Møte mandag den 12. oktober 2009 kl. 10
President: D a g Te r j e A n d e r s e n
D a g s o r d e n (nr. 4):
1. Debatt om Hans Majestet Kongens tale til det
154. storting ved dets åpning og melding om Noregs
rikes tilstand og styring
2. Referat
Presidenten: Presidenten skal meddele at valget av
medlemmer og varamedlemmer til valgkomiteen, som ble
foretatt i Stortingets konstituerende møte torsdag 8. okto­
ber 2009, hadde som resultat at samtlige foreslåtte med­
lemmer og varamedlemmer ble valgt med 167 stemmer.
Presidenten vil senere innkalle valgkomiteen til dens første
møte.
Representanten Trine Skei Grande vil framsette et
representantforslag.
Trine Skei Grande (V) [10:01:14]: Jeg har den ære,
sammen med representanten Abid Q. Raja, å fremme et
forslag om en opptrapping av norsk klimapolitikk før
klimatoppmøtet i København.
Presidenten: Representanten Abid Q. Raja vil fram­
sette et representantforslag.
Abid Q. Raja (V) [10:01:41]: På vegne av represen­
tanten Trine Skei Grande og meg selv har jeg gleden av
å fremme et representantforslag om en tiltakspakke for å
begrense og bekjempe fattigdom blant barn.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
Jeg vil bare kort si om talerstolene, som kan framstå
som nyplasserte -- i hvert fall for tidligere representanter:
Det er slik at alle de tre talerstolene er likestilt, men det
forutsettes at replikker og svar på replikker foretas fra de
to talerstolene nede på gulvet.
S a k n r . 1 [10:02:34]
Debatt om Hans Majestet Kongens tale til det 154. stor­
ting ved dets åpning og melding om Noregs rikes tilstand
og styring
Presidenten: Presidenten vil foreslå at debatten ord­
nes slik: Debatten åpnes med et innlegg fra statsministe­
ren på inntil 20 minutter. Etter det innlegget gis det adgang
til en replikkrunde på inntil seks replikker.
Deretter får hvert av opposisjonspartiene et innlegg på
inntil 10 minutter, med en etterfølgende replikkrunde på
inntil seks replikker.
Fem statsråder gis en taletid på inntil 5 minutter hver
med etterfølgende replikkrunde på inntil fire replikker.
Dessuten fordeles 49 innlegg på inntil 5 minutter på
gruppene som følger: Arbeiderpartiet 18 innlegg, Frem­
skrittspartiet 12 innlegg, Høyre 9 innlegg, Sosialistisk
Venstreparti 3 innlegg, Senterpartiet 3 innlegg, Kristelig
Folkeparti 3 innlegg og Venstre 1 innlegg.
Dersom regjeringspartiene ønsker å slå sammen to
5 minutters innlegg for å gi parlamentariske ledere et
hovedinnlegg på 10 minutter, er det adgang til det.
Etter ett av 5­minuttsinnleggene fra hver gruppe gis det
adgang til replikkrunde. I slike replikkrunder åpnes det for
inntil seks replikker etter innlegg fra opposisjonspartiene
og inntil fire replikker etter innlegg fra regjeringspartiene.
Til slutt blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover de fordelte innlegg, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:04:50]: Ved årets
stortingsvalg ble det avgitt nesten 2,7 mill. stemmer. Det
tilsvarer en valgdeltakelse på 76,4 pst. Frammøtet ved
årets valg er på nivå med tidligere stortingsvalg i Norge
og relativt bra internasjonalt sett.
Jeg vil derfor starte denne stortingssesjonen med å
takke alle velgere uansett partifarge for at de har gitt sitt
bidrag til det norske folkestyret ved å bruke stemmeretten.
Takk også til opposisjonspartiene for å ha ført en saklig og
verdig valgkamp som fikk fram de politiske forskjellene.
Mange regjeringer blir valgt, ikke så mange blir gjen­
valgt. Flertallsregjeringen fikk fornyet tillit ved dette stor­
tingsvalget. Vi skal forvalte den tilliten med respekt og i
takknemlighet, og vi vil arbeide på grunnlag av den poli­
tiske plattformen som de tre regjeringspartiene presenterte
på Soria Moria i forrige uke.
Vi fikk tilslutning til en politikk for å holde lav ledighet
og orden i økonomien, forbedre og forsterke velferdsord­
ningene og sikre vårt felles miljø. Vi bygger vår politikk
på verdiene fellesskap og rettferdighet.
Arbeidsledighet undergraver disse grunnleggende ver­
diene. Det blir mindre fellesskap og mer urettferdighet når
flere blir arbeidsløse. Derfor er den viktigste målsettingen
for Regjeringens økonomiske politikk arbeid til alle.
Den internasjonale finanskrisen er ikke over. Arbeids­
ledigheten i våre naboland øker fortsatt. Det er stor fare
for at ledigheten i Europa biter seg fast på et varig høye­
re nivå. Det skaper sosial urett, og det svekker landenes
økonomiske kraft.
De offentlige budsjettunderskuddene vokser kraftig, og
mange regjeringer må låne svært mye penger. Dette under­
graver bærekraften i den økonomiske politikken og øker
presset for økte skatter eller omfattende kutt i offentlige
utgifter i mange land. Det minner oss nok en gang på hvor
viktig det er å holde igjen i gode tider for å bygge opp
overskudd og reserver som kan settes inn i dårligere tider.
Da finanskrisen satte inn, formulerte Regjeringen
målet om at Norge skulle komme ut av den internasjonale
finanskrisen med den laveste arbeidsledigheten i Europa.
Arbeidsledigheten i våre naboland nærmer seg nå 10 pst.
I Norge er ledigheten 3 pst., men vi må ikke et øyeblikk
tro at kampen for arbeid til alle er vunnet en gang for alle.
Den kampen må vinnes om og om igjen.
12. okt. -- Trontaledebatt
26 2009

Også i Norge må vi være forberedt på at bedrifter vil bli
nedlagt og arbeidsplasser vil gå tapt, spesielt i industrien
og andre konkurranseutsatte næringer. Vår oppgave er å
sørge for at færrest mulig mister jobben, og at de som blir
arbeidsledige, så raskt som mulig får et nytt arbeid å gå til.
Det er fortsatt altfor mange som ikke har ordinært ar­
beid. Vi vil bygge broer tilbake til arbeidslivet gjennom
bl.a. arbeidsmarkedstiltak og økt bruk av lønnstilskudd
som alternativ til trygd for utsatte grupper. Det nye kvali­
fiseringsprogrammet skal brukes til å hjelpe langtidsmot­
takere av sosialhjelp til å kunne leve av egen inntekt.
Vi vil gjøre det lettere å kombinere arbeid og pensjon.
Neste år vil vi fjerne avkortingen av pensjon mot arbeids­
inntekt for 69­åringene. Dermed vil all avkorting være
fjernet for dem som er over 67 år, og det er i tråd med det
vi tidligere har sagt.
Fra 1. januar 2011 begynner den nye pensjonsrefor­
men å virke. Det vil stimulere ytterligere til arbeid å fjerne
avkorting ned til 62 år for svært mange grupper.
Regjeringen vil legge grunnlaget for lønnsomme be­
drifter og økt verdiskaping gjennom å holde orden i øko­
nomien, øke investeringene i forskning og samferdsel og
satse mer på nyskaping og innovasjon.
Gode bedrifter og et sterkt næringsliv er avgjørende
for at vi skal lykkes både i kampen mot arbeidsledighe­
ten og med å bygge ut velferdsstaten. Et lønnsomt næ­
ringsliv og lav ledighet er også avgjørende for at vi skal
greie å finansiere de store utgiftene som følger av en eldre
befolkning.
Regjeringen vil fortsette arbeidet med å fornye og
forbedre de offentlige velferdsordningene.
Vi vil styrke kommunenes inntekter slik at skole­ og
omsorgstilbudene kan bedres.
For fire år siden gikk vi til valg på at vi skulle innfø­
re full barnehagedekning. Det har vært krevende, men fra
i høst vil alle som trenger barnehageplass, få det hvis de
har fylt ett år før 1. september.
I september 2009 rapporterte alle fylkesmennene at
kommunene har gitt tilbud om plass til alle barn med rett
til barnehageplass. Dette har mange kjempet for i mange
år. Nå er vi endelig i mål -- vi har nådd målet om full
barnehagedekning.
Nå setter vi oss et nytt stort mål -- full sykehjems­
dekning, ved at alle som trenger sykehjemsplass eller
omsorgsbolig, skal få det.
Regjeringen følger opp eldreforliket med Kristelig Fol­
keparti og Venstre om å styrke de eldres rettigheter gjen­
nom lov og forskrift. Men tilbudet blir ikke bedre av lover
og paragrafer alene. Derfor skal vi følge opp med bevilg­
ninger til flere plasser og flere ansatte. Vårt mål er 12 000
flere sykehjemsplasser eller omsorgsboliger innen 2015.
Regjeringens viktigste virkemiddel for å få til en god
skole er å få flere og godt kvalifiserte lærere. Regjeringen
vil forbedre lærerutdanningen og vil starte arbeidet med å
endre opplæringsloven for å få en maksimumsgrense for
antall elever pr. lærer på hver skole.
Skolefritidsordningen skal være et frivillig tilbud, men
alle skal ha mulighet til å delta. I denne perioden har der­
for Regjeringen som mål å innføre en gratis time i sko­
lefritidsordningen hver dag. Slik kan vi legge til rette for
leksehjelp, fysisk aktivitet og mulig samarbeid med kul­
turskolene. Det er viktig for å fremme kunnskap, og det
er viktig for å fremme sosial utjevning i skolen.
Norge er et flerkulturelt samfunn. Det er positivt og
gjør oss til et rikere og mer mangfoldig fellesskap. Regje­
ringen legger opp til å øke innsatsen for integrering, og vi
vil gjøre Norge til et mer inkluderende samfunn.
Vi vil overholde våre internasjonale forpliktelser og
føre en konsekvent, rettssikker og rettferdig asylpolitikk.
De som trenger beskyttelse, skal få bli. De som ikke tren­
ger beskyttelse og ikke har krav på opphold, kan ikke regne
med å bli.
Regjeringen vil derfor arbeide for å redusere antall
personer uten behov for beskyttelse som søker opphold i
Norge. De som ikke fyller vilkårene for opphold, skal sen­
des raskt ut. En konsekvent og rettferdig asylpolitikk er
viktig for å kunne gi beskyttelse til alle dem som faktisk
trenger beskyttelse.
Klimaendringene er enda mer alvorlige enn vi tidlige­
re har trodd. Forskerne forteller oss nå at endringene skjer
raskere enn tidligere antatt, og at det derfor haster mer enn
noen gang med å kutte utslippene av klimagasser.
Norge skal være et foregangsland i klimaarbeidet. Vi
skal fortsette arbeidet med å redusere utslippene her i lan­
det, og vi skal fortsette arbeidet med å være en pådriver
internasjonalt.
Den eneste veien til virkelig å løse klimaproblemet er
gjennom et bredt internasjonalt samarbeid, forankret i en
klimaavtale som er basert på prinsippet om et felles, men
forskjellig ansvar.
De industrialiserte landene har hovedansvaret for kli­
maproblemet. Det er hos oss at utslippene er høyest, og det
er vi som historisk har stått for det meste av utslippene.
Det er likevel de fattige landene som blir hardest ram­
met av klimaendringene. Selv om de har minst ansvar for
dem, er det de som vil bli rammet mest. Selv om de har de
dårligste mulighetene til å gjøre noe med det, er det altså
de som rammes sterkest.
Derfor har vi i den rike verden et spesielt ansvar -- både
for å kutte utslipp hos oss selv og for å bidra til kutt i
fattige land og framvoksende økonomier.
Vi vet at det er i land som Kina, India og Brasil at ut­
slippene vil vokse mest i årene framover. La meg illustrere
med noen tall:
Verdens samlede utslipp av klimagasser er i dag i stør­
relsesorden 50 milliarder tonn CO 2 ­ekvivalenter. For å
hindre at temperaturen på jorda stiger mer enn to grader,
må vi antakelig kutte utslippene fra 50 ned mot 20 mil­
liarder tonn årlig i 2050. Vi må altså mer enn halvere ut­
slippene. I samme periode vil jordas befolkning øke med
mer enn 2 milliarder mennesker. Det blir krevende.
Uten en forpliktende og omfattende klimaavtale må vi
regne med at utslippene går kraftig opp -- ikke kraftig ned.
Så godt som hele veksten som vil finne sted uten en av­
tale, vil skje i utviklingsland. Det er derfor det er så avgjø­
rende at vi får på plass virkemidler som kutter utslippene
i fattige land og framvoksende økonomier.
Norge har i klimaforhandlingene lagt fram forslag til
12. okt. -- Trontaledebatt 27
2009

hvordan den rike delen av verden kan betale for kutt i den
fattige verden. Mexico har også lagt fram et forslag, og vi
arbeider nå med å samordne det norske og meksikanske
forslaget, slik at klimakonferansen i København faktisk
kan vedta det som er nøkkelen for å få på plass en avtale
-- mekanismer for at den rike verden finansierer utslipp­
skutt i den fattige verden. Uten slike mekanismer blir det
ingen avtale i København.
Norge bidrar til å redusere utslippene i utviklings­
land på flere måter: gjennom vårt arbeid mot avskoging
og gjennom overoppfyllelsen av Kyoto­avtalen. Disse sat­
singene skal vi fortsette med. De er en del av den nye
regjeringsplattformen.
I tillegg skal vi gjennomføre betydelige tiltak hjemme.
Anleggsmaskinene er i gang på Mongstad. Der skal vi ut­
vikle verdensledende teknologi for fangst og lagring av
karbon.
Jernbaneinvesteringene er mer enn fordoblet de siste
årene, og de skal øke ytterligere.
I industrien går utslippene ned, bl.a. fordi vi tar i bruk
ny teknologi, og vi blir stadig flinkere til å bruke energien
effektivt. Vi skal fortsette dette arbeidet ved å øke bevilg­
ningene til Enova og satse på forskning og utvikling som
gir nye lønnsomme og bærekraftige arbeidsplasser.
Det viktigste tiltaket for å få ned utslippene er kvo­
tesystemet. Her skal flere utslippskilder med, og antallet
utslippskvoter skal reduseres. Klimakvoter innebærer at
vi setter et tak på totale utslipp, og at det blir en pris på
karbon. Det gjør det ulønnsomt å forurense og lønnsomt
å rense. På denne måten endres selve drivkreftene i øko­
nomien, vi får en mer bærekraftig økonomi. Dette er år­
saken til at klimakvoter er det viktigste virkemidlet i EU
og i den klimaloven som det amerikanske senatet nå har
til behandling.
Det er i dag 56 dager igjen til sluttforhandlingene om en
ny internasjonal klimaavtale i København. Vi skal bruke
denne tiden til å gjøre alt vi kan for å bidra til en sterk og
forpliktende avtale.
Dersom det kan bidra til en forpliktende avtale, er Re­
gjeringen innstilt på å skjerpe Norges utslippsmål fra 30
til 40 pst. innen 2020. Vi står også fast på vårt mål om å
redusere utslippene tilsvarende 100 pst. innen 2030. Det
vil si at vi skal bli karbonnøytrale.
Det er 40 år siden sist en flertallsregjering vant et valg
og tok fatt på en ny flertallsperiode. Dette har ført til en
debatt om fordeler og ulemper ved flertallsregjering. En
slik debatt om vår styreform er viktig, og jeg hilser den
velkommen.
Utgangspunktet for denne debatten må være at det ikke
er udemokratisk at flertallet bestemmer. Det er det som er
kjernen i demokratiet, men mindretallets rettigheter skal
selvsagt trygges. Flertallsregjering innebærer at flertallets
vilje i større grad blir gjeldende politikk. Mindretallsregje­
ringer kan lett lede til uklare ansvarsforhold. Det er ikke
bra for folkestyret.
Den grunnleggende demokratiske retten velgerne har
til å kunne velge bort regjeringer ved valg, fordrer jo at
velgerne vet hvem de kan bytte ut, og hvem de kan bytte
inn.
Flertallsregjeringen har sin basis i og utløper fra stor­
tingsflertallet. Dette er grunnleggende i parlamentarismen.
Mange av sakene regjeringen legger fram, har sin opp­
rinnelse i Stortinget. Og særlig representantene for regje­
ringspartiene har stor innflytelse under sakenes forbere­
delse før de legges fram av regjeringen.
Men også opposisjonen har innflytelse når det er fler­
tallsregjering. Flere av elementene i Regjeringens tiltaks­
pakker i vinter var gode ideer som opposisjonen bidrog
med. I flere store saker i forrige periode fikk opposisjonen
mulighet til innflytelse gjennom brede forlik. Regjeringen
kunne brukt flertallet sitt, men vi mente det var av større
verdi for det norske samfunnet å bygge langsiktig enig­
het og kompromisser med opposisjonen, med mindretal­
let. Vi så også eksempler i forrige periode på at Regjerin­
gen endret forslag etter debatt med opposisjonen og debatt
i mediene. Alt det er en del av demokratiske prosesser.
Så når Hans Majestet Kongen også i trontalene under
flertallsregjeringene «hilser Stortinget velkommen til an­
svarsfullt arbeid», er jeg sikker på at han mener alvor med
de ordene.
Vi står ved inngangen til en ny og viktig stortings­
periode. Den vil kreve hardt arbeid, vilje til endring og
«ansvarsfullt arbeid» av både regjering og storting.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Siv Jensen (FrP) [10:19:10]: Siden vi nå er i gang
med debatten om alt vi ikke vet om hva Regjeringen kom­
mer til å gjøre, har jeg lyst til å utfordre statsministeren,
for mye av det vi hørte i hans innlegg nå, er velkjent reto­
rikk, velkjente slagord, som både denne sal og folket der
ute har hørt før.
Jeg kunne tenke meg å be statsministeren reflektere litt
over hvilke virkelige visjoner han har for å styre landet
de neste fire årene. Hvilke visjoner har han f.eks. når det
gjelder utviklingen av velferdssamfunnet? Skal velferds­
staten fortsette å vokse og ese ut, eller er det viktigere at
vi tilbyr gode og effektive tjenester og kanskje heller sat­
ser mer på mangfold av hvem som produserer dem? Jeg
kunne i hvert fall tenke meg å høre noe mer om de litt vi­
dere og dypere visjonene som statsministeren måtte ha for
sitt virke de neste fire årene.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:20:08]: Som det
står i Soria Moria­erklæringen, og som jeg også la vekt på
i mitt innlegg, er våre mål, våre visjoner for samfunnet, at
vi skal lage et samfunn der vi evner å forbedre, fornye og
forsterke det norske velferdssamfunnet. For å lykkes med
det må vi i hvert fall greie to ting.
Det ene vi må greie, er å sikre lav arbeidsløshet, at
mange er i jobb. Det handler både om å redusere den åpne
arbeidsløsheten og om å bygge broer inn i arbeidsmarke­
det for alle dem som stenges ute, som ikke er en del av
arbeidsstyrken. Der har vi konkrete forslag i Soria Moria­
erklæringen. Vi har satt opp visjonen om at vi skal bli et
mer inkluderende samfunn, der færre stenges ute av ar­
beidsmarkedet. Det gir oss en dobbel gevinst: Det gir mer
rettferdighet i seg selv, men det gir også økt verdiska­
12. okt. -- Trontaledebatt
28 2009

ping og dermed bedre grunnlag for å finansiere velferden
i framtiden.
Det andre vi må gjøre, er å forsterke og forbedre vel­
ferdsordningene. Vi har lagt fram flere konkrete forslag
i Soria Moria­erklæringen, både det vi formulerer rundt
eldreomsorg, og det vi formulerer rundt skole, som er to
viktige løft.
Siv Jensen (FrP) [10:21:15]: Jeg skjønner at det ikke
er mulig å få mer enn de samme gamle slagordene. Derfor
vil jeg heller utfordre statsministeren på noe helt konkret.
Verdens øyne er i stor grad rettet mot president Obama,
ikke minst kanskje nå, forsterket av Nobels fredspris. Oba­
mas arbeid knyttet til Afghanistan dreier seg nå om å trap­
pe opp engasjementet. Samtidig som det skjer, sendes det
et signal fra den norske regjering om å trappe ned en­
gasjementet. Jeg lurer litt på hvordan statsministeren ser
på det. Hvis det er slik at alle nå regner med at Obama
gjennom sine handlinger skal bidra til å redusere og løse
en langvarig og krevende konflikt i Afghanistan, hvorfor
skal da Norges bidrag til dette, med tanke på den meget
gode statsøkonomien vi har, være å redusere vår innsats i
et område som trenger vår hjelp?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:22:13]: I Regje­
ringens politiske plattform slår vi fast at vi skal videreføre
det militære engasjementet fra Norges side i Afghanistan.
Så det er ikke et signal om å trappe ned. Det er et signal
om å videreføre et sterkt militært engasjement.
I forhold til folketall er Norge blant de landene som bi­
drar mest militært til NATOs operasjoner i Afghanistan, og
vi slår altså fast at det skal vi videreføre. Men i tillegg sier
vi at det er viktig med sivil innsats, med politisk innsats,
fordi alle ser at man løser ikke utfordringer i Afghanistan
med militære virkemidler alene, det må til også en politisk
og en humanitær prosess i tillegg. Også der er Norge le­
dende, og vi får også anerkjennelse, bl.a. i NATO, for vår
betydelige sivile innsats. Og vi ser ikke at det er noen mot­
setning mellom det å ha et militært engasjement og det å
ha et sivilt engasjement.
Erna Solberg (H) [10:23:17]: La meg få lov til å be­
gynne med å gratulere statsministeren både med valget
og med en ny regjeringsplattform. Vi jobbet hardt for å
forhindre dette, men vi nådde ikke helt i mål!
Men jeg har lyst til å utfordre statsministeren på
noen viktige sider for de neste fire årene. Statsministe­
ren har i Dagens Næringsliv uttalt at vi står foran van­
skeligere tider, det er mindre rom i norsk økonomi, på
mange måter er festen litt over. I 2000 sa statsministe­
ren:
«Står vi fast på gamle løsninger som ikke virker, da
svekker vi tilliten til fellesskapsløsningene, da svek­
ker vi velferden og øker ulikhetene. Det taper vi alle
på.»
Vi er nå på vei inn i en situasjon hvor måten vi bruker
pengene på i offentlig sektor, blir mer og mer avgjørende
for om vi får bedre velferd. Har statsministeren noen tanker
om hvordan han skal gjøre det?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:24:24]: Først vil
jeg takke for gratulasjonene. Så vil jeg si at vi vet lite,
egentlig, om hvor vanskelige tidene kommer til å bli, for
det er stor usikkerhet. Men det vi vet, er at det er en vold­
som vekst i arbeidsløsheten i våre naboland, at industrien
møter store utfordringer fordi markeder forsvinner, og at
oljepengebruken er på et veldig høyt nivå, og det setter
noen begrensninger i de årene som kommer, som kan være
krevende å møte.
Et av svarene på det er nettopp å bidra til fornyelse av
offentlig sektor. Et av målene i Soria Moria­erklæringen er
at vi skal fornye og forbedre velferdsordningene. Ett vik­
tig prosjekt der er reform av helsevesenet, samhandlings­
reformen, som blir en stor oppgave for dette stortinget i
denne fireårsperioden. En annen ting er gjennomføringen
av pensjonsreformen og det vi nå varsler: at vi fjerner all
avkorting for alderspensjonister. Så det er store og små
eksempler på at vi fortsetter å forbedre og fornye offentlig
sektor gjennom å få mer igjen for pengene.
Erna Solberg (H) [10:25:30]: Hvis man ser på de fire
foregående årene, er det ingenting som slår en mer enn at
et minste felles multiplum for denne regjeringen er å be­
vilge mer penger. Det er ikke å endre, det er ikke å for­
nye, men å bevilge mer penger og redusere mangfoldet
av tilbud som folk kan velge mellom når de trenger hjelp.
Helsekøene har økt, skolene har stått på stedet hvil, Nav­
køene har økt, kriminalitetsutviklingen har gått i feil ret­
ning. Og så har man gjennom plattformen lovet mer av
det samme. Det er ikke grunn til å fryde seg over akku­
rat dette. I dag kom det også oppslag som viser at mange
av landets små kommuner har problemer med å følge opp
de store skolereformene, og barn sakker akterut på grunn
av ulikheter -- fordi denne regjeringen ikke er villig til å
fornye og reformere.
Statsministeren sa også i 2000 at dersom vi ikke ser
på hvordan offentlig sektor fungerer, vil private kommer­
sielle løsninger tvinge seg frem. I dag tegner flere og
flere privat helseforsikring. Ser statsministeren at han har
mislyktes?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:26:40]: Jeg gjen­
tar gjerne alt det jeg sa i 2000. Jeg synes det er veldig
godt formulert, og jeg gjentar det gjerne -- punkt 1. Punkt
2 er at det er nettopp fordi vi er for en sterk offentlig sek­
tor der vi bruker mye penger på skole, på helse og på vel­
ferd, at vi er opptatt av at vi organiserer offentlig sektor
på en god måte. Og den største enkeltreform målt i kro­
ner og øre og antall mennesker som omfattes av offent­
lig sektor, er pensjonsreformen. Det er ingen annen re­
form i offentlig sektor som er større, målt i kroner og
øre og antall mennesker. Men det er ikke lite vi star­
ter med når det gjelder helse, heller -- samhandlingsre­
formen. Og så er det mange små beslutninger, f.eks. økt
bruk av IKT, bedre organisering av saksbehandling i of­
fentlige tjenester, som også er et uttrykk for en fornyelse
av offentlig sektor. Så denne regjeringen er for en sterk
offentlig sektor, derfor er vi også for å fornye og forbedre
den.
12. okt. -- Trontaledebatt 29
2009

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:27:40]: Jeg er enig
med statsministeren i at det var en real valgkamp. En av
de beste debattene vi hadde, var om fattigdom. Det var
dessverre ikke nevnt i statsministerens innlegg i dag og
heller ikke i trontalen. Men jeg vil gi statsministeren an­
ledning til å følge opp det punktet som vi debatterte, og
den positive holdning han gav uttrykk for i debatten om
fattigdom til Kristelig Folkepartis forslag om en nasjonal
dugnad for fattigdom. Det skulle falle godt inn i statsmi­
nisterens invitt til alle Stortingets representanter og partier
om et samarbeid om de store spørsmålene, og jeg vil spør­
re statsministeren om han i tråd med det han har sagt, og
i tråd med det han sa i valgkampen, vil svare positivt på
Kristelig Folkepartis invitt til et samarbeid om en nasjo­
nal dugnad mot fattigdom. Vi har ikke kommet nærmere
en løsning av det problemet i de fire årene som har gått;
vi må komme nærmere i de fire årene som kommer.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:28:34]: For det
første vil jeg si at i innlegget mitt pekte jeg på noen av de
viktigste virkemidlene vi har for å bekjempe sosial urett for
å redusere fattigdom, ikke minst det vi gjør når det gjel­
der langtidsmottakere av sosialhjelp og styrking av kvali­
fiseringsprogrammet, men også det vi gjør ved økt bruk
av lønnstilskudd for å få dem som sliter i arbeidsmarke­
det, inn i jobb. Så det er tiltak for å redusere sosial ulikhet
i Norge og hjelpe dem som har det økonomisk vanskelig.
For det andre vil vi ved hvert budsjett fremme konkre­
te tiltak for å redusere sosial ulikhet og bekjempe fattig­
dom i Norge. Det kommer tiltak i morgen i statsbudsjettet.
Det vil også komme tiltak i de ulike budsjettene framover,
og det er da også selvsagt anledning for Stortinget til å
diskutere og eventuelt samle seg om forslag som ligger i
statsbudsjettet.
For det tredje er det slik at vi i Soria Moria­plattformen
har varslet at vi vil fremme en egen sak knyttet til opp­
følging av det store utvalget, Fordelingsutvalget, som har
lagt fram mange forslag -- eller kommet med mange vur­
deringer. Det vil da bli ytterligere en anledning for Stor­
tinget til å drøfte Regjeringens politikk og se om det er
mulig å samle seg om felles standpunkter.
Trine Skei Grande (V) [10:29:51]: Jeg vil også
gratulere statsministeren med valget.
Sist fredag, samtidig med trontalen, fikk vi avgjørel­
sen om at Obama skulle få fredsprisen. Det er egentlig en
fredspris mest for håp, muligheter og visjoner for de store
tingene framover. Alt som er vanskelig, er heller ikke en­
kelt. Skal man gjøre store ting, skal man tørre å ta noen
upopulære avgjørelser. Samtidig hørte vi på en trontale
basert på en regjeringserklæring som ikke akkurat tar tak
i de store utfordringene samfunnet står overfor. En av de
store utfordringene er klimaet. Her mener Regjeringen at
man skal kjøpe seg fri, man skal gjøre det meste i ut­
landet. Men vi ser at andre land er villige til å lage store
kompromisser på store løft, og også offer i eget land.
Er statsministeren i stand til å se den visjonen, i stand
til å se at man også må ta noen upopulære avgjørelser
i eget land for å kunne være en statsminister som blir
stående i historien for å ha hatt noen viktige og store
visjoner?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:30:56]: Det er
ikke et mål i seg selv at beslutningen er upopulær. Målet er
at den bidrar til reduserte utslipp. Da kan det hende at man
noen ganger må gjøre upopulære ting. Det overordnede er
ikke at det skal plage oss mest mulig. Det overordnede er
at det gir størst mulig reduksjoner.
I Soria Moria­erklæringen står det tydelig at vi både
skal gjennomføre betydelige tiltak for å redusere utslip­
pene her hjemme -- jeg viste til Mongstad, jeg viste til
jernbanesatsing, jeg viste til det vi nå gjør i forhold til in­
dustrien -- men også betydelige tiltak ute. Jeg mener det
er veldig feil å omtale innsats ute som noe mindreverdig.
Nøkkelen til å få store nok reduksjoner er at vi lykkes i å få
utslippene ned i land som India, Brasil, Sør­Afrika, Kina.
Uten det er vi sjanseløse -- fordi det er der praktisk talt all
veksten i utslipp kommer de nærmeste årene, men også
fordi de landene overhodet ikke kommer til å undertegne
noen avtale, de blir ikke med på noen avtale om reduksjo­
ner, hvis ikke den rike verden legger penger på bordet for
å finansiere utslippsreduksjoner i den fattige verden.
Det er ikke snakk om å kjøpe seg fri, det er snakk om
å legge på bordet penger den rike verden egentlig skyl­
der den fattige verden fordi vi har forurenset så mye i så
mange år.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Siv Jensen (FrP) [10:32:28]: Ja, dette er debatten om
alt vi ikke vet om Regjeringens politikk for de neste fire
årene. Det er brukt mye tid på å lese både Soria Moria II
og trontalen for dette året. Det er vanskelig å få øye på de
konkrete løftene fra den rød­grønne regjeringen for denne
fireårsperioden. Det kan skyldes at man gjorde seg noen
dårlige erfaringer i forrige periode ved å love for mye som
man ikke klarte å gjennomføre som man ble testet og ut­
fordret på i valgkampen, men det kan også skyldes en mye
sterkere uenighet mellom de tre regjeringspartiene enn det
som kommer til overflaten. Hadde man vært så rørende
enige som man forsøker å gi uttrykk for, hadde vel også
plattformen vært betydelig sterkere, klarere, mer fylt med
visjoner og med klarere mål om hvor man skal med en
flertallsregjering de neste fire årene. For øyeblikket er det
uklart.
Den første store prøven for Regjeringen kommer i mor­
gen når finansministeren legger frem statsbudsjettet for
2010. Da vil vi se de første avveiningene for hvor denne re­
gjeringen vil de neste fire årene. Men enn så lenge har man
skjøvet mange av de store problemene foran seg gjennom
ikke å avklare dem i regjeringsplattformen.
Men det som er veldig tydelig i regjeringsplattformen,
er selvsagt at Arbeiderpartiet er det dominerende partiet i
utformingen av politikken. Det er slik Arbeiderpartiet tra­
disjonelt opererer; det er uklart, og så finner vi kanskje
ut på ett eller annet tidspunkt hva de faktisk mener. Jeg
har registrert at SV har vært veldig opptatt av å forklare
hvorfor de har gitt etter i asylpolitikken, og svaret til SV
12. okt. -- Trontaledebatt
30 2009

har nærmest vært at velgerne har bedt om det, og derfor
må SV akseptere det. Men det er også andre spørsmål som
SV har gitt etter på, f.eks. i klima­ miljø­ og energipolitik­
ken. Det er også selvsagt, for heller ikke her har velger­
ne gitt noen marsjordre verken til SV eller Venstre om å
få dominerende gjennomslag for politikken. Men det som
er åpenbart, er at når det gjelder oljeboring i Lofoten og
Vesterålen, er det et spørsmål som skal avklares gjennom
forvaltningsplanen som skal behandles i 2010. Det har
vært klart i hele valgkampen.
En annen ting som også har vært klar hele tiden, er at
uansett om man ivrer for å åpne opp for boring eller ikke,
vil det ikke skje i den kommende fireårsperioden. Når SV
prøver å fremstille det som en seier, er det -- med respekt
å melde -- litt hult. Selv om vi skulle fatte positive vedtak
gjennom forvaltningsplanen for 2010, vil det ikke bli ak­
tivitet i dette området før om mange, mange år. Men det
som er viktig, er at forvaltningsplanen gir klare signaler
om aktivitet i dette området. Jeg velger i alle fall foreløpig
å stole på at Arbeiderpartiet har kontroll på dette, og at vi
også på dette området vil se et SV som ikke får innflytelse
på viktige områder av politikken.
I trontalen skriver Regjeringen om helse at de ikke vil
privatisere eller kommersialisere grunnleggende velferds­
tjenester. Men samtidig gis det uttrykk for at man ønsker
«private virksomheter og avtalespesialister som nyttige
samarbeidspartnere»,
som det så fint står.
Det blir interessant å finne ut hva det egentlig betyr.
Hvis det ikke skal være mulig å drive helsetjenester på
kommersielt grunnlag, kan det være krevende for pri­
vate avtalespesialister å delta i dette samarbeidet som
Regjeringen inviterer til.
Og hvor ble det av tannhelsen? Hvor ble den av? Jeg
husker mange løfter fra regjeringspartiene gjennom valg­
kampen som bar bud om at nå skulle tannhelsen forster­
kes, nå skulle også den delen av helsetjenesten bli rimeli­
gere. Det er altså forlatt i Soria Moria II, og det synes jeg
er trist.
Så til eldreomsorgen. Målet om full sykehjemsdekning
i 2015 er bra. Det er ikke bra nok, etter vår oppfatning, men
det er bra. Men det store spørsmålet er hvordan Regjerin­
gen har tenkt å gjennomføre det. Det er et viktig spørs­
mål som både kommunene og Stortinget bør få vite mer
om. Derfor omdeles det nå et forslag fra Fremskrittsparti­
et hvor vi ber Regjeringen om å legge frem en egen syke­
hjemsmelding innen sommeren som gir en konkret frem­
driftsplan for de målsettinger Regjeringen måtte ha om å
oppnå målet om full sykehjemsdekning. Det bør altså ikke
være en godt bevart hemmelighet. Det er engang slik at det
er kommunene som skal gjennomføre Regjeringens løfter.
Da bør også kommunene få vite mer i detalj hvordan Re­
gjeringen har ambisjoner om å oppnå dette, først og fremst
fordi det er viktig at det skjer, av hensyn til landets syke
mennesker som altfor lenge har vært en salderingspost i
vårt samfunn.
Jeg merket meg mye av det statsministeren sa i sitt inn­
legg om energi­, miljø­ og klimapolitikken. Vi omdeler et
forslag om å be Regjeringen orientere Stortinget om de
norske posisjonene i forbindelse med klimaforhandlinge­
ne i København. Dette er et viktig spørsmål for store deler
av norsk næringsliv, og det er ikke ubetydelig hvilke po­
sisjoner Regjeringen tar med hensyn til hva slags fremtid
store deler av vårt næringsliv vil ha innenfor dette området.
Jeg håper at Regjeringen kommer oss i møte på dette og
gir en orientering, slik at vi alle kan være orientert om hva
Norge har til hensikt å gjøre i København.
Samtidig ønsker vi at Regjeringen legger frem en egen
energimelding. Det er viktig i større grad å tydeliggjøre
hva slags energiutvikling Norge skal ha i de neste årene.
I de årene vi har bak oss, skjedde det veldig lite på dette
området til tross for en flertallsregjering, og til tross for
en flertallsregjering som mente å ha ambisjoner særlig på
det fornybare området -- veldig liten utvikling og veldig
liten vekst. Jeg mener det vil være naturlig at Stortinget
i større grad blir orientert gjennom en egen melding om
hvordan dette arbeidet vil bli iverksatt fra Regjeringen i
de kommende årene.
Så har vi blitt presentert påstanden om at Regjeringen
nå skal stramme inn i asylpolitikken. Vel, det er en på­
stand som det gjenstår å se hvilke resultater vi får av. Det
er mye, synes jeg, som tyder på at det ikke er noen reell
innstramming i denne. Antakelig var det derfor SV gav seg
så lett også, vel vitende om at det egentlig ikke blir inn­
stramminger av substans. Dette er et av de mest krevende
områdene i Norge i årene som kommer -- asyltilstrømmin­
gen har vokst kraftig, den har kommet helt ut av kontroll,
og den skaper store utfordringer i vårt samfunn som vi er
nødt til å løse. Da hjelper det ikke med fagre løfter om
at man vil redusere tilstrømmingen. Den eneste måten å
redusere tilstrømmingen på er gjennom helt konkrete til­
tak og virkemidler som sender et signal ut i verden om
at det ikke vil være like rosenrødt som i dag å komme til
Norge. Derfor tillater også Fremskrittspartiet seg å fremme
to forslag som gjelder asyl­ og innvandringspolitikken.
Det ene forslaget dreier seg om at vi håper Regjerin­
gen nå vil avvikle støtten til koranskoler i Pakistan. Det
er selvmotsigende når vi samtidig er engasjert i Afghani­
stan for å redusere terrorismen som vokser frem i verden.
Da kan vi ikke samtidig støtte arnestedene for terrorisme,
som mange av disse skolene har utviklet seg til å bli.
Så fremmer vi forslag om å be Regjeringen legge frem
et samfunnsregnskap knyttet til produktivitetsvekst og inn­
vandrernes deltakelse i arbeidsmarkedet, etter modell fra
Danmarks Nationalbank. De har gjennomført dette som
har gitt spennende og interessante beregninger om hvil­
ke utfordringer man står overfor også i Norge. Vi mener
det vil være fornuftig om Regjeringen legger frem et slikt
samfunnsregnskap for Stortinget i løpet av nær fremtid.
Jeg deltok i mange debatter om likelønn i valgkampen.
Sosialistisk Venstreparti engasjerte seg og lovte mye, men
har også på dette området måttet gi tapt for LO og Arbei­
derpartiet. De formuleringene som foreligger, er uforplik­
tende. Det er helt åpenbart forenlig med det LO har ønsket
seg når de er ute og jubler over at forpliktelsene er så små
som de er. Det innebærer jo i realiteten at vi heller ikke i
denne fireårsperioden kommer til å få det lønnsløftet for
lavlønnsdominerte kvinneyrker som vi trenger, og som vi
12. okt. -- Trontaledebatt 31
2009

trenger hvis vi skal klare å øke rekrutteringen til mange
av disse viktige yrkene i fremtiden.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Helga Pedersen (A) [10:42:38]: Representanten Jen­
sen brukte mye av sitt innlegg på å fokusere på forholdet
mellom regjeringspartiene. Men høstens stortingsvalg har
gitt oss en grunnleggende avklaring, og det er at vi fort­
satt skal ha en flertallsregjering bestående av de tre rød­
grønne partiene. På borgerlig side derimot har vi fortsatt
ikke fått noen avklaring, heller ikke gjennom valgkam­
pen. Representanten Jensen sa i 2005 at hun ville bygge
allianser på borgerlig side. Det klarte hun ikke.
Mitt spørsmål er derfor: Vil representanten Jensen på
nytt ta på seg rollen som byggherre på høyresiden?
Siv Jensen (FrP) [10:43:19]: La meg først ta opp de
forslagene som jeg refererte til fra talerstolen.
Nå har vi fire år til neste stortingsvalg. Det er år som
Fremskrittspartiet ønsker å bruke godt. Vi vil ikke at vi
også etter 2013 skal fortsette med en rød­grønn regjering.
Hadde det vært opp til oss, hadde det blitt et regjerings­
skifte denne gangen. Selv om jeg også må føye meg inn i
rekken av gratulanter til statsministeren, må jeg si at jeg
oppriktig skulle ønske at han fikk noe annet å drive med
enn å styre landet i disse årene. Men ambisjonen om en
ny regjering er så definitivt til stede. Fremskrittspartiet
akter å bygge den på en helt grunnleggende forutsetning,
nemlig respekt for partienes egenart. Det er jo ikke slik at
man kommer nærmere et samarbeid ved å forsøke å fjerne
egenarten ved de ulike partiene som skal delta i det sam­
arbeidet. Det er vel for så vidt noe vi kan se spor av nå i
den nye regjeringserklæringen, nemlig at SVog Senterpar­
tiet er borte. De er riktignok med i Regjeringen, men det
er veldig vanskelig å få øye på deres politiske løsninger i
regjeringserklæringen.
Presidenten: Representanten Siv Jensen har tatt opp
de forslag hun refererte til.
Helga Pedersen (A) [10:44:34]: Er det én ting de tre
rød­grønne partiene har klart å få til i den perioden vi har
lagt bak oss, som vi også skal få til i neste periode, er det
å komme fram til enighet også på de punktene der vi i
utgangspunktet er uenige.
Mitt oppfølgingsspørsmål til representanten Jensen blir
derfor: Hva vil Fremskrittspartiet og representanten gjøre
annerledes denne gangen siden man ikke lyktes i forrige
runde?
Siv Jensen (FrP) [10:45:02]: Det vil representanten
Helga Pedersen finne ut av i løpet av fireårsperioden.
Presidenten: Presidenten setter pris på effektiv tids­
bruk. (Munterhet i salen)
Inga Marte Thorkildsen (SV) [10:45:19]: Så effektiv
har ikke jeg tenkt å være.
Jeg har lyst til å stille Siv Jensen et spørsmål angående
klimaproblemene. Det er tross alt det viktigste spørsmå­
let vi står overfor, og jeg syntes det var skuffende å høre
representanten Siv Jensens innledning. Først kom det lett­
vintheter om SV­kompromisser, og så hadde hun bekym­
ringer om hva som ville skje med tanke på en eventuell
offensiv holdning i København.
Har ikke Siv Jensen fått med seg noe av det som har
vært viktig siden plattformen ble lagt fram, nemlig at nors­
ke klimaforhandlere fikk applaus i Bangkok da de la fram
det nye målet om 40 pst., som er en håndsrekning som kan
bidra til at vi får en offensiv avtale i København? I stedet
tar hun den tonen at dette kan være negativt for norsk in­
dustri. Hvorfor ikke nå se mulighetene? Hvorfor ikke gi ros
til en norsk regjering som nå går offensivt ut for nettopp
å prøve å få gjort noe med det som er den store trusselen
mot vår velferd og mot framtida til klodens befolkning?
Siv Jensen (FrP) [10:46:29]: Det er godt mulig at nors­
ke klimaforhandlere får applaus i Bangkok. Men kanskje
de også burde få applaus i Det norske storting?
Det er nå engang slik at vi har en flertallsregjering.
Men det burde være helt selvsagt, etter min oppfatning,
at Regjeringen orienterer Stortinget om de norske posisjo­
nene, at den lar Stortinget ta en diskusjon på det før man
sluttfører forhandlingene i København. Det er jo ikke et
uttrykk for at Fremskrittspartiet ikke bryr seg om dette,
det er snarere tvert imot et uttrykk for at vi gjerne vil vite
hva Norge legger vekt på i forhandlingene. Det å overse
fullstendig hvilken betydning dette måtte ha for norsk næ­
ringsliv i fremtiden, kommer ikke Fremskrittspartiet til å
gjøre. Vi er grunnleggende opptatt av at vi skal ha et næ­
ringsliv som skal vokse og gro og utvikle seg også i frem­
tiden, og da er det ingen grunn til at Norge skal komme i
en situasjon med særnorske bestemmelser, som ender opp
med at vi sender viktige deler av vårt næringsliv ut av lan­
det, som lokaliserer seg andre steder, med lavere ambisjo­
ner enn det Norge måtte ha. Det er ikke veien frem. Det
er i hvert fall ikke veien for å nå statsministerens mål om
arbeid til alle, for å si det forsiktig.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:47:47]: Jeg vil følge
opp næringspolitikken.
Norge har et medansvar for å løse den internasjonale
klima­ og matvarekrisen, og en svært viktig del av dette er
jo arbeidet med vår næringspolitikk: hvordan vi produse­
rer, hva vi produserer, og hva som er råstoffet i produksjo­
nen. For eksempel blir plast produsert på karbonmoleky­
ler fra trevirke nå brukt i framtidas biler. For Senterpartiet
er det viktig å legge til rette for å omplassere en be­
tydelig del av fellesskapets finansformue til næringsut­
vikling i Fastlands­Norge. Det vil konkret si å gjøre det
lønnsomt for det private næringsliv å investere i ny tek­
nologi som skaper lange verdikjeder basert på fornybare
naturressurser, eksempelvis våre skogressurser.
Regjeringa kommer til å foreslå statlig investeringsstøt­
te til miljøteknologi, altså omplassere statlig finansformue
for å stimulere foretaksøkonomisk privat næringsliv. Støt­
ter Fremskrittspartiet en slik næringspolitisk linje, som kan
12. okt. -- Trontaledebatt
32 2009

gjøre det mulig for djerve bedriftsledere å videreutvikle
vårt næringsliv -- gi fortrinn?
Siv Jensen (FrP) [10:48:56]: Jeg synes det ville være
veldig interessant hvis Regjeringen i større grad nå be­
gynte å omplassere finansformue til Norge, begynte å in­
vestere i realkapital, investere i forskning og utvikling, in­
vestere i et sterkt og konkurransedyktig næringsliv. Det har
Fremskrittspartiet tatt til orde for i mange år.
Jeg håper jo selvsagt at Senterpartiet får gjennomslag
for den tenkemåten i Regjeringen, men det gjenstår å se,
for å si det forsiktig. Det gjenstår å se, men jeg mener at
vi i alt det vi foretar oss, skal være opptatt av livsgrunn­
laget for vårt eget næringsliv. Det er ingen grunn til at de
skal komme dårligere ut, verken skatte­ og avgiftsmessig
eller på annen måte. Derfor vil jeg utfordre Senterpartiet
til å stå på enda litt hardere for at vi skal få et konkurran­
sedyktig skatte­ og avgiftsnivå i Norge. Da må man ikke
være så redd for å redusere skattene og avgiftene som det
den rød­grønne regjeringen bærer preg av. Man bør sna­
rere tvert imot redusere skattetrykket slik at våre bedrifter
reelt sett blir konkurransedyktige.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:50:07]: I heile val­
kampen høyrde me framstegspartileiaren gjenta at ho øn­
skjer å finansiere meir til oss sjølve, lyfte meir til oss sjøl­
ve, med kutt til verdas fattigaste -- eller kutt til korrupte
diktatorar, slik retorikken gjekk på. Denne retorikken blei
gjenteken trass i at ein veit at bistand funkar, at han lyftar
millionar av menneske ut av fattigdomen.
Bistand, gjeldslette, hjelp til dei fattige slik at dei kan
selje varene sine, er nøkkelen til utvikling. Eg skal vere
ærleg overfor representanten Siv Jensen. Fattigdomskam­
pen var og er kanskje den viktigaste grunnen til at eg en­
gasjerte meg politisk, og til at eg har valt nettopp Kristeleg
Folkeparti. Det handlar ikkje om korrupte diktatorar, men
det handlar om enkeltmenneske, milliardar av enkeltmen­
neske, slike som Elton, som eg fekk gleda av å møte i slum­
men i Nairobi som 18­åring. Me stod der like gamle, men
med så radikalt forskjellige moglegheiter, og me hadde ei
så forskjellig framtid.
Så mitt spørsmål til Siv Jensen er: Når skal Framstegs­
partiet ta konsekvensen av at folk flest faktisk bur i fattige
land, og at dei treng hjelp frå oss?
Siv Jensen (FrP) [10:51:16]: Den konsekvensen har
Fremskrittspartiet tatt for lenge siden. Det er jo derfor vi
har tatt til orde for å endre bistandspolitikken slik at flere
kan komme ut av fattigdom. Jeg mener Kristelig Folkepar­
ti og mange andre partier bærer en stor bør på sine skuld­
re når de fortsetter å be om mer av det som ikke virker.
Det er altså ikke slik at fattigdommen i verden går kraf­
tig ned som følge av at man fortsetter med den tradisjo­
nelle bistandstenkningen. Den går snarere tvert imot opp.
Det burde være et varsko for flere partier om å legge om,
være mer opptatt av handel og bygge ned tollbarrierer. I
mitt hode er dette veldig enkelt. Hvis en norsk familiefar
er opptatt av å kunne brødfø sin egen familie, med den
stoltheten det innebærer, vil selvsagt også en afrikansk
familiefar være opptatt av akkurat det samme. Da må vi
legge til rette for velferdsutvikling gjennom arbeid også i
disse landene. Da er det ikke nødvendigvis slik at vi skal
fortsette i det tradisjonelle bistandssporet, som dessverre
har spilt fallitt.
Trine Skei Grande (V) [10:52:34]: Jeg vil gjerne stille
spørsmål til representanten Jensen på bakgrunn av hennes
ønske om å få en klimadebatt i Stortinget før København­
møtet. Jeg mener at det fortsatt er en del ting som er uklart
etter valgkampen. Derfor har jeg noen spørsmål som kan
være en fin oppstart til den type debatt som vi kanskje kan
ha i Stortinget.
Jeg vil gjerne ha et klart svar fra Siv Jensen på
punkt en: Fins det menneskeskapte klimaendringer? Og
på punkt to: Er det egentlig behov for en avtale i Køben­
havn ut fra Fremskrittspartiets standpunkter? Hva synes
representanten Jensen den avtalen bør inneholde?
Siv Jensen (FrP) [10:53:23]: En av Fremskrittsparti­
ets viktigste kritikker mot Kyoto­avtalen var fraværet av
mange helt vesentlige, store økonomier i verden. Skal man
ha effekt av en slik avtale, bør flere land delta i forplik­
telsene. Da vil man også raskere nå de målsettingene man
setter seg.
I forrige stortingsperiode fremmet Fremskrittspartiet
en rekke helt konkrete forslag i denne sal som hver for
seg og samlet sett ville redusert utslippene mye mer enn
det den sittende regjering selv var i stand til. Det er jo
fordi man egentlig ikke er interessert i å gå inn i de enkle
tingene, men man snakker i store ord og vendinger -- fra
månelanding til mageplask er i hvert fall min vurdering
av det. Kanskje man skal gjøre det litt enklere, og da kan
man f.eks. begynne med bilparken og veiene. Bare der vil
vi kunne redusere utslippene dramatisk hvis vi får et mye
mer effektivt transportsystem.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Erna Solberg (H) [10:54:47]: Jeg vil først få lov til å
understreke at jeg synes at statsministerens innlegg inne­
holdt mange positive toner om samarbeid med Stortinget
i de neste fire årene. Jeg tror det er nødvendig, for jeg tror
det kan komme mange gode initiativ også fra andre par­
tier enn regjeringspartiene -- jeg er ganske overbevist om
at det kan komme flest derfra. Men jeg tror det er viktig
for langsiktigheten i norsk politikk at vi sørger for at vi er
uenige der vi er uenige, men ikke lager mer spill enn det
som er nødvendig. For et lite land som skal utvikle seg,
og som står overfor mange utfordringer, er det nødvendig
at politikerne tar ansvar.
Mange stiller meg spørsmål i disse dager om hva oppo­
sisjonen skal bruke tiden til. Skal de bare planlegge valget
i 2013? Da understreker jeg -- og jeg har lyst til å gjøre det
her også -- at vi alle sammen er valgt for hver dag å bidra
til at dette landet blir et bedre land å bo i for alle. Vår plikt
er å gjøre en jobb i de fire årene vi er valgt for, ikke bare
planlegge for neste gang vi kanskje kan få flyttet på og
skiftet regjering. Derfor kommer Høyre til å samarbeide,
12. okt. -- Trontaledebatt 33
2009

vi kommer til å utfordre, vi kommer til å presentere alter­
nativer, vi kommer til å jobbe i dybden med de politiske
svarene, og vi kommer til både å strekke hendene ut -- og
selvfølgelig også kritisere -- i den perioden som kommer.
Vi mener at det er viktig at Regjeringen også møter saklig,
konstruktiv kritikk og utfordringer når det gjelder viktige
utviklingstrekk.
Det å ha flertall forplikter. Det forplikter nesten mer
enn å være en mindretallsregjering, fordi man sitter med
makten og kan bestemme i mye større grad enn man har
gjort tidligere. Det betyr at det forplikter til å ta fatt på de
store utfordringene, ikke bare til å bestemme seg for hvor
det minste felles multiplum mellom tre partier ligger. Det
forplikter også til å ta fatt på de store utfordringene som
ligger foran oss som nasjon, og som deltaker i verden. Jeg
er helt sikker på at Norge kommer til å være et godt land
å bo i, også etter disse fire årene. Jeg bare understreker
det som begynnelsen på fire år.
Vi kommer til å være et godt land å bo i, men hvert
eneste år rykker noen av de store utfordringene nærmere
oss, f.eks. hvordan vi skal gå fra å ha en dominerende pe­
troleumsøkonomi til å ha andre økonomier og større ben
å stå på. Hvert eneste år rykker spørsmålene nærmere om
når vi klarer å transformere vår økonomi, men også når
det gjelder å få mer ut av pengene i offentlig sektor.
Fra Høyres side kommer vi til å jobbe med disse store
utfordringene i årene som kommer. Vi er opptatt av at
Norge må bygge på en mye bredere sammensatt økonomi
i årene som kommer, men ikke samtidig hive ut det gode
som har vært drivkraften gjennom finanskrisen, nemlig
oljedelen av norsk økonomi.
Derfor er det etter min mening veldig viktig at vi ras­
kest mulig får den oljemeldingen som aldri kom til Stor­
tinget i forrige fireåresperiode, så vi kan diskutere ut­
viklingen og strategiene for olje­ og petroleumsnæringen
fremover. Det er viktig at vi får en melding og en de­
batt i Stortinget om energiutfordringene, for det er utro­
lig mange utfordringer som ikke bare dreier seg om for­
nybar energi. Noen veivalg må vi gjøre som nasjon som
Regjeringen ikke la på bordet i forrige periode, åpenbart
fordi man ikke hadde blitt enig om hva som skulle være
løsningene. Det dreier seg om store næringsvirksomheter
i Norge, store muligheter i Europa, men selvfølgelig også
om hvordan vi skal utvikle fornybar energi i årene frem­
over. Ikke minst er det viktig at vi fokuserer på hvordan
vi kan utløse det store mangfoldet av kreativitet, fornying
og endring i vårt samfunn. Det er jo ikke slik at Fremtids­
Norge bare kommer til å være bygd på fornybar energi,
som vi av og til kan tro når vi hører på diskusjonene om hva
Fremtids­Norge skal være. Nei, det er det store mangfol­
det av annen forskningsinnsats som kommer til å avgjøre
hva vi kommer til å leve av når det gjelder kunnskapsbasert
næringsliv.
Hvis vi ser litt lenger opp i Oslo, finner vi noe av det
mest fremtidsrettede kreftforskningsmiljøet vi har, Can­
cer Cluster -- et enormt potensial for næringsvirksomhet,
men også for å løse store oppgaver. Dette er et viktig ek­
sempel på at bredden med hensyn til å satse på fremtiden
dreier seg om å satse på kunnskap og forskning og sørge
for å gjøre det ikke bare på enkelte områder vi som politi­
kere plukker ut fordi vi tror at det skal løse ting vi er mest
opptatt av, men sørge for at bredden av kompetanse når
frem, ved at vi har satset så bredt. Ingen av oss vet hvor de
store, nye næringene kommer, for det dreier seg om hvor
vi kommer til å være smartest og dyktigst og klare å bære
det kostnadsnivået Norge har.
Det er noe annet som kommer til å være viktig -- for
festen er litt over nå.
Det er riktig, som statsministeren sa, at denne perioden
starter med et annet økonomisk utgangspunkt enn det den
forrige perioden gjorde. Den gangen kom statsministeren
til dekket bord. En annen regjering hadde ryddet opp og
snudd økonomien på forhånd. Vi hadde altså mulighet til
å løse mye.
Jeg mener at en del ting gikk feil. Blant annet har vi
brukt mye penger i offentlig sektor, men vi har ikke fått
tilsvarende resultater. Det kan vi f.eks. se innenfor helse­
sektoren. Der er vi nummer to i verden, men vi klarer ikke
å stoppe en økende helsekø. Det dreier seg om gale svar.
Det dreier seg om en allergi mot å bruke private løsnin­
ger. Ja, helseministeren, som nå altså har meldt at han går
av, har nå innrømmet at han kunne ha fått bukt med hel­
sekøene raskere, fått flere mennesker ut av en smertefull
køståing, hvis man ikke hadde hatt den allergien som Re­
gjeringen har utvist når det gjelder private løsninger. Men
det er større enn det, for jeg tror ikke det er mulig å for­
nye offentlig sektor uten å skjønne at det er de mennes­
kene som jobber med sakene, som fornyer offentlig sek­
tor, og noen av disse trenger rom utenfor offentlig sektor
for å kunne løse ting og skape nye tiltak. Derfor ser vi så
mange fantastiske nye tilbud som kommer utenfor offent­
lig sektor, for der får de rom til å gjøre det. Her har vi mye
å lære. Derfor er det viktig ikke å stenge for mangfoldet
av løsninger hvis vi skal fornye offentlig sektor.
Derfor er det viktig også å tenke på hvordan vi skal
sørge for å bygge veiene raskere. Regjeringen bør reverse­
re sitt standpunkt knyttet til OPS. Det vil føre til at færre
vil dø i trafikken i årene fremover fordi vi rett og slett
vil bygge veiene på en raskere måte. Det er viktig å ta et
løft for norsk skole ikke bare av hensyn til næringsliv og
forskning, men for å sørge for at hvert eneste barn lærer
å lese og skrive. Når vi fokuserer på hva som får det til,
og når vår overbevisning er at bedre lærere er et bedre
svar enn bare flere lærere, er bedre etter­ og videreutdan­
ning viktig. Jeg er skuffet over at dette ikke kom tydelig
frem i Regjeringens plattform, for da blir vi forsinket og
flere barn kommer til å gå ut av norsk skole uten å kunne
lese og skrive godt nok til å ta mer utdanning enn det de
ville ha gjort hvis man hadde valgt å prioritere pengene
annerledes enn det Regjeringen har pekt på.
Denne debatten er selvfølgelig en tid for å løfte blik­
ket. Vi skal også løfte blikket utover den norske situasjo­
nen og landet vårt. I løpet av de nærmeste årene kommer
vi til å se at verden er enda mer bundet sammen enn noen
gang tidligere, globaliseringen gjør det, finanskrisen har
bevist det, og klimautfordringene kommer til å bli større.
Jeg mener at EUs presidentskap har rett når de sier at må­
lene for om København­møtet blir vellykket eller ikke, i
12. okt. -- Trontaledebatt
34 2009

grunnen er to ting: Det ene er at man klarer å holde på
2­gradersmålet -- at man ikke løfter verdenstemperaturen
mer enn det. Det andre er at flest mulig land er med på av­
talen. Men ingen av oss kan la være å ta med oss at dette
også kommer til å være krevende for landet Norge. Der­
for er det viktig -- og jeg går ut fra det som en selvføl­
ge -- at Regjeringen gjør som den vanligvis gjør, oriente­
rer oss grundig på forhånd og får våre råd før København­
møtet, og at den etter København­møtet kommer tilbake
med klare og tydelige nasjonale planer for hvordan vi skal
nå vår del av en avtale og ikke minst hvordan vi da skal
sørge for at en slik avtale ikke bare medfører at vi legger
ned deler av norsk næringsliv, men at vi finner måter å
fornye og endre ting på slik at vi fortsatt kan ha et aktivt
og konkurranseutsatt næringsliv.
Vårt -- fra Høyres side -- hovedanliggende i de neste
fire årene er å utfordre Regjeringen når det gjelder nytenk­
ning og nyskaping for å sørge for at små og mellomstore
bedrifter får større armslag, for at vi kan produsere ver­
dier og omskape det norske samfunnet for fremtiden, men
ikke minst også fokusere på hva som skal til for at offent­
lig sektor skal bli bedre. Norge bruker ikke lite penger på
sin offentlige sektor. Vi bruker mye penger på vår offent­
lige sektor. Det synes jeg er helt fint. Hvis jeg i møte med
velgerne hver eneste dag kan si at hver krone som jeg har
tatt av din private velferd, din mulighet til å gjøre tingene
i din familie, er penger jeg har brukt for at andre deler av
det norske samfunnet blir bra og utvikler seg. Men med
de statistikkene vi har for hvordan vår offentlige sektor ut­
vikler deg, kan vi ikke si det i dag. Derfor er vi nødt til
å finne flere og bedre måter å bruke pengene på innenfor
offentlig sektor de neste fire årene.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Helga Pedersen (A) [11:05:02]: Representanten Sol­
berg brukte mye av sitt innlegg på å snakke om samarbeid.
Fra regjeringspartienes side skal vi selvsagt være åpne for
innspill fra opposisjonspartiene der det er mulig å samles.
Mitt spørsmål handler om samarbeidet på borgerlig
side. Har Høyre­lederen og representanten Solberg noen
nye byggeprosjekter på gang på borgerlig side?
Erna Solberg (H) [11:05:27]: Høyre kommer til å
samarbeide med alle de andre partiene på borgerlig side.
Vi kommer til å samarbeide om en annen kurs for forny­
ing og forenkling og for å forandre det norske samfunnet
til et bedre samfunn å leve i.
Men mitt spørsmål tilbake til Arbeiderpartiet, etter at
dette er den tredje replikken parlamentarisk leder nå har,
er: Er dette det eneste dere har tenkt å snakke om i norsk
politikk i fire år? Har dere tenkt å bruke spillmetoden fra
valgkampen i fire år fremover, eller har dere tenkt å tore
å se oss andre i øynene og snakke om konsekvensene av
deres egen politikk, snakke om hvordan flere mennesker
står i helsekø med smerter, fordi man har privatallergi?
Har man tenkt å snakke om hvorfor barn ikke lærer å lese
og skrive på skolen, eller har dere tenkt å gjemme dere i
en debatt om spill om politiske alternativer og ikke snak­
ke om hverdagen til folk? Jeg håper dere fortsetter med
dette, for da taper dere iallfall valget i 2013. Vi har tenkt
å bruke tiden til å snakke om det som betyr noe for folk.
Helga Pedersen (A) [11:06:26]: Regjeringsplattfor­
men og debatten i dag handler om hvordan vår regjering og
regjeringspartiene vil forandre Norge og skape et samfunn
der alle skal med.
I løpet av de fire siste årene har de borgerlige partie­
ne snakket om at de skal finne sammen, men vi har ennå
ikke fått en avklaring på hvordan det skal skje. Derfor er
det interessant å høre hvordan Høyre­lederen og represen­
tanten Solberg tenker seg dette for de fire neste årene. Det
er mange som både spår og forventer at Fremskrittsparti­
et og Høyre skal finne tettere sammen i denne perioden.
De er enige i mange grunnleggende spørsmål, men på ett
sentralt punkt er de uenige, og det gjelder den økonomis­
ke politikken. Kan representanten Solberg avklare om de
fortsatt vil legge handlingsregelen til grunn for sin poli­
tikk, og om de vil kreve det samme av Fremskrittspartiet
for å få på plass et tettere og mer forpliktende samarbeid?
Erna Solberg (H) [11:07:21]: Høyre kommer alltid til
å føre en fornuftig økonomisk politikk. Vi kommer alltid
til å være ansvarlige. Vi kommer alltid til å være opptatt
av at folk skal kunne betale regningene sine, at de skal ha
trygge jobber. Det er også derfor vi ofte er imot deler av
Regjeringens politikk. Vi mener at den skaper usikkerhet
på enkelte områder. Men vi kommer også til å samarbeide
om alle de tingene vi er enige om.
En av de tingene jeg har lyst til å samarbeide med andre
borgerlige partier om, er å sørge for at Regjeringen virke­
lig får føle at konsekvensene av deres mangel på fornyel­
se av offentlig sektor f.eks. er at flere folk står i helsekø.
Når statsministeren i 2000 klarte å påpeke at flere kom­
mersielle og private tjenester kom til å tvinge seg frem
hvis man ikke klarte å fornye offentlig sektor, er det fak­
tisk det som skjer i helsesektoren i dag. I løpet av bare to
år med denne regjeringen har det vært bortimot 130 pst.
økning i private helseforsikringer. Folk stemmer med føt­
tene sine, for de har ikke tro på Regjeringens helsepoli­
tikk. Det er jeg helt sikker på at vi kan klare å samarbeide
om på borgerlig side ved å vise til.
Snorre Serigstad Valen (SV) [11:08:40]: Personvern
er viktig for SV. Derfor har vi, i likhet med et bredt
lag av aktivister med veldig ulik politisk bakgrunn, kon­
kludert og tatt klar stilling mot EUs datalagringsdirek­
tiv. Dette kommer også til uttrykk i regjeringsplattformen
sammen med Senterpartiet. Derfor avgjøres ikke denne
saken nødvendigvis av det rød­grønne flertallet, men av
de partiene som ennå ikke har bestemt seg -- i Stortin­
get. Dermed kan Høyre fort bli det partiet som avgjør
spørsmålet om å bruke reservasjonsretten mot EUs da­
talagringsdirektiv. Jeg registrerer at f.eks. representanten
Røe Isaksen fra Høyre har omtalt direktivet som et grovt
angrep på personvernet. Det er positivt. Derfor lurer jeg
på om representanten Solberg, uten å skulle konklude­
re nå for åpen sal, likevel stiller seg åpen for å støt­
12. okt. -- Trontaledebatt 35
2009

te bruk av reservasjonsretten mot EUs datalagringsdirek­
tiv.
Erna Solberg (H) [11:09:40]: Vi har uttrykt at vi fra
Høyres side er skeptiske til datalagringsdirektivet. Spørs­
målet om reservasjonsrett, eller reservasjon i forhold til
EØS­avtalen, er et spørsmål vi først må ta stilling til når
Regjeringen har lagt frem sin dokumentasjon av hva kon­
sekvensene av datalagringsdirektivet er. Det har en kon­
sekvens for hvilke reaksjoner EU kan ha i forhold til hva
man suspenderer innenfor EØS­avtalen av områder hvor
vi i dag har fri bevegelse og fri handel der datalagrings­
direktivet er forankret i EU­politikken.
Det andre spørsmålet er hva det vil bety for det poli­
timessige samarbeidet hvis Norge, som allerede er under
kritikk for ikke å være god nok på dette området, skul­
le ende opp i en situasjon hvor vi ble en form for frihavn
for baser som vi ikke ønsker, f.eks. for barnepornografi.
Dette er Regjeringens jobb -- dette får de legge frem for
oss. Alle vet at vi ikke kommer til å sette EØS­avtalen
over styr. Men hvis SV er opptatt av personvern, håper jeg
de vil være imot åpne skattelister fremover og også gjøre
noe med helseregisteret. Der har SV sviktet.
Geir Pollestad (Sp) [11:10:57]: Det har de siste fire
årene vært en stor satsing på samferdsel i Norge. Denne
satsingen skal fortsette.
Høyre har i valgkampen gitt støtte til en slik satsing,
og det har blitt sagt at en må utnytte handlingsrommet i
økonomien de nærmeste årene til å investere i samferd­
sel. Det er et standpunkt som også Senterpartiet støtter, og
som kommer til uttrykk i den vedtatte nasjonale transport­
planen. Men partiet Høyre bygger det meste av sin sam­
ferdselspolitikk på avbetalingskjøp, såkalt Offentlig Privat
Samarbeid. Det er også gjentatt i innlegget i dag.
Jeg vil benytte muligheten til å spørre representanten
Solberg om hvordan en kan si at en skal utnytte handlings­
rommet i økonomien på kort sikt ved å bruke en finansie­
ringsordning som først og fremst kjennetegnes ved at en
skyver regninger tiår fram i tid.
Erna Solberg (H) [11:12:03]: En viktig grunn -- det
er ikke den eneste -- til å bygge veiene raskere er selv­
følgelig at vi kutter i kostnader for norsk næringsliv. Det
betyr at vi blir mer konkurransedyktige. Det betyr at be­
driftene kan betale mer skatt. Det betyr at vi får mer rom
i økonomien i fremtiden.
Vi tror at effekten av å bygge veiene er slik at norsk
næringsliv vil gå bedre. Men så tror vi selvfølgelig også at
trafikksikringen som blir en del av bedre veier, er en utro­
lig verdifull bit i seg selv. Derfor er det sånn at det vil være
lønnsomt å få bygd veiene raskt. Det vil være lønnsomt
fordi det gir mer inntekter i fremtiden ved et mer konkur­
ransedyktig næringsliv. Det er jo også det Regjeringen ar­
gumenterer med. Men likevel vil de ikke ta skrittet fullt ut
og gjøre det på en raskere måte. Men i tillegg til OPS har
vi sagt at vi i de neste ti årene skal bruke 15 milliarder kr
mer på veibygging enn det Regjeringen gjør. Vi har sagt
at vi skal sette av 50 milliarder kr til et vedlikeholdsfond
for vei og jernbane for å ta vedlikeholdsetterslepet. Så det
er sånn at vi har tenkt å bruke mer penger også.
Abid Q. Raja (V) [11:13:13]: Antall barn i Norge som
vokser opp i fattige familier, er økende. Så mange som
hvert tredje barn med ikke­vestlig bakgrunn lever i hus­
holdninger med inntekt under fattigdomsgrensen. Hvert
tredje innvandrerbarn i Norge lever under fattigdomsgren­
sen.
Venstre la i dag fram en tiltakspakke for å begrense og
bekjempe fattigdom blant barn. Venstres leder, Lars Spon­
heim, har tatt til orde for et felles politisk løft for å reduse­
re fattigdommen blant barn. Det samme har Kristelig Fol­
kepartis leder, representanten Dagfinn Høybråten, gjort.
Jeg hørte ikke at statsminister Stoltenberg helt ut tok ut­
fordringen gitt fra representanten Høybråten i dag, i hvert
fall ikke foreløpig. Men spørsmålet er om Høyre vil være
med på en politisk dugnad for å begrense og bekjempe
fattigdom blant barn og barnefamilier.
Erna Solberg (H) [11:14:02]: Det vil vi gjerne være.
Vi vil gjerne delta i den diskusjonen.
Vi har hatt tiltak i våre alternative statsbudsjett som har
gått direkte på å øke bevilgninger rettet mot barn i fattige
familier. Men så har jeg lyst til å si at når en så stor del av
dem som er barn i fattige familier, er innvandrere, dreier
dette seg også om å ha et fokus på integreringspolitikk,
og ikke minst om å få flere av kvinnene i en del utsat­
te familier ut i arbeidslivet. Det er utrolig viktig at mødre
også deltar. Blant annet er det mange enslige mødre i en­
kelte etniske grupper i Norge som er helt avhengig av so­
sialhjelp. Det er en utfordring når det altså er under 25 pst.
av de somaliske kvinnene som er i jobb. Det er en ting vi
er nødt til å jobbe med, for det er klart at mangel på til­
knytning til arbeidslivet også betyr at det er vanskelig å
komme ut av en fattigdomssituasjon. Så vi skal gjøre ting
som hjelper de barna som er fattige, men ikke minst på
lang sikt sørge for at de kommer ut av en negativ spiral
og inn i vanlig arbeid og kan forsørge seg selv.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Dagfinn Høybråten (KrF) [11:15:17]: Politikk er å
ville. Det handler om å ha visjoner for det samfunnet en
er satt til å tjene inspirert av de beste verdiene samfunnet
bygger på. Men man må også evne å gjennomføre de gode
løsningene.
Jeg gratulerer statsministeren med seieren både i val­
get og i regjeringsforhandlingene. Kristelig Folkeparti vil
møte Regjeringen med kritisk og konstruktiv opposisjon.
Vi vil utfordre og angripe, men også samarbeide om
konkrete saker der mulighetene ligger til rette for det.
Flertallsregjeringens største fare er dens indre spennin­
ger og dens betydelige selvtilfredshet. Den trenger ikke å
lytte og samarbeide for å få ting vedtatt. Men lar den det
være, kan den snuble i en flertallsarroganse som ingen
er tjent med. Etter å ha lest regjeringspartienes grunnlag
og lyttet til trontalen kan det virke som om man er såre
fornøyd med å administrere AS Norge. Det er ikke Kris­
12. okt. -- Trontaledebatt
36 2009

telig Folkeparti. Selv om de fleste har det veldig godt i
Norge, er det mange som faller utenfor velferdssamfun­
net. Og selv om mye er bra, er det presserende oppgaver
som roper på handlekraft og mot fra Regjeringen og det
nyvalgte Stortinget.
Kampen mot fattigdom er en slik sak. Gjennom valg­
kampen ble det klart at Regjeringen er lenger fra sitt mål
om å utrydde fattigdommen nå enn for fire år siden. De
fattige fikk sin unnskyldning fra landets finansminister.
Nå er det på tide at de får et skikkelig løft fra storting og
regjering. Dessverre er det lite som tyder på det i tron­
tale og regjeringsgrunnlag og så langt i statsministerens
defensive svar her i dag.
I Soria Moria II­erklæringen hadde Regjeringen mulig­
het til å komme med målrettede tiltak som inntektsgraderte
priser i barnehage og SFO. Det valgte man ikke å gjøre.
Regjeringen hadde også mulighet til å bestemme seg for at
sosialhjelpssatsene skal opp på et akseptabelt nivå uansett
hvor i landet man bor. Heller ikke det kom.
Økt bruk av ideelle rusinstitusjoner for å få ned køene
til rusomsorgen er også et ikke­tema i regjeringserklærin­
gen. Det gis heller ingen signaler om at Regjeringen vil
myke opp den knallharde markedstenkningen som har ført
til at sårbare barn opplever at deres hjem går konkurs, og
at de igjen får røttene sine rykket opp når de trenger bar­
nevernets hjelp. Ideologisk blindhet fører til at folk dør i
offentlige rusbehandlingskøer i stedet for å få hjelp hos
ideelle aktører.
Kristelig Folkeparti har lenge kjempet for å firedob­
le engangsstøtten for å jevne ut den urimelige forskjellen
mellom mødre som har opptjente rettigheter i arbeidsli­
vet, og de som ikke har det. Regjeringen melder i Soria
Moria II­erklæringen at de vil vurdere en økning av en­
gangstøtten. Det er et skritt i riktig retning, men svært så
uforpliktende.
Noen tiltak mot fattigdom er tatt med i Regjeringens
plattform, og det er bra. Det gir vi honnør for. Men vi kan
ikke støtte det generelt lave ambisjonsnivået man har lagt
seg på i kampen mot fattigdom.
I valgkampen ble det fokusert på at rød­grønt styre har
ført til flere fattige, lengre køer i rusomsorgen, lengre køer
i psykiatrien og flere barn som lever i fattigdom. Vi vil ha
en nasjonal dugnad i kampen mot fattigdommen. Vi tar
invitten fra Regjeringen om samarbeid i Stortinget om de
store sakene på alvor. Spørsmålet er om Regjeringen tar
invitten fra Kristelig Folkeparti på alvor om å starte med
et nasjonalt løft mot fattigdom. Da nytter det ikke å si at
vi får komme tilbake til det i de årlige budsjettene. Vi må
sette det tungt på dagsordenen som en egen sak.
En annen sak som krever en helt annen politisk vilje,
mot og handlekraft enn det vi ser i dag, er klimakampen.
Kristelig Folkeparti ønsker et Norge som går foran i det
å legge om samfunnet i mer klimavennlig retning. Derfor
vil vi ha en storsatsing på fornybar energi, bedre støtteord­
ninger og mer forskning. De fire første årene med rød­
grønt styre har på dette området vært fire tapte år. Nå må
vi ut av dødvannet.
Kristelig Folkeparti vil arbeide for et nytt og handlings­
rettet klimaforlik denne perioden. Vi mener det er tid for
konkrete tiltak for å hjelpe folk å handle miljøvennlig,
f.eks. øke vrakpanten, innføre en miljøbilpremie til dem
som kjøper en miljøvennlig bil, og ikke minst styrke be­
lønningsordningen for kollektivtrafikk. Dette handler om
å legge til rette for hverdagsvalg som er miljøvennlige.
Vi vet mer enn nok til å verne de sårbare områdene
utenfor Lofoten og Vesterålen mot oljeboring. Regjerin­
gen har valgt å skyve spørsmålet foran seg. Det er etter
vårt syn ikke nødvendig.
Økt kapasitet og kvalitet innenfor eldreomsorgen er en
stor og voksende nasjonal oppgave, som krever både po­
litisk samling og politisk handling. Tar vi ikke grep nå,
styrer vi rett inn mot en kapasitets­ og kvalitetskrise i
omsorgstilbudet.
Kristelig Folkeparti er glad for at Regjeringen følger
opp eldreavtalen med Venstre og Kristelig Folkeparti, og
vil innføre en verdighetsgaranti for eldreomsorgen for å
sikre eldre mennesker rett til en verdig omsorg. Selv om
vi er glad for gjennomslag i disse sakene, er vi også urolig
for at ambisjonsnivået er for lavt.
Vi vet allerede nå at Regjeringens mål for rekrutte­
ring av omsorgsarbeidere og bygging av sykehjemsplasser
fram mot 2015 er for lave til å møte det økende behovet.
Vi trenger både en høyere utbyggingstakt og en konkret
rekrutteringsplan for å få flere fagutdannede til eldreom­
sorgen. Da må likelønnsløftet løftes fra pratestadiet over
til handlingsstadiet.
Jeg har nevnt noen store samfunnsmessige utfordringer
som har stått, og fortsatt vil stå, øverst på Kristelig Folke­
partis agenda i denne perioden: fattigdom, miljø, oppvekst­
vilkårene for barna og de økende behovene i eldreomsor­
gen. I alle disse sakene er det, slik Kristelig Folkeparti ser
det, en slående ubalanse mellom storheten i utfordringene
og litenheten i politikken som føres.
Likevel: Ingen steder er dette gapet mellom utfordring
og politisk handlekraft større og mer ødeleggende enn når
det gjelder kampen mot vold, overgrep og omsorgssvikt
mot barn. Kristelig Folkeparti er kjent for å tale barnefa­
milienes sak, og er ofte beskyldt for ensidig å tale de vel­
lykkede kjernefamilienes sak. Jeg har lyst til å si til Stor­
tinget at vi har bestemt oss for at vi i denne perioden enda
sterkere skal tale de sårbare barnas sak.
Bare den siste uken har vi sett eksempler på hvordan
det offentlige hjelpeapparat har feilet i å se og hjelpe disse
barna, og hvilke tragiske følger det kan få. Hjerteskjæ­
rende statistikker forteller at hvert femte barn her i landet
føler seg utrygge innenfor hjemmets fire vegger, at hund­
re tusen barn bor i hjem der vold er en del av hverdagen,
og at enda flere kjenner utrygghet på grunn av at mor eller
far ruser seg.
Disse statistikkene står som en anklage mot oss alle
i det politiske miljø. De stiller spørsmål ved våre ord
om å prioritere barnas beste. Det er ikke mulig å forstå
nøden bak disse tallene og samtidig konkludere med at vi
gjør nok, at vi arbeider hardt nok eller at vår innsats er
tilstrekkelig.
Det kan ikke være tvil om at barnevernet trenger å til­
føres økte ressurser -- og det haster. Det må legges bedre
til rette for fosterhjem. Og skal disse barna bli sett og be­
12. okt. -- Trontaledebatt 37
2009

