Møte tirsdag den 3. november 2009 kl. 10
President: D a g Te r j e A n d e r s e n
D a g s o r d e n (nr. 8):
1. Interpellasjon fra representanten Bent Høie til helse­
og omsorgsministeren:
«I forbindelse med presentasjonen av den nye re­
gjeringsplattformen uttalte helse­ og omsorgsminister
Bjarne Håkon Hanssen at Regjeringen nå åpnet for
en mer fleksibel bruk av private sykehus for å få ned
helsekøene. Samtidig opprettholdes de tre sentrale be­
grensningene på bruk av private sykehus i den nye re­
gjeringsplattformen. Det gjelder å begrense bruken av
private sykehus, bruke ledig kapasitet i offentlige sy­
kehus først og skille mellom sykehus eiet av ideelle
organisasjoner og kommersielle aktører. Når ikke det
er pasientens rett til å velge som er styrende, vil det
være de regionale helseforetakene som både er eier
og bestiller som avgjør omfanget på bruken av private
sykehus og spesialister.
Har Regjeringen planer om å øke bruken av private
sykehus for å få ned køene, og hvordan skal en få de re­
gionale helseforetakene i tilfelle til å følge opp dette?»
2. Referat
Presidenten: De innkalte vararepresentanter, for Ro­
galand fylke Terje Halleland og for Vestfold fylke Heidi
Ørnlo, har tatt sete.
S t a t s r å d A n n e ­ G r e t e S t r ø m ­ E r i c h s e n
overbrakte 9 kgl. proposisjoner (se under Referat).
Presidenten: Representanten Bård Hoksrud vil fram­
sette et representantforslag.
Bård Hoksrud (FrP) [10:02:42]: På vegne av repre­
sentantene Jan­Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen,
Arne Sortevik, Harald T. Nesvik og meg selv har jeg den
glede å framsette et representantforslag om handlingsplan
for forsterket oljevernberedskap.
Presidenten: Trine Skei Grande vil framsette et repre­
sentantforslag.
Trine Skei Grande (V) [10:03:15]: På vegne av repre­
sentanten Borghild Tenden og meg selv vil jeg framsette et
representantforslag om å innføre en registreringsordning
for lobbyvirksomhet i Stortinget, i departementene og på
Statsministerens kontor.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1 [10:03:44]
Interpellasjon fra representanten Bent Høie til helse­
og omsorgsministeren:
«I forbindelse med presentasjonen av den nye regje­
ringsplattformen uttalte helse­ og omsorgsminister Bjarne
Håkon Hanssen at Regjeringen nå åpnet for en mer fleksi­
bel bruk av private sykehus for å få ned helsekøene. Sam­
tidig opprettholdes de tre sentrale begrensningene på bruk
av private sykehus i den nye regjeringsplattformen. Det
gjelder å begrense bruken av private sykehus, bruke ledig
kapasitet i offentlige sykehus først og skille mellom syke­
hus eiet av ideelle organisasjoner og kommersielle aktører.
Når ikke det er pasientens rett til å velge som er styren­
de, vil det være de regionale helseforetakene som både er
eier og bestiller som avgjør omfanget på bruken av private
sykehus og spesialister.
Har Regjeringen planer om å øke bruken av priva­
te sykehus for å få ned køene, og hvordan skal en få de
regionale helseforetakene i tilfelle til å følge opp dette?»
Bent Høie (H) [10:05:02]: Helsekøene har økt med
ca. 60 000 pasienter under Stoltenberg­regjeringen, og
262 671 venter nå på helsehjelp. Ventetiden for behandling
øker, og for enkelte pasientgrupper har den økt betydelig,
bl.a. for rusavhengige, som nå venter 12 dager lenger, og
for gruppen «ubestemte», som venter 19 dager lenger.
I Høyres regjeringstid ble både helsekøen og venteti­
dene for behandling betydelig redusert. I en artikkel i Da­
gens Næringsliv 7. januar 2006 skrev Jens Stoltenberg at
det var om lag 270 000 som stod i helsekø i 2001. Antall
ventende ble dermed redusert med minst 70 000 fram til
1. tertial 2006.
En viktig årsak til at helsekøen og ventetiden ble re­
dusert i de årene Høyre satt i regjering, var vår politikk
med å gi flere pasienter mulighet for behandling ved pri­
vate klinikker på statens regning. Dette framgår bl.a. av
SINTEFs helserapport om spesialisthelsetjenesten i 2006,
der det heter:
«Samtlige helseregioner har hatt en relativt klar ned­
gang i ratene for antall ventende pasienter og vente­
tiden for pasienter på venteliste i løpet av perioden
2002--2004, samtidig som det private kommersielle sy­
kehusforbruket har økt relativt markant. Gitt at den pri­
vate kommersielle aktiviteten først og fremst er knyt­
tet til elektiv kirurgi er det grunn til å tro at deler av
nedgangen i antall ventende og ventetid er et resultat
av bruken av private aktører.»
Når ventelistene har vokst og ventetiden økt under den
rød­grønne regjeringen på tross av veksten i bevilgninge­
ne til spesialisthelsetjenesten, skyldes det bl.a. at en av po­
litiske grunner har valgt å redusere bruken av private hel­
setjenester og begrenset pasientens rett til å velge. I Soria
Moria I­erklæringen het det:
«Regjeringen vil (...) at omfang av avtaler mel­
lom regionale helseforetak og private kommersielle
sykehus må begrenses. Ledig kapasitet i de offentli­
ge sykehus skal utnyttes. Avtaler mellom helseforetak
og private kommersielle sykehus skal ikke ha et om­
fang som undergraver pasientgrunnlaget for de små
lokalsykehusene.»
Det står ikke et eneste ord om pasientens rettigheter og
behovet for fortsatt å redusere ventetider og ventelister.
3. nov. -- Interpellasjon fra repr. Høie om å øke bruken av private sykehus for å få ned køene 189
2009

Når vi har en organisering av helsevesenet vårt der buk­
ken passer havresekken -- nemlig at de som bestiller pri­
vate sykehustilbud på vegne av pasienten, er de samme
som både betaler regningen og som eier de offentlige sy­
kehusene -- er det forståelig at de regionale helseforetake­
ne har grepet Soria Moria­erklæringens formulering med
entusiasme.
Ventetiden for psykisk helsevern for barn og unge er i
snitt to og en halv måned, eller 76 dager, og 28 pst. får ikke
behandling innenfor fristen på tre måneder. Høyre bad al­
lerede i 2006 om at daværende helseminister Brustad skul­
le kartlegge muligheten for raskere behandling gjennom
bruk av private aktører med ledig kapasitet. Dette er ikke
fulgt opp. Aleris Privat sykehus får bare lov til å behand­
le fristbruddpasienter. De får ikke avtale om å behand­
le pasienter før fristen er brutt. I Stockholms län driver
samme selskap hele den psykiske helsetjenesten på vegne
av det offentlige, og har lyktes med å redusere køer og
ventetider.
En yrkesaktiv trebarnsmor hadde problemer med en
skulder og fikk sommeren 2008 beskjed om at hun måtte
opereres. Ventetiden var på syv måneder. I mellomtiden
måtte hun sykemeldes -- hun hadde mye smerter og proble­
mer med sine daglige gjøremål. Damen fant selv ut at hun
kunne få behandling ved en privat klinikk, Ringvollklinik­
ken i Askim. De fikk imidlertid ikke lov til å behandle flere
pasienter for statens regning det året. Pasienten orket ikke
å vente lenger på det offentlige behandlingstilbudet og be­
talte operasjonen selv, uten å utnytte kapasiteten i offentlig
virksomhet, som det heter i regjeringserklæringen.
Det offentliges kjøp av plasser i private rehabiliterings­
institusjoner er redusert tilsvarende 53 700 behandlings­
døgn i perioden 2005--2006. Det var en liten økning i pe­
rioden 2006--2007, men ikke stor nok til å kompensere
for nedgangen året før. Samtidig økte kapasiteten i de of­
fentlige sykehusene. Utfordringen er imidlertid at mange
av pasientene ikke trenger den høyspesialiserte sykehus­
rehabiliteringen. De trenger det tverrfaglige, helhetlige og
langvarige tilbudet som gis i opptreningsinstitusjonene.
Dette gjelder f.eks. kvinner med muskel­ og skjelettlidel­
ser som har opplevd økt ventetid for behandling ved Jel­
øya Kurbad etter at Helse Sør­Øst reduserte kjøp av plas­
ser der i 2006 -- dette til tross for at pasientforeningen,
MS­forbundet, påpekte at deres medlemmer foretrakk Jel­
øya Kurbad til en brøkdel av kostnaden ved et sykehus­
opphold. En doktoravhandling om temaet viser at pasien­
tene er mer fornøyd med det rehabiliteringstilbudet som
gis i opptreningsinstitusjonene, enn med det som gis i
sykehusene.
Som følge av endringer i behandlingen av hjertesyke
blir færre pasienter behandlet med åpen hjertekirurgi. Til
tross for at Landsforeningen for hjerte­ og lungesykes sy­
kehus, Feiringklinikken, er det tilbudet pasientene er mest
fornøyd med, og som har høyest score på kvalitetsindika­
torene, er det dette tilbudet som må ta de største reduksjo­
nene i antall operasjoner. De offentlige sykehusene og de
regionale helseforetakene sørger først og fremst for å fylle
opp egen kapasitet, og de ønsker å presse Feiringklinikken
ut av dette tilbudet.
