Møte tirsdag den 13. oktober 2009 kl. 10
President: D a g Te r j e A n d e r s e n
D a g s o r d e n (nr. 5):
1. Finansministerens redegjørelse om Regjeringens for­
slag til statsbudsjett og om nasjonalbudsjettet for
2010
2. Referat
Presidenten: Representantene Morten Høglund og
Sigvald Oppebøen Hansen, som har vært permittert, har
igjen tatt sete.
Det foreligger en rekke permisjonssøknader:
-- fra representantene Elisabeth Aspaker, Torgeir Micael­
sen, Kenneth Svendsen, Anette Trettebergstuen og
Øyvind Vaksdal om permisjon i tiden fra og med
19. oktober til og med 13. november, alle for å delta
i De forente nasjoners 64. ordinære generalforsam­
ling, andre del, i New York.
-- fra representanten Ketil Solvik­Olsen om foreldreper­
misjon i tiden fra og med 19. oktober til og med
29. november.
-- fra representanten Jan­Arild Ellingsen om permisjon
i tiden fra og med 20. oktober til og med 22. ok­
tober for å delta i møter i NATOs parlamentariske
forsamling i Italia.
Disse søknader foreslås behandlet straks og innvilget.
-- Det anses vedtatt.
Fra første vararepresentant for Rogaland fylke, Terje
Halleland, foreligger søknad om å bli fritatt for å møte i
Stortinget under representanten Ketil Solvik­Olsens per­
misjon, i tiden fra og med 19. oktober til og med 25. ok­
tober, av velferdsgrunner.
Denne søknaden foreslås behandlet straks og innvilget.
-- Det anses vedtatt.
Følgende vararepresentanter foreslås innkalt for å møte
i permisjonstiden:
For Buskerud fylke: Kjell Børre Hansen
For Hedmark fylke: Farahnaz Bahrami
For Nordland fylke: Kari Storstrand og Allan Johansen
For Rogaland fylke: Terje Halleland, Marit Amundsen
og Pål Morten Borgli
For Troms fylke: Kent Gudmundsen
-- Det anses vedtatt.
S t a t s r å d K n u t S t o r b e r g e t overbrakte 26 kgl.
proposisjoner (se under Referat).
Presidenten: Representanten Trine Skei Grande vil
framsette et representantforslag.
Trine Skei Grande (V) [10:08:40]: På vegne av repre­
sentanten Abid Q. Raja og meg sjøl vil jeg gjerne fremme
et forslag om omorganisering og fristilling av Innovasjon
Norge.
Presidenten: Representanten Abid Q. Raja vil fram­
sette et representantforslag.
Abid Q. Raja (V) [10:09:06]: På vegne av represen­
tanten Trine Skei Grande og meg selv har jeg gleden av å
fremme et representantforslag om forsterket innsats mot
frafall i skolen.
Presidenten: Representantforslagene vil bli behandlet
på reglementsmessig måte.
Statsråd Knut Storberget (fra salen): President! Jeg
glemte noen proposisjoner. (Munterhet i salen)
Presidenten: Jeg registrerer at statsråd Storberget
ønsker å fremme ytterligere proposisjoner.
Statsråd Knut Storberget [10:09:57]: Beklager, men
det lå igjen tre kgl. proposisjoner, og det er jo i dag vik­
tig å få lagt fram dem. Det dreier seg om ikke mindre enn
statsbudsjettet. (Stor munterhet i salen)
Presidenten: Presidenten er enig i at det kan være
greit at disse blir framlagt.
S t a t s r å d K n u t S t o r b e r g e t overbrakte med
dette ytterligere 3 kgl. proposisjoner (se under Referat).
S a k n r . 1 [10:09:29]
Finansministerens redegjørelse om Regjeringens for­
slag til statsbudsjett og om nasjonalbudsjettet for 2010
Statsråd Kristin Halvorsen [10:10:53]: For ett år
siden, da jeg stod her på denne talerstolen og la fram for­
rige statsbudsjett, var det tre uker siden den amerikanske
investeringsbanken Lehman Brothers hadde gått overende.
Vi stod foran den største økonomiske krisen siden annen
verdenskrig. Verdens finansielle systemer stod i fare for
å kollapse. Konsekvensene ble dramatiske i mange land.
Banker har måttet innstille sin virksomhet. Bedrifter har
gått konkurs. Mange har mistet arbeid, bolig og oppsparte
midler. Enda flere ville blitt rammet hvis ikke myndighe­
tene hadde maktet å iverksette effektive tiltak mot virk­
ningene av krisen. Likevel har vi fått et veldig kraftig
tilbakeslag i internasjonal økonomi.
Norge hadde et bedre utgangspunkt enn mange andre
land for å møte krisen. Vi har en næringsstruktur som har
gjort at vi ikke har blitt rammet like hardt. Vi har penger
på bok som gjør oss i stand til å bruke penger over bud­
sjettene for å holde arbeidsløsheten nede. Helse­, omsorgs­
og utdanningsoppgavene løses i fellesskap i en stor of­
fentlig sektor. Det stabiliserer norsk økonomi og arbeids­
liv. Folketrygden gir oss en god inntektssikring. Og gode
reguleringer av finanssektoren har gitt trygghet for både
samfunn, næringsliv og enkeltpersoner.
Men gode forutsetninger fritar oss ikke for vanskelige
avveininger. Vi har arbeidet på spreng for å finne riktige
tiltak til riktig tid. Norges Bank har satt ned styringsrenten
i flere omganger, og den er nå på et historisk lavt nivå. Det
13. okt. -- Finansministerens redegjørelse om Regjeringens forslag til statsbudsjett
og om nasjonalbudsjettet for 2010
124 2009

er satt i verk tiltak for å sikre bankene likviditet og utlåns­
muligheter. Og vi har brukt store beløp på tiltak for ar­
beid, offentlige bygg og infrastruktur, kompetanseheving,
investeringer i høyere utdanning og grønn omstilling.
De tiltakene for arbeid som Stortinget vedtok på ny­
året, var midlertidige i sin karakter. Det betyr at utgiftstil­
takene i hovedsak er reversert i dette budsjettet, og at sat­
singene for 2010 må sammenliknes med det opprinnelige
budsjettet for 2009, før de ekstraordinære tiltakene.
Nå kan vi oppsummere så langt: Etter en kraftig ned­
gang i norsk økonomi mot slutten av fjoråret har utviklin­
gen i 2009 vært bedre, og vi forventer vekst i fastlandsøko­
nomien på 2 pst. i 2010. Utviklingen i arbeidsmarkedet er
vesentlig bedre enn fryktet. Sysselsettingen har holdt seg
godt oppe. Arbeidsløsheten, slik den måles i Arbeidskraft­
undersøkelsene, AKU, har holdt seg stabil, på vel 3 pst. så
langt i år. Dette ledighetsnivået er 1,25 prosentpoeng lave­
re enn gjennomsnittet for de siste 20 årene, og det er rundt
6,5 prosentpoeng lavere enn nivået i USA og euroområdet
i juli i år. Ingen land i Europa har lavere arbeidsløshet enn
Norge.
Vi har bestått prøvene i finanskrisen så langt, men det
er fortsatt store utfordringer som venter. Selv om mange
mennesker i Norge ikke har blitt rammet av de dårlige tide­
ne, men tvert imot har fått bedret kjøpekraft, er noen sek­
torer fremdeles utsatt. Det gjelder først og fremst eksport­
næringene, og situasjonen for verftsnæringen er usikker på
grunn av få nye kontraheringer og fallende ordrereserver.
Bygg­ og anleggssektoren har også merket tilbakegangen.
Krisen er ikke over. Budsjettet som presenteres i dag, er
tilpasset de utfordringene vi fortsatt står overfor.
Vi følger handlingsregelen for en gradvis innfasing av
olje­ og petroleumsinntekter i norsk økonomi. Altfor ofte
blir handlingsregelen beskrevet som om den skulle hindre
bruk av oljepenger. Slik er det ikke. Den sikrer en forut­
sigbar bruk av oljepenger, samtidig som vi sparer til dem
som kommer etter oss. Regelen skal ta hensyn til den øko­
nomiske situasjonen, ved å bruke mindre enn forventet
fondsavkasting på 4 pst. når det er høy aktivitet og press
i økonomien, og mer i nedgangstider. Og det er nettopp
det denne regjeringen har gjort. Vi lå under 4 pst. i opp­
gangstidene forut for finanskrisen, og ligger nå betydelig
over.
Hensynet til sysselsettingen er styrende for budsjettet.
Arbeidsøshet er sløsing med menneskelige ressurser, og
vi gjør det vi kan for å hindre at ledigheten øker for mye
og biter seg fast på et høyt nivå.
Regjeringens forslag til budsjett for 2010 innebærer et
strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 148,5 mil­
liarder kr, noe som er 44,6 milliarder kr høyere enn forven­
tet fondsavkastning. Etter hvert som utsiktene bedres og
veksten i norsk økonomi tar seg opp, må budsjettet brin­
ges tilbake til 4­prosentbanen. På den måten kan handle­
friheten i budsjettpolitikken gjenopprettes, samtidig som
vi styrker evnen til å møte veksten i utgiftene som vil følge
med at vi får flere eldre i befolkningen framover.
Utsiktene i norsk økonomi i 2010 er noe bedre enn for
våre handelspartnere. Men også for Norge anslås veksten
i fastlandsøkonomien å bli lavere enn trendvekst, og ar­
beidsledigheten forventes å øke noe fra 2009 til 2010. Re­
gjeringen har derfor funnet det riktig med en viss ytterli­
gere økning i oljepengebruken også i 2010, tilsvarende om
lag 0,5 pst. av BNP for Fastlands­Norge. Den ekspansive
virkningen på økonomien er likevel noe mindre enn dette.
Budsjettet svekkes med over 6 milliarder kr som følge av
lavere utbytteinntekter på statens hånd. Slike inntektsre­
duksjoner har normalt en svakere ekspansiv virkning enn
en tilsvarende økning i utgiftene. Statsbudsjettets reel­
le, underliggende utgiftsvekst anslås til om lag 1,75 pst.
i 2010. Dette er omtrent 1 prosentpoeng lavere enn den
trendmessige veksten i fastlands­BNP, og også lavere enn
den anslåtte veksten i BNP for Fastlands­Norge neste år.
Finanskrisen rammet verden akutt og har tvunget fram
resolutte politiske tiltak fra myndighetenes side. Det er
mitt ønske at krisen som skyldes klimaendringer, vil mo­
bilisere samme kreativitet, kunnskap og mot. Klimafor­
handlingene i København blir en test på hvor store for­
pliktelser det internasjonale samfunnet er villig til å påta
seg for å løse klimaproblemene. Regjeringen vil bidra ak­
tivt i arbeidet med å få på plass en ambisiøs internasjo­
nal klimaavtale som omfatter så mange land og sektorer
som mulig. Den nye avtalen må innrettes slik at målet om
å begrense menneskeskapt temperaturøkning til 2 grader
fra førindustrielt nivå kan nås. Avtalen bør inkludere til­
tak mot avskoging, samarbeid om teknologi og tilpasning
til klimaendringer.
Global oppvarming vil medføre store kostnader for folk
både i fattige og rike land. Vi har stor egeninteresse i å
få redusert klimagassutslippene, men det er også viktig
i et internasjonalt solidaritetsperspektiv. Det er de fattig­
ste landene som rammes hardest av klimaendringene. Re­
gjeringen har som mål å overoppfylle Norges forpliktelse
under Kyoto­avtalen. Fra og med 2008 er mer enn 70 pst.
av de norske klimagassutslippene omfattet av kvoteplikt
eller avgifter. Teknologi for CO 2 ­håndtering vil være et av
de virkemidlene vi skal bruke i kampen mot global opp­
varming. Regjeringen vil bidra til teknologiutvikling og
reduserte kostnader gjennom realisering av prosjekter for
fangst, transport og lagring av CO 2 . Byggearbeidet ved
teknologisenteret for fangst av CO 2 på Mongstad er i gang,
og det arbeides videre med planleggingen av fullskala
CO 2 ­håndtering. Vi foreslår å bevilge nesten 3,5 milliar­
der kr i 2010 til dette formålet. Det er en økning på om
lag 1,6 milliarder kr i forhold til budsjettet for 2009.
For perioden 2006--2009 er det bevilget 2,4 milliarder
kr til fornybar energi og energieffektivisering gjennom
Enova. Dette er fire ganger så mye som i den forrige stor­
tingsperioden. I tillegg har Enova i denne perioden hatt
inntekter på 2,9 milliarder kr gjennom påslag på nettarif­
fen. Satsingen på energi og energieffektivisering fortset­
ter i 2010­budsjettet. Grunnfondet for fornybar energi og
energieffektivisering foreslås økt med 5 milliarder kr til
25 milliarder kr i 2010. Vi foreslår også 100 mill. kr til en
ny tilskuddsordning for satsing på ny miljøteknologi.
Skatte­ og avgiftssystemet skal fremme miljøvennlig
atferd. Omleggingen av bilavgiftene i mer miljøvennlig
retning videreføres. Dette arbeidet begynte 1. januar 2007,
og endringene virker. CO 2 ­utslippene fra førstegangsre­
13. okt. -- Finansministerens redegjørelse om Regjeringens forslag til statsbudsjett
og om nasjonalbudsjettet for 2010
125
2009