skyttet, kreves det også at de som jobber i skoler og barne­
hager, kan se faresignalene og kjenner til når og hvordan
de skal melde fra, og at de har kompetanse til å gjenkjen­
ne problemene. Vi må skape et barnevennlig samfunn. Da
får vi et samfunn som er bra for alle.
Vi har lagt bak oss et valg og har fått en ny sammen­
setning og nye styrkeforhold her i Stortinget. Vi har lest
mange vurderinger. La meg lese noe Dagbladet skrev på
lederplass:
«Sentrum avgikk ved en stille død dagen etter
stortingsvalget.»
Dette stod på trykk noen dager etter valget i 2001. Det
valget endte som kjent med at vi fikk en sentrumsbasert
mindretallsregjering. Også i år har det gått sterke rykter
om sentrums død. Jeg kan forsikre om at det på ny vil vise
seg å være betydelig overdrevet, i alle fall om det står til
Kristelig Folkeparti.
Kristelig Folkeparti er nå det ledende sentrumspartiet
på Stortinget. Vi skal bruke den rollen til å peke på en
tredje vei i politikken. Det er ingen dvask mellomposisjon.
Sentrumsverdiene utgjør en selvstendig politisk plattform
som vil bygge samfunnet nedenfra gjennom de nære fel­
lesskapene som familien, frivilligheten, lokalsamfunnet og
det lokale næringslivet, basert på verdier som respekt for
menneskeverdet, solidaritet med de utsatte og ansvar for
miljøet.
Jeg er overbevist om at norsk politikk trenger et tyde­
lig sentrum. Kristelig Folkeparti vil i denne perioden sam­
arbeide med alle partier om konkrete, praktiske løsninger.
Vi vil samarbeide med Regjeringen om de forlik Regje­
ringen måtte ønske å inngå med partier utenfor sitt eget
flertall. Vi vil samarbeide med de andre opposisjonspar­
tiene om det å være i opposisjon, for en flertallsregjering
trenger en skikkelig real opposisjon. Men først og fremst
vil vi være et sentrumsparti som tilfører politikken andre
perspektiver enn det som kommer fram hvis man bare
vurderer politikken ut fra polene høyre og venstre på den
økonomisk­politiske skala. Ut fra dette ståsted i sentrum
vil Kristelig Folkeparti bidra konstruktivt for å finne gode
løsninger som treffer inn i hverdagen til de folkene som
har valgt oss inn her. Jeg ønsker hele Stortinget en god
periode.
A k h t a r C h a u d h r y hadde her overtatt president­
plassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Martin Kolberg (A) [11:25:09]: Jeg mener det er
grunn til å notere med betydelig tilfredshet de sterke am­
bisjonene som Kristelig Folkeparti har på viktige sam­
funnsområder, slik som Høybråten nå har gjort rede for
når det gjelder både velferdsbygging, fattigdom og klima.
Men samtidig kritiserer han Regjeringen ganske grundig
for ikke å følge opp disse intensjonene på en god nok
måte. Han brukte uttrykket «litenheten». Det synes jeg
selvfølgelig er å gå altfor langt. Han vet at vi har fel­
les mål på disse områdene. Han vet at Arbeiderpartiet
for sin del og Regjeringen absolutt både i sitt historis­
ke perspektiv og i sin nære fortid har gjort mye på disse
områdene.
Det spørsmålet som trenger seg på, og som det er vik­
tig å få diskutert, tror jeg, det er å få vite hvordan Høybrå­
ten og Kristelig Folkeparti har tenkt når de i valgkampen
gikk til valg på at de skulle samarbeide med høyresiden
for å få dette realisert. Høybråten kritiserte (presidenten
klubber) Regjeringen for privatisering innenfor dette om­
rådet, og det er jo nettopp det som særpreger høyrepar­
tiene, nemlig privatisering. Og det er et område som jeg
gjerne vil at han snakker om nå.
Presidenten: Presidenten minner om at tiden for re­
plikk er begrenset til 1 minutt.
Dagfinn Høybråten (KrF) [11:26:29]: La meg først
si at jeg ikke vil benekte Arbeiderpartiets solide innsats
for det norske samfunnet gjennom mange generasjoner
-- hvis det bekymret representanten Kolberg. Men det som
bekymrer meg, er at det var i samarbeid med Høyre og
Venstre at Kristelig Folkeparti fikk presset den rød­grønne
regjeringen til å heve ambisjonene når det gjaldt klimapo­
litikken. Det måtte et klimaforlik til her i Stortinget for at
Erik Solheim skulle kunne reise ut i verden og få honnør
for den innsatsen som gjøres i forhold til f.eks. regnskog.
Det er altså et faktum at den rød­grønne regjeringen
har gått i spissen for å kjøre en markedstenkning når det
gjelder barnevern og private ideelle rusinstitusjoner, som
gjør at sårbare mennesker mister sitt tilbud. Det synes jeg
tilsier at det ikke nødvendigvis er slik at det alltid er Ar­
beiderpartiet som er alene om de gode løsningene for å
bygge landet.
Martin Kolberg (A) [11:27:40]: På slutten av sitt inn­
legg kom Høybråten inn på et veldig viktig ord som betyr
mye for utviklingen av det norske samfunn, hvor Kriste­
lig Folkeparti står veldig sterkt. Han snakket om mennes­
keverdet. Den viktigste humane verdien er jo at alle men­
nesker skal være like, og at alle mennesker skal ha like
muligheter i et åpent og demokratisk samfunn.
Det som jeg er opptatt av å få vite litt om, og som jeg
vil be Høybråten om å forklare for Stortinget, er: Hvor­
for er Kristelig Folkeparti imot partnerskapsloven? Hvor­
for skal ikke mennesker som er født inn i et åpent og de­
mokratisk samfunn med sin seksuelle legning, fortsatt ha
muligheten til å kunne ha de samme juridiske rettighetene
som alle oss andre?
Dagfinn Høybråten (KrF) [11:28:40]: La meg først
si at jeg oppfatter menneskeverdet ikke som et krav om
at menneskene skal være like, slik representanten Kolberg
nå gir uttrykk for, men at ethvert menneske har en unik
verdi, og at alle mennesker har like stor verdi. Det gjelder
uansett hva slags rase, hva slags kjønn, hva slags alder og
hva slags seksuell legning man har. Man har det samme
menneskeverdet.
Representanten Kolberg var ikke i Stortinget i forrige
periode da vi diskuterte ekteskapsloven. Derfor må jeg tilgi
ham at han tar feil når det gjelder Kristelig Folkepartis syn
12. okt. -- Trontaledebatt
38 2009

på disse spørsmål. Vi stemte imot forslagene til endring
i bioteknologiloven og ekteskapsloven og adopsjonsloven
som den forrige regjeringen fremmet forslag om, men vi
stemte altså ikke imot at vi fortsatt skulle ha en part­
nerskapslov, slik representanten Kolberg antydet, nettopp
fordi vi mener at det skal være rettigheter for alle.
Rannveig Kvifte Andresen (SV) [11:29:57]: Familie­
politikk og verdisyn er, som vi har hørt, blant hjertesake­
ne til Kristelig Folkeparti. Som Martin Kolberg også var
inne på nå, vedtok et flertall i forrige periode den historiske
ekteskapsloven, som Kristelig Folkeparti var imot. På sitt
siste landsmøte vedtok Kristelig Folkeparti til og med at
de skal fortsette å kjempe mot loven. Heldigvis, vil jeg si,
har vi sett uttalelser fra profilerte representanter for Kris­
telig Folkeparti, som Hareide ved landsmøtetider og Inger
Lise Hansen nå etter valget, som er mer liberale.
Mitt spørsmål til Høybråten er: Kan Kristelig Fol­
kepartis tilbakegang ved valget skyldes et lite tidsriktig
verdisyn, f.eks. når det gjelder ekteskapsloven?
Dagfinn Høybråten (KrF) [11:30:39]: Jeg takker for
bidrag til Kristelig Folkepartis valganalyse. Vi gjør våre
egne vurderinger av dette også.
Så langt vil jeg vel si at «et lite tidsriktig verdisyn» er
et lite treffende uttrykk for våre egne analyser. Derimot
tror jeg det er ganske viktig for oss å få fram at når vi har
kjempet for barnas rett til en mor og en far, barnas rett
til å kunne kjenne sitt opphav, som var vår hovedbegrun­
nelse for å gå imot ekteskapsloven, og som var hoved­
begrunnelsen for at også landsmøtet i Kristelig Folkepar­
ti enstemmig -- med stemmene til de representantene du
nevnte -- ønsket at vi fortsatt skulle stå på det synet inn i
neste stortingsperiode, er det fordi dette er grunnleggende
viktige verdier. Det er verdier som aldri kommer til å gå
av moten. De politiske løsningene må man alltid kunne
diskutere, men de grunnleggende verdiene om barnas ret­
tigheter kommer Kristelig Folkeparti aldri til å legge på
hylla.
Presidenten: Representanten Dagfinn Høybråten er
en erfaren representant. Alle innlegg skal gå gjennom
presidenten.
Ola Borten Moe (Sp) [11:32:01]: Siden dette er dagen
for de store gratulasjoner -- i hvert fall noen -- bør vi også
kunne gratulere oss selv med at vi har vår første president
med innvandrerbakgrunn. Det er en merkedag. Norge er i
forandring.
Jeg tenkte jeg skulle dvele litt ved det Høybråten tok
opp sist i sitt innlegg, nemlig sentrum. Det må være lov
til å si at sentrum har gjort bedre valg samlet sett. Det har
også Kristelig Folkeparti gjort. Men det er også lyspunkt.
For fire år siden var vi mer opptatt av å definere hverand­
re ut av sentrum. Det opplever jeg ikke at man er i dag.
Jeg er også hjertelig enig med Høybråten når han sier at
sentrum ikke er dødt. Derimot er det nå slik at Senterpar­
tiet er det største sentrumspartiet for andre valg på rad.
Det har vi blitt sammen med Arbeiderpartiet og SV. For
Kristelig Folkeparti og Venstre har pilen pekt i helt motsatt
retning.
Jeg har lyst til å spørre Høybråten i lys av de erfarin­
gene han har gjort seg i de siste årene: Hvordan ser Høy­
bråten på veien til vekst for sentrum og Kristelig Folke­
parti samlet sett? Er det gjennom samarbeid med Høyre
og Fremskrittspartiet?
Dagfinn Høybråten (KrF) [11:33:15]: La meg først
få be om unnskyldning for at jeg tross min erfaring ikke
tiltalte presidenten først i mitt forrige innlegg.
Så vil jeg si til representanten Borten Moe at jeg tror
vi deler det grunnleggende anliggende at sentrum først og
fremst definerer seg gjennom de verdiene som sentrums­
partiene har båret fram i norsk politikk gjennom mange
generasjoner, og ikke gjennom sitt forhold til andre partier.
Sentrum har definert seg forskjellig gjennom tidene når
det gjelder forholdet til andre partier. I forrige og i denne
periode har noen av sentrumspartiene valgt forskjellige
samarbeidspartnere. Men det innebærer ikke at man ikke
er et sentrumsparti, ikke står for viktige sentrumsverdier.
Jeg ønsker jo at vi skal komme tilbake til en situasjon der
sentrum virkelig kan være på høyden i norsk politikk. Det
var vi i de periodene da sentrum regjerte landet sammen.
Den muligheten foreligger ikke akkurat i øyeblikket, men
den kan komme hvis representanten Borten Moe og jeg
får det som vi vil.
Presidenten: Det var heller midt i innlegget repre­
sentanten Dagfinn Høybråten henvendte seg direkte til
representanten Kvifte Andresen.
Replikkordskiftet er omme.
Trine Skei Grande (V) [11:34:58]: Jeg røper vel ingen
stor hemmelighet for denne forsamling om jeg forteller at
valget ikke gikk helt som Venstre ønsket. Vi manglet 3 173
stemmer, som er forskjellen på å være to eller sju i denne
salen. Men lell var det mange saker vi drev valgkamp på
som vi faktisk er veldig stolte av -- både varig vern av Lo­
foten og Vesterålen, det å foreta en stor og drastisk reform
for kommunene og det å bygge velferdsstaten vår. Vi løftet
høyt viktige rettsstatsprinsipper på både asyl­ og innvand­
ringsfeltet. Og vi var ganske ensomme i valgkampen når
det gjaldt å kjempe for personvernet. De liberale prinsip­
pene knyttet til antipopulisme, til de radikale løsningene
og det å være visjonær er viktige ærend og en viktig arv
som jeg og den andre representanten fra Venstre er satt til
å forvalte.
Regjeringa la fram en erklæring som er bakgrunn for
debatten i dag, som både mangler visjoner, vilje og kraft.
Vi så at Obama fikk fredsprisen for sine visjoner og for sin
evne til å skape håp og til å skape fellesskap rundt store
løft i samfunnet. Da er det ganske smålig å se en statsmi­
nister som legger fram asylinnstramming som den viktig­
ste saken når han holder pressekonferanse om en ny regje­
ringserklæring. I 1954 og i 1981 fikk FNs høykommissær
for flyktninger fredsprisen. I 2009 legger Regjeringa fram
en erklæring der de sier at det skal legges mindre vekt på
anbefalinger fra FNs høykommissær for flyktninger. Det
12. okt. -- Trontaledebatt 39
2009

er en regjeringserklæring som inneholder 50 ganger «vur­
derer», 43 «styrkes», 12 «forsterkes», ni «utredes» og 23
«gjennomgå». Dette er altså en regjering som har sittet
med makten i fire år. De har hatt tid til å gjennomgå,
vurdere og utrede i lange baner. Nå burde man kunne ha
forventet handling.
Det er ikke det at samfunnet ikke har utfordringer foran
seg. Vi i Venstre har et program som vi kommer til å jobbe
for i denne perioden, som sier at det er tre store utford­
ringer samfunnet står overfor. Det viktigste er å kjempe
for lavutslippssamfunnet, bringe oss fra å være en fossil
nasjon til å være en nasjon bygd på fornybar energi. Det
handler ikke bare om at vi skal kjøpe oss fri i utlandet,
det handler om at vi må snu teknologien, vi må omstille
teknologien i Norge, vi må bygge nye miljøarbeidsplasser,
vi må få til et skatteskifte fra rød til grønn skatt, og vi
må ta tak i alle de endringene vi kan for å endre måten vi
bygger samfunnet vårt på. Vi har i dag lagt fram et Do­
kument nr. 8­forslag om hvordan vi skal jobbe med dette
sammen, og vi håper at det må gå an å pushe Regjeringa i
en mer aktiv retning, til også å ta et krafttak nasjonalt og
ikke bare kjøpe seg fri internasjonalt. Det eneste vi finner
i regjeringserklæringen, er et symbol -- man endrer et di­
rektorats navn -- når det gjelder kanskje en av de største
utfordringene vi står overfor som samfunn.
Den andre store utfordringen er hvordan vi skal bygge
kunnskapssamfunnet. Det går på hvordan vi skal få til en
bedre skole, hvordan vi skal få til mer forskning og inno­
vasjon, og hvordan vi skal få flere til å starte bedrifter. Når
det gjelder å få til en bedre skole, vet vi alle at den vik­
tigste innsatsfaktoren for å få til det er bedre lærere -- læ­
rere som er så gode at de ser talentet i hver enkelt elev,
lærere som faktisk har mulighet til å utvikle mulighetene
til hver enkelt elev, trygge, gode, respekterte lærere som
er trygge på faget sitt, og som har autoritet i klassen sin
på bakgrunn av at de er godt utdannet. Da er det å satse
på en time gratis SFO feil. Da er det feil fokus, det er feil
satsing, og det er ikke en erkjennelse av hva som er den
virkelig store utfordringen vi står overfor.
Det ligger heller ingenting i regjeringserklæringen om
at vi skal oppheve hvileskjæret på forskning. Det ligger
ikke noe trykk på å skape innovasjon for å skape de nye
arbeidsplassene vi skal leve av i framtida. Det er ikke bare
snakk om å finne ut hvordan vi skal bruke de offentli­
ge pengene, men hvordan vi skal skape de pengene for
framtida, og det ligger akkurat i satsingen på forskning,
på innovasjon og på det å ha et skikkelig løft på hele den
sektoren.
Det ligger heller ingen stimuli til det å starte bedrifter
i regjeringserklæringen. Ordet «gründer» er faktisk ikke
nevnt i regjeringserklæringen. Det er de som skal skape de
arbeidsplassene vi skal leve av i framtida, de arbeidsplas­
sene vi aldri har hørt om, basert på den kunnskapen og den
forskningen som skal bringe oss framover. Det er ganske
trist at man ikke har en regjering som erkjenner at det fak­
tisk er en av de viktigste drivkreftene vi må stimulere i
samfunnet.
Den tredje store utfordringen vi står overfor, er hvor­
dan vi skal være med og utvikle den varme velferdsstaten
som inkluderer alle. Vi ser at vi står foran en utfordring
gjennom at vi blir flere eldre, men vi har også en utford­
ring knyttet til at vi får mer kunnskapsbaserte offentli­
ge tjenester. Det er ikke alltid bare en konkurranse om å
få de varme hendene inn i offentlige tjenester, men også
de kloke hodene. Vi ser at tallet på fattige øker, spesielt
øker fattigdommen blant barn, og der det i forrige valg­
kamp var snakk om et spørsmål om vilje, vet jeg heller
ikke om det ligger noen egentlig vilje. For man er så opp­
tatt av en strukturkonservativ holdning til både kommu­
nestørrelser og måten vi jobber på innenfor det offentli­
ge, at vi ikke får til den fornyelsen som faktisk kan være
med og bevare velferdsstaten vår framover. Vi har i dag
lagt fram ti forslag til hvordan vi kan bekjempe fattigdom,
spesielt blant barn, og vi håper at Regjeringa i hvert fall
kan være med på en samtale for å klare å finne fram til
bred enighet når det gjelder hvordan vi skal angripe det
framover.
Men i tillegg til de tre store utfordringene, de tre store
visjonene som vi har sagt i vårt program er de viktige, er
det mange andre oppgaver som det også er viktig å ta tak
i. Personvernet står overfor en stadig større trussel. Hvis
vi ikke har klare kjøreregler også i den digitale verden,
vil vi få et personvern som blir stadig mer presset, ikke
bare fra offentlig side, men også med tanke på den priva­
te overvåkningen av oss som individ. Vi ser også at asyl­
instituttet blir stadig mer presset, og Regjeringa ser på det
som en av de største utfordringene vi står overfor, slik at
vi må gjøre store innstramminger i asylpolitikken. Vi ser
likeledes at vi har en regjering som bruker ordet «interne­
ring». Jeg vil ikke bringe minnene tilbake til sist vi hadde
en regjering som brukte begrep som «internering». Det er
viktig at vi bygger staten vår på grunnleggende rettsstats­
prinsipper, der man faktisk fengsles etter lov og dom, ikke
bare interneres uten videre.
Det er en kjempestor utfordring, som Dagfinn Høybrå­
ten sa, å gjenreise det politiske sentrum. Men vi mener at
det er et stort behov i norsk politikk for et liberalt og radi­
kalt sentrumsparti. Det er slik i denne salen at det er mel­
lom 14 000 og 15 000 stemmer bak hver delegat som sitter
i dette rommet. Bak Venstres delegater er det 52 000. Vi
skal sørge for at rollen som et radikalt og liberalt sent­
rumsparti skal fylles videre, og vi skal sørge for at ingen
av de 52 000 pr. representant skal føle at stemmen deres
har vært bortkastet.
D a g Te r j e A n d e r s e n hadde her gjeninntatt pre­
sidentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Arild Stokkan­Grande (A) [11:43:07]: Trine Skei
Grande startet sitt innlegg med å beklage Venstres valg­
resultat, og jeg vil starte replikken med å gi uttrykk for
sympati med Venstre, for jeg mener vi trenger Venstre i
norsk politikk. Noen av de beste forlikene vi har fått til
i Stortinget, har Venstre vært med på, både i forhold til
klima, i forhold til eldre osv., og jeg føler meg sikker på
at de mange stemmene som er bak de to representantene
12. okt. -- Trontaledebatt
40 2009

til Venstre i Stortinget, vil bli godt representert av disse to
representantene.
Derfor er det også interessant at Trine Skei Grande bru­
ker så mye tid på å refse særlig Arbeiderpartiet, men også
hele Regjeringen, i sitt innlegg. Den avtroppende lederen,
Lars Sponheim, gikk ganske tidlig etter at det ble kjent at
han skulle gå av, ut og anbefalte Venstre å søke samarbeid
med Arbeiderpartiet. Nå er det alltid interessant å høre hva
Sponheim har på hjertet, men det er kanskje mer inter­
essant i denne sammenheng å høre hva Trine Skei Gran­
de mener om den saken. Deler hun Sponheims syn, eller
vil hun ikke følge sin partileders oppfordring?
Trine Skei Grande (V) [11:44:10]: Vi gikk til valg på
at vi ønsket en borgerlig regjering, basert på Venstre, Kris­
telig Folkeparti og Høyre. Det var det bred enighet om i
Venstre, det var et bredt mandat vi hadde fra vårt lands­
møte. Det sa velgerne nei til, og da må vi ta det til etterret­
ning. Det som er viktig for oss i Venstre nå, er å etablere
sentrum i norsk politikk, styrke sentrum i norsk politikk
og kjempe for de viktige sakene. Det gjør vi gjerne i sam­
arbeid med andre partier, både til høyre og til venstre for
oss. Jeg må si at for oss er det sakene som er viktige, og
det var derfor jeg kritiserte Regjeringa i forhold til saker
-- manglende visjoner, manglende fokus på klima, og at
man drar fram asylinnstramming som en av de viktigste
utfordringene nasjonen vår står overfor. Det mener jeg er
et feil fokus, og vi kommer til å bruke disse fire årene på
å bringe politikken inn på å fokusere på de store utford­
ringene som vi mener er viktige. Det er det vi kommer til
å bruke tida på.
Arild Stokkan­Grande (A) [11:45:15]: Jeg registre­
rer en forholdsvis unnvikende tilnærming til mitt spørsmål.
Det er nok riktig som Trine Skei Grande her også selv sier,
at valgresultatet neppe kan tolkes som noe folkekrav om
verken å få mer Venstre­politikk eller å få tilbake Bondevik
II­partiene i regjering. Men vi kan jo i kommende perio­
de forvente et tettere samarbeid mellom Høyre og Frem­
skrittspartiet i denne sal, selv om Siv Jensen ikke svarte
spesielt godt på Helga Pedersens utfordring når det gjaldt
akkurat det spørsmålet. Og da hørte vi jo samtidig hva
Siv Jensen var opptatt av i forhold til politikk. Derfor er
det veldig interessant å høre hvordan Venstre vil manøv­
rere i et sånt landskap, med et tettere samarbeid mellom
Høyre og Fremskrittspartiet på den ene siden og den rød­
grønne regjeringen på den andre. Men det er kanskje sånn
at tydelighet og ærlighet er noe vi heller kan forvente av
avtroppende partiledere enn påtroppende partiledere?
Trine Skei Grande (V) [11:46:14]: Hvis Stokkan­
Grande var til stede i valgkampen, har han nok sett at
forskjellene mellom Venstre og Fremskrittspartiet er klare
og åpenbare. Jeg tror vi drev en ganske klar valgkamp på
det. Det kreves store endringer i Fremskrittspartiets poli­
tikk for at det skal skje en tilnærming mellom Venstre og
Fremskrittspartiet i løpet av denne perioden, så det har jeg
ingen store forventninger om skal skje. Men det er klart
at for oss er det de politiske sakene som er viktige, og
vi samarbeider med de partiene som hjelper oss med å få
gjennom de sakene som vi syns er viktige, og som Ven­
stres landsmøte har prioritert som viktige. Det er det man­
datet velgerne har gitt meg, og det er det mandatet partiet
mitt har gitt meg.
Alf Egil Holmelid (SV) [11:47:12]: Vi har registrert
at Venstre har utfordret SV på fordelingspolitikk. Det er
vi glade for, for vi trenger alle gode krefter for å få til en
bedre fordelingspolitikk i Norge. Men det stemmer dårlig
med Venstres ønske om å fjerne formuesskatten. Det vil
bety at mange av de rikeste i Norge vil bli nullskatteytere,
og vi vet at 800 av de rikeste i Norge betaler over en tred­
jedel av formuesskatten. Men det er ikke det som er den
største utfordringen. Den største utfordringen er at fjer­
ning av formuesskatten vil redusere inntektsgrunnlaget for
å bekjempe fattigdom med 12 milliarder kr. Er det dette
Venstre mener med en mer offensiv fordelingspolitikk?
Trine Skei Grande (V) [11:47:51]: Jeg håper at SV
vil ta godt imot den invitten vi la fram i dag, med ti for­
slag knyttet til fattigdom. Det er jo ikke sånn at det å ta
mest mulig fra de rikeste alltid har gitt noe til de fattige.
For det vi snakker om her, er jo at man faktisk skaper ar­
beidsplasser -- knyttet til det som er formuesskatten. Det
handler om den håndverkeren som må slite veldig for å
klare å få inn penger til en skatt basert på et varelager han
har, eller den forskeren som må sørge for at kona hans be­
taler formuesskatten basert på noen tenkte tall knyttet til
aksjer han har.
Når det gjelder formuesskatten, har heldigvis SV hatt
noen gode symboler å vise til. Men hvis SV hadde brydd
seg om å snakke med den enkelte næringsdriver, brydd seg
om å åpne døra til en bedrift og spørre hvordan de har det,
så hadde de fått se en helt annen virkelighet når det gjel­
der hva formuesskatt betyr. For formuesskatt betyr faktisk
arbeidsplasser, og arbeidsplasser er også viktig i kampen
mot fattigdom.
Anne Tingelstad Wøien (Sp) [11:48:59]: Represen­
tanten Skei Grande sa i sin innledning og i replikk til stats­
ministeren tidligere at fredsprisen bærer preg av mulighe­
ter og håp framover, og det er jo veldig bra. Representanten
pekte også på ønsket om kompromisser om de store sake­
ne, som jeg mener f.eks. utdanning bør være, for å møte de
store utfordringene framover med hensyn til klima. Ikke
minst deler jeg representantens ønske om bedre lærere.
I løpet av valgkampen har vi da forstått at Venstre
ikke ser seg tjent med en regjering bestående av Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Poli­
tikk handler jo om å få gjennomslag for sin politikk. Vil
dette endre Venstres strategier med hensyn til samarbeid
med regjeringspartiene i Stortinget, sånn at det også kan bli
muligheter og håp for Venstres to representanter framover?
Trine Skei Grande (V) [11:49:47]: Mitt håp er ikke
knyttet til representantene til Venstre, men til de sakene vi
faktisk kjemper for. Hvis Regjeringa virkelig er villig til
å snu seg mot Venstre og se på de forslagene vi har når
12. okt. -- Trontaledebatt 41
2009

det gjelder utdanning og forskning, kutte hvileskjæret på
forskning, som denne regjeringa har innført, gjøre noe med
basistilskuddet til alle forskningsinstitusjoner, bry seg om
alle de tiltakene vi har lagt inn når det gjelder å rekruttere
flere lærere, se på om vi kan øke lærerutdanningen med
ett år -- altså se på alle disse tiltakene -- ja, da er vi gjer­
ne med på kompromisser om å finne løsningene. Men hit­
til har vi ikke sett at et fokus på dette er noe Senterpar­
tiet har nådd fram med i regjering, hvis dette er øverst på
Senterpartiets ønskeliste.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Helga Pedersen (A) [11:50:56]: Etter den rød­grønne
valgseieren for fire år siden var det knyttet stor spenning
til Soria Moria­erklæringen da den ble presentert. På det
tidspunktet hadde jeg et annet utkikkssted enn det jeg har
i dag: Jeg var fylkesordfører i Finnmark. Og jeg husker
at jeg den gangen var strålende fornøyd med de visjonene
og målene som ble trukket opp for nordområdepolitikken
i regjeringserklæringen. Jeg var glad for alle de tiltakene
som konkret ble nevnt i Soria Moria, men jeg var også til­
freds med at de initiativene og ideene som var sådd i nord,
var fanget opp av de nye regjeringspartiene. Så kunne man
også registrere at det fantes skeptikere som spurte: Vil man
lykkes?
Når jeg i dag holder mitt første innlegg som stortings­
representant, kan vi konstatere at det nordlige Norge er i et
helt annet modus enn for noen få år siden. Vi kan se med
våre egne øyne at ting skjer, og at landsdelen forandrer
seg. Olje og gass­alderen er kommet til Finnmark, mer av
forskningen om nord skjer i nord, og mange etterlengtede
samferdselsprosjekter settes i gang. Men det aller viktig­
ste er at landsdelen har fått selvtilliten tilbake. Før reiste
nordnorske politikere sørover for å fortelle om probleme­
ne. Nå er det rikspolitikerne og bedriftene som drar nord­
over for å diskutere hvordan man kan få til ting sammen.
Alle problemer er ikke løst, men retningen og mentaliteten
er forandret.
Når jeg i dag starter med nordområdepolitikken, er det
fordi politikkens hverdag i stor grad handler om enkeltsa­
ker, enkeltvedtak og hvor mye penger man vil bruke til et
gitt formål. Det er en viktig del av det politiske håndver­
ket og det politiske arbeidet. Men først og fremst handler
politikk om visjoner og retningsvalg. Pengebruk uten vi­
sjoner og mål gir ikke varige resultater. Men visjoner som
er ledsaget av konkret handling, kan endre samfunnet for
generasjoner. Derfor var Soria Moria­erklæringen så vik­
tig ikke bare for den landsdelen jeg kommer fra, men for
hele landet.
Sånn er det også med den nye politiske plattformen for
den rød­grønne regjeringen. Den peker ut en langsiktig
kurs for Norge. Vi ønsker et samfunn der alle skal med,
og der alle mennesker skal ha like muligheter til å virke­
liggjøre sine drømmer for livet. De store pengene skal gå
til de største oppgavene. Velferd og fellesskap går foran
skatteletter og privatisering.
Den aller viktigste prioriteringen for Arbeiderpartiet er
arbeid til alle. Det å ha en jobb å gå til er den viktigste re­
septen for å bli inkludert i fellesskapet og for å forebygge
sosiale forskjeller og skape et samfunn uten fattigdom. Når
vi i dag har Europas laveste ledighet her i Norge, henger
det sammen med politiske visjoner og prioriteringer. For
Arbeiderpartiet er arbeid til alle jobb nr. 1. Vi skal ikke ta
pauser eller forminske innsatsen selv om vår ledighet er
lav sammenlignet med våre naboer i Norden og Europa.
Vi vil gjøre enda mer.
Jeg vil understreke at finanskrisen ikke er over. Det er
bare å spørre eksportindustrien, ikke minst på Vestlandet.
Uten de mange tiltakene som Regjeringen har lagt fram,
ville situasjonen for mange ha vært helsvart. Situasjonen
er fortsatt krevende for mange.
Derfor er det for tidlig å avlyse finanskrisen. Uten
en aktiv politikk for å sikre folk arbeid risikerer vi at
enkeltmennesker og lokalsamfunn føres inn i permanent
utenforskap.
Kampen mot ledighet er kampen for et fellesskap som
inkluderer alle. De 70 000 menneskene i Norge som går
uten arbeid, trenger et sterkt fellesskap som inkluderer
alle. Og det norske fellesskapet trenger alle ledige hender
for å løse morgendagens utfordringer: det å skape verdier
og nye arbeidsplasser, det å fornye, forbedre og forsterke
det norske velferdssamfunnet og det å møte klimaproble­
met.
For fire år siden var mange småbarnsforeldre spen­
te på om vi ville klare å nå målsettingen om full bar­
nehagedekning. Det klarte vi. Hverdagen for tusenvis av
småbarnsforeldre er blitt lettere. Det er en visjon som er
blitt virkelighet. Nå har vi satt oss som mål å sikre full
sykehjemsdekning.
Det betyr 12 000 nye sykehjemsplasser innen utgangen
av 2015. Dette er en konkret målsetting som vil kreve be­
vilgninger over de årlige budsjettene. Det er en målsetting
som skal bidra til å virkeliggjøre vår visjon om at alle i
Norge skal kunne møte alderdommen med trygghet. Det
er det aller viktigste -- at du skal få den hjelpen du trenger,
når den trengs.
Dette er en visjon vi deler med mange. Og når vi får
mange til samtidig å ville det sammen, kan dette landet
oppnå store resultater. Sånn har vi bygd det norske vel­
ferdssamfunnet, og sånn skal vi bygge det videre -- også i
tider som kan føre med seg større økonomisk usikkerhet
enn det vi har vært vant til.
Jeg startet med å snakke om nordområdene, og jeg vil
også avslutte der fordi folk og naturområder i nord vil
rammes hardt av klimaendringene -- enten vi snakker om
levekårene for isbjørnen, framtiden til fangstsamfunnene
på Grønland, eller lofotfisket. Klimapolitikken vil trolig
være det politikkområdet som er aller viktigst for å sikre
velferd og utvikling i nord, på samme måte som det vil
være det for mange andre av verdens land og folk.
Løsningen ligger også her i sterke fellesskap og i at
mange jobber mot det samme målet om å forhindre at tem­
peraturen på kloden stiger med mer enn to grader. Derfor
må vi jobbe for å få på plass en ny internasjonal klima­
avtale. Det skal Norge være en pådriver for, og i en slik
ramme skal vi også sette inn vår nasjonale politikk.
De utfordringene vi står overfor både nasjonalt og in­
12. okt. -- Trontaledebatt
42 2009

ternasjonalt, krever det beste av oss alle. Arbeiderparti­
et ønsker å ha et konstruktivt forhold til opposisjonen. Vi
har respekt for deres rolle, og vi er forberedt på at oppo­
sisjonspartiene vil angripe oss på de områdene der vi er
uenige. Det er en styrke for demokratiet at de politiske
forskjellene kommer fram på en tydelig måte.
Men politikk handler ikke bare om uenighet. Det hand­
ler også om å samles når det er grunnlag for det. Derfor
vil vi også i denne stortingsperioden være åpne for innspill
fra opposisjonspartiene.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Sandberg (FrP) [11:58:24]: La meg først få lov
til å ønske representanten Pedersen velkommen til Stortin­
get og statsministerskolen. Det skal bli interessant å jobbe
sammen med representanten Pedersen.
Jeg registrerer at de tre f­ene fra Regjeringen er gjen­
nomgående: forbedre, fornye og forsterke. Men jeg leter
etter beste evne etter det som er nytt fra denne regjeringen
med tanke på fornyelse. Jeg ser en masse forsterkninger
av eksisterende tiltak og medisin, men jeg leter etter det
nye. Jeg vil gjerne at representanten Pedersen gir meg noen
signaler om hva som er nytt i det som denne regjeringen
skal foreta seg i de neste fire årene.
Så vil jeg også utfordre representanten Pedersen på
overvåkningsdirektivet, eller datalagringsdirektivet. Slik
situasjonen er nå, ser det ut til at Arbeiderpartiet må finne
støtte hos Høyre for å få flertall for dette datalagringsdi­
rektivet. Vil representanten Pedersen sørge for at denne
saken kommer til Stortinget?
Helga Pedersen (A) [11:59:36]: For det første: Hvis
noen skulle være i tvil om det, vil jeg si at jeg er ikke på
Stortinget for å gå på skole, men for å virkeliggjøre Ar­
beiderpartiet og den rød­grønne regjeringens visjoner for
dette samfunnet.
Når vi skal forsterke og fornye velferdssamfunnet,
handler det først og fremst om at vi kommer til å priorite­
re pengene der istedenfor på skattelette, som Fremskritts­
partiet vil. Fornyelsen handler om mange forskjellige ting.
Det handler bl.a. om å fornye veinettet, som jeg vet at re­
presentanten Sandberg har vært opptatt av i mange sam­
menhenger. Det handler også om å gjøre ting på nye måter,
som vi skal gjøre bl.a. gjennom samhandlingsreformen. Vi
er opptatt av å ha korte ventetider og korte køer i helse­
vesenet, men da må vi også sørge for at færre mennesker
havner i de køene.
Så skal folk kunne stole på Arbeiderpartiet når det gjel­
der kampen mot kriminalitet. Ved å innføre datalagrings­
direktivet, så sant det ikke har uakseptable konsekvenser
for personvernet, vil vi få et av våre viktigste verktøy i
kampen mot barneporno og organisert kriminalitet.
Erna Solberg (H) [12:00:51]: Hele denne finanskri­
sen som vi har vært igjennom, har vært dominert av reto­
rikken om en veldig stor tro på at Arbeiderpartiet har hatt
alle de riktige løsningene.
Mitt spørsmål til representanten er: Ser man at det fin­
nes én hovedgrunn til at vi nå er kommet så godt igjennom
finanskrisen, nemlig at vi har hatt en oljeinntekt, både et
oljefond og en aktivitet i oljesektoren som har vært for­
midabel og større enn det de fleste andre land har? Ser
man at det faktisk er der det for øyeblikket begynner å bli
vanskeligere? I dag rapporteres om mindre aktivitet i olje­
sektoren. Så gir dagens regjeringsplattform signaler om at
man ikke skal gi noen nye stimulanser inn i oljesektoren.
Hva vil Regjeringen gjøre med det?
Helga Pedersen (A) [12:01:59]: Det er ingen tvil om
at Norge hadde et bedre utgangspunkt for å møte finans­
krisen enn det veldig mange land har hatt. Men måten vi
har møtt finanskrisen på, handler ikke bare om hvor mye
penger vi bruker, men også om hvordan vi bruker pengene.
Jeg synes det er interessant at vi med finanskrisen har
lavere arbeidsledighet enn det vi hadde under Bondevik
II­regjeringen, uten finanskrise. Det er også fristende å
dra en sammenligning med Sverige, der de også har brukt
mye penger, men der de har brukt penger på skatteletter.
De har en arbeidsledighet som er atskillig høyere enn den
norske. En halv million mennesker går ledige. I Norge er
det 70 000. Det er fortsatt for mange, men jeg mener at
vår tilnærming har vært riktig. Oljeselskapene skal ha til­
gang til interessante letearealer også i neste periode. Det
er slått veldig klart fast i regjeringsplattformen.
Dagrun Eriksen (KrF) [12:03:01]: Valgkampen er
over. Soria Moria II­erklæringen ligger på bordet. Om ca.
en time vil det i dag stå noen veldig skuffede studenter
utenfor Stortinget.
Elleve måneder studiefinansiering var lovt av mange
rød­grønne representanter fra alle de tre partiene gjennom
hele valgkampen. Programarbeidet, som ble ledet av re­
presentanten Pedersen i Arbeiderpartiet, gav også sterke
signaler om at elleve måneder studiefinansiering er noe
som snart kommer på plass. For Kristelig Folkeparti re­
presenterer studentene framtiden. Vi vet at får man en dår­
ligere og usikker økonomi gjennom studietiden, kan det
svekke studieevner. Derfor blir det veldig sårende at man
ikke får dette på plass nå, hvis man skal tenke framtid. Så
mitt enkle spørsmål er: Hvordan klarte regjeringspartiene
å bortforhandle en sak som alle tre partier var enige om,
og som de har lovt gjennom hele valgkampen?
Helga Pedersen (A) [12:04:03]: Det er veldig mange
ting som Regjeringen gjorde i den forrige perioden som
ikke stod i Soria Moria­erklæringen, og det kan også være
mange gode ideer vi kommer til å gjennomføre i neste
periode som ikke står i regjeringsplattformen.
Når det gjelder studenter og tilgang til høyere utdan­
ning, mener jeg at det aller viktigste nå, i den situasjonen
vi er i, med økende arbeidsledighet, er å sikre at det finnes
nok studieplasser til dem som ønsker å studere. Så vi må
gjøre de viktigste tingene først, og det er å sikre studieplass
til dem som ønsker det.
Abid Q. Raja (V) [12:04:40]: På nyhetene i dag tid­
lig kunne vi høre at elever i små kommuner risikerer å få
12. okt. -- Trontaledebatt 43
2009

dårligere opplæring enn de som bor på større steder. En
rektor som ble intervjuet, sa til NRK at de manglet et sy­
stem som støtter og hjelper rektorene i det pedagogiske
lærearbeidet.
Den samme problemstillingen ser vi innen barnever­
net. Små kommuner har vanskeligheter med å bygge
seg opp kompetanse, slik at de kan tilby god støtte til
vanskeligstilte barn.
Venstre gikk til valg på et program som tar til orde for
større kommuner med større ansvar enn dagens, særlig for
å kunne tilby bedre tjenester innen velferd og helse. Spørs­
målet til Arbeiderpartiets parlamentariske leder er om hun
er enig i at dagens kommunestruktur gjør at innbyggerne
i små kommuner ikke får den samme kvaliteten på tjenes­
tene som borgerne i større kommuner. Mener represen­
tanten Pedersen at vi trenger større kommuner for å viske
ut denne forskjellen?
Helga Pedersen (A) [12:05:31]: Både Arbeiderpartiet
og våre samarbeidspartnere i Regjeringen er opptatt av at
man skal ha et godt velferdstilbud, en god skole, uansett
hvor man bor, enten det er i en storby eller i en liten kom­
mune. Vårt viktigste verktøy for å sikre det er at vi har en
god kommuneøkonomi, at vi bruker pengene på skole og
eldreomsorg i stedet for skatteletter.
Jeg ser at det enkelte steder er behov for å gjøre end­
ringer i kommunestrukturen, men jeg mener at for å få en
god prosess er det viktig at det er basert på frivillighet,
og at staten er villig til å dekke opp de ekstrakostnadene
man har ved sammenslåing. Det er også reflektert i Soria
Moria II­erklæringen.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Audun Lysbakken (SV) [12:06:34]: Når en flertalls­
regjering er gjenvalgt for første gang i Norge siden 1969,
er det ikke bare historisk, men et veldig tydelig politisk
signal fra folk i Norge. Det er et tillitsvotum, og det er
et tillitsvotum til rød­grønn politikk. Det denne regjerin­
gen har vunnet valget på, er en politikk som har vist vilje
til forandring gjennom fire år, som har vist vilje til opp­
gjør med en markedstenkning og en politikk for skatte­
letter som hadde gått altfor langt, og som gjennom f.eks.
barnehagereformen eller innføringen av gratis læremidler
i skolen har vist at viljen til reformer av velferdssamfun­
net vårt og velferdsstaten vår i positiv retning er tilbake i
norsk politikk etter noen år med utvikling i motsatt retning.
Det er også et tillitsvotum til en regjering som har klart
det som nesten ingen andre i Europa har lyktes med, nem­
lig å slåss mot arbeidsløsheten. Det å vinne kampen mot
arbeidsløsheten er først og fremst et spørsmål om politis­
ke prioriteringer og å sette kampen for arbeid til alle først.
Det ser vi veldig godt på arbeidsløshetstallene vi har i
Norge, der det jo er slik at hver eneste arbeidsløs er én for
mye, men der statistikken er langt bedre enn f.eks. i vårt
naboland Sverige.
For et års tid tilbake besøkte jeg arbeidere på bygge­
plasser rundt om i Bergen, sammen med fagforeningen
deres. Det var stor frykt for hva som ville skje med ar­
beidsplassene i sektoren i løpet av året som kom. Jeg tok
en sjekk for kort tid tilbake med de tillitsvalgte. Selv om
det har vært utfordringer, er situasjonen langt bedre enn
noen hadde trodd for et år siden. En viktig grunn til det
er at penger fra Regjeringens tiltakspakke har blitt brukt
til å holde hjulene i gang og gi arbeid til dem som bygger
bygninger og skaper viktige, nye verdier i min by og i vårt
land.
Forskjellen til Sverige er jo slående. Ikke bare har de
en langt høyere arbeidsløshet enn det vi har, men de har
også valgt en annen strategi i møte med arbeidsløsheten.
Enkelt sagt har vi i Norge brukt penger på det sikreste vi
kan gjøre, nemlig offentlige penger til å løse gode sam­
funnsformål og samtidig få folk i jobb. Vi har brukt pen­
gene på f.eks. å pusse opp offentlige skolebygninger, mens
man i Sverige har valgt å gi skatteletter for å forsøke å
stimulere til å pusse opp private bad. Det som er fasiten,
er at den rød­grønne politikken i Norge har lyktes langt
bedre enn den borgerlige politikken i Sverige.
Finanskrisen som utløste denne situasjonen, er et re­
sultat av en global kapitalisme ute av kontroll, av en fi­
nansøkonomi som fikk lov å vokse seg ut av proporsjoner
istedenfor å være et reisverk for realøkonomien. Nå er
målet for denne perioden at vi skal legge et grunnlag for
at det ikke kan skje igjen, gjennom en sterk offentlig sek­
tor som fungerer som motvekt mot ustabilitet i økonomi­
en, gjennom et regulert arbeidsliv som gir folk trygghet i
hverdagen, gjennom en mer sosial boligpolitikk som kan
bidra til å bremse ustabilitet i økonomien vår, og gjennom
bedre regulering av finanssektoren. Regjeringen signali­
serer i regjeringsplattformen mange ulike tiltak som går i
den retningen, og har også startet prosesser som skal sørge
for at vi her i Stortinget får viktige debatter om de største
samfunnsspørsmålene framover.
Finanskriseutvalget skal legge fram innstilling om hva
vi kan gjøre i forhold til reguleringer av økonomien vår.
Fordelingsutvalget har allerede lagt fram sin innstilling,
som vi skal debattere her i denne salen. Det gir en utmerket
anledning til å gyve løs på det som må til for både å løse
fattigdomsutfordringen og å skape en mer rettferdig for­
deling. Interessant nok er jo Fordelingsutvalgets konklu­
sjon at det viktigste virkemidlet er brede, universelle vel­
ferdsordninger, og at det er gjennom satsing f.eks. på skole
og barnehager at vi legger grunnlaget for et mer rettferdig
samfunn.
Soria Moria II viser en tydelig vilje til å fortsette en
rød­grønn politikk, og SVs innflytelse er tydelig på mange
områder i erklæringen. For eksempel varsler Regjeringen
innføring av en maksgrense for antall elever pr. lærer i sko­
len og innføring av en gratistime SFO. Dette har vært saker
som SV har drevet valgkamp på fordi vi vet at læring, triv­
sel og utjevning er tre ting som henger sammen. Flere læ­
rere er vårt viktigste virkemiddel til både å skape en bedre
skole og å skape utjevning og kjempe mot f.eks. fattigdom
i framtiden. SFO har vist seg å være et virkemiddel både
for læring og utjevning.
Et annet viktig punkt i regjeringsplattformen er kam­
pen for likelønn, og regjeringsplattformen er historisk på
det området. Jeg gnir meg litt i øynene hver gang jeg hører
12. okt. -- Trontaledebatt
44 2009

Siv Jensen snakke om likelønn. Det er slik at alle vi som re­
presenterer politiske partier, ofte har diskusjoner om hvor­
dan vi liksom skal breie ut partiets profil, for det er jo vik­
tig å nå flere mennesker. Men samtidig burde man tenke
over -- og jeg tror de fleste av oss er opptatt av det -- at
man skal ikke gå så langt ned i spagaten at buksene sprek­
ker. Der er det Fremskrittspartiet er i debatten om like­
lønn -- et parti som systematisk har gått til krig mot fagfor­
eningene til offentlig ansatte alle steder der de har makt.
Norges mest mannsdominerte parti ber om troverdighet i
spørsmålet om lønnsløft for offentlig ansatte damer.
Det er bare den sittende regjering som kan og har vilje
til å gjennomføre det som trengs for å få til et særskilt
likelønnsløft i Norge. Jeg tror at det nettopp er løftet om
det, viljen til å gå inn i dialog med partene i arbeidslivet
om det, Soria Moria II vil bli husket aller mest for i etter­
tid. For første gang har vi fått en regjering som signalise­
rer en klar vilje til å ta ansvar, som erkjenner at likelønns­
spørsmålet er et politisk ansvar, som stiller krav til partene
om å komme med modeller som kan bidra til varig utjev­
ning, som tar stilling til fordelingen mellom grupper, og
at man på det grunnlaget kan gå i en dialog med Regje­
ringen om modeller for å redusere lønnsgapet. Det er helt
i tråd med måten Likelønnskommisjonen har argumentert
på, og det er i tråd med det SV har argumentert med for
å løse likelønnsutfordringen.
SVs avtrykk er også tydelig i klimapolitikken. Vi står
nå med en regjeringsplattform som gir håp inn mot de kli­
maforhandlingene som er så livsviktige fram mot møtet i
København i desember. Viljen til å skjerpe målsettingene
er det viktigste signalet vi kan gi i en situasjon der det er
stor usikkerhet rundt hvor mye i­landene er villige til å
bidra med, og hvor mye u­landene er villige til å aksepte­
re. Det å vise at det finnes et rikt land som er villig til å ta
ansvar, som er villig til å betale det det koster, både i form
av å omstille vårt eget samfunn og å bidra til endringer i
utlandet, er ekstremt viktig. Det gir håp til en livsviktig
prosess.
Det er også slik at klima gjennomsyrer denne plattfor­
men på mange andre områder, ikke bare i det kapitlet som
omhandler miljø. Det har vært et viktig mål for oss at kli­
mapolitikken ikke bare skal være noe som vi sysler med i
miljødebattene, men noe som må gjennomsyre ulike sam­
funnsområder, slik som det gjør i kapittel etter kapittel i
regjeringserklæringen.
For eksempel i samferdselspolitikken, der det ikke bare
varsles en kraftig jernbanesatsing, men også tydelige grep
for fortsatt å knytte midler til kollektivtrafikk med til­
tak for å begrense bilbruk, og det tas andre grep som vil
være nødvendige for å lede an i en omstilling til et mer
klimavennlig samfunn.
På det utenrikspolitiske området merker vi oss bl.a.
at Norge nå skal få nye målsettinger når det gjelder vår
rolle som våpeneksportør. Målet om en sluttbrukererklæ­
ring ved eksport av våpen til alle land, også NATO­land,
som jo står nedfelt i plattformen, har vært viktig for SV i
mange år.
Dialogen som Regjeringen tar til orde for i forhold
til NATOs atomvåpenstrategi, er ekstremt viktig -- ikke
minst fordi det ved tildelingen av fredsprisen på fredag
ble tydelig signalisert at atomvåpendebatten er tilbake på
dagsordenen.
Jeg er også glad for at Regjeringen i Afghanistan­
spørsmålet, til tross for at SVs utgangspunkt som kjent har
vært et annet i den debatten, har valgt å videreføre det mi­
litære engasjementet, men samtidig ikke formulerer seg på
en slik måte at det er skrevet i stein. Det er klokt, for det
er nødvendig å føre en åpen og ærlig debatt om utviklin­
gen i Afghanistan i årene framover, og SV skal ta på seg
en lederrolle i det.
Regjeringsplattformen er en plattform for rød­grønn
politikk. SV skal bruke all sin innflytelse i Regjeringen
og her i Stortinget til å kjempe for at den blir så rød og så
grønn som mulig.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:17:02]: Først vil jeg gra­
tulere Lysbakken med vervet som parlamentarisk leder.
Det blir interessant å se hvordan han skjøtter det vervet i
den konstellasjonen han er med i.
Så vil jeg bare minne Lysbakken om at når han snak­
ker om arbeidsledighet, skal han ikke undervurdere de
140 milliarder kr som denne regjeringen har klart å utløse
i investering i olje­ og gassvirksomheten på norsk sokkel
-- som er langt høyere enn det noen annen regjering har
klart -- og at det har bidratt veldig mye til å holde hjule­
ne i gang og å holde arbeidsledigheten lav. Det er altså et
beløp som er mye større enn tiltakspakken til Regjeringen.
Men klimapolitikken gikk Lysbakken litt raskt gjen­
nom. Jeg vil peke på f.eks. gasskraftverket på Mongstad,
et gasskraftverk som SV var med på å gi grønt lys for, uten
rensing fra dag én. I beste fall blir det vel rensing fra dag
1 501, når renseanlegget kanskje står oppe i 2014. Men
nettopp fordi SV var så veldig for å kreve rensing fra 2014,
og man nå ser rapporter som tyder på at det blir ytterli­
gere forsinket, vil jeg spørre: Hva slags rolle vil SV ta i
forhold til gasskraftverk på Mongstad hvis det heller ikke
blir rensing fra 2014?
Audun Lysbakken (SV) [12:18:08]: Takk for gra­
tulasjonen. Jeg skal skjøtte vervet etter beste evne og
forhåpentligvis bedre enn det Solvik­Olsen ville ønske.
Det er for det første slik at når det gjelder arbeids­
løshet og penger, er jeg stolt over alle kroner som vi har
brukt på andre formål enn skattelette, som Fremskrittspar­
tiet ville sløst bort milliarder på, som ikke hadde bidratt
til å bekjempe arbeidsløshet, men skapt arbeidsløshet i
stedet.
Vi er også veldig stolte av at vi har vist vilje de
siste årene til å prioritere spørsmålet om rensing og CO 2 ­
fangst. Jeg er helt overbevist om at ingen annen regje­
ring hadde funnet alle de pengene som trengs for å nå
det målet. Det har vært mange debatter om datoer. Vi står
ved de avtalene som er gjort. Men det at Fremskrittsparti­
et er opphengt i datoene, skjuler det store spørsmålet som
handler om at vi har hatt en regjering som har vært vil­
lig til å sette i gang dette prosjektet, mens opposisjonen
12. okt. -- Trontaledebatt 45
2009

aldri hadde hatt den politiske viljen hvis de hadde vært i
posisjon.
Nikolai Astrup (H) [12:19:28]: Klimakrisen vil ikke
bli løst ved å sette seg høye mål alene, men ved å omsette
store ambisjoner i konkrete tiltak i dag, som vil gi reelle
resultater i morgen. Den evnen har ikke Regjeringen vist
så langt.
Regjeringen hadde mulighet til å slette kvoter på
13,5 millioner tonn CO 2 ­ekvivalenter i 2009. Det tilsva­
rer 25 pst. av Norges samlede klimagassutslipp. Regjerin­
gen valgte å selge kvotene for 1,5 milliarder kr i stedet for
å kutte europeiske utslipp med 13,5 millioner tonn CO 2 .
Ingen andre realistiske norske tiltak ville ha gitt tilsvarende
utslippskutt i 2009.
Spørsmålet til representanten Lysbakken er: Når SV
skal erstatte ord med handling i klimapolitikken, hvorfor
slettet ikke SVs finansminister overskuddskvotene?
Audun Lysbakken (SV) [12:20:26]: Jeg er litt impo­
nert over den nye og grønne profilen til Høyre, for det er
i sannhet nye klær. Hvis man sammenlikner klimainnsat­
sen til den forrige regjeringen Høyre satt i, med innsatsen
til den regjeringen som har sittet de siste fire årene, har
jeg langt mer grunn til å være stolt enn det representanten
Astrup har.
Det som vil være veien videre i klimapolitikken, er at
vi for det første må ha dristige målsettinger for møtet i Kø­
benhavn. Så må vi ha vilje til å følge opp de målsettingene.
Regjeringen sier i plattformen at i etterkant av København­
møtet vil det bli lagt fram en vurdering for Stortinget, både
om Norges klimapolitiske mål og om de virkemidler som
skal til. Da tar vi gjerne en debatt om hvilke virkemidler
som er best egnet, og vi vil stå på for mest mulig offensi­
ve virkemidler. Hvis Høyres nye rolle i norsk politikk skal
være å være pådriver for det, er jeg glad for det.
Hans Olav Syversen (KrF) [12:21:34]: La meg også
gratulere Lysbakken som ny parlamentarisk leder. Etter
det jeg hørte på radioen i dag, skjønner jeg at han også er
åpen for å bli gratulert som statsråd også i neste uke. Vi
får se om det blir noe av.
Jeg er enig når Lysbakken sier at i politikken er det
viktig å nå flere mennesker. Det er vel en utfordring både
SV og Kristelig Folkeparti bærer med seg etter det valget
vi har bak oss. Jeg er også opptatt av velferdssamfunnet
og de utfordringer ikke minst de som virkelig sliter, har. I
trontalen heter det:
«Regjeringen vil ikke privatisere eller kommersia­
lisere grunnleggende velferdstjenester. Regjeringen vil
videreutvikle samhandlingen mellom offentlig sektor
og frivillige aktører og ideelle organisasjoner.»
Noe av det som forbauset meg og mange med meg, var
jo at i den forrige perioden vi har bak oss, gjennomkom­
mersialiserte man barnevernet og rusomsorgen.
Så mitt spørsmål til Lysbakken er: Indikerer dette en
kursendring i Regjeringens politikk, eller er ikke barne­
vernet og ruspolitikken definert som velferdstjenester i
Regjeringens politikk?
Audun Lysbakken (SV) [12:22:45]: La meg først si at
jeg er glad for at det fortsatt fins stemmer i opposisjonen
som løfter disse spørsmålene, som er opptatt av fattigdom,
som er opptatt av rusomsorg, og at vi forhåpentligvis kan
ha mange debatter som utvikler de spørsmålene videre i
denne perioden, og ikke bare den tonen som en mer høyre­
dominert opposisjon, der tyngdepunktet er forskjøvet mot
høyre, sannsynligvis vil sette.
Vi er opptatt av at det skal være et klart offentlig an­
svar å drive med viktige velferdsoppgaver, men at det sam­
tidig skal være plass til ideelle private aktører. Vi er også
opptatt av at vi f.eks. skal ha et anbudsregelverk som gjør
det mulig å drive langsiktig, og vi er opptatt av at vi skal
få på plass politikk som kan gripe an de store utfordrin­
gene vi f.eks. har når det gjelder rusomsorgen og barne­
vernet. Jeg er helt sikker på at regjeringspartiene og Kris­
telig Folkeparti skal kunne ha en god dialog om tiltak på
det området.
Abid Q. Raja (V) [12:23:56]: Venstre jobbet i hele
forrige stortingsperiode for at enslige mindreårige asyl­
søkere mellom 15 og 18 år skulle overføres til barnever­
net. Disse barna er blant de mest sårbare og mest utsatte
barna i Norge i dag. Regjeringen snakket i forrige periode
varmt om at denne overføringen skulle skje, men vi fikk
høre at en slik overføring ville ta litt tid. Det var derfor
jeg med vantro og skuffelse leste Soria Moria II, der Re­
gjeringen rett ut sier at disse barna velger man å nedprio­
ritere. Ansvaret vil ikke overføres til barnevernet i løpet
av stortingsperioden.
På vei inn i Stortinget fikk jeg utdelt en løpeseddel
fra Redd Barna Ungdom, som reagerer på dette og stiller
spørsmålet om man nå legger asylbarnas barndom på is.
Spørsmålet er: Hvordan kan SV stå for en slik politikk?
Audun Lysbakken (SV) [12:24:48]: Jeg fikk også den
løpeseddelen. Asylbarnas sak ligger mitt og SVs hjerte
nær. Vi har kjempet for de målsettingene som Regjerin­
gen har, om å legge ansvaret for alle asylbarna under bar­
nevernet. Vi fikk i forrige periode til det for den mest sår­
bare gruppen, for dem opp til 15 år. Målet om at alle skal
inkluderes, består.
Så er det sånn at både antallet barn det er snakk om,
og den generelle situasjonen i barnevernet gjør at dette er
krevende å få til, både organisasjonsmessig og økonomisk,
men vi skal ikke hvile før vi er i mål med det spørsmå­
let. Vi har i plattformen valgt å være ærlige om at det er
vanskelig å få til, men SV skal være pådriver for å få det
til så raskt som overhodet mulig.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:25:56]: Norge har
blitt et av verdens rikeste land ved å utvinne en ressurs vi
har fått i gave, og som sterkt bidrar til den forurensingen
som er i ferd med å ødelegge klimaet på jorda.
Det forplikter oss, og det gjør at Senterpartiet føler et
tungt ansvar for å bidra til at vår generasjon kan sette spor
i historiebøkene, spor som viser at Norge tok ansvar da
12. okt. -- Trontaledebatt
46 2009

verden stod overfor en økologisk katastrofe, at vi tok an­
svar da det gjaldt som mest, at vi brukte den muligheten og
det ansvaret som var gitt oss, som vårt bidrag blant man­
ges til det beste for verdens befolkning. Men en slik sorti
vil ikke komme av seg selv, og den vil ikke være gratis.
Vi må helle kaldt vann i eget blod, for vi har til nå ikke
gjort oss fortjent til en slik historiebok.
Senterpartiet er glad for å sitte i en regjering som vil
ta ansvar internasjonalt. Vi håper på positive effekter av
regnskogsoppkjøp og kvotesystem, men det er ikke nok.
Samtidig som klima­, matvare­, vann­ og finanskrise rys­
ter verden, er også verden med stor sannsynlighet inne
i et teknologiskifte. Oljeressursene er i ferd med å avta.
Energibehovet øker.
Tiden for omstilling fra oljealderen til fornybaralderen,
fra svart økonomi til grønn økonomi, er her, og det er vårt
ansvar å sørge for at Norge blir med over i det nye. Vi
har enorme fornybare naturressurser, og vi har den øko­
nomiske styrken. Bare viljen kan stoppe oss i å bli en stat
som aktivt samspiller med næringslivet for å få til en om­
stilling av Norge og etablering av tusenvis av nye grøn­
ne arbeidsplasser. Men det forutsetter at vi aktivt og med
styrke virker for endring. Staten må være en betydelig
aktør for investering i ny teknologi og infrastruktur. Jeg
er glad for at regjeringspartiene i Soria Moria II har blitt
enige om en forpliktende satsing på fornybar energi og ny
miljøteknologi.
Klima­ og miljøutfordringene har tilspisset de politis­
ke konfliktene knyttet til bruk og vern. For oss i Senter­
partiet er det viktig å minne om at det er bruk gjennom
århundrer som har gitt oss noe å verne. Det var da ver­
den forlot bondens tanke om å overlate jorda og gården i
bedre stand enn da han selv overtok, at klimakrisen ble et
faktum. Den eneste veien til løsning på klimakrisen går
gjennom forvaltning av naturen. Osteklokkevern og rov­
dyrromantikk harmonerer ikke med fornuftig forvaltning
av Norges naturressurser.
I regjeringserklæringen slås det fast at alle land skal ha
rett til å produsere mat til egen befolkning. En slik rettighet
er ikke gitt. Det berører muligheten for å sette eksportre­
striksjoner i mange fattige land, og det berører retten til å
beskytte egen matproduksjon via tollsystemene. Regjerin­
gen vil fortsette sitt arbeid for et internasjonalt forbud mot
eksportsubsidier. Vi vil fortsette arbeidet for å vri import
fra rike land over til import fra fattigere land, men slik im­
port må aldri gå på bekostning av folk i eksportørlandets
rett til mat.
Avklaringene i regjeringsplattformen rundt matsikker­
het er svært viktige i forkant av eventuelt nye WTO­runder.
Både jord og vann har i økende grad blitt investerings­
objekter, noe som reiser alvorlige utfordringer i kampen
mot den fryktelige skjevfordelingen av ressurser i verden.
Senterpartiet er derfor veldig glad for at Regjeringen for­
plikter seg til å forsterke innsatsen for å sikre folks rett
til mat, gjennom handelspolitikken og norsk landbruksbi­
stand, og at det ikke skal stilles krav overfor u­land om å
liberalisere viktige offentlige tjenester innen utdanning og
strøm­ og vannforsyning.
Nesten 1 milliard av våre medmennesker sulter hver
eneste dag. FNs matvareorganisasjon anslår at vi må for­
doble verdens matproduksjon i løpet av få tiår, skal vi brød­
fø alle. Store deler av menneskeheten har i dag ikke tilgang
på nok rent vann. Internasjonale vanneksperter mener an­
tallet likevel står i fare for å øke dramatisk, og etterlyser
oppmerksomhet og forent innsats gjennom FN.
I et slikt perspektiv blir det selvsagt for Senterpar­
tiet at norsk internasjonal solidaritet og norsk matproduk­
sjon ikke er en motsetning, men går hånd i hånd, at aktiv
bruk av naturen og Norges fornybare ressurser er et bi­
drag til klok økologisk forvaltning. Miljøvern er ikke all­
tid det samme som ensidig naturvern. Mange arter trenger
skjøtsel. Produksjon av energi og mat krever bruk.
Fredag ble det kunngjort at Barack Obama får Nobels
fredspris -- en pris jeg ser som en anerkjennelse av et takt­
skifte i amerikansk sikkerhets­ og utenrikspolitikk. Oba­
mas budskap til den muslimske verden har vært dialog.
Den knallharde retoriske linjen som manet til religions­
og kulturkamp, er forlatt, og verdensstormakten USA har
ikke på lang tid vært så tydelig på at FN er en viktig inter­
nasjonal beslutningstaker. Obamas holdninger til rakett­
skjoldet, til atomvåpennedrustning og ikke minst vilje til å
satse på fornybare energikilder er svært viktig for oss alle.
Verden er også inne i et sikkerhetspolitisk taktskifte.
Hegemoniet USA hadde i noen år etter Murens fall, er nå
brutt, og opp seiler nye stormakter som Kina og Russland.
Norges største strategiske og sikkerhetspolitiske ut­
fordringer ligger i nordområdene. Den erkjennelsen har
ført til Norges nærområdeinitiativ i NATO. I regjerings­
erklæringen slås det fast at nordområdene er Forsvarets
førsteprioritet og skal være dimensjonerende for struktu­
ren. Tilstedeværelse i alle tre forsvarsgrener skal øke, og
Kystvakten skal seile mer i nord. Territorialforsvaret er
med andre ord ikke gått av moten, slik noen så ut til å tro
for et par år siden. Suverenitetshevdelse innebærer fortsatt
tilstedeværelse og krever synlighet og volum.
Senterpartiet mener et balansert forsvar med evne til å
ivareta et svært bredt spekter av oppgaver både hjemme og
ute, i den norske tradisjonen, kun kan oppnås gjennom et
folkeforsvar basert på forsvarsviljen i befolkningen. Re­
gjeringen i regjeringserklæringen og forsvarssjef Harald
Sunde ved tiltredelsen understreker at det norske forsva­
ret skal være basert på verneplikt. Regjeringserklæringen
slår fast at Norge skal ha et moderne forsvar med hær, sjø­
forsvar, luftforsvar og heimevern som gir relevant evne i
hele krisespekteret.
Verden har arvet krigen mot terror, slik den ble skapt i
amerikansk språkdrakt, fra Bush­epoken. Med den fulgte
også en kraftig innskrenking av personvernet i mange land.
Behovet for overvåking føltes mer prekært enn før. Data­
lagringsdirektivet er en del av denne arven. Det ble ved­
tatt som følge av terrorbombene i London og Madrid, og
ble et av de europeiske svarene på den utryggheten mange
følte. Det gjør ikke innholdet i direktivet mer spiselig, og
det har med rette vakt stor motstand og skepsis.
Senterpartiet vil av personvernmessige hensyn gå mot
implementering av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett.
Vi håper på en åpen og god debatt omkring direktivet, og
at representanter fra ulike partier som er uttalte motstande­
12. okt. -- Trontaledebatt 47
2009

re av direktivet, også tør å være det når debatten kommer
hit til salen.
Datalagringsdirektivet er bare et eksempel på de mange
implikasjoner EØS­avtalen skaper for Norge. Senterpar­
tiet er derfor glad for at det i denne fireårsperioden endelig
er lagt til rette for en skikkelig EØS­debatt. Soria Moria
II slår fast at det skal nedsettes et
«forskningsbasert, bredt sammensatt offentlig utvalg
som skal foreta en grundig og bredest mulig gjennom­
gang av EØS­avtalen og konsekvensene av avtalen på
alle samfunnsområder».
I regjeringserklæringen står det at siste års klima­, fi­
nans­ og matvarekrise må hensyntas i det internasjonale
handelsregimet. Det synliggjør viljen til å ta inn over seg
de store utfordringene verden står overfor, og som Norge
er en del av. I Senterpartiet har de krisene vi har sett de siste
årene, ført til en sterk bevisstgjøring rundt skjevfordelin­
gen mellom land og mellom folk, naturens tåleevne og vårt
ansvar for å agere klokt på vegne av økologien i alle poli­
tiske prioriteringer vi gjør. Det er en krevende ambisjon,
men en helt nødvendig en. Jeg håper at det nye stortinget
vil samle seg om noen epokegjørende kloke valg som kan
bidra til at vår generasjon kan fortjene den historieboken
jeg drømte om innledningsvis.
Presidenten: Det blir adgang til replikkordskifte
-- første replikant er Ulf Erik Leirstein.
Ulf Leirstein (FrP) [12:34:36]: Jeg vet at stortingspre­
sidenten har mye makt, men makt til å endre navnene våre
har han vel ikke fått ennå. Det holder med Ulf Leirstein!
Aller først la meg gratulere representanten Vedum med
vervet som parlamentarisk leder i Senterpartiet. Det kom­
mer nok til å bli en krevende jobb, som han sikkert ser
med glede fram til.
Det leder meg over til spørsmålet. I valgkampen regist­
rerte vi at Senterpartiets finanspolitiske talsmann var vel­
dig opptatt av at man i større grad nå skulle vri noe av
oljeformuen over til realinvesteringer her i Norge. Sam­
tidig registrerer jeg at Senterpartiet så langt ikke har slut­
tet seg til den filosofien og den taktikken, men øns­
ker å videreføre den -- fortsatt -- betydelige sparingen i
Oljefondet.
Etter valgkampen har også Senterpartiets finanspolitis­
ke talsmann tatt til orde for å innføre en boligskatt. Alle
som har hus over 120 m 2 , må belage seg på å betale en be­
tydelig skatt til fellesskapet. Er dette Senterpartiets stand­
punkt, eller taler Senterpartiets finanspolitiske talsmann
for egen regning?
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:35:42]: Hvis du tar
deg tid til å lese Soria Moria II­erklæringen -- og det anbe­
fales på det sterkeste -- vil du se at i kapittel etter kapittel er
det noen gjennomgangstoner, og det er grønn omstilling.
Vi ser det innenfor forskningskapittelet, vi ser det innenfor
næringskapittelet, vi ser det innenfor økonomikapittelet,
og vi ser det innenfor energikapittelet. Tonen er at vi skal
bruke våre ressurser på å klare å få en omstilling fra det
jeg kalte en svart økonomi, til en grønn økonomi. Det er
en gjennomsyret tankegang som alle de tre partiene deler
i Soria Moria II­erklæringen, og det er den samme tanke­
gangen som vår finanspolitiske talsmann, Per Olaf Lund­
teigen, gjorde seg til en sterk talsmann for i valgkampen.
Det er en fornuftig tankegang.
Presidenten: Jeg må få lov til å minne om at all tale
skal rettes via presidenten.
Gunnar Gundersen (H) [12:36:35]: Det blir mye tale
om de store internasjonale utfordringene fra Senterpartiet,
og der får man jo ikke gjort så mye. Det blir ikke så mye
snakk om de store utfordringene som Senterpartiet har på
sitt primærområde, og det er landbruk. Landbruk er uhyre
viktig for store deler av Distrikts­Norge. Det er mange res­
surspersoner der, og mye ressurser og kapital er låst fast i
landbruket. Det må aktiviseres.
Når vi hører Senterpartiet snakke, er det stort sett bare
om mer av den samme medisinen som man har hatt tid­
ligere. Det har ført til forgubbing, det har ført til lav inn­
tektsvekst i næringen, og det har ført til at strukturen er
fullstendig fastlåst. Senterpartiet overflytter eiendomsret­
ten i landbruket fra den enkelte bonde og til statsbyrå­
kratiet. Det har gitt svært dårlige resultater. Hvor lenge
skal Distrikts­Norge og landbruket lide av at Senterpartiet
ikke innser at deres reguleringsiver og overstyring av den
enkelte bonde er et blindspor?
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:37:43]: Det er noen
ganger jeg med undring hører representanter fra Høyre
snakke om utviklingen i norsk landbruk og i norske byg­
der. Jeg lurer på hvor ofte de har vært og sett på utvik­
lingen i bruksstrukturen innenfor norsk landbruk, for det
har vært en enorm endring i bruksstrukturen. Det er ingen
fastlåsing i det hele tatt. Det skjer utvikling hver eneste
dag, det skjer modernisering og en radikal endring.
I denne regjeringserklæringen er det varslet at man skal
legge fram en ny stortingsmelding for Stortinget. Man
kan ha en bred og omfattende diskusjon i Stortinget om
hva vi ønsker med norsk landbruk framover. Det er vars­
let at man ønsker å videreutvikle inntekts­ og velferdspo­
litikken for landbruket. Så her har vi alle muligheter til
å ha en bred debatt. Men det skjer en utvikling, det skjer
masse positivt innenfor landbruket, og det skal komme
en bred melding til Stortinget, der vi kan diskutere det
videre.
Laila Dåvøy (KrF) [12:38:35]: Senterpartiet gikk til
valg på å styrke ordningen med omsorgslønn, men i regje­
ringserklæringen står det nå bare at ordningen skal gjen­
nomgås, mens det i forrige Soria Moria­erklæring stod at
ordningen med omsorgslønn skulle styrkes, hvilket den
ikke ble.
Vi er avhengige av den familiebaserte omsorgen for å
klare de utfordringene som ligger foran oss. I denne sam­
menheng er omsorgslønn et svært viktig virkemiddel. Er
Senterpartiet nedstemt på dette punktet, i og med at Re­
gjeringen har nedjustert sine ambisjoner når det gjelder
omsorgslønn?
12. okt. -- Trontaledebatt
48 2009