Liv Marit Tangen fra Hurdal har invalidiserende hjerte­
flimmer og er delvis sykemeldt. Hun har blitt strøket fra sy­
kehusets venteliste fordi ventetiden er for lang. Feiringkli­
nikken i nabokommunen vil gjerne behandle henne, men
har fått streng beskjed fra Helse Sør­Øst om at det ikke er
ønskelig at klinikken etablerer dette tilbudet, selv om de
henter leger fra bl.a. Tyskland og ikke tar noen leger fra
de offentlige sykehusene.
Denne utviklingen fører ikke bare til lengre køer og
ventetid. Den fører også til et klassedelt helsevesen. De
private tilbudene er ikke blitt borte som følge av Regje­
ringens politikk -- de har bare blitt tilbud til dem som har
penger til å betale seg ut av den offentlige helsekøen, eller
til dem som har private helseforsikringer.
Det har vært en eksplosjonsartet utvikling når det gjel­
der kjøp av private helseforsikringer under den rød­grønne
regjeringen. Fra 2006 til 2008 vokste det fra 42 000 pri­
vate helseforsikringer til nær 100 000 -- eller 97 000 for å
være helt nøyaktig. Det er en økning på 132 pst. på to år.
Høyre mener det viser at den rød­grønne helsepolitikken
fører til økte klasseskiller mellom dem som har råd til å
kjøpe seg ut av køen, og dem som ikke har det. Det har også
ført til at de private helsetilbudene i større grad nå retter
seg mot enklere lidelser og kosmetiske inngrep. De bru­
ker dermed sin kompetanse på uprioriterte grupper, i ste­
det for å redusere ventetiden for de pasientgruppene som
er prioritert gjennom det systemet som fins i det offentlige
helsevesen.
Spørsmålet om å ha et privat tilbud i helsevesenet
dreier seg ikke bare om ventetider og ventelister. Det er
også et spørsmål om kvalitet og mangfold. Tidligere hel­
seminister Bjarne Håkon Hanssen begrunnet en mer po­
sitiv holdning med at man hadde behov for konkurran­
se for å få fram prisforskjellene. Jeg mener det i enda
større grad er behov for konkurranse for å få fram for­
skjellene i kvalitet og måter å arbeide på for å skape et
mangfold av tilbud til pasientene, som faktisk har behov
for andre tilbud enn de ensrettede offentlige tilbude­
ne.
Hensikten med denne interpellasjonen er å få klarhet i
om det faktisk er slik at Regjeringen har forlatt denne poli­
tikken som har ført til økte køer. I valgkampen var det ikke
noe tegn til dette, men den avgåtte helseministeren mente
noe annet etter valget. I Redaksjon EN den 8. oktober i år
ble han konfrontert med de stadig økende helsekøene. Da
sa han:
«Derfor er jeg også veldig glad for at i den regje­
ringsplattformen som ble offentlig i går så tar vi noen
veldig klare nye politiske initiativ for å få bukt med
ventetiden. Derfor har jeg vært en veldig aktiv pådri­
ver for å få inn nye formuleringer på det, for eksempel
mer fleksibel bruk av private sykehus.»
Kan den nye helseministeren bekrefte at hun vil gjen­
nomføre denne kursendringen, og hvordan kan dette kon­
kret gjøres overfor de regionale helseforetakene?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:15:19]:
Regjeringens mål er at den offentlige helsetjenesten skal
være av høy kvalitet, og at befolkningen skal sikres lik
3. nov. -- Interpellasjon fra repr. Høie om å øke bruken av private sykehus for å få ned køene
190 2009

tilgang på helsetjenester uavhengig av hvor de bor og
uavhengig av inntekt.
Denne regjeringen har styrket budsjettet til sykehuse­
ne betydelig. Siden vi tiltrådte i 2005, har vi bevilget mer
midler til pasientbehandling. Med neste års forslag til øk­
ning på 1,45 milliarder kr er bevilgningen til pasientbe­
handling reelt sett økt med 8,3 milliarder kr fra 2005 til
2010. I tillegg kommer 4,9 milliarder kr i økte inntekter
til pensjoner.
Aldri før har det blitt behandlet flere pasienter ved nors­
ke sykehus. Om lag 100 000 flere pasienter ble behandlet
i 2008 sammenlignet med 2005.
Regjeringen mener at det offentlige skal utgjøre grunn­
pilaren i helsetjenesten. Det er en kjensgjerning at de of­
fentlige sykehusene har langt mer sammensatte og kre­
vende oppgaver enn det private sykehus har. Et eksempel
på dette er øyeblikkelig hjelp, der de offentlige sykehuse­
ne i det vesentlige har hele ansvaret. Øyeblikkelig hjelp­
pasienter utgjør omtrent to tredjedeler av alle pasienter
som behandles ved norske sykehus. Samtidig er private
sykehus et viktig supplement til de offentlige sykehusene.
Det er de regionale helseforetakene som skal sørge
for at befolkningens behov for spesialisthelsetjenester blir
dekket. De regionale helseforetakene ivaretar sitt sørge
for­ansvar gjennom egne helseforetak og ved å inngå avta­
ler med private tjenesteytere. Den politiske kontrollen av
de regionale helseforetakene skjer gjennom foretaksmø­
tene og oppdragsdokumentet, slik representanten Høie er
godt kjent med. Praksis er at private tjenesteytere må ha
avtale med det offentlige for å utløse refusjon, og vi legger
vekt på at anbudsregelverket skal følges. Det finnes priva­
te aktører på svært mange medisinske områder, og antall
og størrelse varierer fra felt til felt. For eksempel er det et
betydelig omfang av private aktører innenfor røntgen­ og
laboratorietjenester og innen opptrening og rusbehandling.
Men jeg vil understreke at det kun er et begrenset omfang
av private kommersielle sykehus.
Fra 2005 til 2007 gikk bruken av private sykehus noe
ned. I samme periode var aktivitetsveksten ved de offent­
lige sykehusene større enn reduksjonen i bruken av pri­
vate sykehus. Fra 2007 til og med 1. tertial 2009 var det
en økning i bruk av private. I 2008 utgjorde slike opphold
om lag 2,5 pst. av alle opphold ved sykehus i Norge, iføl­
ge Norsk pasientregister. Omgjort i tall er dette omkring
36 000 opphold. Noe av økningen kan knyttes til pasienter
som har fått hjelp gjennom ordningen «Raskere tilbake»,
men dette forklarer ikke hele økningen.
I 2. tertial 2009 var ventetiden til behandling i spesia­
listhelsetjenesten 73 dager i snitt. Men omkring 75 pst. av
dem som venter, har startet med behandling før det har
gått så lang tid. Vi ser likevel alvorlig på de økende vente­
tidene og det faktum at noen pasienter må vente så lenge
på behandling.
Jeg kan forsikre om at de pasientene som trenger det
mest, får behandling først. Ser vi nærmere på hva pasien­
tene faktisk står i kø for, viser det seg at hele 80--85 pst.
venter på en poliklinisk utredning i spesialisthelsetjenes­
ten. Økt bruk av private for å gjennomføre flere opera­
sjoner vil derfor ikke alene løse ventelisteproblematikken.
Ventelistetallene sier i stor grad noe om den polikliniske
virksomheten i spesialisthelsetjenesten. Mange pasienter
har fått oppfylt sin rett til helsehjelp når de har kommet
inn til en poliklinisk konsultasjon. Regjeringen er opp­
tatt av å redusere ventetidene og er i gang med arbeidet
med å finne treffsikre tiltak. Jeg forventer at de regionale
helseforetakene også setter trykk på dette arbeidet. Som
representanten Høie er kjent med, legger den nye regje­
ringsplattformen vekt på at de regionale helseforetakene
skal sette inn tiltak for å redusere ventetidene til diagnos­
tisering og behandling. Å bruke private aktører kan gjer­
ne være blant de aktuelle tiltakene dersom det bidrar til å
redusere ventetidene og gi pasientene raskere behandling.
Det er stilt spørsmål ved om ventelistemålene som be­
nyttes i dag, er hensiktsmessige for å styre og planlegge
spesialisthelsetjenesten. Som det går frem av Prop. 1 S
for 2009--2010, ønsker departementet å gjennomgå da­
gens ventelistemål og vurdere om det er behov for å endre
dem.
Regjeringen er opptatt av å sørge for en best mulig hel­
setjeneste for befolkningen. Vår politikk bygger på fel­
lesskapsløsninger. Vi legger derfor også i den nye regje­
ringsplattformen vekt på at vi skal ha et sterkt offentlig
helsevesen og med private aktører som nyttige partnere.
Bent Høie (H) [10:21:31]: Jeg må innrømme at jeg
hadde trodd at en skulle få et svar fra helseministeren
som var mer positivt enn dette. Det bekrefter min mis­
tanke om at den avgåtte helseministeren hadde et mer po­
sitivt syn på bruken av de private helsetjenestene -- som
han ikke har fått gjennomslag for i regjeringserklæringen.
Det bekrefter også det som har vært vår tilbakemelding,
at alle de tre vesentligste begrensningene, de ideologiske
begrensningene, for bruk av private helsetjenester som lå
i Soria Moria I, i realiteten er videreført i Soria Moria II­
erklæringen. Dette betyr at det er et helt klart ideologisk
skille mellom Regjeringen og opposisjonen på et sentralt
område med hensyn til hvordan en skal få kortere venteti­
der, kortere ventelister, i helsevesenet vårt, og ikke minst
hvordan en skal sikre et mangfoldig tilbud til pasientene.
I Soria Moria II brukes følgende formulering:
«Regjeringen vil at sykehus eid og drevet av frivil­
lige organisasjoner skal sikres gode vilkår (...).»
