Møte tirsdag den 9. juni 2009 kl. 10
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 97):
1. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om sam­
tykke til godkjennelse av EØS­komiteens beslutning
nr. 17/2009 av 5. februar 2009 om innlemmelse i
EØS­avtalen av direktiv 2004/35/EF om ansvar for
miljøskade (miljøansvarsdirektivet)
(Innst. S. nr. 302 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 62
(2008--2009))
2. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Gunnar Gun­
dersen, Martin Engeset, Peter Skovholt Gitmark, Sonja
Irene Sjøli og Torbjørn Røe Isaksen om å styrke grunn­
eieres rettigheter til erstatning og i saksbehandlingen
ved vern og ekspropriasjon
(Innst. S. nr. 290 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:34
(2008--2009))
3. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg,
Arne Sortevik, Bård Hoksrud, Gjermund Hagesæter
og Kåre Fostervold om vrakpant på 22 000 kroner for
biler som er 20 år eller eldre
(Innst. S. nr. 271 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:46
(2008--2009))
4. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Jan Tore San­
ner, Svein Flåtten, Linda C. Hofstad Helleland og
Peter Skovholt Gitmark om å etablere en ordning som
fremmer en raskere utskifting av de eldste og mest
forurensende bilene
(Innst. S. nr. 281 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:49
(2008--2009))
5. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene Linda C.
Hofstad Helleland, Jan Tore Sanner, Olemic Thom­
messen, Gunnar Gundersen, Ivar Kristiansen og Elisa­
beth Aspaker om tilpasninger i lov om motorferdsel i
utmark som bidrar til å styrke det lokale selvstyret
(Innst. S. nr. 283 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:63
(2008--2009))
6. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene Jan­Henrik
Fredriksen, Ketil Solvik­Olsen og Tord Lien om å til­
late oljeomlasting av russisk olje og gassprodukter i
Bøkfjorden ved Kirkenes
(Innst. S. nr. 284 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:68
(2008--2009))
7. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Line Henriette
Holten Hjemdal, Hans Olav Syversen og Ingebrigt S.
Sørfonn om masterplan for reduksjon av nasjonale
klimagassutslipp og oppfølging av klimaforliket
(Innst. S. nr. 280 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:60
(2008--2009))
8. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Peter Skovholt
Gitmark, Linda C. Hofstad Helleland, André Oktay
Dahl og Øyvind Halleraker om tiltak for å redusere
klimagassutslippene fra offentlig transport
(Innst. S. nr. 286 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:71
(2008--2009))
9. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Gunnar Kvass­
heim, Trine Skei Grande, Borghild Tenden og Lars
Sponheim om å klimavaske norsk lovverk og administ­
rative ordninger
(Innst. S. nr. 285 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:86
(2008--2009))
10. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik­
Olsen, Tord Lien og Torbjørn Andersen om å inkludere
småkraftverk i et grønt sertifikatmarked
(Innst. S. nr. 282 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:51
(2008--2009))
11. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om Verneplan
for vassdrag ­ avsluttande supplering
(Innst. S. nr. 289 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 53
(2008--2009))
12. Referat
Presidenten: Før sakene på dagens kart tas opp til
behandling, vil presidenten foreslå at kveldsmøtet settes
kl. 17. -- Ingen innvendinger er kommet mot presidentens
forslag, og det anses vedtatt.
S a k n r . 1 [10:01:38]
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om samtykke til
godkjennelse av EØS­komiteens beslutning nr. 17/2009 av
5. februar 2009 om innlemmelse i EØS­avtalen av direk­
tiv 2004/35/EF om ansvar for miljøskade (miljøansvarsdi­
rektivet) (Innst. S. nr. 302 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 62
(2008--2009))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3465)
S a k n r . 2 [10:02:10]
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Gunnar Gunder­
sen, Martin Engeset, Peter Skovholt Gitmark, Sonja Irene
Sjøli og Torbjørn Røe Isaksen om å styrke grunneie­
res rettigheter til erstatning og i saksbehandlingen ved
vern og ekspropriasjon (Innst. S. nr. 290 (2008--2009), jf.
Dokument nr. 8:34 (2008--2009))
Tord Lien (FrP) [10:02:55] (ordfører for saken): Til
tross for at det står i komiteens innstilling, har jeg lyst til,
for referatets del, bare kort å redegjøre for at de spørs­
målene som tas opp av forslagsstillerne, har Regjeringen
adressert i forbindelse med forslaget til ny naturmangfold­
9. juni -- Representantforslag fra repr. Gundersen, Engeset, Skovholt Gitmark, Sjøli og Røe Isaksen
om å styrke grunneieres rettigheter til erstatning i saksbehandlingen ved vern og ekspropriasjon
3430 2009

lov. Energi­ og miljøkomiteen har på det grunnlag kon­
kludert med at det er mest naturlig å ta debatten om dette
temaet i Odelstingets møte senere i dag ved behandlingen
av Innst. O. nr. 100 for 2008--2009.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 3465)
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen
vil presidenten foreslå at sakene nr. 3 og 4 behandles under
ett -- og anser det som vedtatt.
S a k n r . 3 [10:03:55]
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg,
Arne Sortevik, Bård Hoksrud, Gjermund Hagesæter og
Kåre Fostervold om vrakpant på 22 000 kroner for biler
som er 20 år eller eldre (Innst. S. nr. 271 (2008--2009), jf.
Dokument nr. 8:46 (2008--2009))
S a k n r . 4 [10:04:16]
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner,
Svein Flåtten, Linda C. Hofstad Helleland og Peter Skov­
holt Gitmark om å etablere en ordning som fremmer en
raskere utskifting av de eldste og mest forurensende bile­
ne (Innst. S. nr. 281 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:49
(2008--2009))
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomite­
en vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til
5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre foreslår presidenten at de som måtte tegne seg
på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:05:15]
(ordfører for sakene): Forslagene i Dokument nr. 8:46 for
2008--2009 og Dokument nr. 8:49 for 2008--2009 omhand­
ler begge spørsmål om økt vrakpant for å stimulere til
utskifting av bilparken.
Utslippene fra veitrafikken utgjør 19 pst. av norske kli­
magassutslipp. Det er derfor åpenbart at utslipp fra bilpar­
ken må ha stor oppmerksomhet i arbeidet med å oppfylle
klimaforlikets mål.
Som kjent ligger det i klimaforliket et mål om nasjona­
le utslippsskutt innen 2020 på 15--17 millioner tonn CO 2 ­
ekvivalenter i forhold til referansebanen når skog er in­
kludert. Dette krever tydelige grep på flere sektorer. Jeg
forventer at regjeringspartiene vil redegjøre for sitt syn på
saken.
Miljøvernministeren har også bevisst satt fristen for
etatsutredningen Klimakur 2020 til etter valget. Dette ser
vi som en dårlig oppfølging av klimaforliket.
I denne saken ser vi nok et eksempel på at regjerings­
partiene er mest opptatt av å forklare hvilke tiltak de mener
ikke er effektive nok, framfor å støtte nye tiltak som kan
bringe oss nærmere målet.
Flertallet viser i sine merknader til at det er et mer mål­
rettet klimatiltak å påvirke sammensetningen av de bile­
ne folk kjøper nå og framover, ettersom disse skal være
på veiene i rundt 20 år i gjennomsnitt, framfor å forkorte
levetiden på dagens biler.
Ja, det er stor enighet i salen om at avgifter skal bru­
kes for å stimulere folk til å kjøpe miljøvennlige biler. Det
er imidlertid vanskelig å se en motsetning mellom dette
og å gå inn for en midlertidig økning av vrakpanten på de
eldste bilene.
Norge har blant Europas eldste bilparker med en gjen­
nomsnittsalder på mer enn 10 år. Statistikk fra Opplys­
ningsrådet for Veitrafikken viser at det pr. 31. desember
2007 var nesten 200 000 personbiler som var eldre enn
21 år.
Stadig flere EU­land øker vrakpanten i et forsøk på å
redde bilbransjen. Tyskland har gått lengst med 2 500 euro
i vrakpant for biler som er eldre enn ni år. Felles for de lan­
dene som nå øker vrakpanten som virkemiddel til å styr­
ke bilbransjen, er at en utbetaling forutsetter at det kjøpes
en ny bil med lavt utslipp.
Det er Kristelig Folkepartis klare oppfatning at finans­
krisen må brukes på en konstruktiv måte til å forme framti­
dens lavutslippssamfunn og en mer bærekraftig utvikling.
Det er en utfordring at miljøspørsmål lett kommer i skyg­
gen av finanskrisen. Det er viktig at det skal lønne seg for
forbrukerne å velge miljøvennlige løsninger.
I tillegg til å øke vrakpanten er det viktig å satse på tiltak
som kan legge til rette for lavere utslipp fra veitrafikken i
framtiden.
Det er grunn til å peke på at Regjeringen i statsbud­
sjettet for 2008 økte vrakpanten midlertidig til 5 000 kr
for om lag 30 000 eldre dieseldrevne kjøretøy som hadde
særlig store partikkelutslipp.
Jeg vil også vise til at Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre har gått inn for en miljøbilpremie på 25 000 kr
for bilkjøpere som kjøper miljøvennlig bil i Norge. Det er
nettopp kombinasjonen av høyere vrakpant, lavere avgifter
for miljøvennlige biler og miljøbilpremie som til sammen
vil øke andelen lavutslippsbiler på norske veier. Dette vil
derfor i sum gi en betydelig effekt for å oppnå klimafor­
likets mål for 2020, og derfor støtter Kristelig Folkeparti
disse to representantforslagene.
Torny Pedersen (A) [10:09:33]: Jeg vil forholde
meg mest til representantforslaget fra Høyre, Dokument
nr. 8:49 for 2008--2009, selv om også Fremskrittspar­
tiet har et representantforslag, Dokument nr. 8:46 for
2008--2009, som stort sett inneholder samme sak, men det
er mer konkret i forhold til summen på vrakpanten. Vi rød­
9. juni -- 1) Representantforslag fra repr. Sandberg, Sortevik, Hoksrud, Hagesæter og Fostervold ang. vrakpant
for biler 2) Representantforslag fra repr. Sanner, Flåtten, Hofstad Helleland og Skovholt Gitmark
om en endring som fremmer utskiftning av eldre biler
3431
2009

grønne finner ikke å kunne støtte noen av disse forslage­
ne, da man har prøvd dette før, og resultatene ble ikke som
forventet.
Norge økte vrakpanten fra 1 000 kr til 6 000 kr i
1996. Det hjalp noe, men evalueringen som Transport­
økonomisk institutt utførte, konkluderte med at miljøef­
fekten var forbigående og liten, slik at dette ikke var
samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Vi hadde også en midlertidig økning i vrakpanten i
2008 for eldre dieseldrevne kjøretøy med særlig store par­
tikkelutslipp. Bare 10 pst. ble vraket i perioden. Det er bra,
men ikke godt nok. Vi får se hva evalueringen av dette
sier.
Det er viktig at vi i etterkant av en vrakpantperiode kan
si at dette var et godt miljøtiltak, og at det ikke bare er en
hjelp til bilforhandlerne for å få solgt flere biler. Det er
viktig, men i disse finanskrisetider må vi hjelpe disse på
en annen og mer hensiktsmessig måte.
Det er nå engang slik at selger vi flere biler, produse­
rer vi også nye biler, og det gjøres ikke uten at vi får kli­
magassutslipp. Vi er nødt til å legge inn i klimaregnska­
pet den prosenten CO 2 som stammer fra produksjonen, og
ikke bare regne ut forskjellen på drivstofforbruket mellom
gamle og nye biler.
Jeg mener at det viktigste nå er å tenke framover. Tek­
nologien og utviklingen går fort, og flere og flere vil i
framtiden kjøre med utslippsfrie biler. Men vi er ikke i det
store rushet enda, og da mener jeg det er tid til å vente med
de store tiltakene til vi har det meste på plass med hensyn
til utslippsfrie kjøretøy. Da trenger vi å legge ut gulrøtter.
Det hjelper ikke klimaet så veldig mye om man bytter til
litt mer miljøvennlige biler i dag.
Jeg mener det er riktig at Norge avventer den utviklin­
gen som skjer i mange land på dette feltet, og ikke lager
ordninger som man ikke er sikker på virker optimalt. Skal
vi gå for vrakpantløsninger utover de 1 500 kr det er i
dag, må det i alle fall være midlertidige økninger som gir
oss pluss i klimaregnskapet. Med en permanent økning,
selv med store summer, vil nok mange utsette vrakingen
av den bilen de har.
Denne regjeringen har bl.a. startet en omlegging av
bilavgiftene i mer miljøvennlig retning. Engangsavgiften
for førstegangsregistrering av kjøretøy er lagt om, og vi
har fått differensiert engangsavgiften ut fra kjøretøyets
miljøegenskaper.
Vi rød­grønne vil alltid jobbe for en miljøvennlig bil­
park, men virkningene av tiltak må kunne måles i form av
bedre miljø og klima. Derfor mener jeg det er viktig å se
over landegrensene og lære av det andre land etter hvert
vil lykkes med.
Tord Lien (FrP) [10:13:55]: Jeg kjenner meg selv så
godt at jeg vet jeg kan komme til å glemme å fremme for­
slaget vårt på slutten av innlegget, og derfor gjør jeg det
med en gang.
Dette handler om flere ting. Det handler om miljø, det
handler om sikkerhet og det handler om bilsalg. Jeg skal
nevne kort en del andre ting også. Vi har statistikk som
viser at vi i Norge har 200 000 biler som er eldre enn 21
år, og 400 000 biler som er eldre enn 16 år. Dette, sammen
med den øvrige bilparken, gjør at vi i verdens rikeste land
har en av Vest­Europas eldste bilparker.
Til tross for at debatten i denne salen noen ganger tyder
på det motsatte, handler miljødebatten om mer enn klima.
Det handler også om luftkvaliteten i norske storbyer, og
det er altså der en stor del av disse 400 000 bilene som er
eldre enn 16 år, faktisk kjører i dag. Jeg reagerer da litt
på det som representanten Torny Pedersen fra Arbeider­
partiet sa. Vi har innført avgifter. Fra Arbeiderpartiet og
Regjeringens side er ofte svaret på alle miljøutfordringer
å legge på avgifter. Når andre partier prøver å si at det
kanskje er lurt å kombinere avgifter og pisk med gulrot og
avgiftslettelse, er det liten respons å hente fra den kanten.
Så snakket representanten Pedersen om at vi må vente
til det kommer enda mer miljøvennlige biler før vi kan
sette i verk et slikt tiltak. Da tenker jeg at man helt bevisst
velger å gjøre det beste til det godes fiende. Her kunne
man altså tatt grep som hadde forbedret situasjonen kraf­
tig, ikke bare når det gjelder utslipp av CO 2 , men også når
det gjelder utslipp av stoffer som faktisk medfører syk­
dom og til dels alvorlige helsetilstander hos dem som fra
før har astmatiske utfordringer, f.eks. i storbyer.
Jeg reagerer også på at Arbeiderpartiets representant
snakker om utslipp utenfor Norge, at det er utslipp forbun­
det med å produsere biler. Det kommer altså fra et regje­
ringsparti som er veldig opptatt av å snakke om at kuttene
må komme i Norge. Hva som skjer utenfor Norge, er ikke
så interessant når Fremskrittspartiet ellers fremmer miljø­
og klimatiltak som har effekt utenfor landet.
Dette handler også om sikkerheten til dem som kjører
disse bilene. Jeg noterer meg at statsråden i sitt brev til ko­
miteen datert 30. april mener at dette forslaget på grunn
av EØS­kontrollen bare vil ha begrenset sikkerhetseffekt.
Jeg er ikke enig i det. Jeg tror at vi alle sammen må kunne
være enige om at en bil som er 21--22--23--24 år gammel
har et helt annet utgangspunkt når det gjelder sikkerhets­
krav og sikkerhetsstandard enn en bil som er av nyere dato.
Det kan det ikke være tvil om. Så skal man selvfølgelig
aldri argumentere med kostnad og pris i forbindelse med
tap av liv, men det er slik at Transportøkonomisk insti­
tutt har regnet kostnadene ved tap av et liv til 25--30 mill.
kr.
Så har vi fremmet et forslag som er ganske spesifikt.
Vi gikk inn i denne debatten med åpne øyne. Vi ønsket
en debatt. Vi kunne ha diskutert hvor gamle disse bilene
skulle være, om det skulle gjelde bensin­ eller dieselbiler.
Vi kunne for så vidt også ha diskutert summen. Dessver­
re ble det ikke anledning til å ta den debatten, fordi Re­
gjeringen umiddelbart bare ville avvise hele greia. Der­
for konkluderte vi med at vi ønsket å vise handlekraft og
fremmet et konkret forslag.
Til slutt i denne debatten vil jeg bare oppfordre stats­
råden til nok en gang å ta en titt på vrakhåndteringen her
i Norge. Etter min oppfatning kan mye tyde på at den er
i ferd med å skli litt ut av kontroll.
Presidenten: Representanten Tord Lien har tatt opp
det forslaget han refererte til.
9. juni -- 1) Representantforslag fra repr. Sandberg, Sortevik, Hoksrud, Hagesæter og Fostervold ang. vrakpant
for biler 2) Representantforslag fra repr. Sanner, Flåtten, Hofstad Helleland og Skovholt Gitmark
om en endring som fremmer utskiftning av eldre biler
3432 2009