gistrerte kjøretøy har gått betydelig ned. For flere biltyper
har reduksjonen i engangsavgiften vært på både 40 000 og
50 000 kr. Det innføres en CO 2­ avgift på innenlandsk bruk
av gass til oppvarming i bygg fra 1. april 2010. Fritaket for
autodieselavgift for andel biodiesel halveres i 2010, med
sikte på endelig utfasing i 2011.
For å forstå klimaendringenes årsaker og konsekven­
ser og hvordan vi best møter utfordringene, kreves kunn­
skap og evne til nytenkning. Men kunnskap er ikke bare
en forutsetning for å løse klimautfordringene. Det er også
en forutsetning for at vi skal kunne bevare og foredle vel­
ferdsstaten, sikre et framtidig næringsliv og videreutvikle
demokratiet og våre felles verdier.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til forskning
og utvikling med om lag 1,7 milliarder kr fra saldert bud­
sjett i 2009. Det betyr at offentlig finansiert forskning og
utvikling anslås å utgjøre 0,97 pst. av BNP i 2010. Kapita­
len i Fondet for forskning og nyskaping foreslås økt med
5 milliarder kr.
I revidert nasjonalbudsjett 2009 ble det bevilget mid­
ler til opprettelse av 3 000 nye studieplasser. Regjeringen
foreslår en ytterligere opptrapping med om lag 2 600 stu­
dieplasser fra høsten 2010. Det gjør at opptakskapasiteten
kan videreføres på det samme høye nivået som i 2009.
Fra 2009 er det innført en lovfestet rett til barnehage­
plass. I september i år rapporterte fylkesmennene at kom­
munene hadde gitt tilbud om plass til alle barn med rett
til barnehageplass.
Vi øker også innsatsen for de tidligste skoleårene. Re­
gjeringen foreslår målrettede tiltak for å bedre kvaliteten
i grunnopplæringen.
Fra høsten 2010 økes undervisningstimetallet med én
uketime fordelt på første til sjuende trinn. Skolene avgjør
hvor den skal legges. Det foreslås også et tilbud om åtte
timer gratis leksehjelp på SFO for elever på første til fjer­
de trinn. I løpet av perioden vil Regjeringen ha på plass
én time gratis SFO daglig for alle barn i første til fjerde
klasse. Vi har forskningsrapporter som tyder på at delta­
kelse i SFO gir bedre læring. Derfor er det også viktig
i et utjevningsperspektiv å gi flere barn tilgang til denne
arenaen for lek og læring.
Tidlig innsats skal bistå dem som sliter med å knekke
lese­ og regnekodene, før det utvikler seg til et problem
de drar med seg lenger ut i skoleløpet. Det er viktig for å
hindre frafall senere.
Frafall fra videregående opplæring øker risikoen for ar­
beidsløshet. Arbeidsløshet over tid og mangel på utdan­
ning øker risikoen for fattigdom og eksklusjon. Derfor må
vi hindre at ungdom faller ut av skolen. Regjeringen fore­
slår 53 mill. kr til nye tiltak for å bedre fullføringsande­
len i videregående opplæring. Den midlertidige økningen
i tilskuddet til lærebedrifter i 2009 videreføres også i 2010.
Dagens skoleelever er morgendagens arbeidskraft. Ikke
minst kommer vi til å trenge flere ansatte i helse­ og om­
sorgssektoren framover. Vi ønsker en befolkning som er
friskere og lever lenger. Men en befolkningssammenset­
ning der det blir en stadig større andel eldre, stiller store
krav til oss. Vi må ha økonomisk ryggrad til å bære økte
utgifter til pensjoner og til omsorgs­ og helsetjenester av
høy kvalitet. Arbeidet med å forberede oss på dette har al­
lerede begynt. Derfor satser vi på å bygge omsorgsboliger
og sykehjem. Vi arbeider systematisk med rekruttering og
kompetanseheving innen sektoren.
Kommunene er viktig for å sikre gode omsorgstjenes­
ter og et godt velferdstilbud i hele landet. For fireårspe­
rioden 2006--2009 har kommunesektorens samlede inn­
tekter økt reelt med 3,1 pst. i gjennomsnitt pr. år, mot
en gjennomsnittlig årlig vekst på 2 pst. pr. år i perioden
2002--2005.
Den reelle veksten i kommunenes samlede inntekter fra
2008 til 2009 anslås nå til 11,4 milliarder kr, eller 4 pst.
Den finanspolitiske tiltakspakken i januar innebar en be­
tydelig satsing på kommunene. Kommuneøkonomien ble
ytterligere styrket i revidert nasjonalbudsjett i 2009, bl.a.
gjennom økte rammeoverføringer. I tillegg er det etter re­
vidert nasjonalbudsjett kommet ny informasjon som tyder
på at kommunesektorens skatteinntekter i år blir 1,2 mil­
liarder kr høyere enn tidligere antatt. I tillegg til den be­
regnede inntektsveksten kommer det midlertidige vedlike­
holdstilskuddet til kommunene og fylkeskommunene på
4 milliarder kr, som var en del av tiltakspakken i januar.
Regjeringens budsjettforslag for 2010 viderefører en
sterk satsing på kommunesektoren. Forslaget innebærer
en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på
8 milliarder kr. Økte frie inntekter utgjør drøyt halvparten
av dette.
En god velferdsstat der alle har rettigheter uavhengig
av bosted, økonomi eller bakgrunn er noe av det de fles­
te av oss setter mest pris på ved Norge. Utgiftene i folke­
trygden er det enkeltområdet i budsjettet som øker mest
for 2010. Regjeringen er opptatt av å beholde velferdssta­
ten som et spleiselag, der alle yter etter evne til fellesska­
pet. Det krever at vi har tillitt til skattesystemet, og at også
de mest formuende bidrar.
Regjeringen har gjort til dels omfattende endringer i
skattesystemet, uten å øke det samlede skattenivået fra
2004. Det har bidratt til å synliggjøre skattepolitikken
som fordelingsvirkemiddel. De samlede skatteendringene
gjennom perioden har gitt klare skjerpelser for de rikes­
te, samtidig som de med lavere inntekter stort sett har fått
lettelser eller uendret skatt.
Formuesskatten er den viktigste kilden til skatt fra de
aller rikeste i samfunnet, og den bidrar med store inntek­
ter til fellesskapet, drøyt 12 milliarder kr i 2009. Derfor
er det viktig å beholde formue som skattegrunnlag, men
samtidig gjøre formuesskatten mer rettferdig. Vi har sik­
ret en mer reell og lik verdsettelse av ulike typer formue,
og vi har fjernet en del muligheter som de mest formuen­
de hadde til å redusere formuesskatten. Aksjerabatten og
80 pst.­regelen er fjernet, og bunnfradraget i formuesskat­
ten er så langt tredoblet for enslige og mer enn seksdoblet
for ektepar.
I 2010­budsjettet følger vi opp med forslag om nye og
mer treffsikre regler for å verdsette boliger. Dagens lig­
ningsverdier er satt vilkårlig og til dels systematisk urett­
ferdig. Det er ikke akseptabelt at en blokkleilighet på Mor­
tensrud på Oslos østkant skal ha høyere ligningsverdi i
formuesskatten enn en mye større og mer attraktiv leilig­
13. okt. -- Finansministerens redegjørelse om Regjeringens forslag til statsbudsjett
og om nasjonalbudsjettet for 2010
126 2009

het på Frogner på Oslos vestkant. Dagens ligningsverdier
gir lavere verdi for dyrere boliger enn for rimelige boliger.
Det kan gi helt urimelige utslag, ikke minst for eldre men­
nesker som ønsker å flytte fra en stor og upraktisk bolig og
over i en mer praktisk og nyere omsorgsbolig. Siden den
store gamle boligen ofte vil ha lav ligningsverdi, mens den
nyere omsorgsboligen ofte vil ligge nær maksimumsgren­
sen på 30 pst. av markedsverdien, kan man ved å selge den
gamle boligen og flytte til en mindre og mer praktisk om­
sorgsbolig få økt formuesskatt. Jeg fikk bl.a. en henven­
delse om dette fra en dame på 70 år som var i akkurat den
situasjonen. Både hun og andre som hun kjente, syntes at
det var helt umulig å forstå hvorfor en mindre omsorgsbo­
lig skal skattlegges hardere enn en større og mer verdifull
vanlig bolig. Det er jeg enig i. Våre forslag til omlegging
vil bety at vi retter opp mye av denne urettferdigheten.
Vi foreslår en moderat økning i ligningsverdiene, men
samtidig øker vi bunnfradraget betydelig for all formue.
Forslaget gir ikke økt formuesskatt av egen bolig sam­
let sett. Tvert imot foreslår vi å lette formuesskatten med
760 mill. kr. Det betyr at åtte av ti som i dag betaler for­
muesskatt, får lettelser. Gjennomsnittlig ligningsverdi som
andel av omsetningsverdi øker fra 20 pst. til 25 pst., en
økning som først og fremst skyldes at en får løftet opp
særlig lave ligningsverdier. Men maksimal ligningsverdi
skal fortsatt være 30 pst. av omsetningsverdien. Summen
av de endringene vi foreslår, betyr at et ektepar uten annen
formue kan eie en gjeldfri bolig verdt opptil 5,6 mill. kr
uten å betale formuesskatt ved en ligningsverdi på 25 pst.
og opptil 4,7 mill. kr ved en ligningsverdi på 30 pst.
Nå hører jeg at noen fra opposisjonen er ute og uttaler
seg om dette forslaget før de kan ha hatt mulighet til å
sette seg godt inn i det. Noen påstår at dette er en byskatt.
92 pst. av befolkningen i Oslo får enten uendret eller la­
vere skatt gjennom dette forslaget. Det kan umulig være
en byskatt. Jeg vil oppfordre opposisjonen til å ta seg litt
tid til å sette seg inn i dette forslaget, for det betyr nemlig
at en grov urettferdighet, som mange har vært utsatt for
over lang tid, rettes opp.
Sekundærboligen, dvs. en ekstra bolig som ikke er fri­
tids­ eller næringseiendom, skal verdsettes til 40 pst. av
omsetningsverdi, dvs. på nivå med næringseiendom. Sta­
dig flere investerer oppspart formue i en ekstra bolig som
f.eks. benyttes til utleie. Mange førstegangsetablerere får
en dyrere inngangsbillett til boligmarkedet fordi de kon­
kurrerer med slike investorer. Det kan også være grunn til å
tro at investeringer i en såkalt sekundærbolig kan gå på be­
kostning av investeringer i næringsvirksomhet. Lik verd­
setting av sekundærbolig og næringseiendom kan dermed
ha en gunstig effekt på samfunnets samlede ressursbruk.
Vi mener å ha funnet et godt kompromiss mellom hen­
synet til rettferdig fordeling og ønsket om en moderat for­
muesbeskatning av folks hjem. Fordelingsvirkningene er
gode. Totalt vil 120 000 færre mennesker betale formues­
skatt etter dette forslaget, og det er 760 000 som får la­
vere formuesskatt etter dette forslaget. Andelen skattebe­
talere som betaler formuesskatt, vil komme ned i 17 pst.
i 2010. I 2005 var det 30 pst. av skattyterne som betalte
formuesskatt. Dette får vi til fordi vi øker bunnfradraget
for enslige, fra 470 000 kr til 700 000 kr, og for ektepar til
1,4 mill. kr. For fire år siden, i 2005, var bunnfradraget på
151 000 kr. Så her har det skjedd en betydelig omfordeling
til beste for folk flest.
Det er et mål for Regjeringen at de sosiale og økono­
miske forskjellene i samfunnet reduseres. Skattepolitikken
bidrar til omfordeling. I tillegg foreslår Regjeringen økte
bevilgninger på vel 1 milliard kr i 2010 til målrettede tiltak
for å redusere fattigdom. Forskjellene i levekår utjevnes
bl.a. gjennom økningen i minstepensjonen og andre mins­
teytelser i folketrygden og økt bostøtte. Forslag om økte
utgifter til tiltak mot rusmiddelmisbruk og for å bedre til­
bakeføringen av innsatte og domfelte til samfunnet bidrar
også til å utjevne forskjeller.
Hovedoppgaven for den økonomiske politikken gjen­
nom det siste året har vært å bidra til at sysselsettingen
holdes oppe slik at arbeidsløsheten ikke øker mye i en
situasjon med et kraftig tilbakeslag i internasjonal økono­
mi. Arbeid gir inntekt og deltakelse og er viktig i kam­
pen mot fattigdom. Trygge arbeidsplasser og økt verdi­
skaping og utvikling i hele landet står sentralt i budsjettet
også for 2010. I løpet av 2009 ble tilskudd og lånerammer
under Innovasjon Norge økt kraftig som en del av tiltake­
ne mot finanskrisen. Også for 2010 foreslås bevilgninge­
ne til Innovasjon Norge og lånerammen for landsdekkende
innovasjonslån og lavrisikolåneordningene betydelig økt.
Garantirammene under Garanti­instituttet for eksportkre­
ditt, GIEK, er også økt kraftig det siste året for å motvir­
ke effektene av finanskrisen. Vi foreslår å videreføre de
høye nivåene i 2010 for den Alminnelige ordningen og
for U­landsordningen. Videre foreslår vi å etablere en ny
garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv
industri med en ramme på 20 milliarder kr. Regjeringen
foreslår dessuten en betydelig økning i arbeidsmarkedstil­
takene i 2010, og vi foreslår også å utvide målgruppen for
langtidsledighetsgarantien.
Regjeringen vil legge til rette for verdiskaping og ut­
vikling i hele landet. Det krever god infrastruktur. Nasjo­
nal transportplan 2010--2019 har en samlet planramme i
perioden som er 100 milliarder kr høyere enn planrammen
for Nasjonal transportplan 2006--2015. Vi vil fase inn sat­
singene på samferdsel så raskt som mulig, men selvsagt
innenfor de begrensingene som et forsvarlig økonomisk
opplegg setter.
Budsjettet for 2010 innebærer en betydelig innfasing
allerede det første året i planperioden. Regjeringens for­
slag innebærer en økning for Statens vegvesen på 23 pst.
og på 18,5 pst. for Jernbaneverket. Veksten i de frie inn­
tektene til fylkeskommunene gir rom for en økning i be­
vilgningene til de nye fylkesveiene på 1 milliard kr. Vi
foreslår også en ny rentekompensasjonsordning til fyl­
keskommunene, med en investeringsramme i 2010 på
2 milliarder kr.
For å oppnå målene om levende lokalsamfunn over hele
landet legges det opp til styrket innsats innenfor forskning
og innovasjon.
Jordbruksavtalen for 2009--2010 innebærer en ram­
meøkning på 1,2 milliarder kr sammenliknet med av­
talen for 2009, og av det er det 560 mill. kr netto som
13. okt. -- Finansministerens redegjørelse om Regjeringens forslag til statsbudsjett
og om nasjonalbudsjettet for 2010
127
2009

