Møte onsdag den 25. november 2009 kl. 10
President: D a g Te r j e A n d e r s e n
D a g s o r d e n (nr. 18):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
2. Referat
Presidenten: Representantene Bård Vegar Solhjell og
Dagfinn Høybråten, som har vært permittert, har igjen tatt
sete.
Den innkalte vararepresentanten for Vestfold fylke,
Morten Stordalen, har tatt sete.
Fra representanten Peter Skovholt Gitmark foreligger
søknad om omsorgspermisjon i tiden fra og med 25. no­
vember til og med 8. desember.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentanten, Janne Fardal Kristoffersen, innkal­
les for å møte i permisjonstiden.
Presidenten: Janne Fardal Kristoffersen er til stede og
vil ta sete.
S t a t s r å d A u d u n Ly s b a k k e n overbrakte
3 kgl. proposisjoner (se under Referat).
Presidenten: Representanten Line Henriette Hjemdal
vil framsette to representantforslag.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:03:34]: På vegne
av Knut Arild Hareide, Øyvind Håbrekke, Rigmor Ander­
sen Eide og undertegnede fremmer jeg representantforslag
om utarbeidelse av en handlingsplan for CO 2 ­fangst og
­lagring fra store punktutslipp i industrien.
Jeg fremmer også et representantforslag på vegne av
Dagrun Eriksen, Geir J. Bekkevold, Kjell Ingolf Ropstad
og undertegnede om at staten sørger for at Statoil trekker
seg ut av oljesandaktiviteter i Canada.
Presidenten: Representanten André Oktay Dahl vil
framsette et representantforslag.
André Oktay Dahl (H) [10:04:24]: På vegne av repre­
sentantene Anders B. Werp, Linda C. Hofstad Helleland,
Elisabeth Aspaker og meg selv har jeg den glede å frem­
me forslag om umiddelbar lovendring for å sikre skjerpet
straffenivå i volds­, overgreps­ og voldtektssaker.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
Fra Statsministerens kontor foreligger følgende brev til
Stortinget, datert 20. november 2009:
«I statsråd for H.M. Kongen holdt på Oslo slott
20. november 2009 kl. 11.00 er bestemt:
Statssekretær Kjersti Markusson gis avskjed i nåde
fra sitt embete som statssekretær for statsminister Jens
Stoltenberg med fratredelse 1. januar 2010.
Statssekretær Håkon Arald Gulbrandsen gis avskjed
i nåde fra sitt embete som statssekretær for statsråd Erik
Solheim for utviklingssaker i Utenriksdepartementet.
Tor Brostigen utnevnes til statssekretær for stats­
minister Jens Stoltenberg med tiltredelse fra 1. januar
2010.
Pål Julius Skogholt utnevnes til statssekretær for
statsråd Trond Giske.
Ingrid Fiskaa utnevnes til statssekretær for stats­
råd Erik Solheim for utviklingssaker i Utenriksdepar­
tementet.»
Presidenten foreslår at det refererte brevet vedlegges
protokollen -- og det anses vedtatt.
S a k n r . 1 [10:05:52]
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil
møte til muntlig spørretime:
-- statsråd Trond Giske
-- statsråd Rigmor Aasrud
-- statsråd Audun Lysbakken
De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og
vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte
ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg.
Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten
Robert Eriksson.
Robert Eriksson (FrP) [10:06:45]: Jeg har gleden av
å stille arbeidsministeren spørsmål.
I den senere tid har vi sett at Regjeringen har kommet
med nye forslag for å få ned sykefraværet. Blant annet har
de trykket til sitt bryst den såkalte svenske modellen der
man ønsker å føre en større andel av kostnadene over på
arbeidsgiverne.
Vi vet at dette forslaget ikke har fungert veldig godt i
Sverige. Vi vet også at det har kommet sterke reaksjoner
på dette forslaget fra fagbevegelsen, der LO­leder Flåt­
hen har vært såpass tydelig at han har sagt at han advarer
mot ordningen. Jan Davidsen i Fagforbundet uttalte for to
dager siden at han ville gå til krig mot ordningen. I tillegg
hadde jeg på mandag gleden av å delta i en debatt med LO­
lederen på NRK Radio i Trondheim, der han uttalte at det
forslaget som nå ligger på bordet fra Regjeringen, faktisk
er mye verre enn å innføre karensdager. Det sier også litt
når vi vet hvilken holdning LO har til det sistnevnte.
25. nov. -- Muntlig spørretime 391
2009

Vi vet også at det er 92 000 med nedsatt funksjonsevne
som i dag står utenfor arbeidslivet, som ønsker seg inn i ar­
beidslivet. Vi vet at det med et slikt forslag, der man fører
en større del av kostnadene over på arbeidsgiver, vil være
vanskeligere for folk med nedsatt funksjonsevne og kro­
nisk syke å komme inn i arbeidslivet. Vi vil få et stramme­
re arbeidsliv. Vi vil oppnå en effekt der vi går fra et inklu­
derende arbeidsliv til et ekskluderende arbeidsliv, og vi vil
få en ordning der man får færre i arbeid og flere på trygd.
Mitt spørsmål til statsråden blir da: Hvorfor ønsker
Regjeringen å iverksette tiltak som vil føre til et dårlige­
re arbeidsliv, et mer ekskluderende arbeidsliv og at flere
kommer på trygd?
Statsråd Rigmor Aasrud [10:08:49]: Jeg oppfatter at
de aller fleste i Norge er opptatt av at vi skal få sykefra­
været ned. For kort tid siden gikk Regjeringen til Stortin­
get med et forslag om å ekstrabevilge 3,2 milliarder kr i
år, fordi sykefraværet øker. Samtidig er vi i en situasjon
der vi sammen med partene i arbeidslivet skal reforhand­
le den såkalte IA­avtalen. Et utvalg som er ledet av Ar­
beidsdepartementet, har gjennomgått IA­avtalen og kom­
met med forslag til nye tiltak knyttet til sykefraværet, som
kan settes i verk. Men på bakgrunn av den alvorlige situa­
sjonen vi ser, der sykefraværet i 2009 ser ut til å øke med
inntil 10 pst., mener Regjeringen at det er viktig at vi ser
på andre tiltak også. Det har vi drøftet med partene, og
vi er enige om at vi skal se etter nye tiltak. Det er ingen
forslag som er fremmet i den debatten, men det har bl.a.
vært henvist til tiltak som er gjennomført i Sverige, som
har hatt positiv effekt på sykefraværet. Min oppfatning er
at vi skal tørre å se på de svenske forslagene. Det betyr
ikke at vi skal innføre dem -- jeg tror mange av dem ikke
vil være egnet i Norge -- men vi må tørre i den situasjonen
vi er i, også å kunne se på hva våre naboland har fått til.
Så har vi sammen med partene i arbeidslivet også blitt
enige om at vi skal se på andre måter å fordele kostnadene
til sykefravær på for arbeidsgiverne. Vi har forsikret ar­
beidsgiverne om at det skal være innenfor provenynøytra­
litet, slik at arbeidsgiverne ikke får økte kostnader, men at
vi kan se om det er andre måter å innrette ordningen på.
Så vil jeg understreke at de forslagene vi skal se etter,
vil være innenfor en ordning der arbeidstakernes rettighe­
ter i sykelønnsordningen selvsagt skal bestå, slik som vi
har slått fast i Soria Moria­erklæringen.
Robert Eriksson (FrP) [10:10:46]: I valgkampen opp­
levde vi at Arbeiderpartiet og LO nærmest gikk hånd i
hånd og advarte mot Fremskrittspartiet, der de kjørte en
kampanje om at en stemme til Jensen ville være en stem­
me til en svekket sykelønnsordning. Vi har sett at regje­
ringen Stoltenberg I, bare ett år etter et valg, var på banen
og ønsket å endre sykelønnsordningen, og nå ser vi at den
samme regjeringen rett etter et valg forsøker på nytt å få
endret sykelønnsordningen. Betyr det at Arbeiderpartiet
har følgende garanti: Vi gjør som LO sier rett før et valg,
og garantien vår er at vi kan endre sykelønnsordningen så
fort valget er overstått og vi har fått deres medlemmer til
å stemme på oss.
Så ønsker jeg også å utfordre statsråden til å svare ty­
deligere på mitt hovedspørsmål: Ser ikke statsråden faren
med å innføre det forslaget som er skissert fra statsminis­
teren, at det vil føre til at de som står utenfor arbeidsmar­
kedet i dag -- kronisk syke og funksjonshemmede -- vil
stå enda lenger unna arbeidsmarkedet, og at man da bare
flytter utgiftene over på økt uføretrygd?
Statsråd Rigmor Aasrud [10:11:54]: To ting er vik­
tig å presisere: Regjeringen har ikke foreslått å endre sy­
kelønnsordningen. Vi ønsker å se på tiltak som kan redu­
sere sykefraværet. Det håper jeg at alle i denne salen og
andre steder vil være interessert i. Så ser jeg at det er vik­
tig at vi har skjermingsordninger på samme måten i dag,
som sikrer at de som har kroniske sykdommer, og som el­
lers kan falle utenfor arbeidsmarkedet, også må hensyntas
når vi skal utforme nye tiltak i IA­avtalen. Det skal skje
i samarbeid med partene, selvsagt, og vi vil selvsagt også
ha nær dialog med de funksjonshemmedes organisasjoner
om hvordan slike tiltak skal utformes. Men vi har allerede
i dag innført skjermingsordninger, og det vil være mulig
å innføre tilsvarende ordninger også i framtiden.
Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppføl­
gingsspørsmål -- først Harald T. Nesvik.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:12:53]: Jeg vil gjerne
stille tilleggsspørsmålet mitt til næringsministeren.
Mitt spørsmål går på følgende: Vi hørte nettopp stats­
råd Aasrud si at det ikke er aktuelt å endre på den øko­
nomiske biten for arbeidstakere. Når vi har fått med oss
den debatten som har vært i det siste, er det jo grunn til å
tro at man har tenkt å overføre større byrder på næringsli­
vet. Og når vi ser spesielt på arbeidskraftundersøkelsen fra
andre til tredje kvartal, viser den en nedgang i sysselset­
tingen, problemer knyttet til bedrifter, investeringspakker
etc., og det kan altså ligge an til at vi svekker konkurranse­
evnen til norske bedrifter ytterligere ved at man påfører
arbeidsgiverne større utgifter knyttet til sykefravær.
Er næringsministeren enig i at om det overføres stør­
re ansvar til arbeidsgiverne, kan ytterligere arbeidsplasser
settes i fare?
Statsråd Trond Giske [10:13:58]: Nei, jeg har nes­
ten det motsatte utgangspunktet, nemlig at det er få ting
som er viktigere for næringslivet, for bedriftene, enn at vi
sammen klarer å få sykefraværet ned. Allerede i dag har
bedriftene ganske store utgifter knyttet til sykefravær, og
i tillegg til de rene økonomiske utbetalingene er det ofte
problematisk for bedrifter, særlig små bedrifter, at sykefra­
været øker, fordi viktig kompetanse blir borte fra arbeids­
plassen. Mitt inntrykk av arbeidsgiverne og deres organi­
sasjoner er at de er svært interessert i et samarbeid for å få
dette ned, i å lage et inkluderende arbeidsliv, gjerne også
se på økonomiske ordninger innenfor arbeidsgiveransva­
ret, som gjør at de kan bli belønnet for å få ned sykefra­
været. Hvis man i et provenynøytralt opplegg kunne sikre
at arbeidsgiverne får større del av gevinsten ved at syke­
fraværet går ned, har vi faktisk lagd et økonomisk moti­
25. nov. -- Muntlig spørretime
392 2009

verende system for at de kanskje bidrar enda mer. Det tror
jeg vil være i alles interesse.
Presidenten: Torbjørn Røe Isaksen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Torbjørn Røe Isaksen (H) [10:15:10]: Mitt oppføl­
gingsspørsmål går til statsråd Aasrud.
Det er jo en prosess på gang nå som skal ende opp i en
ny IA­avtale. Statsministeren har sagt at han er villig til
å vurdere alle forslag. Det har jeg også oppfattet at stats­
råden har vært tidligere. Men nå sier statsråden i debat­
ten i dag at noen av tiltakene som statsministeren har pekt
på, ikke er egnet i Norge. Mitt spørsmål til statsråden er:
Hvilke tiltak er det statsministeren har pekt på, som ikke
er egnet i Norge?
Statsråd Rigmor Aasrud [10:15:44]: Jeg har ikke
sagt at noen av de tiltakene som statsministeren har pekt
på, ikke vil være egnet i Norge. Jeg har pekt på at det er
enkelte deler ved den svenske sykelønnsordningen som
ikke vil være egnet i Norge. Derfor mener jeg at det er ele­
menter i den svenske ordningen knyttet til hvordan svens­
kene har klart å få ned sykefraværet som vi må kunne se
på, mens det er andre elementer i den svenske ordningen
som ikke vil være egnet i Norge, bl.a. der man har innført
ordninger som belaster arbeidstakeren i større grad enn det
man gjør i Norge.
Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad -- til oppfølgings­
spørsmål.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:16:23]: Statsråden
kan berre bli ståande.
Når eg høyrer på debatten, undrar eg meg litt på om det
er budsjettbalansen som er det viktigaste, eller om det er
å få menneske ut i jobb, og at fleire kan halde seg friske.
Kva er det viktigaste?
Me må ikkje gløyme dei viktigaste spørsmåla i debat­
ten, nemleg: Kvifor blir folk sjuke? Kan me gjere noko
meir for å førebyggje på arbeidsplassane slik at færre blir
sjuke? Eg skal komme med eit godt eksempel frå min
eigen landsdel. I Mandal kommune har ein gått heilt mot­
sett veg av det statsministeren luftar om sjukmeldingar.
Der har ein nemleg innført 365 dagars eigenmelding. I
Mandal kommune har ein satsa aktivt på førebygging. Der
har sjukefråveret blitt mykje lågare enn i resten av lan­
det. Så spørsmålet mitt er: Er det aktuelt for statsråden å
bruke litt mindre energi på å diskutere fastlegens mogleg­
heiter for sjukmelding og heller sjå litt meir på om dette er
førebyggingstiltak som ein kan bruke i resten av landet?
Statsråd Rigmor Aasrud [10:17:29]: Jeg vil se på alle
virkemidler som vil bidra til at vi får lavere sykefravær i
Norge.
Jeg har også blitt presentert for eksemplet fra Mandal.
Jeg synes det er et godt forslag, som vi selvsagt også skal
lære av. Jeg er opptatt av at det er viktig at vi i debatten
tenker på at det er mennesker som rammes av sykefravær.
Det er ikke bra for noen å bli stående lenge utenfor arbeids­
livet. Et av de mest urovekkende trekkene jeg har sett i de
underliggende statistikkene, er at det er blant unge jenter
mellom 20 og 24 år som sykefraværet øker mest. Det er
ingen god måte å starte voksenlivet på. Vi vet at jo lenger
en er sykmeldt, er veien til å bli varig utenfor arbeidsmar­
kedet kortere. Så vi må lete etter alle tiltak. Derfor er jeg
også glad for at arbeidsgiverne vil være med og se på om
det er noe som kan gjøres, slik at de får større økonomisk
gevinst ved å bidra til at folk ikke blir syke. Det vil ar­
beidsgiverne tjene på, og det vil ikke minst arbeidstakerne
tjene på.
Presidenten: Trine Skei Grande -- til oppfølgings­
spørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:18:33]: Det virker som
om man er veldig enig om problemet. Statsråden sier at
man vil være villig til å se på alle tiltak for å få gjort noe
på dette området. Man nevner arbeidsgivers ansvar. Man
har vært innom Navs ansvar. Man har vært innom legenes
ansvar. Er det slik at Arbeiderpartiet kanskje kunne være
villig til å diskutere at også arbeidstakere har et ansvar for
å få ned sykefraværet?
Statsråd Rigmor Aasrud [10:19:06]: I Soria Moria­
erklæringen har vi sagt at vi vil la arbeidstakernes rettig­
heter knyttet til sykepenger stå fast. Det er utgangspunk­
tet for det arbeidet vi gjør i samarbeid med arbeidstaker­
organisasjonene. Det er viktig at vi har god kontakt med
arbeidstakerorganisasjonene, for jeg tror det er dem som
vet hvor skoen trykker mest. Jeg tror også at bidrag til til­
tak som kan få ned sykefraværet, kan komme fra arbeidsta­
kerorganisasjonene. I dialogen vi skal ha med partene, vil
vi selvsagt også høre på arbeidstakernes råd om hvordan
vi kan bidra til å få et enda mer inkluderende arbeidsliv
og et enda mindre sykefravær i årene som kommer.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Torbjørn Røe Isaksen (H) [10:20:02]: Jeg har et
spørsmål til statsråd Aasrud.
Fra i fjor til i år økte de totale utgiftene til sykelønns­
og trygdeordningene våre med over 30 milliarder kr. Det
betyr at flere og flere faller utenfor velferdssamfunnet
vårt. På mange måter er det riktig å si at vi har et hull i
velferdssamfunnet, og flere og flere faller gjennom.
Samtidig vet vi at det er stor forskjell på offentlig og
privat sektor. Siden IA­avtalen ble innført, har f.eks. store
deler av norsk industri klart å redusere sykefraværet, mens
store deler av offentlig sektor fortsatt står igjen som en
versting. Vi vet også at det innenfor et av de områdene
der det er høyest sykefravær, nemlig helse­ og sosialfeltet,
er veldig mange private som får det til, f.eks. Ammerud­
lunden sykehjem. Der har man gjennom målrettede tiltak
klart å få ned sykefraværet kraftig.
Mitt spørsmål til statsråden er: Hva mener statsråden
offentlig sektor har å lære av privat sektor når det gjelder
å få ned sykefraværet?
25. nov. -- Muntlig spørretime 393
2009