Peter Skovholt Gitmark (H) [10:19:04]: Økningen av
vrakpanten i 1996 fikk det resultat at gjennomsnittalderen
til den norske bilparken ble redusert med et halvt år, fra
10,4 til 9,9 år. 211 000 biler ble skrotet. Likevel nekter
Regjeringen å heve vrakpanten, til tross for at statsråden
har uttalt følgende:
«Forsert vraking av biler kan gi slike miljøgevins­
ter, særlig hvis den kan rettes mot eldre kjøretøy med
et svært høyt utslipp av partikler og NO x .»
Norge har en av Europas eldste bilparker, med en gjen­
nomsnittsalder på i overkant av ti år. Vi har 400 000
biler som er eldre enn 16 år, og vi har omtrent 250 000
biler uten katalysator. Det er et stort problem, ikke bare
for miljøperspektivet, luftkvaliteten, i våre største byer,
men det er også et sikkerhetsproblem at vi har så mange
eldre biler. Det var også grunnen til at Høyre, Kriste­
lig Folkeparti og Venstre ut fra miljøkriterier stod sam­
men om en miljøbilpremie på 25 000 kr for alle bil­
kjøpere som kjøpte en ny miljøvennlig bil i Norge.
Men det er kombinasjonen av høyere vrakpant, lave­
re avgifter for miljøvennlige biler og miljøbilpremie som
kan bidra til større andel av lavutslippsbiler på norske
veier.
Norske klimautslipp er for høye, og veitrafikken står
for en for stor andel av de totale utslippene. Dersom vi
skal gjøre noe på dette området, må vi ikke bare legge til
rette for økt kollektivbruk, men vi må se til at de som fak­
tisk har behov for bil, får muligheten til å bruke den så
miljøvennlig som mulig.
I Tyskland har man gått så langt at man har fått 2 500
euro i vrakpant for biler eldre enn ni år, så lenge man kjø­
per en ny bil som tilfredsstiller utslippsstandarden Euro
4, eller dersom man kjøper en bil som er yngre enn ett
år. Likevel viser representanten Torny Pedersen til andre
land og ønsker å skyve Norge lenger bak og åpenbart ut
av synsfeltet. Men la meg bare henvise representantens
oppmerksomhet til Storbritannia, til Østerrike, til Frank­
rike og til Italia, som alle er land som har en vrakpant
vesentlig høyere enn den norske, nettopp fordi de ser en
verdi i å få eldre biler bort fra veiene, vraket og gjer­
ne aller helst gjenvunnet. Det er mulig også for represen­
tanten Pedersen å lære av det som skjer internasjonalt.
Kanskje vi også kan få en statsråd som ser det samme,
og dermed ønsker å bygge opp under sitt eget sitat fra
tidligere.
Finanskrisen kan og må brukes i miljøets tjeneste. Vi
har en unik mulighet til å handle nå og redusere klima­
gassutslippene fra biltrafikken. Men det er slik som re­
presentanten Tord Lien også var inne på, at vi har et sik­
kerhetsaspekt her som vi aldri må glemme og aldri må
kvantifisere i kroner og øre. Summen av bedre veier og
nyere biler betyr at flere liv i tillegg blir spart i trafikken.
Så her er det et potensial til å gjøre noe både for miljøet
og sikkerheten. Dermed burde det bli bedre.
Jeg tar opp forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre.
Presidenten: Representanten Peter Skovholt Gitmark
har tatt opp det forslaget han refererte til.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [10:22:52]: Represen­
tanten Torny Pedersen har redegjort for flertallets syn, og
vi har fått et grundig brev fra departementet som sier noe
om hvorfor dette ikke er et treffsikkert virkemiddel i et
miljø­ og klimaperspektiv.
Jeg har lyst til å problematisere ett forhold, og det drei­
er seg om hva som er miljøvennlige løsninger. Represen­
tanten Holten Hjemdal fra Kristelig Folkeparti, som er
saksordfører for disse representantforslagene, har jo hatt
ordet i denne saken, og representanten Gitmark fra Høyre
har også hatt ordet. De to partiene har stått sammen om et
forslag om å gi en såkalt kontantstøtte til folk som ønsker
å kjøpe seg miljøvennlige biler. Da vil jeg gjerne proble­
matisere hva det er. Hva er en miljøvennlig bil? Kristelig
Folkeparti og Høyre har definert det sånn at det er biler
som slipper ut under 120 gram CO 2 pr. kilometer.
Kristelig Folkeparti har i hvert fall sagt at de ønsker
at disse såkalt miljøvennlige bilene også skal ha mulighe­
ten til å kjøre i kollektivfelt, parkere gratis og kjøre gra­
tis i bomringen. Dette er i dag goder som bare elbilen og
hydrogenbilen har, og det er det en god grunn til. Et sånt
forslag vil heller ikke ta hensyn til spørsmål som energi­
effektivitet, som kommer til å bli viktigere og viktigere i
debattene framover. For vi er nødt til å spare på energi.
Det som også er helt spesielt, særlig med elbilen, er at
den er ekstremt energieffektiv i forhold til alle andre al­
ternativer. Den er helt uovertruffen -- opptil 90 pst. av den
energien som vi putter på en elbil, kan brukes til å frakte
oss rundt, mens for en bensin­ eller dieselbil er tilsvarende
tall mellom 18 og 25 pst.
Bensin­ eller dieselbilen er forferdelig gammeldags og
ineffektiv i forhold til f.eks. elbilen. Derfor er det så viktig
å sikre at vi har noen ekstra gulrøtter nettopp til de alter­
nativene som er aller best med tanke på energieffektivitet,
men også med tanke på utslipp direkte fra bilen. Vi klarer
jo ikke å rense utslippene fra hver enkelt bil, men vi kan
f.eks. rense utslipp fra et kraftverk, eller vi kan sikre at
elektrisitet kommer fra fornybare og miljøvennlige kilder.
Så elbilen i en eller annen variant -- enten det er elbil eller
plug­in hybridbil -- kommer til å være en del av løsninga
framover også på grunn av energieffektivitet.
Også vrakpantforslaget er et spørsmål om treffsikker­
het, og det er et spørsmål om hvordan vi skal bruke av fel­
lesskapets ressurser. Er dette et forslag som det er verdt å
bruke f.eks. én milliard kr på -- et beløp som er nevnt i sva­
ret fra departementet? Vel, hvis det da ikke fungerer etter
hensikten, vil jeg si at det er sløsing. Det kan til og med
virke mot sin hensikt, fordi det kan være bedre å bruke en
bil i en lengre periode enn å stimulere til at vi stadig lager
nye biler, noe som også krever ekstremt mye energi, sær­
lig hvis det ikke er elbiler eller andre typer biler som er
veldig energieffektive og ikke har noen lokale utslipp og
heller ikke nødvendigvis har CO 2 ­utslipp.
Fremskrittspartiets Tord Lien er forutsigbar. Han har­
selerer med avgifter. Det gjør jo Fremskrittspartiet alltid.
Jeg mener at det ikke er særlig klokt. Differensierte av­
gifter som er utformet på en fornuftig og gjennomtenkt
måte, kan være veldig effektive for å styre folks valg i en
retning som gagner fellesskapet. Det som kan være irrite­
9. juni -- 1) Representantforslag fra repr. Sandberg, Sortevik, Hoksrud, Hagesæter og Fostervold ang. vrakpant
for biler 2) Representantforslag fra repr. Sanner, Flåtten, Hofstad Helleland og Skovholt Gitmark
om en endring som fremmer utskiftning av eldre biler
3433
2009

rende avgiftspolitikk for hver enkelt av oss, kan være vik­
tig for å oppnå mål som er større enn oss sjøl, som hand­
ler om at fellesskapet, eller kommende generasjoner, har
noen behov som vi er nødt til å ta hensyn til. Å fjerne alle
avgifter og alle bomringer fratar oss virkemidler som kan
sette ekstra fart på f.eks. å få innført elbiler, plug­in hyb­
ridbiler, hydrogenbiler og andre biler som er uovertrufne
når det gjelder utslipp og f.eks. energieffektivitet.
Erling Sande (Sp) [10:27:50]: Fossil energi brukt til
transport utgjer ein betydeleg del av dei norske klimagass­
utsleppa. Skal vi nå dei klimamåla som vi har sett oss, er
det heilt naudsynt med ambisiøse og sterke verkemiddel i
transportsektoren.
Dagens utvikling kan ikkje fortsetje. Dei årlege rap­
portane frå Statistisk sentralbyrå viser framleis ei jamn
stigning i utsleppa frå transportsektoren, sjølv om nye
bilar blir meir og meir gjerrige på drivstofforbruket. I åra
1990--2007 auka utsleppa frå vegtrafikk med ca. 2 pst.
kvart einaste år. Frå 2007 til 2008 var det berre 0,4 pst.
auke i veksten, men den reduserte veksten er det nok i
hovudsak finanskrisa som har æra for. Det er venta at ut­
sleppa vil fortsetje å auke. Det skjer sjølv om dei gjen­
nomsnittlege utsleppa frå personbilar stadig går ned. For­
klaringa ligg i at sjølv om kvar bil slepper ut mindre, så
køyrer vi stadig meir, og vi eig stadig fleire bilar.
Vi treng kraftige verkemiddel for å snu denne utviklin­
ga. Å innføre høgare vrakpant på gamle og forureinande
bilar utan å ha nokon ambisjon om kva type bilar som skal
erstatte dei på vegane, er ikkje rette medisin. Vi må ha to
tankar i hovudet samtidig: Dels må vi få til gode løysingar
for å redusere personbiltrafikken og få fram gode kollek­
tivalternativ. Å produsere ein bil fører til nesten like store
utslepp som bilen slepper ut under tre års køyring.
No står vi overfor eit teknologiskifte. Ein treng ikkje ei
krystallkule for å sjå at løysinga for framtida ikkje er bilar
som går på bensin og diesel -- sjølv om dei er aldri så gjer­
rige -- men bilar som kan køyre på utsleppsfrie alternativ.
Neste generasjons miljøbilar er på veg. Derfor mei­
ner Senterpartiet at det vil vere heilt feil å stimulere til
ei stor utskifting av bilar og dermed til meir kjøp av nye
bilar med dagens teknologi. Nye bilar som blir kjøpte no,
vil i gjennomsnitt vere på vegane våre i 15 år framover.
Dermed vil ei stor bilutskifting no, før eit gjennombrot
av nullutsleppsbilar og hybridar, sjølv om intensjonen er
god, kunne bidra til å dempe etterspurnaden etter dagens
elbilar eller framtidas plug­in hybridbilar når dei kjem på
marknaden for fullt om kort tid.
For klimaet sin del må vi syte for at flest mogleg av
framtida sine bilar kan køyre utsleppsfritt. Om vi får opp
salet av bilar utan CO 2 ­utslepp, vil det gje umiddelbar
klimaeffekt.
Senterpartiet trur ikkje løysinga er berre å auke vrak­
panten for dei eldste og mest forureinande bilane. Vi er
einige i at miljøbombene må vekk frå vegane våre, men dei
må erstattast med bilar som kan køyre på elektrisitet eller
andre utsleppsfrie alternativ. Plug­in bilane kjem allereie i
2010 eller 2011. Elbilar har vi allereie. Det er slike alter­
nativ dei forureinande bilane må skiftast ut med. Derfor
gjekk Senterpartiet sitt landsmøte inn for å gje ein vrak­
pant på heile 40 000 kr viss ein kjøper ein miljøbil i sta­
den for ein bil med gammal teknologi. Skal vi lukkast i
å få utsleppa frå personbiltrafikken langt nok ned, har vi
ikkje råd til å gå omvegar.
Nær 80 pst. av personbilbruken vår er korte turar, som
allereie med dagens teknologi kan vere utførte med bilar
drivne med elektrisk kraft. Vi har store ambisjonar for pro­
duksjon av ny fornybar kraft, energisparing og energief­
fektivisering i Noreg, samtidig som vi ynskjer å reduse­
re utslepp frå personbiltrafikken. Derfor bør det liggje til
rette for ei storstila elektrifisering av personbiltrafikken,
og dei verkemidla vi som politikarar set inn, må nettopp
vere retta mot dette.
Elektrifisering av personbiltrafikken vil ikkje berre
vere ressurseffektivt, det vil òg vere langt meir treffsikkert
som tiltak enn ei stadig større innblanding av biodrivstoff,
som i verste fall bidreg til å fortrengje livsviktig matpro­
duksjon og føre til auka matprisar i ei verd der allereie
altfor mange menneske ikkje får ete seg mette.
Statsråd Erik Solheim [10:32:33]: Jeg skal være di­
rekte og rett fra levra om dette forslaget. Når et tema er
viktig i samtida, som klimaet er, er det en tendens til at
det fremmes en serie forslag, som folk har hatt lenge, om
ulike skatteendringer på ulike samfunnsområder, og så gis
det plutselig en ny klimabegrunnelse. Dette er forslag som
gir mening for et land med en stor bilindustri, det er for­
slag som gir mening i Tyskland, som har Audi og Volks­
wagen og mange andre, og som ønsker å få hjulene i gang
i bilindustrien. Men som klimaforslag er det en ufattelig
sløsing med pengene. Skulle man lykkes med denne kam­
panjen, og f.eks. få halvparten av bilene vraket i henhold
til dette, vil det koste 2 milliarder norske kroner. Det er
ingen tilfeldighet at ingen av opposisjonspartiene har in­
kludert dette i sine budsjetter opp til nå, med alle forbehold
om at det kan være en eller annen bisetning jeg ikke har
studert. Men slik jeg ser det, har ingen fremmet det, fordi
kostnadene ved det ikke står noe i forhold til den mulige
miljøgevinsten. Så forslaget i seg selv er å bruke utrolig
mye penger for minimal miljøgevinst. Det er også doku­
mentert gjennom den undersøkelsen som Transportøkono­
misk institutt gjorde om et tilsvarende forslag i 1996, hvor
det kom tydelig fram at det er snakk om mye penger, vel­
dig liten påviselig gevinst, og det er samfunnsøkonomisk
veldig ulønnsomt.
På toppen av det kommer at tidspunktet jo er det dår­
ligst tenkelige, fordi de bilene som nå eventuelt ville bli
kjøpt nye, skal gå på norske veier iallfall i 15 år. Hvis de
går så lenge som de som blir vraket, går de på norske veier
i 20 år. Det betyr altså at man i år 2009 binder opp bil­
parken fram til 2025, kanskje opp mot 2030. Man binder
seg da til biler som ikke er elektriske, og ikke er plug­in
hybridbiler, rett før disse kommer på det norske marke­
det. Så skal man gjøre dette, må det være på det tidspunk­
tet hvor det er alminnelige familiebiler som er elektriske,
og som folk lett kan gå over til. Det kan være tidspunktet
for å vurdere denne typen ordninger, for da vil det ha stor
miljøeffekt i forhold til kostnaden.
9. juni -- 1) Representantforslag fra repr. Sandberg, Sortevik, Hoksrud, Hagesæter og Fostervold ang. vrakpant
for biler 2) Representantforslag fra repr. Sanner, Flåtten, Hofstad Helleland og Skovholt Gitmark
om en endring som fremmer utskiftning av eldre biler
3434 2009