Det gjør meg veldig bekymret i forhold til den store
andelen helseinstitusjoner som eies og drives av frivilli­
ge organisasjoner som ikke er sykehus, men som bl.a.
er opptreningsinstitusjoner. Det er disse som har de store
utfordringene i dag.
Helseministeren sa også at de som trenger det mest,
raskt får behandling. Det er jeg dypt uenig i. De som
trenger det mest, er de som har opplevd høyest økning i
ventetiden, bl.a. de rusavhengige som nå venter tolv dager
lenger. Det er de som trenger det mest.
Samtidig er det på det området man ser de regionale
helseforetakene nå strammer inn. De konkurranseutsatte
frivillige ideelt drevne tilbud som skulle hatt langsiktige
forutsigbare avtaler, konkurranseutsettes; de kan kun gi
tilbud på spotmarkedet, og de opplever også et press for å
redusere behandlingstiden. Blant annet har Helse Sør­Øst
3. nov. -- Interpellasjon fra repr. Høie om å øke bruken av private sykehus for å få ned køene 191
2009

lagt opp til at de private rusinstitusjonene som driver med
tverrfaglig behandling, skal ha en kraftig reduksjon i be­
handlingstiden for rusmisbrukere for å øke gjennomstrøm­
ningen, som det heter. Det er stikk i strid med Rusreform
II og Stortingets intensjoner om at tverrfaglig behandling
av rusmisbrukere skal være et behandlingstilbud som ikke
bare er en spesialisert helsebehandling, men også en re­
habilitering der man lærer å komme tilbake igjen til livet
og ikke blir bare rusfri. Dette er i strid med rusreformen.
Presidenten: Før statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen
får ordet til et treminuttersinnlegg, vil jeg opplyse om
at representanten Jan Arild Ellingsen, som har vært
permittert, igjen har tatt sete.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:25:08]:
Det skal ikke være noen tvil om at denne regjeringen har
som mål å få ned ventetiden når folk skal til behandling
-- få ned ventetiden i hele landet, slik at folk kan få raskere
behandling og bedre tilbud.
Fra representanten Høies side var det mange saker som
kom opp. Når vi er opptatt av et godt offentlig helsevesen,
er det nettopp fordi det skal være tilgang for alle. Det er
ikke slik at vi ikke anerkjenner private virksomheter -- det
gjør vi. De er helt klart et viktig supplement til det offent­
lige helsevesenet. Når vi skal bygge et helsevesen som er
godt, forutsigbart og som gjelder alle, er det viktig at det
er basert på det ansvar som et offentlig helsevesen har.
Jeg har lyst til å kommentere noen av tallene, fordi det
er klart det er bekymringsfullt når ventetiden på behand­
ling øker. Det er noe vi skal ha veldig stor oppmerksom­
het på. Men 80--85 pst. av de 62 000 som nå står i ventekø,
venter på poliklinisk behandling. Derfor er det lagt opp
til en større fleksibilitet i finansieringssystemet, slik at vi
forhåpentligvis snart skal få ned denne køen og få bedret
behandlingstilbudet til flere.
Tore Hagebakken (A) [10:27:20]: For oss rød­grønne
er det et hovedhensyn i helsepolitikken å utjevne helsefor­
skjeller. Alle skal ha et likeverdig tilbud om helsetjenes­
ter. Helseforskjellene i Norge er større enn vi kan aksep­
tere. Helseforskjellene, som gjør seg gjeldende over hele
landet, påvirker bl.a. utdanningsnivå, yrkesgrupper, inn­
tekt, helsa vår og hvor lenge vi lever. De fleste dødsårsa­
ker er også sosialt skjevfordelt. Mange forhold bidrar til
å skape sosiale helseforskjeller. Forebyggende helsearbeid
må få, og skal få, langt større prioritet. Nærhet til helsetil­
budene er viktig, og de offentlige helsetilbudene må styr­
kes, ikke svekkes, fordi fellesskapsløsningene best ivare­
tar alle. Ventetidene for diagnostisering og behandling må
ned -- også statsråden understreker at hun forventer at de
regionale helseforetakene iverksetter tiltak i så måte. Bruk
av private kan være blant de aktuelle tiltakene som vurde­
res som mest hensiktsmessig, slik statsråden var inne på.
Men som Bent Høie har fått med seg, og som Høyre­man­
nen Bent Høie ikke liker, legger vi altså inn begrensninger
for å sikre at vi ikke undergraver det offentlige tilbudet,
hvor de mindre sykehusene er særlig følsomme for svikt
i pasientgrunnlaget.
Jeg vil si det slik at det må være ressurssløsende ikke
først og fremst å utnytte ledig kapasitet i de offentli­
ge sykehusene. Også derfor må omfanget av avtaler mel­
lom helseforetakene og kommersielle sykehus begrenses.
Begrensning handler om å finne den rette balansen mel­
lom de ulike hensyn som må tas, og hensynet til et like­
verdig tilbud for alle er det aller viktigste. Det offentlige
bruker jo store milliardbeløp årlig på ulike private aktø­
rer og kommer til å gjøre det også framover -- 35 milliar­
der kr handler det faktisk om. Og det er helt nødvendig.
De har en viktig funksjon som supplement til det offent­
lige tilbudet. De utfører ikke minst mye godt arbeid, men
vi kan ikke la folk selv avgjøre om de vil bruke et pri­
vat sykehus eller et offentlig sykehus, og dermed offent­
lige helsekroner, uten at helseforetakene har styring med
omfanget.
Er det virkelig slik Høyre vil ha det? Bent Høie sa at
bukken var satt til å passe havresekken. Jeg vil si det slik:
Det er en god bukk. Ja, det er faktisk den hesten vi vel­
ger å satse på, fordi den sikrer alle. Vi må huske på at vi
har ansvar for å sikre et likeverdig tilbud om helsetjenes­
ter i hele landet. Det er òg en viktig dimensjon. Distrikts­
Norge vil åpenbart tape om grunnlaget for de offentlige
helsetjenester svekkes. De private sykehusene og klinik­
kene finner vi hovedsakelig der befolkningsgrunnlaget og
inntektsmulighetene er størst.
Det er bra at Bent Høie er opptatt av å redusere vente­
tidene. Det er vi enige om. Men jeg tillater meg å uttrykke
en aldri så liten mistanke om at Høyre ikke utelukkende er
opptatt av å få ned ventetidene, men at de her, som på andre
samfunnsområder, ser på økt innpass for private tilbydere
som et politisk mål i seg sjøl. Sagt på en annen måte: Jeg
tror Høyre ville kjempet for at flere helseoppgaver måtte
løses av private, sjøl om det knapt nok fantes ventelister.
Eller tar jeg feil?
Som sosialdemokrat er jeg sterkt opptatt av folks fri­
het, men vel å merke slik at den enkeltes frihet ikke
skal gå på bekostning av andres frihet og trygghet. Vi
vil ha mindre forskjeller mellom folk, ikke større. For
oss er det ikke noe politisk mål å gjøre mer av helse­
vesenet om til butikk, for å si det slik. Det er definitivt
ikke noe mål å bidra til at dyrebare helsekroner skal ende
opp som profitt. Det er også derfor vi forsøker å skil­
le mellom sykehus eid av ideelle organisasjoner og kom­
mersielle aktører, samtidig som det skal sies at noen av
de kommersielle aktørene er mindre kommersielle enn
andre.
Den rød­grønne regjeringa har styrket økonomien i
spesialisthelsetjenesten og pasientbehandlinga betydelig.
Likevel står vi overfor store utfordringer. Vi skal bruke
hver dag til å gjøre helsetjenestene bedre. Eksempelvis
tror vi at samhandlinga mellom sykehusene må bli bedre.
Vi må få en best mulig effektiv håndtering av og bedre
oversikt over ventelistene. Jeg tror nok òg det er viktig at
pasienten får en bedre veiledning når det gjelder behand­
lingsmuligheter. Kanskje ligger forskjellen mellom høyre­
siden og oss nettopp i hvilken grad vi aksepterer forskjel­
ler mellom folk. Så jeg er faktisk enig med Bent Høie i at
det går et ideologisk skille.
3. nov. -- Interpellasjon fra repr. Høie om å øke bruken av private sykehus for å få ned køene
192 2009

Per Arne Olsen (FrP) [10:32:47]: Det er en meget
betimelig debatt interpellanten her reiser, prisverdig nok.
I mange sammenhenger får jeg inntrykk av at rød­grønne
politikere har en slags form for allergi mot alt som er pri­
vat. Jeg sitter dessverre igjen med et inntrykk -- også etter
de svarene vi har fått her i dag -- av at så er riktig, dette til
tross for at private og ideelle aktører har vært svært vik­
tige i norsk helsevesen gjennom lang tid, både med tanke
på pasientbehandling, forsøk, utvikling og forskning. Hvor
hadde man vært på rehabiliteringsfeltet uten innsats fra
private og ideelle organisasjoner og ikke minst enkelt­
personers innsats gjennom hundre år? Hva hadde rusom­
sorgen vært uten bidrag fra private og ideelle institusjo­
ner, som f.eks. Minnesotamodellen, Alfastiftelsen osv., og
hva hadde hjertekirurgien i Norge vært uten Feiringklinik­
kens kompetanse og ikke minst kapasitetsbidrag gjennom
mange år?
Et annet paradoks for meg er selvsagt at ventetider og
ventelister har økt radikalt under de rød­grønnes regje­
ringstid, både innenfor somatikken, rusomsorgen og reha­
biliteringen -- dette samtidig som ledig kapasitet hos pri­
vate og ideelle står ubenyttet over hele landet hver eneste
dag. Dette er en usosial og uheldig politikk, som først
og fremst rammer de pasientene som har minst ressurser,
mest.
