Møte torsdag den 18. juni 2009 kl. 10
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 104):
1. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
statens rolle i transaksjonene mellom Aker og Aker
Solutions
(Innst. S. nr. 310 (2008--2009))
2. Innstilling fra næringskomiteen om representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Jan
Tore Sanner og Gunnar Gundersen om avvikling av
Aker Holding AS slik at staten blir direkte aksjonær i
Aker Solutions ASA
(Innst. S. nr. 338 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:82
(2008--2009))
3. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen ved­
rørende forholdet mellom Uniteam og Forsvarsdepar­
tementet
(Innst. S. nr. 319 (2008--2009))
4. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse av kvalitet og samarbeid
i pleie­ og omsorgstjenestene til eldre
(Innst. S. nr. 369 (2008--2009))
5. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
statsrådsprotokollene for tidsrommet 1. juli 2008 til
31. desember 2008
(Innst. S. nr. 317 (2008--2009))
6. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens melding om verksemda i 2008
(Innst. S. nr. 315 (2008--2009), jf. Dokument nr. 2
(2008--2009))
7. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse av generell budsjettstøt­
te til Mosambik
(Innst. S. nr. 318 (2008--2009), jf. Dokument nr. 3:11
(2008--2009))
8. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse av tilskudd til idrettsan­
legg
(Innst. S. nr. 314 (2008--2009), jf. Dokument nr. 3:8
(2008--2009))
9. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen om
lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariff­
området 2009 mv.
(Innst. S. nr. 350 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 88 (2008--
2009))
10. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen om
representantforslag fra stortingsrepresentant Siv Jen­
sen om sikring av økt lønn i kvinnedominerte lavt­
lønnsyrker og endringer i arbeidstidsbestemmelsene
(Innst. S. nr. 364 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:99
(2008--2009))
11. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om trygde­
oppgjeret 2009
(Innst. S. nr. 365 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 84 (2008--
2009))
12. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om samtykke
til deltakelse i en beslutning i EØS­komiteen om inn­
lemmelse i EØS­avtalen av europaparlaments­ og råds­
beslutning 1098/2008/EF om det europeiske året for
bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon (2010)
(Innst. S. nr. 340 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 69 (2008--
2009))
13. Forslag fra stortingsrepresentant Martin Engeset på
vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre over­
sendt fra Odelstingets møte 5. juni 2009 (jf. Innst. O.
nr. 84):
«Stortinget ber Regjeringen i forskrift til arbeids­
miljøloven bemyndige Arbeidstilsynet til å kunne av­
gjøre valg av kursarrangør om verneombudets og
arbeidsmiljøutvalgenes oppgaver, dersom verneom­
bud/arbeidstakerrepresentanter i arbeidsmiljøutvalge­
ne på bakgrunn av en begrunnet kvalitetsvurdering av
kursinnhold ikke godtar arbeidsgivers valg av arran­
gør.»
14. Forslag fra stortingsrepresentant Robert Eriksson på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 5. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 84):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om et
godkjenningssystem for bedriftshelsetjenesten som er
bransjespesifikk.»
15. Forslag fra stortingsrepresentant Robert Eriksson på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 5. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 84):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at
verneombud gis rett til nødvendig opplæring.»
16. Forslag fra stortingsrepresentant Robert Eriksson på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 5. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 84):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at
aldersgrensen i lovverket fjernes, og at det kun er
ordinære oppsigelsesvilkår som skal kunne føre til
oppsigelse fra et arbeidsforhold.»
17. Forslag fra stortingsrepresentant Martin Engeset på
vegne av Høyre oversendt fra Odelstingets møte 5. juni
2009 (jf. Innst. O. nr. 84):
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
løsninger på rekrutteringsutfordringene samt de kost­
nadsmessige og administrative konsekvensene av for­
slaget om gradvis kompensasjon for ubekvem arbeids­
tid.»
18. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om utbygging
og drift av Goliat­feltet
(Innst. S. nr. 363 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 64 (2008--
2009))
19. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Dagfinn Høy­
bråten og Line Henriette Holten Hjemdal om at staten
sørger for at StatoilHydro trekker seg ut av oljesan­
daktiviteter i Canada
(Innst. S. nr. 367 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:109
(2008--2009))
20. Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkepar­
ti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 9. juni
2009 (jf. Innst. O. nr. 104):
«Stortinget ber Regjeringen oppnevne et faglig ut­
18. juni -- Dagsorden 3893
2009

valg som skal gå gjennom ulike teknologiske løsnin­
ger som kan gi en sikker og mer skånsom kraftoverfø­
ring i sårbare naturområder i fremtiden. Regjeringen
bes presentere utvalgets anbefalinger for Stortinget på
en egnet måte senest i løpet av 2011.»
21. Forslag fra stortingsrepresentant Ivar Kristiansen på
vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre over­
sendt fra Odelstingets møte 9. juni 2009 (jf. Innst. O.
nr. 104):
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslin­
jer for fremføring av kabler i sentralnettet som åpner
for økt bruk av jord­ eller sjøkabel i konfliktområder
og hvor alternativ kabling kan redusere konfliktnivået
og belastningen på miljøet.»
22. Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 9. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 104):
«Stortinget ber Regjeringen foreslå klare retnings­
linjer for kostnadsfordelingen mellom netteier og
kraftprodusent når det gjelder utbygging av nytt nett
som er utløst av tilknytningsplikten.»
23. Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 9. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 104):
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag til
regelverk som skal klargjøre om en investering i ny
kraftproduksjon er samfunnsmessig lønnsom.»
24. Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 9. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 104):
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag til en
nettpolitikk som ikke belaster enkeltregioner.»
25. Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 9. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 104):
«Stortinget ber Regjeringen om å legge til rette
for konkurranseutsetting av drift og vedlikehold av
strømnettet.»
26. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om helhet­
lig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet
(forvaltningsplan)
(Innst. S. nr. 362 (2008--2009), jf. St.meld. nr. 37
(2008--2009))
27. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Line Henri­
ette Holten Hjemdal, Dagfinn Høybråten, Jan Sahl og
Dagrun Eriksen om innføring av miljøbilpremie for
bilkjøpere som kjøper miljøvennlig bil i Norge
(Innst. S. nr. 372 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:88
(2008--2009))
28. Forslag fra stortingsrepresentant Tord Lien på vegne
av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre oversendt fra Odelstingets møte 9. juni 2009
(jf. Innst. O. nr. 100):
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en hand­
lingsplan for kunnskapsoppbygging om naturmang­
foldsarbeidet i kommunesektoren.»
29. Forslag fra stortingsrepresentant Tord Lien på vegne
av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre oversendt fra Odelstingets møte 9. juni 2009
(jf. Innst. O. nr. 100):
«Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning for
import av planter som bedre ivaretar risikoen for in­
troduksjon av fremmede arter, og eventuelt komme
tilbake til Stortinget med nødvendige lovendringer.»
30. Forslag fra stortingsrepresentant Peter Skovholt Git­
mark på vegne av Høyre oversendt fra Odelstingets
møte 9. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 100):
«Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stor­
tinget med sikte på å styrke grunneiers rett til erstat­
ning i saker om vern og ekspropriasjon, og det bes om
at det i saken særlig utredes å utvide retten til erstat­
ning ved gjenkjøpsverdi, at det ikke diskrimineres mel­
lom ulike former for vern og at det økonomiske tapet
utmåles etter markedsverdien.»
31. Forslag fra stortingsrepresentant Peter Skovholt Git­
mark på vegne av Høyre oversendt fra Odelstingets
møte 9. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 100):
«Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stor­
tinget med sikte på å styrke grunneiers retter i saks­
behandlingen av saker om vern og ekspropriasjon, og
det bes om at det i saken særlig utredes rett til forsøk
på makebytte, å pålegge staten en tilbudsplikt og en
tidsbegrensning av det midlertidige vernet.»
32. Forslag fra stortingsrepresentant Peter Skovholt Git­
mark på vegne av Høyre oversendt fra Odelstingets
møte 9. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 100):
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om
praktiseringen av båndlegging og innløsing av eien­
dom knyttet til planlagte veiprosjekter. Saken skal spe­
sielt avklare rettigheter for eiendomsbesittere, og hvil­
ke tidsfrister og prosedyrer som må innføres for å
unngå at enkeltmennesker må bære urimelige byrder
på statens vegne når prosjekter trekker ut i tid.»
33. Forslag fra stortingsrepresentant Peter Skovholt Git­
mark på vegne av Høyre oversendt fra Odelstingets
møte 9. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 98):
«Stortinget ber Regjeringen fremme sak om å til­
passe lov om motorferdsel i utmark slik at kommune­
ne får økt myndighet ­ innenfor nasjonale retningslin­
jer ­ og der erfaringene fra forsøksprosjektet med økt
lokalt selvstyre legges til grunn.»
34. Innstilling fra forsvarskomiteen om investeringar i
Forsvaret
(Innst. S. nr. 370 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 70 (2008--
2009))
35. Innstilling fra forsvarskomiteen om endringar i «Regu­
lativ for tillegg mv. til utskrivne vernepliktige mann­
skap»
(Innst. S. nr. 366 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 89 (2008--
2009))
36. Forslag fra stortingsrepresentant Henning Skumsvoll
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstin­
gets møte 8. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 113):
«Det innføres en unntaksbestemmelse knyttet til
foreldelsesfristen i forbindelse med opprettelse av ny
rettighet for soldater som har avtjent utenlandsopera­
sjoner, slik at dette blir gjeldende fra 1978, og at rettig­
18. juni -- Dagsorden
3894 2009

hetene for de som har tjenestegjort fra 1978 likestilles
med de rettigheter som gjelder fra 2010.»
37. Forslag fra stortingsrepresentant Henning Skumsvoll
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstin­
gets møte 8. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 113):
«Det etableres en ordning med en maksimal erstat­
ning på 65 G ved 100 pst. varig ervervsmessig ufør­
het. Erstatningen foreslås redusert forholdsmessig med
restervervsevnen.»
38. Forslag fra stortingsrepresentant Olemic Thommessen
på vegne av Høyre oversendt fra Odelstingets møte
8. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 113):
«Lovfestet objektivt erstatningsansvar for skadde
veteraner i henhold til ny § 12 b i lov om forsvarsperso­
nell skal gjelde alle Forsvarets veteraner, også de som
har tjenestegjort før lovens ikrafttredelse.»
39. Innstilling fra forsvarskomiteen om Ombudsmanns­
nemnda for Forsvarets innberetning om virksomheten
i tiden 1. januar--31. desember 2008
(Innst. S. nr. 368 (2008--2009), jf. Dokument nr. 5
(2008--2009))
40. Innstilling fra næringskomiteen om representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Leif Helge Kongs­
haug, Gunnar Kvassheim og André N. Skjelstad om å
gjennomføre en faglig utredning om torskeoppdretts­
frie områder
(Innst. S. nr. 339 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:107
(2008--2009))
41. Innstilling fra næringskomiteen om reindriftsavtalen
2009/2010 og om endringer i statsbudsjettet for 2009
m.m.
(Innst. S. nr. 374 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 76 (2008--
2009))
42. Innstilling fra næringskomiteen om jordbruksoppgjø­
ret 2009 -- endringer i statsbudsjettet for 2009 m.m.
(Innst. S. nr. 375 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 75 (2008--
2009))
43. Forslag fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland
Asmyhr på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra
Odelstingets møte 4. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 87):
«Stortinget ber Regjeringen foreta en fullstendig
gjennomgang av omsetningslovens rolle, funksjon og
hvilke mål som ønskes oppnådd og fremme sak om
dette for Stortinget.»
44. Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Hansen på
vegne av Høyre og Venstre oversendt fra Odelstingets
møte 4. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 90):
«Stortinget ber Regjeringen utforme et nasjonalt
regelverk som gir kommunene stor grad av fleksibilitet
til å fastsette egne grenser for boplikt.»
45. Forslag fra stortingsrepresentant Ingebrigt S. Sørfonn
på vegne av Kristelig Folkeparti oversendt fra Odels­
tingets møte 4. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 90):
«Stortinget ber Regjeringa om å fremma forslag
om særskilde tiltak og ein kompensasjonsordning for
dei menn fødd før 1965 som vert skadelidande av
opphevinga av § 78 i lov om odels­ og åsetesret­
ten.»
46. Forslag fra stortingsrepresentant Alvhild Hedstein på
vegne av Venstre oversendt fra Odelstingets møte
4. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 90):
«Stortinget ber Regjeringen utforme et nasjonalt
regelverk som gir kommunene stor grad av fleksibilitet
til å fastsette egne grenser for boplikt.»
47. Innstilling fra Stortingets presidentskap om godtgjø­
relser for stortingsrepresentantene og regjeringens
medlemmer
(Innst. S. nr. 371 (2008--2009))
48. Innstilling fra Stortingets presidentskap om endringer
i Bestemmelser om stortingsrepresentanters godtgjø­
relse mv. ­ reisedekning for stortingsrepresentanter
(Innst. S. nr. 373 (2008--2009))
49. Referat
Presidenten: Representanten Henning Skumsvoll, som
har vært permittert har igjen tatt sete.
Det foreligger tre permisjonssøknader:
-- fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om velferdsper­
misjon for representanten Karita Bekkemellem i
dagene 18. og 19. juni
-- fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om sykepermi­
sjon for representanten Gunn Olsen i dagene 18. og
19. juni
-- fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om sykepermi­
sjon for representanten Thomas Breen i dagene
18. og 19. juni
Disse søknader foreslås behandlet straks og innvilget.
-- Det anses vedtatt.
Første vararepresentant for Hedmark fylke, Tone Me­
rete Sønsterud, oppholder seg for tiden utenlands og er av
den grunn forhindret fra å møte i Stortinget under Thomas
Breens permisjon.
Første vararepresentant for Telemark fylke, Lise Wiik,
er forhindret fra å møte i Stortinget under representanten
Gunn Olsens permisjon.
Følgende vararepresentanter foreslås innkalt for å møte
i permisjonstiden:
For Hedmark fylke: Jørgen Olsen
For Møre og Romsdal fylke: Svein Gjelseth
For Telemark fylke: Sindre Fossum Beyer
-- Det anses vedtatt.
Jørgen Olsen, Svein Gjelseth og Sindre Fossum Beyer
er til stede og vil ta sete.
Før sakene tas opp til behandling, vil presidenten fore­
slå at Stortinget fraviker bestemmelsen i forretningsorde­
nens § 43 første ledd og foretar votering etter at sak nr. 1
på dagens kart er ferdigbehandlet, og deretter samlet vo­
tering over sakene nr. 2--48 ved slutten av dagens møte.
-- Ingen innvendinger er kommet mot presidentens forslag,
og det anses vedtatt.
S a k n r . 1 [10:03:12]
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
statens rolle i transaksjonene mellom Aker og Aker Solu­
tions (Innst. S. nr. 310 (2008--2009))
18. juni -- Statens rolle i transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions 3895
2009

Presidenten: Etter ønske fra kontroll­ og konstitu­
sjonskomiteen vil presidenten foreslå at replikkordskiftet
begrenses til inntil tre replikker med svar etter innlegg av
hovedtalerne fra hver partigruppe og parlamentariske lede­
re og fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av Regjeringen.
-- Det anses vedtatt.
Øystein Djupedal (SV) [10:04:03] (ordfører for
saken): Kontrollkomiteen besluttet i sitt møte 5. mai en­
stemmig å opprette sak om statens rolle i transaksjonene
mellom Aker og Aker Solutions. Komiteen har i den for­
bindelse gjennomført høring med statsrådene Brustad og
Andersen -- nåværende og tidligere næringsminister. Bak­
grunnen for saken er transaksjonene Aker Solutions AS
hadde gjennomført gjennom kjøp av fem aksjeposter fra
Aker ASA for ca 2 milliarder kr. Transaksjonene omfattet:
-- Aker Oilfield Services -- kjøp av aksjer som ikke alle­
rede var eid av Aker Solutions. Selger var, i tillegg
til Aker­konsernet, DOF Oilfield Services AS. Pri­
sen for aksjene utgjorde 878 mill. kr. I tillegg beløp
tilbakebetaling av aksjonærlån seg til 154 mill. kr.
-- Aker DOF Deepwater -- kjøp av Akers 50 pst. andel
av aksjene. Prisen for aksjene utgjorde 189 mill. kr.
Tilbakebetaling av aksjonærlån beløp seg til 76 mill.
kr.
-- ODIM -- kjøp av 33 pst. av aksjene fra Aker. Prisen
for aksjene utgjorde 513 mill. kr.
-- Midsund Bruk -- kjøp av 100 pst. av aksjene fra Aker.
Prisen utgjorde 88 mill kr.
-- Aker Clean Carbon -- økning av eierandelen fra 30
til 50 pst. ved en rettet emisjon. Prisen utgjorde
42 mill. kr.
Som sagt har oppkjøpene blitt priset til en antatt verdi
på i underkant av 2 milliarder kr. Det framgikk videre av
børsmeldingen at de aktuelle selskapene hadde et inves­
teringsprogram de nærmeste årene på nærmere 3 milliar­
der kr.
I børsmeldingen av 2. april ble det opplyst at finan­
sieringen av transaksjonene og de framtidige investerin­
gene skulle skje gjennom et nytt obligasjonslån på ca.
2 milliarder kroner.
Videre ble det sagt fra selskapet:
«Aker og Aker Solutions har utvist ekstra aktsomhet
i forhandlingene om de involverte selskapene i trans­
aksjonene. Dette har skjedd i tråd med god praksis
når det gjelder transaksjoner mellom nærstående par­
ter. Et tredje selskap, DOF Subsea ASA, er også part
i transaksjonene.»
Saken vakte betydelig oppmerksomhet da transaksjo­
nene ble kjent. Bakgrunnen for dette var at det ble spe­
kulert i om transaksjonene var spesielt gunstig for Aker
ASA. Videre ble det hevdet fra mange hold at saksbehand­
lingen var mangelfull, at saken ikke var behandlet korrekt,
at verdivurderingen var for lav, og at den ikke var forelagt
generalforsamlingen i Aker Solutions ASA.
Staten er, som kjent, en betydelig eier i Aker­konser­
net. Bakgrunnen er at ved en avtale inngått 22. juni 2007
kjøpte staten 30 pst. av aksjene i Aker Holding AS. Selger
var Aker ASA. Stortinget godkjente avtalen ved vedtak
av 11. desember 2007. Nærings­ og handelsdepartementet
fikk dermed fullmakt til å gjennomføre kjøpet, jf. St.prp.
nr. 88 for 2006--2007, Statens eierskap i Aker Holding AS,
og Innst. S. nr. 54 for 2007--2008. Staten investerte i alt
4 926 917 001 kr i denne transaksjonen.
I henhold til vedtektene for Aker Holding AS er det
eneste formålet med selskapet å eie aksjer i Aker Kværner
ASA. Aker Kværner skiftet som kjent navn 3. april 2008
til Aker Solutions ASA.
Aker ASA eier 60 pst. av aksjene i Aker Holding, staten
ved Nærings­ og handelsdepartementet eier 30 pst., Saab
AB eier 7,5 pst. og Investor AB 2,5 pst. Begge de siste er
en del av Wallenberg­sfæren.
Aker Holding eier 41 pst. av de stemmeberettigede ak­
sjene i Aker Solutions. Statens eierskap i Aker Solutions
ASA er dermed indirekte, gjennom Aker Holding. Statens
indirekte eierskap utgjør dermed 12 pst. av aksjene i Aker
Solutions.
Regjeringens formål med å kjøpe seg inn i daværende
Aker Kværner var å trygge den norske eierforankringen,
sikre at hovedkontorfunksjonen ble værende i Norge, samt
bidra til opprettholdelse av norske arbeidsplasser. Dette er
beskrevet slik i St.prp. nr. 88 for 2006--2007:
«Aker Kværner ASA forvalter viktig fremtidsrettet
kompetanse og er en sentral del av petroleumsnærin­
gen. Det er få eiermiljøer i Norge utenom staten som
alene kan bidra til å sikre langsiktig eierskap og norsk
forankring av Aker Kværner ASA. Gjennom avtaler
sikrer staten i samarbeid med private industrielle eiere
langsiktighet og stabilitet på eiersiden i minst ti år.
Dette gir et godt fundament for en fortsatt utvikling og
industriell utnyttelse av selskapets kunnskapsbase med
utgangspunkt i Norge.
Avtalene legger grunnlag for at Aker Kværner ASA
utvikles og ledes fra Norge minst ti år fremover.»
Av proposisjonen kommer det også fram at hovedei­
er i Aker ASA har avgitt en erklæring om å opprettholde
majoritetseierskapet i Aker ASA for en periode på ti år.
Eierskapet i Aker Holding reguleres av en aksjonærav­
tale mellom de fire eierne. Avtalen fulgte som vedlegg til
stortingsproposisjonen.
I henhold til avtalen skal selskapets styre bestå av fem
medlemmer. Aker ASA skal utpeke tre styremedlemmer,
herunder styreleder, staten utpeker ett medlem, og Saab
og Investor skal i fellesskap utpeke ett medlem.
Avtalen inneholder særskilte bestemmelser som krever
at styremedlemmene i Aker Holding AS må være enige i
forhold til enkelte typer beslutninger. Aksjeeierne i Aker
Holding er på denne måten hver for seg sikret negativ kon­
troll, eller vetorett, over visse avgjørelser i Aker Solutions
ASA.
Forslag som krever to tredels flertall, eller mer, på
Aker Kværner ASAs -- nå Aker Solutions ASA -- general­
forsamling, skal behandles i styret til Aker Holding AS.
I aksjonæravtalene er det avtalt at det i slike saker kreves
enighet mellom styrets leder og de styremedlemmene som
henholdsvis staten og den svenske eiergrupperingen har
utpekt. Dersom dette ikke oppnås, skal Aker Holding AS
18. juni -- Statens rolle i transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions
3896 2009

stemme mot det aktuelle forslaget på generalforsamlingen
i Aker Kværner ASA -- nå Aker Solutions ASA.
Dette sikrer at alle aksjonærene i Aker Holding, her­
under staten, hver for seg har negativ kontroll med Aker
Kværners -- altså Aker Solutions -- vedtekter. Tilsvaren­
de er det avtalt at transaksjoner mellom nærstående parter
til Aker Kværner ASA -- nå Aker Solutions -- i henhold
til aksjeloven § 3­8 samt pantsettelse og salg av aksjene
i Aker krever tilslutning fra både styrets leder og styre­
medlemmene fra henholdsvis staten og den svenske eier­
grupperingen. For øvrig treffes vanlige beslutninger med
alminnelig flertall.
I St.prp. nr. 88 slås det videre fast at Aker ASA vil ha
en ledende rolle og den industrielle føring og kontroll i
Aker Holding AS. Videre at Aker ASA skal legge til rette
for at Aker Holding AS styres i henhold til Aker ASAs
styringsmodell. Det presiseres at det ikke vil være noen di­
rekte aksjonærrelasjon mellom staten og daværende Aker
Kværner, og at staten ikke vil påvirke den daglige driften.
Det sies også at departementets økonomiske oppfølging
må ta utgangspunkt i offentlig tilgjengelig informasjon fra
Aker Kværner ASA -- nå Aker Solutions ASA.
Så langt om bakgrunnen for saken.
Etter børsmeldingen 2. april ble det betydelig oppmerk­
somhet rundt selve saken, ikke minst ved at børsen sendte
aksjene i Aker Solutions ned ca. 15 pst., og en hedgfond­
forvalter mente at den største eieren i Aker brukte Aker
Solutions som en søppelkasse.
Debattene dreide seg i hovedsak om fire forhold:
Det er første er hvorvidt transaksjonen var korrekt be­
handlet, og burde ha vært behandlet på generalforsamling.
Det andre er hvorvidt staten, Saab og Investor som mino­
ritetseiere hadde vært tilstrekkelig informert om transak­
sjonene eller ikke, og hvem som da eventuelt hadde hatt
ansvar for å informere staten og de øvrige eiere om de fore­
stående transaksjonene. Det tredje er hvorvidt transaksjo­
nene var riktig priset eller ikke, og dermed hvorvidt og i
hvilken grad staten, Saab og Investor som minoritetseiere
var påført et betydelig tap, og sist, men ikke minst hvor­
vidt staten som eier burde vært mer aktiv og bevisst ved
inngåelse av avtale med Aker ASA.
Videre var det betydelig oppmerksomhet om at styre­
medlem Heidi Petersen trakk seg fra styret i Aker Solu­
tions på bakgrunn av saksbehandlingen i Aker knyttet til
kjøpene, og at statens oppnevnte styremedlem, Berit Kjøll,
også senere trakk seg.
Etter offentliggjøringen av børsmeldingen 2. april er
det brukt mye spalteplass på hva som har skjedd, hvem
som har sagt hva i hvilke møter både før og etter
2. april. Jeg skal ikke gå i detalj om dette, det er
det redegjort nøye for i innstillingen og i vedlegge­
ne, ikke minst statsråd Brustads brev til komiteen av
27. april, og også i det stenografiske referatet som ligger
ved.
La meg bare fastslå at det har vært mange godt be­
talte oppdrag for ulike advokathus. Striden har dreid seg
om fortolkning av aksjonæravtalen, behandling av mino­
ritetsaksjonærer, med andre ord aksjonærdemokratiet, og
hvem som har ansvaret for å informere de store aksjonæ­
rer. I tillegg har verdivurderingene av selskapene vært god
advokatmat.
La meg også fastslå at det nå er oppnådd enighet mel­
lom de ulike eierne i Aker i en avtale av 11. mai. Der ble
man enig om at saken skulle til generalforsamling, som ak­
kurat er gjennomført, at verdifastsettingen ligger fast med
støtte i den sveitsiske investeringsbanken UBS' verdivur­
dering, og at det skal presiseres i aksjonæravtalen hvor­
dan framtidige transaksjoner skal skje mellom nærstående
selskap.
Saken er dermed avklart, med hensyn til den gjennom­
førte og framtidige transaksjoner. Det er vi fra flertallet
godt tilfreds med.
Men saken har fått en politisk overbygning, som har
resultert i et mistillitsforslag fra opposisjonen, og ikke
minst uvanlig sterke og -- la meg også tillate meg å si --
til dels ureflekterte synspunkt i den offentlige debatt. Det
har vært sagt at dette var så alvorlig at det krevde riks­
rett. Det har vært sammenliknet med russiske oligarker.
Det har vært den største skandalen under den rød­grøn­
ne regjering, har noen sagt, og noen har kalt det politisk
korrupsjon. Representanten Sponheim sa at dette var den
mest alvorlige saken han hadde vært borti i løpet av hans
16 år på Stortinget. Da må representanten Sponheim ha
sovet godt i timen, for det har vel vært mange saker som
har vært vesentlig større og verre enn denne.
Opposisjonen har valgt å fremme mistillit mot statsråd
Brustad. Det er så langt jeg er i stand til å huske, et av de
tynneste mistillitsforslag som er reist her i huset. Det har
ikke sin realitet i selve Aker­saken, men er et tafatt for­
søk på å framstå som om opposisjonen er enig om noe. La
meg si at det er jo ikke veldig ofte opposisjonen har vært
enig i løpet av de siste fire år her i huset.
Innstillingen viser med all mulig tydelighet at det kun
er mistillitsforslaget man er enig om, ikke innholdet i det.
Fremskrittspartiet støttet som kjent statens engasjement i
Aker i 2007 og mener at staten har vært for aktiv. Høyre
på sin side mener at staten har vært for passiv, og støttet
ikke statens inntreden i Aker i 20007. Det viser at også i
dette spørsmålet, altså når det gjelder innholdet i mistillits­
forslaget, spriker opposisjonen i alle retninger. Det viser
med all mulig tydelighet at det er en taktisk vurdering som
ligger bak, ikke Regjeringens handlemåte.
Det betyr ikke at det ikke er ting vi kan lære av Aker­
saken. Det første man kan lære, er at man må kvalitetssikre
avtalene bedre enn den avtalen som ble inngått i 2007. Det
har vært nødvendig å presisere aksjonæravtalen med hen­
syn til nærstående selskaper. Det er lett å forstå at dette
ikke var den sentrale problemstillingen da staten gikk inn i
Aker i 2007, men erfaringene etterpå har vist at det burde
man ha gjort. For framtiden vil man, særlig hvis man vel­
ger denne type konstruksjon -- altså med et holdingsel­
skap, hvis eneste oppgave er å eie underselskaper -- være
sikker på at styret i holdingselskapet er godt orientert om
det som skjer, eierne ikke minst.
Videre er jeg glad for at departementet, ved departe­
mentsråd Søberg, i de åpne høringene opplyste at man for
framtiden vil sørge for å ha representanter i valgkomiteen
som kan ivareta statens ønsker, og dermed få større innfly­
18. juni -- Statens rolle i transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions 3897
2009

telse på valg av styre i Aker Solutions. Det er en lærdom
man bør bruke også i andre sammenhenger, for å sikre at
staten får større innflytelse i de selskap man er eier i.
Det neste man kan lære, er at det må presiseres hvor­
dan informasjon flyter mellom store selskaper og store
eiere. Jeg registrerer at det har vært en divergerende opp­
fatning om dette mellom styret og konsernsjefen på den
ene siden og minoritetsaksjonærene på den andre siden,
hvorvidt informasjon om selskapets disposisjoner av stra­
tegisk eller industriell karakter har vært tilfredsstillende,
både med hensyn til omfang, innhold og ikke minst hvem
som skal informeres. Om dette er en reell uenighet eller en
situasjonsbestemt uenighet, skal jeg la være usagt, men for
framtiden bør dette avklares på forhånd, ikke i etterkant.
Men det er grunnlag for å tro at dette er en situasjonsbe­
stemt uenighet når man vet at Aker har brukt tre juridiske
vurderinger som grunnlag for ikke å legge saken fram for
generalforsamling. Det gir en pekepinn om hvor svaret er
å finne.
I referatet fra eiermøtet for Aker Holding den 13. mars
2009 ble det understreket fra departementsråd Søberg at
det er behov for «ryddige interntransaksjonsforhold, både
i sammenhengen Aker Solutions varslete kjøp av Aker
Oilfield Services og generelt». Men i brev til komiteen fra
konsernsjef Øyvind Eriksen i Aker ASA står det:
«Vi kunne vanskelig oppfatte departementsrådens
påpekning annerledes enn at det var styret -- og ikke
eierne -- i Aker Holding som vi skulle forholde oss til.»
Dette står altså i kontrast til departementets presise­
ring overfor komiteen om at det vanlige er at styreleder
eller daglig leder kommer og informerer eier om saker av
strategisk interesse, eller som er av viktig betydning for
selskapet. Jeg siterer:
«... det helt vanlige i den type saker er at styrets
leder og/eller konsernsjef kommer til oss».
Dette uttrykte statsråd Brustad i den åpne høringen.
I svar fra Nærings­ og handelsdepartementet til komi­
teen i brev av 3. juni 2009, framgår det samme. Der står
det:
«Aksjelovgivningen har ingen bestemmelser som
særskilt pålegger styre og administrasjon å formidle in­
formasjon til eiere utenfor konsernforhold. Det er imid­
lertid alminnelig praksis i norske selskaper at selska­
pene selv ved styreleder eller daglig ledelse informerer
og involverer eierne i viktige saker.»
Det er presisert fra statsråden og departementet over­
for komiteen at det er selskapets ansvar å informere og in­
volvere store eiere i eiersaker, og, som statsråden sier, er
dette ting som skal ordnes opp i, slik at vi for framtiden
kan regne med at dette ikke blir en utfordring.
Vi er svært godt tilfreds med denne presiseringen og
forutsetter at den uenighet og uklarhet som har vært om
disse spørsmål, løses for framtiden, enten ved at det pre­
siseres eksplisitt i de avtaler man inngår, eller på annen
egnet måte.
Etter mitt skjønn er det selvsagt at store eiere invol­
veres og inkluderes i beslutninger av stor industriell eller
strategisk karakter. Jeg tror at alle store eiere i norsk næ­
ringsliv er innforstått med at slik skal det være, og staten
som stor eier skal selvfølgelig ikke behandles annerledes
enn andre store eiere som også har krav på informasjon
før store strategiske og industrielle beslutninger tas.
Det tredje man kan høste erfaring av fra denne saken,
er å understreke hvor viktig det er at staten har et aktivt
og bevisst eierskap.
Det er en samlet komité som mener saken illustrerer be­
hovet for en tydeliggjøring av statens klare forventninger
som eier med hensyn til omfang av selskapsinformasjon
av strategisk eller industriell karakter, hvordan staten skal
informeres, hvem som plikter å informere, og ikke minst
tidspunktet for en slik informasjon.
Videre understreker komiteen nødvendigheten av at
staten som eier, på linje med andre industrielle eiere, deltar
aktivt og tydelig, med klare, velbegrunnede og selvstendi­
ge standpunkter knyttet til større strategiske og industriel­
le disposisjoner i selskapet -- med andre ord et aktivt og
bevisst eierskap til gagn for selskap og til gagn for sam­
funn. Det som er spesielt gledelig, er at det er en samlet
komité som står bak disse merknadene, som viser at sta­
ten som eier skal ha en aktiv og bevisst posisjon i selska­
pene, som gjør at staten på en annen måte ikke lenger kan
tas som en sleeping partner, men at staten har et bevisst
og aktivt forhold til sitt eierskap.
Jeg er også meget tilfreds med at staten er en betyde­
lig eier i norsk næringsliv. At det lange, ikke kvartalsstyr­
te eierskapet gir selskapene mulighet for langsiktig strate­
gisk industriell utvikling, er viktig for store selskaper, ikke
minst i turbulente tider. At staten kjøpte seg inn i Aker
Kværner i sin tid, var en riktig beslutning. Denne saken
viser at eierskap hele tiden utfordres og krever en aktiv og
bevisst stat. I så måte har saken om transaksjonene mel­
lom Aker og Aker Solutions vært en nyttig gjennomgang
av statens engasjement i næringslivet.
Videre er det jo ikke gitt -- og det er den andre biten av
dette -- at statens engasjement er til ugunst for staten i et
lengre perspektiv. Det vet man jo ikke. Det kan tenkes at
selskapene man her har blitt deleier i, er gode, industrielle
selskaper som har store muligheter i framtiden.
La meg avslutte med å si at mistillitsforslaget som
fremmes mot statsråd Brustad, etter mitt skjønn er syl­
tynt og ikke substansielt begrunnet i denne saken. Det
har jeg redegjort for i detalj. Opposisjonen er selvfølge­
lig i sin fulle rett til å fremme mistillitsforslag, og det
gjør de da også. Men det er med like stor tilfredshet jeg
kan si at vi fra posisjonen vil avvise forslaget. Statsråd
Brustad og Regjeringen har gjort en god jobb i denne
saken.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Carl I. Hagen (FrP) [10:23:25]: Saksordføreren sier i
sitt innlegg at det har vært et aktivt eierskap utøvd av stats­
råd Sylvia Brustad. Hvordan kan det da ha seg at alle de
andre som sitter i styret i Aker Holding og Aker Solutions,
ikke har oppfattet -- ei heller på eiermøtet den 13. mars,
hvor det meste av informasjonene forelå -- at staten, som
en såkalt aktiv eier, ønsket at dette skulle behandles i ge­
neralforsamling i Aker Solutions ASA, som en egen sak,
18. juni -- Statens rolle i transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions
3898 2009

og altså bli forelagt Aker Holdings styre og derved også
eierne?
Det er jo først i ettertid man har hevdet at man skulle
ha et aktivt eierskap, og at dette skulle vært behandlet i
Aker Solutions ASAs generalforsamling. Viser ikke disse
faktiske forhold at det er ren etterpåklokskap fra statsrå­
dens side, og at hun egentlig ikke ønsket et aktivt eier­
skap tidlig i selskapets historie, som alle andre kunne være
oppmerksomme på?
Øystein Djupedal (SV) [10:24:33]: Det jeg har rede­
gjort for nå i detalj, er hvordan saken faktisk er behandlet.
Det viser seg jo at det har vært divergerende synspunk­
ter fra selskapet og aksjonærene om hvordan saker faktisk
skal behandles, ikke minst om hvordan informasjonen skal
flyte.
Som jeg redegjorde for, har direktør i Aker ASA, Øy­
vind Eriksen, sagt at han har forholdt seg til styret, og
ikke eierne, og på den måten har eierne ikke fått den
informasjonen som vi i etterkant har fått. Jeg mener at
en god lærdom av dette er at store eiere skal informe­
res. Det er ingen tvil om at de andre store eierne også
har vært av samme oppfatning. Både Investor og Saab
har kritisert den prosessen som Aker hadde lagt opp til,
nemlig at saken ikke automatisk gikk til generalforsam­
ling i Aker Solutions, slik at man kunne ha innsyn i
transaksjonene.
Jeg mener også at det er gledelig at det er en samlet
komité som står bak en merknad -- altså en føring -- om
at staten skal ha et aktivt og bevisst eierskap rundt dette.
For framtiden regner jeg da med at før man inngår denne
type omfattende avtaler der staten kjøper seg inn, sørger
man for at man ikke har denne type smutthull som jo
finnes i aksjonæravtalen. Det finnes et smutthull i aksjo­
næravtalen som gjør det mulig å ikke la dette gå til ge­
neralforsamling, og det er jo det Aker har benyttet seg
av.
Per­Kristian Foss (H) [10:25:57]: Det var i alle fall
noe at saksordføreren -- og hovedtalsmann for regjerings­
partiene -- i sitt innlegg sa at det har vært uklarhet
om kommunikasjonsformen mellom Næringsdepartemen­
tet og Aker­konsernet. Ikke på noe tidspunkt under hele
prosessen har altså Aker­konsernet oppfattet det slik at
deres jobb var å informere Næringsdepartementet direkte,
i tillegg til den informasjonen som ble gitt gjennom styret
og statens representant i styret.
Så sier en samlet komité -- det interessante er jo ikke at
opposisjonen sier det, men at regjeringspartiene også sier
at
«saken illustrerer behovet for en tydeliggjøring av
statens klare forventninger som eier med hensyn til
(...) hvem som plikter å informere, og tidspunktet for
en slik informering».
Mitt spørsmål til representanten Djupedal er følgende:
På hvilket tidspunkt har Djupedal sett at det under pro­
sessen ble tydeliggjort overfor eier at man ønsket en slik
dobbeltkommunikasjon -- altså både styrerepresentasjon
og direkte informasjon til departementet?
Øystein Djupedal (SV) [10:27:00]: Som det framgår
av innstillingen, og som jeg også sa i mitt innlegg, er dette
et uklart punkt. Hvorvidt dette er bevisst uenighet eller be­
visst uklarhet, eller om det er situasjonsbestemt, skal jeg
være litt forsiktig med å si. Men jeg tror det er riktig å si
at også den gangen Per­Kristian Foss satt i regjering, var
det vanlig at staten ble informert om store, industrielle
beslutninger i selskaper som staten var eier i.
Det er redegjort fra statsråden overfor komiteen, både
skriftlig og muntlig, at dette er vanlig praksis, og at Næ­
ringsdepartementet fortløpende behandler denne type hen­
vendelser fra selskaper. Statsråden har også gjort rede for
enkeltsaker der dette har skjedd -- for Akers vedkommende
ikke minst knyttet til navneskiftet, da det gikk fra Aker
Kværner til Aker Solutions. Staten ble under hånden in­
formert om at det var en prosess som var på gang. Det
betyr at dette er det helt vanlige. Så viser det seg at denne
saken ikke er helt vanlig. Etter vårt skjønn -- og det er jo
derfor dette skrives inn -- må det klargjøres hvordan in­
formasjonsgangen fra et selskap til store eiere skal være.
Her har altså Aker sagt at de har informert styret, mens vi
har et ønske om at de skal informere eierne.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:28:22]: Sidan oppkjø­
pet i juni 2007 har aksjekursen på det som no heiter Aker
Solutions, rasa. Kristeleg Folkeparti spurde den gongen
om dette var ei klok investering. Det har me no fått svar
på, og sjeldan har me vore så leie oss for at me har fått
rett.
Konsekvensane er at statlege midlar har spart aksjo­
nærane i Aker Solutions for eit tap på 3 milliardar kr,
og Røkke er så langt spart for eit tap på 2 milliar­
dar kr. Tapet aleine er på same storleik som Regjeringa si
fattigdomssatsing.
Så er me vidare gjort kjende med, via TV 2, at det òg
var planar om eit spleiselag mellom Røkke og staten om
eit stort oljeselskap. Det sa heldigvis Regjeringa nei til.
Spørsmåla mine er: Er representanten glad for at Regjerin­
ga ikkje gjekk endå lenger? Er representanten nøgd med
den måten statleg eigarskap er utøvd på? Er det slik han
ønskjer det og ser for seg at statleg eigarskap skal utøvast?
Øystein Djupedal (SV) [10:29:30]: Som representan­
ten Sørfonn selvfølgelig utmerket godt vet gjennom mange
år her i huset, har staten så langt ikke tapt én krone. Aksje­
kursen er riktignok sendt ned -- den ble sendt ned 15 pst.
etter at disse transaksjonene ble kjent. Etterpå har kur­
sen gått opp, men nå er det jo generelt ganske vanskelige
børstider. Det betyr at å måle denne saken isolert sett bare
på grunn av denne enkeltsaken kan man ikke. I et lengre
perspektiv er det godt mulig at disse fem selskapene som
staten nå er inne i, er gode industrielle selskaper som gir
god avkastning til staten. Det vet man ikke. Det som er
hensikten med statlig eierskap, er også langsiktighet. Det
betyr at man ikke kan måle statens gevinst eller tap på et
enkelt punkt og si at vi har tapt 3 milliarder kr eller for den
saks skyld vunnet 2 milliarder kr. Vi begrunner vårt ønske
om statlig eierskap med langsiktighet, ikke med kvartals­
hysteri. Aker skal vite at staten sitter der som en langsik­
18. juni -- Statens rolle i transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions 3899
2009

tig eier, som er med på både opptur og nedtur. Akkurat nå
har det vært en nedtur, men det kan utmerket godt snu.
Så er det riktig, som det siste spørsmålet indikerer: Er
vi hundre prosent tilfreds med det statlige eierskapet? Nei,
en samlet komité mener at det skal være mer aktivt, mer
bevisst. Det betyr at man i framtiden, før man inngår så
omfattende avtaler som dette, må sørge for at man ikke
har noen smutthull i avtalen som noen kan benytte seg av.
Men i det store og hele er jeg og vi fra posisjonens side
meget tilfreds med det statlige engasjementet i Aker. Det
er viktig for Aker, og det er viktig for det norske samfunn.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.
Svein Roald Hansen (A) [10:31:08]: Saksordføreren
har gått grundig gjennom innstillingen, så jeg skal ikke
repetere særlig mye av det.
Det er heldigvis sjelden at det er så stor avstand mellom
en saks realiteter og den språkbruk som anvendes, og den
kritikk som reises, som det er i denne saken. Jeg tror aldri
det har vært fremmet et mistillitsforslag i denne sal som
til de grader mangler en saklig begrunnelse, som dette.
Blant begrunnelsene for mistillitsforslaget som Høy­
res Per­Kristian Foss brukte da det ble presentert ute i
vandrehallen, var at statsråden skulle føre en mediestyrt
eierskapspolitikk. Statsråden skulle angivelig først ha rea­
gert på de omfattende transaksjonene mellom nærstående
selskaper i Aker­systemet da dette ble kritisert i media.
Denne framstillingen må i beste fall bero på en erind­
ringsforskyvning hos representanten Foss. Han må jo helt
ha glemt den voldsomme kritikken hans egen partifelle,
Høyres næringspolitiske talsmann Torbjørn Hansen, fram­
førte ved inngangen til og i det som skulle være «den stille
uke», før påskehøytiden. Først brukte representanten Han­
sen begrepet «skandale» og krevde en omfattende, uavhen­
gig gransking. Deretter brukte han betegnelsen «politisk
korrupsjon» om den avtalen som et bredt flertall her i Stor­
tinget så som et viktig trekk for å sikre at daværende Aker
Kværner skulle forbli et norskbasert og norskkontrollert
selskap.
Dagen etter ble angrepene på statsråden ytterligere
trappet opp. Da var ikke «politisk korrupsjon» engang
tilstrekkelig, da ble det vi vel må betegne som politik­
kens atomvåpen, hentet fram: Riksretten. Hva var begrun­
nelsen? Jo, at børskursen på Aker Solutions hadde falt
og statsråden angivelig hadde sløst bort skattebetalernes
penger.
At børskursen på et annet selskap som staten er mye
tyngre inne i, Norsk Hydro, over samme tidsrom var
falt til en fjerdedel av toppnoteringen før finanskrisen,
har heldigvis aldri avstedkommet denne type meningslø­
se beskyldninger, som vi også hørte i replikkordskiftet fra
Ingebrigt S. Sørfonn.
Dette illustrerer hovedpoenget. Høyre så den kritikken
mot Aker­transaksjonene som var reist i media, som en
mulighet til omkamp etter at staten gikk inn og sikret at
et tradisjonsrikt og viktig kompetansemiljø med framtids­
rettede vekstmuligheter skulle forbli på norske hender og
norskbasert.
Når man ikke vinner gehør hos velgerne for egen poli­
tikk, noe jo meningsmålingene i lang tid gir klare vitnes­
byrd om, er det i god Høyre­tradisjon i stedet å kritisere
Arbeiderpartiet og Regjeringen. Og når det saklige grunn­
laget for kritikken er svak, blir ordbruken desto kraftigere
og saftigere.
Høyres kritikk på dette punktet rammer jo også Frem­
skrittspartiet, som støttet statens inntreden i Aker Kvær­
ner. Så dette kan ikke være noe godt bidrag til den plattfor­
men Høyre håper skal føre dem inn i regjeringskontorene
igjen etter valget, som Fremskrittspartiets lillebror.
Mens Høyre truet statsråden med riksrett, mente Frem­
skrittpartiets Carl I. Hagen at statsråden burde ha respek­
tert påskestillheten. For hva var det han kritiserte stats­
råden for? Jo, at hun ikke avfeide hele kritikken med at
statens eierandel av disse transaksjonene var så liten, rundt
60 mill. kr, at om de skulle vise seg bortkastet, så var det
lite å bry seg om. Statsråden skulle altså etter Fremskritts­
partiets mening ikke brydd seg om å forholde seg til den
voldsomme kritikken og beskyldningene fra Høyre.
Vel er Fremskrittspartiet blitt dobbelt så stort som
Høyre på meningsmålingene, men en statsråd kan ikke
tillate seg å forholde seg så arrogant til et parti som det
representanten Hagen her foreskriver, selv om partiet er
mindre enn ens eget.
Man kan jo fundere på hvordan Høyre hadde reagert
i påskeuken om statsråden hadde gjort som Hagen anbe­
falte. Nå var jo riksrettsvåpenet allerede tatt fram, så det
neste ville muligens vært standrett. Man ville garantert
spilt «arrogansekortet». Hvis det er noe som har vært me­
diestyrt i denne saken, så har det vært Høyres opptreden,
ikke statsrådens.
I dagens innstilling er begrunnelsen for mistillitsfor­
slaget at statsråden viste mangel på engasjement i trans­
aksjonene. Men i en egen merknad fra Fremskrittspartiet
i innstillingen heter det:
«Etter disse medlemmers mening hadde det vært
fullt mulig, og muligens mest fornuftig, av statsråd
Brustad å avstå fra kommentarer da hun ble kjent med
aksjekjøpet og oppslagene i media.»
Det Fremskrittspartiet altså egentlig mener, er at stats­
råden skulle forholdt seg helt passiv. Likevel støtter par­
tiet et mistillitsforslag med den begrunnelse at statsrå­
den ikke var aktiv nok. Vi begynner vel å bli vant til at
Fremskrittspartiet endrer standpunkt når de mener det kan
passe, men å endre standpunkt fra den ene spalte til den
neste på samme side i en innstilling i en så alvorlig sak
som mistillitsforslag, må vel nesten være ny rekord.
Det statsråden reagerte på, og med rette, var den man­
gelfulle prosessen som ledet fram til beslutningene i Aker
Holdings styre den 2. april om fem transaksjoner og et
obligasjonslån mellom nærstående i Aker­systemet.
Statsråden hevdet aldri at dette ikke kunne være in­
dustrielt fornuftig eller at prisen var feil. Men manglene i
prosessen som ledet fram til beslutningen, var det som ble
kritisert, og med god grunn. Mangel på informasjon om
fire av transaksjonene og obligasjonslånet var ikke i tråd
med intensjonene i samarbeidsavtalen. Det var heller ikke
i tråd med det som er vanlig mellom selskaper og store
18. juni -- Statens rolle i transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions
3900 2009

eiere. Derfor reagerte jo også den andre partneren i Aker
Holding, Saab og Investor. Og styremedlem Heidi M.
Petersen i Aker Solutions ASA gikk av som en reaksjon
på hvordan dette var blitt håndtert.
I tillegg har altså Aker Solutions' eget revisjonsutvalg
konkludert med at transaksjonene burde vært bedre for­
ankret. Jeg går ut fra at revisjonsutvalget i Aker neppe
kan sies å agere på vegne av Regjeringen her. Dette viser
klart at mistillitsforslaget har en ren politisk begrunnel­
se som ligger på siden av statsrådens handlemåte i denne
saken.
Et mistillitsforslag skal alltid tas alvorlig. Derfor lig­
ger det i dette mistillitsforslaget et signal til omverdenen
som dessverre også er alvorlig. For ved å rulle fram det
nest sterkeste skytset opposisjonen rår over, mot statsrå­
den, ligger det i dette en frifinnelse av den handlemåte den
største eieren i dette selskapet benyttet i denne saken.
Det opposisjonen her sier, er at så lenge man trolig be­
finner seg på den rette siden i en juridisk balansegang på
slak line, er det helt greit å tilsidesette de øvrige aksjonæ­
rene i så omfattende transaksjoner mellom nærstående. Og
da tenker jeg ikke bare på staten og Saab/Investor, men de
60 pst. øvrige eiere i Aker Solutions. Men selv om jussen
gir en rett til en slik balansegang, mener jeg at etikken ikke
gjør det. Det er ikke i tråd med «good governance» å opp­
tre på denne måten overfor aksjonærfellesskapet. Det po­
litiske miljø burde heller samlet seg om det motsatte sig­
nal, nemlig at aksjonærdemokratiet skal tas på alvor. Små
og store aksjonærer skal behandles likt. Dette gjelder sær­
lig når det som skjer, kan reise spørsmål om én eller noen
av aksjonærene har blitt forfordelt.
Så vil representanten Foss forsvare seg med at vår opp­
gave er å kontrollere statsråden og ikke Aker. Men det
betyr jo ikke at den voldsomme kritikk som opposisjonen
her reiser fordi Næringsdepartementet ikke spurte og grav­
de om det kunne være noe mer som de ikke er informert
om, når de tett oppunder styremøtet ble informert om at det
ikke bare var én transaksjon -- som var kjent lenge -- men
to transaksjoner, og understreket at disse skulle håndteres
i tråd med aksjonæravtalen.
Dette kvalifiserer ikke engang til en unnlatelsessynd.
Jeg tror ikke opposisjonen kan mene at statsrådene i Næ­
ringsdepartementet heretter, altså med jevne mellomrom,
må ut på spørrerunde til de selskaper som staten er eier i,
hvis de skal unngå mistillitsforslag mot seg.
Informasjonen fra Aker Solutions' administrasjon og
styreleder i dette tilfellet var klart mangelfull og et brudd
på det som har vært, og som skal være, det normale. Det
er påtalt fra selskapets eget revisjonsutvalg, som nevnt, og
det er jo også innrømmet ved at aksjonæravtalen nå skal
justeres for å unngå at man for framtiden kan skjule seg
bak ulik forståelse på dette punktet.
Derfor er ikke dette punktet i komiteens merknader,
som saksordføreren også gikk inn på, en kritikk av stats­
råden, slik det ble tolket i media da innstillingen ble kjent.
Det er en erfaring vunnet gjennom denne saken. Og en
av hensiktene med kontrollkomiteens arbeid er å vinne
erfaringer for å gjøre en god forvaltning enda bedre.
Høyre startet, som nevnt, denne saken med å true med
riksrett. Slik sett har opposisjonen gått ett trinn ned på
reaksjonsskalaen. Det er jo noe. Men det er ingen tvil om
at det bak Høyres voldsomme kritikk i denne saken, fra
påske og gjennom innstillingen, ligger partiets motstand
mot at staten skulle gå inn i Aker Kværner i sin tid. Kris­
telig Folkeparti viser også til sin motstand mot dette i sine
merknader.
Gjennom de transaksjoner som ble foretatt, og marke­
dets umiddelbare reaksjon på disse, mente disse partiene
å få et slags bevis på at de hadde rett. Måten transaksjo­
nene ble gjennomført på, med mangelfull forankring, bru­
kes som et ytterligere bevis på at man skulle holdt seg
unna. Men dette synet deles altså ikke av Fremskrittspar­
tiet, som støttet at staten skulle gå inn på den avtalen som
lå i saken.
Det er altså mulig å snekre et felles mistillitsforslag
på dette grunnlaget, men det er intet grunnlag å snekre
en regjeringsplattform på. Derfor tror jeg opposisjonen er
glad for at avstemningen senere i dag ikke gir flertall for
forslaget. De følger som da hadde kommet hvis det skulle
skjedd, tror jeg de samme partiene ikke hadde sett fram til
med samme entusiasme som de har lagt for dagen i kri­
tikken mot Regjeringen i denne saken, snaut tre måneder
før velgerne skal si sitt.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Carl I. Hagen (FrP) [10:41:57]: Svein Roald Han­
sens forsvar av statsråd Sylvia Brustad bygger på at i den
situasjonen som har vært, er det Aker som er -- la oss kalle
det -- skurken. Aker skulle ha skjønt at de ikke bare skul­
le informere statens styremedlem i Aker Holdning, men
også departementet direkte.
Hvordan synes Svein Roald Hansen det samsvarer med
det mangelfulle aktive eierskapet som Sylvia Brustad ut­
viste før 3. april? Hvis det var en klar holdning fra statens
side at departementet skulle vært orientert om det som
hevdes å være store transaksjoner av strategisk betydning,
hvordan i all verden kan det ha seg at hele Aker­systemet
og de øvrige i Aker Holding­styret ikke hadde oppfattet
dette? Det er det som er vår kritikk. Er ikke Svein Roald
Hansen enig i at det er helt uakseptabelt at en statsråd har
oppført seg slik at den holdningen i realiteten ikke har
vært oppfattet av øvrige styremedlemmer i Aker Holding
og av ledelsen i Aker Solutions ASA?
Svein Roald Hansen (A) [10:43:13]: Det som er van­
lig i slike saker, er at det er styrets leder og selskapets ad­
ministrasjon som forestår informasjonen til store eiere om
betydelige saker, ikke det enkelte styremedlem. Det enkel­
te styremedlem har felles ansvar for selskapet og har ikke
et spesielt informasjonsansvar overfor dem som har opp­
nevnt styremedlemmet. Og sånn må det være, fordi det
i de fleste selskaper jo er en valgkomité som oppnevner
styremedlemmene. Selv om det i dette tilfellet er et direk­
te valgt styremedlem i Aker Holdning, endrer ikke det på
dette prinsippet, og det er det prinsippet som Aker­syste­
met ikke forholdt seg til, og derfor ble ikke informasjonen
god nok, og bred nok, til at man kunne agere tidsnok.
18. juni -- Statens rolle i transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions 3901
2009

Torbjørn Hansen (H) [10:44:01]: Jeg må jo beklage
hvis vi har ødelagt påskeferien for representanten Svein
Roald Hansen, men det var for så vidt kjent for Regjerin­
gen at disse transaksjonene ville bli vedtatt, fredagen før
påske.
Jeg mener at dette er en så spesiell sak at det reiser
spørsmål om relasjonen mellom Arbeiderpartiet og hoved­
eieren i Aker. Regjeringen bruker altså 5 milliarder kr av
felleskassen på å investere i et lite holdingselskap, domi­
nert av en privat næringslivsaktør. Kjøpet skjer uten uav­
hengig finansiell rådgiver, hvilket er historisk. Eksperter
mener at prisen er altfor høy, private aksjonærer får andre
betingelser. Det er inngått en aksjonæravtale som er man­
gelfull, og som ikke er forsvarlig for staten, og vi har en
statsminister som hyller pioneren på tv, mens Regjeringen
sitter passiv og observerer at disse interntransaksjonene i
milliardklassen foregår mellom Aker og et selskap som
staten er eier i.
Hvordan er det mulig for en enkeltaktør i næringslivet
å få den type behandling, mens alle andre får skatteøkning
av denne regjeringen?
Svein Roald Hansen (A) [10:45:08]: Nå sa represen­
tanten Hansen at det var kjent at disse transaksjonene skul­
le finne sted. Det er i grunnen kjernen i denne saken. Det
som var kjent lenge, var at man ønsket å kjøpe seg opp
i Aker Oilfield Services. Dét var kjent og kommunisert.
På eiermøtet ble det i tillegg opplyst om dette Aker DOF
Deepwater, men de øvrige tre transaksjonene og et obli­
gasjonslån ble det ikke kommunisert og informert om. Da
har ikke staten grunnlag for å agere, slik de gjorde i et­
tertid da dette ble kjent gjennom børsmeldingen. Det er
dette opposisjonen hopper elegant og glatt over og der den
mangelfulle informasjonen ligger.
Det er den erfaringen som er gjort med Aker, at her har
de ikke opptrådt slik man er vant til. Derfor skal man inn
for å presisere avtalen og sørge for at det i hvert fall ikke
kan påstås at det er misforståelser som ligger til grunn hvis
det skulle oppstå en tilsvarende situasjon.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:46:19]: Kristeleg Fol­
keparti set pris på at det no er brei politisk einigheit om at
Aker­saka har vist behovet for ein aktiv og bevisst eigar­
skapspolitikk frå statens side, i tråd med eigarskapsmel­
dinga.
Dette står i sterk kontrast til det statsråd Dag Terje
Andersen sa i 2007. På spørsmål frå meg om det hadde
vore vurdert å kjøpa opp ein større aksjepost for å få stør­
re påverknad i selskapet når ein først hadde bestemt seg
for å gå inn i Aker Solutions, gav statsråd Andersen eit
svar som berre kan tolkast slik at det var ikkje interessant,
fordi Aker skulle ha kontrollen, mens staten skulle vera
ein passiv partnar. Heldigvis er det heilt andre signal no.
Spørsmålet er: Er representanten Hansen einig i at
statsråd Brustad hadde eit krevjande utgangspunkt med
den aksjonæravtalen som statsråd Andersen hadde for­
handla fram, men at Brustad samtidig burde vore ekstra
årvaken og aktiv i oppfølginga av eigarskapet i lys av dei
hol denne avtala hadde?
Svein Roald Hansen (A) [10:47:25]: Statsråd Brustad
hadde et krevende utgangspunkt fordi Aker­systemet ikke
oppførte seg slik man burde oppføre seg når det gjelder
å gi informasjon. Og man oppførte seg ikke slik man bør
oppføre seg når det gjelder å sikre at hele aksjonærfel­
lesskapet har mulighet til å få sagt sitt om såpass omfat­
tende transaksjoner, særlig fordi det er mellom nærstående
selskaper, som i denne saken. Derfor burde denne saken
vært kjørt på generalforsamlingen i Aker Solutions, slik
den også er blitt etter at statsråden grep inn. -- Det er det
krevende utgangspunktet.
Jeg tror ikke det er mulig å konstruere en aksjonærav­
tale, slik man gjorde i 2007, som forhindrer at man vel­
ger å la transaksjonene gå i et datterselskap, nemlig Aker
Solutions AS i stedet for Aker Solutions ASA. Det tror jeg
ville vært en krevende juridisk øvelse, å sikre innflytelse
ned gjennom selskapsstrukturen.
Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.
Carl I. Hagen (FrP) [10:48:40]: La meg først få lov til
å ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti, som er inntatt på side 12 i innstillingen.
Denne saken begynte i realiteten i det offentlige rom
den 3. april med en førsteside i Dagens Næringsliv, hvor
det var store overskrifter og dramatisk ble hevdet at Kjell
Inge Røkke hadde veltet over noen dårlige selskaper og
store lån til staten uten at staten egentlig var informert.
Etter hvert som saken har rullet i media og kommet
frem også i komiteens høringer og i innstillingen, ser
man at de første medieoppslagene var relativt feilaktige.
Jeg synes at på det tidspunktet ville det vært naturlig for
statsråden å gå grundig inn i aksjonæravtalen, gå grundig
inn i transaksjonene, gå grundig inn i hva staten egentlig
hadde fått av økt ansvar, og så forholdt seg relativt rolig
og behersket.
Realitetsforholdene er at statens indirekte eierandel i
Aker Solutions ASA er 12 pst. Kjell Inge Røkkes er
langt høyere, så han har fremdeles et hovedansvar for det
som ble flyttet fra andre selskaper og inn i Aker Soluti­
ons ASA. 12 pst.! Fra media fikk man jo inntrykk av at
Aker Solutions omtrent var et 100 pst. statseid selskap
som hadde overtatt alle problemene fullstendig. Det er en
av de første kritikkene av statsråden fra vår side, at hun
ikke fikk slått fast i det offentlige rom at dette hadde en
helt annen konsekvens for staten enn det enkelte hevdet i
medieartiklene.
Så er det slik at hvis det fra begynnelsen av fra Dag
Terje Andersens side hadde vært ønskelig med det som
Svein Roald Hansen nå hevder er det normale i nærings­
livet, nemlig at styreleder og konsernsjef har et ansvar for
å informere store eiere, så skulle det i tilfelle vært ned­
felt i aksjonæravtalen. Hvorfor var ikke det et punkt i ak­
sjonæravtalen at staten, som følge av sin eierandel i Aker
Holding på 30 pst. og i Akers Solutions på 12 pst., i tillegg
til å bli behandlet likt med andre aksjonærer, skulle få in­
formasjon fra konsernsjef og styreleder i Aker Solutions
ASA? Det synes jeg er meget kritikkverdig hvis det var det
staten ønsket. Min oppfatning er at staten aldri har ønsket
18. juni -- Statens rolle i transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions
3902 2009

det. Staten laget en konstruksjon sammen med Aker og
de to svenske eierne -- Aker Holding -- som skulle være et
holdingselskap, som så kun skulle utøve stemmemakten i
Aker Solutions ASA med 40 pst. Da er det helt naturlig
at Aker har oppfattet at staten i realiteten ikke ønsket å
være en veldig aktiv eier som skulle ta del i de forretnings­
messige disposisjoner og de forretningsmessig strategiske
valg.
Det staten kjøpte aksjene for i Aker Holding, hadde ett
formål -- det var også grunnen til at Fremskrittspartiet støt­
tet dette kjøpet -- og det var å sikre at Aker Solutions ASA
forble på norske hender med hovedkontor i Norge i ti år.
Det var ikke ment at man skulle gå aktivt inn og foreta for­
retningsmessige vurderinger. Derfor gikk dette via et hol­
dingselskap, som kun skulle ta stilling til det som skulle
behandles på generalforsamlingen i Aker Solutions ASA.
Men det var kjent for staten, og vel for alle andre gjen­
nom børsmeldinger og rapporter, at det på møtet i Aker
Solutions ASA ble vurdert å kjøpe Aker Oilfield Services.
Det er riktig at dette er ett av flere selskaper, men det er vel
ca. 80 pst. av den totale transaksjonen, og på eiermøtet den
13. mars fikk man beskjed om at det også var et selskap
til som brakte dette opp i 90 pst. av den totale verdien.
Jeg er enig i at det er spørsmål om obligasjonslånet.
Men når staten i eiermøtet blir kjent med 90 pst. av en
transaksjons innhold, er det da virkelig de tre siste selska­
pene, som til sammen utgjør 10 pst., som i realiteten gjør
at staten føler at dette skulle vært på generalforsamlingen
i Aker Solutions ASA? Det er jo meningsløst at de siste
10 pst. er så avgjørende at dette skulle ha vært på en ge­
neralforsamling. Det måtte da være tilstrekkelig at man
visste om det ene selskapet, 80 pst., og DOF i tillegg på
10 pst. I tilfelle burde jo departementsråd Søberg ha sagt
at dette er så store, strategiske og viktige ting at dette må
på generalforsamlingen i Aker Solutions ASA, og derved
bringes inn til styrebehandling i Aker Holding. Den frem­
stillingen som Svein Roald Hansen og saksordføreren her
har, er helt ulogisk. Staten var vel kjent med mesteparten
av denne transaksjonen når det gjelder kroner, og sa bare
at den skulle følge aksjonæravtalen. Og det var det Aker
oppfattet at de gjorde hele tiden, noe som fremgår av brevet
til komiteen fra konsernsjef Øyvind Eriksen i Aker ASA.
Så dersom Sylvia Brustad i realiteten hadde dempet
dette ned, istedenfor å komme med sterke kritiske syns­
punkter på Aker ASAs holdning i disse spørsmålene og
rette sterk kritikk også mot Aker Solutions ASAs styrele­
der og konsernsjef, tror jeg saken ikke hadde blitt av stor
betydning. Det er også spørsmål om dette er så store og
strategiske kjøp at de egentlig hører hjemme i Aker Solu­
tions ASAs generalforsamling. Da må man jo se på sel­
skapets størrelse og på hvor mange handler som gjøres i
forhold til totaliteten i selskapet, og da er det også et stort
spørsmål om det kommer under at dette er så stort og av så
strategisk betydning at det skulle være der. Jeg konstaterer
at her er det delte oppfatninger.
Men en del av vår hovedkritikk overfor Sylvia Brustad
er at hun ikke har gjort noe. Hvis man skulle si at hun skul­
le ha et aktivt eierskap, som det vel hevdes, har det aktive
eierskapet vært ikke­eksisterende frem til 3. april i år da
denne saken såkalt eksploderte i Dagens Næringsliv. Det
er det som er vår kritikk. Hvis hun selv mener at hun har
vært aktiv eier, har hun ikke vært det. Det er ikke sam­
svar mellom det som hevdes i ettertid, og det som hevdes
i fortid. Hun hadde ikke beredt grunnen for å være indig­
nert og forbannet når hun ikke hadde sørget for at Aker
Solutions ASAs ledelse og styre var klar over at de hadde
en informasjonsplikt direkte overfor departementet. Det
er noe som statsråden har funnet opp i ettertid. Det er en
kritikkverdig embetsførsel av en statsråd, og er bakgrun­
nen for at vi, sammen med andre, fremmer mistillitsfor­
slaget. Det er embetsførselen til statsråden vi skal kontrol­
lere. Og her har statsråden endret dramatisk sin utøvelse
av eierskapet i Aker Holding midtveis i en offentlig pro­
sess. Det er det ikke akseptabelt at en statsråd gjør. Hvis
en statsråd ønsker å fremstå som aktiv, og at det er hen­
nes holdning å være aktiv, da må hun være aktiv fra dag
én, ikke velge å bekjentgjøre det etter at det er blitt en sak
som i realiteten eksploderer i media. Det er denne endrin­
gen som er bakgrunnen for at embetsførselen i realiteten
ikke har vært akseptabel.
Så har vi i en egen merknad påpekt at Fremskrittspar­
tiet stemte for dette kjøpet. Det var for å sikre norsk eier­
skap, og fordi vi ønsket at hovedkontoret for et betydelig
teknologisk avansert selskap skulle være i Norge. Vi liker
ikke tendensen til å bli et land hvor veldig mange selskaper
er kontrollert fra hovedkvarter i utlandet -- at vi bare skal
ha den typen selskaper. Der er vi uenige med andre bor­
gerlige partier, men det står vi ved. Og vi synes at dette i
realiteten ble sikret i denne saken gjennom den aksjonær­
avtalen som sikrer at verken Aker eller staten kan selge
sine aksjer før det er gått ti år. Det hadde vært fornuftig.
Det andre som vi for så vidt kritiserer statsråden for, er
at hennes offentlige uttalelser bidro meget sterkt til proble­
mer for selskapet. Hun skapte med sterke uttalelser tvil om
det var en kvalifisert ledelse i Aker Solutions ASA -- hun
skapte sterk tvil, og sa vel nesten rett ut at hun var blitt
lurt av det andre store selskapet, nemlig Aker ASA, som
eier 60 pst. av Aker Solutions ASA, og det skaper nega­
tive holdninger til selskapet. Det kan da ikke være et for­
mål for en eier å gi offentlige uttalelser som bidrar til at
aksjekursene faller, at tilliten til selskapets styre og ledel­
se blir svakere, at omdømmet reduseres og at man skaper
inntrykk av at en annen aksjonær, som man har en aksjo­
næravtale sammen med, i realiteten ikke opptrer i samsvar
med hva man kan si er etiske og normale regler. Men når
man har opptrådt i samsvar med aksjonæravtalen, fordi det
ikke har stått noe i aksjonæravtalen om forhåndsinforma­
sjon fra styreleder og konsernsjef til den indirekte minori­
tetsaksjonæren med 12 pst., da har statsråden i realiteten
vist en embetsførsel som vi finner mangelfull og uaksep­
tabel. Det er mange statsråder som vi synes gjør en dår­
lig politisk jobb, fordi vi ganske enkelt er i opposisjon til
Regjeringen -- pr. definisjon har vi vel ikke så stor tillit til
noen av statsrådene, men vi bruker aldri mistillitsforslag
med mindre det har skjedd noe eksepsjonelt, og det er det
vi mener har skjedd i denne saken. Statsrådens håndtering
av denne saken, snuoperasjonen midtveis og inngåelsen av
en avtale som i realiteten gjorde den ekstraordinære ge­
18. juni -- Statens rolle i transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions 3903
2009

neralforsamlingen i Aker Solutions ASA til et rent skue­
spill, er en embetsførsel som ikke er akseptabel, selv fra
en statsråd fra et parti som vi er i opposisjon til. Derfor
står vi ved det vi har skrevet i innstilling, og vi står ved
vårt forslag, som er fremsatt.
Presidenten: Representanten Carl I. Hagen har tatt
opp det forslaget han viste til.
Det blir replikkordskifte.
Svein Roald Hansen (A) [11:00:41]: Representanten
Hagen brukte mesteparten av sitt innlegg til å gjenta den
kritikken han reiste i påsken, og som ligger i særmerk­
naden fra Fremskrittspartiet, at statsråden burde forholdt
seg i ro. Han går veldig langt i å vise stor forståelse for
at Aker ikke informerte på en skikkelig måte, fordi det
ikke var skrevet med -- nær sagt -- små nok bokstaver i
aksjonæravtalen.
Det som er situasjonen, er at statsråden får mistillitsfor­
slag mot seg, ikke fordi hun har brutt noen lov, ikke fordi
hun ikke har overholdt informasjonsplikten til Stortinget,
som ikke er et uvanlig grunnlag, og ikke fordi hun ikke har
fulgt opp stortingsvedtak. Jeg tror det må være første gang
en statsråd får mistillitsforslag mot seg for måten hun har
agert på i det offentlige rom. Hvordan mener Carl I. Hagen
at man skal kunne agere på en informasjon man ikke har
fått, slik Hagen krever at statsråden skulle ha gjort?
Carl I. Hagen (FrP) [11:01:49]: Det jeg sier, er at når
hun i ettertid sier hun skulle ha fått informasjon, og det
ikke står i avtalen, er den anklagen som både Svein Roald
Hansen og statsråden har rettet mot Aker­systemet, gjort
på feilaktig grunnlag. Det har aldri stått i aksjonæravtalen
eller blitt sagt fra styremedlem i Aker Holding­styret, fra
statens representant, at det skulle gis informasjon. Hun har
ingen rett til å klage i det offentlige rom på at hun ikke har
fått informasjon, for det har aldri vært meningen at hun
skulle få informasjon. Det er mitt poeng. Og så har hun
midtveis latt som om hun er lurt, latt som om det er andre
som har gjort graverende feil -- altså skyldt på andre. Det
synes jeg er en uakseptabel embetsutøvelse av en statsråd.
Jeg går ut fra at vi alle er enige om at vi skal vurdere alle
statsråders embetsutøvelse. Når politiske motstandere går
over fra å være -- la oss si -- dårlige og svake, til å bli uak­
septable statsråder fordi de forringer statens eierinteresser,
og ikke greier å vise at staten som eier må opptre korrekt,
er det helt naturlig og det eneste korrekte at man stiller et
mistillitsforslag.
Øystein Djupedal (SV) [11:03:05]: La meg først si
at jeg er veldig glad for Fremskrittspartiets ønske om at
staten skal være eier i norsk næringsliv. Det er en positiv
holdning. Det betyr at Fremskrittspartiet i dette tilfellet er
enig med Regjeringen, og det er godt. Det som derimot er
mer foruroligende, er at man er veldig uenig på borgerlig
side. Dette er bare ett av svært mange punkter der de bor­
gerlige partiene står diametralt mot hverandre. Mens Ha­
gens parti mener at staten skal sitte med eierskap, mener
de andre borgerlige partiene at det er en vederstyggelighet
og ønsker staten ut. Det vil i så fall være nok et eksempel
på hvilket borgerlig kaos vi kan stå overfor hvis de skulle
få flertall til høsten, men la nå det ligge.
Mitt spørsmål dreier seg mer om det prinsipielle i
dette, ikke akkurat knyttet til Aker­saken som sådan. Gitt
en situasjon der statsråden i Næringsdepartementet er fra
Fremskrittspartiet, ville det ikke da være naturlig hvis et
selskap der staten var eier, hadde tenkt å gjøre en større
transaksjon, å ta kontakt med eierdepartementet og infor­
mere om hva man hadde tenkt å gjøre? Vil ikke Hagen
mene at det hadde vært en naturlig og klok måte å forvalte
eierskapet på, å være i dialog med sine eiere?
Carl I. Hagen (FrP) [11:04:16]: Jeg kunne ha lyst til
å ta imot den utfordringen fra Øystein Djupedal og snak­
ke om fremtiden, men jeg skal greie å motstå det da det
ikke er jeg som bestemmer om fremtiden til Fremskritts­
partiet. Det er helt andre som Øystein Djupedal eventuelt
må stille spørsmålet til.
Jeg forholder meg til at vi har denne saken til behand­
ling. Jeg kan i realiteten ikke se at når det ikke har vært gitt
noen beskjed til styreleder og konsernsjef i Aker Solutions
ASA om å gi informasjon, verken i aksjonæravtale, i tid­
ligere kommunikasjon, i eiermøter eller fra statens styre­
representant i Aker Holding, når det aldri har vært nevnt,
til tross for at man visste om 80--90 pst. av disse transak­
sjonene, ser jeg ingen grunn til at Aker Solutions' styre­
leder og konsernsjef av seg selv plutselig skulle finne på
å gi informasjon om dette.
Ola Borten Moe (Sp) [11:05:24]: Carl I. Hagen bruk­
te store deler av sitt innlegg til å understreke at staten var
tiltenkt en passiv rolle som eier i Aker Holding, og at man
burde ha holdt seg unna å kommentere de transaksjonene
som skjedde, og stilt spørsmål ved om de var store nok
til at det burde ha skjedd. Er Carl I. Hagen enig i at staten
til enhver tid er nødt til å ivareta både hensynet til egne
verdier, ikke minst fordi man her representerer fellesska­
pets ressurser, og at man også er nødt til å ta vare på ak­
sjonærfellesskapet? Når det så settes store spørsmålstegn
ved transaksjonene som skjedde mellom nærstående sel­
skap i samme interessesfære, er det da ikke bare en rett,
men også en plikt for statsråden til å gripe inn for å rydde
opp?
Carl I. Hagen (FrP) [11:06:14]: Nei, da er det en
plikt for statsråden å vurdere hvorledes hun vil utøve sta­
tens eierskap. Hvis hun ønsket å utøve det veldig aktivt,
være ekstraordinært informert, som en 12 pst.­minoritets­
eier indirekte i Aker Solutions ASA, ville hun sørget for
at styreleder og konsernsjef var klar over det, at de visste
om det. Det gjorde hun ikke. Hun fant på denne aktivite­
ten etter at det var stilt spørsmål i pressen. Ingen vet hvor­
for. Det var vel en herr Eilertsen som først påstod at man
hadde sendt over noen dårlige forretninger og dårlige sel­
skaper og brukt de andre som søppelkasse. Hvilken inter­
esse hadde han av å skape det inntrykket i det offentlige
rom? Det er mange som kan ha sine agendaer. Der skal
statsråden ivareta statens verdier, det er helt riktig. Ved
18. juni -- Statens rolle i transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions
3904 2009

måten hun gjorde det på, reduserte hun verdien. Nå må
man bygge opp igjen renommeet til Aker Solutions ASA
og Aker­konsernet totalt sett etter at statsråden har bidratt
til å redusere omdømmet til dette selskapet. Det er det vi
beklager meget sterkt at hun gjorde.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Per­Kristian Foss (H) [11:07:31]: Dette er en kontroll­
sak som dreier seg om transaksjonene knyttet til forhol­
det mellom Næringsdepartementet og Aker og Aker Solu­
tions. Kontrollsaken har konkludert med en sterk kritikk
av statsrådens embetsførsel. I så måte deler jeg represen­
tanten Hagens gjennomgang av denne del av saken. Det
dreier seg ikke om en frifinnelse av Aker, som det ble sagt
av representanten for det største regjeringspartiet.
Vi har ikke behandlet aksjeloven, og vi har ikke be­
handlet mindretallsvernet i aksjeloven. Det kan godt ten­
kes, som flere i den offentlige debatt har tatt til orde
for nylig, at det trenger en styrkelse, men det er opp til
Regjeringen å komme med utspill av den typen.
Vi har heller ikke behandlet Akers behandling av mind­
retallsaksjonærer generelt. Det har ikke vært noen sak for
kontrollkomiteen. Derfor er det ikke noe grunnlag for å
trekke slike konklusjoner som det representanten Svein
Roald Hansen gjorde.
Vi har heller ikke behandlet det Stortinget har behand­
let tidligere, i 2007, nemlig kjøpet av disse aksjene, men
et lite blikk på kjøpet kan nok forklare noe av Næringsde­
partementets opptreden. Man må vel kunne si at den -- la
oss kalle det -- regnbueallianse som utgjorde flertallet for
å kjøpe, alt fra Fremskrittspartiet via Senterpartiet og Ar­
beiderpartiet til SV, jo ikke i denne sal tidligere har gitt
uttrykk for helt entydige oppfatninger om statlig eierskap,
for å si det litt forsiktig. Derfor har nok denne uklarheten
også preget statens opptreden i saken. Hvis det, innled­
ningsvis, kan oppfattes som en formildende omstendighet,
skal jeg gjerne godta det, men det er altså ikke dette som
har vært saken for kontrollkomiteen i denne runden.
Hovedkritikken fra en samlet opposisjon er todelt:
1. Staten klargjorde aldri kravet om en tosporskommuni­
kasjon overfor Aker, altså at man ville ha informa­
sjon bak statens styrerepresentants rygg i tillegg til
den informasjon som ble gitt til statens styrerepre­
sentasjon.
2. Statens reaksjoner overfor Aker var sterkt kritikkverdi­
ge, både de unnlatelsessynder som ble begått da man
ikke reagerte, og den overreaksjon som så skjedde i
etterkant.
Om overreaksjonen var mediestyrt eller ikke, skal jeg
i denne sammenheng la ligge, men det var tross alt et be­
tydelig sammenfall mellom at saken ble kjent og kritisert
i media, og det at statsråden kom på banen, som det heter,
med ganske sterke uttalelser.
Først til det første forholdet, nemlig kommunikasjonen.
Det som saksordføreren sier er det vanlige, at man driver
informasjon både direkte overfor eier og via statens utpek­
te styrerepresentasjon. Vel, vel, vanlig og vanlig -- det er
i alle fall ikke mer vanlig enn at også regjeringspartiene
i innstillingen finner grunn til å be om en tydeliggjøring
av dette. Det kan ikke være veldig vanlig når det reises et
behov for tydeliggjøring selv fra regjeringspartienes side.
Under høringen stilte vi spørsmål om på hvilket tids­
punkt i denne prosessen -- som altså startet i september i
fjor, og endte opp med et vedtak den 30. mars, bekjentgjort
en dag senere -- Næringsdepartementet gav tydelig uttrykk
for at man ønsket en slik direkte kommunikasjon i tillegg
til styrerepresentantens informasjoner. Vi fikk aldri noe
svar.
Jeg spurte også om statsråden kunne sitere fra eier­
skapsmeldingen som ble fremlagt av denne regjering, hvor
denne dobbeltkommunikasjonen også er tydeliggjort.
Vi har ikke mottatt noen sitater, og jeg ser med spen­
ning frem til statsrådens innlegg, om hun nå har funnet
bedre sitater fra eierskapsmeldingen som viser at dette
er tydeliggjort. For jeg forutsetter at Aker, som et stort,
samfunnsbevisst, samfunnsengasjert konsern er kjent med
Regjeringens eierskapsmelding.
Det er vår oppfatning at hovedansvaret for denne man­
gel på klarhet -- og nå bruker jeg ikke mitt eget uttrykk, det
var Djupedal som brukte uttrykket «uklarhet» om dette --
ligger i departementets håndtering av saken. Det er de som
må bære et hovedansvar for dette, og det hovedansvaret
ligger på statsråden.
Så til del 2 i kritikken, som altså dreier seg om statsrå­
dens håndtering av saken da den var til behandling i Aker­
konsernet. Den 18. september ble det første gang kjent at
man planla transaksjoner. Da var ikke alle selskaper nevnt,
men selskaper som i dag utgjør hoveddelen av transaksjo­
nene, ble nevnt. Så ble det på eiermøtet senere også infor­
mert om dette. Der var riktignok ikke alle selskapene med,
men som representanten Hagen sa, Aker Oilfield Services,
som da utgjorde omtrent 80 pst. av transaksjonen, var da
kjent. Representanter for selskapet har understreket at de
spurte uttrykkelig om det var ønsket mer informasjon, og
fikk aldri noe spørsmål fra Næringsdepartementet. Det var
jo ikke slik at Næringsdepartementet måtte løpe daglig til
Aker -- det er det ingen som forventer -- og spørre om de har
noe nytt på gang, men i eiermøte som den nye administre­
rende direktør avholdt, ble man uttrykkelig spurt om man
trengte mer. Ingen reaksjon kom fra Næringsdepartemen­
tets side. Og det er i henhold til Næringsdepartementets
eget referat fra eiermøtet.
Også frem til selve beslutningen ble fattet, hadde Næ­
ringsdepartementet muligheter for å be om ytterligere in­
formasjon. De hadde muligheter for å engasjere uavhengig
finansiell ekspertise for å vurdere disse transaksjonene. Så
kan man diskutere om det vil være passivitet eller aktivi­
tet, men jeg mener i alle fall at så lenge man har inves­
tert 5 milliarder kr, krever selv det å bare bruke vetoretten
at man følger med og vurderer om verdien av investerin­
gene på denne måten styrkes, forringes, eller om det er
noe midt imellom. Der har Næringsdepartementet betyde­
lig ekspertise internt, men i alle tilsvarende saker tidlige­
re, med større transaksjoner, har man engasjert uavhengig
ekspertise for å få en vurdering av dette.
Behovet for å engasjere et uavhengig selskap for å vur­
dere transaksjonene så Næringsdepartementet først etter­
18. juni -- Statens rolle i transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions 3905
2009

på. Pareto, som er det eneste selskap som har vurdert
dette, og som ikke har hatt nære forretningsforbindelser
med Aker tidligere, gav jo Næringsdepartementet vurde­
ringer etter at beslutningen ble fattet -- altså ikke mens be­
slutningsprosessen pågikk, men i ettertid. Det mener jeg
er en embetsførsel som ikke er noen god ivaretakelse av
en stor investering som 5 milliarder kr i Aker represente­
rer. Så Næringsdepartementet kunne handlet, kunne gjort
ting på forhånd, ja man kunne sågar bedt om en utsettel­
se av avgjørelsen for å få vurdert ting nærmere. Det ville
jeg hatt betydelig forståelse for. Men da beslutningen var
fattet, kontrakten signert, da reagerte man med -- slik jeg
oppfatter det -- en sterk overreaksjon, nemlig med å være
forbannet og en rekke andre skjellsord, som jeg ikke skal
gjenta her fra talerstolen. På det tidspunkt var imidlertid
avtalen bindende. Hva hadde man da å oppnå, annet enn
seks uker med voldsomme mediereaksjoner, som åpen­
bart også har skadet Akers arbeidsplasser, og som jeg ikke
synes har styrket tilliten til statens eierskap heller? Og så
endte man med å godta det man først hadde vært forbannet
på.
Så sier man i ettertid at det bare var prosessen man
var forbannet på. Vel, hvorfor brukte da statsråden et ut­
trykk som at man burde vurdere å «nullstille» transak­
sjonen? Det dreier seg ikke om behandling på en gene­
ralforsamling hvor staten ikke er representert. Det dreier
seg rett og slett om å nullstille en avtale, som allerede var
signert. Dette styrker ikke tilliten til at det er sakkunn­
skap som dominerer i statens eierskap. Det er andre del
av hovedbegrunnelsen for det forslaget som nå fremmes.
Et mistillitsforslag er sjeldent. Det er et sterkt virke­
middel. Etter min oppfatning er dette et forslag som har
kommet til etter grundig overveielse, med god saklig be­
grunnelse i mangelfull, sterk kritikkverdig embetsførsel.
Det er også en samlet komité som faktisk oppsummerer
kravene til eierskap på en måte som iallfall gjør at det kan
ikke ha vært tydelig hele tiden, og tydelighet og forutsig­
barhet er noe som må prege statens opptreden i forvaltning
av store økonomiske verdier.
På denne bakgrunn anbefaler jeg Høyres representanter
å stemme for forslaget.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Svein Roald Hansen (A) [11:17:19]: I Aftenposten
4. april sa Høyres næringspolitiske talsmann, Torbjørn
Hansen: «Vi krever en omfattende uavhengig granskning
av alle disse transaksjonene, inklusive aktørenes habilitet
og selskapsstyring.» Hva mener Per­Kristian Foss om Ha­
gens råd, at statsråden burde vendt det døve øret til og for­
holdt seg i ro og passiv overfor de transaksjonene som var
skjedd, og altså oversett Høyres krav? Det er det ene.
Og det andre: Både Hagen og Per­Kristian Foss viste
til at hoveddelen, verdimessig, av transaksjonene var kjent
lenge, og det er riktig. Men når det gjelder prinsippet om
å sikre en behandlingsmåte som fjerner enhver tvil om
fordelsoverføring fra en aksjonær til en annen, er det vel
prinsippet som er viktig, ikke nødvendigvis størrelsen på
det som kunne være en fordelsoverføring?
Per­Kristian Foss (H) [11:18:24]: Det siste er jeg enig
i. Men da undrer jeg meg over hvorfor man ikke nedfel­
te det i aksjonæravtalen. Det at man f.eks. bruker som en
forretningsmetode å foreta overføringer i et AS eid av et
ASA­selskap, er ingen ukjent metode, og for dem som
har studert hovedeieren i Aker­konsernet grundig, og det
regner jeg med at departementet gjorde, er det, skal vi si,
en veldig kjent metode. Så hvorfor man da ikke har sikret
seg i aksjonæravtalen mot en slik opptreden, er fullsten­
dig uforståelig for meg. Men det understreker til fulle at
behandlingen av kjøpet var tilfeldig og ikke preget av den
gode saksbehandlingen som vanligvis preger Næringsde­
partementet i slike saker. Mitt inntrykk var at initiativet til
dette var initiert utenfra, etter press ikke minst fra LO, og
det skjedde uten finansiell rådgivning den gang. Derfor
står man der man nå står.
Øystein Djupedal (SV) [11:19:28]: Det er interessant
å få avdekket i offentligheten hvor stor forskjell det er
mellom holdninger til eierskapet fra Høyres representant
og fra Fremskrittspartiets representant. Det viser diamet­
ralt motsatte syn på hvordan et statlig eierskap forvaltes,
og statlig eierskap i sin alminnelighet. Det er interessant
å observere, for det er vel vanskelig å tenke seg hvordan
man her skal klare å finne en slags framforhandlet løsning
på dette, uten at den ene må skifte standpunkt totalt. Den
situasjonen håper ikke jeg vi skal oppleve, men la nå det
ligge.
Så til det jeg tenkte å spørre representanten Foss om:
Det har fra Høyres representanter i denne saken vært brukt
uvanlig sterke ord -- jeg skal bare ta et lite knippe: Det
har vært reist krav om riksrett, man har sagt at dette er til­
svarende russiske oligarker, man har sagt at det har vært
«den største skandalen» under den rød­grønne regjering,
og Per­Kristian Foss selv har sagt at det ligner på «politisk
korrupsjon».
Nå som saken er i ferd med å gå inn for landing, mener
Foss at det er dekning for disse ordene Høyre har brukt?
Per­Kristian Foss (H) [11:20:42]: Jeg har ikke behov
for å trekke tilbake noen av de uttalelser jeg har gitt i denne
saken, men jeg har behov for å si følgende: Skal man si­
tere en stortingsrepresentant, som i dette tilfellet Torbjørn
Hansen, skal man ikke jukse med sitatet. Han har ikke
reist noe krav om riksrett. Han har uttalt at han bad om
at det ble vurdert. Og det tilligger faktisk kontrollkomite­
en til enhver tid å vurdere ansvarsloven. Det har vi gjort,
også i denne saken.
For øvrig synes jeg nok kanskje at representanten for
SV skal være litt mindre kjepphøy når det gjelder å inn­
kassere med stor begeistring støtten fra Fremskrittspartiet
til å kjøpe aksjer i det private næringsliv. Det var ikke den
samme glede vi opplevde da Fremskrittspartiet allierte seg
med Arbeiderpartiet om engasjementet i IT Fornebu. Da
var ikke SV til stede med den samme glede, så dette må
være noe SV har lært seg til under den rød­grønne perio­
den. Det går an å fralære seg det igjen og vende tilbake
til mer kritiske tider, da man kunne se på statlig eierskap
som et hensiktsmessighetsspørsmål, men som ikke betyr
18. juni -- Statens rolle i transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions
3906 2009

at staten skal hoppe hver gang det kommer en kapitalist
og vil ha støtte fra staten.
Ola Borten Moe (Sp) [11:22:01]: Høyres kritikk mot
statsråden er særlig rettet mot at man gjennom passivi­
tet har unnlatt å innhente den nødvendige informasjonen
i forkant av at transaksjonene ble offentliggjort, faktisk i
en slik grad at man mente at hvis man hadde gjort jobben,
kunne man ha gitt staten et eget grunnlag for å vurdere
både pris og industriell strategi på selvstendig grunnlag.
Selv om man legger Høyres forståelse til grunn for
hvordan informasjonsflyten skulle gå, nemlig gjennom
statens representant i styret, vet vi jo at denne informa­
sjonen først ble henne til del den 25. mars, altså en uke
før transaksjonene ble offentliggjort. Mener Foss på bak­
grunn av det at det er en rimelig kritikk å reise at man både
skulle ha vurdert dette på eget grunnlag, både i forhold
til pris og industriell strategi, og så meldt dette tilbake til
selskapet?
Per­Kristian Foss (H) [11:23:05]: Det er ikke riktig at
man først fikk den informasjonen den 25. mars. Hovedde­
len av transaksjonen ble kjent den 13. mars, og da hadde
det allerede blitt opplyst om store transaksjoner på gang
i september foregående år, så det kom ikke som et sjokk
på departementet at dette skulle skje. Jeg har ikke behov
for annet enn å sitere hva en samlet komité setter av krav
til eierskap. Det står i innstillingen:
«Komiteen vil videre understreke nødvendigheten
av at staten, (...), som eier deltar aktivt og tydelig
med klare, velbegrunnede og selvstendige standpunkter
knyttet til større strategiske industrielle disposisjoner i
selskapet.»
Det er jeg helt enig i. Det har også Fremskrittsparti­
et underskrevet, og nåværende regjeringspartier. Men en
forutsetning for å kunne gjøre dette er at man i alle fall
følger med i timen, at man holder seg informert, at man
stiller spørsmål, og at man engasjerer uavhengig eksper­
tise for å gi råd. For staten å stille opp som minoritetseier
overfor en stor, sterk, tøff og profesjonell strategisk eier
som Røkke, krever både at man følger med i timen, og at
man har kunnskaper om hva som foregår. Staten har ikke
gjort noen av delene.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Ola T. Lånke (KrF) [11:24:38]: I 2007 vedtok Stortin­
get med stemmene til Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet å kjøpe 30 pst.
av Aker Holding. Dette var et nyopprettet holdingselskap,
hvis eneste formål var å eie drøyt 40 pst. av Aker Solutions.
Staten og Aker ASA forpliktet seg til å eie aksjene i minst
ti år. Begrunnelsen for kjøpet, slik det framgår av St.prp.
nr. 88 for 2006--2007, var å sikre kompetanse og eiermiljø i
Norge i et langsiktig perspektiv og gi et godt fundament for
utvikling av den industrielle kompetanse selskapet besitter.
Næringskomiteens flertall skrev i innstillingen at
«denne saken er et godt eksempel på at Regjeringen fører
en aktiv næringspolitikk.»
Dette oppkjøpet ble gjenstand for sterk kritikk, både
fra uavhengige fagpersoner og fra opposisjonen. Kriste­
lig Folkeparti er generelt tilhenger av statlig eierskap for
å sikre naturressurser, hovedkontorfunksjoner og viktige
kompetansemiljøer i Norge. Men det må skje på ryddige
vilkår.
Kristelig Folkeparti gikk sterkt imot dette oppkjøpet
fordi det var mangelfullt begrunnet, fordi prisen var for
høy, og fordi det gav staten for liten innflytelse. Kris­
telig Folkeparti var kritisk til at staten ikke benyttet seg
av eksterne rådgivere til kvalitetssikring. Vi mente også
det kunne føre til uheldige bindinger når staten gikk inn
som direkte eier i det største leverandørselskapet på norsk
sokkel.
Kristelig Folkeparti understreket dessuten under stor­
tingsbehandlingen at dersom oppkjøpet fikk flertall, var
det avgjørende at staten ikke ble en sovende partner, men
aktivt sikrer statens verdier i den utstrekning det er mulig.
I april 2009 kom så nyheten om at Aker Solutions gjen­
nomførte et større aksjekjøp i fem selskaper fra Aker ASA.
Transaksjonen ble negativt mottatt på børsen, og aksjekur­
sen i Aker Solutions ASA gikk ned 15 pst. Det ble hevdet
at Aker Solutions betalte overpris for aksjene, og tidlige­
re hedgefondforvalter Kjell Erik Eilertsen mente i Dagens
Næringsliv 3. april 2009 at Røkke brukte Aker Solutions
som «søppelkasse». Dette har også vært nevnt av tidligere
talere.
Kristelig Folkeparti mener at den enigheten som ble
oppnådd mellom Aker, Saab, Investor og Nærings­ og
handelsdepartementet 11. mai 2009 ikke innebærer reelle
endringer med hensyn til vedtaket av 1. april 2009, bortsett
fra at saken skal behandles på generalforsamling i Aker
Solutions ASA, og at staten gjennom avtalen har forpliktet
seg til å stemme for transaksjonene.
Vi kan ikke se at det gjennom de drøftelser som har
foregått mellom staten og Aker siden vedtaket 1. april
2009 og avtalen av 11. mai 2009, har skjedd noen substan­
siell endring av de vedtak som statsråd Brustad reagerte
så sterkt imot.
Kristelig Folkeparti registrerer også at avtalen av
11. mai på de fleste punkter er i strid med de anbefalinger
som fremgår av Paretos rapport, som ble bestilt av Næ­
rings­ og handelsdepartementet etter offentliggjøring av
transaksjonene.
I sitt brev til komiteen av 15. mai henviser konsernsjef
Øyvind Eriksen til møtet med departementet av 13. mars
2009, hvor departementsråden tok opp spørsmål rundt
aksjonæravtalen. Eriksen uttaler i sitt brev:
«Vi kunne vanskelig oppfatte departementsrådens
påpekning annerledes enn at det var styret -- og ikke
eierne -- i Aker Holding som vi skulle forholde oss til».
Dette står i klar kontrast til departementets presisering
overfor komiteen om at det vanlige er at styreleder og/
eller daglig leder kommer og informerer eier om saker
av strategisk interesse eller av ellers viktig betydning for
selskapet.
Det synes å ha vært uklarhet om rapporteringsruti­
ner mellom Nærings­ og handelsdepartementet og Aker­
ledelsen. Kristelig Folkeparti kan ikke se at Nærings­ og
18. juni -- Statens rolle i transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions 3907
2009

handelsdepartementet på noe tidspunkt har klargjort over­
for Aker at man forventer direkte informasjon til depar­
tementet fra styreleder og/eller daglig leder i tillegg til
den informasjon som gis til statens styrerepresentant. På
spørsmål under høringen, og senere i brev til komiteen av
3. juni 2009, kunne statsråden heller ikke vise til at dette
er klargjort i eierskapsmeldingen.
Nærings­ og handelsdepartementet kan heller ikke
godtgjøre at styrerepresentanten oppnevnt av staten var
gjort kjent med dette behov for direkte informasjonska­
nal mellom Aker og departementet i tillegg til den infor­
masjonen hun selv stod for. Kristelig Folkeparti mener
hovedansvaret for denne uklarheten påhviler Nærings­ og
handelsdepartementet.
Kristelig Folkeparti forutsetter at det for fremtiden er en
bedre dialog mellom eiere i forkant av denne typen trans­
aksjoner, og at det er enighet før og ikke etter at transak­
sjonene er annonsert. Vi regner også med at det blir avklart
hvordan og mellom hvem dialogen skal skje, i forkant.
Saken ble gjennom sin representant i styret for Aker
Holding kjent med planlagte interne transaksjoner i Aker
som ville berøre Aker Solutions ASA, allerede 18. sep­
tember 2008. Den 24. februar 2009 ble det kjent at le­
delsen i Aker Solutions ASA hadde planer om å kjøpe
seg opp i Aker Oilfield Services AS. Videre ble det på
eiermøte 13. mars 2009 orientert om størstedelen av de
planlagte transaksjoner. Staten var på dette møtet repre­
sentert med fire representanter for Nærings­ og handels­
departementet. Disse hadde ikke innvendinger til saksbe­
handlingen og bad heller ikke om ytterligere informasjon
til departementet.
Det ble også holdt møter mellom styrerepresentanten
oppnevnt av staten og Nærings­ og handelsdepartemen­
tet 25. mars, og mellom Aker Holding og departementet
30. mars. Departementet har hatt alle muligheter til å skaf­
fe seg tilstrekkelig informasjon om transaksjonene og be­
handlingsmåten i hele denne perioden, men har unnlatt å
gjøre det.
Kristelig Folkeparti mener at departementet hadde mu­
lighet til å engasjere uavhengig finansiell rådgiver for å
vurdere strategi og pris for transaksjonene før vedtak ble
fattet. Dette kunne gitt staten grunnlag for å vurdere både
pris og industriell strategi i oppkjøpene på et selvstendig
grunnlag før vedtak ble fattet i selskapet.
Departementet forholdt seg i stedet passivt både til
behandlingsmåte og verdivurdering. Kristelig Folkeparti
mener at denne mangel på engasjement og aktivitet fra
statsrådens side er sterkt kritikkverdig og ikke er egnet til
å ivareta statens interesser.
Statsråden utviste først aktivitet og reaksjon etter at
transaksjonene ble offentlig kjent og utsatt for til dels sterk
kritikk. På dette tidspunkt var imidlertid vedtak fattet og
avtale signert. Departementets reaksjon kom for sent til at
vedtaket om transaksjonene kunne omstøtes. Dermed var
vedtak fattet uten at departementet hadde foretatt en selv­
stendig vurdering av transaksjonene, slik man i ettertid har
sett behov for.
Kristelig Folkeparti setter pris på at det under behand­
lingen av saken har framkommet bred politisk enighet om
at Aker­saken understreker behovet for et aktivt og be­
visst eierskap fra statens side, i tråd med eierskapsmeldin­
gen, og det er behørig understreket også av saksordfører
Øystein Djupedal tidligere i debatten.
Kristelig Folkeparti har særlig merket seg at en samlet
komité, altså inklusive regjeringspartienes representanter,
mener at
«saken illustrerer behovet for en tydeliggjøring av sta­
tens klare forventninger som eier med hensyn til om­
fanget av selskapsinformasjon av strategisk eller in­
dustriell karakter, hvordan staten skal informeres, hvem
som plikter å informere, og tidspunktet for en slik
informering».
Videre sier komiteen at den vil
«understreke nødvendigheten av at staten som eier, på
linje med andre industrielle eiere, deltar aktivt og ty­
delig med klare, velbegrunnede og selvstendige stand­
punkter knyttet til større strategiske industrielle dispo­
sisjoner i selskapet».
Kristelig Folkeparti tar dette som et klart signal om at
en samlet kontroll­ og konstitusjonskomité, og heller ikke
regjeringspartiene, er fornøyd med den måten Regjeringen
har håndtert eierskapet i Aker Holding på.
Statsrådens handlemåte når det gjelder ivaretakelse av
statens eierskap i Aker Holding, har ut fra de begrunnel­
ser jeg her har gitt uttrykk for, ikke vært egnet til å iva­
reta statens interesser, og er sterkt kritikkverdig. Kristelig
Folkeparti beklager derfor statsrådens håndtering av saken.
Regjeringspartiene prøver i innstillingen -- og jeg synes
vel også her i salen i dag -- å latterliggjøre mistillitsforsla­
get som fremmes. Mistillit er noe de fleste partier i Stor­
tinget ikke fremmer i utide, det tror jeg vi er klar over. Så
vidt jeg har brakt på det rene, har det ikke vært fremmet
noe slikt forslag siden mot forrige Stoltenberg­regjering i
2000. Og det var et forslag fra kun ett parti.
Mistillit er alvor. Når Kristelig Folkeparti fremmer det
i konkrete saker, har en statsråd begått handlinger som er
sterkt kritikkverdige, eller unnlatt å gjøre noe, som også
får alvorlige konsekvenser. I denne saken er det, som jeg
har beskrevet i innlegget mitt, det som har skjedd.
Jeg forventer at statsråden her i salen viser en helt annen
holdning og tar selvkritikk, i motsetning til det som har
vært tilfellet så langt i denne saken.
Ola Borten Moe (Sp) [11:35:24]: Denne saken star­
tet jo for to år siden, da staten sikret seg avgjørende inn­
flytelse over et av et av Norges største og viktigste selskap
gjennom erverv av i overkant av 12 pst. av aksjene. Tid­
ligere Aker Kværner, nå Aker Solutions ASA, represen­
terer et nasjonalt kompetansemiljø innenfor en av Norges
klart viktigste næringer. Avtalen fikk som kjent bred til­
slutning i Stortinget. Alle partier, utenom Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre, stemte for kjøpet.
I vinter ble det gjennomført flere transaksjoner in­
ternt i Aker­sfæren, fra Aker ASA til Aker Solutions AS,
et heleid datterselskap av Aker Solutions ASA. Transak­
sjonene berørte disse selskapene. Det var Aker Oilfield
Services til ca. 1 milliard kr, Aker DOF Deepwater til
250 mill. kr, ODIM til 0,5 milliarder kr, Midsund Bruk
til knapt 100 mill. kr, og endelig en økt eierandel i Aker
18. juni -- Statens rolle i transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions
3908 2009