En må også huske på, som Erling Sande og flere andre
har vært inne på, også saksordføreren, at 15--20 pst. av kli­
mautslippene fra en bil kommer fra selve prosessen med
å lage den. Også det må tas inn i regnestykket. Så la oss
vurdere dette forslaget igjen om to--tre år, når miljøbilene,
de elektriske bilene hvor du kan ha tre barn i baksetet og
fullt bagasjerom med kofferter, er på markedet. Da kan
tidspunktet være inne.
Så spør opposisjonen: Hva skal vi isteden gjøre? Jo,
la meg si tre ting. Vi skal redusere behovet for transport.
Et strålende eksempel, som jeg har vært inne på i Stor­
tinget før, er NorgesGruppen, Norges største kjede, med
Kiwi og andre merkevarer, hvis jeg ikke husker feil. De
sier at de skal kunne redusere sine utslipp fra en gigantisk
bilflåte på hundrevis av biler med 40 pst., bare ved hjelp
av bedre logistikk, bedre pakking og overgang til annet
drivstoff.
Så skal vi ha en overgang til kollektivtrafikk, og det er
et område hvor jeg også vil gi deler av opposisjonen hon­
nør. Vi får nå bybane i Bergen, jeg håper vi kan samle
oss om å få til en bybane i Stavanger, og i Oslo har man
klart å få opp andelen kollektivreisende. Alle disse tre er
kommuner hvor Høyre har en stor andel av styret. De har
trengt press fra opposisjonen alle disse steder for å få det
til, men har dog kunnet samarbeide om å gjøre det.
Det tredje er selvsagt at vi må få en overgang til
en bedre bilpark. Men vi må ikke foregripe den store
miljørevolusjonen som kommer med elektriske biler og
plug­in hybridbiler, kanskje også med hydrogen og andre
drivstoffer.
Så hvordan får man de elektriske bilene raskt nok inn,
når bare fabrikkene lager dem? Husk at Norge er jo et
foregangsland på dette området. Think, Buddy, Miljøbil
Grenland, alle tre er viktige produsenter. En av grunnene
til at internasjonal bilindustri er interessert i Norge som
foregangsland, er jo nettopp at kollektivfeltene er reservert
for elektriske biler, som Inga Marte Thorkildsen var inne
på. Hvis vi reserverer kollektivfeltene for alle andre biler
også, er det ikke lenger et kollektivfelt hvor busser kom­
mer raskt fram, og for elektriske biler. Da kommer bussene
saktere fram, fordelene ved elektrisk bil blir mye mindre,
og realiteten er at den gevinsten man hadde, blir borte. Det
som var to felt på motorvei, blir plutselig tre, nokså like.
Så det vi må gjøre, er få rask innføring av ladestasjoner
for elektriske biler, og når massebilproduksjonen kommer,
må vi få lagt om avgiftssystemet, slik at vi raskest mulig
kommer inn.
La meg også til slutt kommentere Tord Liens tanker
om mer dialog med bransjen om hvordan vi skal få til en
bedre avfallshåndtering og skroting i bilbransjen. Jeg vil
veldig gjerne ha en dialog både med Lien og med bran­
sjen om dette. Den dialogen er i gang, men vi kan gjøre
mer på det området.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tord Lien (FrP) [10:37:45]: La meg gi uttrykk for at
jeg satte pris på statsrådens helt korte konstruktive innspill
på slutten.
Han snakket om de gode eksemplene fra Oslo og Ber­
gen, som er Høyre­ og Fremskrittsparti­styrt. Eksemplene
fra Trondheim, som er styrt av Arbeiderpartiet og SV, er
jo ikke like gode. Men la oss håpe at Høyre og Frem­
skrittspartiet for klimaets skyld også får tatt over der i
2011.
Statsråden kaller dette tiltaket dyrt og dårlig. Det var
ikke Helen Bjørnøy enig i. Hun gav flere ganger uttrykk
for at om det ikke nødvendigvis var tallfestet, så kunne
dette være en god idé nettopp for å få skiftet ut bilparken
raskere.
Statsråden er opptatt av kostnadene. Da kunne det jo
være betimelig å spørre om statsråden har regnet på kost­
nadene ved et bensinbilforbud, som han vil innføre i 2015,
for det har altså SV og flere av de andre partiene sagt at
de ønsker. Jeg har rett og slett lyst til å spørre statsrå­
den: Når skal vi innføre noe i tråd med det forslaget som
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
fremmer i dag?
Statsråd Erik Solheim [10:38:53]: La meg bare først
si at i et plutselig anfall av vennlighet forsøkte jeg å rose
også noen områder i Norge som er styrt av opposisjonen.
Trondheim er selvsagt enda mer effektiv på dette området.
Der er det nettopp lagt fram en omfattende plan, som Re­
gjeringen også er inne i, for hvordan man skal kunne få
til en rask omlegging av hele trafikken gjennom ulike for­
mer for avgiftssystemer, som sikkert Fremskrittspartiet er
imot, men som vil ha en enda bedre virkning enn det jeg
nevnte. Men det er fint at det også kan skje bra ting i Høy­
re­styrte og borgerlig styrte byer. Det har vel heller ikke
alltid vært Fremskrittspartiet som har vært drivkraften på
disse stedene.
Når det gjelder skroting av biler: Det nye problemet
som er kommet opp, og som ikke er tatt nok tak i, er jo
bl.a. det store datainnholdet i nye biler. Hvis man skro­
ter en 20 år gammel bil og en ett år gammel bil som
har vært i en ulykke, så er det to helt forskjellige ver­
dener. Det vi trenger en ny dialog med bransjen om,
og nye virkemidler for, er hva vi gjør med alle data­
komponentene i nye biler, som ofte inneholder miljøgif­
ter, men som det i dag ikke er et effektivt system for å
håndtere.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:40:08]:
Kristelig Folkeparti ønsker at det skal bli enklere å velge
miljøvennlige biler. Det er viktig når vi skal gå mot lav­
utslippssamfunnet. Derfor har vi en pakke for lavere av­
gifter på miljøvennlige biler, vi har miljøbilpremie, og vi
har også en midlertidig økt vrakpant.
Statsråden hadde tre eksempler i sitt innlegg, der det
ene går på dette med privatbilisme, og det er der vi har
fokus i dag. Statsråden sier at vi skal ha en overgang til
en bedre bilpark, men at vi ikke må foregripe dette. Jeg
synes det er litt passivt, så jeg vil utfordre statsråden på
følgende i replikkordskiftet: Hvilken pakke har statsråden
og Regjeringen når det gjelder å legge til rette for miljø­
vennlige biler i dag, når folk i dag skal velge hvilken bil
de skal kjøre i morgen?
9. juni -- 1) Representantforslag fra repr. Sandberg, Sortevik, Hoksrud, Hagesæter og Fostervold ang. vrakpant
for biler 2) Representantforslag fra repr. Sanner, Flåtten, Hofstad Helleland og Skovholt Gitmark
om en endring som fremmer utskiftning av eldre biler
3435
2009

Statsråd Erik Solheim [10:41:08]: Som spørreren er
vel kjent med, har avgiftssystemet blitt lagt om systema­
tisk i denne fireårsperioden for å premiere de mer miljø­
vennlige alternativene som er i dag, på bekostning av de
mindre miljøvennlige alternativene som er i dag.
Jeg merker meg også at spørreren helt går rundt det
som var mitt hovedanliggende: Når man skal gjøre tiltak
for å få folk til å kjøpe nye biler som de skal sitte med i
15--20 år framover, er det ikke da dumt å gjøre det ett eller
to år før de virkelig miljøvennlige bilene kommer på mar­
kedet? Det betyr at fru Hansen eller herr Solheim kjøper
en bil som man skal ha til 2025, og fortsetter å kjøre på
fossile brensler. Hvis fru Hansen venter i to år, kan man
altså få en elektrisk bil som man sitter med til 2027, og
som det er en helt annen miljøgevinst av.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:42:14]: Ved en inkurie
svarte ikke statsråden på representanten Liens egentlige
spørsmål, som gikk litt på hva statsråden selv tror vil være
et tidspunkt for eventuelt å kunne innføre en ordning i tråd
med det Høyre har foreslått. Argumentasjonen til statsrå­
den går jo på at det vil være feil å låse folk fast til gam­
meldags teknologi i stedet for å la dem gå over til hyb­
ride elbiler. Betyr det at statsråden da er åpen for en slik
virkemiddelbruk en gang i framtiden? Og når vil i så fall
SV støtte en slik virkemiddelbruk?
Jeg viser til at SV på sitt landsmøte sa at det fra
2015 skulle være forbud mot salg av biler som kun bru­
ker bensin og diesel som drivstoff. I dagens debatt nev­
ner ikke statsråden dette årstallet, han sier at det vil skje
når markedet gjør dette mulig. Ingen i bilbransjen tror på
2015. Mange tror på noen år senere. Betyr det at statsrå­
den er villig til ikke å innføre et bensinforbud i 2015, men
la det komme når markedet faktisk kan tilby slike biler,
til priser som forbrukerne har råd til å betale? For det går
alltid an å innføre forbud, og si at alle må kjøpe ett eller
to produkter som er på markedet, men de kan fort bli vel­
dig dyre. Jeg vil gjerne høre statsrådens kommentar på
det.
Statsråd Erik Solheim [10:43:31]: Jeg har framført to
vektige argumenter mot å gjøre dette nå som ingen egent­
lig har motsagt i debatten. Det ene er at det er samfunns­
messig ekstremt ulønnsomt. Man vil altså kunne kaste bort
flere milliarder kroner som burde vært brukt på andre kli­
matiltak, på et tiltak som ikke har noen reell klimapolitisk
begrunnelse. Det andre er at det er veldig dumt å gjøre
dette nå, når man kanskje om et par år får de virkelig
miljøvennlige bilene.
Jeg er vidåpen for å diskutere dette spørsmålet på nytt
da, for da er det jo en helt annen situasjon. Da er det en
drastisk miljøgevinst ved å gå fra de gamle bilene som
man sitter med i dag, til helt nye elektriske biler. Da kan
det til og med godt tenkes at det er samfunnsøkonomisk
lønnsomt fordi det reduserte utslippet er en drastisk for­
skjell, og ikke på samme måte som i dag, hvor det er en
liten samfunnsøkonomisk gevinst.
Så la oss diskutere dette igjen i 2011--2012, når det kan­
skje er samfunnsøkonomisk lønnsomt. La oss ikke gjøre
det på galt tidspunkt, og på et tidspunkt hvor vi bare kaster
en masse penger ut av vinduet.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:44:32]:
Jeg skal ikke forlenge denne debatten, men jeg vil vise
til at det er riktig at Kristelig Folkeparti har fremmet for­
slag om miljøbilpremie, en premie på 25 000 kr for kjøp
av miljøvennlige biler. Vi har foreløpig satt et tak for ut­
slipp på 120 g CO 2 pr. kjørte kilometer. Vi har også sagt
at når vi nå ser at bilene blir mer og mer miljøvennlige,
må vi hele tiden se på hvor vi skal sette dette taket, for vi
skal premiere de miljøvennlige bilene og få bransjen til å
gå den veien.
Men for oss har det også vært viktig å legge fram en litt
større helhetlig pakke, fordi vi har vært pådrivere for dette
med avgiftsendringer for miljøvennlige biler, med tanke
på at vi også nå ønsker å øke vrakpanten midlertidig.
Som representanten Thorkildsen tok opp, er elbil et
bra alternativ. Det er ingen uenighet mellom SV og Kris­
telig Folkeparti om elbil. Derfor har vi også vært utålmo­
dige og utfordret Regjeringen når det gjelder dette med
ladestasjoner, som nå kom i krisepakken.
Vi har også utfordret Regjeringen på dette med å gi
støtte til ombygging av både biler og busser som kan gå
på biogass, som vi har produksjon av rundt omkring i lan­
det. Vi vet at denne ombyggingen koster 500 000 kr for en
buss, og det er en økonomisk byrde for mange busselskap
som de ikke klarer å bære. Dette har Kristelig Folkeparti
tatt opp tidligere i denne salen.
Det er slik at i dag, denne tirsdagen, diskuteres det
i mange hjem om de skal skifte bil. Da tror jeg det er
miljø, det er sikkerhet, og det er plass med tanke på
hvor mange de er i familien, som er avgjørende. Og
så vet vi at det er en del luksusting. Men jeg tror det
er disse tre tingene jeg nevnte, som er avgjørende for
mange. Vi ser også på statistikken at de færreste bile­
ne som kjøpes i dag, eller i morgen, vil være i bruk
hos den samme i over 15 år. Det er en mye kortere ho­
risont for når man skal skifte bil, og derfor tror jeg det
er viktig å ha et litt mer nyansert syn på den delen av
debatten.
Jeg registrerer også at Senterpartiet vil stemme imot
sitt eget landsmøteforslag, som var å øke vrakpanten til
40 000 kr, fordi de vil vente og se, vente til et senere tids­
punkt da de mener det er mer treffsikkert. Men det er bare
å registrere at det er program for ny periode som gjelder,
og ikke føringer for denne debatten som Senterpartiet tar
med seg fra landsmøtet.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene
nr. 3 og 4.
(Votering, se side 3465)
9. juni -- 1) Representantforslag fra repr. Sandberg, Sortevik, Hoksrud, Hagesæter og Fostervold ang. vrakpant
for biler 2) Representantforslag fra repr. Sanner, Flåtten, Hofstad Helleland og Skovholt Gitmark
om en endring som fremmer utskiftning av eldre biler
3436 2009

S a k n r . 5 [10:47:43]
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Linda C. Hofstad
Helleland, Jan Tore Sanner, Olemic Thommessen, Gunnar
Gundersen, Ivar Kristiansen og Elisabeth Aspaker om til­
pasninger i lov om motorferdsel i utmark som bidrar til å
styrke det lokale selvstyret (Innst. S. nr. 283 (2008--2009),
jf. Dokument nr. 8:63 (2008--2009))
Torny Pedersen (A) [10:48:28] (ordfører for saken):
Vi skal behandle en lignende sak i Odelstinget senere i
dag. Innholdet i disse sakene er såpass likt at komiteen
faktisk har valgt å ta én debatt, og da tar vi den debatten
i Odelstinget utpå dagen.
Gunnar Gundersen (H) [10:49:03]: Siden jeg sitter i
Lagtinget, har jeg ikke anledning til å si hva jeg mener om
motorisert ferdsel i utmark i Odelstinget, så derfor tenk­
te jeg at jeg kunne holde innlegget nå i Stortinget, siden
saken behandles.
Fra tid til annen behandler Stortinget en type saker
som er meget velegnet til å produsere motsetninger mel­
lom det sentrale byråkrati og maktapparat og Distrikts­
Norge. Motorisert ferdsel i utmark er en av de beste. Her
får man inntrykk av at man sentralt tror at enhver beboer
ute i Distrikts­Norge elsker hestekrefter, bråkete motorer
og vil slippe dette helt fritt, om ikke en eller annen freds­
elskende sentralt plassert byråkrat holder sin beskyttende
hånd over utviklingen og beskytter Distrikts­Norge mot
seg selv.
Motorisert ferdsel må være en av de mest utredede og
omtalte sakene denne regjeringen har håndtert. Det sier
mest om Regjeringens handlingslammelse i saken og lite
om sakens betydning og størrelse. Saken er viktig for
mange i Distrikts­Norge, men den kan neppe sies å være
av vital karakter for landet.
Det har vært mange merkverdigheter. Det krever god,
sentral byråkratisk fantasi for å forby at bonden kjører trak­
tor på snødekket jorde, slik et utkast til lov ville ha med­
ført. Nå skal alt utsettes til etter valget, til tross for at flere
distriktsforankrede politikere i alle regjeringspartier har
kommet med klare synspunkter på at her må myndighet
delegeres ut lokalt. Eller kanskje det er nettopp derfor?
Med respekt å melde, her er man på sentralt nivå svært
langt unna virkeligheten. Dette er en type forvaltning og
ansvar som det lokale demokrati vil klare å forvalte på en
utmerket måte. Forsøksprosjektene som ble lansert i for­
rige regjeringsperiode, viser nettopp det. Ved å få ansvar
lokalt får man også legitimitet lokalt. Uten legitimitet lo­
kalt vil ikke en politikk og et lovverk ha mulighet til å
lykkes.
De lokale forsøkene viser jo nettopp at man gjennom å
delegere myndighet lokalt får mindre ulovlig kjøring. Det
blir en selvdisiplin også i motormiljøene. Man får en aktiv
debatt lokalt om hvor man skal åpne for dette, og hvor
man skal prioritere andre verdier som ro, miljø og fred.
Gjør man hele motormiljøet i Norge til en pariakaste, vil
man også fremmedgjøre en stor del av befolkningen for
det de fleste forstår godt: Motorisert ferdsel i utmark skal
skje innenfor forsvarlige rammer.
La meg også minne om at salget av snøscootere og fi­
rehjulinger øker ganske kraftig. Et eller annet sted kjører
de.
At ikke Senterpartiet har klart å løse opp i denne saken
i løpet av perioden, må være flaut for partiet. Det å kunne
forvalte sin egen utmark og sine egne verdier står mye av
Distrikts­Norge nært. Senterpartiet har vel ikke helt for­
latt det. Det å skyve avgjørelsen til etter valget er bare en
skinnmanøver for ikke å tydeliggjøre hvilke motsetnin­
ger som regjeringssamarbeidet har innebygd i seg på dette
punkt.
Til slutt en liten påminnelse om hva slags forvaltning
av motorisert ferdsel i utmark vi ikke skal ha i Norge. Det
er det sentrale byråkrati og fylkesmannens vurderingsevne
som her kommer i fokus. Det bør ikke være helt ukjent for
regjeringspartiene at vi har hatt et par runder med rally­
VM i Norge -- presidenten vet det i hvert fall veldig godt.
Statsministeren er en av dets største sponsorer og støtte­
spillere. Under den første runden av rally­VM ønsket flere
aktører å få tillatelse til å bruke snøscooter for å kjøre ut
forsyninger til kundearrangement de skulle ha langs løypa.
Det fikk tilslutning lokalt, men ble straks stoppet av fyl­
kesmannen. Her skulle altså rallybiler frese rundt i nors­
ke skoger, mens en næringsdrivende ikke kunne bruke en
scooter for å forsøke å tjene noen kroner i tilknytning til
arrangementet. Enda verre ble det av at statsministeren
fikk lov til å lande med helikopter midt i naturreservatet
i Åkersvika i Hamar. Det var jo viktig at statsministeren
kunne delta ved å finne plass til åpningsarrangementet i
en travel kalender. Det tror jeg alle forstår. Men det bi­
drog til å sette disse spørsmålene i et merkelig lys. Man
vil klare forvaltningen av dette godt lokalt. Ved å kreve at
det skal skje innenfor noen nasjonale rammer og stimule­
re til lokal debatt vil dette skje på en god måte som skaper
legitimitet.
Statsråden snakket i forrige sak om kost--nytte­forhold
med tiltak rundt bil og miljø. Han bør overføre argumen­
tene til dette temaet. Her skapes sentralisering, ingen ge­
vinster, bare avmakt i og distanse til mange lokalsamfunn
som berøres.
Presidenten: Skal representanten Gundersen ta opp
forslaget fra Høyre?
Gunnar Gundersen (H) (fra salen): Ja, da tar jeg opp
forslaget.
Presidenten: Representanten Gunnar Gundersen har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Tord Lien (FrP) [10:54:17]: Som saksordføreren re­
degjorde for, hadde energi­ og miljøkomiteen en intensjon
om å ta denne debatten i Odelstinget. Når Høyre likevel
velger å holde sitt innlegg i Stortinget, vil jeg bare kort
si at jeg skal argumentere for vårt forslag, som vi frem­
mer i Odelstinget, i debatten i Odelstinget. Men jeg må
si, også for referatet sin del, at uansett om Høyres forslag
9. juni -- Representantforslag fra repr. Hofstad Helleland, Sanner, Thommessen, Gundersen, Kristiansen
og Aspaker om tilpasninger i motorferdselsloven som bidrar til å styrke det lokale selvstyret
3437
2009