Statsråd Rigmor Aasrud [10:21:10]: Jeg tror det er
viktig at vi lærer av hverandre, også av dem som har fått
det til innenfor privat sektor. Der ser man store forskjel­
ler. Som representanten Røe Isaksen sier, har industrien
klart å få ned sykefraværet veldig mye. I de siste tallene
vi nå ser, har sykefraværet i bygg og anlegg økt betrakte­
lig. Også innenfor andre næringer som kommunikasjon,
IT­næringen, har det vært stor økning den sisten tiden.
Når det gjelder offentlig sektor, har man innenfor en­
kelte deler klart å få ned sykefraværet -- Posten er et godt
eksempel på det -- mens man i andre deler av offentlig
sektor ikke har klart å få ned sykefraværet. Jeg tror det er
viktig i det arbeidet vi går inn i, at vi lærer av hverand­
re, lærer av de gode eksemplene. Jeg er derfor glad for at
Regjeringen angriper sykefraværspolitikken på et veldig
bredt område, og at helse­ og omsorgsministeren vil sette
ned et partssammensatt utvalg som skal se på og utrede
både helserelatert fravær og utstøting i helse­ og omsorgs­
sektoren. Det er en av de sektorer der det er høyest syke­
fravær. Jeg tror vi må lære av og se på det man har gjort
både i privat sektor og ikke minst i offentlig sektor, for å
få ned sykefraværet.
Torbjørn Røe Isaksen (H) [10:22:20]: Jeg er vel­
dig glad for at statsråden sier at man skal angripe det
økende sykefraværet bredt. Høyre har jo også sagt at
det er viktig at vi kommer oss ut av skyttergravene, at
ikke alle nye tiltak, alle nye forslag, skal møtes med kri­
tikk, skepsis eller beskyldninger om at man går til an­
grep på noen. Det har vi jo sett denne uken, hvor
bl.a. Fagforbundets leder og Arbeiderpartiets sentralsty­
remedlem Jan Davidsen har sagt at Regjeringen erklæ­
rer krig mot fagbevegelsen. Han har varslet gjennom
flere medier at Fagforbundet kommer til å gå mot samtli­
ge av Regjeringens tiltak. Forrige gang statsminister Jens
Stoltenberg forsøkte å gjøre noe med sykelønnsordnin­
gen og sykefraværet, ble han stoppet av Gerd­Liv Valla.
Så mitt spørsmål er: Hvordan skal statsråden denne gan­
gen få med seg fagbevegelsen, når den allerede har vars­
let at den er mot tiltakene som Regjeringen har fore­
slått?
Statsråd Rigmor Aasrud [10:23:06]: Jeg oppfatter at
det er stor interesse rundt -- og mange som har synspunk­
ter på -- hvordan vi skal få ned sykefraværet i Norge. Jeg
er glad for at vi nå, ved utgangen av den IA­avtaleperio­
den vi har, har en konstruktiv dialog med arbeidstaker­
nes og arbeidsgivernes organisasjoner. Så tror jeg det er
til å leve med at vi gjennom en slik prosess vil ha for­
skjellige innspill. Som representanten selv sier, har det
vært mange forskjellige forslag på bordet, og folk er både
for og mot dem. Men jeg har tiltro til at vi sammen med
partene denne gang skal komme fram til ordninger som
gjør at vi kan få gode løsninger på det jeg oppfatter er et
felles problem for mange av oss som er med og styrer i
Norge.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
representanten Svein Flåtten.
Svein Flåtten (H) [10:24:04]: I går var jeg på Sunn­
møre og besøkte flere industribedrifter som hadde et opp­
siktsvekkende lavt sykefravær, som et apropos til det som
representanten Røe Isaksen tar opp, at det ofte er et bety­
delig lavere sykefravær i de private bedriftene. Når man
spør hva grunnen er, er det rett og slett det felles ansva­
ret for resultatet og for at bedriften fortsetter å fungere.
Nå har statsråden nettopp svart at det også finnes enkelt­
bedrifter i det offentlige som fungerer godt, som har gode
resultater. Men er statsråden tilfreds med at dette kommer
tilfeldig i det offentlige? Hva vil hun gjøre fra sin posi­
sjon for at det blir satt i verk spesifikke tiltak der en kan
ta lærdom av det som skjer i det private, nemlig at det er
resultatansvar og ledelse som må forsterkes for å få disse
resultatene?
Statsråd Rigmor Aasrud [10:25:06]: Det er ikke rik­
tig at det private er veldig mye bedre enn det offentlige.
Innenfor det statlige området har vi faktisk et lavere syke­
fravær enn det gjennomsnittlige fraværet i Norge. Men jeg
tror en av de store utfordringene i det arbeidet vi har hatt
med IA­avtalen, er at det har vært for mange bedrifter og
for mange virksomheter og for mange ledere som ikke har
gjennomført et grunnleggende godt oppfølgingsarbeid. I
de bedrifter og organisasjoner der det har vært fokusert
mye på IA­arbeid, der ledere har jobbet med IA sammen
med de ansatte, har det gitt resultater. Derfor tror jeg at vi,
når vi skal legge fram en ny IA­avtale, må finne tiltak som
er mer spesifikke, som adresserer problemet enda mer, og
jeg ser ikke bort fra at vi må finne mekanismer som gjør
at vi bedre kan se hvordan bedrifter følger opp IA­arbeid
i framtiden, slik at vi kan ha enda større oversikt over hva
som lykkes og ikke lykkes i dette arbeidet.
Presidenten: Robert Eriksson -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Robert Eriksson (FrP) [10:26:12]: Jeg tror vi alle
sammen er enig i at det er altfor dramatisk at vi får en øk­
ning i trygdeutgiftene med 30 milliarder kr fra det ene året
til det andre. Men hvis vi går to år tilbake i tid: I 2007 ble
det gjort en del endringer i forhold til sykmeldingspraksi­
sen, bl.a. avventende sykmelding, som er et av de tiltake­
ne som i svært liten grad er brukt. Vi vet også at Nav bør
ha en nøkkelrolle for å få dette til å fungere, for å følge
opp sykmeldingspraksisen, få fulgt opp både arbeidstaker
og arbeidsgiver og få dialogmøtene sammen med lege til
å gå godt. Vi ser også at de kravene som ble stilt i 2007,
ikke er fulgt opp ennå av Nav. Hvordan vil statsråden sørge
for at det blir stilt klare resultatkrav til Nav, med tanke på
å følge opp den sykmeldingspraksisen som ble vedtatt for
to år tilbake?
Statsråd Rigmor Aasrud [10:27:15]: Det er ingen
tvil om at vi har hatt utfordringer i Nav­systemet med å
få så gode resultater som vi vil ha. Det er gledelig at an­
tallet samtaler etter 26 uker er i sterk vekst. Det gjennom­
føres nå dialogmøter i om lag 56 pst. av tilfellene, og i
en del tilfeller vil det ikke være naturlig å gjennomføre
25. nov. -- Muntlig spørretime
394 2009

dialogmøter, når ansatte er sykmeldte og f.eks. ligger på
sykehus. Så det er bedring. Jeg har også tall som viser at
arbeidsgiveres ansvar for å følge opp de ansatte innenfor
IA­avtalens bestemmelser, heller ikke er blitt fulgt godt
nok opp, iallfall ikke det som er meldt til Nav­systemet.
Men underliggende undersøkelser viser at det gjennomfø­
res flere dialogmøter enn det det rapporteres om. Det er
selvsagt viktig at vi har et Nav­system som fungerer, for
å kunne følge opp de som er sykmeldte over tid.
Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad -- til oppfølgings­
spørsmål.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:28:25]: Statsråden
-- og for så vidt statsministeren tidlegare -- har understre­
ka, veldig klokt, at den vidare dialogen med partane i ar­
beidslivet er avgjerande for å lukkast med å få ned sjukef­
råværet. Slik sett er det neppe vanskeleg å bli einige om
at å trumfe gjennom tiltak på dette planet vil vere veldig
vanskeleg å få til. Det har jo for så vidt vore forsøkt tidle­
gare, utan særleg hell. Men arbeidet for eit inkluderande
arbeidsliv er ei utruleg viktig oppgåve, og det er eit eksem­
pel på ei sak der det absolutt er ein fordel at både det po­
litiske systemet og arbeidslivet står samla, både fordi det
gir meir klokskap og fordi det gir ei større tyngd i høve
til å kunne få sett inn tiltak. Frå Kristeleg Folkeparti si
side er me innstilte på å bidra og ta ansvar for dette, til
det beste for enkeltmennesket i arbeidslivet. Er statsråden
innstilt på at òg Stortinget og partigruppene bør delta ak­
tivt i førebuingane til ny IA­avtale, som ein nasjonal dug­
nad? Og i så fall, kva slags prosess har ho tenkt å leggje
opp til for å sikre akkurat det?
Statsråd Rigmor Aasrud [10:29:30]: Det er ingen tvil
om at arbeidet med en ny IA­avtale er, som representanten
sier, et ansvar for Regjeringen og partene i arbeidslivet.
Vi har nå startet på en prosess der vi i første omgang set­
ter ned en ekspertgruppe -- vi skal jobbe og har en ambi­
sjon om at vi skal være ferdig med det arbeidet 1. mars.
Jeg vil ikke se bort fra at det vil være hensiktsmessig å
konsultere partigruppene dersom det kommer opp forslag
som gjør det naturlig. Ellers vil jo IA­avtalen og de virke­
midlene som skal brukes i IA­avtalen, bli underlagt ordi­
nær behandling i Stortinget gjennom statsbudsjett og even­
tuelt andre forslag som vil bli fremmet av Regjeringen i
kjølvannet av det arbeidet som vi skal ha.
Presidenten: Vi går da til neste hovedspørsmål.
Øyvind Håbrekke (KrF) [10:30:31]: Spørsmålet går
til barne­ og likestillingsministeren.
Alle unger har rett til en trygg oppvekst. I budsjettpro­
posisjonen fra Barne­ og likestillingsdepartementet doku­
menteres det ettertrykkelig at situasjonen i barnevernet er
alvorlig, og at barnevernet har store mangler i alle ledd.
Fylkesnemndene har en gjennomsnittlig saksbehandlings­
tid på åtte uker, mens kravet er fire uker. 734 unger venter
på å få et fosterhjem. Å vente på avklaring er vanskelig,
særlig når det handler om det som er selve grunnlaget for
trygghet i et lite barns liv: hvor du skal bo, og hvem du
skal bo sammen med. Og som om ikke det var nok, er det
680 unger under barnevernstiltak som mangler tilsynsfører
som altså skal ivareta rettssikkerheten deres.
Det kommunale barnevernet er kraftig underdimen­
sjonert. Det fører også til at forebyggende arbeid blir
nedprioritert.
I barnevernet går myndighetene i ytterste fall inn og
overtar omsorgen fra foreldrene. Det er et stort ansvar. Da
kan vi ikke ha noen lavere ambisjon enn et barnevern uten
flaskehalser, og dermed full dekning i alle ledd.
Situasjonen i barnevernet krever en statsråd med hand­
lekraft og strategiske evner. Vi er nesten i mål med full
barnehagedekning på grunn av klare politiske mål, tids­
frister og forpliktende planer -- og der man bruker de nød­
vendige virkemidlene. Tiden er inne for en opptrappings­
plan for full barnevernsdekning, slik at alle ledd kan gi
et forsvarlig tilbud. Spørsmålet til statsråden blir derfor:
Hvilken strategi har statsråden for å gi barnevernet det
nødvendige løftet som trengs?
Statsråd Audun Lysbakken [10:32:33]: Jeg er glad
for spørsmålet. Det henger også sammen med et forslag
som er fremmet av Kristelig Folkeparti i Stortinget.
Begrepet full barnevernsdekning kan vi jo diskutere,
for det er et mål som er bevegelig. Men det at alle unger
som er utsatt i sin oppvekst, skal få et tilbud fra barne­
vernet hvis den omsorgen de får hjemmefra, ikke er god
nok, må være et selvsagt mål for enhver regjering, og er
utvilsomt det for denne regjeringen.
Vi er, som representanten vet, allerede i gang med ar­
beidet for å styrke førstelinjen, styrke det kommunale bar­
nevernstilbudet. Det gjør vi bl.a. gjennom de 400 stillinge­
ne til kommunene som er varslet i budsjettproposisjonen,
og vi er i dialog med KS for å sørge for at de pengene
som der er bevilget, faktisk blir til stillinger som igjen kan
avhjelpe det store presset som er på barnevernstjenesten i
mange deler av landet.
Vi er også i ferd med å opprette en sentral enhet for
fylkesnemndene, nettopp med det mål for øye å få bedret
kontrollen med saksbehandlingen i nemndene, å kunne bli
mer fleksible f.eks. med hensyn til at nemndene flagger
saker og på den måten kan utnytte ledig saksbehandlings­
kapasitet i andre fylkesnemnder.
Så er det viktig å si at en grunn til at barnevernet er
presset på ressurser, er at vi har sett en klar økning i an­
tall bekymringsmeldinger, i antall saker som barnevernet
skal behandle. Det tror jeg ikke er fordi det er flere barn
som blir dårlig behandlet i vårt samfunn, men fordi bar­
nevernets omdømme er vesentlig bedre enn før. Flere har
tillit til barnevernet, flere ønsker å ha noe med barnever­
net å gjøre. Det er en positiv utvikling, men det krever at
vi også følger opp på ressurssiden, og det er Regjeringen
i gang med.
Øyvind Håbrekke (KrF) [10:34:32]: Jeg takker for
svaret.
Det siste som statsråden nevner, er ikke minst veldig
viktig. Det er viktig å ha en bred tilnærming til hvor­
25. nov. -- Muntlig spørretime 395
2009

dan vi skaper en trygg oppvekst, også for å forebygge at
unger får de utfordringene som gjør at de trenger hjelp fra
barnevernet.
Statsråden viser til samarbeidet med KS, og til budsjet­
tet, med 400 nye stillinger i det kommunale barnevernet.
Kommunene har imidlertid store problemer med å priori­
tere dette. En gjennomgang som Kommunal Rapport har
gjort, viser at kun én av tre rådmenn har foreslått nye
stillinger i barnevernet neste år i sine kommuner.
Spørsmålet til statsråden blir derfor: Ser statsråden at
det er behov for nye grep, og at det er behov for en forplik­
tende opptrappingsplan for barnevernet for å lykkes med
det løftet som trengs?
Statsråd Audun Lysbakken [10:35:37]: Det er behov
for flere grep i barnevernet. Det handler ikke bare om res­
surser, selv om det er en viktig side, det handler også om
struktur. Derfor er vi i gang med en evaluering av den for­
valtningsreformen som ble gjennomført i 2004. Jeg øns­
ker å se på samhandlingen mellom kommunalt og statlig
barnevern, jeg ønsker å se på balansen mellom private og
offentlige institusjoner, og jeg ønsker å se på grep som
kan få ned institusjonsbruken. Alt dette har som formål å
skape et bedre barnevern for barn -- og jeg tror at det er
strukturgrep som kan tas. Men så er ressurser viktig, nett­
opp fordi vi ser at henvendelsene til barnevernet blir flere
-- en utvikling som vi har jobbet mye for å få til.
De 400 stillingene har jeg tro på vil bli en realitet. Vi
hadde et møte med KS i går. Vi har en dialog med dem.
Utfordringen til kommunene er jo nå å vise at også priori­
teringer som er gjort innenfor de frie midlene (presidenten
klubber), kan føre til resultater.
Presidenten: Det blir anledning til fire oppfølgings­
spørsmål -- først Dagrun Eriksen.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:36:54]: Statsråden og hans
parti har lenge hatt et sterkt og prisverdig engasjement for
barnevernet. I 2005 uttalte Audun Lysbakken følgende til
Klassekampen:
«Når historien om vår samtid skal skrives kommer
behandlingen av barn på flukt til å bli stående som en
norsk skamplett. (...) Til tross for at FNs barnekonven­
sjon forplikter Norge til det motsatte, fortsetter denne
skjødesløse behandlingen av unge mennesker som har
kommet til landet for å be om hjelp.»
Dette løftet og denne behandlingen har nå Regjeringen
avlyst. Man ønsker ikke lenger å overføre ansvaret for de
enslige mindreårige asylsøkerne over 15 år til barnevernet.
Mener statsråden nå, i 2009, at det ikke lenger er en
skamplett å nekte asylbarn de samme rettighetene til tilsyn
og oppfølging som det sårbare norske barn har?
Statsråd Audun Lysbakken [10:37:51]: Siden 2005
har Regjeringen klart det som den forrige regjering ikke
klarte, nemlig å sørge for at asylsøkerbarn under 15 år
er blitt barnevernets ansvar -- vi har også klart forbedret
situasjonen for dem over 15 år.
Jeg er rimelig sikker på to ting: Det ene er at mitt en­
gasjement, og Kristelig Folkeparti og representanten Erik­
sens engasjement, for barn på flukt, for asylsøkerbarn, er
akkurat like sterkt. Jeg brenner for dette. Så er jeg sikker
på én ting til, og det er at hvis Kristelig Folkeparti hadde
vært i regjering i dag, hadde politikken vært nøyaktig den
samme som den denne regjeringen fører. Vi har ikke av­
lyst målet, men vi har sagt at vi skal gjennomføre det så
fort det lar seg gjøre. Med de ankomsttallene vi i dag har
for asylsøkere, og med den pressede ressurssituasjonen i
barnevernet, som Kristelig Folkeparti nettopp selv har tatt
opp, kan jeg ikke love at vi skal klare det i denne perio­
den. Det ville være uansvarlig, for det er kostnader som jeg
ikke kan se det vil være mulig å få dekning for innenfor
mitt budsjett. Men at vi skal klare dette så fort som mulig
-- at målet står (presidenten klubber), det er det ingen tvil
om.
Presidenten: Solveig Horne -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Solveig Horne (FrP) [10:39:10]: Utviklingen i barne­
vernet er svært urovekkende, og Fremskrittspartiet er redd
for at veldig mange av de oppslagene som har kommet
fram i media, bare er toppen av et isfjell. Flere medieopp­
slag har i den senere tid vist hvor brutal og omsorgsløs
norsk barnevernstjeneste kan være. Det er urovekkende at
barnevernet, som skal ta vare på barn, er en av de mest
uregulerte velferdssektorene i Norge.
Vi ser også at useriøse tilbydere og dårlige tjenester
har fått lov til å prege norsk barnevern altfor lenge. Frem­
skrittspartiet mener at vi må få på plass et fritt og uavhen­
gig barnevernstilsyn som kan slå ned på useriøse aktører
og dårlig omsorg.
Mitt spørsmål til statsråden blir om han ser den be­
kymringen som Fremskrittspartiet ser. Vil statsråden påse
at vi får på plass et fritt og uavhengig barnevernstilsyn i
Norge?
Statsråd Audun Lysbakken [10:40:08]: Jeg synes
det er spennende at Fremskrittspartiet tar opp dette spørs­
målet, for den største barnevernsskandalen som har vært
framme i det siste, har skjedd i det fremskrittspartistyrte
Oslo. Der har det vist seg at det har vært både godkjenning
og tilsyn av en institusjon som ikke burde blitt godkjent.
Jeg har tatt kontakt med Oslo kommune og byråden for
å få en forklaring på hvordan det har vært mulig. Det er
sånn at i tilsyn skal barn høres. Jeg har også bedt fylkes­
mannen i Oslo og Akershus om en forklaring på hvorfor
barnet åpenbart ikke har vært hørt i denne situasjonen.
Så er det et stort paradoks at i nettopp dette firmaet,
som altså blir kalt Velferd AS, så vi en utbyttebetaling av
kommunale barnevernspenger til eier på 600 000 kr i fjor.
Jeg har derfor satt i gang et arbeid for å få vurdert om utbyt­
tebegrensning kan være en hensiktsmessig måte å få kon­
troll på at barnevernspenger kommer barn til gode og ikke
forsvinner andre steder, sånn som vi har sett i denne saken.
Presidenten: Olemic Thommessen -- til oppfølgings­
spørsmål.
25. nov. -- Muntlig spørretime
396 2009

