norsk n�ringsliv. Problemet deres er at de har ikke mulighet, p� grunn av et ineffektivt Nav, p� grunn av firkantede regelverk, p� grunn av stivbeint byr�krati. Da burde heller Helga Peder� sen rette blikket inn i sin egen regjering og r�de den til � tenke nytt i forhold til hvordan vi kan frigj�re disse men� neskene fra en varig tilv�relse som uf�retrygdet, n�r det eneste de �nsker, er en mulighet til � delta i arbeidslivet p� linje med alle oss andre. B�rd Vegar Solhjell (SV) [13:27:21]: Framstegspar� tiet foresl�r som vanleg i sitt alternative budsjett massi� ve skatte� og avgiftslettar, i all hovudsak til dei med store inntekter fr� f�r, men under retorisk dekke av det motset� te. Ved ein liten kikk i fordelingstabellane p� kven som faktisk vil f� dei skattelettane, ser ein nemleg at i gjen� nomsnitt vil personar som tener mindre enn 150 000 kr, f� ca. 100 kr i lette med Framstegspartiet sitt opplegg, men ein person som tener over 3 mill. kr, vil f� ca. 107 000 kr i skattelette. Det eg �nskjer � sp�rje om, er: Kvifor mei� ner Framstegspartiet at det er riktig at ein skal f� over 1 000 gonger s� mykje i skattelette dersom ein tener over 3 mill. kr, som dersom ein har l�g inntekt og har d�rleg r�d og kanskje tener 100 000 kr? Siv Jensen (FrP) [13:28:26]: For det f�rste er jeg jo glad for at B�rd Vegar Solhjell n� er i ferd med � adoptere ideen om at det kunne v�re lurt ogs� � gi skattelettelser til dem som har lav inntekt i dette landet. Det er et mulig nytt forlik i Stortinget, som jeg med glede bidrar til. I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett gj�r vi flere ting. Vi gir skattelettelser til n�ringslivet bl.a. ved � opprettholde avskrivningssatser som Regjeringen fjernet, som vil v�re viktig n�r vi fortsatt ikke har kommet ut av finanskrisen. Men s� gir vi alts� skattelettelser til brede grupper i folket. Vi gir skattelettelser i bunnen som vil v�re et bidrag til de med lave og midlere inntekter. Vi fjerner arveavgiften, som vil komme alle til gode, rik eller fattig, den dagen de mister sine kj�re og skal arve deres etterlatte eiendeler. Vi har p�begynt avviklingen av for� muesskatten, som Fremskrittspartiet gikk til valg p�. Det er alts� ingen hemmelighet at vi vil ta den bort, og det vil gi den effekt at b�de de som har lite, og de som har mye i inntekt, vil kunne nyte godt av ikke � m�tte betale formuesskatt p� inntekter de allerede har skattet av flere ganger tidligere. Geir Pollestad (Sp) [13:29:48]: Fremskrittspartiet drev en valgkamp der de evnet � skape stor begeistring for enkelte popul�re avgiftskutt p� bensin og alkohol. N�r vi ser det forslaget som ligger inne n�, foresl�r riktignok Fremskrittspartiet et kutt i bensinavgifter p� 50 �re, men det sier ogs� at Fremskrittspartiet godtar en pris p� driv� stoffet p� over 11 kr literen, selv om de �nsker at det skal bli 4--5 �re billigere � kj�re bil �n kilometer. N�r det gjelder alkohol, st�tter Fremskrittspartiet opp om Regjeringens forslag, og da er mitt sp�rsm�l: Er dette et uttrykk for en ny og mer ansvarlig alkoholpolitikk fra Fremskrittspartiets side? Og vil representanten Jensen bekrefte at det norske avgiftsniv�et p� alkohol er fornuftig? Siv Jensen (FrP) [13:30:42]: Svaret p� det sp�rsm�let er nei. Og n� har vi akkurat h�rt Arbeiderpartiets parla� mentariske leder forklare oss at man ikke har avgifter p� alkohol i Norge fordi man �nsker � p�virke folks konsum, man har det fordi man �nsker � fylle statskassen til ymse form�l, og det ber jeg representanten fra Senterpartiet om � merke seg n�r han i fremtidige statsbudsjett skal vurdere avgiftsniv�et p� ulike produkter. Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:31:23]: Eg �nskjer � f�lgje dette litt vidare, for d� eg las V�rt Land i dag tidleg, var det to ting som gjorde meg glad. Det f�rste var at Framstegspartiet ikkje lenger vil redusere alkohol� avgiftene, og det andre var at dei har kalla inn alle sine stortingsrepresentantar for � stemme for solidarisk h�ge avgifter. Men s� les eg vidare i artikkelen og ser at avgiftspolitisk talsmann i Framstegspartiet, Kenneth Svendsen, uttaler: �Det er ikke noe dramatisk som har skjedd, annet enn at vi har hatt en finanskrise. P� grunn av den har vi valgt � justere avgiftene p� en annen m�te enn tid� ligere. (...) N�r situasjonen normaliserer seg kommer vi nok til � prioritere kutt p� alkoholavgiftene igjen.� S� mitt sp�rsm�l til representanten Siv Jensen er: Kvi� for er eit h�gt alkoholforbruk og �misbruk farlegare under finanskrisa? Siv Jensen (FrP) [13:32:15]: Det kunne egentlig v�rt et veldig godt sp�rsm�l hvis det hadde sammenheng. La meg si det s�nn: Fremskrittspartiets utgangspunkt er at 26. nov. -- Finansdebatt 444 2009 nordmenn ikke er spesielt annerledes enn folk i resten av Europa. Vi �nsker over tid � harmonisere avgiftene i Norge med det som er gjennomsnittet for andre europeiske land. S� ja, v�rt m�l er � f� avgiftene ned, fordi vi har en gene� rell tillit til at den enkelte nordmann fullt ut er i stand til � ha en hyggelig omgang med alkohol. S� er det viktig at vi ogs� i en slik situasjon er opptatt av � forhindre misbruk og sette ressurser inn overfor dem som ikke klarer det. Det opplever vi i veldig mange situa� sjoner i samfunnet. Men det betyr jo ikke at hver eneste nordmann har potensial for et grovt misbruk av alkohol. Jeg tror vi skal ta utgangspunkt i at de aller fleste av oss har en hyggelig omgang med det. Trine Skei Grande (V) [13:33:27]: Jeg har et sp�rsm�l til Fremskrittspartiet som gjelder et omr�de der Venstre og Fremskrittspartiet vanligvis ikke er s� veldig enige, og det er innvandringsfeltet -- og her er det mer undring fra min side. For slik jeg har forst�tt Fremskrittspartiets politikk, mener man at en som s�ker asyl til Norge, skal f� komme inn, skal f� behandlet sin s�knad s� fort som overhodet mulig, og s� skal man avklare det i forhold til et regel� verk som vi da er uenige om. Men da er jeg veldig for� undret over budsjettforslaget, for i budsjettforslaget kut� tes det dramatisk p� saksbehandling. Det kuttes dramatisk p� hele innvandringsfeltet. Og ut fra min forst�else av hva det f�rer til, m� det jo bli enorme asylmottak, med utrolig mange tusen mennesker som sitter og venter p� � f� saken sin behandlet. Jeg mente � tro at ut fra Fremskrittspartiets logikk skul� le man �ke saksbehandlingskapasiteten i UDI, s�rge for at sakene faktisk g�r fortere, og heller st�tte Venstres for� slag, som gj�r at man f�r en raskere avklaring av hvem som skal f� v�re her eller ikke, og ikke bare bidra til at en hel br�te med folk blir sittende i evigheter og vente p� at s�knadene deres blir behandlet. Siv Jensen (FrP) [13:34:42]: Jeg er helt enig med Trine Skei Grande i at det er viktig � f� ned saksbehand� lingstiden hos UDI, men hun hopper jo over mange av de andre forslagene som Fremskrittspartiet har i sitt alterna� tive budsjett knyttet til asyl� og innvandringspolitikken. Vi tror alts� p� v�r egen politikk. Vi tror at hadde vi f�tt vedtatt og gjennomf�rt v�re innstrammingsforslag, s� hadde det kommet langt f�rre asyls�kere til Norge. Og det m� selvsagt gi seg utslag i lavere budsjettrammer der man ellers bruker enormt med tid og kapasitet p� en over� dreven flyktningtilstr�mming til Norge, som er basert p� en noe naiv m�te � h�ndtere dette p� fra den sittende regjering. N� skal det legges til at vi ogs� mener at Ven� stres tiln�rming til asyl� og flyktningsp�rsm�let er naiv, og hadde vi ikke snart f�tt strammet inn, ville alts� Norge ende opp med � v�re det eneste landet i Euro� pa som har liberale regler p� dette omr�det, og da er vi p� full fart ut i et uf�re som vi ikke kan kontrolle� re. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Erna Solberg (H) [13:36:10]: Stortinget er i dag sam� let for � finne ut om to representanter blant de 86 r�d� gr�nne representantene er mer opptatt av klima enn av av� giftsinntektene. Slik kunne man alts� spissformulert hvor� dan hoveddelen av denne debatten g�r, men det er ogs� den saken vi kommer til � f� til slutt i kveld, n�r vi ende� lig ser hvordan det g�r med det forslaget vi har lagt opp til knyttet til biodiesel. Man kan stemme for hele Regjerin� gens budsjett, med unntak av �n ting: Man kan sikre b�de arbeidsplassene og milj�et gjennom fortsatt avgiftsfritak p� biodiesel. Men denne debatten dreier seg selvf�lgelig om mer, og burde ogs� dreie seg om mye mer. Jeg synes det er bra at finansministeren l�fter blikket og ser fremover. Jeg mener at det er en jobb alle politikere har hele tiden: � v�re sik� ker p� at hvert skritt vi g�r, er et skritt i retning av det samfunnet vi �nsker, og l�sninger som bidrar til at v�re barn opplever en like god eller bedre verden enn den vi har opplevd. Og det gjelder ikke bare v�re barn, her i Norge, men ogs� globalt. Derfor er det viktig � stille seg det kritis� ke sp�rsm�let: Er vi p� riktig vei med de politikkgrepene som tas i dette budsjettet? Jeg tror ogs� at vi m� sl� fast, som ogs� Regjeringen gj�r i nasjonalbudsjettet, at man tar feil skritt i dette bud� sjettet i forhold til generasjonsregnskapet. Man bruker mer enn det man klarer � spare for fremtiden. Man g�r feil. Ge� nerasjonsregnskapet g�r for andre �r p� rad i feil retning. Derfor er det ogs� viktig � ta p� alvor -- og det kommer H�yre til � gj�re -- signalene fra finansministeren om at vi m� raskt ned igjen p� en b�rekraftig �konomisk utvikling, representert bl.a. med handlingsregelen. Men det er ikke, som vi sier i Bergen, �ett fett� hva du bruker de pengene du har, til. Mye av sp�rsm�let om hvorvidt du tar vare p� samfunnet for neste generasjoner, dreier seg om innholdet i budsjettet -- hva du satser p� og hvilke omr�der du griper fatt i. Derfor mener vi at vi m� gripe mer fatt i de tingene som l�fter den langsiktige vekstevnen for v�rt samfunn. Vi m� ha bedre rammebe� tingelser for sm� og mellomstore bedrifter. Vi er n�dt til � gj�re noe med skattetrykket for de bedriftene som er pri� vateide. Skatten p� arbeidsplassene stiger n� alvorlig, og dette kommer til � gj�re flere arbeidsplasser ul�nnsomme og �ke omstillingstakten. Vi m� satse mer p� kunnskap, innovasjon og nyskaping. Derfor er vi sterkt kritiske til at n�r Regjeringen bare tar vekk litt av pakken fra i sommer, velger de stort sett � ta vekk alt det som er rettet mot den delen av n�ringslivet som fortsatt sliter, nemlig eksportorienterte industrier. S� m� vi satse p� skole, kompetanse og utdanning. Vi m� f� gjort mer p� samferdselssektoren. For vi har ti �r fremover -- de ti �rene fra 2010 til 2020 -- hvor det fort� satt vil v�re rom, b�de n�r det gjelder oljeinntekter og av� kastning, f�r belastningene p� utgiftspostene knyttet til de eldre kommer til � v�re s� store at det er vanskelig � satse p� vekstevnen fremover. Det andre vi er n�dt til � gj�re i tillegg til � satse p� vekstevnen i de tiltakene vi gj�r, og som H�yre har lagt inn i sitt budsjett, er alvorlig � s�rge for at den st�rste utgiftsbomben n� reduseres -- de st�rste utfordringene for 26. nov. -- Finansdebatt 445 2009 enkeltmenneskene i Norge -- nemlig det store og voksen� de utenforskapet for mennesker som f�r trygd, men som ikke f�r lov til � bidra i samfunnet v�rt s�nn som de selv hadde �nsket. Derfor er vi n�dt til � gj�re noe med sy� kel�nn, og vi m� gj�re noe med trygdesystemet. Derfor har vi ogs� laget en rapport om en helhetlig strategi knyt� tet til hvordan vi kan ta fatt i og stoppe det store tilfanget av personer som blir sendt gjennom sykefrav�rssystemet og ut i uf�retrygd. Vi er n�dt til � gj�re mer enn bare � se p� sykel�nnsordningen. Vi m� ogs� se p� hvordan vi f�r instrumentene innenfor sykel�nnssystemet v�rt til � fungere. Vi har en invitt til Arbeiderpartiet -- gjerne til hele Re� gjeringen -- om � diskutere dette n�rmere ogs� med oss, ikke bare med partene i arbeidslivet. Vi stiller opp for � gj�re noe med dette. Men det krever noe. Det krever f.eks. at man ser at en hovedutfordring er mangel p� kompetanse blant mange n�r omstillingene skjer i arbeidslivet. Norge er et flott land, med h�yt kostnadsniv� og h�y produktivitet. Problemet er at de som ikke er produktive nok, de som ikke har god nok kompetanse, ramler raskt ut. Det er fint at ledigheten ikke har �kt s� mye, men det er et faresignal at i en periode med uro har sykefrav�ret likevel �kt, og det er 16 000 flere �rsverk som er p� sy� kel�nn i andre kvartal. Det kan v�re et signal om at sy� kel�nn n� brukes til direkteovergang til uf�retrygd, og at det ikke blir en arbeidsledighetsperiode. Oppgavene st�r foran oss. Jeg h�per vi kan ta noen felles tak for � gj�re noe med dem. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Helga Pedersen (A) [13:41:35]: F�rst m� jeg f� lov til � kommentere det bemerkelsesverdige i at den frem� ste representanten for den konservative �konomiske poli� tikken i Norge ikke makter � ta inn over seg de fantastis� ke resultatene Regjeringens politikk har skapt, og som f�r topp internasjonal karakter, ikke minst ved h�ndteringen av finanskrisen. H�yre krever alltid ansvarlige budsjetter, prisverdig nok. I �r har H�yre kritisert Regjeringen for at vi bruker for mye oljepenger. Deres bruk er ca. 2,3 milliarder kr mindre enn det Regjeringen har lagt opp til. S� er det s�nn, n�r man g�r gjennom H�yres alterna� tive budsjett, at mange av deres inndekningsforslag er i strid med kravet om realistisk budsjettering. For eksempel kalkulerer man med skatteinntekter fra seniorer i arbeid, uten n�rmere spesifisering, og man legger ogs� opp til � bryte jordbruksavtalen midt i perioden. Med andre ord strammer ikke H�yre inn p� oljepengebruken. Hvis H�yre virkelig er opptatt av � stramme inn, hvorfor bruker man ikke muligheten? Erna Solberg (H) [13:42:46]: Jeg skj�nner at i Ar� beiderpartiet er det s�nn at hvis man ikke st�r med glori� fisert hyllest av hva Arbeiderpartiet til enhver tid gj�r, s� har man ikke skj�nt realitetene. Realiteten er faktisk at i l�pet av de siste fire �rene har flere og flere mennesker ramlet utenfor arbeidslivet. Selv om det er kjempeflott -- vi har den beste �konomiske situasjonen verden har sett, og vi har ogs� f�tt flere i arbeid -- s� har vi likevel ikke klart � f� funksjonshemmede mer i arbeid. Vi har mange store sosiale problemer, og jeg synes at Arbeiderpartiet skulle l�fte blikket og se litt p� det. S� har jeg lyst til � si at vi stemte for alle de tiltakene som dreide seg om finansverdenen. Vi stemte for stort sett alt det Regjeringen foreslo, men vi mente at innretningen p� noen omr�der skulle v�rt mer i retning av dem som n� sliter mest: eksportorientert n�ringsliv, som er kjer� nen i fremtidens verdiskaping i Fastlands�Norge. Det er bunnplanken i det vi skal leve av etter oljealderen. Det er de som n� tar belastningen med Regjeringens politikk, og det kommer jeg til � st� og kritisere helt til Regjeringen skj�nner at de m� gj�re noe annet. Martin Kolberg (A) [13:43:58]: Vi har i denne debat� ten igjen h�rt veldig tydelig H�yres syn p� formuesskat� ten. Det er velkjente argumenter som har v�rt gjentatt. H�yre vil fjerne skatten, som jo er den mest omfordelende skatten vi har i v�rt skattesystem. Vi h�rte tidligere i de� batten H�yres finanspolitiske talsmann, Sanner, si at de ikke ville stemme for Regjeringens forslag til en mer rett� ferdig verdifastsettelse av boliger i formuesskatten, for de var mot hele skatten. Det vil jeg si er en mildest talt veldig merkelig tiln�rming. H�yres argument mot formuesskatten er at den er d�r� lig for n�ringslivet. Men sp�rsm�let er: Er det H�yres mening at s� lenge vi har formuesskatten, skal den v�re mest mulig urettferdig? Og mener H�yre virkelig, slik som Sanner antydet, at takseringen av boliger slik som Regje� ringen n� har foresl�tt mer rettferdig, er en fare for utvik� lingen av norske arbeidsplasser? Er det virkelig H�yres mening? Erna Solberg (H) [13:45:07]: Vi tror ikke at det nye takstsystemet til Regjeringen n�dvendigvis kommer til � bli mer rettferdig. Vi tror ikke det n�dvendigvis kommer til � v�re mer b�rekraftig. Man kommer til � f� mange nye eksempler p� at dette er urettferdig med m�ten man leg� ger det opp p�. Sist gang Arbeiderpartiet fors�kte � lage et takstsystem for boliger i Norge -- som ble nedstemt i Stortinget den gangen -- kunne de ikke tvinge et flertall i kne, slik de kan gj�re med en flertallsregjering n�. S� har vi det prinsipielle standpunktet at vi �nsker � fjerne formuesskatten. N�r vi �nsker � �ke innslagspunktet -- og kommer til � �ke innslagspunktet betydelig i �rene fremover -- og fjerne formuesskatten p� arbeidende kapi� tal som de to f�rste skrittene vi ville tatt hvis vi hadde sit� tet i regjering n�, ville urettferdighet knyttet til boligbe� skatningen ikke v�rt et problem, for det ville ikke v�rt formuesskatt � betale av vanlige boliger. B�rd Vegar Solhjell (SV) [13:46:02]: Lat meg f�rst f�lgje opp det siste temaet her, for tidlegare i dag sa re� presentanten Sanner at formuesskatt ikkje handla om rett� ferd. No seier representanten Solberg at det ikkje ville ha l�yst problemet med v�re endringar. Men det som er litt 26. nov. -- Finansdebatt 446 2009 interessant her, er at her er ogs� parti med sv�rt ulike syn p� formuesskatten -- fr� det synet SV har, til det synet H�gre har. Alle st�ttar den omlegginga som no er foresl�tt, bortsett fr� H�gre. Og til sp�rsm�let om rettferd: Dersom vi ser p� det, er det s�nn at for bustader som har omsetjingsverdi p� over 10 mill. kr, var gjennomsnittleg likningsverdi i 2007 ca. 10 pst. av det. For dei under 1 mill. kr var gjennomsnittleg likningsverdi tre gonger s� h�g. Det er alts� ein djup urett. Mitt sp�rsm�l til Erna Solberg er: Kvifor vil representan� ten Solberg at den uretten skal best�? Kvifor vil ho ikkje senke formuesskatten for menneske som bur f.eks.i Oslo aust eller p� Romerike eller i Follo? Erna Solberg (H) [13:47:14]: Den grunnleggende urettferdigheten i formuesskatten er at det ikke er en skatt p� hva du tjener, ikke p� avkastning, men f.eks. p� hvil� ken bolig du tilfeldigvis har. Det betyr at uansett hva post� adressen din m�tte v�re, trenger ikke den som bor i boli� gen, n�dvendigvis � ha den type inntekt som boligadressen skulle indikere. Derfor vet vi at formuesskatten for mange er en belastning. Det betyr f.eks. at det kan bli vanskeligere � beholde en bolig for folk med lav inntekt. Det betyr at du kan f� vanskeligheter med � beholde en hytte som du har arvet, om du er uf�retrygdet, fordi du ikke har r�d til � betale formuesverdien p� den hytten, fordi den tilfeldigvis er i et omr�de som er blitt veldig attraktivt. Vi tenker litt annerledes, vi. Jeg tror det er noen gode verdier i folks liv som ogs� skal gj�re det mulig � behol� de barndomshjemmet ditt, eller hytten som du er vokst opp i, selv om du har vanskeligheter i livet. Derfor synes vi at det er like rettferdig � si: Vi fjerner denne formues� skatten. S� skattlegger vi det vi har fortjeneste p�, og s� skattlegger vi det vi har avkastning p�. B�rd Vegar Solhjell (SV) [13:48:25]: Eit tema her i debatten i dag har jo vorte klimaforliket, etter at H�gre og Venstre i g�r varsla at dei meiner -- det er litt uklart om dei vil g� ut av klimaforliket -- at �klimaforliket er d�dt�, if�lgje m.a. VG�nett. Erna Solberg er der sitert p� at for� slaget om biodieselavgift f�rer til at �m�lene i klimaforli� ket ikke kan n�s�, trass i at det som no vert gjennomf�rt, er ei oppf�lging av det det er einigheit om i klimaforliket. S� seier ho vidare: �Det betyr at vi ikke trenger � v�re bundet av resten og kan f�re til at vi eksempelvis g�r mot rushtidsavgift hvis det kommer opp, eller vi kan komme til � g� inn for � senke bensinavgiften�. Mitt sp�rsm�l til Erna Solberg er: Er det s�nn at dersom klimaforliket best�r av ei einigheit med Regjeringa, er det god milj�politikk � ha rushtidsavgift og eit rimeleg h�gt niv� p� bensinavgifta, men dersom det ikkje er einigheit med Regjeringa, d� er det d�rleg milj�politikk, og ein vil ikkje st� for det? Erna Solberg (H) [13:49:30]: Jeg har ikke sagt at kli� maforliket er d�dt. Det er ikke et sitat av meg. Men jeg har sagt at Regjeringen har brutt klimaforliket. Og jeg synes det er veldig arrogant av statsministeren -- det er hyggelig at han er i salen, s� kan han h�re meg si det p� nytt igjen, jeg sa det i sted ogs� -- � ikke svare p� et brev fra de tre partiene med et �nske om et m�te for � diskutere biodie� selavgiftssystemet f�r denne behandlingen skjer, tatt i be� traktning at vi i fjor satt sammen med Erik Solheim og for� handlet om � utsette den lille endringen fra 2009 til 2010, p� Regjeringens �nske, fordi vi ikke klarte � n� m�lene. � svare p� det synes jeg hadde v�rt en respektfull m�te � behandle folk p� som har g�tt inn i en opposisjon. Jeg har p�pekt to punkter i klimaforliket som for oss er vanskelig. Vi syntes det var latterlig med 25 �re ekstra. Det bet�d jo ingen ting, men vi skj�nte at det var SVs lille disiplin�raksjon for at H�yre skulle v�re n�dt til � stem� me for noe de egentlig ikke var for, og for at vi skulle gi noe i klimaforliket. Vi er for en aktiv klimapolitikk, men vi er ogs� for anstendighet i norsk politikk n�r man inn� g�r forlik og undertegner det. Som parlamentarisk leder vil jeg foresl� at B�rd Vegar Solhjell snakker med de to andre parlamentariske lederne p� sin side, og n� inviterer de andre forlikspartnerne til et m�te, s� vi kan rydde opp i dette. Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:50:45]: H�yre �nsker � framst� som et ansvarlig �konomisk parti, og legger vel� dig vekt p� at en bruker om lag 2,3 milliarder mindre enn regjeringspartiene i statsbudsjettet for 2010. Jeg m� da rette fokus bare mot ett eneste tall, og tallet har en st�rrelsesorden p� 2 146 mill. kr, som er en del av jordbruksoppgj�ret i 2009. I henhold til dagens forhand� lingssystem, som H�yre var tilhenger av i regjering, skulle en forhandle i 2009, og det ville ha forpliktende �konomis� ke konsekvenser for staten i 2010. Slik er forhandlingene blitt gjennomf�rt. Det er en minimumsbevilgning. Staten er forpliktet, og vedtaket er fattet i besluttende fora, og n�ringa har f�tt dette som en del av sin inntektsmulighet. Er det flere n�ringer der H�yre har en like uforutsig� bar holdning til rammebetingelsene, at det ikke skal gjelde engang for ett �r? Erna Solberg (H) [13:52:01]: Vi stemte imot land� bruksforhandlingene og landbruksresultatet, fordi vi mente at det var for stort og for mye. Men i v�rt alternati� ve budsjett har vi vist hvordan H�yres politikk med skritt i riktig retning vil sl� ut. Blant annet vil vi redusere land� bruksoverf�ringene med omtrent 2,1 milliarder kr -- mye p� byr�krati, men noe ogs� i de direkte overf�ringene. Det er en konsekvens av en politikk som er veldig forutsigbar for H�yre. Man kan g� inn i hvert eneste budsjett de siste fem �rene, lese dem og se at det har v�rt H�yres politikk. Den er forutsigbar, det er gjennomf�rt. Det er helt klart at noen ting kan du gjennomf�re anner� ledes hvis du sitter i regjering. Da kan du f.eks. ikke inng� en s� dyr avtale med landbruksorganisasjonene over stats� budsjettet. Men vi kan ikke ta alle forutsetningene for feil� grep gjort av Regjeringen og legge dem inn i budsjettet. Vi m� faktisk legge v�r egen politikk inn i budsjettet. Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:53:05]: Jeg er fullsten� dig klar over at H�yre har en annen mening om bevilgnin� 26. nov. -- Finansdebatt 447 2009 gene til jordbruk bl.a. Det er helt parallelt med at Stortin� get har partier som har sv�rt forskjellige meninger i ulike saker. Men til slutt blir det gjort vedtak, vedtak som for� plikter staten. Det som her er det spesielle, er at H�yre bryter de forpliktelser som staten har p�tatt seg gjennom vedtak i denne sal, og fors�ker � si at det er ansvarlig bud� sjettering og er inndekning, noe som det umulig kan v�re. Slik er H�yres �ansvarlige� budsjettering p� dette sentrale omr�det. St�rrelsen er om lag like stor som H�yres s�kalte besparelse p� hele budsjettet. Erna Solberg (H) [13:54:03]: Det er en interessant �velse � diskutere om vi skal legge alle premissene fra hva en regjering gj�r i l�pet av et �r som vi stemmer imot, og som vi eventuelt ville gjort endringer i hvis vi satt i re� gjering, inn som et de facto, og s� kan vi ikke gj�re andre ting for � synliggj�re hva vi ville ha gjort av satsinger i et budsjett. Vi har valgt � lage et annerledes budsjett hvor vi synlig� gj�r hvordan v�re prioriteringer ville sl�tt ut. Vi har alts� stemt imot landbruksavtalen. Vi mener at den er feil, at det er for h�yt niv�. Vi mener at landbruksbyr�kratiet er for stort. Men det vi ogs� mener, er at vi har mange mu� ligheter til � gj�re det bedre � v�re bonde i Norge ved � ta vekk en del av reguleringene, de sm�lige reguleringe� ne f.eks. for sambruk som Senterpartiet har st�tt i spissen for. Vi kan skape et mer dynamisk og levedyktig landbruk i Norge hvis vi gir mer frihet til b�ndene istedenfor den detaljreguleringen som de n� utsettes for. Da ville ogs� muligheten for � overleve og klare seg p� g�rden v�re betydelig st�rre. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. B�rd Vegar Solhjell (SV) [13:55:34]: Overordna den debatten om statsbudsjettet som har dominert dei siste ve� kene, meiner eg at budsjettet for neste �r og for s� vidt dei siste budsjetta til Regjeringa og krisepakkene som har vorte vedtekne tidlegare i �r, viser to ting veldig tydeleg. Det eine er at Noreg har klart seg betre enn nesten alle andre land gjennom ei finanskrise som har vore massiv og gjort enorm skade internasjonalt. Vi har hatt -- og har -- v�re utfordringar med ho i Noreg. Men dei nye arbeidsl�y� setala p� 2,6 pst som kom i g�r, og som har vore referer� te her f�r, gjer politikarar og folk i andre land nesten utan unnatak misunnelege p� det vi har klart � oppn� gjennom finanskrisa. Det er ein imponerande innsats som Regje� ringa har gjort, og det grunnlaget vi har klart � leggje for framtida. Men samtidig har vi i budsjettet for neste �r og i tid� legare budsjett snudd politikkens retning mot venstre og gjennomf�rt viktige omleggingar av politikken steg for steg. Vi gjennomf�rer den st�rste velferdsreforma i nyare tid, med barnehagar og eit storstilt lyft for omsorg og skule. Vi tar igjen leiartr�ya i internasjonal klimapolitikk i dette budsjettet, med f.eks. ei stor skogsatsing. Vi f�rer ein langt meir aktiv utanrikspolitikk. Vi har realisert m�let om � bruke 1 pst. av BNI til bistand og ligg over det. Og vi gjennomf�rer gradvis ein meir og meir rettferdig fordelingspolitikk i dette budsjettet gjennom endringar i verdifastsetjinga av bustad i formuesskatten. Det er politisk klare og tydelige forskjellar til ein samla opposisjon. Fordelingspolitikken er ein veldig klar og tyde� leg forskjell, for opposisjonen gjennomf�rer i st�rre eller mindre grad store skattelettar til dei rikaste i Noreg, som svekkjer moglegheita til den typen velferdslyft som dei raud�gr�ne gjennomf�rer. Satsinga p� velferd versus skattelette er sj�lvsagt ein annan dimensjon ved det, og det er andre politiske for� skjellar. Men eg meiner det er veldig tydeleg � sj� kor lite samla opposisjonen framleis er i haust n�r det gjeld ret� ninga p� viktige politiske sp�rsm�l. Det er ikkje eit kli� mapolitisk alternativ som vert presentert. Det er ikkje ein felles alternativ politikk p� velferd, omsorg og kunnskap som vert presentert. Det er ikkje ei ny felles retning i utan� rikspolitikken, i integreringspolitikken. Tvert imot ser vi framleis ein kanskje end� meir splitta opposisjon p� vikti� ge felt. Klimapolitikken, som har dominert debatten i dag, er kanskje det tydelegaste eksempelet p� det, for p� vik� tige felt vert det ikkje gjennomf�rt sentrale klimagrep fr� opposisjonen. Det som ville ha skjedd dersom det hadde vorte eit anna fleirtal p� Stortinget, var at dei tre partia som har vorte med p� eit viktig lyft gjennom klimaforli� ket, ville drege p� ein stor m�llestein med namnet Fram� stegspartiet p� n�r dei skulle gjennomf�re sin alternative klimapolitikk, som dei hevdar � ha. Derfor er kanskje den st�rste forskjellen der opposisjonen st�r samla -- i tillegg til biodiesel -- karakteristikkane av Regjeringa meir enn ein alternativ kurs. Vi har hittil klart � prioritere kunnskap, klima og for� deling b�de i oppgangstid og gjennom finanskrisa. Eg trur alle m� erkjenne at det kan det kome til � bli enda t�ffare � gjere i �ra som kjem. Men det kjem �g til � bli end� viktigare. Det blir viktigare � s�rgje for � utvikle human� kapitalen, satse p� menneske i Noreg gjennom t�ffe tider. Det kjem no �g til � verte viktigare med den gr�ne omstil� linga som er heilt n�dvendig n�r vi skal g� ned p� penge� bruken. Ikkje minst er det avgjerande n�dvendig � skjerme dei som har minst, dei med l�ge inntekter, dei som lever i fattigdom og dei som st�r utan arbeid, gjennom den pro� sessen vi skal gjennom dei neste �ra. Den st�rste utford� ringa er � leie Noreg gjennom resten av finanskrisa og re� dusere pengebruken, men p� ein slik m�te at vi framleis satsar p� kunnskap, klima og rettferdig fordeling. � y v i n d K o r s b e r g hadde her overtatt president� plassen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Christian Tybring�Gjedde (FrP) [14:00:51]: SVer jo en varm tilhenger av alle typer avgifter, n� ogs� avgift p� biodiesel. Det er ikke avgift p� biodiesel jeg skal sp�rre om. SV er bl.a. ogs� en veldig varm forsvarer av arveav� giften -- eller en skatt p� d�d, som enkelte har kalt det. Det gj�r staten til medarving i alle d�dsbo i dette landet. Pengene som staten f�r inn p� arveavgiften, er ikke veldig 26. nov. -- Finansdebatt 448 2009 mange, s� provenyet er relativt lite sett i statsbudsjettsam� menheng. Arveavgiften er da politisk eller ideologisk be� grunnet. Da vil jeg sp�rre representanten Solhjell: P� hvil� ket ideologisk grunnlag forsvarer representanten Solhjell arveavgiften -- avgift p� allerede beskattede midler, som g�r fra �n generasjon til den neste? B�rd Vegar Solhjell (SV) [14:01:46]: Det er riktig at det ikkje er det store provenyet. Det er likevel ein del av mange skattar og avgifter som i sum gjer at vi kan behalde den omfattande velferda, og ikkje minst utvikle ho vidare. Det er �g ein del av dei skattane og avgiftene som har betydeleg fordelingseffekt, fordi vi veit at generasjonsef� fekten her er viktig � ta omsyn til. Det er slik at arv vida� ref�rer urettferdig fordeling til nye generasjonar. Derfor er ei grunngjeving for avgifta at ho har ein betydeleg forde� lingseffekt, i tillegg til at dersom vi skal ha eit skatte� og avgiftssystem som kan finansiere velferda, er det summen av veldig mange typar inntekter som kan f� til det. Christian Tybring�Gjedde (FrP) [14:02:38]: Det betyr jo egentlig at SV mener at dersom noen har og ikke andre har, s� er det urettferdig i prinsippet. Men det jeg er ute etter, er rettferdighetsprinsippet i � avgiftsbelegge allerede beskattede og oppsparte midler. Som eksempel kan nevnes et barndomshjem som g�r til neste generasjon, la oss si det er verdsatt til 3--4 millioner. Da skal staten ha ca. 300 000--400 000 kr. Hva er grunnlaget for at staten fortjener disse pengene? Hva slags rettferdighetssans har SV, n�r de mener det er rettferdig at bare fordi en opple� ver sorg i familien, noen d�r, og neste generasjon tar over, s� skal staten v�re medarving i dette oppgj�ret? Hvilket ideologisk grunnlag ligger bak? Representanten Solhjell pr�vde � begrunne dette ut fra at man trengte pengene, for alle monner drar -- tar du den, s� tar du den. Men det hol� der ikke. Man m� ha et ideologisk grunnlag for hvorfor det er korrekt � gj�re dette. B�rd Vegar Solhjell (SV) [14:03:33]: Det er fordi SV i motsetnad til Framstegspartiet meiner det er riktig at dei som tener mykje, skal bidra meir enn dei som tener lite, og at dei som har st�rre formue, skal bidra meir. Ein liten kikk i Framstegspartiets alternative skatteopplegg viser jo at effekten av det er at ein person som har inntekt p� over 3 mill. kr, i gjennomsnitt vil ha meir enn tusen gonger meir � hente enn den som tener 150 000 kr, med det skatteopp� legget. Derfor er ulike skattar og avgifter som kan sikre ei rettferdig fordeling, riktig, fordi det overf�rer ressursar ved at det blir innbetalt meir fr� dei som har mest, som ein kan bruke p� velferdsordningar, men som �g gjer at dei som har mindre, betalar mindre. Henning Warloe (H) [14:04:40]: Det er ikke s� lenge siden valgkampen. Representanten Solhjell drev valgkamp som statsr�d og kunnskapsminister. Han uttalte p� et stort debattm�te -- jeg tror det var p� Lillehammer -- at han skulle v�re personlig garantist for en utvidet studiefinan� siering, alts� elleve m�neders studiest�tte. N� er jo ikke representanten lenger med i Regjeringen, men jeg lurer p� om denne personlige garantien fortsatt gjelder. Det st�r ingenting om den utvidede studiest�tten i Soria Moria� erkl�ringen, og heller ikke finner vi den i statsbudsjettet. Men representanten har jo fortsatt muligheter til � ut�ve innflytelse, vil jeg tro. Sp�rsm�let er da om han fremdeles er en personlig garantist for at dette skal gjennomf�res. B�rd Vegar Solhjell (SV) [14:05:26]: Debattm�tet var ikkje p� Lillehammer, det var p� Romerike Folkeh�gsko� le. Eg vil ikkje seie at det var stort heller, det var middels stort. Men det vart teke opp p� video, det vart det. Det er heilt riktig at eg sa noko i den retninga. Ein kan vel seie at eg gjekk litt langt i forhold til det eg kunne halde. Det skal eg innr�mme. N�r det gjeld saka, er det slik at det vart ikkje einig� heit om ho i forhandlingane om Soria Moria II. Ho st�r ikkje nemnt der. Det er heller ikkje fremma noko forslag om det i budsjettet. Det betyr at SV, og andre som er opp� tekne av det sp�rsm�let, m� jobbe vidare med det, utan at Regjeringa forplikta seg til det i Soria Moria II. Svein Fl�tten (H) [14:06:16]: De som st�r til kn�rne i problemer i norsk eksportindustri, vil neppe v�re enige i de panegyriske betraktningene som representanten Sol� hjell gir til beste, om at krisen er l�st. De finner det un� derlig at en del av disse tiltakene som kom i tiltakspak� ken i februar -- som �kte avskrivninger, bedre l�nerammer i Innovasjon Norge og f.eks. p� representanten Solhjells tidligere omr�de, bevilgningen til Forskningsr�det og bru� kerstyrt innovasjonsarena -- etter seks m�neder avlyses, n�r man vet, som finansministeren har sagt tidligere her i dag -- det har riktignok ikke representanten Solhjell sagt -- at krisen ikke er over. Hvordan kunne SVog representanten Solhjell g� inn p� at slike tiltak ble avlyst s� fort, n�r man vet hvor mange arbeidsplasser dette gjelder, s�rlig langs hele kysten av Norge? B�rd Vegar Solhjell (SV) [14:07:35]: Eg sa ikkje at ho var over. Tvert imot presiserte eg: har vore gjennom og st�r oppe i. For det er framleis utfordringar framfor oss. Men eg trur at det vanskeleg kan vere ueinigheit om at folk i Noreg som har vore usikre p� om dei vil miste job� ben sin, f�ler det som betre � vere i ein slik situasjon i eit land med 2,6 pst. arbeidsl�yse enn i land der talet er 10 eller 20 pst. Vi har kome oss langt betre gjennom denne fasen enn mange andre land. S� er det slik at nokre av tiltaka som vart presenter� te tidlegare i v�r, er tekne ut av budsjettet for neste �r. Mange av tiltaka vart introduserte som f�rebelse og er der� for ikkje vidaref�rte. Andre tiltak er vidaref�rte til neste �r. Det dreier seg om ei vurdering av tiltak, om korleis dei passar til den situasjonen vi st�r oppe i. For eksempel er mange kompetansetiltak vidaref�rte. S� vil sj�lvsagt Re� gjeringa �g etter kvart vurdere om det er behov for ekstra tiltak for norsk n�ringsliv. Geir J�rgen Bekkevold (KrF) [14:08:54]: Det er fort� satt altfor mange fattige i Norge. Det er derfor positivt at 26. nov. -- Finansdebatt 449 2009 budsjettet fra Regjeringen har noen gode fattigdomstiltak, men Kristelig Folkeparti skulle gjerne sett at man hadde g�tt enda mer radikalt til verks, bl.a. n�r det gjelder sosi� alhjelp. SVs leder var i valgkampen tydelig p� at det vik� tigste enkelttiltaket i kampen mot fattigdom er normerte, �kte sosialhjelpssatser. Kristelig Folkeparti foresl�r nett� opp � �ke de veiledende satsene for sosialhjelp med 5 pst. som et f�rste skritt, og � gj�re disse veiledende satsene til normerte, bindende satser som skal gjelde for hele landet. P� den m�ten kan vi f� slutt p� dagens uverdige situasjon, hvor sosialhjelpen varierer urimelig mye fra kommune til kommune. Og jeg sp�r meg selv hvorfor SV ikke kunne st�tte dette forslaget. Tror representanten fra SV at det blir noe av partiets h�yst prioriterte fattigdomssatsing i denne regjeringen? B�rd Vegar Solhjell (SV) [14:09:56]: F�rst har eg lyst til � seie at eg verdset ikkje berre Kristeleg Folkeparti sitt engasjement mot fattigdomen, men ikkje minst at dei no har innteke det same standpunktet som SV har hatt i ein del �r, nemleg at vi b�r ha nasjonale satsar for sosial� hjelp. Eg trur at dersom enda fleire tek det standpunktet, s� vil vi f� dette etter kvart, for det er betydelege forskjellar mellom dei ulike kommunane. S� vil eg seie at det er eit mykje breiare bilete enn det som er avgjerande for fat� tigdom. For � f�rebyggje framtidig fattigdom meiner eg f.eks. at investeringar i barnevern, barnehage, skule osv. er heilt avgjerande. S� har eg vist til ting som ikkje minst aukingane i minstepensjon, bust�tte, andre tiltak, aukinga i sosialhjelp i to rundar, som har kome. S� er det i tillegg andre fattigdomstiltak, og f.eks. leksehjelp i SFO, som ligg inne i budsjettet no. S� eg trur at den fattigdomssatsinga vi har hatt, kjem til � fortsetje med enda st�rre styrke i �ra som kjem. Og eg vil eigentleg utfordre til � fortsetje � samarbeide om det, f.eks. n�r det gjeld sp�rsm�let om sosialhjelp. Trine Skei Grande (V) [14:11:08]: Det er alltid hyg� gelig � h�re p� SVs parlamentariske leder. Han har en retorikk som ofte ligger n�r Venstres hjerte. I dag snak� ket han om den humane kapitalen og hvordan man skulle bygge den humane kapitalen i samfunnet -- et perspektiv Venstre deler i veldig sterk grad. Det som jeg ikke f�r til � stemme, er n�r man kommer til den praktiske politikken. For n�r man har sj�lransakelse p� elleve m�neders studie� st�tte -- og det er flott, kanskje man skulle ta opp politike� re p� tape mer -- er problemet at dette var noe alle mente f�r valget, men regjeringspartiene har alle sammen snudd. S� problemet er ikke � f� noen p� laget, problemet er � f� dem som er p� laget, til � gj�re det de lovet at de skulle gj�re. Vi har et hvileskj�r n�r det gjelder forskning, og vi har en skolesatsing som handler om bananer og SFO. Er det dette som er � satse p� human kapital? Er det ned� skj�ringer p� hele UH�sektoren, er det ikke � st�tte stu� denter, eller er det det � satse p� SFO og bananer som er framtida for norsk human kapital? B�rd Vegar Solhjell (SV) [14:12:14]: Alt saman og mykje meir! Eg er litt usikker p� om det var ein kompliment eller ikkje at eg har ein retorikk som ligg tett opp til Venstre, men eg vel � tolke det s�nn. Og iallfall n�r det gjeld om� r�det kunnskap, veit eg at Venstre er oppteke av det. Men � satse p� � utvikle humankapitalen, kunnskap, det begyn� ner eigentleg med sm� barn og sluttar med doktorgradar og systematisk vidareutdanning heile vegen. Det er eit eks� tremt breitt spekter. Vi har gjennomf�rt den st�rste vel� ferdsreforma i nyare tid med barnehagesatsinga, som er ei enorm investering i velferd. Vi gjennomf�rer no ei om� fattande skulesatsing med fleire l�rarar, fleire timar -- og ei satsing p� SFO, som heng saman med det, for ungar l�rer �g utanfor akkurat timane i skulen. Vi gjennomf�� rer ei stor satsing mot fr�fall i vidareg�ande skule. Vi har auka basis dei siste �ra, vi har auka forskinga langt meir enn det den regjeringa som Venstre sist sat i, gjorde. S�nn kunne eg ha fortsett p� mange felt. D�t er ei investering i humankapital. Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme. Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [14:13:36]: Verden er rammet av en finanskrise, og Norge har hatt forutsetning for og politisk vilje til � takle krisen p� en god m�te. Tilta� kene som har blitt satt i verk, har skapt aktivitet, gitt folk arbeid og f�rt til at skoler har blitt vedlikeholdt, jernbane� plattformer bygd og r�r til fjernvarme lagt. Selv om mye g�r bra i Norge, er det allikevel grunn til � v�re bekymret p� vegne av deler av industrien. Som innbygger i et gren� sefylke, Hedmark, vet jeg hvor kort vei vi trenger � dra for � se en helt annen situasjon enn den vi har i Norge. Der er ledigheten skremmende h�y i nordisk sammenheng. Finanskrisen er sv�rt alvorlig og vil internasjonalt bidra til at mange personer mister husene sine og blir skj�� vet ut i fattigdom. Finanskrisen har rammet mange, men de globale krisene vi ser i forhold til klima og mat, rammer ikke minst fattige folk enda hardere. Det skal jeg komme tilbake til. Jeg er opptatt av at folk skal ha frihet til � reali� sere sine dr�mmer, ogs� n�r dr�mmene g�r p� tvers av sentraliseringspress og kapitalkrefter. Senterpartiet aksepterer ikke en passiv politikk med hensyn til bosettingsm�nster og n�ringsutvikling. Som dagpendler med familie p� Hedmarken vet jeg alt om betydningen av � ha en infrastruktur som gj�r ting mulig. Det skal ikke v�re noen bosettingstvang i Norge. Men n�r fire av ti mellom 18 og 44 �r svarer at de kunne tenke seg � flytte ut av Oslo dersom de fikk muligheten til det, s� oppfyller ikke vi som folkevalgte v�r ombudsrolle der� som vi ikke f�rer en politikk som gir folk muligheter, som gir folk reelle valg hvis de �nsker � velge annerledes enn den store str�mmen. Unge i dag tar h�yere utdanning. Vi i Norge m� gj�re de teknologiske mulighetene, utvikle nye og krympe av� standene gjennom aktiv bruk av teknologi og kompetanse. Norge er et mangfoldig land. Et s� mangfoldig land som Norge er, med dype fjorder og h�ye fjell og sm� og store kommuner, hvor det er kaldt og varmt, krever et mangfold av l�sninger og respekt for forskjellighet. Det 26. nov. -- Finansdebatt 450 2009 som ser ut som gode l�sninger fra sentrum, er ikke all� tid det i periferien. Ja, hva som er sentrum og hva som er periferi, avgj�res i stor grad av hvor du st�r. Senterpartiet tar dette p� alvor. Derfor er et levende fol� kestyre og desentralisering av eiendomsrett, makt, kapital og bosetting grunnleggende i Senterpartiets politikk. Det er sentrale sentrumsverdier som Senterpartiet st�r som den fremste forvalteren av. En regjering der Senterpartiet er med, vil derfor alltid ha en balanse mellom eksempelvis samferdselsutviklingen i by og i bygd. V�r m�lsetting er likeverdige konkurranse� vilk�r, infrastruktur og potensial for n�ringsutvikling, og gode liv over hele landet. Vi i Senterpartiet har hjerte for hele landet, og det gjenspeiles i det statsbudsjettet vi n� behandler. I samferdselsbudsjettet p� vel 27 milliarder kr er det et historisk h�yt niv� p� det som brukes til vei og bane b�de her og der. Med respekt � melde har ikke de h�ye, m�rke sam� ferdselspolitikerne i opposisjonspartiene noen gang v�rt i n�rheten av � kunne vise til det samme n�r de har hatt innflytelse over politikken. Vi i Senterpartiet er i ferd med � sette v�rt preg p� norgeskartet, og det vil vi fortsette med. Vi binder landet sammen, og det lukter -- det har luktet rundt omkring i Norge i sommer. Har man kj�rt p� norske veier i sommer, har det luktet asfalt, for p� veiene er det gjennomf�rt ved� likehold og nybygginger. Ting skjer, og folk har merket det. Med et r�d�gr�nt flertall bevilger vi mer enn 14 milli� arder kr til Statens vegvesen og godt over 8 milliarder kr til Jernbaneverket. Det har blitt bevilget s� mye penger til jernbane at det kritiske er mangel p� fagfolk, ikke mangel p� penger. Selv om mye er bra, er Senterpartiet likevel oppmerk� som p� at det er uro ute i fylkeskommunene med tanke p� om de i framtiden vil v�re �konomisk i stand til � skj�tte sitt nye ansvar for de �vrige riksveiene. Vi tar den problem� stillingen p� alvor, for de �vrige riksveiene og fylkesvei� ene er de sm� blod�rene som binder landet v�rt sammen, og det har v�rt mye fors�mmelser. Vi har �kt bevilgnin� gene, og vi kommer til � s�rge for en videre opprustning i �rene som kommer. Kommunene er b�de navet og knutepunktet i landets mange lokalsamfunn. Norges geografiske mangfold gj�r at skjematiske l�sninger for kommunestruktur ikke kan gi gode l�sninger. Tvang er ikke bare et angrep p� lokalde� mokratiet, det kan fort vise seg � bli dyrt, at man finner lite praktiske l�sninger, og at man kveler lokal skaperkraft. Med et r�d�gr�nt flertall har vi n� lagt et godt grunn� lag. Kommunene f�r en realvekst i sine inntekter p� 8 mil� liarder kr neste �r, hvorav 4,2 milliarder kr er vekst i frie inntekter. Vi styrker bl.a. det forebyggende helsearbeidet i kommunene i forbindelse med samhandlingsreformen. Senterpartiets ambisjon er at samhandlingsreformen skal bli en stor desentraliseringsreform der en skal satse p� forebygging og behandling ute der folk bor. Et desentrali� sert helsetilbud vil gi kompetansearbeidsplasser rundt om� kring i hele landet, og det vil gi et bedre tilbud for deg og meg. Klimatoppm�tet i K�benhavn er n�rt forest�ende. Norge er helt tydelig p� at en l�sning p� klimakrisen aldri vil bli en god l�sning om vi ikke samtidig sikrer verden nok mat og vann. Jordbruket lever med og av klimaet og er blant de sek� torene som er mest s�rbar for klimaendringer og tempe� ratur�kninger. Vi snakker om en kraftig redusert matpro� duksjon i mange deler av verden. Halvparten av verdens befolkning vil oppleve mangel p� vann, mange vil m�tte flytte p� seg. Verdens landbruk st�r overfor en stor utfordring de n�r� meste ti�rene, siden det trengs � bli produsert 70 pst. mer mat innen 2050. Bare i Norge vil vi ha 1 million flere mun� ner � mette innen 2030. Forutsatt samme forbruk som i dag, krever dette ca. 20 pst. mer mat. Vi vet at vi allerede i dag importerer 50 pst. av maten vi spiser. Jeg kjenner H�yre som et parti som har et stort n� ringsengasjement, og derfor er det trist � se at H�yre er helt blinde for de utfordringene vi har n�r det gjel� der en god matproduksjon og et levende landbruk. N�r de velger � kutte over 2 milliarder kr til jordbruket, er H�yres svar p� Norges bidrag til � sikre mat ganske stusslig. Som vanlig g�r Fremskrittspartiet enda lenger med et kutt p� over 6 milliarder kr, eller over 50 pst. av avtalen. Hvordan ville Norge ha sett ut hvis H�yre og Fremskritts� partiet hadde f�tt gjennomslag for sin politikk? Og hvor� dan kunne Norge gjennomf�rt sitt bidrag til � produsere mat i en verden som sulter? Hvis vi tar det n�re f�rst: Pri� m�rn�ringen sysselsetter om lag 60 000 personer. Mat� industrien er med sine 50 000 arbeidsplasser en av Norges st�rste industrigrener. Det er mer enn 1 400 bedrifter rundt omkring i landet som baserer sin virksomhet p� mat. Det er disse bedriftene og de 110 000 arbeidsplassene H�yre og Fremskrittspartiet vender ryggen til n�r de tar pengene fra landbrukssektoren. Ufordringene i verden er mangfoldige, men noen ut� fordringer er helt grunnleggende. Det � ha nok mat til en stadig �kende befolkning er det. Jeg er glad for at Regje� ringen i tillegg til � ha en ansvarlig og god landbrukspoli� tikk varsler at den vil �ke satsingen p� landbruksbistand, for verden trenger mer mat, ikke mindre. Senterpartiet er godt forn�yd med helheten i dette bud� sjettet som er p� over 900 milliarder kr. Det budsjettet vi vedtar i dag, bidrar til en utvikling i hele landet, b�de i sentrum og periferien. Det er et budsjett som viser at vi i Norge er villig til � bruke v�r rikdom p� � l�se problemer ogs� andre plasser i verden. Vekst er ikke � forbruke mer, men � forvalte bedre, og dette budsjettet legger et godt grunnlag for fortsatt utvikling. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Henning Skumsvoll (FrP) [14:22:10]: Senterpartiet er imot oljeboring i Lofoten og Vester�len. Det synes som om enigheten med SV er stor om at olje og gass kan er� stattes med fornybar energi innen en noks� kort tidsperio� de. Er Senterpartiet uenig med Det internasjonale energi� 26. nov. -- Finansdebatt 451 2009 byr�et i at olje og gass vil v�re hovedb�rende energi de neste tjue �r? Det andre sp�rsm�let er: Er Senterpartiet enig med milj�vernminister Solheim i at det n� lages en s�knad til UNESCO om verdensarvstatus for Lofoten? Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [14:22:47]: Det er helt uten enhver tvil at olje og gass kommer til � v�re en av� gj�rende energikilde i uoverskuelig framtid. Men poenget er at n�r vi er s� heldige � forvalte en stor olje� og gass� ressurs i Norge, samtidig som vi ogs� forvalter andre store ressurser, m� vi forvalte dem p� en slik m�te at vi klarer � f� mest mulig ut av de ressursene vi har. Det som vi i Senterpartiet har sagt i v�rt program, og det som ogs� er sl�tt fast i Soria Moria�erkl�ringen, er at man �nsker � bruke tid, s� man er helt sikker p� at hvis man eventuelt skal �pne opp Lofoten og Vester�len, s� gj�r man det p� en forsvarlig og god m�te, slik at man sikrer de fornybare ressursene som er der, fisk. Det er en enorm kapital for Norge at vi har b�de fiskeriressursene og olje� og gassressursene, og da m� vi klare � ha en forvaltning som gj�r at vi f�r mest mulig ut av begge deler. Per Roar Bredvold (FrP) [14:23:40]: For Fremskritts� partiet er et n�ringsliv som mest mulig kan st� p� egne ben og skaffe seg inntekter uten altfor mye statlig innblanding og �konomisk overf�ring, det beste. Reiseliv er den fjerde st�rste n�ringen i Norge, noe jeg tror den ogs� er i Slagsvold Vedums og mitt fylke, Hed� mark. Mange slike arbeidsplasser er skapt rundt omkring i Norge, hvorav mange ogs� er kvinnearbeidsplasser, noe som er sv�rt viktig i et ellers forholdsvis snevert utvalg. Fremskrittspartiet �nsker � bruke mer penger p� mar� kedsf�ring av Norge i utlandet, og vi �nsker noe s� enkelt som f.eks. � liberalisere bruk av sn�scooter, lavere skatter og avgifter, et mindre og enklere regelverk, � fjerne for� muesskatten, bedre avskrivningsmuligheter m.m. -- alts� v�re p� lag med dem som skaper og tar i bruk nye arbeidsplasser. Da blir sp�rsm�let: Hvorfor har ikke Senterpartiet med sine muligheter som regjeringsparti b�de i perioden som har v�rt, og i dette budsjettet, gjort alt de kan, i en finanskrise, for � hjelpe bl.a. turist� og reiselivsbransjen? Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [14:24:54]: Politikk handler om helhet. N�r man snakker om reiseliv, handler det ikke minst om helhet. Hvis man tar utgangspunkt i det fantastiske fylket vi representerer, Hedmark, er det veldig langstrakt, og noe av det aller viktigste vi gj�r for turisme og n�ringsliv, er at vi har en offensiv samferdselspolitikk. Med de prosjektene som er satt i gang i v�rt fylke, som sat� sing p� jernbane, E6, rv. 3 og et bedre vedlikehold av vei� nettet, ser vi at det vil v�re en helt annen tilgjengelighet i fylket v�rt n�r vi er ferdige enn det var f�r vi begynte. Veldig mye av det reiselivet som er i Hedmark, er ba� sert p� landbruket og det kulturlandskapet vi har. Frem� skrittspartiet velger � kutte over 6 milliarder kr i �n smell i en inng�tt avtale. En gjennomf�ring av kuttet ville v�rt � knekke ryggen p� hele landbruket i det fylket vi er s� glade i. Hva hadde da reiselivet sittet igjen med? Det hadde bare v�rt noe vinterturisme, mens veksten i Hed� mark er innen bygdeturisme. Knekker man den delen av det, knekker man ogs� reiselivet i fylket v�rt. Gunnar Gundersen (H) [14:25:57]: Jeg noterer meg at det kan v�re langt mellom teori og praksis. Det kunne v�rt morsomt � ta en debatt om sentralisering og en del av de tingene man var inne p�. Jeg noterer meg at representanten sa at H�yre vender ryggen til landbruket. Det gj�r vi absolutt ikke. Men det er et ganske interessant oppslag i Nationen i dag, hvor det st�r at Brekk skal se p� st�ttesystemet og statistikken. Der vet vi at vi har store utfordringer. Jeg tipper at den gjen� nomgangen kommer til � vise at Senterpartiet har overlatt bondens eiendomsrett til et byr�krati og et system som er s� komplisert at n� forst�r knapt V�rherre hva som foreg�r. Jeg tror det er et ganske stort rom for innsparing hvis man bare f�r en skikkelig gjennomgang, s� den gjennomgangen st�tter jeg. Men det er merkelig at Senterpartiet ikke ser rom for at man kan g� en helt annen vei enn det man gj�r i dag, for dette er viktige n�ringer i mye av Distrikts�Norge, og det er viktig � f� tilbake optimismen. Den veien Senterpartiet har v�rt p�, har vist seg ikke � duge. Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [14:27:07]: Innenfor landbruket har vi to hovedgrener. Det er skogbruk, og det er jordbruk. Da vi overtok makta for fire �r siden, gjorde vi en del skattemessige grep som har stimulert skogbruket veldig. I tillegg gjeninnf�rte vi tilskudd til bl.a. planting og s�rget for at verdien p� skogen �kte. Men ikke minst med skattemessige grep har vi stimulert skogbruket. N�r det gjelder norsk jordbruk, er det helt avhengig av st�tte. Skal vi klare � ha overskudd i n�ringen, trenger man overf�ringer. Det er riktig at man hele tiden m� ha et kri� tisk syn p� det overf�ringssystemet man har, se om man kan gj�re forbedringer, om det er svakheter i det systemet som ligger der. Det er det Lars Peder Brekk har sagt i da� gens Nationen at man m� gj�re. Men i bunnen ligger det at hvis vi skal ha et levende norsk landbruk i hele landet, trengs det �konomiske midler, og det er denne regjeringen villig til � gi. Det er dessverre ikke H�yre lenger. Gunnar Gundersen (H) [14:28:08]: Heldigvis har myndighetene stort sett holdt seg unna skogbruket. Der har vi en veldig sunn n�ring. Det er den andre delen av landbruksn�ringen. Men n�r det gjelder jordbruket, sitter vi n� med en n�ring som snart har f�rre b�nder pr. land� bruksbyr�krat enn man har barn pr. ansatt i barnehagen eller elever pr. l�rer i skolen. S� det er noen store utford� ringer her, og det f�r vi sikkert muligheten til � diskutere mange ganger framover. Vi kommer begge fra Hedmark. I et intervju med NRK f�r valgkampen svarte Slagsvold Vedum p� sp�rsm�l om hva som var den viktigste saken, at det var � skape gr�n� ne arbeidsplasser: �Vi m� f� folk i arbeid samtidig som vi bidrar til � l�se klimakrisen.� I lys av biodieselsaken og tidligere debatter i dag, hvor� 26. nov. -- Finansdebatt 452 2009 dan er han forn�yd med praksisen i forhold til den teorien som valgkampen tydeligvis var? Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [14:29:07]: I forbin� delse med dette budsjettet har vi bl.a. �kt overf�ringene til Enova med 5 milliarder kr -- veldig viktig, et veldig godt og effektivt virkemiddel. Vi s� i forrige periode at det �kte fornybarsatsingen, produksjon av fornybar varme, med over 12 TWh, s� det er en god satsing og et virkemiddel vi satser videre p�. I dette budsjettet legger vi n� inn 100 mill. kr �re� merket for videreforedling, slik at vi kan f� p� plass 2. generasjons biodrivstoff. Vi �ker innblandingsgraden, omsetningsp�budet. S� vi er forn�yd med mye av det som ligger i budsjet� tet. Men budsjettet er til sjuende og sist en helhet, og vi er opptatt av helheten i budsjettet. Vi ser at det er sam� men med de to andre partiene vi klarer � finne de beste l�sningene, og den helheten er vi forn�yd med. Dagrun Eriksen (KrF) [14:30:01]: I avisene i som� mer kunne vi lese at Senterpartiet ville ha Kristelig Fol� kepartis l�sning for skolen. Og det er ikke rart, for det er en god sentrumsl�sning -- flere l�rere og mer kvalitet framfor timer. Det er mange utfordringer med de timetallsutvidelsene som de r�d�gr�nne har kommet med. En utfordring har representanten selv pekt p� i Nettavisen i juli: �Hvis vi n� skulle �ke timetallet ytterligere, s� fryk� ter jeg at det blir mange ufagl�rte som skal undervise v�re barn. De som har vanskeligst for � l�re vil tape p� en slik situasjon, sier Sp�representanten fra Hedmark� -- som ogs� er den som f�r sp�rsm�l n�. Likevel fortsetter Senterpartiet i regjering opptrappin� gen mot heldagsskolen gjennom dette budsjettet. Mener representanten fortsatt at det er de som har vanskeligst for � l�re, som taper p� den timetallsutvidelsen som ligger i dette budsjettet? Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [14:31:00]: Det er vik� tig at representanten Dagrun Eriksen leser Soria Moria II� erkl�ringen og ser hvilken retning og hvilken fokusering som ligger der n�r det gjelder Regjeringens framtidige skolepolitikk. Fokuseringen der er helt klart at man n� �ns� ker � prioritere flere l�rere, slik at man f�r fylt de timene man har valgt � utvide med, med best mulig innhold. Det st�r de tre r�d�gr�nne partiene sammen om, etter at man har g�tt runder. Man har v�rt enige om � �ke timetallet, men man mener at tiden n� er inne for � satse p� l�rere og p� inn� hold, slik at man �ker l�ringsmengden -- styrker innhol� det -- men ikke timetallet. Dette er felles r�d�gr�nn poli� tikk, som alts� er sl�tt fast i Soria Moria II�erkl�ringen. Borghild Tenden (V) [14:31:48]: I trontaledebatten hadde Venstres Trine Skei Grande en replikk til represen� tanten Slagsvold Vedum hvor hun p�pekte at ordet �gr�n� der� ikke var nevnt en eneste gang i Soria Moria II. Slags� vold Vedum bad Skei Grande og Venstre heller sjekke ordet �n�ringsutvikling�, som han mente var samme sak. Det har vi gjort. Ordet st�r nevnt fem ganger, i generelle vendinger. P� samme m�te er det statsbudsjettet som f�r flertall i dag, blottet for en politikk -- slik vi ser det -- som g�r p� til� tak for gr�ndere og for dem som skal skape morgendagens arbeidsplasser. I Aftenposten for en uke siden kunne vi lese at SIVA samlet hadde brukt 280 mill. kr p� � skape totalt 139 nye arbeidsplasser i distriktene -- eller 1,6 mill. kr for hver eneste nye arbeidsplass. Er representanten Slagsvold Vedum tilfreds med en slik form for n�ringsutvikling? Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [14:32:50]: Jeg anbe� faler folk � lese Soria Moria�erkl�ringen veldig ofte, for den er veldig god. Og den handler om mye mer enn bare ordet �n�ring� eller ordet �gr�nder�. I den st�r det bl.a. om samferdselssatsing, om jordbruk, om innovasjon og om fylkeskommunenes rolle for � skape mer aktivitet. Det er en rekke virkemidler som man vil klare � skape n�ringsaktivitet i Norge med. Men det aller viktigste for norsk n�ringsliv og for utviklingen framover er at vi kla� rer � holde orden i norsk �konomi -- at vi klarer � holde et lavt renteniv�, og at vi klarer � ha en l�nnsutvikling som gj�r at norsk n�ringsliv kan konkurrere. Men i tillegg trengs det mange virkemidler. Noen virkemidler vil over tid vise seg � v�re gode -- andre ikke fullt s� gode. Man m� da hele tiden evaluere om man skal bruke andre virke� midler for � skape aktivitet og utvikling rundt omkring i hele Norge. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Dagfinn H�ybr�ten (KrF) [14:33:54]: �Vil vi ha mer, eller vil vi ha det bedre?� Svaret p� det sp�rsm�let er nok for mange dette: �Ja takk -- begge deler.� Mange vil si at n�r man f�r mer inntekt, f�r man ogs� bedre forutsetnin� ger for � oppleve et bedre liv. Det er en virkelighet veldig mange vil kjenne seg igjen i. Men det er ogs� mye viktig l�rdom � hente fra den delen av nasjonalbudsjettet som handler om livskvalitet. Jeg vil gi honn�r til tidligere finansminister for arbeidet med � utvikle nye m�lestokker for livskvalitet i Norge. Jeg h�per den nye finansministeren f�lger dette opp, slik at det i de �rlige nasjonalbudsjettene kan bli presentert brede in� dikatorer for livskvalitet som m�ler samfunnsutviklingen langs flere akser enn bare den som har med �konomisk m�lbar verdiskaping � gj�re. Det vil kunne bidra til en bre� dere finansdebatt om utviklingen i Norge, m�lt med andre m�l enn kroner og �re. Gjennomgangen i nasjonalbudsjettet forteller at selv om det er en klar sammenheng mellom inntekt og opplevd livskvalitet, er n�re relasjoner, familiefellesskap og helse enda viktigere for at folk skal oppleve at de har det bra. Unders�kelser tyder ogs� p� at personer med et idealistisk verdisyn har det bedre enn personer med et s�kalt mate� rialistisk verdisyn. En tredje observasjon er at i samfunn med et velstandsniv� som v�rt kan relativ velferd v�re minst like viktig som absolutt velferd for at befolkningen skal oppleve � ha det bra. 26. nov. -- Finansdebatt 453 2009 For Kristelig Folkeparti er det et m�l � styrke de fak� torene som betyr mest for livskvalitet, gjennom de poli� tiske virkemidlene vi r�r over -- vel vitende om at mye av dette ligger utenfor politikkens domene. Vi vil derfor fo� kusere p� de n�re relasjoner. Vi vil at arbeidslivet skal tilpasse seg familienes behov -- og ikke omvendt. Fami� liene m� i st�rre grad selv f� velge hvordan de vil inn� rette omsorgen for egne barn. Vi vil styrke de krefter i samfunnet som fremmer ideelle verdier, og som er opptatt av ansvaret for hverandre -- og s�rlig for dem som ikke har sterke interesseorganisasjoner til � tale sin sak. Vi vil ha milj� og v�rt globale ansvar h�yere p� dagsordenen, fordi det gir et bedre samfunn b�de i dag og i morgen og et bedre samfunn b�de her hjemme og utenfor landets grenser. Vi fremmer et budsjettforslag som har en spissere sosial profil. I den alminnelige velferdspolitikken er det understre� ket fra samtlige politiske partier at hovedveien bort fra fattigdom heter �arbeid�. Det er �penbart riktig, men for mange som tilh�rer de mest utsatte gruppene, er ikke det et tilstrekkelig svar. Vi mener derfor at det er behov for � styrke de m�lrettede tiltakene mot fattigdom -- f�rst og fremst for � bedre levek�rene. Arbeidsrelaterte tiltak vir� ker d�rlig hvis levek�rene til dem det gjelder, er elendi� ge. Derfor vil vi ha en sterkere satsing p� rusbehandling i regi av de ideelle organisasjonene, som fortsatt skvises av hardhendt anbudspolitikk. Vi vil senke -- og p� sikt fjerne -- egenandeler p� helseomr�det for de mest utsatte gruppe� ne i samfunnet. Og vi vil �ke sosialhjelpssatsene og fjer� ne ubegrunnede forskjeller mellom kommunene. Det var dette tiltaket som kom opp som det aller viktigste p� den fattigdomsh�ringen i valgkampen der SVs Kristin Halvor� sen, jeg og flere andre deltok. Kristelig Folkeparti f�lger dette opp i sitt alternative budsjettforslag. Norske klimapolitiske forpliktelser, �kt flyktningstr�m til Norge og et redusert anslag i bruttonasjonalinntekt har gjort at bistandsbudsjettet setter ny rekord, m�lt som andel av BNI. Likevel presterer Regjeringen � f� til en reell nedgang p� viktige bistandsomr�der som n�ringsut� vikling, utdanning og helse i fattige land. Kristelig Fol� keparti retter opp dette i sitt alternative forslag. M�lt som andel av BNI vil det g� 1,11 pst. til bistandsform�l med v�rt opplegg. Kristelig Folkeparti fremmer et budsjett hvor v�rt soli� dariske ansvar for milj�et forsterkes i forhold til Regjerin� gen. Det skjer p� skattesiden, b�de med �kte avgifter p� milj��deleggende utslipp og gjennom premiering av mil� j�vennlig adferd. Vi innf�rer en milj�bilpremie for elbi� ler og ladbare hybridbiler, som ogs� milj�bevegelsen ber om. Og vi vil -- i likhet med de andre opposisjonspartiene -- gi produsenter av biodiesel mer forutsigbarhet enn hva regjeringspartiene legger opp til. Det betyr selvsagt ikke -- slik noen har antydet -- at vi vil begunstige all biodiesel uavhengig av hva som er kilden til drivstoffet. Det fram� kommer tydelig av forslag i denne innstillingen at det er tale om fortsatt fritak for biodiesel n�r klimaeffekten er dokumenterbar, og det ikke er konflikt i forhold til mat� produksjon i fattige land. S� styrker vi bevilgningene til jernbane og til trygge skoleveier -- for trafikksikkerhet og milj�. Sittende statsminister har ved flere anledninger sagt at det ikke er slik at et budsjettforslag i seg selv er avgj�rende for velferd og velferdsfordelingen, men at det er retningen det kommer an p�. Kristelig Folkepartis alternativ viser en retning, en retning for bedre livskvalitet. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Martin Kolberg (A) [14:39:05]: Regjeringen har i den forrige stortingsperioden gjennom sin �konomiske poli� tikk og sin budsjettpolitikk hatt to siktem�l: folk skal ha arbeid, og vi skal sikre velferden. Det samme ligger til grunn for det budsjettet som er til behandling i dag. Jeg vil si det slik at Kristelig Folkepartis �konomiske politikk p� veldig mange m�ter ligger veldig n�rt opp til de samme hovedm�lsettinger som Regjeringen har. Det ser vi i det budsjettforslaget som er lagt fram, og vi h�rte det n� ogs� ganske tydelig, vil jeg si, i H�ybr�tens innlegg. I motsetning til h�yrepartiene ser vi her ikke kutt i vel� ferdsordninger, og vi ser ikke un�dvendige skattelettelser. Bruken av oljepenger er ogs� p� linje med Regjeringens forslag. Betyr dette at Kristelig Folkeparti slutter seg til hovedlinjene i budsjettpolitikken, og at oljepengebruken er tilpasset situasjonen for 2010? Dagfinn H�ybr�ten (KrF) [14:40:10]: Det er riktig observert av representanten Kolberg at Kristelig Folkeparti slutter seg til om lag den oljepengebruken som Regjerin� gen legger opp til, men vi har en helt annen fordeling. Vi omfordeler n�r 10 milliarder kr p� v�rt alternative bud� sjett, og det er for � sikre at dette budsjettet i st�rre grad enn Regjeringens forslag ivaretar hensynet til de svakeste. Vi er f.eks. ganske provosert over at Regjeringen svek� ker kommunenes �konomiske evne til � gi et godt tilbud til enkeltpersoner som har store tjenestebehov. Det er pen� ger som vi mener at kommunene hadde rett til � forvente, og som Regjeringen n� endrer med tilbakevirkende kraft. Det har skapt et oppr�r i Kommune�Norge, og det er et lite, men sv�rt viktig eksempel p� at det har v�rt n�d� vendig � rette opp den sosiale profilen i det forslaget som Regjeringen har lagt fram. Thomas Breen (A) [14:41:19]: Aller f�rst vil jeg gi honn�r til Kristelig Folkeparti, som jeg oppfatter som det av opposisjonspartiene som har de mest ryddige inndek� ningsforslagene i sitt alternative budsjett. Dernest vil jeg si at jeg har stor sans for mange av elementene i Kristelig Folkepartis politikk. N� er det slik at hvis noen hadde kommet til Arbei� derpartiet og spurt om regjeringssamarbeid og sagt at det viktigste for oss p� kuttlisten er � senke ambisjonsniv�et totalt i forhold til arbeidsliv og sysselsetting, s� hadde vi avfeid dem som en mulig samarbeidspartner. Hvordan stiller Kristelig Folkeparti seg i den settin� gen i forhold til Fremskrittspartiet, som vil utradere bi� standspolitikken totalt, n�r de kritiserer Regjeringen for den nominelle �kningen som faktisk er der? 26. nov. -- Finansdebatt 454 2009 Dagfinn H�ybr�ten (KrF) [14:42:06]: Jeg takker re� presentanten Breen for anerkjennelsen n�r det gjelder ryd� dighet i forhold til inndekning i budsjettet. Vi pr�ver s� godt vi kan � legge fram seri�se, men profilerte forslag. Men representanten Breen m� ha fulgt veldig d�rlig med i valgkampen hvis han n�, tre m�neder etter at valg� kampen var p� sitt mest intense, fortsatt har behov for � f� avklart om Kristelig Folkeparti kunne tenke seg et re� gjeringssamarbeid med Fremskrittspartiet. Det svaret gav vi klart til velgerne f�r valget, og det gjelder selvf�lgelig for et ryddig parti ogs� etter valget. Thomas Breen (A) [14:42:44]: N� ogs� i denne sal. Aksel Hagen (SV) [14:42:57]: Kristelig Folkeparti er opptatt av livskvalitet, sosial fordeling og et inkluderende samfunn -- det er bra. I den forbindelse er SV, Kristelig Folkeparti og Regjeringen veldig enige om at kunnskap spiller en viktig rolle. Det som n� undrer oss litt, er at n�r Kristelig Folkeparti p� den ene siden sier det, s� sier Kris� telig Folkeparti umiddelbart nei til flere timer i grunnsko� len, uten tilsvarende � justere ned l�ringsm�lene. Kriste� lig Folkeparti sier nei til SFO�satsing, som ikke minst har i seg et tilbud om frivillig, gratis leksehjelp. V�r satsing muliggj�r at vi gjennom � ha flere timer til r�dighet kan skape en mer spennende og variert skole, mens Kriste� lig Folkeparti, ved at en har f�rre timer til r�dighet, m� klemme alt sammen p� f�rre timer. V�r satsing har i seg et gratis, frivillig tilbud om lek� sehjelp, som vi alle vet er ett av de viktigste tiltakene for � oppn� noe som Kristelig Folkeparti er opptatt av, nem� lig det � unng� reproduksjon i for stor grad av sosiale forskjeller og det � stimulere til b�de l�ring og danning. Dagfinn H�ybr�ten (KrF) [14:44:03]: Jeg vet ikke om jeg har oppfattet representanten Hagens sp�rsm�l, men jeg kan gjerne kommentere hans p�stander om Kristelig Folkepartis politikk. Det er p� ingen m�te slik at Kriste� lig Folkeparti er imot � satse p� kunnskap i skolen -- vi har bare en litt annen resept enn det SV har. V�r resept ligner -- som det framgikk av det foreg�ende replikkord� skiftet -- langt mer p� regjeringspartner Senterpartiets re� sept, nemlig at vi n� mener at det er riktig � satse sterke� re p� flere l�rere for � �ke kvaliteten i grunnskolen, for � �ke voksenkontakten og for � heve kunnskapsniv�et til elevene. Vi ser klare konturer i SVs utdanningspolitikk til � gj�re skolen, og for s� vidt ogs� barnehagen, til et hel� dags oppbevaringstilbud. Vi vil ha en mye sterkere foku� sering p� den pedagogiske kvaliteten, og den finnes f�rst og fremst hos l�rerne. Derfor m� vi ha flere l�rere f�r vi f�r flere timer. Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [14:45:23]: Jeg m� igjen lese opp fra Kristelig Folkepartis merknader i finans� innstillingen. Det er bra lesning. Det st�r at �det er bred politisk enighet om sv�rt mye av innhol� det i statsbudsjettet. Mange av prioriteringene som er gjort, vil Kristelig Folkeparti v�re enig i�. Det er veldig bra. S� til sp�rsm�let til representanten H�ybr�ten. I den perioden vi har bak oss, var det en �rlig aktivitetsvekst i kommunesektoren p� 3,5 pst. i snitt. Under den regjerin� gen H�ybr�ten satt i, var det en �rlig aktivitetsvekst p� 0,8 pst. i snitt. S� tar representanten H�ybr�ten opp res� surskrevende tjenester. Da er sp�rsm�let til H�ybr�ten: Hvis en sammenlikner den endringen vi n� har gjort n�r det gjelder ressurskrevende tjenester, med den ordningen som var da han gikk ut av statsr�dskontoret, hva er hans vurdering av dagens ordning -- er den bedre eller d�rligere enn da han gikk ut av kontoret? Dagfinn H�ybr�ten (KrF) [14:46:22]: La meg f�rst si at hvis Kristelig Folkepartis alternative budsjett er s� fortreffelig som regjeringspartiene n� stadig hevder, er det underlig at v�r invitt til regjeringspartiene om en viss bevegelse i finansinnstillingen ble blankt avvist. Det er nok et uttrykk for at det representanten Lundteigen kalte �endringsmakt� i denne sal, ikke eksisterer -- i hvert fall ikke p� r�d�gr�nn side. S� tror jeg representanten Slagsvold Vedum og jeg skal bli enige om at n�r vi er ferdige med denne stortings� perioden, kan vi sammenlikne stortingsperioder. Det vi har foran oss i denne stortingsperioden, er innstrammin� ger. Det kommer ogs� til � ramme kommunesektoren. Det var situasjonen som Bondevik II�regjeringen stod over� for da vi i 2002--2003 m�tte stramme inn i norsk �kono� mi. Det m�tte ogs� g� ut over den store utgiftssektoren som kommunesektoren er, men jeg vil tro at det skal bli et gjennomsnitt etter denne perioden som godt kan t�le sammenlikning. B�rd Vegar Solhjell (SV) [14:47:51]: Lat meg f�rst f� seie at eg har sett at representanten H�ybr�ten har sete her og h�yrt p� alle dei ulike parlamentariske leiarane sine innlegg, i motsetning til f.eks. representanten Jensen, som f�rst klaga over at andre ikkje var til stades under hennar innlegg, og ikkje sj�lv er til stades og h�yrer p� represen� tanten H�ybr�tens innlegg. Det framst�r for meg som eit lite respektfullt trekk. Det eg ville sp�rje om, var kontantst�tta, ei sak eg veit er veldig viktig for Kristeleg Folkeparti. Eg reknar ikkje med at partiet skal endre syn. Men eg vil likevel utfordre dei: Vi har no ekstremt god kunnskap om kor viktig perio� den 1--3 �r er for sm� borns sosiale og spr�klege l�ring, og om korleis det er � henge med d� og byggje vidare p� det seinare -- ikkje minst for dei med fleirspr�kleg eller minoritetspr�kleg bakgrunn. Vi veit at rundt �tte av ti som mottek kontantst�tte i Oslo, har minoritetsbakgrunn. Eg forventar ikkje at partiet skal skifte syn, men f�rer ikkje dette til i alle fall ein viss refleksjon om det er riktig � foresl� ein auke i kontantst�tta, om det er eit riktig tiltak for � sikre god inkludering og integrering i Noreg. Dagfinn H�ybr�ten (KrF) [14:48:56]: � �ke kontant� st�tten er et riktig tiltak for � sikre at alle foreldre, uan� sett etnisk bakgrunn, skal ha den samme muligheten til � velge omsorgsform for de aller minste barna. Mange for� 26. nov. -- Finansdebatt 455 2009 eldre synes det er for tidlig � sende ett�ringer i barneha� ger. Vi vet enn� sv�rt lite om hva som er de langsiktige effektene av � bryte opp den voksenkontakten som er mel� lom foreldre og barn, ved � sende ett�ringer i barnehagen. Derfor mener vi at det er en god familiepolitikk. Vi erkjenner og reflekterer over at i deler av landet, i deler av denne byen, er andelen som bruker kontantst�tte, veldig stor blant innvandrerforeldre, som vi ogs� �nsker skal ta st�rre del i samfunnslivet generelt og v�re med p� de fellesarenaene for barn som spesielt barnehager er. Det mener vi kan gj�res med andre virkemidler enn � fjerne kontantst�tten, f.eks. med gratis kjernetid. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Trine Skei Grande (V) [14:50:21]: Ibsen sa en gang: �Det er viljen som det gjelder! Viljen frigj�r eller feller.� M�let m� v�re at en regjering b�de har vilje, visjoner og virkelighetsorientering. Vi i Venstre er engstelige for at virkelighetsorienteringa ikke er god nok, og at man feiler slik man gjorde ved forrige statsbudsjett, der man ikke tok den �konomiske krisen nok inn over seg og m�tte komme med et tillegg, der man utvidet pengebruken. N� mener man at man ikke har tatt virkeligheten godt nok inn over seg, og jeg tror nok ogs�, n�r man h�rer p� finansministe� ren, at det kommer til � bli en st�rre virkelighetsorientering framover -- i tr�d med det vi andre har lagt fram. Det er ogs� mangel p� visjoner i dette budsjettet. Venstre har sagt at det er tre store utfordringer samfunnet i dag st�r overfor: lavutslippssamfunnet, reformering av vel� ferdsstaten og hvordan vi skal bygge kunnskapssamfunnet i framtida. Venstre har lagd et budsjett der vi m�ter alle de tre store utfordringene. Det har v�rt en rekordvekst i budsjettet til denne re� gjeringa de siste fem �rene. Sj�l om det har v�rt en re� kordvekst, har vi sett at h�yere utdanning og forskning er de store taperne. Hvileskj�ret fortsetter, og man benek� ter virkelighetsforst�elsen litt etter mal av dronning Marie Antoinette, som mente at n�r folk klagde over mangelen p� br�d, fikk de spise kake i stedet. Vi har lagt inn 350 mill. kr ekstra i basisfinansiering, noe som faktisk er med p� � underst�tte den akademis� ke friheten og kvaliteten til studentene v�re. Vi lovte et forskningsfond p� 150 milliarder kr i 2010 i valgkampen, og det holder vi. Vi har ogs� bygd opp baser for hvordan vi skal bygge kunnskapsbasert n�ringsvirksomhet fram� over, gjennom SkatteFUNN, og videref�ring av BIA og klimagr�ndere. Venstre holder faktisk det vi lover med el� leve m�neder studiest�tte og full indeksregulering for stu� denter som i 2005. Vi �nsker faktisk � stimulere til studier, og vi �nsker kvalitet p� de studiene som folk tar. Det er det det handler om n�r du skal bygge opp human kapital. Men kunnskapssamfunnet bygges allerede fra de f�rste barnehagestegene. Det vi n� har gjort i fellesskap, er � bygge flere plasser. Regjeringa skal ha skryt for at de har gjort det, og det har f�rt til at prisene har blitt mye, mye lavere for de aller rikeste. Det som Venstre syns er utford� ringen n�, er � f� barnehageplasser med mer differensierte priser som kan hjelpe dem med d�rlig r�d, og � f� kvali� teten inn s�nn at dette ikke bare blir en oppbevaring, men et kvalitativt sterkt, godt tilbud til barn. S� er det s�nn at vi heller prioriterer l�rere og den fag� lig baserte undervisningen foran bananer og fritidsordnin� ger. Jeg tror at hvis man skal satse p� � bygge et kunn� skapssamfunn i framtida, handler det ikke om bananer og fritidsordninger, men om skikkelig gode l�rere. Det hand� ler om prosjekter innen skrivevansker, det handler om en sammensatt god fagmasse p� en skole med flere spesialpe� dagoger og flere helses�stre, slik Venstre legger det fram i sitt budsjett. Venstre har ogs� et kjempel�ft p� milj�: p� teknologi og forskning p� fornybar energi, p� jernbane og kollek� tivst�tte. Vi er egentlig det eneste partiet som oppfyller det vi sa vi skulle gj�re i NTP. Men Venstre er ogs� for � bruke de �konomiske mekanismene. For ti �r siden snak� ket alle partiene om � g� fra r�d til gr�nn skatt, om skatt basert p� misunnelse kontra skatt basert p� forurensning. Vi er de eneste som faktisk gj�r det i budsjettet. Vi bruker ogs� momssystemet til � f� en sunnere befolkning, ved � fjerne moms p� frukt og gr�nt og �ke den p� sukkerholdi� ge varer, som vi �nsker at folk skal bruke mindre av. Det m� v�re l�nnsomt � v�re gr�nn, det m� v�re l�nnsomt � v�re sunn. Gjennom sitt budsjett bryter Regjeringa egentlig b�de n�r det gjelder vilje, visjoner og virkelighetsorientering. Vi i Venstre oppfyller alle punktene, b�de p� milj�, p� kunn� skap og fornyet fellesskap. Vi har vilje til � gj�re det, vi har visjoner til � gj�re det, og vi har virkelighetsorientert oss i forhold til �konomien. Presidenten: Det �pnes for replikkordskifte. Martin Kolberg (A) [14:55:12]: Jeg mener det er god grunn til � gi Venstre ganske mye honn�r for deres enga� sjement og satsing p� det som Skei Grande i et tidligere replikkordskifte kalte for samfunnets humane kapital. Det kom ogs� veldig tydelig fram i det innlegget som vi n� h�rte. Det er da et paradoks at i det forslaget som n� ligger her, ser vi at det er kutt i formuesskatten som g�r ut over viktige velferdsordninger innenfor den humane kapitalen og utviklingen av den humane kapitalen. Derfor en min ut� fordring til Skei Grande: Hvorfor gj�r Venstre slike prio� riteringer n�r de har en s� tydelig m�lsetting som hun n� ogs� har gitt uttrykk for i sitt innlegg? Trine Skei Grande (V) [14:56:11]: Vi deler nok ikke Arbeiderpartiets holdning om et avgiftssystem som bare handler om � f� inn penger til fellesskapet. Det handler jo om veldig mye annet. Det handler om � snu forbruk, s�nn som vi �nsker, det handler om at folk skal handle s�nn som vi �nsker det, og det f�rer ogs� til at vi kan bruke skattesystemet til � skape arbeidsplasser. Det skatteskiftet Venstre har lagt inn her, handler f�rst og fremst om et skatteskifte som gir 2 milliarder kr til dem med aller, aller lavest inntekt. Men det betyr ogs� at vi gir en stor hjelp til alle dem som har lyst til � skape arbeids� 26. nov. -- Finansdebatt 456 2009 plasser. Det er derfor vi gj�r disse grepene i formuesskat� ten, og det er derfor vi gj�r de andre grepene i n�rings� beskatningen. Vi �nsker � skape arbeidsplasser, vi �nsker � stimulere n�ringslivet til � skape arbeidsplasser. Der� for gj�r vi de grepene. Vi �nsker ogs� en mindre r�d og mer gr�nn skatt. Derfor �ker vi milj�avgiftene, og s� gir vi 2 milliarder kr i skattelette til dem med lavest inntekt. Det er sosialt, og det er framtidsretta. Dag Ole Teigen (A) [14:57:20]: Jeg vil gjerne f�lge opp dette med formuesskatten, og da vil jeg f�rst f� be� kreftet at det er slik at Venstre ikke bare vil fjerne for� muesskatten for bedriftene, men at man ogs� �nsker � fjerne den for privatpersoner. Er ikke det rett? I s� fall -- hvis det er bedriftene som er den egentlige begrunnel� sen for det, og de d�rlige fordelingsvirkningene n�rmest en bieffekt, hvorfor erstatter ikke da Venstre dette grepet med andre grep som gir en tilsvarende rettferdig forde� ling? Og hvorfor mener man at det er rett � prioritere nes� ten 1 milliard kr til skattekutt for dem som har inntekter p� over 1 mill. kr, istedenfor � bruke den milliarden p� tiltak som er mer treffsikre for � skape arbeidsplasser og hindre arbeidsledighet? Trine Skei Grande (V) [14:58:05]: Det er faktisk s�nn at vi bruker en del p� n�ringsbeskatningen, men vi bruker veldig mye mer p� dem med lavest inntekt, over dobbelt s� mye bruker vi til skattelette for dem med lavest inn� tekt. Det henger sammen med v�rt avgifts� og skatteskif� te, fra r�d skatt til gr�nn skatt. Vi har fokus p� dem med aller lavest inntekt, de som da ogs� f�r nytte av en let� telse i formuesbeskatningen som skaper flere arbeidsplas� ser. Det ligger mange tusen -- over 7 000, if�lge Finans� departementet -- flere arbeidsplasser i Venstres alternative statsbudsjett enn i Regjeringas. Vi mener faktisk at man kan bruke skattesystemet til � skape arbeidsplasser, men ogs� til � utligne forskjeller. I tillegg har vi lagt inn 2 milliarder kr til en ekstra fattig� domssatsing utover det som Regjeringa har gjort. Vi har �kt sosialhjelpssatsene, og vi har satt inn en rekke tiltak for � n� de med aller d�rligst r�d. S� er det noen vi har god samvittighet overfor i Venstre med dette budsjettet, er det folk med d�rlig r�d. Vi skaffer dem jobb, vi st�tter opp om alle de sosiale st�ttesystemene, og vi gir dem skattelette. Heikki Holm�s (SV) [14:59:14]: Det er vanskelig � v�re uenig i noe av det som Trine Skei Grande sa om sine hovedpunkter og hovedutfordringer for tiden vi g�r inn i. Det handlet om klima, det handlet om � s�rge for en god utdanning og kompetanse for folk, og det handlet om � s�rge for en reformering av velferdsstaten, som hun snakket om, dvs. en videreutvikling av velferdsstaten. Alle disse tre tingene er helt klart de viktigste utfordringer som vi st�r overfor. Hvis vi trekker fram det som g�r p� kunnskap, og det som g�r p� utvikling av velferdsstaten, er det ett forslag i Venstres budsjett som jeg bare mener er komplett ufor� st�elig, og det er det som s�rger for � gj�re det dyrere for foreldrene � sende ungene sine til barnehagen. Det er ne� gativt for begge disse omr�dene. Det er negativt i forhold til � gi unger like muligheter. Vi vet at mange av de un� gene som ikke g�r i barnehage, s�rlig her i byen v�r, har behov for � g� i barnehage for � f� bedre spr�kutvikling, for � f� bedre muligheter p� skolen. Det andre er i forhold til velferdsstaten. Sitter en igjen med 750 kr mindre hvis en g�r ut i jobb, fra � g� fra uf�retrygd eller sosialhjelp, s� taper en penger, taper muligheter. Trine Skei Grande (V) [15:00:25]: Jeg kjenner ikke Heikki Holm�s som en veldig dum representant. Jeg tror derfor at jeg skal klare � forklare ham dette p� ett minutt, siden han ikke forst�r det. Vi har tatt 73 kr mer fra dem som har god r�d, for � overf�re det til to andre tiltak i barnehagen. Det ene er at vi vil f� en inntektsdifferensiert betaling. For den store barnehagereformen som SV har kj�rt igjennom -- all �re for flere plasser -- har f�rt til at prisene har g�tt ned for de aller rikeste, mens de som har d�rlig r�d, fortsatt har de samme prisene rundt omkring i landet. Det syns vi er urettferdig. Vi vil bruke pengene p� at de med d�rligst r�d f�r billigere plasser. Det andre tiltaket er en satsing p� kompetanse. Barne� hagen skal ikke bare v�re en oppbevaringsplass. Den skal ogs� v�re et sted der ungene f�r med seg en god ballast, som de trenger, i livet. Det er de ungene som f�r d�rligst ballast hjemmefra, som trenger den kompetansen i barne� hagen. V�r andre satsing -- og dette er et nullsumspill -- er � bygge opp kompetansen i barnehagen, gj�re den bedre, f� flere fagfolk, utdanne flere folk som kan jobbe og gi ballast til disse ungene. Heikki Holm�s (SV) [15:01:31]: Venstre regner alts� selv med at det kommer til � bli flere unger som f�r kon� tantst�tte i stedet for � v�re i barnehage som f�lge av det grepet som Venstre her velger � gj�re. Det er ingen tvil om at det at vi g�r ut og sier at dette skal v�re en univer� sell ordning, lav pris, og at vi skal holde den prisen lav, er nettopp det som er avgj�rende for alle dem som sitter hjemme og regner p� om det l�nner seg � v�re hjemme, eller om det l�nner seg � komme i jobb, og som sier: Hvis vi skal betale en h�y barnehagepris, g�r det ikke s� mye i pluss at det er verdt � g� ut i arbeid. Jeg mener at det � s�rge for at alle f�r tilgang til barne� hageplass med lav pris, er kjempeviktig. Dette er jo ikke noe nytt. Venstre har i hvert eneste budsjett foresl�tt � �ke prisen for en barnehageplass, s� dette er ikke noe nytt i det hele tatt. Det er ikke s�nn at Venstre alle de andre gange� ne har m�ttet s�rge for at pengene har g�tt til akkurat de samme styrkingstiltakene i barnehagen som vi er opptatt av, og som vi nettopp legger inn midler til, delvis i disse budsjettene og delvis i budsjettene i �rene som kommer. Trine Skei Grande (V) [15:02:39]: Det er ikke noe nytt i det hele tatt. Regjeringa foreslo det faktisk sj�l i 2007. Det vi n� har foresl�tt, er helt line�rt med det Re� gjeringa gjorde for to �r siden. Det er helt likt i sum. Det er helt likt i virkning. Da var det bare en indeksregule� ring. N�r vi foresl�r det, er det en katastrofe og en rase� 26. nov. -- Finansdebatt 457 2009 ring. Det f�r jeg ikke til � henge p� greip! Jeg tror nok at man m� ha et litt lavere st�yniv� med tanke p� hva 73 kr mer i m�neden egentlig betyr. Det f�r faktisk ikke de f�lgene som Holm�s snakker om for dem med d�rligst r�d, for hvis en bruker de penge� ne for � f� til en st�rre inntektsgradering rundt omkring i kommunene, vil det hjelpe akkurat dem det her er snakk om, dem som m� telle kroner og �re for � se hvorvidt det l�nner seg. Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme. Statsminister Jens Stoltenberg [15:03:44]: Regjerin� gens overordnede m�l i den �konomiske politikken er ar� beid for alle. Det er alts� hovedm�let med det budsjettet som Stortinget har til behandling n�, og det er hovedm� let med den �konomiske politikken som er f�rt gjennom de senere �rene. Grunnen til at det er hovedm�let for Re� gjeringens �konomiske politikk, er at arbeid for alle er s� avgj�rende b�de for � n� m�let om sosial rettferdighet, og for � n� m�let om h�y verdiskapning. Vi vet at h�y ledighet og lav sysselsetting alltid ram� mer dem som har minst fra f�r, og vi vet at h�y arbeidsl�s� het er den st�rste sl�singen med samfunnets �konomiske ressurser. Lykkes vi med � bekjempe ledigheten, lykkes vi med b�de � skape og dele p� samme tid. Det var nett� opp dette som var truet da finanskrisen satte inn for alvor i fjor. Det var nettopp et av de fineste kjennetegnene ved den norske modellen, nemlig at vi har lyktes med � ha la� vere ledighet enn de fleste land, og vi har lyktes med � holde flere i jobb, noe som var truet da finanskrisen satte inn for alvor. Det var dramatisk det vi s�, spesielt det vi s� i fjor h�st. Penge� og kredittsystemene var i ferd med � stoppe helt opp. Tilf�rselen av kreditt var i ferd med � t�rke helt inn. Vi s� et kraftig fall i produksjonen. I flere land s� vi p� kvartalsbasis en nedgang i produksjonen p� 10--12 pst. i nasjonalproduktet. Sterkere fall har vi ikke sett siden 1930�tallet. Vi s� at banker og bedrifter gikk over ende. Derfor var det viktig � iverksette betydelige og veldig ster� ke tiltak. Det har blitt gjort i �r, og det f�lges opp i budsjet� tet for 2010. Bankene er tilf�rt penger og gitt �kt trygghet for sin virksomhet. Vi har iverksatt og f�lger opp viktige tiltak for � styrke eksportn�ringene v�re. Vi bruker bud� sjettet til � holde hjulene i gang -- til � pusse opp skoler, vedlikeholde veier, for � holde folk i jobb. Denne politikken har gitt betydelige resultater. Vi satte oss som m�l at vi skulle komme igjennom finanskrisen med den laveste ledigheten i Europa. Norge har n� den la� veste ledigheten i Europa. Tallene p� ledigheten som ble offentliggjort i dag, viser at vi har 67 000 arbeidsl�se i Norge -- rundt 2,5 pst. I v�re naboland er situasjonen vel� dig annerledes. I Sverige ser vi n� at ledigheten n�rmer seg 9 pst. -- over 400 000 arbeidsledige. Vi ser det samme i Finland, i Danmark og i resten av Europa, der ledigheten n� er over 9 pst. Man frykter at den kan komme opp i 10 pst. neste �r. Tallene for 2009 viser at 22 millioner er arbeids� l�se i EU. Det sier noe om hvor dramatisk situasjonen er i v�re naboland. Det er ikke slik som noen later til � tro, at fordi Norge har oljeinntekter, har vi automatisk lav arbeidsl�shet. I 2005 hadde vi ogs� oljeinntekter, men da var det flere land i Europa som hadde en ledighet som var lavere eller om� trent p� niv� med den vi hadde i Norge. I dag har alle disse landene klart h�yere ledighet enn det vi har i Norge. I 2009 -- et �r med finanskrise -- har vi lavere arbeidsl�s� het i Norge enn det vi hadde i hvert eneste �r i perioden 2001--2005, da det ikke var finanskrise. Dette viser at det ikke er noen selvf�lge at vi skal ha lav ledighet. Det er ikke minst et resultat av en sterk �konomisk politikk for � sikre lav ledighet og h�y sysselsetting. �rsaken til at vi har lyktes bedre enn mange andre land i � bekjempe ledig� heten, er at vi har lyktes med � f� mange i jobb. Sysselset� tingen har vokst med rundt 200 000, og tre av fire av de nye jobbene har kommet i privat sektor. Det viser at p� standen om at en sterk offentlig sektor -- satsing p� kom� mune�konomi, satsing p� offentlig velferd -- st�r i motset� ning til privat verdiskaping, er feil. Vi har hatt en kraftig vekst i privat verdiskaping, en kraftig vekst i privat syssel� setting, nettopp i denne perioden hvor vi har hatt en r�d� gr�nn regjering som har satset p� offentlig sektor gjennom de siste fire �rene. Det at det n� g�r noe bedre i verdens�konomien og bedre i Norge enn det vi fryktet for et �rs tid siden, gj�r ikke at vi n� skal slappe av, og jeg vil veldig sterkt adva� re mot forestillingen om at finanskrisen er over. Vi ser at arbeidsl�sheten vokser kraftig i v�re naboland. Det skum� le med veksten i ledigheten i v�re naboland er ikke bare at den vokser, men det er stor fare for at den kommer til � bite seg fast p� et h�yt niv� og bli et varig problem for veldig mange arbeidsl�se og veldig mange �konomier i mange land. Den andre grunnen til at det er altfor tidlig � avlyse fi� nanskrisen, er at vi fortsatt har lav produksjon, lav vekst i mange land. Men det mest alvorlige er at vi har en veldig alvorlig gjeldssituasjon. Det er n� mange av v�re naboland i Europa -- og i USA -- som bygger opp en gjeld som ikke er b�rekraftig. F�r eller siden skal denne gjelden tilbake� betales. I den ubalansen ligger det en fare for nye kriser, nye tilbakeslag. Flere land i Europa har ikke hatt st�rre statsgjeld siden Napoleonskrigene. EU har stilt som krav at man maks skal ha minus 3 pst. budsjettunderskudd. N� ligger mange av dem p� 6 pst. Selv Tyskland ligger p� 6 pst. underskudd, alts� at statsbudsjettets underskudd til� svarer rundt 6 pst. av nasjonalproduktet -- det dobbelte av det som fastsettes i Maastricht�kriteriene. Storbritannia har rundt 10 pst., USA over 10 pst. Det er ikke b�rekraftig, det er alvorlig. Og det er meget, meget krevende � komme ut av den gjeldssituasjonen disse landene har kommet opp i. Det gjeldsproblemet mange land st�r overfor, minner oss om at forutsetningen for � kunne gj�re det Norge har gjort, nemlig � bruke mye penger i nedgangstider, er at vi holder igjen i gode tider. Det har v�rt bred tilslutning i Norge for at vi skal �ke pengebruken i de d�rlige tidene vi n� har v�rt igjennom, men det er ikke like stor og bred tilslutning til at vi skal holde igjen i de gode tidene. Det som blir utfordringen for norsk �konomisk politikk i �rene som kommer, er at vi p� nytt skal vise at n�r �konomien 26. nov. -- Finansdebatt 458 2009 snur, n�r veksten igjen tar seg opp, skal vi greie � holde igjen, begrense oljepengebruken, for � bygge opp de re� servene som gj�r at vi har en sterk �konomi til � m�te nedgangstider ogs� i framtiden. I Soria Moria�erkl�ringen sier vi at vi skal vende til� bake igjen til en oljepengebruk som tilsvarer avkastnin� gen av Pensjonsfondet. Det er viktig ikke bare for � sikre flere generasjoner glede av oljepengene, men det er ogs� viktig for � kunne ha styrke i �konomien, bygge opp re� server, for � kunne �ke pengebruken n�r konjunkturene p� nytt snur. Mange sier at det blir en umulig oppgave. Det er feil. Det er mulig � rette opp de underskuddene ogs� Norge n� har, f�r oljepengebruk. Vi har gjort noe tilsvarende p� 1990�tallet. Da var underskuddene -- eller avvikene fra det vi sa skulle v�re handlingsregelen den gangen -- faktisk st�rre enn de er n�. Vi greide � rette opp de underskud� dene. Det gjorde vi gjennom flere virkemidler, gjennom � holde igjen p� utgiftene. Det m� vi ogs� gj�re n�. Det er det lettere � gj�re i teori enn i praksis, men man har gjort det i praksis f�r. Da m� vi ogs� kunne f� det til i denne perioden. Det andre vi gjorde, var � gjennomf�re mange tiltak for at �konomien skulle virke bedre, fremme �konomiens virkem�ter, slik at vi f�r �kt �konomisk vekst og �kte inn� tekter. Det er ikke en dynamisk skattepolitikk, men det er en dynamisk n�ringspolitikk, og den er jeg tilhenger av. Vi gjorde det med mange ulike virkemidler, men ett av virkemidlene var skattepolitikken, der vi hadde en skatte� reform som bidrog til � fremme investeringer, som bidrog til � unng� feilinvesteringer, og vi har ogs� i denne perio� den gjort viktige ting for � lage et bedre skattesystem, bl.a. gjennom det vi har gjort med hensyn til formuesskatten, ved � s�rge for at veldig mange n� slipper formuesskatt, at det blir mer l�nnsomt � investere og mer l�nnsomt � spare. Det vi ogs� gj�r med gr�nne skatter, er en viktig del av det � ha et godt skattesystem. Grunnene til at Regjeringen har �nsket � fjerne fritaket for autodieselavgift p� biodi� esel, er flere. Den ene er at det er et bidrag til at �kono� mien virker bedre, det er et bidrag til at vi sikrer inntekter til fellesskapet. Jeg vet ikke om noen avgifter som er po� pul�re, men jeg vet om veldig mange penger som kom� mer fra skatter og avgifter, som brukes p� viktige og po� pul�re form�l -- som eldreomsorg, som barnehager, som skole. �n grunn til at vi har gr�nne avgifter som autodie� selavgift, er at det bidrar til betydelige inntekter til felles� skapet. Dessuten er det slik at vi m� f�lge prinsippet om at forurenser betaler. Ogs� biler som g�r p� biodrivstoff, forurenser. De slipper ut en del CO 2 , forh�pentligvis noe mindre enn vanlig diesel, men ogs� fra biodiesel er det CO 2 �utslipp. Den andre grunnen er at det bidrar til bety� delig lokal forurensning og andre milj�problemer knyttet til veitransport. Derfor er det galt med mange milliarder kroner i skattesubsidier til bruk av denne type veitrafikk, og det er grunnen til at Regjeringen har gjort det den har gjort. Budsjettet er et milj�budsjett ogs� p� mange andre om� r�der. Det er en betydelig �kning i investeringene p� jern� bane, vi trapper opp innsatsen for � f� til karbonfangst p� Mongstad med halvannen milliard kroner, og vi �ker be� tydelig innsatsen for � verne regnskog -- alt sammen be� tydelige tiltak for b�rekraftig utvikling. Budsjettet er et budsjett for arbeid, for velferd og for b�rekraft. Det er et r�d�gr�nt budsjett vi er stolte av. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Siv Jensen (FrP) [15:14:01]: For kort tid siden bes�k� te statsministeren landsm�tet til Fagforbundet. Der kom han med to ganske oppsiktsvekkende p�stander. Den ene p�standen var at man ikke kunne la v�re � innf�re denne biodieselavgiften fordi det ville bety et inntektsbortfall til statskassen p� 16 milliarder kr. I sitt innlegg n� omfor� mulerte statsministeren det til � v�re �mange milliarder kroner�. Men mitt sp�rsm�l er: Er virkelig den informasjonen statsministeren kommer med, korrekt? Den andre p�standen han kom med p� det samme landsm�tet, var -- og n� skal jeg sitere: �N�r vi har en autodieselavgift p� biodiesel, s� betyr det at vi f�r mindre trafikk p� veiene enn det vi ellers ville ha hatt.� Mener statsministeren virkelig det, n�r han vet at kon� sekvensene av � gj�re biodiesel dyrere er at folk bruker drivstoff som forurenser mer? Statsminister Jens Stoltenberg [15:15:01]: Jeg fast� holder det jeg sa p� Fagforbundets landsm�te. Jeg viste til at disse drivstoffavgiftene gir staten samlet sett 16 milli� arder kr, og s� viste jeg til i det samme foredraget at av� hengig av hvor stor andel man mener g�r over til biodriv� stoff, vil tapet v�re en andel av disse 16 milliarder kr. Jeg gjennomf�rte faktisk en enkelt prosentregning. Jeg sa at hvis 10 pst. g�r over, s� er 10 pst. av 16 lik 1,6 milliar� der kr. Hvis 20 pst. g�r over, er det over 3 milliarder kr. Det var det jeg sa p� Fagforbundets landsm�te. Jeg gjentar det gjerne p� Stortingets talerstol, at hensikten med dette avgiftsfritaket m� v�re at man skal f� mange over p� det. Om det er 10 pst., 20 pst. eller 30 pst., vel, det kan man spekulere i, men det er milliardbel�p -- milliardbel�p som vi vil bruke p� andre ting. S� fastholder jeg ogs� at det er klart at hvis man gir over 4 kr i skattesubsidier til veitransport, og man da f�r en avgift eller en total pris som er lavere enn dagens pris, fremmer det veitransport. En av grunnene til at vi har gr�n� ne veiavgifter som autodieselavgift, er at vi vil begren� se total bruk av veitransport, fordi det bidrar til mindre forurensning -- enten det er autodiesel eller annen diesel. Siv Jensen (FrP) [15:16:09]: Jeg skj�nner n� at det ikke er viktig for statsministeren om folk bruker milj�� vennlig eller mindre milj�vennlig drivstoff, og tar det til orientering. Jeg er ganske sikker p� at hvis en statsminister som hadde ledet en mindretallsregjering, hadde kommet med en s� vidt lemfeldig omgang med tall som vi n� h�rer statsministeren har, hadde ikke den regjeringen overlevd. Jeg merket meg det Lundteigen sa i sitt innlegg i salen 26. nov. -- Finansdebatt 459 2009 i dag. Det var ganske oppsiktsvekkende, for det han fak� tisk sier, er at det har v�rt fremsatt n�rmest et internt ka� binettsp�rsm�l rettet mot de tre regjeringspartiene, og det tror jeg er f�rste gang jeg har opplevd. Det kunne v�re interessant � sp�rre om statsministeren faktisk har frem� met et slikt, hva skal vi kalle det, internt kabinettsp�rsm�l overfor sine egne p� en avgift som de facto f�rer til at man ikke f�r den omleggingen til mer milj�vennlig kj�ring i Norge som man ville f�tt uten denne avgiften. Statsminister Jens Stoltenberg [15:17:08]: For det f�rste er min omgang med tall presis og vesentlig mer pre� sis enn det Fremskrittspartiets omgang med tall er. Det jeg har vist til, er at den samlete inntekten fra disse avgiftene er 16 milliarder kr, og hvis man antar at 10 pst. g�r over, er det 1,6 milliarder kr i tapte inntekter for fellesskapet. Tror man det blir 20 pst., blir det det dobbelte, og s�nn kan man fortsette � regne. Men poenget med disse lave avgiftene har nettopp v�rt at mange skal ta det i bruk og da blir det store netto utgifter for staten. Det er det jeg har sagt, og det fastholder jeg absolutt ogs� her. For det andre er det slik at vi �nsker at folk skal bruke milj�vennlig drivstoff, men vi �nsker � gjennom� f�re det gjennom prinsippet om at forurenser betaler. Det � ha betydelige skattesubsidier er ikke forurenser betaler� prinsippet. Det som er forurenser betaler�prinsippet, er � skattlegge forurensning. Derfor har vi bl.a. en CO 2 �avgift og denne type veiavgifter. Det fremmer to ting: for det f�rste mindre veibruk, det er bra for milj�et og styrker jern� banen. For det andre bidrar det til � vri over til mer milj�� vennlig drivstoff. Derfor er f.eks. biodrivstoff unntatt fra CO 2 �avgift. Erna Solberg (H) [15:18:22]: Det representanten Lundteigen sa p� slutten av sitt innlegg tidligere i dag, var at begrunnelsen for at han og Senterpartiet ikke stem� mer for andre forslag her, er at de ikke vil ha en regje� ring ledet av eller st�ttet av H�yre. Det betyr at det m� ha v�rt en diskusjon om denne regjeringen skulle g� av hvis man f�r vedtatt et annet budsjett, eller f�r vedtatt et biodieselavgiftsfritak, som er det eneste sp�rsm�let dette dreier seg om. Jeg ber statsministeren enkelt og greit svare ja eller nei. Har han stilt kabinettsp�rsm�l internt p� dette sp�rsm�let? Statsminister Jens Stoltenberg [15:19:08]: Dette sp�rsm�let er behandlet p� helt vanlig m�te i Regjeringen. Det ble behandlet p� de f�rste budsjettkonferansene, lagt fram skriftlig og behandlet med alle de tre stortingsgrup� pene til stede p� budsjettkonferansene, slik vi har innf�rt som praksis i denne regjeringen, og det er lagt fram av en samlet regjering. Jeg kommer aldri til � svare p� sp�rsm�l om de interne prosessene i Regjeringen. Hvis jeg gj�r det �n gang, vil jeg alltid m�tte st� her og redegj�re for det. Det mener jeg er feil. Det avgj�rende er at det er en samlet re� gjering etter helt normal budsjettprosess, der alle partiene har deltatt, som har lagt fram forslaget. Stortingsgruppe� ne har deltatt i utarbeidelsen av budsjettforslaget og ogs� dette forslaget. Erna Solberg (H) [15:19:52]: Jeg registrerer at stats� ministeren ikke vil svare p� det, men jeg mener alts� at det er blitt forelagt oss reelt sett et innsyn i dag med det inn� legget som Lundteigen holdt. Hvis man f.eks. fikk vedtatt det forslaget som er lagt ut p� plassene i dag, som inne� b�rer � vedta hele Regjeringens budsjett med ett unntak, nemlig at man fortsatt har med et avgiftsfritak p� biodie� sel, s� ville konsekvensen v�re at man faktisk hadde f�tt en regjering som var ledet av eller st�ttet av H�yre. Det er den oppfatningen Senterpartiet har. Noe m� jo ha brakt den forst�elsen inn i Senterpartiet og andre partier, at det ville v�re konsekvensen. Kan statsministeren forklare meg p� hvilken m�te dette kunne ha kommet frem, hvis ikke han har gitt uttrykk for det selv? Statsminister Jens Stoltenberg [15:20:39]: Jeg tror det er veldig viktig at vi forholder oss til det Regjeringen faktisk har foresl�tt, og det alle de tre regjeringspartiene er enig i. Denne saken er blitt behandlet p� helt vanlig m�te, lagt fram p� de ulike budsjettkonferansene enhver regje� ring har, med deltakelse fra stortingsgruppene, parlamen� tariske ledere og finanspolitiske talsmenn, og fremmet av en samlet regjering. Utover det mener jeg av prinsipielle grunner at det er galt at jeg redegj�r for de interne bud� sjettforhandlingene. For � si det s�nn, det har v�rt enga� sjement og sterke f�lelser i alle regjeringer jeg har del� tatt i. Ogs� i ettpartiregjeringen har jeg f�lt, hva skal jeg si, engasjementet hos mange statsr�der og sterke uttalelser fra mange statsr�der. Det er jeg temmelig sikker p� ogs� var i b�de Bondevik I� og Bondevik II�regjeringen. Det avgj�rende er at forslagene fra Regjeringen er gode, og at regjeringspartiene st�r bak dem. Dagfinn H�ybr�ten (KrF) [15:21:40]: Jeg skj�nner at vi ikke f�r mer ut av statsministeren om de interne for� hold, men vi har vel f�tt s�pass mye ut om de interne for� hold gjennom den siste ukens medieoppslag at vi vet at Per Olaf Lundteigen treffer spikeren p� hodet n�r han sier at Regjeringen har bestemt seg, og det er Regjeringen som styrer Norge. Jeg �nsker � be statsministeren om en avklaring fordi det er blitt p�st�tt her i salen i dag av representanter fra regjeringspartiene at det ikke er en del av klimaforliket at man er enig om � opptrappe omsetningsp�budet for bio� drivstoff med 5 pst. fra 1. juli 2010. Det st�r i proposisjo� nen som Regjeringen har lagt fram, at det er noe man er blitt enig med partene i klimaforliket om. P� tross av det gikk statsministeren p� talerstolen p� Fagforbundets kon� feranse p� tirsdag og endret den m�lsettingen, uten noen som helst kontakt med de partene som Regjeringen har av� talt denne politikken med. Er det en m�te � behandle av� taleparter p� i et s� viktig sp�rsm�l som kjernen i denne debatten dreier seg om? Statsminister Jens Stoltenberg [15:22:50]: F�rst vil jeg gjerne lese fra klimaforliket. Der st�r det f�lgende: �Partene mener at det videre arbeidet med biodriv� stoff b�r vurderes p� bakgrunn av h�ringen av forsla� get om at minimum to volumprosent av �rlig omsatt 26. nov. -- Finansdebatt 460 2009 volum drivstoff til vegtrafikk skal best� av biodrivstoff, stigende til fem prosent i 2009.� S� det som st�r, er at det b�r vurderes �p� bakgrunn av�. Det er noe annet enn � si at det skal. S� har det v�rt en runde der man har justert dette til 2010, men ogs� der ble det ikke gitt noen forpliktelser om at det skulle gjennomf�res noe. Man skulle fortsatt ha h�� ringer og utredninger. Det er det vi n� gj�r, men i tillegg sier vi at vi skal ha en forpliktelse p� 3,5 pst. s� raskt som mulig i l�pet av 2010. S� gj�r vi det vi kan for � f� p� plass 5 pst. innblanding, senest 1. januar 2011. Det vil vi ogs� ha p� h�ring og gj�re s� fort vi kan. Dagfinn H�ybr�ten (KrF) [15:23:46]: President, kan jeg f� ordet til en �penbar misforst�else? Presidenten: Presidenten antar at det vil v�re fullt mulig � komme tilbake til denne saken i l�pet av debatten. Dagfinn H�ybr�ten (KrF) [15:23:52]: Men presi� dent, landets statsminister feilinformerer nasjonalforsam� lingen med det han n� sier. Presidenten: Presidenten mener at det er fullt mulig � komme tilbake til denne saken senere i denne debatten. Dagfinn H�ybr�ten (KrF) [15:24:02]: Det st�r i pro� posisjonen som Regjeringen har lagt fram, at partene i kli� maforliket er enige om � trappe opp omsetningsp�budet til 5 pst. Trine Skei Grande (V) [15:24:16]: Jeg �nsker � stille et sp�rsm�l som jeg ogs� stilte til Arbeiderpartiets parla� mentariske leder, men som jeg ikke syntes at jeg fikk noe svar p�. Jeg oppfatter at Venstre og Arbeiderpartiet har st�tt sammen i en politisk tradisjon der man dyrker de brede forlikene i de viktige, store sakene. Vi har st�tt sammen i mange saker. Jeg har alltid oppfattet at Arbeiderpartiet er av dem som virkelig st�tter at man st�r for noen brede forlik i noen store saker. N� gjelder det ikke bare biodiesel, men det er flere andre punkter der vi ser at klimaforliket er brutt. Alle op� posisjonspartiene har bedt om � f� et m�te for � diskutere den videre oppf�lginga. Venstre har ogs� lagt fram et Do� kument nr. 8�forslag i salen for � f� til de oppf�lgingene. I stedet for at statsministeren forholder seg til de andre par� tiene i parlamentet, ser vi at det er p� sponsorm�ter man legger fram hva man mener om de store forlikene og de store utfordringene samfunnet st�r overfor. S� sp�rsm�let er igjen: Hvorfor er ikke klimaforliket viktig for Arbeiderpartiet? Statsminister Jens Stoltenberg [15:25:22]: For det f�rste: Klimaforliket er viktig for Arbeiderpartiet. Jeg har referert til klimaforliket flere ganger, b�de her og p� andre m�ter, sist p� Fagforbundets landsm�te, som er veldig opptatt av klimaet. For det andre har vi fulgt det opp, og for det tredje er det slik at n�r det gjelder det som n� skal skje i K�ben� havn, har vi, bl.a. fordi Stortinget har v�rt opptatt av det, s�rget for at det blir en egen redegj�relse fra Erik Solheim med en egen debatt f�r klimam�tet i K�benhavn. S� har vi i tr�d med klimaforliket varslet en ny klima� melding, der hele Stortinget f�r anledning til � g� inn i b�de oppf�lging, iverksetting og eventuelt endring, justering og forbedring av klimaforliket n�r den nye klimameldingen kommer. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Christian Tybring�Gjedde (FrP) [15:26:26]: For en tid tilbake mottok jeg en e�post hvor det stod f�lgende: �Det forundrer meg at ikke opposisjonspartiene im�teg�r Stoltenberg n�r han beskriver skattelettelser som noe man bruker penger p�. Stoltenbergs retorikk betyr jo da at skattebetalernes inntekter i utgangspunk� tet er statens penger, og at staten er gavmild som lar l�nnstakerne beholde en del av sin egen inntekt. Man b�r vel ha s�pass respekt for folks arbeidsinnsats at man ikke beskriver det som � bruke penger, n�r man i realiteten unnlater � kreve inn deler av l�nnsinntekten til folk?� En betimelig observasjon fra en reflektert skattebeta� ler! Fremskrittspartiet reduserer innkrevingen av folks l�nnsinntekter med i underkant av 10 milliarder kr i sitt alternative statsbudsjett for 2010. Dette gj�r vi gjennom � �ke minstefradraget og personfradraget med totalt 8,3 mil� liarder kr og ved � �ke innslagspunktet for toppskatt trinn 1 til 480 000 kr, noe som har en provenyeffekt p� ca. 1,4 milliarder kr. Fremskrittspartiets skatteprofil er innrettet slik at det er de med lavere og midlere inntekter -- jeg gjentar lavere og midlere inntekter -- som vil ha mest nytte av v�re skatte� lettelser. For en familie med to voksne medlemmer, hvor begge er i arbeid, og som har en inntekt p� 550 000 kr til sammen, vil skattelettelsene utgj�re ca. 8 000 kr. For en til� svarende familie med totalt 800 000 kr i inntekt vil Frem� skrittspartiets skattelettelser utgj�re ca. 10 000 kr. Innen� for dagens skattesystem er det ikke mulig � foresl� mer sosiale skattelettelser for folk som er i arbeid. Det er en rekke grunner til at Fremskrittspartiet fore� sl�r skattelettelser som f�rst og fremst kommer dem med lavere og midlere inntekter til gode. For det f�rste: Skattelettelser har st�rst nytteverdi for den enkelte og for samfunnet dersom disse gis lavinntekts� grupper. Dette skyldes at folk med lav l�nn i st�rre grad vil velge � benytte sin �kte �konomiske handlefrihet til forbruk og derigjennom bedre sin egen velferd. Dette er positivt for den enkelte og bra for veksten i norsk �konomi. For det andre: Skattelettelser til lavinntektsgrupper har st�rst effekt n�r det gjelder tilbudet p� arbeidskraft. �ns� ket om � jobbe litt ekstra �ker dersom den enkelte sit� ter igjen med merkbart mer i lommeboken. I �konomisk terminologi beskrives dette som skatteinnretningens dy� namiske effekter. Med andre ord: Skattelettelser fremst�r som en utgift i statsbudsjettet det �ret lettelsene blir intro� 26. nov. -- Finansdebatt 461 2009 dusert, men vil p� sikt bidra til �kte inntekter for staten fordi skattelettelser bidrar til st�rre aktivitet i �konomien og derigjennom ogs� �kte inntekter for staten. Statsminister Stoltenberg latterliggjorde den m�ten � se p� �konomien p�, men da kan jeg informere Stoltenberg om at dette er noe som hans kamerater i resten av det sosi� aldemokratiske Europa hyller og gjennomf�rer hver enes� te dag. Disse sammenhengene ble i valgkampen av stats� ministeren kalt �voodoo��konomi�. Videre sa Stoltenberg at alle forst�r at penger kun kan brukes en gang, og har man brukt pengene p� skattelettelser, s� blir det mindre penger � bruke p� fellesskapet. De fleste journalister, ikke minst i NRK, syntes det var et sv�rt s� godt svar. Men det merkverdige er jo at samtidig som Stoltenberg latterlig� gj�r skattelettelser som et finanspolitisk virkemiddel, be� nytter Regjeringen akkurat samme dynamiske effekt som argument for at skattene ikke skal �kes utover niv�et til regjeringen Bondevik. Regjeringen Bondevik! Bondevik fant akkurat det perfekte skatteniv�et i 2004, og det skal vi ha n� og i all fremtid. Dersom Regjeringen hadde trodd at skatt ikke reduserer aktiviteten i �konomien, kunne den jo sette opp skattene og hatt enda mer penger � bruke p� fellesskapet. Men, det gj�r Regjeringen alts� ikke -- forel�pig i hvert fall! Men Regjeringen har jo god tradisjon for � motta ordrer fra fag� foreningene. Senest p� tirsdag i denne uken var lederen av Fagforbundet, Jan Davidsen, ute og hevdet at Regjeringen burde �ke skattene. Disse angivelig �kte statlige inntek� tene skulle if�lge den samme Davidsen finansiere de ga� lopperende offentlige velferdsutgiftene. Verre medisin for norsk �konomi skal man lete lenge etter. For det tredje: Skatt er i utgangspunktet konfiskering av deler av l�nnsinntekten til folk. Begrunnelsen er at felles� skapet m� finansieres, og det m� gj�res gjennom et splei� selag. Det er vi alle enige om. Men det er omfanget av og innholdet i dette fellesskapet vi diskuterer. For Frem� skrittspartiet er �n krone i skattelette, �n krone hver og en av oss kan disponere p� den velferden vi selv priorite� rer. Hva som er god velferd, oppfattes ulikt av den enkel� te. Og vi tror ikke at samfunnet blir bedre dersom noen f� utvalgte statsr�der skal kunne definere hva som er god velferd for alle -- dette samtidig som ca. 20 �re av hver skattekrone forsvinner i byr�kratiske �velser p� veien. For det fjerde: Skattelettelser gj�r behovet for dyre l�nnsoppgj�r mindre. For hver enkelt arbeidstaker spiller det ingen rolle om den �kte kj�pekraften skyldes �kt time� betaling, eller om han eller hun f�r beholde mer av sin eks� isterende timebetaling. I en slik situasjon vil l�nnsoppgj�� rene bli rimeligere for bedriftene, noe som igjen vil gj�re bedriftenes internasjonale konkurranseevne bedre, og som igjen vil bidra til � trygge arbeidsplasser og p� sikt skape nye. 2010 ser ut til � bli et nytt t�ft �r for norsk eksportrettet n�ringsliv og industri. Dette skyldes i f�rste rekke svikt i ettersp�rselen fra utlandet, men vi m� v�re varsomme med � tro at ettersp�rselen automatisk vil ta seg opp igjen p� det tidspunktet finanskrisens virkninger avtar i v�re tradi� sjonelle eksportland. Problemstillingene er sammensatte, og det er flere forhold som spiller inn. P� kort sikt er det viktig at vi gir bedriftene de aller beste muligheter til � overleve selv om eksportmarkedet svikter. Dette gj�r vi ved � fjerne �konomiske hindre for bedrifter som i en periode ikke tjener penger. Med andre ord: Vi m� ikke tvinge bedriftseiere til � betale skatt p� de produksjonsmidlene som ligger i bedriftene. En slik skatt p� arbeidende kapital legger un�dvendig sten til byrden for bedriftene. Det er jo merkelig at Regjeringen inndrar egenkapita� len fra bedrifter som beviselig har skapt verdier over tid, for s� � gi denne kapitalen gjennom Innovasjon Norge til id�er som man ikke vet om virker. Fremskrittspartiet fremmer derfor forslag om at for� muesskatten trappes gradvis ned, og at den fjernes helt i l�pet av denne stortingsperioden. I de neste �rene st�r tusenvis av familieeide bedrifter foran et generasjonsskifte. Det er da un�dvendig og uklokt � kreve inn arveavgift p� produksjonsmidler som gj�r over� tagelse av familiebedrifter �konomisk lite attraktivt. Det er dessuten prinsipielt urimelig at staten skal v�re medarving n�r allerede beskattede verdier blir overf�rt til neste ge� nerasjon. Fremskrittspartiet foresl�r derfor at arveavgiften fjernes. Skal det lykkes norske bedrifter � opprettholde sin kon� kurransekraft ogs� etter finanskrisen, er det avgj�rende at staten spiller p� lag med bedriftene. Fremskrittsparti� et foresl�r derfor � redusere n�ringsbeskatningen ved � �ke avskrivningssatsen for investeringer i bl.a. maskiner og annet utstyr til 25 pst. Videre foresl�r vi � reduse� re drivstoffavgiftene med i underkant av 2 milliarder kr, samtidig som vi finansierer et gigantl�ft innenfor sam� ferdselssektoren -- begge tiltak som vil bedre bedriftenes konkurransekraft. D�rlige tider b�r ogs� brukes til � se fremover og til omstilling, og Fremskrittspartiet foresl�r derfor � forbed� re SkatteFUNN�ordningen betydelig. �nsker man � oppn� gode forskningsresultater, trenger man dyktige forskere, og da kan man ikke bruke forskningsmidler ut fra et omfor� delingsprinsipp. Fremskrittspartiet foresl�r derfor � like� stille egen FoU med oppdragsbasert FoU opptil 15 mill. kr, samtidig som vi fjerner bel�ps� og timegrense pr. person. Utfordringene for norsk n�ringsliv p� sikt kan imidler� tid ikke tilskrives den internasjonale finanskrisen. Norges avhengighet av eksport av r�varer har �kt betydelig de siste �rene, samtidig som annen industrivirksomhet sliter med � opprettholde konkurransekraften. Det er ikke � forven� te at et h�ykostland som Norge skal kunne konkurrere in� nenfor arbeidsintensive n�ringer, og en gradvis avskalling av tradisjonell industri vil v�re uunng�elig. Det er likevel bekymringsfullt at norsk industri og n� ringsliv de seneste �rene har bevilget seg l�nnsbetingelser som langt overg�r v�re konkurrentland. Samtidig har antall ansatte i offentlig sektor blitt langt flere, og l�nnsniv�et i denne sektoren har �kt betydelig, alt dette samtidig som offentlige sosiale ytelser har hatt en sterk vekst -- ytelser som i hovedsak skyldes at det i dag st�r ca. 700 000 mennesker i arbeidsf�r alder utenfor ar� beidslivet. Utgifter til denne gruppen utgj�r faktisk 1 3 av hele statsbudsjettet. Dette er ikke b�rekraftig. 26. nov. -- Finansdebatt 462 2009 Skal vi lykkes med � gjenskape konkurranseevnen i norsk n�ringsliv p� sikt, m� vi unng� � bevilge oss velferdsgoder den �konomiske veksten ikke kan b�re. Vi m� samtidig redusere omfanget av offentlig sektor, n�ringslivet m� f� bedre og langsiktige rammebetingel� ser, vi m� redusere omfanget av innvandring av mennesker som har f� forutsetninger for � kunne fors�rge seg selv, og vi m� gi stimulanser, slik at det blir mer attraktivt � st� i jobb. Avslutningsvis har jeg lyst til � rette en foresp�rsel til finansministeren. I sp�rretimen her i g�r svarte finans� ministeren p� et sp�rsm�l om kildeskatten. For det f�rste er den urimelig, men Regjeringen trumfer den gjennom. Skatteetaten sendte et brev til norske pensjonister bl.a. bo� satt i Spania den 18. november om at denne kildeskatten blir iverksatt automatisk dersom ikke disse pensjonistene innen 1. januar 2010 skaffer seg et bevis p� at de bor i og skatter til Spania. Man kan tenke seg selv hvilken stem� ning det brakte blant norske pensjonister i Spania. I sp�r� retimen i g�r sa finansministeren at han var sikker p� at ligningsmyndighetene ville vise �fleksibilitet�. Da vil jeg gjerne f� konkretisert fra finansministeren hva han mener med �fleksibilitet�, for det er slik at innholdet i det bre� vet nemlig er at pr. 1. januar vil man bli trukket 15 pst. av pensjonen. Det er enten--eller her -- det er ikke �fleksibili� tet�. Det hjelper faktisk ikke for minstepensjonister bosatt f.eks. i Spania at de blir trukket 15 pst. og det s� viser seg at man viser fleksibilitet tre m�neder senere. Disse min� stepensjonistene trenger denne inntekten, fordi de allerede skatter til Spania. Men de rekker alts� ikke � finne den le� gitimasjonen som statsr�den og skatteetaten etterlyser, p� s� kort tid, og mange fortviler i dag. Presidenten: Presidenten er i tvil om �voodoo� �konomi� er et godt parlamentarisk uttrykk, men uansett blir det �pnet for replikkordskifte. Thomas Breen (A) [15:36:38]: V�re beregninger av Fremskrittspartiets skatteopplegg gj�r at jeg m� si meg veldig uenig i Tybring�Gjeddes egen beskrivelse av fortref� feligheten i skatteopplegget. V�re beregninger viser at en person med en inntekt opp mot 400 000 kr vil f� en skat� telette p� inntil 3 500 kr, mens for dem som tjener over 3 mill. kr, vil skatteletten v�re p� over 100 000 kr. I det perspektivet -- n�r man omtrent ikke gir noe til folk flest og gir kjempemye til de aller rikeste -- hvordan kan man si at man er et parti for folk flest? Christian Tybring�Gjedde (FrP) [15:37:16]: Det var et veldig godt sp�rsm�l. Tallene er helt gale, for det f�rste. Hvis man ser p� oversikten over v�re skattelettelser, har vi beregnet dem p� samtlige inntekter fra 50 000 kr. Den som tjener 50 000 kr, f�r mest b�de i kroner og i prosent n�r det gjelder skattelettelser, av v�re beregninger. At Ar� beiderpartiet finner p� egne beregninger som passer Ar� beiderpartiet, f�r v�re deres sak. Vi har gjort beregninger som viser hva det betyr. Og s� er det slik at n�r man tjener relativt lite, s� beta� ler man ogs� relativt lite i skatt, og derfor kan man ikke i bel�p gi like mye i skattelette. Det er slik skattesystemet fungerer, representant Breen! Jeg anbefaler at represen� tanten Breen setter seg inn i hvordan skattesystemet fak� tisk fungerer -- p� samme m�te som Kristin Halvorsen gav seg selv 20 000 kr i skattelette det f�rste �ret hun var fi� nansminister. Det er slik skattesystemet er lagt opp, og vi har gjort dette. Bunnfradragene er de mest sosiale skatte� lettelsene man kan ha. I tillegg �nsker vi � redusere for� muesskatten fordi den er urimelig, den er s�rnorsk, og det er dobbeltbeskatning. Thomas Breen (A) [15:38:15]: Jeg har aller f�rst et enkelt sp�rsm�l til Tybring�Gjedde, for at han liker enkle sp�rsm�l, har jeg skj�nt: Avviser representanten Tybring� Gjedde at en som tjener over 3 mill. kr, vil f� skattelet� te p� over 100 000 kr? Det er det f�rste. Det andre er at Fremskrittspartiet gjentatte ganger har kritisert Regjerin� gen for manglende stimuli for � opprettholde arbeidsplas� ser i Norge det siste �r. Hvorfor foresl�r da Fremskritts� partiet et utenlandsbudsjett? Hensikten med � kanalisere pengene til utlandet er � unng� press i markedet. N� er det imidlertid stimuli vi trenger i Norge, noe ogs� Frem� skrittspartiet har p�pekt i sin kritikk av Regjeringen. Hvor� for har en da et utenlandsbudsjett som undergraver norske arbeidsplasser? Christian Tybring�Gjedde (FrP) [15:38:54]: Jeg av� viser at en som har 3 mill. kr i inntekt, f�r over 100 000 kr i skattelette. Det er p� grunn av skattesystemet. Dess� uten gjelder det bare noen f� tusen mennesker i hele Norge. Det systemet som vi legger opp til, er for dem som har lavere og midlere inntekter, noe som utgj�r det brede flertall. Det er jo hele poenget med v�rt skattesy� stem. N�r man sp�r p� den m�ten, s� angriper man mitt eget intellekt. Poenget med v�re skattelettelser er jo � ef� fektivisere norsk �konomi og for � f� arbeidskraften til� bake i n�ringslivet, � gj�re det mindre attraktivt � leve p� trygdeoverf�ringer og gj�re det mer attraktivt � st� i arbeid. Det er jo hele poenget med bunnfradragene. Hvis det var slik som representanten Breen mener, hvor� for blir vi da beskyldt for � v�re uintelligente for � ap� pellere til folk flest uten utdannelse? Hvorfor skulle vi ha interesse av � gi skattelette til dem som har mest fra f�r? Hva skulle v�re Fremskrittspartiets motiv for � gj�re det? N�r det gjelder utenlandsbudsjettet, er det slik at virk� ningen av penger brukt i utlandet og virkningen av pen� ger brukt i Norge er forskjellig. Det markerer vi gjennom v�rt budsjett, selv om vi allikevel holder oss under den rammen som denne regjeringen har lagt. Snorre Serigstad Valen (SV) [15:40:08]: Fra skat� teforvirring til de etiske retningslinjer for Statens pen� sjonsfond -- Utland, som �penbart har falt representanten Tybring�Gjedde tungt for brystet, skal vi d�mme ut fra representantens uttalelser om at retningslinjene er � anse som �etisk imperialisme�. Jeg tror vi alle som utgangs� punkt vil v�re enige om at etisk imperialisme er � fore� trekke framfor praktisk og faktisk imperialisme, som da 26. nov. -- Finansdebatt 463 2009 Fremskrittspartiet f.eks. gikk inn for � bombe og invadere Irak i 2003. S� sp�rsm�let melder seg jo: N�r representanten Tybring�Gjedde mener vi ikke har noe med � presse det han kaller v�re 2009�normer over hodene p� folk rundt omkring i verden, h�rer jeg da en stilltiende aksept for den manglende grad av utvikling, menneskerettigheter og li� kestilling rundt om i verden som Fremskrittspartiet til n� har brukt som retorisk brekkstang i debatt om alt fra asyl til integrering? � g� til bombeangrep er alts� greit for � sikre folk fri� het, men � bruke �konomiske virkemidler, er det � g� for langt? Presidenten: Presidenten er i tvil om �bombeangrep� er et godt parlamentarisk uttrykk. Christian Tybring�Gjedde (FrP) [15:41:13]: Det er tydelig at Regjeringen mener at den etikken som er ved� tatt, godkjent og akseptert i Norge anno 2009, som er helt annerledes enn den etikken vi hadde for 20 �r siden, er den etikken de skal p�tvinge alle over hele jordkloden dersom v�re penger skal investeres. Det mener vi er galt. Vi mener det er prinsipielt galt. Vi mener det er galt at land som er p� et helt annet utviklingsniv� enn Norge, skal p�tvinges f.eks. 40 pst. kvinnerepresentasjon i styrene, eller finn p� hva du vil. Vi mener det er galt. Vi mener det er mer etisk at de kan f� utvikle seg p� den m�ten de kan utvikle seg p�. For eksempel n�r det gjaldt kampen mot barneprosti� tusjon, som var et av kriteriene, viste en unders�kelse fra Bangladesh at disse 15��ringene som jobbet, alle som �n, ble det dokumentert, gikk over i gateprostitusjon isteden� for � jobbe for bedriften som finansministeren den gang mente det var uetisk � investere i. Snorre Serigstad Valen (SV) [15:42:10]: Jeg skal pr�ve � omformulere sp�rsm�let mitt. Jeg fikk ikke svar p� sp�rsm�let. Fremskrittspartiet argumenterer ofte slik -- de gjorde det i forhold til Irak�krigen, og det synes jeg er et viktig poeng, for Fremskrittspartiet var det partiet p� Stortinget som gikk inn for � g� til angrep ved bombing og invasjon av Irak for � trygge det irakiske folks frihet og rettigheter, som Fremskrittspartiet formulerte det da. Mener Fremskrittspartiet at det er � g� over streken � sette en del grunnleggende etiske standarder for hva slags sel� skaper vi skal investere i, mens det � bruke milit�r makt for � oppn� de samme m�lene er akseptabelt? Christian Tybring�Gjedde (FrP) [15:42:49]: Vi mener ikke at det er akseptabelt. Det vi sier, er at vi m� bruke de etiske retningslinjene der de faktisk vir� ker. Og det er p� en m�te korrupsjon. S� m� vi sette inn st�tet p� de omr�der hvor de internasjonale organi� sasjonene bl.a. g�r inn og ser p� hvordan bedriftene sty� rer. Derfor har vi organisasjoner som vi �nsker � st�tte opp under, som ser p� handelssystemer, handelshindrin� ger osv., og vi �nsker ikke � investere i bedrifter som bl.a. driver med korrupsjon og annet som vi kaller uetisk virksomhet. Men vi aksepterer ikke at det er SVs etikk anno 2009 som skal styre investeringene til det norske pensjonsfondet. N�r du blander inn Irak, er det helt irrelevant i denne sammenhengen. Hvis du mener det er en likhet mellom det � investere penger og � g� til et bombeangrep p� Irak, og det er det du pr�ver � f� meg til � si, og hvis du �ns� ker et svar om de etiske retningslinjene, s� er det etisk imperialisme. Jeg kan godt fortsette, men jeg gir meg der. Presidenten: Presidenten vil bare minne om at all tale skal rettes til presidenten. Dermed er replikkordskiftet omme. Gunnar Gundersen (H) [15:44:04]: Milj�frakt er en liten gr�nderbedrift p� mitt hjemsted Flisa i Hedmark. De har bygget sin forretningsid� rundt milj�vennlig transport. De skulle kj�re p� 100 pst. biodiesel og for �vrig gj�re alt etter boka i forhold til milj�et. Etter dagens debatt har de kanskje f�tt seg en lekse i hva det � ha tillit til l�fter betyr. Biodieselavgiften sl�r beina fullstendig under satsin� gen. Det gj�r den for alle som har tenkt � bruke mer enn innblandingsp�budet sier, og den sl�r beina under alle som har tenkt � satse p� produksjon av biodiesel som skal konkurrere fullt ut med vanlig diesel, alts� ikke blandes inn. Forskjellen er tydelig: Arbeiderpartiet sier de er opptatt av klima, men de viser hvor glad de er i avgifter. Biodiesel har ogs� avsl�rt -- om jeg kan si det forsiktig -- en oppsiktsvekkende dynamisk tenkning i Regjeringen. B�de statsminister og finansminister, og i dag finanspo� litisk talsmann, har snakket om provenytap p� 16 milli� arder kr p� biodiesel. Det er i s� fall 40 ganger effekten slik den framkommer i budsjettet, og avdekker at statsmi� nisteren framstiller dette som om man momentant f�r en full overgang til biodiesel f�r produktene er ferdig utvik� let og p� markedet. Denne holdningen st�r i sterk kontrast til tenkningen knyttet til skatt. Da er alt statisk. En krone i skattelettelse framstilles da alltid som en krone tapt for staten. Begge deler er, med respekt � melde, like h�pl�st. Finansdepartementet skal ha ros for at de i proposisjonen erkjenner, slik H�yre har p�pekt lenge, at skattemodellene vi bruker, er statiske, mens avgiftsberegningene tar inn dy� namiske effekter. Departementet innr�mmer at dette er en svakhet og at modellene m� forbedres. M�tte det ogs� gi som resultat at de r�d�gr�nne innser utfordringen i � utfor� me et godt skattesystem. For med dagens tenkning i Re� gjeringen er risikoen tosidig: Avgifter blir brukt til � opp� rettholde gammel og lite framtidsrettet adferd, fordi man frykter dynamikken som endringen setter i gang, mens skatteniv�et blitt satt for h�yt fordi man ikke anerkjenner den samme dynamikken. Skal Norges unge klare � b�re v�rt velferdsniv� n�r vi blir gamle, m� vi i dag v�re opptatt av � stimulere til inn� sats, inkludering, skapervilje og evne til vekst og utvik� ling. Vi m� kort og godt utvikle humankapitalen. Dette er en av skattesystemets hovedutfordringer. Det er en balan� segang mellom skattetrykk og fordelings� og skadevirk� ningene. Skattesystemets innvirkning p� vekst og verdi� 26. nov. -- Finansdebatt 464 2009 skapingsevne m� mer i fokus. Da m� man erkjenne at det er en sammenheng mellom skatt og vilje til innsats, sam� menheng mellom solide bedrifter, solide eiere, trygge ar� beidsplasser og skatt, og sammenheng mellom unndratt skatt og skatteniv�. Det m� erkjennes at det er en dynamikk her. H�yre viste i regjering hva fornuftige vekstfremmen� de skatteletter kan gi som resultat: De �ker vekstevnen, og de �ker over tid statens inntekter. Bare s� synd at gevin� sten n� er omdannet til et h�yt offentlig utgiftsniv� av en r�d�gr�nn regjering. H�yres budsjettforslag viser vei mot mer fokus p� ver� diskaping igjen. Vi gj�r grep som, om de hadde blitt ved� tatt, ville ha bidratt til tryggere og sterkere arbeidsplasser, et sterkere n�ringsliv, stimulering av den private sparing og sikring av folks hjem. Det er i privat sektor og i n�rings� livet vi har utfordringen. Regjeringen har ikke tatt inn over seg at verdiskapingen i offentlig sektor i stor grad finan� sieres av verdiskapingen i privat sektor. En todelt �kono� mi der konkurranseutsatt n�ringsliv jobber i motbakke og i tunge internasjonale konjunkturer, mens skjermet sektor opplever en oljebasert optimisme, vil komme til � svekke det offentliges mulighet til velferdsproduksjon. Balansen m� v�re der. Finanskrisen er ikke over. Optimismen er p� tur tilba� ke, men for store deler av n�ringslivet frykter vi at man bare s� vidt har begynt � se konturene av ettervirkninge� ne av krisen. Det er derfor bemerkelsesverdig at Regje� ringen strammer inn p� mange av krisetiltakene som var rettet mot n�ringslivet, mens de offentlige utgiftene fort� setter sin sterke vekst. Dette illustrerer utfordringene med krisetiltak godt. I den offentlige sektor har krisetiltak lett for � bli permanente. I et internasjonalt bilde der de fleste av v�re handelspartnere fortsatt sliter med finanskrisen, vil den s�rnorske optimisme, basert p� kraftig oljepengesti� mulans og en optimistisk skjermet sektor, lett f�re til s�r� norsk rente�kning og dermed styrket norsk krone. Dette tar H�yre p� alvor. V�rt alternative budsjett inneb�rer skat� te� og avgiftsreduksjoner netto p� omtrent 10 milliarder kr p�l�pt og over 6 milliarder kr bokf�rt. Dette er en bety� delig dreining av retningen p� norsk �konomi, s�rlig n�r man ser effekten over flere �r. Det st�rste skattegrepet Regjeringen foretar i statsbud� sjettet for 2010 er omlegging av formuesskatt p� boliger. Det skal innf�res et helt nytt takseringssystem til en kost� nad av 65 mill. kr. Dette takseringssystemet skal legge til rette for svingninger i boligverdsettingen i takt med ut� viklingen av markedsverdiene hvert �r. I tillegg innf�res begrepene �prim�rbolig� og �sekund�rbolig�. Alle som har investert i leilighet eller hybel til barn, vil f� denne boligen beskattet som sekund�rbolig. Regjeringens siste grep er � heve bunnfradragene kraftig. Det siste er H�yre enig i. Det vil medf�re at mange vil slippe formuesskatt p� bolig, men samtidig har Regjeringen ved � innf�re en modell der formuesverdiene skal justeres med utviklin� gen i markedsverdiene hvert �r, lagt mulighetene �pne for automatiske formues�kninger, og det kommer kanskje til � komme godt med n�r man skal redusere oljepengebruken s� kraftig som denne regjeringen har behov for. H�yre vil over litt tid fjerne hele formuesskatten. Vi ser derfor ikke noe behov for eller nytte i � innf�re et nytt takseringssystem. Vi vil fortsette � bruke de gamle takste� ne inntil vi har fjernet hele formuesskatten, og vi vil heve bunnfradraget til samme niv� som Regjeringen. Heving av bunnfradragene er ogs� et lite, men utilstrek� kelig bidrag til � styrke eierskapet i norsk n�ringsliv, men det er kanskje et plaster p� s�ret siden arbeidende kapital synes � v�re glemt. H�yre foresl�r derfor ogs� en gjeninn� f�ring av aksjerabatten, heving av fribel�pet ved aksjekj�p i egen bedrift, og vi vil beholde startavskrivningssatsen for maskiner p� 30 pst. I sum vil disse grepene stimulere til in� vesteringer for � skape nye og bevare eksisterende arbeids� plasser gjennom en m�lrettet satsing p� en mangfoldig, sterkt privat eierskap og trygging av arbeidsplasser. Det snakkes mye om kunnskapsbasert n�ringsliv. SkatteFUNN er vel den eneste ordningen som ogs� treffer SMB�segmentet med stimulans av FoU. H�yre vil derfor reversere de innstramningene som er skjedd i regjerings� perioden, og g� tilbake til den opprinnelige SkatteFUNN� ordningen og ogs� innf�re tilskudd til ul�nnet forsknings� innsats. H�yre �ker i sitt skatteopplegg b�de minstefradraget og innslagspunktet p� trinn 1 i toppskatten. Det sikrer skatte� lettelser til alle, og med v�rt opplegg ville 100 000 f�rre ha betalt toppskatt neste �r. I tillegg foresl�s et direkte skattefradrag for personer fra 62 �r til 67 �r som fortset� ter � jobbe. En l�nnsjustert heving av frikortgrensen og et utvidet fribel�p ved arbeid i hjemmet gj�r at H�yre gjen� nom skattereduksjon p� n�r 3,1 milliarder kr vil f� flere til � jobbe, flere til � jobbe mer og flere til � st� lenger i arbeid. Det er viktige grep. Vi vil s�rge for at folk kommer fortest mulig tilba� ke i jobb i forbindelse med sykdom og skader og fore� sl�r � gjeninnf�re skattefritak for fordelen av arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer og sykdomsutgifter. Regjeringen g�r i gal retning n�r de fjerner eller redu� serer muligheten for sparing eller unnlater � stimulere til sparing i hvert eneste budsjett. Fjerning av formuesskatt er helt sentralt for � stimulere til sparing og for � gj�re det n�ytralt hvilket formuesobjekt man sparer i. Individuell privat pensjonssparing, IPS, sikrer at de som ikke har en arbeidsgiver som s�rger for tilleggspen� sjon, kan velge � prioritere dette selv. Vi vil tilbake til ord� ningen slik den var f�r Regjeringen amputerte den i 2007, og innf�rer 40 000 kr som sparebel�p. Vi fjerner ogs� mak� simum sparebel�p i BSU�ordningen for ungdom. I tillegg fjerner H�yre arveavgiften helt, og stimulerer dermed til at familiebedrifter skal kunne g� i arv og videreutvikle hele Distrikts�Norge. N�r det gjelder hjemme�PC�ordningen, synes det som om Arbeiderpartiet har glemt sitt slagord �Alle skal med�. Man har glemt den gruppen som ikke har tilgang til PC eid av arbeidsgiver. Derfor beholder vi hjemme�PC�ordningen for l�nnsmottakere som har under 350 000 kr i inntekt. H�yre vil at alle skal med. S� en liten kommentar ang�ende Spania�pensjonistene. Der h�per jeg at finansministeren tar med seg det som forrige taler sa. Vi skulle gjerne ha st�ttet et forslag fra Fremskritts� 26. nov. -- Finansdebatt 465 2009 partiet knyttet til RISK. Slik det forslaget er framsatt, kan ikke vi st�tte det, fordi det ligger under et rammeomr�de. Men vi st�tter det i prinsippet. Det er oppretting av en feil fra 2004. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Gunvor Eldegard (A) [15:54:25]: Eg synest det er fint at H�gre vil at alle skal med. Men det var ikkje det eg skulle sp�rja H�gre om i dag. H�gre har i sitt alternative budsjett fleire angrep p� midlar som skal g� til regional utvikling, til n�ringsutvik� ling, bedriftsetablering og nyskaping i heile landet. H�gre kuttar ein halv milliard kroner til fylkeskommunane p� eit tidspunkt da fylkeskommunane faktisk skal f� ei ster� kare rolle i utviklingsarbeidet, og 800 mill. kr i midlane som g�r direkte til regional utvikling i fylkeskommunane. Det er eit dobbelt kutt som vil ramma n�ringsutvikling i distrikta. Eg vil gjerne sp�rja representanten Gundersen om ein i H�gre ikkje er oppteken av n�ringsutvikling og bedrifts� etablering i distrikta. Representanten Gundersen er jo fr� Hedmark, der me m�ttest i valkampen. Tilbakemelding fr� det publikumet var vel heller sterkare satsing p� distrikta. Gunnar Gundersen (H) [15:55:28]: Dette svarer jeg gjerne p�. Jeg tror den viktigste n�ringsutviklingen i Norge er � satse p� samferdsel og gode forbindelser. H�yre �ker satsingen p� samferdsel med 1 milliard kr utover det Regjeringen har i sitt budsjett. N�r det gjelder fylkeskommunen, �nsker vi � nedleg� ge den fra 2012. S� det er ganske logisk at vi begynner � kutte i overf�ringene til fylkeskommunene. For �vrig har jeg v�rt tett inne p� det virkemiddelapparatet, og jeg tror at man ved � g� gjennom det finner at mye g�r til � opp� rettholde en del konsulenter ute i distriktene, men at det ikke blir s� veldig mye n�ringsutvikling ut av mange av prosjektene. Men det er n� en h�yst personlig oppfatning. H�yre vil satse mye p� n�ringsutvikling. Vi tror p� et friere n�ringsliv, og vi tror at det n�ringslivet m� bli til� rettelagt gjennom god kommunikasjon og mulighet til � utvikle seg p� egne premisser. Det ligger bak budsjettfor� slaget. Irene Johansen (A) [15:56:36]: Jeg skal g� litt videre p� det med samferdsel. H�yre sier i sine merknader til budsjettet at de er �opp� tatt av � finne nye l�sninger som kan gi raskere og mer rasjonell utbygging, drift og vedlikehold� av samferdsels� prosjekter. H�yre p�st�r i sine merknader at Regjeringens varslede modell for bygging av infrastruktur, nemlig pro� sjektfinansiering, er skrinlagt. Jeg kan berolige represen� tanten Gundersen med at modellen overhodet ikke er skrin� lagt, men at et jernbaneprosjekt og to veiprosjekter ligger inne i budsjettet. Er det slik at H�yre kan st�tte denne form for prosjekt� finansiering? Eller er det bare OPS, som jo er en dyrere l�sning, som er aktuell for H�yre? Gunnar Gundersen (H) [15:57:23]: Jeg tror H�yre kan st�tte all nytenkning knyttet til hvordan vi skal f� en raskere og bedre samferdselsutvikling. Hvis Regjeringen makter � fylle begrepet �prosjektfinansiering� med et inn� hold som er mulig � forst�, og som kan vise seg � brin� ge fram samferdselsprosjekter raskere enn det vi har sett til n�, tror jeg H�yre helt sikkert st�tter det, selv om det ikke er OPS. Forel�pig har ikke jeg i hvert fall sett at det har blitt noe innhold i begrepet �prosjektfinansiering� annet enn det som statsminister Stoltenberg svarte her i en sp�rretime i forrige regjeringsperiode, og det var at man finansierte prosjektene. Da �nsker vi � g� videre. Alf Egil Holmelid (SV) [15:58:16]: D� Regjeringa la fram statsbudsjettet, gjekk H�gre til frontalangrep p� bud� sjettrammene. Budsjettet var for ekspansivt, og vi brukte for mykje oljepengar, blei det hevda. Det var ikkje m�te p� kor skadeleg det var for n�ringslivet. H�gre skul� le no vise veg bort fr� olje�konomien. Men d� H�gre la fram sitt alternative budsjett, brukte partiet berre forsikti� ge 2 milliardar kr mindre enn Regjeringa. Korrigerer vi for ein del litt spesiell bokf�ring, er det i beste fall margina� le forskjellar i ekspansjon og bruk av oljepengar mellom H�gre sitt budsjett og Regjeringa sitt framlagde budsjett. Dagens N�ringsliv kalla derfor forskjellen mellom liv og l�re i H�gre sin budsjettbalanse for pinleg. Dei andre op� posisjonspartia har hamna i same gr�fta som H�gre. Dei snakkar om innstramming, men har hamna p� same ni� v�et som Regjeringa n�r vi g�r bak tala. Kan vi no sl� fast at opposisjonen ikkje har ein alternativ politikk for bruk av oljepengar, og at alt snakk om � vaksinere Noreg mot oljeavhengig �konomi er tom retorikk fr� H�gre si side? Gunnar Gundersen (H) [15:59:23]: Med respekt � melde m� jo representanten ha studert v�rt alternative statsbudsjett d�rlig hvis han ikke ser at det her ligger en rekke forslag og en helt annen dreining i �konomien enn om en bare ser p� de 2,3 milliardene. V�re skatteforslag og innsparingsforslag i offentlig sektor viser en helt annen retning p� norsk �konomi. Jeg vil sterkt ta avstand fra be� grepet �spesiell bokf�ring�. Hadde vi tatt inn tilsvarende dynamiske effekter som statsministeren regner med i bio� dieseldebatten, hadde vi kommet til � ligge mange, mange milliarder under Regjeringens oljepengeforbruk, for vi har v�rt sv�rt moderate med � ta inn dynamiske effekter av v�re skatteforslag. Men vi vet at de dynamiske effektene ligger der, og de er ogs� dokumentert av Statistisk sen� tralbyr� i en rapport. S� vi lever godt med kritikken av v�rt budsjett i Dagens N�ringsliv. De er de eneste som kritiserer oss fra den siden, og noen skal jo ogs� gj�re det. Alf Egil Holmelid (SV) [16:00:28]: Berre for � ta eit eksempel p� bokf�ringa: H�gre brukar jo pengar som er bundne i jordbruksforhandlingane. Er det riktig budsjett� praksis? Gunnar Gundersen (H) [16:00:37]: Jeg vet ikke hvor� dan man skal synliggj�re innsparinger i landbruket hvis man ikke skal kunne gj�re det, for jordbruket har jo den 26. nov. -- Finansdebatt 466 2009 spesielle ordningen at de forhandler midt i �ret. Vi har stemt imot det i mange �r, og vi foresl�r ogs� at jordbruks� avtalen skal koordineres med budsjett�ret. Dermed er vi n�dt til � g� inn og synliggj�re hva v�r politikk ville ha gjort for landbruket. Vi har en veldig offensiv politikk for landbruket. Vi vil slippe bonden mer fri, vi vil deregulere landbruket og gi bonden mulighet til utvikling. Det kom� mer til � gi store muligheter ogs� for innsparing p� de of� fentlige budsjettene, og jeg tror det er h�yst realistisk det vi budsjetterer med. Presidenten: Dermed er den reglementsmessige tiden for formiddagens m�te over. Presidenten foresl�r at m�tet heves, og at nytt m�te settes kl. 18. -- Det anses vedtatt. M�tet heves kl. 16.02. 26. nov. -- Finansdebatt 467 2009 M�te torsdag den 26. november 2009 kl. 18 President: A k h t a r C h a u d h r y D a g s o r d e n : Sakene p� dagens kart (nr. 19) Man fortsatte behandlingen av s a k n r . 1 Finansministerens redegj�relse om stats� og nasjonal� budsjettet for 2010 i Stortingets m�te 13. oktober 2009 s a k n r . 2 Innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet 2010 og forslaget til statsbudsjett for 2010 (Innst. 2 S (2009--2010), jf. Meld. St. 1 (2009--2010), Prop. 1 S (2009--2010) og Prop. 1 S Tillegg 1--3 (2009--2010)) s a k n r . 3 Innstilling fra finanskomiteen om skatte�, avgifts� og tollvedtak, rammetilskudd mv. til kommunesektoren, tilfel� dige utgifter og inntekter og statsbudsjettets kapitler om ut� bytte mv. for 2010 (Innst. 3 S (2009--2010), jf. Meld. St. 1 (2009--2010), Prop. 1 S (2009--2010) og Prop. 1 S Tillegg 3 (2009--2010)) s a k n r . 4 Innstilling fra finanskomiteen om skatte� og avgiftsopp� legget 2010 � lovendringer (Innst. 4 L (2009--2010), jf. Prop. 1 L (2009--2010)) Gerd Janne Kristoffersen (A) [18:00:41]: Det siste �ret har v�rt preget av finanskrisen og det p�f�lgende til� bakeslaget i verdens�konomien. Fra h�sten 2008 og langt inn i 2009 har det v�rt stor fare for at ogs� norsk �konomi skulle g� inn i en langvarig nedgangskonjunktur. Mange prognosemakere har de siste m�nedene blitt mer optimis� tiske med hensyn til utviklingen i internasjonal �konomi. OECD mener at Norge ser ut til � bli det landet som ras� kest kommer seg ut av finanskrisen. Men det er stor usik� kerhet omkring den �konomiske utviklingen og utviklin� gen i arbeidsledigheten, for fremdeles sliter store deler av norsk n�ringsliv, spesielt innenfor industrien. Budsjettet vi behandler i dag, er godt tilpasset situa� sjonen vi er i n�. Ny informasjon om den �konomiske utviklingen etter framleggelsen av nasjonalbudsjettet er i hovedsak i tr�d med de anslagene som l� til grunn da bud� sjettet ble lagt fram, og viser at det er riktig � bruke mer oljepenger enn handlingsregelen tilsier ogs� neste �r. Den internasjonale finanskrisen har v�rt sv�rt godt h�ndtert av Regjeringen. Det at vi i gode tider har holdt igjen p� pengebruken, har gitt oss muligheter til � sti� mulere �konomien kraftig under det verste �konomiske tilbakeslaget siden 2. verdenskrig. Budsjettet vi behandler i dag, b�rer preg av fortsatt sat� sing p� arbeid, velferd og klima. St�yen omkring innf�ring av avgift p� biodiesel har overskygget det faktum at neste �rs budsjett f�lger opp det vi har lovet at vi skal gj�re p� sv�rt viktige samfunnsomr�der. Vi satser p� barnehager, skole og barnevern, og vi f�lger opp det vi har sagt om fortsatt satsing p� h�yere utdanning og forskning. Alt dette er satsingsomr�der som vil sikre velferd og verdiskaping i framtiden. Som flere har v�rt inne p� i dag, er det n� n�dvendig � komme tilbake til handlingsregelen n�r det gjelder bru� ken av oljepenger. Vi har en generasjonskontrakt vi skal oppfylle. V�r oljerikdom skal ogs� komme nye generasjo� ner til gode. Det blir krevende og vil f�re til nye debatter om hva vi skal bruke de store pengene p�. Flere partier har i h�st skrytt av at de bruker mindre oljepenger enn Regjeringen i sine budsjetter til neste �r. Men ved n�rmere ettersyn viser det seg at det er heller tvilsomt. Fremskrittspartiet bruker i sitt budsjett langt mer oljepenger enn Regjeringen. Deres inndekningsforslag for � finansiere store skatteletter og p�plusninger i budsjettet er like urealistiske i �r som tidligere �r. Det som imidler� tid er mer overraskende, er at H�yre, som liker � fram� st� som sv�rt ansvarlig i sin �konomiske politikk, ogs� har en inndekning for sine skatteletter og omprioriterin� ger som ikke st�r til troende. Jeg kan gi mange eksempler p� det. Et eksempel er � redusere budsjettoverf�ringene til jordbruket med 1,9 milliarder kr, som mange har v�rt inne p� f�r. Dette inneb�rer at jordbruksavtalen Stortinget vedtok i sommer, settes til side. For mitt hjemfylkes ved� kommende ville et slikt kutt f�tt dramatiske konsekvenser, og det over natta. Ikke bare for jordbruket, men ogs� for mange industriarbeidsplasser innenfor meieri, slakteri og m�llevirksomhet ville det ha blitt en sv�rt vanskelig situa� sjon. Kombinert med kutt i regionale utviklingsmidler, regionale forskningsfond og bygdeutviklingsmidler samt kraftig reduksjon i fylkeskommunens virkemiddelapparat hadde neste �r blitt et vanskelig �r for store deler av lan� det v�rt -- og det st�r ikke til troende. Forutsigbarhet i ram� mene, som har v�rt et stort tema i dag n�r opposisjonen har omtalt innf�ring av avgift p� biodiesel, gjelder dermed ikke for all n�ringsvirksomhet i landet. Vi ser at de store pengene, b�de i Fremskrittspartiets og H�yres budsjetter, skal brukes til skattelette for de aller rikeste. H�yre gjeninnf�rer f.eks. aksjerabatten. Den vil f�rst og fremst gi skattelettelser til personer med h�ye inn� tekter, fordi disse personene gjennomg�ende har en st�rre andel av sin formue plassert i aksjer, mens personer med lavere inntekter har plassert mesteparten av sin formue i bankinnskudd og bolig. En slik politikk gir ikke en forde� lingsprofil Arbeiderpartiet vil stille seg bak. Vi er opptatt av � oppfylle generasjonskontrakten, ikke bare ved lavere oljepengebruk, men ogs� ved � s�rge for at alle mennes� ker har like muligheter, uansett hvor de bor, hva slags so� Em. 26. nov. -- Finansdebatt 468 2009 sial bakgrunn de har eller hvor tykk lommeboka er. Vi vil fortsette � prioritere det viktigste, nemlig arbeid og velferd til alle. Statsr�d Kristin Halvorsen [18:06:17]: F�rst har jeg lyst til � komme med en liten kommentar til replikkordskif� tet mellom statsministeren og representanten H�ybr�ten p� formiddagsm�tet, for representanten H�ybr�ten sving� te seg til de store h�yder og viste til proposisjonen som hadde g�tt til Stortinget. Men han m� ha oversett et rette� brev som gikk fra Finansdepartementet og finansministe� ren den 2. november, som omtaler akkurat dette punktet, og som gj�r at formuleringene er akkurat i tr�d med det representanter for de r�d�gr�nne har sagt i debatten i hele dag. Det er nesten litt uvirkelig � st� her n� i �r og tenke ett �r tilbake. For ett �r siden var vi i en situasjon der vi skulle h�ndtere den mest krevende �konomiske krisen siden annen verdenskrig, preget av meget stor usikkerhet, og med utfordringer som vi ikke hadde v�rt borti tidlige� re, f.eks. n�r det gjelder bank� og kredittvesenet. N�r vi n� ser oss tilbake, kan vi konstatere at vi satte inn de rette tiltak til riktig tidspunkt, i riktige dimensjoner, at Norge heldigvis har klart seg bedre gjennom denne finanskrisen enn de fleste andre land, at vi har den laveste arbeids� l�sheten i Europa, og at vi kommer til � ha det neste �r. Det betyr at vi kan konstatere at den medisinen som de r�d�gr�nne partiene og Regjeringen hadde for � bekjempe finanskrisen, har virket. Det er en del n� som i denne diskusjonen fortrenger hva som var opposisjonens utfordringer hele veien i l�pet av disse m�nedene. Det var �for lite, for seint� opp igjen og opp igjen. Det stemmer ikke -- det har ettertiden vist. Heldigvis traff vi med tiltakene v�re. Dermed har vi reddet mange fra en situasjon med arbeidsl�shet, tap av inntekter osv., som folk i andre land opplever. Jeg er ogs� godt forn�yd med de store grepene vi har tatt i den �konomiske politikken gjennom fire �r, og som har realisert mange store, viktige velferdsreformer og fordelingspolitiske og milj�politiske m�l som vi har satt oss. Jeg er stolt over det skippertaket vi har tatt n�r det gjelder barnehagedekning -- jeg skal komme litt tilbake til det. Jeg er meget godt forn�yd med summen av de end� ringene vi har gjort i fordelingspolitikken n�r det gjelder formuesskatten. Og med den verdsettelse av boliger i for� muesskatten som innf�res i forbindelse med behandlin� gen av dette budsjettet, har vi gjort formuesskatten til et fordelingspolitisk virkemiddel som den ikke var for fire og fem �r siden. Da var det veldig mange vanlige pensjo� nister med et nedbetalt hus og noen kroner i banken som betalte betydelig formuesskatt. Jeg er forn�yd med den rollen som Norge n� har tatt i internasjonale milj�forhandlinger, hvor vi er et foregangs� land, og med niv�et p� bistanden. Det er jo ikke s� godt � se hvordan det ville v�rt hvis de r�d�gr�nne hadde tapt valget n�r man ser p� alternati� vene fra opposisjonen. Hva ville da v�rt politikken som skulle gjennomf�res neste �r? Den ville sprike i alle ret� ninger. Det vi kan sl� fast, er at fordelingsprofilen ville v�rt betydelig d�rligere. Men ellers er vel opposisjonens �velse stort sett � v�re imot Regjeringen. La meg til slutt komme med �n veldig viktig utford� ring som jeg inviterer Stortinget til � v�re med p� � m�te, og som viser at i Norge er det st�rre forskjeller enn det vi liker � tro -- og st�rre klasseforskjeller knyttet til utdanning enn det vi liker � tro. N�r 30 pst. av dem som begynner p� videreg�ende skole, ikke fullf�rer etter fem �r, har vi et betydelig problem. Da har vi en stor utfordring n�r det gjelder kunnskap og utdanning, da har vi en stor utfordring n�r det gjelder fordeling. Vi vet at de som ikke fullf�rer mer enn grunnskolen, er de som f�rst mister jobben hvis arbeidsl�sheten rammer. Det er h�yere sykefrav�r blant dem, det er betydelig h�yere uf�retrygding blant dem. N� har jeg f�tt ansvaret for en formue som er st�rre enn Statens pensjonsfond, nemlig den humane kapitalen og 1 million barn og ungdom under 20 �r. Vi har et syste� matisk perspektiv for � s�rge for at flest mulig kommer seg gjennom grunnskolen og kan gjennomf�re en videre� g�ende utdanning s�nn at vi f�r disse frafallstallene ned. Klarer vi � f� til det, med systematisk arbeid fra tidlig inn� sats i barnehage, i ungdomsskole og til videreg�ende ut� danning, da har vi bidratt mer til verdiskaping i framtiden enn om de beste prognoser for forvaltningen av Statens pensjonsfond -- Utland, eller oljefondet, skulle sl� til. Det er en jobb som jeg ser fram til � konsentrere meg om. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Mette Hanekamhaug (FrP) [18:11:34]: Jeg er glad for at kunnskapsministeren kom litt inn p� skole i avslut� ningen av innlegget, da s�rlig bekjempelse av frafallet i videreg�ende skole. Tidligere hadde ungdomsskolene et praktisk valgfag, som ble fjernet. Dette faget virket veldig positivt, og det hadde positive resultat � vise til. N� tar Regjeringen til orde for � innf�re et pr�veprosjekt med praktisk arbeidslivsfag. Sp�rsm�let mitt er derfor: Erkjenner statsr�den at man trenger flere praktiske og f�rre teori�fag inn i skolen, og hvorfor �nsker man kun � innf�re et pr�veprosjekt med en lang evalueringsprosess framfor � innf�re det som en permanent ordning, n�r man vet at tiltaket vil fungere? Statsr�d Kristin Halvorsen [18:12:24]: Dette er en hjertesak for meg -- og har v�rt det over lang tid -- og jeg er veldig glad for at representanten fra Fremskrittspartiet ogs� er opptatt av det samme. Vi vet at de som har svake faglige prestasjoner p� ung� domsskolen, er de som er mest i faresonen i forhold til � droppe ut av videreg�ende utdanning. Og mange av dem ville blitt bedre i b�de norsk, matte og engelsk hvis de hadde mer praktisk tiln�rming til fagene ogs� i ungdoms� skolen. Det tror jeg ikke bare gjelder ett praktisk fag som vi n� skal drive fors�k med som alternativ til 2. fremmed� spr�k, men det tror jeg gjelder innretningen p� hvordan man jobber med alle fag i ungdomsskolen. S� jeg har et veldig sterkt blikk og et veldig klart fokus p� dette. Vi skal oppsummere de erfaringene vi har i forhold til dette prak� Em. 26. nov. -- Finansdebatt 469 2009 tiske faget, men vi skal ogs� p�virke s�nn at det kan v�re mer praktisk tiln�rming i mange fag i ungdomsskolen. Elisabeth Aspaker (H) [18:13:30]: En god skole er en klok og viktig investering i framtidens velferd. Godt mo� tiverte og faglig kompetente l�rer er den enkeltfaktoren i skolen med st�rst betydning for elevenes l�ring. Unders�kelser viser jo at sju av ti l�rere mener at de har behov for etter� og videreutdanning for � kunne gj�re en god nok jobb. Dersom Regjeringen mener alvor med � tilby norske l�rere etter� og videreutdanning av et visst omfang, m� innsatsen trappes vesentlig opp. H�yre mener alvor, og vi vil satse p� kvalitet i skolen. Vi har i v�rt alternative budsjett foresl�tt et l�ft p� 400 mill. kr ekstra til etter� og videreutdanning, eller en fordobling av Regjeringens forslag. S� sp�rsm�let mitt blir da om det ikke er et tankekors for kunnskapsminister Halvorsen at finansminister Halvorsen i sitt budsjettforslag ikke har foresl�tt en langt st�rre satsing p� etter� og videreutdan� ning av l�rere, n�r vi vet hvor avgj�rende viktig l�rerens kompetanse er. Statsr�d Kristin Halvorsen [18:14:30]: Overhodet ikke, for b�de finansministeren og kunnskapsministeren og alle andre i det r�d�gr�nne prosjektet har to tanker i hodet samtidig. Vi har en betydelig satsing p� etter� og vi� dereutdanning. Det dekker den ettersp�rselen som er, det dekker de l�rerne som n� �nsker etter� og videreutdan� ning. En begrensning i forhold til hvor mange som tar etter� og videreutdanning er, h�rer jeg fra Skole�Norge, at de mangler vikarer i de timene der l�rerne er borte for � ta slik utdanning. S� det forslaget som de r�d�gr�nne har tatt til orde for, og som st�r i v�r regjeringsplattform n�, nemlig at vi skal endre oppl�ringsloven slik at vi sik� rer flere l�rere i skolen, er det som er svaret, slik at vi kan v�re sikre p� at l�rere kan benytte seg av etter� og videreutdanning. Jeg har lagt merke til at H�yre ikke st�tter det forsla� get, og dermed er det H�yre som hinker rundt p� ett bein n�r det gjelder � st�tte opp om l�rerne. Line Henriette Hjemdal (KrF) [18:15:24]: 9. sep� tember 2008 mottok Kristelig Folkeparti et brev fra milj�� og utviklingsministeren. La meg sitere: �F�r Regjeringen treffer sin beslutning i sp�rsm�let om omsetningsp�bud for biodrivstoff, er det �nskelig med bred og �pen diskusjon og involvering av bl.a. kli� maforlikspartiene p� Stortinget. Jeg �nsker med dette notatet � orientere de parlamentariske lederne i H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre om saken og be om innspill til mulige l�sninger.� Den 3. desember 2008 var det et m�te p� milj�vern� ministerens kontor med de parlamentariske lederne. Der ble vi enige om at det var et omsetningsp�bud p� 2,5 pst. i 2009, og 5 pst. fra 1. juli 2010. Finanspolitisk talskvinne i SV benekter at det finnes en enighet mellom partene fra dette m�tet, 3. desember, til tross for at milj�vernministeren kaller dette en gledens dag for dem som er opptatt av biodrivstoff. Mitt sp�rsm�l blir -- til tross for den unnaman�ve� ren i dette opprettingsbrevet: Er det en enighet mellom klimaforlikspartene p� dette omr�det, eller er det det ikke? Statsr�d Kristin Halvorsen [18:16:35]: Det virker som om opposisjonen siterer ulike brev p� en slik m�te at man kunne tro det var fastsatt og bestemt, uten noen vur� deringer, at omsetningsp�budet skulle trappes opp til 5 pst. Det stemmer ikke. I den pressemeldingen som milj�vern� ministeren selv sendte ut i etterkant av det m�tet, st�r det at det legges opp til det, �men f�rst vil regjeringen vurde� re klimaeffekten, EUs arbeid med � utvikle kriterier�, osv. I avsnittet f�r det representanten fra Kristelig Folkeparti siterer, er tiln�rmingen den samme. Det som er viktig med det Regjeringen har foresl�tt n�, er at vi sikrer et omsetningsp�bud til 3,5 pst. for 2010. Det sikrer det volumet p� biodiesel som er i dag, videre fram� over, og vi sier at vi skal trappe opp til 5 pst. og har kon� kludert. Men vi skal selvf�lgelig jobbe med de kriteriene som er n�dvendig for � sikre oss at biodiesel er et milj�� vennlig drivstoff, fordi det finnes stor variasjon av typer p� markedet. Trine Skei Grande (V) [18:17:51]: Jeg har ikke tenkt � sitere noe. Jeg har tenkt jeg bare skulle snakke litt om det demokratiske sinnelaget, for jeg har alltid oppfattet statsr�d Halvorsen som en demokratisk anlagt dame som har sans for den offentlige debatt, og sans for folkelig engasjement knyttet til saker. N�r det gjaldt den saken vi diskuterte, og som Line Henriette Hjemdal tok opp, m� jeg jo innr�mme at vi egentlig oppfattet finansministeren dit hen at det kunne v�re mulig � si at dette var feil da det ble lagt fram, �pne for en debatt og �pne for innspill i saken. Engasjementet forsvant jo ikke som dugg for solen, verken hos organi� sasjoner eller hos dem som er akt�rer i det markedet. Det kom veldig mange gode argumenter, synes vi i Venstre, for � gj�re noen grep med hensyn til akkurat det forslaget som du �pnet for debatt p�. S� mitt sp�rsm�l er: Var det virkelig ingen som hadde argumenter som p�kalte noe av ditt demokratiske sinnelag, at kanskje dette bar feil vei? Presidenten: F�r presidenten gir ordet til statsr�d Hal� vorsen, vil presidenten minne representanten Skei Grande om at alt ordskifte skal g� gjennom presidenten. Statsr�d Kristin Halvorsen [18:19:08]: Det kom to innvendinger til det forslaget som ble lagt fram, og som dreide om at n�r man f�r et omsetningsp�bud, alts� en inn� blanding i den fossile dieselen som er, trenger man ikke et avgiftsfritak for � stimulere til innblanding. S� det er en veksling av virkemidler, og det er 96 pst. av det volumet vi snakker om n�r det gjelder biodiesel. Men det kom alts� to innvendinger. Den ene var at den faktiske innblandingen i den vanlige dieselen var h�yere enn omsetningsp�budet. Derfor har vi ogs� kommet med dette signalet om 3,5 pst., som opprettholder volumet. Og s� kom det innvendinger i forhold til h�yinnblanding, alts� Em. 26. nov. -- Finansdebatt 470 2009 de som n� pr�ver � kj�re p� s� ren biodiesel som mulig. Det siste hadde krevd en endring i avgiften. Det har vi ikke blitt enige om. Det f�rste har vi gjort noe med. S� det har v�rt en prosess i denne saken. Presidenten: Dermed er replikkordskiftet over. J�rund Rytman (FrP) [18:20:14]: Vi har det siste �ret v�rt vitne til en verden i finanskrise, og veldig mange land sliter fortsatt. Heldigvis for Norge fant vi for mange, mange �r siden olje, som har gjort at vi har kunnet ekspor� tere denne til resten av verden. Det samme med gass, og ikke minst: Vi er en nasjon som er rik p� fisk -- dette i til� legg til mange andre naturressurser og industrien v�r. Eks� port og handel med disse varene gj�r at vi omtrent vasser i penger -- vi er et av verdens rikeste land. Dermed klarer vi denne krisen bedre enn de aller fleste -- dette fordi vi har kunnet selge v�re varer til resten av verden. Det har gjort oss til et meget rikt land ved hjelp av markedskreftene, frihandel og handel med andre nasjoner. S� har vi andre land -- verdens fattigste land. De har ogs� naturressurser. De har ogs� ettertraktede varer som norsk n�ringsliv mer enn gjerne importerer til norske for� brukere, og som en gr�nder i et u�land veldig gjerne vil eksportere til norske forbrukere. Men hva m�ter f.eks. varer fra Nigeria, Zimbabwe, Kongo, Vietnam, Moldova, Kenya og u�landet Pakistan? Jo, skyh�ye tollmurer. Snakk om umoralsk politikk! La oss se p� Pakistan. Det er et land som vi faktisk p� mange m�ter har relasjoner til. En av de st�rste innvandrer� gruppene i Norge kommer fra nettopp Pakistan, noe som har resultert i at vi her i Norge har mange eksotiske restau� ranter og gatekj�kkener, etablert av pakistanske gr�ndere som mer enn gjerne vil drive mer handel mellom Norge og Pakistan. Vi har til og med norske politikere som drar ned til Pakistan for � drive valgkamp! Men � s�rge for mer han� del mellom Norge og Pakistan, ved f.eks. � fjerne toll p� varer fra Pakistan -- nei, det vil den r�d�gr�nne regjerin� gen ikke. Da sender man heller norske skattebetaleres pen� ger til muslimske religi�se skoler i Pakistan, som attp�til i den senere tid har blitt stengt av pakistanske myndighe� ter fordi de var for ekstreme i sin undervisning. Det er en skam. Men � stimulere til mer handel mellom to nasjoner ved � fjerne tollmurene, ser man tydeligvis ikke nytten av, selv om all erfaring viser at det ikke bare f�r fattige land ut av fattigdom, men faktisk ogs� forhindrer krig mellom nasjoner. Det er nok av forskning, rapporter, fagb�ker og annen dokumentasjon som konkluderer med at det beste virke� middelet for � f� folk ut av fattigdom er frihandel. Det er avgj�rende for � sikre �konomisk vekst og �kt velferd. Hvis det er noen i denne sal som er uenig i det, kan de ta ordet, s� kan vi ta en debatt om det. Men nei, det er ingen som lenger er uenig i det. S� hvorfor gj�r ikke vi, parla� mentet i verdens rikeste land, noe med det? Har vi ikke et ansvar for � legge alt til rette for at verdens fattigste land kan f� selge sine varer til oss, uten nasjonalistiske, ego� istiske tollmurer rundt Norge -- et land som selv har blitt rikt p� grunn av handel med andre land? Det er et tankekors at i dag er Norge verdens nest d�r� ligste land p� handel med den tredje verden Vi er kun sl�tt av Sveits. Hvordan f�r det en r�d�gr�nn regjering til � f�le seg? Allikevel stemmer man imot � fjerne all toll fra den tredje verden. Tenk om utviklingslandene i Afrika hadde �kt sin andel av verdens handel med bare 1 pst. Da ville det utgj�re mer enn fem ganger s� mye som det hele Afrika mottar i bistand. Tenk om Norge kunne hatt som m�l � v�re det landet i verden som var best p� � handle med andre land og ikke jobbe med nebb og kl�r, med kjempesubsidier, og h�ye tollmurer rundt Norge p� opptil flere hundre prosent for � forhindre at utenlandske bedrifter skal konkurrere med norske bedrifter. Hvor urettferdig er det egentlig mot en fattig og innovasjonsrik gr�nder i et fattig land? Det gjenst�r ogs� en del opprydding i det jeg kal� ler un�dvendige s�ravgifter og gammeldags toll, toll som utgj�r en minimal inntekt for staten og heller ikke kan begrunnes med � skjerme norsk landbruk eller industri. Hvorfor kunne det ikke blitt en tverrpolitisk enighet om � fjerne toll p� en rekke produkter som ikke produseres i Norge? Jeg ser ikke noen grunn til at det skal v�re toll p� oliven, mais, sukkermais, fersken, pean�ttsm�r, jord� n�tter, kakemiks eller puddingpulver. Man kunne hatt en tverrpolitisk enighet om det. Hvorfor skal det f.eks. v�re toll p� slipset mitt eller skjorten min? Er det noen som kan svare meg p� det, ser jeg fram til et slikt svar. Anette Trettebergstuen (A) [18:25:48]: Fra kakemiks til arbeid: Det � gi folk jobb er det beste virkemidlet for � redusere sosiale forskjeller og hindre fattigdom. Arbeids� kraften v�r er v�r viktigste ressurs. Det er den som skal sikre verdiskapingen som skal trygge framtidens Velferds� Norge. Derfor er arbeid til alle jobb nr. 1 for Regjeringen . Da vi tok over regjeringskontorene i 2005, var ledig� heten h�yere enn p� lenge. Etter tre �r med r�d�gr�nn re� gjering med fullt fokus p� sysselsetting minket den dras� tisk, og f�r finanskrisen slo inn, var ledigheten i Norge den laveste p� over 20 �r. Det skal vi ikke glemme. Utgangspunktet v�rt er det beste i Europa, men finans� krisen vil f� st�rre konsekvenser ogs� for Norge. Ledig� heten vil �ke til neste �r. Derfor er Regjeringens viktigste oppgave fortsatt � begrense den �kningen. Vi m� f� dem som blir ledige, og som g�r ledige, raskt tilbake i jobb. Langtidsledigheten m� ikke f� feste seg. Derfor styrker vi arbeidsmarkedstiltakene i neste �rs bud� sjett med 3 000 nye tiltaksplasser. Derfor styrker vi lang� tidsledighetsgarantien, og derfor forbedrer vi regelverket for bruk av bedriftsintern oppl�ring. Derfor f�r de som lever p� minsteytelser i folketrygden, �kt sine ytelser i mai. Derfor satser vi videre p� Kvalifiseringsprogrammet og tar det i bruk over hele landet, slik at flere kan komme seg ut av trange levek�r og fattigdom og over i aktivitet og arbeid. Neste �r vil 10 000 folk gjennom det programmet bidra til fellesskapet i stedet for � st� utenfor. Vi vedtar alts� et budsjett som skal holde ledigheten Em. 26. nov. -- Finansdebatt 471 2009 lav, samtidig som vi tar vare p� dem som har det t�ft n�, og p� dem som kommer til � oppleve � m�te ledigheten. Opposisjonen har en annen politikk. I stedet for � styr� ke v�rt verkt�y for � hjelpe sosialhjelpsmottakere inn i arbeidslivet, fjerner Fremskrittspartiet s� godt som hele Kvalifiseringsprogrammet. De kutter i verkt�yene for forebygging og tilsyn i arbeidslivet. De vil ikke v�re med p� � opprette regionale verneombud. De fjerner ordningen med utdanningsst�nad til enslige fors�rgere. De kutter i supplerende st�nad. Dette er usosiale kutt i ordninger til arbeidstakere og i mulighetene til � f� folk i jobb. Det er rett og slett klassisk h�yrepolitikk. Som om ikke det var nok, driver Fremskrittspartiet med tryllekunster n�r de budsjetterer med mindre utgifter p� trygdeomr�det. Samlet sett kutter de i trygdeordningene med 8,9 milliarder kr. If�lge Fremskrittspartiets budsjett skal antallet trygde� de minke ved at alle skal f� sin arbeidsevne vurdert p� nytt og dermed komme seg rask tilbake i jobb. Men en slik re� duksjon i utgifter forutsetter at 56 000 delvis uf�retryg� dede skal skaffe seg jobb f�r 1. januar, alts� i l�pet av de neste fem ukene, eller at 130 000 f�r seg jobb f�r somme� ren. Det er totalt urealistisk n�r vi vet at 90 000 personer med nedsatt arbeidsevne allerede st�r i k� og �nsker jobb, men ikke slipper til i arbeidslivet. En slik gjennomgang av arbeidsevne vil dessuten ta tid, og s� skal man f� folk ut i jobb. Men Fremskrittspartiet budsjetterer alts� med en slik innsparing allerede i 2010. Det � vedta folk inn i arbeidslivet eller skrive dem friske over natta er ikke mulig, og det gj�r disse innsparingene til Fremskrittspartiet helt urealistiske. Det realistiske alternativet er at Fremskrittspartiet vil m�tte foreta kutt i ytelsene til folk for � gjennomf�re slike besparelser. Skulle de gjort det, ville det f.eks. betydd 4 300 kr mindre � leve for for en enslig minstepensjonist. Skal det ikke kuttes i ytelsene til folk, vil Fremskritts� partiet m�tte tvinge folk tilbake til arbeidsplasser som fak� tisk ikke finnes, og som de ut fra partiets helhetlige bud� sjettprofil heller ikke klarer � skape. Fremskrittspartiet b�r v�re �rlige og fortelle velgerne sine hvordan budsjettet henger sammen. Hvem skal f� lide? Regjeringen har en annen profil. Vi bygger broer for � f� folk tilbake til arbeidslivet gjennom kvalifisering, tiltak og �kt sysselsetting. Vi vedtar et budsjett som skal sikre fortsatt lav ledighet, som holder folk i jobb, og som skal ta vare p� dem som opplever ledigheten p� kroppen. Arve Kambe (H) [18:30:36]: Stortingspresidenten be� nyttet anledningen under trontalen til � presisere at Regje� ringen er utg�tt fra Stortinget. Statsministeren sa i trontaledebatten at han h�pet p� et godt samarbeid med Stortinget, vel vitende om at den for� rige regjeringen hans ble beskyldt for maktarroganse og sv�rt d�rlig samarbeid med Stortinget. Etter at Regjeringen la fram forslag til statsbudsjett, har det derfor v�rt forventet at Stortinget skulle f� mulighet til � forbedre budsjettet underveis, b�de ved at Regjeringen kunne st�tte gode forslag fra opposisjonen, og ogs� bidra til at Regjeringens 86 stortingsrepresentanter skulle f� noe � gj�re. Det har ikke skjedd i det hele tatt og er stikk i strid med presidentens oppfordring til landets statsminister. Johan Sverdrup sa f�lgende: �All makt i denne sal.� N� er det blitt: All makt p� f�rste rad i denne sal. De har ikke stemmerett i denne salen, og en av dem har ikke en� gang konstitusjonelt ansvar overfor Stortinget, og mange melder forfall til Stortingets sp�rretime. I dag har vi hatt en runde hvor Lundteigen og Stol� tenberg hver for seg har gitt oss et d�j� vu i forhold til den h�nsvaldske parlamentarisme fra 1961. Da sa, if�lge Wikipedia, parlamentarisk leder for Arbeiderpartiet, Nils H�nsvald, f�lgende: �Det vil neppe noen gang hende at noen represen� tant for Arbeiderpartiet stemmer for et borgerlig mis� tillitsforslag rettet mot sitt eget partis regjering. Hvis Arbeiderpartiet av en eller annen grunn �nsker regje� ringsskifte eller endring i Regjeringens sammenset� ning, fremmes dette �nske p� annen m�te enn ved �pent mistillitsvotum i Stortinget.