Møte fredag den 19. juni 2009 kl. 9 President: T h o r b j ø r n J a g l a n d D a g s o r d e n (nr. 105): 1. Innstilling frå finanskomiteen om Revidert nasjonal­ budsjett 2009 (Budsjett­innst. S. II (2008--2009), jf. St.meld. nr. 2 (2008--2009)) 2. Innstilling frå finanskomiteen om tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 (Innst. S. nr. 355 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 67 (2008--2009)) 3. Forslag fra stortingsrepresentant Dagrun Eriksen på vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 114): «Stortinget ber Regjeringen opprette en kulturpott til fordeling blant studieforbundene for å stimulere til opplæringsrelaterte tiltak innen kulturfeltet som ikke omfattes av dagens ordninger.» 4. Forslag fra stortingsrepresentant Åse Gunhild Woie Duesund på vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 121): «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om lovfesting av rett til ettervern fram til fylte 23 år for ungdom som har mottatt hjelp av barnevernet.» 5. Forslag fra stortingsrepresentant Karin S. Woldseth på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 121): «Stortinget ber Regjeringen fremlegge sak om av­ vikling av fylkesnemndene.» 6. Forslag fra stortingsrepresentant Karin S. Woldseth på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkepar­ ti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 130): «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­ tinget med forslag til en helhetlig finansieringsplan for krisesentre.» 7. Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkepar­ ti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 125): «I Stortinget ber Regjeringen etablere en ordning som indeksregulerer beløpene for hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn­ordningen hvert år. II Stortinget ber Regjeringen styrke Skattefunn­ord­ ningen ved at regelen om maksimal timesats på 500 kroner fjernes. III Stortinget ber Regjeringen styrke Skattefunn­ord­ ningen ved å fjerne regelen om at antall timer ved per­ sonal og indirekte kostnader begrenses for egne ansatte til maksimalt 1 850 timer pr. år. IV Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre tilskudds­ ordningen for ulønnet arbeid som ikke omfattes av den ordinære Skattefunn­ordningen med virkning fra og med arbeid som er utført i 2008. Ulønnet arbeid som har funnet sted i 2006­2007, gis tilskudd i form av ba­ gatellmessig støtte på samme måte som for perioden 2002­2005. V Stortinget ber Regjeringen evaluere hvordan Skat­ tefunn­ordningen kan innrettes for å bidra bedre til forskning og utvikling også for større virksomheter. VI Stortinget ber Regjeringen opprette et eget styrings­ organ for Skattefunn, med flertall av brukerrepresen­ tanter.» 8. Forslag fra stortingsrepresentant Ib Thomsen på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 119): «Stortinget ber Regjeringen fremme de nødven­ dige lovendringer for at utlendingslovens definisjon av flyktning blir i samsvar med flyktningbegrepet i Flyktningkonvensjonen.» 9. Forslag fra stortingsrepresentant Ib Thomsen på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 129): «Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag for å avvikle ordningen med supplerende stø­ nad til personer med kort botid i Norge.» 10. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 122): «Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak om organisering og vilkår for den fremtidige ordningen med spesialistgodkjenning og utdanning av spesialister i helsevesenet.» 11. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 133): «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å tillate etablering av internet­apotek (e­apotek) i løpet av høsten 2009.» 12. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 133): «Stortinget ber Regjeringen igangsette en evalue­ ring av legemiddelforvaltningen for å se om denne fungerer på en tilfredsstillende og ønsket måte.» 13. Forslag fra stortingsrepresentant Jan­Henrik Fredrik­ sen på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre over­ sendt fra Odelstingets møte 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 134): «Stortinget ber Regjeringen så raskt som mulig sørge for at EUs pasientdirektiv implementeres i norsk rett, slik at også pasienter i Norge kan få mulighet til å benytte sykehustjenester i hele EU.» 14. Forslag fra stortingsrepresentant Jan­Henrik Fredrik­ sen på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­ tingets møte 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 134): «Stortinget ber Regjeringen utrede nye refusjons­ ordninger som inkluderer bruk av sykehusbehandling og øvrige utelatte helsetjenester innen EØS­området.» 15. Referat Presidenten: Før sakene på dagens kart tas opp til be­ 19. juni -- Dagsorden 4029 2009 handling, vil presidenten foreslå at formiddagsmøtet om nødvendig fortsetter utover den reglementsmessige tid kl. 16 til dagens kart er ferdigbehandlet. -- Ingen innvendinger er kommet mot presidentens forslag, og det anses vedtatt. Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten fore­ slå at sakene nr. 1 og 2 behandles under ett. -- Det anses vedtatt. S a k n r . 1 [09:02:38] Innstilling frå finanskomiteen om Revidert nasjonal­ budsjett 2009 (Budsjett­innst. S. II (2008--2009), jf. St.meld. nr. 2 (2008--2009)) S a k n r . 2 [09:02:38] Innstilling frå finanskomiteen om tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 (Innst. S. nr. 355 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 67 (2008--2009)) Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­ denten foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer og 5 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Ar­ beiderpartiet 45 minutter, Fremskrittspartiet 25 minutter, Høyre 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter. Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 10 minutter og Venstre 10 minutter. Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra finansministeren og statsministeren, og tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedta­ lere, parlamentariske ledere samt øvrige medlemmer av Regjeringen -- innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­ lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Reidar Sandal (A) [09:04:20] (leiar for komiteen): For nokre dagar sidan melde DN.no at finanskrisa kan avblå­ sast. Kommentaren kom frå Kristian Falnes i SKAGEN Fondene. No er det ikkje så uvanleg at porteføljeforvalta­ rar er optimistiske, men det er teikn som tyder på at situa­ sjonen på finansmarknadene er betre enn for nokre måna­ der sidan. Påslaga i pengemarknadsrenta er blitt mindre, og Oslo Børs har stige med over 50 pst. sidan første del av mars i år. Bustadprisane aukar, og det er lettare for hushal­ da å få lån. Den siste veka har likevel børsen falle igjen. Krisa starta som ei finanskrise og spreidde seg til re­ aløkonomien. Det kan no synast som om dei finansiel­ le marknadene er over det verste, men det vil ta tid før realøkonomien kan friskmeldast. Det er framleis usikkert når botnen er nådd, og kor djup han blir. Sjølv om det er enkelte positive teikn, er det altfor tidleg å avblåse den økonomiske krisa. Investeringane i næringslivet går markert ned, medan nedgangen i varekonsumet ser ut til å ha stoppa opp. In­ dustriproduksjonen blir framleis mindre. Fallet har like­ vel blitt noko lågare sidan februar, og nedgangen i norsk industri er meir dempa enn i andre europeiske land. Samtidig fortset arbeidsløysa å stige. Den registrerte arbeidsløysa har vist oppgang sidan i fjor sommar. 2,6 pst. av arbeidsstyrken er no ledige. Arbeidsløysa aukar innan­ for alle yrkesgrupper, men auken er størst innanfor bygg og anlegg. Det er venta at arbeidsløysa vil fortsetje å stige også i 2010. Dette er den største utfordringa vi har i den økonomiske politikken. Regjeringa har det siste året ført ein svært ekspansiv finanspolitikk. Også pengepolitikken har vore svært eks­ pansiv. Dette har medverka til å stabilisere økonomien. I det opphavlege budsjettforslaget for 2009 låg det inne ein impuls på 0,7 prosentpoeng. Etter Stortinget si behandling av tiltakspakken i februar i år blei denne impulsen stipu­ lert til 2,4 prosentpoeng. Når vi seinare i dag vedtek re­ vidert nasjonalbudsjett, vil impulsen vere på 3,0 prosent­ poeng. Dette er ei svært sterk stimulering av økonomien, både i historisk og i internasjonal samanheng. Når arbeidsløysa stig, er det viktig å ha eit spesielt fokus på utviklinga i langtidslediggangen. Regjeringspartia ønskjer å motverke at auka lediggang fører til at personar blir gåande lange periodar utan arbeid. Erfaringane viser at det då er vanskelegare å kome tilbake i jobb. I samband med tiltakspakken blei nivået for arbeids­ marknadstiltak auka med 6 000 plassar i gjennomsnitt for 2009. No foreslår Regjeringa at nivået på tiltak for arbeidssøkjarar med eit moderat bistandsnivå blir auka med i gjennomsnitt 1 000 plassar. Dette gir grunnlag for ein auke på om lag 5 000 tiltaksplassar fram til utgan­ gen av året. I vanskelege tider på arbeidsmarknaden er det ofte dei som stiller svakast, som slit mest med å få jobb. Eit fleirtal i komiteen gir derfor uttrykk for at til­ strøyminga av nye arbeidsledige ikkje må føre til redusert oppfølging og tiltaksinnsats for personar som treng meir omfattande hjelp for å komme i arbeid eller sosialfagleg oppfølging. Nedgang i etterspurnaden, særleg frå utlandet, har ramma norsk næringsliv. Det er lite myndigheitene her i landet kan gjere med den svake utviklinga internasjonalt. Dei signala vi får, går ut på at det aller viktigaste for næ­ ringslivet vårt er at kreditt­ og kapitalmarknadene funge­ rer. Regjeringa og Noregs Bank har sett i verk ei rekk­ je tiltak som medverkar til dette, samtidig som renta er sett kraftig ned. Nedgangskonjunkturen har resultert i at etterspurnaden etter lån frå Innovasjon Norge har auka. For å setje bedriftene i stand til å møte nødvendige om­ stillingar og for å stimulere til innovasjon og nyskaping blir lånerammene til Innovasjon Norge auka. Ramma for lågrisikolån veks med 1 milliard kr, til 3,5 milliardar kr, og ramma for innovasjonslån får ei påplussing på 0,5 milliard kr, til 1,4 milliardar kr. Satsing på kunnskap, utdanning og kompetanse er all­ tid viktig, men kanskje særleg i økonomiske nedgangsti­ der. I kriser blir grunnlaget lagt for ny vekst og utvikling. Regjeringa foreslår derfor å auke basisløyvinga til univer­ 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4030 2009 sitet og høgskular med 80 mill. kr og å opprette 3 000 nye studieplassar i høgare utdanning. I tillegg blir det fore­ slått å auke løyvingane slik at det kan opprettast 800 nye studieplassar til desentralisert utdanning og 450 nye elev­ plassar på ulike fagskular. Fleire studie­ og elevplassar er eit sentralt tiltak for å motverke den forventa auken i arbeidsløysa. Revidert nasjonalbudsjett inneber eit strukturelt, olje­ korrigert underskot i 2009 på nesten 130 milliardar kr. Det er 55 milliardar kr meir enn i 2008. Handlingsregelen seier at vi skal bruke 4 pst. av fondet sin kapital over tid. I år bruker vi 5,7 pst. Det er likevel ikkje noko brot på regelen. For at handlingsregelen framleis skal vere truverdig, er det likevel viktig at vi kjem tilbake til 4 pst.­bana relativt raskt når dei økonomiske tidene blir betre. Eg vil gjerne under­ streke kor viktig dette er. Sjølvsagt hadde det vore mykje lettare og meir populært på kort sikt å bruke oljepengar uhemma, men ein slik uansvarleg politikk ville hatt store negative konsekvensar. Det kan vere nyttig å studere kva som har skjedd i andre land som er rike på naturressursar, og som har følgt ei slik linje. Det er eitt parti som konsekvent ser bort frå handlings­ regelen -- ja, som karakteriserer han som irrelevant. Fram­ stegspartiet legg i sitt alternative budsjett opp til å bruke nesten 15 milliardar kr meir enn regjeringspartia. Dette er biletet sjølv om partiet berre har «foretatt justeringer fremfor å fremme omfattende for­ slag som naturlig hører hjemme i ordinær budsjettbe­ handling». Det som er uvanleg i denne budsjettrunden, er at også Høgre bruker vesentleg meir oljepengar enn Regjeringa finn forsvarleg, og dermed nærmar seg Framstegspartiet. Høgre sitt opplegg inneber at det blir brukt 6,2 milliardar kr meir enn Regjeringa i bokførte tal. Tek ein omsyn til at mange av inndekkingsforslaga ikkje synest å vere i sam­ svar med forsvarleg og realistisk budsjettering, blir belø­ pet endå større. Kristeleg Folkeparti legg i sitt budsjett opp til ein oljepengebruk som aukar det strukturelle un­ derskotet med om lag 3 milliardar kr utover forslaget frå Regjeringa. Venstre legg seg på same oljepengebruk som regjeringspartia. Høgre gir i sine merknader uttrykk for bekymring for private bedrifter. Det som verkeleg vil ramme ekportret­ ta næringsliv, er ein styrkt kronekurs på toppen av lågare etterspurnad frå utlandet. Dette omsynet må vi vege opp mot behovet for å stimulere innanlandsk etterspurnad med finanspolitikken. Sjølv om delar av norsk økonomi slit og arbeidsløysa er på veg opp, er det andre sektorar som opplever mangel på arbeidskraft. Ei for sterk stimulering kan føre til ei todeling av økonomien, med press i nokre næringar. Dette kan etter kvart gi høgare rente og sterkare valutakurs enn elles. Det er overraskande at Høgre ikkje ser -- eller dei vel å ignorere -- denne samanhengen. Høgre ønskjer å gi skattelette på 8 milliardar kr. Av dette er 5,8 milliardar kr ein mellombels reduksjon i arbeidsgivaravgifta. Den oppsamla verknaden for forsla­ get er på 17,5 milliardar kr. Periodiseringsprinsippet som statsrekneskapen byggjer på, fører til at 11,7 milliardar blir bokførte i 2010. Ein reduksjon i arbeidsgivaravgifta er eit svært målretta tiltak som kostar mykje. Det vil innebere ei skattelette for alle bedrifter, også dei som er lønsame og som går med overskot. Det er dessutan tvilsamt om det verkar dersom omsynet er å hindre auka arbeidsløyse. Det er ikkje kostnadene som er hovudproblemet for nors­ ke bedrifter i dag. Det er mangelen på etterspurnad som gjer at verksemder må permittere eller seie opp folk. Ver­ kemidlet er derfor ikkje berre lite treffsikkert, det er også lite effektivt. Høgre er blitt meir populistisk -- også i pengebruken. Det slår Venstres leiar fast. Ifølgje NTB legg han til: «Høyre senker kravet til egen anstendighet når det velger å bevege seg inn på Fremskrittspartiets bane­ halvdel.» Det er sanneleg ikkje berre idyll på borgarleg side, mindre enn tre månader før valet. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ulf Leirstein (FrP) [09:14:49]: Dette er vel den siste muligheten jeg har til å ta replikk på representanten Rei­ dar Sandal. Jeg kan selvfølgelig ikke la en slik mulighet gå fra meg. Jeg registrerte at saksordføreren i sitt innlegg brukte veldig mye tid på å kommentere de forslagene som op­ posisjonen har fremmet i innstillingen. Han hadde ganske klare karakteristikker av de forslagene. Dog registrerte jeg at han brukte ganske liten tid på å kommentere hva Regje­ ringen selv gjør helt konkret i utkastet til revidert budsjett -- det forslaget som behandles i dag. Det er nemlig litt av problemet, slik jeg ser det. Man har jo en mulighet til i revidert å komme med nødvendige tiltak for å bekjempe arbeidsledigheten, mens Regjeringen i liten grad -- nesten ikke i det hele tatt -- benytter muligheten til det. Ser ikke finanskomiteens leder behov for noen nye tiltak pr. dags dato utover det som blir lagt inn i revidert? Er han såre fornøyd med tingenes tilstand og hva som er lagt inn i den innstillingen han presenterer i dag? Reidar Sandal (A) [09:15:56]: Eg er svært tilfreds med det arbeidet som er gjort frå Regjeringa si side for å motverke den veldig ugunstige situasjonen som vårt land òg er ramma av, nemleg at arbeidsløysa veks. Vi slår oss ikkje til ro. Eg vil minne representanten Leirstein om at også i revidert budsjett blir det teke fleire grep for å mot­ verke auken i arbeidsløysa. Vi satsar tungt for å gi Innova­ sjon Norge betre moglegheiter. Vi aukar i betydeleg grad talet på elev­ og studieplassar, nettopp for å motverke ar­ beidsløysa. Vi styrkjer kommuneøkonomien. Alt dette er nye eksempel på at vi har ein offensiv politikk. Med dei mange omfattande tiltaka som allereie er vedtekne og får verke, har vi tru på at det skal gå brukbart. Vi er trass alt det landet i verda, når ein tek omsyn til arbeidsløysa, som satsar aller mest på tiltak som skal halde folk i arbeid. Det er eg faktisk stolt av. Svein Flåtten (H) [09:17:10]: Jeg skjønner at komi­ teens leder følger nøye med på Oslo Børs for å se hvor­ dan det går med krisen. Høyre for sin del snakker med 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4031 2009 bedriftene og besøker dem, og hører hva som egentlig er problemet der hvor vi mister arbeidsplasser. Det er grun­ nen til at vi i revidert budsjett har foreslått en reduk­ sjon av arbeidsgiveravgiften -- det forslaget som komiteens leder nettopp har maltraktert fra talerstolen. Jeg vil gjer­ ne spørre komitélederen: Fastholder han at dette ikke er målrettet? Ønsker han å si til norske små og mellomstore bedrifter at dette er et tiltak som ikke hjelper når de selv mener det, og når det er beregninger som viser at dette kunne ha en nettovirkning på ledigheten på 8 000--10 000 arbeidsplasser? Reidar Sandal (A) [09:18:06]: Det er slik at eg prø­ ver å følgje med på Oslo Børs si utvikling. Eg prøver òg å lytte til synspunkt frå folk som er tilsette i ellers som har eigarinteresser i norsk næringsliv. Å orientere seg i dei kretsane trur eg ikkje Høgre må prøve å ta monopol på. Når det gjeld synet på arbeidsgivaravgifta som tiltak for å motverke den krisa vi er inne i, er det både mitt og regjeringspartia sitt syn at det ikkje er eit treffsikkert nok tiltak. Avgifta er ikkje målretta nok, bl.a. fordi, som eg peikte på i innlegget mitt, ho gir betydeleg hjelp til be­ drifter som har store overskot, som går så det susar, men er ikkje treffsikker nok i å sondre mellom dei som har problem, og dei som ikkje har det. Det som er viktigast no, er at vi får finansmarknaden til å fungere med dei til­ taka som er sette i verk. Vi er ikkje komne i mål der, men det er det som er hovudoppgåva for oss. Hans Olav Syversen (KrF) [09:19:24]: Det blir nes­ ten historisk, dette. Det blir vel hr. Sandals siste replikk. Det er ikke meg imot å ha den. Den tidligere utdanningsministeren var innom forsk­ ning og høyere utdanning i sitt innlegg. Det er ikke merke­ lig. Det har jo vært en fireårsperiode med store muligheter til virkelig å satse på det området. Likevel er overskriften over disse fire årene på det feltet: Hvileskjæret. Mitt spørs­ mål er: Hvordan var det mulig for en rød­grønn regjering, som har hatt så mange penger til disposisjon, å stille seg slik at overskriften over denne perioden når det gjelder høyere utdanning og forskning, er at det var et hvileskjær? Reidar Sandal (A) [09:20:13]: Eg har vore og er opp­ teken av utdannings­ og forskingspolitikken i landet vårt. Eg er det ikkje minst -- og det er òg regjeringspartia -- fordi å ha ein progressiv utdanningspolitikk er eit veldig målret­ ta tiltak for å motverke det sosialt skeive i samfunnet vårt. Derfor er utdanningspolitikken viktig både ideologisk og praktisk politisk. Eg aksepterer ikkje representanten Syversen, som nor­ malt er ein nyansert mann, si beskriving av at det som er overskrifta på utdannings­ og forskingspolitikken dei siste fire åra vi har bak oss, er kvileskjæret. Det er eit bilete som opposisjonen har prøvd å teikne. Eg seier ikkje at vi har oppnådd nok på dette området. Men vi har gjort mykje. Retninga har vore god. Eg vil seie at den ministeren som styrer høgre utdanning no, har vore offensiv i den tida ho har vore i departementet. Vi har djerve mål. Vi er ikkje komne til vegs ende. Men vi er i god stim. Vi skal ikkje ha noko kvileskjær. Vi skal nå nye, djerve mål i utdannings­ og forskingspolitikken i landet. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Ulf Leirstein (FrP) [09:21:45]: Dagens behandling av revidert statsbudsjett skulle ha vært en viktig etappe for å bekjempe den sterkt voksende arbeidsledigheten her i lan­ det. Jeg tror veldig mange trodde på Regjeringen da den i januar sa at man skulle benytte alle de virkemidler som var nødvendig. Den 26. januar kom en tiltakspakke. Som vi alle vet, ble den behandlet og fikk enstemmig tilslut­ ning i Stortinget. Men siden har det vært ganske stille når vi tenker på tiltaksfronten. De aller fleste trodde vel at Regjeringen i revidert skul­ le benytte muligheten til å komme med de tiltakene som etterlyses. Men så feil kan man altså ta. Vi hadde for noen dager siden en debatt i Odelstinget om endringer i skat­ te­ og avgiftslovgivningen. Skatteendringene var, stort sett, teknikk og null politikk. De finanspolitiske tiltakene som vi behandler her i dag, er også stort sett teknikk. På mange områder er det dess­ verre også lite politikk. Jeg konstaterer at den rød­grønne regjeringen har framlagt et revidert budsjett som nærmest er kjemisk fritt for politikk. Utgifter som uansett ville ha kommet på statsbudsjettet, dekker man inn under påskudd av at dette er en satsing. Samtidig ignorerer man at det er samfunnsområder som mangler ressurser. Regjeringen viser tydelige tegn på at den kun et par måneder før val­ get stort sett har resignert, slik jeg ser det. Dette er kan­ skje Regjeringens måte å si at man ønsker avløsning på -- hva vet jeg. Dette er siste mulighet for dagens regjering til å komme med konkrete tiltak mot finanskrisen. Den muligheten velger man ikke å bruke. Men Fremskrittspartiet velger å bruke denne mulighe­ ten. Derfor fremmer vi forslag i revidert som tilsvarer en pakke på ca. 15 milliarder kr, hvorav halvparten er skatte­ og avgiftslettelser. Den andre halvparten gjelder konkrete forslag for å styrke områder der det er høyst nødvendig, og tiltak rettet mot å bekjempe økt arbeidsledighet. Mens Re­ gjeringen er helt allergisk mot å bruke skattevirkemidlene for å bidra til å motvirke finanskrisen, ønsker Fremskritts­ partiet å bruke hele verktøykassen. Kampen mot den vok­ sende arbeidsledigheten må ha førsteprioritet. Da burde ikke ideologiske skylapper være til hinder for å fremme fornuftige tiltak. Fremskrittspartiet velger å gi lønnsmottakere og pen­ sjonister en skattelettelse på 5 milliarder kr. Dette vil bidra til å bedre kjøpekraften for innbyggerne, og dette igjen vil slå positivt ut for detaljhandel, handels­ og servicenærin­ ger, norsk reiseliv og en rekke andre sektorer. Videre frem­ mer Fremskrittspartiet forslag om et eget skattefradrag for oppussing og enøktiltak i hjemmet. Dette vil bidra til at flere får råd til nødvendig oppussing. Spesielt små hånd­ verksbedrifter ville nok ha merket positive virkninger av et slikt tiltak. Vi foreslår at arbeidsgiveravgiften for senio­ rer kuttes, og at den samme avgiften fjernes for lærlinger. Dette vil bidra til å trygge arbeidsplassene for disse grup­ pene, som ellers i nedgangstider kan oppleve å miste job­ 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4032 2009 ben. Så benytter vi oss også av avskrivningsreglene slik at det vil komme næringslivet til gode -- og vi fremmer for­ slag på det området. Våre tiltak vil i stor grad virke vel­ dig positivt for landets små og mellomstore bedrifter, som har ca. 1 million arbeidstakere. Fremskrittspartiets forslag i revidert gjelder ikke bare skatte­ og avgiftsreduksjoner. På enkelte områder velger vi å styrke budsjettet. I den situasjonen landet nå befinner seg i, vil det være fornuftig å bruke noe mer midler til investeringer på områ­ der hvor det er ledig kapasitet, f.eks. innenfor anleggsbran­ sjen. Fremskrittspartiet foreslår derfor 2,5 milliarder kr mer til utbygging av fylkesveier og riks­ og stamveier. I til­ legg vil man med fornuftige investeringer på veisektoren sørge for mer effektivitet for næringslivet og for innbyg­ gerne -- og redusere omfanget av skader. Dette vil være meget positivt. Regjeringens egne forslag på dette området i revidert er ingen satsing -- samferdselsprioriteringer er jo fraværende. Det er ingen grunn til å forvente at man vil iverksette de gode tiltak som ligger i Nasjonal transport­ plan. Hvis man hadde fulgt Fremskrittspartiets forslag her i dag, hadde man umiddelbart fått satt i gang med viktig utbygging på samferdselssiden. Mange som venter på behandling ved norske sykehus, fortjener at tiltak iverksettes nå. Dagens regjering har hatt ansvaret i fire år. Helsekøene vokser. De økonomiske ut­ fordringene for våre helseforetak bare forsterker seg -- og er på ingen måte løst. Fremskrittspartiet er opptatt av å sikre de regionale helseforetakene tilstrekkelig med midler, slik at vi får en styrking av pasienttilbudet -- framfor den svekkelsen vi ser i dag. Vi er skuffet over Regjeringens manglende handle­ kraft på dette området. Vi lytter til de signalene som nå kommer, om stadige kutt, nedskjæringer, økte ventetider og lengre ventelister. De som blir skadelidende, er pasien­ tene. Fremskrittspartiets forslag går derfor ut på at vi be­ vilger 1,6 milliarder kr mer til helseforetakene i revidert budsjett. Fremskrittspartiet mener også at det er et akutt behov for å bedre kvaliteten på og omfanget av eldreomsorgstje­ nestene i landet. Fremskrittspartiet vil derfor foreslå at eld­ reomsorgen styrkes med 1 milliard kr i annet halvår. For å sikre at disse midlene går til å forbedre eldreomsorgen innenfor det nåværende system, foreslår vi at disse mid­ lene øremerkes til å øke bemanningen innenfor pleie­ og omsorgssektoren. Vi har i dag en justissektor preget av for lite syn­ lig politi, for lav etterforsknings­ og oppklaringsandel, for lang reaksjonstid, for mange ubesatte politistillinger og manglende budsjetter for investeringer innad i poli­ tiet. Resultatet av dette er at vi får et offentlig rom med tiltagende utrygghet -- som følge av organisert gjengkri­ minalitet, blind vold, voldtekter, åpenlys ulovlig aktivitet, som f.eks. narkotikaomsetning, og synlig forfall, som tag­ ging og tilgrising. Folk opplever en tiltagende utrygghet i hverdagen når politiet ikke strekker til, noe en slik vik­ tig samfunnsinstitusjon bør. Politiet i Oslo har et særlig krevende kriminalitetsbilde å forholde seg til. Slik situa­ sjonen er nå, ser vi en utvikling som går i stikk mot­ satt retning av det å bygge et tryggere samfunn og et mer synlig og tilstedeværende politi. Derfor vil Fremskritts­ partiet at politiet styrkes ytterligere. Vi fremmer konkre­ te forslag om dette i revidert, for å rette opp den akutte situasjonen. I en situasjon med sterkt voksende arbeidsledighet og økonomisk nedgang, må en økt satsing på utdanningsom­ rådet være fornuftig. Våre universiteter og høyere utdan­ ningsinstitusjoner har mulighet til å gi et utvidet tilbud -- hvis de økonomiske midlene kommer på plass. Dette vil være med på å ruste opp Norge, med tanke på framti­ den. Investering i utdannelse er nettopp en investering, og selv om Regjeringen gjør noe på dette området, gjøres det -- etter vår oppfatning -- langt fra nok. Fremskrittspartiet fremmer et konkret forslag om mer penger til flere studie­ plasser, og vi styrker også kommunene med øremerkede midler til grunnskoleutdanningen. La meg også komme med et hjertesukk nå -- jeg har gjort det under behandlingen av statsbudsjettet og av revi­ dert de siste tre årene. Igjen opplever vi at regjeringspar­ tiene i innstillingen i realiteten ikke endrer Regjeringens forslag -- det er kanskje ikke overraskende. Men problemet er at gode innspill fra organisasjoner og næringsliv, bl.a. under finanskomiteens høringer, ikke får noe gehør. For Fremskrittspartiet er det i hvert fall viktig å ta innspill på alvor, og vi har med vårt framlegg i revidert gjort nettopp det. Helt avslutningsvis: Dette er denne finanskomiteens siste debatt i denne perioden. Til tross for mange debatter der vi har hatt stor politisk uenighet i de konkrete sakene -- det kommer sikkert også dagens debatt til å vise -- vil jeg allikevel få takke komiteens medlemmer for fire flotte år i komiteen. Jeg vil takke hver og en for gode diskusjoner og godt arbeid, og spesielt retter jeg en stor takk til komi­ teens leder, som på en utmerket måte har ledet komiteens forhandlinger. Jeg har også lyst til å rette en takk til Finansdeparte­ mentet, som gjentatte ganger har måttet svare på meget gode spørsmål fra Fremskrittspartiets representanter. Hvor mange årsverk som går med til å besvare våre spørsmål, aner jeg ikke, men jeg retter en stor takk til dem som bi­ drar også med den delen av det demokratiske spillet og jobben som der gjøres. Jeg tar med dette opp de forslagene Fremskrittspartiet fremmer i innstillingen, og de som er omdelt i salen, enten alene eller sammen med andre. Presidenten: Representanten Ulf Leirstein har tatt opp de forslagene han viste til. Det blir replikkordskifte. Reidar Sandal (A) [09:30:47]: Eg tillèt meg å ta ein replikk på representanten Leirstein trass i den avslutninga han hadde på innlegget sitt. Framstegspartiet hevdar i innstillinga at det er svak sat­ sing i revidert nasjonalbudsjett. Det blei uttalt trass i at bru­ ken av oljepengar er historisk høg -- friske 9,5 milliardar kr blir foreslått. Stortingsrepresentant Tybring­Gjedde uttalte seg til 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4033 2009 NRK 15. mai, nokre timar før revidert nasjonalbudsjett blei offentleggjort. Han hevda: «Det er en fare for at man kan bruke for mye penger, hvis alle tiltakene som har blitt iverksatt det siste halv­ året begynner å virke samtidig. Da står man i fare for en høy inflasjon i fremtiden og får et sjokk i økonomien». Framstegspartiet har altså hatt to syn i same sak: Først var påstanden at pengebruken var for stor. Etter offentleg­ gjeringa av revidert nasjonalbudsjett er skuldinga at pen­ gebruken er for liten. Det vil vere flott om representanten Leirstein kan medverke til ei opprydding. Kva er eigentleg Framstegspartiet sin plan for den økonomiske politikken? Ulf Leirstein (FrP) [09:31:59]: La meg aller først si at når det gjelder det intervjuet som det ble henvist til, ble nok ikke hele intervjuet brukt i sendingen, og ting ble tatt noe ut av sin sammenheng. Det som var poenget til represen­ tanten Tybring­Gjedde, var at hvis alle bankpakkene -- alle pengene -- kom i omløp på relativt kort tid, ville man kan­ skje kunne få noen utfordringer. Nå er utfordringen heller at mange av de pengene som er stilt til disposisjon, fak­ tisk ikke blir brukt. I den rammen som ligger i bankpakke 1, er rundt 70 milliarder kr av 350 milliarder kr brukt. Det Fremskrittspartiet er opptatt av i den situasjonen vi er i nå, er at vi kan bruke noen av de musklene som sta­ ten faktisk har, til også i revidert budsjett å komme med noen konkrete forslag for å bekjempe den sterkt voksen­ de arbeidsledigheten. Det forunder nok ikke bare meg. Jeg tror det er veldig mange som hadde forventet at det skulle komme flere tiltak fra Regjeringen i revidert bud­ sjett. Dette var Regjeringens siste mulighet til å komme med tiltak før statsbudsjettet til høsten, som først vil virke fra neste år. Det vil nok skuffe veldig mange. Frem­ skrittspartiet benytter de økonomiske musklene vi har, til å komme med flere konkrete forslag, som det framgår av innstillingen. Magnar Lund Bergo (SV) [09:33:16]: Vi har de siste ukene sett oppslag i noen av landets aviser om at de aller rikeste i Norge blar opp relativt store pengebeløp til Frem­ skrittspartiet. Det er fullt forståelig, for med Fremskritts­ partiets skattepolitikk ville f.eks. Stein Erik Hagen tjent 13 mill. kr. På bakgrunn av det er det kanskje ikke så rart at både han og hans venner punger ut. For disse er det nærmest en utgift til inntekts ervervelse. Noen av oss mener at i det norske samfunnet er det relativt små forskjeller. Vi ser at alle Fremskrittspartiets forslag, både i revidert budsjett, statsbudsjettet og også i Fremskrittpartiets program, vil føre til større forskjeller i det norske samfunnet. Mener representanten Leirstein at store forskjeller mellom folk er bra, eller er det ikke bra? Ulf Leirstein (FrP) [09:34:24]: Jeg registrerer at re­ presentanten Bergo påstår at i et samfunn med Fremskritts­ partiets politikk vil det bli større forskjeller. Det er en helt udokumentert påstand fra representanten Bergo. Det Fremskrittspartiet er opptatt av, er nettopp -- bl.a. gjennom de forslagene vi fremmer, også på skattesiden -- å løfte dem som har lite fra før. I dag er det sånn at selv de med re­ lativt små inntekter betaler en relativt stor andel skatt. Vi vet også at veldig mange i Norge sliter. Fremskrittspartiet er med på å løfte disse, bl.a. gjennom våre forslag på fat­ tigdomsbekjempelsesområdet og forslag som vil sørge for at mange av landets minstepensjonister får en mye bedre hverdag enn det de har i dag. Så Fremskrittspartiet er nett­ opp, gjennom vår politikk, med på å sørge for at de som har lite i dag, skal få mer. Så til våre skattelettelser: Det er selvfølgelig slik at mange av dem som bidrar med mye, vil sikkert merke noen av disse skattelettelsene. Hvis vi tenker spesielt på for­ muesskatten, ville disse skattelettelsene bety at man slip­ per å ta penger ut av bedriften for å betale skatten, slik at pengene kan bli igjen i bedriften og sikre arbeidsplas­ ser. Spesielt i den tiden vi lever i nå, vil vel det å sikre arbeidsplasser være utrolig viktig. Per Olaf Lundteigen (Sp) [09:35:41]: Fremskrittspar­ tiet bygger på Anders Langes Parti. Jeg fikk lov til å opp­ leve Anders Lange, og det var en opplevelse som jeg ikke glemmer. Derfor husker jeg veldig godt slagordet: Par­ tiet for sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige utgifter. Fremskrittspartiet sier lite om sin tro på sjølreguleren­ de markeder i økonomisk politikk. Men det er et faktum at slik politikk skaper mange tapere. Partiet sier imidlertid mye om økte bevilgninger for å hjelpe noen av de mange som taper, noen av de mange som er i en situasjon der de har svært lave inntekter. Slik opplever jeg også debatten her i dag og det som Fremskrittspartiet legger fram. Mitt spørsmål er knyttet til skatte­ og avgiftslette. Hva har skjedd med Anders Langes gamle parti -- altså partiet for sterk nedsettelse av skatter og avgifter? Nå blir det slått av Høyre! Ulf Leirstein (FrP) [09:36:46]: Jeg må bare korrigere representanten Lundteigen. Anders Langes Parti for sterk reduksjon av skatter, avgifter og offentlige «inngrep». Det var poenget. Men la nå den debatten ligge. Hva har skjedd med Andres Langes gamle parti? Jeg tror Fremskrittspartiet gjennom mange, mange år nettopp har vist at vi er det partiet som kommer med flest forslag på skatte­ og avgiftssiden. Det at Høyre akkurat nå i revi­ dert budsjett faktisk har kommet med forslag om veldig mange skattereduserende tiltak, synes vi er veldig glede­ lig. Men vi har observert akkurat det samme som saksord­ føreren var inne på, at Høyre har nærmet seg Fremskritts­ partiet på dette området. Det er veldig gledelig med tanke på den valgkampen vi skal inn i -- å kunne stable på bena en ny og styringsdyktig regjering til erstatning for den som sitter i dag. Vi er veldig fornøyd med det vi har lagt fram, men Fremskrittspartiet vil selvfølgelig gå mye lenger i skatte­ og avgiftspolitikken sin. De hovedgrepene vi tar i skatte­ og avgiftspolitikken, tar vi i statsbudsjettet, som legges fram hver høst. Der tar vi diskusjonen om de store grepene på området skatt og avgift, mens vi nå i revidert primært har penset oss inn på det som kan være helt konkrete tiltak for å motvirke den sterkt voksende arbeidsledigheten. 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4034 2009 Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Jan Tore Sanner (H) [09:38:11]: Denne uken besøk­ te jeg familiebedriften Lerum i Sogndal i Sogn og Fjor­ dane. Det er en familiebedrift som videreforedler norske landbruksprodukter, frukt og bær, og de produserer saft og syltetøy. I mer enn fire generasjoner, i over 100 år, har Lerum sammen med sine ansatte skapt verdier, skapt aktivitet og trygget arbeidsplasser. Det betyr mye for frukt­ og bærprodusentene i distriktet at de har en bedrift som videreforedler deres landbruksva­ rer. Det betyr mye for befolkningen i Sogndal og i Sogn og Fjordane at de har en bedrift med 130 ansatte, en be­ drift som skaper verdier, som trygger arbeidsplasser, og som skaper aktivitet. Det er mange slike bedrifter rundt omkring i vårt lang­ strakte land, bedrifter som holder velferden vår oppe, som skaper aktivitet, og som trygger arbeidsplasser. Dette er bedrifter som vi som politikere burde juble for, som vi burde legge til rette for. Men hva har disse bedriftene opp­ levd de fire siste årene? Jo, de har opplevd en regjering som har hatt en særdeles passiv næringspolitikk, men en svært aktiv skattepolitikk. For å ta familiebedriften Lerum helt konkret: Hva opp­ levde de da de skulle foreta sitt generasjonsskifte fra tredje til fjerde generasjon? Jo, da fikk de en kraftig skjerpelse av arveavgiften, for det var det den rød­grønne regjeringen gjorde for 2009; man økte arveavgiften ved generasjons­ skifte i familieeide bedrifter. Akkurat i den fasen hvor en bedrift kanskje har behov for å foreta noen nye investerin­ ger, noen nye satsinger, slår de rød­grønne til og ser at her har vi et skatteobjekt, her er det noen som vi kan skatte hardere. Hva har de videre opplevd? Jo, de har opplevd en re­ gjering som gjennom fire år har økt eierbeskatningen -- eller den særnorske formuesskatten. Familien Lerum -- det er fem familiemedlemmer som driver bedriften -- tar ut helt vanlig lønn, de har helt ordi­ nære inntekter, men de må betale 350 000 kr samlet i for­ muesskatt. Det betyr at familien må ta utbytte av bedrif­ ten, tappe bedriften for kapital og sørge for at de pengene heller går til vår rike stat. Men det stopper ikke der, for i løpet av fire år har familiebedriften Lerum fått en produkt­ avgift for å videreforedle norske landbruksprodukter som i 2009 tilsvarer 60 mill. kr. Det betyr 440 000 kr pr. ar­ beidsplass. 440 000 kr pr. arbeidsplass er en ekstra avgift som er kommet i løpet av denne fireårsperioden. Hvorfor bruker jeg dette eksemplet? Jo, fordi det hand­ ler om hvordan vi legger til rette for arbeidsplasser, hvor­ dan vi legger til rette for aktivitet, hvordan vi trygger dis­ triktene våre. Dette er midler som kunne ha blitt igjen i bedriften, som kunne ha blitt reinvestert i arbeidsplasser, som kunne ha bidratt til mer aktivitet, men isteden øker man skatten, og pengene går inn i den store statskassen. Vi i Høyre svarer på disse utfordringene i vårt opp­ legg. Vi fjerner arveavgiften, vi reduserer den særnorske formuesskatten og eierbeskatningen, vi halverer produkt­ avgiften for familiebedriften Lerum, og vi reduserer ar­ beidsgiveravgiften, noe som ville betydd mye for dem, og svært mye for de mange små og mellomstore bedriftene i landet vårt. Jeg frykter at de rød­grønne partiene nå er i ferd med å bagatellisere den økonomiske krisen som rammer mange av våre lokalsamfunn. VG kunne på søndag fortelle at 51 000 bedrifter står på kanten av stupet -- over 50 000 bedrifter. Konkurser kan ta 92 000 jobber i år, småbedrifter rammes hardt, og mange eiere er skamfulle. Som en av dem sier: Jeg føler det som et personlig nederlag når jeg sammen med mine ansatte gjennom mange år har drevet bedriften, og jeg må se dem i øynene og si at nå har vi ikke lenger jobb til dere. Det er dette vi må ta tak i, og det er nettopp for å bidra til å trygge jobber og til å skape mer optimisme at Høyre fremmer en rekke forslag. Jeg registrerer at man fra rød­grønn side i dag trøs­ ter seg med at det kanskje bare blir 120 000 -- istedenfor 130 000 -- arbeidsledige til neste år. Det er en fattig trøst. Jeg håper selvsagt at de har rett, men jeg frykter at de tar feil. Og jeg praktiserer i hvert fall privat at opplever jeg en usikkerhet, forsikrer jeg meg mot den usikkerheten for å få en større grad av trygghet. Høyres forslag i revidert nasjonalbudsjett om å gjøre det billigere å ha folk ansatt, få ned kostnadene ved å ansette flere, er en god forsikring mot eventuelle dårligere tider. Det er derfor Høyre frem­ mer forslag om å redusere arbeidsgiveravgiften og også å redusere den særnorske eierbeskatningen. Jeg hører representanten Reidar Sandal avviser Høyres forslag med at dette forslaget ikke er treffsikkert. Nei, det kan, ifølge Sandal, til og med treffe bedrifter som går bra. Da er mitt svar: Så fint! Er det ikke flott at bedrifter som går bra, kan få redusert sine kostnader ved å ha folk an­ satt, i den situasjonen vi nå er i, og at de kanskje kan an­ sette noen flere, skape noen flere ringvirkninger? For det er ringvirkningene vi er avhengige av å få til når vi skal få Norge ut av krisen, skape mer optimisme og trygge flere arbeidsplasser. Det er derfor Høyre også fremmer forslag om en stor satsing på kunnskap og forskning, og bedriftsintern opp­ læring. Det er det vi må gjøre i en situasjon hvor vi har hatt en regjering som har praktisert hvileskjæret innenfor høyere utdanning og forskning, når vi skal sørge for at vi kommer styrket ut, og at vi også får frem de bedriftene som skal bære velferden vår i fremtiden. Ja, da må vi satse på kunnskap og forskning, da må vi satse på og investere i de ansatte. Det er derfor Høyre bruker 200 mill. kr på bedriftsintern opplæring. For i tillegg til redusert arbeids­ giveravgift forteller de små og mellomstore -- og også de store -- bedriftene til meg at noe av det viktigste vi kan gjøre, er å sørge for at vi investerer i de ansatte, slik at de ansatte får mer kompetanse og vil være styrket når vi etter hvert kommer ut av den økonomiske krisen. Høyre foreslår også en satsing på miljø. Jeg mener det er viktig at vi i den krisehåndteringen vi nå er opptatt av, nemlig finanskrisen, sørger for at vi trygger jobbene og skaper mer optimisme, men vi må også ta tak i klima­ krisen. Vi må se dette i sammenheng. Derfor fremmer vi sammen med flere av de andre borgerlige partiene for­ slag om at det skal bli gunstigere å investere i ny fornybar 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4035 2009 energi. Det har også tidligere statsråder i den rød­grønne regjeringen sagt, at det åpenbart er krefter internt i Regje­ ringen som har motarbeidet en storsatsing på ny fornybar energi. Der ønsker vi å gi de kreftene som er for å satse på mer ny fornybar energi, drahjelp i dette reviderte nasjo­ nalbudsjettet. Derfor foreslår vi bedre avskrivningsregler for investeringer i ny fornybar energi. Vi foreslår også at Norge i 2010 skal slette klimakvoter istedenfor å selge dem til EU, slik at europeisk industri kan øke sine utslipp. Alternativt kan vi bruke salgsinntektene fra klimakvotene til å investere i utslippsreduserende til­ tak i Norge. Jeg vil ikke kalle det dobbeltmoral, men jeg mener at i hvert fall er det noe som ikke er som det skal være, når Norge tjener en masse penger på å selge kvoter til EU, noe som innebærer at de kan øke sine utslipp, iste­ denfor at vi gjorde noe som kunne monne og slettet noen av disse klimakvotene. Der inviterer vi i dag de rød­grønne partiene i et konkret forslag, til å se fremover mot 2010 og være med i en diskusjon om hvordan vi skal håndtere de overskuddskvotene som Norge har. Jeg har registrert at jeg har fått litt ekstra taletid, siden dette kom litt sent i gang. Jeg takker for det, og tar opp de forslag som Høyre enten fremmer alene eller sammen med andre partier. Presidenten: Representanten Jan Tore Sanner har tatt opp de forslag han refererte til. Det blir replikkordskifte. Alf E. Jakobsen (A) [09:48:33]: I en rekke sammen­ henger har Høyre, og ikke minst representanten Jan Tore Sanner, i klare ordelag understreket at det er uaktuelt å følge Fremskrittspartiets overbudspolitikk. Det er inter­ essant å se i revidert at Høyre langt på vei har hektet seg på Fremskrittspartiets høye oljepengebruk, i alle fall sitter de i baksetet, spesielt når vi samtidig ser at en veldig stor del av inndekningen ikke er reell og ikke tilfredsstiller kravene til realistisk budsjettering. Det ville være interessant om re­ presentanten Jan Tore Sanner kunne forklare hvilke beveg­ grunner som ligger bak den kraftige økningen i oljepenge­ bruken. Kan det være et signal om at Høyre så inderlig øns­ ker seg over i ektesengen til Fremskrittspartiet, og at partiet har startet denne glideflukten som også øker avstanden til Kristelig Folkeparti, men ikke minst også til Venstre? Gjøres dette fordi disse partiene er mindre aktuelle som regjeringspartnere? Jan Tore Sanner (H) [09:49:38]: Det forundrer meg at partiet som hadde som valgkampslagord, i hvert fall for en del år siden, at arbeid til alle er jobb nummer én, er mer opptatt av det politiske spillet enn av å løse de utfordrin­ gene som små og store bedrifter møter i 2009, da mange mister jobben, og mange lokalsamfunn møter usikkerhet. Høyres forslag i revidert nasjonalbudsjett er et svar på de utfordringer vi møter. Det er riktig at vi bruker noe mer oljepenger enn Regjeringen, men det er for å trygge arbeidsplasser. Samtidig er det en vesentlig forskjell på Høyres og Fremskrittspartiets opplegg. Det trodde jeg at representanten hadde fått med seg. Mens vi reduserer de offentlige utgiftene, øker Fremskrittspartiet de offentlige utgiftene med 8 milliarder kr -- vi reduserer dem, Frem­ skrittspartiet øker dem. Fremskrittspartiet reduserer skat­ tene for privatpersoner, vi reduserer skattene for bedrifter og arbeidsplasser, for å trygge jobbene. Magnar Lund Bergo (SV) [09:50:49]: Det er ikke alle steder i revidert Høyre øker utgiftene. Vi ser at de har foreslått å kutte driftsmidler til barnevernets omsorgssen­ ter for enslige mindreårige asylsøkere med 17 mill. kr. I posten for spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, in­ tegrering og mangfold ønsker de å fjerne nesten hele pos­ ten og sette den ned fra 19 mill. kr til 4 mill. kr. Posten for opplæring i norsk og samfunnskunnskap foreslås kut­ tet med 25 mill. kr, og vi har en justering i integreringstil­ skuddet, hvor Høyre ønsker å kutte med 40 mill. kr. I ta­ bellen Høyre har lagt ved i en merknad, foreslås det kutt under merkelappen «strammere asylpolitikk», deriblant til tolketjenester og vertskommunetilskudd. Det er et mønster i dette, og som forrige replikant var inne på, ligner dette på noen som sikter seg inn mot andre tilstander til høsten. Det virker ikke som dette er poster som er rettet mot Kristelig Folkeparti og Venstre. Er det vi nå ser pynting av Høyre­bruden, med tanke på mulig ekteskap med Fremskrittspartiet til høsten? Jan Tore Sanner (H) [09:51:54]: Jeg har aldri skam­ met meg over at Høyre står sammen med andre borgerlige partier. Enten det er sammen med Fremskrittspartiet, eller om det er sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, mener jeg at det er en styrke. Det vil man se i innstillin­ gen, at alle de fire borgerlige partiene står sammen om mye. Høyre står sammen med Fremskrittspartiet om noe, og sammen med Kristelig Folkeparti om noe. Det mønste­ ret som Lund Bergo kan se, er at vi følger opp den linjen som vi gjennomførte da vi satt i regjering fra 2001 til 2005, da kommunalminister Erna Solberg strammet til asylpo­ litikken og fikk ned antall asylsøkere med svært mange tusen. Etter regjeringsskiftet ser vi at antallet asylsøkere til Norge har økt kraftig. Vi strammer nå igjen noe til, og det vil også redusere en del offentlige utgifter, som følge av noe strammere asylpolitikk. Per Olaf Lundteigen (Sp) [09:52:52]: Arbeidsgiver­ avgiften er en av de viktigste finansieringskildene for vel­ ferdssamfunnet. Høyre går nå inn for en reduksjon, med en årsvirkning på nærmere 25 milliarder kr, og overgår Fremskrittspartiet. Det er jo overbud. Det er et parti med store identitetsproblemer som legger fram slike forslag. Høyre snakker om avgifter på arv og formue. De fortel­ ler ikke hele sannheten. De snakker om en særnorsk eier­ beskatning. Ingen vesteuropeiske høyrestyrte land er uten beskatning på former for oppsparte verdier. Det vanligste er eiendomsskatt. Men mitt spørsmål er knyttet til saft og Lerum. Repre­ sentanten snakket med innlevelse om Lerum i Sogndal. Jeg var der første gang for over 20 år siden, og jeg kan slut­ te meg til at det er en flott bedrift. De produserer saft på reine råvarer, i konkurranse med brus basert på kunstige 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4036 2009 stoffer -- ja, avhengighetsstoffer. Er det nå slik at kjærlig­ heten for Sogndal er så varm i Høyre at de vil differensiere avgiften, med lavere avgifter på saft kontra brus? Jan Tore Sanner (H) [09:54:00]: Svaret er ja. Det er det Høyre fremmer forslag om i denne innstillingen. Hvis representanten Lundteigen og Senterpartiet er enige, håper jeg at Senterpartiet vil støtte det forslaget. Vi foreslår at saft som er produsert på råvarer om frukt og bær -- vide­ reforedling av norske landbruksprodukter -- skal ha halv avgift i forhold til avgiften på brus. Jeg mener at det er riktig, og at det er veien vi bør gå. Lundteigen har mange ganger forelest for meg om ver­ dien av å videreforedle norske råvarer. Jeg mener at repre­ sentanten Lundteigen har et poeng. Han har et godt poeng når det gjelder verdien av å videreforedle norske råvarer. Det ønsker vi å legge til rette for. Jeg håper at represen­ tanten Lundteigen i dag derfor stemmer for Høyres for­ slag, som vi fremmer sammen med noen andre partier, slik at vi kan få gjort noe med dette. Det betyr mye for familiebedriften Lerum at vi får gjort noe med det nå fra 1. juli. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Heikki Holmås (SV) [09:55:22]: Finanskrisen er en konsekvens av høyrepolitikk, og vi trenger venstresidens politikk for å føre oss ut av finanskrisen. Når vi ser på Norge i dag, ser vi finanskrisens groteske effekter, som skyller inn over oss som en flodbølge. Men når vi ser på hva det er opposisjonen fremmer av forslag, og hvem det er de mener det er viktigst å gjøre noe for, er det de rikeste her til lands. Når partiene på høyresiden skal gi skattelette, prioriterer de dem som har mest -- eierne og aksjeeierne i Norge, ikke dem som jobber. Min største be­ kymring ligger hos dem som nå er i ferd med å bli arbeids­ løse, for jeg tror vi vil se at arbeidsløsheten kommer til å passere 100 000 og gå opp til enten 130 000 eller 140 000 arbeidsløse -- tall som ikke er til å leve med, og som vi må jobbe for å få ned. Det er det vi mener vi gjør med den budsjettpolitikken som vi legger opp til, både gjennom det budsjettet vi la fram i fjor, gjennom tiltakspakken og i revidert nasjonalbudsjett. Jeg mener at vi tar de riktige grepene, både når det gjel­ der å få folk i jobb, og når det gjelder å sørge for at folk som blir arbeidsløse, faktisk får den kompetansen og det påfyllet som de har behov for. Når oppgangstidene igjen kommer tilbake, når vi får snudd den negative spiralen som vi nå er inne i, skal vi ha sørget for at folk er bedre utdannet og har bedre kompetanse enn før. Og så tar vi grep for å bekjempe arbeidsløsheten. Vi tar effektive grep, som f.eks. å satse på at kommunene får penger nok, slik at de slipper å si opp folk i den tiden vi nå er inne i. Revidert i år er på mange måter en oppsummering av de fire årene vi har sittet i regjering. Vi har prioritert å styr­ ke de offentlige tjenestene, i stedet for å satse på skatte­ lette. Der høyresiden i tidligere år gav skattelette og førte lavrentepolitikk for at folk skulle pusse opp kjøkkenet og kjøpe nye biler, har vi ment at det er viktigere å bygge boliger for folk som er bostedsløse, ruste opp jernbanen, satse på miljøomstilling. I revidert ser vi at Høyre og Fremskrittspartiet legger seg nærmere opp til våre naboland Sverige og Danmark, med hensyn til hvordan de ønsker å bekjempe krisen. De ønsker å bekjempe den gjennom omfattende skattelettel­ ser. Det tror vi ikke noe på. Norges Bank sa i forbindelse med rentenedsettelsen sin for to dagen siden at de arbeids­ markedstiltakene Regjeringen har satt i gang, antakelig har en god effekt. Det er et godt skussmål for den politikken vi fører. Der høyresidens største skatteletter gikk til aksjeeiere, har vi prioritert å øke minstepensjonen, senest i det opp­ gjøret som vi legger fram nå, og heve bostøtten, som trer i kraft fra 1. juli i år. Men viktigst er det at vi har tatt de største grepene for å skape mindre forskjeller på sikt, ved å sørge for at alle barn får rett til barnehageplass til 2 330 kr i måneden. Vi vet alle sammen hva både Høyre og Venstre gjennom tidene har foreslått når det gjelder å øke barnehageprisene. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli nødt til å gi Høyre opplæring i hva det er som gjør at bedrifter ansetter folk. Når man slutter å kjøpe aluminium fra vår alumini­ umsindustri, er det altså ikke en nedsettelse av arbeidsgi­ veravgiften som gjør at folk ute i verden begynner å kjøpe mer aluminium. Når turister fra Tyskland ikke kommer til Norge på grunn av at det er krisetider i Tyskland, og kro­ nen er sterk, er det ikke en nedsettelse av arbeidsgiverav­ giften som vil føre til at hotelldirektører ansetter flere folk til å jobbe for hotellets gjester. Hovedproblemet er ikke at det er for få som er ansatt, og at det er for dyrt å ansette folk. Problemet er at det er for få gjester. Da er kronekur­ sen viktigere enn arbeidsgiveravgiften. Da er det viktigere å legge til rette for at kronen kan holde seg lav, istedenfor å gjøre som Høyre vil. Vi ser den samme skillelinjen foran neste valg. Vi ser at Høyre og Fremskrittspartiet vil gi blaffen i miljøet og sette i gang farlig oljeboring utenfor den reneste, vakreste og evigvarende ressursen vi har, fisken i havet utenfor Lo­ foten og Vesterålen. De vil gi skattelette i milliardklassen til velbeslåtte menn i stedet for lønnsøkning til kvinnene, og de vil sørge for å satse på privatisering av hele skole­ verket i stedet for at ungene våre skal få gratis barnehage, og satse på skolen. For meg er det enkelt å velge solidaritet, fellesskap og miljø framfor enøyd egoisme, og jeg håper at folk her i landet velger det samme. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Christian Tybring­Gjedde (FrP) [10:00:39]: Det var mange morsomme påstander fra representanten Holmås, men jeg skal gå på et av hans kjære områder. I valgkampen i 2005 var det om å gjøre å innføre et skolemåltid for elevene i grunnskolen. Dette har han ikke innfridd. Han fikk regjeringsmakt, han fikk flertallsregje­ ring, han kunne gjøre akkurat hva han ville, men han valgte ikke å innfri dette valgløftet. Det ble en ordning for frukt og grønt som gjelder for halvparten av grunnskoleelevene. 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4037 2009 Fremskrittspartiet har også i revidert, og mange gan­ ger tidligere, fremmet et forslag om å ha et skolemåltid i grunnskolen. Så mitt spørsmål til representanten Holmås er: Hva er den alternative bruken av disse pengene? Det koster 80 mill. kr. Det er å føre dem over på Statens pen­ sjonsfond -- Utland, som har estimert å gå med 430 mil­ liarder kr, overført for 2009 -- det er nå redusert i forbin­ delse med revidert. Mener Holmås det er viktigere å kjøpe for 80 mill. kr i aksjer og obligasjoner i utlandet enn å sikre grunnskoleelevene et skolemåltid? Det er akkurat det valget han har: Ja eller nei? Heikki Holmås (SV) [10:01:39]: Det er altså slik at i Soria Moria­erklæringen fikk vi ikke gjennomslag for at vi skulle innføre et gratis måltid i skolen. Vi styrer etter Soria Moria­erklæringen, for vi mener det er en god og ordentlig politikk. Vi går til valg i år igjen på at vi ønsker å innføre et gratis skolemåltid i stedet for å bruke penger på investe­ ringer i atomvåpen, som er det Christian Tybring­Gjedde ønsker å gjøre. Vi ønsker å sørge for styrking av satsing på grunnskolen i stedet for å åpne for kommersielle sko­ ler som vil tappe den offentlige fellesskolen for masse­ vis av penger som kunne vært brukt på gode elever, eller på å sørge for å gjøre skolen bedre for alle elevene. Vi ønsker å bruke pengene på gratis kjernetid i barnehagen, på leksehjelp på skolen og på maksimumspris i skolefri­ tidsordningen. Dette går vi til valg på, og det ønsker vi å gjennomføre i løpet av neste stortingsperiode. Lars Sponheim (V) [10:02:41]: Jeg skal ikke gratu­ lere representanten Holmås med at han i miljøpolitikken i natt stemte for utbygging av Goliat og mot Venstres for­ slag om å avvise utbyggingen av Goliat. Jeg skal heller ikke ta den store debatten om virkelighetsbeskrivelsen av de siste fire årene. Jeg vil bare slå fast at vi har hatt en pri­ vatøkonomisk bonanza når det gjelder oppussing av hus, investering i biler og hytter som dette landet aldri har sett før, i de fire årene med rød­grønn regjering. Spørsmålet mitt går på privat, norsk eierskap. I går var jeg i en debatt med statsråd Solhjell fra SV, som ble kjørt av en tidligere SV­er, Paul Chaffey, som tydeligvis kjen­ te SVs politikk altfor godt til at hr. Solhjell likte det noe særlig. Han var i hvert fall meget uklar i synet på om SV egentlig var for privateide, norske bedrifter. Og da spør jeg: Kan representanten Holmås etter fire år med god inn­ sikt i rød­grønn økonomisk politikk, gi oss en veiledning i hva som er gjort de fire siste årene for å stimulere privat, norsk eierskap i bedriftene? Heikki Holmås (SV) [10:03:44]: Jeg synes det er et veldig pussig spørsmål fra Lars Sponheim. Hvis en ser hva som har skjedd når det gjelder styr­ king og nyetablering av gründerbedrifter, hvis en ser hva som har skjedd når det gjelder sysselsetting i norske be­ drifter, og hvis en ser hva som har skjedd når det gjelder overskuddene i norske bedrifter, vil en se at det i de første årene og fram til toppen av den høykonjunkturen vi var inne i, aldri har vært bedre overskudd, bedre lønnsomhet, bedre nystarting eller bedre gründervirksomhet i norske bedrifter enn det vi har. Men så kom finanskrisen -- truet og trykket på som bare juling -- og sørget for at vi fikk den nedturen som vi nå er inne i, men en ny, god rød­grønn politikk vil sørge for å bygge opp under det vi trenger. Vi trenger en omstilling til et miljøvennlig samfunn, vi trenger et mer miljøvennlig næringsliv, og så trenger vi en satsing på kompetanse. Det vi gjør både når det gjelder styrking av barnehagesektoren, styrking av skolen, styrking av høye­ re utdanning og forskning og flere studieplasser i dette reviderte nasjonalbudsjettet, er alle ting som vil bidra til dette. Linda C. Hofstad Helleland (H) [10:04:59]: Høyre har i hele denne perioden fremmet forslag om en rekke ulike tiltak i fattigdomspolitikken. Ja, Høyre har i sine al­ ternative budsjetter fremmet forslag om hele 877 mill. kr mer enn Regjeringen samlet har bevilget. Det kan ikke være noe stas for representanten Holmås å se tilbake på fire år i regjering når fattigdomssatsingen har feilet så til de grader. Kristin Halvorsens politiske vilje til å avvikle fattig­ dommen, er vel kanskje det fremste Soria Moria­løfte­ bruddet fremfor noen. Det fremste eksemplet så vi i Aftenposten 18. mars i år. Da uttalte Johanna Engen, styre­ medlem i Fattighuset: «Vi gjør jobben Regjeringen skulle gjort.» Er det slik at Sosialistisk Venstreparti har sprunget fra løftene sine? Er det slik at Sosialistisk Venstreparti ikke har fått gjennomslag for fattigdomssatsingen på grunn av at sentrumskameratene ikke har gått med på det? I så fall: Hvorfor viser ikke SV vilje ved den siste behandlingen av budsjettet, når de nå virkelig hadde hatt mulighet til å vise at de mente noe med det? Heikki Holmås (SV) [10:06:14]: I hele forrige perio­ de, da Høyre satt ved makten, økte forskjellene. Det første Høyre gjorde da de kom til makten, var å bruke 1,5 mil­ liarder kr på skattelette til de aller rikeste. Høyre går til valg på å sørge for 12 milliarder kr i skattelette, hvorav 6 milliarder kr skal gå til de 2,5 pst. rikeste her i landet. Altså: Helt topp! Høyre driver målrettet omfordelingspo­ litikk fra folk flest til de aller rikeste. Det er en politikk som jeg bare må si at jeg ikke vil stå for i det hele tatt, og den politikken har jeg tenkt å bekjempe med hele mitt hjerte og all min kraft. I løpet av denne perioden har vi sørget for et kjempeløft i bostøtten, vi har sørget for å øke alle de minste trygde­ ne opp mot to ganger grunnbeløpet, som altså er mer enn 140 000 kr og blir mer til neste år. Vi har sørget for en økt satsing på utleieboliger. Det er 43 000 flere utleieboliger. Det er færre mennesker som er sosialhjelpsmottakere, og vi har mindre forskjeller mellom rike og fattige i Norge. Når vi tar oppsummeringen av hele politikken og konse­ kvensene av denne når vi får rapportene om to års tid, vil vi se at dette var en periode da vi bekjempet forskjeller. Men det er klart at vi skal fortsette å bekjempe fattigdom i tiden som kommer. 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4038 2009 Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Hans Olav Syversen (KrF) [10:07:43]: Nå har jeg i fire år hatt gleden av å komme etter Heikki Holmås i stort sett alle finansdebatter. Jeg hadde også gleden av å høre ham før han ble finanspolitisk talsmann for SV. Jeg vil i grunnen si at han har utvist en omstillingsevne og en flek­ sibilitet som mange i norsk næringsliv sikkert kan bruke som et eksempel til etterfølgelse. Det er jo siste debatt før vi går fra hverandre. Det er jo også slik at det kan være grunn for en aldri så liten opp­ summering. Undertegnede ble også spurt om hvilke for­ ventninger jeg hadde til Kristin Halvorsen da det ble klart at hun skulle bli finansminister. Da sa jeg at den dommen kommer vel om fire år. Jeg skal ikke komme med noen dom, men jeg vil si at det har vært en periode hvor finans­ ministeren har vist handlekraft og autoritet. Jeg har ikke vært enig i alt hun har gjort, men jeg vil si at mange gan­ ger har jeg tenkt: Den dama kan sine saker! Så har jeg sagt det før jeg går over til noe som ligner på mer kritikk. Det er grunn til å stille spørsmål ved hvordan denne regjeringen har forvaltet den enorme formuen på kapital­ tilgangen som denne perioden har gitt -- over 200 milli­ arder kr mer, men så kan man trekke litt fra og legge litt til i forhold til strukturell inngang, stabilisatorer, skatte­ inngang osv. Jeg vil likevel si at man må spørre seg om vi har brukt og forvaltet de mulighetene vi har, på en rik­ tig måte. Der må vi fra Kristelig Folkepartis side svare ja på noe, men også nei på altfor mye etter vår mening. Det bærer også det siste reviderte budsjettet preg av. Vi skal gi Regjeringen honnør for deler av håndterin­ gen av finanskrisen. Bankpakken har vært målrettet og hensiktsmessig. Tiltakspakken mot ledighet kom etter vår mening for sent. Da den først kom, var det mye der vi kunne gi vår tilslutning til, og som var ganske likt det vi foreslo som første parti, at vi skulle hatt revidert budsjett allerede i fjor høst. Men det er tre områder jeg vil peke på som vi burde gjort noe mer med, ikke minst ved denne siste anlednin­ gen: For det første er det kampen mot fattigdom, som også representanten Holmås var innom. Det er påfallende at SVs talsperson nevner antall bostedsløse som et satsings­ område, når faktum er at antallet har gått opp. Hvis det er satsing, er det enten noe radikalt galt med selve politikken, eller så er det retorikk og ikke sannhet. Fra Kristelig Fol­ kepartis side ville vi også sett det som en fordel om man nå benyttet anledningen til å satse på dem som er utenfor arbeidsmarkedet. Vi ønsker flere tiltaksplasser, ikke minst rettet mot dem som har behov for varige tiltak. Det er for oss komplett uforståelig at Regjeringen sitter stille og ser på at 4 000 personer står i behandlingskø til våre rusinsti­ tusjoner, samtidig som man sitter stille også og ser på at det legges ned institusjoner som har plass. Det skulle vært et felles ansvar for oss alle i denne salen å gjøre noe med dette, og ikke sitte stille og se på at slikt kan skje. Vi ønsker også en sterkere satsing på bedriftene og ar­ beidsplassene. Vi burde gi et bidrag til å trygge arbeids­ plassene over hele landet. Det gjør vi bl.a. ved å halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger, utsette terminene for arbeidsgiveravgiften, fjerne beløpsgrensen på skatte­ fradrag for tilbakeføring av underskudd og øke rammene for SkatteFUNN­ordningen, som noen eksempler. Vi vil også gjøre noe med de store klimautfordringe­ ne. Hvorfor ikke være med på å innføre en miljøbilpre­ mie for dem som kjøper en miljøvennlig bil? Hvorfor ikke styrke energifondet ytterligere, slik at vi får mer fornybar energi? Og hvorfor ikke styrke kollektivtrafikken ytterli­ gere, ikke minst der hvor den kan være et godt alternativ til privatbilismen? Alt dette ligger i Kristelig Folkepartis alternative bud­ sjett. Det anbefaler jeg, og tar opp våre forslag. S v e i n R o a l d H a n s e n hadde her overtatt presi­ dentplassen. Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har tatt opp de forslagene han refererte til. Det blir replikkordskifte. Marianne Aasen (A) [10:12:56]: Representanten Sy­ versen startet med en kort oppsummering av fireårsperio­ den, og det er jo på sin plass. Dette dokumentet, som er revidert nasjonalbudsjett, er egnet til å gi en viss pekepinn om den politiske situasjonen og også stoda på borgerlig side. Høyre har tidligere garantert gjentatte ganger at de vil føre en ansvarlig økonomisk politikk. Nå legger Høyre opp til en oljepengebruk som er langt over det Finans­ departementet mener er ansvarlig, og også mange andre makroøkonomer. Det er store skatte­ og avgiftslettelser i det budsjettforslaget, og det finansieres med kutt i norsk­ opplæring, integreringspolitikk og en rekke tiltak som Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene er enige om. Opplever Kristelig Folkeparti at Høyre nærmer seg Fremskrittspartiet eller sentrumspartiene med en slik inn­ stilling i revidert nasjonalbudsjett? Hans Olav Syversen (KrF) [10:13:53]: Nå er jeg ikke sikker på at det svaret Finansdepartementet kommer med når det gjelder økt oljepengebruk, er det endelige svaret som det skal settes to streker under. Hvem hadde trodd da denne perioden startet, at man skulle få et forslag om en oljepengebruk på 5,7 pst. istedenfor rundt 4 pst. Det sier jo litt om at det er et mål som er ganske så flyttbart også for den sittende regjering. Men så er det også en grunn til at Høyre og Kriste­ lig Folkeparti ikke er samme parti. Vi er to partier. Vi har ulike meninger om ulike saker, men vi har også vist at vi kan samarbeide til landets beste. Det er jeg helt overbevist om at vi skal få til også når velgerne gir et slikt signal om ikke så lenge. Heikki Holmås (SV) [10:14:52]: Jeg vet at represen­ tanten Hans Olav Syversen er en anstendig mann som slåss for rettferdighet, i alle fall mot fattigdom. Jeg synes likevel det er verdt å nevne at i løpet av den perioden vi har sittet nå, har vi sørget for å få hevet minsteytelsene 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4039 2009 på minstepensjonene. Vi har stått i spissen for å lede dem opp til to ganger grunnbeløpet, som er en sterk styrking på 16 000 kr for minstepensjonistene. Vi har sørget for å innføre bostøtte til 50 000 nye mennesker -- fra 100 000 til 150 000. Dette kommer til å bidra til en vesentlig forbed­ ring av situasjonen. Under den forrige perioden var Kris­ telig Folkeparti bl.a. med på å kutte ned på bostøtten til barnefamilier. Men all politikk er lokal. Vi er begge Oslorepresen­ tanter, og det ble tatt opp her at bostedsløsheten stiger. Ja, i Oslo stemmer Kristelig Folkeparti mot å øke antall nye boliger med mer enn 82 i år, selv om vi legger til rette for 3 000. (presidenten klubber) Hans Olav Syversen (KrF) [10:16:08]: Grunnen til det er også at de statlige insentivene ikke er gode nok, ikke minst i en storby. Man kan ikke skjære alle over en kam og si at kommune A med 3 000 innbyggere er lik kommu­ ne B med over 500 000 innbyggere, som har et helt annet nivå på utgiftene når det gjelder å sørge for at boliger blir bygd eller leid, for den saks skyld. Når det gjelder pensjonene, var dette et opplegg hvor det var omfordeling innenfor Pensjons­Norge, i samarbeid med organisasjonene. Det er ikke noe Regjeringen har gitt av milde gaver. Man har blitt enig om en omfordeling som har gått ut over noen andre. Det bør man kanskje ta med i bildet når man først skryter. Jeg vil minne om at det var en sentrumsregjering som gav en tusenlapp til minste­ pensjonistene, til ganske store protester fra deler av den nåværende rød­grønne regjeringen. Som jeg sa, så synes jeg denne regjeringen har gjort noe bra, men jeg tillater meg også å kritisere dem der hvor de har kommet til kort, også på områder der de burde ha gjort noe. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:17:30]: Debatten i fi­ nanskomiteen og i Stortinget om den økonomiske politik­ ken denne våren minner meg mer og mer om forsøk på å kappfly med våryre kalver. En er dømt til å tape i første omgang. Nå kaster også Høyre seg inn med overbud, og viser overbud i forhold til Fremskrittspartiet når det gjelder skatter og avgifter. Det er interessant. Finanskrisa har krevd at det er tatt sterke virkemidler i bruk. Siste reduksjon i styringsrenta er et tegn på en øko­ nomi i store vanskeligheter, og vi har ikke mer å gå på i re­ duksjon av renta. Det er krevende utfordringer, det lønner seg ikke å spare, samtidig som vi i et råvareeksporterende land som Norge er avhengig av å ha en relativt svak kro­ nekurs. Dette er i en situasjon hvor vi ser økte priser på rå­ varer i de internasjonale markedene. Den viktigste debat­ ten framover er målrettede tiltak i finanspolitikken, ikke generelle skattelettelser. Regjeringa står på for utdanning, krymping av landet gjennom kommunikasjonssatsing og omstilling av næringslivet. De mest krevende utfordringene er lønnsomhet i våre eksportbedrifter. Det trengs en økt omstilling fra råvare­ salg til lange verdikjeder med foredling, ny teknologi og ny kunnskap. Det er viktig at Regjeringa utreder og fremmer forslag til ei ordning om investeringsstøtte til å kommer­ sialisere miljøvennlige løsninger. En slik investeringsstøtte vil gi den norske miljøteknologisatsinga et betydelig løft. Treforedling fra avis til kjemi kan være et godt eksempel. Senterpartiet vil peke på at ei slik ordning vil være i tråd med EUs miljødirektiv fra august 2008 som ble innlemmet i norsk lov 14. november i fjor. Det er en tillitskrise i finansmarkedet. Den er blitt til en global økonomisk krise. Ledende økonomiske teorier blir utfordret og må utfordres. Islands situasjon er kjent, Latvia kommer. Store tap i bankvesenet kommer, samt kraftige lønnsreduksjoner og utvandring av folk. Devaluering står vi antakelig framfor. Spørsmålet er om landet har produk­ sjonskapasitet når en har vært inne på det frie kapitalistiske prinsippet med markedsøkonomi uten styring. FN har satt ned en kommisjon med leder Stiglitz og sekretær Jan Kregel. Det er drøfting i FNs hovedforsam­ ling torsdag og fredag denne uka. Det er spennende visjo­ ner i Stiglitz­kommisjonen: Fire nye internasjonale institu­ sjoner, internasjonal sentralbank, ny internasjonal valuta, internasjonalt konkurransetilsyn, økonomisk råd i FN, på samme måte som Sikkerhetsrådet. Det er en viktig debatt om omlegging av kjørereglene for internasjonal økono­ mi, fra nyklassiske økonomiske teorier til erfaringsbasert realøkonomi. I Norge følges dette nå opp med Finansde­ partementets nedsettelse av finanskriseutvalget, med med­ lemmer med ulike syn og analyser, for å få til et offent­ lig ordskifte om årsaker og veier ut av krisa. Dette kan danne grunnlag for en debatt om framtidas regulering av vår finanssektor. Finansnæringa, som av enkelte ble framstilt som sjøl­ ve byggverket, må sjølsagt være stillaset rundt realøkono­ mien. Vi har internasjonale eksempler på forsikringslov­ givinga, hvor forsikringsselskap både kunne forsikre liv, eiendom og kredittrisiko. Dette førte til at USAs største forsikringsselskap, AIG, i realiteten gikk konkurs. For­ sikringslovgivinga i framtida blir eksempelvis et sentralt spørsmål. Revidert nasjonalbudsjett fra Regjeringa legger opp til en satsing på velferden i kommunesektoren med en ny milliard, lavrisikolån til Innovasjon Norge, landsdekkende innovasjonslåneordning med tilsvarende tapsavsetninger, innkjøpskonsortium, kjøp av kraft, økt antall studieplas­ ser, økt tiltaksnivå på arbeidsmarkedet og økte bevilgnin­ ger til Posten. De såkalte ulønnsomme post­ og banktjenes­ ter er et begrep som ikke har særlig god klang i deler av Regjeringa. Det er et system som blir enda vanskeligere å håndtere dersom EUs tredje postdirektiv blir realisert, noe som vil gi posten en dyrere og dårligere situasjon, som vil gi en distriktsfiendtlig utvikling. Helt til slutt: I revidert er det også en tiltakspakke på 200 mill. kr til landbruket som er svært gledelig. Etter fi­ nanskomiteens behandling har det kommet en avklaring i Regjeringa om kompensasjon av moms for lag og foren­ inger fra 1. januar 2010 for frivillig sektor. Det er svært gledelig. Frivillige lag og foreninger har nå en refusjons­ ordning i sikte som gjør at innbetalt moms på varer og tje­ 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4040 2009 nester som nødvendige driftsmidler, enten det er til korps eller idrettslag, blir refundert. Det er en svært gledelig sak for Regjeringa og Senterpartiet. Det viser at det også satses på frivillig sektor som et kompliment til en sterk offentlig investering i velferdstjenester. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Jørund Rytman (FrP) [10:22:32]: Jeg har forstått at representanten Per Olaf Lundteigen er den stortingsrepre­ sentanten i denne sal som elsker toll og sikkert gjerne skulle hatt enda mer toll på varer. Det er ingen lettelser, selv ikke lempninger til u­land: å innføre tollfrihet for alle u­land, slik at disse fattige landene kan handle med Norge og på den måten komme seg ut av fattigdom og sin fi­ nanskrise. Men ok, jeg kan forstå Lundteigens intensjon, å beskytte og skjerme sine bønder mot konkurranse. Men jeg lar den debatten ligge. Jeg lurer på hvorfor det er toll på frukt og grønt, som f.eks. oliven, mais, fersken, grapefrukt, aprikoser, artisjok­ ker, søte pepperfrukter og mandariner, altså sunn mat som ikke kan sies å dyrkes i stor skala av bønder i Norge? Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:23:41]: For å sikre en økonomisk utvikling i land må en ha mange virkemidler. Ett av virkemidlene er toll på import av varer. Slik er det over hele verden, slik har det vært gjennom historia. Ved at vi har toll kan vi også lage regler slik at toll på produkter fra enkelte land er lavere enn toll på varer fra andre land. Dermed har vi mulighet til å stimulere import fra land som vi ønsker å gi en ekstra skjerv. Det er det flotte med vårt tollsystem når det gjelder de produktene det her refereres til. Vi kan altså gi tollettelser for import fra de land som vi ønsker å løfte utviklinga i, gjennom at de kan få større del i det norske, sterke kjøpekraftige markedet. Det er et system som vi bør fortsette med. Jan Tore Sanner (H) [10:24:41]: Jeg ønsker å vende tilbake til replikken Per Olaf Lundteigen tok på meg for en halv times tid siden, nemlig å ta Lundteigens vidløfti­ ge foredrag om lange verdikjeder ned til hva det handler om, hva vi kan gjøre for å legge til rette for f.eks. videre­ foredling av norske landbruksprodukter, frukt og bær til saft og syltetøy. Vi fremmer et konkret forslag i vårt opplegg i dag. Det er forslag nr. 89, som innebærer en halvering av produkt­ avgiften nettopp ved videreforedling av frukt og bær til saft. Dette er et forslag som vil kunne bety 30 mill. kr for familiebedriften Lerum i Sogndal, som vil kunne bidra til at de kan styrke sine arbeidsplasser, bidra til mer verdiska­ ping i distriktet og også styrke frukt­ og bærprodusentene i omegnen. Mitt spørsmål er om Lundteigens foredrag, og også replikken til meg i sted, innebærer at Senterpartiet vil stemme for Høyres forslag nr. 89 om en halvering av produktavgiften. Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:25:52]: Jeg er veldig glad for at spesielt Høyres finanspolitiske talsmann nå er med på laget for foredling av råvarer. Det setter jeg opp­ riktig stor, stor pris på. Videre er Senterpartiet også svært glad for Høyres forslag om ekstra stimulans til foredling av norske bær­ og fruktressurser. Jeg kan også si at det standpunktet har bred støtte i regjeringspartienes finans­ fraksjon. Problemet er at vi ennå ikke har funnet det syste­ met som gjør at det er mulig å praktisere det. Hvis Høyre sammen med regjeringspartiene kan medvirke til det, tror jeg det kan bli en lykkelig slutt, ikke minst for Lerum, som er en flott framtidsbedrift. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Lars Sponheim (V) [10:26:51]: Jeg forstår at fabrik­ ken Lerum i Sogndal står sentralt i denne debatten. Jeg kunne også tilført litt historie til det. Mens jeg var næ­ ringsminister mistet de det «meget sunne» produktet Pep­ si­Cola, og en måtte gjøre en betydelig innsats for å skaf­ fe dem en nødvendig erstatning fra de amerikanske Pepsi­ Cola­eierne, og det hjalp dem da til å bli flinkere til å presse norske bringebær. Det er bra. Men tilbake til revidert nasjonalbudsjett. Det er jo slik, og det bærer debatten preg av -- at det ikke er selve dette reviderte budsjettet som inneholder så mye politikk at det er grunnlag for den store debatten. Det ligger nok mer i oppsummeringen av hele perioden og den økonomiske politikken og veien vi skal gå videre. Dagen i dag og de siste dagene bærer mye preg av opp­ summering når det gjelder forholdet mellom regjering og storting. Mange snakker om et storting som har betydelig mindre innflytelse enn det som kanskje har vært tilfelle gjennom tidligere perioder. Kanskje én ting er at opposi­ sjonen, som er i mindretall, ikke har så stor påvirkning på sakene, men det er verdt å merke seg at selv regjerings­ partiene i Stortinget har svært begrenset påvirkning, i alle fall på det som skjer i Stortinget. Det er altså ikke 50 øre som er flyttet på i det reviderte budsjettet som vi behand­ ler i dag. Selve symbolet på dette, som vi har fått mange påminnelser om, ikke minst denne våren, er finanskomi­ teens ærverdige medlem Rolf Terje Klungland, som i 2008 fikk inn 3 mill. kr til nattog på Sørlandsbanen. Det er ennå ikke gjennomført, og når representanten i dag tar sin siste togtur hjem fra Stortinget, må han sitte søvnløs og tenke på denne situasjonen. Venstre etterlyser en kurs som satser mer på framtiden og møter de store, viktige utfordringene, satsing på forsk­ ning, utdanning og stimulanser til mer klima­ og miljø­ vennlig atferd. Ikke minst savner Venstre tiltak som er mål­ rettet mot den del av norsk næringsliv som sliter, og som vi er helt avhengige av lykkes i framtiden. På alle disse områ­ dene leverer Regjeringen og regjeringspartiene i beste fall svært svakt og har gjort det i hele regjeringsperioden. Dette gjelder spesielt på områder som er viktige for Venstre, ny­ skaping og forskning, miljø og klimavennlig omlegging av samfunnet, og målrettede tiltak for å sette flest mulig i stand til å utvikle seg og ta vare på seg selv. Dersom Regje­ ringen og regjeringspartiene hadde brukt et like stort enga­ sjement og like mye politisk energi i å utvikle det nye næ­ ringslivet som vi er avhengige av i framtiden, som de har brukt i interne forhold når det gjelder det statlige eierska­ 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4041 2009 pet i Aker, Hydro og Statoil, hadde vi stått mye bedre rustet til å møte den internasjonale finanskrisen og framtiden. Det er bra at Regjeringen bevilger mer penger til flere studieplasser. Men så lenge UH­sektoren fortsatt er underfinansiert og sliter med Regjeringens vedvaren­ de hvileskjær, er konsekvensene for sektoren kutt i utgif­ ter og dermed færre studieplasser og dårligere undervis­ ning og mindre forskning. Venstre foreslår derfor å bevilge 700 mill. kr mer til høyere utdanning og forskning. Dette går til å styrke basisfinansieringen, men også til å øke næringsrettet forskning og klima­ og energiforskning. Venstre er skuffet over at Regjeringen heller ikke be­ nytter denne anledningen til å oppfylle klimaforliket og satse målrettet på det klimavennlige næringslivet vi skal leve av i framtiden. Venstre er spesielt skuffet over at til­ tak for å styrke investeringer i fornybar energi fortsatt er utsatt på ubestemt tid. Resultatet vil bli fortsatt kø av gode prosjekter som ikke blir realisert. Regjeringen har lovet en nasjonal strategi for marin energiproduksjon. Når denne ikke kommer i revidert nasjonalbudsjett, er det et signal om at hele strategien i beste fall ligger nedlåst i en skuff i departementet. Også den lovede offensive CO 2 ­rensingen på Kårstø er nå skjøvet langt ut i det blå. Rensing fra dag én er et av denne regjeringens største løftebrudd. Selv om Regjeringen har hatt et handlingsrom som er mer enn 100 milliarder kr mer til disposisjon i sitt siste år enn det Bondevik II­regjeringen hadde i 2005, klarer ikke Regjeringen det som ifølge finansminister Kristin Halvorsen kunne gjøres med et pennestrøk: å utrydde fat­ tigdom. I beste fall har Regjeringen klart å bevilge noen hundrelapper ekstra til de fattigste. Også innenfor helsesektoren sliter Regjeringen. Det er vel og bra at Regjeringen i dag, på Stortingets siste dag, presenterer en samhandlingsreform. Det er en reform som foreløpig stiller flere spørsmål enn vi får svar. Jeg vil spe­ sielt peke på situasjonen i eldreomsorgen, som det ifølge statsminister Jens Stoltenberg skulle skinne av før det ble gitt en ekstra krone i skattelette. Venstre konstaterer at det er stadig flere mennesker som opplever problemer i eld­ reomsorgen, og at køene for å få sykehjemsplass vokser, mens det er brukt over 500 mill. kr f.eks. på skattelette for fagforeningskontingent i den samme perioden. Venstre vil gå motsatt vei og foreslår i denne innstil­ lingen en storstilt satsing på sykehjemsplasser, med over 600 mill. kr i påplussinger innenfor de samme økonomiske rammene som Regjeringen har. I Venstres alternative forslag til revidert nasjonalbud­ sjett 2009 prioriterer vi å bruke om lag 1 milliard kr mer på skole, utdanning og forskning, om lag 650 mill. kr mer på helse, familie og fattigdomsbekjempelse, om lag 120 mill. kr mer til tiltak rettet mot norsk næringsliv, i til­ legg til flere målrettede skatte­ og avgiftsforslag. Vi fore­ slår videre et skatteskifte fra rød til grønn beskatning på rundt 700 mill. kr med en netto skattelette på 390 mill. kr, økte utgifter på rundt 1,9 milliarder kr og inndekning på om lag 2,3 milliarder kr -- alt innenfor samme økonomiske ramme som Regjeringen og regjeringspartiene foreslår. Regjeringens pengebruk er allerede rekordhøy og vir­ ker sterkt ekspansivt på økonomien. 130 milliarder olje­ kroner brukes i 2009, en økning på hele 58 milliarder kr på ett år. Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett innebærer alene en økning på 9,5 milliarder kr. Dette er bekymringsfullt på sikt. Det er vel min og Venstres vurde­ ring at det i denne situasjonen ikke er behov for ytterlige­ re ekspansivitet på statsbudsjettets utgiftsside, men kan­ skje heller det motsatte, spesielt med tanke på at vi fikk en ytterligere rentereduksjon for få dager siden, som også bidrar til økt etterspørsel i norsk økonomi. Derfor er det med en viss undring jeg ser at ingen av de andre opposisjonspartiene har lagt seg på en liknende ansvarlig og langsiktig linje. Politikk handler til syvende og sist om prioriteringer innenfor en ansvarlig ramme. Det er ikke spesielt ærefullt utelukkende å tappe mer av de framtidige pensjonsforpliktelsene for å finansiere små og store -- og for all del -- velmente påplussinger. Til slutt. Det er også fristende ved avslutningen av et storting og en stortingssesjon å reflektere over hvilke ut­ fordringer det kommende storting kommer til å stå over­ for. De kommer ikke til å være ubetydelige. Innenfor fi­ nanspolitikken blir det en viktig oppgave etter hvert som forhåpentligvis finanskrisen gir seg og tilstandene nor­ maliseres, å ta finanspolitikken inn på treffpunkt med handlingsreglen igjen. Nå har vi knapt nok øyekontakt. Det skal bli en krevende oppgave de neste årene å komme tilbake på den rette banen. Det politiske hand­ lingsrommet som har vært i denne fireårsperioden, tror jeg vi skal få problemer med å se igjen i de neste periode­ ne framover -- i alle fall for dem av oss som vil ha hand­ lingsregelen velfungerende og på plass. Like fullt: Under så krevende, mer krevende økonomiske rammer enn det jeg tror denne regjeringen har hatt i sine fire år, må de kommende storting ta tak i store utfordringer i vår tid. Det er å bringe oss raskere mot lavutslippssamfunnet enn det vi har lyktes med de siste årene. Det er å ta utfordringene med kraftig vekst av eldre i dette samfunnet, som kommer etter 2020. Det er de neste årene vi må legge til rette for å håndtere denne voldsomme dynamikken som kommer inn i norsk økonomi, og som jeg tror altfor få i politikken tar inn over seg hva kommer til å bety. Jeg tror det viktigste vi kunne gjøre for å møte dette i denne situasjonen i dag, hadde vært å møte disse store ut­ fordringene med en formidabel og konsentrert satsing på forskning og kunnskap, og ny kunnskap. Enten det er å for­ bedre offentlig sektor, løse de store velferdsutfordringene, bringe oss til lavutslippssamfunnet, eller det er å bringe fram de nye grønne bærekraftige bedriftene, er det bare ett svar når det gjelder virkemidler, og det er innsats på forskning, framskaffe kunnskap, distribuere ny kunnskap gjennom utdanning. Den mest kraftfulle måten å møte fi­ nanskrisen på i denne situasjonen hadde vært å legge det meste annet til side, bruke handlingsrommet og gjøre en kraftig satsing innenfor denne sektoren -- ikke minst i en tid hvor mange unge ikke får arbeid, ikke kommer ut i sin første jobb, ikke får den læreplassen de har ønsket seg, og søker til våre ulike høgskoler og universiteter. Det hadde vært en langsiktig og god strategi for å møte de store ut­ fordringer og bringe en arv videre til nye storting, som har ganske krevende oppgaver foran seg. 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4042 2009 Da vil jeg til slutt få ta opp de forslag Venstre har i innstillingen. Presidenten: Representanten Lars Sponheim har tatt opp de forslag han refererte til. Det blir replikkordskifte. Torgeir Micaelsen (A) [10:36:57]: Jeg synes avslut­ ningen på representanten Sponheims innlegg var en god avrunding av denne debatten. Jeg må innrømme at jeg hadde forventet at Sponheim skulle løfte seg til de litt stør­ re høydene med løftebruddsretorikken og alt annet som pleier å komme fra den kanten, men han overfører langt på vei karakteristikkene til sin gamle samarbeidspartner Høyre, hvor han både i media tidligere denne uken har omtalt Høyres nye oljepengebruk og skifte i innvandrings­ og integreringspolitikken som populistisk. Og han forsterker på mange måter kritikken av sin gamle samarbeidspartner Høyre her i dag, hvor han om­ taler oljepengebruken og økningen av den som ikke spe­ sielt ærerik. Det synes jeg er en meget god og treffende beskrivelse, men det må jo være lov å utfordre represen­ tanten Sponheim på hva dette forteller om situasjonen på borgerlig side tre måneder før valget. Man er enig om noe, man er enig om retorikk, løftebrudd og andre viderverdig­ heter overfor den rød­grønne regjeringen, men utover det har jeg vanskelig for å få øye på hvordan de fire partiene skal kunne samle seg etter valget. Lars Sponheim (V) [10:38:05]: Venstre og jeg har lagt vekt på hva vi mener er rett å gjøre i denne situasjonen, og det har jeg argumentert for. Jeg er opplært i en tradisjon som gjør at jeg har den største respekt for den streken Fi­ nansdepartementet setter nederst på regnestykket. Jeg har alltid vært av den oppfatning at finanspolitikk bør være omprioriteringer innenfor den streken. Nå er vi kommet i en situasjon i dette huset hvor vi i økende grad løper ulike distanser, men skal måles på den samme tiden. Det har gjort politikken uoversiktlig og uheldig. Det baserer seg på at det er et flertall som tar ansvar for den forsvarli­ ge streken, og så prøver man å drive politikk utenom det. Det kommer ikke jeg og Venstre til å være med på, og det har vi vist i denne innstillingen. Jeg håper og tror at dagens rød­grønne flertall forsvinner ved dette valget. Da får landet en mindretallsregjering. Det vil være en min­ dretallsregjering som må basere seg på løpende flertall i denne salen, og skulle det bli tilfellet, tror jeg uansett at det vil bli viktige flertall for mye viktig politikk, bl.a. in­ nenfor næringspolitikken og utdanningspolitikken vil det bli et annet flertall og en bedre politikk. Heikki Holmås (SV) [10:39:27]: Hvis miljø virkelig var det viktigste for Lars Sponheim, burde jo han søke et tettere samarbeid med SV istedenfor bare å slå hånden av oss og si at det er uaktuelt å samarbeide med SV i miljø­ politikken. Vi har fått til vesentlig mer satsing på jernba­ ne enn det Venstre noensinne fikk til i regjering. Vi har fått til mer av de viktige tingene innenfor kollektivsatsing enn det Venstre fikk til, og vi har fått flere og bedre om­ stillinger når det gjelder bilparken enn det Venstre alene fikk til i regjering. Dette var bare noen eksempler på ting vi har fått til. Så vi burde samarbeide mer, ikke bare få beskjed om at det er en dårlig idé. Poenget er at det er ikke miljø som er det viktigste for Venstre. Hvis man ser på den omfordelin­ gen som ligger her, er Venstre mer opptatt av å sørge for å bruke pengene på å fordele fra barnefamilier gjennom å øke barnehageprisen, og bruke de pengene på de aller ri­ keste gjennom å fjerne noen av de endringene vi gjorde i formuesskatten. Det er det viktigste. Lars Sponheim (V) [10:40:36]: For det første har Venstre nettopp gjort en påplussing innenfor kunnskaps­ og forskningssektoren, først og fremst på forskningssek­ toren, på 700 mill. kr. I tillegg er det en omprioritering in­ nenfor hele den kjeden. Vi har hele tiden sagt og ment at vi burde ha på plass full barnehagedekning før en presser prisen så raskt ned som det Regjeringen har gjort -- og det er selvsagt det korrekte. Så har jeg lyst til å si litt om miljøpolitikk og hva SV får til. Jeg har vært ærlig i denne sal og sagt at mye som er gjort, er bra, ikke minst når det gjelder Miljøverndeparte­ mentets budsjett som har hatt en betydelig vekst i denne perioden. Men jeg vil bare minne om at vi har hatt en vår nå som det ikke direkte skinner grønnfarge av. Jeg tenker på Kårstø­rensing som er utsatt, jeg tenker på Goliat­ved­ taket i natt, og at den regjeringen Heikki Holmås' parti er en del av, ikke var villig til å innlemme i biomangfoldlo­ ven havområder der virkelig det viktige biologiske mang­ fold som vi må ta vare på, er til stede. Så det skinner ikke veldig mye av SVs miljøpolitikk i regjering. Rolf Terje Klungland (A) [10:41:44]: Jeg vil rose re­ presentanten Sponheim for at han tar opp sin bekymring over sovevognen her i dag. Jeg går ut fra at det betyr at han vil følge dette opp i neste stortingsperiode. Det andre jeg vil rose ham for, er faktisk at han står rakt når det gjel­ der den økonomiske politikken. Men nå står han jo nokså alene på borgerlig side. Jeg skjønner ikke helt: Dersom han mener at rammene for den økonomiske politikken som blir ført nå, er rett, og at det er viktig å ta vare på en lav kro­ nekurs i forhold til eksportindustrien, hvordan ser han da for seg den regjeringen som han snakker om? Det kunne vært litt spennende å høre hvilke alternativ representanten Sponheim ser for seg i neste periode. Lars Sponheim (V) [10:42:43]: Jeg takker for det som måtte være gode ord i replikken. La meg ta en oppsummering for egen og Venstres del. I denne perioden har det vært et poeng, ikke minst i den økonomiske politikken, å stå for en selvstendig sentrums­ linje. Vi ønsker å få fram at Venstre er et selvstendig parti i sentrum av norsk politikk, og det synes jeg også at denne innstillingen viser. Venstres nøkterne tilnærming i tradisjo­ nen etter Søren Jaabæk kommer også tydelig fram i denne innstillingen, og den kommer vi til å stå hardt på i tiden framover. Jeg håper og tror at når valget er over, vil dagens flertall være falt. Hvilken mindretallsregjering vi får ut av 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4043 2009 det, er nettopp det som velgerne skal sette sammen når de skal stemme til høsten. Velgerne skal sette sammen Stor­ tinget, men landet kommer til å få en mindretallsregjering som uansett må ha flertall i denne salen. Jeg håper og tror at Venstre skal komme i en situasjon hvor vi i alle fall vil kunne få betydelig innflytelse overfor en mindretalls­ regjering. Helst vil vi delta i en slik mindretallsregjering sammen med Høyre og sentrumspartiet, og det vil gi en mer offensiv politikk enn det vi har hatt i disse fire årene. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Statsråd Kristin Halvorsen [10:44:15]: Først en liten kommentar om Stortingets makt. Jeg ser at representanten Lars Sponheim måler Stortingets makt i forhold til hvor store endringer som gjøres på Regjeringens forslag etter at de er levert inn. Da må jeg si at de regjeringene som representanten Sponheim har vært medlem av, har job­ bet helt annerledes enn vår regjering gjør. Vi går nemlig veldig mange runder med våre stortingsgrupper, som er vårt parlamentariske grunnlag og vårt flertall, før vi leg­ ger fram saker i Stortinget. Det er en betydelig innsats fra veldig mange stortingsrepresentanter når det gjelder å komme med forslag, og vi står til slutt sammen om det vi legger fram. Så kan det være behov for noen justerin­ ger etter at en sak har kommet fram, men stortingsgrup­ penes makt i den rød­grønne regjeringen er betydelig med hensyn til det vi fremmer av politikk. Sånn må det være, for det er Stortinget som bestemmer. Men representanten Sponheim har tydeligvis en annen erfaring, der regjerin­ gen har sittet i sitt eget vakuum for så å legge fram saker for Stortinget. Det tror jeg ikke er en anbefalelsesverdig metode. Det er ingen tvil om at dette har vært et veldig krevende år. Vi er inne i en veldig krevende tid. Vi har en meget al­ vorlig krise i verdensøkonomien, den mest alvorlige siden annen verdenskrig. Etter at revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram, kan det være noen tegn som kan tilsi at det kan se litt lysere ut på noen områder, men situasjonen nå til­ sier ikke at vi kan slakke av på den årvåkenheten vi må ha i forhold til de utfordringene vi står foran. Finansmar­ kedene fungerer litt bedre. Det er litt lavere risikopåslag i penge­ og kreditmarkedene. I flere land ser vi at de for­ ventningene man har, både når det gjelder husholdninger og næringsliv, er mer optimistiske enn de var for kort tid siden. Det er litt mindre nedgang i industriproduksjonen enn tidligere i flere land. Vi ser at råvarepriser og aksje­ kurser stiger noe. Dette kan være noen tegn på at det kan gå litt bedre enn det vi trodde da vi la fram revidert na­ sjonalbudsjett. Men vi er ikke i en situasjon der vi kan si at denne krisen er over. Tvert imot, det kommer til å være krevende også i framtida å følge med på denne situasjonen. Usikkerheten er f.eks. knyttet til tapssituasjonen i veldig mange europeiske banker. Den er knyttet til de store un­ derskuddene som mange land nå har. De skal håndtere en betydelig statsgjeld. Hvordan kommer man seg ut av den type krise? Norge er mindre rammet av virkningene av finanskri­ sen enn veldig mange andre land. Vi skal ikke lenger enn til Sverige for å se at de har en næringsstruktur som gjør at de snakker om en økning i arbeidsløsheten på helt andre nivåer enn det Norge opplever. Det samme er situasjo­ nen for Tyskland og England, tette samarbeidspartnere og handelspartnere for Norge. Regjeringen har lagt fram mange forslag. Vi har fått bred tilslutning til dem i Stortinget. Den største og første utfordringen vi hadde, var å få finansmarkedene til å fun­ gere bedre. Den bytteordningen som Stortinget enstem­ mig sluttet seg til, har bidratt til at vi har kunnet låne ut 144 milliarder kr. Det kommer mer videre. Vi ser at på­ slagene i pengemarkedene har gått ned, og at de fungerer bedre. Så har vi etablert to store fond, som Stortinget også har sluttet seg enstemmig til: Statens obligasjonsfond og Sta­ tens finansfond. De er nå i ferd med å virke etter hensikten. Vi har hatt en betydelig rentenedgang som har stimulert økonomien i husholdningene med over 30 milliarder kr. Det virker raskt i Norge. Fordi få har fastrentelån, slår ren­ teendringene raskt inn. Vi ser nå at nedgangen i det priva­ te forbruket er i ferd med å flate ut, og at boligmarkedet tar seg litt opp. Vi har lagt fram en veldig ekspansiv finanspolitikk. Det har aldri vært svart så tidlig og så omfattende noen gang når det gjelder å bekjempe arbeidsløshet. Interna­ sjonalt sett er det bare Storbritannia som ligger over oss i stimulans av økonomien, men de har også helt andre problemer. Det som nå er utfordringen, er å sørge for å ha en ty­ delig og klar politisk kurs for hvordan man skal komme seg ut av de utfordringene vi står foran. Her er det klare forskjeller mellom opposisjon og posisjon. For oss lig­ ger rettferdig fordeling i bunnen. Det betyr at vi satser på velferd, men vi satser også på at de som har størst evne til å bidra til fellesskapet, skal gjøre det. Høyresiden vil dele ut 12 milliarder kr i skattelette, halvparten av det til de 2,5 pst. rikeste i Norge. Vi vil fortsatt sørge for -- og det er det vi har gjort gjennom denne perioden -- å holde skattelettepolitikken på 2004­nivå. Det har gjort at vi har 12 milliarder kr mer hvert år til velferd. Så må vi ut av finanskrisen med en bedre løsning for klimakrisen. Derfor er den tiltakspakken vi kommer med, av de grønneste vi har sett. Den kursen må vi fortsette med videre, for her ligger det også mange nye muligheter for norsk næringsliv med tanke på framtidens produksjon. T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her gjeninntatt presi­ dentplassen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Gjermund Hagesæter (FrP) [10:50:08]: Revidert na­ sjonalbudsjett for 2009 er jo Regjeringas siste mogleg­ heit til å få gjennomslag for politikken sin. Rett skal vere rett. Regjeringa har fått gjennomslag for ein del. Fi­ nansministeren har bl.a. fått gjennomslag for å auke ak­ sjedelen i oljefondet frå 40 pst. til 60 pst. Allereie i sitt første budsjett sikra finansministeren betydeleg skattelet­ te til dei med dei høgaste inntektene. Men for folk flest 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4044 2009 er det framleis utfordringar. Helsekøane aukar. Krimina­ liteten aukar. Etterslepet i vegbygging og vegvedlikehald aukar. Det er mange utfordringar i kommunane, bl.a. i eld­ reomsorga. Mitt spørsmål til finansministeren er: Er fi­ nansministeren fornøgd med situasjonen i dag, eller er det noko som finansministeren innrømmer at ein ikkje har fått gjennomslag for, og som ein gjerne hadde sett annleis? Statsråd Kristin Halvorsen [10:51:12]: SV­ere er skrudd sammen slik at vi er utålmodige mennesker. Det betyr at selv om vi har gjort et godt dagsverk dagen før, står vi tidlig opp og går løs på nye oppgaver. I samarbeid med to andre regjeringspartier har vi fått til utrolig mye i løpet av disse fire årene. Det er fordi vi har gjort vesentlige og viktige politiske veivalg. Vi stoppet skattelettepolitikken. Vi stoppet privatiseringsiveren. Vi stoppet nedbygging av arbeidstakernes rettigheter. Vi har styrket offentlig sektor. Vi har brukt de store pengene på de store oppgavene. Vi har økt minstepensjonen med 16 000 kr i året. Vi har lagt om miljøpolitikken slik at miljø­ og utviklingsminister Erik Solheim er kåret av FN til Champion of the Earth. Det er ikke dårlig! Men vi vil gjerne videre. Derfor slåss jeg så hardt for at høyredominert politikk ikke skal få noen mu­ lighet til å vinne de neste fire årene. Vi står foran store utfordringer for fellesskapet som bare kan løses av rød­ grønn fellesskapspolitikk. Jan Tore Sanner (H) [10:52:40]: Finansministeren -- eller jeg får kanskje heller si SV­lederen i denne sammen­ heng -- har rett på ett punkt, nemlig at det er en tydelig kurs. Man mente åpenbart at Høyre og Kristin Clemet fikk gjort så mye innenfor høyere utdanning og forskning i for­ rige stortingsperiode at det var på tide med et hvileskjær. Man har lagt om politikken med en passiv næringspolitikk og en svært aktiv høyskattepolitikk. Det er en kurs hvor man er mer opptatt av å dele enn å skape. Det er ikke uten grunn at finansministeren, når hun skal ramse opp alt Regjeringen har gjort, ikke sier et ord om hva man har gjort for de små og mellomstore bedriftene, hva man har gjort for alle dem som nå slåss for å redde ar­ beidsplasser. Nei, vi får høre mantraet om at vi må vente og se. Vente og se! Statistisk sentralbyrå og Norges Bank antyder en ledig­ het til neste år på mellom 120 000 og 130 000. Er Regje­ ringens passivitet rett og slett knyttet til at det tiltaket som nå, etter at rentevåpenet er brukt opp, vil kunne virke, er skattelette, og at det ikke passer, fordi man har lovet å øke skattene i Soria Moria­erklæringen? Statsråd Kristin Halvorsen [10:53:35]: Dette er en kritikk som overhodet ikke treffer. Vi har vært på hogget hele veien under denne finanskrisen. Vi har hatt som slag­ ord at vi skulle komme med rett tiltak til riktig tid. Det som først og fremst har preget de tiltakene vi har kommet med, er at vi har villet sørge for at næringslivet fikk finan­ siering, sånn at man ikke måtte stoppe opp og lage stør­ re problemer i realøkonomien enn det kunne ha vært. Og det har virket. Vår nære kontakt med næringslivets små og mellomstore bedrifter viser at det virker. Så er det veldig mange av de offentlige tiltakene vi har satt i gang, som Statistisk sentralbyrå sier skaper flest ar­ beidsplasser raskt, nemlig alt vi nå gjennomfører i kommu­ nesektoren, på samferdselssektoren, på energiøkonomise­ ringssektoren, via oppdrag til private bedrifter. Jeg er helt uenig i Høyres fordelingspolitikk. I kriseti­ der -- ellers også, men særlig i krisetider -- er det helt av­ gjørende at vi fordeler rettferdig. Når Høyre vil dele ut 12 milliarder kr i formuesskattelette, halvparten av dem til de 2 1 2 pst. rikeste i Norge, er det en meget dårlig inves­ tering med tanke på at en skal komme seg ut av krisen i fellesskap. Det er en grunnleggende verdi ved det norske samfunnet. Hans Olav Syversen (KrF) [10:54:56]: Det er etter min mening bemerkelsesverdig at SVs leder og finansmi­ nisteren ikke nevner kampen mot fattigdom med ett ord i sitt hovedinnlegg ved revidert budsjett -- ikke minst fordi vi her snakker om en partileder som før denne perioden uttalte at fattigdommen kunne fjernes med et pennestrøk; det det stod på, var politisk vilje. Fattigdom og rusmisbruk er to sider av samme sak i svært mange tilfeller. Sannheten er at det nå står flere i behandlingskø enn noen gang -- over 4 000. Samtidig ned­ legges den ene ideelle institusjonen etter den andre fordi staten med sitt privatiseringskjør har sørget for at de ikke lenger kan drive videre. Hvordan harmonerer dette med Regjeringens politikk og Kristin Halvorsens uttalelser før siste valg? Statsråd Kristin Halvorsen [10:55:56]: Jeg snakket om rettferdig fordeling i mitt innlegg, og jeg gjør det gjer­ ne mer. Jeg har aldri sagt at fattigdom kan utryddes med et pennestrøk, men jeg har sagt at man ikke kan bekjempe fattigdom med høyrepolitikk, og den utfordringen har jeg gitt Kristelig Folkeparti, bl.a. tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik. Det som er vår oppskrift i kampen mot fattigdommen, det er å fordele rettferdig i sum i samfun­ net, men også å sørge for at de gruppene som sliter mest, skal være med i fellesskapet. Det er direkte økonomiske tiltak, f.eks. øking av minstepensjonen, men det er også innsats mot rus, og det er å sørge for at vi har gode og billige barnehager, gratis skolegang, osv. Jeg deler representanten Syversens bekymring for rus­ området. Jeg var innom Frelsesarmeen på onsdag og snak­ ket med dem om hvordan de jobber med nettopp disse problemstillingene. Det dreier seg om behandlingsplasser, men det dreier seg ikke minst om dem som kommer ut fra behandling -- at de skal ha en bolig, at de skal ha mu­ lighet til å få en jobb, at de skal ha mulighet til å etable­ re seg i samfunnet igjen uten å måtte trekkes til de mil­ jøene som de var en del av, og som er deres sosiale og trygge miljø fra før. Så her må vi ha innsats på et bredt spekter. Lars Sponheim (V) [10:57:14]: Nå må jeg innrøm­ me jeg ble opprørt! Finansministeren snakker ikke sant! Jeg satt rett overfor henne under den partilederdebatten hvor hun sa at fattigdom kan utryddes med et pennestrøk, 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4045 2009 med harmdirrende stemme og løftet finger mot daværende statsminister Bondevik. Det var ikke et vanlig politisk løfte om å sette seg høye mål, jobbe, osv., det var å legge en moralsk list for seg selv. Dette reviderte nasjonalbudsjett var finans­ ministerens siste anledning til å sette det pennestrøket. Hun har ikke gjort det. Hvorfor skammer du deg ikke, finansminister? Statsråd Kristin Halvorsen [10:57:54]: Jeg synes at representanten Sponheim skyter langt over mål. Jeg kan ikke gjenkjenne sitatet om pennestrøk, men jeg står fullt og fast ved at jeg har angrepet høyresiden og statsminis­ ter Bondevik mange ganger, fordi de har økt forskjellene og delt ut skattelette til dem som har mest fra før, tatt fra fellesskapet. Og det gjør jeg gjerne igjen. Vi har gjort store grep for å bekjempe fattigdom. Vår innsats når det gjelder trygdene er betydelig større enn noe som har skjedd de siste årene. Vår innsats når det gjelder bostøtte er betydelig større. I det hele tatt har vi på veldig mange områder sørget for at forskjellene i Norge minker. Det er en jobb vi må ha som overskrift bestandig. Vi kom­ mer aldri til å komme helt i mål og si at nå er det helt per­ fekt, men å kombinere det med høyrepolitikk -- jeg regist­ rerer at representanten Sponheim også på vegne av Venstre fremmer den type fordelingspolitikk -- gir et samfunn som er dårligere i sum. Christian Tybring­Gjedde (FrP) [10:59:10]: Det var interessant å observere sosialisten Halvorsen uttrykke glede over at børskursene stiger. Da kan man jo håpe at man bruker gevinsten fra kapitalistenes fremste verktøy til å bekjempe fattigdommen i neste stortingsperiode. Men jeg skal spørre om noe annet. Skolene Wang Topp­ idrett og Norges Toppidrettsgymnas har av Utdannings­ direktoratet fått godkjent 1 380 toppidrettselevplasser, og hver toppidrettselev får en særskilt finansiering gjennom et toppidrettstilskudd på 17 700 kr. I statsbudsjettet for 2009 er det kun gitt bevilgning til 810 elever, til tross for at kostnadene med den 811. og 812. er like store som med den 810. Dette har altså ikke Regjeringen rettet opp i revi­ dert nasjonalbudsjett. Totalt sparer staten 5 mill. kr, dvs. at Wang Toppidrett må låne 5 mill. kr eller kutte på tilbudet. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvilket råd har hun til Wang? Bør de ta opp et privat lån på 5 mill. kr, eller bør de kutte på tilbudet til toppidrettselevene ved skolen? Statsråd Kristin Halvorsen [11:00:22]: Jeg tror jeg må få lov til å undersøke den saken litt nærmere, for jeg er ikke helt oppdatert akkurat på hva som er situasjonen på Wang Toppidrett, hvor mange studieplasser de har eller ikke, eller hva som er deres budsjettsituasjon. Så jeg vil gjerne benytte meg av muligheten til å ta det opp med Kunnskapsdepartementet, slik at representanten Tybring­ Gjedde får et korrekt svar. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Statsminister Jens Stoltenberg [11:01:15]: Det revi­ derte nasjonalbudsjettet vi behandler nå, er blitt lagt fram under det sterkeste økonomiske tilbakeslaget verden har opplevd siden 1930­tallet. Ingen økonomiske kriser er like, historien gjentar seg aldri, men det er likevel, slik Regje­ ringen, jeg og finansministeren har påpekt ved flere anled­ ninger, noen skremmende regelmessigheter i økonomiske kriser når vi ser tilbake på historien. Det er at de gjerne starter med en eller annen form for finansiell boble, vel­ dig høye boligpriser, veldig høye aksjekurser, så sprek­ ker de boblene, og så blir det bankkrise og finanskrise. Så går det over til å bli en krise i realøkonomien, i produk­ sjon og eksport, og så kommer den tredje fasen, som er at arbeidsløsheten begynner å vokse. Nettopp forståelsen av at kriser beveger seg i faser, fi­ nanskrise som blir økonomisk krise, som blir arbeidsmar­ kedskrise, er et viktig bakgrunnsteppe for også å begynne å drøfte, vurdere og uttale seg om spørsmålet om krisen er i ferd med å gå over eller ikke. For hvis man ser på den første fasen, nemlig den akutte finanskrisen, er det klare tegn til at vi er på bedringens vei, at vi er på vei ut av den første fasen. Bankene er i bedre stand nå enn de var for noen måneder siden i Norge og i andre land, aksjekurse­ ne er på vei opp i Norge og i andre land, selv om bildet er litt nyansert og litt variert. Men når det gjelder de to andre fasene, er det økonomiske tilbakeslaget, fallet i industri­ produksjonen, fallet i eksport i mange land, fortsatt veldig alvorlig, men det mest alvorlige er at arbeidsløsheten fort­ setter å vokse, og vokser kraftig i landene rundt oss. Og for Regjeringen er det slik at krisen er ikke over selv om aksjekursene igjen stiger. Krisen er først over når vi igjen ser at arbeidsløsheten går ned og at sysselsettingen vok­ ser. Der er det langt igjen i internasjonal økonomi, og det er langt igjen i norsk økonomi, for vi må være forberedt på fortsatt vekst i ledigheten i Norge og i våre naboland. Så er det det andre spørsmålet: Hva slags lærdom kan vi trekke av krisen? For det er også en debatt om hva vi har lært. For det første skal man gjøre store studier, vi har nedsatt et eget utvalg, og vi skal helt sikkert ha mye dis­ kusjon i årene som kommer, om hva vi lærte av denne kri­ sen. Men jeg mener at i hvert fall ett hovedbudskap står veldig solid og har vært tydelig hele tiden, og det er at denne krisen, det økonomiske tilbakeslaget verden opple­ ver, bekrefter at markedsøkonomien ikke kan overlates til seg selv. Det er et nederlag for troen på de uregulerte mar­ kedskreftene og den uregulerte markedsøkonomien. Troen på at markedet håndterer seg best selv, best overlates til seg selv, har stått veldig sterkt gjennom flere tiår, og den har kommet til uttrykk på mange forskjellige måter, dels gjennom en aktiv politikk for å fjerne reguleringer, ikke minst innenfor finansmarkedet, dels gjennom at man har lagt altfor lite vekt på tilsyn, kontroll med markedene, noe som bl.a. har kommet til uttrykk her hjemme ved forslag om å kutte i Kredittilsynet. Kanskje er det også viktig å ha med seg at mange land bare har regulert deler av øko­ nomien, deler av finansmarkedene, men latt andre deler vokse uregulert, og mye av krisen har vært knyttet til de uregulerte delene av finansmarkedene. Men i tillegg, og kanskje langt viktigere, har troen på det uregulerte mar­ kedet kommet til uttrykk på to andre måter. Det ene har 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4046 2009 vært et massivt angrep på offentlig sektor. Ønsket om å pri­ vatisere, ønsket om å bygge ned offentlig sektor har stått sterkt gjennom hele 1980­ og 1990­tallet og langt inn i vårt eget århundre. For eksempel da vi startet diskusjonen om pensjon i Norge, med Pensjonskommisjonens innstil­ ling, var det mange som argumenterte for at fellesskapet bare skulle ta ansvaret for en grunnpensjon, minstepen­ sjon, til alle, og tilleggspensjoner skulle være noe du selv tok ansvar for, gjennom å plassere penger på ulike måter i aksjemarkedet. Det hadde vært en dramatisk forverring og hadde gjort oss langt mer sårbare overfor finanskriser enn når fellesskap og offentlig sektor tar ansvar for noe så stort og grunnleggende som f.eks. pensjoner. Et annet uttrykk for troen på at markedet best regulerer seg selv, er at man har argumentert fra høyresiden, nasjo­ nalt og internasjonalt, mot ideen om at staten skal regule­ re og stabilisere økonomien gjennom konjunkturpolitikk. Man sa at Keynes var død, man sa at motkonjunkturpo­ litikken tilhørte fortiden, og det var Milton Friedman og hans disipler som argumenterte for at klassisk konjunk­ turpolitikk var gammeldags. Det har hatt mye tilslutning også i vårt eget land. Er det noe denne krisen har bevist, både i Norge og i andre land, er det at staten, fellesska­ pet, har et stort ansvar og må gjøre jobben når det gjelder å stabilisere økonomien og bruke budsjettene til å utjev­ ne svingninger i økonomien. Markedet kan ikke overlates til seg selv. Svaret på dette at markedet ikke kan overlates til seg selv, er at vi trenger reguleringer, vi trenger bedre reguleringer, og vi trenger mer reguleringer -- nasjonalt og internasjonalt. Vi trenger en sterk offentlig sektor som ikke overlater pensjon, helse og utdanning til markedet, og vi trenger konjunkturpolitikk, at staten tar på seg sin oppgave når det gjelder å utjevne svingninger i økonomi­ en. Men det betyr selvfølgelig ikke at alle reguleringer er gode reguleringer. Det betyr ikke at enhver utbygging av offentlig sektor er riktig. Og det betyr selvfølgelig ikke at dårlig konjunkturpolitikk er bra. Det er god og treffsikker konjunkturpolitikk vi trenger. Når jeg sier det, er det fordi svaret på de uregulerte markedskreftene jo ikke er gammeldags planøkonomi, og ikke marked. Svaret er en regulert markedsøkonomi. Sva­ ret er et samspill mellom offentlig og privat sektor. Svaret er at vi trenger både private bedrifter og en sterk offent­ lig sektor. Vi trenger en blandingsøkonomi. Vi trenger å utvikle det som er kjennetegnet ved den norske modellen. Det er svaret. Krisens lærdom er at det uregulerte markedet ikke kla­ rer seg selv; staten må spille en viktig rolle. Det er et samspill mellom marked og kapital, mellom marked og myndigheter vi trenger. Det mest alvorlige uttrykket for det økonomiske tilba­ keslaget er økningen i arbeidsløsheten. I euroområdet og i USA er ledigheten allerede over 9 pst., og det er en kraf­ tig økning i så godt som alle våre naboland. Norge ram­ mes også av det internasjonale økonomiske tilbakeslaget. Halvparten av det vi lager her i landet, selger vi til andre land. Når det går dårlig i utlandet, rammer det også Norge. Industriproduksjonen i Norge har falt med 10 pst. og er et uttrykk for at ikke minst eksportindustrien nå rammes av det internasjonale økonomiske tilbakeslaget. Arbeidsløs­ heten vokser. Den registrerte ledigheten var ved utgangen av mai 68 300. Det er 2,6 pst. Det er en økning i forhold til i fjor, men det er altså ganske mye lavere enn i så godt som alle våre naboland. Vi må være forberedt på at ledig­ heten kommer til å fortsette å vokse. Men Norges Bank la fram tall for to dager siden der de nedjusterte veksten i le­ digheten, og bl.a. viste til de tiltakene som nå iverksettes både fra bankens side og fra myndighetenes side, som re­ duserer virkningen av internasjonalt tilbakeslag på norsk økonomi. Et av de viktigste tiltakene er rentepolitikken. Og da vil jeg understreke at det at rentene nå settes ned, er et re­ sultat av politiske beslutninger, det er fordi Stortinget, po­ litikerne, har gitt Norges Bank den jobben det er å bidra til å trygge sysselsettingen gjennom å sette den renten som er nødvendig for å holde en stabil og god utvikling i norsk økonomi. Når rentene nå er satt ned med godt over 4 pst., er det nettopp et resultat av en villet økonomisk po­ litikk, der rentene kan brukes til å trygge sysselsettingen og stabilisere økonomien. Så er det tiltakspakkene overfor banksektoren og fi­ nansnæringen som finansministeren nevnte, som er store og omfattende, og som bidrar til at bankvesenet fungerer bedre enn det gjorde for noen måneder siden. Og så det tredje, nemlig de store tiltakene der man bru­ ker penger for å holde hjulene i gang: bevilgninger til op­ pussing av skoler og vedlikehold av veier -- som gir oss en dobbel gevinst. Vi får bedre skoler og bedre veier, men vi får også flere mennesker i jobb. Det er motkonjunkturpo­ litikk. Den virker. Den gir arbeidsplasser. Men det er altså bare mulig å føre den fordi vi har holdt igjen i gode tider. Da kan vi bruke mye penger i dårlige tider. Man kan ikke bare være for motkonjunkturpolitikk i nedgangstider, man må også forstå betydningen av det i oppgangstider, hvor man må holde igjen på pengebruken. Vi ser også tegn til at vi får til en omstilling i norsk øko­ nomi. Nye arbeidsplasser skapes. Vi kan få til mer grønn utvikling. Så gir krisen gir også muligheter, og nå gjelder det å benytte seg av dem. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Siv Jensen (FrP) [11:11:36]: Vi fikk en repetisjon og en gjennomgang av det Regjeringen har gjort i forhold til finanskrisen. Jeg hørte veldig lite om hva de mener gjenstår, men det skal jeg komme tilbake til. Det statsministeren ikke sa noen ting om -- siden vi nå er inne i den siste debatten Stortinget har før sommerferie og valgkamp -- er alle løftene den rød­grønne regjeringen kom med før valget i 2005, og en liten statusrapport i for­ hold til det. Derfor har jeg lyst til å spørre statsministeren litt om alle de brutte valgløftene, for det kom mange løf­ ter i valgkampen i 2005. Jeg tror det er mange mennesker i vårt land som er veldig skuffet over at disse løftene ikke er innfridd. Derfor har jeg lyst til å stille statsministeren et veldig enkelt spørsmål: Jeg vil gjerne vite hvilket av de brutte valgløftene statsministeren har dårligst samvittighet for at han ikke har innfridd. 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4047 2009 Statsminister Jens Stoltenberg [11:12:36]: Jeg har god samvittighet. Og jeg har god samvittighet fordi denne regjeringen har gjort en veldig god jobb når det gjelder å gjennomføre og følge opp de målsettingene vi satte oss i Soria Moria­erklæringen, som var det programmet vi la fram for Stortinget i vår regjeringserklæring. Vi skal om ikke mange dager legge fram et omfattende politisk regn­ skap der vi går gjennom punkt for punkt av det vi la fram i vår regjeringserklæring. Det gleder jeg meg til at vi får gjort. Og jeg gleder meg til at også opposisjonen bruker mye tid på å lese dette grundig og ser hvor omfattende den resultatlisten er. For der vil man se at vi virkelig har gjort noe på de tunge og viktige områdene. Vi lovet å bruke de store pengene, ikke på skattelet­ te, men på skole, på omsorg og på helse. Og det er brukt milliarder av kroner nettopp på disse områdene. Vi lovet 10 000 nye årsverk i pleie og omsorg, og vi har altså opp­ fylt det. Det betyr ikke at alle problemer i eldreomsorgen er løst, men det betyr at det er 10 000 flere mennesker som i dag jobber med pleie og omsorg. Det er et viktig bidrag. Vi lovet å gjøre noe i forhold til å ruste opp veinettet her i landet, og vi har lagt fram rekordstore bevilgninger på veier og jernbane. Bare to eksempler på hva vi gjør. Erna Solberg (H) [11:14:04]: Da denne regjeringen tiltrådte, skrev Dagsavisen at den kom til dekket bord. Aldri hadde en regjering hatt større muligheter for å gjennomføre politikken sin, fordi den forrige regjeringen hadde ryddet opp i norsk økonomi og sørget for konkur­ ransedyktighet. Tre år etter hverandre hadde norsk kon­ kurranseevne forbedret seg. Hvert eneste år under denne regjeringen har konkurranseevnen forverret seg. Når da den nedgangstiden som alltid kommer etter en oppgangs­ tid, kommer til Norge, er norske bedrifter dårligere rus­ tet til å klare dette, fordi konkurranseevnen deres er dårligere på grunn av Regjeringens politikk. Mange næ­ ringslivsledere snakker nå om problemene knyttet til at Regjeringen ikke følger opp den opprinnelige intensjo­ nen med handlingsregelen, at Arbeiderpartiet har sviktet det de lovet næringslivet da de innførte handlingsregelen, nemlig at man skulle bruke pengene til konkurransekraft for norsk næringsliv. Mitt spørsmål til statsministeren er: Kommer han til å endre strategi og bruke av oljepen­ gene fremover for å øke konkurransekraften for norsk næringsliv? Statsminister Jens Stoltenberg [11:15:15]: Vi bru­ ker pengene på å øke konkurransekraften til norske be­ drifter. Når vi investerer massivt i utdanning, når vi øker forskningsbudsjettene vesentlig mer enn den forrige regje­ ringen gjorde, er jo det nettopp å investere i ting som gir lønnsomme, gode bedrifter for framtiden i Norge. Når vi investerer mangegangeren i vei og bane i forhold til hva Høyre fikk til da de satt i regjering, er det å øke konkurransekraften til norske bedrifter. Men det er også faktisk slik at når vi bidrar til et velorganisert arbeidsliv, når vi bidrar til sosial trygghet, er det også et bidrag til å øke bedriftenes konkurransekraft. For et samfunn pre­ get av rettferdig fordeling, et samfunn preget av trygghet, et samfunn med mange barnehager, er også et bidrag til å øke samfunnets og bedriftenes konkurransekraft. Det beste målet på om man lykkes med det, er jo ver­ diskapningen. Vi har altså økt verdiskapningen, vi har økt sysselsettingen helt fram til vi fikk det sterkeste økono­ miske tilbakeslaget verden har opplevd siden 1930­tallet. Siden da har ledigheten økt, det er helt riktig. Men fort­ satt er det slik at ledigheten i Norge er lavere i dag, midt oppe i det sterkeste økonomiske tilbakeslaget, enn den var da vi overtok etter den forrige regjeringen. Dagfinn Høybråten (KrF) [11:16:39]: Det er et par timer igjen av denne stortingsperioden, og Regjeringen har hatt fire år på seg til å legge fram en samhandlingsre­ form som var ferdig utredet da vår regjering forlot regje­ ringskontorene. Det gjør de altså omtrent idet stortings­ presidenten lar klubba gå. Stortinget får ingen sjanse til å forholde seg til det. Det er ikke akkurat respekt for Stortinget. Men jeg vil ta opp et annet spørsmål. Denne regjerin­ gen synes å lide av en slags kollektiv fornektelse av hva de har sagt. 6. mai stod statsministeren på talerstolen her i Stortinget og sa at han hadde aldri sagt at det skulle skin­ ne av eldreomsorgen. TV 2 hjalp til med å friske litt på hukommelsen. I dag har vi hørt at finansministeren ikke kan huske at hun har sagt at det å fjerne all fattigdom i Norge, stod på politisk vilje. Det som jeg gjerne vil vite, er om statsministeren nå kan, i motsetning til det han kunne 6. mai, forsikre Kriste­ lig Folkeparti og Stortinget om at man har tenkt å oppfylle avtalen om nye rettigheter og en lovfestet verdighetsgaranti for eldre i dette landet. Statsminister Jens Stoltenberg [11:17:48]: For det første: Vi skal legge fram samhandlingsreformen. Det er jo bare et eksempel på at denne regjeringen har gjort vel­ dig mye, men vi har fortsatt mye ugjort, så det er derfor vi går til valg. Hvis vi hadde gjort hele jobben, kunne vi egentlig bare pakket sammen. Vi går til valg og skal vinne valget i september fordi vi skal gjøre mer. Derfor legger vi fram samhandlingsreformen som viser hva vi har tenkt å gjøre i neste periode på helse. Hva opposisjonen har tenkt å gjøre, er svært uklart. Når det gjelder det med å skinne av eldreomsorgen, kan jeg gjerne gjenta det, men alle som ser det TV 2­inn­ slaget, vet jo hva jeg sa, og skjønner hva jeg sa. Jeg sa at jeg kommer ikke til å gi skattelette før det skinner av eld­ reomsorgen. Og jeg har ikke gitt skattelette, jeg kommer ikke til å gi skattelette. Jeg kommer til å gå inn for mer rettferdig skatt. Men å senke det samlede skatte­ og av­ giftsnivået kommer jeg ikke til å gjøre, fordi jeg simpelt­ hen mener at det er viktigere at vi bruker de pengene på eldreomsorg, på skole, på velferd, enn på nye titalls milli­ arder i lavere skatt. Og så presiserer jeg at det er ikke noe til hinder for å lage et mer rettferdig skattesystem. Men det samlede skatte­ og avgiftssystemet mener jeg vi ikke bør sette ned på noen varig måte, når vi står overfor den situasjonen som vi står overfor nå. -- Ja, det var det. 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4048 2009 Dagfinn Høybråten (KrF) [11:19:00]: Nei, det var ikke det. (Munterhet i salen). Lars Sponheim (V) [11:19:06]: La meg først få lov å advare statsministeren mot å trekke den gode Keynes for langt ut på den politiske venstreside. Han var en sosiallibe­ raler og medlem av et liberalt sentrumsparti, og ville nok mislikt å bli brukt av venstresiden for langt ut politisk. Mitt spørsmål til statsministeren går litt på de økono­ miske utsiktene framover. Vi ser her en betydelig forskjell i dette reviderte budsjett fra perspektivmeldingen når det gjelder problemene med å få en automatisk gjenoppretting tilbake til handlingsregelen. Regjeringen sier selv at nett­ opp bruk av oljeinntekter nå i 2009 og redusert bidrag fra fondet i årene framover, kombinert med trygdeutgifter og utgifter til aldersrelaterte helseutgifter, gjør at budsjettpo­ litikken vil få svært begrenset handlingsrom. Jeg vil ikke be statsministeren si som Solkongen, etter meg kommer syndefloden, men det kommer til å bli en krevende oppga­ ve å ta tilbake budsjettet dit hvor det bør være -- ansvarlig. Statsminister Jens Stoltenberg [11:20:10]: For det første mener jeg at det finnes mange kloke sosiallibera­ le mennesker, og spesielt er de kloke når de samarbeider med sosialdemokratiet og til venstre. Det er det keynesi­ ansk politikk har handlet om: Det er en god balanse mel­ lom marked og stat. Sosialdemokratiet har i hvert fall all­ tid brukt Keynes, og det er høyresiden, ikke det liberale Venstre, som har kritisert Keynes. Keynes kommer sterkt tilbake, og det er bra. Når det gjelder budsjettpolitikken, er det riktig at det kommer til å bli krevende, ikke minst -- som representanten Sponheim var inne på -- fordi vi får vekst i antallet eldre, og den kommer egentlig nå. Det er jo grunnen til at det er veldig bra at vi har fått på plass en pensjonsreform som kommer til å gi oss i hvert fall mer handlingsrom enn det vi ellers ville ha hatt. Det er en viktig årsak til at vi må lyk­ kes med Nav­reformen, som handler om å få flere av dem som er i yrkesaktiv alder, til å kunne være i jobb. Og det er en grunn til at vi skal legge fram en samhandlingsreform som nettopp handler om at vi skal få organisert et helseve­ sen der vi setter inn innsatsen tidligere, der vi forebygger mer for å redusere veksten i utgiftene i helsebudsjettene. Carl I. Hagen (FrP) [11:21:17]: Som kjent er det i denne perioden innført en lovfestet rett til barnehageplass til alle dem som ønsker det. Forslag nr. 28 i dagens debatt går ut på å be Regjerin­ gen legge frem et forslag som gir de hjelpetrengende lov­ festet rett til å få dekket grunnleggende behov, uavhengig av hvor de bor i landet. De rød­grønne partiene er ikke med på dette forslaget, men Fremskrittspartiet er medfor­ slagsstiller sammen med Kristelig Folkeparti. Dette ville gi alle eldre som er engstelige for alderdommen, en lov­ festet rettighet til å få en sykehjemsplass når fagfolkene mener at de fyller kriteriene. I dag er det en betydelig ra­ sjonering av eldreomsorgstjenester, fordi det ikke er noen lovfestede rettigheter. Når man har lovfestede rettigheter for de yngste, hvor­ for er da Regjeringen så imot å gi de eldste og andre hjel­ petrengende en lovfestet rett til nødvendig hjelp, uavhen­ gig av hvor de bor i landet? Hvorfor skal ikke de eldre likestilles med de yngste? Statsminister Jens Stoltenberg [11:22:37]: Først vil jeg gjerne takke Carl Ivar Hagen for mange gode debatter i Stortinget. Dette er vel den siste replikkvekslingen vi to får i stortingssalen. Det vil være et savn. Så vil jeg takke Hagen for spørsmålet, for da kan jeg også besvare spørsmålet fra Høybråten som jeg ikke rakk å svare på. Det handler egentlig om det samme, nemlig arbeidet med rettigheter til eldreomsorg, tilbud til eldre. Det finnes noe lovverk i dag. Vi mener at det lovverket er for svakt og for uklart. Derfor arbeider Regjeringen med et nytt lovverk som skal forsterke og tydeliggjøre eldres rettigheter til omsorg. Det vil være en annen type lovverk enn det vi har for barnehager, for når det gjelder barnehager, kan vi lett si at alle skal ha rett til en barnehageplass. Når det gjelder hva eldre skal ha rett til, vil det variere veldig, avhengig av hvilke behov de har. Men vi kommer til å presentere forslag til hvordan vi kan styrke rettighetene til eldre. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Hill­Marta Solberg (A) [11:23:58]: Ved starten av de­ batten i dag gikk finanskomiteens leder grundig gjennom budsjettinnstillingen. Men på stortingsperiodens siste dag er det naturlig for meg både å se litt tilbake på de fire årene som har gått, og reflektere rundt det politiske bildet framover. Regjeringen og regjeringspartiene har styrt med ut­ gangspunkt i den regjeringserklæring som ble lagt fram etter valget, og i dag er det grunnlag for å si at vi har gjort jobben. De aller fleste mål vi satte oss i Soria Moria­erklæ­ ringen, er innfridd, og regnskapet vil om kort tid bli lagt fram. Vi har prioritert velferd framfor store skattelettelser. Vi har igjen sikret arbeidstakernes rettigheter, vi har ført en økonomisk politikk som har skapt økt sysselsetting, og vi har utformet en framtidsrettet klimapolitikk. Det siste året i stortingsperioden har bydd på utford­ ringer ingen så ved inngangen av perioden. Finanskrisen som har utviklet seg til en global økonomisk krise, har også slått inn i norsk økonomi. Viktige grep er tatt for å få finansnæringen til å funge­ re, og betydelige tiltakspakker er fremmet for å stimule­ re aktiviteten i norsk økonomi. Regjeringen har vist både handlekraft og vilje til å bruke de virkemidler som myn­ dighetene rår over, og det har gitt resultat. Selv om ledig­ heten har steget og sikkert vil fortsette å stige, ser vi at de samfunnsmessige problemene som følger av det øko­ nomiske tilbakeslaget, er vesentlig mindre i Norge enn i landene rundt oss. God økonomisk styring i gode tider har gitt oss hand­ lingsrom til å sette inn tiltak da den økonomiske krisen også rammet oss. Den norske samfunnsmodellen med høy yrkesaktivi­ 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4049 2009 tet og gode offentlige velferdsordninger har vist sin styrke både i oppgangstider og i nedgangstider. Regjeringspar­ tiene vil fortsatt bygge på en slik modell. Det kommende stortingsvalget vil komme til å handle om hvilken sam­ funnsutvikling landet vårt skal styres etter de neste fire årene. Da må velgerne vite hvilke alternativer de står over­ for. Ved periodens begynnelse utfordret jeg representan­ ten Siv Jensen som leder for det største opposisjonspartiet om hvilken rolle Fremskrittspartiet ville innta i Stortinget. Hun svarte følgende: «(...) vi har en ambisjon om at denne regjeringen ikke skal sitte lenger enn til 2009. Det innebærer at man må bygge allianser på ikke­sosialistisk side for å skape grunnlag for en mulig ikke­sosialistisk regjering. Det har Fremskrittspartiet tatt mål av seg til å gjøre.» Nå skriver vi 2009. På Stortingets siste møtedag i perioden er det inter­ essant å se hva slags avklaringer som foreligger på bor­ gerlig side. Det må kunne sies at Fremskrittspartiets leder har fått forsvinnende lite til. Men noe er blitt klarere denne våren. Kristelig Folkeparti og Venstre har gjort det krystall­ klart at et regjeringssamarbeid med Fremskrittspartiet er uaktuelt. Høyre klamret seg i det lengste til håpet om bred borgerlig samling, men har nå erklært seg villig til å samarbeide i regjering med Fremskrittspartiet alene. Dermed avtegner det seg ett alternativ til en fortsatt rød­ grønn flertallsregjering med Jens Stoltenberg som stats­ minister, og det er en Fremskrittspartiet--Høyre­regjering. Med et fremskrittsparti som er dobbelt så stort som Høyre, må vi legge til grunn at i en slik regjering er Siv Jensen statsminister. Dagens innstilling forteller noe om hva som vil bli po­ litikken med en slik regjering. For én ting har disse to par­ tiene felles: Nesten uansett hva spørsmålet i samfunnet er, er svaret deres skattelettelser. Fremskrittspartiets skatte­ talsmann har antydet 50 milliarder kr i årlige kutt. Høyre har vært mer forsiktig med tallfesting, men de kutter i formuesskatt og arveavgift, og dermed svekker de statens inntekter med nærmere 14 milliarder kr. Det vil gi store skattegaver til de aller rikeste, samti­ dig som det reduserer fellesskapets mulighet til å gi god velferd innenfor skole, helse og omsorg. Regjeringspartiene ønsker fortsatt velferd framfor skat­ telettelser, slik vi også har prioritert gjennom hele perio­ den. Vi har brukt de store pengene på de store oppga­ vene. Kommunene har fått et løft, det er bygd tusenvis av nye barnehager, og vi har styrket eldreomsorgen. For første gang har en regjering fulgt opp satsingen i Nasjonal transportplan. Men vi vil mer i den samme retning. Det er fortsatt behov for å styrke eldreomsorgen og skolen, og ikke minst trenger landet stabil og stødig økonomisk styring som kan trygge arbeidsplasser i en krevende tid. En Fremskrittspartiet--Høyre­regjering med Siv Jensen som statsminister vil, slik vi kjenner dem, prioritere store skattelettelser og dermed svekke grunnlaget for bedre velferd. En slik utvikling vil Arbeiderpartiet bekjempe. I mitt siste innlegg fra denne talerstolen vil jeg avslut­ te med å takke mine medrepresentanter for et godt kolle­ gialt samarbeid gjennom mange år, for gode debatter og en hyggelig tone, politisk uenighet til tross. Det siste er en kvalitet jeg håper også vil prege kommende storting. E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplassen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Christian Tybring­Gjedde (FrP) [11:29:11]: Den rød­grønne regjeringen har satt mange slags rekorder. En av rekordene som jeg antar vil gå inn i historien, er antal­ let innvandrere som har kommet til dette landet. I løpet av fire år har vi fått 100 000 nye ikke­vestlige innvandrere til Norge. Det utgjør det samlede innbyggertallet i Tønsberg, Sandefjord og Moss, eller ca. 400 personer hver eneste uke denne regjeringen har sittet med makten. Konsekvensen av dette ser vi kanskje sterkest i Oslo, hvor vi får fremvekst av parallelle samfunn. Vi har grunn­ leggende verdier som ytringsfrihet, likestilling, pluralisme og den individuelle frihet som settes under press, bl.a. av enkelte representanter for disse gruppene. Er representanten Solberg på Stortingets siste dag i denne perioden fornøyd med den rød­grønne regjerin­ gens innsats i innvandringspolitikken, og anbefaler hun en eventuell ny rød­grønn regjering å videreføre den samme innvandringspolitikken i neste fireårsperiode? Hill­Marta Solberg (A) [11:30:10]: Det har jo alltid vært en betydelig avstand mellom Arbeiderpartiets syn på innvandring -- og i særdeleshet integreringspolitikk -- og Fremskrittspartiets linje. Det er heller ikke slik at jeg i dag vil dele den beskrivelsen som nå ble gitt av represen­ tanten Tybring­Gjedde, om hvordan innvandrere påvirker samfunnet vårt. Men det som tør være kjent i Stortin­ get, også for alle representanter for Fremskrittspartiet, er at den sittende regjering har lagt fram en rekke tiltak som skal regulere innvandringen vår, og vi har en meget streng innvandringspolitikk. I tillegg har Regjeringen også lagt fram en aktiv politikk for å få til en bedre integrering i det norske samfunnet for dem som faktisk kommer hit og får opphold. Erna Solberg (H) [11:31:03]: Den desidert mest grunnleggende velferd er å ha en jobb -- det å ikke være engstelig for at man ikke kan betale regningene sine neste måned, og det å være sikker på å kunne planlegge for frem­ tiden. Derfor er skattelettelser et viktig tiltak, når skatte­ lettelsene brukes til å sikre jobbene til folk og sørge for at færre distriktssteder nedlegger arbeidsplasser -- noe som gjør at familier må flytte og barn må skifte skole. Hvis Arbeiderpartiet, i en krisesituasjon, hadde skjønt at det å tenke nytt med hensyn til virkemidler for å hindre at den grunnleggende velferden til enkeltindivider blir rokket ved, hadde det vært en fordel. Jeg hører retorikken om skattelettelser kontra velferd på nytt igjen, men vi ser jo hva som har skjedd under denne regjeringen. Skattene har økt, og helsekøene har økt. 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4050 2009 Når Arbeiderpartiet har tenkt å gå inn i en valgkamp og skryte av hva man har oppnådd på velferdssiden, kommer de også til å skryte av at deres helsepolitikk medfører at 65 000 flere mennesker nå står i helsekø enn det var ved inngangen til denne perioden -- 65 000 flere med smerter hver dag og dårligere livskvalitet fordi Arbeiderpartiet har allergi mot private løsninger. Hill­Marta Solberg (A) [11:32:22]: Her var det mange ting på 1 minutt. Jeg får starte med skatten. Jeg vil bare først slå fast at Regjeringen har holdt sitt løfte om å beholde det samlede skattenivået. Vi vedkjenner oss ab­ solutt den skjerpingen vi har vedtatt, for dem som har de aller høyeste inntektene, og vi vedkjenner oss at vi også har brukt den skjerpingen til å skape lettelser i bunnen ved å øke minstefradraget og dermed også gi skattelettelser til dem med de laveste inntektene. Dette er en skattepolitikk vi absolutt står ved. Så synes jeg det er drøyt av Høyre å si at deres skattelet­ telser går til å sikre jobber til befolkningen. Det alt vesent­ lige av skattelettelsene som Høyre foreslår, også i dagens innstilling til revidert, er store skattelettelser til de absolutt rikeste her i landet -- absolutt rikeste. Over halvparten av de 13 milliardene som foreslås kuttet, vil gå rett i lomma på de 2,5 pst. rikeste her i landet. Det er en skattepolitikk vi tar avstand fra. Lars Sponheim (V) [11:33:31]: Det er en ære å få rette den siste replikken til representanten Solberg. Vi fikk fast stol i denne salen samtidig, i 1993, og det er en oppbrud­ dets dag. Men jeg vil også gjerne gratulere med og ønske lykke til i den nye jobben som fylkesmann i Nordland. Spørsmålet mitt går litt på kommunesektoren, og den viktige jobben som representanten skal ha med å føre til­ syn med kommunesektoren. I dag kommer samhandlings­ reformen, som vi er kjent med. Den tror jeg kommer til å bli veldig viktig framover. Jeg tror den bør ha som kon­ sekvens at vi får færre, større, sterkere og mer robuste kommuner -- nettopp for å lykkes med denne samhandlin­ gen. Jeg vil ikke spørre om eller ta stilling til virkemid­ ler for å få det til, men jeg vil spørre representanten om hun håper -- og kanskje tror -- at hennes virke som fylkes­ mann de neste årene kan handle om å bidra til større og sterkere kommuner i det mest kommunerike fylket vi har, Nordland, nettopp for å sette oss i stand til å lykkes med samhandlingsreformen. Hill­Marta Solberg (A) [11:34:32]: Jeg skal innrøm­ me at det er veldig fristende, men jeg skal avstå fra å gi programerklæringer for en jobb som jeg skal tiltre 1. no­ vember. I dag er jeg fortsatt stortingsrepresentant -- selv om det er raskt forbigående nå. Så er det helt klart at den samhandlingsreformen som ble lagt fram i dag innenfor helse, stiller Kommune­Nor­ ge overfor utfordringer, og vi kan bare lykkes med den gjennom et veldig godt samarbeid kommunene imellom. Svært mange kommuner er små, og det er helt nødven­ dig at de etablerer et tett samarbeid for å kunne gjøre den jobben som Kommune­Norge skal bidra med i et bedre helsevesen, der primærhelsetjenesten skal spille en enda større rolle og ta større ansvar for folks helse. Så samhand­ ling og samarbeid i Kommune­Norge kommer til å bli helt avgjørende framover. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Siv Jensen (FrP) [11:35:46]: Dette er den siste debat­ ten i dette stortinget i denne fireårsperioden. Vi har fire år bak oss med en flertallsregjering som har gjort akkurat som den vil. Det er selvsagt en flertallsregjerings privi­ legium. Det jeg kanskje synes er noe av hovedproblemet etter å ha sett tilbake på disse fire årene, er påstandene om at Stortinget dermed har blitt gjort til et sandpåstrøings­ organ. Jeg merket meg statsministerens kommentarer til pressen i går etter at vi var ferdig med debatten om mis­ tillitsforslaget, og jeg synes det er verdt å reflektere litt over det. Det mener jeg bidrog til å forsterke inntrykket av at Stortinget egentlig ikke betyr noe. Jeg mener det er problematisk at statsministeren så elegant hopper over de konstitusjonelle spillereglene, og det faktum at Stortinget ivaretar sin rolle og sine kontrolloppgaver gjennom be­ handlingen av denne type saker. Det skal man ikke baga­ tellisere. Jeg skjønner at det er lett å gjøre det når man har flertallet og bukta og begge endene, men den situasjonen kan fort forandre seg. Det vi kjenner best til i norsk poli­ tisk historie, er en situasjon med en mindretallsregjering som må opptre langt mer ydmykt overfor Stortinget enn det statsministeren for øyeblikket gjør. Flertallsregjeringen har som nevnt hatt alle muligheter, men har skuslet bort mange av dem. Jeg utfordret statsmi­ nisteren i replikkordskiftet tidligere i dag på hvilket løf­ tebrudd han har dårligst samvittighet for, og jeg fikk ikke noe svar. Jeg synes kanskje det er litt spesielt å tilnærme seg de uløste oppgavene så arrogant, fordi statsministeren lovet før valget i 2005 at det skulle skinne av eldreomsorgen -- riktignok kanskje i sammenheng med at man ikke ville gi skattelette. Men Regjeringen har gjort det også. Det har vært gitt store skattelettelser, bl.a. i forbindelse med fag­ foreningskontingenten. Det kommer ikke statsministeren fra. Men man har ikke løst de store uløste oppgavene i eld­ reomsorgen. Så har man prøvd å korrigere seg litt under­ veis, for nå heter det ikke lenger at man skulle gi 10 000 nye hender til eldreomsorgen. Nå har man korrigert det til å lyde: i pleie­ og omsorgssektoren. Men sannheten er uansett at det er opprettet 4 500 nye årsverk innenfor eld­ reomsorgen. Det er langt unna det løftet som ble gitt, og situasjonen er alvorlig. Fattigdommen skulle avskaffes. Vel, forskjellene har altså økt under denne regjeringen. Man skulle løse opp helsekøene, fjerne korridorpasientene, redusere ventetide­ ne, og man skulle sågar redusere egenandelene på helse­ tjenester. Ingenting av dette har skjedd. Egenandelene har gått opp. Mye av diskusjonen mellom dagens posisjon og tidlige­ re regjering har dreid seg om hvem som bruker mest pen­ ger på å løse uløste oppgaver. Men Regjeringen tar aldri inn over seg at svaret på en del av disse oppgavene ligger 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4051 2009 i systemendringer, systemendringer som det er et rungen­ de behov for, særlig hvis vi skal løse problemene innenfor helsevesenet, eldreomsorgen og skolen. Å gi den enkelte større rettigheter lovmessig sett, slik at man tvinger kom­ munene til å ivareta de oppgavene som mange kommuner i dag ikke løser, er en av de største ambisjonene Fremskritts­ partiet har foran neste stortingsperiode. Det innebærer å få på plass et systemskifte som først og fremst bidrar til å løse de oppgavene vi politikere har sørget for å ha mo­ nopol på. Vi har altså total kontroll med mange av disse oppgavene. Like fullt er det disse oppgavene som kom­ mer først på dagsordenen ved hvert eneste stortingsvalg, fordi man har sviktet, fordi man ikke har løst oppgavene. Det burde være et stort tankekors for dem som tviholder på gamle systemer og ikke er villig til å endre dem. Det er viktig å fokusere på å bekjempe arbeidsledig­ het, men jeg ser ikke de nye tiltakene fra Regjeringen. Det eneste jeg hører finansministeren og statsministeren si, er at ledigheten kommer til å øke. Men de har et budsjett som er kjemisk renset for tiltak rettet mot alle landets små og mellomstore bedrifter, eid av privatpersoner, som sys­ selsetter 1 million arbeidstakere, og som klorer seg fast i håp om å overleve gjennom de vanskelige tidene. De har foreslått en rekke tiltak overfor Regjeringen og Stortinget. Alle tiltak blir blankt avvist av Regjeringen, først og fremst fordi de aller fleste av dem dreier seg om å gi skatte­ og avgiftsreduksjoner. Jeg kan love at Fremskrittspartiet skal gjøre alt som står i vår makt gjennom de kommende ukene og i valgkampen for å få en ny regjering som er i stand til å fornye Norge de neste fire årene. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Hill­Marta Solberg (A) [11:41:09]: Representanten Jensen startet sitt innlegg med å kritisere Regjeringen og regjeringspartiene for å gjøre som de vil. Det er nok litt tidlig i dag å prøve å skrive historie over den fireårspe­ rioden som har gått, men jeg er likevel ganske sikker på at historien vil fortelle at det var to helt avgjørende, store saker som dette storting behandlet, der Stortinget gikk inn i brede politiske forlik. Det er pensjonsforliket og klimaforliket. Regjeringspartiene inviterte et samlet storting til for­ handlinger og å inngå drøftelser om disse temaene. Ett parti valgte å gjøre som de ville. Det var Fremskrittspar­ tiet. De står derfor utenfor disse to mest avgjørende sake­ ne som vi har behandlet i Stortinget. Nå er representan­ ten Jensen klar til å bli statsminister, forstår vi, og da er et spørsmål viktig å stille: Er det slik at Fremskrittsparti­ et i regjering ville respektere de brede politiske forlik på disse to områdene, som de øvrige partiene i Stortinget har inngått i denne perioden? Siv Jensen (FrP) [11:42:18]: La meg få friske opp representanten Solbergs hukommelse. Når det gjelder kli­ maforliket, var det slik at jeg sendte et brev til represen­ tanten Solberg og inviterte til samtaler og forhandlinger om klimaspørsmålet etter statsminister Stoltenbergs tale til Arbeiderpartiets landsmøte. Det som skjedde, var at det ble tatt et initiativ til klimaforhandlinger som Fremskritts­ partiet aldri ble invitert med på. Vi fikk altså ikke mulig­ heten til å delta i forhandlingene, og dermed heller ikke muligheten til å være en del av forliket. Det er sannheten. Så er det også slik at Fremskrittspartiet gjennom flere forslag i Stortinget har foreslått tiltak som vi mener ville være gode og fornuftige miljøtiltak, men som er blitt stemt ned av regjeringspartiene av en eller annen mystisk grunn. Når det gjelder pensjon, er Fremskrittspartiet grunn­ leggende uenig i den kuttoperasjonen som ligger til grunn i pensjonsreformen. Vi mener det ikke hadde vært behov for å frata fremtidens pensjonister så store deler av inn­ tektsgrunnlaget deres. Derfor er vi uenig i det. Heikki Holmås (SV) [11:43:38]: Høyrepolitikk har skapt finanskrisen. Bakgrunnen for det var for mye pri­ vatisering og for mye liberalisering. Så kunne man tenke seg at høyrepartiene her i Norge hadde et spesielt ansvar for å komme med forslag til å rydde opp i det som poli­ tikken deres har skapt. Men i Fremskrittspartiets arbeids­ program står det ikke noe verken om finanskrisen eller om årsakene til den. Tvert imot står Fremskrittspartiet fort­ satt på en omfattende privatisering og deregulering, som var de viktigste årsakene til finanskrisen. Det står i Frem­ skrittspartiets program at Fremskrittspartiet vil liberalise­ re økonomien for å skape større vekst og mer velferd og sikre bedriftene handlingsrom uten politisk innblanding -- banker og finanssektoren er ikke unntatt. De vil slippe fri handelen med verdipapirer gjennom liberalisering av en rekke restriksjoner, herunder konsesjons­, løyve­ og bevil­ lingsbestemmelser. Da må jeg spørre: Er det mer liberali­ sering og privatisering som er Fremskrittspartiets svar på finanskrisen? Har man ikke lært noe som helst? Siv Jensen (FrP) [11:44:43]: Representanten Holmås innledet med å si at det var høyrepolitikk som hadde skapt finanskrisen. Det er iallfall ikke fremskrittspartipolitikk, for vi har aldri styrt. Vi vil veldig gjerne gjøre det. Og vi er -- i likhet med den sittende regjering -- opptatt av å ha et godt ytre rammeverk som grunnlag for å regulere en ellers velfungerende markedsøkonomi. Jeg har heller ikke sett denne regjeringen -- til tross for noen ivrige sosialistiske uttalelser -- gjøre noe forsøk på å ødelegge velfungerende markedsmekanismer, rett og slett fordi det ikke finnes noe bedre alternativ. Jeg er stolt av hvert eneste ord som står i Fremskritts­ partiets program, og jeg akter å gjøre det som står i min makt -- og resten av Fremskrittspartiets -- for å få det gjennomført i neste fireårsperiode. Bare da får vi et godt grunnlag for å skape nye verdier og nye arbeidsplasser, gi folk tryggheten tilbake i hverdagen og sørge for at enkelt­ mennesket får rå mer over sitt eget liv enn å bli styrt fra vugge til grav av styringskåte politikere -- som Holmås er representant for. Rune J. Skjælaaen (Sp) [11:45:56]: Fremskrittsparti­ et har i denne perioden gått en alenegang. På mange om­ råder har de meldt seg ut -- og tror at de skal få gjennom­ 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4052 2009 ført sin politikk alene, tydeligvis i neste stortingsperiode. De gjør det ved å love mer penger til alle. På alle områ­ der vil de øse ut og øse ut penger -- og tror sikkert at de dermed vil trekke velgere. Men på ett område sier Fremskrittspartiet at alt skal vekk. Det er på landbruksområdet -- der er de ganske tyde­ lige. Så ser vi at matvarekrisen øker internasjonalt. I løpet av det siste året har det blitt 250 millioner flere mennesker som ikke får sitt daglige brød. Spørsmålet mitt er: Mener ikke representanten Siv Jensen at ethvert land for så vidt har rett til, men også plikt til å produsere så mye mat de kan til egen befolkning? Siv Jensen (FrP) [11:47:05]: Først til påstanden om alenegang. Fremskrittspartiet er i opposisjon, og vår jobb er å markedsføre Fremskrittspartiets politikk -- verken mer eller mindre. Men vi har samtidig gjort det klinkende klart at vi gjerne setter oss ned med andre partier for å for­ søke å forhandle frem en bred plattform, som innebærer kompromisser. Så til landbrukspolitikken. Jeg tror jeg skal sende ut­ fordringen i retur. Senterpartiet har hatt hånden på rattet i norsk landbrukspolitikk gjennom mange, mange år. De har ikke vist noen vilje til å gjøre forandringer til det bedre for norske matvareprodusenter. Resultatet av dette er at det blir stadig færre bruk og stadig færre bønder. Det står altså ikke så fantastisk godt til med norsk matvareproduksjon under Senterpartiets ledelse. Og da er spørsmålet: Når er Senterpartiet villig til å gå inn og se på en deregulering av alle de bestemmelser, lover, forordnin­ ger, forbud og påbud som er knyttet til denne næringen? La oss slippe bøndene fri, slik at også de kan bli selvsten­ dige næringslivsledere, og slik at de kan få muligheten til å produsere under andre vilkår enn det de har i dag! Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Erna Solberg (H) [11:48:36]: Jeg vil gå tilbake til et replikkordskifte tidligere, med den andre representanten Solberg, som ikke kunne skjønne at skattespørsmål hadde noe med arbeidsplasser å gjøre. Da synes jeg det er på tide at den representanten Solberg reiser hjem og snakker med småbedriftene i sitt eget hjemfylke. Det er ingenting jeg opplever sterkere og tydeligere når jeg er ute og besøker norske bedrifter, enn små og mel­ lomstore bedrifters frustrasjon over at man ikke forstår at de pengene de betaler i formuesskatt, er bedriftens egen­ kapital -- det som gjør at de kan forske og utvikle, som gjør at de har robusthet i næringslivet, og som også gjør at de kan ta ut litt penger og investere dem i en ny god idé i sitt lokalsamfunn. Vi er i en situasjon hvor en av landets største privatei­ de fiskeribedrifter, i nord, har opplevd at nesten 85 pst. av pengene de tjener, over flere år har måttet gå til å betale ei­ ernes skatt -- overskuddsskatt og formuesskatt. Dette tøm­ mer bedriften for kapital og gjør det vanskeligere i denne situasjonen. I Ulsteinvik er det to bedrifter som ligger ved siden av hverandre, Ulstein og Rolls­Royce. Den ene bedriften har utenlandske eiere. De betaler ikke formuesskatt. Den andre bedriften betaler formuesskatt til Norge. Det betyr at hver eneste arbeidstime er dyrere i den ene bedriften i forhold til den andre, fordi man må hente ut penger av bedriften for å betale formuesskatten. I Nordfjordeid er det et hotell som er under utvikling -- fordi de har en strategi for å bli større og bidra til et godt og flott reiselivsprodukt i Distrikts­Norge. Men eierne der tenker at de rett og slett må selge ut deler av eierskapet og melde seg inn i en kjede, for når de nye formuesskatt­ reglene trer i kraft, vil skattebelastningen bli så stor at de som eiere -- som bare har tatt vanlig lønn ut av bedriften -- ikke kommer til å klare det lenger. Dermed blir ikke eier­ skapet forankret lokalt. Vi hører fra gründerbedrifter lan­ det rundt at de opplever at den kapitalen de skulle utvide for, forsvinner. Formuesskatt er skatt på arbeidsplasser. Det er skatt på driftskapitalen i bedriftene og bidrar til at norske arbeids­ plasser blir dårligere. 350 000 mennesker eier i bedrifter i Norge, men det er den millionen arbeidsplasser som er i disse bedriftene, som hvert eneste år må være med på å betale den skatten bedriftene ilegges. Når Regjeringen øker formuesbeskatningen og sier nei til våre forslag om en kortsiktig nedsettelse av arbeids­ giveravgiften, bidrar den til å puffe flere små og mel­ lomstore bedrifter nærmere stupet -- og noen over stu­ pet. Den bidrar til at flere mennesker blir arbeidsledige, og til at den grunnleggende velferden i Norge blir dår­ ligere. Derfor er det jeg sier at Kristin Halvorsen også er grådighetens ansikt i dagens politiske debatt i Norge. Det er hun som stimulerer til kortsiktige finansplasse­ ringer og ikke til langsiktige eierskap. Det er hun som trekker ut penger av bedriftene og tvinger utbyttene opp -- på et tidspunkt da vi burde ha sørget for at penge­ ne stod i bedriften og løftet den gjennom denne krisen. Dette dreier seg om at man med åpne øyne lar være å bruke hele verktøykassen, lar være å sikre mange men­ nesker mot en fremtidig arbeidsledighet og lar være å sikre mange lokalsamfunn mot at hjørnesteinsbedrifter går dukken. Norge trenger en strategi for fremtiden -- jeg synes vi skulle ha diskutert det mer. Hvordan skal Norge som land sikre velferden på lang sikt? Norge har de høyeste lønningene. Det synes jeg er bra. Det er en del av den grunnleggende velferden. Men vi har også den høyeste kapitalbeskatningen sammenlignet med mange av våre samarbeidspartnere, og vi har de høyeste transportkostnadene. Derfor mener jeg at kanskje noe av det viktigste i årene som kommer, er det jeg kaller 500 mil­ liarder kroner­spørsmålet. Når Norge er så utrolig godt forsynt fra naturens side at vi nå får ekstraordinære olje­ inntekter, og når vi gjennom handlingsregelen skal trek­ ke mer penger inn i norsk økonomi, burde alle partiene kunne svare på hva vi konkret skal bruke de pengene til. Kanskje vi kunne komme tilbake til det vi var enige om i 2001, at vi skal bruke dem til å løfte Fastlands­Norges vekstevne, slik at vi får flere ben å stå på, og slik at vi får flere sikre jobber i årene fremover. Derfor har vi sagt klart fra om at vi skal satse mer 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4053 2009 på samferdsel i årene som kommer -- betydelig mer på samferdsel -- og på nye metoder å jobbe på. Vi må senke skattleggingen av norske bedrifter for å sikre arbeidsplas­ sene, og vi må satse betydelig mer på forskning, utvik­ ling, kunnskap og kompetanse. For når vi har de høyeste lønningene, må vi også ha de smarteste arbeidsmetodene, de gløggeste folkene, vi må bruke de beste ressursene på å løfte den viktigste kapitalen, nemlig den menneskelige kapitalen, i årene som kommer. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Hill­Marta Solberg (A) [11:53:56]: Den debatten vi nå har med Høyre om skatt, er gjenkjennelig. Uenighe­ ten om skattepolitikken mellom Arbeiderpartiet og Høyre har vært til stede i det politiske ordskiftet så lenge jeg har deltatt. Jeg vil trekke fram et annet område hvor Høyre også har vært gjenkjennelig gjennom alle de årene jeg har møtt Høyre i budsjettarbeid i Stortinget. Det har vært ansvar­ lighet når det gjelder pengebruken. Det er mange som sperret opp øynene litt i forbindelse med den innstillingen vi behandler i dag. Det er, så vidt jeg kan erindre, første gang vi opplever at Høyre kjører en ekspansiv linje når det gjelder pengebruk -- noe de alltid før har advart mot. De har alltid manet til forsiktighet. Det har vært uenighet om anvendelsen av budsjettrammene, men Høyre har all­ tid ført en veldig stødig linje når det gjelder forsiktighet med pengebruk. De har alltid også sett farene som lå der hvis man mistet grepet om den ansvarlige pengebruken i budsjett­ og i finanspolitikken. Derfor er det grunn til å spørre: Hva er det som har skjedd som har fått Høyre til å ese ut i dette reviderte budsjettet, på en måte vi ikke har sett tidligere? Erna Solberg (H) [11:55:16]: Det som har skjedd, er at det har blitt en betydelig annen økonomisk situasjon. Og jeg har ikke tenkt å sitte med åpne øyne og se på at flere og flere mister jobben, når vi gjennom gode stimule­ ringstiltak på skattesiden kan bidra til at flere får beholde jobben sin. En analyse fra Statistisk sentralbyrå antyder at våre forslag i forbindelse med arbeidsgiveravgiften ville sikret 5 000 jobber i Norge. Jeg synes at Arbeiderpartiet burde vært for det. Jeg synes at Arbeiderpartiet burde vært opp­ tatt av den grunnleggende velferden -- som gjør at foreld­ re ikke må fortelle barna sine at de har mistet jobben og må flytte, for det er kanskje ikke jobb i deres bygd len­ ger, men i Oslo, så derfor må de reise et helt annet sted, og de må få nye venner. Det er en grunnleggende velferd. Jeg synes at vi skal ha råd til det. Det kommer ikke til å ha noen som helst betydning for den langsiktige balansen eller for finansene om vi bru­ ker 5--6 milliarder kr mer i dagens økonomiske situasjon. Tvert imot vil det bety utrolig mye for dem som blir ar­ beidsledige, og for bedriftene, som kanskje kommer igjen­ nom denne krisen gjennom å sikre jobbene og å utvikle seg i stedet for å dø, fordi Arbeiderpartiet har allergi mot skattelettelser. Magnar Lund Bergo (SV) [11:56:29]: I Høyres pro­ gram kan vi lese at de vil redusere det statlige eierskap i norsk næringsliv betydelig. Da Bondevik II­regjeringen la fram sin eierskapsmelding i 2002, var Høyre åpen for in­ dustrielle løsninger for Statkraft der staten ikke lenger ville være eneeier. Da Stortinget behandlet den rød­grønne eier­ skapsmeldingen, var Høyre mer forsiktig med ordbruken, og privatisering av vannkraft var ikke lenger nevnt. Vi har sett av undersøkelser senere at det er omtrent bare 1 pst. av det norske folk som ønsker at norske vannkraftressurser skal selges til utlandet. I den forbindelse har jeg følgende spørsmål til Høyre: Betyr Høyres nedtoning av temaet at partiet har snudd i spørsmålet om privatisering av norsk vannkraft? Og kan vi regne med at Høyre blir med på laget til oss som vil kjempe mot å børsnotere og selge ut norsk vannkraft? Erna Solberg (H) [11:57:27]: Jeg tror det mest inter­ essante i spørsmålet om vannkraft er hvordan dagens regje­ ring skal oppfylle løftet sitt om bedre kraftpriser til kraft­ krevende industri. Det var den største valgbløffen i forrige runde. Jeg tror at én strategi kunne vært at norske indus­ tribedrifter hadde eid vannkraften selv, istedenfor at staten og det offentlige nå skal overta eierskapet til mye av vann­ kraften. Da hadde en sikret koblingen mellom industri og det andre. Så har vi et pragmatisk forhold til hvor stort det statlige eierskapet skal være. Vi har sagt at når det gjelder kjerne­ bedrifter, må vi sørge for at vi har kontroll over hovedkon­ tor, forskningsavdelinger, tilstedeværelse og viktig infra­ struktur. Statkraft er for øyeblikket et spennende selskap, men de driver med utrolig mye aktivitet i andre land. Da er spørsmålet: Er det en hovedoppgave for den norske stat i fremtiden å eie masse vindkraft i England, eller drive med kraftutbygging og bygge ledningsnett andre steder i Euro­ pa? Jeg mener at Statkraft skal ha et stort statlig eierskap i fremtiden, men hvor stort det skal være, må avhenge av hva som tjener selskapet og norske arbeidsplasser best. Rune J. Skjælaaen (Sp) [11:58:45]: Hill­Marta Sol­ berg sa i sitt spørsmål til Erna Solberg at hun på en måte ikke helt kjente igjen Høyre, som hun i sine mange år på Stortinget har lært å kjenne som et ansvarlig, verdikonser­ vativt parti. Jeg må si at det slår meg noe av det samme. Nå har ikke jeg vært på Stortinget like lenge som Hill­Marta Solberg, men Høyre har endret takten. Det virker på en måte som om Høyre konkurrerer med Fremskrittspartiet om å overby hverandre på veldig mange områder. Arbeidsgiveravgiften er blitt et mantra for representan­ ten Erna Solberg. Den må senkes -- det skal liksom være løsningen. Hvor vil Høyre kutte i framtiden for ikke å bli stemplet som det uansvarlige partiet? Erna Solberg (H) [11:59:51]: Høyre har brukt mindre penger enn Regjeringen når norsk økonomi har hatt behov for det. Vi mente f.eks. i fjor at det var viktig å sørge for at renten i Norge ikke ble for høy. Derfor brukte vi mindre penger i vårt alternative budsjett i fjor. Det gjor­ de vi også året før, for å holde tilbake. Nå mener vi at 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4054 2009 den økonomiske situasjonen er helt annerledes, og at det da er rom for å bruke mer penger på noen kortsiktige til­ tak -- og senking av arbeidsgiveravgiften er ønske nr. 1 fra samtlige av de små og mellomstore bedriftene i handels­ og servicenæringene med tanke på hva som kan bidra til at jobbene blir sikre i Norge. Det har vi lagt inn som ett­ årig -- 2,5 pst. lavere i løpet av ett år, for å sikre at vi nå ikke mister arbeidsplasser som er varige på lang sikt. Det mener vi faktisk er verdikonservativt, vi mener det er for­ svarlig, vi mener det er måten vi skal bruke oljepengene våre på -- og det er en stor forskjell mellom oss og Frem­ skrittspartiet. Vi bruker pengene på målrettede tiltak for å kutte kostnader for næringslivet. Fremskrittspartiet bru­ ker mer penger på bl.a. å øke de offentlige utgiftene, noe vi ikke gjør i vårt alternative statsbudsjett. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Inge Ryan (SV) [12:01:22]: I mitt siste innlegg fra denne talerstolen har jeg lyst til å se litt tilbake på de åtte årene som jeg har fått lov til å jobbe i dette huset. Det som slår meg først, er at jeg er blitt mye mindre sjølsikker i løpet av disse åtte årene. Det tror jeg skyldes at dette stedet og disse flotte folkene har mange ulike me­ ninger som gjør inntrykk. Jeg har lært masse av alle par­ tier, noe som har gjort at en del av de standpunktene jeg hadde da jeg kom hit for åtte år siden, har blitt slipt, mo­ derert og utviklet. Det er et sunnhetstegn, tror jeg, i et de­ mokrati at man klarer å ha debatter som gjør at man blir beriket, og at man blir litt mindre sjølsikker. Det tror jeg er bra også for landet at en stortingsrepresentant blir. På den andre siden er jeg blitt tryggere på noe. Det er tre søyler som for meg er de viktigste i utviklinga av det norske samfunnet. Det er søylen «politisk styring», det er søylen «naturressursene hører fellesskapet til», og det er søylen «fellesgoder». Jeg er blitt enda tryggere på at det er riktig at man går i retning av disse søylene. Og jeg mener at dagens regjering gjennom disse fire åra har gjort søylene både høyere, bredere og mer solide. Det med politisk styring har fått en ny vår, særlig i for­ bindelse med finanskrisa. Politikerne stod jo litt lavt i kurs en periode; vi politikere måtte ikke bry oss så veldig mye. Men politikk er et fag, politikk handler om å se helheten, og det er viktig at man har dyktige folk som søker til po­ litikken og er med på å utvikle samfunnet. Jeg er veldig glad for at «politisk styring» er blitt et mye mer positivt ladet ord her hjemme enn det var for noen år siden. Vi trenger politisk styring, for det er det som gir en helhetlig samfunnsutvikling. Når det så gjelder naturressurser -- og det har jeg hatt mange innlegg om i denne salen -- som er den andre søy­ len, har ulike partier og ulike storting helt siden unions­ oppløsningen i 1905 og fram til i dag vært veldig flin­ ke til å si at naturressursene hører fellesskapet til. Enten det har dreid seg om vannkraft eller det har dreid seg om olje og gass eller andre ting, har man enten vært direkte eiere eller skattlagt dette på en slik måte at man har kun­ net omdanne naturressurser til velferd. Dette lille, rare lan­ det helt opp mot Nordpolen er blitt verdens beste land å bo i. Det er fordi vi har tatt politisk styring og omdannet naturressurser til velferd. Da kommer jeg til den tredje søylen, som kanskje er den viktigste. Det er det at vi har fellesgoder. Vi merker det særlig godt nå, når det er finanskrise. Sjøl om jeg er usikker på hvor mye enkeltpersoner merker finanskrisa, er det i hvert fall en trygghet å vite at jeg havner på sykehus dersom jeg blir syk -- uten at det har noen betydning om det er finanskrise eller ikke -- at jeg kan gå på den samme skolen, at jeg kan gå i den samme barnehagen, at jeg kan få det samme tilbudet på sykehjemmet. Jeg kan til og med gå på biblioteket og få kulturtilbud, fordi vi har bygd opp et samfunn der vi har fellesgoder som alle kan benytte seg av -- en utrolig viktig kvalitet ved det norske samfunnet som jeg er stolt av at vi har fått til gjennom mange år, og som er den store styrken også gjennom denne regjeringa. Jeg ser at jeg fikk litt ekstra taletid, president, for klokka startet litt seint, så jeg tillater meg å bruke et minutt til. En av de utfordringene vi har framfor oss, som også denne fellesskapskassa skal ta tak i, er den økende ar­ beidsledigheten. Økende arbeidsledighet tror jeg er et av de områdene de neste par åra der vi skal legge oss i selen for å få gjort et best mulig håndverk. Jeg tror det er umu­ lig å unngå økende arbeidsledighet, men hvordan skal vi møte de arbeidsledige? Jo, vi må møte de arbeidsledi­ ge med aktivitet. Vi må sørge for at de arbeidsledige blir satt i aktivitet så fort som mulig, for det er det beste for den arbeidsledige -- at man føler at man er verd noe, at man blir brukt til noe -- det er det beste for familien til den arbeidsledige, det er det beste for barna som ser at mor eller far har det greit og er i aktivitet, og det er det beste for Finansdepartementet på sikt fordi det er billigst å sette inn kreftene tidlig. Til slutt er det slik at det beste for det norske samfunnet er at vi sørger for at ledig arbeidskraft brukes til å skaffe seg kunnskap. Det er en utfordring der Regjeringa, sammen med Stortinget, må gjøre en god inn­ sats i åra som kommer. Så vil det igjen komme perioder der ledigheten vil gå ned, men nå er det viktig å fokusere på dem som blir arbeidsledige. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Gjermund Hagesæter (FrP) [12:06:58]: Eg regist­ rerte at representanten Ryan tok eit tilbakeblikk både på dei siste åtte åra og på dei siste fire åra og konkluderte med at han har blitt både tryggare og sikrare. Det er bra. Det som eg føler at eg òg ville hatt ei oversikt over, ein gjennomgang og ei vurdering av, er kva veljarane har fått ut av dei siste fire åra med SV i regjering. Eg skjønar det godt om Ryan ikkje ønskjer å vere så veldig presis på det, det er jo kanskje ein enkel måte å kome seg ut av eit vans­ keleg spørsmål på, men eg vil iallfall utfordre represen­ tanten Ryan ved å spørje: Kva er han mest fornøgd med når det gjeld regjeringsdeltakinga i desse fire åra? Og kva er han minst fornøgd med? Altså, ein gjennomgang av kva han synest er bra, og kva han ikkje synest er bra. Inge Ryan (SV) [12:07:59]: Jeg syns det var et godt spørsmål. 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4055 2009 Vi er svært fornøyd med å ha sittet i regjering. Vi hadde avslutning på onsdag kveld, og jeg holdt en tale til grup­ pen. Og jeg må si at vi har oppnådd langt mer i regjering enn jeg kunne drømme om da vi startet for snart fire år siden. Og hva er vi så mest fornøyd med? Jo, som jeg sa i mitt innlegg, satsingen på de felles godene og at vi har tatt tilbake en del politisk styring. Av enkeltsaker når det gjelder fellesgodene, må jeg nevne barnehagene. Barne­ hagene har alltid vært en viktig sak for SV, og at vi nå har full barnehagedekning til en akseptabel pris, er vel kan­ skje det vi er aller mest fornøyd med -- men også det at vi fikk stoppet privatiseringen av den videregående skolen. Det er ikke så mye jeg er misfornøyd med. Jeg syns vi har oppnådd såpass mye at det er lite jeg er misfornøyd med. Jeg syns faktisk vi har håndtert de fleste saker på enten en veldig god måte, eller en akseptabel måte. Ine Marie Eriksen Søreide (H) [12:09:05]: Jeg vil først få ønske representanten Ryan til lykke med ny jobb. Han sa i sitt innlegg at han hadde oppnådd langt mer i regjering enn han hadde drømt om. Jeg tror ikke det var veldig mange som drømte om at universiteter og høysko­ ler skulle oppleve et rekordstort kutt i sine overføringer da SV fikk regjeringsmakt. Både ut fra løftene som var gitt, og ut fra det som stod i Soria Moria­erklæringen, er det en ganske sterk kontrast. Statsminister Stoltenberg sa i sitt innlegg at de øker bevilgningene til høyere utdan­ ning massivt. Da er det jo pussig at vi på universiteter og høyskoler ser store kutt i studieplasser, det sies opp ansat­ te, det forskes ikke, og studiekvaliteten blir dårligere. Det er også sendt brev fra alle landets sju universitetsrektorer, som mener at forskningsmeldingen, som nylig er debat­ tert i Stortinget, er illevarslende for forskningen, rett og slett fordi det ikke satses nok. I tillegg vet vi fra Statis­ tisk sentralbyrå at utdanning taper under denne regjerin­ ga, slik at en stadig mindre del av potten går til utdanning og forskning. Mitt spørsmål til representanten Ryan er: På hvilken måte har bevilgningene til universiteter og høyskoler økt massivt under denne regjeringa? Inge Ryan (SV) [12:10:18]: Jeg har stor respekt for Ine Marie Eriksen Søreides kunnskaper når det gjelder utdan­ ning -- det gjelder òg dem hun refererer til på høyskolene, som også jeg besøker. Jeg er klar over at man har ønsket seg mer ressurser inn i både høyskoler og universiteter, både til studieplasser og til forskning. Jeg syns vi urettmessig har fått mye negativ kritikk for det ene året det var en liten pause i økningen i bevilgningene. Det har vi fått gjentatt og gjentatt. Jeg mener det er en myte, det som er sagt om at vi ikke har satset på forskning og utdanning i denne pe­ rioden. Det har vi gjort, både med tanke på grunnskolen og ikke minst universiteter og høyskoler. Også på forsk­ ningssiden har forskningsinnsatsen økt under denne regje­ ringa i forhold til tidligere. Jeg syns man prøver å skape en myte her -- det er ikke reelt. Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:11:24]: Representanten Ryan reflekterer over tre søyler: politisk styring, fellesskap og naturressurser. Han ser åtte år tilba­ ke, men jeg har lyst til å se tilbake til nattens avstemnin­ ger. I natt stemte SV for Goliat, en utbygging de er imot, i natt stemte SV mot å sende tydelige signaler til Regjerin­ gen om at StatoilHydro burde trekke seg ut av oljesandpro­ sjektet i Canada, i natt stemte SV for en åpningsprosess i forhold til oljeleting langs Jan Mayen­kysten -- en sak som SV er imot. Dette må vel være VM i dobbeltkommunika­ sjon. Man bryter i forhold til politisk styring, som var en av søylene som representanten snakket om, og man bryter i forhold til naturressurssøylen sin. Hvordan er det egentlig å være miljøgissel i en petro­ leumsregjering? Inge Ryan (SV) [12:12:22]: Kristelig Folkeparti har i likhet med SV prøvd å sitte i regjering sammen med andre partier. Det betyr at når man sitter i en slik regjering, har man hele tida drøftinger om å komme fram til løsninger som kan forene -- i dette tilfellet -- tre politiske partier. Vi har klart å komme fram til løsninger nesten hver eneste gang vi har vært uenige om ting i dagens regjering. To gan­ ger har det blitt tatt dissens, som sikkert Holten Hjemdal vet. For øvrig har vi klart å holde sammen og funnet fram til løsninger som er akseptable for oss. Det betyr ikke at hvert vedtak som Regjeringa gjør, er ideelt for SVs stor­ tingsgruppe. Det er heller ikke alltid ideelt for Arbeider­ partiets og Senterpartiets stortingsgrupper. Hvert eneste vedtak som blir gjort, er ikke det ideelle som vi ønsker oss, men det er akseptabelt innenfor de rammene der vi syns vi kan gi støtte til Regjeringa. I dette tilfellet, og i de eksemplene det ble vist til, syns vi det var akseptable løsninger vi var kommet fram til, men vi vil fortsatt, i neste regjering -- i den regjerin­ ga som vi skal sitte i fra oktober 2009 -- slåss for en god miljøpolitikk. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Dagfinn Høybråten (KrF) [12:13:45]: Dette er den siste budsjettdebatten vi har i Stortinget før velgerne til høsten setter sammen et nytt storting. La meg derfor starte med å summere opp mitt og Kristelig Folkepartis hovedinntrykk av budsjettprioriteringene gjennom denne perioden: Fra første budsjettvedtak høsten 2005 til siste budsjett­ vedtak nå i dag, har den sittende regjering hatt en økono­ misk handlefrihet som er uten sidestykke i nyere tid. Ut­ giftene er økt med 95 milliarder kr reelt fra 2005 til nå. I all hovedsak skyldes det økt oljepengebruk på 72 milli­ arder kr. Det er om lag 45 milliarder kr mer enn hva den forrige regjering kunne legge inn i budsjettene i forrige periode. Så har Regjeringen fått en klar økning i såkalte strukturelle skatteinntekter, som den har kunnet disponere fritt til gode formål. Det har den også gjort i dette reviderte budsjettet, til tross for finanskrisen. Jeg har registrert at flere statsråder er veldig opptatt av å sammenlikne bevilgningsnivåene gjennom denne perio­ 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4056 2009 den med hva som var tilfellet i den forrige, og gjerne sup­ plere med «velferd framfor skatt», hvor man har bevilget mer enn noen gang. Og det skulle bare mangle. Hvis Re­ gjeringen ikke hadde vært i stand til å øke bevilgningene reelt på de aller fleste områder med et slikt handlingsrom, hadde den vært direkte udugelig. Så det store spørsmålet er, selv om de fleste her i landet har høyere kjøpekraft nå -- midt i finanskrisen -- enn for fire år siden, og de offentlige budsjettene til ulike velferdsformål har steget til høyder de aldri har vært på før: Har vi likevel fått det bedre i Norge? Kristelig Folkeparti innser selvsagt at spørsmål om ma­ teriell velferd og økonomisk fordeling er viktige både å stille og besvare, men vi tror at det alene ikke er tilstrek­ kelig for å vurdere om samfunnet går framover. Også i forbindelse med budsjettdebatter som dette -- kanskje sær­ lig da -- er det viktig å måle samfunnsutviklingen bredere. Styrkes eller forvitrer de nære fellesskapene i familier, fri­ villige organisasjoner og lokalsamfunn? Styrkes eller for­ vitrer den personlige ansvarsfølelsen og engasjementet for miljøet, for verdens fattige, for mennesker i vårt eget land som faller utenfor? Slike verdier tror vi er minst like vik­ tige for et godt samfunn som økonomiske verdier. Men vi tror ikke det blir tilstrekkelig fokus på det, med mindre må­ lingen og rapporteringen på dette blir tatt like alvorlig inn i budsjettdokumenter og diskusjoner som de økonomiske målene. Det er bakgrunnen for vår utålmodighet etter å få på plass bredere, ikke­materielle mål om livskvalitet i budsjettdokumentene. Vi har en forsiktig optimistisk tro på at vi allerede til høsten vil se noen spor av det. Med de 3 milliardene ekstra som Kristelig Folkepar­ ti setter inn på strategisk viktige områder i revidert na­ sjonalbudsjett, områder hvor vi mener Regjeringen er for defensiv, styrker vi disse områdene. Vi styrker bedrifte­ nes egen evne til å finansiere nødvendige investeringer i finanskrisen, og slik styrker vi grunnlaget for sysselset­ ting. Vi forserer omleggingen av energibruk i retning av det lavutslippssamfunnet vi alle ønsker oss. Vi intensive­ rer innsatsen for å bekjempe fattigdom i Norge. Køene av personer som ønsker og trenger rusbehandling, vokser, og ventetiden på behandlingstilbud stiger. Det er blitt flere fattige i denne perioden. Det er flere barn i fattige fami­ lier. Det er lengre ventetid for rusmiddelavhengige. Det er nær en dobling av attføringskøen. Dette er det ingen grunn til å si seg tilfreds med. Nå skjønte jeg at representanten Ryan kanskje hadde noen områder som han ikke nevnte, som han ikke var tilfreds med. Men jeg undrer meg veldig over den manglende erkjennelse hos finansministeren og Regjeringen av at man har kommet til kort i kampen mot fattigdom. Jeg synes vi kunne legge til side mye av den retorikken som har vært også i denne debatten, og heller spørre hverandre: Hvorfor har vi ikke nådd lenger? Og hva kan gjøres for å møte situasjonen? Jeg vil utfordre finansministeren i denne debatten til å erkjenne at hun har kommet til kort på dette punktet, iste­ denfor å henge fast i gammel retorikk fra valgkampen i 2005. Det kommer det ikke noe ut av. Det kan jeg garante­ re. Det er absolutt ikke tjenlig for den troverdighet som vi som politikere, både sammen og hver for oss, er avhengige av. Kristelig Folkeparti fordobler målsettingen om igang­ settelse av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Det er det sterkt behov for, også sett i lys av behovet for bygging av hospicetilbud. Jeg er glad for at statsministeren nå forsiktig åpnet for å styrke eldres rettigheter i lovgivningen. Vi ven­ ter fortsatt på konkret oppfølging av inngåtte avtaler med Kristelig Folkeparti om lovfesting av en verdighetsgaranti. La meg til slutt si at vi, i likhet med alle våre venner i det frivillige Norge, er glad for hva Regjeringen har fått til når det gjelder momsfritak for frivilligheten. Den kon­ kluderer med en betydelig styrking av frivilligheten. Det er vi fornøyd med. Men vi vil sørge for, hvis vi kommer i posisjon, å rettighetsfeste dette på en helt annen måte, slik at organisasjonene vet hva de kan forholde seg til og ikke er avhengige av budsjettrammer for å få det de skal ha. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Rolf Terje Klungland (A) [12:19:09]: Den forrige re­ gjeringen som Kristelig Folkeparti var med i, innførte skatt på utbytte, fjernet avgiftene på engangsemballasje, fjernet nettolønnsordningen for sjøfolk, økte momsen og kuttet i Innovasjon Norge. Næringsministeren reiste faktisk land og strand rundt og sa at verktøykassen var tom. I dag har vi hørt i innlegg fra representanter fra Kris­ telig Folkeparti og Høyre at man er bekymret over kon­ kurransesituasjonen. Allikevel velger partiene å sette seg ut over Finansdepartementets rammer for bruk av pen­ ger. Av frykt for at kronekursen går opp: Det er alltid en grense som man bør forholde seg til politisk, slik at kro­ nekursen ikke går opp og dermed slår mye verre ut for konkurranseutsatt industri. Jeg lurer bare på hva som er grunnlaget for at Kriste­ lig Folkeparti plutselig har fått det for seg at de skal bruke så mye penger. Er Kristelig Folkeparti villig til å sette arbeidsplasser på spill for noen få stemmer? Dagfinn Høybråten (KrF) [12:20:18]: Kristelig Fol­ keparti mener det er høyst ansvarlig og innenfor handlings­ regelen å bevilge 3 milliarder kr mer i revidert nasjonal­ budsjett enn det Regjeringen legger opp til. Jeg vil minne representanten Klungland om at den samme kritikken ble rettet mot Kristelig Folkeparti i stortingssalen den 19. no­ vember i fjor av statsminister Stoltenberg, da han påpekte at vi gikk lenger i oljepengebruk -- i fjor høst -- enn det Regjeringen gjorde. Ja, vi gikk 6 milliarder kr lenger enn Regjeringen i fjor høst. Men hva har skjedd i budsjett­ året? Allerede i januar foreslo Regjeringen 27 milliarder kr mer enn det de selv foreslo i fjor høst -- og nå i revidert 9,5 milliarder kr mer. Jeg synes disse tallene taler for seg. Representanten Klungland kan slutte å bekymre seg. Han kan sove godt på veien hjem, selv om han ikke kan ta nattoget. Magnar Lund Bergo (SV) [12:21:16]: SV setter pris på Kristelig Folkeparti og representanten Høybråtens om­ tanke og ambisjoner på vegne av de fattige, på vegne av asylsøkere -- ikke minst mindreårige asylsøkere. 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4057 2009 Når jeg hører Høybråten i dag, minner det litt om den rollen SV hadde i forrige periode. Når det gjelder disse gruppene, er det veldig mange likheter mellom SVog Kris­ telig Folkeparti. I forrige periode kunne Høybråten snak­ ke som en SV­er. Vi har jo valg til høsten, og nå ser vi at Høyre kutter kraftig i poster som de kaller «strammere asylpolitikk». Er Høybråten komfortabel med Høyre som en mulig samarbeidspartner på disse feltene til høsten, slik det nå ser ut til? Dagfinn Høybråten (KrF) [12:22:22]: Representan­ ten Lund Bergo har gjort en meget viktig og helt korrekt observasjon. Kristelig Folkeparti har i denne stortingsperioden inn­ tatt en ledig plass i norsk politikk. Det er den plassen som ble ledig etter SV da SV sluttet å utfordre makten, men ble en del av makten, da SV i stedet for å være det offensive partiet som bekjemper fattigdom, ble det partiet som for­ svarer tingenes tilstand og sier seg tilfreds med så lite som vi har oppnådd i denne perioden. Det er den plassen som ble ledig da SV sluttet å utfordre den enorme kjøpefesten, men selv satte seg på toppen og administrerte den. Kristelig Folkeparti befinner seg meget vel i denne rol­ len, men vi har en ambisjon om å ta rollen inn i regjerings­ kontorene. Det er avhengig av vår styrke og vår oppslut­ ning ved valget i september. Får vi en styrket oppslutning, skal vi også få gjennomslag for den type politikk. Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:23:34]: Jeg hadde ikke tenkt å ta noen replikk, men jeg synes det er såpass ster­ ke ord -- både i replikken til representanten Lund Bergo og ellers i innlegget -- med karakteristikker av Regjeringa som eksempelvis «direkte udugelig», at jeg ber om ordet. Det er faktisk feil at denne regjeringa har hatt en større økonomisk handlefrihet enn den forrige slik det blir bereg­ net av Finansdepartementet. Det bør en tidligere statsråd kjenne til. Handlingsrommet i budsjettpolitikken bestem­ mes i hovedsak av den underliggende utviklingen i fast­ landsøkonomiens skattegrunnlag. Det er ingen regjering som bruker skattekronene i samme takt som de kommer inn. Det ville forsterket konjunktursvingningene. Handlingsrommet har vært omtrent likt -- 35 milliar­ der kr. Denne regjeringa har brukt det annerledes enn den forrige. Jeg synes at Kristelig Folkepartis leder kunne være så presis at han sier at det fra Kristelig Folkepartis side var viktig å prioritere skattelette framfor fellesskapet slik som denne regjeringa har gjort. Dagfinn Høybråten (KrF) [12:24:36]: La meg først korrigere et feil inntrykk, som representanten Lundteigen må ha fått ved å høre på mitt innlegg. Jeg sa ikke at Regjeringen var udugelig, men jeg sa at den ville vært udugelig om den, med det handlingsrommet den har hatt, ikke hadde evnet å sette inn økte bevilgnin­ ger på nær sagt alle viktige områder i budsjettet. Det har Regjeringen gjort. Det som var mitt poeng, var at det ikke er noen pre­ stasjon med det handlingsrommet som denne regjeringen har hatt. Den har hatt en misunnelsesverdig enkel prio­ riteringsjobb i forhold til det vi hadde under den forri­ ge regjeringsperioden -- med langt trangere økonomiske rammer og tider enn det som har vært tilfellet i denne stortingsperioden. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Carl I. Hagen (FrP) [12:25:44]: Når jeg nå står her for siste gang, erindrer jeg det første innlegget jeg hadde for 35 år siden -- høsten 1974. Det var i den første store abortdebatten, og det dreide seg om familiemeldingen. Fa­ miliens situasjon i samfunnet er noe som har opptatt meg hele tiden. Den gangen dreide det seg altså om det ufød­ te liv -- nå er jeg helt åpenbart mer interessert i slutten av livet, fordi jeg har levd i 35 år siden den gang. Én av de tingene som har skjedd, er jo at levealderen i Norge har gått opp. Det er langt flere friske eldre, men det er dessverre også langt flere eldre som har behov for hjelp. Jeg synes det er trist å måtte registrere at Fremskritts­ partiet i dag er det eneste partiet som vil fjerne avkortin­ gen av utbetaling av pensjon til gifte og samboende pen­ sjonister. De aller fleste i dette land har nemlig trodd at når de har betalt inn til folketrygden, har de fått rettigheter. Vi mener de burde hatt rettigheter, selv om de lovteknisk sett ikke har det. Det er opp til Stortinget hva man gjør. Vi synes det er trist at vi er de eneste som vil at man ikke skal straffes økonomisk i alderdommen ved at man får mindre pensjon enn man ville ha fått hvis man ikke hadde vært gift eller samboende med en annen person. Det betyr jo at mange eldre faktisk har tenkt å skille seg, eller har skilt seg proforma for å styrke sitt økonomiske grunnlag. Vi synes det er leit, og vi konstaterer at slik er det. Jeg har også veldig ofte hatt en drøm om å være med i en valgkamp uten å snakke om eldreomsorg, fordi eld­ reomsorgen ikke var noe problem. Vi driver jo valgkamp på problemområdene i samfunnet, ikke på det som er i orden. Vi har ingen debatter om hvordan vi skal dimen­ sjonere bilreparasjonsbransjen i det enkelte fylket. Vi har ikke noen planer for det, for det er ikke noe problem. Men når det gjelder eldreomsorgen, har vi store problemer; vi fortsetter å diskutere eldreomsorg som et stort problem. Det er som sagt veldig fint at mange friske eldre har det bra, og derfor er det jo trist at vi ikke har fulgt med -- og der tar jeg et medansvar. Vi opplever at folk må slutte fordi de har fylt 60 år, f.eks. politioverbetjent Finn Abra­ hamsen i Oslo, Yngve Hågensen måtte gå av som LO­ leder fordi han hadde nådd en viss alder -- vi har ikke jus­ tert aldersgrensene oppover i takt med økt levealder. Der­ for håper vi på støtte til det forslaget vi har fremmet om å få en langt mer strukturert og omfattende gjennomgang av aldersgrensene enn det jeg vet Regjeringen er i gang med -- og jeg vil kanskje si det slik at for dem som har lyst, for dem som er i stand til og kvalifisert for å arbei­ de, skal ikke alderen alene være en begrunnelse for opp­ sigelse. Man skal altså styrke respekten for de eldre. Vi kan måle et samfunn på hvordan det behandler de eldre, og der har vi noe å lære av våre nye landsmenn. Også i 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4058 2009 det politiske arbeid burde vi legge forholdene langt bedre til rette for dem som er blitt eldre. Vi synes også det er leit at ikke den rød­grønne regje­ ringen i realiteten vil være med på å lovfeste juridiske ret­ tigheter for dem som også ifølge det offentlige apparat har et hjelpebehov som automatisk kunne utløse de økonomis­ ke ressurser som var nødvendige. Det er mange ordninger hvor det er behovene som styrer hva vi bruker av penger. Arbeidsledighetstrygd er et aktuelt behov. Utbetalingene øker, uten at noen spør hvor pengene kommer fra. Behovet er til stede. Det er jo antall fødende som styrer hvor mye vi bruker i svangerskapsstønad, og det er sykdomsbildet som styrer hva vi bruker av sykepenger. Vi står dessverre fremdeles alene om at si det samme, både innenfor helse­ vesenet og eldreomsorg, at når behovene for operasjoner, eller behovene for sykehjemsplasser kommer, burde det være folketrygden som hadde finansieringsansvaret, slik at man fikk slutt på rasjoneringen på disse områdene. Men det som har vært artigst å observere, er at Frem­ skrittspartiet har overtatt rollen som partiet for folk flest, som Arbeiderpartiet hadde da jeg begynte i politikken i 1974. Nå er det Fremskrittspartiets rolle, og vi ser det også i debatten og i voteringen i dag. Det er Fremskritts­ partiet som er den mest offensive kraft for å redusere ar­ beidsledigheten. Det er vi som sier at nå kan vi slå to fluer i en smekk: Vi har mange ledige bygningsarbeide­ re, vi har et stort behov for både omsorgsboliger og syke­ hjem -- hvorfor i all verden kan vi ikke da fjerne taket for den tilskuddsrammen som Husbanken har, når det gjel­ der å gi tilskudd til nye sykehjemsplasser og omsorgsboli­ ger? Da kunne vi fått flere av de bygningsarbeiderne som går på arbeidsledighetstrygd, i jobb, og de kunne bygge noe vi trenger for fremtiden, nemlig flere sykehjem og omsorgsplasser. Rolf Terje Klungland (A) [12:31:03]: Arbeid til alle er jobb nummer 1. Hvilken livssituasjon han hadde, flek­ kefjæringen, som foreslo dette som valgkampslagordet til Arbeiderpartiet, kan vi vel ikke forestille oss. Men slagordet er like dagsaktuelt nå som da. På tross av arbeidsledigheten og den alvorlige økono­ miske situasjonen vi er oppe i, er ledigheten lavere enn da det gikk så det suste med Bondevik­regjeringen støttet av Fremskrittspartiet. Evnen til å skape, dele og leve gjør at de fleste har det bra i Norge. Det var også denne retningen folk i Norge ville ha ved forrige valg. Velgerne ville ha mer ressurser til skole, eldre, kultur, vei, omsorg, og de ville ha flere barne­ hager. De ville ha en aktiv næringspolitikk og stabile kon­ kurransedyktige rammebetingelser i produksjonsbedrifte­ ne, og de ville ha en aktiv miljøpolitikk -- ikke bare snakk. De ville ha rammevilkår i arbeidslivet som gjorde at de ikke kunne presses til å arbeide lengre dager og lengre uker, de ville ha en kamp mot sosial dumping, og de ville ha et sterkt vern mot oppsigelse. Velgerne ville ha en regjering som kunne redde ar­ beidsplasser, f.eks. for norske sjøfolk, bryggeriansatte og i eksportindustrien. De ville ha en regjering som sikret norske arbeidsplasser, slik vi gjorde i Aker. De var lei av den nøytrale næringspolitikken, kuttene i kommuneøko­ nomien, de økte egenandelene, privatiseringen av skolene og statsråder som sprang rundt med tomme verktøykasser. Budsjettene vi har laget i perioden -- da også revidert budsjett som behandles i dag -- viser at valget til høsten blir et valg om den norske samfunnsmodellen. Og selv om vi har oppnådd mye, står vi overfor store oppgaver i tiden som kommer. Den internasjonale finanskrisen fører til at flere mis­ ter jobben eller blir permittert. Sykehusene og eldreom­ sorgen må bli bedre, skolene må bli bedre, elevene må få mer kunnskap, offentlig sektor og næringslivet må utvik­ les, og ressursene må styres slik at vi får et enda bedre samfunn. Siden dette er min siste budsjettbehandling, vil jeg si: Vi har ikke det perfekte samfunn, og vi kommer vel heller aldri dit, men jeg er stolt over det jeg har fått lov til å være med på, og vi er på vei. Vi har greid å holde igjen i gode tider, slik at vi nå som situasjonen tilsier det, kan bruke mer penger på de store utfordringene som Norge har. Vi har en sterk offentlig sektor, med sterke velferds­ ordninger som sikrer hjelp og økonomiske bidrag til dem som kommer i en vanskelig periode i livet. Vi har økt le­ dighetstrygden betydelig etter kuttene til Bondevik­regje­ ringen. Vi har endret permitteringsreglene, slik at kostna­ dene blir lavere og permitteringer blir mer brukt i stedet for oppsigelser. Vi har satset på tiltak for dem som blir ledige for å få dem fort tilbake i jobb. Vi har økt minste­ pensjonene, sosialtrygdene, senket egenandelene til dem som har mest behov for det, og sørget for en pensjonsre­ form som er bærekraftig. Vi har bygd veier og jernbane som aldri før, bevilget milliarder til miljøforskning, ved­ tatt verdens mest ambisiøse kvotesystem og opprettet mil­ jøfond på titalls milliarder kroner. Ja, vi skal til og med ha månelanding på Mongstad en gang i framtiden -- og mye, mye mer. Det er helt fantastisk! Jeg har vært med på å bringe Norge videre, og det er jeg stolt av, president. Takk for meg! Statsråd Liv Signe Navarsete [12:35:36]: Senterpar­ tiet har i regjering med Arbeidarpartiet og SVendra Noreg på viktige område dei siste fire åra: Me har lagt fram vår eigen nasjonal transportplan, der me satsar 100 milliardar kr meir på veg og bane enn i inne­ verande nasjonal transportplan, ein transportplan som me har overoppfylt og fått auka aktivtet i dei fire siste åra. Kommunane har fått eit solid økonomisk lyft, slik at dei fleste no -- etter år med sveltefôring frå ei høgredominert regjering -- igjen kan gi eit godt skuletilbod og ei verdig eldreomsorg. Regjeringa har sikra at Noregs viktigaste distriktspo­ litiske verkemiddel, differensiert arbeidsgivaravgift, lever vidare, trass sterkt press frå EU om avvikling. Dette gir avgiftslette for om lag 10 milliardar kr for bedrifter i dis­ trikta. Me er òg i ferd med å leggje grunnlaget for ny opti­ misme i landbruket. Me har sikra at dei store og verdifulle vasskraftressursane våre framleis skal vere i norsk eige, trass sterkt press frå EU og ei høgreregjering som hadde gitt opp. 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4059 2009 Når me finn løysingar for å møte finanskrisa, er målet at desse òg skal bringe oss nærare ei løysing på klima­ og matkrisa. Måla for Regjeringa sin økonomiske politikk er full sysselsetjing, ei berekraftig utvikling, meir rettferdig fordeling og styrking av velferdsordningane. Det viktigas­ te er å bidra til at arbeidsløysa vert halden nede. Difor er finanspolitikken ekspansiv. Oljeinntektene gir oss hand­ lefridom til å ta grep for å redusere dei negative effek­ tane av finanskrisa. Det har vore viktig for oss å bruke dette på tiltak innan samferdsle­ og kommunesektoren -- tiltak me veit vil få stor effekt på sysselsetjinga. I januar fremja Regjeringa forslag om nye sysselsetjingstiltak på 2009­budsjettet tilsvarande 20 milliardar kr. I revidert na­ sjonalbudsjett føreslår me å styrkje kommuneøkonomien ytterlegare. Statsbudsjettet for 2009 vil slik bli det mest ekspansive på 30 år. Eg skal kome inn på nokre av dei mange gode forsla­ ga i revidert nasjonalbudsjett. Regjeringa vil sikre at folk i heile landet framleis skal ha eit godt tenestetilbod der dei bur og arbeider. Me vil difor løyve 518 mill. kr til statleg kjøp av såkalla ulønsame, statspålagde post­ og bankte­ nester frå Posten Noreg AS. Då budsjettet for 2009 vart lagt fram i fjor haust, tyda alle prognosar på at inntektene frå den samla verksemda i Posten òg i 2009 kunne dekkje opp kostnadene for dei ulønsame tenestene. Det vart difor ikkje lagt fram forslag om slikt kjøp. No ser verda ann­ leis ut. Det vert sendt mindre brev, reklame og pakkar enn tidlegare, og det påverkar sjølvsagt økonomien i Posten. For oss i Senterpartiet er det viktig at vi på denne måten sikrar gode og likeverdige post­ og banktenester i heile landet òg i framtida. Høgre og Venstre meiner at Posten sjølv må finansiere ein større del av dei ulønsame tenestene, og vil reduse­ re løyvinga til statleg kjøp. Problemet med det er at det ikkje vil vere overskot i konsernet i 2009 til å finansiere dei ulønsame tenestene. Difor er det nødvendig å løyve heile summen Regjeringa har føreslått. Framstegspartiet på si side føreslår at Posten ikkje lenger skal vere pålagd banktenester. Då vil eg minne om at sjølv om fleire og fleire nyttar nettbank i dag, er det framleis mange men­ neske utover i landet som ikkje har tilgang på slike tenes­ ter, og som er avhengige av banktilbodet frå Posten, anten på postkontor, i Post i Butikk eller hos landpostbodet. Eg vil også minne om at dette er eit banktilbod Stortinget i fjor vedtok å halde oppe. Framstegspartiet sitt forslag vil øydeleggje banktilbodet for eldre og andre som ikkje kan bruke ny teknologi. I revidert nasjonalbudsjett vil Regjeringa løyve 200 mill. kr i ekstraordinær investeringspakke for jord­ bruk og skogbruk, slik at byggeprosjekt kan setjast i gang omgåande. Regjeringa vil auke rammetilskotet til kommu­ nane, og dermed kommuneøkonomien, med 1 milliard kr i revidert nasjonalbudsjett for 2009. I tillegg går ansla­ get for skatteinntektene for kommunesektoren opp med 300 mill. kr. Endringane vil motverke innstrammingar som kan ramme sysselsetjinga og svekkje tenestetilbodet. Tysdag var ein stor dag for Senterpartiet og for Re­ gjeringa. Då kunne me endeleg leggje fram nytt, varig og robust momsregime for frivillige organisasjonar. Dette er i praksis ei gåvepakke til frivillige lag og organisasjonar med over 1 milliard kr. Konsekvensen av dagens moms­ system har vore at fleire tusen dugnadstimar i realiteten har gått direkte inn i statskassa i form av moms på inn­ kjøp av fotballdrakter, musikkinstrument osv. Eg er stolt over at Dugnads­Noreg no vil få betre rammevilkår og kan bruke tid og krefter på å drive frivillig arbeid. Dette viser ei regjering som byggjer heile landet, som ser enkeltmen­ nesket sin verdi i sine lokalsamfunn, som ser heile landet og tek heile landet i bruk. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Bård Hoksrud (FrP) [12:40:49]: Sommeren står for døra. Sommeren er en fin tid, men dessverre skjer det også mange ulykker i trafikken i sommermånedene. Jeg opple­ ver ofte at statsråden har vært opptatt av -- iallfall sier hun at hun ønsker å gjøre noe med -- trafikksikkerheten. Dess­ verre er tiltakene svært lite konkrete. La meg ta et eksem­ pel: Jeg vet at det i løpet av den siste uka har vært nesten­ ulykker med utrykningskjøretøy på bl.a. E18. Jeg vet også at statsråden for over en måned siden fikk et spørsmål fra en av dem som jobber i nødetaten, og som driver med ut­ rykning på veiene våre. Statsråden har fortsatt ikke svart. Da kan jeg tillate meg å stille spørsmålet her, så kan man kanskje få svar på spørsmål som mange av dem som kjører utrykningskjøretøy, er opptatt av: «Er det Samferdselsministeren som har bestemt at det skal være midtdelere/­markerere på E­18? Med denne markeringen vil det medføre at vi vil bli stående i kø med alvorlig syke/skadde pasienter i bilen da det er umulig å komme forbi den øvrige trafikken p.g.a. plassmangel. Det blir påstått at vi skal kunne krysse midtmarkeringen noe som jeg anser som umulig. Hvem skal stå til ansvar når vi blir stående i kø og pasienter dør p.g.a. tapt tid?» Statsråd Liv Signe Navarsete [12:42:04]: Først må eg få minne om den store innsatsen denne regjeringa har gjort for trafikktryggleik. I 2009 har me dobla ressursane til mindre trafikktryggleikstiltak. Det betyr meir pengar til midtdelarar, meir pengar til rekkverk, til sideplanering, til kryss, til tryggare vegar i heile landet -- i tillegg til den store innsatsen som blir gjort totalt på veg, både i inneverande periode og i Nasjonal transportplan. Spørsmålet det vart vist til, kjenner eg dessverre ikkje til. Det skal eg undersøkje når eg kjem til departementet, og vedkomande skal sjølvsagt få eit svar. Det skal eg ta tak i. Når det gjeld midtdelarar på E18, følgjer me dei fag­ lege tilrådingane som er gitt av Statens vegvesen på det feltet. Det er dei som har det faglege innsynet, og som gir råd. Det er ikkje slik at statsråden går og ser på kvar -- og kva type -- rekkverk skal setjast opp. Men, som sagt, me skal få gitt eit skikkeleg svar på spørsmålet. Trond Helleland (H) [12:43:15]: Jeg la merke til at statsråden denne gangen snakket om også andre ting enn samferdsel, naturlig nok i en revidert­debatt, men hun slip­ 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4060 2009 per ikke unna de samme replikantene som hun pleier å ha. Selv om hun snakker om annet enn samferdsel, var ikke selvskrytet mindre av den grunn, og nedvurderingen, eller nedrakkingen, av Høyres politikk var minst like sterk. Men jeg har allikevel lyst til å utfordre statsråden på et tema som har vært en gjenganger i denne stortingsperio­ den, fordi Regjeringen selv hadde stadfestet i Soria Moria at den ville innføre såkalt prosjektfinansiering. Vi fikk da det berømte avslaget fra finansministeren i Gul bok, som sa at dette ikke var nødvendig, for vi hadde penger nok. Men så vidt jeg vet, har både Senterpartiet, og iallfall Ar­ beiderpartiets landsmøte, vedtatt at de vil ha prosjektfinan­ siering, uten at dette kom til uttrykk i Nasjonal transport­ plan og under behandlingen av den. Når vil Regjeringen klargjøre sitt syn på langsiktig, stabil finansiering for å sikre gode norske veier? Statsråd Liv Signe Navarsete [12:44:20]: Fyrst vil eg seie at det har vore hyggeleg å få mange gode spørsmål i replikkrundane frå ulike representantar, inkludert Helle­ land. Eg rakkar ikkje ned på Høgre sin politikk. Eg prøvde å seie noko om kvifor Høgre sine forslag ikkje vil fungere godt på Posten sitt område. Når det gjeld spørsmålet om prosjektfinansiering, har eg mange gonger i denne salen sagt at uansett finansie­ ringsmetode -- om ein vel OPS, prosjektfinansiering eller andre metodar -- vil det til sjuande og sist handle om den enkelte regjerings vilje og evne til å løyve pengar over statsbudsjettet. Pengane skal uansett finnast. Denne regje­ ringa har vist at ho har den evna. I Nasjonal transportplan har me òg, for å ta den gode delen av prosjektfinansiering, i alle fall den beste delen, nemleg det at ein får ei rask gjennomføring, sett fleire vegstrekningar og ei jernbane­ strekning på eigne prosjekt for å prøve det ut vidare. Me kjem òg til å gå vidare med det som går på ulike måtar å organisere drifta av veganlegget på. Jan Sahl (KrF) [12:45:29]: Det blir en ny gjenganger, nemlig hurtigruta. I debatten om Nasjonal transportplan utfordret jeg ministeren på om vi kom til å få anbudskri­ teriene til Stortinget før Stortinget gikk fra hverandre, og da fikk jeg følgende svar: «Slik tida har gått, er det ikkje mogleg å få den saka opp til debatt i Stortinget i vår, så eg må få lov til å kome attende til komiteen, eventuelt på skriftleg vis, i den grad det er mogleg å få dette på plass før Stortinget går frå kvarandre.» Det er ikke kommet noe brev til komiteen. Da vi be­ handlet Nasjonal transportplan, var det en knapp uke igjen, så både ministeren og jeg skjønte at det var problematisk å få det opp. Hva er konsekvensene av dette? Betyr det at hurtigru­ tesaken da blir utsatt til nytt storting er på plass? Statsråd Liv Signe Navarsete [12:46:36]: Me har hatt nye møte med Landsdelsutvalet, og prosessen går for fullt. Eg beklagar at me ikkje greidde å få saka fram før Stor­ tinget går frå kvarandre. I den grad det vert endringar i for­ hold til dagens seglingsmønster, som Stortinget sjølvsagt då må ha moglegheit til å diskutere, må nok saka vente til eit nytt storting er på plass. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Eirin Kristin Sund (A) [12:47:26]: Verden har vært, og er, inne i en urolig og krevende tid, der alle land mer­ ker finanskrisen. Noen land merker den mer enn andre. Men krisen er ikke avlyst, noe som både statsminister og finansminister bekrefter i dag. Det er faktisk sånn at det ikke er sikkert at det er lys i enden av tunnelen vi ser, men kanskje lyset på toget som kommer imot oss. Det eneste som er sikkert, er at det er usikkert. Når vi ser at aksje­ kursene stiger, sier nok det mye mer om forventingene til enkelte folk enn det er basert på fakta, så det bør heller ikke være en indikator på hvordan krisen er eller kommer til å bli. Men penge­ og finanspolitikken bidrar nå med veldig sterke impulser til økonomien, samtidig som in­ vesteringsaktiviteten i petroleumssektoren ventes å holde seg. Rentereduksjonen til Norges Bank gir betydelig vekst i husholdningenes kjøpekraft. Men samtidig er det viktig å minne om at privatpersoner må ta ansvar og ikke låne mer enn lommeboka deres sier at de kan, og at bankene også må ta ansvar og ikke låne ut mer enn det de skal i for­ hold til det folk er i stand til å betjene, for rentene kom­ mer ikke til å bli så lave som de er nå. Selv om den svake utviklingen i internasjonal økonomi rammer konkurranse­ utsatte næringer, ligger det an til bedre utvikling i Norge enn i de fleste andre land. Men det er ingen trøst for dem som blir rammet. Sysselsettingen har falt, mens arbeidsledigheten har økt. Det er i første rekke personer i industrien og i bygg og anlegg som rammes, og for dem som rammes, er det harde tider. Arbeid til alle er jobb nr. 1. Ingenting skaper større forskjeller enn det å ha en jobb og det å ikke ha en jobb. Derfor har Regjeringen kommet med ulike tiltak i de ulike pakkene for nettopp å unngå økt arbeidsledighet og for å unngå at ledigheten biter seg fast på et høyt nivå. Derfor har Regjeringen foreslått og iverksatt viktige tiltak som gir dem som er blitt ledige, muligheten for omskolering og kompetanseheving Regjeringen foreslår å øke antall studieplasser nettopp for at flere skal kunne studere framfor å søke seg inn i ar­ beidsmarkedet. Samtidig er det en sterk økning eller vekst i årskullene som normalt søker seg til høyere utdanning, så en må også ta høyde for det. Derfor foreslår Regjerin­ gen en økning på 180 mill. kr for å øke studiekapasiteten fra høsten 2009 med om lag 4 200 plasser. 1 000 av disse studieplassene går til lærerutdanningen, noe det er et sterkt behov for. 850 av disse plassene skal gå til helse­ og so­ sialfag. Det er 550 plasser innen MNT­fag, og det er 600 plasser til universiteter og høyskoler, som selv bestemmer hva de skal gå til. Men vi øker også med 800 plasser til desentralisert utdanning, noe som er veldig viktig for dem som bor i distriktene. Et godt eksempel på det er Sauda kommune som nå har inngått et samarbeid med Høgskolen Stord Haugesund om en nettbasert høyskole. 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4061 2009 Vi vet også at tusenvis av mennesker sliter med basiskunnskap. Derfor bevilger Regjeringen ytterligere 20 mill. kr til det såkalte basiskunnskapsprogrammet i ar­ beidslivet. Det å øke basiskunnskapen gjør det lettere for det mennesket det gjelder, men det gjør det også lettere for mennesker å komme inn på arbeidsmarkedet. Det bi­ drar også positivt til det samfunnet har bruk for og tren­ ger. Det er veldig viktig at kompetansen i arbeidslivet blir høyere. Derfor setter vi inn disse tiltakene nå i disse krise­ tider. Økte basisbevilgninger til universiteter og høyskoler er gitt fordi økonomien skal bedres, men også for å kunne gi høyere utdanning et større handlingsrom. Regjeringens forslag om å øke bevilgningen til fag­ skoler med 20 mill. kr er et kjempegodt tilskudd som vil gi ca. 400 nye studieplasser på fagskolene. Vi trenger de hendene i arbeid. Sist, men ikke minst foreslår vi å bruke 35 mill. kr mer for å komme i møte frafallsproblematikken i videre­ gående skole. Det er kjempeviktig. Det vil gi tettere opp­ følging av elevene og forhåpentlig gjøre at færre dropper ut. Alle vet at de som sliter mest og havner bakerst i køen når arbeidsledigheten stiger, er nettopp de som dropper ut av videregående skole. Det er ingen god start for et ungt menneske, så det er vi nødt til å unngå. Ingen skal starte voksenlivet sitt på den måten. Helt til slutt: Et av de områdene der Regjeringen virke­ lig har levert, er på kultursektoren. Vi har ikke bare levert, men vi har overlevert. Det er gledelig at frivillighetshjertet er stort, at vi nå får på plass momskompensasjonen, og legger 1 milliard kr på bordet. Det vil gi lag og foreninger større handlingsrom, og det vil skape ytterligere økning i den frivillige sekto­ ren og i det arbeidet. Men det er også viktig at vi får på plass en ordning som virker godt for alle, for det er ikke alltid sånn at det som er best for fotballen, er best for mu­ sikken. Så det arbeidet som det hurtigarbeidende utvalget skal gjøre, er kjempeviktig for hvordan dette skal se ut til slutt. Gjermund Hagesæter (FrP) [12:52:54]: Det som har vore skiljelinene i denne debatten og i tidlegare debattar, er m.a. synet på skatt, om det er fornuftig å gi skatte­ og avgiftslette, og om det er fornuftig at arbeidstakarar skal få behalde meir av inntektene sine og bestemme sjølve kor­ leis desse pengane skal brukast, i staden for at staten skal ta inn pengar i skatt og bestemme korleis pengane skal nyttast. Då er sjølvsagt eit av spørsmåla, som skil dei sosialis­ tiske regjeringspartia frå dei borgarlege partia, om vi be­ taler mykje i skatt og avgifter i Noreg, eller om vi betaler lite i skatt og avgifter. Då har eg tenkt å illustrere det. Spørsmålet er: Når ein arbeidsgivar betaler ut ein tusenlapp til ein arbeidstakar, kor mykje får arbeidstakaren behalde etter at han har brukt desse pengane? Det er slik at det første som skjer når ein betaler ut ein tusenlapp, frå ein arbeidsgivar til ein arbeidstakar, er at det går 141 kr til arbeidsgivaravgift. Deretter går det 240 kr til allmenn skatt. Så går det 67 kr til trygdeavgift. Om ein då også tener over 441 000 kr, får ein toppskatt, og då går det 9 pst. i toppskatt til staten. Då får ein utbetalt mindre enn det staten sit igjen med. Det stoppar sjølvsagt ikkje der. Når lønnsmottakaren skal bruke desse pengane, går det også nye avgifter til staten. Avhengig av kva lønnsmottakaren bruker desse pengane til, går det pengar til staten i ulikt omfang. Om ein bruker desse pengane, 475 kr utbetalt, til å fylle bensin for, går 73 pst. av dette inn til staten i form av ben­ sinavgift og moms. Det betyr at lønnsmottakaren sit igjen med bensin for 128 kr. -- Denne tusenlappen som var så stor, er blitt så liten. Resten har det offentlege konfiskert i form av skatt og avgifter. Desse pengane som ein altså har fått bensin for, 128 kr, går til å lønne dei som jobbar på bensinstasjonen -- også til den skatten dei skal betale. Det går til å lønne dei som jobbar på raffineriet, og skatten dei betaler. Det går også til skatt og lønn for dei som jobbar i Nordsjøen, som pum­ par opp olja, og sjølvsagt også dei som transporterer både olje frå Nordsjøen til raffineriet og bensin frå raffineriet til bensinstasjonane. Dersom det blir noko overskott -- om vi tenkjer oss at dette er ein Statoil­stasjon -- vil også ein del av det over­ skottet, i tillegg til den skatten som er betalt, kome tilbake igjen til staten. Vel, eg synest at dette eksempelet viser at vi har eit veldig høgt skatte­ og avgiftstrykk. Det er uheldig, spe­ sielt i den situasjonen som vi bevegar oss inn i no, med stigande arbeidsløyse og usikre arbeidsplassar på grunn av finanskrisa og utviklinga i verdsøkonomien. Derfor synest eg det er leitt at regjeringspartia ikkje har gått inn på å vurdere å redusere skattar og avgifter, dempe skatte­ og avgiftstrykket, slik at arbeidsplassane, bedrifte­ ne, kunne blitt sikrare, og også at arbeidstakarane kunne fått behalde meir av lønna si både til å tryggje sin eigen situasjon og også halde oppe ei kjøpekraft som gjer at ein også sikrar andre arbeidsplassar. Uansett er dette openberre skiljeliner i politikken. Eg trur vel ikkje at det blir noka endring på det i dag og heller ikkje framover, men då har i alle fall eg prøvd å illustrere at vi har et høgt skatte­ og avgiftstrykk i Noreg. Statsråd Dag Terje Andersen [12:58:10]: Da vi var her for et år siden, var det ingen som snakket mye om den kommende økonomiske krisen og usikkerheten i arbeids­ markedet. I året imellom har det vært et stort tema. Jeg vil si det slik: Det er én ting som bekymrer meg nå, og det er at det er for få som bekymrer seg for situa­ sjonen på arbeidsmarkedet. Jeg synes det er for lite opp­ merksomhet på de utfordringene vi har foran oss, i den of­ fentlige debatten. Det mener jeg fordi rundt i verden ser vi en stadig økende ledighet. I Sverige, hørte vi i dag, hadde tallet steget til 9 pst. fra 8,2 pst. Vi ser at markedene som norske varer skal eksporteres til, går nedover. Industripro­ duksjonen blir redusert mer enn noen gang siden annen verdenskrig. Det er grunn til, med den reduserte veksten vi ser i verden rundt oss, å være bekymret for situasjo­ nen framover. Derfor er det den viktigste oppgaven for Regjeringen. 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4062 2009 Krisens årsak var på mange måter den ideologiske li­ beralismen. Mangel på regulering av finansmarkeder satt sammen med en veldig utviklet grådighetskultur i avløn­ ning av ledere i de bankene, som bare tjener bonus på kort­ siktig gevinst og ikke langsiktig industriell tenkning, var det som var årsaken til krisens start. Det er kanskje også årsaken til at vi kunne lese i The New York Times for kort tid tilbake at vår finansminister, Kristin Halvorsen, hadde en lekse å lære resten av verden -- ikke bare i å håndtere krise, men ikke minst for å unngå krise. På mange måter kan vi si at den norske modellen har vist seg å være helt unik i forhold til å håndtere utford­ ringer, men først og fremst bidrar den til at utfordringene blir så små som mulig. Norges Bank konkluderer da også i sin siste rapport i går med at de politiske tiltak som er satt inn, finanspolitisk og pengepolitisk, faktisk virker i forhold til den situasjonen vi ellers ville hatt. Det er fortsatt viktig for Regjeringen å satse på å mot­ arbeide økt ledighet gjennom å øke etterspørselen, gjen­ nom å sette snekkerne i gang med å pusse skoler, bar­ nehager, istedenfor å gå ledig, og gjennom å aktivisere både over de statlige budsjetter, de kommunale budsjetter, stimulere til aktivitet. Men det er viktig at vi gjør ting for dem som blir ledige. Derfor har vi økt dagpengeperioden fra 26 til 52 uker. Vi har redusert kravet til tiden man må være permittert for å få dagpenger, fra 50 pst. til 40 pst., og vi har redusert antall karensdager for den ansatte fra fem til tre, etter at den forrige regjeringen økte dem til fem dager, og vi har styrket fleksibiliteten når det gjelder muligheten til å rul­ lere permitteringer, slik at belastningen kan deles på flere. Det er derfor litt pussig å se at de partiene som forverret situasjonen for de ledige og for de permitterte mens de satt i regjering, nå fremmer ytterligere forslag som går enda lenger enn Regjeringen, men jeg tror det er viktig å vur­ dere hva de forskjellige partiene gjør, og ikke hva de sier et par måneder før valg. Denne perioden har også vært historisk når det gjel­ der satsing på fattigdomsbekjempelse. Ytelsene i trygden er økt for mange grupper, ikke minst for minstepensjo­ nistene. Vi har ved to anledninger regulert de veileden­ de sosialhjelpssatsene mer enn prisstigningen. Vi har satt i gang kvalifiseringsprogrammet som gjør at over 5 000 mennesker som aldri før har fått noe tilbud om å få hjelp til å komme tilbake til arbeidsmarkedet, nå har fått det, og ikke minst har vi økt bostøtten, slik at 40 000 til 50 000 nye kommer inn under bostøtteordningen. Vi har gjort det vi sa før valget i 2005 at vi skulle gjøre. Den gangen sa vi at vi trengte en ny kurs, og vi har gitt landet en ny kurs. Den kursen er i tråd med de beste tra­ disjonene i den norske modellen, og for meg er det sånn at høstens valg i veldig stor grad handler om nettopp det: Vil vi videreføre den norske modellen som har gjort at fi­ nansministeren blir omtalt positivt i The New York Times, og som gjør oss ganske unike, som gjør at vi har et godt samarbeid med partene i arbeidslivet, og som ikke svek­ ker arbeidstakernes rettigheter, at vi har en økonomisk po­ litikk som består av ryddighet, at vi kan bruke ekstra når det trengs, og at vi forsvarer velferdsmodellen slik som vi kjenner den, slik at vi kan unngå privatisering av helse, skole og andre viktige områder? Denne regjeringen kom­ mer til å jobbe videre for at det skal være den norske modellen. Vi ser fram til høstens valg. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Kenneth Svendsen (FrP) [13:03:40]: Det var inter­ essant at statsråd Andersen nevnte finansminister Hal­ vorsen og hennes fortreffelighet omtalt i The New York Times. Jeg tror nok personlig at den journalisten burde ha tatt seg en tur til Norge. For fire år siden sa den daværende representanten at vi med et pennestrøk skulle fjerne fattigdommen i dette lan­ det. Nå er det langt flere fattige enn det var på det tids­ punktet. Så kan selvfølgelig statsråden vise til at det er satt inn tiltak på tiltak for å bekjempe fattigdommen, men an­ tall fattige har steget. Det faktum går det ikke an å prate seg bort fra. Da blir spørsmålet: Er statsråden fornøyd med det som Regjeringen har oppnådd i forhold til å bekjempe fattigdommen i dette landet? Statsråd Dag Terje Andersen [13:04:33]: Det er ting som tyder på at den journalisten i The New York Times har satt seg godt inn i norske forhold, men kanskje represen­ tanten Svendsen burde ta seg en tur og se på de amerikan­ ske forholdene, for det er dem han sammenliknet med, og da kommer altså Norge godt ut. Når det gjelder fattige, er jeg fornøyd med at vi har satt inn en lang rekke tiltak. Vi har gjort en omfordeling i forhold til det som var den forrige regjeringens politikk. Vi har også økt minstepensjonen. Vi har økt pensjonen for andre, som får små ytelser. Vi har styrket sosialhjelpen, vi har styrket Husbanken, og vi har satt i gang tiltak for å hjelpe folk tilbake til arbeid. Det er en lang rekke til­ tak som vi har gjort, og som den forrige regjeringen ikke gjorde. Denne regjeringen er ikke fornøyd så lenge det er noen som er fattige. Nå er fattigdomsbegrepet et begrep på dem som har under medianinntekt i landet, og som represen­ tanten kanskje vil være enig med meg i, så er det vans­ kelig å få det sånn at alle har mer enn gjennomsnittsinn­ tekt. Men på samme måte som vi sier at alle skal arbeide, sier vi at ingen skal være fattige. Vi kommer til å jobbe i den retningen så lenge det er noen igjen som ikke har fått tilbudet i orden. Martin Engeset (H) [13:05:56]: Statsråden sa i sitt innlegg at han nå er bekymret for at det var så få som var bekymret, hvorpå han holder et femminutters hovedinn­ legg i debatten her i dag uten å gi uttrykk for noen som helst bekymring knyttet til det faktum at antall fattige øker. Det synes jeg er nokså spesielt. I valgkampen for fire år siden sa nåværende finans­ minister Kristin Halvorsen, som da var opposisjonspoliti­ ker, i en TV­debatt på TV 2s folkemøte den 24. august, da temaet var å bekjempe fattigdom: «Dette er jo ikke vanskelig (...), dette handler om politisk vilje.» 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4063 2009 Er det slik at når det nå blir flere fattige, så var det kan­ skje ikke så enkelt likevel å avskaffe fattigdommen, eller var det den politiske viljen som forsvant? Statsråd Dag Terje Andersen [13:06:57]: På samme måte som jeg sa i svaret til Svendsen, at vi er en regjering som mener at arbeid til alle er mål nr. én -- det er også det viktigste fattigdomstiltaket -- mener vi at ingen skal være fattig i Norge. Det betyr ikke at det ikke i dag er noen som er arbeidsledige, men det betyr at vi nettopp har politisk vilje til å gjøre noe med det. På samme måte er det altså med fattigdommen. Det er vår ambisjon at man ikke skal være fattig i Norge. Derfor har vi gjort noe for dem som går på ytelser, og det har jeg allerede besvart. I tillegg til det handler det f.eks. om at denne regjerin­ gen har gjennomført maksimalsatser for barnehageplasser. Det betyr virkelig mye mer for dem som har lite penger, enn for representanten og meg. Det er god fordelingspoli­ tikk. Det at vi sørger for å ha et offentlig tilbud i skoleve­ senet og helsevesenet som gir det samme tilbudet til alle, er også viktig fordelingspolitikk, spesielt for de fattige. Dagfinn Høybråten (KrF) [13:08:18]: For en måneds tid siden ble tiltakene som Regjeringen ønsket å iverkset­ te for gjennomføringen av Nav­reformen, diskutert her i salen. Statsråden sa da at de tiltakene som ble iverksatt, både bevilgningsmessig og organisatorisk, ville gi bruker­ ne bedre tjenester. Men statsråden sa samtidig at dersom ikke tallene for restanser i Nav i mai viste en klar bedring, måtte direktoratet vurdere om tiltakene som var iverksatt, var riktige og tilstrekkelige. Vi har nå fått en rapport om arbeidsmiljøet i Nav som er veldig alvorlig. Vi har fått tall for mai som vel neppe kan sies å representere den bedrin­ gen i saksbehandlingstid som vi alle hadde håpet på. Jeg forventer selvfølgelig ikke at tiltak som ble vedtatt i Stor­ tinget 15. mai, har full virkning 19. juni. Jeg vil gjerne høre hvordan statsråden vurderer situasjonen, og hva han har tenkt å gjøre framover. Statsråd Dag Terje Andersen [13:09:22]: La meg først kommentere arbeidsmiljøundersøkelsen og kunnska­ pen om det som etter hvert ble en rapport som ganske nylig er offentliggjort. Dette er en undersøkelse som har fore­ gått over lang tid. Det har vært et tett samarbeid mellom Arbeidstilsynet og Nav. Det var noe av begrunnelsen som gikk fram av den proposisjonen som jeg la fram, og som var bakgrunnen for de 710 mill. kr. Så er det riktig at det i april -- før tiltakene hadde be­ gynt å virke, som representanten helt riktig sa -- igjen var litt økning i restanser. Men hvis en måler det fint og ser på antall arbeidsdager, hadde produksjonen økt noe i april. De foreløpige tallene fra mai -- og jeg understreker fore­ løpige, for ikke å bli tatt på det senere -- tyder på at vi nå er inne i en mer positiv utvikling igjen -- ikke slik at vi ikke kommer til å få enkelttilfeller, ikke slik at alt er per­ fekt, men de helt foreløpige rapportene jeg har fått, tyder på at vi igjen er inne i en positiv utvikling når det gjelder restanseutvikling. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt. Lise Christoffersen (A) [13:10:49]: I revidert bud­ sjett for 2009 går det en rød­grønn tråd. De tunge grepene er rettet inn mot å dempe virkningene av finanskrisen for samfunn og enkeltpersoner. Ett av dem er ytterligere opp­ trapping av arbeidsmarkedstiltakene med nye 1 000 plas­ ser, oppå de 6 000 ekstra plassene som allerede er vedtatt i forbindelse med «Tiltak for arbeid». Flere tiltaksplasser må ses sammen med de store reformene i stønadssystem og tiltaksinnretning i omleggingen av hele arbeids­ og vel­ ferdspolitikken. I tillegg øker vi for aller første gang kost­ nadstaket for utdanningsstøtte til personer med nedsatt ar­ beidsevne, noe ikke minst fagskolene og deres elever vil sette pris på. Å bekjempe ledighet er det beste virkemid­ let for å hindre fattigdom. Ledighet bekjempes med aktive tiltak på mange områder. Skattelette reduserer handlings­ rommet. Det er ikke rød­grønn politikk. I stedet setter vi fellesressursene fullt og helt inn på å sikre arbeidsplasser og å skape nye. Det gir resultater. Statsminister Jens Stol­ tenberg viste i sitt innlegg her i dag til at ledighetsprogno­ sene nå reduseres noe som en direkte følge av de tiltakene som er satt inn. I innstillingen raljerer Høyre over Regjeringens fattig­ domssatsing og kaller den overbud. Men da er det flere som er ute i samme ærend. Høyre legger på 75 mill. kr og hevder det vil gi en mer helhetlig og målrettet fattigdoms­ politikk. Det resonnementet er det med respekt å melde litt vanskelig å henge med på. Når dagens regjerings fattig­ domssatsing på årsbasis nå ligger mer enn 3 milliarder kr over nivået fra den forrige regjeringen, er det vel tvilsomt om 75 mill. kr vil utgjøre den store forskjellen. Med denne budsjettinnstillingen ligger samlet antall tiltaksplasser nå på 75 000, en opptrapping på mer enn 20 pst. i løpet av perioden. Det gir rom for å trappe opp utover året med 5 000 nye plasser. Og apropos overbud: De tre tidligere regjeringspartiene plusser alle på litt eks­ tra, Høyre 200 mill. kr, Kristelig Folkeparti og Venstre 50 mill. kr hver. Det hadde nok ikke vært like enkelt hvis pengene allerede var gått med til skattelette. Jeg anbefa­ ler derfor alle tre å sende en vennlig tanke til regjeringen Stoltenberg som heller enn skattelette gikk til det uvanlige skrittet helt fra starten av å øke tiltaksnivået år for år, til tross for kraftig vekst i sysselsetting og rekordlav ledighet. Hadde vi bygd ned tiltaksnivået da, ville vi ikke maktet å få det fort nok opp igjen nå. Et høyt tiltaksnivå handler ikke bare om penger. Det handler også om å ha et apparat til å sette det ut i livet. Nå nyter vi alle godt av en forut­ seende politikk, både posisjon og opposisjon, men særlig de som nå er permitterte eller ledige. De nye tiltaksplas­ sene er først og fremst for dem som trenger påfyll av kva­ lifikasjoner. Det vil både de, arbeidsgiverne og samfunnet tjene mer på enn skattelettealternativet til opposisjonen. Svein Flåtten (H) [13:14:06]: Arbeid til alle er over­ skriften hos alle de rød­grønne talerne her i dag, og ansvar­ lig statsråd bekymrer seg for tiden fremover. Men hvorfor 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4064 2009 da ikke gjøre noe i revidert budsjett? Dette var jo anled­ ningen. Det finnes jo ikke fnugg av tiltak som rettes inn mot bedrifter og arbeidsplasser, og som kunne ha bidratt til å stagge økningen vi nå ser, i ledighetstallene. Regjeringen vil gå inn i denne sommeren med en raskt økende ledighetskø, men også med ansvaret for ikke å bruke anledningen i revidert nasjonalbudsjett til å gjøre noe med det. Ledigheten biter seg fast, og det vi hører om i de fleste innlegg, er hva Regjeringen så langt har gjort. Men det som det nå er snakk om, er hva man skal gjøre fremover. Jeg tror det kommer til å være en klar gravskrift over Regjeringen fra denne største nedgangstiden på 70 år, der det vil stå at man frenetisk nektet å ta alle virkemidler i bruk. Ikke nok med at man ikke har brukt revidert bud­ sjett til å fremme tiltak på skattesiden som kunne stimu­ lere bedrifter og arbeidsplasser, men man har heller ikke benyttet anledningen til å fjerne skatteøkningene på be­ drifter og arbeidsplasser fra budsjettet i fjor -- et budsjett som ble vedtatt i november, da vi var i krisens øye. Når ledighetstsunamien etter hvert utover i året har skyllet inn­ over oss, har man ingen løsninger. I en situasjon som kal­ ler på realisme, pragmatisme og evne til å prøve alle løs­ ninger, svarer Regjeringen med dogmatisme og ideologisk motstand mot løsninger som kunne lettet skattetrykket og økt antall arbeidsplasser på bedriftene. Både Høyre og de øvrige opposisjonspartiene foreslår en rekke skattetiltak i revidert budsjett. Det viser at op­ posisjonen er veldig enig om retningen når det gjelder denne måten å stimulere arbeidslivet på, og man står helt utmerket samlet om dette. Jeg vil til slutt si litt om Høyres forslag til midlertidig redusert arbeidsgiveravgift, som det har vært mye disku­ sjon om her i dag, fortjenstfullt nok, for det er en viktig sak. Komiteens leder sa tidligere her i dag at man kunne ikke hjelpe bedrifter som var lønnsomme, og jeg forstod på Arbeiderpartiets parlamentariske leder at denne typen skattelettelser ikke virket. Det er jo ikke riktig. Statistisk sentralbyrå har beregnet at dette virker. Det er klart at vi kan ikke bare hjelpe de bedriftene som står på kanten av stupet. Vi må jo også sørge for at de som fortsatt er lønn­ somme, de som kanskje til og med kan ansette nye, ikke kommer på kanten av stupet, og i hvert fall ikke faller utfor. Det er en fullstendig kortslutning at man bare skal hjelpe dem som kanskje allikevel går under. Man må sørge for at det blir nye arbeidsplasser i de bedriftene som har livets rett. Christian Tybring­Gjedde (FrP) [13:17:10]: Stats­ minister Stoltenberg har gjentatte ganger uttalt at dagens rød­grønne regjering står ansvarlig for samfunnsutviklin­ gen de siste fire årene med en flertallsregjering. Som mange talere har nevnt før meg, har denne regjeringen hatt rekordmye penger å bruke, og den har investert mye. Den har hatt et helt fenomenalt forbruk. Hva er da status etter fire år med rød­grønt styre? Jeg skal nevne noen områder: -- Kunnskapsnivået for elevene i grunnskolen og den videregående skolen er blant de laveste i Europa. -- Frafallet i videregående skole har aldri vært høyere. -- Vedlikeholdsetterslepet på veiene har økt. -- Det er satt ny rekord i innkreving av bompenger. -- Togtrafikken har til stadighet stoppet opp på grunn av mangel på investeringer i infrastruktur. -- Vi har fått 100 000 nye ikke­vestlige innvandrere, med de utfordringer det har for integreringen. -- Vi har aldri hatt større alvorlig kriminalitet. -- Vi har aldri hatt et mer misfornøyd politikorps enn vi har nå. -- Innenfor sosialpolitikken har aldri flere mennesker vært ute av stand til å forsørge seg selv. -- Aldri har flere hatt offentlige overføringer som hoved­ inntekt. -- Aldri før har så mange mennesker vært ansatt i offentlig administrasjon. -- Aldri har den relative andelen av folk i privat sektor vært mindre. -- Aldri har det vært mindre lønnsomt å jobbe. Mandag denne uken debatterte Stortinget et represen­ tantforslag fra Kristelig Folkeparti, der partiet ønsket at det skulle bli utarbeidet et mål for brutto nasjonal livs­ kvalitet som et supplement til brutto nasjonalprodukt for å sikre bedre samsvar mellom politikken og det som gir innbyggerne høy livskvalitet. Dette mente samtlige par­ tier var en god idé, også Fremskrittspartiet. Livskvalitet er noe annet enn å få en sjekk i posten fra staten hver eneste måned. Livskvalitet vil variere fra person til person, men visse grunnleggende faktorer må være til stede: -- Vi trenger alle personlig frihet. -- Vi trenger alle valgfrihet til å fatte beslutninger om egen velferd. -- Vi trenger trygghet for liv, helse og eiendom. -- Vi trenger samhold og tilhørighet. -- Vi trenger å verne om våre kulturelle tradisjoner og røtter. -- Vi trenger et samfunn som verner om ytringsfriheten. -- Vi trenger et samfunn hvor folk føler de er til nytte, og at de kan bidra. -- Vi trenger et samfunn hvor familien igjen blir det bærende element. På alle disse helt avgjørende områdene for livskvali­ tet går dessverre det norske samfunnet i gal retning. Uan­ sett hvor mange rød­grønne milliarder som pumpes inn på ulike samfunnsområder, sitter en stadig større andel av befolkningen med en følelse av avmakt. Verken det vedtatte statsbudsjettet for 2009 eller denne revideringen tar tak i de grunnleggende utfordringene det norske samfunnet står overfor. Regjeringen forsøker å be­ vilge seg ut av problemene, men har samtidig oppdaget at de mest grunnleggende utfordringene i det norske samfun­ net ikke lar seg løse med penger alene. Nye overføringer og bevilgninger kan sågar gjøre problemene enda vanske­ ligere å løse på sikt. Utfordringene vi erfarer, har en annen dimensjon. Utfordringene er til dels strukturelt organisa­ toriske, men de er knyttet til mindre målbare kriterier, som medmenneskelige relasjoner, fremmedgjøring og mangel på nasjonalt samhold. Regjeringen hevder den er på rett vei, men denne på­ standen møter stor skepsis hos en økende andel av det nors­ 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4065 2009 ke folk. Sannheten er nemlig at svært mange nordmenn føler en stor uro for fremtiden, og de deler ikke den rød­ grønne beundringen av deres egne resultater. Gerd Janne Kristoffersen (A) [13:20:51]: I det re­ viderte nasjonalbudsjettet vi vedtar i dag, er det en rekke tiltak innenfor utdanningssektoren. Det er jeg svært glad for. I den økonomiske situasjonen vi nå befinner oss i, er det riktig å satse kraftig på kunnskap og kompetanse. Det å satse på høyere utdanning med en økning i an­ tall nye studieplasser på 3 800 er en kraftig satsing. Stu­ dieplassene er også fordelt på en måte som er svært fram­ tidsrettet i en tid der vi får bruk for flere sykepleiere, førskolelærere og lærere. I tillegg er det et løft i antall stu­ dieplasser innenfor de naturvitenskapelige studieretninge­ ne, noe som er viktige studier med tanke på vår framtidige verdiskaping. Et annet område som er styrket, er arbeidet med ba­ siskompetanse i arbeidslivet. Dette er et viktig område å styrke med tanke på at mange voksne sliter med for dårli­ ge ferdigheter i lesing og skriving, noe som er kritisk i en tid der mange bedrifter må omstille. Det er også en stor hindring når en i voksen alder skal søke seg ny jobb. Kra­ vene til gode basisferdigheter er mye større i dag enn tid­ ligere. Derfor er dette et viktig område å styrke. Mange utstøtes fra arbeidslivet på grunn av manglende lese­ og skriveferdigheter. Mange har dårlige erfaringer med skolen, og det er der­ for vesentlig at det legges til rette for undervisning i basis­ fag på arbeidsplassen. Mange synes også det er vanskelig å innrømme at lese­ og skriveferdighetene er for dårli­ ge for det moderne arbeidslivet. Tillitsvalgte i bedriftene gjør en stor jobb for å motivere kollegaer til å sette seg på skolebenken igjen. LO har f.eks. tatt til orde for kom­ petansetillitsvalgte, som kan være en pådriver for nettopp å få ansatte i bedrifter til å tilegne seg nødvendig kompe­ tanse for å møte nødvendige omstillinger eller for å gå inn i nytt arbeid ved nedbemanning og oppsigelser. Styrket kompetanse hos medarbeiderne kan være avgjørende for om bedriftene greier en tøff omstilling i en tid der dette er nødvendig. Det rød­grønne flertallet har også økt den økonomiske støtten til studieforbundene denne stortingsperioden. Den var konsekvent kuttet under den forrige regjering, til tross for disses viktige rolle i voksnes læring. Vi har også sørget for å styrke studieforbundene gjennom endringer i opp­ læringsloven. Studieforbundene kan være en selvstendig arena for læring og et godt supplement til offentlig utdan­ ningstilbud for voksne, og er gode samarbeidspartnere for bedrifter som ønsker å satse på økt basiskompetanse hos sine ansatte. Jeg er glad for at vi har en regjering som ser sam­ menhenger, og som satser på å bygge opp kunnskap og kompetanse i en tid med stigende arbeidsledighet, og der enkelte bransjer og type arbeidstakere er mer utsatt enn andre. Revidert nasjonalbudsjett med satsing på kunnskap og kompetanse føyer seg inn i en rekke målrettede tiltak for at Norge skal komme styrket ut av den internasjonale finanskrisen. Dagrun Eriksen (KrF) [13:24:04]: En av de beste in­ vesteringene vi som samfunn kan gjøre, er å investere i kunnskap. Kristelig Folkepartis mål er at Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon, men det målet vil vi ikke oppnå med den regjeringen vi har i dag. Gjennom fire år har utdanning og forskning blitt utsatt for nedprioritering og feilprioritering. Slik kan det ikke fortsette. Vi har forut­ setningene, men da må det satses både på skole, på høye­ re utdanning og på forskning. Det har Kristelig Folkepar­ ti gjort i alle sine alternative budsjetter, også i forbindelse med det vi i dag behandler. Vi har gått imot de timetallsøkningene Regjeringen har foreslått. Kristelig Folkeparti ønsker ikke å prioritere ut­ videt timetall i grunnskolen, all den tid vi nå står overfor store utfordringer knyttet til lærermangel og kompetanse­ heving blant lærerne. Det vi trenger, er ikke flere timer, men flere lærere. Uten flere og enda bedre lærere klarer vi ikke å skape en skole med kunnskap og trivsel. Derfor foreslår vi i vårt alternative budsjett å omprioritere disse midlene til å opprette 1 000 nye lærerstillinger for å øke lærertettheten i skolen. Det representerer en helt annen politisk kurs enn den vi ser fra Stoltenberg II­regjeringen. Med Regjeringens politikk blir det stadig flere elever og færre lærere i klassene. Det ensidige fokuset på tidlig innsats har ført til at Re­ gjeringen hele perioden har glemt ungdomsskolen. For å få ungdomsskolen til å bli en mestringsarena for alle elever, både de som er teoristerke, og de som har praktiske evner, må vi tilby en mye mer praktisk hverdag. Ungdomstrin­ nets mange utfordringer forplanter seg videre og fører til at vi har en dramatisk høy frafallsprosent i videregående. Det er grunnen til at vi foreslår å bevilge mer til kvalitets­ utvikling nettopp på ungdomsskoletrinnet. Vi mener også det er behov for å få flere yrkesgrupper inn på det trinnet, og foreslår midler til å få inn flere helsesøstre, rådgivere og miljøterapeuter som kan være med på å gjøre hverdagen bedre for elever og lærere. Kristelig Folkeparti mener at en kunnskapsnasjon må satse på forskning og høyere utdanning gjennom vekslende økonomiske tider. Derfor foreslår vi å øke basisbevilgnin­ gen til universiteter og høyskoler, slik at de har en mulig­ het til å ta imot de nye studieplassene som Regjeringen nå foreslår. Nå på tampen av fireårsperioden er det grunn til å undre seg over Regjeringens prioriteringer. Hvorfor i all verden brukte man ikke oppgangstidene på å styrke høyere utdan­ ning og forskning? Hvorfor valgte man å kutte? Jeg tror rett og slett at svaret ligger i hvilken virkelighetsoppfatning en har. Universitets­ og høgskolerådet, studentorganisasjo­ nene, fagorganisasjonene, opposisjonen her på Stortinget er alle enige om at satsingen på høyere utdanning har vært fraværende. Men hva mener Regjeringen? Jo, den er som vanlig strålende fornøyd med egen innsats. Signe Øye (A) [13:27:26]: I revidert nasjonalbudsjett øker vi bevilgningene til Forsvaret med vel 1 / 2 milliard kr. En vesentlig del av dette går til utenlandsoperasjoner med særlig fokus på Afrika. Dette gjør at Norge kan stille med ytterligere, betydelige bidrag til fred og stabilitet i Afri­ 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4066 2009 ka og Afghanistan samt gi beskyttelse til sivil skipsfart og humanitære forsyninger til Somalia. Regjeringen bevilger 300 mill. kr til et norsk feltsy­ kehus i tilknytning til FNs operasjon i Tsjad. Det nors­ ke feltsykehuset er en meget etterspurt ressurs og utgjør et viktig bidrag til operasjonen. I tillegg vil vi sende en norsk fregatt til Adenbukta for å bidra til å bekjempe pi­ ratvirksomhet og beskytte sivil skipstrafikk og humanitæ­ re forsyninger til Somalia. Regjeringen vil også forlenge helikopterbidraget i Afghanistan. Helikopterbidraget bru­ kes til medisinsk evakuering og er av stor betydning for sikkerheten til soldatene våre. Soria Moria­erklæringen er dermed på forsvars­ og sik­ kerhetsfeltet innfridd på alle punkter. Ingen regjering, vil jeg hevde, har fulgt opp Forsvaret fra ord til handling slik vi har gjort de siste fire årene. Samtidig konstaterer jeg at Fremskrittspartiet og Høyre lover og lover både i innstil­ linger og i festtaler landet rundt, men når pengene skal be­ vilges, er de vanskelige å få øye på. Det er også tilfellet i revidert nasjonalbudsjett. Jeg vil hevde at Forsvaret ikke er tjent med populisme, men med langsiktige planer for et sterkt forsvar som også blir fulgt opp med kroner og øre, slik vi har gjort i denne perioden. Jeg konstaterer også at vi for fire år siden kunne høre Høyre og Fremskrittspartiet utbasunere hvilken skandale det ville bli for Forsvaret med en regjering hvor SV var medlem. Hvor feil har de ikke tatt? Vi har brukt fire år på å bygge opp Forsvaret. Vi overtok et skakkjørt forsvar ute av økonomisk kontroll og med en sterkt nedbygd hær fra den fremskrittspartistøttede Bon­ devik­regjeringen. Vi har fått nye transportfly. Vi har fore­ tatt valg av nye kampfly, og etter hvert får vi den mest moderne marine i Europa. Vi bygger opp igjen Hæren. Arbeiderpartiet mener vi er på god vei, og vi vil fort­ sette med en ytterligere styrking av forsvaret de neste fire årene, slik vi har vedtatt i langtidsplanen -- om vi får lov av velgerne. Siden det er det siste innlegget mitt fra denne talersto­ len, vil jeg rette en stor takk til alle medrepresentanter fra alle partier som jeg har blitt kjent med og jobbet sammen med i disse 16 årene, i et utrolig spennende og lærerikt miljø. Presidenten: Presidenten tillater litt ekstra takk i dag! Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [13:30:55]: Mitt første innlegg på Stortinget for tolv år siden handlet om manglende satsing på samferdsel på Sørlandet. Det har tatt lang tid, men nå gleder vi oss til å åpne den nye firefeltsveien mellom Grimstad og Kristiansand til høsten. Mitt siste innlegg på Stortinget skal også handle om samferdsel på Sørlandet. Nå gjelder det Kjevik lufthavn. Landsdelen frykter at Avinor vil forkorte rullebanen for å etablere sikkerhetssoner og dermed nedgradere Kjevik til en småflyplass. Dette er et svært negativt signal til en landsdel i vekst. Vårt næringsliv er optimistisk, og sist uke ble nærings­ klyngen NODE, som er verdensledende på eksport av tek­ nisk utstyr for olje og gass, utpekt som et NCE­senter, Norwegian Centres of Expertise. Er vi verdensledende, må vi også komme raskt ut i ver­ den, og ha et skikkelig flytilbud. Tross miljøsatsing vil vi også ha behov for fly og ikke minst flyfaglig personell i fremtiden. Her har Aust­Agder noe å tilby. Jeg er glad for den merknaden som understreker beho­ vet for at flygeledere og piloter skal bli utdannet i Norge, og at en skal bygge opp sterke og kompetente fagmiljøer her i landet. Kommunene Evje og Froland har lenge ar­ beidet med et slikt konsept. Det er ønskelig at det skjer i samarbeid med universitetet i Agder og miljøet rundt Kjevik. Studiene kan settes i gang alt neste høst, og de vil kunne dekke hele behovet for de 36 flygelederplassene, som er det årlige behovet, og i tillegg 32 piloter pr. år, som dek­ ker ca. en tredjedel av behovet. Det må da være bra at de unge ikke må reise ut for å ta en slik utdanning. Jeg håper at Luftfartshøyskolen Sør kan bli en realitet, og at denne type utdanning gir rett til studiefinansiering. Det er kjedelig at ikke et samlet storting står bak merk­ naden. I Aust­Agder står alle partiene samlet bak et slikt ønske. Siden det er mitt siste innlegg, vil jeg også benytte an­ ledningen til å takke alle ansatte og kollegaer som har bi­ dratt til at jeg vil se tilbake med glede på den tiden jeg har vært her. Presidenten: Det er hyggelig. Alf Ivar Samuelsen (Sp) [13:33:43]: Også for meg blir dette det siste innspillet fra talerstolen. Jeg skal starte med noe jeg begynte med for over 30 år siden, nemlig å snakke litt om lokalpolitikk. Jeg viser da til Innst. S. nr. 355 for 2008--2009, det som gjelder Rødøy­ Lurøy Kraftverk og Lofotkraft, og kabel til øysamfunn. Senterpartiet er tilfreds med at Træna har fått sin kabel, hurra! -- og det sa ungene til tidligere olje­ og energimi­ nister også. Men Senterpartiet har merket seg at Frem­ skrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti i sin merknad ber Regjeringen ta med og finne løsninger for de to siste øysamfunnene i Nordland, Værøy og Røst, som har en produksjon pr. innbygger på over 1 million i eks­ portverdi. Jeg tillater meg å minne om at da Arbeiderpar­ tiet, Senterpartiet og SV, dagens posisjon, satt i opposi­ sjon i forrige periode, fremmet de et likelydende forslag. Jeg bekrefter her at Senterpartiet står fast ved det vi sa i 2004. Jeg går ut fra at de to andre partiene i Regjeringen sier det samme, og da er vi nesten i nærheten av et grunn­ lovsforslag, for da har vi jo behandlet dette i to perioder, og det er en samlet sal som gir Regjeringen backing for å løse dette problemet. Jeg føler meg rimelig trygg på at olje­ og energiministeren i 2010 har funnet en løsning i forbindelse med budsjettet. Så: Takk til dere alle. Takk for at jeg fikk lov til å av­ slutte 30 års politisk virksomhet fra talerstolen her i denne salen. Det drømte jeg ikke om for 30 år siden. Takk til stortingspresidenten, som sendte en fantastisk fin hilsen, med poesi. Takk for at jeg fikk denne erfaringen å se til­ 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4067 2009 bake på. Kanskje kan jeg fortelle, til noen små karer som jeg skal holde i hånden på tunet, om den gangen bestefar var på Stortinget. Det er en god visdom å ha med seg. Presidenten: Ja, det er det. Jørund Rytman (FrP) [13:36:53]: Er det en sak som opptar meg mye, er det det høye skattetrykket vi har her i Norge. Jeg synes derfor det er trist at mens en stor andel land i verden møter finanskrisen med skatte­ og avgiftslet­ telser, så nekter den rød­grønne regjeringen plent å gjøre dette. I Russland og Brasil blir f.eks. 100 pst. av stimule­ ringspakkene brukt på skattekutt. Tallet er 79 pst. i Indone­ sia, 68 pst. i Tyskland, 45,4 pst. i Canada, 41,2 pst. i Aust­ ralia, 36,7 pst. i Spania og omtrent det samme i USA, og i Japan er det rundt 30 pst. Jeg kunne ha fortsatt. Men her i Norge er det praktisk talt null, selv om vi har en søkkrik stat. Tydeligvis av ideologiske grunner vil ikke den rød­ grønne regjeringen la næringslivet og folk flest beholde mer av sine penger. Men er det noe som nesten er like ille, og som også virker hemmende på næringslivet og folk flest, er det det kompliserte skatte­, avgifts­ og tollregelverket vi har her i Norge. For å illustrere hvor tungt og omfattende regelverket er, er det bare å se på denne boken her. Nei, dette er ikke Bi­ belen eller Koranen, eller en stor roman. Dette er boka til Kristin Halvorsen: Lignings­ABC -- en håndbok utgitt av Skattedirektoratet, som ikke akkurat er en håndbok man kan ha på innerlomma. Tidligere undersøkelser viser at selv de ansatte i skat­ teetaten ikke klarer å svare korrekt på skattespørsmål. Og så forventer man at den gjennomsnittlige borger skal kunne forstå alt, og fylle ut selvangivelsen korrekt. Ikke engang ansatte i Toll­ og avgiftsdirektoratet gir alltid kor­ rekt svar til næringsdrivende. Men hvis den næringsdri­ vende eller en vanlig skattebetaler ikke kan skatteloven til fingerspissene, og gjør en feil, vanker det store bøter, høye strafferenter og kanskje i verste fall fengselsstraff. Nå har tydeligvis Norges skattesystem blitt så kompli­ sert at det har blitt et eget masterstudium i skatte­ og av­ giftsrett, hele 432 timers undervisning fordelt over tre år -- sannsynligvis er vi eneste land i verden som har det. Er det meningen at alle gründere som vil gjøre suksess her i Norge, bør gå på dette studiet, eller at enhver næringsdri­ vende i det minste skal ansette en som har gått på dette studiet? Det spørsmålet bør vi stille oss. Og ikke bare det -- vi har tolltariffen, nesten like tykk som denne boken her, heldigvis ikke like stor, men med massevis av det jeg kaller tulletoll, ulogisk og gammeldags toll, forskjellige tollsatser på ulike produkter, til og med ulike tollsatser på like produkter, forskjellige tollsatser, litt avhengig av når på året og om du tar med deg varene over landegrensen. Vi har flere eksempler på firmaer og produsenter her i Norge som er stor eksportrettet industri, og som sliter med dette. Så at den sosialistiske regjeringen ikke har ryddet opp i dette i løpet av de fire årene man har hatt sjansen, synes jeg er kjempeleit. Rune J. Skjælaaen (Sp) [13:40:14]: Det er åpenbart når vi hører på innleggene, at vi er i litt forskjellig modus, tror jeg, alt etter hva vi skal gjøre til neste år. Senterpartiets deltagelse i sentrum--venstre­regjer­ ingen, som jeg vil kalle vår regjering, har vært å bygge hele landet ved å skape, og så dele. Godt utbygde velferdsord­ ninger er et resultat av et aktivt offentlig samspill, med et sterkt næringsliv og organisasjoner og folk. Verdiskapning skal sikre både det offentlige og hvert enkelt menneske et økonomisk fundament som gir trygghet for morgendagen. Det er Senterpartiets mål at alle som har arbeidsevne, gjennom ulike tiltak skal hjelpes inn i arbeidslivet, ikke bare i oppgangstider, men også under økonomiske tilbake­ slag. Arbeid er det viktigste tiltak som kan føre mennesker ut av fattigdom. Norge er bedre rustet til å takle den internasjonale fi­ nanskrisen vi nå er inne i, enn mange andre land. Vi har lagt vekt på en god, moderne og sammenhengende regule­ ring av finanssektoren, og vi bruker handlingsregelen ak­ tivt. Men det er naivt å tro at den krisen som vi hører om, og ser, ikke vil ramme sterkere i 2010 -- for det vil den. Men samtidig eier vi det privilegiet at vi har mulighet til å møte en konjunkturnedgang med mottiltak. Denne mu­ ligheten skal Senterpartiet fortsatt forvalte med klokskap til beste for folk også i neste stortingsperiode. Så til en annen krise, og det gjelder energikrisen. Vi har et energiforbruk i landet vårt som ikke er bærekraftig, og Senterpartiet mener at det er viktig å føre Norge fra det fossile til det fornybare energisamfunnet. Viktige målset­ tinger for politikkutforming er å minske energiforbruket og produsere mer ren energi. På fornybar energi­området er regjeringserklæringen, som Regjeringen har styrt etter, tydelig offensiv. Men jeg mener det er viktig å si at vi ikke er kommet langt nok. Lave energipriser stimulerer ikke i tilstrekkelig grad til å satse på alternative energikilder, og jeg mener Regjeringen i større grad må bruke nye og kraftigere virkemidler for å løfte fram bioenergi, vind­, sol­, bølge­ og tidevannskraft. Senterpartiet vil møte utfordringene framover med an­ svarlighet, slik at landet kan bygges på en bærekraftig måte. Derfor vil vi i Senterpartiet virkelig jobbe for at Re­ gjeringen skal ha et parlamentarisk grunnlag som gjør at den kan fortsette i neste stortingsperiode. Da gjenstår det bare, selv om tiden er ute, å si takk til kollegaer for flotte år her på Stortinget. Jeg har også lyst til å takke ansatte, for huset her fungerer på en slik måte at vi som stortingsrepresentanter hele tiden føler at de som er her, er her for at vi skal ha en best mulig hverdag. Presidenten: Helt riktig. Øystein Djupedal (SV) [13:44:01]: La meg starte med et lite hjertesukk. Jeg har observert denne debatten som mange andre debatter i mange år her i huset, og denne revi­ dertdebatten skiller seg i så måte ikke fra de mange andre -- men kanskje på ett punkt: Jeg opplever en virkelighets­ 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4068 2009 beskrivelse fra enkelte, særlig fra Fremskrittspartiet, som jo er hinsides det som er en realitet. Hvis man hører på hva disse representantene faktisk sier, skulle man tro man levde i et samfunn stappfullt av armod og elendighet. Det er ikke det at det ikke er mange ting her i sam­ funnet vårt som skal rettes på, og det er vanskelige tider, mange mister arbeid. Dette gjør Regjeringen hva den kan for å prøve å gjøre noe med. Men hvis man beskriver det norske samfunnet på en slik måte, hvordan skal man da beskrive et samfunn som virkelig er i vanskeligheter? Da finnes det jo ikke ord i ordboka til å beskrive hvordan elen­ dighet og fattigdom faktisk er. Det er en oppfordring som man på tampen av et langt politisk liv kan gi til dem som skal fortsette å ha innlegg her i salen. Det å beskrive vir­ keligheten slik at man skal kjenne den igjen, var Trygve Brattelis store mantra i sin tid for å forklare hvordan Ar­ beiderpartiet vant hegemoniet i det norske samfunn. Det er noe man skal legge seg på minne, for det å beskrive et samfunn på en måte som gjør at man kjenner det igjen, er en god ting. Hvis man klarer det, klarer man også å løfte politikken -- ikke senke politikken, som jeg oppfatter er Fremskrittspartiets viktigste oppgave i denne debatten, som i mange andre debatter. Grunnen til at jeg tok ordet, var at jeg skal støtte en mindretallsmerknad fra opposisjonen. Det har jeg ikke for vane å gjøre. På grunn av mye kluss i komiteen, forstår jeg, har mindretallet en merknad om luftfartsutdanning som vår regjering ikke er med på. Jeg forstår at det skyl­ des at man er redd for å plukke opp regninger fra de ulike statsråder. Jeg vet at det er en reell frykt blant statsråder. Men la meg si til Regjeringen at jeg synes den skal se bort fra at det ikke er flertall for denne merknaden. Det er en fornuftig merknad om hvordan man kan etablere luft­ fartsutdanning i Norge. Vi har bruk for luftfartsutdanning, vi har mange kompetente fagmiljø, og etter mitt skjønn er det like viktig at vi har luftfartsutdanning i Norge som at vi har sykepleier­ og lærerutdanning. Det er en viktig vekstnæring, det betyr viktige arbeidsplasser, og vi har kompetente fagmiljø som vil være i stand til å utføre dette. Nå sier jeg ikke hvilken landsdel dette bør ligge i, det kan vi komme tilbake til. Men utgangspunktet mitt er at jeg synes Regjeringen skal starte på det arbeidet for å finne ut hvordan man kan få til kompetent luftfartsutdanning i Norge og bygge videre på de gode fagmiljøene vi har. Vi har startet i Tromsø, og vi kan starte andre steder i Norge. Det vil også være klokt. La meg helt avslutningsvis si at jeg har hatt gleden av å være på denne talerstolen mange ganger i løpet av mine 16 år her på Stortinget. Stortinget er en fantastisk arbeids­ plass, som mange har sagt. Det er et fantastisk privile­ gium å få bruke sitt liv på politikk og på å bygge samfun­ net videre ut. Det har vært et fantastisk privilegium å få være med i den siste fireårsperioden mens vi har sittet i regjering, der vi bygger ut samfunnet vårt videre. I disse vanskelige tidene for vår del av verden er vi fremdeles i stand til å bygge ut samfunnet vårt. Mange av våre nabo­ land driver nå, på grunn av de vanskelige tider, på med å bygge ned samfunn, bygge ned velferdsordninger, osv., fordi de ikke har penger. Heldigvis er vi i en privilegert situasjon på grunn av en klok regjering og kloke dispone­ ringer gjennom mange år. Vi er i stand til å bygge samfun­ net opp på tross av vanskelige tider. Det er et stort privi­ legium å ha vært med på å bygge Norge videre ut i denne perioden. Jeg håper at kloke politikere og kloke velgere gir oss anledning til å bygge samfunnet videre ut også i neste periode. Elisabeth Aspaker (H) [13:47:44]: En ny rapport om organisert kriminalitet er en ny påminnelse om de enor­ me utfordringene vi står overfor i kampen mot denne kri­ minaliteten. Politidirektøren er tydelig på at dette også er et spørsmål om ressurser. Høyres gjentatte advarsler om at politiets driftsbudsjetter ikke har holdt tritt med opp­ gavene, er hver gang blitt avvist av justisministeren. Men sannheten er at norsk politi er på hælene, og politidistrik­ tene kvier seg for å ta tak i organisert kriminalitet fordi sakene ofte er svært ressurskrevende og går ut over andre oppgaver. Vi kan ikke legge landet åpent for kriminelle gjenger og narkotikanettverk som kommer hit for å gjøre raske penger med liten risiko for å bli tatt. Den politiske arven etter fire år med rød­grønt styre, er et politi som ikke er på offensiven. Faktum er at vi har mer alvorlig krimi­ nalitet og mindre evne til å oppklare sakene. Denne re­ gjeringen kan slå i bordet med høyere opptak til poli­ tihøgskolen, men denne regjeringen har samtidig ansvar for politikrisen og for konflikten med politiet om bl.a. ny arbeidstidsavtale. Politiet er svekket, saksbehandlingstiden øker, oppkla­ ringsprosenten går ned, og Norge er arena for stadig mer utspekulert internasjonal organisert kriminalitet. Taperne er de som rammes, enten det er bedrifter eller enkeltper­ soner. Høyre har i sine alternative budsjetter denne stortings­ perioden foreslått over 700 mill. kr mer til politiet, fordi landet trenger et sterkere politi. Høyre har også foreslått en bredt anlagt politistudie for å kunne se kriminalitetsutvikling, metoder og ressurser i sammenheng og gi Stortinget et bedre grunnlag for å di­ mensjonere fremtidens politi. Til tross for at kriminaliteten utvikler seg negativt, stemte de rød­grønne ned forslaget. Høyre foreslår nå ytterligere 72 mill. kr til å ansette flere sivile og styrke driftsbudsjettene i politiet. Høyre er opptatt av at nærpolitiet skal bestå og at publikum skal få utført polititjenester der man bor. Derfor er Høyre sterkt kritisk til at Regjeringen halverer antallet passkontorer og fratar den lokale lensmannen oppgaver. Høyre har engasjert seg aktivt i opprettelsen av regio­ nale barnehus og er meget overrasket over at de fem hu­ sene som er i kommet i drift, i sitt første og andre driftsår sliter tungt økonomisk, med driftsforutsetninger som leg­ ger en klar demper på aktiviteten. Høyre utfordrer justis­ ministeren til å rydde opp straks og foreslår nye 3 mill. kr for å styrke barnehusenes drift. Høyre imøteser også opp­ rettelsen av et barnehus i Oslo i 2009, som Stortinget har forutsatt og vedtatt. Folks tillit til politiet er dalende fordi politiet oppleves som fraværende. Det er et stort paradoks at en regjering 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4069 2009 som sier den vil bruke store penger på store oppgaver, ikke har politiet på listen over oppgaver som er store nok. Høyre mener alvor. Vi vil ha et sterkere politi i kampen mot kriminalitet. Og vi vil ha et politi som både er i stand til å ta hverdagskriminaliteten og sette en stopper for den organiserte kriminaliteten. Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [13:51:04]: Lars Korvald, tidligere statsminister og også representant for Østfold Kristelig Folkeparti her på Stortinget, gav meg et råd i valgkampinnspurten i 2005: Sørg for neste gene­ rasjonslinje, neste generasjon. Det var et klokt råd Lars Korvald gav, et godt råd som jeg har prøvd å leve etter som miljø­ og klimapolitiker. I 2006 gav FNs klimapanel oss beskjed om hva status for kloden vår er. Fredsprisvin­ neren Al Gore sa: Kloden vår har feber. Pachauri, lede­ ren av FNs klimapanel, sa: Utgjør den forskjellen som du ønsker for framtiden. I revidert varsler Regjeringen at de stanser anskaffel­ sesprosessen når det gjelder CO 2 ­håndtering på Kårstø, et gasskraftanlegg som ifølge Soria Moria­erklæringen skul­ le hatt CO 2 ­håndtering på plass i løpet av dette året. Det er et løftebrudd vi har vært kjent med lenge. Men Regjerin­ gens beslutning i revidert nasjonalbudsjett skaper ytterli­ gere usikkerhet om Regjeringen akter å følge opp rensing på Kårstø. Dette føyer seg inn i rekken av løftebrudd fra Regjerin­ gen, også brudd på gode tradisjoner på miljø­ og klima­ feltet. Den varslede energimeldingen ble skrinlagt. Regje­ ringen har valgt ikke å legge fram en melding om rikets miljøtilstand i inneværende sesjon, noe som har vært gjort de siste årene. Regjeringen har valgt at Klimakur 2020, som skal være en oppfølging av klimaforliket, skal le­ veres etter valget. Dette kommer på toppen av en rekke områder i klimaforliket der Regjeringen ikke følger opp -- la meg bare nevne noen eksempler: Opptrappingspla­ nen for klimaforskning, nasjonal strategi for kraftproduk­ sjon fra havmøller og andre marine energikilder, omleg­ ging av støtteordninger for fornybar energi som legger til rette for økt utbygging i samme størrelsesorden som ord­ ningen med grønne sertifikater ville ha gitt, og handlings­ plan for overgang fra fossile til fornybare energikilder til oppvarming. Listen kunne ha vært lengre. Utslippsreduksjoner i den størrelsesordenen som kli­ maforliket foreskriver, krever handlekraft og en målrettet politikk over tid. Det er fra Regjeringens side stor avstand mellom ord og handling på dette feltet. Gårsdagens -- eller nattens -- vedtak om Goliat viser at vi har et enda større gap mellom ord og handling. En politikk for neste generasjon er en god miljøpoli­ tikk -- men det krever at vi tar de enkelte vedtakene på alvor, og at vi jobber i takt med dette slagordet. Kristelig Folkeparti går til valg på en politikk for neste generasjon -- som er en god miljø­ og klimapolitikk. Trond Lode (Sp) [13:54:16]: I dag skal fleirtalet i denne salen nok ein gong stemma ned forslag frå oppo­ sisjonen om ei merverdiavgiftskompensasjonsordning for frivilligheita. Opposisjonen har hatt det travelt i denne saka, heilt sidan Regjeringa i St.prp. nr. 1 for 2008--2009 varsla at òg dette løftet frå Soria Moria­erklæringa skal innfriast. Dei raud­grøne partia sjølve har regien i denne saka. Me ønskjer å gå lenger enn opposisjonen. Regje­ ringa har nå invitert Frivillighet Norge og Norges Idretts­ forbund til å vera med i eit utval som skal utarbeida ei detaljert meirverdiavgiftskompensasjonsordning. Denne forsamlinga vil i samband med behandlinga av statsbud­ sjettet 2010 bli førelagt forslag om å innføra ei ordning frå 1. januar 2010. Regjeringspartia er einige om at ordninga skal omfat­ ta både varer og tenester, at det skal vera ei frivillig ord­ ning, og at ho skal vera knytt til registrering av kompensa­ sjonsbeløp i frivilligregisteret, med moglegheit for frivillig sjablong -- altså reelt tilgjengeleg for både små og store organisasjonar som ikkje er momspliktige. Det vil seia at ho må vera administrativt enkel både for frivilligheita og for staten. I tillegg har Regjeringa og frivilligheita lagt som pre­ miss for det vidare utvalsarbeidet at når det gjeld meirver­ diavgiftskompensasjon på investering i anlegg, skal det løysast utanfor og som eit tillegg til den nye meirverdiav­ giftskompensasjonsordninga. Her erkjenner Regjeringa at proveny på desse investeringane allereie er innarbeidd i statsrekneskapen -- ingen byggjer desse anlegga utan å til­ passa organiseringa til lovverket slik at ein får momsen til­ bake. Løysinga på denne problemstillinga skal gjelda frå 1. januar 2010. Dei raud­grøne partia ligg framleis eit hestehovud føre opposisjonen. Me overoppfyller Soria Moria­erklæringa også på dette punktet. Dette er ei stor og viktig sak for Dugnads­Noreg, Senterpartiet og Regjeringa. Ei momskompensasjonsordning vil få enormt stor be­ tydning for frivilligheita i heile landet. Senterpartiet gjekk til val på tre saker i 2005: betre kommuneøkonomi, betre samferdsel og eit lyft for kultur og frivilligheit. Me har levert på kommunar, på samferdsel og på kultur i desse fire åra, og for Senterpartiet var det viktig å få på plass den siste biten me lovde veljarane våre, nemleg eit lyft for frivilligheita -- frivilligheitsmomsen. Som senterpartist er det tilfredsstillande å kunna kon­ statera at nesten same kva valresultatet blir, vil det vera eit overveldande fleirtal i denne salen for å innfri kravet frå frivilligheita om å sleppa momsbelastning på den frivillige verksemda. Odd Einar Dørum (V) [13:57:30]: Fra min første dag i politikken og til min siste dag i livet kommer jeg til å tro at kunnskap er makt. Jeg kommer alltid til å tro at uten å gi kunnskap til mennesker, vil demokratiet forvitre, og vi vil ikke kunne skape det næringslivet som ennå ikke er født. Derfor er det så ufattelig for meg at vi har en rød­grønn regjering som ikke klarer -- innenfor mengden av penger som står til rådighet -- å tette det som er et hull i finansie­ ringen av høyere utdanningsinstitusjoner, hvor det fortsatt mangler 300--400 mill. kr. Og det er utfattelig for meg at man ikke klarer å ta forskningen med seg. Det er en glede for meg -- på tampen av min tid på Stortinget -- å vite at det var en samlet komité som stoppet noen setninger som 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4070 2009 ville bety at man ville begynne å målstyre grunnforsknin­ gen. Hadde man målstyrt grunnforskningen, ville vi aldri ha hatt Darwin, vi ville ikke hatt Newton, og vi ville an­ tagelig ikke hatt noen som helst som kunne ha tenkt noen tanker man ikke kunne måle i øyeblikket. For Venstre har det hele tiden vært slik at siden vi tror at kunnskap er makt, har vi helt konsekvent i en årrek­ ke -- og også i denne stortingsperioden -- prioritert å sette forskning, høyere utdanning og skole først. Det har vi også gjort i dette budsjettet. Vi har satt forskning og høyere ut­ danning først, med ca. 900 mill. til sammen, som vi har omprioritert innenfor rammen. Jeg var her forleden i en debatt om forskningsmeldin­ gen, som ble veldig merkelig. Vanligvis skal man konkur­ rere i politikk. En del av denne konkurransen ble borte fordi regjeringssiden sa at vi som stod på opposisjonssi­ den, ikke hadde fremmet et eneste forslag engang. Er det slik at vi som har holdt på hele tiden med å fremme forslag, ikke skal ha fremmet et eneste forslag? Jeg følte nesten et øyeblikk at vi hadde vandret inn i Alice i Eventyrland -- et psykedelisk øyeblikk. Men så bestemte jeg meg for å gjøre det som alle Venstre­folkene jeg traff tidlig, hadde lært meg: Ikke la deg sjenere av dem som prøver å prate deg bort, og ikke la deg sjenere av dem som prøver å tåkelegge. Hold deg til at politikk til syvende og sist handler om å tro at du kan velge, og det handler om å tro at du kan priorite­ re. Så derfor har jeg sammen med Venstre vært med på å prioritere til forskning, forskning, lærere, lærere og lærere. Så skal jeg bruke det siste minuttet til å takke for meg, men jeg skal gjøre det på min måte: Først vil jeg si tusen takk til velgerne i Sør­Trøndelag som på tross av alle odds sendte meg til dette huset for 32 år siden. Så vil jeg si tusen takk til alle de velgerne i Oslo som -- på tross av ganske mye -- sendte meg hit for 12 år siden. Så vil jeg si til mine kollegaer: Det er utrolig viktig at Stortinget som institusjon blir forsvart. Det er utrolig viktig i en tid da man prøver å springe etter stortingsre­ presentanter og skrive dem ned, og skrive dem vekk, at alle partiene og alle representantene forsvarer Stortinget som institusjon. Selve demokratiet krever at Stortinget skal være en slik institusjon. Det er utrolig viktig for alle som skal gjøre det praktiske arbeidet i dette hus i årene som kommer, at ikke stortingsrepresentanter reduseres til stats­ ansatte byråkrater som blir så opptatt av å fylle ut skje­ maer at de ikke klarer å tenke en selvstendig tanke uten­ om siste notat fra en intelligent rådgiver. Jeg vil gjerne si det slik: Jeg har levd sammen med intelligente rådgivere. Jeg gjør det fortsatt. Men det er representantene som skal være frie, og være ombud. Vi er i en farlig tidsfase nå, hvor man prøver å innføre den tanke at finjussen -- som er noe helt annet enn lov og rett -- erstatter lov og rett. Når finjussen rykker inn og erstatter lov og rett, blir det så detaljstyrt at menneskenes og representantenes frihet til å skape noe forvitrer. Dette er mine avskjedsord: Vær stolt. Forsvar dette huset. Forsvar ombudsrollen. Forsvar det at man er folke­ valgt. La oss ikke bli syltet ned i detaljbyråkrati. Skjønn forskjellen mellom lov og rett og finjuss, president. (Applaus fra galleriet og i salen) Presidenten: Det er ikke lov å applaudere, verken fra galleriet eller i salen -- bare så det er klart. Jan Sahl (KrF) [14:01:33]: Det er ikke lett å ta ordet etter et slikt sterkt avslutningsinnlegg, men jeg prøver likevel. Kristelig Folkeparti mener det trengs mer ressurser til vedlikehold av veier, og til stamveinettet spesielt. Det har vi fremmet forslag om en rekke ganger, bl.a. i vårt alterna­ tive budsjettforslag som behandles i dag, og i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan. Veinettet møter ikke kravet til dagens trafikkmengde, og sikkerheten er langt fra god nok. Det må gis rom for at Statens vegvesen kan intensivere vedlikeholdsarbeidet allerede i år, slik at vi kan få utbedret flere ulykkespunkter. Ikke minst har E6 gjennom de nordligste fylkene -- for øvrig også gjennom hele landet -- behov for store sik­ ringstiltak. Kristelig Folkeparti foreslår derfor å øke ved­ likeholdsbudsjettet til Statens vegvesen med 104 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett. 4 av de millionene er for øvrig øremerket veien i Glombergan, mellom Ørnes og Glomfjord i Meløy kommune. Vi får ikke et effektivt og sikkert transportnett hvis vi ikke legger godt til rette for de myke trafikantene, gåen­ de og syklende, for ikke å snakke om alle barn og unge som ferdes i trafikken. Derfor er det viktig med langt flere gang­ og sykkelveier. Særlig viktig er det i de trafikkerte byområdene der barn og unge ferdes. Kristelig Folkeparti vil opprette en statlig belønnings­ ordning for gang­ og sykkelvei. Ordningen skal ha som formål å påvirke transportplanleggingen i kommuner og fylkeskommuner. Den skal fungere som et incentiv for bedre tilrettelegging for gående og syklende. Kristelig Fol­ keparti foreslår 100 mill. kr til dette, som en startbevilg­ ning på inneværende års budsjett. Tilbudet om tilrettelagt transport for funksjonshemme­ de varierer sterkt fra fylke til fylke. Særlig viktig er det å styrke tilbudet til dem som har et ekstra behov for indivi­ duelt tilrettelagt transport, f.eks. blinde og svaksynte. Kris­ telig Folkeparti vil styrke TT­ordningen, og vi vil komme tilbake til det i budsjettet for 2010. Så noen ord om signalsystemet for tog, Merkur. Arbei­ det med å få på plass et godkjent signalanlegg på streknin­ gen mellom Mosjøen og Bodø er sterkt forsinket. Regjerin­ gen har kjøpt inn et system som ikke er godkjent, og som antakelig ikke vil bli godkjent for bruk. På toppen av det hele foreslår Regjeringen nå, på grunn av problemer med Merkur, å flytte 100 mill. kr fra Nordlandsbanen til Jernba­ neverkets generelle drifts­ og vedlikeholdsoppgaver. Etter Kristelig Folkepartis mening må disse midlene brukes der de var ment, på Nordlandsbanen. I tillegg foreslår vi ytter­ ligere 25 mill. kr for å forsere bygging av krysningsspor. Gunvald Ludvigsen (V) [14:04:57]: Statsministeren, helse­ og omsorgsministeren og kommunalministeren la for ca. ein time sidan fram Regjeringa si lenge varsla sam­ handlingsreform. At det trengst samhandling i helse­ og sosialvesenet, er alle einige om. Det er ikkje kontroversielt. Utfordringa er korleis ein skal få det til i praksis. 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4071 2009 Regjeringa si samhandlingsreform vil ikkje løyse det som er det største problemet, nemleg mangelen på ar­ beidskraft i sektoren. Venstre vil innføre ei ordning med ettergiving av studiegjeld for alle helsearbeidarar som vil jobbe i primærhelsetenesta. Skal ein dekkje behovet for arbeidskraft, må faktisk kvar tredje elev som går ut av vidaregåande skule, velje helsefag. Venstre meiner vi treng sterke incentiv for å kunne gi god omsorg, ikkje minst for ei stor og aldrande befolk­ ning i framtida. Problemet med Regjeringa si samhand­ lingsreform er at ho ikkje tek steget fullt ut og foreslår grep i kommunestrukturen. Vi i Venstre er veldig einige i intensjonane, og vi er einige i retninga i framlegget til ei samhandlingsreform for helsevesenet. Men som sagt er problemet at ein ikkje tek steget fullt ut og har ein meir konkret idé om at fleire av dei minste kommunane må bli slått saman. Med større og meir robuste kommunar og fleire fagfolk kan vi gi meir og betre behandling og pleie og omsorg i nærmiljøa til folk. Viss ikkje trur vi denne reforma, som helseministeren er spesielt ansvarleg for, vil lande på kulen, og at det blir ei reform som ikkje blir betre gjennomført enn den segnomspunne Nav­reforma. Eg høyrde på pressekonferansen tidlegare i dag. Då nemnde spesielt kommunalministeren samkommunar. Det vart også nemnt lovpålagde avtaler mellom kommunane og helseforetaka. Samkommunar har ein vore litt interessert i før, men vi har lite erfaring med det. Så vidt eg veit, er det berre éin samkommune i landet vårt i dag, og det er Levanger--Verdal. Vi i Venstre trur ikkje at dette er vegen å gå. Vi har òg interkommunale føretak. Kommunalminis­ teren sa at kommunesektoren har ei enorm erfaring med desse. Det er riktig. I dei 430 kommunane er det, med eit snitt på 14 samarbeidstiltak pr. stykk, til saman over 6 000 føretak. Det er enormt mange. Men det som er poenget, er at alle desse myriadane av samarbeidstiltak undergrev demokratiet, og det er ei dårleg løysing, slik Venstre ser det. Vigdis Giltun (FrP) [14:08:21]: Det er ikke lett å følge framleggelsen av samhandlingsreformen på tv og samti­ dig ha oversikt over talerlisten, så det glapp litt for meg, beklageligvis. Helse er et viktig tema og et tema som Regjeringen helt klart ikke har tatt på alvor. Vi har de siste fire årene hatt en periode med økte helsekøer og kutt i bevilgningene til rehabilitering. Senest i dag har det vært en aksjon på utsi­ den av Stortinget hvor rehabiliteringsinstitusjoner og pa­ sientorganisasjoner har vist sin sterke misnøye. Vi i Frem­ skrittspartiet har tatt dette på alvor. Vi har i vårt alternative budsjett lagt inn 500 mill. kr for å styrke rehabiliteringen både her i Norge og utenlands. Når det gjelder bevilgningene til psykiatrien, ble opp­ trappingen avsluttet i fjor. Psykiatrien har så store mang­ ler at det ikke var noen grunn til å avslutte opptrappingen. Fremskrittspartiet har ønsket å fortsette med øremerkede midler og har styrket dette i revidert, med 100 mill. kr. Vi mener det er ansvarsfraskrivelse ikke å gjøre noe med de store manglene. Det er helt nødvendig å følge opp med øremerkede midler og konkrete tiltak og også leie plasser privat, slik at de som trenger døgnbehandling, får det. Når det gjelder diabetesplanen, hørte jeg statsråden snakke mye om hvor viktig det var med forebygging. Vi har i tre år hatt en diabetesplan, og Regjeringen har fulgt opp minimalt når det gjelder midler. Det er så lite at det overhodet ikke monner. Det er i dag flere udia­ gnostiserte enn det noen gang har vært. Forebyggingen går sakte. Det er ikke diabetesteam i alle helseforetakene. Det er dobbelt så mange amputasjoner av ben i år som for tre år siden, og problemene med nyresyke øker sta­ dig. Jeg har forstått nå -- og senest i dag, da jeg hørte statsråden legge fram samhandlingsreformen -- at ansva­ ret for alt dette skal skyves ned til kommunene og kom­ munenes rammefinansiering. Den som tror at det vil bli bedre, skulle jeg gjerne ha snakket med om ti år. Dette er ansvarsfraskrivelse. Når det gjelder lavterskeltilbud, blir heller ikke disse etablert, slik situasjonen er. Kommunene vil få dårligere og dårligere økonomi. Det blir altså ikke overført penger i tråd med de opp­ gavene kommunen har. Det er ganske dramatisk når sta­ dig flere kommuner må true innbyggerne sine med eien­ domsskatt for å kunne tilby helt ordinære velferdsgoder, som f.eks. sykehjemsplasser og skolegang. Dette kan ikke fortsette. Fremskrittspartiet har derfor styrket spesielt rusomsor­ gen, med 100 mill. kr. Kommunene har nå veldig store ut­ gifter til sosialhjelp. Vi synes det må tas på alvor, ved at man overfører penger, og ikke bare sier at en skal gjøre mer. Gunnar Gundersen (H) [14:11:37]: Det var gleden -- jeg vet ikke om jeg kan si det slik -- over å høre en ny fore­ lesning av statsministeren om litt elementær sosialøkono­ mi som fikk meg til å ta ordet. Han beskrev gangen i kri­ sen nærmest nøyaktig på millimeteren. Alle som har lest litt sosialøkonomi, vet både hvor vanskelig det er, og hvor vanskelig det er å dosere riktig. Derfor forundrer det meg litt at Høyre angripes for en litt mer ekspansiv politikk. Jeg følger faktisk statsråd Andersen i hans beskrivelse, at utviklingen i arbeidsmarkedet er bekymringsfull, at det er større fare for at stimulansen snarere er for liten enn for stor, og at tiltakene er feil innrettet. Jeg hørte også statsministeren si i et replikkordskifte at han ikke ville og ikke kom til å gi skattelettelser. Da begynner jeg å lure på om dogmene er mye sterkere enn realitetene i norsk politikk. Vi vet at formuesskatt er et di­ rekte angrep på egenkapitalen i bedriftene og på arbeids­ plassene. Er det noen som rammes av dette, så er det Dis­ trikts­Norge, som er helt avhengig av de små og lokalt eide bedriftene, med bl.a. familieeierskap. En annen skadevirkning er dette med svart arbeid. Jeg står her med en ganske interessant artikkel som stod i VG fredag den 12. juni. En av overskriftene er: «Nær halvparten av oss har kjøpt svart arbeid. Og tallet er økende.» Det er et ungt samboerpar, som riktignok vil være anonyme, som intervjues. De sier bl.a.: 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4072 2009 «Vi har betalt svart for tjenester fra bilmekaniker, elektriker, rørlegger og snøbrøyter.» Og videre: «I stedet for å vente 14 dager på et bilverksted, kan jeg heller få fikset bilen samme kveld til en mye lavere pris.» Så avslutter de med å si: «Vi ser at det er et problem om alle gjør det, men i vår lille verden opplever vi at vi allerede betaler så mye skatt og avgifter at vi overhodet ikke har noe dårlig samvittighet.» Det sier altså et samboerpar, og det er med basis i at halvparten av den norske befolkningen tilpasser seg på denne måten. Da har vi et problem. Det var nettopp dette som var grunnen til at den dyna­ miske skattepolitikken i forrige periode gav det offentlige betydelig økte inntekter, samtidig som man kunne senke skattetrykket. Vi har også i denne perioden hatt forslag om å gå igjen­ nom de dynamiske sidene ved skattepolitikken. Det ble selvfølgelig nedstemt. Når dogmer blir viktigere enn rea­ liteter, er det fare på ferde i norsk politikk. Denne regje­ ringen har flytt på en enorm oppgangskonjunktur. Det har nok skjermet en del av svakhetene i systemet vårt, men det spørs om det vil gå like bra framover. Derfor bør vi få en annen regjering etter valget. Linda C. Hofstad Helleland (H) [14:15:06]: Jeg hadde tenkt å snakke litt om høyere utdanning og forsk­ ning. Så satt jeg og hørte på representanten Dørum, som holdt et innlegg her i stad. Da Dørum stod her oppe og snakket om høyere utdanning og forskning, tenkte jeg at jeg egentlig ikke trengte å ta ordet, for det var et veldig godt innlegg. Det var også en følelsesladet Dørum vi så her for siste gang på Stortingets talerstol. Jeg tror jeg kan forsikre Dørum om at det ikke er siste gang vi hører hans ord fra denne talerstolen. Jeg er sikker på at mange repre­ sentanter i framtiden vil referere til mange kloke ord fra denne kloke mannen! Satsing på investering i kunnskap og forskning er det mest avgjørende for å få Norge styrket ut av krisen. Det er nettopp derfor uforståelig at Regjeringen har latt være å satse på kunnskap og forskning i de historisk gode tide­ ne vi har lagt bak oss, og når behovet for mer kompetanse framover er så tydelig som det er. Med økte skatteinntekter og økt bruk av penger fra Pensjonsfondet har Regjeringen hatt et betydelig større handlingsrom og mange milliarder mer til fordeling. Det har vært mange pene ord fra denne regjeringen, spesielt når det gjelder forskning og høyere utdanning. Men pene ord er også alt det den har når gjelder dette om­ rådet. Jeg tviler ikke på at intensjonen til statsråden er god, men det hjelper dessverre ikke når intensjonene gang etter gang ikke følges opp med handling og bevilgede kroner. Den siste budsjettbehandlingen i denne perioden er også den siste muligheten for Regjeringen til å rette opp inntrykket av det historiske hvileskjæret. Vi må dessverre konstatere i dag at de ikke benytter den muligheten. Gang på gang har den sittende regjeringen benyttet en­ hver mulighet til å si klart fra om at forskning og høyere utdanning ikke er et prioritert område. Jeg ble derfor over­ rasket da statsministeren i dag stod på Stortingets talerstol og sa at bevilgningene til høyere utdanning har økt mas­ sivt. Det er en virkelighetsbeskrivelse som jeg tror mange av oss ikke kjenner seg igjen i, særlig de som represente­ rer de høyere utdanningsinstitusjonene i landet. Forskning og høyere utdanning er en investering for fremtiden. Det er løsningen for at Norge skal komme styrket ut av kri­ sen. Det er bare et regjeringsskifte -- med et sterkt Høyre -- som kan sikre det. Bård Hoksrud (FrP) [14:18:18]: Egentlig hadde jeg ikke tenkt å ta ordet, men siden statsråden valgte ikke å svarte på noen av spørsmålene mine, føler jeg behov for å ta ordet. Nå ser jeg at statsråden har gått. Da får jeg håpe at hun har reist tilbake til departementet, og at hun har tenkt å svare ambulansesjåføren som gjerne vil ha svar fra statsråden på spørsmålene sine. Når vi prater om trafikksikkerhet og sier at vi er opp­ tatt av trafikksikkerhet, synes jeg faktisk det er et stort problem at enkelte som er ute i trafikken, opplever en helt annen hverdag enn oss, spesielt de som kjører utryknings­ kjøretøy. Det er et problem der hvor man har satt opp så­ kalte midtdelere, som er noen små greier på 9,5 cm. De ligger altså støtt og stadig strødd rundt omkring i veien fordi noen har kjørt på dem. De sitter altså ikke fast. Det eneste jeg registrerte at statsråden svarte, var at dette var faglig begrunnet av Statens vegvesen, og det var disse faglige begrunnelsene man la til grunn. Derfor hadde man gått inn for disse løsningene. Jeg synes faktisk det er ganske beklagelig at man sier at det er begrunnelsene fra Statens vegvesen som er lagt til grunn, når vi vet at ansatte i enkelte nødetater ikke får lov til å fortelle hvordan hverda­ gen er ute i trafikken. For det er faktisk tilfellet. De har fått munnkurv av andre statlige etater. De blir altså ikke hørt av dem som sier at dette er gode løsninger, når det definitivt ikke er gode trafikksikre løsninger. Jeg håper virkelig at statsråden tar med seg dette, og at hun sørger for å rydde opp i det, at en tar bort disse midtdelerne, slik at ikke det som skulle være et trafikksikkerhetstiltak, blir en trafikk­ felle og en trafikkfare for dem som beveger seg i trafikken. Så har jeg også litt lyst til å si litt om arbeidsledighet, for det er mange som har pratet om det. Heikki Holmås trodde den kunne komme opp i 130 000. I går hadde MEF en presentasjon av situasjonen for sine medlemsbedrifter. De har hatt en undersøkelse som viser hvor mye ledig ka­ pasitet det er nå for å få bygd veier og infrastruktur i dette landet. Det er masse ledig kapasitet, og den ledige kapa­ siteten øker i de 12 neste månedene. Den ligger faktisk an til å bli kraftig økende også. Det viser med all tydelighet at selv med et etterslep på 19 milliarder kr ved utgangen av 2009 er det både ledig kapasitet og det er økende for­ fall. Det er to grunner til at man nå faktisk bør begynne å gjøre noe. Når Regjeringen sier at den ønsker å satse på samferd­ sel, er det utrolig at den ikke vil støtte Fremskrittspartiets forslag for å få ledige mennesker i jobb. Vi vil samtidig redusere forfallet på veinettet i Norge ved å bevilge 1 mil­ liard kr ekstra til stam­ og riksveiene og 1,5 milliarder kr 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4073 2009 ekstra til vedlikehold og oppgradering av fylkesveinettet, noe som virkelig kan få folk ut i jobb, og som vil sørge for at forfallet på veinettet vårt reduseres. Peter Skovholt Gitmark (H) [14:21:25]: Vi har en tilbakeskuende regjering og et tilbakeskuende stortings­ flertall. Vi har en regjering som er betydelig mer opptatt av spillet knyttet til politikken enn det å levere politiske løsninger for folk. Det er en betydelig grad av selvtilfredshet knyttet til dagens flertall, en selvtilfredshet med alt som har blitt så meget bedre. Problemet er at vi på en rekke områder går i feil retning. Det har vært en allianse, spesielt innad i deler av SV, for å prøve å skape en frykt knyttet til en borgerlig re­ gjerings miljøpolitikk. Men sannheten er at miljøpolitik­ ken til de borgerlige partiene vil være fremoverlent, den vil være tydelig og sette noen klare målsettinger som skal gjennomføres, og ikke basere seg på løftebrudd. Den ba­ serer seg på et klimaforlik, som vi prisverdig har funnet frem til. Det er det klimaforliket Erik Solheim som stats­ råd har mulighet til å promotere internasjonalt, og som har gjort at han som statsråd har høstet svært mange godord. Men det er ikke det som Regjeringen foreslo i sitt opp­ legg, som har høstet godord. Nei, det er det som Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fikk gjennomslag for hos Regjeringen, som har gjort at man har endt opp med et offensivt dokument, et dokument som i løpet av neste periode må bli langt mer offensivt. Innenfor fornybarområdet har vi en regjering som slår seg for brystet og sier at vi har verdens beste fornybarres­ surser, men som samtidig ikke gjør noe som helst for å ta de samme ressursene i bruk. En ny borgerlig regjering vil ta fornybarressursene i bruk. Vi har enorme muligheter innenfor karbonfangst og ­lagring. For at Norge skal ha mulighet for å bidra inter­ nasjonalt i klimasammenheng, er det viktig at vi faktisk bruker den teknologien som er i ferd med å skapes, eller i større grad kunne ha blitt skapt, både på Kårstø og på Mongstad. Vi må tilbake i front, og vi må ha en regjering som tør å satse. Når det gjelder det biologiske mangfoldet, er vi alle helt enige om at vi må stoppe tapet av det, men problemet er at tapet akselererer, og Regjeringen gjør nesten ingen­ ting knyttet til skogvern. Vi vet at av de 3 000 artene som er på rødliste, er omtrent 1 500 av disse i skogsområder. De 1 500 har fått dårligere vern med dagens regjering enn med tidligere regjeringer. En mindre del av statsbudsjettet går nå til skogvern enn under f.eks. den forrige regjering. Med hensyn til forskning og utvikling innenfor miljø­ området ser vi at Regjeringen har nedjustert ambisjone­ ne for teknologiutvikling innenfor ny fornybar energi og teknologiutviklingen når det gjelder våre egne utslippsre­ duksjoner. Og når det gjelder kvoter: Det er en skandale at denne regjeringen har vært med på å selge 13,5 millioner tonn CO 2 ­ekvivalenter. Bent Høie (H) [14:24:40]: Mange av innleggene i sluttfasen har vært preget av representanter som har holdt innlegg for siste gang i salen. Også innleggene fra de rød­ grønne representantene har vært preget av et ønske om å fortelle historien om den rød­grønne regjeringen. Det tar jeg som et godt tegn, for dette møtet er historisk: Det er det siste stortingsmøtet med et rød­grønt flertall. Til høs­ ten skal det heldigvis være valg, og da kommer velgerne til å gjøre det veldig nødvendig for de rød­grønne repre­ sentantene å begynne å skrive historien om den rød­grønne regjeringen. En av grunnene til at velgerne kommer til å bytte ut denne regjeringen, er måten den håndterer den økende le­ digheten på. Hver dag går 30 bedrifter konkurs. Navs pro­ gnoser tilsier at hver dag framover kommer 166 familier til å bli rammet av arbeidsledighet. Det er det som er det store og sentrale spørsmålet ved dette valget. Da finnes det i realiteten to klare alternativer for å møte denne utford­ ringen: Regjeringens politikk, som ikke virker, og Høyres politikk, med andre løsninger. Veldig mange får i disse dager den triste beskjeden at de mister jobben, men veldig mange opplever også at de ikke mister jobben, fordi eier og ansatte lokalt på bedrif­ ten finner gode løsninger for å hindre permisjoner og for å hindre oppsigelser. Den vanligst brukte løsningen er at ansatte og ledelse blir enige om at de ikke skal ha noen lønnsøkning, blir enige om at de kanskje går litt ned i lønn, for å hindre at en kollega mister jobben eller blir permit­ tert. Dette er det enkle grepet som de fleste bedrifter, i et samarbeid mellom ansatte og arbeidsgiver, tyr til i en vanskelig situasjon. Så enkelt er også Høyres forslag om redusert arbeidsgiveravgift. En kan sikkert finne mange som har økonomiske betraktninger om hvorvidt dette vir­ ker eller ikke. Vår betraktning er at det er det virkemidlet som tas i bruk i landets små og mellomstore bedrifter. Det er et håndfast virkemiddel som de ansatte og ledelsen gri­ per til med en eneste gang. Hvorfor skal ikke staten stille opp og være med i det spleiselaget som ansatte og ledel­ se i bedriftene landet rundt tar i bruk for å hindre at kol­ legaer mister jobben, at kollegaer blir permittert? Det er Høyres løsning, og jeg tror at veldig mange som jobber i de små og mellomstore bedriftene i Norge, er enige i den løsningen. Inge Lønning (H) [14:28:04]: Det nærmer seg stenge­ tid, og det kan være nærliggende -- på tampen av den siste holmgang mellom regjering og opposisjon i denne fire­ årsperioden -- å legge til en liten refleksjon over utviklin­ gen i forholdet mellom den utøvende og den lovgivende statsmakt i Norge. Jeg har tre perioders fartstid, og bare i løpet av de tre pe­ riodene har jeg sett en utvikling som innebærer en ganske svær forskyvning. Vi fikk før valget sist høre at Norge hadde et despe­ rat behov for en flertallsregjering, fordi det var et desperat behov for større forutsigbarhet, større grad av ryddighet, bedre orden på alle ting. Vi fikk en flertallsregjering, og det har vel vært mer uforutsigbarhet knyttet til maktutøvel­ sen enn på svært lenge. Det henger sammen med at syn­ tetiske flertallsregjeringer ikke er ekte flertallsregjeringer. 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4074 2009 Derfor forbruker de det meste av sin politiske energi på å snekre nødvendige kompromisser i regjeringskvartalene, slik at det ikke er noen åpning tilbake for politisk tanke­ virksomhet i Stortinget, i hvert fall ikke fra regjeringspar­ tienes grupper. Det er ingen heldig utvikling for det norske statssystem. På en måte er det symbolsk at i samme øyeblikk som Stortinget går fra hverandre etter fire år, lanserer Regjerin­ gen med brask og bram en stortingsmelding, vel vitende om at dette stortinget aldri kommer til å komme i berøring med den stortingsmeldingen i det hele tatt, og vel vitende om at det er usikkert om noe fremtidig storting kom­ mer til å behandle den stortingsmeldingen. For blir det et regjeringsskifte, vil den stortingsmeldingen bare ha vært et alminnelig valgkampdokument, og vil bli arkivert som brukte valgkampdokumenter blir. Timingen er en nesten utspekulert, demonstrativ proklamasjon fra Regjeringens side om at den anser Stortinget som helt overflødig. Jeg tror kanskje man kan oppsummere erfaringen med flertallsparlamentarismen i denne perioden slik: Hvis vi får én syntetisk flertallsregjering til av dette slaget, vil det være ute med oss. Presidenten: Uff, det hørtes fælt ut. Inge Lønning (H) [14:31:00]: Det var meningen. Dagrun Eriksen (KrF) [14:31:12]: Det passet godt med foregående talers innlegg. En av de sakene som jeg hadde behov for å ta opp, var representanten Lodes innlegg om momsen og frivilligheten, som allerede nå var innkas­ sert som en ferdig ordnet reform som skulle inntre lenge før Stortinget hadde fått lov til å ta hendene på den. Jeg har lyst til å minne om at Stortinget i denne stor­ tingsperioden har gitt de rød­grønne flere muligheter til å oppfylle sitt løfte fra Soria Moria. Nå er vi kommet et langt skritt nærmere med pressekonferansen om hva som skulle komme. Vi har fått et justert løfte, og vi har fått et utvalg med mandat. Men det ligger fortsatt en rekke uavklarte spørsmål som det skal jobbes videre med. Det utvalget som skal settes ned, skal komme med en ende­ lig løsning, og den skal ha en gradvis innfasing. Men det som er min kritikk til det som ligger på bordet, er at det fortsatt snakkes om en rammestyrt ordning, og det betyr at momsutgiftene skal dekkes av en pott på 1,2 milliar­ der kr, som er til fordeling. Nå kan vi oppleve det som vi har sett med ordningen for tjenestemoms, nemlig at ikke alle organisasjoner får, fordi pengene er brukt opp. Noen av oss holder ikke sitt siste innlegg i denne salen i dag. Noen av oss kommer til å være med og følge denne saken nøye. Det er betimelig å minne representanten Lode om at det skal skje et valg til høsten, og at det er Stor­ tinget som skal gjennomføre reformen. Min anbefaling er å gjøre som Kristelig Folkeparti: Ikke avlys kampen for momsfritak for frivillige organisasjoner, vi tror det ikke før vi får se det. Erna Solberg (H) [14:33:16]: Dette er siste dagen i en fireårsperiode, og jeg føler behov for å kommentere noe av det som har vært utviklingen i løpet av disse fire årene. Da den nåværende regjeringen trådte inn i regjerings­ kontorene, var det bl.a. med et voldsomt ideologisk korstog mot det de kalte privatisering, og som jeg vil kalle et kors­ tog mot fornuftige løsninger som bidrar til at flere men­ nesker får hjelp raskere i vårt samfunn. Konsekvensene av dette korstoget så vi ganske raskt. I dag har det vært demonstrasjoner utenfor her knyttet til rehabilitering. Vi opplevde at plass på plass innenfor rehabiliteringssektoren og institusjon etter institusjon ble lagt ned. Vi så at kaoset i barnevernet dukket opp fordi Regjeringen trodde det var greit å kutte ut gode barne­ vernstilbud fordi de var private, og bygge opp veldig dyre, spesialiserte, men for få barnehjemstilbud fra statens side. Vi har sett at vi har økte helsekøer fordi denne regje­ ringen har allergi mot å bruke private. Samtidig har denne regjeringen stått for den mest massive privatiseringen av helsetjenestene som har vært noen gang. Antallet privat­ personer som og bedrifter som for sine ansatte har tegnet private helseforsikringer, har økt med 134 pst. i løpet av denne regjeringsperioden. Det er et klart signal på én ting: Folk i dette landet har sikret seg da de så at rød­grønn poli­ tikk ikke virket. De har sørget for at de kan få behandling. Men en massiv privatisering er faktisk konsekvensen når man bekjemper valgfriheten for enkeltmennesker ved å la de offentlige ordningene og finansieringsformene også nå ut til at man kan bruke private tilbud. Det er et ideologisk skille som jeg er sikker på at stortingsvalget kommer til å lage en ny kurs for til høsten, fordi folk er oppgitt over den typen ting. En annen ting som folk også er litt oppgitt over, eller i alle fall som mange lurer på, er hvordan utviklingen i den offentlige debatten i Norge er. Det er eksemplifisert med finansministerens svar. Da hun ble utfordret med hensyn til demokratiet og Stortingets rolle tidligere i dag, svarte hun at denne regjeringen jobber på en annen måte -- de involverer Stortinget på forhånd. Nei, man involverer ikke Stortinget på forhånd, man involverer regjeringspartiene på forhånd. Det er ikke den åpne demokratiske debatten som gjør at man kan ta kor­ rektiver, når resten av samfunnslivet rundt ser noe. Nei, det er faktisk de lukkede roms politikk, og på område etter område har vi sett at det har blitt mer av de lukkede rom­ mene under denne regjeringen, fordi man er så fint frem­ forhandlet når det gjelder kompromissene. Det er også et område jeg tror at det neste stortinget må lære av dette stortinget, og det er å ha en helt annen måte å involvere den offentlige debatten på, kunne ta korrektiver og gjøre endringer. Jan Arild Ellingsen (FrP) [14:36:33]: Dette er vel den siste debatten i Stortinget i denne perioden om de store linjene. I så måte skal man kanskje være forsiktig med å dras ned på detaljnivå. Men samtidig består de store linje­ ne av mange detaljer satt i et visst system. Derfor har jeg tenkt å påpeke noen av dem som jeg finner interessante, ikke minst de som er relatert til justissektoren. Vi nærmere oss en valgkamp, og vi har en regjering som fortsatt ligger i en -- ja, hva skal vi kalle det -- krigs­ 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4075 2009 liknende tilstand med norsk politi. Vi har et norsk politi som går på tomgang, som oppleves å være fraværende, og vi har en regjering som tydeligvis ikke evner å ta inn over seg konsekvensene for befolkningen. Vi har med andre ord en situasjon der befolkningen mer eller mindre er gis­ ler for en maktkamp mellom Regjeringen og norsk politi. Det synes jeg er leit, og jeg synes det er trist for alle dem som trenger hjelp. Samtidig står det i grell kontrast til den skrytelisten Re­ gjeringen har lagt fram. Man skal altså gjøre mer og gjøre det bedre, og man mener at man evner det. Det synes jeg er interessant, ikke minst med tanke på det oppslaget i går om barnehusene og mangel på bevilgninger til det. Jeg har i alle fall ikke oppdaget at det ligger noen ekstra be­ vilgninger til barnehusene i revidert. Da jeg hørte justis­ ministeren i går si at det skulle komme mer bevilgninger, synes jeg det hadde vært naturlig å vise handlekraft og ta det her i revidert. Så har ikke skjedd. Med andre ord fram­ står også barnehusene og satsingen der mer eller mindre som en politisk gimmick uten substans. Man ønsker å vise handling, man oppretter noe, men gir altså ikke de ansat­ te midler til å gjøre jobben sin. Det er etter mitt skjønn å holde dem som trenger hjelp, for narr, noe jeg synes er lite akseptabelt. Norsk politi er på tomgang. Jeg oppfattet at Arne Jo­ hannessen er positiv, men jeg oppfattet òg at han er klar på at noen løsning ikke er nær forestående. Jeg registrerte i går med stor interesse at den øverste politilederen i Norge, politidirektør Killengren, uttalte at hun manglet tydelige signaler fra Stortinget. Med respekt å melde har jeg oppfattet at hvis det er noe Stortinget har vært opptatt av siden tidlig på 1990­tallet, er det hva slags politi vi ønsker å ha, og hva politiet skal prioritere. Det har ikke vært en ensidig fokusering på saksbehandlings­ tid, slik det ble framstilt i går, men det har gått på at man skal få hjelp når man trenger det. Det kan gjelde barn og unge og de nære relasjoner og andre forhold som dagens regjering og tidligere regjeringer har vært tydelige på. Men hvis det er slik at dagens politidirektør ikke har fått det med seg, er jeg overrasket over at man i dag velger å for­ lenge åremålsstillingen som politidirektør med ytterligere tre år. Så har de rød­grønne snakket om samarbeidsmulighe­ tene på borgerlig side. Når jeg ser forslagene innenfor jus­ tissektoren, vil det være en utfordring for de andre bor­ gerlige partiene, men jeg er sikker på at hvis situasjonen endrer seg etter valget, skal det være mulig å få til nødven­ dige løft også innenfor denne sektoren, til beste for folk flest. Jan Tore Sanner (H) [14:39:47]: Jeg sitter med en følelse av at de rød­grønne partiene, kanskje spesielt Ar­ beiderpartiet, ikke ønsker å debattere det vi burde disku­ tert i dag, nemlig den sterke økningen i arbeidsledigheten. Hver eneste dag er det om lag 30 bedrifter som går kon­ kurs. VG kunne fortelle at 51 000 bedrifter står på kanten av stupet, og at nesten 92 000 jobber i år kan gå tapt. Når Høyre har fremmet forslag om å senke avgiften på det å ha folk i arbeid, er svaret fra Arbeiderpartiet at nei, nå begynner Høyre å nærme seg Fremskrittspartiet, eller at nei, dette er uansvarlig. Men en vilje til å gå inn i den politiske debatten eksisterer ikke hos Arbeiderparti­ et. Det er stor forskjell mellom Høyre og Fremskrittspar­ tiet i den økonomiske politikken. Der Fremskrittspartiet øker de offentlige utgiftene, reduserer Høyre de offent­ lige utgiftene. Der Fremskrittspartiet primært gir skatte­ lette til privatpersoner, senker vi skattene på bedrifter og arbeidsplasser. Jeg synes det er ganske utrolig at Arbeiderpartiet i denne debatten kommer og sier at Høyres forslag vil svek­ ke konkurranseevnen. Og det sier det partiet som har an­ svaret for at konkurranseevnen er blitt svekket hvert eneste år gjennom fire år! Det gjelder den kostnadsmessige kon­ kurranseevnen. I tillegg har man økt skattene på bedrifter og arbeidsplasser, som gjør at de er mer usikre i en kri­ setid. Vi vet også at hvis man ser på konkurranseevnen i videre forstand og inkluderer hvor lett det er å drive små og mellomstore bedrifter i Norge, er det også blitt svekket under den rød­grønne regjeringen. Realiteten er at Arbei­ derpartiet ikke ønsker å gå inn i selve debatten. Vi vet at småbedriftene ønsker Høyres forslag. Og hva var svaret fra Norsk Industri da Arbeiderpartiets statssekretær Geir Axelsen i Finansdepartementet hevdet at Høyres forslag ville svekke konkurranseevnen? Jo, han sier til Finansavi­ sen at det er feil å argumentere med at lavere arbeidsgiver­ avgift svekker konkurranseevnen, man får heller diskute­ re om tiltaket som sådan er riktig. -- Og bedriftene mener at dette forslaget er riktig. Men man kan jo kanskje tenke seg at de rød­grønne ikke tror at arbeidsledigheten vil øke så mye som SSB og Norges Bank sier. Nei vel, da får man leve i troen, men da er det i hvert fall en god forsikring, og det er et lett reverserbart tiltak. Jeg tror at realiteten er at de rød­grønne partiene, særlig Arbeiderpartiet, har bundet seg til et løfte i Soria Moria­ erklæringen om at man skal øke skattene, og da passer det ikke å komme med det tiltaket som man vet vil ha effekt, nemlig å senke avgiften på det å ha folk i arbeid. Her går dogmatikken foran det å trygge arbeidsplasser. S v e i n R o a l d H a n s e n hadde her overtatt presi­ dentplassen. Steinar Gullvåg (A) [14:43:16]: Jeg har hele denne dagen sittet og hørt på debatten, og jeg må si at når jeg har hørt på opposisjonens talere, har jeg gjort en stor oppda­ gelse. Jeg har nemlig oppdaget et helt annet og nytt sam­ funn utenfor dette huset enn det jeg selv har vært i stand til å registrere når jeg har reist rundt i eget valgdistrikt og ellers i landet. Jeg synes ikke situasjonen i dette samfunnet er spesielt dårlig. Folk har det veldig bra. Vi har en økning i levestan­ darden. Riktignok har vi nå en økning i ledigheten, men jeg minner om at Norge fortsatt er en øy i et hav av arbeids­ ledighet som omgir oss. Er det situasjonen på arbeidsmar­ kedet i Sverige som vi bør sammenligne oss med? Er det EU? Er det USA? Hva slags arbeidsledighet er det man har i disse samfunnene? Må jeg da få minne om at vi har 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4076 2009 3--3,5 pst. arbeidsledighet i Norge i dag. Da Bondevik II­ regjeringen forlot regjeringskontorene, hadde vi en høye­ re ledighet i landet enn det vi har i dag, og en høyere le­ dighet enn det Statistisk sentralbyrå har spådd at vi vil få ved slutten av dette året. Så er spørsmålet: Hva er de borgerlige partienes alter­ nativ til denne politikken? Jo, det er ett felles alternativ, og det er skattelette. Det er skattelette som til enhver tid skal bringe oss ut av alle problemer -- enten det er sysselsetting, prisstigning eller hva det måtte være som vi plages med i norsk økonomi -- mer skattelette som vi vet ikke virker. Det vet vi ikke virker, for det har vi erfaring for. Men det som virker, er altså at vi i år pøser 37 milliarder kr inn i økonomien for å skape større aktivitet. Det vet vi virker. Reidar Sandal (A) [14:46:20]: Eg har ikkje noko spesielt ønske om å forlengje debatten. Men når Høgre sin finanspolitiske talsperson tek ordet og på ei rekk­ je punkt kjem med usaklege og ukorrekte påstandar, kan ikkje denne debatten bli avslutta med det som ein slags sluttstrek, særleg når han kommenterer regjeringspartia og Arbeidarpartiet si holdning spesielt til spørsmålet om arbeidsløyse. Sanner hevda i innlegget sitt at Arbeidarpartiet ikkje ønskjer ein debatt om arbeidsløyse. Eg skal bruke eit par­ lamentarisk uttrykk: Utsegna saknar sakleg grunngiving. I det hovudinnlegget eg hadde ved starten av debatten i dag, var eit av hovudpoenga mine at den største utfordringa vi har i den økonomiske politikken no og framover, nettopp er den altfor høge arbeidsløysa vi har, som dessverre ser ut til å kunne auke i tida som kjem. Det er påstand nummer éin frå Sanner -- som er direkte ukorrekt. Påstand nummer to var at regjeringspartia, og Arbei­ darpartiet spesielt, ikkje har vilje til å debattere arbeids­ givaravgifta, som er Høgre sitt slagvåpen nummer éin i denne debatten. Det er òg ukorrekt. Eg har både i innlegg og i replikkordskifte tidlegare i dag gitt ei grunngiving for kvifor vi ikkje bruker dette dyre tiltaket i kampen mot ar­ beidsløysa. Det er ikkje treffsikkert nok, det er ikkje mål­ retta nok, og det vil gi betydelege økonomiske utteljingar til bedrifter som ikkje har behov for det i sitt arbeid. Det er påstand nummer to frå Sanner -- som er ukorrekt. Det tredje han tek opp, er at forklaringa på vår unnfal­ lenheit skulle vere at vi har bunde oss til eit standpunkt om å auke skattane. Det er altså ikkje slik at representanten Sanner kan ta ordet og kome med eit postulat, og dermed tru at postulatet har fått sanningsgehalt. Sanner har ikkje i det heile sakleg grunnlag for sin påstand. Eg synest det ville styrkje den politiske debatten om Sanner først orien­ terte seg om dei faktiske forholda, og så prøvde å reson­ nere på grunnlag av det. Det trur eg kunne føre både han og Høgre på ein tryggare veg framover. Eirin Faldet (A) [14:49:10]: Jeg er nesten litt sjok­ kert selv over at jeg står her, for jeg hadde ikke tenkt det. Jeg trodde jeg hadde holdt mitt siste innlegg for noen uker siden, men dette ble litt sørgelig på slutten her. Stortinget er en fantastisk arbeidsplass. Jeg vil gi ros til alle kollegene og alle som jobber her. Hva skal vi slåss om på stand i valgkampen, hvis opposisjonen skal bruke opp alt det dårlige humøret nå? Det er jo der ute vi skal drive valgkamp. Hva er det vi driver med? Tenk på alle tv­ rutene framover -- det norske folk kan glede seg til å høre at vi dunker hverandre i hodet med milliarder og prosen­ ter, og du sa det, jeg gjorde det, og du gjorde litt mindre enn meg. Det er det vi skal servere framover. Slik skal vi holde på. Kan vi ikke være enige om at vi er uenige? Jeg er så enkel at jeg tror faktisk at alle partier vil det aller beste. Vi er bare ørlite grann uenige om hvordan vi kommer dit. Det er det vi diskuterer. Men at det blir så svart, synes jeg er trist. Vi som har vokst opp i et velferds­ samfunn som det norske, har rett og slett vunnet i lotto hele bunten. Da må vi kunne koste på oss litt optimisme og tro på framtiden -- og tro at det nytter. Alle vi som sitter her, er reisende i ideologien vår og troen på framtiden. La oss bruke den troen og ideologien til å møte morgendagens voksne og morgendagens samfunn. Christian Tybring­Gjedde (FrP) [14:51:29]: Jeg deler siste talers entusiasme og optimisme. Det er mye bra i det norske samfunnet. Men det er jo slik at opposisjonens rolle faktisk er å være samfunnskritisk, være kritisk til den utviklingen vi ser i samfunnet. Vi går ikke opp på talerstolen her for å hylle hver krone som bevilges til ethvert formål, men vi prøver å se på utviklingen i samfunnet, og hva som på sikt er konsekvensene av den politikken som føres. Da er det dessverre ikke slik at det er bare positivt å rapportere tilbake. Så sier representanten Gullvåg at vi har 3 pst. arbeids­ ledighet -- eller i underkant av det. Det er korrekt. Men i samme åndedrag må han da legge til at vi har nær 700 000 mennesker som lever av offentlige overføringer, dvs. folk som av ulike årsaker lever på trygdeordninger -- og da hol­ der jeg pensjonistene utenfor. Det utgjør ca. 25 pst. av alle mellom 18 og 67 år, som da av en eller annen årsak ikke kan bidra i arbeidslivet i Norge. Det er dobbelt så mange i forhold til innbyggertallet som f.eks. i Sverige, som har en høyere arbeidsledighet. Slik sett kunne man si at det kanskje hadde vært bedre å ha 7--8 pst. arbeidsledighet, for hvis man kunne rekruttere blant dem som er på tryg­ deordninger, kunne man hatt mange som søkte om jobb, og som hele tiden søkte etter å bidra i samfunnet. Så vi har altså bygget opp barrierer som gjør det vanskelig for folk å bidra i arbeidslivet. Det er ulike årsaker til det også. Men å si at dette er rosenrødt, blir veldig feil. Den enes­ te grunnen til at vi har et slikt samfunn, er at vi har råd til det. Vi har råd til det på grunn av at vi har mye pen­ ger i dette landet, og da er det lettere og enklere å innvil­ ge en sjekk fra staten enn å stille krav til folk. Det er slik det er, og alle partier er ansvarlig for dette, men det må være mulig å påpeke det. Denne utviklingen har forsterket seg de siste fire årene med rød­grønt styre. Det må man innrømme. Og et felles ansvar som hele denne stortings­ salen og alle partiene har, er hvordan en skal få flere til­ bake i produktivt arbeid, som vil gi nye inntekter for det offentlige slik at vi kan finansiere nødvendige velferdsgo­ der. Det er en felles oppgave vi har som storting og som 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4077 2009 partier. Da må man kunne påpeke det, istedenfor å stå på denne talerstolen og hylle den norske modellen som noe helt unikt som ingen andre i hele verden har forstått. Men grunnen til at vi har denne modellen, er at vi har ekstraor­ dinære inntekter, og, som forrige taler sa, at vi har vunnet i Lotto. Men det har sin pris, og det må vi påpeke. Derfor må vi også se på politikken og være mer kritiske når vi inn­ vilger oss nye velferdsgoder, og ikke gå til valg på bare nye velferdsgoder, men kanskje også med tanke på sam­ funnsstruktur, hvordan vi skal drive dette samfunnet når det gjelder organiseringen av Kommune­Norge og Fylkes­ Norge, hvordan vi skal organisere hele driften av AS Norge med 4,7 millioner mennesker. Da må vi være villige til å være kritiske, og ikke bare hylle systemet og tro at enda en milliard løser alle utfordringer. Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:54:39]: Når jeg bad om ordet, var det fordi Høyres finanspolitiske talsmann drog lavere arbeidsgiveravgift. På toppen kom utsagnet: Det var lett reverserbart. Det er lett reverserbart for Høyre å inn­ føre en reduksjon som innebærer omtrent 25 milliarder kr i reduserte inntekter til staten. Det er noe som kjøres fram i en situasjon hvor det vi trenger, ikke er generelle ordninger, men målrettede ord­ ninger rettet inn mot der behovene er størst. Det er ganske sterkt å erfare at partiet Høyre ikke ser at det er eksportin­ dustrien, de næringene som er i internasjonal konkurran­ se, som er mest utsatt, ikke ser at det er et enormt behov for omstilling innenfor treforedling, fra billig avispapir til kjemiprodukter basert på fornybar energi. Tenk hva en kunne fått til dersom en hadde satt inn en brøkdel av beløpet til den nødvendige omstilling som en rekke bedriftsledere i hele vårt land skriker etter fordi en ser at en er inne i en ny tid, og at en er nødt til å ha statens bistand for å få økonomien til å fungere. Hva skal det kuttes i, når dette er så lett å reversere? Hva kan man kutte i som det ikke er så vanskelig å kutte i, når man skal ha inn de 25 milliardene senere? Represen­ tanten Sanner har neppe noe svar på det. Det blir neppe reversert, det er Høyres plan, fordi det er Høyres politikk å redusere skattene. Der skal det satses, i stedet for at det skal satses på utdanning, infrastruktur og omstilling av det private næringsliv. Lars Sponheim (V) [14:56:55]: Det var antydning til litt temperatur på tampen av dagen. Jeg må si at representanten Lundteigen slutter ikke å overraske. Her har vi hatt fire år med en regjering som overho­ det ikke har hatt noen næringspolitikk utover engasjemen­ tet for statlig eierskap og sameie med Røkke og at staten kjøper seg opp. Det er en politikk som straffer småbedrif­ ter og privat eierskap, og det er en unison rapport om det rundt omkring fra hele Norge. Jeg må si at jeg opplever det som rimelig frekt på tampen av denne debatten og se­ sjonen. Men det er vel ikke alle som er like bekvemme heller med denne regjeringen på disse områdene. Det som fikk meg til å ta ordet, var representanten Gullvåg og flere som ville dra opp en liten skattedebatt på slutten, og gav uttrykk for at det er dokumentert -- jeg tror det var det ordet han brukte -- at skattelette ikke funge­ rer, mens derimot utgifter på statsbudsjettet fungerer. Jeg har lyst til å dra en kort historie. I 2001 hadde vi et regje­ ringsskifte. Da sa Norges Banks sjef i sin tale året etter, i februar 2002, at norsk økonomi var i ulage etter Stolten­ berg I­regjeringen. Det var nødvendig å rydde opp. Renten steg, og arbeidsledigheten steg. Det var to veldig harde år, hvor målrettet skattelette, særlig mot bedrifter, ble brukt, og ikke minst førte fjerning av investeringsavgiften til at investeringene i næringslivet tok seg veldig opp. Så kom taktskiftet i 2003--2004. Vi fikk en dobling av nystartede bedrifter i disse årene, bl.a. fordi det var en mål­ rettet politikk nettopp for å gjøre det mulig. I 2004 etab­ lerte vi 2004­skattenivået, som dagens regjering har bun­ det seg til, og, etter hva jeg forstår, også antyder at de vil fortsette å forplikte seg på. Det er grunn til å minne om at 2004­nivået -- skattelet­ tenivået fra den forrige regjering -- altså har vært konstant i denne perioden og har innbrakt den norske stat fra 2005 og fram til i dag en økning i skatte­ og avgiftsinntekter på 258 milliarder kr. Så en rett tilpasset, målrettet skattelette rettet mot næringslivet har gitt resultater slik at den rød­ grønne regjeringen kan øse ut penger til mange gode for­ mål, som de også har fått mye støtte for. Så representanten Gullvåg og andre har god grunn til å takke skattelettepo­ litikken fra den forrige regjering for de muligheter de har hatt i denne perioden. Så til slutt, siden noen vil dra opp en debatt om ar­ beidsledighet og hva vi skal sammenligne oss med: Fra et Venstre­perspektiv, fra et liberalt perspektiv, er vi opptatt av å se enkeltmennesker i denne situasjonen. Det er slik at økende arbeidsledighet, mennesker som mister arbeidet sitt mot sin vilje, er en kjempeutfordring og et problem. Det kan ikke glattes over med at vi har lavere prosent­ tall i Norge enn i Sverige. Vi kommer alltid til å slåss for at enkeltmennesker som blir arbeidsledige, skal få tilbake arbeidet sitt, uansett. Statsråd Kristin Halvorsen [15:00:16]: Jeg er helt enig i at i kampen mot arbeidsløsheten er det enkeltper­ soner det dreier seg om. Derfor sammenlikner vi oss ikke med Sverige når det gjelder våre politiske ambisjoner om å holde arbeidsløsheten så lav som mulig. Vårt slagord er «Arbeid til alle». Det har vært venstresidens og fagbeve­ gelsens slagord hele veien, nettopp fordi arbeidsløshet har stor betydning ikke bare for økonomien -- men fordi å være fullt arbeidsfør og ikke ha jobb, også betyr at en mangler et sosialt fellesskap. Det er viktig å se de enkeltpersone­ ne som kampen mot arbeidsløshet egentlig dreier seg om. Det er vårt hovedfokus i den økonomiske politikken. Men jeg har lyst til å komme med noen stikkord i for­ hold til skatteforslag og skattedebatten. Det blir en for drøy forenkling når Lars Sponheim later som om det er en skattepolitikk fra den forrige borgerlige regjeringen som er grunnen til at inntektene i statskassa har økt betydelig under en høykonjunktur. Den går ikke. Det går heller ikke an å diskutere skatt med så grove masker at en later som om venstresiden mener at enhver skatt er bra, mens høyre­ 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4078 2009 siden mener at enhver skatt er dum. Her dreier det seg om å finne et effektivt skattesystem som fungerer etter hen­ sikten, som både fordeler rettferdig, og som sørger for at vi har penger i kassa. Vi driver nå den mest offensive politikken for å be­ kjempe arbeidsløsheten, når vi sammenlikner oss med alle andre land. Snittet for OECD er en budsjettimpuls på 1,7. Vi ligger på 3. I budsjettet har vi økt det fra 0,7, til tiltakspakken på 2,4, til revidert nå på 3. Det er ekstremt offensivt. Høyre legger ytterligere på en total, og den rik­ tige kostnaden, årsvirkningen, av Høyres forslag er 17, 5 milliarder kr. Det står i Høyres egen merknad på side 12 i innstillingen til revidert nasjonalbudsjett, og det er kvalitetssikret av Finansdepartementet. Det riktige tallet er 17,5 milliarder kr, hvis man legger det på toppen. Regjeringen har vurdert om vi skulle redusere arbeids­ giveravgiften. Det er ikke slik at vi ideologisk sett er imot å redusere arbeidsgiveravgiften. Hvis krisen slo generelt like alvorlig inn over alle delene av økonomien, kunne dette ha vært et fornuftig forslag. Men slik er det ikke. Vi frykter en todelt krise. Det er de bedriftene som er mest utsatt for fall i etterspørselen internasjonalt, som selger færre varer, og som får dårligere priser, som er hovedutfordringen vår. Det de er mest sårbare overfor, er en økning i kronekur­ sen. Der har vi fått hjelp -- lav kronekurs har vært en buf­ fer i forhold til de problemene de har. Hvis vi bare pøser på og tror at de som bruker flest milliarder nå, er de som mest effektivt bekjemper arbeidsløsheten, bruker vi opp det rommet. Presidenten: Presidenten vil tillate at Erna Solberg som parlamentarisk leder får 3 minutters taletid, selv om hun har hatt ordet to ganger tidligere. Dette begynner å ta karakter av en generell debatt. Erna Solberg (H) [15:03:49]: Takk for det. Jeg synes kanskje Regjeringen selv burde rydde litt i sine egne argumenter. I morges var jeg i debatt med finans­ ministeren hvor hun sa at Regjeringen hadde gitt 11 mil­ liarder kr i skattelettelse i forbindelse med krisen. Vi har en statsminister som har stått her og sagt at de ikke har gitt noen skattelettelse, for de skulle ikke gi noen skattelettel­ ser før eldreomsorgen skinner. Men de to tingene henger rett og slett ikke sammen. Hvis Regjeringen mener at de har gitt skattelettelse, bør de kunne tørre å si det i debatte­ ne om eldreomsorg også, ikke bare i debattene om finans­ politikk og annet. Hvis de mener at de ikke har gitt skat­ telettelse, som de sier i debattene om eldreomsorg, bør de også kunne tørre å si at vi bruker ikke skatt som virke­ middel for vi har lovet velgerne noe annet, og det har vi bundet oss til -- uansett hvordan den økonomiske situasjo­ nen utvikler seg, uansett om det er enkeltmennesker som blir arbeidsledige, uansett hvor mange små og mellomsto­ re bedrifter som sliter. Vi har bundet oss til det, for vi skul­ le ikke gi skattelettelser. Men to budskap på samme dag hvor man motsier hverandre, er dobbelt bokholderi, det er å forsøke å lure velgerne. Jeg tror velgerne er klokere enn som så. Til spørsmålet: Selvfølgelig virker skattelettelse. Skat­ telettelse virker, særlig en reduksjon i arbeidsgiveravgif­ ten. Det har også SSB dokumentert. En reduksjon i den størrelsesorden vi har foreslått, vil kunne føre til 5 000 færre arbeidsledige. Den virker med 0,75 i forhold til 1, hvis en setter 1 som er det som er rene offentlige finansi­ eringsmekanismer, altså offentlig etterspørsel. Men hvor­ for sier vi at vi heller skal bruke skattelettelse enn bare mer offentlig etterspørsel? Jo, fordi det når dem vi ikke når med offentlig etterspørsel. Det er også et av de mantraene som finansministeren og statsministeren bruker i alle de­ batter: Se på eksportnæringen, se på privat næringsliv -- vi når ikke dem med offentlig etterspørsel. Jo, vi når dem med å kutte kostnadene deres. Vi når dem ved å sørge for at det er billigere at folk beholder jobben. Vi sørger for at folk kan komme gjennom en vanskelig situasjon, uten at flere skal miste jobben. Det burde egentlig finansministe­ ren ha tatt inn over seg. Dette er et virkemiddel som når dem som har det vanskeligst, som når de 51 000 småbe­ driftene som sliter, som det stod om i VG i forrige helg, som når de menneskene som trenger det mest, nemlig de i små bedrifter som står i fare for å måtte si opp flere. Men man velger å si med åpne øyne: Nei, vi har ikke råd til å bruke mer penger på skattelettelse. Det burde man ha turt å gjøre, for det hadde betydd mye for velferden, den mest grunnleggende velferden -- at færre blir arbeidsledige. Det går an å reversere en sak. Vi har vært åpne fra dag én med hensyn til at det vi har foreslått, er et ettårig til­ tak. Det kan da også reverseres, uten at noen vil være så veldig forbauset over det. Dagfinn Høybråten (KrF) [15:07:12]: Det er sagt mye bra i denne debatten, ikke så veldig mye oppsikts­ vekkende. Det mest oppsiktsvekkende var at finansminis­ teren i sitt hovedinnlegg ikke berørte kampen mot fattig­ dommen med et eneste ord. Det eneste tilløp til temperatur i debatten var da representanten Syversen etterlyste dette fra finansministeren. Men hun svarte med å snakke om rettferdig fordeling, noe som selvfølgelig er viktig. Men det er her noe av problemet ligger. Denne regjeringen har ikke vært villig til å gå langt nok i å målrette tiltakene i forhold til kampen mot fattigdom. De sa at de skulle av­ skaffe fattigdommen. De brukte sterke ord om at det bare hadde med vilje å gjøre. Vi kan nå ved slutten av denne stortingsperioden oppsummere fasiten. Det har ikke blitt færre fattige i Norge, det har blitt flere. Det har ikke blitt færre barn i fattige familier, det har blitt flere. Det har ikke blitt færre rusavhengige i kø, det har blitt flere. Det har heller ikke blitt færre i attføringskøen, det har blitt nær dobbelt så mange. Det forbauser meg at finansministeren heller ikke i sitt andre innlegg valgte å ta opp denne hansken, valgte å svare på utfordringen. Hvis dette er en like viktig sak i 2009 som det var i 2005, hvorfor blir det ikke levnet ett ord i Stor­ tingets viktigste politiske debatt før vi går fra hverandre? Det skylder finansministeren å svare på. Steinar Gullvåg (A) [15:08:49]: Med referanse til re­ presentanten Sponheims innlegg er det nødvendig å stille et ganske viktig spørsmål. Når vi nå fikk en beretning om 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4079 2009 hvor vellykket den forrige regjeringens skattepolitikk har vært fram til 2005, hvordan kan det da ha seg at den samme regjeringen forlot regjeringskontorene mens det ennå var langt over 100 000 arbeidsledige? Var det da slik at den da­ værende regjeringens skattepolitikk ikke virket godt nok, at den ikke var målrettet nok til å bringe arbeidsledigheten ytterligere nedover, eller er forklaringen en annen? Jeg kan beklageligvis gjøre lite med de beregningene som Statistisk sentralbyrå har gjort. Men det er altså sånn at de har gjort en beregning av virkningen av skatteletter i størrelsesordenen 19 milliarder kr. Da viser det seg at der­ som disse pengene brukes til økt offentlig sysselsetting, kan det resultere i at vi får ca. 40 000 nye jobber. Hvis vi bruker dem til å stimulere det generelle private forbruket, dvs. skattelettelser, gir det 10 000 nye jobber. Mer mål­ rettet satsing enn å satse på det offentlige i den situasjo­ nen vi er i, kan altså neppe tenkes i henhold til Statistisk sentralbyrå. Så må jeg si at det er bemerkelsesverdig at represen­ tanten Sponheim ikke har oppdaget hva som i realiteten skjer i norsk næringspolitikk for tida. For det er ganske interessant å registrere at nyskapingsaktiviteten i samfun­ net er større enn noen gang. Og på dette området er vi ganske dyktige. Vi er flinke til å finne opp ting, og nå sat­ ses det mer på nyskaping enn på mange år. Det er ganske viktig med tanke på framtidas arbeidsplasser. Heikki Holmås (SV) [15:11:56]: Jeg føler et sterkt behov for å ta ordet, for det er altså sånn at lederen for landets nest største parti snakket usant i sted da hun holdt sitt hovedinnlegg. Hun sa at forskjellene har økt. Det er ikke riktig. Det er godt dokumentert gjennom den rappor­ ten Fordelingsutvalget nettopp framla, at forskjellene økte dramatisk under den forrige regjeringen, under høyrere­ gjeringen, der Fremskrittspartiet hadde sterk innflytelse og et sterkt ansvar for den politikken som ble ført, mens under vår regjering er fordelingen bedre, og den er blitt bedre under vår regjering enn under den forrige. Det er også sånn at antallet sosialhjelpsmottakere er blitt lavere. Det er gått ned fra 129 000 mennesker i 2005, til 110 000 i 2007. Tallene for 2008 og 2009 kommer snart. Men det er viktig å vite én ting, og det er at de største grepene som vi har gjort når det gjelder fordeling, de største grepene som er gjort både i forhold til formuesskatt og arveavgift, og som er gjort for å løfte minstepensjonene og innføre bostøtte, er grep som vises i tabellene fra og med i år. Det viktigste grepet vi har gjort for de folkene som har minst, er å øke minstepensjonen og doble den. Den skal nå opp på 145 000 kr. Den har økt med 16 000 kr. Det hjelper alle de som er trygdede, og som har vært minstepensjonis­ ter, og enslige forsørgere. Det andre viktige grepet vi har gjort, gjelder sosialhjelpsatsene. En stor del av dem som i dag mottar sosialhjelp, er folk som enten har vært trygde­ de med lave trygder, eller folk som er sosialhjelpsmotta­ kere, langtidssosialhjelpstakere, og som nå kan gå over på kvalifiseringsstønad som fases inn i vår by, Oslo, senest i løpet av året -- den skal være på plass da. Det betyr et enormt løft for de folkene som har minst. I tillegg vet vi at fra 1. juli i år styrker vi bostøtten, som altså den forri­ ge regjeringen, under Erna Solberg, svekket når det gjaldt barnefamilier. Det kommer 50 000 nye mennesker innun­ der bostøtteordningen fra og med 1. juli. Dette er store og viktige grep, og da nytter det ikke for partilederen i lan­ dets nest største parti å stå her og si at forskjellene har økt, for de har blitt mindre i løpet av den tiden som er gått. Det er en ting jeg synes er påfallende, og som jeg gjer­ ne skulle hatt både Lars Sponheim og Dagfinn Høybrå­ ten på banen for å snakke om, og det er det enkle som går på omfordeling. For alle fattigdomsmål som brukes, alle lavinntektsmål som brukes, enten det er EUs eller det er OECDs, handler om fordeling, de handler om rettferdig fordeling, og de handler om hvor mye man har i forhold til medianen, eller gjennomsnittet av befolkningen. Da er det altså påfallende at verken Venstre eller Kristelig Fol­ keparti noen sinne snakker om omfordeling og rettferdig fordeling. Uten det får man ikke til å avskaffe fattigdom, og man får ikke til en rettferdig fordeling -- når skattelet­ ten går til de aller rikeste, som vi ser det ligger forslag om i dag også. Statsråd Kristin Halvorsen [15:15:26]: Først om fat­ tigdom: Jeg diskuterer det gjerne når som helst på døg­ net, men ikke bare diskuterer jeg det, jeg jobber også for å bekjempe den hver eneste dag. Det som er forskjellen mellom Kristelig Folkepartis syn og SVs syn på fattigdom, er det perspektivet som Heikki Holmås avsluttet med, nemlig at man må føre en politikk for rettferdig fordeling i stort som en del av kampen mot fattigdom. Når borgerlig politikk i forrige periode var å gi ut betydelige skatteletter på toppen, og så drive litt velde­ dighet overfor dem som var fattige i bunn, mener jeg det er helt riktig å konfrontere dem med forskjellspolitikk og fattigdom. Vi gjør noe. Vi omfordeler fra dem som har mye og til fellesskapet. Vi har i tillegg en annen dimensjon i kampen mot fattigdom, og det er velferdsordningene. Det forde­ lingsutvalget som har levert en rapport, understreker hvor viktig det er å skaffe barnehageplass til alle barn, og gjøre den så rimelig at de fleste har mulighet til å gå der. Det gir barn et fellesskap, men det gir også de som ikke har for­ eldre som backer dem, en mulighet til å ha en annen arena. Det samme gjelder skolen, de brede felles ordningene for velferdsstaten er meget viktige i kampen mot fattigdom. Alle disse perspektivene har vi med oss. Det vi direkte har gjort for dem som har dårlig råd, er å heve minstepensjonen, heve pensjonen for unge uføre og utvide bostøtteordningen til å gjelde for 50 000 flere. Vi skal fortsette den linjen: fordele rettferdig i stort, bekjempe fattigdom direkte og styrke velferdsstaten. Så til Erna Solberg om arbeidsgiveravgiftsreduksjon. Halvparten av norske bedrifter har fem eller færre ansatte. Å redusere arbeidsgiveravgiften med 2,5 pst. betyr i snitt en skattelette for de bedriftene på 26 000 kr. Det vil for de fleste dekke én månedslønn, inkludert sosiale utgifter, litt avhengig av hva lønnsnivået er. Men det er ikke slik at det i stor grad vil løse det som er utfordringene for de bedriftene som virkelig sliter. For Årdal, som er en av de bedriftene som sliter, som 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4080 2009 har mistet inntekter i størrelsesorden 1 milliard kr, og som er veldig avhengig av hvordan kronekursen utvikler seg, ville dette betydd 7,5 mill. kr. -- Så hvis man ser på pro­ porsjonene når det gjelder den typen forslag opp mot det som nå er utfordringene i arbeidsmarkedet, har vi en to­ delt utvikling i norsk økonomi. Det er faktisk slik at det mangler arbeidskraft på noen områder. Der ville jo en ar­ beidsgiveravgiftsreduksjon ikke bety noe som helst, men på andre områder der man virkelig er utsatt for disse vold­ somme fallene i etterspørselen i den internasjonale øko­ nomien, må vi ha hovedfokus på de tiltakene vi fremmer. Det er det vi har rettet det inn mot. Lars Sponheim (V) [15:18:52]: Det var omtrent akku­ rat disse ordene finansministeren også brukte da hun var opposisjonspolitiker i 2004. Etter tre år hvor det var gitt årlig skattelette til næringslivet, var det akkurat disse or­ dene hun brukte om å gi betydelig skattelettelse og ikke tenke på andre. Det er altså det skattenivået som den forrige regje­ ring la til grunn i 2004, som hun har basert seg på i hele denne perioden. Det er den forrige regjerings skattenivå, 2004­skattenivået -- etter flere år hvor man sterkt kritiserte skatteletter -- hun har valgt å regjere videre på! Det er uom­ tvistelig at det skattenivået har gitt Norge økte inntekter fra 2005 til 2009 på rundt 260 milliarder kr. Jeg har ikke sagt, og mener ikke, og jeg er helt sikker på at det ikke er slik, at det utelukkende er den skatteletten som er grunnlaget for dette. Det er gode tider, bedriftene tjener mer penger, flere bedrifter kan ansette flere mennes­ ker, som igjen kan skattlegges. -- Så det er det ikke tvil om. Det er heller ikke tvil om at det riktige skattenivået bidrar nettopp til at bedriftene klarer seg bra og klarer å utnytte gode tider. Det er i hvert fall ikke mulig å si det motsatte, at det riktige skattenivået, skattenivået fra 2004, som var basert på flere år med skattelette for bedriftene, ikke har bidratt noe til de gode tidene som er kommet etterpå. Det er det viktig å få lagt igjen. Så til representanten Gullvåg. Jeg vil gjerne gjenta det igjen: Stoltenberg I­regjeringen etterlot seg en sterkt sti­ gende arbeidsledighet. Norsk økonomi var i ulage. Jeg kunne gå så langt som å si at det måtte ryddes opp etter dem forrige gang, i 2001, fordi det var en sterkt stigende arbeidsledighet. Den ble snudd, først etter noen krevende og vanskelige år, så ble det betydelig lettere fra 2004, og ar­ beidsledigheten var fallende. Slik overtok den rød­grønne regjering styringen i 2005, med fallende arbeidsledighet. Den har heldigvis falt gjennom de gode tidene vi akkurat har snakket om. Men når sannsynligvis og forhåpentligvis den rød­ grønne regjering nå må forlate regjeringskontorene, gjør den det på nytt med en sterkt stigende arbeidsledighet. Jeg tror den historien kan skrives om Stoltenberg I­ og Stol­ tenberg II­regjeringen at da de forlot regjeringskontorene, var det hver gang med en sterkt stigende arbeidsledighet. Så er det da denne egenforestillingen om at det er så mye nyskaping og god næringspolitikk som føres fra denne regjeringen. Det sier ikke næringslivet der ute. Antall ny­ startede bedrifter faller nå veldig. Det har vært en skjer­ ping av skatteFUNN­systemet, som alle bedriftene klager over, og som kanskje har vært det viktigste bidraget til nyskaping i denne perioden. Så avslutningsvis: Hver gang representanten Holmås er på talerstolen og skal snakke om fattigdom, høres det i mine ører ut som om det er snakk om hvordan vi skal be­ kjempe rikdom. For Venstre er det viktig på bakgrunn av god økonomi å være målrettet i fattigdomsbekjempelsen. Fattigdom blant barn og rusmisbrukere -- der har vi den store jobben å gjøre. Presidenten: Jan Tore Sanner har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Jan Tore Sanner (H) [15:22:11]: Representanten San­ dal følte det åpenbart svært urettferdig at jeg påpekte at Arbeiderpartiet er mer opptatt av det politiske spillet enn å gå inn og diskutere den økende arbeidsledigheten. Realiteten er at Statistisk sentralbyrå og Norges Bank har slått fast at vi risikerer en arbeidsledighet på 120 000--130 000 til neste år. Da har man tatt høyde for lavere rente, man har tatt høyde for tiltakene i offentlig sektor, og man har tatt høyde for de tiltakene som er iverk­ satt overfor finansmarkedet. Med andre ord, vi vet at le­ digheten kan komme til å øke til 120 000--130 000, og re­ gjeringspartiene har ikke lagt fram ett alternativ i denne debatten om hvordan vi skal unngå å komme dit. Det pekes på offentlig sektor, men vi kan ikke alle jobbe i offentlig sektor. Det er Regjeringens dogmatiske motstand mot skattelettelser som nå gjør at man ikke vil senke kostnadene ved å ha ansatte i private bedrifter. Erna Solberg (H) [15:23:34]: Jeg tok ordet fordi jeg følte behov for å rette opp min ære. Når Heikki Holmås gjentatte ganger i denne debatten har sagt at vi kuttet i bo­ støtteordningen, og så med litt lavere stemme sa, for bar­ nefamiliene, så er jo sannheten den at det under den for­ rige regjeringen ble en realøkning av bostøtteordningen med 350 mill. kr. Vi foretok mange forbedringer av stor­ byordningen -- det var en viktig del av den forrige regje­ ringens fattigdomssatsing. I denne perioden har vi fore­ slått forbedringer i bostøtteordningen hvert eneste år, og vi har også vært sjenerøse nok til å si at vi syntes det var bra at Regjeringen endelig kom med et løft for bostøtte­ ordningen i fjor. Men de hadde altså ikke gjort noe med dette de første årene. Den forrige regjeringen gjorde det hvert eneste år. Vi bygde den opp og målrettet den til de svakeste gruppene. Så har jeg også lyst til å si til representanten Gullvåg at det er grenser for hvor mye effekt man får av å øke of­ fentlig etterspørsel. Det forutsetter jo at man har arbeidsle­ dighet i den kapasiteten som offentlig sektor trenger, men det er ikke arbeidsledige sykepleiere, det er ikke arbeids­ ledige lærere. Det er svært liten arbeidsledighet blant de gruppene, og man hjelper altså ikke den industriarbeide­ ren som mister jobben sin, ved å øke antallet kommuna­ le arbeidsplasser, hvis de etterspør en helt annen kompe­ tanse. Det menneskelige aspektet i dette er at jo større og sterkere omstillingskrav, jo flere er det som ramler utenfor. 