Clean Carbon til knapt 50 mill. kr. Samlet sett hadde der­
med disse oppkjøpene en verdi på rundt 2 milliarder -- altså
betydelige beløp og et betydelig omfang enten vi måler i
penger eller i aktivitet.
Disse transaksjonene ble gjennomført uten at staten
som eier verken var informert eller konsultert på for­
hånd av selskapet eller av styret, og de hadde derfor hel­
ler ikke hatt mulighet til å vurdere konsekvensene av
transaksjonen.
Da saken ble kjent gjennom børsmelding den 2. april,
var derfor en av selskapets store eiere ukjent med så vel
omfang som den industrielle tenkningen som lå bak. På det
tidspunktet hadde det ikke vært noen direkte kontakt mel­
lom verken daglig leder eller styreleder og departemen­
tet der full informasjon om transaksjonene ble gitt. Op­
posisjonen mener at dette er statsrådens skyld og ansvar,
et standpunkt jeg mener det er vanskelig å finne dekning
for.
Det hadde vært kontakt mellom staten ved departemen­
tet og selskapet flere ganger gjennom vinteren, uten at full
informasjon om transaksjonene ble gitt. Den 13. mars er en
viktig dato i denne sammenheng. Da var det møte mellom
eierne i Aker Holding. Det ble gitt en generell orientering
om selskapets strategi, virksomhet og organisering. Mot
slutten av møtet ble enkelte eierspørsmål tatt opp. Det ble
orientert om at man planla å kjøpe seg opp i Aker Oilfield
Services, en informasjon som ikke var ny, siden dette var
kunngjort i selskapets fjerdekvartalsrapport den 24. feb­
ruar. Det ble ikke orientert om pris, framdrift eller andre
vilkår, og interessant nok ble det heller ikke nevnt noe
om de andre transaksjonene, ifølge departementet. Deri­
mot ble det fra departementets side understreket hvor vik­
tig det var med ryddighet i denne transaksjonen spesielt
og i andre transaksjoner med nærstående generelt. Vide­
re ble Aker Solutions ASAs ansvar for å sørge for ta det
ikke kunne rettes kritikk mot transaksjonene, og betydnin­
gen av at verdifastsettelser måtte kunne dokumenteres, ble
understreket.
Den 27. mars er det møte mellom Berit Kjøll og depar­
tementet i forkant av generalforsamlingen med temaet sty­
rearbeidet i selskapet i sin alminnelighet. Her ble transak­
sjonene i Aker Oilfield Services på nytt tema. Kjøll mente
at handelen var industrielt riktig, og at den ville bli gjen­
nomført på riktig vis -- dette på bakgrunn av korte, munt­
lige orienteringer i styremøtene 18. september 2008 og
24. februar 2009. I forkant av møtet etterspurte Kjøll mer
informasjon fra daglig leder for bedre å kunne informere
departementet. Dette ble gitt i form av en e­post med et
vedlegg på 27 sider, der de fire andre transaksjonene ble
omtalt. Dette var på det tidspunkt helt ny informasjon for
Kjøll. Av den grunn og på grunn av den medfølgende be­
skjeden om at hun var satt på selskapets innsideliste, ble
denne informasjonen ikke gitt videre til departementet.
Den 30. mars var det ordinær generalforsamling i Aker
Holding med helt ordinære saker. Her spurte Kjøll styre­
lederen om å ta opp transaksjonene som skulle behand­
les i styremøtet senere på dagen. Styreleder Øyvind Erik­
sen orienterte om deler av selskapets strategi i tillegg til
den allerede kjente transaksjonen med Aker Oilfield Ser­
vices. Så ble det nevnt kjøp av aksjer i Odin og en rettet
emisjon mot Aker Clean Carbon. Det ble ikke gitt annen
informasjon om transaksjonene. Departementet svarte at
man normalt ikke mottar informasjon fortløpende, men at
det forventes at selskapet selv tar kontakt når det forelig­
ger informasjon som er relevant for eieren. Det ble ytter­
ligere understreket at det er selskapets ansvar å ta kontakt
med eieren når de vurderer at behov for å gi informasjon
oppstår. Dette var ikke et forberedt møte. Det ble gjen­
nomført etter initiativ fra Kjøll, og det ble avholdt kun en
time før styremøtet.
På styremøtet i Aker Holding den 30. mars ble det ori­
entert om transaksjonene. De svenske eierne skulle få en
orientering om transaksjonene, der Kjøll umiddelbart bad
om å få delta. Orienteringen ble gjennomført, vel å merke
uten at Kjøll ble invitert til å være med.
Den 1. april tok Kjøll så kontakt med departementet
og orienterte pr. telefon om de transaksjonene som skulle
gjennomføres, med bakgrunn i den orienteringen som ble
gitt på styremøtet den 30. mars.
Den 2. april sendte så Aker Solutions ASA og AS ut
børsmelding der det fulle omfanget av de fire transaksjo­
nene og emisjonen ble gjort kjent, dessuten at dette var
tenkt finansiert gjennom et større obligasjonslån med Aker
ASA som største långiver. Det var altså først gjennom
denne børsmeldingen at staten som eier ble gjort kjent med
hva som var gjort, direkte fra selskapets side.
Fra den 2. april er det rimelig godt kjent hva som har
skjedd, ikke minst gjennom fyldig dekning i pressen.
Begrunnelsen for mistillitsforslaget ligger i hovedsak,
i hvert fall for deler av opposisjonen, i det som skjedde
før 2. april. Det er derfor all grunn til å stoppe her.
Staten har forankret styringen av sitt eierskap gjennom
eierskapsmeldingen, aksjeselskapslovgivningen og norsk
anbefaling for eierstyring av selskapsledelse og statens
prinsipper for godt eierskap. Et sentralt prinsipp er at ei­
erbeslutninger tas i generalforsamling. Det er selskapets
plikt å orientere eieren, enten gjennom daglig leder eller
styreleder, om spørsmål som er relevante for eieren. Sta­
tens styrerepresentant erstatter ikke den kontakt som det
tilligger selskapet å ha direkte med departementet. En ak­
sjeeieravtale som den som foreligger her, vil ikke komme
i stedet for, men i tillegg til de prinsippene som gjelder.
Staten har et omfattende eierskap i mange børsnoterte sel­
skap og lang erfaring med å håndheve denne type infor­
masjon og prosesser. Meg bekjent har manglende infor­
masjonsutveksling mellom selskap og eier ikke vært et
problem tidligere.
I denne saken bør det, ut fra de opplysningene som
foreligger, være rimelig greit å konkludere med at selska­
pet ikke hadde noe ønske om eller vilje til å dele denne
informasjonen med eieren, langt mindre drøfte det reelle
innholdet. Argumentasjonen som selskapet selv anfører,
nemlig at det er statens styremedlems ansvar å holde eie­
ren informert, er etter mitt skjønn tynn. For selv om man
tar utgangspunkt i Aker ASAs forståelse av hvordan in­
formasjonsflyten skulle gå, nemlig via statens styrerepre­
sentant, tilfløt det ikke styrerepresentanten dekkende in­
formasjon før fem dager før det ble orientert om saken i
18. juni -- Statens rolle i transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions 3909
2009

Aker Holdings styremøte. Tvert imot er det mitt inntrykk
at man fra selskapets side har brukt en god del ressurser
på å finne ut at det ikke er nødvendig med en behandling i
generalforsamling i Aker Solutions ASA, og dermed ved­
takssak i styret i Aker Holding AS. Det er fra Aker Solu­
tions side innhentet råd om dette fra to eksterne rådgive­
re. Begge statens rådgivere konkluderer for øvrig med at
dette var en sak for generalforsamlingen.
Sett i lys av dette er derfor opposisjonens kritikk av
statsråden merkelig. Forutsetningen for den er nemlig at
dette var tilgjengelig informasjon, som dermed kunne
danne grunnlaget for muligheten «til å engasjere uavhen­
gig finansiell rådgiver for å vurdere strategi og pris for
transaksjonene før vedtaket ble fattet.»
Dette kunne igjen gi staten grunnlag for å vurde­
re pris og industriell strategi i oppkjøpene på selvstendig
grunnlag før vedtak ble fattet.
Det er krevende å skulle engasjere en finansiell rådgi­
ver for å gjennomgå transaksjoner man ikke har informa­
sjon om, for så å bruke dette som grunnlag for å foreta
egne vurderinger på pris og industriell strategi. Dette er
etter Senterpartiets skjønn kritikk som ramler på sin egen
urimelighet.
Mindre krevende blir det ikke når vi ser Fremskritts­
partiets tilnærming: Først kritiserer de -- sammen med de
andre partiene -- statsråden for å ha vært for passiv, så -- i
en egen merknad -- for å ha vært for aktiv. For å bruke en
metafor fra meteorologien: Statsråden blir her utsatt for
nordavind fra alle kanter.
Statsråden har fått uvanlig krass kritikk fra mange hold
for håndteringen etter 2. april. I innstillingen er dette tonet
noe ned. Det er oppsiktsvekkende i seg selv når vi tar
høyde for både styrken og intensiteten i kritikken som
kom. Fremskrittspartiet og Øyvind Korsberg mente at Bru­
stad måtte komme seg ut av snøhula og rydde opp, Høyre
og Torbjørn Hansen mente at statsråden muligens kunne
stilles for riksrett, selv om det var litt uklart hvilke lover
hun eventuelt hadde brutt, mens Venstre og Sponheim
nøyde seg med metaforer innenfor plantelivet og med å
omtale seg selv i tredje person sammen med statsministe­
ren. Ikke bare er kritikken kraftig forstummet, den er også
gitt et helt nytt innhold etter hvert som saken har utviklet
seg. Nå er det som kjent manglende håndtering i forkant
som er problemet.
Det eneste opposisjonen klarer å samle seg om, er selve
mistillitsforslaget og -- sammen med oss -- behovet for et
aktivt statlig eierskap, der staten som eier tar klare, vel­
begrunnede og selvstendige standpunkt knyttet til større
strategiske industrielle disposisjoner i selskapet. Det siste
er greit å ha med seg, all den tid det tradisjonelt er re­
gjeringspartiene som har tatt til orde for en slik utøvelse
av statlig eiermakt. Og hvis dette er opposisjonens kraft­
samling i forkant av høstens valg, spår jeg fire nye år for
sittende regjering.
Det er etter mitt skjønn derfor liten tvil om at dette
utelukkende er et spill der formålet er å ramme en stats­
råd som lite annet har gjort enn jobben sin, en statsråd
som har stått i stormen og ivaretatt fellesskapets verdier
og aksjefellesskapets rettigheter. Ingenting er oppnådd,
sier opposisjonen. Vel, verdifastsettelser er kvalitetssikret
av utenforstående part. Transaksjonene ble gjenstand for
behandling i generalforsamling, og aksjonæravtalen skal
endres slik at man unngår denne type hendelser i framti­
den. Det er lett for Senterpartiet å støtte Sylvia Brustad i
denne saken.
Jeg vil for egen regning tilføye at jeg er enig med
Øyvind Eriksen i Aker ASA når han skriver i brev til
komiteen at
«store belastninger kunne vært unngått hvis Aker aktivt
hadde utvirket at Aker Solutions selv var part slik at
transaksjonene ble forelagt for generalforsamlingen».
Det er uhyre viktig at transaksjoner mellom nærståen­
de selskaper i samme sfære blir gjennomført på en måte
som gjør at det ikke kan stilles spørsmål ved dem, slik vi
har sett her.
For staten som eier er det etter mitt skjønn to forhold
som er avgjørende. For det første må staten alltid kunne
dokumentere at den ivaretar sine verdier på en god måte.
Om verdier går tapt eller forvitrer, er det fellesskapets res­
surser som forsvinner, og de som stiller verdiene til dispo­
sisjon, har ikke gjort det direkte eller bevisst, men gjen­
nom demokratiske valg og innbetaling av skatt. Dermed
blir dette et hensyn som påhviler staten i særlig grad. For
det andre må staten alltid sikre at alle aksjonærers inter­
esser blir ivaretatt -- ikke bare de store, eller at enkelteie­
re beriker seg på bekostning av aksjefellesskapet. Jeg kan
ikke skjønne annet enn at det er akkurat det Sylvia Bru­
stad har gjort i denne saken, gjennom å få en ny gjen­
nomgang av verdifastsettelser og få saken til behandling i
generalforsamlingen.
Har vi så i etterkant noe å lære av dette fra vår side? Ja,
og det synes jeg både statsråden og komiteen har tatt tak
i på en god måte. Det er behov for å klargjøre forventnin­
ger og rutiner i forhold til informasjonsutveksling. Likeså
at dialogen mellom eiere blir bedre, slik at det er enighet
før og ikke etter at transaksjonene er annonsert. Det er òg
viktig å føre i margen at støy av den størrelsen vi her har
sett, ikke er heldig for selskapet. Fokus i selskapet ligger
på verdiskaping, på arbeidsplasser og utvikling, og at man
over tid får et helt annet fokus, er åpenbart i forhold til
den svært viktige jobben som må gjøres hver eneste dag i
selskaper av denne størrelsen. Dette er et ansvar som på­
ligger alle parter i et eierfellesskap, og staten vil alltid ha
minst like store krav til prosess og dokumentasjon som
andre eiere, av ovenfornevnte årsaker.
Mistillitsforslag er ingen lek. Utenom riksrettstiltale
er mistillitsforslag Stortingets viktigste og mest potente
våpen overfor den utøvende makt, både overfor enkelt­
statsråder og regjeringen under ett. Tidvis har mistillitsfor­
slag endret norsk politisk historie. Det klassiske eksemplet
er mistillitsforslaget fra mindretallet i kommunalkomite­
en og skog­, vassdrags­ og industrikomiteen mot regjerin­
gen Gerhardsen den 23. august 1963, etter gruveulykken
i Kings Bay på Svalbard. Det forslaget ble vedtatt med 76
mot 74 stemmer og førte til at regjeringen søkte avskjed.
Siden ble norsk politikk varig endret. Lyng­regjeringen
viste at Arbeiderpartiet ikke var ment å styre for alltid.
Det mistillitsforslaget er ett av over 60 siden annen ver­
18. juni -- Statens rolle i transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions
3910 2009

denskrig. Det var et reelt mistillitsforslag, ment på ramme
alvor, fremmet i forbindelse med en alvorlig sak -- og det
fikk konsekvenser.
Dagens mistillitsforslag blir ikke noe vannskille i norsk
politisk historie -- i beste fall blir det en historisk parentes.
Etter beste evne har jeg lett etter paralleller, noe å sam­
menlikne med. Mitt stalltips er at det kommer i samme di­
visjon som flere av mistillitsforslagene som representan­
ten Carl I. Hagen har fremmet. Den 19. november 1974
fremmet han mistillitsforslag mot utenriksministeren an­
gående utenriksministerens redegjørelse. Det ble forkastet
mot én stemme -- sannsynligvis Hagen selv. Etter at Frem­
skrittspartiet bidrog til å felle Willoch­regjeringen, prøv­
de Hagen åpenbart å gjøre det godt igjen gjennom en serie
mistillitsforslag mot regjeringen Brundtland. Det første i
rekken satte han fram allerede under trontaledebatten den
20.--21. oktober 1986. Forslaget ble, som kjent, ikke bi­
falt, mot 2 stemmer. Det er dermed nytt fra den kanten når
Carl I. Hagen sier at mistillitsforslag ikke skal fremmes i
utide.
Når skal Stortinget så fremme mistillitsforslag? Jo, når
Regjeringen har brutt opplysningsplikten overfor parla­
mentet, handlet i strid med Stortingets vilje, føringer og
lovvedtak. Vi kommer ikke unna ordet «alvor» i denne
sammenhengen. Mistillitsforslaget mot statsråd Brustad
kommer til kort målt opp mot alle disse kriteriene. Først
og fremst virker det skreddersydd for media, og bortenfor
Stortingets plikt til å opptre seriøst, alvorlig og til og med
anstendig. Samtidig krever et slikt forslag i seg selv alvor­
lig ettertanke og nøye vurdering. For min egen del har jeg
kommet til at jeg ikke kunne ha støttet det, selv om jeg
hadde representert et opposisjonsparti. Det er for tynt, for
useriøst og for vanskelig å ta på alvor.
Hamsun skrev at om hundre år er allting glemt -- vel
å merke med unntak av akkurat den setningen. Dagens
mistillitsforslag vil være borte fra det kollektive minnet
i god tid før hundre år har passert. Skjønt, hvem vet?
Kanskje dukker det opp som et eksempel på menings­
løse og dødfødte mistillitsforslag, akkurat som Hagens
mistillitsforslag mot utenriksministeren i 1974.
Det blir ikke skrevet viktig politisk historie her i dag.
Vi er lysår unna Kings Bay­saken. Ansvaret ligger hos op­
posisjonen. De har sikkert gjort som best de kunne. Det
er deres unnskyldning. Det er også deres dom, for å sitere
en av de fremste som har hatt sitt virke her i denne salen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Carl I. Hagen (FrP) [11:54:11]: Fristelsen ble for stor
da jeg hørte representanten Borten Moes leksjon om tid­
ligere mistillitsforslag og synspunkter. Jeg vil bare minne
om at i denne perioden er dette det første mistillitsforsla­
get. Så det er lenge siden vi har fremsatt det i utide -- noe
vi for øvrig aldri har gjort, og noe jeg aldri har gjort.
Jeg husker også godt det første i 1974. Det er helt
riktig at det bare fikk én stemme. Det var fordi jeg slo
et slag for en mye mer aktiv holdning overfor Sovjet­
unionens okkupasjon av de tre baltiske land, som jeg
syntes var unnfallende. Jeg er veldig glad for at den
holdningen jeg stod for den gang, senere har vunnet
frem.
Så jeg vil spørre Ola Borten Moe: Hvor i all verden har
han fått det fra at jeg har vært med på å felle regjeringen
Willoch? Regjeringen Willoch stilte et kabinettspørsmål.
Jeg hadde intet ønske om at den skulle gå av. Til og med
etter at Willoch hadde erklært at han ville gå av, bad jeg
ham om at vi måtte få en annen borgerlig regjering med en
annen statsminister. Så vil Ola Borten Moe være så snill
å bekrefte hvor i all verden han har det fra at jeg har felt
den regjeringen. Man feller nemlig med mistillitsforslag
-- det er felling av en regjering. Det å ikke bøye av for et
kabinettsspørsmål, er ikke å felle regjeringen.
Ola Borten Moe (Sp) [11:55:19]: Vi beveger oss vel
nå strengt tatt i ytterkanten av hva denne saken handler om.
Men Hagen har rett i at regjeringen Willoch stilte et kabi­
nettsspørsmål på bensinavgiften. Det valgte Hagen ikke å
rette seg etter, med den konsekvensen at regjeringen Wil­
loch gikk og regjeringen Brundtland kom. I mitt hode har
derfor Hagen et klart ansvar for at Willoch gikk av som
statsminister i 1986.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Lars Sponheim (V) [11:56:13]: Den sittende regje­
ring gikk til valg på en aktiv næringspolitikk. Etter fire år
kan vi oppsummere den aktiviteten til nesten utelukkende
å være å sende ut forvirrende signaler om hva og hvordan
statlig eierskap skal være.
Vi har hatt saker som opsjoner i Hydro, hvor det visst­
nok var riktig av staten å gripe inn, om ny styreleder i Stat­
oil, hvor det først var feil, men deretter riktig av staten
å gripe inn, om oljesand i StatoilHydro, som det visstnok
ikke var riktig av staten å gripe inn i, flere saker knyttet til
Telenor og en statlig innsatt dørfabrikk i Årdal, for å ta et
lite, skjønnsomt utvalg. Om staten har vært eneeier, ma­
joritetseier eller minoritetseier, har vært sauset sammen i
en eneste stor rød­grønn røre, hvor svaret uansett spørsmål
er aktiv næringspolitikk.
Framfor alt har vi den saken vi behandler i dag: Sta­
tens eierskap i Aker Holding, et eierskap som i dag fram­
står som enda mindre fornuftig enn det gjorde da det ble
tvunget gjennom av stortingsflertallet. Det er som Bergens
Tidende skrev lett filosofisk på lederplass den 18. april i
år:
«Vi eier, altså er vi»
Jeg har tidligere sagt at denne saken er den største rød­
grønne skandalen i denne fireårsperioden. Skandalen er
først og fremst at staten i det hele tatt ble eier i Aker og den
manglende prosess som var i forkant av det statlige opp­
kjøpet, både hva gjelder pris og manglende ekstern kvali­
tetssikring, men også avtaleverket mellom de ulike eierne
i Aker Holding. Ettertiden har jo vist at det er et avtale­
verk som absolutt ikke er bra nok, noe statsråd Brustad
også har innrømmet.
Dette er i og for seg en kritikk som først og fremst bør
rettes mot tidligere næringsminister Dag Terje Andersen.
Men når Venstre likevel slutter seg til og vil stemme for
18. juni -- Statens rolle i transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions 3911
2009

mindretallsforslaget, som uttrykker mistillit mot statsråd
Brustad i dag, er dette basert på svært passiv og uryddig
håndtering fra statsrådens side. Jeg har lyst til å legge til:
Som flere har vært innom, er det ikke dagligdags å ha et
mistillitsforslag til behandling. Og det er definitivt ikke
dagligdags i denne salen at et mistillitsforslag vil få støtte
fra det som er et stort mindretall, ja, partier som faktisk
hadde flertall bak seg ved valget, men som i denne salen
utgjør et stort mindretall. Forsøk fra enkelte representanter
fra Regjeringen og regjeringspartiene på å hovere over be­
handlingen av dette mistillitsforslaget, at det er et taktisk
spill osv., har gjort meg rimelig opprørt. For det er mang­
lende respekt for det samme mindretallet og mindretallets
partier, som definitivt ikke bruker noe mistillitsforslag i
utrengsmål eller har noen andre motiver bak mistillitsfor­
slaget enn det som direkte står i innstillingen og er knyttet
til statsrådens embetsførsel. Det er rett og slett så vidt det
er flertall for å si i klartekst at denne statsråden ikke har
Stortingets tillit. Det burde ingen hovere over, så sjelden
som mistillitsforslag fremmes. Det er en alvorlig situasjon
når Stortinget ved navnopprop senere skal stemme over et
mistillitsforslag. Sist jeg var i en slik situasjon, satt jeg på
regjeringssiden i Bondevik I­regjeringen, og opplevde at
en regjering måtte gå fordi man skulle tvinges til å endre
forurensningsloven til å tillate mer forurensing.
Så tilbake til Aker­saken: Allerede den 18. september
2008 ble staten, gjennom sin representant i styret, kjent
med planer om interne transaksjoner i Aker. Flere møter
senere ble ytterligere informasjon om dette gitt. Staten
gjorde ingenting for å stoppe, hindre, utrede eller få mer
informasjon om dette før saken ble kjent gjennom en børs­
melding fra Aker 2. april, og i mediene dagen etterpå. På
dette tidspunktet var vedtak fattet og avtale signert -- helt
lovlig og legitimt, skulle det vise seg.
Etter noen dager med pressestøy våkner næringsmi­
nister Sylvia Brustad øyensynlig 5. april og iverksetter
en uavhengig gransking. To dager senere sier Brustad at
hun mener transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions
må kanselleres. Staten, gjennom næringsministeren, enga­
sjerte også selskapet Pareto til å gjennomgå de finansiel­
le sidene ved transaksjonene. På tross av at begge disse
rapportene konkluderer med at transaksjonene var ulovli­
ge og verdifastsettelsen for høy, valgte staten og statsråd
Brustad ensidig å legge vekt på Akers egen rapport fra
selskapet USB Investment Bank, som konkluderte med at
transaksjonene var gjennomført «fair». Hvorfor statsråden
i påsken var «forbanna og frustrert», iverksatte undersøkel­
ser både om lovligheten av vedtakene, gjennom Selmer, og
om verdifastsettelsen, gjennom Pareto, for deretter ikke å
bry som om konklusjonene i disse egeninitierte, eksterne
utredningene, er fortsatt et ubesvart spørsmål.
Det vi står igjen med, er en statsråd som i realiteten
har gått fra å være «forbanna», til å legge seg paddeflat
for Røkke og Aker, og som prøver å framstille det som en
seier at det ble en generalforsamling -- en generalforsam­
ling som staten, for det første, var helt uinteressert i, og
der det, for det andre, ikke ble beveget på et komma i de
avtaler som er inngått.
Hva kan vi lære av denne saken? For meg er det en del
momenter som vil være viktige i framtiden. Statlige opp­
kjøp fører til at vi får en betydelig maktkonsentrasjon på
statens hånd. Det fører til uryddige forhold, ved at staten
sitter på flere sider av bordet samtidig. Derfor må vi i det
minste ha prinsipielle debatter i forkant av et oppkjøp av
denne typen. Det er stor forskjell på eierskap i denne typen
selskaper, med deres kultur, og eierskap i de tradisjonelle
statsbedriftene, der det er åpenbare historiske og politiske
begrunnelser for det statlige eierskapet.
Jeg vil stoppe opp ved det som har vært et sentralt
poeng i debatten, nemlig spørsmålet om kommunikasjon
og det som representanten Foss kalte tosporskommunika­
sjon. Jeg synes ikke det er kommet tydelig nok fram i
debatten at statens oppkjøp i Aker -- staten som minori­
tetsaksjonær i Aker sammen med én stor og domineren­
de majoritetsaksjonær -- er noe grunnleggende nytt når det
gjelder statlig eierskap. Vi skal huske at det meste av det
statlige eierskapet, som Næringsdepartementet håndterer
-- og som også jeg i en periode har hatt gleden av å hånd­
tere, som næringsminister -- gjelder selskaper hvor staten
er etablert som eier. Over lang tid har staten vært eier, det
er historisk begrunnet og tradisjon for å ha staten som eier.
Jeg kan bekrefte det som er blitt sagt når det gjelder ei­
erskap i denne typen bedrifter, at det foregår en betydelig
uformell kontakt mellom selskapenes ledelse og Nærings­
departementet -- og, svært ofte, næringsministeren person­
lig. Det er bare å nevne Hydro, Statoil, Telenor og andre
selskaper. Her er konsernledelse og styreformann veldig
våkne når det gjelder den spesielle situasjonen staten er i
som eier, og sørger for å tilflyte veldig mye informasjon.
Jeg må si at jeg av og til syntes det var oppsiktsvekkende
å se hvor stort engasjement de kunne vise -- at de på et tid­
lig stadium nær sagt delte sine tanker om hva man kunne
tenke seg å finne på framover, og som eventuelt kunne bli
en belastning for staten som eier. Jeg kunne ha brukt hele
taletiden min i dag på å fortelle historier om dette. Dette
er altså selskaper med en etablert kultur for å ha staten
som eier. Det er en bred forståelse for hvordan det skal
håndteres, og det har ikke vært nødvendig å formalisere
dette.
Staten går inn som eier i Aker, sammen med Røkke.
Noen forhold burde være åpenbare for staten -- ikke minst
ut fra de erfaringer Næringsdepartementet har som myn­
dighet i ulike sammenhenger knyttet til Aker og Røkke­
systemet, ervervsbehandling, oppkjøp av ulike selskaper
osv. -- når man involverer seg med ham som eier, og med
hans måte å drive selskaper på. Jeg vil understreke at jeg
aldri har sett noe annet enn at Røkke holder seg på den
rette siden av loven -- men heller ikke mer. Det brukes mil­
limetermål. Og verken han eller hans selskaper, tror jeg,
bruker veldig mye tid på å bekymre seg over de problemer
staten skulle kunne ha med sitt eierskap.
Dette er kunnskap Næringsdepartementet har på det
tidspunktet da man skulle inngå i dette eierskapet. Og da
slår det meg: Ett alternativ er at representanten Hagen har
helt rett. Staten -- med de kunnskaper og erfaringer man
hadde -- valgte ikke å formalisere dette, fordi man ikke
hadde tenkt å utøve den type eierskap som man gjør i
øvrige selskaper der staten er eier. Man hadde rett og slett
18. juni -- Statens rolle i transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions
3912 2009

tenkt å gjennomføre det som jeg mener er en politisk be­
grunnelse for dette eierskapet og dette oppkjøpet -- og for
øvrig la Røkke få lov til å holde på videre med å skape
verdier og bygge selskaper. Så kom da denne situasjonen,
der det viste seg at staten og næringsministeren tydelig­
vis hadde behov for å utøve en type aktivitet som jeg tror
ikke var meningen da man etablerte dette eierskapet.
Det andre alternativet er at staten, med all den kunn­
skap man har, og den helt nye situasjonen man skulle gå
inn i, i dette tilfellet ved å være en mindretallsaksjonær,
selvsagt måtte sørge for å formalisere dette, hvis det er
mulig å gjøre det i en aksjonæravtale, for å få en spesi­
albehandling, som dette faktisk er, ved at staten skal ha
bred dialog og inngående kontakt med selskapet -- eller på
annen måte sikre at den formelle eller uformelle kontak­
ten mellom selskapet og departementet, altså staten som
eier direkte utenom styret, ville finne sted. Jeg tror ikke
en hadde grunn til å tro at Røkke­systemet og Aker ville
gjøre slik som Hydro, Statoil og alle de andre selskapene
ville ha gjort. Det måtte nok ha vært skrevet i fjell -- og
blitt lest opp nesten hver dag -- for å kunne ha sikret at man
hadde etablert den rutinen. Og i så fall er forsømmelsen
at man ikke gjorde det.
Så skal jeg avslutte med å peke på den begrunnelsen
jeg har for å kalle dette den største skandalen i denne pe­
rioden. Det er, isolert sett, ikke statsråd Brustads håndte­
ring rundt påsketider, men hele løpet, som endte med at
staten gikk inn og betalte knappe 5 milliarder kr til Røkke,
uten at Røkkes makt -- det er godt dokumentert i det siste --
er blitt noe som helst forringet. Han kan fortsette som før
med disse selskapene, men med en betydelig pengesum i
lommen. Han har fått det han alltid har ønsket seg, tror
jeg, nemlig en minoritetsaksjonær med mye penger -- og
kan fremdeles beholde den makt han trenger.
Det har vært et politisk spill rundt dette oppkjøpet. Jeg
satt som parlamentarisk leder i dette hus da jeg i januar
2007 fikk en telefon -- jeg har nevnt dette før fra denne
talerstol -- fra en rasende Røkke, som var satt på sidelin­
jen i fusjonsforhandlingene mellom Statoil og Hydro. Han
skjelte ut den rød­grønne regjeringen og mente han hadde
krav på en bedre behandling, fordi han så aktivt hadde
støttet Arbeiderpartiet under valgkampen i 2005. Dette
sa han i klartekst i telefonen. Han sa noe lignende også
til de andre parlamentariske lederne. Etter den runden,
den støyen og den oppmerksomheten som var om Røk­
kes åpenbare misnøye med at han ikke fikk noen politisk
spesialbehandling, var det stille i noen måneder -- helt til
vi i slutten av juni fikk nyheten om at statsråd Ander­
sen, sammen med andre gode venner i LO og næringsliv,
hadde forhandlet fram denne avtalen, og staten kom inn
som eier.
Det skal argumenteres lenge og godt før jeg kommer
til å tro på at ikke dette oppkjøpet hadde en sterk politisk
begrunnelse. Jeg synes det er ganske vel dokumentert i
det som skjedde rundt påsketider, under en dårlig styring
og ledelse av statsråd Brustad, at man var så opptatt av
å oppnå den politiske begrunnelse at det solide arbeidet
som Næringsdepartementet nesten alltid ellers gjør i slike
saker, hadde man ikke tid til å gjøre i det tilfellet. Man
skulle oppnå politikken og var ikke så forferdelig opptatt
av butikken.
Statsråd Sylvia Brustad [12:08:30]: Staten er en stor
eier i norsk næringsliv. Mange av selskapene der staten eier
aksjer, har verdensledende kompetanse og bidrar gjennom
sin tilstedeværelse og ledelse i Norge til å opprettholde et
nyskapende og konkurransedyktig næringsliv. Dette gjel­
der også Aker Solutions, som er en ledende og global le­
verandør av avanserte teknologiske løsninger. Selskapet er
langt framme bl.a. når det gjelder å levere løsninger for å
hente opp petroleum på store havdyp og under utfordrende
klimatiske forhold.
Et betydelig innslag av norsk, langsiktig eierskap bidrar
til å sikre at bedriftene har hovedkontor og forskningsakti­
viteter i Norge. Det er av stor betydning. Ved hovedkonto­
ret til Aker Solutions fattes beslutninger av stor betydning
for selskapets forretningsmessige og strategiske utvikling
og for utviklingen av andre norskbaserte virksomheter som
er underleverandører til dette selskapet.
Det er i denne sammenhengen vi må se det statlige ei­
erskapet i Aker Holding, som er forankret i Stortinget ved
vedtaket av 11. desember 2007, der Nærings­ og handels­
departementet fikk fullmakt til å gjennomføre et kjøp av
30 pst. av aksjene i Aker Holding.
Eierskapet i Aker Holding sikrer som kjent staten,
gjennom en aksjonæravtale, negativ kontroll over en del
viktige spørsmål, som bl.a. plassering av Aker Solutions'
hovedkontor, sjøl med en relativt liten eierandel på 12 pst.
Den 2. april i år offentliggjorde, som kjent, Aker So­
lutions de fem mye omtalte aksjetransaksjonene og en lå­
netransaksjon. Aker ASA­konsernet var part i alle disse
transaksjonene. Det samlede omfanget var betydelig. Ak­
sjemarkedet reagerte negativt på nyheten om transaksjo­
nene.
På bakgrunn av den informasjon som var tilgjengelig
2. april, gav jeg uttrykk for at departementet mente at be­
slutningsprosessen burde vært annerledes, og, som jeg tid­
ligere også har orientert kontroll­ og konstitusjonskomi­
teen om, bad jeg om tre ting:
-- For det første ville jeg på vegne av staten ha en
uavhengig gjennomgang av transaksjonene.
-- For det andre bad jeg om at transaksjonene i mellomtida
måtte stilles i bero.
-- For det tredje bad jeg om at denne saken burde bli be­
handlet på generalforsamling, slik at alle aksjonærer
kunne få sagt sitt, for dette handler også om å verne
om aksjonærdemokratiet.
Dersom dette ikke kunne oppfylles, mente jeg at trans­
aksjonene måtte reverseres. I den løsninga som nå fore­
ligger mellom Aker, Saab, Investor og staten, er disse
forholdene ivaretatt. Den løsninga som nå foreligger,
tilfredsstiller derfor de kravene som vi stilte.
Jeg vil også understreke at jeg aldri på noe tidspunkt
i denne fasen har gitt uttrykk for noen oppfatning rundt
prisen eller strategien bak transaksjonene.
Jeg merker meg at i innstillinga fra kontroll­ og kon­
stitusjonskomiteen viser en samlet komité til behovet for
et aktivt og bevisst eierskap fra statens side. Det er jeg
18. juni -- Statens rolle i transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions 3913
2009

helt enig i, og det er i tråd med Regjeringas eierskaps­
politikk slik den kommer til uttrykk i St.meld. nr. 13 for
2006--2007, Et aktivt og langsiktig eierskap.
Jeg har også merket meg at komiteen mener saken illus­
trerer behovet for en tydeliggjøring av statens forventnin­
ger når det gjelder informasjon fra selskapene. Nærings­
og handelsdepartementets erfaring opp gjennom årene er
at dette gjennomgående ikke har vært noe problem. På
bakgrunn av denne saken er det likevel naturlig å gjen­
nomgå dette.
Tre av de fire eierne i Aker Holding AS -- staten, Saab
og Investor samt styremedlemmer både i Aker Holding
AS og i Aker Solutions ASA -- stilte spørsmål ved be­
slutningsprosessen. Videre påpekte Aker ASAs eget revi­
sjonsutvalg den 14. april i år at de gjerne skulle sett at
disse transaksjonene hadde vært bedre forankret.
Det er selskapet ved daglig leder og styret som skal
sørge for en forsvarlig saksbehandling, og det er selska­
pets ansvar å informere og eventuelt også involvere eierne
slik at de kan ivareta sine interesser. Styrevervet er et verv
for selskapet, og et styremedlem er selskapets tillitsvalg­
te og representerer hele aksjonærfellesskapet, også når re­
presentanten er valgt av staten. Selskapet kan derfor ikke
anta at en sak er forankret hos staten bare styremedlem­
met er valgt av staten og skulle vært informert. Med andre
ord: De møter departementet har med et styremedlem, er­
statter ikke den kontakt som det tilligger daglig leder og
styreleder å ha med aksjeeierne på vegne av selskapet.
Jeg registrerer at det er blitt reist kritikk mot den løs­
ninga vi nå er enig om, bl.a. på bakgrunn av at gene­
ralforsamlingsbehandlinga visstnok ikke skulle være reell
ettersom staten på forhånd hadde bestemt seg, og et­
tersom behandlinga skjedde etter at transaksjonene var
gjennomført.
Til det første vil jeg si at det er en selvfølge at eier­
ne i Aker Holding, altså Aker, Saab, Investor og staten,
på forhånd var blitt enige om hvordan Aker Holding, som
største aksjonær i Aker Solutions, skulle stemme på ge­
neralforsamlinga. Det skulle bare mangle! Det innebærer
ikke at generalforsamlingas behandling av transaksjone­
ne var uten betydning, tvert imot. Når Aker Solutions og
andre selskaper har sonderinger med store eiere i forkant
av generalforsamlinger, er det nettopp for å unngå den type
situasjoner der store eiere stemmer ned viktige forslag.
Slik gjøres det i andre store saker, slik det f.eks. skjed­
de ved utskillelsen av Yara fra Hydro, ved sammenslåin­
ga mellom Hydros oljevirksomhet og Statoil, ved tilbake­
kjøpsprogrammer av egne aksjer i flere av de børsnoterte
selskapene, osv.
Til det andre, om at behandlinga skjedde etter at trans­
aksjonene var gjennomført, vil jeg si at vi gjerne hadde
sett at generalforsamlinga i Aker Solutions fikk behandle
transaksjonene før disse ble gjennomført -- sjølsagt. Det er
jo nettopp det som er kjernen i denne saken. Jeg vil vise til
at Aker Solutions i en pressemelding den 20. april skrev
at inntil en ny gjennomgang av uavhengige rådgivere var
klar,
«vil virksomhetene som er kjøpt fra Aker ASA­kon­
sernet bli opprettholdt som selvstendige enheter. Aker
ASA har på sin side akseptert at oppgjøret for aksjene
i de aktuelle selskapene Aker Oilfield Services, Aker
DOF Deepwater, Odim og Midsund Bruk ikke vil skje
før i slutten av mai».
Nå har transaksjonene som kjent fått generalforsamlin­
gas tilslutning, og det er vi fornøyd med.
Jeg trur alle kan være enige om at vi helst skulle ha
vært foruten den situasjonen som vi har vært oppe i de
siste månedene. Staten er som kjent imidlertid en stor eier
i et stort antall selskaper, og statlig eierskap er svært viktig
for norsk økonomi, for norske arbeidsplasser og for norsk
næringsliv.
Departementet forvalter eierandeler i 20 selskaper. De­
partementet forvalter på vegne av staten verdier for flere
hundre milliarder kroner. Derfor må vi også, sjøl om det
kan være ubehagelig, være helt tydelige på hvor grensa
går mellom hva selskapene kan og skal håndtere på egen
hånd, og hvilke saker vi som eiere skal være med og be­
stemme i. Når det oppstår situasjoner hvor det er tvil om
hvor denne grensa går, må vi ta den jobben det er å rydde
opp, sjøl om det er krevende for alle som er involvert. Jeg
er tilfreds med at vi nå har en løsning, og at saken er blitt
forelagt eierne, slik både Saab, Investor og staten har bedt
om.
Aker Solutions er et av de viktigste industri­ og tekno­
logiselskapene i Norge. Jeg er nå opptatt av å se framover
og bidra til en fortsatt positiv utvikling av dette selskapet
av hensyn til norske arbeidsplasser.
Gjennom statens eierskap sikrer vi at dette viktige
selskapet skal drives fra Norge også framover.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Carl I. Hagen (FrP) [12:19:27]: Kort tid etter at stats­
råden via media ble gjort kjent med dette oppkjøpet av
fem selskaper, gav hun uttrykk for -- og jeg kan ikke si­
tere henne på dialekt, slik andre har gjort, for å gi henne
ære for dialekten -- å være forbannet og frustrert. Hvor­
for gav statsråden uttrykk for det, når statens represen­
tanter i aksjonærmøtet den 13. mars ble gjort vel kjent
med 80--90 pst. av denne transaksjonen, og når statens re­
presentanter også kjente til prinsippet om nærstående sel­
skaper -- alt av det prinsipielle og det meste av omfan­
get var kjent for statens representanter 13. mars? Det ble
ikke gitt noe signal om at staten ønsket en generalforsam­
lingsbeslutning i Aker Solutions ASA. Hvorfor i all ver­
den gav statstråden senere uttrykk for at hun var frustrert
og forbannet?
Statsråd Sylvia Brustad [12:20:33]: Det at vi har vært
opptatt av å ha en annen prosess i denne saken, er en opp­
fatning vi deler med Saab og Investor. Det som skjedde
på møtet den 13. mars, var at vi -- ja, riktig -- fikk infor­
masjon om Aker Oilfield Services. Det var kjent i mar­
kedet allerede fra 24. februar, men det departementet ikke
ble informert om, var at disse transaksjonene skulle skje
i datterselskap, vi fikk ikke informasjon om at det var et
lån, og vi fikk ikke informasjon om pris og vilkår.
Det departementet understreket, var at det var veldig
18. juni -- Statens rolle i transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions
3914 2009

viktig med ryddighet når det gjelder interntransaksjoner.
Vi fikk forsikringer fra selskapet om at dette skulle gjen­
nomføres på en måte som gjorde at det ikke skulle kunne
stilles spørsmål ved det. På den bakgrunn hadde ikke vi på
det tidspunkt noe grunnlag for ikke å ha tillit eller gripe
inn i denne saken. Men når denne saken framstod 2. april i
det fulle omfang, slik det så ut, var det nødvendig på vegne
av staten å be om at vi fikk dette i generalforsamling, fikk
en uavhengig gjennomgang og fikk en bedre behandling
av denne saken.
Per­Kristian Foss (H) [12:21:54]: Jeg har tre konkrete
spørsmål.
Spørsmål 1: I eiermøte 13. mars ble det kjent at det
forelå en transaksjon -- i hvert fall 80 pst. av en transak­
sjon -- mellom nærstående. Hvorfor gav ikke statens repre­
sentanter da uttrykk for at man ønsket en generalforsam­
lingsbehandling?
Spørsmål 2: Angrer statsråden på at hun bestilte to rap­
porter, altså UBS­rapporten og Pareto­rapporten, som gav
motstridende råd om verdivurdering og strategivurdering
av transaksjonene?
Spørsmål 3: Etter departementets juridiske vurdering,
bl.a. basert på Selmer­rapporten: Kunne vedtakene om
transaksjonene vært omstøtt, ut fra en juridisk vurdering?
Statsråd Sylvia Brustad [12:22:44]: Det var tre spørs­
mål, og jeg skal prøve å rekke å svare i hvert fall på noen
av dem.
La meg starte med rapportene om den uavhengige fi­
nansielle gjennomgangen. -- Nei, jeg angrer sjølsagt ikke
på det. La meg starte med UBS, som representanten kjen­
ner godt til, også gjennom den høringa som var i kon­
troll­ og konstitusjonskomiteen. Det er en rapport som
alle eiere var enige om at vi skulle bestille. Vi var enige
om mandatet, og vi har, som kjent, også blitt enige om
resultatet.
Den store forskjellen på UBS og Pareto, er at UBS ba­
serer seg på interninformasjon, mens Pareto ikke gjør det.
Det har vært kjent fra dag én. Men på vegne av staten har
vi vært opptatt av å få alle fakta på bordet. Det har vært
vårt anliggende i denne saken. Nå har vi fått alle fakta på
bordet, og vi har funnet en løsning i forhold til hvordan vi
skal kunne gå videre.
Når det gjelder møtet 13. mars -- som i og for seg også
var et spørsmål representanten Hagen hadde -- var det vi
ikke fikk greie på den dagen, at transaksjonene skulle skje
i datterselskap, og vi fikk ikke informasjon om lån, pris
og vilkår. Det er ganske vesentlige opplysninger. Men det
kom til syne den 2. april, og det var på den bakgrunn vi
bad om å få en ordentlig gjennomgang av denne saken.
Det har vi nå fått, og jeg er glad for at vi har en løsning.
Ola T. Lånke (KrF) [12:24:06]: Statsråden viser i
denne saken handlekraft først etter at de omstridte transak­
sjonene er vedtatt og offentlig kjent. Hun går svært hardt
ut mot Aker. Hun krever at transaksjonene skal behand­
les på generalforsamling eller nullstilles. Deretter kapitu­
lerer hun fullstendig, og sier seg glad for at det holdes ge­
neralforsamling, og at staten forplikter seg til å stemme
for samtlige transaksjoner. Når generalforsamlingen kom­
mer, tar ikke Nærings­ og handelsdepartementet seg en­
gang bryet med å stille opp. Professor Ole Gjems­Onstad
fra BI sier om Aker­saken til E24:
«Det snakkes høyt om statlig eierstyring. Dette er
et eksempel på det stikk motsatte.»
Kristelig Folkeparti finner det svært alvorlig at Regje­
ringen i denne saken har satt statlig eierskap i det vi må
betegne som miskreditt.
Mener statsråden at statens eierskapsutøvelse gjennom
Aker Holding er gullstandarden for statlig eierskap, en
form for eierskap vi vil komme til å se mer av fra den
rød­grønne regjeringen? Eller -- og det er veldig viktig --
erkjenner hun på noe punkt at noe kunne ha vært gjort
annerledes?
Statsråd Sylvia Brustad [12:25:17]: La meg først si
at det har vært spesielt tre ting vi har vært opptatt av, i
likhet med Saab og Investor. Det ene var prosessen, det
andre var å få generalforsamling og det tredje var en uav­
hengig gjennomgang. Alt det har vi fått. I tillegg er vi
enige om at vi ikke skal komme opp i den type situasjo­
ner for framtida, og derfor gjør vi også endringer i aksje­
eieravtalen fordi det åpenbart har vært en diskusjon rundt
allmennaksjeloven § 3­8.
Når det så gjelder spørsmålet rundt generalforsamling
i Aker Solutions, er jeg ganske forundret over den kritik­
ken som har kommet der. Det må da være kjent at for at
en skal få møte på generalforsamling, må en være direk­
te aksjonær. Vi er ikke direkte aksjonær i Aker Solutions.
Derfor møtte vi der, slik det ryddig og skikkelig skal gjø­
res, gjennom en representant for Aker Holding. Jeg håper
ikke representanten Lånke mener at vi skal møte på gene­
ralforsamlinger der vi ikke har noe å gjøre. Det hadde vi
ikke på denne generalforsamlingen.
Lars Sponheim (V) [12:26:33]: Et sentralt spørsmål i
innstillingen er at staten ved statsråden og Aker­systemet
har et litt ulikt syn på hvordan eierkommunikasjonen skal
være. Aker­systemet gir uttrykk for at de vil ha den dialo­
gen med sitt styre, mens staten mener at den i tillegg bør
foregå direkte til store og viktige eiere, slik som staten er
vant med i mange andre sammenhenger. Det er ikke ned­
felt i den aksjonæravtalen som ble inngått i 2007, at Aker
skal forholde seg direkte til eieren, slik staten er vant med
i annet eierskap.
Mitt spørsmål er: Ble det i 2007, eller på et senere tids­
punkt, klargjort, f.eks. ved en muntlig avtale eller forståel­
se med Aker og majoritetseier Røkke, hvordan staten ville
ha det? Og: Hvis det på noe vis ble klargjort -- og hvis stats­
råden mener at det på noe vis ble klargjort -- er det slik å
oppfatte at Aker, eventuelt majoritetseier Røkke, har brutt
en avtale, eventuelt en forståelse, som var med staten om
hvordan staten ville ha denne direkte kommunikasjonen i
tillegg til styret?
Statsråd Sylvia Brustad [12:27:33]: Det følger både
av eierskapsmeldinga og av vanlig praksis at det er selska­
18. juni -- Statens rolle i transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions 3915
2009

pet ved styrets leder og/eller administrerende eller daglig
leder som har ansvaret for å informere og involvere store
eiere i store og viktige saker som dette er et eksempel på.
Det kommer i tillegg til, i dette tilfellet, en styrerepresen­
tant som er valgt fra statens side. Det skjedde f.eks. ved
emisjonen i forbindelse med SAS, og det skjedde i forbin­
delse med at Telenor ville gå inn i India. Jeg er helt sik­
ker på at representanten Sponheim sjøl har lang erfaring
i hvordan dette foregår.
Jeg trur det har blitt åpenbart for alle i denne saken at
det her har vært noe ulik forståelse rundt det spørsmålet.
Det kommer vi til å rydde opp i for framtida i forhold til
dette selskapet fordi det er helt klart -- som det er nedfelt
både i eierskapsmeldinga og i det som er vanlig praksis i
alle de selskaper vi har eierandeler i -- at det foregår på den
måten at det er selskapet som har ansvaret. Det har også
tidligere skjedd i Aker, f.eks. når det gjelder navnesaken,
der man gikk over fra Aker Kværner til Aker Solutions,
hvor vi fikk informasjon fra ledelsen i selskapet.
Per­Kristian Foss (H) [12:28:49]: Statsråden bruker
uttrykket at det var litt «ulik forståelse» av kommunika­
sjonsformen mellom Aker og Nærings­ og handelsdepar­
tementet. Det er vel å ta litt forsiktig i. Komiteen sier
faktisk ganske samstemmig at det var diametralt motsatt
oppfatning av dette spørsmålet. Mitt spørsmål til statsrå­
den er: Har Nærings­ og handelsdepartementet et medan­
svar for den ulike forståelsen eller for at man rett og slett
ikke forstod hverandre?
Jeg husker at statsråden i en presseuttalelse har sagt at
uttrykkene «forbannet og frustrert» kunne hun kanskje ha
moderert noe. Jeg er takknemlig for alle bidrag til selv­
kritikk av den typen. Spørsmålet er: Er det noe annet
statsråden ville ha gjort annerledes, i etterpåklokskapens
lys?
Statsråd Sylvia Brustad [12:29:37]: La meg først si
at det er vanlig praksis at selskapene gjennom sine dagli­
ge ledere og administrerende direktører kommer til depar­
tementet og informerer om ulike sensitive saker -- mange
av dem blir ikke noe av, mange av dem blir noe av.
Når det gjelder denne prosessen, mener jeg det var
helt nødvendig og riktig av meg på vegne av staten, på
lik linje med reaksjonen som kom fra Saab og Investor
og flere styremedlemmer, å få en annen behandling av
denne saken. Vi har nå funnet en løsning, og vi er enige
om hvordan vi skal gjøre dette for framtida. Vi kom­
mer som kjent også til å gjøre justeringer i aksjonærav­
talen.
Så trur jeg denne saken også viser at det er mange
som trenger å ta lærdom av hvordan dette er hånd­
tert. Det punktet som det bl.a. er grunn til å se på, og
som vi er i gang med, er tydeliggjøring av kommunika­
sjon i forhold til statens representant. Vi mener at det
har vært klart hele tida, men så lenge det er ulik for­
ståelse, må vi sjølsagt gå gjennom det med det aktuelle
selskapet.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Hill­Marta Solberg (A) [12:31:01]: Tidligere i denne
debatten har saksordføreren, og nå nylig statsråden, gått
grundig gjennom det som er de ulike sider av Aker­saken.
Min tilnærming i denne debatten vil først og fremst være
knyttet til de politiske sider ved saken.
Sjelden, om noen gang, har det vel i Stortinget blitt
fremmet mistillit mot en statsråd med en så sprikende be­
grunnelse som vi opplever her i dag. I realiteten er det
vanskelig i det hele tatt å se at det foreligger en saklig
begrunnelse for opposisjonens forslag. Høyre mener, som
det har kommet fram tidligere i debatten også, at statsrå­
den har gjort for lite -- hun burde aktivt ha hentet inn mer
informasjon fra Aker Solutions.
Ingen næringsminister kan gå på spørrerunde blant sel­
skapene man er medeier i. Det er et opplagt og åpenbart
ansvar for administrasjonen og styrelederen å gi eierne
tilstrekkelig og relevant informasjon, og til riktig tid. Det
har altså ikke skjedd i dette tilfellet. Jeg synes det er verdt
å merke seg at Aker og Aker Solutions fant det nødven­
dig å gjennomføre flere juridiske vurderinger av hvorvidt
det var nødvendig å legge saken fram for sine eiere, altså
i generalforsamling.
Jeg synes også det er verdt å merke seg at tidligere næ­
ringsminister Sponheim i debatten her i dag har bekreftet
at det er helt vanlig og normalt at selskapet ved sin ledel­
se har løpende, god og nær kontakt med Næringsdeparte­
mentet -- i selskaper der Næringsdepartementet er en be­
tydelig eier. Slik vi kan forstå det ut fra denne debatten,
er den vanlige måten å kommunisere på gjennom direk­
te kontakt med departementet. Dette er det verdt å merke
seg, for akkurat spørsmålet om eierkommunikasjon har jo
etter hvert blitt sentralt i denne saken.
I dag tidlig registrerte jeg gjennom media at Høyres re­
presentant i kontrollkomiteen, representanten Foss, uttalte
at han forventet en avklaring av Regjeringens eierskaps­
politikk gjennom denne debatten og denne saken. Det er
i så fall enda en ny begrunnelse for selve mistilliten, hvis
det er slik at Høyre nå reiser mistillitsforslag for å få en
generell debatt om eierskap. Det bekrefter i så fall anta­
kelsen om at Høyre, og kanskje det meste av opposisjo­
nen, ser denne anledningen som en anledning til omkamp
om eierskap. Jeg må si at etter å ha hørt både Venstres
innlegg her i dag, ved Sponheim, og Kristelig Folkepartis
innlegg, ved Lånke, synes jeg det blir tydeligere og tyde­
ligere at man egentlig går tilbake til det som var en sak
som man var imot den gangen staten gikk inn i Aker. Det
ble også i debatten i dag sagt at det den gangen ble tvun­
get gjennom i Stortinget. Jeg vet ikke hvordan man defi­
nerer tvang overfor Stortinget når det var et stort flertall
-- ikke et knepent flertall -- som i 2007 gikk inn for at staten
skulle gå inn som eier i Aker.
På den annen side har Fremskrittspartiet ment at stats­
råden helst burde holdt seg i ro og ikke reagert da vi mente
at transaksjonen burde vært forelagt eierne i generalfor­
samling. I dag er det jo slik at Fremskrittspartiet i denne
debatten faktisk sår tvil om hvorvidt det i det hele tatt
var nødvendig å legge disse transaksjonene fram for en
generalforsamling.
Summen av dette er at det er ganske sprikende begrun­
18. juni -- Statens rolle i transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions
3916 2009

nelser, men likevel klarer man å sy det sammen til et mis­
tillitsforslag. Min konklusjon er at det er en politisk mar­
kering mer enn en saklig realitet som ligger til grunn. Det
er ikke slik at vi har en statsråd som har forbrutt seg mot
lover, som har latt være å følge opp vedtak fattet av Stortin­
get, eller som har forsømt sin informasjonsplikt. Her har
man -- på litt ulikt grunnlag -- kommet fram til at det er kri­
tikkverdig embetsførsel som man vil begrunne mistilliten
med.
Høyre fyrte av noen voldsomme salver da saken kom
opp rundt påsketider. Begrep som korrupsjon ble brukt, og
riksrett ble nevnt. Med en slik voldsom og høylytt kritikk
måtte det nesten ende med et mistillitsforslag, til tross for
at man har en sprikende og uklar begrunnelse.
Så kan man selvfølgelig spørre seg om dette mistil­
litsforslaget er et uttrykk for at opposisjonen er klar til
å ta over regjeringsmakt, eller i det minste at de står for
en felles eierskapspolitikk. Svaret på disse spørsmålene er
åpenbart: Nei.
Jeg er helt enig med dem som sier at man skal ta mis­
tillit på alvor. Mistillit er et alvorlig redskap å ta i bruk
for Stortinget. Det er også derfor min vurdering at når det
gjøres, skal det ha en klar, tydelig og god begrunnelse. Det
har ikke dagens forslag.
La meg avslutningsvis gjøre det klart: Statsråd Syl­
via Brustad har vår fulle tillit. Det var riktig å påpeke at
transaksjonene mellom nærstående selskap i Aker­syste­
met skulle vært forelagt eierne. Og det var riktig å be om
en uavhengig verdivurdering. Hadde statsråden ikke rea­
gert slik, kunne det vært grunnlag for kritikk. Vi mener
således at det mistillitsforslaget som foreligger i dag, sav­
ner en klar og god begrunnelse, og det er åpenbart for oss
at vi vil avvise dette forslaget.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per­Kristian Foss (H) [12:37:25]: La meg si det slik
at det ikke er noen motsetning mellom det å drive politikk
og det å ha en saklig begrunnelse for de standpunkter man
inntar.
Når jeg i dag i morgensendingene ikke hadde større for­
ventninger til debatten enn at den kanskje ville gi en viss
avklaring av hva Regjeringen mener med sitt eierskap, var
det begrunnet i to forhold. Det ene var at jeg ikke hadde
all verdens forventninger om at representantene for regje­
ringspartiene ble stilt fritt til å stemme på mistillitsforsla­
get -- og det har jeg all grunn til å tro at jeg hadde rett
i. Det andre er at dette eierskapet er spesielt. Det er ikke
noe vanlig og normalt over dette, for det er første gang
staten går inn som mindretallseier i et selskap som er do­
minert av én stor privat eier. Det er i strid med all prak­
sis man tidligere har hatt. Det er faktisk første gang det
skjer.
Og så må man, uten å fornærme noen, kunne legge
til at denne hovedeier vel også har bak seg en serie kon­
flikter med mindretallseier. I en slik situasjon skulle man
tro at staten kanskje var spesielt årvåken i forhold til sin
aksjonæravtale og i forhold til sin løpende oppfølging av
eierskapet, men så har ikke skjedd.
Hill­Marta Solberg (A) [12:38:34]: Det er helt åpen­
bart at denne replikken fra representanten Foss bekrefter
det faktum at det er spørsmålet om statens eierskap i Aker
som sådant som er det avgjørende for vesentlige deler av
opposisjonen når de i dag reiser mistillit. Man kan nes­
ten anta at hadde Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti i
sin tid stemt for Aker­saken, hadde man kanskje ikke sett
den samme grunn til å kritisere embetsførsel i tilknytning
til transaksjonssaken, som er den saken kontrollkomiteen
har hatt til behandling.
Lars Sponheim (V) [12:39:20]: Det bør ikke gjøres til
noen stor nyhet at noen av oss faktisk står for det samme i
dag som vi gjorde i 2007 i synet på eierskap. Jeg synes det
er et kvalitetsmerke ved en politiker, ikke minst i spørsmål
som krever en viss fasthet, som det å håndtere eierskap.
Representanten Solberg siterte meg helt korrekt: Det
er min erfaring at det er normalt for staten å ha en di­
rekte dialog med selskaper hvor staten er eier. Det er helt
rett. Men det er åpenbart ikke normalt for Aker­systemet.
De har ikke hatt behov for å ha en spesiell, etablert dia­
log med storeier Røkke. Han har nok vært orientert om
det meste av det som foregår. Da burde staten etter mitt
skjønn, ikke minst med de erfaringer jeg vet Næringsde­
partementet har med hensyn til å være myndighet over­
for Røkke, åpenbart i et helt annet omfang ha lagt ram­
mer, etablert regler og avtaler for hvordan man vil at dette
eierskapet skal fungere.
Kan også representanten Solberg i ettertid se at det
burde ha vært gjort?
Hill­Marta Solberg (A) [12:40:23]: Mitt poeng med
å trekke fram de ulike oppfatninger som partier på Stor­
tinget har om statlig eierskap i tilknytning til at vi i dag
drøfter et mistillitsforslag, er jo at statlig eierskap og ulikt
syn på det aldri i seg selv har vært grunnlag for å reise
mistillit. Det er en rent saklig, for så vidt redelig politisk
uenighet som har eksistert mellom partiene på Stortinget
i lang tid. Det er et kjent forhold.
Den begrunnelsen som brukes knyttet til embetsfør­
sel i forbindelse med spørsmålet om disse transaksjone­
ne, er sterkt farget -- slik jeg bedømmer det i dag -- av
opposisjonspartienes syn i den opprinnelige Aker­saken.
Når det gjelder kommunikasjonen mellom staten som
eier og øvrige eiere i Aker, viser jeg til at statsråden nylig i
et replikkordskifte har gjort rede for hvordan denne kom­
munikasjonen har vært, og at man i ettertid har sett at det
har vært behov for klargjøring, fordi man har litt ulikt syn
på det. Det var det som kom fram i statsrådens svar.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Siv Jensen (FrP) [12:41:57]: La meg innledningsvis
slå fast at Fremskrittspartiet vedstår seg at vi støttet forsla­
get fra Regjeringen om eierskap i Aker Holding. Vi ved­
stod oss det da, og vi vedstår oss det nå, så dette mistillits­
18. juni -- Statens rolle i transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions 3917
2009

forslaget dreier seg ikke om det. Jeg mener at posisjonens
forsøk på å skape et inntrykk av det, er galt. Fremskritts­
partiet er med på dette mistillitsforslaget fordi vi mener
det vi sier i vår kritikk av statsrådens embetsførsel. Det er
det saken dreier seg om.
Jeg merket meg statsrådens innlegg, hvor hun under­
streket hvor viktig det statlige eierskapet i ulike norske sel­
skaper er for norsk økonomi. Det er jeg selvsagt helt enig
i. Jeg merket meg også at hun understreket at mange av
disse selskapene også er verdensledende på sine områder
og innehar betydelig kompetanse. Det er jeg også helt enig
i. Men det er jo nettopp derfor det er så uendelig viktig
at staten forvalter eierskapet sitt på en profesjonell måte i
alle selskaper man er deleier i eller eier helt. Det er jo ikke
fordi politikerne i tide og utide griper inn i disse selska­
pene at de går bra. De går bra fordi vi lar være å blande
politikken inn i forretningen. De går bra fordi vi, i det alt
vesentlige, har vært opptatt av å være langsiktige, profe­
sjonelle og å overlate de store beslutningene til dem som
skal ta dem. Fremskrittspartiet har ikke prinsipielle mot­
forestillinger mot at staten er eier i ulike selskaper, hvis
det tjener vår felles interesse. Men hovedmålet må være å
maksimere verdiene på vegne av skattebetalerne, for det
er jo med deres penger vi har gått inn i dette eierskapet.
Dette er et mistillitsforslag som jeg mener posisjonen
bør ta langt mer alvorlig enn de har gjort i denne debat­
ten, fordi det dreier seg om statsrådens meget kritikkver­
dige embetsførsel. Det er det dette gjelder. Jeg må si at jeg
synes det blir mer enn tydelig gjennom denne debatten at
man fra statsrådens side i etterkant har forsøkt å konstruere
en forklaring som skal holde vann i det offentlige rom, for
å bortforklare egne handlinger underveis. Det blir mer og
mer tydelig for meg. Det er ingen tvil om at man i møtet
den 13. mars var kjent med det prinsipielle i saken. Man
var kjent med 80--90 pst. av det transaksjonene kom til å
innebære -- og man reagerte ikke. Statsråden reagerte først
etter press fra media -- først etter at saken fikk betydelig
offentlig oppmerksomhet. Da fant statsråden ut at det var
på tide å reagere.
Etter min oppfatning er det ikke slik man forvalter et
profesjonelt eierskap. Det er ikke når man står i norda­
vind og det blåser fra alle kanter man plutselig kommer
på at man skal endre strategi i sin eierskapsutøvelse. Det
er helt legitimt å ville endre strategi underveis, men da må
man ha en velbegrunnet forklaring på hvorfor man gjør
det. Men da velger man å gjøre det på et helt annet tids­
punkt enn man gjorde i denne saken. Jeg mener det må
ligge til grunn i statens utøvelse av eierskap i alle selska­
per at man er forutsigbar, langsiktig, troverdig og stødig.
Det er ingen tvil om at mange av de uttalelsene som kom
fra statsråden i denne saken, skadet selskapet -- og det er
ikke god eierskapsutøvelse.
Men la meg si noen ord om det statlige eierskapet ge­
nerelt, for et av de rød­grønne partienes mantraer i valg­
kampen i 2005 var jo: Nå skulle det bli en helt annen type
statlig eierskap, nå skulle vi få aktiv utøvelse av statlig ei­
erskap -- nå skulle det bli riktig så flott! Vel, det vi nå har
sett, er jo en svært pinlig forestilling -- hvis det er dette som
skal eksemplifisere hva de rød­grønne partiene mener med
aktivt statlig eierskap. Det som er viktig -- nettopp fordi
staten forvalter så store verdier -- er at man er forutsigbar
i det eierskapet man utøver. Det kan godt hende at man
i noen selskaper ønsker å utøve et passivt eierskap, som
var planen i Aker Holding. Det var helt åpenbart at man
hadde til hensikt å sikre hovedkontorlokalisering, men ut­
over det ønsket man egentlig ikke å ha så mange meninger
om driften av selskapet. Det er helt legitimt. Fremskritts­
partiet støttet det. Men sannheten er jo at Sylvia Brustad
og Regjeringen i etterkant -- da de var under press -- hadde
behov for å komme på andre tanker. Det er ikke særlig
profesjonelt!
Det er også mulig å ønske å ha et mye mer aktivt eier­
skap i andre selskaper, men mitt poeng er at man skal holde
fast ved den forutsigbare strategien hele veien, for hvert
enkelt selskap, og ikke brått endre den når vinden begyn­
ner å blåse litt for kraftig rundt en, og man har behov for
å finne en forklaring som passer øyeblikkssituasjonen.
Jeg tror at Regjeringen for fremtiden ville stå seg på
å definere litt tydeligere hva de mener med et aktivt stat­
lig eierskap, rett og slett fordi det dreier seg om å for­
valte betydelige verdier i store, viktige selskaper på en
måte som skattebetalerne i dette landet er tjent med, som
bidrar til å øke verdiene, og at man i minst mulig grad
forsøker å blande inn vikarierende politiske argumenter i
eierskapsutøvelsen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Svein Roald Hansen (A) [12:49:44]: Det kunne være
fristende å spørre representanten Siv Jensen om hvilket
regjeringsalternativ hun hadde anbefalt Kongen hvis dette
mistillitsforslaget hadde ført fram -- men det gjør det jo
ikke!
Jeg vil vise til det hun sa i sitt innlegg, at det er viktig
ikke å blande politikk inn i de industrielle beslutningene.
Det tror jeg ikke det er stor uenighet om -- hvis de indust­
rielle beslutningene da ikke er av en så dramatisk karakter
at det kan rokke ved hele begrunnelsen for det statlige ei­
erskapet i et selskap. Men det dette først og fremst dreide
seg om, var ivaretakelsen av aksjonærdemokratiet og pro­
sessen man valgte, som førte til at ikke bare hovedeierne,
men alle aksjonærene, ble satt på sidelinjen.
Mener Siv Jensen at revisjonsutvalget i Aker Solu­
tions -- når de også sier at det ikke var godt nok for­
ankret -- tar feil? Eller mener hun at det er viktig å ha
en prosess som gjør at hele aksjonærfellesskapet kan in­
volveres i denne type beslutninger, særlig når det kan
være snakk om fordelsoverføringer til en av aksjonære­
ne?
Siv Jensen (FrP) [12:50:53]: Jeg er tilhenger av gode
prosesser i alle selskaper -- i alle selskaper enten sta­
ten er medeier eller ikke. Men det er ikke det som er
hovedspørsmålet i denne saken.
Jeg gjentar det jeg sa fra talerstolen, at Regjeringen har
hatt behov for å dikte opp en forklaring som passer litt i det
offentlige rom nå i etterkant for å bortforklare sine egne
dumme handlinger underveis. Det er i bunn og grunn det
18. juni -- Statens rolle i transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions
3918 2009

saken dreier seg om, det er det mistillitsforslaget dreier
seg om.
Jeg synes kanskje at regjeringspartiene ville stått seg
på å være litt mer åpne på at statsråden ikke har håndtert
denne saken særlig bra, at hun har bidratt til å redusere
selskapets verdi -- og at man for fremtiden i hvert fall bør
ha lært én ting av denne saken, nemlig at man må vite hva
man gjør når man inngår avtaler.
Øystein Djupedal (SV) [12:52:01]: Denne debatten
viser med all mulig tydelighet hvor stor forskjell det er
mellom Fremskrittspartiet og de andre borgerlige partie­
ne i synet både på eierskap og forvaltning av eierskapet.
Det er det interessant å observere. Det betyr at det er helt
uklart hva resultatet av dette ville blitt hvis det hadde blitt
et flertall av andre partier enn regjeringspartiene til høsten.
Jeg tillot meg i stad å stille tidligere partileder Hagen et
spørsmål om hvordan en næringsminister fra Fremskritts­
partiet ville ha håndtert dette spørsmålet hvis man satt med
denne saken i fanget. Det vår næringsminister jo gjorde,
var at hun på vanlig vis forventet å bli informert. Når et
stort selskap som staten er eier i, gjør en endring som har
industriell strategisk betydning og er av et visst omfang, er
jo det -- som også representanten Sponheim har redegjort
for -- naturlig og vanlig.
Betyr det at Fremskrittspartiet ikke ville forvente dette,
siden Hagen i realiteten frikjenner Akers oppførsel her?
Betyr det at en næringsminister fra Fremskrittspartiet vil
sitte helt passiv i stolen og ikke be om noen som helst
informasjon?
Siv Jensen (FrP) [12:53:03]: Det høres ikke ut som
om Øystein Djupedal har lyttet med begge ørene til det
Fremskrittspartiet har sagt i denne debatten.
Vi har sagt det samme hele tiden, og vi har hatt den
samme holdningen til dette eierskapet nå, som vi hadde da
saken ble avgjort for et par år siden. Poenget er -- som jeg
også sa i mitt innlegg -- at når man skal forvalte og utøve et
eierskap, må det være konsistent, enten det blåser norda­
vind eller ikke. Det er det som er hovedkritikken av stats­
råden, nemlig at hun hadde en helt annen måte å forholde
seg til dette eierskapet på før det kom en offentlig storm.
Da var det plutselig interessant å erverve seg informasjon
som ikke hadde vært interessant å erverve seg i forkant.
Den måten å utøve eierskap på er ikke vi særlig tilfreds
med, og det er det som er vår hovedinnvending. Man må
være konsistent og holde fast ved hva slags type eierskap
man utøver enten man har valgt en passiv linje eller man
har valgt en aktiv linje, og så må den være konsistent hele
veien -- uansett hvor mye det blåser.
Svein Roald Hansen (A) [12:54:15]: Representanten
sa i sitt svar til meg at Regjeringen hadde diktet opp et
grunnlag for sin reaksjon.
Revisjonsutvalget i Aker Solutions sier at disse trans­
aksjonene ikke var godt nok forankret. Saab og Investor
har reagert mot prosessen, og styremedlem Heidi M. Pe­
tersen har trukket seg. Mener representanten at det også
er på grunnlag av en oppdiktet virkelighet?
Siv Jensen (FrP) [12:54:41]: Jeg gjentar at jeg mener
at Regjeringen har hatt behov for å konstruere en forkla­
ring som er tilpasset dagens situasjon, basert på de feil
man selv har gjort i prosessen. Det står jeg ved.
Men så er det jo slik at det er ingen som underkjenner
alvoret i denne saken. Den er veldig alvorlig. Men det litt
humoristiske ved hele saken er jo at all den støyen stats­
råden og andre har forsøkt å lage i etterkant, egentlig ikke
har ført til noen ting. Det er altså ikke gjort en eneste end­
ring av betydning. Det eneste man har drevet med, er å
lage mye støy. Så har man skaffet seg en generalforsam­
ling, som munnet ut i ingenting. Det mener jeg viser med
all mulig tydelighet at man har hatt behov for å konstrue­
re en forklaring uten at man hadde noen ambisjoner om å
endre på realitetene.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.
Erna Solberg (H) [12:56:14]: I 2005 ble vi til stadig­
het lovet en aktiv næringspolitikk hvis vi fikk en rød­grønn
regjering. Vi ble lovet en rekke ting som skulle løses. Lis­
ten var lang over ting man mente man skulle få gjort. Etter
at man kom i regjeringskontorene, har man gjort lite for å
bedre vilkårene for norsk næringsliv. Istedenfor har man
valgt å utnevne skurker og helter blant dem som skaper
arbeidsplasser i dette landet, og laget mediestorm rundt
det. Man har valgt å øke beskatningen til de aller fleste
privateide bedrifter i dette landet, og man har presset opp
utbyttet i små og mellomstore bedrifter. Hjørnesteinene i
norsk næringsliv og norske arbeidsplasser -- en million ar­
beidsplasser -- rammes altså av økt beskatning under denne
regjeringen.
Jeg begynner med å si det fordi en av grunnene til at
vi er kommet opp i denne situasjonen, er den voldsomme
salgsvirksomheten av aktiv næringspolitikk. Istedenfor å
få en aktiv næringspolitikk som sikret arbeidsplasser som
utviklet Norge, fikk man en aktivistisk og improvisert eier­
skapspolitikk fra Regjeringens side -- improvisasjon styrt
av ulike medieoppslag og gjennom flere statsråder. Dette
er på mange måter symptomatisk for mye av det arbeidet
denne regjeringen driver med -- man lar seg styre mer av
neste medieutspill og mediehåndtering enn faktisk å gjøre
det som er statsrådenes opprinnelige og viktigste jobb,
nemlig å sørge for å gjennomføre politikken og skaffe re­
sultater. Det er en av grunnene til at vi ser en regjering
som både har skaffet oss krise i det viktigste velferdssys­
temet vårt, Nav, krise i barnevernet, økende helsekøer og
mye annet vi skal bruke uker og måneder på å diskutere
fremover.
Denne aktivistiske og improviserte eierskapspolitikken
har vi sett i mange saker, og de er veldig like i forløpet.
Det er én ting at statsråden ikke har fulgt med, er blitt in­
formert eller har vært delaktig i ting -- men statsråden har
ikke reagert før medieoppslagene har vært der.
Første runde var da Regjeringen overtalte Johan Fredrik
Odfjell til å stille som kandidat til styreledervervet i Sta­
toil. Selv vegret Odfjell seg for å stille fordi han visste at
han hadde en etterlønnsavtale, som han altså hadde varslet
Regjeringen om. Til slutt sa han ja. Hans kandidatur ble
18. juni -- Statens rolle i transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions 3919
2009

offentliggjort, og det var støttet av landets statsminister.
Men etter en uke med kjeft fra LO­leder Gerd­Liv Valla,
Jan Bøhler og SV, trakk altså Stoltenberg støtten til Odfjell
-- og man måtte ut på en endeløs leting etter ny styreleder
for Statoil.
Så kom vi til sommeren 2007. Næringsdepartementet
fikk beskjed om at Hydro, etter pålegg av staten, skulle
avvikle sitt opsjonsprogram. Det innebar en engangsutbe­
taling til administrerende direktør Eivind Reiten på rundt
20 mill. kr. Næringsdepartementet ble informert. De fore­
tok seg ingenting. Så kom medieoppslagene, og da så vi
altså roing og kaving uten like fra denne regjeringen, som
lot som om den ikke var informert -- selv om det ble do­
kumentert i ettertid at den var godt informert om det som
skjedde. Etter et par dager gikk Regjeringen til angrep
på Reiten og styreleder Jan Reinås. Staten er minoritets­
aksjonær i Hydro, men de tillot seg allikevel å be styre­
lederen om å gå. Litt senere konkluderte de utenlandske
styremedlemmene med å trekke seg i protest.
Nå er det ikke første gangen den aktivistiske politik­
ken til denne regjeringen har medført at styrer og sty­
rerepresentanter har trukket seg i protest mot Regjerin­
gens improviserte styring. BaneTele­saken, der man altså
valgte å selge til Bredbåndsalliansen -- med en styreleder
med tette bånd til Arbeiderpartiet -- på tross av at budet
lå 200 mill. kr under høyeste bud, er også et eksempel på
dette.
Jeg mener at dette er beskrivende for den tradisjonen
som statsråd Sylvia Brustad har gått inn i i denne regje­
ringen. Dette har skjedd under hennes forgjengere, men
man har altså improvisert når medieoppslagene har kom­
met. Man har ikke styrt, ikke reagert på den informasjonen
man har fått på bordet i prosessen, tidligere.
Det er riktig at Høyre var imot at vi skulle gå inn og
være eiere i Aker Holding AS. Hvorfor gjorde vi det?
Vi gjorde ikke det med en ryggmarksrefleks første dagen
dette kom. Vi sa: Vi må se Regjeringen i kortene. Vi vil
vite om det er riktig at de «står i trussel» for at dette skal
selges ut, for Høyre har ikke allergi mot at staten skal eie.
Vi mener f.eks. at hovedkontorargumentet er en begrun­
nelse for at man skal kunne eie. Men jo mer vi gikk igjen­
nom den avtalen som var laget, jo mer vi så av saken, jo
mer overbevist ble vi om at dette var en type styring og en
måte å plassere staten og skattebetalernes penger på som
rett og slett betydde en overføring av penger til en person
som av denne regjeringen altså var definert som helt, og
ikke skurk, som andre næringslivsledere var. De tette og
nære båndene mellom statsministeren og Røkke bidrog til
en ukritisk vurdering av om staten skulle gå inn eller ikke
i Aker.
Men så må jeg jo da stille det spørsmålet: Når man først
gjør det, altså for første gang går inn i et selskap hvor det
er en stor majoritetseier som egentlig har bukten og begge
endene, hvordan forvalter man da eierskapet sitt etterpå?
Da har vi forventninger om at man sikrer seg ekstra godt i
forvaltningen av statens eierskap. Det har ikke staten gjort.
Det har ikke statsråden gjort. Og det er egentlig grunnen
for dette mistillitsforslaget som stilles her i dag. Statsrå­
den har rett og slett ikke passet på skattebetalernes pen­
ger. Statsråden har ikke sikret at det har vært gode nok
kommunikasjonslinjer i styringen av et selskap som har
en annen struktur enn noe annet selskap staten er eier i.
Oppfølgingen av inntredenen i Aker har vært dårlig, og
det har den konsekvens at man ikke har reagert.
Vi vet jo egentlig ikke hvilke økonomiske konsekven­
ser dette har hatt for skattebetalerne. Det eneste beløpet
som er offentliggjort, er Paretos' verdivurdering som sier
at gjennom de transaksjonene som staten nå har godkjent,
har man lastet inn verdier på et nivå som er en halv mil­
liard over det de faktisk er, og som de sannsynligvis har
som verdi. Det betyr at man har overført en halv milliard
kroner fra deler med statlig eierskap over til andre deler,
som er Røkke­eid, i denne prosessen. Det er ikke å ivare­
ta, og vi har ennå ikke fått på bordet om det er riktig, og
hvilke tall som er klare og tydelige. Jeg mener det kre­
ver en særlig årvåkenhet å forvalte eierskap i denne typen
selskaper, hvis man først skal gå inn.
Så må jeg si at til tider opplevde jeg at noen av reak­
sjonene ble en form for skuespill, skuespill som var inter­
essante i sin timing og utvikling. 14 dager før Arbeiderpar­
tiets landsmøte -- når det først var kommet en stor debatt
i media, når kritikken var reist, så stilte både statsminis­
ter og statsråd opp og var sinte, var frustrerte, hadde stor
aggresjon, uten at det var helt lett å finne ut hvilken sub­
stans det var i det. Med en gang Arbeiderpartiets landsmø­
te hadde vart én dag, la man seg ned som myke lam, og det
var lite igjen av frustrasjonen, aggresjonen og annet man
gjorde. Jeg oppfattet dette som et rent skuespill for å være
aktivt inne i å håndtere media. Men jobben for en statsråd
er ikke bare å håndtere media. Jobben for en statsråd er å
håndtere norske borgeres interesser, statens penger, og det
har man ikke gjort i denne saken.
Jeg synes det kan være mange grunner til at vi kan
diskutere hvordan statlig eierskap skal være i årene frem­
over. Men uansett hvilken form for eierskap vi har, må
man stille ett krav til statsråder: Håndter eierskapet på en
måte som gjør at det er profesjonelt, at det ivaretar opp­
dragsgiveren, og oppdragsgiveren er ikke Aker­konsernet
i denne sammenhengen, det er norske skattebetalere. Det
har ikke statsrådene gjort.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Svein Roald Hansen (A) [13:05:36]: Jeg synes dette
innlegget fra representanten Erna Solberg bekrefter at det
Høyre her egentlig har vært ute etter med mistillitsforsla­
get, først og fremst er en ny debatt om statlig eierskaps­
politikk og statens inntreden i Aker Solutions. Jeg tror det
kunne vært oppnådd på et litt mindre dramatisk grunnlag.
Mange av de eksemplene hun nevnte i innledningen av
sitt innlegg, er det jo heller ikke næringsministeren som
er ansvarlig for.
Da Høyre ved påsketider varslet bruk av ansvarsloven,
altså om det var grunnlag for riksrett, sa representanten
Foss at det er vurdert. Etter å ha hørt Solbergs innlegg
lurer jeg på hvilke formildende omstendigheter er det de
har funnet i denne vurderingen, som har gjort at det ikke
har blitt fulgt opp?
18. juni -- Statens rolle i transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions
3920 2009

Erna Solberg (H) [13:06:30]: Vi har vurdert om det
er grunnlag for å gå den prosessen. Vi mener altså at det
ikke var grunnlag for å gå så langt i denne sammenheng.
Vi har ment at når vi har en sittende statsråd, og vi kan
stille mistillitsforslag i salen, er det det som er den riktige
reaksjonen her. Men det er fortsatt et problem, også med
innsynet, f.eks. i vurderingen av hvor stor er den økono­
miske transaksjonen Regjeringen nå har bidradd med til
Røkke gjennom dette. Det er jo en av grunnene til at vi
også måtte vurdere om det var gått for langt i forhold til
verdivurderingene. Så har vi vanskeligheter med å komme
igjennom med verdivurderingene, for den siste verdivur­
deringen er jo ikke åpen på den måten at du kan gå inn
i tallene. Det er bare en konstatering av at det er en fair
handel.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Inge Ryan (SV) [13:07:38]: Jeg har litt dårlig stemme,
så jeg må forsyne meg med litt vann før jeg begynner.
Presidenten: Det er i orden.
Inge Ryan (SV) [13:07:45]: Aker­saken har vært
grundig behandlet i kontroll­ og konstitusjonskomiteen.
Saksordføreren, Øystein Djupedal, presenterte saken på en
god og solid måte her i starten av møtet. Statsråd Brustad
har også hatt en solid og grundig gjennomgang av saken.
Denne saken viser med all tydelighet at det mange gan­
ger er klokt å tenke seg litt om før man gjør seg opp alt­
for sterke meninger. Den kritikken deler av opposisjonen
gikk ut med før saken var grundig belyst, er lite ærefull.
La meg med en gang slå fast at det er mye å lære
av Aker­saken. Uenighet om aksjonæravtalen og at den
måtte presiseres, viser det med all tydelighet. I tillegg viser
saken behovet for et aktivt eierskap for at staten skal kunne
ivareta sine interesser.
Den viktigste lærdommen av Aker­saken er at det stat­
lige eierskapet må bli enda mer aktivt. Denne lærdommen
trekker også en samlet kontroll­ og konstitusjonskomité:
«Komiteen viser videre til at det under behandlin­
gen av saken har fremkommet bred politisk enighet
om at Aker­saken understreker behovet for et aktivt og
bevisst eierskap fra statens side».
Jeg konstaterer at det nå er tverrpolitisk enighet om
at staten må delta aktivt for å ivareta sine interesser. Det
skulle egentlig bare mangle. Store bedrifter tar viktige
avgjørelser som påvirker livet til mange tusen ansatte og
deres familier. Mange lokalsamfunn står og faller mer eller
mindre på hvordan det går med disse hjørnesteinsbedrifte­
ne. I tillegg har slike selskaper, ikke minst Aker Solutions,
stor betydning for den industrielle utviklinga i Norge.
Det er en selvfølge at staten, bl.a. gjennom eierskap, skal
være med på å bestemme utviklinga i slike selskaper. Sta­
tens oppkjøp i Aker Solutions gjennom Aker Holding ble
foretatt for å sikre viktige industrimiljøer i Norge.
Det er mange som har ment mye om prisen på selska­
pene som ble solgt til Aker Solutions, bl.a. ut fra hvordan
aksjemarkedet reagerte. Jeg tror at en ikke bør opphøye
aksjemarkedet til dommer i denne saken. Vi har nettopp
vært gjennom en periode hvor mange som har handlet ak­
sjer, har tatt feil. Ikke minst bør en del såkalte analytikere
i en del finansinstitusjoner gå litt stillere i dørene. Sjelden
har så mange tatt så mye feil på så kort tid.
Jeg vet ikke hvor mye selskapene Aker Solutions har
kjøpt seg opp i, er verd. Jeg registrerer bare at det har
vært foretatt undersøkelser av prisen Aker Solutions har
betalt. Selskapet UBS, som har hatt tilgang til selskapets
interne informasjon, konkluderer med at prisen er rime­
lig. Andre mener at prisen er for høy, men her regner jeg
med at det er mulig at kompetente verdifastsettere kan ha
ulike meninger.
Det er fullt ut mulig å være uenig i at staten skal eie
Aker Solutions. Opposisjonen var jo delt på dette punk­
tet. Fremskrittspartiet støttet Aker­avtalen i 2007, mens
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre var mot avtalen. Det
er også fullt mulig å ha helt ulike meninger når det gjelder
hva staten bør eie, noe også opposisjonspartiene har vært
uenige om.
På meg virker det som om opposisjonspartiene tid­
lig malte seg inn i et hjørne. Opposisjonen gikk tidlig så
høyt på banen og brukte så store ord at et mistillitsfor­
slag ble den naturlige, logiske konklusjonen på den lite
gjennomtenkte kritikken.
I et intervju i forrige uke innrømte parlamentarisk
leder i Venstre, Lars Sponheim, at han ikke alltid er veldig
forberedt når han uttaler seg. Han sa:
«Skal jeg være veldig ærlig, så er det ofte sånn at
hodet og øret mitt hører det for første gang når jeg
kommenterer noe.»
Aker­saken hadde nok vært tjent med at Sponheim og
andre fra opposisjonen hadde brukt litt lengre tid før man
uttalte seg så bastant som man gjorde i denne saken. Det
eneste opposisjonen ser ut til å være enige om, er å frem­
me et mistillitsforslag. Det har vært fremmet mistillits­
forslag i denne salen som har vært langt bedre begrun­
net enn det forslaget som fremmes i denne saken. Den
eneste begrunnelsen jeg kan se, er at valget nærmer seg,
og at opposisjonen på den måten håper de kan ramme
Regjeringa.
For øvrig stiller SVs gruppe seg fullt og helt bak
næringsministeren også i denne saken.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ola T. Lånke (KrF) [13:13:17]: Det er interessant å
høre på representanten Ryan. Han sier en god del om nød­
vendigheten av å trekke lærdom av denne saken -- det un­
derstreker i seg selv at her er det ting som har skjedd, som
man ikke ønsket skulle ha skjedd. Så kom han til å si at
opposisjonen «malte seg inn i et hjørne» med dette mis­
tillitsforslaget. Jeg går ut fra at representanten Ryan kjen­
ner uttrykket «opp som en bjørn og ned som en skinn­
fell.» Jeg synes det er nærliggende å tenke på det uttrykket
i forbindelse med statsråd Brustads håndtering av denne
saken, fra å reagere voldsomt de første dagene i april og
til å komme ut fra dette møtet i mai og si at de har god­
tatt alt, og de skal stemme for det hele. Det synes jeg vit­
18. juni -- Statens rolle i transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions 3921
2009

ner om at man har malt seg inn i et hjørne som man ikke
kommer ut av. Statsråden, departementet og Regjeringen
har malt seg inn i et hjørne i Aker, som de ikke slipper ut
av.
Inge Ryan (SV) [13:14:25]: Jeg syns statsråden svar­
te godt på hvorfor hun i den situasjonen som oppstod da,
var ganske krass i uttalelsene. Hun følte at informasjonen
var mangelfull, og at hun hadde behov for å si fra hvordan
hun opplevde situasjonen. Jeg syns statsråden har håndtert
denne saken på en god måte.
Det Lånke tar opp i starten, om vi ser om det er noe
kritikkverdig som har skjedd, ja, vi mener også at det er
behov for at man går gjennom rutinene, slik at det statli­
ge eierskapet blir enda bedre, og at en unngår denne typen
situasjoner i framtida.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Dagfinn Høybråten (KrF) [13:15:17]: Kristelig Fol­
keparti er for statlig eierskap i noen tilfeller for å sikre kon­
troll med naturresurser, hovedkontorfunksjoner og kom­
petansemiljøer, men det må skje på ryddige vilkår og ikke
på den måten vi har sett i denne saken. Det har fra re­
gjeringspartienes side vært gjort et poeng av at det er
en sammenheng mellom Kristelig Folkepartis holdning til
oppkjøpet i Aker og vår holdning i denne saken. Ja, selv­
følgelig er det en sammenheng. Vi prøver å opptre konsis­
tent. Kristelig Folkeparti var imot statens oppkjøp i Aker
Holding fordi vi mente at begrunnelsen for oppkjøpet var
for dårlig, prisen var for høy, og aksjonæravtalen sikret
Røkke altfor stor innflytelse på bekostning av staten. Det
er dette oppkjøpet vi nå ser konsekvensene av. Represen­
tanten Sørfonn hadde en særdeles velplassert uttalelse i
debatten om oppkjøp i Aker Holding da han sa at dersom
innstillingen blir tatt til følge, altså flertallets innstilling
ble tatt til følge, ville han advare mot at staten ble en so­
vende partner i denne avtalen. En mer treffsikker advar­
sel er det lenge siden det har vært reist mot en statsråd i
denne salen.
Fra Aker og daværende administrerende direktør, Leif­
Arne Langøy, var reaksjonen på avtalen følgende:
«... en særdeles førsteklasses avtale for Aker.»
Det var da det ble kjent at daværende næringsminis­
ter Dag Terje Andersen hadde forpliktet staten til å kjøpe
aksjer i Aker Kværner tilsvarende 4,8 milliarder kr. Det
hadde Langøy rett i, men det var ikke en like god avtale for
norske skattebetalere. Mange advarte da avtalen ble kjent.
Jan Borgen i Tranparency International sa til Aftenposten
den 25. juni 2007:
«Regjeringen gir Røkke en fantastisk gavepakke, så
det er åpenbart Røkkes lefling med Arbeiderpartiet gir
resultater.»
Det var klart for oss da Regjeringen kjøpte seg opp i
Aker Holding, at dette ville være en svært krevende løs­
ning når det gjaldt å følge opp eierskapet på vegne av
staten. Derfor har jeg sympati med statsråd Brustad som
arvet en så mangelfull avtale fra sin forgjenger, statsråd
Dag Terje Andersen. Statsråd Brustad har da også indirek­
te kommet med kritikk av statsråd Andersen når hun har
erkjent at aksjonæravtalen som han inngikk, hadde hull.
Samtidig burde det nettopp derfor ha vært tydelig for
statsråd Brustad at hun måtte utvise en helt spesiell akt­
somhet og et helt spesielt aktivt eierskap i dette tilfellet
for å kunne ivareta statens interesser i selskapet på en best
mulig måte, med de krevende forutsetningene som forelå
i utgangspunktet. Hun hadde dessuten klare løfter å innfri
overfor velgerne. Regjeringspartiene var krystallklare før
forrige valg om at de ville sikre et mer aktivt statlig ei­
erskap. Dette gjenspeiles i Soria Moria­erklæringen som
lovet et «langt mer aktivt» statlig eierskap.
I april 2009 kom så nyheten om at Aker Solutions
gjennomførte et større aksjekjøp i fem selskaper fra Aker
ASA. Transaksjonen ble negativt mottatt på børsen, og ak­
sjekursen i Aker Solutions ASA gikk ned med 15 pst. I
prosessen forut for denne handelen har statens represen­
tant i styret i Aker Holding og embetsverket fra Nærings­
og handelsdepartementet gjentatte ganger hatt anledning
til å stille spørsmål og be om utfyllende kommentarer.
Statsråden viser handlekraft først etter at transaksjonen
er vedtatt og offentlig kjent, og engasjerer Pareto, som fast­
slår at staten hadde betalt om lag 0,5 milliarder kr for mye.
Statsråden går svært hardt ut mot Aker­systemet for så å
kapitulere på alle punkter, bortsett fra når det gjaldt kravet
om at transaksjonene skal opp på generalforsamling -- en
generalforsamling hvor staten gjennom Aker Holding for
øvrig forplikter seg til å stemme for transaksjonen.
Det er grunn til å spørre om statsrådens håndtering av
denne saken vil danne et eksempel for Regjeringens eier­
skapspolitikk i tiden som kommer. Jeg gjør det på bak­
grunn av uttalelser fra representanter for regjeringspar­
tiene i denne saken og i denne debatten. Saksordføreren,
Øystein Djupedal, uttalte i sitt innlegg:
«Regjeringen har gjort en god jobb».
Da må man spørre seg om dette er standarden man kan
forvente framover. Det har vært svært liten erkjennelse fra
regjeringspartienes side og svært lite å høre av noen form
for beklagelse fra statsrådens side i denne saken.
Opposisjonen skal etter regjeringspartienes utsagn bare
være ute etter å ramme Regjeringen. Hvis det var slik at
dette bare var et spill fra opposisjonens side for å ramme
Regjeringen, ville jo vi ha vært helt alene om å ha reist
den kritikken som kommer fram her i debatten. Men det
er vi jo ikke. NRKs Kyrre Nakkim, som viste til at statens
oppkjøp i aksjer var selve testen på Regjeringens såkal­
te aktive eierskapspolitikk, mener at Regjeringen har strø­
ket på den testen. Økonomikommentator i NRK, Steinar
Mediaas, sier at Regjeringen har fått staten til å se ut som
«en middels (...) Terra­kommune», og det er neppe ment
som noe kompliment. Frank Aarebrot, som heller ikke er
kjøpt og betalt av opposisjonspartiene i denne salen, sier
til E24:
«Det er kanskje bare Kings Bay­saken som har
vært verre for en regjering enn denne saken her. Det
som er spesielt er at den er så utrolig dårlig hånd­
tert.»
Kristelig Folkeparti er dessverre enig. Sjelden har vi
vært mer lei oss for å ha fått rett i en så alvorlig advarsel
18. juni -- Statens rolle i transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions
3922 2009

som den som representanten Sørfonn gav da staten gikk
inn i Aker Holding.
Så sier representanten Hill­Marta Solberg at dersom
statsråden ikke hadde reagert i ettertid, da transaksjonen
ble kjent, så hadde det vært grunn til å reise kritikk. Det er
interessant. Det er det faktum at statsråden reagerte etter
at det var for sent i forhold til å omstøte transaksjonen,
slik vi vet nå, som har reddet henne fra kritikk fra hennes
egne i denne salen. Det synes jeg det er grunn for statsrå­
den å legge seg på minne, for det betyr at det er kanskje
ikke et så bekvemt flertall som skjermer henne i denne
saken, som det kan høres ut til.
Så sa statsråden i sitt innlegg at nettopp fordi staten er
en stor eier i private selskaper, er det viktig at det er ty­
delig hva staten skal være en del av, og hva staten ikke
skal være en del av, slik jeg oppfattet statsrådens innlegg.
Det er jeg helt enig i. Men det er jo nettopp her sakens
kjerne ligger. Det var ikke tydelig. Statsråden fikk etter
vår oppfatning nok kunnskap til å reagere og til å etter­
spørre mer kunnskap for å kunne forsikre seg om at den
tydeligheten som hun syntes var så viktig, var til stede.
Men det gjorde hun ikke i tide. Det er det saken koker ned
til.
Et mistillitsforslag er ikke dagligdags kost i Stortinget.
Det er flere tiår siden en samlet opposisjon stod sammen
om et slikt forslag. Fra Kristelig Folkepartis side sitter slike
forslag ikke løst i det hele tatt. Derfor aksepterer jeg over­
hodet ikke den kritikken fra regjeringspartiene som går på
at dette er noe man gjør som et ledd i et lettvint politisk
spill. Det er det ikke. Det er nøye overveid. Kristelig Fol­
keparti mener at det skal svært alvorlige forhold til for å
uttrykke mistillit mot en statsråd. Næringsdepartementets
håndtering av det statlige eierskap i denne saken er så pas­
siv, så mangelfull og så lite tillitvekkende at vi for vår del
finner grunnlag for det.
Jeg hadde håpet at debatten hadde vist at det var en
grad av erkjennelse fra statsrådens side. Men vi må ta til
etterretning at det ser ut til å være statsrådens oppfatning,
som det er saksordførerens oppfatning, at Regjeringen har
gjort en god jobb. Da har Kristelig Folkeparti en ting å
gjøre, og det er å stemme for forslaget fra mindretallet i
innstillingen.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [13:24:13]: Saken er jo svært
godt opplyst nå helt på tampen av debatten. Øystein Djupe­
dal gav som saksordfører en svært grundig gjennomgang
av hele saken og, for Senterpartiets del, Ola Borten Moe
i det innlegget han holdt. Der understreket han hvordan
Senterpartiet tenker i forhold til statlig eierskap. Det var
ikke minst artig å høre hans beskrivelse av mistillitsforslag
som har vært fremmet tidligere.
Komiteen konkluderer med noe som for Senterpartiet
faktisk er viktig, som står i innstillingen, som handler om
statlig eierskap, og som alle partiene faktisk slutter seg til.
Der står det:
«Komiteen mener saken illustrerer behovet for en
tydeliggjøring av statens klare forventninger som eier
med hensyn til omfanget av selskapsinformasjon av
strategisk eller industriell karakter, hvordan staten skal
informeres, hvem som plikter å informere, og tidspunk­
tet for slik informering.»
Og:
«Komiteen vil videre understreke nødvendigheten
av at staten som eier, på linje med andre industriel­
le eiere, deltar aktivt og tydelig med klare, velbegrun­
nede og selvstendige standpunkter knyttet til større
strategiske industrielle disposisjoner i selskapet.»
For Senterpartiet er det viktig å stadfeste dette i en
innstilling.
Jeg har bare en kommentar, og det er til Ola T. Lånkes
innlegg. Han sier at regjeringspartiene latterliggjør mis­
tillitsforslaget. Han brukte ordet «latterliggjøre». Jeg har
bare lyst til å understreke og være veldig tydelig på at re­
gjeringspartiene -- eller Senterpartiet for den saks skyld --
overhodet ikke latterliggjør et mistillitsforslag. Vi mener
at det er svært alvorlig, slik også Dagfinn Høybråten un­
derstreket i sitt innlegg, at det blir fremmet et mistillitsfor­
slag mot en av Regjeringens statsråder. Jeg mener at de­
batten har vist at Regjeringen tar det på det største alvor
når fire opposisjonspartier velger å fremme et mistillits­
forslag mot Regjeringen. Det mener vi faktisk at både Re­
gjeringen og regjeringspartiene her i salen har vist at vi
tar på det største alvor.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Erna Solberg (H) [13:27:37]: Representanten Skjæl­
aaen understreket merknaden fra flertallet -- og fra komi­
teen generelt -- om at det kanskje burde ha kommet klarere
frem hvordan man forventet å bli informert.
Jeg har lyst til å stille et spørsmål til Skjælaaen: Er det
ikke også å oppfatte som kritikk at når man for første gang
går inn og samarbeider med et selskap der det er en stor
eier, som altså kan gjennomføre helt andre transaksjoner
innenfor selskapet enn det man kan mange andre eierste­
der, burde det vært en proaktiv holdning, både fra forri­
ge næringsminister, som inngikk avtalen, og fra dagens
næringsminister, for å sikre disse informasjonsrutinene?
Rune J. Skjælaaen (Sp) [13:28:30]: Senterpartiet un­
derstreker at statsråden og Regjeringen har den fulle
tillit.
Den merknaden som står her, er det faktisk en samlet
komité som står bak. Den sier noe om hva en ønsker, og
hvordan en vil at statlig eierskap skal utøves. Jeg er fak­
tisk veldig glad for at også Høyre stiller seg bak en slik
klar og tydelig stadfesting av hvordan staten skal opptre
som eier.
Ola T. Lånke (KrF) [13:29:27]: Når jeg ber om re­
plikk, er det på grunn av utsagnet fra representanten Skjæl­
aaen om at man tar mistillitsforslaget på alvor, og at min
bruk av ordet «latterliggjøring» ikke er riktig.
Jeg er for så vidt glad for at representanten Skjælaaen
sier at de gjør det. Da vil jeg også konfrontere ham med
hva hans kollegaer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Ven­
streparti og Senterpartiet i kontrollkomiteen har skrevet i
merknaden:
18. juni -- Statens rolle i transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions 3923
2009

«Flertallet registrerer at opposisjonen fremmer mis­
tillitsforslag mot statsråd Brustad. Flertallet konstate­
rer at begrunnelsen ikke er å finne i Aker­saken, men
i et håp om at dette vil ramme Regjeringen.»
Det er det jeg sikter til når jeg påstår at man forsøker
å latterliggjøre -- man går ikke inn i saken, men man på­
står at vi har samlet oss for å «ramme Regjeringen», som
det står. Jeg vil be om at Skjælaaen gir sin kommentar til
dette utsagnet i forhold til det han selv sa.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [13:30:32]: Bakgrunnen for
den merknaden er bl.a. at disse fire opposisjonspartiene,
og Kristelig Folkeparti som ett av dem, har svært ulike be­
grunnelser for forslaget. Det er det som står i denne merk­
naden. Og det er langt fra det å si fra regjeringspartienes
og Senterpartiets side at en har ulik begrunnelse, og at en
undrer seg litt over forslaget, til å si at det er et latterlig
forslag, slik vår merknad er blitt karakterisert. Det er et
hav av forskjell mellom de to tingene.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Carl I. Hagen (FrP) [13:31:17]: Etter å ha hørt stats­
rådens innlegg kunne jeg hatt lyst til å kommentere en god
del av det, men jeg skal på grunn av tiden og andre forhold
la det være.
Jeg vil bare reservere meg mot noe som Arbeider­
partiets hovedtalsmann, Svein Roald Hansen, sa. Han
spurte i en replikk om hvilken alternativ regjering bl.a.
Fremskrittspartiet ville gått inn for dersom dette mistillits­
forslaget hadde ført frem. Da vil jeg gjerne minne om at det
forslaget jeg hadde gleden av å fremsette, uttrykker mistil­
lit mot statsråd Sylvia Brustad, ikke mot Regjeringen. Det
er kun dersom statsministeren fra denne talerstol gjør det
klart at hele regjeringen går av dersom mistillitsforslaget
skulle bli vedtatt, at det er snakk om et regjeringsskifte.
Hvis dette forslaget som er fremlagt, skulle bli ved­
tatt, er det utelukkende statsråd Sylvia Brustad som etter
Grunnlovens nye bestemmelser er pliktig til å avlevere sin
avskjedsansøkning. Det er altså ikke hele regjeringen. Og
statsminister Jens Stoltenberg, som har vært til stede, har
ikke benyttet anledningen til å gå på talerstolen og frem­
sette et kabinettsspørsmål eller gjøre det kjent at det drei­
er seg om hele regjeringen. Så dette forslaget dreier seg
utelukkende om én statsråd.
Jeg ville gjerne at det skulle komme med i referatet, så
ikke Svein Roald Hansens misforståelse når det gjelder de
konstitusjonelle forhold, skulle bli stående uimotsagt.
Øystein Djupedal (SV) [13:33:02]: Jeg skal ikke som
sakens ordfører prøve å oppsummere denne debatten. Det
vil være ulike syn på debatten og sakens innhold. La meg
bare på flertallets vegne understreke at vi selvfølgelig ut­
merket godt forstår alvoret i et mistillitsforslag. Hvis det
i innstillingen og i debatten synes som om det ikke er til­
fellet, så la meg være veldig tydelig på det: Vi anerkjen­
ner ikke bare opposisjonens selvfølgelige rett til å frem­
me mistillitsforslag, men også opposisjonens selvfølgelige
rett til å definere begrunnelsen for et mistillitsforslag. Det
har opposisjonen gjort. Vi har både skriftlig, gjennom inn­
stillingen, og muntlig redegjort for hvorfor vi mener dette
er tynt -- eller skal vi si mangelfullt -- begrunnet sett fra
posisjonens side, og at det etter vårt syn nok ligger andre,
utenforliggende, elementer i dette. Men det er klart -- vi
anerkjenner, som representanten Høybråten, representan­
ten Lånke og flere andre har vært inne på, at når opposi­
sjonen samles om et mistillitsforslag, tas det selvfølgelig
både i regjering og i flertallet her i Stortinget på det aller
største alvor og behandles deretter, særlig også fordi dette
er det første mistillitsforslaget som er reist mot represen­
tanter for vår regjering i denne perioden. Det har sikkert
vært fristende for opposisjonen å kunne gjøre det før, men
de har altså ikke gjort det.
Jeg ville bare at det skal være veldig uttrykkelig sagt
fra Stortingets talerstol at vi ikke tar lett på det når det
fremmes mistillitsforslag. Vi har behandlet saken i komi­
teen og for øvrig med det alvor som et mistillitsforslag
skal avstedkomme.
Så er jeg selvfølgelig godt tilfreds med at mistillitsfor­
slaget ikke har flertall, og våre partier her i Stortinget har
gitt en grundig redegjørelse for hvorfor vi ikke mener at
det er grunnlag for mistillit, hvorfor Sylvia Brustad har
vår sterke støtte, og hvorfor Regjeringen har sterk støtte i
Stortinget. Men det ligger utenfor akkurat det å begrunne
dette med mistillit, noe særlig representanten Høybråten
var inne på. Man skal bare vite at vi tar dette på største
alvor.
Svein Roald Hansen (A) [13:35:09]: Jeg skal ikke
forlenge debatten, bare takke Carl I. Hagen for den opp­
lysende belæring om følgene av et mistillitsforslag mot
én statsråd. Men hvis det er det scenarioet representanten
Hagen hadde sett for seg om dette skulle fått flertall i denne
sal, så forklarer jo det kanskje også at jeg ikke fikk noe
svar fra representanten Siv Jensen på hvilket regjerings­
alternativ man så for seg hvis det skulle avstedkomme et
regjeringsskifte.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se nedenfor)
Votering i sak nr. 1
Etter at det var ring til votering, uttalte
presidenten: Under debatten har Carl I. Hagen satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og
Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Nærings­ og handelsminister Sylvia Brustad har
ikke Stortingets tillit.»
I tråd med tradisjonen for behandling av mistillits­
forslag i Stortinget vil det bli votert ved navneopp­
rop.
Oppropet starter med representant nr. 9 fra Akershus
fylke. De som stemmer for forslaget, svarer ja. De som
stemmer imot, svarer nei.
18. juni -- Votering
3924 2009

Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ble med 87 mot 79 stemmer ikke bifalt.
De 87 representanter som stemte mot forslaget, var:
Marianne Aasen, Gorm Kjernli, Åslaug Haga, Thorbjørn
Jagland, Sigrun Eng, Lise Christoffersen, Magnar Lund
Bergo, Torgeir Micaelsen, Per Olaf Lundteigen, Ann­Kris­
tin Engstad, Alf E. Jakobsen, Olav Gunnar Ballo, Anet­
te Trettebergstuen, Eirin Faldet, Ivar Skulstad, Trygve
Slagsvold Vedum, Jørgen Olsen, Karin Andersen, Olav
Akselsen, Per Rune Henriksen, Hilde Magnusson Lydvo,
Ågot Valle, Dag Ole Teigen, Rune J. Skjælaaen, Asmund
Kristoffersen, Svein Gjelseth, Jenny Klinge, Bjørn Jacob­
sen, Hill­Marta Solberg, Tor­Arne Strøm, Geir­Ketil Han­
sen, Torny Pedersen, Alf Ivar Samuelsen, Anna Ljung­
gren, Torstein Rudihagen, Berit Brørby, Inger S. Enger,
Tore Hagebakken, Espen Johnsen, Marit Nybakk, Jan
Bøhler, Heikki Holmås, Britt Hildeng, Marianne Mar­
thinsen, Akhtar Chaudhry, Saera Khan, Truls Wickholm,
Tore Nordtun, Eirin Kristin Sund, Torfinn Opheim, Trond
Lode, Hallgeir H. Langeland, Reidar Sandal, Erling Sande,
Ingrid Heggø, Sigvald Oppebøen Hansen, Sindre Fossum
Beyer, Terje Aasland, Bendiks H. Arnesen, Anne Marit
Bjørnflaten, Lena Jensen, Tove Karoline Knutsen, Gerd
Janne Kristoffersen, Arild Stokkan­Grande, Anna Ceselie
Brustad Moe, Inge Ryan, Gunn Karin Gjul, Jorodd Asp­
hjell, Øystein Djupedal, Eva Kristin Hansen, Ola Borten
Moe, Arne L. Haugen, Sonja Mandt­Bartholsen, Steinar
Gullvåg, Tom Strømstad Olsen, Inga Marte Thorkildsen,
Signe Øye, Svein Roald Hansen, Irene Johansen, May
Hansen, Freddy de Ruiter, Inger Løite, Rolf Terje Klung­
land, Sverre Myrli, Vidar Bjørnstad, Gunvor Eldegard,
Rolf Reikvam.
De 79 representanter som stemte for forslaget, var:
Borghild Tenden, Kari Kjønaas Kjos, Sonja Irene Sjøli,
Ib Thomsen, André Oktay Dahl, Ulf Erik Knudsen, Trond
Helleland, Jørund Rytman, Jan­Henrik Fredriksen, Vera
Lysklætt, Per Roar Bredvold, Gunnar Gundersen, Arne
Sortevik, Erna Solberg, Gjermund Hagesæter, Ingebrigt
S. Sørfonn, Øyvind Halleraker, Lars Sponheim, Torbjørn
Hansen, Laila Dåvøy, Rolf Jarle Brøske, Lodve Sol­
holm, May­Helen Molvær Grimstad, Leif Helge Kongs­
haug, Kenneth Svendsen, Jan Arild Ellingsen, Ivar Kris­
tiansen, Jan Sahl, Thore A. Nistad, Olemic Thommessen,
Per­Kristian Foss, Carl I. Hagen, Odd Einar Dørum, Ine
Marie Eriksen Søreide, Siv Jensen, Inge Lønning, Chris­
tian Tybring­Gjedde, Trine Skei Grande, Hans Olav Sy­
versen, Øyvind Vaksdal, Bent Høie, Dagfinn Høybråten,
Solveig Horne, Ketil Solvik­Olsen, Finn Martin Vallers­
nes, Gunnar Kvassheim, Bjørg Tørresdal, Åge Starheim,
Gunvald Ludvigsen, Bård Hoksrud, Kåre Fostervold, Kari
Lise Holmberg, Øyvind Korsberg, Per­Willy Amundsen,
Elisabeth Aspaker, Robert Eriksson, André N. Skjelstad,
Linda C. Hofstad Helleland, Tord Lien, Ola T. Lånke, Per
Ove Width, Svein Flåtten, Anders Anundsen, Ulf Leir­
stein, Jon Jæger Gåsvatn, Martin Engeset, Vigdis Gil­
tun, Line Henriette Holten Hjemdal, Torbjørn Andersen,
Åse Gunhild Woie Duesund, Henning Skumsvoll, Dagrun
Eriksen, Peter Skovholt Gitmark, Åse Michaelsen, Anne
Margrethe Larsen, Morten Høglund, Jan Petersen, Hans
Frode Kielland Asmyhr, Jan Tore Sanner.
Følgende 3 representanter var fraværende: Karin S.
Woldseth (forf.), Harald T. Nesvik (forf.), Per Sandberg
(forf.)
Komiteen hadde innstilt:
Innstilling S. nr. 310 (2008--2009) -- Innstilling fra kon­
troll­ og konstitusjonskomiteen vedrørende statens rolle i
transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions -- vedleg­
ges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
S a k n r . 2 [13:53:40]
Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Jan Tore
Sanner og Gunnar Gundersen om avvikling av Aker Hol­
ding AS slik at staten blir direkte aksjonær i Aker Solutions
ASA (Innst. S. nr. 338 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:82
(2008--2009))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Øyvind Korsberg (FrP) [13:54:47] (ordfører for
saken): Da er vi tilbake til den normale tilstanden.
Det vi skal behandle nå, er representantforslag fra stor­
tingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Jan Tore Sanner og
Gunnar Gundersen om avvikling av Aker Holding slik at
staten blir direkte aksjonær i Aker Solutions ASA.
I november 2007 ble statens eierskap i Aker Holding
opprettet og vedtatt her i Stortinget.
Jeg skal bare knytte noen korte kommentarer til saken.
Jeg føler vel at en stor del av dette har vært debattert tid­
ligere i dag, at man har vært inne på de ulike sidene av
denne saken.
Det som et flertall i komiteen er opptatt av, er at Aker
Solutions er en viktig kompetansearbeidsplass med over
20 000 fast ansatte og med virksomhet i mange land. Det
er også slik at Aker Solutions er svært viktig for store
deler av Norge. Selskapet er lokalisert langs hele kysten,
og er også en av Norges største private arbeidsgivere. Det
18. juni -- Representantforslag fra repr. Torbjørn Hansen, Sanner og Gundersen om avvikling av
Aker Holding AS slik at staten blir direkte aksjonær i Aker Solutions ASA
3925
2009

tror jeg er viktig å få med. Det er også et selskap som har
verdensledende kompetanse som er helt avgjørende.
Nå vil helt sikkert mindretallet redegjøre for sitt syn,
som de også har gjort i innstillingen, og fremme det
forslaget som foreligger der, så det skal ikke jeg gå inn på.
Det som har vært viktig for flertallet å ta hensyn til, er
at man fører en politikk som ivaretar det som er et stort
norsk selskap, og ivaretar de norske arbeidsplassene, og at
man også sørger for at hovedkontorfunksjonene kan ligge
i Norge, og at selskapet også driftes fra Norge i framtiden.
Vi i Fremskrittspartiet har vært opptatt av behovet for
profesjonalisering av det statlige eierskapet ved i størst
mulig grad å ha indirekte eierskap som på en god måte kan
skille politikk og profesjonell eierskapsforvaltning. Men
det -- som også den forrige debatten dreide seg om -- betyr
at man har aktive styrerepresentanter, som kan føre den
politikken på en god måte, og som i så måte er våkne.
Da vil jeg anbefale komiteens innstilling, og så regner
jeg med at mindretallet redegjør for sitt syn.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her teke
over presidentplassen.
Gunvor Eldegard (A) [13:58:07]: I 2007 erverva sta­
ten 30 pst. av aksjane i Aker Holding AS. Det er vel kjent
stoff, ikkje minst etter den debatten som me har hatt her i
formiddag. Eit slikt erverv er heilt i tråd med Regjeringa
sin aktive næringspolitikk. Gjennom dette kjøpet bidrog
staten til ein langsiktig og strategisk eigarskap i eit av No­
regs viktigaste industriselskap, noko denne regjeringa òg
slo fast i Soria Moria­erklæringa.
Det er tverrpolitisk einigheit om nasjonal eigarskap og
å sikra hovudkontorfunksjonar i Noreg, når staten er ein
gigant i så måte og har økonomiske musklar til dette. I til­
legg til nasjonal eigarskap og hovudkontorfunksjonen er
det òg grunn til å nemna den gode forskingsaktiviteten
som er knytt til industriell utvikling i selskapet.
Det er ikkje overraskande at Høgre og Venstre ikkje er
så opptekne av ein god og aktiv statleg eigarskap. Det viste
dei klart både i Bondevik I­ og i Bondevik II­regjeringa,
der næringsnøytralitet var overskrifta for den næringspo­
litikken som dei førte. Dei vanlege svara frå dei borgar­
lege partia er kutt i skattar og avgifter. Det er ikkje aktiv
næringspolitikk.
Når så forslagsstillarane gjennom dette representant­
forslaget ønskjer å avvikla Aker Holding AS, slik at staten
skal bli direkte aksjonær i Aker Solutions ASA, er dette
etter vår meining ikkje fornuftig dersom ein framleis skal
ha det målet og den intensjonen som låg til grunn for er­
vervet, bl.a. den tiårige langsiktige avtalen som er spe­
sielt viktig. På denne bakgrunn vil Arbeidarpartiet tilrå at
forslaget vert avvist.
Torbjørn Hansen (H) [14:00:23]: Debatten om Re­
gjeringens håndtering av Aker Holding­saken nå i vinter
er jo tilbakelagt, og det samme gjelder for så vidt debatten
om kjøpet av disse aksjene i Aker Holding i 2007.
Årsaken til at Høyre med dette tar opp forslaget i inn­
stillingen om å avvikle Aker Holding, er at det er en mu­
lighet for en slik avvikling i aksjonæravtalen. Det står om­
talt direkte i aksjonæravtalen. Der framgår det at selskapet
kan avvikles dersom aksjonærene er enige om det.
Høyre mener at erfaringen med eierskapet i Aker Hol­
ding klart peker i retning av at denne type struktur for
statlig eierskap av flere årsaker er uheldig.
La meg først understreke at Høyre ikke er prinsipiell
motstander av alt statlig eierskap. Staten har direkte eier­
poster i en rekke selskaper, og Høyre har ingen planer om
å selge ut alle disse aksjepostene. Vi støtter heller ikke
forslaget i innstillingen om å selge ut aksjene i Aker So­
lutions i den situasjonen som vi har i norsk næringsliv i
dag.
Men for Høyre er det svært viktig at det statlige eier­
skapet er profesjonelt og ryddig. Et profesjonelt statlig ei­
erskap er nødvendig for å sikre en forsvarlig forvaltning
av fellesskapets økonomiske midler. Et profesjonelt stat­
lig eierskap må til for å sikre en god eierskapsstyring i
forhold til andre aksjonærer i selskaper staten er inne i. Et
profesjonelt statlig eierskap er viktig for å sikre en stabil
ramme rundt viktig aktivitet og arbeidsplasser i Norge.
Det å utøve et profesjonelt eierskap er ikke alltid ukom­
plisert. Eierskapsutøvelsen fra statens sin side er fra tid
til annen oppe til debatt, også for de selskaper staten har
et direkte eierskap i. Jeg vil likevel understreke at sta­
ten har en ganske stor grad av respekt for sin profesjo­
nalitet i utøvelse av eierskapet, gjennom en kompetent
eierskapsavdeling.
Problemet med Aker Holding er at denne eierpos­
ten i innretning avviker helt fundamentalt fra de direk­
te eierposter som staten er vant til å forvalte. I stedet
for normal eierutøvelse via deltagelse i generalforsamlin­
ger og valgkomiteer, har staten her et indirekte eierskap.
Man har en aksjonæravtale, og man har en direktevalgt
styrerepresentant i Aker Holding.
Det er selvsagt prisverdig at kontroll­ og konstitusjons­
komiteen nå mener at det et behov for en tydeliggjøring
av statens forventninger til informasjon i forbindelse med
dette eierskapet. Men det viser også at saksbehandlingen i
denne eierstrukturen framstår som uklar for Regjeringen.
Uklarhet i selskapsstyringen er svært uheldig.
Etter mitt syn har Aker ASA langt på vei rett i måten de
tolker aksjonæravtalens bestemmelser om saksbehandling
og informasjon til aksjonærene på. Høyre mener at staten
må delta med eierskap på en langt mer avklart måte.
Foruten uklarhet er det flere alvorlige innvendinger mot
denne eierstrukturen. For det første overfører jo staten kon­
trollen over de aksjene som staten eier, til en annen aksjo­
nær. Dette gir denne andre aksjonæren større makt over de
underliggende selskaper enn det aksjonærens egen aksje­
post skulle tilsi. Det er ingen tvil om at denne maktover­
føringen er uheldig. Det er nettopp utøvelsen av denne
eiermakten som her tilligger en annen aksjonær, som er
bakgrunnen for hele Aker Holding­saken som vi behandlet
i sted.
Det er også slik at bindingsavtalen mellom aksjonære­
ne i Aker Holding låser statens eierpost på en måte som
svekker verdiene. Det at staten ikke kan disponere over
sine egne aksjer i visse situasjoner, kan påføre staten et
18. juni -- Representantforslag fra repr. Torbjørn Hansen, Sanner og Gundersen om avvikling av
Aker Holding AS slik at staten blir direkte aksjonær i Aker Solutions ASA
3926 2009

økonomisk tap. Det er en innretning som i aksjemarkedet
normalt gir en såkalt aksjerabatt.
Samtidig gir denne spesielle innretningen et ganske
uriktig inntrykk av hvilket vern dette eierskapet gir for
virksomhet og arbeidsplasser i Aker Solutions. Det er opp­
lagt at man fra hovedeiers side har en innflytelse som gjør
det mulig både å gjøre store endringer i virksomhetens
underliggende aktiviteter, flytte arbeidsplasser ut av lan­
det og foreta store uttak fra dette selskapet uten at staten
som aksjonær kan gripe inn. Dermed er også ideen om
at innlåsningsmekanismen sikrer arbeidsplassene, relativt
illusorisk.
Høyre mener derfor at samtlige aksjonærer i Aker Hol­
ding kunne ha nytte av at Aker Holding ble avviklet, slik at
eierne fikk et direkte eierskap på vanlig måte. Dette ville
også være opplagt positivt for de andre minoritetsaksjonæ­
rene i Aker Solutions, fordi en slik opprydding og styrking
av selskapsstrukturen vil kunne gi en bedre verdsettelse av
hele selskapet.
Jeg mener alt i alt at erfaringene med Aker Holding­
investeringen, både kjøpsprosessen i 2007 og det som har
foregått nå i 2009, helt entydig bekrefter at denne type
eierstruktur bør staten holde seg langt unna. Det tror jeg
også at en del av regjeringspartiene ser, men i motsatt fall
ville det vært svært interessant å vite om det kunne vært
aktuelt for denne regjeringen å inngå tilsvarende oppkjøp
og avtale med andre eiere i norsk næringsliv.
Presidenten: Representanten Torbjørn Hansen har
teke opp det forslaget han viste til.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [14:05:50]: Kristeleg Fol­
keparti strekar under at nasjonalt eigarskap er viktig i
nokre tilfelle for å sikra at bedriftene har hovudkontor og
forskingsaktivitet i Noreg. Men det må skje på ryddige
vilkår og ikkje slik me har sett det i Aker­saka.
Kristeleg Folkeparti stemde imot statens kjøp i Aker
Holding i 2007, nettopp fordi kjøpet var mangelfullt
grunngjeve, prisen var for høg, og statens innflytelse var
for liten. Regjeringa brukte ikkje finansiell ekspertise i
samband med kjøpet. Den svenske investorgruppa inn­
gjekk ein avtale som sikrar dei mot tap, og ei moglegheit til
å selja eigardelen. Staten og Aker ASA på si side inngjekk
ein avtale med ti års bindingstid.
Aker ASA sitt sal av fem selskap til Aker Solutions
AS, som er eit dotterselskap til Aker Solutions ASA, til
ein verdi av rundt 2 milliardar kr vart gjennomført med
effekt 2. april i år, og det har jo nett vore gjenstand for
behandling i denne salen.
Regjeringas problem med handteringa av interntrans­
aksjonane er ein indikasjon på at dette er ein kompli­
sert struktur for staten, ved at ein er minoritetseigar i eit
holdingselskap til eit børsnotert føretak saman med ein
dominerande privat eigar.
Kristeleg Folkeparti meiner at den modellen staten har
vald, styrkjer innflytelsen til ein utvald storaksjonær i det
underliggjande selskapet, med dei utfordringane dette in­
neber når det gjeld selskapsstyring og interntransaksjonar.
Staten si investering i Aker Holding er ikkje i seg sjølv
eit hinder for sal av verksemd, utflytting og omstilling i
dei underliggjande selskapa, og det er usikkert om investe­
ringa sikrar arbeidsplassar. Tvert imot har det vore hevda
at oppkjøpa som vart gjennomførte, auka dei finansielle
forpliktingane i det underliggjande konsernet.
Staten har derimot lang erfaring med direkte eigarskap
som eigarmodell for slike store aksjepostar. Ein slik mo­
dell er meir ryddig, og han er transparent når det gjeld
maktstruktur. Ved at Aker, dei svenske eigarane og staten
vert direkte eigarar i Aker Solutions ASA, vil eigarane
kunna utøva den innflytelsen som følgjer av den faktiske
eigarskapen, og gje selskapet eit meir normalt styringsopp­
legg. Betre selskapsstyring vil vera positivt for verdiane i
eit børsnotert føretak.
På denne bakgrunnen støttar Kristeleg Folkeparti for­
slaget i saka om å avvikla Aker Holding og erstatta
den indirekte eigarskapen med direkte eigarskap i Aker
Solutions.
Leif Helge Kongshaug (V) [14:09:08]: Det represen­
tantforslaget som vi behandler i dag, har vært debattert
grundig tidligere. Det gjelder både statens eierskap og ei­
erskapspolitikken. Jeg skal derfor ikke gå inn og gjenta de
argumentene som har vært ført tidligere.
Venstre stemte mot statens oppkjøp i Aker Solutions
ASA med den begrunnelse at avtalen som ble forelagt
Stortinget, ikke var noen god avtale. Jeg vil også påstå at
begrunnelsen for oppkjøpet fra Regjeringen var uklar.
Regjeringen betalte nesten 5 milliarder kr for at en av
Norges rikeste menn kan sitte på alle sider av bordet i ti
år, hvor staten som minoritetseier har nesten ingen råderett
over viktige beslutninger i selskapet. Røkke kunne ifølge
avtalen fortsatt selge deler av virksomheten til det Regje­
ringen var så redd for, «noen ukjente norske eller uten­
landske investorer». Så kommer alle de sakene som re­
gjeringspartienes representanter har vært så opptatt av de
siste fire årene: den aktive næringspolitikken ved å blande
seg opp i styresammensetning, utbyttestørrelse og leder­
lønninger i selskaper der staten er en betydelig eier. Ingen
av disse forholdene har staten i realiteten noen som helst
innvirkning på gjennom eierskapet i Aker Holding.
Venstre mener derfor at Regjeringen må ta initiativ
overfor de andre eierne i Aker Holding til å avvikle sel­
skapet. Selvfølgelig må det gjøres på en ryddig og forut­
sigbar måte, og det må gjøres på et tidspunkt der det blir
tatt vare på statens midler i en slik situasjon. Derfor vil
ikke Venstre fremme noe konkret forslag om det nå, men
i vår merknad anmoder vi om at Regjeringen tar initiativ
for å arbeide fram mot det.
Venstre vil ikke støtte forslaget fra Høyre og Kriste­
lig Folkeparti i denne saken. Det er et godt forsøk på å
gjøre en vanskelig situasjon bedre, men jeg tror det fort­
satt blir uklarheter og problemer fordi staten blir sittende
med eierandeler i selskap som i ettertid kommer til å kon­
kurrere med hverandre. StatoilHydro er en bedrift som er
på banen. Jeg tror det er uheldig at staten sitter med eier­
skap i flere selskap som skal konkurrere med hverandre på
ulike måter. Derfor vil Venstre støtte flertallets innstilling
denne saken.
18. juni -- Representantforslag fra repr. Torbjørn Hansen, Sanner og Gundersen om avvikling av
Aker Holding AS slik at staten blir direkte aksjonær i Aker Solutions ASA
3927
2009

Statsråd Sylvia Brustad [14:12:14]: Statens engasje­
ment i Aker Holding AS er med på å sikre norsk forank­
ring av Aker Solutions ASA. Det er, som det ble sagt i de­
batten i forrige sak, et viktig teknologi­ og industriselskap
med stor betydning for norsk verdiskaping og norske ar­
beidsplasser. Det er denne regjeringas grunnholdning at
det er positivt at det utvikles framtidsrettet virksomhet i
Aker Solutions, og det var også en viktig grunn til at staten
gikk inn på eiersida.
Forslaget fra Høyre innebærer at staten tar initiativ til
å avvikle eiermodellen som staten, Aker, Saab og Investor
var enige om å etablere i 2007.
Staten er som kjent gjennom en aksjonæravtale for­
pliktet til å eie 30 pst. av Aker Holding i ti år. De øvrige
partnerne i Aker Holding investerte sammen med staten,
og jeg er ikke kjent med at de har noe ønske om å avvikle
denne avtalen. Det er således ikke uten videre gitt at av­
talen bare kan oppheves dersom staten skulle ønske det.
Vi må heller ikke glemme at staten gikk inn i Aker Hol­
ding som en langsiktig og stabil eier for å sikre norsk for­
ankring og et viktig teknologimiljø for olje­ og gassekto­
ren. På den bakgrunn hadde det vært unaturlig av staten å
kreve en salgsopsjon, slik de svenske eierne har.
For det andre er modellen med indirekte eierskap i
Aker Solutions god når det gjelder å ivareta statens mål­
setting med eierskapet. Gjennom aksjonæravtalen har sta­
ten med en relativt begrenset finansiell investering sikret
seg kontroll over viktige spørsmål, som endringer av ved­
tekter, hovedkontor og transaksjoner mellom nærtstående.
Slik kontroll ville vi ikke hatt dersom Høyre hadde fått
gjennomslag for sitt forslag.
Det at vi nå har hatt en diskusjon om fortolkinga av be­
stemmelsen i aksjelovgivinga, endrer ikke på statens inn­
flytelse over interntransaksjoner gjennom dagens modell.
Modellen med indirekte eierskap sikrer også et langsiktig
og stabilt eierskap gjennom at en stor eierandel på over
40 pst. forblir samlet i en lengre periode. Det mener vi i
seg sjøl er viktig. Dette bidrar etter min vurdering mer til
å sikre en god industriell utvikling for Aker Solutions enn
dersom staten hadde vært minoritetsaksjeeier i selskapet
med 12 pst. av aksjene, slik Høyre foreslår.
Vårens hendelser har avdekket et behov for og et gjensi­
dig ønske om å gjennomgå aksjonæravtalen på nytt. Derfor
skal vi som kjent nå gjøre presiseringer i den avtalen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Torbjørn Hansen (H) [14:15:03]: Forutsigbarhet er
viktig i eierskapspolitikken. Det er viktig at samfunnet og
Stortinget vet hvordan Regjeringen opererer i forhold til
eierskapsutøvelse, særlig i forhold til oppkjøp.
Oppkjøpet i 2007 kom jo helt uten forvarsel. Vi hadde
behandlet stortingsmeldingen om eierskap like før. Der
stod det ikke ett ord om nye oppkjøp i norsk næringsliv og
heller ikke ett ord om en ny eierskapsmodell som vi fikk
i forhold til Aker Solutions.
Det kunne derfor vært interessant å få en kommentar fra
statsråden på om hun mener at dette er en modell som kan
brukes i forbindelse med nye oppkjøp. For vi har jo andre
eiere i norsk næringsliv som har store aksjeposter i børs­
noterte selskaper, som også kan tenke seg å parkere disse
hos staten på et fornuftig tidspunkt. La meg nevne vikti­
ge selskaper som f.eks. Marine Harvest og Orkla. Vil sta­
ten da stå klar med Oljefondet for å være parkeringsplass
hvis disse aksjonærene ønsker å selge ut sine aksjer?
Statsråd Sylvia Brustad [14:16:08]: Det kommer vel­
dig klart fram -- også i den debatten vi nå har -- at Høyre
er imot dette, og jeg går ut fra at det er derfor man foreslår
å avvikle det. Vi mener at det i 2007 var riktig å gå inn
på den måten som vi gjorde, fordi vi er svært opptatt av
at vi greier å beholde det viktige teknologiselskapet, som
Aker Solutions er, på norske hender.
Når det gjelder spørsmålet om eventuelle nye opp­
kjøp eller endringer, vil jeg overhodet ikke spekulere i
det. Det tar vi stilling til når det eventuelt måtte komme
fra selskaper. Vi behandler det fortløpende, på helt vanlig
måte.
Leif Helge Kongshaug (V) [14:17:00]: Det er gitt et
inntrykk av at denne saken under forberedelsene gikk ri­
melig fort, men det var selvfølgelig tatt kontakt -- og ble
gitt råd -- internt i departementet. Nå er det jo slik at staten
også er eier i andre selskap som har kompetanse på dette,
som f.eks. Statoil og Hydro. Den gang var det to selska­
per. Det kunne være interessant å vite om det var gitt noe
signal fra de selskapene, om det var gitt noen gode råd om
hvordan man burde opptre i forhold til et slikt oppkjøp
som ble gjort. Så har det også vært mye snakk om at det
her var fare for at det kom utenlandske investorer og truet
norske arbeidsplasser.
Mitt spørsmål er: Kan statsråden antyde hvilke uten­
landske investorer som eventuelt hadde vist sin interesse,
slik at det hastet så veldig med å gå inn på det som her
ble gjort?
Statsråd Sylvia Brustad [14:18:02]: Det er litt vans­
kelig for meg å svare veldig detaljert på alt i den forbin­
delse, i og med at jeg ikke hadde så detaljert ansvar for
den saka da. Jeg ber om forståelse for det. Derfor kan jeg
heller ikke svare på hvilke råd som eventuelt ble gitt fra
andre selskaper.
Det jeg kan si, er at da man foreslo dette oppkjøpet og
gikk inn, og Stortinget sluttet seg til det, foregikk det på
den måten som det skulle foregå på. Det var en juridisk
gjennomgang, og det var et selskap som var analysert, som
altså var kjent for markedet. Det som var Regjeringas be­
grunnelse for å gjøre det, var, som sagt, at vi var svært
opptatt av å beholde dette på norske hender. Vi er fornøy­
de med at vi har fått en avtale om det, i alle fall i ti år,
fordi vi mener at det er av vesentlig betydning -- også for
norske arbeidsplasser -- at viktige beslutninger fattes her
hos oss og ikke i andre land.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [14:19:13]: Statsråden
gjekk veldig hardt ut mot Aker i april og kravde at trans­
aksjonane skulle behandlast på generalforsamling eller at
dei skulle nullstillast. Seinare har ho gjort heilomvending
18. juni -- Representantforslag fra repr. Torbjørn Hansen, Sanner og Gundersen om avvikling av
Aker Holding AS slik at staten blir direkte aksjonær i Aker Solutions ASA
3928 2009

og sagt at ho var nøgd med at det vart halde ei generalfor­
samling, der staten forplikta seg til å stemma for alle trans­
aksjonar. Men då generalforsamlinga skulle haldast, var
det ikkje naturleg for Nærings­ og handelsdepartementet
å stilla opp.
«Vi er indirekte eier av Aker Solutions gjennom
Aker Holding, og da er det Aker Holding som repre­
senterer.»
Dette seier statssekretær Øyvind Slåke til VG.
E24­kommentator Per Valebrokk konkluderte etter
dette med at:
«Stoltenberg­regjeringens håndtering av Aker­
saken går fra dårlig til hysterisk dårlig.»
Viser ikkje dette at det hadde vore betre om staten
hadde hatt eit direkte eigarskap i Aker Solutions i sta­
den for den spesielle modellen med indirekte eigarskap
gjennom Aker Holding?
Statsråd Sylvia Brustad [14:20:14]: Nei, vi mener
dette er en god modell fordi vi oppnår mer når det gjelder
negativ kontroll her, altså viktige beslutninger for Norge
og for norske arbeidsplasser, ved å organisere det på den
måten som det er gjort i dette tilfellet.
Så vil jeg ta avstand fra at det skal være gjort en helom­
vending av meg, Regjeringa eller fra statens side i denne
saka. Vi har -- på linje med Saab og Investor -- sagt at det
var tre ting som var særlig viktige her. Det ene var å få en
uavhengig gjennomgang. Det har vi fått. Det andre var å
få en generalforsamling. Det har vi fått. Og det tredje var
å sørge for at vi gjør det vi kan -- og det er i alles inter­
esse -- for ikke å komme opp i en slik situasjon i framtida.
Derfor endrer vi også aksjonæravtalen. Så det å si at det
er gjort en helomvending her, og at det ikke er oppnådd
noe, er faktisk feil.
Jeg er glad for at vi har fått en løsning. Og jeg er glad
for -- på vegne av hele aksjonærdemokratiet -- at det ble en
generalforsamling slik at også 60 pst. av de andre aksjo­
nærene fikk mulighet til å mene noe om dette. Så er det
ellers helt normalt at store eiere blir enige på forhånd, slik
det er gjort også i denne saken. Det skjer i andre selskaper
titt og ofte.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på
inntil 3 minutt.
Gunnar Gundersen (H) [14:21:42]: Dette har vært
en veldig interessant dag for dem som er opptatt av norsk
næringsliv og eierskap. Det er mange viktige selskaper i
norsk næringsliv, og Regjeringen kunne kanskje ha i fokus
å bygge et bredt -- både privat og offentlig -- eierskap i
Norge, slik at man trygger det på den måten. Saken rundt
Aker Solutions og Aker Holding bør gi en lærdom slik at
man unngår noen tabber.
Jeg noterte meg at representanten Eldegard sa at dette
er et langsiktig eierskap i ett av de viktigste industrisel­
skapene i Norge. Det er jo et indirekte eierskap i mange
av de viktigste eierskapene i Norge, fordi man her -- gjen­
nom Aker Holding -- sitter med en struktur på eierskapet
som kanskje ikke er hensiktsmessig. Her satte man seg i
baksetet i stor tillit til at det var en annen eier som ville
gjøre jobben for staten. Det var kanskje nesegrus beund­
ring som var starten, og så ble man særdeles skuffet da
det viste seg at den aksjonæren kanskje ikke helt hadde de
samme interessene som staten hadde i alle sammenhen­
ger. Lærdommen bør være at alle kapitalister og alle ak­
sjonærer bør behandles likt, og at staten har et ansvar for
ikke å sette noen i en særstilling. Det føler jeg at man har
gjort her.
Mange av reaksjonene etter at katastrofen kom ut i of­
fentligheten, var et tegn på at man drev eierskap via en
panikkreaksjon. For det statsråden sa i replikkordskiftet
tidligere i dag, var ganske presist: For å møte i general­
forsamling, må man faktisk være aksjonær. Hadde hun
skjønt det fra starten av, hadde hun kanskje ikke kommet
med de uttalelsene som hun kom med, for da bad jo sta­
ten egentlig om en særbehandling av staten som aksjonær.
Man ønsket å reversere avtaler som allerede var underskre­
vet, og som var blitt kjent for alle. Hvordan skulle man da
ha forholdt seg til andre aksjonærer, som kanskje allerede
hadde vært ute og reagert på transaksjonene ved enten å
selge eller å kjøpe på børsen, hvor dette var notert? Hvor­
dan skulle man ha kunnet reversert alt overfor dem? Her
er det mye som tyder på at man førte en eierskapspolitikk
via en panikkreaksjon da omfanget av saken ble kjent.
Staten satte seg som sagt i baksetet og stolte på at andre
ville gjøre jobben som de var tjent med. Det tror jeg er en
erfaring som man skal trekke lærdom av -- at staten er tjent
med å ta direkte eierskap når man skal ta et eierskap. Da
skal man ta et eierskap som er stort nok til at man når de
målsettingene man har. Ellers skal man holde seg unna å
blande sammen sine interesser med andres.
Statsråd Sylvia Brustad [14:24:52]: Jeg følte etter
representanten Gundersens innlegg behov for å tilbake­
vise at vi på vegne av staten har bedt om særbehand­
ling i denne saken. Jeg vil også minne om hva jeg
faktisk sa på vegne av staten før påske. Det var: gene­
ralforsamling eller nullstilling. Noen har prøvd å gjøre
«eller» til «og». Det er det ene. Det andre er at dette
var noe vi stod sammen med Saab og Investor om
også.
Sjølsagt har det vært kjent for oss fra dag én at ikke
vi skulle være til stede personlig -- hadde jeg nær sagt --
på denne generalforsamlingen i Aker Solutions. Det var
ikke det som var poenget. Vi er jo ikke direkte aksjonæ­
rer der, så det er helt sjølsagt at vi ikke skulle være det.
Jeg skjønner ikke dem som kritiserer oss for at vi ikke var
der. Det ville ha vært meget uryddig om vi var der. Sjøl­
sagt var det vår representant via Aker Holding som var
der.
Jeg registrerer at vi fra regjeringspartienes side sjølsagt
er uenig med Høyre i denne saken. Vi mener at dette er
en god modell for norske arbeidsplasser.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 2.
(Votering, sjå side 4012)
18. juni -- Representantforslag fra repr. Torbjørn Hansen, Sanner og Gundersen om avvikling av
Aker Holding AS slik at staten blir direkte aksjonær i Aker Solutions ASA
3929
2009

S a k n r . 3 [14:26:01]
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen ved­
rørende forholdet mellom Uniteam og Forsvarsdeparte­
mentet (Innst. S. nr. 319 (2008--2009))
Presidenten: Etter ønske frå kontroll­ og konstitu­
sjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir av­
grensa til 10 minutt til saksordføraren, 5 minutt til kvar av
partigruppene elles og 5 minutt til statsråden.
Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve anled­
ning til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer
av Regjeringa -- innanfor den fordelte taletida.
Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne
seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid
på inntil 3 minutt.
-- Det er å sjå på som vedteke.
Carl I. Hagen (FrP) [14:26:55] (ordfører for saken):
Denne saken er tatt opp av komiteens mindretall på en tred­
jedel, som egen sak, bl.a. etter henvendelse fra og offentlig
oppmerksomhet om firmaet Uniteam AS. Den saken har
versert lenge i media, fordi Uniteam reelt sett er blitt boi­
kottet av sin aller viktigste kunde, Forsvaret, etter at For­
svaret også hadde anmeldt Uniteam for forskjellige for­
hold, idet Uniteam skulle ha hatt fordelsoverføringer og
Uniteam skulle ha forsøkt å lure Forsvaret -- altså bedrageri
av Forsvaret.
Den historien vi fikk fra Uniteam var ganske anner­
ledes enn det som har versert i det offentlige rom. Komi­
teen bestemte seg derfor for å åpne sak, og innhentet syns­
punkter i en rekke brev til forsvarsministeren. Vi mottok
også henvendelser fra Uniteam. Det ble også besluttet å
avholde en kontrollhøring. Jeg viser til innstillingen, hvor
referatet fra det som ble sagt i kontrollhøringen, er tatt inn.
Det som er helt klart, er at Forsvaret ser på noen inn­
kjøp fra Uniteam av noen containere, først i 2002 og så
nye containerkjøp i 2003, helt annerledes enn fremstillin­
gen er fra Uniteam. Forsvaret hevder at det det dreide seg
om i 2003, var en eneleverandørsituasjon, som var omfat­
tet av et helt spesielt regelverk, hvor Uniteam hadde lov
til å ha en fortjenestemargin på under 1 pst., uavhengig av
at det var en kontrakt på over 100 mill. kr, og at det var
meget stor risiko involvert. Det er Forsvarets fremstilling.
Ved en senere gjennomgang, i forbindelse med Dals­
eide­rapportene og Dalseide­utvalgets undersøkelse av om
det var fordelsoverføringer, gikk man gjennom en del do­
kumenter om dette innkjøpet. Det som det ble hevdet, og
som for så vidt aldri er blitt motsagt fra Uniteams side,
er at det var to sett av fakturaer fra noen underleverandø­
rer som kunne tyde på at det var gjort noe galt. Uniteams
forklaring har imidlertid hele tiden ganske enkelt vært at
da Forsvaret henvendte seg til selskapet i september 2003,
var de i akutt behov for flere kommandoplasscontainere.
Da det kom en tilsvarende åpen anbudsinnbydelse, hvor
det var snakk om «tilbyderne» og «anbud» osv. -- det var
helt klart at det var en anbudsinnbydelse -- la de inn et
anbud og fikk veldig kort tid etter beskjed om at anbudet,
ca. 120 mill. kr for et visst antall containere, var aksep­
tert. De skulle da komme inn til et møte hvor dette skul­
le avklares og undertegnes. Det skjedde ikke, men de fikk
beskjed om å begynne å produsere disse containerne, og
kontraktsbeløpet, sluttbeløpet, var akseptert av Forsvaret.
Deretter fikk de forklart at de måtte lage og undertegne
noen spesielle skjemaer, slik at det papirmessige og do­
kumenterbarmessige var i orden for Forsvarets interne sy­
stemer. De fikk noen nye skjemaer, som de måtte under­
tegne -- og korrigere. De fikk beskjed om at dette kun var
proforma, for å tilfredsstille Forsvarets interne systemer.
Prisen på containerne var hele tiden den samme, og For­
svaret hadde akseptert den. Men det måtte settes opp noen
regnestykker for dette der man fordelte kostnadene på en
annen måte. De fikk ikke, mener de, beskjed om at det var
en eneleverandøravtale, underlagt helt spesielle ting. Det
har vært diverse forsøk fra komiteens side på å få Forsva­
ret til å dokumentere at de burde ha forstått at Forsvaret
mente det var et spesielt skjemavelde og spesielle avtalebe­
stemmelser for eneleverandører. Dette har Forsvaret ikke
i det hele tatt vært i nærheten av å kunne dokumentere.
Det er altså to forskjellige fremstillinger av saken. I
henhold til kontrakten, som ble undertegnet senere, skulle
eventuelle uoverensstemmelser løses med dialog og disku­
sjon. Forsvaret har ikke på noen områder vært interessert
i en dialog med selskapet, før et møte relativt nylig, etter
at selskapet var anmeldt. Kontraktsbruddet fra Forsvarets
side hadde da vært tatt opp i komiteen som egen sak.
Det vi står overfor, er en anmeldelse. Det er tatt ut sik­
telse mot to eiere av Uniteam, ikke mot selskapet selv.
Saken har nå ligget i litt over to år hos Romerike politi­
kammer. Det er ennå ikke tatt ut tiltale eller reist sak, noe
som etter min oppfatning i seg selv er en skandale i retts­
vesenet, når vi vet at selskapet har vært gjenstand for et
såkalt ikke­normalisert forhold -- som på norsk betyr full
boikott -- fra Forsvarets side. Ethvert forsøk fra selskapet
på å levere anbud til Forsvaret har vært avvist. Hva det har
kostet Forsvaret av dyrere containere fra andre, vil først
senere granskninger eventuelt kunne avdekke.
Vi står overfor en situasjon hvor det er to forskjellige
fremstillinger. Det kontrollkomiteen skal ta stilling til, er
om det politiske skjønn som forsvarsministeren har utøvd,
er forsvarlig. Forsvaret har helt klart hjemmel for, etter of­
fentlige anskaffelsesregler, å gjennomføre et ikke­norma­
lisert forhold. Det er ingen av oss som har reist tvil om det.
Spørsmålet er om det er klokt. Det er det vi har vært opp­
tatt av, og jeg særlig har vært opptatt av. Jeg ser helt klart
at der hvor det for så vidt foreligger et leverandørselskap
som helt klart har erkjent og akseptert at det har opptrådt
uetisk og har begått kriminelle handlinger, eller der hvor
det er en rettskraftig dom mot et selskap, er det naturlig
med et ikke­normalisert forhold -- inntil drastiske endrin­
ger har skjedd i et selskap. Men det foreligger altså ikke
i denne saken.
Det er altså to virkelighetsoppfatninger. Selskapet og
eierne hevder selv at de ikke har gjort noe annet galt enn
at de lot seg overtale av Forsvarets folk til å motta et dob­
belt sett av fakturaer, for å underbygge den prisen som For­
svaret allerede hadde akseptert. Og det har ikke vært noen
dialog eller noe forsøk fra Forsvaret på å finne løsninger
18. juni -- Forholdet mellom Uniteam og Forsvarsdepartementet
3930 2009

på dette. Det ikke­normaliserte forhold har hittil fjernet i
hvert fall 38 arbeidsplasser i en god bedrift i Grimstad -- en
bedrift som kunne vært en viktig leverandør i fremtiden --
og ført til delvis reduksjon andre steder i dette selskapet.
Det synes jeg er helt urimelig.
Jeg synes, på vegne av Fremskrittspartiet, at når man
skal gjennomføre en boikott, skal det ikke herske noen tvil
om at grunnlaget for at man vil boikotte selskapet som
straff for en tidligere hendelse, er reelt. Og det er reelt
enten ved at det foreligger en rettskraftig dom, eller at sel­
skapet selv har erkjent at de har jukset. Det er ikke tilfel­
let her. Derfor synes vi det burde vært langt viktigere for
Forsvaret å anskaffe containere -- bl.a. til våre utenlandske
styrker i Afghanistan -- av best mulig kvalitet og til best
mulig pris, også med tanke på å bevare norske arbeidsplas­
ser, og ikke fjerne dem før man er helt overbevist og sik­
ker i sin sak om at det har foregått noe som er i strid med
loven. Slik er det klart ikke i denne situasjonen. Derfor
fremmer vi følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen oppheve det ikke­nor­
maliserte forholdet til Uniteam inntil det eventuelt
foreligger en rettskraftig dom mot Uniteam etter en
eventuell tiltale fra påtalemyndighetens side og retts­
behandling.»
Dette er mye sterkere og mer i samsvar med det en pro­
fessor fra KOFA sa under høringen, nemlig at bevisbyrden
for at det virkelig var noe galt, måtte ligge på dem som
ville gjennomføre det ikke­normaliserte forholdet. Dette
er altså ikke noen enkel og grei sak, i og med at poli­
tiet ennå ikke, etter to år, har kunnet reise sak. De faktis­
ke forhold har vært ubestridte og klare for alle hele tiden,
selv om det under komiteens behandling kom lekkasjer i
Verdens Gang om at forsvarsministeren skulle fremlegge
dokumentasjon. Den dokumentasjonen var komiteen blitt
gjort kjent med for lenge siden. Det har ikke vært noen
omstridte forhold i det hele tatt.
Jeg synes Forsvaret skal være en kresen, god og skik­
kelig kunde som stiller krav til sine leverandører. Boikott
av bedrifter skal ikke skje før det foreligger enten en retts­
kraftig dom eller en erkjennelse. Tvilen skal komme til­
talte til gode. Tiltalte er i dette tilfellet Uniteam, og ingen
har latt noen tvil komme dem til gode.
Jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag, nr. 1 og 2,
som er inntatt i innstillingen på side 16, samtidig som jeg
også kan gjøre kjent at Fremskrittspartiet subsidiært, hvis
våre forslag blir nedstemt, vil stemme for de to forslagene
fra Høyre og Kristelig Folkeparti.
Slik jeg vurderer saken, er dette en skandale, som mu­
ligens kommer til å stille Forsvarsdepartementet i meget
dårlig lys, og muligens også medføre en ganske betyde­
lig erstatningssak -- det vil det være opp til domstolene å
avgjøre. Det er det politiske skjønn vi kritiserer i denne
saken.
Presidenten: Representanten Carl I. Hagen har teke
opp dei forslaga han refererte til.
Svein Roald Hansen (A) [14:37:20]: Som det fram­
går av innstillingen, mener flertallet i komiteen, Arbei­
derpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, at
det er uheldig at mindretallet har benyttet sin mulighet
til å bringe konflikten mellom Forsvarsdepartementet og
Uniteam inn for Stortinget mens saken fortsatt er under
etterforskning hos politiet.
Jeg vil derfor ikke gå inn i sakens realiteter, utover å
peke på at gjeldende regelverk gir grunnlag for å etable­
re et såkalt ikke­normalisert forhold til selskaper når inn­
kjøper har grunnlag for å si at vedkommende leverandør
har gjort seg skyldig i alvorlige forsømmelser mot etiske
og faglige krav, noe Carl I. Hagen også understreket i sitt
innlegg.
Flertallet mener at det er ubestridelig at departementet
under en annen statsråd i forrige stortingsperiode således
hadde grunnlag for å reagere mot Uniteam.
Når flertallet mener dette er en uheldig bruk av mind­
retallsrettigheten i kontroll­ og konstitusjonskomiteen, er
det begrunnet i en viktig basis i Grunnloven, nemlig læren
om maktfordelingen mellom den lovgivende, den utøven­
de og den dømmende makt. Dette innebærer at Stortin­
get må vise varsomhet med hvilke saker som tas opp til
behandling.
Jeg vil vise til merknader fra Høyre og Kristelig Folke­
parti i Innst. S. nr. 273 for 2002--2003, hvor disse partiene
den gang pekte på at
«det er klare betenkeligheter av konstitusjonell art ved
å behandle som sak i kontrollkomiteen forhold som
delvis er ferdigbehandlet i rettsapparatet, og som del­
vis ligger til behandling i rettsapparatet. Disse medlem­
mer viser til at domstolene, ut fra det maktfordelings­
prinsippet som Grunnloven bygger på, har en stilling
som selvstendig statsmakt. Dette betyr at Stortinget og
Regjeringen ikke kan overprøve domstolens avgjørel­
ser eller forsøke å påvirke disse avgjørelsene. Stortin­
get har tradisjon for å vise betydelig tilbakeholdenhet
når det gjelder å behandle temaer som har tilknytning
til en konkret sak som er under domstolsbehandling,
og disse medlemmer mener at det er sterke grunner for
at Stortinget burde holde på en slik tilnærming.»
Vi mener at dette syn også bør gjelde når et forhold
er anmeldt til politiet og er under etterforskning. Det er
synd disse partiene nå har endret holdning i et forsøk på å
ramme den sittende statsråd for et forhold som ble etablert
under den foregående regjering.
Jeg vil også vise til Dokument nr. 14 for 2002--2003,
Frøilandutvalgets innstilling, side 58, spalte én, hvor det
slås fast:
«I hovedtrekk betyr det at kontrollen skal være for­
ankret i statsrådens forhold, men at den også kan ta
sikte på å avdekke feil og mangler i forvaltningen som
ikke har direkte tilknytning til statsrådens forhold. Der­
imot skal komiteen ikke drive kontroll rettet mot private
rettssubjekter.»
Spørsmålet om Uniteam har brutt loven, er til behand­
ling hos politiet. Utfallet av anmeldelsen og eventuell be­
handling i rettsapparatet burde vært avventet før saken ble
tatt opp i kontroll­ og konstitusjonskomiteen.
Stortingets oppgave er å føre kontroll med at det er
etablert tilfredsstillende kontrollsystemer, og at forvaltnin­
18. juni -- Forholdet mellom Uniteam og Forsvarsdepartementet 3931
2009

gen opptrer i henhold til gjeldende regelverk. Det er ikke
Stortingets oppgave å opptre som domstol, og slik kan det
lett bli oppfattet når man på denne måten går inn i en sak
som er under politietterforskning.
Når det gjelder forslaget fra Høyre og Kristelig Folke­
parti, om å be Regjeringen foreta en avklaring av regel­
verket for bruk av ikke­normaliserte forhold overfor leve­
randører, er Fornyingsdepartementet allerede i gang med
dette arbeidet. Jeg ser derfor ikke noe behov for et slikt
vedtak.
Per­Kristian Foss (H) [14:40:47]: Det er lett å skjønne
at det er sent i sesjonen når man beskylder Høyre for å ha
forandret syn på maktfordelingen. Jeg kan berolige repre­
sentanten og alle andre med at det har Høyre ikke gjort. Vi
behandler ikke en sak som er for domstolene. Vi behand­
ler heller ikke en sak som er politianmeldt. Vi behand­
ler «statsrådens forhold», for å sitere fra Frøilandutvalget,
som foregående taler nettopp siterte fra. Statsrådens for­
hold i denne sammenheng er en vurdering av statsrådens
skjønn ved utelukkelse av dette selskapet, eller, som det
heter, et «ikke­normalisert forhold».
Det er et prinsipielt ganske interessant spørsmål, om et
regelverk -- ikke et lovverk, men et regelverk -- fastsatt av
administrasjonen kan gjøre det mulig for et departement å
ta knekken på en leverandørbedrift. Metoden er jo meget
enkel: Anmeld -- og anmeldelsen har nå snart ligget i to
og et halvt år, på tross av at konsulenter som hjalp depar­
tementet, også hjelper politiet med etterforskningen. Det
er et prinsipielt interessant spørsmål, som jeg skal la ligge
i denne sammenheng.
Det er altså ikke kommet til noen sak ennå. Så kan man
bruke anmeldelsen som begrunnelse for å innføre et så­
kalt ikke­normalisert forhold, altså boikotte bedriften, og
i realiteten risikere at bedriften går konkurs. Det er en ut­
øvelse av skjønn som jeg synes er kritikkverdig. I denne
konkrete saken har jeg ingen oppfatning om hvem som
har rett av de to partene. Det er to forskjellige virkelig­
hetsoppfatninger. Men på ett punkt har jeg dannet meg en
oppfatning gjennom høringen. Det er at Forsvarsdeparte­
mentet i prosessen, som ble oppfattet som et anbud, aldri
klargjorde når anbudskonkurransen gikk over fra å være
et anbud til at selskapet ble en eneleverandør. Det er for­
skjellige regelverk for anbud og det å være eneleverandør,
og det plikter departementet å opplyse om i denne pro­
sessen. Det mener jeg er en unnlatelse som ikke nødven­
digvis får virkning for politianmeldelsen, men som burde
vært med i vurderingen av skjønnet, nemlig om man skul­
le bruke retten til å utelukke bedriften -- et ikke­normali­
sert forhold, som det heter -- eller skulle man ikke gjøre
det. Det er statsrådens skjønn denne innstillingen dreier
seg om, og jeg skjønner veldig godt at regjeringspartiene
ikke orker å gå inn i nok en vurdering av denne statsråds
skjønn.
På den bakgrunn tar jeg opp forslag nr. 3, fra Høyre
og Kristelig Folkeparti, hvor vi ber Regjeringen, ut fra en
erkjennelse av at det er Regjeringens rett, eller departe­
mentets rett, å vurdere utelukkelse, «vurdere å gjeninnføre
en normalisering av forholdet til Uniteam snarest mulig».
Det svekker ikke nødvendigvis politianmeldelsen, men det
gjør i alle fall at man redder arbeidsplasser.
Jeg tar også opp forslag nr. 4, fra Høyre og Kristelig
Folkeparti, som lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest foreta en avkla­
ring av regelverket for bruk av ikke­normalisert forhold
overfor leverandører. En slik avklaring må ta tilstrek­
kelig hensyn til leverandørens rettssikkerhetsbehov.»
Når representanten Svein Roald Hansen sier at det er
under arbeid i Regjeringen, er det en mild overdrivelse.
For det Fornyingsdepartementet har gjort, er å nedsette et
utvalg. Og hva gjør man hvis man vil vinne tid? Jo, man
nedsetter et utvalg som skal gjennomgå hele regelverket
for offentlige anskaffelser, med det mandat å gjøre det mer
tydelig. Den paragrafen som gir hjemmel for å innføre så­
kalte ikke­normaliserte forhold, mener KOFA selv -- altså
klageorganet -- og dets styre er så uklar at de har bedt de­
partementet om å se på denne spesielle paragrafen. De­
partementet svarer med å si at de vil gjerne se på hele re­
gelverket. Derfor er uttrykket «snarest» i vårt forslag av
betydning, for denne uklarheten kommer til å leve lenge
hvis man ikke vedtar forslag nr. 4.
Jeg ber om at voteringsrekkefølgen legges opp slik at
Fremskrittspartiets subsidiære støtte til forslagene nr. 3 og
4 kan fremkomme.
Presidenten: Representanten Per­Kristian Foss har
teke opp dei forslaga han refererte til.
Øystein Djupedal (SV) [14:45:35]: Jeg skal fatte meg
i korthet, for Svein Roald Hansen har gjort veldig godt
rede for det som er flertallets syn.
Jeg føler behov for å ta ordet fordi dette er en prinsi­
pielt viktig sak, nemlig i balansegangen mellom domstol
og storting. Denne saken er under etterforskning, og derfor
må jeg si at jeg er overrasket over at denne saken er brakt
inn for kontrollkomiteen i Stortinget. Høringen viste med
all mulig tydelighet at denne saken var prematur for poli­
tisk behandling. Det betyr at jeg ikke utelukker -- det gjør
heller ikke flertallet -- at det på et tidspunkt kunne vært rik­
tig at denne saken hadde kommet til kontrollkomiteen, når
saken hadde funnet sin avklaring, når etterforskningen var
ferdig og det eventuelt var tatt ut tiltale, eventuelt at også
rettsapparatet hadde behandlet den. Dette ligger noe fram
i tid. Det betyr at denne saken ut fra sakens innhold -- det
viser høringen med all mulig tydelighet -- åpenbart ikke er
moden for politisk behandling på det nivået som enkelte
her har drevet og saksbehandlet den. Det er flertallets be­
grunnelse for ikke å saksbehandle den. Det har ingenting
å gjøre med statsrådens skjønn eller andre utenforliggende
ting, som jeg hørte representanten Foss og andre var inne
på. Dette dreier seg simpelthen om et så enkelt prinsipp
som at når en sak er til behandling hos politiet, er dette
uheldig av oss, av hensyn til de ulike pilarer i demokratiet
-- vi er én pilar og ikke inne i de andre pilarene, som går
på domstolenes og politiets rolle i dette.
Det er den prinsipielle begrunnelsen fra flertallet. Det
er viktig å holde fast ved dette. Det er også interessant å
se at tidligere har også mindretallet i komiteen hevdet det
18. juni -- Forholdet mellom Uniteam og Forsvarsdepartementet
3932 2009

samme synspunktet, men velger nå -- sikkert fordi det er
opportunt -- å forfekte det motsatte standpunkt. Det synes
jeg er uheldig av hensyn til Stortingets rolle i dette. Det
er den prinsipielle begrunnelsen som vi har.
Ola T. Lånke (KrF) [14:47:46]: Denne kontrollsaken
dreier seg om et uavklart kontraktsforhold mellom For­
svarsdepartementet og selskapet Uniteam International AS
som skriver seg tilbake til høsten 2003. Den direkte foran­
ledningen til saken er imidlertid at Forsvarsdepartementet
først i april 2007 anmeldte selskapet Uniteam Internatio­
nal AS og to enkeltpersoner i firmaet for grovt bedrageri
mot Forsvaret i forbindelse med kontraktsinngåelsen tre år
tidligere, i mai 2004. De to nevnte enkeltpersonene som
ble anmeldt og senere siktet, er ikke lenger en del av ledel­
sen i Uniteam, og selskapet ble etter videre etterforskning
heller ikke siktet, slik at det er utenfor dette.
Anmeldelsen ble så fulgt opp av Forsvarsdepartemen­
tet med å innføre et såkalt ikke­normalisert forhold til
Uniteam International AS, slik flere har vist til her.
Kristelig Folkeparti konstaterer at denne saken er svært
komplisert, og at det har vært en vanskelig avveining å be­
stemme i hvor stor grad komiteen og Stortinget burde gå
inn i den.
Et av de viktige spørsmålene dreier seg om hvorvidt
Uniteam under kontraktsforhandlingene i 2003 befant seg
i en såkalt eneleverandørsituasjon, og i hvilken grad dette
fra Forsvarets side var tilstrekkelig klargjort overfor Uni­
teams ledelse til at den skulle ha vært innforstått med
det.
Det synes klart både på bakgrunn av sakens dokumen­
ter og av referatene fra kontrollhøringen at de to partenes
framstillinger bygger på to vidt forskjellige virkelighets­
oppfatninger, hvor påstand står mot påstand.
Kristelig Folkeparti er enig med representantene fra re­
gjeringspartiene i at Stortinget under henvisning til makt­
fordelingsprinsippet i Grunnloven skal være tilbakehold­
ne med å gå inn i saker som er under politietterforskning
eller ligger til behandling i rettsapparatet. Det innebærer
konkret at det ikke er opp til Stortinget å ta parti for noen
i skyldspørsmålet. Dette er helt og holdent en sak for
domstol og rettsapparat. Så langt er vi enige.
Derimot er vi ikke enige i betraktningen til represen­
tanten Djupedal, som påstår at det er det alt dette dreier
seg om, for det er det ikke. At noen her skulle ha skiftet
mening underveis, var helt ukjent for undertegnede. Men
når det derimot gjelder spørsmålet om hvorvidt det over tid
vil være riktig å opprettholde et ikke­normalisert forhold
til et selskap, i dette tilfellet Uniteam, krever det en beslut­
ning som etter vår mening først og fremst ikke handler om
jus, men om politisk skjønn. Spørsmålet har derfor ikke
dreid seg om hvorvidt det var hjemmel for å gjøre dette
fra Forsvarets side, men hvorvidt det var fornuftig politisk,
og hvorvidt det var forsvarlig embetsutøvelse fra statsrå­
dens side. Saken dreier seg derfor utelukkende om komi­
teens ansvar for kontroll med statsrådens embetsutøvelse
og politiske handlinger.
Det synes klart at opprettholdelsen av et ikke­norma­
lisert forhold til et selskap som Uniteam over tid måtte
få store konsekvenser både for firma og for ansatte. Det
som forsterker alvoret i saken, er at det skjer uten at saken
har vært for retten. Og det som gjør det vanskelig for
Stortinget, er at det dreier seg om en offentlig anskaffelse
hvor et offentlig forvaltningsorgan svartelister et selskap.
Opprettholdelsen av et ikke­normalisert forhold over så
lang tid må antas å ha skadet firmaet og bidratt til å sette
arbeidsplasser i fare. Det er alvorlig.
Vi viser i denne sammenheng også til uttalelsene som
professor Kai Krüger, medlem av Klagenemnda for offent­
lige anskaffelser, KOFA, kom med under den åpne kon­
trollhøringen, og som er gjengitt i komitéinnstillingen. Jeg
skal ikke bruke tid på å sitere ham.
Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at i en situa­
sjon hvor de personene som er anmeldt i saken, heller ikke
lenger er en del av ledelsen i selskapet, kan det framstå
som urimelig at et offentlig forvaltningsorgan fortsetter å
opprettholde et ikke­normalisert forhold til selskapet.
Det må vektlegges at saken er svært komplisert, at et­
terforskningen har tatt lang tid, og at det ennå ikke er reist
tiltale. Dette bidrar til å forsterke presset mot selskapet
Uniteam.
Videre kan vi heller ikke se helt bort fra at Uniteam
hadde vært kontinuerlig leverandør til Forsvaret fra 1992
uten merknader om etisk standard helt fram til 2007, altså
i 15 år. Så vidt vi er kjent med, er det kun den ene kon­
trakten fra 12. mai 2004 som har vært omstridt. Vårt inn­
trykk er at brukerne i hele denne perioden på 15 år ikke har
hatt merknader verken til Uniteams etiske standard eller
produkter.
På denne bakgrunn er det vi vil be Regjeringen se på
saken på nytt. Vi ber derfor statsråden vurdere å gjen­
innføre en normalisering av forholdet til Uniteam snarest
mulig.
I denne sammenheng viser jeg også til opplysningene
om at KOFA har tatt opp spørsmålet om å få til en avkla­
ring på hvorledes regelverket for såkalte ikke­normaliserte
forhold skal tolkes. Det er, som representanten Per­Kris­
tian Foss understreket i sitt innlegg, svært viktig å få en
slik avklaring, nettopp av hensyn til de potensielt ødelegg­
ende konsekvensene en beslutning om ikke­normaliserte
forhold kan ha for en bedrift eller leverandør.
Jeg viser ellers til de forslagene som Per­Kristian Foss
tok opp, på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [14:53:08]:
Innledningsvis må jeg si at jeg faktisk er noe overrasket
over at både Carl I. Hagen og Per­Kristian Foss uttaler seg
så sterkt om det politiske skjønn i denne saken, når man i
andre saker er så opptatt av at det offentliges penger skal
forvaltes på en god og forsvarlig måte -- noe jeg er helt enig
i. Grunnen til at jeg er litt overrasket over det, er nettopp
at Forsvarsdepartementet har brukt det regelverket som vi
har for offentlig anskaffelser, og som vi har full anledning
til å bruke.
Forsvaret anskaffer årlig varer og tjenester for et ti­
talls milliarder kroner. Anskaffelsene baserer seg nettopp
på lover og regelverk som skal sikre at vi forvalter felles­
skapets midler på en forsvarlig måte. I dette tilfellet fant
18. juni -- Forholdet mellom Uniteam og Forsvarsdepartementet 3933
2009

Forsvarsdepartementet at Uniteams handlemåte ikke bare
var å anse som brudd på etiske krav, men var av så alvorlig
karakter at forholdet ble politianmeldt etter straffelovens
bestemmelser om bedrageri.
Jeg må også si at jeg er litt forundret når jeg vet hvilken
dokumentasjon som er sendt over til kontroll­ og konsti­
tusjonskomiteen i denne saken. Men saken er for så vidt
godt belyst gjennom komiteens høring og referat.
Saken går i korthet ut på at Uniteam i 2003 innrappor­
terte fiktiv kostnadsdokumentasjon til Forsvaret i forbin­
delse med den aktuelle kontraktsinngåelsen. Forsvarets an­
skaffelsesregelverk gir klare begrensninger på den gevinst
leverandøren kan ha på en leveranse i en eneleverandørsi­
tuasjon. Ved å oppgi langt høyere kostnader enn det man
hadde grunnlag for, fikk Uniteam således en gevinst som
langt overskred den som de etter regelverket kunne bereg­
ne seg. Som jeg sa under høringen, har Forsvaret et krav
overfor Uniteam på minst 40 mill. kr. Etter min oppfatning
var Uniteam klar over at de var i en eneleverandørsituasjon,
og at dette bl.a. innebar en klar gevinstbegrensning.
Som følge av Uniteams handlemåte besluttet departe­
mentet å innføre et ikke­normalisert forretningsforhold til
Uniteam­gruppen, med hjemmel i avvisningshjemmelen i
forskrift om offentlige anskaffelser. I tillegg ble altså sel­
skapet og de sentrale eierne politianmeldt for bedrageri.
Saken er som kjent fremdeles under politietterforskning.
Vi kan alle synes det er uheldig at det har tatt så lang tid,
men slik er nå situasjonen. To av de sentrale eierne har
status som siktet.
Under komitehøringen poengterte jeg at denne saken
omhandler et saksforhold som vil kunne falle inn under
den dømmende myndighets kompetanse, noe som også
flere har vært inne på her. Nok en gang mener jeg det er på
sin plass å understreke dette forholdet, og jeg registrerer
også at komiteens flertall gjør det samme i sin innstilling.
For øvrig registrerer jeg at et mindretall av komiteens
medlemmer viser til komiteens ansvar for kontroll med
statsrådenes embetsutøvelse og politiske handlinger. Til
dette vil jeg bemerke at departementet har opptrådt rime­
lig og forholdsmessig, tatt i betraktning de alvorlige for­
hold som er begått fra Uniteams side. Dokumentasjonen
i saken er så grundig og omfattende at det er funnet for­
svarlig å avvise Uniteam fra anbudskonkurranser i Forsva­
ret. Jeg vil understreke at denne forskriftsretten til å avvise
leverandører som har brutt etiske krav, gjelder uavhengig
av en eventuell straffedom mot en gitt leverandør. La meg
dessuten understreke at en leverandør selvsagt ikke er full­
stendig prisgitt en offentlig oppdragsgivers avvisningsrett,
slik også professor Kai Krüger poengterte under hørin­
gen. Hvorvidt en offentlig oppdragsgiver har gått for langt
i utøvelsen av sin rett til å avvise, er det som kjent retts­
apparatet som eventuelt må vurdere. Igjen kan jeg ikke si
annet enn at jeg registrerer at Uniteam ikke har tatt noen
rettslige skritt overfor departementet for å få opphevet be­
slutningene om å avvise selskapet, og heller ikke fremmet
saken for KOFA.
Når det gjelder mindretallets forslag om at forholdet til
Uniteam bør normaliseres, vil jeg også understreke det jeg
sa under høringen. Normalisering fra departementets side
kan f.eks. skje ved en vesentlig endring i eierstrukturen,
samarbeidsvilje fra selskapets side, erkjennelse av forhol­
dene og at Uniteam gjør opp for seg økonomisk. Departe­
mentet er rede til en snarlig normalisering av forretnings­
forholdet, men under de rådende omstendigheter og uten
at noen av disse tre faktorene er på plass, finner imidlertid
ikke Forsvarsdepartementet at det er grunnlag for dette.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Carl I. Hagen (FrP) [14:58:36]: Jeg synes det er
meget forbausende når statsråden etter å ha snakket om
skillet mellom dømmende, lovgivende og for så vidt ut­
øvende makt, avsier sin dom. Hun sa: «...er begått fra
Uniteams side.» Hun sa også at kravet bl.a. for å kunne
få fjernet det ikke­normaliserte forhold, er erkjennelse av
forholdet. Selv jeg har ikke gått så langt som å slå fast
at Uniteam ikke har gjort noe galt og at ansvaret ligger
hos Forsvaret. Jeg har avventet en rettslig kjennelse. Men
flere ganger under høringen og nå i stortingssalen slår
altså statsråden fast at dette forholdet som Forsvaret har
anmeldt, er begått av Uniteam, og at de må erkjenne for­
holdet. Hun har altså allerede avsagt dommen, ikke bare
gått til anmeldelse.
Mitt spørsmål til statsråden er: Muligheten for å gjen­
nomføre et ikke­normalisert forhold er en kan­bestemmel­
se i regelverket. Mener hun fortsatt at hun var nødt til å
bruke den kan­bestemmelsen? Synes hun det var fornuf­
tig politisk skjønn, istedenfor å la tvilen komme tiltalte
til gode og avvente selv rettsstatens domsavsigelse på et
senere tidspunkt?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [14:59:55]:
Jeg vil minne om at det ikke er et krav at det skal være
en rettskraftig dom for å ha et ikke­normalisert forhold.
Det forstår jeg at Carl I. Hagen mener også. Det er nok at
det er 50 pst. sannsynlighet for at det har foregått hand­
linger som må karakteriseres som alvorlige, forsømmelse
mot bransjeetikk og mot kravene til lojalitet i kontrakts­
forhold. Jeg synes det ville være noe underlig at man først
skulle anmelde et selskap til politiet, og så bare kjøre vi­
dere som om ingenting hadde hendt, uten å inngå i et ikke­
normalisert forhold til det selskapet. Jeg mener at det ville
være en helt uforsvarlig håndtering fra vår side, og -- som
jeg har sagt -- vi ønsker å få en normalisering av forhol­
det, men da må enkelte krav oppfylles, også fra Uniteams
side.
Per­Kristian Foss (H) [15:01:00]: Statsråden gav i
sitt innlegg uttrykk for at hun er forundret over at Stor­
tingets kontrollkomité har gjort hennes embetsutøvelse til
en sak. Det synes jeg ikke det er noen grunn til, for det
er en av kontrollkomiteens oppgaver. Statsråden er kjent
med at det ikke er første gangen det har skjedd, verken
for denne statsråden eller tidligere forsvarsministre. For­
undringen over det synes jeg man skal legge til side, hvis
man skal bli vant til å være i politikken.
Det som er det kritikkverdige, er at følgende metode
kan benyttes: Man kan utøve sitt skjønn til å utelukke en
18. juni -- Forholdet mellom Uniteam og Forsvarsdepartementet
3934 2009

leverandør ved å politianmelde den. Og så lenge man har
politianmeldt en leverandør, har man en begrunnelse for
å utelukke den «forever». Firmaer som leverer til Forsva­
ret, har ikke så mange andre steder å gå, når en utelukkel­
se fra det norske forsvaret også innebærer en utelukkelse
fra andre NATO­land. Heldigvis er det slik at vi ikke har
private armeer her i verden, i hvert fall er de ikke særlig
store. Firmaer som da blir utelukket av alle vestlige allier­
te, er i praksis dømt til å gå dårlig. Denne retten til i rea­
liteten å kjøre en bedrift konkurs reiser en del prinsipielle
motforestillinger.
Ser ikke statsråden denne siden av saken også?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [15:02:13]:
De som er lidende i denne saken, er jo dem som jobber
i selskapet. Jeg er helt enig i at det er en veldig uheldig
situasjon for dem. Det ansvaret mener jeg faktisk at eier­
ne må ta i denne saken. Det kan ikke være slik at Forsva­
ret for enhver pris skal opprettholde et forretningsforhold
hvis man føler at det har vært direkte grove brudd, ikke
bare når det gjelder den etiske standarden og det forhol­
det som vi mener det er viktig å ha til en leverandør, men
som også er en leverandør som vi anmelder for direkte
bedrageri.
Carl I. Hagen (FrP) [15:03:09]: Det som skjedde til
å begynne med i denne saken, var at den såkalte Dalseide­
rapporten hevdet overfor departementet at Uniteam hadde
overfakturert. Så fremstiller nå statsråden det slik at den
eneste muligheten for en løsning som var oppe i Forsvars­
departementet, var politianmeldelse. Nei, det var ikke po­
litianmeldelse som var den eneste muligheten. Man kunne
ta et møte med Uniteam, forelegge dem synspunktene fra
Dalseide­utvalget og la, etter litt erfaring fra rettssikker­
hetstenkning, selskapet få lov til å oppklare og forklare det
som var funnet. Det er en løsning som brukes stort sett
overalt ellers i andre departementer, i andre selskaper og
i næringslivet generelt. Det er noe helt spesielt med For­
svarsdepartementet -- kanskje ikke nødvendigvis statsrå­
den, men departementet -- som begynner med en politian­
meldelse istedenfor å få oppklart misforståelsene. Kanskje
statsråden, hvis hun hadde satt seg inn i saken på et tid­
lig tidspunkt, hadde funnet ut at Uniteams forklaringer var
avklarende og dermed ikke gått til den politianmeldelsen
som departementet bad om.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [15:04:22]:
Det er selvsagt slik at Forsvarsdepartementet har en dia­
log med sine leverandører når det oppstår konflikter, også
i dette tilfellet. Imidlertid er det slik at vi mener at den do­
kumentasjonen som foreligger, og som vi også har forelagt
kontroll­ og konstitusjonskomiteen, er så klar at vi valgte
å gå til anmeldelse av Uniteam. Det ville vært underlig --
jeg vil si det nok en gang -- om vi skulle opprettholdt et
normalt forretningsforhold. Vi ønsker å ha et normalt for­
retningsforhold til Uniteam, men det må være en viss er­
kjennelse av de faktiske forhold i saken. Jeg har nå hørt at
man sier at man er usikker på når Uniteam fikk greie på at
de var eneleverandør. Vel, fra september 2003 står de som
den eneste i headingen på kontrakten. I oktober samme år
ble det gjennomført en kontraktsrevisjon. Det gjennomfø­
rer man ikke hvis det er en bred anbudskonkurranse (presi­
denten klubber), og det fremgår også av referatet. I febru­
ar 2004 (presidenten klubber) er det et brev til daværende
statsråd som helt konkret viser til en leverandørsituasjon.
Presidenten: Presidenten vil minne om at taletida i eit
replikkordskifte er på inntil 1 minutt.
Ola T. Lånke (KrF) [15:05:56]: Statsråden nevnte tre
punkter i sitt innlegg som kunne gi anledning til å ta opp
saken på nytt når det gjelder Uniteams ikke­normaliserte
status.
Jeg vil spørre om et punkt som jeg synes også må telle
med i denne sammenheng, og det er tidsløpet, i og med at
undersøkelsene tar så lang tid og drar ut -- det er over to år
siden Uniteam ble anmeldt: Hvilken rolle mener statsrå­
den at tidsfaktoren her spiller? Er det ikke grenser for hvor
lenge man kan trekke ut en slik sak til skade for firmaet,
for de ansatte og deres muligheter for framtiden?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [15:06:43]:
Tidsløpet er selvfølgelig et moment i dette, men igjen vil
jeg minne om at dette faktisk er opp til Uniteam selv. Hvis
Uniteam viser en samarbeidsvilje til å gå inn i saken og
erkjenne de faktiske forhold og gjøre opp -- vi mener tross
alt at vi er overfakturert for ca. 40 mill. kr og kanskje mer
enn det -- og det er klart at det er vanskelig bare å se bort
fra den saken og gå videre som om ingenting har skjedd,
ville det selvfølgelig være medvirkende til at vi kunne få
et normalisert forhold på sikt.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til re­
plikk.
Fleire har heller ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, sjå side 4012)
S a k n r . 4 [15:07:40]
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse av kvalitet og samarbeid i
pleie­ og omsorgstjenestene til eldre (Innst. S. nr. 369
(2008--2009))
Presidenten: Etter ønske frå kontroll­ og konstitu­
sjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir av­
grensa til 10 minutt til saksordføraren, 5 minutt til kvar av
dei andre partigruppene og 5 minutt til statsråden.
Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve høve
til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av
Regjeringa innanfor den fordelte taletida.
Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne
seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid
på inntil 3 minutt.
-- Det er å sjå på som vedteke.
18. juni -- Riksrevisjonens undersøkelse av kvalitet og samarbeid i pleie­ og omsorgstjenestene til eldre 3935
2009

Rune J. Skjælaaen (Sp) [15:08:43] (ordfører for
saken): Riksrevisjonen besluttet å utgi rapporten om
undersøkelse av kvalitet og samarbeid i pleie­ og omsorgs­
tjenestene til eldre som en administrativ rapport. Riksre­
visjonskollegiet har ikke gitt uttalelse til saken, og rap­
porten er heller ikke sendt Stortinget som egen sak. Det
er litt spesielt at en administrativ rapport fra Riksrevisjo­
nen blir behandlet i Stortinget, men det har kontroll­ og
konstitusjonskomiteen bestemt skal skje.
Saken har vært behørig behandlet med høring, som
gav et nokså identisk bilde av kvalitet og samarbeid i
eldreomsorgen som det Riksrevisjonen beskriver.
Hovedfunn som Riksrevisjonen avdekker, viser at den
omsorg kommunene yter, er varierende. Undersøkelsen
avdekker feil bruk av institusjonsplasser, manglende dag­
aktivitetstilbud, lav legedekning ved sykehjem, mangler i
systemer for avvikshåndtering og at samarbeidsavtalene
med sykehusene ikke er godt nok forankret.
Riksrevisjonen understreker at departementet har satt
i verk en rekke tiltak for å styrke kommunenes pleie­ og
omsorgstilbud i forbindelse med Omsorgsplan 2015. An­
tall årsverk er økt -- særlig i perioden 2005--2007 -- med
om lag 11 000 årsverk, noe Riksrevisjonen skriver skyldes
at regjering og storting har satset sterkt. Videre har Regje­
ringen innført investeringstilskudd til etablering av plasser
med heldøgnsomsorg og tiltak for økt bemanningskapasi­
tet og styrket fagkompetanse og satt i verk en rekke tiltak
for ufaglærte. Videre har departementet pålagt kommune­
ne å innføre en lokal norm for legedekning i sykehjem og
har skjerpet krav om dagtilbud.
Kommunene er selv ansvarlige for å sikre at de har et
faglig godt pleie­ og omsorgstilbud som er tilstrekkelig
for å dekke innbyggernes behov for tjenester. Kommune­
ne har videre et selvstendig ansvar for å nyttiggjøre seg
de tiltakene som Helse­ og omsorgsdepartementet setter i
verk.
Jeg vil videre vise til en avtale som ble inngått mel­
lom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre,
der man kan huke av og vise at Regjeringen har fulgt opp
det den har lovet i denne avtalen, så langt det har vært
mulig.
Senterpartiet og de to andre regjeringspartiene, Ar­
beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at det er
kommunenes ansvar å ha en god eldreomsorg og gi gode
tilbud. Nettopp det at man fatter vedtak nær brukeren,
mener vi gjør at man også kommer brukeren i møte på en
god måte.
Jeg leste Bergensavisen på tirsdag, den 16. juni. Frem­
skrittspartiets nye eldregeneral har vært på tur til Askøy
og samlet noen ordførere fra fremskrittspartikommuner,
der han høytidelig lanserer at Fremskrittspartiet på torsdag
skal fremme et forslag i Stortinget som skal gjøre eldreom­
sorgen så mye bedre. Men så sier fremskrittspartinestoren
til avisen:
«Det er fullstendig hull i hodet at SVog Sp har slike
aversjoner mot alt som heter privat drift at de heller
foretrekker offentlige byråkratiske løsninger som kun
vanskeliggjør en effektiv drift av omsorgen».
Videre står det:
«Torsdag legger han frem et endringsforslag i Stor­
tinget.»
Så sier Hagen til avisen:
«Dessverre får jeg vel ikke de andre tullingene med
meg på dette forslaget, tordner Hagen overfor BA.»
Og så spør journalisten:
«Hvem er tullingene?»
Da svarer Hagen:
«Det er særlig SV og Sp, som med sin politikk for­
hindrer at Norge kunne hatt en langt bedre eldrepolitikk
enn hva som er tilfelle i dag.»
Jeg ser at representanten Hagen sitter og flirer. Men jeg
håper virkelig ikke at dette blir den måten Fremskrittspar­
tiet skal drive valgkamp på framover, ved å skjelle ut po­
litiske motstandere og bruke karakteristikker som «tullin­
ger». Jeg må bare si at jeg vil oppfordre Hagen til å være
redelig og heller møte politiske motstandere med politis­
ke løsninger og utfordre dem på løsningene, istedenfor å
karakterisere politiske motstandere som «tullinger».
Ivar Skulstad (A) [15:14:28]: Situasjonen i eldreom­
sorgen er viktig for Arbeiderpartiet. De fleste har eldre
familiemedlemmer som trenger omsorgstjenester for å
klare hverdagens utfordringer. Regjeringen har tatt dette
på alvor i hele perioden. Statsråden og departementet
har satt i gang en rekke tiltak gjennom Omsorgsplan
2015. Det gjelder bl.a. innføring av et investeringstilskudd
til etablering av plasser tilrettelagt for heldøgnspleie og
­omsorg og tiltak for økt bemanningskapasitet og styrket
fagkompetanse.
Norsk eldreomsorg er svært godt utbygget, sammen­
liknet med andre land. Ingen land i Europa bruker så mye
penger pr. innbygger på tjenester til eldre som Norge.
Norge har det største, samlede tilbud av omsorgsboliger
og sykehjem i Norden. Det er bare danskene som overgår
oss når det gjelder tilbud av hjemmetjenester, men det er
betydelige variasjoner mellom tjenestetilbud og utgifter i
kommunene.
Kommuner med ekstra god økonomi, som har svært
mange gamle, bruker betraktelig mer på eldreomsorg enn
det kommuner med dårlig økonomi gjør. Men 90 pst. av
kommunene har over 90 pst. dekningsgrad når det gjel­
der enerom på sykehjem. Forskjellen i utgifter, årsverk
og dekningsgrad er systematisk knyttet til hverandre, og
innebærer at noen kommuner har et betydelig bedre tje­
nestetilbud innen eldreomsorgen enn andre kommuner
har.
Saksordføreren har på en utmerket måte gått gjennom
komiteens innstilling. Regjeringens mål om 10 000 nye
årsverk i pleie­ og omsorgssektoren innen 2010 er nådd,
ifølge en utredning KS har foretatt. En betydelig del av
de nye årsverkene er fagutdannet personell. Det er grunn
til å understreke at kompleksiteten i både kvalitetsarbei­
det og kvalitetsbegrepet gjør det vanskelig å måle kvalitet
i pleie­ og omsorgstjenestene i kommunene.
Mange nordmenn ser på det å bli gammel og avhen­
gig av andre med bekymring. Å bli gammel kan bety å
bli mindre selvstendig, og det kan innebære å si farvel til
aktiviteter som er viktige for oss. Vi betrakter gode om­
18. juni -- Riksrevisjonens undersøkelse av kvalitet og samarbeid i pleie­ og omsorgstjenestene til eldre
3936 2009

sorgstjenester som en viktig forutsetning for at den siste
fasen i livet skal bli så god som mulig. Ethvert individuelt
livsløp har en avslutning, men vi må sørge for at mennes­
ker får lov til å leve slik de ønsker, til livet er slutt. Siste
delen av livet må ikke defineres som noe meningsløst som
det gjelder å forkorte, eller kvitte seg med ved hjelp av
en tablett eller en sprøyte -- man kan vel vanskelig tolke
Fremskrittspartiets landsmøtevedtak særlig annerledes.
Under den åpne høringen kom statsråd Bjarne Håkon
Hanssen inn på samhandlingsreformen og at den vil få noe
å si for de mangler som Riksrevisjonen påpeker vedrøren­
de innskriving og utskriving av pasienter fra sykehus til
kommunene. Dessuten skal brukerinnflytelsen og pasient­
rollen styrkes -- et viktig og riktig grep fra den rød­grønne
regjeringen.
Carl I. Hagen (FrP) [15:18:20]: La meg begynne med
å si til uttalelsene fra Rune J. Skjælaaen at ordet «tulling»
er vel et relativt mildt uttrykk i forhold til det som ofte
kan brukes om andre -- i hvert fall i forhold til det jeg har
tatt imot opp gjennom årene. Når vi har politiske partier
som gjennom 20 år innbiller folk at den samme politikken
som har medført store problemer i eldreomsorgen, plutse­
lig skal løse problemene for fremtiden, da er dette et pas­
sende uttrykk å kunne bruke -- i hvert fall utenfor denne
sal, hvor det er andre regler for hva man kan si.
Jeg har lagt frem et forslag, og jeg gleder meg til å høre
statsråden svare på et par spørsmål.
Det er kommet et investeringstilskudd, som Frem­
skrittspartiet har fremmet forslag om mange ganger uten
at det har blitt vedtatt. Så kom det til slutt et forslag fra
Regjeringen om 800 000 kr pr. nybygget sykehjemsplass.
Det er et lavere beløp for omsorgsplasser.
Så er det slik at forskriften om dette sier at dette er noe
kommunene mottar også for bygninger som de dispone­
rer i 20 år. I tillegg til det er det fra Husbankens styre lagt
inn en restriksjon på hvilke bygninger kommunene kan
benytte til sykehjem, og hvilket samarbeid de kan ha med
andre. Der er man kommet til at det bare skal gjelde dem
som har non­profit som et formål. Med andre ord: Formå­
let er altså ikke å skaffe nye sykehjemsplasser, men bare
å skaffe nye offentlige plasser.
Det er et faktum at det er mange eiendomsutviklere
som har eller disponerer tomter, som er i gang med ut­
vikling av bygninger for langsiktig leie til en kommune
som skal benytte dem til sykehjem, men det er de altså
avskåret fra nå. Oslo kunne ha økt antall sykehjemsplas­
ser dramatisk, det samme kunne Bærum og andre ha gjort.
Disse har prosjekter klare, og det var omtrent bare å sette
spaden i jorden da den nye forskriften kom og stoppet
det. Hvis formålet er nye sykehjemsplasser, hvorfor i all
verden ønsker man ikke velkommen at OBOS, andre bo­
ligbyggelag eller profesjonelle eiendomsutviklere, som er
villige til å tegne og bygge bygninger innenfor forskrif­
tens rammer får gjøre det? Så kan de tilby en kommune
å leie den fast i 20 år, med vedlikeholdskostnader inklu­
dert. Når det offentlige har vedlikeholdsansvaret, blir det
aldri gjort skikkelig. Og så sier særlig -- går jeg ut fra --
SVog Senterpartiet: Nei, dette er en privat utbygger, et ak­
sjeselskap. Da er ikke hensynet til de gamle som trenger
sykehjemsplass, så viktig, da er det viktigere å stoppe det.
Oslo er stoppet, og Bærum er stoppet. Jeg skulle gjerne
hatt statsrådens forklaring på hvorfor det i all verden er i
orden at profesjonelle aksjeselskaper kan drive sykehjem?
Det er lov! Men man legger altså hindringer i veien for at
en eiendomsutvikler skal kunne assistere kommunen til å
få til dette. Det eneste resultatet av dette er at det blir en
hindring.
Man godkjenner at private kan bygge og eie skole­
bygninger som leies ut til kommuner i 20 år. Man god­
kjenner at Justisdepartementet får en privat byggherre, en
privat bedrift, til å bygge et tinghus som leies ut til Justis­
departementet. Vi har en lang rekke tilfeller hvor det of­
fentlige leier en bygning i 20 år på langtidskontrakt, hvor
vedlikeholdsansvaret tilligger eiendomsbesitteren. Hvor­
for kan man ikke gjøre nøyaktig det samme når det gjelder
omsorgsboliger og sykehjem?
Man har i hvert fall null troverdighet hvis man fra
denne talerstol sier at formålet med investeringstilskuddet
er å få flest mulig nyetableringer av sykehjem, og at det
samme gjelder omsorgsboliger, når man legger byråkratis­
ke hindringer og denne ideologiske holdningen, som hører
hjemme på historiens skraphaug, i veien for praktiske
løsninger.
Bærum har stoppet over hundre plasser. Oslo og Kol­
botn kunne gjøre det samme. I dag er inntektsoverførings­
systemet slik at hvis Oslo kommune kjøper sykehjems­
plasser i en annen kommune, så flytter de som skal være
der, til det sykehjemmet, og da flytter de ut av kom­
munen. Da er det den kommunen som sykehjemmet lig­
ger i, som får tilskuddet fra staten etter overføringssys­
temet. Det er et helt sprøtt system som må endres. Hvis
det i dag er ledige sykehjemsplasser i en kommune og
mangel i en annen, kan de ikke handle, for da mister
den som betaler, i realiteten overføringene fra staten etter
overføringssystemet.
Disse tingene hadde jeg håpet at vi kanskje kunne fått
flertall for i dag. Jeg er veldig glad for at Høyre er med
som forslagsstiller, og jeg tar opp forslagene nr. 1, 2, 3 og
4, og så får vi se hva de andre gjør. Men jeg kan garante­
re at hvis Rune Skjælaaen stemmer imot våre forslag og
i valgkampen prøver å innbille folk at han vil ha flere sy­
kehjemsplasser, skal jeg svare ham, og det skal være meg
en fornøyelse å kle ham og Senterpartiet nakne.
Presidenten: Representanten Carl I. Hagen har teke
opp dei forslaga han refererte til.
Inge Lønning (H) [15:23:52]: Jeg skal holde meg trygt
innenfor det som kan sies fra denne talerstol.
Det som foreligger til behandling, er Riksrevisjonens
gjennomgang av situasjonen i eldreomsorgen. Den viser
helt klart at tilstanden har ikke ubetydelige mangler, for
å si det med diplomatisk språk. Noen husker jo tilbake til
valgkampen forrige gang, for fire år siden, da daværende
partileder, nå statsminister Jens Stoltenberg, lovet at det
aldri skulle komme fem øre i skattelette «før det skinner
av eldreomsorgen». Noe av det første Regjeringen gjor­
18. juni -- Riksrevisjonens undersøkelse av kvalitet og samarbeid i pleie­ og omsorgstjenestene til eldre 3937
2009

de, var å fremme forslag om skattelette for fagforenings­
kontingenten. Det var ingen som hadde oppdaget at det
var begynt å skinne av eldreomsorgen på det tidspunkt, og
man kan vel heller ikke si at Riksrevisjonen er blitt blen­
det av den intense lysglans fra eldreomsorgen. Men forde­
len ved ikke å innfri valgløfter er jo at man kan resirkule­
re dem et ubegrenset antall ganger, nemlig hver gang det
er valgkamp.
Jeg vil vise til hva Høyre for eget vedkommende har
foreslått for å møte de problemene og manglene som Riks­
revisjonen påpeker i sin rapport. Vi har i budsjettene for
2007--2009 foreslått gang på gang å styrke rekrutteringen
av fagpersonell som leger og sykepleiere, bl.a. gjennom
tilskudd til utjevning av lønnsforskjellene mellom kom­
munen og spesialisthelsetjenesten. Vi har foreslått en egen
kompetansepott, som omfatter sykepleiere. Vi har også
foreslått en rekke kvalifiseringstiltak for ufaglærte. Pro­
senten av ufaglært arbeidskraft i omsorgssektoren er sky­
høy sammenlignet med alle andre sektorer i det norske
samfunn. Og vi har foreslått å øke støtten til forskning og
fagutvikling i omsorgssektoren. Vi har også gått inn for å
utvikle flere desentraliserte tilbud i spesialisthelsetjenes­
ten som kan være egnet til å understøtte den kommuna­
le helse­ og omsorgstjenesten, f.eks. ved å opprette flere
ambulante team fra sykehusene som kan betjene pasienter
i kommunehelsetjenesten.
La meg også knytte en liten kommentar til det forli­
ket som er nevnt i innstillingen, og som det vises til i
Kristelig Folkepartis særmerknad, som ble inngått mellom
Kristelig Folkeparti, Venstre og regjeringspartiene høsten
2007. Den gangen valgte Høyre og Fremskrittspartiet å bli
stående utenfor forliket, ikke fordi vi var uenige i noen
av intensjonene, men fordi vi mente at det var egnet til å
føre folk bak lyset når man snakker om f.eks. en verdig­
hetsgaranti uten at man er i stand til å gjøre rede for hva
det er for noe, og hvorledes garantibegrepet i det hele tatt
kan knyttes sammen med en positivt ladet term som ver­
dighet. «Garanti» er et ord som i alle andre sammenhen­
ger dreier seg om jus, f.eks. i kjøpsloven, og når folk hører
ordet «garanti», vil de umiddelbart tenke at her går det an
å gjøre gjeldende krav dersom garantien ikke er innfridd
på fullt dekkende måte og til rett tid.
Det vises i merknaden fra Kristelig Folkeparti til at
lite eller ingenting har skjedd på grunnlag av den avtalen
Venstre og Kristelig Folkeparti inngikk med regjeringspar­
tiene. For meg å se til bekrefter det at vår og Fremskritts­
partiets vurdering var riktig, at det såkalte eldreforliket var
praktisk talt uten substans. Når det er tilfellet, og når det
er så lite forpliktende, bør man etter mitt skjønn unngå å
bruke ord som «garanti» eller «forlik», fordi det er egnet
til å skape forventninger hos folk som med nødvendighet
blir skuffet, fordi man ikke følger opp de forventningene
man har skapt.
Det er et megetsigende datum i rapporten fra Riksre­
visjonen som viser at utviklingen på en del områder har
gått i gal retning, og det er at dekningsgraden for in­
stitusjonsplasser for eldre er redusert med 7 pst. i pe­
rioden 2003--2007. Det er ikke antallet plasser som er
det utslagsgivende her, det er nettopp dekningsgraden,
altså forholdet mellom antall plasser til disposisjon og
behov.
Ola T. Lånke (KrF) [15:29:45]: La meg starte med å
gå litt tilbake i tid, nærmere bestemt til våren 1997. Da be­
handlet Stortinget en melding om eldrepolitikken. Denne
inneholdt også en fireårig handlingsplan for utbygging av
pleie­ og omsorgstjenester for eldre. I Stortinget ble det
bred politisk enighet om en storstilt satsing på eldreomsorg
i årene framover, særlig med utbygging av sykehjems­ og
omsorgshjemplasser, enerom og flere årsverk. Planen ble
fulgt opp, og mye skjedde på dette området i årene som
fulgte.
Den rapporten vi i dag behandler, og behandlingen
av Omsorgsplan 2015, viser til fulle at det fortsatt er
store udekkede behov hvis pleietrengende eldre skal få et
tilstrekkelig tilbud.
Omsorgsplan 2015 inneholdt mye bra, men den mang­
let en konkret handlings­ og opptrappingsplan. Eldreavta­
len mellom Kristelig Folkeparti, Venstre og regjeringspar­
tiene som kom i etterkant, betyr imidlertid mer konkret
oppfølging, og Kristelig Folkeparti er glad for at vi fikk
gjennomslag for en verdighetsgaranti for eldre. Jeg regist­
rerer at representanten Lønning i dag forsøker å ta en om­
kamp på den saken i forhold til debatten i helse­ og om­
sorgskomiteen, men jeg registrerer vel også at dette ikke
har vært noen særlig gjenstand for vurdering av Riksre­
visjonen og således ligger litt utenfor det som vi diskute­
rer, og det kontroll­ og konstitusjonskomiteen har tatt opp
i denne saken. Jeg vil bare si at ennå er ikke tiden løpt
ut for muligheten til å få oppfylt denne verdighetsgaran­
tien. Jeg tror den har et viktig innhold -- det har vært pre­
sisert i denne sal, og utenfor, gjentatte ganger hva som
ligger i den, og hva det innebærer. Jeg tror også at vi i
framtiden skal kunne se oppfølging av denne, i hvert fall
har vi konkret forventning til både Regjeringen og våre
samarbeidspartnere på det punktet.
Riksrevisjonens rapport viser -- på bakgrunn av de un­
dersøkte kommunene -- at tjenestetilbudene til de eldre va­
rierer. Ikke alle eldre får den hjelp de burde fått, ut fra
pleiebehov. Kvaliteten er heller ikke like god overalt.
Kristelig Folkeparti er opptatt av at alle eldre skal til­
bys de tjenestene de trenger. Omsorgstjenestene skal ha
innhold og god kvalitet. Grunnleggende behov, både fysis­
ke, psykiske, sosiale og åndelige, må dekkes. Alle må ha
trygghet for at de får den hjelpen de har behov for når de
trenger den. Det er et mål at den enkelte skal kunne bo i
eget hjem så lenge som mulig. Men vi må ha institusjons­
plasser nok, både langtids­ og korttidsplasser, slik at eldre
har trygghet for at når de ikke lenger kan klare seg med
hjelp i hjemmet, kan de få sykehjemsplass.
Under høringen i komiteen kom det fram ulike syn på
om omsorgsboliger med heldøgns pleie og omsorg fun­
gerer like bra pleiemessig som sykehjem. Dette er pro­
blemstillinger jeg regner med Stortinget og helse­ og
omsorgskomiteen vil drøfte mer senere.
Men la det være klart: For Kristelig Folkeparti er det
viktig at ikke kommunene av økonomiske grunner vel­
ger omsorgsboliger framfor sykehjem. Det er pleiebeho­
18. juni -- Riksrevisjonens undersøkelse av kvalitet og samarbeid i pleie­ og omsorgstjenestene til eldre
3938 2009

vet som er det viktigste. Flere rapporter konkluderer med
at de sykeste eldre har behov for å være i sykehjem. I
en undersøkelse SINTEF gjorde for Norsk Sykepleierfor­
bund i 2007, kom det fram at de «skrøpeligste eldre» og de
demente eldre ikke får et godt nok tilbud i omsorgsbolig.
Kristelig Folkeparti mener eldre må få en sykehjemsplass
når helsetilstanden tilsier det for å sikre en verdig omsorg.
Regjeringen og regjeringspartiene skryter av mer enn
10 000 flere hender i pleie­ og omsorgssektoren. Ja, det er
for så vidt vel og bra, men det er grunn til å spørre om dette
er mer eller mindre enn det som har vært nødvendig ut fra
økt pleiebehov. Har disse stillingene kommet de sykeste
eldre til gode? Jeg retter det spørsmålet til statsråden.
Det siste året har det stadig kommet varsel om ned­
bemanning, stengte avdelinger i sykehjem og nedleggel­
ser av tilbud til eldre. Rundt halvparten av kommunene
gikk med underskudd i 2008. Det sier seg selv at ikke alle
har skjermet eldreomsorgen for kutt når situasjonen er så
alvorlig. Regjeringen skapte store forventninger med sin
styrking av kommunesektoren de to første årene. Når inn­
tektene mer eller mindre flater ut, blir det vanskelig for
kommunepolitikerne å innfri alle Regjeringens løfter.
Gunvald Ludvigsen (V) [15:34:34]: Eg skal ikkje for­
lengje debatten. Eg skal berre gje til kjenne at Venstre
vil støtte forslaga nr. 1, 2 og 3, som er sette fram av
Framstegspartiet og Høgre.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [15:35:16]: Vi i
Helse­ og omsorgsdepartementet har selvfølgelig med stor
interesse lest Riksrevisjonens rapport. Det som har vært
bra, er at vi føler at den analysen som ligger til grunn i
Riksrevisjonens rapport, er den samme analysen som vi
har, og som ligger til grunn i det som er Omsorgsplan
2015. Kort fortalt, beskrivelsen av det vi definerer som
utfordringer, er at det er en positiv utvikling i pleie­ og
omsorgssektoren generelt, og at det også er en positiv ut­
viklingen i eldreomsorgen -- men vi er ikke i mål. Det er
altså et behov for å fortsette innsatsen, forsterke innsatsen
på viktige felt. La meg oppsummere de behovene jeg ser
for tiden som kommer, i tre hovedpunkter.
Det første er at vi har behov for å øke kapasiteten når
det gjelder sykehjemsplasser, og når det gjelder boliger til­
rettelagt for heldøgns omsorg og pleie. Vi ser at vi i dag og
ikke minst i årene som kommer, har en for dårlig kapasi­
tet på det området. Derfor er det også sånn at det i meldin­
gen, omsorgsplanen, og ikke minst som følge av avtalen
med Kristelig Folkeparti og Venstre, er lagt til rette for en
ambisjon på det feltet, altså at det skal bygges 12 000 nye
enheter fram til 2015. Vi ser, ut fra den søknadsmassen
som Husbanken sitter med i dag, at det er fullt ut realistisk
å oppfylle det målet. Både i forhold til det bevilgnings­
nivået som ligger inne, og de søknadene som ligger inne,
er vi i rute med tanke på å nå målet om 12 000 plasser i
2015. Det jeg tror er viktig, er å vurdere fortløpende, som
vi også har avtalt, om ambisjonsnivået på 12 000 er høyt
nok, eller om det er grunnlag for å justere det ytterligere
opp.
Det andre hovedpunktet er behovet for forsterket kom­
petanse og flere ansatte. Veldig ofte når vi diskuterer ikke
minst eldreomsorgsbiten av pleie­ og omsorgssektoren, er
det snakk om varme hender. Jeg har ikke noe imot at folk
er varme på hendene, men det som det er viktig å under­
streke, er at det er et klart behov for kompetanse. Også på
det området er vi godt i gang, men vi har behov for å gå
videre.
Jeg hørte at representanten Lønning var veldig opptatt
av at Kristelig Folkeparti og Venstre ikke hadde fått noe ut
av denne avtalen. Vel, det siste året vi hadde Samarbeids­
regjeringen, ble antall årsverk i pleie­ og omsorgssektoren
i Norge redusert med 1 500. Siden 2005 og fram til i dag
-- hvis vi tar utgangspunkt i nivået i 2005 og fram til i dag --
er det blitt 14 000 flere ansatte i pleie­ og omsorgssektoren
i Norge.
Det er klart at det arbeidet som Kristelig Folkeparti
gjorde ved å stramme opp formuleringene og målsettinge­
ne på dette området, har hatt betydning, og det har gitt re­
sultater. Så sier jeg ikke dermed at vi føler oss trygge på
at mange nok av de 14 000 årsverkene har gått til eldre­
omsorgen, og jeg sier heller ikke at vi er i mål. Men det
har blitt 14 000 flere i pleie­ og omsorgssektoren fra 2005
og fram til utgangen av 2008.
At vi ikke er i mål, danner også grunnlaget for at vi sier
at i tiden fram til 2015 er målsettingen at antallet årsverk
skal øke med ytterligere 12 000 -- fram til 2015, ytterligere
12 000! Det handler om kompetanse, gode tjenester, at mer
kan gjøres i kommunene og at færre brukere av pleie­ og
omsorgstjenestene må være kasteballer mellom kommune
og spesialisthelsetjeneste. Mye av dette vil vi også ta tak i
i samhandlingsreformen, som vi legger fram i morgen.
Det siste hovedpunktet er behovet for å styrke kvalite­
ten. Kompetanseløftet handler om det, dagtilbud handler
om det, målsettingen om å få dagtilbud for alle demente
inne 2015 handler om det, og arbeidet med ny felles hel­
se­ og sosiallov vil i stor grad handle om kvalitet i pleie­
og omsorgssektoren og kvalitet i eldreomsorgen.
Vi mener at vi er på rett vei. Vi er ikke i mål, men ut­
viklingen går absolutt i riktig retning, og det bekreftes av
Riksrevisjonen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Carl I. Hagen (FrP) [15:40:36]: Jeg er glad for at
statsråden sier at man ikke er i mål, at vi må forsterke inn­
satsen og øke kapasiteten når det gjelder både sykehjem
og omsorgsplasser.
Da er mitt spørsmål, som statsråden allerede har fått
gjennom mitt innlegg: Hvorfor har man nå et tak på antall
nye plasser pr. år som det gis investeringstilskudd til, når
det er ledighet i byggebransjen? Ville det ikke isteden vært
fornuftig å ha en jevn utvikling, å utnytte den ledige ka­
pasiteten og de lavere byggekostnadene ved å fjerne taket
for hvor mye Husbanken kan gi i tilskudd innenfor den
investeringstilskuddsrammen som er? Nå er det kapasitet
uten at det skaper press i økonomien.
Et annet spørsmål er: Hvorfor i all verden skal man
ekskludere eiendomsutviklere fra å kunne bygge sykehjem
og omsorgsplassbygninger som kan leies ut til kommune­
18. juni -- Riksrevisjonens undersøkelse av kvalitet og samarbeid i pleie­ og omsorgstjenestene til eldre 3939
2009

