Møte tirsdag den 17. november 2009 kl. 10 President: Ø y v i n d K o r s b e r g D a g s o r d e n (nr. 15): 1. Innstilling fra Stortingets presidentskap om regulering av lønnen for Høyesteretts medlemmer (Innst. 40 S (2009--2010)) 2. Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU­ og EØS­saker 3. Innstilling fra utenriks­ og forsvarskomiteen om over­ enskomster inngått med fremmede makter eller inter­ nasjonale organisasjoner i 2008 (Innst. 30 S (2009--2010)) 4. Interpellasjon fra representanten Morten Høglund til utenriksministeren: «Utviklingen i Afghanistan er bekymringsfull. Det nylig gjennomførte presidentvalget var preget av om­ fattende valgfusk, og det er fortsatt spørsmålstegn ved resultatet. Korrupsjonen i landet er svært urovekkende. Sikkerhetssituasjonen er som tidligere krevende, og det fremkommer ønske fra enkelte militære ledere om flere internasjonale soldater. Disse forhold berører Norges arbeid i Afghanistan, så vel militært som si­ vilt. Det er viktig at Norge kontinuerlig vurderer en­ gasjementet i Afghanistan og sammen med våre alli­ erte søker å finne frem til den politikk som gir best resultater. Hvordan ser utenriksministeren på den senere tids utvikling i Afghanistan, og ser han behov for en justering av strategien?» 5. Innstilling fra næringskomiteen om DnB NOR ASA -- Statlig deltakelse i kapitalforhøyelse (Innst. 37 S (2009--2010), jf. Prop. 22 S (2009--2010)) 6. Innstilling fra næringskomiteen om endringer i stats­ budsjettet for 2009 under Fiskeri­ og kystdepartemen­ tet (likviditetslåneordning for fiskerinæringa mv.) (Innst. 39 S (2009--2010), jf. St.prp. nr. 101 (2008-- 2009)) 7. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten i Norsk Luft­ ambulanse i forbindelse med tariffoppgjøret 2009 (Innst. 29 L (2009--2010), jf. Prop. 3 L (2009--2010)) 8. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i fol­ ketrygdens regelverk som følge av pensjonsrefor­ men) (Innst. 33 L (2009--2010), jf. Prop. 15 L (2009--2010) og Ot.prp. nr. 106 (2008--2009)) 9. Referat Presidenten: Representantene Anette Trettebergstuen, Hilde Magnusson Lydvo, Kenneth Svendsen, Øyvind Vaks­ dal, Elisabeth Aspaker og Sonja Mandt­Bartholsen, som har vært permittert, har igjen tatt sete. De innkalte vararepresentantene, for Akershus fylke Rannveig Kvifte Andresen, og for Rogaland fylke Kjell Arvid Svendsen, har tatt sete. U t e n r i k s m i n i s t e r J o n a s G a h r S t ø r e over­ brakte 18 kgl. proposisjoner (se under Referat). Presidenten: Representanten Øyvind Håbrekke vil framsette et representantforslag. Øyvind Håbrekke (KrF) [10:04:10]: Jeg har den glede på vegne av representantene Hans Olav Syversen, Laila Dåvøy og meg selv å fremme et forslag om en opptrappingsplan for å sikre full barnevernsdekning. Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­ mentsmessig måte. S a k n r . 1 [10:04:36] Innstilling fra Stortingets presidentskap om regulering av lønnen for Høyesteretts medlemmer (Innst. 40 S (2009-- 2010)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 330) S a k n r . 2 [10:04:56] Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU­ og EØS­saker Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:05:17]: Det pågår viktige endringer politisk og institusjonelt i Euro­ pa, og det skjer mot et bakteppe av en finanskrise som har rammet landene ulikt. Noen land, som Norge, synes å legge det vanskeligste bak seg, mens andre land, særlig blant EUs nye medlemsland og EUs naboland i øst, står midt oppe i krevende utfordringer. Men alle land må leve med fortsatt usikkerhet. Alle er berørt, for det som kjenne­ tegner dagens Europa, er at den gjensidige avhengigheten ikke etterlater noen uberørt av andre lands vanskeligheter. Kjernen i Regjeringens europapolitikk er å ivareta nors­ ke interesser og verdier i dette landskapet. I regjerings­ plattformen slås det fast at Regjeringen vil jobbe målrettet for å ivareta norske interesser i forhold til EU. Vi skal føre en oppdatert europapolitikk i nær kontakt med EUs insti­ tusjoner og medlemsland. Vi skal ta vår del av ansvaret for et stabilt og solidarisk Europa. Vi er i gang med den jobben, og vi viderefører arbeidet fra de siste fire årene. Dette er en klart prioritert oppgave i Regjeringens og Utenriksdepartementets arbeid. EØS­avtalen er rammeverket for Norges forhold til EU. Dette er den mest omfattende internasjonale avtalen Norge noen gang har inngått, og den er av betydning for nors­ ke arbeidsplasser, verdiskaping og velferd. Som vi kunne minne hverandre på under Nordisk Råds sesjon i Stock­ holm i forrige måned, er EØS­avtalen også den viktigste nordiske samarbeidsavtalen som noen gang er inngått. For 17. nov. -- Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU­ og EØS­saker 301 2009 det er gjennom den vi fikk et nordisk hjemmemarked med forutsigbarhet og felles regler. For EØS­avtalen sikrer nettopp det -- forutsigbarhet for at det er de samme reglene som gjelder i det som fortsatt er Norges absolutt viktigste marked, forutsigbarhet for at det er tilsynsmyndigheter som påser at regelverket etter­ leves og respekteres, og som evner å ta affære om så ikke er tilfelle. Det er denne forutsigbarheten -- sikkerhet for at det vil utvises likebehandling -- som er selve grunntanken bak EØS­avtalen, og dette målet er nedfelt i avtalens aller første paragrafer. Samtidig må vi erkjenne at avtalen også gir oss utfordringer, fordi den hele tiden utvides og utvik­ les i takt med utviklingen i EU. Dette er noe av bakgrun­ nen for at Regjeringen har besluttet å iverksette en grundig gjennomgang av erfaringene med EØS­avtalen. Dette vil jeg komme tilbake til. Men la meg legge til at også EU sier seg tilfreds med EØS­avtalens virkemåte. Det fikk jeg be­ kreftet både fra EU­formannskapet og EU­kommisjonen på høyt nivå under gårsdagens EØS­rådsmøte i Brussel. St.meld. nr. 23 om gjennomføring av europapolitikken, fra juni 2006, er fortsatt redskapet i Regjeringens euro­ papolitikk. Målsettingene i meldingen er fulgt opp gjen­ nom egen tiltaksplan. Det viktigste tiltaket er at Regjerin­ gen har utarbeidet tre overordnede arbeidsprogrammer på EØS­området, justis­ og innenriksområdet og på det uten­ rikspolitiske feltet. Arbeidsprogrammene oppdateres årlig og er Regjeringens styringsverktøy. De er styrende for å fremme norske interesser overfor EU mest mulig effektivt og på et tidlig stadium. Regjeringen foretar nå en oppda­ tering av innholdet i St.meld. nr. 23 i lys av de siste årenes erfaringer, og vil holde løpende kontakt med Stortinget. God europakompetanse er en viktig ressurs. Regjerin­ gen arbeider for å vedlikeholde og videreutvikle en kom­ petent og samordnet forvaltning. Dette arbeidet blir stadig viktigere i lys av den politiske og institusjonelle utviklin­ gen i EU. Det kan by på egne utfordringer å vedlikeholde en slik kompetanse -- sammenlignet med nærstående land som både er våre partnere og konkurrenter -- når vi ikke deltar i hele bredden av samarbeidet. La meg legge til: Om god europakunnskap og kompe­ tanse i forvaltningen er viktig, er det like viktig at de øvrige av samfunnets aktører, i politikk, nærings­ og arbeidsliv, også sikrer et høyt kunnskapsnivå. Regjeringen vil fort­ satt tilrettelegge for tiltak som kan bidra til å oppretthol­ de og videreutvikle denne kunnskapen og kompetansen. Vi er avhengig av dette for å sikre størst mulig rom for medvirkning i EUs politikk og regelutvikling som berø­ rer oss direkte. Utviklingen av nasjonale posisjoner på et tidlig tidspunkt er viktig i denne sammenheng. EUs nye traktat -- Lisboa­traktaten -- ventes å tre i kraft den 1. desember. Den er viktig for EU, og derfor har den også betydning for Norge. Traktaten videreutvikler EU­ samarbeidet på EU­plan og skal etter intensjonen gi grunn­ lag for styrket effektivitet i EU­samarbeidet, noe som har vært nødvendig etter økning av antall medlemmer de siste årene. EU­landenes regjeringer vektlegger at Lisboa­trakta­ ten styrker EUs demokratiske legitimitet, og de peker da i første rekke på to forhold: For det første gir traktaten Europaparlamentet større myndighet som lovgiver og ved behandlingen av EUs budsjett. For det andre gis de nasjo­ nale parlamentene gjennom traktaten en økt rolle i EU­ samarbeidet. De skal påse at nærhetsprinsippet ivaretas når EU­lovgivningen skal vedtas. Dessuten har den tyske for­ fatningsdomstolens kjennelse vedrørende Lisboa­traktaten styrket det tyske parlamentets myndighet i EU­saker. Det samme kan skje i andre EU­land. Nytt i Lisboa­traktaten er først og fremst endringene som er gjort for å få EU til å fungere bedre på det institu­ sjonelle plan, særlig i lys av at antall medlemmer har økt og kan komme til å øke videre. Substansen, derimot, i de ulike politikkområdene er stort sett uendret. Stemmereglene i rådet er endret til såkalt dobbelt fler­ tall. Det betyr at når det gjelder vedtak som må fattes med kvalifisert flertall, må minst 55 pst. av medlemslan­ dene stemme for. Disse må samtidig representere minst 65 pst. av EUs befolkning. Dette er ment å sikre balansen mellom små og store land med ulike innbyggertall. De nye stemmereglene trer først i kraft i 2014. Antall områ­ der hvor vedtak skal fattes med kvalifisert flertall, er også blitt utvidet. Vi har grundig vurdert mulige virkninger for Norge av Lisboa­traktaten, spesielt med tanke på vår EØS­ og Schengen­deltakelse. Hovedelementene i denne gjennom­ gangen har jeg lagt fram tidligere. Dokumentet er blitt for­ midlet til Stortinget ved utenrikskomiteen og er offentlig tilgjengelig. Det som får mest direkte virkning for vårt forhold til EU, er bortfallet av den såkalte søylestrukturen som til nå har vært førende på EØS­samarbeidets virkemåte. Det har f.eks. vært enkelt å vite om et direktiv er EØS­relevant om det fremmes gjennom den såkalte indre markedssøy­ len. Et mål med bortfallet av søylestrukturen er å gjøre EUs politikk mer helhetlig og sektorovergripende. Dette kan i sin tur gjøre det mer krevende å bestemme om EU­ saker er EØS­ eller Schengen­relevante. Dersom EU­sam­ arbeidet utenfor våre avtaler utvides, blir dessuten en rela­ tivt mindre del av EU­samarbeidet dekket av våre avtaler. Dette må vi med andre ord følge meget nøye. Island leverte sin EU­søknad i sommer etter at et fler­ tall i Alltinget stemte for søknaden. EUs spørreskjema er blitt behandlet på Island og er nå overlevert kommisjo­ nen. Nå er det opp til kommisjonen å komme med sin for­ melle vurdering av søknaden og et forslag til oppstart av forhandlinger innen EUs toppmøte i desember, eller tid­ lig i neste formannskapsperiode. På islandsk side forbere­ der man forhandlingene, som man håper vil starte tidlig i 2010. Island skal avholde en folkeavstemning om hvor­ vidt landet skal gå inn i EU eller ikke. Utfallet er usikkert, og meningsmålingene viser i dag et klart flertall mot. Vårt inntrykk er at Island har møtt gjennomgående vel­ vilje i EU. Samtidig har EU en bredere utvidelsesdagsor­ den å håndtere med bl.a. søknadene fra Kroatia og Tyrkia og potensielt nye kandidater på Balkan. Fra norsk side legger vi til grunn at EØS­avtalen skal virke som i dag gjennom hele den islandske medlemskaps­ prosessen fram til avgjørelse ved en folkeavstemning. Også Island og EU­siden legger vekt på dette. Det er også 17. nov. -- Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU­ og EØS­saker 302 2009 Regjeringens utgangspunkt at EØS­avtalen forblir grunn­ laget for vårt forhold til EU, også dersom Island skulle gå fra EFTA til EU. Avtalen er som kjent ikke avhengig av et bestemt antall medlemmer. Dersom islandsk medlem­ skap blir en realitet, vil Norge, Liechtenstein og EU måtte vurdere om en slik overgang kan nødvendiggjøre teknis­ ke endringer i avtalens virkemåte. Dette er vårt budskap overfor EU, som er blitt formidlet i brev til kommisjonen og til EUs formannskap. EØS­avtalen har nå virket i 15 år. Stortinget samlet seg i vår om et ønske om en bred gjennomgang av av­ talen. Regjeringen varsler i regjeringsplattformen at den vil nedsette et forskningsbasert, bredt sammensatt offent­ lig utvalg som skal foreta en grundig gjennomgang av er­ faringene med EØS­avtalen og konsekvensene av avtalen på alle samfunnsområder. Regjeringen ønsker at en slik gjennomgang skal bidra til å etablere et felles kunnskaps­ og diskusjonsgrunnlag. Vi trenger en faktabasert og nøktern virkelighetsbeskri­ velse. Norges forhold til EU reiser verdispørsmål og gir også næring til interessekonflikter. En utredning vil ikke og kan ikke løse slike motsetninger, men vil kunne bidra til å tydeliggjøre fakta og hva man er enig eller uenig om. Den vil også stimulere dem som måtte ønske å vurdere al­ ternativer til EØS­avtalen. Men det er ikke fokus for denne utredningen. Sagt på denne måten: Vi skal gjennomgå det stillaset -- det byggverket -- som er EØS­avtalen. Vi skal i denne utredningen ikke kontakte arkitekter for å tegne et nytt byggverk. Nasjonalt Europaforum ble avholdt 3. november. Foru­ met er en årlig rundebordskonferanse som jeg selv leder, med ulike deltakere fra norsk samfunnsliv. Temaet i år var nettopp våre erfaringer med EØS­avtalen etter 15 år. På møtet delte representanter for forskning, arbeidslivets par­ ter og politiske partier sine erfaringer med EØS­avtalen. Det var et godt møte som gav nyttige innspill i forkant av gjennomgangen av EØS­avtalen. Et annet nyttig organ for dialog om europaspørsmål er Europapolitisk forum for sentrale, regionale og loka­ le myndigheter samt Sametinget. Her møtes altså sentrale myndigheter og myndigheter på regionalt­lokalt nivå. Forumet holder møte i Oslo i dag, med Oslo kommune som vertskap. Energi, klima og miljø er hovedtema denne gangen. Forumet vil drøfte erfaringer med «grønne ener­ gikommuner» og lokale klimaplaner, og sentrale punkter i EUs energi­ og klimapolitikk vil da bli tatt opp. Det er viktig at norske kommuner og fylkeskommuner engasjerer seg. For gjennomføringen av EØS­avtalen skjer jo nettopp i stor grad på lokalt nivå. Norge skal ta sin del av ansvaret for å bidra til et stabilt og solidarisk Europa. Vårt bidrag til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i EØS har vært betydelig. I fem­ årsperioden fra 2004 til 2009 har vårt bidrag vært på mer enn 10 milliarder kr. EØS­finansieringsordningene som ble opprettet ved EØS­utvidelsene i 2004 og 2007, utløp 30. april. Forhandlingene om en ny avtale for femårsperio­ den fra 2009 til 2014 er nå i sluttfasen. Regjeringens ut­ gangspunkt har vært at nivået på nye bidrag bør vurderes ut fra hva som er rimelig sett i forhold til EU­landenes egeninnsats. Regjeringen har også vektlagt at nye midler skal gå til landene som trenger dem mest. Forhandlingene har vært vanskelige, og de har tatt leng­ re tid enn det vi forutså. Dette skyldes delvis finanskri­ sen, men også at mottakerlandene har vært mer engasjert i forhandlingene enn forrige gang. Vi er nå enige med kommisjonen om hovedelementene i en ny avtale. Vi avventer fortsatt at EU­landene samler seg om sluttresultatet. Fra vår side håper vi på en snarlig avslutning, slik at samarbeidet både kan fornyes og vide­ reføres. Vi gjentok det under møtene i Brussel i går. Vi vil komme tilbake med detaljert informasjon om avtalens inn­ hold og innretning, og vi vil videreføre et bredt informa­ sjonsopplegg om resultatet av det samarbeidet som denne finansieringsordningen faktisk innebærer. Alle prosjekte­ ne som utvikles og gjennomføres i nå tolv EU­land, er viktige norske fotavtrykk og rommer potensial til utvidet samarbeid med mottakerlandene, sentralt og lokalt. La meg legge til at fra norsk side har en forutsetning for en avtale om nye EØS­midler vært et tilfredsstillende resultat i de parallelle drøftingene om markedsadgang for fisk. Disse drøftingene forventes også å bli sluttført i løpet av kort tid. Jeg vil så omtale noen aktuelle EØS­saker. Postdirek­ tivet -- det tredje i rekken -- innebærer åpning av postmar­ kedet ved at også postsendinger på under 50 gram skal konkurranseutsettes. Direktivet har gjennomføringsfrist i EU til 31. desember 2010, men med mulighet for elle­ ve navngitte medlemsland til å utsette fristen med inntil to år. I Soria Moria II har Regjeringen bestemt å utsette implementeringen av EUs tredje postdirektiv. Vi vil inn­ hente kunnskap og utrede konsekvenser av en eventuell implementering av direktivet. I vurderingen av postdirek­ tivet vil vi legge vekt på å kunne opprettholde likeverdige posttjenester i hele landet og på dagens servicenivå. Datalagringsdirektivet skal harmonisere EU­landenes lovgivning knyttet til lagring av data fremkommet ved bruk av elektronisk kommunikasjon. Hensikten er å gi justis­ myndighetene et verktøy for å etterforske kriminelle hand­ linger. Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU som en del av det indre marked, og fristen for implementering av di­ rektivet i EUs medlemsland gikk ut 15. september 2007, med unntak for Internett­data, hvor fristen var forlenget til mars 2009. Direktivet reiser også personvernspørsmål som må vurderes nøye. Regjeringen har som mål i løpet av første halvår 2010 å oppsummere på bakgrunn av på­ gående utredninger og deretter komme tilbake til Stortin­ get. Det varsles også et høringsdokument fra Regjeringen i løpet av kort tid. Som kjent er det ulike syn på direkti­ vet i Regjeringen, og partienes tilnærming er trukket opp og klargjort i Regjeringens plattform. EUs forslag til direktiv om pasientrettigheter har som formål å etablere et rammeverk for grensekryssende hel­ setjenester i EU. Dette gjøres for å sikre tilstrekkelig klar­ het om rettigheter med hensyn til refusjon av utgifter til helsetjenester mottatt i et annet EU­land, samt iverksette nødvendige tiltak for at tjenester av høy kvalitet kan leve­ res sikkert og effektivt. Forslaget har vært igjennom første behandling i Europaparlamentet. Resultatet ble et kompro­ 17. nov. -- Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU­ og EØS­saker 303 2009 miss. Det er ventet at rådets første behandling finner sted på helserådsmøtet i begynnelsen av desember 2009. Norge har allerede gjennomført deler av forslaget på bakgrunn av EF­domstolens rettspraksis, knyttet til reglene om fri bevegelighet for tjenester. Helse­ og omsorgsdepartementet følger saken på både politisk nivå og embetsnivå, overfor Europaparlamen­ tet, kommisjonen og «likesinnede» medlemsland, spesielt overfor det svenske formannskapet. Vi vil komme tilbake til Stortinget når EU har fattet sitt vedtak i saken og vil­ kårene for innlemmelse av direktivet i EØS er drøftet med EU­siden. Innenfor matområdet har det i løpet av det siste året oppstått betydelige forsinkelser når det gjelder ikrafttre­ delse av regelverk som er innlemmet i EØS­avtalen, her­ under et omfattende regelverk om hygiene og kontroll. Dette skyldes forsinkelse på Island i forbindelse med be­ handling og vedtak av en ny islandsk matlov. Kommisjo­ nen har også stanset innlemmelse av nytt regelverk i EØS­ avtalen innenfor matområdet, noe som er meget uheldig. Vi har fått opplyst fra Island at denne saken gis høy prio­ ritet, men timeplanen for behandling i Alltinget er frem­ deles uklar, selv om Island senest i går, i Brussel, varslet snarlig vedtak. EUs selforordning ble endelig vedtatt av rådet den 27. juli. Fra norsk side anser vi ikke forordningen som EØS­relevant. Vedtaket innebærer et totalforbud mot om­ setning av selprodukter, med noen få unntak. Kommisjo­ nen skal før sommeren 2010 vedta såkalt gjennomførings­ regelverk for disse unntakene, og vi vil gjøre det vi kan for å påvirke kommisjonen og medlemslandene i denne pro­ sessen. I lys av forordningen må vi imidlertid belage oss på at all norsk handel med selprodukter til EU blir forbudt. Den 5. november anmodet Norge, på samme måte som Canada, om tvisteløsningskonsultasjoner med EU i WTO. Dette er det første skrittet i den tvisteløsningsprosessen som WTO har etablert. Hvorvidt det er grunnlag for å gå videre med et tvisteløsningspanel, slik vi gjorde det med laksesaken, vil måtte vurderes i lys av utfallet av kon­ sultasjonene. Vi holder nær kontakt med Canada i denne saken. Jeg ønsker også å nevne utfordringene vi har hatt med hensyn til makrellfiske i EUs farvann. Med virkning fra 2. oktober har EU stengt sine farvann for makrellfiske for norske fartøy. Over 30 fartøy måtte på kort varsel avbry­ te fisket. Norge mener at stengningen er et klart brudd på den bilaterale avtalen mellom Norge og EU. Norge har protestert overfor Europakommisjonen, både skriftlig og muntlig, og har forhandlet med den i flere omganger uten å komme til enighet -- hittil. Uenigheten med kommisjonen gjelder tolkningen av Norges bilaterale avtale med EU. Spørsmålet om gjensidig soneadgang vil bli drøftet under de bilaterale fiskeriforhandlingene. Disse forhand­ lingene, som begynte denne uken, gjelder imidlertid kvo­ teavtalen for neste år, og vil ikke kunne løse de akutte pro­ blemene som har oppstått for de norske makrellfiskerne nå i høst. En viktig side ved Lisboa­traktaten er at det på om­ rådet for forskning, teknologisk utvikling og romfartspo­ litikk nå for første gang nedfelles at det skal utvikles et europeisk forskningsområde -- European Research Area. Gjennom ulike tiltak ser vi nå utviklingen av det som omtales som en femte frihet -- fri bevegelighet for fors­ kere, kunnskap og ideer -- i tillegg til det indre markeds allerede etablerte fire friheter. Koordineringen av nasjo­ nale forskningsaktiviteter, programmer og politikk vil bli styrket. Når et slikt område nå traktatfestes, kan vi forvente at det europeiske samarbeidet også utenfor EUs rammepro­ gram for forskning får større tyngde og vil slå sterkere inn i nasjonal forskningspolitikk. De felles budsjettene er forventet å øke, til dels betydelig. For vår del får vi nye muligheter og utfordringer knyttet til deltakelse i nye pro­ grammer og aktiviteter i det felleseuropeiske forsknings­ området med grunnlag i EØS­avtalen. Det er derfor av­ gjørende at vi har en tett dialog med EU om aktiviteter knyttet til det europeiske forskningsområdet og europeisk kunnskapssamarbeid generelt. Så til et annet felt knyttet til finansielle forhold: I mange år har EU gjennom et direktiv fastsatt minstekrav til garanti for bankinnskudd på 20 000 euro, som nå er hevet til minst 50 000 euro i forbindelse med finanskrisen. Tidligere i år vedtok EU å fullharmonisere garantibeløpet til 100 000 euro innen utløpet av 2010. I Norge har vi en god garantiordning for bankinnskudd, der innskudd er ga­ rantert med inntil 2 mill. kr pr. innskyter pr. bank. Hvis en slik endring skulle gjennomføres for Norge ved at de nye bestemmelsene tas inn i EØS­avtalen uten tilpasnings­ tekst som tillater videreføring av den norske ordningen, ville det bety mer enn en halvering av det norske garan­ tibeløpet. Som vi har slått fast i Soria Moria II, vil Re­ gjeringen forsvare vår innskuddsgarantiordning og jobber nå aktivt overfor EU for å sikre at nivået på den norske innskuddsgarantien i dag kan beholdes fremover. Sverige har i høst formannskapet i EU. Sverige tok over formannskapet i en utfordrende periode, midt i en global lavkonjunktur og med en uavklart institusjonell situasjon for EU. Formannskapet ser ut til å ha håndtert disse utford­ ringene på en svært god måte. Våre svenske venner var godt forberedt. Det er verdt å merke seg hvilken rolle en slik oppgave gir vårt naboland gjennom seks travle måne­ der. Det er formannskapslandet Sverige som leder samtli­ ge politiske møter, og som har avgjørende innflytelse på Europas politiske dagsorden. Klima og energi har i de senere årene stått i sentrum for de ulike EU­formannskapslandene. Det gjelder også for det svenske formannskapet, og for det kommende span­ ske. Sverige er en pådriver innenfor EUs miljøarbeid og arbeider for å skape en sterk EU­stemme fram mot kli­ makonferansen i København. Dette var for øvrig et sen­ tralt tema under gårsdagens møte i EØS­rådet, der Sverige gjentok sitt mål om å bidra til en mest mulig omfattende og bindende klimaavtale. Finanskrisen er et annet prioritert område. Sverige øns­ ker bl.a. å bedre reglene for finansmarkedene og tilsyn med finansforetak. Både finanskrisen og klimaproblematikken faller naturlig inn under et annet av Sveriges hjertebarn, 17. nov. -- Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU­ og EØS­saker 304 2009 nemlig EUs Østersjøstrategi, hvor også forholdet til Russ­ land står sentralt. Strategien ble vedtatt på EUs toppmøte i oktober. I tillegg er det verdt å merke seg det nye femårs­ programmet for EUs justis­ og innenrikspolitikk, Stock­ holm­programmet, som etter planen vedtas på toppmøtet i desember 2009. Programforslaget inneholder ambisiøse målsettinger om kriminalitetsbekjempelse, migrasjonspo­ litikk, samfunnssikkerhet og beskyttelse av sårbare grup­ per. Utvidelsesprosessen har også stått sentralt denne høs­ ten. Sverige har lagt vekt på å opprettholde fremdriften i medlemskapsprosessen for Balkan­landene og Tyrkia, selv om ambisjonsnivået er senket i lys av sterk utvidelsesmot­ stand i en del toneangivende EU­land. På svensk side håper man at kommisjonens vurdering av den islandske med­ lemskapssøknaden ferdigstilles i løpet av formannskaps­ perioden, eller tidlig under det spanske formannskapet. På utenrikssiden for øvrig er en forsterket EU­rolle globalt en sentral prioritering, bl.a. gjennom det svensk­ polske initiativet om østlig partnerskap som et ledd i naboskapspolitikken. Norge har hatt et nært samarbeid med det svenske EU­ formannskapet. Vi har hatt norske medarbeidere utplassert i svensk UD, både i den forberedende fasen til formann­ skapet og nå under formannskapet. Vi har en god dialog med svenske statsråder, og flere av mine kolleger i Regje­ ringen har deltatt på uformelle ministermøter i Sverige. Regjeringen tar sikte på å videreføre dette konstruktive samarbeidet med det kommende spanske formannskapet. EU har det siste året styrket sin klimapolitikk. Gjen­ nom energi­ og klimapolitikken er det