foreslås som bevilgningsøkninger over statsbudsjettet i
2010.
Nordområdene er et utenrikspolitisk satsingsområde,
og et ledd i den strategiske tenkningen er å sikre god res­
sursutnyttelse, forskning, næringsutvikling og infrastruk­
tur i nord. Det gir grunnlag for utvikling og optimis­
me i vår nordligste landsdel. Vi foreslår å øke tiltakene i
nordområdene med om lag 530 mill. kr.
Barn har rett til trygghet og omsorg. Vi plikter å stil­
le opp også for de barna som ikke har en trygg familie­
situasjon. Derfor styrker vi bevilgningene til det statlige
barnevernet. Vi øker bevilgningene til kommunal drift av
krisesentre for dem som utsettes for vold i nære relasjoner.
Regjeringen ønsker også at fedre og barn skal få mer
tid sammen. I dag er det slik at pappaer ikke bare ønsker
å treffe barna sine, men de ønsker å kjenne dem skikkelig
godt. Vi utvider retten til fedrekvote, slik at den også om­
fatter familier der mor har opptjent rett til foreldrepenger
i mindre enn 50 pst. stilling. Det vil gi ca. 1 500 flere fedre
rett til fedrekvote.
Kultur gir livskvalitet og opplevelser. Regjeringen er i
rute med opptrappingen av Kulturløftet. Det er muligens
noen som har fått med seg det. Målet er at 1 pst. av stats­
budsjettets utgifter skal benyttes til kulturformål innen
2014. Regjeringen foreslår en utgiftsøkning på 812 mill. kr
til oppfølging av Kulturløftet. Kulturbudsjettet har dermed
økt med om lag 2,7 milliarder kr, sammenliknet med nivået
i 2005. Vi foreslår bl.a. 200 mill. kr til en ny momskom­
pensasjonsordning for frivillig sektor fra 1. januar 2010,
som skal trappes opp til 1 milliard kr innen 2014.
Kulturopplevelser kan ikke måles i penger. Det samme
gjelder trygghet ved sykdom. Et godt helsetilbud, som vi
har tillit til, er av stor verdi for samfunnet.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til drift av
helseforetakene, og det legges til rette for en vekst i pasi­
entbehandlingen på om lag 1,3 pst. fra 2009 til 2010 og
full innføring av ny inntektsfordeling mellom de regio­
nale helseforetakene i tråd med anbefalingene i Magnus­
sen­utvalgets innstilling, på en slik måte at ingen av de
regionale helseforetakene får redusert sine inntekter.
Det er fortsatt behov for forbedringer i helsevesenet. Vi
må sørge for at ulike deler av helsesektoren kommunise­
rer godt, og at de samhandler bedre. Pasienter på vei fra
sykehus til sykehjem eller til andre kommunale tilbud må
føle seg sikre på at de blir godt tatt vare på. Samhandlings­
reformen må derfor følges opp for å kunne gi pasientene
et bedre og mer helhetlig helsetilbud.
Rusfeltet og omsorgssektoren styrkes. Investeringstil­
skuddet til sykehjem og omsorgsboliger øker. Aldersgren­
sen for egenandelsfritak for helsetjenester under egenan­
delstak 1 foreslås økt fra 12 til 16 år, og det innføres en
automatisk frikortordning.
Kriminalitet skaper utrygghet, og det viktigste vi kan
gjøre for å bekjempe kriminalitet, er forebygging. Men
vi trenger også et godt bemannet og oppegående politi. I
2010­budsjettet foreslås det å øke bevilgningene til politi­
og påtalemyndighet med til sammen 1,3 milliarder kr. Re­
gjeringen vil videreføre 460 sivile stillinger og 104 poli­
tistillinger som er opprettet i løpet av 2009. Den nye sær­
avtalen mellom staten og hovedsammenslutningene om
arbeidstidsbestemmelser i politiet tilsvarer en ressursøk­
ning på anslagsvis 230 årsverk. I 2010 foreslås det å ta opp
720 nye studenter ved Politihøgskolen. Dette er en dobling
av opptaket, sammenliknet med opptaket i 2006.
Siden 2007 har det vært en betydelig økning i antallet
nye asylsøkere til Norge. Vi vil derfor bruke 1,4 milliar­
der kr mer til statlige mottak og vertskommunetilskudd til
kommuner med asylmottak. Dette inkluderer 400 mill. kr
som følge av flere enslige mindreårige asylsøkere over 15
år. Antallet omsorgsplasser for enslige mindreårige asyl­
søkere under 15 år foreslås økt med 120 plasser. Samtidig
styrker vi UDI og politiets arbeid på utlendingsområdet.
Det foreslås også økte utgifter til retur­ og reintegrerings­
tiltak.
Den internasjonale krisen har rammet mange land
hardt. For å bidra til å dempe de negative konsekvensene
har Norge stilt nye lånemidler til disposisjon for Det in­
ternasjonale valutafondet. Vi har også gitt løfte om bilate­
rale lån til Island og Latvia, som er land i vår nærhet som
er spesielt hardt rammet. Vi er særlig opptatt av å hjelpe
Island i den vanskelige situasjonen som landet er oppe i.
Norge har vært en pådriver for tidlig og betydelig støtte
til Island gjennom et nordisk samarbeid. Det norske lånet
utgjør 480 mill. euro. Det er ca. 4,2 milliarder norske kro­
ner av en samlet nordisk ramme på 1,8 milliarder euro. Vi
legger fra norsk side stor vekt på at de nordiske landene på
denne måten går sammen om å støtte Island. Både Norge
og Island er tjent med at det nordiske samarbeidet styrkes,
og at støtten til Island skjer innenfor et internasjonalt sam­
arbeid. Statsministeren sendte i forrige uke et brev til sin
islandske kollega, der han bekreftet det norske lånetilbu­
det innenfor den nordiske rammen. I likhet med statsmi­
nisteren er jeg opptatt av at Norge og de øvrige nordiske
landene støtter det arbeidet den islandske regjeringen gjør
for å gjenreise økonomien og normalisere Islands forhold
til omverdenen. Vi fortsetter med å følge utviklingen på
Island nøye.
Også fattige land rammes hardt av den internasjonale
krisen. I en tid der det har vært grunn til å frykte at den
rike delen av verden har nok med seg selv og sine egne
problemer som følge av finanskrisen, er det et viktig signal
fra Norge at vi trapper opp bistandsinnsatsen. Fattigdom
er ikke tilfeldig. Den bunner i skjeve maktstrukturer, urett­
ferdig fordeling og diskriminering. Regjeringens utvik­
lingspolitikk vil utfordre den skjeve maktfordelingen i og
mellom land og forhold som bidrar til urettferdighet. Bi­
standsbudsjettet økes med over 1,2 milliarder kr. Bistands­
rammens andel av anslått BNI, brutto nasjonalinntekt, øker
fra 1 pst. i 2009 til 1,09 pst. i 2010.
Finanskrisens virkninger er internasjonale, og gode po­
litiske virkemidler mot framtidige økonomiske kriser må
også utvikles internasjonalt. Det er bred enighet om at for
stor risikotaking, sterke internasjonale smitteeffekter og
mangelfull og dels fraværende regulering i sentrale enkelt­
land var viktige årsaker til krisen. Bankreguleringen går
entydig i retning av krav om mer og bedre kjernekapital og
krav om oppbygging av motsykliske kapitalbuffere. Vide­
re er det bred enighet om at systemviktige finansinstitu­
13. okt. -- Finansministerens redegjørelse om Regjeringens forslag til statsbudsjett
og om nasjonalbudsjettet for 2010
128 2009

sjoner må underlegges strengere regler -- særlig med hen­
syn til risiko og kapitalmengde -- og bedre tilsyn, også på
tvers av landegrensene.
I kjølvannet av finanskrisen har det også vært stor
oppmerksomhet om avlønningene og avlønningssysteme­
ne i finansinstitusjonene og virksomheten til kredittvurde­
ringsbyråene. Nye regler som kan bidra til å unngå sterke
interessekonflikter og til å hindre utilbørlig risikotaking,
vurderes nå både i G20 og i EU.
Finanskrisen og et vedvarende press bl.a. fra Norge har
bidratt til at de fleste såkalte skatteparadisene i verden nå
endrer politikk. Flere av disse er klare til å åpne for inn­
syn for våre skattemyndigheter. I løpet av denne stortings­
sesjonen regner Regjeringen med at Norge vil få etablert
innsynsavtaler med en rekke land som hittil har vært luk­
ket for slikt innsyn. Dette vil omfatte de viktigste av lan­
dene der norske skattytere har kunnet gjemme bort pen­
ger for å unngå skatt. Norge vil fortsatt delta aktivt i det
internasjonale arbeidet for å fjerne slike muligheter for
bortgjemming og skatteflukt.
De særskilte tiltakene som er iverksatt for å motvirke
virkningen av finanskrisen i Norge, er midlertidige. Etter
hvert som situasjonen i norsk økonomi normaliseres, vil
tiltakene trappes gradvis ned. Norges Bank har allerede
begynt å øke minsteprisen i byttelånsordningen i takt med
at bankenes finansieringsmuligheter i markedene er blitt
bedre, og banken har varslet at siste auksjon vil bli gjen­
nomført i desember i år. Fram til begynnelsen av oktober er
det inngått bytteavtaler for 228 milliarder kr i ordningen,
og det ser ikke ut til at hele rammen på 350 milliarder kr
vil bli utnyttet.
Fristen for å søke Statens finansfond om kapitalinn­
skudd utløp 30. september 2009. Det var da kommet inn
søknader fra 34 banker. Per 17. august 2009, da Statens
obligasjonsfond la fram rapporten for første halvår, var
6,2 milliarder kr av rammen på 50 milliarder kr plas­
sert i obligasjonsmarkedet. Behovet for kapitaltilførsel til
næringsliv og banker gjennom Statens obligasjonsfond
og Statens finansfond reduseres når kapital nå igjen kan
hentes fra andre kilder.
Også renten, som nå er historisk lav, vil etter hvert
måtte øke igjen. Norges Bank har signalisert at rente­
bunnen nå er nådd og at styringsrenten etter hvert vil
økes. Norges Bank har anslått at det normale nivået for
styringsrenten er mellom 5 og 6 pst.
Det vil også være nødvendig gradvis å utfase stimu­
lansene i finanspolitikken og bringe bruken av oljeinntek­
ter over statsbudsjettet tilbake til 4­prosentbanen, i tråd
med det som er handlingsregelen for budsjettpolitikken.
Når veksten i økonomien tar seg opp, må bruken av ol­
jeinntekter igjen tilsvare realavkastningen i Statens pen­
sjonsfond -- Utland. Det vil begrense handlingsrommet i
budsjettpolitikken framover.
Målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkono­
mien ligger den foreslåtte bruken av oljeinntekter i 2010
anslagsvis 2,3 prosentpoeng høyere enn forventet fonds­
avkastning. Dette er et langt gunstigere utgangspunkt for
å kunne sikre gode statsfinanser enn det de fleste andre
land har. OECD anslår at det strukturelle budsjettunder­
skuddet i USA vil komme opp i nærmere 9 pst. av BNP
neste år, mens underskuddet i Storbritannia anslås til over
10 pst. Også Japan og enkelte land i euroområdet står over­
for store budsjettunderskudd. Samtidig har disse landene
til dels betydelig netto statsgjeld i utgangspunktet.
Hvilke strategier de enkelte landene velger for å gjen­
opprette bærekraften i offentlige finanser, vil ha betyd­
ning for den videre økonomiske utviklingen hos våre han­
delspartnere på mellomlang sikt, og representerer også en
usikkerhetsfaktor for vurderingene av utviklingen i norsk
økonomi.
Budsjettet for 2010 er godt tilpasset den økonomiske
situasjonen. Det er et budsjett som tar hensyn til at det
fremdeles er behov for tiltak mot arbeidsløshet. Det er også
et budsjett som styrker de sidene ved det norske samfun­
net som har hjulpet oss gjennom finanskrisen, og som vil
hjelpe oss å møte kriser også i framtiden. Ikke minst er
det et budsjett som reflekterer alvoret i klimaendringene
og behovet for omstilling til et lavutslippssamfunn. Det er
et budsjett som tar framtidens utfordringer på alvor.
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det nå åpnes
for en kommentarrunde, begrenset til ett innlegg på inn­
til 5 minutter fra hver partigruppe. Det er i samsvar med
forretningsordenens § 34 a.
Presidenten vil så foreslå å fravike forretningsordenens
§ 34 a, slik at det etter hvert innlegg fra opposisjonspar­
tiene gis anledning til en kommentar fra finansministe­
ren og deretter en sluttkommentar fra representanter for
opposisjonspartiene på inntil 2 minutter hver.
Videre foreslås det at det åpnes for en kommentar fra
finansministeren eller statsministeren på inntil 3 minutter
på slutten av debatten.
-- Det anses vedtatt.
Torgeir Micaelsen (A) [10:54:01]: Den rød­grønne
regjeringen gjenvant regjeringsmakten i september på et
klart verdimessig budskap om arbeid til alle, rettferdig
fordeling og satsing på fellesarenaene i samfunnet. Det er
kanskje ikke noen overraskelse at jeg mener at blant disse
målene er det arbeid til alle som står i en særstilling, fordi
arbeid er selve bærebjelken i samfunnet.
For ett år siden husker jeg det var stor grad av usikker­
het, og finansministeren har på en utmerket måte beskre­
vet -- hva skal vi si -- tonen, hva vi stod overfor da Leh­
man Brothers gikk konkurs, og børsene raste verden over.
Det var nemlig alvorlig fare for arbeidsplassene til svært
mange nordmenn. Ettertiden har vist at Regjeringens til­
taksmedisin både hadde riktig timing og dosering. Vi fikk
raskt finansmarkedet til å fungere igjen. Bankene er ikke
lenger like bekymret, og veksten i arbeidsledigheten vil
ikke øke på langt nær så mye som vi fryktet i vinter.
På vegne av norske arbeidstakere er jeg glad for at til­
takene vi iverksatte, har fungert. Men jeg er urolig -- fort­
satt -- for deler av norsk næringsliv, det som er konkurran­
seutsatt spesielt, og vi må ha en særlig oppmerksomhet på
det i årene som kommer. Men selv om det blir krevende
tider med stor økonomisk usikkerhet, mener jeg at forsla­
get fra Regjeringen til statsbudsjett svarer på utfordringe­
13. okt. -- Finansministerens redegjørelse om Regjeringens forslag til statsbudsjett
og om nasjonalbudsjettet for 2010
129
2009