Olemic Thommessen (H) [10:41:22]: Det er et pro­
blem for barnevernsbarna at vi har hatt valg, og at vi nå
skal begynne på den samme utrettelige vei i barnevernet
som vi nå har gjort i fire år.
For fire år siden stod vi her og beskrev et barnevern i
dyp krise. Tre statsråder har kommet og gått siden det, og
nå er vi altså i gang med den samme, jeg vil si, ulne tilnær­
mingen til barnevernet. Det gleder meg at statsråden vil
evaluere ordninger. Kjære statsråd, ikke evaluer for lenge!
Det har gått for lenge som det har. Vi har eksempel etter
eksempel når det gjelder barnevernsinstitusjoner -- sist var
det en privat, forrige gang var det en offentlig i Hordaland,
der vi hadde hybelhus med hasjrøyking og annet.
Hvilke konkrete tiltak, hvilke strukturelle tiltak kan vi
gjøre for faktisk å få en endring i dette, så vi slipper flere
slike eksempler mens man evaluerer og vurderer videre?
Presidenten: Presidenten vil minne om at all tale skal
rettes til presidenten. Det gjelder selv om en velger å
bruke tiltaleformen «kjære», som ellers er en hyggelig
tiltaleform.
Statsråd Audun Lysbakken [10:42:40]: President!
Kjære representant. Jeg er veldig opptatt av å ta grep i bar­
nevernet, for jeg tror fullt og fast at norsk barnevern kan
bli enda bedre. Det betyr at vi skal se på dette i sin fulle
bredde -- se på samhandling mellom stat og kommune. Vi
skal se på hvordan vi kan styrke ressursene i førstelinjen,
vi skal se på hvordan vi kan få fylkesnemndene til å fun­
gere bedre, og så skal vi se på de spørsmålene som jeg
tror også er viktige for å få kontroll med økonomi og kva­
litet, nemlig balansen mellom offentlige og private tilbud
der det i dag er en svært stor andel private institusjoner.
Vi skal se på reduksjonen av institusjonsbruken, som er
et mål, og vi skal jobbe for et mer kunnskapsbasert bar­
nevern. Men la meg bare si at jeg tar avstand fra begreps­
bruken «krise» i barnevernet, for det skjer utrolig mye
positivt i norsk barnevern, og deler av den anstrengte res­
surssituasjonen skyldes langt flere henvendelser til barne­
vernet enn før -- flere bekymringsmeldinger. Det er også
et symptom på en positiv utvikling.
Presidenten: Trine Skei Grande -- til oppfølgings­
spørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:43:52]: Vi har, som re­
presentanten fra Høyre sa, hatt statsråder som har kom­
met og gått, og alle vil ta tak i dette. Jeg syns det er po­
sitivt så lenge vi får nye statsråder som stadig vekk vil ta
tak i dette -- og det er klart at det er positivt det statsråden
sier om både struktur og intensjoner. Intensjonene i bar­
nevernsreformen var veldig gode. Vi står bak de intensjo­
nene, men når det nå skal evalueres, foreligger det jo al­
lerede en Fafo­rapport som kommer med konklusjoner på
dette. Det Fafo­rapporten sier -- jeg kan gi leseveiledning
til statsråden -- er at det er store samarbeidsproblemer, spe­
sielt mellom det kommunale og det statlige. Det man ser,
er at Bufetat er i ferd med å bli veldig byråkratisk. Det er
en veldig ressurskrevende organisasjon, og byråkratiet der
er i ferd med å bevege seg bort fra barna og lage strukturer
for strukturenes skyld.
Venstre ønsker -- og vi har også lagt inn et Dokument
nr. 8­forslag her i salen -- å få en styrking av det kommuna­
le barnevernet. Flytt makta ned, flytt strukturene nedover
mot barna.
Statsråd Audun Lysbakken [10:45:05]: Det er gjort
mye godt arbeid i Bufetat, og med hensyn til det som har
utløst den siste runden med barnevernsdebatt, synes jeg
det er grunn til å minne om at den institusjonen som var
framme i forrige uke, var godkjent av Oslo kommune, og
ikke av Bufetat. Når det er sagt, vil jeg gi uttrykk for at
jeg tar Fafo­rapporten på alvor. Den kan ikke være det
eneste grunnlaget for en sånn debatt, for det er en relativt
begrenset undersøkelse, med 19 informanter, men jeg tar
den alvorlig, og den skal være en del av grunnlaget for det
arbeidet vi skal gjøre med evaluering.
Så ser vi også at det er ganske stor forskjell på hva
kommunene melder med tanke på hvor fornøyde de er
med oppfølgingen fra statlig hold. Små kommuner er mer
fornøyde enn store kommuner, f.eks. Jeg tror vi bare skal
erkjenne at vi har problemer i forhold til samvirket mel­
lom stat og kommune en del steder. Vi har mange fagteam
rundt omkring som vi kan lære mye av, og som gjør dette
veldig bra. Det er veldig mye god praksis som vi kan spre
andre steder, men vi skal under evalueringen også se på
om det er strukturelle grep som trengs å tas fra nå av.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:46:22]: Jeg vil få stille et
spørsmål til den ærede næringsminister.
Denne uken kom kvartalsrapporten fra NHO, der 2 200
bedrifter er forespurt om utviklingen man ser i egen be­
drift, og om hva de tror vil skje framover. Denne kvartals­
rapporten viser at hver tredje industribedrift regner med
å permittere arbeidstakere de neste tre månedene. Videre
ser vi at det er like store problemer knyttet til bygg­ og
anleggssektoren, og ikke minst til reiselivsnæringen.
Jeg har sett at statsråden har gjort et grundig arbeid.
Han reiser rundt og forsøker å få et overblikk over situa­
sjonen både innenfor verftsnæringen og i andre større be­
drifter, og det er statsråden til ære. Vi trenger god kunn­
skap, og vi trenger god oversikt for å kunne sette i verk de
rette tiltakene for å komme oss ut av finanskrisen -- som
denne rapporten åpenbart viser at vi ikke er ute av, til tross
for uttalelser fra enkelte bankdirektører.
Det som imidlertid er bekymringsfullt, slik jeg ser det,
er den manglende fokuseringen vi har hatt på de små
og mellomstore bedriftene. Det er åpenbart at de som
først blir rammet når det begynner å gå nedover også i
de store industribedriftene, er underleverandørene -- og
det er veldig ofte små og mellomstore bedrifter. Dette
er også de bedriftene som vil bli hardest rammet ved
en renteøkning, for ofte er egenkapitalen ikke så veldig
høy.
Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til næringsminis­
teren: Hvilke spesifikke tiltak og hvilket arbeid har stats­
25. nov. -- Muntlig spørretime 397
2009

råden nå satt i gang for å bedre situasjonen for de små og
mellomstore bedriftene?
Statsråd Trond Giske [10:48:19]: La meg først si at
jeg synes det er vel verdt å lytte til NHO når de gjør en slik
undersøkelse. Selv om tallene i NHOs undersøkelse avvi­
ker noe fra det både Norges Bank og Finansdepartemen­
tet legger til grunn -- bl.a. anslår de en lavere vekst i pri­
vat konsum i 2010 og lavere investeringer i oljesektoren --
så er jo dette basert også på innspill fra mange hundre be­
drifter som vet hvordan deres markedssituasjon ser ut pr.
i dag, og anslår hva som skal skje i 2010.
Det viktigste vi kan lære av undersøkelsen til NHO, er
følgende: Krisen er ikke over -- den er særlig ikke over for
de bedriftene som er avhengig av eksportmarkeder som er
enten i dramatisk fall, eller kanskje helt borte. Det betyr
at vi fortsatt må innrette vår økonomiske politikk, vår næ­
ringspolitikk, på at vi må motvirke finanskrisen. Det hand­
ler om å opprettholde etterspørselen f.eks. innenfor bygg­
og anleggssektoren -- tiltakspakken fra januar var en gans­
ke kraftig stimulans for etterspørselen etter oppussing, ny­
bygg, offentlige investeringer osv. Det gjelder det vi har
gjort på andre sektorer, f.eks. avskrivingsreglene -- som vi
gjorde noe med i 2009 -- og det gjelder også for statsbud­
sjettet i 2010. Der har kritikken fra opposisjonen foreløpig
vært at vi ikke har strammet nok inn i oljepengebruken,
men kanskje viser disse tallene fra NHO at det nivået som
Regjeringen har lagt seg på, er ganske passelig.
Vi fikk jo kritikk høsten 2008 for at budsjettet vårt for
i år var for ekspansivt. Så fikk vi kritikk da tiltakspak­
ken kom -- jeg tror Sanner uttalte at det var for lite og for
sent -- og så fikk vi kritikk da budsjettet for 2010 var lagt
fram, for at vi ikke strammet nok inn. Jeg tror historien vil
vise at det nivået vi har lagt oss på -- det gjelder både høs­
ten 2008, januar 2009 og oktober 2010 -- har vært ganske
riktig.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:50:24]: Problemstillingen
knyttet til det som statsråden nå sier, og veksten i budsjet­
tet, er at veksten i hovedsak er kommet i offentlig sektor, og
nettopp innenfor det som har med sosiale ytelser, med sy­
kepenger etc. å gjøre. Det er jo der den største veksten har
vært, og som utgjør nettopp problemet. Det er et problem
som også de små og mellomstore bedriftene vil møte i
framtiden, fordi det er de små og mellomstore bedriftene
som er bærebjelken i det norske systemet. Det er der man
har det store antallet arbeidstakere, og særlig ute i distrik­
tene er det svært viktig at man har tiltak knyttet til dette.
Når statsråden viser til sine tiltak, glemmer han å nevne
ett, og det er at rentebanen til Norges Bank viser at renten
kommer til å øke i tiden som kommer, dvs. at situasjonen
vil bli ytterligere forverret for de små og mellomstore be­
driftene. Vi har også sett at staten ikke har klart å gjen­
nomføre nok effektiviseringstiltak knyttet til byråkratiet og
skjemaveldet som foreligger.
Spørsmålet mitt til statsråden er: Vil statsråden nå gripe
fatt i dette og komme med tiltak som er til gagn for de
små og mellomstore bedriftene utover det som ligger i
budsjettet?
Statsråd Trond Giske [10:51:35]: Svaret på det siste
er ja. Vi skal jobbe med de små og mellomstore bedrifte­
ne. Vi skal bl.a. se på dette med å redusere byråkrati og
rapporteringer, og vi skal se på regelverket slik at man
får en best mulig situasjon for de små og mellomstore
bedriftene.
Men det er rett og slett feil når representanten sier at
tiltakspakken -- som riktig nok stimulerer til mye offent­
lig innsats -- ikke hjelper de små bedriftene. Tenk bare
på bygg­ og anleggssektoren, på de små snekkerbedrifte­
ne eller andre entreprenører som får oppdrag på grunn av
denne innsatsen. Tenk f.eks. på hva det at veldig mange har
trygge jobber, betyr for den private etterspørselen -- vel­
dig mange små og mellomstore bedrifter lever av handel
og service. Dette er jo helt avgjørende for dem. Selve den
norske modellen, hvor ganske mye av virksomheten er of­
fentlig, og hvor etterspørselen er ganske konstant, er jo
en enorm stabilisator i en finanskrise. Det viser seg jo nå
at Norge kommer ut av denne krisen som landet i Euro­
pa med lavest ledighet. Det burde kanskje representanten
tenke på når han går til frontalangrep på den norske måten
å organisere samfunnet på.
Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål -- først
Tord Lien.
Tord Lien (FrP) [10:52:47]: Regjeringen har sagt at
budsjettet har som hovedmål å hjelpe konkurranseutsatt in­
dustri gjennom finanskrisen. Så har statsråden reist rundt
i Norge og snakket om hvordan innovasjon og forskning
skal hjelpe også de små og mellomstore bedriftene ut av
krisen.
Det er ingen tvil om at Statoil, Elkem og Hydro har
ressurser til å reise ut av Norge og utnytte gode støtteord­
ninger for forskning og utvikling i andre land som Fin­
land, Nederland og Storbritannia. De små og mellomstore
bedriftene har i all hovedsak ikke denne muligheten. Der
har Næringsdepartementet et konkret og veldig godt vir­
kemiddel som heter Brukerstyrt innovasjonsarena. Faktum
er imidlertid at 144 omsøkte prosjekter nå kommer til å
bli skrinlagt og ikke iverksatt i 2010. Dette er et pedago­
gisk problem. Hvordan harmonerer det faktum at BIA nå
ikke kan sette i gang nye prosjekter i 2010, med at Regje­
ringen gjennom innovasjon og forskning skal hjelpe små
og mellomstore bedrifter?
Statsråd Trond Giske [10:53:52]: La meg først si at
jeg er helt enig i at tilnærmingen til f.eks. eksportindust­
rien er at man må ha omstillingsevne, mulighet til forsk­
ning, innovasjon og utvikling for at man i framtiden er
konkurransedyktig når markedene kommer tilbake. Vi kan
ikke erstatte eksportmarkeder som er forsvunnet, men vi
kan bidra til at bedriftene er omstillingsklare og konkur­
ransedyktige når markedene -- de nye markedene, vel å
merke -- kommer tilbake.
Når det gjelder de ordningene som representanten
snakker om, er virkeligheten den at budsjettet for 2010
er rekordhøyt. Det er større enn det ordinære budsjettet
for 2009. Riktignok har vi gjort ting på tiltaksområdet,
25. nov. -- Muntlig spørretime
398 2009

men det er altså en historisk stor satsing på brukerstyrt
innovasjon i bedriftene.
Vi kan ikke ha et opplegg hvor vi til enhver tid klarer
å dekke hele behovet. Men heldigvis er det så stor inno­
vasjonslyst og forskningstrang i næringslivet at etterspør­
selen er mye større enn det det offentlige kan levere av
tilskudd.
Presidenten: Svein Flåtten -- til oppfølgingsspørsmål.
Svein Flåtten (H) [10:55:04]: Den meldingen leveran­
dør­ og skipsfartsindustrien på Møre sendte med meg til
statsråden i går, var i kortversjon slik: Hvis krisen er over,
er det på Aker Brygge. Her står vi til knes i den.
Det har jo statsråden forsterket ved det han har sagt her.
Da er det underlig at de avskrivningsreglene man innførte
i februar, tok man vekk allerede i oktober. Når de så skal
virke i 2010, er den ekstra avskrivningen som ville styr­
ket finansieringen og forbedret egenkapitalen, borte. Det
ligger også i dette budskapet.
Når kommer statsråden til å innse at det var feil, og
reparere på den konklusjonen?
Statsråd Trond Giske [10:56:01]: Jeg tror ikke stats­
råden kommer til å innse at dette er feil, for statsråden
mener det er riktig.
Det er alltid en diskusjon om når vi skal utfase de ulike
krisetiltakene, og det å øke avskrivningsreglene var et kri­
setiltak. Fortrinnsvis skal jo avskrivningsreglene gjenspei­
le den faktiske situasjonen i selskapet og reflektere ned­
skrivningsverdien på det som avskrives. Mitt inntrykk er
at representantens kollega i finanskomiteen mener at Re­
gjeringen har utfaset krisetiltakene for sakte, at oljepenge­
bruken er for høy, og at balansen på budsjettet er for dår­
lig. Så hvis partiet Høyre i næringskomiteen kunne snakke
litt med Høyre i finanskomiteen og bestemme seg for om
krisetiltakene er for store eller om de er for små, kunne vi
få en enda bedre diskusjon.
Presidenten: Rigmor Andersen Eide -- til oppfølgings­
spørsmål.
Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:57:09]: Jeg er glad
for at statsråden har kommet til samme erkjennelse som
NHO og er enig i at krisen i næringslivet ikke er over. Rap­
porten viser at det er pessimisme når det gjelder utsiktene
for 2010.
Kristelig Folkeparti mener at Regjeringens forslag til
statsbudsjett ikke tar høyde for disse utfordringene, spe­
sielt når det gjelder små og mellomstore bedrifter.
Kristelig Folkeparti følger opp NHOs råd om økning
av avskrivningssatsene fra 20 pst. til 25 pst. Det er viktig
for å sikre investeringene som bygger arbeidsplasser. Men
Kristelig Folkeparti vil også halvere arbeidsgiveravgiften
for lærlinger, fordi vi er opptatt av å sikre utsatt ungdom
fortsatt mulighet på arbeidsmarkedet. Mange dropper ut
av skolen, og ledigheten blant ungdom har bitt seg fast på
nesten 10 pst., noe som er altfor høyt.
Ser statsråden at det kan være behov for å se på arbeids­
giveravgiften for lærlinger for å hjelpe en utsatt gruppe
inn i arbeidslivet?
Statsråd Trond Giske [10:58:13]: Nå ligger akkurat
dette under en annen statsråd enn meg, men jeg tror ikke
at en generell nedsettelse av arbeidsgiveravgift er et vel­
dig treffsikkert virkemiddel i denne krisen. Det vi nå ser,
er at krisen går inn i et nytt stadium hvor, som represen­
tanten helt riktig sier, enkelte næringer er mye tøffere ram­
met enn andre. Paradokset er at mens en del bedrifter og
virksomheter og en del arbeidstakere ser lys i tunnelen, er
f.eks. skipsverftsindustrien, maritim næring, på vei inn i
en krise. De har hatt et veldig godt år i 2009, men 2010
og særlig 2011 blir mye, mye tøffere.
Jeg tror heller på å ha spesifikke tiltak rettet mot de
næringene som sliter. GIEK og Eksportfinans er ordninger
som gjør at man er i stand til å finansiere prosjekter og gå
inn i konkurranse om de prosjektene som er der. Omstil­
ling, innovasjon, det å sørge for permitteringsregler osv.
som gjør at man beholder viktig kompetanse, er etter mitt
syn de best egnede virkemidlene på dette området.
Presidenten: Borghild Tenden -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Borghild Tenden (V) [10:59:26]: I ca. ti år har vi hatt
avgiftsfritak for biodiesel i Norge. I juni i år åpnet miljø­
vernminister Erik Solheim Uniol med lykkønskninger og
presiseringer av hvor viktig biodiesel var.
Så står jeg her med et brev som er undertegnet av da­
værende finansminister Kristin Halvorsen, datert 21. ok­
tober 2008. Det er til Norsk Bioenergiforening. Der står
det følgende:
«Regjeringen ønsker å stimulere til økt bruk av al­
ternative drivstoff slik at klimagassutslippene fra trans­
portsektoren kan reduseres. Regjeringen har derfor
ikke foreslått å avgiftslegge alternative drivstoff.»
Mitt spørsmål til næringsministeren er derfor: Synes
næringsministeren at dette er forutsigbarhet for bedrifter?
Presidenten: Presidenten er noe i tvil om tilleggs­
spørsmålet presist forholdt seg til hovedspørsmålet, men
det får være opp til statsråden om han ønsker å besvare
spørsmålet.
Statsråd Trond Giske [11:00:27]: Jeg kan godt svare
på spørsmålet.
I prinsippet mener jeg at det ideelle hadde vært et helt
konstant skattesystem -- et perfekt skatte­ og avgiftssystem
som var helt likt over år. Det er det beste for næringslivet.
Dessverre er ikke verden slik. Verden forandrer seg. Vi får
mer informasjon, og rammebetingelsene endrer seg. Da
må vi også gjøre justeringer i skatte­ og avgiftssystemet.
Men mer stabilitet enn vi har hatt de siste fem årene -- hvor
skattenivået f.eks. har vært helt konstant på 2004­nivå, i
fire--fem år med 2010­budsjettet -- tror jeg man skal lete
lenge etter.
Når det gjelder biodiesel eller biodrivstoff, er jo reali­
teten at med de forslagene Regjeringen når har presentert,
25. nov. -- Muntlig spørretime 399
2009