utviklet en rekke mål og virkemidler. Mer omfattende kvoteplikt er et sen­ tralt element. EU har satt opp konkrete mål for reduksjon i sine utslipp både innenfor og utenfor kvotepliktig sektor. Det er gjort bindende vedtak om å øke fornybarandelen i energimiksen, og landene er i ferd med å konkretisere hvordan deres energieffektivisering skal skjerpes ytterli­ gere. Samtidig pågår arbeidet for å sikre at bedrifter i EU­ området ikke får uforholdsmessig store belastninger i for­ hold til andre land. Et ambisiøst resultat i København vil være det som kan forene disse hensynene best. På EUs toppmøte forrige måned ble EU­landene enige om felles forhandlingsmandat for København­møtet. Det svenske formannskapet har fått mye ros for at medlems­ landene lyktes i å bli enige om en felles posisjon, selv om viktige spørsmål som EUs interne byrdefordeling ikke er endelig løst. Mange av EUs beslutninger på det klimapolitiske om­ rådet vil være direkte relevante for Norge. Det gjelder bl.a. flere av regelverkene under energi­ og klimapakken. På enkelte områder vil det være nødvendig med tilpasnings­ forhandlinger før direktivene kan innlemmes i EØS. Vi utnytter våre muligheter til å påvirke EU gjennom sonde­ ring med kommisjonen og deltakelse i ekspertgrupper. Det er Regjeringens målsetting at gjennomføring av de aktu­ elle direktivene i Norge skjer samtidig som i EU­lande­ ne, noe som også er viktig for å sikre forutsigbare ram­ mevilkår for norsk næringsliv. Dette betyr at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget avhengig av hva som er gjennomføringsfristen for det enkelte direktiv. Norge og EU arbeider også nært sammen i det inter­ nasjonale klimasamarbeidet i oppløpet til FNs klimakon­ feranse i København. Vi har ikke sammenfallende posi­ sjoner i ett og alt. Ambisjonene i Norges posisjon overgår EUs samlede posisjon, men den politiske hovedretningen er i stor grad den samme. Få aktører har lagt på bordet så ambisiøse målsettinger for utslippsreduksjoner i industri­ land i en fremtidig klimaavtale. Norge og EU står også fram som de sterkeste forsvarere av det internasjonale re­ gelverket og virkemiddelbruken som er bygget opp gjen­ nom Kyotoprotokollen. Samtidig har vi den samme for­ ståelsen av at en avtale i København må omfatte mer enn dagens Kyotoprotokoll hvis det globale ambisjonsnivået skal samsvare med de utfordringene vi står overfor. En avtale uten konkrete utslippsforpliktelser for USA og forpliktende tiltak for u­land med store utslipp vil ikke være et tilstrekkelig svar på disse utfordringene. Norge har gjort det klart at vi vil skjerpe vårt klimamål slik at det til­ svarer kutt for utslippene på 40 pst. innen 2020 i forhold til 1990­nivå, dersom det kan bidra til enighet om en am­ bisiøs klimaavtale der de store utslippslandene påtar seg konkrete utslippsforpliktelser. Selv om signalene fra APEC­toppmøtet i helgen bærer bud om at vi ikke får en juridisk bindende avtale i Kø­ benhavn, vil vi -- sammen med EU -- arbeide hardt de tre ukene som gjenstår, for å få en så god og bindende avtale som mulig. Det er nå over ett år siden den verdensomspennende fi­ nanskrisen brøt ut. Det er for tidlig å skrive finanskrisens historie. Vi må ikke underkjenne de store økonomiske ta­ pene vi har sett i verden det siste året. Likevel er det riktig å si at det internasjonale samfunnet har unngått å gjenta feilene fra mellomkrigstiden. Verdensøkonomien er i ferd med å komme tilbake i kjente spor. Dette henger sammen med det samlede svar fra det internasjonale samfunnet. Store hjelpepakker ble iverksatt under ledelse av IMF i samarbeid med Verdensbanken, regionale utviklingsban­ ker, EU og bilaterale givere. EU har vært en viktig aktør og evnet å føre en samlet politikk til tross for at interesse­ motsetningene mellom medlemsland i mange tilfeller har vært åpenbare. Samtidig er det interessant å merke seg at IMF vektlegger at land i Sentral­ og Øst­Europa er blant de hardest rammede også i global sammenheng. Det nordiske samarbeidet har vist seg sterkt og relevant gjennom de nordiske hjelpepakkene til Island og Latvia. Allerede på vårparten i 2008, da Island havnet i en vanske­ lig betalingssituasjon, kom de øvrige skandinaviske land til unnsetning ved at sentralbankene inngikk valutabytteav­ taler med sentralbanken på Island. I år ble det underskrevet nye nordiske låneavtaler med Island for et samlet lånebe­ løp på om lag 1,8 milliarder euro. Den norske andelen er på 480 mill. euro. Disse lånene er en helt avgjørende del av finansieringen av det totale stabiliseringsprogrammet med IMF på ca. 3,5 milliarder euro. Norge har vært opptatt av å hjelpe Island i landets vans­ kelige situasjon. Norge har, også innenfor den nordiske kretsen, vært en pådriver for tidlig og betydelig støtte til 17. nov. -- Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU­ og EØS­saker 305 2009 Island -- innenfor en nordisk ramme og i samarbeid med IMF. De nordiske lånene er knyttet til at Island overhol­ der sine internasjonale forpliktelser, herunder innskudds­ garantiforpliktelser. Disse forutsetningene lå til grunn for det samtykket Stortinget i sin tid gav til å stille statsgaranti for dette lånet. IMFs styre godkjente den første gjennom­ gangen av fremdriften for Islands stabiliseringsprogram den 28. oktober. Dette åpnet for andre utbetaling av lånet fra IMF og første utbetaling av de nordiske lånene. Den islandske regjeringen har gjort en stor innsats det siste halvåret for å rydde opp etter de fallerte bankene og utforme en politikk for å gjenreise Islands økonomi. Det er viktig at dette arbeidet fortsetter, og at Island får normalisert sitt forhold til omverdenen. Med forbehold om Stortingets godkjennelse har Norge også gitt løfte om et langsiktig lån på ca. 370 mil­ liarder euro til Latvia i tilknytning til landets IMF­pro­ gram. Den samlede finansieringspakken er på 7,5 mil­ liarder euro. Også her bidrar de nordiske landene med til sammen 1,8 milliarder euro til finansieringen. EU på fellesskapsnivå bidrar med 3,1 milliarder euro. Nå er det internasjonal konsensus om at redningstilta­ kene må legge grunnlaget for varig fornyet vekst. Grup­ peringen G20 spiller en fremtredende rolle i dette arbei­ det. EU har en sentral rolle i G20 med fast deltakelse av fire EU­land, EU­formannskapet og Den europeiske sen­ tralbanken. I tillegg har Spania og Nederland deltatt på møtene. G20 er en mer representativ gruppering enn G7, etter­ som G20­landene står for rundt 80 pst. av verdens BNP. Men G20 er ikke «G192», altså alle verdens land. G20 har ikke den legitimitet som kan måle seg med FN og FN­ systemet. G20 representerer heller ikke verdens land ved at medlemmene er oppnevnt ved valg eller annen form for vedtak. Dette reiser derfor spørsmål om G20­samarbeidets legitimitet dersom grupperingen tar formelle eller ufor­ melle beslutninger som binder opp beslutninger i andre fora. De nordiske landene samarbeider nå om hvordan vi best kan fremme våre synspunkter og gi bidrag til G20­ prosessen og slå ring om den legitimiteten de formel­ le samarbeidsorganene har, som FN­systemet og Bretton Woods­institusjonene. Vi opplever nå bredere debatt om det internasjonale styringssystemet enn på mange tiår. Det er i vår interesse at en tydeligere nordisk røst høres i denne debatten, ikke minst gitt det aktive engasjementet Norden legger for dagen i internasjonalt samarbeid. EUs politikk på det økonomiske området er viktig for Norge, og krisen har dreid regelverksamarbeidet i Europa i retning av bedre reguleringer av finansmarkedet. Kom­ misjonen har bl.a. utarbeidet et nytt system for overvå­ king av finansmarkedene som er til behandling i rådet og parlamentet for endelig avgjørelse. Det blir et system for overvåking på mikronivå i form av byråer som skal følge de enkelte næringer og være bemyndiget til å treffe vedtak med bindende karakter for enkeltforetak. Norge vil etter forslaget få plass som observatør og med anledning til å være med i diskusjonen om enkeltfo­ retak når det foreligger en interesse ved at vi er vertsland eller moderland for vedkommende selskap. For overvå­ kingen på makronivå foreslår man å opprette et risikoråd. Det forventes også her at det åpnes for norsk deltakelse innenfor visse rammer. Rettsaktene om det nye systemet for overvåking er EØS­relevante og skal i utgangspunk­ tet innlemmes i EØS­avtalen. De nærmere vilkår for den norske deltakelsen vil kunne avtales i den forbindelse. Det er viktig at finanskrisen ikke fører til proteksjonis­ tiske tiltak eller økt bruk av konkurransevridende støtte. Det har vært rapportert om nye støttetiltak i maritim sek­ tor i visse EU­land. Alle slike tiltak må være innenfor de felles reglene i det indre marked. Regjeringen vil ha tett dialog med EU om utviklingen på dette området. I juni valgte EUs borgere et nytt europaparlament. Det var lav oppslutning ved årets valg. Resultatet viste en del­ takelse på bare 41,3 pst. av de over 375 millioner stemme­ berettigede europeere. Dette er et alvorlig varsko når det gjelder den folkelige oppslutningen om EU, og resultatet etterlater seg et paradoks: Stadig færre deltar i valg til en institusjon som har fått stadig økende betydning. Europaparlamentet er blitt et politisk verksted med reell politisk makt. Dette er det viktig å merke seg både for regjering og storting. Det er positivt at Stortinget den siste tiden har styrket kontakten med Europaparlamentet, både gjennom formelle kanaler og gjennom partigruppe­ ne. Dette er nødvendig. I flere saker der det er bred enig­ het i det politiske Norge, kan og bør vi gjøre felles front og arbeide strategisk sammen for å påvirke og for å markere det norske syn. Portugals Barroso ble gjenvalgt til en ny femårsperiode som Europakommisjonens president i Europaparlamentet den 16. september. I Barrosos program inngår en styrking av det økonomiske samarbeidet mellom EU­landene, re­ gulering av finansmarkedene, reform av budsjettsystemet og en offensiv klimapolitikk. Arbeidet med å sette sam­ men en ny kommisjon er i gang, og kommisjonen vil trolig være på plass 1. desember, altså om kort tid. Det er beti­ melig at de kvinnelige kommissærene sammen med andre kvinnelige toppledere i EU har oppfordret Barroso om å tilstrebe en kommisjon med god balanse mellom kvinner og menn. Så vil jeg avslutningsvis omtale enkelte saker innen­ for EUs felles utenriks­ og sikkerhetspolitiske område og EUs samarbeid om justis­ og innenrikspolitikken. Et siktemål med Lisboa­traktaten er at EUs felles uten­ riks­ og sikkerhetspolitikk blir mer samkjørt og får mer tyngde. Det faller naturlig for Norge å ha tett og løpende kontakt med EUs ulike organer når vi meisler ut vår egen utenrikspolitikk. I mange saker og prosesser har vi sam­ menfallende syn. Det må vi utnytte, både som bidragsyter og i de sammenhengene Norge tar initiativ der vi kan trek­ ke veksler på EU og EU­lands støtte, som f.eks. i arbeidet med å sikre et forbud mot klasevåpen. I Midtøsten har vårt AHLC­formannskap løpende og tett kontakt med EU. I møte med den krevende situasjo­ nen både i Afghanistan og Pakistan merker vi oss at EU har startet en prosess for å styrke og samordne sin egen innsats i disse to landene. For Norge er dette viktig bl.a. i politisektoren i Afghanistan, hvor vi samarbeider med 17. nov. -- Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU­ og EØS­saker 306 2009 EUs politimisjon -- EUPOL -- om opplæring av den sivile afghanske politistyrken. La meg også nevne operasjon Atalanta i Somalia, der den norske fregatten «Fridtjof Nansen» deltar i EUs ope­ rasjon for å bekjempe piratvirksomhet. Vår deltakelse er regulert gjennom avtalen inngått i 2004 mellom Norge og EU om Norges deltakelse i EUs krisehåndteringsoperasjo­ ner. Operasjonen har et klart FN­mandat som er en klar forutsetning for at Norge skal kunne delta. Operasjonen så langt går bra. Antallet gjennomførte kapringer er sterkt redusert. Alle eskorter til støtte for FN har kommet vel fram til bestemmelsesstedet. «Fridtjof Nansen» har vært engasjert i flere av disse og har høstet ros for sin innsats. EUs aktivitet på justis­ og innenriksområdet påvirker oss direkte gjennom de ulike avtalemessige tilknytninge­ ne som Norge har på disse områdene. Den viktigste til­ knytning til EU på dette feltet er vår assosieringsavtale med Schengen. For å stå bedre rustet i kampen mot gren­ sekryssende kriminalitet er det imidlertid viktig for Norge å sikre en tett samordning med EU på dette feltet også utover Schengen­avtalen. Dette kan skje gjennom bilate­ ralt samarbeid og erfaringsutveksling, men også gjennom tilknytningsavtaler. Det er en utfordring at EU utvikler nytt samarbeid på dette området utenfor Schengen­avta­ lens virkeområde. Det gir Norge særlige utfordringer for å sikre deltakelse, medvirkning og påvirkning. Norge har fremforhandlet en avtale med EU om for­ sterket politisamarbeid, den såkalte Prüm­avtalen. Denne vil bl.a. gi oss adgang til nasjonale databaser om DNA, fingeravtrykk og kjøretøy, og vil være et viktig redskap i bekjempelse av terrorisme og grenseoverskridende krimi­ nalitet. Prüm­avtalen har et omfattende kapittel om data­ sikkerhet og behandling av personopplysninger. Hensyn til personvernet er følgelig godt ivaretatt. Avtalen forventes undertegnet under EUs rådsmøte 30. november. Kommisjonen la i juni 2009 fram et forslag om å opp­ rette et nytt EU­byrå som skal forvalte de felles IT­syste­ mene på justis­ og innenriksområdet. Byrået skal i første omgang ha ansvar for å forvalte systemene SIS II, VIS og Eurodac, men forslaget åpner også for at byrået skal kunne få ansvar for både utvikling og forvaltning av fremtidige IT­systemer på dette feltet. Lovforslaget er en videreutvik­ ling av Schengen­ og Eurodac­regelverket. Det forhandles for tiden om rettsakten som skal opprette byrået, og Norge deltar i disse forhandlingene. Som jeg har pekt på i denne redegjørelsen, har det vært en begivenhetsrik sommer og høst i Europa -- så også i Norge, med stortingsvalg og fornyet mandat til den rød­grønne regjeringen. I EU har et nytt Europaparlament kommet sammen, en ny kommisjon skal komme på plass, og Lisboa­traktaten står endelig foran sin ikrafttredelse. I denne sammenheng skal vi legge til at Europarådet har fått ny generalsekretær gjennom valget av Thorbjørn Jagland. Jeg vil berømme Stortingets partier for å ha ar­ beidet samlet og fokusert for å understøtte Jaglands og Utenriksdepartementets valgkamp. Europarådet spiller en viktig rolle i mosaikken av europeiske samarbeidsinstitu­ sjoner, med sitt viktige fokus på menneskerettigheter og respekt for rettsstaten. Norge vil støtte Jagland i hans re­ formbestrebelser, bl.a. i arbeidet med å finne fram til et fornuftig og effektivt samarbeid med EU. Presidenten: Presidenten vil foreslå at utenriksminis­ terens redegjørelse om viktige EU­ og EØS­saker legges ut for behandling i et senere møte. -- Det anses vedtatt. S a k n r . 3 [10:40:52] Innstilling fra utenriks­ og forsvarskomiteen om over­ enskomster inngått med fremmede makter eller internasjo­ nale organisasjoner i 2008 (Innst. 30 S (2009--2010)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 331) S a k n r . 4 [10:41:16] Interpellasjon fra representanten Morten Høglund til utenriksministeren: «Utviklingen i Afghanistan er bekymringsfull. Det nylig gjennomførte presidentvalget var preget av omfattende valgfusk, og det er fortsatt spørsmålstegn ved resultatet. Korrupsjonen i landet er svært urovekkende. Sikkerhetssi­ tuasjonen er som tidligere krevende, og det fremkommer ønske fra enkelte militære ledere om flere internasjonale soldater. Disse forhold berører Norges arbeid i Afghani­ stan, så vel militært som sivilt. Det er viktig at Norge konti­ nuerlig vurderer engasjementet i Afghanistan og sammen med våre allierte søker å finne frem til den politikk som gir best resultater. Hvordan ser utenriksministeren på den senere tids ut­ vikling i Afghanistan, og ser han behov for en justering av strategien?» Presidenten: I tilknytning til den interpellasjonen som nå skal behandles, vil presidenten vise til § 50 femte ledd i Stortingets forretningsorden. Der er det bestemt at andre statsråder enn den interpellasjonen er rettet til, også kan svare. Når forsvarsministeren har meddelt at også hun ønsker å besvare interpellasjonen, er presidentens fortolkning av sjette ledd i § 50 at det også etter hennes svar åpnes for et innlegg på inntil 3 minutter fra interpellanten, med et etterfølgende innlegg på inntil 3 minutter fra statsråden. Det vil også bli åpnet for innlegg fra forsvarsministeren på inntil 3 minutter mot slutten av debatten. Ingen innvendinger har kommet mot dette; da blir interpellasjonen gjennomført på denne måten. Morten Høglund (FrP) [10:43:12]: Bare siden denne interpellasjonen ble skrevet, har det skjedd mye i Afghani­ stan og i nabolaget, og i holdningene til viktige allierte. Formålet med interpellasjonen er å engasjere Stortinget i en bred diskusjon om Afghanistan, og ikke minst høre 17. nov. -- Interpellasjon fra repr. Høglund om utviklingen i Afghanistan og om Norges behov for å justere sin strategi og sitt engasjement i landet 307 2009 hvordan både utenriksminister og forsvarsminister vurde­ rer situasjonen. Vi har tidligere hatt gode Afghanistan­ debatter i Stortinget, og vi har oppnådd enighet om det meste. Men Afghanistan er i endring, og vi må hele tiden vurdere om det vi holder på med, er effektivt og gir resul­ tater. Norsk politikk i forhold til Afghanistan løser ikke alene konflikten. Men Norge deltar aktivt -- militært og si­ vilt. Da er det viktig å forankre politikken i Stortinget og i folket, og søke sammen med nære allierte og finne frem til hva som faktisk virker. Mitt utgangspunkt er et presidentvalg som ikke gikk etter oppskriften. Selv om vi velger ikke å sammenlikne med egne valg, var det alt annet enn godt. Men omsider fikk vi et resultat, og den sittende president fortsetter. Så er det korrupsjonen, som ikke synes å bli mindre, og den får stadig ny næring med store midler som er i omløp i et land som i utgangspunktet er svært fattig. Dernest er det en sikkerhetssituasjon som i deler av Afghanistan langt fra er under kontroll, som skaper utrygghet for den vanlige afghaner, som vanskeliggjør bistandsarbeid, og som nød­ vendiggjør en stor internasjonal militær tilstedeværelse. Jeg er opptatt av at vi ikke kun ser på Afghanistan isolert, men ser på hele regionen og på forhold som henger sam­ men, det være seg Kashmir­konflikten, uavklarte grense­ spørsmål, Talibans treningsleirer i Pakistan -- det mangler ikke temaer. Jeg velger i denne interpellasjonen å se på de mer interne spørsmål i Afghanistan, og på hvordan de landene som er engasjert, opptrer. Når vi diskuterer Afghanistan, vil jeg også få frem at bildet er mangfoldig. Det er lysglimt. Det er eksemp­ ler på utviklingsarbeid som nytter. Det er håp blant jen­ ter som får skolegang. Det ligger muligheter for økono­ misk vekst, med nye veier og bedre telekommunikasjon. La oss også fremheve det som fungerer! Men viktigere er det å endre det som ikke fungerer, og det er det jeg ønsker å utfordre på i dag. Hvilken strategi velger Norge? Hva mener utenriksministeren og forsvarsministeren er veien fremover? Én ting er at våre penger ikke alltid når frem til det de var tiltenkt -- alvorligere er det at vi sender ut norske sol­ dater og sivile for å gjøre en jobb i et land der de mest fun­ damentale retts­ og demokratiprinsipper ikke er til stede. Like alvorlig er det jeg vil kalle sviket fra det internasjo­ nale samfunn mot det afghanske folk hvis man ikke ska­ per orden -- orden i form av et kompetent styre i Kabul og i form av en koordinert internasjonal innsats, som er effektiv militært og sivilt, og som fremmer sikkerhet og utvikling for lokalbefolkningen. Nå synes det som om det begynner å bli enighet om noen punkter. Militært er det foreslått å priorite­ re sikkerheten for den vanlige afghaner fremfor å lete etter Taliban. Manglende sikkerhet medfører mistillit til og frustrasjon over både regjeringen i Kabul og de in­ ternasjonale styrkene. En slik omlegging krever imidler­ tid at alle allierte slutter opp om den, og at de er villi­ ge til å gjøre de endringer som er nødvendige for å få dette til. Svært ulike engasjementsregler og svært ulik til­ nærming til arbeidet i Afghanistan fra ulike lands styr­ ker er skadelig. Visse forskjeller må nok aksepteres, men de må ikke lage vansker for den vedtatte strate­ gi. Det er et mål å gjøre den afghanske nasjonale hær i stand til å avløse internasjonale styrker, men veien frem synes lang. Det er et problem at ikke alle afghanere føler at dette er deres hær, noe som igjen henger sammen med at ikke alle som oppholder seg i det vi i dag kal­ ler Afghanistan, har en følelse av at Afghanistan er deres land. Når det gjelder den sivile utvikling, er bildet blandet. Men det preges for mye av korrupsjon og av manglende sikkerhet. Nå er vi i en situasjon hvor man har en svekket president, som følge av bl.a. valget. Vi har derfor anled­ ning til å presse. Men presses Karzai for mye, taper han ansikt -- han kan miste innflytelse på hjemmebane. Så dette er komplisert. Men vi forventer resultater, og her må alle være tydelige. Et press utenfra skal ikke handle om å på­ tvinge det afghanske folk en agenda som de ikke er en del av. Men det må også være vår oppgave å se den frustrasjon som mange afghanere nå selv føler over egne myndigheter, som ikke synes å ivareta deres grunnleggende interesser. Derfor kommer det nå viktige beskjeder fra USA og fra andre om at vi må se endring når det gjelder hvordan re­ gjeringen i Kabul håndterer utfordringene. Nederland har truet med å holde igjen bevilgninger. Det er viktig at de allierte nå presser sammen, og ikke etterlater noen tvil i Kabul om hvilke endringer som må skje. Hvis Norge og andre land blir oppfattet som at vi støtter opp under et kor­ rupt styre som ikke leverer, har vi tapt. Da nytter det ikke -- uansett hvor mange soldater vi setter inn, eller hvor mye penger vi bruker. Et partnerskap med Afghanistans presi­ dent og regjering forutsetter at vi har de samme mål, og arbeider for de samme verdier. Men det er også en grunn­ leggende erkjennelse at endringer i Afghanistan må øns­ kes -- og drives frem -- av afghanere. Vi kan bare gi støtte. Vi kan aldri påtvinge en utvikling som ikke er ønsket. Det er ikke bare i Oslo eller i København man ven­ ter på Obama. Også Afghanistan venter på at Obama skal tilkjennegi hva som vil være USAs strategi for Afghani­ stan. Den nøling vi nå ser -- og mer eller mindre kontrol­ lerte utspill i ulike retninger -- skaper usikkerhet, og det er det siste vi trenger. Det kan være klokt å endre kurs og justere strategien, militært og sivilt. Overfor de krefter vi skal bekjempe i Afghanistan, er det viktig at vi frem­ står med en klar og tydelig visjon for engasjementet. Alt annet undergraver arbeidet. For å sette det på spissen: Pre­ sident Bush var en president som handlet først og stilte spørsmål etterpå. I Obama har vi en president som stiller alle de rette spørsmålene, men ikke handler. Dette setter både oss og afghanerne i et dilemma. I den grad det nyt­ ter, bør Norges budskap til USA være at vi forventer av­ klaring om strategi -- og beskjed om strategi er enda vikti­ gere enn antall ekstra soldater. Men med en klar strategi, som inkluderer større grad av sikkerhet for den afghans­ ke befolkning, vil ekstra soldater kunne gjøre en forskjell -- alt henger sammen med alt. Flere soldater må komme, hvis det er en klar strategi, og en klar strategi inkluderer og forutsetter en partner i Kabul som vi stoler på, og som vi kan jobbe sammen med. 17. nov. -- Interpellasjon fra repr. Høglund om utviklingen i Afghanistan og om Norges behov for å justere sin strategi og sitt engasjement i landet 308 2009 Å bistå Afghanistan med utvikling har vært en del av norsk strategi fra første dag. Afghanistan er i dag blant de største mottakere av norske og internasjonale overførin­ ger. Resultatene har ikke stått i forhold til midlene som er brukt, men det er gode historier å fortelle og gode eksemp­ ler å trekke frem. Jeg ønsker å trekke frem noe som ser ut til å virke mange steder på landsbygda i Afghanistan. Det er å gi direkte pengestøtte til landsbyer, der lokale ledere tar ansvar for pengene. Så må disse sikre at landsbyen får f.eks. vann, elektrisitet, skole eller helsestasjon. Kutt ut mellommenn -- lokale og utenlandske! Det betyr kutt i ad­ ministrasjonen og at vi fjerner grunnlaget for korrupsjon på et høyere nivå. La landsbyene prioritere! La dem se at utviklingen kommer dem til gode! La dem få eierskap til den lokale skolen, som de har bygget selv! Noen ganger er det enkle ofte det beste. Dette gjør en forskjell i folks liv og bringer dem vekk fra Taliban. Vi så noe av det samme under gjenoppbyggingsarbei­ det etter tsunamikatastrofen. De prosjektene som var mest vellykkede, var de som gav pengestøtte direkte til de ska­ delidende, som så tok ansvar for å bygge opp hjem eller skaffe en ny fiskebåt. I en normalsituasjon forventer vi at alle mennesker klarer å ordne slike oppgaver. Hvorfor skal ikke også menneskene i Afghanistan kunne ta det ansva­ ret? Hvorfor skal de settes til side mens alle tjenester blir levert? Det handler om å ta mennesker på alvor og bruke de ressurser som faktisk er der. Det viser seg at Taliban vegrer seg mer for å angripe en skole som er bygget lokalt av lokale innbyggere. De mest ekstreme i Taliban tar ikke den type hensyn, men noen gjør det. En grunnleggende utfordring, også for den type utvikling, er mangel på lese­ og skriveferdigheter, og det betyr at ethvert engasjement i Afghanistan er langva­ rig i sin karakter. Men ethvert engasjement må forsvares og ethvert engasjement må vise resultater. Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:53:45]: Takk til interpellanten for at han gir oss anledning til en debatt om hvordan Norge og det internasjonale samfunnet best mulig kan møte utfordringene i Afghanistan. I forrige uke hadde jeg samtaler i Kabul med presi­ dent Karzai, min kollega Spanta, opposisjonslederen Ab­ dullah, parlamentspresident Qanooni, representanter for det sivile samfunn og general McChrystal, sjef for ISAF­ styrken. Jeg sitter igjen med noen hovedinntrykk: For det første: Til tross for all mulig turbulens rundt valgene er Hamid Karzai presidenten som både afghane­ re og det internasjonale samfunnet skal forholde seg til. Det knytter seg sterke følelser til gjennomføringen av val­ get. Men dette ligger bak oss, Karzai fikk åpenbart flest stemmer, valgkommisjonen har sagt sitt. Vi må nå se fremover. For det andre: Både på afghansk og internasjonal side stilles det klare krav til at den kommende regjeringen skal være ansvarlig, legitim og evne å levere synlige resultater til befolkningen, ikke minst i kampen mot korrupsjon og vanstyre. For det tredje: Mens vi stiller klare krav til den afghans­ ke regjeringen, kan den på sin side stille klare krav til det internasjonale samfunn, om bedre samordning og mer en­ hetlig opptreden, ikke minst på den sivile siden. Stikkord er bistand, opplæring og kapasitetsbygging. Jeg sa i trontaledebatten at kamp mot opprørsgrupper ikke blir sterkere enn kvaliteten på den regjeringen vi øns­ ker å støtte. Den vurderingen holder jeg fast ved. Om­ stendighetene rundt valget er ett forhold, men vi kan også spørre om det ikke er behov for institusjonelle endringer i Afghanistan. Dagens institusjoner tegner bildet av en sterkt sentra­ lisert stat, men Afghanistan er ikke en slik stat, med sine provinser og sterke lokale maktsentra, ofte forankret i uformelle stammestrukturer, langt utenfor rekkevidden av statsinstitusjonene. Afghanistan har behov for et mer effektivt og ansvar­ lig lokalt styresett og et sterkere parlament som balan­ serer presidentmakten -- ja, politiske strukturer for den opposisjonen enhver regjeringsmakt må ha. Også oppbyg­ gingen av et sterkt sivilt samfunn er et viktig premiss for demokratiseringsprosessen i Afghanistan. Dette kan, som interpellanten sa, ikke påføres utenfra, men debatten bør reises, og jeg opplevde at den lever nå i mange miljøer i landet. President Karzais vilje til konkret handling må komme til uttrykk under innsettelsesseremonien i Kabul om to dager. Men ord alene er ikke nok. Presidenten og hans neste regjering må fokusere på resultater og måloppnåel­ se. Bare dette kan gjenopprette tilliten i den afghanske befolkningen og hos Afghanistans partnere. Jeg opplever et økende sammenfall i vurderingene av veien videre for det internasjonale samfunns innsats: å bygge afghansk kapasitet og å satse mer på opplæring av sikkerhetsstyrker som politi og hær og opplæring til å mestre andre nøkkelfunksjoner for å styre et land som dette. Spørsmålet er hvordan. Det er enighet om at det fremtidige samarbeidet med afghanske myndigheter bør konsentreres om fem hovedsatsningsområder: styrket af­ ghansk suverenitet, institusjonsbygging, økonomisk utvik­ ling, fred og reintegrering og en mer handlekraftig regional politikk med forståelse for Afghanistans rolle i regionen. Afghanske myndigheter og det internasjonale samfun­ net må komme ut med et forpliktende samarbeid på disse områdene -- ja, vi må få til en ganske annen forpliktende fremdrift, der vi kan holde hverandre ansvarlige og bedre følge utviklingen, med hensyn til hvordan begge sider -- den afghanske og den internasjonale -- faktisk leverer. Statsminister Gordon Brown har sammen med sin fran­ ske og sin tyske kollega tatt initiativ til en internasjonal konferanse på nyåret, som skal forankre en slik ansvar­ liggjøring. Målsettingen vil være å trekke opp rammene for en overføring av stadig større ansvar fra det interna­ sjonale samfunn til afghanske myndigheter. Konferansen må bli mer målrettet og konkret enn hva som var til­ fellet under konferansene vi har hatt i Paris, London og Haag. Vi gjentar til stadighet at samordningen blant giver­ ne må bli bedre. Spesialrepresentant Kai Eide nedlegger 17. nov. -- Interpellasjon fra repr. Høglund om utviklingen i Afghanistan og om Norges behov for å justere sin strategi og sitt engasjement i landet 309 2009 en formidabel innsats og høster berettiget anerkjennelse. Samtidig strever FN med å sikre seg nok ressurser og personell for å kunne spille denne rollen. Anslaget mot FNs gjestehus i Kabul gjør FN ytterligere sårbar. Vi må håpe at nedtrappingen av nærværet blir mid­ lertidig. FNs arbeid er viktig også for innsatsen fra de in­ ternasjonale frivillige organisasjonene og det diplomatiske nærværet. Men samordningsfunksjonen må styrkes. Jeg merker meg at spørsmålet om en egen sivil koordinator blant ISAF­bidragsyterne igjen blir diskutert. Som betydelig giver vil Norge ta aktivt del i denne diskusjonen om hvor­ dan samordningen kan styrkes, uten at dette fratar af­ ghanske myndigheter ansvar, og uten at militære og sivile mandater blandes sammen. Afghanerne må selv gripe fatt i arbeidet med reinte­ grering og forsoning. Etter tiår med krig må det afghans­ ke samfunnet forsøke å ta et oppgjør med fortiden. «Vi har gått utenom rettferdigheten», var budskapet fra repre­ sentanter fra det sivile samfunn som jeg møtte i forrige uke. Vi ser det som et mønster; landet holdes som lenket fast til etniske, sosiale og klanbaserte strider, med ditto makt og innflytelse til dem som omtales som krigsherrer, men som i et mer forståelig språk representerer maktsentra med evne og vilje til å trosse sentralmakten. Eller sagt på en annen måte: Sentralmakten strever med å balansere afghanske maktsentra og kommer løpende i konflikt med forventninger fra landets partnere. Dette er en vond sirkel som må brytes. Det er avgjørende for å komme videre med reintegre­ ring og forsoning. Det er større åpenhet for å finne fram til ordninger som introduserer politiske løsninger med grup­ peringer som i dag driver væpnet kamp, særlig i sør og i forhold til pashtun­befolkningen. Men noen grupper er motstandere av forsoning og integrering og vil aktivt mot­ arbeide slike fremskritt. Det gjelder i særdeleshet al­Qai­ da på pakistansk og afghansk side. Men viktige deler av det vi samlet betegner som Taliban, kan finne en vei ut av væpnet opprør og inn i politiske løsninger, om det legges til rette for det. De afghanske sikkerhetsstyrkene og ISAF står overfor store utfordringer når det gjelder å ivareta sikkerheten til befolkningen. Dette ligger til grunn for general McChrys­ tals vurdering av behovet for nye internasjonale styrkebi­ drag og en utvikling av de afghanske sikkerhetsstyrkene. I mitt møte med ham bekreftet han dette synet. De største utfordringene finner vi fortsatt i de sørlige og østlige om­ rådene som grenser opp mot Pakistan, selv om vi også i nord merker en mer krevende situasjon. Både Afghanistan og Pakistan kjemper en eksistensiell kamp mot nært beslektede opprørsgrupper. Det ville vært et betydelig fremskritt om landene gjorde hver sin kamp til mer av en felles strategisk innsats. Jeg er ikke i tvil om at vår egen sikkerhet er berørt av utfallet av denne kampen. Derfor er det avgjørende at vi og våre ISAF­partnere viser evne til å tilpasse innsat­ sen til behovene, og befester inntrykket av at vi står ved Afghanistan i denne kritiske fasen. McChrystal tar til orde for endringer i måten ISAF ope­ rerer på. I stedet for å nedkjempe opprørsstyrker foreslår han økt fokusering på beskyttelse av den afghanske be­ folkningen, å fremme godt styresett og en betydelig øk­ ning av afghanske sikkerhetsstyrker. Jeg deler de vurde­ ringer McChrystal foretar om å vri den militære innsatsen enda mer i retning av å lære opp afghanske styrker, slik at landet kan settes bedre i stand til selv å ta vare på egen sikkerhet. Dette er også Norges tilnærming. Fokus må også være på de regionale utfordringene. Na­ bolandene må ansvarliggjøres og inkluderes. Vi bør mot­ virke inntrykket av at ISAF er en vestlig operasjon. Delta­ kelse i de internasjonale bestrebelsene fra nye land, også med muslimsk befolkning, bør oppmuntres. Situasjonen er med andre ord krevende. Men vi må møte den, ikke vende oss bort, for Afghanistan vil være et dominerende tema i internasjonal politikk i mange år frem­ over. Usikkerhet om det internasjonale nærværet vil pre­ miere de negative kreftene. Det er ikke spørsmål om nær­ været, men om innretningen -- innretningen av det militære og sivile bidraget og av den afghanske oppfølgingen. Alt er, som interpellanten sa, heller ikke helsvart, for la oss ikke glemme utgangspunktet: den ruinen Afghani­ stan lå i etter tre tiår med krig og konflikter. Forholdene har bedret seg på en lang rekke områder fra helse til in­ frastruktur, men behovene er fortsatt store. Meningsmålin­ ger blant afghanere antyder at de opplever fremgang. Den alvorlige sikkerhetssituasjonen utgjør den største bekym­ ringen, men et stort flertall av afghanerne ønsker fortsatt internasjonalt militært nærvær. Vår oppgave er altså å innrette nærværet slik at det reelt sett bidrar til sikkerhet og ikke til det motsatte, nemlig en kilde til opprør og motstand. Det er intet mindre enn det den pågående debatten handler om. Norge har en etablert posisjon i Afghanistan. Det opp­ levde jeg under mitt besøk. Vi vil stå ved våre forpliktel­ ser, og vi glemmer ikke hvorfor vi er der: for å gi vårt bidrag til å motvirke det et enstemmig FNs sikkerhetsråd ved gjentatte korsveier har kalt en trussel mot regional og internasjonal stabilitet og sikkerhet. Vi videreutvikler vår støtte med fokusering på opp­ læring og kapasitetsbygging. Norge vil fortsatt konsen­ trere innsatsen om utdanning, spesielt høyere utdanning, landsbyutvikling, energispørsmål, menneskerettigheter og spesielt kvinners rettigheter, samt kamp mot korrupsjon. Norge er en betydelig bidragsyter både sivilt og mili­ tært. I Kabul i forrige uke høstet den norske støtten an­ erkjennelse også fra ISAF­sjefen. Jeg gjorde det samtidig klart at den norske støtten er selvsagt ikke uten betingelser: Den forutsetter langt bedre afghansk måloppnåelse. I lys av den afghanske og internasjonale gjennomgan­ gen av innsatsen i Afghanistan har også Regjeringen etter valget satt i gang en intern gjennomgang av vårt samlede Afghanistan­engasjement. Vårt utgangspunkt er at det si­ vile og militære engasjementet skal opprettholdes. Vi skal leve opp til de forpliktelser vi har inngått overfor FNs sik­ kerhetsråd, NATO og afghanske myndigheter -- ja, overfor det afghanske folk. Samtidig skal vi vurdere om innret­ ningen er den rette. I lys av vår gjennomgang og de grun­ 17. nov. -- Interpellasjon fra repr. Høglund om utviklingen i Afghanistan og om Norges behov for å justere sin strategi og sitt engasjement i landet 310 2009 dige diskusjonene som nå pågår, kan det være naturlig å komme tilbake til Stortinget med en helhetlig redegjørelse på nyåret. La meg avslutningsvis igjen få gi uttrykk for Regjerin­ gens anerkjennelse og honnør til norske kvinner og menn i uniform og i sivile, humanitære og diplomatiske oppdrag i Afghanistan. De gjør en betydelig innsats, og de har vår fulle støtte. M a r i t N y b a k k hadde her overtatt presidentplas­ sen. Morten Høglund (FrP) [11:04:01]: Jeg vil få takke utenriksministeren for svaret, og jeg har ikke noen proble­ mer med å slutte meg til det alt vesentlige, for ikke å si alt, som ble dratt fram av utenriksministeren, og ikke minst det siste som utenriksministeren sa om de norske soldatenes innsats i Afghanistan. Det er viktig å få det med. Utenriksministeren sa også at vår sikkerhet berøres av det som skjer i Afghanistan. Den oppfatningen deler også Fremskrittspartiet fullt ut. Meningen med å bringe denne interpellasjonen inn i Stortinget i dag, handler ikke om å vike fra engasjementet for Afghanistan, men heller om å se på innretningen av det, og diskutere hvordan det kan bli bedre. Jeg tror at vi må ha en vilje til pragmatiske løsninger -- utenriksministeren var selv inne på det -- og den viljen må vi også se i Afghanistan. Jeg er helt enig i at vi må forholde oss til Karzai, og vi må se fremover. Vi må forholde oss til de myndighe­ ter vi har -- de er de eneste legitime myndighetene vi har. Jeg tror utenriksministeren er inne på noe når han snak­ ker om den institusjonelle strukturen i Afghanistan. Det er et opplagt problem at mange etniske grupperinger i et land har få fellesnevnere og i liten grad har oppfattet seg selv som en del av et felles prosjekt. Dette utnyttes på det sterkeste. Denne regionale strukturen er krevende. Å ansvarlig­ gjøre nabostatene er viktig. Om utfordringene i Pakistan ikke er like store som i Afghanistan, er de i hvert fall for­ midable. Jeg tror likevel det er viktig å ta tak i dem. Da skal man også inkludere stater som India, Russland og selvføl­ gelig Kina fordi de spiller en stor rolle. I hvert fall har ikke alle disse statene -- for ikke å peke på noen spesielle, vil jeg være såpass diplomatisk -- tatt hele sitt ansvar for ut­ viklingen i Afghanistan. Også disse statene berøres i dag på den ene eller andre måten av utviklingen i Afghanistan. Det er derfor det er så viktig å diskutere dette. Så til å ansvarliggjøre regjeringen i Afghanistan, være konkret, og legge en del av høflighetsfrasene bort. Det er ingen tvil om at vi må være direkte i møte med våre afghanske partnere når vi opplever at midler ikke når frem, når vi opplever at menneskerettighetene set­ tes til side, og når vi opplever at de ikke gjør sin del av jobben. Skal vi forsvare vårt engasjement over­ for våre innbyggere, som sender soldater, og som sen­ der skattepenger, må det også gjøres en jobb på den andre siden. Det oppfatter jeg også at det er bred enighet om. Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:07:19]: Det er mange vinkler å angripe denne problemstillingen fra. Jeg tror altså et utgangspunkt er at alle som analyserer situasjonen, ser at Afghanistan ikke kan overlates til seg selv. De er ikke der i dag at de har styresett, sikkerhets­ institusjoner, politi og hær som gjør at de kan ta vare på egen sikkerhet. Situasjonen er fortsatt for usikker, og den regionale dimensjonen er avgjørende. Jeg tror, som jeg er­ farte gjennom samtaler i Kabul, at så lenge det er en usik­ kerhet om hvor Afghanistan vil gå, virker det forsterkende på landene rundt, som sikrer seg mot hva som kan være et mulig utfall av den striden som nå pågår. Det gjelder ikke minst i striden i Pakistan og i Afghanistan, der gam­ mel tenkning om at et ustabilt Afghanistan egentlig tjener landene rundt, av ulike sammensatte grunner, er et direkte hinder for å lykkes med det vi forsøker å lykkes med etter FNs sikkerhetsråds resolusjoner. Derfor kan man diskutere hva som er farligst akkurat i dag, Afghanistan eller Paki­ stan. Det tjener egentlig ikke noen hensikt å trekke fram den ene fremfor den andre. Det er meget komplekst begge deler, og det pågår, som jeg sa, en nærmest eksistensiell kamp i begge land akkurat for tiden. Så handler det om å ansvarliggjøre regjeringen i Afghanistan. Det er jeg enig med interpellanten i. Men det må gjøres på en måte som gjør at man respekterer at det er regjeringen som har ansvaret. Jeg er skeptisk til at mange av mine kolleger i disse dager kommer til Kabul med lange lister over navn de vil ha ut av regjeringen, og lister over navn de vil ha inn i regjeringen. Den afghanske lakoniske kommentaren til det er at kvaliteten på de fol­ kene de vil ha inn, ved nærmere ettersyn ikke er spesielt mye bedre enn kvaliteten på de folkene de vil ha ut, hvis det er snakk om at de har vært involvert i transaksjoner som ikke tåler dagens lys i våre land. Altså er det en bre­ dere prosess av hvordan Afghanistan blir holdt ansvarlig, hvordan afghanske institusjoner utvikler seg, hvordan man får til et styresett som ikke bare er basert på disse gamle maktstrukturene som fortsatt råder. Jeg tror at Norge gjennom, som jeg sa, sitt sivile og mi­ litære nærvær har posisjon til å ta aktiv del i den debatten -- jeg opplevde det under besøket mitt, og også i samta­ ler med kolleger i ISAF­familien -- og den kommer vi til å delta i fremover nå. Forsvarsministeren har vært på for­ svarsministermøtet i NATO. Jeg har utenriksministermøte i NATO om to uker der dette kommer til å stå helt sentralt. Jeg merket meg at representanten Høglund mente at president Obama stilte spørsmål og ikke handlet. Jeg er enig i det første, men ikke helt enig i det andre. Jeg mener at helt avgjørende her er det at presidenten viser vilje til å stille de spørsmålene helt ut slik at beslutningen blir rik­ tig, og at det tar tid, er et uttrykk for at det er komplekst. Og da er det faktisk bedre å ha en president som spør før han handler, enn den presidenten Høglund kanskje har mer sans for, han som handlet før han spurte. Presidenten: Som presidenten redegjorde for innled­ ningsvis, vil Stortinget nå gi ordet til statsråd Grete Faremo, i henhold til forretningsordenens § 50 femte ledd. 17. nov. -- Interpellasjon fra repr. Høglund om utviklingen i Afghanistan og om Norges behov for å justere sin strategi og sitt engasjement i landet 311 2009 Statsråd Grete Faremo [11:10:43]: Det norske styr­ kebidraget til Afghanistan er nå på ca. 500 soldater, etter at spesialstyrkene fullførte sin deployeringsperiode 1. ok­ tober. Hoveddelen av vårt militære bidrag befinner seg i Meymaneh og Mazar­e Sharif i Nord­Afghanistan. I Fa­ ryab leder vi et stabiliseringslag, et såkalt PRT, i Meyma­ neh, og vi har et treningslag for den afghanske hæren, et OMLT. De norske soldatene gjør en solid innsats, og de norske styrkebidragene får meget god tilbakemelding fra ISAF og afghanerne. Jeg er svært takknemlig og stolt over den store innsatsen våre soldater gjør. Regjeringen vedtok tidligere i år en strategi for en norsk helhetlig innsats i Faryab­provinsen. Hovedmålet er å bidra til å bygge afghansk kapasitet og eierskap. På militær side er hovedfokus å trene opp og støtte den afghanske hæren. Norske styrker vil etter hvert også få en større rolle i for­ hold til det afghanske politiet. Vi skal være pådrivere for overføring av lederansvaret for sikkerheten til afghanske myndigheter i Faryab. Jeg deler utenriksministerens vurdering av den sikker­ hetsmessige og politiske situasjonen i Afghanistan. Vur­ deringen stemmer godt med det bildet som COMISAF har tegnet i sin rapport. Hovedlinjene i NATOs justerte tilnærming er i tråd med hovedinnretningen i den nors­ ke Faryab­strategien. General McChrystal peker på beho­ vet for å sette afghanerne bedre i stand til å overta ansva­ ret for egen sikkerhet. Dette er positivt sett med norske øyne. McChrystal har også tatt til orde for økt fokus på beskyttelse av den afghanske befolkningen. McChrystal, altså COMISAF, understreker behovet for større sivil innsats og berømmer innsatsen også fra spesi­ alrepresentant Kai Eide. Dette er positivt. Det må være en klar rollefordeling mellom sivil og militær innsats, men disse virkemidlene må samtidig være godt koordinert. Inn­ satsen må støtte opp under afghanske utviklingsplaner og være samordnet med internasjonale og nasjonale priorite­ ringer for best mulig å understøtte arbeidet med å sikre utvikling og trygghet for den enkelte og samfunnet. En viktig oppgave for ISAF er å sikre trygghet for det afghanske folket og derved bygge tillit blant folk. COM­ ISAF arbeider for å legge om og effektivisere arbeidet i ISAF. Han ønsker en bedre samordning av innsatsen. Dette innebærer bl.a. en pågående reorganisering av ISAFs ho­ vedkvarter og etablering av en egen NATO­treningsmisjon for afghanske sikkerhetsstyrker. Styrkingen av kapasiteten til den afghanske hæren og det afghanske politiet er avgjø­ rende for at afghanske myndigheter selv skal kunne ivareta stabilitet og sikkerhet. McChrystal anbefaler derfor å øke styrkemålet for det militære fra 134 000 til 240 000 per­ sonell og for det afghanske politiet fra 82 000 til 160 000 personell. Det vil være en stor utfordring for det inter­ nasjonale samfunnet å finansiere en slik oppbygging. Fra norsk side har vi lovet å bidra med 20 mill. dollar til støttefondet for den afghanske hæren i 2010. Dette er et betydelig bidrag. Vårt PRT i Faryab har siden vi overtok ansvaret i 2005, fortløpende blitt tilpasset operative behov, endringer i sik­ kerhetssituasjonen og nye oppgaver. Vi vil fortsette med slik tilpasning for å ivareta det økte behovet for opplæring, partnering og støtte til afghanske sikkerhetsstyrker. Mål­ settingen er at afghanske styrker i økende grad blir satt i stand til å gjennomføre og lede operasjoner på egen hånd, og etter hvert blir i stand til selv å ta lederansvaret for sik­ kerheten. Dette er etter min mening den eneste veien å gå for å sikre at den internasjonale innsatsen fører fram til noe som er bærekraftig på lang sikt. Samtidig vil jeg være veldig tydelig på at en slik økt fokusering på opplæring, trening og understøttelse av afghanske sikkerhetsstyrker er både dyrt, krevende og risikofylt. Vi vil i enda større grad enn hva som er tilfellet i dag, stå midt i striden sammen med afghanerne. Fokusering på trening og understøttelse av afghanske sikkerhetsstyrker, slik at de selv kan skape fred og stabilitet i sitt eget land, er også helt nødvendig for at vi på sikt skal kunne redusere det internasjonale militære nærværet. Vi blir selvsagt ikke stående i Afghanistan én dag lenger enn nødvendig, og det militære nærværet skal gradvis trappes ned og etter hvert trekkes gradvis ut når det er forsvarlig å overlate sikkerhetsansvaret til afghanerne selv. Det var antatt at afghanske styrker fra neste sommer ville være i stand til å ta et større ansvar for sikkerhe­ ten i Faryab. Dette var basert på en forventning om økt tilstedeværelse av afghanske sikkerhetsstyrker og styrker fra andre ISAF­nasjoner samt en forbedret sikkerhetssi­ tuasjon i området. I løpet av den siste tiden er imidlertid disse forutsetningene blitt endret. Afghanske myndigheter vurderes derfor ikke lenger å kunne overta sikkerhetsan­ svaret i Faryab i henhold til opprinnelig tidsplan. Årsaken er bl.a. at sikkerhetssituasjonen i Afghanistan den senere tid er blitt vesentlig forverret. I sør og øst er situasjonen særlig utfordrende og tvinger COMISAF til å konsentrere styrker i dette området. Dette vil få direkte konsekvenser for de norske styrkene, ved at det verken vil bli gjennom­ ført en økning i ANA­styrker eller i amerikanske styrker til Faryab. Norske og afghanske styrker er nå i stridskontakt med opprørsgrupper opptil flere ganger i uken. Sikkerhetssi­ tuasjonen i Ghowrmach­distriktet har lenge vært preget av konflikter og manglende myndighetsutøvelse og er nå meget krevende. Norske og afghanske styrker i Faryab står dermed overfor en betydelig sikkerhetsmessig utfordring i tiden fremover. Dette er beklagelig, men jeg er også enig med COMISAF i at sikkerhetssituasjonen er mer kritisk i sør og øst. Jeg gav uttrykk for dette på NATOs uformelle forsvarsministermøte i Bratislava i slutten av oktober, men understreket samtidig at ISAF må opprettholde en kapa­ sitet til å understøtte oss i Faryab hvis situasjonen der blir kritisk. En forutsetning for å kunne gjennomføre krevende ope­ rasjoner i Faryab og i Ghowrmach er nødvendig helikop­ terstøtte for medisinsk evakuering. En slik kapasitet er av­ gjørende for å ivareta sikkerheten til norske, allierte og afghanske sikkerhetsstyrker. Regjeringen besluttet i april i år å videreføre det norske helikopterbidraget til oktober neste år. Dersom sikkerhetssituasjonen ikke forbedres ve­ sentlig, vil det måtte vurderes å forlenge helikopterbidra­ get ytterligere. Sikkerhetssituasjonen i Nord­Afghanistan tilsier at det 17. nov. -- Interpellasjon fra repr. Høglund om utviklingen i Afghanistan og om Norges behov for å justere sin strategi og sitt engasjement i landet 312 2009 er nødvendig å videreføre det norske styrkebidraget om­ trent på dagens nivå. Vi vil tilpasse våre styrkebidrag ut fra endringer i sikkerhetssituasjonen og operative behov. Slike justeringer koordineres tett med NATO. Som jeg redegjor­ de for i spørretimen, planlegges det nå at innretningen av PRT Meymaneh tilpasses fra sommeren 2010. En partneringenhet med nødvendig støtte vil ivareta mange av de samme funksjonene som dagens infanteri­ enhet, men med fokusering på partnering med afghans­ ke sikkerhetsstyrker. Dette innebærer å operere sammen med afghanske styrker i feltoperasjoner for å sikre at disse kan ivareta sikkerheten på best mulig måte. I lys av vår egen gjennomgang og de grundige diskusjonene som nå pågår mellom ISAF­partnerne og afghanske myndigheter, vil Regjeringen legge fram en proposisjon til Stortinget over nyttår som omhandler disse justeringene. Morten Høglund (FrP) [11:19:20]: Jeg vil takke forsvarsministeren for svaret. Jeg har lyst til å fokusere på et par forhold. Den nye strategien som McChrystal har skissert, innebærer, slik jeg har oppfattet det, kort fortalt at de internasjonale styrkene i mye større grad er ute blant befolkningen i Afghanistan og gir dem sikkerhet, og i mindre grad -- igjen for å sette det helt på spissen -- lukker seg inne. I hvilken grad opp­ fatter forsvarsministeren at det er enighet, forståelse og ak­ sept blant ISAF­partnerne om en slik strategi? For det vil vel bety noe med tanke på hvilke soldater man sender og hvordan man opererer, og det er en ganske stor forskjell for enkelte av de landene som i dag er til stede. Vil forsvarsministeren si noe om nivået på det nors­ ke militære engasjementet? Dette har jo vært kommen­ tert, ikke minst i forbindelse med at Stoltenberg­regjerin­ gen fortsatte i regjeringskontorene og vi fikk Soria Moria II, hvor det var formuleringer som skapte noe usikkerhet rundt dette. Det er derfor greit om forsvarsministeren slår fast hva som er gjeldende politikk der. Så er situasjonen, som vi har vært inne på før i denne debatten, at konflikten i Pakistan selvfølgelig også påvir­ ker hva som skjer i Afghanistan. For at den internasjo­ nale militære operasjonen skal fungere i Afghanistan, er man avhengig av å få ulike former for forsyninger inn i landet. Vil forsvarsministeren si noe om hvordan utviklin­ gen i Pakistan påvirker denne delen av arbeidet i Afghani­ stan, og hvordan man har søkt å løse dette for å sikre at de internasjonale styrkene kan levere fullt ut også i tiden fremover? Statsråd Grete Faremo [11:21:49]: Som jeg rede­ gjorde for i mitt første innlegg, kom det sterkt til uttrykk fra COMISAF under det uformelle forsvarsministermøtet som jeg deltok på i Bratislava, en økt fokusering på sikker­ het for lokalbefolkningen. Da hadde også de ulike NATO­ landene og deltakerne i ISAF­operasjonen hatt anledning til å gjennomgå rapporten fra COMISAF. Mitt inntrykk fra møtet var at det var bred tilslutning til den tilnærmingen som ble foreslått. Også når det gjelder nivået på det norske styrkebidra­ get, kan jeg, som jeg allerede har sagt, bekrefte at det vil bli videreført på om lag samme nivå i 2010. Men vi dis­ kuterer selvsagt innretningen både i lys av utviklingen i sikkerhetssituasjonen, i lys av kapasiteten i den afghans­ ke hæren og i lys av de internasjonale styrker, ikke minst de amerikanske styrker, som er stasjonert i Afghanistan. Og jeg prøvde å redegjøre for hvordan de utviklingstrekk vi har sett i den senere tid, har gjort det nødvendig også å legge om den norske innsatsen. Vi har allerede en lang stund diskutert hvordan vi kan bygge afghansk kapasitet, og det som er gledelig, er å se hvordan også denne strategien får økt oppslutning interna­ sjonalt. Bare gjennom å bygge økt kapasitet på afghansk side kan man ha en forventning til at de selv er i stand til å ta vare på sin sikkerhet. Vi bygger derfor dette inn i vår inn­ sats i tiden som kommer, gjennom disse såkalte OMLT­ene og på andre måter hvor vi går inn i partneringposisjoner med de afghanske styrkene. Svein Roald Hansen (A) [11:24:45]: Jeg vil gi re­ presentanten Høglund honnør for å la sin interpellasjon munne ut i et åpent spørsmål. Det er nå tid for vurderin­ ger av situasjonen og utviklingen. Konklusjonene når det gjelder våre egne bidrag, må vi trekke senere. Oppgaven i Afghanistan er å hjelpe afghanerne til å bygge et samfunn hvor den vanlige afghaner kan ha tro på og håp om en framtid hvor hverdagen vil være både bedre og tryggere. Etter åtte års omfattende militær og sivil innsats fra det internasjonale samfunn ser vi to hoved­ trekk i utviklingen. På mange områder er det skjedd mye positivt. 