ne, både gjennom å føre en økonomisk politikk som er
ansvarlig, videreføring av mange av de næringsrettede for­
slagene i vinterens tiltakspakke og gjennom å øke antall
tiltaksplasser for folk som mister arbeidet.
Kampen for arbeidsplasser er Arbeiderpartiets historis­
ke arv, og en kamp det er verdt å videreføre. Men forslaget
til statsbudsjett inneholder også mange gode forslag som
jeg mener styrker fellesskapsarenaene i samfunnet. Flere
skal få behandling på sykehusene våre. Vi følger opp løftet
i valgkampen om et eget investeringstilskudd for bygging
av nye heldøgns omsorgsplasser for våre eldste. Vi satser
på fellesskolen ved å utvide med én ekstra undervisnings­
time og tilbud om gratis leksehjelp, slik at alle unger skal
få et bedre opplæringstilbud.
Alt dette er det mulig å få til fordi vi har tøffe nok ledere
og tøffe nok politikere til å si nei til skattelettelser i milli­
ardklassen. Men det å si nei til store skattekutt er ikke det
samme som ikke å gjøre nødvendige forbedringer i skat­
tesystemet. Det har jo de siste fire årene til de grader vist
oss. Vi har et mye mer rettferdig skattesystem i dag enn vi
hadde for fire år siden. Jeg mener at forslaget om mer rett­
ferdige regler for verdsetting av boliger i formuesskatten er
en ny, klar forbedring av skattesystemet. Finansministeren
beskrev dette også. Det er rett og slett ikke lenger mulig
å forklare og forsvare hvordan boligeiendom systematisk
har blitt urettferdig verdsatt over hele landet. Det er der­
for på høy tid at noe gjøres. Men jeg må innrømme at jeg
er spent på hvordan opposisjonen vil reagere på endringe­
ne som foreslås, og ikke minst hvordan de vil reagere på
at det nå er en rød­grønn regjering med en finansminister
fra Sosialistisk Venstreparti som foreslår, langt på vei, at
det nå er slutt på at vanlige folk skal bære hovedbyrdene i
formuesskatten. Hvem skulle trodd at det var en statsmi­
nister fra Det norske Arbeiderparti og en finansminister
fra et sosialistisk venstreparti som har økt bunnfradraget
i formuesskatten fra 150 000 kr og opptil 1,4 mill. kr.
Ja, jeg sier: Jeg ønsker opposisjonen velkommen til
debatt om disse forslagene. Når det gjelder det som ble
foreslått i valgkampen, at man ville utfordre selve bære­
bjelken i formuesskatten, nemlig fjerne den, skal det bli
veldig interessant å se om det nå er de rød­grønne partie­
ne som gjennomfører de omfattende endringene, eller hva
som kommer til å skje.
Jeg vil avslutte med å ønske opposisjonen velkommen
til samarbeid i finanskomiteen. Det blir en spennende høst,
med et spennende politisk statsbudsjett som er lagt fram.
Og så ser jeg fram til gode debatter om både skatter, av­
gifter og andre viktige velferdsområder i månedene som
kommer.
Ulf Leirstein (FrP) [10:58:22]: Det var godt at stats­
råd Storberget husket å legge fram budsjettet i dag, slik
at vi da kan ha et eventuelt godt samarbeid i finanskomi­
teen og faktisk behandle budsjettet! Jeg var et øyeblikk litt
bekymret for at man nå tenkte at gjennom flertallet var
det ikke nødvendig å gå veien om Stortinget. (Munterhet
i salen) Men jeg er veldig glad for at det ble rettet i siste
liten.
Jeg konstaterer at denne regjeringens framlegg av bud­
sjettet på mange måter viser en regjering som ønsker å ad­
ministrere. Det har gjennom debatt om trontalen og debatt
i media knyttet til Soria Moria II kommet sterk kritikk fra
oss i Fremskrittspartiet og resten av opposisjonen, og vi
mangler visjoner og vyer om hvordan man skal reforme­
re det norske samfunnet på viktige områder der velferds­
samfunnet har store utfordringer. Dette budsjettet svarer
ikke på disse utfordringene. På meg virker dette budsjettet
som et ønske om fortsatt å administrere. Ved at man bru­
ker mye oljepenger kan man fortsatt plusse på en rekke
områder, men de store visjonene og vyene uteblir.
Det er ganske interessant å se på Regjeringens olje­
pengebruk. Regjeringen bruker mye oljepenger, mer olje­
penger enn selv Fremskrittspartiet noen gang har foreslått
å bruke. Samtidig begrunner man denne oljepengebruken
med at man er i en finanskrise. Derfor kan man bruke så
mye penger. Jeg antar at man i 2011 skal begynne å stram­
me inn på denne pengebruken. Hvordan dette skal gå i hop
med Regjeringens egen retorikk -- når man nå stort sett
plusser på alle offentlige budsjetter, i alle departementer,
og bruker mye mer også på offentlig byråkrati -- nemlig at
man skal begynne innstrammingen om et år, kan bli inter­
essant. Jeg tror man kommer til å møte seg selv i døren
så lenge man har det hellige forholdet man sier man har,
til den berømmelige handlingsregelen.
Finanskrisen er ikke over. Det bekrefter også finansmi­
nisteren. Hun rettferdiggjør da også en stor oljepengebruk.
Men hvis det er slik at man fortsatt har finanskrise, noe jeg
tror man har, og hvis man ser at deler av norsk næringsliv
har store utfordringer, hvorfor svarer da ikke dette stats­
budsjettet på disse utfordringene? Det ligger ikke noe i
dette statsbudsjettet som imøtekommer den delen av norsk
næringsliv som sliter på grunn av finanskrisen.
Finansministeren sa selv at det var store utfordringer
innenfor eksportindustrien, verftsindustrien, bygg og an­
legg. Men dette er nå deler av norsk næringsliv som ikke
blir spesielt ivaretatt av det statsbudsjettet som er framlagt.
Da blir det noe hult når man sier at man er veldig opptatt
av denne finanskrisen, men ikke svarer på utfordringene
i budsjettet som er framlagt.
Jeg registrerer også at Regjeringen varsler at rentene
kommer til å stige, for det har sentralbanksjefen sagt. Det
betyr også en innstramming for mye av norsk næringsliv,
og ikke minst også for mange forbrukere i året og årene
som kommer.
Den store satsingen, som statsministeren snakket om
i valgkampen, skulle være eldreomsorg. I dette budsjettet
legges det opp til en tilskuddsordning for 2 500 nye syke­
hjemsplasser og omsorgsboliger i kommunene. Det spesi­
elle er at det største løftet, den største reformen som Regje­
ringen har lovt, nemlig å styrke eldreomsorgen, overlates
til kommunene. Det er nå 430 kommuner som skal si om
de ønsker å benytte seg av disse tilskuddene. 430 forskjel­
lige kommuner skal si om de har mulighet til å gjennom­
føre det løftet for eldreomsorgen som Regjeringen lover.
Man lover altså på vegne av noen andre, som eventuelt
skal vurdere å gjennomføre det.
Så vet vi at kommunesektoren, til tross for nye, friske
penger fra Regjeringen i dette statsbudsjettet, står over­
13. okt. -- Finansministerens redegjørelse om Regjeringens forslag til statsbudsjett
og om nasjonalbudsjettet for 2010
130 2009

for store utfordringer -- bl.a. har den mye lån. Det er ikke
dermed sagt at man klarer denne utbyggingen som Re­
gjeringen nå lover på vegne av kommunene. Og hvorfor
skal man ha et tak? Hvis det er viktig å bygge ut syke­
hjemsplasser og omsorgsboliger, hvorfor setter man et tak
på tilskuddsordningen på 2 500 plasser? Det skjønner jeg
ikke.
Hva med helsekøene? Vi vet at vi har over 250 000
pasienter som venter på en viktig behandling ved våre in­
stitusjoner. Regjeringens svar på det er en økt pasientbe­
handling på 1,3 pst. Det er en fattig trøst for mange av
dem som med dette statsbudsjettet fortsatt vil stå i kø
når budsjettet mest sannsynlig blir klubbet igjennom her
i Stortinget.
Finansministeren nevnte også samferdsel og skrøt av
satsingen der. Ja, det er en stor satsing, men satsingen som
er foreslått i statsbudsjettet for 2010, følger ikke opp Na­
sjonal transportplan som man klarte å vedta for få måne­
der siden. Man vil altså få et etterslep allerede det første
året av Nasjonal transportplan, det viser de tabellene som
ligger i proposisjonen. Det er bekymringsfullt, all den tid
vi i dag våknet opp til nyheten om at det er ledig kapasitet
og at man kunne gjort mer på bygg­ og anleggssiden.
Presidenten: Det blir gitt anledning til en kort kom­
mentar på inntil 2 minutter fra finansministeren.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:03:46]: Jeg er abso­
lutt og dundrende uenig med representanten Leirstein i at
dette er et budsjett uten visjoner. Det er klare mål om å lage
et mer solidarisk og et mer miljøvennlig samfunn. Det er
det vi strekker oss etter i dette budsjettet.
Vi skal få opp CO 2 ­rensing, som kommer til å være
en viktig teknologiutvikling for å begrense klimautslippe­
ne. Vi foreslår en omlegging når det gjelder verdifastset­
telse av boliger og formuesskatten, som er et stort grep.
Jeg merker meg med interesse at representanten Leirstein
ikke kommenterte det. Det håper jeg betyr at han har tenkt
å bruke litt tid på å sette seg inn i det, for det er et om­
fattende materiale som ligger der nettopp om det. Da kan
vi få bort en del grov urettferdighet. En viktig visjon er
å føre en politikk for mer rettferdig fordeling og ta bort
grov urettferdighet.
En klar visjon har vært å få på plass full barnehagedek­
ning, og vi fortsetter med å styrke tilbudet til barna fordi
vi vet at både skolen, SFO og barnehagene er de viktigste
arenaene for å bekjempe forskjeller og for å gi unger best
mulig utgangspunkt.
En klar visjon er å sørge for godt helsetilbud til befolk­
ningen gjennom både å styrke behandlingskapasiteten på
sykehusene, og å sørge for at vi framover er smartere gjen­
nom samhandlingsreformen, som betyr at flere pasienter
kan behandles i kommunene når de er klare for utskriving
fra sykehus. Vi vet at mange av de pasientene nå ligger
på sykehus og slik sett hindrer andre som står i køen, i å
komme inn og få god behandling.
Så: Det krevende med dette budsjettet er å finne ut
hvordan vi skal legge oss når det gjelder oljepengebruk.
Hver sjuende krone av offentlige budsjetter er nå en olje­
krone. Det er gode grunner for å gjøre det fordi arbeidsle­
digheten øker ytterligere. Men konkurranseutsatt sektors
utfordringer kan vi ikke bevilge oss bort fra. Måten vi best
hjelper konkurranseutsatt sektor på, det er å holde igjen
på oljepengebruken, og det gjør vi.
Ulf Leirstein (FrP) [11:06:06]: Jeg synes det er rart
at finansministeren sier at man holder igjen på oljepenge­
bruken, når man bruker så mye oljepenger som man fak­
tisk gjør. Jeg har ikke noen problemer med at Regjeringen
gjør det. Det er mer interessant at Regjeringens egen re­
torikk ikke skulle tilsi at man skulle bruke så mye penger.
Men man velger å gjøre det når det passer Regjeringen
-- og det er Regjeringens privilegium.
Jeg fikk ikke tid til å kommentere formuesskatten, rett
og slett fordi dette stod på en lapp jeg aldri rakk å komme
til. Det er det som er dilemmaet her inne noen ganger, når
klokken går fort. Fremskrittspartiet er veldig glad for at
Regjeringen nå øker bunnfradraget opp til 700 000 kr. Vel­
dig bra! Det betyr at man mener at systemet var urettfer­
dig slik det var. Man brukte altså fire år med regjerings­
makt til å skjønne at dette var urettferdig, for så å komme
med et forslag som er veldig positivt når det gjelder å øke
bunnfradraget. Hvordan dette vil slå ut med den økte bo­
ligskatten for noen som et element i formuesskatten, må
vi se nærmere på. Jeg hører man sier man skal rette opp
en del skjevheter. Jeg tror at så lenge man har formues­
skatten, vil det alltid være skjevheter i systemet. Man vil
aldri kunne klare å lage et perfekt system hvor man ikke
skal ha noen såkalt urettferdighet. Det urettferdige her vil
uansett være hele formuesskatten som sådan. Mange som
investerer i arbeidsplasser og investerer i videreføring av
verdiskapingen i Norge, føler det urimelig at man skal be­
skattes på den måten som man med formuesskatten leg­
ger opp til. Men bunnfradraget er absolutt positivt, og jeg
er veldig glad for at Regjeringen kom til den erkjennelsen
at man måtte få et mye høyere bunnfradrag.
Når det gjelder visjoner, mener jeg fortsatt at de store
reformene uteblir, som man kanskje burde ha grepet tak
i. Jeg hører man snakker om samhandlingsreformen. Vel,
den er også et stykke fram i tid. Det som er poenget nå,
er at for alle dem som står i kø i dag, for alle som ven­
ter på sykehjemsplass, som venter på pasientbehandling
ved et av våre sykehus -- alle som altså trenger behand­
ling nå -- hjelper det ikke at reformene kommer om noen
år. Vi trenger action, og det trenger vi nå.
Jan Tore Sanner (H) [11:08:24]: Arbeidsdelingen på
budsjettdagen er ofte at Regjeringen skjønnmaler, og op­
posisjonen skal finne de kritiske punktene. La meg der­
for starte med å slå fast at Norge er et godt land å bo i,
og det kommer det også til å være etter at dette budsjettet
er vedtatt. Vi har enestående muligheter i vårt land, og vi
har kommet bedre igjennom finanskrisen enn det veldig
mange fryktet. Det er også positive tegn i norsk økonomi,
og det er det viktig at vi tar vare på.
Jeg vil understreke at det har vært et godt samarbeid
om tiltakene under finanskrisen, særlig tiltakene knyttet
til bank­ og finansvesen, men også andre tiltak. Høyre har
13. okt. -- Finansministerens redegjørelse om Regjeringens forslag til statsbudsjett
og om nasjonalbudsjettet for 2010
131
2009