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:39:15]: Punkt 1:
Når det gjelder omsorgslønn, er det slik at skal vi klare å
forbedre ordningen, er den første forutsetning for det at vi
gjennomgår ordningen, for det er en nasjonal bestemmel­
se, men det er ulik praksis i alle landets kommuner. Det er
veldig varierende praksis. Derfor varsler nå Soria Moria
II­erklæringen at man vil ha en gjennomgang, se på ulik
praksis, høste erfaring og se på hvordan man kan gjøre
forbedringer. Det er starten på den forbedringsprosessen
som vi har ønsket.
Punkt 2: I erklæringen ligger det nå inne at man ønsker
å gi arbeidstakere rett til ti dagers fri hvis f.eks. foreldrene
blir syke, gi en ti dagers permisjon, som også er en bed­
ring av familiers mulighet til å ta vare på sine nærmeste i
en omsorgssituasjon.
Punkt 3: Vi har også sett på dem som skal ha omsorg
for barn i den yngste fasen, og ønsker å vurdere støttebe­
løpet på engangsstønaden, som også er en viktig sak i den
samme dimensjonen.
Trine Skei Grande (V) [12:40:20]: Jeg har lyst til å
stille et spørsmål som går på en sak som Senterpartiet og
Venstre har hatt en stor felles tradisjon for å jobbe for,
nemlig småbedrifter.
I forrige periode fremmet vi en rekke forslag som Sen­
terpartiet ble tvunget til å stemme imot -- sjøl om jeg egent­
lig tror at de har et hjerte for småbedrifter. Det ser ikke noe
bedre ut med dagens regjeringserklæring, da, som sagt,
ordet «gründer» ikke engang er nevnt i regjeringserklærin­
ga. Samme hvor mye jeg leser, finner jeg ikke noen store
tiltak som vil gjøre det bedre for småbedrifter.
Kanskje representanten kunne ha gitt Stortinget en
liten leserveiledning med hensyn til hvor de store tiltake­
ne som gjør det lettere å starte nye bedrifter og leve som
småbedrifter i samfunnet framover, er.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:41:13]: Hvis en
leser første overskrift i Soria Moria­erklæringen, står det
der «verdiskaping», det er et annet ord enn gründer. Hvis
en også leser igjennom Soria Moria­erklæringen, vil en
finne igjen ordene «verdiskaping» og «næringsutvikling»
på sted etter sted. Så let etter ordet «verdiskaping» -- det
er punkt 1 -- og da ser en det.
Punkt 2: Det er en veldig tydelig retning med hensyn
til verdiskaping i denne regjeringserklæringen. Man øns­
ker en grønn omstilling av norsk næringsliv. Man ønsker
å bruke forskningsinnsats, bruke offentlige midler gjen­
nom Enova, bruke grønne sertifikater og omstille norsk
næringsliv i en mer grønn og miljøvennlig retning. Det er
også veldig bra.
Punkt 3: Det pekes på sosiale rettigheter, velferds­
rettigheter, for selvstendig næringsdrivende og hvordan
en kan forbedre dem, slik at de blir mer likestilt med
arbeidstakere.
Punkt 4: Den samferdselspolitikken som Regjerin­
gen har ført de siste fire årene, og som vi nå legger
opp til å videreføre, er det aller viktigste for å ha et
godt og velfungerende næringsliv rundt omkring i hele
landet.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [12:42:30]: Re­
gjeringsplattformen varsler en fortsatt aktiv og offensiv
norsk utenrikspolitikk.
Hovedlinjene for utenrikspolitikken ble grundig drøf­
tet da Stortinget behandlet St.meld. nr. 15 for 2008--2009,
Interesser, ansvar og muligheter. Vi vil prioritere våre sat­
singer ut fra hva som tjener norske interesser, og på de
områder internasjonalt der Norge har forutsetninger for å
gjøre en forskjell.
Det tjener Norges interesser at utenrikspolitikken er
bredt forankret. Regjeringen inviterer til dialog og samar­
beid med alle partiene på Stortinget, og også en viderefø­
ring av en åpnere og bredere dialog om utenrikspolitikken
med det norske samfunnet.
Hovedlinjene i utenrikspolitikken er forankret i vår
sterke oppslutning om FN og folkeretten, medlemskapet
i NATO og EØS­avtalen, og at Norge ikke er medlem av
EU.
De globale utfordringer vi står overfor, krever innsats
på en lang rekke områder: et aktivt klimadiplomati, syste­
matisk arbeid for menneskerettigheter, konvensjonell og
kjernefysisk nedrustning, åpen og rettferdig verdenshan­
del, fred og forsoning, bekjempelse av fattigdom og frem­
me av utvikling, et anstendig arbeidsliv og et stort enga­
sjement for barne­ og mødrehelse. Dette er områder som
vil få økt oppmerksomhet.
Nordområdene forblir Regjeringens viktigste strategis­
ke satsingsområde. Satsingen vil forsterkes. Nordområde­
ne og utviklingen i Arktis utgjør nå et hele, er vel plassert
på den internasjonale dagsordenen, og vi ser utvikling på
en lang rekke områder; fra samling av Forsvaret i nord til
en intensiv klimaforskning og satsing på ny kunnskap og
nye næringer.
Nordområdestrategien og plandokumentet «Nye byg­
gesteiner i nord» angir retningen for satsingen. Vi vil ar­
beide for stabilitet, miljø og bærekraftig forvaltning av
naturressursene i nord -- med et vedvarende fokus på
kunnskap og verdiskaping på land.
Klimaendringene er tydelige i nord og på isbreene på
verdens tak. Smeltende is og åpnere hav understreker hvor
viktig det er å handle for å stoppe oppvarmingen. I nord vil
vi på grunnlag av havretten videreutvikle regler og stan­
darder for transport, søk og redning og havovervåking i
nordlige farvann. Regjeringen er i gang med dette arbeidet,
sammen med våre naboer i nord og samarbeidspartnere i
Arktisk Råd, Barentsrådet og andre fora.
Vi vil fortsette utviklingen av et bredt og tillitsfullt sam­
arbeid med Russland og arbeide videre mot en balansert
sluttføring av delelinjeforhandlingene.
Regjeringen vil føre en aktiv europapolitikk. EØS­
avtalen regulerer kjernen i vårt forhold til Europa, til EU
og EUs indre marked. Dette er den mest omfattende inter­
nasjonale avtalen Norge noen gang har inngått, og den er
av stor betydning for norske arbeidsplasser, verdiskaping
og velferd.
Avtalen har nå virket i 15 år. Stortinget samlet seg i
vår om et ønske om en bred gjennomgang av denne av­
12. okt. -- Trontaledebatt 49
2009

talen. Regjeringen vil nå, i tråd med regjeringsplattfor­
men, igangsette en slik grundig og bredest mulig gjen­
nomgang av EØS­avtalen og konsekvensene av den på alle
samfunnsområder.
Mye står på spill i Afghanistan. FNs sikkerhetsråd har
enstemmig uttalt at situasjonen i landet representerer en
trussel mot regional stabilitet og internasjonal fred og sik­
kerhet. Norge er i Afghanistan for å gi vårt sivile og mi­
litære bidrag til at afghanere kan styre i eget land uten
at terroraktivitet fra afghansk jord utgjør en trussel mot
andre. Vi gikk inn i ISAF­operasjonen sammen med våre
NATO­allierte. Vi vil videreføre og sluttføre vårt oppdrag
der sammen med våre allierte og i tett dialog med afghans­
ke myndigheter. Det finnes ingen endelig militær løsning
i Afghanistan. Et svakt styresett kan ikke kompenseres
med flere soldater. Som Afghanistan­kjennere har under­
streket: Opprørsbekjempelse fungerer kun så godt som den
regjeringen den støtter.
Vi avventer det endelige utfallet av valget på ny pre­
sident. Vi vil stille klare krav til en ny afghansk regjering
når det gjelder demokratisk styresett, målrettet arbeid mot
korrupsjon og narkotikaproduksjon og evne til å trekke
kvinner og menn av alle etniske grupperinger i samfun­
net inn i politikken. Afghanerne må selv ta skrittene mot
forsoning. Vi må støtte dem på den veien, og det er nå en
bred internasjonal enighet om en slik tilnærming.
Vår sivile innsats bidrar til afghansk kapasitetsbygging.
Vår militære innsats vris også i retning av opplæring, vei­
ledning og samarbeid i felt med afghanske sikkerhetsstyr­
ker, som selv må settes i stand til å ivareta sikkerheten
i landet. Derfor bidrar vi betydelig til fond for utvidelse
av hæren og til fond for utvidelse av politiet. Det gjøres
framskritt, men jobben er ikke ferdig. Vi viderefører vårt
militære nærvær i Afghanistan så lenge det er nødvendig.
Tidspunktet for nedtrapping vil bestemmes i lys av utvik­
lingen i landet og i tett samarbeid med våre allierte. Det
internasjonale samfunnet må fortsatt styrke samordningen
av den sivile innsatsen. FN må her spille en nøkkelrolle.
La meg til sist få uttrykke en sterk anerkjennelse av den
innsatsen norsk militært og sivilt personell utviser under
krevende omstendigheter i Afghanistan. De utviser mot og
engasjement i et oppdrag for fred, stabilitet og utvikling.
Derfor fortjener de vår tydelige støtte.
Ø y v i n d K o r s b e r g hadde her overtatt president­
plassen.
Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:47:40]: Det var godt å
høre utenriksministeren redegjøre for Regjeringens ambi­
sjoner, på samme måte som han gjør det i Soria Moria­
erklæringen som foreligger. Av de tingene som jeg synes
er interessante og positive der, er at man ønsker å fokusere
på måloppnåelse, ikke minst med hensyn til bruk av Ver­
densbanken som verktøy. Man sier bl.a. at norsk volum av
bistand til Verdensbanken er avhengig av bankens resulta­
ter når det gjelder reform­ og demokratiseringsprosesser.
Det synes jeg er veldig positivt.
Samtidig er jeg litt overrasket over at man ikke er like
offensiv når det gjelder FN. FN har et byråkrati som har
vokst seg større enn stort, og som jeg tror Norge langt på
vei mener også bør kunne reformeres på en rimelig måte.
Det er også etablert en egen enhet, The Office of Inter­
nal Oversight Services, som skal gå igjennom byråkratiet
i FN. De har lagt fram en rapport nylig som viser at ting
er som de er, man har ikke evnet å gjøre en eneste ting.
Resultatet, som det sies i rapporten, er at «no attempt has
been made to track any savings or efficiency gains».
Da blir mitt spørsmål til utenriksministeren: Hvorfor
har man ikke samme kritiske fokus på FN som man har
på Verdensbanken?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [12:48:53]: Jeg
kan underskrive på at Regjeringen følger FNs arbeid med
meget kritisk blikk. Vi gjør det med det kritiske blikk som
en støttespiller til FN har, nemlig at vi ønsker mer og
bedre arbeid ut av FN, og ikke et redusert FN, som andre
kritikere til tider har gitt uttrykk for.
Vi har en statsminister som har vært i lederrollen for å
reformere FNs arbeid i felt, der hvor FNs arbeid er aller,
aller viktigst, nemlig hjelp til mennesker som trenger det.
Det arbeidet gir nå positive resultater i flere pilotland, og
jeg kan garantere at våre FN­delegasjoner i Genève og
New York og ute på landnivå følger FNs arbeid med det
kritiske blikket som det høver seg et land som er blant FNs
aller største bidragsytere.
Peter Skovholt Gitmark (H) [12:49:41]: Utenriksmi­
nisteren ønsker å slå fast bildet av Norge som en aktiv
medspiller i Europa. Det mener jeg er feil. Vi ser en uten­
riksminister som åpenbart trives godt som utenrikspolitisk
talsmann for en supermakt, men den supermakten er tross
alt kun i forhold til Island og Liechtenstein, våre EØS­
brødre.
Vi har en utenriksminister som i disse influensatider
faktisk er svinebundet av sine regjeringspartnere når det
gjelder europapolitikken. Vi får ikke en utredning av hvil­
ke konsekvenser et islandsk medlemskap vil ha for EØS­
avtalen og dermed også for Norge, og vi sitter i spenning
og hører representanter for regjeringspartiene, fra både SV
og Senterpartiet, som ønsker Høyres støtte for å si nei til
datalagringsdirektivet. Vi vet ikke hva slags konsekvenser
dette direktivet vil få for Norge dersom vi skulle bruke
vetomakten.
Spørsmålet mitt til utenriksministeren må være: Hvor­
dan ønsker han selv med dagens Soria Moria­erklæring å
være en aktiv pådriver for en norsk europapolitikk?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [12:50:48]: Jeg
sa litt om det, men jeg kan jo vise til forrige periode, hvor
jeg mente vi gjorde det beste ut av de handlefrihetene vi
har overfor EU, og de avtalene vi har, gjennom en aktiv
europapolitikk og stortingsmeldingen som er lagt fram.
Ordet «supermakt» får være representantens eget ord.
Jeg har aldri hevdet at Norge er en supermakt i forhold til
noen. Jeg synes det er et dårlig begrep. Norge er tett vevet
sammen med Europa på så mange dimensjoner: økono­
12. okt. -- Trontaledebatt
50 2009

misk, sikkerhetspolitisk, når det gjelder klima og miljø, og
vi fører en politikk som skal ta vare på norske interesser når
det gjelder det -- arbeidsplasser, velferd, politisk innflytel­
se. Vi gjør det med det utgangspunktet som er realiteten
i dagens Norge, at vi har EØS­avtalen. Vi er ikke med­
lem av EU. Utredningen av EØS­avtalen vil gi oss et godt
grunnlag for å debattere hvordan denne avtalen virker.
Vi kommer til å holde Stortinget nært orientert om
eventuelle konsekvenser av et eventuelt islandsk medlem­
skap. Men vi skal ha med oss at en av de viktigste lik­
hetene mellom Island og Norge akkurat i dag, eller rette­
re sagt forskjellen, er at EU­motstanden på Island synes å
være større enn i Norge. Så vi får ta det skritt for skritt.
Nærmer det seg islandsk medlemskap, skal Stortinget bli
grundig orientert om konsekvensene av det for Norge.
Dagfinn Høybråten (KrF) [12:52:00]: Utenriksmi­
nisteren svarte -- som sedvanlig, vil jeg si -- meget klokt på
et spørsmål fra Kristelig Folkeparti for et halvt år siden her
i stortingssalen med utgangspunkt i et utspill fra en av Ar­
beiderpartiets representanter om at vi må vurdere om land
som ikke er villige til å ta imot egne statsborgere, bør miste
u­hjelp eller annen bistand fra Norge. Utenriksministeren
svarte her i salen at
«jeg er ikke enig i det utspillet, og jeg har gjort det vel­
dig klart, (...) fordi jeg tror det er et uhåndterlig signal
og et dårlig virkemiddel for å nå målet.»
Det var et halvt år siden. Nå debatterer Stortinget
regjeringsgrunnlaget. Der står det at Regjeringen vil
«bruke bistands­ og utviklingspolitikk til å understøtte
arbeidet med å få til retur og reintegrering av personer
uten lovlig opphold i Norge».
Mitt spørsmål er om utenriksministeren har like kloke
vurderinger i dag som han hadde for et halvt år siden av
dette forholdet, eller om han er litt ukomfortabel med det
som er blitt Regjeringens politikk.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [12:52:59]: Jeg
kan bekrefte at klokskapen er intakt. Jeg stiller meg fullt
og helt bak den formuleringen i denne plattformen, for
den gir nemlig uttrykk for at det skal være et hjelpe­
middel der det kan legges til rette for retur. Da hand­
ler det om å gi hjelp til de mennesker som kommer
fra disse landene. Det opprinnelige utsagnet gav f.eks.
inntrykk av at vi skulle kutte norsk bistand til Soma­
lia for å begrense tilstrømningen fra Somalia. Soma­
lia har ikke myndigheter som får støtte fra Norge. Vi
gir humanitær hjelp gjennom FN, slik at et kutt i støt­
ten der, eller bruk av bistandsmidler, i utgangspunk­
tet ville være vanskelig å se for seg hvordan kunne
hjelpe.
Men på en del andre områder, i forhold til en del andre
land, mener jeg at formuleringen er klok, nemlig at vi skal
bruke også bistanden på en måte som understøtter de må­
lene. Forslagene om å opprette plasser, tilsynssteder for
barn, barnehjem, ungdomshjem for enslige mindreårige
asylsøkere som kunne få et bedre opphold der, er eksemp­
ler som kan vurderes, og som kan gjøres på en forsvarlig
og fornuftig måte.
Abid Q. Raja (V) [12:54:08]: Utenriksministeren har
vist et engasjement for verdens fattige og snakket varmt
om å utjevne sosiale forskjeller, et engasjement Venstre og
jeg deler. Norge er verdens rikeste land og har enormt stor
andel av verdens ressurser fordelt på et lite antall mennes­
ker, sett i et globalt perspektiv. Utgangspunktet for en re­
gjering som påberoper seg å være solidarisk, burde være
å ta et større ansvar for å dele våre økonomiske ressurser
med flere. Da statsministeren la fram den nye regjerings­
plattformen, viste han til kampen mot asylstrømmen. Det
skal være et område hvor Regjeringen er reformvennlig
og strammer inn.
Jeg har et spørsmål og et håp. Spørsmålet er om uten­
riksministeren mener at Regjeringens innstramming i asyl­
politikken er et ledd i en internasjonal solidarisk politikk
med verdens fattige -- eller har krefter innad i statsrådens
eget parti fått gjennomslag for å tekkes en velgermasse
som ikke vil dele vår rikdom? Håpet er at utenriksminis­
teren vil lykkes med å dra krefter i Arbeiderpartiet mer
mot sentrum, i tråd med de verdimeldingene utenriksmi­
nisteren har kommet med i valgkampen -- som f.eks. at
alle skal ha rett til arbeid, selv om de kommer uten id.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [12:55:13]: Jeg
har en tilnærming til asylspolitikken som går på følgende:
Det er et ekstremt viktig instrument for å gi mennesker
på flukt som er forfulgt og har krav på beskyttelse, nett­
opp beskyttelse. Jeg mener at en utvikling hvor vårt ap­
parat for mottak av mennesker i kommuner ved mottaks­
stedene blir belastet med mennesker som ikke er forfulgte
og som ikke har krav på asyl, setter asylinstituttet i fare.
Derfor sier ikke jeg at vi skal ha en streng, men rettferdig
asylpolitikk -- vi skal ha en streng og rettferdig asylpoli­
tikk. Det står også klart i denne regjeringsplattformen. På
den måten kan vi ivareta våre forpliktelser, både i forhold
til kvoteflyktninger fra Høykommissæren og i forhold til
mennesker på flukt.
Det er ikke en unntakstilstand at det kommer folk på
flukt til Norge, det er blitt en normaltilstand, og sånn kom­
mer det til å være lenge framover, med millioner av men­
nesker på flukt i verden. Da må vi rydde i vårt hus, rydde
i vårt apparat og være i stand til å ta imot folk på en or­
dentlig måte, vurdere søknadene deres -- men skille mel­
lom det som er begrunnede søknader og ikke­begrunnede
søknader. Det legger denne regjeringsplattformen opp til.
Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.
Per Sandberg (FrP) [12:56:27]: Jeg har hørt gjen­
tatt «forbedre», «forsterke», «fornye» i forhold til Soria
Moria II. For meg virker det dessverre litt tomt, for det
kommer ikke fram at Regjeringen evner å tenke noe nytt
overhodet. Det gjelder i særdeleshet innenfor justis­ og
kriminalitetsområdet. Jeg ser at Regjeringen ønsker å ut­
rede eller i alle fall se på ressursbruken i politiet, og
man vurderer andre løsninger for utsending av kriminel­
le utlendinger, osv. Men i den forbindelse slo jeg opp på
side 10 i budsjettinnstillingen fra justiskomiteen for in­
neværende år, der regjeringspartiene hemningsløst skry­
12. okt. -- Trontaledebatt 51
2009

ter av utviklingen innenfor justisfeltet. Jeg vil gjerne
sitere:
«Flertallet viser til at det har vært en positiv utvik­
ling med hensyn til kriminalitetsbekjempelse i Norge
de siste årene. Antall anmeldte forbrytelser har gått ned
(...)»Vinningskriminaliteten gikk ned (...)» osv.
Men så får vi den nye statistikken som viser at etter den
hemningsløse skrytelista for inneværende år, har krimina­
liteten økt betraktelig, både innenfor tyveri, underslag og
utpressing: 200 pst. økning i villainnbrudd, 93 pst. bare i
januar 2009, 6 000 flere vinningsforbrytelser første halvår,
oppklaringsprosenten har falt dramatisk fra 19 til 15 pst.,
85 pst. blir ikke oppklart, osv, osv., grov legemsbeskadi­
gelse opp med 42 pst., voldtekt opp med 17 pst., skadeverk
opp med 20 pst., grovt bedrageri opp med 30 pst. Det er
ett år siden regjeringspartiene skrytte hemningsløst over
den gode utviklingen. Jeg tar det for gitt at det i år når vi
skal ordne en ny innstilling for 2010, kanskje vil være litt
begrenset skryting over utviklingen i 2009.
Det forteller meg at en må tenke nytt. Det er det jeg
etterlyser fra denne regjeringen, ikke bare innenfor jus­
tisfeltet, men på en rekke andre områder, at en må tenke
nytt.
Da vil jeg slå fast, som jeg har sagt i mange sammen­
henger, at for Fremskrittspartiets del vil det fortsatt være
hovedfokus på dem som føler utrygghet, og som er offer
for en kriminalitetsutvikling som er negativ for hele sam­
funnet. Det vil være det første og viktigste fokuset fram­
over nå. Men det gjør ikke at Fremskrittspartiet ikke ser på
hele kjeden. Vi skal også ha fokus på å sosialisere krimi­
nelle og få dem tilbake til samfunnet på en ordentlig måte.
Men jeg mener helt ærlig at nå har det gått for langt i for­
hold til å glemme ofre og pårørende i den kriminaliteten
og utviklingen vi er vitne til.
Jeg registrerer at justisministeren og Regjeringen på
en rekke områder har kommet Fremskrittspartiet i møte
i forhold til tenkning. Det gjelder også det å søke å få til
utleveringsavtaler for å få mange utlendinger ut av norske
fengsel for å sone i opprinnelseslandet. Men jeg er litt be­
kymret for det når justisministeren sier at man skal søke å
få til soningsforhold i opprinnelseslandet på samme nivå
som i Norge. Ja, da ligger det ikke noen straffesanksjo­
ner bak det, hvis det er slik at vi skal bygge fengsel i ut­
landet med norske fasiliteter. Jeg er redd for at det bare
vil tiltrekke seg enda flere kriminelle til Norge. Her må
man tenke nytt med hensyn til kriminalitetsutviklingen og
straffesanksjoner.
Jeg har også registrert en stor debatt i valgkampen rundt
omkring om å bruke ressursene i politiet på riktig måte.
Utrykningspolitiet har vært i en debatt hele tiden. Jeg re­
gistrerer at justisministeren også der delvis fulgte Frem­
skrittspartiet. Det har aldri vært slik at en skal legge ned
de ressursene som er i utrykningspolitiet, men det går an
å bruke disse ressursene på en mer fornuftig måte.
Til slutt: Det som har slått meg de siste ukene, er foku­
set på kriminalitet blant unge og barn -- ikke minst over­
grep mot barn. Vi har hatt et par saker nå som er helt
groteske, og som viser at vi mangler kompetanse i alle
leddene som skal behandle den typen saker. Det må få økt
fokusering i framtiden, ikke minst det som går på krimi­
nalitet ungdom imellom. Nå har vi hatt to saker der vi ser
utviklingen -- det blir grovere og grovere og mer og mer
hensynsløst i tilfeller der ungdom begår kriminalitet over­
for annen ungdom, noe som gjør oppveksten for ungdom
meget utrivelig. Det må vi ha mer fokusering på.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Eva Kristin Hansen (A) [13:01:48]: Jeg har vært i
mange debatter med Per Sandberg, og det er alltid en stor
fryd. Mange ganger når vi har diskutert, har vi diskutert
arbeid. Innlegget til Sandberg vitner om at han skal endre
arbeidsfelt. Jeg har lyst til å stille ham et spørsmål om ar­
beid. I forrige periode stemte Fremskrittspartiet nei til å
innskrenke adgangen til midlertidige ansettelser, og ja til
tretten timers arbeidsdager og lengre arbeidsuker uten rett
til overtidsbetaling. Fremskrittspartiet stemte ja til å svek­
ke stillingsvernet, og nei til alle tiltak for å hindre sosial
dumping.
Kan vi forvente at Fremskrittspartiet også i denne pe­
rioden kommer til å forfekte en slik politikk, eller kan vi
forvente et linjeskifte som i hvert fall for Fremskrittspar­
tiets del vil være å tenke nytt, hvis man skal være opptatt
av f­ene.
Per Sandberg (FrP) [13:02:36]: For det første vil jeg
tilbakevise alle disse falske påstandene som kommer fra
representanten. De er helt på linje med det som LO har
presentert i valgkampen, som framstod som direkte løgner
om Fremskrittspartiets politikk. Blant annet ble det fram­
satt påstander om at vi ville svekke og endre sykelønns­
ordningen. Det var direkte feil. Men ja, vi er ærlige på
at midlertidige ansettelser vil være positivt for mange ar­
beidsgrupper i Norge, bl.a. ungdom. Men ikke minst for
innvandrere som har vanskeligheter med å komme innen­
for arbeidslivet i Norge, vil midlertidige ansettelser være
et positivt virkemiddel.
Det er også feil at vi ikke har motvirket sosial dum­
ping. Er det noen som har gjort det, er det Fremskrittspar­
tiet. Vi har stått i spissen for å skape arbeidsforhold, slik
at man får muligheter til å komme innenfor og vise at man
duger i arbeidslivet, og dermed også vise at man duger for
å få gode lønns­ og arbeidsvilkår. Men det som er utford­
ringen, og det som Arbeiderpartiet glemmer i den store
sammenhengen, er at norske arbeidstakere står i fare for
å bli utkonkurrert fordi man i mye større grad ukritisk har
åpnet for arbeidsinnvandring til Norge, uten å ta hensyn
til norske arbeidstakeres rettigheter.
Akhtar Chaudhry (SV) [13:03:59]: Det er enighet i
Stortinget om å bekjempe blind vold, vold og overgrep
mot barn og kvinner, og ikke minst hverdagskriminali­
tet. Regjeringen har i løpet av siste periode satset bein­
hardt på det. Vi utdanner nå politifolk som aldri før. Men
det er ikke nok, det vet vi, og derfor jobber vi vide­
re med det. Vi har bl.a. et tiltak som Regjeringen nå har
foreslått, nemlig å innskrenke skjenketiden med én time.
Det vil gi oss økt politikraft som vi kan bruke mot vold,
12. okt. -- Trontaledebatt
52 2009

blind vold, vold mot barn og kvinner, og ikke minst mot
hverdagskriminalitet.
Mitt spørsmål til Fremskrittspartiet er: Vil dere støtte
dette tiltaket? Det vil gi oss politikraft til å bekjempe nett­
opp den kriminaliteten som representanten Per Sandberg
nå var opptatt av på talerstolen.
Per Sandberg (FrP) [13:04:54]: Fremskrittspartiet er
opptatt av å bekjempe alle typer kriminalitet, og særlig når
det gjelder de gruppene som her har blitt nevnt -- barn,
ungdom, kvinner -- og ikke minst også eldre som opplever
at hverdagen blir verre og verre nærmest fra uke til uke.
Men det å skjule seg under at alkoholen er årsaken til alle
typer kriminalitet i Norge, vil ikke Fremskrittspartiet være
med på. Man kan jo bare studere den typen organisert kri­
minalitet som vi har vært vitne til i de siste årene og om
disse personene har vært påvirket av rus eller ikke. Da tror
jeg man finner andre svar. Når det gjelder skjenkepolitik­
ken, vil vi derimot delegere det til den enkelte kommune
og få det under lokalpolitisk behandling, fordi vi vet at de
kanskje vet best hva som passer den enkelte by eller den
enkelte kommune når det gjelder skjenkereglement.
Jenny Klinge (Sp) [13:06:04]: Lat meg først under­
streke at vi i Senterpartiet er opptekne av at offer for alvor­
leg kriminalitet skal bli teke betre vare på. Eg er difor glad
for at det er slått fast i den nye regjeringserklæringa. Når
Framstegspartiet talar om straff, kan ein mistenkje dei for
å bruke ordet straff synonymt med hemn. Litt på spøk og
litt på alvor vil eg seie at ønsket om hemn over lovbrytarar
kan vere forståeleg og ha ein viss mentalhygienisk effekt.
Men for oss i Senterpartiet er det ikkje noka motsetjing
mellom det å ta vare på offer, det å gi strenge straffer for
dei verste lovbrota, og det å drive rehabilitering av lovbry­
tarar. Det er eit opplagt mål å unngå at nye menneske blir
offer, og då er innhaldet i soninga faktisk viktig.
Kva ønskjer representanten Sandberg skal vere innhal­
det i soninga?
Per Sandberg (FrP) [13:06:52]: Fremskrittspartiet
skiller seg jo ikke ut fra noen i Stortinget når det gjel­
der innholdet i soningen. Der vi skiller oss ut, er når man
skal ha åpen soning, når man skal få sin første permisjon,
når man skal få strafferabatt, osv. Det er der vi skiller oss
ut. Det er ingen forskjell på å gi strafferabatt, som Sen­
terpartiet og andre ønsker seg, og det Fremskrittsparti­
et ønsker, en restriktiv holdning til strafferabatten. Og når
man er ferdig med soningen som man er idømt, skal re­
habiliteringen starte på samme måte som Senterpartiet og
andre partier ønsker seg. Det vi er klare og tydelige på, er
folks rettsbevissthet når det gjelder de straffene man får
for særlige kriminelle handlinger: De skal sones nærmest
fullt ut, istedenfor at man gir den type strafferabatt som
Senterpartiet og andre er veldig opptatt av.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:07:55]: Representan­
ten Sandberg snakka i sitt innlegg mykje om voldsstatis­
tikk og kriminalitetsstatistikk -- statistikkar som går feil
veg.
Rusmisbruk er jo ei av dei viktige årsakene til at nett­
opp det skjer. Eg håper at vi saman kan få til tiltak som gjer
at ein kan få redusert misbruket, og at òg Framstegspartiet
kan vere med på å redusere rusmisbruk.
Men tidlegare i år hadde Framstegspartiet eit forslag
om å opne for alkoholsal på bensinstasjonar. Den nove­
rande justispolitiske talsmannen i Framstegspartiet, Per
Sandberg, støtta då det forslaget. Mitt spørsmål blir: Er
dette løysinga på å få ned rusmisbruket? Eller kan repre­
sentanten Sandberg avvise eller skrinleggje forslaget om
alkoholsal på bensinstasjonar?
Per Sandberg (FrP) [13:08:51]: Jeg tror at represen­
tanten i større grad bør sjekke sannhetsgehalten i det som
blir påstått, at jeg har støttet et slikt forslag. Jeg var leder
for programkomiteen i Fremskrittspartiet, og jeg er full­
stendig innforstått med at der står det ingenting om å selge
noe som helst alkohol på bensinstasjoner. Men i dag er
jo definisjonen på en bensinstasjon litt vanskelig. Mange
bensinstasjoner kan jo kanskje i større grad betraktes som
en dagligvareforretning. Det er snart vanskelig å få bensin
på bensinstasjoner.
Vi er akkurat like opptatt av å forebygge og gi opplys­
ning om skadevirkningene av rusmiddelbruk. Det er jo det
man i mye større grad må fokusere på. Man kan jo ikke
agere mot en lovlig vare slik at man nærmest gjør den for­
budt. Jeg er veldig kritisk til at man hele tiden peker på
alkohol som en årsak til all mulig kriminalitet, for som
jeg sa i en tidligere replikk, tror jeg at undersøkelsene vil
vise at grov kriminalitet i stor grad også begås av folk som
ikke har vært i kontakt med rusmidler i det hele tatt. Det
tror jeg også man bør fokusere mer på.
Abid Q. Raja (V) [13:10:02]: Ikke mindre enn Norges
største avis spurte meg nylig om hva jeg syntes om at en
med kriminelt rulleblad ble leder av justiskomiteen. Sva­
ret er at Venstre gir alle angrende syndere en ny sjanse.
Derfor vil jeg aller først gratulere representanten Sandberg
med vervet som ny leder av justiskomiteen.
Jeg ønsker å stille spørsmål om noe representanten
kommer til å jobbe mye med i denne perioden, straff og
straffeprinsipper. I Fremskrittspartiets handlingsprogram
står det at Fremskrittspartiet ønsker å ha høyere straffer
generelt. I tillegg ønsker Fremskrittspartiet å innføre mi­
nimumsstraffer for flere lovbrudd. Mener representanten
Sandberg at det å heve strafferammene generelt og å inn­
føre flere minimumsstraffer og dermed frata domstolene
en mulighet til å utmåle straffen individuelt, vil føre til
mindre kriminalitet? Eller er det andre grunner som ligger
bak denne politikken?
Per Sandberg (FrP) [13:10:53]: For det første må jeg
få lov til å si at jeg er veldig for at et glansbilde som Abid
Raja, som aldri har kastet stein i glasshus, er den første
som tilgir en person som har gjort jobben sin gjennom 12
år på Stortinget, og som ønsker å videreføre den jobben på
en respektfull og god måte. I så måte er jeg ganske glad
for at det kommer fra Venstre, som skal være et parti som
skal inkludere og være liberalt osv. Men jeg kunne ha kom­
12. okt. -- Trontaledebatt 53
2009

met med en hel masse uttalelser fra akkurat representanten
Abid Raja som går i helt motsatt retning.
Når det gjelder minimumsstraffer og straffer, skal jeg
være klinkende klar på at vi tror at det virker, fordi vi har
prøvd det motsatte, og det virker ikke. Jeg har nettopp vist
til utviklingen innenfor særlig vinningskriminalitet med
tanke på at det er signalisert at straffene nå skal senkes av
den sittende regjeringen. Vi ser resultatet allerede nå, at
kriminaliteten øker i mye større grad.
Et annet forhold når det gjelder Venstre og Abid Raja
og innvandringspolitikken, er at Venstre ønsker å åpne opp
fullstendig. Det vil øke kriminaliteten betraktelig.
Thomas Breen (A) [13:12:12]: Her var det mye å ta
tak i.
Representanten brukte en del av sitt innlegg på statis­
tikk. Og så bruker han mye av svarene i replikkrunden på
å være litt skuffet over at alkohol blir trukket fram som en
viktig årsak til en del av de negative statistikkene vi har
innenfor kriminalitetsbildet. Men det er nå engang slik at
vi vet at alkohol er inne i bildet i 60 pst. av all regist­
rert vold. Vi vet at det er 3 000 dødsfall hvert eneste år
i Danmark hvor alkohol er inne i bildet. Vi vet at høy­
re­ og fremskrittspartibyrådet i Oslo overkjørte Oslo­poli­
tiets klare anbefalinger i forbindelse med rullering av den
ruspolitiske handlingsplanen.
Mitt spørsmål er: Skal ikke forskning og kunnskap
være en rettesnor for den nye komitélederen på justisfel­
tet i de kommende årene? Representanten henviste selv
til økt organisert kriminalitet. (Presidenten klubber.) Det
andre spørsmålet er: Skal svaret fra Fremskrittspartiet da
være å redusere utdanningen på Politihøgskolen til ett år?
Presidenten: Presidenten vil anbefale representantene
å holde seg innenfor den tilmålte tiden.
Per Sandberg (FrP) [13:13:27]: Jeg tror aldri jeg har
sagt at vi i Fremskrittspartiet ikke er aldeles på linje med
alle de andre partiene når det gjelder å forebygge og
opplyse om skadevirkningene av bruken av alkohol eller
rusmidler. Der er vi fullt på linje.
Men jeg synes -- det har jeg nå prøvd å si tre gan­
ger -- at tilgangen på alkohol som instrument for å redu­
sere kriminalitet er alene ikke nok. Alkohol er fortsatt i
mine øyne en lovlig vare som kan omsettes på lovlig måte.
Derfor: Hvis man ønsker å stramme inn skjenkereglene i
kommunene, delegerer vi det til lokalpolitikerne, og så tar
de ansvaret for det. Derfor har vi sagt at man nå i mye
større grad må fokusere på de områdene som jeg nevnte
i mitt innlegg. Man må fokusere mer på organisert krimi­
nalitet, grov vold og kriminalitet ungdom imellom, over­
grep mot barn og den type kriminalitet. Og ikke minst har
jeg etterlyst at man må fokusere mer på offeret i den type
handlinger.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Bent Høie (H) [13:14:50]: Alle representantene har
denne uken fått et brev fra jentene på Capio Anoreksi Sen­
ter i Fredrikstad. De ber om hjelp til å beholde et privat
behandlingstilbud som virker. En av disse er Heidi -- som
før hun kom til Fredrikstad, hadde vært i terapi hos 53 for­
skjellige psykiatere og psykologer. Henne møtte vi også i
Dagsrevyens innslag 4. oktober. Da ble det skapt et inn­
trykk av at den nye regjeringsplattformen skulle inneholde
en positiv formulering om bruk av private sykehus for å
redusere ventelistene.
Det var en positiv nyhet etter at vi i hele valgkampen
hadde hørt det motsatte. Derfor var også skuffelsen stor
da regjeringsplattformen ble lagt fram. Der er det ingen
ambisjoner om å redusere helsekøene. En er fortsatt mer
opptatt av hvem som eier sykehusene, enn å gi syke men­
nesker rask behandling. Alle begrensinger på bruk av pri­
vate sykehus -- som har ført til at ventelistene har økt med
50 000 pasienter de siste fire årene -- er videreført. Avta­
ler mellom helseforetak og private sykehus skal begrenses,
ledig kapasitet på offentlige sykehus skal utnyttes først, og
det skilles fortsatt mellom private kommersielle tilbud og
sykehus eid og drevet av frivillige organisasjoner.
Høyre vil bruke ledig kapasitet i de private sykehu­
sene til å redusere helsekøene og gi pasientene raskere
behandling.
Helseminister Bjarne Håkon Hanssen har jo snakket
om både narkotika og Gerd­Liv etter at hans avgang ble
annonsert, og den samme ærlige erkjennelsen kom han
også med da han snakket om behovet for å bruke priva­
te for å få helsekøene ned. Men han forlater Regjeringen
nå, og i regjeringserklæringen har man ikke tatt inn over
seg den erkjennelsen Hanssen har kommet til. Jentene på
Capio senter for spiseforstyrrelser fortjener nå et ærlig svar
fra regjeringspartiene om deres behandlingstilbud skal
videreføres eller ikke.
Helsevesenet er overmodent for reformer. Norge er av
de landene i OECD som bruker flest offentlige helsekro­
ner pr. person, men vi får ikke tilsvarende god helse igjen
for det. Vi kommer til å få flere eldre som vil ha behov
for mer pleie og trenge hjelp over lengre tid, vi får nye
behandlingsmetoder, og flere får livsstilssykdommer. Da­
gens utvikling er rett og slett ikke bærekraftig. Avgående
helseminister Bjarne Håkon Hanssen har beskrevet dette
på en utmerket måte i samhandlingsreformen. Høyre slut­
ter seg fullt og helt til behovet for en reform, men ikke hvil­
ken som helst reform. Stortingsmeldingen viser en riktig
retning og har gode visjoner. Men virkemidlene er både
uklare, ikke godt nok faglig fundert og på flere områder
mangelfulle.
Det å gi helseminister Bjarne Håkon Hanssen ros for
samhandlingsreformen er like prematurt som å gi Nobels
fredspris til Obama. Begge har skapt begeistring for en
god visjon, men ingen av dem har levert resultater ennå.
Høyre er positivt til et bredt forlik om samhandlingsre­
formen, men har klare krav til endringer av reformen for
at et forlik skal være aktuelt.
Kommunene må bl.a. være i stand til å ta på seg de nye
oppgavene. Fastlegene må kunne bruke mer tid på den en­
kelte pasient, og vi må få bedre legedekning på sykehjem­
mene. Men det gjør vi ikke gjennom å kutte i alle fastlege­
nes lister eller tvinge dem til å bli deltids sykehjemsleger.
12. okt. -- Trontaledebatt
54 2009

Da får vi enda lengre ventetid for å komme til fastlegen,
og vi får uinteresserte leger på sykehjemmene. Vi må hel­
ler endre dagens system som gjør at fastlegene tjener mest
mulig på å behandle flest mulig på kortest mulig tid, og
ansette dedikerte leger til å være leger på sykehjemmene.
Når det gjelder både bruk av private sykehus for å få
ned helsekøene og behovet for endringer i kommunestruk­
turen for å få bedre samhandling til beste for pasiente­
ne, vil det være avgjørende at vi er villige til å forandre
velferdsstaten for å bevare velferdssamfunnet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Thomas Breen (A) [13:19:28]: Skal vi klare å løfte det
mange partier snakker om, for å øke kvaliteten og kvanti­
teten innenfor pleie­ og omsorgssektoren, trenger vi folk
fra mange yrkesgrupper. En av de viktige bærebjelkene
blir alle de tusener av hjelpepleiere.
Høyre har i valgkampen snakket varmt om en egen
kompetansepott. En viktig premiss i dette forslaget er at
man vil heve lønnen til enkelte grupper med høyere ut­
danning mens lavlønnsyrker skal stå stille. Høyres forslag
gjør det altså til et poeng at lønnsgapet mellom lavlønte og
de med høyere utdanning skal øke. Mener representanten
Høie at det er viktig for rekrutteringen til denne sektoren
at noen grupper med høyere utdanning skal få et kraftig
lønnshopp, mens hjelpepleiere og renholdsassistenter blir
stående igjen på perrongen? Tror han ikke at denne tan­
kegangen vil føre til at det blir vanskelig å rekruttere folk
fra flere yrkesgrupper i framtiden, og dermed umuliggjøre
et nasjonalt løft for de eldre?
Bent Høie (H) [13:20:18]: Dette er ikke Høyres tanker,
men Likestillingskommisjonens tanker -- under ledelse av
Anne Enger -- hvor man har kommet fram til at den største
lønnsforskjellen i Norge er mellom utdanningsgruppene i
offentlig sektor og utdanningsgruppene i privat sektor. I
dag har vi en situasjon der 30 pst. av de ansatte i pleie­
og omsorgssektoren er uten utdannelse, altså ufaglærte. Vi
har en situasjon der svært mange eldre på sykehjemmene
våre opplever feilbehandling og feil medisinering. Det er
kun én strategi som kan bære oss ut av den situasjonen at
kvaliteten er synkende i pleie­ og omsorgssektoren vår, og
det er å øke andelen ansatte som har høyere utdannelse,
og er utdannet som sykepleier. Skal vi få nok sykepleiere
i forhold til den utfordringen vi står overfor når det gjel­
der økningen i antall eldre, er det kun én måte som er ve­
sentlig for å klare det. Det er å gi sykepleiere en anstendig
lønn. Det må lønne seg å ta utdannelse, også når en skal
jobbe i offentlig sektor.
Geir­Ketil Hansen (SV) [13:21:36]: Først vil jeg få
lov til å gratulere Høie med vervet som leder for helse­ og
omsorgskomiteen. Det er en stor utfordring komiteen står
foran de nærmeste fire årene.
Høie har i sitt innlegg i dag omtalt en av de største, nem­
lig samhandlingsreformen. Mitt inntrykk er at når Høyre
snakker om helsepolitikk, er det privatisering og de pri­
vate løsningene som er hovedfokuset, mens Regjeringen i
samhandlingsreformen har satt hovedfokuset på det helse­
fremmende, det forebyggende arbeidet og tiltak i kommu­
nehelsetjenesten -- både før pasientene kommer så langt
at de må legges inn, og etter at de kan skrives ut. Er Høie
enig i at den største utfordringen og den største innsatsen
vi nå må legge i helsepolitikken, er nettopp når det gjelder
de tiltakene som er beskrevet i samhandlingsreformen?
Bent Høie (H) [13:22:33]: Først: Takk for gratula­
sjonen. Jeg ser fram til å samarbeide med representanten
Hansen i den komiteen.
Det er store utfordringer en står overfor. Ikke minst vil
samhandlingsreformen være en av de største endringene
når det gjelder måten en tenker å organisere velferdssam­
funnet vårt på. Da er det etter Høyres oppfatning også et
poeng at en slik reform ikke blir vedtatt med tre stemmers
overvekt i denne salen, men har et bredt flertall bak seg.
Da håper jeg også at regjeringspartienes representanter i
komiteen er villige til å gjøre endringer i reformen, slik at
en kan få en bredere tilslutning.
Som jeg sa i mitt innlegg, representerer reformen en
riktig visjon, men den har store utfordringer knyttet til
virkemiddelbruken som ligger i den. Den baserer seg på
at den skal gjennomføres med en kommunestruktur som
ikke vil være i stand til å håndtere de oppgavene som refor­
men legger opp til at kommunene skal håndtere. Dermed
vil en kunne risikere å få gjennomført en reform som gir
et dårligere tilbud til pasienten, og hvis en ikke er villig
til å endre noen av reformens premisser, vil det innebære
mer byråkrati.
Janne Sjelmo Nordås (Sp) [13:23:51]: Senterpartiet
og regjeringspartiene er opptatt av å gi gode, desentrali­
serte helsetilbud der folk bor. Derfor er lokalsykehusene
og samhandlingsreformen så viktig. I dette ligger det at
nærhet, akuttfunksjoner og fødetilbud skal opprettholdes,
og at ingen lokalsykehus skal legges ned.
Derfor er mitt spørsmål til representanten Bent Høie:
Er han enig i at ingen lokalsykehus skal legges ned?
Bent Høie (H) [13:24:25]: Ja, dette var også Bonde­
vik II­regjeringens politikk, og dette prinsippet ble innført
av Høyres helseminister Ansgar Gabrielsen. Det vil ikke
være behov for færre lokalsykehus. Det vil være behov
for flere lokale sykehus, fordi samhandlingsreformen vil
legge opp til at en god del av det som foregår i en del av
lokalsykehusene og de lokale medisinske sentrene i dag,
i enda større grad skal foregå i nærheten av pasienten.
På mange måter kan en si at det er to utviklingstrekk
i helsevesenet. Det ene er behov for en sterkere spesiali­
sering for de kompliserte områdene der en gjennomfører
få operasjoner. Da er kanskje til og med Norge et for lite
land for å kunne tilby alle typer tjenester. Men så fore­
går det også en stikk motsatt utvikling, nemlig at mye av
det som foregikk på sykehusene før, kan en nå få ord­
net hos sin fastlege eller ved et lokalt medisinsk sen­
ter. Disse to utviklingstrekkene er nettopp det samhand­
lingsreformen bør svare på, og som Høyre slutter seg
til.
12. okt. -- Trontaledebatt 55
2009

Abid Q. Raja (V) [13:25:33]: Vi har vært igjennom en
valgkamp hvor asyl­ og innvandringspolitikken har vært
en av hovedsakene. Asylsøkende ble gjort til hovedfien­
den og var nærmest skyld i alt som ikke fungerer i Norge.
De ble rakket ned på, de som er blant de svakeste og de
mest taleløse.
I valgkampen har også Høyre vært med på kritikken
av at Regjeringen ikke har vært streng nok i asyl­ og inn­
vandringspolitikken. Et av de store debattemaene har vært
økt bruk av internering. Til VG 24. mai sier representanten
Høie følgende:
«Det er ikke ulovlig å søke asyl i Norge. Derfor vil
det ikke være mulig å internere dem.»
Videre sier Bent Høie at han
«mener at bare de asylsøkere som begår lovbrudd skal
straffes».
Kan representanten Høie avklare om Høyre vil støtte
Regjeringens forslag om økt adgang til å frihetsberøve ut­
lendinger som har såkalt uavklart identitet, slik jeg har for­
stått at Høyres leder vil, eller er det Bent Høies meninger
i VG 24. mai, som Venstre deler, som er Høyres politikk?
Bent Høie (H) [13:26:30]: Det er ingen motsetninger
mellom det Høyre står for, og det som står i regjerings­
erklæringen på dette området. Tvert imot, på mange om­
råder kan det virke som om regjeringspartiene har brukt
kopimaskinen på Høyres Dokument nr. 8­forslag når de
har laget sin nye strenge, men rettferdige, asylpolitikk.
Det er ulovlig etter utlendingsloven å komme til Norge
med uavklart identitet hvis en ikke har en begrunnelse for
det. Det er helt åpenbart at når så mange kommer til Norge
med uavklart identitet, har de ikke en god begrunnelse for
det. Det er en viktig premiss å avklare identiteten. Høyre
står helt klart på rettsprinsippet om at ingen kan fengs­
les eller fratas frihet uten en beslutning basert på lov. Det
kan heller ikke skje på ubestemt tid. Så det min uttalelse
dreier seg om, var et forslag om at alle asylsøkere skulle
interneres fram til søknaden var avgjort. Det er det ikke
mulig å gjennomføre hvis en holder seg til internasjonale
konvensjoner.
Thomas Breen (A) [13:27:41]: «Økonomiske eksperi­
menter», oppsiktsvekkende «kasinoliberalisme», «dele ut
TV­milliarder», «holder seg for øynene og håper at det hele
skal gå over». Dette var den usedvanlig presise beskrivel­
sen representanten Sanner brukte om Fremskrittspartiets
økonomiske politikk for ett år siden i denne debatten.
Jeg har ikke etter det registrert noen endringer i Frem­
skrittspartiets uansvarlige økonomiske politikk. Tror re­
presentanten Høie at Høyre igjen må bruke denne be­
skrivelsen om sin mulige samarbeidspartner ved høstens
statsbudsjett, eller forventer han nå at de modererer seg
slik at man på borgerlig side endelig kan få sentral god­
kjenning som byggmestere og kan få bygge seg ut igjen
av de siste fire års ruiner på borgerlig side?
Bent Høie (H) [13:28:25]: Jeg forstår at Arbeiderpar­
tiet i dag har bestemt seg for at valgkampen skal fortsette
også etter at valget er avgjort, og ønsker å kjøre den samme
retorikken som i valgkampen. Høyre er mer opptatt av å
se framover og se de mulighetene som Norge står overfor.
Norge har helt uante muligheter i den situasjonen vi er i,
som et rikt land i Europa, med stor kapital, men der den
største utfordringen vår nettopp er å utnytte de mulighe­
tene på en positiv måte, f.eks. ved å investere i forskning
og utvikling slik at vi legger grunnlag for framtidig verdi­
skaping, ved å investere i infrastruktur slik at de avstands­
ulempene som vi har i Norge, blir mindre, og ved å bruke
penger på de viktigste områdene.
Jeg synes det ville ha vært mer spennende om denne
debatten dreide seg om de store utfordringene landet står
overfor, enn å fortsette spillet fra valgkampen som er over.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Rigmor Aasrud (A) [13:29:56]: I valgkampen har jeg
møtt mange velgere: Det har vært småbarnsforeldre som
har gledet seg over endelig å ha fått en barnehageplass.
Det har vært skoleungdom som ikke lenger har hodepine
når skoledagen er over, fordi skolen har fått nytt ventila­
sjonsanlegg. Det har vært elever i videregående skole som
har sett at ordningen med gratis lærebøker har blitt en rea­
litet, og det har vært ansatte i pleie­ og omsorgssektoren
som har fått nye kollegaer.
I forrige fireårsperiode ble det nærmere 35 000 nye
årsverk i kommunene. Jeg har ikke møtt en eneste velger
som har sagt at disse personene er overflødige, tvert imot
har kravene vært at vi trenger flere for å bygge ut tilbudene
videre.
Det er derfor velgerne gav den rød­grønne regjeringa
fornyet tillit. Velgerne ser at vi fortsatt har mange utford­
ringer foran oss som vi må løse i fellesskap. At vi beta­
ler for velferdsgoder gjennom skatteseddelen og gjennom
det gir alle, uavhengig av hvor mye de tjener eller hva de
eier, den samme tilgangen på velferdsordninger, har gjort
Norge til verdens beste land å bo i. Velferd koster, og da må
vi bruke penger på å bygge ut velferdstilbudene framfor
å gi skattelette til dem som har mest fra før.
Det er kommuner og fylkeskommuner som har det
overordnede ansvaret for de fleste velferdstilbudene, og det
er derfor nødvendig at de har midler til å løse viktige vel­
ferdsoppgaver for sine innbyggere. Kommunene fikk store
løft i forrige fireårsperiode -- og det var helt nødvendig.
Målet om full barnehagedekning er innfridd, og jobben
med å skaffe nok omsorgsplasser til dem som trenger det,
er påbegynt. Den jobben skal fortsette, samtidig som skole
og barnevern skal styrkes gjennom fortsatt sterk vekst i
kommuneøkonomien.
En god offentlig sektor er en forutsetning for utjam­
ning og like vilkår for all. Det er derfor viktig at vi har en
offentlig sektor som evner å fornye og omstille seg, for å
løse de utfordringene som kommer.
Regjeringa har lagt fram samhandlingsreformen som
skal sikre at alle deler av helsevesenet organiseres ut
fra pasientens behov, samtidig som det skal satses mye
mer på å hindre at folk blir sjuke. Kommunene må
derfor forsterke sin innsats med å forebygge sjukdom.
Samtidig kan kommunene ta over deler av de opp­
12. okt. -- Trontaledebatt
56 2009

gavene som spesialisthelsetjenesten har ansvaret for i
dag.
For mange kommuner kan det være riktig at enda flere
oppgaver løses i fellesskap, og derfor legger den politiske
plattformen til Regjeringa opp til å utrede ordningen med
samkommuner. De kommuner som mener de kan gi bedre
tilbud til sine innbyggere hvis de slår seg sammen, skal
få dekket de faktiske kostnadene ved sammenslåingspro­
sessen av staten. Jeg håper at dette kan bidra til at flere
lokalpolitikere vurderer tettere samarbeid.
I løpet av de neste 25 årene vil antallet personer som
er over 67 år, fordobles, fra ca. 600 000 til 1,2 millioner.
Det er grunnleggende positivt at folk i Norge lever lenger.
Det er det viktig å si, for mange framstiller dette som et
stort problem. Det er det ikke. Det gir oss store muligheter,
men det gir oss også noen utfordringer. For selv om nors­
ke kvinner, takket være bl.a. gode svangerskapsordninger,
føder flere barn enn det de gjør i de fleste andre land vi
kan sammenlikne oss med, vil vi møte store utfordringer
for å få mange nok til å jobbe i helse­ og omsorgssektoren.
Arbeidslivet må ha plass til alle, og da er det særlig vik­
tig at vi klarer å trekke innvandere med, også fordi de har
kompetanse som vi bl.a. vil trenge i omsorgssektoren. Å
beherske det norske språket er en viktig forutsetning for å
delta i arbeidslivet. Målsettingen i den politiske plattfor­
men til flertallsregjeringa om å utvide og forsterke ord­
ningen med norskopplæring gjør at flere vil få mulighet
til å arbeide. En plass i arbeidslivet er den beste måten å
bli en integrert del av det norske samfunnet på. Det nors­
ke samfunnet har ikke råd til å la være å legge til rette for
det.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [13:34:41]: Det internasjo­
nale energibyrå kom i november med en rapport om ver­
dens energiforsyning og så den sammen med klimaut­
fordringene. Overskriften i en del aviser var: Verden må
redusere sitt forbruk av fossil energi -- det sier Det inter­
nasjonale energibyrået. Men hvis en går inn og ser, bry­
ter ned statistikken, ser en at ja, kullforbruket i verden må
ned med 20 pst. de neste ti årene, men gassforbruket skal
faktisk øke med 20 pst., selv for å innfri 2 gradersmålet til
FN. Oljeforbruket skal opp 5 pst., og så skal en ha 100 pst.
økning i fornybar energi og 100 pst. økning i kjernekraft.
Det er det som må til hvis en både skal kutte globale CO 2 ­
utslipp og få energiforsyningen til å henge sammen. Det
viser at Norge vil, og må, ha en viktig rolle som energi­
nasjon framover. Vi må satse både på olje og gass og på
fornybar energi.
Problemstillingen i denne saken er ikke hva som er be­
hovet, men hva slags politikk en skal føre. Regjeringen
har vært uklar, ikke i sine overordnede overskrifter, men i
utførelsen. I 2005 var en svært offensiv, men en fant ikke
løsninger som virket. Det er ikke et kvalitetskriterium å
skryte av hvor mye penger en har brukt på fornybar energi.
Det er et kvalitetskriterium å vise hva en har fått til, og
der er det svært lite innenfor fornybar kraftproduksjon.
Jeg håper dog at denne fireårsperioden blir annerledes.
Fremskrittspartiet vil være med og bidra til det. Vi ønsker
en offensiv oljepolitikk for å opprettholde aktiviteten. Da
gjør vi ikke slik som vi gjorde i forrige periode: utsette til­
deling i forhåndsdefinerte områder gang på gang, utsette
20. runde i ett år, kutte i petroleumsrelatert forskning. Der
håper vi at Regjeringen mener alvor, og at de kan vise til
det også ved å ha faste tildelinger, helst i datomessig om­
råde, som gjør at det er en forutsigbarhet for bransjen. En
må også styrke petroleumsrelatert forskning.
Regjeringen sier at den skal ha attraktive leteområder
for olje og gass. Men da må vi også definere hva det er
som er attraktivt, og for hvem. Er det attraktivt for nærin­
gen det er snakk om her -- for næringen opplever det ikke
sånn -- eller er det attraktivt for en olje­ og energiminister
som i Teknisk Ukeblad sier at grunnen til at Regjeringen
reiste til Jan Mayen for å lete etter olje og gass, er at det
er mest bekvemmelig, der er det minst konflikt? Så det
er attraktivt for Regjeringen, men ikke for bransjen. Jeg
håper at attraktiviteten i framtiden rettes mot næringen.
Så registrerer jeg at Soria Moria­erklæringen II sier at
det ikke skal åpnes for olje­ og gassvirksomhet i Lofoten
og Vesterålen i denne stortingsperioden. Det er på en måte
bare å konstatere fakta -- det ville ikke vært mulig å gjøre
det heller. Det som derimot er gledelig, er at en slår fast
at en i 2010 skal vedta om en skal konsekvensutrede Lo­
foten og Vesterålen. Det er der døren åpnes for en videre
aktivitet. Der stoler jeg på at Arbeiderpartiet gjør det som
er best for nasjonen og best for bransjen.
Så håper jeg også at Regjeringen vil komme med en
helhetlig energimelding i løpet av denne perioden. I Soria
Moria II er det varslet at det skal komme en stortingsmel­
ding om fornybar energipolitikk. Jeg beklager at jeg ikke
blir veldig imponert, fordi det la Regjeringen også fram i
forrige periode. Den var på fire sider. Stort sett alt innhol­
det ble skrinlagt av den samme regjering som fremla den.
Jeg håper vi nå kan løfte blikket og få helheten fram, få en
politikk der Regjeringen prøver å få til et forlik med flest
mulig i opposisjonen, slik at vi får en energipolitikk som
varer mer enn ett år om gangen, og som gjerne kan vare
på tvers av sittende regjeringer. Da må vi se alle sider ved
energipolitikken i sammenheng, ikke bare fornybar energi,
men en må se på rammevilkårene for gass, for fornybar
energi, for nettpolitikken, på myndighetenes oppgaver, for
skattepolitikken etc.
La meg først rose Regjeringen for endelig å ha blitt enig
med seg selv og fått til en avtale om grønne sertifikater
med Sverige. Premissene som ligger i bunnen, er veldig
bra -- teknologinøytralitet. Det vet vi var en bøyg for SV
å svelge. De gjorde det til slutt, og da tror jeg faktisk vi
kan få i gang denne satsingen i 2012, som burde ha startet
i 2006.
Så er det viktig å ha en troverdig overgangsordning.
Det virker det som om Regjeringen har lagt til rette for
på de fleste områder, men en må ikke glemme løftet som
en gav til småkraftverkutbyggere som begynte å investere
i 2004. Mye av den satsingen på fornybar energi Regje­
ringen kan skryte av de siste fire årene, har skjedd fordi
småkraftbransjen stolte på Regjeringens løfte om å inklu­
dere dem i et grønt sertifikatmarked. Det løftet må en ikke
bryte.
Så konstaterer jeg at nettproposisjonen fra i vår løste
12. okt. -- Trontaledebatt 57
2009

lite innenfor nettpolitikken. Der må en være mer handle­
kraftig og vise at en gir staten et middel i statsbudsjettet til
å gjøre sine investeringer, og sørge for at inntektsramme­
reguleringen for nettselskapene blir forutsigbare. En må
unngå fem--seks års ventetid for å få behandlet konsesjons­
søknader om småkraftverk og for så vidt på annet nett, og
så må en sørge for at det er minst like lønnsomt skatte­
messig å investere i fornybar energi som det er å investere
i petroleum. Det er det ikke i dag.
Knut Arild Hareide (KrF) [13:40:09]: Mobilitet,
gode kommunikasjonar, tryggleik og effektiv transport er
grunnleggjande behov i mennesket sin kvardag.
Regjeringa skryter stadig av at ho bruker mykje meir
pengar på samferdsel enn den førre regjeringa. Vel, eg er
glad for kvar einaste krone som går til samferdsel, men
det skulle vel berre mangle om ikkje budsjetta auka i ei tid
da Regjeringa har hatt heilt anna handlingsrom enn noka
anna tidlegare regjering.
Samstundes veit me at kostnadsauken har vore på over
30 pst. dei siste fire åra. Me veit også at Samferdselsdepar­
tementet sin relative del av statsbudsjettet har gått ned i pe­
rioden. Resultatet seier seg sjølv. Derfor må satsinga inten­
siverast kraftig i tida som kjem, slik Kristeleg Folkeparti
har foreslått bl.a. i Nasjonal transportplan 2010--2019.
Dessverre held Regjeringa framleis døra lukka for al­
ternative finansieringsformer. Framleis ser me ein ut­
breidd allergi mot Offentleg Privat Samarbeid og ulike
former for prosjektfinansiering. Det er lite framtidsretta.
Regjeringa svarar ikkje på utfordringane me vil møte med
klattvise utbyggingar og uføreseieleg finansiering. Kriste­
leg Folkeparti vil sørgje for at finansieringa blir meir lang­
siktig og føreseieleg, samstundes som investeringstakten
på veg og bane må aukast.
Me får ikkje til eit effektivt og trygt transport­ og veg­
nett dersom me ikkje også legg til rette for mjuke trafikan­
tar som gåande og syklande -- ja, for ikkje å snakke om alle
born og unge som ferdast i trafikken. Derfor trengst det
langt fleire gang­ og sykkelvegar. Særleg viktig er dette i
trafikkerte byområde med born og unge.
Eg ønskjer breie politiske samferdselsforlik i Stortin­
get. Det er heilt nødvendig skal me ta igjen det store et­
terslepet for denne sektoren. Eg vil derfor utfordre Regje­
ringa til eit konstruktivt samarbeid med opposisjonen, og
håper på eit godt samarbeid om eit sikrare, tryggare og
meir effektivt transportsystem her i landet.
Eit anna område eg òg vonar Regjeringa vil lytte til
opposisjonen på, er kampen mot fattigdom. Ifølgje Dag­
bladet slaktar Velferdsalliansen fattigdomssatsinga i Soria
Moria II­erklæringa. Velferdsalliansen, som representerer
27 organisasjonar for bl.a. fattige, meiner Regjeringa ikkje
presenterer tiltak som vil lyfte mange ut av fattigdom.
«Det eneste virkemiddelet som virkelig hadde mon­
net, hadde vært å øke sosialhjelpssatsene. Men det sier
de ingen ting om i erklæringen», sier Dag Westerheim
frå Velferdsalliansen.
Kristeleg Folkeparti trur ikkje det er lett å avskaffe fat­
tigdom i Noreg. Men me kan gjere meir. Stortinget kan
innføre nye tiltak som vil gi nye moglegheiter og eit betre
liv for mange av dei som slit mest i dag. Eit viktig nytt
grep Kristeleg Folkeparti foreslår, er å innføre ei statleg
minstenorm for sosialhjelpssatsar. Det er store forskjellar
på den hjelpa som blir gitt i kommunane. Dette tiltaket er
svært viktig i kampen mot fattigdom.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Gunn Karin Gjul (A) [13:44:04]: Først har jeg lyst
til å gratulere representanten Hareide som leder av trans­
port­ og kommunikasjonskomiteen i Stortinget. Det mer­
kes at den tidligere miljøvernministeren nå har blitt sam­
ferdselspolitiker, siden han brukte mye av innlegget sitt på
nettopp det temaet.
Jeg har lyst til å gå tilbake til det som den tidligere mil­
jøvernministeren var opptatt av, og som jeg også registrerer
at Kristelig Folkeparti fremdeles har et sterkt engasjement
for, og det gjelder kampen for å løse klimaproblemene.
Da er situasjonen den at vi har en regjering som deler det
samme engasjementet som Kristelig Folkeparti.
På torsdag fikk Norge applaus i Bangkok for det nye
engasjementet vi viser bl.a. for de skjerpede klimamålene.
Derfor lurer jeg på om representanten Hareide kan forkla­
re meg hvorfor Kristelig Folkeparti fremdeles vender ryg­
gen til den sittende regjeringen og søker samarbeid med
de andre høyrepartiene i Stortinget. Det må være natur­
lig at man i større grad søker samarbeid med den sittende
regjeringen både i kampen mot fattigdom, i kampen for
å løse klimaproblemene og på de fleste andre områdene
hvor Kristelig Folkeparti har et sterkt engasjement.
Knut Arild Hareide (KrF) [13:45:12]: Takk for gode
lykkønskingar frå representanten Gjul. No er ikkje det for­
melle valet teke enno, men eg tek det likevel som gode
lykkønskingar. Det er jo nettopp på dette området at me
har søkt eit samarbeid med Regjeringa. Me har fått til eit
veldig godt klimaforlik som har gjort at me har greidd å
heve ambisjonane på det som går på klima. Så eg synest
at nettopp når det gjeld klima, har me eit godt eksempel
på at Kristeleg Folkeparti evnar å samarbeide i dei retnin­
gane som gir oss størst gjennomslag. Og det har me da
gjort når det gjeld klima.
Sidan det blei nemnt at eg no skal leie eit arbeid som
går på samferdsel, vil eg seie at nettopp samferdsel er eit
særdeles viktig miljøområde. Det gjeld satsing på kollek­
tivtransport, men eg opplever òg at når me lyttar til kva
miljøbevegelsen seier på dette området, er dei òg no vel­
dig opptekne av at me skal ha meir miljøvenlege bilar og
bussar for å få ned utsleppa våre.
Hallgeir H. Langeland (SV) [13:46:26]: Til liks med
den førre replikanten vil eg òg gratulera Knut Arild Harei­
de med leiarvervet, og eg ser fram til å sitja i same komité
og ha han som leiar. Det trur eg blir gunstig, og eg trur me
kan få til eit godt samarbeid. Me har hatt eit godt samar­
beid med Kristeleg Folkeparti i inneverande periode, men
no når ein verkeleg set klimasaka i fokus, har eg tru på at
Kristeleg Folkeparti kan vera med på å bidra til at me fak­
tisk får til meir -- ikkje minst med bakgrunn i den posi­
12. okt. -- Trontaledebatt
58 2009

sjonen Hareide har hatt som miljøvernminister. Så mi ut­
fordring er meir knytt opp mot om representanten vil vera
med på ein del av dei tiltaka som eg faktisk foreslår for å
redusera biltrafikken, t.d. rushtidsavgift, redusera talet på
parkeringsplassar -- ting i sentrale strøk som kan gjera at
me flytter transport frå veg over på kollektive løysingar
-- og om representanten Hareide er fornøgd med det som
står i Soria Moria­erklæringa når det gjeld belønningsord­
ninga, når det gjeld lyntog, når det gjeld viktige ting som
kan bringa Noreg i front i klimapolitikken.
Knut Arild Hareide (KrF) [13:47:31]: Eg ser fram
til samarbeidet med representanten Langeland. Eg ser òg
at representanten har eit slogan på jakka i dag som seier:
Ja til lyntog. Det er eg villig til å skrive under på. Det er
nettopp ei viktig sak dei fire neste åra, og eg er òg villig til
å sjå på nye tiltak som rushtidsavgift. Eg trur det kan vere
ein klok måte å få ein meir miljøvenleg samferdselspoli­
tikk på. Når me òg ser på erfaringane frå Sverige, meiner
eg at dette må me sjå på. Men eg er ikkje villig til å seie
nei til veg. For landet vårt har ein ulikskap, og me treng
vegar både i sentralområda og i Distrikts­Noreg. Eg opp­
lever òg at miljøbevegelsen tenkjer nytt om dette. Dei er
ikkje så opptekne av å seie nei til veg som dei er opptekne
av at det som går på vegane, skal vere miljøvenleg. Så eg
brukte mitt innlegg til å invitere til samarbeid, og eg takkar
òg for at Langeland ønskjer eit slikt samarbeid.
Christina Nilsson Ramsøy (Sp) [13:48:55]: Jeg vil
utfordre representanten på et område der Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti har en del felles verdier, nemlig fami­
liepolitikken. Politikk handler om prioritering, og i Soria
Moria­erklæringen har vi sagt at vi ønsker å målrette kon­
tantstøtten til dem som velger å være hjemme med barna
sine, noe som burde være i tråd med de familieverdiene
som Kristelig Folkeparti vektlegger. Samtidig har vi sagt
at vi ønsker å sikre flere fedre selvstendige opptjenings­
rettigheter til fedrekvoten. Dette er en form for likestil­
ling som tilhører den moderne familiepolitikken. Er repre­
sentanten Hareide enig i det, og er representanten opptatt
av mer likestilling i familiepolitikken, som f.eks. fedres
selvstendige opptjeningsrettigheter til fedrekvoten?
Knut Arild Hareide (KrF) [13:49:46]: Ja, det kan
eg bekrefte. Me er opptekne av ein moderne familiepoli­
tikk som i større grad inneber likestilling. Men det som
eg ikkje er einig med representanten i, er nettopp det
grepet som blir teke i forhold til kontantstøtta, og som
gjer at toåringar ikkje får moglegheita til å kunne vere
heime ved hjelp av kontantstøtta. Det som no skjer, at
støtta berre skal gjelde for eittåringane, er eg ueinig i.
Det er med på å avgrense valfridomen for barnefamili­
ane, og det meiner eg er å gå i feil retning. Kontant­
støtta har vore ei fenomenalt god velferdsordning, og
eg synest det er eit paradoks at ei regjering som snak­
kar om å byggje ut velferdsordningane, i Soria Moria­
erklæringa vel å byggje ned ei vellykka velferdsord­
ning som det kontantstøtta er. Så på det området er me
ueinige.
Gunn Karin Gjul (A) [13:50:53]: Jeg har bare lyst til
å følge opp litt videre det som går på samarbeid. Jeg synes
det er veldig bra at representanten Hareide og Kristelig
Folkeparti så tydelig signaliserer at man ønsker et samar­
beid tettere opp mot den rød­grønne regjeringa, og det er
også åpenbart at det er naturlig, for vi har veldig mange
felles saker som vi kjemper for. Det gjelder bistand, det
gjelder miljø, det gjelder kampen for en bedre kollektiv­
transport, og det gjelder også i likestillingskampen. Derfor
lurer jeg på om det ikke er på tide at Kristelig Folkeparti
signaliserer at de i større grad nå ønsker å løsrive seg fra
høyresida, og at Siv Jensens ambisjoner om å samle den
borgerlige blokken ikke blir en realitet.
Knut Arild Hareide (KrF) [13:51:42]: Det er ikkje
noko nytt at Kristeleg Folkeparti ønskjer å samarbeide. Me
ønskjer å samarbeide med alle partia på Stortinget, og det
har me gjort i dei fire åra som har gått. Me har samarbeidd
med dei raud­grøne partia i dei sakene der me har oppnådd
eit resultat av det. Me har samarbeidd med Høgre og med
Framstegspartiet og med Venstre i dei sakene der me opp­
lever at me kan få støtte for vår politikk. Det kjem til å vere
vår politikk òg framover. Me kjem til å tydeleggjere oss
som eit sentrumsparti, og me vil samarbeide med dei par­
tia som me opplever står oss nær innanfor dei ulike saks­
områda. Og det har me gjort dei siste fire åra, og det kjem
me òg til å gjere dei neste fire åra. Me er eit samarbeids­
parti. Me ligg i sentrum, og da er det klart at me ønskjer å
styrkje sentrum, og særleg saman med dei partia som ligg
nært opp til oss der, både Venstre og Senterpartiet.
Så har Senterpartiet valt å gå i regjering med Arbeidar­
partiet og Sosialistisk Venstreparti, og det legg sjølvsagt
nokre føringar for at det ikkje vil vere eit samla sentrum
i alle saker.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Thor Erik Forsberg (A) [13:53:08]: Norge har kan­
skje laget verdens beste bunnplanke for å virkeliggjøre det
beste i oss sjøl. Vi kan være stolte av de kloke beslutnin­
gene generasjonene før oss har tatt, slik at min generasjon
kan vokse opp i et samfunn med mange muligheter til å
lykkes. Desto tøffere er det for dem som ikke opplever det
å lykkes i sitt eget liv, og ramler ut av fellesskapet.
Å bekjempe fattigdom handler om å ha en inntekt man
kan leve av. Det handler også om å få verktøy til å mestre
det livet man har fått utdelt. Mange av oss er heldige og
vokser opp med ressurspersoner rundt oss, personer som
kan vise oss hvordan vi tar gode valg for oss sjøl.
Hverdagen for mange barn og unge handler om å leve
i sosiale problemer med rus, vold og konflikter. Det er lett
å overta forrige generasjons fattigdom og gjøre det til sin
egen. Voksne barn av mennesker som sliter med ruspro­
blemer, kan vi grovt dele inn i tre. Du har dem som tar mer
eller mindre avstand fra hele greia. Du har dem som blir
rusmiddelmisbrukere sjøl, og så har du de siste, de som
gifter seg med en rusmiddelmisbruker. Det sier noe om
hvor vanskelig det kan være å snu sine egne tankemønstre,
noe som gjør at mange tar dårlige valg for seg sjøl.
12. okt. -- Trontaledebatt 59
2009

Jeg tror ikke det er tilfeldig at en kvinne som møter på
et krisesenter for tredje gang for å søke beskyttelse fra nok
en mann, snakker om vold og frykt. Det ligger en mur av
skam rundt dette. Vi må bryte muren av skam og senke
terskelen for å be om hjelp. En styrket rusomsorg kan ikke
bare handle om hvordan vi kan hjelpe rusmiddelmisbruke­
ren, men også familien som står rundt. På den måten kan
vi gi nye generasjoner muligheten til å bryte generasjons­
fattigdommen og gjøre gode valg for seg sjøl. I dag blir
mange rusmiddelmisbrukere møtt med politi og straffelov.
Sjuke mennesker har behov for behandlingsplass og ikke
en fengselsplass. Vi må våge å stille de vanskelige spørs­
målene i denne debatten. Prinsipper er ikke viktigere enn
mennesker, og fattige mennesker fortjener bedre enn å bli
møtt med velment moralisme.
Høyres Kristin Clemet sier at ytelsene til dem som ram­
ler utenfor, er for gode og bidrar til at mange ikke deltar
i arbeidslivet. Man må befinne seg fjernt fra de mennes­
kene det gjelder, for å komme fram til dette. Er det denne
beske resepten representanten Nicolai Astrup snakker om
når han viser til at Høyre har en sosialpolitikk som vir­
ker? Det er lett å se at det er feil når over 90 000 men­
nesker med ulike funksjonshemninger ønsker å bidra med
sine flotte ressurser, men ikke får de samme mulighetene
som oss andre. Løsningen for alle disse er ikke å kutte i
trygden, men å senke terskelen for deltakelse.
I Arbeiderpartiets arbeid i arbeids­ og sosialkomiteen
vil vi lytte til alle som har et engasjement for et Norge
der flere får plass i fellesskapet. Men jeg kan allerede nå
fastslå at den politikk høyresiden vil føre for privatisering,
kutt i dagpenger og svekkelse av fagforeningene -- og der­
med bidra til at de med lav lønn får mindre å rutte med
-- er gått ut på dato. Vår politikk går ut på å bidra til at
flere organiserer seg og får sterke faglige rettigheter, be­
kjempelse av arbeidsløshet og å lage et mer inkluderende
arbeidsliv der flere mennesker får muligheten til å bidra.
Det er ingen grunn til sjølskryt for det vi har lyktes
med for å skape et mer inkluderende samfunn. Mange føler
seg usynlig i sitt eget samfunn. En inkluderingspolitikk
for de neste årene må handle om å lytte til dem som ikke
har en sterk stemme i samfunnsdebatten. Gjennom å ruste
opp Nav, barnevernet, skolehelsetjenesten, rusomsorgen
og kriminalomsorgen kan vi nå dem som føler seg usynlig
og glemt. Det er disse menneskene vi skal invitere inn for
å bygge et sterkere og tryggere samfunn for oss alle. Vi
vil ikke ha bekjempet all fattigdom om fire år, men med
et rød­grønt flertall får vi tatt viktige skritt i riktig retning.
Robert Eriksson (FrP) [13:57:08]: Jeg registrerte at
Arbeiderpartiets parlamentariske leder, Helga Pedersen, i
replikkordskiftet med Erna Solberg gjorde det klart at Re­
gjeringen nå har lagt fram sin nye plattform, der hoved­
parolen er at alle skal med. Statsministeren var også i sitt
innlegg tydelig på at den viktigste jobben framover er jobb
til alle, som også er jobb nr. 1 for Regjeringen.
Det er interessant å ta et lite tilbakeblikk å se på hva
Regjeringen egentlig hadde nedfelt som sin politikk i Soria
Moria I. Spesielt for dem som står lengst unna arbeidsmar­
kedet, de som er lengst unna velferden -- da snakker jeg
om de yrkeshemmede -- skrev Regjeringen at man skulle
opprette flere tiltaksplasser for å integrere personer som
ellers falt utenfor det ordinære arbeidslivet, og man skul­
le ha gode finansieringsordinger for å opprettholde varig
tilrettelagte arbeidsplasser. Hva skriver så Regjeringen i
Soria Moria II, som vi diskuterer i dag? Etter mitt skjønn
har man moderert seg betydelig. Man skal ha et høyt nivå
på tiltaksplasser, tilpasset situasjonen på arbeidsmarkedet.
Man skal øke satsingen på tilrettelagt arbeid i ordinært ar­
beidsliv og skjermet sektor gjennom en sysselsettingsstra­
tegi for personer med nedsatt funksjonsevne. Betyr det at
vi nå i løpet av kort tid kan forvente å få en handlingsplan
for å få funksjonshemmede inn i arbeidslivet? Opposisjo­
nen brukte store deler av forrige periode på å etterlyse en
slik handlingsplan. Det hadde vært veldig prisverdig hvis
Regjeringen nå hadde fulgt opp. Men lite tyder på det.
En annen stor parole som Regjeringen også har brukt,
er at man skal ha færre på trygd og flere i arbeid. Da re­
gistrerer jeg at det ved utgangen av september i år, iføl­
ge tall presentert fra attføringsbedriftene, er 10 000 flere
yrkeshemmede som står i attføringskø enn tilfellet var i
september 2008. I tillegg ser vi at andelen funksjonshem­
mede i arbeidslivet er uendret. Vi vet at det er 92 000 funk­
sjonshemmede som ønsker seg inn i arbeidslivet. I tillegg
registrerer vi at vi har fått over 21 000 nye uføretrygdede
etter at regjeringen Stoltenberg overtok for fire år siden.
Alt dette vitner om at det er langt mellom ord og handling.
Det er flott at Regjeringen bruker fine ord og har store am­
bisjoner, men vi ser lite til de konkrete handlingene. For
meg minner det mye om at man har valgt seg et retorisk
språk, men ikke evner å følge opp i praksis.
Det er også interessant å legge merke til hva Aftenpos­
ten skrev den 6. oktober i år, fulgt opp den 7. oktober. Der
vises det til at nærmere 1 / 3 av alle uføretrygdede er folk
med psykiske lidelser. Går man ti år tilbake i tid, til 1999,
viser det seg at bare 40 pst. av ungdommene fikk et tilbud
om attføring før de ble uføretrygdet. Totalt sett var det bare
15,4 pst. som fikk tilbud om attføring før man ble uføre­
trygdet, og ser vi rapporten som Folkehelseinstituttet har
lagt fram nå, viser det seg at tallene er tilnærmet likedan­
ne. Det synes jeg er bekymringsfullt, og jeg skulle ønske
at Regjeringen hadde vært mye tydeligere og hadde hatt
mye klarere ambisjoner på dette området. Det som trengs,
er å få flere måltall på antall attføringsplasser og tilrette­
lagte attføringsplasser, også for dem med psykiske lidel­
ser. For som det står i Aftenposten den 7., der det siteres
fra rapporten: «Større vilje til å forsøke å holde mennes­
ker med psykiske lidelser i jobb vil derfor kunne reduse­
re en del av disse konsekvensene». Den viktigste biten for
å lykkes i dette arbeidet er å ha gode tiltaksplasser, og på
det området har dessverre Regjeringen forsømt seg.
I tillegg registrerer jeg at man nå legger opp til en
pensjonsreform som vil øke presset på uføretrygd, og
kampen mot fattigdom er i den nye erklæringen redu­
sert til bare to linjer. I tillegg registrerer vi at en rekke
personer sliter daglig med å få hjelp gjennom Nav­
systemet og går i flere måneder uten å bli fulgt opp,
uten å få sine penger og heller ikke de oppfølgingstilta­
kene de har krav på. Det betyr også at vi trenger å være
12. okt. -- Trontaledebatt
60 2009

mye mer offensive når det gjelder å få Nav­reformen på
skinner.
Til slutt ønsker jeg å fremme det forslaget som er
omdelt i salen på representantenes plasser, forslag nr. 7.
Presidenten: Representanten Robert Eriksson har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Torbjørn Røe Isaksen (H) [14:02:46]: Som teoretisk
begrep kan den norske modellen av og til være vanskelig.
Den har fått kritikk fra vitenskapelig hold for å være lite
håndfast og lite definerbar. Allikevel tror jeg at de aller
fleste i Norge har en følelse av hva den norske modellen
innebærer. Det er på mange måter en slags balanse mel­
lom forskjellige prinsipper: frihet og styring, muligheten
til å skape og satse samtidig som vi deler med hverand­
re, en åpen, dynamisk markedsøkonomi kombinert med
trygghet både privat og offentlig for å sikre at ingen faller
utenfor.
Statsministeren har gjentatte ganger understreket den
norske modellens økonomiske fortreffelighet. Jeg tror han
på mange måter har rett, så lenge man husker på at det
ikke er Arbeiderpartiet eller Regjeringen som skaper all
velferd og velstand i Norge, men det norske folk -- menn
og kvinner som hver eneste dag bidrar med innsats, talent,
kreativitet, enten det er i industrien vår eller i skolene eller
på sykehusene våre.
Den norske modellens økonomiske styrke er at vi har
gitt folk muligheter til å satse og lykkes. Allikevel tror jeg
den norske modellen også innebærer noe mer. I Norge har
det vokst fram et samfunn med stor grad av tillit mellom
folk, et samfunn hvor vi setter deltakelse, inkludering og
felles innsats høyt, et samfunn hvor vi tar ansvar sammen
både i og utenfor offentlig sektor for mange av dem som
ikke klarer seg.
Jeg synes vi har grunn til å være stolte over det vi har
fått til i Norge, men ikke fornøyde. For mens velstands­
veksten for vanlige folk har eksplodert og vært formida­
bel de siste tiårene, mens tilgangen til forbruksgoder har
blitt større, mens valgfrihet på markedet har økt for de
aller fleste, er det også flere og flere som faller utenfor.
Den norske modellen lekker. Flere og flere faller utenfor. I
fjor ble det registrert 83 nye uføre hver eneste dag. Antal­
let som faller ut av arbeidslivet, øker med en skremmende
styrke, og det skjer uavhengig av konjunkturene. Selv i
gode tider øker antallet uføre.
Det er selvfølgelig slik at mange i et samfunn som vårt
skal ha trygd. De kan ikke jobbe. Men det er heller ingen
hemmelighet at mange som ønsker å bidra, og som kan
bidra i arbeidslivet, ikke får sjansen. Det verste er kan­
skje at flere og flere unge faller ut. Noen har aldri engang
kommet inn på arbeidsmarkedet. Unge menn er f.eks., hvis
man ser på sosialhjelp, den mest overrepresenterte grup­
pen på sosialhjelpsstatistikken. Mange av dem har først
blitt sviktet av skolesystemet, og så blir de loset inn i et
massivt system hvor mange opplever at krav til innsats,
tillit, respekt erstattes av ofte passiviserende overføringer
og resignasjon. Det finnes kanskje ikke noe mindre verdig
enn et system hvor man tror at jobben er gjort bare flest
mulig får en månedlig sjekk i posten. Et slikt klientsam­
funn er det stikk motsatte av et ekte velferdssamfunn.
Den norske modellen står i fare for å bli et 3 4­samfunn,
hvor det store flertallet er innenfor, mens et stadig større
mindretall står utenfor, og hvor rekrutteringen til den siste
fjerdedelen øker og øker. Det er et økonomisk problem.
Det er fristende å sitere tidligere statsminister Thorbjørn
Jaglands ord om «en udetonert bombe under velferdssta­
ten». Men det er også kanskje først og fremst et moralsk
problem. For når flere og flere faller utenfor, svekker vi
også fellesskapet vårt. Det handler om en grunnleggende
anstendighet i et samfunn som ikke bare er knyttet til den
enkelte som arbeidstaker eller bidragsyter til felleskassen,
men til den enkeltes verdighet som menneske, en ansten­
dighet som handler om at kvaliteten på et samfunn ikke
bare måles i hvor godt de mange har det, men om hva man
gjør for de få.
Nettopp fordi fattigdom i et overflodssamfunn er anner­
ledes enn i et fattig land, kan den også være vanskeligere
å oppdage og gjøre noe med. For å si det enkelt er det ikke
slik at politikerne simpelthen kan kjøpe seg fri fra fattig­
dom og utenforskap. I mange tilfeller er dårlige materielle
forhold først og fremst et symptom, ikke en årsak. Vi har
heller ingen mangel på store systemer i Norge. Ofte kan
systemer oppfattes som for store, for massive, i møte med
mennesker som ofte kan føle seg små. Men utenforskapet
i Norge handler ikke lenger om at de store massene lever
på kanten av stupet, men om at noen få, men stadig flere,
faller ned i sprekkene i velferdssystemet vårt.
Regjeringen lovte etter forrige valg å fjerne fattigdom.
Det klarte man ikke. Men det er ikke noe galt i å ha høye
ambisjoner. Det som er galt, er når det politiske fokuset
ikke er tilsvarende sterkt.
Vi har i løpet av valgkampen hørt veldig mye om dem
som har mest. Vi har hørt mye om utjevning, og at de aller
rikeste må bidra. Vi har hørt mye om dem som er innen­
for, som har penger nok, og som klarer seg godt. Etter
finanskrisen har kanskje lyden av sjampanjekorkene som
spretter, blitt svakere, men ingen kan med hånden på hjer­
tet påstå at alle er med. Faktisk er det stadig flere som ikke
får være med.
Anette Trettebergstuen (A) [14:08:13]: Høstens stor­
tingsvalg var et viktig verdivalg. Det var et valg om sam­
funnsretning med helt tydelige alternativer -- på den ene
siden de rød­grønne partiene, som gikk til valg på å vide­
reføre og styrke Norge som et samfunn basert på felles­
skap, like rettigheter og muligheter for alle, kamp mot
fattigdom og kamp for et mer inkluderende arbeidsliv, på
den andre siden de borgerlige, som gikk til valg på en helt
annen retning: mindre fellesskap, mer privatisering, svek­
kelse av offentlige velferdsgoder -- på sikt et kaldere sam­
funn med større forskjeller. Som vi vet, valgte velgerne
heldigvis det første. Og dette valget viser at den sosialde­
mokratiske samfunnsmodellen har høy oppslutning. Vel­
gerne ønsker ikke en svekking, men en styrking av den
samfunnsmodellen, og gav oss derfor fire nye år med en
rød­grønn regjering som kjemper for at alle skal med.
At alle skal med, er ingen selvfølge, selv ikke i Norge.
12. okt. -- Trontaledebatt 61
2009