i dag hadde fått 169 stemmer i denne salen, noe jeg ikke
tror det er veldig sannsynlig at det får, hadde det ikke ført
til noen endring i loven om motorferdsel. Rettstilstanden
hadde vært akkurat den samme.
Jeg er selvfølgelig skuffet over at Høyre har kommu­
nisert tidligere at de ikke støtter vårt forslag til ny lov om
motorferdsel som vi fremmer i Odelstinget. Så skal jeg i
Odelstinget komme tilbake til vår argumentasjon for vårt
forslag overfor Høyre og regjeringspartiene.
Erling Sande (Sp) [10:55:37]: Saksordføraren har sagt
at vi skal kome tilbake til denne saka i debatten i Odels­
tinget. No blei det likevel sånn at representanten Gunder­
sen og Høgre valde å lyfte debatten her, og då synest eg
det er riktig at eg på vegner av Senterpartiet tek ordet i og
med at angrepa i fyrste rekkje var retta mot Senterpartiet.
Denne debatten har det til felles med rovdyrdebatten at
representanten Gundersen er høgt på bana både i angrep
på Senterpartiet og også ved å kommunisere ein politikk
og retorikk som andre i Høgre ikkje til kvar tid stiller seg
bak.
Eg skal kome tilbake til Senterpartiet sin posisjon i
samband med debatten i Odelstinget og også vise til at
dette er ei sak som Regjeringa no jobbar med. Så får kon­
klusjonen på debatten i Odelstinget og også konklusjonen
på Regjeringa sitt arbeid vere det som ligg til grunn for
den vidare debatten knytt til motorferdsel.
Peter Skovholt Gitmark (H) [10:56:53]: Represen­
tanten Lien tar feil hvis han sier at det ikke har betydning
om Høyres forslag i denne saken blir vedtatt eller ei. Selv­
sagt har det det. Dersom Høyres forslag får flertall, påleg­
ges Regjeringen å legge fram et lovforslag i tråd med de
politiske prinsipper vi legger til grunn her.
Det er problematisk at Fremskrittspartiet i denne saken,
uten høring og uten en grundig gjennomgang i forkant,
legger fram nærmest et helhetlig forslag til lov og ønsker
at Stortinget med bind for øynene skal stemme for eller
imot forslaget.
Norge har heldigvis en demokratisk oppbygging som
gjør at det er regjeringen som har det politiske initiativet
til å gjøre store lovendringer. Det prinsippet bør man ikke
gå bort fra i denne saken.
Gunnar Gundersen (H) [10:57:56]: Det er en yndet
øvelse fra representanten Sande å prøve å påstå at jeg frem­
mer forslag som ikke er støttet av Høyre. Så vidt jeg vet,
er alle de forslag som Høyre fremsetter i Stortinget, god­
kjent i gruppestyret i Høyre. Det er Høyre som står bak
dem.
I lys av egen dårlig samvittighet behøver man ikke å
prøve å insinuere at jeg driver med noe som Høyre ikke
står bak. Det er Høyre som har fremmet dette Doku­
ment nr. 8­forslaget, og det bør også representanten Sande
forholde seg til.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 5
(Votering, se side 3466)
S a k n r . 6 [10:58:30]
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Jan­Henrik Fred­
riksen, Ketil Solvik­Olsen og Tord Lien om å tillate olje­
omlasting av russisk olje og gassprodukter i Bøkfjorden
ved Kirkenes (Innst. S. nr. 284 (2008--2009), jf. Dokument
nr. 8:68 (2008--2009))
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomite­
en vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til
5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre foreslår presidenten at de som måtte tegne seg
på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:59:39]
(ordfører for saken): I Dokument nr. 8:68 bes Regjerin­
gen omgjøre avslag på søknad om å tillate helårig drift for
oljeomlastning i Bøkfjorden/Korsfjorden.
Et viktig premiss i denne saken er at Stortinget har opp­
rettet Bøkfjorden som nasjonal laksefjord. Vedtaket inne­
bærer et særskilt beskyttelsesregime for de vassdrag og
fjorder som omfattes av ordningen, og det skal ikke være
tillatt virksomhet med risiko for alvorlig forurensning som
kan skade villaksen.
Stortinget har gitt nærmere føringer for myndighets­
utøvelsen og oppdatert beskyttelsesregimet gjennom be­
handlingen av St.prp. nr. 32 for 2006--2007 Om vern av
villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og
laksefjorder.
Når det gjelder omlasting av petroleumsprodukter, må
det på bakgrunn av risikoanalyser vurderes konkret i hvert
enkelt tilfelle om virksomheten utgjør en risiko for alvor­
lig forurensing som kan skade villaksen. Laksen vil være
spesielt sårbar som smolt i perioden juni til september, og
beskyttende tiltak er særlig viktig i denne perioden.
Når SFT eller departementet skal vurdere om en virk­
somhet skal gis tillatelse etter forurensningsloven, skal
det legges vekt på de forurensningsmessige ulempene ved
tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som
tiltaket for øvrig vil medføre.
I denne sammenheng er risikoen for skade på villaksen
og andre naturverdier i området en sentral ulempe, som
altså må vurderes opp mot næringsutvikling og verdiska­
ping. Denne vurdering er nå til behandling i Miljøvernde­
partementet, og det er derfor ikke naturlig at Stortinget tar
endelig stilling i denne saken på det nåværende tidspunkt.
Miljøverndepartementet gav i mai 2006 Kirkenes Tran­
sit en midlertidig tillatelse ut året til skip til skip­omlas­
tinger av russisk gasskondensat i Bøkfjorden/Korsfjorden
i Sør­Varanger kommune. Omlasting mellom 1. juni og
1. september ble ikke tillatt av hensyn til laksesmolt i fjor­
den. Departementet sa samtidig at alternative steder måtte
vurderes ved framtidige omlastinger.
9. juni -- Representantforslag fra repr. Fredriksen, Solvik­Olsen og Lien om å tillate oljeomlasting
av russisk olje og gassprodukter i Bøkfjorden ved Kirkenes
3438 2009

SFT avslo 6. desember 2006 Kirkenes Transits søknad
om videre tillatelse til omlasting i Bøkfjorden, samtidig
som det ble gitt tillatelse til omlasting fra skip til skip i
Sarnesfjorden/Kåfjorden i Nordkapp kommune.
Miljøverndepartementet vedtok 29. juni 2007 å omgjø­
re SFTs vedtak om å avslå omlasting i Bøkfjorden, og Kir­
kenes Transit ble gitt en midlertidig tillatelse til omlasting
fra 15. oktober til 1. juni. Tidsbegrensningen var i sam­
svar med søknaden fra Kirkenes Transit, og det er derfor
ikke riktig å si at selskapet fikk avslag på søknaden om
helårig omlasting.
SFT gav 31. juli 2008 Ship Cargo AS tillatelse til om­
lasting av petroleumsprodukter i Bøkfjorden i Sør­Varan­
ger kommune ved hjelp av lagerskip og skip til skip. Til­
latelsen ble begrenset til vintersesongen -- fra 15. oktober
til 1. mai, for tyngre oljeprodukter, og fra 15. oktober til
1. juni for lette oljeprodukter -- for å beskytte laksen i
den mest sårbare perioden som smolt. Vedtaket er påkla­
get av selskapet og Naturvernforbundet, og klagen er nå
til behandling i Miljøverndepartementet.
Jeg viser videre til statsrådens understreking av at det
derfor ikke er riktig at Miljøverndepartementet har avslått
søknaden om helårig virksomhet, siden vedtaket ennå ikke
er fattet.
På denne bakgrunn foreslår flertallet i komiteen at
forslaget vedlegges protokollen.
Torny Pedersen (A) [11:04:01]: Representantforslaget
fra Fremskrittspartiet om oljelasting av russisk olje i Bøk­
fjorden ved Kirkenes er ikke en ny problemstilling. Dette
ble iherdig drøftet da komiteen hadde saken om ferdigstil­
lelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder til behand­
ling i 2007. Konklusjonen var at dette ble for risikabelt i
forhold til at Bøkfjorden er en nasjonal laksefjord, vedtatt
i Stortinget allerede i 2003 gjennom Innst. S. nr. 134 for
2002--2003.
I 2007 sa komiteens flertall, alle utenom Høyre, i for­
bindelse med ferdigstillelse av nasjonale laksevassdrag og
laksefjorder, Innst. S. nr. 183 for 2006--2007, at hensynet
til villaksen alltid skal veie tyngst i laksefjordene, men at
ulike næringsaktiviteter som ikke er til hinder for villak­
sens utvikling, må kunne foregå i nasjonale laksefjorder.
Vi kan nok si at en omlasting av olje fra skip til skip
kan være en fare for miljøet generelt dersom det skul­
le skje en ulykke, særlig for villaksen fra dette området,
da laksebestanden i Neidenelva er i influensområdet til
Bøkfjorden.
Jeg er glad for at et stort flertall i Stortinget er enig i
denne saken, og at det dreier seg om et føre var­prinsipp.
Her er både de rød­grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre
samlet, og man er enige om at omlasting er vanskelig i
forhold til laks.
Det har vært mange runder hos både Statens forurens­
ningstilsyn -- SFT -- og Miljøverndepartementet i denne
saken, og saken er ennå ikke avsluttet. Men jeg mener man
uansett i saker skal holde seg til fakta, og det er ikke riktig
at saken har vært til behandling i Miljøverndepartementet
i tre og et halvt år, som Fremskrittspartiet og Høyre sier i en
merknad. Spørsmålet til daværende statsråd Helen Bjørn­
øy gjaldt en annen sak, nemlig Kirkenes Transit. Den tok
SFT seg av, og avslo, men man fikk tillatelse til omlasting
i Sarnesfjorden i Nordkapp kommune. Miljøverndeparte­
mentet omgjorde for øvrig dette avslaget i juni i 2007. Det
avslaget Høyre og Fremskrittspartiet skriver om i innstil­
lingen, er avslaget fra SFT -- ikke fra Miljøverndeparte­
mentet. Det som er riktig, er at det nå ligger en klage i
Miljøverndepartementet angående foreliggende sak sendt
over fra SFT henholdsvis 22. august og 30. september
2008, men den er fra Ship Cargo AS. I dette huset er det
lov å være redelig i sine påstander.
Men hva historien sier, er egentlig uvesentlig. Det som
nå er viktig, er at det ligger en klage i Miljøverndeparte­
mentet fra selskapet på den ene siden, og fra Naturvernfor­
bundet på den andre siden. Jeg tar det som en selvfølge at
i arbeidet med klagen blir både villaksen og naturverdiene
veid opp mot næringsutvikling og verdiskaping.
Egentlig burde vel denne saken ikke vært i Stortin­
get i det hele tatt, for det sier seg selv at Stortinget ikke
bør ta en avgjørelse i en klagesak som er til behandling i
departementet. Dette vet også de som er forslagsstillere.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [11:08:21]: Det er for­
underlig at man ønsker å snakke om saksgang og saks­
behandling i stedet for å forholde seg til en konkret
sak.
Man skulle tro at de fleste forstår viktigheten av robus­
te lokalsamfunn i Finnmark, men dessverre erfarer vi at
dagens regjering ikke tar sin oppgave med å bygge ut ar­
beidsplasser og lokalsamfunn alvorlig. Det er langt flere
argumenter som taler for en oljeomlasting ved Kirkenes,
enn det finnes argumenter imot.
Grunnen til at fjordsystemet i Sør­Varanger kommune
etter grundige, faglige vurderinger ble valgt for oljeomlas­
ting, var nettopp at dette er regionens smuleste og sikres­
te farvann. Statslosene regner Korsfjorden, Bøkfjorden og
videre Varangerfjorden som isfrie. Båter på opptil 350 000
dødvekttonn kan anløpe uten problemer. Kirkenes har den
nødvendige infrastruktur, og avstanden mellom Norge og
Russland er kort.
Miljøgevinstene er helt åpenbare. Oljetankerne trekkes
inn i smult farvann under kontrollerte forhold. Behovet for
omlasting i åpent hav/rom sjø begrenses. Kystnær trafikk­
mengde av olje­ og gasstankere langs kysten av Finnmark
reduseres med 40 pst. Beredskapen i hele regionen ville
blitt økt. Berlevåg, Båtsfjord og Varangerfjorden -- Grense
Jakobselv spesielt og Finnmark generelt -- ville blitt tilført
økt kapasitet med det mest moderne innen utstyr, teknologi
og taubåtberedskap.
Saken er ikke den at olje­ og gasstransporten opphører
langs Finnmarkskysten om Stortinget gir avslag på helårig
oljeomlasting i Bøkfjorden. Tvert imot vil den isolert sett
øke med 40 pst. med bakgrunn i avslaget. Behovet for å
frakte olje og gass fra russiske oljefelt vil ikke avta med det
første. Det vil tvert imot intensiveres. Og da har jeg ikke
tatt med den økte beredskapen vi trenger, f.eks. taubåt­ og
lensekapasitet relatert til skipstrafikk i Nordøstpassasjen,
som vil forkorte avstanden fra Kina, Japan og Korea til
Europa, USA og Canada med 40 pst.
9. juni -- Representantforslag fra repr. Fredriksen, Solvik­Olsen og Lien om å tillate oljeomlasting
av russisk olje og gassprodukter i Bøkfjorden ved Kirkenes
3439
2009