ne innenfor forskriften om 20 år, når staten på alle andre
områder synes at det er fornuftig, og selv gjør bruk av det
til noe så myndighetsutøvende som bl.a. tinghus?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [15:41:45]: Til det
siste mener jeg at dette er en spesiell situasjon hvor sta­
ten gir et særlig øremerket tilskudd fra staten til kommu­
nene, som kommunene skal bruke til å bygge ut denne
type plasser. Da tror jeg det er viktig at vi forsikrer oss
om at den utbyggingen som da subsidierer markedet med
en egen tilskuddsordning, skjer via offentlige utbyggere.
Det som er merkelig, er at jeg hører representanten
Carl I. Hagen si at dette er så vanskelig i Oslo og i
Bærum -- Oslo som styres av Fremskrittspartiet på dette
området. Det merkelige er at det er så lett i resten av lan­
det! Det er tusenvis av søknader inne. 4 500 søknader er
det inne, 150 fra Oslo. Hvorfor er det på dette området
så problematisk for Oslo kommune, som ledes av Frem­
skrittspartiet, å gjøre det de åpenbart får til i senterparti­
styrte kommuner, arbeiderpartistyrte kommuner, Høyre­
styrte kommuner osv.? Hva er det som er så vanskelig med
å få dette til der Fremskrittspartiet sitter med makten?
Carl I. Hagen (FrP) [15:42:53]: Jeg vet ikke om jeg
kan få svare på spørsmålene, i og med at statsråden i ste­
det for å svare, stiller spørsmål til meg? Jeg har vel ikke
anledning til å svare?
Presidenten: Representanten Hagen kan tegne seg til
ny replikk.
Inge Lønning (H) [15:43:08]: Jeg skal ikke ta imot
statsrådens invitt til å begynne å slenge om seg med tall
hentet ut ved å velge et kalenderutsnitt som passer til for­
målene, for det er ikke den beste måten å bruke statistikk
på.
La meg derfor ta den aktuelle situasjonen med de
14 100 nye årsverkene som siste tall fra SSB viser. Det
viser samtidig at med det tallet er dekningsgraden i for­
hold til behovet i pleie­ og omsorgssektoren nøyaktig på
samme nivå som før. Det er altså ikke antydning til høyere
dekningsgrad. Man er på stedet hvil.
Når det gjelder dekningsgraden for sykehjemsplasser,
sier rapporten at det har vært en nedgang på 7 pst. Allike­
vel sier statsråden, og tar Riksrevisjonen til inntekt for det,
at alt går den riktige veien. Nei, det går ikke den riktige
veien! Noe står på stedet hvil, og noe går den gale veien.
Men vil statsråden i det minste sørge for at vi i fremtiden
kan få eksakte tall for hvor stor del av årsverkene som
går til eldreomsorgen, og hvor stor del som går til andre
formål? Det må i hvert fall være overkommelig.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [15:44:23]: Til det
siste: Vi jobber med det. Jeg har akkurat samme interesse
av det som representanten Lønning.
Jeg skjønner veldig godt at representanten Lønning
ikke er særlig interessert i at vi skal drive å telle årsverk.
Det hadde heller ikke jeg vært hvis jeg kom fra Høyre.
Til det første poenget, om kapasiteten innenfor sekto­
ren. Det er slik at ut fra de siste tallene fra Statistisk sen­
tralbyrå, der vi teller sykehjem og omsorgsboliger med
heldøgnsbemanning samlet, har dekningsgraden økt for
innbyggere over 80 år i perioden 2005--2008 -- ikke mye,
men den har økt. Så jeg mener at jeg har fullt belegg for
å si at utviklingen går i riktig retning.
Carl I. Hagen (FrP) [15:45:24]: La meg først bemer­
ke at statsrådens forrige forsøk på svar i realiteten ble slik
at det var han som stilte spørsmål til meg, istedenfor om­
vendt. Kanskje dette kunne være noe for Presidentskapet i
september, å endre litt på forretningsordenen, slik at presi­
denten får adgang til å irettesette statsråder og andre som
skal svare på spørsmål, men som ikke gjør det.
Jeg har et spørsmål til: I innstillingen refereres det til
at KS sier at det nå er mellom 4 500 og 4 900 nye årsverk
i eldreomsorgen. Kan vi få en forsikring om at det vil bli
slutt på at statsministeren og statsråder snakker om 10 000
nye årsverk i eldreomsorgen, at man nå kan lære at det
dreier seg om hele pleie­ og omsorgssektoren? Nye folk
i barnevernet telles også inn i det tallet, så det er meget
mangelfullt det som skjer.
Det andre spørsmålet fikk jeg ikke svar på, så jeg gjen­
tar det: Hvorfor kan man ikke få lov til å bruke eiendomsut­
viklingsselskap når det kan bidra til å styrke antall plasser
i eldreomsorgen, i sykehjem og i omsorgsboliger? Og: Vil
statsråden gå inn for at det åpnes for å innvilge alle søk­
nader om investeringstilskudd som tilfredsstiller de øvrige
kravene i forskriften?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [15:46:40]: Jeg er
helt sikker på at presidenten fikk med seg at jeg stilte pre­
sidenten noen retoriske spørsmål om hvorfor man greier
å nå målene om nok sykehjemsplasser i kommuner der
Fremskrittspartiet ikke styrer, men at det synes vanskelig
der Fremskrittspartiet virkelig sitter med makten, å søke
om å bygge sykehjemsplasser. Jeg er helt sikker på at pre­
sidenten forstod at det retoriske spørsmålet hadde noe med
den replikken jeg fikk fra Carl I. Hagen, å gjøre.
Så skal vi slutte å snakke om 10 000 nye årsverk -- vi
skal begynne å snakke om 14 000 nye årsverk. For det
viser seg altså at vi har overoppfylt de løftene vi gav om
10 000 nye årsverk -- vi har 14 000 nye årsverk i pleie­ og
omsorgssektoren!
Så er jeg enig med Carl I. Hagen i at det er viktig å være
presis. Det er 14 000 nye årsverk i pleie­ og omsorgssek­
toren, men vi har ikke gode nok tall for å si hvordan for­
delingen er mellom eldre og yngre brukere av pleie­ og
omsorgssektoren. Så der må vi være presise. Og hvis man
ikke har vært det, er det grunn til å påpeke det.
Bent Høie (H) [15:47:52]: Det korrekte tallet er 14 100
nye årsverk, men det er ikke et poeng å telle årsverk hvis
man ikke også legger vekt på den demografiske utviklin­
gen, altså hvor mange som har behov for pleie fra disse
årsverkene. Det er først da man får et korrekt inntrykk av
om kvaliteten har økt eller ikke.
Det korrekte tallet når det gjelder dekningsgrad, var 4,4
i 2005. I 2006 var det 4,5. Så har det stått i ro på 4,6, og
18. juni -- Riksrevisjonens undersøkelse av kvalitet og samarbeid i pleie­ og omsorgstjenestene til eldre
3940 2009

det var ingen økning i 2008. Når statsråden trekker fram
at det var en nedgang fra 2004 til 2005, tror jeg at statsrå­
den også utmerket godt vet at til den nedgangen har Sta­
tistisk sentralbyrå en note som sier at dette kan forklares
med at SSB endret tellemåte fra 2004 til 2005 -- og dermed
er de eneste sammenlignbare tallene man har, fra 2005 og
videre. Er statsråden enig i denne framstillingen?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [15:49:02]: Det løf­
tet vi gav, var at vi skulle skaffe 10 000 nye årsverk i pleie­
og omsorgssektoren innen utgangen av 2009, og jeg kon­
staterer at det løftet er overoppfylt. Vi skaffet 14 100 nye
årsverk innen utgangen av 2008, og i tillegg kommer det
som skjer i 2009. Det mener jeg er en veldig pen vekst i
antall årsverk, og det har vært nødvendig, fordi utfordrin­
gene er så mange og fordi vi har en vekst i antall eldre.
Det er også det som er grunnlaget for at vi de neste årene
må bygge ut tilsvarende.
Så er det et faktum at det fra 2004 til 2005 har vært
en nedgang i antall årsverk. Det sier tallene fra Statistisk
sentralbyrå. Jeg mener at denne tellemetoden ikke kom i
2004, men året før. Men poenget er at jeg skjønner at man
har stort behov for å lese disse tallene på en veldig spe­
siell måte når man greier å få en nedgang i antall årsverk
mens man styrer landet, og at det da er krevende å møte
folk som har sørget for en enorm vekst i antall årsverk.
Inge Lønning (H) [15:50:34]: Jeg vet ikke om stats­
råden er mottakelig for gode råd, men jeg vil i hvert fall
tilby et, og det er at han slutter med å videreføre den tall­
sjongleringen som han har holdt på med fra valgkampen
for fire år siden og til nå. Det er ikke mer enn et par uker
siden statsråden stod i stortingssalen og sa i spontanspør­
retimen at Regjeringen aldri har lovet 10 000 nye årsverk
til eldreomsorgen. Uken etter stod statsministeren på den
samme talerstol og sa at det hadde man gjort. Han gjentok
tre ganger at det var nettopp det Regjeringen hadde lovet
-- altså 10 000 nye årsverk til eldreomsorgen.
Jeg tror Regjeringen står seg på å utvise litt større
edruelighet når det gjelder omgang med statistikk. Det
interessante er jo ikke hvor mange årsverk som til enhver
tid er bokført -- det interessant er dekningsgraden. Det må
vi vel kanskje kunne bli enige om -- og så kan vi kanskje bli
enige om at alle parter er best tjent med at man fortsetter
med å føre debatten på det grunnlag.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [15:51:47]: Det re­
presentanten Lønning har helt rett i, er at det rådet kom­
mer jeg ikke til å følge. Vi kommer til å fortsette å snakke
om disse årsverkene. Jeg skjønner hvorfor representanten
Lønning gir det rådet, men jeg kommer altså ikke til å
følge det.
Inge Lønning (H) [15:52:05]: Jeg gir det fordi jeg er
tilhenger av redelighet, president.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Bent Høie (H) [15:52:20]: Når jeg tok utgangspunkt
i dekningsgraden i 2005, var det fordi SSB endret telle­
måte fra 2004 til 2005. Jeg kunne jo som statsråden tatt
utgangspunkt i 2004­tall og påstått at dekningsgraden var
høyere under Bondevik II­regjeringen enn etter tre år med
Stoltenberg II­regjeringen. Men for å være redelig, gjorde
jeg ikke det. Jeg vil anbefale statsråden å følge det samme
system.
Det var to sentrale løfter i valgkampen i 2005 fra stats­
ministerkandidat Jens Stoltenberg angående eldreomsor­
gen. Det var løfte om 10 000 nye hender i eldreomsorgen,
og det var løfte om at det ikke skulle komme skattelette
før det skinte av eldreomsorgen. I dag står vi med fasiten.
Løftet om 10 000 nye hender i eldreomsorgen ble neppe av
velgerne oppfattet som et løfte om at eldreomsorgen skulle
ha det samme nivå i 2008 som i valgåret 2005. Men i reali­
teten inneholdt Stoltenbergs løfte at kvaliteten på eldreom­
sorgen skulle holdes på nøyaktig samme nivå som i valg­
kampen i 2005, nemlig med en dekningsgrad på 4,6 pst.,
en liten økning.
Det neste sentrale løftet var at man ikke skulle ha skat­
telette før det skinte av eldreomsorgen. I spørretimen i
Stortinget fikk vi en forklaring på dette løftet fra statsmi­
nisteren, nemlig at det var et løfte om ikke å redusere skat­
tenivået. Forklaringen på valgløftet fra valgkampen i 2005
om at en skulle ha 10 000 nye hender i eldreomsorgen,
og at en ikke skulle ha skattelette før det skinte av eldre­
omsorgen, er nå oversatt til at kvaliteten på eldreomsor­
gen skulle opprettholdes på samme nivå som i 2005. Det
andre en lovte, var at en heller ikke skulle ha skattelette i
løpet av denne perioden. Jeg tror neppe at det var det vel­
gerne hørte Stoltenberg si. I dag står vi med fasiten. Det
han lovte, det har han holdt. Men jeg tror ikke at det er
lurt å forsøke å framstille det som noe annet enn det det
er.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak 4.
(Votering, se side 4013)
S a k n r . 5 [15:55:00]
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
statsrådsprotokollene for tidsrommet 1. juli 2008 til 31. de­
sember 2008 (Innst. S. nr. 317 (2008--2009))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4013)
S a k n r . 6 [15:55:20]
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens melding om verksemda i 2008 (Innst. S.
nr. 315 (2008--2009), jf. Dokument nr. 2 (2008--2009))
Carl I. Hagen (FrP) [15:55:41] (ordfører for saken):
Som saksordfører for Riksrevisjonens årsmelding de siste
fire årene vil jeg bare knytte noen få kommentarer til Riks­
18. juni -- Riksrevisjonens melding om verksemda i 2008 3941
2009

revisjonens rolle i samfunnet. Det har vært noe som har
opptatt meg helt siden jeg kom hit første gang, i 1974. Da
laget jeg forslag til statsbudsjett for 1975 -- alene, uten
rådgivere og uten kolleger. Det var ganske artig. Det var
første gang jeg styrket Riksrevisjonen, fordi jeg ønsket økt
kontroll med forvaltningen. Jeg er glad for at Riksrevisjo­
nen siden den gang er styrket vesentlig og har fått en helt
annen plass i det norske samfunnet.
Gjennom en del reformer i 1992 og ved etableringen av
kontroll­ og konstitusjonskomiteen i 1993 fikk også Riks­
revisjonen mer adgang til og pålegg om å komme med for­
valtningsrevisjoner, i tillegg til Dokument nr. 1. Jeg synes
utviklingen med forvaltningsrevisjoner fra Riksrevisjonen
har vært positiv. Nå ligger de på et antall fra 12 til 15 pr.
år og behandles av kontroll­ og konstitusjonskomiteen og
av Stortinget. Riksrevisjonens rolle i forhold til kontroll­
apparatet er styrket vesentlig i den tiden jeg har hatt gle­
den av å være i Stortinget, uten at jeg skal si at jeg har
hatt noe spesielt med det å gjøre her i denne sal. Men jeg
synes at det er en observasjon som jeg som saksordfører
for Riksrevisjonens årsmeldinger har lyst til å frembringe.
Jeg håper at Riksrevisjonen fortsatt vil være styrket,
for i takt med at forvaltningen, regjeringen -- den utøven­
de forvaltning -- stadig får mer makt til å avgjøre saker
av stor betydning for både firmaer og innbyggere, er det
av avgjørende betydning at vi har et kontrollapparat og en
forsvarlig forvaltning. Samtidig som man gir økt makt til
den offentlige forvaltning, må man styrke Riksrevisjonen,
styrke kontrollapparatet, som også er Sivilombudsmannen,
og i den senere tid, det arbeidet de hemmelige tjenester,
EOS­utvalget, utfører, slik at det er balanse i samfunnet,
mellom dem som utøver makt og kontrollapparatet, for å
hindre mest mulig maktmisbruk.
I Frøiland­utvalget hadde jeg gleden av å fremme for­
slag om å endre litt på sammensetningen av Riksrevisjo­
nen. Jeg synes kanskje det kan være på sin plass med en
riksrevisor som er utnevnt uavhengig av det politiske, og
som i realiteten omtrent ikke kan avsettes, for å sikre Riks­
revisjonens uavhengighet. En partipolitisk oppnevnt riks­
revisjon, der det største partiet som regel får lederen, altså
den fast ansatte og daglige leder av Riksrevisjonen, kan i
realiteten medføre problemer med partipolitiske bindinger.
Mine personlige refleksjoner er at det hittil ikke har skjedd
noe misbruk på dette området. De som har bekledd stillin­
gen som riksrevisorer, har opptrådt partipolitisk nøytralt.
De har opptrådt som kontrollører, uavhengig av personlige
og partipolitiske synspunkter. Det er av avgjørende betyd­
ning. Jeg håper selvsagt derfor at vi ikke vil få noen bin­
dinger eller reaksjoner ved valg av riksrevisjonskollegium
som kan skape mistanke om at noen ønsker å få en riks­
revisjon som er noe mer lydig og noe mindre uavhengig
enn det vi har erfart i de senere år.
Som saksordfører for Riksrevisjonens årlige meldin­
ger de senere år ønsket jeg å komme med disse generelle
synspunktene. Jeg viser for øvrig til komiteens innstilling.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 4014)
Den reglementsmessige tid for formiddagens møte er
omme. Nytt møte settes kl. 18.
Møtet hevet kl. 16.
18. juni -- Riksrevisjonens melding om verksemda i 2008
3942 2009

Møte torsdag den 18. juni 2009 kl. 18
President: E i r i n F a l d e t
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 104)
Presidenten: Den tidligere fritatte vararepresentanten
for Hedmark fylke, Tone Merete Sønsterud, innkalles for
å møte under den resterende del av representanten Thomas
Breens permisjon. -- Det anses vedtatt.
S a k n r . 7 [18:02:35]
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse av generell budsjettstøtte til
Mosambik (Innst. S. nr. 318 (2008--2009), jf. Dokument
nr. 3:11 (2008--2009))
Ola T. Lånke (KrF) [18:03:20] (ordfører for saken):
Mosambik er blant verdens aller fattigste land, dette til
tross for at andelen fattige reduseres og det er en årlig
vekst i økonomien på rundt 8 pst. Norge har hatt for­
melt utviklingssamarbeid med Mosambik helt siden 1977,
og det sentrale mål med den norske bistanden har vært
fattigdomsbekjempelse.
Den foreliggende rapporten fra Riksrevisjonen er laget
i et samarbeid mellom riksrevisjonene i Norge, Danmark
og Sverige under ledelse av den norske riksrevisjonen.
Den er en del av et større samarbeid, HOAP, mellom
riksrevisjoner i en rekke land som yter utviklingsbistand.
Gruppen ble opprettet for å harmonisere og samordne re­
visjon av utviklingsbistand gjennom en felles revisjons­
praksis og informasjonsdeling. Det er positivt med denne
type samarbeidsprosjekter som bidrar til både samordning,
harmonisering og overføring av kunnskap.
Norge er ett av nitten land som deltar i et samarbeid
om generell budsjettstøtte til Mosambik. Alle giverne som
deltar, undertegnet en felles intensjonsavtale i 2004, og en
ny avtale er undertegnet i år. Bistandsmidler til Mosambik
utgjorde i 2007 totalt 1 429 USD, dvs. ca. 50 pst. av landets
statsbudsjett. Om lag 1 / 4 av dette er gitt som budsjettstøtte.
Undersøkelsen har særlig fokusert på givernes oppfyl­
lelse av sine forpliktelser med hensyn til overføring av
midler og videre overføring til Mosambiks bankkonto for
statskassen, givernes bruk og oppfølging av rapporter og
kvaliteten på dataene i rapportene samt antikorrupsjonste­
maet. Undersøkelsen viser at det på flere områder er positi­
ve resultater. Det er en positiv utvikling i landets økonomi
og forvaltningssystemer, og giverne har overholdt sine for­
pliktelser i 2007. Bank of Mozambiques regnskaper viser
at overføringene er konvertert til lokal valuta med korrekt
vekslingskurs og gjort tilgjengelig for finansministeriet i
rett tid. De oppnevnte revisorer har utført arbeidet i tråd
med sitt mandat.
Det trekkes fram tre vesentlige områder for mulige for­
bedringer: økt bruk av elektroniske finansforvaltningssys­
temer, mer aktiv bruk av rapporter fra de mosambikiske re­
visjonsinstitusjonene og tettere samarbeid med disse samt
oppfølging av kvaliteten på statistikk for å styrke resultat­
oppfølging. Selv om kvaliteten på den finansielle rappor­
teringen er blitt bedre, gir den likevel ikke giverne god nok
informasjon. Dette skyldes bl.a. at bare ca. 1 / 4 av statsbud­
sjettet er med i det elektroniske regnskapssystemet, og at
lønnsutbetalinger ikke omfattes.
Korrupsjon er et stort problem også i Mosambik. Rap­
porten slår fast at grunnlaget for kampen mot korrupsjon
er lagt, men at det foreløpig har vært få resultater, og at
målene for 2007 ikke er nådd. Arbeidet mot korrupsjon
er svært viktig. Korrupsjon reduserer innsatsen mot fat­
tigdomsbekjempelse og svekker også tilliten til myndighe­
tene. En samlet komité understreker i komitéinnstillingen
at Utenriksdepartementet må ta opp korrupsjonsproble­
matikken både i sin direkte kontakt med myndighetene i
Mosambik og i samarbeid med de andre giverlandene.
Fremskrittspartiet og Høyre har noen egne merknader
i innstillingen. Her er de bl.a. kritiske til økt budsjettstøtte
og flerårige tilsagn. Kristelig Folkeparti er enig i at bud­
sjettstøtte betyr større utfordringer i forhold til kontroll.
Samtidig setter det imidlertid landene som mottar støtte, i
stand til å lære å gjøre egne prioriteringer og i større grad
styre sine egne budsjetter.
Morten Høglund (FrP) [18:08:02]: Saksordføreren
har på en god måte redegjort for innstillingen, og jeg vil
også si at vi synes det er positivt det arbeidet som Riksre­
visjonen har utført, i samarbeid med andre. Det er viktig at
bistand generelt, men vi synes budsjettstøtte spesielt, un­
derlegges denne type kontroll. Det har jo fra tid til annen
vært avdekket forhold som vi tror har vært med på, tross
alt, å forbedre den måten vi gir bistanden på -- det gir oss
en del kunnskap. Noe av den kunnskapen er jo bl.a. at for­
holdene dessverre ikke alltid blir bedre i forvaltning, i sty­
ring. At ting går fremover i Mosambik, er vi glad for, og
det er jo et bilde som heldigvis tegner seg for flere land i
Afrika.
Men korrupsjon ble også tatt opp av saksordføreren, og
jeg er glad for at komiteen samlet har sagt noe rundt det.
Det som imidlertid blir spørsmålet fra vår side, er hvor­
dan man vil følge dette opp. Det sies i det svaret som er
gjengitt fra Utenriksdepartementet: «Temaet er ifølge de­
partementet sentralt i oppfølgingen og den politiske dia­
logen med myndighetene.» Det forventer vi. Men hvilke
krav stilles? Hvor går grensen? Hvor lenge kan vi vente
på at et land som Mosambik ikke leverer? For at de ikke
leverer, kommer relativt klart frem av denne innstillingen.
Resultatmålene er ikke nådd, og det er både Riksrevisjo­
nen og Utenriksdepartementet enige om. Hvor tålmodi­
ge skal vi være? Det blir en utfordring. Fremskrittspartiet
og Høyre problematiserer litt rundt dette i sine merkna­
der og trekker opp de særlige utfordringer som er knyt­
tet til budsjettstøtte. Jeg skal ikke ta hele den debat­
ten nå, men vi er redd for at vi kommer til å ha disse
debattene igjen og igjen hvis vi ikke stiller tydeligere
krav.
Em. 18. juni -- Riksrevisjonens undersøkelse av generell budsjettstøtte til Mosambik 3943
2009

Statsråd Erik Solheim [18:10:45]: La meg først si at
Mosambik er jo en av Afrikas store suksesshistorier de
siste 15 årene. Etter en av Afrikas aller blodigste borger­
kriger sitter nå både Frelimo og Renamo, de to partiene
-- frontene i borgerkrigen -- sammen i parlamentet og ut­
kjemper sine kamper på fredelig vis. Det er et av de lan­
dene som stadig får premie i afrikansk målestokk for de­
mokratisk skifte fra en statsleder til en annen, noe som jo
ikke er en selvfølge i mange afrikanske land, og det er et av
de landene i Afrika som har hatt den høyeste økonomiske
veksten de siste 10--15 årene, om enn fra et ekstremt lavt
utgangspunkt. Så hvis man skal velge seg et land som er en
opplagt kandidat for å drive budsjettstøtte, kommer Mo­
sambik utvilsomt veldig høyt på den lista: demokratisk,
fredelig, politisk stabilt og med økonomisk framgang.
At det er korrupsjon i Mosambik som i alle andre fat­
tige land, for den del rike land, er helt opplagt. Men hvis
vi i det hele tatt skal vurdere budsjettstøtte, og det sprang
jo ut av Paris­erklæringen som Stortinget hadde et posi­
tivt forhold til, hvor giverne skal harmonisere sin atferd,
er det vanskelig å tenke seg noen tydeligere kandidat i
Afrika enn Mosambik.
Når det er sagt, er det fantastisk bra at Riksrevisjonen
har tatt opp dette arbeidet, og ikke minst at den har sam­
ordnet seg med riksrevisjoner i andre land. Det er nettopp
den typen harmonisert arbeid fra giverne som vil gi større
tyngde når resultatene framlegges.
Datakvaliteten er selvsagt svak på mange områder i et
land som Mosambik. De har ikke det statistiske materiale
som Norge har. Men de tre funnene som Riksrevisjonen
har lagt fram, er viktige funn -- og saksordføreren var inne
på dem -- øke bruken av elektroniske finansforvaltnings­
systemer, giverne bør gjøre mer aktiv bruk av rapporter fra
nasjonale revisjonsinstitusjoner, og giverne bør sammen
med myndighetene treffe tiltak for å sikre kvaliteten på
oppfølgingsinformasjonen. Dette vil vi selvsagt følge opp
gjennom vår ambassade i Maputo og i samarbeid med alle
de andre giverne som er inne både i bilaterale programmer
og i budsjettstøtte i Mosambik.
Morten Høglund spurte om hva vi vil gjøre for å følge
opp korrupsjonsspørsmålene. Norge er en internasjonal
drivkraft i å ta opp dette i alle sammenhenger -- jeg tar
opp disse spørsmålene i en serie multilaterale og bilaterale
sammenhenger. Senest i dag la det såkalte Kapitalfluktut­
valget fram sin rapport, og vi venter en bred debatt om den
og om hvilke tiltak den bør føre til, både i fattige land og
i Norge. For det er et samordnet internasjonalt økonomisk
system som gjør korrupsjon mulig. Innenfor den rammen
vil vi selvsagt også ta opp korrupsjonsspørsmål i Mosam­
bik sammen med andre givere. Det er et hovedanliggende
for Norge i enhver dialog med andre givere, og vi vil ta
det opp med Mosambiks myndigheter med tydelige krav,
og se det som en selvfølge at alle bistandsprogrammer,
budsjettstøtte, bilaterale programmer og for den del pro­
grammer gjennom frivillige organisasjoner skal ha nullto­
leranse for korrupsjon, også i land hvor korrupsjon ellers
er en stor del, en farlig del, av samfunnsstrukturen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Morten Høglund (FrP) [18:14:16]: Jeg er glad for det
statsråden signaliserer om at man skal være tydelig. Men
er statsråden innstilt på å stille et klart krav om at man
må innfri i forhold til korrupsjon -- vi kan ikke forvente
100 pst., men at vi skal et langt steg videre fra der vi er i
dag -- innen en akseptabel tidsperiode?
Statsråd Erik Solheim [18:14:42]: La meg først si
at hvis man ser på verdensstatistikken, så ser man jo at
det er en nesten én­til­én­sammenheng mellom høy plas­
sering på Transparency International's korrupsjonsindeks,
altså at et land er veldig korrupt, og lav plassering etter
alle økonomiske kriterier. Med andre ord: De aller fattig­
ste landene er stort sett også de mest korrupte. Det skyl­
des ikke at folk blir mer amoralske av fattigdom, men det
skyldes at med rikdom, med utbygging av staten og med
en middelklasse kommer alle de institusjonene som be­
kjemper korrupsjon: riksrevisjonen, økokrim, aktive, tøffe
medier, gode kontrollordninger gjennom parlamenter osv.
Så det viktigste virkemidlet mot korrupsjon på lengre sikt
er rett og slett økonomisk framgang.
Innenfor den rammen må vi også aktivt tilskynde Mo­
sambik, som vi gjør med andre utviklingsland, til å ta i
bruk alle de tiltak som er mulig for å bekjempe korrup­
sjon. Det er et hovedanliggende for Norge. Jeg tror jeg
trygt kan si at det ikke er noe annet giverland som går løs
på korrupsjonsspørsmålet på en så tøff måte som Norge
gjør.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side 4014)
S a k n r . 8 [18:15:51]
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse av tilskudd til idrettsanlegg
(Innst. S. nr. 314 (2008--2009), jf. Dokument nr. 3:8
(2008--2009))
Per­Kristian Foss (H) [18:16:13] (ordfører for saken):
Hovedfunnene i denne rapporten fra Riksrevisjonen er at
målsettingen i St.meld. nr. 14 for 1999--2000, Idrettslivet
i endring, nemlig at folk skal ha en forholdsmessig lik
tilgang til idrettsanlegg uavhengig av bosted, ikke er nådd.
Rapporten -- og komiteen, i sin enstemmige innstil­
ling -- legger særlig vekt på at det er bekymringsfullt at
måloppnåelsen når det gjelder svømmeanleggene, har vært
særlig mangelfull, spesielt i de tre største byene. Vi har
også eksempler på at det har gått tilbake.
Det er kanskje unødvendig å minne om det, men vi står
foran en sommer, og da vet vi at det skjer mange ulyk­
ker på dette området. Norge ligger ganske dårlig an når
det gjelder svømmeferdigheter. En undersøkelse fra 2003
i regi av Redningsselskapet og Norges Svømmeforbund,
foretatt av et uavhengig institutt, Synovate MMI, viste at
bare 41 pst. av tiåringene ville klare å svømme 200 meter
Em. 18. juni -- Riksrevisjonens undersøkelse av tilskudd til idrettsanlegg
3944 2009

eller mer i en svømmehall. Det var i 2003. Den samme
undersøkelsen ble foretatt i 2009, etter at det i alle fall har
vært satset ganske mye på å fylle tomme bassenger. Etter
det vi erfarer, har det vært Regjeringens mål, men det har
ikke gitt veldig store utslag i svømmeferdigheter, for nå
svarer bare 49 pst. i samme aldersgruppe at de kan svøm­
me 200 meter eller mer i basseng. Vi står altså overfor et
ganske betydelig problem.
Det krever midler, men det krever også at man foretar
en grundig gjennomgang av målsettingene og finansierin­
gen av idrettsanleggene i Norge med sikte på å nå målene
i stortingsmeldingen. Det er en samlet komité som da ut­
trykker tilfredshet med at Kulturdepartementet har nedsatt
en arbeidsgruppe som skal vurdere kriteriene for forde­
ling av spillemidlene til anlegg i Norge, og vi forventer at
departementet fortsatt vil prioritere å utjevne forskjellene
i tråd med Stortingets mål.
Så er min antydning av en spådom at vi i neste stor­
tingsperiode vil få en tilsvarende rapport som viser at det
kanskje har gått litt fremover, men målene i stortingsmel­
dingen fra 1999 er meget ambisiøse mål som det vil ta
mange år å nå, hvis vi skal dømme etter det tempoet vi
hittil har arbeidet i, eller svømt i.
Statsråd Erik Solheim [18:18:53]: Jeg vil på Regje­
ringens vegne og på vegne av kulturminister Giske si at
vi veldig klart har oppfattet hva som står i innstillingen,
særlig komiteens vektlegging av behovet for svømmeun­
dervisning, og at det skal arbeides hardt for å få en sikrere
tilgang til de samme typer idrettsanlegg over hele landet.
Jeg vil bare legge til til slutt, hvis det kan blidgjøre re­
presentanten Foss lite grann: Min junior Aksel, som sitter
her, som er sju år, svømmer i alle fall veldig mye bedre
enn sin far, om det er noen trøst!
Presidenten: Da ble vi blide!
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
(Votering, se side 4014)
S a k n r . 9 [18:19:37]
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen om
lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffom­
rådet 2009 mv. (Innst. S. nr. 350 (2008--2009), jf. St.prp.
nr. 88 (2008--2009))
Inger Løite (A) [18:20:08] (ordfører for saken):
St.prp. nr. 88 for 2008--2009 omhandler lønnsregulering
for arbeidstakere i det statlige tariffområdet, regulering av
statspensjonene og andre pensjonsforhold og endringer på
statsbudsjettet for 2009.
En enstemmig komité har merket seg at enigheten mel­
lom partene innebærer at man sikrer gode pensjoner for
ansatte i stat og kommune. En enstemmig komité mener
videre at Stortingets pensjonsforlik følges opp.
Et mindretall i komiteen, bestående av Fremskrittspar­
tiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, tar opp avlønnings­
vilkårene for statspensjonister. Jeg regner med at de selv
kommer til å redegjøre for sine synspunkter i saken.
Bent Høie (H) [18:21:11]: I 2006 tok jeg opp pro­
blemstillingen knyttet til den spesielle ordningen som sta­
ten har, med en egen pensjonistavlønning, dvs. at personer
som har vært ansatt i staten, som blir pensjonister, men
ønsker å ha mulighet til å jobbe videre, f.eks. som pres­
ter, som sommervikarer, på universiteter, ta noen timer un­
dervisning, får en betydelig lavere timelønn når de er blitt
pensjonister, enn det de gjorde før de ble pensjonister. Det
betyr at vi på mange måter sløser med god kompetanse,
fordi det for disse stort sett vil lønne seg å jobbe andre
steder, som anleggsgartnere, som vaktmestere eller for et
privat universitet, jobbe et annet sted enn i staten, for job­
ber de i staten, får de altså en svært lav timelønn. Dette
kommer i tillegg til avkortningsordningene som eventuelt
ville fange opp forholdet mellom lønn og pensjon.
Da dette ble tatt opp med statsråden i 2006, svarte
statsråden i svar av 20. februar på spørsmål 491:
«Jeg gjør oppmerksom på at spørsmål om avkor­
ting av pensjon der pensjonister fortsetter i arbeid, vur­
deres i samband med pensjonsreformen. Det er der­
for uheldig nå å fastsette nye generelle regler for
pensjonistavlønning før pensjonsreformen er vedtatt.»
Nå er vi ferdige med pensjonsreformen for offentlig
sektor.
I Vårt Land den 6. juni 2009 svarer Lorentsen i
Fornyings­ og administrasjonsdepartementet følgende på
spørsmål om denne saken:
«Det er ikke arbeid på gang for å gå bort fra den
statlige pensjonistavlønningen.
Men vi har en bevissthet om det.»
Hvis dette er tilfellet, er det jo åpenbart at dette ikke
har vært noe tema for Regjeringen, og jeg vil be om at
statsråden i dag svarer på om det er Regjeringens ambi­
sjon å fjerne ordningen med pensjonistavlønning for pen­
sjonister i staten, slik at de kan tjene det samme som
andre når de gjør en jobb for staten. Avkorting i pensjo­
nen er et annet spørsmål, men Høyre mener at det er dypt
urettferdig at f.eks. en som jobber som sommervikar som
prest, skal tjene betydelig mindre pr. time bare fordi han
er pensjonist.
Statsråd Heidi Grande Røys [18:24:37]: Det er rett
som representanten Bent Høie seier, at dagens tenestepen­
sjonsordning inneber ein føresetnad om at alderspensjon
skal avløyse løna og ikkje utbetalast i tillegg til løna.
Som eit alternativ kan ein når ein har gått av og ynskjer
-- som representanten Høie var inne på -- å ta eit vikariat,
eller kva det skal vere, altså velje ei ordning som den ein
har i staten, som vert kalla pensjonistavløning. Det vil seie
at dersom pensjonisten vel ei avløning etter dette alterna­
tivet, reduserer ein ikkje alderspensjonen, og ein får ein
fast timesats for det arbeidet ein gjer.
Per 1. januar 2009 er timesatsen 155 kr pr. time. Den
timesatsen som står referert i innstillinga, er på bakgrunn
av det svaret som representanten Høie fekk i 2006. Dette
alternativet er likevel berre til å bruke ved kortvarige en­
Em. 18. juni -- Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet 2009 mv. 3945
2009

gasjement, og det er Forbrukar­ og administrasjonsde­
partementet som regulerer den timesatsen ein gong for
året.
I tariffoppgjeret hadde vi både ei forventing og ei mei­
ning om å gjere noko med regelverket for statspensjonistar,
som vi for så vidt òg hadde for kommunepensjonistane,
fordi vi hadde tenestepensjonane i offentleg sektor oppe
til forhandling. Regjeringa sin modell, som vart lagt fram
i det første tilbodet, var jo nettopp ein modell som likna
på privat sektor, der ein skulle kunne kombinere pensjon
og jobb utan avkorting. Det valde altså arbeidstakarorga­
nisasjonane å takke nei til.
Då er vi tilbake til den ordninga vi har hatt, nemleg at
ein får avkorting dersom ein vel å jobbe etter å ha teke
ut pensjon i offentleg sektor. Det har partane sjølve vilja.
Dei hadde eit anna alternativ. Det takka dei nei til.
I oppfølginga av tariffoppgjøret må vi no gjere ei vur­
dering av om det er behov for endringar i dagens ord­
ning, med reduksjon av alderspensjon i forhold til ar­
beidsinntekt. Det er mogleg -- eg skal ikkje avvise det
100 pst. -- at ein då òg skal sjå på pensjonistavløninga,
men det skal mykje til når vi trass alt la ein alternativ
modell på bordet då det var fritt fram å kombinere arbeid
og løn, som motparten, dvs. arbeidstakarorganisasjonane,
sjølve takka nei til. Då spørst det kor mykje ein skal gå
inn og gi dei, dei same vilkåra som ein har i privat sek­
tor, sidan dei valde å behalde den modellen dei har i
dag.
Men, som eg sa, vi skal tilpasse det. Vi må gå gjennom
det og sjå på konsekvensane, og så får vi sjå om desse
spørsmåla dukkar opp. Eg avviser det ikkje, men eg gir
heller ingen lovnader.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 9.
(Votering, se side 4014)
S a k n r . 1 0 [18:27:49]
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen om
representantforslag fra stortingsrepresentant Siv Jensen
om sikring av økt lønn i kvinnedominerte lavtlønnsyrker
og endringer i arbeidstidsbestemmelsene (Innst. S. nr. 364
(2008--2009), jf. Dokument nr. 8:99 (2008--2009))
Presidenten: Etter ønske fra kommunal­ og forvalt­
ningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir be­
grenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til
statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anled­
ning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar
etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den
fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Bent Høie (H) [18:28:49] (ordfører for saken): Denne
saken har mange perspektiver bak seg. For det første dreier
dette seg etter vår oppfatning til slutt om muligheten for
å sikre en god kvalitet på de viktigste velferdsoppgavene
våre, skole og helse.
Hvis en ser i et langsiktig perspektiv, vil det være vår
evne til å rekruttere flinke mennesker, til å ta utdannelse
som sykepleiere, som lærere, som vil være helt avgjørende
for kvaliteten på de offentlige tjenestene. Vi har i dag altfor
mange ufaglærte som jobber i pleie­ og omsorgssektoren
i kommunene. Det gir utslag på kvaliteten. Vi vet at bedre
kompetanse og lengre utdannelse har stor betydning for å
hindre f.eks. underernæring på sykehjemmene våre, som
er utbredt, og for å hindre feilmedisinering på sykehjem­
mene våre, som er utbredt. Vi vet også at en av fem elev­
er går ut av skolen uten å kunne lese og skrive skikkelig.
Det betyr at utdannelse må lønne seg også for dem som
ønsker å ta en utdannelse som fører til at en i all hovedsak
jobber i offentlig sektor.
Den regjeringsoppnevnte Likelønnskommisjonen har
gått igjennom spørsmålet knyttet til likelønn i Norge.
Deres hovedkonklusjon er at vi har et kjønnsdelt arbeids­
marked i Norge, som fører til ulikhet når det gjelder lønn,
fordi personer med høyere utdanning som jobber i of­
fentlig sektor, tjener 80 øre der personer med høyere ut­
danning som jobber i privat sektor, tjener 1 kr. Når det
også er sånn at det i all hovedsak er kvinner som søker
stillinger som krever høyere utdannelse i offentlig sektor,
får også denne saken et klart likestillingsperspektiv. Li­
kestillingsperspektivet kommer fram i Likelønnskommi­
sjonens arbeid, som trekker to hovedkonklusjoner: at vi
har et kjønnsdelt arbeidsmarked, der de største lønnsfor­
skjellene er mellom utdanningsgruppene i offentlig sek­
tor kontra privat sektor, og, som mindretallet i Likelønns­
kommisjonen slår fast, at det er frontfagsmodellen, med
prioritering av lavlønnsgruppene i privat sektor og de LO­
organiserte på 1980­ og 1990­tallet, som i realiteten har
gjort at spørsmålet om likelønn i dag ikke er et spørs­
mål om å prioritere lavlønnsgruppene, som det var tidli­
gere, men et spørsmål om å prioritere utdanningsgruppe­
ne.
Høyre har derfor gått inn for en modell som vi kaller en
kompetansepott. I realiteten er dette de samme virkemid­
lene som Likelønnskommisjonen foreslår. Det er derfor
gledelig at i innstillingen til denne saken står alle de bor­
gerlige partiene, Høyre, Kristelig Folkeparti, Fremskritts­
partiet og Venstre, sammen i en merknad som tar opp i seg
de sentrale elementene fra Likelønnskommisjonens arbeid
og de sentrale virkemidlene for å få til likelønn i Norge,
nemlig enighet om at det må etableres en kompetansepott
i oppgjørene i offentlig sektor, som er utenom rammene
for de ordinære lønnsoppgjørene, og at staten må inngå et
samarbeid med kommunesektoren og slik også ta ansvar
for å få til en lønnsøkning for utdanningsgruppene i kom­
munal sektor. Dette er det sentrale virkemiddelet, skal en
få gjort noe med disse lønnsforskjellene og få sikret et
lønnsnivå for personer med høyere utdanning i offentlig
sektor, som gjør at offentlig sektor blir konkurransedyktig
i årene framover.
Em. 18. juni -- Representantforslag fra repr. Siv Jensen om sikring av økt lønn i kvinnedominerte
lavtlønnsyrker og endringer i arbeidstidsbestemmelsene
3946 2009

Det er også riktig å konstatere at regjeringspartiene ikke
noe sted gir noe signal om at de er villige til å ta i bruk
disse virkemidlene. Da kan man skrive opp og ned så mye
man vil om hvor opptatt man er av likelønn, men man er
altså ikke villig til å ta i bruk de virkemidlene som skal til
for å gjøre noe med det.
Inger Løite (A) [18:34:11]: Lønnsfastsettelse er par­
tene i arbeidslivet sitt ansvar. Nå foreslår Fremskrittspar­
tiet at vi skal løfte spørsmålet om lønn for enkelte grupper
ut av forhandlinger og nærmest fastsette lønnen for store
grupper arbeidstakere her i Stortinget. Dette vil rokke ved
et av de viktigste prinsippene for den norske modellen for
lønnsdannelse, en modell som har sørget for utjevning av
lønnsforskjeller, ansvarlige oppgjør og parter som tar an­
svar for samfunnsutviklingen. Det er ingen tvil om at Ar­
beiderpartiet er opptatt av et løft for lavlønnsgruppene og
av kampen for likelønn.
Det fins et sett av virkemidler for å oppnå likelønn.
Dette slås også fast av Likelønnskommisjonen, bl.a. drøf­
ter den mer deling av fødselspermisjon, rekruttering av
flere kvinner til lederstillinger og styrking av likestil­
lingsloven. Alt sammen forslag som Fremskrittspartiet er
imot.
Den rød­grønne regjeringen har gjort det klart at den i
kommende oppgjør har som målsetting å bidra til å heve
kvinnelønn og lav lønn, men dette må selvfølgelig være en
del av forhandlingene. Det er en utfordring at mange job­
ber ufrivillig deltid. Kommunene må fokusere på å tilby
heltidsstillinger til dem som ønsker det. Mange kommu­
ner har allerede lagt ned en stor innsats for å gjøre noe
med dette, og vi ser at mange steder viser de nå til gode
resultater.
Et annet viktig verktøy er arbeidsmiljølovens bestem­
melser om fortrinnsrett til utvidet stilling, som vår regje­
ring innførte i 2006. Det samme er vedtaket om likestilling
av skift og turnus, som ble gjort tidligere i år.
Fremskrittspartiet har i alle år markert seg som et li­
kestillingsfiendtlig parti og stemt imot de fleste tiltak og
reformer som kan bedre situasjonen for kvinner. De vil
avvikle likestillingsloven. De vil legge ned Likestillings­
ombudet. De kutter radikalt i forskning på kjønn og like­
stilling. Og de er imot enhver form for kvotering av kvin­
ner. Når Fremskrittspartiet og Siv Jensen nå sier at de vil
gjøre noe for likelønn og for lavlønnsgruppene, har det
ingen troverdighet.
Det tok nøyaktig 22 dager fra Siv Jensen fremmet re­
presentantforslaget om likelønn og løft for lavlønnsgrup­
per til Fremskrittspartiet valgte å ikke vedta noe som helst
om dette i sitt nye program. Tvert imot framholder Frem­
skrittspartiet at det ikke er en offentlig oppgave å utjevne
lønnsforskjeller som oppstår i arbeidsmarkedet.
Det kan vel ikke sies klarere enn Fremskrittspartiets
stortingsrepresentant Kenneth Svendsen sa det i en debatt
om solidaransvar tidligere denne uken:
«For det første er det konkurranse om lønnen i dag i
Norge, og det er en sunn konkurranse. Det er derfor vi
har forskjellige lønnsnivåer i de forskjellige yrkene.»
Fremskrittspartiet er som kjent heller ikke en stor til­
henger av kollektive avtaler, et av de virkelig viktige vir­
kemidlene for nettopp å kunne gi enkeltgrupper et lønns­
løft. Programmet deres legger vekt på økt bruk av lokale
forhandlinger. I Fremskrittspartiets verden må altså hver
enkelt av de samme kvinnene de er så bekymret for, stå
alene og forhandle om sin lønn. Hvordan har Fremskritts­
partiet egentlig tenkt å sørge for et lønnsløft for kvinner i
lavlønnsyrkene?
Jeg er mildt sagt overrasket over forslaget fra Frem­
skrittspartiet og Siv Jensen. Ja, jeg har faktisk problemer
med å ta forslaget på alvor.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [18:38:50]: I sammendraget
i NOU 2008:6 trekkes bl.a. følgende konklusjon:
«Hovedkonklusjonen er at arbeidsmarkedet er
kjønnsdelt og at lønnsgapet følger denne delingen. Det
gjør blant annet at problemet likelønn blir et spørs­
mål om lønnsnivået i kvinneyrker, for både kvinner og
menn.»
Dette er ikke noe nytt fenomen. Det har vært slik i
årevis, med skiftende regjeringer.
I 1985 tjente gjennomsnittskvinnen om lag 85 pst. av
en manns lønn pr. time, i 2007 84,7 pst.
Beregninger fra Utdanningsforbundet viser at vi mang­
ler 5 700 lærere, og Helsedirektoratet mener det er behov
for å utdanne 4 500 helsefagarbeidere hvert år de neste
årene. Dette er yrker som domineres av kvinner, og som
vi har et skrikende behov for å øke utdanningstakten for.
Lønnsnivå vil i en slik sammenheng være svært viktig.
Det var derfor underlig å lese Sykepleierforbundets
leder Lisbeth Normanns advarsel til sine medlemmer knyt­
tet til det å stemme på Fremskrittspartiet ved høstens valg.
Hennes begrunnelse var at hun ikke hadde funnet noe om
likelønn i Fremskrittspartiets partiprogram.
Er det noe jeg har lært i alle disse årene som politi­
ker, er det at folk ønsker seg handling og ikke prat. Deres
hverdag endres ikke av fine partiprogram og svulstige lov­
nader fra talerstolen. Endringene i samfunnet kommer av
konkrete forslag til endring, og ved at disse forslagene blir
vedtatt.
Etter å ha lest Normanns advarsler til sine medlem­
mer er det nærliggende å tenke at ikke alle forbund har
gjort en god nok jobb for sine medlemmer, eller prioritert
lønn særlig høyt. Sykepleierforbundet har i realiteten sagt
nei til et lønnsløft, og jeg stiller meg undrende til om alle
forbundets medlemmer er enig i et slikt standpunkt.
Sykepleierforbundets leder har mer tiltro til de partie­
ne som ikke har gjort noen ting med problemstillingen de
fire årene de har sittet med makten, enn til det partiet som
faktisk konkret gjør noe. Regjeringspartiene er mer opp­
tatt av å fortsette å prate og å fortsette å late som om dette
er en viktig sak.
I Romerikes Blad den 4. juni hadde Dagfinn Sundsbø
fra Senterpartiet et leserinnlegg om likelønn. Jeg siterer
fra dette leserinnlegget.
«Senterpartiet vil følge opp likelønnskommisjonens
forslag om å øremerke lønnsmidler i stat­ og kommu­
neoppgjøret for å utjevne lønnsgapet (...) Om vi ikke
får støtte i Stortinget og Regjeringen til å gjøre noe
Em. 18. juni -- Representantforslag fra repr. Siv Jensen om sikring av økt lønn i kvinnedominerte
lavtlønnsyrker og endringer i arbeidstidsbestemmelsene
3947
2009

med dette nå, vil vi arbeide for å få det til i neste
runde.»
Til Sundsbø og hans partifeller har jeg følgende mel­
ding: For å ønske seg støtte i Stortinget for en sak må man
nødvendigvis støtte den selv.
Etter voteringen i denne saken senere i dag har Sen­
terpartiet rett og slett ikke lenger noen troverdighet i
likelønnsspørsmålet.
Statsråden skriver i sitt svar til komiteen: «Regjerin­
gen støtter målet om likelønn mellom kvinner og menn.»
Men det er tydeligvis bare i media. Videre skriver stats­
råden at «det er regjeringens syn at det er partene i hvert
tariffområde som må finne løsninger innen sitt tariffområ­
de». Dette synet støttes ikke engang av representanter for
regjeringspartiene.
I en interpellasjonsdebatt den 4. juni ble det diskutert
hva Regjeringen ville gjøre for å motvirke fortsatt økte
lønnsforskjeller. Rolf Reikvam fra SV sa da:
«Kvinner tjener bare ca. 85 pst. av det menn tje­
ner. Dette klarer man tydeligvis ikke å gjøre noe med i
tariffoppgjørene. Dette klarer tydeligvis ikke forhand­
lingssystemet å fange opp og gjøre noe med.(...) Da
er spørsmålet: Mener vi det er riktig at det gripes
inn i tariffoppgjørene med en likelønnspott? Jeg tror
det er nødvendig. Jeg er helt overbevist om at det er
nødvendig.»
Fremskrittspartiet mener at det er behov for å ta i
bruk virkemidlene fra Likelønnskommisjonen, bl.a. tas en
kompetansepott for oppgjørene i offentlig sektor i bruk i
årene framover. Denne potten må være utenfor de ordinære
rammene for lønnsoppgjøret og bli kompensert av staten.
Fremskrittspartiet har innsett at slike tiltak er nødvendi­
ge for å løfte de kvinnedominerte yrkene i offentlig sek­
tor. Historien viser at dette ikke kan overlates til partene
alene.
Regjeringspartiene viser til en protokolltilførsel under
tarifforhandlingene i staten i år og mener med det at de
har gjort nok i saken. For Fremskrittspartiet handler det
om konkret handling.
Jeg tar hermed opp Fremskrittspartiets forslag i saken.
Presidenten: Representanten Kari Kjønaas Kjos har
tatt opp de forslagene hun refererte til.
Rolf Reikvam (SV) [18:44:03]: Politikernes veier er
ofte uransakelige. Dette er en sak hvor det ikke er enkelt
å se sammenhengen mellom det en har stått for og det en
har gjort, og det en har fremmet forslag om.
Det er sikkert riktig at det ikke står noe i Fremskritts­
partiets program om likelønn. Men det står en del om hva
som er politikernes rolle i tariffoppgjørene. Det står at det
ikke er en offentlig oppgave å utjevne lønnsforskjeller som
naturlig oppstår i arbeidsmarkedet.
Det er altså ikke politikernes eller det offentliges opp­
gave. Det samsvarer jo fryktelig dårlig med det forslaget
som er fremmet her i dag. Denne formuleringen ble tatt
inn i Fremskrittspartiets program ved landsmøtet tidligere
i år.
Fremskrittspartiet har tidligere sagt en god del om li­
kelønn. I forbindelse med statsbudsjettet -- i 2008 -- sa
man:
«Disse medlemmer er av den oppfatning at det
er en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme
likestilling.»
Så sier man videre:
«Disse medlemmer finner det derfor ikke nødven­
dig å bruke store summer på likestillingsprosjekter i
regi av det offentlige.»
Dette er historie, og jeg aksepterer jo at et parti skal
få lov til å skifte standpunkt. Jeg velger i utgangspunktet,
som det gode mennesket jeg er, å si at det må være til­
latt for Fremskrittspartiet å mene noe annet i dag enn det
man mente for to måneder siden -- og ikke bare noe annet,
men noe diametralt annerledes enn det man mente for to
måneder siden.
Det er lønnsforskjeller mellom menn og kvinner. Li­
kelønnskommisjonen har avdekket dette, og man er også
helt klar på at skal vi få gjort en del med disse forskjel­
lene, må det knyttes til tariffoppgjørene. Det er gjennom
tariffoppgjørene vi kan klare å utligne forskjeller som får
varige konsekvenser. Hvis vi prøver med enkelttiltak, kan
forskjeller lett oppstå. Så det er helt nødvendig om vi skal
klare å utjevne forskjeller -- og det håper jeg vi klarer -- at
dette er en del av et tariffoppgjør.
Så har vi muligheten gjennom statsoppgjøret. Etter min
oppfatning har staten tatt et initiativ med den protokolltil­
førselen som ligger der fra årets oppgjør. Den er jo klar.
Den gir sterke føringer på at dette er noe partene i stats­
sektoren ønsker å gjøre noe med, og det skal gjøres noe
med det. Altså er prosessen startet innenfor det området
der staten har en direkte mulighet, nemlig der staten er
arbeidsgiver.
Også i kommunesektoren er partene enige om at det
skal tas initiativ -- det skal tas grep for å jevne ut disse for­
skjellene. Jeg er enig med dem som sier at hvis vi skal få
til oppgjør som utligner forskjellene i kommunesektoren,
er kommunesektoren nødt til å få dette kompensert. Kom­
munesektoren er avhengig av staten når det gjelder over­
føringer. Det er jeg enig i. Det må til hvis vi skal klare å
få til dette løftet.
Vi i SV er klare og tydelige på at tariffoppgjøret er ste­
det, tariffoppgjøret gir mulighetene, og partene skal gjøre
jobben. Men vi ser også at hvis vi skal klare å ta dette
grepet, som kan være omfattende og som er økonomisk
krevende, må vi inn med en likelønnspott. Altså må staten
vise i forhandlingene, som en tariffpart, at den er villig til
å legge inn penger for å utjevne lønnsforskjeller. Det gre­
pet må tas, og jeg føler meg trygg på at det skal vi klare å
vinne fram med. Dette er et syn som vi i SV, i motsetning
til andre partier, har hatt lenge -- også i vårt program. Nå
oppfatter vi det slik at prosessen er i gang.
Så til slutt en liten kommentar til Bent Høie. Det skri­
ves side opp og side ned -- der er vi vel for så vidt i samme
bås når det gjelder denne saken. Også Høyre skriver side
opp og side ned uten noen konkrete forslag. Men i motset­
ning til Høyre har årets tariffoppgjør og den protokolltil­
førselen som ligger der, som er et resultat av bl.a. arbeids­
giversiden, der staten -- vår regjering -- er arbeidsgiver, vist
Em. 18. juni -- Representantforslag fra repr. Siv Jensen om sikring av økt lønn i kvinnedominerte
lavtlønnsyrker og endringer i arbeidstidsbestemmelsene
3948 2009

at her tar man et grep, her starter man en prosess. Jeg kan
love at SV framover skal være en pådriver for en pott og
for at vi skal få til å jevne ut disse lønnsforskjellene.
Bjørg Tørresdal (KrF) [18:49:20]: Likestilling byg­
ger på at kvinner og menn har verdi og skal ha samme
muligheter og rettigheter. Kjønn skal ikke være et hinder
for noen med hensyn til å delta i og påvirke samfunnets
utvikling. Likestilling handler om at kjønn ikke skal være
et hinder når en skal velge utdannelse, yrke, deltakelse i
barneomsorg og deltakelse i samfunnet for øvrig. I et li­
kestilt samfunn må det være respekt for den enkeltes valg
av livsstil, utdannelse eller arbeid.
Kristelig Folkeparti mener at det er viktig å gjøre noe
med det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og med likelønnsut­
fordringene. Likelønn er først og fremst et spørsmål om
rettferdighet. Likelønn er viktig for at kvinner skal få ut­
telling for den utdannelsen de har tatt, for å kunne forsør­
ge seg selv og sikre økonomisk trygghet for alderdommen.
Med mer lik lønn mellom kjønnene vil permisjonsdelingen
bli jevnere, og familien kan ta friere valg når det gjelder
arbeidsdeling, kontantstøtte, osv.
Det er til hinder for likestillingen at tradisjonelle kvin­
neyrker ikke har fått rettmessig lønnsøkning på lik linje
med andre yrkesgrupper. Lik lønn for likt arbeid er et
spørsmål om rettferdighet. Når kvinners lønnsnivå ligger
15 pst. lavere enn menns, er det fortsatt lang vei å gå.
Kristelig Folkeparti mener at det er relevant å se på ledel­
seskulturer o.l. som årsaker til at kvinner ikke får ta del
i lønnsutviklingen på lik linje med menn, snarere enn å
legge skylden på at det er tiden kvinner er hjemme i foreld­
repermisjon, som skaper lønnsgapet. Det rettferdige ville
være at alle fikk ta del i lønnsutviklingen som skjer på en
arbeidsplass mens de er i permisjon.
Kristelig Folkeparti mener at det bør være en tidsplan
fra partene i arbeidslivet for å rette opp diskrimineringen
mellom kvinner og menn med hensyn til lønns­ og arbeids­
vilkår og innføring av en likelønnspott som virkemiddel.
Regjeringen burde fremme en forpliktende plan for like­
lønn og bidra med tiltak for kvinnedominerte utdannings­
grupper i offentlig sektor, i tråd med Likelønnskommisjo­
nens anbefalinger.
Mange arbeidstakere i kvinnedominerte yrker arbeider
i deltidsstillinger, men har et ønske om å øke sin stillings­
prosent. Kristelig Folkeparti vil jobbe videre mot ufrivillig
deltid. Kristelig Folkeparti mener at unntaksregelen om at
økt stillingsprosent kan nektes dersom dette vil medføre
«vesentlige ulemper for virksomheten» må tolkes strengt.
Samtidig må vi erkjenne at deltidsstillinger i noen sam­
menhenger er delvis ufrivillig i den forstand at arbeidsbe­
lastningen er så hard at det er umulig å jobbe fulltid. Det
er også en del av denne sannheten.
Jeg skal ikke legge til noe mer eller gjenta alle argu­
menter som er brukt i denne saken. Jeg vil bare si at Kriste­
lig Folkeparti støtter komiteens innstilling om at forslaget
vedlegges protokollen.
Vera Lysklætt (V) [18:52:31]: Det er et åpenbart
problem at det er så stor forskjell på lønnsnivået blant
menn og kvinner. Vi trenger flere kvinner i tradisjonel­
le mannsyrker, og vi trenger flere menn i tradisjonelle
kvinneyrker.
Svært få menn velger i dag å bli sykepleiere, f.eks. Vi
har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i Europa.
Spørsmålet er hvordan dette kan løses. Fra politisk hold er
det selvfølgelig bare incitamenter som kan brukes for å snu
denne utfordringen. Det er et viktig prinsipp at utdanning
skal lønne seg. Derfor støtter vi intensjonen i forslaget.
Det er i offentlig sektor vi kommer til å mangle ar­
beidskraft i årene framover. Beregninger fra Utdannings­
forbundet viser at vi mangler 5 700 lærere i skolen i dag.
Kunnskapsdepartementet har selv beregnet at vi trenger i
overkant av 7 000 nye lærere fram mot 2020, hvis alle fak­
torer holdes konstant og timetallet ikke utvides. Helsedi­
rektoratet mener det er behov for å utdanne 4 500 helse­
fagarbeidere hvert år de neste årene. Om ikke nedgangen
i søkermassen snus, kan situasjonen bli enda mer drama­
tisk enn tidligere fryktet. Det mest pessimistiske scenarioet
gir 40 000 i manko i 2030, viser nye beregninger fra SSB.
For sykepleiere isolert vil tallet være 7 700 innen 2020,
men da er det ikke tatt hensyn til den kvalitetsforbedrin­
gen vi legger til grunn i kommunehelsetjenesten. Vi støt­
ter som sagt derfor intensjonen i representantforslaget og
resultatene av Likelønnskommisjonens innstilling. Så får
vi komme tilbake til innretningen på en kompetansepott.
Venstre er svært opptatt av de utfordringene som vel­
ferdsstaten står overfor i årene som kommer, med øk­
ning i antall pleietrengende eldre og mangelen på per­
soner som kan utføre omsorgsoppgaver. Her tror vi at
det ikke bare er lønn som er en utslagsgivende fak­
tor for å få folk til å velge disse yrkene. Gode fagmil­
jøer, opplevelse av å gjøre en meningsfull og spennende
jobb og karrieremuligheter er alle faktorer som spiller en
rolle.
I dag opplever altfor mange tidspress, ikke nok anled­
ning til å utføre de viktigste oppgavene, et kvelende skje­
mavelde og ikke minst mediebeskrivelsene av hvor dår­
lige forholdene er innenfor sektoren. Derfor handler en
bedre kjønnsbalanse innenfor yrkene også om alle disse
faktorene.
I Danmark opplevde man en økning i antall menn som
valgte omsorgsyrker, etter at håndholdte pc­er ble innført
i hjemmesykepleien. Så mer teknisk utstyr trekker flere
menn.
Når det gjelder rene lønnsincitamenter, har Venstre
noen helt konkrete forslag. Vi vil innføre en ordning med
ettergivelse av studiegjeld for alle helsearbeidere som vil
jobbe i primærhelsetjenesten. Skal vi dekke behovet for ar­
beidskraft i framtiden, må hver tredje som går ut av videre­
gående skole, velge helsefag. Vi trenger flere incentiver
og gode fagmiljøer for å kunne gi god omsorg. Vi ser for
oss et spleiselag mellom stat og kommune for å finansiere
ordningen.
Vi har i dag en stor mengde ufaglærte innen pleie­ og
omsorgssektoren. En del av dem velger deltidsutdannelse
for å øke kompetansen sin. Da er det viktig med ordninger
som gjør det attraktivt. Skal vi få bedre kvalitet, trenger
vi folk med mer kompetanse.
Em. 18. juni -- Representantforslag fra repr. Siv Jensen om sikring av økt lønn i kvinnedominerte
lavtlønnsyrker og endringer i arbeidstidsbestemmelsene
3949
2009

Statsråd Heidi Grande Røys [18:56:44]: Noko av det
mest urettferdige ved det norske samfunnet er at vi har løn
etter kjønn. Løna for kvinner er i snitt om lag 15 pst. lå­
gare enn det menn har, og slik har det vore altfor lenge.
Difor er det viktig å sikre likeløn, men Framstegspartiets
forslag i dag er ikkje eit likelønsforslag.
Framstegspartiet nemner ikkje likeløn ein einaste gong
i partiprogrammet sitt. Folk ønskjer handling, ikkje fine
formuleringar, sa representanten Kjønaas Kjos. Men poen­
get er jo ikkje at Framstegspartiet sitt partiprogram mang­
lar formuleringar -- tvert imot: Dei skriv mykje om likeløn,
men dei argumenterer mot likeløn. Dei seier f.eks.:
«Det er ikke en statlig oppgave å utjevne lønnsfor­
skjeller som naturlig oppstår i arbeidsmarkedet.»
Tydlegare kan ein ikkje skrive kva politiske handlingar
framstegspartiveljarane skal vente av partiet sitt. Men der­
som dette har gått ut på dato, kan ein kanskje få oppramsa
alle andre vedtak som Framstegspartiet nettopp har gjort,
som òg har gått ut på dato, i valkampen som vi har framfor
oss.
Eg les dessutan av Framstegspartiet sine merknader at
eit av hovudproblema til sjukepleiarar og hjelpepleiarar er
at dei jobbar i offentleg sektor. Framstegspartiet sitt pri­
mærstandpunkt er å løyse likelønsutfordringa med kon­
kurranseutsetjing og privatisering. Eg trur ikkje kvinnene
som jobbar i offentleg sektor i dag, ønskjer å verte sette
ut på anbod, og eg trur heller ikkje at det er det som gir
likeløn.
Komiteen si innstilling viser til Likelønskommisjonen.
Det var i samband med handsaminga av makt­ og demo­
kratimeldinga i Stortinget i 2005 at vi støtta oppnemnin­
ga av ein likelønskommisjon. Men det vart avvist av Bon­
devik II­regjeringa og Framstegspartiet. Framstegspartiet
meinte den gongen at «samfunnet ikke kan vedta seg frem
til en bedre likestilling mellom kvinner og menn».
Likelønskommisjonen vart altså sett ned fordi dei raud­
grøne vann valet. Vi har difor i dag ikkje berre ein levande
debatt om likeløn, vi har ikkje minst bak oss snart fire år
med handlingar knytte til likeløn.
Som eg sa: Kommisjonar og ord hjelper ikkje åleine.
På mitt initiativ sette eg allereie hausten 2006 ned ei part­
samansett gruppe i statleg sektor for å sikre likeløn i sam­
band med tariffoppgjeret i staten. Vi har prioritert likeløn
i alle lønsoppgjer deretter.
Likelønskommisjonen peiker på at det lange fråværet
mange kvinner har i samband med fødslar, er ein vik­
tig årsak til lønsgapet. Ja vel. Regjeringa har difor dobla
fedrekvota for fødselspermisjon, slik at fedre tek eit stør­
re ansvar i heimen ved familieauke. Det siste vi gjorde i
vår, var å likestille skiftarbeid og turnusarbeid, som ikkje
minst er eit viktig steg i retning av likeløn.
I tariffoppgjeret i staten i år var vi, som Rolf Rei­
kvam nemnde, einige om å vidareføre likelønsarbeidet
og i 2010 setje ned ei partssamansett arbeidsgruppe
som skal jobbe med forslag for å sikre likeløn i sta­
ten. Ein skal byggje på rapporten frå Likelønskommisjo­
nen.
Opposisjonen har gløymt føresetnadene frå Likeløns­
kommisjonen. Skal ein gjennomføre eit likelønslyft, er
det viktig at ein får eit varig lyft. Likelønskommisjonens
fleirtal skriv:
«Det forutsettes at det etableres en avtale mellom
partene om at lønnsveksten i offentlig sektor kan være
høyere enn i privat sektor, og at nye relative lønnsfor­
hold mellom grupper ikke utløser kompensasjonskrav.»
Og vidare:
«Lønnsløftet kan ikke gjennomføres administrativt fra
myndighetenes side alene.»
Eg er hjartans einig med Likelønskommisjonen. Det er
heilt nødvendig at eit ekstraordinært lønslyft er ein del av
dei ordinære forhandlingane mellom partane i arbeidslivet.
Viss ein ikkje får på plass forpliktande avtalar, vil andre
arbeidstakarorganisasjonar fremje krav om kompensasjon,
slik at lønsforskjellane held fram. Likelønskommisjonen
går så langt som at ein åtvarar mot å innføre ein likeløns­
pott utan at desse føresetnadene er på plass. Likeløn er
eit fordelingsspørsmål, ikkje berre eit løyvingsspørsmål.
Likelønskommisjonen kom med omfattande og vikti­
ge forslag. Desse forslaga må få si grundige behandling
i regjering og i storting, ikkje i samband med eit Doku­
ment nr: 8­forslag fremja midt under ei mekling og i trygg
forvissing om at vedtak var gjort -- altså lenge etter at
lønsoppgjeret var avslutta.
Regjeringa har ei bindande forventing og ei målsetjing
om at ein i komande oppgjer skal medverke til å heve løna
til kvinner og andre lågtløna. Det har vi truverde til faktisk
å få gjort.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her teke
over presidentplassen.
Presidenten: Presidenten vil no opplyse om at Tone
Merete Sønsterud er til stades og har teke sete.
Det blir replikkordskifte.
Bent Høie (H) [19:02:20]: Både Senterpartiet og SV
har i sine nye stortingsvalgprogrammer programfestet en
likelønnspott. Det har ikke Arbeiderpartiet. Arbeiderparti­
et unngår konsekvent å bruke begrepet en «likelønnspott»,
både i sine programmer, i sine taler og, ikke minst, i denne
innstillingen, samtidig som de konsekvent alltid snakker
om likelønn og lavtlønn i samme setning.
Mitt spørsmål til statsråden er: Tror hun det vil være
mulig å rette opp disse store lønnsforskjellene uten å ta i
bruk et virkemiddel som en likelønnspott, eller en kom­
petansepott, utenom rammene for de ordinære oppgjøre­
ne? Vil det være mulig å rette opp disse lønnsforskjellene
uten å ta i bruk dette virkemiddelet?
Statsråd Heidi Grande Røys [19:03:17]: Det er heilt
rett som representanten Høie seier, at dei ulike regjerings­
partia har ulike formuleringar knytte til det ein skal gjere
i neste periode.
Dette forslaget er fremja i inneverande periode. Regje­
ringa har ikkje behandla Likelønskommisjonens innstil­
ling. Difor har ikkje denne regjeringa teke stilling til dei
forslaga som ligg der.
Eg har ikkje tenkt å spå om kva som vil skje i neste pe­
Em. 18. juni -- Representantforslag fra repr. Siv Jensen om sikring av økt lønn i kvinnedominerte
lavtlønnsyrker og endringer i arbeidstidsbestemmelsene
3950 2009

riode. Vi i SV har med oss vår programformulering inn.
Vi skal fyrst vinne eit val, og så skal vi gjennomføre nye
regjeringsforhandlingar. Det betyr at den styrken som dei
tre ulike partia har med seg frå veljarane, vert viktig for
kva saker ein vinn, og for kva saker ein tapar. Men, uansett,
alle tre partia har -- i motsetnad til dei borgarlege -- forplik­
ta seg til å jobbe for likeløn i neste periode. Det er trass i
alt det vesentlegaste og det viktigaste utgangspunktet.
Bent Høie (H) [19:04:18]: Min utfordring til statsrå­
den var verken å spå om valgutfall, om forhandlingsutfall
eller om hva Regjeringen kommer til å gjøre i neste perio­
de. Mitt spørsmål til statsråden var: Tror hun det er mulig
å oppnå likelønn i Norge, uten å ta i bruk virkemiddelet
en likelønnspott, eller en kompetansepott, utenom de ordi­
nære rammene i lønnsoppgjøret? Kort og konsist: Vil det
være mulig?
Statsråd Heidi Grande Røys [19:04:53]: Eg har no
sete i fire år som statleg arbeidsgivar og prioritert likeløn, i
motsetnad til det den førre regjeringa gjorde i sine oppgjer.
Eg har sett at det er mogleg, òg gjennom å bruke tariff­
oppgjeret sine instrument, å gjere noko for likeløn. Mel­
lom anna ga vi i samband med dei lokale forhandlingane
i fjor påbod om at òg kvinner som er i fødselspermisjon,
skal vere ein del av dei lokale forhandlingane. Det går an
å bruke slike instrument.
Det ligg føre ei veldig klår innstilling frå Likelønskom­
misjonen. Det har SV som parti teke stilling til, og vi går
inn for ho. Som eg seier, forhandlingane til hausten får
vise kva ei ny raud­grøn regjering kjem til å måtte meine
om ein likelønspott. Men det lèt seg òg gjere å jobbe med
likeløn utan nokon likelønspott. SVs standpunkt er å gå
inn for ein likelønspott.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.
Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på
inntil 3 minutt.
Siv Jensen (FrP) [19:06:18]: Jeg har med stor inter­
esse fulgt denne debatten, som har endt i knallharde angrep
på Fremskrittspartiet, feilaktige sitater fra Fremskrittspar­
tiets gjøren og laden og veldig lite om hva de rød­grønne
partiene egentlig mener om å øke lønnen i kvinnedominer­
te lavlønnsyrker. Det forteller meg at de rød­grønne par­
tiene oser av dårlig samvittighet i dette spørsmålet. Dette
er saker hvor man er uhyre flink til å delta i det offentlige
ordskiftet og snakke varmt om betydningen av økt lønn i
disse yrkene, men hvor man altså ikke gjør noen verdens
ting med det.
Statsråden sa nettopp at hun har sittet som statlig ar­
beidsgiver i snart fire år. Hun hevdet også at hun hadde
prioritert likelønn. Jeg er ikke helt sikker på om det opp­
fattes slik av de ansatte som statsråden har ansvaret for,
for under denne regjeringen har det ikke vært mulig å få
øye på lønnsutjevningen.
Så prøver man å skyve dette bort fra seg ved å si at
dette er partenes ansvar. Det er jo ingen som er uenig i at
lønnsforhandlingene skal skje mellom partene. Men når
det gjelder de kvinnedominerte lavlønnsyrkene, er det i
det alt vesentlige det offentlige som er arbeidsgiver. Med
andre ord er det slik at det er vi politikere som har ansva­
ret for hva slags lønn vi tilbyr de ansatte i stat og kommu­
ne. Det er mulig at det er veldig vanskelig å forstå, men
det er altså sannheten.
Når man siterer fra Fremskrittspartiets program, hvor
det helt riktig står at det ikke er en politisk oppgave «å
utjevne lønnsforskjeller som naturlig oppstår i arbeids­
markedet», innebærer det selvfølgelig at vi ikke har noen
ambisjoner om å gå inn og regulere lønnsoppgjørene for
verftsarbeidere eller for andre i privat sektor. Det dreier
seg om å ta ansvar på de områdene hvor man faktisk er
arbeidsgiver selv. Og staten har altså forsømt seg gjennom
alle år når man ser at de som er de virkelige lavlønte i vårt
samfunn i dag, har sin arbeidsplass i offentlig sektor. Da
er det et politisk ansvar å gjøre noe med det, men den dår­
lige samvittigheten som oser fra de rød­grønne represen­
tantene i denne salen, forteller meg at man har ikke tenkt
å gjøre noe med det.
Da jeg hørte innlegget til statsråden, fikk jeg inntrykk
av at denne regjeringen har gjort så mye når det gjelder
dette spørsmålet. Da hun ble stilt til veggs i replikkord­
skiftet, erkjente hun jo at det var på grunn av uenigheten
mellom de rød­grønne partiene at man ikke hadde gjort
noe.
Robert Eriksson (FrP) [19:09:26]: Ved å følge denne
debatten har jeg registrert at det er langt mellom hva som
blir sagt i festtalene, og hva som blir gjort i konkret hand­
ling. Stortinget er faktisk invitert til å ta et konkret grep
for å gi et armslag til kvinner i lavlønte kvinnedominer­
te yrker. Dessverre sier flertallet nok en gang nei til det.
Jeg regner med at de også i den kommende valgkamp vil
komme med de samme fagre løftene og de samme festta­
lene til alle disse kvinnene som jobber i lavløntdominerte
yrker i dag. Det vil de få høre fra flertallspartiene.
Jeg tror også de bør legge seg på minne at de gjør lite
gjennom konkret politikk og gjennom konkret handling.
Jeg utfordret LO i forkant av LO­kongressen til å sette
dette på dagsordenen, og det ble faktisk satt på dagsorde­
nen på LO­kongressen. Det var også interessant å høre på
representanten Reikvam og på statsråden, der man kunne
få inntrykk av at det er gjort veldig mye de siste fire årene.
Hvis man også fulgte med på LO­kongressen, kom det ty­
delig fram at dette er en sak man har kjempet for gjennom
flere tiår, uten at det har beveget seg en millimeter. Det er
det som kom tydelig fram. Det er det alle disse kvinnene
som jobber i de kvinnedominerte yrkene, også hevder, at
det ikke har skjedd noen dreining i det hele tatt. Hvis jeg
hadde vært statsråden, hadde jeg med respekt å melde vært
litt flau hvis jeg hadde gått ut og sagt at jeg har gjort så
veldig mye med det, for det har en ikke merket.
Det har også vært interessant å registrere at bl.a. repre­
sentanten Christoffersen fra Arbeiderpartiet gikk ut mot
meg tidligere i år i media og sa i forbindelse med dette
forslaget at dette er typisk Fremskrittspartiet, at det er lett­
kjøpt argumentasjon, og man tror at man skal løse alle ting
ved bare å gi mer penger. Men i denne saken handler det
Em. 18. juni -- Representantforslag fra repr. Siv Jensen om sikring av økt lønn i kvinnedominerte
lavtlønnsyrker og endringer i arbeidstidsbestemmelsene
3951
2009

faktisk om mer penger. Man bør også legge seg på minne
hva LO­lederen sa på kongressen, nemlig at skal vi få løst
dette, må vi ha penger. Så får man kalle det hva man vil,
penger er penger, sa han.
Da er mitt spørsmål til Arbeiderpartiet: Er det slik å
forstå at Arbeiderpartiet nå er uenig i LO­formannens ut­
talelser rundt lavlønnsproblematikken, som tydeligvis er
enig med Fremskrittspartiet i denne saken?
Avslutningsvis: Jeg skjønner godt at det gjør vondt for
regjeringspartiene at dette forslaget har kommet, spesielt
med tanke på alle festtalene som har vært holdt i valgkamp
etter valgkamp, år etter år. Jeg skjønner at det smerter når
man kommer til målstreken og ikke evner å levere.
Bent Høie (H) [19:12:35]: Det er åpenbart at det er
en stor forskjell i denne innstillingen mellom de borgerli­
ge partiene på den ene siden, og regjeringspartiene på den
andre siden. Regjeringspartiene klarer ikke å bli enige om
noe annet enn at de er enig om at likelønn er fint, og det
har de brukt lang tid på. Representanten Reikvam uttalte
seg i Dagbladet nylig. Der står det følgende:
«Han legger ikke skjul på at det er Ap som har
bremset, og at statsminister Jens Stoltenberg har finlest
merknadene fra de rødgrønne. -- Denne saken har vi
holdt på med i flere dager. Hvert ord, hver setning har
vært filt på.»
Det sa Reikvam. Det lover ikke godt for de eventuelle
forhandlinger som skal være mellom disse partiene etter
valget.
De borgerlige partiene har i denne innstillingen blitt
enige om det mest sentrale virkemiddelet for å få til li­
kelønn, nemlig en likelønn eller kompetansepott utenom
rammene for lønnsoppgjøret. Det har vi blitt enige om,
uten at vi har måttet file, sittet sammen i flere dager og
diskutert opp og ned. Virkemiddelet ble vi enige om. Det
tok oss ikke noen tid i det hele tatt. Vi slutter oss rett og
slett sammen om dette standpunktet.
De som er opptatt av likelønn, kan enten velge å stem­
me rød­grønt og håpe at Arbeiderpartiet og LO skal gi seg
overfor Senterpartiet og SV, eller de kan stemme borger­
lig og være sikker på at et borgerlig flertall kommer til å
gjøre noe med dette, for en er allerede enig om det mest
sentrale virkemiddelet.
Hva er det som gjør at Arbeiderpartiet har så stor mot­
stand mot dette virkemiddelet? Jo, svaret på det er en­
kelt. Det er LO -- de rike onklene i LO -- som setter foten
ned for en likelønnspott. De vil ikke akseptere at Unio og
Akademikerne får denne seieren på vegne av sine med­
lemmer, for dette dreier seg om kampen om hegemoniet
i arbeidstakerorganisasjonene. Derfor er det viktigere for
Arbeiderpartiet å ha et godt forhold til LO enn å gjøre
noe for de viktigste yrkesgruppene i samfunnet, de yrkes­
gruppene som bærer velferdssamfunnet vårt -- sykepleier­
ne og lærerne. Det er bremseklossen. Det har også de andre
regjeringspartiene vært helt ærlige om.
Rolf Reikvam (SV) [19:15:49]: Det er ganske ubeha­
gelig å høre Siv Jensen stå her og si at det vi siterer, er galt.
Det er ganske ubehagelig når vi leser ordrett fra program­
met, og vi leser ordrett fra merknader i budsjettinnstillin­
gen. Det er klart at dette er korrekte sitater. De er skrevet
av og satt inn i den sammenhengen som de er. Det over­
rasker meg. Jeg blir nesten uvel når de holder på med at
dette ikke er korrekt, dette er feil, dette er ikke engang si­
tert. Jo, dette er riktig sitert. Det er dette Fremskrittspartiet
har ment. Så sier jeg: Flott, Fremskrittspartiet har endret
standpunkt. Det sa jeg i stad, og som det gode mennesket
jeg er, velger jeg å tro at de har endret standpunkt, at dette
ikke er noen form for opportunisme. Det gjør jo at trykket
framover kan bli enda større på disse spørsmålene. Det er
mitt utgangspunkt. Men slutt med å si at vi siterer feil når
vi leser opp fra teksten som de selv har skrevet.
Så registrerer jeg Bent Høies analyse av årsaken til
disse problemene, at det på arbeidstakersiden er konflik­
ter mellom ulike arbeidstakerorganisasjoner. Jeg vet ikke
om det er riktig, og jeg er litt usikker på om analysen er så
enkel som Bent Høie sa. Men det som har skjedd -- og det
overrasker meg at det ikke er registrert -- er at Likelønns­
kommisjonens påvisning av de problemene de reiser, var
en del av tariffoppgjøret. Det er kommet inn i tariffopp­
gjøret, og partene i statsoppgjøret er enige om en proto­
kolltilførsel, og enige om at dette arbeidet skal starte. Det
er jo det faktiske forhold, og det er første gang det skjer.
Så kan jeg si om dem som regjerte i forrige fireårspe­
riode, at de klarte ikke å starte en slik prosess. Det som
skjer nå, er at vi er i gang med prosessen, og jeg føler meg
rimelig trygg på at vi her får en utvikling. Det kan ikke
være noen tvil om at skal det skje et eller annet, skal vi få
til en løsning, må det skje i tariffoppgjørene. Hvis vi får
inn en pott, slik som vi har programfestet -- vi har sagt at
det trengs en likelønnspott -- føler jeg meg rimelig trygg
på at tariffoppgjørene framover vil finne en løsning, og at
vi vil starte på den veien og den prosessen som vil lede
fram til at disse forskjellene som er etablert over en lang
periode, vil bli borte og utjevnet.
Karin Andersen (SV) [19:18:46]: Likelønn er viktig.
Jeg har nå sittet på Stortinget i tolv år, og i mange år har
vi fremmet forslag om en likelønnspott. Vi har også frem­
met forslag om å sette ned en likelønnskommisjon, og det
fikk vi til da vi sjøl kom i regjering. I forrige periode var
det stor motstand i Stortinget mot å få gjort det som gjør
at man får fram det grunnlaget som kan si hvordan man
kan løse dette.
Sjøl har jeg ledet lønnsforhandlinger i en fylkeskom­
mune i åtte år. Vi hadde en strategi for å få til likelønn, og
vi kunne gjøre noe med det gjennom den lokale potten. Det
hadde kanskje vært mulig å nå i mål hvis man hadde hatt
et tidsperspektiv på 25--30 år. Det synes vi er lenge. Det er
mulig å gjøre noe på den måten, men da må man gjøre det
hvert eneste år, og så må man sørge for ikke igjen å nulle
ut forskjellene, som oppstår neste gang igjen. Derfor er det
viktig når vi skal snakke seriøst om likelønn, at vi følger
det opplegget som Likelønnskommisjonen har sagt vi skal
følge, nemlig at man må ha både en likelønnspott -- og det
er ikke en engangsforeteelse, det er nødt til å være noe en
forplikter seg til over flere år, hvis man skal få jevnet det
ut -- og man må ha en avtale mellom partene i arbeidslivet
Em. 18. juni -- Representantforslag fra repr. Siv Jensen om sikring av økt lønn i kvinnedominerte
lavtlønnsyrker og endringer i arbeidstidsbestemmelsene
3952 2009

som sier at dette ikke skal nulles ut ved neste runde. Vi
som har drevet med lønnsforhandlinger og vært arbeids­
givere -- vel å merke, det var det jeg var, jeg var arbeids­
giver for 4 700 personer -- opplever at da kommer spørs­
målet opp om hvem som på en måte skal ha kompensert
for det som skjedde i fjor, fordi noen andre fikk noe. Den
avtalen må være på plass og være langsiktig. Det må ligge
i bunnen når man skal gjøre dette. De forutsetningene er
det uhyre viktig er på plass.
Det som Fremskrittspartiet gjør nå, oppfatter jeg som
en «one night stand». Det å få til likelønn er en langsiktig
forpliktelse, nesten som et ekteskap. Jeg skal ikke legge
meg opp i hva folk gjør ellers, men hvis en skal få til noe
som er så langsiktig som likelønnsarbeid, er en nødt til å
forplikte seg til å være med på det løpet over flere år, og
en er nødt til å forplikte seg til at de lønnsurettferdighe­
tene som blir opprettet, ikke skal nulles ut igjen ved neste
oppgjør. Da anbefaler jeg dem som er opptatt av likelønn,
å velge seg noen partnere i det løpet som har vært opptatt
av det lenge, og som ikke gjøre det av én eneste grunn,
nemlig at det skal være plagsomt for noen. For troverdig
er ikke forslaget når det ikke er kombinert med et par­
tiprogram eller en holdning som går ut på at likelønn er
viktig, og at man skal ha sentrale lønnsforhandlinger, som
er forutsetningen for at en skal få til dette, og at det skal
være varig over noe mer enn ett eneste år.
Presidenten: Presidenten vil seie at «one night stand»
er uparlamentarisk språkbruk.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [19:22:18]: Det er
interessant å se hvordan SV mer eller mindre kryper over
gulvet med sine problemer når det går på å kunne takle et
slikt forslag. Det er helt sikkert enkelt for Rolf Reikvam å
hevde: Dette har jeg stor tro på at man klarer å løse i neste
fireårsperiode! Har jeg forstått det riktig, er dette siste pe­
rioden som Reikvam sitter på Stortinget, og det er ikke
blitt gjort noe som helst for å løse denne problematikken.
Jeg hører så at man er veldig opptatt av Fremskrittspar­
tiet, og hva Fremskrittspartiet har i sitt program. Vel, snur
man problematikken om likestilling på hodet, har faktisk
LO og Arbeiderpartiet mer eller mindre sittet på begge
sider av bordet i 80 år, og vi har ennå ikke fått på plass en
noenlunde lik fordeling av lønn mellom menn og kvinner
når vi snakker om det offentlige. I 80 år har man altså sittet
på begge sider av bordet, og man har ikke klart å løse de
mest essensielle problemene vi har. Det er klart at skal vi
kunne takle den eldrebølgen som kommer, må vi faktisk
ha varme hender i vårt helsevesen. Det klarer ikke dagens
regjering å levere.
Når Inge Lønning står på talerstolen her og sier at vi
sjelden eller aldri har hatt et parti som så til de grader har
blitt politisk korrekt og oppført seg som en tøffel politisk,
så stemmer det med virkeligheten.
Bent Høie (H) [19:24:19]: Det forundrer meg at de
som tar ordet fra SV, inkludert statsråden, er så opptatt av
å prøve å ta avstand fra partier som er enige med dem,
istedenfor å være glade for at en sak som SV selv sier at
de har jobbet for i mange år, har fått bredere tilslutning
enn det som har vært tidligere. Hadde det viktigste for
SV vært å få til likelønn, burde de benyttet dagen i dag
til å være fornøyde med at deres ønske om en likelønns­
pott har fått bredere tilslutning, og ikke febrilsk forsøke
å framstille det som om at de som nå i denne innstillin­
gen gir uttrykk for at de ønsker en kompetansepott eller
likelønnspott, egentlig mener det motsatte. Jeg tror at de
som er opptatt av dette i arbeidslivet, arbeidstakerorgani­
sasjonene som ønsker en slik løsning, registrerer hvilke
partier som mener hva i denne innstillingen, og hvem de
eventuelt kan stole på etter valget.
Jeg tok ordet fordi jeg har behov for å forklare hvorfor
Høyre stemmer imot forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet.
Det er to grunner til det. Den første grunnen er at vi mener
at dette er en sak som i sin natur best kan og må styres fra
regjeringskontorene, der en sitter med alle virkemidlene.
Derfor skisserer vi vår modell veldig tydelig i innstillin­
gen, men i merknads form, fordi det forteller hva Høyre
vil gjøre hvis vi kommer i regjering. Den andre grunnen
er at en i Fremskrittspartiets forslag bruker begrepet «de
kvinnedominerte lavtlønnsyrkene i offentlig sektor». Når
en bruker begrepet «lavtlønnsyrker», kan det forveksles
med de lavtlønnsyrkene uten høyere utdanning som i dag
faller inn under lavtlønnsdefinisjonen. Dette er personer
som har 90 pst. av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn,
som pr. i dag er 319 000 kr. Å løfte dem vil ikke rette opp
de store lønnsforskjellene. Høyre prioriterer utdannings­
gruppene fordi det er der lønnsforskjellene er størst. Det
er de to grunnene som er for at vi ikke kan stemme for
disse forslagene.
Jeg er helt enig i representanten Andersens beskrivelse
av hvilke virkemidler som må tas i bruk når en sitter ved
forhandlingsbordet. Det jeg ikke forstår, er at en ikke òg
erkjenner at det politiske virkemiddelet i denne saken er
likelønnspotten eller kompetansepotten. Det er det politis­
ke virkemiddelet vi bør ta stilling til i denne salen. Måten
en forhandler på, er det ingen politisk uenighet om.
Statsråd Heidi Grande Røys [19:27:34]: Berre for å
kommentere nokre påstandar som er framsette under de­
batten: Når Bent Høie prøver seg på å beskrive forskjella­
ne mellom dei borgarlege og regjeringspartia, høyrest det
ut som om det er skjønn einigheit på borgarleg side. Han
gløymer å seie at dei ikkje er einige med Framstegspartiet
om profilen på lønspotten og dermed heller ikkje stemmer
for forslaget. Det er riktig at dei tre andre borgarlege partia
står i lag om merknaden, men kva gjer regjeringspartia?
Jau, regjeringspartia handlar og har handla i fire år. Det
er den vesentlegaste forskjellen mellom dei borgarlege og
dei raud­grøne, nemleg at dei raud­grøne handlar.
Som eg sa, eg kan gjenta berre noko av det vi har gjort
utover å ha prioritert likeløn som ein del av likestillings­
perspektivet. Det er ikkje mogleg å vere for likeløn utan
å sjå det i ein større likestillingssamanheng. Då kan dei
raud­grøne partia bla side opp og side ned ikkje berre med
fine formuleringar, men med handlingar, konkret stemme­
giving i denne salen og ikkje minst konkret handling frå
statsrådssalen. Som eg sa, det siste vi har gjort i denne pe­
Em. 18. juni -- Representantforslag fra repr. Siv Jensen om sikring av økt lønn i kvinnedominerte
lavtlønnsyrker og endringer i arbeidstidsbestemmelsene
3953
2009

rioden no i vår er å likestille skift/turnus som har vore eit
årelangt problem som ein har slite med å finne ut av korleis
ein skulle løyse. Vi sette ned Holden­utvalet, og vi gjen­
nomførte det Holden­utvalet faktisk foreslo, til stor jubel
ikkje minst frå kvinnene i offentleg sektor som i mange
år har følt på urettvisa i ikkje å ha likestilt turnusane sine
med det industrien har av skift.
Fedrekvote -- kvifor er det viktig? Jau, det eg ser som
statleg arbeidsgivar, er: Når er det ein byrjar få forskjellar
mellom kvinner og menn? Det er i trettiåra. Når kvinnene
byrjar føde etter å ha teke ei lang utdanning, går dei av
karrierestigen for nokre år. Dei kjem inn att i førtiårsal­
deren. Då tek karane av, både i løn og i karriereutvikling.
Ja vel -- kva kan vi gjere med det? Jau, sjølvsagt, vi må få
fedrane til å take eit større ansvar når dei får familieauke.
Då er kvinnene på ein heilt annan måte med i arbeidslivet
og er med på dei toga som går. Ein får òg ei delt omsorg
for ungane, noko som ikkje minst ungane har stor glede
av. Det å setje det inn i ein større samanheng er det som
gjer at likestillingsarbeidet er truverdig, og som gjer at ar­
beidet for likeløn er truverdig. Det er då Framstegspartiet
så totalt krasjar. No skal eg ikkje gjenta den uparlamen­
tariske ordbruken til Karin Andersen, men hennar poeng
var at her er det ingenting før og heller ingenting etter. Nei
vel -- difor har ikkje dei tre regjeringspartia funne grunn
til å støtte desse forslaga, men tvert imot fortset sitt åre­
lange gode arbeid som faktisk har ført til resultat i godt
samarbeid med partane i arbeidslivet.
Karin Andersen (SV) [19:30:47]: Jeg er veldig glad
for alle som er opptatt av likelønn, men jeg har nok vært
med såpass lenge at jeg skiller litt på det jeg oppfatter er
nesten ren opportunisme, og det som er seriøsitet. Hadde
det vært viktig å få flertall for et forslag om likelønn,
hadde man jobbet seriøst med forslaget, og man hadde
forholdt seg til Likelønnskommisjonens forslag -- i hvert
fall i nærheten av det. Man hadde sjølsagt også tatt kon­
takt med andre partier for å få til en diskusjon om det
i utgangspunktet, hvis man var opptatt av å sikre seg et
flertall.
Det gjør at jeg blir litt forbauset over at Høyre hop­
per på forslaget -- de har vært imot å utrede muligheten
for å få likelønn, de var mot Likelønnskommisjonen. Når
dette forslaget plutselig kommer, hopper de plutselig på
det, enda det faktisk ikke er et forslag om likelønn, eller
en oppfølging av Likelønnskommisjonen. Det kommer til
å være -- for å si det slik -- en langvarig, forpliktende inn­
sats både fra politiske myndigheter til å legge på plass en
likelønnspott, og fra partene i arbeidslivet for at dette skal
holde over tid.
Det forslaget som behandles nå, er en pott, det er
ingen plan. Det gjelder ikke alle, det gjelder bare noen.
Da ser ikke vi noen grunn til å støtte det forslaget. Vi er
nødt til å jobbe seriøst med dette, for vi vet at det kom­
mer til å være krevende, det kommer til å kreve samord­
net handling fra sentrale myndigheter og samarbeid med
partene i arbeidslivet. Men vi skal få det til. Dette er en
av de aller viktigste sakene for SV, og jeg håper inderlig
at de partene som står oss nær, også er med på det. Slik
sett kan dette initiativet fra borgerlig side være med på å
sette trykk på saken, som gjør at det blir umulig ikke å gå
videre.
Men jeg tror nok at de partiene må merke seg at de
organisasjonene som har sett dette forslaget, har bedømt
dette stuntet -- som dette forslaget har vært -- som såpass
useriøst at de har valgt ikke å stole på det. Det må henge
sammen med den politikken man står for ellers, hvis det
skal være troverdig, og man kan -- for å si det slik -- ha en
gjennomtenkt holdning til det, som gjør at disse initiative­
ne ikke bare blir noe man velger å flagge når det er stem­
ning for det, men noe man holder fast ved, også gjennom
tider der det kanskje ikke er det mest populære og det som
står øverst på dagsordenen.
Presidenten: Presidenten skal for all del ikkje prøve
å dempe debattlysten, men vil berre minne om at det er
veldig mange saker igjen, og det er eit mål for Stor­
tinget å føreta votering før vi set Stortinget i morgon
kl. 9.
Bent Høie (H) [19:34:03]: Vi tåler litt nattarbeid nå
på slutten av sesjonen.
Det er liten troverdighet bak SVs forsøk på å framstil­
le det som om de har kontroll i denne saken, og at alt er i
sin skjønneste orden. For det første hadde ikke Sykepleier­
forbundet hatt det fokuset på likelønn og den kampanjen
de har hatt denne våren, hvis de mente at den rød­grøn­
ne regjeringen gjorde det som var forventet. Og for det
andre hadde i så fall ikke SVs talsperson på området, Rolf
Reikvam, sagt dette om denne innstillingen til Dagbladet
15. juni i år:
«Det er ikke det minste behagelig på et område der
SV har markert seg så tydelig. Vi burde ha fått til mer,
men dette er jo et kompromiss, og dette var det vi fikk
til. Det er noen som ikke vil forplikte seg, og noen som
vil at politikerne skal holde fingrene fra fatet når det
gjelder lønnsforhandlinger.»
Det er for meg bevis nok på at SV på ingen som helst
måte er fornøyd med tingenes tilstand. Det burde de vært
ærlige nok til å si.
Så reagerer jeg på at representanten Andersen fram­
stiller det som om Høyre hoppet på et forslag fra Frem­
skrittspartiet i denne saken. Høyres forslag om en kompe­
tansepott ble fremmet av Høyre lenge før dette Dokument
nr. 8­forslaget ble fremmet. Det er et resultat av at Høyre
har et partiinternt utvalg som har jobbet med arbeidsgi­
verpolitikk i offentlig sektor, og som jeg selv har ledet.
Det er et gjennomtenkt, gjennomarbeidet forslag som har
fått skryt fra Sykepleierforbundet og fra Unio, som er lagt
inn i denne innstillingen, og som også er det forslaget
som har klart å samle alle de borgerlige partiene. Så dette
er ikke noe lettvint forslag -- dette er et gjennomarbeidet
forslag som bl.a. tar inn over seg Likelønnskommisjonens
arbeid.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 10.
(Votering, sjå side 4015)
Em. 18. juni -- Representantforslag fra repr. Siv Jensen om sikring av økt lønn i kvinnedominerte
lavtlønnsyrker og endringer i arbeidstidsbestemmelsene
3954 2009