Det er også dette valget et klart bilde på. Vi risikerte å
våkne opp 15. september til et blått flertall som ville rive
ned mye av det arbeiderbevegelsen har bygd opp gjennom
historien, rive ned mye av det som kjennetegner Norge,
det som mange tar for gitt, det som gjør at Norge år etter
år kåres av FN til verdens beste land å bo i, f.eks. det at
vi er et av verdens mest likestilte land. Det at vi har kom­
met så langt med likestilling i Norge, og at vi kan reise ver­
den rundt og nyte respekt for likestillingsstatistikken, har
ikke kommet av seg selv. Arbeiderbevegelsen og kvinne­
bevegelsen har alltid gått i spissen i likestillingskampen.
Vi har formalisert kvinners sosiale og økonomiske rettig­
heter gjennom politisk vilje og evne til handling. Vi er på
likestillingstoppen. De siste fire årene har den rød­grønne
regjeringen ført likestillingskampen enda lenger. Det skal
vi være stolte av. Det er vi, men vi er ikke fornøyde, for
vi vil videre.
Fortsatt er det sånn at kjønn bestemmer lønn. Kvinner
jobber mest ufrivillig deltid. Det er flest menn der makta
rår. Kvinner tar størstedelen av husarbeidet og permisjo­
nen. Vi har flere kamper å ta. Derfor trengte også Regje­
ringen fornyet tillit, sånn at vi kan ta det krafttaket for li­
kestilling som trengs. Det er vårt samfunnsprosjekt, og det
kommer ikke av seg selv.
Dette valget viste oss også veldig godt at vi har poli­
tiske krefter som ønsker å rive ned det vi har bygd opp
dersom de får makt til å gjøre det. Vi risikerte å våkne
opp 15. september til et blått flertall som ville reversere
de fremskrittene vi har gjort på likestillingsfeltet de fire
siste årene, og også helt tilbake til Gros tid. Vi risikerte å
våkne opp til et sterkt fremskrittsparti som ville avvikle
likestillingsloven, ta fra homofile deres rettigheter, legge
ned likestillingsombudet, som var imot kjønnskvotering,
som var imot å gjøre kvinnekonvensjonen til norsk lov,
som ville øke kontantstøtten, og som har vedtatt i sine par­
tiprogrammer at likestillingen i Norge er komplett. Vi vet
at sannheten og virkeligheten er en helt annen. Velgerne
gjennomskuet også Fremskrittspartiet. Spesielt kvinnelige
velgere rømte fra partiet, og vi slapp heldigvis å våkne opp
15. september til et blått flertall som ville avviklet hele
likestillingsapparatet.
Vi våknet heldigvis opp 15. september til fortsatt rød­
grønt flertall som ser at vi trenger et krafttak for likestil­
ling, og som nettopp er klare til å ta det. Gro sa den gangen
hun kjempet gjennom de tiltakene som vi nyter godt av i
dag, at det var tunge tak. Hun fikk kritikk, hun fikk mot­
bør, men hun gjorde det, fordi -- som hun sa -- det å kjem­
pe fram kvinners rettigheter var det eneste riktige. -- Jeg
måtte bare tåle motbør og gå videre, sa Gro. Jeg er glad
for at velgerne heller ikke fant seg i de politiske kreftene
som ønsker å rive ned det Gro har kjempet fram, men at
de tydelig valgte fire nye år med en regjering som vil vi­
dere i kampen for et mer likestilt samfunn og fullføre Gros
prosjekt, og som vil at alle skal med.
Solveig Horne (FrP) [14:12:36]: Verken Soria
Moria II eller trontalen gav noen nye svar på de utford­
ringene vi har her i landet, og spesielt ikke innen fami­
liepolitikken. Den politikken som er ført av Stoltenberg­
regjeringen, har på mange måter vært ført i feil retning,
spesielt gjelder det satsingen på familien.
Landet har det siste året vært preget av finanskrisen og
all den usikkerhet og uro det har ført med seg. Vi fikk i
fjor både bankpakker og pakker for næringslivet. Vi fikk
på rekke og rad forskjellige pakker. Men familiene, de som
har fått merke det mest på kroppen, og de som ble har­
dest rammet, fikk ingen pakke. Heller ikke i trontalen på
fredag nevnte Regjeringen familien med ett eneste ord.
For Fremskrittspartiet er en investering i framtiden en
investering i familien. En god familiepolitikk er viktig for
Fremskrittspartiet, og det er utrolig viktig for hele vel­
ferdsstaten. For Fremskrittspartiet er familien et naturlig,
verdifullt og grunnleggende element som utgjør viktige
rammer for barnas oppvekst og framtid.
Dagens regjering har de siste årene latt det offentlige
ta over flere og flere oppgaver i stedet for å styrke fami­
liens stilling. Dette er forskjellen på de rød­grønnes og
Fremskrittspartiets familiepolitikk.
Dagens regjerings høye skatter og avgifter fører til at
begge foreldre som regel må ha inntektsbringende arbeid
for å opprettholde levestandarden. Fellesskap før skatte­
lettelse, gikk de rød­grønne rundt og sa i valgkampen.
Jeg vil påstå at denne regjeringen lukker øynene for hvem
det er som er fellesskapet. Det er familiene, spesielt små­
barnsfamiliene, som får merke det høye skattetrykket,
avgiftstrykket, økte bompenger eller rushtidsavgifter.
Fremskrittspartiet mener at familiene i langt større grad
enn i dag må få lov til å beholde mer av sin inntekt og
kunne tilpasse og organisere hverdagen sin selv, ut fra den
enkelte families behov. Det er ikke tilfellet i dag, men det
er det som er satsing på familien, og det er det som er
satsing på framtiden.
Jeg skulle gjerne stått her i dag og gitt skryt til Regje­
ringen for fremdeles å ha fokus på kontantstøtten, men jeg
klarer det ikke. Når vi vet at Regjeringens satsing på små­
barnsfamiliene er å kutte kontantstøtten til toåringer, er
det ikke mye å skryte av. Det neste er vel at de skal legge
inn spesielle betingelser for dem som mottar kontantstøtte.
Dette er en overprøving og frarøving av valgfriheten, som
er kjennetegnet til denne regjeringen. Jeg lurer av og til på
hva det er med denne regjeringen og mangel på troen på
at hver enkelt familie selv klarer å velge og selv innrette
sin egen hverdag.
I trontalen legger Regjeringen vekt på å sikre full
barnehagedekning og utvikle kvaliteten i barnehagen. I
Soria Moria II legger en opp til en opptrappingsplan for
private barnehager på fem år. Dette er altfor passivt. Vi
trenger private barnehager, og likestilling av private og of­
fentlige barnehager var en forutsetning i barnehageforli­
ket. Dette skulle ha vært på plass i går.
Jeg må si at jeg ser fram til å behandle St.meld. nr. 41
for 2008--2009 om kvalitet i barnehagen. Kvalitet i barne­
hagen betyr ikke alltid flere fagfolk. At det enkelte barn
blir sett, får den omsorg det trenger, og ikke minst mang­
foldet i barnehagene og at foreldrene selv kan få lov til å
velge den barnehagen som er best for sitt barn, er viktig
for Fremskrittspartiet.
Jeg har også vært så heldig de siste fire årene å få lov
12. okt. -- Trontaledebatt
62 2009

til å være medlem av justiskomiteen. Arbeidet med politi,
domstoler og kriminalomsorg har vist meg at vi er inne
i en sirkel som er veldig vanskelig å bryte, men som må
brytes.
Her kommer forebygging inn. Hvis vi skal lykkes med
forebygging, må den enkelte ha gode oppvekstvilkår, tryg­
ge familieforhold og ikke minst sunne fritidsaktiviteter.
Derfor tror jeg at disse fagfeltene, som familie og kultur
og også justis, kan dra veksler på hverandre og spille på
lag.
Selv om jeg har sagt det før at det er foreldrenes rett
og plikt å oppdra sine barn, er det nå engang slik at det
er noen som trenger ekstra hjelp. Det er ofte de svakeste
av de svake som trenger den hjelpen, og da må vi ha et
hjelpeapparat som fullt ut klarer å gjøre dette arbeidet.
Vi har i den senere tid lest om tragiske hendelser der
barn blir kasteballer i systemet og må skifte familie flere
ganger. Ingen av oss kan forestille oss hvordan dette må
oppleves.
Styrking av barnevernet, styrking i hjemmet til dem
som trenger hjelp, og ikke minst en tilsynsordning som
kan se påse at barnevernet gjør den jobben de er satt til, er
utrolig viktig, men jeg er redd for at de frie midlene som
Regjeringen legger opp til til kommunene, ikke er rett vei
å gå. Her tror jeg det må øremerkes.
Til slutt: Å satse på familien er en av de viktigste opp­
gavene vi som politikere har. Å investere i familien er å
investere i framtiden.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [14:17:57]: Norske
forhandlere fikk kraftig applaus da de la fram de økte kli­
mamålene i Norges nye regjeringserklæring under klima­
forhandlingene i Bangkok på torsdag. Flere har sagt at det
nye norske målet om 40 pst. utslippskutt innen 2020 vil
øke presset på andre land i forhandlingene om en klima­
avtale i København i desember. Sammen med satsing på
regnskog og CO 2 ­rensing, retningslinjer for pensjonsfon­
det og initiativet for finansiering av klimatilpasning har
dette plassert Norge som et betydningsfullt land i klima­
forhandlingene. Dette viser at det er viktig hvem som sit­
ter med regjeringsmakt, og at det går an å få til viktige
ting sjøl om man er et lite land.
Samtidig er det bekymringsfullt at hver femte nord­
mann ikke tror at klimaendringene er menneskeskapte. Det
viser nemlig en fersk undersøkelse som er utført for den
nordiske forsikringsbransjen. Norge har dobbelt så mange
klimaskeptikere som våre nærmeste naboer.
Tidligere statsminister i Sverige, Göran Persson, la
skylda for dette på Fremskrittspartiet, og uttalte til Dag­
bladet 6. oktober:
«Dette er effekten av at et stort politisk parti som
Frp har bygget opinionen rundt dette.»
Persson stilte følgende alvorlige spørsmål: Om man i
et lite land som Norge har problemer med å nå ut med
kunnskap, hvordan skal man da forvente å nå ut til folk i
Kina og India?
Dette viser at det er viktig hva slags debatt ansvarlige
politikere fører i eget land. Det er også viktig at vi viser i
handling at vi mener alvor med det vi sier.
Klimaforliket og Regjeringas plattform gir et godt
grunnlag. Men vi må ha flere tiltak på plass framover og
vise at det er mulig å kombinere høy grad av velferd med
lave utslipp. I SV mener vi dessuten at det er en forutset­
ning for velferd at vi får utslippene ned. Norske arbeids­
plasser og næringsliv er avhengig av at vi omstiller oss i
tide. Jo lenger vi venter, jo dyrere blir det å løse problemet.
I tillegg handler dette om rettferdighet og solidaritet.
De som rammes hardest, har bidratt minst til klimaproble­
met. Det dreier seg om de fattigste i verden, og det drei­
er seg om dem som ikke er født ennå. Vi har et ansvar
overfor dem også.
En viktig oppgave for Norge framover på det interna­
sjonale planet vil også være å drive fram systemendrin­
ger som sikrer hensynet til mennesker og miljø framfor
kortsiktig profitt til noen få.
I regjeringsplattformen sier vi at vi skal arbeide for
å innføre nye globale finansieringskilder som kan med­
virke til omfordeling og styrking av globale fellesgoder,
f.eks. gjennom flyavgift, karbonskatt, skatt på våpenhan­
del og avgift på valutatransaksjoner. I tillegg skal vi jobbe
for bedre kontroll med finansstrømmene, bekjempelse av
skatteparadiser og ulovlige internasjonale pengetransak­
sjoner. Vi skal også jobbe for økt matvaresikkerhet i ver­
den og anerkjennelse av retten til å produsere mat til egen
befolkning. Dette er viktige spørsmål og store spørsmål.
Den nye regjeringsplattformen vil fortsatt bygge ut vel­
ferdsstaten i Norge. Velferdsstaten er det viktigste virke­
middelet vi har for omfordeling, for innbyggernes trygg­
het og hver enkelts mulighet til å realisere sitt potensial.
Felles, gratis arenaer for deltakelse, omfordeling og of­
fentlige ordninger som favner alle, er helt avgjørende for å
sikre dette og for å sikre solidariteten mellom innbyggerne
i samfunnet.
SV kommer til å arbeide systematisk med å reduse­
re sosiale forskjeller, inkludert lønnsforskjeller mellom
kvinner og menn. Vi kommer til å stå på for å bekjempe
fattigdom og ekskludering.
Jeg skvatt til i stad da jeg hørte parlamentarisk leder
i Fremskrittspartiet, Siv Jensen, i hennes replikkveksling
med statsministeren. «Skal velferdsstaten fortsette å vokse
og ese ut», spurte hun -- ja, hun nærmest spyttet det ut.
Hennes kollega Christian Tybring­Gjedde følger opp i da­
gens Aftenposten med et frontalangrep på velferdsstaten.
Det skal bli spennende nå å se hvordan Fremskrittspar­
tiet posisjonerer seg framover, og hvordan dette påvirker
Høyre.
Vi tar mer enn gjerne debatten om velferdsstatens
framtid. Hva mener Siv Jensen ikke bør prioriteres? Er
det flere sykehjemsplasser hun mener når hun snak­
ker om velferdsstaten som eser ut med den nye regje­
ringsplattformen? Er det flere lærere, det at vi sikrer
at det blir færre elever pr. lærer gjennom en ny mins­
tenorm, hun er imot? Dreier det seg om bedre grunn­
bemanning i eldreomsorgen? Hva er det egentlig Frem­
skrittspartiets partileder mener? Hun er herved invitert til
å konkretisere det, og jeg håper vi kan få noen ordentli­
ge debatter om hva som egentlig er forskjellene i norsk
politikk.
12. okt. -- Trontaledebatt 63
2009

Presidenten: Presidenten vil bemerke at «spytte ut»
ikke er et parlamentarisk uttrykk som skal brukes i denne
salen.
Svein Flåtten (H) [14:23:23]: Jeg skal ikke blande
meg opp i diskusjonen om frontalangrep på velferdsstaten,
men jeg tror at et av de største frontalangrepene på vel­
ferdsstaten er den manglende interessen for å snakke om
hvordan verdiene skapes. Det har det vært snakket svært
lite om her i dag.
Økonomisk vekst og økt verdiskaping er helt avgjø­
rende for velferdssamfunnets fremtid. Vi må stadig skape
nye arbeidsplasser i næringslivet, og, ikke minst, vi må
sørge for at de eksisterende har gode vilkår. De fleste ar­
beidsplassene finnes i små og mellomstore bedrifter. Der­
for vil Høyre ha en skatte­ og avgiftspolitikk som gjør det
lettere å være gründer og småbedriftseier. Derfor er det
nødvendig å redusere skjemaveldet og regelverket, og det
må satses på innovasjon og forskning -- hvilket ikke har
skjedd i tilstrekkelig grad de siste fire årene.
Vi trenger fremtidens arbeidsplasser. Da må enkelt­
menneskene få vilkår som gjør at de tør og vil satse. Sam­
funnet må fortelle at det skal lønne seg, og at det er lov å
lykkes -- fordi det er til vårt felles beste. Betegnende i så
henseende er formuleringen om skattenivået i Soria Moria
II­erklæringen. Der sier man at skattenivået skal være det
samme. En god nyhet? Neppe. De fleste eiere av landets
bedrifter vet nå av smertelig erfaring hva denne formu­
leringen betyr. Det betyr at skatten på driftsmidler på ar­
beidsplassene skal økes. Skatten for eierne økes, og ar­
beidsplassene blir mer usikre. Det blir vanskeligere med
videre drift og videre investeringer. Med en regjering som
økte skattene på eierskap av arbeidsplasser i gode tider,
hva kan vi da forvente oss i trangere tider? Det var en re­
gjering som i gode tider økte byrdene for norsk verdiska­
ping med 10 milliarder kr årlig, senest med en betydelig
skatteøkning på eierskap i kriseåret 2009. Da tror jeg det
blir verre når handlingsrommet -- slik både Stoltenberg og
andre nå sier -- blir mer snevert.
Retorikken fra valgkampen mot verdiskaperne og næ­
ringslivet var massiv. Den var faktisk så tung at mange
kom og sa at vi betaler gjerne mer skatt. Men det de et­
terlyste, var: Kan vi ikke i hvert fall bare få en anerkjen­
nelse for at det vi driver med av verdiskaping, er viktig
for samfunnet? Vi deltar jo i fellesskap og spleiselag. Jeg
tror kanskje den mest stigmatiserende og nedbrytende mel­
dingen i valgkampen var akkurat dette, at de som driver
virksomhet, ikke deltar i det såkalte spleiselaget.
Jeg ser av Soria Moria II­erklæringen at statlig eierskap
ikke er et så fremtredende tema lenger. Det er forståelig,
håndteringen har vært miserabel i de fire årene som ligger
bak oss. Jeg håper man har tatt lærdom av de verste tabbene
og holder seg unna eksperimenter man verken har kapasi­
tet eller kompetanse til å håndtere. Vi ønsker fra Høyres
side å redusere det samlede statlige eierskapet. Vi vil ha et
bredt og sterkt privat eierskap og mener det er det beste,
men at man i noen tilfeller kan ha statlig eierskap som da
kan begrunnes i nasjonale hensyn, som f.eks. hovedkon­
torfunksjoner. Men det vesentlige ved det eierskapet er at
det er forutsigbart, at det blir mindre, og at det blir pro­
fesjonelt gjennomført. På det området er det et betydelig
forbedringspotensial.
Det må bli enklere å etablere og drive virksomheter. Det
har med kapitaltilgang å gjøre, derfor er skattene viktig.
Derfor er det viktig for generasjonsskifter at man fjerner
arveavgiften. Høyre har nå gjentatte ganger mast på Re­
gjeringen om å få satt fart på forenklingen av aksjelov og
få fart på arbeidet med å fjerne revisjonsplikten. Det går
foreløpig veldig smått. Det har ikke kommet lenger enn til
pratestadiet. Jeg håper at det snart skjer noe, for de små og
mellomstore bedriftene som skal etableres eller er i drift,
trenger dette.
Så er det en god nyhet, tro det eller ei, i Soria Moria
II­erklæringen. Det står der at man vil ha økt eierskap ba­
sert på at bedriftene kan eies av de ansatte. Det er utmer­
ket. Det ble foreslått fra Høyres og resten av opposisjo­
nens side i forrige periode. Hvis det er noe i dette, er vi
rede -- for at ikke også dette skal prates bort -- til å gjen­
ta vårt Dokument nr. 8­forslag ganske raskt. Jeg håper da
at regjeringspartiene vil følge Soria Moria­erklæringen og
stemme for, i motsetning til det de gjorde senest i vår, da
de var imot.
Martin Kolberg (A) [14:28:50]: Flere har allerede
sagt at det stortingsvalget vi nå har bak oss, har vært et vel­
dig tydelig verdivalg og et valg av samfunnsretning. Det
velgerne så, var at de hadde en regjering som stod vel­
dig trygt på det vi kan kalle sentrum/venstretradisjonen i
Norge. Samtidig så de en tydelig opptakt til et høyreal­
ternativ som ville vært mer blått enn noen gang i Norges
moderne historie.
Regjeringen og Arbeiderpartiet vant valget og beholdt
flertallet. Men samtidig ser vi veldig tydelig at også høy­
repartiene har styrket seg. Sentrum er svekket. Norsk poli­
tikk er derfor tydelig polarisert. Jeg tror at dette vil komme
til å prege den stortingsperioden vi nå går inn i.
Ser vi oss rundt i Europa, også i våre naboland, ser vi at
tanken om at samfunnet skal være basert på fellesskap og
rettferdighet, er under press. I flere land har de politiske al­
ternativene blitt mindre tydelige. I vårt land er situasjonen
en annen. Også her er det press for store skattekutt, kom­
mersialisering av velferdsordningene og svekkede faglige
rettigheter, men vi har en regjering og et flertall i denne
salen, gitt av velgerne, som stolt og tydelig står imot dette
presset. Det er stortingsvalgets viktigste resultat. Å for­
svare de grunnleggende forutsetningene for et godt sam­
funn, den norske modellen som inkluderer alle, er dette
flertallets oppgave. Det er en storslagen oppgave.
I 2009 er Norge mer enn noen gang mulighetenes sam­
funn. Friheten og muligheten for det enkelte mennesket til
selv å bestemme over eget liv har aldri vært bedre. Men
utfordringene er nå, som alltid, mange og store. Vi sier at
de skal løses på fellesskapets grunn, men også vi må gå
til denne oppgaven med nødvendig ydmykhet og evnen til
å utøve samfunnskritikk.
Så kan man spørre seg ved innledningen til denne stor­
tingsperioden: Hva er så høyrepartienes alternativ? Hva
vil være fellesnevneren i politikken hvis Høyre og Frem­
12. okt. -- Trontaledebatt
64 2009

skrittspartiet får muligheten til å føre en aktiv politikk i
Norge? Høyresidens politiske filosofi er at betydelig lave­
re inntekter til fellesskapet gir bedre og flere tjenester, at
dette gjør det enklere og bedre for det enkelte mennesket,
og at det er det som gjør det enkelte mennesket friere. Nå
finnes det ikke ett -- ikke ett -- eksempel på at denne poli­
tikken har gitt et slikt resultat noe sted i noe land i verden.
Denne retorikken skjuler at det enkelte mennesket selv må
betale mye mer for de tjenester som i dag i Norge er gra­
tis, eller som har begrensede egenandeler. Man må spørre
seg om hvorfor høyrepartienes ledere i denne sal ikke opp­
fordrer sine kommunestyrerepresentanter over hele landet
til å sende tilbake til statskassen de titalls av milliarder
som den rød­grønne regjeringen har bevilget til kommu­
nene. De gikk jo til valg på at dette ikke var nødvendig og
ikke trengtes i politikken.
På den andre siden høres kritikken fra høyresiden ut
som en kritikk av at det føres for lite rød­grønn politikk.
Mer bruk av fellesskapets penger etterlyses stadig, vi har
allerede hørt det her i dag. Men dette er penger som høyre­
partiene samlet ikke har. Høyre har gang på gang erklært
seg som garantisten for en bruk av penger som i alle fall
ikke er over den linjen som vår regjering har. Men skat­
tene skal kuttes radikalt, har vi hørt -- også i dag. Det gir
bare ett resultat: dårligere velferdsordninger for folk flest.
Det betyr mer press på den enkelte og mindre -- ikke mer
-- individuell frihet.
Dette er høyresidens store inkonsekvens og politiske
paradoks. Tiden er for lengst inne til å be om at denne
politiske logikken blir forklart og dokumentert her i stor­
tingssalen. Men når alt kommer til alt, handler dette om
vårt samfunns kultur, og at vi som nå er valgt til Stortin­
get, i fellesskap klarer å bære fram det betydelige ansvar
det er å beskytte de humanistiske verdier og mål samfun­
net vårt så langt har vært preget av, slik det kan sømme
seg verdens rikeste land.
P e r ­ K r i s t i a n F o s s hadde her overtatt president­
plassen.
Per­Willy Amundsen (FrP) [14:34:21]: Årets valg­
kamp har på mange måter vært en spesiell valgkamp. For
oss som har holdt på med innvandrings­ og integrerings­
politikk, har den vært veldig spesiell. Vi har merket et
stemningsskifte i den politiske retorikken, ikke minst fra
det største regjeringspartiet. Vi har opplevd det jeg nesten
vil kalle en konkurranse om å høres ut som Fremskritts­
partiet i den politiske retorikken. Vi ser det også i formu­
leringene i regjeringserklæringen at man ønsker å legge
om deler av innvandrings­ og integreringspolitikken.
Det har kommet en rekke utspill. Særlig tror jeg vi hus­
ker utspillet fra representanten Jan Bøhler og kommune­
politiker Rune Gerhardsen, som nesten lanserte lukkede
asylmottak etter Fremskrittspartiets modell. Nå viser det
seg selvfølgelig at når det kom til regjeringserklæringen,
var det noe ganske annet den reelt inneholdt.
I den politiske retorikken kan det altså ikke være tvil
om at SV har lidd et sviende nederlag. Når Arbeiderpartiet
så klart og tydelig sier at man ønsker å stramme inn asyl­
politikken, og når man gjør det med argumenter som til
forveksling ligner de Fremskrittspartiet har benyttet, kan
det ikke være noen tvil om at SV her har lidd et fullsten­
dig nederlag. Men så er det slik at retorikk må omsettes i
politikk, og her er jo det store problemet i forhold til re­
gjeringserklæringen. Den er svært lite konkret. I punktene
som omhandler innvandringspolitikk, asylpolitikk og inte­
greringspolitikk, benytter man formuleringer som «utvide
ordningen», «utvide bruken av», «fortsette arbeidet med»,
«styrke», «intensivere», «nedsette et offentlig utvalg», osv.
-- altså svært lite konkret. På de punktene hvor man fak­
tisk er konkret, er det ikke noen tvil om at det er tiltak som
delvis har vært lansert tidligere. Det er tiltak som Frem­
skrittspartiet faktisk har lansert, og vi har også blitt hud­
flettet og fått diverse karakteristikker i negativ forstand når
vi har kommet med disse konkrete forslagene.
Jeg skal nevne noen eksempler. Man har en formule­
ring i dagens regjeringserklæring om at man skal innføre
et generelt krav om fire års arbeid og/eller utdanning som
vilkår for familieetablering, altså et generelt krav som skal
gjelde for alle. Mange vil si at det ligner på et familie­
innvandringsregulerende tiltak som har visse likhetstrekk
med det Fremskrittspartiet lenge har foreslått, med en 24­
årsregel og tilknytningskrav etter dansk modell -- der man
nå adopterer dette fra. Det som er interessant, er at man be­
nytter den typen formuleringer i forbindelse med asylpo­
litikk, altså ikke generelt i forhold til innvandringspolitikk
eller integreringspolitikk. Argumentene for disse tingene
har tidligere vært at man ønsker å stoppe tvangsekteskap,
og at dette er tiltak som vil bidra til å stoppe dette. Men
nå legger man det inn under asylpolitikken. Det sier meg
noe om at denne regjeringen har akseptert retorikken og
premissene om at det er en klar sammenheng mellom inn­
vandringspolitikken generelt på den ene siden, i forhold
til asylpolitikk, og de familieinnvandringsbestemmelsene
man legger til grunn.
Tidligere har man fra Regjeringens side avstått fra å
trekke den typen sammenlikninger. Man har dermed ak­
septert Fremskrittspartiets premiss om at reglene for fa­
milieetablering skal benyttes, av innvandringspolitisk be­
grensende hensyn.
Det er også svært interessant å se at man har lansert
prinsippet om at man må avlegge norskprøve og bestå
den for å kunne bli norsk statsborger. Det er et tiltak
Fremskrittspartiet har høstet veldig mye kritikk for tidli­
gere. Man vil også trekke inn bistandspolitikk og se det i
sammenheng med retur av ulovlige innvandrere. Beklager,
utenriksminister Jonas Gahr Støre, som ikke prøver å se
den sammenhengen som er åpenbar, nemlig at man nå leg­
ger til grunn et prinsipp som Fremskrittspartiet har lagt til
grunn hele veien.
Kanskje mest overraskende av alt -- man skal jo lese
ordrett det som står i regjeringserklæringen -- er at man
nå vil etablere omsorgs­ og utdanningstilbud for enslige
mindreårige asylsøkere i deres opprinnelsesland. Asylsø­
kere, mindreårige, skal altså plasseres i asylmottak i ut­
landet. Hvis vi skal forstå formuleringen i regjeringser­
klæringen, er det det man snakker om -- kanskje endog
asylmottak i Afrika.
12. okt. -- Trontaledebatt 65
2009

Statsråd Anniken Huitfeldt [14:39:51]: Det er ikke
alltid slik at alt det gode som skjer i Norge, er Regjerin­
gens ansvar, eller at Regjeringen har æren for det. Men
i fjor oppnådde vi en ny rekord. Vi fikk fødselsrekord i
Norge. Fødselstallet er nå 1,96 pr. kvinne. Det er det høy­
este fødselstallet siden 1975. Det er ikke slik at Stortinget
har vedtatt hvor høye fødselstallene skal være. Men det er
alltid slik at det er en sammenheng mellom den politikken
man fører, og folks private valg om å få barn.
Da kvinnene i Norge gikk ut i arbeidslivet, sank fød­
selstallene ganske dramatisk. Den gangen hadde kvinnene
tre måneders fødselspermisjon. Det fantes nesten ikke bar­
nehager. Det var ikke SFO. Så har vi de siste årene lagt
til rette for en politikk som gjør det mulig å være hjem­
me lenger og faktisk ha en tilknytning til arbeidslivet ved
å få trygg omsorg for barna sine mens man er i jobb, og
SFO etter skoletid. Det har gjort at vi har høye fødsels­
tall i Norge. Mens land som Italia, Japan og Sør­Korea,
som har fødselstall på 1,1 eller 1,2 pr. kvinne, kommer til
oss for å lære hva vi har gjort for å ha en høy kvinnelig
yrkesdeltakelse og mange barn.
Jeg mener at noe av årsaken til at vi har så god økonomi
i Norge, er at kvinner er ute i arbeidslivet. Det har vi fått
til gjennom en familievennlig politikk de siste årene.
I Norge har vi også noen av verdens beste menn. Det er
nesten ingen som tar seg så mye av barna sine som nors­
ke menn. Det handler også om politikk. Fra 1. juli fikk vi
ti ukers pappapermisjon. Så er det noen som sier at pap­
papermisjonen er en inngripen i folks private valg -- dette
er noe hver enkelt familie får styre med selv. Men vi vet
at fedre som ønsker å ta vare på ungene sine, fedre som
ønsker å være hjemme med ungene sine når de er nyfød­
te, blir i større grad enn kvinner diskriminert i arbeidsli­
vet hvis de går utover den fastsatte kvoten. Derfor er fed­
rekvoten i ferd med å gi den norske mann økt valgfrihet,
fordi han faktisk får valget om å være hjemme med sine
barn.
Nå er det også langt flere fedre som får selvstendig
opptjeningsrett, i og med at vi nå gir alle som har en kone
som har tjent en halv G, fedrekvote, slik at stadig flere
menn også får de rettighetene.
Regjeringen ønsker å legge om kontantstøtteordningen.
Vi vet at kontantstøtten fungerer godt som en overgangs­
ordning mellom barnehage og arbeidsliv. Noen får barn
i januar og får kanskje ikke barnehageplass før i august
året etter. Men kontantstøtten fungerer ikke etter hensik­
ten for toåringer. Vi vet at blant dem med minoritetsbak­
grunn er det over halvparten som er hjemme på kontant­
støtte. Mange av de barna hadde hatt bedre av å få en
skikkelig språkopplæring i barnehage. Mange av de mød­
rene som passer på barna, hadde hatt bedre av å være ute
i arbeidslivet.
Det er noe over 20 pst. av dem med norsk bakgrunn
som benytter seg av kontantstøtten når de har toåringer.
Derfor ønsker Regjeringen å legge om kontantstøtteord­
ningen, slik at det blir en god støtteordning til dem som
er hjemme med barna delvis det første året.
Jeg er glad for representanten Høybråtens initiativ til å
peke spesielt på utfordringen knyttet til de utsatte barna.
Jeg mener at det må bli en hovedprioritet i perioden som
kommer. Det er stadig flere barn som får hjelp fra barne­
vernet -- 44 000 barn mot 30 000 barn for ti år siden. Vi
vet at de barna som får hjelp tidlig fra barnevernet, kla­
rer seg bedre enn andre barn. Derfor er vi avhengig av et
godt kommunalt barnevern som kan se barna tidlig, og jeg
ønsker et bredt samarbeid med Stortinget i disse sakene.
Jeg mener at det biologiske prinsipp har kommet for
langt. Vi må i økende grad sette barnas rettssikkerhet i
sentrum. I de sakene hvor det er motsetning mellom for­
eldrenes behov og barnas behov for hjelp, må vi i økende
grad sette barnas behov først.
Til slutt vil jeg si noe om likelønn. Regjeringen vil
prioritere likelønn i årene som kommer. Dersom dette skal
føre til varige endringer, er vi avhengig av en avtale mel­
lom partene i arbeidslivet. Hvis vi ikke får i stand en slik
avtale, kan resultatet av et likelønnsoppgjør bli nullet ut
i neste oppgjør. Derfor er vi opptatt av å legge grunnlag
for varige endringer som kan sikre større grad av likelønn
mellom kvinner og menn.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Solveig Horne (FrP) [14:44:43]: I innlegget sitt skry­
ter statsråden av at et av hovedmålene til denne regje­
ringen er å hjelpe barn som har det vondt. Men jeg har
lyst til å minne statsråden om at i Soria Moria I varslet
de rød­grønne at de skal ha ekstra fokus på mindreårige
asylsøkeres rettigheter og livssituasjon.
I Soria Moria II har de også som mål å gjøre noe for
disse barna. Men så sier de videre at ressurssituasjonen
i barnevernet er så dårlig at det er umulig å gjøre noe
med det de neste fire årene. Dette er et svik mot mindre­
årige asylsøkere og kan leses som at statsråden ikke har
fått gjennomslag i Regjeringen for økte bevilgninger til
barnevernet denne perioden.
Vi har også et eksempel på en jente på 15 år som sit­
ter alene i et mottak hvor 80 pst. av asylsøkerne er menn.
Tror noen at hun har det trygt?
Spørsmålet mitt til statsråden blir da: Mener statsråden,
som er så opptatt av barns rettigheter, av likestilling og av
diskriminering, at denne situasjonen er holdbar i fire nye
år? Mener statsråden det er akseptabelt at vi i dette lan­
det har én myndighetsalder for de norske barna og én for
mindreårige asylsøkere?
Statsråd Anniken Huitfeldt [14:45:56]: Jeg er opptatt
av å gi små barn som kommer alene til Norge, et godt til­
bud. Det er langt flere små barn som kommer til Norge enn
det vi regnet med da Stortinget fattet sitt vedtak. Derfor
har vi valgt å prioritere de yngste barna, de som er under
15 år. Men jeg regner jo med, med den offensive holdnin­
gen som representanten fra Fremskrittspartiet her nå har,
at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett vil legge inn
at det bygges omsorgsinstitusjoner for alle under 18 år
som barnevernet skal ha ansvar for. Det ville i så fall bety
at vi måtte mer enn doble antall barnevernsinstitusjoner i
Norge. Med de store utfordringene vi har i barnevernet nå,
mener vi at det ikke er forsvarlig.
12. okt. -- Trontaledebatt
66 2009

Vi er opptatt av å gi et styrket barnevernstilbud til dem
som i dag bor på mottak, men vi er opptatt av de yngste
barna først. De vil få et omsorgstilbud av barnevernet.
Linda C. Hofstad Helleland (H) [14:47:06]: I de fire
årene vi har foran oss, vil det være viktig for Høyre å
konsentrere oppmerksomheten om dem som trenger det
aller mest, i stedet for å fokusere på å innføre dyre og ad­
ministrativt krevende velferdsordninger for den etablerte
middelklassen av velfungerende familier.
Vi ser nå en svært bekymringsfull utvikling i barne­
vernet. Det er åpenbart en systemkrise i barnevernet. Det
kommunale barnevernet må styrkes, ikke bare når det gjel­
der økonomi. Vel så viktig er det å få til en strukturend­
ring.
Vi er klar over at Regjeringen har satt ned et utvalg,
men -- med all respekt for statsråden -- disse barna fortje­
ner ikke å sitte og vente på utfallet av et utvalgsarbeid.
Hva vil statsråden foreta seg for kommunene som i dag
ikke har beslutningsmyndighet når det gjelder hva slags
tilbud det enkelte barn skal få ved en omsorgsovertakel­
se? Vil statsråden i denne perioden overføre barnevernets
andrelinjetjeneste til de kommunene som selv ønsker det?
Statsråd Anniken Huitfeldt [14:48:14]: Svaret på
spørsmålet er nei, og det er fordi staten gir et mer spesia­
lisert tilbud. Vi skal være klar over at de som bor på bar­
nevernsinstitusjoner i dag, har veldig forskjellige behov.
Noen trenger psykiatrisk behandling. Andre trenger be­
handling for rusmisbruk. Derfor ønsker vi å gi et mye
bedre tilbud på den enkelte institusjon.
Men jeg er enig med representanten i at det er utford­
ringene i det kommunale barnevernet som er vår hoved­
prioritet. Det skyldes noe mangel på kunnskap og kompe­
tanse, men det skyldes også bemanningssituasjonen. Det
at så mange flere barn får hjelp, gjør at det er mange flere
saker pr. ansatt. Skal vi gi bedre oppfølging av hver enkelt,
krever det -- og det er Arbeiderpartiet og de andre regje­
ringspartiene alltid opptatt av -- en styrket kommuneøko­
nomi. Men vi er også opptatt av en samarbeidsavtale med
KS som kan legge til rette for flere ansatte.
Stortinget har nettopp vedtatt en rekke lovendringer
som vil styrke barnas rettssikkerhet i barnevernssaker. Jeg
ser fram til et samarbeid med Høyre om disse viktige sa­
kene og er glad for at representanten fra Høyre setter bar­
nevernsbarna såpass høyt på dagsordenen som hun nå gjør
med sitt innlegg.
Øyvind Håbrekke (KrF) [14:49:29]: Jeg takker stats­
råden for positiv respons også på Kristelig Folkepartis
initiativ for de mest utsatte barna.
Vi har i dag hørt statsministeren markere den begiven­
heten det er at målet om full barnehagedekning er nådd.
Kristelig Folkeparti deltar gjerne i feiringen og tar også vår
del av æren. Men når valgfriheten nå endelig er på plass,
med både kontantstøtte og full barnehagedekning, kom­
mer Soria Moria II­erklæringen, der en varsler at kontant­
støtten for toåringer skal fjernes. Tusenvis av familier stil­
ler seg på nytt i barnehagekø -- altså fra full dekning til ny
kø. Spørsmålet til statsråden er derfor: Når vil Regjeringen
oppfylle løftet om full barnehagedekning?
Statsråd Anniken Huitfeldt [14:50:17]: Jeg stiller
meg jo litt undrende til at Kristelig Folkeparti vil være
med og ta æren for at vi nå har full barnehagedekning. Da
jeg fikk mitt første barn, ville det kostet 14 000 kr å ha
tre barn i barnehage. Det lønte seg rett og slett ikke for
folk å jobbe den gangen Kristelig Folkeparti hadde ansva­
ret for familiepolitikken. Så det at det er en sammenheng
mellom antall barnehager og prisen på barnehageplasser,
er helt klart i ferd med å forme folks valg. Jeg mener at
folk har langt større valgfrihet i dag enn det vi hadde den
gangen Kristelig Folkeparti styrte familiepolitikken.
Vi ønsker å redusere bruken av kontantstøtte fordi vi
mener at mange barn bør gå i barnehage når de er to år. Det
gjelder ikke minst minoritetsbarn. Men vi ønsker å bruke
kontantstøtten for ettåringer, for det fungerer som en god
overgangsordning mellom fødselspermisjon og barnehage.
Abid Q. Raja (V) [14:51:21]: I den første Soria Moria­
erklæringen stod det at Regjeringen ville «gi far rett til
å opptjene selvstendige permisjonsrettigheter». Dette løf­
tet innfridde ikke Regjeringen. I den nye Soria Moria II­
erklæringen er denne målsettingen redusert til å skulle
«sikre flere fedre selvstendige opptjeningsrettigheter til
fedrekvote».
Jeg ønsker at fedre skal ta hånd om sine småbarn, sær­
lig også innvandrerfedre. Er det da ikke lenger et mål om
reell likebehandling av mor og far i regelverket om for­
eldrepenger? Vil ikke selvstendig opptjeningsrett gi nød­
vendige insentiver til at flere fedre tar hånd om sine små
barn, i tråd med det statsråden ønsker?
Statsråd Anniken Huitfeldt [14:52:11]: Jeg tror det
som i størst grad er med på å få innvandrerfedre til å ta
ansvar for sine barn, er to endringer i loven som vi ved­
tok i forrige periode, men som ikke har trådt i kraft ennå.
Det ene er at man nå får rett til foreldrepenger når mor går
på norskkurs, eller når mor deltar i kvalifiseringsprogram.
Det gir en veldig god balanse mellom det at far tar an­
svar for barna hjemme, og det at mor kvalifiserer seg for
å delta i yrkeslivet. Så er det helt klart et mål at flere skal
få rett til fedrekvote. De aller fleste har det i dag, men vi
vil også ha ordninger som stimulerer til arbeid.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.
Per Arne Olsen (FrP) [14:53:14]: Det gjør noe med
meg som enkeltmenneske når jeg møter rusmisbrukere
som så gjerne vil ha hjelp, men som blir bedt om å stå i
en endeløs kø sammen med 4 500 andre enkeltindivider
som også har et rusproblem. Det gjør noe med oss alle når
vi hører om den lille hjertesyke gutten Jonas som ikke får
hjelp av det norske helsevesenet. Det gjør også noe med
oss når vi hører om og møter eldre pleietrengende mennes­
ker som ikke får den verdige eldreomsorgen de har krav
på.
Jeg er overbevist om at samtlige i denne sal blir be­
12. okt. -- Trontaledebatt 67
2009

rørt av møter med enkeltmennesker som lider, og det i
et av verdens rikeste land. Det er imidlertid nødvendig
å se enkeltmenneskene, individene, i det systemet som
er laget av oss politikere. Jeg tror jeg har alle med meg
når jeg sier at vi ikke kan være tilfredse med situasjonen
mange enkeltpersoner og enkeltskjebner opplever i dagens
helsevesen.
Jeg har et ønske om at vi ikke bare skal være verdens
beste land å bo i for den store majoriteten, men min drøm
er at Norge skal ha verdens beste helsevesen for alle. Min
visjon er at de 4 500 rusmisbrukerne som står i kø for å
få hjelp, skal bli møtt av verdens beste og mest helhetli­
ge rusomsorg. Min visjon er at også eldre pleietrengende,
de som har bygd landets rikdom og vår velferd, skal få en
verdig og god eldreomsorg, uavhengig av hvilken kom­
mune de bor i. Min visjon er at Jonas og alle andre som
ikke kan hjelpes av det norske helsevesenet, skal få hjelp
andre steder dersom det er mulig.
Vi skal alle bruke tid på jobben med å forbedre helse­
vesenet, til det beste for enkeltmennesket. Jeg håper den
dagen kommer hvor vi kan stå sammen i denne sal og si:
Vi klarte det. I ydmykhetens navn tror jeg akkurat ordet
«vi» er nødvendig for å få dette til -- på tvers av parti­
grenser, på tvers av ideologier og på tvers av dagligdagse
uenigheter.
Dette bringer meg over på den saken som etter all sann­
synlighet kommer til å bli den store helsepolitiske debatten
i den kommende perioden, nemlig samhandlingsreformen.
La meg først begynne med å gi uttrykk for enighet i for­
hold til Regjeringens ønske om en reform. La meg også gi
uttrykk for enighet i forhold til analysen knyttet til behovet
for tidlig intervensjon, forebygging og hjelp på et lavest
mulig nivå. Det er en riktig og god målsetting. Diagnosen
er stort sett veldig riktig, men Regjeringens foreskrevne
medisin er dessverre gal. Og som vi alle vet: Får man
gal medisin, blir man faktisk ikke bedre, man kan fort bli
dårligere.
Jeg er svært skeptisk til samhandlingsreformens viktig­
ste forutsetning for å lykkes, nemlig selve finansierings­
systemet.
Regjeringen ønsker en kommunal medfinansiering av
spesialisthelsetjenesten. Dette vil medføre kommunale
variasjoner knyttet til hvorvidt man blir gitt muligheten til
å satse på forebygging, store årlige utgiftsvariasjoner, noe
som vil ramme små og mellomstore kommuner mest. For
å si det litt tabloid: Det er vanskelig for en kommune med
ca. 1 000 innbyggere å budsjettere for hvor mange hjer­
teoperasjoner, krefttilfeller og hofteutskiftninger man kan
regne med å måtte betale for kommende år. Dette gjør at
jeg frykter for innbyggerne spesielt i små og mellomstore
kommuner, og hvilken hjelp de kommer til å få.
Det man skisserer i samhandlingsreformen, er på
mange måter å adoptere de store forskjellene vi ser in­
nenfor eldreomsorgen, til også å gjøres gjeldende i spe­
sialisthelsetjenesten. Dette mener Fremskrittspartiet er en
gal retning. Det vi må gjøre, er imidlertid å samle finan­
sieringsansvaret for alle helse­ og omsorgstjenester til ett
sted -- kall det gjerne én sekk. På denne måten vil man
få et effektivt, helhetlig, ikke­fragmentert og godt tilbud
til alle landets innbyggere, uavhengig av bostedsadresse.
Bare på denne måten vil man kunne oppnå visjonen om
et helse­ og omsorgsvesen som ivaretar enkeltmennesket
i systemet.
Jeg har merket meg at Regjeringen ikke har konkludert
på alle områder i samhandlingsreformen. Hvis jeg med
framtidstro og forhåpninger for øyet skal vurdere situa­
sjonen, medfører dette et lys i tunnelen, også med tanke
på muligheten for å få på plass nødvendige endringer i
samhandlingsreformen. Jeg vil med dette sende en åpen
invitasjon til Bjarne Håkon Hanssens etterfølger. Frem­
skrittspartiet er mer enn villig til å samarbeide om en hel­
sereform. Vi setter oss gjerne ved bordet for å diskutere
dette.
Øyvind Halleraker (H) [14:58:56]: Trontaledebatten
er Stortingets mulighet til å løfte blikket litt, diskutere
Regjeringens politikk, fokusere på forskjeller og alterna­
tiv politikk. Det siste er enkelt i år. Denne regjeringen har
nemlig avlevert en trontale og en regjeringsplattform som
mer bærer preg av å være et forretningsministerium. Det
må være de store indre motsetningene som gjør at man
så tydelig framstår med minste felles multiplumløsninger,
som vi også har sett de foregående fire år.
Hvor er evnen og viljen til fornyelse? Hvor finner vi
reformer som et moderne samfunn trenger for å utvikle
seg i en raskt omskiftelig verden? Nei, de finner man ikke.
Ideologien er basert på å bruke penger, på samme måte
som før, uten vilje eller evne til nytenkning, strukturend­
ringer eller reformer. Det kan bare bety at Regjeringen har
satt seg selv på sparebluss på disse områdene på grunn av
manglende enighet.
Høyre bygger sin politikk på å ta vare på det beste i
samfunnet, men å fornye og reformere der det er nødven­
dig. Da nytter det simpelthen ikke å slå seg til ro med bare
å bruke mer penger. Fellesskap handler også om hvordan
vi forvalter fellesskapets midler. Det kan ikke og bør ikke
skje ukritisk og uten vilje til å fornye seg.
Jeg skal illustrere dette med et par eksempler fra trans­
portpolitikken. Her har Regjeringen gang på gang skrytt
av sin satsing, til overmål som et viktig bidrag i finans­
krisetider. Det som imidlertid ser ut til å ha gått Regje­
ringen fullstendig hus forbi, er at kostnadsutviklingen in­
nenfor denne sektoren har spist opp -- og mer enn det --
satsingen fra Regjeringen. Det bygges ikke mer veier med
denne regjeringen, det reasfalteres mindre, veiene forfaller
raskere.
For Høyre har det vært viktig å fokusere på økte be­
vilgninger. Derfor har vi prioritert 16 milliarder kr mer
enn regjeringspartiene til sektoren. Men vi erkjenner at
heller ikke dette er nok. Derfor har vi gått inn for å etab­
lere et vedlikeholdsfond på 50 milliarder kr for å ta et of­
fensivt grep om de store utfordringene på dette området.
Regjeringens svar har vært negativt. Dermed vil situasjo­
nen forverre seg, slik Riksrevisjonen har påpekt i en nylig
rapport.
Høyre vil også reformere samferdselsetatene, moder­
nisere selskapsformen, endre planprosessene, avbyråkra­
tisere der det er hensiktsmessig.
12. okt. -- Trontaledebatt
68 2009

I Høyre så vi tidlig i forrige periode at Regjeringen ver­
ken hadde vilje eller evne til reformer og nytenkning in­
nenfor denne sektoren. Det kan for øvrig best illustreres
med Regjeringens gravlegging av den selvskapte forvent­
ningen om prosjektfinansiering. Derfor har vi laget vår
egen transportplan. Vi vil sørge for at regjeringspartiene
får rikelig anledning til å slutte seg til mange av disse i
tiden som kommer.
Et av de viktigste grep er fortsettelsen av suksessen
med OPS­modellen. Denne vil forsere oppstart av mange
prosjekter, gi raskere gjennomføring og dermed sikre at
vi får bygd ut viktige strekninger før de store velferdsut­
fordringene slår inn for fullt, om 10--15 år.
Replikkordskiftet mellom tidligere statssekretær, nå
stortingsrepresentant, Pollestad og Høyres leder om OPS
tidligere i dag viser med all tydelighet at Regjeringen er på
syltynn is i sin motargumentasjon og begrunnelse -- enten
det, eller så har de ikke forstått eller vil forstå hva som
er OPS­modellens klare fortrinn. For dette handler jo at­
skillig mer om struktur og organisering av oppgaven enn
om finansiering. Men det er en organisering som forut­
setter økt bruk av private løsninger, og på dette området
har Regjeringens private allergi kanskje vært aller tyde­
ligst, dessverre. Jeg vil likevel invitere regjeringspartiene
til å endre sitt standpunkt her, og de skal få full støtte fra
Høyre når de gjør det.
Øyvind Håbrekke (KrF) [15:03:57]: Etter å ha lest
Soria Moria II­erklæringen er det fristende å gå til Sverige
og referere til tidligere partileder i Kristdemokraterna, Alf
Svensson, som sa: Hvorfor har ikke sosialdemokratene
oppdaget familien? Den er jo en skole i solidaritet.
Den rød­grønne regjeringen formidler at deres viktig­
ste prosjekt er å styrke fellesskapet. Hva betyr så det?
Spør man folk flest om hvilke fellesskap som er viktigst
for dem i deres liv og hverdag, vil sannsynligvis de fleste
si familien. Familieformene og samlivsformene kan være
forskjellige, men for de fleste vil svaret likevel være det
samme.
Regjeringen, som har gjort det til sitt viktigste prosjekt
å styrke fellesskapet, har imidlertid nærmest avskaffet
ordet «familiepolitikk» fra sin politiske dagsorden. Hvor
er det nye generasjoner av smårollinger lærer sine første
begreper om rett og galt, om å ta hensyn til andre og de
enkle spillereglene som bygger fellesskap?
Den første regjeringen på mange tiår uten en familiemi­
nister har også funnet ut at et av vår tids bekymringsfulle
utviklingstrekk er at familiene bruker for mye tid sammen.
Fedrene bruker for mye tid med 2­åringene sine. Mødre­
ne har visst det samme problemet, og den store taperen
er samfunnsmaskineriet -- eller fellesskapet, som det også
heter i rød­grønn terminologi.
Det store flertallet av småbarnsforeldre roper ikke etter
mindre tid, mindre valgfrihet og mindre fleksibilitet.
Kristelig Folkeparti vil gå motsatt vei av Regjerin­
gens. Vi vil gi mer valgfrihet, mer fleksibilitet, mer tid
til dem som har verdens viktigste jobb: å oppdra og
gi omsorg til de aller minste. Det betyr innføring av
fleksiperm, med økt foreldrepermisjon og mer fleksible
uttak. Det betyr økt kontantstøtte og nei til heldagssko­
le.
Som landets lovgivende forsamling er det grunn til å
reflektere over hvilke hovedprinsipper som er aller vik­
tigst i vårt lovverk. Hvis vi skulle begynt med blanke ark
uten alle de lovene som de 153 storting før oss har vedtatt,
hvor ville vi da ha startet?
Svaret måtte kanskje være å starte med å forsikre oss
om at noen tar vare på dem som ikke kan ta vare på seg
selv. Svaret måtte kanskje være å starte med barneloven
§ 30. Der slås det fast at foreldrene plikter å gi barnet
«omsut og omtanke», som det heter. Foreldreansvaret er
det første og viktigste verktøyet for å sikre at de aller mest
sårbare blant oss har en hånd å holde i -- eller fellesskap,
for å bruke et annet ord.
Familieliv og samlivsformer har endret seg mye de siste
tiårene. En av de viktigste endringene er at fedrene grad­
vis har kommet på banen i den daglige omsorgen for egne
barn.
Midt oppe i dette er det et stort paradoks at Stortin­
get for vel et år siden vedtok endringer i bl.a. barneloven
og ekteskapsloven, hvor man slår fast at barn ikke trenger
fedre.
Endringene som ble gjort i forbindelse med den nye
ekteskapsloven, var et tilbakeslag og satte arbeidet med å
utvikle den moderne farsrollen, og dermed også likestil­
lingen, mange år tilbake. Jeg tror det er et spørsmål om tid
før det viser seg at det ikke lar seg gjøre å ha en lovgiv­
ning som er så i strid med det moderne synet på fedrenes
betydning.
Fedrene må enda sterkere på banen i omsorgen for egne
unger. Det er viktig for ungene, men det er også bra for
likestillingen. Men det er ikke nok. Det må også avset­
tes midler til en likelønnspott, slik Likelønnskommisjonen
tidligere har anbefalt. Men det slaget var dessverre tapt i
Soria Moria II. Ulik lønn for likt arbeid er urettferdig. Re­
gjeringen må bidra til et lønnsløft der gapet er størst: for
kvinnedominerte yrker i offentlig sektor.
For å styrke fellesskapet og skape et samfunn med
plass til alle er så mye mer enn å sikre skatteinntektene
til den norske stat. Det handler om likeverd, om å gi de
aller minste en god start i de små fellesskapene, der man
lærer å respektere og leve sammen med andre -- en skole
i solidaritet.
Hadia Tajik (A) [15:09:03]: Enkeltmenneskene har
ansvar for å forme sine egne liv. Det er kravet vi stiller.
Fellesskapet har ansvar for å forme et samfunn der dette
er mulig. Det er kravet vi selv må innfri.
Norge er et godt land å bo i for de fleste av oss, meste­
parten av tiden. Men i ulike faser av livet lærer vi alle, på
ulike måter, noe om det å stå utenfor. Uheldige omsten­
digheter kan føre til at pengene ikke strekker til i en pe­
riode. En livskrise som blir døyvet med alkohol, kan føre
til rusproblemer. Ei jente som forelsker seg i en mann som
slår, kan risikere at ingen tror på henne.
Dette er eksempler på hvor kort vei det kan være for
oss alle, med litt uflaks, å gå fra å være Noen til å være
En eller annen.
12. okt. -- Trontaledebatt 69
2009

Men uflaks er ikke rettferdig fordelt. Noen opplever
det oftere enn andre. Når det er opp mot ti års forskjell i
levealder mellom øst og vest i Oslo, skyldes det ikke bare
uflaks. Når elevene på Hersleb skole i Oslo får en hel ka­
rakter lavere enn de på Midtstuen skole i samme by, skyl­
des det ikke bare uflaks. Når norsk­somaliske Mahdi ikke
får jobb før han kaller seg Mads, skyldes det ikke bare
uflaks.
Arbeiderpartiet mener at det er et offentlig ansvar å
fjerne mønsteret av uflaks som noen enkeltpersoner og
grupper opplever, selv når de tar ansvar for sine egne liv.
Våre politiske motstandere på høyresiden hevder ofte at
det er å gi folk særfordeler. Det er det ikke. Det hand­
ler om å fjerne de særulempene som mange kan stri med.
Skal vi få til det, kan vi ikke bare reparere det som ikke
fungerer godt nok. Vi må forebygge forskjeller og gi folk
like muligheter, rettigheter og plikter. Man bygger ikke et
samfunn bare med gode enkelttiltak.
Forebygging handler om bedre samhandling og koor­
dinering på tvers av sektorer. Kvaliteten på og innsatsen
i én sektor kan ha ringvirkninger på flere andre områder.
For eksempel kommer ungdom som faller fra på videre­
gående skole, ofte også dårligere ut på annen levekårssta­
tistikk senere. På samme måte ser vi hvordan trygge leve­
kår har betydning for å fjerne startblokkene i en framtidig
kriminell løpebane.
Vi vil prioritere de store pengene til de store oppgave­
ne, og vi vil gjøre det før de store oppgavene blir til store
problemer. Felles for all forebygging er at hvis man tar tak
i problemene tidlig, er det også lettere å gjøre noe med
dem, uansett om det handler om kriminalitet, fattigdom
eller frafall i videregående skole.
Representanten Solveig Horne snakket om forebygging
i sitt innlegg. Det er jeg glad for. Det er nemlig ikke nor­
men fra Fremskrittspartiets side. Mens våre politiske mot­
standere fra Fremskrittspartiet vil reparere alkoholrelatert
vold i gatene bare med mer politi, har vi sendt på høring
et forslag om også å redusere skjenketidene. Mens Frem­
skrittspartiet vil reparere fattigdom ved å kutte i arbeids­
linjen og i kvalifiseringsprogrammet, vil vi prioritere at
alle skal ha like muligheter til å stå i arbeid og til å ha
egen inntekt. Mens Fremskrittspartiet vil reparere frafall
i videregående skole med mer disiplin, vil vi forebygge
med tidlig innsats og tett oppfølging ved hjelp av flere og
bedre lærere.
Forebygging er et offentlig ansvar. Det kan ikke bli
delegert til markedet, og det trenger politisk styring.
Med fornyet flertall vil vi bruke de neste fire årene på
å være enda mer kritiske til hvordan velferdssamfunnet
fungerer. I tillegg til innsatsen for å helbrede, lindre og re­
parere skal vi arbeide aktivt for å avverge, tilrettelegge og
bistå før problemene oppstår. Ved å forebygge mer repa­
rerer vi mindre. Det koster mindre, for enkeltmennesket
og for samfunnet.
Representanten Torbjørn Røe Isaksen snakket om
sprekkene i velferdssamfunnet i sitt innlegg, de sprekkene
som en kan falle ned i. Da trenger ikke folk først og fremst
et bedre sikkerhetsnett som man blir fanget i, og som gjør
at situasjonen ikke blir så ille der og da. Det man trenger,
er en trampoline som det er trygt å lande på, men som
også gir fart ut av situasjonen. Dette er det forebygging
handler om.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [15:13:51]: Det kunne være
fristende å starte med å si til forrige taler at det er et fak­
tum at ganske mange har skadet seg gjennom å hoppe og
lande på trampoline, men jeg skal la det ligge, for det var
ikke det som var det overordnede innspillet til foregående
taler.
En av de tingene som jeg mener kanskje er viktigst
utenfor rikets grenser, er forholdet vårt til Afghanistan.
Utenriksministeren var inne på det før i dag. Statsministe­
ren var inne på det før i dag. Det er ikke tvil om at når det
gjelder utenrikspolitiske forhold, så er Afghanistan av de
vanskeligste, men også av de viktigste. Derfor er det bra at
Stortinget i all hovedsak har vært enig om retningen man
skal ha når det gjelder å bistå og å løse de utfordringene
Afghanistan står overfor.
Samtidig vil jeg slutte meg til den honnøren utenriks­
ministeren gav herifra i dag til alle som har vært der, og
som er der og gjør en jobb for å fremme fred og demo­
krati. Det står det stor respekt av, og måten å løse det
på er å fortsette i samme retning. Stortinget har jo vært
gjennomgående enige om dette.
Jeg tror utfordringen likevel er å finne et godt balan­
sepunkt mellom militær og sivil innsats. Man kan på en
måte ikke løsrive disse, fordi jeg tror at i noen grad er den
sivile innsatsen avhenging av å ha et militært nettverk som
gjør den mulig å gjennomføre. Samtidig kan man heller
ikke slåss seg til fred. Det viser historien til Afghanistan
til de grader -- det er mer enn én som har gått skoene av
seg i Khyberpasset. Det har aldri vært noen suksess for
dem som har prøvd. Hvis man skal lykkes i Afghanistan,
er hovedutfordringen å vise at vårt levesett gjennom de­
mokrati er en bedre løsning enn det man har i dag -- å ha
stammefeider og i stor grad å leve av opiumsproduksjon.
Det er noe som resten av verden sliter med å ha aksept for.
Vi nødt til å påvirke en samfunnsendring slik at Afghani­
stan kan blomstre, men på en annen måte enn de gjør dag,
bokstavlig talt. Da må vi aktivt vise at man gjennom demo­
krati gir rettigheter som man ikke skal ta for gitt overalt,
og som Afghanistan har begrenset tradisjon for.
I så måte er det en ting i Soria Moria­erklæringen som
bekymrer meg, og det er der det uttales at man vurderer
en mulig nedtrapping av den militære innsatsen. Med all
mulig respekt -- jeg har til gode å registrere at noen av
de andre landene som er aktive i forhold til Afghanistan,
har antydet noe om en nedtrapping i det hele tatt. Tvert
imot har vel utfordringen til den norske regjeringen vært
en økt innsats. Det har vært en diskusjon om hvor de nors­
ke styrkene skulle gjøre en jobb og hva slags jobb som
skulle gjøres, men nedtrapping tror jeg gir et signal som
er skummelt, som er dårlig. Det gir kun et godt signal til
dem som vil at Vesten skal mislykkes i Afghanistan. Det
bør vi ikke gjøre. Vi har ikke råd til å gjøre det. Jeg mener
at hvis NATO, FN og alle de gode kreftene som jobber i
Afghanistan, taper kampen for demokrati, vil det være et
stort tilbakeskritt, ikke bare i Afghanistan, men for alle
12. okt. -- Trontaledebatt
70 2009

dem som har tro på denne typen løsninger. Ikke minst vil
det være et slag i ansiktet på de kvinner som i dag jobber,
og som ønsker seg en mer aktiv samfunnsrolle i Afghani­
stan -- en tradisjon de ikke har hatt, men som vil være en
del av et nytt levesett hvis man får etablert et demokra­
ti. Det samme vil gjelde for de jentene som får lov til å
gå på skole, som ikke har hatt tradisjon for det. Det viser
hvor viktig dette er. Ting som vi tar for gitt, er en utford­
ring å få på plass i Afghanistan fordi det finnes så sterke
motkrefter til dette.
Som jeg har sagt før, tror jeg at hovedutfordringen vår
er å vise at den andre måten er bedre enn det de har i dag. Vi
må så involvere og engasjere den afghanske befolkningen
så langt det lar seg gjøre.
Jeg hadde gleden av å høre på den tidligere innenriks­
ministeren i Afghanistan et par ganger. Han kom med en
utfordring: Når Vesten gjør hjelpetiltak gjennom å bevilge
midler, har de ofte med seg sine egne selskap til å gjøre
jobben. Jeg hørte på han i Brussel, han sa: Hvordan kan
man involvere oss afghanere, når vi sitter og ser på at ut­
lendinger kommer og gjør jobben for oss? Hva slags in­
volvering, engasjement og eierskap skal vi få, når vi ser
på? Vi blir sett på som tiggere fordi vi sitter der og enga­
sjerer oss alt for lite. Mye av den hjelpen som gis, gis ved
at man gir kontrakter til bedrifter i eget land som kommer
ned og gjør jobben. Det er ikke veien å gå, det er i alle fall
ikke en måte som jeg tror engasjerer afghanere slik som
vi ønsker.
Avslutningsvis til hovedbekymringen min, som går på
signalet om en mulig nedtrapping. Det er: Hva slags sig­
nal vil det gi etterlatte etter alle dem som har mistet livet
hittil, eller til dem som er skadet for livet etter å ha gjort
en innsats der nede -- hvis man skulle trappe ned på et tids­
punkt da man ikke har løst de utfordringene som er der?
Hva slags følelser skal de sitte igjen med da? Har de gjort
det for ingenting?
Statsråd Liv Signe Navarsete [15:19:12]: Eg er stolt
over plattforma Regjeringa har presentert for arbeidet dei
neste fire åra, og som set kursen for å byggje landet vi­
dare. Mi fremste hjartesak er at det skal vere godt å bu
og attraktivt å drive næringsaktivitet i heile landet. Det er
lagt sterk vekt på framtidsretta verdiskaping i plattforma.
Soria Moria II har ein tydeleg næringsprofil, særleg når
det gjeld små og mellomstore bedrifter. Det er god senter­
partipolitikk, god raud­grøn politikk, og viktig og nødven­
dig i ei tid då òg norsk næringsliv merkar konsekvensane
av finanskrisa. Regjeringa vil m.a. arbeide med endringar
i formuesskatten som bidreg til meir rettferdig fordeling
og betre rammevilkår for norsk næringsliv. Me skal vur­
dere dei skattemessige rammevilkåra for einmannsføretak
samanlikna med aksjeselskap, og ordninga med statleg ka­
pitaltilførsel til små og mellomstore bedrifter i ein tidleg
fase, slik at bedrifter med gode og lønsame idear skal få
finansiering.
Fornybar energi er framtida. Grøne arbeidsplassar
innan reiseliv, fornybar energi og miljøteknologi skal verte
ei vekstnæring i Noreg. Me får på plass ein opptrappings­
plan for fornybar energi. Grøne el­sertifikat skal på plass
frå 2012. Me sikrar òg ei overgangsordning som gjer at
alle nye kraftverk får same vilkår som ordninga med grøne
sertifikat. Ein grøn revolusjon er på gang. Det er viktig
for å løyse klimautfordringa, og det er viktig for å omstille
norsk næringsliv og skape nye arbeidsplassar.
Regjeringa vil sikre grunnleggjande velferdstenester
der folk bur. Me skal ha ei betydeleg satsing på kommune­
økonomi for å sikre fleire lærarar i skulen og betre omsorg
i helsesektoren. Kvalitet skal stå i fokus. Difor er arbeidet
med likeløn så viktig. Det er viktig for oss i Regjeringa at
me får ein god skule. Då må me ha fleire og godt kvalifi­
serte lærarar inn i skulen. Når Høgre­leiar Solberg i dag
hevdar at etter­ og vidareutdaning er fråverande i Regje­
ringa sin politikk, er det feil. Me skal syte for at me får
betre både utdaning og etter­ og vidareutdaning.
Regjeringa har i dei fire åra som ligg bak oss, gjen­
nomført eit lyft for samferdsle som få trudde ein skulle få
til då me starta den perioden. Me skal gjennomføre sam­
ferdslelyftet vidare, og me skal bidra til at det vert fram­
tidsretta breiband i heile landet. At me får på plass ein betre
infrastruktur, er grunnleggjande for næringsutvikling, det
er grunnleggjande for bulyst og ikkje minst for at unge
vil søkje seg ut og bu i distrikta våre. Det er òg viktig for
oss at me skal ha eit levande landbruk i heile landet, og
at me skal vidareutvikle det inntektslyftet me har fått til i
dei fire siste åra.
Arbeidsplassar er heilt grunnleggjande for busetnad.
Å sikre kompetansearbeidsplassar er òg ei viktig oppgåve
for oss. Plattforma slår fast at vekst i ny statleg verksemd
skal skje utanfor Oslo. Kompetansearbeidsplassar er ein
nøkkel til vidare vekst. Den nøkkelen skal me ta vare på,
og me skal bruke han til å opne nye dører, ikkje minst for
høgt utdana ungdom som har lyst til å flytte heim, eller
som har lyst til å flytte til stader utover i landet vårt.
Regjeringa er oppteken av å lytte til folk. Dersom det
skal gjerast endringar, og det skal det, skal det skje på lo­
kalbefolkninga sine premissar. Når ein høyrer enkelte inn­
legg i salen i dag, kan ein tru at fornying i offentleg sektor
er å ta bort strukturar som er viktige for folk, og ta bort
tenester som er viktige i lokalmiljøa. For oss er det viktig
å halde oppe tilbod der folk bur, anten det er flyplassar, lo­
kalsjukehus, lensmannskontor eller ein desentralisert po­
litistruktur. Endringar i kommunestrukturen skal skje på
frivillig basis. Det betyr ikkje at ein frys tenestene. Det
vert endringar, det vert nye oppgåver, men det skal skje
saman med tilsette og saman med folk lokalt.
Det har vore viktig for oss å ta vare på sentrale sen­
trumsverdiar i plattforma. Det gjer me ved å satse på
kommunane, på frivillig sektor, på distrikt, og på desen­
tralisering. Det er god sentrumspolitikk når me slår fast
at det ikkje skal søkjast om medlemskap i EU. Det er òg
god sentrumspolitikk når me skal gjennomgå EØS­avtalen
og sjå kva handlingsrom som finst for å ivareta nors­
ke interesser. Det vert presisert at det er aktuelt å bruke
reservasjonsretten i EØS­avtalen.
Valfridom er viktig for folk. Difor vert kontantstøtta
ført vidare, som Senterpartiet hadde i sitt program, difor
skal me ha ei styrkt eldreomsorg, slik at dei som ynskjer
å bu heime, skal få god oppfølging og moglegheit til det,
12. okt. -- Trontaledebatt 71
2009

og difor er SFO eit frivillig tilbod, slik at foreldre kan
organisere dagen sin slik som familien ynskjer det.
Me har lagt fram ei plattform som vert spanande å gjen­
nomføre i tida framover. Eg håpar på eit godt samarbeid
med Stortinget i dei mange viktige sakene, og på mange
gode debattar i denne sal i dei neste fire åra.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bård Hoksrud (FrP) [15:24:42]: Soria Moria II­
erklæringen skaper en del usikkerhet rundt et par av de
private flyplassene i Norge. Jeg har lyst til å referere
statssekretær Lahnstein, som sier:
«Hvis vi ikke begrenser utviklingen på Rygge, blir
det en utfordring for Torp.»
Det kan hende han har sagt noe av det samme til en
avis i nabofylket som har den andre flyplassen.
Spørsmålet til statsråden blir: Hvilke type tiltak er det
Regjeringen ønsker å bruke overfor de to private flyplas­
sene som konkurrerer med hovedflyplassen på Gardermo­
en? Er det pris, eller er det dårligere kvalitet til dem som
bruker de flyplassene som er Regjeringens svar på det som
står i Soria Moria II­erklæringen?
Statsråd Liv Signe Navarsete [15:25:26]: Regjerin­
ga har i dei åra me har styrt sikra gode ramevilkår for
både Torp og Rygge. Stortinget har sagt at Gardermoen
skal vere hovudflyplass. Det har me òg teke med oss i det
viktige arbeidet som me har gjort dei siste fire åra med
omsyn til å skape ein balanse som ikkje går på kostnad
av hovudflyplassen, som igjen er viktig for det regionale
nettet og det totale nettet av flyplassar som me har i dette
landet, og finansieringa av desse. Det er dei elementa som
me òg kjem til å ta med oss i arbeidet vidare, nemleg å
følgje opp Stortinget sitt vedtak om Gardermoen som ho­
vudflyplass, samtidig som me skal sikre at både Torp og
Rygge skal vere gode og framtidsretta flyplassar for sine
regionar.
Øyvind Halleraker (H) [15:26:25]: OPS­modellen
betyr raskere oppstart, raskere gjennomføring og dermed
bedre mobilitet og trafikksikkerhet for mange viktige
strekninger. Statsråden har ved flere anledninger uttalt at
OPS­modellen er en form for avbetaling eller lånefinan­
siering av vegbygging som hun ikke vil anbefale. Jeg har
derfor to spørsmål:
Kan statsråden bekrefte at hennes modell med storstilt
bompengefinansiering av prosjekter ikke er en form for
lånefinansiert avbetaling?
Så sier statsråden at det er penger det kommer an på
-- bevilger vi bare nok, vil vi oppnå det samme uten lå­
nekostnader. Kan statsråden bekrefte at hun og Regjerin­
gen vil øke bevilgningene til samferdselsprosjekter som gir
samme realiseringstempo som OPS­modellen ville gjort?
Statsråd Liv Signe Navarsete [15:27:18]: Bompen­
gefinansiering er i stor grad lånefinansiert. Når me har
diskutert OPS, har det handla om den delen av budsjet­
tet som ikkje er bompengar, men som er staten sin del
av finansieringsløysingane. Slik har i alle fall eg oppfat­
ta Høgre og dei diskusjonane som me har hatt tidlegare.
Då vert spørsmålet om ein skal finansiere dei strekninga­
ne ved lånopptak i ulike private bankar, eller om me skal
gjere det over statsbudsjettet. No har me ved gjennomfø­
ringa av E6 nordover sett at byggetida, som har vore eit
viktig argument for Høgre tidlegare, ikkje vert noko kor­
tare på det enkelte prosjektet gjennom OPS. Me har fak­
tisk fått ei kortare tidsline på E6 nordover enn ein hadde
på OPS­prosjektet. Kva løyvingar som kjem i neste perio­
de får me kome tilbake til fyrst med budsjettet i morgon,
og med seinare budsjett som vil kome.
Knut Arild Hareide (KrF) [15:28:25]: Parlamenta­
risk leiar i Senterpartiet, Slagsvold Vedum, bad oss lese
Soria Moria II. Det har me sjølvsagt gjort. På samferd­
selsområdet ser eg tydeleg merke etter både samferdsels­
minister og partileiar i erklæringa. Det er bra. Men det er
ei sak som Senterpartiet har lyfta fram, og det er vrakpant
og miljøbilpremie på 40 000 kr. Det er ei viktig sak, både
ut ifrå eit miljøperspektiv og ut ifrå tryggleikstenking in­
nanfor kommunikasjon. Statsråden lyfter fram sentrums­
verdiane i slutten av sitt innlegg. Dette er ei sak me står
samla om.
Er dette ei sak som statsråden ønskjer å få gjennomslag
for og kan love at me vil sjå dei neste åra?
Statsråd Liv Signe Navarsete [15:29:21]: Fyrst vil eg
gratulere representanten Hareide med leiarvervet i sam­
ferdslekomiteen. Det vert spanande å samarbeide med
representanten om viktige saksområde.
Når det gjeld vrakpant, er det eit tema som eg heilt
klart ynskjer å jobbe vidare med. Det er ikkje varsla i Soria
Moria II. Det har si naturlege årsak. Dersom me hadde
varsla 40 000 kr i vrakpant i Soria Moria II, hadde det
vorte ganske stille rundt omkring i dag for dei som tek
imot bil til vraking. Ei slik sak må nødvendigvis kome når
ho kjem, men me kjem til å arbeide vidare for å få rea­
lisert ei ordning som gjer at me får ei raskare utskifting
av den forureinande bilparken og premiering til dei som
ønskjer å køyre miljøvenleg. Det vil me gjere på mange
ulike måtar, og det å vurdere vrakpanten er ei slik ordning
som kan vurderast.
Trine Skei Grande (V) [15:30:35]: I valgkampen lovet
Senterpartiet 40 000 nye grønne arbeidsplasser de neste
fire åra. I den nye regjeringsplattformen, Soria Moria II,
er det vanskelig å se hvordan Senterpartiet skal klare å
gjennomføre det løftet, for det ligger veldig mange gode
intensjoner og løfter i plattformen, men Senterpartiet har
tydeligvis tapt slaget om å gi grønne skatteletter eller
mer konkrete støttetiltak, slik statsråd Navarsete lovet i
valgkampen.
Mitt spørsmål er: Er Senterpartiets leder enig med
Venstre i at det snart er på tide med et litt kraftfullt skatte­
skifte, fra mer rød skatt til mer grønn skatt, slik at vi klarer
de 40 000 grønne arbeidsplassene -- ja, kanskje 80 000 --
for vi trenger dem for å løse både klimakrisen og trygge
velferden for framtida?
12. okt. -- Trontaledebatt
72 2009

Statsråd Liv Signe Navarsete [15:31:27]: Eg er samd
med representanten Skei Grande i at me skal ha ei omleg­
ging av både skatteregimet og næringspolitikken totalt sett
i ei grøn retning. Eg ser fram til mange gode diskusjonar
og innspel frå Venstre i den samanhengen. Det er mykje
me kan diskutere og vere einige om, men me må òg leggje
til grunn den politikken som Regjeringa har ført, og som
allereie har gjort at me er i gang med ei grøn omlegging.
Det er ikkje slik at me startar på nullpunktet i dag. Både på
skattesida og når det gjeld næringspolitikken elles, er me
i gang med ei omlegging i grøn retning. Den omlegginga
skal me forsterke i dei komande åra, slik at det vil vise
seg i skattepolitikken, og det vil vise seg i næringspolitik­
ken. Og så får me telje hvor mange grøne arbeidsplassar
det har vorte. Men eg er heilt sikker på at den politikken
Regjeringa skal føre framover, skal både vere offensiv og
sikre fleire arbeidsplasser, ikkje minst sikre at me får ein
industri som omstiller seg i grøn retning. Det vil Noreg
tene på.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Eirin Kristin Sund (A) [15:32:50]: Vi er nå helt i star­
ten av en ny fireårsperiode, der det er mange utfordringer
som ligger og venter på oss, men det er like mange mulig­
heter. En av våre aller største utfordringer som krever at
en ser muligheten og tar muligheten, handler om den glo­
bale oppvarmingen og de klimaendringene som vi ser. Ut­
slipp av klimagasser er den viktigste miljøsaken, og global
oppvarming er uløselig knyttet til kampen mot fattigdom.
I Regjeringens politiske plattform er klimaet løftet fram
som ett av hovedområdene. Hele plattformen er gjennom­
syret av det. Norge skal være et foregangsland når det
gjelder miljøpolitikk. Vi skal sikre at framtidige genera­
sjoner har tilgang til et godt miljø, stabilt klima og rikt
naturmangfold. Derfor må hensynet til miljøet være gjen­
nomgripende i alt det vi foretar oss. Norge skal bygge sin
politikk på prinsippet om en bærekraftig utvikling og en
forsvarlig forvaltning av naturressursene.
Klimaendringene rammer urettferdig. Det er urettfer­
dig på tvers av både generasjoner og landegrenser. De aller
største problemene rammer de fattigste landene, mens de
historisk er skapt av den rike delen av verden, og de ram­
mer oss her og nå. Derfor la Regjeringen i vår fram både
en utviklingsmelding og en melding om norsk utenrikspo­
litikk, som begge setter klimaet sentralt på dagsordenen.
Her framheves sammenhengen mellom klimautfordringe­
ne og utenrikspolitikken. Vi viser hvordan klimaet og ener­
gipolitiske interesser inngår som en integrert del av norsk
utenrikspolitikk. Løser vi ikke klimakrisen, vil den over
tid forsterke verdens fattigdomsproblem i en slik grad at
de blir uoverkommelige. Gjør vi ikke betydelige framskritt
for å løse verdens fattigdomsproblem, vil veldig mange
utviklingsland verken kunne eller ville være med på den
globale klimadugnaden vi nå trenger.
Den eneste måten vi i den rike verden kan få verdens
fattige land med på en forpliktende klimaavtale på, er at vi
tar store deler av regningen selv. Den fattige verden kom­
mer ikke til å bli med på en ny Kyoto­avtale hvis det inne­
bærer at den forsinker deres vei ut av fattigdommen. For
dem er kampen mot sult, fattigdom og nød i dag viktige­
re enn kampen mot global oppvarming i morgen. Derfor
må vi ta store deler av de regningene som kommer. Derfor
bør også de rike landene investere i miljø og rensetekno­
logi i fattige land, slik at det også bidrar til å løfte folk ut
av fattigdommen. Det vil kreve massiv overføring av ka­
pital, kunnskap og teknologi fra de rike landene til de fat­
tige landene. For første gang vil utviklingslandene settes i
en posisjon der de kan stille makt bak kravene om en mer
rettferdig økonomisk verdensorden.
For å unngå at temperaturen på jorden øker med over
2 grader i forhold til førindustriell tid, må de globale ut­
slippene reduseres med 50--85 pst. innen 2050. I 2020 må
industrilandene redusere utslippene med 25--40 pst., mens
utslippsveksten i utviklingslandene må begrenses. Derfor
skal Norge arbeide for en mer omfattende og ambisiøs in­
ternasjonal klimaavtale som skal etterfølge Kyoto­avtalen.
Da er det helt avgjørende at en får på plass store kutt
raskt, samtidig som vi må utvikle ny teknologi som kan
gi utslippsreduksjon på lengre sikt.
Vi skal overoppfylle Kyoto­avtalen med 10 pst. Vi skal
skjerpe Norges klimamål slik at de tilsvarer kutt i utslip­
pene på 40 pst. innen 2020. At Norge viser så tydelig at
en faktisk mener det og ikke bare sier det, høstet en jubel
for i Bangkok i helgen.
Regjeringen skal også legge fram en strategi for en vur­
dering av klimapolitikken og behov for endrede virkemid­
ler, herunder de sektorvise klimaforhandlingsplanene. En
ny internasjonal klimaavtale nødvendiggjør en revisjon av
nasjonale mål og virkemidler og en ny vurdering av hvor­
dan Norges samlede innsats bør innrettes. Det skal også
lages en konkret handlingsplan for alle sektorer med hen­
syn til hvordan det norske samfunnet må forberede seg på
å leve med klimaendringer, og hvordan en skal klare å løse
dette.
I alle fall, når jeg hører på debatten i dag, og da kan­
skje spesielt på innlegg fra representanter for Venstre og
Kristelig Folkeparti -- som har et stort engasjement både i
klimaspørsmål og når det gjelder fattigdomsbekjempelse --
lover det godt for hvordan vi skal klare å bruke mulighe­
ten som ligger der, for sammen å oppnå de felles målene.
Hvis vi ikke gjør det som er rett i dag, vil vi bli dømt når
historien skal skrives, og da vil vi bli dømt for at vi gjorde
det rette i dag til det beste for i morgen.
Elisabeth Aspaker (H) [15:38:18]: Skolen er en av
samfunnets aller viktigste institusjoner for å bygge bro til
fremtiden. Skolens hovedoppgave er å gi barn og unge den
nødvendig kunnskapsmessige utrustning for å kunne mest­
re livet og arbeidslivet. Det stiller store krav til skoleeiere,
skoleledere og tusenvis av lærere som hver dag går inn i
norske klasserom. Regjering og storting må ta på største
alvor den bekymring som kommer fra små kommuner, som
selv reiser tvil om man har de nødvendige forutsetninger
for å gi sine elever en like god skole som større kommuner
har.
Det er Høyres utgangspunkt at vi ikke kan tillate oss
å fire på kvalitetskravene i skolen -- av hensyn til elevene
12. okt. -- Trontaledebatt 73
2009

og for at disse skal stå best mulig forberedt i møte med
samfunnet utenfor. Norske elever må uavhengig av bosted
sikres en fullgod grunnopplæring som oppfyller loven, og
som gir den enkelte elev muligheter til å strekke seg og til
å utvikle egne evner og anlegg.
Den rød­grønne regjeringen har på flere områder nær­
met seg Høyre i skole­ og utdanningspolitikken, men det
blir noe halvhjertet over innsatsen, og fortsatt mener SV
det er like viktig med mat som med matte.
Regjeringen har ikke hatt tilstrekkelig trykk på tiltak
for å forhindre at mange elever går ut av grunnskolen uten
å kunne lese og skrive tilstrekkelig og til å kunne full­
føre videregående opplæring. Resultatet er som kjent en
alarmerende høy frafallsprosent.
Regjeringen har så langt heller ikke hatt tilstrekkelig
fokus på hvordan dagens lærere skal få den etter­ og vi­
dereutdanningen et stort flertall av lærerne selv etterly­
ser. Flere lærere er viktig, men det tar tid! Derfor trengs
det nå en storstilt satsing på de lærerne som i dag er i
skolen, for det er de som kan utgjøre forskjellen på kort
sikt.
All forskning viser at lærerens kompetanse er avgjø­
rende for elevens læring. Høyre utfordrer Regjeringen på
en strategi som kan løfte kompetansen hos dagens lærere,
og det må settes inn et særlig krafttak i forhold til nøk­
kelfag som norsk og matematikk -- fordi disse fagene er
viktige døråpnere til forståelse og tilegnelse av kunnskap
i alle andre fag. Høyre utfordrer også Regjeringen på et
skifte i fokus fra det som skjer i skolefritiden, til det som
skjer i skoletiden.
Denne høsten er skolen arena for flere TV­serier, og
det er sikkert flere enn meg som har gledet seg over fram­
gangen til elevene som er med i «Blanke ark». Her har vi
møtt en gruppe elever, langt oppi grunnskolen, med store
faglige problemer, men som etter grundig kartlegging og
skreddersydd opplæring etter kort tid har opplevd forbløf­
fende framgang. Daglige og faglige nederlag er snudd til
daglige og faglige oppturer.
Høyre er opptatt av at hjelpen må settes inn så tidlig
som mulig når elever sliter, men det «Blanke Ark» heldig­
vis viser, er at det aldri er for sent å sette inn god hjelp.
Serien underbygger dessuten betydningen av den tydelige
lærer og den nødvendige kompetansen hos læreren.
Statsministeren har ved flere anledninger etter valget
advart, og mer enn antydet, at det går mot trangere øko­
nomiske tider i kongeriket. Det stiller store krav til en re­
gjering som i tider med romslige budsjetter ikke har vist
vilje og evne til å prioritere skole og kunnskap så høyt som
den burde.
Skole­ og kunnskapspolitikk krever satsing og planleg­
ging i et langt perspektiv. De seksåringene som møtte til
skolestart denne høsten, vil tidligst være ferdig med sin
videregående opplæring i 2021 -- eller om ytterligere tre
stortingsvalg.
Høyre har hatt og vil fortsatt ha skole og utdanning
øverst på sin politiske dagsorden, fordi det handler om vår
fremtidige evne til verdiskaping og til å trygge velferden.
Høyre vil ha en skole med større vekt på kunnskap og
læring, og derfor har vi foreslått en kraftsatsing på etter­
og videreutdanning av lærere med 3 milliarder kr i denne
stortingsperioden.
Godt kvalifiserte lærere betinger at samfunnet klarer
å motivere også de flinkeste studentene til å satse på en
lærerkarriere. Gode elevprestasjoner betinger at elevene
møtes med utfordringer og krav som gjør at de må strekke
seg og utnytte sine evner maksimalt. Gode skoler betin­
ger bevisste skoleeiere og mer systematisk kontakt mellom
skole og arbeidsliv.
Høyre etterlyser også et initiativ fra Regjeringen for å
sikre at de nasjonale prøvene blir et godt verktøy for bedre
læring, uansett størrelse på kommune og skole. Oslo kom­
mune er kanskje det aller beste eksemplet på hva som kan
oppnås når resultatene fra nasjonale prøver blir brukt på
en klok og systematisk måte.
Kari Henriksen (A) [15:43:27]: Jeg var ca. tolv år
første gang jeg møtte en person fra Afrika i Norge. I dag
har jeg venner fra mange verdenshjørner. Aida, Maryam,
Faisal og Akrami er noen som gjør at jeg berøres når det
er ekstremvær på Filippinene, terror i Afghanistan, uro i
Somalia eller valgopptøyer i Iran.
Nesten hele verden er blitt en del av min hverdag.
Mangfoldet og nærheten mellom mennesker i verden gjør
at vi trenger mer fellesskap, ikke mindre; flere møteplas­
ser, ikke færre; mer dialog, ikke mindre. Sosialdemokra­
tisk politikk har alltid handlet om å sette folk fri. Jeg er
glad for at Regjeringens nye plattform fører videre at 1 pst.
av brutto nasjonalprodukt skal gå til utvikling og bistand.
Vårt mål om at alle skal med, må også gjelde utover egne
grenser. Jeg er stolt over at Regjeringen ikke valgte å finan­
siere skattekutt med reduksjon i bistanden, slik partier på
høyresiden ville.
Før valgkampen kom ordentlig i gang, hørte vi at Norge
skulle forandres i løpet av 100 dager etter valget. Hoved­
budskapet var klart: Det skulle skapes et annerledesland.
Fremskrittspartiet ville ikke ha det Norge som hvert år
kåres til et av verdens beste land å bo i. Jeg er takknem­
lig over å bo i Norge. Å gå til Stortingets åpning i følge
med barnebarna er ikke mulig i alle land. Vi beveger oss
like trygt og uten frykt til Stortingets åpning som til valg­
urnene. Det er ikke slik i alle land, og disse ytterpunktene
handler om politiske valg.
Vi har levekårsutfordringer, og arbeid til alle er et av
de viktigste velferdsmålene vi har. Vest­Agder er et slags
Mini­Norge -- der har vi dårlige levekår, og vi har noe av
verdens beste næringsliv og industri. Vi er dårlig på like­
stilling, vi har lav yrkesdeltakelse blant kvinner, og vi har
liten utdanning og mange uføre. Samtidig er Vest­Agder
verdensledende når det gjelder bedrifter og fagfolk innen
prosess­, offshore­ og klimaindustri, og vi har en fantas­
tisk natur -- sjø og hei -- som takket være en rød­grønn
politikk nå er mer tilgjengelig for alle.
Farsund Aluminium Casting AS var på konkursens
rand i vinter. Ca. 200 ble permittert. Takket være statlige
garantiordninger våget investorer å satse, og bedriften har
nå 170 i arbeid. Innen offshore og skipsverftsindustri er
det usikre tider framover. Finanskrisen er ikke over, og vi
trenger en aktiv statlig medvirkning til omstilling og ut­
12. okt. -- Trontaledebatt
74 2009

danning for at de negative konsekvensene skal bli færrest
mulig. I Vest­Agder ville høy arbeidsledighet ramme eks­
tra hardt fordi vi har de store levekårsutfordringene. Re­
gjeringens plattform for de neste fire årene tar tak i disse
store og overordnede utfordringene: robuste velferdsord­
ninger, fornuftig statlig styring av finans­ og næringsliv,
rettferdighet, fellesskap, solidaritet nasjonalt og interna­
sjonalt. I disse jakttider tillater jeg meg å kalle plattfor­
men for nesten en innertier -- i alle fall er det en sabla god
nier!
Likestilling handler om lønn og arbeidsforhold. Mange
kvinner har dårlige levekår fordi de jobber i såkalte kvin­
neyrker. I butikker som selger bygningsvarer, elektriske
artikler eller biler, jobber menn i hele stillinger. Der det
selges tøy og smykker, jobber kvinner deltid, og de får
ikke hele stillinger. Høyresiden vil overlate slike utford­
ringer til markedet, men markedet regulerer ikke likeverd
og solidaritet. Det regulerer heller ikke forebygging, som
representanten Hadia Tajik så riktig påpekte. Regjeringens
klare signaler om å handle både med hensyn til heltid og
likelønn er nødvendig.
Barn og unge har fått tydelig plass i vår politikk for de
neste fire årene. Vi skal ha tidlig innsats og bedre forebyg­
ging. Det er bra. Vi skal ha flere studieplasser, mer opp­
læring der de unge bor, og kamp mot frafall i skolen er
også viktige tiltak. En god offentlig fellesskole skal være
en arena der læring og vennskap kan utvikles på tvers av
bakgrunn og sosiale og økonomiske skillelinjer.
For å få til alt dette er det nødvendig med fortsatt fag­
lig­politisk samarbeid, noe høyresiden for øvrig vil ha
mindre av, og økte internasjonale forpliktelser. I en tid der
dialog og samarbeid mer enn noen gang er påkrevd, vil Ar­
beiderpartiet og Regjeringen styrke ordninger som ansvar­
liggjør, skaper dialog og utvikling til felles beste for klima,
næringsliv, arbeidstakere, fellesskapet og enkeltpersoner,
hjemme og ute.
Torgeir Trældal (FrP) [15:48:54]: Fremskrittspartiet
ønsker en landbrukspolitikk der man går fra politisk sty­
ring over til å anse bonden som en selvstendig nærings­
drivende på lik linje med andre småbedriftsledere i lan­
det. Bondens oppgave er å produsere god, sunn og trygg
mat -- ikke å stå med lua i hånden overfor byråkratene i
departementene.
Fremskrittspartiet vil legge til rette for matproduksjon,
og ikke for en slags ordning med samfunnsgartnere. Nors­
ke bønder må få et enklere regelverk å forholde seg til og
i større grad frigjøres fra offentlig styring. Arbeidet med
å forenkle og modifisere jordbruket har stoppet helt opp
med den rød­grønne regjeringen. Fremskrittspartiet mener
at det er på tide at regjeringen Stoltenberg viser handle­
kraft og gir bøndene mulighet til selv å bestemme hvor­
dan de vil drive sin egen virksomhet. Det må være et para­
doks at det siden år 2000 er blitt over 20 000 færre bønder
i Norge, samtidig som produksjonen faktisk har økt. Det
er også et paradoks at med Senterpartiet i regjering har
avviklingen av norsk landbruk nådd nye høyder.
Fremskrittspartiet beskyldes for å være den største trus­
selen mot norsk landbruk, men i praksis har vi sett at den
rød­grønne regjeringen, med Senterpartiet i spissen, nær­
mest har startet avvikling og nedleggelse for nesten alle
norske bønder. Fremskrittspartiet er opptatt av at vi må få
en gjennomgang og en endring av jordloven, og det er vik­
tig at det kommer opp. I dag er det kun på papiret at bon­
den selv får bestemme over egen jord. Alle bønder har fått
merke at i praksis er det byråkratene i Landbruksdeparte­
mentet og myndighetene som bestemmer hvordan jorden
skal benyttes, og ikke bonden selv. Det er på tide at bonden
selv får noe han skal ha sagt.
Fremskrittspartiet vil gjennomføre full eiendoms­ og
produksjonsfrihet for matprodusentene. Behovet for da­
gens system med støtteordninger vil gradvis reduseres. Vi
vil også innføre en kompensasjon som i en periode støt­
ter dem som på en negativ måte vil bli vesentlig berørt av
endringer i landbrukspolitikken. Vi mener også at det må
settes i verk omstillingstiltak for dem som ønsker å få fram
nye næringer i landbruket og markedsrette sin produksjon.
Med Fremskrittspartiet i regjering ville norske bønder fått
en betydelig skatte­ og avgiftslette.
Norsk industri kan styre mot en av de største krisene
i landets historie. Regjeringen har ikke forstått at deres
jobb er å stimulere til økt verdiskaping i næringslivet. Det
eneste Soria Moria II­erklæringen fokuserer på, er en ny
eierskapsmelding der man skal vektlegge samfunnsansvar
til bedrifter med statlig eierandel. Hva vil egentlig regje­
ringen Stoltenberg gjøre for å stabilisere rammebetingel­
sene for det private næringslivet? Det har vi ikke sett mye
til i Soria Moria II­erklæringen. Dette fører dessverre til
mindre mulighet for langsiktig tenkning og verdiskaping,
og vi er nødt til å forbedre rammebetingelsene og styrke
infrastrukturen slik at Norge som et høykostland settes i
stand til å være konkurransedyktig mot resten av verden.
Når vi ser at Norsk Hydro flytter avdelinger til Qatar, er
det bl.a. fordi Qatar kan gi dem en sikrere og bedre kraft­
avtale som er mye mer forutsigbar og konkurransedyktig
enn det vi kan i Norge, som er styrt av den rød­grønne re­
gjeringen. Tar man et eksempel fra Norge, ser man at over
150 personer ble overflødige ved Aker Verdal på grunn av
tørken. Oljetørken slo inn der som ellers i industrien.
Regjeringen Stoltenbergs innsats bl.a. under valgkam­
pen var bare å prate og prate og være til stede på Aker Ver­
dal. Det var ikke mindre enn fem ministere og to statssek­
retærer som var til stede og så på problemene. Det minner
meg faktisk om Norge i 1030, da Olav den helligste reiste
rundt for å signe landet. Det var det de holdt på med i
valgkampen -- de skulle signe landet.
Nei, norsk industri trenger ikke statsråder som bare
snakker. Norsk industri trenger handlekraft, og det er det
bare Fremskrittspartiet som kan gi. Industrien trenger gode
rammebetingelser, og det kan vi gi.
Det er for meg et paradoks at Regjeringen er mer opp­
tatt av å kjempe mot oljeleting utenfor Lofoten enn av å
engasjere seg i norsk industri, i kampen for arbeidsplas­
ser, hvor det også skal utvikles en ny teknologi. For enten
må leverandør­ og verftsindustrien omstille seg i retning
av fornybar teknologi, eller det må gis nye muligheter
innen olje­ og gassindustrien. Det aller mest fornuftige er
en kombinasjonsløsning her.
12. okt. -- Trontaledebatt 75
2009