Slik jeg ser det, har ikke Regjeringen evnet å tenke hel­
het og forutsigbarhet i behandlingen av denne saken. Det
virker som om beredskap er noe vi skal tenke på mange
år etter at kravet til økt beredskap faktisk er til stede. Re­
gjeringen begrunner avslaget med hensynet til nasjonale
laksefjorder. Nasjonale laksefjorder ble vedtatt av Stortin­
get for å hindre blanding av oppdrettslaks og villaks, ikke
for å stanse oljeomlasting eller skipstrafikk. Har ingen
fra de rød­grønne fattet dette? Hvorfor skal det aksepter­
tes at fjorder som Trondheimsfjorden og andre nasjonale
laksefjorder får tillatelse til trafikk og omlasting av olje
og diesel, mens fjordsystemet i Sør­Varanger ikke blir gitt
tillatelse? Da må vi huske på at både Trondheimsfjorden
og Bøkfjorden som sådanne er nasjonale laksefjorder. Vi
må ikke bli så teoretiske at vi tror at oljeomlasting teknisk
sett er en meget komplisert sak. Oljeomlasting foregår hver
eneste dag over hele verden, også i Norge.
Nordområdene er viktige, og samarbeidet med Russ­
land er av den største viktighet, hevder dagens regjering.
Fremskrittspartiet er enig, men da er det umulig å forstå
grunnlaget for avslaget. Dette ene pilotprosjektet mellom
russiske, amerikanske og norske aktører, hvor rammekon­
trakten var på 6,4 milliarder kr, kunne ha blitt den tred­
je største industriavtalen i Finnmark. Forstår Regjeringen
omfanget av det? Vedtaket om et nei til oljeomlasting gir
ikke befolkningen i nord positive tilbakemeldinger fra Re­
gjeringen. Det bygger heller ikke gode relasjoner til russis­
ke og amerikanske næringsinteresser. Det vi derimot erfa­
rer, er inkonsekvens, amatørskap og en fraværende satsing
-- de rød­grønne politikerne fortsetter den stemoderlige
behandlingen som landsdelen i nord har opplevd de siste
50 årene, hvor fraflytting og vern er hovedingrediensene.
Kanskje er det maktpolitisk bedre å dele ut krisepakker
enn det er å etablere industri?
Jeg tar opp vårt forslag.
Presidenten: Representanten Jan­Henrik Fredriksen
har tatt opp det forslag han refererte til.
Ivar Kristiansen (H) [11:13:41]: Det er ingen tvil om
at forvaltningsplanen for Barentshavet, inkludert Lofoten
og Vesterålen og tilhørende havområder, skal baseres på
kunnskap. Det er ikke godtgjort at oljeomlasting i dette
tilfellet, når vi snakker om Kirkenes og Bøkfjorden, vil
medføre en belastning for villaksen i Neidenelva. Det er
det som må være kjernepunktet.
Det har hele tiden vært klart at når det gjelder vern av
nasjonale laksefjorder, har intensjonen selvfølgelig vært å
styrke villaksbestanden. Ved å gi en fjord status som na­
sjonal laksefjord har man ikke ment å legge hindringer i
veien for annen næringsvirksomhet i fjordområdet dersom
det ikke vil være til ulempe for villaksen. Tvert imot har det
ved gjentatte anledninger fra Miljøverndepartementets side
blitt slått fast at skipsfart uhindret skal kunne drives i na­
sjonale laksefjorder. Dette ser vi jo praktisert daglig i noen
av Norges nasjonale laksefjorder -- som også foregående
taler var inne på -- f.eks. i Trondheimsfjorden, i Sognefjor­
den eller i Vefsnfjorden, for å nevne den som sådan, som
håndteres annerledes enn hva tilfellet er i Kirkenes.
Bakgrunnen for at Kirkenes er valgt -- i og med olje­
aktivitet på russisk sokkel sør for Novaja Semlja -- er nett­
opp ut fra at man har de beste klimatiske forhold der, og
at mangel på isfri havn i Russland har gjort det nødven­
dig med omlasting på norsk side. Avslaget på omlasting
i Bøkfjorden har ført til at deler av omlastingen av kon­
densat er blitt flyttet til Honningsvåg, med de økonomiske
belastninger og andre ulemper dette måtte medføre. Som
tidligere talere har vært inne på, er altså transporten -- i
og med flyttingen -- til havn på finnmarkskysten økt med
rundt 40 pst.
Dette er ingen ny sak. Jeg registrerte også at det ble
sagt at man skulle forholde seg til fakta og opptre redelig
i denne saken. Det tror jeg ikke er noe problem. Faktum
er at det er et sterkt behov for at man får ens praksis for
hvordan man skal håndtere næringsvirksomhet i og rundt
laksefjorder. Det er også et faktum at man har utredet disse
spørsmålene -- man er nå på fjerde året -- og ennå forelig­
ger det ikke en form for avklaring. Om dette er en nor­
mal standard for saksbehandling, skal jeg ikke kommen­
tere så veldig mye når det gjelder denne saken, men det
er et sterkt behov for avklaring.
Det vi vil komme til å registrere, er økt aktivitet. Vi vil
få økt skipstrafikk og omlastingsaktivitet på steder som
ligger nærmest, og der risikoen er minst. Klimagassutslipp
vil være på et langt mindre nivå enn i dag. Aktiviteten
vil også kunne bidra til at en får oppbygging av depoter
og beredskap, noe som vil kunne redusere ulempene og
risikoen i betydelig grad.
Så jeg vil bare oppfordre departementet og statsråden
til å komme med en sak -- og ikke vente i nye fire år --
om en felles praksis for håndtering av næringsvirksomhet
i nasjonale laksefjorder.
Statsråd Erik Solheim [11:18:03]: I politikken er
noen saker enkle. Normalt er det saker hvor rett står
mot galt, eller hvor alle argumenter taler i én retning.
Så har man saker som er vanskelige, fordi gode hensyn
må veies mot hverandre. Dette er en slik sak, etter min
oppfatning.
Det er ingen tvil om at mange av de argumentene som
framføres her -- både av Fremskrittspartiet og av Høyre --
er høyst relevante og deles av regjeringspartiene. Det er
viktig å skaffe næringsvirksomhet til Sør­Varanger og Øst­
Finnmark, som er et i utgangspunktet næringsfattig områ­
de, og som trenger mer næringsvirksomhet. Som et ledd
i den norske nordområdesatsingen er det viktig å ha næ­
ringsvirksomhet i dette området. Det kan med gode grun­
ner også anføres at det miljømessig er mer forsvarlig og
bedre at omlastingen skjer i Norge, med et veldig strengt
regelverk, enn alternativ omlasting. Det er altså ingen tvil
om at det finnes mange gode argumenter for å tillate
oljeomlasting.
Jeg ber om at det også aksepteres at det finnes gode ar­
gumenter for ikke å tillate det. Det er Stortinget som har
fattet plenarvedtak om å opprette Bøkfjorden som nasjo­
nal laksefjord. Stortinget har sagt at alminnelig skipstra­
fikk ikke medfører noen uakseptabel risiko, men har også
bedt om at risikoen må vurderes, særlig i tilfeller som
9. juni -- Representantforslag fra repr. Fredriksen, Solvik­Olsen og Lien om å tillate oljeomlasting
av russisk olje og gassprodukter i Bøkfjorden ved Kirkenes
3440 2009

dette -- noe også saksordføreren og andre har vært inne
på. Jeg tror det er all grunn til å anta at risikoen for ve­
sentlige ulykker er relativt liten. På den annen side: Hvis
en ulykke av noe omfang skulle inntreffe, kan det få store
konsekvenser for villaksen.
Igjen: Det er gode argumenter for begge syn i denne
saken, både bedriftenes, som ønsker en slik tillatelse, og
Naturvernforbundets, som har lagt inn en klage i saken.
Dersom Regjeringens konklusjon skulle være at vi alt
i alt bør tillate omlasting i Bøkfjorden, er det også enkel­
te spørsmål som melder seg: Er dette forenlig med statu­
sen som laksefjord, eller må Regjeringen komme tilbake
til Stortinget og be om at Bøkfjorden opphører å være en
nasjonal laksefjord? Og selvsagt, under enhver omstendig­
het må man spørre: Hvilke er de maksimale sikkerhets­
tiltak som kan iverksettes for å hindre at omlasting som­
merstid, i smoltsesongen, får negativ virkning på laksen?
Kan man tenke seg at det iverksettes ekstraordinære tiltak
med hensyn til hvor i fjorden omlasting foregår, etc.?
Alle disse forholdene er grunnen til at det har tatt litt
tid å ta denne beslutningen, om enn ikke på langt nær så
lang tid som det hevdes av Fremskrittspartiet -- det er, som
saksordføreren var inne på, helt galt.
Dette er altså en sak hvor -- slik jeg ser det -- veldig gode
argumenter står mot hverandre, og vi må veie dem mot
hverandre. Også om vi skulle komme til den konklusjon
at omlasting bør tillates, må ytterligere tiltak ses på.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [11:21:21]: Jeg har to
spørsmål.
Det ene spørsmålet er: Hva er årsaken til at fjord­
systemet i Sør­Varanger, med Bøkfjorden, blir behandlet
annerledes enn andre nasjonale laksefjorder i Norge?
Så snakker Regjeringen om at den ønsker å følge et føre
var­prinsipp. Er det i samsvar med et føre var­prinsipp at
man i dag har lagt oljeomlastingen til Honningsvåg, noe
som medfører at vi får 40 pst. økning av transport av olje
og gass til kystnære områder i Finnmark -- istedenfor å
foreta en oljeomlasting i Bøkfjorden?
Statsråd Erik Solheim [11:22:09]: De spørsmål som
ble anført her -- også av Ivar Kristiansen -- er nettopp noe
det er viktig å se på.
Det er ikke slik at det samme kan gjelde for alle lak­
sefjorder. Det er ikke mulig å ha nasjonale laksefjorder
-- og så skal alt være tillatt. Det er også grunnen til at vi
må se grundigere på dette. Hvis man skulle komme til den
konklusjonen at man skal tillate denne oljeomlastingen,
hva vil det ha å si for det nasjonale beskyttelsesregimet
for laksefjorder? Kan det forenes med at Bøkfjorden er
en laksefjord, eller må den i så fall miste status som lak­
sefjord? Det er ikke identisk det som foregår der, og det
som foregår andre steder. Det er viktig å diskutere hvor
beskyttelsesregimet nå skal ligge. Jeg ser ikke bort fra at
vi bør komme tilbake til Stortinget og se mer på helheten
i dette. Det må eventuelt bli i neste periode.
Når det gjelder føre var­prinsippet, merket jeg meg med
betydelig interesse at lederen av Fremskrittspartiet -- det
eneste norske partiet, og et av veldig få partier internasjo­
nalt -- tok avstand fra dette prinsippet på Bellonas konfe­
ranse i forrige uke, med en uttalelse som vi skal få rikelig
anledning til å komme tilbake til i valgkampen, for det er
virkelig å tråkke på norsk miljøbevegelse.
Tord Lien (FrP) [11:23:30]: Det med føre var­prin­
sippet skal jeg komme tilbake til senere.
At det må være sikkerhetskrav for enhver virksomhet
av denne typen, er helt åpenbart. Det mener jeg det må
være uavhengig av om det er en nasjonal laksefjord eller
ikke. Det håper jeg at statsråden er enig i. Men Stortin­
gets plenarvedtak om vern av nasjonale laksefjorder har
en formulering om at tiltak som ikke truer villaksen, skal
være tillatt i nasjonale laksefjorder. Så snakket statsråden
om føre var­prinsippet. Det er veldig bra, men et enstem­
mig storting har gitt tilslutning til at forvaltningsplanen for
Barentshavet skal baseres på kunnskapsbasert forvaltning.
Hvis man setter de forholdene opp mot hverandre -- altså
at tiltak som ikke truer villaksen, skal være tillatt, og at
kunnskapsbasert forvaltning skal legges til grunn for for­
valtningen av disse havområdene -- hvilken kunnskap er
det statsråden har som indikerer at oljeomlasting kan true
villaksen?
Statsråd Erik Solheim [11:24:44]: Som jeg var inne
på i innlegget mitt -- og det gjelder ikke bare denne situa­
sjonen, det gjelder mange situasjoner -- er det ofte slik at
det er en relativt liten risiko for en ulykke, men hvis en
ulykke skjer i stort omfang, vil konsekvensene bli veldig
store. Uten at jeg er ekspert på dette, tror jeg det er det man
står overfor her. Jeg tror ikke risikoen for store utslipp er
stor, men skulle det skje, kan det få meget alvorlige kon­
sekvenser for villaksen. Det er den avveiningen som her
må gjøres.
Føre var­prinsippet innebærer jo ikke at man skal legge
enhver hypotetisk, teoretisk, minimal trussel til grunn for
handling. Da ville man ikke kunne gjøre noen verdens
ting. Føre var­prinsippet betyr at man skal ha en maksi­
mal tilgjengelig kunnskap, man skal ha alle eventualiteter
på bordet og så forsøke å vurdere risikoen for at noe galt
kan skje, i kombinasjon med vurderingen av hvor stor den
negative virkningen blir hvis det gale i verste fall skjer.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [11:26:08]: Til minis­
terens underretning: Jeg kan informere om at når det gjaldt
utslipp i Bøkfjorden, var det faktisk Fremskrittspartiet og
SV som dannet flertall mot Arbeiderpartiet. Det er derfor
ikke slik å forstå at ikke vi har en miljøpolitikk.
Jeg vil tilbake til spørsmålet om frakt av olje og gass
langs finnmarkskysten. Vi må alle være enige om at det er
en potensiell risiko. Når man har en mulighet til å foreta
en oljeomlasting i smult farvann, i hundre prosent kontrol­
lerte former, velger Regjeringen heller å påføre den øvri­
ge kysten i Finnmark en potensiell risiko. Hvordan henger
dette sammen, hvis man tenker ut fra et miljøperspektiv?
9. juni -- Representantforslag fra repr. Fredriksen, Solvik­Olsen og Lien om å tillate oljeomlasting
av russisk olje og gassprodukter i Bøkfjorden ved Kirkenes
3441
2009

Statsråd Erik Solheim [11:27:13]: Jeg ble litt overras­
ket over et element i innlegget. Det er at det tas utgangs­
punkt i at denne beslutningen er tatt. Beslutningen er ikke
tatt. Jeg framførte her veldig gode argumenter både for
hvorfor omlasting bør tillates, og for hvorfor det ikke bør
tillates. Jeg sa også at hvis Regjeringen skulle komme til
den konklusjon at en omlasting bør tillates, må man også
se på avbøtende tiltak. Så det er ikke tatt noen konklusjon.
Vi kan derfor ikke diskutere på det grunnlaget. Som jeg
sa: Det kan godt tenkes at konklusjonen blir at vi tillater
denne omlastingen.
Når det gjelder Fremskrittspartiet, vil jeg si at de på
ingen måte har noen miljøpolitikk. Det Fremskrittsparti­
et har -- og det skal de ha ære for -- er en del stortingsre­
presentanter med et engasjement for villaksen, og det er
positivt. Men partiet er ikke i nærheten av å ha noen mil­
jøpolitikk. Når partiets leder kan gå ut og si at føre var­
prinsippet bare er tøys og tull, er det å tråkke på det norsk
miljøbevegelse har brukt tiår på å bygge opp.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Tord Lien (FrP) [11:28:26]: Jeg syntes vi var i ferd
med å få en konstruktiv debatt om flere saker i denne salen.
Så kom statsråden trekkende med VG som sannhetsvitne
når det gjaldt et sitat fra Fremskrittspartiets parlamenta­
riske leder, Siv Jensen. Hvis vi skal ha debatter i denne
salen om det vi har lest i mer eller mindre seriøse norske
dagsaviser, er det greit for meg. Siv Jensen sa faktisk at vi
nå er kommet forbi diskusjonen om vi skal handle, men vi
må diskutere hvilke tiltak som er fornuftige. Den debatten
har vi forsøkt å ta med Erik Solheim og andre medlem­
mer av regjeringspartiene, men vi blir dessverre ofte møtt
med usakligheter.
Hvis Erik Solheim i stedet for å lese VG og andre mor­
somheter hadde lest innstillingen om naturmangfoldloven,
som vi skal diskutere senere i dag, hadde han sett at det
partiet -- Fremskrittspartiet -- som stortingsrepresentanten
Siv Jensen både er medlem av og parlamentarisk leder for,
støtter innføringen av § 9 i naturmangfoldloven, altså føre
var­prinsippet. Jeg håper at man i den debatten kommer
tilbake med en litt mer saklig tilnærming og med sitater
fra mer treffsikre kilder enn det statsråden la på bordet i
denne omgangen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 3466)
Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen vil presiden­
ten foreslå at sakene nr. 7, 8 og 9 behandles under ett --
og anser det som vedtatt.
S a k n r . 7 [11:30:39]
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Line Henriette
Holten Hjemdal, Hans Olav Syversen og Ingebrigt S. Sør­
fonn om masterplan for reduksjon av nasjonale klimagass­
utslipp og oppfølging av klimaforliket (Innst. S. nr. 280
(2008--2009), jf. Dokument nr. 8:60 (2008--2009))
S a k n r . 8 [11:31:05]
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Peter Skovholt
Gitmark, Linda C. Hofstad Helleland, André Oktay Dahl
og Øyvind Halleraker om tiltak for å redusere klima­
gassutslippene fra offentlig transport (Innst. S. nr. 286
(2008--2009), jf. Dokument nr. 8:71 (2008--2009))
S a k n r . 9 [11:31:33]
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Gunnar Kvass­
heim, Trine Skei Grande, Borghild Tenden og Lars Spon­
heim om å klimavaske norsk lovverk og administrative
ordninger (Innst. S. nr. 285 (2008--2009), jf. Dokument
nr. 8:86 (2008--2009))
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomite­
en vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til
5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anled­
ning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar
etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den
fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Marianne Marthinsen (A) [11:32:43] (ordfører for
sak nr. 9): Da vi inngikk klimaforliket vinteren 2008, var
det en del som var bekymret for at den norske klimade­
batten ville bli lagt død. Vi sa den gangen at det var utro­
lig viktig at enighet om felles målsettinger og tiltak ikke
måtte bli en sovepute. Så jeg er glad for enhver anledning
vi får til å diskutere klimapolitikk i denne salen -- og det er
i og for seg en honnør til alle forslagsstillerne bak de tre
forslagene som vi har til debatt nå. Vi hadde en god an­
ledning til det i forbindelse med den klimapolitiske rede­
gjørelsen, og jeg mener det er svært bra at vi nå får årlige
rapporteringer om status for klimaarbeidet i Norge, og jeg
håper at det vil bli en veletablert institusjon i Stortinget.
Klimaforliket skal revideres, og det skal skje i lys av
ny kunnskap om klimaendringene, at ny teknologi blir til­
gjengelig. Det vil skje i lys av hva slags forpliktelser vi
vil få i forbindelse med implementeringen av fornybardi­
rektivet, og ikke minst hvordan en ny global klimaavtale
vil bli seende ut.
Den jobben som er satt i gang i SFT i samarbeid med
SSB, Statens vegvesen, Oljedirektoratet og NVE, med Kli­
makur, kommer til å bli uhyre viktig. Det skal gi et ut­
9. juni -- 1) Representantforslag fra repr. Holten Hjemdal, Syversen og Sørfonn om masterplan for reduksjon av nasjonale klima­
gassutslipp mv. 2) Representantforslag fra repr. Skovholt Gitmark, Hofstad Helleland, Oktay Dahl og Halleraker om
tiltak for å redusere klimagassutslippene fra offentlig transport 3) Representantforslag fra repr. Kvassheim,
Skei Grande, Tenden og Sponheim om å klimavaske norsk lovverk mv.
3442 2009