Det bringer meg over på et annet forhold, nemlig at
LO og andre deler av fagbevegelsen og de rød­grønne
politikerne brukte store ressurser og lang taletid i valg­
kampen på å snakke usant om Fremskrittspartiets helse­
politikk. Man hevdet at vi ønsket amerikanske tilstander
i norsk helsevesen. Det er usant og ble brukt som skrem­
selspropaganda overfor velgerne. Det skal være lov å ta i
hardt i valgkamper, men direkte usannheter hadde jeg ikke
forventet.
Fremskrittspartiet ønsker å likestille private og offent­
lige institusjoner, sykehus og andre helsetilbud. Finansie­
ringen skal imidlertid skje over skatteseddelen, slik det
gjøres i dag. For å si det så tydelig som overhodet mulig:
Fremskrittspartiet vil at det offentlige skal finansiere hel­
se­ og omsorgstjenester for alle, uavhengig av inntekt, bo­
sted, kjønn og alder. Dersom de rød­grønne og fagbeve­
gelsen fortsatt ikke har fått det med seg, er det all mulig
grunn til å tro at det er en bevisst strategi å snakke usant
om Fremskrittspartiets helsepolitikk.
La meg stille følgende spørsmål til de rød­grønne poli­
tikerne generelt og kanskje helseministeren spesielt, som
snakker om fellesskap og spleiselag: Hva er det som
hindrer ressurssterke mennesker i å kjøpe seg ut av den
rød­grønne helsekøen i dag? Hva er det som hindrer en
millionær i å kjøpe en operasjon hos et privat sykehus på
dagen? Hva er det som hindrer en ressurssterk mor eller
far i å kjøpe en rusinstitusjonsplass for sin sønn eller dat­
ter på dagen? Svaret er selvfølgelig: Ingenting. I dagens
rød­grønne sosialdemokrati er det altså fullt mulig å kjøpe
seg bedre helsetjenester eller omsorgstilbud og dermed gå
foran i køen. Fremskrittspartiet ønsker at alle skal få et
raskt og godt helse­ og omsorgstilbud i Norge. Den enkelte
må selv kunne velge mellom private, ideelle eller offent­
lige institusjoner, sykehus eller rehabiliteringsopphold.
Dette handler om å få ned helsekøer og ventetider. Det
handler om at 250 000 mennesker ikke skal behøve å stå
i rød­grønne køer. Det handler om at 4 500 rusmisbruke­
re skal få hjelp i tide. Det handler om å satse på rehabili­
tering til alle som trenger det. Det handler om menneske­
verd, det handler om helse, og det handler om trygghet for
enkeltmennesker. I tillegg er det god politikk og god sam­
funnsøkonomi. Det koster samfunnet ufattelig mye penger
å ha pasienter gående på sykepenger og at stadig flere blir
uføretrygdede.
Sonja Irene Sjøli (H) [10:38:09]: La det være helt
klart at Høyre vil ha et sterkt offentlig helsevesen av høy
kvalitet. Vi vil ha lik tilgang til helsetjenester over hele
landet, uavhengig av økonomi, selv om representanten
Hagebakken prøver å framstille det på en annen måte.
Jeg hører at helseministeren sier at man er positiv til å
bruke private sykehus, men i handling skjer det motsatte.
Jeg hadde faktisk trodd -- med de lange helsekøene og de
økte ventetidene vi har -- at signalene hadde vært mer posi­
tive. Det er, som representanten Høie var inne på, 262 000
mennesker som står i helsekø, og det er 60 000 flere enn
det var i første kvartal 2006. Samtidig står det altså flere
ledige senger i de private sykehusene og klinikkene. Der­
med burde det jo være en kurant sak å sørge for at pasien­
ter kommer ut av helsekøene og inn til behandling i de le­
dige private tilbudene -- og dette skal selvfølgelig betales
av det offentlige.
Regjeringens hovedanliggende i denne saken er tyde­
ligvis ikke å gi pasienten raskere helsehjelp. Hovedsaken
er å verne det offentlige helsemonopolet og bekjempe de
private sykehusene. I Nettavisen 12. juli 2007 uttalte di­
rektør Aarseth i Helsedirektoratet at reduksjonen i sam­
arbeidet med private klinikker er den viktigste årsaken til
økte helsekøer og ventetider.
Men dette handler ikke primært om ventelistestatistikk
og aktivitetstall. Dette handler om pasienter som trenger
behandling for sine helseproblemer. Det handler om en yr­
kesaktiv trebarnsmor som måtte betale skulderoperasjonen
sin selv, fordi hun ikke kunne vente syv måneder på en
operasjon i et offentlig sykehus. Syv måneder er lang tid
for en yrkesaktiv mor som må være i full vigør, både på
jobb og hjemme. Det handler om teknikeren som ble syk­
meldt på grunn av gallesten, og ble forespeilet minst tre
måneders ventetid på operasjon. Han benyttet seg i stedet
av helseforsikring og ble behandlet ved en privat klinikk
i løpet av to uker. Det handler om en ung mor med spise­
forstyrrelser som måtte få hjelp av familien til å betale
behandling ved en privat klinikk.
Alle tjener på rask helsehjelp. Alle parter tjener på at
pasientene får rask behandling. Først og fremst er det bra
for pasientene og deres familier, som blir spart for unødige
lidelser og unødvendige problemer i hverdagen. Arbeids­
giveren tjener på dette fordi de får sine medarbeidere ras­
kere tilbake på jobb, og samfunnet sparer trygdeutgifter
og utgifter til helsetjenester.
Så langt ser det ut som om den rød­grønne regjeringen
ikke er opptatt av hva pasientene, familiene, næringslivet
og samfunnet er tjent med i denne saken. De er mest opp­
3. nov. -- Interpellasjon fra repr. Høie om å øke bruken av private sykehus for å få ned køene 193
2009

tatt av at noen, som de sier, tjener penger på helse. Høyre
er mest opptatt av hva som tjener pasientene. Derfor vil
vi gi pasientene raskere behandling i private sykehus og
klinikker på det offentliges regning.
Det er den rød­grønne regjeringens politikk som fører
til privatisering av helsetjenestene og en klassedelt helse­
tjeneste, der bare de som har god økonomi, kan kjøpe seg
ut av køen. De andre må stille seg bakerst. Det varme fel­
lesskapet som de rød­grønne snakker om, og som de lovte,
har blitt et køfellesskap. Det er et fellesskap som pasien­
tene trolig kunne være foruten. Dette liker selvsagt ikke
de rød­grønne å høre. De har hatt flertall i fire år, de har
flertall fremdeles, og det skulle vært mulig å gjøre noe.
Jeg må avslutningsvis si at jeg ikke er imponert.
Geir­Ketil Hansen (SV) [10:42:15]: Skal vi nå målet
om et likeverdig helsetilbud til befolkningen uansett bo­
sted og uavhengig av størrelsen på pengeboka, er vi nødt
til å ha et godt utbygd offentlig helsevesen, både i pri­
mærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Bare ved
å ha det, bare ved å satse på det som en viktig ledetråd i
årene framover, vil vi makte å nå målet om et godt utbygd
offentlig helsevesen. Vi har langt på vei kommet dit i dag.
Vi bruker også penger på private helsetjenester. Det of­
fentlige kjøper av de private i størrelsesorden -- hvis jeg
ikke tar mye feil -- 2 milliarder kr i året, innenfor rusfeltet
og innenfor spesialisthelsetjenesten, der hvor ventelistene
er for høye, og der man er nødt til å gjøre det for å redu­
sere ventelistene. Det er helseforetakene som i stor grad
administrerer dette, og som ser hvor behovet er størst. Slik
fungerer det i dag.
Men så kommer det i spørsmålet her at man vil ha
økt bruk av det private. Da stiller jeg spørsmålet: Gjel­
der det også på de områdene hvor det offentlige ikke
har ventelister? Skal den føringen gjelde som et generelt
pålegg?
Jeg var på besøk på UNN, Universitetssykehuset i
Nord­Norge, i forrige uke, hvor de kunne fortelle at de
nå langt på vei har kontroll og sågar ikke har ventelister
for hjerteoperasjoner. Det gjelder de fleste regionsykehu­
sene, om jeg er rett informert. De kunne fortelle at hvis
man skulle få pålegg om å øke bruken av private tjenes­
ter -- f.eks. av Feiringklinikken -- ville man bygge opp en
dobbeltkapasitet, og det ville undergrave de strenge prio­
riteringene de måtte gjøre. Det er jo grunn til å stille spørs­
mål om det er den helsepolitikken spørreren her og de
borgerlige partiene er ute etter, at vi skal bygge opp en pri­
vat helsetjeneste parallelt med den offentlige -- bygge opp
dobbeltkapasitet. Det er nemlig det som kan bli resulta­
tet dersom man følger den politikken som ligger i spørs­
målet, nemlig å øke bruken av private. De pengene som
skal finansiere dette, må man ta av det offentlige, man må
ta dem fra sykehusene og putte dem inn i de private, og
slik undergraver man de offentlige. Det er den vanskeli­
ge prioriteringen man er nødt til å gjøre for å kunne ha
et helsevesen over hele landet, for å kunne ha et desen­
tralisert helsevesen og kunne gi et likeverdig tilbud. Der­
for oppfatter vi spørsmålet, appellen i spørsmålet, slik at
man ønsker å bygge opp dobbel kapasitet der vi har til­
strekkelig. Eksemplet med hjerteoperasjoner er et sådant
eksempel.