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4081 2009 I og for seg er det jo SV som har ledet an i denne debat­ ten. Arbeiderpartiet har vært ganske stille, og det er for­ bausende, for Arbeiderpartiet er et parti som tradisjonelt har vært for næringslivet, og tradisjonelt har vært opptatt av at verdiskaping også dreier seg om lønnsomme bedrif­ ter. Når det gjelder eierskap og privat eierskap i Norge, dreier det seg om et fordelingsperspektiv. Det å skattlegge dem som skaper arbeidsplasser, mest mulig, blir i et for­ delingsperspektiv slik at hver gang man øker skatten for eierne, øker skatten på arbeidsplassene. Det er altså et skifte i år med den skattleggingen som er gjort, som gjør at ramaskriket fra mange distriktsarbeidsplasser er blitt mye sterkere -- mange flere opplever svikt. Men så har vi helt sikkert mange gode eksempler på hvordan arbeidsgiveravgiften slår ut. Men det er jo inter­ essant at de som presser mest på for å få en reduksjon i ar­ beidsgiveravgiften, er de små og mellomstore bedriftene. Det er jo nettopp de bedriftene som har fem ansatte, som har stått mest på, så kanskje det ville være lurt av finans­ ministeren å lytte til dem som faktisk fatter beslutningen om de skal si opp folk eller la folk beholde jobben, og å høre hva de mener er det viktigste virkemiddelet, isteden­ for å lene seg tilbake og mene at man alltid selv vet bedre. Jeg tror det er riktig når de sier at de ville kunne behol­ de flere ansatte f.eks. innenfor hotell­ og reiselivsnærin­ gen, gjennom denne krisen, hvis de hadde fått en lettelse i arbeidsgiveravgiften. Dagfinn Høybråten (KrF) [15:26:50]: Jeg synes det er ganske betegnende for situasjonen når det gjelder kam­ pen mot fattigdom i Norge, at den som i valgkampen i 2005 fremstod som den fremste fanebærer på opposisjonssiden i kampen mot fattigdom, i debatten her i dag, etter å ha hatt nøklene til Finansdepartementet i fire år, må ty til for­ rige regjeringsperiode for å finne argumenter for sin egen fortreffelighet. Forskjellen mellom Kristelig Folkepartis politikk og SVs politikk mot fattigdom handler ikke om at SV er for fordeling og Kristelig Folkeparti er for almisser. Det er historieløst å hevde noe slikt. Kristelig Folkeparti er i høyeste grad opptatt av fordeling. Men vi er, når det gjel­ der fattigdom, kommet til den erkjennelse at du når ikke målet hvis du ikke målretter tiltakene mye, mye mer enn det denne regjeringen har vært villig til. Og det stod jo på vilje. Det var jo det som avgjorde om man skulle nå målet om å avskaffe fattigdommen, ifølge den samme finans­ minister for fire år siden. Nå er vi kommet til sannhetens øyeblikk. Forskjellen på Kristelig Folkepartis politikk når det gjelder fattigdom, og SVs politikk når det gjelder fat­ tigdom, handler først og fremst om den erkjennelsen. Vi sa det var vanskelig. Finansministeren sa det var lett. Det hadde vært et bidrag til økt troverdighet for politikere ge­ nerelt og for finansministeren spesielt om hun hadde vært villig til, i hvert fall til en viss grad, å innrømme at det var litt mer vrient enn det det så ut som i 2005, fordi tallene taler i hvert fall sitt tydelige språk om det. Så har regjeringspartiene, og de gjentar det her ved vo­ teringen i dag, i hvert fall ifølge innstillingen, stemt imot en rekke av de målrettede tiltak Kristelig Folkeparti har foreslått. Vi er ikke uenig i noen av de politikkområde­ ne som finansministeren listet opp, men vi har altså fore­ slått mer til arbeidsmarkedstiltak for dem med særlige bi­ standsbehov, inntektsgraderte barnehagesatser, som ville ha motvirket den kraftige prisøkningen som de med dår­ ligst råd, ifølge Statistisk sentralbyrå, har møtt i barneha­ gene, storbytiltak rettet mot barn og unge, og økt kapasitet i rusbehandlingen, for å ta i bruk den ledige kapasiteten som er i private institusjoner, men der synes det som om det er greit for Regjeringen at rusmiddelavhengige står i kø, bare det er en statlig kø. Statsråd Kristin Halvorsen [15:30:09]: Først til re­ presentanten Lars Sponheim: For det første er det slik at den kraftige veksten man har hatt i denne stortingsperio­ den, har skjedd i en tid da man økte skattene, ikke redu­ serte dem. Da vi skulle tilbake til 2004­nivå, nullet vi for­ slaget til skattelette som lå der fra den forrige Bondevik­ regjeringen, og skjerpet skattene tilbake til 2004­nivå. Det har gitt oss 12 milliarder kr mer i økte skatteinntekter pr. år. Det har vi brukt til velferd og fordeling. Så det går ikke an å si at det er skattelettepolitikken til den forrige regjeringen som har sørget for at vi har betydelig større inntekter. Punkt 2: Hvordan man skatter, er utrolig viktig. Vi har gjort betydelige endringer i formuesskatten. Det gjør at 400 000 mennesker som betalte formuesskatt for fire år siden, slipper nå. Ytterligere en halv million har lavere formuesskatt. Men for dem som virkelig er på toppen, har vi tettet skattehullene, og de betaler mye mer skatt nå enn det de gjorde. Det er viktig for å kunne fordele rettferdig. Jeg har en liten visitt til Erna Solberg i tillegg. Man bru­ ker hotell­ og reiseliv som det beste argumentet for å øke oljepengebruken med 17 milliarder kr. Det er akkurat den næringen som i tillegg til eksportindustrien vil rammes av sterkere krone, og det er jo de som lever av turisme! Det betyr at det blir dyrere å reise til Norge enn ellers, hvis vi ikke klarer den balansegangen. Det er viktig at vi klarer å målrette tiltakene der utfordringene er størst. Så til fattigdomsdebatten. Jeg har registrert noe som jeg synes er veldig interessant rundt Kristelig Folkepartis tid i opposisjon, nemlig hvor lite vekt Kristelig Folkeparti i sine alternative budsjetter har lagt på omfattende skatte­ letteforslag. Jeg tror det viser at Kristelig Folkeparti i re­ gjering sammen med Høyre måtte føre en fordelingspoli­ tikk som ikke var deres primærpolitikk. Sånn er det jo å delta i en regjering. Man må komme fram til kompromis­ ser. Men jeg tror kanskje også at en av grunnene til den kritikken jeg kom med for fire år siden, og som jeg gjerne gjentar nå, er at det å føre høyrepolitikk i den store forde­ lingspolitikken, er en meget dårlig oppskrift på å bekjem­ pe fattigdom. De to tingene henger sammen. Hvis vi kla­ rer å få til en rettferdig fordeling i forhold til verden rundt oss, er dette et lettere land å bekjempe fattigdom i, for det betyr at vi tar noen veldig viktige velferdsvalg. Det betyr at de fleste unger, uansett hvilke foreldre de har, går i den samme skolen, og at det ikke er klasseskiller i utstrakt grad. Det betyr at de fleste barn kommer i barnehager, og det betyr at man målrettet kan bekjempe arbeidsløshet, heve 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4082 2009 sosialhjelp, bedre trygdeordninger og lettere komme inn i det fellesskapet der andre er. Men det er interessant det som har skjedd med Kristelig Folkeparti i opposisjon på det området. Vi gleder oss over alt! Reidar Sandal (A) [15:33:45]: Eg registrerer at repre­ sentanten Sanner prøver å framstille det slik at min reak­ sjon botnar i at eg oppfatta synspunkta og kritikken hans som urettferdig. Nei, det er ikkje slik. Då eg tillét meg å kommentere tre av representanten Sanners udokumenterte påstandar, gjorde eg det fordi dei var ukorrekte og sakna rot i den faktiske verkelegheita. Det er heller ikkje slik som Sanner prøver å framstille det, at Arbeidarpartiet er oppteke av det politiske spelet og ikkje har evne og vilje til å diskutere politiske realitetar om arbeidsløyse eller ulike verkemiddel for å halde arbeidsløysa nede i samfunnet. Det er faktisk slik at Arbeidarpartiet og dei to andre re­ gjeringspartia mobiliserer enormt for å halde arbeidsløysa nede. Arbeidarpartiet har ein lang, sterk og stolt tradisjon i å stå i fremste rekkje for å forsvare retten til arbeid for vanlege folk. Det er faktisk ei linje og ein tradisjon som eg er stolt av. Den skal vi bere vidare òg i tida som kjem. Så minner representanten Sanner om at Statistisk sen­ tralbyrå har sagt at arbeidsløysa vil auke. Ja, vi er sjølvsagt klar over det. Vi beklagar at landet vårt òg er ramma av den internasjonale finanskrisa på ein slik måte at arbeids­ løysa kjem til å vekse. Det konstaterte eg òg i innlegget mitt. Derfor er det viktig å ha offensive tiltak, slike vi har sett inn, og slike vi må setje inn fleire av dersom omfan­ get av problema på arbeidsmarknaden blir større ein dei vi ser no. Så sa representanten Sanner at vi ikkje hadde eitt nytt tiltak i samband med behandlinga av denne saka. Det er òg ukorrekt. Vi har ei rekkje tiltak som vi bruker. Det er sett inn friske 9,5 milliardar kr i samband med behandlin­ ga av revidert nasjonalbudsjett, i hovudsak for å motverke problem på arbeidsmarknaden. Eg viser til det eg tidlega­ re har sagt om tiltak for å styrkje Innovasjon Norge, tiltak for å skaffe fleire studie­ og elevplassar og tiltak for å gi kommunesektoren meir pengar for å halde sysselsetjinga oppe. Eg minner til slutt om at vi er i verdstoppen når det gjeld å ha dei sterkaste og beste tiltaka for å gi impulsar til å skape aktivitet og halde arbeidsløyse nede i samfunnet vårt. Bent Høie (H) [15:37:07]: Representanten Holmås trakk fram at Regjeringen kan vise til at forskjellene i Norge har blitt redusert. Regjeringen kan sannsynligvis òg vise til at det vil forsterke seg gjennom året. Årsaken til at forskjellene blir mindre, er at Børsen faller, og norske ar­ beidsplasser er blitt mer utrygge. Det viser det menings­ løse i SVs Forskjells­Norge­perspektiv, for idet ledigheten øker og norske arbeidsplasser blir mer usikre, kan SV slå seg for brystet og si at forskjellene i Norge blir mindre. Hvis en ser på fattigdom på individnivå, er det ett fel­ lestrekk ved fattige i Norge, og det er at de er varig ute av arbeidslivet. Årsakene til det er mange, men en vesentlig årsak er knyttet opp til helse, til rus, til psykiatri, og det er sykdom. På individnivå opplever de menneskene som rammes av fattigdom i Norge, lengre helsekøer, lengre køer for å komme til rusbehandling, lengre køer og leng­ re ventetid for å få behandling i psykiatrien, og de opple­ ver stigende ledighet og et enda mer usikkert arbeidsmar­ ked. Kommunenes utgifter til sosialhjelp øker så kraftig at Regjeringen har kommet med tilleggsbevilgninger for å dekke det opp. Antall bostedsløse øker. Det er ett lyspunkt fra Regjeringens side i kampen mot fattigdom, og det er forslaget om forbedring av bostøtte­ ordningen. Men til den historien må det også tas med at denne regjeringen er den første regjeringen i Norge siden 1997 som har lagt fram statsbudsjett som ikke har inne­ holdt forbedringer av bostøtteordningen. Så velger Regje­ ringen gledelig i budsjettet for 2009 å legge fram en blå­ kopi av Høyres forslag til forbedring av bostøtteordningen som Høyre presenterte i forbindelse med vårt statsbudsjett i 2008. Karin Andersen (SV) [15:39:34]: Det er én ting med denne debatten som gir meg håp, og det er at det er mange som er opptatt av de mest vanskeligstilte. Jeg ser fram til å være med i den konkurransen og det trøkket vi skal ha på disse områdene, for det er nødvendig. Jeg var en av dem som kritiserte den forrige Bondevik­ regjeringen veldig sterkt for den politikken de førte. Det hjalp ingenting. Jeg har også til tider kritisert den regje­ ringen som mitt eget parti er med i, og det har hjulpet ve­ sentlig. Det har kommet på plass tiltak som er av en helt annen dimensjon enn det vi så i forrige periode. Så litt til representanten Høie. Jo, det finnes også folk som har jobb, som er fattige. En del av dem jobber i bran­ sjer som f.eks. hotell, restaurant og renhold. Dem prøver denne regjeringen å verge ved å få på plass tiltak mot so­ sial dumping, som jeg registrerer at Høyre er imot. Noen av de fattige som er i jobb, jobber i marginale yrker. Det er vi nødt til å gjøre noe med. Skattelettepolitikk fører faktisk til flere fattige. Det er den måten man regner det ut på. For den enkelte betyr jo ikke det så mye, men det er viktig å ha en politikk som hindrer at fattigdom oppstår. Det har Regjeringen, spesielt når det gjelder barnehage og mye av det vi har gjort for skole. Bostøtte -- det var ikke målrettet nok, sier Høybrå­ ten. Bostøtten er målrettet -- rett til de aller fattigste. Øk­ ningen i alle minstepensjonene er penger rett til de aller fattigste. Økningen i sosialhjelpen som vi har foretatt -- ikke så mye, men vi har gjort det, i forrige periode var det ingenting -- går rett til de aller fattigste. Kvalifiserings­ programmet, som vi har innført, som nå kommer i gang i hele landet, og som virker -- rett til de aller fattigste, med både tiltak og inntektssikring på et fast nivå, så man slip­ per å gå og bli behovsprøvd hver eneste måned, og noen ganger hver uke også. Det er mange ting vi har satt i gang, og som er kjempeviktige. Så er det områder hvor det absolutt er behov for mer. Den kampen synes jeg nå at jeg hører at flere har tenkt å være med på. Men jeg er vel­ dig enig med finansministeren -- og partilederen i SV -- som sier at det både er historieløst og faktisk prak­ tisk umulig å bekjempe fattigdom med høyrepolitikk. Det 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4083 2009 går ikke, det! Derfor utfordrer jeg litt Kristelig Folke­ parti når det gjelder det selskapet de har tenkt å være med i for bekjempe fattigdommen. Hvis man har tenkt å lykkes med det, må man velge den siden som er opp­ tatt av fordeling, og som er opptatt av de mest vanske­ ligstilte. Jeg registrerer at Kristelig Folkeparti velger den siden som er opptatt av skattelette framfor velferd og fellesskap. Presidenten: Da er debatten i sakene nr. 1 og 2 avsluttet. Den får fortsette i valgkampen. (Votering, se side 4085) S a k n r . 3 [15:42:40] Forslag fra stortingsrepresentant Dagrun Eriksen på vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 114): «Stortinget ber Regjeringen opprette en kulturpott til fordeling blant studieforbundene for å stimulere til opp­ læringsrelaterte tiltak innen kulturfeltet som ikke omfattes av dagens ordninger.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 4136) S a k n r . 4 [15:42:49] Forslag fra stortingsrepresentant Åse Gunhild Woie Duesund på vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre over­ sendt fra Odelstingets møte 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 121): «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om lovfes­ ting av rett til ettervern fram til fylte 23 år for ungdom som har mottatt hjelp av barnevernet.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 4137) S a k n r . 5 [15:43:00] Forslag fra stortingsrepresentant Karin S. Woldseth på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 121): «Stortinget ber Regjeringen fremlegge sak om avvikling av fylkesnemndene.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 4137) S a k n r . 6 [15:43:06] Forslag fra stortingsrepresentant Karin S. Woldseth på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 130): «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­ tinget med forslag til en helhetlig finansieringsplan for krisesentre.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 4137) S a k n r . 7 [15:43:15] Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 125): «I Stortinget ber Regjeringen etablere en ordning som indeksregulerer beløpene for hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn­ordningen hvert år. II Stortinget ber Regjeringen styrke Skattefunn­ordnin­ gen ved at regelen om maksimal timesats på 500 kroner fjernes. III Stortinget ber Regjeringen styrke Skattefunn­ordningen ved å fjerne regelen om at antall timer ved personal og in­ direkte kostnader begrenses for egne ansatte til maksimalt 1 850 timer pr. år. IV Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre tilskuddsord­ ningen for ulønnet arbeid som ikke omfattes av den or­ dinære Skattefunn­ordningen med virkning fra og med arbeid som er utført i 2008. Ulønnet arbeid som har funnet sted i 2006­2007, gis tilskudd i form av ba­ gatellmessig støtte på samme måte som for perioden 2002­2005. V Stortinget ber Regjeringen evaluere hvordan Skatte­ funn­ordningen kan innrettes for å bidra bedre til forskning og utvikling også for større virksomheter. VI Stortinget ber Regjeringen opprette et eget styrings­ organ for Skattefunn, med flertall av brukerrepresentan­ ter.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 4137) S a k n r . 8 [15:43:25] Forslag fra stortingsrepresentant Ib Thomsen på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 119): «Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige lov­ endringer for at utlendingslovens definisjon av flyktning 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4084 2009 blir i samsvar med flyktningbegrepet i Flyktningkonven­ sjonen.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 4136) S a k n r . 9 [15:43:32] Forslag fra stortingsrepresentant Ib Thomsen på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 129): «Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige for­ slag for å avvikle ordningen med supplerende stønad til personer med kort botid i Norge.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 4137) S a k n r . 1 0 [15:43:41] Forslag oversendt fra Odelstingets møte 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 122): «Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak om organisering og vilkår for den fremtidige ordningen med spesialistgodkjenning og utdanning av spesialister i helsevesenet.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 4137) S a k n r . 1 1 [15:43:48] Forslag oversendt fra Odelstingets møte 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 133): «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å tillate etablering av internet­apotek (e­apotek) i løpet av høsten 2009.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 4137) S a k n r . 1 2 [15:43:52] Forslag oversendt fra Odelstingets møte 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 133): «Stortinget ber Regjeringen igangsette en evaluering av legemiddelforvaltningen for å se om denne fungerer på en tilfredsstillende og ønsket måte.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 4137) S a k n r . 1 3 [15:43:56] Forslag fra stortingsrepresentant Jan­Henrik Fredrik­ sen på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra Odelstingets møte 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 134): «Stortinget ber Regjeringen så raskt som mulig sørge for at EUs pasientdirektiv implementeres i norsk rett, slik at også pasienter i Norge kan få mulighet til å benytte sykehustjenester i hele EU.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 4137) S a k n r . 1 4 [15:44:04] Forslag fra stortingsrepresentant Jan­Henrik Fredrik­ sen på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstin­ gets møte 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 134): «Stortinget ber Regjeringen utrede nye refusjonsord­ ninger som inkluderer bruk av sykehusbehandling og øvrige utelatte helsetjenester innen EØS­området.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 4137) T h o r b j ø r n J a g l a n d gjeninntok her president­ plassen. Etter at det var ringt til votering, uttalte presidenten: Stortinget skal votere i sakene nr. 1--14. Votering i sak nr. 1 Komiteen hadde innstilt: St.meld. nr. 2 (2008--2009) -- Revidert nasjonalbudsjett 2009 -- blir å leggje ved protokollen. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten er det satt fram 112 forslag. Det er -- forslagene nr. 1--18, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre 19. juni -- Voteringer 4085 2009 -- forslagene nr. 19 og 20, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti -- forslagene nr. 21 og 22, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre -- forslagene nr. 23--25, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre -- forslagene nr. 26--28, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti -- forslagene nr. 29--35, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslagene nr. 36--77 og 112, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittspartiet -- forslagene nr. 78--82, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti -- forslag nr. 83, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre og Venstre -- forslagene nr. 84--96, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre -- forslagene nr. 97--99, fra Hans Olav Syversen på vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslagene nr. 100--104, fra Hans Olav Syversen på vegne av Kristelig Folkeparti -- forslagene nr. 105--111, fra Lars Sponheim på vegne av Venstre Disse forslagene er inntatt på sidene 256--283 i inn­ stillingen, med unntak av nr. 112, som er omdelt på representantenes plasser i salen. I den voteringen vi nå skal foreta, tar presidenten først for seg mindretallsforslagene og deretter innstillingens forslag til vedtak. Vi starter med forslagene fra den minste fraksjonen. Det voteres over forslagene nr. 105--111, fra Venstre. Forslag nr. 105 lyder: «I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter 71 Humanitær bistand og menneskerettigheter, kan overføres, forhøyes med ................................................ 10 000 000 fra kr 2 110 000 000 til kr 2 120 000 000 169 Globale helse­ og vaksineinitiativ 71 Andre helse­ og aidstiltak, kan overføres, nedsettes med ... 4 800 000 fra kr 190 000 000 til kr 185 200 000 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, forhøyes med .......................................................... 69 000 000 fra kr 1 016 411 000 til kr 1 085 411 000 22 (Ny) Tiltak for rekruttering og kompetanseheving av lærere, bevilges med ............................................................. 150 000 000 228 Tilskudd til private skoler mv. 70 Private grunnskoler, overslagsbevilgning, nedsettes med .... 800 000 fra kr 986 748 000 til kr 985 948 000 231 Barnehager 52 (Ny) Tilskudd til tiltak for økt kvalitet , bevilges med ....... 50 000 000 60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, nedsettes med ....................................................................... 218 500 000 fra kr 18 120 880 000 til kr 17 902 380 000 231 Barnehager 61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med ... 59 500 000 fra kr 173 000 000 til kr 232 500 000 64 Tilskudd til midlertidige lokaler, overslagsbevilgning, forhøyes med ........................................................................ 25 500 000 fra kr 33 000 000 til kr 58 500 000 65 Skjønnsmidler til barnehager, nedsettes med ...................... 30 259 000 fra kr 4 938 731 000 til kr 4 908 472 000 271 Universiteter 50 Basisfinansiering statlige universiteter, forhøyes med ........ 240 327 000 fra kr 7 588 211 000 til kr 7 828 538 000 52 Forskningsfinansiering statlige universiteter, forhøyes med ....................................................................................... 45 700 000 fra kr 2 996 089 000 til kr 3 041 789 000 19. juni -- Voteringer 4086 2009 272 Vitenskapelige høyskoler 50 Basisfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler, forhøyes med ........................................................................ 17 485 000 fra kr 579 327 000 til kr 596 812 000 52 Forskningsfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler, forhøyes med ........................................................................ 3 500 000 fra kr 154 874 000 til kr 158 374 000 70 Basisfinansiering private vitenskapelige høyskoler, forhøyes med ........................................................................ 4 992 000 fra kr 102 076 000 til kr 107 068 000 72 Forskningsfinansiering private vitenskapelige høyskoler, forhøyes med ........................................................................ 1 000 000 fra kr 52 744 000 til kr 53 744 000 275 Høyskoler 50 Basisfinansiering statlige høyskoler, forhøyes med ............ 140 195 000 fra kr 5 112 563 000 til kr 5 252 758 000 52 Forskningsfinansiering statlige høyskoler, forhøyes med ... 27 600 000 fra kr 283 818 000 til kr 311 418 000 70 Basisfinansiering private høyskoler, forhøyes med ............. 9 918 000 fra kr 290 419 000 til kr 300 337 000 72 Forskningsfinansiering private høyskoler, forhøyes med .... 2 000 000 fra kr 9 694 000 til kr 11 694 000 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler 1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................. 172 202 000 fra kr 425 288 000 til kr 597 490 000 285 Norges forskningsråd 52 Forskningsformål, forhøyes med ......................................... 106 700 000 fra kr 1 271 845 000 til kr 1 378 545 000 286 Forskningsfond 95 Fondskapital ­ Fondet for forskning og nyskaping, forhøyes med ........................................................................ 28 000 000 000 fra kr 6 000 000 000 til kr 34 000 000 000 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................ 18 900 000 fra kr 2 933 785 000 til kr 2 914 885 000 440 Politidirektoratet ­ politi­ og lensmannsetaten 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med ........................................................................ 17 800 000 fra kr 8 167 287 000 til kr 8 185 087 000 440 Politidirektoratet ­ politi­ og lensmannsetaten 24 (Ny) Egen enhet for identifisering av id­løse asylsøkere, bevilges med ......................................................................... 10 000 000 551 Regional utvikling og nyskaping 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, nedsettes med ....................................................................... 30 000 000 fra kr 1 314 200 000 til kr 1 284 200 000 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres, nedsettes med ....................................................................... 20 500 000 fra kr 407 700 000 til kr 387 200 000 571 Rammetilskudd til kommuner 60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ......................................... 761 241 000 fra kr 48 501 818 000 til kr 49 263 059 000 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner 60 Innbyggertilskudd, nedsettes med ........................................ 143 400 000 fra kr 16 578 827 000 til kr 16 435 427 000 Kap. Post Formål Kroner 19. juni -- Voteringer 4087 2009 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser 64 Investeringstilskudd, kan overføres, forhøyes med .............. 626 400 000 fra kr 436 000 000 til kr 1 062 400 000 634 Arbeidsmarkedstiltak 76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, forhøyes med ....... 150 300 000 fra kr 6 812 220 000 til kr 6 962 520 000 650 Integrerings­ og mangfoldsdirektoratet 1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................. 9 142 000 fra kr 160 970 000 til kr 170 112 000 651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere 60 Integreringstilskudd, kan overføres, nedsettes med ............. 37 879 000 fra kr 3 455 840 000 til kr 3 417 961 000 62 Kommunale innvandrertiltak, forhøyes med ........................ 5 000 000 fra kr 98 520 000 til kr 103 520 000 71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet, forhøyes med .................................................... 10 000 000 fra kr 45 725 000 til kr 55 725 000 653 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere: 60 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, forhøyes med ................................................... 6 900 000 fra kr 1 527 460 000 til kr 1 534 360 000 690 Utlendingsdirektoratet 1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................. 37 300 000 fra kr 717 363 000 til kr 754 663 000 73 Gjenbosetting av flyktninger ­ støttetiltak, kan nyttes under kap. 651 post 60, forhøyes med ................................ 2 700 000 fra kr 5 950 000 til kr 8 650 000 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres, forhøyes med ................................................ 3 000 000 fra kr 12 300 000 til kr 15 300 000 844 Kontantstøtte 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med ...................... 33 000 000 fra kr 1 472 000 000 til kr 1 505 000 000 852 Adopsjonsstøtte 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning, forhøyes med ...................................... 16 000 000 fra kr 20 045 000 til kr 36 045 000 854 Tiltak i barne­ og ungdomsvernet 21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med .................................. 26 300 000 fra kr 38 093 000 til kr 64 393 000 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere 1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................. 7 800 000 fra kr 378 930 000 til kr 386 730 000 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning, nedsettes med ....................................................................... 543 000 000 fra kr 1 750 000 000 til kr 1 207 000 000 920 Norges forskningsråd 50 Tilskudd, forhøyes med ........................................................ 100 000 000 fra kr 1 320 800 000 til kr 1 420 800 000 1020 Havforskningsinstituttet 1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................. 14 000 000 fra kr 286 150 000 til kr 300 150 000 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. 50 Fondsavsetninger, forhøyes med .......................................... 160 000 000 fra kr 915 753 000 til kr 1 075 753 000 Kap. Post Formål Kroner 19. juni -- Voteringer 4088 2009 1320 Statens vegvesen 72 Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 30, nedsettes med ............................ 18 500 000 fra kr 1 776 000 000 til kr 1 757 500 000 1370 Posttjenester 70 (Ny) Kjøp av post­ og banktjenester, bevilges med ............ 318 000 000 1427 Direktoratet for naturforvaltning 31 Tiltak i friluftsområder, kan overføres, forhøyes med ......... 10 000 000 fra kr 57 500 000 til kr 67 500 000 1429 Riksantikvaren 72 Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under post 21, forhøyes med .................................................................. 10 000 000 fra kr 331 130 000 til kr 341 130 000 1570 Datatilsynet 1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................. 9 948 000 fra kr 27 955 000 til kr 37 903 000 1638 Kjøp av klimakvoter 21 Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres, nedsettes med ....................................................................................... 150 000 000 fra kr 715 000 000 til kr 565 000 000 1810 Oljedirektoratet 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med ......... 89 200 000 fra kr 261 800 000 til kr 172 600 000 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 71 (Ny) Tilskudd til MET­senter på Karmøy, bevilges med .... 30 000 000 2309 Tilfeldige utgifter 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................ 2 904 000 000 fra kr 13 088 074 000 til kr 10 184 074 000 2445 Statsbygg 23 Driftsresultat: 1Driftsinntekter, overslagsbevilgning ................................... ­3 227 519 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning .................................... 1 442 802 000 3 Avskrivninger .................................................................... 594 011 000 4 Renter av statens kapital ................................................... 52 298 000 5 Til investeringsformål ....................................................... 900 000 000 6 Til reguleringsfondet ......................................................... ­41 248 000 Sum ....................................................................................... ­279 656 000 2530 Foreldrepenger 70 Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning, forhøyes med ........................................................................ 224 000 000 fra kr 12 011 500 000 til kr 12 235 500 000 2650 Sykepenger 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning, forhøyes med ........................................................................ 86 500 000 fra kr 1 640 000 000 til kr 1 726 500 000 72 Omsorgs­ og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning, forhøyes med ...................................... 65 400 000 fra kr 450 000 000 til kr 515 400 000 2751 Legemidler mv. 70 Legemidler, nedsettes med ................................................... 23 000 000 fra kr 7 655 600 000 til kr 7 632 600 000 3651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere 1 Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA­godkjente utgifter, forhøyes med ............................... 33 150 000 fra kr 70 220 000 til kr 103 370 000 Kap. Post Formål Kroner 19. juni -- Voteringer 4089 2009 3690 Utlendingsdirektoratet 3 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA­godkjente utgifter, forhøyes med ............................... 2 900 000 fra kr 12 100 000 til kr 15 000 000 6 Gjenbosetting av flyktninger ­ støttetiltak, ODA­godkjente utgifter, forhøyes med ............................... 2 700 000 fra kr 5 950 000 til kr 8 650 000 5501 Skatter på formue og inntekt 70 Toppskatt mv., nedsettes med ............................................... 740 000 000 fra kr 28 200 000 000 til kr 27 460 000 000 72 Fellesskatt, nedsettes med .................................................... 178 200 000 fra kr 152 720 000 000 til kr 152 541 800 000 5506 Avgift av arv og gaver 70 Avgift, nedsettes med ........................................................... 60 000 000 fra kr 2 200 000 000 til kr 2 140 000 000 5536 Avgift på motorvogner mv. 71 Engangsavgift på motorvogner mv., nedsettes med ............ 4 200 000 fra kr 18 800 000 000 til kr 18 795 800 000 77 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift), forhøyes med .......................................... 140 000 000 fra kr 8 355 000 000 til kr 8 495 000 000 5542 Avgift på mineralolje mv. 70 Avgift på mineralolje, forhøyes med ................................... 55 000 000 fra kr 1 260 000 000 til kr 1 315 000 000 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv. 70 CO 2 ­avgift, forhøyes med .................................................... 409 000 000 fra kr 4 662 000 000 til kr 5 071 000 000 5700 Folketrygdens inntekter 71 Trygdeavgift, nedsettes med ................................................ 800 000 fra kr 87 600 000 000 til kr 87 599 200 000 72 Arbeidsgiveravgift, nedsettes med ....................................... 90 000 000 fra kr 127 300 000 000 til kr 127 210 000 000» Kap. Post Formål Kroner Forslag nr. 106 lyder: «Fra 1. juli 2009 gjøres det følgende endring i Stor­ tingets vedtak av 27. november 2008 om avgift på tobakksvarer: § 1 skal lyde: a. Sigarer kr 2,08 b. Sigaretter kr 2,08 c. Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning kr 2,08 d. Skråtobakk kr 0,81 e. Snus kr 0,81 f. Sigarettpapir og sigaretthylser kr 0,0317» Forslag nr. 107 lyder: «Fra 1. juli 2009 gjøres det følgende endring i Stor­ tingets vedtak av 27. november 2008 om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselav­ gift): § 1 skal lyde: a. svovelfri mineralolje kr 3,60 b. lavsvovlet mineralolje kr 3,65 c. annen mineralolje kr 3,65» Forslag nr. 108 lyder: «Fra 1. juli 2009 gjøres det følgende endring i Stor­ tingets vedtak av 27. november 2008 om CO 2 ­avgift på mineralske produkter: § 1 skal lyde: a) Mineralolje: kr 0,72 pr. liter. For mineralolje til in­ nenriks luftfart skal det betales avgift med kr 0,82 pr. liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien, silde­ mel­ og fiskemelsindustrien skal det betales avgift med kr 0,44 pr. liter. b) Bensin: kr 0,99 pr. liter.» Forslag nr. 109 lyder: «Fra 1. juli 2009 gjøres det følgende endring i Stor­ tingets vedtak av 27. november 2008 engangsavgift på motorvogner: § 5 ny bokstav p skal lyde: p) For elbiler utbetales kr 20 000 som tilskudd til første­ gangsregistrert eier.» Forslag nr. 110 lyder: «Fra 1. juli 2009 gjøres det følgende endring i Stor­ tingets vedtak av 27. november 2008 om grunnavgift på fyringsolje mv: Fra 1. juli 2009 skal det i henhold til lov 19. mai 19. juni -- Voteringer 4090 2009 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskas­ sen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mine­ ralolje med kr 0,970 pr. liter. For mineralolje til trefor­ edlingsindustrien skal det betales avgift med kr 0,224 pr. liter.» Forslag nr. 111 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med fram­ legging av statsbudsjettet for 2010 foreslå endringer i skatteloven som innebærer likebehandling av sær­ fradrag for merkostnader knyttet til fedme uavhengig om behandling har skjedd eller skjer i norsk offentlig helsevesen eller ikke.» Vo t e r i n g : Forslagene fra Venstre ble med 94 mot 6 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.53.35) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 100--104, fra Kristelig Folkeparti. Forslag nr. 100 lyder: «I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter 71 Humanitær bistand og menneskerettigheter, kan overføres, forhøyes med . 37 000 000 fra kr 2 110 000 000 til kr 2 147 000 000 221 Foreldreutvalget for grunnopplæringen 1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................... 14 000 000 fra kr 9 777 000 til kr 23 777 000 225 Tiltak i grunnopplæringen 70 Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater med spesielle behov, forhøyes med ..................................................................................... 2 500 000 fra kr 18 698 000 til kr 21 198 000 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, forhøyes med ................................................................................................. 97 500 000 fra kr 1 016 411 000 til kr 1 113 911 000 228 Tilskudd til private skoler mv. 70 Private grunnskoler, overslagsbevilgning, forhøyes med ............................. 25 000 000 fra kr 986 748 000 til kr 1 011 748 000 71 Private videregående skoler, overslagsbevilgning, forhøyes med ................ 30 062 000 fra kr 1 091 038 000 til kr 1 121 100 000 72 Private videregående skoler godkjent etter kap. 6A i privatskoleloven, overslagsbevilgning, nedsettes med .............................................................. 435 000 fra kr 190 472 000 til kr 190 037 000 73 Private grunnskoler i utlandet, overslagsbevilgning, forhøyes med ............ 1 600 000 fra kr 64 041 000 til kr 65 641 000 74 Private videregående skoler i utlandet, overslagsbevilgning, forhøyes med ................................................................................................. 449 000 fra kr 15 336 000 til kr 15 785 000 75 Private skoler for funksjonshemmede elever, overslagsbevilgning, forhøyes med ................................................................................................. 3 800 000 fra kr 148 049 000 til kr 151 849 000 231 Barnehager 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51, forhøyes med ................................................................................................. 10 000 000 fra kr 88 136 000 til kr 98 136 000 65 Skjønnsmidler til barnehager, forhøyes med ................................................ 114 241 000 fra kr 4 938 731 000 til kr 5 052 972 000 253 Folkehøyskoler 70 Tilskudd til folkehøyskoler, forhøyes med ................................................... 4 000 000 fra kr 614 876 000 til kr 618 876 000 71 Tilskudd til Folkehøyskolerådet, forhøyes med ........................................... 2 500 000 fra kr 3 501 000 til kr 6 001 000 270 Studium i utlandet og sosiale formål for studenter 74 Tilskudd til velferdsarbeid, forhøyes med .................................................... 5 000 000 fra kr 68 048 000 til kr 73 048 000 19. juni -- Voteringer 4091 2009 271 Universiteter 50 Basisfinansiering statlige universiteter, forhøyes med ................................. 121 827 000 fra kr 7 588 211 000 til kr 7 710 038 000 52 Forskningsfinansiering statlige universiteter, forhøyes med ........................ 10 000 000 fra kr 2 996 089 000 til kr 3 006 089 000 272 Vitenskapelige høyskoler 50 Basisfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler, forhøyes med ............. 8 985 000 fra kr 579 327 000 til kr 588 312 000 70 Basisfinansiering private vitenskapelige høyskoler, forhøyes med ............. 2 492 000 fra kr 102 076 000 til kr 104 568 000 275 Høyskoler 50 Basisfinansiering statlige høyskoler, forhøyes med ..................................... 76 795 000 fra kr 5 112 563 000 til kr 5 189 358 000 70 Basisfinansiering private høyskoler, forhøyes med ..................................... 4 918 000 fra kr 290 419 000 til kr 295 337 000 315 Frivillighetsformål 75 Tilskudd til inkluderings­ og fattigdomstiltak, forhøyes med ...................... 4 000 000 fra kr 4 000 000 til kr 8 000 000 81 Idrettsanlegg, forhøyes med 58 000 000 fra kr 250 000 000 til kr 308 000 000 320 Allmenne kulturformål 72 Lokale og regionale kulturbygg, forhøyes med ........................................... 60 000 000 fra kr 70 000 000 til kr 130 000 000 78 Ymse faste tiltak, forhøyes med ................................................................... 1 000 000 fra kr 29 794 000 til kr 30 794 000 324 Scenekunstformål 73 Region­ og distriktsopera, forhøyes med ..................................................... 3 000 000 fra kr 43 640 000 til kr 46 640 000 340 Kirkelig administrasjon 72 Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene, forhøyes med .................... 5 000 000 fra kr 10 000 000 til kr 15 000 000 341 Presteskapet 1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................... 17 000 000 fra kr 813 604 000 til kr 830 604 000 400 Justisdepartementet 1 Driftsutgifter, nedsettes med ......................................................................... 8 200 000 fra kr 269 176 000 til kr 260 976 000 440 Politidirektoratet ­ politi­ og lensmannsetaten 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med .................. 74 800 000 fra kr 8 167 287 000 til kr 8 242 087 000 551 Regional utvikling og nyskaping 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, forhøyes med ............ 33 000 000 fra kr 1 314 200 000 til kr 1 347 200 000 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner 60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ................................................................. 600 000 fra kr 16 578 827 000 til kr 16 579 427 000 65 Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd, forhøyes med ........................... 10 000 000 fra kr 504 573 000 til kr 514 573 000 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser 64 Investeringstilskudd, kan overføres, forhøyes med ...................................... 250 000 000 fra kr 436 000 000 til kr 686 000 000 605 Arbeids­ og velferdsetaten 1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................... 20 145 000 fra kr 9 030 974 000 til kr 9 051 119 000 634 Arbeidsmarkedstiltak 76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, forhøyes med ................................ 150 300 000 fra kr 6 812 220 000 til kr 6 962 520 000 Kap. Post Formål Kroner 19. juni -- Voteringer 4092 2009 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt 21 Spesielle driftsutgifter nedsettes med ........................................................... 55 000 000 fra kr 472 064 000 til kr 417 064 000 719 Folkehelse 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 79, forhøyes med 53 000 000 fra kr 65 699 000 til kr 118 699 000 72 Stiftelsen Amathea, forhøyes med ................................................................ 2 500 000 fra kr 14 985 000 til kr 17 485 000 732 Regionale helseforetak 72 Tilskudd til Helse Sør­Øst RHF, kan overføres, nedsettes med ................... 4 500 000 fra kr 39 118 080 000 til kr 39 113 580 000 73 Tilskudd til Helse Ves RHF, kan overføres, nedsettes med ......................... 4 500 000 fra kr 39 118 080 000 til kr 39 113 580 000 761 Tilskudd forvaltet av Helsedirektoratet 67 Tilskudd til særskilte utviklingstiltak, forhøyes med ................................... 50 000 000 fra kr 35 738 000 til kr 85 738 000 70 Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv., kan overføres, forhøyes med ................................................................................................. 43 000 000 fra kr 130 544 000 til kr 173 544 000 842 Familievern 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70, forhøyes med ............................... 12 000 000 fra kr 189 642 000 til kr 201 642 000 70 Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv., kan nyttes under post 1, forhøyes med ................................................................................................. 10 000 000 fra kr 120 259 000 til kr 130 259 000 854 Tiltak i barne­ og ungdomsvernet 71 Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 50, nedsettes med ................................................................................................................ 6 300 000 fra kr 72 856 000 til kr 66 556 000 855 Statlig forvaltning av barnevernet 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60, forhøyes med ............. 160 000 000 fra kr 2 851 258 000 til kr 3 011 258 000 857 Barne­ og ungdomstiltak 73 Barne­ og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres, forhøyes med ................................................................................................. 10 000 000 fra kr 65 463 000 til kr 75 463 000 1320 Statens vegvesen 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72, forhøyes med ........ 104 000 000 fra kr 8 559 500 000 til kr 8 663 500 000 30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29, post 31, post 60 og post 72, forhøyes med .................................................. 100 000 000 fra kr 7 870 900 000 til kr 7 970 900 000 1350 Jernbaneverket 30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, nedsettes med ................................................................................................ 59 500 000 fra kr 3 682 100 000 til kr 3 622 600 000 1427 Direktoratet for naturforvaltning 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres, forhøyes med ................................................................................................. 6 000 000 fra kr 34 405 000 til kr 40 405 000 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 50 Overføring til Energifondet, forhøyes med .................................................. 500 000 000 fra kr 1 781 000 000 til kr 2 281 000 000 5501 Skatt på formue og inntekt 72 Fellesskatt, nedsettes med ............................................................................. 774 000 000 fra kr 152 720 000 000 til kr 151 946 000 000 5546 Avgift på sluttbehandling av avfall Kap. Post Formål Kroner 19. juni -- Voteringer 4093 2009 70 Avgift på sluttbehandling av avfall, nedsettes med ...................................... 110 000 000 fra kr 715 000 000 til kr 605 000 000 5700 Folketrygdens inntekter 72 Arbeidsgiveravgift, nedsettes med ................................................................ 183 000 000 fra kr 127 300 000 000 til kr 127 117 000 000» Kap. Post Formål Kroner Forslag nr. 101 lyder: «I I Stortingets vedtak 27. november 2008 om avgift på sluttbehandling av avfall for budsjetterminen 2009 gjøres følgende endringer: § 2 skal lyde: Ved innlevering av avfall til deponi skal det betales avgift med følgende beløp pr. tonn avfall: a. kr 447 for avfall som deponeres med dispensasjon fra forbudet om deponering av nedbrytbart avfall, b. kr 209 for annet avfall. § 4 første ledd bokstav c skal lyde: c. er inert og som legges på særskilt avgrenset områ­ de. § 4 første ledd bokstav d oppheves. Nåværende bokstav e blir ny bokstav d. II Endringene under I trer i kraft 1. september 2009.» Forslag nr. 102 lyder: «I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring under Kommunal­ og regionaldepartementet i fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger på kap. 586 post 64: Kap. Post Formål Kroner 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser 64 Investeringstilskudd 1 000 mill.» Forslag nr. 103 lyder: «Stortinget samtykker i at Arbeids­ og inkluderingsde­ partementet i 2009 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Formål Kroner 634 Arbeidsmarkedstiltak 76 Tiltak for arbeidssøkere 3 089,25 mill.» Forslag nr. 104 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i sin styringsdialog med kommunene legge til rette for at de midler som i 2009 er tenkt benyttet til 5 flere uketimer innført høsten 2008 og 2 flere uketimer som innføres høsten 2009, kan om­ prioriteres med henholdsvis 250 mill. kroner til å an­ sette 1 000 flere lærere og 100 mill. kroner til å ansette flere yrkesgrupper på ungdomstrinnet som rådgivere, helsesøstre og miljøarbeidere.» Vo t e r i n g : Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 94 mot 7 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.53.51) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 97--99, fra Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslag nr. 97 lyder: «I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner 441 Oslo politidistrikt 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, forhøyes med .................. 10 000 000 fra kr 1 667 601 000 til kr 1 677 601 000 1350 Jernbaneverket 23 Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30, forhøyes med ................................................................................................. 90 500 000 fra kr 4 618 900 000 til kr 4 709 400 000 2541 Dagpenger 70 Dagpenger, overslagsbevilgning, forhøyes med ........................................... 5 412 900 000 fra kr 5 137 100 000 til kr 10 550 000 000» Forslag nr. 98 lyder: «Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2009 med følgende endring: § 1 ny bokstav n skal lyde: Denne bokstav gjelder for lønn og annen godtgjø­ relse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere 19. juni -- Voteringer 4094 2009 som er lærlinger. For slik lønn og godtgjørelse skal ar­ beidsgiver betale avgift etter følgende satser fra 1. juli 2009: -- sone V: 0 pst. -- sone IV: 2,55 pst. -- sone IVa: 3,95 pst. -- sone III: 3,2 pst. -- sone II: 5,3 pst. -- sone Ia: 7,05 pst. -- sone I: 7,05 pst.» Forslag nr. 99 lyder: «Stortinget ber Regjeringen iverksette strakstiltak for å bedre omsorgssituasjonen for de enslige mindre­ årige asylsøkerne mellom 15 og 18 år og rapportere tilbake til Stortinget i forbindelse med budsjettpropo­ sisjonen for 2010.» Vo t e r i n g : Forslagene fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 88 mot 13 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.54.09) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 84--96, fra Høyre. Forslag nr. 84 lyder: «I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner 153 Bistand til Latin­Amerika 78 Regionbevilgning for Latin­Amerika, kan overføres, nedsettes med .......... 55 000 000 fra kr 240 500 000 til kr 185 500 000 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter 71 Humanitær bistand og menneskerettigheter, kan overføres, forhøyes med . 27 000 000 fra kr 2 110 000 000 til kr 2 137 000 000 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, forhøyes med ................................................................................................. 60 000 000 fra kr 1 016 411 000 til kr 1 076 411 000 227 Tilskudd til særskilte skoler 74 (Ny) Tilskudd til skole for døve, bevilges med ........................................... 1 500 000 231 Barnehager 60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, nedsettes med .............. 188 500 000 fra kr 18 120 880 000 til kr 17 932 380 000 231 Barnehager 61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med ............................ 54 000 000 fra kr 173 000 000 til kr 227 000 000 231 Barnehager 64 Tilskudd til midlertidige lokaler, overslagsbevilgning, forhøyes med ......... 23 500 000 fra kr 33 000 000 til kr 56 500 000 231 Barnehager 65 Skjønnsmidler til barnehager, nedsettes med ............................................... 47 759 000 fra kr 4 938 731 000 til kr 4 890 972 000 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ................................... 100 000 000 fra kr 58 570 000 til kr 158 570 000 271 Universiteter 50 Basisfinansiering statlige universiteter, forhøyes med ................................. 346 827 000 fra kr 7 588 211 000 til kr 7 935 038 000 52 Forskningsfinansiering statlige universiteter, forhøyes med ........................ 20 000 000 fra kr 2 996 089 000 til kr 3 016 089 000 272 Vitenskapelige høyskoler 50 Basisfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler, forhøyes med ............. 15 485 000 fra kr 579 327 000 til kr 594 812 000 70 Basisfinansiering private vitenskapelige høyskoler, forhøyes med ............. 5 992 000 fra kr 102 076 000 til kr 108 068 000 275 Høyskoler 50 Basisfinansiering statlige høyskoler, forhøyes med ..................................... 134 695 000 fra kr 5 112 563 000 til kr 5 247 258 000 70 Basisfinansiering private høyskoler, forhøyes med ..................................... 7 918 000 19. juni -- Voteringer 4095 2009 fra kr 290 419 000 til kr 298 337 000 285 Norges forskningsråd 52 Forskningsformål, forhøyes med .................................................................. 20 000 000 fra kr 1 271 845 000 til kr 1 291 845 000 341 Presteskapet 1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................... 10 000 000 fra kr 813 604 000 til kr 823 604 000 400 Justisdepartementet 1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................... 5 300 000 fra kr 269 176 000 til kr 274 476 000 440 Politidirektoratet ­ politi­ og lensmannsetaten 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med .................. 77 800 000 fra kr 8 167 287 000 til kr 8 245 087 000 441 Oslo politidistrikt 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, forhøyes med .................. 10 000 000 fra kr 1 667 601 000 til kr 1 677 601 000 551 Regional utvikling og nyskaping 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, nedsettes med ........... 20 000 000 fra kr 1 314 200 000 til kr 1 294 200 000 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres, nedsettes med ........ 50 500 000 fra kr 407 700 000 til kr 357 200 000 571 Rammetilskudd til kommuner 60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ................................................................. 839 941 000 fra kr 48 501 818 000 til kr 49 341 759 000 69 (Ny) Lese­, skrive­ og regneopplæring i kommunene, bevilges med .......... 50 000 000 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner 60 Innbyggertilskudd, nedsettes med ................................................................ 143 400 000 fra kr 16 578 827 000 til kr 16 435 427 000 600 Arbeids­ og inkluderingsdepartementet 1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................... 12 892 000 fra kr 222 113 000 til kr 235 005 000 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering 21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ........................................................... 30 000 000 fra kr 32 936 000 til kr 62 936 000 634 Arbeidsmarkedstiltak 76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, forhøyes med ................................ 315 300 000 fra kr 6 812 220 000 til kr 7 127 520 000 651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere 21 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, integrering og mangfold, kan overføres, nedsettes med ........................................................................ 15 000 000 fra kr 19 000 000 til kr 4 000 000 60 Integreringstilskudd, kan overføres, nedsettes med ..................................... 147 479 000 fra kr 3 455 840 000 til kr 3 308 361 000 653 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 60 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, nedsettes med ................................................................................................ 25 000 000 fra kr 1 527 460 000 til kr 1 502 460 000 690 Utlendingsdirektoratet 1 Driftsutgifter, nedsettes med ......................................................................... 49 800 000 fra kr 717 363 000 til kr 667 563 000 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, forhøyes med ................................. 63 000 000 fra kr 2 090 568 000 2 153 568 000 22 Vertskommunetilskudd, nedsettes med ........................................................ 32 700 000 fra kr 75 400 000 til 42 700 000 60 Vertskommunetilskudd, forhøyes med ......................................................... 21 169 000 fra kr 132 200 000 til 153 369 000 Kap. Post Formål Kroner 19. juni -- Voteringer 4096 2009 844 Kontantstøtte 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med .............................................. 39 500 000 fra kr 1 472 000 000 til kr 1 511 500 000 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere 1 Driftsutgifter, nedsettes med ......................................................................... 17 200 000 fra kr 378 930 000 til kr 361 730 000 857 Barne­ og ungdomstiltak 73 Barne­ og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres, forhøyes med 30 000 000 fra kr 65 463 000 til kr 95 463 000 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning, nedsettes med .. 60 000 000 fra kr 1 750 000 000 til kr 1 690 000 000 920 Norges forskningsråd 50 Tilskudd, forhøyes med ................................................................................ 150 000 000 fra kr 1 320 800 000 til kr 1 470 800 000 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. 50 Fondsavsetninger, forhøyes med ................................................................... 50 000 000 fra kr 915 753 000 til kr 965 753 000 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. 73 Pristilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med ........................................ 75 000 000 fra kr 2 148 400 000 til kr 2 073 400 000 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. 74 Direkte tilskudd, kan overføres, nedsettes med ............................................ 225 000 000 fra kr 7 234 919 000 til kr 7 009 919 000 1370 Posttjenester 70 (Ny) Kjøp av post­ og banktjenester, bevilges med ..................................... 268 000 000 1602 Kredittilsynet 1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................... 13 000 000 fra kr 247 300 000 til kr 260 300 000 1618 Skatteetaten 1 Driftsutgifter, nedsettes med ......................................................................... 59 500 000 fra kr 4 126 800 000 til kr 4 067 300 000 2309 Tilfeldige utgifter 1 Driftsutgifter, nedsettes med ......................................................................... 