gangspunkt for de nye drøftingene om klima, som et nytt
storting vil måtte gjøre. De har fått frist på seg til no­
vember, og meningen med Klimakur er at man skal snu
alle steiner, se på alle tenkelige og utenkelige virkemidler,
regne ut hvor effektive de er, og hvor mye de koster. Det
er nesten så jeg blir litt misunnelig på dem som skal gjøre
den jobben.
I 2010 skal vi vurdere klimaforliket på nytt. Da er vi
midtveis i Kyoto­perioden, og slik sett er det en veldig
naturlig mellomstasjon.
Dette gjør at vi har en plan, og det er selvfølgelig en
plan som forplikter. Det er en plan som dekker alle ut­
slippssektorer og alle underliggende etater, og de følger
selvfølgelig opp de klimaforpliktelsene som Norge har, de
målene som vi har satt for oss selv. Det skjer gjennom til­
delingsbrev, og det skjer gjennom styringsdialog. Om man
velger å kalle det en plan eller en masterplan, har ikke, slik
jeg ser det, annet enn språklig interesse. Når det er sagt, er
det jo avgjørende viktig at vi klarer å holde liv i diskusjo­
nen om hva det er som skal revideres, hvordan eventuelt
nye mål skal se ut, og ikke minst hva slags tiltak vi skal
satse på. Jeg tror det blir viktig å se på balansen mel­
lom bruken av markedsbaserte virkemidler og mer direkte
styring, mellom hva vi skal gjøre ute, og hva vi skal gjøre
hjemme, og hvor raskt vi skal bevege Norge i retning av
et lavutslippssamfunn.
Det skjer mye på transportsektoren -- med hydrogen,
bio og el. Vi har en historisk jernbanesatsing. Det skjer
ting på bygg, med innskjerping av byggeforskrifter, utvik­
ling i retning av passivhus, bruk av fjernvarme, energief­
fektivisering. Vi bruker mer penger på fornybar energi enn
noensinne. Men så vil det jo alltid være slik at man kan
gjøre mer, bevege seg raskere enn vi gjør i dag.
Ett av de forslagene som vi har til debatt i dag, hand­
ler om kollektivtrafikk og utslippsnøytrale drivstoff. Det
er selvfølgelig slik at vi skal gjøre mye for å stimulere
til at det tas i bruk mest mulig alternativt drivstoff f.eks.
i busser. Det finnes veldig mange gode prosjekter på det
rundt i Norge. Ett av dem skjer her i Oslo, hvor man etter
hvert har fått en ganske stor bussflåte som går på bio­
drivstoff. I forhold til personbiler er det relativt enkelt å
fase inn alternativt drivstoff f.eks. på en bussflåte, fordi
man ikke trenger den samme infrastrukturen. Det holder å
sette opp en hydrogen­ eller biopumpe i forbindelse med
en bussgarasje.
Men det er også viktig å ta med seg at noe av det mest
effektive vi kan gjøre for å få utslippene fra transportsek­
toren ned, er at flere kjører buss og bane og færre kjører
bil. Da må vi være forsiktige med å stille krav til kollek­
tivtrafikken som ikke står i samsvar med de kravene som
vi stiller til privatbiler, at vi ikke påfører kollektivtrafik­
ken veldig høye kostnader, som gjør at kollektivtilbudet
blir dårligere og dyrere. Det er en balansegang vi er nødt
til å finne, for et kollektivtilbud som svekkes, med færre
avganger og med høyere priser, vil ikke bidra til å ta oss
i riktig retning. Det vil ta oss i feil retning.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [11:37:34]: Forslagene
åpner litt for en klimadebatt, men jeg tror heller vi skal gå
inn i de enkelte temaene. Overordnet representerer, eller
reflekterer, forslagene en aldri så liten misnøye fra for­
slagsstillerne med Regjeringens oppfølging av klimaforli­
ket. For en som ikke var med på klimaforliket, er i hvert
fall det en nøytral observasjon. Hvis en hører på folk som
Jørgen Randers, f.eks., som leder Lavutslippsutvalget, er
det en berettiget kritikk. Hans gjennomgang for noen må­
neder siden av Regjeringens klimapolitikk viser at en i
liten grad når de målene en har satt seg. Jeg håper like­
vel at disse forslagene som nå er fremmet, viser at det vil
være mer fokus på debatt om hvilke tiltak som virker, og
at en i mindre grad vil ha en debatt om å konkurrere om
store målsettinger.
Miljøvernministeren begynner å feilsitere og prøver å
svartmale Siv Jensen. Det Siv Jensen sa på CC9­konfer­
ansen, var at debatten om føre var, om behovet for å være
føre var, er vi ferdige med. Alle er enige om at vi skal
være føre var, derfor trenger vi ikke diskutere det. Det vi
skal diskutere, er tiltak. Jeg har ingen tro på at miljøvern­
ministeren kommer til å ta den forklaringen og la være å
mistolke Fremskrittspartiets påstand i framtiden. Det ser
vi òg i forhold til den svovelpredikantdebatten som har
vært. Statsråden synes det er en ære å bli kalt svovelpre­
dikant. Det viser hva slags innstilling han har til saklighet
i klimadebatten, dessverre.
Jeg blir òg litt oppgitt over en debatt om hvem som har
de beste politiske målsettingene i 2020, all den tid vi har
en Kyoto­forpliktelse som en i Norge ikke vil være i stand
til å innfri uten store kvotekjøp i utlandet. Det burde være
mer interessant å diskutere hvordan vi faktisk kan innfri
de forpliktelsene vi har, framfor hele veien å ignorere dem
og løse dem med kvotehandel, og så ta på seg enda større
forpliktelser i 2020, og ikke minst i 2050.
Jeg tror det er viktig at vi sørger for at vi i klimade­
batten framover diskuterer hvilke tiltak som kan stimule­
re husholdninger og næringslivet til å gjøre miljøvennlige
prioriteringer. Vi må i liten grad bruke pekefingeren og
tro at det hjelper. Jeg er veldig glad for at statsråden selv i
debatten om stimulans til kjøp av miljøvennlige biler, fo­
kuserte på kost--nytte­verdi. Det gjør jo òg at tilnærmin­
gen til CO 2 ­rensing på Kårstø og en del andre slike pro­
sjekt må evalueres, slik at vi faktisk bruker pengene på de
klimatiltakene som gir mest nytte. Så langt har man ikke
lagt fram en eneste kost--nytte­vurdering fra Regjeringen
når det gjelder Kårstø. Men jeg er glad for at Regjeringen
selv har sett galskapen i prosjektet og skrinlagt det i sin
nåværende form.
Jeg håper òg at vi i større grad kan få en debatt om hva
slags markedsbaserte ordninger som virker. Alle på Stor­
tinget var enige om at grønne sertifikat var en ordning som
vi ønsket, men vi har altså endt opp med en byråkratstyrt
subsidieordning. Jeg håper at vi kan få en debatt om hvor­
dan en kan bruke skattesystemet til å stimulere folk til å
gjøre miljøvennlige investeringer i huset sitt, istedenfor at
en må være søknadsberettiget i Enova og kunne fylle ut
en masse skjema. Slik vi har vært inne på i debatter før,
og som òg et av forslagene her går på, tror jeg det er vik­
tig med utslippsfri transport. Her går en på offentlig trans­
port. Jeg mener en må se helheten i dette, og derfor vil det
9. juni -- 1) Representantforslag fra repr. Holten Hjemdal, Syversen og Sørfonn om masterplan for reduksjon av nasjonale klima­
gassutslipp mv. 2) Representantforslag fra repr. Skovholt Gitmark, Hofstad Helleland, Oktay Dahl og Halleraker om
tiltak for å redusere klimagassutslippene fra offentlig transport 3) Representantforslag fra repr. Kvassheim,
Skei Grande, Tenden og Sponheim om å klimavaske norsk lovverk mv.
3443
2009

være feil å vedta Høyres forslag. Men en burde satt det
i en større sammenheng for å få med den miljøvennlige
delen av privatbilismen.
Men jeg blir litt overrasket -- og egentlig litt begeistret --
for den måten jeg ser at SVavviser forslagene til Høyre på.
De argumenterer akkurat som Fremskrittspartiet har gjort
i alle andre saker, men vi har fått kritikk nettopp fra SV når
vi spør om det er nok biodrivstoff til å innfri de målsettin­
gene Regjeringen setter seg. Tidligere har Fremskrittspar­
tiet alltid blitt avvist med at vi er miljøbøller som i det hele
tatt tenker den tanken. Nå brukes den mot Høyres forslag
for å slippe å forholde seg til det. En argumenterer òg fra
SV med at et slikt forslag ville ha påført kollektivsekto­
ren store kostnader. Men hva slags kostnader en påfører
industri, næringsliv, private husholdninger og privatbilis­
ter med sine andre forslag, det har aldri SV tatt opp noen
gang. Da synes jeg at argumentasjonen fra SV egentlig er
helt korrekt. Men når SV bruker den i akkurat denne saken
her, vitner det likevel om at de ikke ønsker at eksterne for­
slag egentlig skal bli en del av en klimapolitikk fra Regje­
ringens side. Jeg håper at SV nå følger denne linjen, når
de en gang gjerne forsøker å sette ut i livet forslaget om
å forby salg av bensin­ og dieselbiler fra 2015.
Helt avslutningsvis vil jeg vise til at elbiler ikke nød­
vendigvis er utslippsfrie. Det er avhengig av hvordan elek­
trisiteten er produsert. En vet at med den måten Regje­
ringen regner på, vil en elbil i Norge ha et utslipp på
60 g pr. km, mens en ny bensinbil har 90 g. En får ikke
den dramatiske reduksjonen som miljøvernministeren har
antydet.
Peter Skovholt Gitmark (H) [11:43:06] (ordfører for
sak nr. 7): Det er tre gode forslag som regjeringspartie­
ne nå planlegger å stemme ned. Det beklager jeg. Det er
heldigvis et offensivt EU som også bidrar til en mer of­
fensiv norsk klimapolitikk. Med klimaforliket er vi på rett
vei. Vi ser f.eks. at EUs klimapolitikk nå er med på å på­
legge Norge innen kort tid ganske betydelige utslippskutt
som vi også vil se innen transportsektoren. Det gjør at jeg
har tenkt å bruke min tid her til å snakke om Høyres eget
forslag knyttet til mer miljøvennlig offentlig transport.
Fra 1995 til 2004 har man en biltrafikk for personbiler
hvor man går ned 10 pst. i utslipp av CO 2 pr. kjørte km,
og samtidig ser man at utslippene fra totalen av biltrafik­
ken øker. Det gjør igjen at det er lett å trekke slutningen at
man har kommet svært kort når det gjelder å introdusere
nye mer miljøvennlige og ikke minst nullutslippsløsninger
innenfor privatbilismen. Det forslaget Høyre nå fremmer
i Dokument nr. 8:71 for 2008--2009, er nettopp å se på det
offentlige ansvaret knyttet til f.eks. bussflåten, som i dag
stort sett er en offentlig kjerneoppgave i de aller fleste
byer og fylker. Det forslaget tar opp i seg, er å få på plass
så raskt som mulig en infrastruktur og ikke minst et tids­
punkt for når alle nye busser bl.a. skal måtte kjøpes som
kjøretøy som ikke utelukkende går på fossil energi.
Dette er ikke et dyrt forslag -- man snakker om en in­
frastruktur som uansett vil komme på plass. Forskjellen i
dag mellom en buss som går på f.eks. våtorganisk avfall
-- planen i Oslo er å få 250 stykker i løpet av et år eller to
-- eller for den saks skyld på elektrisitet eller hydrogen,
og en buss som i dag går på diesel, er ikke spesielt stor.
Miljøkvalitetene i en by som Oslo vil få dramatiske for­
bedringer dersom vi hadde sett dette forslaget vinne gjen­
nom. Det er ytterst spesielt at statsrådens eget parti så til
de grader går på banen i forhold til å stille krav til privat­
bilisme, men ikke ser at det offentlige har et minst like
sterkt ansvar i forhold til sin transportflåte.
Dette hadde jeg forventet at et parti som ynder å kalle
seg et miljøparti -- som SV -- faktisk hadde støttet, og at
det hadde fått Regjeringens fulle tilslutning. Det er ikke
dramatisk å si at i løpet av 2011 vil alle nye kollektiv­
løsninger gå på andre enn 100 pst. fossile drivstoffkilder.
Vi vet likevel, slik som også oppfølgingen av klimaforli­
ket viser, at man bygger opp f.eks. ladestasjoner for pri­
vatbiler. Jeg mener det burde være en selvfølge at man
hadde de samme mulighetene innenfor offentlig transport
i tillegg.
Hvis vi har et internasjonalt perspektiv på dette, er dette
forslaget ikke blant de mest offensive i det hele tatt. Vi ser
at i New York har borgermester Bloomberg sagt at i løpet
av 2010--2011 skal samtlige av byens taxier, som -- hvis
jeg ikke husker feil -- er om lag 13 000, gå utelukkende på
andre drivstoffkilder enn de fossile. Med andre ord: Det
er politisk vilje som bør ligge til grunn når det er poli­
tisk styrte rammevilkår kollektivbransjen forholder seg til.
Det gjør at hele SVs argumentasjon knyttet til deres offen­
sive og også interessante forslag om privatbilisme settes
i et beksvart lys når det gjelder deres avvisning av dette
forslaget nå.
La meg avslutningsvis ta opp alle forslag i alle de tre
sakene hvor Høyre er medforslagsstiller eller stiller forslag
alene.
Presidenten: Representanten Peter Skovholt Gitmark
har tatt opp de forslag han refererte til.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:48:22] (ordfører
for sak nr. 8): Det blir noen repetisjoner underveis her,
og det er jo litt variasjoner over samme tema. Men det er
bra at det er en aktiv opposisjon som ønsker at vi skal få
en omlegging i retning av en mer miljøvennlig veitrafikk.
For det er jo som vi skriver, alle unntatt Fremskrittspartiet:
Veitrafikken utgjør en betydelig del av den økninga som
er av klimagassutslipp og for så vidt også andre nasjonale
og internasjonale utslipp som vi har å slite med. Så vi er
nødt til å sette i verk drastiske tiltak.
Nå har vi satt i gang et arbeid fra regjeringshold for å
se på hvordan vi kan følge opp målsettingene i klimafor­
liket om at vi skal redusere utslippene våre i Norge med
mellom 15 og 17 millioner tonn, og at minst to tredjedeler
skal tas nasjonalt. Det er klart at vi vil få en del utfordrin­
ger framover i forhold til disse målsettingene, fordi FNs
klimapanel påpeker at alle land er nødt til å gjøre drastisk
mye mer enn det som egentlig ligger for oss i det norske
klimaforliket, og som ligger andre steder, sjøl om det er
rimelig ambisiøst i forhold til mye annet internasjonalt.
Vi vil også se endringer i transportpolitikken som følge
av EUs klimapolitikk, og en del av det som skjer der, er
9. juni -- 1) Representantforslag fra repr. Holten Hjemdal, Syversen og Sørfonn om masterplan for reduksjon av nasjonale klima­
gassutslipp mv. 2) Representantforslag fra repr. Skovholt Gitmark, Hofstad Helleland, Oktay Dahl og Halleraker om
tiltak for å redusere klimagassutslippene fra offentlig transport 3) Representantforslag fra repr. Kvassheim,
Skei Grande, Tenden og Sponheim om å klimavaske norsk lovverk mv.
3444 2009