� Stoltenberg har tydeligvis utviklet begrepet til �den stoltenbergske parlamentarisme�. For H�yre er det viktig � bruke budsjettet og skatte� og avgiftspolitikken ikke bare for � gi staten direkte inn� tekter, som Helga Pedersen var inne p� i dag, men ogs� for � bidra til n�ringsutvikling, milj�vennlig atferd og � introdusere ny industri. Regjeringen varsler i statsbudsjettet at Norge g�r bedre enn tidligere ventet, men har ikke greid � redusere bru� ken av oljepenger. H�yre synes det er alvorlig at landets regjering aldri har brukt mer penger enn i dette budsjet� tet, og samtidig ikke vil bruke en eneste krone i skatte� og avgiftslette. I H�yre frykter vi at dette vil g� ut over framtidens arbeidsplasser og nye bedrifter. H�yre mener arveavgiften gir mange utfordringer for sm� og mellomstore bedrifter. Dette er avgift p� ting som tidligere har v�rt fullt ut beskattet gjennom flere genera� sjoner, enten det er n�ringsbygg, hytter, biler, l�s�re, kon� tanter eller verdipapirer. H�yre mener derfor p� prinsi� pielt grunnlag at det er feil � beskatte eierandeler til d�de mennesker enda en aller siste gang. I tillegg f�rer arve� avgiften med seg un�dvendig byr�krati i forbindelse med arveplanlegging, juridisk bistand samt arbeid for allerede travle likningsansatte, som sier de har for mye � gj�re og trenger flere ressurser. H�yre �nsker derfor � forenkle arveoppgj�rene og � fjerne arveavgiften, for b�de n�ringslivet og privatperso� ner, allerede fra 1. januar 2010. For mange familieeide sm�bedrifter vil dette v�re viktig. For mange vil arveav� giften bidra til at det er uaktuelt � overta bedriften. Det blir for dyrt, eller man m� selge deler av selskapet, slik at det reduseres i verdi, for � betale arveavgiften. H�yre vil ha avgifter som stimulerer bedrifter, ikke avgifter som forhindrer lokalt norsk eierskap gjennom en kald statlig avgift. Ogs� for private som skal arve foreldrenes hus og hyt� ter, vil det for mange bli s� mye arveavgift � betale at man i stedet m� selge barndomshjemmet sitt, der mange fine minner og �yeblikk er skapt. Prisstigningen p� bolig Em. 26. nov. -- Finansdebatt 472 2009 og hytter de siste �rene gj�r at mange hytteeiere ikke har r�d til � overta hytter. S�rlig langs sj�en blir dermed min� ner om bading fra bryggekanten, fiske fra b�ten og jakten p� sm�krabber i fj�resteinene et gode forbeholdt de aller rikeste. I Norge i dag opplever vi at en stadig �kende andel av norsk avfall transporteres i trailere til Sverige. Mye av det brukes i svenske forbrenningsanlegg i stedet for i tipp topp klare forbrenningsanlegg i Norge. En samlet bransje har skrevet mange brev til Stortinget med bekymring for at det ikke skal leveres nok avfall til norske anlegg, samtidig som vi vet at det reduserer investeringsviljen til � bygge nye anlegg etter at deponiforbudet ble gjort gjeldende i �r. H�yre mener at ogs� p� dette omr�det er det bedre med avgiftslettelser, som samtidig medf�rer redusert trailertra� fikk p� norske veier, enn at Regjeringen benytter mulig� heten, som de �pner for i statsbudsjettet, nemlig til � be SFT vurdere eksportforbud. Da er det bedre � bruke av� giftspolitikken. Sverige har vedtatt � fjerne den avgiften fra neste �r. Dermed svekkes den norske konkurranseev� nen ytterligere i et nordisk marked, som det er viktig � f� likeverdige konkurransevilk�r i. Forbrenningsavgiften er med p� � undergrave utvik� lingen av norsk fjernvarmeindustri, med sedvanlig r�d� gr�nn ignorering av bedrifters behov for utnyttelse av ka� pital og menneskelig kunnskap, akkurat som i forbindel� se med biodieselsaken. N�r vi i tillegg vet at mange av disse anleggene bruker naturgass som suppleringskilde, og ogs� denne avgiften har f�tt en ny sats i �rets budsjett, blir rammebetingelsene i sum for d�rlige for ogs� denne bransjen. Utviklingen av energigjenvinning og fjernvarmekapa� sitet har v�rt et politisk �nske over lang tid. Dette er fulgt opp av flere kommuner, og enda flere kommuner jobber n� for � finne felles regionale l�sninger p� et stort nasjonalt problem. Det er gjerne diskusjoner om tomtevalg, avset� ningsmuligheter for energien, men ogs� om investerings� summen og driftskostnadene totalt sett gj�r prosjektet liv laga. Da har faktisk avgiftspolitikken mye � si. Mange har kommet tilbake til Stortinget og fortalt at denne avgiften gj�r at det havner i Sverige i stedet for p� norske steder. Samtidig er det slik at det er det samme hva vi sier i forhold til gassavgiften som Regjeringen n� innf�rer. Det har v�rt viktig for Stortinget � legge til rette for utvikling av norsk gassbasert industri p� land. Det har f�rt til at store deler av Vestlandet n� begynner � f� en god infrastruk� tur. Som vi ser i biodieselavgiftsaken, n�r ting begynner � virke, kommer avgiften. Det har v�rt H�yres politikk � bidra til � legge forhol� dene til rette for etablering av norsk gassbasert industri. Derfor stemmer vi imot Regjeringens forslag og g�r for en betydelig lavere sum, nemlig en halvert sum i forhold til Regjeringens forslag. Avgiftsfritaket har nemlig bidratt til � utvikle norsk industri og sikre at Norge tar i bruk gass p� linje med andre land i Europa, selv om Norge har langt igjen, til tross for at vi er Europas gasshovedstad. H�yre mener at gassens konkurranseflate mot alternativ energi er sterkt begrenset, og vi vil derfor legge forholdene til rette for at gass ogs� i framtiden kan bidra til � redusere nors� ke klimagassutslipp. Uten avgift har gass faktisk utkon� kurrert olje som energikilde, og H�yre mener derfor Re� gjeringens avgifts�kning er for stor og vil ha utilsiktede negative konsekvenser for norsk gass� og milj�politikk. Forbrenningsavgiften, gassavgiften og biodieselavgif� ten er bare noen eksempler hvor H�yre forst�r indust� ri� og milj�politikken bedre enn Regjeringen. Det er slik at b�de forbrenningsavgift, gassavgift og biodieselavgift stikker kjepper i hjulene for norsk industriutvikling, norsk milj�vennlig industriutvikling og nye norske arbeidsplas� ser som vi st�r i fare for � miste akkurat i den perioden vi trenger det som mest. S� er det slik at i forhold til milj�aspektet har vi i H�yre pr�vd � lage en bilpakke, for vi har et politisk �nske om � konvertere bilparken til mer milj�vennlig drivstoff gene� relt samt at flere skal kj�pe og bruke elbiler. H�yre mener utviklingen g�r for tregt, selv om den g�r framover, og vi �nsker derfor � legge forholdene til rette for at det skal bli enda billigere � bruke elbiler. Derfor har vi i H�yres alter� native budsjettforslag sagt at vi vil ha momsfritak for leas� ing av batteri i elbiler. Vi vil ha momsfritak for leasing av elbiler, b�de privat� og firmabil, inkludert leiebiler, som ofte er en innfallsport til ny bilbruk. Det viktigste forslaget er at vi sammen med Kristelig Folkeparti vil bruke avgifts� systemet betydelig sterkere for � stimulere til en vridning av kj�p av biler, bort fra biler med store klimagassutslipp til biler med betydelig lavere utslipp. Stortinget er kjent med at det er utarbeidet en handlingsplan for elektrifise� ring av veitransport, som det heter s� fint. H�yre �nsker � benytte denne. Vi har foresl�tt 30 000 kr i st�tte til alle som kj�per elbiler eller ladbare hybridbiler, vel � merke i klasse N1 og M1, inntil det er 50 000 slike biler i Norge. Regjeringen har laget et budsjett som er mer milj�fi� endtlig, der det ikke satses p� milj�vennlig industri, og som f�r store ringvirkninger i forhold til kompetanse, investeringer og nye l�nnsomme arbeidsplasser. Presidenten: Det �pnes for replikkordskifte. Gerd Janne Kristoffersen (A) [18:40:47]: Jeg har lyst til � f�lge opp noe som jeg tok opp i et innlegg litt tidligere i kveld. Det handler om H�yre som parti, som liker � framstille seg som et ansvarlig parti n�r det gjelder �konomisk poli� tikk. I budsjettet for neste �r foresl�r H�yre skatte� og av� giftsreduksjoner p� 6 milliarder kr, bokf�rt 2010�virkning, og en p�plussing, utgifts�kning, p� 4,4 milliarder kr. Inn� dekningene i H�yres forslag til budsjett er etter mitt syn problematisk. Det gjelder bl.a. reduksjon i jordbruksopp� gj�ret, flere uspesifiserte forutsetninger og lite konkrete tiltak for � redusere utgiftene i budsjettet. Mitt sp�rsm�l til representanten Arve Kambe er om han synes at H�yres budsjett er i tr�d med forsvarlig budsjettpraksis, som det s�mmer seg et ansvarlig parti. Arve Kambe (H) [18:41:48]: Heldigvis kan jeg be� trygge representanten med at det er tilfellet. H�yre er et �konomisk ansvarlig parti. Det er faktisk slik at vi bru� ker mindre oljepenger enn det den r�d�gr�nne regjeringen Em. 26. nov. -- Finansdebatt 473 2009 gj�r -- til tross for at de r�d�gr�nne forteller samfunnet at en egentlig ikke burde ha gjort det. I statsbudsjettet -- og i forbindelse med finanskomi� teens innstilling, som behandles n� -- burde finansminis� teren faktisk ha kommet opp med en salderingspakke, der vi kunne ha gjort endringer. H�yre har foresl�tt betydeli� ge skattereduksjoner som vi tror vil ha en dynamisk skat� teeffekt, og som dermed vil p�virke positivt i skatteregn� skapet. Representanten vet ogs� at nettopp slike tall som dette er det veldig vanskelig � lage i et statsbudsjett, for man m� se �r for �r. I tillegg har vi et betydelig kutt i fyl� keskommunen, i statlig administrasjon, og vi pr�ver alts� � gj�re betydelig mer enn Regjeringen gj�r for � redusere sykefrav�ret. Alf Egil Holmelid (SV) [18:43:02]: Representanten er oppteken av budsjettbalansen. I tidlegare fr�segner fr� H�gre har det st�tt at H�gre �nskjer � vaksinere Noreg mot hollandsk sjuke og mot � bli avhengig av olje, og dei har g�tt h�gt p� banen med omsyn til at budsjettet fr� Re� gjeringa var for ekspansivt. S� stiller dei sj�lve opp med eit budsjett som er puslete 2 milliardar kr mindre, som er heilt marginalt og i beste fall p� linje med Regjeringa sitt, om vi korrigerer for ein del kreativ bokf�ring. Samtidig kjem dette poenget, om � gjere Noreg oljeuavhengig, fr� eit parti som snakkar om at dei utan atterhald skal drive oljeleiting og oljeboring utanfor Lofoten og Vester�len, og dermed forseinke omstillinga av norsk oljebasert industri. Kan vi d� snakke om at H�gre vil gjere oss uavhengige av olje�konomi og oljeindustri? Det er snarare tvert imot det H�gre gjer i sitt budsjett, i forhold til den retorikken dei pr�ver � leggje fram. Arve Kambe (H) [18:44:07]: Hvis representanten fra SV tror at H�yre vil gj�re norsk �konomi oljeuavhengig, tar han helt feil. Det er faktisk omvendt. Det er nettopp SV, som representanten og en tidligere finansminister re� presenterer, som har v�rt s� avhengig av at andre partier har villet gj�re investeringer i oljesektoren, slik at SV har kunnet bruke pengene litt for heftig over altfor mange �r, b�de fra Stortingets talerstol og i Finansdepartementets korridorer. Heldigvis har det blitt en endring p� det. I H�yres alternative budsjett, i forhold til hollandsk syke, ser vi utfordringene, og vi �nsker � bremse veksten i offentlig sektor, i statlig sektor, i fylkeskommunal sek� tor og delvis ogs� i kommunal sektor. Vi �nsker faktisk � bruke mye penger til � fjerne arveavgiften, redusere for� muesskatten og beholde de avskrivningssatsene som re� presentanten fra SV faktisk var enig i for noen m�neder siden. Vi tror at skal man styrke norske arbeidsplasser og dermed generere framtidige statsinntekter, m� vi faktisk gj�re noe med de private arbeidsplassene, og ikke alltid gj�re slik som SV og Kommuneforbundet �nsker. Per Olaf Lundteigen (Sp) [18:45:31]: Representan� ten Kambe bruker sterke ord mot Regjeringa og n� eks� tra sterke ord mot SV, at Regjeringa ikke greier � redusere oljepengebruken, i motsetning til H�yre. Jeg er helt enig i at H�yre greier � foresl� betydelige skattereduksjoner, s� manglende inntekter er p� plass i H�yres forslag. N�r det derimot gjelder utgiftsreduksjonene, s� er det ikke p� plass. Jeg har spurt f�r om bevilgningen p� 2 146 mill. kr til jordbruket i 2010, som er et resultat av en inng�tt av� tale. Mitt sp�rsm�l er: Er det i H�yres budsjett eksempler p� andre n�ringsdrivende hvor H�yre reduserer bevilgnin� gene, hvor Stortingets flertall har vedtatt en forpliktende bevilgning? Arve Kambe (H) [18:46:33]: Dette er vel fjerde gang Lundteigen stiller sp�rsm�l til H�yres representanter i dag. Han skal f� noenlunde samme svar. Det er alts� s�nn at H�yre har hatt alternative opplegg for landbruksavtalen de �rene vi har v�rt i opposisjon. Vi har ogs� sagt at vi �nsker � endre landbruksavtalen og la den f�lge kalender�ret. S� er det s�nn at i H�yres alter� native landbrukspolitikk har vi bl.a. tiltak som opphever boplikten, vi har opphevet priskontrollen p� landbruks� eiendommer, vi vil redusere st�tten, vi vil stimulere til samdrift, vi �nsker faktisk � la kommunene selv f� bestem� me over reguleringsplanmyndighetene, og vi vil at b�nde� ne skal f� mulighet til � utvikle tilleggsn�ring -- som jeg tror kanskje Lundteigen er med p�, men som andre i hans regjeringskoalisjon ikke lar Senterpartiet f� lov til � v�re med p�. S� jeg tror at H�yre totalt sett har en b�rekraftig landsbrukspolitikk. S� vil jeg minne representanten Lundteigen om at for� skjellen mellom H�yre og Senterpartiet i landbrukspoli� tikken er mindre enn mellom H�yre og Fremskrittsparti� et. Torfinn Opheim (A) [18:47:44]: Jeg har lyst til � gripe fatt i noe av det som representanten Kambe nevnte b�de i innlegget sitt og i replikkordskiftet, nemlig styrkede nors� ke arbeidsplasser. Representanten kommer jo fra et om� r�de som er sterkt representert av rederier og sj�folk, og i dette omr�det har jeg et inntrykk av at veldig mange er forn�yd med nettol�nnsordningen. Men H�yre skriver at det er �gode argumenter for � begrense nettol�nnsordnin� gen�. Dere skriver for �vrig at norske sj�folk er en ressurs for rederiene, og jeg kan vel legge til for min egen del at de er ressurser langt utover det. Med utgangspunkt i Regjeringens forslag til statsbud� sjett, skriver dere, s� �nsker dere � begrense refusjonsut� betalingen pr. sysselsatt til 120 000 kr, eller 125 000 kr -- dere skriver nemlig begge deler, alt etter som. Dette er et kutt p� 610 mill. kr i nettol�nnsordningen. Hva er de gode argumentene for � foresl� et s�nt kutt, og hvorfor foresl�r H�yre et s�nt kutt n�, n�r denne n�ringen kanskje g�r inn i en meget t�ff tid? Arve Kambe (H) [18:48:49]: H�yre er kjent med dette. Opheim har h�rt om det som blir kalt landeveisr�� veri, i og med at Regjeringen faktisk har klart det kunst� stykket � bli saks�kt av en samlet n�ring. Over natten tok man alts� over 10 milliarder kr fra rederiene -- som H�yre stemte imot -- som man n� m� v�re med og forsvare i en rettssak. N�r det gjelder rederiene: Jeg var p� m�te med Rederiforbundet i g�r -- det burde kanskje ogs� represen� Em. 26. nov. -- Finansdebatt 474 2009 tanten Opheim ha v�rt, men han fant ikke tid til � prio� ritere det. Men der ble det sagt at det var formuesskatten som det var viktig for rederiene � kvitte seg med. Arveavgiften: Representanten Opheim vet sikkert at mange av rederiene i Norge er familieeid, og arveavgif� ten betyr mye for dem. Avskrivningssatsene betyr mye for dem. S� er det s�nn at nettol�nnsordningen som H�yre st�t� ter, og rederibeskatningen som H�yre st�tter, har en annen inndekning enn det Arbeiderpartiet g�r inn for -- som ogs� har kuttet i den de siste �rene. S� har Regjeringen hyrt inn Econ for � evaluere nettol�nnsordningen, og Regjeringen -- i disse tider n�r man trenger penger -- hyrer ikke inn noen for � utvide en ordning. S� vi snakkes i forbindelse med revidert budsjett. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Statsr�d Karl Eirik Schj�tt�Pedersen [18:50:14]: For to m�neder siden la FNs utviklingsprogram fram en rapport som nok en gang utpekte Norge som verdens beste land � bo i. Rapporten har knapt v�rt nevnt i v�r hjemli� ge debatt. Er det en selvf�lge at Norge ligger p� topp i en slik k�ring? Vel, v�re islandske naboer som toppet k�rin� gen i fjor, ser neppe lenger velferdsniv�et som en selvf�l� ge. Er v�r plassering et resultat av tilfeldigheter -- at vi fant oljen? Nei. Mange land er rike p� olje og andre naturres� surser, men det kommer ikke alltid befolkningen til gode. Tvert imot ser vi altfor ofte at rikdommen forbeholdes et lite mindretall. V�r velferd er et resultat av bevisste valg, av politiske valg, hvor vi har sikret at v�re felles rikdommer kommer hele befolkningen til gode, hvor vi har v�rt bevisst p� at det er ved � ha mange mennesker i arbeid at vi b�de skaper velferd -- og forhindrer fattigdom, og hvor vi bevisst har valgt � prioritere bedre felles velferd for de mange fram� for skattelette der de velst�ende f�r mest. Dette budsjet� tet bygger opp under det. Vi bygger samfunnet videre ut, samtidig som v�rt fokus er � sikre arbeidsplassene -- n� og framover. Det er interessant � merke seg at debatten om �rets bud� sjett har dreid seg om en -- i denne sammenheng -- liten avgiftsendring, og ikke p�stander om at Regjeringen ikke tar tak i utfordringene. Men s� er vi kanskje blitt litt tall� blinde av milliardene. Der vi for f� �r siden s� noen hund� re millioner i �kning som et stort l�ft, blir n� milliarder i �kning sett som alminnelig. Men det er ikke det. N�r vei� budsjettet �kes med 2,6 milliarder kr og jernbanebudsjet� tet med 1,3 milliarder kr, s� er det historisk. Veibudsjettet �kes med en fjerdedel, og bevilgningene til Jernbaneverket �ker med nesten en femtedel -- p� ett �r! Kommunesektorens inntekter �kes reelt med 8 milli� arder kr, de frie inntektene alene med 4,2 milliarder kr. Det er en massiv satsing p� velferd. Kulturbudsjettet l�f� tes til et niv� som er om lag 2,7 milliarder kr h�yere enn i 2005. Bare for neste �r er �kningen p� over 800 mill. kr. Opptaket p� Politih�gskolen dobles sammenliknet med 2006. Denne regjeringen satser p� velferd fordi den har vilje og evne til � prioritere velferd -- framfor skattelette. Pen� ger brukt p� skattelette kan jo ikke samtidig brukes p� velferd. Derfor er det et valg. Finanskrisen har preget hele det �ret som snart ligger bak oss. Regjeringen har m�tt ufordringen, og utslagene i Norge er derfor begrenset. Men krisen er ikke over. Ar� beidsledigheten antas fortsatt � stige ogs� neste �r. Regje� ringen videref�rer derfor mange tiltak for � dempe en �kt ledighet. I en slik situasjon er det riktig med en forsiktig ytterligere stimulans. Men for � kunne bruke mer penger i d�rligere tider er det n�dvendig � bruke mindre i bedre tider. Etter hvert som utsiktene bedres og veksten i norsk �konomi tar seg opp, m� derfor budsjettene bringes tilbake til 4 pst.�banen. Den st�rste utfordringen framover er derfor ikke knyttet til �kte bevilgninger til ulike gode form�l. Utfordringen er � sikre arbeidsplassene og � sikre at vi f�r brukt den arbeidskraften vi har. V�r velferd avhenger av at vi f�r solgt v�re varer i kon� kurranse med n�ringslivet i andre land. Da m� vi unng� en s�rnorsk �kning i kostnadene, og vi m� unng� en s�r� skilt styrking av den norske kronen. Tvert imot m� vi v�re helt tydelig p� at handlingsregelen er ankerfestet for v�r budsjettpolitikk. Det stiller oss overfor vanskelige valg i �rene framover. Politikk er � ville, men politikk er ogs� � velge -- � prio� ritere hva som er viktigst. Dernest er utfordringen et �k� ende frafall fra arbeidsstyrken gjennom �kt uf�retrygding og �kt sykefrav�r. Vi m� grundig vurdere hvordan vi kan legge til rette, slik at flere kan st� i arbeid, samtidig som de som er syke, selvsagt skal ha full l�nn under sykdom. Begge disse utfordringene krever at vi drar nytte av en av de sterkeste kvalitetene ved den norske samfunnsmodel� len: et n�rt samarbeid mellom myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere. Regjeringen inviterer til et slikt samar� beid for � f� ned sykefrav�ret, men ogs� for � m�te ut� fordringene i den �konomiske politikken. Det er gjennom et slikt samarbeid Regjeringen kan bringe videre utviklin� gen av det norske velferdssamfunnet og samtidig legge det beste grunnlaget for �kt verdiskaping og utvikling av v�rt n�ringsliv. Presidenten: Det �pnes for replikkordskifte. Siv Jensen (FrP) [18:55:33]: Det er hyggelig endelig � f� anledning til � stille sp�rsm�l til regnv�rsministeren -- eller var det samordningsministeren? Det er litt vanske� lig � f� dette riktig, men jeg tror det n� er statsr�den ved Statsministerens kontor. Jeg har tre sp�rsm�l: Synes statsr�den det er hyggelig � komme hit til Stortinget? Neste sp�rsm�l er: Har han tenkt � komme hit ofte? Mitt siste sp�rsm�l er: Synes han at han har samordnet arbeidet med Regjeringens biodieselavgift p� en god m�te i Regjeringen? Statsr�d Karl Eirik Schj�tt�Pedersen [18:56:08]: Svaret p� alle sp�rsm�lene er ja. Jeg synes det er veldig hyggelig � v�re i Stortinget. Jeg har som kjent v�rt representant i 24 �r og synes det Em. 26. nov. -- Finansdebatt 475 2009 er en stor oppgave for en statsr�d � svare p� de sp�rsm�l som Stortinget har, bl.a. gjennom denne typen generelle debatter. Om jeg skal komme ofte -- ja, som statsministeren har sagt, er det naturlig at jeg deltar i generelle debatter som denne debatten, hvor det ogs� er anledning til � stille sp�rs� m�l. Og ja, Regjeringens behandling av budsjettet har fore� g�tt, som statsministeren sa, p� helt vanlig m�te med en involvering i forhold til de ulike stortingsgruppene, som er vanlig. Jeg kan forsikre om at vi skal ta vare p� den typen samordning ogs� i fortsettelsen. Erna Solberg (H) [18:57:04]: Jeg vil ogs� si at det er hyggelig � se igjen Karl Eirik Schj�tt�Pedersen her. Du har kanskje v�rt den mest etterlengtede statsr�den her. Vi har spurt og spurt, men du har ikke villet komme til sp�rretimen eller annet. La meg si �n ting: For en politiker er en av de tinge� ne som av og til skjer, at man m�ter seg selv i d�ren. Det viktigste er da at man kanskje kjenner seg igjen. N� holdt statsr�den et innlegg som ikke var langt borte fra noen inn� legg han holdt da han var finansminister i 2001, den gan� gen vi vedtok handlingsregelen. Jeg h�rer ofte arbeider� partirepresentanter som holder fast ved handlingsregelen, men sjelden ved innholdet i det Karl Eirik Schj�tt�Peder� sen sa til Stortinget den gangen vi vedtok handlingsrege� len, nemlig at vi skulle bruke dette til � handle -- for skole, utdanning, kunnskap og kompetanse, for lavere skatt og for investeringer i infrastruktur. F�ler ministeren at han kjenner seg selv igjen n�r han m�ter seg selv i svingd�ren? Statsr�d Karl Eirik Schj�tt�Pedersen [18:58:11]: La meg f�rst understreke at jeg selvf�lgelig st�r til disposi� sjon for � svare p� de sp�rsm�lene som ligger under mitt ansvarsomr�de. Det skulle bare mangle. Selv om man i v�rt naboland Sverige har hatt en til� svarende statsr�dsfunksjon som den jeg er bedt om � ta, helt tilbake fra 1960�tallet, har jeg stor respekt for at det er fokus p� at dette er nytt i Norge. Jeg har som sagt v�rt i Stortinget i 24 �r, og jeg har selvf�lgelig sv�rt stor re� spekt for den kontrollfunksjonen som Stortinget har, og vil i likhet med den �vrige regjeringen bidra til at Stortin� get p� best mulig m�te kan ivareta det, noe jeg ogs� tror er tilrettelagt gjennom den korrespondansen som har v�rt mellom presidentskapet og statsministeren. S� til det konkrete sp�rsm�let: Ja, som sagt er det en massiv satsing p� samferdsel i dette budsjettet. Det er en satsing p� utdanning, og vi har gjennom det lagt et godt grunnlag for en videre utvikling av samfunnet. Knut Arild Hareide (KrF) [18:59:22]: Eg vil �g f� nytte anledninga til � gratulere statsr�den. Etter denne dagen er det ikkje nokon tvil om at denne regjeringa treng ein samordningsminister. Eg har lyst � utfordre statsr�den konkret p� biodieselsa� ka. Me veit at milj�vernministeren sende notat, kalla inn til m�te, og han skreiv m.a. at ein tok sikte p� ei rimeleg rask avklaring med eit endeleg vedtak. P� m�tet 3. desem� ber 2008 blei det bestemt at omsetningsdelen skal vere 2,5 pst. i 2009 og 5 pst. fr� 1. juli 2010. Slik eg kjen� ner statsministeren, kan statsministeren umogleg ha vore kjend med denne prosessen da han gjekk p� talarstolen p� Fagforbundet sitt m�te denne veka og proklamerte 3,5 pst. i 2009. Derfor er mitt sp�rsm�l: Korleis vil samordningsmi� nisteren samordne, slik at ikkje statsministeren blir sett i forlegenheit, slik me har opplevd denne veka? Statsr�d Karl Eirik Schj�tt�Pedersen [19:00:36]: Som statsr�d ved Statsministerens kontor deltar jeg i be� handling i Regjeringen p� lik linje med de �vrige statsr� dene, og jeg kan forsikre representanten om at Regjerin� gen er sv�rt opptatt av � f�lge opp de ulike avtalene med Stortinget, og at det har stor oppmerksomhet n�r Stortin� get behandler denne typen saker. Derfor er det ogs� vik� tig det statsministeren redegjorde for i et replikkordskifte tidligere i dag, da han viste til formuleringene i klimafor� liket, som bygger p� at man skal trekke konklusjoner etter � ha h�rt den h�ringsrunden som har v�rt. I det korri� gerte brevet om innholdet i proposisjonen som finansmi� nisteren har sendt til Stortinget, st�r det at kravet vil bli vurdert n�rmere, basert p� en vurdering av klimaeffekten osv., og b�rekraftkriteriene. Derfor er det viktig � under� streke at prosessen i EU tar sikte p� at man skal gjennom� f�re b�rekraftkriterier fra 2011, s� langt jeg er kjent med. Derfor er det en ambisi�s m�lsetting Regjeringen f�lger opp klimaforliket med, ved � ta sikte p� tilsvarende. Trine Skei Grande (V) [19:01:57]: Ministeren ved Statsministerens kontor sa i svar til representanten Siv Jen� sen at han hadde samordnet budsjettet godt b�de med stor� tingsgruppene og med Regjeringa. Det er en interessant in� formasjon for oss i opposisjonen, for det betyr at dette er en statsr�d som forholder seg til posisjonens stortingsgrupper og ikke opposisjonens stortingsgrupper. Vi i Venstre vil jo veldig gjerne at alle statsr�der kan kalles inn til Stortinget og redegj�re for ulike sp�rsm�l vi lurer p�. I det ligger det en grunnleggende parlamentarisk drivkraft for oss liberalere i hvert fall. S� n� vil jeg gjer� ne sp�rre, gjennom presidenten, om det er mulig for stats� r�den � formulere et sp�rsm�l slik vi skulle ha formulert det for at denne statsr�den faktisk kom i en sp�rretime og svarte. Hvordan kan statsr�den tenke seg at sp�rsm�let skulle ha v�rt formulert? Vi har pr�vd mange. Statsr�d Karl Eirik Schj�tt�Pedersen [19:02:53]: N� er jeg helt sikker p� at representanten selv har et godt grunnlag for � vurdere hvilke sp�rsm�l hun �nsker � stil� le statsr�der i Regjeringen. Det er jo slik at Regjeringen i respekt for Stortinget passer p� at den som er ansvarlig for de ulike saksomr�dene, ogs� er den som gir Stortin� get svar. Man skal f� svar fra den som er konstitusjonelt ansvarlig. Det vil selvf�lgelig statsministeren p�se n�r det gjelder behandlingen av saker i Stortinget. Statsministeren har i sitt brev til Stortingets president� skap ogs� understreket at det kan v�re saker som det er naturlig at jeg besvarer i min funksjon. Samtidig m� vi ha Em. 26. nov. -- Finansdebatt 476 2009 respekt for at jeg ikke har et eget ansvarsomr�de i Regje� ringen, slik som f.eks. kunnskapsministeren eller milj�� vernministeren. Derfor er det i mange sammenhenger -- ja, i de fleste sammenhenger -- riktig at sp�rsm�let henvises til den som har det konstitusjonelle og parlamentariske ansvaret p� omr�det, i tr�d med helt vanlig praksis. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Per Sandberg (FrP) [19:04:08]: Debatten i dag har ikke skilt seg vesentlig ut fra tidligere finansdebatter. Den har v�rt sterkt preget av dette med drivstoff og av den interessante voteringen man skal ha i natt. Men s� har vi f�tt en avklaring, og det synes jeg er veldig redelig, av representanten Lundteigen, som klart og tydelig har sagt fra om at her har statsministeren og Arbeiderpartiet brukt kabinettssp�rsm�l og stilt SV og Senterpartiet i en situa� sjon der de er n�dt til � stemme for noe som de er imot. Det synes jeg er veldig greit � f� fram i debatten. S� vil vi se hvordan det sl�r ut p� et senere tidspunkt. Debatten har heller ikke skilt seg ut fra tidligere de� batter ved at Fremskrittspartiets budsjett har v�rt under lupen igjen. Jeg kjenner igjen de aller fleste argumentene og p�standene som har kommet i den type debatter ogs�. Det g�r jo rett og slett ut p� at alle de andre, som ikke er representert i Fremskrittspartiet, kan v�rt alternative bud� sjett bedre. Representanten Andersen fra SV var jo s� klar og tydelig p� det at hun sa i en replikkrunde at v�r finans� politiske talsperson, Ulf Leirstein, i hvert fall ikke hadde greie p� v�rt budsjett. Det hadde hun bedre greie p�. Alle de andre som har kommentert Fremskrittspartiets budsjett, har rett og slett sagt at det er urealistisk. Ja, det har vi h�rt tidligere. Men det det burde dreid seg om n�, er hva som er ansvarlig. Jeg er helt sikker p� at det budsjettet som Regjeringen har lagt fram, og som Stortinget kommer til � vedta, er direkte uansvarlig -- uansvarlig i den forstand at man ikke tar de grep som er n�dvendige, uansvarlig i den forstand at man ikke �nsker � starte en prosess som p� et eller annet tidspunkt vil tvinge seg fram uansett n�r det gjelder � f� strukturendringer for � f� flere uf�re ut i virksomhet, for � f� flere arbeidsledige i jobb, for � styrke innsatsen p� helse for derigjennom ogs� � f� flere arbeids� takere ut i jobb, for � f� et fleksibelt arbeidsmarked, for � gj�re noe med en uhemmet, naiv innvandringspolitikk. Det gj�res ingenting p� disse omr�dene, selv om mi� nister Schj�tt�Pedersen klart og tydelig n� viste til FNs rapport om at det er s� voldsomt bra � bo i Norge. Jeg har studert denne rapporten fra FN. Det synes jeg andre skal gj�re ogs�. Det er klart at hvis man legger til grunn alle de midlene som staten sitter med, og ressursene som sta� ten sitter med i Norge, og deler det p� antall innbyggere i Norge, ser det veldig bra ut. Men det er jo ikke det som skjer. Derfor er det alts� s�nn at man m� ha ytterligere av� gifter, flere avgifter. Jeg h�rer at statsministeren p� inn� og utpust sier at vi m� ha disse avgiftene, hvis ikke g�r det s� d�rlig b�de med helse, skole, infrastruktur, osv. osv. Hvor stor skal denne sekken til staten v�re for at de r�d�gr�nne skal bli tilfreds, og for at de skal greie � l�se utfordringene innen infrastruktur, helse, eldreomsorg og skole? Hvor mye penger m� man ha inn uten � tenke strukturendringer? Jeg registrerer ogs� at man skryter uhemmet av budsjet� tet n�r det gjelder infrastruktur. Man skryter ogs� uhem� met av den innsatsen som kommer p� justisomr�det. Det skal bli morsomt med neste �rs debatt, n�r de n� har l�f� tet justissiden med 1,3 milliarder kr -- og s� skal alt l�se seg. Jeg hadde en sak i g�r som er resultatet av dette bud� sjettet, og som Regjeringen ikke tar inn over seg. Man sier at man skal bygge et fengsel i Halden, og da er det feng� selsplasser nok -- det er liksom det man har argumentert med. N� kj�rer man varetektsfanger p� kryss og tvers i hele landet. I tillegg lar man unge mennesker sitte p� glatt� celle i flere dager. I g�r var det en fortvilt mor som ringte meg. S�nnen hennes p� 25 �r hadde sittet p� glattcelle i sju dager fordi man ikke hadde varetektsplasser. Det er resultatet av en uansvarlig politikk. P� investeringssiden er det nesten ingenting til poli� tiet. Snakker en med direktoratet, sier de at det skal tas av driftsbudsjettet. Jeg er sikker p� at strafferettskjeden ikke henger sammen i det hele tatt. Hvis man skal produsere mer p� fengselssiden og ta flere kriminelle, vil man ogs� bli n�dt � l�fte budsjettet for domstolene f.eks. Det gj�res ikke. Men man bruker alts� s� mye penger som man aldri har gjort f�r! Jeg er sikker p� at n�r vi skal ha finansdebatten neste �r, budsjett for 2011, vil situasjonen dessverre v�re akku� rat likedan n�r det gjelder helse, skole og infrastruktur, og p� justisomr�det. Thomas Breen (A) [19:09:31]: Det er slik at vi i Norge har en forutsigbar ramme for den politiske debatten. Det synes jeg har blitt mer og mer tydelig i de siste �rene. Op� posisjonen kj�rer en front sammen med media mot posi� sjonen. Som regel f�r posisjonen taletid kun til � forkla� re egen politikk. Men i dag er det en gyllen anledning til � g� opposisjonens politikk litt n�rmere etter i s�mmene. Den anledningen har jeg ikke tenkt � la g� fra meg. Fremskrittspartiet har i sitt alternative statsbudsjett sin vane tro kj�rt p� med store skatte� og avgiftslettelser. Sam� let utgj�r dette om lag 18 milliarder kr i tapte inntekter for fellesskapet. N� er jo ikke Fremskrittspartiet s� opp� tatt av fellesskapet, s� det er ikke s� overraskende. Som vanlig er det de som har aller mest, som vil f� de aller st�rste lettelsene. De med over 3 mill. kr i bruttoinntekt vil f� godt over 100 000 kr i lettelser. Dette er heller ikke, som vanlig, en politikk som tjener folk flest. Det som er nytt, er at i dette budsjettet pr�ver Fremskrittspartiet � ka� muflere hvor mye oljepenger de faktisk vil bruke med sitt alternative forslag. Fremskrittspartiet har en rekke ganger st�tt p� denne talerstol og snakket varmt om at budsjettet b�r vektleg� ge fler�rige konsekvenser, men det gjelder tydeligvis ikke dem selv. I sitt forslag legger de inn betydelige inntekter fra salg av statlig eiendom uten � spesifisere hvilke byg� ninger det er. Og man kan heller ikke vite hvilke muli� ge leieutgifter staten vil f� i 2011 fordi man ikke har den n�dvendige bygningsmasse. I tillegg vil mange av skat� Em. 26. nov. -- Finansdebatt 477 2009 te� og avgiftslettelsene ha betydelig st�rre virkninger fra 2011 og �rene framover. Hvordan Fremskrittspartiet ten� ker � dekke inn dette, er alts� i det bl�, i hvert fall for alle oss andre. Det er ogs� slik at en del av de inndekningsforslagene som fremmes, er urealistiske slik de framst�r i budsjettet. Det er bl.a. lagt til grunn en betydelig reduksjon i utgif� tene til uf�rest�nad, sykepenger og dagpenger, uten at det framg�r hvilke innstramninger man skal gj�re, eller hvor� dan dette skal skje. Det holder ikke bare med � vedta det, dette er regelstyrte utgifter. Det er ogs� en kime til bekym� ring, all den tid vi vet at Fremskrittspartiet er det partiet som �nsker betydelig flere regelstyrte utgifter. I sum tegner det seg et bilde av Fremskrittspartiets al� ternative budsjett som ikke er realistisk og ikke i tr�d med god budsjettpraksis. N�r man i tillegg vet at Fremskritts� partiet foresl�r � fjerne den eksisterende bompengegjelden p� 12 milliarder kr i forbindelse med nysalderingen av in� nev�rende budsjett, skj�nner man at oljepengene allike� vel flyr ut i et tempo som ingen andre partier kan v�re med p�. Jeg vil gj�re h�yrerepresentanten Sanners ord fra trontaledebatten i fjor til mine egne: ��konomiske eksperi� menter�, oppsiktsvekkende �kasinoliberalisme�, �dele ut tv�milliarder� og �holder seg for �ynene og h�per at det hele skal g� over� -- det var den usedvanlig presise beskri� velsen Sanner gav av Fremskrittspartiets �konomiske po� litikk for et �r siden, og jeg vil hevde at det fortsatt har gyldighet. Hva s� med H�yres alternative forslag? Vel, ogs� de kj�rer i kjent stil, med skattelettelser til dem som har mest fra f�r. Gjeninnf�ring av aksjerabatten er et slikt eksempel. For �vrig vil de med over 3 mill. kr i bruttoinntekt med H�yres budsjett f� en skattelettelse p� om lag 75 000 kr. De med lavest inntekt vil som vanlig f� noen hundre kro� ner. Dette er klassisk H�yre�politikk og ikke noe som er overraskende. Derimot er jeg overrasket over at H�yre, som pr�ver � selge seg som et noe kjedelig, men ansvarlig parti, har et inndekningsforslag som er ganske problematisk. Jeg mener at de bortforklaringene man har h�rt i dag n�r det gjelder f.eks. jordbruksavtalen, ikke holder vann. Ja, det er nesten pinlig � se hvordan man fossror i den saken. Er det dette H�yre mener med forutsigbare rammer for n� ringslivet, eller er ikke landbruket en del av n�ringslivet? Jeg blir litt i tvil om hva vi skal si til de hundre tusen som er sysselsatt enten direkte i prim�rn�ringen eller i sekun� d�rn�ringen, med � tilberede maten i Norge. Jeg vil ogs� si at det er en ganske klam frihet H�yre tilbyr bonden. Det er i budsjettarbeidet partiene legger inn de priori� teringer man mener er viktigst. Det er her man synliggj�r sin politikk i praktisk handling. Det er ogs� her man vil f� realitetsdebattene mellom partiene. Ogs� i �r fikk vi se reelle forskjeller mellom partiene. Vi ser at opposisjonen spriker mer enn noen gang. Vi ser at Fremskrittspartiet og H�yre vil ta fra fellesskapet for � gi til dem som har mest fra f�r. Det er tydelig at Fremskrittspartiet fortsatt har en egenforst�else av �konomisk politikk som ingen av de andre ansvarlige, partier kan v�re med p�. Det som er problematisk spesielt med at det st�rste opposisjonspar� tiet ikke forholder seg til realistisk �konomisk politikk, er at man ikke f�r en reell politisk debatt om prioriteringer. Det er tross alt gjennom en god debatt og meningsbryting vi kan f� de ordentlig politiske skillelinjene fram. Jeg er glad for � tilh�re et parti som tar ansvaret for statens inntekter p� alvor, slik at vi kan opprettholde en god velferdsstat, hvor fellesskapet kan finansiere l�snin� gene og bidra til trygghet for den enkelte. Det betyr ogs� at man noen ganger m� st� rakrygget for � forsvare n�dven� dige inntekter til dette spleiselaget. Det kan ikke overlates til populister, for da vil velferdsstaten smuldre bort. Dagrun Eriksen (KrF) [19:14:51]: Kunnskapsminis� teren og andre representanter fra regjeringspartiene har kritisert v�rt alternative budsjett. Det er i og for seg ikke overraskende all den tid vi omprioriterer den eneste sko� lesatsingen Regjeringen har hatt de siste �rene. Det spe� sielle er kanskje at man pr�ver � framstille det som et milliardkutt. Det er legitimt � kritisere Kristelige Folkeparti for v�re prioriteringer, men da m� man forholde seg til fakta. Det er riktig at Kristelig Folkeparti vil ha en annen skolepolitikk enn det Regjeringen har lagt opp til. Regjeringen priori� terer flere timer framfor flere l�rere, Kristelig Folkeparti vil heller satse p� flere l�rere og enda bedre l�rere. Det finnes ikke dokumentasjon p� at flere timer i sko� len gir flinkere elever. Det kom tydelig fram i et inter� vju i VG under valgkampen med 1. amanuensis i pedago� gikk ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo, Christian W. Beck. Han uttalte: �Det som er hovedproblemet med dagens skolepo� litikk er at man f�r heldagsskolen. Elevene blir tr�tte og vil hjem. Forskningen viser at 20 skoletimer i uka i grunnskolen er greit. Det finnes ingen dokumenta� sjon p� at mer skole gir flinkere elever. Tvert imot er det slik at lange skoledager svekker kvaliteten p� all undervisningen.� P� tross av dette har Regjeringen brukt en milliard kr p� � �ke antallet timer for de aller minste. Kristelig Folkeparti foresl�r � kutte fem timer Regje� ringen la inn i forrige periode, pluss den timen som leg� ges til n� og de �tte gratis SFO�timene. Denne priorite� ringen er et generaloppgj�r med den skolepolitikken som er f�rt de siste fem �rene, og som ser ut til � fortsette s� lenge det sitter en r�d�gr�nn regjering ved makten. Vi viser med v�rt budsjett hva en kunne gjort av satsinger p� skole dersom ikke det eneste saliggj�rende var � legge p� flere timer. I stedet for �kte timer vil vi kunne f� �kt l�rertett� het, kvalitetsutvikling i ungdomsskolen, tiltak knyttet til frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig regi, som ogs� ville passe for distriktene, tiltakspost for � begrense frafal� let i videreg�ende oppl�ring, fors�k med introduksjons�r for nyutdannede l�rere og fors�k med praksisrettet teori i ungdomsskolen -- for � nevne noe. Gjennom budsjettet som vedtas i dag, fortsetter ogs� Regjeringens manglende satsing p� universitets� og h�y� skolesektoren. For sektoren er det spesielt provoserende at dette har skjedd i en tid hvor det har v�rt en even� tyrlig vekst i norsk �konomi, men hvor det store hand� Em. 26. nov. -- Finansdebatt 478 2009 lingsrommet ikke er brukt p� � sikre framtiden gjennom forskning og utdanning. Universitets� og h�yskolesekto� ren sliter fortsatt med lave basisbevilgninger etter Regje� ringens hvileskj�r. Vi foresl�r derfor � �ke basisbevilg� ningene med 175 mill. kr i tr�d med sektorens �nske og opprette 100 nye stipendiatstillinger. Vi g�r ogs� inn for � f� vedtak p� 11 m�neders stu� diest�tte for � hjelpe regjeringspartiene � f�lge opp sine partiprogrammer. Regjeringen har systematisk ogs� nedprioritert bevilg� ningene til Den norske kirke over flere �r. Det medf�rer n� at flere bisped�mmer, p� grunn av Regjeringens mang� lende bevilgninger, vil m�tte kutte i stillinger. De m� la stillinger st� vakante, avlyse gudstjenester og -- kanskje det mest uverdige -- utsette begravelser. Jeg mener det er folkekirken Regjeringen setter p� spill n�r den ikke retter opp den alvorlige �konomiske situasjonen. Kirkeministe� ren var befriende �rlig p� Kirkem�tet i �r og sa at de f� millionene som kom i p�plusninger i �r, var for f�rste gang et pluss p� kirkebudsjettet, og ikke bare omfordelinger. Meldingene Stortinget har f�tt fra kirkelig hold gjen� nom h�ringene har v�rt uvanlig sterke og klare. Til tross for h�ringene og at realitetene er s� synlige, har Regjerin� gen ikke gjort noen ting. Dette r�rer ved et st�rre problem som det ikke er tid til � ta i full bredde i denne debatten, nemlig samfunnets mulighet til � kunne p�virke den poli� tikken som til sist Stortinget skal vedta. I realiteten vedtas mange av disse tingene p� bakrommet i regjeringsbygget. Senere i kveld vil vi f� demonstrert dette til fulle n�r re� presentanter fra regjeringspartiene vil trykke p� ja�knap� pen og stemme mot sin egen overbevisning etter � ha f�tt et direktiv fra Regjeringen. Men vi har ogs� sett det p� h�� ringene, og det er kanskje mer alvorlig. Regjeringsrepre� sentantene tar imot innspillene som kommer, de nikker al� vorlig og sier at dette h�res veldig interessant ut, men vi alle vet at her kommer det ikke til � skje noen endring. Hol� des disse egentlig for narr? Dette er et alvorlig problem, ikke bare for Stortinget, men for hele demokratiet. Statsr�d Liv Signe Navarsete [19:20:10]: B�de som Kommunal� og regionalminister og senterpartileiar er eg n�gd med heilskapen i statsbudsjettet som i dag er til hand� saming i Stortinget. Regjeringa legg opp til ei god sat� sing p� lokal velferd, p� veg og jernbane og eit gr�nare n�ringsliv. Dette er eit godt budsjett for heile landet. Det er ei tydeleg satsing n�r den raud�gr�ne Regjeringa har lyfta kommune�konomien med n�rare 41 milliardar kr sidan me tok over. Sidan 4. kvartal i 2005 til 3. kvartal 2009 har talet tilsette i kommunesektoren auka med over 62 000. �g neste �r legg me opp til ei satsing p� den loka� le velferda med 8 milliardar kr. Skule og eldreomsorg f�r eit lyft. Mellom anna er det rom for 2 500 nye omsorgs� bustader i 2010. Fr� 1. januar neste �r blir fylkeskommu� nane styrkte ved at dei overtek store og viktige oppg�ver fr� staten, m.a. ansvar for dei andre riksvegane. Difor f�r fylka ein milliard kr ekstra i frie midlar utover dei penga� ne som f�lgjer fr� staten ved overf�ringa av oppg�ver og i tillegg ei ordning med rentekompensasjon. Kommunal sektor forvaltar ein stor del av fellesskapet sine ressursar til det beste for landet sine innbyggjarar. I 2010 er sektoren sine samla inntekter ansl�tt til 333 mil� liardar kr. 2008 var eit krevjande �r for kommunesekto� ren, men det �konomiske opplegget i 2009 og 2010 med sterk auke i dei samla og frie inntektene, legg til rette for betre balanse i �konomien og framleis utbygging av velferdstenestene i mange kommunar. Den nye rapporten til Det tekniske berekningsutvalet for kommunal og fylkeskommunal �konomi som nettopp er offentleggjord, syner at det er ein vekst i dei kommunale og fylkeskommunale tenestene �g i 2009. Utvalet ventar at �konomien i kommunesektoren vil bli betre i 2009 og an� sl�r netto driftsresultat for kommunesektoren til � bli om lag 2 1 / 2 pst. i 2009. Det er ei klar styrking fr� 2008. Utvalet meiner �g at veksten i dei frie inntektene i 2010 legg til rette for auka tenestetilbod utover det som f�lgjer av den demografiske utviklinga. Regjeringa vil styrkje lokal og regional vekstkraft i omr�de med l�g �konomisk vekst, lang avstand til st�r� re marknader, einsidig n�ringsstruktur og stagnasjon eller nedgang i folketal. Difor har me m.a. foresl�tt � auke l�y� vingane til kommunale n�ringsfond, entrepren�rskap og utvikling av attraktive stader. Det er viktig at kommunane f�r fleire og st�rre musklar for � utvikle lokalsamfunna. Kommunane m� vere gode partnarar for n�ringsliv og private akt�rar som ynskjer � etablere seg rundt om i heile landet. Aktive kommunar er viktig for verdiskapinga. Infrastruktur er �g eit viktig grunnlag for vekst og ut� vikling i heile landet. Difor skal me m.a. nytte om lag 100 mill. kr til � byggje ut framtidsretta breiband neste �r. P� samferdslesomr�det er det foresl�tt ei historisk h�g satsing p� 27 milliardar kr i 2010 -- ein vekst p� 21 pst. Satsinga p� veg aukar med 2,6 milliardar kr og 1,3 milli� ardar kr p� jernbane. Innsatsen vil gi betre framkomst for folk og n�ringsliv, betre trafikktryggleik og binde landet saman. Med dette har Regjeringa auka l�yvingane til veg� og jernbaneform�l med vel 9 milliardar kr, n�rare 50 pst. sidan me tok over i 2005. Eg er oppteken av at me m� bry oss meir om � skape i tida framover, ikkje berre � dele. Regjeringa vil f�re ein aktiv n�ringspolitikk. Det trengst i ei tid der flei� re bransjar vil oppleve t�ffare tider, ikkje minst innan eksportindustrien. Budsjettet for 2010 tek oss eit godt steg i retning av eit gr�nare og meir milj�venleg Noreg. Enova kan i 2010 l�yve 1,8 milliardar kr til fornybar energi og energieffek� tivisering. Saman med historisk h�ge l�yvingar til Inno� vasjon Noreg gir dette oss dei beste f�resetnadene for � skape eit nytt, gr�nt n�ringsliv for framtida. Me ligg over handlingsregelen i bruk av oljepengar, ulike trygde� og velferdsordningar vil auke betydeleg i om� fang, og me ser at konkurranseutsett industri slit. Hand� lingsrommet vert mindre. D� vert det viktigare enn nokon gong � tenkje smarte politiske l�ysingar utan � g� p� ak� kord med v�re m�l om spennande arbeidsplassar og li� keverdige velferdstilbod der folk bur i heile landet. N�r me ser dei alternative budsjetta fr� H�gre og Framstegs� partiet, ser me tydeleg kor viktig det er at landet har ei Em. 26. nov. -- Finansdebatt 479 2009 raud�gr�n regjering -- ei regjering som vil stimulere lokal vekstkraft og sikre velferd til alle der dei bur, og slik gi folk reell valfridom i h�ve kvar dei vil bu og realisere sine livsprosjekt. Presidenten: Det blir �pnet for replikkordskifte. �ge Starheim (FrP) [19:25:29]: P� kommunalkomi� teen sine reiser i f�rre periode fekk regjeringsmedlemme� ne kraftig kritikk fr� dei vi reiste rundt og bes�kte, noko som til slutt resulterte i at dei endra ordninga for ressurs� krevjande brukarar og la seg p� ei line som var n�r opp til Framstegspartiet sitt �nske om korleis �konomien skul� le vere i h�ve til kommunane sine utgifter. No ser vi at Regjeringa g�r tilbake og reverserer denne ordninga for 2010. Det g�r s� langt at dei skal gi denne ordninga tilba� keverkande kraft ogs� for 2009. Ser ikkje statsr�den at for kommunane vil det verte ei vanskeleg �ving i og med at budsjetta for 2009 er lagde, og at dei her m� til � omgjere vanskelege l�ysingar for � ordne det som d� vil kome i til� legg? Ser ikkje ogs� statsr�den at dette vil f� stor betydning for budsjetta for 2010? Statsr�d Liv Signe Navarsete [19:26:38]: Regjeringa har innf�rt ei ordning som er atskilleg betre i h�ve ressurs� krevjande brukarar enn den som var under Bondevik II� regjeringa, som Framstegspartiet st�tta, der ein ikkje gjor� de slike endringar sj�lv om det ikkje var mindre klage p� ordninga i den regjeringsperioden. Det har vore ein sterk auke i bruken av ordninga. Det har vore ein auke p� meir enn 1 milliard kr fr� eit �r til det neste. Det er noko av bakgrunnen for ein viss reduksjon, fr� 85 pst. til 80 pst. Likevel er dette no ei langt betre ord� ning enn den som var under Bondevik II�regjeringa. Det er viktig for oss �g framover at det skal vere ei god ord� ning for kommunane. Skatteinngangen i 2009 er tre gon� ger dei kronene dette kostar ekstra for kommunesektoren. Slik sett vil det vere ei god inndekning for � kunne finne desse pengane. Trond Helleland (H) [19:27:48]: �Mange av milj�� utfordringene i transportsektoren har en langsiktig ka� rakter, og beslutninger med langsiktige virkninger m� g� lengre i � ta milj�hensyn enn det som gjenspeiles i dagens milj�reguleringer.� Regjeringen vil bidra til �raskere innfasing av kj�re� t�y�, alts� lavutslippskj�ret�yer, �gjennom avgiftssyste� met, forskning, st�tteordninger og tilrettelegging�. Dette er to sitater fra en plan som statsr�d Navarsete kjenner godt, nemlig Nasjonal transportplan. Kommunal� og regionalministeren tok med seg over 20 000 kilometer riksvei da hun byttet departement. Der� for er det klart at biodiesel og lavutslipp er noe statsr�den har vist stort engasjement for. Tidligere i dag klargjorde representanten Lundteigen at Senterpartiets stortingsgruppe er imot biodieselavgiften, men vil stemme for for � unng� en h�yreregjering. S� innledet statsr�den med � si at b�de som sen� terpartileder og kommunal� og regionalminister er hun �n�gd� med budsjettet. Er partileder Navarsete mot, og hva med kommunal� og regionalministeren n�r det gjelder biodieselavgift? Statsr�d Liv Signe Navarsete [19:28:55]: � sitje i ei regjering med andre parti er spennande og utfordrande. Me har til tider sterke meiningar, og me har gode og fris� ke debattar. Ein m� b�de gi og ta. Me har gjennom fire �r vist at me evnar � finne l�ysingar. Eg legg ikkje skjul p� at det kan vere nokre krevjan� de diskusjonar -- og har vore det -- rundt biodrivstoff dei siste m�nadene. Det er heller ingen l�yndom at Senterpar� tiet har argumentert mot � innf�re avgift p� biodrivstoff. Samtidig vil eg seie at det viktigaste for Senterpartiet har heile vegen vore m�let og ikkje verkemidla. No innf�rer me andre verkemiddel, nemlig innblanding, som skal auke fyrst til 3,5 pst. og s� til 5 pst. Det er andre verkemid� del, men m�lsetjinga er den same: betre transportsektor med mindre klimautslepp og � f� p� beina produksjon av andregenerasjons biodrivstoff i Noreg. Geir J�rgen Bekkevold (KrF) [19:30:01]: Rundt om i Kommune�Norge opplever vi n� at mange av v�re dyk� tige lokalpolitikere, bl.a. p� grunn av stram �konomi, m� g� til det drastiske skritt � legge ned skoler. Vi vet at over hundre skoler st�r i fare for � bli lagt ned bare i �r. Denne bekymringen har tydeligvis ogs� n�dd inn i regjerings� kontorene, for p� TV 2�nyhetene i g�r uttalte v�r dyktige kommunalminister seg om denne saken. Hun ville selv� sagt ikke blande seg inn i lokalpolitiske beslutninger, men valgte allikevel � r�de lokalpolitikerne til � finne andre sektorer � kutte i enn � legge ned skoler. Og jeg lurer p�: Hvilke andre omr�der, sektorer, er det mulig � kutte i n�r man har kommet s� langt at man faktisk vurderer � legge ned skoler? Og: Har ikke statsr�den noen virkemidler som kan brukes slik at noe s� viktig som � bevare n�rskolen, som jo er en viktig sak for Senterpartiet ogs�, fortsatt kan v�re mulig? Statsr�d Liv Signe Navarsete [19:31:05]: Fyrst: Takk for god omtale, det set ein jo alltid pris p�. S� til sp�rsm�let: Kva andre sektorar kan ein kutte i? Eg peika p� to omr�de der det er viktig at Kommune� Noreg tek tak. Det eine gjeld innsatsen for � redusere sju� kefr�veret. Viss ein greier � redusere det med 1 pst., betyr det 1,5 milliardar kr for kommunane som kan brukast p� skule, helse og omsorg og andre viktige velferdsoppg�ver. Enova har kartlagt, eller i alle fall samanstilt, opplysnin� gar som viser at ved � satse p� energieffektivisering kan ein �g spare 1 milliard kr. D� g�r det an � tenkje andre l�ysingar enn � leggje ned grendeskular. D� g�r det an � tenkje heilskapleg og sj� p� korleis ein kan hushaldere slik at ein beheld tenestetilbodet n�r folk og heller pr�ver � finne innsparingar p� andre omr�de. Borghild Tenden (V) [19:32:16]: Barnehager er en viktig del av kommunale velferdstilbud. Tidligere i dag har representanter fra Arbeiderpartiet og SV svingt seg til store retoriske h�yder i sin omtale av Venstres forslag til Em. 26. nov. -- Finansdebatt 480 2009 justering av barnehageprisene, slik Regjeringen selv gjor� de i 2007. Venstre mener det er viktigere � gi kommunene mulighet til st�rre prisjusteringer for dem med lavest inn� tekt, sikre rekrutteringen av f�rskolel�rere, �ke kvaliteten i barnehagene og �ke likebehandlingen av offentlige og private barnehager enn � gi de aller rikeste en ytterligere prisjustering p� 700 kr i �ret. Er kommunalministeren like sjokkert som sine venner i Arbeiderpartiet og SV over Venstres prioriteringer i bar� nehagepolitikken? Eller ser kommunalministeren at dette, som i all hovedsak er i tr�d med Senterpartiets stortings� valgprogram side 66, er de riktige prioriteringene? Statsr�d Liv Signe Navarsete [19:33:14]: Ut fr� en� kelte replikkar i dag kan det tyde p� at delar av opposi� sjonen har brukt mykje tid p� � finlese Senterpartiet sitt program og deretter samanstille det med det som m�tte mangle i Regjeringa sitt budsjett. Det er jo hyggeleg, for Senterpartiet har eit veldig godt program, og det er mykje der som me skal jobbe vidare med. Ikkje alt er kome inn i budsjettet for 2010, og ikkje alt er kome inn i den platt� forma som Regjeringa styrer etter, for det er Soria Moria som er v�rt grunnlag. Det budsjettet som me har lagt fram, �g for barnehagesektoren, er i tr�d med Soria Moria�platt� forma. Det er ei plattform som Senterpartiet st�r st�dig og godt p�, b�de n�r det gjeld barnehagar og resten av vel� ferdssektoren, som vi er s� heldige � f� lov til � vere med og forvalte. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed avsluttet. Marianne Aasen (A) [19:34:27]: Den desidert st�rste delen av v�r nasjonalformue er hva folk i dette landet evner � skape, i privat og offentlig sektor, i produksjonsbedrifter og i tjenesteytende sektor, p� skolene og i forskningsin� stitusjonene, i helsevesenet og p� sykehjemmene, i Kom� mune�Norge og i statlig virksomhet. Denne delen utgj�r dr�ye 80 pst. av v�r nasjonalformue, alts� er den lagt mer verdt enn Pensjonsfondet. Eller som seniorforsker Erling R�ed Larsen skrev i Aftenposten forleden: Norges h�p lig� ger ikke p� bunnen av Nordsj�en, men sitter i hodene p� v�re ten�ringer. V�rt m�l m� v�re � gi alle mennesker i landet mulighet til � bruke og utvikle sine evner s� godt som mulig. Satsing p� kunnskap og utdanning for alle er en suve� ren investering: p� grunnskoleniv�, i videreg�ende skole, i h�yere utdanning og i forskning samt i etter� og videre� utdanning. Derfor satses det i dette budsjettet kraftig p� utdanning og forskning. Vi vil satse mer p� en helhet� lig skoledag, flere undervisningstimer og �tte timer gratis leksehjelp. Det satses ytterligere p� tiltak som kan hindre frafall i videreg�ende skole, og vi �ker bevilgningene til forskning med 1,7 milliarder kr, dette p� toppen av store budsjetter i kunnskapssektoren, slik vi har hatt i mange �r. Disse satsingene viser at den r�d�gr�nne regjeringen fortsetter � styrke Norges viktigste konkurransefortrinn, nemlig at vi er dyktige og gode p� mye av det vi driver med. Vi har et h�yt kostnadsniv� i dette landet, som normalt sett skulle svekket oss i en global konkurransesituasjon, s�rlig i den alvorlige �konomiske situasjonen som verden har v�rt i det siste �ret. Men det motsatte har v�rt til� fellet. Norge er ett av sv�rt f� land som har kommet seg gjennom finanskrisen uten at ledigheten har �kt kraftig. I v�re naboland har de h�y ledighet, som dessverre lett kan bli langvarig. Gjennom forrige statsbudsjett, tiltakspakkene fra i fjor vinter, revidert budsjett og dette budsjettet har Regjeringen vist at motkonjunkturpolitikken har fungert. I tillegg har tidligere satsinger p� utdanning og velferd gjennom mange �r gjort at vi som samfunn har hatt bedre evne til � takle nedgangstider. Trygge velferdsordninger og et h�yt utdan� ningsniv� gj�r folk mer omstillingsdyktige, selv i urolige tider. Men ledigheten har �kt, og det er viktig � ikke tro at det ikke er en fare for at den kan fortsette � �ke. I mange land er krisen fortsatt stor, b�de p� grunn av h�y ledighet og store budsjettunderskudd, og det er land som er vikti� ge handelspartnere for oss. Svikt i ettersp�rselen fra disse markedene vil smitte over p� norsk eksportindustri. Men finanskrisen har vist oss at en sterk �konomi gir oss handlingsrom, og denne regjeringen har vist evne til � bruke dette handlingsrommet. Likevel er det grunn til � minne om at det ikke er slik at bare alle budsjettposter f�r p�plussinger, l�ses nasjonens problemer. H�ringene i Stortinget denne h�sten har ogs� i �r hand� let om at alle �nsker seg mer penger, til tross for at vi bru� ker rekordmye oljepenger. Men ogs� et land med finans� formue og ekstra store inntekter fra olje og gass m� ha evnen til � prioritere. Vi har ikke nok ledig arbeidskraft til � l�se alle problemene p� �n gang. Da jobber vi over evne. En av de viktigste oppgavene vi som ansvarlige politi� kere b�de i opposisjon og i posisjon har foran oss, er derfor � �ke handlingsrommet, som det heter p� �konomispr� ket. Hvordan gj�r vi s� det? Vi m� bruke de enorme res� sursene vi bevilger over statsbudsjettet, s� godt som over� hodet mulig og s� effektivt som mulig -- og enda bedre enn i dag. Ikke minst m� vi f� alle med, ogs� de som er utestengt fra arbeidsmarkedet, slik at ogs� de kan bidra. I s� m�te er den debatten som n� har startet om sykel�nns� ordningen og uf�retrygdene, sv�rt viktig med hensyn til � kunne utnytte ressursene enda mer effektivt. � y v i n d K o r s b e r g hadde her overtatt president� plassen. B�rd Hoksrud (FrP) [19:38:54]: Trafikksikkerhets� ansvarlig i Statens vegvesen, Finn Harald Amundsen, ut� talte p� en pressekonferanse den 23. november 2009 at mo� torvei reduserer antall d�dsulykker med 80--90 pst. Han har helt rett. Motorveiutbygging har gjort tidligere d�ds� veier i �stfold og Vestfold til Norges tryggeste veier, men dessverre stritter Regjeringen imot nye motorveiutbyggin� ger. 33 pst. av dem som d�de i trafikken i 2008 -- �n av tre -- d�de i m�teulykker. Det er ikke vanskelig � forebyg� ge m�teulykker. Midtrekkverk er b�de effektivt og billig og kunne ha spart mange liv. Allikevel vil Regjeringen Em. 26. nov. -- Finansdebatt 481 2009 bare bygge 9 km midtdelere i 2010. Dette er altfor d�r� lig. Mange liv kunne ha blitt spart hvert �r dersom Norge hadde hatt et veinett i verdensklasse. 38 pst. av de trafikkdrepte i 2008 d�de i utforkj�rings� ulykker. Dette kan forebygges gjennom autovern og sik� kerhetssoner. Da nytter det ikke at man i Norge bygger alt� for smale veier uten de helt n�dvendige sikkerhetssonene p� siden av veien. I 19 pst. av d�dsfallene i 2008 var feil p� kj�ret�y med� virkende �rsak. Samferdselsministeren vet at nye biler er tryggere enn gamle biler, statsminister Jens Stoltenberg vet at nye biler er tryggere enn gamle biler, ja selv stor� tingsrepresentant Hallgeir Langeland, som ikke �nsker at folk skal kj�re bil, vet at nye biler er tryggere enn gamle. Hele det politiske Norge b�r derfor samle seg i kampen for � senke skatter og avgifter p� nye biler, slik at barnefa� milier har r�d til den tryggheten de trenger. Mange d�ds� fall kunne ogs� ha blitt hindret dersom folk i dette landet hadde hatt r�d til nye og trygge biler. Fremskrittspartiet vil bygge sammenhengende motor� vei fra Oslo til Kristiansand og videre til Stavanger. Hele den norske delen av E18 skal v�re firefelts motorvei, in� kludert strekninger i �stfold der Regjeringen bygger ny tofelts vei. Fremskrittspartiet vil bygge E6 fra Oslo til Trondheim og videre til Steinkjer som motorvei. Frem� skrittspartiet vil ha en storsatsing p� motorvei rundt Oslo. I mitt eget fylke, Telemark, tror turistene at de har kj�rt feil n�r de har kj�rt et stykke p� E18 gjennom fylket. Det er ikke mulig for dem � forst� at en av landets viktigste veier i et av verdens rikeste land flere steder er som en livsfar� lig kr�ttersti, med krappe svinger, motg�ende trafikk og mulighet til � kj�re rett inn i fjellveggen. Transportl�sningene for landets st�rste byer -- Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim -- er av avgj�rende be� tydning for hele landets transportnett og derved ogs� for verdiskapingen i byomr�dene. Befolkningen i byomr�de� ne �ker -- og forventes � �ke kraftig ogs� i �rene frem� over. Vi kan ikke gj�re som Senterpartiet og se bort fra at en stadig h�yere andel av landets befolkning bor i de st�rste byene. Vi fikk gjennom et budsjettsp�rsm�l greie p� at man regner med en trafikkvekst p� 60 pst. i Oslo innen 2030, mens det i Stavanger�omr�det forventes en trafikkvekst p� 54 pst. innen 2030. Dette m� f� konsekvenser for bevilgningene til veier og annen infrastruktur i de store byene. Fremskrittspartiet foresl�r derfor en bypakke p� 100 milliarder kr til de fire st�rste byomr�dene. Regjeringen tar nemlig feil n�r den sier at massive investeringer ikke vil v�re tilstrekkelig til � m�te den sterke transportveksten i de st�rste byene. Jeg vil avslutningsvis p�peke at jeg har stor forst�else for at det er vanskelig for samferdselsministeren � v�re her, siden Regjeringen allerede kort tid etter ferdigbehand� lingen av Nasjonal transportplan ligger langt bak sitt eget forslag til Nasjonal transportplan. For vei utgj�r dette alle� rede nesten 1,5 milliarder kr og for jernbane 850 mill. kr. Selv om det er vanskelig for statsr�den � forsvare Regje� ringens politikk, ville det v�rt feil av oss � unnlate � p� peke �penbare feil og mangler ved Regjeringens politikk, n�r dette f�rer til at mange mennesker d�r helt un�dvendig. Tore Hagebakken (A) [19:43:08]: I mange �r har vi f�tt h�re at vi ikke brukte nok oljepenger. S�rlig fra yt� terste h�yre fikk vi inntil nylig hard kritikk for at vi an� givelig var altfor opptatt av � ha penger p� bok. Og jeg skal tilst� at populistene -- s�rlig de mest tabloide medier -- tidvis nok har hatt en lettere pedagogisk opp� gave enn vi som har holdt igjen, samtidig som vi fak� tisk brukte hver oljekrone som var mulig, med tanke p� hva �konomi og dermed arbeidsplasser, v�re felles pensjonsforpliktelser og framtidige generasjoner kunne t�le. Verken den gang eller n� er det grunn til � beskyl� de oss for at vi ikke bruker nok oljepenger. Det er heller ingen grunn til � beskylde oss for at vi i dag bruker for mye oljepenger, sj�l om vi alle er klar over at vi ikke kan fortsette � bruke like mye i �rene framover. Og de som ville p�se p� med mange titalls milliarder kroner ekstra da norsk �konomi var under veldig sterkt press, og som n� pr�ver � framst� som lettgjennomskueli� ge, snusfornuftige bremseklosser n�r ekstra stimulans for � sikre norsk n�ringsliv i en t�ff tid virkelig trengs, st�r tilbake med relativt liten troverdighet. Jeg vil si det slik: Det er godt de er der de er, Frem� skrittspartiet, s�rlig, i opposisjon, for hvis ikke hadde ikke vi i Norge v�rt der vi er n�. Vi har taklet -- og takler -- kri� sen godt, men den er ikke avbl�st. S�rlig eksportindustri� en er sv�rt utsatt og f�r og skal f� massiv oppmerksomhet fra v�r side framover. Vi har i tur og orden tr�kket til med kraftfulle virke� midler klokt innfaset og dimensjonert. Hvis noen synes det virker som om jeg er relativt forn�yd med Regjeringas innsats, er det en riktig iakttakelse. For det er ikke slik at det ligger automatikk i at det m�tte g� t�lelig bra i Norge. Det handler virkelig om po� litisk styring, og s�rlig vilje til politisk styring og priori� tering. Fordi vi har holdt igjen i gode tider, som mange har sagt, har vi st�rre handlingsrom n�. Utslagene av kri� sen varierer i ulike deler av landet og mellom bransjer. Likevel m� vi i det store og hele kunne si at finanskrise p� norsk ikke er helt det som mange andre land opplever som finanskrise. Vi skal ogs� evne � takle utfordringene som venter. Vi skal stille opp for folk og lokalsamfunn som i denne situasjonen trenger litt ekstra fra fellesskapet. Vi skal fornye og utvikle de offentlige velferdsordninge� ne p� en rettferdig m�te. Vi skal gj�re hverdagen enklere for folk. Det offentlige service� og tjenesteapparatet m� v�re mest mulig brukervennlig. Automatisk frikort, slik Regjeringa foresl�r � innf�re i 2010, er et godt eksempel p� at vi vil gj�re ting enklere for folk. Folk skal ikke len� ger beh�ve � samle p� kvitteringer for betalte egenande� ler og sj�l m�tte kreve fritak n�r egenandelstaket er n�dd. Slik skal det ogs� bli slutt p� at folk taper penger. Vi gj�r det ogs� enklere for ungdom � f� helsetjenester ved at al� dersgrensen for gratis helsehjelp �kes fra 12 til 16 �r. Og samhandlingsreformen, som helse� og omsorgskomiteen snart begynner � arbeide med for fullt, handler jo i h�y� este grad om � gj�re det enklere for folk � f� tilgang til riktige helsetjenester og enklere kunne ta vare p� egen helse. Em. 26. nov. -- Finansdebatt 482 2009 De smarte l�sningene er sjelden de mest kompliserte. Vi m� s�rge for at reformen blir en mest mulig effektiv reform med minst mulig byr�krati og maksimalt fokus p� god forebygging og det � yte helhetlige tjenester til det enkelte menneske. Gjennom statsbudsjettet for 2010 styrkes bevilgninge� ne til pasientbehandlingene i sykehusene. Omsorgsplan 2015 f�lges opp. Siden 2008, inkludert 2010, vil det ha blitt gitt tilsagn om bygging av 6 000 held�gns bemannede omsorgsplasser. Innsatsen p� rusfeltet innen psykisk helse �kes ogs�. Vi skal ogs� satse mye p� � f� ned sjukefrav�ret i hel� se� og omsorgssektoren, selvsagt i n�rt samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner. Vi kommer til � vedta et ekspansivt budsjett i dag -- eller kanskje blir det i morgen -- fordi det er n�dvendig for � sikre arbeidsplasser og viktige velferdstilbud. Jeg har inn� trykk av at veldig mange forst�r at kostnadsveksten m� begrenses i �rene som kommer. Da trenger vi i alle fall evne til politisk styring fordi vi m� gj�re t�ffe prioriterin� ger for ikke minst � sikre at de nye tidene ogs� skal v�re gode tider for alle. Svein Fl�tten (H) [19:48:32]: Det er alltid interessant � lytte til politikere som representanten Hagebakken, som tydeligvis har v�rt med p� � gj�re alt riktig til enhver tid. Takk for at representanten gav den �pningen at det kanskje var noe igjen av krisen. Det er det faktisk -- i konkurranse� utsatt industri, i eksportindustrien. Vi har h�rt tidligere finansminister Halvorsen her i dag si at krisen ble l�st fortreffelig. Og det er for s� vidt helt riktig, bare at hun undersl�r det faktum at det var hele Stortinget enige om. Krisen ble l�st i finansn�ringen, men den gjenst�r i eks� portindustrien og i konkurranseutsatt industri. Det er bare � lese NHOs bedriftsbarometer som kom for et par dager siden. Det er bare � se p� SSBs indekser over investerin� ger som i 3. kvartal falt med 23 pst. Oljeinvesteringene g�r noe mindre ned. Vi har bare halvgjort verk forel�pig. N�r man bes�ker verkstedindustrien, som jeg gjorde denne uken p� Sunnm�re, h�rer man at det er problemer med � l�ne penger. Politikerne kan ikke p�legge banke� ne � l�ne ut penger, men vi kan s�rge for at bedriftene er bedre i stand til � ha egenkapital og at de selv er i stand til � f� l�nt penger. Det at Regjeringen over fire �r stadig har p�lagt nye skatter p� eierskap, har selvf�lgelig t�ret p� den egenkapitalen. Derfor er det opplagt galt n�r man i dette budsjettet ikke forlenger en del av de midlertidige ordningene som skulle hjelpe p� dette, f.eks. de midler� tidige avskrivningssatsene som kom i februar m�ned og som ble avlyst i oktober m�ned. Hva slags forutsigbarhet er det for norsk n�ringsliv? Noe av det samme er det med l�nerammene for Innovasjon Norge, lavrisikol�neordnin� gen og innovasjonsl�neordningen, som ble hevet i febru� ar under krisen, mens de allerede i oktober ble avlyst og redusert. H�yre vil fortsette begge disse ordningene. Kuttene p� forskning er noe av det samme. I Forsk� ningsr�dets opplegg for den bedriftsn�re forskningen har man kuttet med 50 mill. kr. Det st�r en mengde prosjek� ter i k�, de er gryteferdige til � komme ut i n�ringslivet, men m� avlyses. Og fremfor alt: skatten p� eierskap i hele denne perioden. Jeg tror det m� h�res litt hult for de r�d� gr�nne politikerne i disse dager, n�r man ser p� situasjonen ute i n�ringslivet, � si at dette er skattelettelser til de rike. Nei, det er det slett ikke, det er snakk om � ta vare p� de arbeidsplassene man har via eierskapet. Noen m� faktisk eie norske bedrifter for at noen skal kunne ha en jobb der, for at de skal kunne foreta den verdiskapningen som den n�v�rende finansministeren snakket godt om i formiddag, det vi skal skape for de fremtidige generasjonene. Statsministeren liker ikke, forst�r jeg, en dynamisk skattepolitikk. Derimot forsto jeg at han er tilhenger av en dynamisk n�ringspolitikk, men de to tingene henger n�ye sammen. H�yre g�r inn for 10 milliarder kr i det jeg vil kalle for en dynamisk n�ringspolitikk. Den best�r riktig� nok ogs� noe av dynamisk skattepolitikk, men der har vi v�rt forsiktige med � legge inn for mye i budsjettet. Og til dem som kritiserer H�yres inndekninger, har jeg lyst til � si f�lgende, for det har v�rt en rekke talere og en rekke replikker i dag som har kritisert H�yres inndekning: Jeg tror at n�r denne regjeringen skal komme tilbake til handlingsregelen, m� man se p� de tingene som H�yre al� lerede har begynt � se p�. Man m� se p� strukturendringer i det norske samfunnet. Man m� se p� kutt. Det nytter ikke bare � legge p� mer. Det har vi allerede begynt � gj�re. Da tror jeg man vil se at den veien som vi har vist, er en bra vei � g� hvis man kombinerer det med gode betingel� ser for n�ringslivet, slik at verdiskapingen holdes oppe. Da er det kanskje mulig, via �kte skatteinntekter ogs�, � komme tilbake p� det sporet som v�r n�v�rende finans� minister har lovet Stortinget at han vil fors�ke. Vi skal hjelpe til og vise vei. Sigvald Oppeb�en Hansen (A) [19:53:50]: Eg er ikkje heilt sikker p� om eg og representanten Fl�tten har lese det same dokumentet, men ein ting har han rett i, og det er at me framleis er inne i ei utfordrande og vanskeleg tid, med oppseiingar og permitteringar i arbeidslivet. Re� gjeringa tek og har teke ansvar ved � etablere fleire gode tiltak i 2009 for � tryggje norske arbeidsplassar. Budsjettet for 2010 har den same profilen. Regjeringa og dei raud� gr�ne partia tek ansvar for ein ansvarleg �konomisk po� litikk. Det er sv�rt viktig, spesielt for n�ringslivet. Ved � bruke oljepengar tilpassa den �konomiske situasjonen etablerer Regjeringa ein motkonjunkturpolitikk som vil bidra til � auke aktiviteten p� fleire sektorar, t.d. innafor bygg� og anleggssektoren. Arbeid til alle er eitt av dei viktigaste m�la for denne re� gjeringa, og Regjeringa har levert gigantpakkar til bank� og kredittmarknaden i l�pet av 2009. Eg kan nemne Garanti� instituttet for eksportkreditt og Innovasjon Norge som to veldig viktige og sentrale institusjonar. Dette er tiltak som er sv�rt positivt mottekne i n�ringslivet, og vil utan tvil tryggje bedriftene, oppretthalde stor aktivitet og medver� ke til auke i investeringane. Det er viktig at Regjeringa p� denne m�ten bidreg til at b�de eksportbedrifter og sm� og mellomstore bedrifter f�r tilgang p� kapital i ei vanskeleg tid. Regjeringa har ei klar m�lsetjing om � skape og dele, Em. 26. nov. -- Finansdebatt 483 2009 men eg vil presisere at ansvaret for � utvikle eit godt n� ringsliv i all hovudsak ligg hos n�ringslivet sj�lv. Myn� digheitenes rolle er sj�lvsagt � gje n�ringslivet gode ge� nerelle og f�reseielege rammevilk�r som gjer at dei kan konkurrere p� like vilk�r. Me treng eit arbeidsliv som evner b�de � omstille seg og fornye seg for � kunne oppretthalde konkurransekrafta si. Dette blei det fokusert p� i v�r d� Stortinget behandla den s�kalla innovasjonsmeldinga. Ein god n�ringspolitikk for verdiskaping vil i neste omgang leggje grunnlaget for gode velferdstilbod til alle og ikkje minst vere sentral i debatten om fattigdomstiltak, der til� gang p� arbeid er sj�lve fundamentet for at folk skal kunne ha det bra. Ein ansvarleg �konomisk politikk er alfa og omega for landet. Sj�lv om Regjeringa brukar rekordstore 148,5 mil� liardar kr av oljeinntektene neste �r, er det likevel ein ansvarleg politikk for � halde renta nede, motverke stor arbeidsl�yse og oppretthalde h�g sysselsetjing. Det er �g grunn til � nemne den store satsinga p� samferdselsomr� det, b�de i �r, neste �r og i �ra frametter. For vel fire �r sidan hadde me ei regjering med tom verkt�ykasse og ein politikk for eit marknadsliberalt n� ringsliv. I dag har me ei regjering som har fylt opp verkt�ykassa med mange gode verkemiddel og ein solid blandings�konomi som gjev oss moglegheiter til � styre marknaden n�r det trengst. S� vil eg bruke resten av den tilm�lte tida mi til � snakke om justissektoren. Regjeringa styrkjer justissektoren med heile 1,6 milliardar kr. Det gjev oss moglegheit til � f�re ein aktiv og heilskapleg justispolitikk. Dette er nok eit steg mot eit tryggare og betre velferdssamfunn. Meir politikraft er eit sp�rsm�l mange i denne salen har vore opptekne av. Med dette budsjettet ser me tidenes satsing p� politi� og p�talemyndigheitene. Heile 1,3 milliardar kr vil dette budsjettomr�det f� i auke neste �r. Regjeringa har der� med auka dette budsjettomr�det med n�r 3 milliardar kr nominelt for perioden 2006--2010. Ei av dei st�rste utfordringane denne regjeringa arva av Bondevik�regjeringa, var mangelen p� folk i politi� og lensmannsetaten. I dag vedtek eit fleirtal i denne salen � auke opptaket ved Politih�gskolen til heile 720 studen� tar i 2010. Dette er det h�gste opptaket av studentar som har vore ved Politih�gskolen. Gjennom dette vedtaket har Regjeringa dobla opptaket sidan 2006. I dagens finansinnstilling vil kriminalomsorga f� ei be� tydeleg styrking. Lange k�ar til soning har vore ei stor ut� fordring i mange �r. Det er grunn til � hevde at sonings� k�en no i all hovudsak er avvikla. I dei siste �ra er det etablert om lag 400 nye fengselsplassar, og Halden feng� sel med sine 251 plassar vil snart vere p� plass. I tillegg er det innf�rt elektronisk kontroll tilsvarande om lag 130 plassar. I haust har me likevel blitt gjort kjende med at bru� ken av varetekt har auka betydeleg i l�pet av oktober og november. Denne auken har samanheng med at politiet gjer ein glimrande jobb og avsl�rer utanlandske kriminel� le bandar. Derfor vil regjeringspartia sine medlemer i jus� tiskomiteen foresl� � omdisponere 20 mill. kr innafor den vedtekne budsjettramma til mellombels � utvide kapasi� teten i eksisterande fengsel og andre tiltak for � frigjere fengselskapasitet til varetekt. Peter N. Myhre (FrP) [19:59:17]: Et nyttig resultat av trontaledebatten er at det kom til tiln�rmet full enig� het i Stortinget om at frihandel er avgj�rende n�dvendig for utvikling, produksjon og levestandard. Dette er igjen forutsetninger for menneskerettigheter, demokrati og fred. Men skal visjoner bli til virkelighet, m� det handles. Vi her i Norge er jo definitivt avhengige av frihandel. Vi m� selge noe for � kunne importere alt vi ikke produse� rer selv. Norsk n�ringsliv leter stadig etter tollfri markeds� adgang, ikke minst n�r det gjelder fisk. Dette kan h�res selvf�lgelig ut, men det er grunn til � ettersp�rre handling fra Regjeringens side. Alle snakker, men i virkeligheten skjer det sv�rt lite. De minst utviklede landene har f�tt tollfri adgang for en� kelte varer, men det er snart 20 �r siden det skjedde. Det � stille krav til v�re handelspartnere om at for � f� v�re med i verdenshandelen, m� de v�re lutfattige, er ikke noen klok strategi. I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett foresl�r vi derfor tollreduksjoner -- dette for � f� til frihandel i prak� sis. La oss fors�ke � se dette fra de fattige landenes side. Det de trenger, er eksportmarkeder. Norge er for dem et kj�pesterkt eksportmarked som kan gi dem vekst og vel� stand ved at produkter kan selges til oss her i Norge. La dem f� lov! Det er en fordel for oss ogs�! Afrikanske le� dere sl�r fast at for dem er handel viktigere enn bistand. La oss ta dem p� alvor. Fremskrittspartiet st�r for en total omlegging av norsk bistandspolitikk. Helt siden India�hjelpen p� 1950�tallet har norske skattebetalere betalt hundrevis av milliarder til u�hjelpsprosjekter. Men kostnadene er bare en del av dette bildet. Jeg sitter igjen med et inntrykk av at Regjeringen i for liten grad stiller de kritiske sp�rsm�lene. I stedet oser b�de trontalen, Soria Moria II og n� stats� budsjettet av lutter henrykkelse over at Norge n� skal bruke over 1 pst. av sin bruttonasjonalinntekt til bistandsform�l. Budskapet er at det gjelder � bruke s� mye penger som overhodet mulig. Mye av disse pengene g�r til noen av verdens aller mest korrupte land. Fremskrittspartiet stiller det sp�rsm�let som Regjeringen tier med, nemlig: Hjelper det � yte bistand til notorisk korrupte regimer? Flere og flere besvarer dette sp�rsm�let med: Nei, sna� rere tvert om, det kan i stedet gj�re vondt verre. U�hjelp bi� drar dessverre altfor ofte til � hjelpe diktatorer til � tviholde p� makten. Fremskrittspartiet er imot en slik politikk. Vi i Fremskrittspartiet anviser en annen vei. Vi vil g� i gang med � gj�re en jobb. Regjeringen b�r gj�re som vi i Fremskrittspartiet foresl�r, nemlig � stille krav til mot� takerlandene. Glem m�let om � bruke mest mulig penger. Stopp pengestr�mmen til de landene som ikke f�lger opp n�r det gjelder demokratiutvikling og korrupsjonsbekjem� pelse, og legg til rette for velferd og velstand. Statsr�d Anne�Grete Str�m�Erichsen [20:03:09]: Jeg har ofte undret meg over hvordan vi som samfunn -- det gjelder b�de media, oss enkeltmennesker og politi� Em. 26. nov. -- Finansdebatt 484 2009 kere -- omtaler det faktum at vi f�r flere eldre. Det om� tales ofte som eldreb�lgen. Spr�kbruken gj�r jo at det av og til h�res ut som om eldre er en stor trussel for det fremtidige velferdssamfunnet, men sannheten er jo den motsatte. Vi har lykkes med � bygge et land med gode levek�r og stigende levealder. Tiden er inne for � snu perspektivet og tenke offensivt om de mange friske eldre i v�rt samfunn. Eldre er jo en fantastisk verdi for samfunnet og ogs� for oss som enkeltmennesker, og de bidrar b�de med erfaring og kunnskap. Men �kningen i levealder gir oss ogs� utfordringer. Vi m� gjennomf�re Omsorgsplan 2015. Det inneb�rer at vi m� rekruttere og ansette flere -- ca. 12 000 nye �rsverk -- i pleie� og omsorgstjenesten. Det betyr at vi m� bygge ut minst 12 000 sykehjemsplasser og held�gns omsorgsplas� ser -- vi har sagt innen 2015. Regjeringen vil ogs� sikre full sykehjemsdekning innen 2015 ved at alle som tren� ger sykehjemsplass eller omsorgsbolig, skal f� det. Vi m� gjennomf�re Kompetansel�ftet og styrke tilbudet for de eldre p� en rekke omr�der. Det gj�r inntrykk � se hvordan rusmisbruk kan �deleg� ge livene til unge mennesker og familiene deres. I dag er det for mange gap som gj�r at de som sliter med rusmis� bruk, faller ut av systemet. Forebygging, akuttilbud og et� tervern vil sammen utgj�re viktige elementer i en helhetlig og offensiv rusmiddelpolitikk. I tillegg til Opptrappingsplanen for rusfeltet vil Sam� handlingsreformen v�re viktig for � f� bedre samordning mellom de ulike behandlingstilbud og de ulike tilbud som finnes for denne gruppen. Denne reformen ligger n� til be� handling i Stortinget, og jeg er overbevist om at vi m� gjen� nomf�re hovedtenkningen i meldingen -- dvs. mer fore� bygging og styrking av det kommunale helsetilbudet. N�r jeg reiser rundt i landet, merker jeg meg at det er store forventninger ute i kommunene. Den desidert st�rste posten p� Helse� og omsorgsdepar� tementets budsjett er sykehusene. Budsjettforslaget legger n� til rette for en vekst i pasientbehandlingen med om lag 1,3 pst. p� nasjonalt niv�. Det er bra, men jeg ser alvorlig p� de �kte ventetidene. Jeg har satt i gang et omfattende arbeid for � finne tiltak som virker. For 2010 vil jeg skjer� pe kravet til de regionale helseforetakene om � redusere ventetidene for diagnostisering og behandling. Vi m� ha kontroll med sykehusbudsjettet for � kunne opprettholde og videreutvikle helse� og omsorgstjenesten. Derfor er jeg glad for at det n� ser ut til at vi er n�r ved � lykkes med � f� helseforetakene i �konomisk balanse. Regjeringen vil arbeide videre med en bedre arbeids� deling mellom sykehusene. Ledig kapasitet i de offent� lige sykehusene skal utnyttes. Avtaler mellom helsefore� tak og private kommersielle sykehus skal ikke undergrave pasientgrunnlaget for de sm� sykehusene. Vi vil forbed� re og fornye den offentlige helsetjenesten, slik at vi kan l�se de utfordringene vi har innenfor helse og omsorg fremover. Men det er ikke slik at helsetjenesten alene kan l�se alle helseproblemer. Befolkningens helse og de sosiale helse� forskjellene p�virkes f�rst og fremst av forhold som ligger utenfor helsetjenesten -- alt fra �konomi og oppvekstvilk�r til arbeids� og bomilj� og hvordan vi lever. Regjeringen vil bidra til god helse og mindre helsefor� skjeller i befolkningen. Det oppn�r vi ved � f�re en hel� hetlig politikk for sosial utjevning parallelt med tiltak som gj�r at den enkelte kan ta bedre vare p� sin egen helse. Re� gjeringen vil ha en helse� og omsorgstjeneste som ligger i front medisinsk og teknologisk. M�let er rett behandling p� rett sted og til rett tid. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Kari Kj�naas Kjos (FrP) [20:08:24]: I forrige uke sendte jeg et brev til statsr�den hvor jeg viste til at Ahus har varslet lengre ventetider neste �r p� grunn av underskudd i innev�rende �r. I g�r kveld foreslo Ahus � legge ned psyki� atriavdelingen med 18 sengeplasser fra 1. januar. Samtidig varsler flere kommuner kutt i sine psykiatritilbud. Jeg har ikke tenkt � sp�rre statsr�den om hun er be� kymret for dette, for det h�per jeg faktisk at hun er, men jeg vil gjerne sp�rre statsr�den om hva hun konkret ten� ker � gj�re for � unng� at det vi faktisk greide � bygge opp under Opptrappingsplanen for psykisk helse, n� ikke rives ned igjen. Statsr�d Anne�Grete Str�m�Erichsen [20:09:10]: Jeg kan forsikre representanten om at opptrappingsplanen og tilbudet til psykiatrien ser jeg p� som sv�rt viktig. Det er ikke slik at vi �nsker � bygge ned et tilbud som vi nett� opp har begynt � bygge opp. Men det er slik innenfor dette omr�det at man m� se de ulike tilbudene i sammenheng, ogs� se sykehusene i sammenheng, og vurdere hvor det er riktig � gi det beste tilbudet ogs� med hensyn til den problemstillingen som ble tatt opp her. Bent H�ie (H) [20:09:59]: Da statsbudsjettet ble lagt fram, sa de rusmiddelavhengiges organisasjoner at satsin� gen p� behandling av rusmisbrukere var en vits. Det var en �kning p� 42 mill. kr p� et omr�de hvor over 4 000 men� nesker st�r i k� for � f� behandling. Da H�yre spurte Re� gjeringen om hvor mange ekstra det var som ville f� be� handling for disse 42 mill. kr, svarte en at pengene her ikke betydde noe for disse pasientene hadde rett p� behand� ling �uten at �konomiske vurderinger skal kunne p�virke grunnlaget eller utfallet�. P� bakgrunn av det vil jeg be statsr�den redegj�re for hvordan det kan ha seg at over 4 000 st�r i k�, at vente� tiden har �kt med �tte dager, og at 23 pst. av de som har f�tt individuell frist for behandling for tverrfaglig reha� bilitering innen rusfeltet, opplever fristbrudd, hvis det er sant at �konomiske hensyn ikke skal ha betydning? Statsr�d Anne�Grete Str�m�Erichsen [20:11:03]: Det er bekymringsfullt n�r ventelistene og ventetiden �ker. Selv om vi har �kt ressursene betydelig n�r det gjelder �konomien, viser det seg at innenfor noen omr�der g�r ventelisten i feil retning -- den �ker istedenfor at den blir kortere, slik som vi alle �nsker. Men jeg lover at jeg har g�tt inn i denne problemstillingen -- det sa jeg ogs� i inn� Em. 26. nov. -- Finansdebatt 485 2009 legget mitt -- fordi dette med ventetider er viktig. Det er viktig for dem som venter, og det er s�rdeles viktig for dem som vi kan f� ut av k�en, slik at de kan gjenoppta sitt arbeid eller fungere i samfunnet, og det er veldig viktig for den enkelte. Laila D�v�y (KrF) [20:12:08]: Situasjonen i sykehus� sektoren er sv�rt krevende for tiden. Flere har v�rt inne p� at b�de k�er, ventelister og ventetider �ker. I disse dager h�rer vi om sykehus etter sykehus som reduserer sine tilbud, sengeposter avvikles og sykehus foresl�s nedlagt. Den �kningen som ligger inne i budsjettet, spises stort sett opp av den demografiske utviklingen. I tillegg har jeg en kjempelang liste her p� flere sider over ideelle institusjoner innen rusfeltet, psykiatri og eld� reomsorg som er avviklet de siste par �rene, og mange er i ferd med � legge inn �rene akkurat i disse dager. Mitt sp�rsm�l til statsr�den er relatert til budsjettet og rammen for sykehusbudsjettet: Er budsjettet for 2010 s� stramt som det f�les n�, og vil vi f� en ytterligere �kning i ventetider og k�er i 2010? Statsr�d Anne�Grete Str�m�Erichsen [20:13:10]: Det er slik at �kningen i sykehusbudsjettet til neste �r vil v�re p� 1,3 pst. De foreg�ende �rene har det v�rt noe h�yere. Dette er i reelle kroner, og det er vekst i budsjettet. Hvis vi ogs� ser p� oversiktene, ser vi jo at det blir be� handlet flere, men, som sagt, innenfor noen omr�der har ventelistene blitt lengre, og ventetidene har g�tt opp noe. Dette har vi tatt tak i, fordi det er spesielt innenfor po� liklinisk behandling og diagnostisering at ventetidene er lengst. Det er ogs� underlig at situasjonen skal v�re verre enn den var tidligere. Det er faktisk slik at vi i l�pet av disse fire �rene har �kt innsatsen p� sykehussektoren med 8,3 milliarder kr reelt -- i tillegg til store pensjonskostnader som er tatt utenom. Ideelle organisasjoner som driver ... (presidenten av� bryter). Presidenten: Taletiden er ute. Christian Tybring�Gjedde (FrP) [20:14:28]: P� man� dag hadde Oslo�benken et relativt stort m�te med Helse S�r��st. P� det m�tet ble det klart at Helse �st har planer som inkluderer bl.a. nedleggelse av videre drift p� Aker sykehus. Det er tverrpolitisk enighet p� Oslo�benken om at det er uheldig for alle de menneskene som blir ber�rt av dette, og det gjelder da n�r 80 000 mennesker som bor i Groruddalen. For det f�rste: Vil statsr�den gripe inn og sikre videre drift p� Aker? Og for de andre: Rimer eventuelt en nedleg� gelse av Aker sykehus med det som st�r i Soria Moria II? Statsr�d Anne�Grete Str�m�Erichsen [20:15:14]: Det foreg�r et stort arbeid i Oslo�regionen for � utrede nettopp lokalsykehusfunksjoner for Oslo. N�r det gjelder bydel Grorud, er det et vedtak fra 2002 som sier at de har lokalsykehuset sitt p� Ahus -- alts� at de h�rer til Ahus sitt opptaksomr�de. Det som ble vedtatt i november 2008, var at ogs� en av de andre bydelene i Oslo skulle over til Ahus. Der er det investert store summer for � ha et godt lokalsykehustilbud for Oslos befolkning. Hvordan man organiserer dette, m� vi se ut fra den pla� nen som kommer. Jeg har bare f�tt en veldig generell ori� entering om dette, og det er heller ikke styrebehandlet. Det skal styrebehandles senere. S� hva som endelig vil skje, er noe man m� komme tilbake til. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. �yvind Halleraker (H) [20:16:45]: I H�yres alterna� tive statsbudsjett har vi lagt vekt p� � stimulere til ny vekst og, ikke minst, til trygge bedrifter. I tillegg vil H�yre gi et l�ft for utdanning og forskning, og, ikke minst, ta et kraft� tak innenfor samferdsel. Budsjettet for veginvesteringer �ker vi med n�rmere 20 pst. og oppfyller dermed, i mot� setning til Regjeringen, den vedtatte NTP�rammen, som alts� regjeringspartiene er p� full fart bort fra. H�yre vil prioritere et moderne og sikkert vegnett, og gi ytterligere stimulanser for � fremme mer kollektivtra� fikk -- spesielt milj�vennlig kollektivtrafikk. I kveld s�rger etter alt � d�mme de tre regjeringspartiene for at Stortinget vedtar den omstridte avgifts�kningen p� biodiesel. Fra H�yres side mener vi at Regjeringen dermed gj�r seg skyldig i nok et brudd p� klimaforliket som er inng�tt mellom partiene p� Stortinget, bortsett fra Fremskrittspar� tiet. La oss se litt p� hvilke brudd vi snakker om. Regje� ringen har ikke presentert tilstrekkelige tiltak for � n� m�lene om �kte CO 2 �reduksjoner. Regjeringen har ikke lagt fram noe forslag om klimatiltak i petroleumssektoren i 2008. Regjeringen har vraket ordningen med fornybar elektrisitet, som skulle legges fram i p�vente av gr�nt ser� tifikat�marked. Den har heller ikke lagt fram noen hand� lingsplan for overgang fra fossile til fornybare energi� kilder til oppvarming, og heller ikke innf�rt forbud mot installering av oljekjel i nye bygninger. Regjeringen har ikke lagt fram noen ordning med tilbud om energisjekk i boligbygg innen 2009, og Regjeringen har ikke stilt konkrete krav til energibruk og energiforsy� ninger i offentlige byggeprosjekter utover minimumskra� vene i teknisk forskrift. Endelig har Regjeringen ikke innf�rt gratis parkering for hydrogenbiler p� offentlige plasser. Jeg tror vi har v�re ord i behold. Til tross for det lite milj�vennlige avgiftsvedtaket Statsministeren vil trumfe gjennom og f� regjeringspartiene til � vedta i dag, vil jeg og H�yre utfordre Regjeringen p� nok en milj�sak som virkelig monner, og som vi arbeider med. Hvordan det? Jo, H�yre vil s�rge for �kt ettersp�rsel etter kliman�ytrale drivstoff, som f.eks. biodiesel, ved � innf�re krav om at alle nye busser, drosjer, ruteb�ter, ja ogs� dieseltog, skal g� p� utslippsfrie eller kliman�ytrale drivstoff innen utgan� gen av 2011. Det samme b�r ogs� gjelde alle nye kommu� nale, fylkeskommunale og statlige kj�ret�yer innen utgan� gen av 2013. Ja, hvorfor det? Jo, bl.a. for � bidra nettopp til at Norge m�ter de klimakrav som er forventet av oss, og at vi holder klimaforliket, og for � redde arbeidsplasser Em. 26. nov. -- Finansdebatt 486 2009 og kompetanse hos Uniol og andre som g�r med planer om � utvikle biodrivstoff. Biodiesel vil med Regjeringens forslag ikke v�re kon� kurransedyktig, og ettersp�rselen etter dette kliman�ytrale drivstoffet vil v�re for liten b�de for milj�et og for norske arbeidsplasser. H�yres forslag vil imidlertid f�re til krav til klima� n�ytrale nye kollektive transportmidler innen utgangen av 2011, og vil s�rge for � �ke ettersp�rselen etter drivstof� fet, og s�rge for at det offentlige blir en p�driver i � gj�re den norske bilparken mindre forurensende. H�yre er opptatt av milj�et, og ved p� denne m�ten � satse p� utslippsfri kollektivtrafikk sparer vi milj�et for store utslipp, samtidig som vi f�r videreutviklet en tekno� logi som alle biler senere kan ta i bruk. Vi stimulerer alts� til teknologiutvikling p� et stort og viktig utslippsomr�de som samferdselssektoren. Dag Ole Teigen (A) [20:21:21]: Den globale finans� krisen er det mest alvorlige tilbakeslaget i internasjonal �konomi siden den store depresjonen br�t ut i 1929. Til� liten til �konomisk vekst ble plutselig borte. Kapitalfly� ten br�bremset, ettersp�rselen sank, og arbeidsledigheten begynte � stige. Norge har hatt gode forutsetninger for � klare seg gjen� nom krisen. Vi har god �konomi, og vi har en stor offent� lig sektor som gj�r svingningene i �konomien mindre enn de ellers ville ha v�rt. Vi har gode reguleringer av finans� markedene, og det inngir tillit at Regjeringen utg�r fra et flertall i Stortinget og kan lede den �konomiske politikken trygt og forutsigbart. Men gode forutsetninger er ikke nok alene. God poli� tisk styring er avgj�rende. Bytteordningen til bankene, til� takspakken for arbeid og en politikk for lavere renteniv� har v�rt treffsikre tiltak for � dempe finanskrisens virk� ninger og berge arbeidsplasser. Kampen mot arbeidsl�s� het kommer f�rst p� Arbeiderpartiets politiske agenda. Re� gjeringens m�lsetting er at Norge skal komme seg ut av krisen med Europas laveste ledighet. I Arbeiderpartiet kan ordet �ansvarlighet� v�re en he� dersbetegnelse. Stortingsflertallet har spart penger i gode tider, slik at vi kunne bruke dem i d�rlige tider. Nylig pekte Det internasjonale pengefondet -- IMF -- p� at bl.a. den ekspansive finans� og pengepolitikken har bidratt til at arbeidsledigheten stiger mindre i Norge enn i andre land. Framover m� den �konomiske politikken normalise� res. Pengebruken m� tilbake til normalniv� -- for det f�rste fordi budsjettpolitikken m� legge til rette for at stadig nye generasjoner f�r overlevert en b�rekraftig �konomi. I 2050 er det over dobbelt s� mange eldre over 80 �r som i dag, og en mindre andel av befolkningen skal finansiere velferdstjenestene. Solidaritet handler ikke bare om rett� ferdig fordelig i nuet, men ogs� p� tvers av tid. Dessuten m� vi utforme en politikk som er tilpasset nedgangskon� junkturen, som er alvorlig for konkurranseutsatt industri. Det er den andre grunnen til at pengebruken m� tilbake til normalniv�. Finansministeren har delt gode tanker om et nytt solidaritetsalternativ. I 2010�budsjettet blir de viktigste fellesskapsl�sninge� ne prioritert f�rst. Jeg gleder meg til � stemme for tiltak for full sykehjemsdekning, flere studieplasser og klima� og utviklingstiltak i kveld. Neste m�ned er det klimatopp� m�te i K�benhavn. Det blir en viktig milep�l i arbeidet for � f� p� plass en internasjonal klimaavtale. Norge kan dra til K�benhavn i visshet om at vi prioriterer tiltak mot avskoging i utviklingsland og nye bevilgninger til CO 2 � h�ndtering p� Mongstad. Likevel blir den generelle klimadebatten i dag over� skygget av den spesifikke debatten om biodiesel. Jeg vil minne Kristelig Folkeparti -- som prisverdig deler v�rt en� gasjement rundt klima� og utviklingssp�rsm�l -- p� det Dagfinn H�ybr�ten skrev s� sent som i mai i fjor. I forbindelse med matvarekrisen skrev H�ybr�ten: �Ny forskning viser dessuten at biodrivstoff basert p� mais og soya er omtrent dobbelt s� klimafiendtlig som bensin. Norge b�r g� foran og legge kravet om innblanding av biodrivstoff i drivstoff p� is.