85 pst. av befolkningen får et helsetilbud -- om enn enkelt. I 2001 var det 8 pst. I 2001 fikk ingen jenter skolegang, nå er det 2,5 millioner jenter i klasserommene. Opiumsproduksjonen er redusert med 22 pst. Jeg vil kalle det litt mer enn «lysglimt», som representanten Høglund kalte det. Det er mye håp i denne utviklingen. På den annen side er sikkerhetssituasjonen betydelig forverret. Dette truer også med å trekke teppet unna den framgangen som er oppnådd innen helsestell, undervis­ ning og landsbyutvikling. Men like alvorlig er mangelen på solid framgang i den politiske utviklingen og innen det jeg vil kalle institusjo­ nell infrastruktur, spesielt lokalt. Presidentvalget er behef­ tet med juks, noe som kan svekke både presidenten og den kommende regjerings autoritet. Derfor blir den også møtt med sterke krav når det gjelder korrupsjonsbekjempelse, arbeidet for bedre sikkerhet, økonomisk vekst og respekt for menneskerettigheter og kvinners stilling og rettigheter. Men som representanten Høglund og utenriksministe­ ren reflekterte rundt, er dette en balansegang. Den valgte president må ikke oppfattes som en marionett for omverde­ nen. Hans politikk må ha afghansk forankring. Hvis ikke, vil ikke afghaniseringen lykkes. Vi kan ikke, som Høg­ lund understreket, påtvinge afghanerne en utvikling som ikke er ønsket. Likevel hviler vår støtte på noen grunnleg­ gende forutsetninger, slik utenriksministeren understreket. Og jeg tror denne debatten vil vise at det er bred støtte for dette i Stortinget. Den internasjonale støtten skal være en støtte. Det internasjonale samfunn kan ikke overta det ansvaret en regjering skal ha for sitt land og sitt folk. 17. nov. -- Interpellasjon fra repr. Høglund om utviklingen i Afghanistan og om Norges behov for å justere sin strategi og sitt engasjement i landet 313 2009 Den kommende regjering må demonstrere en klar vilje til å møte de grunnleggende behov det afghanske folk har. Blant disse er sikkerhet. Det er i tråd med de krav mange -- også vår egen regjering -- har gitt uttrykk for. Det er en nødvendighet for å overvinne den tillitskrise som vokser fram blant landets befolkning. Den gir en for sterk grobunn for rekruttering til opprørskreftene. Det er behov for en forandring av det som gjøres i Afghanistan. Det er behov for en afghanisering, både av utviklingsarbeidet og av ansvaret for trygghet og sikker­ het. Og vår innsats må på ulike måter bygge opp under det. Det er også behov for en bedre samordning mellom de enkelte lands oppgaver og mellom sivil og militær innsats. Dette er også i tråd med hva Norge lenge har hevdet. Det var bl.a. en rød tråd i den redegjørelsen utenriksministeren holdt i Stortinget den 5. februar 2008. Et av de mest bekymringsfulle trekkene er at det fort­ satt er mange grupperinger i landet som åpenbart mener at deres interesser best ivaretas ved å angripe systemet istedenfor ved å arbeide gjennom det politiske systemet. Det svekker håpet om en mer stabil politisk utvikling og mulighetene for å styrke de institusjonelle strukturer. Det gjør selvsagt også den afghanske regjerings oppgave med å overvinne mistillit og skuffelse over manglende framgang vanskeligere. Jeg er enig i at vårt omfattende militære og sivile enga­ sjement i Afghanistan skal opprettholdes. Vi skal ikke løpe fra de forpliktelser vi har gitt FNs sikkerhetsråd, NATO og de afghanske myndigheter, men vi skal også stille krav om bedre resultater og bedre samordning. Jeg tror det er fornuftig, som utenriksministeren anty­ det, at han kommer til Stortinget ut på nyåret med en rede­ gjørelse som kan gi mulighet for en enda bredere debatt om utviklingen i Afghanistan enn det denne interpellasjons­ debatten gir grunnlag for. Da vil også mange av de brik­ kene som i dag ikke er på plass, være på plass, og vi vil ha et bedre grunnlag for å vurdere hvor utviklingen står, og hvordan vi best kan bidra til at den går i riktig retning framover. Karin S. Woldseth (FrP) [11:29:44]: Den militære situasjonen i Afghanistan er utfordrende. USAs president, Obama, har lansert en ny strategi for Afghanistan som innebærer en ny tilnærming til de militære utfordringene i landet. Obama ønsker å øke antallet soldater i området for å kunne gjennomføre en mer målrettet og mer sam­ let innsats. NATOs utfordringer er fortsatt store, og det er store utfordringer i forhold til felles militær innsats og dis­ ponering av styrkebidrag. Her har Norge en mulighet til å være en pådriver innen NATO for å sikre en bedre koordi­ nering av innsatsen i Afghanistan. Fremskrittspartiet for­ venter at Norge i denne sammenhengen tar initiativ til å bidra med adekvate styrker samt å lempe på de begrens­ ninger norske styrker i dag har vedrørende deltakelse i innsatser geografisk i Afghanistan. Også på det sivile området står man overfor store ut­ fordringer i Afghanistan. Her vil jeg snakke om noe som opptar meg veldig, nemlig kvinners utfordringer og deres rett til deltakelse. Tidligere i år trådte den omstridte sjia­ loven i landet i kraft. Loven, som omfatter nesten 20 pst. av Afghanistans innbyggere, legger store begrensninger på kvinners rett til arbeid, foreldrerett og seksuell helse. Selv om den endelige loven ikke ble like restriktiv som det opp­ rinnelige utkastet, inneholder den momenter som setter ar­ beidet for kvinners rettigheter i landet langt tilbake. En­ kelte organisasjoner går så langt som å beskylde president Karzai for å selge de afghanske kvinnene i en politisk hes­ tehandel for å få oppslutning blant landets sjia­minoritet. Det er tydelig at det er sterke krefter som ønsker å holde kvinner nede når en slik lov får flertall i parlamentet. Utenriks­ og forsvarskomiteen hadde i går, altså man­ dag, møte med seks amerikanske kongressmedlemmer som nettopp hadde vært i Afghanistan og snakket med både parlamentarikere og NGO­er. Det var en viss bedring å spore, hevdet de, når det gjaldt kvinners deltakelse i det politiske liv, og Norge fikk skryt for sin innsats nettopp på dette området. Likevel har man langt igjen å gå, særlig når det gjelder kvinne­ og mødrehelse, som jo er noen av FNs tusenårsmål, og som Norge bør sette fokus på, sær­ lig med tanke på at vi bidrar til å bygge opp det afghans­ ke sivile samfunn. At man utsetter små jenter for steining og går til angrep på skoler som utdanner jenter, er også noe vi bør ta sterk avstand fra. Man bør fokusere på dette når man er i dialog med president Karzai og hans regje­ ring. Skal man bygge opp et demokratisk samfunn, må det også inkludere kvinners rettigheter når det gjelder helse, utdanning og deltakelse i politikk. Den veien Afghanistan har valgt å gå med å innføre en sjia­lov, bryter med fun­ damentalt grunnleggende menneskerettigheter. Dette bør Norge ta klart avstand fra. Den 22. januar 2008 ble den afghanske journalisten Sayed Pervez Kambaksh dømt til døden for å ha distribuert materiale som tar opp kvinners rettigheter i Afghanistan. Selv om denne dommen nå er omgjort og Kambaksh løs­ latt, synliggjør dette hvilke utfordringer landet står overfor i forhold til beskyttelse av kvinners rettigheter spesielt og menneskerettigheter generelt. Det er derfor viktig og rik­ tig av Norge å fortsette å være en pådriver i å påtale brudd på grunnleggende menneskerettigheter i de fora hvor vi deltar. Ine M. Eriksen Søreide (H) [11:34:03]: Jeg vil først benytte anledningen til å takke interpellanten for mulighe­ ten til å ha denne diskusjonen i Stortinget. Utgangspunktet vårt er at vi deltar i Afghanistan fordi det er i vår interesse. Vi deltar i den internasjonale innsatsen med både sivile og militære virkemidler. For å oppnå de målene vi har satt oss på sikt, må vi skape en stabilitet gjennom å bygge opp en noenlunde fungerende stat med en akseptabel grad av legitimitet over hele landet. Det er også et mål i seg sjøl for norsk internasjonalt engasjement å bidra til sikkerhet, stabilitet og utvikling i tillegg til å avhjelpe den ekstremt vanskelige humanitære situasjonen som er i store deler av landet. I den grad en le­ gitim stabil afghansk regjering med et fungerende statsap­ parat, politi og militærvesen -- en rettsstat -- også er de­ mokratisk, er det et pluss, men vi kan ganske enkelt ikke 17. nov. -- Interpellasjon fra repr. Høglund om utviklingen i Afghanistan og om Norges behov for å justere sin strategi og sitt engasjement i landet 314 2009 forvente et styre etter demokratisk vestlig modell som vi ser det. Dette er et førindustrielt samfunn i Sentral­Asia. Målet må være å sette afghanerne i stand til å kunne be­ stemme over egen framtid, ta ansvar for egen sikkerhet. I den grad vi kan arbeide for å påvirke den utviklingen i positiv retning, skal vi gjøre det. Afghaniseringen, som mange snakker om, handler også om legitimering. Hovedutfordringen er ikke nødvendigvis Talibans styrke, men den afghanske statens svakhet. Ves­ ten må utvise en viss ydmykhet i forhold til hvordan man bygger opp en afghansk stat. Under åpningen av FNs gene­ ralforsamling i New York sa president Obama at «we must not allow the perfect to become the enemy of progress». Det tror jeg er verdt å legge seg på minne. Situasjonen nå i Afghanistan er veldig vanskelig. Tali­ ban er på frammarsj, og de allierte går i stor grad og ven­ ter på hvilken strategi USA skal velge. Karzai­regimet er svakt, det er befengt med stor grad av korrupsjon, og det er også upopulært etter valget. Det betyr bl.a. at det må stil­ les enda strengere krav til korrupsjonsbekjempelse, trans­ parens og bygging av statsinstitusjoner. Det er grunn til å være veldig skuffet over Karzais håndtering av valget og over at det fant sted omfattende valgfusk. USAs utenriksminister varslet i går at det kunne bli ak­ tuelt å fryse bistanden til Afghanistan dersom man ikke kan attestere at pengene går via statlige organer som kan ansvarliggjøres for pengebruken. USA krever også at det opprettes en domstol for store forbrytelser og en kommi­ sjon mot korrupsjon. Generelt synes det som om USA nå skjerper tonen og kravene overfor den afghanske regjerin­ gen. Det er noe Norge bør støtte fullt opp om. Det er et vesentlig poeng at presset på Karzai og regimet ikke bare skal komme fra USA. Imidlertid er det også noen lyspunkter. Det afghanske parlamentet oppleves å være relativt fungerende, og det er et visst håp knyttet til det. Samtidig er det selvfølgelig en utfordring at maktbalansen mellom parlamentet og re­ gjeringen ikke er jevn. Et sterkt parlament har ikke vært vanlig, og det betyr også at f.eks. lover som vedtas, ikke alltid følges. Videre er det helt avgjørende å få ned de sivile tapene. Det er tegn til forbedring på dette området, særlig etter at det ble laget klarere retningslinjer for maktbruk. Dette gjelder særlig bruk av flystøtte, som var det som skadet flest sivile afghanere. Likevel er det slik at de sivile tape­ ne som følge av angrep fra opprørere faktisk øker. Det har bl.a. sammenheng med økt aktivitet fra Taliban i enkelte regioner. Det er også positivt at langt flere barn og unge, særlig jenter, får skolegang, og at det er bedre tilgang til grunnleggende helsetjenester. Men jeg tror at general McChrystals rapport peker på veien framover. Det er ikke en enkel vei, og det er ikke en ufarlig vei. Den kommer også til å utsette sol­ dater for større risiko. Men det er også farlig å nøle for lenge med å velge en strategi. Ifølge McChrystal har man i prinsippet tolv måneder på seg til å se en forbedring i Afghanistan; en bedret situasjon for afghanerne. Hvis Vesten fortsetter å vise tegn til å vike unna i møte med Taliban, vil det selvfølgelig føre til at afghanerne set­ ter seg på gjerdet og frykter et nytt møte med Taliban­ regimet. Samspillet mellom sikkerhet og utvikling er helt sen­ tralt. Det er også viktig at den norske modellen, som ope­ rerer med nær sagt vanntette skott mellom sivil og militær innsats, gir utfordringer for den totale innsatsen til Norge. Den norske modellen bør revurderes og evalueres. Sivilt og militært engasjement må koordineres bedre. Nederlen­ derne har gjort det og har satt sitt PRT under sivil kom­ mando. De har en fullt integrert sivil­militær operasjon. Deres mantra for operasjonen er at det skal være så sivilt som mulig og så militært som nødvendig. Heikki Holmås (SV) [11:39:35]: Jeg tror at alle som har fulgt Afghanistan og situasjonen der, ser at utviklin­ gen når det gjelder sikkerhet, ikke har gått i riktig retning. Tvert imot, den har gått i helt feil retning i den siste tiden. Da synes jeg at det vi må ha som utgangspunkt for disku­ sjonen, og som er SVs utgangspunkt for diskusjonen, er at man hele tiden må ha et klokkeklart sikte mot det som er det viktige, nemlig: Hva er det som er riktig for Afghani­ stan? Hva er det som er riktig for at en sivil og politisk utvikling i Afghanistan skal gå i riktig retning? Vi må ha det som målsetning og fokusere på det i enhver debatt om Afghanistan, istedenfor det som jeg opplever tidligere har vært et mantra, nemlig at man først og fremst må være med på det NATO ber oss om der, i ren NATO­solidaritet, uavhengig av om vi har tro på at det vi gjør, bidrar til fred og sikkerhet. En slik innstilling synes jeg er helt borte fra debatten i dag, og jeg er veldig glad for det som representanten Høglund tok opp i sin interpellasjon, nemlig at vi må gjøre det som faktisk virker. Da tror jeg, med de klare rundene som har gått nå rundt valget, at demokratiutviklingen ikke er tilfredsstillende på noen som helst måte. Vi ser det når det gjelder korrupsjon, som har vært oppe. Sikkerheten for den vanlige afghaneren må være det som er det aller viktigste, istedenfor at vi går etter Taliban. Hvis vi ser på det som lå i bunnen for Soria Moria I­erklæringen, vil vi se at den var klar på at vi skulle trekke oss ut av Operation Enduring Freedom, mens vi skulle gjøre mer for å støtte den sivile utviklingen i det originale ISAF­mandatet. Jeg tror at dette er det som er viktig å se på som en strategi for det videre arbeidet. Dette har vi vært opptatt av hele tiden. Tidligere har vi fått sterk kritikk av deler av opposisjonen for at vi bl.a. trakk oss ut av Operation Enduring Freedom. Nå oppfatter jeg at det som sies av general McChrystal, er at det må være behovet for sivil utvikling for den en­ kelte afghaner som må være det viktigste. Det er en drei­ ning som vi slutter opp om i Soria Moria II­erklæringen, for der går vi videre. Der sier vi nemlig at den sivile sik­ kerheten og utviklingen videre er det avgjørende. Vi skal bidra til opplæring av afghanske styrker, fordi det er vik­ tig å sørge for at afghanerne selv skal kunne ta hånd om sin egen utvikling. Vårt klare budskap er at FN skal få en stadig sterke­ re plass. De multilaterale organisasjonene der er helt av­ gjørende. Når vi ser tilbake på utviklingen og oppsumme­ rer det som var starten i sin tid, da ett land fikk ansvar for 17. nov. -- Interpellasjon fra repr. Høglund om utviklingen i Afghanistan og om Norges behov for å justere sin strategi og sitt engasjement i landet 315 2009 oppbygging av politiet, ett for lovverket og ett for hæren, tror jeg at det var en feilslått strategi. Og igjen: FNs be­ tydning i landet må styrkes, og det oppfatter jeg nå at det er bred enighet om i Norge. Det som er saken i Afghanistan, og det som er saken i alle de landene som deltar i Afghanistan, både sivilt og militært, er at folk ikke er dumme -- verken det afghanske folket eller folk i deltakerlandene. I Afghanistan er folk skuffet. Det er dokumentert i enkelte rapporter. For hver sivil som blir drept, opplever folk utlendingene i større grad som okkupanter og i mindre grad som garantister for fred og utvikling -- kort sagt som allierte. For hver tali­ bansoldat som drepes, er det en afghaner som mister en far, en sønn, en fetter eller en bror, og dermed er også nye talibansoldater født. For hver gang vi snakker høyt om de­ mokrati og mot korrupsjon, og folk opplever at det nett­ opp finnes valgfusk, og at det finnes klare tegn på kor­ rupsjon, mister også folk i Afghanistan tilliten til oss som prøver å bidra til en positiv utvikling. Slik er det også i de forskjellige deltakerlandene. Flere av oss som sitter her, kommer rett fra NATOs parlamen­ tarikerforsamling. I flere av landene, bl.a. i Storbritannia og USA, er det sviktende oppslutning i befolkningen om NATO­deltakelse. Flere land setter klare tidsfrister for når de har tenkt å trekke soldatene sine tilbake. Det skyldes jo ikke først og fremst at vi som politikere er dårlige til å peke på at utviklingen går i riktig retning. Det skyldes først og fremst at deler av utviklingen helt klart går feil retning. Det som har vært den norske regjeringens innstilling de siste fire årene, som jeg mener er veldig riktig, og som Re­ gjeringen fortsetter å jobbe med, er nettopp å fokusere på sivil utvikling, sivil sikkerhet, styrking av sivilsamfunnet og parlamentet og de demokratiske institusjonene. Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:45:00]: Etter 11. september 2001 har vi levd i en verden der krefter kon­ stant har forsøkt å sette kultur­ og religionskonflikter på spissen. Her hjemme har debatten omkring ulikhetene mellom kulturer også hardnet til. Det å prøve å forstå har nesten blitt hånliggjort. Debatten om forskjellene mellom kultu­ rer har vært preget av absolutter. Dette har ikke minst pre­ get debatten i forhold til islam -- en flat debatt om islam i Vesten har ikke bidratt til å øke den intellektuelle ballas­ ten aktørene i Afghanistan trenger. Våre aktører må for å gjøre en god jobb, ha forståelse for kompleksiteten, ikke bare for sin egen profesjon. Vi må forholde oss til at mange afghanere vil mene at vi ikke er invitert. Skal vi lykkes, er det av stor betydning at vi lytter til erfarne sivile stem­ mer. Det er også et tankekors i norsk Afghanistan­debatt at de afghanske stemmene nesten er helt fraværende. Norge har lang tradisjon for å drive utvikling gjennom sivile, ikke militære midler. I takt med at kolonitidens grep slapp taket i tenkemåtene, utviklet norsk bistand seg i retning av å stimulere til lokalt eierskap. Vår deltakelse i Afghanistan er nytt for oss, men vår tradisjon gjør det naturlig å se på de militære som et vir­ kemiddel som skal støtte overordnede og styrende sivile målsettinger. Det militære er underordnet; de er der for å skape ro og stabilitet slik at andre kan bygge et samfunn og skape utvikling. Langt fra alle er enig med oss, og en av årsakene til at vi nå sliter med å oppnå gode nok resultater etter åtte år i Afghanistan, er kanskje at Norges allierte har svært ulik historisk ballast å bygge på. Historisk sett gikk kolo­ niherren inn, overtok et samfunn og skapte det i sitt bilde -- om vi vil. Da han drog, var det ofte kaos, og samfun­ net måtte bygges på nytt. Det var ikke lokalbefolkningens samfunn han etterlot seg, men en fremmed konstruksjon. Koloniherren trengte aldri å tilegne seg veldig stor kultu­ rell innsikt i eller forståelse for det samfunnet han hadde gått inn i. Under den forrige presidentperioden i USA -- med Bushs retorikk -- var det lite rom for nyanser og lite rom for spørsmål, men det var veldig mange eksakte svar. Den politiske praksisen skapte ikke rom for kulturell og reli­ giøs samforståelse. Det var en retorikk og en politikk som bygde opp konflikter i stedet for å bidra til å løse dem. Vi har dessverre sett resultater av det i Irak, i Pakistan, i Afghanistan og i Palestina. I dag er det en ny administra­ sjon i USA -- med nye toner og med en mer åpen hold­ ning, der det også er lov å stille spørsmål. Det er mange spørsmål vi også må stille oss i forhold til vår strategi i Afghanistan for å skape et stabilt og godt samfunn over tid. Når det gjelder Afghanistan, må vi samles om det målet at det skal være et stabilt samfunn, på afghanske premisser der bredden i samfunnet må inngå som en del av forsoningen. Det er det som er løsningen. Vårt enga­ sjement i Afghanistan forplikter. Det valget vi foretok for åtte år siden, har gitt resultater, men erfaringene tilsier at det er ikke militære virkemidler alene som bygger et sta­ bilt samfunn over tid. Dagens situasjon i Afghanistan til­ sier at Norge, og vi som sitter i Stortinget, må være villig til å sende norske soldater til området for å sikre stabilitet, sørge for sikkerhet, og dermed også gi rom for å bygge opp et sivilt samfunn som kan ha bærekraft over tid. Kjell Arvid Svendsen (KrF) [11:49:05]: Utviklingen i Afghanistan er en av de største sikkerhetspolitiske utford­ ringene verdenssamfunnet står overfor. Det er det største militære engasjementet Norge deltar i, dels fordi vi ser det som et uttrykk for internasjonal solidaritet, og dels fordi det er i vår sikkerhetspolitiske interesse at situasjonen der stabiliseres på en måte som reduserer faren for at landet igjen kan bli et arnested for internasjonal terrorisme. Der­ for vil også jeg være med på å takke representanten Høg­ lund for å ha kommet med interpellasjonen og utenriks­ minister Gahr Støre for et svar som jeg tror at de fleste på Stortinget vil slutte seg til hovedlinjene i. Det vil iallfall jeg kunne gjøre på vegne av oss i Kristelig Folkeparti. Utviklingen i Afghanistan er sammensatt. I den sørli­ ge delen av landet og nær grensen til Pakistan -- i området der pashtunerne bor, og der Taliban har hatt sterkest støt­ te -- har vi i den senere tid sett at Tabilan til dels er kom­ met tilbake. Sikkerhetssituasjonen har blitt mer komplisert i stort sett hele Afghanistan i løpet av det siste året. Det er alvorlig. 