kommer bruken av biodrivstoff til å dobles i Norge i løpet
av få år. Det er ikke slik at markedet for dette reduseres.
Det blir kraftig økt i Norge gjennom reguleringer i stedet
for gjennom avgiftspolitikken.
Presidenten: Stortinget går da til siste hovedspørsmål.
Trond Helleland (H) [11:01:34]: Mitt spørsmål går til
inkluderingsministeren.
Det har i denne spørretimen vært mye snakk om utford­
ringer og trusler mot velferdsstaten. Sykelønn og finans­
krise har vært nevnt. Arbeiderpartiets partisekretær Ray­
mond Johansen har vært på Gol og redegjort for en annen
trussel mot velferdsstaten, ifølge ham, nemlig import av
polakker.
Ved årsskiftet utgjorde polakkene den største innvand­
rergruppen i Norge -- 42 500. Pakistanerne er den nest
største gruppen med 30 000. Polske innvandrere kommer
til Norge for å arbeide. De fleste kommer hit ferdig utdan­
net. De deltar i et bredt spekter av arbeidslivet og gjør en
kjempeinnsats for å få hjulene til å gå rundt i Norge.
Arbeiderpartiets partisekretær Raymond Johansen er
imidlertid betenkt. På LOs kartellkonferanse på Gol advar­
te Johansen mot at import av polakker truer velferdsstaten,
ifølge Aftenposten. Johansen sier videre:
«Enkelte mener at vårt behov for arbeidskraft de
neste tiårene kan løses ved å hente hit polakker. Vi må
få opp øynene. Det er ikke en løsning på utfordringen.
Mange polakker kommer hit. De tjener lite og jobber
svært mye og sender penger hjem. Men mange blir væ­
rende i Norge og er utslitt etter å ha jobbet 15 timer
om dagen. Da går de over på trygd».
Han frykter at disse etter hvert vil flytte hjem med
norsk trygd i lomma. Raymond Johansen ser med andre
ord på arbeidsinnvandring som et problem. Men etter Høy­
res mening har det vært en stor gevinst for Norge og norsk
økonomi. Synes inkluderingsminister Lysbakken at utta­
lelsene fra Arbeiderpartiets partisekretær om at import av
polakker truer velferdsstaten, er heldige?
Statsråd Audun Lysbakken [11:03:22]: Raymond Jo­
hansen har selv klart opp i hvordan hans uttalelser skulle
forstås. Verken han eller Regjeringen har noe annet syn
enn at den arbeidsinnvandring vi har hatt og kommer til å
ha i Norge, er avgjørende for velferdsstaten og viktig for
norsk økonomi.
Vi kommer også i framtiden til å være avhengig av ar­
beidsinnvandrere for å løse viktige oppgaver i vårt sam­
funn. Folk som kommer hit for å jobbe på norske lønns­ og
avtalevilkår, er ikke bare velkomne hit, men vi har sterkt
behov for dem.
Jeg har i den sammenheng lyst til å peke på noe som
etter mitt syn er veldig gledelig. I Statistisk Sentralbyrås
årlige undersøkelse av holdninger knyttet til innvandring
og inkludering, som ble lagt fram i går, er det nettopp
veldig tydelig at den holdningen har sterkt fotfeste også i
befolkningen. Tallene viser at sju av ti er helt eller nokså
enig i at innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk ar­
beidsliv. En marginal del av befolkningen er uenig i det.
Svært mange anerkjenner også i den undersøkelsen det po­
sitive bidraget som bl.a. de mange polakkene gir til norsk
økonomi.
Så er vår utfordring å sørge for at vi har et arbeidsliv
som ikke fører til at arbeidsinnvandring gir sosial dum­
ping. Da er det avgjørende med et godt regulert arbeids­
liv, med en sterk fagbevegelse og med maktforhold i ar­
beidslivet som gjør at fagforeninger og faglig tillitsvalgte
arbeidstakere har makt. Det er jo det feltet der det vil være
stor uenighet mellom Regjeringen og Høyre, fordi Høyre
har ønsket å føre en politikk som ville svekke arbeidsta­
kernes makt, og på den måten legge til rette for mer sosial
dumping.
Trond Helleland (H) [11:05:22]: Jeg takker for svaret
-- iallfall den første delen av det.
Den nye inkluderingsministeren har vært tydelig på at
det er viktig å skille innvandringsdebatten og integrerings­
debatten. Det er Høyre enig i. Vi har i dag fri innvandring
fra EØS­området, men vi har få oppfølgingstiltak overfor
EØS­borgere som blir arbeidsledige. Høyre lanserte i som­
mer et forslag om at EØS­borgere som blir arbeidsledige,
skal pålegges aktivitet -- vi tenker spesielt på obligatorisk
norskopplæring -- for å gjøre dem bedre kvalifisert for vi­
dere yrkesdeltakelse. I dag mister permitterte utlendinger
dagpengene dersom de går på norskkurs. Vil statsråden
endre reglene, slik at arbeidsledige EØS­borgere bedre kan
kvalifisere seg for yrkesdeltakelse?
Statsråd Audun Lysbakken [11:06:09]: Dette er i
grenselandet for hva som er mitt ansvar, opp mot andre
departement. Det er vanskelig for meg å kommente­
re Høyre­forslaget på stående fot. Det har jeg ikke sett
nærmere på. Det skal jeg gjerne gjøre.
Jeg er sterkt opptatt av, og Regjeringen er sterkt opptatt
av, å bedre tilgangen til norskopplæring og kunnskap om
det norske samfunnet. Vi vet at det er det aller viktigste
spørsmålet knyttet til om mennesker som kommer hit, blir
godt kvalifisert for å komme inn i norsk arbeidsliv -- og
ikke minst hvilke deler av norsk arbeidsliv man kommer
inn i. Slik sett er også språk en nøkkel i forhold til kam­
pen mot sosial dumping. Så det å styrke norskopplærin­
gen og se på hvordan vi kan få flere grupper inn i norsk­
opplæringen, er en relevant og viktig debatt, som jeg skal
se på.
Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål -- først
Erna Solberg.
Erna Solberg (H) [11:07:17]: Hvis vi ser bort fra de
uheldige karakteristikker fra partisekretæren i Arbeider­
partiet, er det et tema i forlengelsen av den diskusjonen
som det er vesentlig å ta opp. Det er at vi trenger noen
nye integreringsstrategier også for dem som kommer til
Norge som arbeidsinnvandrere, men som vi ikke kan på­
legge andre regler enn for nordmenn, fordi de er innenfor
EØS. Vi får altså en mengde polakker som kan komme i
samme situasjon som de som kom til Norge på 1970­tal­
let, hvis vi ikke er proaktive f.eks. på norskopplæring, og
25. nov. -- Muntlig spørretime
400 2009

hvis vi ikke er proaktive på hvordan vi integrerer dem
bedre.
Min utfordring til integreringsministeren er da: Har han
i det hele tatt tenkt på en strategi for hvordan man møter
disse gruppene med nye typer integreringstiltak? Her er
det både menn og kvinner som kommer for å jobbe, og
vi vet at mange også jobber uten rettigheter i det svarte
arbeidsmarkedet.
Statsråd Audun Lysbakken [11:08:15]: Det er et av­
gjørende spørsmål, og vi har fokus på det fordi vi sterkt
ønsker at alle som kommer til Norge, skal bli skikkelig
behandlet og få adgang til å bidra til vårt samfunn, samti­
dig som arbeidsinnvandring ikke skal svekke de spillereg­
ler vi ønsker skal gjelde, bl.a. i norsk arbeidsliv. Sånn sett
er altså bevisstgjøring rundt rettigheter og også tilgang til
kunnskap om det norske samfunnet og språk en nøkkel.
Regjeringen har gjort flere ting knyttet til å tilby mer
informasjon og mer kontakt mellom myndigheter og ar­
beidsinnvandrere. Vi har også vært opptatt av å styrke fag­
bevegelsens muligheter til å gjøre dette, og jeg kommer til
å se på hvordan vi kan bruke de inkluderingspolitiske vir­
kemidlene vi har, og som vi i dag anvender bl.a. overfor
flyktninger og andre som kommer hit på andre grunnlag,
for å styrke oppfølgingen av disse gruppene.
Presidenten: Gjermund Hagesæter -- til oppfølgings­
spørsmål.
Gjermund Hagesæter (FrP) [11:09:25]: Til forny­
ingsministeren: I Framstegspartiet er vi opptekne av å
tryggje velferda til det norske folket, og då er fornying
og modernisering av offentleg sektor viktig. Det såg ut til
at også regjeringspartia var opptekne av det i valkampen,
men når valet er over, er ein ikkje så veldig oppteken av
å forbetre offentleg sektor.
Dei siste fire åra kan Framstegspartiet vanskeleg sjå at
det er teke nokre store og viktige grep i forhold til å gjere
offentleg sektor betre. Då er mitt spørsmål til statsråden:
Vil også dei neste fire åra bli eit kvileskjer i forhold til
å fornye og utvikle offentleg sektor, eller blir det i tida
framover teke grep for å gjere offentleg sektor betre?
Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at opp­
følgingsspørsmålene skal være relatert til hovedspørsmå­
let. Dette spørsmålet framstod i langt større grad som et
nytt spørsmål og er altså en omgåelse av forretningsorde­
nen.
Statsråden må gjerne besvare spørsmålet, men spør­
rerne har et ansvar for å holde orden på spørreinstitut­
tet.
Statsråd Rigmor Aasrud [11:10:43]: Jeg har ingen
problemer med å besvare representantens oppfølgings­
spørsmål.
Regjeringen har de siste fire årene gjennomført et om­
fattende fornyingsarbeid. Vi la i høst fram en rapport som
viser over 700 tiltak som er gjennomført innenfor forny­
ingsområdet de siste fire årene, og jeg vil benytte anled­
ningen til å redegjøre for noen av dem som jeg synes er
viktig i den sammenhengen.
Arbeidet med å bruke elektroniske tjenester frigjør
store ressurser. For eksempel har Lånekassen innført elek­
tronisk saksbehandling, og de sparer om lag 50 mill. kr
over driftsbudsjettet sitt gjennom det. Skatteetaten har
gjennomført et omfattende arbeid med å kunne bruke elek­
troniske tjenester for næringsliv og privatpersoner, som
også gir store innsparinger. Det siste jeg vil minne om, er
at vi nå er i gang med å gjennomføre en elektronisk fri­
kortordning som også vil bety betydelige innsparinger på
det administrative plan i Nav­systemet.
Presidenten: Da er den muntlige spørretimen omme,
og vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte
spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng
til den oversikt som er omdelt på representantenes plasser
i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent.
-- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 3, fra representanten Per Roar Bredvold til
nærings­ og handelsministeren, er overført til samferdsels­
ministeren som rette vedkommende.
Spørsmålene 10 og 11, fra henholdsvis representanten
Svein Harberg og Henning Warloe til forsknings­ og høye­
re utdanningsministeren, utsettes til neste spørretime, da
statsråden er bortreist.
S p ø r s m å l 1
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:12:36]: Jeg ønsker å
stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:
«Stortinget har bestemt at det skal etableres et kom­
petansesenter for kommando­, kontroll­ og informasjons­
systemer på Jørstadmoen, Lillehammer. Det er videre et
faktum at Stortinget har gjentatt dette for å sikre at så skjer.
Når mener statsråden at det vil være mulig å få tiltaket
gjennomført, i tråd med Stortingets ønske?»
L i n e H e n r i e t t e H j e m d a l hadde her overtatt
presidentplassen.
Statsråd Grete Faremo [11:13:01]: Forsvarets kom­
petansesenter for kommando­, kontroll­ og informasjons­
systemer -- vi kjenner det som FK KKIS -- ble etablert
på Jørstadmoen i 2005. Opprettelsen var i samsvar med
Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av den
forrige langtidsplanen for Forsvaret, som omhandlet den
videre moderniseringen i perioden 2005--2008.
Som kjent var bakgrunnen for etableringen av sente­
25. nov. -- Ordinær spørretime 401
2009

ret ikke minst behovet for å styrke styringen av Forsva­
rets operative ressurser og miljøer knyttet til informasjons­
og kommunikasjonsteknologi. Som en del av kompetan­
sesenteret ble det etablert én felles, operativ og modul­
basert enhet for kommando­ og kontrollinformasjonssys­
temer. Dette var ansett nødvendig for å oppnå helhetlige,
effektive og koordinerte IKT­løsninger for norske styrker
nasjonalt og internasjonalt.
Ved Stortingets behandling av gjeldende langtidsplan
for Forsvaret understreket forsvarskomiteen viktigheten av
å samle IKT­ressursene i Forsvaret i størst mulig grad. I
tråd med Stortingets behandling av statsbudsjettet for in­
neværende år ble derfor sjef for Forsvarets informasjons­
infrastruktur -- vi kjenner det som INI -- med stab etablert
1. august 2009 i Oslo.
Formålet er å bedre den helhetlige styringen og utvik­
lingen av Forsvarets informasjonsinfrastruktur samt sikre
bedre kontroll med og effektiv utnyttelse av Forsvarets
samlede IKT­ressurser. I tillegg skal sjef INI styre utviklin­
gen mot et nettverksbasert forsvar. Store deler av IKT­virk­
somheten i Forsvaret vil med dette få en enhetlig ansvars­
og rapporteringslinje.
Virksomheten under sjef INI vil omfatte Forsvarets lo­
gistikkorganisasjons IKT­driftstjenester med stab på Kols­
ås, Computer Network Operations­enheten på Kjeller,
Communication Information Systems Task Group og For­
svarets arkivadministrasjon på Jørstadmoen.
Forsvarets kompetansesenter for kommando­, kontroll­
og informasjonssystemer videreføres på Jørstadmoen i
tråd med tidligere stortingsvedtak. Øvrige innovasjons­,
nettverkskapasitets­ og informasjonsstrukturaktiviteter er,
som en konsekvens av arbeidsoppgavene, desentralisert
for å kunne gi direkte støtte til Forsvarets øvrige avdelin­
ger.
Regjeringen er opptatt av både å ivareta og å utvik­
le det gode fagmiljøet som Forsvaret har på Jørstadmoen.
Vi vil derfor også se nærmere på mulighetene for å styr­
ke dette kraftsenteret ytterligere etter hvert som det gjøres
erfaringer med den nye organisasjonen.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:15:52]: Jeg takker
statsråden for svaret.
Det kunne vært fristende å ha en spørretime om for­
kortelser i Forsvaret, for de har mange, og det er flotte
betegnelser. Så det er en utfordring å henge med av og til.
Jeg er glad for statsrådens svar, som jeg oppfatter som
positivt, og som jeg oppfatter er i tråd med det Stortinget
har bedt om. Samtidig vil jeg driste meg til å spørre statsrå­
den om dette har vært uproblematisk. Det er vel dessverre
en tendens av og til til at ting og vedtak som gjøres relatert
til Forsvaret, ofte har en politisk balanse opp imot distrikts­
tiltak, og det er vel også sånn at et vedtak som blir gjort,
ofte blir utfordret av nye vedtak. Mitt spørsmål vil derfor
være: Har denne gjennomføringen vært uproblematisk sett
fra andre fagmiljøer i Forsvaret?
Statsråd Grete Faremo [11:16:38]: Nå spør represen­
tanten Ellingsen en forsvarsminister med kort historikk i
embetet. Jeg har lyst til å si at jeg for det første har all
mulig forståelse for hvor krevende det er å forholde seg
til alle forkortelsene. Selv for en person med fartstid i
teknologibransjen syns jeg at her var det i overkant.
Det vil alltid være viktig å styrke gode fagmiljøer, også
i Forsvaret, og her føler jeg at vi har funnet en god måte å
sikre infrastrukturløsninger på -- IKT­løsninger gir jo rom
for det -- samtidig som vi har sikret oppgaveløsningen, de­
sentralisert, hvor vi på en god måte spiller på de sterke
ressursene som også ligger på Jørstadmoen.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:17:39]: Jeg takker igjen
for svaret, og som sagt -- forkortelser og Forsvaret er en
interessant sport i seg selv. Jeg setter pris på at statsråden
er så direkte som hun er, og jeg har selvfølgelig all mulig
respekt for at statsråden har vært forsvarsminister i kort
tid. Jeg oppfatter at statsråden har stor grad av integritet,
både historisk og ellers. Så det er jeg ikke noe redd for.
Jeg synes det er bra at man ser på muligheter på steder
som kanskje ikke åpenbart er et førstevalg, men at man
likevel -- hvis det gis muligheter -- faktisk tar vare på de
mulighetene man får, og som det også er mulig å utvik­
le videre. Så i forlengelsen har jeg kanskje to spørsmål til
statsråden. Det ene er: Når dette er såpass vellykket som
statsråden beskriver at det er, ser statsråden nye oppgaver
som evt. kan tillegges FK KKIS, for å bruke den betegnel­
sen som jeg tror statsråden var inne på? Alternativt: Ser
statsråden nå noen utfordringer i forhold til sårbarhet med
å legge et prosjekt av denne dimensjon på et sted som for
noen vil være litt perifert, og for andre vil være ekstremt
sentralt?
Statsråd Grete Faremo [11:18:42]: Jeg synes det er
to sentrale problemstillinger som er viktig å trekke fram
i prosessen som har ledet oss dit vi er nå. Det ene er at i
denne INI­staben er oppgavene stillingsmessig i hovedsak
en videreutvikling av oppgavene i den tidligere avdelin­
gen for infrastruktur i Forsvarsstaben, med tillegg av noen
oppgaver som tidligere lå bl.a. i departementet. Etablerin­
gen av INI­staben i Oslo er derfor ikke en svekkelse av
Forsvarets kompetansesenter, FK KKIS på Jørstadmoen.
I seg selv er det altså ikke det. Informasjonsinfrastruktu­
ren griper inn i alle deler av virksomheten i Forsvaret, og
det krever god, overordnet styring. Og den overordnede
planleggingen og styringen på området har derfor tidlige­
re også vært ivaretatt av Forsvarsstaben og i departemen­
tet, og den videre utvikling av hvordan dette området skal
se ut, kan vi komme tilbake til ved en annen anledning.
S p ø r s m å l 2
Gunnar Gundersen (H) [11:20:07]: Jeg vil stille et
spørsmål til finansministeren:
«Mange norske pensjonister i utlandet er bekymret etter
å ha mottatt brev fra Skatteetaten om at deres pensjon fra
1. januar 2010 blir trukket med 15 pst. skatt til Norge før
utbetaling. I brevet opplyses det om unntak fra å skulle be­
tale denne skatten. Skattyter må selv framskaffe denne do­
kumentasjonen. Det vil for mange ta tid, og de kan komme
25. nov. -- Ordinær spørretime
402 2009

