M�te fredag den 19. juni 2009 kl. 9 President: T h o r b j � r n J a g l a n d D a g s o r d e n (nr. 105): 1. Innstilling fr� finanskomiteen om Revidert nasjonal� budsjett 2009 (Budsjett�innst. S. II (2008--2009), jf. St.meld. nr. 2 (2008--2009)) 2. Innstilling fr� finanskomiteen om tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 (Innst. S. nr. 355 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 67 (2008--2009)) 3. Forslag fra stortingsrepresentant Dagrun Eriksen p� vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra Odelstingets m�te 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 114): �Stortinget ber Regjeringen opprette en kulturpott til fordeling blant studieforbundene for � stimulere til oppl�ringsrelaterte tiltak innen kulturfeltet som ikke omfattes av dagens ordninger.� 4. Forslag fra stortingsrepresentant �se Gunhild Woie Duesund p� vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra Odelstingets m�te 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 121): �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om lovfesting av rett til ettervern fram til fylte 23 �r for ungdom som har mottatt hjelp av barnevernet.� 5. Forslag fra stortingsrepresentant Karin S. Woldseth p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets m�te 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 121): �Stortinget ber Regjeringen fremlegge sak om av� vikling av fylkesnemndene.� 6. Forslag fra stortingsrepresentant Karin S. Woldseth p� vegne av Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkepar� ti og Venstre oversendt fra Odelstingets m�te 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 130): �Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor� tinget med forslag til en helhetlig finansieringsplan for krisesentre.� 7. Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein p� vegne av Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkepar� ti og Venstre oversendt fra Odelstingets m�te 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 125): �I Stortinget ber Regjeringen etablere en ordning som indeksregulerer bel�pene for hhv. egenutf�rt og innkj�pt FoU i Skattefunn�ordningen hvert �r. II Stortinget ber Regjeringen styrke Skattefunn�ord� ningen ved at regelen om maksimal timesats p� 500 kroner fjernes. III Stortinget ber Regjeringen styrke Skattefunn�ord� ningen ved � fjerne regelen om at antall timer ved per� sonal og indirekte kostnader begrenses for egne ansatte til maksimalt 1 850 timer pr. �r. IV Stortinget ber Regjeringen gjeninnf�re tilskudds� ordningen for ul�nnet arbeid som ikke omfattes av den ordin�re Skattefunn�ordningen med virkning fra og med arbeid som er utf�rt i 2008. Ul�nnet arbeid som har funnet sted i 2006�2007, gis tilskudd i form av ba� gatellmessig st�tte p� samme m�te som for perioden 2002�2005. V Stortinget ber Regjeringen evaluere hvordan Skat� tefunn�ordningen kan innrettes for � bidra bedre til forskning og utvikling ogs� for st�rre virksomheter. VI Stortinget ber Regjeringen opprette et eget styrings� organ for Skattefunn, med flertall av brukerrepresen� tanter.� 8. Forslag fra stortingsrepresentant Ib Thomsen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets m�te 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 119): �Stortinget ber Regjeringen fremme de n�dven� dige lovendringer for at utlendingslovens definisjon av flyktning blir i samsvar med flyktningbegrepet i Flyktningkonvensjonen.� 9. Forslag fra stortingsrepresentant Ib Thomsen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets m�te 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 129): �Stortinget ber Regjeringen fremme n�dvendige forslag for � avvikle ordningen med supplerende st�� nad til personer med kort botid i Norge.� 10. Forslag oversendt fra Odelstingets m�te 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 122): �Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak om organisering og vilk�r for den fremtidige ordningen med spesialistgodkjenning og utdanning av spesialister i helsevesenet.� 11. Forslag oversendt fra Odelstingets m�te 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 133): �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om � tillate etablering av internet�apotek (e�apotek) i l�pet av h�sten 2009.� 12. Forslag oversendt fra Odelstingets m�te 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 133): �Stortinget ber Regjeringen igangsette en evalue� ring av legemiddelforvaltningen for � se om denne fungerer p� en tilfredsstillende og �nsket m�te.� 13. Forslag fra stortingsrepresentant Jan�Henrik Fredrik� sen p� vegne av Fremskrittspartiet og H�yre over� sendt fra Odelstingets m�te 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 134): �Stortinget ber Regjeringen s� raskt som mulig s�rge for at EUs pasientdirektiv implementeres i norsk rett, slik at ogs� pasienter i Norge kan f� mulighet til � benytte sykehustjenester i hele EU.� 14. Forslag fra stortingsrepresentant Jan�Henrik Fredrik� sen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels� tingets m�te 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 134): �Stortinget ber Regjeringen utrede nye refusjons� ordninger som inkluderer bruk av sykehusbehandling og �vrige utelatte helsetjenester innen E�S�omr�det.� 15. Referat Presidenten: F�r sakene p� dagens kart tas opp til be� 19. juni -- Dagsorden 4029 2009 handling, vil presidenten foresl� at formiddagsm�tet om n�dvendig fortsetter utover den reglementsmessige tid kl. 16 til dagens kart er ferdigbehandlet. -- Ingen innvendinger er kommet mot presidentens forslag, og det anses vedtatt. Etter �nske fra finanskomiteen vil presidenten fore� sl� at sakene nr. 1 og 2 behandles under ett. -- Det anses vedtatt. S a k n r . 1 [09:02:38] Innstilling fr� finanskomiteen om Revidert nasjonal� budsjett 2009 (Budsjett�innst. S. II (2008--2009), jf. St.meld. nr. 2 (2008--2009)) S a k n r . 2 [09:02:38] Innstilling fr� finanskomiteen om tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 (Innst. S. nr. 355 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 67 (2008--2009)) Presidenten: Etter �nske fra finanskomiteen vil presi� denten foresl� at debatten blir begrenset til 2 timer og 5 minutter, og at taletiden blir fordelt slik p� gruppene: Ar� beiderpartiet 45 minutter, Fremskrittspartiet 25 minutter, H�yre 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter. Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 10 minutter og Venstre 10 minutter. Videre vil presidenten foresl� at det gis anledning til replikkordskifte p� inntil fem replikker med svar etter innlegg fra finansministeren og statsministeren, og tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedta� lere, parlamentariske ledere samt �vrige medlemmer av Regjeringen -- innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� ta� lerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Reidar Sandal (A) [09:04:20] (leiar for komiteen): For nokre dagar sidan melde DN.no at finanskrisa kan avbl� sast. Kommentaren kom fr� Kristian Falnes i SKAGEN Fondene. No er det ikkje s� uvanleg at portef�ljeforvalta� rar er optimistiske, men det er teikn som tyder p� at situa� sjonen p� finansmarknadene er betre enn for nokre m�na� der sidan. P�slaga i pengemarknadsrenta er blitt mindre, og Oslo B�rs har stige med over 50 pst. sidan f�rste del av mars i �r. Bustadprisane aukar, og det er lettare for hushal� da � f� l�n. Den siste veka har likevel b�rsen falle igjen. Krisa starta som ei finanskrise og spreidde seg til re� al�konomien. Det kan no synast som om dei finansiel� le marknadene er over det verste, men det vil ta tid f�r real�konomien kan friskmeldast. Det er framleis usikkert n�r botnen er n�dd, og kor djup han blir. Sj�lv om det er enkelte positive teikn, er det altfor tidleg � avbl�se den �konomiske krisa. Investeringane i n�ringslivet g�r markert ned, medan nedgangen i varekonsumet ser ut til � ha stoppa opp. In� dustriproduksjonen blir framleis mindre. Fallet har like� vel blitt noko l�gare sidan februar, og nedgangen i norsk industri er meir dempa enn i andre europeiske land. Samtidig fortset arbeidsl�ysa � stige. Den registrerte arbeidsl�ysa har vist oppgang sidan i fjor sommar. 2,6 pst. av arbeidsstyrken er no ledige. Arbeidsl�ysa aukar innan� for alle yrkesgrupper, men auken er st�rst innanfor bygg og anlegg. Det er venta at arbeidsl�ysa vil fortsetje � stige ogs� i 2010. Dette er den st�rste utfordringa vi har i den �konomiske politikken. Regjeringa har det siste �ret f�rt ein sv�rt ekspansiv finanspolitikk. Ogs� pengepolitikken har vore sv�rt eks� pansiv. Dette har medverka til � stabilisere �konomien. I det opphavlege budsjettforslaget for 2009 l�g det inne ein impuls p� 0,7 prosentpoeng. Etter Stortinget si behandling av tiltakspakken i februar i �r blei denne impulsen stipu� lert til 2,4 prosentpoeng. N�r vi seinare i dag vedtek re� vidert nasjonalbudsjett, vil impulsen vere p� 3,0 prosent� poeng. Dette er ei sv�rt sterk stimulering av �konomien, b�de i historisk og i internasjonal samanheng. N�r arbeidsl�ysa stig, er det viktig � ha eit spesielt fokus p� utviklinga i langtidslediggangen. Regjeringspartia �nskjer � motverke at auka lediggang f�rer til at personar blir g�ande lange periodar utan arbeid. Erfaringane viser at det d� er vanskelegare � kome tilbake i jobb. I samband med tiltakspakken blei niv�et for arbeids� marknadstiltak auka med 6 000 plassar i gjennomsnitt for 2009. No foresl�r Regjeringa at niv�et p� tiltak for arbeidss�kjarar med eit moderat bistandsniv� blir auka med i gjennomsnitt 1 000 plassar. Dette gir grunnlag for ein auke p� om lag 5 000 tiltaksplassar fram til utgan� gen av �ret. I vanskelege tider p� arbeidsmarknaden er det ofte dei som stiller svakast, som slit mest med � f� jobb. Eit fleirtal i komiteen gir derfor uttrykk for at til� str�yminga av nye arbeidsledige ikkje m� f�re til redusert oppf�lging og tiltaksinnsats for personar som treng meir omfattande hjelp for � komme i arbeid eller sosialfagleg oppf�lging. Nedgang i etterspurnaden, s�rleg fr� utlandet, har ramma norsk n�ringsliv. Det er lite myndigheitene her i landet kan gjere med den svake utviklinga internasjonalt. Dei signala vi f�r, g�r ut p� at det aller viktigaste for n� ringslivet v�rt er at kreditt� og kapitalmarknadene funge� rer. Regjeringa og Noregs Bank har sett i verk ei rekk� je tiltak som medverkar til dette, samtidig som renta er sett kraftig ned. Nedgangskonjunkturen har resultert i at etterspurnaden etter l�n fr� Innovasjon Norge har auka. For � setje bedriftene i stand til � m�te n�dvendige om� stillingar og for � stimulere til innovasjon og nyskaping blir l�nerammene til Innovasjon Norge auka. Ramma for l�grisikol�n veks med 1 milliard kr, til 3,5 milliardar kr, og ramma for innovasjonsl�n f�r ei p�plussing p� 0,5 milliard kr, til 1,4 milliardar kr. Satsing p� kunnskap, utdanning og kompetanse er all� tid viktig, men kanskje s�rleg i �konomiske nedgangsti� der. I kriser blir grunnlaget lagt for ny vekst og utvikling. Regjeringa foresl�r derfor � auke basisl�yvinga til univer� 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4030 2009 sitet og h�gskular med 80 mill. kr og � opprette 3 000 nye studieplassar i h�gare utdanning. I tillegg blir det fore� sl�tt � auke l�yvingane slik at det kan opprettast 800 nye studieplassar til desentralisert utdanning og 450 nye elev� plassar p� ulike fagskular. Fleire studie� og elevplassar er eit sentralt tiltak for � motverke den forventa auken i arbeidsl�ysa. Revidert nasjonalbudsjett inneber eit strukturelt, olje� korrigert underskot i 2009 p� nesten 130 milliardar kr. Det er 55 milliardar kr meir enn i 2008. Handlingsregelen seier at vi skal bruke 4 pst. av fondet sin kapital over tid. I �r bruker vi 5,7 pst. Det er likevel ikkje noko brot p� regelen. For at handlingsregelen framleis skal vere truverdig, er det likevel viktig at vi kjem tilbake til 4 pst.�bana relativt raskt n�r dei �konomiske tidene blir betre. Eg vil gjerne under� streke kor viktig dette er. Sj�lvsagt hadde det vore mykje lettare og meir popul�rt p� kort sikt � bruke oljepengar uhemma, men ein slik uansvarleg politikk ville hatt store negative konsekvensar. Det kan vere nyttig � studere kva som har skjedd i andre land som er rike p� naturressursar, og som har f�lgt ei slik linje. Det er eitt parti som konsekvent ser bort fr� handlings� regelen -- ja, som karakteriserer han som irrelevant. Fram� stegspartiet legg i sitt alternative budsjett opp til � bruke nesten 15 milliardar kr meir enn regjeringspartia. Dette er biletet sj�lv om partiet berre har �foretatt justeringer fremfor � fremme omfattende for� slag som naturlig h�rer hjemme i ordin�r budsjettbe� handling�. Det som er uvanleg i denne budsjettrunden, er at ogs� H�gre bruker vesentleg meir oljepengar enn Regjeringa finn forsvarleg, og dermed n�rmar seg Framstegspartiet. H�gre sitt opplegg inneber at det blir brukt 6,2 milliardar kr meir enn Regjeringa i bokf�rte tal. Tek ein omsyn til at mange av inndekkingsforslaga ikkje synest � vere i sam� svar med forsvarleg og realistisk budsjettering, blir bel�� pet end� st�rre. Kristeleg Folkeparti legg i sitt budsjett opp til ein oljepengebruk som aukar det strukturelle un� derskotet med om lag 3 milliardar kr utover forslaget fr� Regjeringa. Venstre legg seg p� same oljepengebruk som regjeringspartia. H�gre gir i sine merknader uttrykk for bekymring for private bedrifter. Det som verkeleg vil ramme ekportret� ta n�ringsliv, er ein styrkt kronekurs p� toppen av l�gare etterspurnad fr� utlandet. Dette omsynet m� vi vege opp mot behovet for � stimulere innanlandsk etterspurnad med finanspolitikken. Sj�lv om delar av norsk �konomi slit og arbeidsl�ysa er p� veg opp, er det andre sektorar som opplever mangel p� arbeidskraft. Ei for sterk stimulering kan f�re til ei todeling av �konomien, med press i nokre n�ringar. Dette kan etter kvart gi h�gare rente og sterkare valutakurs enn elles. Det er overraskande at H�gre ikkje ser -- eller dei vel � ignorere -- denne samanhengen. H�gre �nskjer � gi skattelette p� 8 milliardar kr. Av dette er 5,8 milliardar kr ein mellombels reduksjon i arbeidsgivaravgifta. Den oppsamla verknaden for forsla� get er p� 17,5 milliardar kr. Periodiseringsprinsippet som statsrekneskapen byggjer p�, f�rer til at 11,7 milliardar blir bokf�rte i 2010. Ein reduksjon i arbeidsgivaravgifta er eit sv�rt m�lretta tiltak som kostar mykje. Det vil innebere ei skattelette for alle bedrifter, ogs� dei som er l�nsame og som g�r med overskot. Det er dessutan tvilsamt om det verkar dersom omsynet er � hindre auka arbeidsl�yse. Det er ikkje kostnadene som er hovudproblemet for nors� ke bedrifter i dag. Det er mangelen p� etterspurnad som gjer at verksemder m� permittere eller seie opp folk. Ver� kemidlet er derfor ikkje berre lite treffsikkert, det er ogs� lite effektivt. H�gre er blitt meir populistisk -- ogs� i pengebruken. Det sl�r Venstres leiar fast. If�lgje NTB legg han til: �H�yre senker kravet til egen anstendighet n�r det velger � bevege seg inn p� Fremskrittspartiets bane� halvdel.� Det er sanneleg ikkje berre idyll p� borgarleg side, mindre enn tre m�nader f�r valet. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ulf Leirstein (FrP) [09:14:49]: Dette er vel den siste muligheten jeg har til � ta replikk p� representanten Rei� dar Sandal. Jeg kan selvf�lgelig ikke la en slik mulighet g� fra meg. Jeg registrerte at saksordf�reren i sitt innlegg brukte veldig mye tid p� � kommentere de forslagene som op� posisjonen har fremmet i innstillingen. Han hadde ganske klare karakteristikker av de forslagene. Dog registrerte jeg at han brukte ganske liten tid p� � kommentere hva Regje� ringen selv gj�r helt konkret i utkastet til revidert budsjett -- det forslaget som behandles i dag. Det er nemlig litt av problemet, slik jeg ser det. Man har jo en mulighet til i revidert � komme med n�dvendige tiltak for � bekjempe arbeidsledigheten, mens Regjeringen i liten grad -- nesten ikke i det hele tatt -- benytter muligheten til det. Ser ikke finanskomiteens leder behov for noen nye tiltak pr. dags dato utover det som blir lagt inn i revidert? Er han s�re forn�yd med tingenes tilstand og hva som er lagt inn i den innstillingen han presenterer i dag? Reidar Sandal (A) [09:15:56]: Eg er sv�rt tilfreds med det arbeidet som er gjort fr� Regjeringa si side for � motverke den veldig ugunstige situasjonen som v�rt land �g er ramma av, nemleg at arbeidsl�ysa veks. Vi sl�r oss ikkje til ro. Eg vil minne representanten Leirstein om at ogs� i revidert budsjett blir det teke fleire grep for � mot� verke auken i arbeidsl�ysa. Vi satsar tungt for � gi Innova� sjon Norge betre moglegheiter. Vi aukar i betydeleg grad talet p� elev� og studieplassar, nettopp for � motverke ar� beidsl�ysa. Vi styrkjer kommune�konomien. Alt dette er nye eksempel p� at vi har ein offensiv politikk. Med dei mange omfattande tiltaka som allereie er vedtekne og f�r verke, har vi tru p� at det skal g� brukbart. Vi er trass alt det landet i verda, n�r ein tek omsyn til arbeidsl�ysa, som satsar aller mest p� tiltak som skal halde folk i arbeid. Det er eg faktisk stolt av. Svein Fl�tten (H) [09:17:10]: Jeg skj�nner at komi� teens leder f�lger n�ye med p� Oslo B�rs for � se hvor� dan det g�r med krisen. H�yre for sin del snakker med 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4031 2009 bedriftene og bes�ker dem, og h�rer hva som egentlig er problemet der hvor vi mister arbeidsplasser. Det er grun� nen til at vi i revidert budsjett har foresl�tt en reduk� sjon av arbeidsgiveravgiften -- det forslaget som komiteens leder nettopp har maltraktert fra talerstolen. Jeg vil gjer� ne sp�rre komit�lederen: Fastholder han at dette ikke er m�lrettet? �nsker han � si til norske sm� og mellomstore bedrifter at dette er et tiltak som ikke hjelper n�r de selv mener det, og n�r det er beregninger som viser at dette kunne ha en nettovirkning p� ledigheten p� 8 000--10 000 arbeidsplasser? Reidar Sandal (A) [09:18:06]: Det er slik at eg pr�� ver � f�lgje med p� Oslo B�rs si utvikling. Eg pr�ver �g � lytte til synspunkt fr� folk som er tilsette i ellers som har eigarinteresser i norsk n�ringsliv. � orientere seg i dei kretsane trur eg ikkje H�gre m� pr�ve � ta monopol p�. N�r det gjeld synet p� arbeidsgivaravgifta som tiltak for � motverke den krisa vi er inne i, er det b�de mitt og regjeringspartia sitt syn at det ikkje er eit treffsikkert nok tiltak. Avgifta er ikkje m�lretta nok, bl.a. fordi, som eg peikte p� i innlegget mitt, ho gir betydeleg hjelp til be� drifter som har store overskot, som g�r s� det susar, men er ikkje treffsikker nok i � sondre mellom dei som har problem, og dei som ikkje har det. Det som er viktigast no, er at vi f�r finansmarknaden til � fungere med dei til� taka som er sette i verk. Vi er ikkje komne i m�l der, men det er det som er hovudoppg�va for oss. Hans Olav Syversen (KrF) [09:19:24]: Det blir nes� ten historisk, dette. Det blir vel hr. Sandals siste replikk. Det er ikke meg imot � ha den. Den tidligere utdanningsministeren var innom forsk� ning og h�yere utdanning i sitt innlegg. Det er ikke merke� lig. Det har jo v�rt en fire�rsperiode med store muligheter til virkelig � satse p� det omr�det. Likevel er overskriften over disse fire �rene p� det feltet: Hvileskj�ret. Mitt sp�rs� m�l er: Hvordan var det mulig for en r�d�gr�nn regjering, som har hatt s� mange penger til disposisjon, � stille seg slik at overskriften over denne perioden n�r det gjelder h�yere utdanning og forskning, er at det var et hvileskj�r? Reidar Sandal (A) [09:20:13]: Eg har vore og er opp� teken av utdannings� og forskingspolitikken i landet v�rt. Eg er det ikkje minst -- og det er �g regjeringspartia -- fordi � ha ein progressiv utdanningspolitikk er eit veldig m�lret� ta tiltak for � motverke det sosialt skeive i samfunnet v�rt. Derfor er utdanningspolitikken viktig b�de ideologisk og praktisk politisk. Eg aksepterer ikkje representanten Syversen, som nor� malt er ein nyansert mann, si beskriving av at det som er overskrifta p� utdannings� og forskingspolitikken dei siste fire �ra vi har bak oss, er kvileskj�ret. Det er eit bilete som opposisjonen har pr�vd � teikne. Eg seier ikkje at vi har oppn�dd nok p� dette omr�det. Men vi har gjort mykje. Retninga har vore god. Eg vil seie at den ministeren som styrer h�gre utdanning no, har vore offensiv i den tida ho har vore i departementet. Vi har djerve m�l. Vi er ikkje komne til vegs ende. Men vi er i god stim. Vi skal ikkje ha noko kvileskj�r. Vi skal n� nye, djerve m�l i utdannings� og forskingspolitikken i landet. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Ulf Leirstein (FrP) [09:21:45]: Dagens behandling av revidert statsbudsjett skulle ha v�rt en viktig etappe for � bekjempe den sterkt voksende arbeidsledigheten her i lan� det. Jeg tror veldig mange trodde p� Regjeringen da den i januar sa at man skulle benytte alle de virkemidler som var n�dvendig. Den 26. januar kom en tiltakspakke. Som vi alle vet, ble den behandlet og fikk enstemmig tilslut� ning i Stortinget. Men siden har det v�rt ganske stille n�r vi tenker p� tiltaksfronten. De aller fleste trodde vel at Regjeringen i revidert skul� le benytte muligheten til � komme med de tiltakene som etterlyses. Men s� feil kan man alts� ta. Vi hadde for noen dager siden en debatt i Odelstinget om endringer i skat� te� og avgiftslovgivningen. Skatteendringene var, stort sett, teknikk og null politikk. De finanspolitiske tiltakene som vi behandler her i dag, er ogs� stort sett teknikk. P� mange omr�der er det dess� verre ogs� lite politikk. Jeg konstaterer at den r�d�gr�nne regjeringen har framlagt et revidert budsjett som n�rmest er kjemisk fritt for politikk. Utgifter som uansett ville ha kommet p� statsbudsjettet, dekker man inn under p�skudd av at dette er en satsing. Samtidig ignorerer man at det er samfunnsomr�der som mangler ressurser. Regjeringen viser tydelige tegn p� at den kun et par m�neder f�r val� get stort sett har resignert, slik jeg ser det. Dette er kan� skje Regjeringens m�te � si at man �nsker avl�sning p� -- hva vet jeg. Dette er siste mulighet for dagens regjering til � komme med konkrete tiltak mot finanskrisen. Den muligheten velger man ikke � bruke. Men Fremskrittspartiet velger � bruke denne mulighe� ten. Derfor fremmer vi forslag i revidert som tilsvarer en pakke p� ca. 15 milliarder kr, hvorav halvparten er skatte� og avgiftslettelser. Den andre halvparten gjelder konkrete forslag for � styrke omr�der der det er h�yst n�dvendig, og tiltak rettet mot � bekjempe �kt arbeidsledighet. Mens Re� gjeringen er helt allergisk mot � bruke skattevirkemidlene for � bidra til � motvirke finanskrisen, �nsker Fremskritts� partiet � bruke hele verkt�ykassen. Kampen mot den vok� sende arbeidsledigheten m� ha f�rsteprioritet. Da burde ikke ideologiske skylapper v�re til hinder for � fremme fornuftige tiltak. Fremskrittspartiet velger � gi l�nnsmottakere og pen� sjonister en skattelettelse p� 5 milliarder kr. Dette vil bidra til � bedre kj�pekraften for innbyggerne, og dette igjen vil sl� positivt ut for detaljhandel, handels� og servicen�rin� ger, norsk reiseliv og en rekke andre sektorer. Videre frem� mer Fremskrittspartiet forslag om et eget skattefradrag for oppussing og en�ktiltak i hjemmet. Dette vil bidra til at flere f�r r�d til n�dvendig oppussing. Spesielt sm� h�nd� verksbedrifter ville nok ha merket positive virkninger av et slikt tiltak. Vi foresl�r at arbeidsgiveravgiften for senio� rer kuttes, og at den samme avgiften fjernes for l�rlinger. Dette vil bidra til � trygge arbeidsplassene for disse grup� pene, som ellers i nedgangstider kan oppleve � miste job� 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4032 2009 ben. S� benytter vi oss ogs� av avskrivningsreglene slik at det vil komme n�ringslivet til gode -- og vi fremmer for� slag p� det omr�det. V�re tiltak vil i stor grad virke vel� dig positivt for landets sm� og mellomstore bedrifter, som har ca. 1 million arbeidstakere. Fremskrittspartiets forslag i revidert gjelder ikke bare skatte� og avgiftsreduksjoner. P� enkelte omr�der velger vi � styrke budsjettet. I den situasjonen landet n� befinner seg i, vil det v�re fornuftig � bruke noe mer midler til investeringer p� omr� der hvor det er ledig kapasitet, f.eks. innenfor anleggsbran� sjen. Fremskrittspartiet foresl�r derfor 2,5 milliarder kr mer til utbygging av fylkesveier og riks� og stamveier. I til� legg vil man med fornuftige investeringer p� veisektoren s�rge for mer effektivitet for n�ringslivet og for innbyg� gerne -- og redusere omfanget av skader. Dette vil v�re meget positivt. Regjeringens egne forslag p� dette omr�det i revidert er ingen satsing -- samferdselsprioriteringer er jo frav�rende. Det er ingen grunn til � forvente at man vil iverksette de gode tiltak som ligger i Nasjonal transport� plan. Hvis man hadde fulgt Fremskrittspartiets forslag her i dag, hadde man umiddelbart f�tt satt i gang med viktig utbygging p� samferdselssiden. Mange som venter p� behandling ved norske sykehus, fortjener at tiltak iverksettes n�. Dagens regjering har hatt ansvaret i fire �r. Helsek�ene vokser. De �konomiske ut� fordringene for v�re helseforetak bare forsterker seg -- og er p� ingen m�te l�st. Fremskrittspartiet er opptatt av � sikre de regionale helseforetakene tilstrekkelig med midler, slik at vi f�r en styrking av pasienttilbudet -- framfor den svekkelsen vi ser i dag. Vi er skuffet over Regjeringens manglende handle� kraft p� dette omr�det. Vi lytter til de signalene som n� kommer, om stadige kutt, nedskj�ringer, �kte ventetider og lengre ventelister. De som blir skadelidende, er pasien� tene. Fremskrittspartiets forslag g�r derfor ut p� at vi be� vilger 1,6 milliarder kr mer til helseforetakene i revidert budsjett. Fremskrittspartiet mener ogs� at det er et akutt behov for � bedre kvaliteten p� og omfanget av eldreomsorgstje� nestene i landet. Fremskrittspartiet vil derfor foresl� at eld� reomsorgen styrkes med 1 milliard kr i annet halv�r. For � sikre at disse midlene g�r til � forbedre eldreomsorgen innenfor det n�v�rende system, foresl�r vi at disse mid� lene �remerkes til � �ke bemanningen innenfor pleie� og omsorgssektoren. Vi har i dag en justissektor preget av for lite syn� lig politi, for lav etterforsknings� og oppklaringsandel, for lang reaksjonstid, for mange ubesatte politistillinger og manglende budsjetter for investeringer innad i poli� tiet. Resultatet av dette er at vi f�r et offentlig rom med tiltagende utrygghet -- som f�lge av organisert gjengkri� minalitet, blind vold, voldtekter, �penlys ulovlig aktivitet, som f.eks. narkotikaomsetning, og synlig forfall, som tag� ging og tilgrising. Folk opplever en tiltagende utrygghet i hverdagen n�r politiet ikke strekker til, noe en slik vik� tig samfunnsinstitusjon b�r. Politiet i Oslo har et s�rlig krevende kriminalitetsbilde � forholde seg til. Slik situa� sjonen er n�, ser vi en utvikling som g�r i stikk mot� satt retning av det � bygge et tryggere samfunn og et mer synlig og tilstedev�rende politi. Derfor vil Fremskritts� partiet at politiet styrkes ytterligere. Vi fremmer konkre� te forslag om dette i revidert, for � rette opp den akutte situasjonen. I en situasjon med sterkt voksende arbeidsledighet og �konomisk nedgang, m� en �kt satsing p� utdanningsom� r�det v�re fornuftig. V�re universiteter og h�yere utdan� ningsinstitusjoner har mulighet til � gi et utvidet tilbud -- hvis de �konomiske midlene kommer p� plass. Dette vil v�re med p� � ruste opp Norge, med tanke p� framti� den. Investering i utdannelse er nettopp en investering, og selv om Regjeringen gj�r noe p� dette omr�det, gj�res det -- etter v�r oppfatning -- langt fra nok. Fremskrittspartiet fremmer et konkret forslag om mer penger til flere studie� plasser, og vi styrker ogs� kommunene med �remerkede midler til grunnskoleutdanningen. La meg ogs� komme med et hjertesukk n� -- jeg har gjort det under behandlingen av statsbudsjettet og av revi� dert de siste tre �rene. Igjen opplever vi at regjeringspar� tiene i innstillingen i realiteten ikke endrer Regjeringens forslag -- det er kanskje ikke overraskende. Men problemet er at gode innspill fra organisasjoner og n�ringsliv, bl.a. under finanskomiteens h�ringer, ikke f�r noe geh�r. For Fremskrittspartiet er det i hvert fall viktig � ta innspill p� alvor, og vi har med v�rt framlegg i revidert gjort nettopp det. Helt avslutningsvis: Dette er denne finanskomiteens siste debatt i denne perioden. Til tross for mange debatter der vi har hatt stor politisk uenighet i de konkrete sakene -- det kommer sikkert ogs� dagens debatt til � vise -- vil jeg allikevel f� takke komiteens medlemmer for fire flotte �r i komiteen. Jeg vil takke hver og en for gode diskusjoner og godt arbeid, og spesielt retter jeg en stor takk til komi� teens leder, som p� en utmerket m�te har ledet komiteens forhandlinger. Jeg har ogs� lyst til � rette en takk til Finansdeparte� mentet, som gjentatte ganger har m�ttet svare p� meget gode sp�rsm�l fra Fremskrittspartiets representanter. Hvor mange �rsverk som g�r med til � besvare v�re sp�rsm�l, aner jeg ikke, men jeg retter en stor takk til dem som bi� drar ogs� med den delen av det demokratiske spillet og jobben som der gj�res. Jeg tar med dette opp de forslagene Fremskrittspartiet fremmer i innstillingen, og de som er omdelt i salen, enten alene eller sammen med andre. Presidenten: Representanten Ulf Leirstein har tatt opp de forslagene han viste til. Det blir replikkordskifte. Reidar Sandal (A) [09:30:47]: Eg till�t meg � ta ein replikk p� representanten Leirstein trass i den avslutninga han hadde p� innlegget sitt. Framstegspartiet hevdar i innstillinga at det er svak sat� sing i revidert nasjonalbudsjett. Det blei uttalt trass i at bru� ken av oljepengar er historisk h�g -- friske 9,5 milliardar kr blir foresl�tt. Stortingsrepresentant Tybring�Gjedde uttalte seg til 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4033 2009 NRK 15. mai, nokre timar f�r revidert nasjonalbudsjett blei offentleggjort. Han hevda: �Det er en fare for at man kan bruke for mye penger, hvis alle tiltakene som har blitt iverksatt det siste halv� �ret begynner � virke samtidig. Da st�r man i fare for en h�y inflasjon i fremtiden og f�r et sjokk i �konomien�. Framstegspartiet har alts� hatt to syn i same sak: F�rst var p�standen at pengebruken var for stor. Etter offentleg� gjeringa av revidert nasjonalbudsjett er skuldinga at pen� gebruken er for liten. Det vil vere flott om representanten Leirstein kan medverke til ei opprydding. Kva er eigentleg Framstegspartiet sin plan for den �konomiske politikken? Ulf Leirstein (FrP) [09:31:59]: La meg aller f�rst si at n�r det gjelder det intervjuet som det ble henvist til, ble nok ikke hele intervjuet brukt i sendingen, og ting ble tatt noe ut av sin sammenheng. Det som var poenget til represen� tanten Tybring�Gjedde, var at hvis alle bankpakkene -- alle pengene -- kom i oml�p p� relativt kort tid, ville man kan� skje kunne f� noen utfordringer. N� er utfordringen heller at mange av de pengene som er stilt til disposisjon, fak� tisk ikke blir brukt. I den rammen som ligger i bankpakke 1, er rundt 70 milliarder kr av 350 milliarder kr brukt. Det Fremskrittspartiet er opptatt av i den situasjonen vi er i n�, er at vi kan bruke noen av de musklene som sta� ten faktisk har, til ogs� i revidert budsjett � komme med noen konkrete forslag for � bekjempe den sterkt voksen� de arbeidsledigheten. Det forunder nok ikke bare meg. Jeg tror det er veldig mange som hadde forventet at det skulle komme flere tiltak fra Regjeringen i revidert bud� sjett. Dette var Regjeringens siste mulighet til � komme med tiltak f�r statsbudsjettet til h�sten, som f�rst vil virke fra neste �r. Det vil nok skuffe veldig mange. Frem� skrittspartiet benytter de �konomiske musklene vi har, til � komme med flere konkrete forslag, som det framg�r av innstillingen. Magnar Lund Bergo (SV) [09:33:16]: Vi har de siste ukene sett oppslag i noen av landets aviser om at de aller rikeste i Norge blar opp relativt store pengebel�p til Frem� skrittspartiet. Det er fullt forst�elig, for med Fremskritts� partiets skattepolitikk ville f.eks. Stein Erik Hagen tjent 13 mill. kr. P� bakgrunn av det er det kanskje ikke s� rart at b�de han og hans venner punger ut. For disse er det n�rmest en utgift til inntekts ervervelse. Noen av oss mener at i det norske samfunnet er det relativt sm� forskjeller. Vi ser at alle Fremskrittspartiets forslag, b�de i revidert budsjett, statsbudsjettet og ogs� i Fremskrittpartiets program, vil f�re til st�rre forskjeller i det norske samfunnet. Mener representanten Leirstein at store forskjeller mellom folk er bra, eller er det ikke bra? Ulf Leirstein (FrP) [09:34:24]: Jeg registrerer at re� presentanten Bergo p�st�r at i et samfunn med Fremskritts� partiets politikk vil det bli st�rre forskjeller. Det er en helt udokumentert p�stand fra representanten Bergo. Det Fremskrittspartiet er opptatt av, er nettopp -- bl.a. gjennom de forslagene vi fremmer, ogs� p� skattesiden -- � l�fte dem som har lite fra f�r. I dag er det s�nn at selv de med re� lativt sm� inntekter betaler en relativt stor andel skatt. Vi vet ogs� at veldig mange i Norge sliter. Fremskrittspartiet er med p� � l�fte disse, bl.a. gjennom v�re forslag p� fat� tigdomsbekjempelsesomr�det og forslag som vil s�rge for at mange av landets minstepensjonister f�r en mye bedre hverdag enn det de har i dag. S� Fremskrittspartiet er nett� opp, gjennom v�r politikk, med p� � s�rge for at de som har lite i dag, skal f� mer. S� til v�re skattelettelser: Det er selvf�lgelig slik at mange av dem som bidrar med mye, vil sikkert merke noen av disse skattelettelsene. Hvis vi tenker spesielt p� for� muesskatten, ville disse skattelettelsene bety at man slip� per � ta penger ut av bedriften for � betale skatten, slik at pengene kan bli igjen i bedriften og sikre arbeidsplas� ser. Spesielt i den tiden vi lever i n�, vil vel det � sikre arbeidsplasser v�re utrolig viktig. Per Olaf Lundteigen (Sp) [09:35:41]: Fremskrittspar� tiet bygger p� Anders Langes Parti. Jeg fikk lov til � opp� leve Anders Lange, og det var en opplevelse som jeg ikke glemmer. Derfor husker jeg veldig godt slagordet: Par� tiet for sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige utgifter. Fremskrittspartiet sier lite om sin tro p� sj�lreguleren� de markeder i �konomisk politikk. Men det er et faktum at slik politikk skaper mange tapere. Partiet sier imidlertid mye om �kte bevilgninger for � hjelpe noen av de mange som taper, noen av de mange som er i en situasjon der de har sv�rt lave inntekter. Slik opplever jeg ogs� debatten her i dag og det som Fremskrittspartiet legger fram. Mitt sp�rsm�l er knyttet til skatte� og avgiftslette. Hva har skjedd med Anders Langes gamle parti -- alts� partiet for sterk nedsettelse av skatter og avgifter? N� blir det sl�tt av H�yre! Ulf Leirstein (FrP) [09:36:46]: Jeg m� bare korrigere representanten Lundteigen. Anders Langes Parti for sterk reduksjon av skatter, avgifter og offentlige �inngrep�. Det var poenget. Men la n� den debatten ligge. Hva har skjedd med Andres Langes gamle parti? Jeg tror Fremskrittspartiet gjennom mange, mange �r nettopp har vist at vi er det partiet som kommer med flest forslag p� skatte� og avgiftssiden. Det at H�yre akkurat n� i revi� dert budsjett faktisk har kommet med forslag om veldig mange skattereduserende tiltak, synes vi er veldig glede� lig. Men vi har observert akkurat det samme som saksord� f�reren var inne p�, at H�yre har n�rmet seg Fremskritts� partiet p� dette omr�det. Det er veldig gledelig med tanke p� den valgkampen vi skal inn i -- � kunne stable p� bena en ny og styringsdyktig regjering til erstatning for den som sitter i dag. Vi er veldig forn�yd med det vi har lagt fram, men Fremskrittspartiet vil selvf�lgelig g� mye lenger i skatte� og avgiftspolitikken sin. De hovedgrepene vi tar i skatte� og avgiftspolitikken, tar vi i statsbudsjettet, som legges fram hver h�st. Der tar vi diskusjonen om de store grepene p� omr�det skatt og avgift, mens vi n� i revidert prim�rt har penset oss inn p� det som kan v�re helt konkrete tiltak for � motvirke den sterkt voksende arbeidsledigheten. 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4034 2009 Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Jan Tore Sanner (H) [09:38:11]: Denne uken bes�k� te jeg familiebedriften Lerum i Sogndal i Sogn og Fjor� dane. Det er en familiebedrift som videreforedler norske landbruksprodukter, frukt og b�r, og de produserer saft og syltet�y. I mer enn fire generasjoner, i over 100 �r, har Lerum sammen med sine ansatte skapt verdier, skapt aktivitet og trygget arbeidsplasser. Det betyr mye for frukt� og b�rprodusentene i distriktet at de har en bedrift som videreforedler deres landbruksva� rer. Det betyr mye for befolkningen i Sogndal og i Sogn og Fjordane at de har en bedrift med 130 ansatte, en be� drift som skaper verdier, som trygger arbeidsplasser, og som skaper aktivitet. Det er mange slike bedrifter rundt omkring i v�rt lang� strakte land, bedrifter som holder velferden v�r oppe, som skaper aktivitet, og som trygger arbeidsplasser. Dette er bedrifter som vi som politikere burde juble for, som vi burde legge til rette for. Men hva har disse bedriftene opp� levd de fire siste �rene? Jo, de har opplevd en regjering som har hatt en s�rdeles passiv n�ringspolitikk, men en sv�rt aktiv skattepolitikk. For � ta familiebedriften Lerum helt konkret: Hva opp� levde de da de skulle foreta sitt generasjonsskifte fra tredje til fjerde generasjon? Jo, da fikk de en kraftig skjerpelse av arveavgiften, for det var det den r�d�gr�nne regjeringen gjorde for 2009; man �kte arveavgiften ved generasjons� skifte i familieeide bedrifter. Akkurat i den fasen hvor en bedrift kanskje har behov for � foreta noen nye investerin� ger, noen nye satsinger, sl�r de r�d�gr�nne til og ser at her har vi et skatteobjekt, her er det noen som vi kan skatte hardere. Hva har de videre opplevd? Jo, de har opplevd en re� gjering som gjennom fire �r har �kt eierbeskatningen -- eller den s�rnorske formuesskatten. Familien Lerum -- det er fem familiemedlemmer som driver bedriften -- tar ut helt vanlig l�nn, de har helt ordi� n�re inntekter, men de m� betale 350 000 kr samlet i for� muesskatt. Det betyr at familien m� ta utbytte av bedrif� ten, tappe bedriften for kapital og s�rge for at de pengene heller g�r til v�r rike stat. Men det stopper ikke der, for i l�pet av fire �r har familiebedriften Lerum f�tt en produkt� avgift for � videreforedle norske landbruksprodukter som i 2009 tilsvarer 60 mill. kr. Det betyr 440 000 kr pr. ar� beidsplass. 440 000 kr pr. arbeidsplass er en ekstra avgift som er kommet i l�pet av denne fire�rsperioden. Hvorfor bruker jeg dette eksemplet? Jo, fordi det hand� ler om hvordan vi legger til rette for arbeidsplasser, hvor� dan vi legger til rette for aktivitet, hvordan vi trygger dis� triktene v�re. Dette er midler som kunne ha blitt igjen i bedriften, som kunne ha blitt reinvestert i arbeidsplasser, som kunne ha bidratt til mer aktivitet, men isteden �ker man skatten, og pengene g�r inn i den store statskassen. Vi i H�yre svarer p� disse utfordringene i v�rt opp� legg. Vi fjerner arveavgiften, vi reduserer den s�rnorske formuesskatten og eierbeskatningen, vi halverer produkt� avgiften for familiebedriften Lerum, og vi reduserer ar� beidsgiveravgiften, noe som ville betydd mye for dem, og sv�rt mye for de mange sm� og mellomstore bedriftene i landet v�rt. Jeg frykter at de r�d�gr�nne partiene n� er i ferd med � bagatellisere den �konomiske krisen som rammer mange av v�re lokalsamfunn. VG kunne p� s�ndag fortelle at 51 000 bedrifter st�r p� kanten av stupet -- over 50 000 bedrifter. Konkurser kan ta 92 000 jobber i �r, sm�bedrifter rammes hardt, og mange eiere er skamfulle. Som en av dem sier: Jeg f�ler det som et personlig nederlag n�r jeg sammen med mine ansatte gjennom mange �r har drevet bedriften, og jeg m� se dem i �ynene og si at n� har vi ikke lenger jobb til dere. Det er dette vi m� ta tak i, og det er nettopp for � bidra til � trygge jobber og til � skape mer optimisme at H�yre fremmer en rekke forslag. Jeg registrerer at man fra r�d�gr�nn side i dag tr�s� ter seg med at det kanskje bare blir 120 000 -- istedenfor 130 000 -- arbeidsledige til neste �r. Det er en fattig tr�st. Jeg h�per selvsagt at de har rett, men jeg frykter at de tar feil. Og jeg praktiserer i hvert fall privat at opplever jeg en usikkerhet, forsikrer jeg meg mot den usikkerheten for � f� en st�rre grad av trygghet. H�yres forslag i revidert nasjonalbudsjett om � gj�re det billigere � ha folk ansatt, f� ned kostnadene ved � ansette flere, er en god forsikring mot eventuelle d�rligere tider. Det er derfor H�yre frem� mer forslag om � redusere arbeidsgiveravgiften og ogs� � redusere den s�rnorske eierbeskatningen. Jeg h�rer representanten Reidar Sandal avviser H�yres forslag med at dette forslaget ikke er treffsikkert. Nei, det kan, if�lge Sandal, til og med treffe bedrifter som g�r bra. Da er mitt svar: S� fint! Er det ikke flott at bedrifter som g�r bra, kan f� redusert sine kostnader ved � ha folk an� satt, i den situasjonen vi n� er i, og at de kanskje kan an� sette noen flere, skape noen flere ringvirkninger? For det er ringvirkningene vi er avhengige av � f� til n�r vi skal f� Norge ut av krisen, skape mer optimisme og trygge flere arbeidsplasser. Det er derfor H�yre ogs� fremmer forslag om en stor satsing p� kunnskap og forskning, og bedriftsintern opp� l�ring. Det er det vi m� gj�re i en situasjon hvor vi har hatt en regjering som har praktisert hvileskj�ret innenfor h�yere utdanning og forskning, n�r vi skal s�rge for at vi kommer styrket ut, og at vi ogs� f�r frem de bedriftene som skal b�re velferden v�r i fremtiden. Ja, da m� vi satse p� kunnskap og forskning, da m� vi satse p� og investere i de ansatte. Det er derfor H�yre bruker 200 mill. kr p� bedriftsintern oppl�ring. For i tillegg til redusert arbeids� giveravgift forteller de sm� og mellomstore -- og ogs� de store -- bedriftene til meg at noe av det viktigste vi kan gj�re, er � s�rge for at vi investerer i de ansatte, slik at de ansatte f�r mer kompetanse og vil v�re styrket n�r vi etter hvert kommer ut av den �konomiske krisen. H�yre foresl�r ogs� en satsing p� milj�. Jeg mener det er viktig at vi i den kriseh�ndteringen vi n� er opptatt av, nemlig finanskrisen, s�rger for at vi trygger jobbene og skaper mer optimisme, men vi m� ogs� ta tak i klima� krisen. Vi m� se dette i sammenheng. Derfor fremmer vi sammen med flere av de andre borgerlige partiene for� slag om at det skal bli gunstigere � investere i ny fornybar 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4035 2009 energi. Det har ogs� tidligere statsr�der i den r�d�gr�nne regjeringen sagt, at det �penbart er krefter internt i Regje� ringen som har motarbeidet en storsatsing p� ny fornybar energi. Der �nsker vi � gi de kreftene som er for � satse p� mer ny fornybar energi, drahjelp i dette reviderte nasjo� nalbudsjettet. Derfor foresl�r vi bedre avskrivningsregler for investeringer i ny fornybar energi. Vi foresl�r ogs� at Norge i 2010 skal slette klimakvoter istedenfor � selge dem til EU, slik at europeisk industri kan �ke sine utslipp. Alternativt kan vi bruke salgsinntektene fra klimakvotene til � investere i utslippsreduserende til� tak i Norge. Jeg vil ikke kalle det dobbeltmoral, men jeg mener at i hvert fall er det noe som ikke er som det skal v�re, n�r Norge tjener en masse penger p� � selge kvoter til EU, noe som inneb�rer at de kan �ke sine utslipp, iste� denfor at vi gjorde noe som kunne monne og slettet noen av disse klimakvotene. Der inviterer vi i dag de r�d�gr�nne partiene i et konkret forslag, til � se fremover mot 2010 og v�re med i en diskusjon om hvordan vi skal h�ndtere de overskuddskvotene som Norge har. Jeg har registrert at jeg har f�tt litt ekstra taletid, siden dette kom litt sent i gang. Jeg takker for det, og tar opp de forslag som H�yre enten fremmer alene eller sammen med andre partier. Presidenten: Representanten Jan Tore Sanner har tatt opp de forslag han refererte til. Det blir replikkordskifte. Alf E. Jakobsen (A) [09:48:33]: I en rekke sammen� henger har H�yre, og ikke minst representanten Jan Tore Sanner, i klare ordelag understreket at det er uaktuelt � f�lge Fremskrittspartiets overbudspolitikk. Det er inter� essant � se i revidert at H�yre langt p� vei har hektet seg p� Fremskrittspartiets h�ye oljepengebruk, i alle fall sitter de i baksetet, spesielt n�r vi samtidig ser at en veldig stor del av inndekningen ikke er reell og ikke tilfredsstiller kravene til realistisk budsjettering. Det ville v�re interessant om re� presentanten Jan Tore Sanner kunne forklare hvilke beveg� grunner som ligger bak den kraftige �kningen i oljepenge� bruken. Kan det v�re et signal om at H�yre s� inderlig �ns� ker seg over i ektesengen til Fremskrittspartiet, og at partiet har startet denne glideflukten som ogs� �ker avstanden til Kristelig Folkeparti, men ikke minst ogs� til Venstre? Gj�res dette fordi disse partiene er mindre aktuelle som regjeringspartnere? Jan Tore Sanner (H) [09:49:38]: Det forundrer meg at partiet som hadde som valgkampslagord, i hvert fall for en del �r siden, at arbeid til alle er jobb nummer �n, er mer opptatt av det politiske spillet enn av � l�se de utfordrin� gene som sm� og store bedrifter m�ter i 2009, da mange mister jobben, og mange lokalsamfunn m�ter usikkerhet. H�yres forslag i revidert nasjonalbudsjett er et svar p� de utfordringer vi m�ter. Det er riktig at vi bruker noe mer oljepenger enn Regjeringen, men det er for � trygge arbeidsplasser. Samtidig er det en vesentlig forskjell p� H�yres og Fremskrittspartiets opplegg. Det trodde jeg at representanten hadde f�tt med seg. Mens vi reduserer de offentlige utgiftene, �ker Fremskrittspartiet de offentlige utgiftene med 8 milliarder kr -- vi reduserer dem, Frem� skrittspartiet �ker dem. Fremskrittspartiet reduserer skat� tene for privatpersoner, vi reduserer skattene for bedrifter og arbeidsplasser, for � trygge jobbene. Magnar Lund Bergo (SV) [09:50:49]: Det er ikke alle steder i revidert H�yre �ker utgiftene. Vi ser at de har foresl�tt � kutte driftsmidler til barnevernets omsorgssen� ter for enslige mindre�rige asyls�kere med 17 mill. kr. I posten for spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, in� tegrering og mangfold �nsker de � fjerne nesten hele pos� ten og sette den ned fra 19 mill. kr til 4 mill. kr. Posten for oppl�ring i norsk og samfunnskunnskap foresl�s kut� tet med 25 mill. kr, og vi har en justering i integreringstil� skuddet, hvor H�yre �nsker � kutte med 40 mill. kr. I ta� bellen H�yre har lagt ved i en merknad, foresl�s det kutt under merkelappen �strammere asylpolitikk�, deriblant til tolketjenester og vertskommunetilskudd. Det er et m�nster i dette, og som forrige replikant var inne p�, ligner dette p� noen som sikter seg inn mot andre tilstander til h�sten. Det virker ikke som dette er poster som er rettet mot Kristelig Folkeparti og Venstre. Er det vi n� ser pynting av H�yre�bruden, med tanke p� mulig ekteskap med Fremskrittspartiet til h�sten? Jan Tore Sanner (H) [09:51:54]: Jeg har aldri skam� met meg over at H�yre st�r sammen med andre borgerlige partier. Enten det er sammen med Fremskrittspartiet, eller om det er sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, mener jeg at det er en styrke. Det vil man se i innstillin� gen, at alle de fire borgerlige partiene st�r sammen om mye. H�yre st�r sammen med Fremskrittspartiet om noe, og sammen med Kristelig Folkeparti om noe. Det m�nste� ret som Lund Bergo kan se, er at vi f�lger opp den linjen som vi gjennomf�rte da vi satt i regjering fra 2001 til 2005, da kommunalminister Erna Solberg strammet til asylpo� litikken og fikk ned antall asyls�kere med sv�rt mange tusen. Etter regjeringsskiftet ser vi at antallet asyls�kere til Norge har �kt kraftig. Vi strammer n� igjen noe til, og det vil ogs� redusere en del offentlige utgifter, som f�lge av noe strammere asylpolitikk. Per Olaf Lundteigen (Sp) [09:52:52]: Arbeidsgiver� avgiften er en av de viktigste finansieringskildene for vel� ferdssamfunnet. H�yre g�r n� inn for en reduksjon, med en �rsvirkning p� n�rmere 25 milliarder kr, og overg�r Fremskrittspartiet. Det er jo overbud. Det er et parti med store identitetsproblemer som legger fram slike forslag. H�yre snakker om avgifter p� arv og formue. De fortel� ler ikke hele sannheten. De snakker om en s�rnorsk eier� beskatning. Ingen vesteuropeiske h�yrestyrte land er uten beskatning p� former for oppsparte verdier. Det vanligste er eiendomsskatt. Men mitt sp�rsm�l er knyttet til saft og Lerum. Repre� sentanten snakket med innlevelse om Lerum i Sogndal. Jeg var der f�rste gang for over 20 �r siden, og jeg kan slut� te meg til at det er en flott bedrift. De produserer saft p� reine r�varer, i konkurranse med brus basert p� kunstige 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4036 2009 stoffer -- ja, avhengighetsstoffer. Er det n� slik at kj�rlig� heten for Sogndal er s� varm i H�yre at de vil differensiere avgiften, med lavere avgifter p� saft kontra brus? Jan Tore Sanner (H) [09:54:00]: Svaret er ja. Det er det H�yre fremmer forslag om i denne innstillingen. Hvis representanten Lundteigen og Senterpartiet er enige, h�per jeg at Senterpartiet vil st�tte det forslaget. Vi foresl�r at saft som er produsert p� r�varer om frukt og b�r -- vide� reforedling av norske landbruksprodukter -- skal ha halv avgift i forhold til avgiften p� brus. Jeg mener at det er riktig, og at det er veien vi b�r g�. Lundteigen har mange ganger forelest for meg om ver� dien av � videreforedle norske r�varer. Jeg mener at repre� sentanten Lundteigen har et poeng. Han har et godt poeng n�r det gjelder verdien av � videreforedle norske r�varer. Det �nsker vi � legge til rette for. Jeg h�per at represen� tanten Lundteigen i dag derfor stemmer for H�yres for� slag, som vi fremmer sammen med noen andre partier, slik at vi kan f� gjort noe med dette. Det betyr mye for familiebedriften Lerum at vi f�r gjort noe med det n� fra 1. juli. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Heikki Holm�s (SV) [09:55:22]: Finanskrisen er en konsekvens av h�yrepolitikk, og vi trenger venstresidens politikk for � f�re oss ut av finanskrisen. N�r vi ser p� Norge i dag, ser vi finanskrisens groteske effekter, som skyller inn over oss som en flodb�lge. Men n�r vi ser p� hva det er opposisjonen fremmer av forslag, og hvem det er de mener det er viktigst � gj�re noe for, er det de rikeste her til lands. N�r partiene p� h�yresiden skal gi skattelette, prioriterer de dem som har mest -- eierne og aksjeeierne i Norge, ikke dem som jobber. Min st�rste be� kymring ligger hos dem som n� er i ferd med � bli arbeids� l�se, for jeg tror vi vil se at arbeidsl�sheten kommer til � passere 100 000 og g� opp til enten 130 000 eller 140 000 arbeidsl�se -- tall som ikke er til � leve med, og som vi m� jobbe for � f� ned. Det er det vi mener vi gj�r med den budsjettpolitikken som vi legger opp til, b�de gjennom det budsjettet vi la fram i fjor, gjennom tiltakspakken og i revidert nasjonalbudsjett. Jeg mener at vi tar de riktige grepene, b�de n�r det gjel� der � f� folk i jobb, og n�r det gjelder � s�rge for at folk som blir arbeidsl�se, faktisk f�r den kompetansen og det p�fyllet som de har behov for. N�r oppgangstidene igjen kommer tilbake, n�r vi f�r snudd den negative spiralen som vi n� er inne i, skal vi ha s�rget for at folk er bedre utdannet og har bedre kompetanse enn f�r. Og s� tar vi grep for � bekjempe arbeidsl�sheten. Vi tar effektive grep, som f.eks. � satse p� at kommunene f�r penger nok, slik at de slipper � si opp folk i den tiden vi n� er inne i. Revidert i �r er p� mange m�ter en oppsummering av de fire �rene vi har sittet i regjering. Vi har prioritert � styr� ke de offentlige tjenestene, i stedet for � satse p� skatte� lette. Der h�yresiden i tidligere �r gav skattelette og f�rte lavrentepolitikk for at folk skulle pusse opp kj�kkenet og kj�pe nye biler, har vi ment at det er viktigere � bygge boliger for folk som er bostedsl�se, ruste opp jernbanen, satse p� milj�omstilling. I revidert ser vi at H�yre og Fremskrittspartiet legger seg n�rmere opp til v�re naboland Sverige og Danmark, med hensyn til hvordan de �nsker � bekjempe krisen. De �nsker � bekjempe den gjennom omfattende skattelettel� ser. Det tror vi ikke noe p�. Norges Bank sa i forbindelse med rentenedsettelsen sin for to dagen siden at de arbeids� markedstiltakene Regjeringen har satt i gang, antakelig har en god effekt. Det er et godt skussm�l for den politikken vi f�rer. Der h�yresidens st�rste skatteletter gikk til aksjeeiere, har vi prioritert � �ke minstepensjonen, senest i det opp� gj�ret som vi legger fram n�, og heve bost�tten, som trer i kraft fra 1. juli i �r. Men viktigst er det at vi har tatt de st�rste grepene for � skape mindre forskjeller p� sikt, ved � s�rge for at alle barn f�r rett til barnehageplass til 2 330 kr i m�neden. Vi vet alle sammen hva b�de H�yre og Venstre gjennom tidene har foresl�tt n�r det gjelder � �ke barnehageprisene. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli n�dt til � gi H�yre oppl�ring i hva det er som gj�r at bedrifter ansetter folk. N�r man slutter � kj�pe aluminium fra v�r alumini� umsindustri, er det alts� ikke en nedsettelse av arbeidsgi� veravgiften som gj�r at folk ute i verden begynner � kj�pe mer aluminium. N�r turister fra Tyskland ikke kommer til Norge p� grunn av at det er krisetider i Tyskland, og kro� nen er sterk, er det ikke en nedsettelse av arbeidsgiverav� giften som vil f�re til at hotelldirekt�rer ansetter flere folk til � jobbe for hotellets gjester. Hovedproblemet er ikke at det er for f� som er ansatt, og at det er for dyrt � ansette folk. Problemet er at det er for f� gjester. Da er kronekur� sen viktigere enn arbeidsgiveravgiften. Da er det viktigere � legge til rette for at kronen kan holde seg lav, istedenfor � gj�re som H�yre vil. Vi ser den samme skillelinjen foran neste valg. Vi ser at H�yre og Fremskrittspartiet vil gi blaffen i milj�et og sette i gang farlig oljeboring utenfor den reneste, vakreste og evigvarende ressursen vi har, fisken i havet utenfor Lo� foten og Vester�len. De vil gi skattelette i milliardklassen til velbesl�tte menn i stedet for l�nns�kning til kvinnene, og de vil s�rge for � satse p� privatisering av hele skole� verket i stedet for at ungene v�re skal f� gratis barnehage, og satse p� skolen. For meg er det enkelt � velge solidaritet, fellesskap og milj� framfor en�yd egoisme, og jeg h�per at folk her i landet velger det samme. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Christian Tybring�Gjedde (FrP) [10:00:39]: Det var mange morsomme p�stander fra representanten Holm�s, men jeg skal g� p� et av hans kj�re omr�der. I valgkampen i 2005 var det om � gj�re � innf�re et skolem�ltid for elevene i grunnskolen. Dette har han ikke innfridd. Han fikk regjeringsmakt, han fikk flertallsregje� ring, han kunne gj�re akkurat hva han ville, men han valgte ikke � innfri dette valgl�ftet. Det ble en ordning for frukt og gr�nt som gjelder for halvparten av grunnskoleelevene. 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4037 2009 Fremskrittspartiet har ogs� i revidert, og mange gan� ger tidligere, fremmet et forslag om � ha et skolem�ltid i grunnskolen. S� mitt sp�rsm�l til representanten Holm�s er: Hva er den alternative bruken av disse pengene? Det koster 80 mill. kr. Det er � f�re dem over p� Statens pen� sjonsfond -- Utland, som har estimert � g� med 430 mil� liarder kr, overf�rt for 2009 -- det er n� redusert i forbin� delse med revidert. Mener Holm�s det er viktigere � kj�pe for 80 mill. kr i aksjer og obligasjoner i utlandet enn � sikre grunnskoleelevene et skolem�ltid? Det er akkurat det valget han har: Ja eller nei? Heikki Holm�s (SV) [10:01:39]: Det er alts� slik at i Soria Moria�erkl�ringen fikk vi ikke gjennomslag for at vi skulle innf�re et gratis m�ltid i skolen. Vi styrer etter Soria Moria�erkl�ringen, for vi mener det er en god og ordentlig politikk. Vi g�r til valg i �r igjen p� at vi �nsker � innf�re et gratis skolem�ltid i stedet for � bruke penger p� investe� ringer i atomv�pen, som er det Christian Tybring�Gjedde �nsker � gj�re. Vi �nsker � s�rge for styrking av satsing p� grunnskolen i stedet for � �pne for kommersielle sko� ler som vil tappe den offentlige fellesskolen for masse� vis av penger som kunne v�rt brukt p� gode elever, eller p� � s�rge for � gj�re skolen bedre for alle elevene. Vi �nsker � bruke pengene p� gratis kjernetid i barnehagen, p� leksehjelp p� skolen og p� maksimumspris i skolefri� tidsordningen. Dette g�r vi til valg p�, og det �nsker vi � gjennomf�re i l�pet av neste stortingsperiode. Lars Sponheim (V) [10:02:41]: Jeg skal ikke gratu� lere representanten Holm�s med at han i milj�politikken i natt stemte for utbygging av Goliat og mot Venstres for� slag om � avvise utbyggingen av Goliat. Jeg skal heller ikke ta den store debatten om virkelighetsbeskrivelsen av de siste fire �rene. Jeg vil bare sl� fast at vi har hatt en pri� vat�konomisk bonanza n�r det gjelder oppussing av hus, investering i biler og hytter som dette landet aldri har sett f�r, i de fire �rene med r�d�gr�nn regjering. Sp�rsm�let mitt g�r p� privat, norsk eierskap. I g�r var jeg i en debatt med statsr�d Solhjell fra SV, som ble kj�rt av en tidligere SV�er, Paul Chaffey, som tydeligvis kjen� te SVs politikk altfor godt til at hr. Solhjell likte det noe s�rlig. Han var i hvert fall meget uklar i synet p� om SV egentlig var for privateide, norske bedrifter. Og da sp�r jeg: Kan representanten Holm�s etter fire �r med god inn� sikt i r�d�gr�nn �konomisk politikk, gi oss en veiledning i hva som er gjort de fire siste �rene for � stimulere privat, norsk eierskap i bedriftene? Heikki Holm�s (SV) [10:03:44]: Jeg synes det er et veldig pussig sp�rsm�l fra Lars Sponheim. Hvis en ser hva som har skjedd n�r det gjelder styr� king og nyetablering av gr�nderbedrifter, hvis en ser hva som har skjedd n�r det gjelder sysselsetting i norske be� drifter, og hvis en ser hva som har skjedd n�r det gjelder overskuddene i norske bedrifter, vil en se at det i de f�rste �rene og fram til toppen av den h�ykonjunkturen vi var inne i, aldri har v�rt bedre overskudd, bedre l�nnsomhet, bedre nystarting eller bedre gr�ndervirksomhet i norske bedrifter enn det vi har. Men s� kom finanskrisen -- truet og trykket p� som bare juling -- og s�rget for at vi fikk den nedturen som vi n� er inne i, men en ny, god r�d�gr�nn politikk vil s�rge for � bygge opp under det vi trenger. Vi trenger en omstilling til et milj�vennlig samfunn, vi trenger et mer milj�vennlig n�ringsliv, og s� trenger vi en satsing p� kompetanse. Det vi gj�r b�de n�r det gjelder styrking av barnehagesektoren, styrking av skolen, styrking av h�ye� re utdanning og forskning og flere studieplasser i dette reviderte nasjonalbudsjettet, er alle ting som vil bidra til dette. Linda C. Hofstad Helleland (H) [10:04:59]: H�yre har i hele denne perioden fremmet forslag om en rekke ulike tiltak i fattigdomspolitikken. Ja, H�yre har i sine al� ternative budsjetter fremmet forslag om hele 877 mill. kr mer enn Regjeringen samlet har bevilget. Det kan ikke v�re noe stas for representanten Holm�s � se tilbake p� fire �r i regjering n�r fattigdomssatsingen har feilet s� til de grader. Kristin Halvorsens politiske vilje til � avvikle fattig� dommen, er vel kanskje det fremste Soria Moria�l�fte� bruddet fremfor noen. Det fremste eksemplet s� vi i Aftenposten 18. mars i �r. Da uttalte Johanna Engen, styre� medlem i Fattighuset: �Vi gj�r jobben Regjeringen skulle gjort.� Er det slik at Sosialistisk Venstreparti har sprunget fra l�ftene sine? Er det slik at Sosialistisk Venstreparti ikke har f�tt gjennomslag for fattigdomssatsingen p� grunn av at sentrumskameratene ikke har g�tt med p� det? I s� fall: Hvorfor viser ikke SV vilje ved den siste behandlingen av budsjettet, n�r de n� virkelig hadde hatt mulighet til � vise at de mente noe med det? Heikki Holm�s (SV) [10:06:14]: I hele forrige perio� de, da H�yre satt ved makten, �kte forskjellene. Det f�rste H�yre gjorde da de kom til makten, var � bruke 1,5 mil� liarder kr p� skattelette til de aller rikeste. H�yre g�r til valg p� � s�rge for 12 milliarder kr i skattelette, hvorav 6 milliarder kr skal g� til de 2,5 pst. rikeste her i landet. Alts�: Helt topp! H�yre driver m�lrettet omfordelingspo� litikk fra folk flest til de aller rikeste. Det er en politikk som jeg bare m� si at jeg ikke vil st� for i det hele tatt, og den politikken har jeg tenkt � bekjempe med hele mitt hjerte og all min kraft. I l�pet av denne perioden har vi s�rget for et kjempel�ft i bost�tten, vi har s�rget for � �ke alle de minste trygde� ne opp mot to ganger grunnbel�pet, som alts� er mer enn 140 000 kr og blir mer til neste �r. Vi har s�rget for en �kt satsing p� utleieboliger. Det er 43 000 flere utleieboliger. Det er f�rre mennesker som er sosialhjelpsmottakere, og vi har mindre forskjeller mellom rike og fattige i Norge. N�r vi tar oppsummeringen av hele politikken og konse� kvensene av denne n�r vi f�r rapportene om to �rs tid, vil vi se at dette var en periode da vi bekjempet forskjeller. Men det er klart at vi skal fortsette � bekjempe fattigdom i tiden som kommer. 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4038 2009 Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Hans Olav Syversen (KrF) [10:07:43]: N� har jeg i fire �r hatt gleden av � komme etter Heikki Holm�s i stort sett alle finansdebatter. Jeg hadde ogs� gleden av � h�re ham f�r han ble finanspolitisk talsmann for SV. Jeg vil i grunnen si at han har utvist en omstillingsevne og en flek� sibilitet som mange i norsk n�ringsliv sikkert kan bruke som et eksempel til etterf�lgelse. Det er jo siste debatt f�r vi g�r fra hverandre. Det er jo ogs� slik at det kan v�re grunn for en aldri s� liten opp� summering. Undertegnede ble ogs� spurt om hvilke for� ventninger jeg hadde til Kristin Halvorsen da det ble klart at hun skulle bli finansminister. Da sa jeg at den dommen kommer vel om fire �r. Jeg skal ikke komme med noen dom, men jeg vil si at det har v�rt en periode hvor finans� ministeren har vist handlekraft og autoritet. Jeg har ikke v�rt enig i alt hun har gjort, men jeg vil si at mange gan� ger har jeg tenkt: Den dama kan sine saker! S� har jeg sagt det f�r jeg g�r over til noe som ligner p� mer kritikk. Det er grunn til � stille sp�rsm�l ved hvordan denne regjeringen har forvaltet den enorme formuen p� kapital� tilgangen som denne perioden har gitt -- over 200 milli� arder kr mer, men s� kan man trekke litt fra og legge litt til i forhold til strukturell inngang, stabilisatorer, skatte� inngang osv. Jeg vil likevel si at man m� sp�rre seg om vi har brukt og forvaltet de mulighetene vi har, p� en rik� tig m�te. Der m� vi fra Kristelig Folkepartis side svare ja p� noe, men ogs� nei p� altfor mye etter v�r mening. Det b�rer ogs� det siste reviderte budsjettet preg av. Vi skal gi Regjeringen honn�r for deler av h�ndterin� gen av finanskrisen. Bankpakken har v�rt m�lrettet og hensiktsmessig. Tiltakspakken mot ledighet kom etter v�r mening for sent. Da den f�rst kom, var det mye der vi kunne gi v�r tilslutning til, og som var ganske likt det vi foreslo som f�rste parti, at vi skulle hatt revidert budsjett allerede i fjor h�st. Men det er tre omr�der jeg vil peke p� som vi burde gjort noe mer med, ikke minst ved denne siste anlednin� gen: For det f�rste er det kampen mot fattigdom, som ogs� representanten Holm�s var innom. Det er p�fallende at SVs talsperson nevner antall bostedsl�se som et satsings� omr�de, n�r faktum er at antallet har g�tt opp. Hvis det er satsing, er det enten noe radikalt galt med selve politikken, eller s� er det retorikk og ikke sannhet. Fra Kristelig Fol� kepartis side ville vi ogs� sett det som en fordel om man n� benyttet anledningen til � satse p� dem som er utenfor arbeidsmarkedet. Vi �nsker flere tiltaksplasser, ikke minst rettet mot dem som har behov for varige tiltak. Det er for oss komplett uforst�elig at Regjeringen sitter stille og ser p� at 4 000 personer st�r i behandlingsk� til v�re rusinsti� tusjoner, samtidig som man sitter stille ogs� og ser p� at det legges ned institusjoner som har plass. Det skulle v�rt et felles ansvar for oss alle i denne salen � gj�re noe med dette, og ikke sitte stille og se p� at slikt kan skje. Vi �nsker ogs� en sterkere satsing p� bedriftene og ar� beidsplassene. Vi burde gi et bidrag til � trygge arbeids� plassene over hele landet. Det gj�r vi bl.a. ved � halvere arbeidsgiveravgiften for nye l�rlinger, utsette terminene for arbeidsgiveravgiften, fjerne bel�psgrensen p� skatte� fradrag for tilbakef�ring av underskudd og �ke rammene for SkatteFUNN�ordningen, som noen eksempler. Vi vil ogs� gj�re noe med de store klimautfordringe� ne. Hvorfor ikke v�re med p� � innf�re en milj�bilpre� mie for dem som kj�per en milj�vennlig bil? Hvorfor ikke styrke energifondet ytterligere, slik at vi f�r mer fornybar energi? Og hvorfor ikke styrke kollektivtrafikken ytterli� gere, ikke minst der hvor den kan v�re et godt alternativ til privatbilismen? Alt dette ligger i Kristelig Folkepartis alternative bud� sjett. Det anbefaler jeg, og tar opp v�re forslag. S v e i n R o a l d H a n s e n hadde her overtatt presi� dentplassen. Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har tatt opp de forslagene han refererte til. Det blir replikkordskifte. Marianne Aasen (A) [10:12:56]: Representanten Sy� versen startet med en kort oppsummering av fire�rsperio� den, og det er jo p� sin plass. Dette dokumentet, som er revidert nasjonalbudsjett, er egnet til � gi en viss pekepinn om den politiske situasjonen og ogs� stoda p� borgerlig side. H�yre har tidligere garantert gjentatte ganger at de vil f�re en ansvarlig �konomisk politikk. N� legger H�yre opp til en oljepengebruk som er langt over det Finans� departementet mener er ansvarlig, og ogs� mange andre makro�konomer. Det er store skatte� og avgiftslettelser i det budsjettforslaget, og det finansieres med kutt i norsk� oppl�ring, integreringspolitikk og en rekke tiltak som Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene er enige om. Opplever Kristelig Folkeparti at H�yre n�rmer seg Fremskrittspartiet eller sentrumspartiene med en slik inn� stilling i revidert nasjonalbudsjett? Hans Olav Syversen (KrF) [10:13:53]: N� er jeg ikke sikker p� at det svaret Finansdepartementet kommer med n�r det gjelder �kt oljepengebruk, er det endelige svaret som det skal settes to streker under. Hvem hadde trodd da denne perioden startet, at man skulle f� et forslag om en oljepengebruk p� 5,7 pst. istedenfor rundt 4 pst. Det sier jo litt om at det er et m�l som er ganske s� flyttbart ogs� for den sittende regjering. Men s� er det ogs� en grunn til at H�yre og Kriste� lig Folkeparti ikke er samme parti. Vi er to partier. Vi har ulike meninger om ulike saker, men vi har ogs� vist at vi kan samarbeide til landets beste. Det er jeg helt overbevist om at vi skal f� til ogs� n�r velgerne gir et slikt signal om ikke s� lenge. Heikki Holm�s (SV) [10:14:52]: Jeg vet at represen� tanten Hans Olav Syversen er en anstendig mann som sl�ss for rettferdighet, i alle fall mot fattigdom. Jeg synes likevel det er verdt � nevne at i l�pet av den perioden vi har sittet n�, har vi s�rget for � f� hevet minsteytelsene 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4039 2009 p� minstepensjonene. Vi har st�tt i spissen for � lede dem opp til to ganger grunnbel�pet, som er en sterk styrking p� 16 000 kr for minstepensjonistene. Vi har s�rget for � innf�re bost�tte til 50 000 nye mennesker -- fra 100 000 til 150 000. Dette kommer til � bidra til en vesentlig forbed� ring av situasjonen. Under den forrige perioden var Kris� telig Folkeparti bl.a. med p� � kutte ned p� bost�tten til barnefamilier. Men all politikk er lokal. Vi er begge Oslorepresen� tanter, og det ble tatt opp her at bostedsl�sheten stiger. Ja, i Oslo stemmer Kristelig Folkeparti mot � �ke antall nye boliger med mer enn 82 i �r, selv om vi legger til rette for 3 000. (presidenten klubber) Hans Olav Syversen (KrF) [10:16:08]: Grunnen til det er ogs� at de statlige insentivene ikke er gode nok, ikke minst i en storby. Man kan ikke skj�re alle over en kam og si at kommune A med 3 000 innbyggere er lik kommu� ne B med over 500 000 innbyggere, som har et helt annet niv� p� utgiftene n�r det gjelder � s�rge for at boliger blir bygd eller leid, for den saks skyld. N�r det gjelder pensjonene, var dette et opplegg hvor det var omfordeling innenfor Pensjons�Norge, i samarbeid med organisasjonene. Det er ikke noe Regjeringen har gitt av milde gaver. Man har blitt enig om en omfordeling som har g�tt ut over noen andre. Det b�r man kanskje ta med i bildet n�r man f�rst skryter. Jeg vil minne om at det var en sentrumsregjering som gav en tusenlapp til minste� pensjonistene, til ganske store protester fra deler av den n�v�rende r�d�gr�nne regjeringen. Som jeg sa, s� synes jeg denne regjeringen har gjort noe bra, men jeg tillater meg ogs� � kritisere dem der hvor de har kommet til kort, ogs� p� omr�der der de burde ha gjort noe. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:17:30]: Debatten i fi� nanskomiteen og i Stortinget om den �konomiske politik� ken denne v�ren minner meg mer og mer om fors�k p� � kappfly med v�ryre kalver. En er d�mt til � tape i f�rste omgang. N� kaster ogs� H�yre seg inn med overbud, og viser overbud i forhold til Fremskrittspartiet n�r det gjelder skatter og avgifter. Det er interessant. Finanskrisa har krevd at det er tatt sterke virkemidler i bruk. Siste reduksjon i styringsrenta er et tegn p� en �ko� nomi i store vanskeligheter, og vi har ikke mer � g� p� i re� duksjon av renta. Det er krevende utfordringer, det l�nner seg ikke � spare, samtidig som vi i et r�vareeksporterende land som Norge er avhengig av � ha en relativt svak kro� nekurs. Dette er i en situasjon hvor vi ser �kte priser p� r� varer i de internasjonale markedene. Den viktigste debat� ten framover er m�lrettede tiltak i finanspolitikken, ikke generelle skattelettelser. Regjeringa st�r p� for utdanning, krymping av landet gjennom kommunikasjonssatsing og omstilling av n�ringslivet. De mest krevende utfordringene er l�nnsomhet i v�re eksportbedrifter. Det trengs en �kt omstilling fra r�vare� salg til lange verdikjeder med foredling, ny teknologi og ny kunnskap. Det er viktig at Regjeringa utreder og fremmer forslag til ei ordning om investeringsst�tte til � kommer� sialisere milj�vennlige l�sninger. En slik investeringsst�tte vil gi den norske milj�teknologisatsinga et betydelig l�ft. Treforedling fra avis til kjemi kan v�re et godt eksempel. Senterpartiet vil peke p� at ei slik ordning vil v�re i tr�d med EUs milj�direktiv fra august 2008 som ble innlemmet i norsk lov 14. november i fjor. Det er en tillitskrise i finansmarkedet. Den er blitt til en global �konomisk krise. Ledende �konomiske teorier blir utfordret og m� utfordres. Islands situasjon er kjent, Latvia kommer. Store tap i bankvesenet kommer, samt kraftige l�nnsreduksjoner og utvandring av folk. Devaluering st�r vi antakelig framfor. Sp�rsm�let er om landet har produk� sjonskapasitet n�r en har v�rt inne p� det frie kapitalistiske prinsippet med markeds�konomi uten styring. FN har satt ned en kommisjon med leder Stiglitz og sekret�r Jan Kregel. Det er dr�fting i FNs hovedforsam� ling torsdag og fredag denne uka. Det er spennende visjo� ner i Stiglitz�kommisjonen: Fire nye internasjonale institu� sjoner, internasjonal sentralbank, ny internasjonal valuta, internasjonalt konkurransetilsyn, �konomisk r�d i FN, p� samme m�te som Sikkerhetsr�det. Det er en viktig debatt om omlegging av kj�rereglene for internasjonal �kono� mi, fra nyklassiske �konomiske teorier til erfaringsbasert real�konomi. I Norge f�lges dette n� opp med Finansde� partementets nedsettelse av finanskriseutvalget, med med� lemmer med ulike syn og analyser, for � f� til et offent� lig ordskifte om �rsaker og veier ut av krisa. Dette kan danne grunnlag for en debatt om framtidas regulering av v�r finanssektor. Finansn�ringa, som av enkelte ble framstilt som sj�l� ve byggverket, m� sj�lsagt v�re stillaset rundt real�kono� mien. Vi har internasjonale eksempler p� forsikringslov� givinga, hvor forsikringsselskap b�de kunne forsikre liv, eiendom og kredittrisiko. Dette f�rte til at USAs st�rste forsikringsselskap, AIG, i realiteten gikk konkurs. For� sikringslovgivinga i framtida blir eksempelvis et sentralt sp�rsm�l. Revidert nasjonalbudsjett fra Regjeringa legger opp til en satsing p� velferden i kommunesektoren med en ny milliard, lavrisikol�n til Innovasjon Norge, landsdekkende innovasjonsl�neordning med tilsvarende tapsavsetninger, innkj�pskonsortium, kj�p av kraft, �kt antall studieplas� ser, �kt tiltaksniv� p� arbeidsmarkedet og �kte bevilgnin� ger til Posten. De s�kalte ul�nnsomme post� og banktjenes� ter er et begrep som ikke har s�rlig god klang i deler av Regjeringa. Det er et system som blir enda vanskeligere � h�ndtere dersom EUs tredje postdirektiv blir realisert, noe som vil gi posten en dyrere og d�rligere situasjon, som vil gi en distriktsfiendtlig utvikling. Helt til slutt: I revidert er det ogs� en tiltakspakke p� 200 mill. kr til landbruket som er sv�rt gledelig. Etter fi� nanskomiteens behandling har det kommet en avklaring i Regjeringa om kompensasjon av moms for lag og foren� inger fra 1. januar 2010 for frivillig sektor. Det er sv�rt gledelig. Frivillige lag og foreninger har n� en refusjons� ordning i sikte som gj�r at innbetalt moms p� varer og tje� 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4040 2009 nester som n�dvendige driftsmidler, enten det er til korps eller idrettslag, blir refundert. Det er en sv�rt gledelig sak for Regjeringa og Senterpartiet. Det viser at det ogs� satses p� frivillig sektor som et kompliment til en sterk offentlig investering i velferdstjenester. Presidenten: Det blir replikkordskifte. J�rund Rytman (FrP) [10:22:32]: Jeg har forst�tt at representanten Per Olaf Lundteigen er den stortingsrepre� sentanten i denne sal som elsker toll og sikkert gjerne skulle hatt enda mer toll p� varer. Det er ingen lettelser, selv ikke lempninger til u�land: � innf�re tollfrihet for alle u�land, slik at disse fattige landene kan handle med Norge og p� den m�ten komme seg ut av fattigdom og sin fi� nanskrise. Men ok, jeg kan forst� Lundteigens intensjon, � beskytte og skjerme sine b�nder mot konkurranse. Men jeg lar den debatten ligge. Jeg lurer p� hvorfor det er toll p� frukt og gr�nt, som f.eks. oliven, mais, fersken, grapefrukt, aprikoser, artisjok� ker, s�te pepperfrukter og mandariner, alts� sunn mat som ikke kan sies � dyrkes i stor skala av b�nder i Norge? Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:23:41]: For � sikre en �konomisk utvikling i land m� en ha mange virkemidler. Ett av virkemidlene er toll p� import av varer. Slik er det over hele verden, slik har det v�rt gjennom historia. Ved at vi har toll kan vi ogs� lage regler slik at toll p� produkter fra enkelte land er lavere enn toll p� varer fra andre land. Dermed har vi mulighet til � stimulere import fra land som vi �nsker � gi en ekstra skjerv. Det er det flotte med v�rt tollsystem n�r det gjelder de produktene det her refereres til. Vi kan alts� gi tollettelser for import fra de land som vi �nsker � l�fte utviklinga i, gjennom at de kan f� st�rre del i det norske, sterke kj�pekraftige markedet. Det er et system som vi b�r fortsette med. Jan Tore Sanner (H) [10:24:41]: Jeg �nsker � vende tilbake til replikken Per Olaf Lundteigen tok p� meg for en halv times tid siden, nemlig � ta Lundteigens vidl�fti� ge foredrag om lange verdikjeder ned til hva det handler om, hva vi kan gj�re for � legge til rette for f.eks. videre� foredling av norske landbruksprodukter, frukt og b�r til saft og syltet�y. Vi fremmer et konkret forslag i v�rt opplegg i dag. Det er forslag nr. 89, som inneb�rer en halvering av produkt� avgiften nettopp ved videreforedling av frukt og b�r til saft. Dette er et forslag som vil kunne bety 30 mill. kr for familiebedriften Lerum i Sogndal, som vil kunne bidra til at de kan styrke sine arbeidsplasser, bidra til mer verdiska� ping i distriktet og ogs� styrke frukt� og b�rprodusentene i omegnen. Mitt sp�rsm�l er om Lundteigens foredrag, og ogs� replikken til meg i sted, inneb�rer at Senterpartiet vil stemme for H�yres forslag nr. 89 om en halvering av produktavgiften. Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:25:52]: Jeg er veldig glad for at spesielt H�yres finanspolitiske talsmann n� er med p� laget for foredling av r�varer. Det setter jeg opp� riktig stor, stor pris p�. Videre er Senterpartiet ogs� sv�rt glad for H�yres forslag om ekstra stimulans til foredling av norske b�r� og fruktressurser. Jeg kan ogs� si at det standpunktet har bred st�tte i regjeringspartienes finans� fraksjon. Problemet er at vi enn� ikke har funnet det syste� met som gj�r at det er mulig � praktisere det. Hvis H�yre sammen med regjeringspartiene kan medvirke til det, tror jeg det kan bli en lykkelig slutt, ikke minst for Lerum, som er en flott framtidsbedrift. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Lars Sponheim (V) [10:26:51]: Jeg forst�r at fabrik� ken Lerum i Sogndal st�r sentralt i denne debatten. Jeg kunne ogs� tilf�rt litt historie til det. Mens jeg var n� ringsminister mistet de det �meget sunne� produktet Pep� si�Cola, og en m�tte gj�re en betydelig innsats for � skaf� fe dem en n�dvendig erstatning fra de amerikanske Pepsi� Cola�eierne, og det hjalp dem da til � bli flinkere til � presse norske bringeb�r. Det er bra. Men tilbake til revidert nasjonalbudsjett. Det er jo slik, og det b�rer debatten preg av -- at det ikke er selve dette reviderte budsjettet som inneholder s� mye politikk at det er grunnlag for den store debatten. Det ligger nok mer i oppsummeringen av hele perioden og den �konomiske politikken og veien vi skal g� videre. Dagen i dag og de siste dagene b�rer mye preg av opp� summering n�r det gjelder forholdet mellom regjering og storting. Mange snakker om et storting som har betydelig mindre innflytelse enn det som kanskje har v�rt tilfelle gjennom tidligere perioder. Kanskje �n ting er at opposi� sjonen, som er i mindretall, ikke har s� stor p�virkning p� sakene, men det er verdt � merke seg at selv regjerings� partiene i Stortinget har sv�rt begrenset p�virkning, i alle fall p� det som skjer i Stortinget. Det er alts� ikke 50 �re som er flyttet p� i det reviderte budsjettet som vi behand� ler i dag. Selve symbolet p� dette, som vi har f�tt mange p�minnelser om, ikke minst denne v�ren, er finanskomi� teens �rverdige medlem Rolf Terje Klungland, som i 2008 fikk inn 3 mill. kr til nattog p� S�rlandsbanen. Det er enn� ikke gjennomf�rt, og n�r representanten i dag tar sin siste togtur hjem fra Stortinget, m� han sitte s�vnl�s og tenke p� denne situasjonen. Venstre etterlyser en kurs som satser mer p� framtiden og m�ter de store, viktige utfordringene, satsing p� forsk� ning, utdanning og stimulanser til mer klima� og milj�� vennlig atferd. Ikke minst savner Venstre tiltak som er m�l� rettet mot den del av norsk n�ringsliv som sliter, og som vi er helt avhengige av lykkes i framtiden. P� alle disse omr� dene leverer Regjeringen og regjeringspartiene i beste fall sv�rt svakt og har gjort det i hele regjeringsperioden. Dette gjelder spesielt p� omr�der som er viktige for Venstre, ny� skaping og forskning, milj� og klimavennlig omlegging av samfunnet, og m�lrettede tiltak for � sette flest mulig i stand til � utvikle seg og ta vare p� seg selv. Dersom Regje� ringen og regjeringspartiene hadde brukt et like stort enga� sjement og like mye politisk energi i � utvikle det nye n� ringslivet som vi er avhengige av i framtiden, som de har brukt i interne forhold n�r det gjelder det statlige eierska� 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4041 2009 pet i Aker, Hydro og Statoil, hadde vi st�tt mye bedre rustet til � m�te den internasjonale finanskrisen og framtiden. Det er bra at Regjeringen bevilger mer penger til flere studieplasser. Men s� lenge UH�sektoren fortsatt er underfinansiert og sliter med Regjeringens vedvaren� de hvileskj�r, er konsekvensene for sektoren kutt i utgif� ter og dermed f�rre studieplasser og d�rligere undervis� ning og mindre forskning. Venstre foresl�r derfor � bevilge 700 mill. kr mer til h�yere utdanning og forskning. Dette g�r til � styrke basisfinansieringen, men ogs� til � �ke n�ringsrettet forskning og klima� og energiforskning. Venstre er skuffet over at Regjeringen heller ikke be� nytter denne anledningen til � oppfylle klimaforliket og satse m�lrettet p� det klimavennlige n�ringslivet vi skal leve av i framtiden. Venstre er spesielt skuffet over at til� tak for � styrke investeringer i fornybar energi fortsatt er utsatt p� ubestemt tid. Resultatet vil bli fortsatt k� av gode prosjekter som ikke blir realisert. Regjeringen har lovet en nasjonal strategi for marin energiproduksjon. N�r denne ikke kommer i revidert nasjonalbudsjett, er det et signal om at hele strategien i beste fall ligger nedl�st i en skuff i departementet. Ogs� den lovede offensive CO 2 �rensingen p� K�rst� er n� skj�vet langt ut i det bl�. Rensing fra dag �n er et av denne regjeringens st�rste l�ftebrudd. Selv om Regjeringen har hatt et handlingsrom som er mer enn 100 milliarder kr mer til disposisjon i sitt siste �r enn det Bondevik II�regjeringen hadde i 2005, klarer ikke Regjeringen det som if�lge finansminister Kristin Halvorsen kunne gj�res med et pennestr�k: � utrydde fat� tigdom. I beste fall har Regjeringen klart � bevilge noen hundrelapper ekstra til de fattigste. Ogs� innenfor helsesektoren sliter Regjeringen. Det er vel og bra at Regjeringen i dag, p� Stortingets siste dag, presenterer en samhandlingsreform. Det er en reform som forel�pig stiller flere sp�rsm�l enn vi f�r svar. Jeg vil spe� sielt peke p� situasjonen i eldreomsorgen, som det if�lge statsminister Jens Stoltenberg skulle skinne av f�r det ble gitt en ekstra krone i skattelette. Venstre konstaterer at det er stadig flere mennesker som opplever problemer i eld� reomsorgen, og at k�ene for � f� sykehjemsplass vokser, mens det er brukt over 500 mill. kr f.eks. p� skattelette for fagforeningskontingent i den samme perioden. Venstre vil g� motsatt vei og foresl�r i denne innstil� lingen en storstilt satsing p� sykehjemsplasser, med over 600 mill. kr i p�plussinger innenfor de samme �konomiske rammene som Regjeringen har. I Venstres alternative forslag til revidert nasjonalbud� sjett 2009 prioriterer vi � bruke om lag 1 milliard kr mer p� skole, utdanning og forskning, om lag 650 mill. kr mer p� helse, familie og fattigdomsbekjempelse, om lag 120 mill. kr mer til tiltak rettet mot norsk n�ringsliv, i til� legg til flere m�lrettede skatte� og avgiftsforslag. Vi fore� sl�r videre et skatteskifte fra r�d til gr�nn beskatning p� rundt 700 mill. kr med en netto skattelette p� 390 mill. kr, �kte utgifter p� rundt 1,9 milliarder kr og inndekning p� om lag 2,3 milliarder kr -- alt innenfor samme �konomiske ramme som Regjeringen og regjeringspartiene foresl�r. Regjeringens pengebruk er allerede rekordh�y og vir� ker sterkt ekspansivt p� �konomien. 130 milliarder olje� kroner brukes i 2009, en �kning p� hele 58 milliarder kr p� ett �r. Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett inneb�rer alene en �kning p� 9,5 milliarder kr. Dette er bekymringsfullt p� sikt. Det er vel min og Venstres vurde� ring at det i denne situasjonen ikke er behov for ytterlige� re ekspansivitet p� statsbudsjettets utgiftsside, men kan� skje heller det motsatte, spesielt med tanke p� at vi fikk en ytterligere rentereduksjon for f� dager siden, som ogs� bidrar til �kt ettersp�rsel i norsk �konomi. Derfor er det med en viss undring jeg ser at ingen av de andre opposisjonspartiene har lagt seg p� en liknende ansvarlig og langsiktig linje. Politikk handler til syvende og sist om prioriteringer innenfor en ansvarlig ramme. Det er ikke spesielt �refullt utelukkende � tappe mer av de framtidige pensjonsforpliktelsene for � finansiere sm� og store -- og for all del -- velmente p�plussinger. Til slutt. Det er ogs� fristende ved avslutningen av et storting og en stortingssesjon � reflektere over hvilke ut� fordringer det kommende storting kommer til � st� over� for. De kommer ikke til � v�re ubetydelige. Innenfor fi� nanspolitikken blir det en viktig oppgave etter hvert som forh�pentligvis finanskrisen gir seg og tilstandene nor� maliseres, � ta finanspolitikken inn p� treffpunkt med handlingsreglen igjen. N� har vi knapt nok �yekontakt. Det skal bli en krevende oppgave de neste �rene � komme tilbake p� den rette banen. Det politiske hand� lingsrommet som har v�rt i denne fire�rsperioden, tror jeg vi skal f� problemer med � se igjen i de neste periode� ne framover -- i alle fall for dem av oss som vil ha hand� lingsregelen velfungerende og p� plass. Like fullt: Under s� krevende, mer krevende �konomiske rammer enn det jeg tror denne regjeringen har hatt i sine fire �r, m� de kommende storting ta tak i store utfordringer i v�r tid. Det er � bringe oss raskere mot lavutslippssamfunnet enn det vi har lyktes med de siste �rene. Det er � ta utfordringene med kraftig vekst av eldre i dette samfunnet, som kommer etter 2020. Det er de neste �rene vi m� legge til rette for � h�ndtere denne voldsomme dynamikken som kommer inn i norsk �konomi, og som jeg tror altfor f� i politikken tar inn over seg hva kommer til � bety. Jeg tror det viktigste vi kunne gj�re for � m�te dette i denne situasjonen i dag, hadde v�rt � m�te disse store ut� fordringene med en formidabel og konsentrert satsing p� forskning og kunnskap, og ny kunnskap. Enten det er � for� bedre offentlig sektor, l�se de store velferdsutfordringene, bringe oss til lavutslippssamfunnet, eller det er � bringe fram de nye gr�nne b�rekraftige bedriftene, er det bare ett svar n�r det gjelder virkemidler, og det er innsats p� forskning, framskaffe kunnskap, distribuere ny kunnskap gjennom utdanning. Den mest kraftfulle m�ten � m�te fi� nanskrisen p� i denne situasjonen hadde v�rt � legge det meste annet til side, bruke handlingsrommet og gj�re en kraftig satsing innenfor denne sektoren -- ikke minst i en tid hvor mange unge ikke f�r arbeid, ikke kommer ut i sin f�rste jobb, ikke f�r den l�replassen de har �nsket seg, og s�ker til v�re ulike h�gskoler og universiteter. Det hadde v�rt en langsiktig og god strategi for � m�te de store ut� fordringer og bringe en arv videre til nye storting, som har ganske krevende oppgaver foran seg. 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4042 2009 Da vil jeg til slutt f� ta opp de forslag Venstre har i innstillingen. Presidenten: Representanten Lars Sponheim har tatt opp de forslag han refererte til. Det blir replikkordskifte. Torgeir Micaelsen (A) [10:36:57]: Jeg synes avslut� ningen p� representanten Sponheims innlegg var en god avrunding av denne debatten. Jeg m� innr�mme at jeg hadde forventet at Sponheim skulle l�fte seg til de litt st�r� re h�ydene med l�ftebruddsretorikken og alt annet som pleier � komme fra den kanten, men han overf�rer langt p� vei karakteristikkene til sin gamle samarbeidspartner H�yre, hvor han b�de i media tidligere denne uken har omtalt H�yres nye oljepengebruk og skifte i innvandrings� og integreringspolitikken som populistisk. Og han forsterker p� mange m�ter kritikken av sin gamle samarbeidspartner H�yre her i dag, hvor han om� taler oljepengebruken og �kningen av den som ikke spe� sielt �rerik. Det synes jeg er en meget god og treffende beskrivelse, men det m� jo v�re lov � utfordre represen� tanten Sponheim p� hva dette forteller om situasjonen p� borgerlig side tre m�neder f�r valget. Man er enig om noe, man er enig om retorikk, l�ftebrudd og andre viderverdig� heter overfor den r�d�gr�nne regjeringen, men utover det har jeg vanskelig for � f� �ye p� hvordan de fire partiene skal kunne samle seg etter valget. Lars Sponheim (V) [10:38:05]: Venstre og jeg har lagt vekt p� hva vi mener er rett � gj�re i denne situasjonen, og det har jeg argumentert for. Jeg er oppl�rt i en tradisjon som gj�r at jeg har den st�rste respekt for den streken Fi� nansdepartementet setter nederst p� regnestykket. Jeg har alltid v�rt av den oppfatning at finanspolitikk b�r v�re omprioriteringer innenfor den streken. N� er vi kommet i en situasjon i dette huset hvor vi i �kende grad l�per ulike distanser, men skal m�les p� den samme tiden. Det har gjort politikken uoversiktlig og uheldig. Det baserer seg p� at det er et flertall som tar ansvar for den forsvarli� ge streken, og s� pr�ver man � drive politikk utenom det. Det kommer ikke jeg og Venstre til � v�re med p�, og det har vi vist i denne innstillingen. Jeg h�per og tror at dagens r�d�gr�nne flertall forsvinner ved dette valget. Da f�r landet en mindretallsregjering. Det vil v�re en min� dretallsregjering som m� basere seg p� l�pende flertall i denne salen, og skulle det bli tilfellet, tror jeg uansett at det vil bli viktige flertall for mye viktig politikk, bl.a. in� nenfor n�ringspolitikken og utdanningspolitikken vil det bli et annet flertall og en bedre politikk. Heikki Holm�s (SV) [10:39:27]: Hvis milj� virkelig var det viktigste for Lars Sponheim, burde jo han s�ke et tettere samarbeid med SV istedenfor bare � sl� h�nden av oss og si at det er uaktuelt � samarbeide med SV i milj�� politikken. Vi har f�tt til vesentlig mer satsing p� jernba� ne enn det Venstre noensinne fikk til i regjering. Vi har f�tt til mer av de viktige tingene innenfor kollektivsatsing enn det Venstre fikk til, og vi har f�tt flere og bedre om� stillinger n�r det gjelder bilparken enn det Venstre alene fikk til i regjering. Dette var bare noen eksempler p� ting vi har f�tt til. S� vi burde samarbeide mer, ikke bare f� beskjed om at det er en d�rlig id�. Poenget er at det er ikke milj� som er det viktigste for Venstre. Hvis man ser p� den omfordelin� gen som ligger her, er Venstre mer opptatt av � s�rge for � bruke pengene p� � fordele fra barnefamilier gjennom � �ke barnehageprisen, og bruke de pengene p� de aller ri� keste gjennom � fjerne noen av de endringene vi gjorde i formuesskatten. Det er det viktigste. Lars Sponheim (V) [10:40:36]: For det f�rste har Venstre nettopp gjort en p�plussing innenfor kunnskaps� og forskningssektoren, f�rst og fremst p� forskningssek� toren, p� 700 mill. kr. I tillegg er det en omprioritering in� nenfor hele den kjeden. Vi har hele tiden sagt og ment at vi burde ha p� plass full barnehagedekning f�r en presser prisen s� raskt ned som det Regjeringen har gjort -- og det er selvsagt det korrekte. S� har jeg lyst til � si litt om milj�politikk og hva SV f�r til. Jeg har v�rt �rlig i denne sal og sagt at mye som er gjort, er bra, ikke minst n�r det gjelder Milj�verndeparte� mentets budsjett som har hatt en betydelig vekst i denne perioden. Men jeg vil bare minne om at vi har hatt en v�r n� som det ikke direkte skinner gr�nnfarge av. Jeg tenker p� K�rst��rensing som er utsatt, jeg tenker p� Goliat�ved� taket i natt, og at den regjeringen Heikki Holm�s' parti er en del av, ikke var villig til � innlemme i biomangfoldlo� ven havomr�der der virkelig det viktige biologiske mang� fold som vi m� ta vare p�, er til stede. S� det skinner ikke veldig mye av SVs milj�politikk i regjering. Rolf Terje Klungland (A) [10:41:44]: Jeg vil rose re� presentanten Sponheim for at han tar opp sin bekymring over sovevognen her i dag. Jeg g�r ut fra at det betyr at han vil f�lge dette opp i neste stortingsperiode. Det andre jeg vil rose ham for, er faktisk at han st�r rakt n�r det gjel� der den �konomiske politikken. Men n� st�r han jo noks� alene p� borgerlig side. Jeg skj�nner ikke helt: Dersom han mener at rammene for den �konomiske politikken som blir f�rt n�, er rett, og at det er viktig � ta vare p� en lav kro� nekurs i forhold til eksportindustrien, hvordan ser han da for seg den regjeringen som han snakker om? Det kunne v�rt litt spennende � h�re hvilke alternativ representanten Sponheim ser for seg i neste periode. Lars Sponheim (V) [10:42:43]: Jeg takker for det som m�tte v�re gode ord i replikken. La meg ta en oppsummering for egen og Venstres del. I denne perioden har det v�rt et poeng, ikke minst i den �konomiske politikken, � st� for en selvstendig sentrums� linje. Vi �nsker � f� fram at Venstre er et selvstendig parti i sentrum av norsk politikk, og det synes jeg ogs� at denne innstillingen viser. Venstres n�kterne tiln�rming i tradisjo� nen etter S�ren Jaab�k kommer ogs� tydelig fram i denne innstillingen, og den kommer vi til � st� hardt p� i tiden framover. Jeg h�per og tror at n�r valget er over, vil dagens flertall v�re falt. Hvilken mindretallsregjering vi f�r ut av 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4043 2009 det, er nettopp det som velgerne skal sette sammen n�r de skal stemme til h�sten. Velgerne skal sette sammen Stor� tinget, men landet kommer til � f� en mindretallsregjering som uansett m� ha flertall i denne salen. Jeg h�per og tror at Venstre skal komme i en situasjon hvor vi i alle fall vil kunne f� betydelig innflytelse overfor en mindretalls� regjering. Helst vil vi delta i en slik mindretallsregjering sammen med H�yre og sentrumspartiet, og det vil gi en mer offensiv politikk enn det vi har hatt i disse fire �rene. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Statsr�d Kristin Halvorsen [10:44:15]: F�rst en liten kommentar om Stortingets makt. Jeg ser at representanten Lars Sponheim m�ler Stortingets makt i forhold til hvor store endringer som gj�res p� Regjeringens forslag etter at de er levert inn. Da m� jeg si at de regjeringene som representanten Sponheim har v�rt medlem av, har job� bet helt annerledes enn v�r regjering gj�r. Vi g�r nemlig veldig mange runder med v�re stortingsgrupper, som er v�rt parlamentariske grunnlag og v�rt flertall, f�r vi leg� ger fram saker i Stortinget. Det er en betydelig innsats fra veldig mange stortingsrepresentanter n�r det gjelder � komme med forslag, og vi st�r til slutt sammen om det vi legger fram. S� kan det v�re behov for noen justerin� ger etter at en sak har kommet fram, men stortingsgrup� penes makt i den r�d�gr�nne regjeringen er betydelig med hensyn til det vi fremmer av politikk. S�nn m� det v�re, for det er Stortinget som bestemmer. Men representanten Sponheim har tydeligvis en annen erfaring, der regjerin� gen har sittet i sitt eget vakuum for s� � legge fram saker for Stortinget. Det tror jeg ikke er en anbefalelsesverdig metode. Det er ingen tvil om at dette har v�rt et veldig krevende �r. Vi er inne i en veldig krevende tid. Vi har en meget al� vorlig krise i verdens�konomien, den mest alvorlige siden annen verdenskrig. Etter at revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram, kan det v�re noen tegn som kan tilsi at det kan se litt lysere ut p� noen omr�der, men situasjonen n� til� sier ikke at vi kan slakke av p� den �rv�kenheten vi m� ha i forhold til de utfordringene vi st�r foran. Finansmar� kedene fungerer litt bedre. Det er litt lavere risikop�slag i penge� og kreditmarkedene. I flere land ser vi at de for� ventningene man har, b�de n�r det gjelder husholdninger og n�ringsliv, er mer optimistiske enn de var for kort tid siden. Det er litt mindre nedgang i industriproduksjonen enn tidligere i flere land. Vi ser at r�varepriser og aksje� kurser stiger noe. Dette kan v�re noen tegn p� at det kan g� litt bedre enn det vi trodde da vi la fram revidert na� sjonalbudsjett. Men vi er ikke i en situasjon der vi kan si at denne krisen er over. Tvert imot, det kommer til � v�re krevende ogs� i framtida � f�lge med p� denne situasjonen. Usikkerheten er f.eks. knyttet til tapssituasjonen i veldig mange europeiske banker. Den er knyttet til de store un� derskuddene som mange land n� har. De skal h�ndtere en betydelig statsgjeld. Hvordan kommer man seg ut av den type krise? Norge er mindre rammet av virkningene av finanskri� sen enn veldig mange andre land. Vi skal ikke lenger enn til Sverige for � se at de har en n�ringsstruktur som gj�r at de snakker om en �kning i arbeidsl�sheten p� helt andre niv�er enn det Norge opplever. Det samme er situasjo� nen for Tyskland og England, tette samarbeidspartnere og handelspartnere for Norge. Regjeringen har lagt fram mange forslag. Vi har f�tt bred tilslutning til dem i Stortinget. Den st�rste og f�rste utfordringen vi hadde, var � f� finansmarkedene til � fun� gere bedre. Den bytteordningen som Stortinget enstem� mig sluttet seg til, har bidratt til at vi har kunnet l�ne ut 144 milliarder kr. Det kommer mer videre. Vi ser at p� slagene i pengemarkedene har g�tt ned, og at de fungerer bedre. S� har vi etablert to store fond, som Stortinget ogs� har sluttet seg enstemmig til: Statens obligasjonsfond og Sta� tens finansfond. De er n� i ferd med � virke etter hensikten. Vi har hatt en betydelig rentenedgang som har stimulert �konomien i husholdningene med over 30 milliarder kr. Det virker raskt i Norge. Fordi f� har fastrentel�n, sl�r ren� teendringene raskt inn. Vi ser n� at nedgangen i det priva� te forbruket er i ferd med � flate ut, og at boligmarkedet tar seg litt opp. Vi har lagt fram en veldig ekspansiv finanspolitikk. Det har aldri v�rt svart s� tidlig og s� omfattende noen gang n�r det gjelder � bekjempe arbeidsl�shet. Interna� sjonalt sett er det bare Storbritannia som ligger over oss i stimulans av �konomien, men de har ogs� helt andre problemer. Det som n� er utfordringen, er � s�rge for � ha en ty� delig og klar politisk kurs for hvordan man skal komme seg ut av de utfordringene vi st�r foran. Her er det klare forskjeller mellom opposisjon og posisjon. For oss lig� ger rettferdig fordeling i bunnen. Det betyr at vi satser p� velferd, men vi satser ogs� p� at de som har st�rst evne til � bidra til fellesskapet, skal gj�re det. H�yresiden vil dele ut 12 milliarder kr i skattelette, halvparten av det til de 2,5 pst. rikeste i Norge. Vi vil fortsatt s�rge for -- og det er det vi har gjort gjennom denne perioden -- � holde skattelettepolitikken p� 2004�niv�. Det har gjort at vi har 12 milliarder kr mer hvert �r til velferd. S� m� vi ut av finanskrisen med en bedre l�sning for klimakrisen. Derfor er den tiltakspakken vi kommer med, av de gr�nneste vi har sett. Den kursen m� vi fortsette med videre, for her ligger det ogs� mange nye muligheter for norsk n�ringsliv med tanke p� framtidens produksjon. T h o r b j � r n J a g l a n d hadde her gjeninntatt presi� dentplassen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Gjermund Hages�ter (FrP) [10:50:08]: Revidert na� sjonalbudsjett for 2009 er jo Regjeringas siste mogleg� heit til � f� gjennomslag for politikken sin. Rett skal vere rett. Regjeringa har f�tt gjennomslag for ein del. Fi� nansministeren har bl.a. f�tt gjennomslag for � auke ak� sjedelen i oljefondet fr� 40 pst. til 60 pst. Allereie i sitt f�rste budsjett sikra finansministeren betydeleg skattelet� te til dei med dei h�gaste inntektene. Men for folk flest 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4044 2009 er det framleis utfordringar. Helsek�ane aukar. Krimina� liteten aukar. Etterslepet i vegbygging og vegvedlikehald aukar. Det er mange utfordringar i kommunane, bl.a. i eld� reomsorga. Mitt sp�rsm�l til finansministeren er: Er fi� nansministeren forn�gd med situasjonen i dag, eller er det noko som finansministeren innr�mmer at ein ikkje har f�tt gjennomslag for, og som ein gjerne hadde sett annleis? Statsr�d Kristin Halvorsen [10:51:12]: SV�ere er skrudd sammen slik at vi er ut�lmodige mennesker. Det betyr at selv om vi har gjort et godt dagsverk dagen f�r, st�r vi tidlig opp og g�r l�s p� nye oppgaver. I samarbeid med to andre regjeringspartier har vi f�tt til utrolig mye i l�pet av disse fire �rene. Det er fordi vi har gjort vesentlige og viktige politiske veivalg. Vi stoppet skattelettepolitikken. Vi stoppet privatiseringsiveren. Vi stoppet nedbygging av arbeidstakernes rettigheter. Vi har styrket offentlig sektor. Vi har brukt de store pengene p� de store oppgavene. Vi har �kt minstepensjonen med 16 000 kr i �ret. Vi har lagt om milj�politikken slik at milj�� og utviklingsminister Erik Solheim er k�ret av FN til Champion of the Earth. Det er ikke d�rlig! Men vi vil gjerne videre. Derfor sl�ss jeg s� hardt for at h�yredominert politikk ikke skal f� noen mu� lighet til � vinne de neste fire �rene. Vi st�r foran store utfordringer for fellesskapet som bare kan l�ses av r�d� gr�nn fellesskapspolitikk. Jan Tore Sanner (H) [10:52:40]: Finansministeren -- eller jeg f�r kanskje heller si SV�lederen i denne sammen� heng -- har rett p� ett punkt, nemlig at det er en tydelig kurs. Man mente �penbart at H�yre og Kristin Clemet fikk gjort s� mye innenfor h�yere utdanning og forskning i for� rige stortingsperiode at det var p� tide med et hvileskj�r. Man har lagt om politikken med en passiv n�ringspolitikk og en sv�rt aktiv h�yskattepolitikk. Det er en kurs hvor man er mer opptatt av � dele enn � skape. Det er ikke uten grunn at finansministeren, n�r hun skal ramse opp alt Regjeringen har gjort, ikke sier et ord om hva man har gjort for de sm� og mellomstore bedriftene, hva man har gjort for alle dem som n� sl�ss for � redde ar� beidsplasser. Nei, vi f�r h�re mantraet om at vi m� vente og se. Vente og se! Statistisk sentralbyr� og Norges Bank antyder en ledig� het til neste �r p� mellom 120 000 og 130 000. Er Regje� ringens passivitet rett og slett knyttet til at det tiltaket som n�, etter at rentev�penet er brukt opp, vil kunne virke, er skattelette, og at det ikke passer, fordi man har lovet � �ke skattene i Soria Moria�erkl�ringen? Statsr�d Kristin Halvorsen [10:53:35]: Dette er en kritikk som overhodet ikke treffer. Vi har v�rt p� hogget hele veien under denne finanskrisen. Vi har hatt som slag� ord at vi skulle komme med rett tiltak til riktig tid. Det som f�rst og fremst har preget de tiltakene vi har kommet med, er at vi har villet s�rge for at n�ringslivet fikk finan� siering, s�nn at man ikke m�tte stoppe opp og lage st�r� re problemer i real�konomien enn det kunne ha v�rt. Og det har virket. V�r n�re kontakt med n�ringslivets sm� og mellomstore bedrifter viser at det virker. S� er det veldig mange av de offentlige tiltakene vi har satt i gang, som Statistisk sentralbyr� sier skaper flest ar� beidsplasser raskt, nemlig alt vi n� gjennomf�rer i kommu� nesektoren, p� samferdselssektoren, p� energi�konomise� ringssektoren, via oppdrag til private bedrifter. Jeg er helt uenig i H�yres fordelingspolitikk. I kriseti� der -- ellers ogs�, men s�rlig i krisetider -- er det helt av� gj�rende at vi fordeler rettferdig. N�r H�yre vil dele ut 12 milliarder kr i formuesskattelette, halvparten av dem til de 2 1 2 pst. rikeste i Norge, er det en meget d�rlig inves� tering med tanke p� at en skal komme seg ut av krisen i fellesskap. Det er en grunnleggende verdi ved det norske samfunnet. Hans Olav Syversen (KrF) [10:54:56]: Det er etter min mening bemerkelsesverdig at SVs leder og finansmi� nisteren ikke nevner kampen mot fattigdom med ett ord i sitt hovedinnlegg ved revidert budsjett -- ikke minst fordi vi her snakker om en partileder som f�r denne perioden uttalte at fattigdommen kunne fjernes med et pennestr�k; det det stod p�, var politisk vilje. Fattigdom og rusmisbruk er to sider av samme sak i sv�rt mange tilfeller. Sannheten er at det n� st�r flere i behandlingsk� enn noen gang -- over 4 000. Samtidig ned� legges den ene ideelle institusjonen etter den andre fordi staten med sitt privatiseringskj�r har s�rget for at de ikke lenger kan drive videre. Hvordan harmonerer dette med Regjeringens politikk og Kristin Halvorsens uttalelser f�r siste valg? Statsr�d Kristin Halvorsen [10:55:56]: Jeg snakket om rettferdig fordeling i mitt innlegg, og jeg gj�r det gjer� ne mer. Jeg har aldri sagt at fattigdom kan utryddes med et pennestr�k, men jeg har sagt at man ikke kan bekjempe fattigdom med h�yrepolitikk, og den utfordringen har jeg gitt Kristelig Folkeparti, bl.a. tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik. Det som er v�r oppskrift i kampen mot fattigdommen, det er � fordele rettferdig i sum i samfun� net, men ogs� � s�rge for at de gruppene som sliter mest, skal v�re med i fellesskapet. Det er direkte �konomiske tiltak, f.eks. �king av minstepensjonen, men det er ogs� innsats mot rus, og det er � s�rge for at vi har gode og billige barnehager, gratis skolegang, osv. Jeg deler representanten Syversens bekymring for rus� omr�det. Jeg var innom Frelsesarmeen p� onsdag og snak� ket med dem om hvordan de jobber med nettopp disse problemstillingene. Det dreier seg om behandlingsplasser, men det dreier seg ikke minst om dem som kommer ut fra behandling -- at de skal ha en bolig, at de skal ha mu� lighet til � f� en jobb, at de skal ha mulighet til � etable� re seg i samfunnet igjen uten � m�tte trekkes til de mil� j�ene som de var en del av, og som er deres sosiale og trygge milj� fra f�r. S� her m� vi ha innsats p� et bredt spekter. Lars Sponheim (V) [10:57:14]: N� m� jeg innr�m� me jeg ble oppr�rt! Finansministeren snakker ikke sant! Jeg satt rett overfor henne under den partilederdebatten hvor hun sa at fattigdom kan utryddes med et pennestr�k, 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4045 2009 med harmdirrende stemme og l�ftet finger mot dav�rende statsminister Bondevik. Det var ikke et vanlig politisk l�fte om � sette seg h�ye m�l, jobbe, osv., det var � legge en moralsk list for seg selv. Dette reviderte nasjonalbudsjett var finans� ministerens siste anledning til � sette det pennestr�ket. Hun har ikke gjort det. Hvorfor skammer du deg ikke, finansminister? Statsr�d Kristin Halvorsen [10:57:54]: Jeg synes at representanten Sponheim skyter langt over m�l. Jeg kan ikke gjenkjenne sitatet om pennestr�k, men jeg st�r fullt og fast ved at jeg har angrepet h�yresiden og statsminis� ter Bondevik mange ganger, fordi de har �kt forskjellene og delt ut skattelette til dem som har mest fra f�r, tatt fra fellesskapet. Og det gj�r jeg gjerne igjen. Vi har gjort store grep for � bekjempe fattigdom. V�r innsats n�r det gjelder trygdene er betydelig st�rre enn noe som har skjedd de siste �rene. V�r innsats n�r det gjelder bost�tte er betydelig st�rre. I det hele tatt har vi p� veldig mange omr�der s�rget for at forskjellene i Norge minker. Det er en jobb vi m� ha som overskrift bestandig. Vi kom� mer aldri til � komme helt i m�l og si at n� er det helt per� fekt, men � kombinere det med h�yrepolitikk -- jeg regist� rerer at representanten Sponheim ogs� p� vegne av Venstre fremmer den type fordelingspolitikk -- gir et samfunn som er d�rligere i sum. Christian Tybring�Gjedde (FrP) [10:59:10]: Det var interessant � observere sosialisten Halvorsen uttrykke glede over at b�rskursene stiger. Da kan man jo h�pe at man bruker gevinsten fra kapitalistenes fremste verkt�y til � bekjempe fattigdommen i neste stortingsperiode. Men jeg skal sp�rre om noe annet. Skolene Wang Topp� idrett og Norges Toppidrettsgymnas har av Utdannings� direktoratet f�tt godkjent 1 380 toppidrettselevplasser, og hver toppidrettselev f�r en s�rskilt finansiering gjennom et toppidrettstilskudd p� 17 700 kr. I statsbudsjettet for 2009 er det kun gitt bevilgning til 810 elever, til tross for at kostnadene med den 811. og 812. er like store som med den 810. Dette har alts� ikke Regjeringen rettet opp i revi� dert nasjonalbudsjett. Totalt sparer staten 5 mill. kr, dvs. at Wang Toppidrett m� l�ne 5 mill. kr eller kutte p� tilbudet. Mitt sp�rsm�l til statsr�den er: Hvilket r�d har hun til Wang? B�r de ta opp et privat l�n p� 5 mill. kr, eller b�r de kutte p� tilbudet til toppidrettselevene ved skolen? Statsr�d Kristin Halvorsen [11:00:22]: Jeg tror jeg m� f� lov til � unders�ke den saken litt n�rmere, for jeg er ikke helt oppdatert akkurat p� hva som er situasjonen p� Wang Toppidrett, hvor mange studieplasser de har eller ikke, eller hva som er deres budsjettsituasjon. S� jeg vil gjerne benytte meg av muligheten til � ta det opp med Kunnskapsdepartementet, slik at representanten Tybring� Gjedde f�r et korrekt svar. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Statsminister Jens Stoltenberg [11:01:15]: Det revi� derte nasjonalbudsjettet vi behandler n�, er blitt lagt fram under det sterkeste �konomiske tilbakeslaget verden har opplevd siden 1930�tallet. Ingen �konomiske kriser er like, historien gjentar seg aldri, men det er likevel, slik Regje� ringen, jeg og finansministeren har p�pekt ved flere anled� ninger, noen skremmende regelmessigheter i �konomiske kriser n�r vi ser tilbake p� historien. Det er at de gjerne starter med en eller annen form for finansiell boble, vel� dig h�ye boligpriser, veldig h�ye aksjekurser, s� sprek� ker de boblene, og s� blir det bankkrise og finanskrise. S� g�r det over til � bli en krise i real�konomien, i produk� sjon og eksport, og s� kommer den tredje fasen, som er at arbeidsl�sheten begynner � vokse. Nettopp forst�elsen av at kriser beveger seg i faser, fi� nanskrise som blir �konomisk krise, som blir arbeidsmar� kedskrise, er et viktig bakgrunnsteppe for ogs� � begynne � dr�fte, vurdere og uttale seg om sp�rsm�let om krisen er i ferd med � g� over eller ikke. For hvis man ser p� den f�rste fasen, nemlig den akutte finanskrisen, er det klare tegn til at vi er p� bedringens vei, at vi er p� vei ut av den f�rste fasen. Bankene er i bedre stand n� enn de var for noen m�neder siden i Norge og i andre land, aksjekurse� ne er p� vei opp i Norge og i andre land, selv om bildet er litt nyansert og litt variert. Men n�r det gjelder de to andre fasene, er det �konomiske tilbakeslaget, fallet i industri� produksjonen, fallet i eksport i mange land, fortsatt veldig alvorlig, men det mest alvorlige er at arbeidsl�sheten fort� setter � vokse, og vokser kraftig i landene rundt oss. Og for Regjeringen er det slik at krisen er ikke over selv om aksjekursene igjen stiger. Krisen er f�rst over n�r vi igjen ser at arbeidsl�sheten g�r ned og at sysselsettingen vok� ser. Der er det langt igjen i internasjonal �konomi, og det er langt igjen i norsk �konomi, for vi m� v�re forberedt p� fortsatt vekst i ledigheten i Norge og i v�re naboland. S� er det det andre sp�rsm�let: Hva slags l�rdom kan vi trekke av krisen? For det er ogs� en debatt om hva vi har l�rt. For det f�rste skal man gj�re store studier, vi har nedsatt et eget utvalg, og vi skal helt sikkert ha mye dis� kusjon i �rene som kommer, om hva vi l�rte av denne kri� sen. Men jeg mener at i hvert fall ett hovedbudskap st�r veldig solid og har v�rt tydelig hele tiden, og det er at denne krisen, det �konomiske tilbakeslaget verden opple� ver, bekrefter at markeds�konomien ikke kan overlates til seg selv. Det er et nederlag for troen p� de uregulerte mar� kedskreftene og den uregulerte markeds�konomien. Troen p� at markedet h�ndterer seg best selv, best overlates til seg selv, har st�tt veldig sterkt gjennom flere ti�r, og den har kommet til uttrykk p� mange forskjellige m�ter, dels gjennom en aktiv politikk for � fjerne reguleringer, ikke minst innenfor finansmarkedet, dels gjennom at man har lagt altfor lite vekt p� tilsyn, kontroll med markedene, noe som bl.a. har kommet til uttrykk her hjemme ved forslag om � kutte i Kredittilsynet. Kanskje er det ogs� viktig � ha med seg at mange land bare har regulert deler av �ko� nomien, deler av finansmarkedene, men latt andre deler vokse uregulert, og mye av krisen har v�rt knyttet til de uregulerte delene av finansmarkedene. Men i tillegg, og kanskje langt viktigere, har troen p� det uregulerte mar� kedet kommet til uttrykk p� to andre m�ter. Det ene har 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4046 2009 v�rt et massivt angrep p� offentlig sektor. �nsket om � pri� vatisere, �nsket om � bygge ned offentlig sektor har st�tt sterkt gjennom hele 1980� og 1990�tallet og langt inn i v�rt eget �rhundre. For eksempel da vi startet diskusjonen om pensjon i Norge, med Pensjonskommisjonens innstil� ling, var det mange som argumenterte for at fellesskapet bare skulle ta ansvaret for en grunnpensjon, minstepen� sjon, til alle, og tilleggspensjoner skulle v�re noe du selv tok ansvar for, gjennom � plassere penger p� ulike m�ter i aksjemarkedet. Det hadde v�rt en dramatisk forverring og hadde gjort oss langt mer s�rbare overfor finanskriser enn n�r fellesskap og offentlig sektor tar ansvar for noe s� stort og grunnleggende som f.eks. pensjoner. Et annet uttrykk for troen p� at markedet best regulerer seg selv, er at man har argumentert fra h�yresiden, nasjo� nalt og internasjonalt, mot ideen om at staten skal regule� re og stabilisere �konomien gjennom konjunkturpolitikk. Man sa at Keynes var d�d, man sa at motkonjunkturpo� litikken tilh�rte fortiden, og det var Milton Friedman og hans disipler som argumenterte for at klassisk konjunk� turpolitikk var gammeldags. Det har hatt mye tilslutning ogs� i v�rt eget land. Er det noe denne krisen har bevist, b�de i Norge og i andre land, er det at staten, fellesska� pet, har et stort ansvar og m� gj�re jobben n�r det gjelder � stabilisere �konomien og bruke budsjettene til � utjev� ne svingninger i �konomien. Markedet kan ikke overlates til seg selv. Svaret p� dette at markedet ikke kan overlates til seg selv, er at vi trenger reguleringer, vi trenger bedre reguleringer, og vi trenger mer reguleringer -- nasjonalt og internasjonalt. Vi trenger en sterk offentlig sektor som ikke overlater pensjon, helse og utdanning til markedet, og vi trenger konjunkturpolitikk, at staten tar p� seg sin oppgave n�r det gjelder � utjevne svingninger i �konomi� en. Men det betyr selvf�lgelig ikke at alle reguleringer er gode reguleringer. Det betyr ikke at enhver utbygging av offentlig sektor er riktig. Og det betyr selvf�lgelig ikke at d�rlig konjunkturpolitikk er bra. Det er god og treffsikker konjunkturpolitikk vi trenger. N�r jeg sier det, er det fordi svaret p� de uregulerte markedskreftene jo ikke er gammeldags plan�konomi, og ikke marked. Svaret er en regulert markeds�konomi. Sva� ret er et samspill mellom offentlig og privat sektor. Svaret er at vi trenger b�de private bedrifter og en sterk offent� lig sektor. Vi trenger en blandings�konomi. Vi trenger � utvikle det som er kjennetegnet ved den norske modellen. Det er svaret. Krisens l�rdom er at det uregulerte markedet ikke kla� rer seg selv; staten m� spille en viktig rolle. Det er et samspill mellom marked og kapital, mellom marked og myndigheter vi trenger. Det mest alvorlige uttrykket for det �konomiske tilba� keslaget er �kningen i arbeidsl�sheten. I euroomr�det og i USA er ledigheten allerede over 9 pst., og det er en kraf� tig �kning i s� godt som alle v�re naboland. Norge ram� mes ogs� av det internasjonale �konomiske tilbakeslaget. Halvparten av det vi lager her i landet, selger vi til andre land. N�r det g�r d�rlig i utlandet, rammer det ogs� Norge. Industriproduksjonen i Norge har falt med 10 pst. og er et uttrykk for at ikke minst eksportindustrien n� rammes av det internasjonale �konomiske tilbakeslaget. Arbeidsl�s� heten vokser. Den registrerte ledigheten var ved utgangen av mai 68 300. Det er 2,6 pst. Det er en �kning i forhold til i fjor, men det er alts� ganske mye lavere enn i s� godt som alle v�re naboland. Vi m� v�re forberedt p� at ledig� heten kommer til � fortsette � vokse. Men Norges Bank la fram tall for to dager siden der de nedjusterte veksten i le� digheten, og bl.a. viste til de tiltakene som n� iverksettes b�de fra bankens side og fra myndighetenes side, som re� duserer virkningen av internasjonalt tilbakeslag p� norsk �konomi. Et av de viktigste tiltakene er rentepolitikken. Og da vil jeg understreke at det at rentene n� settes ned, er et re� sultat av politiske beslutninger, det er fordi Stortinget, po� litikerne, har gitt Norges Bank den jobben det er � bidra til � trygge sysselsettingen gjennom � sette den renten som er n�dvendig for � holde en stabil og god utvikling i norsk �konomi. N�r rentene n� er satt ned med godt over 4 pst., er det nettopp et resultat av en villet �konomisk po� litikk, der rentene kan brukes til � trygge sysselsettingen og stabilisere �konomien. S� er det tiltakspakkene overfor banksektoren og fi� nansn�ringen som finansministeren nevnte, som er store og omfattende, og som bidrar til at bankvesenet fungerer bedre enn det gjorde for noen m�neder siden. Og s� det tredje, nemlig de store tiltakene der man bru� ker penger for � holde hjulene i gang: bevilgninger til op� pussing av skoler og vedlikehold av veier -- som gir oss en dobbel gevinst. Vi f�r bedre skoler og bedre veier, men vi f�r ogs� flere mennesker i jobb. Det er motkonjunkturpo� litikk. Den virker. Den gir arbeidsplasser. Men det er alts� bare mulig � f�re den fordi vi har holdt igjen i gode tider. Da kan vi bruke mye penger i d�rlige tider. Man kan ikke bare v�re for motkonjunkturpolitikk i nedgangstider, man m� ogs� forst� betydningen av det i oppgangstider, hvor man m� holde igjen p� pengebruken. Vi ser ogs� tegn til at vi f�r til en omstilling i norsk �ko� nomi. Nye arbeidsplasser skapes. Vi kan f� til mer gr�nn utvikling. S� gir krisen gir ogs� muligheter, og n� gjelder det � benytte seg av dem. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Siv Jensen (FrP) [11:11:36]: Vi fikk en repetisjon og en gjennomgang av det Regjeringen har gjort i forhold til finanskrisen. Jeg h�rte veldig lite om hva de mener gjenst�r, men det skal jeg komme tilbake til. Det statsministeren ikke sa noen ting om -- siden vi n� er inne i den siste debatten Stortinget har f�r sommerferie og valgkamp -- er alle l�ftene den r�d�gr�nne regjeringen kom med f�r valget i 2005, og en liten statusrapport i for� hold til det. Derfor har jeg lyst til � sp�rre statsministeren litt om alle de brutte valgl�ftene, for det kom mange l�f� ter i valgkampen i 2005. Jeg tror det er mange mennesker i v�rt land som er veldig skuffet over at disse l�ftene ikke er innfridd. Derfor har jeg lyst til � stille statsministeren et veldig enkelt sp�rsm�l: Jeg vil gjerne vite hvilket av de brutte valgl�ftene statsministeren har d�rligst samvittighet for at han ikke har innfridd. 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4047 2009 Statsminister Jens Stoltenberg [11:12:36]: Jeg har god samvittighet. Og jeg har god samvittighet fordi denne regjeringen har gjort en veldig god jobb n�r det gjelder � gjennomf�re og f�lge opp de m�lsettingene vi satte oss i Soria Moria�erkl�ringen, som var det programmet vi la fram for Stortinget i v�r regjeringserkl�ring. Vi skal om ikke mange dager legge fram et omfattende politisk regn� skap der vi g�r gjennom punkt for punkt av det vi la fram i v�r regjeringserkl�ring. Det gleder jeg meg til at vi f�r gjort. Og jeg gleder meg til at ogs� opposisjonen bruker mye tid p� � lese dette grundig og ser hvor omfattende den resultatlisten er. For der vil man se at vi virkelig har gjort noe p� de tunge og viktige omr�dene. Vi lovet � bruke de store pengene, ikke p� skattelet� te, men p� skole, p� omsorg og p� helse. Og det er brukt milliarder av kroner nettopp p� disse omr�dene. Vi lovet 10 000 nye �rsverk i pleie og omsorg, og vi har alts� opp� fylt det. Det betyr ikke at alle problemer i eldreomsorgen er l�st, men det betyr at det er 10 000 flere mennesker som i dag jobber med pleie og omsorg. Det er et viktig bidrag. Vi lovet � gj�re noe i forhold til � ruste opp veinettet her i landet, og vi har lagt fram rekordstore bevilgninger p� veier og jernbane. Bare to eksempler p� hva vi gj�r. Erna Solberg (H) [11:14:04]: Da denne regjeringen tiltr�dte, skrev Dagsavisen at den kom til dekket bord. Aldri hadde en regjering hatt st�rre muligheter for � gjennomf�re politikken sin, fordi den forrige regjeringen hadde ryddet opp i norsk �konomi og s�rget for konkur� ransedyktighet. Tre �r etter hverandre hadde norsk kon� kurranseevne forbedret seg. Hvert eneste �r under denne regjeringen har konkurranseevnen forverret seg. N�r da den nedgangstiden som alltid kommer etter en oppgangs� tid, kommer til Norge, er norske bedrifter d�rligere rus� tet til � klare dette, fordi konkurranseevnen deres er d�rligere p� grunn av Regjeringens politikk. Mange n� ringslivsledere snakker n� om problemene knyttet til at Regjeringen ikke f�lger opp den opprinnelige intensjo� nen med handlingsregelen, at Arbeiderpartiet har sviktet det de lovet n�ringslivet da de innf�rte handlingsregelen, nemlig at man skulle bruke pengene til konkurransekraft for norsk n�ringsliv. Mitt sp�rsm�l til statsministeren er: Kommer han til � endre strategi og bruke av oljepen� gene fremover for � �ke konkurransekraften for norsk n�ringsliv? Statsminister Jens Stoltenberg [11:15:15]: Vi bru� ker pengene p� � �ke konkurransekraften til norske be� drifter. N�r vi investerer massivt i utdanning, n�r vi �ker forskningsbudsjettene vesentlig mer enn den forrige regje� ringen gjorde, er jo det nettopp � investere i ting som gir l�nnsomme, gode bedrifter for framtiden i Norge. N�r vi investerer mangegangeren i vei og bane i forhold til hva H�yre fikk til da de satt i regjering, er det � �ke konkurransekraften til norske bedrifter. Men det er ogs� faktisk slik at n�r vi bidrar til et velorganisert arbeidsliv, n�r vi bidrar til sosial trygghet, er det ogs� et bidrag til � �ke bedriftenes konkurransekraft. For et samfunn pre� get av rettferdig fordeling, et samfunn preget av trygghet, et samfunn med mange barnehager, er ogs� et bidrag til � �ke samfunnets og bedriftenes konkurransekraft. Det beste m�let p� om man lykkes med det, er jo ver� diskapningen. Vi har alts� �kt verdiskapningen, vi har �kt sysselsettingen helt fram til vi fikk det sterkeste �kono� miske tilbakeslaget verden har opplevd siden 1930�tallet. Siden da har ledigheten �kt, det er helt riktig. Men fort� satt er det slik at ledigheten i Norge er lavere i dag, midt oppe i det sterkeste �konomiske tilbakeslaget, enn den var da vi overtok etter den forrige regjeringen. Dagfinn H�ybr�ten (KrF) [11:16:39]: Det er et par timer igjen av denne stortingsperioden, og Regjeringen har hatt fire �r p� seg til � legge fram en samhandlingsre� form som var ferdig utredet da v�r regjering forlot regje� ringskontorene. Det gj�r de alts� omtrent idet stortings� presidenten lar klubba g�. Stortinget f�r ingen sjanse til � forholde seg til det. Det er ikke akkurat respekt for Stortinget. Men jeg vil ta opp et annet sp�rsm�l. Denne regjerin� gen synes � lide av en slags kollektiv fornektelse av hva de har sagt. 6. mai stod statsministeren p� talerstolen her i Stortinget og sa at han hadde aldri sagt at det skulle skin� ne av eldreomsorgen. TV 2 hjalp til med � friske litt p� hukommelsen. I dag har vi h�rt at finansministeren ikke kan huske at hun har sagt at det � fjerne all fattigdom i Norge, stod p� politisk vilje. Det som jeg gjerne vil vite, er om statsministeren n� kan, i motsetning til det han kunne 6. mai, forsikre Kriste� lig Folkeparti og Stortinget om at man har tenkt � oppfylle avtalen om nye rettigheter og en lovfestet verdighetsgaranti for eldre i dette landet. Statsminister Jens Stoltenberg [11:17:48]: For det f�rste: Vi skal legge fram samhandlingsreformen. Det er jo bare et eksempel p� at denne regjeringen har gjort vel� dig mye, men vi har fortsatt mye ugjort, s� det er derfor vi g�r til valg. Hvis vi hadde gjort hele jobben, kunne vi egentlig bare pakket sammen. Vi g�r til valg og skal vinne valget i september fordi vi skal gj�re mer. Derfor legger vi fram samhandlingsreformen som viser hva vi har tenkt � gj�re i neste periode p� helse. Hva opposisjonen har tenkt � gj�re, er sv�rt uklart. N�r det gjelder det med � skinne av eldreomsorgen, kan jeg gjerne gjenta det, men alle som ser det TV 2�inn� slaget, vet jo hva jeg sa, og skj�nner hva jeg sa. Jeg sa at jeg kommer ikke til � gi skattelette f�r det skinner av eld� reomsorgen. Og jeg har ikke gitt skattelette, jeg kommer ikke til � gi skattelette. Jeg kommer til � g� inn for mer rettferdig skatt. Men � senke det samlede skatte� og av� giftsniv�et kommer jeg ikke til � gj�re, fordi jeg simpelt� hen mener at det er viktigere at vi bruker de pengene p� eldreomsorg, p� skole, p� velferd, enn p� nye titalls milli� arder i lavere skatt. Og s� presiserer jeg at det er ikke noe til hinder for � lage et mer rettferdig skattesystem. Men det samlede skatte� og avgiftssystemet mener jeg vi ikke b�r sette ned p� noen varig m�te, n�r vi st�r overfor den situasjonen som vi st�r overfor n�. -- Ja, det var det. 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4048 2009 Dagfinn H�ybr�ten (KrF) [11:19:00]: Nei, det var ikke det. (Munterhet i salen). Lars Sponheim (V) [11:19:06]: La meg f�rst f� lov � advare statsministeren mot � trekke den gode Keynes for langt ut p� den politiske venstreside. Han var en sosiallibe� raler og medlem av et liberalt sentrumsparti, og ville nok mislikt � bli brukt av venstresiden for langt ut politisk. Mitt sp�rsm�l til statsministeren g�r litt p� de �kono� miske utsiktene framover. Vi ser her en betydelig forskjell i dette reviderte budsjett fra perspektivmeldingen n�r det gjelder problemene med � f� en automatisk gjenoppretting tilbake til handlingsregelen. Regjeringen sier selv at nett� opp bruk av oljeinntekter n� i 2009 og redusert bidrag fra fondet i �rene framover, kombinert med trygdeutgifter og utgifter til aldersrelaterte helseutgifter, gj�r at budsjettpo� litikken vil f� sv�rt begrenset handlingsrom. Jeg vil ikke be statsministeren si som Solkongen, etter meg kommer syndefloden, men det kommer til � bli en krevende oppga� ve � ta tilbake budsjettet dit hvor det b�r v�re -- ansvarlig. Statsminister Jens Stoltenberg [11:20:10]: For det f�rste mener jeg at det finnes mange kloke sosiallibera� le mennesker, og spesielt er de kloke n�r de samarbeider med sosialdemokratiet og til venstre. Det er det keynesi� ansk politikk har handlet om: Det er en god balanse mel� lom marked og stat. Sosialdemokratiet har i hvert fall all� tid brukt Keynes, og det er h�yresiden, ikke det liberale Venstre, som har kritisert Keynes. Keynes kommer sterkt tilbake, og det er bra. N�r det gjelder budsjettpolitikken, er det riktig at det kommer til � bli krevende, ikke minst -- som representanten Sponheim var inne p� -- fordi vi f�r vekst i antallet eldre, og den kommer egentlig n�. Det er jo grunnen til at det er veldig bra at vi har f�tt p� plass en pensjonsreform som kommer til � gi oss i hvert fall mer handlingsrom enn det vi ellers ville ha hatt. Det er en viktig �rsak til at vi m� lyk� kes med Nav�reformen, som handler om � f� flere av dem som er i yrkesaktiv alder, til � kunne v�re i jobb. Og det er en grunn til at vi skal legge fram en samhandlingsreform som nettopp handler om at vi skal f� organisert et helseve� sen der vi setter inn innsatsen tidligere, der vi forebygger mer for � redusere veksten i utgiftene i helsebudsjettene. Carl I. Hagen (FrP) [11:21:17]: Som kjent er det i denne perioden innf�rt en lovfestet rett til barnehageplass til alle dem som �nsker det. Forslag nr. 28 i dagens debatt g�r ut p� � be Regjerin� gen legge frem et forslag som gir de hjelpetrengende lov� festet rett til � f� dekket grunnleggende behov, uavhengig av hvor de bor i landet. De r�d�gr�nne partiene er ikke med p� dette forslaget, men Fremskrittspartiet er medfor� slagsstiller sammen med Kristelig Folkeparti. Dette ville gi alle eldre som er engstelige for alderdommen, en lov� festet rettighet til � f� en sykehjemsplass n�r fagfolkene mener at de fyller kriteriene. I dag er det en betydelig ra� sjonering av eldreomsorgstjenester, fordi det ikke er noen lovfestede rettigheter. N�r man har lovfestede rettigheter for de yngste, hvor� for er da Regjeringen s� imot � gi de eldste og andre hjel� petrengende en lovfestet rett til n�dvendig hjelp, uavhen� gig av hvor de bor i landet? Hvorfor skal ikke de eldre likestilles med de yngste? Statsminister Jens Stoltenberg [11:22:37]: F�rst vil jeg gjerne takke Carl Ivar Hagen for mange gode debatter i Stortinget. Dette er vel den siste replikkvekslingen vi to f�r i stortingssalen. Det vil v�re et savn. S� vil jeg takke Hagen for sp�rsm�let, for da kan jeg ogs� besvare sp�rsm�let fra H�ybr�ten som jeg ikke rakk � svare p�. Det handler egentlig om det samme, nemlig arbeidet med rettigheter til eldreomsorg, tilbud til eldre. Det finnes noe lovverk i dag. Vi mener at det lovverket er for svakt og for uklart. Derfor arbeider Regjeringen med et nytt lovverk som skal forsterke og tydeliggj�re eldres rettigheter til omsorg. Det vil v�re en annen type lovverk enn det vi har for barnehager, for n�r det gjelder barnehager, kan vi lett si at alle skal ha rett til en barnehageplass. N�r det gjelder hva eldre skal ha rett til, vil det variere veldig, avhengig av hvilke behov de har. Men vi kommer til � presentere forslag til hvordan vi kan styrke rettighetene til eldre. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Hill�Marta Solberg (A) [11:23:58]: Ved starten av de� batten i dag gikk finanskomiteens leder grundig gjennom budsjettinnstillingen. Men p� stortingsperiodens siste dag er det naturlig for meg b�de � se litt tilbake p� de fire �rene som har g�tt, og reflektere rundt det politiske bildet framover. Regjeringen og regjeringspartiene har styrt med ut� gangspunkt i den regjeringserkl�ring som ble lagt fram etter valget, og i dag er det grunnlag for � si at vi har gjort jobben. De aller fleste m�l vi satte oss i Soria Moria�erkl� ringen, er innfridd, og regnskapet vil om kort tid bli lagt fram. Vi har prioritert velferd framfor store skattelettelser. Vi har igjen sikret arbeidstakernes rettigheter, vi har f�rt en �konomisk politikk som har skapt �kt sysselsetting, og vi har utformet en framtidsrettet klimapolitikk. Det siste �ret i stortingsperioden har bydd p� utford� ringer ingen s� ved inngangen av perioden. Finanskrisen som har utviklet seg til en global �konomisk krise, har ogs� sl�tt inn i norsk �konomi. Viktige grep er tatt for � f� finansn�ringen til � funge� re, og betydelige tiltakspakker er fremmet for � stimule� re aktiviteten i norsk �konomi. Regjeringen har vist b�de handlekraft og vilje til � bruke de virkemidler som myn� dighetene r�r over, og det har gitt resultat. Selv om ledig� heten har steget og sikkert vil fortsette � stige, ser vi at de samfunnsmessige problemene som f�lger av det �ko� nomiske tilbakeslaget, er vesentlig mindre i Norge enn i landene rundt oss. God �konomisk styring i gode tider har gitt oss hand� lingsrom til � sette inn tiltak da den �konomiske krisen ogs� rammet oss. Den norske samfunnsmodellen med h�y yrkesaktivi� 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4049 2009 tet og gode offentlige velferdsordninger har vist sin styrke b�de i oppgangstider og i nedgangstider. Regjeringspar� tiene vil fortsatt bygge p� en slik modell. Det kommende stortingsvalget vil komme til � handle om hvilken sam� funnsutvikling landet v�rt skal styres etter de neste fire �rene. Da m� velgerne vite hvilke alternativer de st�r over� for. Ved periodens begynnelse utfordret jeg representan� ten Siv Jensen som leder for det st�rste opposisjonspartiet om hvilken rolle Fremskrittspartiet ville innta i Stortinget. Hun svarte f�lgende: �(...) vi har en ambisjon om at denne regjeringen ikke skal sitte lenger enn til 2009. Det inneb�rer at man m� bygge allianser p� ikke�sosialistisk side for � skape grunnlag for en mulig ikke�sosialistisk regjering. Det har Fremskrittspartiet tatt m�l av seg til � gj�re.