Dette går vi i SV imot, og jeg støtter helt opp om det
svaret som helseministeren gav spørreren.
Kjersti Toppe (Sp) [10:46:02]: Eg vil først takka re­
presentanten Bent Høie som tek opp eit viktig tema. Eg
er einig i at det er svært viktig å redusera ventetidene på
prioriterte grupper i helsevesenet. Men eg meiner det er
ei avsporing å gjera dette til berre eit spørsmål om å auka
behandlingskapasiteten ved å ta i bruk fleire private sjuke­
hussenger. Etter Senterpartiets meining ligg løysinga først
og fremst i å førebyggja betre, slik at straumen av pasien­
tar blir mindre. Ei sterkare prioritering av førebyggjande
helsearbeid og av kommunehelsetenesta er det viktigaste
grepet på sikt for å minska presset og redusera behovet for
utgreiing og behandling i spesialisthelsetenesta.
Ein annan viktig del av denne debatten om ventetider
er den medisinske utviklinga, som går svært raskt. Vi blir
stilte overfor vanskelege etiske spørsmål knytte til behand­
lingsformer om kvar ressursinnsatsen skal setjast inn. Det
må heile tida gjerast avvegingar mellom kva slags tenester
og behandlingar som skal vera det offentlege sitt ansvar,
og kva slags tenester og behandlingar som ikkje skal vera
det.
I regjeringsplattforma til den raud­grøne regjeringa står
det at for å sikra eit godt helsetilbod til alle må vi ha ei
sterk offentleg helseteneste der sjukehusa i det vesentlege
er åtte og drivne av det offentlege, med private verksem­
der og avtalespesialistar som nyttige samarbeidspartnarar.
Sjukehus som er åtte og drivne av frivillige organisasjonar,
skal sikrast gode vilkår gjennom avtalar med det offentle­
ge. Regjeringsplattforma slår vidare fast at ledig kapasi­
tet i dei offentlege sjukehusa skal utnyttast. Avtalar mel­
lom helseføretak og private kommersielle sjukehus skal
ikkje ha eit omfang som undergrev pasientgrunnlaget for
dei små sjukehusa.
Helseformuleringane i regjeringsplattforma er heilt i
tråd med Senterpartiets programformuleringar. I valkam­
pen var eg på besøk på fleire lokalsjukehus i Hordaland,
bl.a. i Odda og på Voss. Meldingane var klare, og dei går
rett heim i denne debatten. Kvifor meiner Høgre at vi skal
auka det private sjukehustilbodet når vi har offentlege sju­
kehus som har ledig kapasitet, og som spør etter fleire
oppgåver?
Senterpartiet meiner at ein først må nytta kapasiteten
i det offentlege før ein vurderer å auka tilbodet av pri­
vate helsetenester, og føreset at dei regionale og lokale
helseforetaka, som skal setja i verk tiltak for å redusera
ventetidene, også prioriterer etter desse prinsippa.
Til slutt i denne debatten vil eg nemna det som no
skjer med helsevesenet i Skottland. Det skotske parlamen­
tet overtok styringa av National Health Service Scotland i
1999. Dei har sidan brote privatiseringstrenden og bruken
av marknadsmekanismar for i staden å levera eit effektivt,
offentleg helsevesen. Konkurranseutsetjinga er i ferd med
å forsvinna heilt. Det finst førebels lite forsking som kan
seia sikkert om skottanes endringar gir eit betre og bille­
gare helsevesen, men folk har merka seg at ventetidene
3. nov. -- Interpellasjon fra repr. Høie om å øke bruken av private sykehus for å få ned køene
194 2009

har gått ned. Eg meiner dette er interessant, og det viser
at satsing på eit sterkt, offentleg helsevesen kan vera ein
god måte å redusera ventetidene i helsevesenet på.
Laila Dåvøy (KrF) [10:49:54]: I forrige uke ble det
klart at nok en privat institusjon som driver helsetjenes­
ter, denne gang rehabilitering, må legge ned som følge av
et regelverk som ikke er til for pasientenes beste, men for
juristenes beste.
Bjørnang Rehabiliteringssenter i Skogn i Nord­Trøn­
delag gjorde en marginal formell feil etter lov om offent­
lige anskaffelser og fikk dermed ikke være med i konkur­
ransen om en fornyet driftsavtale med Helse Midt­Norge
om å trene opp pasienter etter ulykke eller sykdom. 30 an­
satte mister jobben, og 36 års erfaring og kompetanse går
tapt. Jeg ser ingen spor av en mer fleksibel bruk av ideelle
institusjoner her.
Jeg vil takke interpellanten for så tydelig å få fram det
doble budskapet som Regjeringen står for i sin regjerings­
erklæring når det gjelder private sykehus -- og for den del
andre institusjoner enn sykehus.
Vi har et offentlig helsesystem som det er bred politisk
enighet om at vi skal ha. Det er ikke nødvendig å se på pri­
vate sykehus som en trussel, slik vi føler man gjør i dag.
De bør snarere ses på som en ressurs. De kan supplere of­
fentlige sykehus, og de kan korrigere offentlige sykehus.
Ja, de er mer enn sporadisk nyttige partnere.
I et system der det offentlige spiller hovedrollen, må
det være avklart hva slags rolle private skal spille. Med
den uklare styringen fra den rød­grønne regjeringen er ikke
dette avklart. I et system der de regionale helseforetakene
sitter som både bestillere og utførere, kan ikke bruk av pri­
vate være helt opp til dem, eller for den del med et stort
rom for tolkning av styringssignalene. De private sykehu­
sene og institusjonene skal ikke spille hovedrollen i den
norske helsetjenesten, men de må være mer enn statister.
De trenger også forutsigbarhet for drift og investeringer.
Som vi har hørt, har bruken av private svingt de siste årene.
Det må være krevende -- og vi vet det er krevende -- ikke
å kjenne sin rolle. Jeg kunne ha listet opp en rekke insti­
tusjoner som er gått tapt de siste årene, både innenfor rus,
psykisk helse og rehabilitering.
Etter fire år med rød­grønt styre ser vi klart effekte­
ne av den utydelige politiske styringen. Det er ikke poli­
tisk vilje til å verdsette -- i praksis -- de private og ideel­
le sykehusene og institusjonene. Kristelig Folkeparti er i
særdeleshet opptatt av de ideelle institusjonene.
Vi er særlig kritiske til bruken av anbud i spesialist­
helsetjenesten. Det benyttes anbud der grupper av tilby­
dere defineres ut av konkurransen. Eksempel på det er at
Helse Vest unntok LAR­behandling fra sine anbud. Her
var det ikke snakk om å utnytte ledig kapasitet i Helse Vest,
men om å bygge opp egne behandlingstilbud og dermed
definere bort flere private institusjoner som hadde drevet
LAR­behandling i mange, mange år. Senest i valgkampen
var vi vitne til at Bjarne Håkon Hanssen lovet penger til
å bygge ny rusakutt i Bergen. Den skal bygges neste år.
Samtidig står det en hel avdeling ledig på Bergensklinik­
kene, nettopp til dette formålet. Ja, det er endatil offentli­
ge midler som har investert dette. Dette rammer først og
fremst pasientene i kø.
Kristelig Folkeparti har fremmet forslag om å gå gjen­
nom anbudsreglene for anskaffelse av helse­, omsorgs­ og
barnevernstjenester. I brev fra fornyings­ og administra­
sjonsministeren, datert 28. mai 2008, i behandlingen av
saken uttalte hun at dette bør utredes, og at hun ville
komme tilbake til Stortinget med denne utredningen. Det
har vært sagt i mange andre sammenhenger. Mitt spørs­
mål til statsråden er: Når vil denne utredningen bli fore­
lagt Stortinget? Det er helt ufattelig for meg at den ikke
kom i forrige stortingsperiode, slik det var antydet.
Når det gjelder representanten fra SV, har jeg lyst til å
svare følgende: Det er klart at spørsmålet var om vi skul­
le bygge opp de private. Jeg vil si det slik at vi skal beva­
re institusjoner -- de ideelle -- som faktisk i mange tilfel­
ler har vært de som har startet opp og tatt seg av de aller
sykeste, f.eks. ruspasientene i dette land. Det er jo de som
nå rammes. Og selvfølgelig, i tråd med det, gjelder det
valgfriheten for pasientene, som også er svært viktig.
Are Helseth (A) [10:55:07]: Dagens debatt om balan­
sen mellom offentlige og private helsetjenester i Norge
viser betydningen av de helsepolitiske visjonene.
Arbeiderpartiet vil velge organisatoriske løsninger som
støtter våre mål for helsetjenesten, i dag og i framtiden.
Et likeverdig helsetjenestetilbud for alle innbyggere kom­
mer ikke av seg selv. Vi vet det er sosiale ulikheter i for­
delingen av god helse og gode levekår. De grunnleggende
goder som vi vil oppfylle for alle innbyggere, er derfor lik
mulighet til gode helsetjenester og gode leveår.
For å klare dette kan ikke politikken abdisere. Politik­
ken må ha en tilstrekkelig nærhet til helsetjenestene selv
om feltet er politisk krevende. Det er gjennom tilstrekke­
lig politisk nærhet at vi får godt nok innsyn i tjenestene og
kan korrigere kurs når det er nødvendig. Vi vet at priori­
teringsutfordringene i sektoren blir større og vanskeligere
i årene som kommer. Da vil politisk ledelse særlig være
nødvendig for å motvirke sosial ulikhet i helse.