hele tiden ment at man burde ha brukt finanskrisen til å
investere mer for fremtiden, satset mer på kunnskap, mer
på forskning, mer på en omlegging i en mer bærekraftig
og miljøriktig retning, og bedre tiltak for bedriftene i pri­
vat sektor, for jobbskaperne, for de små og mellomstore
bedriftene. Samtidig er det grunn til fortsatt å være be­
kymret for arbeidsplassene i industrien og i konkurranse­
utsatt sektor. Det budsjettet som i dag er lagt frem, vil ikke
dempe presset på rente og kronekurs, og det mangler også
andre tiltak som kunne ha lettet situasjonen i privat sektor.
Regjeringen varsler i budsjettet at det blir strammere i
årene som kommer. Det blir mindre handlingsrom i de of­
fentlige budsjettene. Da er den tiden over hvor man kan
måle enhver suksess i hvor mye penger man bevilger. Da
burde Regjeringen være mer opptatt av hvilke resultater
man oppnår. Det er behov for tøffere prioriteringer. Det er
behov for nye løsninger dersom vi skal klare å løse flere
oppgaver innenfor offentlig sektor. For meg virker det som
Regjeringen er litt tom for ideer, at den mangler kraft til
å gjennomføre reformer som gjør at vi kan få mer ut av
de pengene vi har til disposisjon. Vi har vært igjennom
fire år hvor helsekøene har vokst, og hvor man sier nei
til samarbeid med private for å få helsekøene ned. Vi har
vært igjennom en periode hvor det har vært økninger til
samferdsel, men hvor man sier nei til nye løsninger som
kunne bidratt til at vi kunne bygd mer vei raskere.
La meg peke på noen av de store utfordringene frem­
over. Det er behov for å få til et krafttak for høyere utdan­
ning og forskning. Dette budsjettet innebærer at man vi­
derefører hvileskjæret for høyere utdanning. Det er å gå
baklengs inn i fremtiden. Det er behov for å frigjøre mid­
ler på de offentlige budsjettene, slik at vi kan investere
mer for fremtiden, sørge for at vi satser på kunnskap og
forskning.
Den andre utfordringen er at vi må sørge for at mer av
jobbveksten kommer i privat sektor. Vi må sørge for at det
blir lettere vilkår for de små og mellomstore bedriftene,
for jobbskaperne. Da må vi gjøre Norge mindre overadmi­
nistrert, lette byrdene gjennom mindre byråkrati, mindre
skjemavelde og redusere skatter og avgifter for bedriftene.
Det er behov for å redusere utenforskapet. Det er bekym­
ringsfullt at stadig flere presses ut av arbeidsmarkedet og
går på trygd og ikke kommer tilbake i jobbsituasjon for
en kortere eller lengre periode.
Det er behov for å sørge for at vi kan få løst flere opp­
gaver innenfor de offentlige budsjettene vi har. Da burde
man gjort Norge mindre overadministrert, sett på kommu­
nesektoren, sett på antall forvaltningsnivåer og åpnet for
bedre samarbeid med private. Men vi har en regjering som
er litt fanget i sitt eget nett fordi man har en allergi når
det gjelder å samarbeide med private krefter, og fordi man
ikke ønsker å gjøre noe med kommunestrukturen.
Til slutt: Det er gledelig at Regjeringen øker bunnfra­
draget i formuesskatten. Men man burde jo fått til reelle
reduksjoner i formuesskatten, slik at man kunne styrket det
private eierskapet i Norge, slik at vi kunne sørget for at ei­
erne fikk mer kapital til å investere i små og mellomstore
bedrifter for å trygge jobbene fremover.
Så er det mange som må regne med at de får høyere
boligskatt i årene som kommer. Det vil komme på toppen
av at Regjeringen har økt bolig­ og eiendomsskatten med
4 milliarder kr over fire år, og at mange også vil måtte
regne med høyere renter i årene som kommer.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:13:42]: Jeg er glad
for at representanten Sanner starter med å si at Norge er
et godt land å bo i, for ofte blir det sånn i denne typen de­
batter at mange må gni seg litt i øynene og ikke kjenner
seg helt igjen. Jeg er også glad for det samarbeidet vi har
hatt med opposisjonen, særlig når det gjelder banktiltak,
og situasjonen da det gjaldt å skaffe kreditt til næringslivet
-- for det var prekært på et tidspunkt.
Så er jeg jo villig til å se litt stort på alle de ropene
jeg fikk fra Høyre og andre partier i opposisjonen om at
vi kom med for lite for sent i forhold til å bekjempe virk­
ningene av finanskrisen. Når vi nå ser oss tilbake, har vi
truffet riktig, med riktig omfang på de tiltakene vi har satt
i gang. Men de er midlertidige. Vi faser dem nå ut, og det
er fremdeles utfordringer i norsk økonomi framover.
Så anklager representanten Sanner Regjeringen for å ha
gått tom for ideer. De store, nyskapende ideene fra Høyre
er altså storstilt privatisering og kommunesammenslåing.
Jeg er ikke i stand til å se at det er nye forslag. Det har
mange land prøvd før med svært dårlige resultater. Det er
ingen grunn til at verken norsk næringsliv eller folk flest
skulle hige etter storstilt privatisering i Norge. Det er tvert
imot slik at den norske velferdsstaten har vært et veldig
godt utgangspunkt for å stille opp for næringslivet i en
krisetid. Det at vi har løst viktige oppgaver, f.eks. når det
gjelder helse og utdanning, i fellesskap, har vært en for­
del når markedene har krasjet, slik vi har sett i land rundt
oss.
Men representanten Sanner har rett. Det kommer til å
være vanskeligere å bevilge seg ut av utfordringer fram­
over. Og det kommer til å stille større krav til hvordan vi
bruker de ressursene (presidenten klubber) vi har i sam­
funnet. For den store utfordringen vi har når det gjel­
der konkurranseutsatt (presidenten klubber) sektor, er at
vi ikke stiller oss slik at fyrer opp under en (presidenten
klubber) ... som styrker krona.
Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at
når den klokka som står foran på talerstolen viser null, er
taletiden ute. Den er ikke veiledende! Den vil bli prakti­
sert minst like strengt som handlingsregelen. (Munterhet
i salen)
Statsråd Kristin Halvorsen [11:16:12]: Da er den litt
fleksibel, president!
Jan Tore Sanner (H) [11:16:18]: Hvis man skal hånd­
tere tiden slik som handlingsregelen, har vi litt å gå på -- i
hvert fall i 2009 og 2010!
Når det gjelder finanskrisen, har vi nå opplevd en kraf­
tig vekst i offentlig sysselsetting. Samtidig har vi først og
fremst tapt mange arbeidsplasser i privat sektor. Da mener
Høyre at tiden er inne til å lette byrdene for de små og
mellomstore bedriftene, for de mange jobbskaperne i lan­
13. okt. -- Finansministerens redegjørelse om Regjeringens forslag til statsbudsjett
og om nasjonalbudsjettet for 2010
132 2009

det vårt, senke de administrative kostnadene, ha mindre
byråkrati, færre regelverk og lavere skatter, slik at vi kan
skape flere varige og trygge jobber fremover. Jeg mener
at en av de viktigste oppgavene vi har, er å sørge for at
mer av jobbveksten kommer i privat sektor. Da må vi ha
en regjering som er glad i bedrifter, som sørger for at det
blir lettere å skape og trygge de arbeidsplassene vi har i
privat sektor.
Jeg sa ikke at vi ville ha noen storstilt privatisering,
men jeg etterlyste samarbeid med private. For det vi har
opplevd i de senere år, er at det er bevilget rekordmye
penger til helse og mange andre områder, men man har
ikke sett tilsvarende resultater. Helsekøene har økt. Det er
bygd mindre med vei enn det ble gjort under den borger­
lige regjeringen. Vi ligger på topp i bevilgninger til sko­
len, samtidig som vi har middels resultater. Derfor er det
behov for nytenkning. Bjarne Håkon Hanssen, den avgå­
ende helseministeren, har sagt at Høyre har rett når vi sier
at mer samarbeid med private vil få ned helsekøene. Det
er dokumentert at samarbeid med private på samferdsels­
sektoren ville ha innebåret at vi kunne ha bygd mer vei
raskere. Jeg sier derfor at Regjeringen er tom for ideer, for
den svarer med gårsdagens løsninger på de utfordringene
vi nå står overfor.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:18:39]: I gårsda­
gens trontaledebatt spurte Siv Jensen lett foraktelig hvor
den rød­grønne regjeringa nå ville la velferdsstaten ese ut.
Svaret har hun fått i dag. Velferdsstaten vil ese ut på vik­
tige områder som betyr noe for barns oppvekstsvilkår, for
eldre menneskers trygghet og livskvalitet, for miljøet og
for innbyggernes vilje til å bidra til fellesskapet.
Budsjettet viser solid gjennomslag for SVs hovedsaker.
Miljø, rettferdig fordeling og barns oppvekstvilkår kom­
mer styrket ut av dette budsjettet, som er såkalt svakt eks­
pansivt. Utvidet skoledag, to timer gratis SFO i uka med
leksehjelp til de yngste barna, tiltak mot frafall i videre­
gående skole, barnehagereformen, nytt tilskudd til kultur­
skoler og rentekompensasjonsordning, slik at vi kan pusse
opp skoler og svømmeanlegg, er viktige grep som barn
og unge vil få glede av i åra som kommer. Jeg tror ikke
de vil dele Siv Jensens lett nedlatende beskrivelse av en
velferdsstat som eser ut, eller uttalelsen til hennes kollega
Tybring­Gjedde om umyndiggjøring.
På miljøområdet tas det viktige løft. Vår regjering har
fått mye oppmerksomhet for regnskogsatsinga fra klima­
forliket, som nå forsterkes. Jeg vil si litt om hvorfor dette
er viktig.
For det første er det slik at en femtedel av de globale
klimagassutslippene skyldes ødeleggelse av regnskog og
andre tropiske skoger. Å stanse tapet av tropeskog er det
mest effektive og det rimeligste strakstiltaket for å begren­
se klimaendringene. For det andre er store deler av natur­
mangfoldet knyttet til regnskog. Og for det tredje er det
viktig å sikre urfolks og andre skogbaserte folkegruppers
rettigheter, som igjen er avgjørende for å stanse avskoginga
og dermed redusere klimagassutslippene.
Kanskje fins løsninga på kreftgåten, hiv/aids eller ma­
laria i regnskogens naturmangfold. Også norsk natur har
gitt viktige bidrag til menneskers helse og velferd. I 1969
fant f.eks. et sveitsisk ektepar som gikk tur på Hardanger­
vidda, en uanselig jordsopp. Soppen inneholdt stoffet cik­
losporin, som har vist seg å gjøre det enklere å transplan­
tere hjerter og andre organer. Ved siden av klimaendringer
er utryddelse av artsmangfoldet vår tids største miljøut­
fordring, og det kan altså frarøve oss mennesker viktige
nøkler til bedre helse og livskvalitet.
Forskere anslår nå at hastigheten på og omfanget av
artsutryddelsen er opp mot tusen ganger større enn nor­
malt. Om trenden fortsetter, kan så mye som en tredjedel av
alle arter på kloden gå tapt innen midten av dette århund­
ret. Regjeringas skogsatsing må også ses i lys av dette. I
tillegg øker vi nå bevilgningene til Miljøverndepartemen­
tet, slik at vi kan følge opp naturmangfoldloven -- det vik­
tigste verktøyet for å stanse tapet av naturmangfold her
hjemme.
Budsjettet preges også av satsing på CO 2 ­rensing, kli­
maforskning, miljøteknologi og innføring av viktige mil­
jøavgifter i tillegg til varslede grep for å gjøre det mer lønn­
somt å velge biler som forurenser lite, og mer ulønnsomt
å velge biler som forurenser mest. Dette er veldig viktig
fordi økningene fra utslipp i veitrafikken er veldig store og
gjør det vanskelig for oss å nå klimamålene hvis vi ikke
setter inn viktige grep. Vi har varslet at vi skal gjøre det,
og vi fortsetter den omlegginga som vi startet på. Ende­
lig får vi også på plass CO 2 ­avgift på gass, som vil fjerne
et viktig konkurransehinder for bioenergi. Her ligger det
muligheter for en grønn næring som kan gi mange nye
arbeidsplasser framover.
Litt om fordeling til slutt. Regjeringa vil med statsbud­
sjettet for 2010 innføre en mer rettferdig formuesbeskat­
ning av bolig. Innslaget på NRK i dag tidlig, med Peter
Batta i spissen, var fullstendig misvisende i forhold til
hva som nå skal skje. Vår regjering har, i motsetning til
forrige regjering, hvor Høyre var med, systematisk gjort
formuesbeskatninga mer rettferdig. Store grupper har fått
lettelser eller slipper nå å betale formuesskatt, mens vi har
strammet til på toppen. Det er i tråd med prinsippet om at
vi skal yte etter evne. Grepene som nå tas for å sikre en
riktigere og mer rettferdig verdsetting av boliger, vil først
og fremst bety lettelser for store grupper av mennesker.
Men for en liten gruppe på ca. 1 000 personer med brut­
toinntekt på i snitt over 3 mill. kr vil formuesskatten øke
med ca. 15 000 kr pr. år.
Det store bildet er at vi nå sikrer en omfordeling fra
Oslos vestkant og Bærum, Jan Tore Sanners kjerneom­
råder, til Oslos østkant og resten av landet. 92 pst. av
befolkninga i Oslo får, som finansministeren sa, lettel­
ser i formuesskatten eller uendret formuesskatt. Åtte av
ti som i dag betaler formuesskatt, får lettelser. Det gir litt
perspektiv på denne diskusjonen.
Vår regjering er for rettferdighet. Vi er ikke for skatt
bare for skattens skyld, men fordi det er rettferdig at folk
yter etter evne og får etter behov.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:23:50]: Statsbudsjettet
for 2010 blir lagt fram i ei internasjonalt svært krevende
tid. Gjennom en bevisst ekspansiv finanspolitikk kombi­
13. okt. -- Finansministerens redegjørelse om Regjeringens forslag til statsbudsjett
og om nasjonalbudsjettet for 2010
133
2009