til å oppleve en lang periode med lave utbetalinger grunnet
dobbeltbeskatning.
Vil statsråden ta initiativ til praktiske og fleksible
overgangsordninger?»
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:20:46]: Bakgrunnen
for Skatteetatens informasjonsskriv om kildeskatt på pen­
sjoner er at det fra 2010 skal trekkes kildeskatt på pensjo­
ner som utbetales fra Norge til person bosatt i utlandet,
med mindre det følger av skatteavtale mellom Norge og
bostedslandet at pensjonen ikke skal skattlegges i Norge.
For at norske skattemyndigheter skal kunne ta stilling til
hvorvidt skattyteren har rett til fritak fra kildeskatten, må
det kunne dokumenteres at skattyteren virkelig er skatte­
messig bosatt i vedkommende land. Det nevnte skriv fra
Skatteetaten redegjør for hvilke krav som stilles til slik
dokumentasjon.
Skatteavtalene regulerer hvordan skattleggingen skal
være på likningsstadiet. De regulerer ikke forskuddstrek­
ket. Men informasjonen fra Skatteetaten gjelder også hvor­
dan den som mener seg berettiget til fritak, kan søke om
det allerede på trekkstadiet.
Ut fra all informasjon som er gitt fra departementet i
forbindelse med innføringen av kildeskatt på pensjoner,
kan jeg vanskelig skjønne at det skulle komme overras­
kende på noen at det må dokumenteres hvor de er bosatt
for å slippe kildeskatt på pensjonsutbetalinger fra Norge,
og fra og med 2010.
Dokumentasjonskravet som er oppstilt i informasjonen
fra Skattedirektoratet, er at den som søker om skattefri­
tak på hele pensjonen etter en skatteavtale, må opplyse
hvem som utbetaler pensjonen, og legge ved en bosteds­
bekreftelse fra skattemyndighetene i bostedslandet. Det
kreves at bostedsbekreftelsen er utstedt av skattemyndig­
hetene og uttrykkelig bekrefter at vedkommende er skatte­
messig bosatt i det aktuelle landet etter skatteavtalen med
Norge. Bekreftelsen må være i original og ikke eldre enn
tre måneder.
Kildeskatten gjelder kun overfor personer som er skat­
temessig emigrert fra Norge. De som fortsatt er skattemes­
sig bosatt i Norge etter skatteloven, er skattepliktige hit
etter skattelovens alminnelige regler. Alle med varig til­
knytning til Norge vil forbli skattemessig bosatt her etter
skatteloven de første årene etter utflytting. De vil likevel
kunne anses bosatt i f.eks. Spania dersom de flytter dit og
framviser bostedsbekreftelse derfra.
Jeg kan vanskelig se at det innebærer noen urimelig
byrde at den som også er skattemessig emigrert, må fram­
vise bostedsbekreftelse for å slippe kildeskatt på pensjo­
ner. Klare og formålstjenlige dokumentasjonskrav sikrer
at de som er berettiget til fritak, får det.
Dokumentasjonskravet som stilles på trekkstadiet, in­
nebærer etter mitt syn en smidig, praktisk og tøyelig an­
vendelse av skattebetalingslovens regler om forskudds­
trekk. De nøyaktige anvisninger som er gitt på hvordan
skattyter bør innrette seg, ivaretar etter mitt syn på en
god måte hensynet til forutberegnelighet og til at for­
skuddstrekket skal ligge så nær utliknet skatt som mulig.
Når regelverket og praktiseringen av det er som beskre­
vet ovenfor, er det etter mitt syn ikke behov for særskilte
overgangsordninger.
Gunnar Gundersen (H) [11:23:56]: Jeg takker for
svaret.
Det er jo ingen her som har sagt at det er en urimelig
byrdefordeling å framskaffe bostedsbevis. Dette er kom­
plisert. Vi er vel begge fornøyd med å bo i Norge. Jeg kjen­
ner heller ikke reglene så konkret, men jeg har fått en del
telefoner fra folk som opplyser at ingen i Spania forventet
at man skulle få dette brevet, for man har en skatteavtale.
Det er ganske komplisert i Spania, man kan ikke bare dra
på et offentlig kontor og få det skjemaet man nødvendig­
vis trenger. Jeg får opplyst at det er tre--fire forskjellige
skjemaer med navn så lange at jeg ikke skal prøve å gjenta
dem på spansk, for så språkmektig er jeg ikke. Men poen­
get er at i hvert fall ett av skjemaene får man ved person­
lig frammøte. For mange eldre mennesker er det et ganske
stort problem. Det kan være langt å reise, og det er køer
for å få det til.
I og med at dette kravet gikk ut i begynnelsen av no­
vember, vil jeg se det som naturlig at man kanskje hadde en
viss overgangsordning for å få dokumentasjonen på plass.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:25:07]: Jeg kan be­
krefte at det er bra å bo i Norge, og til og med det å
bo i Hedmark synes jeg er veldig bra. Jeg regner med at
spørreren også er enig i det.
Jeg ser ikke bort ifra at det kan være en del praktiske
forhold som gjør at det kan være vanskelig både å skjøn­
ne og skaffe til veie de nødvendige dokumenter, men ge­
nerelt sett mener jeg at saken har vært kjent såpass lenge.
En begynte å arbeide med dette i 2004, det har vært godt
utredet og vært ute på betydelige høringer før saken kom
til Stortinget. Så det har egentlig vært god tid til å tilpasse
seg og finne ut av det. Men som sagt, jeg tror ikke jeg kan
love at det blir noen spesielle overgangsordninger. Dersom
det er veldig spesielle tekniske problemer, ser jeg ikke bort
ifra at det kan skape problemer, men jeg ser likevel ikke
behov for noen spesielle overgangsordninger.
Gunnar Gundersen (H) [11:26:07]: Om man skal se
på spesielle overgangsordninger -- jeg mener i hvert fall at
finansministeren burde praktisere dette med en viss flek­
sibilitet. Generelt sett er jeg helt enig. Dette har lenge
vært kjent gjennom vedtak i Stortinget, men det er alltid
noe som kommer overraskende på noen, nesten uansett.
Så lenge har vel finansministeren vært ute i mediaverde­
nen at han ser hvor vanskelig det er å få budskapet til å
synke gjennom til sistemann som trenger det, og det er
ofte dem som kan bli rammet hardest. En del minstepen­
sjonister og eldre mennesker er ikke så mye på nettet som
veldig mange andre.
Jeg vil bare at finansministeren tar med seg dette. Det
har skapt en god del bekymring, og det er en del min­
stepensjonister som nesten ikke ser hvordan man skal få
endene til å møtes før man klarer å få dokumentasjonen
på plass. Det bør departementet ta til seg og i hvert fall
praktisere det ganske lempelig i overgangsperioden.
25. nov. -- Ordinær spørretime 403
2009

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:27:09]: Jeg vil bare
vise til noe som jeg også var inne på i svaret mitt: For dem
som har varig tilknytning til Norge, men som skattemes­
sig er emigrert, vil det gå en lang periode før de blir ut­
satt for dette -- for å si det på den måten -- fordi man er
skattemessig bosatt i Norge de første årene etter utflytting.
Jeg tror det er en tidsperiode her som gjør at det kan være
mulig å få gjort dette på en god og fornuftig måte.
Ellers må jeg bare til slutt si at i dag er det én måned
minus én dag til julekvelden, så da kan vi i hvert fall prøve
å forebygge at julekvelden kommer overraskende på kjer­
ringa, som det heter på Hedmarken, for nå er det altså
igjen litt mindre enn én måned. Da har vi kanskje fått den
usikkerheten avverget gjennom spørretimen. Men det var
jo en annen sak.
Presidenten: Presidenten er glad for slike opplysnin­
ger, også fra Regjeringens side.
S p ø r s m å l 3
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Per
Roar Bredvold til forsvarsministeren, er overført til sam­
ferdselsministeren som rette vedkommende.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:28:23]: Jeg ønsker å
stille samferdselsministeren følgende spørsmål:
«Mange næringsdrivende, f.eks. de som driver innenfor
turisme og reiseliv, sliter med markedsføring av seg og sitt
tilbud. Dette kan bl.a. være skilting og i denne forbindelse
mangel på forståelse fra «skiltmyndighetene».
Vil statsråden bidra til at det blir enklere å sette opp skilt
langs veien nettopp for å øke bedriftenes omsetning ved
at flere reisende finner det interessant å besøke stedet?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:28:54]: God
skilting er ein viktig del av marknadsføringa for mange
verksemder. Den 1. juni 2006 vart det innført ei ny skilt­
forskrift, og i skiltnormalar til denne er det lagt opp til
ein meir liberal praksis enn før når det gjeld veg­ og ser­
viceskilting. Statens vegvesen har m.a. fått moglegheit til
betre og meir informativ skilting enn tidlegare.
Som skiltstyresmakt må Statens vegvesen likevel avve­
ga ulike omsyn mot kvarandre. Det er t.d. viktig å vareta
omsynet til trafikktryggleik. Skiltnormalen gjev føringar
for kor mange visingsmål som kan setjast opp i vegkryss
utan at dette tek merksemda til trafikantane vekk frå køy­
ringa og trafikkforholda på staden. Av trafikktryggleiks­
omsyn er såleis talet på visingsmål som ein kan skilta til
på kvart skiltoppsett, avgrensa til fem eller seks. Statens
vegvesen opplyser at der det er mange geografiske visings­
mål som det må visast til, vil det kunna bli liten plass til
skilt som viser mot ei serviceverksemd. Der det er fleire
ynske om skilting enn det regelverket tillèt, må det difor
gjerast ei prioritering.
Eg har fått opplyst at i dei situasjonane der det blir for
mange visingsmål i eit vegkryss, kan det brukast alterna­
tive måtar for å visa til serviceverksemder. Det kan f.eks.
setjast opp informasjonstavler på rasteplassar. I nokre til­
felle kan eit skilt som heiter «Samleskilt for vegvisning»
brukast. Dette skiltet viser kva stader eller verksemder
som ein kan nå ved å følgja eit felles vegval i etterfølg­
jande vegkryss eller avkøyring. På eit slikt samleskilt kan
ein lista opp dei verksemdene og tilboda som ein kan nå
ved å følgja skiltinga til eit felles namn -- det vera seg eit
felles namn for verksemdene, eit geografisk namn eller
eit omgrep som gjev uttrykk for kva type verksemd eller
attraksjon skiltet leier til.
Statens vegvesen skal prøva å finna gode og tenlege
løysingar. Sjølv om ikkje reglane alltid gjev rom for at det
primære ynsket om skilting kan bli oppfylt i den forma det
blir søkt om, vil ein likevel ofte lukkast med å finna alter­
native og tilfredsstillande løysingar. Slik eg kjenner denne
saka i dag, ser eg ikkje så langt behov for ei ytterlegare li­
beralisering. Eg har tillit til at Statens vegvesen gjennom­
fører den liberaliseringa som var eit av siktemåla med den
nye skiltforskrifta og den tilhøyrande skiltnormalen.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:31:46]: Jeg takker stats­
råden for et informativt svar. Det er riktig at det var en li­
beralisering av skiltreglementet for noen år tilbake, men
jeg får forholdsvis mange henvendelser fra bedrifter, spe­
sielt innenfor reiseliv, som ønsker å sette opp et skilt, og
som ser hvor vanskelig det er. Ofte får man dessverre et
negativt svar.
Nå hadde jeg egentlig stilt dette spørsmålet til nærings­
og handelsministeren, for at man kunne se det fra den
siden, selv om jeg jo skjønner at dette selvfølgelig også
har med trafikksikkerhet å gjøre. Men det er klart at hvis
man driver en næringsvirksomhet og det er vanskelig å få
satt opp et skilt som forteller hva man driver med, og hvor
man holder til, så er det vanskelig å få en omsetning til
å leve av. Det var derfor jeg ønsket at spørsmålet skulle
besvares av nærings­ og handelsministeren.
Statsråden ser altså ikke noe særlig behov for mer
liberalisering -- var svaret fra statsråden sånn å forstå?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:32:47]: Lat
meg seia aller fyrst at eg trur det har ein eigenverdi at
spørsmål som dette blir tekne opp, for det gjev ei mog­
legheit for fleire til å bli kjende med problemstillinga,
sjølvsagt, men òg at det faktisk finst løysingar, f.eks. desse
samleskilta.
Det er slik i praksis at på hovudvegane våre er det na­
turleg nok vanskelegare å få setja opp eit skilt. Der må Sta­
tens vegvesen vera meir restriktivt overfor næringsdrivan­
de. Men det er òg der no større moglegheiter som følgje
av denne nye typen skilt, samleskilta, som gjer det mogleg
å visa fleire verksemder på eitt skilt. På vegar med liten
trafikk blir ynske om skilting langt oftare imøtekomne.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:33:57]: Jeg takker stats­
råden for svaret. Det er et ganske stort behov for mer skil­
ting for å vise hvor man holder til, og hva man driver med.
Spesielt gjelder dette ute i distriktene, hvor trafikken kjø­
rer rett forbi; turistene oppdager ikke at her er det et eller
annet som det kanskje kunne være interessant å besøke, og
25. nov. -- Ordinær spørretime
404 2009

for de næringsdrivende er det viktig at det blir lagt igjen
penger. Det var egentlig det spørsmålet mitt handlet om.
Det har også litt med skilting på bygninger å gjøre --
at man får lov til å sette opp et skilt på en bygning. Det
har jo ikke så mye med dette å gjøre, men som sagt: Det
er viktig å vise hva man driver med, hvordan man driver
det, og hvor man er.
Men jeg tar til meg svaret: at det er en viss liberali­
sering, og at det er muligheter. Så får vi håpe at de som
har problemer med å få markedsført seg, får mer positi­
ve svar fra dem som har med dette å gjøre, at de sier ja
til å sette opp skilt, for det er som sagt et klart behov for
det.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:35:04]: Lat
meg seia til spørsmålet om kvifor det er samferdselsmi­
nisteren og ikkje næringsministeren som svarar på dette
spørsmålet, at det har med sjølve skiltreglane å gjera, og
at Statens vegvesen ligg under meg. Men det er klart at
det er mange praktiske spørsmål som gjeld ulike nærings­
verksemder, som næringsministeren og eg naturlig nok må
snakka saman om.
Lat meg understreka at Statens vegvesen skal visa for­
ståing for dei næringsdrivande sine ønske om betre skil­
ting. Det har dei altså òg gjort ved å tilby desse samleskil­
ta. Så håpar eg at det òg blir vist forståing for dei omsyna
til trafikktryggleik som må takast.
Eg har altså så langt ikkje sett grunn til, med dei tre
åra dette nye regelverket har golde, å føreta noka endring,
men vi skal sjølvsagt vera opne for det om eksempel skulle
tilseia det.
S p ø r s m å l 4
Bård Hoksrud (FrP) [11:36:18]: Jeg har gleden av å
stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«Vegdirektoratet har gitt dispensasjon til at transport
av levende krabber til slakteri er unntatt fra kjøre­ og
hviletidsbestemmelsene, men konkurransehester som skal
transporteres til og fra travbaner for konkurranse, får ikke
dispensasjon. Dette er i alvorlig konflikt med dyrevern­
loven, som sier at dyr skal transporteres fra A til B uten
unødvendig hinder. Konkurransehester er de eneste som
ikke har unntak i dag.
Vil statsråden også gi disse dispensasjon?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:37:04]: Re­
gelsettet som representanten Hoksrud viser til, varetek
svært viktige omsyn. Køyre­ og kviletidsregelverket har
m.a. til formål å betra trafikktryggleiken. Dyrevelferdslo­
va skal sikra gode kår for dyra -- t.d. gjennom kravet om
at levande dyr skal transporterast snarast mogleg fram til
målet. Det er likevel slik at òg dyretransportar har plikt
til å overhalda fartsgrensene, køyre­ og kviletidsreglane
og andre vegtrafikkreglar. Slik sett kan ein dermed ikkje
snakka om konflikt i juridisk forstand mellom dyrevern­
lovgjevinga og krava etter køyre­ og kviletidsreglane. Dy­
revernlovgjevinga sitt krav om at transportar av levande
dyr skal koma fram raskast mogleg, må lesast med dei
innskrenkingane som følgjer av vegtrafikklovgjevinga.
Eg ser likevel at målet om å få dyretransportar raskast
mogleg fram etter omstenda kan vera utfordrande å sam­
eina med køyre­ og kviletidsreglane sine krav til gjen­
nomføring av pausar til rett tid. Eg er difor glad for at
Europakommisjonen, på bakgrunn av at Samferdselsde­
partementet tok dette opp med kommisjonen, har vars­
la ein gjennomgang av tilhøvet mellom dei underliggjan­
de EU/EØS­reglane for dyretransport og EU/EØS­reglane
om køyre­ og kviletid. Formålet med denne revisjonen er
å avstemma desse regelverka betre mot kvarandre.
Når det gjeld transport av hestar spesielt, så er slike
transportar alt unnatekne køyre­ og kviletidsreglane i
relativt stor grad.
Ikkje­kommersielle hestetransportar med største tilla­
ten masse inntil 7,5 tonn og verksemder sin transport av
eigne hestar innanfor ein radius av 100 km er fritekne
for køyre­ og kviletidsreglane. Noreg har med dette nytta
seg av det handlingsrommet EU/EØS­regelverket gjev til
å gje unntak frå køyre­ og kviletidsreglane for transport
av levande hestar.
Lat meg avslutningsvis visa til svar som er daterte
6. mai og 1. juli 2009 frå dåverande samferdselsminister
Navarsete. Det er svar som er gjevne på skriftlege spørs­
mål frå representanten Hoksrud om denne tematikken, og
som er meir utdjupande enn dette svaret kan vera, innanfor
dei minutta som er til disposisjon.
Bård Hoksrud (FrP) [11:39:51]: Jeg er helt enig med
statsråden i at trafikksikkerhet er viktig. Men jeg synes
det er et stort paradoks at det kun er de som er profesjo­
nelle, og som transporterer hester fra stallen til travbanen
og tilbake igjen, som ikke har unntak fra kjøre­ og hvile­
tidsbestemmelsene, mens man altså synes det er greit at
så lenge man ikke gjør det profesjonelt, kan man kjøre
så mye man hæler fra det ene stedet til det andre uten å
måtte ta hensyn til de samme bestemmelsene som de som
er profesjonelle. Dette betyr kanskje at man synes det er
greit at man tar med seg hester som vennetjeneste, og på
den måten ikke får gjort det på en profesjonell og ordent­
lig måte. Jeg synes det er noe av utfordringen når man har
laget et regelverk som gjør at transport av akkurat disse dy­
rene, som da transporteres av profesjonelle transportører,
ikke er unntatt fra kjøre­ og hviletidsbestemmelsene.
Hvis man skal slakte et dyr, er man altså unntatt fra
kjøre­ og hviletidsbestemmelsene. Det betyr, tydeligvis, at
den siste reise er viktig, den skal være unntatt fra kjøre­
og hviletidsbestemmelsene, men transport av levende dyr
som fortsatt skal leve -- og forhåpentligvis ha det godt --
er ikke unntatt fra kjøre­ og hviletidsbestemmelsene.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:41:06]: Det
er rett som representanten Hoksrud seier: Transport av le­
vande dyr -- for så vidt òg hestar -- frå gard til slakting er
regulert av ein annan unntaksheimel i EØS­forordninga.
Han gjeld berre slaktedyr og kan ikkje nyttast for transport
av hestar i annan samanheng.
Lat meg tillata meg å seia at eg synest representanten
25. nov. -- Ordinær spørretime 405
2009