Fremskrittspartiet vil bidra til partnerskapsløsning mel­
lom staten og private, der staten bidrar til å stimulere pri­
vate investorer til å satse risikokapital og kompetanse på
ny næringsutvikling. Formålet er å styrke de privates rolle
i norsk næringsliv -- i samarbeid med staten.
Presidenten: Presidenten vil bemerke at det holder vel
å kalle Olav for «den hellige», ikke nødvendigvis «den
helligste», på det tidspunkt.
Marianne Aasen (A) [15:54:22]: Norge er et rikt land.
Vi er ett av svært få land i verden som ikke har hatt behov
for å ta opp lån for å komme oss gjennom finanskrisen.
Det gir oss en handlefrihet mange misunner oss. Men Nor­
ges viktigste formue er ikke olje og gass. Norges viktigste
formue er folk.
Arbeidskraft og kompetanse er den viktigste kilden til
framtidig inntekt. Derfor har den rød­grønne regjeringen
brukt de siste fire årene til å investere i barn og i kunn­
skap. Det skal vi fortsette med. Det hver enkelt av oss kan
bidra med til fellesskapet, er vår viktigste ressurs.
Å satse på god utdanning for alle er og vil alltid være
noe av det viktigste vi som samfunn kan gjøre. Skal vi
sikre framtidig verdiskaping, et lønnsomt næringsliv og
mange dyktige bedrifter, må vi ha et godt utdanningssy­
stem. Skal vi ha en velferdsstat i utvikling til beste for alle
som trenger den, må vi også ha et godt utdanningssystem.
Skal vi gi alle eldre en trygg eldreomsorg og alle barn en
god skole, må vi ha kompetente helsearbeidere og skoler­
te lærere. Dessuten: Utdanning og kompetanseutvikling er
nøkkelen til å løse mange av de problemene som blir tatt
opp av ulike partier og mange debattanter i dagens debatt.
I tillegg er utdanning en svært viktig del av den en­
keltes liv. Veien vår gjennom utdanningssystemet former
i stor grad framtiden for hver enkelt av oss og hvordan vi
kommer til å leve livet vårt. Uansett hvor langt eller kort
utdanningsløpet ble, uansett om man var skoleflink eller
ikke: Skolene vi gikk på, den høyere utdanningen vi tok,
eller ikke tok, påvirker i stor grad hvor vi havner her i livet.
Derfor er det svært avgjørende at det skoleløpet som star­
ter i en alder av seks år, og som uansett varer en betyde­
lig del av livet, er så bra som overhodet mulig. Vår jobb
som politikere må være å gjøre denne veien så lærerik, så
spennende og så utviklende som vi klarer.
Denne regjeringen satser på utdanning. Vi ønsker en
helhetlig skoledag, og at det er et mål i seg selv. Vi vil fort­
satt satse på å styrke realfag og språk, og vi vil prioritere
leksehjelp gjennom SFO.
Fortsatt er det en viktig nøkkel å øke lærerkompetan­
sen. Skoleledelse har vært underprioritert tidligere, og det
er mange ledd fra utdanningsministeren og fra Stortinget
fram til den enkelte elev i hvert eneste klasserom. Derfor
må vi fortsette den satsingen. Vi må iverksette tiltak mot
dem som slutter for tidlig, som av ulike grunner faller ut,
og som kalles «drop­out». Vi må bruke mer penger på
utdanningssektoren.
I forskningen ligger svarene på mange av de proble­
mene vi møter. Der ligger svarene på hvordan vi skal be­
kjempe sykdommer vi står maktesløse overfor. Der ligger
svarene på hvordan vi skal få arbeidslivet til å funge­
re enda bedre og ha plass til alle. Finanskrisen kunne ha
blitt katastrofal om ikke økonomifaget hadde utviklet seg
siden forrige gang verden så finanssektoren nesten kol­
lapse. I forskningen ligger ikke minst svarene på hvor­
dan klimautfordringene kan løses. Som flere talere har un­
derstreket tidligere her i dag: Klimatrusselen er vår tids
største politiske og naturvitenskaplige utfordring. Derfor
er det svært viktig for oss å fortsette opptrappingen av
klimaforskningen i Norge, i tillegg til alle andre tiltak,
selvfølgelig.
Mennesker har evne til å lære hele livet. Vi vil der­
for legge til rette for et utdanningssystem som stimulerer
små barns nysgjerrighet. Vi vil legge til rette for at utdan­
ning fortsetter å stimulere, og for at det skal være lærerikt
og morsomt i det lange løp. Vi vil at dette utdanningslø­
pet skal være slik at det gir mening å snakke om livslang
læring.
Presidenten: Møtet avbrytes nå. Nytt møte settes
kl. 18 for fortsatt behandling av sak nr. 1 på dagens kart.
Forlanger noen ordet før møtet heves? -- Det er ikke
skjedd. Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 15.59.
12. okt. -- Trontaledebatt
76 2009

Møte mandag den 12. oktober 2009 kl. 18
President: M a r i t N y b a k k
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 4)
Man fortsatte behandlingen av
s a k n r . 1
Debatt om Hans Majestet Kongens tale til det 154. stor­
ting ved dets åpning og melding om Noregs rikes tilstand
og styring
Presidenten: Presidenten drister seg til å si at det blir
en lang kveld!
Tord Lien (FrP) [18:01:13]: Det er alltid en glede å
holde første innlegg etter pausen.
Dagens debatt skal først og fremst se framover, primært
til det neste året, men i og med at dette er første trontale­
debatt i en ny fireårsperiode, må det være lov å forvente
også noe mer langsiktighet.
Mange av de rød­grønne talerne i dagens debatt har
snakket om ønsker om framtidens velferdstilbud og fram­
tidens verdiskaping, men også om klimautfordringene.
Årsaken til at vi i Norge i dag leverer mer velferd for
våre innbyggere enn mange av de landene det er natur­
lig å sammenligne oss med, kan grovt sett deles i to: Den
ene faktoren er at vi har vært så heldige fra naturens, eller
Vårherres, side at vi har funnet og utvunnet olje på norsk
kontinentalsokkel.
Det andre er at vi har et næringsliv som innenfor de
fleste sektorer har meget høy produktivitet og konkurran­
seevne. I sum har disse to forholdene gjort at vi har kunnet
utvikle et samfunn som av FN har blitt kåret til det beste
å bo i.
Situasjonen er imidlertid nå slik at vi er svært avhen­
gig av inntektene fra petroleumssektoren. Det vil vi være
i mange år framover, men samtidig er det klart at inntek­
tene fra petroleumssektoren i framtiden gradvis vil utgjø­
re en mindre andel av nasjonens inntekter -- en trend som
selvsagt vil bli kraftig forsterket dersom de viktige oljeres­
sursene utenfor Senja, Lofoten og Vesterålen blir liggende
uutnyttet. Denne trenden vil sammenfalle med at befolk­
ningen blir eldre, og dermed blir behovene i helse­ og om­
sorgssektoren dramatisk større. I sum er disse trendene en
alvorlig utfordring for velferdsstaten.
For at prioriteringene i framtiden ikke skal bli for knall­
harde, må vi først og fremst øke effektiviteten i næringsli­
vet og i de velferdsproduserende delene av offentlig sektor.
Da må vi ikke bare erstatte inntektene fra petroleumssek­
toren, men vi må også øke verdiskapingen i resten av sam­
funnet tilstrekkelig til at vi klarer å finansiere det løftet i
helse­ og omsorgssektoren framtiden vil kreve av oss uten
at det går ut over velferden for resten av samfunnet.
Løsningen på dette har ikke Fremskrittpartiet tro på
at vi kan sitte her og vedta i dag. Disse svarene er det
de som i dag går på barneskole og videregående skole,
som skal finne fram til når de en gang i framtiden går
fra å være elever til studenter og forskere i høyere ut­
dannings­ og forskningsinstitusjoner. Det samme gjelder
også for klimautfordringene. Hvordan vi og resten av den
industrialiserte verden skal klare å opprettholde veksten
i verdiskapingen, men med mindre karbonutslipp, er det
faktisk ingen som har svaret på i dag. Også denne utford­
ringen er det dagens og framtidens studenter og forskere
som forhåpentligvis vil finne svaret på.
Denne anerkjennelsen går jeg ut fra at det er bred enig­
het om i Det norske storting. Det var derfor med undring
jeg hørte statsministerens innlegg i dag. Der var nyskaping
og innovasjon så vidt nevnt i en bisetning, uten noen som
helst konkretisering og heller ingen visjoner om hvordan
vi skal videreutvikle kunnskapsnasjonen Norge, selve bæ­
rebjelken for den framtidige verdiskapingen og velferden
i landet vårt.
Når man ser på den andre Soria­Moria erklæringen,
er det kanskje ikke så rart at de rød­grønne ikke har lagt
særlig vekt på høyere utdanning og forskning. Fraværet av
konkrete tiltak og visjoner er også der overveldende. De
eneste tiltakene i hele utdanningssektoren er mer skolefri­
tidsordning og lovfesting av flere lærere i skolen. Frem­
skrittpartiet mener at begge disse tiltakene ikke er riktig
vei å gå. Alle internasjonale undersøkelser viser at det
først og fremst er kunnskapsformidlernes og skoleledernes
kvalitet som er viktig, ikke kvantiteten.
Når det gjelder høyere utdanning, er det med stor grad
av undring jeg noterer meg at et nødvendig løft i studen­
tenes kjøpekraft nok en gang er tilsidesatt, et løft som
helt klart ville kunne være et viktig bidrag til å øke stu­
dieprogresjonen for mange studenter. Jeg forstår at SV
ikke kan vinne alle kampene der SVog Arbeiderpartiet er
uenige, men hvordan SV klarer å tape en kamp der SVog
Arbeiderpartiet før valget var enige, forstår jeg ikke.
Så sier Regjeringen at de vil øke basisbevilgningene
til høyere utdanning. Det skulle også bare mangle. Re­
gjeringen legger til grunn at antallet studenter i perioden
vil øke fra 220 000 til 300 000. Spørsmålet som så langt,
både i denne debatten og i Soria Moria­erklæringen, blir
stående ubesvart, er om budsjettene i tillegg vil mulig­
gjøre et helt nødvendig kvalitetsløft for høyere utdanning.
Alternativet til denne økningen er at universiteter og høy­
skoler enten må kutte ytterligere i kvaliteten på utdannin­
gen eller på den forskningsinnsatsen de i dag leverer. Det
har ikke Norge råd til skal vi løse dagens og framtidens
utfordringer.
Linda C. Hofstad Helleland (H) [18:06:31]: Fordi
alle mennesker er født forskjellige med ulike ønsker og
behov, er friheten til å velge hvordan man skal leve sine
liv, viktig for Høyre.
Følelsen av frihet kan være så mangt, men friheten
mange verdsetter i hverdagen, er f.eks. friheten til å velge
oppdragelsen til barna sine og å velge hvilken skole de
skal gå på.
Em. 12. okt. -- Trontaledebatt 77
2009

Frihet henger tett sammen med ansvar. I Høyre har vi
tro på at det gode liv følges opp av ansvar for eget liv. Vi
er alle enige om at barna er foreldrenes fremste og største
ansvar i livet. Vi i Høyre er opptatt av å sikre at foreldrene
får beholde det ansvaret.
Virkeligheten for familiene er at hverdagen oppleves
forskjellig. Nettopp derfor må utfordringene i hverdagen
for de ulike familiene være viktig når vi i Stortinget nå
skal legge rammene for fremtidens familiepolitikk.
Høyre vil i denne perioden arbeide for at familier skal
ha økt grad av valgfrihet, noe som betyr at vi vil sikre at det
er foreldrene selv som skal finne ut hvordan de skal for­
dele fødselspermisjonen, og vi vil selvfølgelig også sikre
kontantstøtten.
Statens oppgave er ikke å ta ansvar for alle til enhver
tid, men å ta ansvar for dem som virkelig trenger det mest.
Skal den enkeltes frihet ivaretas, trenger vi staten til å sikre
oss mot overgrep og garantere for våre grunnleggende
behov.
Velferdsstaten er vår felles forsikring. Staten skal bidra
når enkeltmennesket og familien ikke er i stand til å ivareta
egne velferdsoppgaver. Den skal ikke erstatte den velferd
vi kan skape selv.
Den siste tids avisoppslag om forholdene innenfor bar­
nevernet er en alvorlig advarsel til oss som sitter på Stor­
tinget. Det er en advarsel om at alle de barna som havner
utenfor, de som vokser opp i hjem med psykiatri, med vold
og med rus -- de svakeste av de aller svakeste -- der har
staten sviktet. Velferdsstatens forsikring dekker åpenbart
ikke disse barna. Å rette opp i den svikten må åpenbart
være en av de aller viktigste oppgavene som dette stortin­
get står overfor de neste fire årene. Jeg håper og tror at alle
partiene sammen kan stå opp for disse barna. Men jeg må
likevel innrømme at jeg er litt i tvil om det vil skje, for etter
å ha lest Soria Mora II kan man ikke unngå å registrere
Regjeringens iver etter å regulere alle deler av barns opp­
vekst. Når man samtidig svikter de barna som trenger det
aller mest, framstår iveren etter en statliggjøring av alle de
ressurssterke barna ganske så underlig. Det må være mulig
ikke å dytte staten på alle de foreldrene og alle de fami­
liene som ønsker minst mulig innblanding fra staten, og
heller prioritere å være der for dem som trenger det mest.
Da jeg leste regjeringserklæringen og spesielt om fami­
liepolitikken, var det et slagord fra Unge Høyre som stod
ganske klart for meg, nemlig «Grenser for politikk». Det
slagordet er mer aktuelt enn noen gang fordi politikk også
handler om å sette grenser for politikk. Vi som politike­
re skal ikke blande oss inn i ett og alt -- nei, snarere tvert
imot. Vår oppgave er å gi borgerne frihet til å leve et liv de
selv ønsker seg, og bistå sånn at det er mulig. Politikk er
ikke bare å ha makt, men faktisk å avgrense makt. Det kan
man ikke lese ut av denne plattformen. Derimot kan det i
stor grad se ut som man legger opp til stadig større inn­
gripen gjennom reguleringer og statlig innblanding på alle
plan, som f.eks. kontantstøtten og de politiske grepene for
å sikre at alle barn går i barnehage, fedrekvoten som spi­
ser av den delen av permisjonen som foreldrene i dag fritt
kan råde over, og sånn som vi leser Soria Moria II, er veien
heller ikke lang til en ordning med obligatorisk barnehage.
Alle disse forholdene bidrar til å umyndiggjøre foreld­
rene i forhold til barna deres. Det undergraver tilliten til
menneskene, og det bidrar til en ansvarsforskyvning fra
borger til stat. Dette er etter Høyres syn en uheldig ut­
vikling, hvor troen på mestring av eget liv stadig svekkes,
avhengigheten til staten øker, og et mer strømlinjeformet
samfunn utvikles.
Det hadde vært interessant om regjeringspartiene i
denne debatten kunne klargjøre om familiene fortsatt får
beholde ansvaret for barna sine, eller om vi nå med raske
skritt nærmer oss en statliggjøring av barndommen.
Tove­Lise Torve (A) [18:11:58]: Norge er et godt land
å bo i. Jeg er stolt over vår solidariske samfunnsmodell,
og jeg er motivert til å videreutvikle velferdssamfunnet
gjennom mitt virke som nyvalgt stortingsrepresentant.
Jeg har vært så heldig å komme i justiskomiteen, og
jeg er ikke helt sikker på om det er tante Sofie eller po­
litimester Bastian som er mitt forbilde, men sannsynligvis
vil det bli en kombinasjon. Noe av det aller viktigste for
oss i regjeringspartiene er å sørge for trygghet. Krimina­
litet skaper utrygghet. Regjeringen har derfor satt i gang
en rekke tiltak for å bekjempe kriminalitet, og flere vil
komme i den stortingsperioden vi akkurat har begynt på.
Jeg er veldig fornøyd med innsatsen til justisministeren
vår. Han har i løpet av fire år vist en imponerende handle­
kraft og gjennomført tiltak som bidrar til økt trygghet for
folk flest. Han har bl.a. sørget for en rekordstor utviding
av antall plasser i politiutdanningen. I 2003 ble det tatt inn
240 studenter, mens det i 2010 tas inn hele 720. Det er også
opprettet 460 sivile stillinger som frigjør store ressurser
til mer direkte politiarbeid. Arbeidstidsavtalen med poli­
tiet utgjør i tillegg 230 årsverk. Disse tiltakene vil gi inn­
byggerne mer synlig og handlekraftig politi. Det er svært
viktig at ressursene kommer hele landet til gode.
I Møre og Romsdal opplever vi nå en vanskelig situa­
sjon. Politimesteren i Nordmøre og Romsdal politidistrikt
foreslår nedleggelse av lensmannskontor for å oppfylle
budsjettet. Det betyr at store landkommuner og Norges
fjerde største øy, Smøla -- som for øvrig ikke har fast­
landsforbindelse -- kan bli stående uten lensmannskontor.
Innbyggerne føler at tryggheten blir dårligere. Jeg mener
at folk som bor i distriktene, skal ha et like tilgjengelig
politi som i byene.
Fremskrittspartiet har en enkel løsning på kriminalite­
ten i Norge. Løsningen er bl.a. strengere straffer. Dette er
en lettvint politikk og vil ikke føre til mindre kriminalitet.
Tvert imot, fagfolk hevder at Fremskrittspartiets politikk
vil føre til mer rusmisbruk, mer vold, flere henleggelser
og lengre soningskøer. Høyere fartsgrenser og en utarming
av UP vil i tillegg gi flere trafikkulykker.
Regjeringspartienes tilnærming er mye mer helhet­
lig. Vi vil forebygge bedre, oppklare mer, reagere ras­
kere og rehabilitere flere. Det er selvsagt viktig at for­
brytelser oppklares så raskt som mulig, og at de som
utfører de kriminelle handlingene, får straff som for­
tjent. Det er opplagt. Det er også viktig at ofrene og
deres pårørende blir tatt på alvor. Spesielt vil jeg fram­
heve viktigheten av at barn og ungdom som melder fra,
Em. 12. okt. -- Trontaledebatt
78 2009

må bli tatt på alvor. Rettssikkerheten til ofrene må alltid
ivaretas.
Jeg er spesielt stolt av justisministeren når det gjelder
innsatsen mot vold i nære relasjoner. Storberget har gitt
dem som utsettes for vold i heimen, håp om at det går an
å komme seg ut av mishandlingen. Flere kommuner har
laget egne lokale handlingsplaner mot vold i nære relasjo­
ner. Dette er viktig både for å forebygge og hjelpe dem
som utsettes for vold innen husets fire vegger.
En av de største utfordringene i bekjempelsen av kri­
minalitet er å sørge for at de som har sonet straffen sin,
ikke begår nye kriminelle handlinger. Det er derfor av­
gjørende at kriminalomsorgen har høy kvalitet, slik at de
straffedømte kan fungere som likeverdige borgere når de
har sonet straffen sin. Dette blir et særlig viktig satsings­
område for Regjeringen i den kommende stortingsperio­
de.
Vi vet at rundt 60 pst. av dem som sitter i fengsel, har
et rusproblem. Det er uforståelig at det fins narkotika i
fengslene. Dette gjør det selvsagt vanskelig å være rusfri,
og mange av dem som sitter inne, har heller ikke arbeid
eller bolig. Dessverre har flere av disse opplevd vanskelige
oppvekstvilkår.
For virkelig å få bukt med kriminaliteten er forebyg­
ging det aller, aller viktigste. Ungene må slippe å vokse
opp med foreldre som ruser seg, utøver vold eller utsetter
ungene sine for omsorgssvikt.
Vi må sørge for at færrest mulig dropper ut av videre­
gående skole. Vi må sørge for at boligmarkedet er til­
gjengelig for alle. Vi må hjelpe ungene og ungdommene
som sliter med psykiske problem eller har et rusproblem,
så tidlig som mulig.
Lykkes vi med den forebyggende politikken, unngår vi
at mange havner i kriminelle miljøer. Ingen ønsker å bli
kriminelle. Alle ønsker å leve gode liv med jobb, bolig og
familie.
Jeg ser virkelig fram til å være med på å utforme dette
politikkområdet de fire neste årene.
Statsråd Bård Vegar Solhjell [18:17:17]: Omgrepet
«arbeidslinja» kjenner vi frå velferds­ og arbeidsdebatten.
I framtida må vi supplere den med «utdaningslinja». Ut­
daningslinja betyr at alle menneske må få tilgang til den
kunnskapen og den kompetansen dei treng. Kvifor er det
så viktig? Jo, for det første: Ingen andre land i OECD­
området har så få stillingar og funksjonar i samfunnet for
ufaglærte, altså for dei som har mindre enn vidaregåande
utdaning. Av alle land i OECD­området har vi rett og slett
det arbeidslivet med størst behov for kompetanse.
For det andre: Det å ikkje få utdaning gjer at ei mengd
moglegheiter forsvinn. Det er med på å skape sosiale for­
skjellar. Dersom vi ser på ungdom som har fullført vida­
regåande skule, er det nesten ingen som står utafor arbeid
eller utdaning i alderen 20--24 år. Av dei som har droppa
ut av vidaregåande skule, derimot, er ein av fire 20--24­
åringar utan arbeid eller utdaning -- ein av fire.
Eg var for ikkje lenge sidan på Ullersmo fengsel. Der
har over 80 pst. av dei innsette droppa ut av vidaregåande
skule. Det er det det handlar om for mange menneske.
Og for det tredje har kunnskap og kompetanse ein vel­
dig stor eigenverdi, ein stor verdi i gleda av å lære og å
kunne ting, den verdien det har for oss å vere eit danna
og opplyst samfunn, eller å få dei kulturelle opplevingane
som skule og kunnskap er med på å skape, eller -- ikkje
minst -- dei store samfunnsutfordringane, klimaproblema,
det å skaffe nok vatn i verda, der kunnskap er avgjerande
føresetnader for å få det til. Det er desse utfordingane som
Soria Moria II og regjeringsplattforma svarar på.
Lat meg kome med tre hovudinnretningar. Det første
er det eg vil kalle for tidleg innsats. Tidleg innsats betyr
tidleg å gi alle moglegheit til å vere kreative i å få kunn­
skap. Men det betyr òg å førebyggje -- eller som slagordet
til natteramnane, som eg synest er eit godt uttrykk for å
førebyggje: «Vi var der da det ikke skjedde», altså hind­
re at ting går galt. Førebygging eller tidleg innsats dreier
seg om barnehage. No har vi hatt fem år med satsing på
full utbygging. No skal vi ha fem år med satsing på kva­
litet og innhald i barnehagane. Det dreier seg om kvalite­
ten på lærarane i skulen, på lærarutdanninga for å få dyk­
tige lærarar og etter­ og vidareutdanninga, og om å få nok
lærarar. Ingen som seriøst driv med utdaning, kan velje
vekk anten mange nok eller gode nok lærarar i skulen.
For det fjerde dreier det seg om skulefritidsordninga.
Vi veit no frå forsking at både barnehage og SFO har be­
tydning for korleis elevar gjer det på skulen. Då må vi
sørgje for at alle har tilgang til kvalitetsinstitusjonane til
ein rimeleg pris.
Så er det den andre store utfordringa, som er fråfall i
vidaregåande skule. Eg trur det vil vere ei av dei største
samfunnsutfordringane som vi må ta tak i i det neste tiåret.
I heile Europa er fråfallet i vidaregåande skule for høgt. Vi
veit at tidleg innsats, det at elevar har med seg kunnskap frå
grunnskulen, er viktig. Men vi må òg ta tak i ungdomstrin­
net -- gi betre råd, ta sikte på å innføre eit praktisk valfag,
som vi no har sett i gang forsøk med, ikkje minst få fleire
lærlingplassar, vurdere nytenking i heile lærlingordninga
og ha meir praksis innafor yrkesfaga i vidaregåande, der
fråfallet er størst.
Så dreier det seg om høgare utdaning og forsking og
vaksenopplæring, som er så viktig for eitkvart samfunn.
Det vert snakka mykje om at vi i åra som kjem, skal få
ei eldrebølgje. Men vi kunne like gjerne ha snakka om ei
ungdomsbølgje, for det kjem no store ungdomskull. Det
kjem til å verte fleire som søkjer seg til høgare utdaning.
Dei må få eit godt tilbod. Regjeringsplattforma seier òg at
vi skal styrkje basisløyvingane til høgskular og universitet
i åra som kjem, slik at vi kan få opp kvaliteten der.
Så skal vi halde fram med satsinga på forsking, både
i form av ressursar og kvalitet. Vi må òg satse på etter­
og vidareutdaning på forskjellige måtar, bl.a. i arbeidsli­
vet. Vi ser no at styrking av basiskompetanse i arbeids­
livet har vore veldig viktig, og at det vert brukt i mange
norske bedrifter.
Representanten Siv Jensen spurde tidlegare i debatten
om velferdsstaten skal halde fram med å ese ut. I motset­
nad til representanten Siv Jensen er eg for ein større og
betre velferdsstat i framtida. Men ikkje minst er eg for
det fordi utdaning òg er grunnlaget for framtidas velferd
Em. 12. okt. -- Trontaledebatt 79
2009

og verdiskaping. Det er ei investering når vi brukar meir
pengar for på ein god måte å satse på betre utdaning.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tord Lien (FrP) [18:22:39]: La meg begynne med å
takke statsråden for at han i hvert fall nærmer seg noen
konkrete visjoner for fireårsperioden han nå kanskje skal
forvalte. Men jeg opplever jo at det er et lite misforhold
mellom det som blir sagt, og det som blir gjort. Med fire
år med SV­statsråd på dette feltet er fortsatt frafallet i
videregående skole svært høyt, og jeg er helt enig i at det
som har skjedd, ikke gir grunn til å hvile, verken på sine
laurbær eller på annen måte. Det er helt klart et viktig felt
som vi må jobbe sammen for å snu. Statsråden snakker om
at praktiske fag i ungdomsskolen vil redusere frafallet på
vei inn i videregående utdanning. Men man har jo i løpet
av de siste årene kraftig teoretisert yrkesfagene, hvor fra­
fallet er størst. Er det ikke nå på tide å diskutere om vi
skal redusere teoretiseringen av yrkesfagene, nettopp for
å unngå økt frafall i videregående skole?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [18:23:46]: I ca. 15 år
har vi hatt relativt stabile tal for fråfall i vidaregåande
skule. Sist år har vi sett ein liten nedgang, akkurat som vi
har sett ein liten oppgang i korleis Noreg scorar på inter­
nasjonale undersøkingar som måler basisferdigheiter -- her
matematikk og realfag. Så har representanten likevel etter
mitt syn eit godt spørsmål: Korleis skal vi sørgje for at fag­
opplæringa, yrkesutdaninga, treffer dei elevane som lærer
mest ved praksis? Eg trur svaret er: Vi må ha klare krav
til basiskunnskapar. Alle må kunne norsk, matematikk og
engelsk og ha sosiale ferdigheiter. Men det vi no gjer, er at
vi går gjennom læreplanane og ser om dei kan verte meir
praktisk innretta, at vi opnar for eit meir praktisk løp, som
ein del elevar kan ha, og at vi allereie i ungdomsskulen be­
gynner å tenkje på den måten. Det kunne sikkert ha vore
gjort før, men no har vi iallfall begynt å gjere det, vi ser
at retninga verkar. Mange stader er det elevar som no full­
fører på grunn av den tenkinga, og den skal vi halde fram
med.
Elisabeth Aspaker (H) [18:25:01]: Små kommuner
sliter ofte med lærerrekruttering. Nå viser en undersøk­
else fra Utdanningsdirektoratet at de samme kommunene
i langt mindre grad planlegger å benytte resultatene fra de
nasjonale prøvene til å forbedre skolen. Ser utdanningsmi­
nisteren, som Høyre, faren for at dette vil gi elever i små
kommuner et dårligere opplæringstilbud? Og hva vil stats­
råden konkret foreta seg for å motvirke en utvikling der
utkantelever blir tapere i Skole­Norge fordi hjemkommu­
nene deres ikke makter å følge opp skolen og fylle rollen
som skoleeier?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [18:25:38]: Eg skal
berre nyansere biletet litt med å seie at òg dei fleste elevane
i små kommunar, f.eks. i Troms fylke, lærer veldig mykje
på skulen og gjer det bra, og at når vi ser på nasjonale
prøver og samanliknar i høve til kommunestorleik, er det
ingen klar samanheng. Men eg er likevel bekymra særleg
for støtteapparatet og rekrutteringa av kompetente lærarar
i mange små kommunar. Det er ein av grunnane til at vi i
Stortinget for ikkje veldig lenge sidan har vedteke at alle
kommunar skal ha ein kvalitetsrapport om tilstanden på
sentrale faktorar i sin kommune, som skal verte diskutert
og må følgjast opp. Vi har òg sett i gang eit arbeid som har
fått ein del merksemd i det siste, med eit stort nasjonalt
«veiledningskorps» som skal kunne følgje opp kommunar
som særleg slit med at dei ikkje har nok kompetanse sjøl­
ve, og slit med å utvikle ein god nok skule. Det er blant
dei tiltaka vi allereie har sett i gang. Så kan eg love at eg
òg kjem til å vurdere å gå inn i den undersøkinga som er
vorten kjend i dag, og sjå om det er behov for ytterlegare
oppfølging der.
Dagrun Eriksen (KrF) [18:26:50]: Gjennom valg­
kampen ble det lovet fra alle de tre regjeringspartiene at
nå skulle det bli elleve måneders studiefinansiering. Det
er ikke lett å spare i studietiden, og når siste utbetaling
kommer i mai og lønnen ikke kommer før i juli, blir det
trange tider. Statsråden nevnte i sitt innlegg at det er vik­
tig å få til hele utdanningslinjen, og vi hørte også at han
i valgkampen sa at han skulle være en personlig garantist
for at den ellevte måneden kom på plass. Da er jeg nok
litt redd for at det Natteravn­sitatet som statsråden brukte,
heller vil bli brukt her: «Vi var der da det ikke skjedde.»
For hvordan i alle dager klarte man å forhandle bort den
ellevte måneden med studiefinansiering når alle tre par­
tier var enige? Og hvordan føles det når SV taper saker
som de andre er imot, men også taper saker som de andre
er enig i?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [18:27:49]: Spørsmålet
om elleve månaders studiestøtte var sjølvsagt oppe i regje­
ringsforhandlingane, og konklusjonen er at det ikkje står i
Soria Moria­erklæringa at vi skal gjere dette. Det som står
i Soria Moria­erklæringa, er nokre få talfesta ting, men
elles i stor grad formuleringar om retninga på politikken.
Det betyr ikkje at det ikkje skal skje, men det betyr at det
altså ikkje var einigheit om at det skulle stå der talfesta
at det vert innført. Det var derimot einigheit om å priori­
tere ein del andre sider ved høgare utdanning, slik som at
basisløyvingane må auke, studenttal, forsking osv.
Trine Skei Grande (V) [18:28:40]: Jeg vil gjerne for­
følge den samme saken, for dette betyr at Regjeringa ikke
hadde plass til å skrive det -- de ville prioritere plass til
andre ting, men de kan godt gjøre det. Det interessante her
er jo at statsråden har gått til valg på å være garantist for
dette. Da er spørsmålet: Er statsråden fortsatt garantist for
at dette skal gjennomføres i denne regjeringa, eller er det
en garanti som har gått over?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [18:29:09]: Eg er for
alle ting som står i SVs partiprogram, som dette punktet.
Men no har vi forhandla fram ei regjeringsplattform som
er det vi lover veljarane å gjennomføre, dei målsetjingane
vi har gått til val på, og innafor høgare utdanning var det
Em. 12. okt. -- Trontaledebatt
80 2009

brei einigheit om at dei viktigaste prioriteringane var ei
styrking av basisløyvingane til høgskular og universitet,
som er svært viktig -- òg for studentane, dette er noko dei
har vore veldig opptekne av -- og at vi er nøydde til å auke
talet på studieplassar i åra som kjem, fordi det kjem til å
kome veldig mange fleire studentar. Òg fleire ting innafor
høgare utdanning er lagde inn. Så skal eg ikkje utelukke
at det kjem til å skje ting på dette området òg, men det er
ikkje teke med i det som det er einigheit mellom dei tre
partia i Soria Moria om.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Neste taler er Laila Marie Reiertsen, som har en taletid
på 5 minutter.
Laila Marie Reiertsen (FrP) [18:30:25]: Som sjuke­
pleiar hadde eg ikkje trudd at eg i 2009 skulle stå her på
Stortinget sin talarstol og snakka om likelønn. I 20 år har
dette temaet vore prøvd. Det einaste ein har oppnådd, er
å stå på staden kvil -- dessverre. I Soria Moria II ser vi
igjen at likelønn har fått sin omtale, men dessverre utan
noko som helst av størrelse på beløp. Det einaste ein seier,
er at dette får partane ta seg av, anten ein er i LO eller i
Unio. Så skal ein altså begynna å bruka krefter i dei ulike
forbunda på korleis ein skal gjera det, og kor mykje kvar
gruppe skal ha. Har vi ikkje nok bevis for at partane ikkje
klarer dette? Det har vore prøvd ut i tiår, ja det er nærmast
blitt ein tradisjon ikkje å klara det. Og dessutan: Har ein
ikkje snakka nok og fråskrive seg ansvar lenge nok når det
gjeld desse gruppene, som gjer ein så flott innsats i Helse­
Noreg, ein innsats som òg skal visast i inntekt, ikkje berre
i rosande ord?
Framstegspartiet ønskjer handlekraft. Vi har prøvd tid­
legare. Eg viser til forslag frå representanten Siv Jensen i
mai dette året, som dessverre blei nedstemt. Det er leitt at
vi framleis ikkje har klart å få noko på plass. Det er ikkje
rart at ein som arbeider i pleie­ og omsorgsyrket, mistar
trua både på politikarar og på systema. Og ikkje bli forund­
ra over at mange vel bort yrket sitt i nærmaste framtid for
å få betre utteljing i andre jobbar. Då kan ein heller ikkje
klaga over at ein ikkje har nok hender i omsorgssektoren i
åra som kjem -- takk vera ansvarsfråskriving og lita hand­
lekraft frå Regjeringa si side. Er det noko Noreg treng i
åra framover, er det nettopp desse tilsette i denne sekto­
ren. Då har ein ikkje all verda med tid til å gå runde etter
runde på dette viktige området. Rekrutteringsverktøy må
faktisk innehalda noko, og eitt av dei viktigaste stikkorda
her er faktisk lønn. Kvifor er det så vanskeleg for dei som
arbeider med sjuke menneske, å oppnå lønnsendringar frå
Regjeringa? Vi opplevde det i 2000 og i 2001 for lærarane,
og seinast no i 2009 for politiet. Men dette gjeld mange
kvinner, som frå alle hald, verbalt sett, blir sagt å gjere ein
stor innsats, og dei fortener ikkje å bli behandla slik.
Det er leitt at ein framleis ikkje vil setja likelønn
meir på dagsordenen enn ved nokre ord i Soria Moria II,
og at ein gir andre oppgåva å løysa noko der økonomi
i det heile ikkje er nemnt. Eg ser jo sjølvsagt at ingen
fagforeiningar då kan klaga i ettertid, når ein sjølv skal
sitja med ansvaret for fordelinga av lønnsmidlane, om
dei kjem då, til hovudoppgjeret i 2010 ... (presidenten
klubbar).
Terje Aasland (A) [18:33:32]: Næringspolitikken er
en viktig bærebjelke for verdiskaping og høy sysselsetting
og står helt sentralt i Arbeiderpartiets politikk.
Vi har opplevd og opplever sterke endringer i de glo­
bale markedene. Et levende marked den ene dagen kan
være et opphørt marked den neste. Slike endringer gir helt
spesielle utfordringer i næringspolitikken.
Arbeidsløsheten i euroområdet steg til 9,4 pst. i juni.
Det er antydet at i 2011 kan den være på hele 11,5 pst. i
eurosonen.
Når arbeidsledigheten i Norge har ligget på om lag
3 pst., skyldes det flere forhold. Vi har en stor oljerikdom
vi nå har tillatt oss å bruke mer av fordi vi i flere år har
ført en ansvarlig økonomisk politikk. De mange og gode
tiltakene Regjeringen har satt inn for å dempe virknin­
gene av finanskrisen, har hatt større omfang enn i andre
land. Regjeringen har vist handlekraft, og tiltakene virker.
Lav ledighet er også et sterkt uttrykk for en samfunns­
modell som legger til rette for et robust næringsliv hvor
omstillingsevnen og ­viljen er stor.
I en Fafo­rapport som kom tidligere i høst, pekes det
nettopp på den norske samfunnsmodellen og bedriftsde­
mokratiet når man forklarer hvorfor konsekvensene av fi­
nanskrisen er blitt mindre her enn i andre land. Statistik­
ken viser at fra 2005 til 2009 ble det skapt over ti ganger
så mange jobber som i den foregående fireårsperioden. Vi
må helt tilbake til 1950­tallet for å finne en større økning
enn denne veksten. Fire av fem nye jobber kom i privat
næringsliv.
Samlet sett er dette et uttrykk for at soliditeten og ef­
fektiviteten i norsk økonomi og norsk næringsliv er god,
og avliver egentlig de fleste angrep på dagens regjering
opposisjonen har kommet med i denne debatten.
Jeg tror det er viktig å understreke at finanskrisen frem­
deles vil berøre oss. Som statsministeren sa i sin tale, må
vi være forberedt på at bedrifter fortsatt blir nedlagt, og at
arbeidsplasser kan gå tapt. Vi vet at finansmarkedene og
institusjonene er vanskeligere å nå fram hos i dag enn for
noe over ett år siden. Vi vet det finnes gode næringspro­
sjekter som har vanskeligheter med å finne risikovillig ka­
pital. Det er derfor helt nødvendig at Regjeringen fortlø­
pende, i dialog med bedriftene selv, vurderer nødvendige
tiltak som kan avhjelpe situasjonen.
Vi vil derfor legge vekt på gode finansierings­ og støtte­
ordninger. Det næringspolitiske virkemiddelapparatet må
være fleksibelt og dekke næringslivets behov. Vi må satse
enda mer på utdanning, næringsrettet forskning og kom­
petanseutvikling. Dette står helt sentralt i Regjeringens
næringspolitikk.
Regjeringens politiske plattform legger grunnlag for
en bred og helhetlig nærings­ og innovasjonspolitikk, der
gode ideer og omstillingsvilje skal vinne fram.
Et annet viktig fokusområde er den eksportrettede in­
dustrien og tjenesteleverandørbedriftene. Disse utgjør en
stor del av sysselsettingen og verdiskapingen. Mange av
disse bedriftene er verdensledende innenfor sine områ­
Em. 12. okt. -- Trontaledebatt 81
2009

der. En trygg og forutsigbar økonomisk og inntektspoli­
tisk politikk vil være et av de viktigste tiltakene for å
videreutvikle eksportrettede næringer.
Opposisjonen har fra denne talerstolen i dag forsøkt å
framstille Regjeringens næringspolitiske bidrag som økte
administrative byrder, skatter og avgifter. Ja, sågar var
Høyres næringspolitiske talsperson så frimodig at han an­
tydet at det hadde vært manglende vilje i fire år til å dis­
kutere hvordan verdiene skapes. Jeg ble litt forundret over
den påstanden, men etter fem minutter forstod jeg hvorfor.
Høyres næringspolitikk ble så snevret inn gjennom inn­
legget at det var kun ett fokusområde igjen, nemlig skatt.
Ja, helst ingen skatt, var det vi hørte. Dette blir jo en noe
snever inngang til et tema om hvordan verdier skapes.
Opposisjonens uttalelser så langt i denne debatten når
det gjelder næringspolitikken, har selvfølgelig ikke noe
grunnlag i virkeligheten. I dagens utgave av Dagens Næ­
ringsliv kan vi da også lese at optimismen ikke bare ser
ut til å være tilbake i norsk næringsliv, den er rådende i
norsk næringsliv.
Regjeringens politikk bygger på fellesskap, verdiska­
ping og rettferdighet, og at det skal føres en næringspoli­
tikk som legger til rette for et nyskapende, kunnskapsba­
sert og miljøvennlig næringsliv i hele landet. Med andre
ord: Vi legger helheten til grunn for vår næringspolitikk.
Jeg ser fram til at vi også fra Stortingets arenaer og
næringskomiteens arena skal gjøre vårt for å bidra til å
understøtte dette, slik at vi kan videreføre den oppturen vi
nå ser tendenser til, og slik sikre lønnsomme bedrifter og
økt verdiskaping i de neste fire årene.
Ivar Kristiansen (H) [18:38:47]: Dagens trontalede­
batt gir jo begrepet «hyllingstale» nesten en ny dimensjon.
Det fortjener i alle fall et nytt kapittel i internasjonal poli­
tisk sammenheng, når vi fra regjeringspartienes represen­
tanter får den presentasjonen og omtaler av statsråder at de
gjør en jobb på de fleste områder som nesten ikke noen,
uten sammenligning for øvrig, vil kunne være i stand til å
gjennomføre på samme måte. Man sier kanskje ikke fullt
så mye om at all denne hyllesten som kommer dem til del,
er finansiert av oljefelt i Norge som to av de tre regjerings­
partiene nesten systematisk har jobbet imot at det skulle
utvinnes fra.
Jeg tror man burde ta denne debatten med litt større
alvor når man ser på de utfordringene som nasjonen står
foran fremover, hvis ikke olje­ og gassfinansierte inntek­
ter skal smøre statsapparatet i samme tempo som det har
gjort hittil. Og det er veldig mye som tyder på at det er
ikke der man skal hente sine fremtidige inntekter.
Når man kan være så frimodig å si at det eneste punk­
tet Høyre har når vi snakker om næringspolitikk, er skat­
temodell og skattepolitikk, har man sannelig ikke fått sær­
lig mye med seg i norsk politikk gjennom de siste femti
år. Det er kanskje for mye forlangt å tro at det skulle være
tilfellet, men jeg var bare nødt til å nevne det.
Det jeg egentlig skulle snakke om, er norsk forsvars­
politikk, som fortjener mye, mye større oppmerksomhet,
et tema som i løpet av valgkampen knapt ble nevnt som
område blant de utfordringene vi står foran.
Det er en situasjon som preges av stor grad av konsen­
sus. Det er ingen tvil om, også i trontalen, at Regjeringen
har ambisjoner om å klare å oppfylle langtidsplanen for
Forsvaret. Det er gjengitt også i Soria Moria­erklæringen.
Dessverre kan man si at dette er en langtidsplan som en
samlet opposisjon stemte imot. Frykten som ble anført fra
opposisjonspartiene, har dessverre vist seg å bli gjeldende,
fordi det har vært en situasjon med underfinansiering i
forhold til den situasjonen som Forsvaret fra dag til dag
er satt til å skulle utvikle seg i.
Men det er mye positivt å si om norsk forsvarspolitikk,
og graden av enighet -- konsensus -- om langsiktighet går
som en rød tråd gjennom hele denne planen og for så vidt
de fleste av de viktige spørsmål rundt norsk forsvarspoli­
tikk. Det er klart at behovet for omstillingsdyktighet, ef­
fektivitet og det å skape et moderne forsvar ut fra de opp­
gavene Forsvaret er satt til, ikke er blitt mindre. Det er blitt
mye, mye større enn det har vært på svært mange år -- la
meg si nesten tiår. Det gjelder utenlandsoperasjoner, situa­
sjonen i Afghanistan, hvor man i regjeringserklæringen for
så vidt formulerer seg såpass kryptisk at både SV og Ar­
beiderpartiet kan ta formuleringene til inntekt for sitt syn.
Det er kanskje ikke det som skal skape den store langsik­
tigheten og stabiliteten, men vi får rikelig anledning til å
komme tilbake til dette spørsmålet.
Et mer selvbevisst, et mer synlig Russland har vi rundt
oss. Vi har en teknologiutfordring rundt begrepet «sikker­
hetspolitikk», som er hverdagen rundt oss også i Norge,
som gjør at Forsvaret har en krevende tid foran seg, og
hvor finansiering kommer til å bli et nøkkelord.
Det er der mangel på forutsigbarhet er et stikkord. Riks­
revisjonens rapport, som ble grundig behandlet i Stortinget
for mindre enn et år siden, har avdekket at den operative
evnen, beredskapen, har sunket for hvert av de siste årene
vi har hatt en rød­grønn regjering. Dette er ikke tilfreds­
stillende, og det harmonerer i hvert fall ikke med det mål
som man har i trontalen, om at langtidsplanen skal være
oppnådd og finansiert i år 2012. For vi har en økonomisk
forutsetning, og vi har en rapport fra riksrevisor som bare
dokumenterer og illustrerer at hittil har ikke dette vært
mulig å få til.
Riksrevisjonens rapport harmonerer ganske godt med
de rapportene vi får fra folk med skoen på i Forsvaret, som
henviser til færre seilingsdøgn, mindre øving, færre flyti­
mer, osv. osv., som gjør oss mindre i stand til å nå de mål
vi har satt, nemlig at langtidsplanen skal være oppfylt i år
2012.
Høyre har store ambisjoner på vegne av det nors­
ke forsvaret, og vi kommer til å følge med. Vi kom­
mer forventningsfullt til å se om det man sier i trontalen
om finansiering, kommer på plass i morgen. Vi venter i
spenning.
Irene Lange Nordahl (Sp) [18:44:22]: Utviklingen i
nordområdene og Arktis gir utfordringer og muligheter.
Nordområdene er derfor Regjeringens viktigste strategis­
ke satsingsområde i utenrikspolitikken og skal også bidra
til en positiv utvikling i de nordligste områdene.
I regjeringsplattformen vises det til at Regjeringen
Em. 12. okt. -- Trontaledebatt
82 2009

vil basere nordområdepolitikken på nordområdestrategien
«Nye byggesteiner i nord». Senterpartiet er særlig opptatt
av at nordområdestrategien også skal legge vekt på næ­
ringsutvikling på land. Forsvarets tilstedeværelse i nord­
områdene gjennom alle forsvarsgrenene skal økes som
en del av nordområdestrategien. I tillegg til at Kystvak­
ten skal seile mer i nord, må også marinens tilstedeværel­
se i nord økes som et preventivt tiltak og tydeliggjøring
av Norges interesseområde. Beredskap langs kysten skal
også prioriteres høyt.
I regjeringsplattformen vises det til at Regjeringen vil
vurdere ytterligere enheter og funksjoner som kan loka­
liseres til operative enheter ute i landet for å få styrket
kompetansemiljøene i Forsvaret ytterligere.
For utvikling av næringslivet i nord er særlig flyrutetil­
budet av sentral betydning. Senterpartiet vil arbeide for å
forbedre tilbudet i områder med spesielle avstandsutford­
ringer, særlig i Nord­Norge.
I regjeringsplattformen slås det fast at Regjeringen vil
videreutvikle Norge som reiselivsdestinasjon og forsterke
arbeidet med merkevarebygging og markedsføring. Rei­
selivsnæringen må ses i sammenheng med andre vikti­
ge politikkområder som kultur, landbruk, samferdsel og
distriktspolitikk. Her er også Hurtigruten viktig.
Nord­Norge har unike reiselivstilbud og må gis mulig­
het til å utløse sitt potensial. Dette er et sentralt område
for å skape næringsutvikling på land i nord. I Senterpar­
tiet ser vi fram til videre satsing innenfor dette området.
Jeg mener det er særlig viktig å legge vekt på tiltak for å
få flere utenlandske turister til Nord­Norge.
Det er viktig at industrien har fått betydelig oppmerk­
somhet i regjeringsplattformen, og at Regjeringen vil legge
til rette for langsiktig krafttilgang for industrien på kon­
kurransedyktige vilkår, bl.a. gjennom en garantiordning
for langsiktige kraftkontrakter og offentlig støtte til energi­
gjenvinning i industrien. Dette er viktig for å realisere
det store potensialet som ligger innenfor denne delen av
næringslivet.
I regjeringsplattformen mellom de rød­grønne partie­
ne går det fram at Regjeringen vil legge til rette for en
innovativ leverandørindustri innen petroleumsnæringen.
For Senterpartiet er det et mål at nye prosjekter skal gi
regionale ringvirkninger ved at de bidrar til næringsutvik­
ling og kompetansearbeidsplasser lokalt og regionalt, bl.a.
gjennom lokalisering av driftsorganisasjonene.
Det vil ikke bli åpnet for petroleumsaktivitet utenfor
Lofoten og Vesterålen i denne stortingsperioden. I regje­
ringsplattformen vises det til at Regjeringen vil ta stilling
til hvorvidt det skal gjennomføres en konsekvensutredning
for petroleumsvirksomhet i forbindelse med revisjonen av
forvaltningsplanen i 2010.
Fiskerinæringen er bærebjelken for utvikling langs kys­
ten. Det er derfor viktig å legge til rette for en variert fis­
keflåte og rettferdig fordeling av fiskeressursene som bi­
drar til aktivitet og sysselsetting langs hele kysten, og som
kan sikre industrien helårig stabil tilgang på råstoff. Sen­
terpartiet er særlig opptatt av å ta vare på de lokalt eide
selskapene i fiskeri­ og havbruksnæringen.
Det er viktig å ha fokus på at verdiskapingen innenfor
sjømatnæringen kan økes gjennom bedre samhandling i
hele verdikjeden. Jeg mener at utfordringene i fiskeindust­
rien i Nord­Norge det siste året understreker viktigheten
av dette, og Senterpartiet er opptatt av å bidra til å finne
løsninger på disse utfordringene.
Landbruket spiller også en viktig rolle for bosetting og
sysselsetting. Jeg ser fram til at det nå skal utarbeides en
egen stortingsmelding med sikte på å legge grunnlaget for
en framtidsrettet landbruks­ og matpolitikk. Jeg ser også
fram til å være med og arbeide med denne meldingen.
Senterpartiet er særlig opptatt av å videreutvikle inn­
tekts­ og velferdspolitikken i landbruket fra forrige perio­
de og sikre et landbruk med en variert bruksstruktur over
hele landet gjennom en klar distriktsprofil.
Senterpartiet ser fram til en endring innen rovdyrpo­
litikken som kan bidra til mer effektive uttak av skade­
dyr. Det er viktig å legge vekt på at det ikke skal være
rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte
beiteområder for husdyr og kalvingsområde for rein.
Jeg er fornøyd med at nordområdene har fått betydelig
oppmerksomhet i regjeringserklæringen. Og jeg ser fram
til å jobbe for at nordområdesatsingen i enda sterke grad
skal legge vekt på næringsutvikling på land.
Susanne Bratli (A) [18:49:32]: For oss som bor i Dis­
trikts­Norge, har de fire årene vi har bak oss med rød­
grønn regjering vært en opptur. Det er blitt mer fokus
på saker og næringer som er viktige i distriktene. Det er
blitt mer fokus på at fiskeressursene skal føre til verdiska­
ping på land og på økt lønnsomhet i landbruket. Det er
mer penger til kommunene og fylkeskommunene, og det
er gjennomført et samferdselsløft for å binde landet bedre
sammen.
Dette har vært en medisin som virker, og derfor er det
positivt for distriktene at den rød­grønne regjeringen fort­
setter. I Soria Moria II­erklæringen og i trontalen er det
derfor en videreføring av de siste årenes politikk som er
hovedfokus, med noen endringer i doseringen på enkelte
områder.
For Arbeiderpartiet er det en målsetting at det skal bo
folk i hele landet. Vi vil bidra til å opprettholde det desen­
traliserte bosettingsmønsteret. Men det er folk selv som
bestemmer hvor de vil leve sine liv. Derfor må vi føre en
politikk som gjør det attraktivt for mange av oss å bo i
distriktene.
For det første må det finnes arbeidsplasser. Arbeid til
alle -- over hele landet -- er derfor et viktig fokus. Vi har
et virkemiddelapparat som stiller opp, også for distriktsar­
beidsplassene. At Regjeringen vil satse videre på områder
der vi har spesielle forutsetninger for å være gode, nem­
lig energi og miljø, reiseliv, marin og maritim sektor, er
godt nytt. Det er på disse områdene distriktene har de store
mulighetene, og det er også i distriktene disse næringene
i stor grad holder til.
I tillegg til å ha disse områdene som satsinger er det
viktig å ha fokus på entreprenørskap og kvinnearbeidsplas­
ser -- entreprenørskap fordi vi i større grad må skape våre
egne arbeidsplasser og være gründere, kvinnearbeidsplas­
ser fordi det må finnes arbeid til begge kjønn.
Em. 12. okt. -- Trontaledebatt 83
2009

Det er de siste fire årene ført en offensiv landbrukspo­
litikk som har snudd den negative utviklingen der gapet
mellom bønders og andre gruppers inntekter stadig ble
større. Dette arbeidet vil nå videreføres. Landbruket er
viktig, ikke bare for å opprettholde bosetting i landet, men
også for å produsere mat til en stadig økende befolkning
i verden.
I deler av landet har vi lenge levd med en stadig øken­
de rovdyrbestand. Det har vært konflikter og diskusjoner,
ikke om vi skal ha rovdyr, men om hvor mange vi skal ha.
Det har vært stort fokus på konfliktene mellom rovdyr og
sau eller tamrein. Helseundersøkelsen i Nord­Trøndelag
har påvist at livskvaliteten til mange mennesker svekkes
ved å ha rovdyr så tett innpå seg. Derfor er det bra at Re­
gjeringen vil foreta en ny vurdering av bestandsmålene for
ulv og bjørn og invitere Stortinget til et bredt forlik om
nye bestandsmål. Det er også positivt at det i Soria Moria
II­erklæringen slås fast at det skal være lav terskel for å
ta ut hannbjørner som har gjort skade. Dette har vært et
stort problem i områdene der det er bestemt at det skal
være ynglende binner.
For at havbruksnæringen i Trøndelag skal kunne eks­
portere laks til Europa eller møbelindustrien på Vestlandet
skal få produktene sine til markedet, er vi helt avhengig
av gode samferdselsløsninger.
I den forrige perioden overoppfylte det rød­grønne fler­
tallet Nasjonal transportplan. Nå er det signalisert tidenes
samferdselsløft, når ytterligere 100 milliarder skal plusses
på de neste ti årene. Dette er positivt, og dette er nødven­
dig. Dette blir tidenes største økning av samferdselsbud­
sjettet. At opposisjonen likevel kommer til å overby oss i
kommende periode, er jeg ikke i tvil om. Men da er det
greit å minne om at ingen av dagens opposisjonspartier
har vært i nærheten av å oppfylle Nasjonal transportplan
når de selv har vært i posisjon. Dette vet også velgerne,
og derfor fungerte heller ikke overbudene i valgkampen.
En stor satsing på veger i distriktene vil være positivt
for næringsliv og innbyggere. Dette vil i stor grad gjelde
øvrige riksveger, det som fra 1. januar overføres til fyl­
keskommunene og blir de nye fylkesvegene. Vår oppgave
i Stortinget blir å påse at det overføres nok penger til fyl­
keskommunene slik at de blir i stand til å ta på seg denne
oppgaven på en god måte.
Nullvisjonen, ønsket om en framtid uten drepte og
hardt skadde i trafikken, skal være styrende for alle deler
av transportsektoren. Dette må være vår viktigste lede­
stjerne. Trafikksikkerhet må ha hovedfokus både i dis­
triktene og i sentrale strøk. Derfor er det viktig å bygge
bedre og tryggere veger. Men det er også viktig å fort­
sette arbeidet med å få mer gods over fra veg til bane
og sjø. Derfor er det viktig å styrke satsingen på jernba­
ne, for å få økt godstransport på bane, men også slik at
flere kan velge tog i stedet for bil. Dette er god distrikts­
politikk, det er god samferdselspolitikk, og det er god
klimapolitikk.
Arbeiderpartiets politikk er en politikk for positiv ut­
vikling i hele landet, basert på fellesskapsløsninger. Vårt
gamle slagord «By og land hand i hand» fungerer også i
dag.
Abid Q. Raja (V) [18:54:35]: Jeg skal ikke legge skjul
på at jeg virkelig ønsket å komme inn på Stortinget. Det
er jo et plaster på såret å være vararepresentant i disse
to første ukene i stortingssesjonen. Nå holder det jo ikke
med to uker på Stortinget for å snikislamisere Stortinget
eller innføre såkalt radikal islam, så gamle og nye repre­
sentanter fra Oslo og Buskerud bør være beroliget. Men
det er allikevel et stort privilegium å kunne stå her i dag
og snakke direkte til nasjonalforsamlingen -- i alle fall til
de av dem som er her. Jeg er glad og ikke rent lite ydmyk
for at jeg har fått denne muligheten.
Norge er et godt land å bo i, men det betyr ikke at
alle har det bra. Det betyr ikke at dagens løsninger og til­
bud ikke kan gjøres bedre eller organiseres på en annen
måte. På grunn av min bakgrunn er jeg særlig opptatt av
minoritetenes levekår i Norge.
Altfor mange såkalte innvandrerbarn vokser opp i fat­
tigdom. En fersk Fafo­rapport viser at hvert tredje innvand­
rerbarn i Norge med ikke­vestlig bakgrunn lever i hus­
holdninger med inntekt under fattigdomsgrensa. Opp mot
60 pst. av såkalte innvandrergutter står i fare for ikke å
fullføre videregående skole. Prosenten for frafall ellers er
30. Videre står ikke­vestlige innvandrerkvinners delaktig­
het på arbeidsmarkedet ikke i proporsjonalt forhold til det
antall som faktisk bor og lever her. Hvilke verdier fremmer
det?
Jeg vet selv hva det vil si å ha en forelder som er anal­
fabet. Min egen mor er det. Men jeg vet at det nytter å gå
på skolen. Det nytter å jobbe, og det nytter å ta i et tak og
strekke seg etter noe. Det nytter å snakke om temaer som
oppdragervold og likestilling.
Den kunnskapen vi har om skadevirkningen av vold i
familien må deles med innvandrerne. Det holder ikke å si:
Det er forbudt å slå. Adferd kan endres, men først om vi
gjør en forpliktende innsats.
Vi kan ikke fortsette sviket mot de barna som lever
under fattigdomsgrensa. Hvilke odds gir vi 8 pst. av barna
og hvert tredje ikke­vestlige innvandrerbarn? Dette håper
jeg vi virkelig kan gjøre noe med. Dette håper jeg dere
kan gjøre noe med.
Vi er nødt til å ta et krafttak for å likestille innvand­
rerkvinner. Mahatma Gandhi sa: Utdanner du en mann,
har du utdannet mannen, men utdanner du en kvinne, ut­
danner du hele familien. Blir innvandrerkvinnen selvsten­
dig, vil hele familien bli likestilt og kreve seg frigjort fra
undertrykkelse, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Noe
av det viktigste vi kan gjøre for å likestille ikke­vestlige
innvandrerkvinner, er å få kvinnene ut i arbeid. Dette kan
by på utfordringer som vil kreve både politisk og praktisk
tilrettelegging.
Nobelkomiteen har priset visjonene til president
Obama -- dette for hans uttrykte vilje til nedrustning, vilje
til dialog med den muslimske verden samt evnen til å sette
miljøproblematikken på dagsordenen.
Verdens rikeste land må også ha noen visjoner. Vi har
et særlig ansvar, ansvaret for å bekjempe global fattig­
dom og ansvaret for å legge om vårt energiforbruk -- et
ansvar vi ikke bare kan kjøpe oss fri ifra. Verdens ri­
keste land må gå foran og også ta betydelig kutt hjem­
Em. 12. okt. -- Trontaledebatt
84 2009

me skal vi i det hele tatt ha troverdighet i internasjonale
klimaforhandlinger.
Jeg er svært skuffet over miljøkapitlet i Soria Moria
II. SV forhandlet bort asylpolitikken sin, men de har fått
skuffende lite igjen konkret i miljøpolitikken. Jeg er ikke
imponert over at de norske klimareduksjonene skjerpes
fra 30 pst. til 40 pst., når de i all hovedsak vil gjennom­
føres ved økte kvotekjøp og flere tiltak i utlandet. Jeg er
skuffet over at det ikke legges opp til en forpliktende og
omfattende omstilling. Soria Moria II hadde hatt godt av
Venstres skattepolitikk, som ville ha gjort det mer lønn­
somt å arbeide og investere i norske bedrifter og arbeids­
plasser, og mindre lønnsomt med miljøfiendtlig forbruk
og forurensing.
Norge alene kan ikke redde verden. Men Norge kan
gjøre mye for å hjelpe mange. Vi kan bidra til at folk i neste
omgang makter å hjelpe seg selv. Alle vi kan ikke gjøre alt,
men vi alle kan gjøre litt. Årlig dør 2 millioner mennesker
av malaria, hvorav 75 pst. er barn i Afrika. 1,2 milliarder
av verdens befolkning lever i absolutt fattigdom, og over
800 millioner mennesker lider av sult og underernæring.
Skal vi først snakke om folk flest, er det en relativ mar­
ginal problemstilling at man ikke kan få kjøpt alkohol på
norske bensinstasjoner -- folk flest har ikke tilgang på rent
vann og strøm. Skal vi gjøre noe for å hjelpe folk flest,
må vi bidra til å utvikle rettferdig handel. Befolkningen i
utviklingsland må gis adgang til globale markeder og mu­
lighet til emigrasjon. Vi må redusere handelsbarrierer og
handelsvridende subsidier som favoriserer rike land.
Dette ble min første, men forhåpentligvis ikke siste an­
ledning til å holde innlegg i Stortinget. Jeg håper Stortinget
har fått en sammensetning som anerkjenner integrerings­
utfordringene, Norges ansvar i kampen mot fattigdom og
som forstår omfanget av klimautfordringene.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tore Hagebakken (A) [18:59:45]: Representanten
Raja fokuserte på integrering. En av de viktigste forutset­
ningene for å kunne delta i det norske samfunnet, er jo å
beherske norsk. Dette er også helt sentralt for å kunne delta
i arbeidslivet, som er svært viktig for å motarbeide fattig­
dom. Når barn ikke kan norsk når de begynner på skolen,
gjør det at disse barna får et langt tyngre utgangspunkt for
resten av livet enn de trenger å ha.
Vi vet at fremmedspråklige barn har svært godt av å
gå i barnehage, der de lærer seg språket. Vi vet også at
innen innvandrergruppen er det svært mange som velger
kontantstøtte framfor barnehage. Venstre har vært garan­
tist for kontantstøtten hele veien. Hvordan stiller represen­
tanten Raja seg når det gjelder kontantstøtten? Mener han
at den motvirker integrering, som jeg her påpeker, eller er
han fornøyd med ordningen og går med glede inn i rekken
av garantister fra Venstres side i så måte?
Abid Q. Raja (V) [19:00:41]: Det er en veldig viktig
problemstilling som representanten tar opp. Jeg er svært
opptatt av at innvandrerbarn lærer seg norsk før de star­
ter på skolen. Nå er det et faktum at kontantstøtten bare
gjelder fram til treårsalderen. Det er ikke med det sagt at
man får barnehageplass, eller at innvandrerforeldrene vil
skaffe barnehageplass for barna deretter. Da må man sti­
mulere på en annen måte. Som jeg nettopp var inne på:
Hvert tredje innvandrerbarn lever under fattigdomsgren­
sen. Jeg tror man skal se nærmere på den maksprisen
som representantens parti har vært med på å innføre. Den
har jo ført til at de rike betaler mindre, mens de som har
minst fra før, ender opp med å betale mer. Jeg ønsker å
ha gratis kjernetid i barnehage. Det er mitt parti for. Det
er jeg glad for at vi skal fortsette med. Jeg er også for å
språkteste alle fireåringene, slik at dersom man har dårli­
ge norskkunnskaper, skal man få mulighet til gratis språk­
opplæring, slik at man er godt rustet til norsk skolegang
når man møter første skoledag.
Per­Willy Amundsen (FrP) [19:01:47]: I valgkampen
var representanten Raja ganske lydsterk, bl.a. i debatten
som gikk om norsk integreringspolitikk. En rekke forslag
ble fremmet fra hans side. En del av disse forslagene er
åpenbart klart i strid med det som er Venstres oppleste
politikk. Enkelte forslag var til og med fornuftige.
Men det blir noe spesielt når man her i Stortinget be­
handler et forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre som går
inn for å innføre språk­ og kunnskapstest ved norsk stats­
borgerskap og Venstre stemmer imot det, mens kandida­
ten Abid Raja er for det i norske medier. Mitt spørsmål
er følgende: Vil Venstre nå endre sin integreringspolitikk?
Er det slik at den nye integreringspolitikken som Raja
bar bud om i løpet av valgkampen, er det som skal gjel­
de for Venstre de neste fire årene? Har man lagt til side
Sponheims integreringspolitikk?
Abid Q. Raja (V) [19:03:04]: Nå er det slik at man,
som Per­Willy Amundsen var inne på, sier mye rart i valg­
kampen. Per­Willy Amundsen ser splinten i andres øye,
men ikke bjelken i sitt eget. Bare for saksopplysningens
skyld er det slik at Venstre ikke stemte imot forslaget. Man
stemte for å sende dette tilbake, slik at det kan utredes
bedre.
Dersom representanten leste avisene nøye, og det er jeg
helt sikker på at representanten gjorde, fikk han også med
seg at Sponheim hadde sans for det forslaget jeg lanserte.
Håkon Haugli (A) [19:03:39]: Representanten Abid
Raja har drevet en svært aktiv valgkamp. Han har bl.a. reist
flere viktige og nyttige debatter om integrering. I tillegg
lanserte han på vegne av Venstre en del konkrete forslag,
bl.a. ett om statsfinansierte imamer -- angivelig et treffsik­
kert tiltak for å forebygge familievold og annen kriminali­
tet. Etter Arbeiderpartiets syn er denne direkte koblingen
mellom religion -- eller mer bestemt én spesiell religion --
uheldig og et bidrag til å stigmatisere muslimer i Norge.
Jeg antar Venstre ikke vil basere sin integreringspolitikk
på en antakelse om at muslimske familier har større re­
spekt for religion enn for norsk lov. Mitt spørsmål er: Vil
Venstre fremme forslag om statsfinansierte imamer her i
Stortinget, og ser representanten noen uheldige sider ved
å koble religion og kriminalitet på denne måten?
Em. 12. okt. -- Trontaledebatt 85
2009