nert med historisk lave styringsrenter har Norge så langt
kommet langt bedre igjennom første fase av finanskrisa
enn land det kan være naturlig å sammenligne seg med.
Det er flere årsaker til dette, bl.a. vår store finansfor­
mue, vår omfattende offentlige sektor og et betydelig salg
av naturressurser, som råvarer, hvor prisnivået er mindre
berørt enn prisene på ordinære industriprodukter.
Norge ligger i dag nærmest som ei privilegert øy i et
europeisk ledighetshav. Dette skaper nye utfordringer i en
situasjon hvor det er fri flyt av personer over landegrensene
innenfor EØS­området. Imidlertid er det for Senterpartiet
viktig å holde fram at denne realøkonomiske situasjonen
er et resultat av langsiktige politiske prioriteringer, som er
et resultat av et omfattende offentlig ordskifte med tilhø­
rende politisk strid. Vi høster i dag av tidligere oppsparte
verdier, økonomisk og politisk.
Det er de mange arbeidsomme menneskene med sine
flittige arbeidshender som i praksis har gjort denne jobben.
Kunnskapsrike folk som holder seg i god form og møter
presist på jobben, er vår viktigste nasjonale kapital.
Norge har enorme naturressurser i forhold til folketal­
let, både ikke fornybare naturressurser som olje, gass og
kull, og -- enda viktigere i et langsiktig perspektiv -- enorme
fornybare naturressurser som fisk, vannkraft, tømmer og
store arealer hvor vi gjennom fotosyntesen kan produsere
vår egen mat.
Som følge av et svært høyt utvinningstempo på olje og
gass har vi over tid fått et særnorsk kostnadsnivå i Norge
som gir store konkurransemessige problemer for våre eks­
portnæringer. Samtidig er vår oljeproduksjon sterkt fal­
lende. Internasjonalt, bl.a. i USA, Tyskland og Japan,
arbeides det intenst med å frigjøre seg fra den sterke av­
hengigheten av olje og gass som energikilde. Dette fak­
tum krever at vi snarest legger en nasjonal strategi for en
ny industriell epoke i Norge, tuftet på lange verdikjeder
og en kunnskapsrik teknologi for foredling av våre natur­
ressurser. Viktigst er satsinga på slike verdikjeder for våre
fornybare naturressurser.
For at vi skal kunne opprettholde vårt høye velferdsni­
vå, må dette framtidige næringslivet ha høy betalingsevne
og stor konkurransekraft i de internasjonale markedene.
Så langt Senterpartiet ser saken i dag, blir de to viktigste
statlige satsingsområdene krymping av våre enorme av­
standskostnader i vårt langstrakte land, samt kraftfull of­
fentlig stimulans av ny teknologi, slik at det blir lønnsomt
for våre private bedrifter, små og store, å investere i fram­
tidsrettede produksjonsprosesser som på kort sikt kan ha
stor risiko og et lite betalingsdyktig marked, men som vi
vil trenge i framtidssamfunnet. Denne offentlige stimulan­
sen ser Senterpartiet på som en nødvendig korrigering av
markedskreftene som det er høyst påkrevd å satse på.
For at dette skal få en nødvendig kraft, må det stimule­
res til et ordskifte blant eiere, faglige organisasjoner, lokal­
samfunn og våre universitetsmiljø under vignetten: «Hva
vil vi med Norge?» Dette blir krevende. Det krever priori­
tering og økonomiske forsakelser på kort sikt for at vi skal
legge en trygg plattform for grønn industri når oljeepoken
fases ut.
I dette statsbudsjettet er det tatt et viktig nyskapende
skritt gjennom forslaget om å bevilge 100 mill. kr over
Innovasjon Norge til den nye ordninga med investerings­
støtte til miljøteknologi. Senterpartiet vil utvikle og utvi­
de denne tenkninga for å kunne realisere våre industripo­
litiske visjoner.
Det vi snakker om, er f.eks. denne kvisten som jeg har
her, en grankvist, som er sånn at jo sterkere den vokser,
jo grønnere den er, dess mer karbondioksid spiser den.
Gran inneholder karbon. Karbon fra trevirke kan, dersom
den utvikles industrielt, på sikt erstatte karbon fra olje og
gass, slik at plasten i framtidas biler kommer fra trevir­
ke i stedet for fra gass og olje. -- Svært store, spennende
perspektiver! Norge har forutsetninger for å gå inn i dette.
Statsbudsjettet innebærer også en økning i bevilgnin­
ger til flere kommunikasjoner som vil krympe landet. Det
er investeringer som vi vil ha glede av i mange år, og som
dermed må gis sterkere prioritering i denne regjeringspe­
rioden. Statens budsjettreglement bør gjennomgås, slik at
vi relativt kan investere mer og forbruke mindre. Kommu­
nesektoren satses på, og det satses på frivillig sektor ved
at en foreslår en startbevilgning i 2010 til en ny kompen­
sasjonsordning for merverdiavgift for definerte frivillige
organisasjoner som betaler for sine innkjøp.
Til slutt: Regjeringas forslag til ny formuesverdsettelse
av bolig er ikke behandlet i Senterpartiets stortingsgrup­
pe. For Senterpartiet er det sentralt å ha en boligbeskat­
ning som fører videre den norsk politiske tradisjonen der
synet på bolig og hjem innebærer at bolig skattesubsidie­
res, slik at folk flest skal kunne eie sitt eget nøkterne hjem,
uavhengig av hvor de bor i landet.
Hans Olav Syversen (KrF) [11:29:10]: Det kunne
være fristende å si at den fikenbladdebatten vi hadde tidli­
gere, har fått en mer jordnær omdreining i og med Lund­
teigens innlegg. Det var mye klokt i det Lundteigen sa,
men jeg har dessverre ikke noe å følge opp med akkurat
når det gjelder type kvist. (Munterhet i salen)
Men la meg si at ingen etter dette kan påstå at det ikke
brukes oljekroner i statsbudsjettet, for det gjøres til gagns.
Det er et såpass ekspansivt budsjett at det må være lov å
tro at etter den søte kløe kan den sure svie komme. Det
blir, tror jeg, Regjeringens største utfordring i de budsjettår
som ligger foran den, og det kan føre til at sentralbanken
må bruke renten for å få til en mer balansert økonomisk
utvikling etter hvert.
Det har vært snakket om visjoner, og er det noe vi
kunne være enige om, synes jeg -- også fra Kristelig Fol­
kepartis side -- at vi burde ha visjoner om, er det å sørge
for at så få som mulig er fattige i dette landet og så få som
mulig i den store verden. Da må vi med dette budsjettet
registrere visse skuffelser. Hvis vi tar de fattigste landene,
må vi konstatere at det er et reelt kutt når det gjelder bi­
stand, både i land­til­land­bistanden og i støtten til inter­
nasjonale organisasjoner, fordi støtten i realiteten spises
opp av regnskogsatsing og flyktningtilstrømmingen til vårt
eget land. Det er skuffende sett fra Kristelig Folkepartis
side.
Når det gjelder fattigdomssatsingen her hjemme, er vi
absolutt for en økning av bostøtteordningen. Men når det
13. okt. -- Finansministerens redegjørelse om Regjeringens forslag til statsbudsjett
og om nasjonalbudsjettet for 2010
134 2009