� Det blir litt hult � argumentere kraftfullt for avgiftsfri� tak n�r man samtidig er motstander av �kt omsetningsp� bud. Jeg syns dette viser at Kristelig Folkeparti dessverre har v�rt mer opptatt av det politiske spillet enn av sakens realiteter. Poenget er jo nettopp at fordi det finnes b�de godt og d�rlig biodrivstoff, er det viktig � finne treffsikre virkemidler som fremmer det gode i stedet for et generelt avgiftsfritak for alle. N�r Regjeringen n� vil innf�re b� rekraftskrieterier, er det en konkurransefordel til det gode biodrivstoffet. Norge er et av landene i verden med minst forskjeller mellom folk. Rettferdig fordeling er viktig i seg selv, men gode velferdsordninger for syke, uf�re og arbeidsl�se kan ogs� bidra til � opprettholde kj�pekraften i nedgangstider og dempe konjunktursvingninger i �konomien. I budsjettet fortsettes arbeidet med � gj�re formuesskat� ten mer rettferdig. I denne regjeringens levetid har bunn� fradraget �kt fra 150 000 kr til 700 000 kr -- det dobbel� te for gifte. Systemet for verdifastsettelse av bolig blir n� langt mer rettferdig og mindre tilfeldig enn f�r. Arbeiderpartiet tror p� gode velferdsordninger gjen� nom institusjoner som folketrygden, sykehusene og kom� munene, og p� rettferdig fordeling gjennom skatteopplegg med god fordelingsprof il. Da Franklin D. Roosevelt stilte til valg i depresjonstiden, brukte han disse ordene s� tidlig som i 1932: �Den f�rste teorien er at hvis vi gj�r de rike rikere, vil de p� en eller annen m�te la en del av deres velstand sildre ned til resten av oss. Den andre teorien er teo� rien om at hvis vi gj�r menneskehetens gjennomsnitt komfortabel og trygg, vil deres velstand stige oppover i gradene.� Jeg tror p� den andre teorien. Robert Eriksson (FrP) [20:26:37]: Det var interessant � v�re til stede og h�re statsministerens tale i dag, spesielt i forhold til hvilke vyer og visjoner han hadde for �ret vi g�r inn i. Man kunne ikke spore at det var mange nye vyer og visjoner -- det var gammel retorikk som kom p� samle� b�nd: Det var arbeid til alle, og det var et budsjett med ar� beid, velferd og b�rekraft. Men hvor blir det av velferden? Em. 26. nov. -- Finansdebatt 487 2009 Jeg har lyst til � sitere fra Soria Moria�erkl�ringen -- den nye regjeringsplattformen. Der st�r det at Regjeringen vil �arbeide for � begrense antall nye uf�re og f� flere uf�re tilbake i arbeid�. La oss da se p� hva som har skjedd de fire forrige �rene Regjeringen har styrt. Vi har siden utgangen av 2005 og fram til i dag hatt en �kning p� over 26 000 uf�retrygde� de. Vi har hatt en �kning p� 30 000 av nye uf�re hvert eneste �r denne regjeringen har styrt, s� man kan vel ikke si at man har klart � n� m�lsettingen om � begrense antall nye uf�re. Snarere tvert imot, vi har faktisk sett en liten �kning. Man har heller ikke klart � f� flere uf�re tilbake til arbeid. Derfor blir jeg litt �matt� -- hvis jeg kan bruke et slikt begrep -- av den retorikken man h�rer i denne salen, n�r Fremskrittspartiet faktisk tar den politiske m�lsettin� gen p� alvor. Vi synes det er en god m�lsetting � begren� se antall nye uf�re. Vi synes det er en god ambisjon at vi skal f� flere uf�re tilbake til arbeid. Og n�r vi da kom� mer i gang med tiltak for � n� den m�lsettingen, blir man alts� kritisert av en regjering som har nedfelt akkurat den samme m�lsettingen i sin egen regjeringserkl�ring uten � gj�re en eneste ting for � n� sin egen m�lsetting. Der� for er jeg ogs� stolt av at Fremskrittspartiet har bevilget 130 mill. kr mer til Nav for � styrke innsatsen for bl.a. � tilbakef�re uf�retrygdede til arbeidslivet. Spesielt er det ogs� interessant � legge merke til at det ved utgangen av 2008 var 92 000 funksjonshemmede som stod utenfor ar� beidslivet, og som �nsket seg tilbake til arbeidslivet. Hva gj�r Regjeringen for � n� disse? Ingen verdens ting! Og n�r vi ser p� tallene, ser vi at det fortsatt er like mange uf�re som st�r utenfor arbeidslivet. S� bruker man da re� torikken: Vi har jo v�rt gjennom en finanskrise, og det har v�rt alle tingene i den forbindelse som har gjort at vi ikke har klart � lykkes. Hvorfor satser ikke denne regje� ringen p� flere tiltaksplasser, slik som Fremskrittspartiet har gjort? Vi �nsker � �ke antall tiltaksplasser, spesielt for dem med nedsatt funksjonsevne, med 5 200 neste �r. Det er tiltak som faktisk kunne ha hjulpet for � f� flere tilbake i arbeid, og man ville ogs� ha n�dd den m�lsettingen som Regjeringen har v�rt inne p�. S� har jeg ogs� lyst til � se p� kvalifiseringsprogram� met, som ogs� har v�rt diskutert her, og som har v�rt Regjeringens store baby, for � bruke det begrepet, for � begrense fattigdom. La meg da sitere dav�rende statsr�d Bjarne H�kon Hanssen, som uttalte til Adresseavisen i april 2008, da han lanserte programmet: �Kvalifiseringsprogrammet er veldig, veldig viktig for meg. Det er det viktigste virkemiddelet vi har i fattigdomsbekjempelsen.� Videre sa han at det � �avskaffe det fenomenet at folk lever av sosialhjelp�, var en prioritert oppgave, og at Re� gjeringen h�sten 2009 skulle m�les p� hva den hadde f�tt til. Ja, hva har Regjeringen f�tt til? Hva er dommen? N�r vi leser Riksrevisjonens rapport, ser vi at seks av de �tte kon� torene som er unders�kt, har liten eller ingen dokumenta� sjon p� oppf�lging av deltakerne. Ingen av kontorene kan dokumentere at deltakernes valgte tiltak eller individuelt tilpassede tiltak har fungert. Seks av �tte kontorer kan ikke dokumentere at deltakerne er tilbudt en individuell plan. Som Fremskrittspartiet har sagt, m� de n�dvendige vir� kemidlene p� plass for � f� dette til � fungere. Regjerin� gens politikk har sviktet nok en gang p� et viktig omr�de. Det registreres ogs� n�r vi leser den gamle Soria Moria� erkl�ringen. For hva var Regjeringens ambisjon der? Jo, man skulle fjerne fattigdommen med et pennestr�k. N�r vi leser den nye Soria Moria�erkl�ringen, registrerer vi -- det st�r bare �n linje -- at man skal �ke innsatsen mot fat� tigdom. Det m� v�re et gedigent mageplask, spesielt for partiet SV. Helt til slutt: For et par �r tilbake var dav�rende statsr�d Bjarne H�kon Hanssen veldig opptatt av � f� sosialhjelps� mottakerne opp om �morran�, et tiltak som jeg st�tter. Da hjelper det ikke at det eneste virkemiddelet han gav dem, var en vekkerklokke. Det er mer som m� til -- og det har Fremskrittspartiet i sitt budsjett. Heikki Holm�s (SV) [20:31:54]: Dypest sett er det to grunner til at jeg sitter p� Stortinget og er politisk aktiv. Det ene er at jeg vil jobbe for utjevning og mer rettferdig� het. Det andre er for � stoppe de farlige klimaendringene. N� som jeg er leder for kommunalkomiteen, er det en fryd � f� lov til � jobbe sammen med alle kommunene her i landet. De har en kjempejobb � gj�re nettopp p� disse to omr�dene. Vi jobber sammen med kommunene om dette stats� budsjettet. Vi jobber for � gj�re klimajobben, for � l�se klimaproblemene med tilskuddsordninger til kollektivtra� fikk, for � satse p� fremtidens byer med milj�opprydding, energieffektivisering og oppussing, for � lage lokale milj�� og klimahandlingsplaner rundt omkring i alle kommune� ne, og -- n� ser jeg p� samferdselsministeren -- for � foreta den satsingen p� jernbane som n� ligger i statsbudsjettet. Kommunene har en kjempeviktig jobb. De kan velge mil� j�biler n�r de velger biler til hjemmehjelpen og folk som jobber i renovasjonsetaten. De kan velge elektriske ferjer og busser som g�r p� biodrivstoff, n�r de henter inn anbud. De kan spare energi og skifte ut oljefyrer med fjernvar� me og milj�vennlige l�sninger. Og der SV�ordf�reren p� Tynset, Bersvend Salbu, g�r i spissen for energisparing og satsing p� ledlys, vil byr�den fra Fremskrittspartiet i Oslo, J�ran Kallmyr, satse milliarder p� � prioritere motorvei til Asker og B�rum framfor utbygging av T�bane og trikk, flere avganger p� T�banen, bussfelt og nye busstilbud for Oslo�folk flest. Det er ekstremt viktig at vi som sitter i en r�d�gr�nn regjering, s�rger for � gi godt rom til kommunene, s�r� ger for � bakke opp under de r�d�gr�nne folkene der ute som gj�r en kjempejobb. Andre gj�r ogs� det, men det er de r�d�gr�nne som kan ta de riktige valgene for milj� og klima. En annen god grunn til � s�rge for � bakke opp under de r�d�gr�nne rundt omkring i Kommune�Norge er at vi tar grep for � utjevne forskjeller og bekjempe fattigdom. To viktige ting som m� p� plass for � f� til det, er � s�rge for � f� til gode og rettferdige l�nnsoppgj�r. Den jobben har v�r regjering n� satt seg fore � gj�re for � l�fte kvinne� l�nnen, bl.a. i mange av yrkene i offentlig sektor. Det er kjempeviktig � skape mer utjevning og mer rettferdighet. Em. 26. nov. -- Finansdebatt 488 2009 Vi s�rger for � ha et godt velferdstilbud, som er gratis, bil� lig og tilgjengelig for folk flest. Det er en annen stor og viktig grunn til at vi er et av de landene i verden der folk har de beste og mest like mulighetene. Det er alts� slik at i v�r regjeringsperiode er det blitt titusener av nye ansatte i kommunene. Det kommer til � bli flere gjennom neste �rs statsbudsjett, som ligger her i dag: flere folk i pleie og omsorg, flere folk i skolen, og ikke minst flere folk i barnehagene. Vi har n�dd m�let v�rt om full barnehagedekning. Da jeg var liten, fikk ikke jeg g� i barnehage f�r jeg var seks �r gammel. N� er det full barnehagedekning i hele landet, fordi det er vi r�d�gr�nne som styrer, fordi vi setter oss m�l og n�r de m�lene vi set� ter oss. H�yresiden vil gj�re det mindre tilgjengelig � f� barnehageplass. De vil �ke prisene, noe som gj�r at flere som har d�rlig r�d, kanskje ikke vil f� r�d til � sende un� gene sine i barnehage. B�de H�yre og Venstre g�r i spis� sen for h�yere priser. De innf�rer dermed en ekstraskatt p� barnefamiliene, som det i realiteten er n�r en h�yner prisen p� barnehage -- 750 kr i �ret fra Venstre, 1 500 kr fra H�yre. Dem om det! De snakker om skattelette, men gj�r hverdagen vanskeligere for barnefamilier. Vi satser p� utjevning n�r vi utvider bost�tten til � gjel� de flere, s�rlig folk som bor i kommunale boliger. De f�r en ekstra st�tte. At vi utjevner forskjeller, gj�r at kommu� nenes sosialhjelpsbudsjett blir mindre. Vi har sett, helt fra det var h�yrestyre og 145 000 var sosialhjelpsmottakere, at det hele tiden har v�rt en jevn nedgang i antall sosi� alhjelpsmottakere. Sosial boligpolitikk er ekstremt viktig. Vi har alts� i l�pet av dette �ret satset p� bygging av 3 000 nye utleieboliger. Vi ser jo at r�d�gr�nne kommuner, ogs� h�yrestyrte kommuner, har satset p� mer sosial boligbyg� ging, mens de kommunene som har st�rst antall bostedl�� se, er de som har forsynt seg minst av potten. Det er ingen tvil om at Oslo, som har solgt ut utleieboliger i l�pet av de siste �rene, samtidig som det har blitt flere folk som er bostedsl�se, er p� helt feil kurs og trenger et nytt styre. Elisabeth Aspaker (H) [20:37:17]: H�yres alternative budsjett har en klar satsing p� skole. H�yre kan ikke ak� septere middelm�dige resultater i den norske skolen. Der� for innf�rte vi Kunnskapsl�ftet, med tre b�rebjelker: klare l�ringsm�l, nasjonalt system for kvalitetsvurdering og et betydelig kompetansel�ft for skoleledere og l�rere. Disse tre b�rebjelkene er forutsetninger for � f� til det kvali� tetsl�ftet i norsk skole som et flertall i denne sal �nsker seg. Kristin Halvorsen varslet i sin tiltredelseserkl�ring som minister for skolen at det ville bli en reformpause. Det st�tter jeg, for sannelig er vi langt unna � n� m�lene i Kunnskapsl�ftet. Det er i dag f�rre l�rere i skolen enn da dagens re� gjering overtok i 2005. Gode og dedikerte l�rere er selve n�kkelen til mer l�ring for elevene. Vi m� utdanne langt flere, og vi m� ha en bedre l�rerutdanning. Men vi for� valter ogs� skolen for de elevkullene som i dag er i ut� danningsl�pet. De fortjener ogs� kompetente l�rere. Der� for har H�yre ogs� dette �ret prioritert midler til etter� og videreutdanning i sitt alternative budsjett -- vi har satt av 400 mill. kr mer og fordoblet innsatsen sammenlignet med Regjeringen. Kristin Halvorsen har grunn til � v�re str�lende for� n�yd med H�yres alternative budsjett. Hun har imidler� tid liten grunn til � juble over sitt eget forslag til budsjett. Flere l�rere i skolen er vel og bra, men de m� utdannes f�rst. Det tar tid. Skal vi heve kvaliteten, er det f�rst og fremst de l�rerne som allerede er i skolen, vi n� m� satse p�. Statsr�den hadde st�tt seg p� � innr�mme dette. Vi vet etter hvert mye om kvaliteten i norsk skole. Men kunnskapen er hardt tilkjempet, og mot manges vilje. Da� v�rende utdanningsminister Trond Giske skal etter sigen� de ha f�tt trampeklapp p� Utdanningsforbundets landsm�� te da han lovte ikke � innf�re et kvalitetsvurderingssystem i skolen. Kristin Halvorsen mente i 2005 at det var nok � teste et utvalg p� 5 til 10 pst. av elevene for � vite niv�et p� undervisningen. Fire �r senere er status at SV n�lende har forst�tt at nasjonale pr�ver er kommet for � bli. Men den samme holdningen til kunnskap gj�r seg gjeldende. Funnene skal bare tas til orientering. H�yre skiller seg fundamentalt fra Regjeringen i kunn� skapssyn. Selve form�let med de nasjonale pr�vene er � finne ut om elevene faktisk l�rer det de skal. F�lges det ikke opp med tiltak der det svikter, har de nasjonale pr�� vene ingen funksjon. Nasjonale pr�ver gir oss mulighe� ten til � sette inn tiltak overfor elever som trenger hjelp. Denne muligheten hadde vi ikke tidligere. N� har vi den, men Regjeringen bruker den ikke. Jeg har gjort noen s�k tilbake i debatter i denne sal. For de r�d�gr�nne partienes vedkommende dreier skole� politikken seg mye om en meningsreise der andre til en� hver tid staker ut kursen. De vet ikke hvor de vil, og de kommer heller ikke dit de burde v�rt. Inkonsekvensen er sl�ende. I opposisjon var Kristin Halvorsen oppr�rt over at enkelte skoleeiere tok inn egen� betaling i strid med oppl�ringsloven. Som ansvarlig skole� statsr�d har hun ikke tatt tak i at 70 pst. av skoleeierne ikke oppfyller oppl�ringslovens krav om tilpasset oppl�ring. Oppsiktsvekkende mange kommuner tar ikke p� alvor at de er ansvarlige for innholdet i skolen. Da m� statsr�den sikre at barna f�r det de har krav p�. I dag er elevene de som taper p� slumsete oppf�lging av skoleeiere. Jeg er enig med kunnskapsministeren i �n ting, at PISA ikke sier alt om niv�et i norsk skole. Men der slutter enig� heten. For skal vi unng� at PISA blir styrende for skolede� batten, m� vi jo nettopp sikre at vi har v�r egen systematis� ke kunnskap om kvaliteten p� undervisningen. Det betyr at det m� v�re �penhet og innsyn. Vi trenger en �pen de� batt og ytre press p� skolen dersom den skal greie � for� bedre seg. Uten �penhet blir vi igjen avhengig av OECD� og PISA�unders�kelser for � f� vite hvordan det st�r til i norsk skole. Det er utilfredsstillende. Budsjettforslaget p� Kunnskapsdepartementets omr�de gir ikke svar p� de viktigste sp�rsm�lene i norsk skolepo� litikk n�. Forslaget svarer ikke p� sp�rsm�let om hvordan vi skal sikre barna v�re rett til � f� den undervisningen de trenger for � utvikle sine evner. Forslaget svarer ikke p� fire �rs varsku fra kvalitetstilsynene. Det som burde v�rt prioritet nr. 1, er knapt omtalt. Bud� Em. 26. nov. -- Finansdebatt 489 2009 sjettet gir svar p� langsiktige m�lsettinger som er ukon� troversielle, og som vanskelig kan kritiseres, men tar ikke tak i det aller viktigste i skolen. Det ligger ingen strate� gi for � sikre tilpasset oppl�ring, som et bredt flertall p� Stortinget har p�lagt Regjeringen � prioritere. Offentliggj�ring av d�rlige skoleresultater kan nok v�re demotiverende, men effekten av � stikke hodet i san� den er at disse skolene f�r fortsette � tilby elevene d�rlig undervisning. Det kan umulig v�re bedre. Gunn Karin Gjul (A) [20:42:36]: Kulturpolitikken var den f�rste spiren til samarbeid mellom de r�d�gr�nne partiene. I mars 2004 lanserte Arbeiderpartiet, Sosialis� tisk Venstreparti og Senterpartiet Kulturl�ftet som svar p� regjeringa Bondeviks kulturmelding. Det vellykkede pro� sjektet inspirerte til et videre r�d�gr�nt samarbeid. Etter valget i 2005 ble Kulturl�ftet et viktig punkt i den nye regjeringas politikk. Kultur har havnet i politikkens elitedivisjon med den r�d�gr�nne regjeringa. I l�pet av fem �r har vi �kt be� vilgningene med 2,7 milliarder kr, og vi har gjennomf�rt nesten alle l�ftene i Kulturl�ftet I, mange �r f�r tida. De neste fire �rene har de r�d�gr�nne partiene satt seg nye ambisi�se m�l for kultursatsingen gjennom Kulturl�ftet II. Regjeringa satser p� alle typer kultur, p� de profesjo� nelle kunstnerne og p� amat�rene. Vi satser p� barn og p� eldre, og vi satser i by og i bygd. Vi har s�rget for at hele landet n� kan f� oppleve opera gjennom distrikts� og regionaloperaene. Vi har bidratt til at film n� skapes og produseres b�de i Kautokeino, p� Lillehammer, i Bergen og i Oslo. Vi har innf�rt kulturkort for ungdom i ti fylker, og vi har etablert Den kulturelle spaserstokken som et av mange tiltak for at kultur skal bli tilgjengelig for alle. Vi �ker kulturbudsjettet med over 800 mill. kr i bud� sjettet for 2010. Det er dobbelt s� mye som Bondevik� regjeringa �kte med p� fire �r. Det sier noe om denne regjeringas satsing p� kultur. Frivilligheten er en av budsjettvinnerne i 2010. Like f�r sommerferien ble kulturminister Trond Giske enig med Frivillighet Norge og Norges Idrettsforbund om at frivil� ligheten skal f� kompensasjon for momsutgiftene. Innen 2014 skal Kulturl�ftet satse 1 milliard kr p� en varig momskompensasjonsordning. De f�rste 200 mill. kr er n� p� plass i budsjettet for 2010. Denne momskompensa� sjonsordningen utgj�r den st�rste satsingen p� frivillighe� ten over statsbudsjettet noen gang i historien. P� toppen av dette har Regjeringa endret tippen�kke� len, innf�rt nye inntekter for Norsk Tipping og kompensert lag og organisasjoner for tapene med automatinntektene. Og som om ikke det er nok: Fra 1. juli 2010 innf�rer vi en ordning med kulturmoms. Det vil sl� s�rdeles positivt ut for idretten, for museene og en del andre kulturinstitu� sjoner. Det betyr at frivillige organisasjoner vil spare en halv milliard momskroner. Den r�d�gr�nne regjeringa har oppfylt l�ftene om full barnehagedekning og har lovfestet retten til barnehage� plass. Dette er den st�rste velferdsreformen de siste 30 �rene. Fra � v�re et tilbud til et lite mindretall av unge� ne er barnehageplass blitt et tilbud til alle som �nsker det. Vi har dessuten halvert maksprisen p� en barnehageplass i private barnehager, og prisen i kommunale barnehager har g�tt ned med 40 pst. Resultatet er at enda flere familier har r�d til og vil ha barnehageplass. Men barnehagesatsingen er ikke over. De n�rmeste �rene vil det v�re behov for enda flere barnehageplasser, og i budsjettet for 2010 legges det opp til bygging av over 7 000 nye plasser. I tillegg vil maksprisen for foreldrebe� taling ogs� neste �r utgj�re 2 330 kr. Det betyr at en bar� nehageplass blir billigere neste �r, og at vi har tatt enda et skritt n�rmere m�let i barnehageforliket om en makspris p� 1 700 kr i 2003�kroner. Jeg har registrert at Fremskritts� partiet er det eneste av opposisjonspartiene som ikke l�per fra det vi ble enige om i barnehageforliket, og s�ledes st�tter Regjeringas forslag til makspris p� foreldrebetaling. I v�r vedtok Stortinget at de private barnehagene skulle ha en like god finansiering som de kommunale. Regjerin� ga f�lger n� opp dette. De f�rste kronene vil v�re p� plass fra h�sten 2010. �kte bevilgninger til de private barneha� gene vil f�re til bedre l�nns� og arbeidsvilk�r samt flere pedagoger og andre ansatte der. F�rste skritt i barnehagesatsingen var full barnehage� dekning. Neste skritt n� er � heve kvaliteten. Kompetan� sen til de ansatte i barnehagene er avgj�rende for kvalite� ten. Derfor utdannes flere f�rskolel�rere enn noensinne, og det er satt i gang etterutdanningstilbud for assisten� ter. I tillegg har familie� og kulturkomiteen n� til behand� ling en stortingsmelding om kvalitet i barnehagene, hvor det foresl�s en rekke tiltak for � gi ungene et enda bedre omsorgstilbud og pedagogisk tilbud. Satsing p� barnehager og kultur har de siste fire �rene v�rt viktig for den r�d�gr�nne regjeringa. Det vil det ogs� v�re i �rene framover. Henning Skumsvoll (FrP) [20:47:55]: Mange av inn� leggene i denne debatten har pekt p� at Norge stadig sk� rer stort p� FNs rangering av de beste land � bo i. Det er utsagn som ogs� Fremskrittspartiet fullt ut er enig i. N�r toppen er n�dd, det v�re seg i sport eller som det topp� rangerte landet � bo i, er det meget viktig at det skaffes nok stimulanser til at posisjonen p� toppen beholdes. For Norges del oppn�s dette gjennom et veldrevet n�ringsliv og en stor olje� og gassproduksjon. Fremskrittspartiet er i sin politikk opptatt av at vi har et differensiert n�ringsliv som har forutsigbare ram� mebetingelser i form av skatter og avgifter. En forutset� ning for at norsk industri skal kunne konkurrere med lik� nende utenlandske bedrifter, er at staten gir bedriftene de samme avgifter og skatter som blir p�lagt industrien i de konkurrerende landene. Norge har alle forutsetninger for � forbli en stor ener� ginasjon. Vi har store naturresurser i form av olje, gass, vann og vind m.m. Vi har en meget kompetent energibran� sje, og v�re menneskelige ressurser er blant de aller beste i verden. Det eneste som kan hindre en fornuftig utvik� ling som en stor energinasjon, er usikkerheten i skatter og avgifter -- som er politikerskapt. Fremskrittspartiet vil satse p� b�de petroleum og for� nybar energi i framtiden. Kritiske r�ster fra milj�vernorga� Em. 26. nov. -- Finansdebatt 490 2009 nisasjonene, og ikke minst fra SVog til dels Senterpartiet, g�r inn for � redusere olje� og gassutvinning. Omr�der som Lofoten og Vester�len m� ikke �pnes for leteboring. Olje og gass skal erstattes av vind og annen fornybar energi. Det er disse partiers l�sning p� framtidens energibehov. P� meget lang sikt kan nok dette oppn�s. Virkeligheten er imidlertid en helt annen. Skal norsk energieksport erstattes med vindm�ller, som er mest n�r� liggende � tenke seg, m� det bygges 110 000 av de st�rste m�llene som i dag produseres. Det framtidige behovet for olje og gass kommer ogs� fram i det internasjonale ener� gibyr�et IEAs rapport �World Energy Outlook�. Her sies det at verden vil trenge olje og gass i minst 20 �r. Stor norsk olje� og gassproduksjon de neste 20--30 �r vil v�re med p� � redusere CO 2 �utslipp, da denne energien vil erstatte mange store kullkraftverk. Fremskrittspartiet �nsker at Regjeringen legger fram for Stortinget overordnede planer for norsk energipolitikk de neste 20--30 �r. En slik rapport m� v�re helhetlig og omfatte energi, milj�, industri og infrastruktur. Fremskrittspartiet er s�rlig bekymret for den kraftin� tensive industrien. Denne verdensledende industrien ligger ofte i omr�der som har lite annet n�ringsliv. En nedlegging av anlegg flere steder i landet vil kunne gi seg katastrofa� le utslag for enkeltsamfunnene. Fremskrittspartiet mener at Regjeringen ikke har tatt opp denne problemstillingen fullt ut og s�rget for at denne industrien har f�tt samme betingelser som utenlandske konkurrenter. EU vedtok i desember 2008 en revisjon av kvotehan� delsdirektivet. Et b�rende element var � gjennomf�re re� duksjoner i klimagassutslipp ved bruk av kvotehandel uten at det medf�rer karbonlekkasje. Karbonlekkasje inneb�rer at effektiv industri flyttes fra land med klimakostnader p� utslipp og p� kraftpriser til land uten slike kostnader. EUs vedtak gir norske myndigheter mulighet til � gjennomf�re reelle kraftprisreduksjoner for norsk kraftintensiv industri. Fremskrittspartiet vil sterkt anmode Regjeringen om � benytte seg av EUs kvotehandelsdirektiv. Det vil kunne gi den kraftintensive industrien i Norge for perioden 2013--2020 kostnader sammenfallende med industrien in� nenfor EU. Dette vil v�re god klimapolitikk, samtidig som den verdensledende norske kraftintensive industrien ogs� i framtiden vil kunne utvikle seg til beste for eierne, lokalsamfunnet og landet. Fremskrittspartiet g�r videre imot � innf�re avgift p� biodiesel. Denne avgiften vil gi milj�arbeidet en negativ vinkling. For staten betyr denne avgiften for 2010 bare ca. 200 mill. kr. I et stort oppslag i Romerikes Blad 25. novem� ber g�r lederen i samferdselskomiteen i Akershus sterkt ut mot denne avgiften. Bare i 2010, med halv avgift, vil eks� trakostnadene til kollektivtilbudet i Akershus v�re p� an� slagsvis 15--18 mill. kr. For � dekke disse utgiftene m� det kuttes i kollektivtilbudet. Finansministeren fra milj�partiet SV tenkte neppe p� slike kutt da avgiftene ble introdusert gjennom statsbudsjettet. Geir Pollestad (Sp) [20:45:38]: I et statsbudsjett er det mye fokus p� �kte utgifter. Og �kte utgifter er som regel godt nytt. I Senterpartiet gleder vi oss over sv�rt mye i det budsjettet som vi n� behandler. Bedre kommune�konomi er viktig for � sikre en bedre skole og bedre omsorgstje� nester. �kt satsing p� samferdsel er viktig for � f� et mer effektivt vegnett og et bedre togtilbud. Senterpartiet og Regjeringen tar viktige r�d�gr�nne steg i budsjettet. Men noen �kninger i budsjettet gir grunn til bekym� ring. Veksten i sykefrav�ret og andre trygdeytelser er sv�rt bekymringsfull. En for stor vekst i trygdeutgiftene kan faktisk svekke tilliten og oppslutningen om v�rt gode trygdesystem. Budsjettet, Regjeringens oppjustering av sykepenge� utbetalingene i 2009 og den p�g�ende reforhandlingen av IA�avtalen har utl�st en stor debatt om sykel�nnsordnin� gen. Jeg er glad for denne debatten, ikke minst fordi det er en saklig og god debatt om hvordan en kan beholde verdens beste sykel�nnsordning og samtidig f� redusert sykefrav�ret. Senterpartiets m�l er at en raskt skal oppn� en varig nedgang i sykefrav�ret, slik at vi i 2010 kanskje kan komme unna den 1 pst.�veksten i sykefrav�ret som det er lagt opp til i budsjettet og dermed slippe � komme i den situasjonen at vi m� gj�re som vi har gjort i 2009, � oppjustere anslaget med over 3 milliarder kr. Selv om det p�g�r en prosess mellom partene i arbeids� livet med � forhandle fram en ny IA�avtale, m� ogs� denne salen brukes til � diskutere nettopp denne viktige saken. For det er her regningen for manglende tiltak til syvende og sist havner. I Senterpartiet har en f�lgende rammer for dette arbei� det: Alle nye forslag skal m�tes med et �pent sinn. Derfor har vi f.eks. uttalt oss positivt til den svenske ordningen med standardisert sykemeldingsperiode. Vi m� v�ge � se p� andre lands innsats for � f� ned sykefrav�ret, og det som virker, m� vi ta inn i Norge. Prinsippet om full l�nn ved sykdom skal ligge til grunn. Vi lever i Senterpartiet godt med at IMF mener Norge har for lukrative velferdsordninger. Det norske problemet er at vi har et for h�yt sykefrav�r; det norske problemet er ikke at vi har for gode velferdsordninger. Nedgang i sykefra� v�ret skal ikke oppn�s gjennom redusert yrkesdeltakelse og et hardere arbeidsliv. Ogs� arbeidstakerne m� bidra i denne prosessen. Vi vil styrke virkemiddelbruken. Pliktaspektet for ar� beidstakerne m� styrkes. Senterpartiet er videre �pne for at arbeidsgiver skal ta en st�rre del av den regningen som kommer med langtids� frav�ret. Men ved eventuelle endringer her er det viktig at s�rlig sm�bedriftenes spesielle behov vektlegges. Vi m� benytte oss av de gode eksemplene fra arbeids� plasser og bedrifter der en har lyktes med � redusere syke� frav�ret. Jeg tror den debatten som g�r n�, i seg selv kan bidra til � sette fokus p� sykefrav�ret, og faktisk f� det ned. Det er naivt � tro p� det, men det er jo litt spesielt at en befolkning som blir friskere og friskere, skal v�re stadig mer syke. For Senterpartiet er det � snu den negative trenden med vekst i b�de sykefrav�r og stadig flere p� uf�retrygd en av de st�rste oppgavene framover. Alle p� jobb er jobb nr. 1. Det vil v�re et godt slagord Em. 26. nov. -- Finansdebatt 491 2009 for den jobben som skal gj�res. Senterpartiet mener at i bunnen for den innsatsen m� det ligge et solidarisk bud� sjett der en satser p� sterke felles velferdsgoder. Det er et slikt budsjett Regjeringen n� har lagt fram. Etter � ha fulgt debatten i dag, kan det virke som om noen av oss gruer seg til � stemme for dette budsjettet. Jeg m� si at jeg gleder meg helhjertet til � stemme for Regjeringens forslag til budsjett for 2010. Nikolai Astrup (H) [20:50:41]: Det gleder represen� tanten Pollestad � stemme for dette budsjettet, og det skal glede meg � stemme imot. Denne uken har statsministeren varslet at han faktisk �nsker � f�lge opp klimaforliket fra 2008, inng�tt mellom Regjeringen og tre av opposisjonspartiene. Det inneb�rer at han skal �ke innblandingen av biodrivstoff i fossilt drivstoff i Norge. Jeg skal overlate til andre � vurdere hvorfor det fikk s� pass stor oppmerksomhet at statsministeren sier han akter � holde det han tidligere har lovet, men en innr�mmelse til SV og Senterpartiet var det uansett ikke. Da representanten Thorkildsen tidligere i dag fors�k� te � fremstille det som om SV hadde f�tt gjennomslag for noe nytt og radikalt, var det derfor enten et fors�k p� � lure seg selv eller et fors�k p� � lure sine velgere. For et parti som etter eget utsagn ikke forst�r sine egne forslag, er nok det f�rste betydelig lettere enn det siste. Biodieselavgiften er kontroversiell, og i proveny ut� gj�r den en forsvinnende liten del av statsbudsjettet for 2010. Likevel er det riktig � bruke tid p� den, ogs� i denne salen. Det er ikke mer enn tre m�neder siden statsr�dene Sol� heim og Brustad reiste til Norske Skogs anlegg p� Fol� lum for � lovprise utviklingen av ny biodieselteknologi ba� sert p� restavfall fra trevirkeindustrien. Det er heller ikke mange m�nedene siden milj�vernministeren, med sedvan� lig beskjeden ordbruk, �pnet biodieselfabrikken Uniol i Fredrikstad. Man b�r kanskje slutte � la seg overraske over avstan� den mellom ord og handling i Regjeringens milj�politikk, selv om m�nsteret begynner � bli ganske tydelig. Men bio� dieselsaken handler om mer enn milj�politikk. Det hand� ler om forutsigbare rammevilk�r og om tilliten mellom Re� gjeringen og den delen av n�ringslivet som �nsker � satse p� gr�nn teknologi� og industriutvikling. Det er dette som er kjernen i problemet. Statsministeren har imidlertid noen gode argumenter for innf�ring av biodieselavgift. Det finnes neppe noen i denne sal som ikke erkjenner at biodiesel ogs� har proble� matiske sider. Det finnes enkelte typer biodrivstoff som overhodet ikke b�r produseres. Vi er enige om at b�re� kraftskriterier er viktige og riktige, og det er fornuftig � vente med 5 pst. innblanding til de er p� plass. Ogs� det lig� ger i klimaforliket, og vi forventer selvsagt at Regjeringen f�lger det opp. H�yre er dermed enig med statsministeren i at det er grunn til � v�re skeptisk til enkelte typer 1. generasjons biodrivstoff. Samtidig leser vi Darwin dit hen at det er vanskelig � unnfange annen generasjon hvis du har tatt livet av f�rste generasjon. Det er vel heller ingen i denne sal som forventer at biodrivstoff skal fritas for avgift for evig, men vi forven� ter stabile, forutsigbare rammevilk�r for en spennende ny vekstindustri med utgangspunkt i norsk teknologi, r�stoff, kompetanse og kapital. Tillitsbruddet er n� et faktum, ikke bare mellom biodi� eselakt�rene og Regjeringen, men mellom alle som �ns� ker � satse p� gr�nn teknologiutvikling og milj�vennlig industriutvikling. Sp�rsm�let som n� tvinger seg frem, er om det vi har sett i �r, er et varsel om at avgiftsfritaket for biler og busser som g�r p� str�m, gass, hydrogen og bioetanol, fjernes al� lerede neste �r. Hvilket signal er det egentlig Regjeringen �nsker � sende til n�ringsakt�rer og forbrukere som teller p� knappene om de skal satse gr�nt og fremtidsrettet? Hvilke kommuner vil gj�re som Oslo og kj�pe inn en ny serie med bioetanolbusser hvis det er usikkerhet om det allerede neste �r vil v�re billigere � holde konvensjonelle dieselbusser i drift? Det er en mager tr�st at regjeringspartiene har funnet 40 mill. kr ekstra til utvikling av ny milj�teknologi. Til sammen er det 140 mill. kr som skal spres tynt ut til alle som utvikler ny milj�teknologi. H�yre mener vi m� gj�re langt mer dersom vi skal lykkes i � gj�re klimautfordringen til en mulighet og ikke bare et problem. Norge har unike kompetanse� og teknologimilj�er, og vi har alle forutsetninger for � skape verdier gjennom ut� vikling og kommersialisering av ny, gr�nn milj�teknologi. For enkelte i denne sal som helst ser at milj�et reddes ved at vi dusjer kortere, skrur ned varmen hjemme og tar p� kofte, er dette kanskje en uortodoks m�te � redde milj�et p� -- men den virker. Klimautfordringene vil kreve endringer, men det er bl.a. opp til oss om de endringene skal v�re slutten p� noe godt eller starten p� noe bedre. Derfor har H�yre foresl�tt at milj�investeringer m� bli en av hovedprioriteringene for bruk av oljepenger i �rene fremover. Stoltenberg I�regjeringen la frem en handlings� regel der avkastningen av oljepengene skulle benyttes til � investere for fremtiden, spesielt i vekstfremmende til� tak som skattelette, kunnskap og infrastruktur. Det var en lur regel, forutsatt at Regjeringen hadde forholdt seg til den. H�yre mener at milj� b�r bli et fjerde omr�de for ol� jepengebruk, og foresl�r derfor � sette av 5 milliarder kr i et fond for milj�teknologi i 2010. Men 5 milliarder kr kan bare v�re en begynnelse p� det som b�r bli et betydelig fond i �rene fremover. Det vil imidlertid kreve at Regjeringen bruker mindre penger p� kortsiktig forbruk i dag og lager st�rre rom for investeringer som vil gi vekst og velferd i morgen. Milj�vernministeren uttalte p� P4 denne uken at po� litikerne hadde lavere milj�ambisjoner enn n�ringslivet. Direkt�rene g�r foran, politikerne blir hengende etter, mente Solheim. I lys av denne ukens mest omtalte sak er det vel f� som er uenig i denne beskrivelsen fra statsr�den. A k h t a r C h a u d h r y hadde her gjeninntatt presi� dentplassen. Em. 26. nov. -- Finansdebatt 492 2009 Terje Aasland (A) [21:03:32]: I en tid da verden har opplevd et �konomisk tilbakeslag som har gjort millio� ner av arbeidstakere verden over arbeidsledige, i en tid da det forventes at arbeidsl�sheten i eurosonen vil ligge p� over 10 pst., i en tid da Regjeringen for ti m�neder siden la fram de kraftigste tiltakene for � avdempe veksten i ar� beidsledighet p� over 30 �r, i en tid da lavkonjunkturene i de globale markedene kommer til � f�lges av lav inntje� ning og stor usikkerhet for mange n�ringer, i en tid da ver� den vil erfare at ledigheten som f�lge av den internasjo� nale lavkonjunkturen kommer til � v�re h�y ogs� i �rene som kommer, har Regjeringen lagt fram et budsjett som er tilpasset dette forholdet. Samtidig, i denne tid, har den politiske opposisjonen i Norge maktet � samle hele sin kraft for � markere sin avstand fra en liten andel av en enkeltst�ende avgift, den s�kalte autodieselavgiften p� biodiesel. Hva kan s� motivet v�re for denne samlende kraft? Aller mest handler det nok om � dekke over det faktum at opposisjonen ikke har funnet s� mange angrepspunkter i statsbudsjettet p� kjerneomr�dene for den norske velfer� den. Ja, selv de spede fors�kene p� � karakterisere olje� pengebruken som uansvarlig har druknet etter hvert som de fant ut at de m�tte bruke like mye selv for � dekke inn sine egne budsjetter. Regjeringen og regjeringspartiene har med sitt flertall siden 2005 lagt til rette for h�y sysselsetting og lav le� dighet. I hele denne perioden har ledigheten v�rt rekord� lav og sysselsettingen rekordstor. Jeg vil understreke noe statsministeren sa tidligere i dag, fordi jeg synes det er viktig: Norge har gjennom finanskrisen hatt lavere ledig� het og h�yere sysselsetting enn hva som var tilfellet i hele perioden 2001--2005. Lav ledighet, h�y sysselsetting og god verdiskaping er grunnleggende viktig. Det er grunnlaget for velferd. I 2010 er det antatt at veksten i fastlands�konomien blir p� 2 pst., mot en nedgang p� 1 pst. i 2009. Til tross for dette er det ansl�tt at ledigheten vil �ke i 2010 til antatt 3,75 pst. I dag har vi en ledighet p� 2,6 pst. N�r ledigheten er be� regnet til � kunne bli s� h�y som 3,75 pst., betyr dette at om lag 30 000 flere arbeidsf�re mennesker vil g� uten ar� beid. Dette understreker det faktum at finanskrisen fort� satt vil ber�re oss. Det er dette forholdet og hensynet til at vi fortsatt skal ha h�y sysselsetting og god verdiska� ping som er f�rende for Arbeiderpartiets tiln�rming til finanspolitikken. Den spesielt gode situasjonen, hvor Norge er i en s�r� stilling n�r det gjelder h�y sysselsetting og lav ledighet, og hvor verdiskapingen er god, er ingen selvf�lgelighet. Det handler om kraftfulle, robuste bedrifter. Det handler om kunnskap og omstillingsevne. Men det handler ogs� om virkningen av den �konomiske politikken som har v�rt f�rt de siste �rene. I en Fafo�rapport som kom tidligere i h�st, pekes det nettopp p� den norske samfunnsmodellen n�r man forkla� rer hvorfor konsekvensene av finanskrisen er blitt mindre i Norge enn i andre land. Statistikken viser ogs� at fra 2005 til midten av 2009 er det skapt over ti ganger s� mange jobber som i den foreg�ende fire�rsperioden, over 200 000 flere arbeidsplasser. Fire av fem nye jobber kom i privat n�ringsliv. Samlet sett er dette et uttrykk for at solidite� ten og effektiviteten i norsk �konomi og norsk n�ringsliv er god. Det er et godt begrep p� den innovative kraften i v�rt samfunn. H�y sysselsetting, lav ledighet og god verdiskaping er fundamentet for den finansinnstillingen som Stortinget i dag behandler. Derfor er autodieselavgiften p� biodiesel blitt opposisjonens samlende kraft -- ikke fordi et avgifts� fritak n�dvendigvis er den beste m�ten � fremme framti� dens biodieselproduksjon p�. Nei, der tror jeg b�de inn� blandingsforhold og satsing p� milj�teknologi er viktigere og mer riktig. Men det er selvf�lgelig et fors�k p� � for� dekke et godt budsjett, som er tilpasset den tid vi befin� ner oss i, et budsjett for h�y sysselsetting, lav ledighet og fortsatt h�y verdiskaping i en tid som er mer krevende enn p� lenge. Gjermund Hages�ter (FrP) [21:08:26]: Framstegs� partiet er oppteke av at Noreg skal bli eit end� betre land � bu og leve i enn det er i dag. Det er det som er grunn� laget for v�r politikk. Vi �nskjer at den enkelte skal f� ein betre, tryggare og meir innhaldsrik kvardag. Derfor er grunnleggjande velferdstenester i kommunane sj�lvsagt ein viktig del av det. Vi �nskjer � f� innf�rt ei behovsstyrt, statleg finansiering av grunnleggjande velferdstenester i kommunane, der eit behov for f.eks. sjukeheimsplass, hei� mesjukepleie, skuleplass osv. utl�yser ei statleg finansie� ring. Det betyr at det ikkje blir noko skilje mellom � bu i ein fattig kommune og i ein rik kommune. Finansieringa av grunnleggjande velferdstenester skal vere sikra uansett. Inntil vi f�r gjennomslag for det, m� vi sj�lvsagt ta utgangspunkt i dagens modell. Vi aukar overf�ringane til kommunane med ca. 4,2 milliardar kr. Det betyr meir til ressurskrevjande tenester. Det betyr ei styrking av investe� ringstilskotet til sjukeheimsplassar, og det betyr ein auke i frie midlar, for � nemne noko. Sj�lv om regjeringspartia hevdar noko anna, er det alts� lite som tyder p� at vi f�r ein styrkt kommune�konomi i �ra framover. Her har eg dagens Kommunal Rapport, og her st�r det at kommunane planlegg kutt i skule og omsorg. R�dmennene i kommunane hevdar at seks av ti kommu� nar f�r t�ffare tider i 2010 i forhold til i 2009. Notodden kommune er ein av dei kommunane som slit mykje. R�d� mannen i Notodden, Magnus Mathisen, er intervjua. Det st�r i Kommunal Rapport: �I budsjettforslaget foresl�r han maks eiendoms� skatt og fjerning av bunnfradraget, redusert l�rertett� het, � gj�re 54 sykehjemsplasser om til omsorgsboliger og � fjerne all st�tte til idrettsanlegg og til den loka� le flyplassen, som dermed blir nedlagt. Han vil gjen� nomg� skolestrukturen, fjerne betalt matpause og refor� handle lokalavtalen med l�rerne, med sikte p� � fjerne funksjonstillegg.� Dette tyder alts� ikkje p� at kommunane opplever at kommune�konomien blir styrkt. Tvert imot er det mange rundt omkring i kommunane som opplever dette budsjettet som rein sveltef�ring av kommunane. Framstegspartiet har foresl�tt ei styrking. For Notodden Em. 26. nov. -- Finansdebatt 493 2009 kommune ville dette betydd i overkant av 10 mill. kr meir til kommunebudsjettet, til kommune�konomien. Sannsyn� legvis ville ikkje det ha l�yst alle utfordringar Notodden har, men det ville i alle fall ha betra situasjonen betyde� leg. Det kan godt hende at dersom Notodden hadde f�tt 10 mill. kr ekstra, hadde ein sloppe � gjere om 54 sjuke� heimsplassar. Ein hadde kanskje sloppe � seie opp l�rarar og � redusere tilbodet til elevane. Ei anna utfordring i kommunesektoren er at vi har eit budsjetteringsregelverk, eit rekneskapsregelverk som dek� kjer til den reelle �konomiske situasjonen kommunane har. I kommunane har ein ikkje avskriving, men ein har av� drag som ein kostnad. I og med at kommunane ofte har veldig lange avdragsperiodar, betyr det at det som kjem fram i form av avdrag, ikkje tilsvarer den verdiforringinga som reell avskriving ville medf�rt. Derfor er det ei viktig utfordring framover at vi f�r reelle rekneskapsregelverk, som viser kostnadene for forfallet, b�de p� bygg og andre investeringar. Det er viktig med meir pengar til kommunane. Sj�lv� sagt er det ogs� andre grep som ein b�r ta. Ein har 430 kommunar i dette landet. Det er p� tide at ein aktivt g�r inn og ser p� kommunestrukturen, og stimulerer til kom� munesamansl�ingar. Det er sj�lvsagt ogs� viktig at vi f�r styrkt konkurransen -- intern og ekstern konkurranse -- slik at vi f�r god utnytting av dei kommunale midlane. Irene Johansen (A) [21:13:48]: Arbeiderpartiet har v�rt en drivkraft i oppbyggingen av velferdsstaten i etter� krigstiden og til slik vi kjenner den i dag som den nordiske samfunnsmodellen. Grunnleggende for denne modellen og for Arbeider� partiet er at fellesskapet tar et solidarisk ansvar for en� kelte grunnleggende oppgaver i samfunnet og l�ser disse i fellesskap, som skole, eldreomsorg, helse� og sosialtje� nester. Grunnleggende er ogs� en ansvarlig �konomisk politikk og et samarbeid med partene i arbeidslivet. For Arbeiderpartiet er dette viktig for � n� v�re m�l for samfunnsutviklingen. Husker vi tilbake til disse tider i fjor, s� hadde vi en tverrpolitisk forst�else av finanskrisen og dens alvor i for� hold til kollapsen i finansmarkedene, svikten i oppdrag i spesielt bygg� og anleggsbransjen og faren for oppsigelser og stor arbeidsledighet. I den dramatiske situasjonen har det v�rt riktig � bruke mer av oljeinntektene og legge fi� nanspolitikken kraftig om i ekspansiv retning. Det mente ogs� opposisjonen da. Den felles kriseforst�elsen fra i fjor er viktig � holde fast ved ogs� i tiden framover. Finans� krisen er ikke avbl�st. Selv om situasjonen ser bedre ut i Norge enn i mange andre land, og utsiktene for norsk �konomi i 2010 ser bedre ut enn lagt til grunn tidligere, er usikkerheten stor. Arbeidsledigheten forventes � �ke neste �r, og lav vekst og �kende ledighet er grunnen til at Re� gjeringen har lagt opp til et svakt ekspansivt budsjett for 2010. Handlingsregelen skal sikre en forsvarlig bruk av olje� inntektene, over tid ansl�tt til 4 pst. av kapitalen i oljefon� det. Det betyr ikke at vi hvert enkelt �r skal bruke n�y� aktig 4 pst. Tvert imot er det helt siden handlingsregelen ble laget sagt at oljeinntekten skal brukes for � jevne ut svingningene i �konomien. Det er dette Regjeringen har gjort de siste �rene, og foresl�r � gj�re ogs� for neste �r. Bruken av oljeinntekter er n� kommet opp p� et h�yt niv�. Regjeringen har derfor varslet at av hensyn til bl.a. konkurranseutsatt sektor m� budsjettene framover bringes tilbake til 4 pst.�banen, etter hvert som utsiktene bedres og veksten i norsk �konomi tar seg opp. Dette er et viktig sig� nal om framtidig politikk fra den r�d�gr�nne regjeringen, og som ogs� ble understreket i valgkampen. Vi vil f�re en politikk framover som b�de legger grunn� laget for � forsterke og forbedre velferdsstaten, og som holder folk i arbeid. Dette er utfordringer som Regjerin� gen legger grunnlaget for i statsbudsjettet for 2010, og som varsles i �rene framover, bl.a. i finansministerens innlegg her i dag. Det p�st�s at verdiene forandrer seg i samfunnet, og at folk er mer opptatt av egne behov, ulikhet, mangfold, frie valg og betalingsvilje enn av likhet. Jeg er ikke s� sikker p� at det er riktig. Folk flest har skj�nt at de sosialdemo� kratiske verdiene ikke betyr likhet uten hensyn til enkelt� mennesket. De har skj�nt at vi er opptatt av at alle skal ha reell valgfrihet, ikke bare de f� som har r�d, at vi vil gi alle like muligheter til � utvikle seg og leve det liv de selv �nsker, gjennom en rettferdig og solidarisk fordeling. Et flertall av folket �nsker en sosialdemokratisk sam� funnsutvikling, basert p� de sosialdemokratiske verdiene. Valgresultatet i h�st understreket dette. Flertallet i befolk� ningen gav Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet mandat til � fortsette den r�d�gr�nne regjeringen -- en regjering som skaper forutsigbarhet og langsiktighet i politikken, og som st�r for en annen samfunnsutvikling enn den h�yre� partiene st�r for. Folk �nsker forutsigbarhet og trygghet i en turbulent tid med finanskrise, klimakrise og matvare� krise. Folk �nsker forutsigbarhet og trygghet for arbeid og det offentlige tjenestetilbudet. Det var det vi gikk til valg p�, og det er det vi gjennomf�rer i det statsbudsjettet som skal vedtas her i dag. Jeg tror folk flest i dag er glad for det valget de gjor� de i h�st. Det er sv�rt vanskelig � f� �ye p� hvilken alter� nativ samfunnsutvikling en h�yredominert regjering ville st�tt for her i dag, hvis man ser p� de alternative forsla� gene til statsbudsjett som foreligger. Forslagene spriker i alle retninger, akkurat som lovnadene under valgkampen. Harald T. Nesvik (FrP) [21:18:38]: Vi n�rmer oss snart ni og en halv time ut i debatten. Her har det v�rt veldig mange gode innlegg, interessante innlegg, og ikke minst har det v�rt relativt mange bortforklaringer for hvorfor man stemmer som man gj�r. Det f�rste som slo meg da jeg h�rte representanten Lundteigens innlegg her i dag, var at representanten n� har m�ttet bytte ut �nske� kvisen, som han har hatt med seg enkelte ganger i denne sal, og selv f�tt smake spanskr�ret for at han skal stemme riktig p� slutten av debatten i dag. Her er det sagt sv�rt mye i den s�kalte biodieselsaken, og jeg skal komme inn p� den i slutten av mitt innlegg. Jeg �nsker � sette s�kelys p� noe som er en fullsten� dig mangelvare i budsjettet. Vi har i en �rrekke snakket Em. 26. nov. -- Finansdebatt 494 2009 om viktigheten av b�de � fornye og modernisere offentlig sektor. Vi har snakket om viktigheten av � forenkle, slik at sm� og mellomstore bedrifter f�r en lettere og bedre hverdag, at de slipper � bruke for mye tid p� � sende inn en rekke skjema. Et positivt bidrag som har v�rt gjort, er jo Altinn�systemet, men s� er sp�rsm�let: Hvorfor har det n� stoppet opp? I dette budsjettet finnes det sv�rt f� spor igjen av det som nettopp g�r p� forenkling og tilret� telegging, slik at de sm� og mellomstore bedriftene, som er selve b�rebjelken i det norske systemet, skal f� en let� tere og bedre hverdag for � kunne skape verdier. Det er trist at man ikke f�lger opp dette, og jeg forventer at Re� gjeringen ved neste korsvei i hvert fall s�rger for � gripe fatt i disse tingene igjen. Hvis ikke vil en rekke andre be� drifter ogs� f� merke finanskrisen p� en annen m�te enn man n� gj�r. S� er jeg glad for at ogs� regjeringspartiene sier at fi� nanskrisen ikke er over. Mange har n�rmest ikke f�tt f�� ling med krisen. Noen st�r med begge beina plantet i den, mens andre ser at dette kommer til � ramme dem skikkelig t�ft -- da snakker jeg om verftsn�ringen og annen eksport� rettet industri. Jeg forventer at man raskt kommer tilbake med tiltak, for det budsjettet som ligger her i dag, ivare� tar ikke de problemene som disse n�ringene kommer til � m�te. Man gir allerede i dag uttrykk for at det er vanskelig � f� finansiering. Det er vanskelig � f� p� plass de l�snin� gene som de har behov for, for � kunne l�se problemene n�r ordret�rken sl�r inn for fullt. Jeg vil gripe fatt i biodieselsaken fra et bedrifts�kono� misk synspunkt for � illustrere at ogs� staten som eier, og staten som yter av l�n, gir veldig rare signal. Jeg vil da nevne f�lgende: Staten eier 43,5 pst. i Cermaq, og Cermaq eier s� igjen 13 pst. i Uniol. Innovasjon Norge har som statens virkemiddelapparat gitt 5 mill. kr i direktest�tte til Uniol. S� har de i tillegg gitt 15 mill. kr i landsdekkende innovasjonsl�n, og p� toppen av det har man gitt 30 mill. kr i lavrisikol�n. Ja, det stopper ikke der. N� viser det seg ogs� at DnB NOR, der staten er en av hovedeierne, med 34 pst., er en av hovedl�ngiverne til den samme bedriften som vi kan oppleve, som f�lge av det vedtaket i budsjettet som fattes her i dag, at kanskje m� legges ned etter fem m�neders drift. Da m� dette v�re den dyreste snorklippingen Erik Sol� heim noen gang har gjort. Det har bare tatt fem m�neder fra denne bedriften ble �pnet, og til den muligens -- men la oss h�pe det ikke skjer -- m� permittere sine ansatte og stenge d�rene. Dette er et alvorlig signal til dem som faktisk trodde p� staten, n�r staten gjennom sine ordnin� ger er inne for � garantere for bedrifter, for � gi l�n og for � s�rge for at de ansatte har trygge arbeidsplasser. Dette er et sv�rt d�rlig signal fra staten, og det undrer meg at Senterpartiet og SV har latt seg piske av spanskr�ret. Ingalill Olsen (A) [21:24:02]: Jeg vil konsentrere meg om kommune�konomien i mitt innlegg i denne finansde� batten, men f�r jeg gj�r det, har kveldens debatt avsted� kommet f�lgende presisering fra en fersk stortingsrepre� sentant: Jeg vil ha meg frabedt at Fremskrittspartiets Siv Jen� sen framstiller posisjonens representanter som stemme� kveg som er tvunget til � stemme for statsbudsjettet, inklu� siv biodiesel. Kveldens debatt kan karakteriseres som en �velse i tunnelsyn, hvor opposisjonen knapt har befattet seg med annet enn biodiesel. Det er forunderlig � observe� re, ikke minst n�r statsbudsjettet er p� utrolige 1 000 milli� arder kr. Kommunesektorens samlede inntekter vil i 2010 v�re p� 333 milliarder kr. Sv�rt mye av nasjonens mid� ler g�r til denne viktige sektoren som produserer tjenester for oss alle. Den r�d�gr�nne regjeringen har h�ndtert finanskrisen p� en forbilledlig m�te. Det kan man se n�r man sam� menlikner Norge med andre sammenliknbare land. V�re finansielle ressurser har selvf�lgelig spilt en rolle, men innretning, timing og styring er det som har gitt de gode resultatene. Kommunesektoren har v�rt en del av denne innretningen. Gjennom ekstraordin�re midler og tiltaks� pakker har vi f�tt gjort mye vedlikeholdsarbeid p� kommu� nale bygg. Vi har f�tt forbedret en del kommunale bygg, og satsingen f�rte til styrking av sysselsettingen i bygge� bransjen, som var sv�rt hardt rammet av nedgangskon� junkturene. Vi har alts� f�tt en dobbel effekt: Bedre ved� likeholdte offentlige bygg og flere i arbeid. Det er ikke sikkert skattelettelse, som enkelte parti sverger til, hadde gitt samme effekt. Budsjettet for 2010 styrker kommunale sektor med 8 milliarder kr. Dette budsjettet, sammen med de fire for� utg�ende �r, har gitt og gir oss flere barnehageplasser, flere �rsverk innen pleie og omsorg og flere stillinger innenfor barnevern samt at fylkesveiene styrkes med 1 milliard kr. Vi st�r foran gjennomf�ringen av kanskje v�r viktig� ste reform, Samhandlingsreformen. Budsjettet for 2010 inneholder 230 mill. kr til kommunene til arbeid med forebygging. Det er en start p� et viktig arbeid. Den �konomiske rystelsen den globale finansverde� nen har v�rt gjennom, og Norges h�ndtering av den viser at Regjeringens handlingskompetanse knyttet seg til aktiv bruk av virkemidler, n�r det var n�dvendig. Jeg f�ler meg sikker p�, p� vegne av kommunene, at den overordnede kommune�konomien ogs� for 2010 er i trygge hender. Regjeringen har satset offensivt i 2010. Det brukes mye oljepenger, men vi m� etter hvert tilbake til 4 pst.�banen i handlingsregelen. Selv om det skal satses i kommunesek� toren ogs� framover, vil det kreve enda strammere priori� teringer blant lokalpolitikerne. Den r�d�gr�nne regjerin� gen har lovet satsing p� bl.a. eldreomsorg gjennom sin lovnad om 12 000 nye sykehjemsplasser/omsorgsboliger innen 2015. Dette m�let kan n�s gjennom felles innsats fra regjering og de lokalpolitikerne som skal gjennomf�� re dette i kommunene. Politikk er � prioritere det viktigste foran det som er mindre viktig. Et annet felt, som gjelder oss alle, er �kningen i syke� frav�ret. Det er en felles utfordring som krever felles inn� sats. Debatten den siste uken ser ut til � styre folk ned i skyttergravene igjen. Der m� ingen av oss havne, selv om partiene har ulike politiske l�sninger. Vi m� kunne ha en debatt om �rsaker og mulige tiltak -- uten at det er et an� grep p� syke mennesker. Debatten m� selvsagt ogs� inn� Em. 26. nov. -- Finansdebatt 495 2009 lemme arbeidslivets parter. Ingen �nsker �kning i syke� frav�ret. Ingen av partene er tjent med at frav�ret �ker, verken individet, arbeidsplassen eller samfunnet. Kommune�Norge har store behov, utf�rer et stort og re� spektfullt arbeid, har mye ugjort, og jobben rettes mot v�r viktigste ressurs, menneskene. Derfor blir dette arbeidet aldri ferdigstilt. Sylvi Graham (H) [21:29:30]: Jeg siterer: �For pengar kan ein f� alt, heiter det. -- Nei, ein kan ikkje det.� (...) �Pengar er langt ifr� det st�rste gode, ikkje det n�st st�rste heller. Men dei er eit stort gode for den som brukar dei vitugt.� Selv om disse ordene av Arne Garborg ikke ble skrevet til en finansdebatt i Stortinget, vil jeg p�st� at de passer godt. Forslaget til statsbudsjett for 2010 fra Regjeringen er forslag til anvendelse av det godet som det norske folks penger er. H�yres alternative budsjettforslag for 2010 er et forslag om � bruke pengene mer �vitugt�. Vi har grunn til � v�re stolte over det vi har f�tt til i Norge -- stolte, men ikke forn�yde. For mens velstands� veksten for vanlige folk har v�rt formidabel de siste ti� �rene og de aller fleste i Norge f�r mer i lommeboken, er det ogs� flere som faller utenfor. I fjor ble det 83 nye uf�re hver dag. Ja, antallet som faller ut av arbeidslivet, �ker med en skremmende styr� ke, uavhengig av konjunkturene. Det er selvf�lgelig slik at mange skal og m� ha trygd. Mange kan ikke jobbe. Men det er ingen hemmelighet at mange som b�de vil og kan bidra i arbeidslivet, ikke f�r sjansen. Det kanskje verste er at flere og flere unge faller ut av, eller aldri kommer inn, p� arbeidsmarkedet. Dette gjel� der b�de friske unge og unge med nedsatt funksjonsevne. Mange av disse har f�rst blitt sviktet av skolesystemet og s� blitt loset inn i et massivt system hvor mange opplever at krav til innsats, tillit og respekt erstattes av ofte passi� viserende overf�ringer og resignasjon. S� sent som i dag kunne vi lese i VG om forskningsrapporten �Et liv jeg ikke valgte� fra Universitetet i Agder og Agderforskning, som handler om unge uf�re fra fylkene Aust�Agder, Hedmark, M�re og Romsdal og Finnmark. Flere av disse unge men� neskene er rett og slett sosialisert inn i rollen som syke. De fleste av oss har ogs� h�rt historien til Eivind Knutsen -- i NRK senest i g�r -- som da han fylte 18 �r, fikk be� skjed fra sitt lokale trygdekontor om at n� kunne han f� sin uf�retrygd. Han takket nei, jeg vil studere jus, svarte han. Eivind Knutsen er blind, og han er fremdeles ikke p� trygd. Han er advokat. Jeg kan ikke tenke meg noe mindre verdig enn et system hvor vi tror jobben er gjort bare flest mulig f�r en m�ned� lig sjekk i posten fra det offentlige. Et slikt klientsamfunn er det stikk motsatte av et ekte velferdssamfunn. Ved siden av en stigende arbeidsledighet st�r et stort antall arbeidss�kende mennesker med nedsatt funksjons� evne, yrkeshemmede, utenfor arbeidslivet. H�yre har i flere �r v�rt bekymret for tendensen hvor prioriteringen av yrkeshemmede sakker akterut. I forslaget til statsbud� sjett ansl�s det at det vil v�re 92 000 mennesker som ven� ter p� tiltak. P� sp�rsm�l fra H�yre svarer departemen� tet at antallet ventedager for en yrkeshemmet som �nsker tiltaksplass, har �kt med 50 p� ett �r. Dette er for d�rlig! Attf�ringsbedriftene viser til at de kan sette i gang flere tiltaksplasser dersom myndighetene �nsker det. H�yre �nsker dette. I v�rt alternative statsbudsjett velger vi der� for � �ke antallet tiltaksplasser for yrkeshemmede innen� for rammen av arbeidsmarkedstiltak med 3 000 plasser i 2010. Langtidssykefrav�ret er en annen rekrutteringspost til varig utenforskap. H�yre er sv�rt glad for at statsministe� ren n� har tatt til orde for at noe m� gj�res med langtids� sykefrav�ret. H�yre mener at det her er viktig � f� til noe sammen. Vi m� begynne med � ta debatten om hvordan vi skal f� det til, uten at vi g�r i skyttergravene. Milliardene dette koster, er ikke den viktigste grunnen. De menneske� lige kostnadene er store. Derfor haster det � gj�re noe med det. Det handler om livskvalitet. Vi kan m�le kostnadene i kroner og �re. Det st�r svart p� hvitt at summen av alle ytelsene til mennesker som i en eller annen form st�r utenfor arbeidslivet, er p� til sammen 147 milliarder kr. I et land med flere leger, sykepleiere og sykesenger pr. innbygger enn i n�r sagt noe annet blir vi, hvis vi skal m�le det etter utgiftene til sykefrav�r og trygder, stadig sykere. Og det skjer i det landet i verden som, ved siden av USA, bruker mest p� helse. H�yre vil g� fra prat til praksis. Vi har derfor i v�rt al� ternative budsjett foresl�tt en rekke l�sninger. Vi er sjar� mert over at statsministeren har sett til og hentet inspira� sjon fra H�yres s�sterparti i Sverige, men vi vil gjerne f� minne statsministeren om at det er kortere vei til H�yres Hus enn til Stockholm. Gorm Kjernli (A) [21:34:25]: Jeg g�r ut fra at H�yre og Fremskrittspartiet har merket seg dagens leder i Dagens N�ringsliv med overskriften �Pinlig opposisjon�. Vanlig� vis slipper h�yrekreftene billig unna i den avisen, men her f�r de virkelig gjennomg�. H�yre og Fremskrittspartiet har i salen i dag pr�vd � framstille sine budsjettforslag som mindre ekspansive enn Regjeringens forslag, H�yres minimale forskjell og Frem� skrittspartiets i beste fall mindre -- mer penger enn van� lig, med sine kreative forslag. Rundt rammen i budsjettet er det derfor stor konsensus, slik jeg ser det. Det er nesten s� det er litt kjedelig, men jeg tolker det som bred enighet om Regjeringens pengebruk. Det er bra for oss, men det m� v�re litt kjedelig for dem som pr�ver � framstille seg som en �konomisk opposisjon. I altfor mange �r har samferdselssektoren v�rt et ned� prioritert omr�de. Jeg sier ikke at fem r�d�gr�nne budsjet� ter har skapt bare velstand i Samferdsels�Norge, men de �kr�tterstiene� som representanten Hoksrud viste til i sitt innlegg tidligere i dag, er nok langt utenfor det som kan sies � v�re virkeligheten. Sammenlignet med hva tidlige� re regjeringer har f�tt til, har denne regjeringen gitt sam� ferdsel et kjempel�ft. Vi overoppfylte rammene i Nasjo� nal transportplan i forrige periode. Vi fikk fram en ny, sv�rt ambisi�s nasjonal transportplan f�r sommeren, med Em. 26. nov. -- Finansdebatt 496 2009 100 milliarder kr mer over neste ti�rsperiode. Med bud� sjettforslaget for neste �r er vi godt i gang med � fase inn planrammen for de neste fire �rene. Jeg tror opposisjonen gj�r lurt i ikke � forskuttere v�r oppfyllelse av rammene i Nasjonal transportplan, slik de har pr�vd � gj�re tidligere i dag. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet viser at vi satser p� samferdsel. En �kning p� 34 pst. sammenlignet med i fjor til veiinvesteringer og en �kning p� 14 pst. til jernba� neform�l taler for seg selv. Vi skal d�mmes p� hva vi gj�r i posisjon, og her leverer vi. Jeg forventer ikke at opposi� sjonen skal hylle Regjeringens satsing p� samferdsel. Det ville v�re d�rlig opposisjonspolitikk. Men en anerkjen� nelse av det l�ftet vi er i ferd med � gi, kunne v�rt greit, selv om det ville v�rt en innr�mmelse av egne manglende resultater da de selv satt med makt. Jeg vil spesielt framheve satsingen p� jernbane. De som sier at dagens jernbane ikke holder m�l, har rett, men det kommer jo av ti�r med fors�mmelse fra skiftende re� gjeringer. Denne utviklingen er vi i ferd med � snu. Vi har satset p� jernbane -- en rekordh�y satsing -- og vi m� satse enda mer i �rene som kommer. Vi m� ha mer gods og persontransport over p� bane. En tredjedel av v�re kli� magassutslipp kommer fra transportsektoren. Det beste vi kan gj�re for � f� ned utslippene, er � f� mer transport over p� klimavennlig jernbane. H�y sysselsetting og lav ledighet er b�rebjelken i Ar� beiderpartiets politikk. Den satsingen vi har hatt p� sam� ferdsel de siste �rene, har bidratt til dette. Bygging av bane og vei og vedlikehold har v�rt med p� � holde sysselsettin� gen oppe i en bransje som rammes hardest n�r �konomien g�r d�rlig. Jeg vil framheve viktigheten av � oppretthol� de trykket p� samferdsel i �rene som kommer, ikke bare i et framkommelighets� og milj�perspektiv, men ogs� i et sysselsettingsperspektiv, ved bygging av b�de vei og bane, men ogs� fordi n�ringslivet peker p� samferdsel som et av de viktigste rammevilk�rene. S� har jeg i det offentlige ordskiftet etter at budsjet� tet ble lagt fram, merket meg at lederen i transportkomi� teen, fra Kristelig Folkeparti, har v�rt h�yt p� banen n�r det gjelder veibevilgningene i Norge. Med det jeg pleier � kalle fremskrittspartiretorikk, har han raljert over stan� darden p� norske veier og snakket om alt hva det s�kal� te milj�partiet Kristelig Folkeparti �nsker � bygge av fi� refelts motorvei. Det er verdt � minne Hareide om at han selv var en del av en regjering som brukte langt mindre penger p� samferdsel enn det vi gj�r n�. Og hva er Kristelig Folkepartis svar n�r det kommer til konkret handling? Jo, de �nsker � �ke investeringene til veier med 1 pst. mer enn Regjeringen. Hvordan den pro� senten skal f� oss til himmelen, vekk fra det man n�rmest beskriver som det andre stedet lenger ned, m� man nok minst v�re KrF�er for � skj�nne. Det forslaget til statsbudsjett vi i kveld kommer til � vedta, vil v�re et godt budsjett for mer kunnskap, for et bedre milj� og for en offensiv samferdselspolitikk. Re� gjeringen �ker bevilgningene p� alle omr�der. At debat� tens gjennomgangstema i dag stort sett har dreid seg om 180 mill. kr i avgift p� biodiesel, tolker jeg slik at res� ten av budsjettforslaget er det vanskelig for opposisjonen � rette s�rlig skyts mot, rett og slett fordi det p� omr�de etter omr�de er et godt budsjett. Jan Arild Ellingsen (FrP) [21:39:42]: Jeg skal hjel� pe forrige taler i gang, jeg skal snakke om Forsvaret. Hvis han trodde at alt det andre var s� bra, skal jeg snakke litt om Forsvaret, for jeg tror ikke at Forsvarets ve og vel er spesielt godt ivaretatt med det budsjettet som foreligger n�. Det jeg kanskje savner aller mest, er at noen diskuterer Forsvaret. I dag har man alts� brukt store deler av dagen til � diskutere avgift p� biodiesel. Det er mulig at det er viktig, men jeg tror, med respekt � melde, at det finnes andre ting som er kanskje minst like viktige, om man er i opposisjon, eller om man er i posisjon. Det er slik at vi i Norge ofte liker � reise ut og vise at vi er en fredselskende og fredsb�rende nasjon. Vi �nsker � fronte demokrati, menneskerettigheter, like vilk�r for kvinner og menn og barns oppvekstvilk�r. Det gj�r vi, og vi tar det p� en m�te for gitt at det er slik hjemme hos oss selv ogs�. Og da tar vi Forsvaret for gitt, for Forsva� ret er en premissleverand�r for den velferden vi har, og for det fundamentet den norske staten er bygd p� -- p� samme m�te som justissektoren er det. Justissektoren er den andre av de to tunge pilarene som har med rettsstaten og rettsstatsprinsippene � gj�re. Jeg er bekymret for situasjonen til det norske forsva� ret. Jeg mener det ikke blir fokusert nok p� -- det er ikke �sexy� nok � snakke om Forsvaret. I den grad vi diskute� rer forsvar, diskuterer vi situasjonen rundt engasjementet v�rt i Afghanistan. Jeg har all respekt for det, for det er viktig, men det er alts� slik at vi ogs� er avhengig av et forsvar p� hjemmebane. Man har gjennom h�ringer som komiteen har hatt, f�tt fokusering p� at det er store omstillinger og store investe� ringer. Det er korrekt, men en utfordring er: Hva gj�r man i p�vente av at man skal f� nytt utstyr p� plass? Jeg g�r ut fra at for en person som �nsker � kj�pe seg ny bolig, ville det v�re ekstremt dumt � selge den boligen man bor i, f�r man har kj�pt noe annet. Da st�r du p� bar bakke. Jeg skal ikke si at Forsvaret st�r p� bar bakke, men at de har noen utfordringer, er hevet over enhver tvil. Jeg mener at investeringene i fregattene er bra, fordi det har med en del av nordomr�destrategien � gj�re. Men det forutsetter at vi har mannskaper til � bekle dette. Jeg synes det er bra at man har bestilt -- og s�gar begynt � betale p� -- nye he� likoptre til fregattene, men det hadde jo v�rt interessant om vi kunne f� dem! De skulle alts� v�rt levert i 2005. N� snakker vi om 2010, vi snakker om 2011, og vi snakker om 2012. Det er mulig at dette er godt nok for Regjerin� gen, men det er iallfall ikke godt nok for oss. Jeg mener at her burde man ha gjort grep, og tatt mer kontroll over det. Likeledes skal vi alts� p� litt sikt kj�pe nye jagerfly. Jeg h�per at forsvarsministeren og finansministeren, som jeg ser er her, kan forsikre Stortinget om at man skal opprett� holde en framdriftsplan som er bedre enn den vi har n�r det gjelder nye helikoptre til fregattene. Og det hadde v�rt Em. 26. nov. -- Finansdebatt 497 2009 fristende � dra opp debatten om redningshelikoptre og et vedtak som ble gjort her 16. mai 2002. N� snakker Regje� ringen om at man skal fly Sea King fram til 2020. Med all respekt: Det er alts� 18 �r etterp�. Det er mulig at noen vil si at det er t�ft og bra. Jeg synes det er forholdsvis d�rlig, med respekt � melde. S� litt om Afghanistan. Av og til skjer det at ogs� vi mister noen av v�re som er der og gj�r en jobb. Da blir det ofte en stor debatt om det er lurt � delta -- om vi b�r, om vi kan, og om vi skal delta. Mitt svar p� det er umiddelbart ja. Og jeg mener at alle de som er ute p� utenlandsoppdrag, fortjener all mulig honn�r og st�tte fra det politiske mil� j�et, fordi det vil v�re med og gi dem status. Hvis ingen nasjoner �nsker � bry seg i et land som Afghanistan, hvor Taliban p� en m�te herjer og terroriserer sin egen befolk� ning, hvor de angriper oss, hvor de nekter jenter � g� p� skole, hvor kvinner blir undertrykt, hvis ikke vi skal st� oppreist og sl�ss for det, hvem skal da gj�re det? Hvor var vi fra 1940 til 1945, da det kom folk fra Canada til Norge, da det kom folk fra USA hit -- som d�de her som en del av frihetskampen v�r og i resten av Europa? Det finnes utenlandske soldater som ligger begravd her i landet, som gav sine liv p� et helt annet sted enn i sitt hjemland, fordi det var p�krevd, og fordi man s� det som n�dvendig. Jeg mener at dette helt klart er overf�rbart til engasje� mentet v�rt i Afghanistan. Jeg er helt sikker p� at vi med kvaliteten p� de norske styrkene og de andre internasjona� le bidragene faktisk kan oppn� det vi �nsker oss, nemlig et stabilt Afghanistan, hvor jenter f�r lov til � g� p� skole, og hvor kvinner f�r en ny posisjon. Men da m� verdens� samfunnet t�rre � st� oppreist for de verdiene som vi tar for gitt i det daglige. Hvis ikke kommer ogs� vi til � vise at vi ikke st�r oppreist for det vi selv tror p�. Den eneste vinneren som da vil v�re igjen, er de vi kjempet imot, og som vil komme n�rmere oss, nemlig terroristorganisasjo� ner som Taliban. Det -- med det norske forsvar -- har vi slett ikke r�d til. Gunvor Eldegard (A) [21:45:08]: Me handsamar i dag eit budsjett for arbeid til alle. Det er hovudm�let v�rt. Budsjettet for 2010 er eit godt grunnlag for oppgang i norsk �konomi framover. Budsjettet legg til rette for auka verdiskaping i heile landet. Innsatsen p� forsking og inno� vasjon vert styrkt. I tillegg styrkjer me innsatsen p� mange ordningar for n�ringslivet. Noreg har klart l�gare arbeidsl�yse enn dei fleste andre land. Dette er fordi me har hatt moglegheit til � setja inn motkonjunkturpolitikk i den verste finanskrisa sidan 1930�talet. Prognosane for neste �r tilseier at talet p� ar� beidslause framleis vil auka. Da m� me ha ei regjering som er villig til � setja inn tiltak for � motverka dette. Men det er heilt klart at n�r situasjonen i norsk �konomi vert betre, m� tiltaka trappast ned. Renta er no historisk l�g, men Noregs Bank har signalisert gradvis oppgang. Bruken av oljepengar m� bringast tilbake mot 4 pst.�bana. Det er trist � konstatera at nedgangen i sysselsetjinga har vore sterkast for personar under 25 �r. Det er stor sl�� sing med ungdomen v�r dersom dei vert sende ut i arbeids� l�yse. Me treng faktisk kvar einaste ungdom inn i arbeids� livet n�r me veit om dei store demografiske utfordringane som me st�r overfor. Difor m� me satsa p� arbeidsmark� nadstiltak, som i budsjettet er auka med 3 000. Mem� satsa p� garantiordningar for ungdom, tilpassa tilbod for fag� og yrkesoppl�ring for dei arbeidss�kjarane som ikkje har fullf�rt vidareg�ande, og fleire tiltaksplassar med tidsube� stemt l�nstilskot, fordi v�rt �vste m�l er arbeid til alle, og at dei som fell utanfor, skal ha eit tilbod. I krisetider m� me satsa b�de p� nyskaping og innova� sjon og arbeidsmarknadstiltak. Det er ikkje alltid slik at eit menneske som mistar jobben sin, f.eks. p� Vestlandet, fort kan g� over i ei ny stilling ein annan plass. Difor m� me kontinuerleg jobba med omstilling, tiltak og nyskaping. S� m� me i tillegg ha eit heilskapleg budsjett. Difor satsar me p� velferd, p� sjukehus, p� bistand, p� milj�. Det kan kanskje ikkje vera like lett for opposisjonen, som skal pr�va � innfri store skattekutt som dei har lova, samstundes som dei skal f� til eit heilskapleg budsjett. Me ser det i Framstegspartiet sitt budsjett. Dei kuttar 8,2 milliardar kr p� arbeids� og sosialkomiteen sitt bud� sjett utan at dei har sagt noko om kvar det skal kuttast. Kvalifiseringsprogrammet er n�rmast radert ut, men utan at dei seier korleis dei skal f� desse menneska ut att i ar� beidslivet. Som vanleg kuttar dei over halvparten av jord� bruksst�tta -- 6,3 milliardar kr i �r -- p� ein allereie inng�tt avtale. Dei skal fjerna bomstasjonane utan � gjera greie for budsjettverknadene av det. I tillegg skryter dei av at dei brukar mindre pengar enn Regjeringa, men inndekkinga samsvarar ikkje med god budsjetteringspraksis. Det hadde kanskje ikkje vore gjennomf�rbart i eit reelt statsbudsjett. H�gre brukar �g noko av det same, f.eks. 2 milliardar kr i kutt p� jordbruket, det er litt mindre enn Framstegspar� tiet, men likevel pengar fr� ein allereie inng�tt avtale, og skattelette til dei som har mest fr� f�r. -- Ikkje noko nytt, med andre ord, men dei m� bruka bistandsmidlane for � dekkja det inn! Det er � ta fr� verdas fattigaste for � gje til dei som har mest fr� f�r. Heldigvis er det den raud�gr�ne regjeringa sitt budsjett som skal vedtakast her i kveld -- eit budsjett som er heil� skapleg, som har ein god fordelingsprof il, som satsar p� verdiskaping, og som �g tek vare p� dei som fell utanfor. Solveig Horne (FrP) [21:49:29]: Saken om biodiesel har dominert debatten her i dag. En stund var jeg faktisk inne p� tanken om jeg skulle holde et innlegg om den vik� tigste b�rebjelken i samfunnet v�rt, som er familien, sett fra et biodieselperspektiv. Men sp�k til side. Vi m� ikke glemme at vi i dag de� batterer og skal stemme over en av de viktigste sakene vi behandler i l�pet av et �r, nemlig neste �rs statsbudsjett -- statsbudsjettet som vil f� konsekvenser for hver enkelt av oss, og som vil p�virke hver enkelt familie. Aldri har det blitt brukt s� mye penger i et statsbudsjett som neste �r. Ikke ett ord har vi h�rt fra de r�d�gr�nne om at slik bruk av oljepenger vil tilsi at oljefondet blir tomt, at det er et luftslott, eller at det er monopolpenger vi bruker. Ikke �n representant fra de r�d�gr�nne har v�rt kritisk. Vi hadde statsministeren som skr�t budsjettet opp i skyene, og avsluttet innlegget sitt med � si at dette bud� Em. 26. nov. -- Finansdebatt 498 2009 sjettet er �for arbeid, for velferd og for b�rekraft�. Jeg vil p�st� at selv om Regjeringen bruker aldri s� mye penger, blir det ikke noe mer arbeid, velferd eller b�rekraft, for hele innretningen og profilen p� Regjeringens budsjett g�r i feil retning. Regjeringens pengebruk gj�r ikke nok for � trygge ar� beidsplasser. Den gj�r ikke nok for velferden n�r vi ser at forskjellene ute blant folk og fattigdommen fremde� les er der, og den gj�r ikke nok for b�rekraften, som for Fremskrittspartiet er familien i samfunnet. En investering i framtiden er en investering i familien. God familiepolitikk er utrolig viktig for hele velferdssta� ten, og det har ikke denne regjeringen tatt inn over seg. Hver enkelt av oss lever i en form for familie, og hver en� kelt liten eller stor familie er en liten bedrift som trenger gode og forutsigbare rammebetingelser i hverdagen. Fami� lien er et naturlig, verdifullt og grunnleggende element, som utgj�r en viktig ramme for barnas oppvekst og fram� tid. Da er den enkelte lille eller store familie viktig, at mor og far har trygge arbeidsplasser, at hver enkelt familie f�r beholde mer av sin egen inntekt hver m�ned, at ikke ren� ten g�r opp, at ikke bensinen eller dieselen blir dyrere, at ikke str�mprisene stiger, at de har tilgang p� barnehager, at skolen er trygg og god, at de har fritidsaktiviteter, og at de har trygge veier og ikke m� bruke hele l�nnen sin p� bompenger, i tillegg til skatt og avgifter. -- Alt dette hen� ger sammen. Slike dagligdagse ting er det som er viktig for hver enkelt av oss: Hvor mye har vi � rutte med, og hvordan innretter vi hverdagen v�r? For en gangs skyld skal jeg skryte av media som hvert �r klarer � fokusere p� hva statsbudsjettet betyr for b�de deg og meg, hva det betyr for hver enkelt av oss. Hva betyr en rente�kning for lommeboka v�r, og hva betyr �kte avgifter for oss. Fremskrittspartiet mener familien i langt st�rre grad enn i dag m� f� beholde mer av sin egen inntekt og selv kunne tilpasse og organisere hverdagen sin ut fra den en� kelte families behov. Det m� v�re valgfrihet, handlings� rom og rettferdighet. Det er ikke tilfellet i dag, og dette er en satsing p� familien og p� framtiden. Fremskrittspartiets budsjett har tatt familien p� alvor. Med Fremskrittspartiets skatteopplegg vil en familie f� mye mindre skatt, og det igjen gir mer � rutte med hver m�ned for den enkelte. De vil f� �kt barnetrygd, som det er en skam at Regje� ringene ikke har klart � prisjustere de siste 13 �rene. De vil slippe � betale bompenger og h�ye avgifter. De f�r rett og slett beholde mer av sine egne penger. De f�r tilbake friheten over sin egen hverdag og familie. Dagens regjering har de siste �rene latt det offentlige ta over flere og flere oppgaver istedenfor � styrke familiens stilling, og det er jeg redd for at vi kommer til � se mer av de neste fire �rene. Fremskrittspartiet mener at dersom det f�res en aktiv og riktig familiepolitikk, vil dette gi betydelig samfunns� gevinst b�de p� kort og lang sikt. Det er sv�rt viktig at vi gir familiene en betydelig frihet over hverdagen, mulighet for valgfrihet og r�derett over egen familiesituasjon. Fremskrittspartiet vil ogs� advare mot � svekke foreld� renes rolle i forhold til barnet. Det offentlige kan aldri fullt ut erstatte foreldrene n�r det gjelder � skape trygge ram� mer og tilh�righet for det enkelte barn. Det offentlige kan ikke g� inn og overpr�ve den enkelte familie n�r det gjel� der permisjoner, og skylde p� at vi m� f� plass likestilling fordi andre ikke erkjenner at far m� ha sin rett ved sam� livsbrudd. Igjen er dette overpr�ving fra staten overfor den enkelte families frihet. Det begynner � bli sent p� kveld, og biodiesel har som sagt dominert dagens debatt. Men jeg har lyst til � minne regjeringspartiene om at kveldens vedtak -- hvis de ikke stemmer p� opposisjonens forslag -- vil medf�re at bl.a. ved Uniol eller p� andre arbeidsplasser m� folk sies opp. Dette er igjen enten en pappa eller mamma som mister sin arbeidsplass. Dette vedtaket vil f� konsekvenser for deres hverdag og familielivet. Eirin Kristin Sund (A) [21:54:36]: Budsjettet for 2010 inneholder en rekke gode saker for � trygge og vide� reutvikle fellesskapet. Det er et budsjett som vil gi folk en bedre hverdag og st�rre sikkerhet for arbeidsplassen sin og for hus og heim. Jeg tror kanskje det kan v�re p� sin plass at vi min� ner hverandre p� at vi i dag debatterer og behandler bruk av den nette sum av nesten 1 000 milliarder kr -- nesten 1 000 milliarder kr -- noe jeg tror at de som har h�rt denne debatten i dag, ikke har f�tt med seg. Det er i s� fall ikke tilh�rernes feil. Vi lever i en verden der vi har hatt og fremdeles har den st�rste finanskrisen i manns minne, der millioner har blitt arbeidsl�se, der millioner g�r sultne til sengs og har mistet hus og heim. Ogs� her til lands har folk merket det p� kroppen. Vi har klart oss gjennom dette bedre enn de aller fleste, men finanskrisen og faren er ikke over. Det krever gode politiske l�sninger, og det er det flertallet skal stemme for i dag, gode r�d�gr�nne l�sninger for helheten. Om noen f� dager samles verdens ledere i K�benhavn med ambisjoner om � ta nye steg i riktig retning for at verdens barn og kommende barn skal f� leve sine liv p� denne kloden med minst like stor livskvalitet som det vi gj�r i dag. Norge er et lite land i mange sammenhenger, men i kli� masaken har denne regjeringen med statsminister Stolten� berg i spissen tatt en global lederrolle, og det er jeg stolt over. B�rekraftig utvikling inneb�rer � ivareta n�v�ren� de generasjoners behov uten � undergrave mulighetene for kommende generasjoner. FN sl�r fast at hovedutfordringen for en slik utvikling er den formidable internasjonale fattigdommen, reduksjon i det biologiske mangfoldet, menneskeskapte klimaendrin� ger og spredning av milj�gifter. For � takle milj�� og fattig� domsutfordringene m� milj�belastningene fra �konomisk aktivitet reduseres. Regjeringen bidrar aktivt i arbeidet med � f� p� plass en ambisi�s internasjonal avtale i K�benhavn som omfatter s� mange land og sektorer som mulig. Da er 2�gradersm� let kjempeviktig for innretningen av avtalen. Avtalen b�r ogs� inkludere tiltak mot avskoging, samarbeid om tek� nologi og tilpassing til klimaendringene. En vesentlig del Em. 26. nov. -- Finansdebatt 499 2009 av kostnadene skal b�res av industrilandene. Vi har pen� gene. Vi har den politiske viljen. Vi har menneskene. Vi trenger teknologien. Jeg har stor tillit til kunnskapsmilj�ene innenfor en rekke sektorer i Norge. Derfor brukes de store pengene p� bred forskning for de smarte l�sningene. Vi har gjort det f�r, flere ganger, og vi vil gj�re det igjen. V�re klimaambisjoner gjenspeiler seg i det budsjettet vi n� har til behandling. P� n�r sagt alle omr�der er ut� fordringene knyttet til klimautslippene retningsgivende for hvordan neste �rs �konomiske aktivitet blir innrettet. Vi ser det p� hvordan omleggingen av bilavgiftene i en gr�nn retning blir videref�rt. Vi ser det p� hvordan v�r bistand blir rettet i en stadig mer milj�vennlig retning. Vi ser det p� den kraftige opptrappingen Regjeringen har p� b�de jernbane og annen kollektivtrafikk. Vi ser det p� sat� singen p� fornybar energi gjennom Enova. Vi ser det ogs� p� Regjeringens milliardsatsing p� karbonfangst og �lag� ring, CCS. P� dette omr�det satser vi milliarder, og vi er verdensledende. Dette er bare noen eksempler av mange. Budsjettet for 2010 er et budsjett for et bedre globalt klima. V�r regjering har valgt � handle istedenfor � snak� ke. Vi setter handling foran ordrikdom. Dette skiller den r�d�gr�nne regjeringen fra det borgerlige alternativet. S� noen ord til slutt om den mye omtalte biodiesel� saken. De fleste partier i denne sal er enige om � inn� f�re avgifter p� biodiesel p� ett eller annet tidspunkt. Den store uenigheten knytter seg prim�rt til tidspunk� tet for innf�ringen av biodrivstoff og ikke innf�ringen av avgiften i seg selv. Dette framkommer veldig tydelig av finansinnstillingen som vi behandler i dag. Jeg for min del konstaterer at Regjeringen ved vars� lingen om opptrapping av omsetningsp�budet f�lger opp det brede klimaforliket som er inng�tt i dette hus med alle partier som erkjenner v�r felles klimautfordring. Jeg konstaterer videre at som en f�lge av �kningen av om� setningsp�budet vil bruken av biodrivstoff g� videre opp, ikke ned, som enkelte hevder, og ikke minst har vi satt av en stor pott med penger til utvikling av 2. generasjons biodrivstoff. Summen av disse tiltakene er alts� mer bruk av milj�vennlig drivstoff i Norge. Helt til slutt: Jeg er veldig glad for at tidligere finans� minister Kristin Halvorsen p� en glimrende m�te oppklar� te at statsminister Stoltenberg ikke kom med uriktige p� stander eller feilinformerte Stortinget tidligere i dag om innholdet i klimaavtalen. Det er en avtale som er viktig for at vi skal oppn� det som er v�re felles m�l, alle vi som har skrevet under p� klimaavtalen. Presidenten: Presidenten gj�r oppmerksom p� at den reglementsmessige tiden for kveldsm�tet nettopp er omme, men foresl�r at m�tet fortsetter til dagens kart er ferdigbehandlet. -- Det anses vedtatt. Bent H�ie (H) [22:00:43]: Under Stoltenberg II�regje� ringen har antallet som venter p� behandling ved v�re sy� kehus og helseinstitusjoner, �kt med over 60 000. Vente� tiden �ker for alle pasientgrupper, men den �ker mest for de pasientgruppene som Stortinget har sagt skal priorite� res, nemlig pasienter innenfor psykiatri og rus. Det er ogs� disse pasientgruppene som opplever flest brudd p� den behandlingsgarantien som Stortinget har gitt dem, nemlig at de skal ha en individuelt fastsatt tidsfrist som er basert p� deres medisinske tilstand. Men om lag 20 pst. -- eller �n av fem -- av disse pasientene innenfor det prioriterte omr�det opplever alts� ikke � f� behandling innenfor den tiden. Vi hadde f�rst en helseminister som var mest opptatt av � administrere et helsevesen som en hadde overtatt. S� hadde vi en helseminister som drev med store visjoner. N� har vi heldigvis f�tt en ny helseminister. Det gjenst�r � se hvilke spor denne helseministeren vil sette etter seg, men det som til n� har v�rt svaret p� utfordringene knyt� tet til ventelister og ventetid, har ikke v�rt overbevisende. Helseministerens svar, som bl.a. kom fram i hennes inn� legg i Stortinget i dag, var at hun ville igangsette en kart� legging av hvem som ventet. Det er et ganske un�dvendig arbeid. En kan g� inn p� frittsykehusvalg.no og se hvor ventetiden er lengst. Da vil en ganske raskt f� en relativt god oversikt over hvem som venter. Under Bondevik II�regjeringen gikk ventetiden og sykehusk�ene dramatisk ned. V�re fremste helseforsk� ningsmilj�er var ganske entydige i forklaringen p� dette. Pasientene fikk da de stod og ventet, muligheten til � velge � f� behandling ved private sykehus og institusjoner for statens regning. Det f�rte til at ventetiden gikk ned, vente� listene ble kortere. Det samme redskapet er fullt ut til dis� posisjon ogs� for denne regjeringen -- hvis en �nsker det -- men �penbart er det virkemidlet et virkemiddel som en ikke �nsker � ta i bruk. En mener dermed at det er viktigere at alle st�r i samme k�, enn at k�en blir mindre. Foruten at dette er en politikk som har den konsekvens at syke mennesker forblir syke lenger enn det som er n�d� vendig, har det ogs� den konsekvens at vi er i ferd med � f� et klart todelt helsevesen. Det har p� disse fire �rene v�rt en �kning i salget av private helseforsikringer p� 130 pst. Flere og flere betaler seg ut av k�en selv. Det betyr at ak� tiviteten i de private sykehusene er vel s� god som den var for fire �r siden. Det verste er likevel at det er de pasientene som Stor� tinget har sagt skal prioriteres, som f�r et d�rligere og d�r� ligere tilbud. Over 4 300 av dem som i Norge i dag er rusmiddelavhengige, er motivert for � f� behandling for � bli rusfrie, men de st�r i k�. I en slik situasjon opplevde vi at den forrige helseministeren foreslo at en del av disse heller burde f� behandling med heroin, og s� uttrykte han stor medf�lelse med deres situasjon. Det var nesten ikke grenser for hvor godt han forstod hvor grusomt samfunnet hadde behandlet denne pasientgruppen. Men grensen for hans medf�lelse kom klart fram i statsbudsjettet for i �r, og den gikk ved 42 mill. kr. Det er ikke mange av disse som kommer til � f� behandling med 42 mill. kr. Er det ett omr�de som dette stortinget b�r bestem� me seg for skal ha en forpliktende opptrappingsplan, p� samme m�te som en har hatt innenfor psykiatri, er det i behandlingstilbudet til den pasientgruppen som i alle �r ikke engang har sittet nederst ved bordet, men som aldri har f�tt sitte ved bordet. Det er et forslag som Stortinget Em. 26. nov. -- Finansdebatt 500 2009 snart f�r anledning til � stemme over, og jeg h�per det f�r flertall. Torfinn Opheim (A) [22:05:58]: Det viktigste for Ar� beiderpartiet og v�r regjering er � unng� for h�y ledighet. Vi vet av erfaring at arbeidsledighet er roten til mye ondt. Vi vet at dersom en er for lenge uten arbeid, blir det sta� dig verre � komme tilbake til arbeidsmarkedet. Vi vet at sannsynligheten blir st�rre for at en kan ende opp med � m�tte leve av trygd, dersom en er for lenge uten arbeid. Vi vet ogs� at det er de barna som har foreldre som sliter p� arbeidsmarkedet, som sliter mest p� skolen. Og vi vet at det lett kan danne seg et m�nster som vi ikke liker, n�r arbeidsledigheten biter seg fast p� et altfor h�yt niv�. Statsministeren sa tidlig at et viktig m�l var � komme igjennom krisen med Europas laveste ledighet. Det kan n� se ut som om dette m�let kan bli n�dd. Men vi m� ikke legge oss bakp� og slappe av av den grunn, for i dag vet vi at ledigheten vil stige utover vinteren, og det krever oppmerksomhet og besluttsomhet. Ogs� for n�ringslivet er dette alvorlig, for de merker at n�r markedet forsvinner, forsvinner ogs� kompetansen i bedriften n�r de ansatte enten m� permitteres eller blir sagt opp. Derfor er bedriftsintern oppl�ring viktig, og n� er regelverket endret, slik at bedrifter som blir rammet av markedssvikt p� grunn av konjunkturmessige forhold, kan bli innvilget st�tte til bedriftsintern oppl�ring. Regjeringen har i �r satt inn flere tiltak som skal hjel� pe bedriftene og de ansatte i en overgangsfase n�r kri� sen setter inn. Flere av disse virkemidlene blir videref�rt i 2010. Det gjelder regelverket for dagpenger under permit� tering. Antall dager med bedriftens l�nnsplikt under per� mittering er redusert fra ti til fem dager ved minst 40 pst. permittering. Maksimal periode med dagpenger under per� mittering er forlenget fra 30 til 52 uker. Videre er kravet til arbeidstidsreduksjon for rett til dagpenger under per� mittering blitt redusert fra 50 til 40 pst. Dette gir mer flek� sible permitteringsordninger. Regjeringen foresl�r ogs� � utvide m�lgruppen for langtidsledighetsgarantien. Disse tiltakene har en ramme p� over 0,5 milliarder kr. I og med at det forventes noe h�yere ledighet i 2010 enn i �r, b�r niv�et p� tiltaksplasser �kes. I tiltaksplanen tid� ligere i �r ble det vedtatt � �ke arbeidsmarkedstiltak med 6 000 plasser og senere med ytterligere 1 000 i forbindel� se med revidert nasjonalbudsjett. I budsjettet foresl�r vi n� en �kning p� nye 3 000 plasser, som totalt gir 78 200 plasser. Eksportrettet industri og verftsn�ringen skal ha mye oppmerksomhet n�. Her er tilbakemeldingene klare, i den forstand at det er stor usikkerhet. Det paradoksale for verftsn�ringen er at 2009 blir et sv�rt godt �r, mens neste �r og �ret deretter kan se ut til � bli sv�rt vanskelige. Det er f� nye kontraheringer og redusert ordrereserve. Dette viser med all tydelighet at krisen ikke er over. Eksportret� tet industri er veldig avhengig av at statsbudsjettet er slik innrettet at tilliten til den �konomiske styringen er god. De tilbakemeldingene vi n� f�r fra utlandet om at vi har h�ndtert krisen godt, og at Norge kan v�re det landet som f�rst kommer ut av krisen, tyder p� at vi har god kontroll p� v�r �konomi. Vi m� v�re mer opptatt av avkastningen p� arbeids� kraften enn avkastningen p� oljeformuen. Ved h�y ar� beidsledighet er avkastningen lav. H�y yrkesdeltakelse gir h�y avkastning i form av bedre livskvalitet for hver en� kelt og gir samtidig skattegrunnlag og mulighet til � fort� sette � bygge ut velferden. Situasjonen hos oss er vesent� lig annerledes enn i andre land. N�r vi bruker veldig mye penger, er det faktisk penger vi i utgangspunktet har. Dette gj�r det mulig � n� v�r visjon om at �dagens generasjon skal kunne overlate til neste generasjon noe mer verdifullt enn det vi selv overtok�, slik det st�r i nasjonalbudsjet� tet. Den utrolige satsingen p� barnehager i forrige perio� de resulterte i at vi kunne lovfeste retten til barnehage� plass, og med fortsatt satsing p� fellesskolen og �kning i forskningsbudsjettet setter vi hele utdanningsl�pet i riktig fokus. Dette gj�r at budsjettet legger til rette for en fort� satt stor og velkvalifisert arbeidsstyrke, som igjen bidrar til at vi kan bygge velferdssamfunnet i framtiden. Kari Kj�naas Kjos (FrP) [22:10:53]: Fremskrittspar� tiet har ogs� i dette budsjettet jobbet mye med hvordan ting henger sammen og hvilke f�lger v�re prioriteringer vil f�. Dette er en av grunnene til at helse� og omsorgs� omr�det alltid har hatt og fortsatt har s� h�y prioritet i Fremskrittspartiet. Sykdom og skade som ikke blir behandlet innen rimelig tid, utvikler seg altfor ofte til noe st�rre, noe mer alvorlig. Dette gir �kte kostnader til sykepenger, mer behandling, mer medisiner, rehabilitering og stor fare for overgang til uf�retrygd. Vi kommer inn i en ond sirkel hvor stadig flere st�r i k�, og de sosiale utgiftene �ker. Dit har Regjerin� gen f�rt oss n�. 