S a k n r . 1 1 [19:36:31]
Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om trygde­
oppgjeret 2009 (Innst. S. nr. 365 (2008--2009), jf. St.prp.
nr. 84 (2008--2009))
Presidenten: Etter ønske frå arbeids­ og sosialkomi­
teen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til
5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.
Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve anled­
ning til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer
av Regjeringa innafor den fordelte taletida.
Vidare foreslår presidenten at dei som måtte teikne seg
på talarlista utover den fordelte taletid, får ei taletid på
inntil 3 minutt.
-- Det er vedteke.
Robert Eriksson (FrP) [19:37:32] (ordfører for
saken): Årets trygdedrøftelser var ferdig den 19. mai. Man
kom da til enighet om at gjennomsnittet av grunnbeløpet
skulle økes med 4,2 pst., og at man skulle følge opp opp­
trappingen når det gjaldt særtillegget for enslige minste­
pensjonister, fra 94 pst. av G til 97 pst. av G. Det betyr at
det nye grunnbeløpet økte fra 70 256 kr til 72 881 kr. Det
betyr videre at en enslig minstepensjonist med dette tryg­
deoppgjøret vil få en årsinntekt på 143 568 kr i pensjon.
Jeg viser til komiteens innstilling.
Så har jeg lyst til å si litt om Fremskrittspartiets forslag
til dette trygdeoppgjøret. Vi var som kjent veldig skuffet
over det trygdeoppgjøret som ble gjennomført i fjor, der
man brukte 0,65 pst. av etterslepet til å øke kun for de ens­
lige minstepensjonistene. Vi var naturlig nok ikke uenig i
at enslige minstepensjonister skulle få et inntektsløft, for
Fremskrittspartiet fremmet også den gangen, som i år, at
minstepensjonen for alle skulle opp på 2 G. Det vi derimot
var uenig i, var at man brukte dette etterslepet til én gruppe
av pensjonistene, istedenfor å bruke det i henhold til ret­
ningslinjene som er vedtatt av Stortinget, og øke grunnbe­
løpet ytterligere. Det gjorde at man i fjor inndro nærme­
re 2 milliarder kr fra landets pensjonister, penger som de
skulle hatt i pensjon.
Ser vi på årets trygdeoppgjør, er det fortsatt en under­
regulering. Jeg viser da til brevet fra Forsvarets Pensjonist­
forbund, som viser til en underregulering på 0,5 pst. Det
betyr at man også i år inndrar i overkant av 900 mill. kr
fra landets pensjonister, penger som de skulle hatt i økt
pensjon.
Fremskrittspartiet foreslår i dette trygdeoppgjøret å gi
landets pensjonister tilbake det flertallet rappet fra dem i
fjor, samtidig som vi -- som det eneste partiet på Stortin­
get -- vil følge de vedtatte retningslinjene og også kom­
pensere for den underreguleringen som finner sted i år.
Fremskrittspartiet foreslår derfor en økning på 5,35 pst. i
grunnbeløpet, og vi får da et grunnbeløp på 74 080 kr. Det
betyr at en enslig minstepensjonist etter Fremskrittsparti­
ets forslag ville ha fått en inntektsøkning på 11 864 kr, og at
en minstepensjon for en enslig ville ha blitt på 148 160 kr.
Vi synes fortsatt at det er uforståelig at man skal for­
skjellsbehandle pensjonistene på bakgrunn av sivilstand.
Jeg skulle gjerne ha sett at Bondevik­partiene hadde gått
sammen med Fremskrittspartiet, som i 2002, og fått til en
nedtrappingsplan på avkortingen. Det har ikke lyktes å få
dem med på det i inneværende periode, men Fremskritts­
partiet fremmer forslag også i år om å få til en forplik­
tende plan som gjør at alle pensjonister, uavhengig av si­
vilstand, innen tre år skal få 100 pst. av grunnpensjonen.
Det mener vi også bør gjelde for minstepensjonister, og vi
har derfor i årets trygdeoppgjør foreslått å øke særtilleg­
get opp til 2 G også for minstepensjonister som er gifte
eller samboere, som betyr at de ville ha fått en økning på
24 870 kr.
Videre er Fremskrittspartiet opptatt av å få til en bedre
utvikling for unge uføre. Vi synes at her har det nærmest
har stått stille i 17 år, med unntak av i fjor, da man fikk
en økning i tilleggspensjonen fra 3,30 til 3,50 pensjons­
poeng. Men vi vet at utgangspunktet for forhandlingene,
hvis vi går to år tilbake, var en økning til 4,30 pensjons­
poeng. Fremskrittspartiet mener at man bør øke den opp
til det som var kravet den gangen, og har foreslått det i
innstillingen.
Med det tar jeg opp forslagene fra mindretallet.
Presidenten: Representanten Robert Eriksson har tatt
opp de forslag han refererte til.
Eva Kristin Hansen (A) [19:42:48]: Årets trygdeopp­
gjør er gjennomført i henhold til de prinsipper og retnings­
linjer Stortinget har nedfelt for regulering av trygder og
pensjoner. Med virkning fra 1. mai i år øker grunnbeløpet
i folketrygden med 2 625 kr, fra 70 256 kr til 72 881 kr,
altså en økning av gjennomsnittlig grunnbeløp fra 2008 til
2009 på 4,2 pst.
Dette trygdeoppgjøret følger opp den treårige opptrap­
pingsplanen for minstepensjonen som ble avtalt under fjor­
årets trygdeoppgjør. Den første opptrappingen kom i fjor.
Nå tar vi neste steg, og neste år er minstepensjonen 2 G. Et
gammelt krav fra pensjonistorganisasjonene er i ferd med
å bli innfridd. Dette trygdeoppgjøret er godt, fordi det byg­
ger på en opptrapping for dem som trenger det aller mest.
For flertallet er det viktig å omfordele til fordel for min­
stepensjonistene. Vi ønsker en god sosial profil, og vi er
fornøyd med at partene i trygdeoppgjøret kom til enighet
om det.
Opptrappingen over tre år er bygd over samme pro­
fil som mange lavlønnsoppgjør i privat og offentlig sek­
tor. Solidaritet innenfor gruppen pensjonister er prisver­
dig. Folketrygden bygger på solidaritetsprinsippet og ikke
bare på forsikringsprinsippet. Det har pensjonistene og sta­
ten vektlagt. Vi ser fram til å følge opp opptrappingen av
minstepensjonene også i 2010, slik at man kommer opp
i to ganger folketrygdens grunnbeløp. Dette har vært et
krav fra pensjonistene lenge, et krav som vil være viktig
i kampen mot fattigdom. Pensjonistene får også i år en
god inntektsutvikling, minst på linje med utviklingen for
yrkesaktive, og det er vi veldig glad for.
Karin Andersen (SV) [19:44:51]: SV støtter også
dette oppgjøret. Det bygger på at man i fjorårets opp­
Em. 18. juni -- Trygdeoppgjeret 2009 3955
2009

gjør fikk til en omfordeling -- ikke at man tok noen mid­
ler vekk, men man omfordelte penger til minstepensjo­
nistene mot at Regjeringen forpliktet seg til å trappe opp
minstepensjonen til 2 G i 2010.
Den forpliktende planen følger vi. Det betyr at vi har
ett år med omfordeling, og de påfølgende år, med friske
penger fra Regjeringen, styrker vi folketrygden for min­
stepensjonistene vesentlig. Dette er veldig viktig for SV,
for det er penger rett til folk med dårlig råd. Dette sam­
men med de store økningene som vi nå har lagt inn i bo­
støtten som en kompensasjon slik at minstepensjoniste­
ne ikke skulle tape bostøtte fordi de fikk høyere pensjon
-- jeg tror det var 160 mill. kr som kom nå -- pluss at vi
har bedret bostøtten slik at den får virkning fra 1. juli, gir
en årsvirkning på over 1 milliard kr, penger som går rett
til mennesker med små inntekter og som har dårlig råd.
Økningen i bostøtten vil jo også gå til noen av pensjonis­
tene, men gledeligvis også til mange andre som er vanske­
ligstilte, fordi regelverket med alle disse begrensningene
er fjernet.
Det betyr at disse to grepene til sammen er vesentlige
løft i fattigdomssatsingen, og SV er veldig glad for det.
Det er målrettede penger -- direkte til folk med dårlig råd.
Det har vært nødvendig og riktig, og vi støtter selvfølgelig
denne planen for opptrapping opp mot 2 G.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [19:47:06]: Også Senterpar­
tiet er tilfreds med at partene denne gangen kom til enig­
het om årets trygdeoppgjør. Det er godt at vi landet på en
ramme på 4,2 pst. økning i grunnbeløpet fra 2008 til 2009.
La meg kort se på en del av enkelthetene. Det som er
viktig, er at vi har en opptrappingsplan hvor grunnbelø­
pet skal opp mot 2 G innen 2010. Jeg konstaterer at sær­
tillegget -- som var på 80 pst. -- nå har økt til 97 pst., og
fra 1. mai 2010 vil nå opp til 100 pst.
Minstepensjonistene har hatt en sterk realvekst. Ek­
tefellepensjonen har økt sterkere enn grunnbeløpet i pe­
rioden 2008--2009, og det er også gledelig at unge uføre
gjennom tillegget får en betydelig pensjonsøkning og er
med i en opptrappingsplan. For enkelte er i alle fall øk­
ningen større enn tilleggene for de lønnsgruppene som har
forhandlet på andre sektorer.
På dette grunnlaget sier Senterpartiet seg tilfreds med
at det er et klart flertall i komiteen, alle unntatt medlem­
mene fra Fremskrittspartiet, som står bak innstillingen i
denne saken, og at det i en merknad klart understrekes be­
tydningen av at man følger den innlagte opptrappingspla­
nen.
André N. Skjelstad (V) [19:49:26]: Regjeringens
store ambisjon i denne perioden skulle være å avskaffe fat­
tigdom. Det handlet bare om politisk vilje. Men så enkelt
var det ikke.
Den erkjennelsen vi andre har hatt i lang tid, har etter
hvert også nådd regjeringskontorene. Men Venstre er litt
kritisk til det som er det virkelige fattigdomsgrepet, nem­
lig heving av sosialhjelpsatsene. Selv om det ikke berører
dette, er det grunn til å nevne det.
Trygdeoppgjøret har stor betydning for nesten en fjer­
dedel av landets innbyggere, og er dermed blant de
viktigste inntektsforhandlingene som gjennomføres i år.
Venstre har gjennom hele perioden etterlyst å gi mer
til dem som trenger det mest, og derfor mener Venstre
at også årets trygdeoppgjør er et viktig skritt i riktig ret­
ning for den gruppen som i dag har minst, nemlig minste­
pensjonistene. Pensjonen er deres eneste inntekt, og deres
muligheter til annen inntekt er svært begrenset.
Blant enslige minstepensjonister, spesielt kvinner,
skjuler det seg mye fattigdom. For mange av dem er dette
et løft, og vi er fornøyd med at minstepensjonene fra neste
år vil være 2 G.
Vi mener at dette er et steg i riktig retning, og Venstre
vil stemme for det framforhandlede oppgjøret.
Statsråd Dag Terje Andersen [19:51:03]: Trygde­
oppgjøret er et omfattende og viktig inntektsoppgjør. Det
berører alle som lever av ytelser fra folketrygden, det vil
si omtrent en million av landets innbyggere. Den enkelte
pensjonist skal være trygg på at hun eller han får en real­
lønnsvekst i sine ytelser. I tillegg er det slik at trygdeopp­
gjøret har stor betydning for utgiftene over statsbudsjet­
tet. Tilsynelatende små justeringer får store statsfinansielle
konsekvenser. Derfor er det viktig at vi har forutsigbare
rammer for de årlige trygdeoppgjørene.
I årets trygdeoppgjør ble partene -- det vil si staten
og pensjonistenes, funksjonshemmedes og arbeidstaker­
nes organisasjoner -- enige om å øke grunnbeløpet med
2 625 kr fra 1. mai 2009. Dette innebærer en økning i alle
pensjoner og øvrige G­regulerte ytelser fra folketrygden
på 4,2 pst. fra 2008 til 2009, og sikrer pensjonistene økt
kjøpekraft på samme måte som yrkesaktive.
Partene ble i fjorårets trygdeoppgjør enige om å benyt­
te deler av den økonomiske rammen til en ekstraordinær
økning av det ordinære særtillegget, samtidig som grunn­
beløpet ble økt i tråd med forventet lønnsvekst. Pensjonene
til unge uføre ble hevet, og det var enighet om en ytterlige­
re opptrapping av særtillegget i 2009 og i 2010. Fjorårets
oppgjør var et spleiselag mellom pensjonistene og staten.
Det gav et solidarisk og meget godt samlet oppgjør med
svært god sosial profil, der de med de laveste pensjonene
fikk de største tilleggene.
Årets oppgjør følger opp det gode oppgjøret fra i
fjor. Staten har fulgt opp løftet om en opptrapping av
minstepensjonen til 1,97 ganger grunnbeløpet. Neste år
når vi målet om en minstepensjon tilsvarende to ganger
grunnbeløpet.
Jeg registrerer at Fremskrittspartiet mener at fjorårets
oppgjør, som gav et ekstraordinært løft for minstepensjo­
nistene, var et klart brudd på retningslinjene. Samtidig
fremmer de nå forslag til endringer i pensjonsreglene som
ligger utenfor retningslinjene, og som ingen av partene
heller har framsatt krav om.
Jeg registrerer ellers at Fremskrittspartiet hevder at et
pensjonistektepar der den ene er minstepensjonist og den
andre har tilleggspensjon, får mindre i samlet pensjon enn
om begge hadde vært minstepensjonister. Heldigvis er det
feil, og noe annet ville vært helt urimelig. Et ektepar er
til sammen sikret to ganger ordinær sats for særtillegget,
Em. 18. juni -- Trygdeoppgjeret 2009
3956 2009

også der den ene ektefellen har tilleggspensjon. Disse nyter
dermed også godt av særtilleggsøkningen i 2008, 2009 og
2010.
Samtlige pensjonister har med årets oppgjør fått en
god inntektsutvikling. Samtidig har staten i godt samar­
beid med organisasjonene klart å løfte den gruppen som
kanskje har det vanskeligst. En enslig minstepensjonist får
med nytt grunnbeløp og økt særtillegg 7 272 kr mer i pen­
sjon fra 1. mai i år, dvs. en økning på 5,3 pst. Før fjorårets
trygdeoppgjør var minstepensjonen 119 820 kr. Nå er den
143 568 kr, dvs. en økning på hele 20 pst. på to år. Også
minstepensjonistektepar har fått en tilsvarende økning.
Jeg er godt fornøyd med å ha fått til enighet med or­
ganisasjonene om årets trygdeoppgjør, og at vi følger opp
fjorårets avtale om en videre økning av minstepensjonene.
Dette er god fordelingspolitikk i praksis.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Robert Eriksson (FrP) [19:55:11]: Jeg har et spørs­
mål til statsråden somjeg gjerne kunne tenke meg å hø­
renoen betraktninger rundt. Det går på det som er hevdet
tidligere, at vi har to satser i særtillegget for minstepen­
sjonister, en lav sats og en ordinær sats, som tidligere ble
kalt høy sats. Så er det også slik at de som er gift med
en alderspensjonist som har en liten tilleggsopptjening i
folketrygden, har lav sats.
Man kan tenke seg et par hvor begge er 67 år og pensjo­
nister, den ene har en liten tilleggspensjon og den andre er
minstepensjonist. De får en forholdsvis dårlig pensjon til
sammen. Men hvis man tenker seg et par der kona er 67 år
og mannen 65 år, fortsatt yrkesaktiv og tjener 1 mill. kr,
da vil hun fortsatt få høy sats i særtillegget.
Jeg vil spørre statsråden: Hva er logikken bak den
forskjellsbehandlingen?
Statsråd Dag Terje Andersen [19:56:12]: Hele logik­
ken i prinsippet rundt det at ektefeller i sum har mindre
utbetalt enn to enslige ville hatt med det samme inntekts­
grunnlaget, er knyttet opp mot det faktum at vi også har
noe i pensjonssystemet vårt som heter etterlatteordninger.
Det er slik at en på den ene siden tar konsekvensen
både i det nye og det kommende pensjonssystemet av at
husholdningskostnadene relativt sett ikke er så store for
to som bor sammen, som for to enslige. Det baserer seg
altså på de ytelsene som alle får. Det at den samme vur­
deringen ikke legges til grunn for de inntektsbaserte, er
selvfølgelig på grunn av at inntekten er individuell. Der­
for er det behandlet på en annen måte enn sikringsordnin­
gene.
Men på den andre siden av det regnestykket har vi altså
ordningen med en etterlattepensjon, slik at en ikke skal gå
for fort ned dersom en mister en forsørger, og her er det
en viss sammenheng.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til re­
plikk.
Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på
inntil 3 minutt.
Robert Eriksson (FrP) [19:57:38]: Jeg bare registre­
rer at flertallet i denne salen når man omtaler minstepen­
sjonister, egentlig tenker på enslige minstepensjonister.
Det er egentlig litt synd, for det er de enslige minstepen­
sjonistene som har fått økninger i særtillegget -- ikke alle
minstepensjonister vil få en økning opp til 2 G innen som­
meren 2010. Det er uriktig, for det betyr jo i så fall at
man har fjernet lav sats, at man har bare én sats. Meg be­
kjent har det ikke vært fremmet noe forslag om å fjerne
lav sats. Så her oppfatter jeg det dit hen at statsråden var
litt upresis.
Så er det faktisk slik at hvis en mann er gift med en som
har en liten tilleggspensjon, la oss si 77 000 kr i tilleggs­
pensjon, vil han få en avkorting av grunnpensjonen. Det
vil begge de pensjonistene få, selv om kona i dette tilfel­
let eventuelt er minstepensjonist. Det vil man ikke få hvis
begge to er minstepensjonister. Så det er en forholdsvis
stor forskjell.
Samtidig blir det også sagt i innlegget her at det spe­
sielt var dem med de laveste pensjonene som har fått den
største økningen. Slik som jeg regner det, kan det heller
ikke være helt riktig, for en som har lav sats, vil få en mye
lavere pensjon -- og har bestandig hatt en lavere pensjon --
enn en med ordinær sats. Og igjen: Det er kun for dem
med ordinær sats man har økninger.
Det blir også sagt i innleggene her at fjorårets trygde­
oppgjør var et spleiselag mellom staten og pensjonistene.
Men det er jo ganske tydelig hvem som har fått storpar­
ten av den regningen. Det er pensjonistene. Pensjonistene
fikk i fjor tilleggsregningen på helt nøyaktig 1 948 mill. kr,
ifølge Arbeids­ og inkluderingsdepartementet. Det utgjor­
de i kroner og øre inndragningen av etterslepet på 0,65 pst.
Hvis man også leser de brevene som er kommet i forbin­
delse med årets trygdeoppgjør, er det faktisk sånn at bl.a.
Forsvarets Pensjonistforbund peker på den underregule­
ringen ved at man har med seg -- for å bli litt teknisk -- et
fiktivt overheng inn i dette trygdeoppgjøret, noe som gjør
at man faktisk har en underregulering på 0,5 i forhold til
om man hadde fulgt lønnsutviklingen slik som Teknisk be­
regningsutvalg har beregnet det. Det er etter mitt skjønn
et brudd på de retningslinjene Stortinget har vedtatt.
Carl I. Hagen (FrP) [20:00:35]: Jeg vil bare takke
statsråden for de klargjørende opplysninger og synspunk­
ter når det gjaldt avkortningen av pensjoner for gifte og
samboende.
Så vidt jeg oppfattet, mente statsråden at når to pen­
sjonister som var gift med hverandre, eller var samboen­
de, fikk mindre pensjon enn det de ville ha fått om de
var enslige, skyldtes det at de hadde lavere kostnader ved
å bo sammen, og at det var noe som statsråden fant å
være i orden. Jeg synes det var fint at det ble sagt, for
det betyr at statsråden ikke ser det slik at de som har
betalt inn premier til folketrygden, opparbeider seg noen
rettigheter, men at det er sosiale ytelser som Stortinget
står fritt til å gjøre det de vil med. Norsk Pensjonistfor­
bund, som har hatt fjerning av denne avkortning som sitt
viktigste krav til statsbudsjettet i 2010, har ikke da noen
grunn til å forvente at den sittende regjering gjør noe med
Em. 18. juni -- Trygdeoppgjeret 2009 3957
2009

det. Jeg synes det var fint å få den klargjøringen nå i
kveld.
P e r R u n e H e n r i k s e n hadde her overtatt presi­
dentplassen.
Statsråd Dag Terje Andersen [20:01:43]: Grunnen til
at jeg bad om ordet, var påstanden om at pensjonistene som
et resultat av fjorårets oppgjør hadde tapt på den måten
oppgjøret ble gjennomført på. Og for å repetere noe fra
fjoråret: Det er altså slik at i fjor fikk alle pensjonister real­
lønnsvekst. Så ble pensjonistenes organisasjoner og staten
enige om at innenfor den rammen var det grunn til å prio­
ritere dem som hadde minst, nemlig minstepensjonistene.
Det gjorde altså ikke at de andre pensjonistene ikke fikk
reallønnsvekst, men det gjorde at den reallønnsveksten ble
noe mindre fordi en valgte å lage et solidarisk oppgjør.
Veldig mange av dem som er engasjert i pensjonistopp­
gjørene, som f.eks. Harry Jørgensen, nylig avgått leder
i Pensjonistforbundet, kan alt om lønnsoppgjør og den
måten fordelingen i samfunnet utvikler seg på, kan alt om
at hvis en virkelig skal få til resultater, må man velge å
prioritere innenfor en ramme, og ikke bare si: bevilg mer
penger til alle.
Jeg må si at den innsatsen som Pensjonistforbundet og
de andre organisasjonene gjorde, ved på den måten å få
til et reelt løft for minstepensjonistene, et løft som det ble
noe ut av, og som det ikke bare ble prat ut av, tjener både
den nylige avgåtte leder, Pensjonistforbundet og de andre
organisasjonene til ære. De vet så inderlig godt, fordi de
har levd i vanskeligere tider enn det vi gjør, at skal en få til
en rettferdig fordeling, må en fordele innenfor noen ram­
mer. Det har Pensjonistforbundet valgt, det har organisa­
sjonene valgt -- det har de gjort sammen med staten. Det
står det et bredt flertall i Stortinget bak. Det er jeg glad
for, for det er det som gir konkrete resultater, og som til
neste år kommer til å gi to ganger grunnbeløpet også til
minstepensjonistene.
Carl I. Hagen (FrP) [20:04:26]: Jeg vil bare opp­
fordre statsråden til å være så snill å slutte å snak­
ke om løft for minstepensjonister når han utmerket godt
vet at det det dreide seg om i fjor, var et løft for ensli­
ge minstepensjonister. Den bløffen bør man ikke bruke i
valgkampen.
Statsråd Dag Terje Andersen [20:04:54]: Jeg vil bare
da få lov til å presisere: Det er riktig, som jeg sa i mitt ho­
vedinnlegg, at det ikke bare er et løft for enslige minste­
pensjonister. Det er også slik at ektepar får glede av særtil­
legget. Men det er riktig, som Carl I. Hagen sa i sitt første
innlegg, at det ektepar får, ikke er tilsvarende summen av
det to enslige får. Men ektepar har også fått et løft, men
altså ikke tilsvarende summen av 2 G for to enslige.
Men hvis vi skal være presise på representanten Ha­
gens nest siste dag i parlamentet, tror jeg han får gi meg
rett i at det har vært et løft for minstepensjonistektepar
også, men altså på det nivået som jeg nå sa.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.
(Votering, se side 4015)
S a k n r . 1 2 [20:05:58]
Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om samtykke
til deltakelse i en beslutning i EØS­komiteen om innlem­
melse i EØS­avtalen av europaparlaments­ og rådsbeslut­
ning 1098/2008/EFom det europeiske året for bekjempelse
av fattigdom og sosial eksklusjon (2010) (Innst. S. nr. 340
(2008--2009), jf. St.prp. nr. 69 (2008--2009))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4018)
S a k 1 3 [20:06:06]
Forslag fra stortingsrepresentant Martin Engeset på
vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt
fra Odelstingets møte 5. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 84):
«Stortinget ber Regjeringen i forskrift til arbeidsmil­
jøloven bemyndige Arbeidstilsynet til å kunne avgjøre
valg av kursarrangør om verneombudets og arbeidsmiljø­
utvalgenes oppgaver, dersom verneombud/arbeidstakerre­
presentanter i arbeidsmiljøutvalgene på bakgrunn av en
begrunnet kvalitetsvurdering av kursinnhold ikke godtar
arbeidsgivers valg av arrangør.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4018)
S a k n r . 1 4 [20:06:22]
Forslag fra stortingsrepresentant Robert Eriksson på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 5. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 84):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om et god­
kjenningssystem for bedriftshelsetjenesten som er bransje­
spesifikk.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4018)
S a k n r . 1 5 [20:06:32]
Forslag fra stortingsrepresentant Robert Eriksson på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 5. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 84):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at
verneombud gis rett til nødvendig opplæring.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4018)
Em. 18. juni -- Trygdeoppgjeret 2009
3958 2009

S a k n r . 1 6 [20:06:44]
Forslag fra stortingsrepresentant Robert Eriksson på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 5. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 84):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at al­
dersgrensen i lovverket fjernes, og at det kun er ordinære
oppsigelsesvilkår som skal kunne føre til oppsigelse fra et
arbeidsforhold.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4018)
S a k n r . 1 7 [20:06:56]
Forslag fra stortingsrepresentant Martin Engeset på
vegne av Høyre oversendt fra Odelstingets møte 5. juni
2009 (jf. Innst. O. nr. 84):
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til løs­
ninger på rekrutteringsutfordringene samt de kostnads­
messige og administrative konsekvensene av forslaget om
gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4018)
S a k n r . 1 8 [20:07:11]
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om utbygging
og drift av Goliat­feltet (Innst. S. nr. 363 (2008--2009), jf.
St.prp. nr. 64 (2008--2009))
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen
vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time
og 5 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 mi­
nutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 mi­
nutter og Venstre 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anled­
ning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar
etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den
fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [20:08:15] (ordfører for
saken): Dette er en gledens dag for Norge som energina­
sjon og petroleumsnasjon. Stortinget vedtar i dag et nytt
viktig skritt i norsk oljehistorie.
Goliat er det første oljefeltet som er planlagt utbygd i
Barentshavet, og det er et viktig skritt. Prosjektet er der­
med en viktig milepæl for utviklingen av petroleumsnæ­
ringen i nordområdene, og vil styrke Norges renommé som
en energileverandør til verden.
Saken har vært gjenstand for mye debatt, både om Nor­
ges framtid som oljenasjon og rundt spørsmål som olje­
vern og lokale ringvirkninger. Det er derfor gledelig at et
stort flertall på Stortinget står sammen og gir grønt lys for
denne satsingen. På en del områder har riktignok Venstre
og til dels Kristelig Folkeparti avvikende synspunkter. Det
vil de få anledning til å redegjøre for i sine innlegg. Når
både SVog Fremskrittspartiet står sammen om innholdet i
denne innstillingen, vet vi at prosjektet er politisk robust.
Jeg er glad for at SV har beveget seg langt i en positiv
retning for å få flertall i denne saken.
Den rød­grønne regjeringen bemerker også i proposi­
sjonen:
«Skal man opprettholde og øke den petroleumsre­
laterte aktiviteten i nord, er man avhengig av at det er
både letevirksomhet og utbygging av felt i regionen.»
Dette signaliserer etter mitt skjønn både viktige mål
og en riktig tilnærming. Jeg skulle av personlige grunner
likevel ønsket at de målene også kom til uttrykk i en ol­
jemelding, slik at de gjaldt generelt og ikke bare kom til
uttrykk i en proposisjon som denne.
Uansett: Gjennomføringen og resultatene av Goliat­
prosjektet er viktig fordi prosjektet av mange vil anses
som et referansepunkt i den videre oljedebatten i Norge.
I Goliat­prosjektet må derfor petroleumsnæringen vise
at de behersker de naturgitte forhold. Det må de ha in
mente når de viser økonomistyring, teknologivalg, lokale
ringvirkninger, miljøhensyn og oljevernberedskap -- for å
nevne noe. Jeg sier dette for å understreke det alvor og
ansvar som påligger utbygger og operatør for å gjennom­
føre prosjektet på en best mulig måte og dermed skape
en positiv grobunn for videre petroleumsvirksomhet i
Barentshavet.
Goliat ligger 85 km nordvest for Hammerfest og 50 km
sørøst for Snøhvit­feltet. Eni Norge er operatør for feltet,
og har en eierandel på 65 pst. Statoil har en eierandel på
35 pst. Reservene på feltet er omtrent 174 millioner fat
olje. Det vil være det en i utgangspunktet skal utvinne.
Det er gass i feltet, ca. 8 milliarder Sm 3 . Det er ikke stort
nok til å være utvinnbart i denne runden, i hvert fall ikke
kommersielt, og vil i første runde bli reinjisert for trykk­
støtte. På et senere tidspunkt forventer operatøren at også
gassen vil bli produsert og solgt.
Planlagt produksjonsstart er 2013, og investeringene
knyttet til Goliat er estimert til i overkant av 28 milliar­
der kr. Foruten utbyggingen av Snøhvit vil Goliat­prosjek­
tet være det største industriprosjekt som noen gang har
vært gjennomført i Nord­Norge. Det er også verdt å merke
seg.
Rent teknisk skal Goliat bygges ut med en flytende
produksjonsenhet med tilknyttede havbunnsbrønner. Inn­
retningen vil tilfredsstille kravene i Barentshavet om at det
ikke skal forekomme utslipp av produsert vann til sjø ved
normal drift. Det er valgt en fast forankret flytende enhet
som skal tilpasses rådende klimatiske forhold.
I noen politiske miljøer og i deler av næringslivet i nord
vet vi at det var ønske om å ilegge krav om ilandføring
Em. 18. juni -- Utbygging og drift av Goliat­feltet 3959
2009

som utbyggingsløsning for Goliat. Prosjektets marginale
lønnsomhet kan ikke forsvare en slik løsning, og det er en
realitet som komiteen har tatt inn over seg. Dermed har
det heller ikke vært stor debatt om det.
De lokale ringvirkningene blir sterkt vektlagt i innstil­
lingen. Det er et generelt mål at petroleumsvirksomheten
skal komme hele landet til gode, noe jeg tror de aller fleste
føler skjer. Oljevirksomheten skal også gi lokale ringvirk­
ninger. Når det gjelder den petroleumsdebatten som har
vært i Norge, tror jeg at oljeselskapene også skal merke
seg ønsket om lokale ringvirkninger for å skape aksept for
videre utvikling av oljenæringen, spesielt i nord.
Anslag tyder på at Goliat­feltet kan, inkludert indi­
rekte sysselsatte, gi mellom 450 og 600 lokale og regio­
nale arbeidsplasser i driftsfasen. Det vil jeg betegne som
bra. Eni Norge vil etablere et helt nytt regionkontor med
driftsfunksjoner, som blir lagt til Hammerfest. Kontoret
vil etter hvert få personell innenfor bl.a. ingeniørfag, geo­
logi, reservoarteknikk samt administrativt personell knyt­
tet til driften av Goliat­feltet. Det viser at dette er mer
enn en enkel supply­base. Det ivaretar også komiteens
ønske om å sikre at det blir reell aktivitet i Hammer­
fest­området av Goliat­feltet. Det vil også komme en he­
likopterterminal og forsyningsbase som blir lagt til om­
rådet. De funksjonene vil omfatte ca. 150--200 direkte
arbeidsplasser.
Jeg vil også nevne at operatøren vil tilpasse kontrakts­
strategien på vedlikeholds­ og driftskontraktene og bygge
opp lokal og regional kompetanse både gjennom utdan­
ningspersonell i bedrifter og i videregående skole på ulike
måter. De vil informere og kvalifisere lokale og regionale
leverandører gjennom såkalte leverandørnettverk, og de
vil etablere hospiteringsordninger for lokale leverandører
i egen organisasjon.
Det er også verdt å merke seg at Eni Norge ikke har
rammeavtaler for sine leveranser i forbindelse med ut­
bygging og drift. Det gir mulighet for å sette ut deler av
kontraktene til lokale og regionale leverandører, som gir
mulighet for å utvikle den næringen.
Når det er sagt, vil jeg som enkeltpolitiker gi uttrykk
for at vi får håpe at vi unngår en kopi av Luteland­tilnær­
mingen etter at Stortinget har behandlet saken, hvor en­
kelte får en interesse av å klage eller anke enkelte deler
av prosjektet inn, og at en ikke behandler den i departe­
mentet, og vi får kvasiløsninger, som vi har sett i Gjøa­
prosjektet. La oss ta de signalene som er kommet fra ko­
miteen, som tydelig sier at hvis det blir tilsvarende anke
som vi har sett på Lutelandet, vil den bli behandlet fort
og raskt og vil ikke sette prosjektet i fare, slik man kan
oppfatte at skjedde med Luteland­prosjektet.
Energiforsyningsmessig planlegges prosjektet med
elektrifisering fra land. Det er komiteen positiv til. Sam­
tidig er det en del forutsetninger som må være innfridd.
Det gjelder tilstrekkelig kraftforsyning på land. Det gjel­
der at tiltakskostnadene her står i rimelig stil med det man
skal forvente i gjeldende klimapolitikk, og at de tekniske
utfordringene er akseptable.
Full elektrifisering av Goliat vil kreve uttak av mer enn
100 MW fra nettet. Studier av kraftsituasjonen viser at det
vil ikke være mulig på kort sikt. Kraftsituasjonen i Finn­
mark tillater altså ikke full elektrifisering, og det har også
komiteen tatt inn over seg. Det er viktig å unngå å få en
kopi av situasjonen f.eks. i Midt­Norge, der man tillater in­
dustriutvikling uten at kraftforsyningen følger med. Der­
for vil full elektrifisering kanskje drøye så lenge som ti år
før det skjer, men planen står likevel fast. Goliat vil star­
te opp med en kombinasjonsløsning der man både har en
gassturbin på plattformen som genererer en del megawatt,
og man vil få strøm fra land som utgjør ca. 20--40 MW.
Nå vil jeg også bemerke at gassturbinen framstår som
svært effektiv med 75 pst. virkningsgrad, og det er bety­
delig høyere enn gjennomsnittlig virkningsgrad for andre
turbiner på norsk sokkel.
Oljevernberedskap er også en viktig del av denne de­
batten. God miljøforvaltning generelt er av stor betydning
i forbindelse med oljevirksomhet, både for å få aksept og
for å ha minimal risiko for at uhell kan skje. Det gjelder,
som jeg nevnte innledningsvis, utslipp til sjø, der vi har
krav om nullutslipp ved ordinær drift. Borekaks og bore­
slam må reinjiseres eller tas inn til behandling i tråd med
kravene som er i Barentshavet generelt. Men oljevernbe­
redskapen er særdeles viktig, og skal ha høy prioritet. Det
har den hatt fra utbygger, og det har den hatt fra komiteen,
og det har den hatt fra Regjeringen. Det er viktig å ha en
oljevernberedskap som er robust, effektiv og godt tilpas­
set lokale forhold. Oljeselskapene, ved operatøren, er an­
svarlig for å ta seg av akutte hendelser fra egen virksom­
het, og for at beredskapen rundt er dimensjonert for dette.
I forhold til avstanden til land, er det spesielt viktig å ha
kort beredskapstid, slik at det ikke blir unødig stor risiko
for å få oljen på land ved et uhell. Det er også verdt å nevne
at utformingen av oljevernberedskapen skal behandles av
Statens forurensningstilsyn når operatøren søker om tilla­
telse til virksomhet etter forurensningsloven for produk­
sjonsboring og drift i henholdsvis 2011 og 2013, så her
har bransjen også noen år på seg til å videreutvikle den
oljevernteknologien som finnes.
Så vil jeg også si at det er positivt, som en følge av Go­
liat­prosjektet, at oljevernberedskapen generelt blir styr­
ket, når man vet at skipsfarten langs kysten vil øke i tiden
framover. Sånn sett er jeg som saksordfører veldig glad
for at komiteen har stått så samlet som den har på mange
områder, og jeg er glad for at man kan komme i gang med
det første oljefeltet i Barentshavet.
Ann­Kristin Engstad (A) [20:18:52]: I dag markeres
en ny æra -- oljeeventyret kryper nordover. Nordområde­
satsingen har vært denne rød­grønne regjeringens viktig­
ste satsingsområde, og det legger sterke føringer for den
petroleumsaktiviteten som nå skal foregå i dette området.
Det har skapt enorme forventninger, og visjonene har vært
oppe i skyene. Mulighetene som byr seg, tindrer i øynene
på folk i små samfunn som ellers preges av fraflytting.
Med både fiskeri, turisme, nydelig natur og nå Goliat som
nærmeste nabo er folkekravet at det er de som tar risi­
koen, som også skal ha godene i form av arbeidsplasser
og aktivitet.
Goliat representerer 25 000 årsverk, og anslag tyder på
Em. 18. juni -- Utbygging og drift av Goliat­feltet
3960 2009

at det i driftsfasen vil være 450--600 lokale og regionale
arbeidsplasser som følge av utbyggingen. I Hammerfest
skal det etableres et selvstendig driftskontor med de ope­
rasjonelle driftsfunksjonene som basetjenester, logistikk,
aktiviteter knyttet til vedlikehold og modifikasjon, plan­
legging og styring av feltet. Også andre funksjoner, som
subsea­aktiviteten, skal legges til Hammerfest.
Videre skal operatøren også sørge for at de som vinner
sentrale kontrakter innenfor vedlikehold og modifikasjon,
er til stede i Finnmark, og både disse og operatøren selv
skal også ha tilstrekkelig bemanning i Hammerfest for å
ivareta nødvendige funksjoner overfor leverandørindustri­
en lokalt.
Av utbyggingen av Snøhvit­anlegget tok man viktig
lærdom. Forventningene til å bygge opp leverandørindu­
stri lokalt var store, men det var vanskelig for små leveran­
dører å kunne konkurrere om store rammeavtaler -- som
gjerne også var tildelt på forhånd. Det har derfor vært
viktig at i utbyggingen av Goliat deler man opp anbude­
ne i mindre pakker, slik at man er med på å bygge opp
lokal leverandørindustri. Det vil også bli avholdt leveran­
dørseminarer for å forberede lokale leverandører på hvil­
ke tjenester som kan tilbys, og for å kvalifisere dem til å
delta i disse rundene. Utbygger skal også ansette en egen
industrikoordinator for å bidra til dette arbeidet.
Etter at utbyggingen av Snøhvit­prosjektet startet, ser
vi at befolkningen i Hammerfest­regionen blir yngre. Det
har vært en markant økning i aldersgruppen 25--40 år, og
ungdom søker hjem til spennende kompetansearbeidsplas­
ser. I alle de innspill vi har mottatt fra lokale og regionale
myndigheter, står satsing på kompetansmiljøer og utdan­
ning helt sentralt. Jeg kunne ikke ha vært mer enig, men
jeg spiller samtidig ballen tilbake til nevnte myndigheter.
Operatøren selv skal utvikle en egen kompetanseplan, og
de skal iverksette et eget lærlingprogram innenfor boring.
Det er allerede etablert tilbud som ALE­prosjektet ved
Hammerfest videregående skole, og gjennom statsbudsjet­
tet har Regjeringen støttet oppbygging av Energi Campus
Nord, som er et samarbeid mellom seks høyskoler og uni­
versitet landet over. Det er viktig å utvikle disse tilbudene,
slik at tilgjengelig arbeidskraft utdannes i regionen, men
vi trenger en konkret strategi for utdanningstilbud i regio­
nen. Jeg utfordrer spesielt Finnmark fylkeskommune til å
koordinere det arbeidet.
Politiske føringer som har vært lagt av den rød­grønne
regjeringen, fører til at nærmere halvparten av kraftbeho­
vet til Goliat skal dekkes fra land. Når kraftsituasjonen på
land er styrket, skal det lages en plan for hvordan man kan
benytte enda mer strøm.
Kraft­Norge har lenge stoppet i Balsfjord. På grunn av
Goliat skal det nå endelig bygges en 420 kV linje fra Bals­
fjord til Hammerfest. Målet må være å strekke den vide­
re helt til Varangerbotn, slik at hele Norge kan knyttes til
sentralnettet.
70 pst. av Norges potensial for vindkraft på land finnes
i Finnmark. Men så lenge vi ikke kan frakte den strøm­
men ut av regionen, lar vindkraftprosjektene vente på seg.
I så måte er Goliat­utbyggingen en døråpner for å bygge
ut fornybar energiproduksjon. Det har vært store debatter
om EUs fornybardirektiv. Vi vet at Norge også vil bli på­
lagt forpliktelser. Jeg ser det som ganske umulig å oppfyl­
le disse forpliktelsene uten å ta i bruk mulighetene som
byr seg innen kraftproduksjonen i Finnmark.
Flere opposisjonspartier viser i merknadene til planene
om å bygge et gasskraftverk med CO 2 ­håndtering i Ham­
merfest. Søknad om denne er anket til olje­ og energimi­
nisteren, og for oss i Arbeiderpartiet er det unaturlig å
konkludere i en helt annen sak når vi nå behandler Goliat.
Venstre fremmer sågar forslag om å utsette hele Goliat­
saken. De begrunner det med at de ønsker en utredning av
dette gasskraftverket. Jeg utfordrer Venstre til å være ær­
lige i sitt standpunkt om Goliat. Venstre sier selv i merk­
nader at de er imot olje­ og gassproduksjon i et belte på
50 km fra land, og de viser til at Goliat ligger 48 km fra
land. Videre finner jeg det rart at de knytter gasskraftverk
med CO 2 ­håndtering direkte til Melkøya, som er et tredje
prosjekt, og som også er uavhengig av Sargas sitt planlagte
gasskraftverk på land.
Gjennom forvaltningsplanen for Barentshavet har Stor­
tinget lagt meget sterke føringer for miljøkravene som
stilles til aktivitet i området. Fiskeriene skal i framtiden
gå hånd i hånd med aktiviteten fra petroleumsindustrien
i dette området. Fiskeriene er bærebjelken i kystsamfun­
nene som nå får Goliat som sin nabo. Det stilles derfor
store forventninger til at man tar høyde for alt som kan gå
galt. Effekten av oljevernberedskapen for Goliat skal være
minst like god som ellers på norsk sokkel. Den skal kon­
kretiseres videre når søknad om utslippstillatelse skal be­
handles av SFT i 2011. Beredskapsbehovet er identifisert.
I tiden framover skal man utarbeide de konkrete planene
for hvordan gapet mellom dagens situasjon og det konkre­
te identifiserte behovet skal fylles, ikke minst er det vik­
tig å få på plass på grunn av det store antall leveranser av
russisk olje som hver dag passerer utenfor kysten vår. Den
aktiviteten er forventet å øke.
Det har vært påvist utfordringer rundt «vinterisering»
av utstyret. Utfordringer med mørketid og lave tempera­
turer krever også at man utvikler ny teknologi. Kystver­
ket pekte på en rekke utfordringer og behov for konkre­
tisering i sin høringsuttalelse til konsekvensutredningen.
Jeg vil understreke at et bredt flertall i komiteen forventer
at den høringsuttalelsen blir sentral når planene om olje­
vernberedskap skal utarbeides videre. Jeg vil særlig peke
på noen punkter:
-- vurdering av om det er behov for påbudte seilingsleder
-- trafikkseparasjonssystemer
-- sikkerhetssoner og forbudssoner
-- nye navigasjonsinstallasjoner
-- arealbehov
-- slepebåtberedskap og responstid
-- bruk av los
-- beredskapsmessige forhold
Da «Prestige» gikk på grunn utenfor Spania, var 16 000
personer i sving for å rydde opp. Det byr på særlige ut­
fordringer å mobilisere nok hender dersom en ulykke skul­
le inntreffe i et område der vi har en befolkning på knapt
72 000 innbyggere spredt over et område på størrelse med
Danmark.
Em. 18. juni -- Utbygging og drift av Goliat­feltet 3961
2009

I planene for oljevernberedskapen for Goliat inngår
bruk av lokale fiskere. Det er spennende tanker og vil
bidra til den kystnære beredskapen, men det byr ennå på
tekniske utfordringer.
Kommunene Måsøy, Hasvik og Nordkapp er de geo­
grafiske områdene som først vil rammes av en eventuell
ulykke. I det videre arbeidet med konkretisering av olje­
vernberedskapen må derfor disse kommunene være helt
sentrale.
Helt til slutt vil jeg benytte sjansen til å takke saksord­
føreren og hele komiteen for et konstruktivt arbeid med
denne saken. Jeg er stolt av at de aller fleste partier har klart
å samle seg bak store deler av innstillingen. Jeg gratulerer
med dette både nasjonen og regionen.
Ivar Kristiansen (H) [20:28:09]: I likhet med fore­
gående taler har jeg også lyst til å takke saksordføreren
for godt utført arbeid. I tillegg vil jeg bare si at jeg slutter
meg til det meste av det som representanten Engstad gav
uttrykk for her i sitt og Arbeiderpartiets hovedinnlegg.
Dette er en svært positiv og god sak. La meg bare ha
sagt følgende: Vi er en komité som i løpet av den siste
måneden har hatt flere saker enn vi har hatt i den siste fi­
reårsperioden -- på én måned! Når komiteen stiller spørs­
mål til departementet, er ikke departementets responstid
å anse som tilfredsstillende for fremdriften. I en ekstremt
hektisk sluttfase i sesjonen er det å måtte vente på svar i
opptil to uker ikke å anse som tilfredsstillende. Når man
har et fleksibelt storting og en fleksibel komité, som selv
har et eget ønske om å få gjennom og behandle saker, må
man stille opp fra departementets side når det stilles kom­
pliserte spørsmål som er helt avhengig av at det gis svar
fra departement, slik at man kan sørge for en forsvarlig
fremdrift.
Men til saken. Til tross for navnet, Goliat­feltet, er dette
et lite oljefelt på norsk sokkel. Men det forhindrer ikke at
Goliat­feltet er en viktig milepæl i norsk oljehistorie, da
dette er det første oljefelt som åpnes i Barentshavet. Goliat
er jo et oljefelt, men inneholder også gassforekomster.
Barentshavet tar nå for alvor steget til å bli en viktig
petroleumsregion i Norge, og vi kan i flere årtier komme
til å bli et stort energikammer for resten av verden, sam­
tidig som det bidrar til velstand og utvikling i hele lan­
det. Høyre er bekymret over at petroleumsproduksjonen
på norsk sokkel er synkende. Høy leteaktivitet og igang­
setting av nye felt er sentralt dersom Norge skal bevare sin
posisjon som fremtidig, robust energieksportør.
Petroleumssektoren bidrar i dag til høy sysselsetting og
ikke minst til teknologiutvikling. Inntektene fra petroleum
er med på å sikre velferd og økonomisk vekst, etter hvert
også i nord -- nå innenfor denne regionen i Finnmark. Vi
har stor løpende aktivitet gående på Helgelandskysten, og
jeg håper og tror at kommende storting vil ta nye beslut­
ninger om aktivitet i Lofoten­, Vesterålen­ og Sør­Troms­
regionen.
Et Norge uten olje­ og gassinntekter er for mange helt
utenkelig, og dagens politikere vil bli målt på hvordan man
i dag tilrettelegger for inntekter for morgendagen. Der­
for er Høyre positiv til petroleumsaktivitet både i Nors­
kehavet, på Helgelandskysten og etter hvert også utenfor
Sør­Troms­, Lofoten­ og Vesterålen­regionen, da det er
disse områdene som skal bidra til fremtidig utvikling av
den norske velferden etter hvert som feltene i Nordsjøen
trappes ned i sin produksjonsfase.
Goliat­utbyggingen er viktig for Norge, fordi man tar
nye steg, man tar nye grep, man befinner seg i nye om­
råder, man er i krevende områder som stiller nye krav til
miljøstandard og til teknologiutfordringer. Samtidig er det
vel ingen tvil om at det sitter en hel landsdel og følger
med på hva Stortinget nå i natt kommer til å vedta. Jeg har
forstått det slik at man i Hammerfest i morgen planlegger
en folkefest på torget for å markere dagens vedtak i Stor­
tinget. Jeg tror vi alle sammen skal legge merke til at lo­
kalbefolkningen setter stor pris på at man tar disse grepe­
ne fra Stortingets side og fatter disse vedtakene, som har
bred tilslutning, fordi man har sett fysisk og vet hva slags
ringvirkninger denne nye aktiviteten gir, hva slags ring­
virkninger petroleumsnæringen bringer inn i en landsdel
med spesielle utfordringer -- ikke minst i Finnmark fylke.
Hammerfest har som følge av Snøhvit­utbyggingen snudd
nedgang til medgang og motgang til optimisme, og Goliat­
utbyggingen tenner nå en ny gnist i både folk og næringsliv
i hele den nordlige landsdelen.
I forkant av stortingsproposisjonen har mange vært in­
volvert i og berørt av prosessen. Mange aspekter har vært
diskutert. Flere har i denne prosessen fremført ilandføring
som et viktig moment i Goliat­prosjektet, ikke minst var jo
det den røde tråden i en nokså langvarig debatt i og rundt
Finnmark fylkeskommune. Men når Goliat nå er et lite,
og på mange måter definert som et marginalt lønnsomt,
felt, er det viktig at myndighetene tilrettelegger for en ak­
tivitet rundt feltet som sørger for at man får de forven­
tede ringvirkningene lokalt. Derfor støtter Høyre også en
utbyggingsløsning til havs, som Regjeringen fremmer, og
som selskapene/lisenshaverne foreslår, da dette til syvende
og sist er med og sørger for at utbyggingen blir reali­
sert. Det er i alles interesse at Goliat­feltet bygges ut så
snart som mulig, da dette sikrer stabil aktivitet i regionen,
i en vekstbransje i regionen som forventes å gi betydeli­
ge ringvirkninger. For Høyre er også miljøaspektet ved en
utbyggingsløsning til havs tungtveiende, da denne løsnin­
gen anses for å være den beste løsningen med hensyn til
fremtidig risikovurdering.
Selv om Goliat­feltet bygges ut til havs, vil det gi store
ringvirkninger på land, noe begge de to foregående talerne
har vært inne på. Goliat­feltet kan totalt, inkludert direkte
og indirekte sysselsetting, gi 450--600 lokale og regionale
arbeidsplasser i driftsfasen. Dette, sammen med at Goli­
at­lisensen legger sin driftsorganisasjon til Hammerfest,
vil naturlig nok gi betydelige ringvirkninger langt utover
Hammerfest­regionen. Goliat­feltet kommer til å sørge for
kjøp av varer og tjenester for nesten 1 milliard kr i året
i driftsfasen, og dette vil naturlig nok gi betydelige ring­
virkninger. Høyre mener og håper derfor at også innkjøps­
funksjoner for Goliat­feltet i størst mulig grad skal ligge
ved driftskontoret i Hammerfest.
Jeg har lyst til å gi uttrykk for en viss overraskelse
over departementets tilnærming til dette spørsmålet, som
Em. 18. juni -- Utbygging og drift av Goliat­feltet
3962 2009

er veldig sentralt. Høyre er derfor glad for at Stortinget,
også ved hjelp av regjeringspartiene, i sterk grad presise­
rer at man forventer tilstrekkelig kapasitet på innkjøp ved
drifts­ og regionkontoret i Hammerfest. Innkjøp er en nøk­
kelfunksjon. Det er der nettverkene er, det er der kunnska­
pen er, og det er der man får ringvirkninger og sideeffekter
som er betydelige. Jeg anmoder selvfølgelig selskapene,
i særdeles grad Eni og Statoil, om ikke å ta lett på dette
spørsmålet.
Høyre ønsker petroleumsaktivitet i Barentshavet, men
dette skal gjøres med de strengeste sikkerhetskrav for både
folk og miljø. Høyre synes det er spennende at Goliat­
lisensen tenker nytt med hensyn til oljevernberedskap når
man involverer fiskere med både utstyr og kompetanse i
dette arbeidet. Goliat­feltet er relativt sett nær land, og
myndighetskravene skal være strenge. Høyre mener pro­
posisjonen legger til grunn strenge og gode krav, og mener
derfor at utbygging er forsvarlig.
Goliat­feltet skal delvis forsynes med elektrisk kraft
fra land. Dette har de to foregående talerne vært inne på.
Jeg anser det ikke for å være en trussel at man må utvikle
ny teknologi, at man står foran utvikling av ny infrastruk­
tur og nytt nett i Finnmark. Det kommer hele Finnmark
og hele den nordlige regionen til å få betydelige positive
ringvirkninger av etter hvert. Man må ikke se på dette som
en trussel, men kanskje i større grad ha evnen til å se de
utgifter dette medfører, som utgifter til fremtidig inntekts
ervervelse både for Finnmark og for nasjonen totalt sett.
Høyre håper at Goliat­utbyggingen kommer i gang så
snart som mulig. Høyre mener at komitéinnstillingen om
Goliat­utbyggingen legger et godt grunnlag for at lisensen
kan komme raskt i gang og ta hensyn til de behov som
er presentert fra den nordlige landsdel. At dagens råolje­
pris kryper oppover, og har gjort det mens vi har behand­
let denne saken, er jo positivt, og det skulle jeg tro bidrar
til å gjøre feltet, som er definert som marginalt lønnsomt,
enda mer lønnsomt, slik at man kommer raskere i gang
enn kanskje noen fryktet at en normalt ville kunne gjøre.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [20:38:31]: Det vik­
tigste slaget i denne saken stod før Kristelig Folkeparti,
Venstre og Høyre gav tillatelse til prøveboring. Goliat ble
tildelt i 1997, under Thorbjørn Jaglands regjering. Men
partiene i Bondevik II­regjeringen gav tillatelse til prøve­
boring, noe som resulterte i funnet man gjorde på Goli­
at. Kristelig Folkeparti og Venstre trenger ikke å ha fulgt
så veldig nøye med i timen før man vet at når prøvebo­
ring resulterer i funn, har det i praksis gjennom mange år
betydd utvinningstillatelse.
På borgerlig side er splittelsen i saken total. Venstre,
som i sin tid velsignet prøveboringa, har i opposisjon gått
imot Goliat. Kristelig Folkeparti sier tja, mens Høyre og
Fremskrittspartiet sier et rungende ja. Høyre og Frem­
skrittspartiet vil i tillegg smøre oljeindustrien med «en jevn
strøm av nye, utfordrende olje­ og gassprosjekter».
Høyres servilitet overfor oljeindustrien kommer fram
i innstillinga, hvor de understreker at «det er svært viktig
at det ikke kommer nye krav fra myndighetene som vil
øke kostnadene for prosjektet og dermed sette hele pro­
sjektet i fare». Samtidig vet vi at feltene på norsk sokkel
ofte har en lengre levetid enn hva som er oppgitt i PUD,
noe som også bedrer lønnsomheten etter hvert. Så det kan
være grunner til å holde en viss avstand til det som blir
lagt inn i utgangspunktet, og ha en viss kritisk sans.
Fremskrittspartiet skriver at «den lokale verdiskapin­
gen fra Snøhvit­prosjektet ble større enn forventet, og (...)
håper det samme kan bli tilfelle på Goliat­prosjektet».
Jeg vet ikke hvilke forventninger Fremskrittspartiet
hadde til Snøhvit­prosjektet, men hvis det er overskridelse­
ne partiet her sikter til, får vi håpe at Goliat kommer bedre
ut. Jeg tror at vi alle ønsker lokale ringvirkninger, men
som både NUPI og Fafo har påpekt i ulike rapporter, har
det primært vært den etablerte leverandørindustrien i Sør­
Norge som har tjent på oljevirksomhet i nord, Oljevirk­
somhet i Barentshavet vil ikke «snu Norge på hodet» slik
oljeindustriens konsulenter framstiller det. Det er antake­
lig også derfor f.eks. Rogaland Høyre har vært så tydelige
på at de er for olje i nord «for Rogalands skyld».
Likevel: Vi er opptatt av at Goliat skal gi lokale ring­
virkninger nå når dette først kommer. Dette har vi hatt en
lengre dialog med olje­ og energiministeren om i prosessen
fram til dette vedtaket, og vi har hatt en aktiv storfraksjon
på dette punktet. Finnmark SV er sterkt kritisk til Goliat.
Ikke minst ble det forsterket på grunn av at ilandførings­
alternativet i sin tid ble skrinlagt. Og det er klart at enga­
sjementet i Finnmark er stort for å få ringvirkninger lo­
kalt -- det skulle bare mangle. På samme måte som mange
andre steder langs kysten, særlig i Nord­Norge, opplever
mange fraflytting, de opplever en manglende optimisme,
og at særlig ungdommen flytter, noe som selvfølgelig gjør
folk der ekstra bekymret. Det syns jeg vi skal være ydmy­
ke for. Så spørsmålet er: Hvordan er svarene våre på det?
Og da har vi ulike svar.
Høyre og Fremskrittspartiet viser at CO 2 ­utslippene
offshore er underlagt kvoteplikt. De skriver: «Reduserte
utslipp fra kvotepliktige virksomheter vil bli motsvart av
tilsvarende økte utslipp fra andre virksomheter.»
Da er det ikke så farlig, liksom. Likevel har Høyre i
klimaforliket vært med på å sette et mål for nasjonale ut­
slipp i 2020. Å redusere nasjonale utslipp er viktig ikke
bare for klimaet og vår troverdighet i internasjonale klima­
forhandlinger, men også for muligheten til å stramme inn
kvotemarkedet i framtida. Første innstramming skal skje
allerede fra 2013, samme år som Goliat etter planen skal
settes i drift.
Det påhviler oss alle et ansvar for å sørge for at nors­
ke utslipp går ned, og de må mer ned enn vi hittil har
håpet og trodd. Vi vil få økte utslipp fra oljenæringa fram­
over, og SFT anbefaler derfor oss politikere å ta «Nasjona­
le og internasjonale klimaforpliktelser (...) i betraktning i
forbindelse med konsesjonsrunder».
Hadde SV bestemt alene, hadde ikke Goliat blitt bygd
ut -- jeg sier det rett ut. Partier som ikke ønsker Goliat, er
i rungende mindretall i Stortinget. Vi har med andre ord
en jobb å gjøre for å mobilisere folket til en mer ansvar­
lig og framtidsrettet klima­ og næringspolitikk. Den job­
ben skal SV gjøre. Vi har jobbet hardt for å få mer for­
pliktende formuleringer på elektrifisering av Goliat, og er
Em. 18. juni -- Utbygging og drift av Goliat­feltet 3963
2009

optimistiske med tanke på de nye signalene fra Statnett.
Finnmark har 70 pst. av vindkraftressursene i landet, men
disse har i liten grad blitt bygd ut. Nå tror vi at vi har mu­
lighet til å få fart på dette, og det er vi i hvert fall glad
for.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [20:43:38]:
Spørsmålet om utbygging av Goliat gir behov for vik­
tige avklaringer. Forvaltningsplanen for Barentshavet og
klimaforliket må og skal være viktige premisser for alle
avgjørelser som berører disse saksområdene.
Goliat­feltet er ikke et stort oljefelt, det er marginalt
lønnsomt, og det er ikke valgt ilandføring, som kunne gitt
langt større ringvirkninger i regionen. Utbyggingen kan
likevel gi en positiv stimulans i regionen. Kristelig Fol­
keparti har tatt til orde for at det bør vurderes å oppret­
te et fond slik at en større andel av inntektene fra petro­
leumsvirksomheten i Barentshavet tilfaller den nordlige
landsdelen.
Det er viktig å se på hvilke krav som må stilles for at
man skal kunne forene ønsket om utbygging med hensy­
net til havmiljø og klimapolitikk. Det var derfor med stor
forventning og spenning vi så fram til Regjeringens pro­
posisjon om Plan for utbygging og drift av Goliat­feltet.
For det er nettopp dette som må være grunnlaget, om ut­
byggingen er i tråd med klimapolitiske mål og våre mål
for forvaltning av dette sårbare området.
I proposisjonen sies det at feltet ligger nær kysten og
inntil et område som i forvaltningsplanen for Barentsha­
vet er identifisert som særlig verdifullt og sårbart. I sva­
ret til komiteen 12. juni fra statsråden heter det at Goliat
ligger delvis innenfor dette området. På denne bakgrunn
er det derfor skuffende å lese Regjeringens tilnærming til
beredskap og oljevirksomhet i dette sårbare området.
Kristelig Folkeparti har respekt for prosessen med hen­
syn til søknader til SFT etter forurensningsloven, som gjør
at detaljene i oljevernberedskapen ikke er klare før sene­
re i prosessen. Men det er spesielt at Regjeringen ser ut
til å forvente at Stortinget skal godkjenne oljeutbygging
i et slikt område uten å få drøftet hvilke krav og standar­
der som må stilles, på tross av utfordringer som følger
av den spesielle plasseringen Goliat­feltet har. Den enes­
te forsikringen Regjeringen kan gi er at beredskapen skal
bli «minst like god som på øvrige deler av norsk sokkel».
Når Regjeringen ikke kan gjøre det klart at det skal leg­
ges høyere standarder til grunn, ikke kan varsle særskilte
krav, og heller ikke på noen måte kan vise til hvilke konse­
kvenser oljeproduksjon i et sårbart område har, ja, da må
man spørre hvilken betydning forvaltningsplanen har for
dette området, og hvilke praktiske konsekvenser det får
at Stortinget gjennom behandlingen av forvaltningsplanen
for Barentshavet markerer at noen områder er mer sårbare
enn andre.
Kristelig Folkeparti mener at Goliat­feltets spesielle
plassering tilsier at Stortinget bør få anledning til å vurde­
re oljevernberedskapen før det gis tillatelse etter forurens­
ningsloven. Etter å ha hørt representanten Engstad fra
Arbeiderpartiet, som peker på høringsuttalelsen fra Kyst­
verket, og som peker på antall hender, opplever jeg også at
Arbeiderpartiet er enig i Kristelig Folkepartis tilnærming
til dette punktet.
Så er det også slik at Stortinget ikke er ferdig med å
behandle Goliat­saken før vi voterer senere i dag, derfor
utfordrer jeg statsråden til å avklare om han støtter Kriste­
lig Folkeparti i at Stortinget bør få seg forelagt en sak om
oljevernberedskap tilpasset Goliat­feltets særskilte utford­
ringer før SFT behandler saken etter forurensingslovens
bestemmelser.
Klimaforliket var en viktig miljøpolitisk milepæl. Å
kutte 15--17 mill. tonn CO 2 ­ekvivalenter fram til 2020 er
en stor utfordring, og vi har dårlig tid.
Kristelig Folkeparti har forståelse for at kraftsituasjo­
nen ikke tilsier full elektrifisering fra dag én i dette pro­
sjektet. Vi har imidlertid ikke forståelse for at Regjerin­
gen velger å skyve vurderingen av full elektrifisering foran
seg med ulike forbehold som etterlater stor usikkerhet om
hvorvidt dette vil bli gjennomført.
Kristelig Folkeparti er positiv til utbygging av Goliat,
men vi stiller krav. Vi stiler krav om en bedre oljevern­
beredskap, og vi stiller krav om helelektrifisering. Uten
at dette er på plass, kommer vi til å stemme imot Goliat­
utbyggingen.
Jeg tar opp de forslagene som Kristelig Folkeparti har
fremmet. For at Kristelig Folkeparti skal være med, må vi
oppfylle klimaforliket, og vi må ha en forsvarlig behand­
ling av oljevernberedskapen i et slikt sårbart område. Det
er avgjørende premisser for Kristelig Folkeparti.
Presidenten: Representanten Line Henriette Holten
Hjemdal har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Gunnar Kvassheim (V) [20:49:13] (komiteens leder):
Venstre er for olje­ og gassaktivitet i nord. Vi vil åpne for
aktivitet i noen områder, men samtidig balansere dette ved
å si nei til aktivitet i de mest sårbare områdene.
Venstre er imot olje­ og gassaktivitet i et belte på 50 km
fra Finnmarkskysten. Goliat­feltet ligger 48 km utenfor
kysten av Finnmark, altså innenfor det 50 km­beltet uten­
for kysten som forvaltningsplanen for Lofoten og Barents­
havet har definert som særlig sårbart og verdifullt. Det er
fra miljøfaglig hold blitt frarådet en utbygging i området.
Det har blitt sagt at det var forrige regjering som la opp
til utbygging av Goliat. Det var imidlertid under Arbeider­
partiet og Thorbjørn Jaglands regjering Goliat ble tildelt
i 1997. Regjeringen Bondevik II gav tillatelse til nødven­
dige boringer for å avklare om feltet var drivverdig, men
det ble samtidig tydelig understreket at en dermed ikke
tok stilling til en eventuell utbygging. Venstres standpunkt
i denne saken er således konsistent.
Når det gjelder SV, var det det eneste partiet som før
valget lovte velgerne at de skulle være imot all oljeaktivitet
i nord. Det står i grell kontrast til den begeistrede tilslut­
ning til Goliat­utbyggingen og videre aktivitet i nordområ­
dene som framgår av merknadene i innstillingen. Det sies
at angrep ofte er det beste forsvar. Inga Marte Thorkild­
sens innlegg i dag viser at det ikke alltid er tilfellet. Det
er et univers mellom det standpunkt SV lovte velgerne at
de skulle slåss for, og det de nå står for i denne saken.
Em. 18. juni -- Utbygging og drift av Goliat­feltet
3964 2009

Slik planen for utbygging og drift er lagt opp, hefter
det betydelig usikkerhet om og eventuelt når full elektri­
fisering av Goliat kan komme på plass. Dette er beklage­
lig, for det kan bidra til å gjøre det vanskeligere å nå de
nasjonale klimamålene.
Rettighetshaverne pålegges å fremme en plan for økt
bruk av kraft fra land til Goliat senest høsten 2019. Re­
gjeringen tar imidlertid forbehold vedrørende ytterligere
elektrifisering knyttet både til tiltakskostnader og tekniske
utfordringer ved økt bruk av kraft fra land.
Under høringen i energi­ og miljøkomiteen 14. mai
framla Sargas planer for et gasskraftverk med CO 2 ­rensing
allerede fra oppstart. Sargas hevdet at deres teknologi er
moden for bruk, og at et slikt gasskraftverk kan stå ferdig
innen Goliat er ferdig utbygd.
Et gasskraftverk basert på rensing fra dag én i tilknyt­
ning til Snøhvit­anlegget i Hammerfest vil kunne legge
til rette for full elektrifisering av Goliat og samtidig bidra
til en eventuell reduksjon av CO 2 ­utslippene ved Snøhvit­
anlegget. Denne løsningen kan ha betydning for arbeidet
med å nå de klimamål det er bred enighet om i Stortinget.
Derfor mener Venstre, og foreslår det i innstillingen, at
dette bør utredes i en helhetlig sammenheng, før Stortinget
fatter vedtak om utbygging og drift av Goliat­feltet.
Venstre er heller ikke beroliget når det gjelder bered­
skapen mot oljesøl i forbindelse med driften av feltet. Ut­
bygging ved Goliat stiller særlige krav til oljevernbered­
skapen. Det er spesielle utfordringer i området knyttet
til lave temperaturer, mørketid, ising og «vinterising» av
utstyr. Kystverket påpeker i sin høringsuttalelse at
«(...) i konsekvensutredningen er det imidlertid ikke
skissert fullt ut hvordan gapet mellom dagens situasjon
og det identifiserte behovet skal fylles.»
Til tross for dette gir ikke Regjeringen klare signaler
om særskilte krav til oljevernberedskap ut fra feltets plas­
sering og de særlige utfordringer dette gir. Venstre er be­
kymret for beredskapen knyttet til en utbygging som er så
nær land i et sårbart område med store miljøkvaliteter.
Det er et bredt flertall som i dag åpner for Goliat­utbyg­
gingen. I fortsettelsen blir det viktig for Venstre å bidra til
en raskest mulig elektrifisering av feltet. Vi vil også stå
på for å få en forbedret oljvernberedskap.
For de involverte oljeselskapene og for verkstedindust­
rien innebærer Goliat­utbyggingen muligheter og utford­
ringer. Hvordan de utnyttes og løses, vil bli av stor betyd­
ning for olje­ og gassaktiviteten i nordområdene i årene
framover.
Presidenten: Ønsker representanten å ta opp Venstres
forslag?
Gunnar Kvassheim (V) [20:53:32]: Jeg tar hermed
opp Venstres forslag.
Presidenten: Representanten Gunnar Kvassheim har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Statsråd Terje Riis­Johansen [20:53:46]: Regjerin­
gas nylig lanserte plattform for arbeidet med nordområde­
strategien fikk navnet «Nye byggesteiner i nord». Et av de
viktigste målene i nordområdestrategien har vært å legge
til rette for en bærekraftig utvinning av petroleumsressur­
sene og relatert næringsutvikling i nord. Dagens godkjen­
nelse av utbygging og drift av Goliat­feltet viser at vi har
lyktes med å legge til rette for dette.
Som flertallet i komiteen gir uttrykk for, er prosjektet,
som den første utbygginga av et oljefelt i Barentshavet, et
viktig skritt for petroleumsvirksomheten i nord. Jeg synes
derfor det er meget positivt at vi har kunnet legge fram et
prosjekt som for det første vil skape arbeidsplasser og økt
aktivitet i nord, for det andre vil tilfredsstille strenge mil­
jøkrav for Barentshavet, og for det tredje vil få en meget
god og balansert kraftløsning.
Tross sitt navn er Goliat ingen kjempe på norsk sok­
kel med sine anslåtte reserver på 28 millioner Sm 3 olje.
Det har konsekvenser for lønnsomheten i prosjektet. Ifølge
konsekvensutredningen var utbygging til havs den eneste
lønnsomme løsningen, og -- jeg vil skyte inn -- også den
løsningen som er best av hensyn til miljøet.
I tillegg til inntektene som hele Norges befolkning vil
nyte godt av, kan Goliat også bli en drivkraft for utvikling
i nord. Snøhvit gav store lokale ringvirkninger, og Goliat
må bidra til å videreutvikle dette. Driften til havs, region­
kontoret samt helikopter­ og forsyningsbase vil sammen
sysselsette 150--200 personer i regionen. På bakgrunn av
erfaring fra petroleumsvirksomheten andre steder i landet
er det vanlig å regne med at virksomheten gir to til tre gan­
ger så store indirekte som direkte ringvirkninger. Dersom
man legger dette til grunn, kan Goliat bidra til over 500
arbeidsplasser i regionen. Det er bra, og det er betydelig.
I dialogen med myndighetene, lokalpolitikerne og næ­
ringslivet er det lagt til rette for tiltak som kan øke nord­
norsk næringslivs olje­ og gasskompetanse, fremme nord­
norsk næringslivs konkurranseevne, og vekke interesse for
energifaget blant ungdom i landsdelen.
Goliats levetid er beregnet til 15 år. Det gir oss tid til
å bygge opp kompetanse og næringsliv i regionen basert
på denne tenkningen.
Flertallet i komiteen sier seg enig i at letevirksomhet
og utbygging av felt i regionen er nødvendig dersom man
skal opprettholde, og øke, den petroleumsrelaterte aktivi­
teten i nord. Det er også nødvendig dersom man skal øke
ringvirkningene.
Goliat ligger om lag 50 km til havs og delvis innen­
for et område som er identifisert som særlig verdifullt og
sårbart. Utbygging og drift av feltet vil derfor underleg­
ges strenge miljøkrav som er trukket opp i forvaltningspla­
nen for Barentshavet. Det betyr bl.a. at feltet skal oppfyl­
le målsettingen om nullutslipp til sjø under normal drift. I
tillegg vil oljevernberedskapen redusere konsekvenser av
et eventuelt akutt utslipp. Oljevernberedskapen skal be­
handles på et senere tidspunkt av Statens forurensnings­
tilsyn. Det vil skje når operatøren søker om tillatelse til
virksomhet i henholdsvis 2011 og 2013.
Det har vært meget viktig for Regjeringa at oljevern­
beredskap blir høyt prioritert, ikke minst i lys av særli­
ge utfordringer i nord og feltets nærhet til kysten. Vi har
derfor stilt krav om at utbygger skal gjennomføre tiltak
Em. 18. juni -- Utbygging og drift av Goliat­feltet 3965
2009

for å styrke oljevernberedskapen i berørte kommuner som
Måsøy, Hasvik og Nordkapp. Med dette understreker vi
betydningen av oljevernberedskap uten å foregripe SFTs
behandling.
Endelig er jeg glad for at komiteens medlemmer støtter
Regjeringas vurdering knyttet til kraft fra land. Jeg mener
vi har kommet fram til en balansert løsning ved at kraf­
ten til Goliat dels kommer fra land og dels fra gassturbi­
nen på innretningen. Jeg mener det ville vært ønskelig at
Goliat utelukkende ble forsynt med kraft fra land. Det er
dessverre urealistisk når kraftsituasjonen i regionen er så
sårbar som den er. På sikt er imidlertid min ambisjon full
elektrifisering av feltet. Det har derfor vært viktig for meg
å sette i gang prosesser som kan muliggjøre det. Regjerin­
ga har stilt vilkår om at Goliat allerede innen utgangen av
dette året melder kraftforbruket knyttet til full elektrifise­
ring. Vi gjør her bruk av de nye endringene i energiloven
for å få en god prosess mellom de ulike sentrale aktøre­
ne. Vi har også stilt vilkår om at rettighetshaverne skal
framlegge en plan om økt bruk av kraft fra land til Goliat
så snart kraftsituasjonen i området er styrket, men senest
innen 1. januar 2019.
Det planlegges for at sentralnettet i Hammerfest­områ­
det vil bli styrket i 2017, med forbehold om at prosjektet
skal gjennom en konsesjonsbehandling etter energiloven.
På bakgrunn av situasjonen i regionen og vilkårene vi har
stilt, mener jeg derfor at kraftløsningen på Goliat pr. i dag
er den best mulige løsningen.
Goliat vil bli en viktig kraft for næringsvirksomhet og
sysselsetting i nord. Feltet oppfyller strenge miljøkrav til
petroleumsvirksomhet, og det har en god og balansert løs­
ning. Goliat vil derfor kunne bli en av våre viktigste nye
byggesteiner i nord.
E i r i n F a l d e t hadde her gjeninntatt presidentplas­
sen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tord Lien (FrP) [20:59:05]: I merknadene står det
bl.a. at flertallet -- som består av regjeringspartiene, Frem­
skrittspartiet og Høyre -- «viser til at det er stilt krav om
at oljevernberedskapen for Goliat skal være minst likt
god som på øvrige deler av norsk sokkel». Deri ligger
det nok en del teknologiske utfordringer. Goliat­lisensen
er ikke en veldig stor lisens, så det vil være naturlig, i
hvert fall etter min oppfatning, at staten bidrar til den
teknologiutviklingen.
Er dette et syn statsråden deler? Og på hvilken måte vil
Olje­ og energidepartementet og Regjeringen bidra til, og
delta i, den teknologiutviklingen som er nødvendig, bl.a.
for å få oljelenser som vil fungere tilfredsstillende i disse
områdene?
Statsråd Terje Riis­Johansen [20:59:58]: Jeg tror
ikke jeg vil gå noe lenger i å konkretisere forholdet til
oljevernberedskap basert på det spørsmålet representan­
ten tok opp nå, enn det som er skissert i proposisjonen.
Vi gir her operatøren et klart ansvar for bl.a. de ramme­
ne jeg nettopp refererte til i mitt innlegg. Samtidig gir vi
SFT ansvar for å sørge for at den konkrete oppfølginga av
dette blir gjort innenfor de rammene som står i proposi­
sjonen, og som jeg oppfatter at Stortinget i dag gir sin til­
slutning til. Det er jeg trygg på kommer til å bli en solid
og god oljevernberedskap for området, og jeg legger til
grunn at også Eni og StatoilHydro sammen har lagt inn
oljevernberedskap som en del av planlegginga og en del
av kostnadsberegninga for prosjektet.
Ivar Kristiansen (H) [21:01:07]: Det er unntaksvis
grunn til å gi statsråden honnør for handlekraft i en ener­
gisak, og vi har et unntak her. Det er ikke noe problem for
meg å gi kompliment for håndteringen av denne saken fra
departementets side.
I et spørsmål fra komiteen som går på innkjøpsfunksjo­
nen, svarer departementet utvetydig at innkjøpsfunksjonen
for Goliat­feltet i utbyggingsfasen og driftsfasen vil være
lokalisert til operatørens hovedkontor i Stavanger. Jeg går
ut fra at vi snakker både formelt og reelt her. Men er det
ikke slik at innkjøpsfunksjonen anses å være en nøkkel­
funksjon for i det hele tatt å kunne se de maksimale lokale
ringvirkningene i både drifts­ og utviklingsfasen?
Statsråd Terje Riis­Johansen [21:02:10]: Dette er en
avveining i forhold til hvilken kompetanse selskapene har
knyttet til ulike oppdrag og ulike funksjoner på ulike lo­
kaliteter. Sånn sett er det, som representanten her viser til,
funnet naturlig å håndtere en løsning for innkjøp på den
måten som er skissert. Jeg legger til grunn og forutsetter
at den ambisjonen som representanten Kristiansen her tar
opp, og som jeg deler, om en betydelig andel lokale inn­
kjøp kommer til syne og blir realisert i dette prosjektet,
sjøl om deler av det -- eller mer enn det -- skal styres fra
andre steder enn Hammerfest.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [21:03:15]:
Oljevernberedskap er viktig. Det snakkes om et sårbart
område. Ordføreren i Hasvik sa at beredskapen har for
mange av kystkommunene vært en av de viktigste fanesa­
kene i forhold til Goliat, ikke minst i den kommunen hun
er ordfører i, Hasvik kommune, som er nærmeste nabo til
Goliat. Det var det hun uttrykte på høringen i denne saken.
Uten å foregripe SFTs vurderinger har Kristelig Folke­
parti utfordret statsråden gjennom spørsmål og i mitt inn­
legg i denne saken tidligere på at vi ønsker å få en sak til
Stortinget, der vi kunne få drøftet hvilke krav som det bør
være for å få lov til å drive olje­ og gassutvinning i et slikt
sårbart område. Støtter statsråden en slik tankerekke?
Statsråd Terje Riis­Johansen [21:04:15]: Jeg mener
at jeg i proposisjonen til Stortinget har foreslått og presen­
tert ambisiøse planer og et høyt nivå på oljevernberedska­
pen. Stortinget er sånn sett i dag invitert til å fatte en be­
slutning knyttet til det, og jeg oppfatter at stortingsflertallet
slutter seg til det.
En ryddig prosess videre er at vi, som normalt, gir fag­
myndighetene, altså Statens forurensningstilsyn, i oppdrag
å konkretisere hva en svært god oljevernberedskap i dette
Em. 18. juni -- Utbygging og drift av Goliat­feltet
3966 2009

området i praksis skal innbefatte. Jeg er helt trygg på at
den prosessen vi nå legger opp til, ivaretar den gode inten­
sjonen som jeg oppfatter ligger bak Kristelig Folkepartis
engasjement i denne saken.
Gunnar Kvassheim (V) [21:05:14]: Statsråden under­
strekte i sitt innlegg betydningen av elektrifisering fra land
når det gjelder kraftforsyning til Goliat. Det henger selv­
følgelig sammen med at det er av avgjørende betydning
hvis vi skal nå våre klimamål. Inga Marte Thorkildsen fra
SV sa i sitt innlegg at SV vil jobbe «hardt for å få mer for­
pliktende formuleringer på elektrifisering». Det må bygge
på en holdning om at SV synes at de formuleringene som
står i innstillingen, er lite forpliktende, skaper usikkerhet
og er heftet med mange forbehold. Det er en rett vurde­
ring av SV. Hva slags muligheter ser statsråden for å få til
mer forpliktende formuleringer når det gjelder elektrifi­
sering? Altså: Hvilke muligheter har SV til å nå fram når
de ønsker å arbeide for dette?
Statsråd Terje Riis­Johansen [21:06:07]: Jeg kan for­
sikre representanten Kvassheim om at jeg personlig har
brukt betydelig med både tid og tankekraft på spørsmålet
om elektrifisering av Goliat­prosjektet. Jeg har hatt én am­
bisjon, og det er å gå så langt som jeg synes det er mulig
å gå, i det å ha en høy andel elektrisitet på denne enheten.
Realiteten er at det ikke er mer kraft tilgjengelig pr. i dag.
Derfor kan vi ikke gå lenger enn vi nå gjør.
Når vi har valgt den planen videre, som ligger i propo­
sisjonen, er det fordi vi i dag ikke konkret har den kraften
tilgjengelig for 2017, som vi ønsker skal være tilgjenge­
lig. Vi legger nå en plan for at kraften skal være der i
2017. Det betyr en videre prosess i forhold til elektrifise­
ring. Men når det gjelder den konkrete situasjonen i om­
rådet, er det vi nå gjør i proposisjonen, det lengste vi kan
gå. Det betyr også en prosess for å få mer strøm til Goliat,
og vi ser også nå mer nett i Finnmark.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [21:07:10]: Komiteen har,
som statsråden vet, lagt stor vekt på de lokale ringvirknin­
gene, og anslagene tilsier 450--600 sysselsatte -- direkte og
indirekte. Da vi hørte innlegget fra representanten Thor­
kildsen fra SV, fikk en derimot inntrykk av at det knapt
ville bli lokal sysselsetting ved prosjektet, at alt ville havne
i sør.
Kan statsråden bruke et minutt til å bekrefte hvordan
Olje­ og energidepartementet ser på den lokale sysselset­
tingseffekten? Har komiteen oppfattet riktig tall når man
anslår det til 450--600, eller er det lite sannsynlig at man
oppnår det?
Statsråd Terje Riis­Johansen [21:07:52]: Jeg mener
å huske at jeg sjøl brukte tallet 500 fra talerstolen for noen
minutter siden, og jeg står fortsatt inne for det tallet. Det er
basert delvis på erfaringer med tilleggssysselsetting knyt­
tet til oljerelatert virksomhet, de konkrete arbeidsplassene
hvis jeg får oss knyttet til baser i Hammerfest, i forbindel­
se med sjølve produksjonen til sjøs. Så jeg mener at vi har
godt belegg for å bruke de tallene vi nå bruker. Framtida vil
vise om historien blir sånn, men jeg er helt trygg på at dette
prosjektet kommer til å gi betydelige ringvirkninger i om­
rådet, og det er en viktig del av hele prosjektet for min del.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Bendiks H. Arnesen (A) [21:09:03]: Jeg ser på utbyg­
gingen av Goliat­feltet i Finnmark som en gledelig begi­
venhet for næringsutvikling, verdiskaping og bosetting i
nordområdene. Nå kan vi med sikkerhet si at petroleums­
alderen for alvor har kommet også til den nordlige lands­
delen. Dette er meget viktige byggesteiner i nord, og her
har Regjeringen levert.
Nordområdene er veldig rik på ressurser, og Nord
Norge trenger ny virksomhet for å sikre bosetting, næ­
ringsutvikling og arbeidsplasser. Da er det viktig at vi får
ta i bruk våre rike olje­ og gassressurser, og dermed øke
verdiskapingen i landsdelen.
Jeg er glad for at jeg i min tid på Stortinget også har
fått være med på å vedta utbyggingen av Snøhvit­feltet,
og at dette prosjektet har gitt de positive ringvirkningene
som vi nå ser. Dette har allerede betydd mye for verdi­
skaping og arbeidsplasser i hele den nordlige landsdelen
og for resten av landet. Slikt trenger vi mer av. Jeg håper
jeg får muligheten til å være med på å vedta flere slike
utbygginger i andre deler av nordområdene.
Jeg er enig med komiteen i at det er viktig med
langsiktighet og forutsigbarhet for petroleumsnæringen.
Planlegging, leteaktivitet og klargjøring for utvinning
tar tid. Derfor er det så viktig at vi fra politisk hold holder
framdriften når det gjelder avklaring av nye arealer som
kan stilles til disposisjon for leteaktivitet.
Jeg reiser mye omkring i den nordlige landsdelen, og
jeg oppfatter at det er en positiv holdning til økt petro­
leumsaktivitet og dermed økt næringsaktivitet i nord. Jeg
hører også at folk sier at de vil se noe igjen i landsdelen av
denne aktiviteten. Dette betyr at landsdelen ikke bare må
bli en råvareleverandør med noen filialer, men at det blir
etablert næringsaktivitet og ledelsesfunksjoner som gir økt
sysselsetting og bosetting i landsdelen.
Jeg er klar over at dette også er et spørsmål om tilret­
telegging fra landsdelens egne myndigheter og nærings­
liv, men dette jobbes det etter min mening nå godt med i
landsdelen
Næringsaktivitet og sysselsetting opptar folk i nord
sterkt, og mange sier det så sterkt at dersom de ikke ser
slike ringvirkninger av petroleumsaktiviteten i nord, kan
oljen og gassen ligge der den ligger.
Dette er oppfatninger som verken vi på Stortinget eller
oljeselskapene kan se bort fra. Både selskapene og poli­
tikerne er opptatt av å få tilgang på nye arealer for leting
og utvinning i nord. Da er det også viktig at innbygger­
ne ser positive resultater for landsdelen i form av arbeids­
plasser og økt bosetting, og at de som sysselsettes i denne
virksomheten, har norske lønns­ og arbeidsvilkår.
Jeg er av dem som føler meg trygg på at fiskerinæ­
ringen og petroleumsnæringen kan leve godt side om side
også i nord. Jeg tror faktisk at disse to næringene vil ut­
fylle hverandre på en måte som er positiv for begge næ­
Em. 18. juni -- Utbygging og drift av Goliat­feltet 3967
2009

ringene og for samfunnet som helhet. Selvfølgelig skal
miljøfokuset være sterkt i begge disse viktige næringene.
Jeg har stor tro på at aktiviteten som kommer på Go­
liat­feltet, kan innfri forventningene til lokale ringvirk­
ninger, og at vi gjennom dette kan få på plass ytterligere
petroleumsaktivitet i nord.
Jeg er av dem som ikke tror at ilandføring i dette kon­
krete prosjektet ville ha vært ensbetydende med en stor
verdiskaping i landsdelen. Derimot tror jeg at innbygger­
nes krav om ringvirkninger i landsdelen vil gjøre at sel­
skapene vil bestrebe seg på å være til stede og benytte seg
av lokale varer og tjenester og alt det andre positive Nord­
Norge kan bidra med.
Tord Lien (FrP) [21:13:47]: La meg først benytte an­
ledningen på denne egentlig historiske dagen til å gratule­
re både Finnmark og Hammerfest med den store begiven­
heten som vi alle er så heldige å få være vitne til og delta
i i dag.
Jeg har også lyst til å gratulere lisensen, Eni og Stat­
oil, med Statoil som operatør, for den jobben de har gjort,
hvor man har synliggjort at sameksistens i rike fiskeri­
områder mellom oljenæringen og fiskerinæringen er fullt
mulig. Man har sannsynliggjort at naturmangfoldet i om­
rådet på en utmerket måte kan ivaretas. Det mest eksem­
plariske er at de har sannsynliggjort at dette kommer til å
føre til sysselsetting lokalt.
I likhet med saksordføreren og flere andre talere har
jeg lyst til å peke spesielt på den måten lisensen har valgt
å organisere avtaleinngåelsen på, og fraværet av store
rammeavtaler, som særlig viktig.
Jeg synes også representanten Bendiks Arnesen er inne
på noe viktig. Det er at landsdelen må forberede seg mer.
Vi vet at de tre fylkene etter hvert har begynt å gjøre ting
på utdanningssiden. Det tror jeg er veldig riktig. Men det
er liten vits å bygge opp et utdanningstilbud i de nordnor­
ske fylkene hvis representanter fra regjeringspartiene rei­
ser rundt i Nord­Norge og kaller oljeindustrien for en skit­
ten næring -- en næring som ikke er framtidsrettet. Så jeg
vil oppfordre representanten Arnesen om å revurdere sine
regjeringspartnere i framtiden, for jeg tror i hvert fall ikke
den retorikken fra en del av hans kolleger -- i det parla­
mentariske grunnlaget til Regjeringen -- bidrar til å styrke
optimismen og positivismen til de elevene som skal gå på
de nye utdanningsretningene i Nord­Norge.
Så hadde jeg tenkt å gratulere SV med at man har tatt
til fornuft. Men etter å ha finlyttet på innlegget til repre­
sentanten Inga Marte Thorkildsen kunne jeg ikke finne
én eneste setning i innlegget som indikerer hvorfor SV i
dag stemmer for forslaget. Jeg hadde trodd at når et partis
talsperson tok ordet i salen, var det delvis for å forsvare de
standpunktene man har i innstillingen -- og for så vidt ved
stemmegivningen. Det hørte jeg ingenting om. Derimot sa
representanten Thorkildsen noe som jeg bet meg merke i,
nemlig at fordi regjeringen Bondevik hadde åpnet for ol­
jeleting i Barentshavet, var det en automatikk i det, da ble
det også oljeutvinning -- at man ikke hadde noe valg. Det
setter jeg stor pris på. For SV har altså stemt for seismikk­
skyting i Nordland VI og i Troms II. Da regner jeg med at
automatikken er like klar der, og at man kommer tilbake i
denne sal våren 2010 og sier: Nei, dessverre har vi stemt
for seismikkskyting i Nordland VI, og da er den naturlige
konsekvensen av det -- og det nærmest uunngåelige -- at
vi også må åpne Nordland VII. Det håper jeg på at vi får
gjort, og at også SV kan bidra til det. Det ser jeg fram til
med stor optimisme.
Så er det slik at lisensen har et enormt ansvar. Goliat­
feltet er ikke -- til tross for at navnet indikerer noe annet
-- et veldig stort felt. Allikevel er det slik at denne lisen­
sen er et flaggskip i forhold til åpning av energiutnyttelse
og petroleumsvirksomhet i hele Nord­Norge -- fra Nord­
land VI og nordover. Det påhviler selvfølgelig lisensen et
viktig ansvar, med den jobben man gjør der, når vi senere
skal diskutere åpningen av andre havområder -- og for så
vidt videre aktivitet i Barentshavet.
Så tilbake til det spørsmålet jeg stilte til statsråden. Vi
skal ha en oljevernberedskap på Goliat som er like god
som i resten av Norge. Det er en del utfordringer som vi
i dag ikke har løst, og som jeg er helt sikker på at både
lisenspartnerne og OLF kommer til å gjøre hva de kan for
å løse, før den første oljen kommer opp fra Goliat. Jeg
tror imidlertid at også staten bør engasjere seg i å utvikle
disse teknologisporene.
Så har jeg lyst til å avlegge Høyre en kort visitt på
slutten av mitt innlegg. Man er nå veldig opprørt over at
Goliat­lisensen og Eni har valgt å ha en liten del av sin
organisasjon i Stavanger, mens mange av de store, vikti­
ge arbeidsplassene blir liggende i Hammerfest. Da vil jeg
minne Høyre om den debatten vi hadde i denne salen om
Skarv­utbyggingen. Da mente Høyre at det var greit at alle
arbeidsplassene lå i Stavanger. Nå er man misfornøyd med
at 20 pst. blir liggende i Stavanger. Det er underlig.
Alf E. Jakobsen (A) [21:19:14]: Når vi behandler -- og
forhåpentligvis vedtar Goliat­feltet senere i dag, er det et
viktig skritt videre i Barentshavet. Vi har naturgassen fra
før, og nå vil vi også kunne ta oljen i bruk. Det skaper en
helhet.
Vi har allerede LNG­prosjektet Snøhvit i produksjon,
og jeg understreker at det nå er i full produksjon, så vidt jeg
kan registrere. Det var denne salen som vedtok det våren
2002. Nå får vi ytterligere befestet den nordlige landsde­
lens posisjon gjennom beslutning om utbygging av Goli­
at­feltet utenfor Hammerfest. Det er, som flere har sagt,
det første oljefeltet i Barentshavet. Denne utbyggingen er
viktig for Norge, og ikke minst gir det stimulans til Nord­
Norge og til Finnmark. Jeg registrerer optimisme blant folk
i forhold til at vi har kommet så langt.
Det er også en annen viktig forutsetning her. Dersom vi
nå ser Goliat og Snøhvit­prosjektet i sammenheng, får vi
først effekt av gassen i Goliat­feltet ved at vi kan reinjisere
den for trykkstøtte. Men så er det en effekt nr. 2, som er
umåtelig viktig: Dersom begge parter vil, kan dette være
et vesentlig bidrag av gass for å kunne realisere tog II i
Snøhvit­prosjektet.
Det er gledelig at både Regjeringen og komiteen i sin
innstilling har lagt så bred vekt på regionale ringvirknin­
ger. Ikke minst er det klar tale i innstillingen om at det skal
Em. 18. juni -- Utbygging og drift av Goliat­feltet
3968 2009

være forsvarlig og synlig beredskap i kommunene Hasvik,
Måsøy og Nordkapp.
Det er også viktig at det så tydelig understrekes at
driftsorganisasjonen for Goliat skal legges til Hammerfest,
og det skal være en selvstendig driftsorganisasjon med re­
gionfunksjoner. Jeg har også lyst til å tilføye at som følge
av Snøhvit så vi i løpet av kort tid at 70 bedrifter etablerte
seg i Hammerfest. Hadde det ikke vært for Snøhvit, ville
disse bedriftene aldri ha blitt etablert i Hammerfest.
Selv om understellet av flyteren kan komme til å bli
bygd i utlandet, vil et prosjekt på i underkant av 30 milli­
arder kr være umåtelig viktig for sysselsettingen i Norge
-- og ikke minst Nord­Norge -- når vi nå opplever en
internasjonal finanskrise.
Et viktig krav er at avtalene splittes opp slik at nord­
norsk næringsliv kan få oppdrag. Det skulle ligge godt til
rette for at operatøren Eni kan splitte opp kontraktene, slik
at også landsdelens næringsliv kan konkurrere og få opp­
drag. Eni er ikke på samme måte som StatoilHydro alle­
rede bundet opp i store, inngåtte rammeavtaler, da dette er
det første prosjektet de er operatør for på norsk sokkel.
Nordnorsk næringsliv kan konkurrere, selv om vi er re­
lativt unge i petroleumssammenheng. Vi så det i forbindel­
se med Snøhvit­prosjektet, der operatøren Statoil beregnet
at nordnorsk næringsliv ville få ca. 600 mill. kr i utbyg­
gingsfasen. Sluttsummen ble 3--3,5 milliarder kr. Snøhvit­
prosjektet har gitt bedrifter fra landsdelen erfaring. De har
fått kompetanse som det helt klart kan bygges videre på.
Det er særdeles viktig at det er forutsigbarhet, både
ved at det tildeles letelisenser fortløpende, og at selskape­
ne får lov til å utvinne forekomstene når det gjøres funn.
Noen vil sikkert synes det er flåsete sagt, men jeg tror det
er slik at man ikke kjøper en tomt dersom man ikke får
lov til å bygge på den. Får man letelisens, er det etter min
mening en selvfølge at man også skal kunne sette feltet i
drift, dersom det er drivverdig. Det skal selvfølgelig skje
innenfor forsvarlige sikkerhets­ og miljømessige rammer.
Vi ser at petroleumsvirksomhet gir kompetansearbeids­
plasser og økt bolyst i Nord­Norge og Finnmark. Eksemp­
let Hammerfest var tydelig. Byen har opplevd en befolk­
ningsvekst fra vedtaket om utbygging ble fattet i 2002, og
fram til i dag, på ca. 500 personer. Det viktigste med dette
er at de menneskene i hovedsak er innenfor aldersgruppen
20--40 år. Mange ungdommer ønsker å komme tilbake til
landsdelen.
Dette er en god dag for Hammerfest, Finnmark, Nord­
Norge og nasjonen Norge i en tid med økende ledighet.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, får en
taletid på inntil 3 minutter.
Ola Borten Moe (Sp) [21:24:41]: Jeg vil slutte meg
til siste taler. Dette er en god dag for Norge. Det er en god
dag for Nord­Norge. Jeg har også lyst til å si at både ko­
miteen og saksordføreren har gjort en god jobb med denne
innstillingen.
Miljø og sikkerhet er trukket inn som sentrale argu­
menter i debatten om utbyggingen av Goliat. Det ble del­
vis avklart gjennom arbeidet med forvaltningsplanen for
nordområdene, en plan som Senterpartiet er svært stolt av,
og som vi mener er noe av det viktigste som er gjort denne
perioden. Her er det for det første inngått et bredt forlik,
og for det andre gir det forutsigbarhet for næringen i lang
tid framover.
En av de tingene som er veldig bra med denne ut­
byggingen, er de regionale og lokale ringvirkningene som
kommer som en følge av den. Det er verd å merke seg at det
er kompetansearbeidsplasser som kommer på plass i om­
rådet. Jeg synes også at det er verd å si fra denne talersto­
len at departementet og direktoratet bør legge vekt på dette
i framtidige tildelinger, slik at de selskapene som viser at
de satser og mener alvor med aktivitet og arbeidsplasser i
Nord­Norge, får betalt for det.
Elektrifiseringsløsningen har vært en annen sentral del
av debatten. Jeg synes for det første at det er viktig og gle­
delig at Finnmark og Troms nå blir en del av sentralnettet,
og at vi får på plass denne viktige delen av infrastruktu­
ren for denne landsdelen. Det er bra for dem, og det er
bra for resten av landet, fordi det gir muligheter for økt
miljøvennlig kraftutbygging i framtiden.
Det er også positivt at Goliat blir elektrifisert. Jeg tror
det er en svært fornuftig løsning som nå ligger i proposi­
sjonen, nemlig at man sier at dette er målet, og tar forbe­
hold om konsesjon. Det skulle i grunnen bare mangle.
Jeg har imidlertid lyst til å si at det ligger åpning for
anleggsbidrag i proposisjonen. Det er en åpning som jeg
mener departementet bør utnytte. Det er ingen grunn til
at det kun er norske nettkunder som skal betale dette gil­
det av egen lomme, når vi bygger ut til en aktør. I fram­
tiden bør man kanskje også kunne se på muligheten for å
pålegge utbyggere også produksjonsplikt av miljøvennlig
kraft. Da ville man i så fall ha skapt et marked, som pr.
dags dato ikke er der.
Jeg har lyst til å knytte to korte kommentarer til Ven­
stres posisjon i denne saken. Jeg synes det er på kanten
til å være uansvarlig når man nå stemmer mot utbyggin­
gen av Goliat. Man har tidligere vært med på å legge til
rette for det. Jeg tror det knapt finnes eksempler på at man
har kjørt et slikt løp tidligere. Det andre gjelder elektrifi­
sering. Venstre burde ha lært fra forrige konsesjon de gav
i Trøndelag, at hvis man pålegger elektrifisering uten at
man har på plass verken linjeforsyning eller produksjon,
går landsdelen tom for kraft. Det har i hvert fall resten
av oss lært. Det er forstemmende at Venstre ikke har lært
det.
Torny Pedersen (A) [21:28:10]: Igjen er vi i Barents­
havet. Nå gjelder det oljefeltet Goliat, med selskapet Eni
som operatør.
Det knytter seg store forventninger til både regional
utvikling og nye arbeidsplasser. Det hevdes at Goliat­
prosjektet vil gi inntil 200 direkte arbeidsplasser.
Prosjektet er rimelig marginalt, men det vil nok etter
hvert gi inntekter til Finnmark og til hele det norske
samfunnet.
Det er viktig det som nå skjer med utviklingen av petro­
leumsvirksomheten i nord, og vi forventer ringvirkninger
i hele landsdelen. Den 20. konsesjonsrunde var god.
Em. 18. juni -- Utbygging og drift av Goliat­feltet 3969
2009

Det er ikke ventet at Goliat vil ha vesentlig negative
konsekvenser for natur og miljø. Likevel er det viktig å ut­
vise varsomhet. De kystnære områdene er svært sårbare, så
her må alle muligheter brukes for å sikre disse områdene
mot et eventuelt oljeutslipp. Det er også utbyggerne klar
over. Jeg har all respekt for den næringen som i århundrer
har vært, og som er svært viktig for bosetting langs kys­
ten, nemlig fiskeriene. Men det er ikke bare negativt med
et samspill mellom fiskeri og petroleum.
Gjennom proposisjonen om Goliat og merknadene i
innstillingen er det ikke tvil om at oljevernberedskapen
blir økt i Finnmark. En robust, effektiv og godt tilpasset
oljevernberedskap vil også være en trygghet for fiskerne.
Vi i nord er utålmodige etter å komme videre med ut­
viklingen av petroleumsnæringene. Vi vet at fra man har
et funn og til utbygging tar det minst 15 år. Derfor er
både Snøhvit og Goliat veldig viktige for landsdelen. Skal
vi snakke om virksomhet i hele Nord­Norge, må vi helt
ned til Helgeland i sør for å finne neste store aktivitet.
Men hva med de store havområdene mellom Finnmark og
Helgeland? Spenningen er stor fram til 2010, da den store
kunnskapsinnhentingen som nå pågår i Nordland VII og
Troms II, skal gi oss noen svar.
I St.meld. nr. 37 for 2008--2009 om Norskehavet, som
vi skal behandle senere i kveld, sies det:
«I forbindelse med oppdateringen av forvaltnings­
planen for Barentshavet og havområdene utenfor Lo­
foten i 2010 vil regjeringen også vurdere om det skal
settes i gang en åpningsprosess, herunder konsekvens­
utredning for petroleumsvirksomhet i disse områdene.»
Godt skrevet!
Jan Sahl (KrF) [21:31:30]: Kristelig Folkeparti er
opptatt av de store ringvirkningene som Goliat­prosjektet
vil ha for nordnorsk næringsliv, nordnorsk industri. Pro­
sjektet vil skape arbeidsplasser og optimisme i en landsdel
som dessverre har vært inne i en periode med fraflytting
og deprimerende utsikter for framtiden.
Representanten Line Henriette Holten Hjemdal sa i sitt
innlegg at Kristelig Folkeparti i utgangspunktet er for å
gå for Goliat. Men vi har en stor uro, og den uroen har
vi knyttet til to forslag, der vi utfordrer særlig regjerings­
partiene. Det gjelder særlig forslag nr. 2, som har med ol­
jevernberedskap å gjøre. Det Kristelig Folkeparti ber om,
er at vi får en melding til Stortinget om hvordan en ser
for seg oljevernberedskapen på det første utbyggingspro­
sjektet i Barentshavet, før endelig avgjørelse blir tatt. Og
jeg må si at etter å ha lyttet til innleggene fra represen­
tantene Ann­Kristin Engstad fra Arbeiderpartiet og Inga
Marte Thorkildsen fra SV, skjønner jeg ikke at Kristelig
Folkeparti kan bli stående alene om å be om at Stortinget
får en sak fra Regjeringen om hvilken oljevernberedskap
som vil bli lagt til grunn ved utbyggingen av Goliat. Resul­
tatet av avstemningen vil være med på å avgjøre hvordan
Kristelig Folkeparti stiller seg til dette til slutt.
Jeg utfordrer særlig ministeren til å respondere på om
han kan se for seg at en vil få en slik sak framlagt for
Stortinget -- før en gir den endelige tillatelsen til å gå i
gang.
Steinar Gullvåg (A) [21:34:08]: Jeg er enig med dem
som sier at dette er en meget god dag for Nord­Norge. Og
jeg har -- i likhet med de fleste som har snakket fra denne
talerstolen -- forventninger om de næringsmessige og
sysselsettingsmessige virkningene av denne utbyggingen.
Men det kan vise seg å bli en svart dag for norske sjø­
folk, med mindre vi nå er føre var. Med det mener jeg å si
at jeg forutsetter nå at vi sørger for at de bøyelastingsski­
pene som skal betjene Goliat, blir registrert i Norge, og at
mannskapene om bord sikres norske lønns­ og arbeidsfor­
hold. Når jeg understreker dette, er det fordi dette ikke er
selvsagt. I Nordsjøen har vi nemlig sett at bøyelastings­
skip flagges ut, registreres under bekvemmelighetsflagg
og bemannes med underbetalte filippinske mannskaper.
De selskapene som gjør dette, sier det er for å posisjone­
re seg for nye oppdrag, bl.a. på Goliat. Derfor blir Goliat
en prøvestein i så måte. Og jeg er meget forundret over
at det statseide StatoilHydro ikke bare aksepterer at rede­
riene flagger ut -- og bidrar til sosial dumping på sokke­
len -- men også tilskynder det i sin stadige jakt på kostnads­
kutt. Jeg tror denne politikken er temmelig uklok, for det
skal bli meget vanskelig å få aksept for videre oljeutvin­
ning langs sokkelen vår dersom vi nå opplever at vi skaper
arbeidsplasser for underbetalte filippinske eller asiatiske
mannskaper.
Dette dreier seg i realiteten om tusenvis av arbeids­
plasser for norske sjømenn, for dersom denne demningen
nå brister, vil andre rederier følge etter. Vi vil altså få en
betydelig utflagging av norske skip som jobber på norsk
sokkel, og vi vil få en betydelig innførsel av mannskaper
fra land med langt lavere lønninger enn det vi er vant med
her i landet.
Øyvind Korsberg (FrP) [21:37:16]: Jeg har ikke tenkt
å dra debatten i langdrag, men jeg fikk lov av saksordføre­
ren til å si at han beklaget litt at det ikke var plass til skips­
fartspolitikk i behandlingen av Goliat -- det var myntet på
forrige taler.
Det har vært interessant å følge debatten, spesielt siden
undertegnede har en fortid i energi­ og miljøkomiteen i åtte
år før denne perioden. Jeg husker tilbake til da vi behand­
let Snøhvit­utbyggingen i forrige periode. Det som var litt
interessant da, var å se hvilke partier som var imot Snøhvit­
utbyggingen. Det var SV -- de var faktisk så mye imot at
enkelte av representantene lenket seg fast der oppe -- det
var Senterpartiet, og det var halve Arbeiderpartiet. Venstre
og Kristelig Folkeparti, som den gang satt i regjering, var
for. Så skjer det tydeligvis et eller annet fra man forlater
Stortinget og til man kommer inn i regjeringskontorene --
og motsatt vei. Det hadde egentlig vært ganske interessant
å finne ut hva som skjer på den ferden. Jeg håper at Frem­
skrittspartiet får muligheten til å høste de erfaringene etter
neste valg. Jeg håper i alle fall at vi ikke vingler like mye
som de andre partiene jeg nå har nevnt.
Jeg er ikke så bekymret for at dette skal gå ut over norsk
fiskerinæring. Ser man på fiskerinæringen rundt omkring
i Norge der man har hatt oljeaktivitet, har den stått seg
meget bra. Jeg er for så vidt heller ikke så bekymret for
framtiden når det gjelder videre utbygging av norsk olje­
Em. 18. juni -- Utbygging og drift av Goliat­feltet
3970 2009

virksomhet i Lofoten og Vesterålen. Jeg tror at det å ha
SV i regjering er en god garanti for at man nå også får fart
på disse områdene. Skulle det være slik at SV av ulike år­
saker ramler ut av Regjeringen, er jeg sikker på at de op­
posisjonspartiene som i dag er imot olje­ og gassaktivitet
i Lofoten og Vesterålen, kommer til å endre mening der­
som de kommer inn i regjeringskontorene. Det var jo helt
riktig, som saksordføreren sa, at det er sjelden man har
en sak av denne typen som er så bredt politisk forankret
i Stortinget. Det er betryggende. Så dette er en god dag
for Norge, det er en god dag for Nord­Norge, og det er en
god dag for Finnmark, for dette er verdiskaping.
Det som kanskje kan bekymre meg, er at det er noen
som farer med dobbeltmoral. Men hva som er verst, det
ikke å ha moral eller det å ha dobbeltmoral, vet jeg ikke.
Presidenten: Det skal ikke presidenten svare på.
Jan Sahl (KrF) [21:40:38]: Heller ikke jeg skal ta
stilling til moral eller dobbeltmoral.
Jeg hadde håpet at ministeren skulle tegne seg før jeg
tok et kort innlegg til, rett og slett bare for å begrunne egen
stemmegiving. Etter en totalvurdering av det som ligger
i proposisjonen, ut fra de store ringvirkningene dette får
for Nord­Norge, og med utgangspunkt i at Goliat er star­
ten på noe som skal fortsette, har jeg tatt en beslutning
om at jeg vil stemme for Goliat i dag. Så har Line Hen­
riette Holten Hjemdal tegnet seg etter meg, og vil trekke
konklusjonene for partiet totalt sett.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [21:41:39]: I
innstillingen sies det fra komiteens flertall at dette er en
«viktig milepæl for utviklingen av petroleumsnæringen i
nordområdene». De siterer også fra PUD­en, der det står:
«Skal man opprettholde og øke den petroleumsre­
laterte aktiviteten i nord, er man avhengig av at det er
både leteaktivitet og utbygging av felt i regionen.»
Miljøpolitisk talskvinne i SV er i innlegget imot, i
innstillingen for, i avstemningen for. Og det er vel av­
stemmingen som til syvende og sist teller for oss som er
stortingsrepresentanter -- så lenge vi har sete her. Saks­
ordføreren sa sågar at dette er et politisk robust prosjekt,
siden det er et flertall som favner fra Fremskrittspartiet til
SV, og siden SV har beveget seg i riktig retning i denne
saken. Jeg vil vel heller si at SV bare stadfester den inn­
stillingen som de la til grunn i budsjettet for 2009, der de
også hyller oljeaktivitet i nord.
Fra Kristelig Folkepartis side er vi konsekvente. Vi sa
i 2003 at det er i dag, når PUD­en er til behandling i Stor­
tinget, vi skal avgjøre vårt forhold til Goliat. La meg sitere
fra oljemeldingen, som kom i 2003:
«Det understrekes at denne beslutningen ikke inne­
bærer et endelig ja til utbygging av Goliatfeltet hvis
dette skulle bli aktuelt. Dette må det tas stilling til når
rettighetshaverne fremmer sin utbyggingsplan. Det blir
da opp til selskapene å demonstrere at en eventuell ut­
bygging tar tilstrekkelig hensyn til miljøet og det særlig
verdifulle området.»
Dette gjentok vi i innstillingen til forvaltningsplanen
for samme område. Det er ut fra hensynet til miljø og til
at dette er utbygginger i særlig verdifulle områder at Kris­
telig Folkeparti har tatt sitt standpunkt. Vi mener at PUD­
en ikke er god nok med hensyn til oljevernberedskap, og
ikke er klar nok med hensyn til når vi kan få en helelek­
trifisering. Ut fra dette har vi bedt om at saken forsterkes
på dette området gjennom vedtak i denne salen. Det kal­
ler jeg å være konsekvent -- med tanke på det vi sa i 2003
i regjering, og det vi sier i dag i stortingssalen.
Gunnar Kvassheim (V) [21:44:33]: Representanten
Korsberg trakk linjen tilbake til Snøhvit og prøvde å trekke
opp et historisk perspektiv med tanke på partienes stem­
megivning. For å supplere den framstillingen vil jeg gjøre
oppmerksom på at realitetene når det gjaldt Snøhvit, var
avgjort før Bondevik II­regjeringen tiltrådte. Derfor ble
det slått fast i Sem­erklæringen at partiene baserte seg på
at dette feltet kunne bygges ut.
En av begrunnelsene for at en gikk inn for det da, var at
det var et gassfelt og at det ikke var tale om oljeutvinning.
Goliat er et oljefelt og er altså i en annen stilling enn Snø­
hvit­feltet var, som òg hadde en forhistorie hvor realiteten
var at Arbeiderpartiet førte an for å skreddersy et skattere­
gime som gjorde den utbyggingen mulig. Den avklaringen
var foretatt før Bondevik II­regjeringen overtok.
Ola Borten Moe har vært inne på spørsmålet knyttet til
elektrifisering, og sier at Venstre legger opp til et krav om
full elektrifisering uten at kraft er tilgjengelig. Det er feil.
Det vi sier er: Det bør utredes om det er mulig å forsy­
ne Goliat med elektrisitet fra et gasskraftverk i Finnmark
etter den modellen som Sargas har skissert. Den avklarin­
gen mener vi Stortinget burde hatt på bordet før en tok
stilling til dette. Det er ikke rett at vi vil sende området ut
i den situasjonen som Borten Moe beskrev.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 18.
(Votering, se side 4019)
S a k n r . 1 9 [21:46:08]
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Dagfinn Høybrå­
ten og Line Henriette Holten Hjemdal om at staten sørger
for at StatoilHydro trekker seg ut av oljesandaktiviteter
i Canada (Innst. S. nr. 367 (2008--2009), jf. Dokument
nr. 8:109 (2008--2009))
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomite­
en vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til
5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Em. 18. juni -- Representantforslag fra repr. Høybråten og Holten Hjemdal om at staten sørger for at
StatoilHydro trekker seg ut av oljesandaktiviteter i Canada
3971
2009