veldig bra -- ikke minst i forhold til å få opp ny fornybar
energi. Det beste vi kan få til, er å få elektrifisert største­
delen av bilparken, og etter hvert kan vi kanskje se hyb­
ridvarianter i kollektivtrafikken også, ikke minst i tungtra­
fikken. Der er det jo allerede i gang med å skje ting som
er veldig spennende.
Flertallet, bestående av regjeringspartiene, viser allike­
vel til en del innvendinger mot det forslaget som ligger fra
Høyres representanter. Blant annet frykter vi at den korte
tidshorisonten som det legges opp til her, kommer til å
svekke kollektivtilbudet og redusere andelen kollektivrei­
ser. Det vil jo virke negativt, det er det motsatte av det
vi ønsker å oppnå hvis vi vil få ned klimagassutslippene
fra veisektoren. Vi sier at hvis det settes krav som ikke er
mulig å nå, eller som vil påføre kollektivtrafikken bety­
delig økte kostnader uten å ha en plan for å kompensere
det, vil det redusere tilbudet, og det vil svekke klimapoli­
tikken. Nå kommer vi i de rød­grønne partiene til å jobbe
for at vi skal få en fortsatt sterk økning i bevilgningene
til kollektivtrafikken. Mitt håp er jo at også de borgerlige
partiene, minus Fremskrittspartiet, vil jeg tro, vil ha en of­
fensiv politikk for det. Men det kan vi jo ikke vite, og det
vil være år til år­budsjetter som gjelder.
Vi frykter at et generelt krav om at nye kjøretøy i kol­
lektivtrafikken skal være utslippsfrie fra 2011, ikke vil
fungere etter hensikten. På kort sikt vil dette i hovedsak
kreve storstilt bruk av biodrivstoff. Det er usikkert om det
vil være tilstrekkelige mengder tilgjengelig biodrivstoff
som tilfredsstiller bærekraftskriteriene -- det er også noe
som vi jobber med. Det er jo ikke slik at vi har en defen­
siv holdning til det. Vi ønsker å ha en offensiv holdning
til akkurat det å få på plass bærekraftskriterier.
Det er også nødvendig, sier vi, med en overordnet vur­
dering av hvor de begrensede mengdene tilgjengelig bio­
drivstoff skal prioriteres brukt. Men -- og det er et vik­
tig men -- vi mener at det er riktig og viktig at offentlige
myndigheter skal lede an i utviklinga av en mest mulig
klimavennlig transport til lands og til sjøs, som jo er en
annen veldig stor kilde til klimagassutslipp. Da har vi styr­
ket, og vi vil styrke, bevilgningene til kollektivtrafikken.
Vi ønsker å legge til rette for f.eks. biogassanlegg rundt
omkring i landet. I mitt eget fylke, Vestfold, har de planer
om et biogassanlegg, hvor de ønsker å få faset ut vanlig
fossil diesel fra bl.a. busser og komme over på biometan­
gass. Også fagforbundene har vært veldig pågående for å
få til denne type løsninger, at man kjøper inn miljøvenn­
lige busser i regi av det offentlige. Det er også i tråd med
den politikken som Regjeringa legger seg på.
Det er viktig å få til en skikkelig infrastruktur og også
tilrettelegge for at kollektivtrafikken kan komme fram.
Dette diskuterte vi jo i stad, hvor statsråden påpekte veldig
korrekt at vi kan få store problemer med kollektivtrafik­
ken, i hvert fall hvis man legger opp til en politikk i tråd
med Kristelig Folkepartis forslag, at såkalte miljøvennli­
ge biler, fossilbiler med litt lavere utslipp, kan få lov til å
bruke kollektivfeltet.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her teke
over presidentplassen.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:53:43]:
Vi behandler et forslag fra Kristelig Folkeparti om at det
bør utarbeides en egen energi­ og klimahandlingsplan som
har klimaforliket som en premiss.
Klimaforliket er et rammeverk, men det er få steg når
det gjelder politiske virkemidler. Virkemidlene er dessver­
re ikke i samsvar med målsettingen, men det var så langt
vi klarte å komme med Regjeringen i 2008. Derfor frem­
mer Kristelig Folkeparti dette forslaget, som i dag støttes
av Venstre og Høyre.
Regjeringspartiene vil stemme dette forslaget ned, til
tross for at statsråden skriver til komiteen at rapporten som
Regjeringen vil gi Stortinget midtveis i den første Kyoto­
perioden, vil «bli en fullgod energi­ og klimahandlings­
plan». Klimakur 2020 skal danne grunnlaget for halvveis­
rapporteringen i Kyoto­perioden, som også skal være en
fullgod energi­ og klimahandlingsplan. Det er mange navn
på et stykke arbeid.
Brevet fra statsråden kan ikke leses på noen annen
måte enn at Stortinget vil få seg forelagt en energi­ og
klimahandlingsplan om ett års tid, hvis velgerne vil, og
hvis også Regjeringen holder det den har lovet. Dessver­
re vet vi på det siste området at den varslede energimel­
dingen er et eksempel på at alle de utfordringene som
opposisjonen kom med i lang tid, skulle man komme til­
bake til i den varslede energimeldingen. Nå ble aldri ener­
gimeldingen lagt fram. Til tross for at grunnlagsmateriell
fra ulike faggrupper var bestilt og var under produksjon,
ble aldri denne meldingen skrevet. Som vi husker, sa
statsråd Terje Riis­Johansen at det var viktigere å ha en
ryddig pult enn å ha overordnede nasjonale føringer fra
Stortinget.
Kristelig Folkeparti mener at klimakrisen er vår tids
største utfordring, og vi krever derfor at Stortinget både
tar de overordnede diskusjonene, og at vi behandler de
konkrete enkeltforslagene som må til.
Kristelig Folkeparti er ikke enig i at klimaforliket er
fulgt godt nok opp i alle underliggende etater, til tross for
eksemplene som statsråden har skrevet om i brevet til ko­
miteen. Hvis vi ser på klimaforliket § 6­4, som går på Na­
sjonal transportplan, som vi skal behandle senere denne
uken, sier vi i forliket at det skal legges fram et karbon­
budsjett knyttet opp til større prosjekter som synliggjør de
effektene prosjektene og planen som helhet vil ha for na­
sjonale klimagassutslipp. Da Nasjonal transportplan kom,
var ikke det mulig å få til, var svaret fra statsråden -- også
med henvisning til det arbeidet som var gjort nedover i
systemet.
Vi diskuterer mange saker nå, men jeg har lyst til å vise
til et oppslag om Røkke i Dagens Næringsliv den 6. juni,
der overskriften er: «Tjener to mrd. på flopp». Det er Kjell
Inge Røkkes ambisjon å bygge seg opp på større oljevirk­
somhet. Denne saken er et godt eksempel på at vi trenger
en klimavask, fordi, som det står:
«Men for at Røkkes oljesatsing skal bli en økono­
misk suksess, trenger ikke Aker Exploration å finne
olje i det hele tatt. Det sørger oljeskattereglene for.»
Det er bl.a. her -- og sikkert en del andre steder -- vi tren­
ger en klimavask. Til tross for at SFT ikke mener det, er i
9. juni -- 1) Representantforslag fra repr. Holten Hjemdal, Syversen og Sørfonn om masterplan for reduksjon av nasjonale klima­
gassutslipp mv. 2) Representantforslag fra repr. Skovholt Gitmark, Hofstad Helleland, Oktay Dahl og Halleraker om
tiltak for å redusere klimagassutslippene fra offentlig transport 3) Representantforslag fra repr. Kvassheim,
Skei Grande, Tenden og Sponheim om å klimavaske norsk lovverk mv.
3445
2009

alle fall dette et dagsaktuelt eksempel på at en klimavask
hadde vært på sin plass.
Det forslaget som Høyre har fremmet om tiltak for å
redusere klimagassutslippene fra offentlig transport, er et
forslag som Kristelig Folkeparti støtter. Dette er et forslag
som er i tråd med forslag vi har fremmet tidligere, bl.a.
om at biogassbusser bør få en bedre støtteordning når det
koster 500 000 kr å bygge om disse motorene. Slike bus­
ser har vi allerede i drift i Fredrikstad. Det har vi hatt fra
2001. Nå kommer Oslo etter, og vi hørte at det også er på
trappene i Vestfold. Men det krever at vi også legger til
rette med økonomiske ordninger, slik at det er lønnsomt
for busselskapene å legge om til miljøvennlig drivstoff.
Erling Sande (Sp) [11:59:02]: Det er ikkje utan grunn
at komiteen får så mange saker om klima og klimapoli­
tikk til behandling. Rapportane frå IPCC er ikkje lysteleg
lesing. FN sitt klimapanel skisserer ganske dystre fram­
tidsutsikter om vi ikkje gjer dei tiltaka som må til for å
redusere utsleppa.
Men i Noreg har vi eit særs godt utgangspunkt for å
møte dei krava som vi blir stilte overfor. Vi har tent oss
rike på ureinande fossil energi. Vi har både økonomiske
musklar og moralsk plikt til å brette opp ermane og ta tak
i det arbeidet som skal gjere ein forskjell i den globale kli­
madugnaden. Samtidig har vi lagt ei solid felles plattform
her i dette huset gjennom klimaforliket. Det er eit forlik
som nær alle dei politiske partia i Stortinget har stilt seg
bak, og det gjer oss også godt rusta til å nå måla våre.
Sjølv om vi har eit sterkt utgangspunkt, skal vi ikkje ta
lett på oppgåva. Jobben som står framfor oss, er formida­
bel, og vi må lukkast. Derfor må vi vere særs nøye med
kor og korleis vi brukar energien vår.
Senterpartiet meiner at det er viktig å ha ein god kon­
troll med at dei nasjonale klimamåla blir nådde, for å sjå
om vi må revurdere verkemidla. Denne oppgåva har Sta­
tens forureiningstilsyn allereie fått, og vi meiner at deira
rapport vil bli eit viktig og godt nasjonalt energi­ og
klimaplanverktøy.
Derfor meiner vi at å utarbeide endå ein plan som i
praksis viser det same som SFTs arbeid gjer, er bortkas­
ta energi. Det same gjeld forslaget om å klimavaske norsk
lovverk og administrative ordningar. Arbeidsgruppa Kli­
makur 2020 har allereie fått jobben med å gjennomgå til­
tak og verkemiddel som kan redusere utsleppa. Statens
forureiningstilsyn meiner at det ikkje er grunn til å setje
ned eit utval som skal klimavaske lovverket no. Det er eit
standpunkt som vi støttar.
I debatten om vrakpant tidlegare i dag har vi snakka om
klimagassutslepp frå personbiltrafikken. I transportsekto­
ren er det langt meir å ta tak i enn det. Utsleppa frå heile
sektoren må ned, både frå offentleg og privat transport.
Ingen former for køyretøy er freda frå kritiske klimablikk,
anten dei går på land, i luft eller på sjø.
Ein auke i kollektivtrafikken på kostnad av person­
biltrafikken er sentralt for å nå klimamåla. Ein meir
klimavenleg kollektivtrafikk gjev endå betre resultat.
For å få dette til må kollektivtrafikken vere mest mog­
leg konkurransedyktig. Det er mange gode døme på det
som blir gjort på dette feltet. Oslo kommune har sett av
10 millionar kr til bruk til hydrogenbussar i 2009. I løpet
av eitt til tre år skal 100 bussar gå på biogass frå kloakk­
slam og matavfall. Fleire stader er det sett i gang endra
drivstoffbruk i ferjesektoren.
Når det gjeld arbeidet med å få ned utsleppa frå offent­
leg transport, må prinsippet vere at vi søkjer å bruke den
energien vi har, riktig -- og at det blir brukt riktig energi
på riktig plass. Skal ein krevje utsleppsfrie køyretøy i all
offentleg transport i t.d. 2011, vil det mest truleg medfø­
re at ein treng store mengder biodrivstoff. Dette er ikkje
uproblematisk. Biodrivstoff kan, avhengig av kor det blir
produsert, vere med på å fortrengje matproduksjonen, eller
bidra til auka matprisar. Det er ikkje nokovi vil i ei verd der
nær 1 milliard menneske svelt. Skal vi bruke biodrivstoff,
er det naudsynt at det er produsert etter strenge berekraft­
kriterium. Slikt biodrivstoff er det ikkje uavgrensa meng­
der av. Derfor er vi nøydde til å tenkje oss grundig om kor
vi skal bruke det biodrivstoffet som er tilgjengeleg, kor
det har størst effekt, og kor det er størst ressurseffektivi­
tet i bruken av det. Nokre typar framkomstmiddel er meir
kresne enn andre.
Lat det ikkje vere nokon tvil. Senterpartiet meiner òg
at den offentlege transporten må gjerast meir miljøven­
leg. Vi trur berre ikkje at eit generelt krav er vegen å gå,
så lenge vi ikkje veit at vi har dei nødvendige mengde­
ne sertifisert biodrivstoff, og så lenge vi kan påføre kol­
lektivtransporten utgifter som gjer han mindre konkur­
ransedyktig. Dette er problem som må løysast med andre
verkemiddel. Utnytting av avfall, og etter kvart kanskje i
større grad kloakk og gjødsel, kan vere alternativ. På sikt
kan hydrogen bli framtida sitt drivstoff, òg for denne typen
framkomstmiddel.
Gunnar Kvassheim (V) [12:04:10] (komiteens leder):
Vi har til behandling tre forslag som kan bidra til å nå
de målene som vi har satt oss i klimaforliket. Det er for­
slag som vil konkretisere og skjerpe virkemiddelbruken i
arbeidet med å nå de overordnede målene vi har satt oss.
Jeg registrerer at flertallet, dvs. regjeringspartiene, tvi­
holder på eget opplegg og egen framdriftsplan. Resultatet
er mindre trykk i klimaarbeidet, og det brukes lang tid på
å nå målene. Samme respons har vi fått når Venstre har
foreslått at vi skal ha et klimaforlik, og gå sammen de
som var avtalepartnere i fjor. Det har Regjeringen sagt ja
til, men først i 2010. Når regjeringspartiene skygger unna,
vises det til klimaredegjørelsen som statsråden holdt for
Stortinget. Jeg vil minne om at det var en lang og grundig
redegjørelse, men helt uten ny politikk.
Den andre referansen er den gjennomgangen av virke­
middelbruken som SFT skal foreta. Regjeringen har bestilt
den gjennomgangen fra SFT, og de skal levere sitt opp­
legg i høst. Dette innebærer at en har kastet bort verdifull
tid òg på dette området. SFTs gjennomgang burde vært
iverksatt umiddelbart etter at klimaforliket forelå. Vi har
altså nok et område hvor det er dårlig tid, og hvor en nå
bruker for lang tid.
Venstre vil stemme for forslagene, fordi de vil sette fart
i klimaarbeidet og gjøre det mer konkret. Det er nå viktig å
9. juni -- 1) Representantforslag fra repr. Holten Hjemdal, Syversen og Sørfonn om masterplan for reduksjon av nasjonale klima­
gassutslipp mv. 2) Representantforslag fra repr. Skovholt Gitmark, Hofstad Helleland, Oktay Dahl og Halleraker om
tiltak for å redusere klimagassutslippene fra offentlig transport 3) Representantforslag fra repr. Kvassheim,
Skei Grande, Tenden og Sponheim om å klimavaske norsk lovverk mv.
3446 2009