� N� skriver vi 2009. P� Stortingets siste m�tedag i perioden er det inter� essant � se hva slags avklaringer som foreligger p� bor� gerlig side. Det m� kunne sies at Fremskrittspartiets leder har f�tt forsvinnende lite til. Men noe er blitt klarere denne v�ren. Kristelig Folkeparti og Venstre har gjort det krystall� klart at et regjeringssamarbeid med Fremskrittspartiet er uaktuelt. H�yre klamret seg i det lengste til h�pet om bred borgerlig samling, men har n� erkl�rt seg villig til � samarbeide i regjering med Fremskrittspartiet alene. Dermed avtegner det seg ett alternativ til en fortsatt r�d� gr�nn flertallsregjering med Jens Stoltenberg som stats� minister, og det er en Fremskrittspartiet--H�yre�regjering. Med et fremskrittsparti som er dobbelt s� stort som H�yre, m� vi legge til grunn at i en slik regjering er Siv Jensen statsminister. Dagens innstilling forteller noe om hva som vil bli po� litikken med en slik regjering. For �n ting har disse to par� tiene felles: Nesten uansett hva sp�rsm�let i samfunnet er, er svaret deres skattelettelser. Fremskrittspartiets skatte� talsmann har antydet 50 milliarder kr i �rlige kutt. H�yre har v�rt mer forsiktig med tallfesting, men de kutter i formuesskatt og arveavgift, og dermed svekker de statens inntekter med n�rmere 14 milliarder kr. Det vil gi store skattegaver til de aller rikeste, samti� dig som det reduserer fellesskapets mulighet til � gi god velferd innenfor skole, helse og omsorg. Regjeringspartiene �nsker fortsatt velferd framfor skat� telettelser, slik vi ogs� har prioritert gjennom hele perio� den. Vi har brukt de store pengene p� de store oppga� vene. Kommunene har f�tt et l�ft, det er bygd tusenvis av nye barnehager, og vi har styrket eldreomsorgen. For f�rste gang har en regjering fulgt opp satsingen i Nasjonal transportplan. Men vi vil mer i den samme retning. Det er fortsatt behov for � styrke eldreomsorgen og skolen, og ikke minst trenger landet stabil og st�dig �konomisk styring som kan trygge arbeidsplasser i en krevende tid. En Fremskrittspartiet--H�yre�regjering med Siv Jensen som statsminister vil, slik vi kjenner dem, prioritere store skattelettelser og dermed svekke grunnlaget for bedre velferd. En slik utvikling vil Arbeiderpartiet bekjempe. I mitt siste innlegg fra denne talerstolen vil jeg avslut� te med � takke mine medrepresentanter for et godt kolle� gialt samarbeid gjennom mange �r, for gode debatter og en hyggelig tone, politisk uenighet til tross. Det siste er en kvalitet jeg h�per ogs� vil prege kommende storting. E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplassen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Christian Tybring�Gjedde (FrP) [11:29:11]: Den r�d�gr�nne regjeringen har satt mange slags rekorder. En av rekordene som jeg antar vil g� inn i historien, er antal� let innvandrere som har kommet til dette landet. I l�pet av fire �r har vi f�tt 100 000 nye ikke�vestlige innvandrere til Norge. Det utgj�r det samlede innbyggertallet i T�nsberg, Sandefjord og Moss, eller ca. 400 personer hver eneste uke denne regjeringen har sittet med makten. Konsekvensen av dette ser vi kanskje sterkest i Oslo, hvor vi f�r fremvekst av parallelle samfunn. Vi har grunn� leggende verdier som ytringsfrihet, likestilling, pluralisme og den individuelle frihet som settes under press, bl.a. av enkelte representanter for disse gruppene. Er representanten Solberg p� Stortingets siste dag i denne perioden forn�yd med den r�d�gr�nne regjerin� gens innsats i innvandringspolitikken, og anbefaler hun en eventuell ny r�d�gr�nn regjering � videref�re den samme innvandringspolitikken i neste fire�rsperiode? Hill�Marta Solberg (A) [11:30:10]: Det har jo alltid v�rt en betydelig avstand mellom Arbeiderpartiets syn p� innvandring -- og i s�rdeleshet integreringspolitikk -- og Fremskrittspartiets linje. Det er heller ikke slik at jeg i dag vil dele den beskrivelsen som n� ble gitt av represen� tanten Tybring�Gjedde, om hvordan innvandrere p�virker samfunnet v�rt. Men det som t�r v�re kjent i Stortin� get, ogs� for alle representanter for Fremskrittspartiet, er at den sittende regjering har lagt fram en rekke tiltak som skal regulere innvandringen v�r, og vi har en meget streng innvandringspolitikk. I tillegg har Regjeringen ogs� lagt fram en aktiv politikk for � f� til en bedre integrering i det norske samfunnet for dem som faktisk kommer hit og f�r opphold. Erna Solberg (H) [11:31:03]: Den desidert mest grunnleggende velferd er � ha en jobb -- det � ikke v�re engstelig for at man ikke kan betale regningene sine neste m�ned, og det � v�re sikker p� � kunne planlegge for frem� tiden. Derfor er skattelettelser et viktig tiltak, n�r skatte� lettelsene brukes til � sikre jobbene til folk og s�rge for at f�rre distriktssteder nedlegger arbeidsplasser -- noe som gj�r at familier m� flytte og barn m� skifte skole. Hvis Arbeiderpartiet, i en krisesituasjon, hadde skj�nt at det � tenke nytt med hensyn til virkemidler for � hindre at den grunnleggende velferden til enkeltindivider blir rokket ved, hadde det v�rt en fordel. Jeg h�rer retorikken om skattelettelser kontra velferd p� nytt igjen, men vi ser jo hva som har skjedd under denne regjeringen. Skattene har �kt, og helsek�ene har �kt. 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4050 2009 N�r Arbeiderpartiet har tenkt � g� inn i en valgkamp og skryte av hva man har oppn�dd p� velferdssiden, kommer de ogs� til � skryte av at deres helsepolitikk medf�rer at 65 000 flere mennesker n� st�r i helsek� enn det var ved inngangen til denne perioden -- 65 000 flere med smerter hver dag og d�rligere livskvalitet fordi Arbeiderpartiet har allergi mot private l�sninger. Hill�Marta Solberg (A) [11:32:22]: Her var det mange ting p� 1 minutt. Jeg f�r starte med skatten. Jeg vil bare f�rst sl� fast at Regjeringen har holdt sitt l�fte om � beholde det samlede skatteniv�et. Vi vedkjenner oss ab� solutt den skjerpingen vi har vedtatt, for dem som har de aller h�yeste inntektene, og vi vedkjenner oss at vi ogs� har brukt den skjerpingen til � skape lettelser i bunnen ved � �ke minstefradraget og dermed ogs� gi skattelettelser til dem med de laveste inntektene. Dette er en skattepolitikk vi absolutt st�r ved. S� synes jeg det er dr�yt av H�yre � si at deres skattelet� telser g�r til � sikre jobber til befolkningen. Det alt vesent� lige av skattelettelsene som H�yre foresl�r, ogs� i dagens innstilling til revidert, er store skattelettelser til de absolutt rikeste her i landet -- absolutt rikeste. Over halvparten av de 13 milliardene som foresl�s kuttet, vil g� rett i lomma p� de 2,5 pst. rikeste her i landet. Det er en skattepolitikk vi tar avstand fra. Lars Sponheim (V) [11:33:31]: Det er en �re � f� rette den siste replikken til representanten Solberg. Vi fikk fast stol i denne salen samtidig, i 1993, og det er en oppbrud� dets dag. Men jeg vil ogs� gjerne gratulere med og �nske lykke til i den nye jobben som fylkesmann i Nordland. Sp�rsm�let mitt g�r litt p� kommunesektoren, og den viktige jobben som representanten skal ha med � f�re til� syn med kommunesektoren. I dag kommer samhandlings� reformen, som vi er kjent med. Den tror jeg kommer til � bli veldig viktig framover. Jeg tror den b�r ha som kon� sekvens at vi f�r f�rre, st�rre, sterkere og mer robuste kommuner -- nettopp for � lykkes med denne samhandlin� gen. Jeg vil ikke sp�rre om eller ta stilling til virkemid� ler for � f� det til, men jeg vil sp�rre representanten om hun h�per -- og kanskje tror -- at hennes virke som fylkes� mann de neste �rene kan handle om � bidra til st�rre og sterkere kommuner i det mest kommunerike fylket vi har, Nordland, nettopp for � sette oss i stand til � lykkes med samhandlingsreformen. Hill�Marta Solberg (A) [11:34:32]: Jeg skal innr�m� me at det er veldig fristende, men jeg skal avst� fra � gi programerkl�ringer for en jobb som jeg skal tiltre 1. no� vember. I dag er jeg fortsatt stortingsrepresentant -- selv om det er raskt forbig�ende n�. S� er det helt klart at den samhandlingsreformen som ble lagt fram i dag innenfor helse, stiller Kommune�Nor� ge overfor utfordringer, og vi kan bare lykkes med den gjennom et veldig godt samarbeid kommunene imellom. Sv�rt mange kommuner er sm�, og det er helt n�dven� dig at de etablerer et tett samarbeid for � kunne gj�re den jobben som Kommune�Norge skal bidra med i et bedre helsevesen, der prim�rhelsetjenesten skal spille en enda st�rre rolle og ta st�rre ansvar for folks helse. S� samhand� ling og samarbeid i Kommune�Norge kommer til � bli helt avgj�rende framover. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Siv Jensen (FrP) [11:35:46]: Dette er den siste debat� ten i dette stortinget i denne fire�rsperioden. Vi har fire �r bak oss med en flertallsregjering som har gjort akkurat som den vil. Det er selvsagt en flertallsregjerings privi� legium. Det jeg kanskje synes er noe av hovedproblemet etter � ha sett tilbake p� disse fire �rene, er p�standene om at Stortinget dermed har blitt gjort til et sandp�str�ings� organ. Jeg merket meg statsministerens kommentarer til pressen i g�r etter at vi var ferdig med debatten om mis� tillitsforslaget, og jeg synes det er verdt � reflektere litt over det. Det mener jeg bidrog til � forsterke inntrykket av at Stortinget egentlig ikke betyr noe. Jeg mener det er problematisk at statsministeren s� elegant hopper over de konstitusjonelle spillereglene, og det faktum at Stortinget ivaretar sin rolle og sine kontrolloppgaver gjennom be� handlingen av denne type saker. Det skal man ikke baga� tellisere. Jeg skj�nner at det er lett � gj�re det n�r man har flertallet og bukta og begge endene, men den situasjonen kan fort forandre seg. Det vi kjenner best til i norsk poli� tisk historie, er en situasjon med en mindretallsregjering som m� opptre langt mer ydmykt overfor Stortinget enn det statsministeren for �yeblikket gj�r. Flertallsregjeringen har som nevnt hatt alle muligheter, men har skuslet bort mange av dem. Jeg utfordret statsmi� nisteren i replikkordskiftet tidligere i dag p� hvilket l�f� tebrudd han har d�rligst samvittighet for, og jeg fikk ikke noe svar. Jeg synes kanskje det er litt spesielt � tiln�rme seg de ul�ste oppgavene s� arrogant, fordi statsministeren lovet f�r valget i 2005 at det skulle skinne av eldreomsorgen -- riktignok kanskje i sammenheng med at man ikke ville gi skattelette. Men Regjeringen har gjort det ogs�. Det har v�rt gitt store skattelettelser, bl.a. i forbindelse med fag� foreningskontingenten. Det kommer ikke statsministeren fra. Men man har ikke l�st de store ul�ste oppgavene i eld� reomsorgen. S� har man pr�vd � korrigere seg litt under� veis, for n� heter det ikke lenger at man skulle gi 10 000 nye hender til eldreomsorgen. N� har man korrigert det til � lyde: i pleie� og omsorgssektoren. Men sannheten er uansett at det er opprettet 4 500 nye �rsverk innenfor eld� reomsorgen. Det er langt unna det l�ftet som ble gitt, og situasjonen er alvorlig. Fattigdommen skulle avskaffes. Vel, forskjellene har alts� �kt under denne regjeringen. Man skulle l�se opp helsek�ene, fjerne korridorpasientene, redusere ventetide� ne, og man skulle s�gar redusere egenandelene p� helse� tjenester. Ingenting av dette har skjedd. Egenandelene har g�tt opp. Mye av diskusjonen mellom dagens posisjon og tidlige� re regjering har dreid seg om hvem som bruker mest pen� ger p� � l�se ul�ste oppgaver. Men Regjeringen tar aldri inn over seg at svaret p� en del av disse oppgavene ligger 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4051 2009 i systemendringer, systemendringer som det er et rungen� de behov for, s�rlig hvis vi skal l�se problemene innenfor helsevesenet, eldreomsorgen og skolen. � gi den enkelte st�rre rettigheter lovmessig sett, slik at man tvinger kom� munene til � ivareta de oppgavene som mange kommuner i dag ikke l�ser, er en av de st�rste ambisjonene Fremskritts� partiet har foran neste stortingsperiode. Det inneb�rer � f� p� plass et systemskifte som f�rst og fremst bidrar til � l�se de oppgavene vi politikere har s�rget for � ha mo� nopol p�. Vi har alts� total kontroll med mange av disse oppgavene. Like fullt er det disse oppgavene som kom� mer f�rst p� dagsordenen ved hvert eneste stortingsvalg, fordi man har sviktet, fordi man ikke har l�st oppgavene. Det burde v�re et stort tankekors for dem som tviholder p� gamle systemer og ikke er villig til � endre dem. Det er viktig � fokusere p� � bekjempe arbeidsledig� het, men jeg ser ikke de nye tiltakene fra Regjeringen. Det eneste jeg h�rer finansministeren og statsministeren si, er at ledigheten kommer til � �ke. Men de har et budsjett som er kjemisk renset for tiltak rettet mot alle landets sm� og mellomstore bedrifter, eid av privatpersoner, som sys� selsetter 1 million arbeidstakere, og som klorer seg fast i h�p om � overleve gjennom de vanskelige tidene. De har foresl�tt en rekke tiltak overfor Regjeringen og Stortinget. Alle tiltak blir blankt avvist av Regjeringen, f�rst og fremst fordi de aller fleste av dem dreier seg om � gi skatte� og avgiftsreduksjoner. Jeg kan love at Fremskrittspartiet skal gj�re alt som st�r i v�r makt gjennom de kommende ukene og i valgkampen for � f� en ny regjering som er i stand til � fornye Norge de neste fire �rene. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Hill�Marta Solberg (A) [11:41:09]: Representanten Jensen startet sitt innlegg med � kritisere Regjeringen og regjeringspartiene for � gj�re som de vil. Det er nok litt tidlig i dag � pr�ve � skrive historie over den fire�rspe� rioden som har g�tt, men jeg er likevel ganske sikker p� at historien vil fortelle at det var to helt avgj�rende, store saker som dette storting behandlet, der Stortinget gikk inn i brede politiske forlik. Det er pensjonsforliket og klimaforliket. Regjeringspartiene inviterte et samlet storting til for� handlinger og � inng� dr�ftelser om disse temaene. Ett parti valgte � gj�re som de ville. Det var Fremskrittspar� tiet. De st�r derfor utenfor disse to mest avgj�rende sake� ne som vi har behandlet i Stortinget. N� er representan� ten Jensen klar til � bli statsminister, forst�r vi, og da er et sp�rsm�l viktig � stille: Er det slik at Fremskrittsparti� et i regjering ville respektere de brede politiske forlik p� disse to omr�dene, som de �vrige partiene i Stortinget har inng�tt i denne perioden? Siv Jensen (FrP) [11:42:18]: La meg f� friske opp representanten Solbergs hukommelse. N�r det gjelder kli� maforliket, var det slik at jeg sendte et brev til represen� tanten Solberg og inviterte til samtaler og forhandlinger om klimasp�rsm�let etter statsminister Stoltenbergs tale til Arbeiderpartiets landsm�te. Det som skjedde, var at det ble tatt et initiativ til klimaforhandlinger som Fremskritts� partiet aldri ble invitert med p�. Vi fikk alts� ikke mulig� heten til � delta i forhandlingene, og dermed heller ikke muligheten til � v�re en del av forliket. Det er sannheten. S� er det ogs� slik at Fremskrittspartiet gjennom flere forslag i Stortinget har foresl�tt tiltak som vi mener ville v�re gode og fornuftige milj�tiltak, men som er blitt stemt ned av regjeringspartiene av en eller annen mystisk grunn. N�r det gjelder pensjon, er Fremskrittspartiet grunn� leggende uenig i den kuttoperasjonen som ligger til grunn i pensjonsreformen. Vi mener det ikke hadde v�rt behov for � frata fremtidens pensjonister s� store deler av inn� tektsgrunnlaget deres. Derfor er vi uenig i det. Heikki Holm�s (SV) [11:43:38]: H�yrepolitikk har skapt finanskrisen. Bakgrunnen for det var for mye pri� vatisering og for mye liberalisering. S� kunne man tenke seg at h�yrepartiene her i Norge hadde et spesielt ansvar for � komme med forslag til � rydde opp i det som poli� tikken deres har skapt. Men i Fremskrittspartiets arbeids� program st�r det ikke noe verken om finanskrisen eller om �rsakene til den. Tvert imot st�r Fremskrittspartiet fort� satt p� en omfattende privatisering og deregulering, som var de viktigste �rsakene til finanskrisen. Det st�r i Frem� skrittspartiets program at Fremskrittspartiet vil liberalise� re �konomien for � skape st�rre vekst og mer velferd og sikre bedriftene handlingsrom uten politisk innblanding -- banker og finanssektoren er ikke unntatt. De vil slippe fri handelen med verdipapirer gjennom liberalisering av en rekke restriksjoner, herunder konsesjons�, l�yve� og bevil� lingsbestemmelser. Da m� jeg sp�rre: Er det mer liberali� sering og privatisering som er Fremskrittspartiets svar p� finanskrisen? Har man ikke l�rt noe som helst? Siv Jensen (FrP) [11:44:43]: Representanten Holm�s innledet med � si at det var h�yrepolitikk som hadde skapt finanskrisen. Det er iallfall ikke fremskrittspartipolitikk, for vi har aldri styrt. Vi vil veldig gjerne gj�re det. Og vi er -- i likhet med den sittende regjering -- opptatt av � ha et godt ytre rammeverk som grunnlag for � regulere en ellers velfungerende markeds�konomi. Jeg har heller ikke sett denne regjeringen -- til tross for noen ivrige sosialistiske uttalelser -- gj�re noe fors�k p� � �delegge velfungerende markedsmekanismer, rett og slett fordi det ikke finnes noe bedre alternativ. Jeg er stolt av hvert eneste ord som st�r i Fremskritts� partiets program, og jeg akter � gj�re det som st�r i min makt -- og resten av Fremskrittspartiets -- for � f� det gjennomf�rt i neste fire�rsperiode. Bare da f�r vi et godt grunnlag for � skape nye verdier og nye arbeidsplasser, gi folk tryggheten tilbake i hverdagen og s�rge for at enkelt� mennesket f�r r� mer over sitt eget liv enn � bli styrt fra vugge til grav av styringsk�te politikere -- som Holm�s er representant for. Rune J. Skj�laaen (Sp) [11:45:56]: Fremskrittsparti� et har i denne perioden g�tt en alenegang. P� mange om� r�der har de meldt seg ut -- og tror at de skal f� gjennom� 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4052 2009 f�rt sin politikk alene, tydeligvis i neste stortingsperiode. De gj�r det ved � love mer penger til alle. P� alle omr� der vil de �se ut og �se ut penger -- og tror sikkert at de dermed vil trekke velgere. Men p� ett omr�de sier Fremskrittspartiet at alt skal vekk. Det er p� landbruksomr�det -- der er de ganske tyde� lige. S� ser vi at matvarekrisen �ker internasjonalt. I l�pet av det siste �ret har det blitt 250 millioner flere mennesker som ikke f�r sitt daglige br�d. Sp�rsm�let mitt er: Mener ikke representanten Siv Jensen at ethvert land for s� vidt har rett til, men ogs� plikt til � produsere s� mye mat de kan til egen befolkning? Siv Jensen (FrP) [11:47:05]: F�rst til p�standen om alenegang. Fremskrittspartiet er i opposisjon, og v�r jobb er � markedsf�re Fremskrittspartiets politikk -- verken mer eller mindre. Men vi har samtidig gjort det klinkende klart at vi gjerne setter oss ned med andre partier for � for� s�ke � forhandle frem en bred plattform, som inneb�rer kompromisser. S� til landbrukspolitikken. Jeg tror jeg skal sende ut� fordringen i retur. Senterpartiet har hatt h�nden p� rattet i norsk landbrukspolitikk gjennom mange, mange �r. De har ikke vist noen vilje til � gj�re forandringer til det bedre for norske matvareprodusenter. Resultatet av dette er at det blir stadig f�rre bruk og stadig f�rre b�nder. Det st�r alts� ikke s� fantastisk godt til med norsk matvareproduksjon under Senterpartiets ledelse. Og da er sp�rsm�let: N�r er Senterpartiet villig til � g� inn og se p� en deregulering av alle de bestemmelser, lover, forordnin� ger, forbud og p�bud som er knyttet til denne n�ringen? La oss slippe b�ndene fri, slik at ogs� de kan bli selvsten� dige n�ringslivsledere, og slik at de kan f� muligheten til � produsere under andre vilk�r enn det de har i dag! Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Erna Solberg (H) [11:48:36]: Jeg vil g� tilbake til et replikkordskifte tidligere, med den andre representanten Solberg, som ikke kunne skj�nne at skattesp�rsm�l hadde noe med arbeidsplasser � gj�re. Da synes jeg det er p� tide at den representanten Solberg reiser hjem og snakker med sm�bedriftene i sitt eget hjemfylke. Det er ingenting jeg opplever sterkere og tydeligere n�r jeg er ute og bes�ker norske bedrifter, enn sm� og mel� lomstore bedrifters frustrasjon over at man ikke forst�r at de pengene de betaler i formuesskatt, er bedriftens egen� kapital -- det som gj�r at de kan forske og utvikle, som gj�r at de har robusthet i n�ringslivet, og som ogs� gj�r at de kan ta ut litt penger og investere dem i en ny god id� i sitt lokalsamfunn. Vi er i en situasjon hvor en av landets st�rste privatei� de fiskeribedrifter, i nord, har opplevd at nesten 85 pst. av pengene de tjener, over flere �r har m�ttet g� til � betale ei� ernes skatt -- overskuddsskatt og formuesskatt. Dette t�m� mer bedriften for kapital og gj�r det vanskeligere i denne situasjonen. I Ulsteinvik er det to bedrifter som ligger ved siden av hverandre, Ulstein og Rolls�Royce. Den ene bedriften har utenlandske eiere. De betaler ikke formuesskatt. Den andre bedriften betaler formuesskatt til Norge. Det betyr at hver eneste arbeidstime er dyrere i den ene bedriften i forhold til den andre, fordi man m� hente ut penger av bedriften for � betale formuesskatten. I Nordfjordeid er det et hotell som er under utvikling -- fordi de har en strategi for � bli st�rre og bidra til et godt og flott reiselivsprodukt i Distrikts�Norge. Men eierne der tenker at de rett og slett m� selge ut deler av eierskapet og melde seg inn i en kjede, for n�r de nye formuesskatt� reglene trer i kraft, vil skattebelastningen bli s� stor at de som eiere -- som bare har tatt vanlig l�nn ut av bedriften -- ikke kommer til � klare det lenger. Dermed blir ikke eier� skapet forankret lokalt. Vi h�rer fra gr�nderbedrifter lan� det rundt at de opplever at den kapitalen de skulle utvide for, forsvinner. Formuesskatt er skatt p� arbeidsplasser. Det er skatt p� driftskapitalen i bedriftene og bidrar til at norske arbeids� plasser blir d�rligere. 350 000 mennesker eier i bedrifter i Norge, men det er den millionen arbeidsplasser som er i disse bedriftene, som hvert eneste �r m� v�re med p� � betale den skatten bedriftene ilegges. N�r Regjeringen �ker formuesbeskatningen og sier nei til v�re forslag om en kortsiktig nedsettelse av arbeids� giveravgiften, bidrar den til � puffe flere sm� og mel� lomstore bedrifter n�rmere stupet -- og noen over stu� pet. Den bidrar til at flere mennesker blir arbeidsledige, og til at den grunnleggende velferden i Norge blir d�r� ligere. Derfor er det jeg sier at Kristin Halvorsen ogs� er gr�dighetens ansikt i dagens politiske debatt i Norge. Det er hun som stimulerer til kortsiktige finansplasse� ringer og ikke til langsiktige eierskap. Det er hun som trekker ut penger av bedriftene og tvinger utbyttene opp -- p� et tidspunkt da vi burde ha s�rget for at penge� ne stod i bedriften og l�ftet den gjennom denne krisen. Dette dreier seg om at man med �pne �yne lar v�re � bruke hele verkt�ykassen, lar v�re � sikre mange men� nesker mot en fremtidig arbeidsledighet og lar v�re � sikre mange lokalsamfunn mot at hj�rnesteinsbedrifter g�r dukken. Norge trenger en strategi for fremtiden -- jeg synes vi skulle ha diskutert det mer. Hvordan skal Norge som land sikre velferden p� lang sikt? Norge har de h�yeste l�nningene. Det synes jeg er bra. Det er en del av den grunnleggende velferden. Men vi har ogs� den h�yeste kapitalbeskatningen sammenlignet med mange av v�re samarbeidspartnere, og vi har de h�yeste transportkostnadene. Derfor mener jeg at kanskje noe av det viktigste i �rene som kommer, er det jeg kaller 500 mil� liarder kroner�sp�rsm�let. N�r Norge er s� utrolig godt forsynt fra naturens side at vi n� f�r ekstraordin�re olje� inntekter, og n�r vi gjennom handlingsregelen skal trek� ke mer penger inn i norsk �konomi, burde alle partiene kunne svare p� hva vi konkret skal bruke de pengene til. Kanskje vi kunne komme tilbake til det vi var enige om i 2001, at vi skal bruke dem til � l�fte Fastlands�Norges vekstevne, slik at vi f�r flere ben � st� p�, og slik at vi f�r flere sikre jobber i �rene fremover. Derfor har vi sagt klart fra om at vi skal satse mer 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4053 2009 p� samferdsel i �rene som kommer -- betydelig mer p� samferdsel -- og p� nye metoder � jobbe p�. Vi m� senke skattleggingen av norske bedrifter for � sikre arbeidsplas� sene, og vi m� satse betydelig mer p� forskning, utvik� ling, kunnskap og kompetanse. For n�r vi har de h�yeste l�nningene, m� vi ogs� ha de smarteste arbeidsmetodene, de gl�ggeste folkene, vi m� bruke de beste ressursene p� � l�fte den viktigste kapitalen, nemlig den menneskelige kapitalen, i �rene som kommer. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Hill�Marta Solberg (A) [11:53:56]: Den debatten vi n� har med H�yre om skatt, er gjenkjennelig. Uenighe� ten om skattepolitikken mellom Arbeiderpartiet og H�yre har v�rt til stede i det politiske ordskiftet s� lenge jeg har deltatt. Jeg vil trekke fram et annet omr�de hvor H�yre ogs� har v�rt gjenkjennelig gjennom alle de �rene jeg har m�tt H�yre i budsjettarbeid i Stortinget. Det har v�rt ansvar� lighet n�r det gjelder pengebruken. Det er mange som sperret opp �ynene litt i forbindelse med den innstillingen vi behandler i dag. Det er, s� vidt jeg kan erindre, f�rste gang vi opplever at H�yre kj�rer en ekspansiv linje n�r det gjelder pengebruk -- noe de alltid f�r har advart mot. De har alltid manet til forsiktighet. Det har v�rt uenighet om anvendelsen av budsjettrammene, men H�yre har all� tid f�rt en veldig st�dig linje n�r det gjelder forsiktighet med pengebruk. De har alltid ogs� sett farene som l� der hvis man mistet grepet om den ansvarlige pengebruken i budsjett� og i finanspolitikken. Derfor er det grunn til � sp�rre: Hva er det som har skjedd som har f�tt H�yre til � ese ut i dette reviderte budsjettet, p� en m�te vi ikke har sett tidligere? Erna Solberg (H) [11:55:16]: Det som har skjedd, er at det har blitt en betydelig annen �konomisk situasjon. Og jeg har ikke tenkt � sitte med �pne �yne og se p� at flere og flere mister jobben, n�r vi gjennom gode stimule� ringstiltak p� skattesiden kan bidra til at flere f�r beholde jobben sin. En analyse fra Statistisk sentralbyr� antyder at v�re forslag i forbindelse med arbeidsgiveravgiften ville sikret 5 000 jobber i Norge. Jeg synes at Arbeiderpartiet burde v�rt for det. Jeg synes at Arbeiderpartiet burde v�rt opp� tatt av den grunnleggende velferden -- som gj�r at foreld� re ikke m� fortelle barna sine at de har mistet jobben og m� flytte, for det er kanskje ikke jobb i deres bygd len� ger, men i Oslo, s� derfor m� de reise et helt annet sted, og de m� f� nye venner. Det er en grunnleggende velferd. Jeg synes at vi skal ha r�d til det. Det kommer ikke til � ha noen som helst betydning for den langsiktige balansen eller for finansene om vi bru� ker 5--6 milliarder kr mer i dagens �konomiske situasjon. Tvert imot vil det bety utrolig mye for dem som blir ar� beidsledige, og for bedriftene, som kanskje kommer igjen� nom denne krisen gjennom � sikre jobbene og � utvikle seg i stedet for � d�, fordi Arbeiderpartiet har allergi mot skattelettelser. Magnar Lund Bergo (SV) [11:56:29]: I H�yres pro� gram kan vi lese at de vil redusere det statlige eierskap i norsk n�ringsliv betydelig. Da Bondevik II�regjeringen la fram sin eierskapsmelding i 2002, var H�yre �pen for in� dustrielle l�sninger for Statkraft der staten ikke lenger ville v�re eneeier. Da Stortinget behandlet den r�d�gr�nne eier� skapsmeldingen, var H�yre mer forsiktig med ordbruken, og privatisering av vannkraft var ikke lenger nevnt. Vi har sett av unders�kelser senere at det er omtrent bare 1 pst. av det norske folk som �nsker at norske vannkraftressurser skal selges til utlandet. I den forbindelse har jeg f�lgende sp�rsm�l til H�yre: Betyr H�yres nedtoning av temaet at partiet har snudd i sp�rsm�let om privatisering av norsk vannkraft? Og kan vi regne med at H�yre blir med p� laget til oss som vil kjempe mot � b�rsnotere og selge ut norsk vannkraft? Erna Solberg (H) [11:57:27]: Jeg tror det mest inter� essante i sp�rsm�let om vannkraft er hvordan dagens regje� ring skal oppfylle l�ftet sitt om bedre kraftpriser til kraft� krevende industri. Det var den st�rste valgbl�ffen i forrige runde. Jeg tror at �n strategi kunne v�rt at norske indus� tribedrifter hadde eid vannkraften selv, istedenfor at staten og det offentlige n� skal overta eierskapet til mye av vann� kraften. Da hadde en sikret koblingen mellom industri og det andre. S� har vi et pragmatisk forhold til hvor stort det statlige eierskapet skal v�re. Vi har sagt at n�r det gjelder kjerne� bedrifter, m� vi s�rge for at vi har kontroll over hovedkon� tor, forskningsavdelinger, tilstedev�relse og viktig infra� struktur. Statkraft er for �yeblikket et spennende selskap, men de driver med utrolig mye aktivitet i andre land. Da er sp�rsm�let: Er det en hovedoppgave for den norske stat i fremtiden � eie masse vindkraft i England, eller drive med kraftutbygging og bygge ledningsnett andre steder i Euro� pa? Jeg mener at Statkraft skal ha et stort statlig eierskap i fremtiden, men hvor stort det skal v�re, m� avhenge av hva som tjener selskapet og norske arbeidsplasser best. Rune J. Skj�laaen (Sp) [11:58:45]: Hill�Marta Sol� berg sa i sitt sp�rsm�l til Erna Solberg at hun p� en m�te ikke helt kjente igjen H�yre, som hun i sine mange �r p� Stortinget har l�rt � kjenne som et ansvarlig, verdikonser� vativt parti. Jeg m� si at det sl�r meg noe av det samme. N� har ikke jeg v�rt p� Stortinget like lenge som Hill�Marta Solberg, men H�yre har endret takten. Det virker p� en m�te som om H�yre konkurrerer med Fremskrittspartiet om � overby hverandre p� veldig mange omr�der. Arbeidsgiveravgiften er blitt et mantra for representan� ten Erna Solberg. Den m� senkes -- det skal liksom v�re l�sningen. Hvor vil H�yre kutte i framtiden for ikke � bli stemplet som det uansvarlige partiet? Erna Solberg (H) [11:59:51]: H�yre har brukt mindre penger enn Regjeringen n�r norsk �konomi har hatt behov for det. Vi mente f.eks. i fjor at det var viktig � s�rge for at renten i Norge ikke ble for h�y. Derfor brukte vi mindre penger i v�rt alternative budsjett i fjor. Det gjor� de vi ogs� �ret f�r, for � holde tilbake. N� mener vi at 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4054 2009 den �konomiske situasjonen er helt annerledes, og at det da er rom for � bruke mer penger p� noen kortsiktige til� tak -- og senking av arbeidsgiveravgiften er �nske nr. 1 fra samtlige av de sm� og mellomstore bedriftene i handels� og servicen�ringene med tanke p� hva som kan bidra til at jobbene blir sikre i Norge. Det har vi lagt inn som ett� �rig -- 2,5 pst. lavere i l�pet av ett �r, for � sikre at vi n� ikke mister arbeidsplasser som er varige p� lang sikt. Det mener vi faktisk er verdikonservativt, vi mener det er for� svarlig, vi mener det er m�ten vi skal bruke oljepengene v�re p� -- og det er en stor forskjell mellom oss og Frem� skrittspartiet. Vi bruker pengene p� m�lrettede tiltak for � kutte kostnader for n�ringslivet. Fremskrittspartiet bru� ker mer penger p� bl.a. � �ke de offentlige utgiftene, noe vi ikke gj�r i v�rt alternative statsbudsjett. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Inge Ryan (SV) [12:01:22]: I mitt siste innlegg fra denne talerstolen har jeg lyst til � se litt tilbake p� de �tte �rene som jeg har f�tt lov til � jobbe i dette huset. Det som sl�r meg f�rst, er at jeg er blitt mye mindre sj�lsikker i l�pet av disse �tte �rene. Det tror jeg skyldes at dette stedet og disse flotte folkene har mange ulike me� ninger som gj�r inntrykk. Jeg har l�rt masse av alle par� tier, noe som har gjort at en del av de standpunktene jeg hadde da jeg kom hit for �tte �r siden, har blitt slipt, mo� derert og utviklet. Det er et sunnhetstegn, tror jeg, i et de� mokrati at man klarer � ha debatter som gj�r at man blir beriket, og at man blir litt mindre sj�lsikker. Det tror jeg er bra ogs� for landet at en stortingsrepresentant blir. P� den andre siden er jeg blitt tryggere p� noe. Det er tre s�yler som for meg er de viktigste i utviklinga av det norske samfunnet. Det er s�ylen �politisk styring�, det er s�ylen �naturressursene h�rer fellesskapet til�, og det er s�ylen �fellesgoder�. Jeg er blitt enda tryggere p� at det er riktig at man g�r i retning av disse s�ylene. Og jeg mener at dagens regjering gjennom disse fire �ra har gjort s�ylene b�de h�yere, bredere og mer solide. Det med politisk styring har f�tt en ny v�r, s�rlig i for� bindelse med finanskrisa. Politikerne stod jo litt lavt i kurs en periode; vi politikere m�tte ikke bry oss s� veldig mye. Men politikk er et fag, politikk handler om � se helheten, og det er viktig at man har dyktige folk som s�ker til po� litikken og er med p� � utvikle samfunnet. Jeg er veldig glad for at �politisk styring� er blitt et mye mer positivt ladet ord her hjemme enn det var for noen �r siden. Vi trenger politisk styring, for det er det som gir en helhetlig samfunnsutvikling. N�r det s� gjelder naturressurser -- og det har jeg hatt mange innlegg om i denne salen -- som er den andre s�y� len, har ulike partier og ulike storting helt siden unions� oppl�sningen i 1905 og fram til i dag v�rt veldig flin� ke til � si at naturressursene h�rer fellesskapet til. Enten det har dreid seg om vannkraft eller det har dreid seg om olje og gass eller andre ting, har man enten v�rt direkte eiere eller skattlagt dette p� en slik m�te at man har kun� net omdanne naturressurser til velferd. Dette lille, rare lan� det helt opp mot Nordpolen er blitt verdens beste land � bo i. Det er fordi vi har tatt politisk styring og omdannet naturressurser til velferd. Da kommer jeg til den tredje s�ylen, som kanskje er den viktigste. Det er det at vi har fellesgoder. Vi merker det s�rlig godt n�, n�r det er finanskrise. Sj�l om jeg er usikker p� hvor mye enkeltpersoner merker finanskrisa, er det i hvert fall en trygghet � vite at jeg havner p� sykehus dersom jeg blir syk -- uten at det har noen betydning om det er finanskrise eller ikke -- at jeg kan g� p� den samme skolen, at jeg kan g� i den samme barnehagen, at jeg kan f� det samme tilbudet p� sykehjemmet. Jeg kan til og med g� p� biblioteket og f� kulturtilbud, fordi vi har bygd opp et samfunn der vi har fellesgoder som alle kan benytte seg av -- en utrolig viktig kvalitet ved det norske samfunnet som jeg er stolt av at vi har f�tt til gjennom mange �r, og som er den store styrken ogs� gjennom denne regjeringa. Jeg ser at jeg fikk litt ekstra taletid, president, for klokka startet litt seint, s� jeg tillater meg � bruke et minutt til. En av de utfordringene vi har framfor oss, som ogs� denne fellesskapskassa skal ta tak i, er den �kende ar� beidsledigheten. �kende arbeidsledighet tror jeg er et av de omr�dene de neste par �ra der vi skal legge oss i selen for � f� gjort et best mulig h�ndverk. Jeg tror det er umu� lig � unng� �kende arbeidsledighet, men hvordan skal vi m�te de arbeidsledige? Jo, vi m� m�te de arbeidsledi� ge med aktivitet. Vi m� s�rge for at de arbeidsledige blir satt i aktivitet s� fort som mulig, for det er det beste for den arbeidsledige -- at man f�ler at man er verd noe, at man blir brukt til noe -- det er det beste for familien til den arbeidsledige, det er det beste for barna som ser at mor eller far har det greit og er i aktivitet, og det er det beste for Finansdepartementet p� sikt fordi det er billigst � sette inn kreftene tidlig. Til slutt er det slik at det beste for det norske samfunnet er at vi s�rger for at ledig arbeidskraft brukes til � skaffe seg kunnskap. Det er en utfordring der Regjeringa, sammen med Stortinget, m� gj�re en god inn� sats i �ra som kommer. S� vil det igjen komme perioder der ledigheten vil g� ned, men n� er det viktig � fokusere p� dem som blir arbeidsledige. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Gjermund Hages�ter (FrP) [12:06:58]: Eg regist� rerte at representanten Ryan tok eit tilbakeblikk b�de p� dei siste �tte �ra og p� dei siste fire �ra og konkluderte med at han har blitt b�de tryggare og sikrare. Det er bra. Det som eg f�ler at eg �g ville hatt ei oversikt over, ein gjennomgang og ei vurdering av, er kva veljarane har f�tt ut av dei siste fire �ra med SV i regjering. Eg skj�nar det godt om Ryan ikkje �nskjer � vere s� veldig presis p� det, det er jo kanskje ein enkel m�te � kome seg ut av eit vans� keleg sp�rsm�l p�, men eg vil iallfall utfordre represen� tanten Ryan ved � sp�rje: Kva er han mest forn�gd med n�r det gjeld regjeringsdeltakinga i desse fire �ra? Og kva er han minst forn�gd med? Alts�, ein gjennomgang av kva han synest er bra, og kva han ikkje synest er bra. Inge Ryan (SV) [12:07:59]: Jeg syns det var et godt sp�rsm�l. 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4055 2009 Vi er sv�rt forn�yd med � ha sittet i regjering. Vi hadde avslutning p� onsdag kveld, og jeg holdt en tale til grup� pen. Og jeg m� si at vi har oppn�dd langt mer i regjering enn jeg kunne dr�mme om da vi startet for snart fire �r siden. Og hva er vi s� mest forn�yd med? Jo, som jeg sa i mitt innlegg, satsingen p� de felles godene og at vi har tatt tilbake en del politisk styring. Av enkeltsaker n�r det gjelder fellesgodene, m� jeg nevne barnehagene. Barne� hagene har alltid v�rt en viktig sak for SV, og at vi n� har full barnehagedekning til en akseptabel pris, er vel kan� skje det vi er aller mest forn�yd med -- men ogs� det at vi fikk stoppet privatiseringen av den videreg�ende skolen. Det er ikke s� mye jeg er misforn�yd med. Jeg syns vi har oppn�dd s�pass mye at det er lite jeg er misforn�yd med. Jeg syns faktisk vi har h�ndtert de fleste saker p� enten en veldig god m�te, eller en akseptabel m�te. Ine Marie Eriksen S�reide (H) [12:09:05]: Jeg vil f�rst f� �nske representanten Ryan til lykke med ny jobb. Han sa i sitt innlegg at han hadde oppn�dd langt mer i regjering enn han hadde dr�mt om. Jeg tror ikke det var veldig mange som dr�mte om at universiteter og h�ysko� ler skulle oppleve et rekordstort kutt i sine overf�ringer da SV fikk regjeringsmakt. B�de ut fra l�ftene som var gitt, og ut fra det som stod i Soria Moria�erkl�ringen, er det en ganske sterk kontrast. Statsminister Stoltenberg sa i sitt innlegg at de �ker bevilgningene til h�yere utdan� ning massivt. Da er det jo pussig at vi p� universiteter og h�yskoler ser store kutt i studieplasser, det sies opp ansat� te, det forskes ikke, og studiekvaliteten blir d�rligere. Det er ogs� sendt brev fra alle landets sju universitetsrektorer, som mener at forskningsmeldingen, som nylig er debat� tert i Stortinget, er illevarslende for forskningen, rett og slett fordi det ikke satses nok. I tillegg vet vi fra Statis� tisk sentralbyr� at utdanning taper under denne regjerin� ga, slik at en stadig mindre del av potten g�r til utdanning og forskning. Mitt sp�rsm�l til representanten Ryan er: P� hvilken m�te har bevilgningene til universiteter og h�yskoler �kt massivt under denne regjeringa? Inge Ryan (SV) [12:10:18]: Jeg har stor respekt for Ine Marie Eriksen S�reides kunnskaper n�r det gjelder utdan� ning -- det gjelder �g dem hun refererer til p� h�yskolene, som ogs� jeg bes�ker. Jeg er klar over at man har �nsket seg mer ressurser inn i b�de h�yskoler og universiteter, b�de til studieplasser og til forskning. Jeg syns vi urettmessig har f�tt mye negativ kritikk for det ene �ret det var en liten pause i �kningen i bevilgningene. Det har vi f�tt gjentatt og gjentatt. Jeg mener det er en myte, det som er sagt om at vi ikke har satset p� forskning og utdanning i denne pe� rioden. Det har vi gjort, b�de med tanke p� grunnskolen og ikke minst universiteter og h�yskoler. Ogs� p� forsk� ningssiden har forskningsinnsatsen �kt under denne regje� ringa i forhold til tidligere. Jeg syns man pr�ver � skape en myte her -- det er ikke reelt. Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:11:24]: Representanten Ryan reflekterer over tre s�yler: politisk styring, fellesskap og naturressurser. Han ser �tte �r tilba� ke, men jeg har lyst til � se tilbake til nattens avstemnin� ger. I natt stemte SV for Goliat, en utbygging de er imot, i natt stemte SV mot � sende tydelige signaler til Regjerin� gen om at StatoilHydro burde trekke seg ut av oljesandpro� sjektet i Canada, i natt stemte SV for en �pningsprosess i forhold til oljeleting langs Jan Mayen�kysten -- en sak som SV er imot. Dette m� vel v�re VM i dobbeltkommunika� sjon. Man bryter i forhold til politisk styring, som var en av s�ylene som representanten snakket om, og man bryter i forhold til naturressurss�ylen sin. Hvordan er det egentlig � v�re milj�gissel i en petro� leumsregjering? Inge Ryan (SV) [12:12:22]: Kristelig Folkeparti har i likhet med SV pr�vd � sitte i regjering sammen med andre partier. Det betyr at n�r man sitter i en slik regjering, har man hele tida dr�ftinger om � komme fram til l�sninger som kan forene -- i dette tilfellet -- tre politiske partier. Vi har klart � komme fram til l�sninger nesten hver eneste gang vi har v�rt uenige om ting i dagens regjering. To gan� ger har det blitt tatt dissens, som sikkert Holten Hjemdal vet. For �vrig har vi klart � holde sammen og funnet fram til l�sninger som er akseptable for oss. Det betyr ikke at hvert vedtak som Regjeringa gj�r, er ideelt for SVs stor� tingsgruppe. Det er heller ikke alltid ideelt for Arbeider� partiets og Senterpartiets stortingsgrupper. Hvert eneste vedtak som blir gjort, er ikke det ideelle som vi �nsker oss, men det er akseptabelt innenfor de rammene der vi syns vi kan gi st�tte til Regjeringa. I dette tilfellet, og i de eksemplene det ble vist til, syns vi det var akseptable l�sninger vi var kommet fram til, men vi vil fortsatt, i neste regjering -- i den regjerin� ga som vi skal sitte i fra oktober 2009 -- sl�ss for en god milj�politikk. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Dagfinn H�ybr�ten (KrF) [12:13:45]: Dette er den siste budsjettdebatten vi har i Stortinget f�r velgerne til h�sten setter sammen et nytt storting. La meg derfor starte med � summere opp mitt og Kristelig Folkepartis hovedinntrykk av budsjettprioriteringene gjennom denne perioden: Fra f�rste budsjettvedtak h�sten 2005 til siste budsjett� vedtak n� i dag, har den sittende regjering hatt en �kono� misk handlefrihet som er uten sidestykke i nyere tid. Ut� giftene er �kt med 95 milliarder kr reelt fra 2005 til n�. I all hovedsak skyldes det �kt oljepengebruk p� 72 milli� arder kr. Det er om lag 45 milliarder kr mer enn hva den forrige regjering kunne legge inn i budsjettene i forrige periode. S� har Regjeringen f�tt en klar �kning i s�kalte strukturelle skatteinntekter, som den har kunnet disponere fritt til gode form�l. Det har den ogs� gjort i dette reviderte budsjettet, til tross for finanskrisen. Jeg har registrert at flere statsr�der er veldig opptatt av � sammenlikne bevilgningsniv�ene gjennom denne perio� 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4056 2009 den med hva som var tilfellet i den forrige, og gjerne sup� plere med �velferd framfor skatt�, hvor man har bevilget mer enn noen gang. Og det skulle bare mangle. Hvis Re� gjeringen ikke hadde v�rt i stand til � �ke bevilgningene reelt p� de aller fleste omr�der med et slikt handlingsrom, hadde den v�rt direkte udugelig. S� det store sp�rsm�let er, selv om de fleste her i landet har h�yere kj�pekraft n� -- midt i finanskrisen -- enn for fire �r siden, og de offentlige budsjettene til ulike velferdsform�l har steget til h�yder de aldri har v�rt p� f�r: Har vi likevel f�tt det bedre i Norge? Kristelig Folkeparti innser selvsagt at sp�rsm�l om ma� teriell velferd og �konomisk fordeling er viktige b�de � stille og besvare, men vi tror at det alene ikke er tilstrek� kelig for � vurdere om samfunnet g�r framover. Ogs� i forbindelse med budsjettdebatter som dette -- kanskje s�r� lig da -- er det viktig � m�le samfunnsutviklingen bredere. Styrkes eller forvitrer de n�re fellesskapene i familier, fri� villige organisasjoner og lokalsamfunn? Styrkes eller for� vitrer den personlige ansvarsf�lelsen og engasjementet for milj�et, for verdens fattige, for mennesker i v�rt eget land som faller utenfor? Slike verdier tror vi er minst like vik� tige for et godt samfunn som �konomiske verdier. Men vi tror ikke det blir tilstrekkelig fokus p� det, med mindre m� lingen og rapporteringen p� dette blir tatt like alvorlig inn i budsjettdokumenter og diskusjoner som de �konomiske m�lene. Det er bakgrunnen for v�r ut�lmodighet etter � f� p� plass bredere, ikke�materielle m�l om livskvalitet i budsjettdokumentene. Vi har en forsiktig optimistisk tro p� at vi allerede til h�sten vil se noen spor av det. Med de 3 milliardene ekstra som Kristelig Folkepar� ti setter inn p� strategisk viktige omr�der i revidert na� sjonalbudsjett, omr�der hvor vi mener Regjeringen er for defensiv, styrker vi disse omr�dene. Vi styrker bedrifte� nes egen evne til � finansiere n�dvendige investeringer i finanskrisen, og slik styrker vi grunnlaget for sysselset� ting. Vi forserer omleggingen av energibruk i retning av det lavutslippssamfunnet vi alle �nsker oss. Vi intensive� rer innsatsen for � bekjempe fattigdom i Norge. K�ene av personer som �nsker og trenger rusbehandling, vokser, og ventetiden p� behandlingstilbud stiger. Det er blitt flere fattige i denne perioden. Det er flere barn i fattige fami� lier. Det er lengre ventetid for rusmiddelavhengige. Det er n�r en dobling av attf�ringsk�en. Dette er det ingen grunn til � si seg tilfreds med. N� skj�nte jeg at representanten Ryan kanskje hadde noen omr�der som han ikke nevnte, som han ikke var tilfreds med. Men jeg undrer meg veldig over den manglende erkjennelse hos finansministeren og Regjeringen av at man har kommet til kort i kampen mot fattigdom. Jeg synes vi kunne legge til side mye av den retorikken som har v�rt ogs� i denne debatten, og heller sp�rre hverandre: Hvorfor har vi ikke n�dd lenger? Og hva kan gj�res for � m�te situasjonen? Jeg vil utfordre finansministeren i denne debatten til � erkjenne at hun har kommet til kort p� dette punktet, iste� denfor � henge fast i gammel retorikk fra valgkampen i 2005. Det kommer det ikke noe ut av. Det kan jeg garante� re. Det er absolutt ikke tjenlig for den troverdighet som vi som politikere, b�de sammen og hver for oss, er avhengige av. Kristelig Folkeparti fordobler m�lsettingen om igang� settelse av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Det er det sterkt behov for, ogs� sett i lys av behovet for bygging av hospicetilbud. Jeg er glad for at statsministeren n� forsiktig �pnet for � styrke eldres rettigheter i lovgivningen. Vi ven� ter fortsatt p� konkret oppf�lging av inng�tte avtaler med Kristelig Folkeparti om lovfesting av en verdighetsgaranti. La meg til slutt si at vi, i likhet med alle v�re venner i det frivillige Norge, er glad for hva Regjeringen har f�tt til n�r det gjelder momsfritak for frivilligheten. Den kon� kluderer med en betydelig styrking av frivilligheten. Det er vi forn�yd med. Men vi vil s�rge for, hvis vi kommer i posisjon, � rettighetsfeste dette p� en helt annen m�te, slik at organisasjonene vet hva de kan forholde seg til og ikke er avhengige av budsjettrammer for � f� det de skal ha. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Rolf Terje Klungland (A) [12:19:09]: Den forrige re� gjeringen som Kristelig Folkeparti var med i, innf�rte skatt p� utbytte, fjernet avgiftene p� engangsemballasje, fjernet nettol�nnsordningen for sj�folk, �kte momsen og kuttet i Innovasjon Norge. N�ringsministeren reiste faktisk land og strand rundt og sa at verkt�ykassen var tom. I dag har vi h�rt i innlegg fra representanter fra Kris� telig Folkeparti og H�yre at man er bekymret over kon� kurransesituasjonen. Allikevel velger partiene � sette seg ut over Finansdepartementets rammer for bruk av pen� ger. Av frykt for at kronekursen g�r opp: Det er alltid en grense som man b�r forholde seg til politisk, slik at kro� nekursen ikke g�r opp og dermed sl�r mye verre ut for konkurranseutsatt industri. Jeg lurer bare p� hva som er grunnlaget for at Kriste� lig Folkeparti plutselig har f�tt det for seg at de skal bruke s� mye penger. Er Kristelig Folkeparti villig til � sette arbeidsplasser p� spill for noen f� stemmer? Dagfinn H�ybr�ten (KrF) [12:20:18]: Kristelig Fol� keparti mener det er h�yst ansvarlig og innenfor handlings� regelen � bevilge 3 milliarder kr mer i revidert nasjonal� budsjett enn det Regjeringen legger opp til. Jeg vil minne representanten Klungland om at den samme kritikken ble rettet mot Kristelig Folkeparti i stortingssalen den 19. no� vember i fjor av statsminister Stoltenberg, da han p�pekte at vi gikk lenger i oljepengebruk -- i fjor h�st -- enn det Regjeringen gjorde. Ja, vi gikk 6 milliarder kr lenger enn Regjeringen i fjor h�st. Men hva har skjedd i budsjett� �ret? Allerede i januar foreslo Regjeringen 27 milliarder kr mer enn det de selv foreslo i fjor h�st -- og n� i revidert 9,5 milliarder kr mer. Jeg synes disse tallene taler for seg. Representanten Klungland kan slutte � bekymre seg. Han kan sove godt p� veien hjem, selv om han ikke kan ta nattoget. Magnar Lund Bergo (SV) [12:21:16]: SV setter pris p� Kristelig Folkeparti og representanten H�ybr�tens om� tanke og ambisjoner p� vegne av de fattige, p� vegne av asyls�kere -- ikke minst mindre�rige asyls�kere. 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4057 2009 N�r jeg h�rer H�ybr�ten i dag, minner det litt om den rollen SV hadde i forrige periode. N�r det gjelder disse gruppene, er det veldig mange likheter mellom SVog Kris� telig Folkeparti. I forrige periode kunne H�ybr�ten snak� ke som en SV�er. Vi har jo valg til h�sten, og n� ser vi at H�yre kutter kraftig i poster som de kaller �strammere asylpolitikk�. Er H�ybr�ten komfortabel med H�yre som en mulig samarbeidspartner p� disse feltene til h�sten, slik det n� ser ut til? Dagfinn H�ybr�ten (KrF) [12:22:22]: Representan� ten Lund Bergo har gjort en meget viktig og helt korrekt observasjon. Kristelig Folkeparti har i denne stortingsperioden inn� tatt en ledig plass i norsk politikk. Det er den plassen som ble ledig etter SV da SV sluttet � utfordre makten, men ble en del av makten, da SV i stedet for � v�re det offensive partiet som bekjemper fattigdom, ble det partiet som for� svarer tingenes tilstand og sier seg tilfreds med s� lite som vi har oppn�dd i denne perioden. Det er den plassen som ble ledig da SV sluttet � utfordre den enorme kj�pefesten, men selv satte seg p� toppen og administrerte den. Kristelig Folkeparti befinner seg meget vel i denne rol� len, men vi har en ambisjon om � ta rollen inn i regjerings� kontorene. Det er avhengig av v�r styrke og v�r oppslut� ning ved valget i september. F�r vi en styrket oppslutning, skal vi ogs� f� gjennomslag for den type politikk. Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:23:34]: Jeg hadde ikke tenkt � ta noen replikk, men jeg synes det er s�pass ster� ke ord -- b�de i replikken til representanten Lund Bergo og ellers i innlegget -- med karakteristikker av Regjeringa som eksempelvis �direkte udugelig�, at jeg ber om ordet. Det er faktisk feil at denne regjeringa har hatt en st�rre �konomisk handlefrihet enn den forrige slik det blir bereg� net av Finansdepartementet. Det b�r en tidligere statsr�d kjenne til. Handlingsrommet i budsjettpolitikken bestem� mes i hovedsak av den underliggende utviklingen i fast� lands�konomiens skattegrunnlag. Det er ingen regjering som bruker skattekronene i samme takt som de kommer inn. Det ville forsterket konjunktursvingningene. Handlingsrommet har v�rt omtrent likt -- 35 milliar� der kr. Denne regjeringa har brukt det annerledes enn den forrige. Jeg synes at Kristelig Folkepartis leder kunne v�re s� presis at han sier at det fra Kristelig Folkepartis side var viktig � prioritere skattelette framfor fellesskapet slik som denne regjeringa har gjort. Dagfinn H�ybr�ten (KrF) [12:24:36]: La meg f�rst korrigere et feil inntrykk, som representanten Lundteigen m� ha f�tt ved � h�re p� mitt innlegg. Jeg sa ikke at Regjeringen var udugelig, men jeg sa at den ville v�rt udugelig om den, med det handlingsrommet den har hatt, ikke hadde evnet � sette inn �kte bevilgnin� ger p� n�r sagt alle viktige omr�der i budsjettet. Det har Regjeringen gjort. Det som var mitt poeng, var at det ikke er noen pre� stasjon med det handlingsrommet som denne regjeringen har hatt. Den har hatt en misunnelsesverdig enkel prio� riteringsjobb i forhold til det vi hadde under den forri� ge regjeringsperioden -- med langt trangere �konomiske rammer og tider enn det som har v�rt tilfellet i denne stortingsperioden. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Carl I. Hagen (FrP) [12:25:44]: N�r jeg n� st�r her for siste gang, erindrer jeg det f�rste innlegget jeg hadde for 35 �r siden -- h�sten 1974. Det var i den f�rste store abortdebatten, og det dreide seg om familiemeldingen. Fa� miliens situasjon i samfunnet er noe som har opptatt meg hele tiden. Den gangen dreide det seg alts� om det uf�d� te liv -- n� er jeg helt �penbart mer interessert i slutten av livet, fordi jeg har levd i 35 �r siden den gang. �n av de tingene som har skjedd, er jo at levealderen i Norge har g�tt opp. Det er langt flere friske eldre, men det er dessverre ogs� langt flere eldre som har behov for hjelp. Jeg synes det er trist � m�tte registrere at Fremskritts� partiet i dag er det eneste partiet som vil fjerne avkortin� gen av utbetaling av pensjon til gifte og samboende pen� sjonister. De aller fleste i dette land har nemlig trodd at n�r de har betalt inn til folketrygden, har de f�tt rettigheter. Vi mener de burde hatt rettigheter, selv om de lovteknisk sett ikke har det. Det er opp til Stortinget hva man gj�r. Vi synes det er trist at vi er de eneste som vil at man ikke skal straffes �konomisk i alderdommen ved at man f�r mindre pensjon enn man ville ha f�tt hvis man ikke hadde v�rt gift eller samboende med en annen person. Det betyr jo at mange eldre faktisk har tenkt � skille seg, eller har skilt seg proforma for � styrke sitt �konomiske grunnlag. Vi synes det er leit, og vi konstaterer at slik er det. Jeg har ogs� veldig ofte hatt en dr�m om � v�re med i en valgkamp uten � snakke om eldreomsorg, fordi eld� reomsorgen ikke var noe problem. Vi driver jo valgkamp p� problemomr�dene i samfunnet, ikke p� det som er i orden. Vi har ingen debatter om hvordan vi skal dimen� sjonere bilreparasjonsbransjen i det enkelte fylket. Vi har ikke noen planer for det, for det er ikke noe problem. Men n�r det gjelder eldreomsorgen, har vi store problemer; vi fortsetter � diskutere eldreomsorg som et stort problem. Det er som sagt veldig fint at mange friske eldre har det bra, og derfor er det jo trist at vi ikke har fulgt med -- og der tar jeg et medansvar. Vi opplever at folk m� slutte fordi de har fylt 60 �r, f.eks. politioverbetjent Finn Abra� hamsen i Oslo, Yngve H�gensen m�tte g� av som LO� leder fordi han hadde n�dd en viss alder -- vi har ikke jus� tert aldersgrensene oppover i takt med �kt levealder. Der� for h�per vi p� st�tte til det forslaget vi har fremmet om � f� en langt mer strukturert og omfattende gjennomgang av aldersgrensene enn det jeg vet Regjeringen er i gang med -- og jeg vil kanskje si det slik at for dem som har lyst, for dem som er i stand til og kvalifisert for � arbei� de, skal ikke alderen alene v�re en begrunnelse for opp� sigelse. Man skal alts� styrke respekten for de eldre. Vi kan m�le et samfunn p� hvordan det behandler de eldre, og der har vi noe � l�re av v�re nye landsmenn. Ogs� i 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4058 2009 det politiske arbeid burde vi legge forholdene langt bedre til rette for dem som er blitt eldre. Vi synes ogs� det er leit at ikke den r�d�gr�nne regje� ringen i realiteten vil v�re med p� � lovfeste juridiske ret� tigheter for dem som ogs� if�lge det offentlige apparat har et hjelpebehov som automatisk kunne utl�se de �konomis� ke ressurser som var n�dvendige. Det er mange ordninger hvor det er behovene som styrer hva vi bruker av penger. Arbeidsledighetstrygd er et aktuelt behov. Utbetalingene �ker, uten at noen sp�r hvor pengene kommer fra. Behovet er til stede. Det er jo antall f�dende som styrer hvor mye vi bruker i svangerskapsst�nad, og det er sykdomsbildet som styrer hva vi bruker av sykepenger. Vi st�r dessverre fremdeles alene om at si det samme, b�de innenfor helse� vesenet og eldreomsorg, at n�r behovene for operasjoner, eller behovene for sykehjemsplasser kommer, burde det v�re folketrygden som hadde finansieringsansvaret, slik at man fikk slutt p� rasjoneringen p� disse omr�dene. Men det som har v�rt artigst � observere, er at Frem� skrittspartiet har overtatt rollen som partiet for folk flest, som Arbeiderpartiet hadde da jeg begynte i politikken i 1974. N� er det Fremskrittspartiets rolle, og vi ser det ogs� i debatten og i voteringen i dag. Det er Fremskritts� partiet som er den mest offensive kraft for � redusere ar� beidsledigheten. Det er vi som sier at n� kan vi sl� to fluer i en smekk: Vi har mange ledige bygningsarbeide� re, vi har et stort behov for b�de omsorgsboliger og syke� hjem -- hvorfor i all verden kan vi ikke da fjerne taket for den tilskuddsrammen som Husbanken har, n�r det gjel� der � gi tilskudd til nye sykehjemsplasser og omsorgsboli� ger? Da kunne vi f�tt flere av de bygningsarbeiderne som g�r p� arbeidsledighetstrygd, i jobb, og de kunne bygge noe vi trenger for fremtiden, nemlig flere sykehjem og omsorgsplasser. Rolf Terje Klungland (A) [12:31:03]: Arbeid til alle er jobb nummer 1. Hvilken livssituasjon han hadde, flek� kefj�ringen, som foreslo dette som valgkampslagordet til Arbeiderpartiet, kan vi vel ikke forestille oss. Men slagordet er like dagsaktuelt n� som da. P� tross av arbeidsledigheten og den alvorlige �kono� miske situasjonen vi er oppe i, er ledigheten lavere enn da det gikk s� det suste med Bondevik�regjeringen st�ttet av Fremskrittspartiet. Evnen til � skape, dele og leve gj�r at de fleste har det bra i Norge. Det var ogs� denne retningen folk i Norge ville ha ved forrige valg. Velgerne ville ha mer ressurser til skole, eldre, kultur, vei, omsorg, og de ville ha flere barne� hager. De ville ha en aktiv n�ringspolitikk og stabile kon� kurransedyktige rammebetingelser i produksjonsbedrifte� ne, og de ville ha en aktiv milj�politikk -- ikke bare snakk. De ville ha rammevilk�r i arbeidslivet som gjorde at de ikke kunne presses til � arbeide lengre dager og lengre uker, de ville ha en kamp mot sosial dumping, og de ville ha et sterkt vern mot oppsigelse. Velgerne ville ha en regjering som kunne redde ar� beidsplasser, f.eks. for norske sj�folk, bryggeriansatte og i eksportindustrien. De ville ha en regjering som sikret norske arbeidsplasser, slik vi gjorde i Aker. De var lei av den n�ytrale n�ringspolitikken, kuttene i kommune�ko� nomien, de �kte egenandelene, privatiseringen av skolene og statsr�der som sprang rundt med tomme verkt�ykasser. Budsjettene vi har laget i perioden -- da ogs� revidert budsjett som behandles i dag -- viser at valget til h�sten blir et valg om den norske samfunnsmodellen. Og selv om vi har oppn�dd mye, st�r vi overfor store oppgaver i tiden som kommer. Den internasjonale finanskrisen f�rer til at flere mis� ter jobben eller blir permittert. Sykehusene og eldreom� sorgen m� bli bedre, skolene m� bli bedre, elevene m� f� mer kunnskap, offentlig sektor og n�ringslivet m� utvik� les, og ressursene m� styres slik at vi f�r et enda bedre samfunn. Siden dette er min siste budsjettbehandling, vil jeg si: Vi har ikke det perfekte samfunn, og vi kommer vel heller aldri dit, men jeg er stolt over det jeg har f�tt lov til � v�re med p�, og vi er p� vei. Vi har greid � holde igjen i gode tider, slik at vi n� som situasjonen tilsier det, kan bruke mer penger p� de store utfordringene som Norge har. Vi har en sterk offentlig sektor, med sterke velferds� ordninger som sikrer hjelp og �konomiske bidrag til dem som kommer i en vanskelig periode i livet. Vi har �kt le� dighetstrygden betydelig etter kuttene til Bondevik�regje� ringen. Vi har endret permitteringsreglene, slik at kostna� dene blir lavere og permitteringer blir mer brukt i stedet for oppsigelser. Vi har satset p� tiltak for dem som blir ledige for � f� dem fort tilbake i jobb. Vi har �kt minste� pensjonene, sosialtrygdene, senket egenandelene til dem som har mest behov for det, og s�rget for en pensjonsre� form som er b�rekraftig. Vi har bygd veier og jernbane som aldri f�r, bevilget milliarder til milj�forskning, ved� tatt verdens mest ambisi�se kvotesystem og opprettet mil� j�fond p� titalls milliarder kroner. Ja, vi skal til og med ha m�nelanding p� Mongstad en gang i framtiden -- og mye, mye mer. Det er helt fantastisk! Jeg har v�rt med p� � bringe Norge videre, og det er jeg stolt av, president. Takk for meg! Statsr�d Liv Signe Navarsete [12:35:36]: Senterpar� tiet har i regjering med Arbeidarpartiet og SVendra Noreg p� viktige omr�de dei siste fire �ra: Me har lagt fram v�r eigen nasjonal transportplan, der me satsar 100 milliardar kr meir p� veg og bane enn i inne� verande nasjonal transportplan, ein transportplan som me har overoppfylt og f�tt auka aktivtet i dei fire siste �ra. Kommunane har f�tt eit solid �konomisk lyft, slik at dei fleste no -- etter �r med sveltef�ring fr� ei h�gredominert regjering -- igjen kan gi eit godt skuletilbod og ei verdig eldreomsorg. Regjeringa har sikra at Noregs viktigaste distriktspo� litiske verkemiddel, differensiert arbeidsgivaravgift, lever vidare, trass sterkt press fr� EU om avvikling. Dette gir avgiftslette for om lag 10 milliardar kr for bedrifter i dis� trikta. Me er �g i ferd med � leggje grunnlaget for ny opti� misme i landbruket. Me har sikra at dei store og verdifulle vasskraftressursane v�re framleis skal vere i norsk eige, trass sterkt press fr� EU og ei h�greregjering som hadde gitt opp. 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4059 2009 N�r me finn l�ysingar for � m�te finanskrisa, er m�let at desse �g skal bringe oss n�rare ei l�ysing p� klima� og matkrisa. M�la for Regjeringa sin �konomiske politikk er full sysselsetjing, ei berekraftig utvikling, meir rettferdig fordeling og styrking av velferdsordningane. Det viktigas� te er � bidra til at arbeidsl�ysa vert halden nede. Difor er finanspolitikken ekspansiv. Oljeinntektene gir oss hand� lefridom til � ta grep for � redusere dei negative effek� tane av finanskrisa. Det har vore viktig for oss � bruke dette p� tiltak innan samferdsle� og kommunesektoren -- tiltak me veit vil f� stor effekt p� sysselsetjinga. I januar fremja Regjeringa forslag om nye sysselsetjingstiltak p� 2009�budsjettet tilsvarande 20 milliardar kr. I revidert na� sjonalbudsjett f�resl�r me � styrkje kommune�konomien ytterlegare. Statsbudsjettet for 2009 vil slik bli det mest ekspansive p� 30 �r. Eg skal kome inn p� nokre av dei mange gode forsla� ga i revidert nasjonalbudsjett. Regjeringa vil sikre at folk i heile landet framleis skal ha eit godt tenestetilbod der dei bur og arbeider. Me vil difor l�yve 518 mill. kr til statleg kj�p av s�kalla ul�nsame, statsp�lagde post� og bankte� nester fr� Posten Noreg AS. D� budsjettet for 2009 vart lagt fram i fjor haust, tyda alle prognosar p� at inntektene fr� den samla verksemda i Posten �g i 2009 kunne dekkje opp kostnadene for dei ul�nsame tenestene. Det vart difor ikkje lagt fram forslag om slikt kj�p. No ser verda ann� leis ut. Det vert sendt mindre brev, reklame og pakkar enn tidlegare, og det p�verkar sj�lvsagt �konomien i Posten. For oss i Senterpartiet er det viktig at vi p� denne m�ten sikrar gode og likeverdige post� og banktenester i heile landet �g i framtida. H�gre og Venstre meiner at Posten sj�lv m� finansiere ein st�rre del av dei ul�nsame tenestene, og vil reduse� re l�yvinga til statleg kj�p. Problemet med det er at det ikkje vil vere overskot i konsernet i 2009 til � finansiere dei ul�nsame tenestene. Difor er det n�dvendig � l�yve heile summen Regjeringa har f�resl�tt. Framstegspartiet p� si side f�resl�r at Posten ikkje lenger skal vere p�lagd banktenester. D� vil eg minne om at sj�lv om fleire og fleire nyttar nettbank i dag, er det framleis mange men� neske utover i landet som ikkje har tilgang p� slike tenes� ter, og som er avhengige av banktilbodet fr� Posten, anten p� postkontor, i Post i Butikk eller hos landpostbodet. Eg vil ogs� minne om at dette er eit banktilbod Stortinget i fjor vedtok � halde oppe. Framstegspartiet sitt forslag vil �ydeleggje banktilbodet for eldre og andre som ikkje kan bruke ny teknologi. I revidert nasjonalbudsjett vil Regjeringa l�yve 200 mill. kr i ekstraordin�r investeringspakke for jord� bruk og skogbruk, slik at byggeprosjekt kan setjast i gang omg�ande. Regjeringa vil auke rammetilskotet til kommu� nane, og dermed kommune�konomien, med 1 milliard kr i revidert nasjonalbudsjett for 2009. I tillegg g�r ansla� get for skatteinntektene for kommunesektoren opp med 300 mill. kr. Endringane vil motverke innstrammingar som kan ramme sysselsetjinga og svekkje tenestetilbodet. Tysdag var ein stor dag for Senterpartiet og for Re� gjeringa. D� kunne me endeleg leggje fram nytt, varig og robust momsregime for frivillige organisasjonar. Dette er i praksis ei g�vepakke til frivillige lag og organisasjonar med over 1 milliard kr. Konsekvensen av dagens moms� system har vore at fleire tusen dugnadstimar i realiteten har g�tt direkte inn i statskassa i form av moms p� inn� kj�p av fotballdrakter, musikkinstrument osv. Eg er stolt over at Dugnads�Noreg no vil f� betre rammevilk�r og kan bruke tid og krefter p� � drive frivillig arbeid. Dette viser ei regjering som byggjer heile landet, som ser enkeltmen� nesket sin verdi i sine lokalsamfunn, som ser heile landet og tek heile landet i bruk. Presidenten: Det blir replikkordskifte. B�rd Hoksrud (FrP) [12:40:49]: Sommeren st�r for d�ra. Sommeren er en fin tid, men dessverre skjer det ogs� mange ulykker i trafikken i sommerm�nedene. Jeg opple� ver ofte at statsr�den har v�rt opptatt av -- iallfall sier hun at hun �nsker � gj�re noe med -- trafikksikkerheten. Dess� verre er tiltakene sv�rt lite konkrete. La meg ta et eksem� pel: Jeg vet at det i l�pet av den siste uka har v�rt nesten� ulykker med utrykningskj�ret�y p� bl.a. E18. Jeg vet ogs� at statsr�den for over en m�ned siden fikk et sp�rsm�l fra en av dem som jobber i n�detaten, og som driver med ut� rykning p� veiene v�re. Statsr�den har fortsatt ikke svart. Da kan jeg tillate meg � stille sp�rsm�let her, s� kan man kanskje f� svar p� sp�rsm�l som mange av dem som kj�rer utrykningskj�ret�y, er opptatt av: �Er det Samferdselsministeren som har bestemt at det skal v�re midtdelere/�markerere p� E�18? Med denne markeringen vil det medf�re at vi vil bli st�ende i k� med alvorlig syke/skadde pasienter i bilen da det er umulig � komme forbi den �vrige trafikken p.g.a. plassmangel. Det blir p�st�tt at vi skal kunne krysse midtmarkeringen noe som jeg anser som umulig. Hvem skal st� til ansvar n�r vi blir st�ende i k� og pasienter d�r p.g.a. tapt tid?