Tore Nordtun (A) [21:47:21] (ordfører for saken): La
meg først for så vidt berømme forslagsstillerne her for
deres sterke engasjement i disse miljøspørsmålene. Men
jeg tror vi her må holde snørr og bart hver for seg, for å
si det slik. Det er òg bra at det er interesse og engasje­
ment rundt denne saken og helhetlig tenkning. Det må vi
ha rundt et statlig selskap, eller selskap der staten har en
stor eierandel. Spesielt i dette selskapet har staten en svært
stor eierandel, og derfor er staten å betrakte som en do­
minerende eier. Men det som er litt synd, er at det som i
utgangspunktet er en sunn interesse for selskapet, i dette
tilfellet etter mitt syn har blitt kanalisert ut på en noe mis­
forstått måte. Å være dominerende eier i et stort selskap
med tusenvis av ansatte, er et stort ansvar. Dette selskapet
forvalter i tillegg store, ja nesten ufattelige, verdier. Da å
skulle søke å styre dette selskapet etter nær sagt dagsform
og innfallsmetode, er ikke bare populistisk, men beint fram
uansvarlig, etter min oppfatning. Hvordan staten skal opp­
tre som eier, har vært gjenstand for en bred drøfting og god
saksbehandling i denne sal for bare to år siden, i samband
med eierskapsmeldingen -- en sak som i hovedtrekk sam­
let bred tilslutning her på Stortinget og der Kristelig Fol­
kepartis representant Sørfonn for øvrig var saksordfører
på en forbilledlig måte.
Statens engasjement skal i hovedsak kanaliseres gjen­
nom de som sitter i styret på vegne av staten. Staten har
i tillegg årlige kontaktmøter med ledelsen i dette selska­
pet. En skal òg ha med seg at selskapet er underlagt ak­
sjeloven, med de plikter som nettopp følger av det. Denne
loven gjelder for alle aksjonærer, inklusiv staten. Dersom
en først starter med å gjøre unntak fra våre prinsipp om
statlig styring hver gang vi mener det er såkalt særlige
gode grunner for det, mener jeg at vi er ute på en farlig vei
som det er vanskelig å komme vekk fra. Staten må være en
god og forutsigbar eier, det er den eneste måten man kan
sikre og videreutvikle de store verdiene som ligger i våre
statlige selskap i et lengre perspektiv. Det er det minste
vi skylder det norske folk når vi forvalter disse store ver­
diene på vegne av oss alle. Av den grunn tar Arbeiderpar­
tiet og jeg sterk avstand fra dette framlegget og mener at
dette dokumentet må avvises, slik òg et solid flertall gjør
i innstillingen.
Jeg vil presisere at dette ikke handler om saken i seg
selv, men mer om man er for eller mot oljesalg, som er
et prosjekt vi ikke har tatt stilling til. At forslagsstillerne
kommer trekkende med dette representantforslaget dagen
før generalforsamlingen, sier mer enn tusen ord. Dette
handler om grunnleggende prinsipp for hvordan vi opptrer
som eier i disse selskapene. I denne sammenheng må an­
svarlig styring gå foran kortsiktig populisme, og vårt for­
valteransvar på vegne av det norske folk må være det bæ­
rende prinsipp i denne saken. Derfor vil jeg i dag stemme
for å avvise det framlagte Dokument nr. 8­forslaget.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [21:51:31]: Fremskrittspar­
tiet støtter ikke Kristelig Folkepartis forslag, av den enkle
grunn at i et demokratisk land bør vi unngå politisk styring
av børsnoterte selskaps prioriteringer. Det blir feil. Øns­
ker vi å oppnå noe politisk, må vi bruke de generelle ram­
mevilkårene og lovverket slik at en stimulerer eller forbyr
bransjene å gjøre slikt generelt, og ikke prøve å overstyre
gjennom aksjekjøp på generalforsamlinger.
Jeg vil minne om at Canada er et suverent land, et de­
mokratisk land med en folkevalgt forsamling. Det er de
som bestemmer hva som skal være lov eller ikke lov i sitt
land. Det framstår egentlig som ganske arrogant når en i
den norske politiske debatten kommer fra et rikt, og ener­
girikt, land, og forteller Canada at de ikke skal få lov til
å utnytte sine energiressurser. Spesielt blir det en smule
hyklersk når vi vet at vi selv utvinner kull på Svalbard,
som har et mye dårligere CO 2 ­regnskap enn oljesandpro­
sjektet i Canada. Jeg har ikke hørt en eneste fra SV eller
Kristelig Folkeparti som har tatt til orde for at vi skal sten­
ge kullgruvene i Norge. Det er dessverre slik den politis­
ke debatten er, en henger seg på i symbolsaker og lager
en masse styr i media. Jeg vil allikevel ikke peke på Kris­
telig Folkeparti i denne sammenhengen, fordi syndbuk­
ken sitter hos SV som på en måte har forledet Kristelig
Folkeparti til å tro at det faktisk var mulig å oppnå noe
her.
Det var miljøvernminister Erik Solheim som først be­
gynte å diskutere dette høylytt i den politiske debatten i
Norge. Erik Solheim som i media og ikke minst på SVs
landsmøte, gikk ut og sa at nå må vi ta politisk styring
og stoppe dette. Regjeringspartimedlem Tore Nordtun fra
Arbeiderpartiet burde ikke bli overrasket over at noen op­
posisjonspartier hopper på, når regjeringsrepresentanter
faktisk gir uttrykk for at de vil noe. Det sier litt mer om
SV og miljøpolitikken, som stort sett har blitt retorikk
og fryktelig lite politikk. Det blir en kamp mot oljesand
før generalforsamlingen, sågar etter generalforsamlingen,
men ikke på generalforsamlingen. Da synes jeg SV i den
saken burde holdt seg for god til i det hele tatt å uttryk­
ke noe som helst, når de ikke kommer til å følge det
opp.
Det blir litt som det vi opplevde i Goliat­saken, der en
i innstillingen til budsjettet for inneværende år sier det er
viktig å opprettholde letevirksomheten. En sier i innstil­
lingen til Goliat at Goliat­utbygging er viktig. En tar altså
ikke dissens på disse sakene i regjering, slik som de har
gjort i saker som de mener det er viktig å uttykke parti­
standpunkt i. Men når en kommer i media, er det en helt
annen sak. Når en kommer i debatter for å møte velger­
ne, kommer en med et helt annet budskap enn det en sør­
ger for å få flertall for på Stortinget. Det er typisk SV å
oppføre seg slik i denne sammenheng.
Det som ikke henger sammen, er når SV ikke kla­
rer å framføre en helhetlig politikk som viser hvordan de
mener at Canada eventuelt skulle møtt sine energibehov,
når de ikke får utnyttet de ressursene de har. Når de ikke
tar inn over seg at Det internasjonale energibyrået viser
at selv innenfor et togradersscenario vil forbruket av gass
øke i verden, forbruket av olje vil være noenlunde stabilt,
og forbruket av kull vil reduseres. Hvis vi stopper enkelte
lands mulighet for å utvinne oljesand, kan det isolert sett
være et godt ment miljøtiltak, sett i forhold til å fortsette
produksjonen av olje og gass på norsk sokkel. Men olje
og gass på norsk sokkel kan ikke dekke verdens energibe­
Em. 18. juni -- Representantforslag fra repr. Høybråten og Holten Hjemdal om at staten sørger for at
StatoilHydro trekker seg ut av oljesandaktiviteter i Canada
3972 2009

hov alene, ei heller kan fornybar energi, selv om vi skulle
ønske det. Da vet vi at hvis en stopper oljesandaktiviteter,
blir det mer kull med et dårligere CO 2 ­regnskap. Det må
en ta inn over seg i denne debatten.
Og igjen: SV, og i denne sammenhengen også Kriste­
lig Folkeparti, ville hatt troverdighet med et slikt forslag
og en slik retorikk, hvis de først hadde gått inn for å stop­
pe norsk kullproduksjon. Da hadde en hatt en konsistent
politikk. Det er bare to dager siden SV stod på denne ta­
lerstol og argumenterte for akkurat det motsatte, nemlig
fortsatt kulldrift på Svalbard.
Jeg utfordrer egentlig energiministeren til i denne sam­
menhengen å være med og bidra til en mer faktabasert de­
batt, slik at debatten i framtiden -- ut ifra et klimaperspek­
tiv -- ikke blir at oljesand i utlandet er fæle greier, mens
kull i Norge er helt greit, men klarer å kvantifisere hva som
er CO 2 ­regnskap innenfor de ulike energiteknologiene. Vi
trenger en debatt og en klarhet i hva CO 2 ­regnskapet er
hvis en bruker strøm i en elbil, som alltid vil regnes som
null gram utslipp, mens hvis en bruker strøm til oppvar­
ming i hus, er det 400 gram CO 2 for hver kWh vi bruker.
Det er en form for regnskapsføring som gjør at en kan ar­
gumentere inn og ut akkurat det en ønsker, avhengig av
om en synes det er greit med strøm, eller ikke greit med
strøm, og greit med olje, eller ikke greit med olje. Vi må
få klare fakta på bordet, som gjør at vi har en konsekvent
diskusjon om hva det handler om.
Peter Skovholt Gitmark (H) [21:56:53]: Det var en
samlet opposisjon som ønsket at denne saken skulle be­
handles hurtig, at man slapp å gå veien om komiteen, men
tok den direkte i Stortinget, fordi forslaget som var øns­
ket behandlet av Kristelig Folkeparti, var av en slik natur
at det hastet med å få et vedtak -- dersom man gikk inn for
det -- i forkant av generalforsamlingen. Det mener jeg det
var arrogant av flertallet ikke å gå inn for. At man nå har
fått denne saken via komiteen, er en form for trenering av
saken, og det har jeg ikke noe problem med å si, selv om
Høyre ikke støtter opp om forslaget fra mindretallet.
La meg veldig tydelig si at Høyre ønsker et begren­
set statlig eierskap, et statlig eierskap som er profesjonelt,
et statlig eierskap som er forutsigbart, og et statlig eier­
skap som overlater de forretningsmessige betraktningene
til styret. Det er også den klare begrunnelsen for hvorfor
Høyre sier nei til denne typen forslag. Vi kan ikke se at
Stortinget gjennom Dokument nr. 8­forslaget er med på å
styre børsnoterte selskap, ei heller andre store statlig eide
selskap.
La meg også si at klimagassutslippene globalt må ned,
og tempoet for nedgangen må bli betydelig. Det er et sam­
let storting som ønsker en betydelig grad av satsing på
fornybar energi, men like fullt er det slik at dersom man
legger togradersmålet til grunn, vil den samlede bruken
av petroleumsprodukter øke.
Jeg har heller ikke noen problemer med å henvise til at
Canada, som har et av de mest stabile demokratiske sty­
resett, fullt ut har rettighet over sine naturressurser gitt av
det canadiske parlament, og ikke det norske. Samtidig er
oljesand et produkt som dessverre har store miljømessige
konsekvenser. Det er et faktum at det trengs om lag tre
liter vann for å produsere én liter råolje fra oljesand, det er
en betydelig energimengde som går med i produksjonen
av oljesand, og med dagens teknologi ser man dessverre
svært mange dagbrudd, selv om den teknologien som Stat­
oilHydro ønsker å legge til grunn i Canada, ikke vil be­
nytte seg av det. Det gjør at jeg personlig mener oljesand
er noe svineri med dagens teknologi.
Det er ut fra et miljøaspekt beklagelig at StatoilHydro
ønsker å bruke 12 milliarder kr på nettopp det prosjektet,
men jeg har samtidig ingen problemer med at StatoilHyd­
ro, som et suverent selskap med ansvar for inntjening, gjør
de betraktninger de mener er nødvendige for å sikre sel­
skapets videre inntjening og dermed også danner basisen
for fremtidig norsk velferd.
Så vil jeg si at de betraktninger Ketil Solvik­Olsen tar
opp i sitt innlegg knyttet til kullkraft på Svalbard, er svært
relevante. Hvordan enkelte, både fra posisjon og fra op­
posisjon, kan henvise til dette prosjektet og samtidig ikke
trekke fram norske prosjekt, er på kanten av det hykleriske.
Jeg synes likevel at den personen som fortjener vir­
kelig betegnelsen hyklersk, er statsråd Erik Solheim. Han
burde ha vært her under debatten av denne saken. Han var
svært aktiv i forkant av behandlingen av denne saken, og
ikke minst det faktum at statsråden så ettertrykkelig øns­
ker å gjøre kjent sitt standpunkt, dermed skulle man tro
også Regjeringens standpunkt, at dette prosjektet ikke for­
tjener å bli gjennomført, og at han nærmest ønsker å gå
svært langt i å pålegge private aksjonærer å stemme imot,
når han selv som statsråd sitter musestille når statsrådens
kollega, olje­ og energiministeren, med flere er med på å
få gjennomført prosjektet, synes jeg er en dobbeltmoral
som ikke tjener Det norske storting eller det demokratiske
Norge.
Presidenten: Presidenten vil påpeke at «hyklersk»
som betegnelse om kollegaer, politiske mot­ eller medde­
battanter, ikke er et parlamentarisk uttrykk.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [22:02:20]: Kristelig
Folkeparti fremmet dette forslaget to dager før generalfor­
samlinga -- ikke én dag før. Dette forslaget kan derfor ikke
oppfattes som annet enn et demonstrasjonsforslag, og det
syns jeg er synd. Hadde Kristelig Folkeparti virkelig villet
få gjennomslag, hadde man benyttet en annen framgangs­
måte. Det kan ikke komme som noen overraskelse på Kris­
telig Folkeparti at det ikke er flertall i dagens storting for
å gjøre det partiet her foreslår.
Det er SV de første til å beklage, fordi oljesandsaken
er svært alvorlig. Jeg vil derfor si høyt og tydelig: SV vil
gjøre alt vi kan for å endre norsk eierskapspolitikk på dette
punktet. Vi kan ikke være bekjente av at et selskap som
det norske folk er majoritetseier av, går seg så totalt vill
som de her har gjort. Jeg skal argumentere mer for hvor­
for. Men la meg først konkludere med at SV kommer til
å jobbe for at denne saken blir het i valgkampen. Det kan
da ikke være veldig overraskende at en statsråd som utta­
ler seg på et partis landsmøte, går ut offensivt på partiets
egen politikk og nettopp mobiliserer med tanke på valg­
Em. 18. juni -- Representantforslag fra repr. Høybråten og Holten Hjemdal om at staten sørger for at
StatoilHydro trekker seg ut av oljesandaktiviteter i Canada
3973
2009

kampen. Vi tar til etterretning at flertallet er som det er i
dagens storting, men snart er det altså valg, og da vil vi
mobilisere folket til å velge noe annet. Da kommer vi som
i sak er enige med hverandre her i dag, til å trenge hver­
andres støtte. Det bør vi alle reflektere over, hvis det er
saken som betyr noe, og det bør den.
Mange av oss har fått boka «Tar Sands» fra 2008, av
den anerkjente forfatteren Andrew Nikiforuk. Der kan vi
lese følgende:
-- Hvert fat tjæreolje, bitumen, produserer tre ganger så
mye klimautslipp som et fat konvensjonell olje.
-- Tjæresand er verdens mest vannintensive oljeprodukt.
Hvert fat krever forbruk av tre fat friskt vann fra
Athabasca River.
-- Tjæresandindustrien bruker like mye vann hvert år som
en by med to millioner innbyggere.
-- For å utvinne tjæreoljen brenner industrien nok fossil­
gass til å varme opp fire millioner hjem.
-- Tjæresandprosjektet i Alberta vil ødelegge eller indust­
rialisere en skog på størrelse med Florida, ødelegge
det biologiske mangfoldet og hydrologien i regionen
for alltid.
En rapport fra WWF i Storbritannia fra i fjor konklu­
derte med at det utnyttbare potensialet for olje fra tjæ­
resand og oljeskifer i Nord­Amerika vil gi utslipp på
980 milliarder tonn CO 2 . Med andre ord: Det blir tilnær­
met umulig å nå togradersmålet. At Fremskrittspartiets
Ketil Solvik­Olsen ikke bryr seg, er ingen overraskelse.
Klima­ og energirådgiver Arild Skedsmo skriver på
Verdens Naturfond Norges hjemmesider:
«Mens verden ledere forhandler om hvordan vi kan
begrense bruken av fossil energi og fremme fornybare
alternativer, er industrien nå i full gang med å forlenge
fossilalderen. Det er uheldig, men forståelig at olje­ og
gasselskaper fortsetter den aktiviteten de har historisk
kompetanse på, men det er noe helt annet at selskape­
ne nå satser massivt på å utvikle ny teknologi for å ut­
vinne energiressurser som oljesand og oljeskifer, som
jorda ikke tåler at vi bruker.»
Ifølge fondet vil tjæresandprosjektet låse oss til fossil­
alderen i 100 år på overtid. CO 2 ­håndtering er utelukket,
fordi det er teknisk umulig. Tjæreoljen vil i tillegg i ho­
vedsak gå til å forsyne det amerikanske transportmarkedet,
som nå er inne i en viktig endringsperiode. Man skal gå fra
bensinslukende biler til energieffektive biler, delvis eller
helt drevet på elektrisitet. Kanskje vil oljesandprosjektet
forsinke en slik nødvendig overgang. Det vil i så fall være
ille, fordi utslipp fra veitrafikk forårsaker en stor del av det
klimaproblemet de fleste av oss tross alt bekymrer oss for,
med unntak av Ketil Solvik­Olsen og noen av hans like.
Verdens Naturfond hevder også at dette prosjektet har
ført til det største naturinngrepet som Norge noensinne har
vært en del av indirekte gjennom StatoilHydro. Vi snakker
om forringelse eller destruksjon av et område tilsvarende
Sør­Norge. Hadde dette vært i Amazonas, ville vi ha brukt
milliarder på å bevare området, hevder Naturfondet. Vi
snakker nemlig om villmark, om uberørt natur verdt å ta
vare på. Problemet er at Canada selv ikke er av den oppfat­
ning. Vi må derfor drive et aktivt påvirkningsarbeid over­
for Canada, presse på for en ny klimaavtale. Det hadde
vært et kraftig signal om StatoilHydro hadde trukket seg
ut av tjæresandprosjektet. Det hadde blitt lagt merke til.
Vår regjering har lagt opp til et mer aktivt og mer om­
fattende statlig eierskap enn tidligere regjeringer. Det gir
derfor en ekstra bismak at Statoils planer om å investere i
tjæresand i Canada ble kjent bare dager etter at Stortinget
vedtok at
«statlige selskaper skal være i fremste rekke når det
gjelder miljøtiltak innen sin bransje».
Setningen er hentet fra Regjeringas egen eierskapsmel­
ding. Det er vanskelig å se at investeringene i tjæresand
er i tråd med dette, og derfor må vi få på plass nød­
vendige virkemidler for å styre StatoilHydro i tråd med
intensjonene.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her over­
teke presidentplassen.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [22:07:44]:
Helt fra den spede begynnelse har utviklingen av norsk
oljevirksomhet skjedd i en kombinasjon av industrielle og
kommersielle strategier på den ene siden, og aktiv politikk
gjennom myndighetsbestemte krav på den andre siden.
Dette har gitt en virksomhet som drives med høy kvalitet
og høye miljøstandarder i internasjonal målestokk. Stat­
oilHydro står naturlig nok helt sentralt i dette bildet. Dette
har vi vært stolte av, og dette bildet har profilert norsk
oljevirksomhet og norsk industri over hele verden.
Vårt ledende oljeselskap, StatoilHydro, kjøpte seg i
2007 opp i oljesandproduksjon i Canada. Vi står dermed
overfor den paradoksale situasjonen at StatoilHydro nå tar
mål av seg til å produsere olje gjennom en av de mest
utslippsintensive formene for oljeproduksjon.
Det er lett å forstå Erik Solheims uttalelse til SVs
landsmøte hvor han uttalte -- og jeg så ham i salen nå:
«(...) det ikke er akseptabelt at et nesten helt statlig eid
selskap ser sin framtid i oljesand i Canada.»
Det er verre å forstå at regjeringen han sitter i, står for
et helt annet syn.
Flertallet i komiteen viser til prinsippene for statlig ei­
erskap som Stortinget gav sin tilslutning til i forbindel­
se med stortingsmeldingen Et aktivt og langsiktig eier­
skap. Kristelig Folkeparti står bak disse prinsippene og
merknadene her.
Normalt er svaret på spørsmål om statlig inngripen i
statlig eide selskaper at styret har ansvaret for selskape­
nes drift, mens staten utøver sin eiermakt gjennom gene­
ralforsamlingen. Men det vi nå drøfter, er en overordnet,
strategisk investering som har store, negative miljøkonse­
kvenser, og som var oppe til behandling på generalfor­
samlingen. Likevel ønsker ikke Regjeringen å bruke ei­
ermakten. Det er vanskelig å forstå at dette er i tråd
med eierskapsmeldingen, herunder dens klare føringer når
det gjelder betydningen av bedrifters samfunnsansvar og
hensyn til miljøet i utøvelsen av det statlige eierskapet.
Dette er ikke dobbeltmoral i forhold til kulldrift på
Svalbard, fordi dette er et nytt strategisk område som Stat­
oilHydro gikk inn på i 2007. Fra den dagen StatoilHydro
Em. 18. juni -- Representantforslag fra repr. Høybråten og Holten Hjemdal om at staten sørger for at
StatoilHydro trekker seg ut av oljesandaktiviteter i Canada
3974 2009

offentliggjorde at de gikk inn på dette området, har Kris­
telig Folkeparti hatt dette engasjementet. Vi har tatt saken
opp med statsrådene, både her i salen og på andre måter,
så dette har ingenting med populisme å gjøre.
I denne aktuelle saken er situasjonen at de private eier­
ne er uenige med staten om det er riktig for StatoilHydro
å engasjere seg videre i det sterkt forurensende oljesand­
prosjektet. Det viste seg også i voteringen på generalfor­
samlingen, hvor flere private, kommersielle eiere stemte
for forslaget om å trekke seg ut, og enda flere valgte å
være avholdende. Hvorfor skal staten som eier være mer
tilbakeholden enn private eiere med å ta standpunkt til hva
som er en bærekraftig strategi for selskapet? Skal staten
som eier være mer tilbakeholden enn private eiere med å
ta standpunkt til hva som er godt samfunnsansvar?
StatoilHydros investeringer har utløst en offentlig de­
batt og har høstet mye kritikk, ikke minst fra Regjeringen
selv.
Det kan ikke være slik at det er lettere for både fagbe­
vegelse, miljøorganisasjoner og andre instanser -- som har
sterke meninger om faglige rettigheter, miljøhensyn eller
andre etiske forhold i enkeltprosjekter i store selskaper --
å møte forståelse hos private eiere enn hos staten. Det kan
vel heller ikke være dette Regjeringen la opp i eierskaps­
meldingen? Men det er det som synes å være konsekven­
sen av flertallets holdning i denne saken. Her har vi andre
private eiere som vil ta større miljøhensyn, og flertallets
eneste budskap er at dette vil vi ikke ta i.
Det er stadig større grunn til å spørre hvilken rolle mil­
jøvernministeren egentlig har i denne regjeringen. Jeg må
også si at det er stadig større grunn til å spørre hvilken
rolle SV har i denne regjeringen -- med Goliat for noen mi­
nutter siden og oljesand i denne debatten. Begge to er de
imot. De stemmer for, og jeg skjønner ikke at det holder.
Jeg tar med dette opp forslaget som Venstre og Kristelig
Folkeparti står bak i denne innstillingen.
Presidenten: Representanten Line Henriette Holten
Hjemdal har teke opp det forslaget ho refererte til.
Erling Sande (Sp) [22:13:02]: Lat meg starte her: I
Senterpartiet er vi tilhengarar av ein sterkt offentleg ei­
garskap, vi er tilhengarar av ein aktivt eigarskap, og vi
er tilhengarar av ein eigarskap som blir nytta til å fremje
omsynet til miljø og klima, ikkje omvendt.
I brevet frå Olje­ og energidepartementet til komiteen
blir det vist til eigarskapsmeldinga. Der står det følgjande:
«Regjeringen har i St.meld. nr. 13 (2006--2007) Et
aktivt og langsiktig eierskap, gitt uttrykk for at den øns­
ker at statlig eide selskaper skal være i fremste rekke
når det gjelder miljøtiltak innen sin bransje.»
Og i Regjeringa sitt årlege eigarpolitikkdokument står
det følgjande:
«... det forventes at arbeidet med miljøspørsmål i det
enkelte selskap må skje systematisk og dekke hele
verdikjeden i virksomheten.»
Det kan godt hende at den oljesandinvesteringa som
StatoilHydro no er inne på, er eit symptom på at vår ei­
garskap må bli tydelegare, også når det gjeld kva type ak­
tivitetar vi ynskjer. Då er rette kanalen for å ta det opp
til diskusjon ved revisjon av den samla utøvinga av stat­
leg eigarskap, og ikkje gjennom enkeltrepresentantforslag
i Stortinget. Skulle vi gå inn på ein slik praksis, er vi i
realiteten med på å undergrave den offentlege eigarskapen.
Ein robust offentleg eigarskap må vere meir føreseieleg
enn som så. Det betyr ikkje at ein skal la vere å styre.
Vi i Senterpartiet er svært lite begeistra for oljesand­
aktiviteten til StatoilHydro. Det er ein ureinande aktivitet,
den er ikkje miljøfremjande og denne type aktivitet møter
på ingen måte dei miljøutfordringane som verda står over­
for. Men kva mål og kva krav vi har på f.eks. miljø når det
gjeld eigarskap, vil vi lyfte fram ved krossvegar i denne sal
når vi drøftar vår samla offentlege og statlege eigarskap.
Gunnar Kvassheim (V) [22:15:38] (komiteens leder):
Venstre har stilt seg undrende til StatoilHydros oljesand­
engasjement i Canada. Det er et dårlig miljøprosjekt som
selskapet ikke burde vært inne i. Det er jo ikke å blande
seg inn i kanadisk politikk og ressursforvaltning. Det er et
synspunkt på hvordan et oljeselskap med et sterkt statlig
eierinnslag bør prioritere.
Det er ikke vanskelig å få tilslutning til det synspunk­
tet jeg nå har framført, ser det ut for. Til VG sa Marianne
Marthinsen fra Arbeiderpartiet at Statoil ikke burde gått
inn i dette prosjektet. Og hun legger til at det er bra om
en slutter seg til forslaget om å trekke seg ut. Det kon­
kluderte Marianne Marthinsen med overfor VG. Det er en
annen konklusjon enn den hennes partifelle Tore Nordtun
trakk i dag, og det skal bli spennende å se om Marianne
Marthinsen følger det synspunktet som hun målbar overfor
VG.
Erik Solheim, vår miljøvernminister, har også vært en
av dem som har sagt at dette er et dårlig miljøprosjekt.
Erik Solheim har faktisk fungert som politisk hare i denne
saken. Det er han som har dratt opp feltet mer enn noen
annen. Det er han som har bestemt fart, og det er han som
har bestemt retning, og så hopper han ut av feltet en runde
før mål. Tore Nordtun sier til VG at han undrer seg over
dette engasjementet, dvs. Tore Nordtun sier mer korrekt at
StatoilHydros «satsing på oljesand skurrer». Det tyder på
at det i denne sal er et flertall som er undrende og skeptiske
til dette engasjementet.
Når det gjelder synspunktet om å bruke eierskapet, har
det vært mulig å få tilslutning til den tenkning som ligger
bak Kristelig Folkeparti og Venstres forslag.
Erik Solheim var klinkende klar på landsmøtet i SV.
Her både kunne og burde staten styre og gi beskjed
til StatoilHydro om at dette engasjementet burde avvik­
les. Etterpå har vi fått klarhet i at det utsagnet kun var
ment for internt bruk. Det hadde ingen gyldighet utover
landsmøtesalen til SV.
Det forslaget som Kristelig Folkeparti og Venstre har
fremmet, har et klart budskap, og det er utformet på en
klok måte, som bygger på respekt for den arbeidsdeling
som det er mellom eier og styrende organer.
Etter generalforsamlingen i StatoilHydro, der forsla­
get om å avvikle oljesandengasjementet ble nedstemt,
har SV fortsatt sin dobbelkommunikasjon. Overskriften i
Em. 18. juni -- Representantforslag fra repr. Høybråten og Holten Hjemdal om at staten sørger for at
StatoilHydro trekker seg ut av oljesandaktiviteter i Canada
3975
2009

Dagbladet var etterpå «SV­opprør mot oljesandvedtak».
Ifølge Dagbladet skal bl.a. Inga Marte Thorkildsen skri­
ve til statsråden og kreve et svar, kreve en forklaring, på
hvordan det henger sammen at staten ikke stemte imot
oljesandprosjektet på generalforsamlingen.
Jeg ser fram til statsrådens innlegg, og til å få innsikt
i de svarene som han har gitt til opprørerne i SV.
Statsråd Terje Riis­Johansen [22:19:19]: Jeg er glad
for at flertallet i komiteen slutter seg til mitt syn i denne
saken. Det er helt i tråd med prinsippene om eiersty­
ring, som er nedfelt i stortingsmeldinga om eierskap fra
2006. Et bredt flertall i Stortinget stilte seg bak denne mel­
dinga, hvor det bl.a. står at den forretningsmessige ledel­
sen av selskapet og ansvaret for den, ligger hos selskaps­
ledelsen. Jeg er overrasket over at mindretallet i komiteen
ser ut til å ville fravike disse prinsippene i dette tilfellet.
Så viser mindretallet i innstillinga til at selskapet også
bør ha et engasjement i andre energibærere. Det er jeg
enig i. Det er et satsingsområde for StatoilHydro, og se­
nest understreket på selskapets generalforsamling 19. mai
i år. Her ble vedtektene endret til også å omfatte virksom­
het i andre energiformer. Det betyr økt satsing på fornybar
energi.
Mindretallet viser også til de globale miljøutfordrin­
gene vi står overfor. Det er store utfordringer som under­
tegnede fullt ut deler bekymringene for. Men samtidig er
det åpenbart at denne typen spørsmål må løses på en helt
annen måte, og på en langt bredere måte, enn det som
foreslås i denne saken.
Fra Regjeringens side har vi et bredt engasjement når
det gjelder klimaspørsmål. Det er nedfelt i klimaforliket i
Stortinget, et forlik som Regjeringen jobber med basis i.
Når det gjelder StatoilHydros engasjement i Canada,
er det en illustrasjon på at staten må kunne håndtere flere
roller samtidig. Vi må kunne klare å være en langsiktig og
forutsigbar eier på den ene siden, samtidig som vi jobber
aktivt for å løse de klimautfordringene som vi står overfor
på den andre siden.
Mindretallets forslag vil bidra til å svekke troverdig­
heten til det statlige eierskapet. Det vil føre til en sam­
menblanding av disse rollene. Det er en betydelig ut­
fordring. En slik sammenblanding er ikke forenlig med
aksjelovgivinga eller med statens eierskapsprinsipper.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tore Nordtun (A) [22:21:38]: I forbindelse med
St.meld. nr. 13 for 2006--2007, Et aktivt og langsiktig ei­
erskap, var Ingebrigt S. Sørfonn fra Kristelig Folkeparti
ordfører for saken. Han uttalte følgende:
«Ein styrer ikkje via politiske signal direkte til be­
driftene, men ein styrer via dei styrerepresentantane
ein har valt inn i dei styrande organa, og som myndig­
heitsutøvar via dei regulatoriske tiltaka og rammevil­
kåra som vert gjevne. Det er derfor vi presiserer dette
tydelig. Det står faktisk òg i meldinga frå regjeringa,
og eg går ut frå at representanten for regjeringspartia
er einig i det som står der, at regulatoriske tiltak er
viktigare som styringsdokument enn ei politisk styring
som minner om heilt andre regime.»
Er representanten Sørfonns uttalelse knyttet til statens
eierskapsutøvelse ei god formulering?
Statsråd Terje Riis­Johansen [22:22:41]: Jeg tror jeg
kan svare veldig kort og presist på det. Svaret på det er ja,
det er en presis beskrivelse av også det jeg utdypet i mitt
innlegg nettopp.
Peter Skovholt Gitmark (H) [22:23:02]: Det ble re­
ferert gjennom media og også fra en tidligere taler at re­
presentanten Inga Marte Thorkildsen har skrevet brev til
statsråden. Hva var statsrådens svar på det?
Statsråd Terje Riis­Johansen [22:23:20]: Underteg­
nede og representanten Thorkildsen har hatt samtaler, kon­
struktive samtaler, om disse spørsmålene. Utover det har
ikke jeg noe behov for å kommentere innholdet i dem fra
denne talerstolen.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [22:23:47]: Jeg synes stats­
råden har vært rimelig klar, og det er bra.
Men jeg vil henvise litt til representanten Thorkildsens
innlegg, der en fikk inntrykk av at grunnen til at i hvert
fall SV og gjerne regjeringspartiene stemte i mot, var at
forslaget kom så sent, bare to dager før generalforsam­
ling, og derfor måtte det oppfattes som et markeringsfor­
slag og ikke som et reelt forslag. Det vil jo da indikere at
hvis forslaget hadde blitt fremmet tidligere, ville en be­
handlet det med et annet resultat. Ville statsråden under
noen omstendighet sagt at om dette forslaget hadde blitt
fremmet én måned tidligere, to måneder tidligere, ville det
gjort en forskjell? Jeg antar jo at statsråden vil si at poli­
tikken til Regjeringen hadde ligget fast uansett, og at det
ikke har noe å si det tidspunktet som forslaget ble fremmet
på. Hva mener statsråden om det? Har tidspunktet noe å
si?
Statsråd Terje Riis­Johansen [22:24:41]: Jeg tror jeg
kan uttrykke meg på følgende måte: Det faktum at for­
slaget ble fremmet i Stortinget, viser at forslaget ikke kan
vedtas. Med det mener jeg at de rollene som jeg er opptatt
av, også i mitt innlegg, og det behovet vi har for ryddighet
i forhold til styring, er sånn at det ikke er mulig å drive
et stort selskap basert på styring via forslag i Stortinget.
Det vil over tid føre til en utvikling som ingen er tjent
med, og aller minst de av oss som er opptatt av et statlig
eierskap.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på
inntil 3 minutt.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [22:25:39]:
Som jeg sa i mitt tidligere innlegg, er det normalt at man
skal bruke generalforsamlingen i slike saker som vi i dag
drøfter. La meg få sitere fra eierskapsmeldingen:
«Innenfor de generelle og spesielle rammer som
Em. 18. juni -- Representantforslag fra repr. Høybråten og Holten Hjemdal om at staten sørger for at
StatoilHydro trekker seg ut av oljesandaktiviteter i Canada
3976 2009

Stortinget fastsetter for virksomheten, fremmer staten
som eier sine interesser gjennom generalforsamling/
foretaksmøte.»
Og videre:
«Bestemmelsen i aksjeloven/allmennaksjeloven
§ 5­1 innebærer at statsråden gjennom generalforsam­
lingen står i et overordningsforhold til styret i statsak­
sjeselskaper, og kan gi instrukser som styret har plikt
til å følge.»
Og la meg sitere fra innstillingen:
«Komiteen strekar under at staten som eigar må setja
resultatmål for selskapa om langsiktig marknadsmessig
avkastning i dei selskapa der staten primært har forret­
ningsmessige mål. Dette er ikkje til hinder for at staten
som eigar samtidig klårgjer forventningar om at selska­
pa har eit sterkt fokus på korleis omsyna til m.a. miljø,
omstilling, mangfald, etikk, samt forsking og utvikling
kan fylgjast opp i selskapa si utforming og oppfølging av
forretningsmessige strategiar.»
Dette sa komiteen. Dette gav Stortinget sin tilslutning
til. Det var på denne bakgrunn at vi bad om at Regjerin­
gen brukte muligheten på generalforsamlingen til å følge
opp Stortingets vilje.
Hvis vi tar denne konkrete saken, har representanten
fra Høyre sagt at oljesvinn er noe svineri, representanten
fra SV har sagt at dette er en viktig valgkampsak. SV vil
jobbe for at StatoilHydro trekker seg ut av denne aktivite­
ten. Senterpartiet har sagt det samme. Arbeiderpartirepre­
sentantene har sagt at de ikke har tatt stilling til saken.
Da er det egentlig bare Fremskrittspartiet den rød­grønne
regjeringen har støtte fra i denne konkrete saken. Ja, ja
-- kanskje vi ser en ny regjeringsforbindelse mellom noen
partier, som noen av oss håper ikke skal regjere sammen
i forhold til denne saken.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [22:28:35]: Det var repre­
sentanten Thorkildsen som fikk meg til å ta ordet. Jeg
håper Thorkildsen vil prøve å avklare litt om sin politikk
og få en helhet i den politikken som nå har blitt ført.
I Thorkildsens innlegg kom det altså klart fram at SV
stemmer imot Kristelig Folkepartis forslag. Vi vet fra to
dager siden at SV stemmer for videre kulldrift i Norge.
Men det er altså Fremskrittspartiet som får kjeften for
det som StatoilHydro nå gjør, og det er vi som skal bære
alle klimabyrder som StatoilHydro påfører verden. SV tar
altså ikke noe ansvar for de vedtak de selv er med på, og
for den regjeringen de sitter i. Denne kritikken mot Frem­
skrittspartiet kommer altså fra SV, som i dag stemmer for
å bygge ut Goliat, og som i innstillingen til budsjettet for
inneværende år, snakket varmt om viktigheten av å utvik­
le norsk olje­ og gassindustri, og ikke minst å ivareta og
opprettholde letevirksomheten. Jeg klarer ikke å få dette til
å rime når representanten Thorkildsen med relativt kraf­
tig røst, sannsynligvis i frustrasjon over sin egen politikk,
kjefter på Fremskrittspartiet.
Jeg har også merket meg at statsråden sier at det ikke
er gjennom forslag fra Stortinget man skal dirigere sel­
skapene, mens SV hovedargument for ikke å støtte forsla­
get, var at det var fremmet for sent. Dette viser jo bare at
uansett hva SV sier, ville forslaget ikke fått støtte fra den
regjeringen SV støtter.
I tillegg kunne jo representanten Thorkildsen og SV,
hvis de faktisk mente det de hevder de mener, men som
de ikke kan støtte fordi forslaget ble fremmet så sent, selv
ha fremmet det forslaget hvis de mente det var viktig --
hvis de faktisk som parti mente noe med å gjennomføre
det.
Så vil jeg også bare minne representanten Thorkildsen
om når det gjelder klima og CO 2 ­utslipp, at Canada har
Kyoto­forpliktelser. Økning av CO 2 ­utslipp som følge av
energiprosjekt de selv iverksetter, er Canadas anliggende.
De har rammer for hva de kan slippe ut, og de industripro­
sjektene de setter i gang, vil måtte komme inn under de
rammene. Ergo: Hvis SV selv tror på den Kyoto­avtalen
som de forsvarer, vil det i seg selv være begrensende for
at de globale CO 2 ­utslipp ikke øker som følge av dette.
Til slutt ber jeg også representanten Thorkildsen be­
gynne å peke på alle disse fornybarenergiprosjektene som
en snakker om en skal komme med i stedet. En vet at i
løpet av fire år har en ikke fått noen økning i småkraft­
utbyggingen, sannsynligvis på grunn av SVs politikk i
Soria Moria­erklæringen. En har ikke en eneste vindmøl­
le å vise til som har blitt realisert i Norge som følge av
rød­grønn politikk. Det som skjedde hos Enova i går, der
en avlyser tildeling av støtte samme dag som en innsetter
nytt styre, uten noe forvarsel, viser bare hvorfor en ikke
får resultater.
Jeg regner ikke med at representanten Thorkildsen tar
ordet for å forklare, men jeg synes det er verdt å bemerke
det likevel.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet i sak nr. 19.
(Votering, sjå side 4019)
S a k n r . 2 0 [22:31:53]
Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre oversendt fra Odelstingets møte 9. juni 2009 (jf.
Innst. O. nr. 104):
«Stortinget ber Regjeringen oppnevne et faglig utvalg
som skal gå gjennom ulike teknologiske løsninger som kan
gi en sikker og mer skånsom kraftoverføring i sårbare na­
turområder i fremtiden. Regjeringen bes presentere utval­
gets anbefalinger for Stortinget på en egnet måte senest i
løpet av 2011.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 4020)
S a k n r . 2 1 [22:32:08]
Forslag fra stortingsrepresentant Ivar Kristiansen på
vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt
fra Odelstingets møte 9. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 104):
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslinjer
Em. 18. juni -- Forslag fra repr. Kristiansen, oversendt fra Odelstinget, om å utarbeide
retningslinjer for fremføring av kabler i sentralnettet mv.
3977
2009

for fremføring av kabler i sentralnettet som åpner for økt
bruk av jord­ eller sjøkabel i konfliktområder og hvor al­
ternativ kabling kan redusere konfliktnivået og belastnin­
gen på miljøet.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 4020)
S a k n r . 2 2 [22:32:19]
Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 9. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 104):
«Stortinget ber Regjeringen foreslå klare retningslin­
jer for kostnadsfordelingen mellom netteier og kraftprodu­
sent når det gjelder utbygging av nytt nett som er utløst
av tilknytningsplikten.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 4020)
S a k n r . 2 3 [22:32:27]
Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 9. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 104):
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag til regel­
verk som skal klargjøre om en investering i ny kraftpro­
duksjon er samfunnsmessig lønnsom.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 4020)
S a k n r . 2 4 [22:32:36]
Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 9. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 104):
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag til en
nettpolitikk som ikke belaster enkeltregioner.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 4020)
S a k n r . 2 5 [22:32:48]
Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 9. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 104):
«Stortinget ber Regjeringen om å legge til rette for
konkurranseutsetting av drift og vedlikehold av strømnet­
tet.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 4020)
S a k n r . 2 6 [22:33:02]
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om helhetlig
forvaltning av det marine miljø i Norskehavet (forvalt­
ningsplan) (Innst. S. nr. 362 (2008--2009), jf. St.meld.
nr. 37 (2008--2009))
Presidenten: Etter ønske frå energi­ og miljøkomiteen
vil presidenten foreslå at debatten blir avgrensa til 1 time
og 25 minutt, og at taletida blir fordelt slik på gruppene:
Arbeidarpartiet 30 minutt, Framstegspartiet 20 minutt,
Høgre 10 minutt, Sosialistisk Venstreparti 10 minutt, Kris­
teleg Folkeparti 5 minutt, Senterpartiet 5 minutt og Venstre
5 minutt.
Vidare vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter
innlegg frå medlemer av Regjeringa innanfor den fordelte
taletida.
Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på
talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil
3 minutt.
-- Det blir sett på som vedteke.
Terje Aasland (A) [22:34:14]: (ordfører for saken):
Utgangspunktet for denne forvaltningsplanen er behovet
for å legge til rette for en bærekraftig utvikling av vik­
tige næringer som fiskeri, petroleum, skipsfart, reise­
liv og energivirksomheter samtidig som begrensninger og
restriksjoner skal trygge naturverdiene i havområdet.
Det er på mange måter de lange linjene for forvalt­
ningen som trekkes opp i planen. Planen skal være dyna­
misk og oppdateres jevnlig, senest i 2014, og fullstendig
revisjon skal foretas i 2025.
Utgangspunktet er veldig bra. Miljøtilstanden i Nors­
kehavet er god. Ja, det er slik at Norskehavet er et av
de reneste havområder i verden og relativt sett uberørt av
direkte påvirkning.
Det har vært og er en bred tilslutning til forvaltnings­
planen. Ytterpunktene går mellom petroleumsinteressene
på den ene siden og miljøinteressene på den andre. Når
disse ytterpunktene i synet på planen går litt i hver sin
retning, er det kanskje et godt grunnlag for å slå fast at
planen er balansert.
Når det gjelder komiteens behandling av forvaltnings­
planen, er jeg gledelig overrasket over den brede tilslutning
som planen faktisk får. Med bakgrunn i de to siste sakene
Stortinget nå har debattert, skulle en nesten ikke tro det
var mulig, men så er tilfellet i denne saken. Likeledes har
en samlet komité sluttet seg til prinsippet om en helhetlig
kunnskaps­ og økosystembasert forvaltning. Det er grunn
til å si at vi på dette området nok en gang stadfester at vi har
flyttet politikken et steg i riktig retning. Det er kunnskaps­
basen og fornuftige forvaltningsprinsipper som er det sty­
rende, og ikke ideologi. På denne bakgrunn er det grunn
til å gi Regjeringen ros for det arbeidet som er nedfelt i
de konklusjoner og føringer som stortingsmeldingen gir.
Det som derimot kan gi grunnlag for bekymring, er de
forhold vi selv ikke har direkte kontroll med. Norskeha­
vet er, som alle andre havområder, påvirket av langtrans­
Em. 18. juni -- Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet
3978 2009

porterte forurensninger. Ett eksempel er havforsuring, som
det kan forventes mulige skadevirkninger av allerede i
2025. Jeg mener mye oppmerksomhet må rettes inn mot
denne problemstillingen i årene som kommer.
Norskehavet er opphavet til og grunnlaget for en bety­
delig andel av den samlede norske verdiskaping. En sam­
let komité er svært opptatt av at denne planen skal, in­
nenfor miljømessige sikre rammer, legge til rette for økt
verdiskaping og økt produksjon i årene framover.
Skal jeg personlig tillate meg å karakterisere planen på
ett område som ikke er nevnt, er det min mening at pla­
nen undervurderer noe den verdi­ og sysselsettingsfaktor
som ligger i de muligheter som Norskehavet har å by på.
I Norskehavet finner vi de største fiskebestandene i
Nordøst­Atlanteren, bestander vi deler med andre land. I
dette området finner vi gyte­ og oppvekstområder for flere
av de viktigste artene. Norge har derfor et spesielt ansvar
med hensyn til å sikre områdene mot påvirkninger som
kan skade disse ressursene for ettertiden.
Forvaltningen av de levende marine ressursene er ba­
sert på bærekraftig høsting. Dette forvaltningsprinsippet er
understreket i havressursloven som trådte i kraft 1. januar
i år.
Et eksempel på god forvaltning er gjenoppbyggingen
av norsk vårgytende sild. De viktigste gyteområdene fin­
nes utenfor Møre. Forvaltningsplanen tar hensyn til dette
forholdet, og i innstillingen understrekes dette.
Fiskerne har mer enn tusen års tradisjon for å høste av
havet rett utenfor stuedøren. I dag er 14 500 årsverk direk­
te sysselsatt i fiskeri­ og havbruksnæringen i de fire fylke­
ne som grenser inn til forvaltningsplanområdet. Nå er det
vi som bærer ansvaret for å ha en forvaltning som gjør at
denne tradisjonen kan bæres videre i nye tusen år.
Petroleumsvirksomheten er den største næringen pla­
nen håndterer. I Norskehavet har det vært petroleumsak­
tivitet siden 1993, da Draugen hadde sin oppstart. I 40 år
har Norge vært en olje­ og energinasjon med betydelig ut­
vikling, mye takket være denne industrien. Utviklingen i
en rekke næringer kan relateres til denne næringsaktivi­
teten. Svært mye av teknologi­ og kunnskapsutviklingen i
Norge kommer jo som en konsekvens av dette. Det er blitt
et norsk fortrinn at det har vært og blir stilt strenge krav til
petroleumsaktiviteten. Restriksjoner og begrensninger er
krevende, men det har gitt oss en industri i verdensklasse
med tanke på kunnskap, teknologiløsninger og miljøstan­
dard. Et godt eksempel på kunnskap og teknologiutvik­
ling kan knyttes til Kristin­feltet. Går vi noen få år tilba­
ke, var det helt utenkelig at Kristin­feltet kunne bygges ut
og settes i drift. Dybde, trykk, temperatur og formasjoner
skulle tilsagt at feltet ikke ble utviklet. Utfordringene ble
løst, og i dag er det slik at de henter opp gass og konden­
sat hver eneste dag fra nesten 5 000 meters dyp. Trykk
og temperatur i reservoaret er på henholdsvis 900 bar og
170 o C. Ja, det er høyere enn i noe felt som hittil er bygd
ut på norsk sokkel.
Dette er et godt eksempel på at framtidens utfordrin­
ger eller dagens problemer kan løses. Det er derfor vik­
tig at petroleumsvirksomheten gis muligheter for utvikling
ved at nye interessante leteområder gjøres tilgjengelig når
kunnskaps­ og teknologiomfang tilsier dette. Dette er det
to grunner til: kunnskaps­ og teknologidrivingen i bransjen
og den samlede verdiskapingen som olje­ og gassnærin­
gen representerer. Skal vi framheve og videreutvikle det
norske velferdssamfunnet, posisjonere oss for en karbon­
nøytral framtid og i tillegg være en hjelpende hånd for de
menneskene som virkelig trenger bistand rundt om i ver­
den, vil det være en forutsetning at vi legger til rette for
en slik utvikling.
Det har vært relativt få konflikter mellom fiskeriene
og petroleumsaktiviteten i de 40 årene som petroleums­
virksomheten har vært i norske havområder. I de senere
årene har utvidede seismiske undersøkelser krevd mer og
mer plass på bekostning av fiskernes behov. Selv om de
seismiske undersøkelsene er tidsbegrenset, har det vært
tilløp til konflikter. Det er derfor grunn til å være tilfreds
med at Regjeringen har fulgt opp denne interessemotset­
ningen, og at det kommer nye regler nå fra 1. juli i år.
Men jeg understreker at det må arbeides kontinuerlig for
å dempe interessemotsetningene. Konfliktpotensialet må
ned.
Norskehavet har som sagt unike naturverdier. Noen
områder er særlig viktige for å bevare helheten i framti­
den. Kystsonen har stor betydning for en rekke aktiviteter
og mye liv. Mørebankene, Haltenbanken og Sklinnaban­
ken er viktige gyteområder. Sularevet og Iverryggen har
sine korallrev. Eggakanten er viktig med sin mangesidige
betydning. Den arktiske front og Jan Mayen har betydeli­
ge miljøverdier i form av store sjøfuglkolonier, store fore­
komster av plankton, fisk og sjøpattedyr. Skal disse om­
rådene omtales med tilbørlig respekt, burde det vært holdt
et lengre foredrag. Det skal ikke jeg, men bare understreke
områdenes store betydning.
Vi vet at det er omdiskutert å åpne for aktivitet i tilknyt­
ning til f.eks. Jan Mayen. Men samtidig er det troen på og
tilliten til at vi kan gå videre med aktiviteter av ulike slag
og allikevel opprettholde de naturgitte kvalitetene, som
fører oss videre.
Det viktige nå er det faktiske forhold at forvaltnings­
planen bygger på en balansert helhet, hvor de ulike næ­
ringer og hensynet til miljøet vektes mot hverandre -- at vi
tar stegene i riktig tempo, at stegene baseres på helhetlig
kunnskap om konsekvenser, og at selve fundamentet, føre
var­prinsippet, opprettholdes. Jeg må gi honnør til Regje­
ringen for at forvaltningsplanen ivaretar disse hensynene
på en særdeles god måte.
Til slutt vil jeg peke på tre særdeles viktige områder
for framtiden:
Kunnskapen fra MAREANO og SEAPOP må få stor
betydning i det videre arbeidet med forvaltningsplanen og
beslutninger knyttet til oppdateringer og revisjoner.
Oljevernberedskapen er det andre området. Oljevern­
beredskapen og overvåkningen må kontinuerlig forbedres,
slik at sannsynligheten for fare som følge av økt skips­
trafikk og petroleumsaktivitet reduseres. I innstillingen
forutsetter vi at dette skjer i forvaltningsplanperioden.
Det er også viktig at Regjeringen følger opp det som
innstillingen peker på, og tar et initiativ til at selska­
per og teknisk­faglige miljøer sammen med staten kan
Em. 18. juni -- Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet 3979
2009

sette i gang teknologiutviklingsprogrammer for å bedre
oljevernberedskapen.
Utslipp er også mye diskutert. Det er viktig at det for
nye og gamle felt foretas gode vurderinger som inklude­
rer helhetlige miljøvurderinger av tiltak for å hindre uøn­
skede utslipp, likeledes at det blir foretatt nytte­ og kost­
nadsvurderinger av å sette nullutslippskrav for nye felt i
framtiden.
Helt til slutt: Regjeringen har nok en gang lagt fram
en god forvaltningsplan over et stort havområde i denne
stortingsmeldingen. Komiteens behandling er i det alt ve­
sentlige samlende og understreker betydningen av en hel­
hetlig og kunnskapsbasert forvaltning. Slik sett er det en
god forvaltningsplan som blir vedtatt i løpet av natten.
Og for å legge bort saksordførerhatten i et avsluttende
øyeblikk, er det grunn til å slå fast følgende: Det er Re­
gjeringen og regjeringspartiene som er selve limet eller
midtpunktet for en helhetlig og økosystembasert havfor­
valtning, og som samtidig løfter fram næringens mulig­
het for utvikling. For det er et faktum at selv med den
brede tilslutningen som ligger i saken, er det slik at op­
posisjonen nok en gang deler seg i viktige spørsmål som
forvaltningsplanen reiser.
Tord Lien (FrP) [22:44:09]: Jeg har innledningsvis
lyst til å si at det var interessant at saksordføreren pekte på
at det er uenighet i opposisjonen. Jeg er spent på, når jeg
hører SVs innlegg i saken, om den tilsynelatende enighe­
ten som ligger i innstillingen, faktisk også vil være å finne
i salen.
Men la meg si at det jeg opplever som det største
problemet med denne saken, ikke er det som står i meldin­
gen, nødvendigvis, og heller ikke det som står i komité­
innstillingen. Det største problemet, slik jeg ser det, er at
dette er en så stor og viktig sak at den hadde fortjent at­
skillig bedre tid til behandling enn det vi har fått. Men
sånn er livet.
Så er det slik at jeg for så vidt opplever at forvaltnings­
planen for Norskehavet ikke nødvendigvis kan kalles en
vernemelding. Det er en melding som i veldig stor grad
handler om ja eller nei til petroleum. Selv om saksordfø­
reren var inne på det i sitt innlegg, synes jeg det er en del
ting som burde vært omtalt mer grundig enn det som er
gjort her, bl.a. i tilknytning til vekstmulighetene for fiskeri­
og havbruksnæringen i dette området. Dette er et havom­
råde som bl.a. inneholder de tre kommunene i mitt fylke,
Hitra, Frøya og Snillfjord, som eksporterer laks for 3 mil­
liarder kr i året. Fiskerinæringen kunne gjerne vært mer i
fokus.
Noe av det jeg reagerte på da jeg leste meldingen, var
nedvurderingen av sysselsettingseffekten fra petroleums­
næringen. I den anledning har jeg imidlertid lyst til å be­
rømme saksordføreren for den jobben som er gjort i ko­
miteen, der man la stor vekt på nettopp å understreke
sysselsettingseffekten. Så er det riktignok slik at Frem­
skrittspartiet og Høyre går enda lenger. Men jeg synes at
saksordføreren har bidratt til å rydde opp i det forhol­
det, og at vi nå har en enstemmig komité som slår fast
at petroleumsnæringen har hatt stor sysselsettingseffekt
også i Trøndelagsfylkene, Møre og Romsdal og Nordland.
Eksemplene er mange. Jeg kan trekke fram de to kommu­
nene som kanskje startet med de største næringspolitiske
utfordringene, regionen Helgeland og regionen Nordmøre.
Der var fiskerienes rolle kraftig svekket. Sysselsettings­
effekten for fiskeriene hadde gått kraftig ned. Silda er nå
tilbake. I Kristiansund hadde man store næringspolitiske
utfordringer. Kristiansund har hatt en fantastisk vekst. Det
er nå 3 000 direkte ansatte i petroleumsnæringen i Kris­
tiansund kommune alene -- en fantastisk utvikling som
oljenæringen har bidratt til.
Jeg startet mitt innlegg med å si at dette er en verne­
melding, men det er en rimelig balansert vernemelding.
Varig vern er ikke engang nevnt. Det er jeg veldig glad
for. Man har også god balanse mellom områder der man
sier at her skal vi ha den type næringsaktivitet, andre ste­
der skal vi ha annen type aktivitet. Jeg mener at i hoved­
sak har dette blitt en balansert vernemelding. Jeg er særlig
veldig glad for at man snakker om fireårs memorandum
og ikke varig vern. Det gjør jo at Stortinget ikke låser seg
til standpunkter som ikke åpner for ny debatt. Det vi ved­
tar i dag, er at vi, basert på ny vitenskap, med åpne øyne
skal ta en debatt om dette også om fire år, uten at noen
har låst seg til posisjoner i forhold til disse spørsmålene.
Så håper jeg at man i de områdene som nå får det stren­
geste regimet, ikke ser at man får begrensninger på opp­
drettsnæringen utover det man kan hjemle i naturmang­
foldloven.
Så er det slik at Fremskrittspartiet mener at et vern av
Møreblokkene, de kystnære, prospektive områdene nær
Møre og Romsdal, i dag ikke er fornuftig. Vi vet at Jan
Mayen åpnes. Det skal jeg komme tilbake til. Der kommer
utbyggingen til å kunne skje 15--30 år fram i tid. Møreblok­
kene kan bygges ut i en helt annen tidshorisont. Med fi­
nanskrise og fallende oljeproduksjon i Norge mener Frem­
skrittspartiet at det ikke er fornuftig å verne Møreblokkene
i dag. Vi mener tvert imot at naturmangfoldloven, som vi
diskuterte da energi­ og miljøkomiteen sist debatterte en
innstilling i salen, sammen med petroleumsloven ivaretar
de nødvendige miljøhensynene også for Møreblokkene, og
at det hadde vært naturlig å åpne for petroleumsvirksom­
het i løpet av de neste fire årene i det området. Men når
det ikke skjer, er jeg veldig glad for at Regjeringen har
valgt å legge seg på et fireårs memorandum, og at det ikke
er noe prat om varig vern, i motsetning til hva det var i
forbindelse med forvaltningsplanen for Barentshavet -- og
det er jeg glad for.
Så er det mye snakk om korallrev. Det er viktig. Det
snakket vi også om i forbindelse med naturmangfoldloven.
Det er fortsatt like viktig som for en uke siden å ivareta et
representativt utvalg av norske kaldtvannskoraller. Men at
man ikke skal ha noen oljeboring fordi det er korallrev i
nærheten, er ikke jeg enig i. Som Fremskrittspartiet -- og
vel også Høyre, tror jeg -- skriver i innstillingen, har man
bl.a. ved Shells boring på President­lisensen dokumentert
at det er fullt mulig å bore med strenge miljøbestemmelser
i nærheten av korallrev, uten at det medfører skade på ko­
rallrevet. Når vi diskuterer vern av korallrev, synes jeg at
vi må ha med oss i debatten at dersom man eventuelt skal
Em. 18. juni -- Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet
3980 2009

verne disse korallrevene, må man verne dem mot aktivitet
som faktisk skader dem, ikke mot aktivitet som ikke har
påviselig negativ effekt.
Jeg nevnte kort til å begynne med at jeg savner en del
i meldingen. Det ene jeg savner, er sjøpattedyr og tilnær­
mingen til dem. Statsråden hevdet i korrespondanse med
komiteen at det kommer en egen sjøpattedyrmelding. Jeg
har hørt i fire år at det skal komme en sjøpattedyrmelding.
I likhet med nødverge for hunder i motorferdselloven er
det ingen som har sett noe til sjøpattedyrmeldingen hel­
ler. Det er vel heller ikke noe som tyder på at vi rekker
å behandle den i denne stortingsperioden i hvert fall. Jeg
mener det hadde vært rimelig at vi også hadde diskutert
de problemstillingene. Fremskrittspartiet har ikke sett det
som naturlig på egen kappe å ta opp det som et eget tema.
Men jeg vil herved si at jeg hadde ønsket at vi kunne ha
fått en debatt om det.
Det er ingen tvil om at selbestanden i deler av Norske­
havet er en belastning for fiskeriene, ikke bare på grunn
av konkurranse om fisken, men også med tanke på syk­
domsspredning i deler av Norskehavet. Jeg hadde ønsket
at man kunne ha adressert det i meldingen når det likevel
ikke kommer noen sjøpattedyrmelding.
Så til oljevernberedskap, som saksordføreren også var
inne på. Jeg er veldig glad for at saksordføreren sa at tek­
nologiutvikling er noe som også staten må bidra til. Det
var veldig vanskelig i forrige debatt å få olje­ og energi­
ministeren til å gi aksept for det. Men jeg er glad for at
talsmannen for regjeringspartiene i denne saken sier at det
er naturlig at staten bidrar -- veldig bra!
Men så er det sånn at i hele dette havområdet som denne
meldingen omhandler, finnes det pr. i dag ingen havgåen­
de beredskap. Statens havgående oljevernberedskap star­
ter på Røst utenfor Lofoten og ender opp på Varangerhalv­
øya. Det vil altså si at flertallet i denne salen mener at det
er greit at man nedvurderer kystens betydning fra Salten
i nord og for så vidt helt til svenskegrensen i sør.
Jeg er glad for at en samlet opposisjon i dag stiller seg
bak at man ønsker en oppfølging av stortingsmeldingen På
den sikre siden, og at man også får etablert en havgåen­
de beredskap i Norskehavet. For det har man altså ikke i
dag, og det mener jeg er -- om jeg kan få lov til å bruke
det ordet -- nærmest en skandale. Som saksordføreren var
inne på: Mellom 14 000 og 15 000 mennesker i dette om­
rådet henter sin inntekt fra havet. Å si til disse menneskene
at nei, deres arbeidsplasser og deres lokalmiljø er mindre
viktig enn kystområdene i Nord­Norge, er forkastelig.
Men jeg er veldig glad for at resten av opposisjonen
stiller seg sammen med oss når det gjelder å etterlyse en
etablering av en havgående beredskap også i Norskehavet.
Det må være et paradoks for både statsråden og andre re­
presentanter for regjeringspartiene at den eneste havgåen­
de beredskapen som faktisk er i Norskehavet, er det Shell
og andre petroleumsaktører som har stilt til rådighet, i
medhold av petroleumslovens bestemmelser, mens staten
altså ikke har noe ansvar.
Skal man unngå oljesøl, er selvfølgelig det lureste å
unngå at oljen havner på havet. Oljelenser og beredskap
på land er vel og bra, men da er man allerede oppe i et
problem som ikke nødvendigvis kan ryddes opp i. Hav­
gående slepebåtberedskap er det eneste som kan redusere
muligheten for at man får olje på land.
I tillegg til at vi går imot vern av Møreblokkene, frem­
mer vi et forslag. Det er egentlig litt synd, for jeg hadde
håpet at vi skulle få med en hel komité på en merknad om
at vi ikke synes det er naturlig å fortrenge lønnsomme fis­
kerier med bruk av skattebetalernes penger -- for det er det
man gjør hvis man aksepterer etablering av havvindmøl­
ler på fiskebankene. Det er nemlig engang sånn at i lang,
lang tid framover må havvindmøller, som hele regjerin­
gen vil ha, stå på grunt vann. Der jeg kommer fra, kaller
vi slike grunne havområder for fiskebanker. Det flertallet
gjør i dag, er å si at vi aksepterer at havvindmøller etab­
leres på områder hvor de fortrenger lønnsomme fiskerier.
Det mener jeg er uheldig.
Presidenten: Da har representanten Tord Lien teke
opp det forslaget han refererte til.
Ivar Kristiansen (H) [22:55:55]: Det er en tilnærmet
enstemmig innstilling som presenteres her i dag, og jeg vet
ikke om det er spesielt etterspurt i løpet av resten av kvel­
den og natten at jeg gjentar de foregående gode innlegg.
Jeg tviler litt på det, men bare noen få merknader:
I tillegg til det som er sagt her, er vi i den situasjon
i dag at olje­ og gassaktiviteten i Norskehavet allerede er
betydelig. 25 pst. av den nasjonale produksjonen foregår
fra dette gigantiske havområdet, og det er ingen tvil om at
aktiviteten i Norskehavet, særlig på letesiden, vil komme
til å øke i et betydelig omfang i tiden vi går i møte. Der
ligger det selvfølgelig sporer til mange konflikter, og det
vil være en pågående økende aktivitet både hva angår seis­
mikk på leteområdet og økt skipsfart, og vi vil komme
til å se, som representanten Lien var inne på, at produk­
sjon av ny fornybar energi -- havvindmøller osv. -- vil stil­
le noen krav, gi noen utfordringer, som vi i hvert fall må
rydde av veien før man har en klar, definert politikk på
dette området.
Forvaltningsplanen burde jo, som NOU­en egentlig la
opp til, kunne gjelde på alle havområdene. Det er litt
skuffende at man ikke har tatt høyde for dette. For øvrig
er Høyre positivt til ønsket om å utarbeide en helhetlig
forvaltningsplan for Norskehavet med sikte på verdiska­
ping, sameksistens og bærekraftig bruk av ressurser. Jeg
vil bare understreke at i dette sensitive havområdet, hvor
vi har unike korallrev, hvor vi har sjøfugl, fisk, planter,
planktonproduksjon osv. -- Bondevik II­regjeringen vernet
f.eks. verdens største kaldtvannskorallrev, Røstrevet, i for­
rige regjeringsperiode -- har det vært en betydelig aktivitet
i gang.
I likhet med saksordføreren har jeg lyst til også å un­
derstreke at planen ikke synliggjør i tilstrekkelig grad
verdiskapings­ og sysselsettingsperspektivet knyttet til i
hovedsak petroleumsvirksomhet og maritime tjenester. Pe­
troleumsvirksomhet har -- det må vi ikke glemme -- vært
den viktigste vekstimpuls for disse kystnære områdene og
for landbasert industri og i servicenæringene i området
de siste årene. Det er nok å peke på utviklingen innen­
Em. 18. juni -- Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet 3981
2009

for Ormen Lange­regionen, Tjeldbergodden og utbyggin­
gen av Skarv. Tallmaterialet som er presentert, synliggjør
nok ikke, i rettferdighetens navn, den veksten som har
skjedd her, og det er litt synd. Norskehavet er en vesent­
lig bidragsyter til våre samlede petroleumsinntekter, som
gir oss et handlingsrom for å begrense skadevirkningene
av finanskrise og resesjon, og også gjør oss økonomisk i
stand til å ha og bygge ut en miljøberedskap av en kvali­
tet og standard som andre kystnasjoner vil ha problemer
med å kunne ta etter.
Siden Skarv er nevnt -- det var en annen representant
her i salen som drog inn Høyres holdning til Skarv­feltet
i en tidligere debatt -- la meg bare si at vi støttet Regjerin­
gens forslag. Vi var glade for at man den gangen klarte å
få til en fremskutt driftsorganisasjon, lokalisert til Sand­
nessjøen. Jeg registrerte ikke at Fremskrittspartiets repre­
sentant Lien slåss for Helgeland og Sandnessjøens inter­
esser den gang, men det får vi sikkert rikelig anledning til
å komme tilbake til i en annen debatt, når den tid kommer.
La meg bare helt til slutt takke saksordføreren for hans
gjennomgang og arbeidet med saken, som var grundig,
kanskje et bitte lite unntak for hans avslutning i form av
politisk kosmetikk. Han kalte dagens regjering for dyna­
moen i utviklingen av teknologi og miljøstandarder og
basis for aktivitet. Gjennomgående er det vel slik, når vi
hører representanten for SV i de debatter som vi har hatt,
og fortsatt har her i kveld, at bruk av lim ikke er helt dek­
kende for hva som holder i hop her. For her tror jeg at
det må være en situasjon hvor man argumenterer mot, og
stemmer for, fra deler av regjeringspartiene. Så dette må
være lim av ymse kvalitet.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [23:01:44]: La meg
starte med å takke saksordføreren, Terje Aasland, og Re­
gjeringa også, for godt utført arbeid med denne forvalt­
ningsplanen for Norskehavet. Med denne forvaltnings­
planen har vi satt spor etter oss. Vi har etablert en ny
havmiljøpolitikk gjennom praksisen med forvaltningspla­
ner for havområdene. Vi startet med en helhetlig forvalt­
ningsplan for Barentshavet og Lofoten i 2006, og nå i 2009
med Norskehavet, og så skal vi gå videre med Nordsjøen.
Det vil i så fall bety at 90 pst. av de norske havområdene
er dekket. Forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten
var den første forvaltningsplanen for et norsk havområde,
og således et gjennombrudd. Arbeidet med forvaltnings­
planer har også vakt internasjonal oppmerksomhet, og er
noe vi bør være stolte av.
Som vi veit, har Norskehavet en rik natur, med bl.a.
store og internasjonalt viktige bestander av fisk og sjø­
fugl, og kaldtvannskorallrev som er unike i global sam­
menheng. De særlige miljøverdiene i Norskehavet kre­
ver et høyt beskyttelsesnivå og høye miljøstandarder for
aktivitet i området.
Utfordringene i Norskehavet er mange. Særlig dreier
det seg om effekter av klimaendringer, forsuring, overbe­
skatning av enkelte fiskebestander, risiko for akutt for­
urensing, nedgang i sjøfuglbestander og behovet for beva­
ring av korallrev. Det er altså et mangfold av utfordringer
som vi er nødt til å forholde oss til. Derfor skal vi
også videreføre og styrke gjennomføringa av en helhetlig
og økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvalt­
ning innebærer at forvaltning av menneskelige aktiviteter
tar utgangspunkt i de rammene som økosystemet setter
for opprettholdelse av struktur, virkemåte, produksjon og
naturmangfold -- intet mindre! Dette forplikter.
All aktivitet i havområdet skal nå forvaltes innenfor
rammer som sikrer at den samlede miljøpåvirkninga ikke
blir større enn at økosystemene bevares. Det utfordrer oss,
fordi vi mangler mye kunnskap om området. Derfor må vi
også opptre føre var.
SVer spesielt fornøyd med de skrankene som settes for
aktivitet i kystnære og særlig naturrike områder i Nors­
kehavet. Mørekysten er særlig viktig for oss. Vi er også
veldig fornøyde med at Sularevet og Iverryggen er fore­
slått som område til marin verneplan og er beskyttet mot
bunntråling, og at det er lagt begrensninger for de deler av
Iverryggen som er åpnet for petroleumsvirksomhet, ved
at det ikke blir utlyst konsesjoner fram til oppdatering av
forvaltningsplanen. Det samme gjelder for Froan og Sula­
revet. SV er fornøyd med at vi skal holde trykk på kunn­
skapsinnhenting, bl.a. via MAREANO og SEAPOP. Jeg
nevnte marine verneplaner. Dette er pionerarbeid i Norge,
som vi har store forventinger til. Vi er glade for at havfor­
suring har fått ekstra oppmerksomhet i meldinga, et tema
som aldri tidligere har vært berørt i politiske dokumenter
som dette.
Klimaendringene kommer til å utfordre oss kraftig
framover. Som en kystnasjon er vi i stor grad avhengige av
og ansvarlige for livet i våre havområder. Forvalter vi ikke
ressursene på en bærekraftig måte, sager vi av den greina
vi sitter på. Samtidig er vi også en oljenasjon. Dette gjør
at vi ofte møter oss sjøl i døra, og nettopp det kommer til
å bli et hetere tema framover ettersom vi får økt kunnskap
om hva klimaendringene betyr for fiskeriene, fuglelivet
og for havet sjøl. Forventede effekter av klimaendringe­
ne omfatter bl.a. endringer i havtemperatur, havstrømmer
og havnivå. Økt CO 2 ­nivå i atmosfæren fører også til økt
CO 2 ­nivå og forsuring av havvannet. Vi vet ikke hvor raskt
og på hvilken måte klimaendringene vil påvirke havmiljøet
i Norskehavet. En oppvarming av Norskehavet forventes
imidlertid å føre til at frontene mellom atlantisk og ark­
tisk vann skyves nordover og vestover. Norskehavets sær­
preg gjør at effekten av havforsuring forventes å komme
særlig raskt til syne her, med skadevirkninger på økosys­
temene allerede innen 2025. Det er derfor vi nå satser på
oppbygging av kunnskap og overvåking.
Siden starten av den industrielle revolusjonen har vann
nær havoverflaten i verdenshavene allerede fått redusert
pH med ca. 0,1 pH­enheter. I løpet av de neste 100 årene
forventes en reduksjon på 0,3 pH­enheter, avhengig av ut­
slippsscenarioer. Dette er en utvikling som er 100 ganger
raskere enn for de tidligere 100 000 årene. Ved økt opp­
tak av CO 2 i sjøvannet skjer en forsuring som kommer til
uttrykk ved redusert pH. Det fører til at de organismene
som bygger skjell av kalk, får redusert evne til å danne
kalkskjell.
I tillegg har vi et skrekkscenario, og det er at havet på
grunn av for stort opptak av CO 2 begynner å gi fra seg
Em. 18. juni -- Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet
3982 2009

CO 2 igjen. Da får vi såkalte tilbakekoblinger, som virke­
lig kan sette fart på klimaendringene. Dette må vi forhol­
de oss til, og etter SVs syn bør all kunnskapen vi nå har,
tilsi at vi får en styrt dreining fra olje til nye fornybare
energikilder.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [23:06:59]:
Norskehavet er et område langt større enn det norske fast­
landet. Det er derfor en viktig milepæl når vi endelig får
en helhetlig forvaltningsplan for dette området. Norskeha­
vet har en rik natur, med bl.a. store og internasjonalt vik­
tige bestander av fisk og sjøfugl samt kaldtvannskorallrev
som er unike i global sammenheng.
I havmiljømeldingen la Bondevik II­regjeringen grunn­
laget for en helt ny tenkning om forvaltningen av våre
havområder. Disse skal nå etter tur få sine egne forvalt­
ningsplaner, hvor det for første gang blir en helhetlig og
økosystembasert forvaltning av de norske hav­ og kyst­
områdene. Det betyr at vi ikke lenger skal kunne fatte be­
slutninger som utsetter et havområde for miljøpåvirkning,
eller risiko for miljøpåvirkning, uten at dette settes inn
i en helhet, og at miljøbelastningen eller risikoen vurde­
res samlet. Derfor representerer dette grepet en milepæl i
miljøpolitikken.
Økosystembasert forvaltning innebærer at forvaltning
av menneskelige aktiviteter tar utgangspunkt i de ramme­
ne som økosystemet setter for opprettholdelsen av dets
struktur, virkemåte, produksjon og naturmangfold.
Kristelig Folkeparti mener at forvaltningsplanen hadde
stått sterkere om naturmangfoldloven ikke hadde fått de
begrensninger den fikk i forhold til havområder. Kristelig
Folkeparti slutter seg likevel til hovedlinjene i meldingen.
Det er viktig at vi også i Norskehavet nå har definert de
særlig verdifulle områdene, og at dette får betydning for
de avgjørelser vi treffer for disse områdene.
Her har ikke Regjeringen etter Kristelig Folkepartis
oppfatning klart å vise en helhetlig og klar linje. Det er
vanskelig ut fra meldingen å lese seg til klare miljøfaglige
kriterier som begrunner Regjeringens politikk for de en­
kelte områdene. Når en leser meldingen, kan en få inn­
trykk av at petroleumsvirksomhet i TFO­områdene gir
en annen form for miljøpåvirkning, eller gir mindre risi­
ko, enn annen petroleumsvirksomhet. Det viser etter vår
oppfatning at det er behov for å vurdere nærmere grunn­
laget for og virkningene av ordningen med Tildeling i
forhåndsdefinerte områder.
Videre varsler Regjeringen at den vil starte en åpnings­
prosess for petroleumsvirksomhet i havområdene på norsk
side av Jan Mayen med sikte på tildeling av konsesjoner. Vi
leter stadig etter denne regjeringens linje i disse spørsmå­
lene. I meldingen viser Regjeringen åpenhet for oljeboring
inntil 30 km fra Jan Mayen. I forvaltningsplanen for Ba­
rentshavet etablerer man en grense på 50 km fra land, etter
flere år med utredninger og miljøvurderinger. Jan Mayen
er bl.a. hekkeområde for flere viktige sjøfuglarter. Det er
vanskelig å se hvilke vurderinger som ligger bak dette, og
meldingen gir på dette punktet et signal om at miljøhen­
syn er på vikende front, og at i denne regjeringen vinner
andre hensyn altfor ofte fram på miljøets bekostning.
Vi er glad for at vi er kommet dit at vi endelig har
en forvaltningsplan for et stort og ressursrikt område. En
helhetlig og økosystembasert forvaltning stiller store krav
til den praktiske oppfølgingen, hvor de grunnleggende
prinsippene ikke må overstyres av kortsiktig vinning.
Erling Sande (Sp) [23:11:12]: Lat meg starte med å
gje ros til saksordføraren for eit grundig og godt arbeid,
og også for ein god presentasjon av saka her i Stortinget.
Som kystnasjon har vi til alle tider henta rikdom ut
av havområda våre -- fisk og sjøpattedyr i meir enn tusen
år, og dei siste tiåra også petroleumressursar. Havområda
våre er i tillegg område med stor transportaktivitet, og dei
kan i framtida bli brukte til stor produksjon av fornybar
energi.
Havområda våre skjuler viktige naturområde som
kaldtvasskorallrev og område som er særskilt viktige føde­
og oppvekstområde for ulike fiskeslag. Ei god og berekraf­
tig forvaltning av havområda våre er derfor av stor bety­
ding både med omsyn til natur, næring og miljø -- no, og
i all framtid.
Vi er frå Senterpartiet si side svært nøgde med at vi no
har fått på plass viktige forvaltningsplanar for to av dei
store havområda våre, og er opptekne av at vi så snart som
mogleg også får ei tilsvarande oppfølging når det gjeld
forvaltning av Nordsjøen.
Sameksistens mellom dei ulike næringane som opere­
rer i havområda våre, og dessutan omsynet til natur og
miljø, er tidvis ganske krevjande. Vi treng gode planar for
å regulere denne sameksistensen.
Uttak av petroleum er ikkje problemfritt verken med
tanke på natur eller miljø. Sjølv om aktørane på norsk sok­
kel er mellom dei fremste i verda på miljø og teknologi,
kjem vi ikkje utanom at aktiviteten både gjennom seis­
mikk, boreaktivitet og transport til og frå har konsekvensar
for miljø og natur. Forvaltningsplanen skal bidra til ram­
mer for denne aktiviteten, slik at han skjer på ein mest
mogleg skånsam måte, og dessutan slå fast kva område
som skal og ikkje skal opnast for slik aktivitet.
Mens forvaltningsplanen for Barentshavet inneheld
krav om nullutslepp for nye installasjonar, opnar planen vi
handsamar i dag, for å vurdere det same kravet i dei ulike
tilfella, det vere seg nye eller eksisterande installasjonar.
Frå Senterpartiet si side vil vi gje eit klart signal om
at vi meiner terskelen for å stille lågare miljøkrav til nye
installasjonar i Norskehavet enn det som er vedteke for
områda lenger nord, bør liggje svært høgt. Krav om null­
utslepp bør brukast aktivt på nye installasjonar, og bør
vurderast frå tilfelle til tilfelle når det gjeld eksisterande
infrastruktur.
Gjennom alle tider har menn, og etter kvart også nokre
kvinner, frå kystsamfunna lagt ut på havet i små og etter
kvart også større fiskefartøy for å hauste mat og verdiar
ut av det enorme matfatet havområda våre utgjer. Denne
verdiskapinga har ikkje vore utan risiko. 2008 var eit his­
torisk år i så måte. 2008 var det fyrste året gjennom alle
tider då alle fiskarfamiliane langs kysten fekk oppleve å
få alle sine heim i live. 2009 er dessverre meir dystert.
Men det som er ein endå større trussel enn naturkref­
Em. 18. juni -- Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet 3983
2009

tene på havet, er vi som forvaltar det, dersom den forvalt­
ninga ikkje er berekraftig. Føre var­prinsippet må liggje
til grunn for forvaltninga idet vi tek inn over oss at vi
framleis har store kunnskapshòl når det gjeld økosystema
i havområda.
Senterpartiet har teke klart standpunkt på sitt lands­
møte om ikkje å opne havområda Nordland VI og VII og
Troms II for petroleumsutvinning. Vi har òg gjeve dei vik­
tige Mørebankane den same statusen. Dette er svært vik­
tige gyte­ og oppvekstområde for viktige fiskeslag. Vi har
ikkje den heile og fulle oversikta over konsekvensane av
petroleumsaktivitet, og vi veit òg at det kan vere anna ak­
tivitet i desse områda som medfører risiko for økosyste­
met. Då er dette eit standpunkt for føre var­prinsippet for
å unngå å gamble med dei store fiskeressursane våre.
Det er eit nesten utømmeleg potensial for offshore
vindkraft i dei norske havområda dersom denne typen en­
ergiproduksjon blir lønsam. Det er svært positivt at Re­
gjeringa er i forkant og arbeider med eit lovverk for
vindmøller til havs.
Avstanden skipstrafikken har frå land, kan reknast om
i minutt og timar dersom ein får havari og/eller utslepp av
olje. Verdifull reaksjonstid for å avgrense skadane av slike
hendingar er viktig. Avstanden til land er også i seg sjølv
riskodempande for skipstrafikken. Derfor er det gledeleg
at Regjeringa vil halde fram arbeidet med å leggje leia
lenger ut frå kysten òg i havområda sønnafor Røst.
Kunnskap må liggje til grunn for forvaltninga, og frå
Senterpartiet si side er det derfor svært viktig at program­
ma MAREANO og SEAPOP blir tillagde stor betydning,
og det er viktig at komiteen understrekar at desse òg skal
vidareutviklast til å omfatte nye område som t.d. området
Jan Mayen.
Gunnar Kvassheim (V) [23:16:25] (komiteens leder):
Det er positivt at Regjeringen har utarbeidet en forvalt­
ningsplan for Norskehavet. Planen inneholder viktige av­
klaringer og forslag som vil få stor betydning for forvalt­
ningen av havområdene som er omfattet.
Forvaltningsplanen bygger på havmiljømeldingen
«Rent og rikt hav» fra Bondevik II­regjeringen. Der ble
det lagt opp til en kunnskaps­ og økosystembasert forvalt­
ning av våre havområder. Det er positivt at Regjeringen vi­
derefører dette arbeidet. Det er helt avgjørende for å løse
miljøutfordringene på en god måte.
Som det går fram av meldingen, vil Regjeringen satse
på kunnskapsinnhenting og kartlegging av miljøverdier
i forbindelse med rulleringen av forvaltningsplanen. Økt
kunnskap er viktig. Venstre er imidlertid ikke beroliget av
disse løftene. Regjeringen ligger kraftig på etterskudd med
kartleggingen av miljøverdier i forbindelse med forvalt­
ningsplanen for Lofoten og Barentshavet. Regjeringen har
derimot hatt fullt trykk på oljeleting gjennom seismiske
undersøkelser i og utenfor Lofoten og Vesterålen.
Disse undersøkelsene har også bidratt til et betydelig
konfliktnivå både sommeren 2007 og sommeren 2008. I
innstillingen skriver regjeringspartiene at Regjeringen har
vært handlekraftig i forhold til å ta tak i disse utfordrin­
gene. Venstre kan ikke se at Regjeringen har vist handle­
kraft i forhold til å redusere disse konfliktene, men tvert
imot vært en vesentlig bidragsyter til at konfliktnivået har
blitt så høyt.
En forlengelse av tidsvinduet for seismikkskytingen,
manglende innfrielse av løftet om følgeforskning samt
treg og byråkratisk utbetaling av erstatning til berørte fis­
kere for tap som følge av seismikkskytingen bidrog til et
unødvendig høyt konfliktnivå.
Når det gjelder rammene for aktivitet i Norskehavet,
er Venstre kritisk til at Regjeringen i forvaltningsplanen
legger til rette for petroleumsaktivitet i sårbare havområ­
der, som f.eks. ved Jan Mayen. Det legges også opp til en
åpningsprosess i den arktiske front.
Venstre er imot aktivitet i disse sårbare områdene, og
Venstre har i innstillingen bedt Regjeringen om å stan­
se åpningsprosessen for petroleumsaktivitet utenfor Jan
Mayen.
Venstre vil også peke på at Regjeringen legger opp til
at det ikke skal drives petroleumsaktivitet innenfor et belte
på 30 km fra land rundt Jan Mayen. Det er grunn til å
stille seg undrende til dette, ettersom Regjeringen foreslo
et tilsvarende belte på 50 km fra land langs den sårbare
Finnmarkskysten i forbindelse med forvaltningsplanen for
Lofoten og Barentshavet. Det er uforståelig at Regjerin­
gen behandler kysten utenfor Finnmark og kysten uten­
for Jan Mayen så forskjellig. Disse kystområdene bør be­
handles likt med hensyn til petroleumsaktivitet nær land.
En av de største risikofaktorene ved petroleumsaktivitet i
kystnære områder er driv av oljeutslipp inn mot land. Da
er responstid gjennom avstand fra land avgjørende.
Derfor mener Venstre at dersom regjeringspartiene skal
gå videre med åpningsprosessen rundt Jan Mayen, må det
som et minimum settes som en grense at det skal være
50 km avstand til der det igangsettes aktivitet.
Marin energiproduksjon er også et tema i denne inn­
stillingen, og jeg har lyst til å understreke betydningen av
at det arbeides systematisk med det området. Derfor er det
litt forunderlig at Stortinget ikke har fått seg forelagt en
nasjonal strategi for marin energiproduksjon, slik vi var
lovet, og slik det er bestilt i klimaforliket. Det er et par
år siden Venstre foreslo i Stortinget at det skulle lages en
strategi for marin energiproduksjon. Da ble det stemt ned
av regjeringspartiene. Så fikk vi det inn i klimaforliket, og
Regjeringen har bebudet at det skulle komme til Stortin­
get før sommeren. Det har ikke skjedd, men det er i alle
fall grunn til å etterlyse fullt trykk på den saken, for det
er et område med et enormt stort potensial, men hvor det
også er nødvendig å foreta avveininger på ulike konflikt­
områder og legge opp prosedyrer for det videre arbeid på
dette området.
Statsråd Erik Solheim [23:20:44]: La meg også takke
saksordføreren for både et godt innlegg og en god jobb,
og la meg slutte meg til de mange som har sagt at dette
er en historisk dag. Det vekker stor internasjonal oppsikt
at Norge først lager en forvaltningsplan for Barentshavet,
deretter for Norskehavet, og vil fullføre arbeidet med en
tilsvarende forvaltningsplan for Nordsjøen. Ved all kontakt
med nordiske kolleger og andre internasjonalt er dette noe
Em. 18. juni -- Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet
3984 2009

som verdsettes, som det legges merke til, og som andre
land er interessert i å studere erfaringene fra.
Siden enkelte medlemmer av opposisjonen har brukt
tiden til småhakking, så la meg også legge til at det er
en betydelig forskjell på det Bondevik­regjeringen gjor­
de, nemlig å erklære at det var en god idé å lage slike for­
valtningsplaner, og det meget møysommelige, vanskelige
arbeidet å avbalansere alle interessene som gjør seg gjel­
dende i Barentshavet og i Norskehavet, og få til en for­
valtningsplan som er -- som Tord Lien helt riktig sa -- en
verneplan, men en balansert verneplan.
Det er en forvaltningsplan som tar hensyn til at de sær­
lige miljøverdiene i Norskehavet krever et høyt beskyttel­
sesnivå og høye miljøstandarder. La meg nevne noen av
de aller viktigste nye grepene som her gjøres, og som har
stor, langsiktig miljøbetydning.
For det første blir det ikke utlyst nye konsesjoner for
petroleumsvirksomhet på Mørebankene. Det er et meget
klart signal om at siden disse er så viktige som gyteområ­
der, vil man ikke ta sjansen på å sette i gang petroleums­
virksomhet der.
For det andre styrker man beskyttelsen av korallrev.
Det er et nytt grep, som kanskje burde vært tatt tidligere
i norsk politikk, men som iallfall tas nå, og som er helt
avgjørende for å beskytte korallrevene.
For det tredje igangsetter vi formelt marine vernepla­
ner. En rekke områder vil bli vurdert for dette. Det er en
parallell til det vernearbeidet som lenge har vært drevet til
lands. Nå utvider vi det ved også å sette i gang verneplaner
til havs.
Og kanskje aller viktigst: Vi styrker kunnskapsnivået
om effekter av havforsuring. Jeg kan nevne at det interna­
sjonalt mer og mer avtegner seg som en av de virkelig store
konsekvensene av klimaendring at havene blir forsuret.
Vi er i dag langt fra å ha full kunnskap om hva dette vil
bety, men det er all mulig grunn til å se alvorlig på situa­
sjonen. Havforsuring vil føre til at en rekke mindre dyr,
spesielt skjell­ og kalkbaserte dyr, vil få store problemer,
og det kan føre til store problemer for hele næringskjeden.
Mange forskere snakker om dette som en av de virkelig
alvorlige virkningene av klimaendring. Det er også en av
de relativt få virkningene av klimaendring som etter all
sannsynlighet slår hardere inn i Norge enn internasjonalt.
På de aller fleste områder er det sånn at virkningene av
klimaendring er mye tøffere i tropiske strøk og i mer sår­
bare områder som Kina og India enn hva de er her oppe i
det robuste nord, men havforsuring ser ut til å bli et større
problem i kalde farvann enn i varme farvann. Derfor vil
det være et særlig problem for norske kystområder. Så det
er all mulig grunn til å ta det alvorlig, og vi starter arbeidet
med det gjennom denne forvaltningsplanen.
Forvaltningsplanen inneholder en rekke andre godt til­
tak. Erling Sande og flere har vært inne på det å legge
skipsleia lenger ut fra land. Det er et viktig tiltak som
øker beskyttelsesnivået. Det gjøres tiltak mot uregulert og
ukontrollert fiske. Det er selvsagt viktig og i tråd med hva
som har vært norsk politikk i mange år. Og det treffes nye
tiltak for å beskytte sjøfugl.
Alt i alt er det en balansert plan, men det er en miljøplan
og en verneplan som internasjonalt setter oss i førersetet
når det gjelder å ta vare på havområder. Men langt viktigere
enn å kunne skryte av det internasjonalt er det at dette er
utrolig viktige grep for å sikre helt avgjørende naturkvali­
teter for kommende generasjoner i dette landet. Planen er
økosystembasert og kunnskapsbasert og må selvsagt rote­
res i årene framover i takt med all den nye kunnskapen vi
kommer til å få gjennom de ulike forskningsprogrammene,
som også er en del av det hele.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tord Lien (FrP) [23:25:36]: La oss først og fremst
konstatere at det i hvert fall er bred enighet om at dette
er en historisk dag, og jeg vil da trekke fram både åpning
for Goliat­feltet og åpning for oljeboring ved Jan Mayen­
ryggen.
Jeg var i mitt innlegg inne på det faktum at man i om­
rådet fra Røst til russergrensen finner det så viktig å ha
en statlig havgående slepebåtberedskap på plass at Regje­
ringen tar regningen for det. I forbindelse med stortings­
meldingen «På den sikre siden» la man fram en skisse til
en løsning for den havgående beredskapen også i området
mellom Røst og svenskegrensen. Hva er det som gjør at
hav­ og kystområdene i Norskehavet er mindre viktig å iva­
reta når det gjelder akutt forurensning, enn hav­ og kyst­
områdene i Nord­Norge mellom Røst og russergrensen?
Statsråd Erik Solheim [23:26:35]: Det er selvsagt
ikke viktigere i nordlige havområder enn i havområdene
rundt Midt­Norge. Vår vurdering er at i dette området er
det en god, tilfredsstillende privat kapasitet for å gjøre
dette. Den kan mobiliseres i enhver krisesituasjon.
Jeg er litt forundret over at Fremskrittspartiet og andre
partier bekymrer seg over at kriseberedskapen også er på
private hender.
Ivar Kristiansen (H) [23:27:11]: Ja, en historisk dag
eller ikke: Jeg oppfatter det sånn at det er en forvaltnings­
plan vi behandler i dag -- herunder hvordan vi skal forvalte
bl.a. områdene rundt fiskevernsonen ved Jan Mayen. Jeg
har i flere år advart mot aktivitet i dette området. Imidler­
tid har Island besluttet å iverksette petroleumsaktivitet i
sin del av dette havområdet. Norge har en intensjonsavtale
om å delta i en felles utvikling av dette området sammen
med Island. Vil statsråden sørge for å ta del i dette samar­
beidet med Island og for at det blir satt en norsk standard
for teknologi­ og miljøutviklingen i dette området?
Statsråd Erik Solheim [23:28:00]: Jeg besøkte Island
for to--tre uker siden, og det er riktig, som spørreren sier,
at det er en betydelig islandsk interesse for oljeboring ved
Jan Mayen. Jeg møtte flere islandske politikere som så
dette som et nytt eventyr. Det er også riktig at Norge har
langt større og lengre erfaring på dette området enn hva
Island har, og kanskje også erfaring med at det ikke går
fullt så raskt som enkelte islendinger tror.
Det er helt klart at enhver norsk ekspertise på disse
områdene alltid vil være til rådighet for våre islandske
Em. 18. juni -- Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet 3985
2009

naboer. Det er også tilfellet i EU­forhandlinger og på en
rekke områder -- vi hjelper våre naboer hvis de skulle tren­
ge det. Men det er ikke slik at vi står foran noen umiddel­
bar utnytting av oljeressursene ved Jan Mayen. Dette er
et langsiktig perspektiv. Den islandske beslutningen er en
del av beslutningsgrunnlaget, men dette er et område hvor
vi må ile langsomt. Vi må skaffe oss full kunnskap om
både ressursgrunnlag og miljøkonsekvenser før endelige
beslutninger blir tatt.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [23:29:10]: Vi
skal ha en økosystembasert forvaltning, som innebærer at
forvaltningen av våre menneskelige aktiviteter skal ta ut­
gangspunkt i de rammer som økosystemet setter for opp­
rettholdelse av dets struktur, virkemåte og produksjon av
naturmangfoldet. I komiteinnstillingen står det:
«Jan Mayen har betydelige miljøverdier i form av en
særegen geologi, store sjøfuglkolonier og intakte ose­
aniske økosystemer som følge av øyas isolerte belig­
genhet. Langs den arktiske front finnes plankton, fisk
og sjøpattedyr. Komiteen vil understreke Jan Mayens
omfattende nasjonale og internasjonale verneverdier.»
Likevel åpner Regjeringen for boring inntil 30 km fra
Jan Mayen­kysten. Det er vanskelig å se de faglige øko­
systembaserte begrunnelsene for denne åpningen. Jeg ber
statsråden redegjøre for dette for Stortinget.
Statsråd Erik Solheim [23:30:13]: Jeg svarte på mye
av dette spørsmålet allerede i forrige svar. Det Regjerin­
gen åpner for, er å skaffe seg langt mer kunnskap om hvil­
ke oljeressurser som ligger utenfor Jan Mayen, men også
langt mer kunnskap om hvordan en eventuell oljeboring i
disse områdene vil påvirke de mange miljøkvalitetene som
spørreren trekker fram.
Det er ingen tvil om at dette er områder med helt
særlige miljøkvaliteter. Hvis det på noe tidspunkt tas be­
slutning om boreaktivitet der, må vi vurdere alle disse
miljøkvalitetene på en grundig måte.
Gunnar Kvassheim (V) [23:30:58]: I det programmet
som SV la fram før forrige valg, og som de bad om vel­
gernes tillit til å gjennomføre, sier de nei til all oljeaktivi­
tet i nord. I dag opplever altså miljøvernministeren fra SV
å få ros fra Fremskrittspartiet for å ha åpnet Jan Mayen­
ryggen for oljeaktivitet og for å si ja til Goliat.
Sannelig har det gått fort, og da i motsatt retning av
den SV sa de skulle gå i.
Jeg synes ikke det kom noen god begrunnelse på spørs­
målet fra Line Henriette Holten Hjemdal. Hva er logikken
bak at det er 50 km­grense fra land langs Finnmarkskysten
og bare 30 km­grense fra Jan Mayen?
Tidligere i dag har vi hørt Inga Marte Thorkildsen
si at når det åpnes områder for klarlegging av ressurs­
grunnlaget, er det de facto åpning for aktivitet. Det var
begrunnelsen for at SV gikk inn for Goliat.
Statsråd Erik Solheim [23:32:00]: Jeg tillater meg å
snu dette helt opp ned. Sannelig har SVoppnådd mye. SV
fikk ved forrige valg 8,8 pst. av stemmene, og vi har opp­
nådd fenomenale resultater i en regjering sammen med
våre partnere i Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Jeg har
lagt fram disse resultatene i en rekke debatter i Stortinget
i den senere tid. Hver gang får jeg beskjed om at jeg skry­
ter for mye, selv om samtlige punkter er riktige. Samtli­
ge punkter er også litt såre for spesielt for Kristelig Fol­
keparti og Venstre, fordi de demonstrer til fulle hvor mye
mer vi har oppnådd i samarbeid med Senterpartiet og Ar­
beiderpartiet enn hva Kristelig Folkeparti og Venstre har
oppnådd i samarbeid med Høyre.
La meg peke på det spørsmålet som nå trekkes fram,
om oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Her er det altså to
partier, Senterpartiet og SV, som går til valg på at vi sier nei
til dette. Det tredje partiet er Arbeiderpartiet, som åpent vil
vurdere resultatet når man får mer kunnskap om det, mens
Venstres foretrukne samarbeidspartner på sitt landsmøte
sa at man måtte komme i gang med oljeboring i Lofoten
og Vesterålen så fort som overhodet mulig, for det hastet.
Tord Lien (FrP) [23:33:11]: Jeg tror gjerne at stats­
råden i sin entusiasme for både det ene og det andre har
glemt å lese innstillingen før han kom hit i dag. Der står
det nemlig at dersom en slepebåtberedskap i Norskehavet
hadde vært etablert etter den britiske modellen -- som jeg
går ut fra at statsråden kjenner til -- med en kombinasjon
av flere statlige etater og private fartøy som uansett har
sitt virke i de enkelte regioner, hadde ikke kostnaden blitt
uforholdsmessig stor.
Det er hva opposisjonen mener om saken. Det betyr at
det er naturlig å legge denne slepebåtberedskapen f.eks.
til Halten, basert på privat kapasitet. Det betyr at det mel­
lom Halten og Røst er behov for fartøy av statlig kaliber.
Kostnadene ved en slik ordning er helt klart overkomme­
lige, og ville ha sendt et signal til dem som eksporterer
fisk for milliarder av kroner fra disse fire fylkene, om at
man også tar dem på alvor.
Statsråd Erik Solheim [23:34:12]: Jeg må bare inn­
rømme at jeg ikke er så kunnskapsrik når det gjelder bri­
tiske systemer for oljeberedskap som Tord Lien. Jeg vil
gjerne lære mer om det. Hvis det er ting vi kan lære fra
Storbritannia, skal vi selvfølgelig være vid åpne for det.
Vi må til enhver tid forbedre norsk oljevernberedskap.
Den bør være i verdenstoppen. Den bør være den best
tilgjengelige.
Jeg bare undret meg over at Fremskrittspartiet uttrykte
en spesiell bekymring for at deler av denne var på private
hender. I Tord Liens innlegg kom det fram at det var be­
kymringsfullt at Shell hadde bygd opp noe av dette. Jeg
ser det stikk motsatt. Det er jo helt fortjenestfullt og riktig
at Shell har gjort det. Det at norske myndigheter har lagt
press på private selskaper for å bygge opp deler av denne
kapasiteten, er bare en fornuftig deling hvor også private
bidrar inn til fellesskapet. Selvsagt må alt dette skje innen­
for en offentlig ramme, men det at deler av det utføres av
private, er ikke problematisk for SV. Jeg er litt forundret
over at det er problematisk for Fremskrittspartiet.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Em. 18. juni -- Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet
3986 2009