Hoksrud i alle fall skal vera nøgd med at Samferdsels­
departementet har teke opp denne saka med kommisjo­
nen. Det er ein gjennomgang, og Noreg har utnytta det
handlingsrommet som kan liggja for unntak.
Så er det nok slik, til det Hoksrud her viser til, at i
tillegg til dyrevelferd og dyretryggleik er det noko som
heiter konkurranse, som nok gjer seg meir gjeldande i
profesjonell hestesport.
Bård Hoksrud (FrP) [11:42:16]: Jeg er glad for at
statsråden har tatt opp problematikken, og at man fortsatt
jobber med problematikken. Men jeg hadde håpet at man
i dag kunne sagt at dette skal man sørge for å finne en
løsning på, for det er litt spesielt at noen få transportører,
som faktisk prøver å leve av dette og drive næringsvirk­
somhet, er de eneste som ikke har unntak, i motsetning til
alle andre som bare velger å gjøre dette som vennetjenes­
te eller hvis man får betalt av andre. Da er det tydeligvis
greit. Men man kan altså ikke som profesjonelle få det,
fordi man ikke kan ha konsesjon.
Jeg har lyst til å utfordre statsråden allikevel og be om at
hun svarer på om hun nok en gang vil se på muligheten til å
gjøre endringer, slik at også dyr som fortsatt skal leve, har
krav på et like godt og verdig liv som de dyr som man skal
kjøre rett til slakteriet, som tydeligvis skal på den siste rei­
sen. Disse dyrene skal fortsatt leve, og de skal fortsatt drive
konkurranse. Da bør man også kunne ha god dyrevelferd.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:43:24]: Lat
meg fyrst visa til ein EØS­avtale som etter kvart har vorte
rimeleg omfattande, som slår inn på ulike område, og
som òg gjer seg gjeldande på dette området i høve til den
konkurransen som ein her kan påvisa.
Eg vil i tillegg visa til at det er ein gjennomgang. Det
er eit handlingsrom som er utnytta, og det er svart fyllest­
gjerande på dette spørsmålet så seint som i juli. Når denne
gjennomgangen er føreteken i EU, skal eg sjølvsagt vera
årvaken når det gjeld på kva måte vi kan følgja opp denne
saka. Eg er til kvar tid oppteken av at vi skal ha ryddig
regelverk, men vi skal òg ha sunn fornuft der vi kan tøya
det lenger enn i dag.
S p ø r s m å l 5
Knut Arild Hareide (KrF) [11:44:38]: Eg har gleda
av å stille følgjande spørsmål til samferdselsministeren:
«I Nasjonal transportplan lovet Regjeringen å bruke
3,47 milliardar kr over 10 år til universell utforming av
jernbanestasjoner. Vi vet at behovet er stort, og vi har en
lang vei å gå før transportsystemet er tilrettelagt for alle.
I budsjettet for 2010 settes det kun av 30 mill. kr til dette,
mens 347 mill. kr ville vært i tråd med Regjeringens eget
løfte.
Hva vil statsråden gjøre for at arbeidet med universelt
utformede togstasjoner ikke skal stoppe opp?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:45:21]: Eg
er særs oppteken av at jernbanen skal opplevast som eit
tilgjengeleg, trygt og miljøvennleg transportalternativ til
og frå arbeid, skule og fritidsaktivitetar. I Nasjonal trans­
portplan 2010--2019 er det, som representanten Hareide
peikar på, sett av 3,47 milliardar kr til investeringar i jern­
baneinfrastruktur innanfor programområdet stasjonar og
knutepunkt. Programområdet omfattar
«tiltak for å forbedre publikumsrettede fasiliteter på
stasjoner og knutepunkt med vekt på sikkerhet, informa­
sjon, universell utforming og tilgjengelighet for alle.»
I tillegg til investeringar under programområdet stasjo­
nar og knutepunkt skal det òg brukast investeringsmiddel
til stasjonar som inngår i større infrastrukturprosjekt.
I 2010 foreslår Regjeringa å setja av 278 mill. kr til
programområdet stasjonar og knutepunkt, slik det går fram
av Samferdselsdepartementet sin budsjettproposisjon for
2010. I denne proposisjonen er det ikkje spesifisert at det
skal brukast 30 mill. kr til arbeidet med universell ut­
forming av jernbanestasjonar, slik representanten Hareide
legg til grunn i sitt spørsmål. Innanfor ramma av foreslått
løyving på programområdet stasjonar og knutepunkt vil
Jernbaneverket kunne avgjera kor mykje som kan brukast
til universell utforming av stasjonar. Jernbaneverket har
dessutan fullmakt til å omdisponera middel innanfor post
30 Investeringar, dersom det skulle vere mogleg å bruka
meir middel til universell utforming.
At det føreligg tilgjengelege planar for universell utfor­
ming på den einskilde stasjonen, vil vera eit moment som
må telja med i spørsmålet om kor mykje som kan brukast
på denne typen tiltak i 2010.
Knut Arild Hareide (KrF) [11:47:32]: Eg vil takke
for det gode svaret. Eg opplever at statsråden her er tyde­
leg på at dette er eit område som ho ønskjer å prioritere,
og eg forstår òg at her er det moglegheit for -- som det blir
sagt òg i svaret -- omprioriteringar, slik at dette temaet blir
lyfta opp.
Da har eg lyst til å vise til at det er store ambisjonar på
dette området no, og det er veldig viktig at vi får lyfta det
opp. Eg har òg lyst til å vise til eit eksempel frå det eg vil
kalle nye stasjonar, som Lysaker stasjon. Der ser vi f.eks.
at svaksynte har problem på grunn av at kontrastane er for
dårlege, og blinde opplever at dei ikkje kan gjere billett­
kjøp -- ein blir på ein måte avhengig av å få hjelp. Vi har
no hatt nokre år da det ikkje har vore satsa sterkt nok på
dette. Så eg har lyst til å utfordre statsråden på det ho òg
seier i svaret: Vil det da seie at dette området -- universell
utforming -- vil bli lyfta no dei neste åra?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:48:41]: Eg
kan stadfesta på Hareide sitt spørsmål at her er store am­
bisjonar for dei komande åra, noko òg beløpet -- 3,47 mil­
liardar kr dei fyrste ti åra -- seier noko om. Slik sett er sva­
ret ja. Eg er òg av den meining at det ikkje alltid skal så
mykje til, dersom ein berre er merksam ved planlegging og
utforming av ein stasjon. Kontrastfargar og bruk av lys er
nettopp eksempel på at det ikkje er dei svære kostnadene,
dersom ein er føre var.
Det er òg slik at arbeidet til neste år vil gå sin gang:
Det er fleire stasjonar som skal byggjast om, og det skal
25. nov. -- Ordinær spørretime
406 2009

gå føre seg forlenging og tilpassing av plattformer og
tiltak for betre publikumsinformasjon, som òg vil koma
funksjonshemma til gode.
Knut Arild Hareide (KrF) [11:49:50]: Eg vil på ny
takke for svaret, som eg opplever er meir offensivt enn
det dei siste åra har vist kva me har fått til på dette om­
rådet. Det eg vil utfordre statsråden på, er: Me veit at me
har i dag ein infrastruktur som gjer dette krevjande. Det
gjeld ikkje berre Noreg, det gjeld dei fleste land. Men det
eg synest er viktig, ikkje minst når me no går inn og tek
nye grep, er at universell uforming ligg på ein måte som
ein grunnmur for det arbeidet som skjer. Eg synest det
er ekstra vondt å sjå at vi framleis lagar nye ting utan at
universell utforming er teken inn i arbeidet.
Eg vil òg utfordre statsråden på korleis ho jobbar når
det gjeld t.d. kompetanse innanfor dette området, innanfor
sin sektor, for det er ikkje alltid vond vilje det står på, men
mangel på medvit.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:50:55]: Lat
meg berre aller fyrst seia at i 2010 vil løyvingane m.a. bli
brukte til vidareføring av planlegging og til start av om­
bygging av bl.a. Voss og Holmlia stasjonar. Så er det fore­
slått ca. 100 mill. kr til forlenging og tilpassing av plattfor­
mer og tiltak for betre publikumsinformasjon, noko som i
seg sjølv vil fortelja at arbeidet i 2010 langt frå er stoppa
opp.
Så vil eg ha ein god -- skal vi seia -- styrkt dialog med
Jernbaneverket, nettopp for å få sett søkjelyset på kor det
no har svikta. Det må ikkje stå på kompetanse, særleg sett
i lys av at vi har fått eit nytt lovverk frå 1. januar 2009. Vi
skal òg setja i verk ny bygningsdel av plan­ og byg­
ningsloven i 2010. Det betyr at vi må få plass nødvendig
kompetanse.
S p ø r s m å l 6
Trine Skei Grande (V) [11:52:14]: Mitt spørsmål er:
«Det har vært mye diskusjon rundt en eventuell nedleg­
gelse av Aker sykehus. En av problemstillingene har vært
hvordan Ahus skal greie å ta i mot pasientene fra Grorud­
dalen samtidig som sykehuset allerede før den planlag­
te overføringen har slitt mye med overfylte avdelinger og
korridorpasienter.
Kan statsråden garantere at en eventuell overflytting av
pasientene i Groruddalen fra Aker til Ahus er dimensjo­
nert riktig, slik at sykehuset er i stand til å ta imot veksten
av pasienter?»
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:52:54]:
La meg først få understreke at det ikke er vedtatt noen
nedleggelse av Aker sykehus.
Det pågår for tiden et større arbeid knyttet til organi­
sering og utvikling av «sykehusområde Oslo». Oslo uni­
versitetssykehus har etablert et lokalsykehusprosjekt, som
har drøftet dagens og fremtidens behov for lokalsykehus­
tjenester i hovedstaden. Prosjektgruppen står samlet bak
en anbefaling om at Oslo universitetssykehus bør samle
lokalfunksjonene i et nytt storbysykehus med akuttilbud
innen kirurgi, medisin, rusbehandling og psykiatri. Pro­
sjektgruppen har konkludert med at området på Ullevål
vurderes som best egnet.
Rapporten med anbefalinger har vært presentert for
styret ved Oslo universitetssykehus. Den vil inngå som
underlagsdokument i arbeidet med areal­ og kapasitetstil­
pasning ved sykehuset. Saken skal etter planen behand­
les på styremøtet 17. desember, og er altså fortsatt i
prosess.
Helse Sør­Øst RHF vedtok i november 2008 at ansva­
ret for tjenester til befolkningen i bydel Alna i Oslo og
Follo i Akershus skal overføres fra Oslo sykehusområde
til Akershus sykehusområde fra 2011. Oslo universitets­
sykehus og Akershus universitetssykehus HF samarbei­
der om å finne løsninger som sikrer optimal utnyttelse av
ressursene i hovedstadsområdet.
Nye Ahus er ikke ferdig utbygd. Fra 2011 utvides ka­
pasiteten vesentlig når den siste sengefløyen med 112 sen­
ger og et nytt pasienthotell med 73 senger er på plass.
I planleggingsarbeidet vil det bli vurdert om aktiviteten
og sengekapasiteten ved sykehuset skal utvides ytterlige­
re. Dette innebærer en vesentlig økning i somatiske sen­
ger ved Ahus før overføringen av opptaksområdet finner
sted. Helse Sør­Øst understreker at det også skal gjøres
risiko­ og sårbarhetsanalyser. Planene vil bli korrigert der­
som det viser seg at det kan oppstå kapasitetsutfordringer
i forbindelse med overføringen.
Akershus universitetssykehus flyttet som kjent inn i et
nytt sykehusanlegg i 2008 med ny digital infrastruktur og
nytt medisinsk­teknisk utstyr. I 2009 har sykehuset hatt
store utfordringer i forbindelse med flyttingen. Dette har
ført til økonomiske utfordringer i 2009. Pasientbehandlin­
gen er ikke utført så effektivt som planlagt, slik at vente­
listene og liggetidene har økt og i noen grad også antall
korridorpasienter. Jeg har forsikret meg om at Helse Sør­
Øst følger utviklingen nøye, og det er tatt flere grep for å
møte utfordringene.
Regjeringen vil ha en helsetjeneste som ligger i front
både medisinsk og teknologisk. Vi er opptatt av at alle skal
ha et likeverdig tilbud av helsetjenester uavhengig av diag­
nose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn
eller den enkeltes livssituasjon. Ahus er et av våre mest
moderne sykehus. Det er ønskelig at så mange pasienter
som mulig skal kunne benytte dette tilbudet. Det er en
selvfølge at pasientbehandlingen skal være forsvarlig og
av god kvalitet.
Det vil ikke være riktig å sammenlikne dagens utford­
ringer ved sykehuset med de endringene som skal skje
først i 2011 etter at sykehuset er bygd ut.
Trine Skei Grande (V) [11:56:30]: Jeg takker for
svaret.
Min bekymring handler ikke om byggene på Aker. Ven­
stres nostalgi er ikke knyttet til selve bygningsmassen på
Aker. Venstres bekymring er befolkningen i Groruddalen.
Den folkekampanjen som har begynt nå, tror jeg først og
fremst baserer seg på et engasjement for at man skal være
25. nov. -- Ordinær spørretime 407
2009

sikker på at man har et godt helsetilbud, og ikke for selve
bygningsmassen på Aker.
Så mitt spørsmål til statsråden blir om Groruddalens
befolkning kan være sikker på at de ikke blir overført til
et sykehus som ikke er i stand til å motta dem på det tids­
punktet, og om statsråden kan forsikre Groruddalens be­
folkning om at de ikke vil bli overført til et sykehus som
ikke er i stand til å ta imot de utfordringene de bringer til
torgs.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:57:26]: I
dagens opptaksområde for Ahus inngår kommunene på
Romerike, 13 kommuner, Rømskog og Enebakk og byde­
lene Stovner og Grorud i Oslo. De inngår så vidt jeg har
forstått, i dagens opptaksområde. De det nå er snakk om å
flytte over etter det vedtaket som ble gjort i 2008, er Alna
bydel og Follo­kommunene. Men det er helt klart at det
ikke vil bli gjort noen overflyttinger før dette sykehuset
fungerer slik det skal, og før det er fullt utbygd, og også de
tekniske løsningene ved sykehuset fungerer som de skal.
Trine Skei Grande (V) [11:58:15]: Jeg har lyst til å gå
litt dypere her. Storbybefolkningen har noen utfordringer
som er annerledes enn for andre deler av befolkningen. En
av utfordringene er at vi har en mer flerkulturelt sammen­
satt pasientmasse. Storbyprosjektet orienterte oss om at de
jobber med et eget prosjekt for å bygge opp kompetansen
på Ahus på det området. Noe annet som er en viktig del av
Oslos spesielle utfordringer, handler om rusproblematikk.
Rusproblematikken i Oslo er spesiell. Det å forholde seg
til rusproblemer som et helseproblem, betyr at du må se
hele mennesket. Du må ha helhetlige tilbud. Med all re­
spekt er ikke Ahus' hovedfokus den type problematikk og
den type rusproblematikk.
Mitt spørsmål er om statsråden vil forsikre seg om at
storbyproblematikken, spesielt ruskompetansen, kommer
inn i et slikt nytt Ahus, som skal ha ansvar for en god del
av Oslos befolkning?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:59:22]:
Som jeg sa, har det i det arbeidet som er gjort frem til
nå, vært anbefalt at storbyfunksjonene skulle til Ullevål­
området, og at det var den riktige lokaliseringen.
Så ser jeg helt klart veldig godt de store utfordringene
som er i Oslo. Det vil også når den samhandlingsreformen
som nå ligger til behandling i Stortinget, er ferdig innført,
måtte bli tatt opp hvordan oppgavene blir mellom Oslo og
spesialisthelsetjenesten. Jeg er helt enig i at de spesielle
utfordringene som er knyttet til rus og psykiatri, må ivare­
tas. Det vil ikke bli gjort noen endringer før disse tingene
er skikkelig ivaretatt. Som jeg også sa i innlegget mitt, skal
det gjøres mange analyser, også sårbarhetsanalyser, når det
gjelder hvordan den fremtidige strukturen skal være.
S p ø r s m å l 7
Henning Skumsvoll (FrP) [12:00:32]: Mitt spørsmål
går til olje­ og energiministeren:
«Sentrale rød­grønne politikere har uttrykt seg svært
kritisk overfor Statoil. Sosialistisk Venstrepartis Inga
Marte Thorkildsen uttalte på NRK Dagsnytt 18 at «Statoil
driver en massiv lobbykampanje på bakgrunn av svært tvil­
somme tall og fakta, for å presse fram oljeboring i noen av
våre mest sårbare og verdifulle naturområder (...)». Senter­
partiets Liv Signe Navarsete mener Statoil ikke bør mene
noe om oljeboring ved Lofoten og Vesterålen.
Reflekterer disse utsagnene Regjeringens politiske
linje?»
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:01:18]: Det er mitt
og hele Regjeringas syn at ytringsfriheten er en av de vik­
tigste verdiene i vårt samfunn. Det er derfor slik at Statoil,
som alle andre selskaper, organisasjoner og enkeltperso­
ner i Norge, er i sin demokratiske rett til å uttale seg om
de spørsmål som de sjøl ønsker.
Det følger selvfølgelig av dette at politikere og andre
på sin side kan gi uttrykk for synspunkter som ikke er
sammenfallende med Statoils, eller kan mene at Statoil
vier enkelte spørsmål for stor oppmerksomhet. Det er et
kvalitetstegn for et åpent demokratisk samfunn.
Jeg har ved ulike anledninger gitt uttrykk for -- også i
forbindelse med den konkrete saken som det her henvises
til -- at det er mitt syn rundt dette.
Henning Skumsvoll (FrP) [12:02:13]: Jeg takker
statsråden for svaret og vil stille et tilleggsspørsmål:
På grunnlag av representanten Thorkildsens sterke tvil
om Statoils tall og fakta når det gjelder oljeforekomste­
ne i Lofoten og Vesterålen, vil jeg spørre statsråden om
Regjeringen besitter annen informasjon om størrelsen på
olje­ og gassforekomstene i disse områdene enn det Statoil
i dag besitter.
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:02:41]: Jeg sitter
ikke med noen fullstendig oversikt over hvilke estimater,
tall og data som Statoil sitter med, og kan derfor ikke gi noe
svar på i hvilken grad det er ulike opplysninger og ulike
fakta som besittes på ulike steder. Det som er situasjonen
knyttet til disse områdene for min og Regjeringas del, er
at det så langt er begrenset hva slags fullstendig oversikt
en har. Vi har nå vært igjennom noen sesonger med seis­
mikkinnsamling, som vil gi et bedre grunnlag for å kunne
ha en formening om ressursgrunnlaget i disse områdene.
Henning Skumsvoll (FrP) [12:03:35]: Jeg synes at
uttalelser som den representanten Thorkildsen kom med,
sår litt tvil om Statoil i det hele tatt. Jeg synes det virker
litt uheldig at man får slike utsagn, så mitt spørsmål til
statsråden er: Vil statsråden gjøre noe for å sikre at Re­
gjeringens syn på Statoil blir presentert på en mer enhet­
lig og forutsigbar måte enn ved slike utsagn som spesielt
har kommet fra Thorkildsen, og som jeg refererte i mitt
første spørsmål?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:04:10]: Nå refere­
rer vel representanten her til et medlem av Stortinget som
har uttalt seg. Jeg mener sjøl at jeg i mitt første svar gav
25. nov. -- Ordinær spørretime
408 2009