� Statsr�d Liv Signe Navarsete [12:42:04]: F�rst m� eg f� minne om den store innsatsen denne regjeringa har gjort for trafikktryggleik. I 2009 har me dobla ressursane til mindre trafikktryggleikstiltak. Det betyr meir pengar til midtdelarar, meir pengar til rekkverk, til sideplanering, til kryss, til tryggare vegar i heile landet -- i tillegg til den store innsatsen som blir gjort totalt p� veg, b�de i inneverande periode og i Nasjonal transportplan. Sp�rsm�let det vart vist til, kjenner eg dessverre ikkje til. Det skal eg unders�kje n�r eg kjem til departementet, og vedkomande skal sj�lvsagt f� eit svar. Det skal eg ta tak i. N�r det gjeld midtdelarar p� E18, f�lgjer me dei fag� lege tilr�dingane som er gitt av Statens vegvesen p� det feltet. Det er dei som har det faglege innsynet, og som gir r�d. Det er ikkje slik at statsr�den g�r og ser p� kvar -- og kva type -- rekkverk skal setjast opp. Men, som sagt, me skal f� gitt eit skikkeleg svar p� sp�rsm�let. Trond Helleland (H) [12:43:15]: Jeg la merke til at statsr�den denne gangen snakket om ogs� andre ting enn samferdsel, naturlig nok i en revidert�debatt, men hun slip� 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4060 2009 per ikke unna de samme replikantene som hun pleier � ha. Selv om hun snakker om annet enn samferdsel, var ikke selvskrytet mindre av den grunn, og nedvurderingen, eller nedrakkingen, av H�yres politikk var minst like sterk. Men jeg har allikevel lyst til � utfordre statsr�den p� et tema som har v�rt en gjenganger i denne stortingsperio� den, fordi Regjeringen selv hadde stadfestet i Soria Moria at den ville innf�re s�kalt prosjektfinansiering. Vi fikk da det ber�mte avslaget fra finansministeren i Gul bok, som sa at dette ikke var n�dvendig, for vi hadde penger nok. Men s� vidt jeg vet, har b�de Senterpartiet, og iallfall Ar� beiderpartiets landsm�te, vedtatt at de vil ha prosjektfinan� siering, uten at dette kom til uttrykk i Nasjonal transport� plan og under behandlingen av den. N�r vil Regjeringen klargj�re sitt syn p� langsiktig, stabil finansiering for � sikre gode norske veier? Statsr�d Liv Signe Navarsete [12:44:20]: Fyrst vil eg seie at det har vore hyggeleg � f� mange gode sp�rsm�l i replikkrundane fr� ulike representantar, inkludert Helle� land. Eg rakkar ikkje ned p� H�gre sin politikk. Eg pr�vde � seie noko om kvifor H�gre sine forslag ikkje vil fungere godt p� Posten sitt omr�de. N�r det gjeld sp�rsm�let om prosjektfinansiering, har eg mange gonger i denne salen sagt at uansett finansie� ringsmetode -- om ein vel OPS, prosjektfinansiering eller andre metodar -- vil det til sjuande og sist handle om den enkelte regjerings vilje og evne til � l�yve pengar over statsbudsjettet. Pengane skal uansett finnast. Denne regje� ringa har vist at ho har den evna. I Nasjonal transportplan har me �g, for � ta den gode delen av prosjektfinansiering, i alle fall den beste delen, nemleg det at ein f�r ei rask gjennomf�ring, sett fleire vegstrekningar og ei jernbane� strekning p� eigne prosjekt for � pr�ve det ut vidare. Me kjem �g til � g� vidare med det som g�r p� ulike m�tar � organisere drifta av veganlegget p�. Jan Sahl (KrF) [12:45:29]: Det blir en ny gjenganger, nemlig hurtigruta. I debatten om Nasjonal transportplan utfordret jeg ministeren p� om vi kom til � f� anbudskri� teriene til Stortinget f�r Stortinget gikk fra hverandre, og da fikk jeg f�lgende svar: �Slik tida har g�tt, er det ikkje mogleg � f� den saka opp til debatt i Stortinget i v�r, s� eg m� f� lov til � kome attende til komiteen, eventuelt p� skriftleg vis, i den grad det er mogleg � f� dette p� plass f�r Stortinget g�r fr� kvarandre.� Det er ikke kommet noe brev til komiteen. Da vi be� handlet Nasjonal transportplan, var det en knapp uke igjen, s� b�de ministeren og jeg skj�nte at det var problematisk � f� det opp. Hva er konsekvensene av dette? Betyr det at hurtigru� tesaken da blir utsatt til nytt storting er p� plass? Statsr�d Liv Signe Navarsete [12:46:36]: Me har hatt nye m�te med Landsdelsutvalet, og prosessen g�r for fullt. Eg beklagar at me ikkje greidde � f� saka fram f�r Stor� tinget g�r fr� kvarandre. I den grad det vert endringar i for� hold til dagens seglingsm�nster, som Stortinget sj�lvsagt d� m� ha moglegheit til � diskutere, m� nok saka vente til eit nytt storting er p� plass. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Eirin Kristin Sund (A) [12:47:26]: Verden har v�rt, og er, inne i en urolig og krevende tid, der alle land mer� ker finanskrisen. Noen land merker den mer enn andre. Men krisen er ikke avlyst, noe som b�de statsminister og finansminister bekrefter i dag. Det er faktisk s�nn at det ikke er sikkert at det er lys i enden av tunnelen vi ser, men kanskje lyset p� toget som kommer imot oss. Det eneste som er sikkert, er at det er usikkert. N�r vi ser at aksje� kursene stiger, sier nok det mye mer om forventingene til enkelte folk enn det er basert p� fakta, s� det b�r heller ikke v�re en indikator p� hvordan krisen er eller kommer til � bli. Men penge� og finanspolitikken bidrar n� med veldig sterke impulser til �konomien, samtidig som in� vesteringsaktiviteten i petroleumssektoren ventes � holde seg. Rentereduksjonen til Norges Bank gir betydelig vekst i husholdningenes kj�pekraft. Men samtidig er det viktig � minne om at privatpersoner m� ta ansvar og ikke l�ne mer enn lommeboka deres sier at de kan, og at bankene ogs� m� ta ansvar og ikke l�ne ut mer enn det de skal i for� hold til det folk er i stand til � betjene, for rentene kom� mer ikke til � bli s� lave som de er n�. Selv om den svake utviklingen i internasjonal �konomi rammer konkurranse� utsatte n�ringer, ligger det an til bedre utvikling i Norge enn i de fleste andre land. Men det er ingen tr�st for dem som blir rammet. Sysselsettingen har falt, mens arbeidsledigheten har �kt. Det er i f�rste rekke personer i industrien og i bygg og anlegg som rammes, og for dem som rammes, er det harde tider. Arbeid til alle er jobb nr. 1. Ingenting skaper st�rre forskjeller enn det � ha en jobb og det � ikke ha en jobb. Derfor har Regjeringen kommet med ulike tiltak i de ulike pakkene for nettopp � unng� �kt arbeidsledighet og for � unng� at ledigheten biter seg fast p� et h�yt niv�. Derfor har Regjeringen foresl�tt og iverksatt viktige tiltak som gir dem som er blitt ledige, muligheten for omskolering og kompetanseheving Regjeringen foresl�r � �ke antall studieplasser nettopp for at flere skal kunne studere framfor � s�ke seg inn i ar� beidsmarkedet. Samtidig er det en sterk �kning eller vekst i �rskullene som normalt s�ker seg til h�yere utdanning, s� en m� ogs� ta h�yde for det. Derfor foresl�r Regjerin� gen en �kning p� 180 mill. kr for � �ke studiekapasiteten fra h�sten 2009 med om lag 4 200 plasser. 1 000 av disse studieplassene g�r til l�rerutdanningen, noe det er et sterkt behov for. 850 av disse plassene skal g� til helse� og so� sialfag. Det er 550 plasser innen MNT�fag, og det er 600 plasser til universiteter og h�yskoler, som selv bestemmer hva de skal g� til. Men vi �ker ogs� med 800 plasser til desentralisert utdanning, noe som er veldig viktig for dem som bor i distriktene. Et godt eksempel p� det er Sauda kommune som n� har inng�tt et samarbeid med H�gskolen Stord Haugesund om en nettbasert h�yskole. 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4061 2009 Vi vet ogs� at tusenvis av mennesker sliter med basiskunnskap. Derfor bevilger Regjeringen ytterligere 20 mill. kr til det s�kalte basiskunnskapsprogrammet i ar� beidslivet. Det � �ke basiskunnskapen gj�r det lettere for det mennesket det gjelder, men det gj�r det ogs� lettere for mennesker � komme inn p� arbeidsmarkedet. Det bi� drar ogs� positivt til det samfunnet har bruk for og tren� ger. Det er veldig viktig at kompetansen i arbeidslivet blir h�yere. Derfor setter vi inn disse tiltakene n� i disse krise� tider. �kte basisbevilgninger til universiteter og h�yskoler er gitt fordi �konomien skal bedres, men ogs� for � kunne gi h�yere utdanning et st�rre handlingsrom. Regjeringens forslag om � �ke bevilgningen til fag� skoler med 20 mill. kr er et kjempegodt tilskudd som vil gi ca. 400 nye studieplasser p� fagskolene. Vi trenger de hendene i arbeid. Sist, men ikke minst foresl�r vi � bruke 35 mill. kr mer for � komme i m�te frafallsproblematikken i videre� g�ende skole. Det er kjempeviktig. Det vil gi tettere opp� f�lging av elevene og forh�pentlig gj�re at f�rre dropper ut. Alle vet at de som sliter mest og havner bakerst i k�en n�r arbeidsledigheten stiger, er nettopp de som dropper ut av videreg�ende skole. Det er ingen god start for et ungt menneske, s� det er vi n�dt til � unng�. Ingen skal starte voksenlivet sitt p� den m�ten. Helt til slutt: Et av de omr�dene der Regjeringen virke� lig har levert, er p� kultursektoren. Vi har ikke bare levert, men vi har overlevert. Det er gledelig at frivillighetshjertet er stort, at vi n� f�r p� plass momskompensasjonen, og legger 1 milliard kr p� bordet. Det vil gi lag og foreninger st�rre handlingsrom, og det vil skape ytterligere �kning i den frivillige sekto� ren og i det arbeidet. Men det er ogs� viktig at vi f�r p� plass en ordning som virker godt for alle, for det er ikke alltid s�nn at det som er best for fotballen, er best for mu� sikken. S� det arbeidet som det hurtigarbeidende utvalget skal gj�re, er kjempeviktig for hvordan dette skal se ut til slutt. Gjermund Hages�ter (FrP) [12:52:54]: Det som har vore skiljelinene i denne debatten og i tidlegare debattar, er m.a. synet p� skatt, om det er fornuftig � gi skatte� og avgiftslette, og om det er fornuftig at arbeidstakarar skal f� behalde meir av inntektene sine og bestemme sj�lve kor� leis desse pengane skal brukast, i staden for at staten skal ta inn pengar i skatt og bestemme korleis pengane skal nyttast. D� er sj�lvsagt eit av sp�rsm�la, som skil dei sosialis� tiske regjeringspartia fr� dei borgarlege partia, om vi be� taler mykje i skatt og avgifter i Noreg, eller om vi betaler lite i skatt og avgifter. D� har eg tenkt � illustrere det. Sp�rsm�let er: N�r ein arbeidsgivar betaler ut ein tusenlapp til ein arbeidstakar, kor mykje f�r arbeidstakaren behalde etter at han har brukt desse pengane? Det er slik at det f�rste som skjer n�r ein betaler ut ein tusenlapp, fr� ein arbeidsgivar til ein arbeidstakar, er at det g�r 141 kr til arbeidsgivaravgift. Deretter g�r det 240 kr til allmenn skatt. S� g�r det 67 kr til trygdeavgift. Om ein d� ogs� tener over 441 000 kr, f�r ein toppskatt, og d� g�r det 9 pst. i toppskatt til staten. D� f�r ein utbetalt mindre enn det staten sit igjen med. Det stoppar sj�lvsagt ikkje der. N�r l�nnsmottakaren skal bruke desse pengane, g�r det ogs� nye avgifter til staten. Avhengig av kva l�nnsmottakaren bruker desse pengane til, g�r det pengar til staten i ulikt omfang. Om ein bruker desse pengane, 475 kr utbetalt, til � fylle bensin for, g�r 73 pst. av dette inn til staten i form av ben� sinavgift og moms. Det betyr at l�nnsmottakaren sit igjen med bensin for 128 kr. -- Denne tusenlappen som var s� stor, er blitt s� liten. Resten har det offentlege konfiskert i form av skatt og avgifter. Desse pengane som ein alts� har f�tt bensin for, 128 kr, g�r til � l�nne dei som jobbar p� bensinstasjonen -- ogs� til den skatten dei skal betale. Det g�r til � l�nne dei som jobbar p� raffineriet, og skatten dei betaler. Det g�r ogs� til skatt og l�nn for dei som jobbar i Nordsj�en, som pum� par opp olja, og sj�lvsagt ogs� dei som transporterer b�de olje fr� Nordsj�en til raffineriet og bensin fr� raffineriet til bensinstasjonane. Dersom det blir noko overskott -- om vi tenkjer oss at dette er ein Statoil�stasjon -- vil ogs� ein del av det over� skottet, i tillegg til den skatten som er betalt, kome tilbake igjen til staten. Vel, eg synest at dette eksempelet viser at vi har eit veldig h�gt skatte� og avgiftstrykk. Det er uheldig, spe� sielt i den situasjonen som vi bevegar oss inn i no, med stigande arbeidsl�yse og usikre arbeidsplassar p� grunn av finanskrisa og utviklinga i verds�konomien. Derfor synest eg det er leitt at regjeringspartia ikkje har g�tt inn p� � vurdere � redusere skattar og avgifter, dempe skatte� og avgiftstrykket, slik at arbeidsplassane, bedrifte� ne, kunne blitt sikrare, og ogs� at arbeidstakarane kunne f�tt behalde meir av l�nna si b�de til � tryggje sin eigen situasjon og ogs� halde oppe ei kj�pekraft som gjer at ein ogs� sikrar andre arbeidsplassar. Uansett er dette openberre skiljeliner i politikken. Eg trur vel ikkje at det blir noka endring p� det i dag og heller ikkje framover, men d� har i alle fall eg pr�vd � illustrere at vi har et h�gt skatte� og avgiftstrykk i Noreg. Statsr�d Dag Terje Andersen [12:58:10]: Da vi var her for et �r siden, var det ingen som snakket mye om den kommende �konomiske krisen og usikkerheten i arbeids� markedet. I �ret imellom har det v�rt et stort tema. Jeg vil si det slik: Det er �n ting som bekymrer meg n�, og det er at det er for f� som bekymrer seg for situa� sjonen p� arbeidsmarkedet. Jeg synes det er for lite opp� merksomhet p� de utfordringene vi har foran oss, i den of� fentlige debatten. Det mener jeg fordi rundt i verden ser vi en stadig �kende ledighet. I Sverige, h�rte vi i dag, hadde tallet steget til 9 pst. fra 8,2 pst. Vi ser at markedene som norske varer skal eksporteres til, g�r nedover. Industripro� duksjonen blir redusert mer enn noen gang siden annen verdenskrig. Det er grunn til, med den reduserte veksten vi ser i verden rundt oss, � v�re bekymret for situasjo� nen framover. Derfor er det den viktigste oppgaven for Regjeringen. 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4062 2009 Krisens �rsak var p� mange m�ter den ideologiske li� beralismen. Mangel p� regulering av finansmarkeder satt sammen med en veldig utviklet gr�dighetskultur i avl�n� ning av ledere i de bankene, som bare tjener bonus p� kort� siktig gevinst og ikke langsiktig industriell tenkning, var det som var �rsaken til krisens start. Det er kanskje ogs� �rsaken til at vi kunne lese i The New York Times for kort tid tilbake at v�r finansminister, Kristin Halvorsen, hadde en lekse � l�re resten av verden -- ikke bare i � h�ndtere krise, men ikke minst for � unng� krise. P� mange m�ter kan vi si at den norske modellen har vist seg � v�re helt unik i forhold til � h�ndtere utford� ringer, men f�rst og fremst bidrar den til at utfordringene blir s� sm� som mulig. Norges Bank konkluderer da ogs� i sin siste rapport i g�r med at de politiske tiltak som er satt inn, finanspolitisk og pengepolitisk, faktisk virker i forhold til den situasjonen vi ellers ville hatt. Det er fortsatt viktig for Regjeringen � satse p� � mot� arbeide �kt ledighet gjennom � �ke ettersp�rselen, gjen� nom � sette snekkerne i gang med � pusse skoler, bar� nehager, istedenfor � g� ledig, og gjennom � aktivisere b�de over de statlige budsjetter, de kommunale budsjetter, stimulere til aktivitet. Men det er viktig at vi gj�r ting for dem som blir ledige. Derfor har vi �kt dagpengeperioden fra 26 til 52 uker. Vi har redusert kravet til tiden man m� v�re permittert for � f� dagpenger, fra 50 pst. til 40 pst., og vi har redusert antall karensdager for den ansatte fra fem til tre, etter at den forrige regjeringen �kte dem til fem dager, og vi har styrket fleksibiliteten n�r det gjelder muligheten til � rul� lere permitteringer, slik at belastningen kan deles p� flere. Det er derfor litt pussig � se at de partiene som forverret situasjonen for de ledige og for de permitterte mens de satt i regjering, n� fremmer ytterligere forslag som g�r enda lenger enn Regjeringen, men jeg tror det er viktig � vur� dere hva de forskjellige partiene gj�r, og ikke hva de sier et par m�neder f�r valg. Denne perioden har ogs� v�rt historisk n�r det gjel� der satsing p� fattigdomsbekjempelse. Ytelsene i trygden er �kt for mange grupper, ikke minst for minstepensjo� nistene. Vi har ved to anledninger regulert de veileden� de sosialhjelpssatsene mer enn prisstigningen. Vi har satt i gang kvalifiseringsprogrammet som gj�r at over 5 000 mennesker som aldri f�r har f�tt noe tilbud om � f� hjelp til � komme tilbake til arbeidsmarkedet, n� har f�tt det, og ikke minst har vi �kt bost�tten, slik at 40 000 til 50 000 nye kommer inn under bost�tteordningen. Vi har gjort det vi sa f�r valget i 2005 at vi skulle gj�re. Den gangen sa vi at vi trengte en ny kurs, og vi har gitt landet en ny kurs. Den kursen er i tr�d med de beste tra� disjonene i den norske modellen, og for meg er det s�nn at h�stens valg i veldig stor grad handler om nettopp det: Vil vi videref�re den norske modellen som har gjort at fi� nansministeren blir omtalt positivt i The New York Times, og som gj�r oss ganske unike, som gj�r at vi har et godt samarbeid med partene i arbeidslivet, og som ikke svek� ker arbeidstakernes rettigheter, at vi har en �konomisk po� litikk som best�r av ryddighet, at vi kan bruke ekstra n�r det trengs, og at vi forsvarer velferdsmodellen slik som vi kjenner den, slik at vi kan unng� privatisering av helse, skole og andre viktige omr�der? Denne regjeringen kom� mer til � jobbe videre for at det skal v�re den norske modellen. Vi ser fram til h�stens valg. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Kenneth Svendsen (FrP) [13:03:40]: Det var inter� essant at statsr�d Andersen nevnte finansminister Hal� vorsen og hennes fortreffelighet omtalt i The New York Times. Jeg tror nok personlig at den journalisten burde ha tatt seg en tur til Norge. For fire �r siden sa den dav�rende representanten at vi med et pennestr�k skulle fjerne fattigdommen i dette lan� det. N� er det langt flere fattige enn det var p� det tids� punktet. S� kan selvf�lgelig statsr�den vise til at det er satt inn tiltak p� tiltak for � bekjempe fattigdommen, men an� tall fattige har steget. Det faktum g�r det ikke an � prate seg bort fra. Da blir sp�rsm�let: Er statsr�den forn�yd med det som Regjeringen har oppn�dd i forhold til � bekjempe fattigdommen i dette landet? Statsr�d Dag Terje Andersen [13:04:33]: Det er ting som tyder p� at den journalisten i The New York Times har satt seg godt inn i norske forhold, men kanskje represen� tanten Svendsen burde ta seg en tur og se p� de amerikan� ske forholdene, for det er dem han sammenliknet med, og da kommer alts� Norge godt ut. N�r det gjelder fattige, er jeg forn�yd med at vi har satt inn en lang rekke tiltak. Vi har gjort en omfordeling i forhold til det som var den forrige regjeringens politikk. Vi har ogs� �kt minstepensjonen. Vi har �kt pensjonen for andre, som f�r sm� ytelser. Vi har styrket sosialhjelpen, vi har styrket Husbanken, og vi har satt i gang tiltak for � hjelpe folk tilbake til arbeid. Det er en lang rekke til� tak som vi har gjort, og som den forrige regjeringen ikke gjorde. Denne regjeringen er ikke forn�yd s� lenge det er noen som er fattige. N� er fattigdomsbegrepet et begrep p� dem som har under medianinntekt i landet, og som represen� tanten kanskje vil v�re enig med meg i, s� er det vans� kelig � f� det s�nn at alle har mer enn gjennomsnittsinn� tekt. Men p� samme m�te som vi sier at alle skal arbeide, sier vi at ingen skal v�re fattige. Vi kommer til � jobbe i den retningen s� lenge det er noen igjen som ikke har f�tt tilbudet i orden. Martin Engeset (H) [13:05:56]: Statsr�den sa i sitt innlegg at han n� er bekymret for at det var s� f� som var bekymret, hvorp� han holder et femminutters hovedinn� legg i debatten her i dag uten � gi uttrykk for noen som helst bekymring knyttet til det faktum at antall fattige �ker. Det synes jeg er noks� spesielt. I valgkampen for fire �r siden sa n�v�rende finans� minister Kristin Halvorsen, som da var opposisjonspoliti� ker, i en TV�debatt p� TV 2s folkem�te den 24. august, da temaet var � bekjempe fattigdom: �Dette er jo ikke vanskelig (...), dette handler om politisk vilje.� 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4063 2009 Er det slik at n�r det n� blir flere fattige, s� var det kan� skje ikke s� enkelt likevel � avskaffe fattigdommen, eller var det den politiske viljen som forsvant? Statsr�d Dag Terje Andersen [13:06:57]: P� samme m�te som jeg sa i svaret til Svendsen, at vi er en regjering som mener at arbeid til alle er m�l nr. �n -- det er ogs� det viktigste fattigdomstiltaket -- mener vi at ingen skal v�re fattig i Norge. Det betyr ikke at det ikke i dag er noen som er arbeidsledige, men det betyr at vi nettopp har politisk vilje til � gj�re noe med det. P� samme m�te er det alts� med fattigdommen. Det er v�r ambisjon at man ikke skal v�re fattig i Norge. Derfor har vi gjort noe for dem som g�r p� ytelser, og det har jeg allerede besvart. I tillegg til det handler det f.eks. om at denne regjerin� gen har gjennomf�rt maksimalsatser for barnehageplasser. Det betyr virkelig mye mer for dem som har lite penger, enn for representanten og meg. Det er god fordelingspoli� tikk. Det at vi s�rger for � ha et offentlig tilbud i skoleve� senet og helsevesenet som gir det samme tilbudet til alle, er ogs� viktig fordelingspolitikk, spesielt for de fattige. Dagfinn H�ybr�ten (KrF) [13:08:18]: For en m�neds tid siden ble tiltakene som Regjeringen �nsket � iverkset� te for gjennomf�ringen av Nav�reformen, diskutert her i salen. Statsr�den sa da at de tiltakene som ble iverksatt, b�de bevilgningsmessig og organisatorisk, ville gi bruker� ne bedre tjenester. Men statsr�den sa samtidig at dersom ikke tallene for restanser i Nav i mai viste en klar bedring, m�tte direktoratet vurdere om tiltakene som var iverksatt, var riktige og tilstrekkelige. Vi har n� f�tt en rapport om arbeidsmilj�et i Nav som er veldig alvorlig. Vi har f�tt tall for mai som vel neppe kan sies � representere den bedrin� gen i saksbehandlingstid som vi alle hadde h�pet p�. Jeg forventer selvf�lgelig ikke at tiltak som ble vedtatt i Stor� tinget 15. mai, har full virkning 19. juni. Jeg vil gjerne h�re hvordan statsr�den vurderer situasjonen, og hva han har tenkt � gj�re framover. Statsr�d Dag Terje Andersen [13:09:22]: La meg f�rst kommentere arbeidsmilj�unders�kelsen og kunnska� pen om det som etter hvert ble en rapport som ganske nylig er offentliggjort. Dette er en unders�kelse som har fore� g�tt over lang tid. Det har v�rt et tett samarbeid mellom Arbeidstilsynet og Nav. Det var noe av begrunnelsen som gikk fram av den proposisjonen som jeg la fram, og som var bakgrunnen for de 710 mill. kr. S� er det riktig at det i april -- f�r tiltakene hadde be� gynt � virke, som representanten helt riktig sa -- igjen var litt �kning i restanser. Men hvis en m�ler det fint og ser p� antall arbeidsdager, hadde produksjonen �kt noe i april. De forel�pige tallene fra mai -- og jeg understreker fore� l�pige, for ikke � bli tatt p� det senere -- tyder p� at vi n� er inne i en mer positiv utvikling igjen -- ikke slik at vi ikke kommer til � f� enkelttilfeller, ikke slik at alt er per� fekt, men de helt forel�pige rapportene jeg har f�tt, tyder p� at vi igjen er inne i en positiv utvikling n�r det gjelder restanseutvikling. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Dei talarane som heretter f�r ordet, har ei taletid p� inntil 3 minutt. Lise Christoffersen (A) [13:10:49]: I revidert bud� sjett for 2009 g�r det en r�d�gr�nn tr�d. De tunge grepene er rettet inn mot � dempe virkningene av finanskrisen for samfunn og enkeltpersoner. Ett av dem er ytterligere opp� trapping av arbeidsmarkedstiltakene med nye 1 000 plas� ser, opp� de 6 000 ekstra plassene som allerede er vedtatt i forbindelse med �Tiltak for arbeid�. Flere tiltaksplasser m� ses sammen med de store reformene i st�nadssystem og tiltaksinnretning i omleggingen av hele arbeids� og vel� ferdspolitikken. I tillegg �ker vi for aller f�rste gang kost� nadstaket for utdanningsst�tte til personer med nedsatt ar� beidsevne, noe ikke minst fagskolene og deres elever vil sette pris p�. � bekjempe ledighet er det beste virkemid� let for � hindre fattigdom. Ledighet bekjempes med aktive tiltak p� mange omr�der. Skattelette reduserer handlings� rommet. Det er ikke r�d�gr�nn politikk. I stedet setter vi fellesressursene fullt og helt inn p� � sikre arbeidsplasser og � skape nye. Det gir resultater. Statsminister Jens Stol� tenberg viste i sitt innlegg her i dag til at ledighetsprogno� sene n� reduseres noe som en direkte f�lge av de tiltakene som er satt inn. I innstillingen raljerer H�yre over Regjeringens fattig� domssatsing og kaller den overbud. Men da er det flere som er ute i samme �rend. H�yre legger p� 75 mill. kr og hevder det vil gi en mer helhetlig og m�lrettet fattigdoms� politikk. Det resonnementet er det med respekt � melde litt vanskelig � henge med p�. N�r dagens regjerings fattig� domssatsing p� �rsbasis n� ligger mer enn 3 milliarder kr over niv�et fra den forrige regjeringen, er det vel tvilsomt om 75 mill. kr vil utgj�re den store forskjellen. Med denne budsjettinnstillingen ligger samlet antall tiltaksplasser n� p� 75 000, en opptrapping p� mer enn 20 pst. i l�pet av perioden. Det gir rom for � trappe opp utover �ret med 5 000 nye plasser. Og apropos overbud: De tre tidligere regjeringspartiene plusser alle p� litt eks� tra, H�yre 200 mill. kr, Kristelig Folkeparti og Venstre 50 mill. kr hver. Det hadde nok ikke v�rt like enkelt hvis pengene allerede var g�tt med til skattelette. Jeg anbefa� ler derfor alle tre � sende en vennlig tanke til regjeringen Stoltenberg som heller enn skattelette gikk til det uvanlige skrittet helt fra starten av � �ke tiltaksniv�et �r for �r, til tross for kraftig vekst i sysselsetting og rekordlav ledighet. Hadde vi bygd ned tiltaksniv�et da, ville vi ikke maktet � f� det fort nok opp igjen n�. Et h�yt tiltaksniv� handler ikke bare om penger. Det handler ogs� om � ha et apparat til � sette det ut i livet. N� nyter vi alle godt av en forut� seende politikk, b�de posisjon og opposisjon, men s�rlig de som n� er permitterte eller ledige. De nye tiltaksplas� sene er f�rst og fremst for dem som trenger p�fyll av kva� lifikasjoner. Det vil b�de de, arbeidsgiverne og samfunnet tjene mer p� enn skattelettealternativet til opposisjonen. Svein Fl�tten (H) [13:14:06]: Arbeid til alle er over� skriften hos alle de r�d�gr�nne talerne her i dag, og ansvar� lig statsr�d bekymrer seg for tiden fremover. Men hvorfor 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4064 2009 da ikke gj�re noe i revidert budsjett? Dette var jo anled� ningen. Det finnes jo ikke fnugg av tiltak som rettes inn mot bedrifter og arbeidsplasser, og som kunne ha bidratt til � stagge �kningen vi n� ser, i ledighetstallene. Regjeringen vil g� inn i denne sommeren med en raskt �kende ledighetsk�, men ogs� med ansvaret for ikke � bruke anledningen i revidert nasjonalbudsjett til � gj�re noe med det. Ledigheten biter seg fast, og det vi h�rer om i de fleste innlegg, er hva Regjeringen s� langt har gjort. Men det som det n� er snakk om, er hva man skal gj�re fremover. Jeg tror det kommer til � v�re en klar gravskrift over Regjeringen fra denne st�rste nedgangstiden p� 70 �r, der det vil st� at man frenetisk nektet � ta alle virkemidler i bruk. Ikke nok med at man ikke har brukt revidert bud� sjett til � fremme tiltak p� skattesiden som kunne stimu� lere bedrifter og arbeidsplasser, men man har heller ikke benyttet anledningen til � fjerne skatte�kningene p� be� drifter og arbeidsplasser fra budsjettet i fjor -- et budsjett som ble vedtatt i november, da vi var i krisens �ye. N�r ledighetstsunamien etter hvert utover i �ret har skyllet inn� over oss, har man ingen l�sninger. I en situasjon som kal� ler p� realisme, pragmatisme og evne til � pr�ve alle l�s� ninger, svarer Regjeringen med dogmatisme og ideologisk motstand mot l�sninger som kunne lettet skattetrykket og �kt antall arbeidsplasser p� bedriftene. B�de H�yre og de �vrige opposisjonspartiene foresl�r en rekke skattetiltak i revidert budsjett. Det viser at op� posisjonen er veldig enig om retningen n�r det gjelder denne m�ten � stimulere arbeidslivet p�, og man st�r helt utmerket samlet om dette. Jeg vil til slutt si litt om H�yres forslag til midlertidig redusert arbeidsgiveravgift, som det har v�rt mye disku� sjon om her i dag, fortjenstfullt nok, for det er en viktig sak. Komiteens leder sa tidligere her i dag at man kunne ikke hjelpe bedrifter som var l�nnsomme, og jeg forstod p� Arbeiderpartiets parlamentariske leder at denne typen skattelettelser ikke virket. Det er jo ikke riktig. Statistisk sentralbyr� har beregnet at dette virker. Det er klart at vi kan ikke bare hjelpe de bedriftene som st�r p� kanten av stupet. Vi m� jo ogs� s�rge for at de som fortsatt er l�nn� somme, de som kanskje til og med kan ansette nye, ikke kommer p� kanten av stupet, og i hvert fall ikke faller utfor. Det er en fullstendig kortslutning at man bare skal hjelpe dem som kanskje allikevel g�r under. Man m� s�rge for at det blir nye arbeidsplasser i de bedriftene som har livets rett. Christian Tybring�Gjedde (FrP) [13:17:10]: Stats� minister Stoltenberg har gjentatte ganger uttalt at dagens r�d�gr�nne regjering st�r ansvarlig for samfunnsutviklin� gen de siste fire �rene med en flertallsregjering. Som mange talere har nevnt f�r meg, har denne regjeringen hatt rekordmye penger � bruke, og den har investert mye. Den har hatt et helt fenomenalt forbruk. Hva er da status etter fire �r med r�d�gr�nt styre? Jeg skal nevne noen omr�der: -- Kunnskapsniv�et for elevene i grunnskolen og den videreg�ende skolen er blant de laveste i Europa. -- Frafallet i videreg�ende skole har aldri v�rt h�yere. -- Vedlikeholdsetterslepet p� veiene har �kt. -- Det er satt ny rekord i innkreving av bompenger. -- Togtrafikken har til stadighet stoppet opp p� grunn av mangel p� investeringer i infrastruktur. -- Vi har f�tt 100 000 nye ikke�vestlige innvandrere, med de utfordringer det har for integreringen. -- Vi har aldri hatt st�rre alvorlig kriminalitet. -- Vi har aldri hatt et mer misforn�yd politikorps enn vi har n�. -- Innenfor sosialpolitikken har aldri flere mennesker v�rt ute av stand til � fors�rge seg selv. -- Aldri har flere hatt offentlige overf�ringer som hoved� inntekt. -- Aldri f�r har s� mange mennesker v�rt ansatt i offentlig administrasjon. -- Aldri har den relative andelen av folk i privat sektor v�rt mindre. -- Aldri har det v�rt mindre l�nnsomt � jobbe. Mandag denne uken debatterte Stortinget et represen� tantforslag fra Kristelig Folkeparti, der partiet �nsket at det skulle bli utarbeidet et m�l for brutto nasjonal livs� kvalitet som et supplement til brutto nasjonalprodukt for � sikre bedre samsvar mellom politikken og det som gir innbyggerne h�y livskvalitet. Dette mente samtlige par� tier var en god id�, ogs� Fremskrittspartiet. Livskvalitet er noe annet enn � f� en sjekk i posten fra staten hver eneste m�ned. Livskvalitet vil variere fra person til person, men visse grunnleggende faktorer m� v�re til stede: -- Vi trenger alle personlig frihet. -- Vi trenger alle valgfrihet til � fatte beslutninger om egen velferd. -- Vi trenger trygghet for liv, helse og eiendom. -- Vi trenger samhold og tilh�righet. -- Vi trenger � verne om v�re kulturelle tradisjoner og r�tter. -- Vi trenger et samfunn som verner om ytringsfriheten. -- Vi trenger et samfunn hvor folk f�ler de er til nytte, og at de kan bidra. -- Vi trenger et samfunn hvor familien igjen blir det b�rende element. P� alle disse helt avgj�rende omr�dene for livskvali� tet g�r dessverre det norske samfunnet i gal retning. Uan� sett hvor mange r�d�gr�nne milliarder som pumpes inn p� ulike samfunnsomr�der, sitter en stadig st�rre andel av befolkningen med en f�lelse av avmakt. Verken det vedtatte statsbudsjettet for 2009 eller denne revideringen tar tak i de grunnleggende utfordringene det norske samfunnet st�r overfor. Regjeringen fors�ker � be� vilge seg ut av problemene, men har samtidig oppdaget at de mest grunnleggende utfordringene i det norske samfun� net ikke lar seg l�se med penger alene. Nye overf�ringer og bevilgninger kan s�gar gj�re problemene enda vanske� ligere � l�se p� sikt. Utfordringene vi erfarer, har en annen dimensjon. Utfordringene er til dels strukturelt organisa� toriske, men de er knyttet til mindre m�lbare kriterier, som medmenneskelige relasjoner, fremmedgj�ring og mangel p� nasjonalt samhold. Regjeringen hevder den er p� rett vei, men denne p� standen m�ter stor skepsis hos en �kende andel av det nors� 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4065 2009 ke folk. Sannheten er nemlig at sv�rt mange nordmenn f�ler en stor uro for fremtiden, og de deler ikke den r�d� gr�nne beundringen av deres egne resultater. Gerd Janne Kristoffersen (A) [13:20:51]: I det re� viderte nasjonalbudsjettet vi vedtar i dag, er det en rekke tiltak innenfor utdanningssektoren. Det er jeg sv�rt glad for. I den �konomiske situasjonen vi n� befinner oss i, er det riktig � satse kraftig p� kunnskap og kompetanse. Det � satse p� h�yere utdanning med en �kning i an� tall nye studieplasser p� 3 800 er en kraftig satsing. Stu� dieplassene er ogs� fordelt p� en m�te som er sv�rt fram� tidsrettet i en tid der vi f�r bruk for flere sykepleiere, f�rskolel�rere og l�rere. I tillegg er det et l�ft i antall stu� dieplasser innenfor de naturvitenskapelige studieretninge� ne, noe som er viktige studier med tanke p� v�r framtidige verdiskaping. Et annet omr�de som er styrket, er arbeidet med ba� siskompetanse i arbeidslivet. Dette er et viktig omr�de � styrke med tanke p� at mange voksne sliter med for d�rli� ge ferdigheter i lesing og skriving, noe som er kritisk i en tid der mange bedrifter m� omstille. Det er ogs� en stor hindring n�r en i voksen alder skal s�ke seg ny jobb. Kra� vene til gode basisferdigheter er mye st�rre i dag enn tid� ligere. Derfor er dette et viktig omr�de � styrke. Mange utst�tes fra arbeidslivet p� grunn av manglende lese� og skriveferdigheter. Mange har d�rlige erfaringer med skolen, og det er der� for vesentlig at det legges til rette for undervisning i basis� fag p� arbeidsplassen. Mange synes ogs� det er vanskelig � innr�mme at lese� og skriveferdighetene er for d�rli� ge for det moderne arbeidslivet. Tillitsvalgte i bedriftene gj�r en stor jobb for � motivere kollegaer til � sette seg p� skolebenken igjen. LO har f.eks. tatt til orde for kom� petansetillitsvalgte, som kan v�re en p�driver for nettopp � f� ansatte i bedrifter til � tilegne seg n�dvendig kompe� tanse for � m�te n�dvendige omstillinger eller for � g� inn i nytt arbeid ved nedbemanning og oppsigelser. Styrket kompetanse hos medarbeiderne kan v�re avgj�rende for om bedriftene greier en t�ff omstilling i en tid der dette er n�dvendig. Det r�d�gr�nne flertallet har ogs� �kt den �konomiske st�tten til studieforbundene denne stortingsperioden. Den var konsekvent kuttet under den forrige regjering, til tross for disses viktige rolle i voksnes l�ring. Vi har ogs� s�rget for � styrke studieforbundene gjennom endringer i opp� l�ringsloven. Studieforbundene kan v�re en selvstendig arena for l�ring og et godt supplement til offentlig utdan� ningstilbud for voksne, og er gode samarbeidspartnere for bedrifter som �nsker � satse p� �kt basiskompetanse hos sine ansatte. Jeg er glad for at vi har en regjering som ser sam� menhenger, og som satser p� � bygge opp kunnskap og kompetanse i en tid med stigende arbeidsledighet, og der enkelte bransjer og type arbeidstakere er mer utsatt enn andre. Revidert nasjonalbudsjett med satsing p� kunnskap og kompetanse f�yer seg inn i en rekke m�lrettede tiltak for at Norge skal komme styrket ut av den internasjonale finanskrisen. Dagrun Eriksen (KrF) [13:24:04]: En av de beste in� vesteringene vi som samfunn kan gj�re, er � investere i kunnskap. Kristelig Folkepartis m�l er at Norge skal v�re en ledende kunnskapsnasjon, men det m�let vil vi ikke oppn� med den regjeringen vi har i dag. Gjennom fire �r har utdanning og forskning blitt utsatt for nedprioritering og feilprioritering. Slik kan det ikke fortsette. Vi har forut� setningene, men da m� det satses b�de p� skole, p� h�ye� re utdanning og p� forskning. Det har Kristelig Folkepar� ti gjort i alle sine alternative budsjetter, ogs� i forbindelse med det vi i dag behandler. Vi har g�tt imot de timetalls�kningene Regjeringen har foresl�tt. Kristelig Folkeparti �nsker ikke � prioritere ut� videt timetall i grunnskolen, all den tid vi n� st�r overfor store utfordringer knyttet til l�rermangel og kompetanse� heving blant l�rerne. Det vi trenger, er ikke flere timer, men flere l�rere. Uten flere og enda bedre l�rere klarer vi ikke � skape en skole med kunnskap og trivsel. Derfor foresl�r vi i v�rt alternative budsjett � omprioritere disse midlene til � opprette 1 000 nye l�rerstillinger for � �ke l�rertettheten i skolen. Det representerer en helt annen politisk kurs enn den vi ser fra Stoltenberg II�regjeringen. Med Regjeringens politikk blir det stadig flere elever og f�rre l�rere i klassene. Det ensidige fokuset p� tidlig innsats har f�rt til at Re� gjeringen hele perioden har glemt ungdomsskolen. For � f� ungdomsskolen til � bli en mestringsarena for alle elever, b�de de som er teoristerke, og de som har praktiske evner, m� vi tilby en mye mer praktisk hverdag. Ungdomstrin� nets mange utfordringer forplanter seg videre og f�rer til at vi har en dramatisk h�y frafallsprosent i videreg�ende. Det er grunnen til at vi foresl�r � bevilge mer til kvalitets� utvikling nettopp p� ungdomsskoletrinnet. Vi mener ogs� det er behov for � f� flere yrkesgrupper inn p� det trinnet, og foresl�r midler til � f� inn flere helses�stre, r�dgivere og milj�terapeuter som kan v�re med p� � gj�re hverdagen bedre for elever og l�rere. Kristelig Folkeparti mener at en kunnskapsnasjon m� satse p� forskning og h�yere utdanning gjennom vekslende �konomiske tider. Derfor foresl�r vi � �ke basisbevilgnin� gen til universiteter og h�yskoler, slik at de har en mulig� het til � ta imot de nye studieplassene som Regjeringen n� foresl�r. N� p� tampen av fire�rsperioden er det grunn til � undre seg over Regjeringens prioriteringer. Hvorfor i all verden brukte man ikke oppgangstidene p� � styrke h�yere utdan� ning og forskning? Hvorfor valgte man � kutte? Jeg tror rett og slett at svaret ligger i hvilken virkelighetsoppfatning en har. Universitets� og h�gskoler�det, studentorganisasjo� nene, fagorganisasjonene, opposisjonen her p� Stortinget er alle enige om at satsingen p� h�yere utdanning har v�rt frav�rende. Men hva mener Regjeringen? Jo, den er som vanlig str�lende forn�yd med egen innsats. Signe �ye (A) [13:27:26]: I revidert nasjonalbudsjett �ker vi bevilgningene til Forsvaret med vel 1 / 2 milliard kr. En vesentlig del av dette g�r til utenlandsoperasjoner med s�rlig fokus p� Afrika. Dette gj�r at Norge kan stille med ytterligere, betydelige bidrag til fred og stabilitet i Afri� 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4066 2009 ka og Afghanistan samt gi beskyttelse til sivil skipsfart og humanit�re forsyninger til Somalia. Regjeringen bevilger 300 mill. kr til et norsk feltsy� kehus i tilknytning til FNs operasjon i Tsjad. Det nors� ke feltsykehuset er en meget etterspurt ressurs og utgj�r et viktig bidrag til operasjonen. I tillegg vil vi sende en norsk fregatt til Adenbukta for � bidra til � bekjempe pi� ratvirksomhet og beskytte sivil skipstrafikk og humanit� re forsyninger til Somalia. Regjeringen vil ogs� forlenge helikopterbidraget i Afghanistan. Helikopterbidraget bru� kes til medisinsk evakuering og er av stor betydning for sikkerheten til soldatene v�re. Soria Moria�erkl�ringen er dermed p� forsvars� og sik� kerhetsfeltet innfridd p� alle punkter. Ingen regjering, vil jeg hevde, har fulgt opp Forsvaret fra ord til handling slik vi har gjort de siste fire �rene. Samtidig konstaterer jeg at Fremskrittspartiet og H�yre lover og lover b�de i innstil� linger og i festtaler landet rundt, men n�r pengene skal be� vilges, er de vanskelige � f� �ye p�. Det er ogs� tilfellet i revidert nasjonalbudsjett. Jeg vil hevde at Forsvaret ikke er tjent med populisme, men med langsiktige planer for et sterkt forsvar som ogs� blir fulgt opp med kroner og �re, slik vi har gjort i denne perioden. Jeg konstaterer ogs� at vi for fire �r siden kunne h�re H�yre og Fremskrittspartiet utbasunere hvilken skandale det ville bli for Forsvaret med en regjering hvor SV var medlem. Hvor feil har de ikke tatt? Vi har brukt fire �r p� � bygge opp Forsvaret. Vi overtok et skakkj�rt forsvar ute av �konomisk kontroll og med en sterkt nedbygd h�r fra den fremskrittspartist�ttede Bon� devik�regjeringen. Vi har f�tt nye transportfly. Vi har fore� tatt valg av nye kampfly, og etter hvert f�r vi den mest moderne marine i Europa. Vi bygger opp igjen H�ren. Arbeiderpartiet mener vi er p� god vei, og vi vil fort� sette med en ytterligere styrking av forsvaret de neste fire �rene, slik vi har vedtatt i langtidsplanen -- om vi f�r lov av velgerne. Siden det er det siste innlegget mitt fra denne talersto� len, vil jeg rette en stor takk til alle medrepresentanter fra alle partier som jeg har blitt kjent med og jobbet sammen med i disse 16 �rene, i et utrolig spennende og l�rerikt milj�. Presidenten: Presidenten tillater litt ekstra takk i dag! �se Gunhild Woie Duesund (KrF) [13:30:55]: Mitt f�rste innlegg p� Stortinget for tolv �r siden handlet om manglende satsing p� samferdsel p� S�rlandet. Det har tatt lang tid, men n� gleder vi oss til � �pne den nye firefeltsveien mellom Grimstad og Kristiansand til h�sten. Mitt siste innlegg p� Stortinget skal ogs� handle om samferdsel p� S�rlandet. N� gjelder det Kjevik lufthavn. Landsdelen frykter at Avinor vil forkorte rullebanen for � etablere sikkerhetssoner og dermed nedgradere Kjevik til en sm�flyplass. Dette er et sv�rt negativt signal til en landsdel i vekst. V�rt n�ringsliv er optimistisk, og sist uke ble n�rings� klyngen NODE, som er verdensledende p� eksport av tek� nisk utstyr for olje og gass, utpekt som et NCE�senter, Norwegian Centres of Expertise. Er vi verdensledende, m� vi ogs� komme raskt ut i ver� den, og ha et skikkelig flytilbud. Tross milj�satsing vil vi ogs� ha behov for fly og ikke minst flyfaglig personell i fremtiden. Her har Aust�Agder noe � tilby. Jeg er glad for den merknaden som understreker beho� vet for at flygeledere og piloter skal bli utdannet i Norge, og at en skal bygge opp sterke og kompetente fagmilj�er her i landet. Kommunene Evje og Froland har lenge ar� beidet med et slikt konsept. Det er �nskelig at det skjer i samarbeid med universitetet i Agder og milj�et rundt Kjevik. Studiene kan settes i gang alt neste h�st, og de vil kunne dekke hele behovet for de 36 flygelederplassene, som er det �rlige behovet, og i tillegg 32 piloter pr. �r, som dek� ker ca. en tredjedel av behovet. Det m� da v�re bra at de unge ikke m� reise ut for � ta en slik utdanning. Jeg h�per at Luftfartsh�yskolen S�r kan bli en realitet, og at denne type utdanning gir rett til studiefinansiering. Det er kjedelig at ikke et samlet storting st�r bak merk� naden. I Aust�Agder st�r alle partiene samlet bak et slikt �nske. Siden det er mitt siste innlegg, vil jeg ogs� benytte an� ledningen til � takke alle ansatte og kollegaer som har bi� dratt til at jeg vil se tilbake med glede p� den tiden jeg har v�rt her. Presidenten: Det er hyggelig. Alf Ivar Samuelsen (Sp) [13:33:43]: Ogs� for meg blir dette det siste innspillet fra talerstolen. Jeg skal starte med noe jeg begynte med for over 30 �r siden, nemlig � snakke litt om lokalpolitikk. Jeg viser da til Innst. S. nr. 355 for 2008--2009, det som gjelder R�d�y� Lur�y Kraftverk og Lofotkraft, og kabel til �ysamfunn. Senterpartiet er tilfreds med at Tr�na har f�tt sin kabel, hurra! -- og det sa ungene til tidligere olje� og energimi� nister ogs�. Men Senterpartiet har merket seg at Frem� skrittspartiet, H�yre, Venstre og Kristelig Folkeparti i sin merknad ber Regjeringen ta med og finne l�sninger for de to siste �ysamfunnene i Nordland, V�r�y og R�st, som har en produksjon pr. innbygger p� over 1 million i eks� portverdi. Jeg tillater meg � minne om at da Arbeiderpar� tiet, Senterpartiet og SV, dagens posisjon, satt i opposi� sjon i forrige periode, fremmet de et likelydende forslag. Jeg bekrefter her at Senterpartiet st�r fast ved det vi sa i 2004. Jeg g�r ut fra at de to andre partiene i Regjeringen sier det samme, og da er vi nesten i n�rheten av et grunn� lovsforslag, for da har vi jo behandlet dette i to perioder, og det er en samlet sal som gir Regjeringen backing for � l�se dette problemet. Jeg f�ler meg rimelig trygg p� at olje� og energiministeren i 2010 har funnet en l�sning i forbindelse med budsjettet. S�: Takk til dere alle. Takk for at jeg fikk lov til � av� slutte 30 �rs politisk virksomhet fra talerstolen her i denne salen. Det dr�mte jeg ikke om for 30 �r siden. Takk til stortingspresidenten, som sendte en fantastisk fin hilsen, med poesi. Takk for at jeg fikk denne erfaringen � se til� 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4067 2009 bake p�. Kanskje kan jeg fortelle, til noen sm� karer som jeg skal holde i h�nden p� tunet, om den gangen bestefar var p� Stortinget. Det er en god visdom � ha med seg. Presidenten: Ja, det er det. J�rund Rytman (FrP) [13:36:53]: Er det en sak som opptar meg mye, er det det h�ye skattetrykket vi har her i Norge. Jeg synes derfor det er trist at mens en stor andel land i verden m�ter finanskrisen med skatte� og avgiftslet� telser, s� nekter den r�d�gr�nne regjeringen plent � gj�re dette. I Russland og Brasil blir f.eks. 100 pst. av stimule� ringspakkene brukt p� skattekutt. Tallet er 79 pst. i Indone� sia, 68 pst. i Tyskland, 45,4 pst. i Canada, 41,2 pst. i Aust� ralia, 36,7 pst. i Spania og omtrent det samme i USA, og i Japan er det rundt 30 pst. Jeg kunne ha fortsatt. Men her i Norge er det praktisk talt null, selv om vi har en s�kkrik stat. Tydeligvis av ideologiske grunner vil ikke den r�d� gr�nne regjeringen la n�ringslivet og folk flest beholde mer av sine penger. Men er det noe som nesten er like ille, og som ogs� virker hemmende p� n�ringslivet og folk flest, er det det kompliserte skatte�, avgifts� og tollregelverket vi har her i Norge. For � illustrere hvor tungt og omfattende regelverket er, er det bare � se p� denne boken her. Nei, dette er ikke Bi� belen eller Koranen, eller en stor roman. Dette er boka til Kristin Halvorsen: Lignings�ABC -- en h�ndbok utgitt av Skattedirektoratet, som ikke akkurat er en h�ndbok man kan ha p� innerlomma. Tidligere unders�kelser viser at selv de ansatte i skat� teetaten ikke klarer � svare korrekt p� skattesp�rsm�l. Og s� forventer man at den gjennomsnittlige borger skal kunne forst� alt, og fylle ut selvangivelsen korrekt. Ikke engang ansatte i Toll� og avgiftsdirektoratet gir alltid kor� rekt svar til n�ringsdrivende. Men hvis den n�ringsdri� vende eller en vanlig skattebetaler ikke kan skatteloven til fingerspissene, og gj�r en feil, vanker det store b�ter, h�ye strafferenter og kanskje i verste fall fengselsstraff. N� har tydeligvis Norges skattesystem blitt s� kompli� sert at det har blitt et eget masterstudium i skatte� og av� giftsrett, hele 432 timers undervisning fordelt over tre �r -- sannsynligvis er vi eneste land i verden som har det. Er det meningen at alle gr�ndere som vil gj�re suksess her i Norge, b�r g� p� dette studiet, eller at enhver n�ringsdri� vende i det minste skal ansette en som har g�tt p� dette studiet? Det sp�rsm�let b�r vi stille oss. Og ikke bare det -- vi har tolltariffen, nesten like tykk som denne boken her, heldigvis ikke like stor, men med massevis av det jeg kaller tulletoll, ulogisk og gammeldags toll, forskjellige tollsatser p� ulike produkter, til og med ulike tollsatser p� like produkter, forskjellige tollsatser, litt avhengig av n�r p� �ret og om du tar med deg varene over landegrensen. Vi har flere eksempler p� firmaer og produsenter her i Norge som er stor eksportrettet industri, og som sliter med dette. S� at den sosialistiske regjeringen ikke har ryddet opp i dette i l�pet av de fire �rene man har hatt sjansen, synes jeg er kjempeleit. Rune J. Skj�laaen (Sp) [13:40:14]: Det er �penbart n�r vi h�rer p� innleggene, at vi er i litt forskjellig modus, tror jeg, alt etter hva vi skal gj�re til neste �r. Senterpartiets deltagelse i sentrum--venstre�regjer� ingen, som jeg vil kalle v�r regjering, har v�rt � bygge hele landet ved � skape, og s� dele. Godt utbygde velferdsord� ninger er et resultat av et aktivt offentlig samspill, med et sterkt n�ringsliv og organisasjoner og folk. Verdiskapning skal sikre b�de det offentlige og hvert enkelt menneske et �konomisk fundament som gir trygghet for morgendagen. Det er Senterpartiets m�l at alle som har arbeidsevne, gjennom ulike tiltak skal hjelpes inn i arbeidslivet, ikke bare i oppgangstider, men ogs� under �konomiske tilbake� slag. Arbeid er det viktigste tiltak som kan f�re mennesker ut av fattigdom. Norge er bedre rustet til � takle den internasjonale fi� nanskrisen vi n� er inne i, enn mange andre land. Vi har lagt vekt p� en god, moderne og sammenhengende regule� ring av finanssektoren, og vi bruker handlingsregelen ak� tivt. Men det er naivt � tro at den krisen som vi h�rer om, og ser, ikke vil ramme sterkere i 2010 -- for det vil den. Men samtidig eier vi det privilegiet at vi har mulighet til � m�te en konjunkturnedgang med mottiltak. Denne mu� ligheten skal Senterpartiet fortsatt forvalte med klokskap til beste for folk ogs� i neste stortingsperiode. S� til en annen krise, og det gjelder energikrisen. Vi har et energiforbruk i landet v�rt som ikke er b�rekraftig, og Senterpartiet mener at det er viktig � f�re Norge fra det fossile til det fornybare energisamfunnet. Viktige m�lset� tinger for politikkutforming er � minske energiforbruket og produsere mer ren energi. P� fornybar energi�omr�det er regjeringserkl�ringen, som Regjeringen har styrt etter, tydelig offensiv. Men jeg mener det er viktig � si at vi ikke er kommet langt nok. Lave energipriser stimulerer ikke i tilstrekkelig grad til � satse p� alternative energikilder, og jeg mener Regjeringen i st�rre grad m� bruke nye og kraftigere virkemidler for � l�fte fram bioenergi, vind�, sol�, b�lge� og tidevannskraft. Senterpartiet vil m�te utfordringene framover med an� svarlighet, slik at landet kan bygges p� en b�rekraftig m�te. Derfor vil vi i Senterpartiet virkelig jobbe for at Re� gjeringen skal ha et parlamentarisk grunnlag som gj�r at den kan fortsette i neste stortingsperiode. Da gjenst�r det bare, selv om tiden er ute, � si takk til kollegaer for flotte �r her p� Stortinget. Jeg har ogs� lyst til � takke ansatte, for huset her fungerer p� en slik m�te at vi som stortingsrepresentanter hele tiden f�ler at de som er her, er her for at vi skal ha en best mulig hverdag. Presidenten: Helt riktig. �ystein Djupedal (SV) [13:44:01]: La meg starte med et lite hjertesukk. Jeg har observert denne debatten som mange andre debatter i mange �r her i huset, og denne revi� dertdebatten skiller seg i s� m�te ikke fra de mange andre -- men kanskje p� ett punkt: Jeg opplever en virkelighets� 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4068 2009 beskrivelse fra enkelte, s�rlig fra Fremskrittspartiet, som jo er hinsides det som er en realitet. Hvis man h�rer p� hva disse representantene faktisk sier, skulle man tro man levde i et samfunn stappfullt av armod og elendighet. Det er ikke det at det ikke er mange ting her i sam� funnet v�rt som skal rettes p�, og det er vanskelige tider, mange mister arbeid. Dette gj�r Regjeringen hva den kan for � pr�ve � gj�re noe med. Men hvis man beskriver det norske samfunnet p� en slik m�te, hvordan skal man da beskrive et samfunn som virkelig er i vanskeligheter? Da finnes det jo ikke ord i ordboka til � beskrive hvordan elen� dighet og fattigdom faktisk er. Det er en oppfordring som man p� tampen av et langt politisk liv kan gi til dem som skal fortsette � ha innlegg her i salen. Det � beskrive vir� keligheten slik at man skal kjenne den igjen, var Trygve Brattelis store mantra i sin tid for � forklare hvordan Ar� beiderpartiet vant hegemoniet i det norske samfunn. Det er noe man skal legge seg p� minne, for det � beskrive et samfunn p� en m�te som gj�r at man kjenner det igjen, er en god ting. Hvis man klarer det, klarer man ogs� � l�fte politikken -- ikke senke politikken, som jeg oppfatter er Fremskrittspartiets viktigste oppgave i denne debatten, som i mange andre debatter. Grunnen til at jeg tok ordet, var at jeg skal st�tte en mindretallsmerknad fra opposisjonen. Det har jeg ikke for vane � gj�re. P� grunn av mye kluss i komiteen, forst�r jeg, har mindretallet en merknad om luftfartsutdanning som v�r regjering ikke er med p�. Jeg forst�r at det skyl� des at man er redd for � plukke opp regninger fra de ulike statsr�der. Jeg vet at det er en reell frykt blant statsr�der. Men la meg si til Regjeringen at jeg synes den skal se bort fra at det ikke er flertall for denne merknaden. Det er en fornuftig merknad om hvordan man kan etablere luft� fartsutdanning i Norge. Vi har bruk for luftfartsutdanning, vi har mange kompetente fagmilj�, og etter mitt skj�nn er det like viktig at vi har luftfartsutdanning i Norge som at vi har sykepleier� og l�rerutdanning. Det er en viktig vekstn�ring, det betyr viktige arbeidsplasser, og vi har kompetente fagmilj� som vil v�re i stand til � utf�re dette. N� sier jeg ikke hvilken landsdel dette b�r ligge i, det kan vi komme tilbake til. Men utgangspunktet mitt er at jeg synes Regjeringen skal starte p� det arbeidet for � finne ut hvordan man kan f� til kompetent luftfartsutdanning i Norge og bygge videre p� de gode fagmilj�ene vi har. Vi har startet i Troms�, og vi kan starte andre steder i Norge. Det vil ogs� v�re klokt. La meg helt avslutningsvis si at jeg har hatt gleden av � v�re p� denne talerstolen mange ganger i l�pet av mine 16 �r her p� Stortinget. Stortinget er en fantastisk arbeids� plass, som mange har sagt. Det er et fantastisk privile� gium � f� bruke sitt liv p� politikk og p� � bygge samfun� net videre ut. Det har v�rt et fantastisk privilegium � f� v�re med i den siste fire�rsperioden mens vi har sittet i regjering, der vi bygger ut samfunnet v�rt videre. I disse vanskelige tidene for v�r del av verden er vi fremdeles i stand til � bygge ut samfunnet v�rt. Mange av v�re nabo� land driver n�, p� grunn av de vanskelige tider, p� med � bygge ned samfunn, bygge ned velferdsordninger, osv., fordi de ikke har penger. Heldigvis er vi i en privilegert situasjon p� grunn av en klok regjering og kloke dispone� ringer gjennom mange �r. Vi er i stand til � bygge samfun� net opp p� tross av vanskelige tider. Det er et stort privi� legium � ha v�rt med p� � bygge Norge videre ut i denne perioden. Jeg h�per at kloke politikere og kloke velgere gir oss anledning til � bygge samfunnet videre ut ogs� i neste periode. Elisabeth Aspaker (H) [13:47:44]: En ny rapport om organisert kriminalitet er en ny p�minnelse om de enor� me utfordringene vi st�r overfor i kampen mot denne kri� minaliteten. Politidirekt�ren er tydelig p� at dette ogs� er et sp�rsm�l om ressurser. H�yres gjentatte advarsler om at politiets driftsbudsjetter ikke har holdt tritt med opp� gavene, er hver gang blitt avvist av justisministeren. Men sannheten er at norsk politi er p� h�lene, og politidistrik� tene kvier seg for � ta tak i organisert kriminalitet fordi sakene ofte er sv�rt ressurskrevende og g�r ut over andre oppgaver. Vi kan ikke legge landet �pent for kriminelle gjenger og narkotikanettverk som kommer hit for � gj�re raske penger med liten risiko for � bli tatt. Den politiske arven etter fire �r med r�d�gr�nt styre, er et politi som ikke er p� offensiven. Faktum er at vi har mer alvorlig krimi� nalitet og mindre evne til � oppklare sakene. Denne re� gjeringen kan sl� i bordet med h�yere opptak til poli� tih�gskolen, men denne regjeringen har samtidig ansvar for politikrisen og for konflikten med politiet om bl.a. ny arbeidstidsavtale. Politiet er svekket, saksbehandlingstiden �ker, oppkla� ringsprosenten g�r ned, og Norge er arena for stadig mer utspekulert internasjonal organisert kriminalitet. Taperne er de som rammes, enten det er bedrifter eller enkeltper� soner. H�yre har i sine alternative budsjetter denne stortings� perioden foresl�tt over 700 mill. kr mer til politiet, fordi landet trenger et sterkere politi. H�yre har ogs� foresl�tt en bredt anlagt politistudie for � kunne se kriminalitetsutvikling, metoder og ressurser i sammenheng og gi Stortinget et bedre grunnlag for � di� mensjonere fremtidens politi. Til tross for at kriminaliteten utvikler seg negativt, stemte de r�d�gr�nne ned forslaget. H�yre foresl�r n� ytterligere 72 mill. kr til � ansette flere sivile og styrke driftsbudsjettene i politiet. H�yre er opptatt av at n�rpolitiet skal best� og at publikum skal f� utf�rt polititjenester der man bor. Derfor er H�yre sterkt kritisk til at Regjeringen halverer antallet passkontorer og fratar den lokale lensmannen oppgaver. H�yre har engasjert seg aktivt i opprettelsen av regio� nale barnehus og er meget overrasket over at de fem hu� sene som er i kommet i drift, i sitt f�rste og andre drifts�r sliter tungt �konomisk, med driftsforutsetninger som leg� ger en klar demper p� aktiviteten. H�yre utfordrer justis� ministeren til � rydde opp straks og foresl�r nye 3 mill. kr for � styrke barnehusenes drift. H�yre im�teser ogs� opp� rettelsen av et barnehus i Oslo i 2009, som Stortinget har forutsatt og vedtatt. Folks tillit til politiet er dalende fordi politiet oppleves som frav�rende. Det er et stort paradoks at en regjering 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4069 2009 som sier den vil bruke store penger p� store oppgaver, ikke har politiet p� listen over oppgaver som er store nok. H�yre mener alvor. Vi vil ha et sterkere politi i kampen mot kriminalitet. Og vi vil ha et politi som b�de er i stand til � ta hverdagskriminaliteten og sette en stopper for den organiserte kriminaliteten. Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [13:51:04]: Lars Korvald, tidligere statsminister og ogs� representant for �stfold Kristelig Folkeparti her p� Stortinget, gav meg et r�d i valgkampinnspurten i 2005: S�rg for neste gene� rasjonslinje, neste generasjon. Det var et klokt r�d Lars Korvald gav, et godt r�d som jeg har pr�vd � leve etter som milj�� og klimapolitiker. I 2006 gav FNs klimapanel oss beskjed om hva status for kloden v�r er. Fredsprisvin� neren Al Gore sa: Kloden v�r har feber. Pachauri, lede� ren av FNs klimapanel, sa: Utgj�r den forskjellen som du �nsker for framtiden. I revidert varsler Regjeringen at de stanser anskaffel� sesprosessen n�r det gjelder CO 2 �h�ndtering p� K�rst�, et gasskraftanlegg som if�lge Soria Moria�erkl�ringen skul� le hatt CO 2 �h�ndtering p� plass i l�pet av dette �ret. Det er et l�ftebrudd vi har v�rt kjent med lenge. Men Regjerin� gens beslutning i revidert nasjonalbudsjett skaper ytterli� gere usikkerhet om Regjeringen akter � f�lge opp rensing p� K�rst�. Dette f�yer seg inn i rekken av l�ftebrudd fra Regjerin� gen, ogs� brudd p� gode tradisjoner p� milj�� og klima� feltet. Den varslede energimeldingen ble skrinlagt. Regje� ringen har valgt ikke � legge fram en melding om rikets milj�tilstand i innev�rende sesjon, noe som har v�rt gjort de siste �rene. Regjeringen har valgt at Klimakur 2020, som skal v�re en oppf�lging av klimaforliket, skal le� veres etter valget. Dette kommer p� toppen av en rekke omr�der i klimaforliket der Regjeringen ikke f�lger opp -- la meg bare nevne noen eksempler: Opptrappingspla� nen for klimaforskning, nasjonal strategi for kraftproduk� sjon fra havm�ller og andre marine energikilder, omleg� ging av st�tteordninger for fornybar energi som legger til rette for �kt utbygging i samme st�rrelsesorden som ord� ningen med gr�nne sertifikater ville ha gitt, og handlings� plan for overgang fra fossile til fornybare energikilder til oppvarming. Listen kunne ha v�rt lengre. Utslippsreduksjoner i den st�rrelsesordenen som kli� maforliket foreskriver, krever handlekraft og en m�lrettet politikk over tid. Det er fra Regjeringens side stor avstand mellom ord og handling p� dette feltet. G�rsdagens -- eller nattens -- vedtak om Goliat viser at vi har et enda st�rre gap mellom ord og handling. En politikk for neste generasjon er en god milj�poli� tikk -- men det krever at vi tar de enkelte vedtakene p� alvor, og at vi jobber i takt med dette slagordet. Kristelig Folkeparti g�r til valg p� en politikk for neste generasjon -- som er en god milj�� og klimapolitikk. Trond Lode (Sp) [13:54:16]: I dag skal fleirtalet i denne salen nok ein gong stemma ned forslag fr� oppo� sisjonen om ei merverdiavgiftskompensasjonsordning for frivilligheita. Opposisjonen har hatt det travelt i denne saka, heilt sidan Regjeringa i St.prp. nr. 1 for 2008--2009 varsla at �g dette l�ftet fr� Soria Moria�erkl�ringa skal innfriast. Dei raud�gr�ne partia sj�lve har regien i denne saka. Me �nskjer � g� lenger enn opposisjonen. Regje� ringa har n� invitert Frivillighet Norge og Norges Idretts� forbund til � vera med i eit utval som skal utarbeida ei detaljert meirverdiavgiftskompensasjonsordning. Denne forsamlinga vil i samband med behandlinga av statsbud� sjettet 2010 bli f�relagt forslag om � innf�ra ei ordning fr� 1. januar 2010. Regjeringspartia er einige om at ordninga skal omfat� ta b�de varer og tenester, at det skal vera ei frivillig ord� ning, og at ho skal vera knytt til registrering av kompensa� sjonsbel�p i frivilligregisteret, med moglegheit for frivillig sjablong -- alts� reelt tilgjengeleg for b�de sm� og store organisasjonar som ikkje er momspliktige. Det vil seia at ho m� vera administrativt enkel b�de for frivilligheita og for staten. I tillegg har Regjeringa og frivilligheita lagt som pre� miss for det vidare utvalsarbeidet at n�r det gjeld meirver� diavgiftskompensasjon p� investering i anlegg, skal det l�ysast utanfor og som eit tillegg til den nye meirverdiav� giftskompensasjonsordninga. Her erkjenner Regjeringa at proveny p� desse investeringane allereie er innarbeidd i statsrekneskapen -- ingen byggjer desse anlegga utan � til� passa organiseringa til lovverket slik at ein f�r momsen til� bake. L�ysinga p� denne problemstillinga skal gjelda fr� 1. januar 2010. Dei raud�gr�ne partia ligg framleis eit hestehovud f�re opposisjonen. Me overoppfyller Soria Moria�erkl�ringa ogs� p� dette punktet. Dette er ei stor og viktig sak for Dugnads�Noreg, Senterpartiet og Regjeringa. Ei momskompensasjonsordning vil f� enormt stor be� tydning for frivilligheita i heile landet. Senterpartiet gjekk til val p� tre saker i 2005: betre kommune�konomi, betre samferdsel og eit lyft for kultur og frivilligheit. Me har levert p� kommunar, p� samferdsel og p� kultur i desse fire �ra, og for Senterpartiet var det viktig � f� p� plass den siste biten me lovde veljarane v�re, nemleg eit lyft for frivilligheita -- frivilligheitsmomsen. Som senterpartist er det tilfredsstillande � kunna kon� statera at nesten same kva valresultatet blir, vil det vera eit overveldande fleirtal i denne salen for � innfri kravet fr� frivilligheita om � sleppa momsbelastning p� den frivillige verksemda. Odd Einar D�rum (V) [13:57:30]: Fra min f�rste dag i politikken og til min siste dag i livet kommer jeg til � tro at kunnskap er makt. Jeg kommer alltid til � tro at uten � gi kunnskap til mennesker, vil demokratiet forvitre, og vi vil ikke kunne skape det n�ringslivet som enn� ikke er f�dt. Derfor er det s� ufattelig for meg at vi har en r�d�gr�nn regjering som ikke klarer -- innenfor mengden av penger som st�r til r�dighet -- � tette det som er et hull i finansie� ringen av h�yere utdanningsinstitusjoner, hvor det fortsatt mangler 300--400 mill. kr. Og det er utfattelig for meg at man ikke klarer � ta forskningen med seg. Det er en glede for meg -- p� tampen av min tid p� Stortinget -- � vite at det var en samlet komit� som stoppet noen setninger som 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4070 2009 ville bety at man ville begynne � m�lstyre grunnforsknin� gen. Hadde man m�lstyrt grunnforskningen, ville vi aldri ha hatt Darwin, vi ville ikke hatt Newton, og vi ville an� tagelig ikke hatt noen som helst som kunne ha tenkt noen tanker man ikke kunne m�le i �yeblikket. For Venstre har det hele tiden v�rt slik at siden vi tror at kunnskap er makt, har vi helt konsekvent i en �rrek� ke -- og ogs� i denne stortingsperioden -- prioritert � sette forskning, h�yere utdanning og skole f�rst. Det har vi ogs� gjort i dette budsjettet. Vi har satt forskning og h�yere ut� danning f�rst, med ca. 900 mill. til sammen, som vi har omprioritert innenfor rammen. Jeg var her forleden i en debatt om forskningsmeldin� gen, som ble veldig merkelig. Vanligvis skal man konkur� rere i politikk. En del av denne konkurransen ble borte fordi regjeringssiden sa at vi som stod p� opposisjonssi� den, ikke hadde fremmet et eneste forslag engang. Er det slik at vi som har holdt p� hele tiden med � fremme forslag, ikke skal ha fremmet et eneste forslag? Jeg f�lte nesten et �yeblikk at vi hadde vandret inn i Alice i Eventyrland -- et psykedelisk �yeblikk. Men s� bestemte jeg meg for � gj�re det som alle Venstre�folkene jeg traff tidlig, hadde l�rt meg: Ikke la deg sjenere av dem som pr�ver � prate deg bort, og ikke la deg sjenere av dem som pr�ver � t�kelegge. Hold deg til at politikk til syvende og sist handler om � tro at du kan velge, og det handler om � tro at du kan priorite� re. S� derfor har jeg sammen med Venstre v�rt med p� � prioritere til forskning, forskning, l�rere, l�rere og l�rere. S� skal jeg bruke det siste minuttet til � takke for meg, men jeg skal gj�re det p� min m�te: F�rst vil jeg si tusen takk til velgerne i S�r�Tr�ndelag som p� tross av alle odds sendte meg til dette huset for 32 �r siden. S� vil jeg si tusen takk til alle de velgerne i Oslo som -- p� tross av ganske mye -- sendte meg hit for 12 �r siden. S� vil jeg si til mine kollegaer: Det er utrolig viktig at Stortinget som institusjon blir forsvart. Det er utrolig viktig i en tid da man pr�ver � springe etter stortingsre� presentanter og skrive dem ned, og skrive dem vekk, at alle partiene og alle representantene forsvarer Stortinget som institusjon. Selve demokratiet krever at Stortinget skal v�re en slik institusjon. Det er utrolig viktig for alle som skal gj�re det praktiske arbeidet i dette hus i �rene som kommer, at ikke stortingsrepresentanter reduseres til stats� ansatte byr�krater som blir s� opptatt av � fylle ut skje� maer at de ikke klarer � tenke en selvstendig tanke uten� om siste notat fra en intelligent r�dgiver. Jeg vil gjerne si det slik: Jeg har levd sammen med intelligente r�dgivere. Jeg gj�r det fortsatt. Men det er representantene som skal v�re frie, og v�re ombud. Vi er i en farlig tidsfase n�, hvor man pr�ver � innf�re den tanke at finjussen -- som er noe helt annet enn lov og rett -- erstatter lov og rett. N�r finjussen rykker inn og erstatter lov og rett, blir det s� detaljstyrt at menneskenes og representantenes frihet til � skape noe forvitrer. Dette er mine avskjedsord: V�r stolt. Forsvar dette huset. Forsvar ombudsrollen. Forsvar det at man er folke� valgt. La oss ikke bli syltet ned i detaljbyr�krati. Skj�nn forskjellen mellom lov og rett og finjuss, president. (Applaus fra galleriet og i salen) Presidenten: Det er ikke lov � applaudere, verken fra galleriet eller i salen -- bare s� det er klart. Jan Sahl (KrF) [14:01:33]: Det er ikke lett � ta ordet etter et slikt sterkt avslutningsinnlegg, men jeg pr�ver likevel. Kristelig Folkeparti mener det trengs mer ressurser til vedlikehold av veier, og til stamveinettet spesielt. Det har vi fremmet forslag om en rekke ganger, bl.a. i v�rt alterna� tive budsjettforslag som behandles i dag, og i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan. Veinettet m�ter ikke kravet til dagens trafikkmengde, og sikkerheten er langt fra god nok. Det m� gis rom for at Statens vegvesen kan intensivere vedlikeholdsarbeidet allerede i �r, slik at vi kan f� utbedret flere ulykkespunkter. Ikke minst har E6 gjennom de nordligste fylkene -- for �vrig ogs� gjennom hele landet -- behov for store sik� ringstiltak. Kristelig Folkeparti foresl�r derfor � �ke ved� likeholdsbudsjettet til Statens vegvesen med 104 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett. 4 av de millionene er for �vrig �remerket veien i Glombergan, mellom �rnes og Glomfjord i Mel�y kommune. Vi f�r ikke et effektivt og sikkert transportnett hvis vi ikke legger godt til rette for de myke trafikantene, g�en� de og syklende, for ikke � snakke om alle barn og unge som ferdes i trafikken. Derfor er det viktig med langt flere gang� og sykkelveier. S�rlig viktig er det i de trafikkerte byomr�dene der barn og unge ferdes. Kristelig Folkeparti vil opprette en statlig bel�nnings� ordning for gang� og sykkelvei. Ordningen skal ha som form�l � p�virke transportplanleggingen i kommuner og fylkeskommuner. Den skal fungere som et incentiv for bedre tilrettelegging for g�ende og syklende. Kristelig Fol� keparti foresl�r 100 mill. kr til dette, som en startbevilg� ning p� innev�rende �rs budsjett. Tilbudet om tilrettelagt transport for funksjonshemme� de varierer sterkt fra fylke til fylke. S�rlig viktig er det � styrke tilbudet til dem som har et ekstra behov for indivi� duelt tilrettelagt transport, f.eks. blinde og svaksynte. Kris� telig Folkeparti vil styrke TT�ordningen, og vi vil komme tilbake til det i budsjettet for 2010. S� noen ord om signalsystemet for tog, Merkur. Arbei� det med � f� p� plass et godkjent signalanlegg p� streknin� gen mellom Mosj�en og Bod� er sterkt forsinket. Regjerin� gen har kj�pt inn et system som ikke er godkjent, og som antakelig ikke vil bli godkjent for bruk. P� toppen av det hele foresl�r Regjeringen n�, p� grunn av problemer med Merkur, � flytte 100 mill. kr fra Nordlandsbanen til Jernba� neverkets generelle drifts� og vedlikeholdsoppgaver. Etter Kristelig Folkepartis mening m� disse midlene brukes der de var ment, p� Nordlandsbanen. I tillegg foresl�r vi ytter� ligere 25 mill. kr for � forsere bygging av krysningsspor. Gunvald Ludvigsen (V) [14:04:57]: Statsministeren, helse� og omsorgsministeren og kommunalministeren la for ca. ein time sidan fram Regjeringa si lenge varsla sam� handlingsreform. At det trengst samhandling i helse� og sosialvesenet, er alle einige om. Det er ikkje kontroversielt. Utfordringa er korleis ein skal f� det til i praksis. 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4071 2009 Regjeringa si samhandlingsreform vil ikkje l�yse det som er det st�rste problemet, nemleg mangelen p� ar� beidskraft i sektoren. Venstre vil innf�re ei ordning med ettergiving av studiegjeld for alle helsearbeidarar som vil jobbe i prim�rhelsetenesta. Skal ein dekkje behovet for arbeidskraft, m� faktisk kvar tredje elev som g�r ut av vidareg�ande skule, velje helsefag. Venstre meiner vi treng sterke incentiv for � kunne gi god omsorg, ikkje minst for ei stor og aldrande befolk� ning i framtida. Problemet med Regjeringa si samhand� lingsreform er at ho ikkje tek steget fullt ut og foresl�r grep i kommunestrukturen. Vi i Venstre er veldig einige i intensjonane, og vi er einige i retninga i framlegget til ei samhandlingsreform for helsevesenet. Men som sagt er problemet at ein ikkje tek steget fullt ut og har ein meir konkret id� om at fleire av dei minste kommunane m� bli sl�tt saman. Med st�rre og meir robuste kommunar og fleire fagfolk kan vi gi meir og betre behandling og pleie og omsorg i n�rmilj�a til folk. Viss ikkje trur vi denne reforma, som helseministeren er spesielt ansvarleg for, vil lande p� kulen, og at det blir ei reform som ikkje blir betre gjennomf�rt enn den segnomspunne Nav�reforma. Eg h�yrde p� pressekonferansen tidlegare i dag. D� nemnde spesielt kommunalministeren samkommunar. Det vart ogs� nemnt lovp�lagde avtaler mellom kommunane og helseforetaka. Samkommunar har ein vore litt interessert i f�r, men vi har lite erfaring med det. S� vidt eg veit, er det berre �in samkommune i landet v�rt i dag, og det er Levanger--Verdal. Vi i Venstre trur ikkje at dette er vegen � g�. Vi har �g interkommunale f�retak. Kommunalminis� teren sa at kommunesektoren har ei enorm erfaring med desse. Det er riktig. I dei 430 kommunane er det, med eit snitt p� 14 samarbeidstiltak pr. stykk, til saman over 6 000 f�retak. Det er enormt mange. Men det som er poenget, er at alle desse myriadane av samarbeidstiltak undergrev demokratiet, og det er ei d�rleg l�ysing, slik Venstre ser det. Vigdis Giltun (FrP) [14:08:21]: Det er ikke lett � f�lge framleggelsen av samhandlingsreformen p� tv og samti� dig ha oversikt over talerlisten, s� det glapp litt for meg, beklageligvis. Helse er et viktig tema og et tema som Regjeringen helt klart ikke har tatt p� alvor. Vi har de siste fire �rene hatt en periode med �kte helsek�er og kutt i bevilgningene til rehabilitering. Senest i dag har det v�rt en aksjon p� utsi� den av Stortinget hvor rehabiliteringsinstitusjoner og pa� sientorganisasjoner har vist sin sterke misn�ye. Vi i Frem� skrittspartiet har tatt dette p� alvor. Vi har i v�rt alternative budsjett lagt inn 500 mill. kr for � styrke rehabiliteringen b�de her i Norge og utenlands. N�r det gjelder bevilgningene til psykiatrien, ble opp� trappingen avsluttet i fjor. Psykiatrien har s� store mang� ler at det ikke var noen grunn til � avslutte opptrappingen. Fremskrittspartiet har �nsket � fortsette med �remerkede midler og har styrket dette i revidert, med 100 mill. kr. Vi mener det er ansvarsfraskrivelse ikke � gj�re noe med de store manglene. Det er helt n�dvendig � f�lge opp med �remerkede midler og konkrete tiltak og ogs� leie plasser privat, slik at de som trenger d�gnbehandling, f�r det. N�r det gjelder diabetesplanen, h�rte jeg statsr�den snakke mye om hvor viktig det var med forebygging. Vi har i tre �r hatt en diabetesplan, og Regjeringen har fulgt opp minimalt n�r det gjelder midler. Det er s� lite at det overhodet ikke monner. Det er i dag flere udia� gnostiserte enn det noen gang har v�rt. Forebyggingen g�r sakte. Det er ikke diabetesteam i alle helseforetakene. Det er dobbelt s� mange amputasjoner av ben i �r som for tre �r siden, og problemene med nyresyke �ker sta� dig. Jeg har forst�tt n� -- og senest i dag, da jeg h�rte statsr�den legge fram samhandlingsreformen -- at ansva� ret for alt dette skal skyves ned til kommunene og kom� munenes rammefinansiering. Den som tror at det vil bli bedre, skulle jeg gjerne ha snakket med om ti �r. Dette er ansvarsfraskrivelse. N�r det gjelder lavterskeltilbud, blir heller ikke disse etablert, slik situasjonen er. Kommunene vil f� d�rligere og d�rligere �konomi. Det blir alts� ikke overf�rt penger i tr�d med de opp� gavene kommunen har. Det er ganske dramatisk n�r sta� dig flere kommuner m� true innbyggerne sine med eien� domsskatt for � kunne tilby helt ordin�re velferdsgoder, som f.eks. sykehjemsplasser og skolegang. Dette kan ikke fortsette. Fremskrittspartiet har derfor styrket spesielt rusomsor� gen, med 100 mill. kr. Kommunene har n� veldig store ut� gifter til sosialhjelp. Vi synes det m� tas p� alvor, ved at man overf�rer penger, og ikke bare sier at en skal gj�re mer. Gunnar Gundersen (H) [14:11:37]: Det var gleden -- jeg vet ikke om jeg kan si det slik -- over � h�re en ny fore� lesning av statsministeren om litt element�r sosial�kono� mi som fikk meg til � ta ordet. Han beskrev gangen i kri� sen n�rmest n�yaktig p� millimeteren. Alle som har lest litt sosial�konomi, vet b�de hvor vanskelig det er, og hvor vanskelig det er � dosere riktig. Derfor forundrer det meg litt at H�yre angripes for en litt mer ekspansiv politikk. Jeg f�lger faktisk statsr�d Andersen i hans beskrivelse, at utviklingen i arbeidsmarkedet er bekymringsfull, at det er st�rre fare for at stimulansen snarere er for liten enn for stor, og at tiltakene er feil innrettet. Jeg h�rte ogs� statsministeren si i et replikkordskifte at han ikke ville og ikke kom til � gi skattelettelser. Da begynner jeg � lure p� om dogmene er mye sterkere enn realitetene i norsk politikk. Vi vet at formuesskatt er et di� rekte angrep p� egenkapitalen i bedriftene og p� arbeids� plassene. Er det noen som rammes av dette, s� er det Dis� trikts�Norge, som er helt avhengig av de sm� og lokalt eide bedriftene, med bl.a. familieeierskap. En annen skadevirkning er dette med svart arbeid. Jeg st�r her med en ganske interessant artikkel som stod i VG fredag den 12. juni. En av overskriftene er: �N�r halvparten av oss har kj�pt svart arbeid. Og tallet er �kende.� Det er et ungt samboerpar, som riktignok vil v�re anonyme, som intervjues. De sier bl.a.: 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4072 2009 �Vi har betalt svart for tjenester fra bilmekaniker, elektriker, r�rlegger og sn�br�yter.� Og videre: �I stedet for � vente 14 dager p� et bilverksted, kan jeg heller f� fikset bilen samme kveld til en mye lavere pris.� S� avslutter de med � si: �Vi ser at det er et problem om alle gj�r det, men i v�r lille verden opplever vi at vi allerede betaler s� mye skatt og avgifter at vi overhodet ikke har noe d�rlig samvittighet.� Det sier alts� et samboerpar, og det er med basis i at halvparten av den norske befolkningen tilpasser seg p� denne m�ten. Da har vi et problem. Det var nettopp dette som var grunnen til at den dyna� miske skattepolitikken i forrige periode gav det offentlige betydelig �kte inntekter, samtidig som man kunne senke skattetrykket. Vi har ogs� i denne perioden hatt forslag om � g� igjen� nom de dynamiske sidene ved skattepolitikken. Det ble selvf�lgelig nedstemt. N�r dogmer blir viktigere enn rea� liteter, er det fare p� ferde i norsk politikk. Denne regje� ringen har flytt p� en enorm oppgangskonjunktur. Det har nok skjermet en del av svakhetene i systemet v�rt, men det sp�rs om det vil g� like bra framover. Derfor b�r vi f� en annen regjering etter valget. Linda C. Hofstad Helleland (H) [14:15:06]: Jeg hadde tenkt � snakke litt om h�yere utdanning og forsk� ning. S� satt jeg og h�rte p� representanten D�rum, som holdt et innlegg her i stad. Da D�rum stod her oppe og snakket om h�yere utdanning og forskning, tenkte jeg at jeg egentlig ikke trengte � ta ordet, for det var et veldig godt innlegg. Det var ogs� en f�lelsesladet D�rum vi s� her for siste gang p� Stortingets talerstol. Jeg tror jeg kan forsikre D�rum om at det ikke er siste gang vi h�rer hans ord fra denne talerstolen. Jeg er sikker p� at mange repre� sentanter i framtiden vil referere til mange kloke ord fra denne kloke mannen! Satsing p� investering i kunnskap og forskning er det mest avgj�rende for � f� Norge styrket ut av krisen. Det er nettopp derfor uforst�elig at Regjeringen har latt v�re � satse p� kunnskap og forskning i de historisk gode tide� ne vi har lagt bak oss, og n�r behovet for mer kompetanse framover er s� tydelig som det er. Med �kte skatteinntekter og �kt bruk av penger fra Pensjonsfondet har Regjeringen hatt et betydelig st�rre handlingsrom og mange milliarder mer til fordeling. Det har v�rt mange pene ord fra denne regjeringen, spesielt n�r det gjelder forskning og h�yere utdanning. Men pene ord er ogs� alt det den har n�r gjelder dette om� r�det. Jeg tviler ikke p� at intensjonen til statsr�den er god, men det hjelper dessverre ikke n�r intensjonene gang etter gang ikke f�lges opp med handling og bevilgede kroner. Den siste budsjettbehandlingen i denne perioden er ogs� den siste muligheten for Regjeringen til � rette opp inntrykket av det historiske hvileskj�ret. Vi m� dessverre konstatere i dag at de ikke benytter den muligheten. Gang p� gang har den sittende regjeringen benyttet en� hver mulighet til � si klart fra om at forskning og h�yere utdanning ikke er et prioritert omr�de. Jeg ble derfor over� rasket da statsministeren i dag stod p� Stortingets talerstol og sa at bevilgningene til h�yere utdanning har �kt mas� sivt. Det er en virkelighetsbeskrivelse som jeg tror mange av oss ikke kjenner seg igjen i, s�rlig de som represente� rer de h�yere utdanningsinstitusjonene i landet. Forskning og h�yere utdanning er en investering for fremtiden. Det er l�sningen for at Norge skal komme styrket ut av kri� sen. Det er bare et regjeringsskifte -- med et sterkt H�yre -- som kan sikre det. B�rd Hoksrud (FrP) [14:18:18]: Egentlig hadde jeg ikke tenkt � ta ordet, men siden statsr�den valgte ikke � svarte p� noen av sp�rsm�lene mine, f�ler jeg behov for � ta ordet. N� ser jeg at statsr�den har g�tt. Da f�r jeg h�pe at hun har reist tilbake til departementet, og at hun har tenkt � svare ambulansesj�f�ren som gjerne vil ha svar fra statsr�den p� sp�rsm�lene sine. N�r vi prater om trafikksikkerhet og sier at vi er opp� tatt av trafikksikkerhet, synes jeg faktisk det er et stort problem at enkelte som er ute i trafikken, opplever en helt annen hverdag enn oss, spesielt de som kj�rer utryknings� kj�ret�y. Det er et problem der hvor man har satt opp s� kalte midtdelere, som er noen sm� greier p� 9,5 cm. De ligger alts� st�tt og stadig str�dd rundt omkring i veien fordi noen har kj�rt p� dem. De sitter alts� ikke fast. Det eneste jeg registrerte at statsr�den svarte, var at dette var faglig begrunnet av Statens vegvesen, og det var disse faglige begrunnelsene man la til grunn. Derfor hadde man g�tt inn for disse l�sningene. Jeg synes faktisk det er ganske beklagelig at man sier at det er begrunnelsene fra Statens vegvesen som er lagt til grunn, n�r vi vet at ansatte i enkelte n�detater ikke f�r lov til � fortelle hvordan hverda� gen er ute i trafikken. For det er faktisk tilfellet. De har f�tt munnkurv av andre statlige etater. De blir alts� ikke h�rt av dem som sier at dette er gode l�sninger, n�r det definitivt ikke er gode trafikksikre l�sninger. Jeg h�per virkelig at statsr�den tar med seg dette, og at hun s�rger for � rydde opp i det, at en tar bort disse midtdelerne, slik at ikke det som skulle v�re et trafikksikkerhetstiltak, blir en trafikk� felle og en trafikkfare for dem som beveger seg i trafikken. S� har jeg ogs� litt lyst til � si litt om arbeidsledighet, for det er mange som har pratet om det. Heikki Holm�s trodde den kunne komme opp i 130 000. I g�r hadde MEF en presentasjon av situasjonen for sine medlemsbedrifter. De har hatt en unders�kelse som viser hvor mye ledig ka� pasitet det er n� for � f� bygd veier og infrastruktur i dette landet. Det er masse ledig kapasitet, og den ledige kapa� siteten �ker i de 12 neste m�nedene. Den ligger faktisk an til � bli kraftig �kende ogs�. Det viser med all tydelighet at selv med et etterslep p� 19 milliarder kr ved utgangen av 2009 er det b�de ledig kapasitet og det er �kende for� fall. Det er to grunner til at man n� faktisk b�r begynne � gj�re noe. N�r Regjeringen sier at den �nsker � satse p� samferd� sel, er det utrolig at den ikke vil st�tte Fremskrittspartiets forslag for � f� ledige mennesker i jobb. Vi vil samtidig redusere forfallet p� veinettet i Norge ved � bevilge 1 mil� liard kr ekstra til stam� og riksveiene og 1,5 milliarder kr 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4073 2009 ekstra til vedlikehold og oppgradering av fylkesveinettet, noe som virkelig kan f� folk ut i jobb, og som vil s�rge for at forfallet p� veinettet v�rt reduseres. Peter Skovholt Gitmark (H) [14:21:25]: Vi har en tilbakeskuende regjering og et tilbakeskuende stortings� flertall. Vi har en regjering som er betydelig mer opptatt av spillet knyttet til politikken enn det � levere politiske l�sninger for folk. Det er en betydelig grad av selvtilfredshet knyttet til dagens flertall, en selvtilfredshet med alt som har blitt s� meget bedre. Problemet er at vi p� en rekke omr�der g�r i feil retning. Det har v�rt en allianse, spesielt innad i deler av SV, for � pr�ve � skape en frykt knyttet til en borgerlig re� gjerings milj�politikk. Men sannheten er at milj�politik� ken til de borgerlige partiene vil v�re fremoverlent, den vil v�re tydelig og sette noen klare m�lsettinger som skal gjennomf�res, og ikke basere seg p� l�ftebrudd. Den ba� serer seg p� et klimaforlik, som vi prisverdig har funnet frem til. Det er det klimaforliket Erik Solheim som stats� r�d har mulighet til � promotere internasjonalt, og som har gjort at han som statsr�d har h�stet sv�rt mange godord. Men det er ikke det som Regjeringen foreslo i sitt opp� legg, som har h�stet godord. Nei, det er det som H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre fikk gjennomslag for hos Regjeringen, som har gjort at man har endt opp med et offensivt dokument, et dokument som i l�pet av neste periode m� bli langt mer offensivt. Innenfor fornybaromr�det har vi en regjering som sl�r seg for brystet og sier at vi har verdens beste fornybarres� surser, men som samtidig ikke gj�r noe som helst for � ta de samme ressursene i bruk. En ny borgerlig regjering vil ta fornybarressursene i bruk. Vi har enorme muligheter innenfor karbonfangst og �lagring. For at Norge skal ha mulighet for � bidra inter� nasjonalt i klimasammenheng, er det viktig at vi faktisk bruker den teknologien som er i ferd med � skapes, eller i st�rre grad kunne ha blitt skapt, b�de p� K�rst� og p� Mongstad. Vi m� tilbake i front, og vi m� ha en regjering som t�r � satse. N�r det gjelder det biologiske mangfoldet, er vi alle helt enige om at vi m� stoppe tapet av det, men problemet er at tapet akselererer, og Regjeringen gj�r nesten ingen� ting knyttet til skogvern. Vi vet at av de 3 000 artene som er p� r�dliste, er omtrent 1 500 av disse i skogsomr�der. De 1 500 har f�tt d�rligere vern med dagens regjering enn med tidligere regjeringer. En mindre del av statsbudsjettet g�r n� til skogvern enn under f.eks. den forrige regjering. Med hensyn til forskning og utvikling innenfor milj�� omr�det ser vi at Regjeringen har nedjustert ambisjone� ne for teknologiutvikling innenfor ny fornybar energi og teknologiutviklingen n�r det gjelder v�re egne utslippsre� duksjoner. Og n�r det gjelder kvoter: Det er en skandale at denne regjeringen har v�rt med p� � selge 13,5 millioner tonn CO 2 �ekvivalenter. Bent H�ie (H) [14:24:40]: Mange av innleggene i sluttfasen har v�rt preget av representanter som har holdt innlegg for siste gang i salen. Ogs� innleggene fra de r�d� gr�nne representantene har v�rt preget av et �nske om � fortelle historien om den r�d�gr�nne regjeringen. Det tar jeg som et godt tegn, for dette m�tet er historisk: Det er det siste stortingsm�tet med et r�d�gr�nt flertall. Til h�s� ten skal det heldigvis v�re valg, og da kommer velgerne til � gj�re det veldig n�dvendig for de r�d�gr�nne repre� sentantene � begynne � skrive historien om den r�d�gr�nne regjeringen. En av grunnene til at velgerne kommer til � bytte ut denne regjeringen, er m�ten den h�ndterer den �kende le� digheten p�. Hver dag g�r 30 bedrifter konkurs. Navs pro� gnoser tilsier at hver dag framover kommer 166 familier til � bli rammet av arbeidsledighet. Det er det som er det store og sentrale sp�rsm�let ved dette valget. Da finnes det i realiteten to klare alternativer for � m�te denne utford� ringen: Regjeringens politikk, som ikke virker, og H�yres politikk, med andre l�sninger. Veldig mange f�r i disse dager den triste beskjeden at de mister jobben, men veldig mange opplever ogs� at de ikke mister jobben, fordi eier og ansatte lokalt p� bedrif� ten finner gode l�sninger for � hindre permisjoner og for � hindre oppsigelser. Den vanligst brukte l�sningen er at ansatte og ledelse blir enige om at de ikke skal ha noen l�nns�kning, blir enige om at de kanskje g�r litt ned i l�nn, for � hindre at en kollega mister jobben eller blir permit� tert. Dette er det enkle grepet som de fleste bedrifter, i et samarbeid mellom ansatte og arbeidsgiver, tyr til i en vanskelig situasjon. S� enkelt er ogs� H�yres forslag om redusert arbeidsgiveravgift. En kan sikkert finne mange som har �konomiske betraktninger om hvorvidt dette vir� ker eller ikke. V�r betraktning er at det er det virkemidlet som tas i bruk i landets sm� og mellomstore bedrifter. Det er et h�ndfast virkemiddel som de ansatte og ledelsen gri� per til med en eneste gang. Hvorfor skal ikke staten stille opp og v�re med i det spleiselaget som ansatte og ledel� se i bedriftene landet rundt tar i bruk for � hindre at kol� legaer mister jobben, at kollegaer blir permittert? Det er H�yres l�sning, og jeg tror at veldig mange som jobber i de sm� og mellomstore bedriftene i Norge, er enige i den l�sningen. Inge L�nning (H) [14:28:04]: Det n�rmer seg stenge� tid, og det kan v�re n�rliggende -- p� tampen av den siste holmgang mellom regjering og opposisjon i denne fire� �rsperioden -- � legge til en liten refleksjon over utviklin� gen i forholdet mellom den ut�vende og den lovgivende statsmakt i Norge. Jeg har tre perioders fartstid, og bare i l�pet av de tre pe� riodene har jeg sett en utvikling som inneb�rer en ganske sv�r forskyvning. Vi fikk f�r valget sist h�re at Norge hadde et despe� rat behov for en flertallsregjering, fordi det var et desperat behov for st�rre forutsigbarhet, st�rre grad av ryddighet, bedre orden p� alle ting. Vi fikk en flertallsregjering, og det har vel v�rt mer uforutsigbarhet knyttet til maktut�vel� sen enn p� sv�rt lenge. Det henger sammen med at syn� tetiske flertallsregjeringer ikke er ekte flertallsregjeringer. 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4074 2009 Derfor forbruker de det meste av sin politiske energi p� � snekre n�dvendige kompromisser i regjeringskvartalene, slik at det ikke er noen �pning tilbake for politisk tanke� virksomhet i Stortinget, i hvert fall ikke fra regjeringspar� tienes grupper. Det er ingen heldig utvikling for det norske statssystem. P� en m�te er det symbolsk at i samme �yeblikk som Stortinget g�r fra hverandre etter fire �r, lanserer Regjerin� gen med brask og bram en stortingsmelding, vel vitende om at dette stortinget aldri kommer til � komme i ber�ring med den stortingsmeldingen i det hele tatt, og vel vitende om at det er usikkert om noe fremtidig storting kom� mer til � behandle den stortingsmeldingen. For blir det et regjeringsskifte, vil den stortingsmeldingen bare ha v�rt et alminnelig valgkampdokument, og vil bli arkivert som brukte valgkampdokumenter blir. Timingen er en nesten utspekulert, demonstrativ proklamasjon fra Regjeringens side om at den anser Stortinget som helt overfl�dig. Jeg tror kanskje man kan oppsummere erfaringen med flertallsparlamentarismen i denne perioden slik: Hvis vi f�r �n syntetisk flertallsregjering til av dette slaget, vil det v�re ute med oss. Presidenten: Uff, det h�rtes f�lt ut. Inge L�nning (H) [14:31:00]: Det var meningen. Dagrun Eriksen (KrF) [14:31:12]: Det passet godt med foreg�ende talers innlegg. En av de sakene som jeg hadde behov for � ta opp, var representanten Lodes innlegg om momsen og frivilligheten, som allerede n� var innkas� sert som en ferdig ordnet reform som skulle inntre lenge f�r Stortinget hadde f�tt lov til � ta hendene p� den. Jeg har lyst til � minne om at Stortinget i denne stor� tingsperioden har gitt de r�d�gr�nne flere muligheter til � oppfylle sitt l�fte fra Soria Moria. N� er vi kommet et langt skritt n�rmere med pressekonferansen om hva som skulle komme. Vi har f�tt et justert l�fte, og vi har f�tt et utvalg med mandat. Men det ligger fortsatt en rekke uavklarte sp�rsm�l som det skal jobbes videre med. Det utvalget som skal settes ned, skal komme med en ende� lig l�sning, og den skal ha en gradvis innfasing. Men det som er min kritikk til det som ligger p� bordet, er at det fortsatt snakkes om en rammestyrt ordning, og det betyr at momsutgiftene skal dekkes av en pott p� 1,2 milliar� der kr, som er til fordeling. N� kan vi oppleve det som vi har sett med ordningen for tjenestemoms, nemlig at ikke alle organisasjoner f�r, fordi pengene er brukt opp. Noen av oss holder ikke sitt siste innlegg i denne salen i dag. Noen av oss kommer til � v�re med og f�lge denne saken n�ye. Det er betimelig � minne representanten Lode om at det skal skje et valg til h�sten, og at det er Stor� tinget som skal gjennomf�re reformen. Min anbefaling er � gj�re som Kristelig Folkeparti: Ikke avlys kampen for momsfritak for frivillige organisasjoner, vi tror det ikke f�r vi f�r se det. Erna Solberg (H) [14:33:16]: Dette er siste dagen i en fire�rsperiode, og jeg f�ler behov for � kommentere noe av det som har v�rt utviklingen i l�pet av disse fire �rene. Da den n�v�rende regjeringen tr�dte inn i regjerings� kontorene, var det bl.a. med et voldsomt ideologisk korstog mot det de kalte privatisering, og som jeg vil kalle et kors� tog mot fornuftige l�sninger som bidrar til at flere men� nesker f�r hjelp raskere i v�rt samfunn. Konsekvensene av dette korstoget s� vi ganske raskt. I dag har det v�rt demonstrasjoner utenfor her knyttet til rehabilitering. Vi opplevde at plass p� plass innenfor rehabiliteringssektoren og institusjon etter institusjon ble lagt ned. Vi s� at kaoset i barnevernet dukket opp fordi Regjeringen trodde det var greit � kutte ut gode barne� vernstilbud fordi de var private, og bygge opp veldig dyre, spesialiserte, men for f� barnehjemstilbud fra statens side. Vi har sett at vi har �kte helsek�er fordi denne regje� ringen har allergi mot � bruke private. Samtidig har denne regjeringen st�tt for den mest massive privatiseringen av helsetjenestene som har v�rt noen gang. Antallet privat� personer som og bedrifter som for sine ansatte har tegnet private helseforsikringer, har �kt med 134 pst. i l�pet av denne regjeringsperioden. Det er et klart signal p� �n ting: Folk i dette landet har sikret seg da de s� at r�d�gr�nn poli� tikk ikke virket. De har s�rget for at de kan f� behandling. Men en massiv privatisering er faktisk konsekvensen n�r man bekjemper valgfriheten for enkeltmennesker ved � la de offentlige ordningene og finansieringsformene ogs� n� ut til at man kan bruke private tilbud. Det er et ideologisk skille som jeg er sikker p� at stortingsvalget kommer til � lage en ny kurs for til h�sten, fordi folk er oppgitt over den typen ting. En annen ting som folk ogs� er litt oppgitt over, eller i alle fall som mange lurer p�, er hvordan utviklingen i den offentlige debatten i Norge er. Det er eksemplifisert med finansministerens svar. Da hun ble utfordret med hensyn til demokratiet og Stortingets rolle tidligere i dag, svarte hun at denne regjeringen jobber p� en annen m�te -- de involverer Stortinget p� forh�nd. Nei, man involverer ikke Stortinget p� forh�nd, man involverer regjeringspartiene p� forh�nd. Det er ikke den �pne demokratiske debatten som gj�r at man kan ta kor� rektiver, n�r resten av samfunnslivet rundt ser noe. Nei, det er faktisk de lukkede roms politikk, og p� omr�de etter omr�de har vi sett at det har blitt mer av de lukkede rom� mene under denne regjeringen, fordi man er s� fint frem� forhandlet n�r det gjelder kompromissene. Det er ogs� et omr�de jeg tror at det neste stortinget m� l�re av dette stortinget, og det er � ha en helt annen m�te � involvere den offentlige debatten p�, kunne ta korrektiver og gj�re endringer. Jan Arild Ellingsen (FrP) [14:36:33]: Dette er vel den siste debatten i Stortinget i denne perioden om de store linjene. I s� m�te skal man kanskje v�re forsiktig med � dras ned p� detaljniv�. Men samtidig best�r de store linje� ne av mange detaljer satt i et visst system. Derfor har jeg tenkt � p�peke noen av dem som jeg finner interessante, ikke minst de som er relatert til justissektoren. Vi n�rmere oss en valgkamp, og vi har en regjering som fortsatt ligger i en -- ja, hva skal vi kalle det -- krigs� 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4075 2009 liknende tilstand med norsk politi. Vi har et norsk politi som g�r p� tomgang, som oppleves � v�re frav�rende, og vi har en regjering som tydeligvis ikke evner � ta inn over seg konsekvensene for befolkningen. Vi har med andre ord en situasjon der befolkningen mer eller mindre er gis� ler for en maktkamp mellom Regjeringen og norsk politi. Det synes jeg er leit, og jeg synes det er trist for alle dem som trenger hjelp. Samtidig st�r det i grell kontrast til den skrytelisten Re� gjeringen har lagt fram. Man skal alts� gj�re mer og gj�re det bedre, og man mener at man evner det. Det synes jeg er interessant, ikke minst med tanke p� det oppslaget i g�r om barnehusene og mangel p� bevilgninger til det. Jeg har i alle fall ikke oppdaget at det ligger noen ekstra be� vilgninger til barnehusene i revidert. Da jeg h�rte justis� ministeren i g�r si at det skulle komme mer bevilgninger, synes jeg det hadde v�rt naturlig � vise handlekraft og ta det her i revidert. S� har ikke skjedd. Med andre ord fram� st�r ogs� barnehusene og satsingen der mer eller mindre som en politisk gimmick uten substans. Man �nsker � vise handling, man oppretter noe, men gir alts� ikke de ansat� te midler til � gj�re jobben sin. Det er etter mitt skj�nn � holde dem som trenger hjelp, for narr, noe jeg synes er lite akseptabelt. Norsk politi er p� tomgang. Jeg oppfattet at Arne Jo� hannessen er positiv, men jeg oppfattet �g at han er klar p� at noen l�sning ikke er n�r forest�ende. Jeg registrerte i g�r med stor interesse at den �verste politilederen i Norge, politidirekt�r Killengren, uttalte at hun manglet tydelige signaler fra Stortinget. Med respekt � melde har jeg oppfattet at hvis det er noe Stortinget har v�rt opptatt av siden tidlig p� 1990�tallet, er det hva slags politi vi �nsker � ha, og hva politiet skal prioritere. Det har ikke v�rt en ensidig fokusering p� saksbehandlings� tid, slik det ble framstilt i g�r, men det har g�tt p� at man skal f� hjelp n�r man trenger det. Det kan gjelde barn og unge og de n�re relasjoner og andre forhold som dagens regjering og tidligere regjeringer har v�rt tydelige p�. Men hvis det er slik at dagens politidirekt�r ikke har f�tt det med seg, er jeg overrasket over at man i dag velger � for� lenge �rem�lsstillingen som politidirekt�r med ytterligere tre �r. S� har de r�d�gr�nne snakket om samarbeidsmulighe� tene p� borgerlig side. N�r jeg ser forslagene innenfor jus� tissektoren, vil det v�re en utfordring for de andre bor� gerlige partiene, men jeg er sikker p� at hvis situasjonen endrer seg etter valget, skal det v�re mulig � f� til n�dven� dige l�ft ogs� innenfor denne sektoren, til beste for folk flest. Jan Tore Sanner (H) [14:39:47]: Jeg sitter med en f�lelse av at de r�d�gr�nne partiene, kanskje spesielt Ar� beiderpartiet, ikke �nsker � debattere det vi burde disku� tert i dag, nemlig den sterke �kningen i arbeidsledigheten. Hver eneste dag er det om lag 30 bedrifter som g�r kon� kurs. VG kunne fortelle at 51 000 bedrifter st�r p� kanten av stupet, og at nesten 92 000 jobber i �r kan g� tapt. N�r H�yre har fremmet forslag om � senke avgiften p� det � ha folk i arbeid, er svaret fra Arbeiderpartiet at nei, n� begynner H�yre � n�rme seg Fremskrittspartiet, eller at nei, dette er uansvarlig. Men en vilje til � g� inn i den politiske debatten eksisterer ikke hos Arbeiderparti� et. Det er stor forskjell mellom H�yre og Fremskrittspar� tiet i den �konomiske politikken. Der Fremskrittspartiet �ker de offentlige utgiftene, reduserer H�yre de offent� lige utgiftene. Der Fremskrittspartiet prim�rt gir skatte� lette til privatpersoner, senker vi skattene p� bedrifter og arbeidsplasser. Jeg synes det er ganske utrolig at Arbeiderpartiet i denne debatten kommer og sier at H�yres forslag vil svek� ke konkurranseevnen. Og det sier det partiet som har an� svaret for at konkurranseevnen er blitt svekket hvert eneste �r gjennom fire �r! Det gjelder den kostnadsmessige kon� kurranseevnen. I tillegg har man �kt skattene p� bedrifter og arbeidsplasser, som gj�r at de er mer usikre i en kri� setid. Vi vet ogs� at hvis man ser p� konkurranseevnen i videre forstand og inkluderer hvor lett det er � drive sm� og mellomstore bedrifter i Norge, er det ogs� blitt svekket under den r�d�gr�nne regjeringen. Realiteten er at Arbei� derpartiet ikke �nsker � g� inn i selve debatten. Vi vet at sm�bedriftene �nsker H�yres forslag. Og hva var svaret fra Norsk Industri da Arbeiderpartiets statssekret�r Geir Axelsen i Finansdepartementet hevdet at H�yres forslag ville svekke konkurranseevnen? Jo, han sier til Finansavi� sen at det er feil � argumentere med at lavere arbeidsgiver� avgift svekker konkurranseevnen, man f�r heller diskute� re om tiltaket som s�dan er riktig. -- Og bedriftene mener at dette forslaget er riktig. Men man kan jo kanskje tenke seg at de r�d�gr�nne ikke tror at arbeidsledigheten vil �ke s� mye som SSB og Norges Bank sier. Nei vel, da f�r man leve i troen, men da er det i hvert fall en god forsikring, og det er et lett reverserbart tiltak. Jeg tror at realiteten er at de r�d�gr�nne partiene, s�rlig Arbeiderpartiet, har bundet seg til et l�fte i Soria Moria� erkl�ringen om at man skal �ke skattene, og da passer det ikke � komme med det tiltaket som man vet vil ha effekt, nemlig � senke avgiften p� det � ha folk i arbeid. Her g�r dogmatikken foran det � trygge arbeidsplasser. S v e i n R o a l d H a n s e n hadde her overtatt presi� dentplassen. Steinar Gullv�g (A) [14:43:16]: Jeg har hele denne dagen sittet og h�rt p� debatten, og jeg m� si at n�r jeg har h�rt p� opposisjonens talere, har jeg gjort en stor oppda� gelse. Jeg har nemlig oppdaget et helt annet og nytt sam� funn utenfor dette huset enn det jeg selv har v�rt i stand til � registrere n�r jeg har reist rundt i eget valgdistrikt og ellers i landet. Jeg synes ikke situasjonen i dette samfunnet er spesielt d�rlig. Folk har det veldig bra. Vi har en �kning i levestan� darden. Riktignok har vi n� en �kning i ledigheten, men jeg minner om at Norge fortsatt er en �y i et hav av arbeids� ledighet som omgir oss. Er det situasjonen p� arbeidsmar� kedet i Sverige som vi b�r sammenligne oss med? Er det EU? Er det USA? Hva slags arbeidsledighet er det man har i disse samfunnene? M� jeg da f� minne om at vi har 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4076 2009 3--3,5 pst. arbeidsledighet i Norge i dag. Da Bondevik II� regjeringen forlot regjeringskontorene, hadde vi en h�ye� re ledighet i landet enn det vi har i dag, og en h�yere le� dighet enn det Statistisk sentralbyr� har sp�dd at vi vil f� ved slutten av dette �ret. S� er sp�rsm�let: Hva er de borgerlige partienes alter� nativ til denne politikken? Jo, det er ett felles alternativ, og det er skattelette. Det er skattelette som til enhver tid skal bringe oss ut av alle problemer -- enten det er sysselsetting, prisstigning eller hva det m�tte v�re som vi plages med i norsk �konomi -- mer skattelette som vi vet ikke virker. Det vet vi ikke virker, for det har vi erfaring for. Men det som virker, er alts� at vi i �r p�ser 37 milliarder kr inn i �konomien for � skape st�rre aktivitet. Det vet vi virker. Reidar Sandal (A) [14:46:20]: Eg har ikkje noko spesielt �nske om � forlengje debatten. Men n�r H�gre sin finanspolitiske talsperson tek ordet og p� ei rekk� je punkt kjem med usaklege og ukorrekte p�standar, kan ikkje denne debatten bli avslutta med det som ein slags sluttstrek, s�rleg n�r han kommenterer regjeringspartia og Arbeidarpartiet si holdning spesielt til sp�rsm�let om arbeidsl�yse. Sanner hevda i innlegget sitt at Arbeidarpartiet ikkje �nskjer ein debatt om arbeidsl�yse. Eg skal bruke eit par� lamentarisk uttrykk: Utsegna saknar sakleg grunngiving. I det hovudinnlegget eg hadde ved starten av debatten i dag, var eit av hovudpoenga mine at den st�rste utfordringa vi har i den �konomiske politikken no og framover, nettopp er den altfor h�ge arbeidsl�ysa vi har, som dessverre ser ut til � kunne auke i tida som kjem. Det er p�stand nummer �in fr� Sanner -- som er direkte ukorrekt. P�stand nummer to var at regjeringspartia, og Arbei� darpartiet spesielt, ikkje har vilje til � debattere arbeids� givaravgifta, som er H�gre sitt slagv�pen nummer �in i denne debatten. Det er �g ukorrekt. Eg har b�de i innlegg og i replikkordskifte tidlegare i dag gitt ei grunngiving for kvifor vi ikkje bruker dette dyre tiltaket i kampen mot ar� beidsl�ysa. Det er ikkje treffsikkert nok, det er ikkje m�l� retta nok, og det vil gi betydelege �konomiske utteljingar til bedrifter som ikkje har behov for det i sitt arbeid. Det er p�stand nummer to fr� Sanner -- som er ukorrekt. Det tredje han tek opp, er at forklaringa p� v�r unnfal� lenheit skulle vere at vi har bunde oss til eit standpunkt om � auke skattane. Det er alts� ikkje slik at representanten Sanner kan ta ordet og kome med eit postulat, og dermed tru at postulatet har f�tt sanningsgehalt. Sanner har ikkje i det heile sakleg grunnlag for sin p�stand. Eg synest det ville styrkje den politiske debatten om Sanner f�rst orien� terte seg om dei faktiske forholda, og s� pr�vde � reson� nere p� grunnlag av det. Det trur eg kunne f�re b�de han og H�gre p� ein tryggare veg framover. Eirin Faldet (A) [14:49:10]: Jeg er nesten litt sjok� kert selv over at jeg st�r her, for jeg hadde ikke tenkt det. Jeg trodde jeg hadde holdt mitt siste innlegg for noen uker siden, men dette ble litt s�rgelig p� slutten her. Stortinget er en fantastisk arbeidsplass. Jeg vil gi ros til alle kollegene og alle som jobber her. Hva skal vi sl�ss om p� stand i valgkampen, hvis opposisjonen skal bruke opp alt det d�rlige hum�ret n�? Det er jo der ute vi skal drive valgkamp. Hva er det vi driver med? Tenk p� alle tv� rutene framover -- det norske folk kan glede seg til � h�re at vi dunker hverandre i hodet med milliarder og prosen� ter, og du sa det, jeg gjorde det, og du gjorde litt mindre enn meg. Det er det vi skal servere framover. Slik skal vi holde p�. Kan vi ikke v�re enige om at vi er uenige? Jeg er s� enkel at jeg tror faktisk at alle partier vil det aller beste. Vi er bare �rlite grann uenige om hvordan vi kommer dit. Det er det vi diskuterer. Men at det blir s� svart, synes jeg er trist. Vi som har vokst opp i et velferds� samfunn som det norske, har rett og slett vunnet i lotto hele bunten. Da m� vi kunne koste p� oss litt optimisme og tro p� framtiden -- og tro at det nytter. Alle vi som sitter her, er reisende i ideologien v�r og troen p� framtiden. La oss bruke den troen og ideologien til � m�te morgendagens voksne og morgendagens samfunn. Christian Tybring�Gjedde (FrP) [14:51:29]: Jeg deler siste talers entusiasme og optimisme. Det er mye bra i det norske samfunnet. Men det er jo slik at opposisjonens rolle faktisk er � v�re samfunnskritisk, v�re kritisk til den utviklingen vi ser i samfunnet. Vi g�r ikke opp p� talerstolen her for � hylle hver krone som bevilges til ethvert form�l, men vi pr�ver � se p� utviklingen i samfunnet, og hva som p� sikt er konsekvensene av den politikken som f�res. Da er det dessverre ikke slik at det er bare positivt � rapportere tilbake. S� sier representanten Gullv�g at vi har 3 pst. arbeids� ledighet -- eller i underkant av det. Det er korrekt. Men i samme �ndedrag m� han da legge til at vi har n�r 700 000 mennesker som lever av offentlige overf�ringer, dvs. folk som av ulike �rsaker lever p� trygdeordninger -- og da hol� der jeg pensjonistene utenfor. Det utgj�r ca. 25 pst. av alle mellom 18 og 67 �r, som da av en eller annen �rsak ikke kan bidra i arbeidslivet i Norge. Det er dobbelt s� mange i forhold til innbyggertallet som f.eks. i Sverige, som har en h�yere arbeidsledighet. Slik sett kunne man si at det kanskje hadde v�rt bedre � ha 7--8 pst. arbeidsledighet, for hvis man kunne rekruttere blant dem som er p� tryg� deordninger, kunne man hatt mange som s�kte om jobb, og som hele tiden s�kte etter � bidra i samfunnet. S� vi har alts� bygget opp barrierer som gj�r det vanskelig for folk � bidra i arbeidslivet. Det er ulike �rsaker til det ogs�. Men � si at dette er rosenr�dt, blir veldig feil. Den enes� te grunnen til at vi har et slikt samfunn, er at vi har r�d til det. Vi har r�d til det p� grunn av at vi har mye pen� ger i dette landet, og da er det lettere og enklere � innvil� ge en sjekk fra staten enn � stille krav til folk. Det er slik det er, og alle partier er ansvarlig for dette, men det m� v�re mulig � p�peke det. Denne utviklingen har forsterket seg de siste fire �rene med r�d�gr�nt styre. Det m� man innr�mme. Og et felles ansvar som hele denne stortings� salen og alle partiene har, er hvordan en skal f� flere til� bake i produktivt arbeid, som vil gi nye inntekter for det offentlige slik at vi kan finansiere n�dvendige velferdsgo� der. Det er en felles oppgave vi har som storting og som 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4077 2009 partier. Da m� man kunne p�peke det, istedenfor � st� p� denne talerstolen og hylle den norske modellen som noe helt unikt som ingen andre i hele verden har forst�tt. Men grunnen til at vi har denne modellen, er at vi har ekstraor� din�re inntekter, og, som forrige taler sa, at vi har vunnet i Lotto. Men det har sin pris, og det m� vi p�peke. Derfor m� vi ogs� se p� politikken og v�re mer kritiske n�r vi inn� vilger oss nye velferdsgoder, og ikke g� til valg p� bare nye velferdsgoder, men kanskje ogs� med tanke p� sam� funnsstruktur, hvordan vi skal drive dette samfunnet n�r det gjelder organiseringen av Kommune�Norge og Fylkes� Norge, hvordan vi skal organisere hele driften av AS Norge med 4,7 millioner mennesker. Da m� vi v�re villige til � v�re kritiske, og ikke bare hylle systemet og tro at enda en milliard l�ser alle utfordringer. Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:54:39]: N�r jeg bad om ordet, var det fordi H�yres finanspolitiske talsmann drog lavere arbeidsgiveravgift. P� toppen kom utsagnet: Det var lett reverserbart. Det er lett reverserbart for H�yre � inn� f�re en reduksjon som inneb�rer omtrent 25 milliarder kr i reduserte inntekter til staten. Det er noe som kj�res fram i en situasjon hvor det vi trenger, ikke er generelle ordninger, men m�lrettede ord� ninger rettet inn mot der behovene er st�rst. Det er ganske sterkt � erfare at partiet H�yre ikke ser at det er eksportin� dustrien, de n�ringene som er i internasjonal konkurran� se, som er mest utsatt, ikke ser at det er et enormt behov for omstilling innenfor treforedling, fra billig avispapir til kjemiprodukter basert p� fornybar energi. Tenk hva en kunne f�tt til dersom en hadde satt inn en br�kdel av bel�pet til den n�dvendige omstilling som en rekke bedriftsledere i hele v�rt land skriker etter fordi en ser at en er inne i en ny tid, og at en er n�dt til � ha statens bistand for � f� �konomien til � fungere. Hva skal det kuttes i, n�r dette er s� lett � reversere? Hva kan man kutte i som det ikke er s� vanskelig � kutte i, n�r man skal ha inn de 25 milliardene senere? Represen� tanten Sanner har neppe noe svar p� det. Det blir neppe reversert, det er H�yres plan, fordi det er H�yres politikk � redusere skattene. Der skal det satses, i stedet for at det skal satses p� utdanning, infrastruktur og omstilling av det private n�ringsliv. Lars Sponheim (V) [14:56:55]: Det var antydning til litt temperatur p� tampen av dagen. Jeg m� si at representanten Lundteigen slutter ikke � overraske. Her har vi hatt fire �r med en regjering som overho� det ikke har hatt noen n�ringspolitikk utover engasjemen� tet for statlig eierskap og sameie med R�kke og at staten kj�per seg opp. Det er en politikk som straffer sm�bedrif� ter og privat eierskap, og det er en unison rapport om det rundt omkring fra hele Norge. Jeg m� si at jeg opplever det som rimelig frekt p� tampen av denne debatten og se� sjonen. Men det er vel ikke alle som er like bekvemme heller med denne regjeringen p� disse omr�dene. Det som fikk meg til � ta ordet, var representanten Gullv�g og flere som ville dra opp en liten skattedebatt p� slutten, og gav uttrykk for at det er dokumentert -- jeg tror det var det ordet han brukte -- at skattelette ikke funge� rer, mens derimot utgifter p� statsbudsjettet fungerer. Jeg har lyst til � dra en kort historie. I 2001 hadde vi et regje� ringsskifte. Da sa Norges Banks sjef i sin tale �ret etter, i februar 2002, at norsk �konomi var i ulage etter Stolten� berg I�regjeringen. Det var n�dvendig � rydde opp. Renten steg, og arbeidsledigheten steg. Det var to veldig harde �r, hvor m�lrettet skattelette, s�rlig mot bedrifter, ble brukt, og ikke minst f�rte fjerning av investeringsavgiften til at investeringene i n�ringslivet tok seg veldig opp. S� kom taktskiftet i 2003--2004. Vi fikk en dobling av nystartede bedrifter i disse �rene, bl.a. fordi det var en m�l� rettet politikk nettopp for � gj�re det mulig. I 2004 etab� lerte vi 2004�skatteniv�et, som dagens regjering har bun� det seg til, og, etter hva jeg forst�r, ogs� antyder at de vil fortsette � forplikte seg p�. Det er grunn til � minne om at 2004�niv�et -- skattelet� teniv�et fra den forrige regjering -- alts� har v�rt konstant i denne perioden og har innbrakt den norske stat fra 2005 og fram til i dag en �kning i skatte� og avgiftsinntekter p� 258 milliarder kr. S� en rett tilpasset, m�lrettet skattelette rettet mot n�ringslivet har gitt resultater slik at den r�d� gr�nne regjeringen kan �se ut penger til mange gode for� m�l, som de ogs� har f�tt mye st�tte for. S� representanten Gullv�g og andre har god grunn til � takke skattelettepo� litikken fra den forrige regjering for de muligheter de har hatt i denne perioden. S� til slutt, siden noen vil dra opp en debatt om ar� beidsledighet og hva vi skal sammenligne oss med: Fra et Venstre�perspektiv, fra et liberalt perspektiv, er vi opptatt av � se enkeltmennesker i denne situasjonen. Det er slik at �kende arbeidsledighet, mennesker som mister arbeidet sitt mot sin vilje, er en kjempeutfordring og et problem. Det kan ikke glattes over med at vi har lavere prosent� tall i Norge enn i Sverige. Vi kommer alltid til � sl�ss for at enkeltmennesker som blir arbeidsledige, skal f� tilbake arbeidet sitt, uansett. Statsr�d Kristin Halvorsen [15:00:16]: Jeg er helt enig i at i kampen mot arbeidsl�sheten er det enkeltper� soner det dreier seg om. Derfor sammenlikner vi oss ikke med Sverige n�r det gjelder v�re politiske ambisjoner om � holde arbeidsl�sheten s� lav som mulig. V�rt slagord er �Arbeid til alle�. Det har v�rt venstresidens og fagbeve� gelsens slagord hele veien, nettopp fordi arbeidsl�shet har stor betydning ikke bare for �konomien -- men fordi � v�re fullt arbeidsf�r og ikke ha jobb, ogs� betyr at en mangler et sosialt fellesskap. Det er viktig � se de enkeltpersone� ne som kampen mot arbeidsl�shet egentlig dreier seg om. Det er v�rt hovedfokus i den �konomiske politikken. Men jeg har lyst til � komme med noen stikkord i for� hold til skatteforslag og skattedebatten. Det blir en for dr�y forenkling n�r Lars Sponheim later som om det er en skattepolitikk fra den forrige borgerlige regjeringen som er grunnen til at inntektene i statskassa har �kt betydelig under en h�ykonjunktur. Den g�r ikke. Det g�r heller ikke an � diskutere skatt med s� grove masker at en later som om venstresiden mener at enhver skatt er bra, mens h�yre� 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4078 2009 siden mener at enhver skatt er dum. Her dreier det seg om � finne et effektivt skattesystem som fungerer etter hen� sikten, som b�de fordeler rettferdig, og som s�rger for at vi har penger i kassa. Vi driver n� den mest offensive politikken for � be� kjempe arbeidsl�sheten, n�r vi sammenlikner oss med alle andre land. Snittet for OECD er en budsjettimpuls p� 1,7. Vi ligger p� 3. I budsjettet har vi �kt det fra 0,7, til tiltakspakken p� 2,4, til revidert n� p� 3. Det er ekstremt offensivt. H�yre legger ytterligere p� en total, og den rik� tige kostnaden, �rsvirkningen, av H�yres forslag er 17, 5 milliarder kr. Det st�r i H�yres egen merknad p� side 12 i innstillingen til revidert nasjonalbudsjett, og det er kvalitetssikret av Finansdepartementet. Det riktige tallet er 17,5 milliarder kr, hvis man legger det p� toppen. Regjeringen har vurdert om vi skulle redusere arbeids� giveravgiften. Det er ikke slik at vi ideologisk sett er imot � redusere arbeidsgiveravgiften. Hvis krisen slo generelt like alvorlig inn over alle delene av �konomien, kunne dette ha v�rt et fornuftig forslag. Men slik er det ikke. Vi frykter en todelt krise. Det er de bedriftene som er mest utsatt for fall i ettersp�rselen internasjonalt, som selger f�rre varer, og som f�r d�rligere priser, som er hovedutfordringen v�r. Det de er mest s�rbare overfor, er en �kning i kronekur� sen. Der har vi f�tt hjelp -- lav kronekurs har v�rt en buf� fer i forhold til de problemene de har. Hvis vi bare p�ser p� og tror at de som bruker flest milliarder n�, er de som mest effektivt bekjemper arbeidsl�sheten, bruker vi opp det rommet. Presidenten: Presidenten vil tillate at Erna Solberg som parlamentarisk leder f�r 3 minutters taletid, selv om hun har hatt ordet to ganger tidligere. Dette begynner � ta karakter av en generell debatt. Erna Solberg (H) [15:03:49]: Takk for det. Jeg synes kanskje Regjeringen selv burde rydde litt i sine egne argumenter. I morges var jeg i debatt med finans� ministeren hvor hun sa at Regjeringen hadde gitt 11 mil� liarder kr i skattelettelse i forbindelse med krisen. Vi har en statsminister som har st�tt her og sagt at de ikke har gitt noen skattelettelse, for de skulle ikke gi noen skattelettel� ser f�r eldreomsorgen skinner. Men de to tingene henger rett og slett ikke sammen. Hvis Regjeringen mener at de har gitt skattelettelse, b�r de kunne t�rre � si det i debatte� ne om eldreomsorg ogs�, ikke bare i debattene om finans� politikk og annet. Hvis de mener at de ikke har gitt skat� telettelse, som de sier i debattene om eldreomsorg, b�r de ogs� kunne t�rre � si at vi bruker ikke skatt som virke� middel for vi har lovet velgerne noe annet, og det har vi bundet oss til -- uansett hvordan den �konomiske situasjo� nen utvikler seg, uansett om det er enkeltmennesker som blir arbeidsledige, uansett hvor mange sm� og mellomsto� re bedrifter som sliter. Vi har bundet oss til det, for vi skul� le ikke gi skattelettelser. Men to budskap p� samme dag hvor man motsier hverandre, er dobbelt bokholderi, det er � fors�ke � lure velgerne. Jeg tror velgerne er klokere enn som s�. Til sp�rsm�let: Selvf�lgelig virker skattelettelse. Skat� telettelse virker, s�rlig en reduksjon i arbeidsgiveravgif� ten. Det har ogs� SSB dokumentert. En reduksjon i den st�rrelsesorden vi har foresl�tt, vil kunne f�re til 5 000 f�rre arbeidsledige. Den virker med 0,75 i forhold til 1, hvis en setter 1 som er det som er rene offentlige finansi� eringsmekanismer, alts� offentlig ettersp�rsel. Men hvor� for sier vi at vi heller skal bruke skattelettelse enn bare mer offentlig ettersp�rsel? Jo, fordi det n�r dem vi ikke n�r med offentlig ettersp�rsel. Det er ogs� et av de mantraene som finansministeren og statsministeren bruker i alle de� batter: Se p� eksportn�ringen, se p� privat n�ringsliv -- vi n�r ikke dem med offentlig ettersp�rsel. Jo, vi n�r dem med � kutte kostnadene deres. Vi n�r dem ved � s�rge for at det er billigere at folk beholder jobben. Vi s�rger for at folk kan komme gjennom en vanskelig situasjon, uten at flere skal miste jobben. Det burde egentlig finansministe� ren ha tatt inn over seg. Dette er et virkemiddel som n�r dem som har det vanskeligst, som n�r de 51 000 sm�be� driftene som sliter, som det stod om i VG i forrige helg, som n�r de menneskene som trenger det mest, nemlig de i sm� bedrifter som st�r i fare for � m�tte si opp flere. Men man velger � si med �pne �yne: Nei, vi har ikke r�d til � bruke mer penger p� skattelettelse. Det burde man ha turt � gj�re, for det hadde betydd mye for velferden, den mest grunnleggende velferden -- at f�rre blir arbeidsledige. Det g�r an � reversere en sak. Vi har v�rt �pne fra dag �n med hensyn til at det vi har foresl�tt, er et ett�rig til� tak. Det kan da ogs� reverseres, uten at noen vil v�re s� veldig forbauset over det. Dagfinn H�ybr�ten (KrF) [15:07:12]: Det er sagt mye bra i denne debatten, ikke s� veldig mye oppsikts� vekkende. Det mest oppsiktsvekkende var at finansminis� teren i sitt hovedinnlegg ikke ber�rte kampen mot fattig� dommen med et eneste ord. Det eneste till�p til temperatur i debatten var da representanten Syversen etterlyste dette fra finansministeren. Men hun svarte med � snakke om rettferdig fordeling, noe som selvf�lgelig er viktig. Men det er her noe av problemet ligger. Denne regjeringen har ikke v�rt villig til � g� langt nok i � m�lrette tiltakene i forhold til kampen mot fattigdom. De sa at de skulle av� skaffe fattigdommen. De brukte sterke ord om at det bare hadde med vilje � gj�re. Vi kan n� ved slutten av denne stortingsperioden oppsummere fasiten. Det har ikke blitt f�rre fattige i Norge, det har blitt flere. Det har ikke blitt f�rre barn i fattige familier, det har blitt flere. Det har ikke blitt f�rre rusavhengige i k�, det har blitt flere. Det har heller ikke blitt f�rre i attf�ringsk�en, det har blitt n�r dobbelt s� mange. Det forbauser meg at finansministeren heller ikke i sitt andre innlegg valgte � ta opp denne hansken, valgte � svare p� utfordringen. Hvis dette er en like viktig sak i 2009 som det var i 2005, hvorfor blir det ikke levnet ett ord i Stor� tingets viktigste politiske debatt f�r vi g�r fra hverandre? Det skylder finansministeren � svare p�. Steinar Gullv�g (A) [15:08:49]: Med referanse til re� presentanten Sponheims innlegg er det n�dvendig � stille et ganske viktig sp�rsm�l. N�r vi n� fikk en beretning om 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4079 2009 hvor vellykket den forrige regjeringens skattepolitikk har v�rt fram til 2005, hvordan kan det da ha seg at den samme regjeringen forlot regjeringskontorene mens det enn� var langt over 100 000 arbeidsledige? Var det da slik at den da� v�rende regjeringens skattepolitikk ikke virket godt nok, at den ikke var m�lrettet nok til � bringe arbeidsledigheten ytterligere nedover, eller er forklaringen en annen? Jeg kan beklageligvis gj�re lite med de beregningene som Statistisk sentralbyr� har gjort. Men det er alts� s�nn at de har gjort en beregning av virkningen av skatteletter i st�rrelsesordenen 19 milliarder kr. Da viser det seg at der� som disse pengene brukes til �kt offentlig sysselsetting, kan det resultere i at vi f�r ca. 40 000 nye jobber. Hvis vi bruker dem til � stimulere det generelle private forbruket, dvs. skattelettelser, gir det 10 000 nye jobber. Mer m�l� rettet satsing enn � satse p� det offentlige i den situasjo� nen vi er i, kan alts� neppe tenkes i henhold til Statistisk sentralbyr�. S� m� jeg si at det er bemerkelsesverdig at represen� tanten Sponheim ikke har oppdaget hva som i realiteten skjer i norsk n�ringspolitikk for tida. For det er ganske interessant � registrere at nyskapingsaktiviteten i samfun� net er st�rre enn noen gang. Og p� dette omr�det er vi ganske dyktige. Vi er flinke til � finne opp ting, og n� sat� ses det mer p� nyskaping enn p� mange �r. Det er ganske viktig med tanke p� framtidas arbeidsplasser. Heikki Holm�s (SV) [15:11:56]: Jeg f�ler et sterkt behov for � ta ordet, for det er alts� s�nn at lederen for landets nest st�rste parti snakket usant i sted da hun holdt sitt hovedinnlegg. Hun sa at forskjellene har �kt. Det er ikke riktig. Det er godt dokumentert gjennom den rappor� ten Fordelingsutvalget nettopp framla, at forskjellene �kte dramatisk under den forrige regjeringen, under h�yrere� gjeringen, der Fremskrittspartiet hadde sterk innflytelse og et sterkt ansvar for den politikken som ble f�rt, mens under v�r regjering er fordelingen bedre, og den er blitt bedre under v�r regjering enn under den forrige. Det er ogs� s�nn at antallet sosialhjelpsmottakere er blitt lavere. Det er g�tt ned fra 129 000 mennesker i 2005, til 110 000 i 2007. Tallene for 2008 og 2009 kommer snart. Men det er viktig � vite �n ting, og det er at de st�rste grepene som vi har gjort n�r det gjelder fordeling, de st�rste grepene som er gjort b�de i forhold til formuesskatt og arveavgift, og som er gjort for � l�fte minstepensjonene og innf�re bost�tte, er grep som vises i tabellene fra og med i �r. Det viktigste grepet vi har gjort for de folkene som har minst, er � �ke minstepensjonen og doble den. Den skal n� opp p� 145 000 kr. Den har �kt med 16 000 kr. Det hjelper alle de som er trygdede, og som har v�rt minstepensjonis� ter, og enslige fors�rgere. Det andre viktige grepet vi har gjort, gjelder sosialhjelpsatsene. En stor del av dem som i dag mottar sosialhjelp, er folk som enten har v�rt trygde� de med lave trygder, eller folk som er sosialhjelpsmotta� kere, langtidssosialhjelpstakere, og som n� kan g� over p� kvalifiseringsst�nad som fases inn i v�r by, Oslo, senest i l�pet av �ret -- den skal v�re p� plass da. Det betyr et enormt l�ft for de folkene som har minst. I tillegg vet vi at fra 1. juli i �r styrker vi bost�tten, som alts� den forri� ge regjeringen, under Erna Solberg, svekket n�r det gjaldt barnefamilier. Det kommer 50 000 nye mennesker innun� der bost�tteordningen fra og med 1. juli. Dette er store og viktige grep, og da nytter det ikke for partilederen i lan� dets nest st�rste parti � st� her og si at forskjellene har �kt, for de har blitt mindre i l�pet av den tiden som er g�tt. Det er en ting jeg synes er p�fallende, og som jeg gjer� ne skulle hatt b�de Lars Sponheim og Dagfinn H�ybr� ten p� banen for � snakke om, og det er det enkle som g�r p� omfordeling. For alle fattigdomsm�l som brukes, alle lavinntektsm�l som brukes, enten det er EUs eller det er OECDs, handler om fordeling, de handler om rettferdig fordeling, og de handler om hvor mye man har i forhold til medianen, eller gjennomsnittet av befolkningen. Da er det alts� p�fallende at verken Venstre eller Kristelig Fol� keparti noen sinne snakker om omfordeling og rettferdig fordeling. Uten det f�r man ikke til � avskaffe fattigdom, og man f�r ikke til en rettferdig fordeling -- n�r skattelet� ten g�r til de aller rikeste, som vi ser det ligger forslag om i dag ogs�. Statsr�d Kristin Halvorsen [15:15:26]: F�rst om fat� tigdom: Jeg diskuterer det gjerne n�r som helst p� d�g� net, men ikke bare diskuterer jeg det, jeg jobber ogs� for � bekjempe den hver eneste dag. Det som er forskjellen mellom Kristelig Folkepartis syn og SVs syn p� fattigdom, er det perspektivet som Heikki Holm�s avsluttet med, nemlig at man m� f�re en politikk for rettferdig fordeling i stort som en del av kampen mot fattigdom. N�r borgerlig politikk i forrige periode var � gi ut betydelige skatteletter p� toppen, og s� drive litt velde� dighet overfor dem som var fattige i bunn, mener jeg det er helt riktig � konfrontere dem med forskjellspolitikk og fattigdom. Vi gj�r noe. Vi omfordeler fra dem som har mye og til fellesskapet. Vi har i tillegg en annen dimensjon i kampen mot fattigdom, og det er velferdsordningene. Det forde� lingsutvalget som har levert en rapport, understreker hvor viktig det er � skaffe barnehageplass til alle barn, og gj�re den s� rimelig at de fleste har mulighet til � g� der. Det gir barn et fellesskap, men det gir ogs� de som ikke har for� eldre som backer dem, en mulighet til � ha en annen arena. Det samme gjelder skolen, de brede felles ordningene for velferdsstaten er meget viktige i kampen mot fattigdom. Alle disse perspektivene har vi med oss. Det vi direkte har gjort for dem som har d�rlig r�d, er � heve minstepensjonen, heve pensjonen for unge uf�re og utvide bost�tteordningen til � gjelde for 50 000 flere. Vi skal fortsette den linjen: fordele rettferdig i stort, bekjempe fattigdom direkte og styrke velferdsstaten. S� til Erna Solberg om arbeidsgiveravgiftsreduksjon. Halvparten av norske bedrifter har fem eller f�rre ansatte. � redusere arbeidsgiveravgiften med 2,5 pst. betyr i snitt en skattelette for de bedriftene p� 26 000 kr. Det vil for de fleste dekke �n m�nedsl�nn, inkludert sosiale utgifter, litt avhengig av hva l�nnsniv�et er. Men det er ikke slik at det i stor grad vil l�se det som er utfordringene for de bedriftene som virkelig sliter. For �rdal, som er en av de bedriftene som sliter, som 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4080 2009 har mistet inntekter i st�rrelsesorden 1 milliard kr, og som er veldig avhengig av hvordan kronekursen utvikler seg, ville dette betydd 7,5 mill. kr. -- S� hvis man ser p� pro� porsjonene n�r det gjelder den typen forslag opp mot det som n� er utfordringene i arbeidsmarkedet, har vi en to� delt utvikling i norsk �konomi. Det er faktisk slik at det mangler arbeidskraft p� noen omr�der. Der ville jo en ar� beidsgiveravgiftsreduksjon ikke bety noe som helst, men p� andre omr�der der man virkelig er utsatt for disse vold� somme fallene i ettersp�rselen i den internasjonale �ko� nomien, m� vi ha hovedfokus p� de tiltakene vi fremmer. Det er det vi har rettet det inn mot. Lars Sponheim (V) [15:18:52]: Det var omtrent akku� rat disse ordene finansministeren ogs� brukte da hun var opposisjonspolitiker i 2004. Etter tre �r hvor det var gitt �rlig skattelette til n�ringslivet, var det akkurat disse or� dene hun brukte om � gi betydelig skattelettelse og ikke tenke p� andre. Det er alts� det skatteniv�et som den forrige regje� ring la til grunn i 2004, som hun har basert seg p� i hele denne perioden. Det er den forrige regjerings skatteniv�, 2004�skatteniv�et -- etter flere �r hvor man sterkt kritiserte skatteletter -- hun har valgt � regjere videre p�! Det er uom� tvistelig at det skatteniv�et har gitt Norge �kte inntekter fra 2005 til 2009 p� rundt 260 milliarder kr. Jeg har ikke sagt, og mener ikke, og jeg er helt sikker p� at det ikke er slik, at det utelukkende er den skatteletten som er grunnlaget for dette. Det er gode tider, bedriftene tjener mer penger, flere bedrifter kan ansette flere mennes� ker, som igjen kan skattlegges. -- S� det er det ikke tvil om. Det er heller ikke tvil om at det riktige skatteniv�et bidrar nettopp til at bedriftene klarer seg bra og klarer � utnytte gode tider. Det er i hvert fall ikke mulig � si det motsatte, at det riktige skatteniv�et, skatteniv�et fra 2004, som var basert p� flere �r med skattelette for bedriftene, ikke har bidratt noe til de gode tidene som er kommet etterp�. Det er det viktig � f� lagt igjen. S� til representanten Gullv�g. Jeg vil gjerne gjenta det igjen: Stoltenberg I�regjeringen etterlot seg en sterkt sti� gende arbeidsledighet. Norsk �konomi var i ulage. Jeg kunne g� s� langt som � si at det m�tte ryddes opp etter dem forrige gang, i 2001, fordi det var en sterkt stigende arbeidsledighet. Den ble snudd, f�rst etter noen krevende og vanskelige �r, s� ble det betydelig lettere fra 2004, og ar� beidsledigheten var fallende. Slik overtok den r�d�gr�nne regjering styringen i 2005, med fallende arbeidsledighet. Den har heldigvis falt gjennom de gode tidene vi akkurat har snakket om. Men n�r sannsynligvis og forh�pentligvis den r�d� gr�nne regjering n� m� forlate regjeringskontorene, gj�r den det p� nytt med en sterkt stigende arbeidsledighet. Jeg tror den historien kan skrives om Stoltenberg I� og Stol� tenberg II�regjeringen at da de forlot regjeringskontorene, var det hver gang med en sterkt stigende arbeidsledighet. S� er det da denne egenforestillingen om at det er s� mye nyskaping og god n�ringspolitikk som f�res fra denne regjeringen. Det sier ikke n�ringslivet der ute. Antall ny� startede bedrifter faller n� veldig. Det har v�rt en skjer� ping av skatteFUNN�systemet, som alle bedriftene klager over, og som kanskje har v�rt det viktigste bidraget til nyskaping i denne perioden. S� avslutningsvis: Hver gang representanten Holm�s er p� talerstolen og skal snakke om fattigdom, h�res det i mine �rer ut som om det er snakk om hvordan vi skal be� kjempe rikdom. For Venstre er det viktig p� bakgrunn av god �konomi � v�re m�lrettet i fattigdomsbekjempelsen. Fattigdom blant barn og rusmisbrukere -- der har vi den store jobben � gj�re. Presidenten: Jan Tore Sanner har hatt ordet to ganger og f�r ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Jan Tore Sanner (H) [15:22:11]: Representanten San� dal f�lte det �penbart sv�rt urettferdig at jeg p�pekte at Arbeiderpartiet er mer opptatt av det politiske spillet enn � g� inn og diskutere den �kende arbeidsledigheten. Realiteten er at Statistisk sentralbyr� og Norges Bank har sl�tt fast at vi risikerer en arbeidsledighet p� 120 000--130 000 til neste �r. Da har man tatt h�yde for lavere rente, man har tatt h�yde for tiltakene i offentlig sektor, og man har tatt h�yde for de tiltakene som er iverk� satt overfor finansmarkedet. Med andre ord, vi vet at le� digheten kan komme til � �ke til 120 000--130 000, og re� gjeringspartiene har ikke lagt fram ett alternativ i denne debatten om hvordan vi skal unng� � komme dit. Det pekes p� offentlig sektor, men vi kan ikke alle jobbe i offentlig sektor. Det er Regjeringens dogmatiske motstand mot skattelettelser som n� gj�r at man ikke vil senke kostnadene ved � ha ansatte i private bedrifter. Erna Solberg (H) [15:23:34]: Jeg tok ordet fordi jeg f�lte behov for � rette opp min �re. N�r Heikki Holm�s gjentatte ganger i denne debatten har sagt at vi kuttet i bo� st�tteordningen, og s� med litt lavere stemme sa, for bar� nefamiliene, s� er jo sannheten den at det under den for� rige regjeringen ble en real�kning av bost�tteordningen med 350 mill. kr. Vi foretok mange forbedringer av stor� byordningen -- det var en viktig del av den forrige regje� ringens fattigdomssatsing. I denne perioden har vi fore� sl�tt forbedringer i bost�tteordningen hvert eneste �r, og vi har ogs� v�rt sjener�se nok til � si at vi syntes det var bra at Regjeringen endelig kom med et l�ft for bost�tte� ordningen i fjor. Men de hadde alts� ikke gjort noe med dette de f�rste �rene. Den forrige regjeringen gjorde det hvert eneste �r. Vi bygde den opp og m�lrettet den til de svakeste gruppene. S� har jeg ogs� lyst til � si til representanten Gullv�g at det er grenser for hvor mye effekt man f�r av � �ke of� fentlig ettersp�rsel. Det forutsetter jo at man har arbeidsle� dighet i den kapasiteten som offentlig sektor trenger, men det er ikke arbeidsledige sykepleiere, det er ikke arbeids� ledige l�rere. Det er sv�rt liten arbeidsledighet blant de gruppene, og man hjelper alts� ikke den industriarbeide� ren som mister jobben sin, ved � �ke antallet kommuna� le arbeidsplasser, hvis de ettersp�r en helt annen kompe� tanse. Det menneskelige aspektet i dette er at jo st�rre og sterkere omstillingskrav, jo flere er det som ramler utenfor. 