260 000 mennesker st�r i sykehusk�. De venter og venter. De venter i gjennomsnitt 73 dager, sier helse� og omsorgsministeren. Forrige dagen fikk jeg tilsendt et brev fra en bekjent av meg. Dette brevet var datert 2. oktober 2009. I det brevet st�r det: Du er henvist til gastroenterologisk kirurgi ved Ahus. Henvisningen er mottatt 31. desember 2008. Vi vur� derer din helsetilstand slik at helsehjelpen skal starte se� nest 8. april 2009. Etter lov om pasientrettigheter har du rett til n�dvendig helsehjelp innen denne dato. Du har f�tt time 21. oktober 2009. Legen hans s�kte alts� om en operasjon i fjor, og if�lge brevet hadde han rett til behandling for et halvt �r siden. Han sp�r meg hva denne pasientrettigheten er verdt, og jeg sp�r om det samme. Det h�rer til historien at da han kom til denne timen, som han trodde var tidspunktet for opera� sjonen, tittet legen p� ham og sa: Dette m� vi operere. Vi f�r pr�ve � sette deg opp til en time i l�pet av fire m�neder. Alts� mer enn ett �rs ventetid! Hvor mye koster det at folk st�r i sykehusk� i over ett �r? Og han er �n av 260 000! Dette koster for mye for samfunnet, og det koster for mye for dem det gjelder. Derfor har Fremskrittspartiet i sitt budsjett lagt inn betydelige midler: 1 milliard kr mer til kj�p av operasjoner ved private klinikker og 2 milliar� der kr for � styrke sykehus�konomien generelt. Dette vil kunne gi behandling til mer enn 50 000 flere enn det Re� Em. 26. nov. -- Finansdebatt 501 2009 gjeringen legger opp til, og vil v�re et sv�rt viktig bidrag til debatten om sykepengeutbetalinger. Samtidig er dette sv�rt viktig i kampen mot et todelt Helse�Norge. Aldri har det v�rt solgt flere helseforsikringer i Norge. Aldri har det v�rt st�rre forskjell mellom fattig og rik med tanke p� helse. Stadig f�r jeg h�re om folk som st�r midt oppe i dette dilemmaet -- vente eller betale selv. Dette er en trist utvikling, som jeg oppfatter er en villet politikk fra Re� gjeringen, men klart stikk i strid med Fremskrittspartiets politikk. Fremskrittspartiet vil sikre gode helsetilbud til rett tid for alle, uavhengig av den enkeltes �konomi. Derfor styr� ker ogs� Fremskrittspartiet budsjettet med 300 mill. kr til �kt kapasitet n�r det gjelder rehabiliteringsplasser fra of� fentlige, private og ideelle tilbydere. Dette gj�r vi fordi vi mener at dagens niv� er for lavt, noe som ble gjentatt av de fleste som m�tte p� h�ring. Rusmisbrukerne er ogs� sviktet. Utallige m�ter med rusmisbrukere og deres p�r�rende viser store mangler. 4 500 venter p� behandling, og altfor mange som f�r et tilbud, blir sviktet av kommunen sin i ettertid. En indivi� duell plan som tar hensyn til den enkeltes situasjon, og som tar vare p� hele mennesket helt inn til m�l, krever en helt annen satsing enn det Regjeringen har v�rt villig til. Derfor har Fremskrittspartiet lagt inn 500 mill. kr til �kt satsing p� rusomsorg. Opptrappingsplanen for psykisk helse er over. Mye ble oppn�dd, men man kom ikke helt i m�l. Fremskrittsparti� et er bekymret over de signaler som kommer fra kommu� nene. Mange kommuner varsler kutt. For Fremskrittspar� tiet er det viktig at det som er bygd opp, n� ikke rives ned. Og vi er spesielt opptatt av at gode lavterskeltilbud over� lever kommunenes budsjettbehandling. Fremskrittspartiet styrker derfor psykiatrien med 150 mill. kr. Eldreomsorgen ble mye debattert i denne valgkampen. Flere tusen sykehjemsplasser mangler, men disse plassene skal fylles opp med pleie, omsorg og gode ansatte, og det skal skapes en trivelig hverdag for b�de beboere og ansat� te. For � styrke eldreomsorgen bevilger Fremskrittspartiet ytterligere 1,5 milliarder kr. Jeg konstaterer at mine motdebattanter i valgkampen ikke holder sine valgl�fter i dag. Det er godt � vite at det jeg lovte, fremmes i dag. Fremskrittspartiets budsjett ville gitt mange tusen mennesker en bedre hverdag i 2010. Alter� nativet de f�r, er � vente i en eller annen k� sammen med mange andre. Gunn Olsen (A) [22:16:06]: Tanken har sl�tt meg i l�pet av denne debatten at det bare er et av verdens ri� keste land, med en av verdens beste velferdsordninger og med full orden i �konomien som kan bruke s� mye tid p� � diskutere en avgift. Det virker ganske paradoksalt i et budsjett hvor det bare fylles p�, slik at velferdsordninge� ne kan fortsette. Ikke et eneste departement har f�tt kutt i sine budsjetter. H�yresida har stor glede av � omtale Arbeiderpartiet som avgiftspartiet. Det h�ster de applaus for blant folk. Det har aldri v�rt popul�rt � ta ansvaret for � p�f�re folk utgifter. Det som derimot er ganske popul�rt, er det vi bruker disse pengene til, nemlig barnehager, skoler, veier, eldreomsorg og rusomsorg. Det vil de fleste ha framfor skattelette. Ogs� i et av verdens rikeste land, der vi har blant ver� dens beste velferdstjenester, m� vi v�re n�ye med hva vi f�r igjen av omsorg og tjenester. Jeg vil nevne et slikt om� r�de der vi er helt sikre p� � f� igjen for innsatsen, nemlig hva vi bruker p� barn. La meg f� nevne barnevernet spesielt. Det er et enkelt regnestykke. � sette inn ressurser s� tidlig som overho� det mulig i et barns liv er en �konomisk investering, der gevinsten er veldig stor. Vi vet nok, vi trenger ikke � ut� rede eller vurdere, vi trenger bare � handle. Senest i g�r m�tte jeg Redd Barna. De kan dokumentere hvordan en� kelte barn har det, og det samme kan barnevernet. Ved flere anledninger har jeg h�rt lege og forsker Kirkengen snakke om hvordan krenkede barn blir syke voksne. Barn som blir utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt, blir oftere fysisk syke, psykisk syke, ruser seg mer, faller ut av skolen og kommer aldri inn i arbeidslivet -- et veldig vans� kelig liv venter den enkelte. Samfunnsregnskapet blir der� for d�rlig. Vi trenger de menneskelige ressursene. Barna trenger og fortjener v�r innsats. Derfor er dette et enkelt regnestykke. Ogs� i dette budsjettet bruker vi mye penger p� det statlige barnevernet. Det er p� tide � sette det kommunale barnevernet p� den politiske dagsordenen. Derfor ligger det ogs� f�ringer for 400 nye stillinger til det lokale bar� nevernet. Vi skal f�lge n�ye med og se om de stillingene kommer p� plass. Vi kan ikke akseptere at noe annet skjer. Om s� ikke skjer, er jeg av den oppfatning at Stortinget m� ta i bruk sterkere virkemidler for � f� dette til. Vi har hatt et vellykket barnehagel�ft, og vi mener fak� tisk at vi trenger et barnevernsl�ft. I Arbeiderpartiet �nsker vi forslaget fra Kristelig Folkeparti om full barnevernsdek� ning velkommen, for vi vil v�re med p� den diskusjo� nen. Vi mener at alle skal med, ikke minst gjelder det de mest s�rbare av alle -- de barna som trenger fellesskapets innsats. Tord Lien (FrP) [22:19:42]: Vi har i dag v�rt vitne til at en kunnskapsminister kom til Stortingets finansde� batt og snakket ca. 20 sekunder om kunnskap. Det er for s� vidt oppsiktsvekkende, men ogs� forst�elig med tanke p� det Regjeringen leverer p� omr�det. Men statsr�den sa �n viktig ting da hun pekte p� at hu� mankapitalen i dette landet er langt st�rre enn finans� og oljekapitalen til sammen. Det er foredling av denne hu� mankapitalen som vil sette oss i stand til � l�se de store utfordringene landet st�r overfor. Det gjelder klimautford� ringene, det gjelder velferdsutfordringene, og det gjel� der verdiskapingsutfordringene som vi vil st� overfor n�r petroleums�konomien skal fases ut, samtidig som vi vil oppleve at befolkningen aldres. Vi vil komme i en situasjon der vi har underskudd p� energi, �kte offentlige utgifter og i utgangspunktet -- p� grunn av bortfall av oljeinntekter -- reduserte offentlige inntekter. En satsing p� humankapital kan l�se dette ved at vi f�r en mer effektiv tjenesteproduksjon og en mer ef� Em. 26. nov. -- Finansdebatt 502 2009 fektiv verdiskaping. Den enorme oljeformuen vi har, gir oss muligheter til � utnytte denne humankapitalen p� en skikkelig m�te. Jeg opplever at viljen til � styrke human� kapitalen for 2010 ikke er veldig sterk fra Regjeringens side. Man ser til stadighet -- for � ta et eksempel -- at bud� sjettets hovedform�l er � korrigere for de utfordringer kon� kurranseutsatt industri har p� grunn av finanskrisen. Ja, da er det et stort paradoks, vil jeg si, at man med et re� kordstort forskningsbudsjett er kommet i den situasjonen at Forskningsr�dets brukerstyrte innovasjonsarena, BIA, i 2010 for f�rste gang i historien st�r uten midler til nye prosjekter. Det er et paradoks. BIA er det eneste konkrete virkemidlet som stiller forskningsmidler til r�dighet for konkurranseutsatt n� ringsliv. Virkemidlet har ogs� den fordelen at bruk av of� fentlige forskningsmidler genererer forskningsmidler fra n�ringslivet i minst samme st�rrelsesorden. Da er BIA ogs� et virkemiddel for � �ke andelen n�ringsfinansiert forskning, som er et m�l som hele Stortinget har sluttet seg til. Mer enn 150 prosjekter vil bli skrinlagt i 2010 p� grunn av denne trasige hendelsen. Men s� g�r vi ogs� glipp av en stor del av humanka� pitalen i dette landet n�r Regjeringen aksepterer en situa� sjon der 30 pst. av landets elever p� videreg�ende skole ikke fullf�rer utdanningen de starter p�. Regjeringen har ikke klart � korrigere denne negative trenden, og en stadig �kende andel av elevene i videreg�ende faller ut av sko� len. Dette er alvorlig f�rst og fremst fordi det svekker lan� dets humankapital, men ogs� fordi vi vet at en altfor stor andel av disse unge menneskene tidlig i livet blir � finne som utgiftsposter p� andre budsjetter. Skolepolitikk kan og skal aldri handle bare om � hjelpe de teorisvake og skoletr�tte elevene. Skal Norge bli ver� densledende p� kunnskap, innovasjon og forskning, m� vi ogs� ivareta de beste elevene. Dessverre stopper ideolo� gisk prinsipprytteri mulighetene for � omdanne den nors� ke enhetsskolen til en enerskole som ivaretar den enkelte elev, svak, middels eller sterk. Fremskrittspartiet foresl�r over Kunnskapsdeparte� mentet 300 mill. kr i �kt satsing p� grunnutdanningen, og 1,7 milliarder kr i �kte overf�ringer til kommunene, noe som kunne ha gitt et skikkelig l�ft for grunnutdanningen -- et l�ft som ville ha gjort at vi slapp � se p� at en av tre unge slutter i videreg�ende skole. S� m� jeg g� til SVs to tap i denne debatten. At SV m� tape en og annen kamp der SV er uenig med sine regje� ringspartnere, m� vi alle forst�, men hvordan SV har klart � tape kampen om elleve m�neders studiefinansiering, er for meg et under. Det var alle partiene enige om i valg� kampen, ogs� Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Allikevel er det ikke spor av dette verken i Soria Moria eller i bud� sjettet. Studentene f�r ikke en eneste krone i kj�pekraftut� vikling i 2010, til tross for de klare valgl�ftene. N�r man tvinger norske studenter til � st� bak kassen p� 7�Eleven istedenfor � sitte p� lesesalene, er det ogs� en svekkelse av landets humankapital. S� til biodieselavgiften. Jeg har v�rt s� heldig � ha sit� tet i energi� og milj�komiteen. Der sa alle de r�d�gr�nne representantene at det er viktig � f� ungdommen over i ut� danning og i jobber som handler om fornybar energi. Hvor er de arbeidsplassene? N� har vi nettopp sett at den f�rste produksjonen av fornybar energi har blitt etablert, og den legger Regjeringen ned. Hvilke arbeidsplasser og hvilken utdanning er det disse ungdommene skal ta? M a r i t N y b a k k hadde her overtatt presidentplas� sen. Steinar Gullv�g (A) [22:25:19]: Dersom sykefrav�r og uf�retrygding �ker like mye i fortsettelsen som siste �ret, vil det alene spise opp mye av veksten i norsk �konomi de n�rmeste �rene. I tillegg vet vi at h�yere arbeidsledighet og sterkt �k� ende pensjonsutgifter ogs� kan redusere muligheten for � satse p� skole, eldreomsorg, forskning, vei og jernbane om utviklingen fortsetter som hittil. De fleste av oss vil hegne om v�re gode velferdsord� ninger: -- vi vil ha full l�nn under sykdom -- vi vil ha gode pensjoner n�r vi trer ut av arbeidslivet -- enten som f�lge av uf�rhet eller alderdom Men skal vi klare � opprettholde gode ordninger, m� vi skjerme oss selv mot overforbruk. Derfor er den p�g�ende debatten om sykefrav�ret s� viktig. Regjeringen har n� satt ned et partssammensatt utvalg som skal se n�rmere p� sykefrav�ret, vurdere eventuelle tiltak og legge grunnlag for en ny avtale om et inklude� rende arbeidsliv. Og jeg skal ikke g� utvalget i n�ringen. Men jeg vil tro at utvalget noks� raskt vil st�te p� den n�re sammenhengen mellom arbeidsmarked og sykefrav�r. Det er godt dokumentert at utrygghet i forhold til arbeid og inntekt �ker sykeligheten i befolkningen. Ogs� store om� stillinger, som den som n� gjennomf�res i arbeids� og vel� ferdsetaten, �ker sykefrav�ret. Det betyr naturligvis ikke at vi skal la v�re � g� inn i omstillingsprosesser. Men vi b�r snart ha l�rt at gode omstillingsprosesser gjennomf�� res i n�rt samarbeid med de ansattes organisasjoner med trygghet for framtidig arbeid og inntekt -- og det er kan� skje like viktig at de ansatte f�r tilstrekkelig oppl�ring og videreutdanning til � mestre nye oppgaver. Et raskt blikk p� sykefrav�rsstatistikken viser ogs� at det �kte sykefrav�ret skjuler arbeidsledighet. Sykefra� v�ret i bygg og anlegg har eksempelvis �kt med 18,7 pst. fra 2. kvartal 2008 til 2. kvartal 2009. Sykefrav�ret i grup� pen selvstendig n�ringsdrivende har �kt med 14,5 pst. i samme periode. Kan det f.eks. v�re at sykefrav�ret i disse gruppene, som er verst rammet av virkningene av finans� krisen, har sammenheng med det enkle faktum at syke� l�nnsordningen gir full l�nn, mens ledighetstrygden ikke gj�r det? Selvstendig n�ringsdrivende har ikke engang rett til dagpenger. Jeg forst�r godt at noen velger � sykmelde seg under slike omstendigheter -- ogs� fordi vi vet at til� v�relsen lett kan miste sin mening i det �yeblikk arbeid og inntekt med ett forsvinner. Dessuten er det hevet over tvil at sykeligheten �ker proporsjonalt med sykdommens eller ledighetens varighet. Det finnes neppe noen enkle grep eller tiltak som kan Em. 26. nov. -- Finansdebatt 503 2009 hindre at noen utnytter sykel�nnsordningen. Vi kan gjer� ne moralisere over folks generelle holdninger, mene at det er for lett � bli sykmeldt eller at legene er for slepphend� te med sykmeldinger. Men hvem er vi, som t�r sette oss i legens sted og stille diagnoser p� folk som klager over muskel� og skjelettlidelser eller psykiske lidelser. Derimot er det solid forskningsmessig belegg for � hevde at mange av dem som g�r hjemme i lang tid, faktisk ville hatt bedre av � v�re p� jobb -- og at de ville ha v�rt det med bedre oppf�lging og behandling. Vi vet ogs� at langvarig sykdom oftest leder til uf�rhet. Bare en av fem som har v�rt sykmeldt i over et helt �r, vender tilbake til arbeidslivet -- simpelthen fordi langvarig frav�r i seg selv f�rer til nedsatt arbeidsevne. Dessuten er kravene i arbeids� livet etter hvert blitt s� h�ye at vi ikke har plass for men� nesker som yter bare 70 pst., selv ikke i kortere perioder. En ny og forbedret IA�avtale -- og jeg minner igjen om at IA st�r for inkluderende arbeidsliv -- vil n�dvendigvis m�tte handle om dette. Samtidig er jeg ganske sikker p� at vi m� bruke pen� gene v�re p� en litt annen m�te -- holde folk i arbeid fram� for � overgi dem til en passiv trygdetilv�relse. Da m� det ogs� bli lettere � kombinere trygd og arbeid. Vi har rett og slett ikke r�d til noe annet. Presidenten: De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. Tove Linnea Brandvik (A) [22:30:33]: Jeg vil gi mitt bidrag til debatten om BIO, men jeg �nsker ikke � dis� kutere det som handler om diesel, men om bedriftsintern oppl�ring i forhold til omstilling. Vi er knapt ute av den f�rste fasen av finanskrisen, fremdeles med den laveste ledigheten. Det betyr at i Norge har de aller fleste et arbeid � g� til. Men vi ser at virk� ningene av finanskrisen kommer til � ramme flere av v�re viktige eksportrettede n�ringer. For � sikre at vi bevarer arbeidsplasser og kompetanse innen disse n�ringene, m� vi m�lrette tiltak og jobbe i tett dialog med bransjene. Bedrifter som er i en situasjon hvor de globale marke� dene svikter, vil f� en krevende periode uavhengig av de tiltak vi gjennomf�rer i Norge. Derfor velger Regjeringen � videref�re og styrke ordninger som kan bidra til at be� driftene beholder kompetansen sin. Man velger � utvide ordningen med bedriftsintern oppl�ring til ogs� � kunne benyttes ved forbig�ende markedssvikt som kommer som f�lge av konjunkturmessige forhold. Det er med andre ord snakk om finanskrisen. Vi �ker ogs� tidsgrensen for � bruke tiltaket fra 13 uker og opp til 26 uker. Dette er tiltak som bidrar til � beholde og �ke kompetansen til de ansatte. Vi bevarer ogs� utvidelsene i permitteringsordningen og videref�rer dem. Men vi m� samtidig jobbe videre med de satsingene som ligger helt uavhengig av krisen. Arbeidet rundt ut� formingen av den nye IA�avtalen er b�rebjelken. Derfor er det noen grupper som vil f� spesielt fokus i 2010: For funksjonshemmede har Regjeringen startet et arbeid med � utforme en strategi for �kt sysselsetting for personer med nedsatt funksjonsevne. Det er ett av tiltakene. Vi skal starte et arbeid for � utvikle tiltak som skal sikre personer med utviklingshemning, arbeid, og vi skal rette fokus mot ungdom som har problemer med � komme inn p� arbeidsmarkedet, da spesielt de som har problemer knyttet til rus og psykisk helse. Vi skal gj�re tiltak som reduserer antallet som har behov for uf�retrygd. Gruppene som er omtalt, har h�y risiko for varig � st� utenfor arbeidslivet. Blant tiltakene som ligger i budsjettet i dag, er arbeidsavklaringspenger som har som m�l � f� folk tilbake i jobb. Det er arbeidslinjen som skal sikre velferden for neste generasjon. Det betyr at vi m� �ke antallet som er inne i arbeidsstyrken, og siden vi ikke �nsker � kutte i velferds� ytelsene, prioriterer vi � �ke potten vi skal dele av. Vi har gjort det en gang f�r. P� 1970�tallet doblet vi verdiska� pingen i Norge da kvinnene gikk inn i arbeidsstyrken. N� kan vi utvide den en gang til, men da m� vi inkludere dem som i dag st�r utenfor arbeidsstyrken. Arne Sortevik (FrP) [22:33:23]: �ret 2010 er f�rste �ret i ny Nasjonal transportplan 2010--2019. Regjeringens Nasjonal transportplan ble f�r og under valgkampen om� talt som �tidenes samferdselsl�ft�. Etter valgkampen er det grunnlag for � kalle b�de planen og oppf�lgingen av budsjettet for tidenes st�rste samferdselsbl�ff. Regjerin� gen oppfyller ikke den �rlige rammen som ligger i for� slag til handlingsplan for perioden 2010--2013. Regjerin� gens forslag til riksveiinvesteringer er p� 5,1 milliarder kr. I den grad budsjettet representerer noe l�ft p� veisektoren, er det bilistene som l�fter i flokk gjennom en s�rskatt p� transport. I 2010 utgj�r den s�rskatten som brukes p� investering i riksveinettet, p� veinettet for �vrig og til kollektivtiltak, hele 9,8 milliarder kr. Bilistene bidrar med nesten dobbelt s� mye som staten. Transportplanen som Regjeringen har lagd -- men som de ikke selv f�lger -- dekker ikke p� noen m�te behovet for et moderne, sikkert og energieffektivt transportnett i Norge. Behovet er enormt mye st�rre enn det planrammen har. Med Regjeringens prioritering, temporisering og fi� nansiering vil det ta mellom 50 og 70 �r � fornye trans� portnettet i Norge. Fremskrittspartiet foresl�r store inves� teringer finansiert med kjent verkt�y. Fremskrittspartiet vil modernisere veier og jernbane p� 25 �r, ikke p� 70 �r, og vi vil finansiere med statlige midler, ikke med ekstraskatter. Det er stor enighet om ambisjonene: Veier og jernba� ne m� fornyes og forbedres. Det gir st�rre konkurranse� kraft, f�rre ulykker og mer effektiv bruk av energi. Men det er uforst�elig stor ulikhet i synet p� bruk av finansielle virkemidler. I 2002 kom ordningen med rentekompensasjon for skolebygg etter enstemmig tilslutning i Stortinget. Etter Fremskrittspartiets initiativ kom det i 2005 rente� kompensasjon for kirkebygg. Ordning med rentekompen� sasjon har alts� v�rt i bruk i mange �r. I budsjettet for 2010 ligger det rentekompensasjon in� nenfor samferdselssektoren knyttet til forvaltningsrefor� men, der d�rlige veier skal gj�res bedre gjennom statlige l�n til fylkeskommunene. Em. 26. nov. -- Finansdebatt 504 2009 Rentekompensasjon er nettopp det verkt�yet Frem� skrittspartiet vil bruke for � f� fart p� bygging av veier og jernbane i Norge. Sammen med �remerket avkastning fra et eget fond og en l�neordning til statlige etater om� gjort til foretak gir dette avklart, forutsigbar og langsiktig finansiering. P� denne m�ten f�r Fremskrittspartiet koblet innbyg� gernes felles rikdom til behovet for store investeringer i norsk infrastruktur. Vi gj�r dette uten � endre budsjettsys� temet og med finansieringsverkt�y som alt er i bruk. Re� sultatet blir at andre snakker om l�ft, men mangler penger. Fremskrittspartiet har finansiering som gir l�ft for vei og jernbane og uten transportskatt! Geir J�rgen Bekkevold (KrF) [22:36:52]: I statsbud� sjettet for 2010 har Regjeringen lagt inn en del overras� kelser som krever en god forklaring. Jeg tenker ikke her n� p� biodieselavgiften som er blitt heftig debattert. Jeg vil i mitt innlegg heller fokusere p� et annet omr�de, som jeg opplever som et sv�rt s� usosialt budsjettkutt. Jeg har forst�else for at man m� kutte p� noe for � f� plass til noe annet, men hvorfor i all verden m�tte Regjerin� gen ramme en s� s�rbar gruppe som dem som er avhen� gig av det vi kaller �ressurskrevende tjenester�? I kom� muneproposisjonen for 2008 roste Regjeringen seg av � ha f�tt p� plass en ordning der staten gikk inn med mid� ler til denne oppgaven som skulle skape forutsigbarhet for kommunene. I kommuneproposisjonen som ble lagt fram i v�r, kom det ingen signaler om at det de roste seg for �ret f�r, skulle bli endret. Men i statsbudsjettet som er lagt fram, har man alts� valgt � sende en ekstraregning til kommunene p� 300 mill. kr. Min egen hjemkommu� ne, Skien, har med dette usosiale budsjettkuttet f�tt en ekstraregning av de r�d�gr�nne p� 6--7 mill. kr. Dette er en kommune, som i likhet med mange andre, st�r foran kutt og sliter med � f� endene til � m�tes. Tror virkelig Regjeringen at det ligger an til flere og bedre ressurskre� vende tjenester n�r man sender en slik usosial regning til kommunene? Kristelig Folkeparti har i sitt alternative budsjett lagt disse midlene tilbake i budsjettet, ikke bare for � gi kom� munene forutsigbarhet, men, enda viktigere, for � gj�re kommunene i stand til � ivareta en s�rbar gruppe. Vi snak� ker her om sterkt trafikkskadde. Vi snakker om mennes� ker med multihandikap, som har et sterkt behov for � bli ivaretatt p� en verdig og god m�te. Det skal bli vanskelig for regjeringen Stoltenberg � be� skylde i hvert fall deler av opposisjonen for � g� inn for det de kaller usosiale skattekutt, n�r de selv foresl�r s� usosia� le budsjettkutt. Muligens er det slik at man i denne saken, som i biodieselavgiftssaken, ikke helt fikk med seg hva man selv foreslo. I s� fall vil jeg oppfordre Regjeringen til � opprettholde den ordningen som de selv roste seg for � ha innf�rt i 2008, og la v�re � sende denne ekstraregningen p� 300 mill. kr til kommunene. Thor Erik Forsberg (A) [22:40:08]: Dagen i dag er til for � diskutere viktige sosiale sp�rsm�l for folk ute. Men det kan fort ende i en diskusjon om egen fortreffelighet. Noen sier at det er enkelt � vedta et budsjett. Det er mange av oss her i dag som vet at s� enkelt er det ikke. Den tyngste oppgaven av alle er det velferdsstatens frontsoldater som har. De om lag 17 000 Nav�ansatte skal virkeliggj�re v�re politiske ambisjoner -- bygge bro ut av arbeidslivet og s�rge for � virkeliggj�re det beste i seg selv. De ansatte i Nav fortjener v�r samlede politiske st�tte i de krevende oppgavene som venter, istedenfor at det fort kan ende i et politisk spill. Det � f� til god samhandling mellom dem som st�r aller ytterst i samfunnet, som kanskje sliter med rus og psykiske problemer, er krevende. Derfor er det grunn til � gi ros til Nav som bygger opp kompetanse for � m�te de menneskene som det kan v�re krevende � samhandle med. Vi er dypt bekymret for �kningen i langtidsarbeidsl�s� heten. Vi er bekymret for alle de unge som n� mister jobbe� ne sine. Nettopp for � virkeliggj�re folks muligheter fyller vi verkt�ykassen til Nav. Kjernen i Nav�reformen handler om innf�ring av arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevur� dering og �kt satsing p� kvalifiseringsprogrammet. Alt� for mange mennesker har tidligere opplevd � bli kasteball, v�re i konflikt med det offentlige hjelpeapparatet. Nettopp derfor er det s� viktig at vi m�ter disse menneskene med romslighet, med respekt og raushet, fordi vi vet at alle er forskjellige og har ulike muligheter til � lykkes i sitt eget liv. Fremskrittspartiet foresl�r kutt i folketrygdens utgif� ter. Jeg klarer ikke � se det realistiske i dette innstram� mingsforslaget. Jeg synes faktisk de var mer �rlige f�r, da de samarbeidet med de andre borgerlige partiene, om bl.a. kutt i dagpengene til de arbeidsl�se. Det er ikke v�r politiske jobb � svekke inntektene til dem som har minst fra f�r. I det krevende �ret som venter oss, er vi n�dt til � f�lge opp alle Nav�ansatte som skal virkeliggj�re folks muligheter. Vi er n�dt til � v�re der ute hvor menneskene er for � se hvordan reformen sl�r ut for dem som trenger oss aller mest. Jeg vil gi skryt til Kristelig Folkeparti og Venstre for et engasjement i fattigdomssp�rsm�let. Det m� v�re en let� telse � se at man ikke befinner seg i et borgerlig flertall n�r det er s� mange andre man kan spille p� lag med. Anne Tingelstad W�ien (Sp) [22:43:31]: �Velger� ne m� se p� hva det enkelte parti st�r for,� sa en lokal stortingsrepresentant for partiet H�yre til en av v�re lo� kalaviser i Oppland denne uken, som en kommentar til biodieselsaken. Ja, det er veldig lurt av velgerne � se p� hva partiene faktisk st�r for. Hvis en skal ta seg bryet, er jo budsjettet for 2010 en god anledning. Etter n�rmere ettersyn kan en da finne ut at f.eks. partiet H�yre vil kutte nesten 2 milli� arder kr til landbruket for 2010. Fremskrittspartiet er ikke mindre snaue og kutter rundt 6 milliarder kr til landbru� ket, selv om det i valgkampen fra deres egen lokale repre� sentant ettertrykkelig ble sagt at landbrukskutt ikke skulle skje f�r overgangsordninger var p� plass. Jeg sp�r: Hvor har det blitt av overgangsordningene? Ja, s�gar kuttes det i erstatning og forebygging av rovdyrskader. Ikke nok med det, Fremskrittspartiet kutter i dagpenger, i sykepenger, i Em. 26. nov. -- Finansdebatt 505 2009 bistand, i kultursektoren osv., osv. -- ikke rart at det blir penger til overs � bruke p� andre gode form�l som selger bedre i media. Ingen partier p� Stortinget har flertall alene. Det er der� for ingen partier som ville ha greid � f� gjennomf�rt alle sine forslag til punkt og prikke. Alle vil m�tte gi og ta i forhandlinger. Slik er det ogs� for partier som har funnet sammen i regjering. Vi vinner saker, og vi taper saker. Vi er i en krevende tid. Finanskrisen er fremdeles ikke over, selv om Norge har kommet ut av det p� en rimelig moderat m�te i forhold til andre land. Det krever et budsjett for 2010 som er passe framoverlent. Regjeringens forslag til budsjett er akkurat det. Jeg er opptatt av at vi m� ha et sterkt s�kelys p� fram� tidig verdiskaping. Det betyr bl.a. at vi m� ha et godt budsjett for � bygge framtidig kunnskap. L�reren er en n�kkel til god l�ring og god kunnskap. Derfor er jeg glad for at vi n� skal i gang med en ny l� rerutdanning, at det skal p� plass et varig system for vide� reutdanning av l�rere, og at det gripes fatt i frafallet fra videreg�ende skole gjennom et bredt spekter av tiltak. Det er viktig � se p� hva det enkelte parti st�r for, men det er ogs� viktig � se p� hva en kan f� til i samarbeid med andre. Jeg er glad for at Senterpartiet sitter i en r�d� gr�nn regjering, og i debatten her i dag er det pekt p� mange viktige omr�der som blir styrket, ikke minst innen� for samferdsel. Jeg er ikke villig til � gamble med en fram� tid for Norge med kutt p� de omr�dene som f.eks. H�yre og Fremskrittspartiet legger opp til. Jeg har sett p� hva det enkelte parti st�r for -- det burde ogs� flere gj�re. Kari Henriksen (A) [22:46:27]: Mange p� S�rlandet sp�r, og aviser har ogs� skrevet om det: �What's in it for me?� -- som de sier �over there� og i deler av Vest�Agder. Hva i budsjettet er godt for meg her p� S�rlandet, sp�r de. Noen mener vi ikke har f�tt det vi skal ha, spesielt H�yre. H�yre i Vest�Agder sa i valgkampen at det var et akutt behov for ny firefelts vei fra Kristiansand til S�gne og videre til Mandal. Men det var ikke s� akutt at det er synlig i H�yres budsjett for 2010. S� s�rlendinger: Ingen nye veier til dere fra H�yre, ser det ut til. De store politiske linjene, skrelt for medieretorikk og enkeltsaker, handler om det samme n� som f�r valget. Skil� lelinjene blir ikke borte, fordi det fokuseres p� enkeltsa� ker, enten det er biodiesel eller mulla Krekar. F�r valget var skillene tydelige. Fremskrittspartiet ville skape et an� nerledesland, selv om Norge er et av verdens beste land � bo i, og H�yre ville ha skattelette og vei. Enige om felles politikk ble de ikke da, og er de ikke n�. Velgerne ville ha arbeid til alle, trygg eldreomsorg, god skole og fellesskap framfor skattelette. Regjeringens faste styring av finanskrisen har bl.a. re� sultert i at nesten 200 unngikk permisjon i Farsund. I Kris� tiansand er det mer enn 500 f�rre av Per og Kari�er som mottar sosialhjelp n�, og det frigjorde 45 mill. kr til andre oppgaver i kommunen. For Arbeiderpartiet er arbeid for alle verdiskapende. Det er godt for den enkelte, deres familier, og det er godt for storsamfunnet. Forebygging og tidlig innsats overfor utsatte barn og unge er ogs� et viktig satsingsomr�de. Det vil gi barna flere gode dager n�r de er barn, og det vil gi dem et bedre liv som voksne. S� budsjettet �is in it for us�. Det er rett og slett skreddersydd for Vest�Agder, Norges ledende eksportfyl� ke, med en industri i verdensklasse, h�yest andel uf�re og et sv�rt kj�nnsdelt arbeidsmarked. Og budsjettet adres� serer de store utfordringene vi st�r overfor de n�rmeste �rene -- i Vest�Agder, men ogs� i resten av Norge. Rigmor Andersen Eide (KrF) [22:49:28]: Kristelig Folkeparti er urolig over at Regjeringen ikke synes � ta til� strekkelig inn over seg at deler av det internasjonale kon� kurranseutsatte n�ringslivet fortsatt er, og blir i framtiden, rammet av finanskrisen. Kristelig Folkeparti mener at det m� foretas grep i skatte� og avgiftssystemet for � gi bedre rammevilk�r for disse bedriftene, og foresl�r bl.a. en �k� ning i avskrivningssatsene for maskiner og utstyr som et m�lrettet tiltak overfor disse bedriftene. Kristelig Folkeparti har ved et par anledninger i spon� tansp�rretimen etterlyst konkrete tiltak for de maritime n�ringene, spesielt for verfts� og leverand�rindustrien, uten � f� svar p� sp�rsm�lene. Vi er dypt bekymret for denne viktige industrien. 2010 og spesielt 2011 kan bli sv�rt vanskelige �r dersom det ikke kommer inn nye ord� rer. Flere tusen jobber kan forsvinne, og viktig kompetanse kan g� tapt. Den norske maritime klyngen risikerer � bli varig svek� ket som f�lge av krisen, og Kristelig Folkeparti mener at Regjeringen m� v�re villig til � se p� et bredt spekter av tiltak. En mulighet i m�te med denne krevende situasjo� nen kan v�re � etablere et forsknings�, utviklings� og in� novasjonsprogram for utvikling av maritim fornybar ener� giproduksjon rettet mot verftsindustrien, som kan bidra til at skip og installasjoner f�r fornybar energi. S�rlig hav� vindm�ller kan bygges p� norske verft. Dette vil kunne sikre utvikling av viktig ny milj�teknologi, samtidig som det gir verftene s�rt tiltrengt aktivitet. Norge har allerede verdensledende forskningsmilj�er som kan bidra i et slikt program, og verftene har p� sin side spisskompetanse p� produksjon for offshorevirksomhet. Det norske maritime forskningsmilj�et med Marintek og NTNU i spissen er verdensledende allerede p� sine felt. Kristelig Folkeparti mener at Norge har sv�rt gode forutsetninger for � utvik� le l�sninger innen offshore fornybar energi, og at verfts� industrien vil kunne v�re en viktig del av svaret p� denne store utfordringen. Likevel var n�rings� og handelsminis� teren avvisende i sitt svar p� Kristelig Folkepartis brev om � opprette akkurat et slikt utviklingsprogram for fornybar energi rettet mot industrien. Jeg tar dette som nok en be� kreftelse p� at Regjeringen ikke griper de mulighetene den har til � styrke industrien og f�re en offensiv politikk som ogs� vil komme klimaet til gode. H�kon Haugli (A) [22:52:26]: For Arbeiderpartiet er regulering av finansmarkedene like selvf�lgelig og n�d� vendig som � f�re en ansvarlig �konomisk politikk. P� dagen i dag for ett �r siden slo ogs� K�re Willoch et slag for politisk styring p� et seminar om finanskrisen p� H�yres Em. 26. nov. -- Finansdebatt 506 2009 Hus. I likhet med mange andre mente han tilbakeslaget i verdens�konomien kunne v�rt unng�tt med mer m�lrettet kredittkontroll. I kj�lvannet av finanskrisen har vi v�rt vitne til noen interessante ideologiske tilbaketog. Fremskrittspartiet har programfestet at all regulering burde v�re overfl�dig i en fri �konomi. De har ogs� demonstrert motvilje mot kon� troll i praksis, bl.a. med forslag om kutt i bevilgningene til Kredittilsynet. I ettertid har Fremskrittspartiet distansert seg fra dem som har gjennomf�rt en slik politikk. If�lge representanten Sandberg er USAs problemer resultat av at president Bush f�rte en sosialistisk politikk. Det er ikke tilfeldig at Norge klarer seg godt i finans� krisen. Det er ingen selvf�lge at land med store natur� ressurser forvalter rikdommen slik at den kommer hele befolkningen til gode. Oljefondets organisering og Re� gjeringens h�ndtering av finanskrisen h�ster internasjonal anerkjennelse. Vi diskuterer i dag Regjeringens statsbudsjett -- og al� ternativene. Fremskrittspartiets opplegg skiller seg ut. � legge opp til at landet ikke f�r en eneste ny uf�repensjonist i 2010, er urealistisk. Det samme er partiets kutt p� mer enn 3 milliarder kr p� integrering, som begrunnes med at mennesker p� flukt vil snu p� grensa om Fremskrittspar� tiets budsjett blir vedtatt. Partiets kutt i arbeidsledighets� trygd og sykepenger er usosiale. I tillegg baserer de seg p� at arbeidsledige f�r jobbtilbud og syke reiser seg fra sykesengene mandag 2. januar. Jeg vil benytte anledningen til � etterlyse syklister i Fremskrittspartiet. For alle som noensinne har v�rt p� en sykkel, vet at den som tr�r kraftig p� i nedoverbakke, blir ust�, og den som begynner � bremse i oppoverbakke, kommer ikke over kneika. I �r med �konomisk oppgang har Fremskrittspartiet foresl�tt � bruke mer enn alle andre, mens de n�, som tidene krever innsats, gj�r et poeng av at de bruker mindre. Det er mange grunner til � glede seg over at Frem� skrittspartiet fortsatt er i opposisjon. �n av dem er partiets motvilje mot kontroll av finansmarkedene, �n annen deres alternative -- sv�rt alternative -- forslag til statsbudsjett. Frank Bakke Jensen (H) [22:55:17]: F�rst vil jeg be� merke til debatten vi hadde tidligere om det med stem� mekveg, at jeg aldri kommer til � kalle Ingalill Olsen for ei ku, uansett hva hun skal gj�re under voteringen i kveld! S� til en del av de andre tingene jeg har merket meg i l�pet av debatten. SV snakker alts� om lenge etterleng� tede avgifter. En representant fra Arbeiderpartiet sa at Arbeiderpartiet skal styre markedet om det trengs. Min �samfylking� Ingalill Olsen ber�mmet til og med antal� let barnehageplasser som var bygd de siste �rene. Alle disse utsagnene bygger p� et felles prinsipp: Det er sen� tralstyringsprinsippet, eller sentraltenkningen, om man vil. La meg f� komme med et lite hjertesukk: Det er ikke barnehageplasser som mangler i de fleste sm�kommune� ne, det er arbeidsplasser som kan fylles med folk som kan lage barn, som kan fylle opp de barnehagene vi har. Politikken til de r�d�gr�nne handler om � hente inn mest mulig av inntektene, for s� � str� dem ut til mer eller mindre gode form�l. Etterp� kan de reise rundt med h�ndsp�leggelser og store ord og predike: Hva skulle dere egentlig gjort uten oss? SVs visjon for kongeriket ser ut til � v�re at vi alle jobber i det offentlige, bor i blokk og tar trikken p� jobb. Man kan av og til lure p� om SV er f�dt i feil land. Arbeiderpartiet har de siste �rene vist at de mener at det offentlige skal v�re altoverskyggende. For � f� til det m� man alts� skjerme offentlig sektor fra all sammenligning med eller eventuell p�virkning fra private akt�rer. Etter H�yres mening skapes god politikk nedenfra. Det er et godt prinsipp � legge til rette slik at lokalsamfunn, n�ringsliv og offentlig sektor kan utvikle egne l�snin� ger. For � f� dette til er man n�dt til � omfavne gr�nde� ren, entrepren�ren, idealisten, den frivillige og den initia� tivrike. I tillegg m� man bygge infrastruktur tilpasset det mangfoldige landet v�rt. Jeg registrerer at Regjeringen vil gi inntrykk av at de kan vedta hva det skal v�re. Det er nok ikke slik. De gode kreftene som skaper beboelige samfunn, l�nnsomt og b� rekraftig n�ringsliv, gode tjenestetilbydere og en aktiv fri� villig sektor, trenger bare nok ressurser og rom til � utnytte disse, s� virker de av seg selv. Privat initiativ og skapertrang kan ikke vedtas, det kan bare stimuleres. En god stimulus er f.eks. at n�ringslivet beholder mer av det de skaper. Da kan det jo faktisk tenkes at de skaper enda mer. Presidenten: Presidenten er i tvil om hun skal p�tale representantens f�rste setning som uparlamentarisk, men overlater til Tove Karoline Knutsen eventuelt � kommen� tere det. Tove Karoline Knutsen (A) [22:58:28]: Jeg tror ikke jeg vil kommentere forrige representants uttalelse ytterli� gere! Derimot vil jeg si f�lgende: For om lag ett �r siden kunne de fleste av oss se at m�rke skyer trakk opp rundt oss, og det var et globalt fenomen. Vi s� etter hvert at store finansinstitusjoner i USA og Europa vaklet og gikk overende. N�r jeg tenker p� det i dag, husker jeg at jeg nesten fikk samme f�lelse som da Berlinmuren falt: Det umulige viste seg � v�re mulig. Berlinmurens endelikt var fantastisk. Lehman Brothers' fall var forferdelig, ikke minst fordi det rammet vanlige folk s� hardt. Mange sa ogs� at endelig f�r vi demonstrert det noen av oss visste: Turbokapitalismen har ikke overlevelseskraft. Ogs� her heime blei vi r�ket av finanskrisa. Vi har en �konomi som er sterkt innvevd i og avhengig av det som skjer internasjonalt. Derfor var det s� viktig at den r�d� gr�nne regjeringa handlet da den internasjonale finanskri� sa slo inn ogs� over v�rt land. Det viktigste var � svare med m�lrettede tiltak til finansmarkedet, og ved � dreie den statlige �konomiske politikken i mer ekspansiv ret� ning. Stimuleringsmidler blei bevilget for � hjelpe utsatte n�ringer, som f.eks. bygg og anlegg. Det var denne poli� tikken som fikk H�yre og Fremskrittspartiet til � komme med sin etter hvert kjente repetisjons�velse: den om at det Em. 26. nov. -- Finansdebatt 507 2009 er for lite og for seint. Men det var samme politikken som fikk New York Times til � skrive �Look to Norway�, hvor de gav den r�d� gr�nne regjeringas handtering av finanskrisa toppkarakter. Det er denne politikken som har gjort at vi fortsatt har lav arbeidsl�shet i Norge, og at den �konomiske aktivite� ten kan se ut til � v�re p� vei opp. Samtidig m� vi ikke lure oss sj�l til � tro at alt er ved det gamle. Verftsindustrien, fiskerin�ringa og andre eksportrettede n�ringer sliter og vil g� tyngre tider i m�te. Arbeidsledigheten vil �ke in� nenfor enkelte sektorer. Derfor har Regjeringa lagt fram et budsjett for 2010 som er svakt ekspansivt. Det betyr bl.a. at vi skal bruke 44 milliarder over anslaget for forventet realavkastning av Statens pensjonsfond -- Utland. Det skal g� til � styrke v�r felles velferd. P� min kant av landet kan man se at det er kommet mer penger til rassikring, veier, havner og farleder, til viktige kulturtiltak og til helse. Med framlegging av den store samhandlingsreformen innenfor helsevesenet har Regjeringa tatt et stort og overordnet grep for � styrke samarbeidet mellom de ulike niv�ene i helse� vesenet, og for � bygge og utvikle gode helsetilbud n�r der folk bor. Det er ingen ting som kommer av seg sj�l. N�r Norge f�r toppscore p� de fleste internasjonale m�linger over land det er godt � bo i, har det ogs� med politikk � gj�re. Det betyr at vi hele tida m� ha fokus p� b�de det vi har f�tt til, og det vi ikke har lyktes med. Vi har lovt at �alle skal med�. Det forplikter oss i de veivalgene vi skal gj�re framover. Svein Harberg (H) [23:01:39]: Det er lov for regje� ringsmedlemmer � v�re str�lende forn�yd n�r en har f�tt til enighet om innholdet i et statsbudsjett -- ja, det er til og med naturlig i begeistringens rus � bruke de ypperste superlativer om det en leverer. N�r vi vet noe om de de� batter som m� ha utspilt seg underveis i prosessen om� kring statsbudsjettet for 2010, forst�r vi jo virkelig at det var behov for � foreta i hvert fall en spr�klig feiring. Mot� takelsen av budsjettet ute blant de grupper enkeltpostene gjelder, m� derfor ha v�rt nedsl�ende. Det m� v�re bru� talt n�r h�ringene gjenspeiler at samlede fagmilj�er i for� skjellige tjenesteomr�der forteller at Regjeringen slettes ikke leverer -- ja, at de rett og slett ikke har forst�tt den vir� kelighet som ut�verne m� forholde seg til. Jeg registrerer riktignok at regjeringsmedlemmer fortsatt virkelig pr�ver � holde oppe gl�den, men jeg registrerer ogs� at noen er mer nyansert. Kommunalministeren pr�vde i g�r � fortelle at kommu� nene m� frede skolene og finne andre kuttomr�der, men jeg syntes � h�re en tvil i det samme det var sagt. Kommu� nenes Sentralforbund, som har dyktige og saklige tallknu� sere, har nemlig allerede fortalt at de frie inntektene umid� delbart er spist opp, og vel s� det, av �kte kostnader og nye oppgaver. Det virker for �vrig slettes ikke som om kunnskapsmi� nister Halvorsen er s� veldig forn�yd med de rammene fi� nansminister Halvorsen leverte henne. Andre innr�mmer til og med at de ikke er forn�yd. Statsr�den for h�yere ut� danning og forskning innr�mmet det. Forst�elig! Samtli� ge utdanningsinstitusjoner, ansattes organisasjoner og stu� dentorganisasjoner forteller at underdekning gir alvorlige konsekvenser. De forteller at Regjeringens storsatsing p� utdanning slettes ikke kan realiseres. Det gir grunn til bekymring. Det er p� tide at Regjeringen gjennom sine partifeller p� Stortinget bruker budsjetth�ringene til � justere virke� lighetsforst�elsen. Vi har ikke r�d til � gamble med kunn� skapen til barna v�re. H�yre har i sitt alternative budsjett satset 1 milliard ekstra p� utdanning -- p� l�rerne, p� hjelp til barna i grunnskolen og p� en styrking av h�yere ut� danning. Dersom det er et problem � samle st�tte internt i Regjeringen, kan jeg anbefale statsr�dene � bruke v�re al� ternative forslag. Det sikrer l�ft i utdanningen, og jeg kan love solid st�tte fra opposisjonen. Are Helseth (A) [23:04:39]: Stortinget har i dag til behandling forslaget til statsbudsjett for 2010. Budsjettet tilgodeser alle store omr�der med vekst. Det er solid. Budsjettet inneb�rer en fortsatt offensiv politikk. Vel� lykket �konomisk politikk er et grunnlag for gode liv og gode leve�r for de mange. God �konomisk politikk gjen� nom flere �r gj�r at de mange kan bli enda flere. Gode liv og trygghet i hverdagen avhenger av at ogs� naboen har det bra. Den r�d�gr�nne regjeringen leverer p� trygghet for ar� beid. Vi har et m�l om � ha den laveste ledigheten i Euro� pa og klarer dette fordi vi har mot til � prioritere. Flertalls� regjeringens visjoner og handlekraft var n�dvendig for � m�te finanskrisen. Tiltakene har virket som planlagt for � stabilisere nasjonalt finansmarked og sysselsetting knyt� tet til innenlandske markeder. Men for eksportindustrien er finanskrisen en realitet i dag og i morgen. V�r poli� tikk har v�rt ansvarlig. Vi brukte mindre i de gode �rene. N� har vi handlingsrom og bruker dette i �r og neste �r. Den r�d�gr�nne regjeringen leverer p� trygghet for bolig og dagligliv. Til tross for gode oljeinntekter er den �konomiske politikken seri�s, slik at renten holdes nede. Det trygger hverdagen for familier med l�n og �ker om� setningen i industri og tjenesten�ringer. Trygghet i hver� dagen er � investere i fremtiden. Da blir de unge familie� ne st�rre, og vi trenger flere hender i alle sektorer i �rene som kommer. Den r�d�gr�nne regjeringen investerer i trygghet for helse. Vi skaper mer helsetjenester og mer omsorgstjenes� ter enn noen gang. Vi har lavest arbeidsledighet i Europa, og vi bruker mest penger p� helse. Tjenestetilbudet ved akutt sykdom er s�rlig godt. Et stort flertall av pasienter og p�r�rende er sv�rt forn�yd med b�de behandling og service. Men vi vet ogs� at vi m� bli bedre. S�rlig gjel� der dette for grupper som har behov for hjelp over tid av mange tjenesteytere. En �konomisk politikk som b�de skaper og fordeler verdier, gir de mange i samfunnet gode liv og gode leve�r. V�r politiske hovedutfordring er enkeltmenneskene som mister de gode leve�rene. Dette er f�rst og fremst knyttet til sosiale forskjeller. Det budsjettforslaget vi i dag behandler, viser hvilken Em. 26. nov. -- Finansdebatt 508 2009 kraft vi har i vanskelige tider n�r vi har v�rt kloke med pengene i gode tider. Anders B. Werp (H) [23:08:01]: I debatten i dag har vi h�rt gjentatte ganger fra alle partier at man er opptatt av � sikre og etablere arbeidsplasser, at man �nsker � legge til rette for industri� og n�ringsutvikling og at man m� ta milj�hensyn for framtiden. I Norge er vi i den heldige situasjonen at vi virkelig kan gj�re noe med alt dette. Det norske skogbruket er i verdensklasse n�r det gjelder � v�re b�rekraftig. Skogeierne, skogindustrien og milj�� bevegelsen er enige om prinsippene for milj�vennlig for� valtning. Biomassen i norske skoger �ker kraftig. Av den �rlige tilveksten blir kun ca. en tredjedel avvirket for salg. Norsk skogbruk representerer derfor et betydelig po� tensial for verdiskaping i distriktene, og det leverer et unikt r�stoff til foredling. Ved � legge til rette for nye industriel� le anvendelser av dette milj�vennlige r�stoffet kan vi alts� b�de skape distriktsutvikling og etablere arbeidsplasser i industrien. Skogbruksn�ringen st�r p� to pilarer: trelast og trefor� edling. Produksjon, salg og foredling av biomasse til en� ergiform�l kan bli den tredje pilaren. Derfor �nsker hele skogn�ringen satsingen p� annen generasjon biodiesel velkommen. Da skulle man tro at myndighetene deltok entusias� tisk i denne utviklingen. Derfor er skuffelsen desto st�r� re i dag. Debatten viser at det som kunne blitt et industri� og milj�eventyr fra virkeligheten, n� snubler f�r man f�r startet. Undringen er stor n�r vi tidligere i debatten h�rer stats� ministeren begrunne Regjeringens avgiftsforslag med at forurenser skal betale. Logikken skulle jo tvert om tilsi at de som forurenser mindre ved � bruke biodiesel, ogs� skal betale mindre. Videre hevdet statsministeren at avgiften p� biodiesel er et bidrag til at �konomien fungerer bedre. H�yre mener at det ikke er et positivt bidrag til sam� funns�konomien at framtidsrettet industriutvikling hind� res, at potensialet for verdiskaping i distriktene bremses og at positive milj�tiltak kveles av avgifter. Det virker som om Regjeringen ikke forst�r at de sig� naler den n� sender ut, er helt �deleggende. Hvem vil n� ta sjansen p� ytterligere investeringer i biodrivstoffsektoren? Resultatet av Regjeringens politikk er at Uniol i Fred� rikstad har permittert alle sine ansatte, og at Norske Skogs biodieselvirksomhet p� Follum kanskje m� kaste inn h�nd� kleet dersom avgiften blir en realitet. Det er ikke bare langt mellom ord og handling i Regjeringens klimapolitikk, det er ogs� langt mellom slagordet �Hele folket i arbeid� og Regjeringens rasering av gr�nne arbeidsplasser. Stine Renate H�heim (A) [23:11:08]: Det finnes ingen frihet st�rre enn f�lelsen av trygghet, sa Tage Erlan� der. Og det er i fellesskapet vi skaper trygghet og frihet. For alle de elevene som ikke takler skolehverdagen, gir det mer trygghet n�r Regjeringen tar frafallet i videre� g�ende oppl�ring p� alvor og bevilger 53 mill. kr mot fra� fall. Alle skal med i skolen, og n�r flere fullf�rer, gir vi ogs� flere ungdommer reell valgfrihet i livet. Og fordi vi vet at flere og bedre l�rere i skolen er s� viktig, styrkes kommune�konomien med 8 milliarder kr. Budsjettet skal trygge arbeidsplasser fordi arbeid til alle er viktig for enkeltmennesket, og fordi det er med p� � finansiere velferdsstaten. Finanskrisen har vist oss nok en gang hvor viktig det er at vi har et sikkerhetsnett for dem som m� m�te ledighet og usikkerhet. Men Fremskrittspar� tiet kutter i sitt alternative statsbudsjett 8 milliarder kr til folketrygdens utgifter. Etter dagens bortforklaringer, som dessverre ikke gir s� mye mening, i hvert fall ikke for meg, kan ikke jeg skj�nne noe annet enn at det m� bety kutt i dagpenger, sykel�nn og uf�retrygd. Det er et brutalt signal om at i fremskrittspartisamfunnet er du virkelig din egen lykkes smed. For alle dem som lever av landbruket, er det nok en trygghet � vite at vi har en regjering som ikke vil si opp jordbruksavtalen over natta. Jeg h�rer Fremskrittspartiet argumentere med at de vil slippe b�ndene fri, men reali� teten er nok at de vil slippe � ha b�nder i det hele tatt. Og med et kutt p� 6 milliarder kr i landbruket vil nok ikke det v�re langt unna sannheten. De r�d�gr�nnes budsjett er et budsjett for mer trygghet fordi det er et budsjett for � bekjempe og forebygge krimi� nalitet. Politiet styrkes med 1,3 milliarder kr, og neste �r �kes opptaket p� Politih�gskolen til rekordh�ye 720 stu� denter. Det er en dobling siden det siste �ret med Bonde� vik II�regjering. Dette har vi gjort fordi vi vet at vi ikke kan gi folk et lynkurs og en sheriffstjerne og si lykke til i jobben som politi; det tar tid � utdanne fagfolk. N�r oppo� sisjonen roper om bemanningskrise i politiet, har de ikke s�rlig stor troverdighet. Det er den r�d�gr�nne regjeringen som har gjennomf�rt tidenes politil�ft. H�yresiden har gjort valgfrihet til sitt honn�rord. De sier valgfrihet for enkeltindividet, men resultatet av deres politikk er ofte frihet for enkelte individer, nemlig for dem som har r�d til � betale for seg. Og med forslag om milliar� der i skattekutt vil de som har mye, f� mer. Samtidig kut� tes det i viktige velferdsordninger og sikkerhetsnett. Det skaper mindre trygghet for folk flest. Jeg gleder meg til � stemme for Regjeringens budsjett� forslag, et budsjett hvor ingen departementer f�r kutt, et budsjett som har mange vinnere. Det er fordi vi bruker de store pengene p� de store oppgavene, og gjennom et sterkt fellesskap s�rger vi for trygghet og frihet for folk flest. Tor�Arne Str�m (A) [23:14:28]: Vi har h�rt det her i dag, og vi har h�rt det tidligere, at opposisjonen er skep� tisk til Regjeringens n�ringspolitikk. Den fortsetter � drive med den misn�yestrategien som den har holdt p� med i flere �r n�. Jeg vil bare sl� fast at Norge er et godt og bra land � drive n�ringsvirksomhet i. Regjeringens n�ringspoli� tikk de fire siste �rene har gitt gode resultater. Vi har hatt sterkere vekst de siste �rene enn det som f.eks. er EU�gjennomsnittet, og vist at norske bedrifter ogs� er konkurransedyktige p� et globalt marked. Statistikken viser i hvert fall at i forrige periode ble det skapt flere nye arbeidsplasser enn i noen fire�rsperiode Em. 26. nov. -- Finansdebatt 509 2009 siden 1950�tallet. Verdensbanken har rangert Norge som det tiende beste landet � drive n�ringsvirksomhet i, i en rangering blant 183 land. Det sier veldig mye. Vi legger til rette for nyskaping og forskning. Stats� budsjettet for 2010 er det st�rste noensinne n�r det gjelder forskning. Forskningsbevilgningene har �kt mye kraftigere fra 2005 til 2010 enn de gjorde i perioden 2001--2005. Norsk n�ringsliv har h�y kompetanse innen� for milj�teknologi. Ved � satse p� milj�teknologi vil vi styrke konkurranseevnen til norsk industri og fremme n� ringsutvikling, som i neste omgang medvirker til at Norge n�r sine milj�m�l. Skal vi ha et fremadrettet n�ringsliv og bosetting i dette landet, er det ogs� viktig at vi legger til rette for � bygge ut infrastrukturen. Det har ogs� denne regjeringen satset p� � gj�re. Regjeringen har prioritert samferdsels� sektoren. Den r�d�gr�nne regjeringens forslag til statsbud� sjett for 2010 inneb�rer et nytt stort samferdselsl�ft. Bud� sjettforslaget for 2010 er p� 27 milliarder kr, noe som er en vekst p� 4,7 milliarder kr -- ca. 21 pst., sammenliknet med saldert budsjett for 2009. Det er ingen som m� si at det ikke er et stort l�ft. Satsingen b�de p� vei, bane, hav� ner og farleder er p� et historisk h�yt niv�. Budsjettet vi� deref�rer den sterke opptrappingen p� samferdsel som ble startet av denne regjeringen i 2005. Vi har �kt bevilgnin� gen bl.a. til vei og bane med over 9 milliarder kr siden 2005. Med �kningen i 2010�budsjettet er opptrappingen til gjennomsnittlig NTP�niv� godt i rute. S� til slutt til debatten om sykel�nn. Jeg tror det er vik� tig � minne om at det Regjeringen og statsministeren har tatt initiativ til, ikke er en sykel�nnsdebatt, men en syke� frav�rsdebatt. Det er en vesentlig forskjell p� disse to tin� gene. Det er viktig � fokusere p� dette, for alle �nsker vi � f� ned sykefrav�ret. Men arbeidstakeres rett til full l�nn under sykdom skal ikke r�res. Bj�rn L�demel (H) [23:17:47]: Denne budsjetthaus� ten har det handla mykje om avgifter, om klima og gr�ne arbeidsplassar. Dessverre ser det ut til at mykje av det Re� gjeringa foresl�r i budsjettet, g�r i feil retning p� desse omr�da. Skatt p� alle arbeidsplassar burde ha vore l�gare i Noreg. Ikkje minst viktig er det for � f� fram nye n�ringar. I staden ser vi ei regjering som reduserer l�nsemda til dei nye n�ringane med nye skattar og avgifter. Vi ser eit godt d�me p� det med den nye biodieselavgifta. Dei raud�gr�ne partia har gjennom heile valkampen snakka varmt om gr�ne arbeidsplassar og om rein forny� bar energi. Her skulle ein verkeleg satse. I Sogn og Fjor� dane var gr�ne arbeidsplassar sj�lve fanesaka for Senter� partiet. No er vi etter mitt syn vitne til tidenes st�rste mageplask n�r det gjeld b�de klimapolitikken og gr�ne arbeidsplassar. Uniol m� truleg leggje ned. Norske Skog skrinlegg store investeringar, og stor usikkerheit om framtidig avgiftsre� gime kan stoppe mange viktige investeringar. Vi ser eit anna godt d�me p� d�rleg n�ringslivspolitikk n�r Regjeringa vidaref�rer ei urettferdig produktavgift p� saft, som r�kar ei viktig distriktsbedrift som Lerum i Sogn� dal. Lerum er marknadsleiar p� ekte saft i Noreg og f�r mykje av r�stoffet sitt fr� Sogn. Ein avgiftsauke p� 60 mill. kr under dei raud�gr�ne regjeringane skapar store utfordringar for denne flotte be� drifta. Det gjer det m.a. vanskeleg for dei � forsvare � be� tale ekstra for lokale r�varer, som dei gjer bl.a. for � halde oppe ei viktig landbruksn�ring i regionen. Lerum si saft er basert p� ekte frukt, som er eit sunt produkt samanlikna med mange av dei kunstige produkta som Lerum konkurrerer med. I eit ern�ringssp�rsm�l er det ikkje tvil om at Lerum sine produkt er langt sunnare og ikkje burde hatt denne avgifta. H�gre vil halvere produktavgifta p� saftprodukt p� grunn av at ho rammar urettferdig, og det vil ha positiv effekt for ei viktig bedrift i Distrikts�Noreg. Det har vore ei underleg oppleving � h�yre mange raud� gr�ne politikarar som gjer sp�rsm�let om formuesskatt til eit sp�rsm�l om kvar du bur i Oslo. Dei skulle heller ha teke seg ein tur ut i den verkelege verda og bes�kt be� drifter som Lerum, Helle Knivfabrikk, Saga Boats eller mange av dei flotte reiselivsbedriftene som er rundt om i landet. D� ville dei f�tt eit klart svar p� kva formuesskatt, eigedomsskatt og arveavgift betyr for n�ringslivet og for jobbskaparane i dette landet. H�gre fremjar ei rekkje forslag som f�rer til forenklin� gar for sm� og mellomstore bedrifter. Det vil redusere be� driftene sine kostnader og er med p� � gjere n�ringslivet konkurransedyktig. Det legg grunnlaget for nye jobbar, og det sikrar eksisterande arbeidsplassar. H�gre held vallovnadene n�r det gjeld samferdsle, ut� danning, formuesskatt og arveavgift, og H�gre sin heilska� pelege �konomiske politikk betrar vilk�ra for n�ringslivet og sikrar dermed velferda p� lang sikt. Janne Sjelmo Nord�s (Sp) [23:20:56]: Etter � ha h�rt p� debatten i dag sitter jeg igjen med mange inntrykk. Jeg har h�rt at Regjeringen ikke bruker nok penger p� det meste. Jeg har h�rt at regjeringspartiene er gr�dige som ikke gir skattelette -- heller ikke til dem som har mye fra f�r. Jeg har h�rt at regjeringspartiene er ansvarsl�se som bru� ker altfor mye penger. Til tross for mange gode innlegg fra opposisjonen har debatten til tider v�rt fantasil�s og lang -- eller kanskje jeg skulle rette meg selv og si at opposisjo� nen har v�rt fantasifull i gjentakelsen av ett smalt tema. Til tross for dette m� jeg si at vi lever i et godt land. Vi er flere ganger k�ret til verdens beste land � bo i. Det burde vi kanskje synliggj�re p� flere m�ter. Helheten i dette budsjettet mener jeg er meget god. Senterpartiet er sv�rt tilfreds med satsingen p� samferd� sel. Det investeres i veier, i havner, i jernbane og farleder, flyplasser og bredb�nd. Denne satsingen er historisk og kommer hele landet til gode. Det kommer n�ringslivet til gode. Det gj�r reisen til arbeid og skolested tryggere og gir ny optimisme rundt om. Jeg mener ogs� at satsingen p� kommune�konomi er meget god. Det gir gode velferdsl�sninger i bygd og by -- 41 milliarder kr totalt siden vi r�d�gr�nne overtok, og nye 8 milliarder kr kommer neste �r. Senterpartiet mener at vettet er jevnt fordelt i dette lan� Em. 26. nov. -- Finansdebatt 510 2009 det. Derfor er vi tilfreds med at flere oppgaver er overf�rt til fylkeskommunene. Jeg er sikker p� at oppgavene blir l�st p� en god m�te, enten det er de nye fylkesveiene, eller det er � legge til rette for n�ringsutvikling, eller det er de nye regionale forskningsfondene vi snakker om. Oppgaver skal l�ses n�rmest mulig der folk bor og der verdiene ska� pes. Derfor mener jeg det er skuffende at H�yre foresl�r � kutte i midler til n�ringsutvikling og regional utvikling til fylkeskommunene. Senterpartiet mener det er et gode at vi har en boset� ting i hele landet. Derfor er det viktig � gi alle gode til� bud om gode offentlige tjenester. Det er litt overraskende n�r H�yre da foresl�r kutt i statens kj�p av ul�nnsomme posttjenester. Hvem skal miste l�rdagsposten f�rst? Jeg mener ogs� at det er et sv�rt uheldig signal n�r Fremskrittspartiet legger opp til omkamp om Forsvarets overkommando p� Reitan utenfor Bod�. Mener man at man ikke kan takle � ha Forsvarets menn og kvinner i denne regionen, eller hva er begrunnelsen? Jeg er sv�rt tilfreds med at jeg tilh�rer et parti som vil ta hele landet i bruk, og at vi samarbeider godt med Ar� beiderpartiet og SV om nettopp det. Vi sikrer gode vel� ferdsl�sninger til alle. Vi investerer for framtiden i forsk� ning og infrastruktur. Jeg gir med glede min stemme til et helhetlig budsjett som ivaretar dette p� en meget god m�te. Line Henriette Hjemdal (KrF) [23:24:09]: 17. januar 2008 inngikk Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og H�yre klimaforliket. Undertegnede drev selv med disse forhandlingene. Biodrivstoff var det eneste punktet i forliksavtalen som ikke var ferdigforhand� let denne dagen, p� grunn av at det skulle gjennomf�res en h�ring av forslaget, om 2 pst. �rlig omsatt volum av drivstoff, stigende til 5 pst. i 2009. Partene var ogs� enige om at en skulle vurdere en ytterligere opptrapping, forut� satt b�rekraftig produksjon. Noen m�neder ut i 2008 kom matkrisen for fullt. Kristelig Folkeparti var da med p� � sette i fokus de etiske utfordringene knyttet til � ta matjord ut av produksjon for � produsere biodrivstoff. 9. septem� ber 2008 mottok Kristelig Folkeparti, som en av partene i klimaforliket, et brev fra milj�vernministeren hvor vi ble informert om resultatene av h�ringen og invitert til videre dialog om framdrift i arbeidet med biodrivstoff. Kristelig Folkeparti, H�yre og Venstre gav respons i form av brev datert 23. oktober 2008. 3. desember 2008 m�ttes parte� ne i klimaforliket hos milj�vernministeren for � sluttf�re forhandlingene fra klimaforliket om biodrivstoff. Det er Kristelig Folkepartis klare oppfatning av m�tet 3. desember at partene i klimaforliket ble enige om at opp� trappingen av omsetningsforbudet, til 5 pst., skulle utset� tes til 1. juli 2010, bl.a. p� bakgrunn av innspill fra oljesel� skapene i forhold til hva som var teknisk mulig, og for � f� p� plass et rapporteringssystem med b�rekraftkriterier. Tirsdag denne uken, p� landsm�tet til Fagforbundet, br�t statsminister Jens Stoltenberg ensidig denne avtalen. Statsminister Jens Stoltenberg pr�vde attp�til � framstille et omsetningsp�bud p� 3,5 pst. i 2010 som et steg framover i forhold til den gjeldende politikk, og ogs� som en seier for SV. Kristelig Folkeparti oppfatter dette snarere som en senking av ambisjonsniv�et og et brudd med klimaforliket. Det var med forundring jeg lyttet til statsministerens replikkordskifte tidligere i denne debatten. La meg sitere statsministeren: �S� har det v�rt en runde der man har justert dette i 2010, men ogs� der ble det ikke gitt noen forpliktelser om at det skulle gjennomf�res noe.� Hvis statsministeren er slik � forst� at Regjeringen in� viterer de parlamentariske lederne til samtaler om videre framdrift og videre satsing p� biodrivstoff hvor det set� tes en eksakt dato for skjerping av omsetningsp�budet uten at dette forplikter Regjeringen til � gjennomf�re noe, ja, da sier det mest om regjeringen Stoltenberg II som forlikspartner. Lise Christoffersen (A) [23:27:26]: I g�r kom jeg fra Karibia etter m�te i Sosialistinternasjonalen, med sterke inntrykk fra annerledes debatter om klima, nedrustning og fattigdom. Med deltakere fra hele verden, og flertallet fra fattige land, blir debatten annerledes. St�stedet er anner� ledes. Blant mange innlegg var det ett som gjorde et s�r� deles sterkt inntrykk. Jamaicas tidligere, f�rste kvinnelige, statsminister, n� opposisjonsleder, Portia Simpson, holdt innlegg om kampen mot fattigdom og for en rettferdig ver� den, om hvordan det � godta urettferdighet, uansett hvor, til slutt vil ramme oss alle. Punkt for punkt dokumenter� te hun hvordan kun 1 pst. av det verden �rlig bruker p� v�pen, faktisk kan monne -- og det betydelig. Migrasjon var hovedtema for kvinnene fra de fattige landene. Ingen hadde noe brennende �nske om � komme til Vesten eller Norge. Nei, tema var tvang p� grunn av fattig� dom, konflikter, forf�lgelse, milj��deleggelser og natur� katastrofer, tema var om med tungt hjerte � etterlate barna hos naboer, mens mamma dro for � finne et livsgrunnlag for dem, oftest i eget land eller region, noen lenger -- ikke alle kom tilbake. S�, etter halvannen uke uten n�rkontakt med norsk po� litisk debatt, tok jeg begj�rlig fatt p� avisene -- og snakk om nedtur! I halvannen uke hadde opposisjonen dirret av indignasjon og media begravd seg i dyp analyse av sp�rsm�let om en avgift! Jeg skal ikke snakke om biodiesel, men sitere en merknad fra Fremskrittspartiet om noe annet: �Innvandrings� og integreringsomr�det er den store budsjettvinneren i Regjeringens statsbudsjett for 2010.� Ja, flott! Noen av verdens 20 millioner flyktninger kommer hit. De skal ha en anstendig behandling etter in� ternasjonale kj�reregler. Det vil ikke Fremskrittspartiet og kutter med hard h�nd -- 3,5 milliarder kr i inkludering, en halv milliard i apparatet som utf�rer tjenestene -- i tr�d med Fremskrittspartiets program, der det st�r at �Norges mottak av mennesker fra land utenfor den vestlige kulturkrets begrenses kraftig. Dette omfat� ter flyktninger, asyls�kere og de som gis opphold av humanit�re �rsaker�. Fremskrittspartiet synes ikke at �verdens beste land � bo i� skal ta sin del av ansvaret for mennesker i n�d. I Em. 26. nov. -- Finansdebatt 511 2009 stedet skal folk hjelpes der de bor, sier Fremskrittspartiet, men de vil ikke det heller og kutter i bistand og bistandsad� ministrasjon. Det er heldigvis et gap mellom Fremskritts� partiet og alle de andre partiene p� dette omr�det. Da synes jeg at de andre opposisjonspartiene heller burde brukt tid til � diskutere slike forskjeller enn � lage en �show off� av en avgiftsavstemning s� sent p� natten. Per Roar Bredvold (FrP) [23:30:36]: Fremskrittspar� tiet �nsker seg et allsidig n�ringsliv, som mest mulig kan st� p� egne ben og skaffe seg inntekter uten altfor mye stat� lig styring eller �konomiske overf�ringer. Dette blir gode og varige arbeidsplasser som b�de distriktene og byene trenger. Reiseliv er den fjerde st�rste n�ringen i Norge, noe jeg tror ikke alle vet eller tar nok hensyn til. Den omsetter for mange kroner, har mange arbeidsplasser, hvorav sv�rt mange er kvinnearbeidsplasser. Dette er viktig da mange distrikter sliter med � skaffe nettopp kvinnearbeidsplas� ser. Fremskrittspartiet �nsker � bidra til at reiseliv og til� liggende bransjer kan vokse, ved � bruke mer penger p� markedsf�ring av Norge som et spennende sted � bes�ke. Ikke noe parti er i n�rheten av � satse s� mye nettopp p� reiseliv. I tillegg til markedsf�ring har Fremskrittspartiet en po� litikk med en rekke lovregelendringer. Det samme gjelder et lavere skatte� og avgiftsniv�. Fremskrittspartiet �nsker ogs� � bedre avskrivningsreglene og fjerne formuesskatt og eiendomsskatt m.m. Fremskrittspartiet �nsker ogs� � myke opp en rekke regelverk for praktiske opplevelser og gj�rem�l. Dette kan f.eks. v�re sn�scooterkj�ring. Slik dette fungerer i dag, reiser mange med denne interessen til Sverige eller Fin� land, bor p� hotell e.l. og legger igjen mye penger der. Dette er penger som med fordel kunne blitt i Norge, skapt inntekter og sikret eksisterende samt skapt nye arbeids� plasser. Det samme gjelder Norges rovdyrpolitikk, som med sin bevaring av rovdyrene �delegger for de i reiselivsbransjen som kan tilby pakketurer hvor jakt og jaktopplevelser inn� g�r. Derfor har interessen blitt sterkt redusert, siden rov� dyrene herjer og man er redd for seg selv og ikke minst for hunden sin. Ellers er mange innenfor turisme og reiseliv opptatt av samferdsel. De �nsker gode veier samt en jernbane som fungerer, og at togene kommer til rett tid. N�r det gjelder v�re veier, er sv�rt mange av disse av en sv�rt d�rlig stan� dard. Det er riksveien til f.eks. Trysil i Hedmark, som be� nyttes av bl.a. mange fra Danmark, et godt eksempel p�. Unders�kelser viser at en del av disse turistene ikke kom� mer tilbake nettopp p� grunn av veistandarden. Dette gir selvf�lgelig d�rlig PR istedenfor det motsatte, hvor enda flere ville kommet. En annen ting Fremskrittspartiet mener er viktig for rei� selivsbransjen, er dens muligheter til � delta n�r omr�der skal vernes. Det er omr�der som med en fornuftig bruk kan gi store muligheter nettopp for reiselivsbransjen, uten � �delegge for meningen med verningen. Ellers er Norges alkoholpolitikk rimelig godt kjent. Fremskrittspartiet �nsker ogs� her at bransjen sammen med myndighetene finner fram til l�sninger som bidrar til en fornuftig l�sning til alles beste. Med disse momenter i v�rt budsjett og program er det ikke den minste tvil om at Fremskrittspartiet er det beste partiet ogs� for reiselivsbransjen. Borghild Tenden (V) [23:33:50]: Det er mange ulo� giske brister i regjeringspartienes argumentasjon i saken om biodiesel. Det har blitt hevdet fra regjeringshold at bio� diesel ikke er milj�vennlig og fortrenger matproduksjon. Hadde dette v�rt tilfellet, ville det v�rt direkte umoralsk � heve omsetningsp�budet fra 2,5 pst. til 3,5 pst. eller 5 pst. Det har blitt hevdet at dersom vi ikke innf�rer �kt av� gift n�, vil vi tape astronomiske summer i avgiftsinntekter som ellers ville g�tt til jernbane, skole, kommuner, fattige etc. Men Regjeringen har jo selv for lengst lenket seg fast i skatte� og avgiftsniv�et for 2004. Det inneb�rer at mindre skatte� og avgiftsinntekter blir kompensert med �kte inn� tekter p� andre poster, slik som mange har spilt inn for� slag om. Det ville alts� blitt n�yaktig like mye penger til jernbane, skole, fattige og sultne. S� har vi SV som pr�ver � fremstille seg selv som noen naive, godtroende, som ikke visste hva de gjorde. Dersom det er noen som virkelig har hatt kontrollen over denne saken, og ikke minst kunne gjort noe med det fra dag �n, er det SV. Det var SVs finansminister som fremmet for� slag om �kt avgift. Det var SVs milj�vernminister som �pnet Uniol, og fremholdt at dette var fremtiden, samtidig som han visste at det l� en udetonert avgiftsbombe i bud� sjettet. Det var SVs milj�vernminister som b�de p� Uniol� �pningen og i sin egen budsjettproposisjon fremholdt helt utvetydig at det skulle bli et p�bud om 5 pst. innblanding av biodiesel i l�pet av 2010. S� skjer det utrolige, at stats� ministeren torpederer dette og sier at nei, vi vil bare ha 3,5 pst. innblanding i l�pet av 2010, hvorp� SV fremstiller det som en seier at Regjeringen bryter med egne lovnader, egne budsjettdokumenter og Stortingets klimaforlik -- litt av en seier. Dersom det hadde v�rt politisk vilje, hadde det v�rt helt uproblematisk for Regjeringen � komme til oss i op� posisjonen og si: Sorry, dette var feil tidspunkt � fremme dette forslaget p�, men kan dere v�re med oss i en for� nuftig tempoplan, slik at vi b�de kan ivareta hensynet til at ogs� biodiesel m� avgiftsbelegges p� sikt, og slik at vi sikrer arbeidsplassene i Uniol, f�lger opp klimaforliket og har en m�lrettet satsing p� 2. generasjons biodrivstoff. Selvf�lgelig hadde vi v�rt med p� det. Men Regjerin� gen velger en arroganse som vi m� tilbake til tiden f�r parlamentarismen for � finne maken til. Resultatet blir at det bare er tapere. Norsk politikk taper ansikt, de ansatte p� Uniol taper arbeidsplassene, og den viktige omstillin� gen til et mer milj�� og klimavennlig samfunn, lavutslipps� samfunnet, blir i beste fall satt p� vent. Det er uforst�elig og helt un�dvendig. Arne L. Haugen (A) [23:37:05]: Jeg tegnet meg for � f� nevne et politikkomr�de som riktignok har v�rt omtalt tidligere i debatten, men som etter mitt syn fortjener litt Em. 26. nov. -- Finansdebatt 512 2009 mer oppmerksomhet, og som er viktig for sv�rt mange. Det gjelder landbruket. Gjennom de siste �rs behandling av jordbruksavtalen har Fremskrittspartiet, og til dels ogs� H�yre, gjort vedtak som, hvis de hadde f�tt flertall, hadde hatt som konsekvens at norsk landbruk ble bygd ned. Jeg mener at vi fra regjeringsskiftet i 2005 har sett en gradvis mer positiv utvikling b�de i jordbruket og i skog� bruket. Det er blitt st�rre investeringslyst og optimisme. I regjeringserkl�ringen blir det n� sl�tt fast at det skal utarbeides en ny stortingsmelding om landbruk. Det er viktig. Det er ti �r siden det sist ble utarbeidet en slik melding. Mange rammebetingelser er endret. Landbruks� og matdepartementet er n� i gang med � forberede arbei� det med en stortingsmelding som skal fokusere p� hele verdikjeden -- fra jord til bord, for � si det slik. Det vil gj�re at vi f�r en helhetlig debatt om landbrukspolitikk, noe som er viktig for oss som er opptatt av landbruks� politikken og samfunnsutviklingen, og selvsagt ogs� for prim�rprodusenter og forbrukere. Et annet viktig tiltak er landbruksministerens initiativ til en offentlig utredning av kjedemakt i dagligvarebran� sjen. Jeg ser virkelig fram til � f� innsikt i de kompliserte forholdene mellom kjedene og mellom kjedene og leveran� d�rindustrien. Det arbeidet som n� starter i Landbruksde� partementet i samarbeid med Fornyingsdepartementet og Barne� og familiedepartementet, vil etter hvert gi allmenn� heten innsikt i maktforholdene og muligheter for � utvik� le en politikk p� omr�det som kan komme forbrukerne og prim�rprodusentene til gode. N�r jeg nevner disse prosessene, er det for � vise at Re� gjeringen arbeider konstruktivt med dette politikkomr�det og har en offensiv tiln�rming til norsk landbrukspolitikk, i kontrast til opposisjonens svartmaling. Landbruket -- jord� og skogbruket -- er avgj�rende viktig for bosettingen i lan� det v�rt, for leveranser til matindustrien og skogsindust� rien, helt n�dvendige virksomheter for at det skal v�re mulig � ha et aktivt liv i Bygde�Norge. �yvind H�brekke (KrF) [23:40:07]: Det har i l�pet av denne debatten -- i s�rdeleshet fra regjeringspartiene og s�rlig fra statsministeren -- blitt gjentatt gang p� gang at Norge har klart seg usedvanlig godt gjennom finanskrisen og de urolige �konomiske tidene vi har hatt det siste �ret, p� grunn av den norske modellen med en sterk offentlig sektor. Dette har p� en m�te blitt forklart med bakgrunn i Regjeringens egen politikk. Men hva er da grunnen til at vi i Norge kan kombine� re en sterk offentlig sektor med en s� h�y materiell vel� stand som det vi har? Jo, det er nettopp fordi vi faktisk har outsourcet, for � bruke et s�nt uttrykk, produksjonen av store deler av det private forbruket, mange av de ma� terielle varene som vi baserer velstanden p�, industripro� duksjonen. Den skjer nemlig i andre land, i andre deler av verden, ikke minst i Kina og andre asiatiske land. Det er jo de som produserer disse varene. De har ikke en til� svarende h�y andel offentlig sektor, men de har stor in� dustriproduksjon. Det er de som n� betaler prisen for den �konomiske nedgangen vi har sett p� verdensbasis. Dette enkle poenget illustrerer at det hadde v�rt betimelig med en langt st�rre ydmykhet ogs� fra Regjeringen og statsmi� nisterens side i m�te med de urolige �konomiske tidene vi n� g�r igjennom. Det har ellers blitt understreket tidligere i dag at vi burde ha tilegnet oss mer kunnskap om biologi for � for� st� de grunnleggende prosessene ogs� i politikken. For meg er et av de mest grunnleggende biologiske prinsippe� ne vi da burde ha l�rt av, nettopp det at vi skal h�ste det vi s�r. I lys av det er det et stort paradoks at en regjering med s� store muligheter, s� stort �konomisk handlingsrom og et s� ekspansivt budsjett s� til de grader usynliggj�r familiepolitikken, familiens rolle i samfunnet. Hva er trusselen i � styrke valgfriheten og rollen som sm�barnsforeldre? Hva er det som forhindrer en storsat� sing p� familievern og barnevern, f.eks., i Norge i 2009? Vi reparerer. Vi reparerer p� omr�de etter omr�de for de utfordringene som skapes i tidlige barne�r. Tiden er derfor inne for en storsatsing p� oppvekst, p� familie og p� un� gers trygghet og oppvekst for � forebygge de utfordringene som statsbudsjettet i stor grad reparerer. Presidenten: Neste taler er Henning Warloe. -- Der kommer Henning Warloe. Henning Warloe (H) [23:43:39]: Beklager, men n�r det er lenge � vente, kommer man av og til for sent, og det er jo blitt sent p� kvelden. Jeg skal snakke om forsknings� politikk. Det er jo kjekt at det er noen tilh�rere i salen i alle fall. Tidligere i dag sa kunnskapsminister Kristin Halvor� sen at hun har ansvaret for en formue som er langt st�rre enn oljeformuen, nemlig den humane kapital, alts� sum� men av kunnskap i Norge. Hvis det er riktig, m� det v�re smart politikk � satse mye p� forvaltning og foredling av denne enorme formuen. Det er her satsing p� forskning og utdanning kommer inn. Kunnskap har den merkelige egenskapen at den vokser n�r den deles og spres. Investe� ring i forskning kan gi bedre liv og bedre helse, grunnlag for nye og l�nnsomme arbeidsplasser og smarte l�sninger som ogs� kan berge klodens klima. Forskningen kan alt dette og mer til. Det finnes knapt noe form�l i statsbud� sjettet som det er mer framtidsrettet eller l�nnsomt � satse p�. Men noen regler m� vi f�lge. Vi m� dyrke talentene og ikke v�re redde for � satse p� de beste hodene. Vi m� gi st�rst mulig frihet til forskningen, slik at de beste ideene vokser fram, uavhengig av politiske m�l og f�ringer. Allerede her st�ter vi p� noen problemer. Regjerin� gens forslag til statsbudsjett er nemlig gjennomsyret av styringstrang. Det som finnes av �kte midler til forsk� ning, er, stort sett uten unntak, �remerket gjennomf�ring av politiske m�l. For � si det slik: M�lene er nok betyde� lig mer ambisi�se enn de pengene som f�lger med. Re� gjeringen har de siste �rene tatt en stadig sterkere politisk styring med forskningsfeltet. Regjeringens forskningspo� litikk i dag minner mer og mer om den gammeldagse, in� strumentelle kulturpolitikken som s�rlig Arbeiderpartiet likte p� 1970�tallet. Em. 26. nov. -- Finansdebatt 513 2009 H�yre g�r motsatt vei. Vi �ker utdannings� og forsk� ningsbudsjettet med en ekstra kunnskapsmilliard. En god partikollega av meg kom i skade for � si en ekstra mil� lion, og det h�rtes kanskje ikke s� ambisi�st ut. Sv�rt mye av dette g�r til frie midler, som gir universiteter, h�yskoler og forskningsinstitusjoner st�rre frihet og st�r� re armslag. Siden vi er mer opptatt enn Regjeringen av at ogs� n�ringslivet skal satse mer p� forskning, styrker vi SkatteFUNN�ordningen med nesten 400 mill. kr i tillegg. H�yre �ker dessuten bevilgningene til Forskningsfon� det med hele 10 milliarder kr. Regjeringen kunne ha satset mer p� utdanning, forsk� ning og kunnskap i et budsjett der en bruker rekordmange penger. Regjeringen burde ha gjort det, men det er alts� H�yre som gj�r det. Jenny Klinge (Sp) [23:46:40]: Dette statsbudsjettet er det siste den aller f�rste raud�gr�ne regjeringa la fram, og det f�rste som den nye raud�gr�ne regjeringa skal setje ut i livet. Vi har fire �r framom oss -- ein morgondag �med blanke ark og fargestifter tel�, for � sitere Alf Pr�ysen. Det er vel somme av oss som tykkjer akkurat det er kjekt, etter dei siste daganes bruduljar. Pr�ysen er mest kjend for songane sine, men i dei b�� kene han skreiv, viste han eit ektef�lt sosialt engasjement for dei som st�r nedst p� rangstigen, og som av ulike grun� nar fell utanfor. Eg er stolt av � tilh�yre eit parti i ei regje� ring som har det same engasjementet, og som f�lgjer opp dette i praktisk politikk. Eg vil som medlem av justiskomiteen lyfte spesielt fram den viktige jobben som vi ikkje berre har gjort, men som vi ogs� skal gjere, for � n� m�let om � f�rebyggje betre, reagere raskare, oppkl�re meir og rehabilitere betre. Vi har i �r oppretta 460 nye sivile stillingar i politiet og vidaref�rer denne satsinga neste �r. Dermed vil mesta 300 polititenestemenn kunne bli frigjorde til operativt po� litiarbeid. Det betyr ikkje berre at fleire lovbrytarar kan bli tekne, men ogs� at politiet kan f�rebyggje at nye blir lovbrytarar. Mange av dei som sit i fengsel, treng god oppf�l� ging for � kunne bryte ein vond sirkel. Ofte er det rus� problem med i biletet. Dette rammar ikkje berre dei sj�l� ve, men i h�gste grad ogs� dei p�r�rande og samfunnet elles, med den vinningskriminaliteten og dei andre lov� brota som gjerne f�lgjer med. Derfor er det rett ikkje berre � fylle innsatsen i kriminalomsorga med straff, men ogs� fylle han med eit innhald som gir fleire moglegheit til � takle livet betre. Derfor er det f.eks. �g rett � opprette rusmeistringseiningar, m.a. p� Hustad fengsel, neste �r. Eit nytt barnehus i Stavanger kan ogs� framhevast s�r� leg. Ungar er den svake parten i mange samanhengar, og � opprette slike barnehus er � styrkje innsatsen for ungane. Eg ser fram til dei neste fire �ra, fordi eg er sikker p� at denne regjeringa betyr noko. Ho gjer ein forskjell for dei som treng ekstra oppf�lging, b�de offera for kriminalitet og dei som utf�rer han. Det er nemleg ikkje berre vi poli� tikarar som treng �blanke ark og fargestifter tel� somtid, men i h�gste grad ogs� desse enkeltmenneska. Det skal vi gjere s� godt vi kan for � gi dei. Aksel Hagen (SV) [23:49:27]: Jeg vil prate om byr� kratisering. Det er noe som alle prater om, men det er f� som gj�r noe med det. SV vil pr�ve � fokusere mer p� dette i denne perioden vi har foran oss. Det er allikevel viktig innledningsvis � sl� fast at �by� r�krati� er et vakkert og viktig begrep, for uten byr�kra� ter stopper samfunnet. Det er ikke slik som de ofte blir beskyldt for, det motsatte, at de stopper samfunnet. Det er nemlig feil. Det er en lite konstruktiv tiln�rming. Jeg m� si at det er en del av budsjettframleggene og merk� nadstekstene fra opposisjonen som er litt preget av en slik forenklet og �populistisk� tankegang. Av flere �rsaker er det i ferd med � vokse fram en sty� rings� og kontrollaktivitet i samfunnet v�rt, b�de i privat og i offentlig sektor, som plager og irriterer stadig flere av oss, stadig mer. Mye av det er nok godt ment. Vi vil ha mer og bedre kunnskap og innsikt for � styre effektivt: Hva er det egentlig som foreg�r? Hva slags politikk er det som virker, og som ikke virker? Da m� det telles og mel� des. Gj�r en ikke det, kommer forvaltningsrevisjonen og melder kontant tilbake at her er ikke prosedyrene p� plass, her mangler vi kontroll. Framveksten av dette rettighetssamfunnet bidrar i samme retning. Alt m� presenteres og senere dokumen� teres for � kunne st� imot eventuell kritikk og klage senere. S� er det ikke minst en tredje �rsak, og her er nok vi sosialister litt mer i tvil om det er godt ment. Det er de r�dende styringsmodeller og styringsfilosofier som har preget samfunnet v�rt de siste tre ti�rene, og som vi ofte benevner New Public Management. F�r jeg kommer litt tilbake til det, vil jeg si at vi kan jo ikke si at kunnskap er feil, eller at det ikke er viktig � sikre grunnleggende rettigheter. Men det f�r noen vel� dig vanskelige konsekvenser, som jeg tror vi har proble� matisert litt for lite, hvis vi trekker dette altfor langt. Det blir s� mange skjemaer. Det stjeler s� mye tid. Det skaper en stemning av mistillit mer enn av tillit. Det fordrer ikke minst et byr�kratisk apparat til � samle inn og bearbeide, for s� � ta i bruk all denne kunnskapen. Jeg er bl.a. vel� dig i tvil om vi klarer � nyttiggj�re oss alt det vi n� sam� ler inn av data, fra skoler, sykehus, bedrifter osv. Det blir for lettvint � samle inn i blinde. Alle data blir liksom gode data, fordi de er data. S� var det dette med New Public Management, dette he� roiske fors�ket p� � modernisere offentlig sektor, dele det opp i resultatenheter, sette i gang en konkurransesituasjon mer enn et samarbeid, osv. Her bygges det opp et byr�kra� ti. For � ta utgangspunkt i en rehabiliteringsinstitusjon jeg bes�kte for et par uker siden: Her m� de bygge opp en stor bestillerkompetanse framfor � samarbeide, eller gj�re seg attraktive for sykehus, Nav og kommuner. Tilsvarende m� Nav, kommuner og sykehus bygge opp et apparat for nett� opp � sende anbud ut mot slike rehabiliteringsinstitusjoner. Det bygges opp sterke, store apparater rundt omkring som skal konkurrere med hverandre, og samhandle mer p� den m�ten, framfor � samhandle p� gode m�ter som vi gjorde tidligere, for � utvikle nye tjenester sammen. Dette blir det ikke gode l�sninger av, og det blir veldig mye byr�krati. Em. 26. nov. -- Finansdebatt 514 2009 Erling Sande (Sp) [23:52:44]: Lat meg starte med � rose f�reg�ande talar for eit godt innlegg om eit tema som denne forsamlinga kunne brukt end� meir tid p�. Det har vore ein dag der milj� og energi har st�tt p� dagsordenen p� ein noko spesiell m�te. Om vi lyftar blik� ket og ser utover den einsidige fokuseringa kring biodriv� stoffavgifta, og om vi legg godviljen skikkeleg til, m� denne fokuseringa p� den saka botne i eit ektef�lt enga� sjement for klima og milj�. Det er eit engasjement som �g vi i regjeringspartia b�r glede oss over. Det engasjementet som opposisjonen viser, med unn� tak av det eine punktet som har vore mykje debattert her i dag, m� sj�ast p� som ei unison st�tte til at Regjeringa sat� sar tyngre innanfor klima og fornybar energi. Det er ikkje noka anna regjering i nyare tid som har satsa s� tydeleg p� fornybar energi�produksjon. Ein aukar Fornybarfondet med 5 milliardar kr til 25 milliardar kr. Fondet si avkasting i lag med p�slaget p� nettariffen og direktel�yvingar gjer at Enova delar ut 1,8 milliardar kr til fornybar produksjon og energieffektiviseringstiltak. Regjeringa har kome til einigheit med den svenske re� gjeringa om grunnlaget for ein gr�n sertifikat�marknad, som skal ta til � gjelde i 2012, og melder i dag om over� gangsordningar som skal tryggje satsinga fram til serti� fikatmarknaden tek til � gjelde. Ein har satsa tungt p� � styrkje sakshandsamingskapasiteten i NVE, slik at nye prosjekt kan behandlast og realiserast, og fornybarsatsinga kan halde fram. Meir av det store potensialet for ny energi, vind, vatn og bio m� realiserast, og Regjeringa satsar �g tungt p� forsking p� nye og umogne teknologiar innanfor fornybar energi. Men vi m� vidare. Noreg er moglegheitenes samfunn. V�re bidrag til klimaarbeidet er fyrst og fremst moralsk riktige. Vi skal vere med og bidra. S� er det ogs� slik at det opnar for store moglegheiter for produksjon, indust� ri og kompetanse innanfor det som skal vere energibera� rar i framtida. Det krev at vi aukar innsatsen ytterlegare i tida som kjem. Satsinga p� fornybar energi m� kome samtidig med satsinga p� infrastruktur, p� forsking og ut� vikling, som sikrar den nye energien. Aller helst b�r ei satsing p� ny fornybar kraft g� parallelt med � fase inn meir elkraft i transport, p� sokkelen og i industrien. I til� legg m� det �g liggje til rette for kraftutveksling med utlandet. Vi m� vere utolmodige i klimaarbeidet. F� land har s� god grunn til � vere utolmodige som det vi har, nettopp fordi klimautfordringane ogs� representerer store moglegheiter for oss. Ola Borten Moe (Sp) [23:56:12]: I v�r lanserte Re� gjeringen samhandlingsreformen -- et sv�rt viktig arbeid som betyr at mange helsetilbud, mye kompetanse og mye kapital skal flyttes ut fra de store sykehusene til kommu� nene der folk bor. Dette er veldig bra. For � nevne noen kritiske faktorer som Stortinget n� skal arbeide med, vil jeg peke p� likeverdigheten i forholdet mellom helsefo� retakene p� den ene siden og kommunene p� den andre, en god finansieringsordning som sikrer at riktige ting blir gjort p� rett plass, og tilgang p� kompetanse lokalt. Dette er hver for seg store utfordringer som kommune� ne og Stortinget er n�dt til � ta tak i i lag i tida som kommer. Vellykket blir dette et godt eksempel p� effektivisering av offentlig sektor. Det trenger vi mer av i framtida, og da er jeg over p� neste poeng, nemlig demografi -- noe vi burde ha brukt mer tid p� i denne salen, rett og slett fordi vi i framtida kommer til � v�re f�rre som skal betale for mer. Vi er n�dt til � gj�re ting smartere, og vi er n�dt til � gj�re ting bedre. Svaret for framtida er ikke � skrive ut �kte skatter alene. Jeg har med stor tilfredshet lagt merke til det store en� gasjementet fra finansministeren knyttet til generasjons� regnskapet, og st�tter det veldig. Jeg tror det er uhyre vik� tig at vi i dag klarer � lage systemer som b�rer over tid, inn i framtida. Jeg mener at pensjonsreformen var en av� gj�rende viktig start. Jeg mener at den diskusjonen vi har sett de siste dagene knyttet til sykel�nn, er viktig og bra, men jeg tror ogs� at vi i framtida m� videre. Vi m� v�re villig til � ta flere og viktige debatter og diskusjoner rundt v�rt velferdssystem i �rene som kommer. Ikke minst tror jeg at en felles forst�else av virkeligheten og utfordringene er avgj�rende viktig for at man skal klare � komme videre i dette, og da spiller vi og denne salen en stor rolle. Jeg tror at flere er n�dt til � arbeide mer, og jeg tror vi er n�dt til � utnytte v�re samlede samfunnsressurser p� en enda bedre m�te. Det er p� sett og vis en plikt vi har, og en forutsetning for at v�re etterkommere skal f� det samme handlingsrommet, b�de i sin private �konomi og ikke minst i den offentlige �konomien, som vi har hatt. Det er i grunnen det dette koker ned til: Vi m� klare � le� vere fra oss noe som er bedre i stand og helst bedre enn det vi har i dag, og det vi har tatt over. Morten Stordalen (FrP) [23:59:18]: Regjeringens forslag til statsbudsjett for neste �r er dessverre d�rlig nytt for pasientene i Vestfold. Nok en gang er vi vitne til at syvende byggetrinn ved Sykehuset i Vestfold er trenert av den sittende regjeringen. Dette er med respekt � melde sv�rt skuffende. R�d�gr�nne stortingsrepresentanter har et forklaringsproblem overfor innbyggerne i Vestfold -- all den tid realiteten er at gamle l�fter og lovnader ikke blir innfridd fra deres egen regjering. Slik det fremst�r, er det bare Fremskrittspartiet som er garantisten for det syvende byggetrinnet ved SiV. Sj�mannshjemmet i Stavern er et unikt tilbud som er benyttet av folk fra hele landet. Sj�mannshjemmet er under hardt press �konomisk. Slik jeg ser det, er det n�dven� dig � ta inn over seg at Sj�mannshjemmet er av nasjo� nal betydning, og at man derfor m� finne muligheter for rammevilk�r som ivaretar det unike tilbudet de har. Frem� skrittspartiet oppfordrer p� det sterkeste Regjeringen til � ta n�dvendige grep som sikrer dette tilbudet. Jeg registrerer at Regjeringens forslag til budsjett ikke ivaretar interessene til pasientene i Vestfold. Dette er noe jeg h�per velgerne merker seg fram til 2013. Fremskrittspartiet er, har v�rt og vil alltid v�re en ga� rantist for helsetilbudet til alle landets innbyggere, ogs� i Vestfold. Em. 26. nov. -- Finansdebatt 515 2009 Irene Lange Nordahl (Sp) [00:01:03]: Landbruket spiller en viktig rolle for bosetting og sysselsetting i store deler av landet. Norsk landbruks viktigste rolle er � pro� dusere trygg og ren mat for egen befolkning. Det er ogs� viktig � se norsk matproduksjon i et internasjonalt perspektiv. En milliard av verdens befolkning sulter i dag, og vi har en kommende matkrise p� gang. Vi vet ogs� at verdens befolkning vil �ke i de n�rmeste �rene, og at vi i 2050 vil v�re om lag ni milliarder mennesker p� jorda. Dette inneb�rer at vi m� doble matproduksjonen i denne perio� den for � kunne br�df� verdens befolkning. Ogs� i Norge vil befolkningen �ke i de n�rmeste �rene, og Senterpar� tiet mener derfor at vi m� �ke norsk matproduksjon som f�lge av denne utviklingen. I dag importerer vi halvparten av maten vi spiser her til lands, og det setter oss i en s�rbar posisjon, dersom det skulle oppst� en internasjonal krise. Tilgang p� mat for egen befolkning er en helt grunnleggende forutsetning for en nasjon, og p� mange m�ter kan vi derfor si at nasjonal matforsyning er en del av forsvarspolitikken. Senterpartiet er tilfreds med at det i Soria Moria II sl�s fast at det skal lages en egen stortingsmelding for � legge grunnlaget for en framtidsrettet landbruks� og matpolitikk. Denne meldingen skal ta for seg hele spekteret fra jord til bord, og omfatte hele verdikjeden for mat. M�let i landbrukspolitikken er � opprettholde et le� vende og mangfoldig landbruk og et b�rekraftig skogbruk over hele landet, som gir attraktive arbeidsplasser og som sikrer rekruttering. Det er ogs� viktig � videreutvikle inn� tekts� og velferdspolitikken i landbruket for � oppn� dette. Senterpartiet mener det er viktig � sikre et land� bruk med en variert bruksstruktur over hele landet gjen� nom en klar distriktsprof il og videref�re styrking av det grasbaserte husdyrholdet. Landbruks� og matpolitikken legger grunnlaget for n� ringer og opplevelser innenfor utmark, reiseliv, n�rings� middelindustri, �pne kulturlandskap og biologisk mang� fold. For reiselivet er kulturlandskapet viktig for � skape at� traktive reiselivsprodukt over hele landet. En aktiv land� brukspolitikk er dermed ogs� viktig for reiselivet. Hurtig� ruten har f.eks. i sin markedsf�ring lagt vekt p� at deres gjester f�r oppleve et levende kulturlandskap og aktive lokalsamfunn langs hele kysten. P� flere andre omr�der samarbeider reiselivet med landbruket for � lage spennende og framtidsrettede reise� livsprodukt. Jeg vil i denne sammenheng s�rlig nevne sat� sing p� kortreist mat og lokale mattradisjoner. I Nordreisa i Troms har f.eks. serveringsstedet Bios lagt opp hele me� nyen p� tradisjonsmat. Her inng�r lokalprodusert lam og reinsdyr bl.a., og det er knyttet lokalhistorie til matrettene. De har ogs� h�stet flere priser for sitt arbeid med lokal mat. Senterpartiet er glad for at Regjeringen legger opp til en aktiv og framtidsrettet landbrukspolitikk, og vi ser fram til � f� en egen stortingsmelding p� dette viktige omr�det. Geir�Ketil Hansen (SV) [00:04:18]: I dag underteg� net olje� og energiminister Terje Riis�Johansen og Sveri� ges n�ringsminister Maud Olofsson en overenskomst om prinsippene for utvikling av et felles marked for elserti� fikater, eller gr�nne sertifikater om en vil. Samtidig de� batterer vi i Stortinget i dag statsbudsjettet for 2010, som inneholder en rekordstor satsing p� milj�, og ikke minst en satsing p� fornybar energi: -- 5 milliarder kr til Fornybarfondet -- 1,8 milliarder kr i st�tte til milj�vennlige energitiltak gjennom Enova -- tidenes satsing p� CO 2 �h�ndtering -- 3,4 milliarder kr til forskning p� prosjekter p� Mong� stad og K�rst� -- 300 mill. kr til forskning og utvikling innen fornybar energi og karbonfangst Den viktigste drivkraften for � f� fart p� utvikling av gr�nn energi vil v�re dagens avtale om overgang til et gr�nt sertifikat�marked. Dette vil bidra positivt til mil� j�et og redusere utslippet av klimagasser, og i tillegg vil denne satsingen ikke minst legge grunnlaget for utvikling av n�ringsliv, utvikling av industri og nye arbeidsplas� ser. Jeg er overbevist om at dette kommer til � bli en av de aller viktigste n�ringene i min egen landsdel, Nord� Norge, i �rene som kommer. Fornybar energi kommer til � bli det nye industrieventyret. Og eventyret er allerede i gang: I Nordland er det 600 industriarbeidsplasser knyttet til solcelleteknologi i Glomfjord og Narvik. Finnmark har de beste vindressursene i hele Europa, og to vindparker er i drift i landsdelen. I v�r fikk Finnfjord i Troms 175 mill. kr til � omdanne spillenergi fra smelteovnene til gr�nn kraft -- og til varme som skal anvendes i produksjonsanlegg for biodrivstoff. Finnfjord har ogs� som m�l � bli det f�rste CO 2 �n�ytrale smelteverket i verden. I slutten av september ble teknologibedriften Hydra Tidal i Harstad tildelt 23 statlige millioner til � bygge et pilotanlegg for tidevannskraft. Den unike gr�nne teknolo� gien skal settes i drift i Gims�ystraumen i Lofoten til neste �r. Hydra Tidal mener at det er h�yst realistisk � utvin� ne en kraftmengde tilsvarende 20 Alta�kraftverk. Hydra Tidal har visjoner -- de �nsker � gj�re satsingen til et nord� norsk industrieventyr. Gjennom � bygge opp teknologiut� vikling og produksjon i landsdelen mener de det kan ska� pes fra 1 000 til 1 500 arbeidsplasser knyttet til utvikling og produksjon av gr�nne kraftverk. De som mener at dette er urealistiske visjoner, b�r se hva de har f�tt til i Danmark. Danskene er blitt verdensle� dende innenfor vindkraft, ikke fordi de har mye vind, men fordi de satset langsiktig. 