kommer til et meget viktig område som rus og fattigdom,
som ofte er siamesiske tvillinger, må jeg si at det som står i
statsbudsjettet, er underlig lesning. Vi har over 4 000 som
står i behandlingskø, og det som legges inn i budsjettet, er
knapt nok til å kunne opprette noen få plasser. Ja, i bud­
sjettet står det faktisk ikke at man vil opprette nye plas­
ser, det skal bl.a. gå til forskningstiltak. Det er for meg og
for Kristelig Folkeparti en fallitterklæring, og jeg har lyst
til å utfordre finansministeren på følgende: Like før som­
meren, før det forrige storting gikk fra hverandre, måtte
flere ideelle organisasjoner legge ned sine veldrevne be­
handlingsplasser. Kan Regjeringen gjennom finansminis­
teren gi en garanti for at man ikke nå med 4 000 i kø leg­
ger ned behandlingsplasser som drives i regi av frivillige
organisasjoner, fordi man gjennomfører et anbudssystem
som svekker og delvis ødelegger for samarbeidet mellom
det offentlige og det frivillige Norge? Det burde være en­
kelt å gi en slik garanti når vi vet hvor mange som står i
kø for behandling. Hvis man mener noe om fattigdoms­
satsing, må man se sammenhengen mellom ruspolitikken
og fattigdomstiltakene.
Vi skulle også gjerne sett at man istedenfor bare å gi
en time til alle i SFO­ordningen, målrettet tiltakene både i
barnehage og i SFO, slik at de som har dårligst råd, får bil­
ligere plasser, gjerne også gratis plasser -- ikke at det strøs
utover til alle. Det hadde også vært målrettet fattigdoms­
satsing. Hva betyr det når man kutter storbyordningen for
barn og unge med 20 mill. kr? Det går jo rett i den mål­
gruppen man sier man ønsker å prioritere. Så det er mye
å ta fatt på.
Jeg er glad for invitasjonen fra finanskomiteens leder
til samarbeid. Den akter vi å bruke. Når nå finansminis­
teren kommer opp, kan jo min utfordring være: Hvor mye
handlingsrom -- hvilken handlingsregel -- har hun gitt sine
partifeller her i Stortinget når vi nå skal gå i gang med
budsjettarbeidet?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:34:25]: Det offentli­
ges samarbeid med de frivillige ideelle organisasjonene,
enten det gjelder rus, eller det gjelder barnevern, som er
et annet område der man har mye av den typen samarbeid,
har vært tema i forbindelse med regjeringsforhandlingene
om ny plattform, og har vært tema i mange runder, fordi
vi har et ønske om å få langsiktige, forutsigbare avtaler
med de ideelle organisasjonene som har tilbud av høy og
god kvalitet å komme med når det gjelder barnevern og
rus. Det er likevel ikke mulig for meg å si at enhver ide­
ell organisasjon med ethvert tiltak holder den kvaliteten,
eller er det som trengs i forhold til rusbehandling, men det
er en utfordring vi har å få til gode samarbeidsordninger
med de ideelle organisasjonene som holder høy kvalitet.
Jeg hadde jo håpet at representanten Syversen også så
at det er satsing i forhold til fattigdom i Norge på mange
områder i dette budsjettet, både når det gjelder bostøtte­
ordningen, og når det gjelder de laveste trygdene, som nå
kommer opp i to ganger grunnbeløpet i folketrygden. Men
jeg er også enig med Syversen i at mange av de tiltake­
ne som er mest effektive i kampen mot fattigdom, er de
som hindrer at nye blir fattige i framtiden, nemlig tilbud
til barn. Da kan det selvsagt være sånn at det er en del til­
tak som må målrettes. Men vi har veldig tro på de brede
universelle ordningene, som gjør at barn treffes på samme
sted, uavhengig av hva slags bakgrunn de har. Derfor er
den timen med gratis SFO viktig, og særlig vi som er fra
Oslo, vet at det i de bydelene der det er mange som har
minoritetsbakgrunn, eller foreldre med dårlig råd, er for
få barn som går i SFO -- det som er den nye lekegata.
Når det gjelder bistand og utvikling, er det ikke rik­
tig at regnskogsatsingen går på bekostning av bistand. Det
er riktig at en del av utgiftene til å ta imot asylsøkere og
flyktninger i Norge regnes som bistand, men representan­
ten Syversen kan være glad for at han bor i et land med en
rød­grønn regjering, og ikke i Sverige, der hans søsterparti
kutter på bistanden.
Hans Olav Syversen (KrF) [11:36:38]: Representan­
ten Syversen er absolutt glad for å bo i Norge. Om det er
fordi finansministeren heter Kristin Halvorsen, er jeg litt
mer i tvil om! Men jeg har det relativt bra, og det har hel­
digvis de aller, aller fleste -- det skal jeg også innrømme.
Det er ikke noe problem å kunne si at vi har et velferds­
samfunn vi kan være stolte av, noe som selvfølgelig også
betyr at vi har forpliktelser på oss til å hjelpe andre som
er i en helt annen situasjon.
Bare for å ta familiepolitikken: Jeg merket meg at man
nå gjorde tiltak, slik at fedre nå ikke bare kunne treffe
barna sine, men de kunne også lære dem ordentlig godt å
kjenne! Grunnen til at man kunne det, var at 1 500 flere
nå får pappapermisjon. Så jeg må si at det er ikke man­
gel på visjoner på visse områder når det gjelder denne
regjeringen. Det skal finansministeren ha.
Når det gjelder fattigdom, holder jeg på at vi nok har
litt ulikt syn nettopp på dette i forhold til de generelle ord­
ningene som vi skal ha. Men skal vi virkelig nå dem dette
gjelder, må vi også målrette tiltakene i sterkere grad. Nå
svarte ikke finansministeren på om det var noe handlings­
rom for de rød­grønne i Stortinget til å forhandle om dette
budsjettet, men jeg vil utfordre regjeringspartiene på nett­
opp dette, at vi i fellesskap kunne målrette flere tiltak, slik
at færre skal oppleve fattigdom i vårt eget land.
La meg også forte meg til å rose noe i budsjettet. Po­
litibudsjettet ser ut til å være veldig bra. Jeg har også lyst
til å gi ros for at Regjeringen har fulgt opp dette med
livskvalitet, at vi ikke bare skal måle bruttonasjonalpro­
dukt som en slags enhet for hva som gir god livskvalitet.
Det skal Regjeringen har ros for. Så håper jeg som sagt at
det er et grunnlag for å få til enda bedre løsninger -- som
sikkert finansministeren ville sagt -- enn det som ligger i
budsjettet.
Abid Q. Raja (V) [11:39:10]: Når jeg som fersk va­
rarepresentant første gang blar i statsbudsjettet, skulle jeg
ønske jeg hadde et stort fikenblad, gjerne på størrelse med
et grantre, å gjemme meg bak, men jeg er usikker på om
jeg med min norsk­pakistanske hud hadde vært synlig!
Nå som vi har rukket å bla gjennom budsjettdokumen­
tene og hørt finansminsterens redegjørelse for statsbud­
sjettet, vil disse første kommentarene fra meg og Venstre
13. okt. -- Finansministerens redegjørelse om Regjeringens forslag til statsbudsjett
og om nasjonalbudsjettet for 2010
135
2009

måtte ses i lys av at vi foreløpig ikke har satt oss grundig
nok inn i budsjettdokumentene.
Norsk økonomi er fortsatt i en litt uoversiktlig situa­
sjon. Vi vet ikke om krisen er over, eller om vi har en
midlertidig pustepause. Jeg er imidlertid overrasket over
at Regjeringen velger et såpass ekspansivt budsjett. Jeg
hadde vel forventet meg et budsjett som mer eller mindre
la opp til den samme oljepengebruken som det nivået Stor­
tinget vedtok i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
i 2009. Vi er -- for å si det forsiktig -- rimelig langt unna
fireprosentregelen, selv om denne skal brukes fleksibelt,
og det vil være krevende øvelser i de neste årene å komme
tilbake til forventet fondsavkastning.
Helt uviktig er det ikke at statsbudsjettet for 2010 bi­
drar til at rentenivået heves mer enn det som naturlig vil
følge av det mandatet Norges Bank har. Det er imidlertid
også bra at veksten i ledigheten ikke blir på langt nær så
høy som fryktet. På dette området kan vi kanskje gi hver­
andre ros. De tiltakspakkene vi har stått sammen om og
bidratt til, har virket. Det bekymringsverdige er derimot
den sterke veksten i utgiftene til sykelønn, uførepensjon
og andre ytelser over folketrygden. Dette er en utvikling
vi i samarbeid må klare å snu, men hvor det naturlig nok
hviler et særlig ansvar på Regjeringen.
Sjelden har et budsjettforslag vært mer forutsigbart
og inneholdt mindre nyheter og mindre politisk vilje til
å løse de store utfordringene enn det vi har fått presen­
tert i dag. De store påplusningene er resultater av allerede
vedtatt politikk, videreføring av krisepakker og politiske
forlik knyttet bl.a. til klima og eldre. Budsjettet framstår
litt som en revidering av krisepakken og revidert budsjett
for 2009. Der hvor Regjeringen burde styrt utviklingen
gjennom budsjettpolitikken, styres budsjettpolitikken av
utviklingen. Det er ikke politisk lederskap.
Man skulle jo tro at Regjeringen etter å ha vunnet et
valg med mange og dyre løfter faktisk ville følge disse
opp. Det er få, om noen, spor av det her. Mange vil føle
seg skuffet, med god grunn. Men selv om det økonomiske
handlingsrommet har blitt noe mindre enn den rekordhøye
veksten Regjeringen har hatt de siste årene, er det ikke
mangel på penger som er det største problemet, men at Re­
gjeringen mangler vilje til å finne måter å bruke pengene
bedre på.
Når statsbudsjettet er så til de grader forutsigbart, blir
kritikken også deretter: forutsigbar. Venstre etterlyser nøy­
aktig det samme i dag som vi har etterlyst ved de siste
budsjettforhandlingene. Regjeringen viser ingen vilje eller
evne til å ta tak i de store utfordringene de neste fire årene.
Vi trenger radikal, ny politikk for moderne lavutslippssam­
funn, et liberalt kunnskapssamfunn og reform for et var­
mere velferdssamfunn. På disse områdene går Regjeringen
i beste fall med små skritt i riktig retning.
Jeg hadde håpet at vi endelig fikk et budsjett som gav
det som de fleste er enige om: et kraftfullt skatteskifte
fra rød til grønn skatt. I stedet fortsetter Regjeringen den
skattepolitikken de har ført i de siste fire årene. En sam­
let endring i miljø­, energi­ og bilavgifter på 150 mill. kr
er med respekt å melde overraskende svakt. Forslaget om
endring av formuesbeskatningen av bolig vil jeg karakte­
risere som interessant, men vil forbeholde meg og Venstre
litt mer tid til å sette oss inn i alle sider av den saken. For
Venstre vil det uansett være en parentes på veien mot å
avvikle hele formuesskatten. Det politisk interessante er
imidlertid, som allerede påpekt, at Regjeringen og regje­
ringspartiene, som har brukt nesten hele valgkampen på å
angripe partier som vil redusere og avvikle formuesskat­
ten, i sitt første budsjett etterpå foreslår netto lettelser i
den samme skatten på 760 mill. kr.
Forslaget til statsbudsjett for 2010 innebærer et totalt
fravær av målrettet politikk for å skaffe de mange nye
kunnskapsbedriftene vi trenger i framtiden. Hvileskjæret
i UH­sektoren videreføres i realiteten. Svaret fra Regje­
ringen til de mange som lurer på om de skal våge å satse
for seg selv som gründere, er et rungende nei. All ledig
arbeidskraft skal inn i offentlig sektor, og det finnes ikke
konkrete forslag som skal gjøre det lettere å starte eller
drive småbedrifter.
Det er fortsatt tidlig i budsjettprosessen, men på vegne
av Venstre kan jeg love at vi vil fremme forslag for å få
en helt annen og mer målrettet satsing på å løse klimaut­
fordringene, en helt annen satsing på utdanning, forskning,
innovasjon og tilrettelegging for mange nye små, grønne
kunnskapsbedrifter og ikke minst en målrettet satsing for
et varmere velferdssamfunn. Det vil vi gjøre innenfor de
samme økonomiske rammene som Regjeringen foreslår.
Den rollen vil Venstre våge å ta fordi vi både har evnen
og viljen til det.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:44:28]: La meg bare
først si når det gjelder basisbevilgningene til høyere ut­
danning: Nå må opposisjonen slutte å snakke om «hvile­
skjæret». Det er rettet opp for lengst. Det er en betydelig
satsing på høyere utdanning og forskning i dette budsjet­
tet. Det er en god satsing på næringsrettet forskning i dette
budsjettet, og det er en betydelig satsing på studieplasser
i dette budsjettet. Den replikken blir ikke noe bedre av at
den gjentas. Den er helt feilslått.
Så til representanten Raja. Jeg synes representanten
hadde fått med seg mye av hovedlinjene i budsjettet. Det
dilemmaet vi har for 2010, er på hvilken måte vi nå både
skal sørge for at vi har en politikk som holder igjen med
hensyn til økende arbeidsløshet, og samtidig se at vi skal
tilbake på 4­prosentbanen på et tidspunkt framover. Dette
er et svakt ekspansivt budsjett. Det er 1 / 2 pst. budsjettim­
puls. Det kan ikke karakteriseres som et ekspansivt bud­
sjett i den forstand, og det er andre forhold, som jeg var
inne på i mitt innlegg, som gjør det ytterligere mindre
ekspansivt, nemlig bortfallet av betydelige inntekter fra
utbytte til staten.
Så når det gjelder framtidens utfordringer: Jeg synes
det er oppfriskende å se hvor offensivt Venstre har star­
tet denne stortingsperioden. Det er et kampvillig Venstre
med mange forslag, både i går og i dag. Det synes jeg er
inspirerende, for på mange områder har vi behov for en
diskusjon om hvordan vi kan følge opp den offensive sat­
singen som er på miljø og klima i dette budsjettet. Men vi
kan jo ikke hvile der, og jeg er helt sikker på at Venstre
har gode forslag til hvordan vi kan komme videre på det
13. okt. -- Finansministerens redegjørelse om Regjeringens forslag til statsbudsjett
og om nasjonalbudsjettet for 2010
136 2009