Abid Q. Raja (V) [19:04:27]: Jeg takker for rosen for
at jeg har drevet en aktiv valgkamp, og tatt opp viktige pro­
blemstillinger. Det har jeg forsøkt å gjøre hele valgkam­
pen, og det kommer jeg til å fortsette å gjøre i den grad
jeg er her og i den grad jeg ikke er her også.
Når det gjelder statsfinansierte imamer: Hadde repre­
sentanten Haugli vært på noen av de dialogmøtene han har
omtalt som «freak show», hadde han faktisk fått med seg
at jeg ikke snakket om statsfinansierte imamer. Jeg snak­
ket om å øke støtten til Islamsk Råd, slik at de f.eks. kan
ansette flere personer som kan gå inn i de lukkede mil­
jøene, som dessverre ikke alle i Stortinget har tilgang til.
Det viktigste for meg er at vi klarer å forebygge tvangsek­
teskap, kjønnslemlestelse, kvinneundertrykking, vold mot
barn, forebygge radikal Islam, eller radikal islamisme, som
er fenomenet som representantens partikollega ikke hadde
fått med seg. Det viktigste for meg er at den jobben blir
gjort. Om det kan gjøres ved at man gir mer midler til Is­
lamsk Råd, mener jeg det er et godt forslag. Jeg har ikke
snakket om statsfinansierte imamer.
Aksel Hagen (SV) [19:05:37]: Jeg vil takke for et
engasjert og klokt innlegg fra representanten Abid Raja.
Måtte representanten få holde flere slike innlegg i denne
stortingsperioden. Det ønsker jeg virkelig, for temaet in­
kludering trenger virkelig en slik klok og god oppmerk­
somhet som representanten her gav det.
Men ripen i lakken i dette innlegget -- kanskje ikke
overraskende at det er det jeg som SV­er påpeker -- er
at representanten her kommer med et spark eller kritikk
mot SV, som Venstre veldig ofte gjør i miljøpolitikken.
Det var veldig dominerende i valgkampen, også i Opp­
land, som jeg selv kommer fra. Det er en pussig strategi,
som har med regjeringsposisjonering å gjøre -- å påstå at
SV er en sviker i miljøpolitikken. Men når det kommer
til regjeringsspørsmålet, ville Venstre velge å samarbei­
de med noen fra rød­grønn side, nemlig Arbeiderpartiet,
men kunne ikke tenke seg å samarbeide hvis SV inngikk
i den samme konstellasjon. Hvordan henger de to tankene
sammen?
Abid Q. Raja (V) [19:06:43]: Jeg takker for rosen fra
representanten.
Når det gjelder miljøpolitikken og også integrerings­
politikken, er det slik at jeg er veldig enig i mye av det
SV står for. Jeg ønsker bare at man har et forplikten­
de engasjement når det gjelder miljøet, at man ikke for­
handler bort dette for å sitte i regjeringsposisjon. Jeg er
opptatt av saker som må være vanskelige for regjerings­
partiet SV, som f.eks. oljeutvinning i Canada, som er et
prosjekt som SV er med på. Om man under valgkampen
spissfindig karakteriserer dette som å svelge en kamel, er
det kanskje å ta hardt i. Jeg skal ikke gjenta det her. Det
viktigste for oss i Venstre er at SV holder fast på de mil­
jøforpliktelsene de har bundet seg til i programmet -- ikke
forhandler dem bort mot å få fortsette å sitte i regjering, i
posisjon.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [19:08:10]:
Flertallsregjeringens politiske plattform innebærer at vi tar
et sterkt ansvar for å styrke og videreutvikle Forsvaret, med
særlig fokusering på tilstedeværelse i nord. Samtidig skal
vi fortsatt yte solide bidrag til en FN­ledet verdensorden.
I NATO har vi en viktig stemme i arbeidet med nytt stra­
tegisk konsept. Vi arbeider for å finne frem til en bedre ba­
lanse mellom alliansens kjerneoppgaver hjemme og dens
operasjoner ute. Med nye geopolitiske trender både globalt
og i Europa ser vi at flere og flere av våre allierte støtter
opp om denne tenkningen.
Regjeringen opprettholder Norges solide engasjement i
Afghanistan, både det sivile og det militære. Vi legger ho­
vedvekten på å bygge afghansk kapasitet til å ivareta egen
sikkerhet og utvikling. Vårt militære bidrag skal derfor
vris ytterligere inn mot trening, opplæring og samarbeid
med afghanske styrker i felt.
Norge har konsentrert innsatsen om Nord­Afghani­
stan. Situasjonen også i våre områder, i og rundt Faryab­
provinsen, har blitt enda mer krevende de siste månedene.
Tiden er definitivt ikke inne til å avvikle vårt sterke enga­
sjement i denne delen av landet. Som vi sier i regjerings­
plattformen, så er det først når situasjonen tilsier det, og i
nært samråd med våre allierte, at vi kan begynne å tenke
på en gradvis nedtrapping. Vi er ikke der i dag. Vi gikk
inn med våre allierte og kommer til å bli i Afghanistan
så lenge NATO er der. Men la meg samtidig minne om at
hele alliansens langsiktige mål er å gjøre sitt eget nærvær
overflødig.
Gjennom vårt bidrag til FN­styrken MINURCAT i
Tsjad tar vi vår del av ansvaret for å styrke sikkerheten
i et annet viktig konfliktområde -- det som strekker seg
fra Sudan og inn i Tsjad og Den sentralafrikanske repub­
likk. Jeg kom nettopp tilbake fra et besøk hos våre styr­
ker i Tsjad. Der fikk jeg tydelig bekreftet fra mange hold
det svært viktige arbeidet som det norske feltsykehuset og
de norske ingeniørene gjør. FNs generalsekretær beskri­
ver den humanitære situasjonen i østre Tsjad som akutt.
180 000 mennesker er de siste par årene fordrevet fra sine
hjem. I tillegg oppholder 260 000 flyktninger fra Darfur
seg i store flyktningleirer i den samme regionen. Flere
opprørsbevegelser opererer i området. Lovløshet, volde­
lige angrep og bandittvirksomhet utgjør alvorlige trusler
mot sivilbefolkning og hjelpearbeidere i grensetraktene
mot Darfur.
Som trontalen tydelig vektla, langtidsplanen for For­
svaret ligger til grunn for Regjeringens politikk. Planen er
en milepæl i omstillingen av Forsvaret og legger opp til at
det i 2012 skal være balanse mellom struktur, oppgaver og
ressurser i Forsvaret. Dette krever både økte rammer og
nødvendige grep for å effektivisere strukturen. Vi er i dag
nærmere dette målet enn på svært lenge. Derfor er det så
viktig at planen følges opp, og her er Regjeringen godt i
rute.
Regjeringens mål er et forsvar som er i stand til å
møte utfordringene i raskt skiftende omgivelser, og verne
om Norges sikkerhet, interesser og verdier. Forsvaret må
kunne løse et bredt spekter av oppgaver, både hjemme
og ute. Vi legger særlig vekt på å øke tilstedeværelsen
Em. 12. okt. -- Trontaledebatt
86 2009

i nordområdene, som forblir Norges viktigste strategiske
satsingsområde.
Flertallsregjeringens politiske plattform er en progres­
siv plattform, men den er samtidig en videreføring av
den linjen som vi har ført de siste fire årene. Behand­
lingen av langtidsplanen i Stortinget i fjor vår viste at
det var bred enighet om hovedlinjene i Regjeringens sik­
kerhets­ og forsvarspolitikk. Vi legger opp til å videre­
føre denne samlende og brede tilnærmingen og ser frem
til et godt samarbeid med Stortinget om sikkerhets­ og
forsvarspolitikken.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [19:12:42]: Jeg har med
stor interesse lest Soria Moria II, som bl.a. tar for seg
den delen av norsk utenriks­ og sikkerhetspolitikk som jeg
synes er av vesentlig betydning. Et av de temaene som jeg
kanskje synes får lite oppmerksomhet, er forholdet til Hei­
mevernet -- og for øvrig til resten av det forsvaret vi har.
Det står bl.a. når det gjelder det å ha nok styrker:
«En forutsetning for dette er jevnlig trening av
soldater og befal.»
Det hadde vært fristende som første spørsmål å spør­
re statsråden om en definisjon av «jevnlig». Vil «jevnlig»
være årlig, annet hvert år, tredje hvert år -- eller i det minste
så ofte at utstyret ikke blir møllspist, slik som f.eks. det
Heimvernet har liggende, i påvente av nye øvelser?
I tillegg bruker man begrep som «hærreserve». Jeg
lurer på om statsråden kan si noe om hva hun legger i be­
grepet «hærreserve». Er det en ny mobiliseringshær, er det
en omdefinering av dagens heimevern, eller er det en pa­
rallell til dagens politireserve -- som mange har hørt om,
men aldri har sett?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [19:13:40]:
Når det gjelder både Hæren og Heimevernet -- men selv­
følgelig Hæren spesielt, fordi den er i aktiv tjeneste hver
eneste dag -- er jevnlig trening av største viktighet for å
kunne opprettholde en hær som kan være i beredskap for
å bli brukt, som jeg sa også i innlegget mitt, både hjemme
og ute.
Når det gjelder Heimevernet, har vi vært veldig klare
på at det vil bli en økning i treningen utover i langtids­
planperioden. Vi er nemlig i en omstillingsfase hvor vi
har vært nødt til å prioritere andre deler av Forsvaret. Det
betyr ikke at det er møllspist utstyr i Heimevernet. Etter
Kvalitetsreformen kan man ikke se forskjell på en heime­
vernssoldat og en hærsoldat. Utstyret er helt i orden, men
treningen skal trappes opp.
Når det gjelder hærreserven som står nevnt, er dette
bare en videre oppfølging av det siste kapitlet i langtids­
planen for Forsvaret, hvor vi også skal se på om det er
mulig å se Heimevernet og Hæren under ett, og om det er
mulig å ha og riktig å få en hærreserve i fremtiden.
Ivar Kristiansen (H) [19:15:02]: Oppfordringen fra
statsråden om samarbeid i forsvars­ og sikkerhetspolitik­
ken tar Høyre vel imot. Men når statsråden understreket så
tydelig i dag at Regjeringen er godt i rute med hensyn til
å nå sine mål om å være fullfinansiert og i balanse i 2012
i henhold til langtidsplanen for Forsvaret, så kan vel ikke
det -- med all verdens godvilje -- sies å stemme overens
med de faktiske forhold, hvor den operative beredskapen
er redusert alle de tre siste årene.
Derfor er mitt spørsmål til statsråden om hun anser det
som mer mulig å nå en balansert situasjon i 2012 med det
grunnlaget som er lagt med redusert operativ beredskap,
både i 2007, i 2008 og i 2009. Hvordan skal vi nå vårt mål
i 2012?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [19:16:06]:
Nå er det slik at den operative evnen som representanten
viser til, er et resultat av at vi har endret store deler av
strukturen. Ingen må forundre seg over at man faktisk må
gå ned i operativ evne når man skal utfase gamle fregatter
og innfase nye fregatter. Neste år vil alle fregattene komme
til Norge og være operative.
Det samme gjelder MTB­ene. Vi har utfaset gamle
MTB­er og innfaset nye MTB­er. I en overgangsfase vil
det alltid være en «dipp» i den operative evnen. I 2010 vil
vi etter all sannsynlighet ha alle de seks nye MTB­ene. I
tillegg vil vi ha de to siste av fire nye transportfly. Dette
er årsaken til at det har vært en midlertidig nedgang i den
operative evnen. Men vi er godt i rute med det som er
planlagt, faktisk også i Stortinget.
Laila Dåvøy (KrF) [19:17:19]: De militære operasjo­
nene i Afghanistan står ved et veiskille. De siste måne­
dene har vist et stadig sterkere Taliban i store deler av
Afghanistan, både i sør og i nord, både i periferien og i
Kabul.
USAs øverstkommanderende i Afghanistan, general
Stanley McChrystal, sier at dersom initiativet ikke gjenvin­
nes i løpet av de nærmeste tolv månedene, kan krigen være
tapt. Han har derfor bedt om flere ressurser -- 40 000 flere
amerikanske soldater og betydelig mer midler til trening av
afghansk politi og hærstyrker. Han vektlegger å minimere
sivile tap ved å begrense flybombingen, han vil redusere
korrupsjonen i den afghanske regjering, og han er opptatt
av at krigen bare kan vinnes dersom det afghanske folket
vil at NATO skal vinne. Obama­administrasjonen vurde­
rer nå denne strategien. Enkelte mener at hans forslag går
for langt når det gjelder antall soldater, og ønsker å kon­
sentrere den militære innsatsen om Al Qaida i Pakistan i
stedet for om Taliban.
Hvordan ser statsråden på McChrystals forslag og
vurdering av situasjonen?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [19:18:27]:
Nå er det faktisk ikke mer enn to uker siden jeg selv
hadde et møte med general McChrystal, og jeg fikk da
høre hans vurderinger av situasjonen. Det er helt klart
at sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er meget alvorlig,
men det er slett ikke sikkert at den amerikanske regje­
ringen sier ja til 40 000 nye soldater. Det som er helt
klart, også fra norsk side, er at tiden heller ikke er inne
for oss til å redusere antall soldater i Nord­Afghanistan,
Em. 12. okt. -- Trontaledebatt 87
2009

der hvor vi har vårt PRT. Vi kommer ikke til å gjøre
det.
Når det gjelder det at general McChrystal fokuserer
mer på å beskytte sivilbefolkningen enn å gå etter opp­
rørsgrupper og Taliban, er det en strategi som vi har vært
opptatt av også fra norsk side. En annen ting som vektleg­
ges veldig sterkt, er nettopp opplæring av afghanske styr­
ker, for vi er alle opptatt av at en dag skal afghanerne selv
ivareta sikkerheten til landet sitt. Derfor er det så viktig
å fokusere på å bygge afghansk kapasitet. Jeg ser faktisk
med all respekt på det som nå gjøres fra sentralt hold i
ISAF, som det samme som vi har fokusert på.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [19:20:12]: Ganske ofte
kjører jeg langs sjøsiden av Oslo, og ikke én gang har
jeg kjørt forbi der uten å måtte være vitne til ansamlin­
ger av desperate mennesker, syke mennesker, neddopede
mennesker eller mennesker som står med buksene nede
på knærne for å sette en sprøyte. Og hver eneste gang får
jeg vondt i magen.
Det kan synes som om antallet personer er økende,
men én ting er sikkert: Jeg som har vært opptatt av rus­
omsorg, eller rettere sagt mangel på rusomsorg, kan bare
konstatere at forholdene ikke er blitt bedre, snarere tvert
imot. Like før valgdagen ble det lagt fram en rapport om
rusomsorgen i Helse Sør­Øst. Rapporten avdekket at det
meste ikke fungerer.
Fremskrittspartiet har i årevis forsøkt å løfte rusomsor­
gen opp på dagsordenen. Senest i vår fremmet partiet et
omfattende representantforslag med hele 55 forslag. For­
slaget omfattet hele kjeden av virkemidler, mangfold, hel­
het og forutsigbarhet. Forslagene ble til manges skuffelse
ikke vedtatt.
Stadig kommer det nye rusmisbrukere til, og stadig
flere dør. Forrige dagen stod en gutt helt i veikanten, på
vei til å falle ut i veien. Han var så neddopet at han knapt
forstod hva som holdt på å skje. Gutten så ikke ut til å være
mer enn 15--16 år gammel. Jeg vet ikke hva som er verst
-- at noen har levd dette livet i 20--30 år, eller det faktum
at det stadig kommer nye til og at mange av dem er svært
unge.
Mitt engasjement rundt rusomsorg var grunnen til
at jeg begynte med politikk. Derfor var det dette jeg
sjekket aller først da den nye Soria Moria­erklærin­
gen ble lagt fram. Den gav ikke store forhåpninger.
Det var ikke noe nytt, ingen mål, ingen tallfesting og
ingen konkrete forslag, bare de samme gamle forslit­
te formuleringene som at dette «er et alvorlig sam­
funnsproblem», «evaluere», «vurdere», «overvåke» og
bedre.
Et av kulepunktene lyder at Regjeringen vil
«overvåke situasjonen med overdose­ og rusrelaterte
dødsfall og skaffe mer kunnskap om årsak til slike døds­
fall med sikte på å forbedre overlevelsesprognosen for
rusavhengige».
Akkurat dette punktet vil Fremskrittspartiet veldig
gjerne medvirke til.
For å illustrere det vil jeg fortelle en historie fra den
harde virkeligheten.
Jeg kjenner og har i årevis hatt nær kontakt med en jent­
unge. Hun kan ikke bo sammen med mammaen sin, fordi
mammaen ruser seg. Jentungen har hatt en oppvekst ingen
barn burde oppleve. Dessverre er ikke hun den eneste.
En dag jeg spurte jentungen hvordan det stod til, kunne
hun fortelle at hun hadde det veldig bra akkurat nå, fordi
mammaen hennes satt inne. Jentungen så nok på ansiktet
mitt at jeg syntes dette utsagnet var noe underlig, så hun
la forklarende til: Mamma er inne til soning nå. Det er
fint, for da doper hun seg mye mindre. Hun får nok søvn,
skikkelig mat, legetilsyn og stell av tennene sine. Da kan
jeg slappe av.
Så sa hun videre: Vanligvis får jeg alltid et sug i magen
når telefonen ringer. Jeg tenker alltid at det kanskje er dår­
lig nytt om mamma. Når mamma sitter inne, tenker jeg
ikke slik når telefonen ringer, og det er utrolig deilig.
Aldri har et barns utsagn rørt meg mer.
At barn av rusmiddelmisbrukere opplever fengselsopp­
hold som den beste rusomsorgen, sier ganske mye om hvor
lang vei vi faktisk har å gå.
På vegne av denne jentungen og alle andre som går
rundt i frykt for et nytt overdosedødsfall, og med hen­
visning til tidligere nevnte punkt om dette i den nye
Soria Moria­erklæringen vil Fremskrittspartiet fremme et
forslag om nettopp dette.
Det finnes en nesespray, Naloxon, som inneholder den
samme motgiften som ambulansepersonell bruker som
motgift ved overdose. Fremskrittspartiet har et ønske om at
vi innfører et prøveprosjekt med utdeling av slik nesespray.
Naloxon kan deles ut til rusmiddelavhengige, pårørende,
støttespillere og andre som jobber innenfor rusfeltet.
Naloxon vil aldri kunne erstatte andre akutte helsetil­
bud med hensyn til overdose, men nesesprayen gir den en­
kelte noe mer tid før den akutte hjelpen må ankomme. Det
er altså tidsaspektet som kan gjøre den store forskjellen.
Ifølge Dagbladet den 30. september i år er Norge det
tredje verste landet i verden når det gjelder antallet overdo­
sedødsfall, og vi har ti ganger flere overdosedødsfall enn
Frankrike, målt i forhold til folketall.
Trontalen inneholdt kun én setning om rusomsorg. Jeg
håper likevel Stortinget senere vil ha jentungen i sine
tanker og støtte opp om et slikt prøveprosjekt.
Statsråd Lars Peder Brekk [19:25:54]: Antall sul­
tende i verden har nådd rekordhøye 1,02 milliarder men­
nesker. Det betyr at nesten én av seks mennesker ikke får
tilstrekkelig med mat for å sikre en god helse og et aktivt
liv.
Samtidig øker verdens befolkning. De siste estimate­
ne fra FNs organisasjon for landbruk og ernæring, FAO,
antyder at verdens matproduksjon må øke med 70 pst.
innen 2050 for å brødfø en befolkning som vil ha økt med
2,3 milliarder på det tidspunktet. Å øke matproduksjonen
med 70 pst. er i seg selv en enorm utfordring.
Vi vet også at klimaendringene forsterker utfordringene
knyttet til matproduksjon flere steder i verden, og da spe­
sielt i de områdene der befolkningen allerede lider av sult.
Em. 12. okt. -- Trontaledebatt
88 2009

En FN­rapport anslår at opptil 25 pst. av dagens matpro­
duksjon kan gå tapt dette århundret som følge av klimaend­
ringer, temperaturøkning, vannmangel, plantesykdommer
og utarming av jord.
Norge har et ansvar for å bidra til global matsikkerhet,
både gjennom vår nasjonale landbrukspolitikk og gjen­
nom å gjøre en solid innsats på den internasjonale arena.
Samtidig som verdens befolkning øker kraftig, er det også
ventet at vi blir 1 million flere nordmenn i 2030. Selv om
vi har økonomi til å kjøpe all den maten vi trenger, må
Norge ta sin del av ansvaret for matsikkerheten ved å øke
vår egen matproduksjon.
Å ta vare på matjorda er en viktig del av dette. Slik er
norsk jordvernpolitikk et lite, men helt nødvendig bidrag
til den globale matsikkerheten. Utvikling av nye og beva­
ring av allerede eksisterende plantesorter er et annet viktig
bidrag. Internasjonalt har Norge tatt et spesielt ansvar for
bevaring av jordas genressurser, bl.a. gjennom etablering
av frøhvelvet på Svalbard.
Landbruket er en av de sektorene som i størst grad
vil bli påvirket av klimaendringene. Samtidig bidrar jord­
bruket til klimagassutslipp, og potensialet for klimatiltak
er stort. Jeg vil her vise til St.meld. nr. 39 for 2008--
2009, Klimautfordringene -- landbruket en del av løsnin­
gen, som er et viktig ledd i å tydeliggjøre landbrukets rolle
i klimasammenheng.
Som en del av oppfølgingen av denne meldingen vil
Regjeringen nå bl.a. vurdere virkemidler for å utvikle bio­
gassanlegg og industrielle verdikjeder for bioenergi med
basis i landbrukets ressurser.
Parallelt med nasjonal innsats må vi tydeliggjøre hen­
synet til matsikkerhet, landbruk og klima i internasjona­
le prosesser. Dette gjelder i arbeidet som foregår i FNs
matvareorganisasjon, FAO, i arbeidet fram mot Mattopp­
møtet i Roma 18.--19. november i år og ikke minst under
klimatoppmøtet i København i desember. Oppfølgingen
av klimatoppmøtet i København må bli starten på et mer
helhetlig arbeid med klima og matsikkerhet både i Norge
og internasjonalt.
Jeg registrerer at dette også er en oppfatning som har
økende tilslutning i andre land, bl.a. i EU. Sverige har
matsikkerhet og klima som et hovedsatsingsområde på
landbruk i sin formannskapsperiode. Det er også svært
positivt at matsikkerhet er tatt opp i forbindelse med for­
beredelsene til klimatoppmøtet i København, senest nå i
forhandlingene som ble gjennomført i Bangkok nylig.
En helhetlig tilnærming til matsikkerhet må også re­
flekteres i norsk bistandspolitikk. Norge skal gjennom sin
utviklingspolitikk bistå i utviklingen av landbrukssekto­
ren i fattige land. Bedret matsikkerhet er en forutsetning
for fattigdomsbekjempelse og økonomisk utvikling i disse
landene. Regjeringen vil derfor øke landbruksbistanden de
kommende årene. Et viktig signal internasjonalt er også
erklæringen fra G8­møtet i L'Aquila, der G8­landene gikk
inn for å bevilge 130 milliarder kr de neste tre årene til
utvikling av landbruket i u­land.
Jeg er glad for at den økte internasjonale oppmerksom­
heten om matsikkerhet i kjølvannet av matkrisen gjør at
dette temaet nå er storpolitikk. Norge skal støtte aktivt opp
om det internasjonale arbeidet på området. Samtidig må
vi også handle nasjonalt og sørge for at matsikkerhet blir
ivaretatt både i nasjonal landbrukspolitikk, i klimapolitikk
og i bistandspolitikk.
Anne Marit Bjørnflaten (A) [19:30:02]: Moderne
samferdselspolitikk handler om å binde Norge sammen. Vi
binder lokalsamfunn, regioner og landet fysisk og mentalt
nærmere hverandre. Over hele landet finner vi symboler
på det -- langs kysten av Vestlandet med deres fantastiske
tunnel­ og broprosjekter, i Nord­Norge med et flyplassys­
tem som binder landsdelen til resten av Norge og verden,
mellom Bergen og Oslo, hvor nasjonen for mer enn 100
år siden startet opp en krevende og svært dristig togfor­
bindelse over høyfjellet for å binde landets to største byer
sammen.
Denne historien hadde aldri blitt virkelighet om de for­
rige generasjoners lokal­ og rikspolitikere skulle lagt til
grunn nåtidens markedsøkonomiske tenkning. Når BI­pro­
fessorer og Fremskrittspartiets Siv Jensen så tydelig argu­
menterer for det de kaller lønnsomme samferdselsprosjek­
ter der det bor flest mennesker, er det egentlig et angrep
på et helt århundres nasjonal dugnad for å binde Norge
tettere sammen.
Stortingsvalget var et verdivalg. I stedet for skattekutt
og markedsliberalistisk tenkning vil det rød­grønne fler­
tallet bygge ut velferden og fellesskapsløsningene. Vi vil
videreføre en kurs som samler Norge, øker sysselsettin­
gen, styrker næringslivet og opprettholder en sterk offent­
lig sektor. Og vi skal fortsette arbeidet med å binde Norge
sammen.
I forrige periode gjennomførte det rød­grønne flertallet
et taktskifte i samferdselspolitikken. Vi overoppfylte Na­
sjonal transportplan, og vi har lagt til rette for det største
samferdselsløftet i nyere tid med en ny nasjonal transport­
plan for den neste tiårsperioden. Vi skal bruke 100 milli­
arder kr mer. Det blir mer penger til farleder, veier, tun­
neler, broer og rassikring. Vi styrker kollektivtransporten
i de folketette områdene og bygger ut veinettet der tog og
annen kollektivtransport ikke er et alternativ.
Vi har en helhetlig tilnærming til de store samferdsels­
prosjektene. Der Erna Solberg og Høyre ser seg blinde på
OPS, mener vi at det er å bygge på avbetaling, og det blir
som kjent ekstra dyrt. Vår løsning har vært og er å løfte
investeringene og prioritere vedlikehold.
Å ruste opp infrastrukturen er viktig i og for hele lan­
det. Det handler om gjensidig avhengighet. Det er viktig
for hele Norge at vi nå bygger dobbeltsporet mellom Oslo
og Ski. Det styrker vår nasjonale konkurransekraft i til­
legg til å gi en stor og viktig del av landet kortere køer og
færre forsinkelser. Det er viktig for hele Norge at vi ruster
opp E6 og E16 og øker tilskuddet til havner og farleder i
nord og vest, fordi det styrker næringsliv og verdiskaping i
distriktene og bidrar til fellesskapet. Det er viktig for hele
Norge, ikke minst for de kommende generasjonene, at vi
bygger ut kollektivtrafikken og satser på mer klimavenn­
lige løsninger innenfor samferdselspolitikken. Og det er
viktig for alle at det er bygd ut bredbånd til hele Norge og
ikke bare til innbyggerne i de største byene. Når 99,9 pst.
Em. 12. okt. -- Trontaledebatt 89
2009

av befolkningen har tilbud om høyhastighets telenett, styr­
ker det vår samlede konkurransekraft og gir grunnlag for
bosetting i hele landet.
Høyrepartiene, og i særdeleshet representanten Siv Jen­
sen, har ikke det samme fokuset. I et intervju med Tøns­
bergs Blad slo hun fast at veier og annen infrastruktur må
bygges ut der det bor folk, og ikke i grisgrendte strøk på
Vestlandet og i Nord­Norge. Det må bygges ut der beho­
vet er størst, og det er på Østlandet, sa FrP­lederen. Nest­
leder i Fremskrittspartiet, Per Sandberg, har tatt til orde
for å redusere antall kortbaneflyplasser kraftig. Og Frem­
skrittspartiet vil redusere bevilgningene til kjøp av jernba­
netjenester. Lokalt ser vi at Fremskrittspartiet har kjempet
hardt mot bybaner, bl.a. i Bergen.
Men jeg vil ikke bare kritisere Fremskrittspartiets kol­
lektivsatsing. De sitter i førersetet for Norges største bom­
pengeprosjekt i hovedstaden. Det viser at partiet i posisjon
opptrer mer ansvarlig og miljøvennlig enn i opposisjon.
Jeg merket meg komitéleder Knut Arild Hareides sam­
arbeidsinvitt. Det er positivt. To av de største utfordringene
for transportkomiteen vil være klimautslippene for trans­
portsektoren og en ytterligere styrking av trafikksikkerhe­
ten. På disse områdene vil Arbeiderpartiet og de øvrige
regjeringspartiene være en mye mer naturlig samarbeids­
partner for Kristelig Folkeparti enn høyresiden.
Det rød­grønne flertallet leverte på samferdsels­ og
kommunikasjonssiden i forrige periode. Det skal vi gjøre
også i denne perioden. Jeg gleder meg til oppgavene
i transportkomiteen og ser fram til å ta debattene med
opposisjonen i denne salen.
L i n e H e n r i e t t e H j e m d a l hadde her overtatt
presidentplassen.
Siri A. Meling (H) [19:35:52]: Høyre har ambisiøse
mål for Norge som energinasjon og Norge som miljøna­
sjon. Høyre ser klimautfordringen som en av våre største
utfordringer, kanskje den største. Vi er glade for at dette
synspunktet deles av Regjeringen.
Klimautfordringen er global. Derfor må også tiltak som
gir resultater, ha et globalt perspektiv. Vi må sette inn kli­
matiltak der vi får størst reduksjon i skadelige utslipp for
pengene.
Alvoret i klimautfordringen tilsier at vi ikke kan drive
symbolpolitikk, men tilstrebe mekanismer som gir resul­
tater. Jeg er derfor glad for at statsministeren fra denne
talerstolen i dag understreket akkurat det samme.
Høyre har vært og vil være en aktiv medspiller og på­
driver for en best mulig klimapolitikk. Vi er en av parte­
ne i klimaforliket inngått i forrige stortingsperiode, og vi
vil være en konstruktiv samarbeidspartner også i denne
perioden.
Høyre mener det var uheldig at Regjeringen i forrige
stortingsperiode ikke klarte å legge fram noen stortings­
melding om energipolitikken. En slik melding kunne ha
gitt Stortinget anledning til å diskutere landets energipoli­
tikk i et helhetlig perspektiv. Dessverre varslet ikke tronta­
len at vi kan forvente å få en slik helhetlig energimelding
i denne perioden heller.
Dette er paradoksalt, for samtidig har energispørsmål
vært blant de sakene som står høyest på dagsordenen i
landene rundt oss. Både klimautfordringen, sikker tilgang
på energi til overkommelige priser i utviklingslandene og
de raskt voksende nyindustrialiserte land og forsynings­
sikkerhet i våre europeiske naboland har ført til at ener­
gipolitikken har kommet mer i fokus. Da er det et para­
doks at det samtidig er dørgende stille fra Regjeringen i
energinasjonen Norge, landet som er en av verdens største
energiprodusenter, enten det gjelder olje og gass eller for­
nybar vannkraft. Forrige stortingsperiode var første gang
på lenge at det ikke ble framlagt en petroleumsmelding.
Dermed fikk ikke Stortinget anledning til å diskutere vi­
sjonene, målene og strategiene for landets største næring,
en næring som sysselsetter opp mot 250 000, og som bidrar
med enorme inntekter til statskassen. Nå er det varslet at
en slik melding vil komme i inneværende stortingsperio­
de, og jeg tillater meg å håpe at Regjeringen vil oppfylle
løftene på dette området.
Høyre er klar til å ta denne debatten, og vi ønsker å
bidra til en utvikling av energinasjonen Norge som utnyt­
ter det potensialet landet har for verdiskaping, utvikling
av kompetansemiljøer og næringsklynger. Dette er viktig
for oss. Olje­ og gassvirksomheten er en helt vesentlig del
av inntektsgrunnlaget for vårt velferdssamfunn videre.
Derfor var skuffelsen stor da Regjeringen varslet at det
ikke vil bli noen oljeaktivitet i de mest lovende uåpnede
områdene for petroleumsvirksomhet, nemlig utenfor Lo­
foten og Vesterålen, i denne stortingsperioden. Disse om­
rådene er ansett for å være de viktigste nye områdene hvor
vi kan forvente å gjøre nye, store funn av petroleumsfore­
komster. Høyre sier et klart ja til petroleumsvirksomhet i
disse områdene. Vi mener at god sameksistens med andre
næringer og hensyntaken til miljø kan ivaretas ved hjelp
av et strengt og krevende regelverk som næringen må for­
holde seg til -- hvor vi tar i bruk det ypperste av teknologi
for å gjøre aktiviteten så skånsom som mulig med hensyn
til fiskeriene, de marine ressurser og miljøet.
Det antas at verdier for om lag 1 000 milliarder kr kan
bli realisert fra havbunnen i disse områdene. Dette er ver­
dier Norge som nasjon trenger til fellesskapet. Det repre­
senterer mange arbeidsplasser og verdiskaping over hele
landet, og kanskje først og fremst i de nordligste fylkene.
Dette velger Regjeringen altså å si nei til i denne perioden.
Da blir det underlig å høre statsminister Jens Stolten­
berg på vegne av Regjeringen snakke om at den viktigste
oppgaven er å skape arbeidsplasser og verdiskaping i hele
landet. Samtidig kommer Norsk Industri med et varsko om
ordretørke i norsk verftsindustri.
Det har blitt pekt på at vi må få på bordet all nødven­
dig informasjon i forbindelse med revideringen av forvalt­
ningsplanen, og at eventuell olje­ og gassvirksomhet må
konsekvensutredes før det kan bli aktuelt å starte petro­
leumsvirksomhet i disse områdene. Dette er Høyre helt
enig i. Men jeg vil påpeke at det er like viktig å se på kon­
sekvensene av å unnlate å utvikle disse områdene i petro­
leumssammenheng. Vi må også se på hva det vil innebæ­
re for samfunnet å ikke benytte oss av det potensialet som
ligger i petroleumsressursene i disse områdene.
Em. 12. okt. -- Trontaledebatt
90 2009

Tore Hagebakken (A) [19:40:51]: Vår regjering slår
fast at vi skal føre en politikk for fellesskap, verdiska­
ping og rettferdighet. Det må da bl.a. innebære å redu­
sere sosiale helseforskjeller mellom ulike grupper i sam­
funnet vårt. Da må det fokuseres vesentlig sterkere på det
forebyggende helsearbeidet enn i dag. Det må samarbei­
des mer på tvers av fag og profesjoner, og helsetilbudene
må være nærmere folk. Vi skal rett og slett bli smartere
når det gjelder ressursbruk og arbeidsmåter. Det er veldig
smart å sette inn innsatsen tidlig, og da sjølsagt fokusere
mye på de yngre.
Det drives sjølsagt mye godt forebyggende helsearbeid
i dag. Universelle tiltak som gang­ og sykkelveier som gjør
at ungene får litt mosjon i det daglige ved å gå til sko­
len istedenfor å måtte kjøres, er òg forebyggende helsear­
beid -- likedan flere timer med fysisk aktivitet i barnesko­
len, gratis frukt og grønt og satsing på frivillig arbeid og
idrettsanlegg. Forebyggende helsearbeid handler mye om
fysisk aktivitet, kosthold og i en del tilfeller også om å
jobbe med hele familien. Ulike prosjekter vil gi oss nyt­
tige erfaringer og samtidig bidra til bedre helse for dem
som deltar, som Aktivitetsskolen i Finnmark for barn og
unge med ekstra vektutfordringer og prosjektene i Søndre
Nordstrand og Groruddalen her i Oslo knyttet til helseut­
fordringer når det gjelder innvandrerbarn. Når vi nå opp­
lever at 120 unge mellom 13 og 18 år i første omgang må
fedmeopereres, illustrerer det på en ganske brutal måte
hvor høyst påkrevd det nå er å øke det forebyggende hel­
searbeidet. Det vil vi også gjøre. Nå skal det lønne seg for
kommunene å være gode på forebygging, alle blir vinnere
i dette.
Mange har vært opptatt av samhandlingsreformen her
i dag, og det er bra. Skal vi få gjennomført reformen og
oppnå de ønskede helse­ og samfunnsmessige gevinster, er
vi helt avhengige av entusiasme og kreativitet i kommu­
nene og godt lagspill mellom stat og kommune. Samhand­
lingsreformen handler ikke minst om utstrakt samhandling
mellom kommunene her i landet. Mange av landets kom­
muner er for små i folketall til å kunne lykkes godt nok
alene når en her får større og viktige muligheter. Kom­
munene må gå sammen om etablering av lokalmedisins­
ke sentre og for ellers å kunne styrke helsetilbudet til be­
folkningen slik vi ønsker. Reformen er ikke avhengig av
kommunesammenslåinger, det vil jeg understreke. Det er
mange ulike måter å samarbeide på, og vi vurderer òg sam­
kommunemodellen som en modell. Men jeg håper refor­
men vil bidra til at flere kommuner vil vurdere om sam­
menslåing kan være veien å gå for å bli mer robust på
flere vis. I den politiske plattformen til Regjeringa sier vi
at staten vil dekke de faktiske kostnadene knyttet til sam­
menslåingsprosesser der det er lokal tilslutning til å etab­
lere større kommuner. Det synes jeg er et viktig og positivt
signal fra Regjeringa.
Forebygging blir òg veldig viktig med tanke på fram­
tidens eldreomsorg, der vi står foran store utfordringer,
kanskje særlig når det gjelder å skaffe nok kvalifiserte ar­
beidstakere. Én ting er penger, en annen ting er å skaffe
folk -- da må en òg være attraktiv som sektor.
Den rød­grønne regjeringa vil satse sterkt på eldreom­
sorgen, slik det framgår av regjeringsplattformen, og slik
som statsministeren også understreket under åpningen av
debatten i dag. Vi vil satse med tilskudd til å bygge både
omsorgsboliger og sjukehjemsplasser, og vi vil øke de
kommunale driftsinntektene betydelig, som det står i platt­
formen. Vi vil ikke minst sørge for å styrke de eldres retts­
tilstand. I juni ble regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti
og Venstre enige om en verdighetsgaranti for de eldre. Vi
samhandler gjerne med andre partier i viktige saker når
vi er enige om å gå i samme retning. Det gjelder sjølsagt
også reformen som nettopp handler om økt samhandling.
Bård Hoksrud (FrP) [19:46:04]: Først ser jeg veldig
fram til skikkelige og tøffe diskusjoner om Fremskrittspar­
tiets gode løsninger når det gjelder både kollektivsatsing
og jernbane, og ikke minst veiutbygging uten bruk av bom­
penger. Jeg gleder meg til debatten med representanten
Bjørnflaten i senere diskusjoner rundt dette temaet.
Regjeringspartiene -- Arbeiderpartiet, SVog Senterpar­
tiet -- har nå lagt fram sin nye regjeringserklæring -- Soria
Moria II. Jeg har lest den, og én ting er veldig påfallende:
Den nye regjeringserklæringen har langt rundere og mer
uforpliktende formuleringer enn den gamle Soria Moria
I­erklæringen hadde. Jeg er derfor overbevist om at mange
rød­grønne velgere faktisk får seg en skikkelig nesestyver
når de ser hvor lite som er igjen av de luftige rød­grønne
valgløftene som regjeringsrepresentantene løp rundt med
i valgkampen.
Jeg har lyst til å starte med å peke på ett område hvor
Soria Moria I faktisk var mye bedre enn Soria Moria II.
I den forrige regjeringserklæringen sa de rød­grønne bl.a.
at digital allemannsrett er viktig, og at Norge skal være
et av de landene i verden som er først når det gjelder å ta
i bruk og utvikle ny elektronisk kommunikasjon. I Soria
Moria II er dessverre de konkrete målsettingene blitt redu­
sert til en vag formulering om at man skal fortsette arbei­
det for å tilrettelegge for bredbånd med tilstrekkelig ka­
pasitet. Dette er svært ullent, og jeg må si langt unne de
målene som lå i Soria Moria I.
Feilskjæret på IKT­området stopper ikke der, for SV
og Senterpartiet har nå akseptert at Arbeiderpartiet skal få
mulighet til å forverre den enkeltes personvern gjennom
å innføre datalagringsdirektivet i Norges lover.
Jeg synes det er skummelt at Norge kan komme til å
stemme for å innføre datalagringsdirektivet, eller overvå­
kingsdirektivet, som det burde hete. Direktivet legger opp
til at all telekommunikasjon og Internettbruk skal lagres
i fra seks til 24 måneder. Dette er et så kraftig inngrep i
den enkeltes personvern at de som drev med overvåkning
i tidligere DDR og Sovjet, ville vært misunnelige på de
nye overvåkningstiltakene som direktivet åpner opp for i
Norge. Jeg håper derfor virkelig at dette direktivet aldri
vil bli vedtatt her i Stortinget.
Soria Moria II er også svært skuffende når det gjelder
samferdsel, og regjeringserklæringen lover ikke noe mer
enn å følge opp Nasjonal transportplan. Det betyr at det
vil være enorme utfordringer på samferdselsområdet også
når Regjeringens NTP­periode er ferdig. Når vi hører re­
gjeringsrepresentanter skryte av 100 milliarder kr mer til
Em. 12. okt. -- Trontaledebatt 91
2009

samferdsel de neste ti årene, må man ha med seg at det ikke
er mer enn 67 milliarder kr i forhold til 2009­budsjettet.
Statens vegvesen har derimot i stamnettutredningen doku­
mentert at det er et behov på 230 milliarder kr for å få et
moderne og effektivt stamveinett. Det er i tillegg behov
for 80--100 milliarder kr på det øvrige veinettet, og forfal­
let passerer snart 50 milliarder kr. Soria Moria II oppfyl­
ler derfor ikke på langt nær de behovene som er der ute
for investeringer på vei og samferdsel.
Når det gjelder motorveier, vil man på tross av Regje­
ringens såkalte historiske satsing være langt unna Trygve
Brattelis motorveiplan fra 1962 om 800 km motorvei
innen 1980. I 2019 vil vi fortsatt mangle over 300 km
på å være der vi skulle vært i 1980. Ja, da blir satsin­
gen verken historisk eller stor, den blir for små museskritt
å regne. Fremskrittspartiet lagde en egen nasjonal trans­
portplan med 2 300 km ny norsk motorvei og en kraftig
økning i bevilgningene til samferdsel for å sikre nærings­
livet gode rammebetingelser og redusere antall dødsulyk­
ker og andre ulykker på veiene. De andre partiene stemte
imot.
Dette handler om å ta nullvisjonen på alvor når det
gjelder både IKT og vei. Fremskrittspartiet vil i sitt alter­
native statsbudsjett gå inn for en kraftig økning i inves­
teringene på infrastruktur for å sikre at intensjonene om
en nullvisjon faktisk blir noe mer enn intensjoner, at det
blir en realitet, og at det skal synes i budsjettene og i ut­
viklingen i veisektoren. Det handler om å gjøre ord om til
handling, og det vil Fremskrittspartiet.
Magne Rommetveit (A) [19:50:30]: Det kjennest som
eit stort privilegium å få ta sete i nasjonalforsamlinga i
det landet som nett har blitt kåra til det beste å bu i i heile
verda.
Trontalen peiker på hovudlinene i Regjeringa sin poli­
tikk for det komande året. Saman med Regjeringa si poli­
tiske plattform for fireårsperioden, som byggjer på felles­
skap, verdiskaping og rettferd, gir dette eit godt grunnlag
òg for det arbeidet me i Stortinget skal utføra.
Det må ikkje vera eit mål åleine at me er best i verda.
Det må vera like viktig at andre land òg opplever ei god
utvikling. Internasjonalt står me overfor finanskrise, mat­
krise og klimakrise. Dette er kriser som tydeleg har synt
at marknadskreftene må styrast og må regulerast.
Den internasjonale finanskrisa har sett verdsøkonomi­
en i den kraftigaste nedgangen sidan andre verdskrigen.
Me har ikkje blitt så hardt råka her til lands, og det er
teikn til oppgang gjennom neste år. Likevel har me brans­
jar som høgst sannsynleg vil slita dei første par åra. Spe­
sielt gjeld dette eksportindustrien. Eg er derfor glad for at
det i trontalen vart peika spesielt på at Regjeringa vil føl­
gja utviklinga nøye på dette feltet. Finanskrisa og lågare
oljepris har ført til at investeringar i skip og i olje­ og gass­
sektoren har blitt sette på vent. Det vil vera svært uhel­
dig om dei gode teknologimiljøa våre innan desse felta
no får seg ein knekk. Slike bølgjedalar har denne indust­
rien vore nede i før, og erfaringane frå dei nedturane syner
at det er tungt å byggja opp att eit teknologimiljø som
har forvitra over tid. Mange av dei investeringane som
no er sette på vent, vil òg vera viktige bidrag for å møta
klimautfordringane.
Transportsektoren i Noreg står for om lag 30 pst. av
klimagassutsleppa våre, og i dei største byane kan utsleppa
utgjera om lag 50 pst. Endra reisevanar og nye drivstoff
er heilt naudsynt.
Elektrisitet og biodrivstoff er kanskje dei to mest ak­
tuelle nye drivstoffa. Elektrisitet frå fornybar energi er ut­
sleppsfri, og biobrensel er CO 2 ­nøytralt, fordi karbondi­
oksyd som vert frigjort ved avbrenning, opphavleg er trekt
ut av atmosfæren av levande plantar. Mange stader vil det
vera fornuftig å starta med elektrisitet for mindre kjøretøy
og kortare kjøreavstandar og biodrivstoff for tyngre kjøre­
tøy. Biogass er spesielt godt eigna for tunge kjøretøy som
bussar, renovasjonsbilar og anna transportverksemd som
har faste oppstillingsplassar om natta, både med omsyn til
produksjon og fyllestasjonar.
Der det alt er bygd ut ein infrastruktur for naturgass,
vil biogass ha særlege føresetnader fordi desse kan brukast
om kvarandre når biogassen er reinsa. Noreg har stort po­
tensial for produksjon av biodrivstoff som kan lagast av
gjødsel, organisk avfall og av avfall frå skogsvirke.
I Sverige er dei godt i gang med ei vellukka satsing
på gass som drivstoff. Det starta med naturgass, som etter
kvart vert erstatta med biogass, og som no utgjer 65 pst.
av gassen.
Innan sjøtransporten er det sett i gang ei positiv utvik­
ling der naturgass no er i bruk i ni ferjer, i tillegg til forsy­
ningsskip, tankskip og kystvaktskip. Dette fører til mona­
leg reduksjon av CO 2 , NOx og partiklar. Det er gledeleg
at Regjeringa no legg opp til å setje inn fleire gassferjer.
I tillegg er det eit stort potensial for endå større kutt i kli­
magassutsleppa ved å satsa tungt på miljøteknologi, t.d.
brenselcelleteknologi, som no er til testing i skip.
Samferdselspolitikken skal bidra til å nå måla i kli­
mapolitikken. Derfor kjem det no ei sterk satsing innan
kollektivtrafikken, med styrking av jernbane, bybane og
ei dobling av midlane til byområde som inngår langsikti­
ge avtalar med staten om bruk av verkemiddel som gjev
redusert biltrafikk.
Eg ser fram til her i Stortinget å få vera med på det store
samferdselslyftet NTP­en inneber innafor ei berekraftig
ramme.
D a g Te r j e A n d e r s e n hadde her overtatt presi­
dentplassen.
André Oktay Dahl (H) [19:55:42]: Det triste med
denne debatten er de rød­grønnes neglisjering av at den
aller viktigste velferden og tryggheten ikke starter i of­
fentlige kasser, men inni i hodet på den enkelte og på den
måten enkeltmennesker av kjøtt og blod forholder seg til
hverandre i bedrifter, familier og private fellesskap. Det
virker som om det for enkelte hele tiden bare handler om
politisk å vedta og styre seg frem til det man selv regner
som det gode liv for mennesker, uansett hva resultatet blir,
fordi intensjonene og festtalene om det varme samfunnet,
fellesskapet og solidariteten var så gode. I stedet for å re­
flektere over at enkelte ting går i gal retning, finner man
Em. 12. okt. -- Trontaledebatt
92 2009

bare på enda mer politikk, setter enda færre grenser for
hva politikere skal bry seg med, og er enda mer kreativ når
det gjelder å fjerne stadig flere oppgaver fra den enkelte.
En representant for Arbeiderpartiet brukte tidligere i
debatten Gro som den store ledestjernen for utviklingen
av velferdssamfunnet og mente at borgerlige partier mor­
gen, middag og kveld nærmest har lumske planer om å av­
vikle hele velferdssamfunnet. I Arbeiderpartiets historie­
skriving tar man æren for stort sett alt som har gått bra
omtrent siden svartedauden -- man nevner ikke noe av det
negative. Gro var som kjent den statsministeren som et­
terlyste nabokjerringa. Men det interessante i praktisk po­
litikk er at man gjør det meste for å kvitte seg med na­
bokjerringene og private og varme fellesskap som skaper
reell velferd og trygghet for den enkelte.
Hva er egentlig denne norske modellen? I dag er det
slik at stadig flere mennesker støtes ut av arbeidslivet, sta­
dig flere yngre blir uføre, flere faller utenfor i skolen, og
flere unge får psykiske problemer. Mer fellesskap, sa Stol­
tenberg i 2005 og i 2009. Vi har fått mer til felles. Vi har
fått det til felles at vi står i kø. Vi står i kø på veiene, vi
står i kø på toget, flere står i kø for å få plass på sykehus,
vi står i kø for å få de pengene vi har krav på, fra Nav, og
vi står i telefonkø for å fortelle om en økende kriminalitet
til et politi som ikke er der.
For Høyre er det ikke greit at flere tusen saker der vi vet
hvem gjerningspersonen er, henlegges fordi politiet ikke
har tid til å trekke folk til ansvar. Det er heller ikke greit
at det etterforskes mindre narkotikakriminalitet, og at ung­
dom blir misbrukere og ødelegger livet sitt. Det er heller
ikke greit at vi med deler av vår asylpolitikk og måten vi
håndterer tiggerproblemene på, sender et signal om at vi
i Norge ikke bryr oss så fælt, og at det er fritt frem. Det
skaper utrygghet, og det går på bekostning av dem som
trenger det mest!
Vi må ha mer politi som sammen med andre kan arbei­
de for å få markert hvor grensen går for hva som er greit,
og hva som ikke er greit. Jeg har vært en del inn og ut av
fengsel, ikke som kriminell, men som justispolitiker. En
fengselsdirektør sa det ganske godt: Det vi egentlig driver
med her i fengselet, er en litt forsinket barneoppdragelse.
Høyre har helhetlige svar på det trontalen var taus om.
Det er et samfunn hvor vi må ta mer ansvar for oss selv og
ikke minst andre, hvor voksne er voksne og barn er barn,
med en politikk som skaffer flere jobber til folk i mindre
bedrifter, og med en rus­ og helsepolitikk hvor folk skal
få hjelp, uavhengig av om den som hjelper, får lønnen sin
fra det offentlige eller har et mer frivillig engasjement, og
hvor størrelsen på lommeboken ikke skal være avgjørende,
slik som det er i dag.
En god justispolitikk, som jeg har tenkt å jobbe for
fremover, forhåpentligvis, har linker til alt dette, for det
det handler om, er å bygge mennesker. Skal vi få et sam­
funn hvor færre faller utenfor, og hvor vi forebygger kri­
minalitet, må vi bygge videre på det som er bra i Norge.
Men for å beholde det som Høyre mener er det beste i den
norske modellen, må vi legge til rette for at man i dette
landet gjør det lønnsomt å jobbe. Det skal være lov å lyk­
kes, ikke bare lov, men det skal være fantastisk at noen
lykkes og får lov til det. Det er ikke et problem at noen
blir rike, men at noen blir fattige. Vi må få lov til å ta mer
ansvar for oss selv og andre, ikke minst andre, for det blir
ikke et varmt samfunn ved at vi er ferdige med å bry oss
om andre fordi vi har betalt skatt. Barn som faller utenfor,
skoleelever og innsatte i norske fengsler trenger folk som
bryr seg om, og ikke bare en stat som bryr seg med.
Det må være lov å være annerledes. Hver eneste en av
oss er forskjellig, men vi har det til felles at vi vil bli sett,
respektert og tatt for den vi er, ikke bare oppfattes som
medlem av en eller annen gruppe.
Noen i denne salen vil oppfatte dette som i overkant
ideologisk, og det er ideologisk. Det er nettopp de tinge­
ne jeg tok opp nå, og som Høyre har tatt opp, som er ho­
vedessensen, og det som mangler i denne trontalen og i
det vi kan kalle SM II. Jeg tror begrepet SM i forhold til
det private fellesskap er ganske dekkende med tanke på
hva man faktisk har foreslått fra Regjeringens side i Soria
Moria II.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [20:00:56]: Denne
stortingsperioden vi nå har startet på, kommer til å bli spe­
sielt avgjørende på klima, energi­ og miljøområdet -- ikke
bare for Norge, men for hele verden. Det er to måne­
der til det store klimatoppmøtet i København. Kristelig
Folkeparti håper og tror på en ny ambisiøs klimaavtale.
Norge har til nå vært en pådriver i dette arbeidet. Men
Norge er pr. i dag ikke et foregangsland når det gjelder
klimapolitikk. Vi ligger i verdenstoppen med hensyn til
utslipp av klimagasser pr. innbygger, og utslippene økte i
forrige stortingsperiode. I arbeidet med å redusere nasjo­
nale klimagassutslipp har vi betydelig mer å lære av andre
enn andre har å lære av oss.
Soria Moria II ser dessverre ikke ut til å være det verk­
tøyet vi trenger for å snu trenden. Med et par unntak fram­
står Soria Moria II som slappere og mindre forpliktende
på klima­ og miljøsiden enn forgjengeren.
Det varsles ingen radikale grep eller store omleggin­
ger for å få ned utslippene av klimagasser i Norge. Sna­
rere legges det opp til «business as usual» for Norges
suverent største utslippskilde: oljeindustrien. Regjeringen
lover fortsatt høy leteaktivitet og tilgang til interessante
letearealer. Elektrifisering av sokkelen skal vurderes ut fra
økonomiske, tekniske og forsyningsmessige forhold. Vi
vet hvordan disse vurderingene slår ut for miljø og klima,
det er bare å se til Regjeringens vedtatte politikk i forhold
til Goliat.
Når det gjelder CO 2 ­fangst og ­lagring, Regjeringens
«månelandingsprosjekt», går vi et langt skritt tilbake i for­
hold til Soria Moria I. Renseprosjektet for gasskraftverket
på Kårstø, som opprinnelig skulle vært på plass i 2009,
er nå utsatt på ubestemt tid. Regjeringen stadfester heller
ikke tidsplanen for rensing av Mongstad innen 2014. Nå
heter det bare at en skal fortsette arbeidet med fullskala
rensing.
Striden om oljeutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen
er utsatt til 2010. Formuleringen om at det
«ikke skal åpnes for petroleumsaktivitet i dette området
i denne stortingsperioden»,
Em. 12. okt. -- Trontaledebatt 93
2009

har ingen praktisk betydning. Formuleringen vil ikke
engang forsinke en åpningsprosess dersom Regjeringen
skulle vedta å sette i gang en konsekvensutredning ved
revidering av forvaltningsplanen i 2010. En konsekvens­
utredning vil ta tre--fire år, og en eventuell åpning av hav­
områdene kan først skje i neste periode. Dette ble bekref­
tet av LoVe Petro og Arbeiderpartiets Lillian Hansen i
Lofotposten før helgen.
SV har snakket lite om klima og miljø siden de kom
tilbake fra Soria Moria, og det er ikke rart. Det er nem­
lig langt mellom miljøseirene i regjeringserklæringen. Ar­
beiderpartiet har vekslet inn økt oppslutning i dårligere
miljøpolitikk.
Like før valget lanserte SV ti miljøkrav til en ny rød­
grønn regjering. Partiet varslet krav om varig vern av Lo­
foten og Vesterålen, at oljeindustrien skulle pålegges å in­
vestere i fornybar energi, og at det skulle utarbeides nye
miljøretningslinjer for statlig eierskap, slik at StatoilHyd­
ro kunne trekkes ut av den skitne oljesandindustrien i Ca­
nada. Det ble varslet krav om at forurensingsloven skulle
tas i bruk for å stanse punktutslipp i oljeindustrien. Ingen
av disse kravene er innfridd i regjeringserklæringen.
Fasiten er at SV har fått delvis gjennomslag for to av
ti krav. Det gjelder skjerping av Norges klimamål samt at
Norge skal være verdensledende på CO 2 ­fangst og lagring,
men også her er det tatt forbehold.
Skjerping av Norges klimamål til 40 pst. kutt innen
2020 er bra og fortjener ros. Men spørsmålet vi må stille
oss er: Skal disse økte kuttene tas hjemme, eller skal de tas
i utlandet? Og hva skjer dersom det ikke skulle bli en am­
bisiøs klimaavtale i København? Går da Regjeringen til­
bake på lovnaden om 40 pst. kutt? Dette må Regjeringen
klargjøre for Stortinget, for det tas nemlig forbehold om
at disse målsettingene gjelder dersom -- og bare dersom --
«det kan bidra til enighet om en ambisiøs klimaav­
tale der de store utslippslandene påtar seg konkrete
utslippsforpliktelser».
Jeg kan bare konstatere at det vil være stort behov for
en sterk klima­ og miljøopposisjon her på Stortinget de
neste fire årene, og i Kristelig Folkeparti ser vi fram til å
være denne opposisjonen.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, får en
taletid på inntil 3 minutter.
Aksel Hagen (SV) [20:06:20]: Mange av oss nykom­
mere på stortingsbenken har med oss noen førteorier eller
fordommer om hva som skjer i og rett utenfor stortingssa­
len, sammenliknet med hva vi har erfaring med fra kom­
munestyre­ og fylkestingssaler. I mitt første innlegg synes
jeg det er greit å si litt om hva slags fordommer jeg har
med meg.
For det første har jeg med meg en forestilling om at det
er mer samtale og refleksjon lokalt og regionalt enn det er
i denne salen.
For det andre mangler det sentralt -- nå er jeg en del av
det -- en grunnleggende forståelse av -- jeg har nesten lyst
til å kalle det -- skjebnefellesskapet mellom kommuner og
fylkeskommuner og sentral stat. Det er greit nok med tron­
tale, og det er greit nok med debatter i denne salen, men
skal dette bli gjennomført, skal dette bli praktisk, god poli­
tikk, er en avhengig av at det samarbeides tett og godt med
kommuner og fylkeskommuner, og selvsagt vice versa -- i
og for seg ikke bare med de tre forvaltningsnivåene, men
absolutt også med arbeidsliv og med alt samfunnsliv. Det
har vært flere gode innlegg om det i debatten så langt.
Vi kunne faktisk kalle det kanskje et sømløst samfunn
-- eller en kontinuerlig samfunnsdugnad. Det var den
andre fordommen jeg har med meg.
Den tredje fordommen går på -- og det har vi fått noen
gode eksempler på -- at mye av den politiske uenigheten
oss imellom ikke går så mye på framtid og virkemidler for
å nå framtid, men det går på oppfatninger om nåtid.
Hva er det som har skjedd med disse fordommene mine
så langt i dag? For det første dette med debattkultur: Der er
jeg skuffet. Nei, unnskyld. Jeg er positivt overrasket. Det
har vært veldig gode og reflekterte og respektfulle debat­
ter, ikke minst dratt i gang ved Høyre­leder Erna Solberg
i hennes kommentar til statsministeren. Siv Jensen deri­
mot er jo en som bygger opp under og bare forsterker de
fordommer jeg hadde på forhånd.
For det andre, og det gjelder den fordommen som går
på samfunn i samhandling: Det har vært flere gode inn­
legg her som nettopp har påpekt at kommuner og fylkes­
kommuner er nødvendige for å få god samfunnsutvikling.
Men det er fortsatt mye å hente her, det tror jeg bestemt.
Selv har jeg som utgangsposisjon at det er utrolig mye
som kunne bli gjennomført av nasjonale prioriteringer om
en bare gav mer av både penger og tillit til kommuner og
fylkeskommuner, og at en utvikler nye reformer sammen
med kommuner og fylkeskommuner. En slik drøm, eller
en stor ambisjon, som jeg selv har som stortingspolitiker,
er følgende: Partnerskap er mote innenfor alt offentlig, og
ikke minst på det nasjonale nivået er understreket at alt of­
fentlig bør inngå partnerskapsavtaler. Men sentral stat har
til nå på en litt sånn imponerende måte unndratt seg den
type arbeidsformer. Det bør en prøve å gjøre noe med i
denne perioden.
Arne Sortevik (FrP) [20:09:48]: Nok en gang har
Norge fått en regjering med mindretall blant velgerne, men
flertall i Stortinget. Nok en gang gir en udemokratisk valg­
lov et mindretall blant velgerne lov til å styre norsk poli­
tikk og derved svært mye av det som i det daglige påvirker
virkeligheten for folk flest.
I sin tiltredelseserklæring i 2005 sa regjeringen Stol­
tenberg:
«Samferdsel er en viktig forutsetning for bosetting,
næringsutvikling og ressursutnyttelse i hele landet.
Regjeringen vil styrke satsingen på samferdsel.»
Men i perioden 2005--2009 er veiene blitt dårligere. I
de siste fire årene med Stoltenberg­regjeringen har Norge
som veinasjon sakket akterut. Vi har knapt bygget ny mo­
torvei, vedlikeholdsetterslepet på norske stam­ og riks­
veier har økt, og når det gjelder stam­ og riksveier, som
Statens vegvesen selv klassifiserer, har en større andel nå
betegnelsen dårlig eller svært dårlig. Antall alvorlige ulyk­
ker og antall dødsulykker er stort -- større enn i mange land
Em. 12. okt. -- Trontaledebatt
94 2009

vi kan sammenligne oss med. Bruken av bompengefinan­
siering har økt med 30 pst. i de fire siste årene. Bruk av
bompengefinansiering, som jo er kjøp av vei på avbeta­
ling, er en betydelig ekstraskatt som påtvinges transport­
brukerne -- en ekstraskatt på henimot 20 milliarder kr i
årene 2005--2009.
I trontalen omtales økt satsing på samferdsel. Men her
er intet taktskifte i samferdselspolitikken, i særdeleshet
ikke innenfor veisektoren. Her er det ingen forbedring,
forsterking eller fornyelse av statlig samferdselssatsing.
Det er ingen nye finansieringsverktøy innenfor samferd­
selssektoren. Det er ingen samferdselspolitiske grep for
å forbedre, forsterke eller fornye organiseringen av norsk
samferdselssektor. Det trengs. Jeg viser bl.a. til Riksrevi­
sjonens undersøkelse av drift og vedlikehold som tilfel­
digvis ble kjent like etter valget.
Her er det ingen forsikring om å satse på å fjerne vedli­
keholdsetterslepet innenfor veisektoren. For ti dager siden
kom det en annen rapport som viser hva det koster å dekke
inn vedlikeholdsetterslepet for dagens fylkesveier, dagens
kommunale veier og veistrekninger som overføres fra sta­
ten til fylkeskommunene. Det er store beløp -- mellom 34
og 46 milliarder kr vil det koste.
Regjeringens samferdselsløft er i beste fall et løft i
et 50­årsperspektiv. Det samferdselsløftet Regjeringen har
gjennomført, er å løfte riksveier ut fra statens ansvarsom­
råde og over til fylkeskommunene.
Norge trenger forbedret, forsterket og fornyet samferd­
selspolitikk. Regjeringens plattform og trontalen gir det
ikke. Fremskrittspartiets alternative forslag til Nasjonal
transportplan for neste periode gjør det.
Lars Myraune (H) [20:13:16]: «All makt er samlet
i denne sal», var det en fornuftig kar som sa for noen år
siden. Når vi ser tilbake på de siste fire årene, er det neppe
noe som er veldig slående.
Derfor er det ekstra hyggelig når Regjeringen nå uttryk­
ker at den vil bygge nye forlik i et bredere flertall i Stor­
tinget. Særlig for oss som er nye her, gir det en god følelse
og optimisme for fire rike år i demokratiets tjeneste.
Jeg vil først få lov til å gi litt honnør for en del av
intensjonene i Soria Moria II, men samtidig knytte noen
bemerkninger til den.
Den politiske plattformen sier:
«Vi vil satse på Norge som kunnskapssamfunn gjen­
nom utdanning til alle og forskning med høy kvalitet.»
Det håper jeg inderlig Regjeringen mener alvor med,
og følger opp gjennom prioriteringer. Læreryrket må igjen
bli oppfattet som lukrativt, både lønnsmessig og prestisje­
messig. Først da får vi søknader fra dem som har over mid­
dels karakterer. Det skulle bare mangle. Vi skulle gjerne
hatt de aller beste.
Jeg er ikke i tvil om at en sterk satsing på skole
og forskning er det beste vi kan gi våre etterkomme­
re. Da blir varm eller kald mat helt uvesentlig. Forsk­
ning og utvikling er sentralt for å oppnå det kunn­
skapssamfunnet vi ønsker. For noen år siden var det en
ansvarlig statsråd som sa at vi var inne i en hvilskjærs­
periode. Jeg håper at den framstillingen som kommer i
morgen med budsjettet, sier at vi er ferdig med det for
godt.
Videre står det i plattformen:
«Et levende og desentralisert demokrati med bred
deltakelse er grunnleggende for å møte samfunnsut­
fordringene.»
Det kan nesten mistenkes at det er klipt ut av Høy­
res program. Det kan knapt sies bedre. Men vi som kom­
mer fra ordførerjobben og hit, har faktisk en annen følel­
se, for stadig er det flere beslutninger i lokaldemokratiet
som skal overprøves av Fylkesmannen. Det har tiltatt i de
senere årene. Det har medført at interessen for å delta i
lokaldemokratiet blir dårligere og dårligere. Høyre har tro
på at de som sitter nærmest problemet, er de som har de
beste løsningene.
Det virker også svært oppmuntrende når Regjeringen
vil gjennomføre et løft i transport­ og kommunikasjons­
sektoren. Foruten gode og forutsigbare rammebetingelser
for næringslivet er det neppe noe annet som betyr mer
enn gode transport­ og kommunikasjonsløsninger, og det
har vært en gjenganger i hele valgkampen: gode og stabi­
le rammebetingelser og et langt bedre veinett. Oppfølgin­
gen av Nasjonal transportplan gir et visst løft, men det er
mye igjen.
Regjeringen vil sikre at Norge har et moderne forsvar
med hær­, sjø­ og luftforsvar. Regjeringen har også sagt
at de vil fortsette i Afghanistan. Når Regjeringen sier at
de muligens vil trappe ned i løpet av perioden, er det ikke
fullt så bra. Likevel støtter vi at Regjeringen sier at de vil
opprettholde den sivile delen.
Håkon Haugli (A) [20:16:41]: Storbyen har kommet
for å bli. Om 20 år bor det 785 000 personer i Oslo,
210 000 flere enn nå. Det er en myte at folk i byen egentlig
ville bodd på landet om de hadde muligheten. En under­
søkelse i Aftenposten i forrige uke fortalte oss at et stort
flertall av Oslos beboere stortrives i byen, trives med as­
falt, med kulturtilbud og med yrende liv i parker og på
uterestauranter.
Det er sagt om den som har én hånd i fryseboksen og
én på kokeplaten, at i gjennomsnitt har vedkommende det
ganske bra. I Oslo bor mange av dem som har det best,
og dem som sliter mest, en kort trikketur fra hverandre. I
Oslos tre indre østlige bydeler, Gamle Oslo, Grünerløkka
og Sagene, bor flere mennesker enn i tre av Norges fyl­
ker. Området er i sterk vekst og har stort mangfold, men
kommer dårlig ut på levekårsstatistikken. Levealderen for
menn i Sagene bydel er rekordlav, 68 år, 12 år kortere enn
i Vestre Aker, en bydel på vestkanten, der menn lever til
de blir mer enn 80 år.
Norge har Europas laveste arbeidsledighet. Det er det
grunn til å være fornøyd med. Men det er til liten trøst for
hver enkelt av de 70 000 som står uten jobb. Oslo er fylket
med høyest arbeidsledighet, 3,7 pst. Oslo indre øst har en
ledighet som nærmer seg det dobbelte. For Arbeiderpartiet
vil arbeid til alle alltid være jobb nr. 1.
Regjeringsplattformen slår fast at det skal føres en of­
fensiv politikk for å utvikle byens kvaliteter og mulighe­
ter. Den er også offensiv og konkret på storbyutfordringer
Em. 12. okt. -- Trontaledebatt 95
2009

som rus, kriminalitet og arbeidsledighet. Den målrettede
integrerings­ og levekårssatsingen i Groruddalen og Oslo
sør skal videreføres, og tilsvarende utfordringer i andre
byområder møtes. Det er nødvendig.
Like lite som det finnes en gjennomsnittsperson, fin­
nes det en gjennomsnittsbefolkning. Hele landet er av­
hengig av at Oslo hevder seg i konkurranse med andre
europeiske storbyer når det gjelder kunnskap og verdiska­
ping. I Soria Moria II understreker Regjeringen at den vil
være aktiv og nyskapende i næringspolitikken og legge til
rette for likeverdige levekår over alt. Det handler om å
prioritere, både skape og dele.
Peter N. Myhre (FrP) [20:18:56]: Det er en ære å
få stå her for første gang som fast innvalgt representant,
selv om jeg ikke er her for første gang. Første gangen
var som møtende vararepresentant en eller annen gang i
stortingsperioden 1981--1985.
I Soria Moria II er Regjeringen uhemmet stolt av at be­
vilgningene til bistand er kommet opp i 1 pst. av Norges
bruttonasjonalinntekt. Vi andre er ikke fullt så imponert.
Slik enprosentstenkning har lett for å bli en sovepute. Det
er slett ikke nødvendig å tviholde på at norsk bistand i kro­
ner skal tilsvare 1 pst. av BNI. Det er viktigere å vurdere
nytten av tiltak og bevilgninger.
Det er mange land i verden som kan vise til en sterk
offentlig sektor. Men velferd og velstand kan ikke utvik­
les uten en velorganisert og velutviklet privat sektor. Det
offentlige lever av privat sektor. Derfor virker det mot sin
hensikt når Regjeringen krever at bistand ikke skal knyttes
til pålegg om liberalisering eller privatisering av offentlig
sektor. I mange av de fattigste landene er utfordringen nett­
opp å utvikle en robust økonomi med en markedstilpasset
produksjon av varer og tjenester i privat regi, varer og tje­
nester som folk vil ha, og som de er villige til å betale
for.
Bekjempelse av korrupsjon er også avgjørende viktig
for å få til vekst og velstand i Norges samarbeidsland.
Regjeringen har ikke lyktes i å presse frem korrupsjons­
bekjempelse, særlig i Afrika. Transparency Internationals
korrupsjonsindeks, som også Regjeringen benytter som
målestokk, viser av 7 av Norges 14 hovedsamarbeidsland
i Afrika ble mer korrupte i løpet av 2008. Videre bistand
bør etter Fremskrittspartiets mening knyttes uløselig til
resultatoppnåelse når det gjelder korrupsjonsbekjempelse.
Utviklingshjelp til land med korrupte regimer er nytteløs
og kommer ikke befolkningen til gode i særlig grad. Vi vil
rett og slett at disse korrupte regjeringene skal få klar be­
skjed om at ytterligere bistand fra Norge ikke kan påreg­
nes med mindre de tar disse utfordringene på alvor. De må
gjøre fremskritt i kampen mot korrupsjon for ellers stop­
per pengestrømmen. Det virker som om Regjeringen ikke
er interessert i å stille slike krav. 1 pst. av BNI er vikti­
gere. Dermed pøses det på med milliarder til ingen nytte.
Det er tragisk, men det går an å gjøre noe med det.
Nikolai Astrup (H) [20:22:14]: En av våre desidert
viktigste samfunnsoppgaver som politikere er å bidra til å
forhindre klimaendringer og miljøskader. Vi har bare én
klode, og den er ikke bare en arv fra våre forfedre, men
også et lån fra våre barn.
Vi har et ansvar for å etterlate kloden i minst like god
stand som da vi overtok den. Ingen ting er mer naturlig
for et konservativt parti enn å fremme forvalteransvar og
føre var­prinsippet.
Det viser seg at man kan vinne både stortingsvalg og
fredspriser på håp og høye ambisjoner, men skal vi over­
vinne klimakrisen, trengs det mindre retorikk og bedre re­
sultat. Regjeringen er flink til å snakke om hvilke mål vi
har for 2020 og 2030, men vi hører lite om hva som skal
gjøres i dag, som vil gi resultater allerede i morgen.
Norge har de beste forutsetninger for å bidra til å løse
klimakrisen, både økonomisk og teknologisk. Det er rik­
tig å bidra til utviklingen av fangst­ og lagringsteknologi.
Men det ligger langt frem i tid, og teknologiens suksess
avhenger av at andre enn verdens rikeste land har råd til
å bruke den, og at teknologien ikke er utdatert når den
endelig er klar for kommersialisering.
Vi kan ikke vente på fangst og lagring, vi må handle
nå. Regjeringen kan f.eks. stille konkrete og strenge krav
til energieffektivitet og klimavennlighet i nye bygg, biler
og boliger.
Strenge klima­ og miljøkrav i kombinasjon med tek­
nologinøytrale støtteordninger vil bidra til et mangfold av
nye løsninger, stimulere grønn sysselsetting, forskning og
utvikling. Løsningen på klimakrisen ligger i mangfoldets
makt og menneskenes oppfinnsomhet.
Det Regjeringen ikke bør gjøre, er å plukke ut favorit­
ter blant teknologiske løsninger og energikilder. Er det én
ting politikere er dårlige til, er det å plukke vinnere og spå
om fremtiden.
Hovedproblemet i klima­ og miljøpolitikken er at det
er for billig å forurense og for dyrt å være miljøvennlig.
Strengere krav i kombinasjon med en omlegging fra røde
til grønne skatter vil gjøre det mulig å benytte markedet i
miljøets tjeneste. Og bedre tjener finnes ikke.
Det er gledelig å merke seg at også Regjeringen synes
å være enig i det, med innføring av et felles marked
for grønne sertifikater med Sverige fra 2012. Bare synd
vi allerede har vært igjennom fire tapte år for fornybar
energiproduksjon.
Høyre mener Norge har potensial til å bli en stormakt
på fornybar energi de nærmeste årene, men i kjølvannet
av finanskrisen ser vi at det nordiske kraftmarkedet har et
kraftoverskudd på 20 TWh. En viktig forutsetning for å
bygge ut fornybar energi i stor skala er derfor at Norden
blir helintegrert i det europeiske kraftmarkedet. Alt annet
vil være å fyre for kråkene med skattebetalernes penger.
Det er dyrt, det er dumt, og det er ineffektivt.
Da Regjeringen tidligere i år hadde muligheten til å
slette overskuddskvoter på 13,5 millioner tonn CO 2 ­ekvi­
valenter, tilsvarende 25 pst. av Norges samlede klimagass­
utslipp, valgte den å ikke gjøre det. I stedet ble kvotene
solgt, selv om ingen andre tiltak ville ha gitt større kli­
magevinst for pengene i 2009. Da er det jo greit å snak­
ke om hva som skal skje i 2030. Det er skuffende å kon­
statere hvor stor avstanden er mellom ord og handling i
Regjeringens politikk.
Em. 12. okt. -- Trontaledebatt
96 2009

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [20:25:35]: Soria
Moria II varsler endringer i asylpolitikken. Noe er posi­
tivt. Regjeringen viser bl.a. vilje til å gå løs på flaskehal­
ser i systemet. De ønsker å effektivisere, og de ønsker å få
ned saksbehandlingstiden. Etter min mening ligger kjer­
nen av utfordringene vi har, nettopp her. Asylsøkeres retts­
sikkerhet må selvfølgelig ligge til grunn i dette arbeidet.
Saksbehandlingen må bli mer effektiv, men den kan ikke
bli så effektiv at det går på bekostning av en rettferdig og
rettssikker prosess.
Kristelig Folkeparti mener også at det er en riktig vei
å gå å opprette et nasjonalt identitets­ og dokumenta­
sjonssenter. Vi støtter også økt bruk av meldeplikt og på­
legg om bestemt bosted bl.a. overfor asylsøkere som ikke
medvirker til sakens opplysning eller begår kriminalitet.
De nevnte punktene er ikke kontroversielle, etter mitt
syn. Det gjenstår å se om regjeringspartiene vil lykkes med
ambisjonene.
Det finnes andre, langt mer kontroversielle tiltak. Man
har totalt gitt opp å overføre omsorgen til dem mellom 15
og 18 år til barnevernet. Nå skal verdens rikeste land heller
outsource oppgaven til omsorgssentre i opprinnelsesland
-- land som barn har flyktet fra, og som gjerne befinner
seg i krig eller krigsliknende situasjoner.
Terskelen for opphold på humanitært grunnlag skal
heves, og man skal koble sammen asyl­ og bistandspoli­
tikk på en svært uheldig måte. Å true utviklingsland med
å holde tilbake bistands­ og utviklingsmidler dersom de
ikke er lydige mot Regjeringens asylpolitikk, har bare én
taper, nemlig de aller fattigste i verden. Dette er tiltak
som Kristelig Folkeparti med forundring registrerer at SV
faktisk har akseptert. Det må jo oppleves som et sviende
nederlag. SV har forsøkt å framstå som garantisten i Re­
gjeringen for en fortsatt human og rettferdig asylpolitikk.
De stod for en politikk som i større grad enn Arbeiderpar­
tiet og Senterpartiet tok hensyn til FNs anbefalinger. Den
rollen ser ut til å være tapt.
Som et tydelig og konstruktivt opposisjonsparti vil
Kristelig Folkeparti være en pådriver i arbeidet med en
fortsatt human og rettferdig asylpolitikk. Det er tydelig at
det trengs -- mer enn noen gang før.
Kåre Simensen (A) [20:28:42]: Som representant for
den nordligste landsdelen er jeg fornøyd med Regjeringens
nordområdesatsing. Vår utenriksminister redegjorde godt
for Regjeringens nordområdepolitikk i sitt innlegg tidlige­
re i dag, og jeg skal derfor ikke gjenta det. Men gjennom
det fokuset som nordområdepolitikken har hatt, har det gitt
befolkningen i landsdelen en styrket tro på å skape ny ak­
tivitet som gir landsdelen et løft i form av nye arbeidsplas­
ser og styrket bosetting. Mange av mulighetene som kan
realiseres, er godt beskrevet i Nye byggesteiner i nord.
Til tross for den optimismen mange opplever, er det
områder i landsdelen som sliter med negativ befolknings­
utvikling. Spesielt har det rammet våre kystkommuner
hardt. Skal vi lykkes i vår satsing på nordområdene, må det
bo folk også på kysten, og de som bor der, må ha et arbeid
å gå til. Næringsrettede tiltak som styrker økt viderefored­
ling av områdets ressurser, er en måte å møte den utford­
ringen på. Jeg mener det er særlige behov for å fokusere
på befolkningsutviklingen langs vår nordlige kyst.
God infrastruktur er viktig for å skape aktivitet enten
vi snakker om vei, luft eller vann. Nasjonal transportplan,
som er vedtatt, viser at Regjeringen har gjort ord til hand­
ling i hele landet. Også viktig infrastruktur som bredbånd
og mobildekning er områder som fortsatt må utbygges. I
Soria Moria II er dette godt ivaretatt.
Nok kapasitet i kraftoverføringsnettet til landsdelen må
på plass for å kunne skape nye arbeidsplasser. Mange ser
behovet for økt kraftoverføring, men få vil ha kraftlinjene
i sin nærhet. Det er utfordrende.
Mange av utfordringene og mulighetene vi har i nord,
må løses på et høyt politisk nivå. Det meste handler om å
finne gode løsninger for menneskene som lever og arbei­
der her i hverdagen. Arbeidsinnvandring og grenseboer­
bevis er to områder som har vært problematisk, og nå er
noe av dette på plass.
Mye kan løses ved at vanlige mennesker møtes på
tvers av landegrensene. I mitt hjemfylke har det gjen­
nom generasjoner vært skapt møteplasser mellom folk i
nordområdene. Selv i den kalde krigens dager klarte vi å
åpne dørene mot øst, hvor nøkkelen var kodet med ulike
kulturaktiviteter.
Vår erfaring viser at det å ha et bevisst fokus på kul­
turens betydning når politikk skal utformes, ofte gir gode
politiske løsninger. Den norsk­russiske kulturavtalen er et
eksempel på det.
Kulturminister Giske har beskrevet kulturens betyd­
ning i politikken slik:
«Kultur er ikke bare avkobling. Det er først og
fremst tilkobling! Til oss selv, til andre mennesker, til
historien vår, til fellesskapet, til verden rundt oss.»
Jeg synes dette er kloke ord, og de kan komme godt med
når vi skal forme framtidens politikk på ulike områder.
Sylvi Graham (H) [20:32:11]: Det er en glede å kunne
adressere denne forsamlingen som nyvalgt representant.
Velgerne som sendte meg hit, har store forventninger til
Stortinget i denne kommende fireårsperioden. Det er øns­
ker og forhåpninger jeg til fulle deler med dem, for det er
nå vi må legge premissene for hvilke liv våre innbyggere
skal kunne lage seg framover. Det påstås at vi har verdens
beste land å leve i. De nesten 800 000 innbyggere som
har falt utenfor samfunnet fordi de er enten arbeidsledige,
fattige, langvarig syke, funksjonshemmede eller arbeids­
uføre -- har noen spurt dem? Dette er borgere som også
har forventninger til å kunne føre et anstendig liv. Høyre
mener at vi må strekke oss lenger enn det som vi ser kon­
turene av i Soria Moria II. Det må føres en politikk som
virkelig gjør noe med det voksende utenforskapet, der sta­
dig flere må basere seg på offentlige støtteordninger for å
ha et levebrød. Nettopp da er jobbskapere og arbeidsplas­
ser i privat sektor viktige medspillere. Disse må gis rom
og rammevilkår, ikke bare ved skattene, men slik at ver­
diskapingen sørger for at eksisterende jobber trygges, og
at det kan skapes nye arbeidsplasser.
Jeg kommer fra en kommune der vellykketheten i det
norske samfunnet synes svært godt, der arbeidsledigheten
Em. 12. okt. -- Trontaledebatt 97
2009

tradisjonelt har vært lav, men som ordfører har jeg sett hvor
hardt man i slike sammenhenger faller når det revner. Når
alt annet rundt en er helt gloria, blir det langt mellom et
tungt levet liv og Soria Moria!
Vi er på jakt etter fattigdomsdefinisjonen og vet at det
er tyngre ikke å lykkes når alt rundt en skinner. Regje­
ringen spente forventningene høyt for fire år siden med
sin forsikring om at fattigdommen skulle avskaffes. Alt­
for mange av dem det gjelder, venter ennå. Høyre mener
derfor at den viktigste oppgaven i årene som kommer, i
større grad er å tilpasse tilbudene rettet mot borgere som
trenger ekstra hjelp og støtte, mer til det enkelte mennes­
kets behov. Slik kan Norge bli verdens beste land å bo i
for alle borgere.
Befolkningen i mitt fylke har store forventninger til
denne perioden også innen samferdsel. Regjeringen har
spent forventningene svært høyt i Nasjonal transportplan,
men jeg vet at mange tenker: Jeg vil se det før jeg tror det.
Nytt dobbeltspor på Østfoldbanen har som kjent vært
planlagt før. Mye er bra i Nasjonal transportplan, selv om
Høyre ville gjort en del annerledes. Ikke minst er vi utål­
modige når det gjelder gjennomføringstiden på det nye
dobbeltsporprosjektet. Derfor var det med glede jeg hørte
at SVs Bård Vegar Solhjell i valgkampen ytret seg i ret­
ning av at for å få fortgang på planlegging og bygging fikk
man heller ta andre til hjelp. Høyre sier: Ja, la oss det.
Knut Magnus Olsen (Sp) [20:35:33]: Naturen er
grunnlaget for alt liv og all aktivitet i vårt samfunn. Det
samfunnet som er best rustet til å møte framtidige utford­
ringer, mener vi i Senterpartiet er et samfunn som bygger
på det økologiske, kulturelle og menneskelige mangfoldet.
Sikring av naturen er nødvendig for å ta vare på det bio­
logiske mangfoldet og for at vi som mennesker kan høste
av jordens fornybare ressurser.
Det er flere måter å ivareta naturen på. Senterpartiet
tar utgangspunkt i forvaltertanken og har samspillet mel­
lom naturen og menneskene i sentrum for sitt arbeid med
miljøpolitikk. Det vi har i dag, skal overlates til neste ge­
nerasjon i bedre stand enn da vi overtok det. Da ser vi at
fornuftig bruk ofte er det beste vern.
Vi vil sikre alle tilgang til rent vann, ren luft og til å
kunne bruke naturen på en fornuftig måte, men gjensidig
respekt og forståelse for folks levesett, livsverk og daglig
verdiskaping i by og bygd må da også være en viktig bæ­
rebjelke i miljøpolitikken. I Soria Moria II har det vært
viktig for Senterpartiet å få aksept for nettopp dette.
Noe av særpreget ved Norge er det velholdte kultur­
landskapet som aktiv bruk har skapt gjennom århundrer.
Tradisjonelt kulturlandskap er viktig som leveområde for
mange truede arter. Men mange steder i landet gror dette
viktige kulturlandskapet igjen. Det er derfor viktig å ta vare
på den aktiviteten som skapte dette landskapet. Det gjør vi
ikke gjennom ensidig vern, men gjennom å opprettholde
den menneskelige aktiviteten som har formet landskapet.
Det er derfor bra at den nye regjeringserklæringen er så
tydelig på nettopp det å ta vare på kulturlandskapet vårt.
Det viser seg også at en del av de områdene som tid­
ligere er vernet, ikke blir tatt godt nok vare på gjennom
den forvaltningen vi har i dag. Kommunene har en sent­
ral rolle ved forvaltning av det biologiske mangfoldet, og
Senterpartiet vil ha økt lokal kompetanse og større lokalt
fokus på å ivareta artsmangfold og naturtyper. Regjerings­
plattformen slår fast at mer skjøtsel og forvaltning av ver­
neområder skal styrkes sammen med den verdiskapingen
som er knyttet til disse. Det er avgjørende for ikke å legge
områdene rundt vernearealene døde. Nasjonalpark­ og na­
turinformasjonssentre skal også styrkes og nye etableres.
Det er bra.
Senterpartiet vil videreutvikle Norge som reiselivsdes­
tinasjon, med basis i Norges natur­ og kulturressurser. Rei­
selivsnæringen må derfor ses i sammenheng med andre
viktige politikkområder som kultur, landbruk, samferdsel
og distriktspolitikk.
Klok bruk av naturen sammen med et kunnskapsbasert
og miljøvennlig næringsliv skal bidra til å gjøre Norge til
et foregangsland og skape attraktive bo­ og arbeidsplasser
i hele landet.
Rannveig Kvifte Andresen (SV) [20:38:55]: Debat­
ten i dag gir et bilde av hvor de ulike partier og represen­
tanter mener vi er, og hvor vi ønsker å gå -- visjoner for
framtida og samfunnet.
Et av utgangspunktene for mitt eget engasjement var da
mora mi trakk meg med i likestillingskampen på 1970­tal­
let. Det var ikke enkelt for et barn å forstå at kjønn skul­
le innebære ulike muligheter i samfunnet. Jeg kunne ikke
annet enn å tro at dette var en kamp som måtte vinnes rime­
lig kjapt. Men 30 år seinere kjempes mange av de samme
kampene. Det har blitt påpekt her tidligere i dag at vi har
kommet langt. Men jeg vil si at vi fortsatt har en lang vei
å gå. Lønnsforskjellene har vært forbausende stabile, og
kvinner tjener i snitt 85 pst. av det menn gjør.
Hvordan vi blir møtt, og hvilke holdninger som er rå­
dende i samfunnet, er én årsak til fastgrodde mønstre. Jeg
vil påstå at holdninger til kjønnsroller i samfunnet har hatt
en skuffende langsom utvikling. På enkelte områder er det
verre enn da jeg var barn. La meg ta leketøysbutikkene.
Maken til kjønnsdelt plass -- én rosa fløy med dukker,
prinsesser og all verdens små, søte duppeditter og én røff
del med biler, sjørøvere, monstre og verktøykasser! Det er
trist at vi blir formet på den måten helt fra starten av -- noe
som er med på å bidra til å opprettholde den manglende
likestillinga i Norge.
Fortsatt er det mor som er omsorgsperson og far som
jobber fulltid og overtid. Forventningene i samfunnet om
hvem som skal være hjemme ved barns sykdom, til hvem
som styrer heimen, er tragisk tradisjonelle. Foreldrepermi­
sjonen er selvfølgelig med på å styre dette. SV og jeg er
glad for at Regjeringa nå legger opp til å øke fedrekvoten
ytterligere. Jeg jobber gladelig for å få fedre til å ta en
større andel av den totale permisjonstida.
Det er ille at jenter som har valgt en utdanning innen­
for omsorgsyrket, ikke kan forvente å få fulltidsjobber,
at de ikke får en forutsigbarhet i forhold til egen inntekt.
Det at så mange kvinner jobber ufrivillig deltid, bidrar
også til en enda større inntektsforskjell enn det de rene
lønnsberegningene viser.
Em. 12. okt. -- Trontaledebatt
98 2009