17. nov. -- Interpellasjon fra repr. Høglund om utviklingen i Afghanistan og om Norges behov for å justere sin strategi og sitt engasjement i landet 316 2009 Samtidig er det oppnådd positive resultater når det gjel­ der sosial og økonomisk utvikling. Skolevesenet har blitt utbygd -- jenter kan gå på skole igjen mange steder -- og helsevesenet er betydelig utbygd, men fra et svært skralt utgangspunkt. Veinettet er under utbygging, men ferdse­ len er utrygg på grunn av faren for overfall og veibomber. Den økonomiske utviklingen preges av store utenlandske bistandsinnsatser og en del utenlandsinvesteringer, bl.a. fra Kina, men livssituasjonen til afghanere flest preges av at sikkerhetssituasjonen er dårlig. Altfor mange rammes av krigshandlingene direkte eller indirekte. Det er også svært beklagelig at den politiske proses­ sen ikke har vært noen suksess så langt. Valget i år var preget av for oss noen uvanlige typer alliansebygginger, men alvorligere er omfanget av all juks og korrupsjon som synes å gå høyt opp i Karzais regjeringskretser. Etter at annen valgomgang ble avlyst og president Karzai erklært som vinner, er det nå viktig at han setter sammen en regje­ ring med tillit både internt og utenlands. Er det ingen ri­ melig troverdig regjering å samarbeide med, vil det bli meget vanskelig og kanskje heller ikke forsvarlig å opp­ rettholde en høy internasjonal tilstedeværelse. Dilemmaet er at hvis det internasjonale samfunn nå trekker seg ut mi­ litært, vil vi risikere en ny blodig borgerkrig i Afghani­ stan, vi vil kunne risikere at Taliban på ny tar makten i store deler av landet. Det er ingen ønsket utvikling. Men det er heller ingen ønsket utvikling vi ser nå. Dette stiller store krav til afghanske myndigheter, til pakistanske myn­ digheter og til det internasjonale samfunn. Men med en samordnet strategi kan vi bidra til å snu utviklingen til det bedre. Mange spør hvordan. Jeg tror svaret må gå langs disse linjer: Afghanistan trenger en ny og troverdig regje­ ring med bred støtte på plass. Korrupsjon må bekjempes, og den politiske prosessen må forbedres. Den sosiale og økonomiske innsatsen må samordnes slik at ressursbru­ ken kan bli bedre og resultatene tydeligere for afghanere flest. Den militære strategien må endres slik at en i stør­ re grad er der for å beskytte befolkningen og redusere an­ tall sivile som rammes av krigshandlingene. Med den øk­ ende kapasitetsbyggingen på afghansk side kan ansvaret for sikkerhetsoppgavene gradvis overføres til afghanerne selv. Det finnes nok ingen «quick fix». Krav om umiddel­ bar uttrekning av utenlandske styrker kan ha uoversiktlige konsekvenser. Økende afghanisering må stå sentralt i en fornyet strategi som kan gi en fredelig og framtidsrettet løsning, til beste både for Afghanistan og verdenssamfun­ net. Det er også vårt ansvar å bidra til det. Sverre Myrli (A) [11:54:01]: Til tider hører vi spørs­ mål som: Hvorfor er NATO i Afghanistan, hvorfor er Norge i Afghanistan, eller hvorfor er norske soldater i Afghanistan? Vi er i Afghanistan fordi FN og verdens­ samfunnet og afghanerne sjøl har bedt om det. La oss ikke glemme det. Afghanistan ble styrt av et grusomt regime, eller det er vel mer korrekt å si regimer, i flertall, som både var til skade for den afghanske befolkningen og kunne være en potensiell sikkerhetsrisiko for det internasjonale samfunnet, Norge inkludert. Fordi afghanerne trengte hjelp, gikk vi inn sammen med våre allierte i NATOs ISAF­styrke. Ja, ikke bare våre tradisjonelt allierte NATO­land bidrar. En hel rekke land som ikke er med i NATO, deltar i ISAF. La meg nevne Sverige, Finland, Australia og New Zealand som noen av dem. Til sammen er det over 40 land som deltar i ISAF­styrken. Australia er faktisk en av de aller største bidragsyterne, større enn mange NATO­ land. I likhet med flere i salen er jeg nettopp kommet tilbake fra høstsesjonen i NATOs parlamentarikerforsamling og hadde der gleden av å treffe kollegaer både fra NATO­land og fra Sverige, Australia og andre som bidrar i ISAF. Det slår en jo at det er de samme temaene, det er de samme dilemmaene, og det er de samme vurderingene alle som er med i ISAF i dag, står overfor. La meg også benytte denne anledningen til å takke de norske soldater og sivile, humanitært og diplomatisk per­ sonell, som har tjenestegjort eller tjenestegjør i Afghani­ stan, for deres innsats. De trenger all den støtte og opp­ bakking de kan få fra det internasjonale samfunnet, også fra Det norske storting. Det er ofte fokus på det som ikke går bra i Afghanistan, men la oss heller ikke glemme at det faktisk skjer mye po­ sitivt. Helsetilbudet er betydelig forbedret, flere barn får tilbud om vaksinering, veger og annen infrastruktur byg­ ges, en større del av befolkningen er nå sikret rent vann, det bygges skoler -- også for jenter, som under det tidli­ gere regimet ikke fikk lov til å gå på skole -- det byg­ ges universiteter, og opiumsproduksjonen er betydelig re­ dusert. Alt i alt: Mange ting går i riktig retning, sjøl om andre ting går den andre vegen. Dette er bidrag til at af­ ghanerne, når det gjelder det som går positivt, etter hvert kan styre seg sjøl. Poenget må nå være at storsamfunnets bidrag må gjøre afghanske myndigheter i stand til å sikre stabilitet, sikkerhet og utvikling. Det er åpenbart behov for bedre koordinering av sivil og militær innsats i Afghanistan. Det er behov for opp­ rydding, noe også Norge bidrar til, og det er riktig å ha klart for seg hva som er militær og hva som er sivil inn­ sats. Men la oss også være klar over at det å trekke opp sylskarpe grenselinjer mellom militær og sivil inn­ sats, kan være vanskeligere ute i felten i hverdagen. Det bør vi ha forståelse for. Det betyr ikke at jeg sier at det ikke skal være noe skille mellom militær og sivil bi­ stand, poenget mitt er at de som tjenestegjør både si­ vilt og militært, kan komme opp i situasjoner hvor de grensene er vanskelige å trekke. Det må vi ha forståelse for. Så stiller mange spørsmålet: Hvor lenge blir verdens­ samfunnet i Afghanistan? Debatten i dag har også vist at det sjølsagt er vanskelig å gi noe svar på det. På samme måte som det ikke bør være noen målsetting å trekke seg ut raskest mulig, bør det heller ikke være noen målsetting å bli der lengst mulig. Vi skal være der til afghanerne er i stand til sjøl å ta over. Det er det som må være mål­ settingen med Norges bidrag i Afghanistan. Vi gikk inn i Afghanistan med NATO, og vi skal trekke oss ut når den dagen måtte komme, med NATO. 17. nov. -- Interpellasjon fra repr. Høglund om utviklingen i Afghanistan og om Norges behov for å justere sin strategi og sitt engasjement i landet 317 2009 Ivar Kristiansen (H) [11:59:28]: Også jeg vil takke interpellanten for initiativet til å få denne brede debatten i dag -- i et nytt storting, i en ny periode. Jeg tror denne de­ batten passer veldig, veldig godt tidsmessig. Spørsmålet er jo også hva vi kan gjøre hjemme, på vår egen hjemme­ bane, for å ruste oss maksimalt til å ivareta våre interesser og vårt nærvær, militært og sivilt. Jeg tror veldig mange her hjemme, ikke minst, er opptatt av den sikkerhet som vårt personell må ha et optimalt nivå på når de er til stede og tjenestegjør for det internasjonale samfunnet under det norske flagget. Jeg synes at når forsvarsministeren i dagens debatt hen­ viser til at situasjonen er krevende, og at situasjonen kan bli enda mer krevende, er det en betimelig understrekning. Forsvarsministeren gjentar i debatten i dag håpet og øns­ ket om at hvis situasjonen blir enda mer krevende i Fary­ ab­provinsen, vil ISAF­styrken opprettholde en tilstrekke­ lig kapasitet til å understøtte oss i Faryab­provinsen, hvis nødvendig. Selv skulle jeg ønske at vi på dette området kanskje kunne være tydeligere under det norske flagget og kan­ skje gjøre oss best i stand til å ivareta våre interesser selv. Vi svarte kanskje litt unnvikende, for å si det forsiktig, på den nye generalsekretær Fogh Rasmussens ønske om at vi kanskje burde være forberedt på å stille opp mer militært hvis situasjonen skulle tilsi det -- en situasjon som i dag tilsier at det kommer til å bli mer krevende. Forsvarsmi­ nisteren viser også til at norske styrker er i ukentlig strids­ kontakt -- andre ville kanskje anvendt ordet «krig» i en slik sammenheng, men det understreker bare behovet for at vi kanskje burde være litt mer parat til å stille opp militært hvis situasjonen skulle endre seg. Så bare en kort visitt til SV, som understreker i dag igjen i et veldig kryptisk innlegg at vi ikke må være til stede bare i ren NATO­solidaritet. Kanskje man ikke skal forvente noe annet av en representant for et parti som er imot NATO og det meste institusjonen står for? Men jeg tror heller ikke SV må glemme at det er et svært så tyde­ lig FN­mandat som også er en marsjordre til Norge. Når representanten Holmås sier at «vi må gjøre det som faktisk virker», må jo motspørsmålet være -- ja, er det ikke akku­ rat det vi gjør? Sosialistisk Venstreparti henviser også til at det er sviktende internasjonal oppslutning om tilstedevæ­ relsen og aktiviteten i Afghanistan. På den norske hjem­ mebanen er bildet et helt annet. Der er det økt oppslutning om vår tilstedeværelse, og der er det økt oppslutning om NATO. Jeg er helt enig i det som understrekes om koordine­ ring. Det er også en jobb for oss i Norge, som er en tung­ vekter på bistand, og som også understreker støtte og gir betydelig maksimal støtte til organisasjoner. Det må ikke være slik at nasjoner eller organisasjoner ivaretar sin egen dagsorden i større grad enn de følger den anvisningen som FN faktisk gir. Men vi må alltid -- i en vanskelig politisk debatt og en situasjon som dette -- stille spørsmålet: Hva er alterna­ tivet hvis vi trekker oss ut, og hvis andre trekker seg ut? Svaret gir seg selv. Det vil sannsynligvis bety at alt det vi har gjort hittil, vil være mer eller mindre bortkastet. Sva­ ret vil være borgerkrig, ikke mellom to parter, men mel­ lom mange, mange parter. Det blir en mer usikker verden -- kaos blir sluttresultatet. Når 2,5 millioner jenter går på skolen i dag mot tilnær­ met null for bare få år siden, når 85 pst. av Aghanistans be­ folkning nå har tilgang til helsetjeneste mot nesten ingen ved årtusenskiftet, når 200 byer i dag har tilgang til Inter­ nett og mobildekning, når barnedødeligheten er redusert med en fjerdedel i løpet av denne perioden, og det er bygd 5 000 km med vei, så må jo noe i Afghanistan i regi av det internasjonale samfunnet, med FN og NATO i spissen, ha gått svært godt. Derfor må vi alltid spørre oss: Hva er alternativet hvis vi ikke er til stede? Laila Gustavsen (A) [12:04:50]: De norske bidrage­ ne til og deltakelsen i Afghanistan er viktige og bidrar til utvikling. Hovedmålet for det norske engasjementet er å bistå af­ ghanske myndigheter i deres ansvar for å sikre stabilitet, sikkerhet og utvikling. De norske aktørene og soldatene gjør en veldig viktig innsats på vegne av Norge. Forsvarsministeren sa at opplæring, trening og under­ støttelse av afghanske sikkerhetsstyrker er dyrt, krevende og risikofylt, og krever at vi står midt i striden sammen med afghanerne. Spørsmålet vi alle stiller oss, er jo om det er ønskelig, og om det nytter, og svaret er ja på begge spørsmålene. Forverret sikkerhetssituasjon og flere kamp­ handlinger har ført til flere drepte sivile i Afghanistan. Rundt 1 900 mennesker ble drept i 2008. FN og humani­ tære aktører er også utsatt. I økende grad har de blitt mål for opprørsgruppenes væpnede aksjoner -- 36 bistandsar­ beidere ble drept, og 120 direkte angrep eller trusler mot NGO­er er registrert i 2008. Det anslås også at ca. 40 pst. av områdene i Afghanistan er utilgjengelige for dem. Matvarekrise og tørke førte til at produksjonen av hvete falt med 85 pst., og barn og mødre er berørt. Under­ ernæring er et økende problem, og matvarekrisen omta­ les fortsatt som Afghanistans mest alvorlige humanitære problem. Så spør noen i denne situasjonen: Skal vi ikke snart trekke oss ut? Da vil jeg si: Vi må være, og vi ønsker å være i Afghanistan, og vi må være innstilt på at dette kan bety lang tids tilstedeværelse. Derfor mener jeg det er for tidlig å snakke om en exit­strategi. Hvorfor mener jeg det? Jo, fordi det afghanske folket er de som må komme sei­ rende ut, men også fordi ustabilitet i Afghanistan gjør det mer utrygt her hjemme. Derfor er heller ikke løsningen i Afghanistan enten «flere soldater til Afghanistan» eller «hent troppene hjem». Nei, den virkelige målestokken på om vi lykkes eller ikke, er i hvilken grad vi klarer å bygge samfunnet stein for stein i nær allianse med afghanerne selv. For det er afghanerne selv som må ta ansvaret for den varige politiske løsningen, og dette tar tid. Norge bidrar på så mange måter. Utdanning og helse­ tjenester vil fortsatt være et hovedsatsingsområde for den sivile innsatsen. Alt begynner der. Det norske militære nærværet vil gradvis videreutvikles for å sette afghans­ ke sikkerhetsstyrker i stand til selv å ta lederansvaret for sikkerheten. Dette er viktig. 17. nov. -- Interpellasjon fra repr. Høglund om utviklingen i Afghanistan og om Norges behov for å justere sin strategi og sitt engasjement i landet 318 2009 Styrking av politiet og fengselssektoren i Afghanistan henger etter styrking av den afghanske hæren. Et godt fun­ gerende politi og justisvesen er avgjørende, og Norge har økt sitt bidrag. Miner og klasevåpen kunne jeg sagt mye om. Det er 1,7 millioner registrerte flyktninger i Pakistan og omtrent 1 million i Iran. Det gjøres en stor innsats for disse flykt­ ningene med norsk støtte. Det er også viktig å bruke mye ressurser på gjenbosetting og reintegrering. Det henger selvfølgelig også sammen med tilgjengelige arealer som man rydder for miner. Menneskerettighetene er under press i Afghanistan. Et sterkt demokrati må bygges nedenfra. Hvis det er noe som bekymrer meg, så er det at demokratiet ikke får varig feste i Afghanistan. Rettssystemet er svakt, det mangler institu­ sjoner, og korrupsjonen flommer. Kvinner og barn mang­ ler grunnleggende rettigheter. Å sette afghanerne fri betyr jo å skape et reelt demokrati på deres premisser. Det er viktig å stille krav til president Karzai om å ta fatt i det. Vi lykkes ikke med en løsning uten at Afghanistans naboland er med -- en løsning som må gi varig stabili­ tet i regionen. Verden kan ikke leve med ikke å lykkes i Afghanistan denne gangen -- aller minst det afghans­ ke folk. Det krever en helhetlig strategi med både politis­ ke, militære, humanitære og utviklingsmessige virkemid­ ler. Dette er jeg helt enig med forsvarsministeren i. Jeg er også enig med forsvarsministeren i at innsatsen så langt har vært fragmentert og for kortsiktig. Dette må det tas tak i gjennom det internasjonale samfunnet, og Norge har vært og må også være en pådriver for bedre koordinering og samordning. Vi må ta inn over oss og forberede oss på -- både vi her og det norske folk -- at det kommer til å ta tid i Afghanistan. Peter Skovholt Gitmark (H) [12:10:09]: Norge er i Afghanistan fordi det er i norsk og afghansk interesse at vi er der. Norge er i Afghanistan fordi USA ble angrepet, og fordi det kom et soleklart FN­mandat i etterkant. Norge er i Afghanistan fordi et stabilt, sikkert og demokratisk Afghanistan er i hele verdens interesse. Det internasjonale oppdraget vi nå ser i Afghanistan, vil ha en enorm pris dersom vi ikke lykkes. Landet vil gå tilbake til et styre -- eller mangel på styre -- hvor Taliban og krigsherrer holder befolkningen som gisler, og trusse­ len mot resten av verden vil være betydelig. Afghanistan vil igjen bli et fristed for terrorister. I denne debatten -- som det er grunn til å rose interpel­ lanten for, og ikke minst også de to statsrådene for gode og konstruktive svar -- har man behov for å fokusere også på en del av de positive utviklingstrekkene man har sett siden slutten av 2001. Flere har vært inne på at 7 millioner unge afghanere nå går på skole. En tredjedel av dem som nå får utdannelse, er jenter, og det er bygd 3 500 nye skoler. Der er en sterkt redusert barnedødelighet. 85 pst. -- mot tid­ ligere 6 pst. -- av den afghanske befolkningen får tilgang til enkle helsetjenester. Det er konstruert eller reparert så mange som 13 000 km veier, og vi vet at for å få på plass en næringsutvikling i Afghanistan er kommunikasjon helt vesentlig. Det er verdt å minne om at det siste året har opiumsavlingene blitt redusert med 20 pst. Likevel er det meste som rapporteres fra Afghanistan, negativt. Det har jeg stor forståelse for. Veibomber er enklere og mer spek­ takulært å vise på tv enn veibygging. Våre innbyggere -- og med det mener jeg alle landets innbyggere med solda­ ter og sivil innsats i Afghanistan -- må vite at det er både positive og negative konsekvenser av deres tilstedeværel­ se. Uten det vil støtten forsvinne. Jeg har forståelse for at representanten Holmås trekker opp at enkelte land nå ser at deres tilstedeværelse oppleves som mer og mer negativ i egen befolkning. Det er likevel problematisk å fokusere mer og mer på exit­strategien, nettopp fordi vi vet at den jevne afghaner er livredd for å bli latt i stikken, og se at den internasjonale tilstedeværelse forsvinner. Jeg synes også det er problematisk å se at utenriksmi­ nister Clinton på amerikansk tv så tydelig sier at USA ikke vil være der for alltid, noe jeg selvfølgelig forstår, men det betyr også at man knytter opp enda mer spekulasjon til en eventuell exit­strategi. Flere har sagt det godt i debatten her tidligere: Norge og det internasjonale samfunnet må være i Afghanistan til det afghanske sikkerhetsapparatet er i stand til å håndtere situasjonen på egen hånd. Det er grunn til å rose dr. Abdullah for måten han hånd­ terte etterspillet av valget på. Det er ikke tvil om at valget verken var rettferdig eller fritt, men samtidig er det heller ikke tvil om at president Karzai fikk flest stemmer -- og hadde helt sikkert fått flest stemmer i en eventuell andre valgomgang. Men når dr. Abdullah trekker seg, gjør han det ut fra hensynet til det afghanske folk og den afghans­ ke staten og det skjøre demokratiet som faktisk er bygd opp. Jeg håper at dr. Abdullah lykkes i sin bestrebelse på å samle en opposisjon, og gjerne en kraftfull opposisjon, i det afghanske parlamentet. Er det én ting Norge virke­ lig må bidra til, er det å bygge opp tanken om at Afghani­ stan ikke styres av én sterk president, men av mange, og av hele befolkningen. Jeg vil til slutt bare knytte et par kommentarer til den uenigheten man nå ser mellom USAs ambassadør i Afghanistan og sjefen for ISAF, general McChrystal. Jeg har forståelse for at det kan være flere ulike strategier som alle muligens havner i hva vi kaller en suksessituasjon, hvor den internasjonale tilstedeværelse kan bli trukket ut, og den afghanske sikkerhetssituasjonen er stabilisert med bruk av det afghanske sikkerhetsapparatet. La meg avslutte med å si som NATOs generalsekretær: Vi må bidra kraftfullt nå for å kunne redusere senere. Rannveig Kvifte Andresen (SV) [12:15:36]: Jeg vil også takke representanten Høglund for interpellasjonen. Norges deltakelse i Afghanistan er en viktig sak og en sak som må drøftes kontinuerlig. Det er derfor helt betimelig å reise spørsmålet om hvorvidt Norges strategi i Afghanistan bør justeres. Norges deltakelse i Afghanistan er ment å skulle føre til endringer. Nettopp derfor må vi stadig vurdere dagens situasjon og hva som må gjøres for å nå målsettingen: et fredelig og fritt Afghanistan. Debatten om strategien foregår i en rekke land innad i NATO. Jeg vil påpeke at Norge bør være et foregangsland 17. nov. -- Interpellasjon fra repr. Høglund om utviklingen i Afghanistan og om Norges behov for å justere sin strategi og sitt engasjement i landet 319 2009 og jobbe for å styrke FNs rolle som tilrettelegger for en po­ litisk løsning. Utenriksministeren understreket også at vår oppgave er å innrette nærværet slik at det reelt sett bidrar til sikkerhet. Han påpekte også at det kan være naturlig å komme tilbake til Stortinget med en helhetlig redegjørelse på nyåret, noe vi selvfølgelig vil ønske velkommen. Formuleringa i Soria Moria II, «nær dialog med våre allierte, og i lys av utviklingen i Afghanistan kan det bli aktuelt med en gradvis nedtrapping av vårt militære en­ gasjement», innebærer selvfølgelig også et behov for en kontinuerlig drøfting av Norges strategi. Det er problematisk å være med i en krigføring. Det er problematisk å se sivile bli drept i krigføringa og at det øker. Det er problematisk at soldater er blitt traumatisert, skadd og drept. Det er selvfølgelig problematisk å være med i et engasjement som får mindre støtte, noe vi ser i flere av deltakerlandene og i meningsmålinger der. Målet er, som sagt, et fredelig og fritt Afghanistan. SV tror det viktigste virkemiddelet for å skape fred og frihet er et sivilt engasjement, forhandlinger og demokratibygging. En mer offensiv krigføring og flere soldater er ikke løs­ ninga. Dette har vært forsøkt gjennom mange år. Selv om vi heldigvis også har sett en positiv utvikling, har åra med krigføring på ingen måte gitt løsninga. Dette kan kanskje delvis være svar på utfordringa fra representanten Kris­ tiansen. Hvis man ser at én medisin ikke virker, hjelper det ikke å pøse på med mer av den samme medisinen. Man fremmer ikke demokrati, ei heller fjerner korrupsjon, mi­ litært. Når vi skal delta i internasjonale krigsoperasjoner og i ytterste konsekvens være villig til å ta liv, må vi være trygge på at det virker. For å få en varig fred må alle føle et ansvar. Det kan kun skje gjennom forhandlinger der alle deltar. SV er enig med FNs utsending, Kai Eide, i at reelle fredsforhandlin­ ger innebærer at alle parter må sitte ved forhandlingsbor­ det, også Taliban. En inkluderende fredsprosess der alle grupper blir invitert til å delta, vil gjøre at flere har inter­ esse av å styrke den politiske prosessen. Videre er det vik­ tig å bidra politisk gjennom bl.a. å støtte demokratiske pro­ sesser i parlamentet. Det er avgjørende at parlamentet får reell makt og innflytelse. Her er det 27 pst. kvinner, og par­ lamentarikerne representerer folket i langt større grad enn Karzais egen administrasjon. Parlamentet må inkluderes i beslutninger. Det å styrke kvinnenes stilling i Afghanistan har vært en strategi i engasjementet. Jeg er glad for at representan­ ten Woldseth fokuserte på dette i sitt innlegg. SV mener kvinner må delta i alle typer fredsforhandlinger og forso­ ningsprosesser -- det være seg regionale og lokale forhand­ linger, NATO­landenes diskusjoner med Karzai og for­ handlinger med Taliban og andre aktører. Norge kan kreve at man sørger for at kvinner er til stede, og kan ta dette opp i NATO. Et annet punkt kan være å vurdere muligheten for at økonomiske midler til kvinner kanaliseres gjennom Ministry of Women's Affairs. Det vil gi departementet mer makt og innflytelse og gi en bedre sikring for at pengene faktisk kommer kvinner til nytte. Behovet for sivil utvik­ ling er altså det avgjørende. Bistand, demokratibygging og opplæring er viktige elementer der Norge skal bidra videre. Morten Høglund (FrP) [12:19:40]: I denne debat­ ten kan jeg slutte meg til nesten alt som er sagt. Det må være noen betraktninger fra SV­representantene som jeg eventuelt må sette noen spørsmålstegn ved. Bare for å ta det først: Representanten Holmås sier at han er glad for at vi ikke er i den situasjon at vi hopper bare NATO sier hopp -- jeg omformulerer. Den motsatte situa­ sjonen har jo vært tilfellet for SV i lang tid. Da NATO sa hopp, bestemte SV seg for -- uansett -- ikke å hoppe. Men at vi kan ha en pragmatisk og ryddig tilnærming, er greit. Jeg mener den historiske fremstillingen som ble gitt av det sivile engasjementet og Enduring Freedom, som Holmås var inne på, ikke holder, men det er mulig vi forblir uenige om det. Komiteens leder var innom en viktig problemstilling knyttet til hva vi kan forvente av Afghanistan. Hvilke mål skal vi sette oss, og hva er realistisk? Jeg er helt enig i de betraktningene, selvfølgelig. Utfordringen blir jo når vi ser tilbakeslag i en allerede vanskelig situasjon, f.eks. på menneskerettighetsområdet, når det gjelder sjialovene, som ble nevnt her i debatten, og det rimelig omfattende valgfusket. Det har ikke nødvendigvis vært så mye bedre før. Vi startet på et lavt nivå, men vi må stille noen krav, og vi må i hvert fall se forbedringer. Men selvfølgelig: Vi skal være realistiske. Så er jeg glad for at representanten Gustavsen trakk frem situasjonen for flyktninger og den humanitære situa­ sjonen. Det er ofte underkommunisert i debatten om mi­ litære, korrupsjon osv. Mange mennesker er i en ganske håpløs situasjon og trenger å få assistanse. Jeg synes det er bra at mange representanter har pekt på veldig mye som tross alt går bra. Ett forhold som ikke har vært nevnt, men som jeg gleder meg over, er at det synes som om investeringene er på vei tilbake igjen i Afghani­ stan, og at folk har tiltro til å satse på å investere i fabrik­ ker og i forretninger. Det er et godt signal. Når kapitalen kommer til et land, er det noen som har optimisme. Det er noen som tror på at man kan lykkes. Det er den troen vi må ta med oss. Med hard innsats fra alle hold må vi ha tro på at det vil gi resultater, og at når vi debatterer Afghani­ stan om åtte år fra nå -- vi har allerede vært der i åtte år -- ser vi et helt annet Afghanistan. Statsråd Grete Faremo [12:22:51]: Dagens debatt har vel til fulle speilet kompleksiteten i det afghanske samfun­ net og dermed også i den internasjonale innsatsen i lan­ det, og de politiske forventningene er og skal være store overfor den nyvalgte presidenten og hans innkommende regjering. For min del er jeg glad for å kunne registrere den brede enigheten som foreligger om Regjeringens strategi, og i særdeleshet om den militære innsatsen. For våre soldater i Afghanistan gjør en svært viktig og god jobb, og det vil de fortsette med, og da er det jo også så viktig at de har vår fulle støtte og anerkjennelse for den jobben de gjør. Samtidig er det en rekke faktorer som vil påvirke hvor­ dan norske styrkebidrag vil se ut i tiden framover. Det er bl.a. uavklarte forhold rundt ISAFs framtidige innret­ ning, der USAs beslutning om styrkebidrag til Afghanistan 17. nov. -- Interpellasjon fra repr. Høglund om utviklingen i Afghanistan og om Norges behov for å justere sin strategi og sitt engasjement i landet 320 2009 vil spille en sentral rolle, og det hersker også usikkerhet rundt oppbyggingstakten av de afghanske sikkerhetsstyr­ kene og deres evne til selv å håndtere den forverrede sikkerhetssituasjonen. Det er likevel forventet at disse forholdene i større grad vil bli avklart fram mot årsskiftet. USA forventes å til­ kjennegi sin videre strategi for Afghanistan og innretnin­ gen på sine styrkebidrag i løpet av de kommende ukene, og, som vi også har hørt utenriksministeren nevne, uten­ riksministermøtet i NATO om to uker vil også ha ISAFs framtidige innretning som et viktig tema. Regjeringen tar sikte på å videreføre styrkebidraget i hele 2010 på om lag samme nivå som i år. Samtidig leg­ ges det, som jeg nevnte, opp til en gradvis justering av sammensetningen av styrken for å øke innsatsen på tre­ ning, opplæring og støtte til afghanske sikkerhetsstyrker, for styrkingen av kapasiteten til den afghanske hæren og det afghanske politiet er avgjørende for at afghanske myndigheter selv på sikt skal kunne ivareta stabilitet og sikkerhet. Jeg tror det var Kai Eide som en gang sa: uten sikker­ het ingen utvikling, og uten utvikling ingen sikkerhet. Vi vil for vår del ta aktiv del i sentrale debatter framover om veien videre, og jeg er også veldig glad for den an­ ledningen som dagens debatt har gitt til å delta i ordskif­ tet om veien videre. Jeg er sikker på at det kommer nye muligheter senere. Utenriksminister Jonas Gahr Støre [12:26:07]: Jeg vil slutte meg til dem som sier at det har vært en nyttig sesjon. Det går et slags mantra rundt i den offentlige de­ batten om at vi ikke har debatt om innsatsen i Afghani­ stan, og det mener jeg vi kan slå tilbake. Dette har vært en grundig debatt, den har vært nyansert, den har vært be­ lyst fra flere hold, og jeg synes at vi tar det ansvaret som vi må ta med hensyn til å vurdere kritisk, løpende, om vi gjør de riktige tingene, som Norge og som alliert. Men da er jo spørsmålet om vi klarer å fange komplek­ siteten. En debattant som ikke er i dette hus, men aktiv i den norske samfunnsdebatten, professor Haaland Matlary, fokuserer i en artikkel nylig på at «norske politikere ikke er opptatt av krigens gang», og hun fremstiller det som om det det handler om, er: Vinner vi mot Taliban eller ikke -- vinner vi krigen? Det som jeg tror er fremgangen i analy­ sen, er at man skjønner at man vinner ikke i Afghanistan hvis man reduserer dette oppdraget til å vinne mot Tali­ ban. Det er nemlig en fiende som kan nøye seg med ikke å vinne, for allikevel å påføre motstanderen, den afghanske regjering og det internasjonale samfunn, store tap. Målet er ikke å vinne, men målet for Taliban og opprørsgruppe­ ne er å holde dette konfliktnivået i gang. Jeg tror ikke am­ bisjonen er å kunne rulle inn i Kabul, men det er perma­ nent å kunne holde en ustabil situasjon. Ergo er vi altså utfordret til å finne bredere grep om den oppgaven vi har i Afghanistan, og debatten i dag synes jeg har reflektert det på en god måte. Utvikling--sikkerhet, sikkerhet--utvikling -- hvordan vi bygger kapasitet, jeg tror vi er inne på det rette sporet, og vi er godt rustet for å delta i denne debatten internasjonalt. Så svinger også dekningen av Afghanistan veldig, fra man for en tid tilbake nærmest antok at vi var nær ved å være i mål, til nå, hvor det er veldig, veldig dystert. Jeg synes innleggene her har vært gode ved også å peke på ny­ ansene, at det faktisk er et sammensatt bilde, med veldig mye som går i riktig retning. Jeg refererte til denne me­ ningsmålingen, som er ganske grundig, gjort blant afgha­ nere nylig og gjengitt i internasjonale medier, som viste en del av fremgangen og hvordan afghanerne også oppfatter det. Så til lederen av utenrikskomiteen, Eriksen Søreide, med hensyn til det sivilt­militære: Det er jo en veldig vik­ tig problemstilling -- hollendernes formulering, som hun viste til. Vi er også opptatt av at vi kan drive godt sivilt arbeid i alle deler av Afghanistan, også i Faryab, der vi har vårt PRT. Men selvfølgelig er dette nært knyttet opp til sikkerhetssituasjonen og behovet for å holde et veldig klart skille mellom sivile og militære mandater. Så var det spørsmål om en styrking av FN, som kom­ mer fra flere hold. Det er vi enig i, men jeg tror vi må erkjenne den manglende muligheten og evnen til FN til å styrke seg i Afghanistan de siste årene, til å gi Kai Eide de ressursene han trenger både av folk og andre ressur­ ser i Afghanistan. De har ikke levd opp til de kravene han kunne hatt, og derfor er koordinering også utenfor FN et viktig tema i debatten fremover. Presidenten: Sak nr. 4 er da ferdigbehandlet. S a k n r . 