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4081 2009 I og for seg er det jo SV som har ledet an i denne debat� ten. Arbeiderpartiet har v�rt ganske stille, og det er for� bausende, for Arbeiderpartiet er et parti som tradisjonelt har v�rt for n�ringslivet, og tradisjonelt har v�rt opptatt av at verdiskaping ogs� dreier seg om l�nnsomme bedrif� ter. N�r det gjelder eierskap og privat eierskap i Norge, dreier det seg om et fordelingsperspektiv. Det � skattlegge dem som skaper arbeidsplasser, mest mulig, blir i et for� delingsperspektiv slik at hver gang man �ker skatten for eierne, �ker skatten p� arbeidsplassene. Det er alts� et skifte i �r med den skattleggingen som er gjort, som gj�r at ramaskriket fra mange distriktsarbeidsplasser er blitt mye sterkere -- mange flere opplever svikt. Men s� har vi helt sikkert mange gode eksempler p� hvordan arbeidsgiveravgiften sl�r ut. Men det er jo inter� essant at de som presser mest p� for � f� en reduksjon i ar� beidsgiveravgiften, er de sm� og mellomstore bedriftene. Det er jo nettopp de bedriftene som har fem ansatte, som har st�tt mest p�, s� kanskje det ville v�re lurt av finans� ministeren � lytte til dem som faktisk fatter beslutningen om de skal si opp folk eller la folk beholde jobben, og � h�re hva de mener er det viktigste virkemiddelet, isteden� for � lene seg tilbake og mene at man alltid selv vet bedre. Jeg tror det er riktig n�r de sier at de ville kunne behol� de flere ansatte f.eks. innenfor hotell� og reiselivsn�rin� gen, gjennom denne krisen, hvis de hadde f�tt en lettelse i arbeidsgiveravgiften. Dagfinn H�ybr�ten (KrF) [15:26:50]: Jeg synes det er ganske betegnende for situasjonen n�r det gjelder kam� pen mot fattigdom i Norge, at den som i valgkampen i 2005 fremstod som den fremste faneb�rer p� opposisjonssiden i kampen mot fattigdom, i debatten her i dag, etter � ha hatt n�klene til Finansdepartementet i fire �r, m� ty til for� rige regjeringsperiode for � finne argumenter for sin egen fortreffelighet. Forskjellen mellom Kristelig Folkepartis politikk og SVs politikk mot fattigdom handler ikke om at SV er for fordeling og Kristelig Folkeparti er for almisser. Det er historiel�st � hevde noe slikt. Kristelig Folkeparti er i h�yeste grad opptatt av fordeling. Men vi er, n�r det gjel� der fattigdom, kommet til den erkjennelse at du n�r ikke m�let hvis du ikke m�lretter tiltakene mye, mye mer enn det denne regjeringen har v�rt villig til. Og det stod jo p� vilje. Det var jo det som avgjorde om man skulle n� m�let om � avskaffe fattigdommen, if�lge den samme finans� minister for fire �r siden. N� er vi kommet til sannhetens �yeblikk. Forskjellen p� Kristelig Folkepartis politikk n�r det gjelder fattigdom, og SVs politikk n�r det gjelder fat� tigdom, handler f�rst og fremst om den erkjennelsen. Vi sa det var vanskelig. Finansministeren sa det var lett. Det hadde v�rt et bidrag til �kt troverdighet for politikere ge� nerelt og for finansministeren spesielt om hun hadde v�rt villig til, i hvert fall til en viss grad, � innr�mme at det var litt mer vrient enn det det s� ut som i 2005, fordi tallene taler i hvert fall sitt tydelige spr�k om det. S� har regjeringspartiene, og de gjentar det her ved vo� teringen i dag, i hvert fall if�lge innstillingen, stemt imot en rekke av de m�lrettede tiltak Kristelig Folkeparti har foresl�tt. Vi er ikke uenig i noen av de politikkomr�de� ne som finansministeren listet opp, men vi har alts� fore� sl�tt mer til arbeidsmarkedstiltak for dem med s�rlige bi� standsbehov, inntektsgraderte barnehagesatser, som ville ha motvirket den kraftige pris�kningen som de med d�r� ligst r�d, if�lge Statistisk sentralbyr�, har m�tt i barneha� gene, storbytiltak rettet mot barn og unge, og �kt kapasitet i rusbehandlingen, for � ta i bruk den ledige kapasiteten som er i private institusjoner, men der synes det som om det er greit for Regjeringen at rusmiddelavhengige st�r i k�, bare det er en statlig k�. Statsr�d Kristin Halvorsen [15:30:09]: F�rst til re� presentanten Lars Sponheim: For det f�rste er det slik at den kraftige veksten man har hatt i denne stortingsperio� den, har skjedd i en tid da man �kte skattene, ikke redu� serte dem. Da vi skulle tilbake til 2004�niv�, nullet vi for� slaget til skattelette som l� der fra den forrige Bondevik� regjeringen, og skjerpet skattene tilbake til 2004�niv�. Det har gitt oss 12 milliarder kr mer i �kte skatteinntekter pr. �r. Det har vi brukt til velferd og fordeling. S� det g�r ikke an � si at det er skattelettepolitikken til den forrige regjeringen som har s�rget for at vi har betydelig st�rre inntekter. Punkt 2: Hvordan man skatter, er utrolig viktig. Vi har gjort betydelige endringer i formuesskatten. Det gj�r at 400 000 mennesker som betalte formuesskatt for fire �r siden, slipper n�. Ytterligere en halv million har lavere formuesskatt. Men for dem som virkelig er p� toppen, har vi tettet skattehullene, og de betaler mye mer skatt n� enn det de gjorde. Det er viktig for � kunne fordele rettferdig. Jeg har en liten visitt til Erna Solberg i tillegg. Man bru� ker hotell� og reiseliv som det beste argumentet for � �ke oljepengebruken med 17 milliarder kr. Det er akkurat den n�ringen som i tillegg til eksportindustrien vil rammes av sterkere krone, og det er jo de som lever av turisme! Det betyr at det blir dyrere � reise til Norge enn ellers, hvis vi ikke klarer den balansegangen. Det er viktig at vi klarer � m�lrette tiltakene der utfordringene er st�rst. S� til fattigdomsdebatten. Jeg har registrert noe som jeg synes er veldig interessant rundt Kristelig Folkepartis tid i opposisjon, nemlig hvor lite vekt Kristelig Folkeparti i sine alternative budsjetter har lagt p� omfattende skatte� letteforslag. Jeg tror det viser at Kristelig Folkeparti i re� gjering sammen med H�yre m�tte f�re en fordelingspoli� tikk som ikke var deres prim�rpolitikk. S�nn er det jo � delta i en regjering. Man m� komme fram til kompromis� ser. Men jeg tror kanskje ogs� at en av grunnene til den kritikken jeg kom med for fire �r siden, og som jeg gjerne gjentar n�, er at det � f�re h�yrepolitikk i den store forde� lingspolitikken, er en meget d�rlig oppskrift p� � bekjem� pe fattigdom. De to tingene henger sammen. Hvis vi kla� rer � f� til en rettferdig fordeling i forhold til verden rundt oss, er dette et lettere land � bekjempe fattigdom i, for det betyr at vi tar noen veldig viktige velferdsvalg. Det betyr at de fleste unger, uansett hvilke foreldre de har, g�r i den samme skolen, og at det ikke er klasseskiller i utstrakt grad. Det betyr at de fleste barn kommer i barnehager, og det betyr at man m�lrettet kan bekjempe arbeidsl�shet, heve 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4082 2009 sosialhjelp, bedre trygdeordninger og lettere komme inn i det fellesskapet der andre er. Men det er interessant det som har skjedd med Kristelig Folkeparti i opposisjon p� det omr�det. Vi gleder oss over alt! Reidar Sandal (A) [15:33:45]: Eg registrerer at repre� sentanten Sanner pr�ver � framstille det slik at min reak� sjon botnar i at eg oppfatta synspunkta og kritikken hans som urettferdig. Nei, det er ikkje slik. D� eg till�t meg � kommentere tre av representanten Sanners udokumenterte p�standar, gjorde eg det fordi dei var ukorrekte og sakna rot i den faktiske verkelegheita. Det er heller ikkje slik som Sanner pr�ver � framstille det, at Arbeidarpartiet er oppteke av det politiske spelet og ikkje har evne og vilje til � diskutere politiske realitetar om arbeidsl�yse eller ulike verkemiddel for � halde arbeidsl�ysa nede i samfunnet. Det er faktisk slik at Arbeidarpartiet og dei to andre re� gjeringspartia mobiliserer enormt for � halde arbeidsl�ysa nede. Arbeidarpartiet har ein lang, sterk og stolt tradisjon i � st� i fremste rekkje for � forsvare retten til arbeid for vanlege folk. Det er faktisk ei linje og ein tradisjon som eg er stolt av. Den skal vi bere vidare �g i tida som kjem. S� minner representanten Sanner om at Statistisk sen� tralbyr� har sagt at arbeidsl�ysa vil auke. Ja, vi er sj�lvsagt klar over det. Vi beklagar at landet v�rt �g er ramma av den internasjonale finanskrisa p� ein slik m�te at arbeids� l�ysa kjem til � vekse. Det konstaterte eg �g i innlegget mitt. Derfor er det viktig � ha offensive tiltak, slike vi har sett inn, og slike vi m� setje inn fleire av dersom omfan� get av problema p� arbeidsmarknaden blir st�rre ein dei vi ser no. S� sa representanten Sanner at vi ikkje hadde eitt nytt tiltak i samband med behandlinga av denne saka. Det er �g ukorrekt. Vi har ei rekkje tiltak som vi bruker. Det er sett inn friske 9,5 milliardar kr i samband med behandlin� ga av revidert nasjonalbudsjett, i hovudsak for � motverke problem p� arbeidsmarknaden. Eg viser til det eg tidlega� re har sagt om tiltak for � styrkje Innovasjon Norge, tiltak for � skaffe fleire studie� og elevplassar og tiltak for � gi kommunesektoren meir pengar for � halde sysselsetjinga oppe. Eg minner til slutt om at vi er i verdstoppen n�r det gjeld � ha dei sterkaste og beste tiltaka for � gi impulsar til � skape aktivitet og halde arbeidsl�yse nede i samfunnet v�rt. Bent H�ie (H) [15:37:07]: Representanten Holm�s trakk fram at Regjeringen kan vise til at forskjellene i Norge har blitt redusert. Regjeringen kan sannsynligvis �g vise til at det vil forsterke seg gjennom �ret. �rsaken til at forskjellene blir mindre, er at B�rsen faller, og norske ar� beidsplasser er blitt mer utrygge. Det viser det menings� l�se i SVs Forskjells�Norge�perspektiv, for idet ledigheten �ker og norske arbeidsplasser blir mer usikre, kan SV sl� seg for brystet og si at forskjellene i Norge blir mindre. Hvis en ser p� fattigdom p� individniv�, er det ett fel� lestrekk ved fattige i Norge, og det er at de er varig ute av arbeidslivet. �rsakene til det er mange, men en vesentlig �rsak er knyttet opp til helse, til rus, til psykiatri, og det er sykdom. P� individniv� opplever de menneskene som rammes av fattigdom i Norge, lengre helsek�er, lengre k�er for � komme til rusbehandling, lengre k�er og leng� re ventetid for � f� behandling i psykiatrien, og de opple� ver stigende ledighet og et enda mer usikkert arbeidsmar� ked. Kommunenes utgifter til sosialhjelp �ker s� kraftig at Regjeringen har kommet med tilleggsbevilgninger for � dekke det opp. Antall bostedsl�se �ker. Det er ett lyspunkt fra Regjeringens side i kampen mot fattigdom, og det er forslaget om forbedring av bost�tte� ordningen. Men til den historien m� det ogs� tas med at denne regjeringen er den f�rste regjeringen i Norge siden 1997 som har lagt fram statsbudsjett som ikke har inne� holdt forbedringer av bost�tteordningen. S� velger Regje� ringen gledelig i budsjettet for 2009 � legge fram en bl� kopi av H�yres forslag til forbedring av bost�tteordningen som H�yre presenterte i forbindelse med v�rt statsbudsjett i 2008. Karin Andersen (SV) [15:39:34]: Det er �n ting med denne debatten som gir meg h�p, og det er at det er mange som er opptatt av de mest vanskeligstilte. Jeg ser fram til � v�re med i den konkurransen og det tr�kket vi skal ha p� disse omr�dene, for det er n�dvendig. Jeg var en av dem som kritiserte den forrige Bondevik� regjeringen veldig sterkt for den politikken de f�rte. Det hjalp ingenting. Jeg har ogs� til tider kritisert den regje� ringen som mitt eget parti er med i, og det har hjulpet ve� sentlig. Det har kommet p� plass tiltak som er av en helt annen dimensjon enn det vi s� i forrige periode. S� litt til representanten H�ie. Jo, det finnes ogs� folk som har jobb, som er fattige. En del av dem jobber i bran� sjer som f.eks. hotell, restaurant og renhold. Dem pr�ver denne regjeringen � verge ved � f� p� plass tiltak mot so� sial dumping, som jeg registrerer at H�yre er imot. Noen av de fattige som er i jobb, jobber i marginale yrker. Det er vi n�dt til � gj�re noe med. Skattelettepolitikk f�rer faktisk til flere fattige. Det er den m�ten man regner det ut p�. For den enkelte betyr jo ikke det s� mye, men det er viktig � ha en politikk som hindrer at fattigdom oppst�r. Det har Regjeringen, spesielt n�r det gjelder barnehage og mye av det vi har gjort for skole. Bost�tte -- det var ikke m�lrettet nok, sier H�ybr� ten. Bost�tten er m�lrettet -- rett til de aller fattigste. �k� ningen i alle minstepensjonene er penger rett til de aller fattigste. �kningen i sosialhjelpen som vi har foretatt -- ikke s� mye, men vi har gjort det, i forrige periode var det ingenting -- g�r rett til de aller fattigste. Kvalifiserings� programmet, som vi har innf�rt, som n� kommer i gang i hele landet, og som virker -- rett til de aller fattigste, med b�de tiltak og inntektssikring p� et fast niv�, s� man slip� per � g� og bli behovspr�vd hver eneste m�ned, og noen ganger hver uke ogs�. Det er mange ting vi har satt i gang, og som er kjempeviktige. S� er det omr�der hvor det absolutt er behov for mer. Den kampen synes jeg n� at jeg h�rer at flere har tenkt � v�re med p�. Men jeg er vel� dig enig med finansministeren -- og partilederen i SV -- som sier at det b�de er historiel�st og faktisk prak� tisk umulig � bekjempe fattigdom med h�yrepolitikk. Det 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4083 2009 g�r ikke, det! Derfor utfordrer jeg litt Kristelig Folke� parti n�r det gjelder det selskapet de har tenkt � v�re med i for bekjempe fattigdommen. Hvis man har tenkt � lykkes med det, m� man velge den siden som er opp� tatt av fordeling, og som er opptatt av de mest vanske� ligstilte. Jeg registrerer at Kristelig Folkeparti velger den siden som er opptatt av skattelette framfor velferd og fellesskap. Presidenten: Da er debatten i sakene nr. 1 og 2 avsluttet. Den f�r fortsette i valgkampen. (Votering, se side 4085) S a k n r . 3 [15:42:40] Forslag fra stortingsrepresentant Dagrun Eriksen p� vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra Odelstingets m�te 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 114): �Stortinget ber Regjeringen opprette en kulturpott til fordeling blant studieforbundene for � stimulere til opp� l�ringsrelaterte tiltak innen kulturfeltet som ikke omfattes av dagens ordninger.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 4136) S a k n r . 4 [15:42:49] Forslag fra stortingsrepresentant �se Gunhild Woie Duesund p� vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre over� sendt fra Odelstingets m�te 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 121): �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om lovfes� ting av rett til ettervern fram til fylte 23 �r for ungdom som har mottatt hjelp av barnevernet.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 4137) S a k n r . 5 [15:43:00] Forslag fra stortingsrepresentant Karin S. Woldseth p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets m�te 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 121): �Stortinget ber Regjeringen fremlegge sak om avvikling av fylkesnemndene.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 4137) S a k n r . 6 [15:43:06] Forslag fra stortingsrepresentant Karin S. Woldseth p� vegne av Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra Odelstingets m�te 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 130): �Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor� tinget med forslag til en helhetlig finansieringsplan for krisesentre.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 4137) S a k n r . 7 [15:43:15] Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein p� vegne av Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra Odelstingets m�te 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 125): �I Stortinget ber Regjeringen etablere en ordning som indeksregulerer bel�pene for hhv. egenutf�rt og innkj�pt FoU i Skattefunn�ordningen hvert �r. II Stortinget ber Regjeringen styrke Skattefunn�ordnin� gen ved at regelen om maksimal timesats p� 500 kroner fjernes. III Stortinget ber Regjeringen styrke Skattefunn�ordningen ved � fjerne regelen om at antall timer ved personal og in� direkte kostnader begrenses for egne ansatte til maksimalt 1 850 timer pr. �r. IV Stortinget ber Regjeringen gjeninnf�re tilskuddsord� ningen for ul�nnet arbeid som ikke omfattes av den or� din�re Skattefunn�ordningen med virkning fra og med arbeid som er utf�rt i 2008. Ul�nnet arbeid som har funnet sted i 2006�2007, gis tilskudd i form av ba� gatellmessig st�tte p� samme m�te som for perioden 2002�2005. V Stortinget ber Regjeringen evaluere hvordan Skatte� funn�ordningen kan innrettes for � bidra bedre til forskning og utvikling ogs� for st�rre virksomheter. VI Stortinget ber Regjeringen opprette et eget styrings� organ for Skattefunn, med flertall av brukerrepresentan� ter.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 4137) S a k n r . 8 [15:43:25] Forslag fra stortingsrepresentant Ib Thomsen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets m�te 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 119): �Stortinget ber Regjeringen fremme de n�dvendige lov� endringer for at utlendingslovens definisjon av flyktning 19. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2009 2) Tilleggsl�yvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2009 4084 2009 blir i samsvar med flyktningbegrepet i Flyktningkonven� sjonen.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 4136) S a k n r . 9 [15:43:32] Forslag fra stortingsrepresentant Ib Thomsen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets m�te 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 129): �Stortinget ber Regjeringen fremme n�dvendige for� slag for � avvikle ordningen med supplerende st�nad til personer med kort botid i Norge.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 4137) S a k n r . 1 0 [15:43:41] Forslag oversendt fra Odelstingets m�te 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 122): �Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak om organisering og vilk�r for den fremtidige ordningen med spesialistgodkjenning og utdanning av spesialister i helsevesenet.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 4137) S a k n r . 1 1 [15:43:48] Forslag oversendt fra Odelstingets m�te 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 133): �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om � tillate etablering av internet�apotek (e�apotek) i l�pet av h�sten 2009.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 4137) S a k n r . 1 2 [15:43:52] Forslag oversendt fra Odelstingets m�te 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 133): �Stortinget ber Regjeringen igangsette en evaluering av legemiddelforvaltningen for � se om denne fungerer p� en tilfredsstillende og �nsket m�te.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 4137) S a k n r . 1 3 [15:43:56] Forslag fra stortingsrepresentant Jan�Henrik Fredrik� sen p� vegne av Fremskrittspartiet og H�yre oversendt fra Odelstingets m�te 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 134): �Stortinget ber Regjeringen s� raskt som mulig s�rge for at EUs pasientdirektiv implementeres i norsk rett, slik at ogs� pasienter i Norge kan f� mulighet til � benytte sykehustjenester i hele EU.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 4137) S a k n r . 1 4 [15:44:04] Forslag fra stortingsrepresentant Jan�Henrik Fredrik� sen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstin� gets m�te 15. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 134): �Stortinget ber Regjeringen utrede nye refusjonsord� ninger som inkluderer bruk av sykehusbehandling og �vrige utelatte helsetjenester innen E�S�omr�det.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 4137) T h o r b j � r n J a g l a n d gjeninntok her president� plassen. Etter at det var ringt til votering, uttalte presidenten: Stortinget skal votere i sakene nr. 1--14. Votering i sak nr. 1 Komiteen hadde innstilt: St.meld. nr. 2 (2008--2009) -- Revidert nasjonalbudsjett 2009 -- blir � leggje ved protokollen. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten er det satt fram 112 forslag. Det er -- forslagene nr. 1--18, fra Ulf Leirstein p� vegne av Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre 19. juni -- Voteringer 4085 2009 -- forslagene nr. 19 og 20, fra Ulf Leirstein p� vegne av Fremskrittspartiet, H�yre og Kristelig Folkeparti -- forslagene nr. 21 og 22, fra Ulf Leirstein p� vegne av Fremskrittspartiet, H�yre og Venstre -- forslagene nr. 23--25, fra Ulf Leirstein p� vegne av Fremskrittspartiet og H�yre -- forslagene nr. 26--28, fra Ulf Leirstein p� vegne av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti -- forslagene nr. 29--35, fra Jan Tore Sanner p� vegne av H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslagene nr. 36--77 og 112, fra Ulf Leirstein p� vegne av Fremskrittspartiet -- forslagene nr. 78--82, fra Jan Tore Sanner p� vegne av H�yre og Kristelig Folkeparti -- forslag nr. 83, fra Jan Tore Sanner p� vegne av H�yre og Venstre -- forslagene nr. 84--96, fra Jan Tore Sanner p� vegne av H�yre -- forslagene nr. 97--99, fra Hans Olav Syversen p� vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslagene nr. 100--104, fra Hans Olav Syversen p� vegne av Kristelig Folkeparti -- forslagene nr. 105--111, fra Lars Sponheim p� vegne av Venstre Disse forslagene er inntatt p� sidene 256--283 i inn� stillingen, med unntak av nr. 112, som er omdelt p� representantenes plasser i salen. I den voteringen vi n� skal foreta, tar presidenten f�rst for seg mindretallsforslagene og deretter innstillingens forslag til vedtak. Vi starter med forslagene fra den minste fraksjonen. Det voteres over forslagene nr. 105--111, fra Venstre. Forslag nr. 105 lyder: �I statsbudsjettet for 2009 gj�res f�lgende endringer: Kap. Post Form�l Kroner 163 N�dhjelp, humanit�r bistand og menneskerettigheter 71 Humanit�r bistand og menneskerettigheter, kan overf�res, forh�yes med ................................................ 10 000 000 fra kr 2 110 000 000 til kr 2 120 000 000 169 Globale helse� og vaksineinitiativ 71 Andre helse� og aidstiltak, kan overf�res, nedsettes med ... 4 800 000 fra kr 190 000 000 til kr 185 200 000 226 Kvalitetsutvikling i grunnoppl�ringen 21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res, kan nyttes under post 70, forh�yes med .......................................................... 69 000 000 fra kr 1 016 411 000 til kr 1 085 411 000 22 (Ny) Tiltak for rekruttering og kompetanseheving av l�rere, bevilges med ............................................................. 150 000 000 228 Tilskudd til private skoler mv. 70 Private grunnskoler, overslagsbevilgning, nedsettes med .... 800 000 fra kr 986 748 000 til kr 985 948 000 231 Barnehager 52 (Ny) Tilskudd til tiltak for �kt kvalitet , bevilges med ....... 50 000 000 60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, nedsettes med ....................................................................... 218 500 000 fra kr 18 120 880 000 til kr 17 902 380 000 231 Barnehager 61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning, forh�yes med ... 59 500 000 fra kr 173 000 000 til kr 232 500 000 64 Tilskudd til midlertidige lokaler, overslagsbevilgning, forh�yes med ........................................................................ 25 500 000 fra kr 33 000 000 til kr 58 500 000 65 Skj�nnsmidler til barnehager, nedsettes med ...................... 30 259 000 fra kr 4 938 731 000 til kr 4 908 472 000 271 Universiteter 50 Basisfinansiering statlige universiteter, forh�yes med ........ 240 327 000 fra kr 7 588 211 000 til kr 7 828 538 000 52 Forskningsfinansiering statlige universiteter, forh�yes med ....................................................................................... 45 700 000 fra kr 2 996 089 000 til kr 3 041 789 000 19. juni -- Voteringer 4086 2009 272 Vitenskapelige h�yskoler 50 Basisfinansiering statlige vitenskapelige h�yskoler, forh�yes med ........................................................................ 17 485 000 fra kr 579 327 000 til kr 596 812 000 52 Forskningsfinansiering statlige vitenskapelige h�yskoler, forh�yes med ........................................................................ 3 500 000 fra kr 154 874 000 til kr 158 374 000 70 Basisfinansiering private vitenskapelige h�yskoler, forh�yes med ........................................................................ 4 992 000 fra kr 102 076 000 til kr 107 068 000 72 Forskningsfinansiering private vitenskapelige h�yskoler, forh�yes med ........................................................................ 1 000 000 fra kr 52 744 000 til kr 53 744 000 275 H�yskoler 50 Basisfinansiering statlige h�yskoler, forh�yes med ............ 140 195 000 fra kr 5 112 563 000 til kr 5 252 758 000 52 Forskningsfinansiering statlige h�yskoler, forh�yes med ... 27 600 000 fra kr 283 818 000 til kr 311 418 000 70 Basisfinansiering private h�yskoler, forh�yes med ............. 9 918 000 fra kr 290 419 000 til kr 300 337 000 72 Forskningsfinansiering private h�yskoler, forh�yes med .... 2 000 000 fra kr 9 694 000 til kr 11 694 000 281 Fellesutgifter for universiteter og h�gskoler 1 Driftsutgifter, forh�yes med ................................................. 172 202 000 fra kr 425 288 000 til kr 597 490 000 285 Norges forskningsr�d 52 Forskningsform�l, forh�yes med ......................................... 106 700 000 fra kr 1 271 845 000 til kr 1 378 545 000 286 Forskningsfond 95 Fondskapital � Fondet for forskning og nyskaping, forh�yes med ........................................................................ 28 000 000 000 fra kr 6 000 000 000 til kr 34 000 000 000 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................ 18 900 000 fra kr 2 933 785 000 til kr 2 914 885 000 440 Politidirektoratet � politi� og lensmannsetaten 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forh�yes med ........................................................................ 17 800 000 fra kr 8 167 287 000 til kr 8 185 087 000 440 Politidirektoratet � politi� og lensmannsetaten 24 (Ny) Egen enhet for identifisering av id�l�se asyls�kere, bevilges med ......................................................................... 10 000 000 551 Regional utvikling og nyskaping 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, nedsettes med ....................................................................... 30 000 000 fra kr 1 314 200 000 til kr 1 284 200 000 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overf�res, nedsettes med ....................................................................... 20 500 000 fra kr 407 700 000 til kr 387 200 000 571 Rammetilskudd til kommuner 60 Innbyggertilskudd, forh�yes med ......................................... 761 241 000 fra kr 48 501 818 000 til kr 49 263 059 000 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner 60 Innbyggertilskudd, nedsettes med ........................................ 143 400 000 fra kr 16 578 827 000 til kr 16 435 427 000 Kap. Post Form�l Kroner 19. juni -- Voteringer 4087 2009 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser 64 Investeringstilskudd, kan overf�res, forh�yes med .............. 626 400 000 fra kr 436 000 000 til kr 1 062 400 000 634 Arbeidsmarkedstiltak 76 Tiltak for arbeidss�kere, kan overf�res, forh�yes med ....... 150 300 000 fra kr 6 812 220 000 til kr 6 962 520 000 650 Integrerings� og mangfoldsdirektoratet 1 Driftsutgifter, forh�yes med ................................................. 9 142 000 fra kr 160 970 000 til kr 170 112 000 651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere 60 Integreringstilskudd, kan overf�res, nedsettes med ............. 37 879 000 fra kr 3 455 840 000 til kr 3 417 961 000 62 Kommunale innvandrertiltak, forh�yes med ........................ 5 000 000 fra kr 98 520 000 til kr 103 520 000 71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet, forh�yes med .................................................... 10 000 000 fra kr 45 725 000 til kr 55 725 000 653 Oppl�ring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere: 60 Oppl�ring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, forh�yes med ................................................... 6 900 000 fra kr 1 527 460 000 til kr 1 534 360 000 690 Utlendingsdirektoratet 1 Driftsutgifter, forh�yes med ................................................. 37 300 000 fra kr 717 363 000 til kr 754 663 000 73 Gjenbosetting av flyktninger � st�ttetiltak, kan nyttes under kap. 651 post 60, forh�yes med ................................ 2 700 000 fra kr 5 950 000 til kr 8 650 000 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overf�res, forh�yes med ................................................ 3 000 000 fra kr 12 300 000 til kr 15 300 000 844 Kontantst�tte 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, forh�yes med ...................... 33 000 000 fra kr 1 472 000 000 til kr 1 505 000 000 852 Adopsjonsst�tte 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning, forh�yes med ...................................... 16 000 000 fra kr 20 045 000 til kr 36 045 000 854 Tiltak i barne� og ungdomsvernet 21 Spesielle driftsutgifter, forh�yes med .................................. 26 300 000 fra kr 38 093 000 til kr 64 393 000 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige mindre�rige asyls�kere 1 Driftsutgifter, forh�yes med ................................................. 7 800 000 fra kr 378 930 000 til kr 386 730 000 909 Tiltak for sysselsetting av sj�folk 73 Tilskudd til sysselsetting av sj�folk, overslagsbevilgning, nedsettes med ....................................................................... 543 000 000 fra kr 1 750 000 000 til kr 1 207 000 000 920 Norges forskningsr�d 50 Tilskudd, forh�yes med ........................................................ 100 000 000 fra kr 1 320 800 000 til kr 1 420 800 000 1020 Havforskningsinstituttet 1 Driftsutgifter, forh�yes med ................................................. 14 000 000 fra kr 286 150 000 til kr 300 150 000 1150 Til gjennomf�ring av jordbruksavtalen m.m. 50 Fondsavsetninger, forh�yes med .......................................... 160 000 000 fra kr 915 753 000 til kr 1 075 753 000 Kap. Post Form�l Kroner 19. juni -- Voteringer 4088 2009 1320 Statens vegvesen 72 Kj�p av riksvegferjetjenester, kan overf�res, kan nyttes under post 23 og post 30, nedsettes med ............................ 18 500 000 fra kr 1 776 000 000 til kr 1 757 500 000 1370 Posttjenester 70 (Ny) Kj�p av post� og banktjenester, bevilges med ............ 318 000 000 1427 Direktoratet for naturforvaltning 31 Tiltak i friluftsomr�der, kan overf�res, forh�yes med ......... 10 000 000 fra kr 57 500 000 til kr 67 500 000 1429 Riksantikvaren 72 Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmilj�er, kan overf�res, kan nyttes under post 21, forh�yes med .................................................................. 10 000 000 fra kr 331 130 000 til kr 341 130 000 1570 Datatilsynet 1 Driftsutgifter, forh�yes med ................................................. 9 948 000 fra kr 27 955 000 til kr 37 903 000 1638 Kj�p av klimakvoter 21 Kvotekj�p, generell ordning, kan overf�res, nedsettes med ....................................................................................... 150 000 000 fra kr 715 000 000 til kr 565 000 000 1810 Oljedirektoratet 21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res, nedsettes med ......... 89 200 000 fra kr 261 800 000 til kr 172 600 000 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 71 (Ny) Tilskudd til MET�senter p� Karm�y, bevilges med .... 30 000 000 2309 Tilfeldige utgifter 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................ 2 904 000 000 fra kr 13 088 074 000 til kr 10 184 074 000 2445 Statsbygg 23 Driftsresultat: 1Driftsinntekter, overslagsbevilgning ................................... �3 227 519 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning .................................... 1 442 802 000 3 Avskrivninger .................................................................... 594 011 000 4 Renter av statens kapital ................................................... 52 298 000 5 Til investeringsform�l ....................................................... 900 000 000 6 Til reguleringsfondet ......................................................... �41 248 000 Sum ....................................................................................... �279 656 000 2530 Foreldrepenger 70 Foreldrepenger ved f�dsel, overslagsbevilgning, forh�yes med ........................................................................ 224 000 000 fra kr 12 011 500 000 til kr 12 235 500 000 2650 Sykepenger 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning, forh�yes med ........................................................................ 86 500 000 fra kr 1 640 000 000 til kr 1 726 500 000 72 Omsorgs� og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning, forh�yes med ...................................... 65 400 000 fra kr 450 000 000 til kr 515 400 000 2751 Legemidler mv. 70 Legemidler, nedsettes med ................................................... 23 000 000 fra kr 7 655 600 000 til kr 7 632 600 000 3651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere 1 Integreringstilskudd for overf�ringsflyktninger, ODA�godkjente utgifter, forh�yes med ............................... 33 150 000 fra kr 70 220 000 til kr 103 370 000 Kap. Post Form�l Kroner 19. juni -- Voteringer 4089 2009 3690 Utlendingsdirektoratet 3 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA�godkjente utgifter, forh�yes med ............................... 2 900 000 fra kr 12 100 000 til kr 15 000 000 6 Gjenbosetting av flyktninger � st�ttetiltak, ODA�godkjente utgifter, forh�yes med ............................... 2 700 000 fra kr 5 950 000 til kr 8 650 000 5501 Skatter p� formue og inntekt 70 Toppskatt mv., nedsettes med ............................................... 740 000 000 fra kr 28 200 000 000 til kr 27 460 000 000 72 Fellesskatt, nedsettes med .................................................... 178 200 000 fra kr 152 720 000 000 til kr 152 541 800 000 5506 Avgift av arv og gaver 70 Avgift, nedsettes med ........................................................... 60 000 000 fra kr 2 200 000 000 til kr 2 140 000 000 5536 Avgift p� motorvogner mv. 71 Engangsavgift p� motorvogner mv., nedsettes med ............ 4 200 000 fra kr 18 800 000 000 til kr 18 795 800 000 77 Avgift p� mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift), forh�yes med .......................................... 140 000 000 fra kr 8 355 000 000 til kr 8 495 000 000 5542 Avgift p� mineralolje mv. 70 Avgift p� mineralolje, forh�yes med ................................... 55 000 000 fra kr 1 260 000 000 til kr 1 315 000 000 5543 Milj�avgift p� mineralske produkter mv. 70 CO 2 �avgift, forh�yes med .................................................... 409 000 000 fra kr 4 662 000 000 til kr 5 071 000 000 5700 Folketrygdens inntekter 71 Trygdeavgift, nedsettes med ................................................ 800 000 fra kr 87 600 000 000 til kr 87 599 200 000 72 Arbeidsgiveravgift, nedsettes med ....................................... 90 000 000 fra kr 127 300 000 000 til kr 127 210 000 000� Kap. Post Form�l Kroner Forslag nr. 106 lyder: �Fra 1. juli 2009 gj�res det f�lgende endring i Stor� tingets vedtak av 27. november 2008 om avgift p� tobakksvarer: � 1 skal lyde: a. Sigarer kr 2,08 b. Sigaretter kr 2,08 c. R�yketobakk, karvet skr�tobakk, r�tobakk i forbrukerpakning kr 2,08 d. Skr�tobakk kr 0,81 e. Snus kr 0,81 f. Sigarettpapir og sigaretthylser kr 0,0317� Forslag nr. 107 lyder: �Fra 1. juli 2009 gj�res det f�lgende endring i Stor� tingets vedtak av 27. november 2008 om avgift p� mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselav� gift): � 1 skal lyde: a. svovelfri mineralolje kr 3,60 b. lavsvovlet mineralolje kr 3,65 c. annen mineralolje kr 3,65� Forslag nr. 108 lyder: �Fra 1. juli 2009 gj�res det f�lgende endring i Stor� tingets vedtak av 27. november 2008 om CO 2 �avgift p� mineralske produkter: � 1 skal lyde: a) Mineralolje: kr 0,72 pr. liter. For mineralolje til in� nenriks luftfart skal det betales avgift med kr 0,82 pr. liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien, silde� mel� og fiskemelsindustrien skal det betales avgift med kr 0,44 pr. liter. b) Bensin: kr 0,99 pr. liter.� Forslag nr. 109 lyder: �Fra 1. juli 2009 gj�res det f�lgende endring i Stor� tingets vedtak av 27. november 2008 engangsavgift p� motorvogner: � 5 ny bokstav p skal lyde: p) For elbiler utbetales kr 20 000 som tilskudd til f�rste� gangsregistrert eier.� Forslag nr. 110 lyder: �Fra 1. juli 2009 gj�res det f�lgende endring i Stor� tingets vedtak av 27. november 2008 om grunnavgift p� fyringsolje mv: Fra 1. juli 2009 skal det i henhold til lov 19. mai 19. juni -- Voteringer 4090 2009 1933 nr. 11 om s�ravgifter betales avgift til statskas� sen ved innf�rsel og innenlandsk produksjon av mine� ralolje med kr 0,970 pr. liter. For mineralolje til trefor� edlingsindustrien skal det betales avgift med kr 0,224 pr. liter.� Forslag nr. 111 lyder: �Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med fram� legging av statsbudsjettet for 2010 foresl� endringer i skatteloven som inneb�rer likebehandling av s�r� fradrag for merkostnader knyttet til fedme uavhengig om behandling har skjedd eller skjer i norsk offentlig helsevesen eller ikke.� Vo t e r i n g : Forslagene fra Venstre ble med 94 mot 6 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.53.35) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 100--104, fra Kristelig Folkeparti. Forslag nr. 100 lyder: �I statsbudsjettet for 2009 gj�res f�lgende endringer: Kap. Post Form�l Kroner 163 N�dhjelp, humanit�r bistand og menneskerettigheter 71 Humanit�r bistand og menneskerettigheter, kan overf�res, forh�yes med . 37 000 000 fra kr 2 110 000 000 til kr 2 147 000 000 221 Foreldreutvalget for grunnoppl�ringen 1 Driftsutgifter, forh�yes med ......................................................................... 14 000 000 fra kr 9 777 000 til kr 23 777 000 225 Tiltak i grunnoppl�ringen 70 Tilskudd til oppl�ring av l�rlinger og l�rekandidater med spesielle behov, forh�yes med ..................................................................................... 2 500 000 fra kr 18 698 000 til kr 21 198 000 226 Kvalitetsutvikling i grunnoppl�ringen 21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res, kan nyttes under post 70, forh�yes med ................................................................................................. 97 500 000 fra kr 1 016 411 000 til kr 1 113 911 000 228 Tilskudd til private skoler mv. 70 Private grunnskoler, overslagsbevilgning, forh�yes med ............................. 25 000 000 fra kr 986 748 000 til kr 1 011 748 000 71 Private videreg�ende skoler, overslagsbevilgning, forh�yes med ................ 30 062 000 fra kr 1 091 038 000 til kr 1 121 100 000 72 Private videreg�ende skoler godkjent etter kap. 6A i privatskoleloven, overslagsbevilgning, nedsettes med .............................................................. 435 000 fra kr 190 472 000 til kr 190 037 000 73 Private grunnskoler i utlandet, overslagsbevilgning, forh�yes med ............ 1 600 000 fra kr 64 041 000 til kr 65 641 000 74 Private videreg�ende skoler i utlandet, overslagsbevilgning, forh�yes med ................................................................................................. 449 000 fra kr 15 336 000 til kr 15 785 000 75 Private skoler for funksjonshemmede elever, overslagsbevilgning, forh�yes med ................................................................................................. 3 800 000 fra kr 148 049 000 til kr 151 849 000 231 Barnehager 21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res, kan nyttes under post 51, forh�yes med ................................................................................................. 10 000 000 fra kr 88 136 000 til kr 98 136 000 65 Skj�nnsmidler til barnehager, forh�yes med ................................................ 114 241 000 fra kr 4 938 731 000 til kr 5 052 972 000 253 Folkeh�yskoler 70 Tilskudd til folkeh�yskoler, forh�yes med ................................................... 4 000 000 fra kr 614 876 000 til kr 618 876 000 71 Tilskudd til Folkeh�yskoler�det, forh�yes med ........................................... 2 500 000 fra kr 3 501 000 til kr 6 001 000 270 Studium i utlandet og sosiale form�l for studenter 74 Tilskudd til velferdsarbeid, forh�yes med .................................................... 5 000 000 fra kr 68 048 000 til kr 73 048 000 19. juni -- Voteringer 4091 2009 271 Universiteter 50 Basisfinansiering statlige universiteter, forh�yes med ................................. 121 827 000 fra kr 7 588 211 000 til kr 7 710 038 000 52 Forskningsfinansiering statlige universiteter, forh�yes med ........................ 10 000 000 fra kr 2 996 089 000 til kr 3 006 089 000 272 Vitenskapelige h�yskoler 50 Basisfinansiering statlige vitenskapelige h�yskoler, forh�yes med ............. 8 985 000 fra kr 579 327 000 til kr 588 312 000 70 Basisfinansiering private vitenskapelige h�yskoler, forh�yes med ............. 2 492 000 fra kr 102 076 000 til kr 104 568 000 275 H�yskoler 50 Basisfinansiering statlige h�yskoler, forh�yes med ..................................... 76 795 000 fra kr 5 112 563 000 til kr 5 189 358 000 70 Basisfinansiering private h�yskoler, forh�yes med ..................................... 4 918 000 fra kr 290 419 000 til kr 295 337 000 315 Frivillighetsform�l 75 Tilskudd til inkluderings� og fattigdomstiltak, forh�yes med ...................... 4 000 000 fra kr 4 000 000 til kr 8 000 000 81 Idrettsanlegg, forh�yes med 58 000 000 fra kr 250 000 000 til kr 308 000 000 320 Allmenne kulturform�l 72 Lokale og regionale kulturbygg, forh�yes med ........................................... 60 000 000 fra kr 70 000 000 til kr 130 000 000 78 Ymse faste tiltak, forh�yes med ................................................................... 1 000 000 fra kr 29 794 000 til kr 30 794 000 324 Scenekunstform�l 73 Region� og distriktsopera, forh�yes med ..................................................... 3 000 000 fra kr 43 640 000 til kr 46 640 000 340 Kirkelig administrasjon 72 Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene, forh�yes med .................... 5 000 000 fra kr 10 000 000 til kr 15 000 000 341 Presteskapet 1 Driftsutgifter, forh�yes med ......................................................................... 17 000 000 fra kr 813 604 000 til kr 830 604 000 400 Justisdepartementet 1 Driftsutgifter, nedsettes med ......................................................................... 8 200 000 fra kr 269 176 000 til kr 260 976 000 440 Politidirektoratet � politi� og lensmannsetaten 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forh�yes med .................. 74 800 000 fra kr 8 167 287 000 til kr 8 242 087 000 551 Regional utvikling og nyskaping 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, forh�yes med ............ 33 000 000 fra kr 1 314 200 000 til kr 1 347 200 000 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner 60 Innbyggertilskudd, forh�yes med ................................................................. 600 000 fra kr 16 578 827 000 til kr 16 579 427 000 65 Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd, forh�yes med ........................... 10 000 000 fra kr 504 573 000 til kr 514 573 000 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser 64 Investeringstilskudd, kan overf�res, forh�yes med ...................................... 250 000 000 fra kr 436 000 000 til kr 686 000 000 605 Arbeids� og velferdsetaten 1 Driftsutgifter, forh�yes med ......................................................................... 20 145 000 fra kr 9 030 974 000 til kr 9 051 119 000 634 Arbeidsmarkedstiltak 76 Tiltak for arbeidss�kere, kan overf�res, forh�yes med ................................ 150 300 000 fra kr 6 812 220 000 til kr 6 962 520 000 Kap. Post Form�l Kroner 19. juni -- Voteringer 4092 2009 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt 21 Spesielle driftsutgifter nedsettes med ........................................................... 55 000 000 fra kr 472 064 000 til kr 417 064 000 719 Folkehelse 21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res, kan nyttes under post 79, forh�yes med 53 000 000 fra kr 65 699 000 til kr 118 699 000 72 Stiftelsen Amathea, forh�yes med ................................................................ 2 500 000 fra kr 14 985 000 til kr 17 485 000 732 Regionale helseforetak 72 Tilskudd til Helse S�r��st RHF, kan overf�res, nedsettes med ................... 4 500 000 fra kr 39 118 080 000 til kr 39 113 580 000 73 Tilskudd til Helse Ves RHF, kan overf�res, nedsettes med ......................... 4 500 000 fra kr 39 118 080 000 til kr 39 113 580 000 761 Tilskudd forvaltet av Helsedirektoratet 67 Tilskudd til s�rskilte utviklingstiltak, forh�yes med ................................... 50 000 000 fra kr 35 738 000 til kr 85 738 000 70 Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv., kan overf�res, forh�yes med ................................................................................................. 43 000 000 fra kr 130 544 000 til kr 173 544 000 842 Familievern 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70, forh�yes med ............................... 12 000 000 fra kr 189 642 000 til kr 201 642 000 70 Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv., kan nyttes under post 1, forh�yes med ................................................................................................. 10 000 000 fra kr 120 259 000 til kr 130 259 000 854 Tiltak i barne� og ungdomsvernet 71 Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 50, nedsettes med ................................................................................................................ 6 300 000 fra kr 72 856 000 til kr 66 556 000 855 Statlig forvaltning av barnevernet 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60, forh�yes med ............. 160 000 000 fra kr 2 851 258 000 til kr 3 011 258 000 857 Barne� og ungdomstiltak 73 Barne� og ungdomstiltak i st�rre bysamfunn, kan overf�res, forh�yes med ................................................................................................. 10 000 000 fra kr 65 463 000 til kr 75 463 000 1320 Statens vegvesen 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overf�res, kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72, forh�yes med ........ 104 000 000 fra kr 8 559 500 000 til kr 8 663 500 000 30 Riksveginvesteringer, kan overf�res, kan nyttes under post 23, post 29, post 31, post 60 og post 72, forh�yes med .................................................. 100 000 000 fra kr 7 870 900 000 til kr 7 970 900 000 1350 Jernbaneverket 30 Investeringer i linjen, kan overf�res, kan nyttes under post 23, nedsettes med ................................................................................................ 59 500 000 fra kr 3 682 100 000 til kr 3 622 600 000 1427 Direktoratet for naturforvaltning 30 Statlige erverv, b�ndlegging av friluftsomr�der, kan overf�res, forh�yes med ................................................................................................. 6 000 000 fra kr 34 405 000 til kr 40 405 000 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 50 Overf�ring til Energifondet, forh�yes med .................................................. 500 000 000 fra kr 1 781 000 000 til kr 2 281 000 000 5501 Skatt p� formue og inntekt 72 Fellesskatt, nedsettes med ............................................................................. 774 000 000 fra kr 152 720 000 000 til kr 151 946 000 000 5546 Avgift p� sluttbehandling av avfall Kap. Post Form�l Kroner 19. juni -- Voteringer 4093 2009 70 Avgift p� sluttbehandling av avfall, nedsettes med ...................................... 110 000 000 fra kr 715 000 000 til kr 605 000 000 5700 Folketrygdens inntekter 72 Arbeidsgiveravgift, nedsettes med ................................................................ 183 000 000 fra kr 127 300 000 000 til kr 127 117 000 000� Kap. Post Form�l Kroner Forslag nr. 101 lyder: �I I Stortingets vedtak 27. november 2008 om avgift p� sluttbehandling av avfall for budsjetterminen 2009 gj�res f�lgende endringer: � 2 skal lyde: Ved innlevering av avfall til deponi skal det betales avgift med f�lgende bel�p pr. tonn avfall: a. kr 447 for avfall som deponeres med dispensasjon fra forbudet om deponering av nedbrytbart avfall, b. kr 209 for annet avfall. � 4 f�rste ledd bokstav c skal lyde: c. er inert og som legges p� s�rskilt avgrenset omr� de. � 4 f�rste ledd bokstav d oppheves. N�v�rende bokstav e blir ny bokstav d. II Endringene under I trer i kraft 1. september 2009.� Forslag nr. 102 lyder: �I statsbudsjettet for 2009 gj�res f�lgende endring under Kommunal� og regionaldepartementet i fullmakter til � p�dra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger p� kap. 586 post 64: Kap. Post Form�l Kroner 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser 64 Investeringstilskudd 1 000 mill.� Forslag nr. 103 lyder: �Stortinget samtykker i at Arbeids� og inkluderingsde� partementet i 2009 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger f�lgende bel�p: Kap. Post Form�l Kroner 634 Arbeidsmarkedstiltak 76 Tiltak for arbeidss�kere 3 089,25 mill.� Forslag nr. 104 lyder: �Stortinget ber Regjeringen i sin styringsdialog med kommunene legge til rette for at de midler som i 2009 er tenkt benyttet til 5 flere uketimer innf�rt h�sten 2008 og 2 flere uketimer som innf�res h�sten 2009, kan om� prioriteres med henholdsvis 250 mill. kroner til � an� sette 1 000 flere l�rere og 100 mill. kroner til � ansette flere yrkesgrupper p� ungdomstrinnet som r�dgivere, helses�stre og milj�arbeidere.� Vo t e r i n g : Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 94 mot 7 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.53.51) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 97--99, fra Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslag nr. 97 lyder: �I statsbudsjettet for 2009 gj�res f�lgende endringer: Kap. Post Form�l Kroner 441 Oslo politidistrikt 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, forh�yes med .................. 10 000 000 fra kr 1 667 601 000 til kr 1 677 601 000 1350 Jernbaneverket 23 Drift og vedlikehold, kan overf�res, kan nyttes under post 30, forh�yes med ................................................................................................. 90 500 000 fra kr 4 618 900 000 til kr 4 709 400 000 2541 Dagpenger 70 Dagpenger, overslagsbevilgning, forh�yes med ........................................... 5 412 900 000 fra kr 5 137 100 000 til kr 10 550 000 000� Forslag nr. 98 lyder: �Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2009 med f�lgende endring: � 1 ny bokstav n skal lyde: Denne bokstav gjelder for l�nn og annen godtgj�� relse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter � innberette for arbeidstakere 19. juni -- Voteringer 4094 2009 som er l�rlinger. For slik l�nn og godtgj�relse skal ar� beidsgiver betale avgift etter f�lgende satser fra 1. juli 2009: -- sone V: 0 pst. -- sone IV: 2,55 pst. -- sone IVa: 3,95 pst. -- sone III: 3,2 pst. -- sone II: 5,3 pst. -- sone Ia: 7,05 pst. -- sone I: 7,05 pst.� Forslag nr. 99 lyder: �Stortinget ber Regjeringen iverksette strakstiltak for � bedre omsorgssituasjonen for de enslige mindre� �rige asyls�kerne mellom 15 og 18 �r og rapportere tilbake til Stortinget i forbindelse med budsjettpropo� sisjonen for 2010.� Vo t e r i n g : Forslagene fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 88 mot 13 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.54.09) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 84--96, fra H�yre. Forslag nr. 84 lyder: �I statsbudsjettet for 2009 gj�res f�lgende endringer: Kap. Post Form�l Kroner 153 Bistand til Latin�Amerika 78 Regionbevilgning for Latin�Amerika, kan overf�res, nedsettes med .......... 55 000 000 fra kr 240 500 000 til kr 185 500 000 163 N�dhjelp, humanit�r bistand og menneskerettigheter 71 Humanit�r bistand og menneskerettigheter, kan overf�res, forh�yes med . 27 000 000 fra kr 2 110 000 000 til kr 2 137 000 000 226 Kvalitetsutvikling i grunnoppl�ringen 21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res, kan nyttes under post 70, forh�yes med ................................................................................................. 60 000 000 fra kr 1 016 411 000 til kr 1 076 411 000 227 Tilskudd til s�rskilte skoler 74 (Ny) Tilskudd til skole for d�ve, bevilges med ........................................... 1 500 000 231 Barnehager 60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, nedsettes med .............. 188 500 000 fra kr 18 120 880 000 til kr 17 932 380 000 231 Barnehager 61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning, forh�yes med ............................ 54 000 000 fra kr 173 000 000 til kr 227 000 000 231 Barnehager 64 Tilskudd til midlertidige lokaler, overslagsbevilgning, forh�yes med ......... 23 500 000 fra kr 33 000 000 til kr 56 500 000 231 Barnehager 65 Skj�nnsmidler til barnehager, nedsettes med ............................................... 47 759 000 fra kr 4 938 731 000 til kr 4 890 972 000 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet 21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res, forh�yes med ................................... 100 000 000 fra kr 58 570 000 til kr 158 570 000 271 Universiteter 50 Basisfinansiering statlige universiteter, forh�yes med ................................. 346 827 000 fra kr 7 588 211 000 til kr 7 935 038 000 52 Forskningsfinansiering statlige universiteter, forh�yes med ........................ 20 000 000 fra kr 2 996 089 000 til kr 3 016 089 000 272 Vitenskapelige h�yskoler 50 Basisfinansiering statlige vitenskapelige h�yskoler, forh�yes med ............. 15 485 000 fra kr 579 327 000 til kr 594 812 000 70 Basisfinansiering private vitenskapelige h�yskoler, forh�yes med ............. 5 992 000 fra kr 102 076 000 til kr 108 068 000 275 H�yskoler 50 Basisfinansiering statlige h�yskoler, forh�yes med ..................................... 134 695 000 fra kr 5 112 563 000 til kr 5 247 258 000 70 Basisfinansiering private h�yskoler, forh�yes med ..................................... 7 918 000 19. juni -- Voteringer 4095 2009 fra kr 290 419 000 til kr 298 337 000 285 Norges forskningsr�d 52 Forskningsform�l, forh�yes med .................................................................. 20 000 000 fra kr 1 271 845 000 til kr 1 291 845 000 341 Presteskapet 1 Driftsutgifter, forh�yes med ......................................................................... 10 000 000 fra kr 813 604 000 til kr 823 604 000 400 Justisdepartementet 1 Driftsutgifter, forh�yes med ......................................................................... 5 300 000 fra kr 269 176 000 til kr 274 476 000 440 Politidirektoratet � politi� og lensmannsetaten 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forh�yes med .................. 77 800 000 fra kr 8 167 287 000 til kr 8 245 087 000 441 Oslo politidistrikt 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, forh�yes med .................. 10 000 000 fra kr 1 667 601 000 til kr 1 677 601 000 551 Regional utvikling og nyskaping 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, nedsettes med ........... 20 000 000 fra kr 1 314 200 000 til kr 1 294 200 000 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overf�res, nedsettes med ........ 50 500 000 fra kr 407 700 000 til kr 357 200 000 571 Rammetilskudd til kommuner 60 Innbyggertilskudd, forh�yes med ................................................................. 839 941 000 fra kr 48 501 818 000 til kr 49 341 759 000 69 (Ny) Lese�, skrive� og regneoppl�ring i kommunene, bevilges med .......... 50 000 000 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner 60 Innbyggertilskudd, nedsettes med ................................................................ 143 400 000 fra kr 16 578 827 000 til kr 16 435 427 000 600 Arbeids� og inkluderingsdepartementet 1 Driftsutgifter, forh�yes med ......................................................................... 12 892 000 fra kr 222 113 000 til kr 235 005 000 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering 21 Spesielle driftsutgifter, forh�yes med ........................................................... 30 000 000 fra kr 32 936 000 til kr 62 936 000 634 Arbeidsmarkedstiltak 76 Tiltak for arbeidss�kere, kan overf�res, forh�yes med ................................ 315 300 000 fra kr 6 812 220 000 til kr 7 127 520 000 651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere 21 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, integrering og mangfold, kan overf�res, nedsettes med ........................................................................ 15 000 000 fra kr 19 000 000 til kr 4 000 000 60 Integreringstilskudd, kan overf�res, nedsettes med ..................................... 147 479 000 fra kr 3 455 840 000 til kr 3 308 361 000 653 Oppl�ring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 60 Oppl�ring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, nedsettes med ................................................................................................ 25 000 000 fra kr 1 527 460 000 til kr 1 502 460 000 690 Utlendingsdirektoratet 1 Driftsutgifter, nedsettes med ......................................................................... 49 800 000 fra kr 717 363 000 til kr 667 563 000 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, forh�yes med ................................. 63 000 000 fra kr 2 090 568 000 2 153 568 000 22 Vertskommunetilskudd, nedsettes med ........................................................ 32 700 000 fra kr 75 400 000 til 42 700 000 60 Vertskommunetilskudd, forh�yes med ......................................................... 21 169 000 fra kr 132 200 000 til 153 369 000 Kap. Post Form�l Kroner 19. juni -- Voteringer 4096 2009 844 Kontantst�tte 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, forh�yes med .............................................. 39 500 000 fra kr 1 472 000 000 til kr 1 511 500 000 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige mindre�rige asyls�kere 1 Driftsutgifter, nedsettes med ......................................................................... 17 200 000 fra kr 378 930 000 til kr 361 730 000 857 Barne� og ungdomstiltak 73 Barne� og ungdomstiltak i st�rre bysamfunn, kan overf�res, forh�yes med 30 000 000 fra kr 65 463 000 til kr 95 463 000 909 Tiltak for sysselsetting av sj�folk 73 Tilskudd til sysselsetting av sj�folk, overslagsbevilgning, nedsettes med .. 60 000 000 fra kr 1 750 000 000 til kr 1 690 000 000 920 Norges forskningsr�d 50 Tilskudd, forh�yes med ................................................................................ 150 000 000 fra kr 1 320 800 000 til kr 1 470 800 000 1150 Til gjennomf�ring av jordbruksavtalen m.m. 50 Fondsavsetninger, forh�yes med ................................................................... 50 000 000 fra kr 915 753 000 til kr 965 753 000 Til gjennomf�ring av jordbruksavtalen m.m. 73 Pristilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med ........................................ 75 000 000 fra kr 2 148 400 000 til kr 2 073 400 000 Til gjennomf�ring av jordbruksavtalen m.m. 74 Direkte tilskudd, kan overf�res, nedsettes med ............................................ 225 000 000 fra kr 7 234 919 000 til kr 7 009 919 000 1370 Posttjenester 70 (Ny) Kj�p av post� og banktjenester, bevilges med ..................................... 268 000 000 1602 Kredittilsynet 1 Driftsutgifter, forh�yes med ......................................................................... 13 000 000 fra kr 247 300 000 til kr 260 300 000 1618 Skatteetaten 1 Driftsutgifter, nedsettes med ......................................................................... 59 500 000 fra kr 4 126 800 000 til kr 4 067 300 000 2309 Tilfeldige utgifter 1 Driftsutgifter, nedsettes med ......................................................................... 2 925 000 000 fra kr 13 088 074 000 til kr 10 163 074 000 2541 Dagpenger 70 Dagpenger, overslagsbevilgning, forh�yes med ........................................... 5 192 900 000 fra kr 5 137 100 000 til kr 10 330 000 000 5445 Statsbygg 30 (Ny) Salg eiendom, bevilges med ................................................................ 100 000 000 5501 Skatter p� formue og inntekt 72 Fellesskatt, nedsettes med ............................................................................. 1 490 000 000 fra kr 152 720 000 000 til kr 151 230 000 000 5506 Avgift av arv og gaver 70 Avgift, nedsettes med .................................................................................... 