Jeg er fornøyd med at Regjeringa nå er beredt til å sette
i verk viktige tiltak for å få et likelønnsløft, og at de har
utfordret partene i arbeidslivet til aktiv deltakelse. For å få
et løft som gir en varig lønnsutjevning, er vi avhengig av
at partene blir enige om fordeling. I motsetning til Frem­
skrittspartiet ser jeg dette som en viljeserklæring fra Re­
gjeringa og en mulighet til å nærme oss en mer anstendig
lønn i omsorgsyrkene, noe som er viktig for å bedre rekrut­
teringa til disse yrkene. Det er en kjensgjerning at gutter
i større grad enn jenter ser på lønnsmulighet som en fak­
tor når veivalgene skal tas. Får vi en jevnere lønnsforde­
ling mellom tradisjonelle manns­ og kvinneyrker samt en
rett til heltid, vil det være mer sannsynlig å få en jevne­
re rekruttering. Det vil på sikt sannsynligvis også snu på
holdninger i samfunnet.
Jeg må innrømme en utålmodighet. Selv har jeg vært
med på å kjempe i 30 år. Dessverre er det faktisk kort tid
i norsk histories likelønnskamp. Men sakte beveger vi oss
i retning av min visjon om et helt likestilt samfunn.
Bjørn Lødemel (H) [20:42:12]: Noreg har alle føre­
setnadene for å bli ei av Europas viktigaste energistormak­
ter på rein, fornybar energi dersom det er politisk vilje til
å leggje til rette for det. Vi har framleis stort potensial på
vasskraft, og vi har store vindkraftressursar både på land
og til havs. Noreg har i tillegg eit kompetanse­ og tek­
nologimiljø som fullt ut er i stand til å utvikle framtidas
løysingar både på produksjonssida og på nettsida.
Noreg treng eit linjenett som både kan ta imot fram­
tidig produksjon og gjere det mogeleg å eksportere kraft.
I dag er det stort behov for meir kapasitet på linjenettet
mange stader i landet.
Framtidas produksjon og forbruksmønster vil endre seg
radikalt. Bruk av elektrisk kraft til oljeindustrien og trans­
portsektoren vil krevje stor tilgang på kraft, og vindkraft
produsert på land og til havs vil krevje eit sterkt nett på kys­
ten. Vi treng også større overføringskapasitet for å kunne
eksportere meir kraft til kontinentet. Noreg bør setje seg i
førarsetet for å utvikle ny kabelteknologi som kan ta seg
av desse utfordringane.
Den nye 420 kV kraftlinja som er planlagd mellom Far­
dal i Sogn og Ørskog på Sunnmøre, blir eit av dei største
naturinngrepa i dette området gjennom tidene. Det er bak­
grunnen for det sterke kravet om sjøkabel. Det same gjeld
for den nye 420 kV linja som er planlagd i Hardanger. Der
blir det også kravd sjøkabel for å redusere dei negative
skadeverknadene for innbyggjarane og den unike naturen
ved Hardangerfjorden.
Mange innbyggjarar opplever Statnett og ein del kraft­
produsentar som arrogante og lite interesserte i andre løy­
singar enn luftspenn når det skal byggjast nye kraftnett.
Dette gjeld også for lågare spenning. Det er eit stor behov
for å ha ein omfattande gjennomgang av nettpolitikken.
Det er svært skuffande at Regjeringa ikkje legg klåre fø­
ringar for ein ny politikk på dette området. Det hastar meir
enn nokon gong med å få ei avklåring, både for dei plan­
lagde linjene og for alle dei som har planar for utbygging
av småkraft og annan fornybar energi.
Då den nye energilova vart handsama i juni i år, var
det framlegg frå Høgre, Venstre, Kristeleg Folkeparti og
Framstegspartiet om å få eit fagleg råd som skal gå gjen­
nom ulike teknologiske løysingar som kan gje ei sikker og
meir skånsam kraftoverføring i framtida. Høgre, Venstre
og Kristeleg Folkeparti bad også Regjeringa arbeide fram
nye politiske retningslinjer for framføring av kablar i sen­
tralnettet som aukar bruken av jord­ eller sjøkablar i kon­
fliktområde, og der alternativ med kabling kan reduse­
re konfliktnivået og belastinga på miljøet. Begge desse
framlegga gjekk regjeringspartia imot.
Det er svært skuffande å oppleve at regjeringspartia
ikkje viser større vilje til å ta grep for å sikre gode og
framtidsretta nettløysingar som også tek omsyn til folks
livskvalitet og vår unike natur. Vi har ein miljøvernminis­
ter som seier at han vil ta vare på naturen. Det vil vere eit
stort paradoks dersom han vil tillate skjemmande kraft­
linjer gjennom nokre av dei flottaste naturområda vi har i
dette landet.
Else­May Botten (A) [20:45:29]: Arbeiderpartiets ho­
vedmål i arbeidslivet er arbeid til alle. Og hvorfor er dette
så viktig for oss? Jo, gjennom å ha en god jobb å gå til
får du muligheten til å bidra til verdiskaping. Du får tjene
egne penger, du inkluderes i et sosialt fellesskap, og du
blir verdsatt. Gjennom arbeid til alle kommer vi langt på
vei mot vår visjon: Alle skal med.
Den internasjonale finanskrisen slo inn over oss i fjor
høst, men på langt nær så hardt som den rammet resten av
verden. På grunn av vår konjunkturpolitikk kunne Regje­
ringen levere offensive tiltak for å bidra til å holde hjule­
ne i gang -- og de virket. Men krisen er ikke over. Derfor
trengs det mer av Regjeringens målrettede medisin.
Konsekvensene av finanskrisen skaper utfordringer
for eksportrettet næring, og spesielt innenfor den mariti­
me næringen, skipsverftene og utstyrsprodusentene. Gode
ordninger på garantisiden som GIEK og Eksportfinans må
derfor opprettholdes på dagens nivå, og finansieringen av
de skip som allerede er i ordrebøkene, må sikres.
Vår politiske motstander Fremskrittspartiet ser ut til å
være opptatt av å pleie folks misnøye. Vår jobb er å levere
en politikk som legger til rette for at det norske folk skal
være fornøyd. Det ser ut til at vi har lyktes rimelig bra
med det, når FN nå kårer Norge til verdens beste land å bo
i. Og ikke minst vant vi velgernes tillit den 14. september.
Og vi vil mer. For å komme nærmere målet arbeid til
alle må vi gå tungt inn i ulike problemstillinger. Hvorfor
har vi en økende andel unge menn som ikke kommer ut
i arbeidslivet grunnet angst og depresjoner? Hvorfor falt
20 pst. av norsk ungdom i videregående skole av? Hvor­
dan kan vi bedre sikre at unge ikke tyr til rus og krimi­
nalitet? Hvilke sammenhenger kan vi se mellom psykiske
problemer, rusmisbruk og frafall? Hva kan vi gjøre for å
få sykmeldte raskere tilbake til jobb, og hva kan vi gjøre
for å få de 100 000 uføretrygdede som sliter med psykiske
lidelser, ut i arbeid?
Spørsmålene er mange og viser at vi har en viktig jobb
foran oss. Dette er ingen «quick fix», men er en langsiktig
jobb å ta tak i. Jeg mener at disse utfordringene er så vik­
tige at de bør fanges opp i utformingen av Samhandlings­
Em. 12. okt. -- Trontaledebatt 99
2009

reformen. Den norske samfunnsmodellen hvor partene i
arbeidslivet og myndighetene sammen finner løsninger på
de store samfunnsoppgavene, legger et godt grunnlag for
å finne fram til en langsiktig plan mot å motvirke både
frafall i skolen og i arbeidslivet. Er det noen regjering som
er i stand til å føre en politikk hvor alle skal med, er det
nettopp dagens regjering.
Tone Liljeroth (FrP) [20:48:50]: Regjeringen har nå
lagt fram sine ambisjoner og mål for perioden 2009--2013
gjennom sin regjeringserklæring. Jeg har med spesiell
interesse registrert at Regjeringen bl.a. mener å ha som
hovedoppgave å sikre fattige lands muligheter og rettighe­
ter til å ta del i økonomisk utvikling. Regjeringen har vi­
dere uttrykt at økonomisk utvikling skal sikres ved å styr­
ke deres mulighet til å produsere varer til eget bruk, men
også gjennom handel.
For verdens fattigste land vil muligheten for handel
med vestlige land uten tvil være avgjørende viktig for å
sikre økonomisk vekst og økt velferd. Dette slås også fast
i en rekke rapporter. U­land som har tatt del i frihandel,
har oppnådd langt mer velferd og økonomisk vekst enn de
som ikke har det.
For å kunne ta del i handelen med den vestlige ver­
den må det være vilje til å fjerne dagens urimelige toll­
barrierer for en rekke fattige land. Det er ikke lenge siden
Fremskrittspartiet foreslo å fjerne tollen for en rekke fat­
tige land på OECDs liste, men den gang valgte dessver­
re Regjeringen ikke å støtte forslaget. Med den nye regje­
ringserklæringen og de nedfelte målene på dette området
håper jeg at mulighetene for å få fjernet tollbarrierene nå
er innen rekkevidde.
Bistandsmidler innenfor enkelte områder har så abso­
lutt sin misjon, men vi må ikke glemme hva handel vil
kunne gi av muligheter. La meg få lov til å illustrere dette
i et litt større perspektiv. Dersom utviklingslandene i Afri­
ka øker sin andel av verdens handel med bare 1 pst., ville
det utgjøre mer enn fem ganger så mye som hva konti­
nentet mottar i bistand. I dag er Norge verdens nest dår­
ligste land på handel med den tredje verden, kun slått av
Sveits. Bare 3 promille av importen til Norge kommer fra
de minst utviklede områdene, mye med bakgrunn i de høye
tollbarrierene. Er viljen til å ta tak i dette nå til stede hos
regjeringspartiene, har jeg stor tro på at vi vil kunne se en
langt større utvikling i disse landene i årene framover.
Olemic Thommessen (H) [20:51:23]: Statsministeren
åpnet dagens debatt med noen refleksjoner rundt premis­
sene for et velfungerende demokrati. Et viktig perspektiv
som han ikke var innom, er behovet for aktive medier som
følger den politiske debatt, som er kritiske, som har rygg
til å drive kvalitetsjournalistikk, og som har egne orga­
ner for intern justis, kort sagt medier som viderefører de
publisistiske tradisjoner norske medier gjennom en lang
historie har utviklet i takt med vår demokratiske utvikling.
Mediene står i dag oppe i grunnleggende endringspro­
sesser som følge av den digitale revolusjonen. Teknolo­
giske utfordringer og endrede brukervaner hos publikum
og annonsører gir nye og svært kostnadskrevende krav til
innhold og formidling. Forsterket av den internasjonale fi­
nanskrisen ser vi derfor at hardt pressede mediehus, selv
de største aktørene, setter bremsene på, senest TV 2, som
i disse dager er inne i en omfattende nedbemanning som
nødvendige grep mot en forventet turbulent fremtid.
I dette bildet møter vi dessverre et ganske svakt og
unnvikende politisk miljø, der Stortinget er preget av
manglende kompetanse og Regjeringen av manglende ini­
tiativ. Regjeringen virker å være tilfreds med et medie­
politisk virkemiddelapparat formet under gårsdagens vir­
kelighetsforståelse. Eierskapslov og produksjonsstøtte til
papiravisene er det man baserer seg på.
For å sikre mediene som aktive deltakere og bidrags­
ytere til vårt demokrati haster det med en grunnleggende
gjennomgang av hele mediepolitikken, der en ny kurs
tilpasset dagens virkelighet stakes ut.
Jeg ser av nyhetsbildet at Regjeringen arbeider med noe
som kan bli grunnlag for en ny konsesjon for TV 2. Høyre
støtter bestrebelsene for å danne et grunnlag for at vi fort­
satt skal ha en konkurrent til NRK med tilstrekkelig rygg
til debatt og selvstendig nyhetsdekning. Uten et sterkt TV 2
svekker vi den offentlige debatt og dermed demokratiet i
vårt land.
Men i arbeidet med dette møter Regjeringen antakelig
en bredde utfordringer, det være seg i forhold til konkur­
ranseregler eller regler for nettdistribusjon, som spørsmå­
let om åpne eller lukkede løsninger eller kanskje rammene
for «must carry»­ordninger.
En operativ mediepolitikk fordrer at disse spørsmålene
sees i sammenheng med medieutviklingen totalt sett, og
denne helheten mangler. TV 2­saken illustrerer en medie­
politikk som preges av lappverk mer enn helhet. Det gir
ikke mediebedriftene den forutsigbarhet som er nødven­
dig for å makte overgangen til digitale plattformer på en
god måte.
Høyre vil følge mediepolitikken nøye i perioden som
kommer. Vi håper Regjeringen vil være lydhør og gjen­
nom en sterkere satsing bringe saker til Stortinget, slik at
vi kan løfte frem en nødvendig mediepolitisk debatt.
Alf Egil Holmelid (SV) [20:54:41]: Enkelte oppfattar
klimapolitikken som ein trussel mot industri og nærings­
liv, men dersom vi fører ein offensiv næringspolitikk, er
klimasatsinga ei moglegheit for industrien, ikkje ein trus­
sel. Det er innlysande at satsing på passivhus, vindmøller
og elbil vil trenge ein livskraftig industri som har evne til
å tilpasse seg nye behov.
Mange utgreiingar, bl.a. frå Teknologirådet, peikar på
at miljøteknologi er ein veksande marknad som det er
viktig å satse på før det er for seint.
Norsk industri har høg kompetanse på alle nivå frå ope­
ratør til forskar. Samtidig har vi eit høgt kostnadsnivå som
gjer det vanskeleg å klare seg på mange tradisjonelle bulk­
marknader. Nettopp derfor er det viktig å satse på mark­
naden for miljøteknologi, som er kompetansekrevjande og
derfor toler eit høgt kostnadsnivå.
I Vest­Agder har vi mange eksempel på at offensiv sat­
sing på miljøteknologi har redda nedleggingstrua arbeids­
plassar. Dei fleste kjenner vel til Elkem Solar. Men vi har
Em. 12. okt. -- Trontaledebatt
100 2009

også det gamle jernstøyperiet, som har satsa på vindmøl­
ler og no har blitt ein del av verdas største vindmøllekon­
sern. Eit anna eksempel er Metallkraft, som no byggjer
fabrikkar også i Kina.
Dette viser at offensiv satsing på miljøteknologi kan
redde arbeidsplassar som elles hadde gått tapt i den tradi­
sjonelle marknaden. Men det er krevjande å utvikle slik
teknologi. Som eksempel kan vi nemne at Elkem Solar
brukte 30 år på å utvikle den teknologien som dei no kan
industrialisere, og dei hadde blanda form for offentleg
støtte undervegs.
Skal vi få eit miljøteknologisk paradigmeskifte i norsk
næringsliv og tryggje arbeidsplassane i eit klimavenn­
leg samfunn, er det behov for eit omfattande samarbeid
mellom offentleg sektor og privat næringsliv og mellom
partane i arbeidslivet.
I Soria Moria II lovar Regjeringa å bidra aktivt til den
nødvendige omstillinga i næringslivet for å få eit skikkeleg
paradigmeskifte i retning av miljøteknologi. Regjerings­
plattforma peikar spesielt på at det er behov for å gjen­
nomgå verkemiddelapparatet. Det blir ei felles utfordring
for Regjeringa og Stortinget å vidareutvikle og konkretise­
re satsinga på miljøteknologi. Denne satsinga må bli vel­
lykka om vi skal skape entusiasme for klimasamfunnet og
redde framtidige arbeidsplassar.
Dagrun Eriksen (KrF) [20:57:28]: En trontale skul­
le løftet oss opp i en visjonær og overordnet debatt om
framtiden, om hva vi som er innvalgt her, nå skal gjøre de
fire neste årene. Jeg kjenner vel at i en del av innleggene
i dag har nivået på denne debatten ikke vært så visjonært
som jeg skulle ha ønsket. Men jeg har noen visjoner for
de neste fire årene.
Jeg og Kristelig Folkeparti er klare for å ta et tøft le­
derskap, et politisk lederskap, for å ta vare på miljøet i den
klimakrisen som vår klode nå står overfor. Vi vet det må
tas tøffe grep. Vi er klare. Vi ønsker å spille en rolle i den
saken.
Jeg og Kristelig Folkeparti vil gjøre det vi kan for at
skolen skal bli en mestringsarena, ikke bare for teoristerke
elever, men også for praktisk sterke elever. Ungdomssko­
len har vært det glemte trinn. Lærerne som jobber der, er
skolens helter, som har fått dårlige vilkår for å ta vare på
sårbare barn. Jeg og Kristelig Folkeparti vil gjøre noe for
ungdomsskolen.
Jeg og Kristelig Folkeparti vil jobbe for at vi i Norge
ikke skal bli oss selv nok, men at vi hele tiden skal stå i
kampen for verdens fattige, at vi skal være en del av dem
som tør å løfte disse inn i den politiske debatten.
Jeg tror alle har skjønt hvor min dialekt hører hjemme:
Jeg og Kristelig Folkeparti vil gjøre vårt til at Sørlandet
ikke skal fortsette å være en glemt landsdel i den nasjonale
debatten, et sted hvor de rød­grønne ferierer, men som de
glemmer når de kommer til Nasjonal transportplan, som
de glemmer når de skal bidra til å finansiere kulturakti­
vitetene, og de har glemt oss når det gjelder å sitte rundt
Kongens bord.
Jeg og Sørlandet vil gjøre vårt for at det universitetet
som vi er så stolte av å ha jobbet for, skal få en rettferdig
finansiering til å kunne være med på den miljøteknologi­
satsingen som foregående taler snakket om.
Jeg og Kristelig Folkeparti vil ta opp den saken som
representanten Rolf Terje Klungland tok opp i sitt siste
innlegg. Vi gir oss ikke før vi har fått nattogtilbudet som
Stortinget har vedtatt, på plass.
Det å være representant for de fire neste årene hand­
ler om de store linjene, og det handler om å se de små
menneskene. Jeg gleder meg til et spennende fireårs ar­
beid, og jeg gleder meg til å dukke ned i både det store,
overordnede og i de små detaljene.
Ø y v i n d K o r s b e r g hadde her overtatt president­
plassen.
Bente Thorsen (FrP) [21:00:38]: Den nye regjerings­
plattformen er veldig lite konkret i mange viktige saker.
Noen kaller innholdet for tåkeprat. Dette kan tyde på at
det er uenighet innad i Regjeringen og kan skape stor
usikkerhet om hva som er i vente de neste fire årene.
Regjeringsplattformen inneholder 81 sider. Av disse er
kirke­, religions­ og livssynspolitikk tilgodesett med kun
én side. Et av målene til Regjeringen er å øke tallet på pres­
te­ og diakonstillinger. Behovet for flere prestestillinger i
Den norske kirke er kjent, og hvis Regjeringen mener at vi
skal ha en aktiv, levende folkekirke, forventer Fremskritts­
partiet at Regjeringen følger opp med midler i budsjettet
til dette.
Fremskrittspartiet har også lenge påpekt viktigheten av
at utenlandske forkynnere skal ha opplæring i det nors­
ke språk og samfunn. Derfor uttrykker Fremskrittspartiet
glede over at en samlet regjering, faktisk, går inn for dette,
og understreker viktigheten av at opplæringen må starte
snarest mulig.
Regjeringen har også gode intensjoner innen grunn­
skolen som er i tråd med Fremskrittspartiets politikk, men
vi savner konkrete tiltak i forhold til videreutdanning og
rekruttering av lærere. Vi vet at behovet for nyutdannede
lærere er stort, og det blir større og større de nærmeste
årene -- dette på grunn av høy gjennomsnittsalder i yrket,
og er dermed helt uavhengig av om lærertettheten økes
eller ikke.
Kommunene i området til Høgskolen Stord/Hauge­
sund, som stort sett rekrutterer sine lærere derfra, be­
kymrer seg stort over at behovet for ca. 100 nye læ­
rere i året allerede fra neste år kan bli vanskelig å
dekke dersom ikke utdanningen ved HSH er fullverdig,
dvs. lærerutdanningen fra 1.--7. klasse og 5.--10. klas­
se.
Fremskrittspartiet forutsetter at dersom det er nok sø­
kere ved HSH og andre lærerutdanningsinstitusjoner, er
det ikke snakk om å måtte velge hva en vil tilby, men
sørge for at behovet for fullverdig lærerutdanning blir
dekket.
Når budsjettet legges fram i morgen, forventer Frem­
skrittspartiet at tåkepraten blir erstattet med realiteter. Jeg
ser i spenning fram til dette, slik at alle vet hva Regjerin­
gen virkelig mener. Da får vi komme ut av tåkeland og se
hvordan vi kan få til et godt budsjett.
Em. 12. okt. -- Trontaledebatt 101
2009

Lise Christoffersen (A) [21:03:39]: Så langt ut i de­
batten er det vel neppe mye nytt å komme med, men en­
kelte påstander framsatt fra denne talerstolen, bør likevel
kommenteres.
Fremskrittspartiets Laila Marie Reiertsen -- tror jeg det
var -- angriper flertallet for manglende vilje til likelønn på
et heller syltynt grunnlag: at vi ikke stemte for Fremskritts­
partiets demonstrasjonsforslag fra juni i år om at Regjerin­
gen skulle sikre et lønnsløft for lavtlønte kvinneyrker i of­
fentlig sektor. Det sier altså Fremskrittspartiet, som alltid
har ment at det ikke er en statlig oppgave å utjevne lønns­
forskjeller «som naturlig oppstår i arbeidsmarkedet». Det
hadde vært interessant å få vite hva som etter Fremskritts­
partiets mening er naturlige lønnsforskjeller i arbeidsmar­
kedet, og hva som er unaturlige forskjeller. Det har vi ikke
hørt noe om. Er lavere kvinnelønn i offentlig sektor una­
turlig, mens lavere kvinnelønn i privat sektor er naturlig?
Eller var det Fremskrittspartiets ønske om å lokke til seg
stemmer fra kvinner i offentlig sektor, en velgergruppe
der Fremskrittspartiet vanligvis ikke står så sterkt, som lå
bak forslaget? Det er i så fall ikke første gangen vi har
sett slike krumspring fra Fremskrittspartiets side. Vi har
ennå tverrvendingen i pensjonsspørsmålet friskt i minne.
Fremskrittspartiet er eksperter i å snu kappen etter vinden.
Det er for øvrig også en vane Fremskrittspartiet har,
å stille seg utenfor viktige forlik i Stortinget. Og det var
altså ingen andre partier som støttet Fremskrittspartiet i
juni. Det er noen åpenbare begrunnelser for det.
For det første: Det inntektspolitiske samarbeidet er en
viktig pilar i velferdssamfunnet. Mange land misunner oss
det, for det skaper forutsigbarhet og mer rettferdig forde­
ling og demper konfliktnivået i samfunnet. Sammenlignet
med mange andre land er det små lønnsforskjeller i Norge.
Fremskrittspartiets forslag betyr å undergrave dette verdi­
fulle samarbeidet og gå i retning av politikerbestemte løn­
ninger. Jeg trodde ellers at Fremskrittspartiet mente at vi
politikere bestemte for mye, ikke for lite.
For det andre: Et skippertak i ett lønnsoppgjør hjelper
lite; det blir snart spist opp. Tanken om en likelønnspott
kan jo virke besnærende -- 3 milliarder kr er nevnt -- men
bare i kommunene er det altså 120 000 årsverk i pleie­
og omsorgssektoren. Det blir 25 000 kr i snitt. Og da har
jeg ennå ikke nevnt de 52 000 pleieårsverkene i spesia­
listhelsetjenesten, eller renholderne, eller de merkantile.
Nei, det er partene i arbeidslivet som selv må ta ansva­
ret for likelønn i et varig perspektiv. Der vil de rød­grøn­
ne bidra. Først da kan vi få til noe som monner og varer.
Fremskrittspartiet er jo ellers også motstander av sentrale
forhandlinger. Juni­forslaget gjaldt 2009. Har Fremskritts­
partiet tenkt at den enkelte, f.eks. sykepleiere, i det videre
skal forhandle sin egen likelønn på egen hånd?
Til slutt har jeg lyst til å gjenta spørsmålet. For de rød­
grønne er det også viktig å få til likelønn i privat sek­
tor. Er ikke det viktig for Fremskrittspartiet, eller er det
slik i Fremskrittspartiets verden at lønnsforskjeller i privat
sektor er mer naturlig?
Frank Bakke Jensen (H) [21:07:00]: For en enkel sjel
fra kysten er det alltid godt å lese regjeringserklæringer
som framhever nettopp kystnæringens betydning for na­
sjonens velferd. Derfor er det i alle fall hyggelig å finne
kystnæringene nevnt også i Soria Moria II.
Om jeg tolker alt i beste mening, kan man faktisk også
håpe på en forbedring av rammebetingelsene for disse.
Omformuleringene og endringene vi ser fra Soria Moria I
til Soria Moria II håper jeg forteller at man er blitt klar over
kostnadene ved å millimeterregulere konkurranseutsatte
næringer.
Jeg vil nødig fornærme flatlusa, så jeg skal ikke bruke
bilder fra dyreriket når jeg skal beskrive frekkheten ved
enkelte beskrivelser av næringspolitikken til den sittende
regjering. All ære til politikere som forsøker å se kysten
som et hele. Det er gammel og klok, men dessverre altfor
ofte glemt lærdom at man kan gå i fuglefjellet for å sjekke
tilstanden i havet. Bærekraft etter økologiske prinsipper er
et viktig og riktig prinsipp.
Bare på de få dagene jeg har vært representant, har jeg
mottatt flere henvendelser fra aktører innen fiskeri og hav­
bruk som forteller om de merkeligste utslag av forskrifter,
regelverk, avtaler eller byråkrati:
-- Bedrifter har problemer med å få klarhet i gjeldende
regelverk for at arbeidere fra Nordvest­Russland kan
få arbeidstillatelse i Norge.
-- Nylige endringer i forskriften om båtstørrelse kontra
lasteromskapasitet, og kompleksiteten når man skal
fortolke hva som er maskinhavari for å få fiske kvote
med en annen båt, er problematisk.
-- Problematikken og debatten rundt tildelingen av nye
oppdrettskonsesjoner: Man har problemer med å
spore begrunnelsen for tildelinger tilbake til de ved­
tatte forskriftene. Det siste eksempelet er norske
makrellfiskere som er kastet ut av EU­sonen og står
i fare for å tape opp mot en milliard på det.
Alle disse eksemplene er i beste fall problematiske for
næringsaktørene, men er dessverre ofte grunnen til at man
ikke oppnår nødvendig lønnsomhet og robuste bedrifter.
Fiskeri og havbruk er konkurranseutsatte næringer som
er avhengig av fleksibilitet for å pleie skiftende markeds­
vilkår. Markedet er altså den samarbeidspartneren som
med vekslende vilje vil betale for gildet.
Det er nødvendig å føre en politikk som legger til rette
for eksportnæringene våre. Norge er avhengig av eksport­
næringer som naturlig kler alpelue, heller enn aktører som
blir ikledd nisselue.
Anne Tingelstad Wøien (Sp) [21:09:46]: Siden dagen
har blitt ganske lang, har jeg som flere andre vært innom
Internett i dag. Der har jeg bl.a. lest at deler av opposi­
sjonen har ment at trontaledebatten ikke har nok visjoner.
Det har vi nå også hørt fra representanten Eriksen.
Senterpartiets visjon er å bidra til å gjøre Norge i stand
til å møte de store utfordringene vi står overfor i framti­
den. Skal vi få til det på en god måte, må vi bygge landet.
Å bygge landet handler også om å bygge kunnskap.
Til våren går de første som begynte på skolen som
6­åringer i Norge, ut av skolen. Det er det første kullet
som har gjennomført et 13­årig skoleløp. Det er disse og
alle de som kommer etter dem, som skal bygge landet vårt
Em. 12. okt. -- Trontaledebatt
102 2009

framover. Det er disse som skal møte de virkelig store ut­
fordringene med hensyn til befolkningsvekst, med hensyn
til matvareutfordringer og med hensyn til klimakrisen.
Regjeringen har gjort mye bra på utdanningsområdet,
men vi har fortsatt mye å gjøre.
Jeg mener innføringen av Kunnskapsløftet, med Kris­
telig Folkeparti på laget, var rett på mange områder, men
fullstendig feilslått på andre. Det har vært så sterkt fokus
på å bli flinke på teoretisk kunnskap at vi har oversett dem
som er flinke praktikere. Det skal ikke være noen mot­
setning mellom å være teoretisk flink og praktisk flink.
Mange er begge deler, og vi trenger begge deler, men vi
premierer bare teorien. Resultatet av det er at vi strever
med et stort frafall, særlig på de praktiske linjene i videre­
gående skole. Grunnlaget for å lykkes i videregående skole
legges lenge før man begynner der.
Før valgkampen bestemte jeg meg for å sette ungdoms­
skolen på dagsordenen. Jeg mener det er for få som pra­
ter ungdomsskolens sak. Betegnelsen «det glemte trinnet»
mener jeg er riktig. Sånn skal det ikke være.
Jeg vet det er mange flinke praktikere i skolen. Disse
får dessverre ikke et tilbud som forteller dem at de er flin­
ke. Nei, de må velge 2. fremmedspråk eller fordypning i
norsk eller engelsk. Vi gir dem altså ikke et tilbud som er
tilpasset dem. Vi gir dem et tilbud som er tilpasset oss, som
myndigheter, slik som en teoretisk tenker seg er lurest.
Regjeringen har i Soria Moria II sagt at vi skal ha flere
og bedre lærere. Regjeringen har også sagt at den vil inn­
føre et praktisk valgfag i ungdomsskolen etter at forsøks­
ordningen er gjennomført. Jeg mener dette kanskje er den
viktigste saken vi må gripe fatt i framover. Det gjelder inn­
holdet i skolen. Det handler om selvfølelse, og det handler
om mestring. Kort sagt handler det om å gjøre alle elever
i skolen i stand til å bidra til å møte de store utfordringene
vi står overfor i framtiden.
De siste dagene er det opprettet en gruppe på Internett
som kjemper for et praktisk fag i ungdomsskolen. Den har
på veldig få dager fått svært mange medlemmer. Jeg håper
at vi i løpet av perioden kan bidra til å oppfylle Internett­
gruppas ønsker.
Ib Thomsen (FrP) [21:12:58]: Jeg ønsker å avlive en
myte, at Fremskrittspartiet ikke har en kulturpolitikk. Hva
er god kulturpolitikk? God kulturpolitikk bør være i tråd
med folks ønsker, om det er opera eller køntri.
Fremskrittspartiets kulturpolitikk skiller seg fra andre
partiers politikk. Fremskrittspartiet har en annen tilnær­
ming når det gjelder kulturpolitikken på de fleste områder.
Fremskrittspartiet er ikke mot kultur. Hvorfor får vi så mye
kritikk, spør Fremskrittspartiet seg. Jo, det er fordi vi har
en annen tilnærming. For Fremskrittspartiet er det viktig
at kulturlivet er fritt og uavhengig av den politiske styrin­
gen. Dessverre ser det ut for meg som om den politiske
styringen blir stadig sterkere.
Fremskrittspartiet har alltid kjempet for frivillige lag
og organisasjoner. Fremskrittspartiet er nemlig overbevist
om at uten Frivillighets­Norge stopper dette landet. De fri­
villige lag og organisasjoner tar ansvaret for en rekke vik­
tige oppgaver. Dessuten er det vel ikke tvil om at for hver
krone vi bevilger til lag og organisasjoner, får vi tifoldig
igjen.
Frivillig sektor bidrar innenfor en rekke velferdsområ­
der. Den bidrar til en et mangfold som gjør Norge til et ri­
kere land. Frivilligheten skal være fri og villig. Det betyr
at staten ikke skal legge for store føringer på hvordan lag
og organisasjoner skal drive, men for at de skal fungere,
betyr det at rammebetingelsene må være forutsigbare.
Når det gjelder Norsk Tipping, mangler det en god
oversikt over hvordan overskuddet der fordeles. Jeg var
-- og er -- av den gode oppfatning at alt overskudd fra Norsk
Tipping skulle gå uavkortet til kultur og idrett. Man snak­
ket ikke da om store fondsavsetninger før overskuddet ble
beregnet. Dette er noe vi bør diskutere innenfor kulturen.
Et annet punkt som jeg gjerne skulle ha hørt bli disku­
tert, er idretten. Idretten forvalter utrolig viktige ressurser
hvert eneste år, uten at Stortinget har stor kjennskap til
hvordan fordelingen er og hvor mye av disse midlene som
kommer barn og unge til gode. Dette er et viktig område
som man må diskutere innenfor kulturen.
Fremskrittspartiet var som kjent imot å innføre auto­
matmonopolet til Norsk Tipping. Grunnen til det var at
Fremskrittspartiet så at det ville få store konsekvenser for
det frivillige Norge -- noe det selvsagt har fått.
Afshan Rafiq (H) [21:16:19]: Denne trontalen viser
en regjering blottet for visjoner og nytenkning. Imidlertid
er det ett område hvor det er påfallende at denne regjerin­
gen har foretatt en ny kurs, og det er i integreringspolitik­
ken.
Vi som har erfaring med koalisjonsregjeringer, vet at
slike partier som sitter i en slik regjering, må kompromis­
se for å bli enige om en politisk plattform. Men det er for­
skjell på å inngå kompromisser og å selge sin egen sjel for
å beholde makta. Det er nettopp det SV har gjort i denne
sammenhengen.
I Regjeringens Soria Moria II­erklæring står det bl.a.:
«Regjeringen vil vurdere endringer i integrerings­
politikken på bakgrunn av det statlige utvalget som
ser på sammenhengen mellom inn­ og utvandring og
utvikling av våre velferdsordninger.»
Regjeringen sikter her til Velferd­ og migrasjonsutval­
get som de satte ned sist mai. Dette utvalget har fått i opp­
drag å se på migrasjon i et kostnadsperspektiv, og det er
særlig tre grupper de skal ha fokus på. Det er flyktninger og
asylsøkere, det er familiegjenforente, og det er arbeidsinn­
vandrere. Utgangspunktet er at innvandringen er en trus­
sel mot velferdsstaten Norge. Med andre ord er det satt i
gang et arbeid fra denne rød­grønne regjeringen med å få et
innvandrerregnskap over bl.a. utgiftene innvandrerbefolk­
ningen står for i det norske samfunnet. Innstillingen fra ut­
valget vil foreligge om to år, og det er det som skal legge
videre føringer for integreringspolitikken til Regjeringen.
Det er i hvert fall det som står i erklæringen.
Fremskrittspartiets leder, Siv Jensen, var tidligere i dag
ute og etterlyste et samfunnsregnskap knyttet til produkti­
vitetsvekst og innvandrernes deltakelse i arbeidsmarkedet.
Et omfattende innvandrerregnskap, hvor også Fremskritts­
partiets ønsker har blitt tatt med, vil komme om to år.
Em. 12. okt. -- Trontaledebatt 103
2009

Høyre er for at vi skal ha en bærekraftig og treffsikker
velferdsordning, og at det skal tas grep slik at vi får gjort
noe med velferdsstatens utfordringer. Men vi er sterkt imot
et innvandrerregnskap som setter prislapp på mennesker
ut fra deres etniske bakgrunn, noe Regjeringen her legger
opp til.
Hovedprinsippet for å ta del i den norske velferdsord­
ningen er jo at man skal gjøre sin plikt og kreve sin rett.
Hver enkelt skal opparbeide seg sine rettigheter og ut fra
det få det man skal ha, og slik sett er jo rettighetene far­
geblinde. Da blir det veldig galt at en rød­grønn regje­
ring, som er de fremste talspersonene for veldig mange
med innvandrerbakgrunn -- 70 pst. av innvandrervelgerne
stemmer blindt på disse partiene -- da kommer med et slikt
regnskap. Og hva skal det bety? Hva skal det brukes til?
Høyre er opptatt av en rettferdig integreringspolitikk
hvor vi ser individene og ikke gruppene. Derfor mener
vi at dette vil være meget uheldig -- hvis et inkluderende
Norge er målet.
Lillian Hansen (A) [21:19:46]: Fiskeriene i Norge
er kompliserte og består av mange aktører både på land
og sjø. Både de minste sjarkene, små fiskebruk, rede­
rier og industrikonsern er representert i denne næringen.
Den rød­grønne regjeringen vil ha en variert flåte og rett­
ferdig fordeling av fiskeressursene som bidrar til å sikre
sysselsetting og bosetting i våre kystsamfunn.
Fiskerisektoren er også rammet av virkningen av den
internasjonale globale finanskrisen. Regjeringen har
iverksatt en rekke tiltak for å bidra til å dempe effektene
krisen har for norsk fiskerinæring. Regjeringen er bekym­
ret for at deler av fiskeindustrien ikke vil ha tilstrekke­
lig likviditet til å kunne sikre nødvendig mottakskapasitet
for gjennomføring av torskefisket i 2010. Dette vil kunne
gi uønskede konsekvenser for fiskere og enkelte kystsam­
funn. Gjennom likviditetsordning og justerte garantiram­
mer har Regjeringen ønsket å bidra til å håndtere likvi­
ditetsutfordringene som mange fiskeindustribedrifter står
overfor. Regjeringen vil fortsatt følge situasjonen nøye.
Jeg er glad for at Regjeringen i sin politiske plattform
har gode rammebetingelser for norsk fiskeripolitikk. Re­
gjeringen har bl.a. lagt vekt på å legge til rette for en fis­
keflåte som bidrar til aktivitet og sysselsetting langs hele
kysten, og som kan sikre industrien helårig og stabil til­
gang på råstoff. Dagens strukturpolitikk skal videreføres,
og flåten under 11 meter skal sikres et tilstrekkelig kvote­
grunnlag for å kunne drive lønnsomt. Regjeringen vil ha
en variert flåte og rettferdig fordeling av fiskeressursene,
videreføre dagens strukturpolitikk og sikre flåten under
11 meter et tilstrekkelig kvotegrunnlag for å kunne drive
lønnsomt.
Jeg er glad for at Regjeringen vil sikre en god res­
surskontroll i fiskeriene, og at den fortsatt vil arbeide for
å bekjempe ulovlig, uregulert og urapportert fiske, bl.a.
gjennom Kystvaktens nærvær og flyovervåking.
Jeg er også svært fornøyd med at regjeringsplattformen
ikke levner noen tvil om at deltakerloven og råfiskloven
skal opprettholdes. Mange fiskere langs kysten er veldig
glad for det.
I valgkampen kom det fram at Fremskrittspartiet øns­
ket å fjerne minsteprisordningen i råfiskloven. Dette ville
betydd dramatiske kutt i fiskernes inntekter, med de virk­
ningene dette ville hatt for familier og lokalsamfunn i hele
råfisklovens virkeområde. I realiteten ville Fremskrittspar­
tiet ha gjeninnført ordningene fra væreiertiden.
Jeg er glad for at Fremskrittspartiet tonet flagg i denne
saken, og dermed bekreftet sin politikk overfor kystens
befolkning.
Ingebjørg Godskesen (FrP) [21:23:04]: Ulykken med
«Full City» utenfor Langesund i sommer beviser at bered­
skapen langs kysten er svært dårlig. Skipet havarerte ak­
kurat der hvor sikkerheten er stor, og likevel fikk hava­
riet store konsekvenser. Vi har gjentatte ganger kritisert at
det er mangel på taubåtkapasitet, men det ser ikke ut til at
Regjeringen fullt ut forstår alvoret.
Langs hele kysten av Norge går det mye næringstra­
fikk. Mange av disse båtene inneholder farlig gods, som
f.eks. kjemikalier eller dynamitt, som er minst like farlig
som -- om ikke farligere enn -- oljesøl fra en oljetanker.
Det er med andre ord ikke bare oljetankere som kan skape
store ulykker i våre farvann. Alvoret i dette må vi alle ta
inn over oss. Det er for sent når ulykken er ute. Derfor er
det ekstra viktig å sikre høy beredskap til enhver tid langs
hele den norske kyst.
Vi må satse nå -- vi vet jo hvor fort en ulykke kan skje,
ja, vi har allerede hatt en del av dem. Vi må kunne unngå
at det blir flere, men dersom ulykken allikevel er ute, må
beredskapen være så god at vi unngår at ulykkene får store
omfang. Det er uholdbart dersom beredskapen ikke kom­
mer på plass så fort som mulig. Vi har altså ingen tid å
miste.
Jeg håper Regjeringen vil handle nå, ikke bare snakke
om det, for høy beredskap i kystkommunene gir tryggere
ferdsel og godt miljø.
Thor Lillehovde (A) [21:24:54]: Årets trontale er den
første jeg har hørt som representant. Det var et overras­
kende godt innhold i årets trontale. Jeg har oppholdt meg
lenge i salen i dag, og jeg har hørt mange innlegg -- med
beskrivelser av landet og landets ledelse, som likner vel­
dig på en beskrivelse av et land i dyp krise og uten ledelse.
Faktum er jo at innbyggere i de aller fleste land i verden
ville misunne oss den enorme velferden vi rår over. Jeg vil
også, i likhet med andre talere fra den rød­grønne siden,
minne om at nok en gang har FN kåret Norge til verdens
beste land å bo i.
Jeg vil i mitt innlegg dvele litt ved temaet eldreomsorg
-- kanskje det har noe med min egen alder å gjøre. Sy­
kehjemsplass til alle som trenger det er en viktig reform.
Hvorfor blir slike reformer så viktige? Jo, fordi bl.a. fa­
miliestrukturer er endret. Barna, som tidligere var en del
av sikkerhetsnettet for sine gamle foreldre, har flyttet ut,
og naboene kjenner ikke lenger folk i nabolaget. Da blir
det det offentlige som må trå til. Det er kommunen som
nok en gang må sørge for at sikkerhetsnettet fanger opp de
hjelpetrengende, de gamle og de minst ressurssterke blant
oss.
Em. 12. okt. -- Trontaledebatt
104 2009

Sykehjemsplass til alle som trenger det, er en stor sak,
et stort løft og en viktig reform. Den berører oss alle,
fordi vi har alle folk i nære relasjoner som trenger eller
vil trenge sykehjemsplass før eller siden. Det er også vik­
tig etter mitt syn at sykehjemstilbudet blir bygd ut i of­
fentlig regi for å sikre innbyggerne et likeverdig tjeneste­
tilbud. Dette er et løft som betinger samhandling mellom
stat og kommune, ikke bare på det økonomiske planet. Her
vil det kreves god samhandling i hele plan­ og gjennom­
føringsperioden. For å lykkes med denne reformen er vi
helt avhengig av kvalifisert arbeidskraft. 12 000 nye an­
satte i helsesektoren fram til 2015 krever betydelig innsats
for å gjøre yrket attraktivt for jenter og gutter. I tillegg vil
behovet for kompetansehevende tiltak for dem som i dag
jobber i sektoren eller for øyeblikket midlertidig er ute av
yrket, også bli nødvendig.
Vi har stor tiltro til norske kommuner. De gjør sin del
av jobben hvis økonomien stilles til rådighet. I tronta­
len la man stor vekt på fortsatt styrking av og satsing på
kommuneøkonomien.
Anders B. Werp (H) [21:28:16]: Høyres justispolitikk
bygger på to pilarer. For det første må vi ha en god og
rask innsats fra politiet, domstolene og kriminalomsorgen.
Gjennom raske og tydelige reaksjoner må samfunnet mar­
kere, særlig overfor unge lovbrytere, at det ikke tas lett på
kriminell atferd. Høyre vil derfor tilføre 1 500 nye årsverk
til politiet, og vi vil ha en markant styrking av politiets
driftsbudsjett.
Den andre pilaren i justispolitikken er forebygging av
kriminalitet. En god kriminalitetsforebygging gir store ge­
vinster, både samfunnsmessig og menneskelig. I Høyres
justispolitikk har forebygging en naturlig og sentral plass.
Tryggheten i samfunnet må bygges nedenfra. Derfor er
politiets nærvær i lokalmiljøene viktig. Derfor er skolene
viktige. Derfor er frivillige organisasjoner viktige for et
positivt oppvekstmiljø. Og derfor er de holdningene som
dannes innenfor hjemmets fire vegger, det aller viktigste
for å forhindre at man havner på feil side av loven.
Det er lett å ta tryggheten som en selvfølge her hos oss
som lever i et velorganisert, fritt og demokratisk land. Da
er det enkelt å glemme at det er altfor mange som hver
dag lever i frykt for overgrep. Og da får tallene for krimi­
nalitetsutviklingen heller ikke den oppmerksomheten de
fortjener -- selv om utviklingen er negativ.
Tallene viser nemlig at kriminaliteten på mange vik­
tige områder har økt de siste fire årene, deriblant vold,
skadeverk og ran. Kriminalitetsbildet endrer seg. Vi ser at
den organiserte kriminaliteten blir mer avansert og bedre
organisert. Vi ser at kriminaliteten i større grad skjer på
tvers av landegrenser. Og vi ser at ny teknologi benyttes i
kriminell hensikt.
Vi har et motivert, dedikert og kompetent politi. Vi skal
være stolte av at tjenestemenn og ­kvinner gjør en flott jobb
hver eneste dag. Den negative kriminalitetsutviklingen
skyldes ikke mangel på innsats fra politiet. Nå kan det gode
alltids gjøres bedre, dette gjelder også for politiet. Men det
er i første rekke et politisk ansvar å gi politiet ressurser og
handlingsrom til å løse sitt viktige samfunnsoppdrag.
Trygghet er en grunnleggende forutsetning for en posi­
tiv samfunnsutvikling. En tydelig justispolitikk, et effek­
tivt politi og rettsvesen og en bred tilnærming til krimi­
nalitetsforebyggende tiltak øker tryggheten i samfunnet.
Dette ser vi i Høyre fram til å markere de neste fire årene.
Per Roar Bredvold (FrP) [21:31:11]: Fremskritts­
partiet ønsker seg et bærekraftig reiseliv der en strek­
ker seg lenger enn til kortsiktige prioriteringer. Et bære­
kraftig reiseliv fokuserer ikke bare på fordelene for de
reisende, men også på reiselivets innvirkning på men­
neskene på de stedene som besøkes, og på verdier i
natur, kultur og lokalsamfunn. Norge som reiselivsdes­
tinasjon er helt unik når det gjelder disse verdiene:
Her finnes det natur, luft og vann -- og variasjoner av
dette.
Vi har spredt bosetting. Det betyr at vi har levende lo­
kalsamfunn i hele landet, med nok plass til både oss selv
og reisende.
Men våre unike natur­ og kulturressurser må ivaretas
for at kommende generasjoner skal gis samme opplevel­
sesmulighet. Bærekraft i reiselivet knyttes derfor til an­
svarlighet, kvalitet og langsiktighet. Derfor må, som Frem­
skrittspartiet ønsker, hensynet til reiseliv ivaretas gjennom
lokale, regionale og nasjonale planer.
Et godt reiseliv er god distriktspolitikk. Derfor vil
Fremskrittspartiet bl.a. forenkle lover og regler.
Fellesgoder er noe de besøkende forventer å finne, men
som det ikke er tradisjon for å betale for, under henvisning
til allemannsretten. Eksempler på slike goder er turstier,
skiløyper, rasteplasser, et ryddig kulturlandskap m.m. Rei­
selivet -- ja hele samfunnet -- er avhengig av at dette vedli­
keholdes og utbedres ved behov. Få reisende er villig til å
betale for dette. Disse godene etterspørres i økende grad,
som f.eks. i Hedmark, hvor reiselivet har en betydelig sys­
selsettingseffekt og ivaretar mange lokalsamfunns ve og
vel.
Et godt samferdselsnett -- som Fremskrittspartiet øns­
ker seg -- og derav muligheter er viktig for at våre turister,
både de norske og spesielt de utenlandske, skal få oppleve
det Norge kan tilby som turistvert. Da må f.eks. rv. 25 til
Trysil være i en slik stand at turistene har lyst til å komme
igjen -- uten at bilen tar skade av reisen. For det er det dette
handler om: at våre turister er fornøyd med oppholdet og
kommer tilbake samt forteller sine venner hvor flott og
interessant ferien var. Ingen annen reklame kan måle seg
med dette.
Norge er dessverre kjent for å være et forholdsvis dyrt
land å feriere i. Da kan det være fornuftig å redusere
momsen på matservering fra 25 pst. til 14 pst, som ett av
flere skritt i riktig retning. For øvrig vil Fremskrittspar­
tiet fortsette å satse på markedsføring av Norge som et
feriemål. Dette mener Fremskrittspartiet er godt anvend­
te penger, som gir mye tilbake. Alle næringer har for
øvrig behov for stabile og forutsigbare rammevilkår, som
i tillegg ligger på samme nivå som i andre land. Det vil
Fremskrittspartiet gi næringslivet, nettopp for å trygge ar­
beidssted og arbeidsplasser i en sterk konkurranse med
andre.
Em. 12. okt. -- Trontaledebatt 105
2009

Arve Kambe (H) [21:34:26]: Som helt ny stortings­
representant for Høyre -- medlem av finanskomiteen og
Høyres nye avgiftspolitiske talsmann -- føler jeg meg vel­
dig stolt over å stå her i dag. Og jeg gleder meg til å bidra
med mitt i denne salen i fire år.
Det har vært Høyres politikk å legge forholdene til rette
for etablering av norsk gassindustri. Utviklingen av bruk
av gass i Norge har lenge vært en politisk ønsket utvikling,
faktisk helt siden 1994. Men så har vi fått en rød­grønn
regjering, som i statsbudsjettet har innført en CO 2 ­avgift
på gass -- med unntak for gass til annen bruk enn oppvar­
ming. Denne avgiften skulle egentlig ha trådt i kraft alle­
rede fra 1. juli 2007, men ESA har sagt at dette er konkur­
ransevridende, og Regjeringen har ennå ikke vært i stand
til å skjære igjennom og komme tilbake igjen til Stortinget
med en løsning.
Innføring av en CO 2 ­avgift vil medføre at den gode
intensjonen blir det godes fiende, fordi det for mange da
vil bli billigere å gå tilbake til oljefyring, og vil bl.a. føre
til at færre skip vil konvertere fra tungolje til gass. Uten
avgift kan gass konkurrere med olje, og det er en god
miljøpolitikk.
Av norsk gass totalt går ca. 72 pst. til industri. 20 pst.
går til samferdsel -- til gassferjer, som er en økende trend,
og til nye skip. 8 pst. går til tjenesteytende sektor. Bare
2 pst. går til oppvarming av boliger, noe som faktisk var
målet med avgiften. Derfor utgjør ikke gass noen trussel
for fornybare energikilder.
Norsk gassindustri har gjennom de siste 20 årene etab­
lert over 30 mottaksterminaler for naturgass over hele lan­
det. I særlig Haugesundregionen og Stavangerregionen er
det bygd ut ledningsnett på til sammen 600 km.
Det kan være tre prinsipielle utfall av behandlingen av
avgiftsspørsmålet i forbindelse med statsbudsjettet. Alter­
nativ 1 er at man går tilbake til situasjonen før avgift ble
introdusert, slik det var under Bondevik II­regjeringen,
dvs. ingen avgift på bruk av gass. Dette vil Høyre støt­
te. Alternativ 2 er å opprettholde avgiften på gass til opp­
varming og innføre EUs minimumsavgift på annen bruk,
noe som vil føre til store utfordringer for norsk ferjetra­
fikk -- som i stadig større grad er gassbasert -- for gartne­
rier, for næringsmiddelproduksjon og for den store miljø­
satsingen som nå foregår i norsk skipsfart. Alternativ 3,
som kanskje SV er mest fan av, er å innføre «full» avgift
på all bruk av gass, noe Høyre frykter vil bli resultatet når
det gjelder morgendagens statsbudsjett. Høyre forventer
at Regjeringen nå rydder opp, og fjerner usikkerheten for
norsk gassbransje.
Wenche Olsen (A) [21:37:15]: Norge har nettopp blitt
kåret av FN til verdens beste land å bo i. Det er vår vel­
ferdsmodell som bidrar til det, og det synes jeg vi skal
være stolte av. Men selv om vi har verdens beste land å bo
i, har vi fortsatt noen utfordringer som vi må jobbe videre
med.
I dag er det slik at helsetilstand og levealder er for­
skjellig blant ulike grupper i befolkningen. Det påvir­
kes av miljøet rundt deg, og det er de med best økono­
mi som har den beste helsen og den lengste levealderen.
Det er en utfordring, og den utfordringen har Regjeringen
tatt.
Mye godt folkehelsearbeid er i gang. Rundt omkring
i landet er det startet opp folkehelseprogram, og i Øst­
fold fylke, som jeg kommer fra, er det et flott samarbeid
mellom kommunene, fylkeskommunen, helseforetaket,
idrettskretsen, Nasjonalforeningen for folkehelsen og fri­
villighetssentralene. Dette samarbeidet mellom det offent­
lige og de frivillige bidrar til mye godt folkehelsearbeid,
som vi kan se hjelper.
Noen av tiltakene som er gjennomført i Østfold med bi­
stand fra Folkehelseprogrammet, er opparbeidelse av mer­
kede turstier, skolefrokost, skolefrukt og aktiviteter for
trygdede.
I min hjemkommune, Halden, er kyststien nå godt
brukt av mange, både til rekreasjon og til trim.
Folkehelsearbeid er viktig for den enkelte borgers helse
og trivsel og kan bety økt levealder for dem som er i en
utsatt gruppe. Samtidig kan et godt folkehelsearbeid spare
samfunnet for store kostnader. Derfor er jeg glad for at Re­
gjeringen fortsetter sin fokusering på folkehelse, med sat­
sing på tid til aktivitet i skolen, utvidet tilbud på helsesta­
sjonen og flere fagfolk med bred faglig bakgrunn i skolen
og i barnehagen.
Jeg har store forventninger til samhandlingsreformens
betydning for folkehelsen. Samhandlingsreformen har
forebygging i fokus. Spesielt viktig er det at vi får satt inn
tiltak tidlig blant barna og bidrar til at de får gode vaner
allerede fra starten av. Gode matvaner i barnehagen og på
skolen vil barna ta med seg videre i livet. Ekstra tid til
fysisk aktivitet i skolen vil bidra til at barna får en bedre
helse. Tiltak som «Gåbuss», som er en ordning man bl.a.
har innført i Fredrikstad kommune -- dvs. at barna går i
fellesskap til skolen sammen med en voksen, istedenfor å
kjøre bil eller buss -- er et tiltak jeg er sikker på at vi vil
se god effekt av framover.
Så til slutt: Jeg er glad for at Arbeiderpartiet og Regje­
ringen har et stort fokus på folkehelse, noe som vil bidra til
en bedre livskvalitet for den enkelte, uavhengig av bosted
og økonomi. Det vil redusere presset på helseforetakene og
andre helsetjenester. Det er alltid bedre å forebygge enn å
reparere. En god folkehelse uavhengig av økonomi og av
bosted er et mål vi skal jobbe videre med.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [21:40:34]: Det er spe­
sielt å stå her i dag som fersk representant -- og i relativt
ung alder. Det er mange som har gått inn i politikken med
store mål, store visjonar og mange oppgåver dei har lyst
til å løyse, men så har dei møtt eit tungt og kanskje litt
treigt system. Eg skal vere ærleg på at eg er spent på kva
desse fire åra vil bringe, og kva dei kanskje vil gjere med
engasjementet mitt.
Derfor har eg sett litt ekstra fram til dagen i dag. Tron­
taledebatten er jo den store moglegheita me har til å lyfte
blikket -- sjølv om det kanskje ikkje er så mange som har
gjort det i dag. Men eg er stolt av å kunne stå her i dag,
stolt av å representere Aust­Agder og stolt av å represen­
tere Kristeleg Folkeparti. Me skal vere eit tydeleg, men
konstruktivt opposisjonsparti, slik at me saman kan vere
Em. 12. okt. -- Trontaledebatt
106 2009

med på å bidra til at Noreg og verda kan bli endå litt
betre.
Me har det enormt godt i Noreg. Me har derfor òg ei
moglegheit eller eit ansvar for å kunne hjelpe andre. 25 000
barn døyr kvar einaste dag. Over ein milliard menneske
lever i ekstrem fattigdom, på under 1 dollar om dagen. Og
me har moglegheit til å gjere noko med det.
Klimaendringane som truar kloden vår, vil ha enor­
me konsekvensar for framtidas generasjonar. Det vil òg
ramme verdas fattigaste hardast. I desember er det klima­
toppmøte i København, og der kan Noreg spele ei viktig
rolle. Mitt håp er at me kan kome frå ord til handling, og
at Noreg kan vere med på å bidra til at klimagassutsleppa
går ned, for me har ei moglegheit til å kunne gjere noko
med det.
Noreg blei igjen kåra til verdas beste land å bu i. Men
det hjelper så lite når vi òg ser skuggesida -- rusmiddel­
misbrukarar, fattige barn, aukande psykiske problem, unge
uføre, einsame menneske og altfor mange som eigentleg
har for mykje pengar -- og det er òg det einaste dei har.
Derfor har Kristeleg Folkeparti kjempa for at me må ha
andre målestokkar å måle samfunnet etter, at me må sikre
livskvalitet for alle.
Eg ser fram til spennande og meiningsfylte år på Stor­
tinget. Det blir spennande å sjå den dagen eg forl‘et Stor­
tinget for godt -- om noko av engasjementet mitt og nokre
av visjonane mine har gitt utteljing.
Janne Sjelmo Nordås (Sp) [21:43:11]: Senterpartiet
vil bygge landet, derfor er satsing på samferdsel i bred for­
stand så viktig. Jeg er glad for de ambisjonene som ligger
i trontalen og i regjeringsplattformen.
For Senterpartiet og Regjeringen er det å sikre gode
kommunikasjoner i hele landet svært viktig. Vi vil øke sat­
singen på samferdsel i de årlige budsjettene, slik at tilta­
kene i Nasjonal transportplan blir gjennomført og målene
der nås.
Vi er i gang med et taktskifte i samferdselspolitikken.
Vi skal ruste opp infrastrukturen for å gjøre hverdagen
enklere for folk, for å bedre miljøet, for å gjøre samfun­
net mer tilgjengelig for alle og for å styrke næringslivets
konkurransekraft.
Næringslivets transportkostnader skal reduseres for å
sikre langsiktig verdiskaping.
Gode samferdselsløsninger er viktig for å ta hele Norge
i bruk, for å ha aktive og levende distrikter og gode
bysamfunn å bo i.
Vi må nå videreutvikle den digitale allemannsretten.
Vi skal fortsatt bidra til å øke mobildekningen i hele lan­
det og fortsette arbeidet med å tilrettelegge for bredbånd
med bedre kapasitet. Parallelt med at de siste husstan­
dene skal kunne kobles på nett, må kapasiteten i nettet
kunne økes vesentlig. Dette vil være et av de meget viktige
strukturelle grepene som korter ned avstandene, som bi­
drar til næringsutvikling og bolyst, og som kan gjøre flere
kompetansearbeidsplasser mer avstanduavhengige.
Økt satsing på samferdsel vil for distriktene kunne bety
økt satsing på utbygging og vedlikehold av veinettet, like­
ledes et godt ferjetilbud og utbedring av havner og farleder.
Det er også viktig at hurtigruta sikres. Den er viktig
både som personbefordrer og som godstransportør og i
utviklingen av reiselivsnæringen.
I byer og bynære områder betyr kanskje mest av alt en
styrking av jernbanen og det at fylkeskommunen får mu­
lighet til å bygge ut kollektivtrafikken, svært mye. Areal­
politikk og samfunnsplanlegging skal bidra til å redusere
transportbehovet og bygge opp under et godt kollektivtil­
bud. Norge må være et foregangsland når det gjelder å ta
i bruk miljøteknologi og fornybar energi i transportsek­
toren. Samferdselssektoren må gjennom planlegging og
nyinvesteringer bidra til å redusere klimautslippene.
Senterpartiet vil både i regjering og i storting bidra til at
hele landet får gode kommunikasjonsløsninger som korter
avstander og gir trygge løsninger. Det er å bygge landet!
Tove Linnea Brandvik (A) [21:45:52]: Den rød­grøn­
ne regjeringen har fått folkets tillit igjen. Det er et kre­
vende oppdrag som skal gjennomføres de neste fire årene.
Vi gikk til valg med hovedmålet arbeid til alle. Vi har en
finanskrise. Vi har en matkrise. Vi har en klimakrise. Vi
har en eldrebølge. Utfordringene er store, og alle sammen
utfordrer målet om et samfunn med rom og behov for alle
og på deres egen måte. Kampen for å redusere CO 2 ­ ut­
slippene handler om å gi ungene våre muligheten til å leve
i en verden hvor været ikke bryter ned framtidstroen og
mulighetene for å ha trygge og gode liv.
I forrige periode satte Regjeringen seg et svært am­
bisiøst mål. Vi skal utvikle ny teknologi som gjør det
mulig å rense og deponere CO 2 fra gassutslipp i indust­
rien. Mongstad har i dag det største punktutslippet av CO 2
i landet vårt. Skal vi skape nye løsninger som monner, var
det en riktig beslutning å bruke kompetansen og ressur­
sene akkurat her. Vi bruker de store midlene på de store
utslippene.
Teknologien som det er behov for, går på tvers av in­
dustri, land og selskap. Vi har en overordnet politisk visjon
om å skape arbeidsplasser og sikre klimateknologi som
kan eksporteres til de delene av verden som har ressurser
til å bygge kullkraftverk, men ikke ressurser til å utvik­
le renseteknologien. Vi har en politisk visjon om å bidra
til å gjøre teknologien så rimelig, sikker og anvendelig at
den kan benyttes på eksisterende og kommende kilder for
CO 2 ­utslipp.
Å sikre tilstrekkelig energi handler om å skape bedre
levekår. Vi skal ta ansvar for å skape universelle løsnin­
ger for CO 2 ­håndtering som kan gi økt energiproduksjon
uten å øke de totale globale CO 2 ­utslippene. Teknologien
som er målet for prosjektet, skal være universell. Særløs­
ninger for hver enkelt bedrift har vist seg å bli så kostbare
at de ikke blir bygd.
Den sammenhengen gjelder også for universell tilgjen­
gelighet i samfunnet. Universell utforming av landet hand­
ler om å gi adgang til arbeidsplasser og fritid. Det handler
om muligheten til selvstendige liv. Vi skal gi flere anled­
ning til å delta i arbeidslivet uten uoverstigelige barrierer,
om de har svekket syn, svekket hørsel eller redusert beve­
gelsesevne -- de fleste får oppleve det, om ikke som unge,
så i alle fall når de blir gamle. Vi skal i fellesskap finne
Em. 12. okt. -- Trontaledebatt 107
2009

løsninger som inkluderer alle, for verken menneskene eller
industrien makter å løse utfordringen alene.
Vi skal ha arbeid til alle. Det handler om å foredle de
ressursene vi har. Vi har ikke råd til å la funksjonshem­
mede stå utenfor arbeidslivet. Vi har ikke råd til å la eldre
gå ut av arbeidslivet for tidlig. Vi trenger erfaringene de
har, for å gi neste generasjon det beste utgangspunktet. Ar­
beid til alle blir derfor det overordnede målet for flertalls­
regjeringen. Det legger grunnlaget for helheten i politik­
ken. Det er vi som skal skape og dele, for å kunne bruke
de store pengene på de store oppgavene.
Henning Skumsvoll (FrP) [21:49:33]: Økningen i an­
tall trafikkdrepte er alarmerende. Etter flere år med ned­
gang ble 2008 et dårlig år. Mens det i 2007 ble drept 234
personer, var det tilsvarende tallet i 2008 256 trafikkdrep­
te. I september i år omkom 25 personer i trafikken. Ten­
densen er klar: Vi opplever dessverre også en økning i
trafikkdrepte i år. Det er knapt en helg uten at flere per­
soner omkommer i trafikkulykker. Flere av de omkomne
er svært unge mennesker. Liten kjøreerfaring i kombina­
sjon med høy hastighet er nok ofte årsaken til ulykkene.
Det er derfor meget viktig at det ikke minst fra skolenes
side blir lagt vekt på gode holdninger i trafikken.
Trafikkulykker koster i dag samfunnet ca. 28 milliarder
kr årlig. I tillegg kommer alle de menneskelige lidelsene
som rammer svært mange. En klar målsetting i trafikksik­
kerhetsarbeidet må være en nullvisjon for trafikkdrepte.
Det finnes ingen enkle løsninger, da trafikkulykker med
dødelig utgang finnes overalt hvor det er biltrafikk. Det
er imidlertid en kjensgjerning at midtdelere på våre mest
trafikkfarlige veier vil redusere antall trafikkdrepte be­
tydelig. Ifølge det svenske forsikringsselskapet Folksam
skyldes 72 pst. av dødsulykkene dårlige veier. I mitt hjem­
fylke, Vest­Agder, er E39 stamveien gjennom fylket. Mye
av veistandarden er dårlig, og ifølge den framlagte NTP
2010--2019 vil det bare bli bygd ca. 3,5 km ny vei på E39.
Regjeringens satsing på vei og forbedret trafikksikker­
het går altfor sent. Medtatte midler til midtskillere har
de siste årene ligget på ca. 10 km for hele landet. Frem­
skrittspartiet har derimot foreslått at det bygges 100 km
midtskillere pr. år. Der hvor E39 går gjennom min hjem­
kommune, Flekkefjord, er det på ti år blitt drept seks men­
nesker på en strekning på bare 300--400 meter. Lokalbe­
folkningen med ordføreren i spissen forlanger midtskiller
på den ulykkesbelagte strekningen. Svaret fra veimyndig­
hetene er negativt. For å få midtskiller må døgntrafikken
være minst 8 000 kjøretøyer. Det er den ikke her.
Mitt retoriske spørsmål er nå: Hvor mange flere tra­
fikkdrepte må vi ha på E39 ved Flekkefjord før veimyn­
dighetene er villige til å iverksette tiltak som vil sikre det
trafikkutsatte veistykket på 300--400 meter?
Lene Vågslid (A) [21:52:36]: Regjeringa har akkurat
lagt fram det eg vil karakterisere som ei svært offensiv og
tydeleg regjeringsplattform, ei regjeringsplattform som er
tydeleg på at me skal styrkje og satse vidare på ein felles­
skule som skal vere for alle, og eit utdanningssystem som
legg vekt på tidleg innsats og livslang læring. Det gleder
mitt sosialdemokratiske hjarte å kunne konstatere at fel­
lesskulen framleis skal vere viktig dei neste fire åra, og at
me skal vidareføre privatskuleforliket.
Skulen har eit stort ansvar når det kjem til å lære og
fremje gode haldningar hos elevane. Eg trur at det er i ein
mangfaldig fellesskule me utdannar gode samfunnsborga­
rar som lærer seg at me alle er ulike, men at me er like
mykje verde, og at me alle har lik rett til å høyre heime i
den same skulen, i det same samfunnet og i det same fel­
lesskapet. For at me skal kunne styrkje fellesskulen, er det
avgjerande det Regjeringa no skal gjere, nemleg å styrk­
je lærartettleiken, setje ei maksgrense for talet på elevar
pr. lærar. Altfor mange elevar opplever framleis ein sku­
lekvardag der dei ikkje blir sedde, og altfor mange lærarar
opplever ein arbeidskvardag der dei ikkje har moglegheit
til å sjå alle elevane. At skulen er gratis og inkluderande
for alle og einkvar, seier noko om kva slags type samfunn
me vil ha. Me ynskjer eit samfunn og ein skule der alle
skal inkluderast, uansett lommebok og bakgrunn. Privat­
skuleløysingane til høgresida er, etter mi meining, ein di­
rekte trussel mot ein skule som skal vere for alle. Det er
heldigvis ikkje ei problemstilling i dag.
At den raud­grøne regjeringa har fått fornya tillit, vil
resultere i at me framleis i dette landet skal kunne utvik­
le og styrkje den offentlege fellesskulen både for elevane
som går der, og for lærarane som arbeider der.
Heidi Ørnlo (A) [21:54:54]: Innsatsen mot frafallet i
videregående skole skal styrkes. Frafall er et stort sam­
funnsproblem så vel som et personlig problem for de unge
som faller ut. Stort frafall fra utdanning og arbeid skaper
store velferdsproblemer. Det er et felles samfunnsansvar
å tilrettelegge for at barn og unge får gode oppvekstkår
og en meningsfylt hverdag. Gjennom forskning og utvik­
lingsarbeid har vi mye kunnskap om hvem som står i fare
for å droppe ut av skolen. Mange av risikofaktorene ser
vi tidlig i barnets liv. Basert på den kunnskapen vi har, er
det derfor viktig å vektlegge prinsipper som tidlig innsats,
tiltak basert på kunnskap, samordning og samarbeid i det
forebyggende arbeidet.
Årsakene til frafall er sammensatte og må møtes med
ulike tiltak. Vi vet at om vi skal lykkes, er samarbeid og
samhandling innad i kommunen, mellom kommune og
fylke og de berørte statlige etater en viktig forutsetning.
SINTEF­rapporten «Intet menneske er en øy» påpeker at
det ikke finnes noe revolusjonerende enkelttiltak for å
hindre frafall. Langsiktig og målrettet arbeid på mange
fronter samtidig er det som gir resultater.
I Vestfold har man som følge av lave skår på levekårs­
indeksen og utfordringen med en betydelig andel unge
som ikke fullfører utdanning eller som ikke kommer inn
i et ordnet arbeidsforhold, iverksatt et tiårig prosjekt kalt
«God oppvekst». Prosjektet er et trepartssamarbeid mel­
lom KS Vestfold, Fylkesmannen, NHO og LO, og er po­
litisk forankret i alle Vestfold­kommunene. Arbeids­ og
inkluderingsdepartementet har bidratt med stimuleringstil­
skudd til prosjektet. Målsettingen er bl.a. at 95 pst. av alle
som påbegynner videregående utdanning, skal fullføre.
For å oppnå dette har man utviklet program om strukturelle
Em. 12. okt. -- Trontaledebatt
108 2009

tiltak på regionsnivå som antas å være særlig viktig for å
lette arbeidet i den enkelte kommune, fylkeskommunen og
de aktuelle berørte statlige etater. Man har utarbeidet av­
taler og rutiner for regionalt samarbeid om forebyggende
arbeid for å sikre at unge fullfører grunnopplæring eller
annen liknende kvalifisering til arbeid. Man har òg arbei­
det med å utvikle opplæringstilbud for elever som er mer
praktisk orientert. Prosjektet i Vestfold er et eksempel på
hvordan man sammen, regionalt og lokalt kan møte den
komplekse utfordringen det er å forebygge frafall.
Jeg vil avslutte med å understreke viktigheten av at
alle berørte departement ser viktigheten av en samord­
net innsats i det komplekse arbeidet det er å forebygge
frafall i den videregående skole i tråd med den politiske
plattformen for den rød­grønne regjeringen.
Mette Hanekamhaug (FrP) [21:58:30]: Investering
i utdanning er en investering i framtidens verdiskaping.
Skole handler ikke bare om antall lærere, lokalisering eller
én eller to gratistimer i SFO. Det handler om elevene som
er der. Elevundersøkelsen viste at mobbing har økt de siste
fire årene. Antall elever som gruer seg for å gå på sko­
len hver dag og som ikke klarer å konsentrere seg i time­
ne, har økt. Antall elever som gjennom mye mobbing blir
påført store psykiske problemer senere, og som føyer seg
inn i statistikken over dem som faller utenfor videregående
skole, har økt.
I Dokument nr. 8:97 fra 4. mai i år fremmet Frem­
skrittspartiet forslag til fire konkrete tiltak for å redusere
mobbing i den norske skolen, som bl.a. et eget skoleom­
bud som skal ivareta mobbeofrenes interesser, som å sørge
for mer informasjon til skolene og i skolene nettopp om
mobbing, og tiltak for å sørge for at ofrene får en reell rett
til å kreve erstatning i mobbeoffersaker. Regjeringspartie­
ne stemte imot disse tiltakene. Jeg må ærlig innrømme at
jeg syntes det var veldig synd. Jeg ble veldig lettet da jeg
leste regjeringserklæringen, hvor de viser stor selvinnsikt
når de nå varsler at de må fornye arbeidet på feltet, og med
dette erkjenner at politikken som er ført til nå, har spilt
fallitt.
Jeg tør framsette den påstand at samtlige av oss her
på Stortinget selvfølgelig vil kjempe for å forebygge og
stoppe mobbing. Men mobbing har vært et tema som lett
har blitt overskygget av andre saker og krangler fra Re­
gjeringens side, om det er oljeboring eller ikke, om man
skal kutte 30 pst. eller 40 pst. i klimagassutslippene eller
ja eller nei til ulv. Små barn som blir mobbet, er ikke de
som prater høyest i klassen, det er ikke de som står i regje­
ringskorridorene og roper høyest om å kjempe for deres
sak. Det er de som står alene i skolegården, sparker litt i
grusen og har en stemme som aldri blir hørt. Det vil ikke
Fremskrittspartiet være bekjent av, og vi forventer nå en
intensivert og økt fokusering og satsing for å forebygge
mobbing i den norske skolen.
Vår ideologi om å kjempe for enkeltmenneskets rettig­
heter gjør dette til et problem vi ikke kan lukke øynene
for. Mobbing er en kamp vi må stå sammen om tverrpo­
litisk, det er et tema som er viktigere enn politiske skil­
lelinjer mellom oss. Vi kommer til å fremme de samme
tiltakene mot mobbing også i denne perioden, og jeg for­
venter nå, etter regjeringserklæringen, at vi kan få samlet
støtte til de tiltakene og sørge for å ivareta mobbeofrene i
Norge.
Eirik Sivertsen (A) [22:01:49]: Kommunenes tjenes­
ter utgjør en stor del av det velferdstilbudet vi har her i
landet. Jeg er derfor veldig glad for at Regjeringen vars­
ler at kommunenes frie inntekter skal styrkes betydelig i
løpet av stortingsperioden. Dette vil gjøre det mulig for
lokale folkevalgte rundt om i landet å fortsette å utvikle
velferdstilbudet til sine innbyggere. Det vil bety flere og
godt kvalifiserte lærere til å undervise ungene, det betyr
flere hender og gode hoder innenfor eldreomsorgen, og det
vil bety en styrket innsats innenfor barnevernet, slik at de
ungene som trenger det mest, får det når de trenger det.
Regjeringen legger også til grunn at hovedregelen er at
kommunenes inntekter skal økes gjennom rammefinansie­
ringen. Øremerkede tilskudd skal være forbeholdt vikti­
ge nasjonale prioriteringsområder, og da først og fremst
i en oppstartsfase. Det er en erkjennelse av at den som
har skoen på, vet hvor den trykker mest, og en aner­
kjennelse av den kompetansen og kunnskapen våre loka­
le folkevalgte har. Det vil også være et viktig bidrag til å
kunne gjøre reelle prioriteringer mellom hva det skal sat­
ses på. En bedre måte å bygge oppunder et levende og
desentralisert folkestyre på kan jeg vanskelig tenke meg.
Men samfunnet er i endring, og til dels en hurtig end­
ring med store konsekvenser. Slik er det også for kommu­
nene, og behovet for å videreutvikle og endre måten en
arbeider på i kommunene, er økende. Jeg er derfor veldig
glad for og tilfreds med at Regjeringen varsler at kvalitets­
kommuneprogrammet skal utvikles videre. Det er å ta på
alvor trepartssamarbeidet som en av pilarene i den norske
samfunnsmodellen. Skal kommunene løse de utfordringe­
ne de står overfor og kunne videreutvikle kvaliteten på de
tjenestene de tilbyr, må det skje i samarbeid med de an­
satte i kommunene. For Arbeiderpartiet er dette grunnleg­
gende, vi tror ikke på at løsningen er ensidige direktiver
fra rådmannskontoret.
Regjeringen fastholder utviklingen i nordområdene
som sitt viktigste strategiske satsingsområde. Grunnlaget
for å hevde norske interesser i nord henger også sam­
men med bosettingen. Regjeringens uttalte målsetting om
å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret har
derfor også et viktig utenrikspolitisk tilsnitt.
Jeg er glad for at denne målsettingen tar utgangspunkt
i en sterk tro på mulighetene for å skape merverdier i alle
deler av landet. Samtidig er det en differensiert politikk
som tar høyde for å møte forskjellige utfordringer i for­
skjellige kommuner. Noen av kommunene kjennetegnes
av utfordringer knyttet til lav økonomisk vekst, fraflytting
eller stagnasjon i folketallet og en ensidig næringsstruktur.
Andre kommuner har betydelige utfordringer knyttet til
vekst i både økonomi og folketall. Begge sider av skalaen
møtes heldigvis med en offensiv politikk fra Regjeringen.
P e r ­ K r i s t i a n F o s s hadde her overtatt president­
plassen.
Em. 12. okt. -- Trontaledebatt 109
2009