5 [12:29:21] Innstilling fra næringskomiteen om DnB NOR ASA -- Statlig deltakelse i kapitalforhøyelse (Innst. 37 S (2009-- 2010), jf. Prop. 22 S (2009--2010)) Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­ sidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­ lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Terje Aasland (A) [12:30:27] (komiteens leder og ord­ fører for saken): Det har lenge vært kjent at Regjeringen ville anbefale en deltakelse i kapitalforhøyelsen for DnB NOR ASA som var varslet 25. september. Jeg er derfor glad for at komiteen -- jeg har lyst til å understreke det aller først -- har vist vilje til å få behandlet denne saken raskt. Og det er en samlet komité som står bak hovedprinsippene i innstillingen. Kapitalforhøyelsen som DnB NOR ASA nå skal gjen­ nomføre, skal foregå gjennom en garantert fortrinnsretts­ emisjon, hvor aksjekapitalen i selskapet utvides med om 17. nov. -- DnB NOR ASA -- Statlig deltakelse i kapitalforhøyelse 321 2009 lag 14 milliarder kr. Statens andel begrenses oppad til 5 milliarder kr, men slik at statens eierandel forblir uendret på 34 pst. Jeg ser det som viktig, og ikke minst riktig, at DnB NOR har hatt en god mulighet -- ja, en særdeles god mu­ lighet, slik situasjonen har vært -- for å hente investeringer i det internasjonale kapitalmarkedet. Gjennom kapitalfor­ høyelsen legges det til rette for å opprettholde og utvikle tilgangen til det internasjonale kapitalmarkedet, med den betydningen det har. Ikke minst vil selskapets rating nå kunne forbli god, og dette forholdet er av stor betydning akkurat i denne sammenheng. Et solid finansselskap er av stor betydning. Komi­ teen har særlig lagt vekt på betydningen av å ha et stort norskbasert finansselskap som skal være en god og til­ gjengelig partner for næringslivet. Jeg tror det er grunn­ lag for å understreke nettopp betydningen av det forhol­ det. En sterk norsk finansaktør som DnB er, og vil være, er helt nødvendig også for norsk næringsliv i en globali­ sert økonomi og i internasjonale markeder, spesielt i en situasjon der dønningene etter finanskrisen fremdeles pre­ ger næringslivets adgang til det de definerer som normale finansieringsordninger for næringslivet. Jeg vil også gi uttrykk for at jeg håper at den kapital­ forhøyelsen som nå blir gjennomført, kan gi selskapet en kapitalstyrke som gjør at det i framtiden vil hevde seg godt i internasjonale sammenligninger og samtidig ligge over framtidige krav til kapitaldekning, som er under diskusjon i disse dager. Til slutt: Dette er en stor og viktig sak for et stort norsk finansselskap, men det er også verdt å understreke at sel­ skapet er eid av mange aksjonærer. Mange av disse er småaksjonærer, og det påhviler selskapet et særdeles stort ansvar nettopp overfor småaksjonærene. Jeg har lyst til å understreke det i denne saken. Det er en samlet komité som står bak forslaget til ved­ tak i denne saken, og derfor ser jeg det ikke nødvendig å trekke argumentasjonen for saken ytterligere. Harald T. Nesvik (FrP) [12:33:49]: Jeg kan i all ho­ vedsak slutte meg til det som saksordføreren har sagt i denne saken. Det er jo også en enstemmig innstilling som ligger til behandling i dag. Også jeg vil få lov til å knytte en kommentar til at det har vært en svært rask behandling i komiteen av denne saken. Vi snakker her faktisk om en bevilgning på 5 mil­ liarder kr, som har blitt ekspedert i hurtigtogstempo gjen­ nom komiteen. Men det er selvfølgelig sakens innhold, og ikke minst situasjonen som DnB NOR er i, som gjør at man kan slutte seg til det. Jeg er i hvert fall svært glad for at man har fått inn en merknad knyttet til ikke bare at småaksjonærene skal hol­ des informert og gis god informasjon, men at det faktisk er en enstemmig komité, og det ber jeg om at man merker seg svært tydelig, som «vil påpeke behovet for at småaksjonærenes interesser blir ivaretatt av selskapet på en god måte i forbindelse med kapitalforhøyelsen». Det er en betydelig innstramming utover det som opp­ rinnelig lå i innstillingen -- at her skal man også ivareta interessene, ikke bare gi informasjon. Det er viktig. Til slutt vil jeg bare påpeke én liten ting, og det fram­ kommer for så vidt også av proposisjonen: Staten har jo 34 pst. andel i denne banken. Da er det viktig at vi også er engasjert i den mulighet for tapsportefølje som vi bl.a. kan se mot Baltikum og det engasjementet som er der. Jeg håper at man viderebringer det inn i de styrende organer, og at man har stort fokus på dette, slik at man kan begrense mulige tap fra den siden, som er svært usikker i bankens portefølje. Svein Flåtten (H) [12:36:00]: Bare noen små bemerk­ ninger til en sak som komiteen er forbilledlig enig om. De foregående talerne har påpekt tempoet i saksgangen, men det er ikke noe spesielt i forbindelse med de sakene som har vært under finanskrisen og i kjølvannet av finanskri­ sen. Jeg tenker på tiltakspakkene i februar, bytteordnin­ gen, Statens finansfond osv. Det er bra at Stortinget kan reagere raskt på den typen saker. Så er det også bra at DnB NOR nå ikke har funnet det nødvendig å bruke noen av de statlige ordningene, men har kunnet gå ut i det private markedet for å få tak i denne kapitalen. Det viser at finanskrisen i hvert fall in­ nenfor bankvesenet på mange vis er overstått. Men den er ikke overstått når vi kommer ut i realøkonomien. Det ser vi selv av meldinger fra verftsindustri, leverandørindustri osv., som også snakker om låneadgangen. Håpet er jo at tidene blir bedre også der, og at et sterkt DnB NOR er en av de kildene som kan bidra til dette. Bare et par ord om det som har vært påpekt om at DNB NOR bør ta hensyn til småaksjonærene i banken. Det er jeg helt enig i, og det har komiteen påpekt. Men la meg også -- selv om ikke Høyre har skrevet det i noen merknad -- si det herfra at staten som en stor eier også i sin eierstyring bør ta hensyn til at det finnes en rekke ikke bare småaksjo­ nærer, men også større aksjonærer. Det er et område som Stortinget og det politiske samfunnet i Norge ved veldig mange korsveier har diskutert. Jeg synes det er grunn til å nevne det, siden vi er så enige om å ta hensyn til små­ aksjonærene. La oss også, så langt vi kan, være enige om at eierstyringen fra statens side -- som en 34 pst.­eier -- bør være rettferdig, følge eierstyringsprinsippene og ikke favorisere noen. Alf Egil Holmelid (SV) [12:38:45]: Finanskrisa er ikkje over, og vi ser stadig at det er aktivt statleg engasje­ ment som må til for å rydde opp etter ukontrollerte mark­ nadskrefter. Dei som prøver å avblåse finanskrisa, har lita innsikt i dei problema næringslivet slit med, internasjonalt og nasjonalt. Norsk næringsliv står stadig overfor store utfordringar i form av dramatiske, industrielle etterdønningar av finans­ krisa. Det er nok å minne om dei vanskane vi har i fiske­ industrien og i verftsindustrien: Finanskrisa truar arbeids­ plassar og heile bransjar. Dessutan har norsk næringsliv eit stort omstillingsbehov. Dei neste tiåra må vi over frå ein oljeøkonomi til ein økonomi som i større grad er bygd på fornybar energi og miljøteknologi. I denne situasjonen 17. nov. -- DnB NOR ASA -- Statlig deltakelse i kapitalforhøyelse 322 2009 er det viktig å ha ei velfungerande banknæring, som er i stand til å ta rimeleg og nødvendig risiko, og som kan vere med på å bere fram nye, viktige, store industriprosjekt. Regjeringa forventar dessutan at det kjem i stand krav til eigenkapital frå Basel­komiteen for banktilsyn. Vi har derfor forståing for at styret i DnB NOR ønskjer å styrkje eigenkapitalen. Det er viktig at staten sikrar sin posisjon i banken og held oppe eigardelen på 34 pst., slik at staten kan vareta sine finansielle og strategiske interesser med sin eigarskap i ein viktig norsk industribank. Men når sta­ ten skyt inn middel og aukar eigenkapitalen, er det rimeleg og viktig å ha tydelege forventningar til banken. Vi må ha forventningar til at banken tek sin rimelege del av ansvaret for å utvikle norsk næringsliv. Det er grunn til å minne om at bankvesenet generelt -- og DnB NOR spesielt -- har eit stort ansvar for å sikre at vi kjem gjennom krisa og sikrar framtidige arbeidsplassar. Den banknæringa som var med på å skape krisa, må ta sitt ansvar for at industrien kjem gjennom krisa, og at vi kan tryggje arbeidsplassane. Så min hovudbodskap er: Vi er avhengige av å gi DnB NOR rammevilkår, og difor vil vi -- og forventar vi -- at banken, som ein stor industribank, tek sitt ansvar for å utvikle norsk næringsliv. Irene Lange Nordahl (Sp) [12:41:25]: Først vil jeg slutte meg til det som saksordføreren har sagt innlednings­ vis i denne saken. Målet med det statlige eierskapet i DnB NOR er å sikre at konsernet har hovedkontor i Norge, og at selskapet skal være en partner for norske selskaper innenlands og på eks­ portmarkedet, sånn som komiteen har påpekt. Senterpar­ tiet vil vektlegge betydningen av å ha et stort norskba­ sert finansselskap, som skal være en god og tilgjengelig partner for næringslivet i Norge. Styret i DnB NOR har foreslått for selskapets aksjo­ nærer at det gjennomføres en utvidelse av aksjekapitalen i selskapet på om lag 14 milliarder kr gjennom en garan­ tert fortrinnsrettsemisjon. Statens andel av den foreslåtte emisjonen vil være på om lag 4,8 milliarder kr. Ved be­ handlingen legges det til grunn at den statlige deltakelsen skal skje innenfor en ramme som gjør at statens eierandel på 34 pst. forblir uendret. Internasjonal økonomi har det siste året vært sterkt preget av krisen i finansmarkedene og ringvirkningene av denne. Regjeringens og Norges Banks tiltak har bidratt til å stabilisere det norske finansmarkedet og bedret banke­ nes tilgang til finansiering. Likviditeten i pengemarkedet er nå økt, og renten på lån mellom bankene har falt betyde­ lig, både som følge av lavere styringsrenter, og som følge av at differansen mellom pengemarkedsrente og forventet styringsrente har avtatt. Det framgår videre av proposisjonen at den kjerneka­ pitaldekningen DnB NOR hadde pr. 30. juni 2009, på 7,3 pst, er lavere enn det andre nordiske storbanker i dag har. Samtidig vises det i proposisjonen til at den foreslåtte ka­ pitaløkningen ville bedret kjernekapitaldekningen i DnB NOR til om lag 8,5 pst., basert på bankenes balanse pr. 30. juni i år. Ut fra de vurderinger banken har gitt uttrykk for, vil kjernekapitaldekningen ved utgangen av året kunne bli i størrelsesorden 9 pst. Senterpartiet har merket seg dette, og at DnB NOR etter emisjonen synes å være ri­ melig godt posisjonert både i forhold til nye og strengere minimumskrav til ansvarlig kapital og i forhold til mulige nye krav om at en større andel av bankenes kjernekapital må utgjøres av ordinær egenkapital. Senterpartiet støtter Regjeringens vurdering av at sta­ ten bør delta i emisjonen for å sikre statens aksjonær­ verdier, og viser til at dette etter departementets vurde­ ring vil tjene både statens finansielle interesser og den forretningsmessige begrunnelsen bak investeringen i DnB NOR. Senterpartiet vektlegger at kapitaløkningen vil gi DnB NOR bedre muligheter til å opprettholde selskapets verdiskaping og sentrale rolle for norsk næringsliv, og vi vil understreke at eierandelen i DnB NOR ASA skal opp­ rettholdes på 34 pst., i tråd med Stortingets innstilling til eierskapsmeldingen. Senterpartiet viser til at aksjonærporteføljen i DnB NOR er omfattende og inneholder en rekke mindre ak­ sjonærer, som flere av talerne her har påpekt. Senterpar­ tiet viser til at komiteen i innstillingen vil be Nærings­ og handelsdepartementet, som største eier, om å forsikre seg om at DnB NOR legger til rette for at øvrige aksjonærer er tilstrekkelig informert av selskapet om de muligheter som ligger i kapitalforhøyelsen ved aktiv bruk av tegningsrett eller salg av denne. Rigmor Andersen Eide (KrF) [12:45:07]: Interna­ sjonale bank­ og finansregulatorer arbeider nå med nye og bedre reguleringer for finanssektoren. Kristelig Folke­ parti ønsker dette velkommen. En av lærdommene fra fi­ nanskrisen er at banker må ha bedre kapitaldekning for å unngå nye bankkriser i framtiden. Kristelig Folkeparti er tilhenger av et profesjonelt stat­ lig eierskap som virkemiddel bl.a. for å sikre at verdiska­ ping ved utnytting av ikke­fornybare ressurser kommer hele befolkningen til gode, og for at viktige ledelses­ og strategifunksjoner i bedrifter skal bevares i Norge. Kristelig Folkeparti støtter derfor Regjeringens vurde­ ring av at staten bør delta i emisjonen for å oppretthol­ de statens aksjepost på 34 pst., i tråd med Stortingets innstilling til eierskapsmeldingen. Målet med det statli­ ge eierskapet i DnB NOR er, slik Kristelig Folkeparti ser det, å sikre at konsernet beholder hovedkontor og viktige kompetansearbeidsplasser her i Norge. Kristelig Folkeparti vil også til slutt kommentere for­ holdet til de mindre aksjonærene, for aksjonærporteføl­ jen til DnB NOR er omfattende og inneholder en rekke mindre aksjonærer. Kristelig Folkeparti vil be Nærings­ og handelsdepartementet som største eier å forsikre seg om at DnB NOR legger til rette for at øvrige aksjonærer er tilstrekkelig informert av selskapet om de mulighete­ ne som ligger i kapitalforhøyelsen ved aktiv bruk av teg­ ningsrett eller salg av denne. Det er viktig at småaksjonæ­ renes interesser blir ivaretatt av selskapet på en god måte i forbindelse med kapitalforhøyelsen. Presidenten: Neste taler er statsråd Trond Giske, der­ etter Svein Flåtten. 17. nov. -- DnB NOR ASA -- Statlig deltakelse i kapitalforhøyelse 323 2009 Statsråd Trond Giske [12:47:16]: Dette er jo en sak det er bred enighet om, og det er ikke så mye å tilføye til saksordførerens innlegg og innleggene fra komiteen, bort­ sett fra for det første å berømme komiteen for raskt arbeid. Det er jo riktig, som jeg tror både Flåtten og Nesvik på­ pekte, at det i forbindelse med finanskrisen har vært nød­ vendig at Stortinget har handlet raskt. Også i denne saken har man gjort det. Jeg tror det også hører litt med til det offentliges rolle som eier at vi må kunne snu oss raskt når det er nødvendig. Det handler om profesjonelt eierskap at vi er i stand til å samarbeide godt mellom departement, regjering og storting i slike felles saker. Vi skal selvsagt også ta med oss de innspillene som kommer. Vi har tenkt å ha en eierskapslinje hvor vi sam­ arbeider godt med andre aksjonærer der vi eier sammen med andre, og inngå i det aksjonærfellesskapet på en god måte. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Svein Flåtten (H) [12:48:24]: Jeg hadde tegnet meg på talerlisten, men jeg tar heller en replikk på statsråden. Representanten fra SV sier i sitt innlegg at man har tydelige forventninger til DnB NOR om at de bærer sin rimelige del av ansvaret for å sørge for at man kom­ mer ut av krisen. Det står ingenting i merknadene fra re­ gjeringspartiene om dette. Det står bare det vi er enige om alle sammen, at banken blir godt i stand til å betje­ ne norsk næringsliv på vanlig bankfaglig og bankmessig måte. Deler statsråden den oppfatning at man har andre forventninger enn det som ligger i merknadene her, altså at banken skal gjøre mer med hensyn til krisen i real­ økonomien enn det som følger av vanlig bankvirksom­ het? Statsråd Trond Giske [12:49:23]: Som eier har vi en forventning til DnB NOR. Det er at det skal være et profe­ sjonelt eierskap som handler om kommersielle vilkår. De forventningene baserer seg på at DnB NORs styre og le­ delse gjør kloke vurderinger som ivaretar aksjonærfelles­ skapets interesser. Men så har vi vel også noen politiske forventninger til DnB NOR og alle andre banker om at vi nå når også, som jeg ser, sjefen i DnB NOR, Rune Bjerke, friskmel­ der norsk økonomi, dog med visse nyanser, kommer til­ bake til en finansieringssituasjon hvor banker og andre finansinstitusjoner begynner å stille normale sikkerhets­ krav, begynner å låne ut på normal måte, slik at norsk næringsliv, gründere og andre får tilgang på den risiko­ kapitalen og langsiktige kapitalen som vi trenger. Det er vår forventning. Vi har gjort mye fra det offentli­ ge for å motvirke finanskrisen, både med bankgaranti­ pakke og med tiltakspakke, og det håper vi nå gir re­ sultater. Men som eier har vi den vanlige kommersielle forventningen. Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5. (Votering, se side 331) S a k n r . 6 [12:50:41] Innstilling fra næringskomiteen om endringer i stats­ budsjettet for 2009 under Fiskeri­ og kystdepartementet (likviditetslåneordning for fiskerinæringa mv.) (Innst. 39 S (2009--2010), jf. St.prp. nr. 101 (2008--2009)) Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­ sidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­ lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Lillian Hansen (A) [12:52:09] (ordfører for saken): På vegne av næringskomiteen legger jeg i dag fram saken om endringer i statsbudsjettet for 2009 under Fiskeri­ og kystdepartementet, også kjent som likviditetsordning for fiskerinæringen. Jeg regner med at opposisjonen vil redegjøre for sitt forslag i saken. Den globale finanskrisen har gitt store ringvirkninger også i Norge, særlig for eksportrettede næringer. Det har gitt seg utslag i at deler av fiskerinæringen langs kysten sliter. Dette er en svært krevende og alvorlig situasjon. Komiteen er bekymret for at deler av fiskeindustrien ikke skal ha tilstrekkelig likviditet til å kunne sikre nød­ vendig mottakskapasitet for gjennomføring av torskefis­ ket i 2010, noe som kan gi store konsekvenser for både fiskere og kystsamfunn som er avhengig av torskefisket. Mens eksporten av laks, pelagisk fisk og klippfisk har gått til dels veldig bra, har eksporten av torskeprodukter el­ lers opplevd betydelig prisfall. Importørene har også krevd lengre kredittid og i mindre grad vært villig til å sitte på eget lager. Dette har i første rekke skapt store utfordringer og tap for fiskeindustrien, som har kjøpt råstoff til høye priser i slutten av 2008 og vinteren 2009. Oppbygging av lager har også gitt kredittmessige utfordringer for fiskeindustri­ en og redusert mottaksmulighetene for fiskerne. Fiskerne har fått betydelige inntektsreduksjoner som følge av lavere priser i 2009 enn i 2008. Siden høsten 2008 har det blitt iverksatt flere sentrale tiltak som har vært viktige for fiskerinæringen. Gjennom de store tiltakspakkene har Regjeringen i hovedsak satt inn tiltak for å stimulere sysselsettingen og bidra til å sikre at kredittmarkedet kan fungere mest mulig normalt. For fis­ kerinæringen har tiltakene vært rettet mot å holde aktivi­ teten i gang, på sjø og land, inntil salget nå forhåpentligvis tar seg opp igjen. Garantiordningen for salgslagene ble øyeblikkelig tatt i bruk. Den har virket etter hensikten og bidrog til å øke førstehåndsomsettingen av fisk. Garantiordningen for fiskerinæringen er minimalt tatt 17. nov. -- Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Fiskeri­ og kystdepartementet (likviditetslåneordning for fiskerinæringa mv.) 324 2009 i bruk. Bankene har hittil ikke ønsket å benytte denne ord­ ningen. Føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner har sikret fiskerne mulighet til fortsatt landing av fangster. Det har vært viktig for kyst­ og fjordflåten. I tillegg er det gitt bevilginger til markedsrettede tiltak, som ifølge Eksportutvalget for fisk har hatt en god effekt og ført til omsetning i markedet av norsk torsk. Det ve­ sentlige av det norske lageret av saltfisk er nå solgt, men til klart reduserte priser. Komiteen støtter forslaget om en ny likviditetsordning, som skal ha en ramme på 250 mill. kr. Vi har tro på at denne vil avhjelpe likviditetsutfordringene i fiskein­ dustrien, slik at en kan sikre nødvendig mottakskapasitet for gjennomføring av torskefisket i 2010. Ordningen skal forvaltes av Innovasjon Norge. I innstillingen understreker flertallet i næringskomiteen at vi forventer at Innovasjon Norge utøver skjønn og be­ nytter det handlingsrommet de har i henhold til sine ret­ ningslinjer, slik at det utvises fleksibilitet i vilkårene som stilles. Dette gjelder utlånsbetingelsene, forhold knyttet til avdragsutsettelse, mulighetene for renteutsettelse og krav til egenkapital. Vi har registrert at Regjeringen har en løpende dialog med næringen. Det er viktig at situasjonen vurderes fort­ løpende, og at Regjeringen også vurderer om det er behov for ytterlige tiltak for å avhjelpe situasjonen i fiskerinæ­ ringen. Flertallet i komiteen -- bestående av Arbeiderpar­ tiet, SV og Senterpartiet -- ber Regjeringen komme tilba­ ke til Stortinget i denne saken i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2010. Harald T. Nesvik (FrP) [12:56:39]: Saken som vi nå har til behandling, er svært viktig for mange kystsamfunn. Det er viktig at vi får på plass en likviditetslåneordning som gjør at de også for kommende torskesesong er i stand til å omsette varene sine. Det er svært viktig at vi i denne sal har fokus på at fis­ kerinæringen er en subsidiefri næring. Det er en næring som kan stå på egne bein, og som har vært veldig flink til å omstille seg over tid. Sånn må det være. Da er det vik­ tig at vi med det virkemiddelapparatet som vi iverksetter knyttet til de forskjellige situasjonene man nå er kommet opp i, sørger for at dette blir gjort slik at Norge ikke kan anklages for å gå inn med subsidier. Man må være svært nøye med de virkemidlene man bruker, for en ting kan vi være helt sikre på, at dersom en kan finne et eller annet punkt som en kan ta Norge på på subsidiesiden, vil det bli iverksatt tiltak. Det har vi sett i oppdrettsnæringen og i andre næringer, og derfor er det viktig at disse reglene følges. Det er for enkelt å si at situasjonen som torskenærin­ gen står oppe i, ene og alene skyldes finanskrisen. Det har også med det underliggende regelverket å gjøre og måten vi beregner minstepriser på. Det gir seg også betydelige utslag i denne saken. Når man fastsetter prisen på torsk i desember, når man har det laveste innsiget av fisk, og for­ venter at man når den har ligget på lager fram til mars, når man har det store innsiget og de store leveringene, skal opprettholde den samme prisen, vil jeg i hvert fall i visse perioder si at det er å være relativt naiv, for markedet vil jo etterspørre fisken ut fra den prisen som en er villig til å betale. Når man da har et for rigid regelverk, vil det påvirke også den situasjonen vi har fått i år, med relativt mye fisk som har ligget på lager. Selvfølgelig påvirker det den pri­ sen som markedet er villig til å betale, for markedet ønsker selvfølgelig å få dette til lavest mulig pris. Men det fritar ikke oss som politikere for å sørge for at vi i hvert fall kan stille kapital tilgjengelig, slik at de som nå skal gå inn i denne sesongen, har kapital til å kunne kjøpe den fisken som er tilgjengelig i markedet. Hvis vi ikke på sikt får gjort noe med selve systemet for å få en bedre tilpasning mellom forventningene fra fis­ kerne og det som markedet er villig til å betale for fisken, kan vi komme til å se flere tilfeller