2 925 000 000 fra kr 13 088 074 000 til kr 10 163 074 000 2541 Dagpenger 70 Dagpenger, overslagsbevilgning, forhøyes med ........................................... 5 192 900 000 fra kr 5 137 100 000 til kr 10 330 000 000 5445 Statsbygg 30 (Ny) Salg eiendom, bevilges med ................................................................ 100 000 000 5501 Skatter på formue og inntekt 72 Fellesskatt, nedsettes med ............................................................................. 1 490 000 000 fra kr 152 720 000 000 til kr 151 230 000 000 5506 Avgift av arv og gaver 70 Avgift, nedsettes med .................................................................................... 90 000 000 fra kr 2 200 000 000 til kr 2 110 000 000 5556 Produktavgift på alkoholfrie drikkevarer mv. 70 Avgift, nedsettes med .................................................................................... 27 000 000 fra kr 1 686 000 000 til kr 1 659 000 000 5700 Folketrygdens inntekter 72 Arbeidsgiveravgift, nedsettes med ................................................................ 6 040 000 000 fra kr 127 300 000 000 til kr 121 260 000 000» Kap. Post Formål Kroner Forslag nr. 85 lyder: «I Stortingets avgiftsvedtak for 2009 gjøres føl­ gende endring: § 1 bokstav a til c) skal lyde: a) Sigarer: kr 2.08 pr. gram av pakningens nettovekt. Vek­ ten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften. b) Sigaretter: kr 2,08 pr. stk. Med en sigarett menes en sigarett som har lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 19. juni -- Voteringer 4097 2009 90 mm, men maks. 180 mm osv. Filter og munnstyk­ ke tas ikke med ved beregningen av lengden. c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbruker­ pakning: kr 2,08 pr. gram av pakningens nettovekt.» Forslag nr. 86 lyder: «I Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2009 gjøres følgende endring med virkning fra 1. august 2009: § 1 ny bokstav n skal lyde: Denne bokstav gjelder for lønn og annen godtgjø­ relse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenestefor­ hold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeids­ takere som er lærlinger. For slik lønn og godtgjørelse skal arbeidsgiver betale avgift etter følgende satser fra 1. august 2009: For sone I, Ia, II, III, IV og V: 0 pst.» Forslag nr. 87 lyder: «I Stortingets vedtak om avgifter til folketrygden for 2009 gjøres følgende endring med virkning fra 1. juli 2009: § 1 Arbeidsgiveravgift Bokstavene c, d, e, f, g (1), g (2) og h skal lyde: c) Når arbeidsgiver i inntektsåret 2009 driver virksomhet i sone IV, er satsen 2,6 pst. Denne sonen omfatter: -- Troms fylke, med unntak av de kommuner som er nevnt i bokstav b og kommunen Tromsø, -- Nordland fylke, med unntak av kommunen Bodø, -- kommunene Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namssko­ gan, Grong, Høylandet, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka, Fosnes, Overhalla, Namsos i Nord­Trøndelag fylke, -- kommunene Frøya, Hitra, Åfjord, Roan, Osen i Sør­ Trøndelag fylke, -- kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke. d) Når arbeidsgiver i inntektsåret 2009 driver virksom­ het i sone IVa, er satsen 5,4 pst. Denne sonen omfat­ ter: -- kommunen Tromsø i Troms fylke, -- kommunen Bodø i Nordland fylke. e) Når arbeidsgiver i inntektsåret 2009 driver virksom­ het i sone III, er satsen 3,9 pst. Denne sonen omfat­ ter: -- kommunen Snåsa i Nord­Trøndelag fylke, -- kommunene Hemne, Snillfjord, Oppdal, Rennebu, Røros, Holtålen, Tydal i Sør­Trøndelag fylke, -- kommunene Surnadal, Rindal, Aure, Halsa i Møre og Romsdal fylke, -- kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør­ Aurdal, Etnedal, Nord­Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang i Oppland fylke, -- kommunene Stor­Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os i Hedmark fylke. f) Når arbeidsgiver i inntektsåret 2009 driver virksom­ het i sone II, er satsen 8,1 pst. Denne sonen omfat­ ter: -- kommunene Meråker, Mosvik, Verran i Nord­ Trøn­ delag fylke, -- kommunene Norddal, Stranda, Rauma, Tingvoll, Sunndal, Sandøy i Møre og Romsdal fylke. -- Sogn og Fjordane fylke med unntak av kommunene Flora, Førde, Sogndal, -- kommunene Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Gran­ vin, Masfjorden, Fedje i Hordaland fylke, -- kommunene Hjelmeland, Suldal, Utsira, Kvitsøy i Rogaland fylke, -- kommunene Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle i Aust­Agder fylke, -- kommunene Tinn, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyres­ dal, Tokke, Vinje i Telemark fylke, -- kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Nore og Uvdal i Buskerud fylke, -- kommunene Nord­Fron, Sør­Fron, Ringebu i Oppland fylke, -- kommunen Trysil i Hedmark fylke. g) (1) Når arbeidsgiveren i inntektsåret 2009 driver virk­ somhet i sone Ia, er satsen 11,6 pst. Denne sonen omfatter: -- kommunene Frosta, Leksvik i Nord­Trøndelag fylke, -- kommunene Agdenes, Bjugn, Meldal, Midtre Gauldal, Rissa, Selbu, Ørland i Sør­Trøndelag fylke, -- kommunene Aukra, Eide, Gjemnes, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Sande, Stordal, Vanylven i Møre og Romsdal fylke, -- kommunene Flora, Førde, Sogndal i Sogn og Fjordane fylke, -- kommunene Etne, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Kvam, Modalen, Bømlo i Hordaland fylke, -- kommunene Sauda, Vindafjord, Finnøy i Rogaland fylke, -- kommunene Audnedal, Åseral, Hægebostad, Sirdal i Vest­Agder fylke, -- kommunene Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Iveland i Aust­ Agder fylke, -- kommunene Drangedal, Nome, Hjartdal i Telemark fylke, -- kommunene Sigdal, Rollag i Buskerud fylke, -- kommunene Gausdal, Søndre Land, Nordre Land i Oppland fylke, -- kommunene Nord­Odal, Eidskog, Grue, Våler, Åsnes, Åmot i Hedmark fylke. (2) Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 11,6 pst. og den arbeidsgi­ veravgift som ville følge av en sats på 8,1 pst. oversti­ ger 530 000 kroner for foretaket i 2009, er satsen like­ vel 8,1 pst. For veitransportforetak er satsen 8,1 pst. inntil differansen overstiger 265 000 kroner for foreta­ ket i 2009. Med veitransportforetak menes i foregående punktum virksomhet omfattet av næringskodene 49.3 Annen landtransport med passasjerer og 49.4 Gods­ transport på vei, herunder flyttetransport, med unntak av 49.312 (Transport med sporveis­ og forstadsbane) og 49.393 (Transport med taubaner, kabelbaner og skiheiser). h) Når arbeidsgiveren i inntektsåret 2009 driver 19. juni -- Voteringer 4098 2009 virksomhet utenfor de områdene som er nevnt i boksta­ vene b til g, er satsen 11,6 pst. Dette området kalles sone I.Andrearbeidsgivereberegneravgiftenettersatsensom gjelder for sone I hvis ikke annet følger av dette vedtak.» Forslag nr. 88 lyder: «I Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2009 kapittel 6 gjøres følgende endring: § 6­1 skal lyde: § 6­1 Minstefradrag Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6­32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner og ikke settes høyere enn 73 850 kroner.» Forslag nr. 89 lyder: «I Stortingets avgiftsvedtak for 2009 gjøres føl­ gende endring fra 1. juli 2009: Ny bokstav c: Alkoholfrie drikkevarer laget av frukt og bær og tilsatt sukker eller annet søtstoff: kr 1,35.» Forslag nr. 90 lyder: «Stortinget ber Regjeringen etablere en ordning hvor de som leverer inn biler eldre enn 10 år, og samti­ dig kjøper en nyere bil med redusert klimagassutslipp, mottar en vrakpant på kr 20 000. Ordningen må sikre at håndteringen av bilvrakene skjer på en forsvarlig måte og etableres fra 1. oktober 2009.» Forslag nr. 91 lyder: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i stats­ budsjettet for 2010 med forslag om oppfølging av Byggekostnadsprogrammet gjennom etablering av et permanent senter for FoU for bygge­, anleggs­ og eiendomsnæringen.» Forslag nr. 92 lyder: «Kommunal­ og regionaldepartementet kan i 2009 gi tilsagn om tilskudd til kommuner som frivillig slår seg sammen med inntil 150 mill. kroner. Midle­ ne skal benyttes til infrastrukturtiltak som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser av sammenslåing.» Forslag nr. 93 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å fremme E39 Rå­ dalen (Bergen)--Svegatjørn (Os) som OPS­prosjekt.» Forslag nr. 94 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å fremme rv 7 Sokna (Ringerike)--Ørgenvika (Krødsherad) som OPS­ prosjekt.» Forslag nr. 95 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å fremme E18 Akershus--Ørje (Svenskegrensen) som OPS­prosjekt.» Forslag nr. 96 lyder: «Stortinget samtykker i at det spares inn 200 mill. kroner på departementenes og underliggende etaters driftsutgifter (postene 1--29, unntatt post 24). Regjerin­ gen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og pos­ ter, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindel­ se med salderingen av statsbudsjettet for 2009. Innspa­ ringen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 200 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 200 mill. kroner til kap. 2309.» Vo t e r i n g : Forslagene fra Høyre ble med 87 mot 14 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.54.24) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 83, fra Høyre og Venstre. Forslaget lyder: «I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner 1330 Særskilte transporttiltak 71 (Ny) Styrking av TT­ordningen, bevilges med ............................................. 15 000 000 2421 Innovasjon Norge 50 Innovasjon ­ prosjekter, fond, forhøyes med ................................................ 177 000 000 fra kr 546 000 000 til kr 723 000 000 5531 Avgift på tobakkvarer 70 Avgift, forhøyes med .................................................................................... 80 000 000 fra kr 7 618 000 000 til kr 7 698 000 000» Vo t e r i n g : Forslaget fra Høyre og Venstre ble med 81 mot 20 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.54.41) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 78--82, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslag nr. 78 lyder: «I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner 225 Tiltak i grunnopplæringen 71 Tilskudd til utvikling av musikk­ og kulturskolene, forhøyes med ............. 1 000 000 fra kr 9 121 000 til kr 10 121 000 19. juni -- Voteringer 4099 2009 286 Forskningsfond 95 Fondskapital ­ Fondet for forskning og nyskaping, forhøyes med .............. 25 000 000 000 fra kr 6 000 000 000 til kr 31 000 000 000 5536 Avgift på motorvogner mv. 71 Engangsavgift på motorvogner mv., nedsettes med ..................................... 75 000 000 fra kr 18 800 000 000 til kr 18 725 000 000» Forslag nr. 79 lyder: «I I stortingsvedtaket om engangsavgift på motorvog­ ner mv. gjøres følgende endringer: § 5 nytt tredje ledd skal lyde: For motorvogner hvor det etter § 2 gis fradrag for CO 2 ­utslipp under 120 g/km, utbetales kr 25 000 som tilskudd til første gangs registrert eier. Nåværende § 5 tredje og fjerde ledd blir nye fjerde og femte ledd. II Endringene trer i kraft 1. september 2009.» Forslag nr. 80 lyder: «Stortinget ber Regjeringen gjøre trosopplæringen landsdekkende i forbindelse med statsbudsjettet for 2010.» Forslag nr. 81 lyder: «Stortinget ber Regjeringen opprette et eget Nav­ ombud, for å ivareta rettssikkerheten til brukere av vel­ ferdstjenester. Regjeringen bes vurdere hvordan ombu­ det raskt kan tre i kraft, samt hvordan fremtidig ivare­ tagelse av ombudets funksjon best kan organiseres.» Forslag nr. 82 lyder: «Stortinget ber om at nedleggelsen og den plan­ lagte avhending av Olavsvern stanses samt at Forsva­ ret gjenopptar egnet aktivitet ved basen, og ber om at Regjeringen kommer tilbake med forslag om dette i statsbudsjettet for 2010.» Vo t e r i n g : Forslagene fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 80 mot 21 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.54.58) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 36--77, fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 36 lyder: «I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner 153 Bistand til Latin­Amerika 78 Regionbevilgning for Latin­Amerika, kan overføres, nedsettes med .......... 10 000 000 fra kr 240 500 000 til kr 230 500 000 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter 71 Humanitær bistand og menneskerettigheter, kan overføres, forhøyes med . 50 000 000 fra kr 2 110 000 000 til kr 2 160 000 000 166 Miljø og bærekraftig utvikling mv. 73 Klima­ og skogsatsingen, kan overføres, nedsettes med .............................. 16 200 000 fra kr 1 475 000 000 til kr 1 458 800 000 225 Tiltak i grunnopplæringen 79 (Ny) Skolemat i grunnskolen, bevilges med ................................................ 80 000 000 254 Tilskudd til voksenopplæring 70 Tilskudd til studieforbund, nedsettes med .................................................... 25 000 000 fra kr 173 828 000 til kr 148 828 000 255 Tilskudd til freds­ og menneskerettssentre mv. 70 Holocaustsenteret, forhøyes med .................................................................. 1 500 000 fra kr 22 481 000 til kr 23 981 000 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ................................... 30 000 000 fra kr 58 570 000 til kr 88 570 000 270 Studium i utlandet og sosiale formål for studenter 75 Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres, forhøyes med ......... 4 000 000 fra kr 295 816 000 til kr 299 816 000 271 Universiteter 50 Basisfinansiering statlige universiteter, forhøyes med ................................. 283 827 000 fra kr 7 588 211 000 til kr 7 872 038 000 19. juni -- Voteringer 4100 2009 272 Vitenskapelige høyskoler 50 Basisfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler, forhøyes med ............. 23 485 000 fra kr 579 327 000 til kr 602 812 000 70 Basisfinansiering private vitenskapelige høyskoler, forhøyes med ............. 8 992 000 fra kr 102 076 000 til kr 111 068 000 275 Høyskoler 50 Basisfinansiering statlige høyskoler, forhøyes med ..................................... 162 695 000 fra kr 5 112 563 000 til kr 5 275 258 000 70 Basisfinansiering private høyskoler, forhøyes med ..................................... 13 918 000 fra kr 290 419 000 til kr 304 337 000 276 Fagskoleutdanning 72 Annen fagskoleutdanning, forhøyes med ..................................................... 11 555 000 fra kr 25 814 000 til kr 37 369 000 277 (Nytt) Private institusjoner 73 Omgjøring av studieavgift til stipend, bevilges med ................................... 4 250 000 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler 1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................... 167 302 000 fra kr 425 288 000 til kr 592 590 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med .... 140 000 000 fra kr 15 100 000 til kr 155 100 000 341 Presteskapet 1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................... 20 000 000 fra kr 813 604 000 til kr 833 604 000 400 Justisdepartementet 1 Driftsutgifter, nedsettes med ......................................................................... 5 700 000 fra kr 269 176 000 til kr 263 476 000 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning 1 Driftsutgifter, nedsettes med ......................................................................... 1 900 000 fra kr 2 933 785 000 til kr 2 931 885 000 440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med .................. 108 800 000 fra kr 8 167 287 000 til kr 8 276 087 000 30 (NY) Til investeringer i materiell -- kjøretøy og sikkerhetsutstyr, bevilges med ................................................................................................. 30 000 000 441 Oslo politidistrikt 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, forhøyes med .................. 13 000 000 fra kr 1 667 601 000 til kr 1 680 601 000 30 (NY) Til investeringer i materiell -- kjøretøy og sikkerhetsutstyr, bevilges med ................................................................................................. 10 000 000 451 Samfunnssikkerhet og beredskap 1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................... 10 000 000 fra kr 536 366 000 til kr 546 366 000 571 Rammetilskudd til kommuner 67 (Ny) Styrking av eldreomsorgen, øremerket nye pleieårsverk, bevilges med ................................................................................................. 1 000 000 000 68 (Ny) Styrking av grunnopplæringen (Øremerket), bevilges med ................ 600 000 000 600 Arbeids­ og inkluderingsdepartementet 1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................... 17 892 000 fra kr 222 113 000 til kr 240 005 000 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m. 50 Norges forskningsråd, forhøyes med ............................................................ 9 000 000 fra kr 105 479 000 til kr 114 479 000 726 Habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige 71 Kjøp av opptrening og helsetjenester, kan overføres, forhøyes med ........... 100 000 000 fra kr 39 884 000 til kr 139 884 000 732 Regionale helseforetak 70 Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75, forhøyes med ...................................................... 1 000 000 fra kr 619 218 000 til kr 620 218 000 Kap. Post Formål Kroner 19. juni -- Voteringer 4101 2009 72 Tilskudd til Helse Sør­Øst RHF, kan overføres, forhøyes med ................... 631 000 000 fra kr 39 118 080 000 til kr 39 749 080 000 73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med ......................... 185 900 000 fra kr 13 355 191 000 til kr 13 541 091 000 74 Tilskudd til Helse Midt­Norge RHF, kan overføres, forhøyes med ............. 143 500 000 fra kr 10 187 940 000 til kr 10 331 440 000 75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med ........................ 128 600 000 fra kr 9 139 808 000 til kr 9 268 408 000 79 Helse­ og rehabiliteringstjenester for sykemeldte, kan overføres, forhøyes med ................................................................................................. 491 000 000 fra kr 478 048 000 til kr 969 048 000 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse 75 Tilskudd til styrking av psykisk helsevern, kan overføres, forhøyes med ... 100 000 000 fra kr 44 625 000 til kr 144 625 000 761 Tilskudd forvaltet av Helsedirektoratet 60 Tilskudd til omsorgstjenester, kan overføres, forhøyes med ........................ 30 500 000 fra kr 161 584 000 til kr 192 084 000 842 Familievern 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70, forhøyes med ............................... 22 000 000 fra kr 189 642 000 til kr 211 642 000 900 Nærings­ og handelsdepartementet 73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap, kan overføres, forhøyes med ............... 5 000 000 fra kr 11 000 000 til kr 16 000 000 920 Norges forskningsråd 50 Tilskudd, forhøyes med ................................................................................ 160 000 000 fra kr 1 320 800 000 til kr 1 480 800 000 937 Svalbard Reiseliv AS 71 Tilskudd, forhøyes med ................................................................................ 500 000 fra kr 2 100 000 til kr 2 600 000 1050 Diverse fiskeriformål 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres, forhøyes med .......... 69 000 000 fra kr 54 000 000 til kr 123 000 000 1310 Flytransport 90 (Ny) Aksjekapital, bevilges med .................................................................. 100 000 000 1320 Statens vegvesen 72 Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 30, nedsettes med ................................................................ 5 100 000 fra kr 1 776 000 000 til kr 1 770 900 000 80 (Ny) Vedlikehold og oppgradering av fylkesveinettet, bevilges med .......... 1 500 000 000 81 (Ny) Vedlikehold av stam­ og riksveier, bevilges med 1 000 000 000 1330 Særskilte transporttiltak 71 (Ny) Styrking av TT­ordningen, bevilges med ............................................. 125 000 000 1441 Statens forurensningstilsyn 22 Statlig ordning for frivillig kjøp av klimakvoter, nedsettes med ................. 13 183 000 fra kr 13 183 000 til kr 0 1632 Kompensasjon for merverdiavgift 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning, forhøyes med ................................................................................................. 160 000 000 fra kr 1 490 000 000 til kr 1 650 000 000 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760 post 45, forhøyes med .............. 24 597 000 fra kr 889 141 000 til kr 913 738 000 1830 Forskning 50 Norges forskningsråd, forhøyes med ............................................................ 70 000 000 fra kr 569 500 000 til kr 639 500 000 1833 CO 2 ­håndtering 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med .................................. 390 000 000 fra kr 765 000 000 til kr 375 000 000 Kap. Post Formål Kroner 19. juni -- Voteringer 4102 2009 2309 Tilfeldige utgifter 1 Driftsutgifter, nedsettes med ......................................................................... 1 000 000 000 fra kr 13 088 074 000 til kr 12 088 074 000 2421 Innovasjon Norge 71 Nettverk, profilering og reiseliv -- programmer, kan overføres, forhøyes med ................................................................................................. 50 000 000 fra kr 380 000 000 til kr 430 000 000 72 Forsknings­ og utviklingskontrakter, kan overføres, forhøyes med ............. 25 000 000 fra kr 330 000 000 til kr 355 000 000 2426 SIVA SF 95 (NY) Presåkornfond, bevilges med .............................................................. 300 000 000 2541 Dagpenger 70 Dagpenger, overslagsbevilgning, forhøyes med ........................................... 5 427 000 000 fra kr 5 137 100 000 til kr 10 564 100 000 4441 Statens forurensningstilsyn 2 Inntekter, statlig ordning for frivillig kjøp av klimakvoter, nedsettes med 13 314 000 fra kr 13 314 000 til kr 0 5501 Skatter på formue og inntekt 72 Fellesskatt, nedsettes med ............................................................................. 5 299 000 000 fra kr 152 720 000 000 til kr 147 421 000 000 5506 Avgift av arv og gaver 70 Avgift, nedsettes med .................................................................................... 60 000 000 fra kr 2 200 000 000 til kr 2 140 000 000 5511 Tollinntekter 70 Toll, nedsettes med ....................................................................................... 68 987 000 fra kr 2 228 000 000 til kr 2 159 013 000 5546 Avgift på sluttbehandling av avfall 70 Avgift på sluttbehandling av avfall, nedsettes med ...................................... 130 000 000 fra kr 715 000 000 til kr 585 000 000 5559 Avgift på drikkevareemballasje 70 Grunnavgift på engangsemballasje, nedsettes med ...................................... 290 000 000 fra kr 780 000 000 til kr 490 000 000 5700 Folketrygdens inntekter 72 Arbeidsgiveravgift, nedsettes med ................................................................ 1 058 000 000 fra kr 127 300 000 000 til kr 126 242 000 000» Kap. Post Formål Kroner Forslag nr. 37 lyder: «Fra 1. juli gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 27. november 2008 om avgifter mv. til folketrygden for 2009: § 1 ny bokstav o og p skal lyde: o. For arbeidstakere som fyller 62 år eller mer i 2009 reduseres arbeidsgiveravgiften med 4 prosentpoeng. p. For lærlinger er satsen 0 prosent.» Forslag nr. 38 lyder: «Fra 1. juli 2009 gjøres følgende endring i Stor­ tingets vedtak av 27. november 2008 om avgifter på drikkevareemballasje for budsjetterminen 2009: § 3 og § 4 oppheves med virkning fra 1. juli 2009.» Forslag nr. 39 lyder: «Fra 1. juli gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 27. november 2008 om skatt for inntektsåret 2009: § 6­1 skal lyde: Minstefradrag i lønnsinntekt etter skattelovens § 6­32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke høyere enn 83 000 kroner.» Forslag nr. 40 lyder: «I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring under Kommunal­ og regionaldepartementet i fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger på kap. 586 post 64: VII Tilsagnsfullmakt Kap. Post Formål Kroner 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser 64 Investeringstilskudd 2 000 mill. kroner» 19. juni -- Voteringer 4103 2009 Forslag nr. 41 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om å innføre skattefradrag for oppussing/ENØK­tiltak i hjemmet som skal gjelde fra 1. juli 2009.» Forslag nr. 42 lyder: «Stortinget ber Regjeringen forskyve innbetaling av tilbakebeskatning hos rederier med fem år med virk­ ning fra og med 2007, og utvide miljøandelen for tilbakebeskatningen for rederier.» Forslag nr. 43 lyder: «Stortinget ber Regjeringen avvikle toll på oliven, mais, sukkermais, fersken, grapefrukt, stearinsyre, del­ finer, hvaler, niser, maneter, sjøkuer, hest, alger (her­ under tang og tare), asparges, aprikoser, artiskokker, søte pepperfrukter, jordnøtter, peanøttsmør, kakemiks, puddingpulver, mandariner, syltetøy, fruktgele, mar­ melade, samt puré og pasta av frukter, gardiner og rul­ legardiner, pledd, gulvtepper og annet gulvbelegg av tekstilmaterialer, skjorter av trikotasje, t­skjorter, sing­ leter og annet undertøy av trikotasje, babyklær og til­ behør dertil av trikotasje, treningsdrakter, skidresser, badedrakter og badebukse av trikotasje, klær frem­ stilt av trikotasje som hører til under posisjon 59.03, 59.06 eller 50.07, som våtdrakter for dykking eller sei­ ling eller liknende, hansker, vanter og votter av triko­ tasje, andre klær av trikotasje, samt annet ferdig tilbe­ hør til klær av trikotasje, deler til klær eller deler til tilbehør av klær av trikotasje, med virkning fra 1. juli 2009.» Forslag nr. 44 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­ budsjettet for 2010 legge frem sak om å avvikle resterende toll på klær.» Forslag nr. 45 lyder: «Stortinget ber Regjeringen innføre tollfrihet for varer fra alle utviklingsland, jf. OECDs DAC­lis­ te.» Forslag nr. 46 lyder: «Stortinget ber Regjeringen innføre en ordning med et enkelt skolemåltid for alle elever i grunnskolen fra skoleåret 2009/2010.» Forslag nr. 47 lyder: «Stortinget ber Regjeringen erstatte dagens diskri­ minerende skolefruktordning og innføre en ordning med skolefrukt for alle elever i grunnskolen.» Forslag nr. 48 lyder: «Stortinget ber Regjeringen igangsette arbeidet for å sikre økonomisk likebehandling mellom private og offentlige skoler.» Forslag nr. 49 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som sikrer raskere markedsrentetilpasning for lån i Statens lånekasse for utdanning.» Forslag nr. 50 lyder: «Stortinget ber Regjeringen foreta en kvalitativ og økonomisk gjennomgang av PDMT med tanke på kvalitetssikring av enhetens virksomhet.» Forslag nr. 51 lyder: «Stortinget ber Regjeringen omstrukturere anskaf­ felsesprosessen med nye redningshelikoptre til å bli en tidsstyrt prosess som sikrer nye helikoptre innen 2014.» Forslag nr. 52 lyder: «Stortinget ber Regjeringen styrke analysekapasi­ teten for rettsmedisinske tjenester ytterligere ved å ta i bruk akkrediterte laboratorium for å få ned saksbe­ handlingstiden på slike tjenester.» Forslag nr. 53 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at ansvaret for innkreving av straffekrav legges til Statens innkre­ vingssentral.» Forslag nr. 54 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om å gjøre den kommunale sosialhjelpen til et statlig ansvar under Nav.» Forslag nr. 55 lyder: «Stortinget ber Regjeringen endre lov om lønns­ plikt under permittering slik at man oppnår en fjerning av karensdager for den permitterte, og arbeidsgivers lønnsplikt reduseres fra 5 til 3 dager i starten av per­ mitteringsperioden. Lovendringen trer i kraft fra 1. juli 2009.» Forslag nr. 56 lyder: «Stortinget ber Regjeringen gjøre de nødvendige endringer i folketrygdloven slik at permittering under 40 pst. gir rett til dagpenger og ved rullerende permit­ tering gir ned til 20 pst. permittering rett til dagpenger med virkning fra 1. juli 2009.» Forslag nr. 57 lyder: «Stortinget ber Regjeringen gjøre de nødvendi­ ge lovendringer slik at det ved rullerende permitte­ ring ikke oppstår nye arbeidsgiverperioder med mind­ re antall permitterte øker med virkning fra 1. juli 2009.» Forslag nr. 58 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for Stortinget om en fjerning av avkortingen av gifte/sam­ boende pensjonisters grunnpensjon i forbindelse med statsbudsjettet for 2010.» Forslag nr. 59 lyder: «Stortinget ber Regjeringen iverksette en struktu­ rert gjennomgang av særaldersgrenser og aldersgren­ ser i lovgivning og forskriftsverk med henblikk på en modernisering hvor det vurderes å styrke retten til å stå i arbeid etter at alder med rett til pensjonering er nådd.» 19. juni -- Voteringer 4104 2009 Forslag nr. 60 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem de nød­ vendige lovendringsforslag slik at alle som har opp­ tjent pensjonsrettigheter i dagens folketrygd får behol­ de det de har opptjent frem til 2010, slik at ingen blir rammet av at ny alderspensjon vil få tilbakevirkende kraft.» Forslag nr. 61 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme en egen sak i løpet av høsten 2009, om autorisasjon for manuellte­ rapeuter og naprapater.» Forslag nr. 62 lyder: «Stortinget ber Regjeringen umiddelbart overføre ansvaret for finansiering av TNF­hemmere og syk­ domsmodifiserende MS­behandlinger til folketryg­ den.» Forslag nr. 63 lyder: «Stortinget ber Regjeringen endre finansierings­ systemet for Cochleaimplantat, slik at sykehusene får dekket sine faktiske utgifter.» Forslag nr. 64 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at langtids­ virkende insulin innlemmes i ordningen med blå resept fra 1. januar 2010.» Forslag nr. 65 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at allergime­ disinene Aerius og Kestine innlemmes i ordningen med blå resept.» Forslag nr. 66 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­ budsjettet for 2010 fremme forslag om at det settes av øremerkede midler til å videreutbygge og sikre en sy­ kehjemsdekning på 25 pst. av antall eldre over 80 år innen 2012, og at eldre over 67 år som ikke omfat­ tes av retten til fri tannbehandling får utgiftene dek­ ket under et nærmere definert egenandelssystem for tannhelse.» Forslag nr. 67 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om at det med hjemmel i lov utarbeides en ny kvalitetsforskrift hvor grunnleg­ gende behov for hjelpetrengende blir klart og utvetydig definert.» Forslag nr. 68 lyder: «Stortinget ber Regjeringen foreta en vurdering av bruken av regelmessige ultralydundersøkelser som forebyggende tiltak for å oppdage kreft og legge frem sak for Stortinget snarest mulig.» Forslag nr. 69 lyder: «Stortinget ber Regjeringen opprette et fond for å rydde opp og klargjøre smelteverkstomta i Odda.» Forslag nr. 70 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­ budsjettet for 2010 å fremme forslag om at det etable­ res et presåkornfond for SIVAs næringshager på totalt 300 mill. kroner.» Forslag nr. 71 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for en erstatning til Fjordlaks som følge av de økonomiske konsekven­ ser selskapet ble påført av Mattilsynets vedtak om tvangsslakting av fisk.» Forslag nr. 72 lyder: «Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennom­ gang av matavgifter og nivå med sikte på å gi nors­ ke matprodusenter rammebetingelser på linje med våre naboland.» Forslag nr. 73 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at de myn­ dighetspålagte sikkerhetstiltak ved norske lufthavner knyttet til forhold omkring sikring av rullebaner og oppstillingsplass for fly, finansieres ved direkte statlig bevilgning til Avinor AS.» Forslag nr. 74 lyder: «Stortinget ber Regjeringen forskuttere nødvendige midler og legge frem egen sak om finansieringen av disse tiltakene for Stortinget så fort som mulig.» Forslag nr. 75 lyder: «Stortinget ber Regjeringen oppheve konsesjons­ kravet til Posten Norge om plikten til å opprettholde fullverdige banktjenester.» Forslag nr. 76 lyder: «Stortinget ber Regjeringen iverksette en over­ gangsordning med merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner frem til fritak for merverdiav­ gift trer i kraft fra 2010.» Forslag nr. 77 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­ budsjettet for 2010 å legge inn midler for gjenåpning av Olavsvern.» Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 21 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.55.15) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 112 fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 112 lyder: «Stortinget ber Regjeringen på nytt å gjennomgå ordningene med trekk i tilskudd til skoler med leng­ re utenlandsopphold for elevene sett i lys av elevenes læringsutbytte og et ønske om økt internasjonalisering av utdanningen.» 19. juni -- Voteringer 4105 2009 Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de vil støtte forslaget. Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 52 mot 49 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.55.40) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 29--35, med unntak av nr. 30 og nr. 34, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslag nr. 29 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme en sak om autorisasjon for manuellterapeuter for Stortinget i for­ bindelse med statsbudsjettet for 2010.» Forslag nr. 31 lyder: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i na­ sjonalbudsjettet for 2010 med et forslag som sikrer at Norge tar et større ansvar i det internasjonale flyktning­ arbeidet ved at kvoten av overføringsflyktninger økes med minst 500.» Forslag nr. 32 lyder: «Stortinget ber Regjeringen tilpasse regelverket for rullerende permittering slik at bedriften der det er enig­ het mellom ansatte og arbeidsgiver kun betaler arbeids­ giverperiode for det antall stillinger som faktisk er permittert.» Forslag nr. 33 lyder: «Stortinget ber Regjeringen endre minstekrav til arbeidstidsreduksjon i dagpengeforskriften § 6­6 for å beholde dagpengerettighetene fra 40 pst. til 20 pst.» Forslag nr. 35 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2010 legge frem en vurdering av effekten ved helt eller delvis å slette klimakvoter fremfor å selge disse i markedet sammenliknet med å øremerke gevinsten ved kvotesalget til andre utslippsreduserende tiltak, og legge frem forslag om enten redusert kvotesalg eller øremerking av salgsgevinster til klimatiltak.» Vo t e r i n g : Forslagene nr. 29, 31, 32, 33 og 35, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, ble med 74 mot 27 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.56.02) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 30 og nr. 34, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslag nr. 30 lyder: «Stortinget ber Regjeringen vurdere om studiestøt­ tesystemet for mastergradsstudenter ved private insti­ tusjoner bør endres slik at en større del av tilleggslå­ net til studieavgifter kan gjøres om til stipend dersom eksamen er bestått og det skjer innen normert tid.» Forslag nr. 34 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å sørge for å re­ versere legemiddelverkets vedtak av 30. juni 2008 der tre legemidler av typen antihistaminer ble overført fra forhåndsgodkjent til individuell refusjon.» Fremskrittspartiet har varslet at de vil støtte forslagene. Vo t e r i n g : Forslagene nr. 30 og 34, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, ble med 52 mot 49 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.56.24) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 26--28, fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslag nr. 26 lyder: «I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner 228 Tilskudd til private skoler mv. 82 (Ny) Kapitaltilskudd, bevilges med .............................................................. 7 500 000 255 Tilskudd til freds­ og menneskerettssentre mv. 72 Stiftelsen Arkivet, forhøyes med .................................................................. 300 000 fra kr 5 354 000 til kr 5 654 000» Forslag nr. 27 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å endre Forskrift av 19. desember 1986 nr. 2229 om hvor og når lønnsopp­ gave mv. skal leveres (lignl.) slik at terminene for når arbeidsgiveravgiften forfaller til betaling utvides fra to til fire måneder med virkning fra 1. juli 2009.» Forslag nr. 28 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om et lovverk som gir de hjelpetrengende lovfestet rett til å få dekket grunnleggende behov -- uavhengig av hvor i landet de bor.» 19. juni -- Voteringer 4106 2009 Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepar­ ti ble med 72 mot 29 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.56.41) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 23--25, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslag nr. 23 lyder: «I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring: Kap. Post Formål Kroner 228 Tilskudd til private skoler mv. 79 Toppidrett, forhøyes med .............................................................................. 5 049 500 fra kr 14 337 000 til kr 19 386 500» Forslag nr. 24 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en klar strategi for å øke bemanningen i politiet.» Forslag nr. 25 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge til rette for en po­ litistudie i 2010 og komme tilbake til Stortinget med egen sak når resultatet av studien foreligger.» Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 75 mot 22 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.56.56) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 21 og nr. 22, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre. Forslag nr. 21 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­ budsjettet for 2010 fremme nødvendige endringer i lov om Statens Pensjonskasse, slik at statspensjonister som gikk av med pensjon før 30. april 2000 blir likebe­ handlet med øvrige statspensjonister med virkning fra 1. januar 2010.» Forslag nr. 22 lyder: «Stortinget gir Regjeringen fullmakt til helt eller delvis nedsalg i Entra Eiendom AS.» Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ble med 59 mot 42 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.57.12) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 19 og nr. 20, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folke­ parti. Forslag nr. 19 lyder: «Stortinget ber Regjeringen innføre obligatorisk dødsstedsundersøkelse når barn dør plutselig og uven­ tet.» Forslag nr. 20 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utsette innføringen av ny refusjonsordning for fysioterapitjenester til ytterli­ gere konsekvensutredninger er gjennomført.» Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 58 mot 43 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.57.29) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1--18, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslag nr. 1 lyder: «I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner 228 Tilskudd til private skoler mv. 76 Andre private skoler, overslagsbevilgning, forhøyes med ............................ 7 000 000 fra kr 35 417 000 til kr 42 417 000 928 Ulønnet forskningsinnsats, Skattefunn 71 (Ny) Tilskudd, kan overføres, bevilges med ................................................. 30 000 000 2410 Statens lånekasse for utdanning 71 Andre stipend, overslagsbevilgning, forhøyes med ...................................... 14 500 000 fra kr 437 800 000 til kr 452 300 000» 19. juni -- Voteringer 4107 2009 Forslag nr. 2 lyder: «Stortinget ber Regjeringen vurdere etablering av et midlertidig konjunkturfond for bedrifter der beskat­ ningen kan utsettes inntil tre år og motregnes eventuelt fremtidig underskudd.» Forslag nr. 3 lyder: «Stortinget ber Regjeringen oppheve reglene i skat­ tebetalingsloven som innebærer at alle årets resterende skatteterminer umiddelbart forfaller til betaling dersom en forskuddspliktig betaler én termin for sent.» Forslag nr. 4 lyder: «Stortinget ber Regjeringen gjennomgå reglene i skattebetalingsloven med fokus på misforholdet i skat­ temyndighetenes makt i forhold til skattyter, med den hensikt å luke ut regler som slår urimelig ut overfor skattyter.» Forslag nr. 5 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i en egen sak vurdere om, og hvordan, skattesystemet kan brukes til å ytterli­ gere stimulere næringslivet til å støtte ideelle formål.» Forslag nr. 6 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å endre Forskrift av 30. desember 1983 nr. 1974 om begrensning av lønnsoppgaveplikten slik at beløpsgrensen for lønns­ oppgaveplikt for frivillige organisasjoner økes fra 4 000 kroner til 8 000 kroner med virkning fra og med inntektsåret 2009.» Forslag nr. 7 lyder: «Stortinget ber Regjeringen snarest endre regelver­ ket, slik at frivillig innsats uten vederlag i form av pen­ ger, som servering av mat på eldresenter og lignende, ikke straffes med fordelsbeskatning.» Forslag nr. 8 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med arbei­ det med statsbudsjettet for 2010 legge til grunn at den gjeldende momskompensasjonsordningen for frivillig sektor skal utvides til en generell kompensasjonsord­ ning for all vare­ og tjenestemoms, med virkning fra 1. januar 2010.» Forslag nr. 9 lyder: «Stortinget ber Regjeringen oppheve kostnadsram­ men for bygging av studentboliger.» Forslag nr. 10 lyder: «Stortinget ber Regjeringen gjennomgå fordelingen av de nye studieplassene med sikte på en lik fordeling mellom private og offentlige høgskoler.» Forslag nr. 11 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for å videreføre driften av stasjon MIKE og de målingene som utføres ved stasjonen av værskipet M/S Polarfront.» Forslag nr. 12 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortin­ get en handlingsplan for hvordan en på kort og lang sikt vil bedre rekrutteringen til prestetjenesten.» Forslag nr. 13 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2010 gi en konkret redegjørelse for status for barnehu­ sene.» Forslag nr. 14 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å gjeninnføre ord­ ningen hvor kommunene får beholde en andel av sel­ skapsskatten, og at dette gjelder fra og med 1. januar 2010.» Forslag nr. 15 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til klar­ gjøring av forskrift 6. juni 2001 om avgrensing av mer­ verdiavgiftsunntaket for omsetning av sosiale tjenester (forskrift nr. 118), slik at private virksomheter som yter tjenester ikke trenger å ha noen avtale med kommunen for å være omfattet av unntaket.» Forslag nr. 16 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at tes­ ting knyttet til tykktarmskreft iverksettes så raskt som mulig.» Forslag nr. 17 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag i statsbudsjettet for 2010 til en forbedret ordning for individuell pensjonssparing med årlig fradrag i almin­ nelig inntekt for årlige innbetalinger (inkludert kost­ nader) på inntil 40 000 kroner, samtidig som det innføres en symmetrisk beskatning av fradragene for innbetaling til og utbetalingene fra ordningen.» Forslag nr. 18 lyder: «Stortinget ber Regjeringen etablere en ordning som fullt ut fritar frivillige organisasjoner for momsbelast­ ningen knyttet til innkjøp til den frivillige virksomheten i forslag til statsbudsjett for 2010. Ordningen skal være reelt tilgjengelig for både små og store organisasjoner, varig og robust i form.» Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­ keparti og Venstre ble med 52 mot 49 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.57.50) Presidenten: Når vi nå skal votere over innstillingens forslag til vedtak, er partiene, i tråd med det som er praksis ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett, innstilt på å avstå fra den stemmegivning de normalt ville foreta ved den endelige voteringen -- dette for å slippe en tidkreven­ de og til dels komplisert votering hvor resultatet likevel er gitt. Presidenten vil understreke den selvfølgelige forutset­ ning at når partiene aksepterer en slik voteringspraksis, skal dette ikke bli brukt mot noe parti ved en senere anledning. Dette er en velgergaranti! 19. juni -- Voteringer 4108 2009 Komiteen hadde innstilt: I I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner U t g i f t e r 20 Statsministerens kontor 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 2 400 000 fra kr 76 220 000 til kr 78 620 000 21 Statsrådet 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 4 450 000 fra kr 146 600 000 til kr 151 050 000 61 Høyesterett 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 2 265 000 fra kr 69 083 000 til kr 71 348 000 100 Utenriksdepartementet 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 2 058 000 fra kr 1 554 487 000 til kr 1 556 545 000 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner, f o r h ø y e s med ...................................................... 74 000 000 fra kr 1 063 533 000 til kr 1 137 533 000 71 Finansieringsordningen under EØS­avtalen, kan overføres, n e d s e t t e s med .................................... 16 000 000 fra kr 50 000 000 til kr 34 000 000 72 EØS­finansieringsordningen, kan overføres, f o r h ø y e s med ...................................................... 86 000 000 fra kr 900 000 000 til kr 986 000 000 73 Den norske finansieringsordningen, kan overføres, f o r h ø y e s med ...................................................... 83 000 000 fra kr 885 000 000 til kr 968 000 000 74 Bilaterale samarbeidsprogram med Bulgaria og Romania, kan overføres, n e d s e t t e s med ..................................................... 5 000 000 fra kr 120 000 000 til kr 115 000 000 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 27 000 000 fra kr 948 761 000 til kr 975 761 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, f o r h ø y e s med ..................................... 25 000 000 fra kr 13 757 000 til kr 38 757 000 144 Fredskorpset 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 4 400 000 fra kr 50 000 000 til kr 54 400 000 150 Bistand til Afrika 78 Regionbevilgning for Afrika, kan overføres, f o r h ø y e s med ...................................................... 14 600 000 fra kr 2 843 500 000 til kr 2 858 100 000 151 Bistand til Asia 72 Bistand til Afganistan, kan overføres, n e d s e t t e s med ............................................................................ 16 800 000 fra kr 500 000 000 til kr 483 200 000 19. juni -- Voteringer 4109 2009 78 Regionbevilgning for Asia, kan overføres, n e d s e t t e s med ..................................................... 31 800 000 fra kr 538 600 000 til kr 506 800 000 153 Bistand til Latin­Amerika 78 Regionbevilgning for Latin­Amerika, kan overføres, n e d s e t t e s med ..................................................... 5 000 000 fra kr 240 500 000 til kr 235 500 000 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling 72 Demokratistøtte/partier, kan overføres, n e d s e t t e s med ............................................................................ 4 500 000 fra kr 8 000 000 til kr 3 500 000 77 Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset, kan overføres, f o r h ø y e s med ..................................... 5 700 000 fra kr 135 000 000 til kr 140 700 000 161 Næringsutvikling 70 Næringsutvikling, kan overføres, n e d s e t t e s med ............................................................................ 3 038 000 fra kr 309 000 000 til kr 305 962 000 162 Overgangsbistand (gap) 70 Overgangsbistand (gap), kan overføres, n e d s e t t e s med ............................................................................ 3 000 000 fra kr 724 000 000 til kr 721 000 000 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter 71 Humanitær bistand og menneskerettigheter, kan overføres, f o r h ø y e s med ..................................... 40 000 000 fra kr 2 110 000 000 til kr 2 150 000 000 164 Fred, forsoning og demokrati 70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres, n e d s e t t e s med ..................................................... 33 700 000 fra kr 770 725 000 til kr 737 025 000 71 ODA­godkjente land på Balkan, kan overføres, n e d s e t t e s med ..................................................... 13 600 000 fra kr 575 000 000 til kr 561 400 000 72 Utvikling og nedrustning, kan overføres, n e d s e t t e s med ..................................................... 1 000 000 fra kr 73 000 000 til kr 72 000 000 73 Andre ODA­godkjente OSSE­land, kan overføres, n e d s e t t e s med ..................................................... 9 000 000 fra kr 365 000 000 til kr 356 000 000 166 Miljø og bærekraftig utvikling mv. 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 11 200 000 fra kr 25 000 000 til kr 36 200 000 70 Ymse tilskudd, kan overføres, n e d s e t t e s med ... 5 200 000 fra kr 9 795 000 til kr 4 595 000 71 Internasjonale prosesser og konvensjoner mv., kan overføres, n e d s e t t e s med ..................................................... 5 200 000 fra kr 39 000 000 til kr 33 800 000 72 Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling, kan overføres, n e d s e t t e s med ..................................................... 14 000 000 fra kr 248 000 000 til kr 234 000 000 73 Klima­ og skogsatsingen, kan overføres, n e d s e t t e s med ..................................................... 11 200 000 fra kr 1 475 000 000 til kr 1 463 800 000 Kap. Post Formål Kroner 19. juni -- Voteringer 4110 2009 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) 21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................ 264 238 000 fra kr 2 002 006 000 til kr 2 266 244 000 168 Kvinner og likestilling 70 Kvinner og likestilling, kan overføres, n e d s e t t e s med ............................................................................ 9 000 000 fra kr 300 000 000 til kr 291 000 000 169 Globale helse­ og vaksineinitiativ 70 Vaksine og helse, kan overføres, f o r h ø y e s med . 5 000 000 fra kr 1 370 000 000 til kr 1 375 000 000 71 Andre helse­ og aidstiltak, kan overføres, n e d s e t t e s med ..................................................... 6 000 000 fra kr 190 000 000 til kr 184 000 000 170 FN­organisasjoner mv. 72 FNs barnefond (UNICEF), f o r h ø y e s med .......... 50 000 000 fra kr 400 000 000 til kr 450 000 000 73 Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres, f o r h ø y e s med ...................................................... 20 000 000 fra kr 145 000 000 til kr 165 000 000 76 Tilleggsmidler via FN­systemet mv., kan overføres, n e d s e t t e s med ..................................................... 13 000 000 fra kr 1 507 200 000 til kr 1 494 200 000 79 Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps, kan overføres, n e d s e t t e s med ..................................................... 10 000 000 fra kr 67 000 000 til kr 57 000 000 171 Multilaterale finansinstitusjoner 70 Verdensbanken, kan overføres, n e d s e t t e s med .. 31 000 000 fra kr 810 000 000 til kr 779 000 000 72 Samfinansiering via finansinstitusjoner, kan overføres, f o r h ø y e s med ..................................... 34 000 000 fra kr 462 500 000 til kr 496 500 000 172 Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak 70 Gjeldsslette, betalingsbalansestøtte og kapasitetsbygging, kan overføres, n e d s e t t e s med ..................................................... 10 000 000 fra kr 270 000 000 til kr 260 000 000 200 Kunnskapsdepartementet 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 363 000 fra kr 215 240 000 til kr 215 603 000 220 Utdanningsdirektoratet 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 3 000 000 fra kr 202 018 000 til kr 205 018 000 222 Statlige grunn­ og videregående skoler og grunnskoleinternat 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med .............................. 3 600 000 fra kr 120 104 000 til kr 116 504 000 225 Tiltak i grunnopplæringen 64 Tilskudd til opplæring av barn og unge asylsøkere, n e d s e t t e s med ..................................................... 23 316 000 fra kr 188 379 000 til kr 165 063 000 Kap. Post Formål Kroner 19. juni -- Voteringer 4111 2009 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, f o r h ø y e s med ...................................................... 35 000 000 fra kr 1 016 411 000 til kr 1 051 411 000 228 Tilskudd til private skoler mv. 71 Private videregående skoler, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ...................................................... 2 062 000 fra kr 1 091 038 000 til kr 1 093 100 000 72 Private videregående skoler godkjent etter kap. 6A i privatskoleloven, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ................... 5 435 000 fra kr 190 472 000 til kr 185 037 000 74 Private videregående skoler i utlandet, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med .................... 49 000 fra kr 15 336 000 til kr 15 385 000 231 Barnehager 60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ..................................................... 54 000 000 fra kr 18 120 880 000 til kr 18 066 880 000 61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ...................................................... 70 500 000 fra kr 173 000 000 til kr 243 500 000 64 Tilskudd til midlertidige lokaler, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ...................................................... 29 500 000 fra kr 33 000 000 til kr 62 500 000 65 Skjønnsmidler til barnehager, f o r h ø y e s med ..... 4 241 000 fra kr 4 938 731 000 til kr 4 942 972 000 252 EUs program for livslang læring 70 Tilskudd, f o r h ø y e s med ...................................... 21 860 000 fra kr 187 697 000 til kr 209 557 000 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, f o r h ø y e s med ............................................................................ 20 000 000 fra kr 58 570 000 til kr 78 570 000 271 Universiteter 50 Basisfinansiering statlige universiteter, f o r h ø y e s med ............................................................................ 53 827 000 fra kr 7 588 211 000 til kr 7 642 038 000 272 Vitenskapelige høyskoler 50 Basisfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler, f o r h ø y e s med ...................................................... 3 485 000 fra kr 579 327 000 til kr 582 812 000 70 Basisfinansiering private vitenskapelige høyskoler, f o r h ø y e s med ...................................................... 992 000 fra kr 102 076 000 til kr 103 068 000 275 Høyskoler 50 Basisfinansiering statlige høyskoler, f o r h ø y e s med ............................................................................ 27 695 000 fra kr 5 112 563 000 til kr 5 140 258 000 70 Basisfinansiering private høyskoler, f o r h ø y e s med ............................................................................ 1 918 000 fra kr 290 419 000 til kr 292 337 000 Kap. Post Formål Kroner 19. juni -- Voteringer 4112 2009 276 Fagskoleutdanning 70 Teknisk fagskoleutdanning, f o r h ø y e s med ......... 8 152 000 fra kr 317 463 000 til kr 325 615 000 72 Annen fagskoleutdanning, f o r h ø y e s med ........... 7 355 000 fra kr 25 814 000 til kr 33 169 000 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 122 202 000 fra kr 425 288 000 til kr 547 490 000 288 Internasjonale samarbeidstiltak 72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner, f o r h ø y e s med ...................................................... 23 603 000 fra kr 174 125 000 til kr 197 728 000 73 EUs rammeprogram for forskning, kan overføres, f o r h ø y e s med ...................................................... 100 668 000 fra kr 1 120 164 000 til kr 1 220 832 000 324 Scenekunstformål 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, f o r h ø y e s med ............................................................................ 6 000 000 fra kr 59 624 000 til kr 65 624 000 70 Nasjonale institusjoner, f o r h ø y e s med ............... 3 500 000 fra kr 749 154 000 til kr 752 654 000 326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 3 166 000 fra kr 405 080 000 til kr 408 246 000 21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................ 600 000 fra kr 887 000 til kr 1 487 000 329 Arkivformål 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 3 491 000 fra kr 244 571 000 til kr 248 062 000 334 Film­ og medieformål 71 Filmtiltak m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50, n e d s e t t e s med ....................................... 3 500 000 fra kr 19 346 000 til kr 15 846 000 340 Kirkelig administrasjon 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 13 000 000 fra kr 154 479 000 til kr 167 479 000 341 Presteskapet 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 2 000 000 fra kr 813 604 000 til kr 815 604 000 70 (NY) Ekstraordinært tilskudd til vedlikehold av presteboliger, b e v i l g e s med ................................ 30 000 000 400 Justisdepartementet 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med .............................. 9 700 000 fra kr 269 176 000 til kr 259 476 000 410 Tingrettene og lagmannsrettene 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 53 568 000 fra kr 1 385 797 000 til kr 1 439 365 000 21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................ 6 000 000 fra kr 52 241 000 til kr 58 241 000 Kap. Post Formål Kroner 19. juni -- Voteringer 4113 2009 413 Jordskiftedomstolene 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, n e d s e t t e s med ............................................................................ 1 500 000 fra kr 6 558 000 til kr 5 058 000 414 Forliksråd og andre domsutgifter 21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ............... 5 000 000 fra kr 42 576 000 til kr 37 576 000 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 1 100 000 fra kr 2 933 785 000 til kr 2 934 885 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, n e d s e t t e s med .................................... 500 000 fra kr 39 854 000 til kr 39 354 000 440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, f o r h ø y e s med ...................................................... 27 800 000 fra kr 8 167 287 000 til kr 8 195 087 000 70 Tilskudd, f o r h ø y e s med ...................................... 9 700 000 fra kr 7 730 000 til kr 17 430 000 445 Den høyere påtalemyndighet 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 1 650 000 fra kr 122 948 000 til kr 124 598 000 450 Sivile vernepliktige 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med .............................. 5 215 000 fra kr 77 814 000 til kr 72 599 000 455 Redningstjenesten 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 41 640 000 fra kr 566 865 000 til kr 608 505 000 21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................ 3 815 000 fra kr 7 848 000 til kr 11 663 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, n e d s e t t e s med .................................... 41 640 000 fra kr 55 022 000 til kr 13 382 000 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m. 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 46 750 000 fra kr 758 949 000 til kr 805 699 000 467 Norsk Lovtidend 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med .............................. 800 000 fra kr 3 853 000 til kr 3 053 000 470 Fri rettshjelp 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med .............................. 1 500 000 fra kr 5 854 000 til kr 4 354 000 71 Fritt rettsråd, f o r h ø y e s med ................................ 4 000 000 fra kr 177 747 000 til kr 181 747 000 480 Svalbardbudsjettet 50 Tilskudd, f o r h ø y e s med ...................................... 2 400 000 fra kr 129 852 000 til kr 132 252 000 502 Valgutgifter 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 3 000 000 fra kr 42 500 000 til kr 45 500 000 Kap. Post Formål Kroner 19. juni -- Voteringer 4114 2009 551 Regional utvikling og nyskaping 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, f o r h ø y e s med ...................................................... 30 000 000 fra kr 1 314 200 000 til kr 1 344 200 000 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres, n e d s e t t e s med .................................... 500 000 fra kr 407 700 000 til kr 407 200 000 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 500 000 fra kr 21 500 000 til kr 22 000 000 571 Rammetilskudd til kommuner 60 Innbyggertilskudd, f o r h ø y e s med ....................... 903 941 000 fra kr 48 501 818 000 til kr 49 405 759 000 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64, f o r h ø y e s med ................................................ 37 000 000 fra kr 1 636 000 000 til kr 1 673 000 000 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner 60 Innbyggertilskudd, n e d s e t t e s med ..................... 18 400 000 fra kr 16 578 827 000 til kr 16 560 427 000 580 Bostøtte 70 Bostøtte, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ..... 66 000 000 fra kr 2 887 600 000 til kr 2 953 600 000 582 Rentekompensasjon for skole­ og svømmeanlegg og kirkebygg 60 Rentekompensasjon -- skole­ og svømmeanlegg, kan overføres, n e d s e t t e s med ..................................................... 262 500 000 fra kr 960 000 000 til kr 697 500 000 61 Rentekompensasjon -- kirkebygg, kan overføres, n e d s e t t e s med ..................................................... 31 900 000 fra kr 117 400 000 til kr 85 500 000 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag, n e d s e t t e s med ................................... 282 200 000 fra kr 1 796 900 000 til kr 1 514 700 000 600 Arbeids­ og inkluderingsdepartementet 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 7 892 000 fra kr 222 113 000 til kr 230 005 000 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m. 21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ............... 5 554 000 fra kr 79 422 000 til kr 73 868 000 50 Norges forskningsråd, f o r h ø y e s med ................. 4 000 000 fra kr 105 479 000 til kr 109 479 000 605 Arbeids­ og velferdsetaten 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 9 145 000 fra kr 9 030 974 000 til kr 9 040 119 000 21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ............... 2 046 000 fra kr 32 562 000 til kr 30 516 000 634 Arbeidsmarkedstiltak 21 Forsøk, utviklingstiltak mv., kan overføres, n e d s e t t e s med ..................................................... 2 500 000 fra kr 66 750 000 til kr 64 250 000 Kap. Post Formål Kroner 19. juni -- Voteringer 4115 2009 76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, f o r h ø y e s med ............................................................................ 100 300 000 fra kr 6 812 220 000 til kr 6 912 520 000 635 Ventelønn 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ............................................................................ 18 000 000 fra kr 230 000 000 til kr 248 000 000 650 Integrerings­ og mangfoldsdirektoratet 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 5 942 000 fra kr 160 970 000 til kr 166 912 000 651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere 60 Integreringstilskudd, kan overføres, n e d s e t t e s med ............................................................................ 107 479 000 fra kr 3 455 840 000 til kr 3 348 361 000 71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet, f o r h ø y e s med ...................................................... 5 000 000 fra kr 45 725 000 til kr 50 725 000 664 Pensjonstrygden for sjømenn 70 Tilskudd, n e d s e t t e s med ..................................... 66 000 000 fra kr 668 000 000 til kr 602 000 000 666 Avtalefestet pensjon (AFP) 70 Tilskudd, f o r h ø y e s med ...................................... 29 400 000 fra kr 1 261 000 000 til kr 1 290 400 000 680 Sametinget 50 Sametinget, f o r h ø y e s med .................................. 2 500 000 fra kr 203 735 000 til kr 206 235 000 690 Utlendingsdirektoratet 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 25 200 000 fra kr 717 363 000 til kr 742 563 000 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, f o r h ø y e s med ............................................................................ 248 000 000 fra kr 2 090 568 000 til kr 2 338 568 000 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse, n e d s e t t e s med ..................................................... 12 700 000 fra kr 75 400 000 til kr 62 700 000 60 Vertskommunetilskudd, f o r h ø y e s med ............... 26 169 000 fra kr 132 200 000 til kr 158 369 000 691 Utlendingsnemnda 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med .............................. 10 000 000 fra kr 231 437 000 til kr 221 437 000 700 Helse­ og omsorgsdepartementet 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 9 500 000 fra kr 143 921 000 til kr 153 421 000 95 (NY) Kapitalinnskudd, b e v i l g e s med ................. 