Henning Warloe (H) [22:04:56]: Norge er et lite land
i verden har det visst blitt sagt her fra denne talerstolen en
gang for lenge siden. Det gjelder sannsynligvis fortsatt.
Hvis man ikke er størst, kan man likevel bli best. Sannsyn­
ligvis er det enda viktigere for et lite land å være best på
noe. Regjeringen har ambisjoner om at Norge skal være
verdensledende på sjømat, det står i trontalen, og det er
bra. Men det er mulig å ha større ambisjoner for Norge
enn det Regjeringen har. Høyre har det.
Det er flere områder hvor norske forskningsmiljøer,
både offentlige og private, i dag har kompetanse som er le­
dende i verden. Som eksempler kan nevnes maritim sektor,
undervannsteknologi, instrumentering og medisinsk forsk­
ning. Regjeringens målsettinger for forskningen innehol­
der en rekke instrumentelle mål, som f.eks. likestilling og
reduksjon av deltid. I Høyre savner vi det mest åpenbare
målet av alle for forskningen, det at den skal holde høy­
est mulig kvalitet og bygge unik spisskompetanse interna­
sjonalt, som igjen kan legge grunnlaget for innovasjon og
nyskaping som styrker verdiskapingen på viktige områder
for Norge.
Dessverre har det gått feil vei under fire år med rød­
grønn regjering. Hvileskjæret for forskning er allerede om­
talt i denne debatten tidligere, men også innovasjonsevnen
har gått ned. Norge har falt helt ned til 20. plass i Euro­
pa, ifølge EU­organet European Innovation Scoreboard. Vi
er f.eks. langt bak våre nordiske naboland, som rangeres
blant verdens beste innovatører. Skal vi snu denne utvik­
lingen, må samarbeidet mellom offentlig og privat sektor
bli mye bedre. Da nytter det ikke å ha privatallergi.
SkatteFUNN­ordningen, som ble innført under Bonde­
vik II­regjeringen, må styrkes, kvalitetskravene må skjer­
pes og internasjonalisering oppmuntres. Hele det of­
fentlige virkemiddelapparatet som mange hevder er for
byråkratisk, må gjennomgås med kritisk blikk. Ikke minst
må det være en politisk vilje til å fornye offentlig sektor
generelt. Det er dessverre lite som tyder på at den rød­
grønne regjeringen vil være mer offensiv på dette området
enn den har vært i de foregående fire år.
På vegne av Høyre kan jeg love konstruktive inn­
spill og forslag for å heve ambisjonsnivået for norsk
kunnskapsbygging, forskning, innovasjon og nyskaping.
Tor Bremer (A) [22:07:48]: Du verda så godt det er
å stå her etter å ha venta i tolv timar!
Debatten om trontalen bør vera debatten om dei lange
linjene i samfunnsutviklinga. Ja, me snakkar om Regjerin­
ga sin fireårsplan, som inngår som ein naturleg del av ein
langsiktig politisk kurs som er tydeleg på viktige politiske
vegval.
For Arbeidarpartiet er det her heilt sentralt at me mak­
tar å sikra ei finansiering av velferdsgodene våre, av fel­
lesgodene våre, på ein måte som over tid tek vare på å
halda ved lag legitimiteten og ikke minst betalingsviljen i
befolkninga. Då er det avgjerande viktig at offentlege vel­
ferdsgoder av høg kvalitet er noko som kjem det breie lag
av folket til gode, og ikkje berre som naudtiltak for dei
som ikkje har råd til private løysingar, slik som høgrepar­
tia legg opp til, som me òg har fått bekrefta frå talarsto­
len i dag. Denne samfunnsretninga har befolkninga nok
ein gong gjennom valet slutta seg til. Det er ei formida­
bel tillitserklæring til den norske velferdsmodellen, som
er særdeles framtidsretta.
I ei tid då me ser at heile Europa er på leit etter nye
måtar å organisera samfunnet på, må eg seia at det var ein
fornøyelse å høyra på høgremannen, EU­president Manuel
Barosso, som peika mot nord og skrytte uhemma av den
norske velferdsmodellen. Lat gå at det norske skattetryk­
ket kan vera noko høgt, men når ein får så mykje igjen i
form av auka verdiskaping, høg sysselsetjing, låg arbeids­
løyse og gode velferdsordningar for alle innbyggjarane, er
det jammen verdt prisen, sa han.
I ei tid med diskusjon om ein skal prioritera velferds­
løysingar eller skattelette, skulle eg ønskt at også den
norske høgresida såg desse kvalitetane. Me får berre håpa
at undras tid enno ikkje er over.
I eit kort innlegg om dei langsiktige prinsipielle poli­
tiske linjene er det naturleg nok ikkje plass til så mange
enkeltsaker, men eg må få lov til å nemna målet om sju­
keheimsplass til alle eldre som treng det. Eg er overtydd
om at dette i ettertida vil stå som ein bauta når historia om
velferdssamfunnet skal skrivast.
Til slutt vil eg streka under at sidan eg kjem frå eit fylke
og ein landsdel som har stor eksportretta verdiskaping, må
eg få lov til å minna alle om at den økonomiske handlefri­
domen vår til å gjennomføra tunge kostnadskrevjande til­
tak vil vera avhengig av m.a. oljeprisen. Han vil vera av­
hengig av nivået på pensjonsutbetalingane og ikkje minst
omsynet til den eksportretta industrien og sysselsetjinga.
Me kan ikkje laga ris til eigen bak ved å ha ein pengebruk
som til sjuande og sist sender renta i taket og går ut over
arbeidsplassane våre.
Ja, president, det er rett, eg ser på framstegspartirepre­
sentantane når eg seier dette.
Presidenten: Presidenten skal ikke ta stilling til om
undrenes tid er forbi, men taletiden er i hvert fall over.
Rigmor Andersen Eide (KrF) [22:11:28]: På Arbei­
derpartiets landsmøte var det tendenser til partiopprør når
det gjaldt ambisjonsnivået for samferdselspolitikken. Vei
og bane er tema som folkevalgte på alle nivå har et stort
engasjement for. På det området er det nok betydelig likhet
mellom Kristelig Folkepartis landsmøte og Arbeiderparti­
ets landsmøte. Samferdselspolitikken betyr mye for folks
hverdag, ikke bare når det gjelder å forflytte seg på kjør­
bare veier, men med tanke på en politikk og en veistandard
som ivaretar trygghet og sikkerhet.
Som følge av dette opprøret vedtok Arbeiderpartiets
landsmøte at fylkene måtte få et løft på nivå med veksten
i bevilgningene til stamveiene, og at det måtte åpnes for
prosjektfinansiering for å sikre raskere framdrift av viktige
prosjekt. Dette er bra.
Men her har altså ikke Arbeiderpartiet fulgt opp, for
hva varslet Regjeringen? Jo, at fylkene neste år skal få
1 milliard kr for å styrke vedlikeholdet på de veistreknin­
gene som de nå får ansvaret for. Hvor ble det av veksten?
KS sier at det minst er behov for 11--13 milliarder kr for å
Em. 12. okt. -- Trontaledebatt
110 2009

få til en utbedring av de veiene som har en dårlig teknisk
standard.
Bare i mitt hjemfylke, Møre og Romsdal, mangler vi
46 mill. kr til drift og vedlikehold. I tillegg kommer store
gap når det gjelder finansieringsbehov for fylkesveiferje­
ne, som får altfor lite til å opprettholde dagens drift, og
det er manglende økning på investeringsrammene, for å
nevne noe. Skal vi nå veksten til stamveiene, må det nok
langt flere midler til enn den ene milliarden.
Når det gjelder å åpne for prosjektfinansiering, er det
jo interessant at selv om det altså er et klart flertall for
det blant regjeringspartiene og unison støtte til prinsippet
blant opposisjonspartiene, er regjeringserklæringen taus
om dette. Det kan jo være at regjeringserklæringen på dette
punktet er farget av Finansdepartementet, selv om depar­
tementet vel neppe formelt sett er en del av den politiske
alliansen i flertallsregjeringen.
Nå ser vi fram til å se resultatet av Regjeringens endeli­
ge satsing på samferdsel, om Regjeringen har lyttet og har
tatt på alvor de innspillene som har kommet fra alle fyl­
kene i landet, som fra 1. januar 2010 får ansvar for disse
nye fylkesveiene, og om Regjeringen har lyttet til det klare
rådet som er kommet fra KS.
Are Helseth (A) [22:14:44]: Den rød­grønne regjerin­
gen har gjennom fire år vist fram politikken i virkelighe­
tens verden. Vi er tydelige på hvilken retning Norge bør
fortsette å utvikle seg i. Velgerne har svart med å gjenvelge
den rød­grønne flertallsregjeringen.
Vår visjon er at vi vil overlate til neste generasjon noe
mer verdifullt enn det vi selv overtok. Derfor vil vi føre
en politikk for fellesskap, verdiskaping og rettferdighet.
Da er trygghet for helse viktig. Vi vil at tilbudet av hel­
setjenester skal være likeverdig for alle innbyggere, uav­
hengig av diagnose. Det er et problem at medisinske dia­
gnoser har et sosialt hierarki, hvor noen diagnoser har
høy og andre lav status. Diagnosegrupper med høy status
kjennetegnes ved at de legger beslag på størstedelen av
forskningsressursene.
De rusmiddelavhengige har ikke høy status i diagno­
sehierarkiet, selv om de er svært syke. Siden 1970­tallet
har en liten del av hvert årskull tenåringer blitt rekruttert
til rusavhengighet. Med fremskreden sykdom rammes de
i tillegg av oversykelighet på alle andre områder, dårlig
tannhelse og fattigdom. KRIPOS har de siste årene regist­
rert mer enn 200 heroindødsfall hvert år. Dette er mini­
mumstall, men likevel høye tall sammenlignet med andre
land.
Altfor mange med rusproblemer opplever å ikke
komme inn til behandling når det er motivert. Mange må
vente for lenge på behandlingsplass etter avrusning, og et­
tervernet er for dårlig. Vi skal derfor fortsette å bygge både
kompetanse og behandlingskapasitet. Her har vi bruk for
både offentlige og private behandlingstilbud.
Rusmisbruk er et alvorlig samfunnsproblem. Ingen
land har funnet ferdige løsninger som vi kan kopiere. På
sikt må vi sikre at rusavhengige får innfridd sine pasient­
rettigheter. Gjennom perioden må vi sammen samle kunn­
skap og stimulere til forskning, bryte ned fordommer og
understøtte rehabilitering. Da er bl.a. bolig og arbeid eller
annen aktivitet viktig og riktig.
En bedre rusomsorg er praktisk solidaritetspolitikk.
Geir Pollestad (Sp) [22:17:50]: Flertallsregjeringens
politiske plattform slår fast at politikken de neste fire årene
skal bygges på at Norge ikke er medlem av EU -- ikke en
av plattformens mest spennende setninger, men definitivt
en av de viktigste for Senterpartiet og for landet. Senter­
partiet er garantisten mot norsk medlemskap i EU, også
de neste fire årene.
Den aktive europapolitikken skal videreføres. Norske
interesser skal ivaretas, og den politiske plattformen åpner
for bruk av reservasjonsretten i EØS­avtalen. Senterpartiet
er tydelig på at denne reservasjonsretten er reell og kan
brukes når direktivet utfordrer viktige norske interesser.
Datalagringsdirektivet er et slikt direktiv som utford­
rer viktige norske interesser. Med stadig teknologiutvik­
ling øker også sjansene for angrep på personvernet. Dette
skjer ikke fordi man har onde hensikter, men like ofte i
det godes tjeneste. Økt overvåkning og registrering for å
bekjempe kriminalitet kan virke forlokkende. Det er også
dette som er datalagringsdirektivets kjernetanke.
En tvungen plikt til å lagre informasjon om din og min
telefonbruk og nettbruk utfordrer etter Senterpartiets syn
sider ved personvernet som gjør at direktivet ikke kan ak­
septeres. Direktivet vil være et stort steg på veien mot et
overvåkningssamfunn som vi ikke ønsker.
Regjeringens plattform sier at Sosialistisk Venstrepar­
ti og Senterpartiet av personvernmessige hensyn vil gå
mot direktivet, og partienes statsråder og stortingsrepre­
sentanter er stilt fritt i saken. Det står også i plattfor­
men at Arbeiderpartiets støtte til direktivet forutsetter at
det ikke framkommer klare negative konsekvenser for
personvernet.
Spørsmålet er altså: Hvilke følger har datalagringsdi­
rektivet for personvernet? Det som vil være nytt med di­
rektivet, er at informasjonen om kontakt mellom mennes­
ker som ikke er mistenkt for noe, skal lagres over tid og bli
brukt på et senere tidspunkt i tilfelle en skulle bli mistenkt
for å ha gjort noe galt. Lagringen ivaretar ingen praktiske
formål.
Jeg tror vi får en spennende prosess om datalagrings­
direktivet i Stortinget. Ut fra de signalene partiene har
gitt i valgkampen, vil det være åpent hvilket utfall saken
får.
Jeg vil spesielt appellere til Høyres holdning i saken.
Skal det være hold i Høyres troverdighet når det gjel­
der personvernet, må partiet stå sammen med Senterpar­
tiet -- og det folkelige engasjementet -- som sier nei til økt
overvåkning. Vi kan ikke gå ut fra at vi alle er potensielle
kriminelle, og at vi av den grunn må overvåkes av staten
til vårt felles beste.
Irene Johansen (A) [22:21:17]: Fremskrittspartiets
leder Siv Jensen etterlyser Regjeringens og statsministe­
rens visjoner for landet i sitt innlegg her i dag. Er det fordi
hun mener Regjeringen og statsministeren er visjonsløse,
eller er det fordi hun ikke liker visjonene Regjeringen har
Em. 12. okt. -- Trontaledebatt 111
2009

i regjeringserklæringen? Og hva med Fremskrittspartiet
-- har de noen visjoner?
I valgkampen var Fremskrittspartiets budskap at de
skulle fornye Norge. De ville ha maktskifte og ny kurs. I
en valgbrosjyre sa Siv Jensen at 14. september skulle av­
gjøre om Fremskrittspartiet fikk én hånd, eller to hender,
på roret -- altså ikke på rattet -- for å få staket ut kursen
for å fornye Norge. Det ble det jo ikke noe av, så vi vet
kanskje ikke hvordan kursen, eller visjonene, for å fornye
Norge ville blitt. Men litt vet vi. I samme valgbrosjyre sa
partilederen nemlig at Fremskrittspartiet ønsket å gi skat­
telettelser til alle uten at det skulle bli mindre velferd, at
Fremskrittspartiet ville stå for en ansvarlig økonomisk po­
litikk ved at de ønsket å investere mer av oljepengene her
i landet, og at de var beredt på regjeringsdeltakelse for å
fjerne helsekøene, innføre en verdig og trygg eldreomsorg,
bygge veier med statlige midler og få fart på norsk øko­
nomi og næringsliv. De poengterte til sist at partiet ikke
hadde noen planer om å sitte i regjering for deltakelsens
skyld, men for å få gjennomslag for egen politikk!
Dette må ha blitt oppfattet som en direkte trussel av
velgerne i Fredrikstad i Østfold, der Fremskrittspartiet har
ordføreren og styrer byen sammen med Høyre, Venstre og
Kristelig Folkeparti, for der gikk nemlig Fremskrittspar­
tiet sterkt tilbake i valget. Ja, faktisk hadde de en tilba­
kegang i Østfold fylke som helhet, mens Arbeiderpartiet
hadde sterk framgang. Var det tilfeldig? Vel, i Fredrikstad
har folk opplevd Fremskrittspartiet ved roret -- eller ved
rattet. Og det er blitt skattelette i Fredrikstad. Eiendoms­
skatten er redusert. Men de hadde satt seg som mål å fjer­
ne eiendomsskatten helt på sikt, et mål som ordføreren nå
har varslet at de har gitt opp.
En ansvarlig økonomisk politikk kan være utfordrende
å holde, og visjonen om at det ikke skal bli mindre velferd
med skattelette til alle, den har de ikke klart å oppretthol­
de i Fredrikstad. Det merker ungene, som opplever kutt i
skolene, med færre lærere som resultat, og kutt i vedlike­
hold av offentlige bygninger, som betyr dårlige skolebygg
og gymsaler. Det opplever de innenfor pleie og omsorg
med kutt i tilbudet som resultat. Og når det gjelder vei­
bygging, har Fremskrittspartiets ordfører gjort det klart for
Statens vegvesen at bompengevedtak gjort av det forrige
flertallet, står ved lag -- altså det stikk motsatte bildet av
hva Fremskrittspartiet forsøkte å selge inn i valgkampen.
Begrunnelsen for hvorfor Fremskrittspartiet har gått så
sterkt tilbake i Fredrikstad og i Østfold ble av Fremskritts­
partiet sagt å være at de sitter med ordføreren og ansvaret
der, og at opposisjonen og Arbeiderpartiet har hatt en for
negativ fokusering på resultatene de har oppnådd. Tenk
det! Er det noen som kjenner seg igjen? Arbeiderparti­
et sitter i regjering, og Fremskrittspartiet i opposisjon har
vært særdeles flinke til negativ fokusering på resultatene
Regjeringen har oppnådd. Tross det har Arbeiderpartiet
framgang. Altså holder ikke denne teorien.
Hva velgerne har lagt vekt på når de gjør sine valg,
er ikke lett å vite. Et nærliggende spørsmål er imidler­
tid om ikke Fremskrittspartiet bør se på sin egen politikk
for å finne svaret. Var det manglende visjoner som var
årsaken?
Morten Ørsal Johansen (FrP) [22:24:46]: Jeg er im­
ponert. Jeg er imponert over hvor lite nytt det er, hvor
mange intetsigende gjentakelser det er, og hvor lite konkret
Regjeringen er i kampen mot kriminaliteten.
Mye av det Regjeringen legger fram, har de gjentatt
mange ganger, men dessverre, lite har skjedd. Det eneste
jeg kan se som positivt, er at de fortsatt vil sikre et høyt
opptak til Politihøgskolen. Det er i hvert fall noe de har
begynt på, og da håper jeg at de vil fortsette. Men det hjel­
per lite å utdanne nye polititjenestepersoner, sette dem i en
buss og kjøre dem landet rundt for å vise dem fram. Bus­
sen må faktisk stoppe. Den må stoppe og slippe av pas­
sasjerene ved politistasjonene, slik at de kan settes inn i
aktiv tjeneste.
For at så skal kunne skje, trengs det en plan og en vilje
til å øke bevilgningene til politidistriktene -- bevilgninger
som er øremerket nye politistillinger. Jeg er meget usik­
ker på om det er det som ligger i formuleringen: «arbeide
for å få mer politikraft ut av de tilgjengelige ressursene og
øke politibemanningen.»
Det virker på meg som om dette er nok en sparepakke,
og lovnaden om økt politibemanning og mer synlig politi
har vi hørt før. Men la oss nå være litt positive og si at
vi får mer synlig politi. Dette vil mest sannsynlig føre til
at flere blir tatt for lovbrudd, flere blir innbrakt, flere blir
anmeldt og flere saker må etterforskes. Dette igjen kre­
ver økt bemanning på etterforskningssiden. Konsekvensen
hvis så ikke skjer, er jo at dagens situasjon forverres, og
enda flere saker henlegges.
Så vil jeg kort nevne en liten ting som Regjeringen ikke
sier noe om. For å kunne gjøre en så god jobb som poli­
tiet selv ønsker å gjøre, så må de ha noe å gjøre det med,
nemlig godt utstyr -- utstyr som gjør dem i stand til å utfø­
re jobben godt og effektivt. Bare noe så enkelt som IKT­
utstyr i bilene ville bety enormt mye for dem som er ute
og patruljerer. Dette vil være tidsbesparende og ressursbe­
sparende, da de f.eks. ikke blir så avhengige av radiokon­
takt med sentralen, noe som er et problem i seg selv med
et radionett som kan avlyttes av alle, og som har et utrolig
dårlig dekningsområde.
Til slutt: Det vil være en stor fordel om polititjenes­
tepersoner lærer å bruke dette utstyret. Jeg har sett flere
eksempler på at de som kjører patrulje, ikke har fått opp­
læring i det lille som finnes av utstyr i bilene. Dette blir
begrunnet med at man ikke har økonomiske eller mann­
skapsmessige ressurser til å gjennomføre opplæring. Dette
må snart Regjeringen se viktigheten av, ikke stikke hodet
i sanden og vente til det går over -- for det gjør det ikke.
Tove Karoline Knutsen (A) [22:27:52]: De rød­grøn­
ne partiene fikk til mye i de fire foregående årene som jeg
er stolt av:
-- et sterkt fokus på nordområdene -- både når det gjel­
der ressursutnytting, klimautfordring og folk­til­folk­
samarbeid
-- en storstilt satsing på samferdsel; på veier, jernbane,
havner og farleder
-- et historisk løft for kulturlivet -- både når det gjelder
fritidskulturen og den profesjonelle kunsten
Em. 12. okt. -- Trontaledebatt
112 2009

I denne perioden skal en stor velferdsreform settes ut
i livet: samhandlingsreformen. Den har som mål å se hele
verdikjeden i helsesektoren i sammenheng: forebygging,
behandling og rehabilitering ved at mennesker får riktig
hjelp til rett tid på rett sted. For å oppnå dette må samar­
beidet bli bedre og samhandlinga tettere mellom de ulike
nivåene i helsevesenet. Med de store ressursene som sam­
funnet bruker på helse, er det svært viktig at innsatsen
kommer hele folket til gode, uansett hvor man er bosatt.
Jeg har stor tru på at samhandlingsreformen er et red­
skap som vi trenger for å få til en grunnleggende forbed­
ring i helsevesenet. Men det er en krevende reform, ikke
minst for den landsdelen jeg kommer fra, med lange av­
stander og spredt bosetting. Da er det viktig for meg å
holde fram gode forsøk i nord som trosser slike ulemper,
som gode distriktsmedisinske sentra og spennende og løf­
terikt helsesamarbeid mellom små kommuner, bl.a. på min
hjemøy Senja. I tillegg vil jeg peike på at Tromsø teleme­
disinske senter har topp kompetanse til nettopp å kunne
bidra til den samhandlinga mellom nivåene som Helse­
Norge trenger.
Samhandlingsreformen legger opp til at det kommuna­
le helsetilbudet skal styrkes, noe som er svært viktig for
en bedre pleie­ og omsorgssektor. Regjeringa har som mål
full sykehjemsdekning innen 2015 gjennom å sette kom­
munene i stand til å bygge et tilstrekkelig antall sykehjem
og omsorgsboliger. Et større antall årsverk i sektoren er
også et mål: flere leger, sykepleiere og hjelpepleiere, og
omgjøring av ufrivillig deltidsarbeid til hele stillinger. Men
jeg vil også understreke at skal vi ivareta intensjonen i
verdighetsgarantien, som også Venstre og Kristelig Folke­
parti har sluttet seg til, må vi tenke enda bredere. Faggrup­
per som ergoterapeuter, miljøarbeidere og andre må inn i
sektoren, og vi må fortsette satsinga med å gi eldre gode
kulturtilbud, f.eks. gjennom Den kulturelle spaserstokken.
Jeg er tilfreds med at representanter for opposisjonen er
enig i at samhandlingsreformen kan være en riktig vei til
et bedre helsevesen. En så stor reform bør få bred tilslut­
ning i Stortinget. Jeg håper imidlertid at Høyre og Frem­
skrittspartiet nøye gjennomgår erfaringa fra den utstrakte
privatiseringa de to partiene har foretatt innen Oslos eld­
reomsorg og spør seg sjøl om det er slik man vil ha det,
med bl.a. ideelle tilbydere som ikke klarer å henge med i
anbudskarusellen, og venteliste for eldre som trenger sy­
kehjemsplass eller omsorgsboliger i et antall som ingen
egentlig har oversikt over. Hvordan en slik politikk vil arte
seg i tynt befolkede områder, f.eks. i min landsdel, tør
jeg ikke tenke på. Jeg er derfor lykkelig over at den rød­
grønne regjeringa er krystallklar: Eldreomsorgen er et of­
fentlig anliggende og ansvar. Samhandlingsreformen kre­
ver først og fremst en stor innsats fra det offentlige, fra
fellesskapet.
Svein Harberg (H) [22:31:00]: En ny valgperiode er
i gang, og Regjeringen har lagt fram det dokumentet som
skal prege dens arbeid de neste årene. Jeg må få si at do­
kumentet har mange gode ønsker som få i denne sal er
uenig i, men jeg skulle ønske, og jeg hadde forventet, at
en flertallsregjering i langt større grad ville ha klare mål­
formuleringer som både velgerne og ikke minst Stortinget
kunne forholde seg til. Hvor ble det av garantistene? Jeg
forstår godt at plenen utenfor Stortinget i dag var arena
for skuffede studenter. Hvor ble det av elleve måneders
studentfinansiering? Hvor ble det av studiefinansiering i
det hele tatt?
Ja, så får vi i Høyre fortsette arbeidet for å få innført el­
leve måneders studiefinansiering. Vi skal kjempe for mid­
ler til konkrete tiltak for å løfte de lærerkreftene som al­
lerede er i arbeid, og vi skal kjempe for å få være med
på å konkretisere målene for ny lærerutdanning. Jeg er
skuffet over at regjeringspartiene åpenbart er mer opptatt
av kvantitet enn av kvalitet, at de er mer opptatt av hvor
mange lærere det er på hver skole enn hvor mange gode
og inspirerende lærere elevene har. Høyre mener at alle
gode krefter skal tas i bruk så lenge de tilfredsstiller kvali­
tetskravene, og vi vil derfor kjempe for at studier ved alle
godkjente utdanningsinstitusjoner gir studenter de samme
rettigheter.
Undervisningspersonale ansatt i kommuner og fylkes­
kommuner, eller ved høyskoler og universiteter, skal få
større muligheter til etterutdanning og fornying. Vil dette
være finansiert i budsjettet i morgen?
I forbindelse med bygging av ny universitetscampus på
Sørlandet trengte Universitetet i Agder 40 mill. kr til utstyr.
Statsråden kom strålende fornøyd med 4 mill. kr. Hvordan
henger det sammen med «lik rett til høyere utdanning» og
«forskningsbasert undervisning av høy kvalitet»? Statsrå­
den begrunnet den lave summen med at «dette var et pri­
vat initiativ». Ja, det var en privat utbygger som vant over
statens eget utbyggingsselskap i konkurransen om bygging
av lokalene. Men følgen av statsrådens tenkning er at stu­
dentene på denne campusen ikke får den samme mulig­
heten til «forskningsbasert undervisning av høy kvalitet».
For meg er det helt uforståelig at hvem som låner penger
og eier bygget, skal avgjøre mulighetene for studentene.
Vil dette bli rettet opp i budsjettet i morgen?
Trontalen og Regjerings plattformdokument har kun et
respektabelt innhold dersom vi i morgen får et budsjett
som klart viser vilje til satsing og finansiering av de må­
lene som vagt er formulert. Vi venter spent og kan love
konkrete og tydelige tilbakemeldinger.
Tone Merete Sønsterud (A) [22:34:14]: Dette er en
god dag, for nå starter jobben med å styrke arbeidsmiljø­
loven. Det er godt nytt for alle landets arbeidstakere, for
dem som skal inn i arbeidslivet, og for trepartssamarbeidet
i norsk arbeidsliv, noe som igjen er viktig for hele sam­
funnsutviklingen. Jeg vil spesielt nevne at regjeringspar­
tiene nå skal arbeide for å sikre faste ansettelser og styrke
innsatsen mot ufrivillig deltid og for retten til heltid.
Det har i det siste vært mye debatt om likelønn. En
av årsakene til at vi ikke har likelønn, er at mange kvin­
ner jobber deltid. Vi finner dem stort sett i helse­ og om­
sorgssektoren og i varehandelen. Det er et stort problem
for dem som er i denne situasjonen. De sitter igjen med
dårligere rettigheter, uten sikker inntekt, med de proble­
mene det fører med seg med hensyn til å finansiere bolig
osv. I tillegg har de liten mulighet til å planlegge fritiden
Em. 12. okt. -- Trontaledebatt 113
2009

og framtiden, og vi vet at sykefraværet er høyt blant del­
tidsarbeidende. De som er i denne situasjonen, er alltid på
jobb. De venter på en telefonsamtale som gir dem en ekstra
vakt, de tilpasser hele livet sitt for å være tilgjengelig for
arbeidsgiver. Småstillinger i turnus er antakelig den mest
ufordelaktige og slitsomme av alle arbeidstidsordninger.
Ifølge omsorgsmeldingen trengs det ca. 130 000 nye
årsverk i helse­ og omsorgsyrkene fram mot 2050. En stor
del av denne utfordringen kan løses ved at de som i dag
jobber ufrivillig deltid og ikke har fast kontrakt, får mu­
ligheten til en fast, full stilling. Slik kan vi heve kvaliteten
innenfor velferdstjenestene, bl.a. innen eldreomsorgen.
Ved noen sykehjem er det heltidsprøveprosjekter i
gang, og resultatene viser den samme tendens: Sykefra­
været går ned, de ansatte opplever hverdagen som posi­
tiv, og utgifter til vikarer er betydelig redusert. Et annet
vesentlig poeng er at det er mye lettere å rekruttere nye
medarbeidere når arbeidsgivere kan tilby en hel stilling.
Som jeg sa innledningsvis, er dette en god dag for
norsk arbeidsliv. I tillegg til det jeg allerede har nevnt, skal
vi styrke innsatsen mot sosial dumping og for et godt og
inkluderende arbeidsmiljø. Vi skal bekjempe utstøting og
legge til rette for at seniorene kan stå lenger i jobb. Dette er
selvsagt viktig for seniorene, men også viktig for å kunne
løse de store arbeidskraftbehovene vi vil ha i framtiden.
Til slutt: Jeg merket meg i debatten tidligere i dag at
representanten Per Sandberg beskyldte Eva Kristin Han­
sen for å fare med løgn i forbindelse med tidligere ved­
tak i denne sal i forhold til arbeidsmiljøloven. Dette er
feil. Representanten Hansen hadde rett. I denne forbindel­
se kunne det være fristende å komme med et sitat fra Peer
Gynt, men jeg skal la det ligge. Jeg bare observerer at
Fremskrittspartiet fortsetter å løpe fra standpunktene sine
når det passer seg.
Presidenten: Presidenten vil bemerke at når det gjel­
der begrepet «løgn», burde en ha sitert dersom det skul­
le vært passabelt. Det brukes normalt ikke fra Stortingets
talerstol om medrepresentanter.
Oskar Jarle Grimstad (FrP) [22:37:46]: I samband
med Soria Moria II­erklæringa legg Regjeringa til grunn
at ho vil føre ein næringspolitikk som legg til rette for
nyskapande, kunnskapsbasert og miljøvennleg næringsliv.
Dette er i utgangspunktet ei god satsing ingen vil vere uei­
nig i, men for delar av landet er dette dessverre ei mål­
setjing ein truleg ikkje får gjere seg nytte av på grunn av
manglande nettkapasitet -- ein nettkapasitet som skulle ha
sikra naudsynt straumforsyning.
For Midt­Noreg sin del er det grunn til å tru at en­
ergiunderskot allereie har gitt ei avvisingseffekt også på
nyetableringar som er svært skadeleg for landsdelen, spe­
sielt sidan det i periodar har vore eige prisområde med
betydeleg høgare straumprisar her enn i resten av landet.
I ei finanskrisetid med rekord i nedlegging av bedrifter
gjennom konkursar er nyetableringar ein føresetnad for ei
nokolunde stabil sysselsetjing. Det hjelper ikkje med all
verdas gode finansierings­ og støtteordningar når funda­
mentet for dei fleste næringar er sikker straumforsyning. I
denne delen av landet er konkurranseutsett industri sterkt
representert, og med ei krevjande finanskrise ein enno
ikkje ser slutten på, er det grunn til å rope eit varsku for
å unngå at nettopp desse arbeidsplassane går tapt.
Sjølvforsyningsgraden for området kunne òg ha vore
betydeleg betre om ein hadde fått redusert konsesjonsbe­
handlingstida for vind­ og småkraftverk. I dag ser ein at
det tek fem--sju år å behandle konsesjonane for desse til­
taka. Det er svært kritikkverdig at det skal ta så lang tid,
og her føler innbyggjarane i Midt­Noreg at Regjeringa har
svikta fullstendig.
Det må vere eit mål å få redusert behandlingstida til
ein femtepart av den tida ein bruker i dag. Ei meir perma­
nent løysing på energiproblemet ville vere at konsesjonen
på gasskraftverk på dei to ilandføringspunkta for gass, Ny­
havna på Aukra og Tjeldbergodden i Aure, blir gitt utan
krav om CO 2 ­reinsing før denne teknologien ligg føre.
Så avslutningsvis nokre ord om den 420 kV­lina
Fardal--Ørskog, som mange ser på som det som skal løyse
straumutfordringane i Møre og Romsdal. Delar av denne
traseen som overføringslina skal leggjast i, er svært om­
stridde, da traseen m.a. går gjennom tettbygt område der
ein fryktar støy og strålingsfare sterkt, eller i såkalla sår­
bare naturområde. Kravet om kabling er sterkt hos mange,
og teknologien rundt kablingsalternativet og ein lågare
kostnad enn dagens er avhengig av at ein får volum på
det.
Mange meiner det vil vere ei god løysing på utfordin­
gane, og det ville fjerne betydeleg motstand mot lina om
ein vel kabling eksempelvis frå Dalsfjorden og legg den
på sjøbotnen til Ørskog.
Framstegspartiet etterlyser derfor ein debatt for gren­
sedraging mellom kabling og luftspenn, og eg håpar der­
for at Regjeringa kjem med ei sak til Stortinget slik at vi
kan ta denne viktige debatten.
Tor Arne Strøm (A) [22:41:14]: Det er mye som er
blitt sagt fra denne talerstolen i dag, og det er sagt mye
bra. Men jeg har sittet lenge her i dag og lyttet til opposi­
sjonen. Det høres nesten ut som om svartedauden er i ferd
med å ta oss. En slik lang klagesang og misnøyestrategi
som man legger opp til her, har jeg ikke hørt maken til.
Jeg lurer på én ting: Er det slik å forstå nå at man skal
fortsette med denne retorikken og strategien i nye fire år?
Da vil jeg faktisk komme med et råd til opposisjonen: Kan­
skje man skal forandre litt på strategien, slik at det går litt
bedre neste gang? Velgerne har gjennomskuet dem.
Jeg skal gå litt tilbake til valgkampen i 2005. Da ble
velgerne advart mot den røde fare, mot de rød­grønne
i regjeringskontorene. Det kom til å bli mye elendighet.
Det ble også advart mot samrøre med LO. De rød­grønne
var opptatt av arbeidstakernes rettigheter, det ble det også
advart mot. Næringslivet ble advart på det sterkeste.
Arbeidsledigheten har aldri vært så lav som i perioden
fra 2005. Vi hadde mange sysselsatte i dette landet.
Det Bondevik­regjeringen klarte å prestere med Frem­
skrittspartiet som støtteparti i den perioden en satt med
makten, var for det første å svekke arbeidstakernes rettig­
heter og svekke arbeidsmiljøloven. Kommunene var sul­
Em. 12. okt. -- Trontaledebatt
114 2009

tefôret, og samferdselssektoren med veinettet, jernbanen,
havner og farleder var i totalt forfall. En klarte ikke å fylle
opp sin egen nasjonale transportplan, som en hadde lagt.
Det vi gjorde da, med Fremskrittspartiet som støtteparti
-- rett skal være rett -- var å plusse på den nasjonale trans­
portplanen med 2,2 milliarder kr. Det vi brukte da ble av
enkelte i Bondevik II­regjeringen kalt luftmilliarder. Forstå
det den som kan!
Da man kom i opposisjon hadde man veldig mange
penger som man ville plusse på på nytt igjen.
Dette forstod velgerne i 2005, og vi gav Norge og men­
neskene en ny kurs: Mer til velferd, mer til omsorg, bedre
skoler, bedre barnehagetilbud, et stort kulturløft og ikke
minst den satsingen som vi gjorde på samferdsel, som er
så utrolig viktig for å binde sammen dette landet -- både
for næringslivet og for bosettingen.
Så kom valgkampen i 2009, og man fortsatte med
denne misnøyestrategien sin, som heller ikke velgerne bet
på nå. Regjeringen har holdt lovnadene og vil fortsatt gjøre
det framover.
Ingjerd Schou (H) [22:44:31]: Med den regularitet,
presisjon og komfort som dagens jernbane har, så skal vi
være glad for at Soria Moria ikke er en togstasjon. Til et
luftslott verken går eller kommer det tog.
Som daglig pendler til Oslo og Hamar gjennom flere
år er jeg, i likhet med mange, opptatt av at toget skal gå
presis, ha en tilstrekkelig og god komfort og ikke minst at
man skal være sikret sitteplass.
I dag er dette usikkert. Regulariteten svikter, sitteplas­
sene er ikke til alle, og min lokale strekning tar lengre tid
enn for ti år siden. Det er mulig at dette er det Regjeringen
mener med den norske modellen.
Høyre har fremmet et helhetlig opplegg for hvordan
man skal utvikle jernbane i vår alternative transportplan.
Jernbane er en viktig samfunnsoppgave som er et virke­
middel for å oppnå grunnleggende mål for videre utvik­
ling nettopp av transportsektoren, og det handler om per­
sonlig frihet og livskvalitet, slik at man kan innrette dagen
for å nå arbeid, skole, barnehage og fritidsaktiviteter. Det
dreier seg om konkurranseevne og produktivitet. Bedrif­
ter og arbeidsgivere vil ha sikkerhet for fremkommelighet
av sine produkter og tjenester, og ikke minst handler det
om et grønt samfunn. Naturen og miljøet er rundt oss og
sammen med oss. Høyre vil ha et bevisst forhold til de inn­
grep vi gjør, og de skader miljøet utsettes for, og redusere
skadevirkningene.
Dagens og gårsdagens regjering har brukt mer penger
enn siste borgerlige regjering, men kilometer nybygd vei
er blitt færre, og noen nye jernbanespor har vi ikke sett.
For Høyre er det viktig å utvikle løsninger som peker
i retning av et grønnere samfunn, med smartere og
mer moderne løsninger som spiller på lag med mil­
jøet. I denne sammenheng vil jeg peke på Høyres tyde­
lighet på utbygging av dobbeltspor i hele InterCity­tri­
angelet: Skien--Oslo--Lillehammer og Oslo--EU, nærmere
bestemt Kornsjø--Halden--Sverige. At dobbeltspor også i
fremtiden skal kunne benyttes til enda raskere tog, er
ingen motsetning til det å bygge ut InterCity­triangelet.
Uansett så skal toget stoppe der folk bor, og der folk
jobber.
Høyre vil ta igjen det enorme etterslepet både innenfor
investeringer og vedlikehold på jernbanesiden. Gammel
medisin som Regjeringen anviser, har de tenkt å fortsette
med, men det hjelper ikke.
Konkurranse i jernbanesektoren er viktig for å sikre et
best mulig tilbud til brukerne med de ressursene som er til­
gjengelige. Konkurranse innenfor persontransport på Gjø­
vikbanen har vært en kjempesuksess. Mer bruk av anbud
med kontraktsvilkår og sanksjoner kan vise seg å være et
mer egnet og effektivt verktøy for å sikre den offentlige
tjenestekvalitet med hensyn til f.eks. universell utforming
framfor å lovfeste rettigheter.
Regjeringen har mange gode prosatekster i sin regje­
ringserklæring, mye velvilje, men få nye grep for å ta tak i
de store utfordringene for fremtiden. Slik er det muligens
med luftslott langt utenfor stoppestedene.
Høyre vil på vegne av våre innbyggere mer med
jernbanen.
Svein Roald Hansen (A) [22:47:54]: Det er vel til
liten trøst for Ingjerd Schou, men neste regjeringstog går
ikke før i 2013. Så gjenstår det å se om Høyre også da står
igjen på stasjonen.
Høyres parlamentariske leder, Erna Solberg, hevdet i
en replikk tidligere i debatten at grunnen til at Norge har
greid seg så bra gjennom finanskrisen, er vår oljeformue.
Nei, det er ikke oljeformuen i seg selv som er årsaken. Det
er måten denne formuen har vært forvaltet på -- fra den
ble funnet i 1969 og fram til i dag -- som har skapt grunn­
laget for at vi har hatt muligheten til å manøvrere så godt
gjennom finanskrisen så langt.
Det er med andre ord politikk, ikke olje, det er snakk
om. Det handler om den politikk daværende statsminis­
ter Trygve Bratteli trakk opp med å understreke at olje­
ressursene skulle forvaltes slik at de kom hele folket til
gode. Det handler om da Arbeiderpartiet fikk stanset re­
gjeringen Willochs forsøk på å svekke Statoil som et vik­
tig oljepolitisk instrument på begynnelsen av 1980­tallet.
Det handler om innføring av handlingsregelen for innfa­
sing av oljeinntektene i norsk økonomi som Stoltenberg I­
regjeringen foreslo. Det er disse viktige politiske grepene
som har gitt oss et oljefond vi nå kunne trekke på, fram­
for å bygge opp stor gjeld. Det er det politiske grepet
med handlingsregelen som har forhindret at oljeinntekte­
ne er benyttet slik at de har styrket og ikke undergravd
vekstevnen i norsk økonomi.
Høyres leder var i sitt hovedinnlegg opptatt av hva vi
skal leve av etter oljealderen. Det er et viktig perspek­
tiv å ha også i den dagsaktuelle politikken. Glemmer vi
dette, kan mulighetene forskusles. Men dette er også Høy­
res store politiske utfordring når partiet har åpnet for et
framtidig regjeringssamarbeid med det eneste partiet som
ikke står bak den ganske brede enigheten det har vært om
hvordan oljeformuen skal forvaltes.
Når bløtkaken som Høyre feiret valgresultatet med, var
fortært, lå de gamle problemstillingene igjen på bordet:
Hvordan bygge et troverdig borgerlig regjeringsalternativ
Em. 12. okt. -- Trontaledebatt 115
2009

når storesøsteren -- også i debatten her i dag -- understre­
ker at et samarbeid må baseres på «partienes egenart», slik
Siv Jensen uttrykte det?
Er det én ting som særlig framhever Fremskrittspartiets
egenart, er det forholdet til oljepengebruk.
Trontalen er opposisjonens debatt. Det vi kan slå fast
etter denne dagen, er at opposisjonen framstår -- om
mulig -- enda mindre samlet nå enn før valget. Høyre
vil fortsatt samarbeide med alle. Kristelig Folkeparti vil
dyrke sentrum og den tredje vei. Fremskrittspartiet vil fort­
satt dyrke sin egenart. Nå har Fremskrittspartiet riktignok
godblunket til Kristelig Folkeparti ved at de forærte en
av de to presidentplassene partiet kunne fått, til Kristelig
Folkeparti. Så gjenstår det å se om det bedrer samarbeids­
klimaet, eller om denne godblunkingen var som den siste
olje Fremskrittspartiet gav Kristelig Folkeparti før de gav
opp også det partiet, slik de gjorde med Venstre.
Samarbeid fordrer evne til å fokusere på det motsatte
av egenart, nemlig det som samler. Det er derfor Arbei­
derpartiet, SVog Senterpartiet har lyktes og fått velgernes
tillit for fire nye år.
Christina Nilsson Ramsøy (Sp) [22:51:23]: For Sen­
terpartiet er det et grunnleggende prinsipp at folk skal
kunne bosette seg der de vil. Da må vi sikre likeverdige
levekår i hele landet. Soria Moria­erklæringen legger opp
til en offensiv distriktspolitikk. Den lanserer en del nye
tiltak, samtidig som man viderefører de viktige satsinge­
ne vi allerede er i gang med innenfor kommuneøkonomi,
samferdsel og landbruk.
For Senterpartiet er det viktig å sikre at kompetanse­
arbeidsplasser blir spredt over hele landet. Soria Moria­
erklæringen slår fast at vekst i ny statlig virksomhet skal
skje utenfor Oslo. I mitt hjemfylke, Nord­Trøndelag, vil
dette ha stor betydning i konkurranse om ungdommen
som er på jakt etter arbeid og en plass å bosette seg etter
endt utdanning. For at distriktene skal være et reelt al­
ternativ for at flere ungdommer skal kunne bosette seg
der, er vi avhengig av at det finnes en større variasjon i
arbeidsplassene.
Et annet område som også betyr mye for målet om
spredt bosetting i landet vårt, er rovdyrpolitikken. Rundt
om i landet er det mange som opplever mange problemer
knyttet til rovdyr. Etter min mening fører Soria Moria­
erklæringen oss mange skritt i riktig retning, sjøl om vi
ikke er helt i mål. Regjeringen inviterer gjennom erklæ­
ringen hele Stortinget med på et bredt forlik for å se på
bestandsmålene vi har for ulv og bjørn. Jeg håper at det
vil føre til en redusering av bestandsmålene som vil gjøre
det lettere for befolkningen i de lokalsamfunnene som i
dag har store utfordringer med rovdyr i sitt område.
Så er det slik at både næringsliv og private hushold­
ninger i områder med spredt bosetting påføres en konkur­
ranseulempe i forhold til sentrale strøk, som høy nettleie
vil innebære. Senterpartiet har vært opptatt av å finne løs­
ninger som er med på å jevne ut de geografiske forskjel­
lene i nettleien. Det er nemlig ingen grunn til at det skal
være så store forskjeller mellom by og land. Det vil der­
for ha stor betydning for mange områder i Norge at Soria
Moria­erklæringen nå slår fast at nettleien for strøm skal
utjevnes over hele landet.
Erklæringen viser en retning og legger føringer for de
neste fire årene, men gir også godt rom og mange mu­
ligheter for et aktivt storting. Det er noe både posisjon
og opposisjon har ansvar for. Erklæringen er bare star­
ten på den jobben som må gjøres hver eneste dag i denne
fireårsperioden.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [22:54:12]: I valgkampen
for 24 år siden lovet Arbeiderpartiet et helsevesen som
fungerte når en ble syk, og en eldreomsorg som gjorde det
godt å bli gammel. I 1996 lovet Arbeiderpartiet full sat­
sing på sykehjemmene. Alle som ønsket enerom, skulle få
det. I 2005 sa Jens Stoltenberg at han ikke ville gi ei krone
i skattelette før det skinte av eldreomsorgen. Så ble han
statsminister, og det første han gjorde, var å gi skattelette
til sine venner i LO.
Nå har Arbeiderpartiet sittet i en flertallsregjering i fire
år, og de har i praksis kunnet få gjennomslag for hva som
helst. Har vi så fått en eldreomsorg som det skinner av?
Ser vi en kvalitetsutvikling innen eldreomsorgen i retning
av det Gro Harlem Brundtland lovet for 24 år siden? Etter
å ha fulgt denne sektoren nært siden 1973 vil jeg påstå at
svarene på begge disse spørsmålene er nei. Jeg vil påstå
at beboere på våre alders­ og sykehjem fikk langt bedre
pleie og ikke minst omsorg før. En av hovedårsakene er
selvsagt at pasienter som i dag legges inn på sykehjem, er
mye sykere enn det de var tidligere.
Det gjøres mye bra innen eldreomsorgen, men de ansat­
tes hverdag er preget av lite ressurser og stadig færre fag­
folk i forhold til oppgavene som skal løses. Innsparings­
krav og omstillinger tar kreftene som skulle vært brukt
til å gi behandling, pleie og omsorg. Taperne midt oppe i
dette er de syke eldre som i mange tilfeller opplever uver­
dige forhold, manglende stimulering og manglende om­
sorg. Arbeiderpartiets medisin har ikke fungert gjennom
de siste tiårene, men til tross for det lover Arbeiderpar­
tiet mer av det samme. Akkurat som de på 1980­tallet
snakket om en velgergaranti, snakker de nå om en ver­
dighetsgaranti. Akkurat som de på 1990­tallet snakket om
en sykehjemsreform, varsles det nå en utbygging av sy­
kehjemsplasser fram mot 2015. Arbeiderpartiet har alltid
vært flinke til å love, men deres manglende gjennomfø­
ringsevne og politiske løsninger er gjerne et hinder for å
oppnå gode resultater for dem det gjelder, nemlig de syke
eldre.
Jeg har merket meg at statsministeren ved et par anled­
ninger har uttalt at alle som ønsker det, skal få sykehjems­
plass. Jeg velger å ta dette som nok et upresist utsagn fra
statsministeren og går ut fra at det fortsatt er behovet som
skal kunne utløse rett til sykehjemsplass. Skal vi lykkes
med en slik sykehjemsutbygging, må investeringstilskud­
det økes betraktelig, slik at ikke kommunene på ny presses
til å satse på omsorgsboliger. Vi må få fjernet taket og ut­
stede tilsagnsfullmakt, slik at ikke trange rammer hos Hus­
banken hindrer de kommunene som står klare til å satse
på sykehjemsutbygging.
Jeg er spent på statsbudsjettet som kommer i morgen.
Em. 12. okt. -- Trontaledebatt
116 2009

Regjeringspartiene ville ikke være med Fremskrittspartiet
og sette av midler til en lønnspott for de kvinnedominer­
te yrkene. Derfor forventer jeg aktive og målrettede tiltak
for å kunne rekruttere og beholde kvalifisert helseperso­
nell. Siden regjeringspartiene ikke er villige til å overfø­
re finansieringsansvaret til staten, slik Fremskrittspartiet
vil, forventer jeg en styrking av kommuneøkonomien øre­
merket eldreomsorgen, slik at mange kommuner får mu­
lighet til å øke grunnbemanningen ved institusjonene og
til å fjerne store deler av den uønskede deltid.
Vi fremmer her i salen i dag et forslag, nr. 4, om en
konkret framdriftsplan i forhold til sykehjemsutbyggin­
gen. Jeg håper alle kan være med på å støtte det. Det
er ikke bare i Fredrikstad man kutter. Det gjør man også
i arbeiderpartistyrte Sarpsborg, noe representanten Irene
Johansen bør merke seg.
Tom Staahle (FrP) [22:57:20]: I Soria Moria II sier
de rød­grønne partiene at de skal sikre et høyt opptak av
nye politistudenter og fortsatt rekruttere flere kvinner og
søkere med minoritetsbakgrunn.
Statsråd Solhjell poengterte i debatten tidligere i kveld
at alle må ha gode kunnskaper i basisfag, som norsk etc.,
for å møte utfordringene i samfunnet.
I Aftenposten av 4. september kunne vi lese at Regje­
ringen har åpnet for at Politihøgskolen kan gi dispensa­
sjon fra kravet om karakteren 3 i norsk. Dette har ført til at
politistudenter med karakteren 2 eller dårligere har kom­
met inn. Ifølge skoleverket betyr dette at studenten har be­
grenset analytisk evne og en begrenset forståelse av det
norske språk. I august kom 28 av 32 minoritetsstudenter
inn på særskilte vilkår.
Sett i lys av dette er det grunn til å være bekymret for
hvilket politi norske lokalsamfunn får fremover. Ikke bare
er dette å sette reelt kvalifiserte søkere til side, men man
velger altså å favorisere noen og gi dem en lettere vei inn
i et vanskelig og tøft yrke. Det er også grunn til å stille
spørsmål om hvilke konsekvenser dette vil få for miljøet
på Politihøgskolen og når studentene etter hvert skal ut i
operativ tjeneste.
Med stadig mer alvorlig og tøff kriminalitet må vi sikre
oss at vi utdanner kompetente politifolk. Det er grunn til
å ta signalene fra politibetjenter med minoritetsbakgrunn
på alvor når de sier at de frykter et klasseskille innad i
politiet dersom en slik praksis fortsetter.
Fremskrittspartiet ønsker ikke et A­lag og et B­lag av
politifolk, slik det ser ut til at Regjeringen gjør. Det kan
ikke være slik at man stiller lavere opptakskrav til noen på
bekostning av andre. Vi må være sikre på at alle som ut­
dannes fra Politihøgskolen, har den nødvendige analytiske
evne og forstår og snakker norsk, slik at publikum og det
offentlige Norge kan være sikret kvalitativt gode politires­
surser. Derfor er det å håpe at Regjeringen i sin uttalte sat­
sing på flere politiressurser også vektlegger kompetanse
og kvalitet framfor kvantitet.
Kjersti Toppe (Sp) [22:59:39]: Soria Moria II slår fast
at alle skal ha eit likeverdig tilbod av helsetenester, uav­
hengig av bustad, økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den
enkeltes livssituasjon. Den kommunale helse­ og omsorgs­
tenesta skal setjast i stand til å driva godt førebyggjande
arbeid og gi behandling i samarbeid med spesialisthelse­
tenesta. Det førebyggjande arbeidet skal prioriterast langt
høgare enn i dag, ikkje minst for å bidra til å redusera
helseforskjellar mellom ulike grupper.
Eg er svært glad for at regjeringsplattforma fokuserer
så tydeleg på reduksjon av helseforskjellar, på styrking av
folkehelsearbeidet og på førebygging. Noreg er i dag eit
rikt land og eit godt land å bu i. Vi har store naturrik­
dommar, gode velferdstenester. For 100 år sidan var Noreg
eit mykje fattigare og mindre utvikla land, med låg leve­
alder. Styresmaktene prioriterte den gong bl.a. ei storstilt
utbygging av den offentlege skulen i Noreg. Dei bygde
dyre skular, med skulekjøkken og basseng og hadde fokus
på ernæring og fysisk aktivitet. Dei såg skule og utdan­
ning for alle som eit grunnleggjande førebyggingstiltak, og
skulen som ein plass for å styrkja folkehelsa og redusera
helseforskjellar.
I dag er Noreg eit rikt land, der mange opplever høg
privat velstand, men vi har like fullt forskjellar i helse og
levekår, og vi er kanskje mindre tydelege på førebygging
enn vi var for 100 år sidan.
Senterpartiet har som mål at førebygging skal vera pre­
missgivande for alle politiske vedtak på alle samfunnsom­
råde, både statleg, regionalt og lokalt. Vi må bruka av­
giftspolitikken til å fremja sunne matvarer. Vi må ha sunne
måltid inn i skule og barnehage. Vi må gi kommunar og
fylkeskommunar midlar til å prioritera folkehelsearbeidet.
Vi må byggja gang­ og sykkelvegar, og vi må skapa lo­
kalmiljø som fremjar fysisk aktivitet gjennom ei samord­
na areal­ og transportutvikling. Vi må friskmelda skule­
bygningane, slik at alle barn får eit arbeidsmiljø som ikkje
utset dei for helserisiko. I dag er det mange barnehagar og
skular som ikkje har godkjent inneklima. Vi må ha ein re­
striktiv alkoholpolitikk for å førebyggja rusmiddelmisbruk
og alkoholrelaterte skader.
Førebygging er å setja inn tiltak tidleg i staden for å
reparera skadar seinare. Det er øydeleggjande og det mot­
sette av førebygging når barn og unge i min kommune har
måtta oppleva å venta eit år på å få tilgang på PPT, og at
det kanskje er like lang ventetid til barne­ og ungdoms­
psykiatrien. Eksempelet frå min heimkommune viser ut­
fordringane, og at vi treng langsiktige forutan kortsiktige
tiltak. Det legg òg samhandlingsreforma opp til.
Ingrid Heggø (A) [23:02:59]: Arbeidarpartiet gjekk
til val på å forsterka den norske samfunnsmodellen, og at
arbeid til alle er jobb nr. 1. Finanskrisa har vist oss til fulle
kor viktig det er at nettopp Arbeidarpartiet sit ved roret no
i finanskrisa, og målet vårt står heilt fast, at Noreg skal ha
den lægste arbeidsløysa i Europa også når finanskrisa er
over. At det ser ut til at Regjeringa vil lykkast, ja det vil
ikkje Høgre og Framstegspartiet ha noko snakk om her i
dag.
Noreg skal vidareutviklast som reiselivsdestinasjon,
med basis i Noreg sine natur­ og kulturresursar. Derfor
må desse resursane verta varetekne, og ein må sjå reise­
livsnæringa i samanheng med andre viktige politikkområ­
Em. 12. okt. -- Trontaledebatt 117
2009

de som landbruk, kultur, samferdsle og distriktspolitikk.
Både Nord­Noreg og Vestlandet har etter mitt syn eit stort
potensial for vidare satsing på grønt reiseliv og fokus på
at reiselivsnæringa er ei viktig distriktsnæring.
Ei anna viktig distriktsnæring er landbruks­ og næ­
ringsmiddelindustrien. Landbruk spelar ei viktig rolle for
busetjing og sysselsetjing i store delar av landet. Målet er
sjølvsagt å halda oppe eit levande og mangfaldig landbruk
og eit berekraftig skogbruk over heile landet som gjev at­
traktive arbeidsplassar og sikrar rekrutteringa, og òg sikrar
opne kulturlandskap. Eg er svært nøgd med at Regjerin­
ga har varsla i Soria Moria at det skal koma ei ny stor­
tingsmelding om landbruk der alt dette vert omtala, også
jordvern.
Regjeringa fører ein aktiv næringspolitikk, og verke­
middelapparatet vårt skal framleis styrkjast. Jubelen var
stor då Stoltenberg­regjeringa i 2005 følgde opp att med
pengar til kommunale næringsfond. For Sogn og Fjorda­
ne sin del gjekk vi frå null kroner under høgreregjeringa
og til litt over 12 mill. kr under Stoltenberg II.
Noreg er eit næringsvenleg land og vart kåra til nr. 10
av totalt 183 land. Det er eg stolt av. Vi skal jobba vidare,
for vi er ikkje i mål. Eg er derfor svært nøgd med at det
i Soria Moria vert varsla ein gjennomgang av kapitaltil­
førsel til små og mellomstore bedrifter i den vanskelege,
tidlege fasen, og at vi vil sjå på forenklingar for små og
mellomstore bedrifter, like eins sikra stabile, føreseielege
rammevilkår for industrien.
Dette valet var eit verdival, eit val av samfunnsretning
-- den norske modellen, som inkluderer alle, eller mørkeblå
politikk, der alle er sin eigen lykkes smed.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [23:06:00]: Hva angår
trontalen og regjeringserklæringen når det gjelder sam­
ferdsel, er de både kjedelige og uten ambisjoner. Jeg
har fått med meg at representanten Bjørnflaten fortsatt
er midt i valgkampen, og hun fortsetter med å serve­
re påstander som er så langt fra sannheten at hun gjør
hele debatten til en parodi. Med Fremskrittspartiets sat­
sing på samferdsel ville f.eks. Finnmark fått seks ganger
mer penger til veier i NTP­perioden enn det dagens re­
gjering har foreslått. Vi foreslo også å utrede ny kystriks­
vei og utrede ny E6­trasé fra Alta til Lakselv, noe som
ville redusert avstanden mellom Øst­ og Vest­Finnmark
med 90 km. Regjeringen stemte imot. Det virker som
om Bjørnflaten er av den oppfatning at bare man roper
høyt nok, eller høyest, så har man rett. Oppfatningen kan
hun få lov til å ha, men den står ikke til troende. Kan­
skje man heller skal si det slik at tomme tønner ramler
mest.
Man må gjerne ønske at det blir lys i husene i Finnmark,
men uten et effektivt transportsystem blir det vanskelig
både for næringsliv og for enkeltpersoner.
Samferdsel dreier seg ikke om å rope høyest, men
om å ta sin egen befolkning, utfordringer og utvikling
av samfunnet på alvor, noe denne regjeringen ikke gjør.
Når Regjeringen erklærer at nullvisjonen for antall drep­
te i trafikken vil være styrende for alle deler av transport­
sektoren, blir dette meget hul retorikk, spesielt når man
ikke følger opp med konkrete tiltak som midtdelere og økt
motorveiutbygging.
256 mennesker døde i trafikken i 2008, og av disse var
67 ungdommer mellom 15 og 24 år. Det er 52 pst. flere
enn året før.
Dårlige veier er den endelige årsaken til 72 pst. av
dødsulykkene i Sverige, ifølge svenske Folksam. Albania
har mer motorveier enn oss, og Polen og Romania er i
ferd med å bygge 2 000 km hver. Fremskrittspartiet mener
Norge ikke bare har råd til gjøre det samme, men skal vi
styrke bosettingen og etablering av næringsliv i distrikte­
ne, er det en forutsetning at vi får på plass et effektivt og
konkurransedyktig kommunikasjonsnett, både innen vei,
fly­ og sjøtransport.
Karin Andersen (SV) [23:08:46]: Det er lagt fram en
regjeringserklæring med store og viktige visjoner for vel­
dig viktige samfunnsområder framover. Det er en regje­
ringserklæring der man sier at man skal ha en klimastra­
tegi for Pensjonsfondet, der man skal ha en klimastrategi
for all næringsutvikling, og der man skal sette ambisiøse
mål for Norges rolle både internasjonalt og nasjonalt.
Det er en regjeringserklæring som sier at vi skal øke
velferden, f.eks. innføre rett til sykehjemsplass og satse
på det; det er en stor og viktig reform. Det er en regje­
ringserklæring som sier at vi må igangsette arbeid for å
få på plass likelønn. Vi skal ta internasjonale initiativ for
atomnedrustning -- og en rekke andre viktige ting.
Hva er da svaret vi får fra opposisjonen på alle disse
viktige utfordringene? Fra Fremskrittspartiet har vi man­
gel på svar, på spørsmålet om det finnes menneskeskap­
te klimaendringer -- som Fremskrittspartiets leder i dag
ikke greide å svare på. Fra Høyre har vi fått mange ulike
svar i dag, fra innlegg som har vært engasjerte og opp­
tatt av de samme tingene som Regjeringen og SV er, men
også noen litt mer kuriøse innlegg, som f.eks. innlegget fra
André Oktay Dahl, der han snakket voldsomt sterkt om at
her var det en stat som bredte seg utover og vokste, noe
som i hvert fall skremte ham, uten at han sa et eneste ord
om hva Høyre hadde tenkt å kutte i denne omseggripende
velferdsstaten som tydeligvis var skremmende.
Hva er da denne velferdsstaten som denne regjerin­
gen satser på? Jo, det er de sykehjemsplassene som eldre,
syke mennesker trenger. Det er flere timer i skolen. Det
er en barnehagesatsing som jeg tror alle i hele Norge i
dag nesten tar som en selvfølge: at unger skal ha plass
i barnehage når de trenger det. Dette er den velferds­
staten som Høyre tydeligvis syns eser for mye utover.
Eller kanskje er det de inntektssikringsordningene som
vi har fått på plass, som skal sikre at folk som enten er
gamle eller syke og ikke kan jobbe, skal ha noe å leve
av.
Jeg syns det hadde vært greit hvis de store opposi­
sjonspartiene nå virkelig hadde tort å være de borgerli­
ge partiene som de er, og fremme sin borgerlige politikk,
og vise fram for folk hva det faktisk er de har tenkt å
kutte i, og ikke bare sitte og jamre over de viktige tilta­
kene som denne regjeringen og SV er i ferd med å få på
plass.
Em. 12. okt. -- Trontaledebatt
118 2009

Torstein Rudihagen (A) [23:12:10]: Eg vil på desse
tre minutta ta utgangspunkt i eit avsnitt under kapittelet
«Naturmangfold og friluftsliv» i Regjeringas politiske
plattform. Her står det:
«Norge har et (...) særegent naturmangfold som vi
har et internasjonalt ansvar for å ta vare på. Regjerin­
gen vil sikre at truede arter og naturtyper gis vern eller
tilstrekkelig beskyttelse, slik at våre etterkommere kan
oppleve det samme naturmangfoldet som vi kan.»
Vi har her i Stortinget med klubbeslag vedteke oppret­
ting av mange nasjonalparkar og store verneområde. For­
valtinga har sørgt for at det har blitt gjennomført og følgt
opp. Samtidig har vi sagt at dei kommunane som har fått
verna store delar av utmarka si, måtte utnytte den attrak­
sjonen som denne naturen er, til næringsutvikling i rand­
sona. Dette har så visst ikkje vore like lett å få til som
sjølve vernet. Tvert imot har vi sett enkelte gonger at for­
valtinga kunne vere ein bremsekloss for å få til nærings­
etablering eller utvikling. Da f.eks. forslaget til forval­
tingsplan for Rondane blei fremja, var det lagt så sterke
restriksjonar på løypekjøring på Høvringen at grunnlaget
for vinterturismen var i ferd med å bli rive bort.
No står det i Regjeringas plattform at Regjeringa «vil
styrke skjøtsel og forvaltning av verneområder, samt ar­
beidet med verdiskaping knyttet til disse». Det er svært
bra. Eg meiner at det da særleg er tre område som blir vik­
tige: for det fyrste mest mogleg lokal forvalting, for det
andre økonomisk hjelp, f.eks. i form av eit næringsfond
eller ved ein vektlagd faktor i fordelinga av kommuneøko­
nomien, og for det tredje at miljøforvaltinga i direktorat
og hos fylkesmann blir medspelar også for å få til denne
verdiskapinga og ikkje berre fokuserer på si rolle som for­
valtar av vernet. Den fagdelte forvaltinga må ha eit større
perspektiv og sjå heilskapen i sine samfunnsoppgåver.
Med opninga av Breheimen nasjonalpark markerte vi
ein viktig milepæl ved at det skal vere lokal forvalting av
desse store lokale ressursane. Store verneområde blir sikra
lokal forvalting gjennom eit interkommunalt verneområ­
destyre som blir oppnemnt av kommunestyra. For små om­
råde blir det også lagt opp til at kommunar som ønskjer det,
skal få forvaltingsansvar. Sekretæren for forvaltingsstyra
skal knytast opp til fylkesmannen. Det er rett og viktig at
ein gjennom det kan sikre at både vitskapleg og erfarings­
basert kunnskap blir lagd til grunn for forvaltinga, men da
er det likevel avgjerande at dette ikkje rokkar ved at det er
det kommunale forvaltingsstyret som har avgjerdsmynde.
Alt anna vil undergrave den lokale tilliten og den lokale
forvaltingsmodellen.
Laila Gustavsen (A) [23:15:32]: Norge har gått fra
håndkraft til høyteknologi. Etter mange år med nedgang
i antall ansatte i industrien viser tall fra Statistisk sentral­
byrå at trenden snudde i 2005. I 2007 var det, hvis vi tar
tallene fra Statistisk sentralbyrå, 276 000 ansatte i indust­
ri og bergverk. Høyteknologisk kompetanse og verdensle­
dende produkter selges fra mange av våre eksportbedrifter.
Det er bedrifter som ikke bare kan skyve økte kostnader
over på sine kunder, enten det er økte renter eller høyere
kronekurs.
La meg bruke byen og fylket jeg bor i, som eksempel.
Kongsberg har en unik industriklynge med viktige bedrif­
ter og arbeidsplasser som gjennom underleverandører er
med på å skape vekst og utvikling både lokalt og for hele
Norge. Mange av våre arbeidsplasser og bedrifter er helt
avhengig av politisk vilje og en aktiv næringspolitikk også
for framtiden. Klare gjenkjøpsavtaler for forsvarsindustri­
en har f.eks. skapt det som kan bli et nytt 40­årig industri­
eventyr i den byen jeg bor i, og for Norges land. I forri­
ge periode ble dette endelig satt på dagsordenen etter en
sterk politisk vilje fra den rød­grønne regjeringen. Dette
vil nå heldigvis fortsette.
Det er stor forskjell på Høyre og Fremskrittspartiets
næringsnøytralitet og Arbeiderpartiets vilje til å bruke de
næringspolitiske verktøyene. Derfor vant vi valget -- fordi
folk ønsker seg et samfunn der vi spleiser på godene, der
fellesskapet dominerer, fordi billige barnehager, en felles
skole og skattefinansierte helsetjenester skaper konkur­
ransekraft, fordi folk ser rundt seg i dette landet og ten­
ker selv. Elendighetsbeskrivelsene vi fikk i valgkampen,
som enkelte til og med karakteriserte som en giftpille for
næringslivet, ble avslørt. Derfor vant vi valget.
Verden er inne i en svært alvorlig finanskrise. Rundt oss
stiger fortsatt ledigheten. Veksten faller, og mange steder
er den negativ. USA, eurosonen, Kina og India -- viktige
motorer i verdensøkonomien -- har kraftig fall i sin økono­
mi. Norge er heller ikke skjermet, selv om ledigheten nå
heldigvis igjen går ned. Men vi skal være svært oppmerk­
somme på at ikke langtidsledigheten biter seg fast, og at
folk nå ikke støtes ut på varige trygdeordninger.
Så til slutt en liten utfordring til opposisjonen når det
gjelder samarbeid i politikken. Dere har vært opptatt av
å invitere oss til det. Men jeg er veldig spent på nå:
Hvor går opposisjonen i denne regjeringsperioden? Hvor
går Høyre? Går Høyre til et lite sentrum eller til et svært
liberalt fremskrittsparti? Det skal vi følge godt med på
framover.
Helga Pedersen (A) [23:18:45]: Jeg startet denne de­
batten i dag med å etterlyse noen avklaringer fra høyresi­
den i norsk politikk. Det gjorde jeg fordi jeg mener det er
vesentlig for arbeidet i Stortinget og av interesse for det
videre politiske arbeidet hvordan opposisjonen vil jobbe i
denne perioden.
Jeg registrerer at mine spørsmål i replikkordvekslin­
gene ikke ble besvart. Det innebærer at vi fortsatt har en
opposisjon som jobber i vifteform. Fra det største oppo­
sisjonspartiet ble det i trontaledebatten i 2005 varslet at
man ville jobbe for borgerlig alliansebygging. Det er ikke
kommet lignende varsel her i dag.
I dagens debatt har høyrepartiene angrepet Regjeringen
på de fleste områdene. For meg er det mest overraskende
angrepet det at denne regjeringen skal være visjonsløs. Vi
vil sikre en trygg alderdom for alle i dette landet og syke­
hjemsplass til alle som trenger det. Er ikke det en visjon?
Vi vil opptre blant de ledende land i verden for å hindre
en global klimakrise. Er det visjonsløst? Vi vil løfte vi­
dere arbeidet i Nord­Norge, forsterke nordområdepolitik­
ken som vårt viktigste strategiske område i utenrikspoli­
Em. 12. okt. -- Trontaledebatt 119
2009

tikken. Er det også visjonsløst? Eller er det kanskje det
at vi vil forbedre skolen, helsevesenet, bygge ut veier og
bane og bekjempe kriminalitet? Jeg synes ikke de rød­
grønne partiene mangler visjoner eller prosjekter for neste
periode.
Til slutt vil jeg takke Venstre og Kristelig Folkeparti for
konstruktive innlegg og invitasjoner til samarbeid, bl.a. in­
nenfor klimapolitikken og fattigdomsbekjempelse. Jeg er
glad for at de partiene ser i vår retning, og jeg lover at vi
skal kvittere det ut med også å se i deres retning.
Så en stemmeforklaring til de forslagene som er frem­
met av Fremskrittspartiet. Vi kommer til å stemme imot
forslagene nr. 1--5, dels fordi dette er forslag vi er imot,
og dels fordi vi ikke ønsker å detaljinstruere egen regje­
ring gjennom vedtak i Stortinget. Som en saksopplysning
vil jeg også nevne at det i Soria Moria II varsles egne
saker om fornybar energi og en egen stortingsmelding om
petroleumspolitikken.
Så vil jeg be om at forslagene nr. 6 og 7 blir omgjort til
oversendelsesforslag. Dette synes vi er gode forslag. Det
er en selvfølge at Regjeringen skal orientere Stortinget før
København­møtet. De formuleringene som er foreslått om
Nav­ombud, er også nesten identiske med det som står i
Soria Moria­erklæringen, og vi mener at det fortjener en
god saksbehandling.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [23:21:59]: Dagens de­
batt har vært en debatt som har bygd ned konflikter, ikke
opp -- en debatt der tonen har vært ganske forsonende og
ikke splittende. Dagens debatt har satt en ganske god tone
for det kommende arbeidet. Til våre sentrumsvenner: Det
har nesten vært en flørtende tone, og flørting er jo trivelig!
For Senterpartiet er det et mål at vi skal klare å finne
bredest mulig politiske løsninger på tvers av opposisjon
og posisjon, og det er jo noe av det gode ved norsk poli­
tikk at vi klarer å finne gode løsninger sammen. Selv om
stemningen har vært god og gemyttlig her, kan de poli­
tiske beslutningene vi skal ta i fellesskap de neste årene,
bli svært krevende. Med den uroen vi ser i verden, er det
egentlig ganske utrolig at vi ikke har hatt en mer spisspo­
litisk debatt. Vi kan bare gå til våre nordiske naboland for
å se en helt annen politisk situasjon. Så selv om ting går
godt i Norge nå, og vi har en god tone i debatten, vil vi ha
krevende valg framover, valg som kan bli avgjørende både
for vårt miljø, for vår framtidige verdiskaping og for det
velferdssamfunnet som vi alle ønsker å bygge videre på.
Dagens debatt gir håp om at vi selv ved krevende valg
kan klare å finne brede kompromisser på tvers av posi­
sjon og opposisjon. Det er av det gode, og det er noe av
det som er bra ved norsk politikk. Vi ser fram til arbeidet
med å finne løsninger i fellesskap.
Siv Jensen (FrP) [23:23:42] : Det har vært en inter­
essant debatt som særlig fra regjeringspartienes side fort­
setter å være de gjentatte flosklers debatt. Det er tiden som
ligger foran oss, som vil vise oss de reelle resultatene av
samarbeidet mellom de tre rød­grønne partiene.
Så har jeg lyst til å takke Arbeiderpartiets parlamen­
tariske leder for den rørende omtanken hun har for sam­
arbeidet mellom opposisjonspartiene. Jeg kan love Helga
Pedersen at det samarbeidet skal vi ta oss av, og så tror jeg
Helga Pedersen skal konsentrere seg om å få enighet mel­
lom de rød­grønne partiene og innfri litt flere valgløfter i
denne valgperioden enn man klarte i forrige valgperiode.
Så var det et ønske om å oversende to forslag. Det imø­
tekommer vi gjerne fra Fremskrittspartiets side. Så har
jeg også lovet Dagfinn Høybråten å endre et ord i forslag
nr. 5, nemlig at ordet «selskapene» blir erstattet av ordet
«foretakene». Med de endringene har jeg vel også gitt vår
stemmeforklaring.
Presidenten: Det har representanten Siv Jensen.
Audun Lysbakken (SV) [23:25:16]: De fleste oppe­
gående mennesker vil sikkert heller gå hjem enn å høre
meg snakke nå. Men jeg skal si noen ord til slutt likevel,
for denne debatten har vist en interessant ting ved oppo­
sisjonens vei inn i en ny stortingsperiode. Da jeg kom hit
i dag, var jeg spent på hva slags opposisjon vi ville få se.
Vi har fått se en opposisjon som spriker i alle retninger,
og som ikke vet hvilket bein den skal stå på. Regjerin­
gen angripes da både fra høyre og venstre fra de samme
partiene, med vidt ulike utgangspunkt.
Noen eksempler: Siv Jensen sa i sitt første innlegg at
velferdsstaten eser ut og betegnet det som et problem, før
vi fikk et ras av fremskrittspartiinnlegg i resten av debat­
ten om gode formål vi bør bruke mer penger på. Høyre har
presentert en slags medfølende konservatisme som høyre­
partier har hatt suksess med i Sverige og England. De har
snakket om klima, de har snakket om fattigdom osv., sam­
tidig som vi vet at agendaen til de høyrepartiene som har
snakket om det, når de har fått makt, har vært kutt i velferd
og store skatteletter til de rikeste.
SV har blitt angrepet av Fremskrittspartiet i dag for å
ha -- som de kaller det -- tapt i asylsaken, vi skulle altså
ha gått med på store innstramninger i asylpolitikken, sam­
tidig som Arbeiderpartiet har blitt beskyldt for egentlig
ikke å ville gjennomføre noen innstramninger som tel­
ler. Og mens Høyre har vært mer bekymret for klimaet
enn det noen andre partier er, og har utgitt seg som det i
flere replikkvekslinger, vil Fremskrittspartiet fortsatt ikke
innrømme at klimaendringene er menneskeskapt.
Det er jo en interessant strategi, en slags ild fra mange
kanter -- lite koordinert og dermed også lite treffsikker.
Det var en oppskrift som de borgerlige hadde liten suk­
sess med i valget som vi har bak oss, og som jeg er over­
bevist om at de vil ha liten suksess med framover. Derfor
er jeg noe overrasket av at det er det strategiske valget til
opposisjonen i denne debatten.
Ellers viser jeg til den stemmeforklaringen som Helga
Pedersen gav. SVs gruppe vil stemme i tråd med den.
Erna Solberg (H) [23:27:58]: Det er en interessant
analyse fra noen som skal oppsummere dagens debatt, å
si at vi står på ulike bein og begynner å lete etter regje­
ringer i helt andre land som da skulle føre en annen høy­
repolitikk enn det folk i denne debatten har sagt. Det er
vel mest SVs vanlige måte å argumentere på, at de finner
Em. 12. okt. -- Trontaledebatt
120 2009

et spøkelse der ute som de kaller høyrekreftene, og så be­
gynner de å argumentere mot det spøkelset i stedet for å
ta inn over seg den debatten som foregår her og nå og de
alternative diskusjonene man har.
Jeg mener fortsatt at Regjeringen gav en giftpille til næ­
ringslivet i fjor høst. Jeg tror vi kommer til å se konsekven­
sene av Regjeringens manglende satsing på små og mel­
lomstore bedrifter og skattleggingen gjennom økningen i
formuesskatten på aktivt arbeidende kapital. Det ryktes at
det skal skje noe bra fremover som skal fortolkes under
plattformens ulike formuleringer om formuesskatten, som
både sier at alt skal være som det er, men det skal like­
vel være noe som er mer næringsvennlig. Jeg er spent på
å se den utviklingen og hva som ligger bak det i denne
plattformen.
Høyre har ingen problemer med retningen på politik­
ken. Høyre kommer til å gjøre som vi gjorde i den forri­
ge fireårsperioden, være opptatt av å finne gode politiske
løsninger på saker som er viktige for fremtiden for dette
landet, som er viktige for enkeltmennesker i dette landet,
som er viktige for oss alle. Vi kommer til å bruke tiden
til å samarbeide med dem som ønsker å være med på den
typen utvikling. Vi kommer til å samarbeide med alle som
ønsker en retning hvor barn møter en skole med bedre læ­
rere, med kunnskapsfokus, med satsing på fremtiden. Vi
kommer til å samarbeide med alle om å utvikle det nors­
ke helsevesenet slik at køene går ned, med dem som ak­
septerer at det betyr at vi også er nødt til å se på et mang­
fold av tilbydere og ikke tror at de store mastodontene i
helsevesenet er det som skaper innovasjon og nyskaping,
men som altså kan tenke annerledes. Skulle Regjeringen
ønske det, er vi også beredt til å samarbeide med den. Så
langt har vi sett det som et særmerke at vi på ikke­sosia­
listisk side faktisk er i fellesskap i tanker om mangfold,
f.eks. innenfor helsesektoren og andre områder.
Vi kommer til å være opptatt av utviklingen av en bedre
offentlig sektor, ved siden av at Høyre alltid kommer til
å jobbe for at verdiskapingsgrunnlaget i dette landet, sik­
ringen av fremtidens velferd, skal ha et særskilt fokus. For
det er så få andre som har fokus på hvordan vi sørger for
at vi kan betale regningene også i fremtiden, og at barna
våre ikke skal få for store regninger da.
La meg nå gi en stemmeforklaring -- jeg går kanskje
litt utover tiden.
Høyre kommer til å stemme for forslag nr. 1. Vi hadde
tenkt å stemme for forslagene nr. 6 og 7, som nå er gjort om
til oversendelsesforslag. Vi er ikke beredt til å støtte forslag
nr. 2 ennå. Vi har tatt opp dette temaet i flere runder med
Regjeringen. Vi forventer at Regjeringen kan svare på ho­
vedspørsmålet: Har de kontroll eller har de ikke kontroll?
Hvis ikke, varsler jeg at vi kommer til å si at denne støt­
ten skal utgå. Men vi kommer ikke til å stemme for det nå,
for vi trenger en runde (presidenten klubber) med behand­
ling i Stortinget. Hvis jeg bare får ta stemmeforklaringen
ferdig, president. Vi kommer til å stemme imot forslag
nr. 3. Vi ville gjerne hatt en annen formulering i forslag
nr. 4, der det står: «Stortinget ber Regjeringen legge frem
en sykehjemsmelding (...)». Her ville vi gjerne ha strøket
«en sykehjemsmelding innen 1. juni 2010» og bare gått
rett på «en fremdriftsplan innen 1. juni 2010». Da kunne vi
ha stemt for det. Hvis ikke, kommer vi til å stemme imot.
Forslag nr. 5 kunne vi ha stemt for hvis det var satt punk­
tum etter «(...) Kystverket til statlige selskaper» og ikke
blandet inn akkurat hvilken finansieringsform de skal ha.
Det får Fremskrittspartiet vurdere. Hvis ikke, kommer vi
til å stemme imot også dette forslaget.
Dagrun Eriksen (KrF) [23:32:22]: Det er jo litt un­
derlig etter å ha hørt debatten å høre oppsummeringene
og hvordan dette oppfattes.
Regjeringen har, mener jeg, møtt en ganske konstruk­
tiv opposisjon som er beredt til å sette politiske saker på
dagsordenen, og som er beredt til å utfordre på politiske
saker gjennom hele denne fireårige perioden som kom­
mer. Opposisjonen har kanskje derimot møtt en regjering
som har vært mer opptatt av spillet om samarbeid, som
de påstår skjer på den andre siden. Jeg må si at det at en
opposisjon spriker, er vel kanskje mer naturlig enn den
sprikingen vi ser at Regjeringen gjør, men det er jo slik en
bare kan fundere over.
Så til det jeg anbefaler Kristelig Folkepartis gruppe å
stemme. Jeg anbefaler Kristelig Folkepartis gruppe å stem­
me for forslag nr. 1, imot forslag nr. 2, imot forslag nr. 3,
imot forslag nr. 4, men for forslag nr. 5 etter den endrin­
gen som ble gjort som Siv Jensen redegjorde for fra ta­
lerstolen. Og vi ville vært beredt til å stemme for forslag
nr. 6, men det blir nå oversendt.
Trine Skei Grande (V) [23:34:02]: Det var en litt un­
derlig oppsummering Arbeiderpartiet foretok av dagens
debatt. Det er veldig positivt at Venstre blir sett på som
en konstruktiv samarbeidspartner -- og som uttrykker seg
konstruktivt. Men hovedkritikken vår mot Regjeringas er­
klæring er den samme kritikken som den samme personen
var veldig forundret over å ha fått. Jeg må si at for meg
handler ikke visjoner bare om noen reformer i velferds­
staten vår, men det handler om visjoner langt utover det.
Klimautfordringene våre handler faktisk om det vi skal
gjøre sjøl, ikke bare om det vi skal kjøpe oss bort fra og
som andre skal gjøre for oss. Det handler om å sette seg
noen lengre mål i forhold til forskning, utvikling og kunn­
skap. Det handler om at man faktisk prioriterer kunnskap
i skolen foran SFO. Det er ganske mange store og viktige
prioriteringer man snakker om i forhold til disse visjone­
ne. Men vi i Venstre vil gjerne delta i prosesser, og vi skal
bidra med alle de gode ideene vi har, til bedre løsninger
for Regjeringa. Så den må bare komme til oss hvis den vil
ha gode ideer.
Så vil jeg komme med min stemmeforklaring. Vi kom­
mer til å stemme for forslag nr. 1. Jeg kunne også ha stemt
for forslag nr. 2, men med samme begrunnelse som Erna
Solberg kommer vi til å stemme imot. Vi ønsker å ha en
litt mer grundig gjennomgang enn én setning på et papir i
en trontaledebatt. Vi kommer til å stemme imot forslage­
ne nr. 3, nr. 4 og nr. 5. Vi skulle gjerne ha stemt for forslag
nr. 6, men nå er det gjort om til et oversendelsesforslag.
Så vil jeg bare knytte noen merknader til forslag nr. 7,
som jeg skjønner vil bli oversendt. Det handler om at det
Em. 12. okt. -- Trontaledebatt 121
2009

faktisk er i denne sal at folkets ombud sitter. Vi er nå i
ferd med å lage oss ombud som gjør de folkevalgte mindre
verd. De som har stemt på meg, har meg som sitt ombud.
Når de blir tråkket på av den norske stat, er det jeg som
skal ordne opp i det. Hvis vi ender i en situasjon der folke­
valgte bare blir saksbehandlere på veien, mens vi lager
byråkrater som skal ivareta ombudsrollen, undergraver vi
hele det folkevalgte systemet vårt. Jeg mener at det skal
finnes ett ombud, og det er barneombudet, fordi barn ikke
har stemmerett. Men det er ingen grunn til at vi skal kave
oss unna alle problemer vi har ved å lage ombud som skal
ta fra oss jobben. Det er vår plikt som politikere, som
folkevalgte og som valgt ved folks stemmegivning, å iva­
reta ombudsrollen. Den kan vi ikke kjøpe oss bort fra. Vi
kan ikke lene oss på byråkratiske stillinger for å ivareta
den. Den er det vår jobb å ivareta.
Siv Jensen (FrP) [23:37:15]: Det var et ønske fra Erna
Solberg om å gjøre noen endringer i forslag nr. 4. De
imøtekommer vi gjerne. Det betyr at ordlyden blir som
følger:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en frem­
driftsplan innen 1. juni 2010 for Regjeringens mål om
full sykehjemsdekning.»
Det er også ønske om å endre forslagsteksten i forslag
nr. 5. Det kommer vi ikke til å imøtekomme. -- Men forslag
nr. 4, ja.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se nedenfor)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Vi går til votering.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram sju for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1--6, fra Siv Jensen på vegne av Frem­
skrittspartiet
-- forslag nr. 7, fra Robert Eriksson på vegne av Frem­
skrittspartiet
Jeg kommer tilbake til de endringer som er gjort i
enkelte forslag.
Forslagene nr. 6 og 7 er av forslagsstillerne omgjort til
oversendelsesforlag.
Forslag nr. 6 lyder i endret form:
«Det henstilles til Regjeringen å orientere Stor­
tinget om de norske posisjonene i forbindelse med
klimaforhandlingene i København.»
Forslag nr. 7 lyder i endret form:
«Det henstilles til Regjeringen å vurdere en ord­
ning med velferds­/NAV­ombud som skal dekke NAV
og kommunens sosialtjenester.»
Presidenten foreslår at forslagene blir oversendt Regje­
ringen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en energi­
melding for Stortinget innen 1. juni 2010.»
Hvis presidenten har oppfattet stemmeforklaringene
riktig, har Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vars­
let at de ønsker å støtte forslag nr. 1, fra Fremskrittspar­
tiet.
Vo t e r i n g :
Forslaget ble med 55 mot 48 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 23.45.20)
Presidenten: Det vil så bli votert over forslag nr. 2, fra
Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å avvikle støtten til
koranskoler i Pakistan for å forhindre at Norge bidrar
til å finansiere religiøs fundamentalisme.»
Presidenten har ikke registrert at det er varslet støtte
fra andre enn forslagsstillerens parti til dette forslaget. Er
det riktig oppfattet? -- Det nikkes.
Vo t e r i n g :
Forslaget ble med 79 mot 24 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 23.46.14)
Presidenten: Det vil så bli votert over forslag nr. 3, fra
Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å legge frem et sam­
funnsregnskap knyttet til produktivitetsvekst og inn­
vandreres deltakelse i arbeidsmarkedet etter modell fra
Danmarks Nationalbank.»
Det er fra presidentens side ikke registrert uttalt støtte
til forslaget fra andre enn forslagsstillerens parti.
Vo t e r i n g :
Forslaget ble med 79 mot 24 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 23.46.52)
Presidenten: Det vil så bli votert over forslag nr. 4, fra
Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en syke­
hjemsmelding innen 1. juni 2010, som viser en kon­
kret fremdriftsplan for Regjeringens mål om full syke­
hjemsdekning.»
Her har forslagsstilleren endret noe på teksten i for­
hold til det forslaget som er omdelt på representantenes
plasser i salen. Presidenten tror det er riktig notert når han
refererer forslaget slik:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en endrings­
plan innen 1. juni 2010 for Regjeringens mål om full
sykehjemsdekning.»
Siv Jensen (FrP) (fra salen): President! Det skal være
«fremdriftsplan».
Em. 12. okt. -- Voteringer
122 2009

Presidenten: Da endrer vi «endringsplan» til «frem­
driftsplan». Da er voteringsgrunnlaget avklart. Med denne
endringen har Høyre signalisert at de ønsker å støtte for­
slaget. Presidenten har ikke registrert at andre partier har
signalisert det.
Vo t e r i n g :
Forslaget -- med den foretatte rettelse -- ble med 62 mot
41 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 23.48.14)
Presidenten: Det vil så bli votert over forslag nr. 5, fra
Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å gjennomføre om­
danning av Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kyst­
verket til statlige selskaper og sørge for at disse selska­
pene får statlige lån til lav rente.»
Også dette forslaget er noe endret. Ordene «selskaper»
og «selskapene» er endret til «foretak» og «foretakene».
Forslaget lyder i endret form:
«Stortinget ber Regjeringen om å gjennomføre om­
danning av Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kyst­
verket til statlige foretak og sørge for at disse foretakene
får statlige lån til lav rente.»
Med denne endringen har Kristelig Folkeparti varslet at
de ønsker å støtte forslaget. Presidenten har ikke registrert
at andre har gitt uttrykk for det.
Vo t e r i n g :
Forslaget -- med den foretatte endring -- ble med 72 mot
30 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 23.49.05)
Presidenten: Presidenten vil så foreslå at Hans Maje­
stet Kongens tale til det 154. storting ved dets åpning og
melding om Noregs rikes tilstand og styring vedlegges
protokollen.
-- Det anses vedtatt.
S a k n r . 2 [23:49:39]
Referat
1. (4) Den Norske Nobelkomité meddeler at Nobels
fredspris for 2009 er tildelt Barack Obama
Enst.: Vedlegges protokollen.
Presidenten: Forlanger noen ordet før møtet heves?
-- Så har ikke skjedd.
Møtet hevet kl. 23.51.
Em. 12. okt. -- Referat 123
2009