Moderne helsetjenester er vanskelig å styre i alle land,
bl.a. fordi kunnskapsutviklingen er rivende. I 1945 fikk
Alexander Fleming Nobelprisen i medisin for oppdagel­
sen av penicillinet. I år går denne prisen til forskere som
har funnet ut hvordan små molekyler beskytter arvestof­
fet i cellene. I dag kan vi kjøpe en penicillintablett på
nærmeste apotek for 2 kr. Samtidig er ny og avansert be­
handling ofte svært kostbar, og kan utfordre vår solidaris­
ke bæreevne i årene som kommer -- særlig når det gjelder
rekruttering av helsepersonell.
Da er gode organisatoriske løsninger viktig. Arbeider­
partiet ønsker å bruke et bredt spekter av tjenesteleveran­
dører i helsetjenesten når slike valg støtter visjonen om li­
keverdige tjenester og gode leveår for hele befolkningen
-- i dag og i framtiden.
Det er derfor norsk helsetjeneste i dag er både offent­
lig og privat. De offentlig organiserte tjenestene domine­
rer innen akuttmedisin og avansert spesialisthelsetjeneste,
samtidig som private fastleger dominerer i førstelinjetje­
nesten. Mer enn ni av ti fastleger er selvstendig nærings­
3. nov. -- Interpellasjon fra repr. Høie om å øke bruken av private sykehus for å få ned køene 195
2009

drivende. Fastlegene står for 13 millioner konsultasjoner
hvert år. Til sammenlikning var det oppunder 4 millio­
ner besøk ved somatiske poliklinikker ved sykehusene i
samme periode.
I denne debatten og gjennom valgkampen som vi har
bak oss, er det flere ganger blitt sagt av opposisjonen at
Arbeiderpartiet har allergi mot private løsninger. Allergi
fungerer slik at ved å bli utsatt for et fnugg av et stoff kan
man få kjempealvorlige symptomer og bli kjempesyk. Jeg
klarer ikke å kjenne igjen det bildet brukt på Arbeider­
partiets helsepolitikk. Vi har et helsesystem hvor 93 pst.
av fastlegene er private næringsdrivende. Dette rimer ikke
med at vi skulle bli veldig dårlige av å bli utsatt for et fnugg
av fastleger. Tvert imot er det slik at vi må si at fastlegene
er hovedandelen av kostholdet i hverdagsmedisinen. Dette
la vi fram for velgerne gjennom valgkampen. Dette er vår
hovedtilnærming til et system, slik at vi skal klare å spre
gode og likeverdige helsetjenester til hele befolkningen.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:59:38]: Jeg vil benytte
denne anledningen til å ta opp en problemstilling tilsva­
rende den som ligger direkte i interpellasjonen, nemlig det
faktum at vi også innen rusomsorgen har mange private
tilbydere, og det faktum at til tross for at det står mer enn
4 000 rusmisbrukere i kø og venter på behandling, har et
antall behandlingsplasser blitt borte.
Det vil uansett være helt avgjørende å få på plass et
godt og helhetlig ettervern i regi av kommunene og i sam­
arbeid og forståelse med den enkelte. Dagens ettervern er
svært mangelfullt eller totalt fraværende. Dette har med­
ført at mange har fått et behandlingstilbud, opptil flere
ganger. Hadde enda ettervernet fungert, hadde også køen
av behandlingstrengende kanskje vært noe kortere.
Samtidig er det en kjensgjerning at altfor mange gode
behandlingsplasser har blitt borte under denne regjeringen.
Rusmisbrukere er forskjellige. De har forskjellige be­
grunnelser for å ha havnet i sitt misbruk. De har for­
skjellige utfordringer og tilleggsdiagnoser, og de misbru­
ker forskjellige typer rusmidler. I tillegg har noen et lite
antall år med misbruk bak seg, mens andre har slitt med
sitt misbruk i ufattelig mange år. Dette betyr at om vi skal
kunne tilby et godt behandlingsopplegg, trenger vi også
et mangfold av tilbud -- et mangfold som gjør at den en­
kelte kan gis det mest optimale tilbudet. Dette mangfol­
det har vi i dag, men vi vet også at vi har mistet gode
tilbud.
For meg, for Fremskrittspartiet, for rusmisbrukerne i
kø og for deres pårørende er det rett og slett uakseptabelt
at vi med åpne øyne sitter og ser på at gode plasser for­
svinner, bare fordi disse plassene blir drevet av private,
bare fordi Regjeringen har en tro på at offentlig omsorg
liksom skal være så mye bedre.
For en tid tilbake fikk komiteen kopi av et brev fra
en mamma. Brevet var sendt til daværende statsråd. Hun
fortalte om sin kamp for å få hjelp til sin datter på snart
21 år, som går på bl.a. heroin. Til tross for sin unge alder
har hennes mor kjempet mot systemet i seks år. Etter flere
overdoser søkes det i mai om en behandlingsplass. I juli
får hun beskjed om at hun vil få en behandlingsplass i feb­
ruar eller mars 2010, altså ti måneders ventetid. Moren
skriver i sitt brev følgende:
«Hennes armer og bein er fulle av sprøytestikk, hun
er hoven og hun har kuler og hennes årer har kollapset.
Hun har brukt opp halsvenene og lysken. Hun er ma­
nisk og i abstinente kramper. Hun klarer ikke å ta til
seg føde eller væske og hennes kropp får ingen hvile.»
Videre:
«Jeg følte meg maktesløs, hjelpesløs og sint. Jeg
hadde nå prøvd alle de veier dere politikere sier vi
skal gå, jeg hadde prøvd hele systemet og jeg satt like
hjelpesløs som før.»
Mange fagre ord om en styrking av rusomsorgen er blitt
gitt. Fremskrittspartiets spørsmål til statsråden blir derfor:
Vil statsråden bruke den kapasiteten og den kunnskapen
som finnes der ute, uavhengig av hvem som drifter til­
budet? Vil statsråden bruke sin innflytelse og posisjon på
en slik måte at jenta og hennes mamma og andre som er
i samme situasjon, kan slippe å vente i ti måneder på et
behandlingstilbud i framtiden?
Michael Tetzschner (H) [11:04:00]: Jeg merket meg
at representanten Helseth i vakre ordelag beskrev hvordan
man utvikler et godt helsevesen i Norge, gjennom «poli­
tisk nærhet», som det ble sagt. Nå tror jeg kanskje de fleste
pasientene ønsker seg noe mer enn politisk nærhet, kan­
skje innsats av noe mer fagmessig personale enn det vi
politikere representerer. For øvrig var det vel ikke politisk
nærhet og heller ikke statlig eierskap til et sykehus som
gjorde at Alexander Fleming i sin tid påviste penicillin.
Men så til statsråden. Regjeringens begrunnelse for å
holde private sykehus unna pasientene er at man ellers
ville undergrave pasientgrunnlaget og, etter hva jeg for­
står, særlig for små sykehus. Det ble ytterligere understre­
ket av statsråden her i dag. Men når 250 000 mennesker
står i helsekø, må det jo faktisk være en del mennesker
og pasienter å dele på. To talere, nemlig representantene
Geir­Ketil Hansen og Kjersti Toppe, fremmanet de store
farene ved overkapasitet. Men overkapasitet er et mye let­
tere problem å gå løs på enn underkapasitet, og det er den
situasjonen vi er oppe i i dag. Det virker som om man av
hensyn til det planøkonomiske helsevesen må ha en lengde
på køene som gjør det lett å planlegge -- mens man da kan­
skje heller begynner å se på pasientene mer som køståere
og som tall i statistikken.
Jeg må også konstatere at det dessverre virker som om
staten nokså systematisk blander sin viktige rolle som hel­
seplanlegger og helsefinansiør på den ene siden med sin
ikke fullt så viktige rolle som sykehuseier. Som sykehus­
eier ser det ut til at staten er redd for å få konkurranse og
dermed bli målt på kvalitet og effektivitet hver eneste dag.
De hindringer som i det daglige er lagt i veien ikke bare
av politikere, men også av et lydig byråkrati for at pasi­
entene fritt skal kunne velge private sykehus, er også et
utslag av dette. I dag er det frie sykehusvalget mer teori
enn praksis, fordi det er subsidiært, dvs. at sykehusvalget
først inntrer ved konstaterte fristbrudd.
Jeg har en konkret utfordring til statsråd Strøm­Eri­
chsen: Kunne hun tenke seg å skille statens rolle som syke­
3. nov. -- Interpellasjon fra repr. Høie om å øke bruken av private sykehus for å få ned køene
196 2009

huseier fra bestillerfunksjonen, eller i hvert fall skille kla­
rere? Og kunne statsråden tenke seg at bestillerfunksjonen
ble basert på at sykehusene f.eks. var ISO­sertifisert, og
ikke nødvendigvis at det fremste kjennemerket på at de
skulle levere, var at de var eid av staten? Er det ikke på
tide å interessere seg for kvalitet og samlet kapasitet for
å få vekk helsekøene, til beste for dem som står i dem?
Hva er til hinder for å gi private sykehus som tilfreds­
stiller objektive kvalitetskrav, en utfordringsrett, som også
ville ført til at de statlige sykehusene måtte forbedre sin
kvalitet og sin effektivitet? Her jeg har lyst til å legge til
at for meg er det ikke avgjørende om det er en privat yter
av sykehustjenester eller et statlig sykehus som vinner i
den konkurransen, bare vi får alle parameterne på bordet,
tilfredsstiller kravene og får unna helsekøene.