Torny Pedersen (A) [23:35:38]: Forvaltningsplanen
for Lofoten og Barentshavet var den første forvaltnings­
planen for et norsk havområde. Den vakte oppsikt inter­
nasjonalt, og vi rød­grønne er stolte av dette pionerarbei­
det.
Men ikke nok med det. I dag får vi vedtatt nok en for­
valtningsplan, tre år etter den første, og begge i samme
stortingsperiode. Det er forvaltningsplan for Norskehavet,
og den skal danne grunnlaget for en god balanse mel­
lom hensynet til verdiskaping og hensynet til miljøet i
framtiden.
Sameksistens er stikkordet. Vi vet at det er ulike syn på
ulike næringer, og da tenker jeg på fiskeri og petroleums­
virksomhet.
I forvaltningsplanen for Norskehavet legges det vekt
på en bærekraftig høsting av ressursene. Da er det veldig
lett bare å tenke på fisk, men mange steder i Norskehavet
ligger det store olje­ og gassressurser. Noen av disse res­
sursene er tatt i bruk, men enda er det mye igjen. Disse
ressursene vil i framtiden bli etterspurt, og da er det vik­
tig at vi har en forvaltningsplan som gir beskyttelse til de
viktigste miljøverdiene i dette havområdet. Det vil alli­
kevel være store arealer tilgjengelig for både petroleums­
virksomhet og vindmølleanlegg, og snart er et lovverk på
plass for vindmølleanlegg til havs.
Forskerne sier at Norskehavet er i god forfatning mil­
jømessig, men klimaendringer og forsuring truer fram­
tiden. Vi har for lite kunnskaper om dette, vi har for
lite kunnskap om bunnforholdene i havet og om forhol­
dene for sjøfuglene. Derfor er det viktig at vi viderefø­
rer sjøfuglprogrammet, SEAPOP, og bunnkartlegging med
MAREANO­programmet også i Norskehavet.
Jeg er glad for at korallrevene nå får en styrket be­
skyttelse. Petroleumsnæringen har gjort noen kartleggin­
ger av korallrev, og jeg forventer at det ikke bores i, eller
i nærheten av, et korallrev. Men jeg vil nok tro at det
er like viktig å få styrt fiskernes bunntråling unna disse
korallrevene.
En annen ting som det i framtiden må legges enda mer
vekt på, er oljevernberedskap, spesielt gjelder dette når vi
beveger oss mot kystnære områder. Dette har fått en god
omtale i St.meld. nr. 37 og i innstillingen til denne.
For Nordland har Norskehavet vært av svært stor be­
tydning for bosetting og arbeidsplasser, og det vil det også
være i framtiden. Signalene fra Nordland i forbindelse
med forvaltningsplanen for Norskehavet er både gode -- og
mindre gode. Det gode er at vi nå får en forvaltningsplan
slik at vi kan være mer føre var, og det dårlige er om­
talt i kapittel 4.2 side 49, om befolkning, sysselsetting og
verdiskaping. Der står det:
«Det er i dag ikke stor petroleumsrelatert virksom­
het i Nordland, men det utføres noen forsynings­/heli­
koptertjenester til Norskehavet fra Sandnes­
sjøen/Brønnøysund.»
Dette er litt for beskjedent. Sandnessjøen og Helge­
land har hatt en meget god utvikling de siste årene -- og
mer blir det. Det er bare å se på utdelingen av blokker i
20. konsesjonsrunde.
Forvaltningsplanen for Norskehavet skal oppdateres i
2014 og gå fram til 2025, og da vil landskapet se helt
annerledes ut.
Nordland har relativt store forventninger til både mind­
re og større gassfunn vest for Helgeland, og størst spen­
ning er det til Gro­feltet. Kanskje ser vi konturene av en
gassprovins? Jeg mener at framtidens petroleumsvirksom­
het utenfor Nordland vil gi store ringvirkninger i form av
arbeidsplasser og næringsutvikling. Noen mener at mel­
dingen nesten bare skal dreie seg om å opprettholde øko­
systemenes struktur og funksjon, og det er meget vik­
tig, men det står i meldingen at Regjeringens formål med
forvaltningsplanen for Norskehavet er å legge til rette for
verdiskaping og sameksistens mellom de enkelte næringer
gjennom bærekraftig bruk.
Dette er mitt siste innlegg i Stortinget -- så tusen takk.
Presidenten: Takk for det.
Statsråd Terje Riis­Johansen [23:40:58]: Forvalt­
ningsplanen for Norskehavet har et todelt formål: verdi­
skaping og ivaretakelse av økosystemene. Regjeringa har
lagt fram en god og balansert forvaltningsplan for Norske­
havet. Den er en videreføring av det jeg vil definere som
en ansvarlig forvaltning. Jeg er glad for at flertallet i ko­
miteen slutter seg til de tiltakene som er presentert i denne
planen.
Vi sier klart fra om at store, åpnede områder i Nors­
kehavet fremdeles skal være tilgjengelig for petroleums­
virksomhet på klare og forutsigbare vilkår. Vi viser også
vilje til å vurdere nye områder for å sikre muligheten for
næringselementet i forhold til forvaltningsplanen.
Petroleumsvirksomheten i Norskehavet har vært vik­
tig over lengre tid. Vi har skapt arbeidsplasser og verdier
i 30 år knyttet til petroleumsvirksomheten i Norskehavet.
20 pst. av forventede petroleumsressurser i området er så
langt produsert. Vi antar at så mye som 40 pst. fortsatt
ikke er funnet i dette området.
Det er bred politisk enighet om at vi fortsatt skal ha pe­
troleumsvirksomhet på norsk sokkel. Norskehavet vil være
en bærebjelke i så måte. Fortsatt petroleumsvirksomhet
forutsetter forutsigbarhet og tilgang til areal for å kunne
gjøre nye funn, motvirke fallende oljeproduksjon og skape
sysselsetting og verdier. Derfor skal vi nå også utrede om
norske havområder ved Jan Mayen bør åpnes for petro­
leumsvirksomhet, og i tilfellet på hvilke vilkår. Vi trenger
mer kunnskap om potensialet ved Jan Mayen. Med dagens
datadekning anser Oljedirektoratet ressursgrunnlaget i Jan
Mayen­området som uvisst. Det er imidlertid identifisert
flere interessante strukturer som bør undersøkes nærme­
re. Islands konsesjonsrunde og behovet for ivareta norske
interesser kommer inn som et viktig tilleggselement.
Åpningsprosessen på norsk side skal kartlegge ressurs­
grunnlaget for petroleum og miljøverdiene i området, og
det skal gjennomføres en konsekvensutredning for å vur­
dere konsekvensene av petroleumsvirksomheten i dette
området. Vi er foreløpig på det som på godt norsk kan
kalles «fact­finding mission». En åpningsprosess, og spe­
sielt konsekvensutredningen, skal belyse problemstillin­
ger knyttet til virksomheten. Regjeringas anbefaling i åp­
Em. 18. juni -- Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet 3987
2009

ningsspørsmålet skal framlegges for Stortinget. Stortinget
fatter en eventuell beslutning om åpning i dette området.
Forvaltningsplanen balanserer mellom ytterpunktene
ensidig vernetenkning og det å åpne for at det bare er fritt
fram -- mellom dette har vi nettopp den gode forvalter­
tanken som er grunnlaget for en forvaltningsplan. Hvis vi
drar det inn mot land og ser på Møre, vil vi fram til oppda­
teringen av planen ikke utlyse nye konsesjoner. Her fore­
ligger det ulike faglige innspill og vurderinger om konse­
kvensene av akutte oljeutslipp for fiskebestandene, og det
er behov for å styrke kunnskapen på dette området.
Korallrev er viet stor plass i forvaltningsplanen. I de
delene av Iverryggen og Sularevet som i dag er åpnet for
petroleumsvirksomhet, vil det fram til oppdateringa av for­
valtningsplanen ikke utlyses nye konsesjoner. Petroleums­
virksomheten er allerede pålagt å kartlegge og ikke skade
korallrev og andre verdifulle bunnsamfunn. Vi sier like­
vel foreløpig stopp til nye konsesjoner ved Iverryggen og
Sularevet. Vi ønsker mer kunnskap om petroleumsvirk­
somhet i disse områdene, og hvorvidt det er gjennomført­
bart å gå videre. Ved oppdatering av forvaltningsplanen
vil Regjeringa vurdere spørsmålet om virksomhet i disse
områdene.
Vi har til diskusjon i dag en god og balansert forvalt­
ningsplan for Norskehavet. Forvaltningsplanen legger et
grunnlag for fortsatt god utvikling, også av petroleums­
virksomheten i disse havområdene. Vi har fastsatt restrik­
sjoner og vilkår som ivaretar hensynet til miljøet og samti­
dig tar vare på de næringsmessige og økonomiske verdiene
i området.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [23:45:29]: Det har vært en
interessant kveld på Stortinget. Vi har opplevd at mange
representanter har uttalt standpunkter som går imot det
deres egen regjering går inn for. Jeg synes statsråden
holdt et rimelig bra innlegg, for det reflekterte vilje til
og ønske om å kombinere ressursutnyttelse med å ivareta
miljøverdiene.
Statsråden omtalte denne planen som en forvaltnings­
plan. Men hvor komfortabel er statsråden alt i alt når den
utøvende statsråden bak planen for bare ti minutter siden sa
at dette er en verneplan? Han uttrykte at dette handler om
vern. Synes statsråden at han egentlig har det spillerommet
som trengs for å finne gode kompromiss for en forsvar­
lig ressursutnyttelse, når hovedintensjonen for det depar­
tementet og den statsråden som utarbeider denne planen,
er at dette er en verneplan?
Statsråd Terje Riis­Johansen [23:46:29]: Jeg håper
at jeg i mitt innlegg uttrykte entusiasme i forhold til denne
forvaltningsplanen, for jeg tror oppriktig på den løsningen
som her er valgt. Jeg mener det ville være helt galt å legge
til rette for at det kun er olje/petroleumsinteresser -- som
blir ivaretatt ved en slik plan. På samme måte mener jeg at
kun å tenke vern og ikke å se på områdene for framtiden,
vil være galt. I det spillerommet som ligger der, mener jeg
at vi gjennom arbeidet i Regjeringa med denne planen har
klart å balansere disse hensynene. Jeg prøvde å gjøre rede
for det i mitt innlegg. Jeg oppfatter at det også er godt i tråd
med det miljøvernministeren redegjorde for i sitt innlegg.
Så dette er en forvaltningsplan som jeg er veldig glad for
å ha vært med på å jobbe med, og som jeg ser fram til å
få et vedtak i Stortinget om.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [23:47:36]:
Forvaltningsplanen legger opp til at vi skal definere noen
områder som særlig verdifulle, og at dette skal få betyd­
ning for de avgjørelser vi treffer for disse områdene.
Når man leser meldingen, kan man få inntrykk av at
petroleumsvirksomhet i slike TFO­områder gir en annen
form for miljøpåvirkning eller gir mindre risiko enn annen
petroleumsvirksomhet. Vi vet at det bare er en annen til­
delingsform, men at aktiviteten vil være like miljøskadelig
for sårbare områder. Ser statsråden at meldingen har en
svakhet på dette punktet i forhold til TFO kontra hvordan
petroleumsvirksomheten generelt er omtalt?
Statsråd Terje Riis­Johansen [23:48:31]: Jeg er ikke
enig i den problemstillinga. Vi har selvsagt også klare ram­
mer i forhold til TFO­virksomheten og det som utlyses
gjennom de rundene. Det som skiller TFO­virksomheten
fra de andre utlysningene og de andre oljevirksomhetene,
er at den går inn i områdene der vi tidligere har hatt akti­
vitet, og at man på den måten også har en annen historie
knyttet til virksomheten. Det vi nå sier noe om, er en var­
somhet med tanke på hvor vi ønsker å utvikle ny aktivi­
tet, eventuelt å utvide områdene som vi tidligere ikke har
vært i.
Gunnar Kvassheim (V) [23:49:24]: Miljøvernminis­
teren var så oppspilt og begeistret da han drog sin innøv­
de skryteliste at han kom i skade for ikke å svare på det
spørsmålet jeg stilte ham. Jeg spurte om hva som var lo­
gikken når Regjeringen sier at man kan drive oljeaktivitet
inntil 30 kilometer fra Jan Mayen, mens man har satt en
grense på 50 kilometer fra Finnmarkskysten. Mitt spørs­
mål er: Hva er logikken i det? Skrytelister og hva man
ellers har gjort i miljøpolitikken, får vi komme tilbake til.
Statsråd Terje Riis­Johansen [23:49:56]: Først vil
jeg si at jeg skjønner veldig godt at miljøvernministeren
har lyst til å skryte, for han har virkelig mye å skryte av.
Jeg tviler på, når historien blir skrevet, om det er mange
miljøvernministre som da har hatt mer å skryte av enn det
Erik Solheim har hatt.
Så til spørsmålet fra representanten. Realiteten er jo den
at når det gjelder Jan Mayen, går vi ikke inn i dag og de­
finerer områder for oljeaktivitet. Vi definerer områder for
kartlegging. Stortinget vil bli forelagt rammer for eventu­
ell oljevirksomhet i området, hvis det skulle være aktuelt.
Så slik sett har vi kommet mye kortere i diskusjonen om
Jan Mayen enn hva vi har gjort når det gjelder andre deler
av Norskehavet, i og for seg også Barentshavet, og ikke
minst Nordsjøen. Så de spørsmålene vil vi komme tilbake
til med en nærmere vurdering når eventuell oljeaktivitet
er aktuell i området.
Em. 18. juni -- Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet
3988 2009

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Marianne Marthinsen (A) [23:51:23]: Jeg synes det
har vært bra å følge debatten så langt. Jeg er glad for den
store enigheten det synes å være om den økosystembaserte
tilnærmingen som denne planen bygger på.
Den tilnærmingen la også grunnlaget for forvaltnings­
planen for Barentshavet, Lofoten og Vesterålen. Vi har
nettopp vedtatt en naturmangfoldlov med grunnlag i de
samme prinsippene. Disse grepene til sammen gjør at vi
har gjennomført et betydelig løft og en viktig modernise­
ring av forvaltningen av norsk natur og norske havområder
i løpet av de siste årene.
De geografiske avveiningene når det gjelder hvilke om­
råder som skal være tilgjengelige for petroleumsvirksom­
het, er naturlig nok det som har vakt mest interesse. Aller
mest diskusjon har det vært om beslutningen om å star­
te åpningsprosess i området rundt Jan Mayen med sikte
på å dele ut konsesjoner. Det er et område som antas å
være sårbart, og som har unike miljøverdier som vi pr.
i dag har begrenset kunnskap om. Jeg vil derfor påpeke
at en samlet komité er tydelig på at en helhetlig kartleg­
ging av området er nødvendig for at åpningsprosessen skal
være forsvarlig. Man henviser spesielt til programmene for
kartlegging av sjøfugl og havbunn, SEAPOP og MARE­
ANO, og den betydningen disse programmene kan ha for
kunnskapsinnhentingen i området.
Det er ingen tvil om at det er store verneverdier knyt­
tet til området, og det er en prosess i gang for å verne Jan
Mayen som naturreservat. Det er viktig at en eventuell pe­
troleumsvirksomhet har en slik avstand til naturreservatet
at verneverdiene ikke forringes. Det er en samlet komité
som også står bak den presiseringen.
Så er det i proposisjonen slått fast at det ikke skal være
petroleumsvirksomhet innenfor et belte på 30 kilometer
rundt Jan Mayen. Det er området utenfor som skal utre­
des. Det betyr at det etter konsekvensutredningen avgjøres
hvor nær land det eventuelt skal kunne være aktivitet. Det
må baseres på faglige vurderinger og den kunnskapen man
får gjennom den helhetlige kartleggingen som skal foretas.
Men det er uansett ikke aktuelt med petroleumsvirksomhet
innenfor disse 30 kilometerne.
Så synes jeg også det er viktig å si at det er Islands vars­
lede aktivitet som er den utløsende årsak til at spørsmålet
om Jan Mayen nå er blitt aktuelt. Norge og Island har et
felles forvaltningsområde, og hensynet til norsk verdiska­
ping har vært avgjørende for at man nå velger å starte en
åpningsprosess. Det er en vurdering som gjelder spesifikt
for Jan Mayen og det felles forvaltningsområdet vi har der.
Det skal ikke være slik at Jan Mayen automatisk blir en
åpningsport inn i arktiske strøk for petroleumsvirksomhe­
ten. Alle slike eventuelle framtidige vurderinger må skje
på bakgrunn av solid og helhetlig kunnskap, og føre var­
prinsippet skal selvfølgelig alltid legges til grunn.
Jeg vil også knytte noen korte kommentarer til det
som dreier seg om utslipp til sjø. Statens forurensnings­
tilsyn har sammen med Statens strålevern og Oljedirekto­
ratet ikke anbefalt å innføre et generelt nullutslippskrav,
slik man har gjort når det gjelder forvaltningsområdet for
Barentshavet, Lofoten og Vesterålen. Rapporten er ute på
høring, og innspill i høringsrunden skal tillegges vekt. Jeg
vil her særlig nevne Havforskningsinstituttet, som har stor
faglig tyngde i dette spørsmålet.
Så er det også verdt å merke seg at komiteen legger
særlig vekt på hvilke utslippskrav som skal gjelde i områ­
der med sårbar bunnfauna, som f.eks. korallrev og sentrale
gyteområder for fisk som gyter på bunnen. I slike områ­
der skal det stilles krav om at det benyttes teknologi for
å håndtere kaks og borevæske, for å hindre nedslamming.
Det er det viktig å få sagt.
Helt til slutt vil jeg trekke fram en sak som det har vært
lite diskusjon rundt, men som fortjener oppmerksomhet.
Det er at vi med denne planen varsler oppstart for en pro­
sess for marin verneplan i løpet av 2009. Norge har for­
pliktet seg internasjonalt til å være med på å etablere et
nettverk av marint beskyttede områder. Ved å verne noen
av våre mest unike områder følger vi opp disse forpliktel­
sene. Det er i det store og hele snakk om mindre områder
liggende innenfor 12 nautiske mil, men som har helt spe­
sielle økologiske og naturmessige kvaliteter. Det er først
og fremst den type områder det er aktuelt å verne, og jeg
er glad for at vi nå får i gang et systematisk arbeid for å
ta vare på disse områdene.
Tord Lien (FrP) [23:56:10]: Noen statsråder har noen
ganger noen utfordringer når det gjelder å svare på spørs­
mål. Derfor har jeg behov for å klargjøre litt rundt dette
med oljevern og det at Fremskrittspartiet skulle være skep­
tisk til private aktører. Det var jo ikke det jeg forsøkte å
gi uttrykk for. Jeg forsøkte tvert imot å gi uttrykk for at
det er veldig bra at vi har noen private aktører i området
-- hvis ikke hadde vi ikke hatt noen aktører.
Det hadde vi i Agder­fylkene for noen år siden, da en
større kjemikalietanker kom i brann. Storsamfunnet trod­
de da at Agder­fylkene hadde veldig god og stor slepebåt­
kapasitet, men denne tankeren stod i brann i 12 timer før
det første slepefartøyet kom i posisjon til å kunne hjelpe
den. Det er en situasjon som også kan oppstå i store deler
av Norskehavet, der det er noen få store fartøyer. En av­
tale med disse fartøyene om at de hadde plikt til å være
til stede, og med gitt responstid -- slik det er beskrevet i
en britisk sikkerhetsmodell -- kunne trolig ha korrigert en
del av dette.
Jeg synes debatten har vist at fiskeri­ og havbruksnæ­
ringen ikke har noen stor plass i Norskehavet, til tross for at
den helt åpenbart har det i den virkelige verden. At to stats­
råder -- men ikke fiskeri­ og kystministeren -- er til stede
når vi diskuterer en havmelding, illustrerer også dette.
Men så til mine venner i opposisjonen -- Kristelig Fol­
keparti og Venstre. Når man diskuterer Jan Mayen­spørs­
målet, synes jeg man overforenkler veldig mye. For det
første inngikk Norge og Island allerede i 1981 en avtale
om oljeaktivitet på Jan Mayen­ryggen. Den avtalen gjel­
der fortsatt. Som Marthinsen var inne på, er det denne av­
talen som gjør det helt nødvendig for Norge å si at også
vi kjører det løpet, at vi deltar med norsk kompetanse i
utviklingen av oljeområdene i Jan Mayen­ryggen.
Jeg synes Marthinsen også poengterte veldig godt hvor
Em. 18. juni -- Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet 3989
2009

nær land oljeboringen skal kunne skje. Det er noe vi får
komme tilbake til når man eventuelt åpner områdene.
Men så blir jeg litt skremt når jeg hører at enkelte av
representantene for regjeringspartiene sier at i nærheten
av korallrevene i Norskehavet skal det ikke drives oljeak­
tivitet. Da ekskluderer man store deler av Norskehavet fra
enhver petroleumsaktivitet. Med tanke på at det er olje­
næringen som har funnet de fleste korallrevene i Norge,
synes jeg det blir en litt spesiell tilnærming. Som jeg har
vært inne på tidligere, har vi eksempler på vellykkede ol­
jeboringer, som altså har vært gjennomført uten å skade
korallrevene, som til dels har ligget veldig nær, f.eks. der
Shell boret.
Steinar Gullvåg (A) [23:59:39]: Det er et hovedmål i
norsk fiskeripolitikk at vi skal bidra til en langsiktig bæ­
rekraftig verdiskaping og en ressursutnyttelse som er til
beste for hele samfunnet. Både bosetting og næringsutvik­
ling i Kyst­Norge har vært og er avhengig av fiskeriene.
Derfor må vi forvalte miljøet i havet på en slik måte at vi
fortsatt kan høste av havets ressurser den dagen oljealderen
er over.
I Norskehavet finnes det gyte­ og oppvekstområder for
flere av våre viktigste fiskebestander. 90 pst. av de bestan­
dene som vi høster av, deler vi med andre land. Derfor er
det så viktig at vi ser vår egen forvaltning av området i
et internasjonalt perspektiv, og det understreker vårt spe­
sielle ansvar for å beskytte disse områdene mot skadelig
påvirkning.
Forvaltningen av de levende marine ressursene er ba­
sert på bærekraftig høsting. Dette forvaltningsprinsippet
er videreført og understreket i havressursloven, som tråd­
te i kraft 1. januar i år. Loven krever utvidet forsknings­
og overvåkingsinnsats nettopp fordi økt kunnskap stadig
bidrar til en bedre ressursforvaltning.
Forskningens betydning for utviklingen langs kysten
illustreres også gjennom det som kalles bioprospektering,
og særlig forskningen på kulderesistente organismer. Her
kan det faktisk være slik at vi kan finne løsningen på
kreftgåten, eller vi kan finne virkestoffer som gjør det
mulig å bekjempe hiv og aids. Jeg tror at marin biotek­
nologi etter hvert vil komme til å åpne helt nye nærings­
muligheter, noe vi selvfølgelig også må ta høyde for i våre
forvaltningsplaner.
En økosystembasert forvaltning innebærer at mennes­
kelig aktivitet i havet ikke går ut over naturens tåleevne.
Forvaltningsplanen skal altså være et verktøy for verdi­
skaping og for å opprettholde miljøverdiene i havområde­
ne. Det er uten videre klart at fiskeriene påvirker økosys­
temene. Vi har overfisket enkelte av våre fiskebestander,
dels av uforstand, dels ut fra ønsket om økonomisk vin­
ning. Det er ikke alltid like enkelt å bygge opp igjen be­
stander når skaden først er skjedd, men det er mulig der­
som vi har vilje til å gjøre det. Et eksempel på dette, som
også saksordføreren viste til, er bestanden av norsk vår­
gytende sild, som lå nede i mange år. Vi stoppet faktisk fis­
ket etter slik sild. I år har havforskerne anbefalt at vi kan
ta ut hele 1,6 millioner tonn av norsk vårgytende sild.
Silda gyter på bunnen, og de befruktede eggene er fes­
tet til bunnen. Når eggene klekkes ut, stiger larvene opp til
overflatevannet, der de passivt driver nordover med hav­
strømmene. Poenget er at områdene for slik gyting er tem­
melig begrenset, og det er derfor vi har skjermet viktige
gyteområder utenfor Mørekysten. Jeg er villig til å si at
jeg tror det er en styrke for hele planen at vi har skjermet
disse områdene.
Jeg tror vi skal erkjenne at vår økonomiske aktivitet
i havområdene av og til skaper konflikter, og det gjelder
særlig mellom olje og fisk, men etter hvert også med hen­
syn til en økende skipstrafikk og etableringen av vind­
møller til havs. Selvfølgelig må vi gjøre vårt for at disse
interessekonfliktene kan bilegges mest mulig, og sameks­
istens mellom ulike næringer er jo også et veldig viktig
mål i forvaltningsplanen.
Hittil har vi hatt få konflikter mellom olje og fisk, men
etter hvert som oljevirksomheten har beveget seg nord­
over, har seismiske undersøkelser i sårbare områder på­
kalt fiskernes vrede. Særlig gjelder dette seismikkskytin­
gen utenfor Lofoten og Vesterålen i fjor, og jeg må si
at Oljedirektoratet nok kunne ha utvist et bedre skjønn
ved gjennomføringen av fjorårets program. Dette har ført
til at fiskeri­ og oljemyndighetene på nytt har gjennom­
gått regelverket for denne typen aktivitet og foreslått en
rekke endringer. Så får vi se om dette bidrar til å dempe
konfliktene.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplassen.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Asmund Kristoffersen (A) [00:05:00]: Norge er det
eneste petroleumsproduserende land i verden som har en
helhetlig og økosystembasert forvaltning av havområdene
der olje og gass hentes opp fra havbunnen. Jeg har opplevd
at dette har vakt stor internasjonal oppmerksomhet og an­
erkjennelse. Det kan vi være stolte av, og storting og regje­
ring kan være tilfredse med at det er bred politisk oppslut­
ning både om at vi skal ha slike planer, og om store deler av
innholdet, slik dagens debatt har vist. I de to forvaltnings­
planene vi nå har, har vi lagt til grunn en sameksistens mel­
lom næringene, spesielt olje og fisk, en bærekraftig bruk
av ressursene og hensynet til miljø og miljøverdiene.
Selv om Norge trolig er det land i verden som hit­
til best har maktet å kombinere disse fundamentale inter­
essene, øker kunnskapen om at naturen har tålegrenser vi
ikke må overstige uten at det gjør ubotelig skade. Derfor
er det viktig at vi nå tar neste steg for å utvikle og vedta
slike forvaltningsplaner.
En kunnskapsbasert forvaltning skal avbalansere alle
hensyn. Det innebærer at vi får langsiktighet i planleggin­
gen av hvordan vi skal utnytte våre petroleumsressurser.
Vi ser helheten, og veldig viktig: Vi har innført åpenhet.
Slik har det ikke alltid vært.
Det er nå omfattende åpne høringsrunder ved utly­
sing av nye leteområder. Alle kan komme med sine syns­
punkter -- fra petroleumsnæringen og fiskerne og til ulike
interessegrupper og miljøbevegelsen i sin helhet.
Em. 18. juni -- Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet
3990 2009

Olje­ og gassproduksjonen er særdeles viktig for ver­
diskaping, arbeidsplasser, kompetansevekst og teknologi­
utvikling. Dette merker vi veldig godt i Møre og Romsdal
-- jeg bruker det som eksempel. Selv om forvaltnings­
planen legger restriksjoner på noen havområder, gir den
samtidig store muligheter for oljenæringen i framtiden.
Jeg har hele tiden vært sterkt imot utlysing av letekonse­
sjoner på Møreblokkene, bl.a. ut fra det resonnement som
Steinar Gullvåg nå hadde, og jeg har sagt tydelig fra om
dette lenge. Jeg er derfor svært glad for at det nå i de nær­
meste årene ikke skal foregå petroleumsaktivitet på Møre­
bankene, som i en periode er fødested og oppvekstområde
for enorme sildemengder. Et uhell fra oljeproduksjonen der
kunne fått fatale konsekvenser for vår store sildestamme --
verdens største. Den sjansen er det ikke lov å ta.
Klokken har passert tolv, så jeg sier god natt.
Terje Aasland (A) [00:08:13]: Vi kan være litt utål­
modige etter å komme videre til neste sak, men jeg skal
prøve ikke å forlenge debatten -- bare noen få kommentarer
helt til slutt.
Det ene er debatten om dette er en vernemelding, som
Tord Lien antydet. Han understreket dog at det var en ba­
lansert vernemelding det var snakk om. Hvis han med det
mener at det ikke er fritt fram for petroleumsnæringen, er
det for så vidt riktig. Men da mener jeg at han bruker for­
muleringen «vernemelding» bevisst feil. Det er en forvalt­
ningsplan vi behandler, og det er en forvaltningsplan som
på en måte trekker opp mulighetene og begrensningene i
tiden framover. Det er kunnskapen og hensynet til helhe­
ten i havområdet som -- skal vi si -- danner grunnlaget for
hva som kommer til å skje i tiden framover.
Så har det vært en debatt om korallrev. Det vi er opp­
tatt av, er å beskytte korallrevene. Jeg føler ikke at det er
noen motsetning i det. Det er bare det at borekjernen ikke
skal stå midt i korallrevet. Vi sier egentlig ikke noe annet
fra flertallet heller. Vi sier:
«Flertallet vil understreke at boring må foregå på
en slik avstand til korallrev at boreslam ikke skader
omkringliggende forekomster.»
Jeg konstaterer at Høyre og Fremskrittspartiet ikke er
med på den merknaden, men jeg går ut ifra at både Høyre
og Fremskrittspartiet er for det allikevel.
Så blir det vist til forslaget fra Fremskrittspartiet om
vindkraft og begrensninger der. Det er en forutsetning i
planen, for det er en helhetlig plan. Vindkraften skal ikke
ødelegge for andre næringer som er etablert i området, så
det er egentlig et unødvendig forslag. En samlet komité
viser til at det nå jobbes med et lovverk for dette, og sier:
«I selve forvaltningen av havområdene vil allike­
vel vindmølleparker bety forvaltningsmessige utford­
ringer ut ifra det vi i dag kan anta kan bli framtidige
løsninger.»
Det skriver en samlet komité.
«Komiteen vil derfor følge denne utviklingen
nøye.»
Derfor er det etter min oppfatning ikke behov for å
stemme over det forslaget fra Fremskrittspartiet. Jeg er
ikke uenig i det, men det er en del av forvaltningsplanen.
Så har oljevernberedskapen vært et tema. Jeg har lyst til
å understreke at jeg er enig i mye av den bekymringen Tord
Lien framsetter. Derfor har også en samlet komité pekt på
nettopp de utfordringene som ligger i å styrke oljevern­
beredskapen og ha en god oljevernberedskap, ha trygghet
for at vi gjør det vi kan i forhold til føre var­prinsippet og
for å hindre eventuelle skadevirkninger av utslipp, enten
det er fra skipstrafikk eller petroleumsvirksomheten.
Jeg vil bare avslutte med det som vi faktisk sier, hvor
vi ber Regjeringen ta et initiativ til at selskaper og teknis­
ke, faglige miljøer sammen med staten kan sette i gang
teknologiutviklingsprogrammer for å bedre oljevernbered­
skapen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 26.
(Votering, se side 4020)
S a k n r . 2 7 [00:11:10]
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Line Henriette
Holten Hjemdal, Dagfinn Høybråten, Jan Sahl og Dag­
run Eriksen om innføring av miljøbilpremie for bilkjøpe­
re som kjøper miljøvennlig bil i Norge (Innst. S. nr. 372
(2008--2009), jf. Dokument nr. 8:88 (2008--2009))
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomite­
en vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til
5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre foreslår presidenten at de som måtte tegne seg
på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Peter Skovholt Gitmark (H) [00:12:13] (ordfører for
saken): Denne saken har fått en ulykkelig saksgang. Det
er kritikkverdig at forslaget blir overlevert i Stortinget
28. april og blir først besvart av departementet mandag i
denne uken. Det gjorde at komiteen i realiteten bare fikk
et par timer å behandle saken på, og selvfølgelig uten mu­
lighet verken for gruppebehandling eller gruppestyrebe­
handling. Jeg håper absolutt ikke det danner et mønster
for noen, hvordan denne saken har blitt behandlet.
Man har likevel fra Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre klart å enes om det forslaget som Kristelig Fol­
keparti tar opp. Ikke minst slår man fast, her og i Stortin­
get generelt, at den norske bilparken har en alder som er
for høy, som medfører store utslipp, og som ikke minst er
sikkerhetmessig svært lite gunstig. Så har det kommet av­
giftsomleggelser som har vært positive, og som har vært
med på å belønne de mer miljøvennlige bilene, men som
samtidig ikke går langt nok.
Dette forslaget er et midlertidig forslag som også må
ses på som nettopp det. Men det man har behov for på
Em. 18. juni -- Representantforslag fra repr. Holten Hjemdal, Høybråten, Sahl og Eriksen
om innføring av miljøbilpremie
3991
2009

lang sikt, er et forutsigbart avgiftssystem for engangsav­
gift på bil, som faktisk legger én eneste komponent til
grunn, nemlig miljøutslipp. Det vil gjøre at reelle nullut­
slippskjøretøy får null avgift. Dersom man er rett i over­
kant av det, er det ikke som i dag et stort hopp, men man
får nyte godt av at man er et tilnærmet nullutslippskjøret­
øy. Det gjør for Høyres del at siden dette var et midlerti­
dig forslag, var det mulighet for å støtte det. Men inten­
sjonen med endringer i avgiftssystemet ligger fast, og det
er åpenbart noe en ny regjering må gripe tak i.
Da tar jeg opp det forslaget som Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre står sammen om.
Presidenten: Representanten Peter Skovholt Gitmark
har tatt opp det forslaget han refererte til.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [00:15:01]:
Kristelig Folkeparti er enig i saksordførerens bemerknin­
ger om den kritikkverdig lange behandlingstiden som dette
forslaget har hatt i departementet.
Men til saken: Transportsektoren er vår største utslipps­
kilde. Med tanke på klimautfordringene vet vi at vi må
redusere våre utslipp, ikke øke dem. Vi har satt oss na­
sjonale mål om at i 2020 skal vi ha kuttet mellom 15 og
17 millioner CO 2 ­ekvivalenter, og to tredjedeler av dette
skal gjøres hjemme. Vi vet at i 2012 er det Kyoto­for­
pliktelser som gjelder. I 2008 var det nedgang i utslipp
fra transportsektoren. Men dette skyldtes først og fremst
finanskrisen. At vi tok mindre taxi, og at industrien kjør­
te mindre, slo heldigvis godt ut. Men vi må bruke fi­
nanskrisen til en grønn omlegging og ikke hvile på disse
laurbærene.
Transportsektoren er vår største utslippskilde, men
transportsektoren har også store utfordringer i forhold til
alle de enkeltutslippene vi står overfor. Men transportsek­
toren er også en sektor der det skjer mye spennende. Volvo
lanserte for en tid tilbake at V70 får et utslipp på 104 g/km
CO 2 -- en drastisk reduksjon i CO 2 ­utslipp. Vi har mer mil­
jøvennlig drivstoff tilgjengelig, og mer vil komme. Vi får
modeller som plug­in hybridbiler, vi har flere elbiler. Vi
hadde også en debatt i forrige uke om å øke vrakpanten
på de eldste og mest miljøfiendtlige bilene.
Kristelig Folkeparti ønsker å legge til rette for miljø­
vennlige valg. Utfordringen er ikke at vi kjører, men ut­
fordringen er hvor mye utslipp vi har på våre kjøreturer.
Miljøbilpremien, eller «kontantstøtte» som SV og også
statsråden omtaler miljøbilpremien som i sitt svarbrev til
Stortinget, er en ordning som har fungert godt i Sverige.
Miljøbilpremien er for Kristelig Folkeparti bare ett ele­
ment i Kristelig Folkepartis omlegging av bilparken i en
mer miljøvennlig retning. Det var suksess i Sverige, trass
i at de ikke har noen engangsavgift. Men det er ingen mot­
setning i dette. Bilbransjen er positiv til dette, miljøbeve­
gelsen er positiv til dette, så dette burde være et forslag
som vi kunne bli enige om.
Flertallet skriver i sin innstilling at biler som har et
utslipp på 60 gram CO 2 pr. kjørte km, vil få en redu­
sert støtte på 30 000 kr. Når jeg ringer Opplysningskon­
toret for vegtrafikk, sier de at ordningen er slik, men at
det ikke finnes noen biler av denne type på veiene i dag.
Det er reduksjon av klimagassutslipp vi trenger, og da
må vi ikke lage ordninger som bare fungerer på papiret,
men som ikke fungerer i praksis. Det hjelper veldig lite i
miljøregnskapet.
Kristelig Folkepartis forslag har fått støtte fra Venstre
og Høyre, og det ville være et viktig signal vi sendte hvis
vi nå klarte å få til en miljøbilpremieordning. Det er også
viktig å presisere at hvis en slik ordning blir innført, vil
utslippsgrensen for å få utbetalt denne støtten kunne jus­
teres i takt med den teknologiske utviklingen. Svenskene
begynte på 120 g/km CO 2 , men svenskene må også trap­
pe nedover for å ta med de nyeste og mest miljøvennlige
bilene til enhver tid. Det er viktig for Kristelig Folkeparti
å presisere i denne debatten.
Statsråd Erik Solheim [00:19:33]: Beklager, det er
få ting som ligger meg mindre på hjertet enn å forlenge
debatten -- men siden jeg ble invitert til det:
Vi behandlet jo et nokså lignende forslag for bare et
par uker siden, var det vel. Jeg vil for ordens skyld få opp­
summere hva som var årsaken til at Regjeringen da avviste
nokså parallelle forslag.
Vi mener at dette er gode forslag for land som har en
omfattende bilindustri, og som ønsker å få fart på bilsal­
get. Sverige har en omfattende bilindustri, men også land
som Tyskland og andre har det. Hvis målet er å øke bil­
salget, er ikke dette et dårlig forslag. Det er naturlig at
mange land har fremmet det i en finanskrisetid. Derimot
er det et meget dårlig forslag ut fra et miljøståsted. Det
er av to grunner. Dette er veldig dyre forslag. Det koster
masse penger, som alternativt kan brukes på mye bedre
miljøtiltak. Og enda viktigere: Disse forslagene kommer
på et galt tidspunkt. Hvorfor i all verden skal vi låse folk
i en gammel teknologi ett år eller to før vi får elektriske
biler og plug­in biler for et massemarked? Da kan det være
aktuelt å ha denne type premie for å få en rask overgang.
Men hvis vi ber folk kjøpe de mest miljøvennlige bilene
pr. dato, låser vi folk i for lang tid til biler som ikke er så
miljøvennlige likevel. Ingen som kjøper en bil i 2010, vil
jo skrape den bilen i 2012, forhåpentlig. Den bilen man
kjøper i 2010, vil man ha til 2020 eller kanskje til 2025,
og man vil være låst i en gammeldags teknologi lenge etter
at man burde vært det.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 27.
(Votering, se side 4021)
S a k n r . 2 8 [00:21:14]
Forslag fra stortingsrepresentant Tord Lien på vegne av
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
oversendt fra Odelstingets møte 9. juni 2009 (jf. Innst. O.
nr. 100):
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en handlings­
plan for kunnskapsoppbygging om naturmangfoldsarbei­
det i kommunesektoren.»
Em. 18. juni -- Forslag fra repr. Lien, oversendt fra Odelstinget, om å utarbeide en handlingsplan
for kunnskapsoppbygging om naturmangfoldsarbeidet i kommunesektoren
3992 2009

Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4021)
S a k n r . 2 9 [00:21:32]
Forslag fra stortingsrepresentant Tord Lien på vegne av
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
oversendt fra Odelstingets møte 9. juni 2009 (jf. Innst. O.
nr. 100):
«Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning for im­
port av planter som bedre ivaretar risikoen for introduk­
sjon av fremmede arter, og eventuelt komme tilbake til
Stortinget med nødvendige lovendringer.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4021)
S a k n r . 3 0 [00:21:48]
Forslag fra stortingsrepresentant Peter Skovholt Git­
mark på vegne av Høyre oversendt fra Odelstingets møte
9. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 100):
«Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortin­
get med sikte på å styrke grunneiers rett til erstatning i
saker om vern og ekspropriasjon, og det bes om at det
i saken særlig utredes å utvide retten til erstatning ved
gjenkjøpsverdi, at det ikke diskrimineres mellom ulike for­
mer for vern og at det økonomiske tapet utmåles etter
markedsverdien.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4021)
S a k n r . 3 1 [00:22:02]
Forslag fra stortingsrepresentant Peter Skovholt Git­
mark på vegne av Høyre oversendt fra Odelstingets møte
9. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 100):
«Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget
med sikte på å styrke grunneiers retter i saksbehandlingen
av saker om vern og ekspropriasjon, og det bes om at det
i saken særlig utredes rett til forsøk på makebytte, å på­
legge staten en tilbudsplikt og en tidsbegrensning av det
midlertidige vernet.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4022)
S a k n r . 3 2 [00:22:16]
Forslag fra stortingsrepresentant Peter Skovholt Git­
mark på vegne av Høyre oversendt fra Odelstingets møte
9. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 100):
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om prak­
tiseringen av båndlegging og innløsing av eiendom knyttet
til planlagte veiprosjekter. Saken skal spesielt avklare ret­
tigheter for eiendomsbesittere, og hvilke tidsfrister og pro­
sedyrer som må innføres for å unngå at enkeltmennesker
må bære urimelige byrder på statens vegne når prosjekter
trekker ut i tid.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4022)
S a k n r . 3 3 [00:22:28]
Forslag fra stortingsrepresentant Peter Skovholt Git­
mark på vegne av Høyre oversendt fra Odelstingets møte
9. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 98):
«Stortinget ber Regjeringen fremme sak om å tilpas­
se lov om motorferdsel i utmark slik at kommunene får
økt myndighet ­ innenfor nasjonale retningslinjer ­ og der
erfaringene fra forsøksprosjektet med økt lokalt selvstyre
legges til grunn.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4022)
S a k n r . 3 4 [00:22:44]
Innstilling fra forsvarskomiteen om investeringar i For­
svaret (Innst. S. nr. 370 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 70
(2008--2009))
Per Roar Bredvold (FrP) [00:23:12] (ordfører for
saken): St.prp. nr. 70 for 2008--2009 omhandler inves­
teringer i Forsvaret. Formålet med denne proposisjonen
er å be om Stortingets godkjenning av oppstart av seks
nye investeringsprosjekter samt å orientere Stortinget om
noen andre planlagte prosjekter og saker. Dette omhandler
følgende:
Godkjenning av kostnadsramme for fire nye eien­
doms­, bygge­ og anleggsprosjekter, ombygging av HRF i
Rena leir, oppgradering av bygning 39 på Akershus fest­
ning, kommandoplass for Forsvarets operative hovedkvar­
ter på Reitan og Skjold flerbrukshall fase 2.
Dessuten: Godkjenning av kostnadsramme for to nye
materiellprosjekter, nytt logistikk­ og støttefartøy og land­
basert, indirekte ildstøtte -- artilleri.
Og: Informasjonssaker om modernisering av Hæren,
LOS­programmet i Forsvaret og kjøp av innleide kystvakt­
fartøy.
Komiteen forutsetter at rammene for de ulike prosjek­
ter holdes, og at Stortinget holdes orientert om kostnads­
bildet. Komiteen registrerer at ombyggingen av HRF i
Rena leir omfatter garasjer, en kennel og ombygging av
undervisningsrom til kontor. Prosjektet har en kostnads­
ramme på 126 mill. kr samt at oppgraderingen av byg­
Em. 18. juni -- Investeringar i Forsvaret 3993
2009

ning 39 på Akershus festning har en kostnadsramme på
121 mill. kr.
Komiteen er enig i at et logistikk­ og støttefartøy utgjør
en vesentlig kapasitet i forbindelse med langvarige opera­
sjoner. Vi understreker at et slikt fartøy ikke må komme
som en erstatning for landbaserte logistikk­ og vedlike­
holdsbaser, men som et supplement. Komiteen merker seg
at prosjektet har en kostnadsramme på 1 550 mill. kr med
en gjennomføringskostnad estimert til 80 mill. kr. Komi­
teen vil understreke at investeringer i å gjøre Sjøforsvaret
mobilt ikke må gå ut over de allerede etablerte basene i
nordområdet.
Komiteen oppfatter at formålet med landbasert, indi­
rekte ildstøtte er å tilpasse Hærens artilleri til framtidige
behov. Vi merker oss Regjeringens nordiske forsvarssam­
arbeid i denne sammenheng. Komiteen er fornøyd med
at Regjeringen går inn for en balansert industrideltakelse
mellom norsk og svensk industri i dette prosjektet. Komi­
teen registrerer at dersom samarbeidet med Sverige i dette
prosjektet ikke kan gjennomføres på en tilfredsstillende
måte, vil Norge starte en egen nyanskaffelsesprosess gjen­
nom en åpen anbudskonkurranse. Prosjektet har en kost­
nadsramme på 1 820 mill. kr med en gjennomføringskost­
nad som er ventet å bli 43 mill. kr.
Komiteen registrerer at erfaringene fra Økonomipro­
sjektet skal vektlegges i forbindelse med Logistikkpro­
sjektet, og at denne analysen ikke er foretatt. Komi­
teen oppfatter at dette skal gjennomføres før kontrakt om
Logistikkprosjektet kan bli inngått.
Komiteen merker seg at Forsvarsdepartementet kun har
kjøpt «KV Harstad», og at kjøp av Nornen­klassen indre
kystvaktfartøy ikke er aktuelt foreløpig.
Ellers er komiteens flertall, alle minus medlemmet fra
Høyre, fornøyd med betydningen av at større deler av kyst­
vaktflåten overføres til Forsvarets eie, men midler til dette
er ikke prioritert i denne investeringsproposisjonen.
De andre partiene vil redegjøre for sine særmerknader
ved behov, men jeg vil redegjøre noe for en fellesmerk­
nad som Fremskrittspartiet og Høyre har. Den handler om
209 mill. kr og gjelder gjennomføring av et prosjekt for
ny kommandoplass for Forsvarets hovedkvarter på Reitan.
Vi er klar over at det var flertall for denne flyttingen i
Stortinget, men Fremskrittspartiet og Høyre forutsetter at
flere av de vedtak som ble gjort i forbindelse med lang­
tidsplanene for Forsvaret, gjøres til gjenstand for en grun­
dig kost--nytte­vurdering og evaluering i forbindelse med
statsbudsjettet for 2010.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Signe Øye (A) [00:27:53]: Fremskrittspartiet skriver i
innstillingen at de er opptatt av at også «kommandosentra­
len på Jåttå opprettholdes som en supplerende komman­
doressurs». Hva er egentlig en supplerende kommando­
ressurs? Hva skal den egentlig inneholde? Jeg har forhørt
meg litt hos folk i Forsvaret, men det er ingen som kan gi
noe godt svar på det. Men jeg regner med at representanten
vet hva det er.
Er det slik at heller ikke Fremskrittspartiet går til valg
på å reversere sammenslåingen mellom Jåttå og Reitan,
slik Fremskrittspartiet tidligere har flagget?
Per Roar Bredvold (FrP) [00:28:41]: Vi går ikke for
å reversere noe. Men en supplerende kommando synes vi
er ganske viktig og greit å ha, for man vet ikke hva som
skjer i framtiden. Det å nedlegge og fjerne de ressursene
vi har der, synes ikke vi i Fremskrittspartiet er riktig. Der­
for ser vi at en supplerende kommando kan være en god
ressurs å ha i framtiden.
Bjørn Jacobsen (SV) [00:29:12]: Går det ikkje an å
svare på kva ein supplerande kommandoressurs er? Det
kunne vere veldig greitt å få vite kva det er.
Det vi veit er situasjonen på Jåttå, er at vi har Joint
Warfare Centre der, med NATOs kommando. Vi veit også
at det er veldig tette skott mellom det og det som er, og var,
FOHK. Ønskjer Framstegspartiet at Forsvaret skal dra det
med seg når vi omstiller? Vi skal ikkje leggje ned noko
som helst, men vi skal halde oppe det gamle også -- ein
skal altså ha doble sett av kommandoressursar. Skal ein
ha doble sett av det meste i Forsvaret?
Per Roar Bredvold (FrP) [00:29:50]: Nei, vi skal ikke
ha doble sett av alt i Forsvaret. Men når det gjelder en så
viktig del som en kommandosentral, ser vi en fordel ved
at vi beholder også den gamle. Jeg sier ikke at det skal
være full aktivitet på den, men at det kan bli aktivitet på
den ved behov. Det behovet kjenner vi ikke i dag, men det
kan komme. Derfor synes vi i Fremskrittspartiet at det er
dumt -- hadde jeg nær sagt, men jeg skal ikke bruke det
ordet, jeg kan bruke et annet ord, men dere skjønner hva
jeg mener -- å ta vekk alle de gode ressurser og alt det vi
har investert her. Vi har det i tilfelle.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Jan Petersen (H) [00:30:44]: Det er jo et meget langt
fremskredet møte. Jeg skal derfor være så kort jeg bare
kan.
Jeg har bare lyst til å vise til at jeg en rekke ganger fra
denne talerstolen har ytret bekymring for Forsvarets øko­
nomi. Jeg mener at når forsvaret vårt er blitt så lite som
det er, må vi i hvert fall ha mulighet for å trene, øve og
investere tilstrekkelig slik at vi får det maksimale ut av
den strukturen vi har. Men nesten hver eneste gang vi har
en sak, dukker det opp opplysninger som tyder på at det
ikke er tilfellet -- denne gang i forbindelse med stridsvog­
nene. Jeg bare viser til det som står i innstillingen, og jeg
vil peke på at jeg tror at det neste storting her får en jobb
fortsatt. Den balansen vi hadde håpet på å få i Forsvaret,
er jeg nok redd for at vi er et stykke unna.
Bjørn Jacobsen (SV) [00:31:51]: Det positive med
denne investeringsproposisjonen er jo at han viser at For­
svaret klarer å halde midlar tilgjengelege for nødvendige
investeringar trass i at vi har flytta 1,6 milliardar kr frå in­
vestering til drift. Likevel har altså statsråden klart å hus­
haldere så godt med dei midlane som er løyvde her, at det
Em. 18. juni -- Investeringar i Forsvaret
3994 2009

endå er midlar til å føreta nødvendige investeringar. Eg
synest dette tyder på at Forsvarets økonomi er under god
styring, og er solid. Det synest eg at vi skal merke oss som
eit hovudpoeng. Her er det midlar til å investere.
Så synest eg at vi kunne ha gått enda lenger i forhold
til å kjøpe tilbake Kystvakta. Men for all del, her er det er
positive trekk, vi er på rett veg og dette ser veldig bra ut.
For SVs standpunkt er at Forsvaret skal eigast av Forsva­
ret, og ikkje av private, og det er eit grunnleggjande prin­
sipp. Så eg trur at vi er på god veg til det. Starten har kome
med denne investeringsproposisjonen, og vi går vidare frå
hausten av.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [00:33:15]: I denne propo­
sisjonen ber Regjeringen om Stortingets godkjenning av
oppstart av seks nye investeringsprosjekter, og orienterer
Stortinget om noen andre planlagte prosjekter og saker.
Det er viktig at anleggene i Forsvaret er i god stand,
slik at de som arbeider i Forsvaret, og de vernepliktige
har så gode fasiliteter som mulig. Derfor er Senterpartiet
glad for at det nå igangsettes fire nye eiendoms­, bygge­
og anleggsprosjekter:
-- oppbygging av High Readiness Force i Rena leir
-- oppgradering av bygning 39 på Akershus festning
-- kommandoplass for Forsvarets operative hovedkvarter
på Reitan
-- flerbrukshall på Skjold fase 2
Ellers tar Senterpartiet til orientering at Forsvarsdepar­
tementet har vurdert å kjøpe flere av de kystvaktfartøyene
som Forsvaret leier i dag. Basert på de tilbud som har kom­
met fra rederen, ble bare KV «Harstad» bestemt kjøpt nå.
Det betyr at kjøp av Nornen­klassen indre kystvaktfartøy
foreløpig ikke er aktuelt.
Logistikk­ og støttefartøy utgjør en viktig kapasitet i
forbindelse med langvarige operasjoner. Det må bemerkes
likevel at et slikt fartøy ikke må komme som erstatning
for landbaserte logistikk­ og vedlikeholdsbaser, men som
et supplement. Spesielt må investeringene i å gjøre Sjøfor­
svaret mobilt ikke gå ut over de allerede etablerte basene
i nordområdet.
Et nytt havgående logistikkskip må bygges ut fra ambi­
sjoner om å kunne være til stede i nære arktiske farvann,
og ikke, slik intensjonen var i enkelte sjøforsvarsmiljøer
for flere år siden, å legge til rette for at en større del av ma­
rinen kan seile oftere i operasjoner utenfor Europa. Tilba­
ketrekkingen av isfronten i nord, sannsynlige nye farleder
over Arktis og gjennom Barentshavet sammen med nors­
ke interesser og ansvar i disse områdene, tilsier at Forsva­
ret også trenger å ha en bedre kapasitet som kan seile i
områder med is.
Senterpartiet forventer da at skipet bygges for ark­
tiske forhold for å kunne operere i deler av Barentsha­
vet og Arktis, hvor Norge har og vil ha store interesser i
framtiden.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [00:36:08]:
La meg først si at jeg er glad for at det er en enstemmig
forsvarskomité som slutter seg til forslagene i proposisjo­
nen, for dette er alle prosjekter som er viktige for å opp­
fylle de prioriteringene og den forsvarsstrukturen som ble
vedtatt av Stortinget for et år siden.
Bare noen kommentarer. Først til representanten Sa­
muelsen: Når det gjelder logistikk og støttefartøy, skal
det oppfylle de ønsker og krav som var nevnt av repre­
sentanten. Det er ikke tvil om at dette fartøyet vil styr­
ke Forsvarets evne til deltakelse i langvarige operasjo­
ner til havs i nord. Det skaper større fleksibilitet, men
fartøyet vil også kunne støtte viktige sivile myndighe­
ter, f.eks. i forbindelse med naturkatastrofer og brukes i
beredskapssituasjoner.
Jeg registrerer også at medlemmene fra Høyre og
Fremskrittspartiet forutsetter at det gjøres kost--nytte­
vurderinger av flere av vedtakene i langtidsplanen i for­
bindelse med statsbudsjettet for 2010. Til dette ønsker jeg
å bemerke at det lå grundige kost--nytte­vurderinger til
grunn for den vedtatte langtidsplanen. Dernest er disse til­
takene nå under implementering som tett integrerte ele­
menter i den vedtatte planen. Stortinget vil selvfølgelig på
normalt vis bli holdt orientert om status i implementerin­
gen og om eventuelle avvik dersom det skulle være behov
for korrigerende tiltak. Jeg kan derfor ikke se behov for
noen særskilte kost--nytte­vurderinger i forbindelse med
statsbudsjettet for 2010.
Så registrerer jeg også en bekymring fra Høyre knyttet
til den økonomiske balansen i langtidsplanen. Dette for­
holdet var jo også grundig behandlet og debattert da planen
ble vedtatt, og har også vært det siden.
Men jeg deler komitélederens bekymring for Forsva­
ret; vi skal ha et forsvar i balanse. Det skal være balanse
mellom ressurser og de oppgavene som skal gjøres. Men
igjen: Det var det som ble gjort i forbindelse med langtids­
planen, og det vil fremdeles kreve at vi klarer omstillingen
-- holder tritt med den -- og klarer å bygge ut Forsvaret på
den måten som vi har besluttet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jan Petersen (H) [00:38:50]: Problemet med behand­
lingen av langtidsprogrammet var jo ikke at ikke noen
hadde regnet, men at man ikke innviet Stortinget skikkelig
i disse regnestykkene. Det er åpenhet, som gjør det mulig
for Stortinget å tenke alternativt, som jeg har etterlyst -- da
får man opp tvil om tallgrunnlaget. Åpenhet mangler nå.
Selv om statsråden sier at noen har regnet på det -- og det
er sikkert riktig -- er altså problemet at vi ikke har fått det
til Stortinget, og derfor har vi bedt om det. Vil ikke nett­
opp dette ønsket om åpenhet kunne føre til at statsråden
ville tenke annerledes i dette spørsmålet enn det ganske
avvisende svaret hun gav i sitt innlegg?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [00:39:35]:
Jeg prøvde å ikke være avvisende i mitt innlegg. Jeg prøvde
nettopp å si at vi baserte hele økonomien i langtidsplanen
på de beregningene som var gjort. Og de beregningene er
ikke bare å tilføre Forsvaret mer midler, de 800 mill. kr
som skal opp på 2008­nivå, er også basert på at Forsvaret
internt skal klare omstillingen, bl.a. ved hjelp av en del in­
vesteringer. Til grunn for dette lå forsvarssjefens plan, og
Em. 18. juni -- Investeringar i Forsvaret 3995
2009

det er helt riktig at i den var ikke underlaget for alle be­
regningene lagt frem. Men dette var jo et grundig arbeid
som var gjort i departementet. Selv om de ikke lå i pro­
posisjonen, som i forsvarssjefens studie, ble jo alle disse
dokumentene gjort kjent. Vel, jeg ønsker egentlig at man
skal ha åpenhet om dette. Jeg tror egentlig vi har de samme
målene for Forsvaret, og det er i hvert fall bra.
Henning Skumsvoll (FrP) [00:40:53]: I forbindelse
med behandlingen av langtidsbudsjettet i fjor i juni var det
fra opposisjonen mange spørsmål om økonomi. Det var
påstander fra opposisjonen om at de anslag og det tallma­
terialet som var lagt fram, ikke holdt. Vi trodde aldri at
man kunne gjennomføre programmet sånn som det lå fra
Regjeringen.
Mitt spørsmål i dag, ett år senere, når man er kommet
godt i gang med omstillingsprosessen er: Er det noen av
de tallene som vi påpekte fra opposisjonen i fjor, som har
vist seg å være feil? Har man sprukket i bruk av midler,
eller følger man planen fullt ut?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [00:41:41]:
Litt i forlengelsen av mitt forrige svar: Da vi hadde be­
handlet langtidsplanen for ett år siden, uttalte forsvarssje­
fen at han for første gang så at det var samsvar mellom
økonomien i planen og de tiltakene som lå i planen. Og
alle nye tiltak som vi tok inn, med bakgrunn i forsvarssje­
fens studie, var finansiert med hans beregninger. Så er det
jo også slik at hvis man i en prosjekteringsfase gjør andre
ting, eller nye ting, kommer det ofte i tillegg. Men vi føl­
ger de kostnadene og de beregningene som er gjort, med
de påslag av økte kostnader eller endringer som eventuelt
måtte være. Men jeg vil igjen understreke at dersom vi skal
lykkes med å holde denne balansen i Forsvaret, krever det
at økonomien er på plass, og det krever at Forsvaret klarer
sin omstilling.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 34.
(Votering, se side 4022)
S a k n r . 3 5 [00:42:48]
Innstilling fra forsvarskomiteen om endringar i «Re­
gulativ for tillegg mv. til utskrivne vernepliktige mann­
skap» (Innst. S. nr. 366 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 89
(2008--2009))
Per Roar Bredvold (FrP) [00:43:11] (ordfører for
saken): St.prp. nr. 89 for 2008--2009 omhandler endrin­
ger i regulativ for tillegg mv. til utskrevne vernepliktige
mannskap.
Forslaget til regulering er basert på en tilrådning
til lønnsoppgjøret mellom staten og LO Stat, Yrkes­
organisasjonenes Sentralforbund Stat, Akademikerne og
Unio Stat.
Med grunnlag i lønnsoppgjøret for statsansatte blir
primærgodtgjørelsen til vernepliktige mannskaper anbe­
falt økt med 3,8 pst. Merutgiftene er utregnet til snaue
16 mill. kr. Regulativendringene får samme virkning for
de sivile vernepliktige, noe som beløper seg til 768 000 kr
for 2009.
En enstemmig komité slutter seg til proposisjonen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 35.
(Votering, se side 4022)
S a k n r . 3 6 [00:44:08]
Forslag fra stortingsrepresentant Henning Skumsvoll
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 8. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 113):
«Det innføres en unntaksbestemmelse knyttet til forel­
delsesfristen i forbindelse med opprettelse av ny rettighet
for soldater som har avtjent utenlandsoperasjoner, slik at
dette blir gjeldende fra 1978, og at rettighetene for de som
har tjenestegjort fra 1978 likestilles med de rettigheter som
gjelder fra 2010.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4023)
S a k n r . 3 7 [00:44:22]
Forslag fra stortingsrepresentant Henning Skumsvoll
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 8. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 113):
«Det etableres en ordning med en maksimal erstat­
ning på 65 G ved 100 pst. varig ervervsmessig ufør­
het. Erstatningen foreslås redusert forholdsmessig med
restervervsevnen.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4023)
S a k n r . 3 8 [00:44:35]
Forslag fra stortingsrepresentant Olemic Thommessen
på vegne av Høyre oversendt fra Odelstingets møte 8. juni
2009 (jf. Innst. O. nr. 113):
«Lovfestet objektivt erstatningsansvar for skadde vete­
raner i henhold til ny § 12 b i lov om forsvarspersonell
skal gjelde alle Forsvarets veteraner, også de som har
tjenestegjort før lovens ikrafttredelse.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4023)
Em. 18. juni -- Forslag fra repr. Thommessen, oversendt fra Odelstinget, om lovfestet objektivt
erstatningsansvar for skadede veteraner mv.
3996 2009

S a k n r . 3 9 [00:44:49]
Innstilling fra forsvarskomiteen om Ombudsmanns­
nemnda for Forsvarets innberetning om virksomheten i
tiden 1. januar--31. desember 2008 (Innst. S. nr. 368
(2008--2009), jf. Dokument nr. 5 (2008--2009))
Per Roar Bredvold (FrP) [00:45:27] (ordfører for
saken): Dokument nr. 5 for 2008--2009 omhandler inn­
stillingen fra forsvarskomiteen om Ombudsmannsnemn­
da for Forsvarets innberetning om virksomheten i tiden
1. januar--31. desember 2008.
Komiteen viser til at Ombudsmannsnemnda i Doku­
ment nr. 5 for 2008--2009 reiser en rekke viktige spørs­
mål, og tar til orientering nemndas beretning. Komiteen
har videre merket seg nemndas engasjement og initiativ.
Komiteen har i drøftelse med Ombudsmannen fått opp­
lyst at nemnda ikke nødvendigvis deler alle synspunkte­
ne som er brakt videre, og registrerer at nemnda gjennom
sitt arbeid har påpekt en rekke forhold og situasjoner som
kan ha endret status etter at rapporten ble produsert.
Komiteen ser utfordringene ved at nemnda framlegger
status og oppfatninger fra året før rapporten blir behand­
let i Stortinget, og således ikke viser status pr. framleggel­
sestidspunkt.
Komiteen mener på denne bakgrunn at det ville vært
hensiktsmessig om Ombudsmannen organiserer arbeidet
med rapporten slik at det i rapporten framkommer en
statusdel som viser avvik i de innrapporterte forhold der
forhold er kjent endret.
Komiteen ser det videre som en fordel av Ombudsman­
nen søker å komme med konklusjoner og anbefalinger på
en mer konkret måte.
Komiteen tar på denne bakgrunn Dokument nr. 5 til
orientering.
Bendiks H. Arnesen (A) [00:47:18]: Når Stortinget i
dag behandler Ombudsmannsnemnda for Forsvarets beret­
ning for 2008, er det etter min mening et dokument som
med fordel kunne ha vært bredere i formen. Nemnda påpe­
ker imidlertid en del forhold som jeg vil kommentere litt.
Jeg har spesielt merket meg at når det gjelder lærlin­
ger, foregår det et fortløpende og positivt arbeid for å
kunne tilby videreutdannelse og stillinger. Jeg er helt enig
med nemnda i at dette er høyst påkrevd. Jeg mener at
det er uheldig at Forsvaret fortsatt mister lærlinger. Jeg
registrerer at dette begrunnes med lønnsbetingelser og
tilsettingsbetingelser.
Jeg merket meg også at nemnda fortsatt påpeker at det
tar lang tid å få sikkerhetsklarering av mannskapene. Jeg
er enig med nemnda i at dette er en uholdbar situasjon og
lite tjenlig både for Forsvaret og den det gjelder. Dette er
noe Arbeiderpartiet vil se nærmere på.
Jeg har før omtalt saksframstillingen fra nemnda og det
uheldige i at det henvises til episoder og mottatte rappor­
ter som ikke blir underbygd. Dette kan gi en feil oppfat­
ning av situasjonen. Det er bl.a. ikke mulig å se om det er
en eller om det er 100 personer som setter fram påstander.
Dette mener jeg er uheldig.
Jeg må videre si at vi må kunne forvente at Ombuds­
mannen i sin rapportering til Stortinget bruker korrekte
data. Jeg vil i den sammenheng nevne et forhold som er
direkte feil i dette dokumentet, og det gjelder det nemnda
sier om at Forsvaret ikke har nådd 1:5 når det gjelder ro­
tasjon av personell i utlandet. Dette har aldri vært et uttalt
mål, og nemnda kan således heller ikke hevde at dette er
et mål som ikke er oppnådd.
Jeg er glad for at det er en enstemmig komité som
ser det som utfordrende at nemnda framlegger status og
oppfatninger fra året før det blir behandlet i Stortinget og
således ikke viser status pr. framleggelsestidspunkt. Jeg
vil i den sammenheng si meg tilfreds med den jobben
saksordføreren har gjort med saken.
Det ville vært hensiktsmessig om Ombudsmannen or­
ganiserer arbeidet med rapporten slik at det i rapporter
framkommer en statusdel som viser avvik i de innrappor­
terte forhold der forhold er kjent endret.
Forsvarskomiteen har kun tatt dette dokumentet til ori­
entering med klare anbefalinger om endringer for framti­
den.
Jan Petersen (H) [00:50:41] (komiteens leder): Det er
ingen tvil om at Ombudsmannsnemnda i sine rapporter tar
opp en del tunge og viktige forhold, noen vekker absolutt
bekymring. Noen er kjent fra tidligere, og har for så vidt
vært en del av den alminnelige politiske debatt og den al­
minnelige forsvarsdebatt, men det er ikke tvil om at det er
en del realiteter her som må drøftes ordentlig videre.
Nå fikk komiteen denne innberetningen såpass sent at
vi med god samvittighet kunne ha utsatt den til neste stor­
tingssesjon. Vi har allikevel valgt å ikke gjøre det fordi,
som det fremkom av de to tidligere innleggene, komiteen
er samstemt om en viss uro over måten nemndas beretning
fremlegges på.
At forholdene er vanskelige og tunge gjør at de må un­
derlegges en nøye saksbehandling også i Stortinget. Da er
det bekymringsfullt at ikke Ombudsmannen og nemnda
har tatt stilling til alle de realiteter de fremlegger. Når ikke
dokumentet tar stilling, er Stortinget nødt til å gjøre det
hvis en skal legge det til grunn for politisk handling. Det
krever tid og det ville krevd -- hvis vi skulle behandle saken
nå -- at vi hadde hatt en omfattende dialog med departe­
mentet for å kunne bestemme oss for hvilke synspunkter
som holder og hvilke som ikke holder.
Vi har hatt en fruktbar samtale med Ombudsmannen.
Jeg tror det er bred enighet om at det er viktig at det tas
standpunkt til realiteter i større omfang enn det som hittil
har vært praksis, og at vi er oppdatert på hva som er brakt
i orden i løpet av året. Og en del av de ting som det rei­
ses spørsmål om, er jo senere brakt i orden. Jeg tror der­
for det er viktig at det arbeides videre med selve formen
på dette, og jeg ser ikke noen stor uenighet om hvilken vei
dette bør ta.
Så har jeg lyst til å si at denne behandlingen vår, som
da er gjort i løpet av ganske få dager, yter jo ikke de mange
forhold som nemnda tar opp i sin innberetning, rettferdig­
het. Derfor vil jeg understreke at det er viktig at Stortin­
get har et blikk på dette stoffet når f.eks. budsjettet eller
Em. 18. juni -- Ombudsmannsnemnda for Forsvarets innberetning om virksomheten
i tiden 1. januar--31. desember 2008
3997
2009

andre viktige saker behandles til høsten. Det vil ikke være
riktig at man bare legger saken i skuffen. Den bør være
der som et viktig underlag.
Bjørn Jacobsen (SV) [00:53:34]: Eg sluttar sjølvsagt
fullt ut opp om den samrøystes komiteen, men vi skal vere
klar over at «ombod» er eit spesielt ord, ei spesiell stil­
ling, så sjølv om vi her gjer merksam på at vi gjerne vil ha
klarare konklusjonar, skal ei av rollene til ombodet vere å
bringe vidare f.eks. påstandar -- og dei treng ikkje ein gong
vere rette -- til Stortinget på ein god måte, og det synest
eg Ombodsmannsnemnda og meldinga gjer. Så sjølv om
vi legg om no, vi legg opp til føringar som neste komité
som skal ta over dette, kjem til å endre på, må det ikkje
bli sånn at dei skal vere redde for å bringe vidare forhold,
sjølv om dei ikkje er avklarte.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 39.
(Votering, se side 4024)
S a k n r . 4 0 [00:54:25]
Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Leif Helge Kongshaug, Gun­
nar Kvassheim og André N. Skjelstad om å gjennomføre en
faglig utredning om torskeoppdrettsfrie områder (Innst. S.
nr. 339 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:107 (2008--2009))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Torbjørn Hansen (H) [00:55:32] (ordfører for saken):
Det begynner å bli en viss praksis for at næringskomiteen
får de siste sakene på kartet den nest siste dagen av sesjo­
nen, men vi skal selvfølgelig ikke la det legge noen dem­
per på denne debatten. Stortinget skal nå behandle inn­
stillingen fra næringskomiteen om forslag fra Venstre om
å gjennomføre en faglig utredning av torskeoppdrettsfrie
områder.
Næringskomiteen viser i saken til at det ifølge forslags­
stillerne er gitt over 500 løyver til torskeoppdrett, med en
samlet produksjonskapasitet i næringen på rundt 300 000
tonn. Torskeoppdrettsnæringen har hatt en kraftig vekst på
20--25 pst. hvert år siden 2003.
Torskeoppdrett er en svært positiv og interessant vide­
reutvikling av havbruksnæringen som til nå har vært do­
minert av laks og ørret. Det er liten tvil om at dette er en
produksjon som har stort potensial for å skape nye inntek­
ter og ny aktivitet langs kysten. Men dette er fortsatt en
bransje som er i oppstartsfasen, og lønnsomheten er pres­
set. Disse utfordringene er så forsterket av finanskrisen og
den effekten som denne har for markedet for torsk.
Høyre er genuint positiv til torskeoppdrettsnæringen,
og det er viktig at næringen har gode rammebetingelser
og en offentlig forvaltning som ser muligheter framfor be­
grensninger. Likevel er det opplagt biologiske utfordringer
knyttet til torskeoppdrett som for annen havbruksaktivitet.
I innstillingen vises det til at Fiskeridirektoratet allere­
de våren 2006 tok til orde for strengere forvaltningspraksis
som ville få konsekvenser for oppdrett av torsk. Fiskeri­ og
kystdepartementet mente imidlertid den gangen at det ikke
forelå tilstrekkelig dokumentasjon til å innføre strengere
praksis i tildelingsforskriften for andre arter, men bad hel­
ler Havforskningsinstituttet om å svare på en del spørsmål
knyttet til torskeoppdrett og konsekvensene av den.
Forslagsstillerne fra Venstre tar så til orde for inn­
føring av torskefjorder som et midlertidig arealvern for
å hindre potensielle negative konsekvenser av oppdrett
av torsk og for å avvente dypere kunnskap om temaet,
og fremmer forslag om en faglig utredning om et slikt
torskefjordsystem.
Fiskeriministeren viser i brev til næringskomiteen da­
tert 26. mars at hun deler oppfatningen om at det er vik­
tig å gjennomføre en utredning av nasjonale torskefjorder,
men at hun kunngjorde en slik utredning i Bergen allere­
de den 12. februar. Komiteen mener på grunnlag av dette
at det er hensiktsmessig å avvente de faglige utredningene
som allerede er varslet, og foreslår at forslaget vedlegges
protokollen.
Så har det vært mye debatt tidligere i denne sal knyt­
tet til arealvern som tiltak mot såkalt genetisk innblanding
av oppdrettslaks i villaksstammene våre. Det er grunn til
å peke på at arealverntiltak må være basert på faktakunn­
skap, ikke på symbolpolitikk. Det er ikke utenkelig at det
finnes mer effektive tiltak enn passivt arealvern for å sikre
en bærekraftig torskeoppdrettsnæring.
Jeg vil på den bakgrunn ta opp forslaget fra Høyre og
Fremskrittspartiet i innstillingen, samt anbefale komiteens
enstemmige tilråding om å vedlegge forslaget protokollen.
Presidenten: Representanten Torbjørn Hansen har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Leif Helge Kongshaug (V) [00:59:04]: Spørsmålet
rundt nasjonale torskefjorder har lenge vært diskutert som
et virkemiddel for å begrense skadene torskeoppdrett kan
ha på miljøet og ikke minst på de lokale torskestamme­
ne. Ny kunnskap viser at kysttorsken ikke er en homogen
gruppe, men at man langs hele vår langstrakte kyst har
unike genetiske stammer av kysttorsk begrenset til et geo­
grafisk område. Flere av disse unike genetiske stammene
er i ferd med å forsvinne, og vi er i ferd med å tape enor­
me viktige ressurser som er spesielt viktige for kystflå­
ten. Oppdrett av torsk er av en relativt ny næring i Norge,
men den har de siste årene vokst med rekordfart. Siden
2003 har produksjonen økt med 20--25 pst. hvert år, og
produksjonen ventes å nå 30 000 tonn i 2010.
Miljøkonsekvensene rundt torskeoppdrett har fremde­
Em. 18. juni -- Representantforslag fra repr. Kongshaug, Kvassheim og Skjelstad om å gjennomføre en faglig
utredning om torskeoppdrettsfrie områder
3998 2009

les flere spørsmål enn svar. Det vi vet, er at 80 pst. av
all oppdrettstorsk som slaktes, har gytt minst én gang.
Ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Auste­
voll har de fått bekreftet at oppdrettsyngelen klarer å over­
leve og utvikle seg, men om oppdrettsyngelen virker po­
sitivt eller negativt inn på de ville torskebestandene, er
fremdeles et ubesvart spørsmål. Oppdrettstorsken er også
vært rømningsvillig, noe rømningsstatistikken fra Fiske­
ridirektoratet viser. I 2007 rømte 69 000 oppdrettstorsk. I
2008 økte antallet til 183 000.
Venstre er glad for at Regjeringen skal utrede hvor­
vidt torskefjorder bør innføres, og at man skal gjennom­
føre andre utredninger med det formål å øke kunnskapen
om mulige miljømessige risikofaktorer knyttet til torske­
oppdrett. Jeg har merket meg at Regjeringen på noen om­
råder har startet utredningsarbeidet om å innføre nasjonale
torskefjorder som et forvaltningsverktøy, og at Fiskeri­ og
kystdepartementet vil bestille nye utredninger. Venstre er
klar over at dette utredningsarbeidet vil ta tid og mener at
man fram til man får den kunnskapen man søker, må føre
en restriktiv utdeling av nye torskeoppdrettskonsesjoner. I
«Nye byggesteiner i nord. Neste trinn i Regjeringens nord­
områdestrategi» legges det til rette for en nasjonal satsing
på oppdrett av torsk i nordområdene. Venstre deler Regje­
ringens framtidsoptimisme for oppdrett av torsk, men stil­
ler spørsmål ved tempoet næringen vokser i. For Venstre
er det svært viktig at man får på plass en bærekraftig og
lønnsom utvikling av næringen. I dag hører de som tjener
penger på oppdrettstorsk med til unntakene, da realitetene
for de fleste er at produksjonskostnadene er langt høye­
re enn prisen i markedet. Derfor er det etter Venstres syn
veldig viktig at man intensiverer arbeidet for å bringe mer
kunnskap til og om næringen. Jeg er også av den oppfat­
ning at man ved å føre en restriktiv tildelings­ og vekstpo­
litikk for torskeoppdrett inntil man vet mer om miljøkon­
sekvensene, legger til rette for at næringsutviklingen kan
skje innenfor lønnsomme og bærekraftige rammer. Venstre
mener at på bakgrunn av den kunnskapen man har tileg­
net seg om oppdrett av torsk, og de anbefalinger Havforsk­
ningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og Regelverksutvalget
gir, bør vi innføre nasjonale torskefjorder som et forvalt­
ningsverktøy. Venstre mener at denne løsningen ikke tren­
ger å være permanent, da ny teknologi og kunnskap kan
føre til at torskeoppdrett ikke påfører miljøet uopprettelig
skade ved at unike genetiske kysttorskstammer forsvinner.
Regjeringen har i sin nordområdestrategi lagt til rette
for en nasjonal satsing på oppdrett av torsk i nordområde­
ne. Samtidig som Regjeringen vil satse på torskeoppdrett,
strammer Regjeringen inn ved å gi adgangsbegrensninger,
jf. Ot.prp. nr. 77 for 2008--2009, Om lov om endring i
akvakulturlova, og har nå åpnet for å innføre torskeopp­
drettsfrie områder. For meg taler Regjeringen med to tun­
ger her. Venstre stiller spørsmål ved hvordan Regjeringen
har tenkt å gjennomføre en nasjonal satsing på torskeopp­
drett, samtidig som de nå gir adgangsbegrensninger og går
inn for å verne områder for torskeoppdrett. Venstre på sin
side er fornøyd med at Regjeringen åpner for å verne om­
råder med hensyn til kysttorsken og mener dette vil sikre
næringen langsiktige og bærekraftige rammer, men de som
skal satse på næringen, trenger forutsigbare rammer. Jeg
kan ikke forstå at denne formen for dobbeltkommunika­
sjon er bra for den videre utviklingen i næringen. Jeg ber
statsråden si noe om hvordan Regjeringen vil legge opp
sin storstilte satsing på torskeoppdrett.
Jeg fremmer ikke et eget forslag, men som en ser av
saken, vil vi støtte det forslaget som Kristelig Folkeparti
og Høyre har i innstillingen.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her teke
over presidentplassen.
Presidenten: Presidenten vil rette det -- det er eit
forslag frå Framstegspartiet og Høgre.
Leif Helge Kongshaug (V): Unnskyld!
Statsråd Lars Peder Brekk [01:05:03]: Regjeringen
har tro på at torskeoppdrett skal bli en viktig del av ver­
diskapingen langs kysten. Hvitfisknæringen har hatt en
tung vinter, men på sikt vil torsk i oppdrett kunne bli
et viktig supplement til villtorsken og gjøre det mulig å
tilby europeiske konsumenter fersk torsk av høy kvalitet
gjennom hele året. Miljømessig bærekraftig drift er av­
gjørende for langsiktig vekst og lønnsomhet i næringen.
Fiskerimyndighetenes forvaltningsstrategi for torskeopp­
drett er kunnskapsbasert, og i de siste årene har vi inves­
tert mye i forskning på området. Videre utvikling krever
imidlertid mer kunnskap om hvordan oppdrett av torsk på­
virker miljøet og villfisken. Regjeringen vil legge opp til
kontrollert vekst, parallelt med at det utvikles teknologi
og kunnskap som sikrer en bærekraftig og framtidsrettet
næring.
I representantforslaget fremmes det forslag om at Re­
gjeringen skal gjennomføre en faglig utredning om tors­
keoppdrettsfrie soner for å gi kunnskap om det er behov
for å innføre nasjonale torskefjorder som et hensiktsmes­
sig forvaltningsverktøy. Dette synes vi er et godt forslag,
og derfor bestemte Regjeringen allerede i februar i år at
en slik utredning skal foretas. Dette ble første gang lan­
sert av fiskeri­ og kystministeren i Bergen 12. februar i
år og er i etterkant integrert i Regjeringens strategi for en
miljømessig bærekraftig havbruksnæring.
Innføring av nasjonale torskefjorder, eller torskevern­
områder, vil kunne være et virkemiddel for å beskytte loka­
le og særegne stammer av kysttorsk. Vi har allerede innført
områdevern som begrenser oppdrett tidligere, til vern av
villaksen, gjennom innføringen av nasjonale laksefjorder
og laksevassdrag. Første runde ble fremmet av regjeringen
Bondevik II, og andre runde ble fremmet av den sittende
regjering. Begge forslag ble vedtatt med bred tilslutning i
Stortinget. Den kommende utredningen om torskefjorder
vil belyse både de positive og de negative sidene ved en
slik ordning og gi et grunnlag for å vurdere om det er et
hensiktsmessig forvaltningstiltak.
I tillegg til spørsmålet om torskefjorder vil vi priorite­
re forskning med det formål å øke kunnskapen om miljø­
messige risikofaktorer knyttet til torskeoppdrett, både hva
gjelder virkninger på økosystemer og på de ville torske­
Em. 18. juni -- Representantforslag fra repr. Kongshaug, Kvassheim og Skjelstad om å gjennomføre en faglig
utredning om torskeoppdrettsfrie områder
3999
2009

bestandene. Det innebærer bl.a. kartlegging av gytefelt og
kartlegging av spesielt sårbare bestander av kysttorsk.
Det vil ta tid før vi får på plass all kunnskap vi ønsker
oss. Flere av utredningene er store og komplekse og vil
trolig ta tre til fem år å ferdigstille, men forvaltningen vil
naturligvis ta i bruk kunnskapen etter hvert som den gene­
reres. På kort sikt er vi i gang med å stramme inn regelver­
ket, slik at myndighetene får mulighet til å kontrollere vek­
sten i torskeoppdrettsnæringen, bl.a. gjennom endringer i
akvakulturloven som ble vedtatt i Lagtinget 16. juni i år.
Torskeoppdrett er fortsatt en liten næring. Produksjo­
nen i 2008 var under 15 000 tonn. Til sammenlikning pro­
duserte vi i overkant av 820 000 tonn laks. Det vil ennå ta
mange år før torskeoppdrettsnæringen er en stor næring,
og de grepene vi tar nå, har ikke til hensikt å hindre at næ­
ringen kan vokse og utvikle seg også de nærmeste årene.
Det arbeidet vi legger ned på et tidlig stadium i å skaffe
oss bred og god kunnskap om hvordan næringen påvirker
villfisken og det omkringliggende miljøet, vil være avgjø­
rende for å kunne drive kunnskapsbasert forvaltning også
i framtiden.
Presidenten: Ingen har bedt om ordet til replikk.
Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på
inntil 3 minutt.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [01:09:00]: Eg skal prøva
å gjera dette rimeleg kort. Slik som denne saka har utvikla
seg, vil eg berre gjera greie for den stemmegjevinga som
me no kjem til å gå inn for. Me kan ikkje sjå at det er
så stor forskjell -- det må vera veldig små nyansar -- mel­
lom det som ein samla komité meiner, at det er føremåls­
tenleg å avventa dei faglege utgreiingane, og forslaget frå
Framstegspartiet og Høgre om at Stortinget ber Regjerin­
ga leggja til rette for ei kunnskapsbasert forvaltning når
det gjeld torskeoppdrett.
Me er ikkje med på dei merknadene som Framstegs­
partiet og Høgre har lagt til grunn for forslaget sitt, men
me kjem til å stemma for forslaget.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 40.
(Votering, sjå side 4024)
Etter ønske frå næringskomiteen vil presidenten fore­
slå at sakene nr. 41 og 42 blir behandla under eitt, og ser
det som vedteke.
S a k n r . 4 1 [01:10:11]
Innstilling fra næringskomiteen om reindriftsavtalen
2009/2010 og om endringer i statsbudsjettet for 2009
m.m. (Innst. S. nr. 374 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 76
(2008--2009))
S a k n r . 4 2 [01:10:24]
Innstilling fra næringskomiteen om jordbruksoppgjøret
2009 ­ endringer i statsbudsjettet for 2009 m.m. (Innst. S.
nr. 375 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 75 (2008--2009))
Presidenten: Etter ønske frå næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at debatten blir avgrensa til 1 time og 5 mi­
nutt, og at taletida blir fordelt slik på gruppene: Arbei­
darpartiet 20 minutt, Framstegspartiet 15 minutt, Høgre
10 minutt, Sosialistisk Venstreparti 5 minutt, Kristeleg
Folkeparti 5 minutt, Senterpartiet 5 minutt og Venstre
5 minutt. I tillegg blir det foreslått inntil 5 minutt til
statsråden.
Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve høve
til replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter
innlegg frå medlemer av Regjeringa innanfor den fordelte
taletida.
Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på
talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil
3 minutt.
-- Det er vedteke.
Sigrun Eng (A) [01:12:11] (ordførar for sak nr. 42):
Vi behandlar i natt det siste jordbruksoppgjeret i denne
fireårsperioden, ein periode med store forhåpningar for
næringsutøvarane. Dette er kanskje òg det aller siste opp­
gjeret som blir behandla her om opposisjonen flytter inn
i regjeringslokala til hausten.
Eg tek utgangspunkt i at kvart parti fortel om sine inn­
retningar i denne innstillinga. Den raud­grøne regjerin­
ga har levert og brukt desse fire åra til ein snuoperasjon
som gir grunnlag for optimisme og framtidstru for bønder
over heile landet. Men det har òg vore store utfordringar
og ikkje minst ein enormt stor prisvekst på dei viktigaste
innsatsfaktorane, slik som gjødsel og kraftfôr er, noko som
sjølvsagt har hatt den konsekvensen at det ikkje har blitt
den auken i inntektene år for år som vi hadde lagt til rette
for. Vi kan likevel no konstatere at vi har innfridd lovna­
dene i Soria Moria­erklæringa, der det heiter at ein skal
«sikre utøvere i landbruket inntektsutvikling og sosiale
vilkår på linje med andre grupper».
Regjeringa har levert den største auken i inntektsmog­
legheiter på mange tiår. Ei påplussing på næringsstøtta på
mellom 70 000 og 80 000 kr pr. årsverk er mykje. I tillegg
fekk vi ein rentereduksjon i går -- novart det i forgårs -- som
utgjer om lag 100 mill. kr berre til bønder, om bankane
følgjer opp. Denne regjeringa har vridd innsatsfaktoren i
ei meir miljøvennleg retning, hatt eit større fokus på dy­
revelferd og gitt bøndene eit langt betre grunnlag for å ta
ut ferie og fritid, samt moglegheit til å vere sjuk viss ein
er det, nemleg gjennom auka tilskott til avløysarordninga.
I årets jordbruksavtale er dei største endringane innan­
for mjølkesektoren og dei grovfôrbaserte kjøttslaga. Vi
ynskjer å ta Noreg i bruk, utnytte beiteressursane, hindre
gjengroing og sørgje for at dei som har mjølkeproduksjon,
får betalt for den jobben dei gjer med å gå i fjøset 365
dagar i året.
I årets avtale ligg det 560 mill. statlege kroner, og under
høringa gav faglaga uttrykk for at dei stort sett var fornøg­
de. Resten er det moglegheit til å ta ut gjennom inntekts­
frådrag og òg noko på pris. Men den mørke skya er utvik­
Em. 18. juni -- 1) Reindriftsavtalen 2009/2010 og om endringer i statsbudsjettet for 2009 m.m.
2) Jordbruksoppgjøret 2009 -- endringer i statsbudsjettet for 2009 m.m.
4000 2009

linga særleg på gjødselprisane. Når ei avtale byggjer på
prognosar, og det blir store avvik, kan det vere grunn til å
justere når fasiten ligg føre. Regjeringspartia vil verne om
forhandlingsinstituttet, og ser det som viktig at organisa­
sjonane i landbruket kan forhandle med staten om prisane
på jordbruksvarer og andre avgjerder som er viktige for
næringa.
I årets avtale er storfe lagt inn i den såkalla volum­
modellen. Det er òg lagt føringar for at ein på eit seinare
tidspunkt skal leggje andre produksjonar inn der, når den
såkalla gule boksen i WTO­avtala har nådd taket. Men
det ville vore ein fordel for alle om Doha­runden kunne
avsluttast, og at vi fekk ei ny WTO­avtale på plass.
I svært mange miljø er landbrukets betyding sterkt
undervurdert. Bygde­Noreg ville sett heilt annleis ut om
landbruket låg brakk. Men pessimismen har snudd til op­
timisme. Produksjonsvolumet er svakt stigande, sjølv om
vi òg som forbrukarar bruker meir. Derfor har vi eigentleg
ei todelt oppgåve: leggje til rette for at den trenden som
har snudd, held fram -- at det framleis blir vekst -- og at
fleire kjem inn i næringa.
Nytt i årets avtale er å synleggjere økonomiske tiltak
for ungdom som vil overta, og å få unge til å ynskje seg
inn i næringa, dette òg i lys av den globale matvarekrisa.
Vi bør produsere det vi har naturgitte føresetnader for,
fyrst og fremst storfe, sau og mjølk. Det vil gi oss kortreist
mat, produsert av eit landbruk som i verdsmålestokk langt
på veg er økologisk og tufta på god dyreetikk, slik at vi
forbrukarar kan ete trygg mat.
Andre ting som ligg inne i årets avtale, er grøfting. Det
har vore eit forsømt område i mange år.
For meg er det òg viktig å nemne nydyrking. Vi ser ei
avskaling av dyrka mark, sjølv om vi har som målsetjing
å verne om ho. Med nydyrking kan vi framleis nær sagt
fylle på med nytt areal dersom omdisponering av dyrka
mark viser seg å vere nødvendig for at ein skal få til ei
samfunnsutvikling på mange andre område òg. Eg mei­
ner òg at komiteen sin merknad om at ein bør stimulere
til andre gjødselmetodar, er av stor betyding for eit meir
miljøvennleg landbruk.
Så litt om skogen si betyding, både som CO 2 ­fangar,
som brensel, og som vår framtidige drivstoffleverandør.
Andregenerasjons biodrivstoff, laga av ein fornybar res­
surs vi har god tilgang på, er framtidsretta. Vi kan nå mil­
jømåla våre utan å måtte kjøpe oss avlat med å forsyne oss
av u­landa sine matfat. Det er derfor svært viktig at det
vart sett av 50 mill. kr til tiltak innan skog i tiltakspakka.
Dette er ein del av dei ekstraordinære midlane som no blir
framlagde i revidert nasjonalbudsjett, som elles omfattar
ei investeringspakke på 150 mill. kr. Det er stor pågang
etter investeringsverkemiddel i landbruket, og løyvingane
vil komme både landbruket og bygg­ og anleggsnæringa
til nytte. Det er eit estimat at summen vil kunne utløyse
investeringar på om lag 1 milliard kr, så dette vil ha ein
viktig sysselsetjingseffekt. Det er verdt å merke seg at
dette kjem i tillegg til bygdeutviklingsmidlane Innovasjon
Norge alt har i dag, og som det er stor rift om.
Lat meg avslutningsvis seie litt om at vi framleis må
ha i fokus å ta i bruk alle dei ressursane ein gard har, og
leggje til rette for t.d. nisjeprodukt og gardsturisme. «Inn
på tunet» med tilrettelagde tenester på forskjellige områ­
de er populært. Det blir det satsa stort på i nokre områ­
de av landet, noko som bidreg til auka verdiskaping og
næringsutvikling lokalt.
Årets avtale er ei god avtale, med ei innretning som er
meir i tråd med den tida vi lever i, og dei utfordringane
og moglegheitene som landbruket har.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [01:19:55]:
Først må jeg takke saksordføreren for at hun tydeligvis har
troen på at denne salen skal skifte flertall etter valget. Det
er jo flere av oss som har det, og det er ingen tvil om at hvis
det skulle bli et annet flertall i denne salen, er det noe land­
bruket vil tjene på. For er det én sektor i dette landet som
har fått nok av sosialistisk overstyring og detaljstyring, så
er det landbruket, og som denne innstillingen viser, har op­
posisjonspartiene ganske mange strukturelle forslag som
vil innebære betydelige endringer i landbrukspolitikken.
Det er på tide.
Vi har hatt utallige debatter om landbrukspolitikk her
i Stortinget i denne fireårsperioden. Vi har hatt de årlige
jordbruksavtalene, vi har nylig hatt en debatt om konse­
sjonslov, jordlov og odelslov, men vi har også hatt veldig
mange konstruktive og gode forslag fra opposisjonen. Det
disse debattene har vist, er at det sittende flertallet ikke
tenker nytt i landbrukspolitikken, og ikke har vært åpne
for nye innspill fra opposisjonen, konstruktive forslag som
ville ha styrket eiendomsretten, og som ville ha gitt akti­
ve, produktive bønder mer råderett over den virksomheten
som de tross alt skal leve av. Vi har fortsatt en utvikling
med betydelig tilbakegang i antall bønder, vi har fortsatt
en situasjon hvor bøndene ligger etter såkalte «andre grup­
per» inntektsmessig, og dette viser som i mange andre
saker at det har vært en svært lang vei til Soria Moria, og
man er faktisk fortsatt svært langt unna å komme fram dit.
Det er derfor ikke riktig det representanten Eng her sa fra
Stortingets talerstol.
Det denne innstillingen viser, er at regjeringspartiene
nå benytter den siste anledningen som er i denne stor­
tingsperioden til å stemme imot ganske mange gode og
konstruktive forslag som det er ganske uforståelig at man
ikke vil stemme for. Man stemmer altså imot forslag om
å kunne gå gjennom skatte­ og avgiftssiden i landbruket.
Når vi nå har hatt fire jordbruksoppgjør hvor bondeorga­
nisasjonene har lagt frem sine krav og kommet sånn cirka
halvveis i mål i hver eneste forhandling, er skatte­ og av­
giftssiden noe vi bør kunne se nærmere på, som kunne ha
bidratt til høyere inntekter i landbruket. Det signaliserer jo
flertallets ønske om at man ikke ønsker å gi vanlige arbei­
dende folk i dette landet, som har en slitsom hverdag, og
som driver sin egen virksomhet, skatte­ og avgiftslettelser.
Det er ærlig nok at dette flertallet som vi har nå, inntil vi­
dere, har den oppfatningen, men det er svakt at man ikke
kan bidra til en slik synliggjøring.
Det har i hele denne stortingsperioden -- i debatter vi
har hatt -- vært enighet om at det vil skje store endringer
i norsk landbrukspolitikk i årene som kommer, og en ny
WTO­avtale vil bidra til en slik betydelig endring. For ett
Em. 18. juni -- 1) Reindriftsavtalen 2009/2010 og om endringer i statsbudsjettet for 2009 m.m.
2) Jordbruksoppgjøret 2009 -- endringer i statsbudsjettet for 2009 m.m.
4001
2009