klart uttrykk for hva som er Regjeringas syn rundt dette.
Det er et syn som jeg også har uttrykt i det offentlige rom,
og et syn som jeg fortsatt kommer til å ha. Regjeringas
syn rundt dette spørsmålet mener jeg derfor er klart.
S p ø r s m å l 8
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [12:04:54]: Jeg tillater
meg å stille følgende spørsmål til olje­ og energiministe­
ren:
«Forsyningssituasjonen for elektrisk kraft i Midt­Nor­
ge har de siste årene vært anstrengt, noe som bl.a. har ført
til at regionen har vært eget prisområde for elektrisk kraft.
Rauma Energi har planer for opprustning av Verma kraft­
verk i Møre og Romsdal som kan øke produksjonen av for­
nybar energi i regionen. Flytting av inntaket for kraftsta­
sjonen til Storhaugen ville kunne øke årlig kraftproduksjon
fra 70 til 150 GWh.
Vil statsråden bidra til at Rauma Energis planer om
opprustning av Verma kraftverk kan realiseres?»
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:05:39]: Verma
kraftverk med reguleringer ligger i Vermedalen i et side­
vassdrag til Rauma, som ble vernet av Stortinget i 1993 i
Verneplan IV for vassdrag.
Rauma Energi AS søkte i 2006 om konsesjon for nye
Verma kraftverk med Storhaugen som nytt inntaksmagasin
med flytting av inntaket.
Stortinget la i 1993 rammene for hva som skal tillates
av opprusting og utvidelse av eksisterende kraftverk i ver­
nede vassdrag. Stortinget sluttet seg den gang til regje­
ringas forslag i proposisjonen til Verneplan IV, der det var
forutsatt at opprustning og utvidelse ikke skulle være om­
fattende tiltak. I tillegg til rene opprustninger var det åpnet
for begrenset heving av overvann og senking av undervann.
NVE kom til at flytting av inntaksdammen ikke lå innenfor
denne rammen. NVE avslo av den grunn søknaden etter
det omsøkte alternativet.
Etter mitt syn er NVEs avslag i samsvar med Stor­
tingets vedtak, altså knyttet til verneplanarbeidet. Det er
således ikke mulig å gi tillatelse til flytting av inntaket
til Storhaugen med de vernebestemmelsene som gjelder i
dag.
Rauma Energi AS sendte ny konsesjonssøknad i juni
2008. De alternativene som Rauma Energi AS nå har søkt
om konsesjon for, er, etter NVEs vurdering, ikke i strid
med vernebestemmelsene for vassdraget. Søknaden ligger
til behandling i NVE. Hovedalternativet vil gi en årlig pro­
duksjonsøkning på 50 GWh. Jeg vil ta standpunkt til den
søknaden så snart NVEs innstilling foreligger.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [12:07:28]: Jeg takker
for svaret, som dessverre føyer seg inn i rekken av mange
tilsvarende -- jeg vil si -- intetsigende svar fra Regjeringen
på spørsmål som gjelder kraftsituasjonen i Midt­Norge.
Rauma Energi, som ønsker å flytte inntaket til Storhau­
gen og oppgradere anlegget for at det skal kunne gi over
en dobling av dagens produksjon av rein energi, hevder at
en flytting i tillegg vil gi en miljømessig gevinst, ved at
vannet vil renne fritt i fossen til tider på året da det nå er
tørrlagt.
Ser statsråden at en opprustning av Verma kraftverk, og
eventuelt andre tilsvarende kraftverk som måtte komme,
vil kunne bidra til å øke produksjonen av fornybar energi
i regionen, og at det igjen vil bidra til at en kan unngå å
ta i bruk de mobile, svært så forurensende gasskraftver­
kene som i dag er det eneste alternativet i en eventuell
krisesituasjon?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:08:22]: Det er
åpenbart at ethvert nytt prosjekt i regionen vil bidra til
bedre kraftbalanse -- det er hevet over enhver tvil. Det er
heller ingen diskusjon om at man i Midt­Norge som følge
av store kraftkrevende industriprosjekter noe tilbake i tid,
har fått en situasjon som vi ikke er komfortable med i
2009.
Nå er det heldigvis slik at linjeforbindelsen til Sverige,
Nea­Järpströmmen, er forbedret. Den er slik sett i bedre
stand og har bedre kapasitet enn tidligere. Jeg har også
fullt trøkk på prosessen knyttet til Ørskog­Fardal­linjen,
som vil bidra på samme måte.
Når representanten brukte begrepet «intetsigende svar»
i forbindelse med dette spørsmålet, tillater jeg meg å være
noe overrasket over ordbruken. Jeg vil jo mene at Stortin­
get bør være opptatt av at vedtak fattet i Stortinget, blir
fulgt opp. Stortinget har fattet en verneplan. Hvis jeg og
Regjeringen skal fatte vedtak av en annen karakter enn
dem som ligger der, trengs det et nytt vedtak knyttet til
verneplanen i Stortinget.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [12:09:34]: Åndalsnes
Avis skrev tirsdag 13. oktober følgende:
«Før valget sa nå innvalgt stortingspolitiker Tove­
Lise Torve at Ap i fylket vil arbeide for Vermautbyg­
ging etter Storhaugen­alternativet.»
Representantene Svein Gjelseth og Else­May Botten
lovet også omgående å ta tak i saken sammen med Sen­
terpartiets Jenny Klinge, som lovet å jobbe inn mot Olje­
og energidepartementet og Miljøverndepartementet for å
bidra til et felles møte og en felles løsning. Siden har det
vært helt stille om saken fra den kanten. En fornying av
Verma kraftverk er som sagt miljøvennlig -- det gir mer
vann i fossen og dobler dagens produksjon av rein energi.
Jeg ønsker å utfordre statsråden nok en gang: Kan og
vil statsråden bidra til å innfri de viktige valgkampløftene
fra de rød­grønne representantene på Mørebenken, som for
øvrig har min fulle støtte når det gjelder de løftene som
de har gitt i denne saken?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:10:40]: Jeg er litt
overrasket over representantens oppfølgingsspørsmål,
som, så vidt jeg kan høre, ikke omtaler grunnlaget for
denne saken, altså Stortingets egne vedtak. Jeg hadde for­
stått det hvis representanten hadde kritisert meg og Re­
gjeringen for å overprøve eller se bort fra vedtak fattet i
Stortinget. Det jeg viser til i mitt svar, er at de vurderin­
ger som er gjort rundt dette, er at det vedtaket som etter­
25. nov. -- Ordinær spørretime 409
2009

spørres her, vil være i strid med de vedtak som er fattet
i Stortinget. Det kan umulig være i Stortingets interesse
å ønske at en ser bort fra vedtak som tidligere er gjort i
denne salen.
S p ø r s m å l 9
Ivar Kristiansen (H) [12:11:42]: Jeg har følgende
spørsmål til olje­ og energiministeren:
«Ny strømkabel fra Lofoten og ut til kommunene Vær­
øy og Røst er kostnadsberegnet til 160 mill. kr. Det loka­
le energiselskapet makter ikke å påta seg oppgaven med
å få på plass ny kabel selv om staten lover å stille opp
med 33 mill. kr til finansiering av kabel. Mangel på stabil
strømleveranse hemmer kraftig utviklingen i de to meget
aktive fiskerikommunene.
Hvilke grep kommer statsråden til å foreta seg, slik at
ny strømkabel snarlig kan komme på plass?»
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:12:24]: Nettselska­
pene har tilknytningsplikt og ansvar for å sikre tilstrekke­
lig leveringskvalitet på strøm til kundene i sine områder.
NVE regulerer nettselskapene gjennom inntektsrammer
siden de er i en monopolsituasjon. Innenfor energilovens
rammer er det opp til selskapene å utøve dette ansvaret.
Naturgitte forhold kan gjøre etablering av nye og for­
sterkning av eksisterende overføringsforbindelser kost­
bare. Finansiering av nettforsterkninger skjer vanligvis på
to måter -- enten av nettselskapet gjennom økning av nett­
leien til alle nettkundene i området eller med anleggsbi­
drag fra de nettkunder som forårsaker det økte overførings­
behovet. Det kan eventuelt være en kombinasjon av disse
finansieringsmåtene.
Jeg vil minne om at det lenge har vært drøftet løsninger
mellom Lofotkraft, Nordland fylkeskommune og de aktu­
elle kommunene for å sikre strømforsyningen til Værøy og
Røst. Situasjonen har stått uløst gjennom flere regjeringer,
inkludert Bondevik II.
Situasjonen på Værøy og Røst er utfordrende. Det er
derfor Regjeringa gikk til det ekstraordinære skrittet å be­
vilge direkte støtte for å bidra til å realisere en ny sjøkabel.
Det er imidlertid Lofotkraft AS som har tilknytningsplikt
og ansvar for leveringskvaliteten i området.
Sikker og tilstrekkelig strømforsyning er viktig for næ­
ringsutvikling og for å sikre bosetting på disse øyene. Det
er Lofotkraft og de lokale kommunene som har kunn­
skap om situasjonen i området, og som kjenner framtidi­
ge behov. Med utgangspunkt i ansvaret som selskapet er
tildelt, og sin lokale kunnskap, må Lofotkraft sjøl avgjøre
hvordan dette skal løses.
Hvorvidt Lofotkraft må beregne anleggsbidrag for ka­
belen til Værøy og Røst, avhenger av om det er enkelt­
kunder som entydig utløser investeringen, og om Lofot­
kraft bruker anleggsbidrag i sitt område. Bevilgningene
fra staten og fylkeskommunen kommer til fratrekk i in­
vesteringskostnaden som det kan kreves et forholdsmessig
anleggsbidrag for. Lofotkraft må også vurdere om inves­
teringen i stedet kan forsvares dekket gjennom nettariffen
og ut fra hensynet til forsyningssikkerhet og forbruksut­
vikling.
Vi har en egen statlig støtteordning for utjevning av
nettleie for nettselskapene med høyest kostnader, på til
sammen 60 mill. kr. Lofotkraft har relativt lave tariffer i
utgangspunktet og har ikke vært støtteberettiget i noen av
årene utjevningsordningen har eksistert. Men skulle tariff­
endringene for Lofotkraft bli svært store, vil utjevnings­
ordningen fange opp dette og bidra til at økningen blir
mindre enn den ellers ville ha blitt for kundene i området.
Jeg håper det blir en løsning på situasjonen på Værøy
og Røst. Blant annet derfor har jeg tatt grep, som repre­
sentanten etterspør. Men jeg understreker samtidig at det
fra Regjeringens side ikke er aktuelt med ytterligere be­
vilgninger. Det er nå opp til Lofotkraft å vurdere behovet
og hvorvidt den ekstraordinære bevilgningen fra staten i
årets budsjett skal benyttes.
Ivar Kristiansen (H) [12:15:33]: Jeg synes dette var et
veldig skuffende svar, på den måten at man velger å sam­
menligne kommuner som Værøy og Røst med hvilke som
helst andre kommuner, til tross for at dette er kommuner
som er i en helt ekstraordinær situasjon.
Den pelagiske bedriften Lofoten Viking kan kjøre med
kanskje 50--60 pst. kapasitet og har store planer for å ut­
vide og ta inn flere titalls nye medarbeidere. Det kan ikke
bygges nye hus, folk som eksempelvis har behov for å
bygge boliger osv., må stanse dette, fordi det ikke er ka­
pasitet. Så slår man fast at man har gjort det som skal gjø­
res, og så tar man en innersving ved å skylde på Bonde­
vik II­regjeringen, som så dagens lys for åtte--ni år siden.
Jeg ville heller ha sett fremover.
Betyr dette at siste ord fra dagens olje­ og energimi­
nister i denne saken er sagt?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:16:40]: For det
første er det som representanten Kristiansen her sier, at
disse kommunene blir behandlet som en hvilken som helst
annen kommune, feil. Det er jo nettopp det de ikke blir. Vi
har gått inn med støtte til Træna i en tidligere fase, og vi
har lagt på bordet over 30 mill. kr til dette området for å
bidra til nettutvikling. Men utgangspunktet er at alle andre
kommuner dekker opp dette gjennom de virkemidlene jeg
skisserte, altså anleggsbidrag og en eventuell økning av
nettariffen, i tillegg til at staten er inne og regulerer ut de
som har høyest nettleie.
Så premissen for spørsmålet, utgangspunktet for det re­
presentanten Kristiansen sier, er feil. Vi har ønsket å bidra,
vi har lagt penger på bordet -- på en måte som ikke er van­
lig, på en annen måte enn den forrige regjeringen gjorde
-- noe som er et ønske om å bidra til utvikling i området,
nettopp fordi dette er en spesiell situasjon, nettopp fordi vi
ser at det er enkeltbedrifter som er i en krevende situasjon
når det gjelder strømleveransen slik den er i dag.
Ivar Kristiansen (H) [12:17:48]: Igjen: Jeg synes
statsråden må slutte å snakke om hva den forrige regje­
ring, som gikk av for snart fem år siden, ikke gjorde. Og
det er ingen feil i min premiss for spørsmålet.
25. nov. -- Ordinær spørretime
410 2009

Når man sammenligner med Træna, vil jeg si at det
er prisverdig at man gikk inn og løste Trænas tilsvarende
problem. Men der tok man høyde for å ta 60 pst. av kostna­
den. I dette tilfellet er man nede på en femtedel. Når situa­
sjonen er den at Lofotkraft sier at dette har de ikke mulig­
het til, toer statsråden sine hender og sier at det får bli en
annen kelner som ivaretar dette bordet. Det synes jeg ikke
er en offensiv nok tilnærming til den meget akutte og vans­
kelige situasjonen som disse to typiske fiskerikommunene
er i.
Derfor må jeg bare spørre på nytt: Er statsråden villig til
å se fremover og ta et nytt initiativ -- gjerne som følge av at
det er behov for et spleiselag -- i samarbeid med Nordland
fylkeskommune for å løse den akutte situasjonen?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:18:56]: Jeg blir jo
noe forundret når representanten Kristiansen her står og
gir inntrykk av at det er Høyre­politikk å drive nettutjam­
ning -- å bruke tilskudd for å drive distriktspolitikk i Norge.
Det har aldri vært Høyre­politikk. Det representanten Kris­
tiansen her etterspør, er rød­grønn politikk, som han øns­
ker mer av. Vi har faktisk på dette området levert på en
måte som man ikke har levert før, og som er et bidrag til
nettutvikling i disse områdene.
Og som jeg sa i svaret mitt: Det er et bidrag som nå
er gitt fra staten, et tilbud til disse kommunene som ikke
gis til hvilken som helst kommune -- for å bruke represen­
tanten Kristiansens sjargong. Slik sett ligger nå saken lo­
kalt med hensyn til om en ønsker å benytte seg av disse
pengene til å drive nettutvikling i området.
S p ø r s m å l 1 0
Fra representanten Svein Harberg til forsknings­ og
høyere utdanningsministeren:
«Regjeringen har i St.meld. nr. 44 for 2008­2009 Ut­
danningslinja grundig dokumentert et raskt økende behov
for studieplasser ved høyere utdanning. Voksende ung­
domskull, økt krav til kompetanse og i tillegg en virkelig­
het som oftere gir arbeidsledighet som alternativ til utdan­
ning, understreker dette. Statsråden har uttalt at departe­
mentet og politisk ledelse er godt forberedt på veksten.
Hvilken overordnet plan har statsråden for å øke antall
studieplasser og sikre unge utdanning istedenfor arbeids­
ledighet?»
S p ø r s m å l 1 1
Fra representanten Henning Warloe til forsknings­ og
høyere utdanningsministeren:
«Det planlegges et nytt bygg for Høgskolen i Bergen
på Kronstad til erstatning for de fem ulike stedene Høg­
skolen i dag driver virksomhet på. Bygget skal stå ferdig
i 2014 og gi plass til 4 400 studenter og 500 ansatte, men
allerede i dag har Høgskolen nesten 50 pst. flere ansat­
te og studenter enn dette. Samtidig varsler Regjeringen at
antall studenter i Norge vil øke sterkt de neste årene.
Har statsråden en plan for hvordan Høgskolen i Ber­
gen kan sikres mer plass til flere studenter på Kronstad
når det nye bygget står ferdig?»
Presidenten: Disse spørsmålene er utsatt til neste
spørretime.
S p ø r s m å l 1 2
Torgeir Trældal (FrP) [12:20:14]: «Nationen har
mandag 9. november 2009 et oppslag på at miljøtrusselen
fra økende nitrogen­ og fosforutslipp kan minskes kraftig
dersom jordbruket i framtida tar i bruk urin fra mennesker
som gjødsel. Hver voksen person produserer 400--500 liter
urin pr. år. Det er nok gjødsel til å produsere 200 kilo hvete,
som igjen gir 350 brød. Thomas Cottis, høgskolelektor
ved Høgskolen i Hedmark, uttaler: «Urin fra norske folk
er nok til å gjødsle hele det norske kornarealet hvert år.»
Hva mener statsråden om dette forslaget?»
Statsråd Lars Peder Brekk [12:20:58]: Jeg må inn­
rømme at jeg de siste dagene har gjort meg noen strøtan­
ker om bakgrunnen for dette spørsmålet. Jeg ser av da­
gens utgave av Aftenposten at representanten Trældal har
utdypet bakgrunnen for sitt spørsmål, og jeg skjønner av
avisen at representanten kan føle seg trengt til et oppføl­
gingsspørsmål om hvorvidt det kan være riktig å bruke
midler på forskning på det aktuelle temaet.
Når representanten Trældal også mener det er nødven­
dig å få spørsmålet belyst fra Stortingets talerstol, er min
første reaksjon på det at dette spørsmålet burde vært rettet
til miljøvernministeren.
Det er naturligvis slik at det er spørsmål vedrørende
avløpssystemer og infrastruktur og ikke minst kostnader
knyttet til det som først og fremst gjør at det aktuelle for­
slaget etter all sannsynlighet ville bli helt uforholdsmessig
kostbart som et miljøtiltak i stor skala.
Når det gjelder jordbruket, har vi i stor grad den tek­
nologien som er nødvendig for å håndtere et helt naturlig
avfallsprodukt som urin fra mennesker. Teknologien som
brukes til husdyrgjødsel, er helt overførbar, og metodene
sørger for at næringsstoffene ikke går tapt og ikke ska­
per stor fare for forurensning. Det viktige politiske bud­
skapet her er at jordbruket på denne måten i mange til­
feller er nøkkelen til et mer bærekraftig samfunn, hvor
det meste av næringsstoffer kan resirkuleres. Og repre­
sentanten Trældal kan ikke ha skjønt kretsløpet i land­
bruket når han mener at avfallsprodukter som steril urin
ikke kan brukes som gjødsel for å produsere rene og flotte
landbruksvarer.
Dersom representantens eventuelle oppfølgingsspørs­
mål handler om forskning, er mitt svar at vi har og bør
ha akademisk frihet i Norge. Det er også viktig at det er
stor takhøyde for at forskere tar opp spørsmål til disku­
sjon, selv om noen ideer og forslag som kommer, kan virke
mindre realistiske i dag, og ut fra en samlet vurdering. Det
er ingen grunn til å skylle ned ideer som i fremtiden kan
vise seg å bli strålende løsninger.
25. nov. -- Ordinær spørretime 411
2009