Jeg ser frem til at vi kommer utover erklæringsstadiet
og tar konkrete midler i bruk, midler som virker og som
kan få ned og forkorte helsekøene, og ikke bare kommer
med nye ord til denne gruppen.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:08:11]: Det har
blitt sagt her fra talerstolen at man er skuffet over regje­
ringspartiene, og ikke minst over statsråden. Jeg vil si at
jeg er litt skuffet over Høyre. Jeg skjønner hvorfor Høyre
reiser den problemstillinga som Høyre gjør, og fortsetter å
hamre løs på Regjeringa for at den har allergi for private,
som har blitt et mantra som går igjen.
Men Høyre har også tradisjon for å ta tak i en annen
viktig debatt, nemlig diskusjonen om prioriteringer i helse­
vesenet, mellom pasienter og mellom sykdommer og også
ressursbruken mellom nivåer, og om vi bruker ressursene
rett, der folk bor, nært, og forebyggende, eller om vi i for
stor grad setter dem inn på f.eks. sykehusnivå. Jeg syns
at denne debatten hadde fortjent at Høyres representanter
hadde fokusert mer på det. Hvis vi f.eks. tar tak bare i ven­
tetidene, så er det interessant, selvsagt, å se på køene. SV
er også opptatt av at vi skal få vekk køer i sykehusvesenet.
Men vi må også spørre oss om det er sånn at køene går ned
for de pasientene som har størst behov for behandling, om
de går ned for de pasientene som gjerne blir kasteballer i
systemet, for kronikerne, om kvaliteten blir bedre, og om
det er sånn at det er akseptabel ventetid for dem som står
kortere tid i kø. Vi må altså gå inn i tallene og ikke bare
se oss blind på tallene i seg sjøl. Da mener jeg at vi svik­
ter vår oppgave som folkevalgte. Da går vi bare inn på en
tabloid debatt som ikke gir noen svar som vi egentlig har
bruk for i helsepolitikken.
Jeg har også lyst til å minne om noe av det som var dis­
kusjonen under den tidligere regjeringa, knyttet nettopp til
bruken av private, særlig kommersielle, aktører, som ty­
deligvis nå har blitt litt glemt, og som jeg syns det er helt
på sin plass å trekke fram igjen. Jeg tror mange her kom­
mer fra fylker som har opplevd noe av det samme som
det vi har gjort i Vestfold. Vi opplevde at det offentlige,
felles sykehuset, som alle innbyggerne i vårt fylke skulle
bruke, ble utsatt for en sterk konkurranse fra kommersielle
aktører som hadde fått avtaler som var altfor omfangsrike
innenfor lukrative områder, der de kunne tjene store pen­
ger på å spesialisere seg på områder rettet mot pasienter
som egentlig ikke skulle prioriteres i helsevesenet, og som
kunne ventet lenger. Det tappet sykehuset for ressurser,
penger, på grunn av DRG­systemet og innsatsstyrt finan­
siering, og det ble tappet på ressurssiden for kompetanse,
altså for folk som skulle gjøre jobben. Men ikke nok med
det, i tillegg gikk det ut over helheten, slik at man ikke
klarte å samarbeide godt nok opp mot f.eks. andre avde­
linger i sykehuset som ville være interessert i å vite om
den diagnosen som pasientene fikk, også var interessant
for dem, slik at de kunne behandle andre deler av pasien­
ten fordi det kanskje var en underliggende sykdom som
man måtte ta tak i. Jeg tror det er viktig at vi diskuterer
kvalitet i mye større grad, ikke bare kvantitet.
Jeg vil også minne om noen av de overskriftene som
vi leste ganske hyppig under den tidligere regjeringa, da
det var en sterk økning i kommersielle private sykehus:
«Skapte søvnfest for private» var jo én klassiker, «Lønn­
somhet skaper ulikhet» og «Privatisering gjør velferden
dyrere». Skottland har jo fra Senterpartiets side blitt truk­
ket fram som et eksempel her. Det er veldig interessant
å se hva som nå skjer i Skottland. Man prøver å reverse­
re noe av dette. Det dreier seg også om etikk, for jo mer
marked man introduserer på et område som helse, jo mer
vil det også berøre selve kjernen i helsefaget, som handler
om etikk, synet på pasientene, om de er lønnsomme eller
ulønnsomme. Det er egentlig ganske tragisk når vi ender
opp i en situasjon der helsearbeidere i større grad blir nødt
til å foreta vurderinger ut fra om pasienter er innbringende
for sykehuset.
Jeg vil også si at jeg syns det er på sin plass nå å trekke
opp en diskusjon knyttet til bruk av anbud og konkurran­
sepolitikk innenfor helsevesenet, særlig i forhold til ide­
elle aktører. Vi har sett det på rusområdet. Vi ser det på
veldig mange andre områder. Og jeg vil ønske Høyre vel­
kommen til å ta en telefon til sine egne kollegaer i Oslo
kommune og andre kommuner der man sitter med makta,
som bruker den politikken ganske rått. Og vi, fra regje­
ringshold, bør også ta tak i dette og sikre langsiktige kon­
trakter som gjør det mulig å utvikle kvaliteten, særlig for
de gruppene av pasienter som i dag blir kasteballer, som
Kari Kjønaas Kjos beskrev veldig godt. Det er en drama­
tisk situasjon for de pasienter dette gjelder. Det gjelder for
øvrig også spiseforstyrrelser.
Bent Høie (H) [11:13:48]: Denne debatten viser at de
rød­grønne politikerne har blitt effektive talspersoner for
de overbetalte direktørene i de regionale helseforetakene
og varme systemforkjempere, men har glemt fullstendig
den enkelte pasients ønsker og behov og ønsket om selv å
velge helsetjenester.
Representanten Hagebakken sier at det overordnede
målet for den rød­grønne helsepolitikken er et likeverdig
helsetilbud til alle. Hvis det er det overordnede målet, la
oss da gå inn og se på hva som åpenbart må være krite­
riene for å nå det målet. Har f.eks. antallet som kjøper
private helsetjenester ut fra sin egen lommebok, økt eller
blitt redusert under den rød­grønne regjeringen? Svaret er
entydig: Det har økt kraftig. Har antallet som kjøper pri­
vate helseforsikringer, økt eller blitt redusert under den
3. nov. -- Interpellasjon fra repr. Høie om å øke bruken av private sykehus for å få ned køene 197
2009

rød­grønne regjeringen? Svaret er helt åpenbart: Det har
økt med 130 pst. Har ventetiden for alle, altså dem som
ikke kjøper seg ut av køen, økt eller blitt redusert under
den rød­grønne regjeringen? Svaret er entydig: Den har
økt.
Så kan en se på de prioriterte pasientgruppene, som
representanten Inga Marte Thorkildsen var opptatt av, og
som jeg også snakket om gjennomgående i mitt innlegg,
spesielt de pasientene som har behov for tverrfaglig spe­
sialisert rehabilitering, de som er rusmiddelavhengige. Det
er den pasientgruppen under den rød­grønne regjeringen
som har hatt størst økning i ventetid. Nå er altså ventetiden
økt med tolv dager.
Så hvis en skal evaluere den rød­grønne politikken ut
fra det som representanten Hagebakken sier er det over­
ordnede målet, er det stryk, stryk, stryk, stryk på alle kri­
terier. Da hadde det vært interessant om de rød­grønne
politikerne var opptatt av kanskje å se på om det er andre
virkemidler som kan føre fram til dette målet. Men det er
de åpenbart ikke, for de er effektive forsvarere av et sys­
tem istedenfor effektive forsvarere av de pasientene som
sitter nederst ved bordet.
For det er jo ikke slik at det er på de områdene som
en her trekker fram fra de rød­grønnes side, innenfor po­
liklinikk, innenfor høystatusmedisin, innenfor somatikk,
at det problemet som jeg tar opp, er størst. Problemet er
størst for dem som har behov for opptrening på opptre­
ningsinstitusjoner, for de har ikke råd til å betale dette
selv. Problemet er størst for dem som har behov for tverr­
faglig behandling for rusmiddelavhengighet, for de har
ikke råd til å betale dette selv. Og behovet er størst for
dem som ikke har et godt nok tilbud i dag, f.eks. de med
spiseforstyrrelser.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:17:20]:
Det kom et skikkelig, ja et skikkelig innlegg fra represen­
tanten Høie: Regjeringen er en effektiv forsvarer av et sys­
tem og tenker ikke på pasientene. Det vil jeg tilbakevise
på det sterkeste. Det er helt klart at når vi er opptatt av at
vi skal ha et godt helsetilbud i hele dette langstrakte lan­
det vårt, er det for å bistå pasientene, ikke for å vedlike­
holde systemet. La det være fullstendig klart, for også jeg
ser selvfølgelig at hvis pasienter må vente lenge i et sys­
tem, vil det kunne forringe livskvaliteten, og selvfølgelig
heller ikke være godt for samfunnet.
Men det er altså ikke noe svar bare å si at vi skal bruke
alle typer private virksomheter som måtte komme på mar­
kedet. Vi er nødt til å ha styring med helsesektoren, og vi
har innrettet oss med regionale helseforetak, som i stor ut­
strekning har avtaler også med private. Det kan virke her
som om man ikke har det. Det er jo helt feil -- man har jo
det i stor utstrekning. Og jeg må si at jeg blir litt overrasket
når jeg hører representanten Dåvøy snakke om at vi har et
dobbelt budskap. Det er faktisk et veldig kort budskap vi
har i regjeringserklæringen -- det går fint an å lese hvorfor
det er viktig med et offentlig helsevesen. Jeg tror egent­
lig vi deler den oppfatningen at det er viktig, men vi sier
også at vi skal ha «private virksomheter og avtalespesia­
lister som nyttige samarbeidspartnere». I tillegg sier vi en
ting som også er viktig i forbindelse med representanten
Dåvøys innlegg:
«Regjeringen vil at sykehus eid og drevet av fri­
villige organisasjoner skal sikres gode vilkår gjennom
avtaler med det offentlige.»