år siden, i fjor sommer, var den sittende landbruksminis­
ter helt overbevist om at det ville bli en avtale da. Så får
vi se hva fremtiden bringer nå.
Det er imidlertid ganske spesielt, når hele Stortinget
er enige om at det her kommer til å bli store endringer,
at man ikke vil være med på forslag om å fremme en
stortingsmelding som kan gå gjennom hele landbrukspo­
litikken. Da kunne man ha invitert hele Stortinget, man
kunne ha invitert organisasjonene og andre som er opptatt
av landbrukspolitikk, til å bidra med å utforme fremtidens
landbrukspolitikk.
Tidligere landbruksminister Gjønnes skal ha mye skryt
for at den første Bondevik­regjeringen gjorde et så godt
stykke arbeid gjennom St.meld. nr. 19 for 1999--2000. Den
stortingsmeldingen som da ble fremlagt, er et godt styk­
ke arbeid, men den er nå ti år gammel, og det har skjedd
enorme endringer i landbruket siden den gangen. Derfor
er det svært svakt at Regjeringen og flertallet i Stortinget
ikke kan benytte den anledningen. Jeg tror det kommer
av at landbruksministeren og Regjeringen ikke vet hvor
de vil i landbrukspolitikken. Vi har sett at man har benyt­
tet tiden veldig dårlig i disse fire årene når det gjelder å
komme med forslag. Man har brukt enhver anledning til å
bremse og være negativ. Jeg har stilt godt over 150 skrift­
lige spørsmål til landbruksministeren i løpet av fire år, og
bare fått negative svar. Det viser ikke noen særlig vilje til
å møte opposisjonen, bl.a. gjennom å svare på konkrete
spørsmål fra enkeltpersoner og næringsdrivende om ting
de opplever i sin hverdag.
Vi har hatt en betydelig debatt om landbruksbyråkrati­
et. Det kan være så mange som 7 500 landbruksbyråkrater
i den norske landbruksforvaltningen, og det er jo spesielt
når vi har knapt 47 000 bønder. Dette vitner om -- og det
har vi sagt flere ganger i løpet av denne perioden -- at Re­
gjeringen ikke har benyttet anledningen til å utforme en
landbrukspolitikk for fremtiden. Det er dette jordbruks­
oppgjøret også et eksempel på. Å stå her på Stortingets ta­
lerstol og si at Regjeringen har gjort organisasjonene til­
fredse og nådd målene i Soria Moria­erklæringen, tror jeg
må være ganske uforståelig for alle. For når organisasjo­
nene har krevd dobbelt så mye som det de har fått inn­
vilget i løpet av denne perioden, befinner vi oss ganske
mange milliarder unna det målet. Det gjør vi. Hvis organi­
sasjonene i landbruket er fornøyd med det resultatet som
er oppnådd, har organisasjonene drevet et narrespill som
ikke er vårt samfunn verdig.
Vi har nå fått en investeringspakke i jordbruksoppgjø­
ret som også er fremmet gjennom revidert nasjonalbud­
sjett. Fremskrittspartiet kommer i morgen til å stemme for
de 200 millionene i den investeringspakken. Det gjør vi
fordi vi ser at det nå er nødvendig med ekstra stimulanser
i økonomien. Vi tror at det kan bidra til økt sysselsetting
utover på bygdene. Vi vil også stille krav til at disse mid­
lene blir brukt til å bygge ut driftsbygninger i forbindelse
med nye krav til husdyrforskrifter, og at det bidrar til en
strukturutvikling som fremtidens landbruk krever.
Da skal ikke jeg bidra til å holde denne debatten i gang,
men ta opp de forslag som Fremskrittspartiet enten står
alene eller sammen med andre partier om.
Presidenten: Representanten Hans Frode Kielland As­
myhr har teke opp dei forslaga han refererte til.
Torbjørn Hansen (H) [01:29:35]: Jordbruket er en
viktig næring både for det norske folk og Stortinget. Høyre
står bak sentrale målsettinger for jordbrukspolitikken. Vi
ønsker et aktivt jordbruk over hele landet. Vi ønsker å opp­
rettholde norsk matvareproduksjon, og vi vil ta vare på
kulturlandskapet.
Men det er også viktig for Høyre at vi fører en god næ­
ringspolitikk for bøndene -- en jordbrukspolitikk som sik­
rer at folk som satser på denne næringen, får muligheten til
å utvikle seg på samme måte som andre næringsdrivende
i Norge.
Høyre har i denne stortingsperioden lagt særlig vekt på
moderniseringstiltak som gjør næringen bedre rustet til å
møte en framtid med større konkurranse, en framtid med
en WTO­avtale, en politikk som er mer framtidsrettet for
jordbruket.
Men før jeg kommer inn på Høyres mange endringsfor­
slag, vil jeg få si meg litt fornøyd med at et flertall, beståen­
de av samtlige partier bortsett fra Fremskrittspartiet, mener
at «landbrukspolitikken må moderniseres gradvis med ut­
gangspunkt i dagens opplegg med blant annet markeds­
ordninger, geografisk differensiering i kvote­ og tilskudds­
ordninger og bruk av handlingsrommet for tollvernet slik
at det blir mulig for bøndene og næringsmiddelindustrien
å tilpasse seg utviklingen».
Det at også regjeringspartiene er med på en merknad
om modernisering, viser at de av oss som ønsker en utvik­
ling gjennom gradvise reformer, er i ferd med å få et mi­
kroskopisk gjennomslag også hos de rød­grønne partiene.
Så det får vi ta med oss som en liten etappeseier.
Høyre har stor respekt for bonden, som for andre næ­
ringsdrivende. Det er tusenvis av bønder som står opp tid­
lig hver dag, som står på med hardt fysisk arbeid, og som
bidrar til å nå de viktige mål som Stortinget har satt for
jordbrukspolitikken. Det er viktig.
Jeg mener at uansett hvilke reformer man ønsker å
gjennomføre for jordbruket, må disse basere seg på en re­
spekt for dem som driver i næringen, og som har inves­
tert mye tid og penger i gårdsbruk rundt omkring i lan­
det. Derfor er det uaktuelt for Høyre å gjøre noe annet
enn å medvirke til en gradvis modernisering av jordbruket.
Næringsdrivende må ha forutsigbare rammebetingelser.
Endringene må være håndterbare.
Jeg synes at tiden er overmoden for å slå et slag for en
litt glemt del av jordbruksnæringen, nemlig norske saue­
bønder. Høyre har i forkant av oppgjøret og i innstillingen
forsøkt å få litt fokus på sauenæringen i Norge.
Liv Finstad fra Rød Valgallianse i Oslo ble ganske his­
torisk da hun i et TV­program kom med sin kommentar
om at «sauer er ålreite dyr». Etter min mening var dette
kanskje et av de bedre utspillene fra sosialistisk side i
jordbrukspolitikken. Men i tillegg til å være «ålreite dyr»
leverer altså sauen kjøtt av utsøkt kvalitet til norske for­
brukere, og sauen har stor betydning for landskapspleie og
bosetting.
Nå er det dessverre slik at sauenæringen i Norge har
Em. 18. juni -- 1) Reindriftsavtalen 2009/2010 og om endringer i statsbudsjettet for 2009 m.m.
2) Jordbruksoppgjøret 2009 -- endringer i statsbudsjettet for 2009 m.m.
4002 2009

vært politisk venstrehåndsarbeid i mange år. Regjerin­
gen og organisasjonene i jordbruket har ikke hatt synli­
ge ambisjoner om å utvikle denne delen av jordbruksnæ­
ringen. Produksjon av lammekjøtt er på vikende front, og
næringen er ekstremt preget av småskala.
Problemet er at sauenæringen har vært et slags alibi
for det politiske målet om variert bruksstruktur. Tilskudds­
opplegget er utgått på dato, og det er preget av en altfor
sterk strukturprofil. Det betyr at tilskuddet per sau faller
kraftig dess flere dyr man har, en innretning som hind­
rer utvikling i retning av større og mer moderne bruk. Så
mens melkeprodusentene for lengst har organisert seg i
større enheter og samdrifter, har det skjedd lite av dette i
sauenæringen.
Men det finnes enkelte svært interessante unntak. For
eksempel slo Vegard Birkeland i Sauda seg sammen med
tre andre sauebønder i Sauda og bygde i fjor et nytt, svært
sauefjøs på 1 600 m 2 . Det er planen at dette fjøset skal ha
mellom 500 og 600 vinterfôrede sau om gangen. Jeg synes
landbruksministeren og landbruksdepartementet burde ta
seg en studietur til Sauda og se nærmere på moderne
sauefjøs.
I Valle kommune i Setesdalen er antallet vinterfôrede
sau halvert de siste ti årene. Effekten er gjengroing og
redusert produksjon. Der ønsker en del sauebønder å slå
seg sammen til et stort samdriftsfjøs, også omtalt som
sauehotell.
Problemet er at framsynte sauebønder både i Valle og
Sauda blir motarbeidet av den rød­grønne regjeringen. Til­
skuddsopplegget stopper kort og godt ved 300 dyr, og en
av de mest tilskuddsintensive produksjoner står dermed
uten tilskudd når man passerer en mellomstor driftsenhet.
Høyre stilte derfor 20. mars i år spørsmål til land­
bruksministeren om det ikke var på tide å legge om opp­
legget og legge til rette for stordrift også på sau. Svaret
var som vanlig at Regjeringen satset på overføring av mer
subsidier, men det var ellers ingen tegn til nytenkning og
modernisering.
Også sauenæringen trenger fyrtårn som viser vei, og
som viser at det går an å investere og satse på denne delen
av jordbruket i litt større skala. Høyre fremmer derfor i inn­
stillingen et forslag hvor vi ber Regjeringen legge til rette
for samdrift og større bruk på sau. Dessverre er det bare
Fremskrittspartiet som er med på dette forslaget. I Natio­
nen i dag ser vi at representanten Ola Borten Moe er som
senterpartifolk flest -- ikke akkurat opptatt av utvikling i
denne delen av jordbruket heller.
Sauebonde Vegard Birkeland fra Sauda er derimot mer
entusiastisk. Han sier: «Dette er søt musikk i mine ører».
Norsk Sau og Geit bekrefter i samme oppslag at de har
tatt opp temaet i jordbruksforhandlingene, men møtte døve
ører hos departementet.
Bøndene er også her mer framsynte enn Regjeringen i
jordbrukspolitikken.
Høyres forslag om moderne sauehold er ganske repre­
sentativt for de forslag vi er med på i innstillingen knyt­
tet til melkeproduksjon. Det er også helt i samsvar med
tanken bak forslaget om en ny stortingsmelding om fram­
tidsrettet jordbrukspolitikk, som vi har diskutert tidligere
i denne sal, og som representanten fra Fremskrittspartiet
også omtalte i sitt innlegg.
Jeg har hørt mange i jordbruket uttale seg positivt til
Høyres ønske om en full gjennomgang og debatt om jord­
brukspolitikken med tanke på framtiden. Det har også vært
tegn til tilslutning rundt denne ideen fra enkelte repre­
sentanter fra de rød­grønne partiene, men det ser ut til at
evnen til nytenkning blir relativt raskt slått av i møte med
Bondelaget og departementet, for det er ingen som støtter
dette forslaget fra flertallet i innstillingen.
Jeg synes det er trist at norske bønder blir gjort til lei­
lendinger av dagens eiendomsregulering. Det er et para­
doks at eiere av jordbrukseiendom ikke skal ha eiendoms­
rett på linje med andre boligeiere og bedriftseiere i dette
landet.
Boplikt, delingsforbud og prisregulering er et gammelt
sosialistisk system som hindrer utvikling av strukturen i
jordbruket, og som svekker bondens verdier.
Svekket eiendomsrett slår selvfølgelig ut i redusert in­
vesteringslyst og tilsvarende mindre utvikling. Effekten av
eiendomsregelverket begynner å bli svært synlig i Norge.
Det står 35 000 tomme gårdshus rundt omkring. Det er
under 50 000 aktive bønder, selv om det er nesten 200 000
jordbrukseiendommer.
Leiejordandelen har antagelig passert 40 pst., uten at
dette heller utløser noen tegn til reformer hos de rød­grøn­
ne partiene. Selv ikke når forskning slår fast at boplikten er
ubrukelig som distriktspolitisk virkemiddel også innenfor
jordbrukseiendom, er det noen som reagerer.
Man skulle nesten tro at regelverket var viktigere enn
både bonden og jordbruket. Høyre vil ha en markant styr­
king av bondens eiendomsrett, og vi fremmer forslag om
det i innstillingen.
Når det gjelder jordbruksoppgjøret, gjør komiteens
medlemmer fra Høyre en endring i forhold til tidligere
oppgjør i denne perioden. Selv om vi ikke slutter oss til
årets oppgjør, fremmer vi ikke forslag om å erstatte hele
oppgjøret med en konsultasjonsordning.
Likevel mener Høyre fortsatt at det er prinsipielt beten­
kelig at enkeltnæringer forhandler fram egne rammebetin­
gelser direkte med staten og inngår avtaler med betydelige
økonomiske konsekvenser utenfor budsjettbehandlingen.
Det er også andre sider ved jordbruksoppgjøret og for­
handlingsinstituttet som man bør se nærmere på. I første
rekke må tilskudd bli mer målrettet og mindre byråkra­
tisk enn i dag. Høyre mener derfor at man bør endre
periodiseringen av jordbruksoppgjøret slik at dette føl­
ger budsjettåret. Dermed kan forhandlingene skje parallelt
med budsjettprosessen og ses i sammenheng med andre
prioriteringer i statsbudsjettet.
Høyre fremmer derfor forslag om at jordbruksoppgjø­
ret må forskyves og bli en del av budsjettbehandlingen for
2010.
En samlet opposisjon fremmer i innstillingen mange
forslag som viser alternative politiske grep i forhold til
Regjeringens opplegg i jordbrukspolitikken.
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre står f.eks. bak forslag om utredning av skatte­ og
avgiftslettelser for bøndene, om oppmyking av regelver­
Em. 18. juni -- 1) Reindriftsavtalen 2009/2010 og om endringer i statsbudsjettet for 2009 m.m.
2) Jordbruksoppgjøret 2009 -- endringer i statsbudsjettet for 2009 m.m.
4003
2009

ket for samdrifter og om å utvikle potensialet for nisje­ og
spesialprodukter.
Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre står sammen om
en rekke andre forslag som viser vei i jordbrukspolitikken.
Nå er det fortsatt betydelige forskjeller dersom vi skal
ta Fremskrittspartiets forslag også i budsjettene på alvor,
men det er likevel mange gode innspill fra mindretal­
let og opposisjonen i innstillingen, som regjeringspartiene
dessverre ikke er med på.
Det er derfor all grunn til å slå fast at norske bøn­
der vil få gode rammebetingelser og nye interessante ut­
viklingsmuligheter som næringsdrivende dersom utviklin­
gen blir slik som saksordføreren var inne på, at vi får et
ikke­sosialistisk flertall på Stortinget til høsten.
Jeg vil ta opp forslagene i denne innstillingen og i inn­
stillingen til reindriftsavtalen, som Høyre har sammen med
andre eller alene.
Presidenten: Representanten Torbjørn Hansen har
teke opp dei forslaga han refererte til.
Inge Ryan (SV) [01:39:52]: Jeg skal bruke mestepar­
ten av innlegget mitt på jordbruksavtalen, men på slutten
skal jeg snakke litt om reindrift, som jeg forstår også blir
behandlet nå.
Aller først en takk til saksordfører Sigrun Eng for en
godt utført jobb. Jeg slutter meg til veldig mye av det hun
sa, og skal prøve å komplettere lite grann.
Behandlinga av jordbruksavtalen er en av de viktigste
debattene i Stortinget. Man kunne gjerne tenkt seg at den
ble behandlet på et noe annet tidspunkt enn når man skulle
ligget og sovet, men man får gjøre det beste ut av det.
Jeg har vært med og deltatt i denne debatten i åtte år
nå, og det som slår meg, er to vesentlige ting. Det ene er
den store endringa som har skjedd fra den forrige perio­
den til denne når det gjelder satsing på landbruket. Det
andre er at de to store partiene på høyresiden i norsk poli­
tikk stemmer mot jordbruksavtalen. Jeg tror, når vi skal ut
i valgkampen og snakke med folk, at vi skal merke oss at
disse partiene stemmer imot jordbruksavtalen. Hva inne­
bærer det? Jo, det innebærer at man ikke ønsker en poli­
tisk styring over denne viktige næringa, der man legger til
rette for hvordan man skal produsere mat i hele landet, på
all matjorda -- og ikke bare produsere mat, men produse­
re trygg og velsmakende mat. Det krever faktisk politisk
styring hvis man skal få gjort det på en slik måte at man
produserer tilstrekkelig med melk og de ulike sortene man
skal ha, og sørge for at man til enhver tid har et tilbud som
er tilpasset både det vi har av naturressurser, og det som
etterspørres i befolkninga. Det krever politisk styring. Er
det en næring vi også framover skal holde fanen veldig
høgt for, og som skal ha en veldig sterk politisk forankring
i Stortinget, så er det nettopp jordbruket.
Jeg vil nevne et par små saker i komiteens merknader.
Det første er det som går på ungdom. I jordbruksoppgjø­
ret i år har man fokusert mer på ungdom enn tidligere.
Det gleder SV veldig. Vi tror at man må ta det med re­
kruttering enda mer på alvor enn det man har gjort, slik at
man får ungdommen inn i næringa og stimulerer dem så
de finner det interessant å gå inn i næringa. Vi er veldig
glad for at man har kommet lenger der i dette oppgjøret
enn man har gjort tidligere.
Det andre er at man fokuserer mye på dette med beite­
dyr. Vi vet at Norge gror igjen. Vi vet at beiting er noe av
det mest økologiske man kan drive med. I en del områder
er sauenæringa blitt krevende på grunn av rovdyrsituasjo­
nen. Da må man vurdere om det er andre typer dyr man
kan bruke til beiting. Derfor er vi glad for at også et flertall
i komiteen har pekt på at vi må se på dette med ammeku
som et godt alternativ i områder der det er krevende på
grunn av rovdyr, og sjølsagt også andre steder i landet, slik
at man får utnyttet beiteressursen på en best mulig måte.
Det er bra med tanke på at landet ikke skal gro igjen. Det
er bra, fordi vi utnytter en ressurs som ligger der. Det er
en veldig økologisk og rett produksjon.
Så over til reindriftsnæringa. Det er også en veldig vik­
tig næring. Reindriftsnæringa er sjølve fundamentet for
vår urbefolkning, samene. Derfor er det nødvendig at man
har politisk styring over næringa. I de åtte årene jeg har
fulgt med i denne salen, har overbeiting i Finnmark vært
kritisert. Jeg registrerer at det går i rett retning. Man skul­
le gjerne ønske at det gikk fortere, at man hadde kommet
lenger når det gjelder antall dyr i forhold til beitegrunnlag.
Men de siste to årene virker det som det går i rett retning.
Det syns jeg er veldig gledelig, og jeg tror det er viktig at
man fokuserer på det videre -- at man ikke slakker av, men
sørger for at beitegrunnlaget stemmer overens med antall
dyr.
Helt til slutt: Det er også gledelig å se at man nå har
fått til en avtale med svenskene om det felles beiteområdet
langs Kjølen. Det var uverdig at vi i så mange år hadde en
uavklart situasjon, ikke minst for reindriftsutøverne. Det
var ikke klare regler om hvor svensk rein og norsk rein
hørte hjemme. Det gjorde at reindriftsutøverne kom i en
krevende situasjon. Nå registrerer jeg at denne avtalen er
på plass, og det syns jeg er veldig bra.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [01:45:15]: Regjerings­
partia lova under valkampen i 2005 ein heilt ny kurs i
landbrukspolitikken. Det har ikkje skjedd. Regjeringa sin
landbrukspolitikk er stort sett ei vidareføring av regjerin­
ga Bondevik II sin politikk. Det er me glade for. Kriste­
leg Folkeparti får ikkje problem med å støtta hovudtrek­
ka i Regjeringa sin landbrukspolitikk. Me er òg tilfredse
med at det lét seg gjera å koma fram til eit oppgjer som
landbruket sine organisasjonar har slutta seg til.
Kristeleg Folkeparti er rimeleg tilfreds med storleiken
på den samla ramma på jordbruksavtala. I fjor peika me
på at i komande oppgjer må ein ha ein betre balanse mel­
lom prisstøtte og budsjettmidlar enn det som var tilfellet i
fjorårets oppgjer. Kristeleg Folkeparti set pris på at dette
til ei viss grad er følgt opp i år, med 560 mill. kr av den
samla ramma som budsjettmidlar. Budsjettmidlar er vik­
tige, for det første for å tilgodesjå mindre bruk med mo­
derat produksjon som i mindre grad nyt godt av prisstøtte
enn bruk med stor produksjon. Dermed vert det òg letta­
re å nå det viktige landbrukspolitiske målet å halda ved
like ein variert bruksstruktur. For det andre gjev bruk av
Em. 18. juni -- 1) Reindriftsavtalen 2009/2010 og om endringer i statsbudsjettet for 2009 m.m.
2) Jordbruksoppgjøret 2009 -- endringer i statsbudsjettet for 2009 m.m.
4004 2009

budsjettmidlar mindre kostnader for vanlege forbrukarar
og for norsk økonomi samla sett. For det tredje er auka
bruk av budsjettmidlar meir i tråd med den utviklinga som
me etter alt å døma må gjennom for å etterleva framtidige
WTO­forpliktingar.
Kristeleg Folkeparti strekar under at kostnadsutviklin­
ga i jordbruket framleis gjer inntektssituasjonen krevjan­
de. Me peikar på at det framleis er nødvendig med ei opp­
trapping i overføringane til bøndene, med vekt på større
budsjettløyvingar og betre investerings­ og velferdsord­
ningar enn i dette oppgjeret -- ikkje minst med tanke på
moglegheitene for nyrekruttering til landbruket.
Kristeleg Folkeparti støttar volummodellen for mark­
nadsregulering for storfe, svin, sau/lam og egg. Samtidig
peikar me på at sau utgjer 20 pst. av den totale småfepro­
duksjonen i landet, og purke utgjer ca. 8 pst. av svinekjøt­
produksjonen. Det at sau og purke er tekne ut av regu­
leringa, kan få uheldige effektar på gjennomsnittsprisane
for lam og slaktegris. Kristeleg Folkeparti reknar med at
departementet har merksemd retta mot dette, slik at ein
på bakgrunn av erfaringar kan ta det opp til ny vurdering
i neste forhandling.
Kristeleg Folkeparti føreslår at Regjeringa vurderer ei
oppmjuking av regelverket for samdrifter, slik at fleksi­
biliteten vert større og moglegheitene for ein variert og
allsidig bruksstruktur vert betre.
Kristeleg Folkeparti ber òg Regjeringa om å vurdera
styrking og utviding av tilskotsordningane for sauehald,
slik at moglegheitene for fleksible og varierte driftsformer
vert større.
Til slutt vil eg ta opp det forslaget som Kristeleg
Folkeparti er åleine om i innstillinga.
Presidenten: Representanten Ingebrigt S. Sørfonn har
teke opp det forslaget han refererte til.
Ola Borten Moe (Sp) [01:48:49] (komiteens leder):
Vi har vært vitne til ganske mye elendighetsbeskrivelser
fra spesielt Høyre og Fremskrittspartiet i denne debat­
ten så langt. Jeg vil si innledningsvis at i forrige perio­
de var de samlede inntektsmulighetene -- hvis man leg­
ger sammen prisøkning og tilskudd -- i størrelsesordenen
300--400 mill. kr, mens tallet i denne perioden, inkludert
det siste oppgjøret, er på 4,3 milliarder kr. Det er altså et
betydelig økt beløp. Det gir grunnlag for økt optimisme,
og det ser vi. Det er en anstendig avtale som ligger på
bordet i dag.
Jeg har lyst til å begynne med det som er gledelig, og
det er den enigheten som er oppnådd på markedsordnin­
gen. Dette er en grunnplanke i norsk landbrukspolitikk
som vi skal leve med i tiår og kanskje i generasjoner fram­
over. Den største mangelen ved denne landbruksavtalen er
etter mitt skjønn at vi heller ikke nå fikk på plass et felles
kvotetak og et felles regelverk for samdrifter og enkelt­
bruk. Det fører til en del strukturelle utfordringer og til
en del håpløse debatter, som vi jo har sett her i kveld, der
noen ønsker å forskjellsbehandle enkeltbruk og samdrif­
ter. Dette er egentlig en debatt om hvilken strukturprofil
man ønsker.
Norsk landbrukspolitikk er bygd på tre elementer. Det
er tollvernet, det er de direkte overføringene, og det er
internmarkedet og de reguleringene som ligger der.
På vårt landsmøte gikk jeg til angrep på Fremskritts­
partiet fordi de går til frontalangrep på alle disse tre grunn­
pilarene innenfor norsk landbrukspolitikk. Over tid vil
de bygge ned tollvernet. De halverer overføringene på et
halvt år, og de ønsker å avregulere de interne markeds­
mekanismene. Senest her i dag fremmes det forslag der
man prinsipielt ønsker å ta bort kvoteordningene på melk.
Konsekvensen er åpenbar. Det er en kollaps i markedet.
Det er ruin for titusenvis av familier og mange ødelag­
te liv. Senterpartiet kan ikke gjøre noe annet enn å gjøre
folk oppmerksom på konsekvensene av denne politikken,
og så får valget til høsten avgjøre. Men det er drøyt å
påstå at Fremskrittspartiets politikk vil føre til bedre kår i
landbruket.
Både Høyre og Fremskrittspartiet er opptatt av at stor­
drift og effektivitet er framtiden -- mer kapitalintensiv drift.
Det store paradokset er at det er nettopp disse brukene som
er avhengig av at det føres en aktiv landbrukspolitikk, det
er de som er avhengig av tilskudd, det er de som er avhen­
gig av markedsordninger og tollvern. Det første som ryker
ut, hvis vi skal gjennomføre den politikken som Frem­
skrittspartiet og delvis Høyre tar til orde for, er nettopp
det landbruket de ønsker seg.
Så må vi løfte blikket framover og se globalt på hvil­
ke utfordringer som møter oss. Det siste året har vi sett
at store importland leier jord direkte i Afrika. Man stoler
ikke lenger på at mat er å få kjøpt, selv om man har pen­
ger. Vi har en klimakrise, vi har en matkrise, og vi har en
finanskrise.
For Norges del betyr dette åpenbart at vi er nødt til å
dyrke mer mat, vi er nødt til å ha renere mat, og vi er nødt
til å ha bedre mat. Kort sagt: økt forsvarlig selvforsyning.
Dette kommer til å kreve mer debatt rundt norsk landbruk
og matpolitikk framover -- ikke mindre. Spørsmålet om en
ny landbruksmelding er stilt. Jeg tror at for vår del har vi
et åpent forhold til behovet for en ny landbruksmelding.
Det er mye som tyder på at det kan være fornuftig å gå
inn på det. Det er i så fall noe som vi kommer tilbake til
til høsten.
Sentrale utfordringer framover: Miljø og klima kom­
mer til å bli stadig viktigere for landbruket. Mitt håp og
min ambisjon er at norsk landbruk posisjonerer seg slik at
det blir en del av løsningen -- akkurat som departementet
omtaler i den framlagte klimameldingen. En åpenbar ut­
fordring framover er fortsatt lønnsomhet, rekruttering og
investering i næringen. Her ser vi at mye har skjedd de
fire siste årene, men vi er avhengig av at den utviklingen
fortsetter.
Leiejordsproblematikken og eiendomspolitikken er
viktig. Det er ikke slik at det ikke skjer forandringer.
Stortinget har bedt om at man ser nærmere på delings­
forbudet, og Stortinget har også sagt at prisnivået på
landbrukseiendommer skal opp.
Aller sist har jeg lyst til å si at legitimitet er noe som
norsk landbruk er uhyre avhengig av. Det betyr at man er
nødt til å oppfylle alle målsettingene i norsk landbruks­
Em. 18. juni -- 1) Reindriftsavtalen 2009/2010 og om endringer i statsbudsjettet for 2009 m.m.
2) Jordbruksoppgjøret 2009 -- endringer i statsbudsjettet for 2009 m.m.
4005
2009

politikk. Jeg er optimist på vegne av norsk landbruk, men
det forutsetter at vi får et riktig valgresultat til høsten.
Leif Helge Kongshaug (V) [01:54:18]: Jeg ønsker å
starte med å gi saksordfører honnør for en god jobb og
en ryddig prosess fram mot denne innstillingen som næ­
ringskomiteen har lagt fram for Stortinget. Jeg vi også ta
opp det forslaget som Venstre står alene om, slik at det er
gjort allerede i innledningen.
Så vil jeg innledningsvis understreke at Venstre har
tradisjon for å stemme for avtaler som er framforhandlet
mellom staten og ulike organisasjoner knyttet til lønns­
oppgjør, trygdeoppgjør og jordbruksoppgjør. Derfor vil vi
også stemme for den foreliggende avtalen.
Venstre ønsker å videreføre jordbruksforhandlingene,
men som en rendyrket inntektsavtale mellom bøndene og
staten. Alle andre tilskudd og ordninger bør overføres til
ordinære poster på statsbudsjettet og avgjøres og beslut­
tes i åpne diskusjoner i vårt folkevalgte demokrati, ikke i
lukkede forhandlinger innenfor det korporative systemet.
Jeg er svært skeptisk til finansieringen av jordbruks­
oppgjøret for 2009, og mener at grensen er nådd for hvor
mye av inntektene som kan hentes i markedet. Forventnin­
gene til prisfastsettingen i jordbruksavtalen for 2008--2009
var urealistiske. Det er ganske fantastisk -- jeg vil faktisk
si historisk -- at partene ble enige om en pris på storefe­
kjøtt på kr 1,10 i økning. Det er historisk fordi statens til­
bud var null, realistisk nok, vil jeg si, og kravet var kr 1
-- og så ender man opp med et resultat over begge deler.
Ja, slik er det når Bondelaget og politisk ledelse er mer
opptatt av å få til en avtale med gode tall enn av innholdet.
Det er jo valgår i år, og da må det se bra ut på papiret. De
samme kommentarene har jeg når det gjelder nedgangen
i gjødselpriser, og likeså de 200 mill. kr som ligger inne
i revidert, som er tatt med som en del av jordbruksavta­
len -- det er jo en del av tiltakspakken for næringslivet for
øvrig.
Det er viktig at bøndene blir behandlet med respekt, og
at det som man kommer fram til gjennom avtalene, er så
reelt som mulig. Det krever redelighet og ærlighet.
Fjorårets oppgjør skulle gi bøndene 17 000--18 000 kr i
inntektsøkning pr. årsverk. Resultatet ble en skarve tusen­
lapp. Så reiser politisk ledelse rundt med kurver som viser
en inntektsøkning som går rett til værs med denne regje­
ringen, mens kurvene som legges fram for den forrige re­
gjeringen, er feilaktige og ufordelaktige. Det synes jeg er
veldig beklagelig. Vi må være redelige og ærlige i de tal­
lene vi legger fram. I den forbindelse har jeg også lyst til
å kommentere innlegget til Ola Borten Moe. Han viser til
den voldsomme økningen på brutto inntekt i denne regje­
ringstiden. Ja, det slutter selvfølgelig i morgen -- når denne
regjeringen slutter å sammenligne seg med den forrige re­
gjeringen. Man må jo ta hensyn til den pris­ og kostnads­
utviklingen som er i enhver periode. Det er jo det man sit­
ter igjen med -- mellom kostnader og brutto inntekt -- som
har betydning, og det er det man til syvende og sist skal
leve av. Så det går ikke an å sammenligne periode med
periode på denne måten. Det blir aldeles feil.
Så ser vi også at Nortura har store utfordringer med å
imøtekomme de prisene som er forventet, så det er ganske
urealistisk det som ligger her. Det er veldig positivt at en
enstemmig komité går inn for volummodell. Jeg vil også si
at det er positivt med satsingen på grasbasert produksjon
-- og i den forbindelse også økningen i beitetilskuddet.
Så noen ord til slutt om samdrift, der vi ønsker å få et
bedre og mer fleksibelt regelverk enn det som foreligger
i dag.
Helt til slutt: Vi er glad for at det stimuleres til økt pro­
duksjon og slakting av reinsdyr, og at dette er forsterket i
den inneværende reindriftsavtalen. Det er positivt.
Presidenten: Representanten Leif Helge Kongshaug
har teke opp det forslaget han refererte til.
Statsråd Lars Peder Brekk [01:59:55]: Årets rein­
driftsavtale har en ramme på 101 mill. kr. Det er en økning
på 4 mill. kr i forhold til fjorårets avtale. For Landbruks­
og matdepartementet har det vært viktig å legge til rette for
størst mulig slakteuttak og en god omsetning av reinkjøtt
i markedet. Samlet sett innebærer årets reindriftsavtale et
sterkere næringsmessig fokus og en tilrettelegging for de
reindriftsutøvere som har reindrift som hovednæring.
Et sentralt grunnlag for Regjeringens landbrukspolitikk
har vært å styrke inntektsmulighetene for bøndene og å
legge til rette for et aktivt jordbruk i hele landet. Det har
vi gjort. Denne avtalen viderefører kursendringen som ble
startet ved oppgjøret i 2006. Den balanserer viktige hen­
syn i en krevende økonomisk situasjon. Den gir inntektsut­
vikling til bøndene, prioriterer husdyrholdet i distriktene,
industriens konkurransekraft opprettholdes, og prisvirk­
ningene for forbrukerne blir minimale. Til tross for en
internasjonal mat­ og finanskrise, som har gitt kostnads­
vekst og ustabilitet, har Regjeringen levert forbedringer i
inntektsmulighetene, som vi må tilbake til 1970­tallet for
å finne maken til.
I perioden er det lagt til rette for en inntektsvekst på
ca. 73 000 kr pr. årsverk. Dersom anslagene for produk­
tivitets­ og kostnadsvekst slår til, vil jordbrukets inntek­
ter i vår regjeringsperiode ha nærmet seg andre grupper
med nesten 10 prosentpoeng. Det vil alltid være usikker­
het om budsjetter og prognoser, men vi har også vist at
vi tar ansvar, dersom avvikene går i jordbrukets disfavør.
I år viste grunnlagsmaterialet at regnskapet for 2008 ble
svakere enn fjorårets budsjett hadde vist. Det kompense­
res. Avtalen viderefører også prinsippet vi etablerte i 2007,
ved ikke å finansiere rammen med innsparinger for inne­
værende år. Dette er systemforbedringer som gir trygghet
for næringen på sikt.
Og trygghet for rammebetingelsene er viktig i den tur­
bulente økonomiske situasjonen vi har vært, og er, i. Slut­
ten på høykonjunkturen og den internasjonale mat­ og fi­
nanskrisen har gjort jobben krevende. Kostnadene har økt.
Prisvariasjonene ser ut til å bli større. Prognoser endres
vesentlig raskere enn vi har vært vant til. Det har bl.a. blitt
stilt spørsmålstegn ved både renteprognosene og gjødsel­
prisreduksjonen på 25 pst., som ligger til grunn for avtalen
som er inngått mellom partene.
I denne sammenheng er det derfor gledelig å informe­
Em. 18. juni -- 1) Reindriftsavtalen 2009/2010 og om endringer i statsbudsjettet for 2009 m.m.
2) Jordbruksoppgjøret 2009 -- endringer i statsbudsjettet for 2009 m.m.
4006 2009

re om at Felleskjøpet og Norske Yara i dag melder at pri­
sene på gjødsel reduseres med mellom 30 pst. og 40 pst.
fra 17. juni. Dersom dette prisnivået holder seg, vil det gi
klart bedre betingelser for næringen enn det som faktisk
lå til grunn da avtalen ble framforhandlet i mai.
Selv om norsk jordbruk er mindre berørt av finanskri­
se og økonomisk turbulens enn en del andre næringer, og
mindre enn jordbruket i andre land, er behovet for stabili­
tet i rammebetingelsene heller økende enn avtagende. Der­
for er jeg veldig glad for at en samlet komité stiller seg
bak at den såkalte volummodellen skal velges som fram­
tidig modell i markedsordningene for kjøtt og egg, der­
som utviklingen videre gjør det nødvendig. Dette grepet,
som komiteen uttaler er både viktig og framtidsrettet, er
det beste svaret Stortinget kan gi bønder som skal satse
for framtiden. Stabilitet er et gode for små foretak med
sårbar økonomi. Bønder er selvstendig næringsdrivende
med behov for langsiktig planlegging. Både innretting og
gjennomføring av avtalen bidrar til det.
Jordbruksavtalen forsterker virkemidlene for et aktivt
jordbruk over hele landet, slik vi lovet i Soria Moria­
erklæringen. Avtalen prioriterer melkeproduksjonen og det
grasbaserte husdyrholdet i distriktene, hvor alternativene
er færre. Beiteordningen styrkes og bidrar til et åpent og
vakkert kulturlandskap. I denne stortingsperioden er bei­
teordningen styrket med til sammen 400 mill. kr. Øknin­
gen i budsjettmidler i årets oppgjør er større enn summen
av alle budsjettendringer etter 1990. Vi prioriterer altså i
tråd med målsettingene.
I tillegg foreslår vi en ekstraordinær investeringspak­
ke for 2009. Dette vil gi rask sysselsettingseffekt i byg­
genæringen, for prosjektene er allerede planlagt og ligger
til behandling hos Innovasjon Norge. I tillegg økes ram­
men for lån med rentestøtte med 300 mill. kr. Ungdom
prioriteres i flere ordninger. I tillegg kommer endringen i
markedsordningene, som bidrar til stabilitet og reduksjon
i økonomisk risiko for unge som skal satse i næringen.
Gjennom avtalen styrkes også miljøtiltak, og jordbru­
ket har stilt seg positiv til å forsterke klimaarbeidet i etter­
kant av stortingsmeldingen jeg har fremmet på området:
Klimautfordringene -- landbruket en del av løsningen.
I denne meldingen adresseres også den enorme utford­
ringen vi står overfor globalt -- å sikre nok mat til alle. Al­
lerede i dag sulter nesten 1 milliard mennesker. Innen 40
år må den globale matproduksjonen dobles. Den eneste
solidariske og bærekraftige løsningen er at alle land tar i
bruk de produksjonsressursene de har. Årets jordbruksav­
tale er et viktig skritt for å sikre at vi i Norge tar vår del
av ansvaret.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [02:05:04]:
Siden dette er det siste replikkordskiftet i denne stortings­
perioden med denne statsråden, vil jeg takke statsråden for
mange gode debatter i denne perioden.
Men jeg må nok si at begge de landbruksministrene fra
Senterpartiet vi har hatt denne perioden, har vært svært
lite imøtekommende overfor opposisjonen i landbrukspo­
litikken. Vi har hatt et utall Dokument nr. 8­forslag, vi
har hatt spørsmål, interpellasjoner og rimelig mange for­
slag til de årlige jordbruksavtalene som kunne ha bidratt
til betydelige endringer og forbedringer i landbruket.
Kan statsråden være så ærlig nå at han kan innrømme
at han kunne ha vært mer imøtekommende i forhold til de
gode forslag som opposisjonen har fremmet?
Statsråd Lars Peder Brekk [02:06:10]: Jeg vil også
takke representanten Kielland Asmyhr for mange gode
debatter. Det har vært mange interessante debatter og
meningsutvekslinger.
Det som imidlertid er klinkende klart, er at de debatte­
ne har vært preget av store ideologiske og politiske mot­
setninger. Derfor er det også slik at man har den oppfatnin­
gen i opposisjonen at man ikke har vært imøtekommende
nok fra Regjeringens side. Regjeringen har stått på sin po­
litikk. Vi står for en politikk som sikrer landbruk i hele lan­
det. Vi står for en politikk som sikrer gode inntektsutvik­
lingsmuligheter. Vi står for en landbrukspolitikk som er på
tvers av det Fremskrittspartiet står for. Derfor er resultatet
blitt slik.
Torbjørn Hansen (H) [02:07:03]: Jordbruket er en
viktig næring hvor det skjer en ganske dynamisk utvik­
ling hvert eneste år, og det er en næring som har en gans­
ke kraftig utfordring i forhold til WTO­forhandlinger i
framtiden.
Hvis man skal nevne noe som har karakterisert styrin­
gen i denne perioden, må det være at det har vært et totalt
fravær av interesse for å gjennomføre reformer i jordbruks­
politikken. Man har vært ensidig opptatt av subsidier, og
det har vært null interesse for reformer.
Hvis man ser på innstillingen i dag, ser man at den er
spekket med mange gode forslag. Vi registrerer at enkel­
te representanter fra regjeringspartiene kommer oss litt i
møte når det gjelder en del av disse forslagene.
En slik velvilje har jeg overhodet ikke registrert fra
Regjeringen når det gjelder jordbruksforhandlingene. Det
er f.eks. forslag om en stortingsmelding om jordbruks­
politikk. Denne regjeringen har ikke laget en slik stor­
tingsmelding -- og har heller ikke varslet om en slik mel­
ding i framtiden. Det er videre en rekke andre forslag
-- om samdrifter, om eiendomsregelverket og om skatter
og avgifter.
Er fasiten at Senterpartiet egentlig ikke har noen plan
for jordbrukets framtid i Norge?
Statsråd Lars Peder Brekk [02:08:10]: Jeg er helt
uenig med representanten Torbjørn Hansen i at denne re­
gjeringen ikke har hatt planer, og at det ikke har vært fram­
drift når det gjelder jordbruket i denne perioden. Vi har i
alle de fire årene vi har hatt ansvaret for jordbruksoppgjø­
ret, gjennomført det på en måte som har brakt inntekts­
utviklingen framover -- på til sammen 73 000 kr i gjen­
nomsnitt over perioden. Det er en innkorting på 10 pst. i
forhold til andre grupper. Det har kommet landbruket til
gode, ved at man har prioritert det grasbaserte husdyrhol­
det -- spesielt sauenæringen, som representanten Hansen
Em. 18. juni -- 1) Reindriftsavtalen 2009/2010 og om endringer i statsbudsjettet for 2009 m.m.
2) Jordbruksoppgjøret 2009 -- endringer i statsbudsjettet for 2009 m.m.
4007
2009

var inne på i sitt innlegg, og som han feilaktig sa ikke var
satset på.
Noe annet vi har satset på, er eiendomspolitikken. Det
er ikke gjort så store endringer i eiendomspolitikken siden
1970­tallet som dem som er foretatt i det siste. Og det
siste som er gjennomført, er en stor stortingsmelding om
klimautfordringene, der en legger vekt på jordbrukets ut­
fordringer, jordbrukets muligheter og jordbruket som en
del av løsningen i forbindelse med klimatiltakene -- i tråd
med klimaforliket.
Leif Helge Kongshaug (V) [02:09:19]: Ting har end­
ret seg veldig raskt -- fordi finanskrisen har slått inn på
områder som har med landbruk å gjøre. Jeg tenker f.eks.
på det prognoserte underskuddet på kjøtt i året som kom­
mer. Mitt tips -- også etter samtaler med Nortura -- er at
det er grunn til å tro at en kanskje kommer i balanse i
løpet av året. Vi har også registrert at store aktører innen
foredlingsindustrien -- som f.eks. Nortura -- sliter kraftig
med å få endene til å møtes. Det skyldes at de ikke får ut
av markedet det de forventer. Det er fortsatt den samme
prisen ut til produsentene, og da blir marginene for små.
I årets jordbruksavtale ligger det inne en forventning
om 290 mill. kr i uttak i markedet. Mener statsråden at det
er reelt, i den situasjonen vi nå er oppe i?
Statsråd Lars Peder Brekk [02:10:24]: Jeg er veldig
enig i det representanten Kongshaug her beskriver som
noen utviklingstrekk vi har sett i det siste, og at finanskri­
sen påvirker situasjonen i næringen. Men samtidig vil jeg
understreke at jordbruksnæringene, globalt sett, er av de
næringene som påvirkes minst, særlig i Norge, der vi har et
system som ivaretar framtidig utvikling og balanse, gjen­
nom de systemene som vi avtaler i årlige forhandlinger.
Når det gjelder de 290 mill. kr som er prognosert som
en del av inntektsutviklingen i jordbruket, mener vi det
er realistisk. Det er i tråd med et forslag fra jordbrukets
organisasjoner, og vi tror det er mulig å ta ut det.
Det som derimot er viktig, er at vi sjelden har hatt så
høy satsing på budsjettmidler som i denne jordbruksavta­
len -- høyere enn på mange, mange tiår.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [02:11:31]: La
meg først få arrestere statsråden for de påstandene han
kom med i sitt svar på min forrige replikk. Han prøvde
å gi inntrykk av at opposisjonen ikke ønsker et landbruk
over hele landet, og ikke ønsker at landbruket skal ha en
inntektsøkning. Det er på sin plass å konstatere at antal­
let bønder har blitt redusert med ca. 10 pst. under denne
regjeringen.
Opposisjonspartiene Høyre, Fremskrittspartiet og
Venstre har samlet seg om følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en total gjen­
nomgang av konkurransesituasjonen i matvarekjeden
og synliggjøre fordelingen av verdiskapingen mellom
de forskjellige ledd i kjeden.»
Hele tiden hører vi fra bondeorganisasjonene at bon­
den er den som sitter igjen med minst. Hvorfor stemmer
Senterpartiet mot et slikt konstruktivt forslag?
Statsråd Lars Peder Brekk [02:12:36]: Jeg tror nok
det er riktig, som representanten Kielland Asmyhr sier, at
man ønsker seg landbruk i hele landet, og at man ønsker
en inntektsutvikling. Men da må man også se på konse­
kvensen av den politikken som foreslås. Når representan­
ten Kielland Asmyhr, som representerer Fremskrittsparti­
et, gang på gang foreslår milliardkutt, 6--7 milliarder kr i
kutt i overføringene til jordbruket, vil det innebære en ka­
tastrofe for jordbruket i framtiden. Det vil ikke innebære
et jordbruk i hele landet -- det vil innebære stor sentralise­
ring og endring i strukturen, noe vi fra regjeringspartiene
ikke er enig i.
Når det gjelder konkurransesituasjonen i matvaremar­
kedet, er det nok grunnlag for å se nærmere på dette. Men
det har vært gjennomført slike undersøkelser før, og en har
nok behov for å se litt nærmere på dem før en går videre
med det forslaget som opposisjonen her har fremmet.
Torbjørn Hansen (H) [02:13:45]: Jeg vil tilbake til
saueholdet. Det er nok riktig det som statsråden sier, at
subsidiene til sauehold har økt i denne perioden. Men det
som ikke har forandret seg, er innretningen og strukturen
på tilskuddene. Det er et faktum at den kjøttproduksjonen
som kanskje er blant de mest tilskuddsavhengige, ender
opp med null i tilskudd når man har flere enn 300 sauer.
Det gjør at man effektivt blokkerer for alle som kunne
tenke seg å starte med sauehold i litt større skala.
Det er opplagt at sauekjøttproduksjon i Norge i stor
grad vil foregå på veldig små bruk også i framtiden. Men
jeg tror at denne næringen hadde hatt godt av at noen ledet
an og viste at dette var en bransje man kunne satse ordent­
lig på, og som kunne gi et helt årsverk. Og det er noen
som prøver seg i denne bransjen. Hva er det som gjør at
Regjeringen er så avvisende til å endre støttesystemet, slik
at man kan få store sauebruk i Norge?
Statsråd Lars Peder Brekk [02:14:44]: Jeg synes
det er veldig bra at representanten Hansen nå innser at
det er gjort særdeles mye innenfor sauenæringen når det
gjelder overføringer, og når det gjelder utvikling av inn­
tekter. Det er den delen av landbruket som har hatt den
største inntektsutviklingen de siste fire årene, og det har
ført til stor optimisme i næringen. Det er satset betydelig
på denne næringen i løpet av de siste årene, også i siste
jordbruksoppgjør.
Det er ingen fra regjeringspartiene som er imot store
samdrifter i sauenæringen. Det vi er imot, er å lage ord­
ninger som gjør at en tar med seg skalaulemper inn i sub­
sidiesystemet som gjør at en opptrer som om en er liten
på tilskuddsskjemaet, men stor i fjøset.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Arne L. Haugen (A) [02:16:01] (ordfører for sak
nr. 41): Jeg skal legge fram årets reindriftsavtale, som er en
god avtale for reineierne, med en ramme på 101 mill. kr,
noe som er en økning på 4 mill. kr i forhold til fjorårets
avtale.
Jeg takker komiteen for samarbeidet om denne innstil­
Em. 18. juni -- 1) Reindriftsavtalen 2009/2010 og om endringer i statsbudsjettet for 2009 m.m.
2) Jordbruksoppgjøret 2009 -- endringer i statsbudsjettet for 2009 m.m.
4008 2009

lingen, som jeg opplever har fulgt det samme mønsteret
som tidligere, og for så vidt har vært en grei jobb.
Reindriften er inne i en positiv økonomisk utvikling
samlet sett, noe som først og fremst har sammenheng
med økt slakteuttak og en betydelig forbedring i prisen
på reinkjøtt. Men reindriften står fortsatt overfor store ut­
fordringer. Det er fortsatt store forskjeller i de økonomis­
ke resultatene i næringen mellom de forskjellige beite­
områdene. Vederlag for arbeid og egenkapital utgjør for
Sør­Trøndelag og Hedmark 356 000 kr pr. årsverk, mens
tilsvarende for områder i Vest­Finnmark ligger nede på
92 000 kr. Dette sier noe om behovet for å få til endringer
i driftsopplegget.
Det er et altfor høyt reintall i noen områder og forskrek­
kelig lave slaktevekter, og det kan virke uforståelig at rein­
eierne i disse områdene selv ikke har evnet å ta tak i det.
Men det har Regjeringen gjort -- først med forslag til ny
lov, som er vedtatt i Stortinget, så fullt trykk på prosessen
med å sette den nye organiseringen ut i livet.
Årets avtale er den andre etter at vi fikk ny reindriftslov,
en lov som endret den indre organiseringen av reindriften
dramatisk, sørget for at reineierne blir pålagt ansvaret for
at reintallet er i balanse med ressursgrunnlaget, og klar­
gjorde statens ansvar for å gripe inn når dette ikke blir for­
svarlig ivaretatt. Prosessen med å endre organiseringen og
styringen av reindriften pågår for fullt.
Utarbeidelse av bruksregler og fastsetting av reintall
er en prioritert oppgave. Både selve prosessen med å ut­
arbeide kriterier for et økologisk bærekraftig reintall, og
særlig det forhold at forvaltningen i samarbeid med næ­
ringen kom i mål med dette arbeidet, er nytt i forvaltnin­
gen av reindriften. En har fått til en god dialog med næ­
ringen og en felles forståelse for de utfordringene en står
overfor. Fristen for distriktene til å sende inn bruksregler
er satt til 1. juli 2009.
Det er på dette området jeg mener at opposisjonen bom­
mer i sin kritikk av Regjeringen. Dette er en prosess som
skal forankres, noe som nødvendigvis må ta noe tid. Her
er det mye som skal endres. Dette har med tradisjoner og
kultur å gjøre, men Regjeringen har prioritert og fått på
plass lovverket og følger opp arbeidet med den indre orga­
niseringen, bruksregler og et øvre reintall med fasthet og
autoritet. Vi får etter hvert en reindrift som har økologisk,
økonomisk og kulturell bærekraft. Det har høy prioritet.
Forslaget om en stortingsmelding midt oppe i dette fal­
ler etter mitt syn på sin egen urimelighet. Nå er det arbei­
det med å få det nye regimet til å fungere som må priorite­
res. Så er det etter mitt syn relevant å reise spørsmålet om
en evaluering av det arbeidet som er gjort, og i den sam­
menheng kan spørsmålet om en ny stortingsmelding om
reindriften være en relevant problemstilling. Tidspunktet
for det er etter flertallets og mitt syn ikke nå.
Jeg anbefaler at innstillingen blir vedtatt.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [02:20:15]: Jeg ser i
proposisjonen at foruten noen endringer er det reindrifts­
avtalen med produksjonsavhengige tilskudd fra
2003--2004 som er videreført. For øvrig har Regjerin­
gen innført en særskilt ordning for Vest­Finnmark, et til­
skudd som skal erstatte kalveslakte­ og tidligslaktetilskud­
det -- dette for å prøve å redusere antallet dyr. Det er en
så storstilt satsing at den går over et helt år.
I innstillingen konkretiseres målsettingene for rein­
driftspolitikken, og man velger å kalle det en bærekraf­
tig reindrift som tar utgangspunkt i økologisk bærekraft,
økonomisk bærekraft og kulturell bærekraft.
Det er lett å omgi seg med store, fine ord, men er et for­
herligende ord som «bærekraft» i samsvar med virkelig­
heten? Da vil jeg påpeke at jeg vet at det er store lokale og
regionale forskjeller på hvordan utøvelsen av reindrift fak­
tisk foregår. Økologisk bærekraft for reindrift innebærer
at man i all hovedsak forholder seg til det som naturen er
i stand til å frambringe av beiteressursgrunnlag. I Vest­
Finnmark er det -- og det har i lang tid vært -- over 30 000
dyr for mye, med det resultat at beiteressursgrunnlaget for­
svinner. Vestvidda står i fare for å bli en høyfjellsørken,
samtidig som Regjeringen hevder at økologisk bærekraft
skal være utgangspunktet. Jeg vet ikke hvor Regjeringen
vil, men det å bruke ord som «økologisk bærekraft» sam­
tidig som Regjeringen ikke evner å rydde opp i en situa­
sjon der hele økologien står i fare for å bryte sammen på
vestvidda, er tragisk -- både for økologien og for næringen.
Økonomisk bærekraft skal være et annet bærende ele­
ment. Økonomisk bærekraft innebærer at en næring er i
stand til å stå på egne ben og drive lønnsomt. Er dette
tilfellet i reindriftsnæringen? Næringen som sådan har en
årlig brutto omsetning på ca. 320 mill. kr. Halvparten av
dette, eller ca. 160 mill. kr, er verdier i form av kjøttpris,
foredling m.m. Det resterende er statssubsidier som er dri­
vende, og øker antall dyr, dette gjør Regjeringen samtidig
som helheten i økologien forsvinner, og den siste biten er
erstatningsutbetalinger ved tap av dyr. Svake simler får for
svake kalver, som igjen har små sjanser til å vokse opp,
og erstatningene øker.
Dette kaller man økonomisk bærekraft. Jeg må nes­
ten spørre: Er det slik at Stortinget skal ta sin rolle se­
riøst, eller skal vi forholde oss til tilnærmede parodier?
Det kunne vært interessant om vi forholdt oss til virkelig­
heten og de reelle problemene som næringen har, og med
et utgangspunkt i de områdene der næringen sliter tyngst.
I et område som har et altfor høyt antall dyr, er det
økologisk og økonomisk galskap å videreføre ordninger
som direkte forårsaker at det blir flere dyr. Denne typen
politikk vil ende opp med at ingen kan leve av reindrift
på vestvidda i rimelig nær framtid. Dagens regime og po­
litikk er med på å øke problemene i næringen framfor å
løse dem.
Hva gjelder vestvidda, bør man legge om til mer sta­
sjonær reindrift framfor den nomadiske som vi har i dag.
Se litt på hva Sverige og Finland har gjort, og se på slak­
tevekten der, så skal det ikke så mye til for å forstå at en
reformering av dagens regime er helt nødvendig. Da blir
spørsmålet: Vil næringen og de som har omstilt seg for
å tjene penger på dagens feilslåtte subsidierte ordninger,
være de rette til å stå for en slik omlegging? Svaret blir
vel det samme som det ville blitt i fiskeriene. Skal hver
enkelt fisker selv bestemme sine kvoter, tømmer vi havet.
Det samme gjelder for reindriftsnæringen, ikke slik å for­
Em. 18. juni -- 1) Reindriftsavtalen 2009/2010 og om endringer i statsbudsjettet for 2009 m.m.
2) Jordbruksoppgjøret 2009 -- endringer i statsbudsjettet for 2009 m.m.
4009
2009

stå at havet blir tømt, men vestvidda vil kunne bli tom for
dyr og bli en ødemark om vi ikke endrer politikken på
disse områdene.
Bendiks H. Arnesen (A) [02:25:33]: Jeg tar ordet i
alle årlige debatter om jordbruksoppgjøret, fordi landbru­
ket betyr så uendelig mye for matproduksjon, for sysselset­
ting, for levende bygder, og for kulturlandskapet vårt -- ja,
for landet som helhet. Uten landbruket og levende bygder
ville Norge ha sett annerledes ut. Ja, jeg tror det ville sett
temmelig trist ut. Jeg bor selv i et vitalt landbruksområ­
de i den nordlige landsdel, og jeg ønsker å uttrykke min
begeistring over at vi har et levende landbruk også i nord.
Dette hadde vi selvfølgelig ikke hatt uten en statlig med­
virkning og uten virkemidler som gjør jobben mulig for
alle de dyktige næringsutøverne i landbruket som står på
hver eneste dag.
Når Fremskrittspartiet og Høyre vil kullkaste hele
denne viktige avtalen, viser dette, etter min mening, hvor
lite disse partiene kjenner til hva landbruket betyr i alle
deler av landet, og hvor store forskjellene er i driftsmulig­
heter. Fremskrittspartiet og Høyre kan med sin politikk
ikke ha noe mål om at det skal være et landbruk i hele
landet, og de kan heller ikke være så opptatt av at det skal
være levende bygder.
Ifølge bladet Nordlys har fylkesmann Svein Ludvig­
sen i Troms tatt til orde for et løft for landbruket. Dette
har fylkesmannen gjort fordi han ser den store betydning
landbruket har i Troms, og for samfunnet ellers. Jeg deler
fylkesmannens syn på dette, men det er ikke mulig å løfte
landbruket uten at vi fortsatt har en sterk statlig med­
virkning, og at vi har det verktøyet som jordbruksavtalen
innebærer. Jeg er glad for at vi også i år kan behandle en
avtale som er resultat av et framforhandlet og omforent
resultat.
Sammen med andre rød­grønne representanter fra nord
tok jeg tidligere i år opp behovet for økte rammer til in­
vesteringer i landbruket. Dette gjorde vi både fordi vi ser
en økende investeringslyst i landbruket etter at vi fikk en
rød­grønn regjering, og fordi dette raskt kunne skape sys­
selsetting i bygg og anlegg. Mange har planene klare for
sine byggeprosjekter og kan raskt sette spaden i jorda. Jeg
er meget godt tilfreds med at dette nå kommer på plass.
Jeg er også tilfreds med at det er enighet om en satsing på
likestilling og rekruttering i årets avtale.
Personlig tror jeg at det beste rekrutteringstiltaket for
landbruket er at yrkesutøverne har en inntekt som det er
mulig å leve av, og at de sosiale rammene er på plass.
Dette kan kun sikres gjennom rammene i det enkelte års
jordbruksavtale, og det har denne regjeringen fulgt opp.
I en verden hvor 6 millioner mennesker dør av sult hvert
eneste år, skulle det ikke være behov for å diskutere om
fellesskapet i et rikt land som Norge skal ha et medansvar
for landbruket. Selvfølgelig må staten ha et slikt medan­
svar, og selvfølgelig må næringen ha rett til å forhandle
med staten om rammene for deltakelse. Ren og sunn mat
er det viktigste for menneskeheten. Det kan vi ikke om­
stille oss eller vedta oss bort fra. Med et forventet folketall
på jorda i 2050 på 9 milliarder mennesker må det være i
alles interesse å ta vare på både matjorda og på dem som
både kan og vil produsere denne maten.
Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har
ei taletid på inntil 3 minutt.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [02:30:05]: I 1974 kom
statsråd Treholt hjem fra FNs møte i Roma i regi av FAO
og sa at Norge måtte styrke jordbruket, legge om kosthol­
det til mer kornprodukter istedenfor kjøtt for å ta verdens
vanskelige matvaresituasjon på alvor. Vi fikk St.meld.
nr. 32, Ernæringsmeldingen, i 1975, Hitra­aksjonen i au­
gust 1975, Stortingets opptrappingsvedtak 1. desember
1975 og den legendariske St.meld. nr. 14 fra 1976, dyrk
mer jord -- styrk norsk selvforsyning. Vi fikk en grønn
bølge, ungdom fikk framtidshåp i arbeid med jord, jord­
bruk -- bruk av jord, innvinning av solenergi, fotosyntese,
grønne fingre og omsorg for dyr.
I dag er det viktigste likt med 1974: internasjonal mat­
varekrise, om lag 1 milliard mennesker sulter, irene la fram
sin «Hunger Task Force Report» i FN i fjor høst. Men mye
er også svært forskjellig fra 1970­tallet: sterk befolknings­
vekst, mange hundre millioner flere munner skal mettes,
varmere klima gir store avlingsvariasjoner, langt mer om­
fattende spredning av virus og smitte på planter, dyr og
mennesker, langt større andel av befolkningen bor i urba­
ne strøk, mindre kunnskap blant folk flest om produksjon
og foredling av mat. Derfor er situasjonen langt alvorlige­
re nå enn i 1974. Deltagelse på FNs konferanse bekrefter
det.
I 1986 fikk vi mandatet for den såkalte Uruguay­run­
den i GATT. Poenget var nye internasjonale handelsreg­
ler for mat som skulle gi lavere produksjon og vekk med
et dumpingmarked til priser under sjølkost. Ingen trod­
de imidlertid at Uruguay­rundens virkelighetsforståelse
og etablerte regelverk fortsatt skulle bli praktisert i 2009
-- 23 år seinere i en matmangelsituasjon. WTO må få et
nytt jordbruksmandat.
Utenriksminister Støre har reist mye og sett at nasjo­
nalstatenes ledere i størst mulig grad ønsker å brødfø egen
befolkning. I vårt land kan imidlertid folk reise på butik­
ken hver dag og kjøpe det de trenger til neste dag. Folk
flest føler derfor ikke sårbarheten.
Den rød­grønne regjeringa har utgjort en positiv for­
skjell i forhold til den tidligere høyredominerte regjerin­
ga. Men hva med håpet for et godt liv, med gårdsarbeid for
den biologisk interesserte ungdom? Håpet om samfunns­
respekt gjennom jamnbyrdige økonomiske forhold, slik vi
fikk på 1970­tallet, er ennå ikke tent. Til det trengs en
ny nasjonal politikk som tar den internasjonale matvare­
krisen på alvor. Rammebetingelsene for jordbruksnærin­
ga må styrkes på brei front. Vi må styrke importvernet,
bygge norsk jordbruk på plogkjøl, ikke skipskjøp, legge til
grunn at Norge er et småbruksland, ha lønnsomt beitebruk
hvor rovdyra spiller annenfiolin, redusere matvarekjede­
nes markedsmakt til fordel for næringsmiddelindustri og
bønder.
I det hele tatt: Vi er inne i ei krisetid. Dette gir håp, fordi
de etablerte sannheter må revurderes. Senterpartiet må
Em. 18. juni -- 1) Reindriftsavtalen 2009/2010 og om endringer i statsbudsjettet for 2009 m.m.
2) Jordbruksoppgjøret 2009 -- endringer i statsbudsjettet for 2009 m.m.
4010 2009

være i front for å meisle ut den nye framtidskursen. Ingen
partier i denne sal har et større ansvar for å lykkes med å
gi ungdom framtidshåp. Familieeierskap og kjærlighet til
jord skal ligge som basis for den nye politikken.
Sigrun Eng (A) [02:33:27]: Heilt på tampen av debat­
ten føler eg eigentleg ikkje noko behov for å oppsumme­
re. Posisjonane er vel kjende. Dei er dei same som dei har
vore dei siste fire åra.
Men opposisjonen har med forskjellige ord sagt at vi
som sit i regjeringskontora, så langt iallfall -- vi håpar at
vi skal halde fram med det -- er lite framtidsretta og end­
ringsvillige. Derfor har eg lyst til å gi til kjenne at vi i
Arbeidarpartiet har ei landbruksgruppe der vi har ein god
del diskusjonar, så litt nytenking kan opposisjonen få eit
lite innblikk i.
Vi ynskjer oss ei framtidsretta næring i heile landet
som byggjer både på nasjonale og internasjonale avtaler.
Vi må få dei nye marknadsordningane til å verke slik at
dei er tilpassa den WTO­avtala som skal kome. Vi vil fo­
kusere på dyrevelferd og mattryggleik, men vi lyttar òg til
det folk er opptekne av -- folk som har møkk under neg­
lane og gjer den daglege jobben. Vi har fått innspel om
kvotar, om leigekvotar, om samdrift -- i tal og avstand. Om
samdrift kan nyttast til anna enn kjøttproduksjon, er slikt
som vi diskuterer. Så har vi rein og trygg mat. Men stadig
vekk er vi ute for at det blir endå fleire kontrollar som skal
innførast, utan at vi går igjennom og ser om nokre av dei
utgiftene som det medfører å ha så mange kontrollar på
nokså trygg vare, har sin pris. Vi må vere kritiske til det.
Eg synest f.eks. at det verkar nokså usannsynleg at
det er bonden som skal subsidiere skulemjølka med
38 mill. kr. Det må vi klare å finne ein annen stad. Det
kan ikkje vere deira marknadsføringsordning, der dei inn­
betaler ei avgift, som skal betale det. Eg er glad for at
statsråden fokuserer på landbruksbyråkratiet.
Eg ser klokka går. Eg har bestemt meg for at det siste
eg seier frå denne talarstolen -- eg vil for så vidt slutte
meg til det Lundteigen sa -- er at eg er bekymra for det
framtidsretta landbruket i store delar av landet, sett i lys
av den praktiseringa som vi har etter rovdyrforliket. Vi
har fått mange tårevåte historiar om kvardagslivet til folk
som bur i slike distrikt. Vi må bli flinkare til å respektere
matprodusentane våre og ta ut skadedyr. Dersom vi skal
lykkast med rovdyrforvaltinga, må vi bli flinkare på alle
område og bruke litt meir tid for å byggje det opp. Men
eg er optimistisk på landbruket sine vegner. Det er mange
som har framtidstru -- så eg takkar for meg, president.
Statsråd Lars Peder Brekk [02:36:51]: Siden det er
bestemt at vi har to saker i samme debatt, vil jeg også
yte reindriften rettferdighet, så jeg skal si litt mer i dette
innlegget.
Jeg er opptatt av at vi har en bærekraftig reindrift. Jeg
er opptatt av at vi har en reindrift som tar vare på nærings­
utøverne, som satser på økonomi, men ikke minst også på
reindriften som kultur. Når representanten Fredriksen på­
står at den politikken vi har i dag, er mislykket og feilslått
og bruker sterke ord for å karakterisere denne politikken,
må jeg bare understreke at jeg er veldig uenig i det.
I det siste har vi innført en ny reindriftslov. Den an­
svarliggjør reindriften i forhold til bærekraft og i forhold
til reintall i de ulike beitedistriktene. Det begynner vi nå
å se resultater av. Det må brukes litt tid på å få det til å
virke, men vi ser at resultatene kommer.
Vi diskuterer i dag en reindriftsavtale som stimule­
rer til høyere uttak av slaktedyr. Vi ser også resultater av
dette.
Jeg har lyst til å understreke at de siste tallene vi nå
har når det gjelder rein i Finnmark, viser at antallet dyr
har gått ned med 7 500 fra 2008 til april 2009. Nedgangen
fordeler seg slik at det er 4 300 dyr for Vest­Finnmark og
3 200 dyr for Øst­Finnmark. Det er en reduksjon på 4 pst.
-- ikke så veldig mye, men viktig fordi det gir signal om
at politikken nå begynner å virke.
Jeg har også lyst til å understreke at også den politik­
ken denne regjeringen nå har gjennomført når det gjelder
reindrift, forhåpentligvis vil gi seg enda større utslag fram­
over. Da vil det bli mer bærekraft. Vi er på gang, men vi
vil komme lenger.
E i r i n F a l d e t hadde her gjeninntatt presidentplas­
sen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene
nr. 41 og 42.
(Votering, se sidene 4024 og 4025)
S a k n r . 4 3 [02:39:10]
Forslag fra stortingsrepresentant Hans Frode Kiel­
land Asmyhr på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra
Odelstingets møte 4. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 87):
«Stortinget ber Regjeringen foreta en fullstendig gjen­
nomgang av omsetningslovens rolle, funksjon og hvilke
mål som ønskes oppnådd og fremme sak om dette for
Stortinget.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4027)
S a k n r . 4 4 [02:39:29]
Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Hansen på
vegne av Høyre og Venstre oversendt fra Odelstingets møte
4. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 90):
«Stortinget ber Regjeringen utforme et nasjonalt regel­
verk som gir kommunene stor grad av fleksibilitet til å
fastsette egne grenser for boplikt.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4027)
Em. 18. juni -- 1) Reindriftsavtalen 2009/2010 og om endringer i statsbudsjettet for 2009 m.m.
2) Jordbruksoppgjøret 2009 -- endringer i statsbudsjettet for 2009 m.m.
4011
2009

S a k n r . 4 5 [02:39:39]
Forslag fra stortingsrepresentant Ingebrigt S. Sørfonn
på vegne av Kristelig Folkeparti oversendt fra Odelstingets
møte 4. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 90):
«Stortinget ber Regjeringa om å fremma forslag om
særskilde tiltak og ein kompensasjonsordning for dei menn
fødd før 1965 som vert skadelidande av opphevinga av
§ 78 i lov om odels­ og åsetesretten.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4027)
S a k n r . 4 6 [02:39:52]
Forslag fra stortingsrepresentant Alvhild Hedstein på
vegne av Venstre oversendt fra Odelstingets møte 4. juni
2009 (jf. Innst. O. nr. 90):
«Stortinget ber Regjeringen utforme et nasjonalt regel­
verk som gir kommunene stor grad av fleksibilitet til å
fastsette egne grenser for boplikt.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4028)
S a k n r . 4 7 [02:40:06]
Innstilling fra Stortingets presidentskap om godtgjørel­
ser for stortingsrepresentantene og regjeringens medlem­
mer (Innst. S. nr. 371 (2008--2009))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4028)
S a k n r . 4 8 [02:40:20]
Innstilling fra Stortingets presidentskap om endringer
i Bestemmelser om stortingsrepresentanters godtgjørelse
mv. ­ reisedekning for stortingsrepresentanter (Innst. S.
nr. 373 (2008--2009))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4028)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Stortinget skal nå votere over sakene
nr. 2--48 på dagens kart -- sak nr. 1 er allerede votert over.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Torbjørn Hansen satt
fram et forslag på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til avvikling
av Aker Holding slik at staten blir direkte aksjonær i
Aker Solutions ASA.»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komi­
teens innstilling.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument 8:82 (2008--2009) -- representantforslag fra
stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Jan Tore San­
ner og Gunnar Gundersen om avvikling av Aker Holding
AS slik at staten blir direkte aksjonær i Aker Solutions
ASA -- bifalles ikke.
Vo t e r i n g s t a v l e n e viste at det var det avgitt 76
stemmer for innstillingen og 23 stemmer for forslaget fra
Høyre og Kristelig Folkeparti.
(Voteringsutskrift kl. 02.49.20)
Vigdis Giltun (FrP) (fra salen): Jeg trykket riktig, men
lampen lyste ikke.
Presidenten: Da skal vi votere en gang til, så får vi
dette riktig.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble innstil­
lingen bifalt med 79 mot 21 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 02.50.23)
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten er det satt fram fire
forslag. Det er
-- forslagene nr. 1 og 2, fra Carl I. Hagen på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslagene nr. 3 og 4, fra Per­Kristian Foss på vegne av
Høyre og Kristelig Folkeparti
Det voteres først over forslagene nr. 1 og 2, fra Frem­
skrittspartiet.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen oppheve det ikke­nor­
maliserte forholdet til Uniteam inntil det eventuelt
foreligger en rettskraftig dom mot Uniteam etter en
eventuell tiltale fra påtalemyndighetens side og retts­
behandling.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen avstå fra å innføre ik­
ke­normaliserte forholdet til Statens leverandørbedrif­
ter uten at det enten avgis en innrømmelse for brudd
på regelverket eller det foreligger en rettskraftig dom
mot bedriften.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 77 mot 21
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.51.10)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 4,
fra Høyre og Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere å gjeninnfø­
re en normalisering av forholdet til Uniteam snarest
mulig.»
Em. 18. juni -- Voteringer
4012 2009

Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest foreta en avkla­
ring av regelverket for bruk av ikke­normalisert forhold
overfor leverandører. En slik avklaring må ta tilstrek­
kelig hensyn til leverandørens rettssikkerhetsbehov.»
Fremskrittspartiet og Venstre har varslet at de ønsker å
støtte forslagene subsidiært.
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med
51 mot 48 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.51.46)
Komiteen hadde innstilt:
Innstilling S. nr. 319 (2008--2009) fra kontroll­ og kon­
stitusjonskomiteen vedrørende forholdet mellom Uniteam
og Forsvarsdepartementet -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten er det satt fram fire
forslag. Det er
-- forslagene nr. 1--3, fra Carl I. Hagen på vegne av
Fremskrittspartiet og Høyre
-- forslag nr. 4, fra Carl I. Hagen på vegne av Fremskritts­
partiet Det voteres over forslag nr. 4, fra Fremskritts­
partiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å endre FOR
2000­12­21 nr. 1379: Forskrift om lisens til medisinske
studenter og til helsepersonell over 75 år slik at eldre
leger som kan utføre sitt yrke på forsvarlig vis, innvil­
ges lisens uavhengig av det omfang eller den art deres
virksomhet har eller skal ha.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 78 mot 21
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.52.36)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 3,
fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen endre kommuneøkono­
miopplegget slik at den betalende kommune for om­
sorgs­ og sykehjemsplasser også tildeles statstilskuddet
for disse brukerne i stedet for bostedskommunen.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendi­
ge forslag slik at det blir den samme adgang for pri­
vate til å tilby omsorgs­ og sykehjemsplasser inkludert
drift som det som er gjeldende ordninger for private
barnehager.»
Venstre har varslet at de støtter forslagene.
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 57
mot 41 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. kl. 02.53.16)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Frem­
skrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sikre at statstilskuddet
til nye omsorgs­ og sykehjemsplasser tildeles kommu­
nene uavhengig av hvem som bygger og eier bygnin­
gene så lenge det er kommunen som disponerer disse
i 20 år.»
Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de støtter
forslaget.
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 51
mot 48 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.53.40)
Komiteen hadde innstilt:
Riksrevisjonens administrative rapport nr. 1 2009 -- om
Riksrevisjonens undersøkelse av kvalitet og samarbeid i
pleie­ og omsorgstjenestene til eldre -- vedlegges protokol­
len.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstilt:
Statsrådets protokoller for tidsrommet 1. juli -- 31. de­
sember 2008 -- vedkommende:
Statsministerens kontor
Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
Barne­ og likestillingsdepartementet
Finansdepartementet
Fiskeri­ og kystdepartementet
Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
Forsvarsdepartementet
Helse­ og omsorgsdepartementet
Justis­ og politidepartementet
Kommunal­ og regionaldepartementet
Kultur­ og kirkedepartementet
Kunnskapsdepartementet
Landbruks­ og matdepartementet
Miljøverndepartementet
Em. 18. juni -- Voteringer 4013
2009

Nærings­ og handelsdepartementet
Olje­ og energidepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet og
Utenriksdepartementet -- utviklingssaker
vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 2 (2008--2009) -- Riksrevisjonens mel­
ding om verksemda i 2008 -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 3:11 (2008--2009) -- Riksrevisjonens
undersøkelse av generell budsjettstøtte til Mosambik --
vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 8
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 3:8 (2008--2009) -- om Riksrevisjonens
undersøkelse av tilskudd til idrettsanlegg -- vedlegges
protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 9
Komiteen hadde innstilt:
I
I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål Kroner
Utgifter
2315 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige
tariffområdet
1 Driftsutgifter, b e v i l g e s med .................................................................... 510 000 000
1503 Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte
70 Tilskudd, ø k e s med .................................................................................... 14 805 000
fra kr 86 141 000 til kr 100 946 000
71 Bidrag fra arbeidstakerne, n e d s e t t e s med .............................................. 1 184 000
fra kr 26 945 000 til kr 25 761 000
1541 Pensjoner av statskassen
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, ø k e s med ........................................... 900 000
fra kr 21 700 000 til kr 22 600 000
1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, ø k e s med ........................................... 365 000 000
fra kr 8 265 000 000 til kr 8 630 000 000
70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning,
ø k e s med ..................................................................................................... 4 000 000
fra kr 92 000 000 til kr 96 000 000
1546 Yrkesskadeforsikring
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, ø k e s med ........................................... 2 000 000
fra kr 94 000 000 til kr 96 000 000
1547 Gruppelivsforsikring
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, ø k e s med ........................................... 3 000 000
fra kr 126 000 000 til 129 000 000
Em. 18. juni -- Voteringer
4014 2009

II
Stortinget samtykker i at det med virkning fra 1. mai
2009 foretas regulering av lønningene mv. for arbeidsta­
kere i det statlige tariffområdet som er medlemmer av
LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne i samsvar med
Riksmeklingsmannens møtebok av 4. juni 2009.
III
Stortinget samtykker i at det med virkning fra 1. mai
2009 foretas regulering av lønningene mv. for arbeidstake­
re i det statlige tariffområdet som er medlemmer av Nor­
ges Farmaceutiske Forening i samsvar med Riksmeklings­
mannens møtebok av 4. juni 2009.
IV
For embets­ og tjenestemenn som ikke er medlemmer
av organisasjoner som nevnt i II og III og derfor ikke
får sine lønns­ og arbeidsvilkår fastsatt i hovedtariffavta­
le, skal det gjelde de samme lønns­ og arbeidsvilkår som
etter II og III. Embets­ og tjenestemenn som er tatt ut av
hovedtariffavtalen, får sine lønns­ og arbeidsvilkår fastsatt
administrativt i egen kontrakt.
V
Stortinget samtykker i at Kongen på vegne av staten
kan bringe tvister i forbindelse med tariffoppgjøret i sta­
ten 2009 inn for Rikslønnsnemnda i samsvar med forut­
setningene i Lov om offentlige tjenestetvister av 18. juli
1958, jf. § 26.
VI
1. Pensjoner i Statens Pensjonskasse reguleres i sam­
svar med økningen i folketrygdens grunnbeløp per 1. mai
2009.
2. Statens Pensjonskasse gis fullmakt til å regulere og
tilpasse pensjoner som på grunn av særlige pensjonstek­
niske forhold ikke med rimelig resultat kan reguleres i
samsvar med punkt 1.
3. Fornyings­ og administrasjonsdepartementet får full­
makt til å regulere pensjoner av statskassen på samme måte
som for statspensjonister etter punkt 1.
VII
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet får full­
makt til å fordele bevilgningen under kap. 2315 Lønnsre­
gulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet, post
01 Driftsutgifter, på de av postene i statsbudsjettet som har
lønnsbevilgning.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Under debatten har Kari Kjønaas Kjos
satt fram to forslag på vegne av Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forlengelsen av lønns­
oppgjøret for 2009 iverksette tiltak som sikrer et lønns­
løft for de kvinnedominerte lavtlønnsyrkene i offentlig
sektor, og som følge av dette sikre at kommunene blir
økonomisk kompensert for et slikt lønnsløft.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forlengelsen av lønns­
oppgjøret for 2009 iverksette tiltak som sikrer en bedre
utnyttelse av arbeidskraftsressursene innenfor de kvin­
nedominerte lavtlønnsyrkene, med sikte på å redu­
sere omfanget av brøkstillinger og øke omfanget av
heltidsstillinger.»
Det voteres alternativt mellom disse forslagene og
komiteens innstilling.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:99 (2008--2009) -- representantfor­
slag fra stortingsrepresentant Siv Jensen om sikring av
økt lønn i kvinnedominerte lavtlønnsyrker og endringer i
arbeidstidsbestemmelsene -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslagene fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt
med 77 mot 21 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 02.56.02)
Votering i sak nr. 11
Presidenten: Under debatten har Robert Eriksson satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget
lyder:
«I
Grunnbeløpet i folketrygden blir satt til 74 080 kroner
med virkning fra 1. mai 2009.
II
Særtillegget i folketrygden, både lav og ordinær sats,
økes til 100 pst. av grunnbeløpet med virkning fra 1. mai
2009.
III
Tilleggspensjonen for unge uføre økes fra 3,50 pen­
sjonspoeng til 4,30 pensjonspoeng med virkning fra 1. mai
2009.
IV
I statsbudsjettet for 2009 blir det gjort følgende end­
ringer:
Em. 18. juni -- Voteringer 4015
2009

Kap. Post Formål Kroner
Utgifter
660 Krigspensjon
70 Tilskott, militære, overslagsløyving, blir auka med ........................................... 7 000 000
frå kr 190 000 000 til kr 197 000 000
71 Tilskott, sivile, overslagsløyving, blir auka med ................................................ 18 000 000
frå kr 485 600 000 til kr 503 600 000
664 Pensjonstrygda for sjømenn
70 Tilskott, blir auka med ........................................................................................ 35 000 000
frå kr 638 000 000 til kr 673 000 000
666 Avtalefesta pensjon
70 Tilskott, blir auka med ........................................................................................ 46 000 000
frå kr 1 230 000 000 til kr 1 276 000 000
667 Supplerande stønad til personar over 67 år
70 Tilskott, blir auka med ........................................................................................ 11 000 000
frå kr 300 000 000 til kr 311 000 000
2620 Stønad til einsleg mor eller far
70 Overgangsstønad, overslagsløyving, blir auka med ............................................ 87 000 000
frå kr 2 310 000 000 til kr 2 397 000 000
2652 Medisinsk rehabilitering mv.
70 Rehabiliteringspengar, overslagsløyving, blir auka med .................................... 318 000 000
frå kr 8 770 000 000 til kr 9 088 000 000
2653 Ytingar til yrkesretta attføring
70 Attføringspengar, overslagsløyving, blir auka med ............................................ 381 000 000
frå kr 10 072 000 000 til kr 10 453 000 000
2655 Uførheit
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med ................................................. 960 000 000
frå kr 18 775 000 000 til kr 19 735 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med .............................................. 1 875 000 000
frå kr 29 160 000 000 til kr 31 035 000 000
72 Særtillegg, overslagsløyving, blir auka med ....................................................... 325 000 000
frå kr 2 042 000 000 til kr 2 367 000 000
73 Førebels uførepensjon, overslagsløyving, blir auka med ................................... 4 000 000
frå kr 160 000 000 til kr 164 000 000
74 Tidsavgrensa uførestønad, overslagsløyving, blir auka med .............................. 325 000 000
frå kr 8 960 000 000 til kr 9 285 000 000
76 Yrkesskadetrygd, overslagsløyving, blir auka med ............................................ 3 000 000
frå kr 70 000 000 til kr 73 000 000
2670 Alderdom
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med ................................................. 2 200 000 000
frå kr 40 701 000 000 til kr 42 901 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med .............................................. 2 321 000 000
frå kr 63 354 000 000 til kr 65 675 000 000
72 Ventetillegg, overslagsløyving, blir auka med .................................................... 2 000 000
frå kr 44 000 000 til kr 46 000 000
73 Særtillegg, overslagsløyving, blir auka med ....................................................... 1 366 000 000
frå kr 5 654 000 000 til kr 7 020 000 000
2680 Ytingar til gjenlevande ektefellar
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med ................................................. 46 000 000
frå kr 1 271 000 000 til kr 1 317 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med .............................................. 39 000 000
frå kr 1 085 000 000 til kr 1 124 000 000
72 Særtillegg, overslagsløyving, blir auka med ....................................................... 4 000 000
frå kr 100 000 000 til kr 104 000 000»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komi­
teens innstilling.
Em. 18. juni -- Voteringer
4016 2009

Komiteen hadde innstilt:
I
Grunnbeløpet i folketrygda blir sett til 72 881 kroner med
verknad frå 1. mai 2009.
II
Særtillegget i folketrygda, ordinær sats, blir sett til 97
prosent av grunnbeløpet med verknad frå 1. mai 2009.
III
I statsbudsjettet for 2009 blir det gjort følgjande endringar:
Kap. Post Formål Kroner
Utgifter
660 Krigspensjon
70 Tilskott, militære, overslagsløyving, b l i r a u k a med ........................................ 5 000 000
frå kr 190 000 000 til kr 195 000 000
71 Tilskott, sivile, overslagsløyving, b l i r a u k a med .............................................. 12 000 000
frå kr 485 600 000 til kr 497 600 000
664 Pensjonstrygda for sjømenn
70 Tilskott, b l i r a u k a med ..................................................................................... 30 000 000
frå kr 638 000 000 til kr 668 000 000
666 Avtalefesta pensjon
70 Tilskott, b l i r a u k a med ..................................................................................... 31 000 000
frå kr 1 230 000 000 til kr 1 261 000 000
667 Supplerande stønad til personar over 67 år
70 Tilskott, b l i r a u k a med ..................................................................................... 10 000 000
frå kr 300 000 000 til kr 310 000 000
2620 Stønad til einsleg mor eller far
70 Overgangsstønad, overslagsløyving, b l i r a u k a med ......................................... 60 000 000
frå kr 2 310 000 000 til kr 2 370 000 000
2652 Medisinsk rehabilitering mv.
70 Rehabiliteringspengar, overslagsløyving, b l i r a u k a med ................................. 218 000 000
frå kr 8 770 000 000 til kr 8 988 000 000
2653 Ytingar til yrkesretta attføring
70 Attføringspengar, overslagsløyving, b l i r a u k a med ......................................... 262 000 000
frå kr 10 072 000 000 til kr 10 334 000 000
2655 Uførheit
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med .............................................. 474 000 000
frå kr 18 775 000 000 til kr 19 249 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med ........................................... 737 000 000
frå kr 29 160 000 000 til kr 29 897 000 000
72 Særtillegg, overslagsløyving, b l i r a u k a med .................................................... 45 000 000
frå kr 2 042 000 000 til kr 2 087 000 000
73 Førebels uførepensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med ................................. 2 000 000
frå kr 160 000 000 til kr 162 000 000
74 Tidsavgrensa uførestønad, overslagsløyving, b l i r a u k a med ........................... 223 000 000
frå kr 8 960 000 000 til kr 9 183 000 000
76 Yrkesskadetrygd, overslagsløyving, b l i r a u k a med ......................................... 2 000 000
frå kr 70 000 000 til kr 72 000 000
2670 Alderdom
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med .............................................. 1 016 000 000
frå kr 40 701 000 000 til kr 41 717 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med ........................................... 1 583 000 000
frå kr 63 354 000 000 til kr 64 937 000 000
72 Ventetillegg, overslagsløyving, b l i r a u k a med ................................................. 1 000 000
frå kr 44 000 000 til kr 45 000 000
73 Særtillegg, overslagsløyving, b l i r a u k a med .................................................... 141 000 000
frå kr 5 654 000 000 til kr 5 795 000 000
2680 Ytingar til gjenlevande ektefellar
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med .............................................. 32 000 000
frå kr 1 271 000 000 til kr 1 303 000 000
Em. 18. juni -- Voteringer 4017
2009

71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med ........................................... 27 000 000
frå kr 1 085 000 000 til kr 1 112 000 000
72 Særtillegg, overslagsløyving, b l i r a u k a med .................................................... 2 000 000
frå kr 100 000 000 til kr 102 000 000
Kap. Post Formål Kroner
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt
med 77 mot 21 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 02.56.49)
Votering i sak 12
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker i deltakelse i en beslutning i EØS­
komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av europaparla­
ments­ og rådsbeslutning 1098/2008/EF om det europeiske
året for bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon
(2010).
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 13
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Martin Engeset på vegne av Høyre, Kriste­
lig Folkeparti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte
5. juni 2009:
«Stortinget ber Regjeringen i forskrift til arbeids­
miljøloven bemyndige Arbeidstilsynet til å kunne av­
gjøre valg av kursarrangør om verneombudets og ar­
beidsmiljøutvalgenes oppgaver, dersom verneombud/
arbeidstakerrepresentanter i arbeidsmiljøutvalgene på
bakgrunn av en begrunnet kvalitetsvurdering av kurs­
innhold ikke godtar arbeidsgivers valg av arrangør.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Kristelig Forslaget og Venstre ble
med 69 mot 27 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.57.51)
Votering i sak nr. 14
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Robert Eriksson på vegne av Fremskrittspartiet
oversendt fra Odelstingets møte 5. juni 2009:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om et
godkjenningssystem for bedriftshelsetjenesten som er
bransjespesifikk.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 77 mot 20
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.58.14)
Votering i sak nr. 15
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Robert Eriksson på vegne av Fremskrittspartiet
oversendt fra Odelstingets møte 5. juni 2009:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at
verneombud gis rett til nødvendig opplæring.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 78 mot 21
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.58.35)
Votering i sak nr. 16
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Robert Eriksson på vegne av Fremskrittspartiet
oversendt fra Odelstingets møte 5. juni 2009:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at
aldersgrensen i lovverket fjernes, og at det kun er or­
dinære oppsigelsesvilkår som skal kunne føre til opp­
sigelse fra et arbeidsforhold.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 78 mot 21
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.59.06)
Votering i sak nr. 17
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Martin Engeset på vegne av Høyre oversendt
fra Odelstingets møte 5. juni 2009:
Em. 18. juni -- Voteringer
4018 2009

«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
løsninger på rekrutteringsutfordringene samt de kost­
nadsmessige og administrative konsekvensene av for­
slaget om gradvis kompensasjon for ubekvem arbeids­
tid.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 84 mot 15 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.59.28)
Votering i sak nr. 18
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1 og 2, fra Line Henriette Holten Hjemdal
på vegne av Kristelig Folkeparti
-- forslag nr. 3, fra Gunnar Kvassheim på vegne av
Venstre.
Det voteres over forslag nr. 3, fra Venstre.
Forslaget lyder:
«St.prp. nr. 64 (2008--2009) -- om utbygging og drift
av Goliat­feltet -- sendes tilbake til Regjeringen. Stor­
tinget ber Regjeringen utrede en løsning hvor en ser på
kraftforsyning til Goliat i sammenheng med ny kraft­
produksjon basert på CO 2 ­rensing fra dag én tilknyttet
Snøhvit­anlegget.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Venstre ble med 93 mot 6 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.00.03)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Kris­
telig Folkeparti.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen stille krav om utslipps­
fri kraftforsyning senest fra og med 2020, som vilkår
for utbyggingen av Goliat­feltet.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 92 mot 7
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.00.23)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Kris­
telig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme en egen sak
for Stortinget om en forsvarlig oljevernberedskap til­
passet Goliat­feltets særskilte utfordringer, før SFT
gir tillatelse etter forurensningsloven, og i god tid før
aktiviteten igangsettes.»
Venstre har varslet at de ønsker å støtte dette forslaget.
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 86 mot 13
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.0046)
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartemen­
tet godkjenner plan for utbygging og drift av Goli­
at.
Presidenten: Kristelig Folkeparti og Venstre skal
stemme imot.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 87 mot 12 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 03.01.47)
Votering i sak nr. 19
Presidenten: Under debatten har Line Henriette Hol­
ten Hjemdal satt fram et forslag på vegne av Kristelig
Folkeparti og Venstre.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjennom sin innflytel­
se i StatoilHydros styrende organer sørge for at sel­
skapet trekker seg ut av oljesandaktiviteter i Cana­
da.»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komi­
teens innstilling.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:109 (2008--2009) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Dagfinn Høybråten og Line
Henriette Holten Hjemdal om at staten sørger for at Stat­
oilHydro trekker seg ut av oljesandaktiviteter i Canada --
avvises.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble innstil­
lingen bifalt med 87 mot 12 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 03.02.44)
Em. 18. juni -- Voteringer 4019
2009

Votering i sak nr. 20
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Torbjørn Andersen på vegne av Fremskrittspar­
tiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 9. juni 2009:
«Stortinget ber Regjeringen oppnevne et faglig ut­
valg som skal gå gjennom ulike teknologiske løsnin­
ger som kan gi en sikker og mer skånsom kraftover­
føring i sårbare naturområder i fremtiden. Regjeringen
bes presentere utvalgets anbefalinger for Stortinget på
en egnet måte senest i løpet av 2011.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti og Venstre ble med 51 mot 47 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.03.08)
Votering i sak nr. 21
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Ivar Kristiansen på vegne av Høyre, Kriste­
lig Folkeparti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte
9. juni 2009:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslinjer
for fremføring av kabler i sentralnettet som åpner for
økt bruk av jord­ eller sjøkabel i konfliktområder og
hvor alternativ kabling kan redusere konfliktnivået og
belastningen på miljøet.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble
med 67 mot 30 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.03.32)
Votering i sak nr. 22
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Torbjørn Andersen på vegne av Fremskrittspar­
tiet oversendt fra Odelstingets møte 9. juni 2009:
«Stortinget ber Regjeringen foreslå klare retnings­
linjer for kostnadsfordelingen mellom netteier og kraft­
produsent når det gjelder utbygging av nytt nett som er
utløst av tilknytningsplikten.»
Høyre vil støtte dette forslaget.
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 64 mot 35
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.03.57)
Votering i sak nr. 23
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Torbjørn Andersen på vegne av Fremskrittspar­
tiet oversendt fra Odelstingets møte 9. juni 2009:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag til
regelverk som skal klargjøre om en investering i ny
kraftproduksjon er samfunnsmessig lønnsom.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 77 mot 22
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.04.25)
Votering i sak nr. 24
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Torbjørn Andersen på vegne av Fremskrittspar­
tiet oversendt fra Odelstingets møte 9. juni 2009:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag til en
nettpolitikk som ikke belaster enkeltregioner.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 78 mot 21
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.04.45)
Votering i sak nr. 25
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Torbjørn Andersen på vegne av Fremskrittspar­
tiet oversendt fra Odelstingets møte 9. juni 2009:
«Stortinget ber Regjeringen om å legge til rette
for konkurranseutsetting av drift og vedlikehold av
strømnettet.»
Høyre vil støtte dette forslaget.
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 62 mot 36
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.05.08)
Votering i sak nr. 26
Presidenten: Under debatten har Tord Lien satt fram
et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
Em. 18. juni -- Voteringer
4020 2009

«Stortinget ber Regjeringen i planleggingen av etab­
lering av vindmølleparker i Norskehavet legge til grunn
at slike vindmølleparker ikke skal fortrenge annen
lønnsom næringsaktivitet, som for eksempel kommer­
sielt fiske.»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komi­
teens innstilling.
Komiteen hadde innstilt:
St.meld. nr. 37 (2008--2009) -- helhetlig forvaltning
av det marine miljø i Norskehavet (forvaltningsplan) --
vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt
med 78 mot 21 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 03.05.56)
Votering i sak nr. 27
Presidenten: Under debatten har Peter Skovholt Git­
mark satt fram et forslag på vegne av Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre en tidsbegren­
set ordning med miljøbilpremie for privatpersoner som
kjøper ny miljøbil i Norge. Ordningen bør gjelde i
perioden 1. januar 2010 til 31. desember 2011.»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komi­
teens innstilling.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument 8:88 (2008--2009) -- representantforslag fra
stortingsrepresentantene Line Henriette Holten Hjemdal,
Dagfinn Høybråten, Jan Sahl og Dagrun Eriksen om inn­
føring av miljøbilpremie for bilkjøpere som kjøper miljø­
vennlig bil i Norge -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble
innstillingen bifalt med 72 mot 27 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 03.06.51)
Votering i sak nr. 28
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Tord Lien på vegne av Fremskrittsparti­
et, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 9. juni 2009:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en handlings­
plan for kunnskapsoppbygging om naturmangfoldsar­
beidet i kommunesektoren.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti og Venstre ble med 50 mot 48 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.07.16)
Votering i sak nr. 29
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Tord Lien på vegne av Fremskrittsparti­
et, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 9. juni 2009:
«Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning for
import av planter som bedre ivaretar risikoen for intro­
duksjon av fremmede arter, og eventuelt komme tilbake
til Stortinget med nødvendige lovendringer.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti og Venstre ble med 51 mot 48 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.07.46)
Votering i sak nr. 30
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Peter Skovholt Gitmark på vegne av Høyre
oversendt fra Odelstingets møte 9. juni 2009:
«Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortin­
get med sikte på å styrke grunneiers rett til erstatning i
saker om vern og ekspropriasjon, og det bes om at det
i saken særlig utredes å utvide retten til erstatning ved
gjenkjøpsverdi, at det ikke diskrimineres mellom ulike
former for vern og at det økonomiske tapet utmåles
etter markedsverdien.»
Fremskrittspartiet har varslet at de vil støtte forsla­
get.
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 64 mot 35 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.08.10)
Em. 18. juni -- Voteringer 4021
2009

Votering i sak nr. 31
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Peter Skovholt Gitmark på vegne av Høyre
oversendt fra Odelstingets møte 9. juni 2009:
«Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stor­
tinget med sikte på å styrke grunneiers retter i saks­
behandlingen av saker om vern og ekspropriasjon,
og det bes om at det i saken særlig utredes rett
til forsøk på makebytte, å pålegge staten en tilbuds­
plikt og en tidsbegrensning av det midlertidige ver­
net.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 83 mot 16 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.08.31)
Votering i sak nr. 32
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Peter Skovholt Gitmark på vegne av Høyre
oversendt fra Odelstingets møte 9. juni 2009:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om
praktiseringen av båndlegging og innløsing av eien­
dom knyttet til planlagte veiprosjekter. Saken skal spe­
sielt avklare rettigheter for eiendomsbesittere, og hvil­
ke tidsfrister og prosedyrer som må innføres for å
unngå at enkeltmennesker må bære urimelige byrder
på statens vegne når prosjekter trekker ut i tid.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 84 mot 15 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.08.50)
Votering i sak nr. 33
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Peter Skovholt Gitmark på vegne av Høyre
oversendt fra Odelstingets møte 9. juni 2009:
«Stortinget ber Regjeringen fremme sak om å til­
passe lov om motorferdsel i utmark slik at kommune­
ne får økt myndighet ­ innenfor nasjonale retningslin­
jer ­ og der erfaringene fra forsøksprosjektet med økt
lokalt selvstyre legges til grunn.»
Fremskrittspartiet har varslet at de vil støtte forslaget.
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 64 mot 35 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.09.14)
Votering i sak nr. 34
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2009
kan starte opp nye investeringsprosjekt, medrekna stør­
re eigedoms­, byggje­ og anleggsprosjekt, omtala i kapit­
tel 2 og 3 Nye prosjekt for godkjenning i St.prp. nr. 70
(2008--2009), innanfor dei oppgjevne kostnadsrammene.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 35
Komiteen hadde innstilt:
I statsbudsjettet for 2009 blir det gjort følgjande end­
ringar:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
450 Sivile vernepliktige
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ................................................................................. 768 000
frå kr 77 046 000 til kr 77 814 000
1719 1 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet
Driftsutgifter, b l i r a u k a med ................................................................................. 35 000
frå kr 387 521 000 til kr 387 556 000
1720 Felles ledelse og kommandoapparat
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ................................................................................. 99 000
frå kr 1 917 920 000 til kr 1 918 019 000
Em. 18. juni -- Voteringer
4022 2009

1725 Fellesinstitusjoner og ­utgifter under Forsvarsstaben
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ................................................................................. 602 000
frå kr 2 393 548 000 til kr 2 394 150 000
1731 Hæren
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ................................................................................. 7 555 000
frå kr 4 275 893 000 til kr 4 283 448 000
1732 Sjøforsvaret
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ................................................................................. 1 986 000
frå kr 3 093 100 000 til kr 3 095 086 000
1733 Luftforsvaret
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ................................................................................. 1 501 000
frå kr 3 711 208 000 til kr 3 712 709 000
1734 Heimevernet
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ................................................................................. 1 455 000
frå kr 1 009 790 000 til kr 1 011 245 000
1740 Forsvarets logistikkorganisasjon
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ................................................................................. 2 128 000
frå kr 2 938 011 000 til kr 2 940 139 000
1790 Kystvakten
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ................................................................................. 549 000
frå kr 889 104 000 til kr 889 653 000
1792 Norske styrker i utlandet
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ................................................................................. 3 000
frå kr 1 042 542 000 til kr 1 042 545 000
1795 Kulturelle og allmennyttige formål
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ................................................................................. 6 000
Frå kr 273 709 000 til kr 273 715 000
Kap. Post Formål Kroner
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 36
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Henning Skumsvoll på vegne av Fremskritts­
partiet oversendt fra Odelstingets møte 8. juni 2009:
«Det innføres en unntaksbestemmelse knyttet til
foreldelsesfristen i forbindelse med opprettelse av ny
rettighet for soldater som har avtjent utenlandsopera­
sjoner, slik at dette blir gjeldende fra 1978, og at rettig­
hetene for de som har tjenestegjort fra 1978 likestilles
med de rettigheter som gjelder fra 2010.»
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de
vil støtte forslaget.
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 51 mot 48
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.10.33)
Votering i sak nr. 37
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Henning Skumsvoll på vegne av Fremskritts­
partiet oversendt fra Odelstingets møte 8. juni 2009:
«Det etableres en ordning med en maksimal erstat­
ning på 65 G ved 100 pst. varig ervervsmessig ufør­
het. Erstatningen foreslås redusert forholdsmessig med
restervervsevnen.»
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de
vil støtte forslaget.
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 50 mot 48
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.10.58)
Votering i sak nr. 38
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Olemic Thommessen på vegne av Høyre over­
sendt fra Odelstingets møte 8. juni 2009:
«Lovfestet objektivt erstatningsansvar for skadde
veteraner i henhold til ny § 12 b i lov om forsvarsperso­
nell skal gjelde alle Forsvarets veteraner, også de som
har tjenestegjort før lovens ikrafttredelse.»
Em. 18. juni -- Voteringer 4023
2009

Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har
varslet at de vil støtte forslaget.
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 51 mot 47 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.11.25)
Votering i sak nr. 39
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 5 (2008--2009) -- Ombudsmannsnemn­
da for Forsvarets innberetning om virksomheten i tiden
1. januar--31. desember 2008 -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 40
Presidenten: Under debatten har Torbjørn Hansen satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for kunn­
skapsbasert forvaltning når det gjelder torskeoppdrett.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 62
mot 37 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.12.08)
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:107 (2008--2009) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Leif Helge Kongshaug, Gun­
nar Kvassheim og André N. Skjelstad om å gjennomfø­
re en faglig utredning om torskeoppdrettsfrie områder --
vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 41
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Hans Frode Kielland Asmyhr på vegne
av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre
-- forslagene nr. 2 og 3, fra Hans Frode Kielland Asmyhr
på vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legg frem en egen
stortingsmelding om reindrift i løpet av 2010.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti og Venstre ble med 51 mot 48 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.13.15)
Presidenten: Det voteres alternativt mellom komi­
teens innstilling og forslagene nr. 2 og 3, fra Fremskritts­
partiet.
Forslag nr. 2 lyder:
«Forslag til ny reindriftsavtale bifalles ikke.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i en overgangsperio­
de fremme forslag til subsidier og andre økonomis­
ke tiltak overfor reindriftsnæringen i forbindelse med
statsbudsjettet uten forutgående forhandlinger.»
Komiteen hadde innstilt:
I
I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål Kroner
Utgifter
1147 Reindriftsforvaltningen
71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark, r e d u s e r e s m e d ......................................... 750 000
fra kr 10 304 000 til kr 9 554 000
1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen
51 Tilskudd til Utviklings­ og investeringsfondet, r e d u s e r e s m e d ..................... 3 250 000
fra kr 35 900 000 til kr 32 650 000
75 Direkte og kostnadssenkende tilskudd, ø k e s m e d ............................................... 4 000 000
fra kr 53 100 000 til kr 57 100 000
Em. 18. juni -- Voteringer
4024 2009

II
Stortinget gir Landbruks­ og matdepartementet fullmakt
til å iverksette tiltak i henhold til den inngåtte reindrifts­
avtalen, som er knyttet til bevilgninger i 2010.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslagene fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt
med 77 mot 21 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 03.13.40)
Votering i sak nr. 42
Presidenten: Under debatten er det satt fram 25 for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1--4, fra Hans Frode Kielland Asmyhr på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke­
parti og Venstre
-- forslagene nr. 5--12, fra Hans Frode Kielland Asmyhr
på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre
-- forslagene nr. 13--18, fra Hans Frode Kielland Asmyhr
på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre
-- forslag nr. 19, fra Hans Frode Kielland Asmyhr på
vegne av Fremskrittspartiet og Venstre
-- forslagene nr. 20--22, fra Hans Frode Kielland Asmyhr
på vegne av Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 23, fra Torbjørn Hansen på vegne av Høyre
-- forslag nr. 24, fra Ingebrigt S. Sørfonn på vegne av
Kristelig Folkeparti
-- forslag nr. 25, fra Leif Helge Kongshaug på vegne av
Venstre
Det blir votert over forslag nr. 25, fra Venstre. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utforme et nasjonalt
regelverk som gir kommunene stor grad av fleksibilitet
til å fastsette egne grenser for boplikt.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Venstre ble med 93 mot 6 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.15.19)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 24, fra Kris­
telig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringa vurdera styrking og ut­
viding av tilskotsordningane for sauehald, slik at mog­
legheitene for fleksible og varierte driftsformer vert
større.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 91 mot 8
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.15.37)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 23, fra Høyre.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen justere periodiseringen
av jordbruksoppgjøret til å følge kalenderåret, og at
forhandlingene kommer inn som en del av budsjettpro­
sessen. Oppgjøret for 2008 videreføres som en over­
gangsordning ut andre halvår med endringer vedtatt i
Revidert nasjonalbudsjett 2009.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 85 mot 14 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.15.53)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 20--22, fra
Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 20 lyder:
«Forslaget til jordbruksavtale bifalles ikke.»
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag
til overføringer til landbruket i statsbudsjettet uten
forutgående forhandlinger.»
Forslag nr. 22 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
ordning med omsettelige produksjonskvoter for ku­
melk som ikke begrenses til fylkes­ eller regionnivå,
men gjøres landsomfattende.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 78 mot 21
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.16.10)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 19, fra Frem­
skrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen oppheve alle produk­
sjonsreguleringer (som for eksempel melkekvoter) der­
som foredlingen skjer på egen gård.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Venstre ble med 72
mot 27 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.16.28)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 13--18, fra
Fremskrittspartiet og Høyre.
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
nødvendige lovendringer slik at boplikten og prisregu­
leringen av landbrukseiendom kan oppheves.»
Em. 18. juni -- Voteringer 4025
2009

Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å fremme sak for
Stortinget om endring av forskrift om utenlands be­
arbeiding av kjøtt­ og meierivarer, blant annet slik at
rettighetene som selges på auksjon blir omsettelige.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å heve konsesjons­
grensene innen eggproduksjon.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en opp­
myking av regelverket innenfor melkeproduksjonen.
Sentrale elementer i en slik oppmyking må være økt
maksimalkvote for enkeltbruk og samdrifter, en friere
omsetning av melkekvoter og oppheving av de geogra­
fiske begrensningene og antall deltakere for deltakelse
i samdrifter.»
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stor­
tinget om å legge til rette for samdrift og større bruk
på sau ved å endre reglene for tilskudd, blant annet
ved at bønder ikke mister tilskuddene ved å samle
sauebesetningene i større fjøs.»
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen ved fremleggelsen av
statsbudsjettet for 2010 komme med en strategi for
avbyråkratisering av landbruket.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 64
mot 34 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.16.48)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5--12, fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre.
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen
stortingsmelding om jordbrukspolitikk innen våren
2010.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stor­
tinget om en strategi for å gi aktive bønder større
muligheter for å eie de arealer de driver.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stor­
tinget om endring av jordlovens bestemmelser om
delingsforbud.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen oppheve de geografis­
ke begrensningene og antall deltakere for deltakelse
i samdrifter, og la samdrifter få leie kvoter opp til
kvotetaket.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen konkretisere omfanget
av landbruksbyråkratiet i en redegjørelse til Stortin­
get.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen tillate produsenter av
alkoholholdige drikker å informere om produktene sine
på egne Internett­sider, slik Vinmonopolet i dag har
adgang til.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen tillate demonstrasjons­
salg og servering ved besøk i produksjonslokaler eller
i tilknytning til disse.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en total gjen­
nomgang av konkurransesituasjonen i matvarekjeden
og synliggjøre fordelingen av verdiskapingen mellom
de forskjellige ledd i kjeden.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ble
med 56 mot 43 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.17.09)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1--4, fra
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med frem­
leggelsen av statsbudsjettet for 2010 konkretisere hvil­
ke skatter og avgifter som landbruket blir ilagt som
næring.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med frem­
leggelsen av statsbudsjettet for 2010 fremme konkrete
tiltak for skatte­ og avgiftsreduksjoner for landbruket.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringa vurdera oppmjuking av
regelverket for samdrifter, slik at fleksibiliteten vert
større, og at moglegheitene for ein variert og allsidig
bruksstruktur vert betre.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å intensivere ar­
beidet med utvikling av nisje­ og spesialprodukter i
landbruket.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti og Venstre ble med 52 mot 47 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.17.28)
Em. 18. juni -- Voteringer
4026 2009

Komiteen hadde innstilt:
I
I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål Kroner
Utgifter
1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
50 Fondsavsetninger, ø k e s med ................................................................................... 73 276 000
fra kr 915 753 000 til kr 989 029 000
70 Markedsregulering, kan overføres, ø k e s med ........................................................ 9 186 000
fra kr 220 600 000 til kr 229 786 000
73 Pristilskott, overslagsbevilgning, ø k e s med ........................................................... 40 000 000
fra kr 2 148 400 000 til kr 2 188 400 000
74 Direkte tilskudd, kan overføres, r e d u s e r e s med ................................................ 85 377 000
fra kr 7 234 919 000 til kr 7 149 542 000
77 Utviklingstiltak, kan overføres, r e d u s e r e s med ................................................. 2 497 000
fra kr 202 430 000 til kr 199 933 000
78 Velferdsordninger, kan overføres, r e d u s e r e s med .............................................. 34 588 000
fra kr 1 693 954 000 til kr 1 659 366 000
Inntekter
4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
70 Tilbakebetalte tilskudd til reguleringsanlegg, b e v i l g e s med .............................. 8 583 000
II
Stortinget gir Landbruks­ og matdepartementet fullmakt
til å iverksette tiltak i henhold til den inngåtte jordbruks­
avtalen, herunder tiltak som er knyttet til bevilgninger i
2010.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 62 mot 36 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 03.17.50)
Votering i sak nr. 43
Presidenten: Det blir votert over forslag fra stortings­
representant Hans Frode Kielland Asmyhr på vegne av
Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte 4. juni
2009:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en fullstendig
gjennomgang av omsetningslovens rolle, funksjon og
hvilke mål som ønskes oppnådd og fremme sak om
dette for Stortinget.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 78 mot 21
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.18.25)
Votering i sak nr. 44
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Torbjørn Hansen på vegne av Høyre og Venstre
oversendt fra Odelstingets møte 4. juni 2009:
«Stortinget ber Regjeringen utforme et nasjonalt
regelverk som gir kommunene stor grad av fleksibilitet
til å fastsette egne grenser for boplikt.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre og Venstre ble med 78 mot 20
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.18.45)
Votering i sak nr. 45
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Ingebrigt S. Sørfonn på vegne av Kristelig
Folkeparti oversendt fra Odelstingets møte 4. juni 2009:
«Stortinget ber Regjeringa om å fremma forslag
om særskilde tiltak og ein kompensasjonsordning for
dei menn fødd før 1965 som vert skadelidande av
opphevinga av § 78 i lov om odels­ og åsetesretten.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 92 mot 7
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.19.05)
Em. 18. juni -- Voteringer 4027
2009

Votering i sak nr. 46
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Alvhild Hedstein på vegne av Venstre oversendt
fra Odelstingets møte 4. juni 2009:
«Stortinget ber Regjeringen utforme et nasjonalt
regelverk som gir kommunene stor grad av fleksibilitet
til å fastsette egne grenser for boplikt.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Venstre ble med 92 mot 6 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.19.25)
Votering i sak nr. 47
Presidentskapet hadde innstilt:
Stortinget samtykker i at følgende godtgjørelser fast­
settes med virkning fra 1. mai 2009:
Stortingsrepresentanter ................ kr 696 900 pr. år
Regjeringsmedlemmer ................. kr 1 031 400 pr. år
Statsminister ................................ kr 1 268 400 pr. år
Vo t e r i n g :
Presidentskapets innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 48
Presidentskapet hadde innstilt:
I
I Bestemmelser om stortingsrepresentanters godtgjørel­
se mv., fastsatt av Stortinget 10. november 1966, gjøres
følgende endringer:
§ 3 skal lyde:
Representanter som foretar reiser i sammenheng med
utøvelsen av stortingsvervet, innenlands og utenlands, får
dekket sine reiseutgifter etter reglene i statens reiseregu­
lativer.
Alle reiser som foretas innenlands er å anse som tje­
nestereiser, med mindre de er av rent privat art og ikke har
sammenheng med vervet som stortingsrepresentant.
Utenlandsreiser skal være forhåndsgodkjent. Reiser
i forbindelse med de faste parlamentarikerdelegasjoners
virksomhet skal være godkjent av delegasjonsleder, alle
andre utenlandsreiser av Presidentskapet.
Stortinget er å anse som fast arbeidssted for represen­
tantene. Arbeidsreiser mellom Stortinget og bosted (tje­
nestebolig eller privat bolig) betraktes som privatreiser og
dekkes i utgangspunktet av den enkelte.
Representanter som er på tjenestereise kan med Presi­
dentskapets tillatelse få dekket nødvendige merutgifter til
barnetilsyn, eventuelt reise­ og oppholdsutgifter for en bar­
nepasser, forutsatt at reisen er nødvendig for at represen­
tanten skal kunne opprettholde sine kjernefunksjoner som
følger av stortingsvervet. Ordningen gjelder inntil barnet
fyller ett år. Tapt arbeidsinntekt for ledsager dekkes ikke.
§ 4 skal lyde:
For reiser til og fra Stortinget ved tiltredelse og fra­
tredelse, sesjonsåpning og avslutning, ferie av minst 14
dagers varighet og i forbindelse med helg, dekkes re­
presentantenes og den innkalte vararepresentants direkte
transportkostnader. Diett og overnatting dekkes ikke. Ord­
ningen gjelder representanter og innkalte vararepresentan­
ter som bor mer enn 40 km fra Stortinget.
Representanter med barn i alderen 0--19 år boende på
hjemstedet, får dekket inntil to hjemreiser pr. uke. Øvrige
representanter får dekket utgifter til én hjemreise pr. uke.
Presidentskapet kan gi nærmere retningslinjer om ut­
fylling og praktisering av bestemmelsene i denne og
foregående paragraf.
II
Endringene under I trer i kraft 1. oktober 2009.
Vo t e r i n g :
Presidentskapets innstilling ble enstemmig bifalt.
S a k n r . 4 9 [03:20:16]
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Møtet hevet kl. 03.21.
Em. 18. juni -- Referat
4028 2009