90 000 000 fra kr 2 200 000 000 til kr 2 110 000 000 5556 Produktavgift p� alkoholfrie drikkevarer mv. 70 Avgift, nedsettes med .................................................................................... 27 000 000 fra kr 1 686 000 000 til kr 1 659 000 000 5700 Folketrygdens inntekter 72 Arbeidsgiveravgift, nedsettes med ................................................................ 6 040 000 000 fra kr 127 300 000 000 til kr 121 260 000 000� Kap. Post Form�l Kroner Forslag nr. 85 lyder: �I Stortingets avgiftsvedtak for 2009 gj�res f�l� gende endring: � 1 bokstav a til c) skal lyde: a) Sigarer: kr 2.08 pr. gram av pakningens nettovekt. Vek� ten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften. b) Sigaretter: kr 2,08 pr. stk. Med en sigarett menes en sigarett som har lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde p� over 19. juni -- Voteringer 4097 2009 90 mm, men maks. 180 mm osv. Filter og munnstyk� ke tas ikke med ved beregningen av lengden. c) R�yketobakk, karvet skr�tobakk, r�tobakk i forbruker� pakning: kr 2,08 pr. gram av pakningens nettovekt.� Forslag nr. 86 lyder: �I Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2009 gj�res f�lgende endring med virkning fra 1. august 2009: � 1 ny bokstav n skal lyde: Denne bokstav gjelder for l�nn og annen godtgj�� relse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenestefor� hold som arbeidsgiver plikter � innberette for arbeids� takere som er l�rlinger. For slik l�nn og godtgj�relse skal arbeidsgiver betale avgift etter f�lgende satser fra 1. august 2009: For sone I, Ia, II, III, IV og V: 0 pst.� Forslag nr. 87 lyder: �I Stortingets vedtak om avgifter til folketrygden for 2009 gj�res f�lgende endring med virkning fra 1. juli 2009: � 1 Arbeidsgiveravgift Bokstavene c, d, e, f, g (1), g (2) og h skal lyde: c) N�r arbeidsgiver i inntekts�ret 2009 driver virksomhet i sone IV, er satsen 2,6 pst. Denne sonen omfatter: -- Troms fylke, med unntak av de kommuner som er nevnt i bokstav b og kommunen Troms�, -- Nordland fylke, med unntak av kommunen Bod�, -- kommunene Namdalseid, Lierne, R�yrvik, Namssko� gan, Grong, H�ylandet, Flatanger, Vikna, N�r�y, Leka, Fosnes, Overhalla, Namsos i Nord�Tr�ndelag fylke, -- kommunene Fr�ya, Hitra, �fjord, Roan, Osen i S�r� Tr�ndelag fylke, -- kommunen Sm�la i M�re og Romsdal fylke. d) N�r arbeidsgiver i inntekts�ret 2009 driver virksom� het i sone IVa, er satsen 5,4 pst. Denne sonen omfat� ter: -- kommunen Troms� i Troms fylke, -- kommunen Bod� i Nordland fylke. e) N�r arbeidsgiver i inntekts�ret 2009 driver virksom� het i sone III, er satsen 3,9 pst. Denne sonen omfat� ter: -- kommunen Sn�sa i Nord�Tr�ndelag fylke, -- kommunene Hemne, Snillfjord, Oppdal, Rennebu, R�ros, Holt�len, Tydal i S�r�Tr�ndelag fylke, -- kommunene Surnadal, Rindal, Aure, Halsa i M�re og Romsdal fylke, -- kommunene Dovre, Lesja, Skj�k, Lom, V�g�, Sel, S�r� Aurdal, Etnedal, Nord�Aurdal, Vestre Slidre, �ystre Slidre, Vang i Oppland fylke, -- kommunene Stor�Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os i Hedmark fylke. f) N�r arbeidsgiver i inntekts�ret 2009 driver virksom� het i sone II, er satsen 8,1 pst. Denne sonen omfat� ter: -- kommunene Mer�ker, Mosvik, Verran i Nord� Tr�n� delag fylke, -- kommunene Norddal, Stranda, Rauma, Tingvoll, Sunndal, Sand�y i M�re og Romsdal fylke. -- Sogn og Fjordane fylke med unntak av kommunene Flora, F�rde, Sogndal, -- kommunene Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Gran� vin, Masfjorden, Fedje i Hordaland fylke, -- kommunene Hjelmeland, Suldal, Utsira, Kvits�y i Rogaland fylke, -- kommunene Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle i Aust�Agder fylke, -- kommunene Tinn, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyres� dal, Tokke, Vinje i Telemark fylke, -- kommunene Fl�, Nes, Gol, Hemsedal, �l, Hol, Nore og Uvdal i Buskerud fylke, -- kommunene Nord�Fron, S�r�Fron, Ringebu i Oppland fylke, -- kommunen Trysil i Hedmark fylke. g) (1) N�r arbeidsgiveren i inntekts�ret 2009 driver virk� somhet i sone Ia, er satsen 11,6 pst. Denne sonen omfatter: -- kommunene Frosta, Leksvik i Nord�Tr�ndelag fylke, -- kommunene Agdenes, Bjugn, Meldal, Midtre Gauldal, Rissa, Selbu, �rland i S�r�Tr�ndelag fylke, -- kommunene Aukra, Eide, Gjemnes, Haram, Her�y, Midsund, Nesset, Sande, Stordal, Vanylven i M�re og Romsdal fylke, -- kommunene Flora, F�rde, Sogndal i Sogn og Fjordane fylke, -- kommunene Etne, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Kvam, Modalen, B�mlo i Hordaland fylke, -- kommunene Sauda, Vindafjord, Finn�y i Rogaland fylke, -- kommunene Audnedal, �seral, H�gebostad, Sirdal i Vest�Agder fylke, -- kommunene Gjerstad, Veg�rshei, �mli, Iveland i Aust� Agder fylke, -- kommunene Drangedal, Nome, Hjartdal i Telemark fylke, -- kommunene Sigdal, Rollag i Buskerud fylke, -- kommunene Gausdal, S�ndre Land, Nordre Land i Oppland fylke, -- kommunene Nord�Odal, Eidskog, Grue, V�ler, �snes, �mot i Hedmark fylke. (2) Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville f�lge av en sats p� 11,6 pst. og den arbeidsgi� veravgift som ville f�lge av en sats p� 8,1 pst. oversti� ger 530 000 kroner for foretaket i 2009, er satsen like� vel 8,1 pst. For veitransportforetak er satsen 8,1 pst. inntil differansen overstiger 265 000 kroner for foreta� ket i 2009. Med veitransportforetak menes i foreg�ende punktum virksomhet omfattet av n�ringskodene 49.3 Annen landtransport med passasjerer og 49.4 Gods� transport p� vei, herunder flyttetransport, med unntak av 49.312 (Transport med sporveis� og forstadsbane) og 49.393 (Transport med taubaner, kabelbaner og skiheiser). h) N�r arbeidsgiveren i inntekts�ret 2009 driver 19. juni -- Voteringer 4098 2009 virksomhet utenfor de omr�dene som er nevnt i boksta� vene b til g, er satsen 11,6 pst. Dette omr�det kalles sone I.Andrearbeidsgivereberegneravgiftenettersatsensom gjelder for sone I hvis ikke annet f�lger av dette vedtak.� Forslag nr. 88 lyder: �I Stortingets skattevedtak for inntekts�ret 2009 kapittel 6 gj�res f�lgende endring: � 6�1 skal lyde: � 6�1 Minstefradrag Minstefradrag i l�nnsinntekt mv. etter skatteloven � 6�32 f�rste ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner og ikke settes h�yere enn 73 850 kroner.� Forslag nr. 89 lyder: �I Stortingets avgiftsvedtak for 2009 gj�res f�l� gende endring fra 1. juli 2009: Ny bokstav c: Alkoholfrie drikkevarer laget av frukt og b�r og tilsatt sukker eller annet s�tstoff: kr 1,35.� Forslag nr. 90 lyder: �Stortinget ber Regjeringen etablere en ordning hvor de som leverer inn biler eldre enn 10 �r, og samti� dig kj�per en nyere bil med redusert klimagassutslipp, mottar en vrakpant p� kr 20 000. Ordningen m� sikre at h�ndteringen av bilvrakene skjer p� en forsvarlig m�te og etableres fra 1. oktober 2009.� Forslag nr. 91 lyder: �Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i stats� budsjettet for 2010 med forslag om oppf�lging av Byggekostnadsprogrammet gjennom etablering av et permanent senter for FoU for bygge�, anleggs� og eiendomsn�ringen.� Forslag nr. 92 lyder: �Kommunal� og regionaldepartementet kan i 2009 gi tilsagn om tilskudd til kommuner som frivillig sl�r seg sammen med inntil 150 mill. kroner. Midle� ne skal benyttes til infrastrukturtiltak som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser av sammensl�ing.� Forslag nr. 93 lyder: �Stortinget ber Regjeringen om � fremme E39 R� dalen (Bergen)--Svegatj�rn (Os) som OPS�prosjekt.� Forslag nr. 94 lyder: �Stortinget ber Regjeringen om � fremme rv 7 Sokna (Ringerike)--�rgenvika (Kr�dsherad) som OPS� prosjekt.� Forslag nr. 95 lyder: �Stortinget ber Regjeringen om � fremme E18 Akershus--�rje (Svenskegrensen) som OPS�prosjekt.� Forslag nr. 96 lyder: �Stortinget samtykker i at det spares inn 200 mill. kroner p� departementenes og underliggende etaters driftsutgifter (postene 1--29, unntatt post 24). Regjerin� gen gis fullmakt til � foreta den endelige fordelingen av bel�pet. Innsparingen spesifiseres p� kapitler og pos� ter, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindel� se med salderingen av statsbudsjettet for 2009. Innspa� ringen tas forel�pig ved � redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 200 mill. kroner. N�r bel�pet er fordelt p� kapitler og poster, tilbakef�res 200 mill. kroner til kap. 2309.� Vo t e r i n g : Forslagene fra H�yre ble med 87 mot 14 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.54.24) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 83, fra H�yre og Venstre. Forslaget lyder: �I statsbudsjettet for 2009 gj�res f�lgende endringer: Kap. Post Form�l Kroner 1330 S�rskilte transporttiltak 71 (Ny) Styrking av TT�ordningen, bevilges med ............................................. 15 000 000 2421 Innovasjon Norge 50 Innovasjon � prosjekter, fond, forh�yes med ................................................ 177 000 000 fra kr 546 000 000 til kr 723 000 000 5531 Avgift p� tobakkvarer 70 Avgift, forh�yes med .................................................................................... 80 000 000 fra kr 7 618 000 000 til kr 7 698 000 000� Vo t e r i n g : Forslaget fra H�yre og Venstre ble med 81 mot 20 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.54.41) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 78--82, fra H�yre og Kristelig Folkeparti. Forslag nr. 78 lyder: �I statsbudsjettet for 2009 gj�res f�lgende endringer: Kap. Post Form�l Kroner 225 Tiltak i grunnoppl�ringen 71 Tilskudd til utvikling av musikk� og kulturskolene, forh�yes med ............. 1 000 000 fra kr 9 121 000 til kr 10 121 000 19. juni -- Voteringer 4099 2009 286 Forskningsfond 95 Fondskapital � Fondet for forskning og nyskaping, forh�yes med .............. 25 000 000 000 fra kr 6 000 000 000 til kr 31 000 000 000 5536 Avgift p� motorvogner mv. 71 Engangsavgift p� motorvogner mv., nedsettes med ..................................... 75 000 000 fra kr 18 800 000 000 til kr 18 725 000 000� Forslag nr. 79 lyder: �I I stortingsvedtaket om engangsavgift p� motorvog� ner mv. gj�res f�lgende endringer: � 5 nytt tredje ledd skal lyde: For motorvogner hvor det etter � 2 gis fradrag for CO 2 �utslipp under 120 g/km, utbetales kr 25 000 som tilskudd til f�rste gangs registrert eier. N�v�rende � 5 tredje og fjerde ledd blir nye fjerde og femte ledd. II Endringene trer i kraft 1. september 2009.� Forslag nr. 80 lyder: �Stortinget ber Regjeringen gj�re trosoppl�ringen landsdekkende i forbindelse med statsbudsjettet for 2010.� Forslag nr. 81 lyder: �Stortinget ber Regjeringen opprette et eget Nav� ombud, for � ivareta rettssikkerheten til brukere av vel� ferdstjenester. Regjeringen bes vurdere hvordan ombu� det raskt kan tre i kraft, samt hvordan fremtidig ivare� tagelse av ombudets funksjon best kan organiseres.� Forslag nr. 82 lyder: �Stortinget ber om at nedleggelsen og den plan� lagte avhending av Olavsvern stanses samt at Forsva� ret gjenopptar egnet aktivitet ved basen, og ber om at Regjeringen kommer tilbake med forslag om dette i statsbudsjettet for 2010.� Vo t e r i n g : Forslagene fra H�yre og Kristelig Folkeparti ble med 80 mot 21 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.54.58) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 36--77, fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 36 lyder: �I statsbudsjettet for 2009 gj�res f�lgende endringer: Kap. Post Form�l Kroner 153 Bistand til Latin�Amerika 78 Regionbevilgning for Latin�Amerika, kan overf�res, nedsettes med .......... 10 000 000 fra kr 240 500 000 til kr 230 500 000 163 N�dhjelp, humanit�r bistand og menneskerettigheter 71 Humanit�r bistand og menneskerettigheter, kan overf�res, forh�yes med . 50 000 000 fra kr 2 110 000 000 til kr 2 160 000 000 166 Milj� og b�rekraftig utvikling mv. 73 Klima� og skogsatsingen, kan overf�res, nedsettes med .............................. 16 200 000 fra kr 1 475 000 000 til kr 1 458 800 000 225 Tiltak i grunnoppl�ringen 79 (Ny) Skolemat i grunnskolen, bevilges med ................................................ 80 000 000 254 Tilskudd til voksenoppl�ring 70 Tilskudd til studieforbund, nedsettes med .................................................... 25 000 000 fra kr 173 828 000 til kr 148 828 000 255 Tilskudd til freds� og menneskerettssentre mv. 70 Holocaustsenteret, forh�yes med .................................................................. 1 500 000 fra kr 22 481 000 til kr 23 981 000 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet 21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res, forh�yes med ................................... 30 000 000 fra kr 58 570 000 til kr 88 570 000 270 Studium i utlandet og sosiale form�l for studenter 75 Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overf�res, forh�yes med ......... 4 000 000 fra kr 295 816 000 til kr 299 816 000 271 Universiteter 50 Basisfinansiering statlige universiteter, forh�yes med ................................. 283 827 000 fra kr 7 588 211 000 til kr 7 872 038 000 19. juni -- Voteringer 4100 2009 272 Vitenskapelige h�yskoler 50 Basisfinansiering statlige vitenskapelige h�yskoler, forh�yes med ............. 23 485 000 fra kr 579 327 000 til kr 602 812 000 70 Basisfinansiering private vitenskapelige h�yskoler, forh�yes med ............. 8 992 000 fra kr 102 076 000 til kr 111 068 000 275 H�yskoler 50 Basisfinansiering statlige h�yskoler, forh�yes med ..................................... 162 695 000 fra kr 5 112 563 000 til kr 5 275 258 000 70 Basisfinansiering private h�yskoler, forh�yes med ..................................... 13 918 000 fra kr 290 419 000 til kr 304 337 000 276 Fagskoleutdanning 72 Annen fagskoleutdanning, forh�yes med ..................................................... 11 555 000 fra kr 25 814 000 til kr 37 369 000 277 (Nytt) Private institusjoner 73 Omgj�ring av studieavgift til stipend, bevilges med ................................... 4 250 000 281 Fellesutgifter for universiteter og h�gskoler 1 Driftsutgifter, forh�yes med ......................................................................... 167 302 000 fra kr 425 288 000 til kr 592 590 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res, forh�yes med .... 140 000 000 fra kr 15 100 000 til kr 155 100 000 341 Presteskapet 1 Driftsutgifter, forh�yes med ......................................................................... 20 000 000 fra kr 813 604 000 til kr 833 604 000 400 Justisdepartementet 1 Driftsutgifter, nedsettes med ......................................................................... 5 700 000 fra kr 269 176 000 til kr 263 476 000 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning 1 Driftsutgifter, nedsettes med ......................................................................... 1 900 000 fra kr 2 933 785 000 til kr 2 931 885 000 440 Politidirektoratet -- politi� og lensmannsetaten 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forh�yes med .................. 108 800 000 fra kr 8 167 287 000 til kr 8 276 087 000 30 (NY) Til investeringer i materiell -- kj�ret�y og sikkerhetsutstyr, bevilges med ................................................................................................. 30 000 000 441 Oslo politidistrikt 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, forh�yes med .................. 13 000 000 fra kr 1 667 601 000 til kr 1 680 601 000 30 (NY) Til investeringer i materiell -- kj�ret�y og sikkerhetsutstyr, bevilges med ................................................................................................. 10 000 000 451 Samfunnssikkerhet og beredskap 1 Driftsutgifter, forh�yes med ......................................................................... 10 000 000 fra kr 536 366 000 til kr 546 366 000 571 Rammetilskudd til kommuner 67 (Ny) Styrking av eldreomsorgen, �remerket nye pleie�rsverk, bevilges med ................................................................................................. 1 000 000 000 68 (Ny) Styrking av grunnoppl�ringen (�remerket), bevilges med ................ 600 000 000 600 Arbeids� og inkluderingsdepartementet 1 Driftsutgifter, forh�yes med ......................................................................... 17 892 000 fra kr 222 113 000 til kr 240 005 000 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m. 50 Norges forskningsr�d, forh�yes med ............................................................ 9 000 000 fra kr 105 479 000 til kr 114 479 000 726 Habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige 71 Kj�p av opptrening og helsetjenester, kan overf�res, forh�yes med ........... 100 000 000 fra kr 39 884 000 til kr 139 884 000 732 Regionale helseforetak 70 Tilskudd til helseforetakene, kan overf�res, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75, forh�yes med ...................................................... 1 000 000 fra kr 619 218 000 til kr 620 218 000 Kap. Post Form�l Kroner 19. juni -- Voteringer 4101 2009 72 Tilskudd til Helse S�r��st RHF, kan overf�res, forh�yes med ................... 631 000 000 fra kr 39 118 080 000 til kr 39 749 080 000 73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overf�res, forh�yes med ......................... 185 900 000 fra kr 13 355 191 000 til kr 13 541 091 000 74 Tilskudd til Helse Midt�Norge RHF, kan overf�res, forh�yes med ............. 143 500 000 fra kr 10 187 940 000 til kr 10 331 440 000 75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overf�res, forh�yes med ........................ 128 600 000 fra kr 9 139 808 000 til kr 9 268 408 000 79 Helse� og rehabiliteringstjenester for sykemeldte, kan overf�res, forh�yes med ................................................................................................. 491 000 000 fra kr 478 048 000 til kr 969 048 000 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse 75 Tilskudd til styrking av psykisk helsevern, kan overf�res, forh�yes med ... 100 000 000 fra kr 44 625 000 til kr 144 625 000 761 Tilskudd forvaltet av Helsedirektoratet 60 Tilskudd til omsorgstjenester, kan overf�res, forh�yes med ........................ 30 500 000 fra kr 161 584 000 til kr 192 084 000 842 Familievern 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70, forh�yes med ............................... 22 000 000 fra kr 189 642 000 til kr 211 642 000 900 N�rings� og handelsdepartementet 73 Tilskudd til Ungt Entrepren�rskap, kan overf�res, forh�yes med ............... 5 000 000 fra kr 11 000 000 til kr 16 000 000 920 Norges forskningsr�d 50 Tilskudd, forh�yes med ................................................................................ 160 000 000 fra kr 1 320 800 000 til kr 1 480 800 000 937 Svalbard Reiseliv AS 71 Tilskudd, forh�yes med ................................................................................ 500 000 fra kr 2 100 000 til kr 2 600 000 1050 Diverse fiskeriform�l 75 Tilskudd til n�ringstiltak i fiskeriene, kan overf�res, forh�yes med .......... 69 000 000 fra kr 54 000 000 til kr 123 000 000 1310 Flytransport 90 (Ny) Aksjekapital, bevilges med .................................................................. 100 000 000 1320 Statens vegvesen 72 Kj�p av riksvegferjetjenester, kan overf�res, kan nyttes under post 23 og post 30, nedsettes med ................................................................ 5 100 000 fra kr 1 776 000 000 til kr 1 770 900 000 80 (Ny) Vedlikehold og oppgradering av fylkesveinettet, bevilges med .......... 1 500 000 000 81 (Ny) Vedlikehold av stam� og riksveier, bevilges med 1 000 000 000 1330 S�rskilte transporttiltak 71 (Ny) Styrking av TT�ordningen, bevilges med ............................................. 125 000 000 1441 Statens forurensningstilsyn 22 Statlig ordning for frivillig kj�p av klimakvoter, nedsettes med ................. 13 183 000 fra kr 13 183 000 til kr 0 1632 Kompensasjon for merverdiavgift 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning, forh�yes med ................................................................................................. 160 000 000 fra kr 1 490 000 000 til kr 1 650 000 000 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760 post 45, forh�yes med .............. 24 597 000 fra kr 889 141 000 til kr 913 738 000 1830 Forskning 50 Norges forskningsr�d, forh�yes med ............................................................ 70 000 000 fra kr 569 500 000 til kr 639 500 000 1833 CO 2 �h�ndtering 21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res, nedsettes med .................................. 390 000 000 fra kr 765 000 000 til kr 375 000 000 Kap. Post Form�l Kroner 19. juni -- Voteringer 4102 2009 2309 Tilfeldige utgifter 1 Driftsutgifter, nedsettes med ......................................................................... 1 000 000 000 fra kr 13 088 074 000 til kr 12 088 074 000 2421 Innovasjon Norge 71 Nettverk, profilering og reiseliv -- programmer, kan overf�res, forh�yes med ................................................................................................. 50 000 000 fra kr 380 000 000 til kr 430 000 000 72 Forsknings� og utviklingskontrakter, kan overf�res, forh�yes med ............. 25 000 000 fra kr 330 000 000 til kr 355 000 000 2426 SIVA SF 95 (NY) Pres�kornfond, bevilges med .............................................................. 300 000 000 2541 Dagpenger 70 Dagpenger, overslagsbevilgning, forh�yes med ........................................... 5 427 000 000 fra kr 5 137 100 000 til kr 10 564 100 000 4441 Statens forurensningstilsyn 2 Inntekter, statlig ordning for frivillig kj�p av klimakvoter, nedsettes med 13 314 000 fra kr 13 314 000 til kr 0 5501 Skatter p� formue og inntekt 72 Fellesskatt, nedsettes med ............................................................................. 5 299 000 000 fra kr 152 720 000 000 til kr 147 421 000 000 5506 Avgift av arv og gaver 70 Avgift, nedsettes med .................................................................................... 60 000 000 fra kr 2 200 000 000 til kr 2 140 000 000 5511 Tollinntekter 70 Toll, nedsettes med ....................................................................................... 68 987 000 fra kr 2 228 000 000 til kr 2 159 013 000 5546 Avgift p� sluttbehandling av avfall 70 Avgift p� sluttbehandling av avfall, nedsettes med ...................................... 130 000 000 fra kr 715 000 000 til kr 585 000 000 5559 Avgift p� drikkevareemballasje 70 Grunnavgift p� engangsemballasje, nedsettes med ...................................... 290 000 000 fra kr 780 000 000 til kr 490 000 000 5700 Folketrygdens inntekter 72 Arbeidsgiveravgift, nedsettes med ................................................................ 1 058 000 000 fra kr 127 300 000 000 til kr 126 242 000 000� Kap. Post Form�l Kroner Forslag nr. 37 lyder: �Fra 1. juli gj�res f�lgende endring i Stortingets vedtak av 27. november 2008 om avgifter mv. til folketrygden for 2009: � 1 ny bokstav o og p skal lyde: o. For arbeidstakere som fyller 62 �r eller mer i 2009 reduseres arbeidsgiveravgiften med 4 prosentpoeng. p. For l�rlinger er satsen 0 prosent.� Forslag nr. 38 lyder: �Fra 1. juli 2009 gj�res f�lgende endring i Stor� tingets vedtak av 27. november 2008 om avgifter p� drikkevareemballasje for budsjetterminen 2009: � 3 og � 4 oppheves med virkning fra 1. juli 2009.� Forslag nr. 39 lyder: �Fra 1. juli gj�res f�lgende endring i Stortingets vedtak av 27. november 2008 om skatt for inntekts�ret 2009: � 6�1 skal lyde: Minstefradrag i l�nnsinntekt etter skattelovens � 6�32 f�rste ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke h�yere enn 83 000 kroner.� Forslag nr. 40 lyder: �I statsbudsjettet for 2009 gj�res f�lgende endring under Kommunal� og regionaldepartementet i fullmakter til � p�dra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger p� kap. 586 post 64: VII Tilsagnsfullmakt Kap. Post Form�l Kroner 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser 64 Investeringstilskudd 2 000 mill. kroner� 19. juni -- Voteringer 4103 2009 Forslag nr. 41 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om � innf�re skattefradrag for oppussing/EN�K�tiltak i hjemmet som skal gjelde fra 1. juli 2009.� Forslag nr. 42 lyder: �Stortinget ber Regjeringen forskyve innbetaling av tilbakebeskatning hos rederier med fem �r med virk� ning fra og med 2007, og utvide milj�andelen for tilbakebeskatningen for rederier.� Forslag nr. 43 lyder: �Stortinget ber Regjeringen avvikle toll p� oliven, mais, sukkermais, fersken, grapefrukt, stearinsyre, del� finer, hvaler, niser, maneter, sj�kuer, hest, alger (her� under tang og tare), asparges, aprikoser, artiskokker, s�te pepperfrukter, jordn�tter, pean�ttsm�r, kakemiks, puddingpulver, mandariner, syltet�y, fruktgele, mar� melade, samt pur� og pasta av frukter, gardiner og rul� legardiner, pledd, gulvtepper og annet gulvbelegg av tekstilmaterialer, skjorter av trikotasje, t�skjorter, sing� leter og annet undert�y av trikotasje, babykl�r og til� beh�r dertil av trikotasje, treningsdrakter, skidresser, badedrakter og badebukse av trikotasje, kl�r frem� stilt av trikotasje som h�rer til under posisjon 59.03, 59.06 eller 50.07, som v�tdrakter for dykking eller sei� ling eller liknende, hansker, vanter og votter av triko� tasje, andre kl�r av trikotasje, samt annet ferdig tilbe� h�r til kl�r av trikotasje, deler til kl�r eller deler til tilbeh�r av kl�r av trikotasje, med virkning fra 1. juli 2009.� Forslag nr. 44 lyder: �Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats� budsjettet for 2010 legge frem sak om � avvikle resterende toll p� kl�r.� Forslag nr. 45 lyder: �Stortinget ber Regjeringen innf�re tollfrihet for varer fra alle utviklingsland, jf. OECDs DAC�lis� te.� Forslag nr. 46 lyder: �Stortinget ber Regjeringen innf�re en ordning med et enkelt skolem�ltid for alle elever i grunnskolen fra skole�ret 2009/2010.� Forslag nr. 47 lyder: �Stortinget ber Regjeringen erstatte dagens diskri� minerende skolefruktordning og innf�re en ordning med skolefrukt for alle elever i grunnskolen.� Forslag nr. 48 lyder: �Stortinget ber Regjeringen igangsette arbeidet for � sikre �konomisk likebehandling mellom private og offentlige skoler.� Forslag nr. 49 lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som sikrer raskere markedsrentetilpasning for l�n i Statens l�nekasse for utdanning.� Forslag nr. 50 lyder: �Stortinget ber Regjeringen foreta en kvalitativ og �konomisk gjennomgang av PDMT med tanke p� kvalitetssikring av enhetens virksomhet.� Forslag nr. 51 lyder: �Stortinget ber Regjeringen omstrukturere anskaf� felsesprosessen med nye redningshelikoptre til � bli en tidsstyrt prosess som sikrer nye helikoptre innen 2014.� Forslag nr. 52 lyder: �Stortinget ber Regjeringen styrke analysekapasi� teten for rettsmedisinske tjenester ytterligere ved � ta i bruk akkrediterte laboratorium for � f� ned saksbe� handlingstiden p� slike tjenester.� Forslag nr. 53 lyder: �Stortinget ber Regjeringen s�rge for at ansvaret for innkreving av straffekrav legges til Statens innkre� vingssentral.� Forslag nr. 54 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om � gj�re den kommunale sosialhjelpen til et statlig ansvar under Nav.� Forslag nr. 55 lyder: �Stortinget ber Regjeringen endre lov om l�nns� plikt under permittering slik at man oppn�r en fjerning av karensdager for den permitterte, og arbeidsgivers l�nnsplikt reduseres fra 5 til 3 dager i starten av per� mitteringsperioden. Lovendringen trer i kraft fra 1. juli 2009.� Forslag nr. 56 lyder: �Stortinget ber Regjeringen gj�re de n�dvendige endringer i folketrygdloven slik at permittering under 40 pst. gir rett til dagpenger og ved rullerende permit� tering gir ned til 20 pst. permittering rett til dagpenger med virkning fra 1. juli 2009.� Forslag nr. 57 lyder: �Stortinget ber Regjeringen gj�re de n�dvendi� ge lovendringer slik at det ved rullerende permitte� ring ikke oppst�r nye arbeidsgiverperioder med mind� re antall permitterte �ker med virkning fra 1. juli 2009.� Forslag nr. 58 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for Stortinget om en fjerning av avkortingen av gifte/sam� boende pensjonisters grunnpensjon i forbindelse med statsbudsjettet for 2010.� Forslag nr. 59 lyder: �Stortinget ber Regjeringen iverksette en struktu� rert gjennomgang av s�raldersgrenser og aldersgren� ser i lovgivning og forskriftsverk med henblikk p� en modernisering hvor det vurderes � styrke retten til � st� i arbeid etter at alder med rett til pensjonering er n�dd.� 19. juni -- Voteringer 4104 2009 Forslag nr. 60 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge frem de n�d� vendige lovendringsforslag slik at alle som har opp� tjent pensjonsrettigheter i dagens folketrygd f�r behol� de det de har opptjent frem til 2010, slik at ingen blir rammet av at ny alderspensjon vil f� tilbakevirkende kraft.� Forslag nr. 61 lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme en egen sak i l�pet av h�sten 2009, om autorisasjon for manuellte� rapeuter og naprapater.� Forslag nr. 62 lyder: �Stortinget ber Regjeringen umiddelbart overf�re ansvaret for finansiering av TNF�hemmere og syk� domsmodifiserende MS�behandlinger til folketryg� den.� Forslag nr. 63 lyder: �Stortinget ber Regjeringen endre finansierings� systemet for Cochleaimplantat, slik at sykehusene f�r dekket sine faktiske utgifter.� Forslag nr. 64 lyder: �Stortinget ber Regjeringen s�rge for at langtids� virkende insulin innlemmes i ordningen med bl� resept fra 1. januar 2010.� Forslag nr. 65 lyder: �Stortinget ber Regjeringen s�rge for at allergime� disinene Aerius og Kestine innlemmes i ordningen med bl� resept.� Forslag nr. 66 lyder: �Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats� budsjettet for 2010 fremme forslag om at det settes av �remerkede midler til � videreutbygge og sikre en sy� kehjemsdekning p� 25 pst. av antall eldre over 80 �r innen 2012, og at eldre over 67 �r som ikke omfat� tes av retten til fri tannbehandling f�r utgiftene dek� ket under et n�rmere definert egenandelssystem for tannhelse.� Forslag nr. 67 lyder: �Stortinget ber Regjeringen om at det med hjemmel i lov utarbeides en ny kvalitetsforskrift hvor grunnleg� gende behov for hjelpetrengende blir klart og utvetydig definert.� Forslag nr. 68 lyder: �Stortinget ber Regjeringen foreta en vurdering av bruken av regelmessige ultralydunders�kelser som forebyggende tiltak for � oppdage kreft og legge frem sak for Stortinget snarest mulig.� Forslag nr. 69 lyder: �Stortinget ber Regjeringen opprette et fond for � rydde opp og klargj�re smelteverkstomta i Odda.� Forslag nr. 70 lyder: �Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats� budsjettet for 2010 � fremme forslag om at det etable� res et pres�kornfond for SIVAs n�ringshager p� totalt 300 mill. kroner.� Forslag nr. 71 lyder: �Stortinget ber Regjeringen s�rge for en erstatning til Fjordlaks som f�lge av de �konomiske konsekven� ser selskapet ble p�f�rt av Mattilsynets vedtak om tvangsslakting av fisk.� Forslag nr. 72 lyder: �Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennom� gang av matavgifter og niv� med sikte p� � gi nors� ke matprodusenter rammebetingelser p� linje med v�re naboland.� Forslag nr. 73 lyder: �Stortinget ber Regjeringen s�rge for at de myn� dighetsp�lagte sikkerhetstiltak ved norske lufthavner knyttet til forhold omkring sikring av rullebaner og oppstillingsplass for fly, finansieres ved direkte statlig bevilgning til Avinor AS.� Forslag nr. 74 lyder: �Stortinget ber Regjeringen forskuttere n�dvendige midler og legge frem egen sak om finansieringen av disse tiltakene for Stortinget s� fort som mulig.� Forslag nr. 75 lyder: �Stortinget ber Regjeringen oppheve konsesjons� kravet til Posten Norge om plikten til � opprettholde fullverdige banktjenester.� Forslag nr. 76 lyder: �Stortinget ber Regjeringen iverksette en over� gangsordning med merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner frem til fritak for merverdiav� gift trer i kraft fra 2010.� Forslag nr. 77 lyder: �Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats� budsjettet for 2010 � legge inn midler for gjen�pning av Olavsvern.� Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 21 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.55.15) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 112 fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 112 lyder: �Stortinget ber Regjeringen p� nytt � gjennomg� ordningene med trekk i tilskudd til skoler med leng� re utenlandsopphold for elevene sett i lys av elevenes l�ringsutbytte og et �nske om �kt internasjonalisering av utdanningen.� 19. juni -- Voteringer 4105 2009 H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de vil st�tte forslaget. Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 52 mot 49 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.55.40) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 29--35, med unntak av nr. 30 og nr. 34, fra H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslag nr. 29 lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme en sak om autorisasjon for manuellterapeuter for Stortinget i for� bindelse med statsbudsjettet for 2010.� Forslag nr. 31 lyder: �Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i na� sjonalbudsjettet for 2010 med et forslag som sikrer at Norge tar et st�rre ansvar i det internasjonale flyktning� arbeidet ved at kvoten av overf�ringsflyktninger �kes med minst 500.� Forslag nr. 32 lyder: �Stortinget ber Regjeringen tilpasse regelverket for rullerende permittering slik at bedriften der det er enig� het mellom ansatte og arbeidsgiver kun betaler arbeids� giverperiode for det antall stillinger som faktisk er permittert.� Forslag nr. 33 lyder: �Stortinget ber Regjeringen endre minstekrav til arbeidstidsreduksjon i dagpengeforskriften � 6�6 for � beholde dagpengerettighetene fra 40 pst. til 20 pst.� Forslag nr. 35 lyder: �Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2010 legge frem en vurdering av effekten ved helt eller delvis � slette klimakvoter fremfor � selge disse i markedet sammenliknet med � �remerke gevinsten ved kvotesalget til andre utslippsreduserende tiltak, og legge frem forslag om enten redusert kvotesalg eller �remerking av salgsgevinster til klimatiltak.� Vo t e r i n g : Forslagene nr. 29, 31, 32, 33 og 35, fra H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre, ble med 74 mot 27 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.56.02) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 30 og nr. 34, fra H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslag nr. 30 lyder: �Stortinget ber Regjeringen vurdere om studiest�t� tesystemet for mastergradsstudenter ved private insti� tusjoner b�r endres slik at en st�rre del av tilleggsl� net til studieavgifter kan gj�res om til stipend dersom eksamen er best�tt og det skjer innen normert tid.� Forslag nr. 34 lyder: �Stortinget ber Regjeringen om � s�rge for � re� versere legemiddelverkets vedtak av 30. juni 2008 der tre legemidler av typen antihistaminer ble overf�rt fra forh�ndsgodkjent til individuell refusjon.� Fremskrittspartiet har varslet at de vil st�tte forslagene. Vo t e r i n g : Forslagene nr. 30 og 34, fra H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre, ble med 52 mot 49 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.56.24) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 26--28, fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslag nr. 26 lyder: �I statsbudsjettet for 2009 gj�res f�lgende endringer: Kap. Post Form�l Kroner 228 Tilskudd til private skoler mv. 82 (Ny) Kapitaltilskudd, bevilges med .............................................................. 7 500 000 255 Tilskudd til freds� og menneskerettssentre mv. 72 Stiftelsen Arkivet, forh�yes med .................................................................. 300 000 fra kr 5 354 000 til kr 5 654 000� Forslag nr. 27 lyder: �Stortinget ber Regjeringen om � endre Forskrift av 19. desember 1986 nr. 2229 om hvor og n�r l�nnsopp� gave mv. skal leveres (lignl.) slik at terminene for n�r arbeidsgiveravgiften forfaller til betaling utvides fra to til fire m�neder med virkning fra 1. juli 2009.� Forslag nr. 28 lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om et lovverk som gir de hjelpetrengende lovfestet rett til � f� dekket grunnleggende behov -- uavhengig av hvor i landet de bor.� 19. juni -- Voteringer 4106 2009 Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepar� ti ble med 72 mot 29 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.56.41) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 23--25, fra Fremskrittspartiet og H�yre. Forslag nr. 23 lyder: �I statsbudsjettet for 2009 gj�res f�lgende endring: Kap. Post Form�l Kroner 228 Tilskudd til private skoler mv. 79 Toppidrett, forh�yes med .............................................................................. 5 049 500 fra kr 14 337 000 til kr 19 386 500� Forslag nr. 24 lyder: �Stortinget ber Regjeringen om � komme tilbake til Stortinget med en klar strategi for � �ke bemanningen i politiet.� Forslag nr. 25 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge til rette for en po� litistudie i 2010 og komme tilbake til Stortinget med egen sak n�r resultatet av studien foreligger.� Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet og H�yre ble med 75 mot 22 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.56.56) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 21 og nr. 22, fra Fremskrittspartiet, H�yre og Venstre. Forslag nr. 21 lyder: �Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats� budsjettet for 2010 fremme n�dvendige endringer i lov om Statens Pensjonskasse, slik at statspensjonister som gikk av med pensjon f�r 30. april 2000 blir likebe� handlet med �vrige statspensjonister med virkning fra 1. januar 2010.� Forslag nr. 22 lyder: �Stortinget gir Regjeringen fullmakt til helt eller delvis nedsalg i Entra Eiendom AS.� Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet, H�yre og Venstre ble med 59 mot 42 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.57.12) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 19 og nr. 20, fra Fremskrittspartiet, H�yre og Kristelig Folke� parti. Forslag nr. 19 lyder: �Stortinget ber Regjeringen innf�re obligatorisk d�dsstedsunders�kelse n�r barn d�r plutselig og uven� tet.� Forslag nr. 20 lyder: �Stortinget ber Regjeringen utsette innf�ringen av ny refusjonsordning for fysioterapitjenester til ytterli� gere konsekvensutredninger er gjennomf�rt.� Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet, H�yre og Kristelig Folkeparti ble med 58 mot 43 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.57.29) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1--18, fra Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslag nr. 1 lyder: �I statsbudsjettet for 2009 gj�res f�lgende endringer: Kap. Post Form�l Kroner 228 Tilskudd til private skoler mv. 76 Andre private skoler, overslagsbevilgning, forh�yes med ............................ 7 000 000 fra kr 35 417 000 til kr 42 417 000 928 Ul�nnet forskningsinnsats, Skattefunn 71 (Ny) Tilskudd, kan overf�res, bevilges med ................................................. 30 000 000 2410 Statens l�nekasse for utdanning 71 Andre stipend, overslagsbevilgning, forh�yes med ...................................... 14 500 000 fra kr 437 800 000 til kr 452 300 000� 19. juni -- Voteringer 4107 2009 Forslag nr. 2 lyder: �Stortinget ber Regjeringen vurdere etablering av et midlertidig konjunkturfond for bedrifter der beskat� ningen kan utsettes inntil tre �r og motregnes eventuelt fremtidig underskudd.� Forslag nr. 3 lyder: �Stortinget ber Regjeringen oppheve reglene i skat� tebetalingsloven som inneb�rer at alle �rets resterende skatteterminer umiddelbart forfaller til betaling dersom en forskuddspliktig betaler �n termin for sent.� Forslag nr. 4 lyder: �Stortinget ber Regjeringen gjennomg� reglene i skattebetalingsloven med fokus p� misforholdet i skat� temyndighetenes makt i forhold til skattyter, med den hensikt � luke ut regler som sl�r urimelig ut overfor skattyter.� Forslag nr. 5 lyder: �Stortinget ber Regjeringen i en egen sak vurdere om, og hvordan, skattesystemet kan brukes til � ytterli� gere stimulere n�ringslivet til � st�tte ideelle form�l.� Forslag nr. 6 lyder: �Stortinget ber Regjeringen om � endre Forskrift av 30. desember 1983 nr. 1974 om begrensning av l�nnsoppgaveplikten slik at bel�psgrensen for l�nns� oppgaveplikt for frivillige organisasjoner �kes fra 4 000 kroner til 8 000 kroner med virkning fra og med inntekts�ret 2009.� Forslag nr. 7 lyder: �Stortinget ber Regjeringen snarest endre regelver� ket, slik at frivillig innsats uten vederlag i form av pen� ger, som servering av mat p� eldresenter og lignende, ikke straffes med fordelsbeskatning.� Forslag nr. 8 lyder: �Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med arbei� det med statsbudsjettet for 2010 legge til grunn at den gjeldende momskompensasjonsordningen for frivillig sektor skal utvides til en generell kompensasjonsord� ning for all vare� og tjenestemoms, med virkning fra 1. januar 2010.� Forslag nr. 9 lyder: �Stortinget ber Regjeringen oppheve kostnadsram� men for bygging av studentboliger.� Forslag nr. 10 lyder: �Stortinget ber Regjeringen gjennomg� fordelingen av de nye studieplassene med sikte p� en lik fordeling mellom private og offentlige h�gskoler.� Forslag nr. 11 lyder: �Stortinget ber Regjeringen s�rge for � videref�re driften av stasjon MIKE og de m�lingene som utf�res ved stasjonen av v�rskipet M/S Polarfront.� Forslag nr. 12 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortin� get en handlingsplan for hvordan en p� kort og lang sikt vil bedre rekrutteringen til prestetjenesten.� Forslag nr. 13 lyder: �Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2010 gi en konkret redegj�relse for status for barnehu� sene.� Forslag nr. 14 lyder: �Stortinget ber Regjeringen om � gjeninnf�re ord� ningen hvor kommunene f�r beholde en andel av sel� skapsskatten, og at dette gjelder fra og med 1. januar 2010.� Forslag nr. 15 lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til klar� gj�ring av forskrift 6. juni 2001 om avgrensing av mer� verdiavgiftsunntaket for omsetning av sosiale tjenester (forskrift nr. 118), slik at private virksomheter som yter tjenester ikke trenger � ha noen avtale med kommunen for � v�re omfattet av unntaket.� Forslag nr. 16 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at tes� ting knyttet til tykktarmskreft iverksettes s� raskt som mulig.� Forslag nr. 17 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag i statsbudsjettet for 2010 til en forbedret ordning for individuell pensjonssparing med �rlig fradrag i almin� nelig inntekt for �rlige innbetalinger (inkludert kost� nader) p� inntil 40 000 kroner, samtidig som det innf�res en symmetrisk beskatning av fradragene for innbetaling til og utbetalingene fra ordningen.� Forslag nr. 18 lyder: �Stortinget ber Regjeringen etablere en ordning som fullt ut fritar frivillige organisasjoner for momsbelast� ningen knyttet til innkj�p til den frivillige virksomheten i forslag til statsbudsjett for 2010. Ordningen skal v�re reelt tilgjengelig for b�de sm� og store organisasjoner, varig og robust i form.� Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Fol� keparti og Venstre ble med 52 mot 49 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.57.50) Presidenten: N�r vi n� skal votere over innstillingens forslag til vedtak, er partiene, i tr�d med det som er praksis ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett, innstilt p� � avst� fra den stemmegivning de normalt ville foreta ved den endelige voteringen -- dette for � slippe en tidkreven� de og til dels komplisert votering hvor resultatet likevel er gitt. Presidenten vil understreke den selvf�lgelige forutset� ning at n�r partiene aksepterer en slik voteringspraksis, skal dette ikke bli brukt mot noe parti ved en senere anledning. Dette er en velgergaranti! 19. juni -- Voteringer 4108 2009 Komiteen hadde innstilt: I I statsbudsjettet for 2009 gj�res f�lgende endringer: Kap. Post Form�l Kroner U t g i f t e r 20 Statsministerens kontor 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 2 400 000 fra kr 76 220 000 til kr 78 620 000 21 Statsr�det 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 4 450 000 fra kr 146 600 000 til kr 151 050 000 61 H�yesterett 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 2 265 000 fra kr 69 083 000 til kr 71 348 000 100 Utenriksdepartementet 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 2 058 000 fra kr 1 554 487 000 til kr 1 556 545 000 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner, f o r h � y e s med ...................................................... 74 000 000 fra kr 1 063 533 000 til kr 1 137 533 000 71 Finansieringsordningen under E�S�avtalen, kan overf�res, n e d s e t t e s med .................................... 16 000 000 fra kr 50 000 000 til kr 34 000 000 72 E�S�finansieringsordningen, kan overf�res, f o r h � y e s med ...................................................... 86 000 000 fra kr 900 000 000 til kr 986 000 000 73 Den norske finansieringsordningen, kan overf�res, f o r h � y e s med ...................................................... 83 000 000 fra kr 885 000 000 til kr 968 000 000 74 Bilaterale samarbeidsprogram med Bulgaria og Romania, kan overf�res, n e d s e t t e s med ..................................................... 5 000 000 fra kr 120 000 000 til kr 115 000 000 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 27 000 000 fra kr 948 761 000 til kr 975 761 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res, f o r h � y e s med ..................................... 25 000 000 fra kr 13 757 000 til kr 38 757 000 144 Fredskorpset 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 4 400 000 fra kr 50 000 000 til kr 54 400 000 150 Bistand til Afrika 78 Regionbevilgning for Afrika, kan overf�res, f o r h � y e s med ...................................................... 14 600 000 fra kr 2 843 500 000 til kr 2 858 100 000 151 Bistand til Asia 72 Bistand til Afganistan, kan overf�res, n e d s e t t e s med ............................................................................ 16 800 000 fra kr 500 000 000 til kr 483 200 000 19. juni -- Voteringer 4109 2009 78 Regionbevilgning for Asia, kan overf�res, n e d s e t t e s med ..................................................... 31 800 000 fra kr 538 600 000 til kr 506 800 000 153 Bistand til Latin�Amerika 78 Regionbevilgning for Latin�Amerika, kan overf�res, n e d s e t t e s med ..................................................... 5 000 000 fra kr 240 500 000 til kr 235 500 000 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling 72 Demokratist�tte/partier, kan overf�res, n e d s e t t e s med ............................................................................ 4 500 000 fra kr 8 000 000 til kr 3 500 000 77 Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset, kan overf�res, f o r h � y e s med ..................................... 5 700 000 fra kr 135 000 000 til kr 140 700 000 161 N�ringsutvikling 70 N�ringsutvikling, kan overf�res, n e d s e t t e s med ............................................................................ 3 038 000 fra kr 309 000 000 til kr 305 962 000 162 Overgangsbistand (gap) 70 Overgangsbistand (gap), kan overf�res, n e d s e t t e s med ............................................................................ 3 000 000 fra kr 724 000 000 til kr 721 000 000 163 N�dhjelp, humanit�r bistand og menneskerettigheter 71 Humanit�r bistand og menneskerettigheter, kan overf�res, f o r h � y e s med ..................................... 40 000 000 fra kr 2 110 000 000 til kr 2 150 000 000 164 Fred, forsoning og demokrati 70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overf�res, n e d s e t t e s med ..................................................... 33 700 000 fra kr 770 725 000 til kr 737 025 000 71 ODA�godkjente land p� Balkan, kan overf�res, n e d s e t t e s med ..................................................... 13 600 000 fra kr 575 000 000 til kr 561 400 000 72 Utvikling og nedrustning, kan overf�res, n e d s e t t e s med ..................................................... 1 000 000 fra kr 73 000 000 til kr 72 000 000 73 Andre ODA�godkjente OSSE�land, kan overf�res, n e d s e t t e s med ..................................................... 9 000 000 fra kr 365 000 000 til kr 356 000 000 166 Milj� og b�rekraftig utvikling mv. 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 11 200 000 fra kr 25 000 000 til kr 36 200 000 70 Ymse tilskudd, kan overf�res, n e d s e t t e s med ... 5 200 000 fra kr 9 795 000 til kr 4 595 000 71 Internasjonale prosesser og konvensjoner mv., kan overf�res, n e d s e t t e s med ..................................................... 5 200 000 fra kr 39 000 000 til kr 33 800 000 72 Internasjonale milj�prosesser og b�rekraftig utvikling, kan overf�res, n e d s e t t e s med ..................................................... 14 000 000 fra kr 248 000 000 til kr 234 000 000 73 Klima� og skogsatsingen, kan overf�res, n e d s e t t e s med ..................................................... 11 200 000 fra kr 1 475 000 000 til kr 1 463 800 000 Kap. Post Form�l Kroner 19. juni -- Voteringer 4110 2009 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) 21 Spesielle driftsutgifter, f o r h � y e s med ................ 264 238 000 fra kr 2 002 006 000 til kr 2 266 244 000 168 Kvinner og likestilling 70 Kvinner og likestilling, kan overf�res, n e d s e t t e s med ............................................................................ 9 000 000 fra kr 300 000 000 til kr 291 000 000 169 Globale helse� og vaksineinitiativ 70 Vaksine og helse, kan overf�res, f o r h � y e s med . 5 000 000 fra kr 1 370 000 000 til kr 1 375 000 000 71 Andre helse� og aidstiltak, kan overf�res, n e d s e t t e s med ..................................................... 6 000 000 fra kr 190 000 000 til kr 184 000 000 170 FN�organisasjoner mv. 72 FNs barnefond (UNICEF), f o r h � y e s med .......... 50 000 000 fra kr 400 000 000 til kr 450 000 000 73 Verdens matvareprogram (WFP), kan overf�res, f o r h � y e s med ...................................................... 20 000 000 fra kr 145 000 000 til kr 165 000 000 76 Tilleggsmidler via FN�systemet mv., kan overf�res, n e d s e t t e s med ..................................................... 13 000 000 fra kr 1 507 200 000 til kr 1 494 200 000 79 Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps, kan overf�res, n e d s e t t e s med ..................................................... 10 000 000 fra kr 67 000 000 til kr 57 000 000 171 Multilaterale finansinstitusjoner 70 Verdensbanken, kan overf�res, n e d s e t t e s med .. 31 000 000 fra kr 810 000 000 til kr 779 000 000 72 Samfinansiering via finansinstitusjoner, kan overf�res, f o r h � y e s med ..................................... 34 000 000 fra kr 462 500 000 til kr 496 500 000 172 Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak 70 Gjeldsslette, betalingsbalansest�tte og kapasitetsbygging, kan overf�res, n e d s e t t e s med ..................................................... 10 000 000 fra kr 270 000 000 til kr 260 000 000 200 Kunnskapsdepartementet 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 363 000 fra kr 215 240 000 til kr 215 603 000 220 Utdanningsdirektoratet 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 3 000 000 fra kr 202 018 000 til kr 205 018 000 222 Statlige grunn� og videreg�ende skoler og grunnskoleinternat 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med .............................. 3 600 000 fra kr 120 104 000 til kr 116 504 000 225 Tiltak i grunnoppl�ringen 64 Tilskudd til oppl�ring av barn og unge asyls�kere, n e d s e t t e s med ..................................................... 23 316 000 fra kr 188 379 000 til kr 165 063 000 Kap. Post Form�l Kroner 19. juni -- Voteringer 4111 2009 226 Kvalitetsutvikling i grunnoppl�ringen 21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res, kan nyttes under post 70, f o r h � y e s med ...................................................... 35 000 000 fra kr 1 016 411 000 til kr 1 051 411 000 228 Tilskudd til private skoler mv. 71 Private videreg�ende skoler, overslagsbevilgning, f o r h � y e s med ...................................................... 2 062 000 fra kr 1 091 038 000 til kr 1 093 100 000 72 Private videreg�ende skoler godkjent etter kap. 6A i privatskoleloven, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ................... 5 435 000 fra kr 190 472 000 til kr 185 037 000 74 Private videreg�ende skoler i utlandet, overslagsbevilgning, f o r h � y e s med .................... 49 000 fra kr 15 336 000 til kr 15 385 000 231 Barnehager 60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ..................................................... 54 000 000 fra kr 18 120 880 000 til kr 18 066 880 000 61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning, f o r h � y e s med ...................................................... 70 500 000 fra kr 173 000 000 til kr 243 500 000 64 Tilskudd til midlertidige lokaler, overslagsbevilgning, f o r h � y e s med ...................................................... 29 500 000 fra kr 33 000 000 til kr 62 500 000 65 Skj�nnsmidler til barnehager, f o r h � y e s med ..... 4 241 000 fra kr 4 938 731 000 til kr 4 942 972 000 252 EUs program for livslang l�ring 70 Tilskudd, f o r h � y e s med ...................................... 21 860 000 fra kr 187 697 000 til kr 209 557 000 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet 21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res, f o r h � y e s med ............................................................................ 20 000 000 fra kr 58 570 000 til kr 78 570 000 271 Universiteter 50 Basisfinansiering statlige universiteter, f o r h � y e s med ............................................................................ 53 827 000 fra kr 7 588 211 000 til kr 7 642 038 000 272 Vitenskapelige h�yskoler 50 Basisfinansiering statlige vitenskapelige h�yskoler, f o r h � y e s med ...................................................... 3 485 000 fra kr 579 327 000 til kr 582 812 000 70 Basisfinansiering private vitenskapelige h�yskoler, f o r h � y e s med ...................................................... 992 000 fra kr 102 076 000 til kr 103 068 000 275 H�yskoler 50 Basisfinansiering statlige h�yskoler, f o r h � y e s med ............................................................................ 27 695 000 fra kr 5 112 563 000 til kr 5 140 258 000 70 Basisfinansiering private h�yskoler, f o r h � y e s med ............................................................................ 1 918 000 fra kr 290 419 000 til kr 292 337 000 Kap. Post Form�l Kroner 19. juni -- Voteringer 4112 2009 276 Fagskoleutdanning 70 Teknisk fagskoleutdanning, f o r h � y e s med ......... 8 152 000 fra kr 317 463 000 til kr 325 615 000 72 Annen fagskoleutdanning, f o r h � y e s med ........... 7 355 000 fra kr 25 814 000 til kr 33 169 000 281 Fellesutgifter for universiteter og h�gskoler 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 122 202 000 fra kr 425 288 000 til kr 547 490 000 288 Internasjonale samarbeidstiltak 72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner, f o r h � y e s med ...................................................... 23 603 000 fra kr 174 125 000 til kr 197 728 000 73 EUs rammeprogram for forskning, kan overf�res, f o r h � y e s med ...................................................... 100 668 000 fra kr 1 120 164 000 til kr 1 220 832 000 324 Scenekunstform�l 21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res, f o r h � y e s med ............................................................................ 6 000 000 fra kr 59 624 000 til kr 65 624 000 70 Nasjonale institusjoner, f o r h � y e s med ............... 3 500 000 fra kr 749 154 000 til kr 752 654 000 326 Spr�k�, litteratur� og bibliotekform�l 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 3 166 000 fra kr 405 080 000 til kr 408 246 000 21 Spesielle driftsutgifter, f o r h � y e s med ................ 600 000 fra kr 887 000 til kr 1 487 000 329 Arkivform�l 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 3 491 000 fra kr 244 571 000 til kr 248 062 000 334 Film� og medieform�l 71 Filmtiltak m.m., kan overf�res, kan nyttes under post 50, n e d s e t t e s med ....................................... 3 500 000 fra kr 19 346 000 til kr 15 846 000 340 Kirkelig administrasjon 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 13 000 000 fra kr 154 479 000 til kr 167 479 000 341 Presteskapet 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 2 000 000 fra kr 813 604 000 til kr 815 604 000 70 (NY) Ekstraordin�rt tilskudd til vedlikehold av presteboliger, b e v i l g e s med ................................ 30 000 000 400 Justisdepartementet 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med .............................. 9 700 000 fra kr 269 176 000 til kr 259 476 000 410 Tingrettene og lagmannsrettene 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 53 568 000 fra kr 1 385 797 000 til kr 1 439 365 000 21 Spesielle driftsutgifter, f o r h � y e s med ................ 6 000 000 fra kr 52 241 000 til kr 58 241 000 Kap. Post Form�l Kroner 19. juni -- Voteringer 4113 2009 413 Jordskiftedomstolene 21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res, n e d s e t t e s med ............................................................................ 1 500 000 fra kr 6 558 000 til kr 5 058 000 414 Forliksr�d og andre domsutgifter 21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ............... 5 000 000 fra kr 42 576 000 til kr 37 576 000 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 1 100 000 fra kr 2 933 785 000 til kr 2 934 885 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res, n e d s e t t e s med .................................... 500 000 fra kr 39 854 000 til kr 39 354 000 440 Politidirektoratet -- politi� og lensmannsetaten 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, f o r h � y e s med ...................................................... 27 800 000 fra kr 8 167 287 000 til kr 8 195 087 000 70 Tilskudd, f o r h � y e s med ...................................... 9 700 000 fra kr 7 730 000 til kr 17 430 000 445 Den h�yere p�talemyndighet 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 1 650 000 fra kr 122 948 000 til kr 124 598 000 450 Sivile vernepliktige 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med .............................. 5 215 000 fra kr 77 814 000 til kr 72 599 000 455 Redningstjenesten 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 41 640 000 fra kr 566 865 000 til kr 608 505 000 21 Spesielle driftsutgifter, f o r h � y e s med ................ 3 815 000 fra kr 7 848 000 til kr 11 663 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res, n e d s e t t e s med .................................... 41 640 000 fra kr 55 022 000 til kr 13 382 000 466 S�rskilte straffesaksutgifter m.m. 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 46 750 000 fra kr 758 949 000 til kr 805 699 000 467 Norsk Lovtidend 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med .............................. 800 000 fra kr 3 853 000 til kr 3 053 000 470 Fri rettshjelp 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med .............................. 1 500 000 fra kr 5 854 000 til kr 4 354 000 71 Fritt rettsr�d, f o r h � y e s med ................................ 4 000 000 fra kr 177 747 000 til kr 181 747 000 480 Svalbardbudsjettet 50 Tilskudd, f o r h � y e s med ...................................... 2 400 000 fra kr 129 852 000 til kr 132 252 000 502 Valgutgifter 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 3 000 000 fra kr 42 500 000 til kr 45 500 000 Kap. Post Form�l Kroner 19. juni -- Voteringer 4114 2009 551 Regional utvikling og nyskaping 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, f o r h � y e s med ...................................................... 30 000 000 fra kr 1 314 200 000 til kr 1 344 200 000 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overf�res, n e d s e t t e s med .................................... 500 000 fra kr 407 700 000 til kr 407 200 000 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 500 000 fra kr 21 500 000 til kr 22 000 000 571 Rammetilskudd til kommuner 60 Innbyggertilskudd, f o r h � y e s med ....................... 903 941 000 fra kr 48 501 818 000 til kr 49 405 759 000 64 Skj�nnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64, f o r h � y e s med ................................................ 37 000 000 fra kr 1 636 000 000 til kr 1 673 000 000 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner 60 Innbyggertilskudd, n e d s e t t e s med ..................... 18 400 000 fra kr 16 578 827 000 til kr 16 560 427 000 580 Bost�tte 70 Bost�tte, overslagsbevilgning, f o r h � y e s med ..... 66 000 000 fra kr 2 887 600 000 til kr 2 953 600 000 582 Rentekompensasjon for skole� og sv�mmeanlegg og kirkebygg 60 Rentekompensasjon -- skole� og sv�mmeanlegg, kan overf�res, n e d s e t t e s med ..................................................... 262 500 000 fra kr 960 000 000 til kr 697 500 000 61 Rentekompensasjon -- kirkebygg, kan overf�res, n e d s e t t e s med ..................................................... 31 900 000 fra kr 117 400 000 til kr 85 500 000 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag, n e d s e t t e s med ................................... 282 200 000 fra kr 1 796 900 000 til kr 1 514 700 000 600 Arbeids� og inkluderingsdepartementet 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 7 892 000 fra kr 222 113 000 til kr 230 005 000 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m. 21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ............... 5 554 000 fra kr 79 422 000 til kr 73 868 000 50 Norges forskningsr�d, f o r h � y e s med ................. 4 000 000 fra kr 105 479 000 til kr 109 479 000 605 Arbeids� og velferdsetaten 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 9 145 000 fra kr 9 030 974 000 til kr 9 040 119 000 21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ............... 2 046 000 fra kr 32 562 000 til kr 30 516 000 634 Arbeidsmarkedstiltak 21 Fors�k, utviklingstiltak mv., kan overf�res, n e d s e t t e s med ..................................................... 2 500 000 fra kr 66 750 000 til kr 64 250 000 Kap. Post Form�l Kroner 19. juni -- Voteringer 4115 2009 76 Tiltak for arbeidss�kere, kan overf�res, f o r h � y e s med ............................................................................ 100 300 000 fra kr 6 812 220 000 til kr 6 912 520 000 635 Ventel�nn 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, f o r h � y e s med ............................................................................ 18 000 000 fra kr 230 000 000 til kr 248 000 000 650 Integrerings� og mangfoldsdirektoratet 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 5 942 000 fra kr 160 970 000 til kr 166 912 000 651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere 60 Integreringstilskudd, kan overf�res, n e d s e t t e s med ............................................................................ 107 479 000 fra kr 3 455 840 000 til kr 3 348 361 000 71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet, f o r h � y e s med ...................................................... 5 000 000 fra kr 45 725 000 til kr 50 725 000 664 Pensjonstrygden for sj�menn 70 Tilskudd, n e d s e t t e s med ..................................... 66 000 000 fra kr 668 000 000 til kr 602 000 000 666 Avtalefestet pensjon (AFP) 70 Tilskudd, f o r h � y e s med ...................................... 29 400 000 fra kr 1 261 000 000 til kr 1 290 400 000 680 Sametinget 50 Sametinget, f o r h � y e s med .................................. 2 500 000 fra kr 203 735 000 til kr 206 235 000 690 Utlendingsdirektoratet 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 25 200 000 fra kr 717 363 000 til kr 742 563 000 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, f o r h � y e s med ............................................................................ 248 000 000 fra kr 2 090 568 000 til kr 2 338 568 000 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse, n e d s e t t e s med ..................................................... 12 700 000 fra kr 75 400 000 til kr 62 700 000 60 Vertskommunetilskudd, f o r h � y e s med ............... 26 169 000 fra kr 132 200 000 til kr 158 369 000 691 Utlendingsnemnda 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med .............................. 10 000 000 fra kr 231 437 000 til kr 221 437 000 700 Helse� og omsorgsdepartementet 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 9 500 000 fra kr 143 921 000 til kr 153 421 000 95 (NY) Kapitalinnskudd, b e v i l g e s med ................. 100 000 702 Helse� og sosialberedskap 70 Tilskudd, kan overf�res, kan nyttes under post 21, n e d s e t t e s med ............................................... 250 000 fra kr 3 416 000 til kr 3 166 000 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 5 300 000 fra kr 460 889 000 til kr 466 189 000 Kap. Post Form�l Kroner 19. juni -- Voteringer 4116 2009 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res, f o r h � y e s med ..................................... 