En del av disse ideelt drevne sykehusene har jo vært
en del av det offentlige helsevesen opp gjennom alle tider,
og er det også fremdeles.
Så til rusbehandling, for mange har vært inne på det.
Det er klart at det er noe som berører oss alle når vi
hører eksempler på at folk står lenge i behandlingskø. Jeg
vil bare understreke at 60 pst. av alle behandlingsinsti­
tusjoner er drevet av private -- i veldig stor grad ideelle
organisasjoner, men av private.
Og bare til slutt: La det ikke være noen tvil om at jeg
som helseminister skal jobbe hver dag med denne proble­
matikken for å få ned ventelistene og gi bedre tilbud til
befolkningen.
Presidenten: Da er sak nr. 1 ferdigbehandlet.
S a k n r . 2 [11:21:38]
Referat
1. (69) Innberetning fra valgkomiteen om endringer i
de faste komiteers sammensetning (Innberetning 2
(2009--2010))
2. (70) Arbeids­ og sosialkomiteen melder å ha valgt
Robert Eriksson til leder, Karin Andersen til første
nestleder og Anette Trettebergstuen til andre nestleder.
3. (71) Energi­ og miljøkomiteen melder å ha valgt Er­
ling Sande til leder, Siri A. Meling til første nestleder
og Kristin Eirin Sund til andre nestleder.
4. (72) Familie­ og kulturkomiteen melder å ha valgt
Gunn Karin Gjul til leder, Solveig Horne til første
nestleder og Øyvind Håbrekke til andre nestleder.
5. (73) Finanskomiteen melder å ha valgt Torgeir Mica­
elsen til leder, Ulf Leirstein til første nestleder og Jan
Tore Sanner til andre nestleder.
6. (74) Helse­ og omsorgskomiteen melder å ha valgt
Bent Høie til leder, Kjersti Toppe til første nestleder
og Tore Hagebakken til andre nestleder.
7. (75) Justiskomiteen melder å ha valgt Per Sandberg til
leder, Jan Bøhler til første nestleder og André Oktay
Dahl til andre nestleder.
8. (76) Kirke­, utdannings­ og forskningskomiteen mel­
der å ha valgt Marianne Aasen til leder, Dagrun Erik­
sen til første nestleder og Tord Lien til andre nestleder.
9. (77) Kommunal­ og forvaltningskomiteen melder å ha
valgt Heikki Holmås til leder, Gjermund Hagesæter til
første nestleder og Ingalill Olsen til andre nestleder.
10. (78) Kontroll­ og konstitusjonskomiteen melder å ha
valgt Anders Anundsen til leder, Ola Borten Moe til
første nestleder og Martin Kolberg til andre nestle­
der.
3. nov. -- Referat
198 2009

11. (79) Næringskomiteen melder å ha valgt Terje Lien
Aasland til leder, Svein Flåtten til første nestleder og
Harald T. Nesvik til andre nestleder.
12. (80) Transport­ og kommunikasjonskomiteen melder
å ha valgt Knut Arild Hareide til leder, Anne Marit
Bjørnflaten til første nestleder og Bård Hoksrud til
andre nestleder.
13. (81) Utenriks­ og forsvarskomiteen melder å ha valgt
Ine Marie Eriksen Søreide til leder, Svein Roald Han­
sen til første nestleder og Bård Vegar Solhjell til andre
nestleder.
Enst.: Nr. 1--13 vedlegges protokollen.
14. (82) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Laila Dåvøy, Line Henriette Hjemdal og Kjell Ingolf
Ropstad om tiltak for barn som har nedsatt funk­
sjonsevne og deres familier (Representantforslag 10 S
(2009--2010)
Enst.: Sendes arbeids­ og sosialkomiteen.
15. (83) Kvalitet i barnehagen (St.meld. nr. 41 (2008--
2009))
16. (84) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å innføre en
fleksibel foreldrepermisjon (Representantforslag 6 S)
(2009--2010)
Enst.: Nr. 15 og 16 sendes familie­ og kulturkomi­
teen.
17. (85) Endring av Prop. 1 S om statsbudsjettet for 2010
under Fiskeri­ og kystdepartementet (slepeberedskap
Sørlandet ­ bortfall av foreslått bestillingsfullmakt)
(Prop. 1 S Tillegg 1) (2009--2010)
Enst.: Sendes finanskomiteen. Budsjettkapitlene i
Prop. 1 S Tillegg 1 fordeles på rammeområder og sen­
des de respektive komiteer i samsvar med Stortingets
vedtak om fordeling til komiteene i Innst. 27 S.
18. (86) Samtykke til å sette i kraft en overenskomst om
opplysninger i skattesaker mellom Norge og Cayman­
øyene, undertegnet i Stockholm 1. april 2009, med til­
leggsoverenskomster, undertegnet i Paris 17. juni 2009
(Prop. 24 S) (2009--2010))
19. (87) Endringar i lov om Statens pensjonsfond (Prop.
25 L) (2009--2010)
20. (88) Samtykke til å sette i kraft en overenskomst om
utveksling av opplysninger i skattesaker mellom Norge
og De britiske jomfruøyene, undertegnet i København
18. mai 2009, med tilleggsoverenskomster (Prop. 29 S)
(2009--2010))
Enst.: Nr. 18--20 sendes finanskomiteen.
21. (89) Endringer i legemiddelloven (Prop. 26 L) (2009--
2010))
22. (90) Endringar i patentlova (unntak frå patentvernet for
utprøvingar av legemiddel) (Prop. 27 L) (2009--2010))
23. (91) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Laila Dåvøy, Dagfinn Høybråten og Hans Olav Syver­
sen om plan for livshjelp (Representantforslag 11 S)
(2009--2010))
24. (92) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Erna Solberg, Sonja Irene Sjøli, Ingjerd Schou og
Bent Høie om lov endring i lov om spesialisthelse­
tjenesten m.m. for å gjøre det mulig å godkjenne
institusjoner som gir tverrfaglig spesialisert behand­
ling som sykehus og dermed omfattes av retten til
fritt sykehusvalg (Representantforslag 12 L) (2009--
2010))
Enst.: Nr. 21--24 sendes helse­ og omsorgskomiteen.
25. (93) Brannsikkerhet. Forebygging og brannvesenets
redningsoppgaver (St.meld. nr. 35 (2008--2009))
26. (94) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Jus­
tis­ og politidepartementet (Ny avtale om arbeidstids­
bestemmelser for politi­ og lensmannsetaten m.m.)
(Prop. 31 S (2009--2010)
Enst.: Nr. 25 og 26 sendes justiskomiteen.
27. (95) Utdanningslinja (St.meld. nr. 44 (2008--2009))
28. (96) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å tydelig­
gjøre den akademiske frihet for forskere ved institu­
sjoner som ikke omfattes av universitets­ og høysko­
leloven (Representantforslag 7 S) (2009--2010))
29. (97) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Anders Anundsen og Bente Thorsen om å be Regje­
ringen om å ikke anke, eventuelt trekke anke i sak
mellom staten og Kirkelig arbeidsgiver­ og interesse­
organisasjon (KA) (Representantforslag 8 S) (2009--
2010)
30. (98) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Dagrun Eriksen, Knut Arild Hareide, Geir Jørgen Bek­
kevold og Øyvind Håbrekke om forsterket innsats i
kampen mot mobbing i skolen (Representantforslag
9 S) (209­2010)
Enst.: Nr. 27--30 sendes kirke­, utdannings­ og forsk­
ningskomiteen.
31. (99) Sametingets virksomhet 2008 (St.meld. nr. 43
(2008--2009))
32. (100) Endringer i utlendingsloven (Prop. 30 L) (2009--
2010))
Enst.: Nr. 31 og 32 sendes kommunal­ og forvalt­
ningskomiteen.
33. (101) Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon
og kontroll for budsjettåret 2008 (Dokument 1) (2009--
2010)
34. (102) Riksrevisjonens rapport om revisjonen av Sta­
tens pensjonsfond for budsjettåret 2008 (Dokument 1,
Tillegg nr. 1) (2009--2010))
35. (103) Riksrevisjonens rapport om revisjonen av Ar­
beids­ og velferdsetaten for budsjettåret 2008 (Doku­
ment 1, Tillegg nr. 2) (2009--2010))
Enst.: Nr. 33--35 sendes kontroll­ og konstitusjons­
komiteen.
36. (104) Klimautfordringene ­ landbruket en del av løs­
ningen (St.meld. nr. 39 (2008--2009))
37. (105) Dei fiskeriavtalane Noreg har inngått med andre
land for 2009 og fisket etter avtalane i 2007 og 2008
(St.meld. nr. 45 (2008--2009))
Enst.: Nr. 36 og 37 sendes næringskomiteen.
38. (106) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Fis­
keri­ og kystdepartementet (slepeberedskap Sørlandet)
(Prop. 28 S) (2009--2010))
3. nov. -- Referat 199
2009

39. (107) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Bård Hoksrud, Per Sandberg, Jan­Henrik Fredriksen,
Ingebjørg Godskesen og Arne Sortevik om eventu­
ell implementering av direktiv 2006/24/EF («datalag­
ringsdirektivet») i norsk lov (Representantforslag 5 S)
(2009--2010))
Enst.: Nr. 38 og 39 sendes transport­ og kommuni­
kasjonskomiteen.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Er det noen som forlanger ordet før møtet heves?
-- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 11.23.
3. nov. -- Referat
200 2009