100 000 702 Helse­ og sosialberedskap 70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21, n e d s e t t e s med ............................................... 250 000 fra kr 3 416 000 til kr 3 166 000 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 5 300 000 fra kr 460 889 000 til kr 466 189 000 Kap. Post Formål Kroner 19. juni -- Voteringer 4116 2009 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, f o r h ø y e s med ..................................... 12 400 000 fra kr 16 766 000 til kr 29 166 000 715 Statens strålevern 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 1 500 000 fra kr 66 825 000 til kr 68 325 000 718 Alkohol og narkotika 21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................ 24 000 000 fra kr 39 699 000 til kr 63 699 000 63 Rusmiddeltiltak, kan overføres, n e d s e t t e s med . 24 800 000 fra kr 41 956 000 til kr 17 156 000 70 Frivillig arbeid mv., kan overføres, n e d s e t t e s med ............................................................................ 1 000 000 fra kr 92 850 000 til kr 91 850 000 719 Folkehelse 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 79, n e d s e t t e s med ..................................................... 2 000 000 fra kr 65 699 000 til kr 63 699 000 74 Skolefrukt, kan overføres, n e d s e t t e s med .......... 1 000 000 fra kr 16 753 000 til kr 15 753 000 720 Helsedirektoratet 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 27 000 000 fra kr 692 067 000 til kr 719 067 000 21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ............... 250 000 fra kr 43 511 000 til kr 43 261 000 721 Statens helsetilsyn 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 1 000 000 fra kr 75 467 000 til kr 76 467 000 722 Norsk pasientskadeerstatning 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 5 500 000 fra kr 89 453 000 til kr 94 953 000 723 Pasientskadenemnda 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 2 300 000 fra kr 30 479 000 til kr 32 779 000 724 Helsepersonell og tilskudd til personelltiltak 21 Forsøk og utvikling i primærhelsetjenesten, kan nyttes under post 70, f o r h ø y e s med ...................................................... 500 000 fra kr 16 572 000 til kr 17 072 000 61 Tilskudd til turnustjenesten, n e d s e t t e s med ...... 6 000 000 fra kr 146 354 000 til kr 140 354 000 70 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21, f o r h ø y e s med ...................................................... 4 500 000 fra kr 46 367 000 til kr 50 867 000 725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 3 500 000 fra kr 100 340 000 til kr 103 840 000 726 Habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70, n e d s e t t e s med ..................................................... 1 000 000 fra kr 21 239 000 til kr 20 239 000 Kap. Post Formål Kroner 19. juni -- Voteringer 4117 2009 70 Tilskudd, kan nyttes under post 21, n e d s e t t e s med ............................................................................ 600 000 fra kr 77 224 000 til kr 76 624 000 728 Forsøk og utvikling mv. 21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................ 11 300 000 fra kr 50 208 000 til kr 61 508 000 70 Tilskudd, f o r h ø y e s med ...................................... 2 000 000 fra kr 23 357 000 til kr 25 357 000 732 Regionale helseforetak 21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan overføres, f o r h ø y e s med ..................................... 2 500 000 fra kr 8 095 000 til kr 10 595 000 72 Tilskudd til Helse Sør­Øst RHF, kan overføres, n e d s e t t e s med ..................................................... 6 000 000 fra kr 39 118 080 000 til kr 39 112 080 000 73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, n e d s e t t e s med ..................................................... 2 100 000 fra kr 13 355 191 000 til kr 13 353 091 000 74 Tilskudd til Helse Midt­Norge RHF, kan overføres, n e d s e t t e s med ..................................................... 1 500 000 fra kr 10 187 940 000 til kr 10 186 440 000 75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, n e d s e t t e s med ..................................................... 1 400 000 fra kr 9 139 808 000 til kr 9 138 408 000 79 Helse­ og rehabiliteringstjenester for sykemeldte, kan overføres, n e d s e t t e s med ..................................................... 9 000 000 fra kr 478 048 000 til kr 469 048 000 742 Kontrollkommisjonene og andre utgifter under psykisk helsevern 70 Tilskudd, f o r h ø y e s med ...................................... 10 000 000 fra kr 2 055 000 til kr 12 055 000 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, f o r h ø y e s med ............................................................................ 1 000 000 fra kr 23 015 000 til kr 24 015 000 62 Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner, kan overføres, f o r h ø y e s med ...................................................... 56 100 000 fra kr 94 900 000 til kr 151 000 000 70 Kompetanse, utredninger og utviklingsarbeid, kan overføres, n e d s e t t e s med ..................................................... 1 000 000 fra kr 418 162 000 til kr 417 162 000 744 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede 70 Fagenhet for tvungen omsorg, f o r h ø y e s med ..... 11 000 000 fra kr 53 741 000 til kr 64 741 000 761 Tilskudd forvaltet av Helsedirektoratet 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79, n e d s e t t e s med ..................................................... 5 500 000 fra kr 147 744 000 til kr 142 244 000 Kap. Post Formål Kroner 19. juni -- Voteringer 4118 2009 63 Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres, n e d s e t t e s med ..................................................... 6 000 000 fra kr 256 578 000 til kr 250 578 000 70 Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv., kan overføres, f o r h ø y e s med ...................................................... 6 000 000 fra kr 130 544 000 til kr 136 544 000 842 Familievern 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70, f o r h ø y e s med ............................................................................ 2 000 000 fra kr 189 642 000 til kr 191 642 000 844 Kontantstøtte 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med .... 20 000 000 fra kr 1 472 000 000 til kr 1 492 000 000 845 Barnetrygd 70 Tilskudd, f o r h ø y e s med ...................................... 130 000 000 fra kr 14 590 000 000 til kr 14 720 000 000 846 Forsknings­ og utredningsvirksomhet, tilskudd mv. 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50, n e d s e t t e s med ..................................................... 500 000 fra kr 13 850 000 til kr 13 350 000 72 Tiltak for lesbiske og homofile, n e d s e t t e s med 150 000 fra kr 7 743 000 til kr 7 593 000 854 Tiltak i barne­ og ungdomsvernet 21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................ 16 300 000 fra kr 38 093 000 til kr 54 393 000 64 Tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med .................... 50 000 000 fra kr 142 863 000 til kr 192 863 000 71 Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 50, n e d s e t t e s med ..................................................... 16 300 000 fra kr 72 856 000 til kr 56 556 000 855 Statlig forvaltning av barnevernet 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60, f o r h ø y e s med ................................................ 110 000 000 fra kr 2 851 258 000 til kr 2 961 258 000 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 2 800 000 fra kr 378 930 000 til kr 381 730 000 858 Barne­, ungdoms­ og familiedirektoratet 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855 post 1, f o r h ø y e s med ...................................................... 150 000 fra kr 170 619 000 til kr 170 769 000 868 Forbrukerombudet 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 152 000 fra kr 19 533 000 til kr 19 685 000 907 Sjøfartsdirektoratet 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 3 000 000 fra kr 298 200 000 til kr 301 200 000 Kap. Post Formål Kroner 19. juni -- Voteringer 4119 2009 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med .................... 60 000 000 fra kr 1 750 000 000 til kr 1 810 000 000 922 Romvirksomhet 70 Kontingent i European Space Agency (ESA), f o r h ø y e s med ...................................................... 11 100 000 fra kr 126 400 000 til kr 137 500 000 71 Internasjonal romvirksomhet, f o r h ø y e s med ...... 20 700 000 fra kr 257 600 000 til kr 278 300 000 72 Nasjonale følgemidler, kan overføres, f o r h ø y e s med ............................................................................ 3 000 000 fra kr 43 200 000 til kr 46 200 000 73 (NY) Galileo, b e v i l g e s med ............................... 19 000 000 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer 70 Tilskudd, kan overføres, f o r h ø y e s med .............. 13 000 000 fra kr 61 200 000 til kr 74 200 000 932 Ekstraordinære næringsutviklingstiltak 70 (NY) Næringsfond ved vern av Vefsnavassdraget, b e v i l g e s med ....................................................... 150 000 000 950 Forvaltning av statlig eierskap 90 (NY) Ansvarlig lån, Entra Eiendom AS, b e v i l g e s med ............................................................................ 1 000 000 000 96 Forvaltning av statlig eierskap, n e d s e t t e s med .. 10 200 000 fra kr 720 000 000 til kr 709 800 000 1020 Havforskningsinstituttet 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 10 000 000 fra kr 286 150 000 til kr 296 150 000 1023 Fiskeri­, havbruks­ og transportrettet FoU 71 Tilskudd til utviklingstiltak, kan overføres, n e d s e t t e s med ..................................................... 1 000 000 fra kr 23 300 000 til kr 22 300 000 72 Tilskudd NOFIMA, kan overføres, f o r h ø y e s med ............................................................................ 1 000 000 fra kr 66 200 000 til kr 67 200 000 1030 Fiskeridirektoratet 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 2 800 000 fra kr 327 600 000 til kr 330 400 000 1050 Diverse fiskeriformål 74 Erstatninger, kan overføres, f o r h ø y e s med ......... 4 200 000 fra kr 2 140 000 til kr 6 340 000 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres, f o r h ø y e s med ...................................................... 19 000 000 fra kr 54 000 000 til kr 73 000 000 1062 Kystverket 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45, f o r h ø y e s med ............................................................................ 8 200 000 fra kr 1 206 920 000 til kr 1 215 120 000 21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................ 91 600 000 fra kr 4 070 000 til kr 95 670 000 Kap. Post Formål Kroner 19. juni -- Voteringer 4120 2009 1070 Samfunnet Jan Mayen 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 2 600 000 fra kr 31 200 000 til kr 33 800 000 1115 Mattilsynet 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 16 800 000 fra kr 1 135 311 000 til kr 1 152 111 000 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. 50 Fondsavsetninger, f o r h ø y e s med ........................ 200 000 000 fra kr 989 029 000 til kr 1 189 029 000 1300 Samferdselsdepartementet 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 2 000 000 fra kr 113 600 000 til kr 115 600 000 1320 Statens vegvesen 35 Vegutbygging i Bjørvika, kan overføres, f o r h ø y e s med ............................................................................ 215 000 000 fra kr 229 000 000 til kr 444 000 000 72 Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 30, n e d s e t t e s med ....................................... 20 500 000 fra kr 1 776 000 000 til kr 1 755 500 000 1330 Særskilte transporttiltak 70 Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen--Kirkenes, f o r h ø y e s med ...................................................... 7 200 000 fra kr 312 100 000 til kr 319 300 000 1350 Jernbaneverket 23 Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30, f o r h ø y e s med ...................................................... 84 500 000 fra kr 4 618 900 000 til kr 4 703 400 000 30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, n e d s e t t e s med ..................................................... 84 500 000 fra kr 3 682 100 000 til kr 3 597 600 000 33 (NY) Fysisk skille Jernbaneverket -- BaneTele AS, kan overføres, b e v i l g e s med ....................................................... 15 000 000 1351 Persontransport med tog 60 Kompensasjon for ansvarsoverføring kjøp av persontransport med tog, f o r h ø y e s med ...................................................... 6 000 000 fra kr 10 200 000 til kr 16 200 000 1370 Posttjenester 70 (NY) Kjøp av post­ og banktjenester, b e v i l g e s med ............................................................................ 518 000 000 1400 Miljøverndepartementet 21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................ 5 000 000 fra kr 184 757 000 til kr 189 757 000 1426 Statens naturoppsyn 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 1 650 000 fra kr 95 498 000 til kr 97 148 000 Kap. Post Formål Kroner 19. juni -- Voteringer 4121 2009 31 Tiltak i naturverns­ og kulturlandskapsområder, kan overføres, f o r h ø y e s med ...................................................... 3 850 000 fra kr 50 671 000 til kr 54 521 000 1427 Direktoratet for naturforvaltning 21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................ 5 000 000 fra kr 229 326 000 til kr 234 326 000 35 Statlig erverv, nytt skogvern, kan overføres, f o r h ø y e s med ...................................................... 30 000 000 fra kr 137 881 000 til kr 167 881 000 60 Tilskudd til lokalt utviklingsfond, f o r h ø y e s med ............................................................................ 17 000 000 fra kr 6 000 000 til kr 23 000 000 76 Tilskudd til informasjons­ og kompetansesentre, kan overføres, f o r h ø y e s med ...................................................... 4 000 000 fra kr 13 400 000 til kr 17 400 000 1432 Norsk kulturminnefond 90 Fondskapital, f o r h ø y e s med ................................ 200 000 000 fra kr 200 000 000 til kr 400 000 000 1441 Statens forurensningstilsyn 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 4 000 000 fra kr 257 376 000 til kr 261 376 000 22 Statlig ordning for frivillig kjøp av klimakvoter, n e d s e t t e s med ..................................................... 8 907 000 fra kr 13 183 000 til kr 4 276 000 73 (NY) Tilskudd til biloppsamlingssystemet, kan overføres, b e v i l g e s med ...................................... 3 150 000 1500 Fornyings­ og administrasjonsdepartementet 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med .............................. 1 437 000 fra kr 150 028 000 til kr 148 591 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, n e d s e t t e s med ............................................................................ 13 250 000 fra kr 70 472 000 til kr 57 222 000 1521 Direktoratet for forvaltning og IKT 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 1 437 000 fra kr 116 354 000 til kr 117 791 000 1522 Departementenes servicesenter 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med .............................. 4 800 000 fra kr 339 366 000 til kr 334 566 000 22 Fellesutgifter for R­kvartalet, f o r h ø y e s med ...... 1 600 000 fra kr 80 512 000 til kr 82 112 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, f o r h ø y e s med ..................................... 14 000 000 fra kr 36 054 000 til kr 50 054 000 1541 Pensjoner av statskassen 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ............................................................................ 600 000 fra kr 22 600 000 til kr 22 000 000 Kap. Post Formål Kroner 19. juni -- Voteringer 4122 2009 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ............................................................................ 337 000 000 fra kr 8 630 000 000 til kr 8 293 000 000 22 (NY) Sluttoppgjør, overslagsbevilgning, b e v i l g e s med ............................................................................ 70 000 000 70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ..................................................... 4 000 000 fra kr 96 000 000 til kr 92 000 000 1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ............................................................................ 166 000 000 fra kr 911 000 000 til kr 745 000 000 70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ..................................................... 2 000 000 fra kr 10 000 000 til kr 8 000 000 1544 Boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse 90 Lån, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med .......... 1 200 000 000 fra kr 3 400 000 000 til kr 2 200 000 000 1546 Yrkesskadeforsikring 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ............................................................................ 20 000 000 fra kr 96 000 000 til kr 76 000 000 1547 Gruppelivsforsikring 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ............................................................................ 14 000 000 fra kr 129 000 000 til kr 143 000 000 1550 Konkurransetilsynet 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 4 500 000 fra kr 80 057 000 til kr 84 557 000 23 Klagenemnda for offentlige anskaffelser, f o r h ø y e s med ...................................................... 3 650 000 fra kr 5 220 000 til kr 8 870 000 1560 Spesielle IKT­tiltak 22 Samordning av IKT­politikken, kan overføres, n e d s e t t e s med ..................................................... 2 000 000 fra kr 17 463 000 til kr 15 463 000 1563 IKT­sikkerhet 70 Tilskudd til Norsk senter for informasjonssikring (NORSIS), f o r h ø y e s med ...................................................... 2 000 000 fra kr 4 176 000 til kr 6 176 000 1570 Datatilsynet 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 4 948 000 fra kr 27 955 000 til kr 32 903 000 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, f o r h ø y e s med ...................................................... 146 200 000 fra kr 953 000 000 til kr 1 099 200 000 Kap. Post Formål Kroner 19. juni -- Voteringer 4123 2009 1581 Eiendommer til kongelige formål 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, f o r h ø y e s med ..................................... 7 800 000 fra kr 53 758 000 til kr 61 558 000 1582 Utvikling av Fornebuområdet 70 (NY) Erstatning og oppgjør, kan overføres, b e v i l g e s med ....................................................... 1 100 000 1583 Utvikling av Pilestredet Park 30 (NY) Investeringer, Pilestredet Park, kan overføres, b e v i l g e s med ....................................................... 786 000 1600 Finansdepartementet 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, f o r h ø y e s med ............................................................................ 5 000 000 fra kr 41 000 000 til kr 46 000 000 1602 Kredittilsynet 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 8 000 000 fra kr 247 300 000 til kr 255 300 000 1605 Senter for statlig økonomistyring 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 800 000 fra kr 285 000 000 til kr 285 800 000 1610 Toll­ og avgiftsetaten 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 8 700 000 fra kr 1 219 200 000 til kr 1 227 900 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, n e d s e t t e s med .................................... 3 000 000 fra kr 94 100 000 til kr 91 100 000 1618 Skatteetaten 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med .............................. 44 500 000 fra kr 4 126 800 000 til kr 4 082 300 000 22 Større IT­prosjekter, kan overføres, f o r h ø y e s med ............................................................................ 44 500 000 fra kr 63 500 000 til kr 108 000 000 1632 Kompensasjon for merverdiavgift 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ..................................................... 650 000 000 fra kr 14 450 000 000 til kr 13 800 000 000 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ..................................................... 90 000 000 fra kr 1 490 000 000 til kr 1 400 000 000 1634 Statens innkrevingssentral 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med .............................. 2 500 000 fra kr 249 800 000 til kr 247 300 000 1700 Forsvarsdepartementet 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med .............................. 25 000 000 fra kr 337 821 000 til kr 312 821 000 1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 29 861 000 fra kr 387 556 000 til kr 417 417 000 1720 Felles ledelse og kommandoapparat 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med .............................. 118 370 000 fra kr 1 918 019 000 til kr 1 799 649 000 Kap. Post Formål Kroner 19. juni -- Voteringer 4124 2009 1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 2 000 000 fra kr 108 333 000 til kr 110 333 000 1725 Fellesinstitusjoner og ­utgifter under Forsvarsstaben 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 82 461 000 fra kr 2 394 150 000 til kr 2 476 611 000 1731 Hæren 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 108 316 000 fra kr 4 283 448 000 til kr 4 391 764 000 1732 Sjøforsvaret 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 21 534 000 fra kr 3 095 086 000 til kr 3 116 620 000 1733 Luftforsvaret 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 28 530 000 fra kr 3 712 709 000 til kr 3 741 239 000 1734 Heimevernet 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med .............................. 715 000 fra kr 1 011 245 000 til kr 1 010 530 000 1740 Forsvarets logistikkorganisasjon 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 24 583 000 fra kr 2 940 139 000 til kr 2 964 722 000 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760 post 45, n e d s e t t e s med ............................................... 403 000 fra kr 889 141 000 til kr 888 738 000 44 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsarbeider, nasjonalfinansiert andel, kan overføres, f o r h ø y e s med .............................. 15 615 000 fra kr 61 000 000 til kr 76 615 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, n e d s e t t e s med .................................... 20 000 000 fra kr 7 438 676 000 til kr 7 418 676 000 48 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsarbeider, fellesfinansiert andel, kan overføres, n e d s e t t e s med ............................. 2 300 000 fra kr 348 000 000 til kr 345 700 000 75 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsarbeider, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760 post 44, n e d s e t t e s med ...................... 13 315 000 fra kr 93 000 000 til kr 79 685 000 1790 Kystvakten 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med .............................. 10 869 000 fra kr 889 653 000 til kr 878 784 000 1792 Norske styrker i utlandet 1 Driftsutgifter, kan overføres, f o r h ø y e s med ....... 440 878 000 fra kr 1 042 545 000 til kr 1 483 423 000 45 (NY) Større utstyrsanskaffelser og vedllikehold, b e v i l g e s med ....................................................... 63 000 000 1795 Kulturelle og allmennyttige formål 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 4 594 000 fra kr 273 715 000 til kr 278 309 000 Kap. Post Formål Kroner 19. juni -- Voteringer 4125 2009 1800 Olje­ og energidepartementet 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, f o r h ø y e s med ............................................................................ 4 700 000 fra kr 34 400 000 til kr 39 100 000 1810 Oljedirektoratet 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 7 000 000 fra kr 202 000 000 til kr 209 000 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, f o r h ø y e s med ............................................................................ 10 800 000 fra kr 261 800 000 til kr 272 600 000 1811 StatoilHydro ASA 96 (NY) Aksjekjøp, b e v i l g e s med ........................... 2 162 000 000 1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................... 4 000 000 fra kr 367 280 000 til kr 371 280 000 22 Flom­ og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under post 60, f o r h ø y e s med ...................................................... 38 000 000 fra kr 115 800 000 til kr 153 800 000 60 Tilskudd til skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under post 22, f o r h ø y e s med ...................................................... 18 000 000 fra kr 10 000 000 til kr 28 000 000 71 (NY) Tilskudd til strømforsyning, kan overføres, b e v i l g e s med ....................................................... 33 000 000 2309 Tilfeldige utgifter 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med .............................. 2 500 000 000 fra kr 13 088 074 000 til kr 10 588 074 000 2410 Statens lånekasse for utdanning 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ...................................................... 15 110 000 fra kr 4 231 390 000 til kr 4 246 500 000 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ..................................................... 84 477 000 fra kr 2 772 377 000 til kr 2 687 900 000 71 Andre stipend, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ............................................................................ 11 500 000 fra kr 437 800 000 til kr 449 300 000 72 Rentestønad, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ............................................................................ 467 200 000 fra kr 1 847 153 000 til kr 1 379 953 000 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ............................................................................ 4 650 000 fra kr 251 050 000 til kr 255 700 000 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ..................................................... 1 047 300 000 fra kr 19 851 084 000 til kr 18 803 784 000 2412 Den norske stats husbank 72 Rentestøtte, f o r h ø y e s med .................................. 3 000 000 fra kr 18 000 000 til kr 21 000 000 90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ..................................................... 116 000 000 fra kr 11 198 000 000 til kr 11 082 000 000 Kap. Post Formål Kroner 19. juni -- Voteringer 4126 2009 2421 Innovasjon Norge 50 Innovasjon -- prosjekter, fond, f o r h ø y e s med ..... 167 000 000 fra kr 546 000 000 til kr 713 000 000 70 Bedriftsutvikling og administrasjon, f o r h ø y e s med ............................................................................ 12 000 000 fra kr 414 300 000 til kr 426 300 000 73 (NY) Tilskudd til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft, b e v i l g e s med ........................................ 40 000 000 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilging, f o r h ø y e s med ...................................................... 9 800 000 000 fra kr 25 800 000 000 til kr 35 600 000 000 2426 SIVA SF 90 Lån, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ............ 120 000 000 fra kr 245 000 000 til kr 365 000 000 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten 30 Investeringer, f o r h ø y e s med ............................... 700 000 000 fra kr 25 200 000 000 til kr 25 900 000 000 50 Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond, n e d s e t t e s med ..................................................... 378 000 000 fra kr 1 500 000 000 til kr 1 122 000 000 90 (NY) Lån til Norpipe Oil AS, b e v i l g e s med ..... 25 000 000 2445 Statsbygg 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ...................... ­3 227 519 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ........................ 1 582 002 000 3 Avskrivninger ......................................................... 594 011 000 4 Renter av statens kapital ........................................ 52 298 000 5 Til investeringsformål ............................................ 900 000 000 6 Til reguleringsfondet .............................................. ­41 248 000 Sum ........................................................................... ­140 456 000 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres, f o r h ø y e s med ..................................... 36 000 000 fra kr 367 500 000 til kr 403 500 000 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres, f o r h ø y e s med ..................................... 19 000 000 fra kr 576 287 000 til kr 595 287 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, n e d s e t t e s med .................................... 67 000 000 fra kr 241 000 000 til kr 174 000 000 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres, f o r h ø y e s med ............................................................................ 172 000 000 fra kr 100 000 000 til kr 272 000 000 2460 Garanti­instituttet for eksportkreditt 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond .................................................. ­59 300 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ........................ ­59 300 000 Sum ........................................................................... 0 Kap. Post Formål Kroner 19. juni -- Voteringer 4127 2009 2470 Statens Pensjonskasse 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ...................... ­413 111 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ........................ 345 356 000 3 Avskrivninger ......................................................... 40 775 000 4 Renter av statens kapital ........................................ 8 333 000 5 Til investeringsformål ............................................ 17 059 000 6 Til reguleringsfondet .............................................. ­7 000 000 Sum ........................................................................... ­8 588 000 2490 NVE Anlegg 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ........................................................ ­53 000 000 2 Driftsutgifter .......................................................... 46 200 000 3 Avskrivninger ......................................................... 5 500 000 4 Renter av statens kapital ........................................ 1 300 000 Sum ........................................................................... 0 2530 Foreldrepenger 70 Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ...................................................... 214 000 000 fra kr 12 011 500 000 til kr 12 225 500 000 2541 Dagpenger 70 Dagpenger, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med . 5 362 900 000 fra kr 5 137 100 000 til kr 10 500 000 000 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ...................................................... 430 000 000 fra kr 320 000 000 til kr 750 000 000 2620 Stønad til enslig mor eller far 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ............................................................................ 100 000 000 fra kr 2 370 000 000 til kr 2 470 000 000 2650 Sykepenger 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med .................... 450 000 000 fra kr 28 630 000 000 til kr 29 080 000 000 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ...................................................... 80 000 000 fra kr 1 640 000 000 til kr 1 720 000 000 72 Omsorgs­ og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ...................................................... 60 000 000 fra kr 450 000 000 til kr 510 000 000 2653 Ytelser til yrkesrettet attføring 70 Attføringspenger, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ............................................................................ 438 000 000 fra kr 10 334 000 000 til kr 10 772 000 000 2655 Uførhet 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ............................................................................ 255 000 000 fra kr 19 249 000 000 til kr 19 504 000 000 Kap. Post Formål Kroner 19. juni -- Voteringer 4128 2009 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ............................................................................ 440 000 000 fra kr 29 897 000 000 til kr 30 337 000 000 72 Særtillegg, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med 222 000 000 fra kr 2 087 000 000 til kr 1 865 000 000 73 Foreløpig uførepensjon, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ..................................................... 60 000 000 fra kr 162 000 000 til kr 102 000 000 2661 Grunn­ og hjelpestønad, hjelpemidler mv. 74 Tilskudd til biler, f o r h ø y e s med ......................... 95 000 000 fra kr 930 000 000 til kr 1 025 000 000 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler, n e d s e t t e s med ..................................................... 37 400 000 fra kr 2 967 400 000 til kr 2 930 000 000 2670 Alderdom 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ............................................................................ 99 000 000 fra kr 41 717 000 000 til kr 41 816 000 000 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ............................................................................ 196 000 000 fra kr 64 937 000 000 til kr 65 133 000 000 2690 Diverse utgifter 70 Sykestønadsutgifter i utlandet, f o r h ø y e s med .... 45 000 000 fra kr 155 000 000 til kr 200 000 000 2752 Refusjon av egenbetaling 70 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 1, n e d s e t t e s med ..................................................... 230 000 000 fra kr 3 762 500 000 til kr 3 532 500 000 2790 Andre helsetiltak 70 Bidrag, lokalt, n e d s e t t e s med ............................ 31 000 000 fra kr 285 000 000 til kr 254 000 000 I n n t e k t e r 3200 Kunnskapsdepartementet 5 Refusjon utdanningsbistand NORAD mv., n e d s e t t e s med ..................................................... 1 637 000 fra kr 3 247 000 til kr 1 610 000 49 (NY) Salg av fast eiendom, b e v i l g e s med ......... 18 300 000 3222 Statlige grunn­ og videregående skoler og grunnskoleinternat 61 Refusjon fra fylkeskommuner, n e d s e t t e s med .. 600 000 fra kr 1 498 000 til kr 898 000 3225 Tiltak i grunnopplæringen 4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, n e d s e t t e s med ............................................................................ 19 221 000 fra kr 118 589 000 til kr 99 368 000 3288 Internasjonale samarbeidstiltak 4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, f o r h ø y e s med ............................................................................ 646 000 fra kr 3 843 000 til kr 4 489 000 Kap. Post Formål Kroner 19. juni -- Voteringer 4129 2009 3324 Scenekunstformål 2 Billett­ og salgsinntekter m.m., f o r h ø y e s med ... 6 000 000 fra kr 19 900 000 til kr 25 900 000 3326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål 1 Ymse inntekter, f o r h ø y e s med ............................ 3 166 000 fra kr 7 099 000 til kr 10 265 000 2 Inntekter ved oppdrag, f o r h ø y e s med ................ 600 000 fra kr 887 000 til kr 1 487 000 3329 Arkivformål 1 Ymse inntekter, f o r h ø y e s med ............................ 3 491 000 fra kr 1 559 000 til kr 5 050 000 3413 Jordskiftedomstolene 2 Sideutgifter, n e d s e t t e s med ................................ 1 500 000 fra kr 6 632 000 til kr 5 132 000 3462 Tinglysing 1 Gebyrinntekter, borettsregister, n e d s e t t e s med .. 6 187 000 fra kr 60 187 000 til kr 54 000 000 2 Gebyrinntekter, fast eiendom, n e d s e t t e s med .... 222 185 000 fra kr 1 087 185 000 til kr 865 000 000 3635 Ventelønn 1 Refusjon statlig virksomhet mv., f o r h ø y e s med . 10 000 000 fra kr 50 000 000 til kr 60 000 000 3651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere 1 Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA­godkjente utgifter, f o r h ø y e s med ...................................................... 950 000 fra kr 70 220 000 til kr 71 170 000 3653 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 1 Norskopplæring i mottak, ODA­godkjente utgifter, f o r h ø y e s med ...................................................... 33 103 000 fra kr 103 580 000 til kr 136 683 000 3690 Utlendingsdirektoratet 4 Statlige mottak, ODA­godkjente utgifter, f o r h ø y e s med ...................................................... 218 800 000 fra kr 1 381 300 000 til kr 1 600 100 000 3715 Statens strålevern 5 Oppdragsinntekter, f o r h ø y e s med ....................... 1 500 000 fra kr 40 117 000 til kr 41 617 000 3732 Regionale helseforetak 86 Driftskreditter, n e d s e t t e s med ............................ 900 000 000 fra kr 1 300 000 000 til kr 400 000 000 3854 Tiltak i barne­ og ungdomsvernet 4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, f o r h ø y e s med ............................................................................ 30 800 000 fra kr 35 623 000 til kr 66 423 000 3855 Statlig forvaltning av barnevernet 60 Kommunale egenandeler, n e d s e t t e s med ........... 38 700 000 fra kr 882 990 000 til kr 844 290 000 3904 Brønnøysundregistrene 1 Gebyrinntekter, n e d s e t t e s med ........................... 125 000 000 fra kr 451 300 000 til kr 326 300 000 Kap. Post Formål Kroner 19. juni -- Voteringer 4130 2009 3928 FoU­prosjekter i næringslivets regi 70 (NY) Tilbakeføring av tilskudd til ulønnet forskningsinnsats, b e v i l g e s med ......................... 6 600 000 3939 Støtte til skipsbygging 52 (NY) Tilbakeføring fra fond for en begrenset ordning for støtte ved skipskontrakter, b e v i l g e s med ............................ 30 600 000 3950 Forvaltning av statlig eierskap 70 (NY) Tilbakeføring av tilskudd til pensjoner for tidligere Raufossansatte, b e v i l g e s med .............. 7 750 000 96 Salg av aksjer, f o r h ø y e s med .............................. 365 000 000 fra kr 725 000 000 til kr 1 090 000 000 4030 Fiskeridirektoratet 8 Gebyr havbruk, f o r h ø y e s med ............................ 1 000 000 fra kr 10 940 000 til kr 11 940 000 4115 Mattilsynet 2 Driftsinntekter og refusjoner mv., f o r h ø y e s med ............................................................................ 3 800 000 fra kr 1 099 000 til kr 4 899 000 4312 Oslo Lufthavn AS 90 Avdrag på lån, n e d s e t t e s med ............................ 388 800 000 fra kr 388 800 000 til kr 0 4441 Statens forurensningstilsyn 2 Inntekter, statlig ordning for frivillig kjøp av klimakvoter, n e d s e t t e s med ............................... 8 907 000 fra kr 13 314 000 til kr 4 407 000 7 Gebyrinntekter (Kvotesystemet), f o r h ø y e s med 4 000 000 fra kr 7 200 000 til kr 11 200 000 4510 Fylkesmannsembetene 1 Inntekter ved oppdrag, f o r h ø y e s med ................ 14 023 000 fra kr 149 961 000 til kr 163 984 000 4546 Yrkesskadeforsikring 1 Premieinntekter, f o r h ø y e s med ........................... 8 000 000 fra kr 127 000 000 til kr 135 000 000 4547 Gruppelivsforsikring 1 Premieinntekter, f o r h ø y e s med ........................... 51 000 000 fra kr 47 000 000 til kr 98 000 000 4638 Salg av klimakvoter 1 Salgsinntekter, n e d s e t t e s med ............................ 1 295 000 000 fra kr 2 565 000 000 til kr 1 270 000 000 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg 47 Salg av eiendom, f o r h ø y e s med ......................... 78 000 000 fra kr 22 000 000 til kr 100 000 000 4792 Norske styrker i utlandet 1 Driftsinntekter, f o r h ø y e s med ............................. 33 000 000 fra kr 10 124 000 til kr 43 124 000 4810 Oljedirektoratet 2 Oppdrags­ og samarbeidsvirksomhet, f o r h ø y e s med ............................................................................ 10 800 000 fra kr 38 100 000 til kr 48 900 000 Kap. Post Formål Kroner 19. juni -- Voteringer 4131 2009 4820 Norges vassdrags­ og energidirektorat 40 Flom­ og skredforebygging, f o r h ø y e s med ........ 5 500 000 fra kr 25 750 000 til kr 31 250 000 5309 Tilfeldige inntekter 29 Ymse, f o r h ø y e s med ........................................... 395 287 000 fra kr 535 233 000 til kr 930 520 000 5310 Statens lånekasse for utdanning 29 Termingebyr, f o r h ø y e s med ................................ 1 400 000 fra kr 28 900 000 til kr 30 300 000 89 Purregebyrer, f o r h ø y e s med ............................... 1 700 000 fra kr 96 200 000 til kr 97 900 000 90 Avdrag og renter, n e d s e t t e s med ....................... 1 743 100 000 fra kr 10 955 500 000 til kr 9 212 400 000 93 Omgjøring av studielån til stipend, n e d s e t t e s med ............................................................................ 191 400 000 fra kr 4 158 700 000 til kr 3 967 300 000 5312 Den norske stats husbank 90 Avdrag, n e d s e t t e s med ....................................... 952 300 000 fra kr 9 191 300 000 til kr 8 239 000 000 5325 Innovasjon Norge 50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning, n e d s e t t e s med ..................................................... 2 800 000 fra kr 5 000 000 til kr 2 200 000 70 Låne­ og garantiprovisjoner, f o r h ø y e s med ........ 1 200 000 fra kr 37 000 000 til kr 38 200 000 90 Avdrag på utestående fordringer, f o r h ø y e s med 9 000 000 000 fra kr 26 100 000 000 til kr 35 100 000 000 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ........................................................ 148 800 000 000 2 Driftsutgifter .......................................................... ­37 400 000 000 3 Lete­ og feltutviklingsutgifter ................................ ­3 000 000 000 4 Avskrivninger ......................................................... ­17 500 000 000 5 Renter av statens kapital ........................................ ­6 700 000 000 Sum ........................................................................... 84 200 000 000 30 Avskrivninger, f o r h ø y e s med .............................. 500 000 000 fra kr 17 000 000 000 til kr 17 500 000 000 80 Renter av statens kapital, f o r h ø y e s med ............ 200 000 000 fra kr 6 500 000 000 til kr 6 700 000 000 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift 30 Avskrivninger, n e d s e t t e s med ............................ 5 389 000 fra kr 652 562 000 til kr 647 173 000 5541 Avgift på elektrisk kraft 70 Forbruksavgift, n e d s e t t e s med ........................... 2 000 000 fra kr 6 574 000 000 til kr 6 572 000 000 5546 Avgift på sluttbehandling av avfall 70 Avgift på sluttbehandling av avfall, n e d s e t t e s med ............................................................................ 90 000 000 fra kr 715 000 000 til kr 625 000 000 Kap. Post Formål Kroner 19. juni -- Voteringer 4132 2009 5565 Dokumentavgift 70 Avgift, n e d s e t t e s med ......................................... 30 000 000 fra kr 6 390 000 000 til kr 6 360 000 000 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet 70 Kredittilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene, f o r h ø y e s med ...................................................... 8 000 000 fra kr 245 500 000 til kr 253 500 000 5582 Sektoravgifter under Olje­ og energidepartementet 70 Bidrag til kulturminnevern, f o r h ø y e s med ......... 3 400 000 fra kr 6 500 000 til kr 9 900 000 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift 80 Renter av statens faste kapital, f o r h ø y e s med .... 8 333 000 fra kr 55 822 000 til kr 64 155 000 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer 89 (NY) Garantiprovisjon, b e v i l g e s med ................ 30 000 000 5607 Renter av boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse 80 Renter, n e d s e t t e s med ........................................ 317 000 000 fra kr 1 223 000 000 til kr 906 000 000 5610 Renter av lån til Nofima AS 80 (NY) Renter, b e v i l g e s med ................................. 4 471 000 5611 Aksjer i NSB AS 85 Utbytte, n e d s e t t e s med ....................................... 207 000 000 fra kr 221 000 000 til kr 14 000 000 5615 Renter fra Den norske stats husbank 80 Renter, n e d s e t t e s med ........................................ 565 300 000 fra kr 5 150 300 000 til kr 4 585 000 000 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning 80 Renter, n e d s e t t e s med ........................................ 1 630 400 000 fra kr 6 763 305 000 til kr 5 132 905 000 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge 80 Renter på lån fra statskassen, n e d s e t t e s med .... 200 000 000 fra kr 560 000 000 til kr 360 000 000 81 Rentemargin, innovasjonslåneordningen, n e d s e t t e s med ..................................................... 200 000 fra kr 1 000 000 til kr 800 000 85 Utbytte, lavrisikolåneordningen, f o r h ø y e s med . 7 200 000 fra kr 15 000 000 til kr 22 200 000 86 Utbytte fra investeringsfond for Nordvest­Russland og Øst­Europa, f o r h ø y e s med ...................................................... 700 000 fra kr 3 000 000 til kr 3 700 000 5652 Innskuddskapital i Statskog SF 85 Utbytte, f o r h ø y e s med ........................................ 8 400 000 fra kr 5 000 000 til kr 13 400 000 5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning 85 Utbytte, n e d s e t t e s med ....................................... 6 200 300 000 fra kr 17 184 000 000 til kr 10 983 700 000 5680 Innskuddskapital i Statnett SF 85 Utbytte, n e d s e t t e s med ....................................... 96 000 000 fra kr 595 000 000 til kr 499 000 000 Kap. Post Formål Kroner 19. juni -- Voteringer 4133 2009 5685 Aksjer i StatoilHydro ASA 85 Utbytte, n e d s e t t e s med ....................................... 1 451 000 000 fra kr 16 940 000 000 til kr 15 489 000 000 5701 Diverse inntekter 2 Diverse inntekter, f o r h ø y e s med ......................... 50 000 000 fra kr 175 000 000 til kr 225 000 000 73 Refusjon fra bidragspliktige, n e d s e t t e s med ..... 85 000 000 fra kr 495 000 000 til kr 410 000 000 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. 2 Dividende, f o r h ø y e s med .................................... 90 000 000 fra kr 100 000 000 til kr 190 000 000 5705 Refusjon av dagpenger 1 Refusjon dagpenger, statsgaranti ved konkurs, f o r h ø y e s med ...................................................... 30 000 000 fra kr 15 000 000 til kr 45 000 000 Kap. Post Formål Kroner II Utbetaling under garantiordninger (trekkfullmakt) Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdepartemen­ tet i 2009 kan foreta utbetalinger til Garanti­instituttet for eksportkreditt uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under byggelånsgarantiordningen oversti­ ger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfull­ maktskontoen ikke overstiger 600 mill. kroner. Utbeta­ linger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Ga­ ranti­instituttet for eksportkreditt, post 91 Utbetaling iflg. trekkfullmakt -- byggelånsgarantiordning. III Bestillingsfullmakter Stortinget samtykker i at: 1. Justis­ og politidepartementet i 2009 kan bestille varer utover den gitte bevilgning, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning 1 Driftsutgifter ................................................................................................. 118 mill. kroner 2. Miljøverndepartementet i 2009 kan bestille materiell og lignende utover gitt bevilgning, men slik at sam­ let ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1441 Statens forurensningstilsyn 39 Oppryddingstiltak ........................................................................................ 50,0 mill. kroner 3. Kunnskapsdepartementet i 2009 kan gi Lånekassen fullmakt til å inngå avtaler om leveranser til å gjen­ nomføre moderniseringen i Statens lånekasse for ut­ danning, jf. kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning, post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold. Full­ makten gjelder innenfor en samlet kostnadsramme for prosjektet på 765 mill. kroner. IV Tilsagnsfullmakt Stortinget samtykker i at Arbeids­ og inkluderingsde­ partementet i 2009 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 634 Arbeidsmarkedstiltak 76 Tiltak for arbeidssøkere ............................................................................ 3 084,25 mill. kroner 19. juni -- Voteringer 4134 2009 V Utlånsfullmakter Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdepartemen­ tet i 2009 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om: 1. Nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme på 1,4 mrd. kroner. 2. Nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme på 3,5 mrd. kroner. VI Fjerning av vraket av krysseren «Murmansk» Stortinget samtykker i at Fiskeri­ og kystdepartemen­ tet i 2009 kan forplikte staten innenfor en kostnadsram­ me på 328 mill. kroner til fjerning av vraket av krysseren «Murmansk». VII Forpliktelser knyttet til petroleumsvirksomhet på islandsk sokkel Stortinget samtykker i at Kongen i 2009 kan god­ kjenne at staten pådras forpliktelser utover gitte bevilg­ ninger under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, hvor øvre grense for SDØEs forholdsmessige andel utgjør 1,5 mrd. kroner, knyttet til eventuell norsk statlig deltakelse ved leting med videre etter petroleum på islandsk sokkel. VIII Kostnadsrammer Stortinget samtykker i at kostnadsrammen for: 1. Rehabilitering av Sæterhytten settes til 29,4 mill. kroner. 2. Nytt sentralbygg i Sogndal, Høgskolen i Sogn og Fjordane, settes til 348,3 mill. kroner. 3. Høgskolen i Vestfold økes med 8 mill. kroner, fra 760,7 mill. kroner til 768,7 mill. kroner. IX Aksjer og kapitalinnskudd Stortinget samtykker i at: 1. Kunnskapsdepartementet i 2009 kan gi Meteorologisk institutt fullmakt til å kjøpe aksjer i CIENS AS for 15 000 kroner. 2. Landbruks­ og matdepartementet i 2009 kan gi Bio­ forsk fullmakt til å: a) kjøpe Nofima Mat og Nofima Marins aksjeandeler i Instrumenttjenesten AS for 913 300 kroner. b) gå inn med et kapitalinnskudd på 80 000 kro­ ner, tilsvarende 40 pst eierandel, i datterselskapet «ITAS 1». X Aksjer i Norsk helsenett AS Stortinget samtykker i at Helse­ og omsorgsdepartemen­ tet, i medhold av helseforetaksloven § 15, disponerer de 4 regionale helseforetakenes aksjer i Norsk helsenett AS ved å overføre eierskapet til aksjene til Norsk helsenett SF, som det ved kgl.res. av 29. mai 2009 ble vedtatt å opprette. XI Fullmakt til vederlagsfri overdragelse av eiendom Stortinget samtykker i at Kultur­ og kirkedepartementet i 2009 kan overdra eiendommen gnr. 7, bnr. 102 i Sør­ Varanger kommune vederlagsfritt til Tana og Varanger museumsiida. XII Driftstilskudd Stortinget samtykker i at Helse­ og omsorgsdepartemen­ tet i 2009 kan gi de regionale helseforetakene inntil 7,3 mrd. kroner i driftskreditt, men slik at utestående lån ved utgangen av 2009 ikke skal overstige 6,9 mrd. kroner. XIII Tilføyelse av stikkord Stortinget samtykker i at stikkordet: 1. «kan overføres» tilføyes bevilgningen under kap. 722 Norsk pasientskadeerstatning, post 71 Sær­ skilte tilskudd, i statsbudsjettet for 2009. 2. «kan overføres» tilføyes bevilgningen under kap. 1115 Mattilsynet, post 23 Særskilte prosjekt, i statsbudsjettet for 2009. 3. «kan overføres» tilføyes bevilgningen under kap. 1301 Forskning og utvikling mv., post 72 Tilskudd til miljøvennlig transport, Transnova­prosjektet, i statsbudsjettet for 2009. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bilfalt. Votering i sak nr. 3 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­ presentant Dagrun Eriksen på vegne av Kristelig Folke­ parti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 15. juni 2009: «Stortinget ber Regjeringen opprette en kulturpott til fordeling blant studieforbundene for å stimulere til opplæringsrelaterte tiltak innen kulturfeltet som ikke omfattes av dagens ordninger.» Høyre har varslet sin støtte til forslaget. Vo t e r i n g : Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 71 mot 27 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.59.02) 19. juni -- Voteringer 4135 2009 Votering i sak nr. 4 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­ presentant Åse Gunhild Woie Duesund på vegne av Kriste­ lig Folkeparti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 15. juni 2009: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om lov­ festing av rett til ettervern fram til fylte 23 år for ungdom som har mottatt hjelp av barnevernet.» Vo t e r i n g : Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 87 mot 14 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.59.20) Votering i sak nr. 5 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­ presentant Karin S. Woldseth på vegne av Fremskrittspar­ tiet oversendt fra Odelstingets møte 15. juni 2009: «Stortinget ber Regjeringen fremlegge sak om av­ vikling av fylkesnemndene.» Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 79 mot 22 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.59.39) Votering i sak nr. 6 Presidenten: Det voteres over forslag fra Fremskritts­ partiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 15. juni 2009: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­ tinget med forslag til en helhetlig finansieringsplan for krisesentre.» Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­ keparti og Venstre ble med 53 mot 48 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.59.59) Votering i sak nr. 7 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­ representant Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittsparti­ et, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 15. juni 2009: «I Stortinget ber Regjeringen etablere en ordning som indeksregulerer beløpene for hhv. egenutført og inn­ kjøpt FoU i Skattefunn­ordningen hvert år. II Stortinget ber Regjeringen styrke Skattefunn­ord­ ningen ved at regelen om maksimal timesats på 500 kroner fjernes. III Stortinget ber Regjeringen styrke Skattefunn­ord­ ningen ved å fjerne regelen om at antall timer ved per­ sonal og indirekte kostnader begrenses for egne ansatte til maksimalt 1 850 timer pr. år. IV Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre tilskudds­ ordningen for ulønnet arbeid som ikke omfattes av den ordinære Skattefunn­ordningen med virkning fra og med arbeid som er utført i 2008. Ulønnet arbeid som har funnet sted i 2006­2007, gis tilskudd i form av ba­ gatellmessig støtte på samme måte som for perioden 2002­2005. V Stortinget ber Regjeringen evaluere hvordan Skat­ tefunn­ordningen kan innrettes for å bidra bedre til forskning og utvikling også for større virksomheter. VI Stortinget ber Regjeringen opprette et eget styrings­ organ for Skattefunn, med flertall av brukerrepresen­ tanter.» Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­ keparti og Venstre ble med 51 mot 49 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.00.20) Votering i sak nr. 8 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­ representant Ib Thomsen på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte 15. juni 2009: «Stortinget ber Regjeringen fremme de nødven­ dige lovendringer for at utlendingslovens definisjon av flyktning blir i samsvar med flyktningbegrepet i Flyktningkonvensjonen.» Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 79 mot 22 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.00.37) 19. juni -- Voteringer 4136 2009 Votering i sak nr. 9 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­ representant Ib Thomsen på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte 15. juni 2009: «Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag for å avvikle ordningen med supplerende stønad til personer med kort botid i Norge.» Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 79 mot 22 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.00.57) Votering i sak nr. 10 Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra Odelstingets møte 15. juni 2009: «Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak om organisering og vilkår for den fremtidige ordningen med spesialistgodkjenning og utdanning av spesialister i helsevesenet.» Vo t e r i n g : Forslaget ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 11 Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra Odelstingets møte 15. juni 2009: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å tillate etablering av internet­apotek (e­apotek) i løpet av høsten 2009.» Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre står bak forslaget, så presidenten regner med at Arbeiderpartiet,SosialistiskVenstrepartiogSenterpartiet vil stemme imot. Vo t e r i n g : Forslaget ble med 52 mot 49 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.01.35) Votering i sak nr. 12 Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra Odelstingets møte 15. juni 2009: «Stortinget ber Regjeringen igangsette en evalue­ ring av legemiddelforvaltningen for å se om denne fungerer på en tilfredsstillende og ønsket måte.» Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre står bak forslaget, så presidenten regner også her med at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil stemme imot. Vo t e r i n g : Forslaget ble med 52 mot 49 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.02.03) Votering i sak nr. 13 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­ presentant Jan­Henrik Fredriksen på vegne av Fremskritts­ partiet og Høyre oversendt fra Odelstingets møte 15. juni 2009: «Stortinget ber Regjeringen så raskt som mulig sørge for at EUs pasientdirektiv implementeres i norsk rett, slik at også pasienter i Norge kan få mulighet til å benytte sykehustjenester i hele EU.» Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 65 mot 36 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.02.22) Votering i sak nr. 14 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­ presentant Jan­Henrik Fredriksen på vegne av Fremskritts­ partiet oversendt fra Odelstingets møte 15. juni 2009: «Stortinget ber Regjeringen utrede nye refusjons­ ordninger som inkluderer bruk av sykehusbehandling og øvrige utelatte helsetjenester innen EØS­området.» Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 78 mot 23 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.02.42) S a k n r . 1 5 [16:02:52] Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Da er vi kommet fram til avslutningen av det 153. stor­ ting, det siste i denne valgperioden. Stortinget har i løpet 19. juni -- Referat 4137 2009 av det siste året hatt 105 møter, mens det har vært 52 møter i Odelstinget og 19 i Lagtinget. Lagtinget avsluttet sitt siste møte og gikk ut av vår kon­ stitusjons historie kl. 03.55 i natt etter 195 år. Odelstinget skal ha sitt siste møte etter dette møtet i Stortinget. Regjeringen har fremmet 243 saker for Stortinget. Stor­ tingsrepresentantene har fremmet 111 representantforslag. Komiteene har sendt 375 innstillinger til Stortinget og 135 til Odelstinget. Regjeringen har bidratt til debattene i Stortinget med 6 redegjørelser i tillegg til trontalen og finanstalen. Antall spørsmål til den ordinære spørretimen har vært 221 og 134 hovedspørsmål i den muntlige spørretimen. Regjeringen har besvart 68 interpellasjoner og fått 1 396 skriftlige spørsmål fra Stortinget. Jeg vil takke representantene og hele støtteapparatet for innsatsen i denne enestående bygning, i dette fantastisk gode samfunn og i dette vakre land vi alle kjenner som vårt: Norge. Det politiske liv er i forandring. Det har det alltid vært. Vi fristes likevel til å tenke at det ikke lenger er som i gode, gamle dager. Det merkelige med framtiden er imid­ lertid at når den kommer, vil vår tid bli kalt nettopp de gode, gamle dager. Men jeg finner likevel grunn til å bruke tre setninger ved avslutningen på å si at vårt parlamentariske system er under press, ikke fordi vi har hatt en flertallsregjering. Den kom som følge av et valgresultat, og det er ikke første gang vi har hatt en slik situasjon. Nei, det er så mange ting som trekker oppmerksomhe­ ten vekk fra stortingssalen, og gjør det vanskeligere å øve innflytelse over samfunnet ved hjelp av politikk. Jeg har observert at statsråder har nølt i dagevis med å besvare henvendelse fra Stortinget om redegjørelse, men stilt til debatt i tv om det samme tema så å si på minuttet. Jeg har opplevd at representanter har sagt én ting i stor­ tingssalen, og mye mer og mye sterkere utenfor salen. Det er ikke tvil om hva som da får dekning. I tillegg til dette press som mediesamfunnet og un­ derholdningssamfunnet setter den parlamentariske debatt under, har vi også det forhold at mer og mer av lovgivnin­ gen skjer utenfor denne sal, utenfor landets grenser, ofte med minimal innflytelse fra Stortinget. Det er heller ikke til å komme fra at globaliseringens sterke økonomiske og teknologiske krefter gjør det van­ skeligere å påvirke samfunnsutviklingen gjennom politisk arbeid. Det er mitt håp at neste periodes politikere bruker litt tid til å tenke over dette og være kreative når det gjelder å møte utfordringene. Neste stortingsperiode blir den siste før det store grunn­ lovsjubileet i 2014. Jeg håper vi da kan slå på stortrom­ men og trekke hele folket med i feiringen. I det mandatet som Stortinget gav Hovedkomiteen, pekes det på at man særlig bør nå ut til barn og ungdom med hva Grunnloven og folkestyret betyr i vår tid. På det siste møtet i Presidentskapet sluttførte vi en lang prosess med å oppnevne et utvalg som skal se om vi i vår grunnlov kan reflektere bedre den sterke rolle som de in­ ternasjonale menneskerettighetene spiller i vår verden. På den måten kan vi trekke en historisk linje fra folkesuvere­ niteten som eidsvollsmennene i 1814 bygde på, til dagens moderne menneskerettighetstenkning. Folkesuvereniteten betyr at folket velger sine ledere, og at de folkevalgte lager lover. Folkesuvereniteten har heldigvis som følge av det forrige århundres tragiske kriger, blitt videreutviklet i FN og her i Europa, slik at folkesuverenitet i dag også betyr at ingen folkevalgt forsamling, ikke noe flertall, kan sette seg utover de universelle menneskerettigheter. Grunnloven var i sin tid den mest moderne i Europa, og den bør beholde sin kraft i nordmennenes sinn og i vårt politiske system i en ny tid. Arbeidet som vi har satt i gang, vil bli ledet av en med lang parlamentarisk erfaring og intellektuell kraft, Inge Lønning. Selv om vi har hatt odelsting og lagting, vet vi at også dette storting har vært ett ting. Vi har duellert, vært frust­ rert og triumfert. Men vi har vært sammen. I det har vi vært enige og tro om selv Dovre skulle falle. Norge står godt rustet for framtiden. Vi har gjort vårt. Nå gjenstår det kun å erkjenne at tiden går, og i dag kan vi med rette si: og vi med den. Etter at odelstingsmøtet, som vil bli satt umiddelbart, er hevet, oppfordres representantene til å skrive under Stor­ tingets og avdelingenes protokoller. Lagtingsprotokollen er utlagt i lagtingssalen, og protokollen for Odelstinget kan underskrives her i salen. Ber noen om ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet og stortingssesjonen slutt. (Stående applaus i salen) Møtet hevet kl. 16.09. Stortingets forhandlingsprotokoll ble etter Odelstingets møte samme dag underskrevet av de tilstedeværende representanter: Thorbjørn Jagland, Carl I. Hagen, Berit Brørby, Inge Lønning, Ola T. Lånke, Peter Skovholt Gitmark, Eirin Faldet, Jan­Henrik Fredriksen, Lars Sponheim, Odd Einar Dørum, Rune J. Skjælaaen, Trond Helleland, Truls Wickholm, Martin Engeset, Per Olaf Lundteigen, Vera Lysklætt, Ågot Valle, Per Ove Width, Christian Tybring­Gjedde, Hans Frode Kiel­ land Asmyhr, Marianne Aasen, Svein Roald Hansen, Torbjørn Hansen, Ine Marie Eriksen Søreide, Torgeir Micaelsen, Ingrid Heggø, Steinar Gullvåg, Øystein Djupedal, Dagfinn Høybråten, Ulf Leirstein, Anna Ljunggren, Anders Anund­ sen, Ingebrigt S. Sørfonn, Irene Johansen, Lodve Solholm, Vigdis Giltun, Akhtar Chaudhry, Jon Jæger Gåsvatn, Erna Solberg, Karin Andersen, Marit Nybakk, Sigrun Eng, Anette Trettebergstuen, Olemic Thommessen, Elisabeth Aspaker, 19. juni -- Undertegning av protokoll 4138 2009 Espen Johnsen, André Oktay Dahl, Reidar Sandal, Tor­Arne Strøm, Torfinn Opheim, Åse Gunhild Woie Duesund, Alf Ivar Samuelsen, Ib Thomsen, Lise Christoffersen, Gunvald Ludvigsen, Gorm Kjernli, Sigvald Oppebøen Hansen, Tord Lien, Bjørg Tørresdal, Inge Ryan, Ulf Erik Knudsen, May Hansen, Tone Merete Sønsterud, Heikki Holmås, Per Roar Bredvold, Linda C. Hofstad Helleland, Alf E. Jakobsen, Bent Høie, Inga Marte Thorkildsen, Jan Petersen, Hans Olav Syversen, Ann­Kristin Engstad, Ivar Skulstad, Sindre Beyer, Kåre Fostervold, Ketil Solvik­Olsen, Dagrun Eriksen, Bård Hoksrud, Rolf Reikvam, Vidar Bjørnstad, André N. Skjelstad, Kari Lise Holmberg, Asmund Kristoffersen, Ola Borten Moe, Leif Helge Kongshaug og Gjermund Hagesæter. 19. juni -- Undertegning av protokoll 4139 2009