-- og også på andre områder. Det er helt riktig som repre­
sentanten Raja sier: Den viktigste formuen vi har i Norge,
er ikke olje og gass, det er folk. Det er kunnskapen, det er
hvordan vi utvikler skole­ og utdanningssystemene, slik at
flest mulig kan bidra mest mulig til samfunnet.
Abid Q. Raja (V) [11:46:38]: Etter fire år med sul­
tefôring av universiteter og høyskoler har Regjeringen
ikke oppdaget alvoret. Den rød­grønne regjeringen innfør­
te hvileskjæret i forrige periode, men gjør altfor lite for
å rette opp effekten av dette. Konsekvensene er fortsatt
magre tider for denne sektoren.
Kunnskapsmilliarden som universitets­ og høyskole­
sektoren har etterspurt, er nå redusert til knappe 50 mill. kr
i økte basisbevilgninger og 5 milliarder kr til Forsknings­
fondet. Dette er for svakt. Venstre vil øke Forskningsfondet
til 150 milliarder kr i 2010. Vi vil også fullfinansiere stu­
dieplasser og øke basisbevilgningene utover Regjeringens
forslag.
Så vil jeg gjerne si noe om at vi helst skulle sett at vi
hadde større satsing både på utdanning, forskning, innova­
sjon og tilrettelegging for mange nye små og grønne kunn­
skapsbedrifter og ikke minst målrettet satsing for et var­
mere velferdssamfunn hvor fattigdomsbekjempelse blant
barn hadde hovedprioritet.
Som siste taler i denne debatten vil jeg aller sist få legge
til på vegne av meg selv og Venstre -- og som gjerne kan­
skje også reflekterer meningene i denne salen: Jeg håper
at Regjeringen følger opp statsministerens ord fra i går om
at Regjeringen vil være lydhør overfor gode innspill og
ideer fra Stortinget. Jeg håper ikke minst det også vil gjel­
de for budsjettbehandlingen. Det har dessverre ikke vært
tilfellet de siste fire årene; knapt en krone er blitt endret i
budsjettbehandlingene vi har hatt i Stortinget. Det har vært
til frustrasjon ikke bare for de mange som har møtt i Stor­
tingets åpne budsjetthøringer, eller for oss som har vært i
opposisjon, men også langt inne i regjeringspartienes egne
rekker.
Så håper jeg at spesielt i år når Stortinget har så mange
nye representanter, er Regjeringen ekstra lydhør for de
innspillene som kommer.
Helt til slutt vil jeg si at fremdeles bør ordene ha betyd­
ning og gyldighet og ikke minst gjenklang i vår ryggmarg,
de ordene som ble ytret av mitt partis grunnlegger, Johan
Sverdrup, fra nasjonalforsamlingens talerstol i 1884: «All
makt i denne sal.»
Presidenten: Statsråd Kristin Halvorsen får til slutt
anledning til en sluttkommentar, begrenset til inntil 3 mi­
nutter.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:48:53]: Jeg synes at
dette har vært en interessant runde, for jeg hadde for­
ventet, og særlig etter å ha hørt noen ytringer på radioen
til morgenen i dag om dette forslaget om verdsettelse av
bolig i formuesskatten, at noen på høyresiden etter rygg­
margsrefleks hadde brukt hele denne debatten til å prøve
å spre rykter om hva det egentlig gikk ut på, som ikke
var sanne, og fri seg fra det så langt som mulig. Men det
har ikke skjedd. Det tror jeg vi skal være veldig glad for,
fordi det er et veldig godt forslag som nå ligger her, som
kan avskaffe urettferdighet, eller sørge for et langt mer
rettferdig formuesskattesystem. Jeg tar den tonen som er
vist i debatten på dette området, som et tegn på at Stor­
tingets opposisjonspartier også har behov for å sette seg
inn i hva forslagene faktisk går ut på. Her er det mange
enkeltelementer. Men mange har gjennom mange år vært
opptatt av den urimeligheten som har vært når det gjel­
der verdsetting av boliger. Den har eksistert lenge. Den er
uforståelig for folk. Veldig mange vet ikke hvor urettfer­
dig den faktisk kan være. Her er det et godt grep som tar
tak i det.
Når vi da ser under ett hva vi har gjort for å gjøre
formuesskatten til et mye mer effektivt virkemiddel i for­
delingspolitikken, er jeg ganske stolt over at vi har hevet
bunnfradraget fra 151 000 kr i 2005 -- det gjaldt for en­
keltpersoner og for ektepar sammen -- til nå 700 000 kr
for enkeltpersoner og 1,4 mill. kr for ektepar. Det betyr
at i 2005 var det 30 pst. av skattyterne som betalte for­
muesskatt. Nå er det etter dette forslaget 17 pst. som beta­
ler formuesskatt. Det betyr at den urettferdigheten det var
gjennom mange hull og rabatter som de mest formuende
benyttet seg av, som vi nå har tettet igjen, har vi brukt til
bunnfradrag for vanlige mennesker. Særlig ved den lettel­
sen vi nå har i forbindelse med gjennomføringen av dette
systemet for å beregne ligningsverdi av boliger, vil vel­
dig mange pensjonister oppdage at de ikke lenger betaler
formuesskatt. Det er 520 000 enkeltpersoner som betalte
formuesskatt i 2005, som nå helt slipper å betale formues­
skatt. Da har vi gjort et godt grep over tid for å få den mer
treffsikker i fordelingspolitikken, og jeg gleder meg til å
svare på de spørsmålene som måtte komme for å belyse
denne situasjonen ytterligere.
Vi har lagt fram et budsjett som selvfølgelig ikke er en
løs skisse til hvordan vi mener det skal gå i Norge videre.
Det er vårt forslag til statsbudsjett for 2010. Men nå lig­
ger det i Stortinget, så nå er det opp til Stortinget å disku­
tere på hvilket grunnlag man skal behandle dette budsjet­
tet. Vi mener det er et godt utgangspunkt og en offensiv
politikk for 2010.
Presidenten: Presidenten vil foreslå at finansministe­
rens redegjørelse om Regjeringens forslag til statsbudsjett
og nasjonalbudsjett for 2010 blir lagt ut for behandling i
et senere møte.
-- Det anses vedtatt.
S a k n r . 2 [11:52:30]
Referat
1. (5) Saker som Stortinget ikke har behandlet i sesjonen
2008--2009 (Dokument nr. 11 (2008--2009))
Enst.: Vedlegges protokollen.
2. (6) Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten i
Norsk Luftambulanse i forbindelse med tariffoppgjø­
ret 2009 (Prop. 3 L)
13. okt. -- Referat 137
2009

3. (7) Lov om sosiale tjenester i arbeids­ og velferdsfor­
valtningen (Prop. 13 L)
4. (8) Endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i fol­
ketrygdens regelverk som følge av pensjonsreformen)
(Prop. 15 L)
5. (9) Lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut av­
talefestet pensjon i privat sektor (AFP­tilskottsloven)
(Prop. 17 L)
Enst.: Nr. 2--5 sendes arbeids­ og sosialkomiteen.
6. (10) Lov om fornybar energiproduksjon til havs (hav­
energilova) (Prop. 8 L)
Enst.: Sendes energi­ og miljøkomiteen.
7. (11) Endringer i adopsjonsloven og barnevernloven
(Prop. 7 L)
8. (12) Endringer i barnelova mv. (flytting, delt bosted,
samvær, vold mv.) (Prop. 14 L)
9. (13) Endringer i arbeidsmiljøloven, likestillingsloven,
diskrimineringsombudsloven og diskriminerings­ og
tilgjengelighetsloven (Homofile og kvinner i trossam­
funn m.m.) (Prop. 16 L)
10. (14) Framtidas museum. Forvaltning, forskning, for­
midling, fornying (St.meld. nr. 49 (2008--2009))
Enst.: Nr. 7--10 sendes familie­ og kulturkomiteen.
11. (15) Skatte­ og avgiftsopplegget 2010 -- lovendringer
(Prop. 1 L)
12. (16) Statsbudsjettet medregnet folketrygden og skatte­,
avgifts­ og tollvedtak for budsjetterminen 2010 (Prop.
1 S)
13. (17) Nasjonalbudsjettet 2010 (Meld. St. 1)
14. (18) Samtykke til å setje i kraft ei skatteavtale med
tilhøyrande protokoll mellom Noreg og Slovenia, un­
derskriven i Ljubljana 18. februar 2008 (St.prp. nr. 96
(2008--2009))
15. (19) Samtykke til å setje i kraft ei skatteavtale med
tilhøyrande protokoll mellom Noreg og Qatar (St.prp.
nr. 97 (2008--2009))
Enst.: Nr. 11--15 sendes finanskomiteen.
16. (20) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Helse­
og omsorgsdepartementet for å dekke ekstraordinære
utgifter som følge av ny influensa A (H1N1) (Prop.
2 S)
17. (21) Samhandlingsreformen. Rett behandling -- på rett
sted -- til rett tid. (St.meld. nr. 47 (2008--2009))
Enst.: Nr. 16 og 17 sendes helse­ og omsorgskomi­
teen.
18. (22) Samtykke til godkjennelse av EØS­komiteens be­
slutning nr. 61/2009 av 29. mai 2009 om innlem­
melse i EØS­avtalen av direktiv 2004/24/EF, direktiv
2004/27/EF, direktiv 2004/28/EF og forordning (EF)
nr. 726/2004, om legemidler til mennesker og dyr (le­
gemiddelpakken), samt tilhørende rettsakter (St.prp.
nr. 93 (2008--2009))
19. (23) Samtykke til godkjennelse av EØS­komiteens be­
slutning nr. 62/2009 av 29. mai 2009 om innlem­
melse i EØS­avtalen av kommisjonsforordning (EF)
nr. 1277/2005 av 27. juli 2005 om utgangsstoffer for
narkotika m.m. (St.prp. nr. 94 (2008--2009))
Enst.: Nr. 18 og 19 sendes helse­ og omsorgskomi­
teen, som forelegger sitt utkast til innstilling for uten­
riks­ og forsvarskomiteen til uttalelse før innstilling
avgis.
20. (24) Samtykke til godtakelse av rammebeslutning
2008/977/JIS om personvern i forbindelse med politi­
og strafferettssamarbeid (videreutvikling av Schengen­
regelverket) (St.prp. nr. 95 (2008--2009))
Enst.: Sendes justiskomiteen, som forelegger sitt ut­
kast til innstilling for utenriks­ og forsvarskomiteen til
uttalelse før innstilling avgis.
21. (25) Årsrapport for 2008 fra Stortingets billighetser­
statningsutvalg (Dokument nr. 20 (2008--2009))
Enst.: Sendes justiskomiteen, som forelegger sitt
ukast til innstilling for familie­ og kulturkomiteen til
uttalelse før innstilling avgis.
22. (26) Ny vergemålslov (Prop. 4 L)
23. (27) Endringar i domstolloven mv. (sidegjeremål for
dommarar m.m.) (Prop. 5 L)
24. (28) Ny varemerkelov (Prop. 6 L)
25. (29) Lov om behandling av opplysninger i politiet og
påtalemyndigheten (politiregisterloven) (Prop. 12 L)
Enst.: Nr. 22--25 sendes justiskomiteen.
26. (30) Samtykke til inngåelse av en avtale mellom Norge
og Tyskland om omgjøring av Den tyske skolen i Oslo
-- Max Tau til en tysk­norsk bikulturell skole (St.prp.
nr. 92 (2008--2009))
Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forskningsko­
miteen, som forelegger sitt utkast til innstilling for
utenriks­ og forsvarskomiteen til uttalelse før innstil­
ling avgis.
27. (31) Årsmelding for 2008 fra styret for Pensjonsord­
ningen for stortingsrepresentanter (Dokument nr. 22
(2008--2009))
28. (32) Tilleggsbevilgning som følge av flere asylsøkere
(St.prp. nr. 100 (2008--2009))
29. (33) Endringer i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Sta­
tens Pensjonskasse og i enkelte andre lover (Prop.
10 L)
30. (34) Lov om pensjonsordning for oppdragstaker i
statlig beredskaps­ eller familiehjem (Prop. 9 L)
31. (35) Endringer i utlendingslovgivningen (beslag, mel­
deplikt og bestemt oppholdssted) (Prop. 11 L)
32. (36) Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldin­
gar for 2008 (Meld. St. 5)
Enst.: Nr. 27--32 sendes kommunal­ og forvaltnings­
komiteen.
33. (37) Riksrevisjonens undersøking av korleis Miljø­
verndepartementet varetek det nasjonale ansvaret sitt
for freda og verneverdige bygningar (Dokument nr. 3:9
(2008--2009))
34. (38) Riksrevisjonens undersøkelse av adgang til sam­
funnslivet for personer med funksjonsnedsettelser
(Dokument nr. 3:10 (2008--2009))
35. (39) Riksrevisjonens undersøkelse av Helse Midt­Nor­
ge RHFs gjennomføring av anskaffelsesprosessen og
oppfølging av kontraktene om levering av ambulanse­
tjenester (Dokument nr. 3:12 (2008--2009))
36. (40) Riksrevisjonens undersøkelse av styring og for­
valtning av barnehagetjenestene (Dokument nr. 3:13
(2008--2009))
13. okt. -- Referat
138 2009

37. (41) Riksrevisjonens utvidede revisjon av Norsk Tip­
ping AS (Dokument nr. 3:14 (2008--2009))
38. (42) Riksrevisjonens undersøkelse av NAVs innsats for
et inkluderende arbeidsliv gjennom arbeidslivssentre­
ne og tilretteleggingstilskuddet (Dokument nr. 3:15
(2008--2009))
39. (43) Riksrevisjonens undersøking av drift og vedlike­
hald av vegnettet (Dokument nr. 3:16 (2008--2009))
40. (44) Særskild melding frå Sivilombodsmannen. Om­
bodsmannen sin rett til å få saksdokument oversendt til
seg i samband med behandlinga av klager (Dokument
nr. 4:2 (2008--2009))
41. (45) Grunnlovsforslag fremsatt på det 152. Storting:
(Dokument nr. 12 (2007--2008))
Enst.: Nr. 33--41 sendes kontroll­ og konstitusjons­
komiteen.
42. (46) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Fis­
keri­ og kystdepartementet (likviditetslåneordning for
fiskerinæringa mv.) (St.prp. nr. 101 (2008--2009))
43. (47) Norsk sjøpattedyrpolitikk (St.meld. nr. 46 (2008--
2009))
Enst.: Nr. 42 og 43 sendes næringskomiteen.
44. (48) Innstilling fra utvalg nedsatt av Stortingets presi­
dentskap 8. mars 2007 til Stortingets presidentskap om
forslag til pensjonsordninger for stortingspensjonene
mv. (Dokument nr. 19 (2008--2009))
Enst.: Sendes Stortingets presidentskap.
45. (49) Utbygging og finansiering av rv. 78 Holand--
Leirosen med forbindelse til Drevja--Ømmervatn og
rv. 78 Halsøya--Hjartåstunnelen (Vegpakke Helgeland
fase 1) (St.prp. nr. 90 (2008--2009))
46. (50) Endring i statsbudsjettet for 2009 under Sam­
ferdselsdepartementet (tilskot til regionale flyplassar)
(St.prp. nr. 91 (2008--2009))
47. (51) Utbygging og finansiering av Samferdselspakke
for Kristiansandsregionen fase 1 (St.prp. nr. 98 (2008--
2009))
48. (52) Verksemda i Avinor AS (St.meld. nr. 48 (2008--
2009))
Enst.: Nr. 45--48 sendes transport­ og kommunika­
sjonskomiteen.
49. (53) Nordisk samarbeid (Meld. St. 6)
50. (54) Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk
Råd for 2. halvår 2008--1. halvår 2009 (Dokument
nr. 21 (2008--2009))
51. (55) Forelegg for Stortinget av overenskomster inngått
med fremmede makter i 2008
Enst.: Nr. 49--51 sendes utenriks­ og forsvarskomi­
teen.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehand­
let.
Forlanger noen ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 11.55.
13. okt. -- Referat 139
2009