27 000 arbeidsplasser er knyttet til vindkraftindustrien. Vindkraftteknologi er i ferd med � bli Danmarks st�rste eksportprodukt. SV har lagt fram en plan med et m�l om � skape 5 000 gr�nne arbeidsplasser i Nord�Norge i de neste 10--15 �rene. I dag vedtar vi et samlet milj�budsjett p� 37 milliar� der kr, en �kning p� 5,7 milliarder kr, og i dag ble det inn� g�tt en avtale med Sverige om prinsippene for overgang til et gr�nt sertifikat�marked. (Presidenten klubber.) Legges denne satsingen til grunn, har vi all grunn til � tro at vi Em. 26. nov. -- Finansdebatt 516 2009 skal n� m�let om 5 000 nye industriarbeidsplasser i Nord� Norge. (Presidenten klubber.) Presidenten: Presidenten vil minne om at taletiden er absolutt. Karin Andersen (SV) [00:07:54]: For SV er ytelsene til folk som enten ikke har arbeid eller er uf�re, eldre eller vanskeligstilte, en grunnstein i velferden. Gjennom dagen har jeg sittet og h�rt p� Fremskrittspar� tiets representanter, som har klagd voldsomt over det fram� lagte budsjett. Representanten Eriksson fra Fremskritts� partiet spurte til og med: Hvor blir det av velferden? Da tenkte jeg at jeg f�r g� og kikke litt p� Fremskrittsparti� ets budsjett og se p� velferden i det budsjettet. Hva fant jeg der? Jo, det var 2,6 milliarder kr i kutt i sjukepenger, det var 100 mill. kr i kutt til medisinsk rehabilitering, og det var 4,4 milliarder kr i kutt i uf�retrygden. Jeg tenkte: Hvordan i all verden skal dette g�? Det betyr at n�rme� re 30 000 mennesker 1. januar skal ut av uf�retrygden og inn i et arbeidsliv som er trangt og vanskelig. Det er mulig at noen har st�rre tro p� mirakler enn jeg, men jeg tror alts� ikke p� helbredelse via alternativt statsbudsjett, der inntektene er kreativ bokf�ring og kuttene rammer grovt usosialt. I tillegg sier representanten Eriksson n�r han klager over at kvalifiseringsprogrammet, som er et av de viktig� ste tiltakene vi har for de aller mest vanskeligstilte, ikke har kommet fort nok i gang, og som de faktisk har tenkt � kutte, at dette gikk litt d�rlig i Nav i 2008. Ja, det gjor� de det. I 2008 og i 2009 kuttet Fremskrittspartiet i drifts� budsjettet til Nav, de som alts� skulle hjelpe folk med � komme seg ut i kvalifiseringsprogrammene, med n�rme� re 1 000 ansatte. Jeg tror ikke det hadde v�rt s�rlig greit for dem som trengte kvalifiseringsprogram. I tillegg til det kutter Fremskrittspartiet 58 mill. kr i Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet, som skal passe p� l�nn og arbeidsvilk�r for vanlige folk. Det er stuepiker, det er snekkere, det er renholdere, som ikke skal ha et vern, for det mener Fremskrittspartiet at de ikke trenger. De skal nemlig konkurrere p� l�nn, og det betyr at de som er mest utsatt i det norske arbeidslivet, m� g� ned i l�nn. Jeg tror at b�de vanlige arbeidsfolk, vanlige arbeidsta� kere og alle som trenger enten uf�retrygd, sykel�nn eller andre ytelser, skal v�re veldig glade for at Fremskrittspar� tiets budsjett ikke blir vedtatt i dag. D a g Te r j e A n d e r s e n hadde her overtatt presi� dentplassen. Oskar Jarle Grimstad (FrP) [00:11:00]: Dagen i dag vil st� som eit grelt eksempel p� at avgiftsinnkrevjing er viktigare enn milj�tiltak. For mange vil innf�ring av bio� dieselavgifta framst� som uforst�eleg. I media gir stats� r�dar uttrykk for at dei ikkje forstod kva dei var med p� d� dei aksepterte innf�ring av avgift p� f�rstegenerasjons biodiesel. LO�leder Roar Fl�then slaktar Stoltenbergs biodieseljobb, viser same avis. Gr�nderar som har investert i det dei fekk seg fortalt var milj�venleg og framtidsretta, gir klart uttrykk for at dei f�ler seg lurte. Andre som f�ler seg lurte og f�rte bak lyset, er eigarar av forbrenningsanlegg som har s�ppel som drivstoff og energiressurs til fjernvarmeanlegg. Desse an� legga st�r i dag med ubrukt kapasitet grunna s�ppelavgift, som gir ein kostnad p� 100 kr pr. tonn for � brenne av� fallet i Noreg. Derfor g�r det �rleg 15 000 trailerlass med s�ppel til Sverige, der den svenske regjeringa fornuftig nok har fjerna denne avgifta. S�ppel er ein ressurs som har f�rt til at medlemmer i Norsk Fjernvarme har inves� tert 10 milliardar kr, i trua p� at fornufta ville f�re til at denne s�rnorske avgifta forsvann. Men nei, det ser ikkje ut til at fornufta i begge desse forannemnde sakene n�r fram. Avgifter er viktigare enn klimatiltak. For klimaskeptikarar vil nok dagens vedtak gi eit eks� tra bidrag til den skepsisen fleire og fleire tek til orde for. Folk flest forst�r det rett og slett ikkje, og mange gir ut� trykk for frustrasjon over det som blir resultatet av dagens vedtak. Om Regjeringa er oppteken av � vise si bekymring over klimatrusselen, vel dei ein strategi som er underleg, og som dei f�rraste forst�r. Framstegspartiet er oppteke av � gi norske bedrifter f�� reseielegheit, og vil ikkje den eine m�naden gi ein klapp p� skuldra for � starte klimatiltak, for s� i den neste � leggje avgift p� tiltaket, slik at det stoppar heilt opp. Det handlar om truverd, og fleire talarar fr� regjeringspartia har raljert over opposisjonens konklusjon om fjerning av desse avgiftene. Men det blir ikkje meir ansvarleg om ein gjentek dei d�rlege argumenta gong etter gong. Denne staurb�ra handterer Regjeringa d�rleg. Staurane sprikjer i alle retningar, sj�lv om deler av Regjeringa skul� le ha god erfaring med � bere staur. Men denne gongen ser det ikkje s�rleg bra ut. Terje Halleland (FrP) [00:13:43]: Det er sv�rt bekla� gelig at Regjeringen ikke klarer � ivareta Norges interesser som en energinasjon. Vi ser en total mangel p� forst�else for akt�rer som deltar i denne sektoren. For f�rste gang er tradisjonen med framleggelse av en oljemelding brutt. Alle tidligere regjeringer har hatt rutiner rundt dette, men n� m� vi tilbake til 2004 for � finne siste melding. Dette skaper selvf�lgelig usikkerhet om hvor denne regjeringen vil i oljepolitikken. Og n�ringen blir sittende avventende, eller den foretar sine investeringer i utlandet. Avgj�relser som utl�ser aktivitet, utl�ser ogs� krav til store investeringer. Det minste en da m� kunne tilby, er en forutsigbarhet og en langsiktighet, slik en oljemelding kan v�re med og bidra til. Bransjen kan ikke ta sjansen p� at Regjeringen skal gi SV noen politiske seire som bransjen selv m� risikere � betale for. Det norske systemet for klimakvoter er n� integrert i et felles europeisk handelssystem. Her klarer ogs� Regje� ringen � etablere et regelverk som blir konkurransehemm� ende for norsk industri. Framtiden for norsk aluminiumsindustri er avhengig av like rammebetingelser som i europeisk industri, ikke sym� bolpolitikk fra Regjeringen, som ender med utflagging av Em. 26. nov. -- Finansdebatt 517 2009 verdens reneste aluminiumsindustri. Den fullstendige vendingen n�r det gjelder avgift p� biodiesel, utsettelse av gr�nne sertifikater og usikkerhet rundt tildeling av nye leteareal bekrefter at det er en re� gjering uten troverdighet eller forutsigbarhet. Det vil selv� f�lgelig alle akt�rer merke seg, enten de driver p� norsk sokkel eller innenfor utvikling av alternativ energi. Verden trenger norsk olje og gass. Det internasjonale energibyr�ets analyse av verdens energibehov viser at ver� den er avhengig av en st�rre produksjon av norsk olje og gass, ikke mindre. Og s� lenge m�lsettingen i klimapoli� tikken er kutt i utslipp av CO 2 , m� disse kuttene g� p� for� bruk av kull. Dermed er det n�rmest en trussel mot ver� dens energibehov og reduksjon av CO 2 �utslipp at en n� ikke �nsker en videre utvikling p� norsk sokkel. Ogs� n�ringslivet ellers har lite � glede seg over i Re� gjeringens budsjettforslag. Selv med rekordstor utgiftssi� de klarer ikke Regjeringen � forbedre rammevilk�rene for norsk n�ringsliv. � drive n�ring i Norge er dyrt. Derfor er det desto viktigere � kunne tilby rammevilk�r som for� bedrer konkurranseevnen. Det vil Fremskrittspartiet oppn� gjennom en reduksjon i skatter og avgifter, gjennom et redusert byr�krati, gjennom en satsing p� veibygging og en bedre tilgang p� risikovillig kapital. Det er tiltak som vil stimulere norsk n�ringsliv til fortsatt verdiskaping, til fortsatt vekst, til fortsatt tro p� en framtid i landet -- ogs� for neste generasjon. Robert Eriksson (FrP) [00:16:58]: Det som fikk meg til � ta ordet, var representanten Karin Andersens innlegg. Jeg m� si jeg blir ganske sjokkert n�r det blir servert fra denne talerstolen at n�r man ikke g�r inn for � opprette regionale verneombud, betyr det det samme som at man reduserer l�nnen til folk i hotell� og restaurantbransjen. Betyr det at deres l�nnsvilk�r helt fram til dags dato n�r� mest har blitt rasert p� grunn av at man ikke har hatt en slik ordning? Jeg synes det er ganske grovt at man bruker denne talerstolen til � komme med slike l�gnaktige p�stander. S� har jeg ogs� lyst til � si at grunnen til at Fremskritts� partiet reduserer p� medisinsk rehabilitering, er jo nettopp at vi behandler flere folk, s� de slipper � g� p� de ytelse� ne. Jeg synes ogs� at regjeringspartiene kanskje kunne ha h�rt mer p� sin egen statsminister, som for f� dager siden hadde en ambisjon om � redusere sykefrav�ret i den nye IA�avtalen med 10 pst. Fremskrittspartiet tar dette p� alvor og kommer ogs� med tiltak for � redusere det. S� v�rt budsjett g�r utmerket godt i hop. Vi har gode forslag som henger i hop, og vi har gode inndekninger for det vi kommer med. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1--4. (Votering, se nedenfor) Etter at det var ringt til votering, uttalte presidenten: Stortinget er da klar til � g� til votering i sakene nr. 1--4. Som Stortinget er oppmerksom p�, vil det v�re re� lativt omfattende voteringer, og jeg skal pr�ve � bidra til at vi i fellesskap klarer � komme gjennom de mange voteringstemaer p� en oversiktlig m�te. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Finansministerens redegj�relse i Stortin� gets m�te 13. oktober 2009 om stats� og nasjonalbudsjettet for 2010 foresl�s vedlagt protokollen. -- Det anses vedtatt. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 66 forslag. Forslagene nr. 1 til og med nr. 64 er inntatt p� si� dene 187--195 i innstillingen, mens forslagene nr. 65 og 66 er omdelt i salen. F�lgende forslag foreligger: -- forslagene nr. 1 og 2, fra Ulf Leirstein p� vegne av Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslag nr. 3, fra Ulf Leirstein p� vegne av Fremskritts� partiet, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslag nr. 4, fra Jan Tore Sanner p� vegne av H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslagene nr. 5--53, fra Ulf Leirstein p� vegne av Fremskrittspartiet -- forslag nr. 54, fra Jan Tore Sanner p� vegne av H�yre og Kristelig Folkeparti -- forslagene nr. 55 og 56, fra Jan Tore Sanner p� vegne av H�yre og Venstre -- forslag nr. 57, fra Jan Tore Sanner p� vegne av H�yre -- forslagene nr. 58--61, fra Hans Olav Syversen p� vegne av Kristelig Folkeparti -- forslagene nr. 62--64, fra Borghild Tenden p� vegne av Venstre -- forslag nr. 65, fra Siv Jensen p� vegne av Fremskritts� partiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslag nr. 66, fra Ulf Leirstein p� vegne av Frem� skrittspartiet, H�yre og Kristelig Folkeparti Det voteres over forslag nr. 62--64, fra Venstre. Forslag nr. 62 lyder: �A Rammevedtak Nr. Betegnelse Kroner 1 Statsforvaltning .................................................................................................................. 12 262 253 000 2 Familie og forbruker .......................................................................................................... 63 472 340 000 Em. 26. nov. -- Voteringer 518 2009 3 Kultur ................................................................................................................................. 6 769 945 000 4 Utenriks ............................................................................................................................. 33 837 607 000 5 Justis .................................................................................................................................. 18 323 381 000 6 Innvandring, regional utvikling og bolig .......................................................................... 15 842 449 000 7 Arbeid og sosial ................................................................................................................. 291 975 086 000 8 Forsvar ............................................................................................................................... 33 704 380 000 9 N�ring ............................................................................................................................... 4 163 040 000 10 Fiskeri ................................................................................................................................ 226 677 000 11 Landbruk ........................................................................................................................... 14 180 176 000 12 Olje og energi .................................................................................................................... �75 637 837 000 13 Milj� .................................................................................................................................. 4 194 547 000 14 Konstitusjonelle institusjoner ............................................................................................ 1 598 683 000 15 Helse .................................................................................................................................. 127 538 345 000 16 Kirke, utdanning og forskning .......................................................................................... 44 586 610 000 17 Transport og kommunikasjon ............................................................................................ 29 150 377 000 18 Rammetilskudd mv. til kommunesektoren ........................................................................ 86 101 740 000 19 Tilfeldige utgifter og inntekter .......................................................................................... 10 531 755 000 20 Garanti�instituttet for eksportkreditt ................................................................................. �393 600 000 21 Finansadministrasjon mv. .................................................................................................. 30 570 266 000 22 Skatter, avgifter og toll ...................................................................................................... �798 951 932 000 23 Utbytte mv. ........................................................................................................................ �21 660 652 000 Sum f�r l�netransaksjoner og overf�ring til og fra Statens pensjonsfond � Utland ......... �67 614 364 000 Nr. Betegnelse Kroner B Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett 2010 med en sak som sikrer at Norge tar et st�rre ansvar i det internasjonale flyktningarbeidet ved at kvoten overf�ringsflyktninger �kes med 500. C Stortinget ber Regjeringen endre minstekrav til ar� beidstidsreduksjon i dagpengeforskriftens � 6�6 for � beholde dagpengerettighetene, fra 40 pst. til 20 pst. D Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortin� get med en plan for � stabilisere forskningsinnsatsen for alternativ behandling p� et h�yere niv� enn i dag, spesielt grunnfinansieringen via Helse� og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet.� Forslag nr. 63 lyder: �Stortinget ber Regjeringen tilpasse regelverket for rullerende permittering slik at bedrifter der det er enig� het mellom ansatte og arbeidsgiver, kun betaler ar� beidsgiverperiode for det antall stillinger som faktisk er permittert.� Forslag nr. 64 lyder: �Stortinget ber Regjeringen unders�ke de resultat� ene foreningen KOS viser til og komme tilbake til Stortinget med en evaluering.� Vo t e r i n g : Forslagene fra Venstre ble med 160 mot 9 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.26.00) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 58--61, fra Kristelig Folkeparti. Forslag nr. 58 lyder: �A Rammevedtak Nr. Betegnelse Kroner 1 Statsforvaltning .................................................................................................................. 12 423 353 000 2 Familie og forbruker .......................................................................................................... 63 978 140 000 3 Kultur ................................................................................................................................. 6 655 845 000 4 Utenriks .............................................................................................................................. 34 140 607 000 5 Justis ................................................................................................................................... 18 389 381 000 6 Innvandring, regional utvikling og bolig ........................................................................... 15 825 749 000 7 Arbeid og sosial ................................................................................................................. 293 082 086 000 8 Forsvar ................................................................................................................................ 33 705 944 000 9 N�ring ................................................................................................................................ 4 709 840 000 Em. 26. nov. -- Voteringer 519 2009 10 Fiskeri ................................................................................................................................. 226 677 000 11 Landbruk ............................................................................................................................ 14 301 876 000 12 Olje og energi ..................................................................................................................... �75 512 837 000 13 Milj� ................................................................................................................................... 4 109 547 000 14 Konstitusjonelle institusjoner ............................................................................................. 1 598 683 000 15 Helse ................................................................................................................................... 131 135 345 000 16 Kirke, utdanning og forskning ........................................................................................... 43 447 410 000 17 Transport og kommunikasjon ............................................................................................ 28 659 677 000 18 Rammetilskudd mv. til kommunesektoren ........................................................................ 82 343 740 000 19 Tilfeldige utgifter og inntekter ........................................................................................... 11 131 755 000 20 Garanti�instituttet for eksportkreditt .................................................................................. �383 600 000 21 Finansadministrasjon mv. ................................................................................................... 30 781 666 000 22 Skatter, avgifter og toll ....................................................................................................... �800 023 132 000 23 Utbytte mv. ......................................................................................................................... �21 383 452 000 Sum f�r l�netransaksjoner og overf�ring til og fra Statens pensjonsfond � Utland ......... �66 655 700 000 Nr. Betegnelse Kroner B Stortinget ber Regjeringen opprette en statlig be� l�nningsordning for gang� og sykkelvei, etter modell fra den statlige bel�nningsordningen for bedre kollek� tivtransport og mindre bilbruk i byomr�dene. Ordnin� gen skal ha som form�l � p�virke transportplanleg� gingen i kommuner og fylkeskommuner, og fungere som et incentiv for bedre tilrettelegging for g�ende og syklende.� Forslag nr. 59 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om at landbruksn�ringen skal f� mulighet til � s�ke om midler til nyinvesteringer fra de kommunale n�rings� fondene p� lik linje med n�ringslivet ellers.� Forslag nr. 60 lyder: �Stortinget ber Regjeringen gjeninnf�re ordningen med �remerkede tilskudd til gjennomf�ring av opptrap� pingsplanen for psykisk helse.� Forslag nr. 61 lyder: �Stortinget ber Regjeringen i sin styringsdialog med kommunene legge til rette for at de midler som i 2010 er tenkt benyttet til 5 flere uketimer innf�rt h�sten 2008, 1 ekstra uketime og 8 timers gratis SFO som innf�res h�sten 2010, kan omprioriteres med henholdsvis 330 mill. kroner til �kt l�rertetthet med 2 pst. og 64 mill. kroner til tiltak til frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig regi.� Vo t e r i n g : Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 159 mot 10 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.26.34) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 57, fra H�yre. Forslaget lyder: �Rammevedtak Nr. Betegnelse Kroner 1 Statsforvaltning ............................................................................................................ 11 798 853 000 2 Familie og forbruker .................................................................................................... 63 008 540 000 3 Kultur ........................................................................................................................... 6 538 845 000 4 Utenriks ........................................................................................................................ 32 495 107 000 5 Justis ............................................................................................................................. 18 521 881 000 6 Innvandring, regional utvikling og bolig ..................................................................... 14 609 649 000 7 Arbeid og sosial ........................................................................................................... 292 648 986 000 8 Forsvar .......................................................................................................................... 34 206 444 000 9 N�ring .......................................................................................................................... 4 867 840 000 10 Fiskeri ........................................................................................................................... 221 677 000 11 Landbruk ...................................................................................................................... 12 155 876 000 12 Olje og energi ............................................................................................................... �75 561 837 000 13 Milj� ............................................................................................................................. 3 917 547 000 14 Konstitusjonelle institusjoner ....................................................................................... 1 568 683 000 15 Helse ............................................................................................................................. 127 330 345 000 16 Kirke, utdanning og forskning ..................................................................................... 44 018 110 000 17 Transport og kommunikasjon ...................................................................................... 28 908 677 000 Em. 26. nov. -- Voteringer 520 2009 18 Rammetilskudd mv. til kommunesektoren .................................................................. 85 650 840 000 19 Tilfeldige utgifter og inntekter ..................................................................................... 11 032 255 000 20 Garanti�instituttet for eksportkreditt ............................................................................ �383 600 000 21 Finansadministrasjon mv. ............................................................................................. 30 786 666 000 22 Skatter, avgifter og toll ................................................................................................ �795 512 132 000 23 Utbytte mv. ................................................................................................................... �21 713 452 000 Sum f�r l�netransaksjoner og overf�ring til og fra Statens pensjonsfond � Utland ... �68 884 200 000� Nr. Betegnelse Kroner Vo t e r i n g : Forslaget fra H�yre ble med 137 mot 32 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.26.57) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 55 og 56, fra H�yre og Venstre. Forslag nr. 55 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge til grunn for fremtidige budsjettforslag at de �kte bevilgningene handlingsregelen �rlig tilf�rer statsbudsjettet, skal bru� kes til � �ke vekstevnen i norsk �konomi gjennom sat� sing p� forskning og utdanning, vei og annen infra� struktur, milj�investeringer og vekstfremmende skatte� lettelser.� Forslag nr. 56 lyder: �Stortinget ber Regjeringen fra Nasjonalbudsjet� tet for 2011 etablere et s�rlig rapporteringssystem i de �rlige budsjettdokumentene for hvordan veksten i oljepengene disponeres.� Vo t e r i n g : Forslagene fra H�yre og Venstre ble med 136 mot 32 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.27.24) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 54, fra H�yre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til et sam� arbeid med n�ringslivets organisasjoner om en kart� legging av hvilke faktorer som oppleves som mest til hinder for � ansette flere unge i arbeidslivet, og hvilke politiske tiltak som mest effektivt vil kunne bidra til � fjerne disse hindrene.� Vo t e r i n g : Forslaget fra H�yre og Kristelig Folkeparti ble med 128 mot 40 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.27.48) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5--53, fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 5 lyder: �A Rammevedtak Nr. Betegnelse Kroner 1 Statsforvaltning .................................................................................................................. 8 271 853 000 2 Familie og forbruker .......................................................................................................... 63 547 742 000 3 Kultur ................................................................................................................................. 5 539 016 000 4 Utenriks .............................................................................................................................. 24 884 913 500 5 Justis ................................................................................................................................... 19 054 381 000 6 Innvandring, regional utvikling og bolig ........................................................................... 10 556 104 000 7 Arbeid og sosial ................................................................................................................. 284 986 286 000 8 Forsvar ................................................................................................................................ 34 655 944 000 9 N�ring ................................................................................................................................ 5 206 290 000 10 Fiskeri ................................................................................................................................. 499 096 000 11 Landbruk ............................................................................................................................ 8 136 780 000 12 Olje og energi ..................................................................................................................... �76 412 237 000 13 Milj� ................................................................................................................................... 3 836 547 000 14 Konstitusjonelle institusjoner ............................................................................................. 1 568 683 000 15 Helse ................................................................................................................................... 130 900 845 000 Em. 26. nov. -- Voteringer 521 2009 16 Kirke, utdanning og forskning ........................................................................................... 43 767 413 000 17 Transport og kommunikasjon ............................................................................................ 32 223 596 000 18 Rammetilskudd mv. til kommunesektoren ........................................................................ 90 004 040 000 19 Tilfeldige utgifter og inntekter ........................................................................................... 11 481 755 000 20 Garanti�instituttet for eksportkreditt .................................................................................. �383 600 000 21 Finansadministrasjon mv. ................................................................................................... 29 484 484 000 22 Skatter, avgifter og toll ....................................................................................................... �782 007 432 000 23 Utbytte mv. ......................................................................................................................... �20 830 452 000 Sum f�r l�netransaksjoner og overf�ring til og fra Statens pensjonsfond � Utland ......... �71 027 952 500 Nr. Betegnelse Kroner B Stortinget ber Regjeringen legge frem sak, senest i for� bindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2010, om � �ke kommunenes plikt til likebehandling av private og kommunale barnehager fra 88 pst. til 90 pst. med virkning senest 1. august 2010. C Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om at far p� selvstendig grunnlag opparbeider seg rett til pappapermi� sjon. D Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak om innf�ring av nullsats p� moms for frivillige lag og orga� nisasjoner. Midlene p� kap. 315 post 70 fjernes med en tilsvarende reduksjon i inntektskapittelet kap. 5521 Mer� verdiavgift post 20, slik at frivillighet innlemmes i mer� verdiavgiftssystemet med nullsats p� utg�ende fakturering og 25 pst. fradrag for inng�ende fakturaer. E Stortinget ber Regjeringen innf�re avgiftsfritak for en� gangsavgift p� nye tjenestekj�ret�y for politiet fra og med 1. januar 2010. F Stortinget ber Regjeringen igangsette prosjekt med leie av soningsplasser i gjerningspersonens opprinnelsesland, eller i andre land med ledig soningskapasitet. G Stortinget ber Regjeringen utarbeide et behovsstyrt fi� nansieringssystem for kommunesektoren for alle grunn� leggende velferdstjenester. H Stortinget ber Regjeringen la private utbyggere omfat� tes av Husbankens tilskudd til sykehjemsbygging, for � �ke omfanget og bredden i omsorgstilbudet. I Stortinget ber Regjeringen om � �ke s�rtillegget for minstepensjonister (lav sats) fra 74 pst. av G til 85 pst. av G. J Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010 fremlegge en opptrappingsplan for � �ke s�rtillegget (lav sats) opp til 2 G innen 3 �r. K Stortinget ber Regjeringen opprette en ny bataljon p� linje med Telemarksbataljonen for � avlaste v�re soldater i skarp utenlandstjeneste, og for � styrke v�r tilstedev�relse p� norsk territorium. L Stortinget ber Regjeringen gjenopprette Olavsvern som base for Sj�forsvaret. M Stortinget ber Regjeringen opprette J�tt� som komple� menterende kommandostruktur til st�tte for FOH. N Stortinget ber Regjeringen �pne for �kt import av �kologisk mat gjennom lavere tollsatser for disse varene. O Stortinget ber Regjeringen, senest i Revidert nasjonal� budsjett for 2010, fremme forslag om � �ke vrakpanten for eldre biler til 22 000 kroner. P Stortinget ber Regjeringen i l�pet av v�ren 2010 frem� me forslag om en tannhelsereform med utgangspunkt i etablering av en takordning for utgifter relatert til sykdom i munnhulen. Q Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2010 fremme forslag om nedleggelse av de regionale helseforetakene. R Stortinget ber Regjeringen, i l�pet av v�rsesjonen 2010, legge frem en sak knyttet til finansiering av vedlikeholds� etterslepet av medisinsk utstyr og bygningsmasse ved norske sykehus. Em. 26. nov. -- Voteringer 522 2009 S Stortinget ber Regjeringen gjeninnf�re ordningen med forh�ndsgodkjent refusjon for samtlige legemidler knyttet til KOLS�pasienter. T Stortinget ber Regjeringen opprette en ordning med kj�p av n�dvendig utstyr til forskningsinnsats ved univer� sitet og h�yskoler for � gjennomf�re en n�dvendig oppgra� dering i l�pet av en periode p� fem �r og med finansiering over et eget utenlandsbudsjett. U Stortinget ber Regjeringen fremme sak om oppjuste� ring til 100 pst. tilskudd til friskolenes drift og med opp� trappingsplan for dette knyttet til den �rlige budsjettbe� handlingen. V Stortinget ber Regjeringen opprette et infrastruktur� fond p�lydende 300 mrd. kroner. Fondet bygges opp over inntil 5 �r, og avkastningen �remerkes realinves� teringer i vei�, jernbane� og kollektivnettet samt bred� b�nd/IKT�infrastrukturen med forutsigbar og varig fi� nansiering av infrastruktur�investeringene som overordnet m�l. W Stortinget ber Regjeringen: 1. Skille ut tidligere Statskonsult som et eget selskap og selge dette. 2. Legge frem sak om organisering av Direktoratet for forvaltning og IKT som et statlig selskap eller statsak� sjeselskap, og en ordning der selskapet skal kunne pro� sjektfinansiere store utbyggingsprosjekter ved hjelp av rimelige, statlige l�n som tilbakebetales over investe� ringsobjektets levetid.� Forslag nr. 6 lyder: �Stortinget ber Regjeringen utforme nye forskrif� ter om likeverdig behandling av private og kommunale barnehager, hvor det fastsl�s at kommunene skal f�lge enhetskostnadsprinsippet.� Forslag nr. 7 lyder: �Stortinget ber Regjeringen f�lge opp Stortingets vedtak om en statlig overtagelse av ansvaret for enslige, mindre�rige asyls�kere opp til 18 �r.� Forslag nr. 8 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om vur� dering av sammensl�ing av en eller flere av virksom� hetene og kapitlene innen forbrukeromr�det, herunder kap. 860 Forbrukerr�det, kap. 862 Milj�merking, kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samar� beid og kap. 866 Statens institutt for forbruksforsk� ning.� Forslag nr. 9 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om en endring av lover og regelverk slik at det blir opptil det enkelte par hvordan de vil fordele f�dselspermisjonen mellom seg.� Forslag nr. 10 lyder: �Stortinget ber Regjeringen i neste �rs statsbud� sjett fremme forslag om vanlige forretningsmessige innkrevingsrutiner for NRK�lisensen.� Forslag nr. 11 lyder: �Stortinget ber Regjeringen utrede ulike aspekter rundt etablering av et fond for investeringer i det pri� vate n�ringsliv i utviklingsland og komme tilbake til saken i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2010.� Forslag nr. 12 lyder: �Stortinget ber Riksrevisjonen om � utf�re en for� valtningsrevisjon av den samlede norske bistandspor� tef�ljen.� Forslag nr. 13 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge frem en oversikt over p�g�ende prosjekter finansiert gjennom Norges bidrag til Nordisk Ministerr�d.� Forslag nr. 14 lyder: �Stortinget ber Regjeringen utrede sikkerhetsniv�et ved norske domstoler, samt utrede n�dvendig utbed� ringsbehov.� Forslag nr. 15 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag som tillater private � forest� fengselsdrift. Slike private fengsel skal gjelde korte dommer inntil 90 dager der det ikke foreligger ekstraordin�re forhold.� Forslag nr. 16 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortings� melding om � sikre et bedre samarbeid og en klare� re ansvarsfordeling mellom strafferettspleien og psy� kiatri, barnevern, samt utdanningssektoren i l�pet av 2010.� Forslag nr. 17 lyder: �Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nasjonal strategi for �kt kompetanse i kommunal sektor for � bekjempe korrupsjon og �konomisk kriminalitet.� Forslag nr. 18 lyder: �Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for et nytt lokale for spesialenhetene og alternativ plasse� ring av et moderne og fremtidsrettet treningssenter for politioperative disipliner i Oslo.� Forslag nr. 19 lyder: �Stortinget ber Regjeringen avvikle all form for soningsrabatter for innsatte i norske fengsler.� Forslag nr. 20 lyder: �Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Re� vidert nasjonalbudsjett 2010 fremlegge en beskrivelse og vurdering av kommunale omsorgstiltak ved pr�ve� Em. 26. nov. -- Voteringer 523 2009 l�slatelse av psykisk utviklingshemmede som er id�mt s�rreaksjoner eller varetektssurrogat.� Forslag nr. 21 lyder: �Stortinget ber Regjeringen foreta en politistudie etter modell fra Forsvaret.� Forslag nr. 22 lyder: �Stortinget ber Regjeringen �remerke midler til ut� danning/ansettelse av flere narkotikahunder med f�rer i fengslene.� Forslag nr. 23 lyder: �Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning der deler av kommunenes innbyggertilskudd knyttes opp mot krav om � ta i bruk e�handelsverkt�yet KGV i l�pet av 2011.� Forslag nr. 24 lyder: �Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av Nav for � kartlegge hvilke deler av virksomheten som kan vurderes overf�rt til private firmaer, eller som kan drives som egne virksomheter for eksempel med gjennomf�ring, veiledning og oppf�lging av tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne.� Forslag nr. 25 lyder: �Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennom� gang av Arbeids� og Petroleumstilsynene med tanke p� sammensl�ing og effektivisering.� Forslag nr. 26 lyder: �Stortinget ber Regjeringen s�rge for at det blir iverksatt en gjennomgang i forhold til alle uf�repensjo� nister med lavere uf�regrad enn 100 pst. for � kunne vurdere tiltak som kan bidra til � utvikle og utnytte restarbeidsevnen.� Forslag nr. 27 lyder: �Stortinget ber Regjeringen om � iverksette en bru� kerunders�kelse overfor alle brukere av Nav for � kart� legge situasjonen og finne grunnlag for endringer og tilpasninger i systemet.� Forslag nr. 28 lyder: �Stortinget ber Regjeringen foreta en unders�kelse av forholdene for barn som anses � leve i fattigdom med tanke p� � kartlegge fellestrekk som kan motarbei� des eller bli gjenstand for s�rskilt innsats for � bedre forholdene.� Forslag nr. 29 lyder: �Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med fjerning av grensen for friinntekt for personer som mot� tar uf�reytelser og innf�re en avkorting mot all inntekt med en gitt prosent av inntekt som overstiger grunn� bel�pet ned til 20 pst. uf�regrad da all trygdeytelse bortfaller.� Forslag nr. 30 lyder: �Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten av etablering av ett eller flere strukturfond etter en fond� i�fond�l�sning som forvaltes profesjonelt og som kan bidra n�r norske bedrifter har behov for �kt kapitalstyr� ke.� Forslag nr. 31 lyder: �Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten av � overf�re forvaltningen av det statlige eierskapet til en fondsbasert l�sning for � sikre en profesjonell forvalt� ning av statens eierskap.� Forslag nr. 32 lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om � fjerne revisjonsplikten for aksjeselskaper med under 10 mill. kroner i omsetning.� Forslag nr. 33 lyder: �Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennom� gang av fiskeri� og havbruksn�ringens rammevilk�r med sikte p� � tilpasse disse bedre til en virkelighet med �pen internasjonal konkurranse og svingninger i eksportmulighetene.� Forslag nr. 34 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om langsiktige rammebetingelser for alternative driv� stoff.� Forslag nr. 35 lyder: �Stortinget ber Regjeringen overf�re finansierings� ansvaret for syketransporten og rehabiliteringstjenes� ten fra helseforetakene til folketrygden.� Forslag nr. 36 lyder: �Stortinget ber Regjeringen overf�re finansierings� ansvaret for TNF�hemmere og medisiner til MS�syke fra helseforetakene til folketrygden.� Forslag nr. 37 lyder: �Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for � innf�re PSA�screening som en obligatorisk ordning for risikogrupper.� Forslag nr. 38 lyder: �Stortinget ber Regjeringen s�rge for at helsefore� takene g�r igjennom sin virksomhet med tanke p� ef� fektivisering og konkurranseutsetting av tjenester som ligger utenfor kjernevirksomheten for � frigj�re mid� ler til pasientbehandling. Dette kan for eksempel v�re renhold, vaskeri, vaktmestertjenester etc.� Forslag nr. 39 lyder: �Stortinget ber Regjeringen s�rge for at den tota� le kapasitet som eksisterer hos private opptrenings� og rehabiliteringsinstitusjoner, blir benyttet.� Forslag nr. 40 lyder: �Stortinget ber Regjeringen s�rge for at den tota� le kapasitet som eksisterer hos private rusinstitusjoner blir benyttet.� Forslag nr. 41 lyder: �Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats� budsjettet for 2011 s�rge for at ansvaret for forvalt� Em. 26. nov. -- Voteringer 524 2009 ning av helserefusjoner tillegges Arbeids� og velferds� etaten.� Forslag nr. 42 lyder: �Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats� budsjettet for 2011 s�rge for at forvaltningen av �Ras� kere tilbake��ordningen overf�res til Arbeids� og vel� ferdsetaten.� Forslag nr. 43 lyder: �Stortinget ber Regjeringen om � innf�re et finan� sieringssystem i grunnskole, videreg�ende oppl�ring og fagskoler basert p� at staten betaler skolepenger di� rekte til den skolen som eleven selv velger. Det legges til grunn en �konomisk likebehandling av offentlige og private skoler. Stykkprisen skal innrettes etter st�rrelse p� skolen og differensieres etter elevenes individuelle behov for tilpasset oppl�ring.� Forslag nr. 44 lyder: �Stortinget ber Regjeringen utrede hvilke konse� kvenser de to store reformene som er gjennomf�rt for � bedre arbeidssituasjonen for prestene, har gitt i de ulike kirkesokna, herunder ogs� hvorvidt prestene har tid til � ivareta sitt diakonale arbeid overfor mennesker i vanskelige livssituasjoner.� Forslag nr. 45 lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremlegge en stortings� melding for hvordan en kan s�rge for at ordningen med elevombud blir landsomfattende, samt at den f�r en nasjonal koordinering av ordningen.� Forslag nr. 46 lyder: �Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med den planlagte gjennomgangen av studiefinansieringen, om � vurdere � knytte utviklingen av den totale studiefinan� sieringen til utviklingen av grunnbel�pet i folketryg� den, og komme tilbake til Stortinget med sin vurdering av dette i l�pet av 2010.� Forslag nr. 47 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortings� melding for hvordan intensjonen bak � 9 i oppl�rings� loven f�lges opp, og for hvordan en �nsker en fremtidig satsing p� forebygging av mobbing i grunnutdannin� gen.� Forslag nr. 48 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om end� ring i budsjettsystemet slik at bygging av infrastruk� tur innenfor samferdselsomr�det behandles som inves� tering og ikke som �rlig utgift, for � sikre at vedtatt Nasjonal transportplan ogs� omfatter fler�rige finansi� eringsvedtak.� Forslag nr. 49 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om or� ganisering av Vegdirektoratet som et statlig veiselskap eller statsaksjeselskap, og en ordning der selskapet skal kunne prosjektfinansiere store utbyggingsprosjek� ter ved hjelp av rimelige, statlige l�n som tilbakebetales over investeringsobjektets levetid.� Forslag nr. 50 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om or� ganisering av Jernbaneverket som et statlig selskap eller statsaksjeselskap, og en ordning der selskapet skal kunne prosjektfinansiere store utbyggingsprosjek� ter ved hjelp av rimelige, statlige l�n som tilbakebetales over investeringsobjektets levetid.� Forslag nr. 51 lyder: �Stortinget ber Regjeringen organisere Kystverket som statlig selskap eller statsaksjeselskap, og legge fram en ordning der selskapet skal kunne prosjektfi� nansiere store utbyggingsprosjekter ved hjelp av rime� lige, statlige l�n som tilbakebetales over investerings� objektets levetid.� Forslag nr. 52 lyder: �Stortinget ber Regjeringen sette i gang fors�k med samlet utbygging av store samferdselsprosjekter, og bruke statlig reguleringsmyndighet for � sikre n�dven� dig planavklaring og full statlig prosjektfinansiering av fors�kene.� Forslag nr. 53 lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opprettelsen av et Statens transporttilsyn som skal ha totalansvar for tilsyn og kontroll innenfor samferdsels� sektoren, der dagens transporttilsyn inng�r.� Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 128 mot 41 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.28.12) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak for Stortinget om videre oppf�lging av Likel�nnskom� misjonens anbefalinger med etablering av en kompet� ansepott for � heve l�nnen for utdanningsgruppene i offentlig sektor.� Vo t e r i n g : Forslaget fra H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 126 mot 43 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.28.37) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Frem� skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme for� slag om et investeringsprogram for investeringer i b� rekraftig utvikling i fattige land, med en m�lsetting om samlet investeringsramme p� minimum 10 mrd. kroner.� Em. 26. nov. -- Voteringer 525 2009 Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 115 mot 53 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.28.58) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 66, fra Frem� skrittspartiet, H�yre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen gjen�pne marinebasen Olavsvern.� Venstre har varslet at de �nsker � stemme for forslaget. Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, H�yre og Kristelig Folkeparti ble med 86 mot 83 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.29.33) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslag nr. 1 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge frem en melding for Stortinget innen juni 2010 med en komplett gjen� nomgang av systemet for drivstoffavgifter, samt forslag til rammebetingelser som anses � v�re n�dvendige for � sikre innfasing av 2. generasjons biodiesel i Norge.� Forslag nr. 2 lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme n�dvendige endringer i lov om Statens Pensjonskasse, slik at stats� pensjonister som gikk av med pensjon f�r 1. mai 2000, blir likebehandlet med �vrige statspensjonister med virkning fra 1. januar 2010.� Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet, H�yre. Kristelig Fol� keparti og Venstre ble med 86 mot 83 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.30.03) Presidenten: Da gjenst�r ett mindretallsforslag, og det er forslag nr. 65, fra Fremskrittspartiet, H�yre, Kriste� lig Folkeparti og Venstre. Forslaget er et alternativ til innstillingens forslag til vedtak under I. Forslaget lyder: �For � unng� innf�ring av avgift p� biodiesel gj�r Stortinget f�lgende vedtak: I Rammevedtak For Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2010 fastsettes f�lgende bevilgningsrammer i samsvar med inndelingen i rammeomr�der vedtatt av Stortinget 22. oktober 2009, supplert med vedtak 3. november, 5. november og 10. november 2009: Nr. Betegnelse Kroner 1 Statsforvaltning ........................................................................................................................... 12 610 853 000 2 Familie og forbruker ................................................................................................................... 63 708 540 000 3 Kultur .......................................................................................................................................... 6 605 845 000 4 Utenriks ...................................................................................................................................... 33 837 607 000 5 Justis ........................................................................................................................................... 18 363 381 000 6 Innvandring, regional utvikling og bolig ......................................................................................... 15 816 649 000 7 Arbeid og sosial .......................................................................................................................... 293 149 986 000 8 Forsvar ........................................................................................................................................ 33 705 944 000 9 N�ring ........................................................................................................................................ 5 283 840 000 10 Fiskeri ......................................................................................................................................... 226 677 000 11 Landbruk .................................................................................................................................... 14 301 876 000 12 Olje og energi ............................................................................................................................. �75 657 837 000 13 Milj� ........................................................................................................................................... 4 084 547 000 14 Konstitusjonelle institusjoner ..................................................................................................... 1 598 683 000 15 Helse ........................................................................................................................................... 127 190 345 000 16 Kirke, utdanning og forskning ................................................................................................... 43 029 610 000 17 Transport og kommunikasjon ..................................................................................................... 28 209 677 000 18 Rammetilskudd mv. til kommunesektoren ................................................................................. 86 027 840 000 19 Tilfeldige utgifter og inntekter ................................................................................................... 11 301 755 000 20 Garanti�instituttet for eksportkreditt .......................................................................................... �383 600 000 21 Finansadministrasjon mv. ........................................................................................................... 30 739 666 000 22 Skatter, avgifter og toll ............................................................................................................... �799 214 432 000 23 Utbytte mv. ................................................................................................................................. �21 146 452 000 Sum f�r l�netransaksjoner og overf�ring til og fra Statens pensjonsfond -- Utland ................. �66 609 000 000� Presidenten: Det voteres alternativt mellom dette for� slaget og innstillingens I. Komiteen hadde innstilt: Em. 26. nov. -- Voteringer 526 2009 I Rammevedtak For Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2010 fastsettes f�lgende bevilgningsrammer i samsvar med inn� delingen i rammeomr�der vedtatt av Stortinget 22. oktober 2009, supplert med vedtak 3. november, 5. november og 10. november 2009: Nr. Betegnelse Kroner 1 Statsforvaltning ............................................................................................................... 12 610 853 000 2 Familie og forbruker ....................................................................................................... 63 708 540 000 3 Kultur .............................................................................................................................. 6 605 845 000 4 Utenriks ........................................................................................................................... 33 837 607 000 5 Justis ............................................................................................................................... 18 363 381 000 6 Innvandring, regional utvikling og bolig ........................................................................ 15 816 649 000 7 Arbeid og sosial .............................................................................................................. 293 149 986 000 8 Forsvar ............................................................................................................................ 33 705 944 000 9 N�ring ............................................................................................................................ 5 283 840 000 10 Fiskeri ............................................................................................................................. 226 677 000 11 Landbruk ......................................................................................................................... 14 301 876 000 12 Olje og energi ................................................................................................................. �75 657 837 000 13 Milj� ............................................................................................................................... 4 084 547 000 14 Konstitusjonelle institusjoner ......................................................................................... 1 598 683 000 15 Helse ............................................................................................................................... 127 190 345 000 16 Kirke, utdanning og forskning ....................................................................................... 43 029 610 000 17 Transport og kommunikasjon ......................................................................................... 28 209 677 000 18 Rammetilskudd mv. til kommunesektoren ..................................................................... 86 027 840 000 19 Tilfeldige utgifter og inntekter ....................................................................................... 11 481 755 000 20 Garanti�instituttet for eksportkreditt ............................................................................... �383 600 000 21 Finansadministrasjon mv. ............................................................................................... 30 739 666 000 22 Skatter, avgifter og toll ................................................................................................... �799 394 432 000 23 Utbytte mv. ...................................................................................................................... �21 146 452 000 Sum f�r l�netransaksjoner og overf�ring til og fra Statens pensjonsfond -- Utland ..... �66 609 000 000 Vo t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til I og forslaget fra Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Fol� keparti og Venstre ble innstillingen bifalt med 85 mot 84 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 00.31.09) Videre var innstilt: II Meld. St. 1 (2009--2010) Nasjonalbudsjettet 2010 -- ved� legges protokollen. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 3 Presidenten: Saken gjelder Innst. 3 S. Til denne saken er det satt fram i alt 35 forslag. Det er -- forslagene nr. 1, 7, 21 og 28, fra Ulf Leirstein p� vegne av Fremskrittspartiet -- forslagene nr. 2 og 3, fra Jan Tore Sanner p� vegne av H�yre og Venstre -- forslagene nr. 4, 8, 25 og 29, fra Jan Tore Sanner p� vegne av H�yre -- forslagene nr. 5, 9, 26 og 30, fra Hans Olav Syversen p� vegne av Kristelig Folkeparti -- forslagene nr. 6, 10, 27 og 31, fra Borghild Tenden p� vegne av Venstre -- forslagene nr. 11--13, fra Ulf Leirstein p� vegne av Fremskrittspartiet og H�yre -- forslagene nr. 14--20, fra Jan Tore Sanner p� vegne av H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslagene nr. 22--24, fra Jan Tore Sanner p� vegne av H�yre og Kristelig Folkeparti -- forslagene nr. 32--34, fra Ulf Leirstein p� vegne av Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslag nr. 35, fra Siv Jensen p� vegne av Fremskritts� partiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre Forslagene nr. 1--31 er inntatt p� sidene 124--158 i innstillingen, mens forslagene nr. 32--35 er omdelt i salen. Presidenten: N�r det gjelder den videre votering, vil presidenten henvise til � 21 i Stortingets forretningsorden. Der g�r det fram at n�r det er gjort vedtak om bel�psram� mer for de 23 rammeomr�dene som budsjettet er delt inn i, kan ikke de vedtatte bel�p fravikes ved den videre be� handling av rammeomr�dene. Vedtak om bel�psrammer Em. 26. nov. -- Voteringer 527 2009 ble gjort under foreg�ende sak og det f�rer til at en del av de framsatte mindretallsforslag som n� foreligger, ikke vil komme til votering og vil bortfalle fordi de bygger p� andre rammebel�p enn de vedtatte. Det gjelder f�lgende forslag: nr. 1, 21 og 28, fra Fremskrittspartiet, nr. 4, 8, 25 og 29, fra H�yre, nr. 5, 9, 26 og 30, fra Kristelig Folkeparti, nr. 6, 10, 27 og 31, fra Venstre, og nr. 35, fra Fremskritts� partiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslagene gjelder rammeomr�dene 18, 19, 22 og 23. For � spare tid vil presidenten ikke gjenta de mind� retallsforslagene som bortfaller under de respektive ram� meomr�dene. N�r det gjelder de �vrige mindretallsforsla� gene, kan det for noen av dem v�re tvil om de vil f� budsjettvirkning, men har de det, vil de v�re rammeavhen� gige og v�re i strid med reglene for budsjettbehandlingen. Presidenten har merket seg tre forslag som han helt klart mener er rammeavhengige og derfor ikke kan komme til votering. Det er forslag nr. 19, fra H�yre, Kristelig Fol� keparti og Venstre, og forslagene nr. 23 og 24, fra H�yre og Kristelig Folkeparti. De �vrige forslagene ber�rer ikke de vedtatte rammene, s� de vil bli votert over. Presidenten tar da f�rst disse opp til votering. Det voteres over forslag nr. 22, fra H�yre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som sikrer at arbeidende kapital ikke formuesbeskattes.� Vo t e r i n g : Forslaget fra H�yre og Kristelig Folkeparti ble med 129 mot 40 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.35.27) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 14--20, unntatt nr. 19, fra H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslag nr. 14 lyder: �Stortinget ber Regjeringen utrede og sette fram forslag i revidert nasjonalbudsjett 2010 om en sikker� hetsregel som kan hindre store �kninger i formuesskatt for personer med lavere inntekter. Regelen forutsettes innf�rt med virkning for inntekts�ret 2010.� Forslag nr. 15 lyder: �Stortinget ber Regjeringen etablere en ordning som indeksregulerer bel�pene for hhv. egenutf�rt og innkj�pt FoU i Skattefunn�ordningen hvert �r.� Forslag nr. 16 lyder: �Stortinget ber Regjeringen styrke Skattefunn�ord� ningen ved at regelen om maksimal timesats p� 500 kroner fjernes.� Forslag nr. 17 lyder: �Stortinget ber Regjeringen evaluere hvordan Skat� tefunn�ordningen kan innrettes for � bidra bedre til forskning og utvikling ogs� for st�rre virksomheter.� Forslag nr. 18 lyder: �Stortinget ber Regjeringen opprette et eget sty� ringsorgan for Skattefunn, med flertall av brukerrepre� sentanter.� Forslag nr. 20 lyder: �Stortinget ber Regjeringen endre forskrift 17. de� sember 2008 nr. 1502 til lov om toll og varef�rsel (toll� forskriften) � 5�9�1 basert p� en �kning av grensen for tollfri import av varer til kr 400.� Vo t e r i n g : Forslagene fra H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 127 mot 42 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.35.56) Presidenten: Det voteres s� over forslagene nr. 11--13, fra Fremskrittspartiet og H�yre. Forslag nr. 11 lyder: �Stortinget ber Regjeringen s�rge for at norske pen� sjonister ikke under noen omstendigheter skal beta� le kildeskatt fra 1. januar 2010, dersom det ikke eks� plisitt fremg�r av bilateral skatteavtale med gjeldende land.� Forslag nr. 12 lyder: �Stortinget ber Regjeringen utsette tidsfristen for sitt krav om Certificate of residence for norske pensjo� nister i Spania til 1. juli 2010 eller senere.� Forslag nr. 13 lyder: �Stortinget ber Regjeringen gjennomg� regelverket for mineraloljeavgift med sikte p� � vurdere hvorvidt taretr�lere ogs� skal fritas for mineraloljeavgift.� Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet og H�yre ble med 97 mot 70 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.36.22) Presidenten: N�r det gjelder forslag nr. 7, fra Frem� skrittspartiet, som er inntatt i innstillingen p� side 127, og som gjelder rammeomr�de 19, er det helt likt innstillin� gens forslag til vedtak, s� Fremskrittspartiet kan ivareta sitt standpunkt ved � st�tte det. Presidenten mener derfor at det beste ville v�re at forslag nr. 7 trekkes, s� vi ikke kommer i den litt uheldige situasjonen at vi f�rst forkaster noe som senere blir vedtatt. -- Det nikkes. Da er det avklart. Presidenten: Det voteres s� over forslagene 2 og 3, fra H�yre og Venstre. Forslag nr. 2 lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om � fjerne frukt og gr�nt som lovp�lagt oppgave.� Forslag nr. 3 lyder: �Kommunal� og regionaldepartementet kan i 2010 gi tilsagn om tilskudd til kommuner som frivillig sl�r seg sammen med inntil 250 mill. kroner. Midle� ne skal benyttes til infrastrukturtiltak som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser av sammensl�ing.� Em. 26. nov. -- Voteringer 528 2009 Vo t e r i n g : Forslagene fra H�yre og Venstre ble med 137 mot 32 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.37.21) Presidenten: Etter anmodning fra forslagsstillerne skal det n� voteres separat over forslagene nr. 32, 33 og 34, fra Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Det voteres f�rst over forslag nr. 32. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med den varslede gjennomgangen av rammebetingelsene for forskning og teknologiutvikling av 2. generasjons bio� drivstoff ogs� vurdere rammebetingelsene for kommer� sialisering og innfasing av biodiesel. I den sammen� heng skal ogs� drivstoffavgifter (avgiftsdifferensiering) og �kt p�budt innblanding av biodrivstoff i vanlig drivstoff vurderes.� Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Fol� keparti og Venstre ble med 86 mot 83 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.38.01) Presidenten: Det voteres s� over forslag nr. 33, fra Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag som kan sikre at h�yinnblandet biodiesel fort� satt fritas for avgift.� Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Fol� keparti og Venstre ble med 86 mot 83 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.38.25) Presidenten: Det voteres s� over forslag nr. 34, fra Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen om � vurdere avgifts� differensiering knyttet opp mot robuste b�rekraftkrite� rier for biodiesel.� Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Fol� keparti og Venstre ble med 86 mot 83 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.38.48) Presidenten: Det skal s� voteres over innstillingens forslag til vedtak, og vi starter med rammeomr�de 18. Komiteen hadde innstilt: Rammeomr�de 18 (Rammetilskudd mv. til kommunesektoren) P� statsbudsjettet for 2010 bevilges under: Kap. Post Form�l Kroner Kroner U t g i f t e r 571 Rammetilskudd til kommuner 21 Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet, kan overf�res ............................................................................ 8 300 000 60 Innbyggertilskudd ..................................................................... 50 600 896 000 61 Distriktstilskudd S�r�Norge ..................................................... 329 278 000 62 Nord�Norge� og Namdalstilskudd ............................................ 1 441 246 000 63 Sm�kommunetilskudd .............................................................. 1 017 153 000 64 Skj�nnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 ............... 1 731 000 000 66 Veksttilskudd ............................................................................ 189 300 000 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner 60 Innbyggertilskudd ..................................................................... 24 652 511 000 62 Nord�Norge�tilskudd ................................................................ 517 974 000 64 Skj�nnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 ............... 405 000 000 65 Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd ............................... 785 182 000 575 Ressurskrevende tjenester 60 Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning ...................... 4 350 000 000 Totale utgifter ........................................................................... 86 027 840 000 Em. 26. nov. -- Voteringer 529 2009 Presidenten: Som presidenten har redegjort for, bort� faller avvikende forslag, b�de for rammeomr�de 18 og dem som kommer etter. Presidenten regner med at Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre �nsker � stemme imot innstillingen. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 85 mot 84 stem� mer. (Voteringsutskrift kl. 00.39.39) Presidenten: Vi g�r s� til rammeomr�de 19. Komiteen hadde innstilt: Rammeomr�de 19 (Tilfeldige utgifter og inntekter) P� statsbudsjettet for 2010 bevilges under: Kap. Post Form�l Kroner Kroner U t g i f t e r 2309 Tilfeldige utgifter 1 Driftsutgifter ................................................................ 11 531 755 000 Totale utgifter .............................................................. 11 531 755 000 I n n t e k t e r 5309 Tilfeldige inntekter 29 Ymse ............................................................................ 50 000 000 Totale inntekter ............................................................ 50 000 000 Presidenten: Presidenten antar at H�yre, Kristelig Fol� keparti og Venstre �nsker � stemme imot, mens Frem� skrittspartiet vil st�tte innstillingens forslag til vedtak, siden de har et forslag som sammenfaller med den. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 127 mot 42 stem� mer. (Voteringsutskrift kl. 00.40.22) Presidenten: Vi har n� kommet til rammeomr�de 22, og det er under det omr�det Stortinget skal vedta skatte� og avgiftsreglene og inntekter for dem for neste �r. Ram� meomr�de 22 er omfattende, og vi skal alts� votere samlet over dette. Presidenten regner med at Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre �nsker � stemme imot. Komiteen hadde innstilt: Rammeomr�de 22 (Skatter, avgifter og toll) P� statsbudsjettet for 2010 bevilges under: Kap. Post Form�l Kroner Kroner I n n t e k t e r 5501 Skatter p� formue og inntekt 70 Toppskatt mv. ........................................................ 29 300 000 000 72 Fellesskatt .............................................................. 142 900 000 000 73 Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene ................................................................ 1 250 000 000 5506 Avgift av arv og gaver 70 Avgift ..................................................................... 1 400 000 000 5507 Skatt og avgift p� utvinning av petroleum 71 Ordin�r skatt p� formue og inntekt ...................... 48 000 000 000 72 S�rskatt p� oljeinntekter ....................................... 71 600 000 000 74 Arealavgift mv. ...................................................... 1 700 000 000 Em. 26. nov. -- Voteringer 530 2009 5508 Avgift p� utslipp av CO 2 i petroleums� virksomhet p� kontinentalsokkelen 70 Avgift ..................................................................... 2 500 000 000 5511 Tollinntekter 70 Toll ......................................................................... 2 033 000 000 71 Auksjonsinntekter fra tollkvoter 87 000 000 5521 Merverdiavgift 70 Avgift ..................................................................... 189 600 000 000 5526 Avgift p� alkohol 70 Produktavgift p� alkoholholdige drikkevarer ....... 11 927 000 000 5531 Avgift p� tobakkvarer 70 Avgift ..................................................................... 8 218 000 000 5536 Avgift p� motorvogner mv. 71 Engangsavgift p� motorvogner mv. ...................... 16 000 000 000 72 �rsavgift ................................................................ 8 600 000 000 73 Vekt�rsavgift .......................................................... 360 000 000 75 Omregistreringsavgift ............................................ 2 270 000 000 76 Avgift p� bensin .................................................... 7 464 000 000 77 Avgift p� olje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) ................................ 8 541 000 000 5537 Avgifter p� b�ter mv. 71 Avgift p� b�tmotorer ............................................. 146 000 000 5541 Avgift p� elektrisk kraft 70 Forbruksavgift ....................................................... 7 382 000 000 5542 Avgift p� mineralolje mv. 70 Avgift p� mineralolje ............................................ 1 311 000 000 71 Avgift p� sm�reolje mv ......................................... 91 000 000 72 Avgift p� gass ........................................................ 13 000 000 5543 Milj�avgift p� mineralske produkter mv. 70 CO 2 �avgift ............................................................. 4 823 000 000 71 Svovelavgift ........................................................... 93 000 000 5546 Avgift p� sluttbehandling av avfall 70 Avgift p� sluttbehandling av avfall ....................... 252 000 000 5547 Avgift p� helse� og milj�skadelige kjemikalier 70 Trikloreten (TRI) ................................................... 1 000 000 71 Tetrakloreten (PER) ............................................... 1 000 000 5548 Milj�avgift p� klimagasser 70 Hydrofluorkarbon (HFK) og Perfluorkarbon (PFK) ..................................................................... 240 000 000 Kap. Post Form�l Kroner Kroner Em. 26. nov. -- Voteringer 531 2009 5549 Avgift p� utslipp av NO x 70 Avgift p� utslipp av NO x ...................................... 72 000 000 5550 Milj�avgift p� plantevernmiddel 70 Milj�avgift p� plantevernmiddel 65 000 000 5551 Produksjonsavgift p� mineraler 70 Produksjonsavgift p� mineraler 1 200 000 5555 Avgift p� sjokolade� og sukkervarer 70 Avgift ..................................................................... 1 196 000 000 5556 Produktavgift p� alkoholfrie drikkevarer mv. 70 Avgift ..................................................................... 1 739 000 000 5557 Avgift p� sukker 70 Avgift ..................................................................... 209 000 000 5559 Avgift p� drikkevareemballasje 70 Grunnavgift p� engangsemballasje ....................... 832 000 000 71 Milj�avgift p� kartong .......................................... 226 000 000 72 Milj�avgift p� plast ............................................... 104 000 000 73 Milj�avgift p� metall ............................................. 209 000 000 74 Milj�avgift p� glass ............................................... 56 000 000 5565 Dokumentavgift 70 Avgift ..................................................................... 4 500 000 000 5568 Sektoravgifter under Kulturdepartementet 71 �rsavgift � stiftelser .............................................. 18 404 000 5572 Sektoravgifter under Helse� og omsorgs� departementet 70 Legemiddelomsetningsavgift ................................ 66 025 000 71 Vinmonopolavgift .................................................. 44 100 000 72 Avgift utsalgssteder utenom apotek ...................... 4 381 000 73 Legemiddelkontrollavgift ...................................... 60 322 000 5578 Sektoravgifter under Milj�verndepartementet 70 Sektoravgifter under Svalbard milj�vernfond ...... 11 425 000 71 Jeger� og fellingsavgifter ....................................... 70 400 000 72 Fiskeravgifter ......................................................... 16 175 000 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet 70 Kredittilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene ............. 286 900 000 5582 Sektoravgifter under Olje� og energidepartementet 70 Bidrag til kulturminnevern .................................... 6 500 000 Kap. Post Form�l Kroner Kroner Em. 26. nov. -- Voteringer 532 2009 5583 S�rskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser 70 Inntekter fra telesektoren ...................................... 197 600 000 5700 Folketrygdens inntekter 71 Trygdeavgift .......................................................... 89 900 000 000 72 Arbeidsgiveravgift ................................................. 131 400 000 000 Totale inntekter ...................................................... 799 394 432 000 Kap. Post Form�l Kroner Kroner II Fullmakt Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omset� ning for legemiddelgrossister i 2010 skal betales avgift tilsvarende 0,55 pst. III Stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntekts�ret 2010 (Stortingets skattevedtak) Kapittel 1 � Generelt � 1�1 Vedtakets anvendelsesomr�de Dette vedtaket gjelder endelig utskriving av skatt p� inntekt og formue for inntekts�ret 2010. Vedtaket legges ogs� til grunn for utskriving av forskudd p� skatt for 2010. Sammen med bestemmelsene om forskudd p� skatt i skat� tebetalingsloven, gjelder dette vedtaket ogs� n�r skatteplikt utelukkende f�lger av lov om skattlegging av undersj�iske petroleumsforekomster mv., og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov � 7. � 1�2 Forholdet til skattelovgivningen S� langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, leg� ges lovgivningen om skatt p� formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket. Kapittel 2 � Formuesskatt til staten og kommunene � 2�1 Formuesskatt til staten � personlig skattyter og d�dsbo Personlig skattyter og d�dsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 700 000 kroner. Satsen skal v�re 0,4 pst. Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven � 2�10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 1 400 000 kroner. Satsen skal v�re 0,4 pst. � 2�2 Formuesskatt til staten � upersonlig skattyter Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven � 2�36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formues� skatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri. � 2�3 Formuesskatt til kommunene Det svares formuesskatt til kommunen dersom skatt� yter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav p� personfradrag etter skatteloven � 15�4, skal ha et fradrag i formuen p� 700 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges for� mue, jf. skatteloven � 2�10, skal fradraget v�re 1 400 000 kroner. N�r skattyter har formue i flere kommuner, for� deles fradraget etter reglene i skatteloven � 4�30 f�rste og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene m� ikke v�re h�yere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder n�r ikke lavere sats er vedtatt av kommunen. Kapittel 3 � Inntektsskatt til staten, kommunene og fylkeskommunene � 3�1 Toppskatt Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 456 400 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 741 700 kroner i klasse 0, 1 og 2. Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karls�y, Kv�nangen, K�fjord, Lyngen, Nordreisa, Skjerv�y og Storfjord i Troms fylke, skal like� vel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i f�rste ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 456 400 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 741 700 kroner i klasse 0, 1 og 2. Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av �ret, nedsettes bel�pene i f�rste og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller p�begynte m�neder av �ret han har v�rt bosatt her. Tilsvarende gjelder for skatt� yter som ikke er bosatt i riket, men som plikter � svare skatt etter skatteloven � 2�3 f�rste og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersj�iske petroleumsforekomster mv. � 3�2 Fellesskatt Enhver som plikter � betale inntektsskatt til kom� munen etter skatteloven, skal betale fellesskatt til sta� ten. Fellesskatten skal beregnes p� samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene. Satsen for fellesskatt skal v�re: -- For personlig skattepliktig og d�dsbo i Finnmark og kommunene Karls�y, Kv�nangen, K�fjord, Lyn� gen, Nordreisa, Skjerv�y og Storfjord i Troms fylke: 9,05 pst. -- For personlig skattepliktig og d�dsbo ellers: 12,55 pst. � 3�3 Skatt til staten Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven � 2�36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28 pst. � 3�4 Skatt p� grunnrenteinntekt i kraftforetak Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven � 18�3 svares grunnrenteskatt til staten med 30 pst. Em. 26. nov. -- Voteringer 533 2009 � 3�5 Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmeh�rende i utlandet Skattyter som nevnt i skatteloven � 2�3 f�rste ledd bok� stav h, skal i tillegg til � svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket, svare skatt til staten med 28 pst. av inntekten. Person som ikke har bopel i riket, men som mottar l�nn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og d�dsbo i dette vedtaket � 3�2 annet ledd annet strekpunkt, samt toppskatt som nevnt i � 3�1 f�rste ledd. Bestemmelsene i skatteloven � 16�20 til � 16�29 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd. Av aksjeutbytte som utdeles til aksjon�r som er hjem� meh�rende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som f�lger av skatteavtale med frem� med stat. Det samme gjelder renter p� grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmeh�rende i utlandet. Person som nevnt i skatteloven � 2�3 fjerde ledd, skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12 svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten. Dersom vedkom� mende gis fradrag etter skatteloven � 6�71, svares skatt til staten etter skattesatsene som f�lger av �� 3�1, 3�2 og 3�8. � 3�6 Skatt til staten p� honorar til utenlandske artister mv. Skattepliktig etter lov om skatt p� honorar til utenland� ske artister mv., skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten. � 3�7 Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsav� tale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven � 5�40 fjerde ledd, skal v�re 45 pst. � 3�8 Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene Den fylkeskommunale inntektsskatt�ren for personlige skattytere og d�dsbo skal v�re maksimum 2,65 pst. Den kommunale inntektsskatt�ren for personlige skattytere og d�dsbo skal v�re maksimum 12,80 pst. Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestin� get eller kommunestyret vedtar lavere satser. Kapittel 4 � Skatt etter lov om skattlegging av undersj�iske petroleumsforekomster mv. � 4�1 Ordin�re skatter Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vun� net ved petroleumsutvinning og r�rledningstransport, jf. � 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersj�iske pe� troleumsforekomster mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som f�lger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder n�r skatteplikten utelukkende f�lger av nevnte lov. Av formue som tilh�rer andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst. Av inntekt svares skatt med 28 pst., med mindre det skal svares skatt p� inntekten etter dette vedtaket � 3�3. Skat� ten blir � utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersj�iske petroleumsforekomster mv. � 4�2 S�rskatt Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behand� ling og r�rledningstransport som nevnt i lov om skattleg� ging av undersj�iske petroleumsforekomster mv. � 5, skal det svares s�rskatt med 50 pst. � 4�3 Terminskatt Terminskatt for inntekts�ret 2010 skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersj�iske petro� leumsforekomster mv. � 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor. � 4�4 Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap Det svares ikke skatt av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmeh�rende aksjeselskap og allmennaksjesel� skap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersj�iske petroleumsforekomster mv. � 5, til selskap hjemmeh�rende i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmeh�rende selskap ogs� har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersj�iske pe� troleumsforekomster mv. � 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom s�rskattepliktig inntekt og annen inntekt p� grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis s�rskattepliktig inntekt og annen inntekt. Kapittel 5 � Tonnasjeskatt � 5�1 Tonnasjeskatt Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt i skat� teloven � 8�10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven � 8�16, etter f�lgende satser: -- 0 kroner for de f�rste 1 000 nettotonn, deretter -- 18 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter -- 12 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter -- 6 kroner per dag per 1 000 nettotonn. Satsene i f�rste ledd kan reduseres etter n�rmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven � 8�16 f�rste ledd. Kapittel 6 � S�rlige bestemmelser om skattegrunnlag, bel�psgrenser og satser mv. � 6�1 Minstefradrag Minstefradrag i l�nnsinntekt mv. etter skatteloven � 6�32 f�rste ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke h�yere enn 72 800 kroner. Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven � 6�32 f�rste ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke h�yere enn 60 950 kroner. � 6�2 Foreldrefradrag Fradrag beregnet etter skatteloven � 6�48 skal ikke set� tes h�yere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen �kes med inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn. � 6�3 Personfradrag Fradrag etter skatteloven � 15�4 er 42 210 kroner i klasse 1 og 84 420 kroner i klasse 2. Em. 26. nov. -- Voteringer 534 2009 � 6�4 Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt Bel�psgrensene som nevnt i skatteloven � 17�1 f�rste ledd skal v�re 113 700 kroner for enslige og 206 700 kro� ner for ektepar og samboere som g�r inn under skatteloven � 2�16. Kapittel 7 � Forskriftskompetanse mv. � 7�1 Avrundingsregler og utfyllende regler Departementet kan gi forskrift til gjennomf�ring og ut� fylling av bestemmelsene i dette vedtak, herunder regler om avrunding av inntekts�, fradrags� og formuesposter. � 7�2 Adgang til � fravike reglene i vedtaket Reglene i dette vedtaket kan fravikes p� vilk�r som nevnt i skattebetalingsloven � 4�8. IV Avgift til statskassen p� arv og gaver for budsjetterminen 2010 � 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift p� arv og visse gaver (arveavgifts� loven) svares avgift til statskassen etter bestemmelsene i dette vedtaket. � 2 Fradrag etter arveavgiftsloven � 15 annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til et halvt grunnbel�p i folketrygden (G) ved �rets inngang, dvs. 36 441 kroner, hvis ikke h�yere utgifter er legitimert. Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer s�r� skilt til fradrag. Fradrag etter arveavgiftsloven � 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 �r settes til et grunnbel�p i folke� trygden (G) ved �rets inngang, dvs. 72 881 kroner pr. �r. � 3 Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til n�rmeste tall som kan deles med 1 000. � 4 Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fos� terbarn -- herunder stebarn som har v�rt oppfostret hos arvelateren/giveren -- og foreldre, svares: Av de f�rste 470 000 kroner intet Av de neste 330 000 kroner 6 pst. Av overskytende bel�p 10 pst. � 5 Av arv og gaver som ikke g�r inn under � 4, svares: Av de f�rste 470 000 kroner intet Av de neste 330 000 kroner 8 pst. Av overskytende bel�p 15 pst. V Avgifter mv. til folketrygden for 2010 For inntekts�ret 2010 svares folketrygdavgifter etter f�lgende regler og satser, jf. lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) kapittel 23: Arbeidsgiveravgift � 1 Soneplassering Arbeidsgiveravgift beregnes etter satsen som gjelder i den sonen hvor arbeidsgiver anses � drive virksomhet. Et foretak som er arbeidsgiver, anses � drive virksom� het i den kommunen hvor foretaket er registrert. En pri� vatperson som er arbeidsgiver, anses � drive virksom� het i den kommunen hvor vedkommende er bosatt if�lge folkeregisteret. Har foretaket registrerte underenheter, jf. forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske per� soner m.m. i Enhetsregisteret � 10, anses hver underenhet som egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift. Utf�res hoveddelen av arbeidstakerens arbeid i en annen sone enn der virksomheten er registrert, og enhets� registerreglene p� grunn av virksomhetens art ikke p�byr at underenhet registreres i sonen hvor arbeidet utf�res, be� nyttes likevel satsen i sonen hvor arbeidet utf�res p� den del av l�nnskostnadene som knytter seg til dette arbeidet. Det samme gjelder ved arbeidsutleie, dersom arbeidstake� ren utf�rer hoveddelen av sitt arbeid i en annen sone enn i den sonen virksomheten er registrert. Med hoveddelen av arbeidet menes her mer enn halvparten av antall arbeids� dager arbeidstakeren har gjennomf�rt for arbeidsgiveren i l�pet av avgiftsterminen. Flytter arbeidsgiveren eller underenheten fra en sone til en annen, legges satsen i tilflyttingssonen til grunn fra og med p�f�lgende avgiftstermin etter registrert flyttedato. � 2 Soner for arbeidsgiveravgift Sone I omfatter de omr�der som ikke er nevnt nedenfor. Arbeidsgivere beregner avgiften etter satsen som gjelder for sone I, hvis ikke annet f�lger av dette vedtaket. Sone Ia omfatter: -- kommunene Frosta og Leksvik i Nord�Tr�ndelag fylke, -- kommunene Agdenes, Bjugn, Meldal, Midtre Gauldal, Rissa, Selbu og �rland i S�r�Tr�ndelag fylke, -- kommunene Aukra, Eide, Gjemnes, Haram, Her�y, Midsund, Nesset, Sande, Stordal, Vanylven i M�re og Romsdal fylke, -- kommunene Flora, F�rde og Sogndal i Sogn og Fjor� dane fylke, -- kommunene Etne, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Kvam, Modalen og B�mlo i Hordaland fylke, -- kommunene Sauda, Vindafjord og Finn�y i Rogaland fylke, -- kommunene Audnedal, �seral, H�gebostad og Sirdal i Vest�Agder fylke, -- kommunene Gjerstad, Veg�rshei, �mli og Iveland i Aust�Agder fylke, -- kommunene Drangedal, Nome og Hjartdal i Telemark fylke, -- kommunene Sigdal og Rollag i Buskerud fylke, -- kommunene Gausdal, S�ndre Land og Nordre Land i Oppland fylke, -- kommunene Nord�Odal, Eidskog, Grue, V�ler, �snes og �mot i Hedmark fylke. Sone II omfatter: -- kommunene Mer�ker, Mosvik og Verran i Nord� Tr�ndelag fylke, -- kommunene Norddal, Stranda, Rauma, Tingvoll, Sunndal og Sand�y i M�re og Romsdal fylke, -- Sogn og Fjordane fylke med unntak av kommunene Flora, F�rde og Sogndal, Em. 26. nov. -- Voteringer 535 2009 -- kommunene Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Gran� vin, Masfjorden og Fedje i Hordaland fylke, -- kommunene Hjelmeland, Suldal, Utsira og Kvits�y i Rogaland fylke, -- kommunene Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle i Aust�Agder fylke, -- kommunene Tinn, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyres� dal, Tokke og Vinje i Telemark fylke, -- kommunene Fl�, Nes, Gol, Hemsedal, �l, Hol og Nore og Uvdal i Buskerud fylke, -- kommunene Nord�Fron, S�r�Fron og Ringebu i Opp� land fylke, -- kommunen Trysil i Hedmark fylke. Sone III omfatter: -- kommunen Sn�sa i Nord�Tr�ndelag fylke, -- kommunene Hemne, Snillfjord, Oppdal, Rennebu, R�ros, Holt�len og Tydal i S�r�Tr�ndelag fylke, -- kommunene Surnadal, Rindal, Aure og Halsa i M�re og Romsdal fylke, -- kommunene Dovre, Lesja, Skj�k, Lom, V�g�, Sel, S�r� Aurdal, Etnedal, Nord�Aurdal, Vestre Slidre, �ystre Slidre og Vang i Oppland fylke, -- kommunene Stor�Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os i Hedmark fylke. Sone IV omfatter: -- Troms fylke, med unntak av kommunene Karls�y, Lyngen, Storfjord, K�fjord, Skjerv�y, Nordreisa, Kv�nangen og Troms�, -- Nordland fylke, med unntak av kommunen Bod�, -- kommunene Namdalseid, Lierne, R�yrvik, Namssko� gan, Grong, H�ylandet, Flatanger, Vikna, N�r�y, Leka, Fosnes, Overhalla og Namsos i Nord�Tr�nde� lag fylke, -- kommunene Fr�ya, Hitra, �fjord, Roan og Osen i S�r� Tr�ndelag fylke, -- kommunen Sm�la i M�re og Romsdal fylke. Sone IVa omfatter: -- kommunen Troms� i Troms fylke, -- kommunen Bod� i Nordland fylke. Sone V omfatter: -- Finnmark fylke, -- kommunene Karls�y, Lyngen, Storfjord, K�fjord, Skjerv�y, Nordreisa og Kv�nangen i Troms fylke. � 3 Satser for arbeidsgiveravgift etter sone Satsen for arbeidsgiveravgift for inntekts�ret 2010 er: -- 14,1 pst. i sone I. -- 14,1 pst. i sone Ia, men likevel 10,6 pst. s� lenge dif� feransen mellom den avgift som ville f�lge av sat� ser p� henholdsvis 14,1 pst. og 10,6 pst. ikke over� stiger 530 000 kroner for foretaket i 2010. For veitransportforetak er satsen 10,6 pst. inntil nevn� te differanse overstiger 265 000 kroner for fore� taket i 2010. Med veitransportforetak menes fore� tak som driver innen n�ringskodene 49.3 Annen landtransport med passasjerer og 49.4 Godstrans� port p� vei, herunder flyttetransport, med unntak av 49.312 (Transport med sporveis� og forstadsba� ne) og 49.393 (Transport med taubaner, kabelbaner og skiheiser). Bestemmelsene om reduserte avgifts� satser i sone Ia gjelder ikke foretak som er om� fattet av helseforetaksloven, statsforvaltningen som omfattes av reglene i folketrygdloven � 24�5 tred� je ledd, eller foretak som har krav p� st�tte etter kapittel 16 i ESAs retningslinjer om statsst�tte til foretak i vanskeligheter. N�r et foretak i sone Ia be� regner avgift etter redusert sats, kan den samlede fordelen av bagatellmessig st�tte i form av redusert avgift og annen bagatellmessig st�tte til foretaket ikke overstige 530 000 kroner i 2010, jf. forordning (EF) nr. 1998/2006 om bagatellmessig st�tte inn� tatt i E�S�avtalen ved E�S�komiteens beslutning nr. 29/2007. For foretak som driver innen veitrans� port m� slik samlet st�tte ikke overstige 265 000 kroner i 2010. -- 10,6 pst. i sone II. -- 6,4 pst. i sone III. -- 7,9 pst. i sone IVa. -- 5,1 pst. i sone IV. -- 0 pst. i sone V og for avgift som svares av foretak hjemmeh�rende p� Svalbard, og n�r andre foretak utbetaler l�nn og annen godtgj�relse som blir skatt� lagt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard. � 4 S�rregler om avgiftssats for st�lproduksjon og skipsverft Avgift skal beregnes med 14,1 pst., uansett hvor fore� taket er hjemmeh�rende, n�r foretaket er beskjeftiget med produksjon av st�lprodukter opplistet i Annex I til kapittel 25B om regionalst�tte i ESAs retningslinjer for statsst�t� te. Det samme gjelder dersom foretaket bygger eller re� parerer selvdrevet, sj�g�ende kommersielt fart�y som er p� minst 100 BRT for transport av passasjerer eller gods, eller som er p� minst 100 BRT til s�rlige form�l, eller som er et slepefart�y p� minst 365 kW, eller som er et fly� tende og flyttbart uferdig skrog av slike fart�y. Regelen i f�rste punktum gjelder ogs� foretak som foretar vesentlig ombygging av slike fart�y over 1 000 BRT. Inntil differansen overstiger 530 000 kroner mellom den avgift som ville f�lge av en sats p� 14,1 pst. for fore� taket i 2010 og den avgift som f�lger av satsen for sonen hvor foretaket drives etter reglene foran, er satsen likevel 10,6 pst. i sone II og Ia, 6,4 pst. i sone III, 7,9 pst. i sone IVa, 5,1 pst. i sone IVog 0 pst. i sone V. Dette gjelder like� vel ikke for foretak som har krav p� st�tte med hjemmel i kapittel 16 i ESAs retningslinjer om statsst�tte til foretak i vanskeligheter. For foretak med blandet virksomhet og et klart regn� skapsmessig skille mellom virksomhet omfattet av f�rste ledd og annen type virksomhet, kan avgiften kreves be� regnet etter satsene i � 3, eventuelt i � 5, for den del av virksomheten som ikke er omfattet av f�rste ledd. Bestemmelsen i � 3 annet strekpunkt femte punktum om begrensningene for samlet bagatellmessig st�tte gjel� der tilsvarende for virksomheter som anvender reduserte satser etter denne bestemmelse. � 5 S�rregel om avgiftssats for produkter som ikke omfattes av E�S�avtalen For virksomhet som bare driver med produksjon, for� Em. 26. nov. -- Voteringer 536 2009 edling og engroshandelen av produkter som ikke omfat� tes av E�S�avtalen, jf. avtalens � 8, beregnes arbeidsgi� veravgift med 5,1 pst. n�r virksomheten drives i sone IVa, og med 10,6 pst. n�r den drives i sone Ia. Dette gjelder f�lgende n�ringskoder: 01.1-- 01.3 Dyrking av ett�rige vekster, fler�rige vekster og planteformering 01.4 Husdyrhold 01.5 Kombinert husdyrhold og planteproduksjon 01.6 Tjenester tilknyttet jordbruk og etterbehand� ling av vekster etter innh�sting 01.7 Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell 02.1 02.3 Skogskj�tsel og andre skogbruksaktiviteter, avvirkning og innsamling av viltvoksende produkter av annet enn tre og del av 16.10 (produksjon av p�ler) 02.40 Tjenester tilknyttet skogbruk (med unntak av t�mmerm�ling) 03.11-- 03.12 Hav� og kystfiske og fangst og ferskvanns� fiske 03.21-- 03.22 Hav� og kystbasert akvakultur og ferskvanns� basert akvakultur 10.11-- 10.13 Bearbeiding og konservering av kj�tt og fj�rfekj�tt og produksjon av kj�tt� og fj�rfe� varer 10.20 Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bl�tdyr 10.3 Bearbeiding og konservering av frukt og gr�nnsaker 10.4 Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer 10.5 Produksjon av meierivarer og iskrem 10.6 Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelses� produkter, samt del av 10.89 (produksjon av kunstig honning og karamell) 10.85 Produksjon av ferdigmat 10.9 Produksjon av f�rvarer 46.2 Engroshandel med jordbruksr�varer og le� vende dyr 46.31 Engroshandel med frukt og gr�nnsaker, samt del av 10.39 (produksjon av skrellede gr�nn� saker og blandede salater) 46.32 Engroshandel med kj�tt og kj�ttvarer 46.33 Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og �fett 46.381 Engroshandel med fisk, skalldyr og bl�tdyr 50.202 Innenriks sj�transport med gods, men bare for s� vidt gjelder drift av br�nnb�ter 52.10 Lagring, men bare for s� vidt gjelder drift av kornsiloer. For foretak med blandet virksomhet og et klart regn� skapsmessig skille mellom virksomhet omfattet av denne bestemmelsen og annen type virksomhet, kan arbeidsgi� ver kreve at avgiften beregnes etter satsene her for den del av virksomheten som omfattes av denne bestemmel� sen. Trygdeavgift � 6 Trygdeavgift av pensjon mv. Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, f�der�d, livren� te som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs� utbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonslo� ven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet, engangsut� betaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pen� sjonsordning og personinntekt for skattyter under 17 �r og over 69 �r, som nevnt i folketrygdloven � 23�3 annet ledd nr. 1, beregnes trygdeavgift med 3 pst. � 7 Trygdeavgift av l�nnsinntekt mv. Av l�nnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven � 23�3 annet ledd nr. 2, beregnes trygde� avgift med 7,8 pst. � 8 Trygdeavgift av n�ringsinntekt mv. Av n�ringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven � 23�3 annet ledd nr. 3, beregnes trygde� avgift med 11 pst. Avgift av n�ringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord� og skogbruk samt reindrift, som overstiger 7,8 pst. av inn� tekten, skal dekkes med tilskudd knyttet til n�ringsavta� lene i landbruket. N�ringsinntekt i jordbruk er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i Finansdepartementets forskrift til skatteloven � 8�1�11. Inntekt av skogbruk og reindrift i denne sammenheng omfatter ogs� inntekter som nevnt i forskriften � 8�1�11 nr. 1 annet ledd og nr. 2. Andre bestemmelser � 9 Forskriftsfullmakt mv. Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgifter og tilskudd etter folketrygdloven � 23�4 for visse grup� per av medlemmer i trygden. Satsen p� 14,1 pst. skal leg� ges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt etter denne bestemmelsen. Departementet kan gi regler til utfylling og gjennom� f�ring av bestemmelsene i �� 1 til 5. VI CO 2 �avgift i petroleumsvirksomheten p� konti� nentalsokkelen for budsjetterminen 2010 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 21. desem� ber 1990 nr. 72 om avgift p� utslipp av CO 2 i petroleums� virksomhet p� kontinentalsokkelen betales CO 2 �avgift til statskassen etter f�lgende satser: a) for gass 47 �re per standardkubikkmeter b) for olje eller kondensat 47 �re per liter. VII Produktavgift til folketrygden for fiskeri�, hval� og selfangstn�ringen for 2010 Med hjemmel i folketrygdloven � 23�5 annet ledd fastsettes: I I 2010 skal f�lgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift p� omsetning av fisk, hval og sel, og produkter av disse, fra fart�y som har drevet egen fangstvirksomhet innenfor det aktuelle kalender�r: Em. 26. nov. -- Voteringer 537 2009 1. Trygdeavgift over 7,8 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval� og selfangst i inntekts�ret. 2. Arbeidsgiveravgift p� hyre til mannskapet p� fiske�, hvalfangst� og selfangstfart�y. 3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval� og selfangere. 4. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har med st�nad til arbeidsl�se fiskere, hval� og selfangere. 5. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger til manntallsf�rte fiskere, hval� og selfangere. II Produktavgiften skal v�re 2,9 pst. for 2010. Avgift p� omsetning av r�fisk, r�fiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av r�fisk � 3. Ved fiske p� fjerne farvann der omsetningen foreg�r uten� om salgslag og ved omsetning av sel og produkter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fiskeridirektoratet. VIII Merverdiavgift for budsjetterminen 2010 (kap. 5521 post 70) � 1 Saklig virkeomr�de og forholdet til merverdiavgiftsloven Fra 1. januar 2010 svares merverdiavgift etter satsene i dette vedtaket og i samsvar med lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven). � 2 Alminnelig sats Merverdiavgift svares med 25 pst. av avgiftspliktig omsetning uttak og innf�rsel n�r ikke redusert sats skal anvendes etter bestemmelsene nedenfor. � 3 Redusert sats med 14 pst. Merverdiavgift svares med 14 pst. av omsetning, uttak og innf�rsel av n�ringsmidler som nevnt i merverdiav� giftsloven � 5�2. � 4 Redusert sats med 8 pst. Merverdiavgift svares med 8 pst. av omsetning og uttak av tjenester som gjelder: a) persontransport mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven � 5�3, b) transport av kj�ret�y p� ferge som nevnt i merverdi� avgiftsloven � 5�4, c) utleie av rom i hotellvirksomhet mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven � 5�5, d) rett til � overv�re kinoforestillinger som nevnt i merverdiavgiftsloven � 5�6, e) kringkastingstjenester som nevnt i merverdiavgiftslo� ven � 5�7. � 5 Redusert sats med 11,11 pst. Merverdiavgift svares med 11,11 pst. av omsetning mv. av r�fisk som nevnt i merverdiavgiftsloven � 5�8. IX S�ravgifter til statskassen for budsjetterminen 2010 Om avgift p� alkohol (kap. 5526 post 70) � 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om s�ravgifter betales avgift til statskassen ved innf�rsel og innenlandsk produksjon av f�lgende varer med f�lgende bel�p: Alkoholholdig drikk Volumprosent alkohol Kr t.o.m. 0,7 avgiftslegges etter reglene for alkoholfrie drikkevarer Brennevinsbasert over 0,7 6,18 per volumprosent og liter Annen over 0,7 t.o.m. 2,7 2,76 per liter over 2,7 t.o.m. 3,7 10,41 per liter over 3,7 t.o.m. 4,7 18,04 per liter over 4,7 t.o.m. 22 4,03 per volumprosent og liter Etanol til teknisk bruk over 0,7 sats som for alkoholholdig drikk Departementet kan videre gi forskrift at det skal beta� les avgift p� alkohol som er i varer som ikke er avgiftsplik� tige etter f�rste ledd, samt om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innf�rer til personlig bruk utover avgiftsfri kvote, jf. tolloven � 4�20. � 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift p� varer som a) fra produsents eller import�rs lager 1. utf�res til utlandet, 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven � 4�23, 3. leveres til toll� og avgiftsfritt utsalg p� lufthavn etter tolloven � 4�30, b) innf�res 1. som reisegods etter tolloven � 5�1, 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksom� het etter tolloven � 5�2, c) etter tolloven � 5�3 fra produsents eller import�rs lager leveres til eller innf�res av 1. diplomater, 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, 3. Den nordiske investeringsbank, d) kommer i retur til produsents eller import�rs lager, e) leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller p� Em. 26. nov. -- Voteringer 538 2009 annen m�te finnes garantert mot � bli brukt til drikk, f) brukes som r�stoff mv. ved framstilling av varer, g) framstilles ved ikke ervervsmessig produksjon. Frita� ket omfatter ikke brennevinsbasert drikk og gjelder kun framstilling til eget bruk. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilk�r for fritak. � 3 Oppst�r det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgj�res sp�rsm�let av departementet. � 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften n�r det oppst�r enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og n�r avgiften i det spesielle enkelttilfellet f�r en utilsiktet virkning. Om avgift p� tobakkvarer (kap. 5531 post 70) � 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om s�ravgifter betales avgift til statskassen ved innf�rsel og innenlandsk produksjon av f�lgende varer med f�lgende bel�p: Produkt Kr Sigarer 2,12 per gram av pakningens nettovekt Sigaretter 2,12 per stk. R�yketobakk, karvet skr�tobakk, r�tobakk i forbrukerpakning 2,12 per gram av pakningens nettovekt Skr�tobakk 0,82 per gram av pakningens nettovekt Snus 0,82 per gram av pakningens nettovekt Sigarettpapir og sigaretthylser 0,0323 per stk. Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde p� over 90 mm, men maks 180 mm osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departemen� tet kan videre gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innf�rer til personlig bruk utover avgiftsfri kvote, jf. tolloven � 4�20. � 2 Departementet kan gi forskrift eller fatte enkelt� vedtak om at varer som er ment eller er egnet som erstat� ning for varer som nevnt i � 1, er avgiftspliktige. Dersom avgiftsplikt blir p�lagt, skal det betales avgift med samme bel�p som for tilsvarende tobakkvare. � 3 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift p� varer som a) fra produsents eller import�rs lager 1. utf�res til utlandet, 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven � 4�23, 3. leveres til toll� og avgiftsfritt utsalg p� lufthavn etter tolloven � 4�30, b) innf�res 1. som reisegods etter tolloven � 5�1, 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksom� het etter tolloven � 5�2, c) etter tolloven � 5�3 fra produsents eller import�rs lager leveres til eller innf�res av 1. diplomater, 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, 3. Den nordiske investeringsbank, d) kommer i retur til produsents eller import�rs lager, e) kvalitetspr�ves og forbrukes p� fabrikk eller lager. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilk�r for fritak. � 4 Oppst�r det tvil om omfanget av avgiftsplikten avgj�res sp�rsm�let av departementet. � 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften n�r det oppst�r enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og n�r avgiften i det spesielle enkelttilfellet f�r en utilsiktet virkning. Om avgift p� motorvogner mv. (kap. 5536) I. Engangsavgift p� motorvogner mv. (kap. 5536 post 71) � 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedr�rende motorkj�ret�yer og b�ter betales avgift til statskassen ved f�rste gangs regist� rering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret. Videre skal det betales avgift n�r a) betingelsene for avgiftsfrihet eller avgiftsnedsettelse ved f�rste gangs registrering ikke lenger er oppfylt, b) motorvogn som ikke tidligere er registrert her i landet urettmessig tas i bruk uten registrering, c) oppbygd motorvogn tas i bruk f�r ny registrering. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Em. 26. nov. -- Voteringer 539 2009 � 2 Avgift skal betales med f�lgende bel�p: Avgiftsgrupper Egenvekt (kg) Motoreffekt (kW) CO 2 �utslipp (g/km) Slagvolum (cm 3 ) Sats Vrakpant� avgift Avgiftsgruppe A kr 1 300 Personbiler, varebiler klasse 1, busser under 6 m med inntil 17 seteplasser 0�1150 kr 35,67 1 151�1 400 kr 77,74 1 401�1 500 kr 155,51 over 1500 kr 180,85 0�65 kr 55,10 66�90 kr 481,00 91�130 kr 1 297,33 over 130 kr 2 702,77 Motorvogn med plikt til � dokumentere drivstofforbruk og CO 2 �utslipp, og med -- utslipp 120 g/km og over 0�120 kr 0 121�140 kr 725,00 141�180 kr 731,00 181�250 kr 1 704,00 over 250 kr 2 735,00 -- CO 2 �utslipp under 120 g/km gj�res f�lgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 120 kr �609 Motorvogn uten plikt til � dokumentere drivstofforbruk og CO 2 �utslipp -- bensindrevne 0�1 200 kr 13,85 1 201�1 800 kr 46,14 1 801�2 200 kr 108,30 over 2 200 kr 116,82 -- ikke bensindrevne 0�1 200 kr 10,62 1 201�1 800 kr 37,68 1 801�2 200 kr 88,40 over 2 200 kr 91,95 Avgiftsgruppe B kr 1 300 Varebiler klasse 2, lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lengde under 300 cm og bredde under 190 cm 22 pst. av A 22 pst. av A 22 pst. av A 22 pst. av A Em. 26. nov. -- Voteringer 540 2009 Avgiftsgruppe C kr 1 300 Campingbiler 22 pst. av A 22 pst. av A 22 pst. av A 22 pst. av A Avgiftsgruppe D (opphevet) Avgiftsgruppe E kr 0 Beltebiler 36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget Avgiftsgruppe F kr 0 Motorsykler kr 10 283 per stk. 0�11 kr 0 over 11 kr 457,60 0�125 kr 0 126�900 kr 35,31 over 900 kr 77,45 Avgiftsgruppe G kr 1 300 Beltemotorsykler (sn�scootere) 0�100 kr 14,49 101�200 kr 28,99 over 200 kr 57,95 0�20 kr 38,65 21�40 kr 77,27 over 40 kr 154,53 0�200 kr 3,03 201�400 kr 6,04 over 400 kr 12,07 Avgiftsgruppe H kr 1 300 Motorvogn i avgiftsgruppe A, som ved f�rste gangs registrering her i landet blir registrert p� l�yveinnehaver til bruk som ordin�r drosje (ikke reserve� eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede 40 pst. av A 40 pst. av A 100 pst. av A 100 pst. av A Avgiftsgruppe I kr 1 300 Avgiftspliktige motorvogner som er 30 �r eller eldre 3 386 per stk. Avgiftsgruppe J kr 1 300 Busser under 6 m med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen 40 pst. av A 40 pst. av A 40 pst. av A 40 pst. av A Avgiftsgrupper Egenvekt (kg) Motoreffekt (kW) CO 2 �utslipp (g/km) Slagvolum (cm 3 ) Sats Vrakpant� avgift Em. 26. nov. -- Voteringer 541 2009 Engangsavgift for motorvogn med CO 2 �utslipp under 120 g/km, vrakpantavgift ikke medregnet, kan ikke set� tes lavere enn den avgift som skal svares for motorvogn i avgiftsgruppe I. Vrakpantavgiften inng�r ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften. Departementet kan gi forskrift om refusjon av vrak� pantavgift for motorvogner som utf�res til utlandet. Departementet kan gi forskrift om tilbakebetaling og tilleggsberegning av s�ravgift og merverdiavgift. Depar� tementet kan videre gi forskrift om hvilken avgiftsgruppe en motorvogn skal avgiftsberegnes etter. Oppst�r det tvil om hvilken avgiftsgruppe en motorvogn skal avgiftsbereg� nes etter, avgj�res dette av departementet med bindende virkning. � 3 Ved beregning av avgift basert p� egenvekt, CO 2 � utslipp, slagvolum og motoreffekt benyttes de teknis� ke data som fastsettes i forbindelse med motorvognens godkjenning etter veimyndighetenes regelverk. Hvilke motorvogner som har plikt til � dokumente� re drivstofforbruk og CO 2 �utslipp f�lger av veimyndig� hetenes regelverk. Avgiftsberegningen for kj�ret�y som ikke omfattes av vegmyndighetenes regelverk om doku� mentasjon av drivstofforbruk og CO 2 �utslipp, skal base� res p� CO 2 �utslipp n�r utslippet p� annen m�te er do� kumentert overfor veimyndighetene og lagt til grunn ved registreringen. Ved innenlandsk tilvirkning er verdiavgiftsgrunnlaget prisen fra produsent. Ved innf�rsel er verdiavgiftsgrunn� laget tollverdien. � 4 For motorvogner som benytter stempeldrevet for� brenningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor til framdrift (hybridbiler), inng�r verken effekten knyttet til den elektriske motoren eller vekten av elektromotor og batteripakke i avgiftsgrunnlaget. For motorvogner som har v�rt registrert i utlandet f�r registrering her i landet gj�res fradrag i den engangsavgift som beregnes etter � 2. Departementet kan gi forskrift om beregning av en� gangsavgiften for motorvogner som nevnt i f�rste og annet ledd. � 5 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for engangsavgift p� a) motorvogner som registreres p� kjennemerker med gule tegn p� bl� reflekterende bunn, b) motorvogner registrert p� Den nordiske investerings� bank og som er n�dvendig for bankens offisielle virksomhet, c) motorvogner som registreres p� NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette f�lger av internasjonale avtaler Norge er for� pliktet av. Fritaket omfatter p� tilsvarende vilk�r ogs� styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, d) lett pansrete motorvogner til offentlig bruk, e) motorvogner til bruk utelukkende som banekj�ret�y og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial� og endurukonkurransekj�ring, f) ambulanser, g) begravelseskj�ret�y, h) beltemotorsykler som ved f�rste gangs registrering her i landet blir registrert p� humanit�r institusjon som skal benytte kj�ret�yet i ambulansetjeneste, i) motorvogner som bare bruker elektrisitet til framdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselsceller. Fritaket omfatter ikke tilfeller hvor batteri under kj�ring tilf�res str�m ved bruk av en ekstern stempeldrevet forbrenningsmotor, j) busser som ved f�rste gangs registrering her i landet blir registrert p� 1. innehaver av l�yve etter �� 6 eller 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fart�y, eller som er utleid p� kontrakt med varig� het p� ett �r eller mer mellom innehaver av slikt l�yve og selskap i samme konsern. Fritaket gjel� der ogs� busser som utf�rer rutetransport basert p� kontrakt med varighet p� ett �r eller mer inn� g�tt med myndighet eller selskap som har slikt rutel�yve, 2. institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede mv., k) motorvogner som innf�res som arvegods etter tolloven � 5�1 f�rste ledd bokstav e, l) motorvogner som innf�res til midlertidig bruk etter tolloven � 6�1 annet ledd, m) beltevogner til Forsvaret, n) spesialutrustede kj�ret�y til bruk for brannvesenet, o) motorvogner som til framdrift benytter stempeldrevet forbrenningsmotor som kun kan benytte hydrogen som drivstoff. Dette gjelder ogs� kj�ret�y som til framdrift benytter slik motor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler). For motorvogner som kan benytte etanol som drivstoff gj�res fradag i avgiften etter � 2 p� kr 10 000. Med etanol menes i denne sammenheng konsentrasjoner p� minst 85 pst. etanol. Motorvogner som nevnt i f�rste ledd bokstav a til c er fritatt ogs� for vrakpantavgift. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilk�r for fritak. � 6 Departementet kan gi forskrift om betaling av av� gifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status og om hva som skal anses som slik endring. Departementet kan gi forskrift om betaling av avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogn som har be� tydning for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring. � 7 Oppst�r det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgj�res sp�rsm�let av departementet. � 8 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften n�r det oppst�r enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og n�r avgiften i det spesielle enkelttilfellet f�r en utilsiktet virkning eller ogs� ellers en klart urimelig virkning. Em. 26. nov. -- Voteringer 542 2009 II. �rsavgift (kap. 5536 post 72) � 1 For 2010 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedr�rende motorvogner og b�ter betales �rsavgift til statskassen for innenlandsregistrerte kj�ret�y med tillatt totalvekt mindre enn 7 500 kg med f�lgende bel�p: a) kr 2 790 for personbiler, varebiler, campingbiler, bus� ser, kombinerte biler, lastebiler, samt trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg, b) kr 3 245 for dieseldrevne motorvogner som nevnt i bokstav a som ikke har fabrikkmontert partikkelfilter, c) kr 2 790 for �rspr�vekjennemerker for motorvogner, d) kr 1 045 for campingtilhengere med egenvekt over 350 kg, e) kr 1 705 for motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge, f) kr 395 for 1. motorvogner som er registrert p� innehaver av l�yve etter � 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yr� kestransport med motorvogn eller fart�y som dros� je (ikke reserve� eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede, 2. motorvogner som er registrert p� innehaver av l�yve etter � 6 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkes� transport med motorvogner eller fart�y, eller som er utleid p� kontrakt med varighet p� ett �r eller mer mellom innehaver av slikt l�yve og selskap i samme konsern. Dette gjelder ogs� motorvogn som utf�rer rutetransport basert p� kontrakt med varig� het p� ett �r eller mer inng�tt med myndighet eller selskap som har slikt rutel�yve, 3. motorvogner som er godkjent og registrert som ambulanse eller som er registrert som begravelse� skj�ret�y p� begravelsesbyr� og lignende, 4. motorvogner som er registrert p� kjennemerker med lysegule tegn p� sort bunn, 5. motorvogner som bare bruker elektrisitet til fram� drift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller, 6. motorredskap, 7. beltekj�ret�y, 8. trekkbiler som ikke omfattes av bokstav a eller b, 9. mopeder, 10. traktorer, 11. motorvogner som er 30 �r eller eldre. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. � 2 Unntatt fra avgiftsplikt er a) motorvogner som er registrert p� kjennemerker med gule tegn p� bl� reflekterende bunn, b) motorvogner som er registrert p� Den nordiske inves� teringsbank og som er n�dvendig for bankens offisielle virksomhet, c) motorvogner som er registrert p� NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette f�lger av internasjonale avtaler Norge er for� pliktet av. Fritaket omfatter p� tilsvarende vilk�r ogs� styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, d) motorvogner registrert til bruk p� Svalbard, e) campingtilhengere som er 30 �r eller eldre, f) motorvogn som er stj�let i l�pet av avgifts�ret. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilk�r for fritak. � 3 Det skal betales full avgift for kj�ret�y som er registrert per 1. januar eller som blir registrert i f�rste halv� �r og for �rspr�vekjennemerker som er tildelt per 1. januar eller som blir tildelt i f�rste halv�r. Det skal ikke betales avgift for motorvogner som innen avgiftens forfall leveres til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging. Det skal betales halv avgift p� kj�ret�y som a) leveres til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging i f�rste halv�r, men etter avgiftens forfall, b) registreres eller tildeles �rspr�vekjennemerker i annet halv�r. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilk�r for � betale halv avgift. � 4 Avgift som ikke er betalt innen forfall, forh�yes med kr 250. For kj�ret�y som nevnt i � 1 bokstav f for� h�yes avgiften med kr 50. Departementet kan gi forskrift om innkreving av tilleggsavgiften. � 5 Oppst�r det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgj�res sp�rsm�let av departementet. � 6 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften n�r det oppst�r enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og n�r avgiften i det spesielle enkelttilfellet f�r en utilsiktet virkning. III. Vekt�rsavgift (kap. 5536 post 73) � 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedr�rende motorkj�ret�yer og b�ter betales vektgradert �rsavgift til statskassen p� innen� landsregistrerte kj�ret�y p� minst 7 500 kg. For diesel� drevne kj�ret�y skal det i tillegg betales milj�differensiert �rsavgift. 1. Vektgradert �rsavgift Motorkj�ret�y Avgiftsgruppe Luftfj�ring Annet fj�rings� system 2 eller flere aksler 7 500 � 11 999 kg 399 399 2 aksler 12 000 � 12 999 kg 399 714 13 000 � 13 999 kg 714 1 275 14 000 � 14 999 kg 1 275 1 630 15 000 kg og over 1 630 3 188 3 aksler 12 000 � 14 999 kg 399 399 15 000 � 16 999 kg 714 949 17 000 � 18 999 kg 949 1 529 19 000 � 20 999 kg 1 529 1 864 21 000 � 22 999 kg 1 864 2 657 23 000 kg og over 2 657 3 910 Minst 4 aksler 12 000 � 24 999 kg 1 864 1 884 25 000 � 26 999 kg 1 884 2 720 27 000 � 28 999 kg 2 720 4 082 29 000 kg og over 4 082 5 863 Em. 26. nov. -- Voteringer 543 2009 Kombinasjoner av kj�ret�y � vogntog Avgiftsgruppe Luftfj�ring Annet fj�rings� sysstem 2 + 1 aksler 7 500 � 13 999 kg 399 399 14 000 � 15 999 kg 399 399 16 000 � 17 999 kg 399 540 18 000 � 19 999 kg 540 723 20 000 � 21 999 kg 723 1 161 22 000 � 22 999 kg 1 161 1 385 23 000 � 24 999 kg 1 385 2 180 25 000 � 27 999 kg 2 180 3 521 28 000 kg og over 3 521 5 879 2 + 2 aksler 16 000 � 24 999 kg 704 1 109 25 000 � 25 999 kg 1 109 1 569 26 000 � 27 999 kg 1 569 2 119 28 000 � 28 999 kg 2 119 2 475 29 000 � 30 999 kg 2 475 3 809 31 000 � 32 999 kg 3 809 5 131 33 000 kg og over 5 131 7 583 2 + minst 3 aksler 16 000 � 37 999 kg 4 163 5 640 38 000 � 40 000 kg 5 640 7 523 over 40 000 kg 7 523 10 076 Minst 3 + 1 aksler 16 000 � 24 999 kg 704 1 109 25 000 � 25 999 kg 1 109 1 569 26 000 � 27 999 kg 1 569 2 119 28 000 � 28 999 kg 2 119 2 475 29 000 � 30 999 kg 2 475 3 809 31 000 � 32 999 kg 3 809 5 131 33 000 kg og over 5 131 7 583 Minst 3 + 2 aksler 16 000 � 37 999 kg 3 727 5 020 38 000 � 40 000 kg 5 020 6 790 over 40 000 kg 6 790 9 853 Minst 3 + minst 3 aksler 16 000 � 37 999 kg 2 292 2 690 38 000 � 40 000 kg 2 690 3 818 over 40 000 kg 3 818 5 845 2. Milj�differensiert �rsavgift for dieseldrevne kj�ret�y Avgasskravniv� Vektklasser Ikke EURO EURO I EURO II EURO III EURO IV EURO V 0�utslipp 7 500 � 11 999 kg 4 084 2 269 1 588 968 510 318 0 12 000 � 19 999 kg 6 701 3 724 2 605 1 588 838 520 0 20 000 kg og over 11 916 6 826 4 841 2 910 1 536 954 0 Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten. � 2 Departementet kan gi forskrift om hvilke fj�rings� systemer som kan likestilles med luftfj�ring og om fastset� telse av avgasskravniv�, herunder krav til dokumentasjon for registrerings�r og avgasskravniv�. Departementet kan ogs� gi forskrift om etterberegning av avgift dersom det viser seg at et kj�ret�y ikke oppfyl� ler de krav til avgassutslipp som l� til grunn for beregning av avgiften. � 3 Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kj�ret�y etter antall d�gn de be� finner seg i Norge (d�gnavgift), herunder fastsette h�yere d�gnavgift for kj�ret�y som er registrert i et land som kre� ver h�yere bruksavgifter av norske kj�ret�y enn av dette lands kj�ret�y, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av d�gnavgiften. � 4 Avgiftsgrunnlaget er den vekt som er oppgitt som tillatt totalvekt i motorvognregisteret. For semitraile� re er avgiftsgrunnlaget den del av totalvekten som faller p� semitrailerens aksler. Hvis kj�ret�yets totalvekt ikke g�r fram av vognkortet, settes totalvekten til summen av kj�ret�yets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne. Departementet kan gi forskrift om grunnlaget for av� giften, herunder at avgiftsgrunnlaget skal settes lavere enn kj�ret�yets tillatte totalvekt. � 5 F�lgende kj�ret�y er fritatt for vektgradert og milj�differensiert �rsavgift: a) traktorer, b) kj�ret�y registrert p� kjennemerker med lysegule typer p� sort bunn, c) motorredskaper, d) kj�ret�y som er 30 �r eller eldre, unntatt tilhengere, e) kj�ret�y som i forbindelse med transport av gods fraktes p� jernbane (kombinert godstransport), f) kj�ret�y som er registrert p� NATO eller NATOs ho� vedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette f�lger av internasjonale avtaler Norge er for� pliktet av. Fritaket omfatter p� tilsvarende vilk�r ogs� styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilk�r for fritak. Em. 26. nov. -- Voteringer 544 2009 � 6 Departementet kan gi forskrift om utskriving av avgiften i flere terminer og om forholdsmessig bereg� ning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregist� rering. Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift basert p� en dagsats p� to pst. av full vekt�rsavgift med et fastsatt minstebel�p. � 7 Oppst�r det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgj�res sp�rsm�let av departementet. � 8 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften n�r det oppst�r enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og n�r avgiften i det spesielle enkelttilfellet f�r en utilsiktet virkning. IV. Omregistreringsavgift (kap. 5536 post 75) � 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedr�rende motorkj�re� t�yer og b�ter betales avgift til statskassen ved omregist� rering av nedenfor nevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med f�lgende bel�p: Registrerings�r 2010 og 2009 kr 2008 kr 2007 kr 2006 til 1999 kr 1998 og eldre kr a. Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsykler. 1. Mopeder 626 626 626 626 626 2. Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og med 250 cm 3 slagvolum, samt elektrisk drevne motorsykler 1 788 1 788 1 788 1 788 1 557 3. Motorsykler og beltemotorsykler med motor over 250 cm 3 slagvolum 2 979 2 979 2 979 2 979 1 557 b. Personbiler. Busser. Egenvekt (typegodkjent): 1. t.o.m. 800 kg 8 749 6 628 4 996 3 340 1 557 2. over 800 kg t.o.m. 1 200 kg 11 947 9 290 6 877 4 767 1 557 3. over 1 200 kg t.o.m. 1 600 kg 17 180 13 344 9 754 6 628 1 557 4. over 1 600 kg 22 248 17 180 12 560 8 574 1 557 c. Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler. Egenvekt (typegodkjent): 1. t.o.m. 1 000 kg 7 106 5 468 4 293 2 731 1 557 2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg 10 847 8 812 6 560 4 529 1 557 3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg 14 289 11 428 8 484 5 804 1 557 4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg 19 671 15 729 11 797 7 923 7 923 5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg 25 291 20 176 15 167 10 113 10 113 6. over 5 000 kg 30 534 24 476 18 293 12 304 12 304 d. Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt over 350 kg. Egenvekt (typegodkjent): 1. over 350 kg t.o.m. 1 000 kg 7 099 5 467 4 289 2 731 1 557 2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg 8 198 6 560 4 996 3 203 1 557 3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg 9 930 7 990 5 992 3 997 1 557 4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg 13 205 10 487 8 073 5 247 5 247 5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg 18 613 14 983 11 241 7 433 7 433 6. over 5 000 kg 24 571 19 293 14 429 9 616 9 616 Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. � 2 Det gis fritak eller refusjon av avgift ved omregist� rering av kj�ret�y a) ved ren navneendring, b) p� ektefelle, c) mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte), d) som er 30 �r eller eldre, Em. 26. nov. -- Voteringer 545 2009 e) som utloddes og som tidligere har v�rt registrert p� utlodderen, f) som skal registreres p� kjennemerker med gule tegn p� bl� reflekterende bunn, g) p� NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette f�lger av inter� nasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket om� fatter p� tilsvarende vilk�r ogs� styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, h) som registreres p� Den nordiske investeringsbank og som er n�dvendig for bankens offisielle virksomhet, i) som har v�rt registrert p� samme eier i to m�neder eller mindre (samlet p�skiltings�/registreringstid), j) som tas tilbake av selger som f�lge av hevet kj�p etter kj�pslovens bestemmelser, k) ved fusjon mellom aksjeselskaper, l) ved omdannelse av virksomheter n�r tidligere og ny eier er identisk, m) ved sletting av registrert eier eller medeier i motor� vognregisteret. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilk�r for fritak. � 3 Oppst�r det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgj�res sp�rsm�let av departementet. � 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften n�r det oppst�r enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og n�r avgiften i det spesielle enkelttilfellet f�r en utilsiktet virkning. V. Avgift p� bensin (kap. 5536 post 76) � 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om s�ravgifter betales avgift til statskassen ved innf�rsel og innenlandsk produksjon av bensin med f�lgende bel�p per liter: a) svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 4,54, b) lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 4,58, c) annen bensin: kr 4,58. Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal beta� les etter Stortingets vedtak om CO 2 �avgift p� mineralske produkter. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departemen� tet kan videre gi forskrift om at det skal betales avgift av annet flytende brennstoff som anses anvendelig som mo� tordrivstoff. Departementet avgj�r hva som er anvendelig som motordrivstoff. � 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift p� bensin som a) utf�res til utlandet, b) legges inn p� tollager n�r varene er bestemt til utf�rsel, c) innf�res 1. som reisegods etter tolloven � 5�1, 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksom� het etter tolloven � 5�2, 3. etter tolloven � 5�9 og er av mindre verdi, d) etter tolloven � 5�3 leveres til eller innf�res av 1. diplomater, 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, 3. Den nordiske investeringsbank, e) kommer i retur til registrert virksomhets lager, f) benyttes i fly, unntatt Forsvarets fly, g) benyttes til teknisk og medisinsk form�l, h) benyttes i anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havomr�der uten� for norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet, i) benyttes i b�ter og sn�scootere i veil�se str�k, j) benyttes i motorsager og andre arbeidsredskaper med 2�taktsmotor der den benyttede bensin har s�rlige helse� og milj�messige egenskaper, k) er gjenvunnet i VRU�anlegg (Vapour Recovery Unit). Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilk�r for fritak. � 3 Departementet kan ved overtredelse av � 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid. � 4 Oppst�r det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgj�res sp�rsm�let av departementet. � 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften n�r det oppst�r enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og n�r avgiften i det spesielle enkelttilfellet f�r en utilsiktet virkning. VI. Avgift p� olje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) (kap. 5536 post 77) � 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om s�ravgifter betales avgift til statskassen ved innf�rsel og innenlandsk produksjon av olje til framdrift av motorvogn med f�lgende bel�p per liter: a) svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,56, b) lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,61, c) annen mineralolje: kr 3,61, d) biodiesel: kr 1,78. Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal beta� les etter Stortingets vedtak om CO 2 � og svovelavgift p� mineralske produkter. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. � 2 Olje som er merket i samsvar med forskrift fastsatt av departementet, skal ikke ilegges avgift etter � 1 f�rste ledd. Departementet kan bestemme at a) fritak for avgiftsplikten kan skje p� annen m�te enn bruk av merket olje, b) avgift skal betales ved bruk av merket olje. � 3 P� vilk�r fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje a) i f�lgende motorvogner: 1. traktorer, 2. motorvogner registrert p� kjennemerker med lyse� gule tegn p� sort bunn, Em. 26. nov. -- Voteringer 546 2009 3. motorredskaper, 4. tilh�rende Den nordiske investeringsbank og som er n�dvendig for bankens offisielle virksomhet, 5. tilh�rende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette f�lger av internasjonale avtaler Norge er for� pliktet av. Fritaket omfatter p� tilsvarende vilk�r ogs� styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred. b) til annen bruk enn framdrift av motorvogn. � 4 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift p� olje som a) innf�res 1. som reisegods etter tolloven � 5�1, 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksom� het etter tolloven � 5�2, 3. etter tolloven � 5�9 og er av mindre verdi, b) brukes i motorvogner 1. tilh�rende fremmede lands diplomatiske tjeneste� menn som er tilsatt her og er offisielt anmeldt, 2. som benyttes av utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul i den utstrekning tilsvarende norske tje� nestemenn nyter samme fordel i vedkommende fremmede land, 3. tilh�rende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette f�lger av internasjonale avtaler Norge er for� pliktet av. Fritaket omfatter p� tilsvarende vilk�r ogs� styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilk�r for fritak. � 5 Oppst�r det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgj�res sp�rsm�let av departementet. � 6 Departementet kan frita for eller sette ned avgif� ten n�r det oppst�r enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og n�r av� giften i det spesielle enkelttilfellet f�r en utilsiktet virk� ning. Om avgift p� b�tmotorer (kap. 5537 post 71) � 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om s�ravgifter betales avgift til statskassen ved innf�rsel og innenlandsk produksjon av b�tmotorer (framdriftsmotorer) p� minst 9 hk med kr 150,50 per hk. Avgiftsplikten omfatter ogs� motorblokker til b�tmotorer, men ikke elektriske motorer. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. � 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift p� b�tmotorer som a) fra produsents, import�rs eller forhandlers lager 1. utf�res til utlandet, 2. legges inn p� tollager n�r varene er bestemt til utf�rsel, b) innf�res som reisegods, flyttegods eller arvegods etter tolloven � 5�1, c) etter tolloven � 5�3 leveres til eller innf�res av 1. diplomater, 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, 3. Den nordiske investeringsbank, d) kommer i retur til produsents, import�rs eller forhand� lers lager, e) skal gjenutf�res etter reglene i tolloven kapittel 6, f) fra produsents, import�rs eller forhandlers lager le� veres til bruk i fart�y som er registrert i registe� ret over merkepliktige norske fiskefarkoster, unntatt utenbordsmotorer og hekkaggregater, g) fra produsents, import�rs eller forhandlers lager leve� res til bruk i fart�y mv. som er registrert i skipsregis� teret, unntatt fritidsb�ter, h) benyttes i Forsvarets marinefart�y. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilk�r for fritak. � 3 Oppst�r det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgj�res sp�rsm�let av departementet. � 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften n�r det oppst�r enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og n�r avgiften i det spesielle enkelttilfellet f�r en utilsiktet virkning. Om forbruksavgift p� elektrisk kraft (kap. 5541 post 70) � 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om s�ravgifter betales avgift til statskassen med 11,01 �re per kWh p� elektrisk kraft som leveres her i landet. Det skal betales avgift med 0,45 �re per kWh for kraft som leveres a) til industri, bergverk, produksjon av fjernvarme og ar� beidsmarkedsbedrifter som ut�ver industriproduksjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som be� nyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen, og b) i Finnmark og f�lgende kommuner i Nord�Troms: Karls�y, Kv�nangen, K�fjord, Lyngen, Nordreisa, Skjerv�y og Storfjord. Det skal ogs� betales avgift ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. � 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift p� kraft som a) er produsert ved energigjenvinningsanlegg og leveres direkte til sluttbruker, b) er produsert i aggregat med generator som har mer� keytelse mindre enn 100 kVA og leveres direkte til sluttbruker, c) er produsert i n�dstr�msaggregat i tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet, Em. 26. nov. -- Voteringer 547 2009 d) er produsert i mottrykksanlegg, e) leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette f�lger av inter� nasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket om� fatter p� tilsvarende vilk�r ogs� styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, f) leveres til Den nordiske investeringsbanks offisielle virksomhet, g) brukes til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metal� lurgiske og mineralogiske prosesser, h) leveres energiintensive foretak i treforedlingsindust� rien som deltar i godkjent energieffektiviseringspro� gram. Fritaket gjelder kun kraft som benyttes i forbin� delse med selve produksjonsprosessen, i) leveres til veksthusn�ringen, j) leveres til bruk i driften av verneverdige fart�y, mu� seumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner p� museumssektoren, k) leveres til husholdninger og offentlig forvaltning i Finnmark og f�lgende kommuner i Nord�Troms: Karls�y, Kv�nangen, K�fjord, Lyngen, Nordreisa, Skjerv�y og Storfjord, l) leveres i direkte sammenheng med produksjon av elektrisk kraft, m) leveres til bruk til framdrift av tog eller annet skinne� g�ende transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet. Fritaket omfatter ogs� trolleybuss. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilk�r for fritak. � 3 Oppst�r det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgj�res sp�rsm�let av departementet. � 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften n�r det oppst�r enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og n�r avgiften i det spesielle enkelttilfellet f�r en utilsiktet virkning. Om grunnavgift p� fyringsolje mv. (kap. 5542 post 70) � 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om s�ravgifter betales avgift til statskassen ved innf�rsel og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 0,886 per liter. For mineralolje til treforedlingsin� dustrien og produsenter av fargestoffer og pigmenter skal det betales avgift med kr 0,126 per liter. Avgiftsplikten omfatter ikke a) flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly, b) olje som p�legges avgift etter Stortingets vedtak om avgift p� olje til framdrift av motorvogn (autodiesel� avgift). Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. � 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift p� mineralolje som a) utf�res til utlandet, b) legges inn p� tollager n�r varene er bestemt til utf�rsel, c) innf�res 1. som reisegods etter tolloven � 5�1, 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksom� het etter tolloven � 5�2, 3. etter tolloven � 5�9 og er av mindre verdi, d) etter tolloven � 5�3 leveres til eller innf�res av 1. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, 2. Den nordiske investeringsbank, e) kommer i retur til registrert virksomhets lager, f) benyttes til skip i utenriks fart, g) benyttes til gods� og passasjertransport i innenriks sj�fart, h) benyttes til fiske og fangst i n�re farvann, i) benyttes til fiske og fangst i fjerne farvann, j) benyttes i anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havomr�der uten� for norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet, k) benyttes som r�stoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inng�r og forblir i det ferdige produkt, l) benyttes i verneverdige fart�y, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner p� museumssektoren, m) benyttes i sildemel� og fiskemelindustrien, n) benyttes til framdrift av tog eller annet skinneg�ende transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet. Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilk�r for fritak. � 3 Oppst�r det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgj�res sp�rsm�let av departementet. � 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften n�r det oppst�r enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og n�r avgiften i det spesielle enkelttilfellet f�r en utilsiktet virkning. Om energiavgift p� naturgass og LPG (kap. 5542 post 72) � 1 Fra den tid departementet bestemmer skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om s�ravgifter be� tales avgift til statskassen ved innf�rsel og innenlandsk produksjon av f�lgende produkter med f�lgende bel�p: a) Naturgass til oppvarming: kr 0,05 per standardkubikk� meter. b) Gass til annet enn oppvarming: 1. Naturgass: kr 0,10 per standardkubikkmeter. 2. LPG: kr 0,37 per kg. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. � 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift p� naturgass og LPG som a) utf�res til utlandet, Em. 26. nov. -- Voteringer 548 2009 b) legges inn p� tollager n�r varene er bestemt til utf�rsel, c) innf�res 1. som reisegods etter tolloven � 5�1, 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksom� het etter tolloven � 5�2, 3. etter tolloven � 5�9 og er av mindre verdi, d) etter tolloven � 5�3 leveres til eller innf�res av 1. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, 2. Den nordiske investeringsbank, e) kommer i retur til registrert virksomhets lager, f) benyttes i jordbruksvirksomhet, herunder veksthusn� ringen, g) benyttes til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metal� lurgiske og mineralogiske prosesser, h) benyttes i anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havomr�der uten� for norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilk�r for fritak. � 3 Oppst�r det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgj�res sp�rsm�let av departementet. � 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften n�r det oppst�r enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og n�r avgiften i det spesielle enkelttilfellet f�r en utilsiktet virkning. Om milj�avgifter p� mineralske produkter mv. A. CO 2 �avgift p� mineralske produkter (kap. 5543 post 70) I � 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om s�ravgifter betales CO 2 �avgift til statskas� sen ved innf�rsel og innenlandsk produksjon av f�lgende mineralske produkter med f�lgende bel�p: a) Mineralolje: kr 0,58 per liter. For mineralolje til in� nenriks luftfart skal det betales avgift med kr 0,68 per liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien, silde� mel� og fiskemelindustrien skal det betales avgift med kr 0,30 per liter. b) Bensin: kr 0,86 per liter. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. � 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for CO 2 � avgift p� mineralske produkter som a) utf�res til utlandet, b) legges inn p� tollager n�r varene er bestemt til utf�rsel, c) innf�res 1. som reisegods etter tolloven � 5�1, 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksom� het etter tolloven � 5�2, 3. etter tolloven � 5�9 og er av mindre verdi, d) etter tolloven � 5�3 leveres til eller innf�res av 1. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, 2. Den nordiske investeringsbank, e) kommer i retur til registrert virksomhets lager, f) benyttes som r�stoff i industriell virksomhet p� en slik m�te at det ikke oppst�r utslipp av karbon til luft eller utslippet er vesentlig lavere enn det mengden r�stoff skulle tilsi, g) leveres til bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven. � 3 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for CO 2 � avgift p� mineralolje til bruk i a) motorvogner tilh�rende diplomater mv., b) skip i utenriks fart, c) fiske og fangst i fjerne farvann, d) fiske og fangst i n�re farvann, e) verneverdige fart�y, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner p� museumssekto� ren, f) fly i utenriks fart. Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel biodiesel i mineralolje. � 4 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for CO 2 � avgift p� bensin a) til bruk i motorvogner tilh�rende diplomater mv., b) til tekniske og medisinske form�l, c) til bruk i motorsager og andre arbeidsredskaper med 2�taktsmotor der den benyttede bensin har s�rlige helse� og milj�messige egenskaper, d) til bruk i fly i utenriks fart, e) som er gjenvunnet i VRU�anlegg (Vapour Recovery Unit). Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel bioetanol i bensin. � 5 Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilk�r for fritak. Departementet kan ved overtredelse av �� 2--4 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid. � 6 Oppst�r det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgj�res sp�rsm�let av departementet. � 7 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften n�r det oppst�r enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og n�r avgiften i det spesielle enkelttilfellet f�r en utilsiktet virkning. II Fra den tid departementet bestemmer gj�res f�lgende endringer i Stortingets vedtak om CO 2 �avgift p� mineral� ske produkter for budsjetterminen 2010: A � 1 f�rste ledd nye bokstaver c og d skal lyde: c) Naturgass: kr 0,51 per standardkubikkmeter. d) LPG: kr 0,65 per kg. B � 5 skal lyde: Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for CO 2 � Em. 26. nov. -- Voteringer 549 2009 avgift p� gass til a) annen bruk enn oppvarming av bygg mv., b) veksthusn�ringen. C Gjeldende �� 5, 6 og 7 blir nye �� 6, 7 og 8. B. Svovelavgift (kap. 5543 post 71) � 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om s�ravgifter betales svovelavgift til statskas� sen ved innf�rsel og innenlandsk produksjon av mineralol� je som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel med 7,5 �re per liter for hver p�begynt 0,25 pst. vektandel svovel. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. � 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for svovelavgift p� mineralolje som a) utf�res til utlandet, b) legges inn p� tollager og varene er bestemt til utf�rsel, c) innf�res 1. som reisegods etter tolloven � 5�1, 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksom� het etter tolloven � 5�2, 3. etter tolloven � 5�9 og er av mindre verdi, d) etter tolloven � 5�3 leveres til eller innf�res av 1. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, 2. Den nordiske investeringsbank, e) kommer i retur til registrert virksomhets lager, f) benyttes i skip i utenriks fart, g) benyttes i fly i utenriks fart, h) benyttes i fiske og fangst i fjerne farvann, i) benytttes i verneverdige fart�y, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner p� museumssektoren, j) gir utslipp av svovel til atmosf�ren mindre enn det svovelinnholdet i mineraloljen skulle tilsi. Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineralolje. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilk�r for fritak. � 3 Departementet kan ved overtredelse av � 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid. � 4 Oppst�r det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgj�res sp�rsm�let av departementet. � 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften n�r det oppst�r enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og n�r avgiften i det spesielle enkelttilfellet f�r en utilsiktet virkning. C. Avgift p� sm�reolje mv. (kap. 5542 post 71) � 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om s�ravgifter betales avgift til statskassen ved innf�rsel og innelandsk produksjon av sm�reolje mv. med kr 1,80 per liter. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. � 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift p� sm�reolje mv. som a) utf�res til utlandet, b) legges inn p� tollager n�r varene er bestemt til utf�rsel, c) innf�res 1. som reisegods etter tolloven � 5�1, 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksom� het etter tolloven � 5�2, 3. etter tolloven � 5�9 og er av mindre verdi, d) etter tolloven � 5�3 leveres til eller innf�res av NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, e) kommer i retur til registrert virksomhets lager, f) benyttes i utenriks fart, g) benyttes i fiske og fangst i fjerne farvann, h) benyttes i anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havomr�der uten� for norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet, i) benyttes i fly, unntatt olje til Forsvarets fly, j) benyttes i verneverdige fart�y, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner p� museumssektoren, k) benyttes som r�stoff i industriell virksomhet dersom sm�reoljen i sin helhet inng�r og forblir i det ferdige produkt, l) omsettes i forbrukerpakninger med innhold mindre enn 0,15 liter, m) er p�fylt kj�ret�y, maskiner o.l. ved inn� eller utf�rsel. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilk�r for fritak. � 3 Departementet kan ved overtredelse av � 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid. � 4 Oppst�r det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgj�res sp�rsm�let av departementet. � 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften n�r det oppst�r enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og n�r avgiften i det spesielle enkelttilfellet f�r en utilsiktet virkning. Om avgift p� sluttbehandling av avfall (kap. 5546 post 70) � 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om s�ravgifter betales avgift til statskassen for sluttbehandling av avfall. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. � 2 Ved innlevering av avfall til deponi skal det betales avgift med f�lgende bel�p per tonn: a) kr 455 for biologisk nedbrytbart avfall som deponeres etter dispensasjon gitt fra forurensningsmyndighetene, b) kr 275 for annet avfall. Em. 26. nov. -- Voteringer 550 2009 � 3 Ved forbrenning av avfall skal det betales avgift ved utslipp av f�lgende stoffer med f�lgende bel�p per gram: St�v HF HCl NO x SO 2 Hg Cd kr 0,669 kr 23,65 kr 0,118 kr 0,0174 kr 0,0197 kr 32,00 kr 61,56 Pb Cr Cu Mn As 2 Ni dioksiner kr 73,50 kr 43,11 kr 0,356 kr 110,14 kr 11,26 kr 10,78 kr 2 724 500 For utslipp av CO 2 skal det betales avgift med kr 63,47 per tonn innlevert avfall. � 4 Ved innlevering av avfall til sluttbehandling p� de� poni gis det fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift p� avfall som a) innleveres til s�rskilt behandling etter avfallsforskrif� ten kapittel 11, b) innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering for gjenvinning, c) best�r av uorganisk materiale og som legges p� s�rskilt opplagsplass, d) er restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlings� industrien, e) best�r av forurensede jord� og l�smasser, herunder avfall fra nedlagte avfallsdeponi. Ved forbrenning av avfall som nevnt i f�rste ledd gis det fritak, refusjon eller ytes tilskudd for a) hele avgiften dersom avfallet forbrennes s�rskilt, b) avgift knyttet til utslipp av CO 2 dersom avfallet for� brennes sammen med annet avfall. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilk�r for fritak. � 5 Oppst�r det tvil om avgiftsplikten avgj�res sp�rs� m�let av departementet. � 6 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften n�r det oppst�r enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og n�r avgiften i det spesielle enkelttilfellet f�r en utilsiktet virkning. Om avgift p� trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) (kap. 5547 post 70 og 71) � 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om s�ravgifter betales avgift til statskassen ved innf�rsel og innenlandsk produksjon av trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER. Avgiftsplikten omfatter ogs� TRI og PER som inng�r som bestanddel i andre produkter. Avgift betales bare der� som andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets to� tale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt. Avgift skal betales med f�lgende bel�p: Innhold TRI/PER kr per kg Pst. TRI PER over 0,1 t.o.m. 1 0,62 over 1 t.o.m. 5 3,10 3,10 over 5 t.o.m. 10 6,21 6,21 over 10 t.o.m. 30 18,62 18,62 over 30 t.o.m. 60 37,24 37,24 over 60 t.o.m. 100 62,06 62,06 Ved beregning av avgift benyttes den h�yeste av enten faktisk eller oppgitt andel TRI eller PER. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. � 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift p� varer som a) utf�res til utlandet, b) legges inn p� tollager n�r varene er bestemt til utf�rsel, c) innf�res 1. som reisegods etter tolloven � 5�1, 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksom� het etter tolloven � 5�2, 3. etter tolloven � 5�9 og er av mindre verdi, d) etter tolloven � 5�3 leveres til eller innf�res av NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, e) kommer i retur til produsents eller import�rs lager, f) gjenvinnes til eget bruk. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilk�r for fritak. � 3 Oppst�r det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgj�res sp�rsm�let av departementet. � 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften n�r det oppst�r enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og n�r avgiften i det spesielle enkelttilfellet f�r en utilsiktet virkning. Om avgift p� hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) (kap. 5548 post 70) � 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om s�ravgifter betales avgift til statskassen ved innf�rsel eller innenlands produksjon av hydroflu� orkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK. Avgiftsplikten omfatter ogs� HFK og PFK som inn� g�r som bestanddel i andre varer. Departementet kan gi forskrift om at avgift p� HFK og PFK som inng�r som bestanddel i andre varer, fastsettes p� annen m�te enn etter vekt og at avgiften i slike tilfeller skal betales etter sjablonsatser. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Em. 26. nov. -- Voteringer 551 2009 � 2 Avgift skal betales med f�lgende bel�p: Produkttyper Kjemisk formel Avgiftssats (kr/kg) HFK HFK�23 CHF 3 2 442 HFK�32 CH 2 F 2 136 HFK�41 CH 3 F 31 HFK�43�10mee C 5 H 2 F 10 271 HFK�125 C 2 HF 5 584 HFK�134 C 2 H 2 F 4 209 HFK�134a CH 2 FCF 3 271 HFK�152a C 2 H 4 F 2 29 HFK�143 C 2 H 3 F 3 63 HFK�143a C 2 H 3 F 3 793 HFK�227ea C 3 HF 7 605 HFK�236fa C 3 H 2 F 6 1 315 HFK�245ca C 3 H 3 F 5 117 PFK Perfluormetan CF 4 1 356 Perfluoretan C 2 F 6 1 920 Perfluorpropan C 3 F 8 1 461 Perfluorbutan C 4 F 10 1 461 Perfluorcyklobutan c�C 4 F 8 1 816 Perfluorpentan C 5 F 12 1 565 Perfluorheksan C 6 F 14 1 544 Er produkttypen ukjent, skal avgift beregnes etter den h�yeste avgiftssats av de produkttyper det kan v�re. For gassblandinger skal avgift beregnes for hver produkttype i blandingen. Er blandingsforholdet ukjent, benyttes sat� sen for produkttypen med den h�yeste satsen for hele vekten. � 3 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift p� varer som a) utf�res til utlandet, b) legges inn p� tollager n�r varene er bestemt til utf�rsel, c) innf�res 1. som reisegods etter tolloven � 5�1, 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksom� het etter tolloven � 5�2, 3. etter tolloven � 5�9 og er av mindre verdi, 4. for midlertidig bruk etter tolloven � 6�1 annet ledd, d) etter tolloven � 5�3 leveres til eller innf�res av 1. diplomater, 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, 3. Den nordiske investeringsbank, e) kommer i retur til registrert virksomhets lager, f) gjenvinnes. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilk�r for fritak. � 4 Oppst�r det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgj�res sp�rsm�let av departementet. � 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften n�r det oppst�r enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og n�r avgiften i det spesielle enkelttilfellet f�r en utilsiktet virkning. Om avgift p� utslipp av NO x (kap. 5509 post 70 og kap. 5549 post 70) � 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om s�ravgifter betales avgift til statskassen med kr 16,14 per kg utslipp av nitrogenoksider (NO x ) ved energiproduksjon fra f�lgende kilder: a) framdriftsmaskineri med samlet installert motoreffekt p� mer enn 750 kW, b) motorer, kjeler og turbiner med samlet installert inn� fyrt effekt p� mer enn 10 MW, c) fakler p� offshoreinstallasjoner og anlegg p� land. For NO x �utslipp ved avgiftspliktig forbrenning av av� fall skal det betales avgift etter Stortingets vedtak om avgift p� sluttbehandling av avfall. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. � 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift p� utslipp av NO x fra a) fart�y som g�r i fart mellom norsk og utenlandsk havn, b) fart�y som brukes til fiske og fangst i fjerne farvann, c) luftfart�y som g�r i fart mellom norsk og utenlandsk lufthavn, d) verneverdige fart�yer, museumsjernbaner eller teknis� ke anlegg og kulturelle kulturminner p� museumssek� toren, e) utslippskilder omfattet av milj�avtale med staten om gjennomf�ring av NO x �reduserende tiltak i samsvar med et fastsatt milj�m�l. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilk�r for fritak. � 3 Oppst�r det tvil om avgiftsplikten avgj�res sp�rs� m�let av departementet. � 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften n�r det oppst�r enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og n�r avgiften i det spesielle enkelttilfellet f�r en utilsiktet virkning. Om avgift p� sjokolade� og sukkervarer mv. (kap. 5555 post 70) � 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om s�ravgifter betales avgift til statskassen ved innf�rsel og innenlandsk produksjon av sjokolade� og suk� kervarer mv. med kr 17,60 per kg av varens avgiftspliktige vekt. Avgiftsplikten omfatter ogs� sjokolade� og sukkervarer som ikke er tilsatt sukker eller s�tningsmiddel. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. � 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift p� varer som Em. 26. nov. -- Voteringer 552 2009 a) fra produsents eller import�rs lager 1. utf�res til utlandet, 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven � 4�23, 3. leveres til toll� og avgiftsfritt utsalg p� lufthavn etter tolloven � 4�30, b) innf�res 1. som reisegods etter tolloven � 5�1, 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksom� het etter tolloven � 5�2, 3. etter tolloven � 5�9 og er av mindre verdi, c) etter tolloven � 5�3 fra produsents eller import�rs lager leveres til eller innf�res av 1. diplomater, 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, 3. Den nordiske investeringsbank, d) kommer i retur til produsents eller import�rs lager, e) brukes som r�stoff mv. ved framstilling av varer. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilk�r for fritak. � 3 Oppst�r det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgj�res sp�rsm�let av departementet. � 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften n�r det oppst�r enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og n�r avgiften i det spesielle enkelttilfellet f�r en utilsiktet virkning. Om avgift p� alkoholfrie drikkevarer mv. (kap. 5556 post 70) � 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om s�ravgifter betales avgift til statskassen ved innf�rsel og innenlandsk produksjon av f�lgende varer med f�lgende bel�p per liter: a) alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker eller kunstig s�tstoff: kr 2,76, b) sirup som er tilsatt sukker eller kunstig s�tstoff som nyttes til ervervsmessig framstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l: kr 16,83. Med alkoholfrie drikkevarer likestilles drikk med alko� holstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol. Avgiftsplikten omfatter ikke varer i pulverform. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. � 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift p� varer som a) fra produsents og import�rs lager 1. utf�res til utlandet, 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven � 4�23, 3. leveres til toll� og avgiftsfritt utsalg p� lufthavn etter tolloven � 4�30, b) innf�res 1. som reisegods etter tolloven � 5�1, 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksom� het etter tolloven � 5�2, 3. etter tolloven � 5�9 og er av mindre verdi, c) etter tolloven � 5�3 fra produsents eller import�rs lager leveres til eller innf�res av 1. diplomater, 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, 3. Den nordiske investeringsbank, d) kommer i retur til produsents eller import�rs lager, e) benyttes til ervervsmessig framstilling av annet enn drikkevarer. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilk�r for fritak. � 3 Oppst�r det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgj�res sp�rsm�let av departementet. � 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften n�r det oppst�r enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og n�r avgiften i det spesielle enkelttilfellet f�r en utilsiktet virkning. Om avgift p� sukker mv. (kap. 5557 post 70) � 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om s�ravgifter betales avgift til statskassen p� sukker mv. med kr 6,82 per kg av varens avgiftspliktige vekt. Avgiftsplikten omfatter a) sukker (roe�/bete� og r�rsukker), b) sirup og sukkeroppl�sning av nevnte varer. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. � 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift p� sukker som a) fra produsents og import�rs lager 1. utf�res til utlandet, 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven � 4�23, 3. leveres til toll� og avgiftsfritt utsalg p� lufthavn etter tolloven � 4�30, b) innf�res 1. som reisegods etter tolloven � 5�1, 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksom� het etter tolloven � 5�2, 3. etter tolloven � 5�9 og er av mindre verdi, c) etter tolloven � 5�3 fra produsents eller import�rs lager leveres til eller innf�res av 1. diplomater, 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, 3. Den nordiske investeringsbank, d) kommer i retur til produsents eller import�rs lager, e) benyttes til ervervsmessig framstilling av varer, f) benyttes til biavl. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vil� k�r for fritak, herunder hvilken ervervsmessig framstilling av varer som omfattes av f�rste ledd bokstav e. � 3 Oppst�r det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgj�res sp�rsm�let av departementet. Em. 26. nov. -- Voteringer 553 2009 � 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften n�r det oppst�r enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og n�r avgiften i det spesielle enkelttilfellet f�r en utilsiktet virkning. Om avgifter p� drikkevareemballasje (kap. 5559 post 70�74) � 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om s�ravgifter betales milj�avgift og grunnavgift til statskassen ved innf�rsel og innenlandsk produksjon av drikkevareemballasje. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. � 2 Det skal betales milj�avgift av drikkevareemballas� je med f�lgende bel�p per emballasjeenhet: a) Glass og metall: kr 4,97 b) Plast: kr 3,00 c) Kartong og papp: kr 1,24 Departementet kan gi forskrift om fritak, reduksjon eller refusjon av milj�avgiften dersom emballasjen inng�r i et retursystem, herunder fastsette vilk�r for fritak. � 3 Det skal betales grunnavgift p� engangsemballasje med kr 1,02 per emballasjeenhet. Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form. � 4 Emballasje som inneholder f�lgende drikkevarer er fritatt for grunnavgift: a) melk og melkeprodukter, b) drikkevarer framstilt av kakao og sjokolade og konsen� trater av dette, c) varer i pulverform, d) korn� og soyabaserte melkeerstatningsprodukter, e) morsmelkerstatning. Drikkevarer som nevnt i f�rste ledd bokstav c og e er fritatt ogs� for milj�avgift. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilk�r for fritak. � 5 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for milj�� og grunnavgift p� drikkevareemballasje som a) fra registrert virksomhets og import�rs lager 1. utf�res til utlandet, 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven � 4�23, 3. leveres til toll� og avgiftsfritt utsalg p� lufthavn etter tolloven � 4�30, b) innf�res 1. som reisegods etter tolloven � 5�1, 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksom� het etter tolloven � 5�2, 3. etter tolloven � 5�9 og er av mindre verdi, c) etter tolloven � 5�3 fra registrert virksomhets eller import�rs lager leveres til eller innf�res av 1. diplomater, 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred, 3. Den nordiske investeringsbank, d) kommer i retur til produsents eller import�rs lager, e) har rominnhold p� minst fire liter. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilk�r for fritak. � 6 Oppst�r det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgj�res sp�rsm�let av departementet. � 7 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften n�r det oppst�r enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og n�r avgiften i det spesielle enkelttilfellet f�r en utilsiktet virkning. Dokumentavgift (kap. 5565 post 70) � 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales av� gift til statskassen ved tinglysing av dokument som over� f�rer hjemmel til fast eiendom, herunder bygning p� fremmed grunn og tilh�rende festerett til tomta. Avgift skal betales med 2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget, men minst kr 250. Ved tinglysing av f�rste gangs overf�ring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindel� se med oppl�sning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med kr 1 000 per hjemmelsoverf�ring. � 2 Fritatt for avgift er a) gaveandel i dokument som inneholder gave og lig� nende til det offentlige eller til stiftelser og lega� ter med allmennyttige form�l, eller til foreninger med allmennyttige form�l som har styresete her i landet, b) dokument som overf�rer rettigheter til fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsul�re misjoner, c) overf�ring av hjemmel til fast eiendom til Den nordis� ke investeringsbank og som er n�dvendig for bankens offisielle virksomhet, d) egen sameieandel ved overtagelse av fast eiendom ved oppl�sning av sameie, e) overf�ring av hjemmel til fast eiendom mellom ekte� feller, f) ideell arveandel etter loven i den enkelte eiendom ved overtagelse av fast eiendom p� skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd p� arv regnes ikke som arveandel og hel� ler ikke testamentsarv i den utstrekning den overstiger lovens arveandel, g) overf�ring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med salg etter reglene om tvangssalg, h) overf�ring av hjemmel til fast eiendom til NATO eller NATOs hovedkvarter i den utstrekning dette f�lger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av, i) overf�ring av hjemmel til fast eiendom mellom den krets av kongefamilien som har arve� og gaveavgifts� fritak, jf. lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift p� arv og visse gaver � 1 femte ledd. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilk�r for fritak. Em. 26. nov. -- Voteringer 554 2009 � 3 Ved f�rstegangsoverf�ring av en selvstendig og i sin helhet nyoppf�rt bygning som ikke er tatt i bruk, og over� f�ring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsver� dien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsoverf�ring til denne. � 4 Oppst�r det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgj�res sp�rsm�let av departementet. Andre avgiftsvedtak Avgift p� frekvenser (kap. 5583 post 70) � 1 Fra 1. januar 2010 skal det betales avgift til statskassen for bruk av frekvenser til drift av annen og tredje generasjons system for mobilkommunikasjon med f�lgende bel�p: -- UMTS 23 068 000 kroner per tildelt konsesjon, -- GSM 1800 251 000 kroner per disponert dupleks kanal (2 x 200 kHz), -- GSM 900 251 000 kroner per disponert dupleks kanal (2 x 200 kHz), -- CDMA 450 1 101 000 kroner per MHz (dupleks) disponert b�ndbredde. Samferdselsdepartementet kan dersom det er n�dven� dig av hensyn til effektiv utnyttelse av frekvensene endre avgiftsniv�et for tildelte frekvenser. Samferdselsdepartementet fastsetter n�rmere bestem� melser om beregning og oppkreving av avgiften. � 2 Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartemen� tet i 2010 kan forest� salg av fem�sifrede telefonnummer. Prisene fastsettes av Samferdselsdepartementet. Inntekter ved tildeling av konsesjoner (kap. 5309 post 29) � 1 For 2010 kan Samferdselsdepartementet innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner. � 2 Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Bel�pet skal innbetales til statskassen. � 3 Samferdselsdepartementet kan gi forskrift om innbetaling og oppkreving av bel�pet. Avgift knyttet til andre undersj�iske naturforekomster enn petroleum (kap. 5551 post 70) � 1 For 2010 kan N�rings� og handelsdepartementet innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner for utfors� king og unders�kelser etter og utnyttelse av andre under� sj�iske naturforekomster enn petroleumsforekomster. � 2 Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Bel�pet skal innbetales til statskassen. � 3 N�rings� og handelsdepartementet kan fastset� te n�rmere bestemmelser om beregning, innbetaling og oppkreving av avgiften. Avgift p� plantevernmiddel (kap. 5550 post 70) � 1 For 2010 kan Landbruks� og matdepartemen� tet p�legge produsenter og import�rer en milj�avgift p� plantevernmiddel. Avgiften betales til statskassen. � 2 Landbruks� og matdepartementet kan i forskrifter fastsette n�rmere bestemmelser om beregning og oppkre� ving av avgiften. X Toll for budsjetterminen 2010 (kap. 5511 post 70 og 71) � 1 Plikten til � svare toll Fra 1. januar 2010 skal det svares toll ved innf�rsel av varer etter bestemmelsene i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og varef�rsel (tolloven) og etter de satser som f�lger av annet ledd. De ordin�re tollsatsene for 2009 skal fortsatt gjelde fra 1. januar 2010. � 2 Preferansetoll Varef�rsel som er omfattet av handelsavtale inng�tt med fremmed stat eller gruppe av stater, skal innenfor ram� men av slike avtaler innr�mmes preferansetoll. Tilsvaren� de gjelder for varef�rsel som er omfattet av bilateral eller unilateral erkl�ring i tilknytning til slik avtale og varef�r� sel som er omfattet av det generelle system for preferan� setoll for utviklingsland (GSP). Preferansetollbehandling er betinget av at krav til opprinnelse mv., slik som fast� satt i opprinnelsesreglene til vedkommende handelsavtale eller preferansesystem, samt vilk�r fastsatt i tolloven, er oppfylt. Departementet gis fullmakt til � iverksette de tollre� duksjoner og andre tollmessige forhold som f�lger av handelsavtale framforhandlet med annen stat. � 3 Nedsettelse av ordin�re tollsatser Departementet kan sette ned den fastsatte tollsats p� enkelte vareslag, slik som bestemt i tolloven �� 9�1 til 9�5. � 4 Tollmessige handels� eller beskyttelsestiltak Kongen kan, innenfor de rammer som f�lger av avtale med fremmed stat eller organisasjon, iverksette tollmes� sige handels� eller beskyttelsestiltak i form av �kning av den ordin�re tollsatsen p� enkelte vareslag, dersom det foreligger slike omstendigheter som framg�r av tolloven �� 10�1 til 10�7. � 5 Kunngj�ring mv. Dette stortingsvedtaket med de satser som skal gjelde for budsjett�ret 2010, skal departementet kunngj�re slik som bestemt i tolloven � 1�6. Departementet gis fullmakt til � innarbeide nye tariff� oppdelinger eller endre gjeldende oppdelinger. Departe� mentet skal kunngj�re nye og endrede oppdelinger slik som bestemt i f�rste ledd. Em. 26. nov. -- Voteringer 555 2009 Presidenten: Presidenten regner med at Fremskritts� partiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre �nsker � stemme imot. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 85 mot 84 stem� mer. (Voteringsutskrift kl. 00.41.22) Presidenten: Da gjenst�r det � votere over rammeom� r�de 23. Her m� presidenten f�rst foreta en korrigering, og det gjelder siste kapittel under romertall I. Kap. 5685 heter i innstillingen Aksjer i StatoilHydro ASA. Det ak� tuelle selskapet har f�tt nytt navn og nytt emblem, s� det korrekte er at kapitlet skal hete Aksjer i Statoil ASA -- et navn som man i salen vil kjenne igjen fra tidligere. Og enda er det noen som p�st�r at det ikke foreg�r forenkling ... Komiteen hadde innstilt: Rammeomr�de 23 (Utbytte mv.) I P� statsbudsjettet for 2010 bevilges under: Kap. Post Form�l Kroner Kroner I n n t e k t e r 5611 Aksjer i NSB AS 85 Utbytte ....................................................................................... 145 000 000 5616 Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS 85 Aksjeutbytte .............................................................................. 267 200 000 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge 80 Renter p� l�n fra statskassen .................................................... 400 000 000 86 Utbytte fra investeringsfond for Nordvest�Russland og �st�Europa ................................................................................ 3 000 000 5630 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as 85 Utbytte ....................................................................................... 3 300 000 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet 85 Statens overskuddsandel ........................................................... 39 500 000 86 Utbytte ....................................................................................... 2 000 5651 Aksjer i selskaper under Landbruks� og matdepartementet 85 Utbytte ....................................................................................... 750 000 5652 Innskuddskapital i Statskog SF 85 Utbytte ....................................................................................... 5 000 000 5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning 85 Utbytte ....................................................................................... 4 613 700 000 5680 Innskuddskapital i Statnett SF 85 Utbytte ....................................................................................... 180 000 000 5685 Aksjer i StatoilHydro ASA 85 Utbytte ....................................................................................... 15 489 000 000 Totale inntekter ......................................................................... 21 146 452 000 II Fullmakt Stortinget samtykker i at statens andel i 2010 av drifts� overskuddet til AS Vinmonopolet fastsettes til 50 pst. av resultatet i 2009 f�r ekstraordin�re poster og etter vinmonopolavgiften. Presidenten: Presidenten regner med at Fremskritts� partiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre ogs� her �nsker � stemme imot. Em. 26. nov. -- Voteringer 556 2009 Vo t e r i n g : Komiteens innstilling -- med den foretatte rettelse -- ble bifalt med 86 mot 83 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 00.42.36) Votering i sak nr. 4 Presidenten: Under debatten er det satt fram 61 for� slag. Det er -- forslagene nr. 1 og 2, fra Ulf Leirstein p� vegne Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslagene nr. 3 og 4, fra Ulf Leirstein p� vegne av Fremskrittspartiet, H�yre og Kristelig Folkeparti -- forslagene nr. 5--7, fra Ulf Leirstein p� vegne av Fremskrittspartiet, H�yre og Venstre -- forslagene nr. 8 og 9, fra Jan Tore Sanner p� vegne av H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslag nr. 10, fra Ulf Leirstein p� vegne av Frem� skrittspartiet og Kristelig Folkeparti -- forslagene nr. 11--16, fra Ulf Leirstein p� vegne av Fremskrittspartiet -- forslagene nr. 17 og 18, fra Jan Tore Sanner p� vegne av H�yre og Kristelig Folkeparti -- forslagene nr. 19--27, fra Jan Tore Sanner p� vegne av H�yre og Venstre -- forslagene nr. 28, 29, 30a, 30b og 31--34, fra Jan Tore Sanner p� vegne av H�yre -- forslag nr. 35, fra Hans Olav Syversen p� vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslagene nr. 36--40, 41a, 41b og 42--47, fra Hans Olav Syversen p� vegne av Kristelig Folkeparti, og -- forslagene nr. 48--59, fra Trine Skei Grande p� vegne av Venstre Forslag nr. 17, fra H�yre og Kristelig Folkeparti, lyder: �Stortinget ber Regjeringen heve grensen for l�nns� oppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 8 000 kroner pr. ansatt.� Forslag nr. 20, fra H�yre og Venstre, lyder: �Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortin� get med en egen sak der Skatteunndragelsesutval� gets mange forslag vurderes under ett og der aktu� elle virkemidler og bel�psgrense ses i sammenheng f�r man iverksetter forslag om fradragsnekt.� Forslag nr. 21, fra H�yre og Venstre, lyder: �Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortin� get med en egen sak der Skatteunndragelsesutval� gets mange forslag vurderes under ett og der aktu� elle virkemidler og bel�psgrense ses i sammenheng f�r man iverksetter forslag om ansvarliggj�ring av kj�per.� Forslag nr. 32, fra H�yre, lyder: �Stortinget ber Regjeringen heve grensen for l�nns� oppgaveplikt og dermed grensen for skattefrihet opp til 6 000 kroner for private arbeidsoppdrag i tilknytning til betalerens hjem og fritidsbolig.� Forslag nr. 41b, fra Kristelig Folkeparti, lyder: �Stortinget ber Regjeringen fastsette en endrings� forskrift til forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 Forskrift til skatteloven, som opphever regelen om maksimal timesats p� 500 kroner og maksimalt an� tall timer per �r for egne ansatte p� 1 850 timer fra og med 1. januar 2010.� Forslag nr. 47, fra Kristelig Folkeparti, lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i eiendomsskatteloven som gj�r det enkle� re for kommunene � ta sosiale hensyn i forbindelse med utskriving av eiendomsskatt.� Disse forslagene blir i samsvar med forretningsorde� nens � 30 fjerde ledd satt opp p� dagsordenen som egen sak i et senere m�te. For � redusere antall voteringer i denne saken vil pre� sidenten foresl� en omforent voteringsorden. Det inne� b�rer at hvis et mindretallsforslag faller, vil forslagsstil� lerne deretter st�tte innstillingen p� disse paragrafene. Det er blitt konferert med forslagsstillerne om dette p� forh�nd. Presidenten vil understreke den selvf�lgelige forut� setning at n�r partiene aksepterer en slik voteringsprak� sis, skal dette ikke bli brukt mot et parti ved en senere anledning. Voteringen vil bli ordnet som f�lger: Det voteres f�rst over alle mindretallsforslag, hvor vi starter med minste fraksjon. Deretter voteres det over innstillingens forslag til ved� tak, hvor vi starter med alle lover som antas � bli enstem� mig vedtatt. Videre voteres det over skatteloven, som vi finner under stor bokstav K i innstillingen. Her vil presidenten f�rst ta opp alle paragrafer som ulike fraksjoner �nsker � stemme imot. S� voteres det over alle paragrafer i skatteloven som antas � bli enstemmig vedtatt. S� voteres det over gjenst�ende lover, stor bokstav A, E, G, J, L, N og Q, slik at de som �nsker � stemme imot ogs� her, f�r anledning til det. Til slutt voteres det over lovens overskrift og loven i sin helhet. -- Ingen innvendinger er kommet mot dette, og det vil bli g�tt fram slik. Det voteres over forslagene nr. 48--59, fra Venstre. Forslag nr. 48 lyder: �I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gj�res f�lgende endringer: I � 14�43 f�rste ledd bokstav d skal lyde: d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instru� menter, inventar mv. -- 25 prosent. � 14�43 tredje ledd skal lyde: (3) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d og som er ervervet i 2010 kan i ervervs�ret, i tillegg til avskriv� ning etter f�rste ledd, avskrives med inntil 10 prosent av kostpris. Tilsvarende gjelder p�kostning p� drifts� Em. 26. nov. -- Voteringer 557 2009 middel i saldogruppe d foretatt i 2010, jf. � 14�40 tredje ledd. � 14�43 nytt fjerde ledd skal lyde: (4) Driftsmiddel omfattet av f�rste ledd som har p�viselig milj�� og klimamessig effekt, kan i ervervs� �ret, i tillegg til avskrivning etter f�rste eller annet ledd, avskrives med inntil 5 prosent av kostpris. Tilsvaren� de gjelder for p�kostning p� driftsmiddel som nevnt, jf. � 14�40 tredje ledd. Departementet kan gi forskrif� ter til utfylling og gjennomf�ring av dette ledd, her� under om kravet til p�viselig milj�� og klimamessig effekt. II Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntekts�ret 2010.� Forslag nr. 49 lyder: �I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gj�res f�lgende endring: I � 23�3 fjerde ledd skal lyde: Det skal ikke betales avgift n�r inntekten er inntil 50 000 kroner. Avgiften m� ikke utgj�re mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger 50 000 kroner. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntekts�ret 2010.� Forslag nr. 50 lyder: �I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gj�res f�lgende endring: I � 16�10 annet ledd skal lyde: (2) Skattefradrag for boligsparing gis med 28 pro� sent av innbetalt sparebel�p. Fradraget avrundes ned� over til n�rmeste kronebel�p. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntekts�ret 2010.� Forslag nr. 51 lyder: �I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gj�res f�lgende endring: I � 6�32 f�rste ledd bokstav a skal lyde: a. Minstefradrag i l�nnsinntekt, jf. skatteloven � 6�31 f�rste ledd bokstav a, c, d og annet ledd, gis med 38 prosent av summen av slik inntekt. Tilsvarende gjelder for minstefradrag i tidsbegrenset uf�rest�� nad, rehabiliteringspenger og attf�ringspenger. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntekts�ret 2010.� Forslag nr. 52 lyder: �I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gj�res f�lgende endringer: I � 4�2 annet ledd oppheves. Tredje ledd blir annet ledd. � 4�3 annet ledd oppheves. � 4�16 overskrift og f�rste ledd f�rste punktum skal lyde: � 4�16 Livsforsikringspolise Verdien av livsforsikringspolise som ikke omfattes av � 4�2 f�rste ledd j, jf. � 4�2 annet ledd, settes til gjenkj�psverdien. Overgangsregel til � 4�2 annet ledd (jf. lov av 15. desember 2006 nr. 81 del VII) oppheves. II Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntekts�ret 2010.� Forslag nr. 53 lyder: �I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gj�res f�lgende endringer: I � 23�2 tiende ledd skal lyde: Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for l�n� net arbeid som l�rling som det ytes tilskudd for etter forskrift til oppl�ringslova 23. juni 2006 � 11�4, n�r l�rlingen tiltrer 1. januar 2010 eller senere. N�v�rende tiende til trettende ledd blir ellevte til fjortende ledd. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning for l�nn mv. som opptjenes fra og med 1. januar 2010.� Forslag nr. 54 lyder: �I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gj�res f�lgende endring: I Ny � 16�1 skal lyde: � 16�1 Fradrag i skatt for arbeidstakere fra 62 til 67 �r Personlig skattyter med inntekt som er skatteplik� tig etter � 5�10 gis fradrag i inntektsskatt og trygde� avgift p� 5 000 kroner fra og med det inntekts�ret vedkommende fyller 62 �r til og med det inntekts�ret vedkommende fyller 66 �r. Det gis bare fradrag etter f�rste punktum for personlig skattyter som ikke mot� tar pensjon eller l�pende ytelser fra folketrygden som skattlegges som personinntekt etter � 12�2. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra inntekts�ret 2010.� Forslag nr. 55 lyder: �I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspen� sjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gj�res f�lgende endring: Em. 26. nov. -- Voteringer 558 2009 I � 2�3 annet ledd tredje punktum skal lyde: �rlig innskudd til ordning som nevnt i f�rste og annet punktum kan ikke overstige 6 prosent av ved� kommende persons samlede beregnede personinntekt fra n�ringsvirksomhet, godtgj�relse til deltaker for ar� beidsinnsats i deltakerlignet selskap eller l�nn mellom 1 og 12 G. II Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med inntekts�ret 2010.� Forslag nr. 56 lyder: �I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gj�res f�lgende endring: I � 6�44 f�rste ledd annet punktum skal lyde: Fradraget er begrenset til den del av bel�pet som overstiger 15 000 kroner. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntekts�ret 2010.� Forslag nr. 57 lyder: �I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gj�res f�lgende endring: I � 6�83 annet ledd skal lyde: (2) Kostnader ved behandling, pleie eller opphold i institusjon eller hos privatpraktiserende helsepersonell utenfor offentlig norsk helse� og sosialvesen, gir bare rett til fradrag dersom tilsvarende behandling, pleie eller opphold ikke tilbys av offentlig norsk helse� eller sosialvesen og helsemyndighetene vurderer det opp� s�kte helsetilbud som faglig forsvarlig. Dette gjelder likevel ikke for behandling, pleie eller opphold i institu� sjon eller hos privatpraktiserende helsepersonell uten� for offentlig norsk helse� og sosialvesen som skyldes fedme, n�r helsemyndighetene vurderer det opps�kte helsetilbud som faglig forsvarlig. Departementet avgj�r om vilk�rene i dette ledd er oppfylt i det enkelte tilfel� le og kan bestemme hva som skal regnes som offentlig helsevesen. II Endringen under I trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.� Forslag nr. 58 lyder: �I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gj�res f�lgende endringer: I � 5�2 skal lyde: (1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning, uttak og innf�rsel av n�ringsmid� ler. Det skal likevel beregnes merverdiavgift med al� minnelig sats for n�ringsmidler som omsettes som en del av en serveringstjeneste. Det samme gjelder ved omsetning, uttak og innf�rsel av brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer. (2) Som n�ringsmiddel anses enhver mat� eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til � konsumeres av mennesker. (3) Som n�ringsmiddel anses ikke legemidler, to� bakkvarer, alkoholholdige drikkevarer og vann fra vannverk. (4) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med n�ringsmidler, serveringstjenester brus og sukkerholdige drikkevarer og omsetning av n�rings� midler Ny � 6�16 a skal lyde: � 6�16 a Frukt og gr�nnsaker Omsetning av frukt og gr�nnsaker, er fritatt for merverdiavgift. � 7�1 skal lyde: Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innf�r� sel av varer som nevnt i � 3�6 bokstav d, � 3�7 fjerde ledd, � 3�18, �� 6�1 til 6�3, � 6�6 f�rste ledd, � 6�15 og � 6�16a. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2010.� Forslag nr. 59 lyder: �I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gj�res f�lgende endringer: I � 5�1 annet ledd skal lyde: Loven �� 5�2 til 5�9 gjelder i den utstrekning det f�lger av Stortingets vedtak om merverdiavgift at det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats. Ny � 5�9 skal lyde: � 5�9 Sm� og verneverdige h�ndverkstjenester (1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning og uttak i siste omsetningsledd av sm� og verneverdige h�ndverkstjenester. (2) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning og uttak av varer som leveres som del av tjenesten nevnt i f�rste ledd dersom det ikke kreves s�rskilt vederlag for varen. (3) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med sm� og verneverdige h�ndverkstjenester i denne paragrafen. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2010.� Vo t e r i n g : Forslagene fra Venstre ble med 166 mot 3 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.46.00) Em. 26. nov. -- Voteringer 559 2009 Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 36--38, 40, 41a og 42--46, fra Kristelig Folkeparti. Forslag nr. 36 lyder: �I lov 28. februar 1997 nr. 19 (folketrygdloven) gj�res f�lgende endring: I � 23�3 fjerde ledd skal lyde: Det skal ikke betales avgift n�r inntekten er inn� til 49 600 kroner. Avgiften m� ikke overstige mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger 49 600 kroner. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntekts�ret 2010.� Forslag nr. 37 lyder: �I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gj�res f�lgende endring: I � 6�50 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med til sammen 18 000 kroner �rlig. II Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntekts�ret 2010.� Forslag nr. 38 lyder: �I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gj�res f�lgende endring: � 16�10 tredje ledd skal lyde: (3) Innbetalt sparebel�p kan ikke overstige 25 000 kroner pr. inntekts�r. Samlet innbetalt sparebel�p p� kontoen kan ikke overstige 225 000 kroner. For ekte� feller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt, gjelder bel�psgrensene i dette ledd for hver av dem. Sparebel�p fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf. � 2�14, kommer bare til fradrag i skatt p� inntekt som lignes s�rskilt.� Forslag nr. 40 lyder: �I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte� og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gj�res f�lgende endring: I � 10�32 oppheves. II Endringen under I trer i kraft fra 1. januar 2010.� Forslag nr. 41a lyder: �I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gj�res f�lgende endring: I � 16�40 annet ledd skal lyde: (2) F�lgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom de ogs� er fradragsberettiget etter kapittel 6: a. Skattyters kostnader til egenutf�rt forsknings� og utviklingsprosjekt, begrenset til 8 mill. kroner i inntekts�ret. Prosjektet m� v�re godkjent av Nor� ges forskningsr�d. b. Skattyters kostnader til forsknings� og utviklings� prosjekt utf�rt av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsr�d, begrenset til 12 mill. kroner i inntekts�ret. Prosjektet m� v�re godkjent av Norges forskningsr�d. Samlet fradragsgrunnlag etter bokstav a og b skal ikke overstige 12 mill. kroner i inntekts�ret. II Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntekts�ret 2010.� Forslag nr. 42 lyder: �I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gj�res f�lgende endringer: I � 23�2 nytt tiende ledd skal lyde: For l�nnet arbeid som l�rling som det ytes til� skudd for etter forskrift til oppl�ringslova 23. juni 2006 � 11�4, skal det betales halv arbeidsgiveravgift i forhold til det som ellers f�lger av gjeldende regler og satser, n�r l�rlingen tiltrer 1. januar 2010 eller senere. N�v�rende tiende til trettende ledd blir ellevte til fjortende ledd. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning for l�nn mv. som opptjenes fra og med 1. januar 2010.� Forslag nr. 43 lyder: �I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gj�res f�lgende endring: I Ny � 16�1 skal lyde: � 16�1 Fradrag i skatt for arbeidstakere fra 62 til 67 �r Personlig skattyter med inntekt som er skatteplik� tig etter � 5�10 gis fradrag i inntektsskatt og trygde� avgift p� 2 500 kroner fra og med det inntekts�ret vedkommende fyller 62 �r til og med det inntekts�ret vedkommende fyller 66 �r. Det gis bare fradrag etter f�rste punktum for personlig skattyter som ikke mot� tar pensjon eller l�pende ytelser fra folketrygden som skattlegges som personinntekt etter � 12�2. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra inntekts�ret 2010.� Forslag nr. 44 lyder: �I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gj�res f�lgende endring: Em. 26. nov. -- Voteringer 560 2009 I � 9�16 nytt tredje ledd skal lyde: N�r pleiepenger er utbetalt sammenhengende i over 12 m�neder, skal grunnlaget for ytelsen �kes prosentvis lik vedtatt endring i folketrygdlovens grunnbel�p. II Endringen under I gj�res gjeldende umiddelbart, med virkning fra 1. januar 2010.� Forslag nr. 45 lyder: �I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gj�res f�lgende endring: I � 6�6 f�rste ledd nytt tredje punktum skal lyde: Fritaket omfatter ogs� batteriskifte i og leasing av kj�ret�y som nevnt i f�rste punktum. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2010.� Forslag nr. 46 lyder: �I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gj�res f�lgende endring: I � 14�43 annet ledd skal lyde: (2) Forh�yet avskrivningssats gjelder for saldo for a. bygg med s� enkel konstruksjon at det m� anses � ha en brukstid p� ikke over 20 �r fra oppf�ringen. Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil 8 pst. b. driftsmidler som omfattes av f�rste ledd bokstav h og som eies av n�ringsdrivende i jordbruk og skog� bruk som med hjemmel i lov 19. juni 1969 nr. 66 � 31 skal eller kan levere �rsoppgave for bereg� ning av merverdiavgift, og for bortforpaktere som med hjemmel i forskrift 6. juni 2001 nr. 117 kan registreres i merverdiavgiftsmanntallet. Saldo for disse driftsmidlene kan avskrives med inntil 6 pst. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntekts�ret 2010.� Vo t e r i n g : Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 158 mot 11 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.46.28) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 35, fra Kris� telig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder: �I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) m.m. gj�res f�lgende endringer: I � 8�34 nytt tredje ledd skal lyde: Dersom en selvstendig n�ringsdrivende er syk� meldt p� grunn av svangerskapsrelatert sykdom, og til� rettelegging eller omplassering til annet arbeid i virk� somheten ikke er mulig, skal trygden dekke sykepenger med 100 prosent fra f�rste sykmeldingsdag. N�v�rende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd. � 9�5 f�rste ledd, innledningen, skal lyde: Til en arbeidstaker eller selvstendig n�ringsdriven� de som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er borte fra arbeidet. � 9�9 nytt tredje ledd skal lyde: For selvstendig n�ringsdrivende yter trygden om� sorgspenger fra f�rste dag med 100 prosent av syke� pengegrunnlaget. � 9�16 andre ledd skal lyde: Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnla� get som gjelder ved egen sykdom, men selvstendig n� ringsdrivende vil ikke f� redusert prosent ved egen syk� dom. Til arbeidsledige gis ytelsen etter bestemmelsene i � 8�49 om sykepenger til arbeidsledige. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2010.� Vo t e r i n g : Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 157 mot 12 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.46.52) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 28--29, 30a, 30b, 31, 33 og 34, fra H�yre. Forslag nr. 28 lyder: �Stortinget g�r imot Regjeringens forslag til endring av skatteloven � 4�10 og � 17�1.� Forslag nr. 29 lyder: �I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt p� formue og inntekt (skatteloven) gj�res f�lgende endring: I � 14�43 nytt tredje ledd skal lyde: (3) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d og som er ervervet i 2010, kan i ervervs�ret, i tillegg til avskriv� ning etter f�rste ledd, avskrives med inntil 10 prosent av kostpris. Tilsvarende gjelder p�kostning p� drifts� middel i saldogruppe d foretatt i 2009, jf. � 14�40 tredje ledd. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntekts�ret 2010, og oppheves med virkning fra og med inntekts�ret 2011.� Forslag nr. 30a lyder: �I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gj�res f�lgende endringer: I � 23�3 annet ledd nr. 1 bokstav a skal lyde: Em. 26. nov. -- Voteringer 561 2009 a) pensjon i og utenfor arbeidsforhold, med unntak av avtalefestet pensjon som mottas f�r skattyter fyller 67 �r, f�der�d, livrente som er ledd i pen� sjonsordning i arbeidsforhold og engangs� og av� l�sningsbel�p for slike ytelser, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departemen� tet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og st�tte etter lov om supplerande st�nad til personar med kort butid i Noreg. � 23�3 annet ledd ny nr. 4 skal lyde: 4. Egen sats for avtalefestet pensjon som mottas f�r skattyter fyller 67 �r. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning for ytelser utbetalt fra og med 1. januar 2010.� Forslag nr. 30b lyder: �I lov 28. februar 1997 nr. 19 (folketrygdloven) gj�res f�lgende endring: I � 23�3 fjerde ledd skal lyde: Det skal ikke betales avgift n�r inntekten er inn� til 41 400 kroner. Avgiften m� ikke overstige mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger 41 400 kroner. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntekts�ret 2010.� Forslag nr. 31 lyder: �I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke� trygdloven) gj�res f�lgende endring: I � 23�2 �ttende ledd annet punktum skal lyde: Fritaket etter f�rste punktum gjelder bare dersom institusjonens eller organisasjonens totale l�nnsutgifter er opp til 500 000 kroner, og bare for l�nnsutbetalinger opp til 50 000 kroner per ansatt. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntekts�ret 2010.� Forslag nr. 33 lyder: �I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke� trygdloven) gj�res f�lgende endringer: I � 23�2 tiende ledd skal lyde: For l�nnet arbeid som l�rling som det ytes til� skudd for etter forskrift til oppl�ringslova 23. juni 2006 � 11�4, skal det betales halv arbeidsgiveravgift i forhold til det som ellers f�lger av gjeldende regler og satser, n�r l�rlingen tiltrer 1. juli 2010 eller senere. N�v�rende tiende til trettende ledd blir ellevte til fjortende ledd. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning for l�nn mv. som opptjenes fra og med 1. juli 2010.� Forslag nr. 34 lyder: �I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gj�res f�lgende endring: I Ny � 16�1 skal lyde: � 16�1 Fradrag i skatt for arbeidstakere fra 62 til 67 �r Personlig skattyter med inntekt som er skatteplik� tig etter � 5�10 gis fradrag i inntektsskatt og trygde� avgift p� 6 000 kroner fra og med det inntekts�ret vedkommende fyller 62 �r til og med det inntekts�ret vedkommende fyller 66 �r. Det gis bare fradrag etter f�rste punktum for personlig skattyter som ikke mot� tar pensjon eller l�pende ytelser fra folketrygden som skattlegges som personinntekt etter � 12�2. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra inntekts�ret 2010.� Vo t e r i n g : Forslagene fra H�yre ble med 139 mot 30 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.47.18) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 19, og 22--27, fra H�yre og Venstre: Forslag nr. 19 lyder: �I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gj�res f�lgende endring: I � 6�20 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller med en forholdsmessig del av dette bel�pet n�r fradrags� berettiget kontingent er betalt for bare en del av �ret. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntekts�ret 2010.� Forslag nr. 22 lyder: �I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gj�res f�lgende endring: I � 6�50 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne para� graf med til sammen 15 000 kroner �rlig. II Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntekts�ret 2010.� Forslag nr. 23 lyder: Em. 26. nov. -- Voteringer 562 2009 �I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gj�res f�lgende endring: I � 5�14 f�rste ledd bokstav a skal lyde: a) Fordelen settes til differansen mellom den verdien som kan oppn�s ved reelt salg av aksjen, redu� sert med 20 prosent, og det den ansatte betaler for aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 8 000 kroner pr. inntekts�r. II Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntekts�ret 2010.� Forslag nr. 24 lyder: �I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gj�res f�lgende endring: I � 16�10 tredje ledd skal lyde: (3) Innbetalt sparebel�p kan ikke overstige 20 000 kro� ner pr. inntekts�r. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt, gjelder bel�psgrensen i dette ledd for hver av dem. Sparebel�p fra barn som lig� nes under ett med foreldrene, jf. � 2�14, kommer bare til fradrag i skatt p� inntekt som lignes s�rskilt. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntekts�ret 2010.� Forslag nr. 25 lyder: �I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gj�res f�lgende endringer: I � 4�12 f�rste, annet og tredje ledd skal lyde: (1) B�rsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til 85 prosent av kursverdien 1. januar i lignings�ret. (2) Ikke�b�rsnotert aksje verdsettes til 85 prosent av aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller all� mennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar �ret f�r lignings�ret fordelt etter p�lydende. (3) Ikke�b�rsnotert aksje i utenlandsk selskap verdset� tes til 85 prosent av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i lignings�ret. Aksjen skal verdsettes etter annet ledd n�r skattyteren krever dette og kan sannsynliggj�re selskapets skattemessige formuesverdi. � 4�12 femte og sjette ledd skal lyde: (5) Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsik� ringsselskap, kreditt� og hypotekforening og selveiende fi� nansieringsforetak verdsettes til 85 prosent av kursverdien 1. januar i lignings�ret. Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til 85 prosent av den antatte salgsverdi. (6) Andel i aksjefond verdsettes til 85 prosent av ak� sjens andelsverdi 1. januar i lignings�ret. Andel i verdipa� pirfond som ikke er aksjefond, verdsettes til andelsverdien 1. januar i lignings�ret. Med aksjefond menes verdipa� pirfond der minst 50 prosent av forvaltningskapitalen per 31. desember i inntekts�ret og i gjennomsnitt i l�pet av inntekts�ret, regnet ved utgangen av hver m�ned, er plas� sert i aksjer og/eller grunnfondsbevis. Likt med et verdipa� pirfonds direkte plasseringer i aksjer eller grunnfondsbe� vis etter foreg�ende punktum regnes indirekte plasseringer i aksjer eller grunnfondsbevis via verdipapirfondsandeler, i ett eller flere ledd. Andel i verdipapirfond som forval� tes av utenlandsk selskap, anses som aksjefondsandel der� som skattyter krever dette og kan godtgj�re at andelen er omfattet av definisjonen i tredje og fjerde punktum. De� partementet kan gi forskrift om dokumentasjonskrav etter femte punktum. � 4�13 f�rste ledd f�rste punktum skal lyde: For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er stif� tet �ret f�r lignings�ret, settes aksjeverdien til 85 prosent av summen av aksjenes p�lydende bel�p og overkurs. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntekts�ret 2010.� Forslag nr. 26 lyder: �I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gj�res f�lgende endring: I � 16�40 annet ledd skal lyde: (2) F�lgende kostnader gir grunnlag for fradrag, der� som de ogs� er fradragsberettiget etter kapittel 6: a. Skattyters kostnader til egenutf�rt forsknings� og ut� viklingsprosjekt, begrenset til 8 millioner kroner i inntekts�ret. Prosjektet m� v�re godkjent av Norges forskningsr�d. b. Skattyters kostnader til forsknings� og utviklingspro� sjekt utf�rt av forskningsinstitusjoner godkjent av Nor� ges forskningsr�d, begrenset til 12 millioner kroner i inntekts�ret. Prosjektet m� v�re godkjent av Nor� ges forskningsr�d. Samlet fradragsgrunnlag etter bok� stav a og b skal ikke overstige 12 millioner kroner i inntekts�ret. II Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntekts�ret 2010.� Forslag nr. 27 lyder: �I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke� trygdloven) m.m. gj�res f�lgende endringer: I � 23�3 annet ledd nr. 1 bokstav a skal lyde: a) pensjon i og utenfor arbeidsforhold, med unntak av avtalefestet pensjon som mottas f�r skattyter fyller 67 �r, f�der�d, livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs� og avl�sningsbel�p for slike ytelser, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra indivi� duell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet og st�tte etter lov om supplerande st�nad til personar med kort butid i Noreg. Em. 26. nov. -- Voteringer 563 2009 � 23�3 annet ledd ny nr. 4 skal lyde: 4. Egen sats for avtalefestet pensjon som mottas f�r skattyter fyller 67 �r. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning for ytelser utbetalt fra og med 1. januar 2010.� Vo t e r i n g : Forslagene fra H�yre og Venstre ble med 137 mot 32 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.47.41) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 18, fra H�yre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder: �I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gj�res f�lgende endringer: I � 5�13 annet ledd skal lyde: (2) Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers elbil regnes ikke som inntekt. N�v�rende annet ledd blir nytt tredje ledd og skal lyde: (3) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjen� nomf�ring av f�rste ledd. Herunder kan det gis forskrift om s�rregler for biler med s�rlig omfattende yrkeskj�� ring. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntekts�ret 2010.� Vo t e r i n g : Forslaget fra H�yre og Kristelig Folkeparti ble med 129 mot 40 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.48.03) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 11--16, fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 11 lyder: �I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gj�res f�lgende endring: I � 6�20 oppheves. II Endringen under I trer i kraft med virkning fra 1. januar 2010.� Forslag nr. 12 lyder: �I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gj�res f�lgende endring: � 4�10 (2) skal lyde: (2) Verdien av boligeiendom settes til produktet av bo� ligens areal og en kvadratmetersats. Kvadratmetersatsen settes til en prosentandel av beregnet omsetningsverdi per kvadratmeter, hvor det tas hensyn til boligtype, bygge�r, areal og geografisk beliggenhet. Prosentandelen er 25 for prim�rbolig og 25 for sekund�rbolig. Kvadratmetersat� sene fastsettes �rlig av Skattedirektoratet p� grunnlag av beregninger fra Statistisk sentralbyr�.� Forslag nr. 13 lyder: �I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og varef�rsel (tolloven) gj�res f�lgende endring: Ny � 16�15 (1) skal lyde: Ved brudd p� deklareringsplikten for kontanter og andre betalingsmidler gitt i eller med hjemmel i denne lov, kan tollmyndighetene fastsette et gebyr p� inntil 50 pst. av betalingsmiddelets p�lydende.� Forslag nr. 14 lyder: �I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke� trygdloven) gj�res f�lgende endring: I � 23�3 fjerde ledd skal lyde: Det skal ikke betales avgift n�r inntekten er inntil 69 600 kroner. Avgiften m� ikke overstige mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger 69 600 kroner. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntekts�ret 2010.� Forslag nr. 15 lyder: �I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og varef�rsel (tolloven) gj�res f�lgende endringer: I � 5�4 f�rste ledd ny bokstav c skal lyde: vare med opprinnelse i utviklingsland, GSP�varer. � 5�4 f�rste ledd bokstav c--g blir d--h. II Endringsloven trer i kraft fra 1. januar 2010.� Forslag nr. 16 lyder: �I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gj�res f�lgende endring: I � 6�83 f�rste ledd skal lyde: (1) Skattyter som i inntekts�ret har hatt usedvanlig store kostnader p� grunn av egen eller fors�rget persons syk� dom eller annen varig svakhet, gis s�rfradrag i alminne� lig inntekt p� 9 180 kroner s� langt kostnadene kan doku� menteres og minst utgj�r 6 120 kroner. Skattytere som kan dokumentere � ha sykdommen diabetes I eller II, gis s�r� fradrag i alminnelig inntekt p� 9 180 kroner, med mindre skattyter dokumenterer h�yere kostnader. Em. 26. nov. -- Voteringer 564 2009 II Endringen under I trer i kraft med virkning 1. januar 2010.� Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 128 mot 41 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.48.26) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 8 og 9, fra H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslag nr. 8 lyder: �I I lov om statsgaranti for l�nnskrav ved konkurs mv. (l�nnsgarantiloven) gj�res f�lgende endringer: � 1 tredje ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde: Krav p� l�nn som er forfalt de siste 12 m�neder f�r fristdagen er likevel, med samme bel�psbegrensning, dek� ningsberettiget over l�nnsgarantien. Arbeidstaker kan f� dekning for krav som har forfalt tidligere dersom det er tatt rettslige skritt for � f� fastsl�tt kravets eksistens. � 1 tredje ledd nytt femte punktum skal lyde: Det gis kun dekning for feriepenger som er opptjent i samme �r som fristdagen og det foreg�ende �r. � 1 tredje ledd nytt sjette punktum skal lyde: Det gis kun dekning for krav i samme m�ned som kon� kurs�pningen og den p�f�lgende m�ned. Fristen gjelder fra konkursdato. � 1 tredje ledd nytt syvende punktum skal lyde: Renter inntil fristdagen og inndrivelsesomkostninger som relaterer seg til krav som er berettiget l�nnsgaran� ti etter denne bestemmelses annet til tredje punktum er dekningsberettiget over l�nnsgarantien. II I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dek� ningsrett (dekningsloven) skal � 9�3 f�rste ledd nr. 1 annet ledd nytt fjerde punktum lyde: N�r staten har dekket krav p� vederlag etter l�nnsgar� antiloven � 1 tredje ledd, tredje og fjerde punktum, har statens regresskrav mot boet fortrinnsrett. III Endringene under I og II trer i kraft straks med virkning fra og med inntekts�ret 2010.� Forslag nr. 9 lyder: �I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merver� diavgiftsloven) gj�res f�lgende endring: I � 6�6 f�rste ledd skal lyde: � 6�6 Kj�ret�y mv. (1) Omsetning og utleie i yrkesmessig utleievirksom� het, herunder leasing av kj�ret�y som bare bruker elek� trisitet til fremdrift, er fritatt for merverdiavgift. Fritaket gjelder bare kj�ret�y som omfattes av Stortingets vedtak om engangsavgift � 5 f�rste ledd bokstav i og som er registreringspliktige etter vegtrafikkloven. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2010.� Vo t e r i n g : Forslagene fra H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 127 mot 42 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.48.51) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 10, fra Frem� skrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder: �I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gj�res f�lgende endring: I � 14�43 f�rste ledd bokstav d skal lyde: d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. -- 25 pst. II Endringen under I trer i kraft fra 1. januar 2010.� Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble med 119 mot 50 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.49.12) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5--7, fra Fremskrittspartiet, H�yre og Venstre. Forslag nr. 5 lyder: �I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gj�res f�lgende endring: I � 5�15 annet ledd nytt fjerde punktum skal lyde: Videre kan departementet gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers dekning av ansattes behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntekts�ret 2010.� Forslag nr. 6 lyder: �I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift p� arv og visse gaver (arveavgiftsloven) gj�res f�lgende endring: I � 4 femte ledd skal lyde: Arv og gave som nevnt i � 2 f�rste ledd bokstav b og � 2 annet ledd, til juridisk person med allmennnyttig form�l er unntatt fra avgiftsplikt. Det samme gjelder arv etter arve� Em. 26. nov. -- Voteringer 565 2009 loven � 46. Utdeling av midler fra institusjon eller organi� sasjon som har mottatt avgiftsfri arv eller gave etter regle� ne i dette ledd til noen som er fortrinnsberettiget p� grunn av slektskap, regnes som arv eller gave direkte fra giveren eller arvelateren. Avgiftsfrihet etter dette ledd gis ikke hvis giver eller arvelater har gitt bestemmelse om bruk av arve� eller gavemidlene som ikke faller inn under et allmennyt� tig form�l. Departementet kan i forskrift gi regler til ut� fylling og gjennomf�ring av reglene i dette ledd, herunder gi regler om krav til vedtekter, regnskap og revisjon. II Endringsloven trer i kraft straks. Endringen av � 4 gjel� der likevel med virkning for arv og gave hvor r�digheten, jf. arveavgiftsloven �� 9 og 10, g�r over 1. januar 2010 eller senere.� Forslag nr. 7 lyder: �I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift p� arv og visse gaver gj�res f�lgende endringer: I Lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift p� arv og visse gaver oppheves. II Denne loven trer i kraft straks og med virkning for arv og gave hvor r�digheten, jf. andre til sjette ledd, anses ervervet av arve� og gavemottaker 1. januar 2010 eller senere. Hvis ikke annet f�lger av arvelaters eller givers be� stemmelse eller av reglene i femte og sjette ledd, ansees r�digheten ervervet slik: -- Over arvemidler som ikke har v�rt under offentlig skifte: ved arvelaters d�d. -- Over midler som har v�rt behandlet av tingretten: n�r de utloddes eller utleveres uten utlodning eller boet tilbakeleveres, med mindre et h�yere avgiftsgrunn� lag har v�rt lagt til grunn ved tidligere avgiftsfast� settelse, jf. bokstav a, og fristen for � p�klage den tidligere verdsettelse er utl�pet ved �pningen av offentlig skifte, jfr. �� 35 og 37. -- Over forsvunnet persons midler som ikke undergis of� fentlig skifte: n�r d�dsformodningsdagen er ende� lig fastsatt i henhold til lov om forsvunne personer m.v. av 23. mars 1961 � 8, jfr. samme lovs �� 1 og 12. -- Over gavemidler: n�r gaven i henhold til � 2, tredje ledd, ansees ytet. Bestemmelsene under a--d foran medf�rer ikke at r� digheten ansees ervervet s� lenge gjenlevende ektefelle beholder midlene i uskiftet bo i henhold til lov, testament eller samtykke fra f�rstavd�des arvinger. Ved fastsettelsen av tiden for r�dighetservervet sees det bort fra arvelaters eller givers bestemmelse om at midlene skal behandles som umyndiges midler eller v�re undergitt lignende r�dighetsinnskrenkning. R�digheten over midler som best�r i inntektsnytelse (livrente, l�pende kapitalavkastning, bruksrett, grunnav� gift mv.) ansees i sin helhet � v�re ervervet ved f�rste termins forfall eller ved bruksrettens inntreden. N�r det er forbundet med s�rlige vansker � fastsette kapitalver� dien av inntektsnytelsen, og n�r avgiftsmyndigheten fin� ner det hensiktsmessig av andre grunner, kan r�digheten ansees ervervet etterskuddsvis for hvert enkelt �rs verdi av inntektsnytelsen. Ved erverv av livsforsikringspoliser som ikke kan kre� ves gjenkj�pt, og av andre midler hvis vesentlige verdi er avhengig av en betingelse, ansees r�digheten over midle� ne ikke ervervet f�r betingelsen er inntr�dt. R�digheten over livsforsikringspoliser som ikke kan kreves gjenkj�pt, ansees heller ikke � v�re ervervet, s� lenge det er uvisst hvilken form eller st�rrelse selskapets ytelser vil f�.� Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet, H�yre og Venstre ble med 96 mot 73 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.49.38) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 39, fra Kris� telig Folkeparti. Forslaget lyder: �I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift av arv og visse gaver gj�res f�lgende endring: I Ny � 4A skal lyde: � 4A. Betinget avgiftsfrihet ved arv og gave av n�rings� virksomhet (1) Arv og gave av eiendeler og rettigheter i enkeltper� sonforetak og andel eller aksje i selskap omfattet av � 11 A som oppfyller vilk�rene i annet ledd, skal v�re fritatt fra arveavgift. Dersom arvingen eller mottakeren eier de mottatte eiendelene og rettighetene, andelene eller aksje� ne i mindre enn 10 �r fra tidspunktet da r�digheten anses ervervet i henhold til � 9 og � 10, bortfaller eller begrenses fritaket etter f�rste punktum i medhold av reglene i femte ledd. (2) Bestemmelsen i f�rste ledd gjelder n�r f�lgende vilk�r er oppfylt: a. Enkeltpersonforetaket eller selskapet m� oppfylle kra� vene som stilles til sm� foretak etter regnskapsloven � 1�6 i det siste �rsregnskap f�r r�dighets�ret; og b. overdrageren eller dennes ektefelle eller samboer m� umiddelbart f�r overdragelsen eie direkte eller indi� rekte minst 25 pst. av aksjene eller andelene i selska� pet. Ved avgj�relsen av om dette vilk�r er oppfylt, skal man ogs� regne med andeler og aksjer som er eid av overdragers ektefelle eller samboer og arvinger omfat� tet av arveloven �� 1 til 3, n�r disse tidligere var eid av arvelateren eller giveren eller dennes ektefelle eller samboer. (3) Bestemmelsen i f�rste ledd gjelder for enkeltper� sonforetak bare verdier som er knyttet til virksomheten eller virksomhetene i foretaket. Verdien av b�rsnoterte ak� sjer, herunder aksjer notert p� SMB�listen, derivater og aksjer og andeler omfattet av � 11 A skal ikke regnes som Em. 26. nov. -- Voteringer 566 2009 verdier knyttet til virksomhet i enkeltpersonforetak. Ved overf�ring av aksjer eller andeler som omfattes av � 11 A legges verdien etter � 11 A til grunn. (4) Hvor arvingen eller gavemottakeren ogs� mottar verdier som ikke faller inn under reglene i f�rste til tred� je ledd, skal fritaksordningen etter denne paragraf gjelde for den del av beregnet arveavgift som etter en forholds� messig fordeling faller p� de nettoverdier som omfattes av f�rste til tredje ledd. Nettoverdiene som omfattes av reg� lene i f�rste til tredje ledd og andre nettoverdier beregnes ved at arvingens eller gavemottakerens andel av fradrag etter � 15, jf. � 16, som klart knytter seg til en bestemt eiendel, trekkes fra i denne. Fradrag som ikke klart knyt� ter seg til en bestemt eiendel trekkes fra forholdsmessig etter forholdet mellom bruttoverdiene som faller inn under f�rste til tredje ledd og bruttoverdiene som faller uten� for. Ved overf�ring av enkeltpersonforetak hvor det drives flere atskilte virksomheter skal den del av beregnet arve� avgift som faller inn under fritaksordningen etter denne paragraf, fordeles p� virksomhetene etter forholdet mel� lom nettoverdiene knyttet til virksomhetene. Overf�res ak� sjer eller andeler i flere selskaper, skal arveavgiften knyt� tet til aksjene eller andelene fordeles mellom selskapene forholdsmessig etter nettoverdiene knyttet til aksjene eller andelene. (5) Dersom arvingen eller mottakeren d�r, gir bort eller realiserer mer enn 50 pst. av de mottatte aksjene eller an� delene, og dette skjer mindre enn 10 �r fra det tidspunk� tet da r�digheten over midlene i henhold til � 9 og � 10 anses ervervet, bortfaller en andel av avgiftsfritaket etter f�rste ledd tilsvarende en tidel for hvert �r som gjenst�r til utl�pet av 10��rsfristen etter f�rste ledd annet punktum. For enkeltpersonforetak bortfaller en andel av arveavgifts� fritaket etter f�rste ledd tilsvarende en tidel for hvert �r som gjenst�r til utl�pet av 10��rsfristen etter f�rste ledd annet punktum ved d�d eller dersom virksomheten i det vesentlige opph�rer. Realisasjon anses ikke � foreligge i den utstrekning fusjon, fisjon eller annen selskapsomdan� ning kan gj�res med skattemessig kontinuitet etter regle� ne i skatteloven og reglene i dette ledd gjelder tilsvarende for de mottatte vederlagsaksjer eller andeler. Det skal ikke beregnes rente som f�lge av utsatt plikt til � svare avgift etter denne paragraf. (6) Overf�res enkeltpersonforetak eller aksjene eller andelene i et selskap ved arv eller gave og en ektefelle, ar� ving eller gavemottaker, som selv har rett til betinget av� giftsfrihet etter denne paragraf, kan vedkommende ekte� felle, arving eller gavemottaker overta avd�des rettigheter og plikter etter ordningen. Tilsvarende gjelder ved salg til person som nevnt i arveloven �� 1�4. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning for arv og gave hvor r�digheten, jf. arveavgiftsloven � 9 og � 10, g�r over 1. januar 2010 eller senere.� H�yre og Venstre har varslet at de vil st�tte forslaget subsidi�rt. Vo t e r i n g : Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 127 mot 42 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.50.05) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Fremskrittspartiet, H�yre og Kristelig Folkeparti. Forslag nr. 3 lyder: �I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. gj�res f�lgende endringer: I � 13 overskriften skal lyde: Fortrinnsrett til ny stilling � 13 nr. 6 oppheves. N�v�rende � 13 nr. 7 blir � 13 nr. 6. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2010. III Ved ikrafttredelse av I gjelder f�lgende overgangsreg� ler: 1. Den som ved lovendringens ikrafttredelse har rett til ventel�nn, beholder retten til ventel�nn etter de regler som gjelder p� tidspunktet for lovendringen. 2. For arbeidstakere i virksomheter som ved s�rlig lov� givning er gitt rettigheter etter � 13 nr. 6, kan det i henhold til den enkelte bestemmelse i slik s�rlig lovgivning tilst�s ventel�nn ogs� etter opphevelse av � 13 nr. 6. 3. Departementet kan bestemme at arbeidstakere i navn� gitte statlige virksomheter kan tilst�s ventel�nn etter opphevelse av � 13 nr. 6, likevel ikke slik at vente� l�nn tilst�s for ansatte med fratredelse senere enn ett �r etter endringslovens ikrafttredelse. 4. Tilst�else av ventel�nn etter annet og tredje ledd kan bare skje dersom vilk�rene i � 13 nr. 6 er oppfylt. 5. N�rmere regler om ventel�nn etter denne bestemmelse kan fastsettes av Kongen i forskrift.� Forslag nr. 4 lyder: �I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse gj�res f�lgende endringer: I � 20 f�rste ledd bokstav f oppheves. N�v�rende bokstav g blir bokstav f. � 24 tredje ledd oppheves. � 27 annet ledd tredje punktum skal lyde: Bestemmelsen i dette ledd gjelder ogs� permittert medlem. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2010. Em. 26. nov. -- Voteringer 567 2009 III Ved ikrafttredelse av I gjelder f�lgende overgangsreg� ler: 1. Medlemmer i Statens Pensjonskasse som ved opphe� velse av � 24 tredje ledd har rett til vartpenger etter denne bestemmelsen, kan motta vartpenger etter de regler som gjelder ved opphevelsen. 2. � 20 f�rste ledd bokstav f skal fortsatt gjelde for dem som har ventel�nn etter den tidligere bestemmelsen i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. � 13 nr. 6 og for dem som har vartpenger etter den tidligere bestemmelsen i � 24 tredje ledd ogs� etter disse bestemmelsenes opphevelse.� Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet, H�yre og Kristelig Folkeparti ble med 88 mot 81 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.50.27) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslag nr. 1 lyder: �I lov om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) skal VIII sjette ledd lyde: Endringene under VI trer i kraft straks med virkning fra og med inntekts�ret 2010.� Forslag nr. 2 lyder: �I I lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsord� ning gj�res f�lgende endring: � 1�3 fjerde ledd f�rste punktum skal lyde: Samlet �rlig innbetaling av innskudd, premie og veder� lag for administrasjon av pensjonsavtalen, herunder ved� erlag for forvaltning av �rets innskudd og premie, kan for hver person ikke overstige 40 000 kroner. II I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gj�res f�lgende endring: � 6�47 f�rste ledd bokstav c annet punktum skal lyde: Samlet fradrag kan ikke overstige 40 000 kroner. III Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med 1. januar 2010. Endringen under II trer i kraft med virkning fra og med inntekts�ret 2010.� Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Fol� keparti og Venstre ble med 86 mot 83 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.50.54) Presidenten: Det vil s� bli votert over innstillingens forslag til vedtak, f�rst bokstavene B, C, D, F, H, I, M, O, og P. Komiteen hadde innstilt til Stortinget � gj�re slike vedtak til l o v e r : B . L o v om endring i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse I I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse gj�res f�lgende endring: � 44 �ttende ledd skal lyde: Et bel�p som blir krevd tilbake etter sjette eller sjuende ledd, kan enten dekkes ved trekk i fremtidige ytelser eller inndrives etter bestemmelsene i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte� og avgiftskrav (skattebe� talingsloven). Slikt trekk avbryter foreldelsesfristen etter lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer. Det kan kreves renter etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. II Endringsloven trer i kraft straks. C. L o v om endring i lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedr�rende motorkj�ret�yer og b�ter I I lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedr�rende motorkj�ret�yer og b�ter gj�res f�lgende endring: � 5 skal lyde: Den som har plikt til � gi opplysninger etter denne lov, skal opptre aktsomt og lojalt. Han skal bidra til at hans avgiftsplikt i rett tid blir klarlagt og oppfylt. Han skal gj�re avgiftsmyndighetene oppmerksom p� feil ved avgiftsberegningen. II Endringsloven trer i kraft straks. D. L o v om endringer i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift p� arv og visse gaver I I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift p� arv og visse gaver gj�res f�lgende endringer: � 4 tredje ledd f�rste punktum skal lyde: Em. 26. nov. -- Voteringer 568 2009 Fritatt for avgiftsplikt er rett til pensjon som tilkommer en arving p� grunn av avd�des tjenestestilling eller indivi� duell pensjonsavtale for s� vidt den tilfredsstiller kravene i lov 15. desember 2006 nr. 81 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt Overgangsregel ved oppheving av skatteloven � 6�47 f�rste ledd bokstav c og lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsord� ning kapittel 5, og ytelsen ikke er garantert � komme til utbetaling. � 4 tredje ledd fjerde og femte punktum oppheves. � 25 nytt tiende ledd skal lyde: Alle parter som plikter � gi melding eller opplysninger etter denne paragrafen, skal opptre aktsomt og lojalt. Par� tene skal bidra til at avgiftsgrunnlaget i rett tid blir klar� lagt og oppfylt. Partene skal ogs� gj�re avgiftsmyndigheten oppmerksom p� feil ved avgiftsberegningen. II Endringsloven trer i kraft straks. Endringen av � 4 gjelder likevel fra 1. januar 2010. F. L o v om endring i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersj�iske petroleumsforekomster m.v. I I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av under� sj�iske petroleumsforekomster m.v. gj�res f�lgende end� ring: � 6 nr. 3 skal lyde: 3. S�ksm�l. S�ksm�l om skatt fastsatt etter nr. 1 reises mot sta� ten. Statens partsstilling ut�ves av Oljeskattekontoret. Lig� ningsloven � 11�1 nr. 3 annet og tredje punktum gjelder tilsvarende. Slikt s�ksm�l kan bare reises mot avgj�relse i klagesak etter nr. 1 bokstav c. Frist for s�ksm�l er 6 m�ne� der fra det tidspunkt klagen er avgjort. Klagenemnda kan i s�rlige tilfeller gj�re vedtak om at det likevel kan rei� ses s�ksm�l mot avgj�relse i Oljeskattenemnda etter nr. 1 bokstav a. S�ksm�l kan uten hinder av bestemmelsen i f�rste ledd reises dersom klagen ikke er avgjort innen ett �r etter utl�pet av klagefristen. II Endringsloven trer i kraft straks. H. L o v om endringer i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond I I lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond gj�res f�lgende endringer: � 1�2 f�rste ledd nr. 1 skal lyde: 1. verdipapirfond: selvstendig formuesmasse oppst�tt ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av perso� ner mot utstedelse av andeler i fondet og som for det vesentlige best�r av finansielle instrumenter og/eller innskudd i henhold til � 4�5 sjette ledd. Andelseierne hefter ikke overfor kreditorene for fondets forpliktelser. Andelseierne plikter ikke � gj�re ytterligere innskudd i fondet eller i tilfelle i fondets konkursbo. � 1�2 f�rste ledd nr. 2 skal lyde: 2. spesialfond: verdipapirfond som er betegnet spesial� fond i stadfestede vedtekter. N�v�rende f�rste ledd nr. 2 til 7 blir nr. 3 til ny nr. 8. II Endringsloven trer i kraft fra den tid Kongen bestem� mer I. L o v om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) I I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygd� loven) gj�res f�lgende endringer: � 3�15 annet ledd bokstav a skal lyde: a. pensjon i og utenfor arbeidsforhold, f�der�d, livren� te som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold og engangs� og avl�sningsbel�p for slike ytelser, en� gangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskudds� pensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pen� sjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet og engangsutbetaling fra pensjonsavta� le etter lov om individuell pensjonsordning. � 23�2 niende ledd skal lyde: Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av godtgj�rel� se for arbeid i utlandet og p� norsk kontinentalsokkel og i norsk territorialfarvann, n�r arbeidet er utf�rt av en uten� landsk arbeidstaker som ikke er medlem i trygden. Det skal heller ikke betales arbeidsgiveravgift av godtgj�relse for religi�st, humanit�rt eller filantropisk arbeid utf�rt av person utstasjonert i utlandet av misjonsselskap, menig� het eller humanit�r organisasjon, n�r oppholdet i utlandet varer i minst to �r. Departementet kan i forskrift avgrense avgiftsfritaket etter andre punktum og gi regler til utfylling og gjennomf�ring av det. � 23�3 annet ledd nr. 1 bokstav a skal lyde: a. pensjon i og utenfor arbeidsforhold, f�der�d, livren� te som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold og engangs� og avl�sningsbel�p for slike ytelser, en� gangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskudds� pensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pen� sjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og st�tte etter Em. 26. nov. -- Voteringer 569 2009 lov om supplerande st�nad til personar med kort butid i Noreg. � 24�3 fjerde ledd skal lyde: Den som har plikt til � gi opplysninger etter dette kapittel, skal opptre aktsomt og lojalt. Arbeidsgiver skal bidra til at hans avgiftsplikt i rett tid blir klarlagt og opp� fylt. Arbeidsgiver skal ogs� gj�re skatteoppkreveren opp� merksom p� feil ved avgiftsberegningen eller oppgj�ret for arbeidsgiveravgiften. N�v�rende fjerde ledd blir nytt femte ledd. II Endringsloven trer i kraft straks. Endringen av � 23�2 niende ledd trer i kraft straks med virkning fra og med inntekts�ret 2009. Endringen av �� 3�15 annet ledd bok� stav a og 23�3 annet ledd nr. 1 bokstav a trer i kraft med virkning fra og med inntekts�ret 2010. M. L o v om endring i lov 14. desember 2007 nr. 107 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) I I lov 14. desember 2007 nr. 107 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gj�res f�lgende endring: X. Overgangsregler. Ved ikrafttredelse av endringene under V �� 8�14, 8�15 og 8�17 gjelder f�lgende overgangs� regler: Tiende ledd nytt femte og sjette punktum skal lyde: Selskapet anses tr�dt ut av ordningen fra og med det inntekts�ret da vilk�rene i dette ledd brytes. Skatteloven � 8�17 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende. II Endringsloven trer i kraft straks. O. L o v om endring i lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven) I I lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven) gj�res f�lgende endring: � 30 nytt annet ledd skal lyde: Opplysninger som �kokrim mottar etter bestemmelse� ne i denne lov, kan �kokrim gi videre til skatteetaten og toll� og avgiftsetaten til bruk i deres arbeid med skatt, avgift og toll. II Endringsloven trer i kraft straks. P. L o v om endring i lov 19. juni 2009 nr. 49 om endringer i ligningsloven mv. (tilleggsskatt) I I lov 19. juni 2009 nr. 49 om endringer i ligningsloven mv. (tilleggsskatt) gj�res f�lgende endring: � 10�4 fjerde ledd bokstav c skal lyde: c) ligningsmyndighetene har tatt opp forholdet, men skattyter sannsynliggj�r at inntekten uansett ville blitt inntektsf�rt eller kostnaden unnlatt fradragsf�rt i se� nere inntekts�r. II Endringsloven trer i kraft straks. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Da har vi kommet til stor bokstav K, som gjelder skatteloven. Det voteres f�rst over V. Komiteen hadde innstilt: V Ny � 6�51 skal lyde: � 6�51 Betaling via bank som vilk�r for fradragsrett (1) Fradrag gis bare for kostnader etter dette kapittel n�r betaling skjer via bank eller foretak med rett til � drive betalingsformidling, med mindre betalingen samlet utgj�r mindre enn 10 000 kroner. Flere betalinger som gjelder samme leveranse, tjeneste, kontrakt eller lignende skal vur� deres som �n betaling ved anvendelse av bel�psgrensen i forrige punktum. Ved l�pende eller periodiske ytelser skal flere betalinger ses samlet for kostnader som kommer til fradrag samme �r. N�r det ikke foreligger rett til fradrag p� grunn av betalingsm�ten skal bel�pet det ikke gis fra� drag for, ikke inng� i en eiendels skattemessige avskriv� ningsgrunnlag, eller i dens skattemessige inngangsverdi ved senere realisasjon. (2) Er det ved ligningen gitt fradrag for en kostnad, men fradragsrett for kostnaden likevel ikke foreligger som f�lge av denne bestemmelsen, skal tidligere fradragsf�rt bel�p tas til inntekt det �r betalingen skjer. (3) N�r sterke samfunnsmessige hensyn gj�r det n�d� vendig, kan departementet bestemme at f�rste ledd ikke kommer til anvendelse. (4) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjen� nomf�ring av denne paragraf, herunder n�rmere bestem� melser om at andre betalingsm�ter skal likestilles med be� taling via bank, gj�re unntak fra kravet om betaling via bank i s�rlige tilfeller, anvendelse av bel�psgrensen og om krav til dokumentasjon. Em. 26. nov. -- Voteringer 570 2009 Presidenten: H�yre og Venstre har varslet at de vil stemme imot. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling til V under K ble bifalt med 136 mot 33 stemmer. (Voteringsutskrift kl.00.51.50) Presidenten: Det voteres s� over IX. Komiteen hadde innstilt: IX Ved ikrafttredelse av endringene i � 4�10 gjelder f�l� gende overgangsregler: Overgangsregel A: For inntekts�ret 2010 skal ligningsverdien av bolig� eiendom og bunnfradraget for inntekts�ret 2009 legges til grunn for fastsetting av forskuddstrekket og forskuddsskat� ten etter skattebetalingsloven �� 5�2 og 6�3. Dette gjelder likevel ikke ved endring av forskuddstrekk eller forskudds� skatt i l�pet av inntekts�ret dersom skattyter kan sannsyn� liggj�re en �kning i ligningsverdi av boligeiendom. Overgangsregel B: Skattedirektoratet kan i l�pet av inntekts�ret 2010 innhente opplysninger fra boligeiere og boligselskap om boligtype, eierforhold, adresse, bygge�r og areal. Presidenten: H�yre har varslet at de vil stemme imot. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling til IX under K ble bifalt med 139 mot 30 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 00.52.20) Presidenten: Presidenten lar votere over de �vrige romertall under K. Komiteen hadde innstilt: K. L o v om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gj�res f�lgende endringer: I � 8�17 f�rste ledd bokstav a og b skal lyde: a) det fremsettes krav om skattlegging etter alminnelige regler, eller b) vilk�rene etter �� 8�11 til 8�13 brytes. II � 2�14 femte ledd annet og tredje punktum skal lyde: Tilsvarende gjelder for barn som har f�tt engangs� erstatning for tap av fors�rger etter reglene i skadeser� statningsloven kapittel 3. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomf�ring av reglene i f�rste og annet punktum. � 9�12 annet ledd bokstav c oppheves. III � 4�10 skal lyde: � 4�10 Fast eiendom, herunder andel i boligselskap (1) Verdien av fast eiendom kan settes lavere enn om� setningsverdien. Verdien av prim�rbolig og fritidsbolig skal settes ned etter krav fra skattyter dersom den oversti� ger 30 prosent av eiendommens dokumenterte omsetnings� verdi. Verdien av annen bolig (sekund�rbolig) og n�rings� eiendom skal settes ned etter krav fra skattyter dersom den overstiger 60 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi. (2) Verdien av boligeiendom settes til produktet av boligens areal og en kvadratmetersats. Kvadratmetersat� sen settes til en prosentandel av beregnet omsetnings� verdi per kvadratmeter, hvor det tas hensyn til boligtype, bygge�r, areal og geografisk beliggenhet. Prosentande� len er 25 for prim�rbolig og 40 for sekund�rbolig. Kvadratmetersatsene fastsettes �rlig av Skattedirektora� tet p� grunnlag av beregninger fra Statistisk sentralby� r�. (3) Verdsetting av boenhet i boligselskap som omfat� tes av � 7�3, f�lger reglene i f�rste og annet ledd. �vrig verdi av andel i slikt selskap settes til andelshavers andel av boligselskapets netto formue utenom boenhetene. Inn� skudd fra andelshaverne kommer ikke til fradrag ved beregningen av boligselskapets formue. (4) Verdien av n�ringseiendom kan fastsettes p� grunn� lag av en beregnet utleieverdi. Verdsetting etter f�rste punktum kan foretas ved bruk av differensierte kvadratme� tersatser. (5) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomf�ring av denne paragraf. � 6�19 annet ledd fjerde punktum skal lyde: Fradrag kan enten gis med inntil 3 660 kroner eller med inntil to promille av samlet utbetalt l�nn. � 6�20 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Fradrag kan samlet gis med inntil 3 660 kroner eller med en forholdsmessig del av dette bel�pet n�r fra� dragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av �ret. � 12�2 bokstav d skal lyde: d) engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet og en� gangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om indi� viduell pensjonsordning. Em. 26. nov. -- Voteringer 571 2009 � 17�1 tredje ledd skal lyde: (3) Ved anvendelsen av f�rste og annet ledd skal al� minnelig inntekt tillegges en og en halv prosent av skatt� yters og ektefelles eller samboers nettoformue ved stats� skatteligningen, utover 200 000 kroner. Bolig brukt som egen prim�rbolig holdes utenfor ved beregningen av nettoformue. IV � 2�35 annet ledd bokstav b f�rste og annet punktum skal lyde: b) � 10�70 gis tilsvarende anvendelse for personer som tar opphold p� Svalbard og anses bosatt der. Svalbard likestilles med stat innenfor E�S ved anvendelsen av � 10�70. VI � 8�15 tredje ledd fjerde punktum skal lyde: Dette ledd gjelder tilsvarende for gevinster og tap ved realisasjon av finansiell kontrakt der innehaveren har rett (opsjon) til � kj�pe eller selge valuta, samt fi� nansiell kontrakt om � kj�pe, selge eller bytte valu� ta (terminkontrakt), men slik at ved beregningen skal ei� endelenes verdi fastsettes til verdien ved inntekts�rets avslutning. VII � 7�3 femte ledd bokstav d oppheves. N�v�rende � 7�3 femte ledd bokstav e blir bokstav d. VIII Endringen under I trer i kraft straks. Endringene under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntekts�ret 2009. Endringene under III trer i kraft straks med virkning fra og med inntekts�ret 2010. Endringen under IV trer i kraft straks med virkning fra 13. oktober 2009. Endringen under V trer i kraft fra 1. januar 2011. Endringen under VI trer i kraft straks med virkning for finansielle kontrakter som inng�s fra 1. januar 2010. Endringene under VII trer i kraft fra den tid departe� mentet bestemmer. X Ved ikrafttredelse av endringene under VII gjelder f�lgende overgangsregel: Departementet kan gi regler i forskrift om skattemessig oppgj�r av summerte, ikke fordelte inntekter og kostnader for tidligere inntekts�r. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Vi fortsetter da med A, som gjelder lov om s�ravgifter, I og II. Komiteen hadde innstilt: A. L o v om endring i lov 19. mai 1933 nr. 11 om s�ravgifter I I lov 19. mai 1933 nr. 11 om s�ravgifter gj�res f�lgende endring: � 4 skal lyde: Ved urettmessig bruk av merket olje og avgiftsfri bio� diesel ilegges registrert eier av kj�ret�yet en avgift som beregnes etter n�rmere regler fastsatt av departemen� tet. Ved gjentakelse kan departementet bestemme at det skal ilegges dobbel avgift. N�r det av grunner knyt� tet til fastsettelsen vil virke s�rlig urimelig � fastholde hele kravet, kan departementet overfor en eller flere av dem som er ansvarlige for avgiften, nedsette eller frafalle kravet. II Endringsloven trer i kraft 1. januar 2010. Presidenten: Presidenten vil ogs� la votere over L, om skattebetalingsloven, I � 16�41. Komiteen hadde innstilt: � 16�41 skal lyde: � 16�41 Ansvar for bruker av motorkj�ret�y Den som ved urettmessig bruk av merket mineralolje og avgiftsfri biodiesel har disposisjonsrett over motorkj�� ret�y, er ansvarlig for avgift ved slik bruk, jf. lov 19. mai 1933 nr. 11 om s�ravgifter � 4, n�r han har fordel av den urettmessige bruken. Presidenten: I tillegg vil det bli votert over G, som gjelder likningsloven, I � 3�13 nr. 2 b og � 4�1. Komiteen hadde innstilt: G. L o v om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) I I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gj�res f�lgende endringer: � 3�13 nr. 2 bokstav b skal lyde: b. til offentlig myndighet for bruk i forbindelse med h�ndheving av lovgivningen om arbeidsmilj�, obliga� torisk tjenestepensjon, regnskapsplikt og regnskapsf�� rere, revisjonsvesen eller aksjeselskaper, eller som re� viderer offentlig virksomhet, samt til Tilsynsr�det for advokatvirksomhet til bruk for tilsynsform�l, Em. 26. nov. -- Voteringer 572 2009 � 4�1 skal lyde: � 4�1 Alminnelig opplysningsplikt. Den som har plikt til � gi opplysninger etter dette kapit� tel, skal opptre aktsomt og lojalt. Han skal bidra til at hans skatteplikt i rett tid blir klarlagt og oppfylt. Han skal ogs� gj�re vedkommende myndighet oppmerksom p� feil ved ligningen og skatteoppgj�ret. Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling under A, I � 16�4 under L og I � 3�13 nr. 2 bokstav b og � 4�1 under G ble bifalt med 127 mot 41 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 00.53.40) Presidenten: Vi fortsetter under G, likningsloven. Komiteen hadde innstilt under I: � 9�6 nr. 3 bokstav a skal lyde: a. to �r etter inntekts�ret n�r han ikke har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller ikke har unnlatt � gj�re ligningsmyndighetene oppmerksom p� feil ved ligningen og skatteoppgj�ret som han er eller burde v�rt klar over, Presidenten: Fremskrittspartiet, H�yre og Venstre har varslet at de vil stemme imot. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling til I � 9�6 bokstav a under G ble med 96 mot 73 stemmer bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.54.13) Presidenten: Resten av G tas opp til votering. � 4�12 nr. 6 skal lyde: 6. Stat, fylkeskommune og kommune regnes ikke som inn� retning etter denne paragraf. Selskaper og innretnin� ger har likevel oppgave� og dokumentasjonsplikt etter nr. 1�4 foran for transaksjoner og mellomv�render med en fylkeskommune eller en kommune som, direk� te eller indirekte, eier eller kontrollerer selskapet eller innretningen med minst 50 prosent. Gjeldende nr. 6 blir ny nr. 7. � 6�10 B oppheves. � 11�1 nr. 4 skal lyde: 4. S�ksm�l fra en skattepliktig til pr�ving av en lignings� avgj�relse m� reises innen 6 m�neder regnet fra utleg� gingen av skattelisten er kunngjort eller fra melding om vedtak i endringssak ble sendt skattyteren. N�r den skattepliktige har levert forh�ndsutfylt selvangi� velse og f�r tilsendt skatteoppgj�r i juni, er s�ksm�ls� fristen 6 m�neder fra det ferdige skatteoppgj�ret ble kunngjort eller vedtak i endringssak ble sendt skatt� yteren. N�r endringssak er gjennomf�rt etter � 3�11 nr. 4, jf. � 8�3 nr. 5, regnes s�ksm�lsfristen fra nytt skatteoppgj�r ble sendt skattyteren. Det kan gis opp� friskning for oversittelse av fristen etter reglene i tvis� teloven �� 16�12 til 16�14. Etter utl�pet av denne fris� ten gjelder likevel fristen i skattebetalingsloven � 17�1 nr. 5 i sak om tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring. II Endringsloven trer i kraft straks. Oppgaveplikten som f�lger av � 4�12 nr. 6 annet punktum, jf. � 4�12 nr. 1, skal ha virkning fra og med inntekts�ret 2009. Dokumen� tasjonsplikten som f�lger av � 4�12 nr. 6 annet punktum, jf. � 4�12 nr. 2, skal ha virkning fra og med inntekts�ret 2010. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Vi g�r s� til E, som gjelder eiendomsskatt til kommunene. Komiteen hadde innstilt: E. L o v om endringer i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane I I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommu� nane gj�res f�lgende endringer: � 3 nytt annet ledd skal lyde: Til kommunen vert rekna sj�omr�de ut til grunnlinjene. II Endringsloven trer i kraft straks med virkning fra og med skatte�ret 2010. III Ved ikrafttredelse av endringen under I gjelder f�l� gende overgangsregler: Overgangsreglar til eigedomsskattelova � 3 andre ledd (1) Ved utskriving av eigedomsskatt for skatte�ret 2010 p� anlegg og installasjonar i sj�omr�det skal skatten p� slike objekt vere skriven ut innan utgangen av juni 2010. (2) Kommunar som for skatte�ret 2009 skreiv ut ei� Em. 26. nov. -- Voteringer 573 2009 gedomsskatt p� anlegg og installasjonar i sj�omr�det utanfor grunnlinjene, kan gjere dette ogs� for skatte� ra 2010 og 2011. Ved slik utskriving skal eigedomsskat� tegrunnlaget i dette omr�det for skatte�ret 2010 vere lik to tredjedelar av skattegrunnlaget for skatte�ret 2009, og skattegrunnlaget for skatte�ret 2011 skal vere lik ein tred� jedel av skattegrunnlaget for skatte�ret 2009. Skattesat� sen ved slik avtrappa utskriving kan ikkje vere h�gare enn den som blei nytta i det same omr�det for skatte�ret 2009. Presidenten: Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling under E ble bifalt med 155 mot 10 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 00.54.54) Presidenten: Presidenten g�r da til J, b�de I og II, som gjelder revisorloven. Komiteen hadde innstilt: J. L o v om endring i lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven) I I lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven) gj�res f�lgende endring: � 6�2 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde: Revisor skal sende kopi av begrunnelse som nevnt i � 5�2 fjerde ledd nr. 5 som gjelder krav om bekreftelser etter ligningsloven, til skattekontoret. II Endringsloven trer i kraft straks. Presidenten: Videre vil presidenten ta opp N, som gjelder tolloven, I � 12�1 annet ledd bokstav b. Komiteen hadde innstilt: � 12�1 annet ledd bokstav b skal lyde: b) til offentlig myndighet for bruk i forbindelse med h�ndheving av lovgivningen om inn� og utf�rsel av varer, regnskapsplikt og regnskapsf�rere, revisjonsve� sen, valutaregulering eller aksjeselskaper, eller som re� viderer offentlig virksomhet, samt til Tilsynsr�det for advokatvirksomhet til bruk for tilsynsform�l, Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling under J og til I � 12--1 annet ledd bokstav b under N ble bifalt med 128 mot 41 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 00.55.28) Presidenten: Da vil presidenten ta opp resten av N. N. L o v om endringer i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og varef�rsel (tolloven) I I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og varef�rsel (tolloven) gj�res f�lgende endringer: � 11�1 f�rste ledd bokstav c skal lyde: c) utf�res til slik bruk mv. utenfor tollomr�det som angitt i � 11�2 f�rste ledd bokstav b og � 11�2 annet ledd. � 11�5 oppheves. Ny � 12�1a skal lyde: � 12�1a Opplysningsplikt om egne forhold Den som har plikt til � gi opplysninger etter denne loven, skal opptre aktsomt og lojalt. Han skal bidra til at sp�rsm�l om tollskyld i rett tid blir klarlagt og oppfylt. Han skal gj�re tollmyndighetene oppmerksom p� feil ved tollekspedisjonen. Ny � 16�15 skal lyde: � 16�15 Overtredelsesgebyr ved manglende deklarering av betalingsmidler (1) Ved brudd p� deklareringsplikten for kontanter og andre betalingsmidler gitt i eller med hjemmel i denne lov, kan tollmyndighetene fastsette et gebyr p� inntil 30 prosent av betalingsmiddelets p�lydende. (2) Tollmyndighetene kan tilbakeholde udeklarerte be� talingsmidler til sikring av gebyr som kan ilegges etter f�rste ledd. (3) Gebyret tilfaller statskassen. (4) Departementet kan i forskrift fastsette n�rmere reg� ler om innholdet i ordningen, herunder utm�lingen av ge� byret og om hvem som skal ha avgj�relsesmyndighet etter f�rste og annet ledd. II Endringsloven trer i kraft straks. Opphevelsen av � 11�5 trer likevel i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Vi er da kommet tilbake til L, som gjelder skattebetalingsloven. Em. 26. nov. -- Voteringer 574 2009 Komiteen hadde innstilt under I: Ny � 16�50 og ny deloverskrift skal lyde: Ansvar for inntektsskatt, trygdeavgift og merverdiavgift � 16�50 Ansvar for inntektsskatt, trygdeavgift og merverdiavgift for privat oppdragsgiver (1) Den som kj�per tjenester, eller varer sammen med tjenester, kan gj�res medansvarlig for inntektsskatt, tryg� deavgift og merverdiavgift som den n�ringsdrivende har unndratt, dersom vederlaget overstiger 10 000 kroner og ikke er betalt via bank eller annet foretak med rett til � drive betalingsformidling. (2) Departementet kan i forskrift gi n�rmere bestem� melser om avgrensning, utfylling og gjennomf�ring av be� stemmelsen i f�rste ledd, herunder fastsette bestemmelser om beregningen av ansvarskravet. Presidenten: H�yre og Venstre har varslet at de vil stemme imot. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 137 mot 32 stem� mer. (Voteringsutskrift kl. 00.56.12) Presidenten: Vi fortsetter under L. Komiteen hadde innstilt under I: � 19�2 skal lyde: Departementet kan gi overgangsbestemmelser, her� under gi overgangsbestemmelser knyttet til endringer i reglene om tilleggsskatt. Presidenten: H�yre har varslet at de vil stemme imot. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 139 mot 30 stem� mer. (Voteringsutskrift kl. 00.56.37) Presidenten: Presidenten minner for ordens skyld om at Stortinget allerede har votert over I � 16�41 under L, der Fremskrittspartiet gikk imot. Resten av L tas opp til votering. Komiteen hadde innstilt: L. L o v om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte� og avgiftskrav (skattebetalingsloven) I I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkre� ving av skatte� og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gj�res f�lgende endringer: � 4�7 skal lyde: � 4�7 Tilleggsforskudd Forskudd p� skatt kan innbetales med h�yere bel�p enn det som er utskrevet n�r det utskrevne forskudd m� antas � bli utilstrekkelig til dekning av den skatt som vil bli fastsatt ved ligningen. Slik innbetaling kan foretas ogs� etter utl�pet av inntekts�ret, men ikke senere enn 31. mai i lignings�ret. II Endringene av � 4�7 og � 19�2 trer i kraft straks. End� ringen av � 16�41 trer i kraft med virkning fra 1. januar 2010. Endringen av � 16�50 trer i kraft med virkning fra 1. januar 2011. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Da gjenst�r � votere over Q, som gjelder merverdiavgiftsloven. Komiteen hadde innstilt: Ny � 8�8 skal lyde: � 8�8 Betaling via bank som vilk�r for fradrag for inng�ende avgift (1) Fradrag for inng�ende avgift av varer og tjenes� ter gis bare n�r betaling skjer via bank eller foretak med rett til � drive betalingsformidling, med mindre betalingen samlet utgj�r mindre enn 10 000 kroner. Flere betalinger som gjelder samme vareleveranse, tjeneste, kontrakt eller lignende, skal vurderes som �n betaling ved anvendelse av bel�psgrensen i forrige punktum. Ved l�pende eller perio� diske ytelser skal flere betalinger ses samlet for kostnader som kommer til fradrag samme �r. (2) Er et bel�p fradragsf�rt i en termin f�r beta� ling har funnet sted og betaling senere skjer slik at fra� dragsrett ikke foreligger etter denne paragraf, skal tidlige� re fradragsf�rt bel�p tilbakef�res i den termin betalingen skjer. (3) N�r sterke samfunnsmessige hensyn gj�r det n�d� vendig, kan departementet bestemme at f�rste ledd ikke kommer til anvendelse. (4) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjen� nomf�ring av denne paragraf, herunder n�rmere bestem� melser om at andre betalingsm�ter skal likestilles med be� taling via bank, gj�re unntak fra kravet om betaling via bank i s�rlige tilfeller, anvendelse av bel�psgrensen og om krav til dokumentasjon. Em. 26. nov. -- Voteringer 575 2009 Presidenten: H�yre og Venstre har varslet at de vil stemme imot. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 136 mot 33 stem� mer. (Voteringsutskrift kl. 00.57.27) Presidenten: Vi fortsetter under Q. Komiteen hadde innstilt under I: � 13�2 annet ledd bokstav b skal lyde: b) til offentlig myndighet for bruk i forbindelse med h�ndheving av lovgivningen om arbeidsmilj�, obliga� torisk tjenestepensjon, regnskapsplikt og regnskaps� f�rere, revisjonsvesen, valutaregulering eller aksjesel� skaper, eller som reviderer offentlig virksomhet, samt til Tilsynsr�det for advokatvirksomhet til bruk for tilsynsform�l, Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 127 mot 41 stem� mer. (Voteringsutskrift kl. 00.57.54) Presidenten: Resten av Q tas opp til votering. Q. L o v om endringer i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) I I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merver� diavgiftsloven) gj�res f�lgende endringer: � 6�30 fjerde ledd skal lyde: (4) Omsetning av n�rmere bestemte varer til bruk p� fart�y dersom varene er til bruk utenfor merverdiavgifts� omr�det, men hvor levering skjer i merverdiavgiftsomr� det, er fritatt for merverdiavgift. N�v�rende fjerde ledd blir nytt femte ledd. � 10�5 oppheves. � 13�3 annet ledd skal lyde: (2) Den som ved innf�rsel av varer er ansvarlig for mer� verdiavgiften etter � 11�2, skal tollbehandle varene etter reglene i tolloven. Tolloven � 12�1, � 12�1a, �� 12�10 til 12�12 og � 16�10 gjelder tilsvarende. � 14�1 f�rste ledd nytt annet punktum skal lyde: Bestemmelsen i � 15�1 �ttende ledd gjelder tilsvarende ved registrering. � 15�1 �ttende ledd skal lyde: (8) Den som har plikt til � gi opplysninger etter dette kapittel, skal opptre aktsomt og lojalt. Den avgiftsplikti� ge skal bidra til at avgiftsplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og ogs� gj�re avgiftsmyndighetene oppmerksom p� feil ved avgiftsberegningen. N�v�rende �ttende ledd blir nytt niende ledd. II Endringsloven trer i kraft straks. Endringen av � 8�8 gjelder likevel fra 1. januar 2011. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. Vo t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli f�rt opp til andre gangs behandling i et senere m�te i Stortinget. S a k n r . 5 [00:58:34] Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet f�r m�tet heves? -- M�tet er hevet. M�tet hevet kl. 00.59. Em. 26. nov. -- Referat 576 2009