12 400 000 fra kr 16 766 000 til kr 29 166 000 715 Statens str�levern 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 1 500 000 fra kr 66 825 000 til kr 68 325 000 718 Alkohol og narkotika 21 Spesielle driftsutgifter, f o r h � y e s med ................ 24 000 000 fra kr 39 699 000 til kr 63 699 000 63 Rusmiddeltiltak, kan overf�res, n e d s e t t e s med . 24 800 000 fra kr 41 956 000 til kr 17 156 000 70 Frivillig arbeid mv., kan overf�res, n e d s e t t e s med ............................................................................ 1 000 000 fra kr 92 850 000 til kr 91 850 000 719 Folkehelse 21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res, kan nyttes under post 79, n e d s e t t e s med ..................................................... 2 000 000 fra kr 65 699 000 til kr 63 699 000 74 Skolefrukt, kan overf�res, n e d s e t t e s med .......... 1 000 000 fra kr 16 753 000 til kr 15 753 000 720 Helsedirektoratet 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 27 000 000 fra kr 692 067 000 til kr 719 067 000 21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ............... 250 000 fra kr 43 511 000 til kr 43 261 000 721 Statens helsetilsyn 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 1 000 000 fra kr 75 467 000 til kr 76 467 000 722 Norsk pasientskadeerstatning 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 5 500 000 fra kr 89 453 000 til kr 94 953 000 723 Pasientskadenemnda 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 2 300 000 fra kr 30 479 000 til kr 32 779 000 724 Helsepersonell og tilskudd til personelltiltak 21 Fors�k og utvikling i prim�rhelsetjenesten, kan nyttes under post 70, f o r h � y e s med ...................................................... 500 000 fra kr 16 572 000 til kr 17 072 000 61 Tilskudd til turnustjenesten, n e d s e t t e s med ...... 6 000 000 fra kr 146 354 000 til kr 140 354 000 70 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21, f o r h � y e s med ...................................................... 4 500 000 fra kr 46 367 000 til kr 50 867 000 725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 3 500 000 fra kr 100 340 000 til kr 103 840 000 726 Habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70, n e d s e t t e s med ..................................................... 1 000 000 fra kr 21 239 000 til kr 20 239 000 Kap. Post Form�l Kroner 19. juni -- Voteringer 4117 2009 70 Tilskudd, kan nyttes under post 21, n e d s e t t e s med ............................................................................ 600 000 fra kr 77 224 000 til kr 76 624 000 728 Fors�k og utvikling mv. 21 Spesielle driftsutgifter, f o r h � y e s med ................ 11 300 000 fra kr 50 208 000 til kr 61 508 000 70 Tilskudd, f o r h � y e s med ...................................... 2 000 000 fra kr 23 357 000 til kr 25 357 000 732 Regionale helseforetak 21 Fors�k og utvikling i sykehussektoren, kan overf�res, f o r h � y e s med ..................................... 2 500 000 fra kr 8 095 000 til kr 10 595 000 72 Tilskudd til Helse S�r��st RHF, kan overf�res, n e d s e t t e s med ..................................................... 6 000 000 fra kr 39 118 080 000 til kr 39 112 080 000 73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overf�res, n e d s e t t e s med ..................................................... 2 100 000 fra kr 13 355 191 000 til kr 13 353 091 000 74 Tilskudd til Helse Midt�Norge RHF, kan overf�res, n e d s e t t e s med ..................................................... 1 500 000 fra kr 10 187 940 000 til kr 10 186 440 000 75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overf�res, n e d s e t t e s med ..................................................... 1 400 000 fra kr 9 139 808 000 til kr 9 138 408 000 79 Helse� og rehabiliteringstjenester for sykemeldte, kan overf�res, n e d s e t t e s med ..................................................... 9 000 000 fra kr 478 048 000 til kr 469 048 000 742 Kontrollkommisjonene og andre utgifter under psykisk helsevern 70 Tilskudd, f o r h � y e s med ...................................... 10 000 000 fra kr 2 055 000 til kr 12 055 000 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse 21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res, f o r h � y e s med ............................................................................ 1 000 000 fra kr 23 015 000 til kr 24 015 000 62 Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner, kan overf�res, f o r h � y e s med ...................................................... 56 100 000 fra kr 94 900 000 til kr 151 000 000 70 Kompetanse, utredninger og utviklingsarbeid, kan overf�res, n e d s e t t e s med ..................................................... 1 000 000 fra kr 418 162 000 til kr 417 162 000 744 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede 70 Fagenhet for tvungen omsorg, f o r h � y e s med ..... 11 000 000 fra kr 53 741 000 til kr 64 741 000 761 Tilskudd forvaltet av Helsedirektoratet 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79, n e d s e t t e s med ..................................................... 5 500 000 fra kr 147 744 000 til kr 142 244 000 Kap. Post Form�l Kroner 19. juni -- Voteringer 4118 2009 63 Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overf�res, n e d s e t t e s med ..................................................... 6 000 000 fra kr 256 578 000 til kr 250 578 000 70 Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv., kan overf�res, f o r h � y e s med ...................................................... 6 000 000 fra kr 130 544 000 til kr 136 544 000 842 Familievern 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70, f o r h � y e s med ............................................................................ 2 000 000 fra kr 189 642 000 til kr 191 642 000 844 Kontantst�tte 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, f o r h � y e s med .... 20 000 000 fra kr 1 472 000 000 til kr 1 492 000 000 845 Barnetrygd 70 Tilskudd, f o r h � y e s med ...................................... 130 000 000 fra kr 14 590 000 000 til kr 14 720 000 000 846 Forsknings� og utredningsvirksomhet, tilskudd mv. 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50, n e d s e t t e s med ..................................................... 500 000 fra kr 13 850 000 til kr 13 350 000 72 Tiltak for lesbiske og homofile, n e d s e t t e s med 150 000 fra kr 7 743 000 til kr 7 593 000 854 Tiltak i barne� og ungdomsvernet 21 Spesielle driftsutgifter, f o r h � y e s med ................ 16 300 000 fra kr 38 093 000 til kr 54 393 000 64 Tilskudd ved bosetting av enslige mindre�rige asyls�kere og flyktninger, overslagsbevilgning, f o r h � y e s med .................... 50 000 000 fra kr 142 863 000 til kr 192 863 000 71 Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 50, n e d s e t t e s med ..................................................... 16 300 000 fra kr 72 856 000 til kr 56 556 000 855 Statlig forvaltning av barnevernet 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60, f o r h � y e s med ................................................ 110 000 000 fra kr 2 851 258 000 til kr 2 961 258 000 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige mindre�rige asyls�kere 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 2 800 000 fra kr 378 930 000 til kr 381 730 000 858 Barne�, ungdoms� og familiedirektoratet 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855 post 1, f o r h � y e s med ...................................................... 150 000 fra kr 170 619 000 til kr 170 769 000 868 Forbrukerombudet 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 152 000 fra kr 19 533 000 til kr 19 685 000 907 Sj�fartsdirektoratet 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 3 000 000 fra kr 298 200 000 til kr 301 200 000 Kap. Post Form�l Kroner 19. juni -- Voteringer 4119 2009 909 Tiltak for sysselsetting av sj�folk 73 Tilskudd til sysselsetting av sj�folk, overslagsbevilgning, f o r h � y e s med .................... 60 000 000 fra kr 1 750 000 000 til kr 1 810 000 000 922 Romvirksomhet 70 Kontingent i European Space Agency (ESA), f o r h � y e s med ...................................................... 11 100 000 fra kr 126 400 000 til kr 137 500 000 71 Internasjonal romvirksomhet, f o r h � y e s med ...... 20 700 000 fra kr 257 600 000 til kr 278 300 000 72 Nasjonale f�lgemidler, kan overf�res, f o r h � y e s med ............................................................................ 3 000 000 fra kr 43 200 000 til kr 46 200 000 73 (NY) Galileo, b e v i l g e s med ............................... 19 000 000 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer 70 Tilskudd, kan overf�res, f o r h � y e s med .............. 13 000 000 fra kr 61 200 000 til kr 74 200 000 932 Ekstraordin�re n�ringsutviklingstiltak 70 (NY) N�ringsfond ved vern av Vefsnavassdraget, b e v i l g e s med ....................................................... 150 000 000 950 Forvaltning av statlig eierskap 90 (NY) Ansvarlig l�n, Entra Eiendom AS, b e v i l g e s med ............................................................................ 1 000 000 000 96 Forvaltning av statlig eierskap, n e d s e t t e s med .. 10 200 000 fra kr 720 000 000 til kr 709 800 000 1020 Havforskningsinstituttet 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 10 000 000 fra kr 286 150 000 til kr 296 150 000 1023 Fiskeri�, havbruks� og transportrettet FoU 71 Tilskudd til utviklingstiltak, kan overf�res, n e d s e t t e s med ..................................................... 1 000 000 fra kr 23 300 000 til kr 22 300 000 72 Tilskudd NOFIMA, kan overf�res, f o r h � y e s med ............................................................................ 1 000 000 fra kr 66 200 000 til kr 67 200 000 1030 Fiskeridirektoratet 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 2 800 000 fra kr 327 600 000 til kr 330 400 000 1050 Diverse fiskeriform�l 74 Erstatninger, kan overf�res, f o r h � y e s med ......... 4 200 000 fra kr 2 140 000 til kr 6 340 000 75 Tilskudd til n�ringstiltak i fiskeriene, kan overf�res, f o r h � y e s med ...................................................... 19 000 000 fra kr 54 000 000 til kr 73 000 000 1062 Kystverket 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45, f o r h � y e s med ............................................................................ 8 200 000 fra kr 1 206 920 000 til kr 1 215 120 000 21 Spesielle driftsutgifter, f o r h � y e s med ................ 91 600 000 fra kr 4 070 000 til kr 95 670 000 Kap. Post Form�l Kroner 19. juni -- Voteringer 4120 2009 1070 Samfunnet Jan Mayen 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 2 600 000 fra kr 31 200 000 til kr 33 800 000 1115 Mattilsynet 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 16 800 000 fra kr 1 135 311 000 til kr 1 152 111 000 1150 Til gjennomf�ring av jordbruksavtalen m.m. 50 Fondsavsetninger, f o r h � y e s med ........................ 200 000 000 fra kr 989 029 000 til kr 1 189 029 000 1300 Samferdselsdepartementet 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 2 000 000 fra kr 113 600 000 til kr 115 600 000 1320 Statens vegvesen 35 Vegutbygging i Bj�rvika, kan overf�res, f o r h � y e s med ............................................................................ 215 000 000 fra kr 229 000 000 til kr 444 000 000 72 Kj�p av riksvegferjetjenester, kan overf�res, kan nyttes under post 23 og post 30, n e d s e t t e s med ....................................... 20 500 000 fra kr 1 776 000 000 til kr 1 755 500 000 1330 S�rskilte transporttiltak 70 Kj�p av sj�transporttjenester p� strekningen Bergen--Kirkenes, f o r h � y e s med ...................................................... 7 200 000 fra kr 312 100 000 til kr 319 300 000 1350 Jernbaneverket 23 Drift og vedlikehold, kan overf�res, kan nyttes under post 30, f o r h � y e s med ...................................................... 84 500 000 fra kr 4 618 900 000 til kr 4 703 400 000 30 Investeringer i linjen, kan overf�res, kan nyttes under post 23, n e d s e t t e s med ..................................................... 84 500 000 fra kr 3 682 100 000 til kr 3 597 600 000 33 (NY) Fysisk skille Jernbaneverket -- BaneTele AS, kan overf�res, b e v i l g e s med ....................................................... 15 000 000 1351 Persontransport med tog 60 Kompensasjon for ansvarsoverf�ring kj�p av persontransport med tog, f o r h � y e s med ...................................................... 6 000 000 fra kr 10 200 000 til kr 16 200 000 1370 Posttjenester 70 (NY) Kj�p av post� og banktjenester, b e v i l g e s med ............................................................................ 518 000 000 1400 Milj�verndepartementet 21 Spesielle driftsutgifter, f o r h � y e s med ................ 5 000 000 fra kr 184 757 000 til kr 189 757 000 1426 Statens naturoppsyn 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 1 650 000 fra kr 95 498 000 til kr 97 148 000 Kap. Post Form�l Kroner 19. juni -- Voteringer 4121 2009 31 Tiltak i naturverns� og kulturlandskapsomr�der, kan overf�res, f o r h � y e s med ...................................................... 3 850 000 fra kr 50 671 000 til kr 54 521 000 1427 Direktoratet for naturforvaltning 21 Spesielle driftsutgifter, f o r h � y e s med ................ 5 000 000 fra kr 229 326 000 til kr 234 326 000 35 Statlig erverv, nytt skogvern, kan overf�res, f o r h � y e s med ...................................................... 30 000 000 fra kr 137 881 000 til kr 167 881 000 60 Tilskudd til lokalt utviklingsfond, f o r h � y e s med ............................................................................ 17 000 000 fra kr 6 000 000 til kr 23 000 000 76 Tilskudd til informasjons� og kompetansesentre, kan overf�res, f o r h � y e s med ...................................................... 4 000 000 fra kr 13 400 000 til kr 17 400 000 1432 Norsk kulturminnefond 90 Fondskapital, f o r h � y e s med ................................ 200 000 000 fra kr 200 000 000 til kr 400 000 000 1441 Statens forurensningstilsyn 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 4 000 000 fra kr 257 376 000 til kr 261 376 000 22 Statlig ordning for frivillig kj�p av klimakvoter, n e d s e t t e s med ..................................................... 8 907 000 fra kr 13 183 000 til kr 4 276 000 73 (NY) Tilskudd til biloppsamlingssystemet, kan overf�res, b e v i l g e s med ...................................... 3 150 000 1500 Fornyings� og administrasjonsdepartementet 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med .............................. 1 437 000 fra kr 150 028 000 til kr 148 591 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res, n e d s e t t e s med ............................................................................ 13 250 000 fra kr 70 472 000 til kr 57 222 000 1521 Direktoratet for forvaltning og IKT 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 1 437 000 fra kr 116 354 000 til kr 117 791 000 1522 Departementenes servicesenter 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med .............................. 4 800 000 fra kr 339 366 000 til kr 334 566 000 22 Fellesutgifter for R�kvartalet, f o r h � y e s med ...... 1 600 000 fra kr 80 512 000 til kr 82 112 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res, f o r h � y e s med ..................................... 14 000 000 fra kr 36 054 000 til kr 50 054 000 1541 Pensjoner av statskassen 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ............................................................................ 600 000 fra kr 22 600 000 til kr 22 000 000 Kap. Post Form�l Kroner 19. juni -- Voteringer 4122 2009 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ............................................................................ 337 000 000 fra kr 8 630 000 000 til kr 8 293 000 000 22 (NY) Sluttoppgj�r, overslagsbevilgning, b e v i l g e s med ............................................................................ 70 000 000 70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ..................................................... 4 000 000 fra kr 96 000 000 til kr 92 000 000 1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ............................................................................ 166 000 000 fra kr 911 000 000 til kr 745 000 000 70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ..................................................... 2 000 000 fra kr 10 000 000 til kr 8 000 000 1544 Boligl�nsordningen i Statens Pensjonskasse 90 L�n, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med .......... 1 200 000 000 fra kr 3 400 000 000 til kr 2 200 000 000 1546 Yrkesskadeforsikring 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ............................................................................ 20 000 000 fra kr 96 000 000 til kr 76 000 000 1547 Gruppelivsforsikring 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, f o r h � y e s med ............................................................................ 14 000 000 fra kr 129 000 000 til kr 143 000 000 1550 Konkurransetilsynet 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 4 500 000 fra kr 80 057 000 til kr 84 557 000 23 Klagenemnda for offentlige anskaffelser, f o r h � y e s med ...................................................... 3 650 000 fra kr 5 220 000 til kr 8 870 000 1560 Spesielle IKT�tiltak 22 Samordning av IKT�politikken, kan overf�res, n e d s e t t e s med ..................................................... 2 000 000 fra kr 17 463 000 til kr 15 463 000 1563 IKT�sikkerhet 70 Tilskudd til Norsk senter for informasjonssikring (NORSIS), f o r h � y e s med ...................................................... 2 000 000 fra kr 4 176 000 til kr 6 176 000 1570 Datatilsynet 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 4 948 000 fra kr 27 955 000 til kr 32 903 000 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen 33 Videref�ring av byggeprosjekter, kan overf�res, f o r h � y e s med ...................................................... 146 200 000 fra kr 953 000 000 til kr 1 099 200 000 Kap. Post Form�l Kroner 19. juni -- Voteringer 4123 2009 1581 Eiendommer til kongelige form�l 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res, f o r h � y e s med ..................................... 7 800 000 fra kr 53 758 000 til kr 61 558 000 1582 Utvikling av Fornebuomr�det 70 (NY) Erstatning og oppgj�r, kan overf�res, b e v i l g e s med ....................................................... 1 100 000 1583 Utvikling av Pilestredet Park 30 (NY) Investeringer, Pilestredet Park, kan overf�res, b e v i l g e s med ....................................................... 786 000 1600 Finansdepartementet 21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res, f o r h � y e s med ............................................................................ 5 000 000 fra kr 41 000 000 til kr 46 000 000 1602 Kredittilsynet 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 8 000 000 fra kr 247 300 000 til kr 255 300 000 1605 Senter for statlig �konomistyring 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 800 000 fra kr 285 000 000 til kr 285 800 000 1610 Toll� og avgiftsetaten 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 8 700 000 fra kr 1 219 200 000 til kr 1 227 900 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res, n e d s e t t e s med .................................... 3 000 000 fra kr 94 100 000 til kr 91 100 000 1618 Skatteetaten 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med .............................. 44 500 000 fra kr 4 126 800 000 til kr 4 082 300 000 22 St�rre IT�prosjekter, kan overf�res, f o r h � y e s med ............................................................................ 44 500 000 fra kr 63 500 000 til kr 108 000 000 1632 Kompensasjon for merverdiavgift 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ..................................................... 650 000 000 fra kr 14 450 000 000 til kr 13 800 000 000 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ..................................................... 90 000 000 fra kr 1 490 000 000 til kr 1 400 000 000 1634 Statens innkrevingssentral 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med .............................. 2 500 000 fra kr 249 800 000 til kr 247 300 000 1700 Forsvarsdepartementet 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med .............................. 25 000 000 fra kr 337 821 000 til kr 312 821 000 1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 29 861 000 fra kr 387 556 000 til kr 417 417 000 1720 Felles ledelse og kommandoapparat 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med .............................. 118 370 000 fra kr 1 918 019 000 til kr 1 799 649 000 Kap. Post Form�l Kroner 19. juni -- Voteringer 4124 2009 1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 2 000 000 fra kr 108 333 000 til kr 110 333 000 1725 Fellesinstitusjoner og �utgifter under Forsvarsstaben 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 82 461 000 fra kr 2 394 150 000 til kr 2 476 611 000 1731 H�ren 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 108 316 000 fra kr 4 283 448 000 til kr 4 391 764 000 1732 Sj�forsvaret 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 21 534 000 fra kr 3 095 086 000 til kr 3 116 620 000 1733 Luftforsvaret 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 28 530 000 fra kr 3 712 709 000 til kr 3 741 239 000 1734 Heimevernet 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med .............................. 715 000 fra kr 1 011 245 000 til kr 1 010 530 000 1740 Forsvarets logistikkorganisasjon 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 24 583 000 fra kr 2 940 139 000 til kr 2 964 722 000 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760 post 45, n e d s e t t e s med ............................................... 403 000 fra kr 889 141 000 til kr 888 738 000 44 Fellesfinansierte bygge� og anleggsarbeider, nasjonalfinansiert andel, kan overf�res, f o r h � y e s med .............................. 15 615 000 fra kr 61 000 000 til kr 76 615 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res, n e d s e t t e s med .................................... 20 000 000 fra kr 7 438 676 000 til kr 7 418 676 000 48 Fellesfinansierte bygge� og anleggsarbeider, fellesfinansiert andel, kan overf�res, n e d s e t t e s med ............................. 2 300 000 fra kr 348 000 000 til kr 345 700 000 75 Fellesfinansierte bygge� og anleggsarbeider, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet, kan overf�res, kan nyttes under kap. 1760 post 44, n e d s e t t e s med ...................... 13 315 000 fra kr 93 000 000 til kr 79 685 000 1790 Kystvakten 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med .............................. 10 869 000 fra kr 889 653 000 til kr 878 784 000 1792 Norske styrker i utlandet 1 Driftsutgifter, kan overf�res, f o r h � y e s med ....... 440 878 000 fra kr 1 042 545 000 til kr 1 483 423 000 45 (NY) St�rre utstyrsanskaffelser og vedllikehold, b e v i l g e s med ....................................................... 63 000 000 1795 Kulturelle og allmennyttige form�l 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 4 594 000 fra kr 273 715 000 til kr 278 309 000 Kap. Post Form�l Kroner 19. juni -- Voteringer 4125 2009 1800 Olje� og energidepartementet 21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res, f o r h � y e s med ............................................................................ 4 700 000 fra kr 34 400 000 til kr 39 100 000 1810 Oljedirektoratet 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 7 000 000 fra kr 202 000 000 til kr 209 000 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res, f o r h � y e s med ............................................................................ 10 800 000 fra kr 261 800 000 til kr 272 600 000 1811 StatoilHydro ASA 96 (NY) Aksjekj�p, b e v i l g e s med ........................... 2 162 000 000 1820 Norges vassdrags� og energidirektorat 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................... 4 000 000 fra kr 367 280 000 til kr 371 280 000 22 Flom� og skredforebygging, kan overf�res, kan nyttes under post 60, f o r h � y e s med ...................................................... 38 000 000 fra kr 115 800 000 til kr 153 800 000 60 Tilskudd til skredforebygging, kan overf�res, kan nyttes under post 22, f o r h � y e s med ...................................................... 18 000 000 fra kr 10 000 000 til kr 28 000 000 71 (NY) Tilskudd til str�mforsyning, kan overf�res, b e v i l g e s med ....................................................... 33 000 000 2309 Tilfeldige utgifter 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med .............................. 2 500 000 000 fra kr 13 088 074 000 til kr 10 588 074 000 2410 Statens l�nekasse for utdanning 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, f o r h � y e s med ...................................................... 15 110 000 fra kr 4 231 390 000 til kr 4 246 500 000 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ..................................................... 84 477 000 fra kr 2 772 377 000 til kr 2 687 900 000 71 Andre stipend, overslagsbevilgning, f o r h � y e s med ............................................................................ 11 500 000 fra kr 437 800 000 til kr 449 300 000 72 Rentest�nad, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ............................................................................ 467 200 000 fra kr 1 847 153 000 til kr 1 379 953 000 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning, f o r h � y e s med ............................................................................ 4 650 000 fra kr 251 050 000 til kr 255 700 000 90 L�n til Statens l�nekasse for utdanning, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ..................................................... 1 047 300 000 fra kr 19 851 084 000 til kr 18 803 784 000 2412 Den norske stats husbank 72 Rentest�tte, f o r h � y e s med .................................. 3 000 000 fra kr 18 000 000 til kr 21 000 000 90 L�n til Husbanken, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ..................................................... 116 000 000 fra kr 11 198 000 000 til kr 11 082 000 000 Kap. Post Form�l Kroner 19. juni -- Voteringer 4126 2009 2421 Innovasjon Norge 50 Innovasjon -- prosjekter, fond, f o r h � y e s med ..... 167 000 000 fra kr 546 000 000 til kr 713 000 000 70 Bedriftsutvikling og administrasjon, f o r h � y e s med ............................................................................ 12 000 000 fra kr 414 300 000 til kr 426 300 000 73 (NY) Tilskudd til innkj�pskonsortium for kj�p av kraft, b e v i l g e s med ........................................ 40 000 000 90 L�n fra statskassen til utl�nsvirksomhet, overslagsbevilging, f o r h � y e s med ...................................................... 9 800 000 000 fra kr 25 800 000 000 til kr 35 600 000 000 2426 SIVA SF 90 L�n, overslagsbevilgning, f o r h � y e s med ............ 120 000 000 fra kr 245 000 000 til kr 365 000 000 2440 Statens direkte �konomiske engasjement i petroleumsvirksomheten 30 Investeringer, f o r h � y e s med ............................... 700 000 000 fra kr 25 200 000 000 til kr 25 900 000 000 50 Overf�ring til Statens petroleumsforsikringsfond, n e d s e t t e s med ..................................................... 378 000 000 fra kr 1 500 000 000 til kr 1 122 000 000 90 (NY) L�n til Norpipe Oil AS, b e v i l g e s med ..... 25 000 000 2445 Statsbygg 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ...................... �3 227 519 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ........................ 1 582 002 000 3 Avskrivninger ......................................................... 594 011 000 4 Renter av statens kapital ........................................ 52 298 000 5 Til investeringsform�l ............................................ 900 000 000 6 Til reguleringsfondet .............................................. �41 248 000 Sum ........................................................................... �140 456 000 31 Igangsetting av ordin�re byggeprosjekter, kan overf�res, f o r h � y e s med ..................................... 36 000 000 fra kr 367 500 000 til kr 403 500 000 33 Videref�ring av ordin�re byggeprosjekter, kan overf�res, f o r h � y e s med ..................................... 19 000 000 fra kr 576 287 000 til kr 595 287 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res, n e d s e t t e s med .................................... 67 000 000 fra kr 241 000 000 til kr 174 000 000 49 Kj�p av eiendommer, kan overf�res, f o r h � y e s med ............................................................................ 172 000 000 fra kr 100 000 000 til kr 272 000 000 2460 Garanti�instituttet for eksportkreditt 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond .................................................. �59 300 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ........................ �59 300 000 Sum ........................................................................... 0 Kap. Post Form�l Kroner 19. juni -- Voteringer 4127 2009 2470 Statens Pensjonskasse 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ...................... �413 111 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ........................ 345 356 000 3 Avskrivninger ......................................................... 40 775 000 4 Renter av statens kapital ........................................ 8 333 000 5 Til investeringsform�l ............................................ 17 059 000 6 Til reguleringsfondet .............................................. �7 000 000 Sum ........................................................................... �8 588 000 2490 NVE Anlegg 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ........................................................ �53 000 000 2 Driftsutgifter .......................................................... 46 200 000 3 Avskrivninger ......................................................... 5 500 000 4 Renter av statens kapital ........................................ 1 300 000 Sum ........................................................................... 0 2530 Foreldrepenger 70 Foreldrepenger ved f�dsel, overslagsbevilgning, f o r h � y e s med ...................................................... 214 000 000 fra kr 12 011 500 000 til kr 12 225 500 000 2541 Dagpenger 70 Dagpenger, overslagsbevilgning, f o r h � y e s med . 5 362 900 000 fra kr 5 137 100 000 til kr 10 500 000 000 2542 Statsgaranti for l�nnskrav ved konkurs mv. 70 Statsgaranti for l�nnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning, f o r h � y e s med ...................................................... 430 000 000 fra kr 320 000 000 til kr 750 000 000 2620 St�nad til enslig mor eller far 70 Overgangsst�nad, overslagsbevilgning, f o r h � y e s med ............................................................................ 100 000 000 fra kr 2 370 000 000 til kr 2 470 000 000 2650 Sykepenger 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, f o r h � y e s med .................... 450 000 000 fra kr 28 630 000 000 til kr 29 080 000 000 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning, f o r h � y e s med ...................................................... 80 000 000 fra kr 1 640 000 000 til kr 1 720 000 000 72 Omsorgs� og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning, f o r h � y e s med ...................................................... 60 000 000 fra kr 450 000 000 til kr 510 000 000 2653 Ytelser til yrkesrettet attf�ring 70 Attf�ringspenger, overslagsbevilgning, f o r h � y e s med ............................................................................ 438 000 000 fra kr 10 334 000 000 til kr 10 772 000 000 2655 Uf�rhet 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, f o r h � y e s med ............................................................................ 255 000 000 fra kr 19 249 000 000 til kr 19 504 000 000 Kap. Post Form�l Kroner 19. juni -- Voteringer 4128 2009 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, f o r h � y e s med ............................................................................ 440 000 000 fra kr 29 897 000 000 til kr 30 337 000 000 72 S�rtillegg, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med 222 000 000 fra kr 2 087 000 000 til kr 1 865 000 000 73 Forel�pig uf�repensjon, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ..................................................... 60 000 000 fra kr 162 000 000 til kr 102 000 000 2661 Grunn� og hjelpest�nad, hjelpemidler mv. 74 Tilskudd til biler, f o r h � y e s med ......................... 95 000 000 fra kr 930 000 000 til kr 1 025 000 000 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler, n e d s e t t e s med ..................................................... 37 400 000 fra kr 2 967 400 000 til kr 2 930 000 000 2670 Alderdom 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, f o r h � y e s med ............................................................................ 99 000 000 fra kr 41 717 000 000 til kr 41 816 000 000 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, f o r h � y e s med ............................................................................ 196 000 000 fra kr 64 937 000 000 til kr 65 133 000 000 2690 Diverse utgifter 70 Sykest�nadsutgifter i utlandet, f o r h � y e s med .... 45 000 000 fra kr 155 000 000 til kr 200 000 000 2752 Refusjon av egenbetaling 70 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 1, n e d s e t t e s med ..................................................... 230 000 000 fra kr 3 762 500 000 til kr 3 532 500 000 2790 Andre helsetiltak 70 Bidrag, lokalt, n e d s e t t e s med ............................ 31 000 000 fra kr 285 000 000 til kr 254 000 000 I n n t e k t e r 3200 Kunnskapsdepartementet 5 Refusjon utdanningsbistand NORAD mv., n e d s e t t e s med ..................................................... 1 637 000 fra kr 3 247 000 til kr 1 610 000 49 (NY) Salg av fast eiendom, b e v i l g e s med ......... 18 300 000 3222 Statlige grunn� og videreg�ende skoler og grunnskoleinternat 61 Refusjon fra fylkeskommuner, n e d s e t t e s med .. 600 000 fra kr 1 498 000 til kr 898 000 3225 Tiltak i grunnoppl�ringen 4 Refusjon av ODA�godkjente utgifter, n e d s e t t e s med ............................................................................ 19 221 000 fra kr 118 589 000 til kr 99 368 000 3288 Internasjonale samarbeidstiltak 4 Refusjon av ODA�godkjente utgifter, f o r h � y e s med ............................................................................ 646 000 fra kr 3 843 000 til kr 4 489 000 Kap. Post Form�l Kroner 19. juni -- Voteringer 4129 2009 3324 Scenekunstform�l 2 Billett� og salgsinntekter m.m., f o r h � y e s med ... 6 000 000 fra kr 19 900 000 til kr 25 900 000 3326 Spr�k�, litteratur� og bibliotekform�l 1 Ymse inntekter, f o r h � y e s med ............................ 3 166 000 fra kr 7 099 000 til kr 10 265 000 2 Inntekter ved oppdrag, f o r h � y e s med ................ 600 000 fra kr 887 000 til kr 1 487 000 3329 Arkivform�l 1 Ymse inntekter, f o r h � y e s med ............................ 3 491 000 fra kr 1 559 000 til kr 5 050 000 3413 Jordskiftedomstolene 2 Sideutgifter, n e d s e t t e s med ................................ 1 500 000 fra kr 6 632 000 til kr 5 132 000 3462 Tinglysing 1 Gebyrinntekter, borettsregister, n e d s e t t e s med .. 6 187 000 fra kr 60 187 000 til kr 54 000 000 2 Gebyrinntekter, fast eiendom, n e d s e t t e s med .... 222 185 000 fra kr 1 087 185 000 til kr 865 000 000 3635 Ventel�nn 1 Refusjon statlig virksomhet mv., f o r h � y e s med . 10 000 000 fra kr 50 000 000 til kr 60 000 000 3651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere 1 Integreringstilskudd for overf�ringsflyktninger, ODA�godkjente utgifter, f o r h � y e s med ...................................................... 950 000 fra kr 70 220 000 til kr 71 170 000 3653 Oppl�ring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 1 Norskoppl�ring i mottak, ODA�godkjente utgifter, f o r h � y e s med ...................................................... 33 103 000 fra kr 103 580 000 til kr 136 683 000 3690 Utlendingsdirektoratet 4 Statlige mottak, ODA�godkjente utgifter, f o r h � y e s med ...................................................... 218 800 000 fra kr 1 381 300 000 til kr 1 600 100 000 3715 Statens str�levern 5 Oppdragsinntekter, f o r h � y e s med ....................... 1 500 000 fra kr 40 117 000 til kr 41 617 000 3732 Regionale helseforetak 86 Driftskreditter, n e d s e t t e s med ............................ 900 000 000 fra kr 1 300 000 000 til kr 400 000 000 3854 Tiltak i barne� og ungdomsvernet 4 Refusjon av ODA�godkjente utgifter, f o r h � y e s med ............................................................................ 30 800 000 fra kr 35 623 000 til kr 66 423 000 3855 Statlig forvaltning av barnevernet 60 Kommunale egenandeler, n e d s e t t e s med ........... 38 700 000 fra kr 882 990 000 til kr 844 290 000 3904 Br�nn�ysundregistrene 1 Gebyrinntekter, n e d s e t t e s med ........................... 125 000 000 fra kr 451 300 000 til kr 326 300 000 Kap. Post Form�l Kroner 19. juni -- Voteringer 4130 2009 3928 FoU�prosjekter i n�ringslivets regi 70 (NY) Tilbakef�ring av tilskudd til ul�nnet forskningsinnsats, b e v i l g e s med ......................... 6 600 000 3939 St�tte til skipsbygging 52 (NY) Tilbakef�ring fra fond for en begrenset ordning for st�tte ved skipskontrakter, b e v i l g e s med ............................ 30 600 000 3950 Forvaltning av statlig eierskap 70 (NY) Tilbakef�ring av tilskudd til pensjoner for tidligere Raufossansatte, b e v i l g e s med .............. 7 750 000 96 Salg av aksjer, f o r h � y e s med .............................. 365 000 000 fra kr 725 000 000 til kr 1 090 000 000 4030 Fiskeridirektoratet 8 Gebyr havbruk, f o r h � y e s med ............................ 1 000 000 fra kr 10 940 000 til kr 11 940 000 4115 Mattilsynet 2 Driftsinntekter og refusjoner mv., f o r h � y e s med ............................................................................ 3 800 000 fra kr 1 099 000 til kr 4 899 000 4312 Oslo Lufthavn AS 90 Avdrag p� l�n, n e d s e t t e s med ............................ 388 800 000 fra kr 388 800 000 til kr 0 4441 Statens forurensningstilsyn 2 Inntekter, statlig ordning for frivillig kj�p av klimakvoter, n e d s e t t e s med ............................... 8 907 000 fra kr 13 314 000 til kr 4 407 000 7 Gebyrinntekter (Kvotesystemet), f o r h � y e s med 4 000 000 fra kr 7 200 000 til kr 11 200 000 4510 Fylkesmannsembetene 1 Inntekter ved oppdrag, f o r h � y e s med ................ 14 023 000 fra kr 149 961 000 til kr 163 984 000 4546 Yrkesskadeforsikring 1 Premieinntekter, f o r h � y e s med ........................... 8 000 000 fra kr 127 000 000 til kr 135 000 000 4547 Gruppelivsforsikring 1 Premieinntekter, f o r h � y e s med ........................... 51 000 000 fra kr 47 000 000 til kr 98 000 000 4638 Salg av klimakvoter 1 Salgsinntekter, n e d s e t t e s med ............................ 1 295 000 000 fra kr 2 565 000 000 til kr 1 270 000 000 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg 47 Salg av eiendom, f o r h � y e s med ......................... 78 000 000 fra kr 22 000 000 til kr 100 000 000 4792 Norske styrker i utlandet 1 Driftsinntekter, f o r h � y e s med ............................. 33 000 000 fra kr 10 124 000 til kr 43 124 000 4810 Oljedirektoratet 2 Oppdrags� og samarbeidsvirksomhet, f o r h � y e s med ............................................................................ 10 800 000 fra kr 38 100 000 til kr 48 900 000 Kap. Post Form�l Kroner 19. juni -- Voteringer 4131 2009 4820 Norges vassdrags� og energidirektorat 40 Flom� og skredforebygging, f o r h � y e s med ........ 5 500 000 fra kr 25 750 000 til kr 31 250 000 5309 Tilfeldige inntekter 29 Ymse, f o r h � y e s med ........................................... 395 287 000 fra kr 535 233 000 til kr 930 520 000 5310 Statens l�nekasse for utdanning 29 Termingebyr, f o r h � y e s med ................................ 1 400 000 fra kr 28 900 000 til kr 30 300 000 89 Purregebyrer, f o r h � y e s med ............................... 1 700 000 fra kr 96 200 000 til kr 97 900 000 90 Avdrag og renter, n e d s e t t e s med ....................... 1 743 100 000 fra kr 10 955 500 000 til kr 9 212 400 000 93 Omgj�ring av studiel�n til stipend, n e d s e t t e s med ............................................................................ 191 400 000 fra kr 4 158 700 000 til kr 3 967 300 000 5312 Den norske stats husbank 90 Avdrag, n e d s e t t e s med ....................................... 952 300 000 fra kr 9 191 300 000 til kr 8 239 000 000 5325 Innovasjon Norge 50 Tilbakef�ring fra landsdekkende innovasjonsordning, n e d s e t t e s med ..................................................... 2 800 000 fra kr 5 000 000 til kr 2 200 000 70 L�ne� og garantiprovisjoner, f o r h � y e s med ........ 1 200 000 fra kr 37 000 000 til kr 38 200 000 90 Avdrag p� utest�ende fordringer, f o r h � y e s med 9 000 000 000 fra kr 26 100 000 000 til kr 35 100 000 000 5440 Statens direkte �konomiske engasjement i petroleumsvirksomheten 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ........................................................ 148 800 000 000 2 Driftsutgifter .......................................................... �37 400 000 000 3 Lete� og feltutviklingsutgifter ................................ �3 000 000 000 4 Avskrivninger ......................................................... �17 500 000 000 5 Renter av statens kapital ........................................ �6 700 000 000 Sum ........................................................................... 84 200 000 000 30 Avskrivninger, f o r h � y e s med .............................. 500 000 000 fra kr 17 000 000 000 til kr 17 500 000 000 80 Renter av statens kapital, f o r h � y e s med ............ 200 000 000 fra kr 6 500 000 000 til kr 6 700 000 000 5491 Avskrivning p� statens kapital i statens forretningsdrift 30 Avskrivninger, n e d s e t t e s med ............................ 5 389 000 fra kr 652 562 000 til kr 647 173 000 5541 Avgift p� elektrisk kraft 70 Forbruksavgift, n e d s e t t e s med ........................... 2 000 000 fra kr 6 574 000 000 til kr 6 572 000 000 5546 Avgift p� sluttbehandling av avfall 70 Avgift p� sluttbehandling av avfall, n e d s e t t e s med ............................................................................ 90 000 000 fra kr 715 000 000 til kr 625 000 000 Kap. Post Form�l Kroner 19. juni -- Voteringer 4132 2009 5565 Dokumentavgift 70 Avgift, n e d s e t t e s med ......................................... 30 000 000 fra kr 6 390 000 000 til kr 6 360 000 000 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet 70 Kredittilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene, f o r h � y e s med ...................................................... 8 000 000 fra kr 245 500 000 til kr 253 500 000 5582 Sektoravgifter under Olje� og energidepartementet 70 Bidrag til kulturminnevern, f o r h � y e s med ......... 3 400 000 fra kr 6 500 000 til kr 9 900 000 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift 80 Renter av statens faste kapital, f o r h � y e s med .... 8 333 000 fra kr 55 822 000 til kr 64 155 000 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer 89 (NY) Garantiprovisjon, b e v i l g e s med ................ 30 000 000 5607 Renter av boligl�nsordningen i Statens Pensjonskasse 80 Renter, n e d s e t t e s med ........................................ 317 000 000 fra kr 1 223 000 000 til kr 906 000 000 5610 Renter av l�n til Nofima AS 80 (NY) Renter, b e v i l g e s med ................................. 4 471 000 5611 Aksjer i NSB AS 85 Utbytte, n e d s e t t e s med ....................................... 207 000 000 fra kr 221 000 000 til kr 14 000 000 5615 Renter fra Den norske stats husbank 80 Renter, n e d s e t t e s med ........................................ 565 300 000 fra kr 5 150 300 000 til kr 4 585 000 000 5617 Renter fra Statens l�nekasse for utdanning 80 Renter, n e d s e t t e s med ........................................ 1 630 400 000 fra kr 6 763 305 000 til kr 5 132 905 000 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge 80 Renter p� l�n fra statskassen, n e d s e t t e s med .... 200 000 000 fra kr 560 000 000 til kr 360 000 000 81 Rentemargin, innovasjonsl�neordningen, n e d s e t t e s med ..................................................... 200 000 fra kr 1 000 000 til kr 800 000 85 Utbytte, lavrisikol�neordningen, f o r h � y e s med . 7 200 000 fra kr 15 000 000 til kr 22 200 000 86 Utbytte fra investeringsfond for Nordvest�Russland og �st�Europa, f o r h � y e s med ...................................................... 700 000 fra kr 3 000 000 til kr 3 700 000 5652 Innskuddskapital i Statskog SF 85 Utbytte, f o r h � y e s med ........................................ 8 400 000 fra kr 5 000 000 til kr 13 400 000 5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning 85 Utbytte, n e d s e t t e s med ....................................... 6 200 300 000 fra kr 17 184 000 000 til kr 10 983 700 000 5680 Innskuddskapital i Statnett SF 85 Utbytte, n e d s e t t e s med ....................................... 96 000 000 fra kr 595 000 000 til kr 499 000 000 Kap. Post Form�l Kroner 19. juni -- Voteringer 4133 2009 5685 Aksjer i StatoilHydro ASA 85 Utbytte, n e d s e t t e s med ....................................... 1 451 000 000 fra kr 16 940 000 000 til kr 15 489 000 000 5701 Diverse inntekter 2 Diverse inntekter, f o r h � y e s med ......................... 50 000 000 fra kr 175 000 000 til kr 225 000 000 73 Refusjon fra bidragspliktige, n e d s e t t e s med ..... 85 000 000 fra kr 495 000 000 til kr 410 000 000 5704 Statsgaranti for l�nnskrav ved konkurs mv. 2 Dividende, f o r h � y e s med .................................... 90 000 000 fra kr 100 000 000 til kr 190 000 000 5705 Refusjon av dagpenger 1 Refusjon dagpenger, statsgaranti ved konkurs, f o r h � y e s med ...................................................... 30 000 000 fra kr 15 000 000 til kr 45 000 000 Kap. Post Form�l Kroner II Utbetaling under garantiordninger (trekkfullmakt) Stortinget samtykker i at N�rings� og handelsdepartemen� tet i 2009 kan foreta utbetalinger til Garanti�instituttet for eksportkreditt uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under byggel�nsgarantiordningen oversti� ger innest�ende likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt og gammelt trekk p� trekkfull� maktskontoen ikke overstiger 600 mill. kroner. Utbeta� linger p� trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Ga� ranti�instituttet for eksportkreditt, post 91 Utbetaling iflg. trekkfullmakt -- byggel�nsgarantiordning. III Bestillingsfullmakter Stortinget samtykker i at: 1. Justis� og politidepartementet i 2009 kan bestille varer utover den gitte bevilgning, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger f�lgende bel�p: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning 1 Driftsutgifter ................................................................................................. 118 mill. kroner 2. Milj�verndepartementet i 2009 kan bestille materiell og lignende utover gitt bevilgning, men slik at sam� let ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger f�lgende bel�p: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1441 Statens forurensningstilsyn 39 Oppryddingstiltak ........................................................................................ 50,0 mill. kroner 3. Kunnskapsdepartementet i 2009 kan gi L�nekassen fullmakt til � inng� avtaler om leveranser til � gjen� nomf�re moderniseringen i Statens l�nekasse for ut� danning, jf. kap. 2410 Statens l�nekasse for utdanning, post 45 St�rre utstyrsinnkj�p og vedlikehold. Full� makten gjelder innenfor en samlet kostnadsramme for prosjektet p� 765 mill. kroner. IV Tilsagnsfullmakt Stortinget samtykker i at Arbeids� og inkluderingsde� partementet i 2009 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger f�lgende bel�p: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 634 Arbeidsmarkedstiltak 76 Tiltak for arbeidss�kere ............................................................................ 3 084,25 mill. kroner 19. juni -- Voteringer 4134 2009 V Utl�nsfullmakter Stortinget samtykker i at N�rings� og handelsdepartemen� tet i 2009 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til � gi tilsagn om: 1. Nye landsdekkende innovasjonsl�n innenfor en ramme p� 1,4 mrd. kroner. 2. Nye l�n under lavrisikol�neordningen innenfor en ramme p� 3,5 mrd. kroner. VI Fjerning av vraket av krysseren �Murmansk� Stortinget samtykker i at Fiskeri� og kystdepartemen� tet i 2009 kan forplikte staten innenfor en kostnadsram� me p� 328 mill. kroner til fjerning av vraket av krysseren �Murmansk�. VII Forpliktelser knyttet til petroleumsvirksomhet p� islandsk sokkel Stortinget samtykker i at Kongen i 2009 kan god� kjenne at staten p�dras forpliktelser utover gitte bevilg� ninger under kap. 2440/5440 Statens direkte �konomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, hvor �vre grense for SD�Es forholdsmessige andel utgj�r 1,5 mrd. kroner, knyttet til eventuell norsk statlig deltakelse ved leting med videre etter petroleum p� islandsk sokkel. VIII Kostnadsrammer Stortinget samtykker i at kostnadsrammen for: 1. Rehabilitering av S�terhytten settes til 29,4 mill. kroner. 2. Nytt sentralbygg i Sogndal, H�gskolen i Sogn og Fjordane, settes til 348,3 mill. kroner. 3. H�gskolen i Vestfold �kes med 8 mill. kroner, fra 760,7 mill. kroner til 768,7 mill. kroner. IX Aksjer og kapitalinnskudd Stortinget samtykker i at: 1. Kunnskapsdepartementet i 2009 kan gi Meteorologisk institutt fullmakt til � kj�pe aksjer i CIENS AS for 15 000 kroner. 2. Landbruks� og matdepartementet i 2009 kan gi Bio� forsk fullmakt til �: a) kj�pe Nofima Mat og Nofima Marins aksjeandeler i Instrumenttjenesten AS for 913 300 kroner. b) g� inn med et kapitalinnskudd p� 80 000 kro� ner, tilsvarende 40 pst eierandel, i datterselskapet �ITAS 1�. X Aksjer i Norsk helsenett AS Stortinget samtykker i at Helse� og omsorgsdepartemen� tet, i medhold av helseforetaksloven � 15, disponerer de 4 regionale helseforetakenes aksjer i Norsk helsenett AS ved � overf�re eierskapet til aksjene til Norsk helsenett SF, som det ved kgl.res. av 29. mai 2009 ble vedtatt � opprette. XI Fullmakt til vederlagsfri overdragelse av eiendom Stortinget samtykker i at Kultur� og kirkedepartementet i 2009 kan overdra eiendommen gnr. 7, bnr. 102 i S�r� Varanger kommune vederlagsfritt til Tana og Varanger museumsiida. XII Driftstilskudd Stortinget samtykker i at Helse� og omsorgsdepartemen� tet i 2009 kan gi de regionale helseforetakene inntil 7,3 mrd. kroner i driftskreditt, men slik at utest�ende l�n ved utgangen av 2009 ikke skal overstige 6,9 mrd. kroner. XIII Tilf�yelse av stikkord Stortinget samtykker i at stikkordet: 1. �kan overf�res� tilf�yes bevilgningen under kap. 722 Norsk pasientskadeerstatning, post 71 S�r� skilte tilskudd, i statsbudsjettet for 2009. 2. �kan overf�res� tilf�yes bevilgningen under kap. 1115 Mattilsynet, post 23 S�rskilte prosjekt, i statsbudsjettet for 2009. 3. �kan overf�res� tilf�yes bevilgningen under kap. 1301 Forskning og utvikling mv., post 72 Tilskudd til milj�vennlig transport, Transnova�prosjektet, i statsbudsjettet for 2009. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bilfalt. Votering i sak nr. 3 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre� presentant Dagrun Eriksen p� vegne av Kristelig Folke� parti og Venstre oversendt fra Odelstingets m�te 15. juni 2009: �Stortinget ber Regjeringen opprette en kulturpott til fordeling blant studieforbundene for � stimulere til oppl�ringsrelaterte tiltak innen kulturfeltet som ikke omfattes av dagens ordninger.� H�yre har varslet sin st�tte til forslaget. Vo t e r i n g : Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 71 mot 27 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.59.02) 19. juni -- Voteringer 4135 2009 Votering i sak nr. 4 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre� presentant �se Gunhild Woie Duesund p� vegne av Kriste� lig Folkeparti og Venstre oversendt fra Odelstingets m�te 15. juni 2009: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om lov� festing av rett til ettervern fram til fylte 23 �r for ungdom som har mottatt hjelp av barnevernet.� Vo t e r i n g : Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 87 mot 14 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.59.20) Votering i sak nr. 5 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre� presentant Karin S. Woldseth p� vegne av Fremskrittspar� tiet oversendt fra Odelstingets m�te 15. juni 2009: �Stortinget ber Regjeringen fremlegge sak om av� vikling av fylkesnemndene.� Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 79 mot 22 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.59.39) Votering i sak nr. 6 Presidenten: Det voteres over forslag fra Fremskritts� partiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra Odelstingets m�te 15. juni 2009: �Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor� tinget med forslag til en helhetlig finansieringsplan for krisesentre.� Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Fol� keparti og Venstre ble med 53 mot 48 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.59.59) Votering i sak nr. 7 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings� representant Ulf Leirstein p� vegne av Fremskrittsparti� et, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra Odelstingets m�te 15. juni 2009: �I Stortinget ber Regjeringen etablere en ordning som indeksregulerer bel�pene for hhv. egenutf�rt og inn� kj�pt FoU i Skattefunn�ordningen hvert �r. II Stortinget ber Regjeringen styrke Skattefunn�ord� ningen ved at regelen om maksimal timesats p� 500 kroner fjernes. III Stortinget ber Regjeringen styrke Skattefunn�ord� ningen ved � fjerne regelen om at antall timer ved per� sonal og indirekte kostnader begrenses for egne ansatte til maksimalt 1 850 timer pr. �r. IV Stortinget ber Regjeringen gjeninnf�re tilskudds� ordningen for ul�nnet arbeid som ikke omfattes av den ordin�re Skattefunn�ordningen med virkning fra og med arbeid som er utf�rt i 2008. Ul�nnet arbeid som har funnet sted i 2006�2007, gis tilskudd i form av ba� gatellmessig st�tte p� samme m�te som for perioden 2002�2005. V Stortinget ber Regjeringen evaluere hvordan Skat� tefunn�ordningen kan innrettes for � bidra bedre til forskning og utvikling ogs� for st�rre virksomheter. VI Stortinget ber Regjeringen opprette et eget styrings� organ for Skattefunn, med flertall av brukerrepresen� tanter.� Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Fol� keparti og Venstre ble med 51 mot 49 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.00.20) Votering i sak nr. 8 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings� representant Ib Thomsen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets m�te 15. juni 2009: �Stortinget ber Regjeringen fremme de n�dven� dige lovendringer for at utlendingslovens definisjon av flyktning blir i samsvar med flyktningbegrepet i Flyktningkonvensjonen.� Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 79 mot 22 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.00.37) 19. juni -- Voteringer 4136 2009 Votering i sak nr. 9 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings� representant Ib Thomsen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets m�te 15. juni 2009: �Stortinget ber Regjeringen fremme n�dvendige forslag for � avvikle ordningen med supplerende st�nad til personer med kort botid i Norge.� Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 79 mot 22 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.00.57) Votering i sak nr. 10 Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra Odelstingets m�te 15. juni 2009: �Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak om organisering og vilk�r for den fremtidige ordningen med spesialistgodkjenning og utdanning av spesialister i helsevesenet.� Vo t e r i n g : Forslaget ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 11 Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra Odelstingets m�te 15. juni 2009: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om � tillate etablering av internet�apotek (e�apotek) i l�pet av h�sten 2009.� Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre st�r bak forslaget, s� presidenten regner med at Arbeiderpartiet,SosialistiskVenstrepartiogSenterpartiet vil stemme imot. Vo t e r i n g : Forslaget ble med 52 mot 49 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.01.35) Votering i sak nr. 12 Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra Odelstingets m�te 15. juni 2009: �Stortinget ber Regjeringen igangsette en evalue� ring av legemiddelforvaltningen for � se om denne fungerer p� en tilfredsstillende og �nsket m�te.� Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre st�r bak forslaget, s� presidenten regner ogs� her med at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil stemme imot. Vo t e r i n g : Forslaget ble med 52 mot 49 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.02.03) Votering i sak nr. 13 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre� presentant Jan�Henrik Fredriksen p� vegne av Fremskritts� partiet og H�yre oversendt fra Odelstingets m�te 15. juni 2009: �Stortinget ber Regjeringen s� raskt som mulig s�rge for at EUs pasientdirektiv implementeres i norsk rett, slik at ogs� pasienter i Norge kan f� mulighet til � benytte sykehustjenester i hele EU.� Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og H�yre ble med 65 mot 36 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.02.22) Votering i sak nr. 14 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre� presentant Jan�Henrik Fredriksen p� vegne av Fremskritts� partiet oversendt fra Odelstingets m�te 15. juni 2009: �Stortinget ber Regjeringen utrede nye refusjons� ordninger som inkluderer bruk av sykehusbehandling og �vrige utelatte helsetjenester innen E�S�omr�det.� Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 78 mot 23 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.02.42) S a k n r . 1 5 [16:02:52] Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Da er vi kommet fram til avslutningen av det 153. stor� ting, det siste i denne valgperioden. Stortinget har i l�pet 19. juni -- Referat 4137 2009 av det siste �ret hatt 105 m�ter, mens det har v�rt 52 m�ter i Odelstinget og 19 i Lagtinget. Lagtinget avsluttet sitt siste m�te og gikk ut av v�r kon� stitusjons historie kl. 03.55 i natt etter 195 �r. Odelstinget skal ha sitt siste m�te etter dette m�tet i Stortinget. Regjeringen har fremmet 243 saker for Stortinget. Stor� tingsrepresentantene har fremmet 111 representantforslag. Komiteene har sendt 375 innstillinger til Stortinget og 135 til Odelstinget. Regjeringen har bidratt til debattene i Stortinget med 6 redegj�relser i tillegg til trontalen og finanstalen. Antall sp�rsm�l til den ordin�re sp�rretimen har v�rt 221 og 134 hovedsp�rsm�l i den muntlige sp�rretimen. Regjeringen har besvart 68 interpellasjoner og f�tt 1 396 skriftlige sp�rsm�l fra Stortinget. Jeg vil takke representantene og hele st�tteapparatet for innsatsen i denne enest�ende bygning, i dette fantastisk gode samfunn og i dette vakre land vi alle kjenner som v�rt: Norge. Det politiske liv er i forandring. Det har det alltid v�rt. Vi fristes likevel til � tenke at det ikke lenger er som i gode, gamle dager. Det merkelige med framtiden er imid� lertid at n�r den kommer, vil v�r tid bli kalt nettopp de gode, gamle dager. Men jeg finner likevel grunn til � bruke tre setninger ved avslutningen p� � si at v�rt parlamentariske system er under press, ikke fordi vi har hatt en flertallsregjering. Den kom som f�lge av et valgresultat, og det er ikke f�rste gang vi har hatt en slik situasjon. Nei, det er s� mange ting som trekker oppmerksomhe� ten vekk fra stortingssalen, og gj�r det vanskeligere � �ve innflytelse over samfunnet ved hjelp av politikk. Jeg har observert at statsr�der har n�lt i dagevis med � besvare henvendelse fra Stortinget om redegj�relse, men stilt til debatt i tv om det samme tema s� � si p� minuttet. Jeg har opplevd at representanter har sagt �n ting i stor� tingssalen, og mye mer og mye sterkere utenfor salen. Det er ikke tvil om hva som da f�r dekning. I tillegg til dette press som mediesamfunnet og un� derholdningssamfunnet setter den parlamentariske debatt under, har vi ogs� det forhold at mer og mer av lovgivnin� gen skjer utenfor denne sal, utenfor landets grenser, ofte med minimal innflytelse fra Stortinget. Det er heller ikke til � komme fra at globaliseringens sterke �konomiske og teknologiske krefter gj�r det van� skeligere � p�virke samfunnsutviklingen gjennom politisk arbeid. Det er mitt h�p at neste periodes politikere bruker litt tid til � tenke over dette og v�re kreative n�r det gjelder � m�te utfordringene. Neste stortingsperiode blir den siste f�r det store grunn� lovsjubileet i 2014. Jeg h�per vi da kan sl� p� stortrom� men og trekke hele folket med i feiringen. I det mandatet som Stortinget gav Hovedkomiteen, pekes det p� at man s�rlig b�r n� ut til barn og ungdom med hva Grunnloven og folkestyret betyr i v�r tid. P� det siste m�tet i Presidentskapet sluttf�rte vi en lang prosess med � oppnevne et utvalg som skal se om vi i v�r grunnlov kan reflektere bedre den sterke rolle som de in� ternasjonale menneskerettighetene spiller i v�r verden. P� den m�ten kan vi trekke en historisk linje fra folkesuvere� niteten som eidsvollsmennene i 1814 bygde p�, til dagens moderne menneskerettighetstenkning. Folkesuvereniteten betyr at folket velger sine ledere, og at de folkevalgte lager lover. Folkesuvereniteten har heldigvis som f�lge av det forrige �rhundres tragiske kriger, blitt videreutviklet i FN og her i Europa, slik at folkesuverenitet i dag ogs� betyr at ingen folkevalgt forsamling, ikke noe flertall, kan sette seg utover de universelle menneskerettigheter. Grunnloven var i sin tid den mest moderne i Europa, og den b�r beholde sin kraft i nordmennenes sinn og i v�rt politiske system i en ny tid. Arbeidet som vi har satt i gang, vil bli ledet av en med lang parlamentarisk erfaring og intellektuell kraft, Inge L�nning. Selv om vi har hatt odelsting og lagting, vet vi at ogs� dette storting har v�rt ett ting. Vi har duellert, v�rt frust� rert og triumfert. Men vi har v�rt sammen. I det har vi v�rt enige og tro om selv Dovre skulle falle. Norge st�r godt rustet for framtiden. Vi har gjort v�rt. N� gjenst�r det kun � erkjenne at tiden g�r, og i dag kan vi med rette si: og vi med den. Etter at odelstingsm�tet, som vil bli satt umiddelbart, er hevet, oppfordres representantene til � skrive under Stor� tingets og avdelingenes protokoller. Lagtingsprotokollen er utlagt i lagtingssalen, og protokollen for Odelstinget kan underskrives her i salen. Ber noen om ordet f�r m�tet heves? -- M�tet er hevet og stortingssesjonen slutt. (St�ende applaus i salen) M�tet hevet kl. 16.09. Stortingets forhandlingsprotokoll ble etter Odelstingets m�te samme dag underskrevet av de tilstedev�rende representanter: Thorbj�rn Jagland, Carl I. Hagen, Berit Br�rby, Inge L�nning, Ola T. L�nke, Peter Skovholt Gitmark, Eirin Faldet, Jan�Henrik Fredriksen, Lars Sponheim, Odd Einar D�rum, Rune J. Skj�laaen, Trond Helleland, Truls Wickholm, Martin Engeset, Per Olaf Lundteigen, Vera Lyskl�tt, �got Valle, Per Ove Width, Christian Tybring�Gjedde, Hans Frode Kiel� land Asmyhr, Marianne Aasen, Svein Roald Hansen, Torbj�rn Hansen, Ine Marie Eriksen S�reide, Torgeir Micaelsen, Ingrid Hegg�, Steinar Gullv�g, �ystein Djupedal, Dagfinn H�ybr�ten, Ulf Leirstein, Anna Ljunggren, Anders Anund� sen, Ingebrigt S. S�rfonn, Irene Johansen, Lodve Solholm, Vigdis Giltun, Akhtar Chaudhry, Jon J�ger G�svatn, Erna Solberg, Karin Andersen, Marit Nybakk, Sigrun Eng, Anette Trettebergstuen, Olemic Thommessen, Elisabeth Aspaker, 19. juni -- Undertegning av protokoll 4138 2009 Espen Johnsen, Andr� Oktay Dahl, Reidar Sandal, Tor�Arne Str�m, Torfinn Opheim, �se Gunhild Woie Duesund, Alf Ivar Samuelsen, Ib Thomsen, Lise Christoffersen, Gunvald Ludvigsen, Gorm Kjernli, Sigvald Oppeb�en Hansen, Tord Lien, Bj�rg T�rresdal, Inge Ryan, Ulf Erik Knudsen, May Hansen, Tone Merete S�nsterud, Heikki Holm�s, Per Roar Bredvold, Linda C. Hofstad Helleland, Alf E. Jakobsen, Bent H�ie, Inga Marte Thorkildsen, Jan Petersen, Hans Olav Syversen, Ann�Kristin Engstad, Ivar Skulstad, Sindre Beyer, K�re Fostervold, Ketil Solvik�Olsen, Dagrun Eriksen, B�rd Hoksrud, Rolf Reikvam, Vidar Bj�rnstad, Andr� N. Skjelstad, Kari Lise Holmberg, Asmund Kristoffersen, Ola Borten Moe, Leif Helge Kongshaug og Gjermund Hages�ter. 19. juni -- Undertegning av protokoll 4139 2009