der vi har store opp­ bygginger av lager som man ikke får solgt til den prisen man i utgangspunktet hadde forventet å få for det. Fremskrittspartiet står også sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti om å si at regelverket knyttet til likvi­ ditetslåneordningen ikke må tolkes så rigid og så strengt at de som virkelig har behov for det, ikke får mulighet til å kunne bruke det. Hvis man tolker dette regelverket veldig strengt, er det faktisk de bedriftene som i dag kunne ha fått lån og bygd opp kapitalen sin gjennom bankvesenet, som i dag vil kunne gjøre nytte av dette, mens de bedriftene som ikke har den samme muligheten, faller utenfor. Der­ for ber Fremskrittspartiet, sammen med Høyre og Kriste­ lig Folkeparti, om at man endrer hovedprinsippene, slik at utlån kan foretas mer fleksibelt i forhold til avdragstider, rentebetingelser og ikke minst sikkerhet. Jeg håper statsråden vil se på disse tingene på sikt, nett­ opp for å prøve å hjelpe dem som virkelig sliter der ute. Jeg tror også at vi ikke kommer utenom at noen muligens vil kunne gå konkurs som følge av dette. Det er åpenbart at noen muligens har spekulert i nettopp det å kjøpe opp fisk i dette markedet. Jeg tror ikke vi skal være så naive å tro at dette ikke kan skje igjen. Derfor ønsker jeg at stats­ råden i sitt innlegg kan si noen ord om at hun også vil se på muligheten for prisfastsettingen og markedsmekanismene som ligger der, som i hvert fall i denne omgang åpenbart har vist seg å ikke fungere. Med det tar jeg opp forslaget fra mindretallet som er inntatt i innstillingen. Ø y v i n d K o r s b e r g hadde her gjeninntatt presi­ dentplassen. Presidenten: Representanten Nesvik har tatt opp det forslag han refererte til. Frank Bakke Jensen (H) [13:01:43]: Dette er, som tidligere sagt, for små lokalsamfunn en veldig viktig sak, som det haster med å få en god løsning på. Det er også viktig at vi i denne salen vedtar en løsning som virker, som gjør det vi har ment den skal gjøre. Saken kompliseres også av at det har tatt veldig lang tid å komme fram til en løs­ ning. Allerede i februar stilte Høyres leder Erna Solberg spørsmål til daværende fiskeristatsråd om hva man hadde 17. nov. -- Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Fiskeri­ og kystdepartementet (likviditetslåneordning for fiskerinæringa mv.) 325 2009 tenkt å gjøre med den vanskelige situasjonen. Man stod da overfor lofotsesongen 2009, og man merket allerede da at det var omsetningsproblemer. Nå står vi snart overfor lofotsesong 2010, og proble­ mene er ikke blitt mindre. Daglig leser vi om en fiskeflåte som sliter med å få lønnsomhet i et fiske der råstoffprisen har sunket med over 30 pst. på kort tid. Problemer med å få levert fisken kommer på toppen. Eksemplene på fiskeindustri som ikke klarer forplik­ telsene etter å ha tatt store tap i et fallende marked, er også mange. Det er ikke slik at vi bare kan frykte konkurser -- konkurser er en realitet allerede i enkelte bedrifter. Spørs­ målet om hva man har tenkt å gjøre er altså like aktuelt, og det er det man har jobbet med i denne saken. Den internasjonale finanskrisen gjør at markedet ikke er villig til å betale så mye for råstoffet som før. Dette gjør også at konkurrerende land som Island og Russland selger store mengder råstoff til de samme markedene til en mye lavere pris enn tidligere. I Norge er omsetningsregimet innrettet slik at vi har problemer med å tilpasse oss endringer i markedet raskt nok. Det er altså problematisk å henge med i svingene. Dette er problemstillinger vi ikke får gjort så mye med på kort sikt, men er ting vi må ha med oss og gjøre noe med på lengre sikt. For den aktuelle sakens del og for Norges del er det et poeng at de krisepakkene vi har benyttet oss av for å stimu­ lere den nasjonale økonomien, ikke gir eksportrettet næ­ ring bedre vilkår. Høyere offentlig forbruk har styrket kro­ nen og er i ferd med å gi oss en høyere rente. Begge disse momentene gjør situasjonen vanskeligere for eksportrettet næring. Posisjonen har kommet oss noe i møte under behand­ lingen i komiteen, men vi mener den løsningen som fore­ ligger fra flertallet, ikke er god nok. For å komme indust­ rien til hjelp raskt nok er det betenkelig at man legger inn krav om at de private bankene skal vike pant. Vi frykter at dette fører til lengre saksbehandlingstid og et strammere finansregime, noe som igjen vil få uønskede konsekven­ ser for næringen. Derfor fremmer Høyre, sammen med Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, et forslag som vi mener gir virkemiddelapparatet den fleksibiliteten som situasjonen krever. Alf Egil Holmelid (SV) [13:04:44]: Finanskrisa har ramma fiskerinæringa med stor tyngd. Vi ser med bekym­ ring på den situasjonen som delar av næringa har komme opp i. Mange bedrifter har komme i skvis mellom fastsett minstepris og sviktande eksportprisar. Eksportvanskar og lageroppbygging har skapt likviditetsproblem som har ført til at mange bedrifter er i ein svært vanskeleg situasjon. Den tradisjonelle saltfisk­ og tørrfiskindustrien i Lofoten, Vesterålen og delar av Troms er spesielt hardt ramma. Situasjonen er bekymringsfull fordi den truar struktu­ ren i fiskeindustrien. Det kan føre til sterk og uønskt sen­ tralisering i fiskerinæringa, og resultatet kan bli avfolking av utsette kystsamfunn. Vi har fått mange bekymrings­ meldingar frå næringa om nettopp dette. Det er signal som det er stor grunn til å ta på alvor. Manglande lokal mottakskapasitet i torskesesongen 2010 kan få alvorlege konsekvensar både for fiskarane og for kystsamfunna. SV er oppteke av å sikre sysselsetjinga og busetjinga langs kysten og å ta vare på lokalt basert fiskeindustri. Derfor har SV både lokalt og nasjonalt engasjert seg sterkt i denne saka. Regjeringa har i 2009 sett i verk fleire til­ tak for å hjelpe fiskerinæringa, og vi ser no behovet for ytterlegare innsats i form av ei ny likviditetslåneordning, som her er foreslått. Gjennom arbeidet i komiteen har vi fått klargjort pre­ missane for låneordninga på ein måte som tar omsyn til mange av dei innspela SV og Regjeringa har fått frå næ­ ringa og frå partikameratar i nord. Det gjeld ikkje minst premissane om at Innovasjon Norge skal bruke eit så flek­ sibelt skjøn som mogeleg for å avhjelpe den vanskelege situasjonen vi står oppe i. Det gjeld bl.a. ønsket om at av­ dragsutsetjing og renteutsetjing skal vere med som ein del av det romslege skjønet. Mange av dei innspela eg har fått frå næringa, går nett­ opp på desse forholda. Eg er glad for at det blei brei semje i komiteen om nettopp desse tinga. Men vi slepp ikkje saka med dette. Regjeringa og komiteen vil framleis ha god dia­ log med næringa, og komiteen ber Regjeringa komme til­ bake til saka i revidert nasjonalbudsjett for 2010. Då vil re­ gjering og storting få eit nytt høve til å vurdere situasjonen og sjå på kva som eventuelt må gjerast vidare. Irene Lange Nordahl (Sp) [13:07:31]: Først vil jeg vise til redegjørelsen fra saksordføreren i saken. Den vanskelige situasjonen for fiskeindustrien i nordre Nordland og Troms har vært et stort tema hele dette året, og Senterpartiet har over lang tid hatt et stort engasjement i saken. Fra desember 2008 og utover vinteren 2009 fikk vi klare signaler fra aktørene i næringen om at dette kom til å bli et veldig vanskelig år. Det gjelder særlig bedrifter som driver tradisjonell produksjon av saltfisk og tørrfisk, og spesielt de som kjøper mye torsk tidlig i vinterseson­ gen. Det vil i stor grad si bedrifter i Lofoten, Vesterålen og i Troms. Bedriftene i disse områdene har hatt store tap dette året, noe som har tæret sterkt på egenkapitalen hos en rekke av bedriftene. I tillegg er det stor usikkerhet knyttet til mottakskapasiteten i Nord­Troms. Denne saken handler om tiltak mot krisen for fiske­ industrien langs kysten av Nordland og Troms. Men den handler like mye om muligheter for en videre satsing på en livskraftig fiskerinæring og bosetting langs kysten. Dette handler om framtiden for kysten av Nord­Norge og mulig­ heter for å ha «lys i husan». Nettopp derfor mener vi i Sen­ terpartiet at det er viktig å få til en løsning på situasjonen for fiskeindustrien. Dette er den aller viktigste saken for en samlet landsdel i nord. Og vi håper derfor at likvidi­ tetsordningen, med de vilkår som Stortinget vedtar i dag, vil bidra til en løsning på denne situasjonen. En stor del av de berørte fiskeribedriftene er lokalt eid, de er opptatt av den lokale flåten, og de bidrar til akti­ ve og livskraftige kystsamfunn. Jeg har nærkontakt med mange av fiskeribedriftene i Troms, og særlig bedriftene på Senja, i det området der jeg selv bor. Ifølge tall fra 17. nov. -- Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Fiskeri­ og kystdepartementet (likviditetslåneordning for fiskerinæringa mv.) 326 2009 fiskeribedriftene har Senja­bedriftene alene i år et tap på opp mot 60 mill. kr -- dette i det sterkeste fiskerityng­ depunktet i Troms, der eksportverdien fra fiskeri og hav­ bruk er på 1,7 milliarder kr og antall direkte sysselsatte innenfor næringen er over 800 mennesker. Og med ring­ virkningene rundt vil det si om lag 3 000 arbeidsplasser. Med de store ringvirkningene dette gir, er det klart at det er et stort engasjement i hele samfunnet, også i de øvrige berørte regionene. Den 22. august i år la daværende fiskeriminister Helga Pedersen og daværende samferdselsminister Liv Signe Navarsete fram en likviditetsordning for fiskeindustrien. Dette ble gjort på Husøy i Senja i Troms. Senterpartiet støt­ ter forslaget om en ny likviditetsordning, med en ramme på 250 mill. kr. Etter at likviditetsordningen ble lagt fram i august, gav en rekke fiskeribedrifter uttrykk for at det var behov for justering av forslaget til regelverk for å kunne ta i bruk denne ordningen. Dette omfattet særlig forholdene knyttet til pant, egenkapital og muligheter for avdragsutsettelse. Senterpartiet mener det derfor er grunn til å understre­ ke at flertallet i komiteen forventer at Innovasjon Norge utøver skjønn og benytter det handlingsrommet de har, og at de vurderer utlånsbetingelsene under ordningen så fleksibelt som mulig. Dette gjelder forholdet knyttet til avdragsutsettelse og muligheter for renteutsettelse. Senterpartiet er òg tilfreds med at flertallet i komiteen slutter seg til at Innovasjon Norge skal kreve rundt 50 pst. av lånet sidestilt med bankene, men at andelen kan juste­ res i forhandlinger med den enkelte bedrift -- og det siste er viktig å understreke. I tillegg er Senterpartiet tilfreds med at flertallet i komiteen ber om at Innovasjon Norge utviser fleksibilitet også når det gjelder krav til egenkapital, som også industrien har vært opptatt av. Dersom situasjonen i fiskeindustrien ikke bedrer seg, frykter også flåten i Nordland og Troms at de vil merke krisen når vi nå går inn i ny sesong. Vi er kjent med at fiskeribedrifter allerede har gitt melding til skifteretten, og vi ser også at båter nå er til salgs. Ringvirkningene av problemene i fiskerinæringen kan fort bli omfattende om vi ikke makter å bidra til at bedriftene kommer over knei­ ka. Fiskere jeg snakket med på årsmøtet i Norges Fiskar­ lag i Trondheim i forrige uke, var også meget bekymret for situasjonen. Derfor mener Senterpartiet at regjering og storting også i tiden framover må vie fiskerinæringen stor oppmerksomhet og fortløpende vurdere situasjonen og behovet for ytterligere tiltak for å avhjelpe situasjonen i næringen. Rigmor Andersen Eide (KrF) [13:12:20]: Finanskri­ sen har gitt den sterkeste tilbakegangen i verdensøkono­ mien siden depresjonen på 1930­tallet og er den første glo­ bale økonomiske krisen siden andre verdenskrig. Norge har i mindre grad blitt rammet av økonomisk tilbake­ gang, men også her merkes krisen i mange næringer, sær­ lig eksportrettede næringer. Med en eksportandel på over 90 pst. er fiskeri­ og havbruksnæringen spesielt påvirket av endringer i kjøpekraften globalt. Eksporten av torskeprodukter har vist et betydelig pris­ fall. Importørene har krevd lengre kredittider og i mindre grad vært villige til å sitte på eget lager. Dette har i første rekke skapt store utfordringer og tap for fiskeindustrien som har kjøpt råstoff til høyere priser i slutten av 2008 og vinteren 2009. Oppbygging av lager har også gitt kreditt­ messige utfordringer for fiskeindustrien og redusert mot­ taksmulighetene for fiskerne. Den tradisjonelle saltfisk­ og tørrfiskindustrien har blitt særlig rammet, da de kjø­ per inn store mengder torsk under vinterfisket og selger produktene sine senere på året. Bedrifter som driver tradisjonell produksjon av saltfisk og/eller tørrfisk, og spesielt de som kjøper mye torsk tid­ lig i vintersesongen, er hardest rammet. Det vil i stor grad si bedrifter i Lofoten, Vesterålen og Sør­ og Midt­Troms. I tillegg er det usikkerhet knyttet til mottakskapasiteten i Nord­Troms. Mottakskapasiteten under neste års vinter­ fiske vil avhenge av fiskeindustriens og bankenes vurde­ ring av om man kan tjene penger på framtidens produk­ sjon. Utviklingen i markedet og prisene på råstoff vil være avgjørende for denne vurderingen. Kristelig Folkeparti er opptatt av at likviditetslåneord­ ningen må gi låntagerne betingelser som gjør at den virker etter hensikten. Hovedprinsippene for det regelverket de­ partementet skal utarbeide, må derfor etter vårt syn endres og gjøres mer fleksibelt enn det som framgår av proposi­ sjonen, slik at de bedriftene som er i krise, kan få praktisk nytte av det. Behovet for dette er tydelig ut fra henvendel­ sene fra næringen selv og uttalelser fra NHO, LO, politis­ ke partier lokalt, kommuner og fylkeskommuner, som ber om større fleksibilitet i betingelsene. Låneordningen må ikke bare være rettet inn mot en næ­ ring i store vanskeligheter, men også mot de mange små lokalsamfunn som er avhengige av at små og store hjør­ nesteinsbedrifter i fiskeindustrien fungerer. Det er helt av­ gjørende for slike lokalsamfunn at bedrifter med markeds­ og lønnsomhetsmuligheter på sikt, kan komme gjennom krisen. Da må det kunne aksepteres at staten tar en noe større risiko enn det som nå framgår av de prinsipper for regelverk som er lagt fram i proposisjonen. Kristelig Folkeparti mener at både muligheter for leng­ re nedbetalingstid, eventuelt avdragsfrihet, lempeligere rentebetingelser og ikke minst en mindre rigid holdning til at ordinære driftslånsbanker skal vike sikkerhet for eksis­ terende eller nye lån, må være en del av arbeidet fra Re­ gjeringen med å endre hovedprinsippene for utlånsordnin­ gens regelverk -- så langt det er mulig innenfor rammene av internasjonalt regelverk om ulovlig statsstøtte. Kriste­ lig Folkeparti står derfor sammen med Fremskrittspartiet og Høyre om et forslag om å endre hovedprinsippene for utlånsregelverket slik at utlån kan foretas mer fleksibelt i forhold til avdragstider, rentebetingelser og sikkerhet. Vi vil imidlertid understreke at dette må anses som en mid­ lertidig ordning som ikke er ment å skulle erstatte ordinær driftskreditt. Trine Skei Grande (V) [13:16:51]: Deler av norsk fiskerinæring har blitt hardt rammet av finanskrisen. Salt­ og tørrfisknæringa har vært spesielt utsatt, og torskefis­ ket står i fare. Likviditetslåneordningene har ikke virket 17. nov. -- Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Fiskeri­ og kystdepartementet (likviditetslåneordning for fiskerinæringa mv.) 327 2009 etter hensikten, da betingelsene for å få tilgang på denne ordninga for fiskerinæringa har vært basert på sikkerhet i egenkapital eller sikkerhet hos bankene. Når vi vet at fiskeriindustribedrifter har solgt unna salt fisk fra lager og realisert tap, fører dette til en redusert egenkapital og reduksjon av driftskreditt, og økt risiko for bankene. I en slik situasjon er bankene tilbakeholdne med ytterlige­ re driftskreditt, og man er ikke i stand til å benytte seg av likviditetslåneordningene, noe Regjeringa sjøl innrømmer. Det er essensielt at fiskeindustrien fungerer, spesielt for små distrikter. Arbeidsplasser står i fare, og kystflåten står i fare for å miste steder å levere fisken sin. For Venstre er det åpenbart at tar du vekk ett ledd i kjeden, vil absolutt alle tape. Å sikre at fiskeindustrien er i stand til å kjøpe fisk er essensielt. Nå må vi sikre at fiskeindustribedrifter er i stand til å kjøpe fisk, sånn at de kan mette markedet og fiskerne får tatt opp sine kvoter. Venstre er enig i at Innovasjon Norge bør utvise mer skjønn når de skal behandle søknader om å få tilgang til låneordninger, og at det bør gjøres mer fleksibelt enn det som framgår av proposisjonen. Vi mener det er åpenbart. Derfor kommer Venstre til å stemme for mindretallets forslag, og støtter ellers komiteens tilråding. Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [13:18:43]: Når en ser på det store bildet, kan vi konstatere at fiskeri­ og havbruksnæringa samlet sett går svært godt. Det settes eksportrekorder nærmest hver måned, og ressurssituasjo­ nen er god. Det store bildet skjuler imidlertid at deler av næringa sliter med store utfordringer bl.a. som følge av markedsmessige effekter av den globale finanskrisen. Hvitfiskindustrien har opplevd stort prisfall over relativt kort tid, særlig for torskeprodukter. Økt kredittid til kun­ der og økte lager hos industrien har også medført høyere kapitalbehov. Industrien har måttet selge ut torskeproduk­ ter produsert av råstoff kjøpt til relativt høye priser vin­ teren 2008/2009, priser som har medført til dels betyde­ lige tap. Det er også usikkerhet knyttet til ytterligere tap ved salg av tørrfisk framover. Lavere råstoffpriser og en utfordrende mottakssituasjon i 2009 har også medført en betydelig inntektsnedgang for fiskerne. Europeiske konsumenter etterspør imidlertid fortsatt norsk torsk. Lavere pris har bidratt til økt konsum i eks­ isterende kundegrupper og til at nye kunder kjøper norsk torsk. Bedre fungerende markeder kan bidra til å danne grunnlag for ny lønnsomhet for industrien framover. Dette vil, sammen med nødvendig kapitaltilførsel, være viktig for å sikre nødvendig mottakskapasitet og en mest mulig normal avvikling av fisket i 2010. Likviditetslåneordninga som Stortinget behandler i dag, skal gi Innovasjon Norge mulighet til å tilby fiske­ industrien statlige likviditetslån med en betydelig risiko­ avlastning. Risikoavlastninga skjer i hovedsak gjennom at en del av likviditetslånet fra Innovasjon Norge kan gis med etterprioritert sikkerhet og at lånet gis med en re­ lativt lav rente i forhold til den reelle risiko staten tar på seg. Såfremt bankene også bidrar, forventer Regjerin­ ga derfor at likviditetslåneordninga kan avhjelpe noe av likviditetsutfordringene i fiskeindustrien. Det er videre viktig å påpeke at tidligere iverksatte til­ tak i år også vil bidra positivt for fiskeindustrien i 2010, bl.a: -- Garantiavtalen mellom Innovasjon Norge og Norges Råfisklag på 320 mill. kr vil gjelde også i 2010, og vil gi Norges Råfisklag mulighet til å gi utvidet kredittid også i 2010. -- Garantier for driftskreditt for fiskerinæringa gis innen­ for garantirammen på 97,5 mill. kr i 2009 og vil gjelde ut 2010. -- GIEK Kredittforsikring vil fortsatt kunne tilby eks­ portkredittforsikring i 2010. -- Det er foreslått økte lånerammer for Innovasjon Norge i 2010 i forhold til saldert budsjett 2009. -- Det legges opp til at det også i 2010 gis føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner. -- For å bidra til økt langsiktig markedsføring har Fiske­ ri­ og kystdepartementet sendt på høring forslag om å harmonisere markedsavgiften til 0,75 pst. for alle fiskeprodukter. Dette vil, dersom det besluttes, iso­ lert sett øke inntektene til Eksportutvalget for fisk med anslagsvis 60 mill. kr. Det er samtidig viktig å være tydelig på at selv om sta­ ten bidrar gjennom en rekke tiltak og har strukket virke­ midlene så langt som det er vurdert som mulig, vil noen fiskeindustribedrifter kunne være så dårlig stilt at de vil gå konkurs eller må legge ned virksomheten. Staten kan ikke gi bedrifter driftsstøtte, og det er etter min mening heller ikke rimelig å bruke offentlige midler til å gå inn i bedrifter som ikke har grunnlag for videre drift. Det er derfor to hovedprinsipper som må ligge til grunn for den foreslåtte likviditetsordningen: En andel av lånet må sikres med sidestilt sikkerhet, og aktuelle bedrifter må ha grunnlag for framtidig lønnsom drift. Utover dette har Innovasjon Norge betydelig fleksibilitet til å utøve skjønn i forhold til øvrige betingelser så lenge den samle­ de risikoen vurderes som forsvarlig innenfor rammene for låneordningen. Regjeringa har hatt og vil fortsatt legge vekt på å ha en løpende dialog med fiskerinæringa. Situasjonen vurderes fortløpende, herunder eventuelle behov for ytterligere til­ tak. Jeg vil selvsagt følge opp anmodningen om å komme tilbake til Stortinget med en vurdering av situasjonen, senest i forbindelse med revidert budsjett 2010. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Harald T. Nesvik (FrP) [13:23:58]: Undertegnede sa i sitt innlegg at man ikke bare kan skylde på finanskri­ sen når det gjelder den situasjonen vi nå står oppe i. Hvis det hadde vært tilfellet, ville man fått akkurat den samme virkningen knyttet til omsetningen av både klippfisk, pe­ lagisk fisk og laks, for i hvert fall på klippfisksiden og laksesiden er det en relativt høy kostnad knyttet til pro­ duktene, og dermed kan man ikke konkludere så entydig. En del av problemstillingen er nok linket opp mot måten vi prisfastsetter torsken og mottaket for torsken, da særlig i nord. Spørsmålet mitt til statsråden er følgende: Vil statsrå­ 17. nov. -- Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Fiskeri­ og kystdepartementet (likviditetslåneordning for fiskerinæringa mv.) 328 2009 den ta et initiativ til å samle partene -- da snakker jeg om oppkjøperne, fiskerne, myndighetene, finansinstitusjone­ ne og Råfisklaget -- for å se på muligheten for å finne andre mekanismer å fastsette prisen på, slik at man kan få en bedre fordeling og mer samsvar mellom det fiskeren får, og det markedet er villig til å betale? Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [13:25:06]: Repre­ sentanten Nesvik har helt rett i at årsaksforholdene er mange og sammensatte. Han kommer inn på ett område, prisfastsettelsen. Det er også et bilde som kan nyanseres, i hvert fall hva gjelder sist vinter. Det som også er kjent, er at vi har hatt en prøveordning med mekling innenfor prisfastsettelsen. Den er til evaluering, og i den forbindel­ se vil jeg selvsagt i etterkant av den evalueringen diskutere måter å håndtere dette på framover. Svein Flåtten (H) [13:26:00]: Regjeringspartiene skri­ ver i merknadene at de forventer at Innovasjon Norge gjør slik og slik i forhold til denne saken. Men problemet er jo at stortingsflertallet ikke kan instruere Innovasjon Norge, det kan bare Fiskeridepartementet og Regjeringen gjøre. Mener ikke da statsråden at det ville vært bedre som sty­ ring for departementet å ha klare prinsipper -- og endrede prinsipper -- for hvordan Innovasjon Norge skal håndte­ re disse sakene, slik som mindretallet har foreslått? Ville ikke det vært en ryddigere, klarere og enklere ordning, og mye bedre for næringen? Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [13:26:51]: Prinsip­ pene er veldig klare, og det viktigste -- som jeg sa i mitt innlegg -- må være å stille krav i forhold til risiko. Vi kan ikke risikere en situasjon der vi blir tatt for subsidiering, det har norsk fiskerinæring erfaring med fra laks -- det er viktig at det blir lagt til grunn en reell risikovurdering. Det er også viktig, som flere har sagt i sine innlegg i dag, at det er et midlertidig tiltak. Innenfor rammeverket har Innova­ sjon Norge stor fleksibilitet. Det må stilles krav til sikker­ het, og det kan diskuteres løpetid i forhold til avdragstid og rentefastsettelse, men innenfor det ytre rammeverket. Jeg føler meg veldig trygg på at med de prinsippene som er lagt til grunn og det mandatet som Innovasjon Norge har, imøtekommer vi også opposisjonens melding om krav og ønsker til ordningen. Harald T. Nesvik (FrP) [13:28:07]: Jeg er veldig takk­ nemlig og glad for at statsråden her tydelig sier fra at man ikke vil gå inn og gjøre fiskerinæringen til en subsidie­ næring, men at man har fokus på dette, for vi vil være svært avhengige av at vi har en konkurransedyktig næ­ ring i framtiden. Men da må vi også akseptere at det skjer en del omstillingstiltak for å tilpasse oss det markedet er villig til å ta imot av kvantum og ikke minst type produkt. Spørsmålet mitt til statsråden er følgende: Vil statsrå­ den i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett eller på annen måte sørge for å redegjøre overfor Stortinget, hvis man nå ser at denne ordningen ikke treffer slik den skal, og at bedrifter som har behov for likviditetslåneordningen ikke får fatt i disse pengene fordi systemet er for rigid? Vil statsråden da sørge for å komme tilbake til Stortinget med nye tiltak så næringen kan fortsette sin virksomhet? Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [13:29:14]: Jeg vil ab­ solutt følge denne ordningen nøye og detaljert. Jeg har tett og god kontakt både med Innovasjon Norge -- jeg hadde senest møte med dem i går -- og partene i dette, både fis­ kerne og industrien i det hele tatt, og vil selvsagt komme tilbake til Stortinget hvis vi ser at dette ikke treffer. Men, som jeg sier, vi må i hvert fall forsikre oss om at det som er målet med ordningen, er å få aktivitet fram­ over. Tidligere tap kan vi ikke dekke, det er vi alle enige om. Ut ifra det vil det ta en tid utover vinteren før vi vet om denne ordingen, sammen med de andre -- vi må huske at vi har flere ordninger -- ivaretar dette. Men det er helt åpenbart at jeg kommer til Stortinget når Stortinget ønsker og jeg har noe å melde i denne saken. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Terje Aasland (A) [13:30:25] (komiteens leder): Jeg tok ordet for å presisere det som ligger i flertallets merk­ nad, og det som er opposisjonens forslag. Det er ingen tvil om at jeg føler at både statsråden og regjeringsflertallet er opptatt av den fleksibiliteten som kan utmåles når det gjelder Innovasjon Norge og den praksisen og det regel­ verket som er gjeldende. Jeg tror faktisk ikke det er noen tvil om det, og det er det grunn til å understreke. Jeg opplever at opposisjonen i denne saken prøver å trekke det noe lenger enn det som faktisk er den reel­ le situasjonen, for statsråden er i sitt svar til komiteen på spørsmål fra Høyre veldig tydelig på og presiserer veldig klart at en skal utøve ordningen etter skjønn og fleksibi­ litet og vurdere den enkelte bedrift. Det er det ingen tvil om, men jeg opplever at en både i spørsmålsrunder og i debatten prøver å så tvil om det. Så må jeg innrømme at jeg er noe undrende til det oppo­ sisjonen faktisk foreslår, spesielt når representanten Svein Flåtten sier at han ønsker klarere prinsipper for utlånsreg­ elverket samtidig som han ønsker at en skal ha enda stør­ re fleksibilitet i utlånsregelverket knyttet til denne saken. Det blir en dobbeltkommunikasjon her, og jeg mener at hovedhensikten faktisk er rettet inn mot -- skal vi si -- spil­ let mot næringen. Jeg tror det er viktig å slå fast det som står i svarbrevet fra statsråden om at fleksibilitet, skjønn, ned på den enkelte bedrift, skal utøves sånn at det er til­ passet den enkelte bedrift og innenfor gjeldende regelverk, slik at en ikke kommer i en situasjon hvor en bryter in­ ternasjonale regler og sånn sett setter fiskerinæringen i et dårlig lys. Jeg hadde bare lyst til å understreke det fra denne ta­ lerstol, slik at det ikke blir mer spekulasjoner enn nødven­ dig. Svein Flåtten (H) [13:32:23]: Det er ingen spekulasjo­ ner rundt dette. I proposisjonen er prinsippene for hvor­ dan Innovasjon Norge skal behandle denne likviditetslå­ 17. nov. -- Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Fiskeri­ og kystdepartementet (likviditetslåneordning for fiskerinæringa mv.) 329 2009 neordningen, slått ganske klart fast, og det er sagt at slik vil departementet gå frem. Vi syntes ikke at det var til­ strekkelig. Vi har stilt en del spørsmål og fått svar. Så har jeg forstått at heller ikke opposisjonen syntes det var til­ strekkelig. Det er ingen uklarhet i vårt forslag. Det vi ber om, er kort og godt en melding tilbake til Regjeringen om at de skal se nærmere på de prinsippene som er fastslått i proposisjonen og i merknaden vår, som henger sammen med forslaget. Så sier vi noe om på hvilke områder en skal gjøre det. Jeg synes at det er et godt forslag. Det vil kunne gjøre situasjonen bedre for bedriftene. Det har med sikkerheten å gjøre, og det kan ha med avdragstiden å gjøre. Det er slett ikke slik at vi ønsker at det skal være fritt fram for å ta mer risiko, bare at mulighetene skal være større. For det er ingen tvil om at de meldingene som jeg tror alle par­ tier på Stortinget får inn fra bransjen i denne sammenhen­ gen, er ganske alarmerende. Det er bakgrunnen for vårt forslag. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6. (Votering, se side 331) S a k n r . 7 [13:34:33] Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten i Norsk Luftam­ bulanse i forbindelse med tariffoppgjøret 2009 (Innst. 29 L (2009--2010), jf. Prop. 3 L (2009--2010)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet til sak nr. 7. (Votering, se side 332) S a k n r . 8 [13:35:07] Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketryg­ dens regelverk som følge av pensjonsreformen) (Innst. 33 L (2009--2010), jf. Prop. 15 L (2009--2010) og Ot.prp. nr. 106 (2008--2009)) Presidenten: Etter ønske fra arbeids­ og sosialkomite­ en vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 mi­ nutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­ lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Torbjørn Røe Isaksen (H) [13:36:08] (ordfører for saken): Det er en utfordring i Norge at vi i framtiden kom­ mer til å få flere som blir pensjonister, og færre som job­ ber. Fordi man så denne store demografiske utfordringen, gikk et stort flertall på Stortinget inn i to brede pensjons­ forlik i henholdsvis 2005 og 2007. Det var pensjonsforlik hvor man innførte nye opptjeningsregler, levealdersjuste­ ring, fleksibelt uttak -- kort sagt var det pensjonsforlik som skulle sikre at vi hadde et bærekraftig og robust pensjons­ system for framtiden. Og som sagt ble det bredt forankret i Stortinget. Saken vi skal behandle i dag, er rett og slett en lov­ messig oppfølging av pensjonsforlikene. Saken skal sikre at andre lover og folketrygdens øvrige regelverk er tilpas­ set det som ble avgjort i pensjonsforlikene. Det er et bredt flertall i komiteen som står bak saken. Flertallet består av alle partier, med unntak av Fremskrittspartiet, og det er jo veldig gledelig å notere seg at flertallet er så bredt. Å si mer enn det om saken er vel overflødig. Robert Eriksson (FrP) [13:37:52] (komiteens leder): Det er riktig, som saksordføreren nettopp gjorde rede for, at Fremskrittspartiet er det eneste partiet som ikke står bak de to pensjonsforlikene. Derfor vil jeg anbefale frem­ skrittspartirepresentantene å stemme imot de foreslåtte lovendringene. Så vil jeg bare kort få kommentere at det er synd at man med de nye lovendringene fortsatt legger opp til nå­ værende praktisering av samordningsloven, noe som gjør at en god del etterlatte fortsatt vil tape hele eller deler av opptjent statspensjon/kommunepensjon på grunn av opp­ tjening av tilleggspensjon i folketrygden, såkalt negativ ef­ fekt. Dette videreføres i den nye loven. Det synes jeg er synd, og Fremskrittspartiet vil, som sagt, stemme imot. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8. (Votering, se side 332) Etter at det var ringt til votering, uttalte presidenten: Stortinget går da til votering over sakene på dagens kart. Votering i sak nr. 1 Presidentskapet hadde innstilt: Med virkning fra 1. oktober 2009 fastsettes lønnen for Høyesteretts medlemmer slik: Høyesterettsjustitiarius ............................................................................................................... kr 1 578 500 pr. år Høyesterettsdommere ................................................................................................................. kr 1 361 200 pr. år Vo t e r i n g : Presidentskapets innstilling ble enstemmig bifalt. 17. nov. -- Voteringer 330 2009 Presidenten: I sak nr. 2 foreligger det ikke noe vote­ ringstema. Votering i sak nr. 3 Komiteen hadde innstilt: Forelegg for Stortinget av overenskomster inngått med fremmede makter eller internasjonale organisasjoner i 2008 -- vedlegges protokollen. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: I sak nr. 4 foreligger det ikke noe vote­ ringstema. Votering i sak nr. 5 Komiteen hadde innstilt: I Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­ mentet kan delta proratarisk i en kapitalforhøyelse i DnB NOR ASA i 2009 innenfor en ramme på 5 mrd. kroner på de vilkår som er redegjort for i Prop. 22 S (2009--2010) DnB NOR ASA -- Statlig deltakelse i kapitalforhøyelse, og slik at statens eierandel på 34 prosent i selskapet forblir uendret. II I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring: Kap. Post Formål Kroner Utgifter 950 Forvaltning av statlig eierskap 96 Aksjer, ø k e s med ............................................................................................ 5 000 000 000 fra kr 709 800 000 til kr 5 709 800 000 Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 6 Presidenten: Under debatten har Harald T. Nesvik satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å endre hovedprin­ sippene for utlånsregelverket slik at utlån kan foretas mer fleksibelt i forhold til avdragstider, rentebetingel­ ser og sikkerheter.» Venstre har varslet at de ønsker å støtte forslaget. Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 54 mot 51 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.49.10) Komiteen hadde innstilt: I I statsbudsjettet for 2009 blir det gjort følgende end­ ring: Kap. Post Formål Kroner 2415 Innovasjon Norge, fiskeri­ og andre regionalpolitiske tiltak 50 Tapsavsetning garantier, ø k e s med ......................................................................... 38 000 000 fra kr 175 000 000 til kr 213 000 000 II Garantifullmakter Stortinget samtykker i at Fiskeri­ og kystdepartementet i 2009 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om garantier for driftskreditt på 1. inntil 292,5 mill. kroner knyttet til førstehåndsomset­ ning av fisk, der det er en forutsetning at tilsagn om garantier blir gitt knyttet til egne garantiavtaler for det enkelte fiskesalgslag 2. inntil 97,5 mill. kroner knyttet til fiskerinæringa for øvrig, hvor målgruppen utvides slik at den gjelder ge­ nerelt for alt mottak av fisk uten begrensninger knyttet til oppbygging av normalt lager. III Likviditetslåneordning Stortinget samtykker i at Fiskeri­ og kystdepartementet i 2009 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om likviditetslån til fiskerinæringa på inntil 250 mill. kroner. 17. nov. -- Voteringer 331 2009 Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 7 Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til l o v om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten i Norsk Luftambulanse i forbindelse med tariffoppgjøret 2009 § 1 Tvisten mellom Norsk Flygerforbund på den ene side og NHO Luftfart på den annen side i forbindelse med tariffoppgjøret 2009 vedrørende overenskomst for Norsk Luftambulanse skal avgjøres av Rikslønnsnemnda. Reglene i lov 19. desember 1952 nr. 7 om lønnsnemnd i arbeidstvister får tilsvarende anvendelse. § 2 Det er forbudt å iverksette eller opprettholde arbeids­ stans eller blokade for å løse tvisten. § 3 Loven trer i kraft straks. Loven opphører å gjelde når Rikslønnsnemnda har avsagt kjennelse i tvisten. Vo t e r i n g Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. Vo t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget. Votering i sak nr. 8 Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til l o v om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av pensjonsreformen) I I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer: § 3­7 skal lyde: § 3­7. Trygdetid for ytelser til gjenlevende ektefelle Når grunnpensjonen til en gjenlevende ektefelle skal fastsettes ut fra den avdødes trygdetid, se §§ 12­15, 17­7 og 19­16, skal trygdetiden fastsettes som om den avdø­ de på dødsfallstidspunktet hadde fått rett til uførepen­ sjon, dersom han eller hun var under 67 år. Var den av­ døde uførepensjonist, benyttes den fastsatte trygdetiden. Dersom avdødes framtidige trygdetid var fastsatt etter § 3­6 tredje ledd, skal trygdetiden fastsettes på nytt. Opptjeningstiden regnes da fram til dødsfallstidspunk­ tet. Dersom den avdøde var 67 år eller eldre, skal trygdeti­ den fastsettes som om den avdøde på dødsfallstidspunktet hadde fått rett til alderspensjon. Trygdetid på grunnlag av opptjente pensjonspoeng tas med, se § 3­5 tredje ledd. § 3­20 tredje ledd skal lyde: Et medlem som blir ufør i en periode da vedkommende etter § 3­16 skal godskrives pensjonspoeng på grunn av omsorg for små barn, får medregnet et framtidig poeng­ tall på minst tre og et halvt for hvert år til og med det året det yngste barnet fyller fem år. § 3­23 skal lyde: § 3­23. Beregning av tilleggspensjon til gjenlevende ektefelle Til en gjenlevende ektefelle med rett til pensjon eller overgangsstønad etter kapittel 17 ytes tilleggspensjon med 55 prosent av den avdødes tilleggspensjon fastsatt etter følgende regler: a) Dersom den avdøde var under 67 år, fastsettes tilleggs­ pensjonen lik den ugraderte tilleggspensjonen som den avdøde ville fått om han eller hun på dødsfalls­ tidspunktet hadde fått rett til uførepensjon, eller den ugraderte tilleggspensjonen som den avdøde mottok som ufør på dødsfallstidspunktet. Dersom den avdødes trygdetid blir fastsatt på nytt etter § 3­7 første ledd tredje og fjerde punktum, skal også tilleggspensjonen fastsettes på nytt dersom det er til fordel for den gjen­ levende. Ved omregningen regnes dødsfallstidspunktet som et nytt uføretidspunkt. b) Dersom den avdøde var 67 år eller eldre, fastsettes til­ leggspensjonen på grunnlag av opptjening til og med kalenderåret før dødsfallet. Tilleggspensjonen til en uførepensjonist som også fyl­ ler vilkårene for rett til pensjon i § 17­3, § 17­4 og enten § 17­5 eller § 17­10, utgjør det største av følgende beløp: a) pensjonistens egen tilleggspensjon b) 55 prosent av summen av pensjonistens egen tilleggs­ pensjon og den avdødes tilleggspensjon beregnet etter første ledd. 17. nov. -- Voteringer 332 2009 Tilleggspensjonen til en alderspensjonist som også fyl­ ler vilkårene for rett til pensjon i § 17­3, § 17­4 og enten § 17­5 eller § 17­10, beregnes på grunnlag av det gunstig­ ste alternativet nedenfor og utmåles deretter etter reglene i kapittel 19: a) pensjonistens egen tilleggspensjon beregnet etter §§ 3­8 til 3­16 b) 55 prosent av summen av pensjonistens egen tilleggs­ pensjon etter bokstav a og den avdødes tilleggspensjon beregnet etter første ledd. § 3­24 skal lyde: § 3­24. Ektefelletillegg Til en person som mottar uførepensjon og som forsør­ ger ektefelle, ytes det ektefelletillegg med 50 prosent av grunnpensjonen uten ventetillegg. Grunnpensjonen uten reduksjon for uføregrad og inntekt legges til grunn. Der­ som ektefellen ikke har fylt 60 år, ytes det ektefelletillegg bare dersom det ikke kan ventes at ektefellen skaffer seg arbeidsinntekt på grunn av omsorg for barn eller pleie av pensjonisten, eller av andre årsaker. Til en person som har fylt 67 år og mottar hel alders­ pensjon etter kapittel 19, ytes det ektefelletillegg tilsva­ rende 25 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats, se § 19­8. Dersom grunnpensjonen er redusert på grunn av manglende trygdetid, reduseres tillegget tilsvarende. Det ytes ikke ektefelletillegg hvis ektefellen a) har inntekt, inkludert kapitalinntekt, større enn grunn­ beløpet, b) mottar uførepensjon, c) mottar foreløpig uførepensjon, d) har rett til hel alderspensjon, eller e) mottar avtalefestet pensjon som det godskrives pen­ sjonspoeng for, se § 3­19 sjette ledd. Ektefelletillegget reduseres på grunn av inntekt etter bestemmelsene i § 3­26. § 3­25 skal lyde: § 3­25. Barnetillegg Til en person som mottar uførepensjon eller tidsbegren­ set uførestønad ytes det et barnetillegg for hvert barn ved­ kommende forsørger. Barnetillegget utgjør 40 prosent av grunnbeløpet. Til en person som har fylt 67 år og mottar hel al­ derspensjon etter kapittel 19, ytes det et barnetillegg for hvert barn vedkommende forsørger. Barnetillegget utgjør 20 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats, se § 19­8. Dersom grunnpensjonen er redusert på grunn av manglende trygdetid, reduseres tilleggene tilsvarende. Når et barn blir forsørget av flere pensjonister i felles­ skap, ytes tillegget til den som får høyest tillegg. Dersom forsørgerne ikke bor sammen, ytes tillegget alltid til den som har den daglige omsorgen for barnet. Barnetillegg for fosterbarn (se barnevernloven § 4­22) ytes dersom pensjonisten har forsørget barnet i de siste to årene før krav om tillegg blir satt fram. Hvis særlige for­ hold gjør det rimelig, kan Arbeids­ og velferdsdirektoratet fravike dette vilkåret. Det ytes ikke barnetillegg hvis barnet har inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn grunnbeløpet. Barnetillegget reduseres på grunn av inntekt etter bestemmelsene i § 3­26. § 3­26 femte og sjette ledd skal lyde: Fribeløpet som er nevnt i første ledd, fastsettes for per­ soner med uførepensjon eller tidsbegrenset uførestønad etter følgende alternativer: a) Dersom pensjonisten har rett til ektefelletillegg, men ikke barnetillegg, skal fribeløpet svare til et beløp lik 3,3366 ganger grunnbeløpet. b) Dersom pensjonisten har rett til barnetillegg for barn som bor sammen med begge foreldrene, skal fribelø­ pet svare til fribeløpet etter bokstav a tillagt 40 pro­ sent av grunnbeløpet for hvert barn. Dette fribeløpet gjelder også for et eventuelt ektefelletillegg. c) Dersom pensjonisten har rett til barnetillegg for barn som ikke bor sammen med begge foreldrene, skal fri­ beløpet for det første barnet svare til et beløp lik 2,6433 ganger grunnbeløpet. Fribeløpet økes med 40 prosent av grunnbeløpet for hvert barn mer enn ett. Fribeløpet som er nevnt i første ledd, fastsettes for personer med alderspensjon etter følgende alternativer: a) Dersom pensjonisten har rett til ektefelletillegg, men ikke barnetillegg, skal fribeløpet svare til et beløp lik 1,6683 ganger minste pensjonsnivå med høy sats, se § 19­8. b) Dersom pensjonisten har rett til barnetillegg for barn som bor sammen med begge foreldrene, skal fribelø­ pet svare til fribeløpet etter bokstav d tillagt 20 pro­ sent av minste pensjonsnivå med høy sats, se § 19­8, for hvert barn. Dette fribeløpet gjelder også for et eventuelt ektefelletillegg. c) Dersom pensjonisten har rett til barnetillegg for barn som ikke bor sammen med begge foreldrene, skal fri­ beløpet for det første barnet svare til et beløp lik 1,3217 ganger minste pensjonsnivå med høy sats, se § 19­8. Fribeløpet økes med 20 prosent av minste pen­ sjonsnivå med høy sats, se § 19­8, for hvert barn mer enn ett. Gjeldende sjette og sjuende ledd blir nye sjuende og åttende ledd. § 3­28 første og andre ledd skal lyde: Reduserte ytelser som nevnt i § 3­27 med unntak av alderspensjon skal under opphold i institusjon utgjøre 25 prosent av grunnbeløpet pluss 10 prosent av tilleggs­ pensjonen. Ytelsen skal likevel utgjøre minst 45 prosent av grunnbeløpet. Redusert alderspensjon skal under opphold i institu­ sjon utgjøre 12,5 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats, jf. § 19­8, pluss 10 prosent av tilleggspensjonen. Yt­ elsen skal likevel utgjøre minst 22,5 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats, jf. § 19­8. Gjeldende andre til sjette ledd blir nye tredje til sjuende ledd. 17. nov. -- Voteringer 333 2009 § 12­2 fjerde ledd andre punktum skal lyde: Med «ytelse på grunnlag av tidligere opptjening» menes en ytelse beregnet etter reglene for alderspensjon i kapittel 3 på grunnlag av poengår og perioder som medlem av folketrygden fram til uførheten inntrådte. § 17­3 sjuende ledd andre punktum skal lyde: Med «ytelse på grunnlag av tidligere opptjening» menes en ytelse beregnet etter reglene for alderspensjon i kapittel 3 på grunnlag av poengår og perioder som medlem av folketrygden fram til uførheten inntrådte. § 17­11 første ledd bokstav a skal lyde: a) når vedkommende fyller 67 år eller mottar alderspen­ sjon, § 17­12 tredje ledd skal lyde: Pensjon etter denne paragrafen beregnes på grunnlag av den uførepensjon eller alderspensjon beregnet etter kapit­ tel 3 som den avdøde ville ha hatt som yrkesskadd, se §§ 3­30, 12­18 og 19­20. § 18­2 sjuende ledd andre punktum skal lyde: Med «ytelse på grunnlag av tidligere opptjening» menes en ytelse beregnet etter reglene for alderspensjon i kapittel 3 på grunnlag av poengår og perioder som medlem av folketrygden fram til uførheten inntrådte. § 22­13 fjerde ledd skal lyde: Det gjelder følgende unntak fra bestemmelsen i tredje ledd: a) Barnepensjon etter kapittel 18 og menerstatning etter § 13­17 gis for opptil tre år før den måneden da kravet ble satt fram. b) Overgangsstønad til enslig mor gis for tidsrommet før fødselen dersom kravet blir satt fram innen tre måneder etter barnets fødsel, se § 15­6 andre ledd. c) Alderspensjon etter kapitlene 19 og 20 gis tidligst fra og med måneden etter den måneden da kravet ble satt fram. II I lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) gjøres i avsnitt I følgende endringer i endringene i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd: I endringen av § 19­8 skal nytt sjette ledd lyde: Det fastsettes en særskilt sats for personer som fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg for forsørget ektefelle over 60 år. Nåværende sjette til åttende ledd blir sjuende til niende ledd. Etter endringen av § 19­15 tilføyes følgende endring: § 19­16 skal lyde: § 19­16. Alderspensjon til gjenlevende ektefelle Alderspensjon til en gjenlevende ektefelle som fyller vilkårene for rett til pensjon i §§ 17­3 og 17­4 og i enten § 17­5 eller § 17­10, fastsettes etter bestemmelsene i para­ grafen her. Bestemmelsene i paragrafen her gjelder både for den som fikk rett til pensjon som gjenlevende før han eller hun har tatt ut alderspensjon, og for den som får denne retten senere. Grunnpensjonen etter § 19­5 beregnes på grunnlag av den avdødes trygdetid dersom den er lenger enn den gjenlevendes trygdetid, se §§ 3­2 og 3­7. Tilleggspensjonen etter § 19­5 beregnes etter bestem­ melsene i § 3­23 tredje ledd. Dersom den gjenlevende mottok alderspensjon på dødsfallstidspunktet, skal grunnpensjon og tilleggspensjon omregnes. Dersom pensjonisten gifter seg igjen, skal det ytes al­ derspensjon på grunnlag av vedkommendes egen opptje­ ning. Ved vurdering av om vilkåret i § 19­11 første ledd er oppfylt, medregnes kun alderspensjon på grunnlag av vedkommendes egen opptjening. Departementet gir forskrifter om pensjonsberegning etter denne paragrafen. I endringen av § 20­20 skal nytt fjerde ledd lyde: Garantitillegget endres ikke som følge av endringer i sivilstand eller pensjonsopptjening etter fylte 67 år. Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd. III Endringene i avsnitt I trer i kraft 1. januar 2011, med unntak av endringen i § 3­20 som trer i kraft 1. januar 2010 og gjøres gjeldende for tilfeller hvor uførepensjon innvil­ ges med virkningstidspunkt fra og med 1. januar 2010. Endringene i avsnitt II trer i kraft straks. Fremskrittspartiet har varslet at de ønsker å stemme imot. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 81 mot 25 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 13.50.42) Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. Presidenten går ut fra at Fremskrittspartiet også her ønsker å stemme imot. Vo t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 82 mot 25 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.51.19) Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget. 17. nov. -- Voteringer 334 2009 S a k n r . 9 [13:51:41] Referat 1. (124) Endringar i statsbudsjettet for 2009 under Ar­ beids­ og inkluderingsdepartementet (Prop. 42 S (2009--2010)) Enst.: Sendes arbeids­ og sosialkomiteen med unn­ tak av kap. 651, 653, 690, 3651, 3653 og 3690, som sendes kommunal­ og forvaltningskomiteen. 2. (125) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Mil­ jøverndepartementet (Prop. 39 S (2009--2010)) 3. (126) Endringar i statsbudsjettet for 2009 under Olje­ og energidepartementet (Prop. 44 S (2009--2010)) Enst.: Nr. 2 og 3 sendes energi­ og miljøkomiteen. 4. (127) Samtykke til godkjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 86/2009 av 3. juli 2009 om innlem­ melse i EØS­avtalen av direktiv 2008/122/EF om for­ brukervern (avtaler om deltidsbruksrett, langtidsferie­ produkter, videresalg og bytte) (Prop. 38 S (2009-- 2010)) Enst.: Sendes familie­ og kulturkomiteen, som fore­ legger sitt utkast til innstilling for utenriks­ og for­ svarskomiteen til uttalelse før innstilling avgis. 5. (128) Endringar i statsbudsjettet for 2009 under Barne­ og likestillingsdepartementet (Prop. 40 S (2009--2010)) Enst.: Sendes familie­ og kulturkomiteen. 6. (129) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Kultur­ og kirkedepartementet (Prop. 47 S (2009-- 2010)) Enst.: Sendes familie­ og kulturkomiteen med unn­ tak av kap. 310, 340 og 341, som sendes kirke­, utdannings­ og forskningskomiteen. 7. (130) Samtykke til å setje i kraft ein protokoll til end­ ring av skatteavtala mellom Noreg og Belgia, under­ skriven i Brussel 10. september 2009 (Prop. 35 S (2009--2010)) Enst.: Sendes finanskomiteen. 8. (131) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Helse­ og omsorgsdepartementet (Prop. 37 S (2009--2010)) Enst.: Sendes helse­ og omsorgskomiteen. 9. (132) Endringar i statsbudsjettet for 2009 under Justis­ og politidepartementet (Prop. 45 S (2009--2010)) Enst.: Sendes justiskomiteen med unntak av kap. 456 og 3456 som sendes transport­ og kommunika­ sjonskomiteen. 10. (133) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Kunn­ skapsdepartementet (Prop. 36 S (2009--2010)) Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forskningsko­ miteen med unntak av kap. 231, som sendes familie­ og kulturkomiteen. 11. (134) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Kom­ munal­ og regionaldepartementet (Prop. 43 S (2009-- 2010)) 12. (135) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under For­ nyings­ og administrasjonsdepartementet (Prop. 49 S (2009--2010)) Enst.: Nr. 11 og 12 sendes kommunal­ og forvalt­ ningskomiteen. 13. (136) Endringar i statsbudsjettet for 2009 under Næ­ rings­ og handelsdepartementet (Prop. 48 S (2009-- 2010)) 14. (137) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Land­ bruks­ og matdepartementet (Prop. 51 S (2009--2010)) Enst.: Nr. 13 og 14 sendes næringskomiteen. 15. (138) Endringar i statsbudsjettet for 2009 under Sam­ ferdselsdepartementet (Prop. 50 S (2009--2010)) Enst.: Sendes transport­ og kommunikasjonskomi­ teen. 16. (139) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Fis­ keri­ og kystdepartementet (Prop. 52 S (2009--2010)) Enst.: Sendes transport­ og kommunikasjonskomi­ teen med unntak av kap. 1020 og 4020, som sendes kirke­, utdannings­ og forskningskomiteen. 17. (140) Endringar i statsbudsjettet for 2009 under For­ svarsdepartementet (Prop. 41 S (2009--2010)) 18. (141) Endringar i statsbudsjettet for 2009 under Utan­ riksdepartementet (Prop. 46 S (2009--2010)) Enst.: Nr. 17 og 18 sendes utenriks­ og forsvarsko­ miteen. Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Ber noen om ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet. Møtet hevet kl. 13.55. 17. nov. -- Referat 335 2009