Presidenten: Presidenten er glad for at statsråden leg­
ger seg på et politisk budskap i sitt svar.
Torgeir Trældal (FrP) [12:23:16]: Grunnen til mitt
spørsmål er selvfølgelig politisk anliggende. I samme
artikkel står det:
«Cottis mener Miljødepartementet og Landbruks­
departementet i fellesskap bør sette i gang 2--3 fullskala
prøveprosjekter for innsamling av humanurin (...)»
for å få dette i gang. Da er mitt spørsmål til mi­
nisteren: Vil ministeren støtte bruken av skattebetaler­
nes penger til å sette i gang flere fullskala prøveprosjek­
ter for innsamling av humanurin og bruk av urin som
gjødsel?
Statsråd Lars Peder Brekk [12:23:50]: Ifølge de opp­
lysningene som jeg har fått, er den forskningen som er til­
knyttet Høgskolen i Hedmark, enkle forsøk gjennomført
rundt årtusenskiftet. Den forskningen var finansiert over
grunnbevilgningen og var knyttet til Cottis' stilling som
høyskolelektor bl.a. i forbindelse med en hovedoppgave.
Til slike stillinger er det avsatt forskningsressurser. Cottis
anslår omfanget til å være et halvt årsverk. Det har med
andre ord ikke vært særlig omfattende. Jeg må understre­
ke at jeg ikke føler behov for å bidra ytterligere til denne
type forskning, det får eventuelt andre departementer ta
seg av.
Torgeir Trældal (FrP) [12:24:32]: Jeg er litt betrygget
over at ministeren ikke har tenkt å bruke penger på dette,
men det som har kommet ut av de prosjektene som har på­
gått, er at de ønsker å få midler til å gjøre dette fullskala.
Mitt spørsmål til ministeren blir da: Ministeren er altså
enig med meg i at dette er det ikke samfunnsøkonomisk
rett å gjøre?
Statsråd Lars Peder Brekk [12:25:00]: Fra Land­
bruks­ og matdepartementet har vi ikke tatt stilling til
denne saken, og jeg opplever at Fremskrittspartiet ved re­
presentanten Trældal her strør om seg med litt feilaktig
negativ inngang til saken. Jeg har lyst til å si at det å
«skite i eget reir» er utvilsomt bestandig et problem, men
det å «mige i eget bed» kan være en strålende løsning, for
å kommentere problemstillingen. De fleste av oss har vel
en gammeltante som har tømt potta i tulipanbedet med
blomstrende resultater. Utover det har jeg lyst til å si at
dette ikke er en problemstilling som vi i Landbruks­ og
matdepartementet har tatt stilling til, og som vi heller ikke
prioriterer.
S p ø r s m å l 1 3
Torgeir Trældal (FrP) [12:25:51]: «Reguleringslage­
ret er i dag administrert av Nortura.
Vil statsråden sørge for å gjøre reguleringslageret mer
tilgjengelig ved å legge det ut på nett -- real time -- med
pris slik at hele norsk kjøttindustri gis en mulighet til å
kjøpe det som må være på lager?»
Statsråd Lars Peder Brekk [12:26:11]: I samsvar
med vedtakene i jordbruksoppgjørene, og som har vært
behandlet av Stortinget, er markedsreguleringsansvaret for
kjøtt lagt til Nortura. Det er viktig at markedsregulerings­
ansvaret er tillagt en stor aktør i førstehåndsomsetningen
for kjøtt. Som stor aktør har Nortura evne til å utarbeide
prognoser og løpende gi prissignaler til markedet, slik at
vi får et nødvendig bidrag med tanke på tilpasning mel­
lom tilførsel og forbruk. Regjeringen har i den nye politis­
ke plattformen lagt til grunn at samvirkets rolle som mar­
kedsregulator og avtaker av norske råvarer fra hele landet
skal sikres.
Vi vektlegger at markedsreguleringssystemet skal fun­
gere konkurransenøytralt mellom samvirket og andre mar­
kedsaktører. Departementet har derfor fastsatt en forskrift
for Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsre­
gulering av jordbruksråvarer, hvor det er fastsatt krav til
markedsregulator om mottaksplikt, forsyningsplikt og in­
formasjonsplikt, ikke minst. Det er videre viktig at det
finnes andre markedsaktører enn samvirket innen omset­
ning og foredling for å oppnå konkurranse og mulighet for
korrektiv på dette leddet i varekjeden.
Markedsregulator er pålagt å gjennomføre sin infor­
masjonsplikt, slik at alle markedsaktører får lik tilgang
på informasjon om de aktivitetene markedsregulator gjen­
nomfører i kraft av reguleringsansvaret. Omsetningsrådet
har fastsatt nærmere bestemmelser om hvordan dette skal
følges opp av markedsregulator.
Når det gjelder priser for varer på reguleringslager,
skjer endringer kun på mandager. Når endring skal skje,
varsles alle markedsaktører i kjøttbransjen om dette tors­
dagen før endring gjennomføres. Nortura sender ut infor­
masjon pr. e­post og legger samtidig ut samme informa­
sjon på sine nettsider, som er åpne for alle interesserte.
Jeg kan også opplyse om at hver mandag sender Nortu­
ra ut e­post om mengde slakt på reguleringslager samt
endring i kvantum på reguleringslageret siste uken. In­
formasjon som går ut pr. e­post, sendes Kjøtt­ og fjør­
febransjens Landsforbund, som da selvsagt videresender
datamaterialet til sine medlemmer.
Omsetningsrådet og Statens landbruksforvaltning som
er sekretariat for rådet, har ikke, så langt jeg kjenner til,
mottatt signaler som tilsier at det er behov for å endre
på disse rutinene som ivaretar både informasjonsplikten
og konkurransen i markedet. Når regelverket for informa­
sjonsflyt i kjøttsektoren var på høring i bransjen i høst,
kom det ikke fram krav om endring av dagens system. På
bakgrunn av dette vil jeg konkludere med at informasjo­
nen som gis om pris på råvare på reguleringslager for kjøtt,
skulle være tilfredsstillende.
Torgeir Trældal (FrP) [12:29:06]: Ministeren sier at
han ikke har fått noen tilbakemeldinger på ønske om end­
ring på rutinene. Med all respekt, da kan han ikke ha lyttet
mye til næringen selv -- de er ikke på samme bølgeleng­
den. Derfor vil jeg utdype mitt spørsmål med følgende nye
spørsmål: I forskriften for markedsregulering for kjøtt og
egg blir det påpekt at pris skal være det viktigste virkemid­
delet for å regulere balansen i markedet. Kan landbruks­
25. nov. -- Ordinær spørretime
412 2009

ministeren utdype hvor aktivt han mener det virkemiddelet
bør brukes, f.eks. ved å antyde hvor mange prosent avvik
fra målpris som er naturlig før andre reguleringstiltak
igangsettes?
Statsråd Lars Peder Brekk [12:29:46]: Jeg har bare
lyst til å understreke at i alle de høringsrunder vi har hatt, i
all den informasjonsflyt som har vært når det gjelder denne
ordningen, har det ikke kommet fram at Omsetningsrådet
og Statens landsbruksforvaltning har mottatt signaler om
at det er nødvendig å endre på de rutinene. Regelverket
for informasjonsflyt i kjøttsektoren har vært på høring i
høst, som jeg sa i mitt forrige innlegg. Det kom heller ikke
i denne høringen fram krav om endringer av systemet. På
denne bakgrunn er det derfor jeg sier at vi ikke opplever
at det er noen problemer med bruken av det virkemidlet
som heter reguleringslager.
Jeg har lyst til å understreke at dette systemet bi­
drar til en rasjonell og kostnadseffektiv lagring, og at alt
slakt blir omsatt fra reguleringslager. Det har ikke vært
uenighet i kjøttbransjen om hvorledes uttaket av slakt fra
reguleringslager skal gjennomføres.
Torgeir Trældal (FrP) [12:30:51]: Statsråden sier at
det ikke har vært uenighet om det. Jeg har selv be­
søkt kjøttindustrien. Der er man av en helt annen opp­
fatning, så statsråden burde kanskje prate med dem om
det.
Jeg vil følge opp med et spørsmål, som går rett på det
statsråden sier. I sommer ble det innført en ny markeds­
ordning for storfekjøtt, volumbasert, hvor samvirkeorga­
nisasjonen Nortura gis et langt større ansvar for å fastsette
den pris som ønskes oppnådd i markedet. I disse dager er
reguleringslageret for storfekjøtt nærmest fylt til maksta­
ket på 2 500 tonn, uten at prisene er nedjustert i løpet av
høsten. Mener landbruksministeren at dette er en hendig
håndtering av reguleringsansvaret? Og mener ministeren
at det fungerer slik som han vil?
Statsråd Lars Peder Brekk [12:31:43]: Jeg har lyst
til å understreke at jeg er meget fornøyd med at Stortinget
har vedtatt en ny markedsordning som Nortura som mar­
kedsregulator for tiden forvalter. Det er en ordning som
jeg forstod Fremskrittspartiet ikke var enig i, men som res­
ten av Stortinget stort sett hadde stor sans for og sa seg
enig i. Det at reguleringslageret nå er stort, har antakelig
sammenheng med omsetningssituasjonen i næringen, og
det er da opp til markedsregulator å avklare hvorvidt pris i
større grad skal brukes som virkemiddel. Det ansvaret har
Nortura, og det skal selvsagt ikke statsråden ikke blande
seg opp i.
S p ø r s m å l 1 4
Bente Thorsen (FrP) [12:32:41]: Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til fornyings­ og kirkeministeren:
«En avtale om skille mellom stat og kirke er inngått.
Avtalen innebærer bred enighet om at kirkemedlemmenes
tilhørighet til Den norske kirke skal ivaretas. Det skal leg­
ges til rette for at Kirken fortsatt skal ivareta sin tusen­
årige rolle som folkekirke. Den norske kirke skal ha fast
betjening, slik at tjenesten er nærværende i alle lokalsam­
funn. Det meldes til stadighet om redusert kirkeaktivitet
og søndagsprekener som blir avlyst.
Er statsråden bekvem med utviklingen av Den norske
kirke?»
Statsråd Rigmor Aasrud [12:33:27]: Det er et over­
ordnet mål for kirkepolitikken å legge til rette for at Den
norske kirke kan videreføres og utvikles som en åpen og
inkluderende folkekirke. Dette er ikke bare Regjeringens
politikk, men, som representanten Thorsen er inne på, det
er et politisk mål som det er bred enighet om i denne sal.
Kirkeforliket, som samtlige partier på Stortinget har slut­
tet seg til, vitner ikke minst om det. Kirken skal fortsatt
være landsdekkende og til stede i alle lokalsamfunn. De
foreslåtte endringene i statskirkeordningen skal gjennom­
føres på en måte som imøtekommer behovet for kontinui­
tet. Kirkemedlemmenes tilhørighet til Den norske kirke
skal ivaretas.
I forrige uke var jeg, i likhet med mange av komitémed­
lemmene, til stede på Kirkemøtet i Tønsberg. Jeg erfarte
at Kirken preges av høy aktivitet på svært mange områ­
der. Det er nettopp gjennomført et kirkevalg med historisk
høy deltakelse og en kostnadsramme på over 70 mill. kr.
Trosopplæringsreformen går snart inn i sitt sjuende år. I
statsbudsjettet for 2010 har Regjeringen foreslått å bevil­
ge 170 mill. kr til denne reformen. Det innebærer at godt
over halvparten av menighetene i Kirken vil være i gang
med å utvikle et utvidet tilbud om trosopplæring for barn
og unge mellom 0 og 18 år. Fra kommunene rapporteres
det om at innsatsen når det gjelder rehabilitering og ved­
likehold av kirkebygg, er mer enn fordoblet i løpet av den
siste fireårsperioden. Jeg tror vi trygt kan si at Kirken
sjelden har hatt bedre vilkår enn det den har i dag.
Det betyr ikke at det ikke er utfordringer. Jeg antar at
representanten Thorsen har fått med seg enkelte presse­
oppslag fra i høst om redusert prestebemanning i noen bis­
pedømmer, og at det er dette som er bakgrunnen for spørs­
målet. Dels går meldingene ut på at det enkelte steder i
landet er vanskelig å få nok søkere til prestestillinger, og
dels handler det om at noen bispedømmer har vært nødt
til å gjennomføre enkelte innstrammingstiltak.
Til det første vil jeg si at jeg er bevisst de utfordrin­
ger som Kirken står overfor når det gjelder rekruttering
til presteyrket for å fylle stillinger i alle deler av landet. I
disse dager fullføres et større forskningsprosjekt som Stif­
telsen Kirkeforskning har gjennomført, og som har hatt til
hensikt å kartlegge situasjonen og vurdere aktuelle tiltak
som kan bedre rekrutteringen til prestetjenesten. Departe­
mentet vil nøye vurdere resultatene fra denne undersøkel­
sen med sikte på hvilke tiltak som kan gjennomføres på
kortere og lengre sikt.
I revidert statsbudsjett fikk Regjeringen flertall for økt
bevilgning til prestetjenesten med 2 mill. kr -- et øremer­
ket tiltak som kan styrke rekrutteringen i særlig vanskelige
områder. Som representanten kanskje er kjent med, har vi
25. nov. -- Ordinær spørretime 413
2009

akkurat nå lagt fram et tilleggsforslag for 2009, der vi har
bevilget 4 mill. kr ekstra for i år.
Bente Thorsen (FrP) [12:36:24]: Jeg er veldig glad
for at vi er enige om målet i reformen. Jeg er òg veldig glad
for at det foregår kirkelig aktivitet, og jeg er veldig glad
for at ministeren oppfatter det som var hovedpoenget med
spørsmålet. Det var faktisk det som går på prestetjenesten,
at man vil ha en aktiv, utøvende prestevirksomhet.
Når Fremskrittspartiet går inn for et skille mellom
stat og kirke, og at Kirken skal være nærværende i alle
lokalsamfunn, mener vi faktisk det.
Fremskrittspartiet tar òg på alvor at vi får tilbakemel­
dinger om tomme vikarbudsjett og oppsigelser av pres­
ter i Den norske kirke, og det som dette medfører. Da er
det ikke bare det at det er for få søkere, men det er òg et
økonomisk spørsmål med tanke på at det ikke engang er
mulig å sette inn ledige vikarer for å ivareta tjenesten.
Fremskrittspartiet anser presten som en svært viktig del
av Kirken, og presten skal være tilgjengelig for folk som
av ulike grunner har behov for prestens tjenester. Hvil­
ken rolle mener kirkeministeren at presten skal ha innen
folkekirken?
Statsråd Rigmor Aasrud [12:37:38]: La meg først få
si at jeg tror ikke det bare dreier seg om budsjettsituasjo­
nen når vi skal rekruttere prester til Den norske kirke. Det
har vært et stramt arbeidsmarked, og jeg tror også de som
er innenfor presteyrket, har vært preget av dette arbeids­
markedet. Jeg er enig i at prestene har en viktig stilling for
at vi skal ha en god folkekirke. Den skal være der -- nær
folk. Det er Kirkens viktigste tiltak.
Samtidig må det også være slik at Kirken, som alle
andre, har et ansvar for å holde de budsjettrammene som
er gitt fra Stortinget. Bevilgningene til presteskapet har økt
de siste årene, med den følge at vi har mer enn 100 flere
prestestillinger enn det vi hadde for ti år siden. Derfor er
bispedømmerådene, sammen med presteskapet, nødt til å
foreta en vurdering av hvilke tiltak og hvilke stillinger som
trengs i det enkelte bispedømmeråd og i det enkelte prosti.
Bente Thorsen (FrP) [12:38:40]: Jeg takker igjen for
svaret, og vil minne statsråden om at selv om vi har fått mer
enn 100 nye prestestillinger, har vi også fått en arbeidsre­
form for prestene som tilsier at de skal ha tilnærmet lik
arbeidstid som det vi andre har -- la meg for all del ikke
glemme å nevne det. Når vi tar hensyn til arbeidstiden, har
vi ikke fått noen økning i antallet prestestillinger.
For Fremskrittspartiet er ikke hensikten å opprettholde
flest mulig prestestillinger. Det er ikke noe mål i seg selv.
Det viktigste er faktisk at presten er der, og er tilgjenge­
lig for mennesker i soknet -- at f.eks. gravferd blir utført
innen den tidsfristen som lovverket tilsier. Og da er mitt
siste spørsmål: Har kirkeministeren et godt svar på hvor­
dan innbyggernes daglige behov for prestens tjenester kan
bli løst innenfor dagens bemanning?
Statsråd Rigmor Aasrud [12:39:39]: Som jeg sa i
mitt svar, er jeg klar over at de enkelte bispedømmer har
en krevende situasjon med å fylle opp ledige stillinger.
Kirkens budsjetter har økt. Og det er viktig at de som sty­
rer, sørger for at man fordeler vikarer på en god måte,
og sørger for å organisere arbeidet innenfor Kirken slik at
f.eks. gravferder kan skje innenfor de tidsrammer som er
naturlige.
Men som alle andre deler av det norske samfunn må
også Kirken forholde seg til de budsjettrammer som er
gitt. Jeg er glad for at vi har klart å øke bevilgningene, og
jeg er glad for at vi gjennom omgrupperingsproposisjonen
har klart å få fram ekstrabevilgninger, slik at situasjonen
i 2009 kan avbøtes noe. Det betyr at vi slipper å dra med
oss et så stort underskudd inn i 2010 som vi ellers ville
ha gjort.
S a k n r . 2 [12:40:37]
Referat
1. (144) Endringer i folketrygdloven mv. (oppheving av
reglene om inntektsprøving for 69­åringer mv.) (Prop.
54 L (2009--2010))
Enst.: Sendes arbeids­ og sosialkomiteen.
2. (145) Samtykke til å sette i kraft en protokoll under­
tegnet i Brüssel 7. juli 2009 til endring av skatteavta­
len mellom Norge og Luxembourg, undertegnet i Oslo
6. mai 1983 (Prop. 55 S (2009--2010))
3. (146) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Hans Olav Syversen, Geir Jørgen Bekkevold og
Kjell Ingolf Ropstad om å styrke etikkarbeidet i Sta­
tens pensjonsfond -- Utland (Representantforslag 22 S
(2009--2010))
Enst.: Nr. 2 og 3 sendes finanskomiteen.
4. (147) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Per Arne Olsen, Kari Kjønaas Kjos og Jon Jæger
Gåsvatn om tiltak for å sikre økonomisk styring og
kostnadskontroll ved helseforetakene (Representant­
forslag 23 S (2009--2010))
5. (148) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Geir Jørgen Bekkevold, Laila Dåvøy og Knut
Arild Hareide om humanitære og helserelaterte til­
tak for papirløse migranter (Representantforslag 24 S
(2009--2010))
Enst.: Nr. 4 og 5 sendes helse­ og omsorgskomiteen.
6. (149) Låneopptak for Oslopakke 3 i 2010 (Prop. 53 S
(2009--2010))
Enst.: Sendes transport­ og kommunikasjonskomi­
teen.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet før møtet heves? -- Møtet er
hevet.
Møtet hevet kl. 12.42.
25. nov. -- Referat
414 2009