få statens underliggende etater til å forplikte seg til å være
med på å nå de målene vi har satt oss for klimaarbeidet.
Det er viktig å få ned utslippene i transportsektoren. Jeg
synes det er et godt tiltak å få alle nye busser fra 2011 til å
benytte mer miljøvennlig drivstoff, og det kan være et bi­
drag til å nå de målsettinger vi har for å redusere utslippe­
ne i transportsektoren. Innen 2011 bør det ikke være noe
problem å ha på plass det en trenger av sertifisert drivstoff,
slik at en kan ta dette i bruk. Jeg synes i det hele tatt at
regjeringspartiene er overdrevent opptatt av problemer og
motforestillinger når disse forslagene belyses, i stedet for
å sette trykk på å skape det rom som trengs for å ta det som
framgår av disse forslagene, i bruk, og ha de tilgjengelige
virkemidlene på plass.
Jeg synes òg det er viktig å få satt fart i arbeidet med
å redusere utslippene fra ferje­ og rutebåttrafikken. Bruk
av mer miljøvennlig drivstoff her kan bidra til det.
I 2006 uttalte daværende miljøvernminister Helen
Bjørnøy at en var i gang med klimavask av lovverket for
å avdekke om det var regler som hindrer gode beslutnin­
ger. Det er åpenbart ikke fulgt opp og gjennomført, og vi
hører av foregående taler at nå skal en starte på den gjen­
nomgangen som Helen Bjørnøy fortalte en var i full gang
med i 2006. Bakgrunnen for at Venstre nå fremmer dette,
er nettopp at Regjeringen ikke har fulgt opp det tiltaket
hvor Helen Bjørnøy var offensiv. Vi mener det er viktig
å få en gjennomgang av norsk lovverk, og foreslår end­
ringer som gjør at klimahensyn kan ivaretas på en bedre
måte. Jeg synes det er positivt at dette forslaget støttes av
Høyre og Kristelig Folkeparti. Men også her viser Regje­
ringen til arbeidsgruppen Klimakur 2020. Det er for de­
fensivt og bidrar til at viktig arbeid stopper opp. Jeg re­
gistrerer av disse forslagene at Venstre, Høyre og Kristelig
Folkeparti framstår som mer utålmodige og mer offensive
enn regjeringspartiene.
Jeg vil beklage at Miljøverndepartementet og flertal­
let har tatt så lettvint på forslaget om klimavask av regel­
verket. Opprinnelig nøyde en seg i sine merknader med
å vise til miljøvernministerens klimaredegjørelse. Der ble
ikke dette forslaget nevnt med ett ord. Da dette ble påpekt,
kom det et nytt brev fra Miljøverndepartementet, hvor det
het at saken ble, så vidt jeg husker, nevnt i et replikkord­
skifte. Det synes jeg er ganske oppsiktsvekkende og for
tynt til å kunne kalles et halmstrå. Vi opplever altså at
miljøvernministeren, når han skal kommentere dette for­
slaget som ligger til behandling i komiteen, viser til en
klimaredegjørelse som han skal holde. Når dette da ikke
blir omtalt der, viser han til at det tilfeldigvis dukket opp
i et replikkordskifte, noe han på ingen måte kunne vite og
forutse da han sendte sitt første brev til komiteen.
Dette er lettvint og arrogant, og det viser manglende
respekt for både forslagsstiller og komiteen. Enda verre
er det at det viser at han tar lettvint på det som kunne ha
vært et godt klimatiltak.
Statsråd Erik Solheim [12:09:12]: Den rød­grønne
regjeringen har representert en fullstendig revolusjon i
norsk miljøpolitikk, et taktskifte -- eller hvilket ord man
måtte velge å bruke. Etter mange års stillstand har vi be­
gynt å løpe, og vi løper fort. Dette anerkjennes av hele ver­
den, unntatt noen opposisjonspartier i Norge. La meg gi
som eksempel: For en uke siden var jeg invitert til Den afri­
kanske unionens miljøvernministermøte. Jeg var den enes­
te ikke­afrikaner som var invitert dit, bortsett fra det dan­
ske vertskapet for København­møtet. Grunnen var selvsagt
at afrikanerne oppfatter at Norge står for en helt særskilt
offensiv miljøpolitikk som det er interessant å høre om.
La meg nevne et annet eksempel: I Washington for en
måned siden holdt Robert Zoellick, Verdensbankens sjef
-- han kan ikke karakteriseres som noen rød­grønn eller
venstreorientert politiker, han var en av Bushs gutter i det
republikanske partiet og har tjent alle republikanske admi­
nistrasjoner i USAs moderne historie -- en «Bali Brunch».
Tre ganger i løpet av sitt innlegg henviste han til et land
eller en regjering. Alle tre gangene var det til Norge, ingen
andre var nevnt.
Når jeg sier dette, er det fordi dette selvfølgelig har
tatt opposisjonen litt på bakbeina -- ikke Fremskrittsparti­
et, for Fremskrittspartiet står for en fundamentalt anner­
ledes miljøpolitikk og vil egentlig ikke gjøre noe, og er
derfor i en frontal opposisjon til den rød­grønne regjerin­
gen. Men det har tatt Høyre, Venstre og Kristelig Folke­
parti litt på bakbeina, fordi disse tre partiene ønsker mye
av det samme som oss, men får det bare ikke helt til. Når
Regjeringen setter utfor i hoppbakken, skal jeg ikke påstå
at vi setter verdensrekord, men vi lander langt nede i bak­
ken, mens opposisjonspartiene blir stående på tribunen og
spør hvorfor vi ikke hoppet én meter lenger -- istedenfor
å være med på svevet og få til noe.
De forslagene som er lagt fram her, er veldig gode
eksempler på det. Tre måneder før vi skal legge fram en
veldig grundig gjennomgang av hele klimapolitikken, slik
at Stortinget får et grundig materiale å vurdere dette på,
skal vi gjøre akkurat det samme, med harelabb, uten å ha
materialet, uten å ha det vitenskapelige belegget, uten å
ha alle etatenes innspill. Det gir jo ikke mening. Forslaget
om en masterplan som kommer her er jo det samme som
Klimakur, det er bare et annet navn på det. Det er et forslag
om å gjøre dette overflatisk tre måneder for tidlig, isteden­
for å gjøre det grundig når Klimakur, dvs. masterplanen,
kommer.
Forslaget om klimavasking av lovverket tok jeg opp
med Miljøverndepartementet for mange måneder siden,
og bad om en vurdering av det. Den klare vurderingen er
den som er framlagt for Stortinget, nemlig at det ikke lig­
ger en masse bomber i lovverket, men det er spørsmål om
politisk vilje til å ta tak i de politiske utfordringene vi har.
Det er med andre ord det Klimakur skal gjøre: få på bor­
det hva vi kan gjøre, hva kostnadene er ved det, og hvor
store utslippsgevinstene er, slik at vi får en reell debatt om
hva det er mest fornuftig å gjøre, altså hvor vi kan få gjort
mest. Så både masterplan og klimavasking er i realiteten
å be om å få Klimakur tre måneder før det kommer. Jeg
foreslår at vi har tålmodighet til å vente på den grundige
utredningen, istedenfor å ta den overflatiske.
Jeg har betydelig mer sympati for Høyres forslag om
tiltak for kollektivtrafikken. Jeg vil bare si at når regje­
ringspartiene har vært skeptiske til dette forslaget, er det
9. juni -- 1) Representantforslag fra repr. Holten Hjemdal, Syversen og Sørfonn om masterplan for reduksjon av nasjonale klima­
gassutslipp mv. 2) Representantforslag fra repr. Skovholt Gitmark, Hofstad Helleland, Oktay Dahl og Halleraker om
tiltak for å redusere klimagassutslippene fra offentlig transport 3) Representantforslag fra repr. Kvassheim,
Skei Grande, Tenden og Sponheim om å klimavaske norsk lovverk mv.
3447
2009

ikke fordi vi mener at det offentlige og det private ikke
skal behandles likt. Tvert imot er vi enig i Høyres syn, at
det må stilles større krav til offentlig virksomhet enn til
private. Stat, fylkeskommune og kommune skal gå foran,
og det må stilles større krav til oss enn det vi kan stille
til den alminnelige borger. Staten skal bruke sin innkjøps­
makt, og staten skal være et forbilde. Vi er langt fra det
på alle områder i dag. Det vi dog er redd for med forsla­
get, er å komme i en situasjon hvor man pålegger kollek­
tivtrafikken formelle krav som gjør at de kan stilles i en
dårlig konkurransesituasjon i forhold til biltrafikk, for det
aller viktigste vi gjør, er å få flere mennesker over på kol­
lektivtrafikk. Jo bedre vi lykkes med det, jo bedre lykkes
vi med å redusere utslippene.
Men jeg deler Høyres ønske om at mest mulig av det
som ligger i forslaget, altså overgang til nye og mer mo­
derne drivstoff, kan skje. Vi skal være veldig påpasselige
med å forsøke å tilskynde det på alle mulige måter, dog
ikke ved å støtte dette forslaget, men ved å prøve å få til
det samme i praksis. Vi deler ambisjonen.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sakene
nr. 7, 8 og 9.
(Votering, sjå sidene 3466 og 3467)
S a k n r . 1 0 [12:14:18]
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik­
Olsen, Tord Lien og Torbjørn Andersen om å inkludere
småkraftverk i et grønt sertifikatmarked (Innst. S. nr. 282
(2008--2009), jf. Dokument nr. 8:51 (2008--2009))
Presidenten: Etter ønske frå energi­ og miljøkomiteen
vil presidenten føreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt
til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.
Vidare vi presidenten føreslå at det blir gjeve høve
til tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av
Regjeringa innanfor den fordelte taletida.
Vidare føreslår presidenten at dei som måtte teikne seg
på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på
inntil 3 minutt.
-- Det er vedteke.
Terje Aasland (A) [12:15:22] (ordfører for saken): I
Dokument nr. 8:51 er det et forslag om å inkludere små­
kraftverk i et grønt sertifikatmarked. Det å få etablert et
grønt sertifikatmarked har vært mye diskutert i denne sal
de siste årene, og jeg mener oppriktig, og tror faktisk, at
forslagsstillerne har -- skal vi si -- et godt utgangspunkt og
en vennlig tanke om å få et godt resultat for Norge når det
gjelder grønne sertifikater. Men det må også være sånn at
det resultatet som skal oppnås, sammen med Sverige, må
være et balansert resultat for begge nasjoner. Det vil hjel­
pe lite dersom vi av Stortinget blir påtvunget en ordning
eller et system som forskyver balansepunktet -- balanse er
helt nødvendig for å nå fram i forhandlinger mellom de to
nasjonene.
I prinsippet er det -- etter min mening i hvert fall -- sånn
at egentlig burde all vannkraft og all kraftproduksjon vært
inkludert i et sertifikatmarked. Hvis ikke vi hadde lagt opp
til det som et utgangspunkt, kunne vi fått flytting av in­
vesteringer fra én teknologi, eller mellom ulike størrelser
innenfor én teknologi, hvor en flytter investeringene ut fra
noe som ikke er ønskelig. Derfor er utgangspunktet det
som statsråden skriver i sitt brev til Stortinget i forbindel­
se med behandlingen av denne saken, at foreløpig er det
ikke tatt stilling til hvilket teknologiomfang et grønt serti­
fikatmarked skal representere. Det er jo ikke noen særlig
stor fordel å være bundet på hendene i en forhandlings­
posisjon, en må vurdere de ulike forholdene. Målet om at
vi skal få et godt fungerende sertifikatmarked der Norge
skal få sin andel av investeringene, og Sverige sin andel,
er det helt avgjørende.
Målet er å ha de sentrale prinsippene for hvordan dette
sertifikatmarkedet skal utformes, ferdig til 1. oktober, altså
er det nært forestående. Jeg er da litt forundret over at
både forslagsstillerne og nå en samlet opposisjon ønsker
å binde opp Norge i forhandlingene med Sverige. Jeg tror
det er lite klokt å gjøre det på den måten. Vi er i en for­
handlingsposisjon, og det bør være det beste utgangspunk­
tet at en inngår i forhandlingene med de mulighetene og
de forholdene som foreligger. Nå kunne en jo lest forsla­
get sånn at en skulle tro at en hadde ekskludert småkraft
fra forhandlingene. Men jeg må understreke at det ikke er
tilfellet. Det eneste man oppnår med å gå for det forsla­
get som opposisjonen fremmer i denne saken, er å binde
oss i de forhandlingene vi nå står oppe i, og som et samlet
storting mener det er svært viktig at vi lykkes i.
En kan også være litt forundret over at ett av partiene i
denne salen er med på en merknad som er veldig tydelig
på at det ikke er riktig å slå fast teknologivalget nå, men
at man skal avvente det til forhandlingene, samtidig som
man er med på forslaget om at småkraftverk skal inklude­
res. Jeg tror at hvis Stortinget hadde gått for forslaget fra
mindretallet, hadde vi i utgangspunktet begynt å distanse­
re oss fra mulighetene for å få til en løsning. Jeg lurer litt
på om det kan være et utgangspunkt. For det er sånn nå at
en i saken også sier at det er forbrukerne som skal beta­
le sertifikatordningen. Ja, selvfølgelig skal de det. Det er
også sånn at vårt utgangspunkt, og Regjeringens utgangs­
punkt, er at en skal ha en bred tilnærming når det gjelder
teknologivalgene og den løsningen som skal ligge der. Så
jeg håper -- og jeg velger å tro fremdeles -- at ønsket er at
vi skal lykkes i forhandlingene med Sverige, få på plass et
sertifikatmarked. Da er det særdeles uklokt å binde hen­
dene til forhandlerne våre bakpå ryggen, for det er det en
oppnår dersom en vedtar det som er mindretallets forslag
i denne saken.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:20:12]: Saksordførerens
innlegg synes jeg var svært misvisende i forhold til hva
forslaget går på, og en kan i det hele tatt lure på om saks­
ordføreren forstår hva dette handler om. Det er åpenbart
at saksordføreren har en så dårlig sak at han mer ønsker
å skape misforståelse enn å opplyse saken.
Bakgrunnen for at forslaget blir en realitet er rett og
9. juni -- Representantforslag fra repr. Solvik­Olsen, Lien og Torbjørn Andersen om å inkludere
småkraftverk i et grønt sertifikat­marked
3448 2009

slett at opposisjonen kan lese. Opposisjonen har lest Soria
Moria­erklæringen, og opposisjonen har sett at i Soria Mo­
ria­erklæringen står det at et grønt sertifikat­marked ikke
skal inneholde småkraftverk. Det skal inneholde mini­ og
mikrokraftverk. Småkraft står ikke nevnt. Så har flere fra
opposisjonen gjennom tre og et halvt år forsøkt å få Re­
gjeringen til å bekrefte om man allikevel kan inkludere
småkraftverk i en grønn sertifikatordning. Regjeringen har
ikke evnet å gi et svar. Regjeringen, nå ved statsråd Riis­
Johansen -- to foregående statsråder har det også vært -- sier
at nei, de vil jobbe for vannkraft, i tråd med Soria Moria­
erklæringen. Og Soria Moria­erklæringen er tydelig: Her
skal ikke småkraft inn i en grønn sertifikatordning. Det er
den uklarheten fra Regjeringens side som gjør at opposisjo­
nen nå har fremmet dette forslaget. Det burde jo saksord­
føreren ha fått med seg. Eller har ikke saksordføreren lest
Soria Moria­erklæringen selv? Det virker jo nesten sånn.
Alle er enige om at vi skal satse på fornybar energi. Det
er systemvalget, virkemidlene her som vi ønsker å diskutere.
Det blir helt kunstig å lage dette til en debatt om at vi ikke
ønsker grønne sertifikater -- og lykkes. Selvsagt ønsker en
det. Spørsmålet er: Hvordan skal en få det til? Det er jo det vi
må begynne å diskutere istedenfor å skape mistillit om hva
de andre mener. Hvis denne debatten viser at Regjeringen
inkluderer småkraft på lik linje med all annen teknologi, er
jeg kjempefornøyd. Men da må Regjeringen våge å si det,
og da må de våge å si det med SV til stede, sånn at SV for­
står at den kampen som de trodde de vant på Soria Moria,
vant de ikke likevel. Det viktigste her er å få et grønt
sertifikatmarked som er robust, og som kommer i gang.
Fremskrittspartiet mener det skal være teknologinøy­
trale ordninger, nettopp fordi det er markedet som skal
bringe fram de beste prosjektene, uavhengig av teknologi,
og så får vi luke ut de dårlige miljøsidene gjennom kon­
sesjonsbehandlingen og sørge for at markedet investerer
kapitalen sin der det tror det får mest nytte av den. Det
argumentet har vi hørt fra statsråd Riis­Johansen når han
forklarer hvorfor vi har prioritert enøk framfor vindkraft.
Det burde han også ta med seg når han diskuterer småkraft.
Det vi har hørt fra Regjeringens side i tre år, er at småkraft
er så lønnsomt at de trenger ikke støtteordninger. Faktum
er at det finnes mange småkraftverk som er like marginalt
lønnsomme som vindkraft er. Derfor burde en inkludere
småkraft på samme måte som en inkluderer de andre.
Så vil gjerne noen si at det at Soria Moria­erklæringen
er formulert som den er, betyr ikke at småkraft er eksklu­
dert. La oss se på faktum i den politikken som har blitt
ført. Småkraft er ekskludert fra samtlige av virkemidlene
til Enova. Hadde de vært inkludert hos Enova, kunne jeg
vært med på at her er det en tolkningsgreie der opposisjo­
nen gjerne tolker det for strengt. Når en ser på faktum, er
småkraftverk ekskludert fra de virkemidlene en også bru­
ker nå. Det er med på å begrunne ytterligere vår tolkning
av at en ikke ønsker å ha med småkraft i ordningen med
grønne sertifikater.
Derfor ber Fremskrittspartiet og opposisjonen «Re­
gjeringen inkludere småkraftverk i forhandlingene med
Sverige om en felles ordning med grønne sertifikater.» Her
står ikke de forutsetningene som Terje Aasland legger i
dette, at det skal være den eneste virkelige forutsetningen
og så får vi forhandle om de andre. Dette skal være en del
av forhandlingspakken. Jeg håper statsråden kan bekref­
te at Regjeringen beveger seg, slik at også småkraftverk
inkluderes.
Grunnen til at en bør gjøre det, er i to punkter. Det ene
punktet er at småkraftverk er gode prosjekter i seg selv.
Det er gode prosjekter ut fra distriktspolitiske perspektiv,
ut fra et energipolitisk perspektiv, ut fra lokal sysselsetting
og lokal verdiskaping og ikke minst er dette generelt sett
de prosjektene som trenger minst støtte for å bli realisert.
Det er dermed de tiltakene som vil koste skattebetalerne
og strømkundene minst å få på plass i forhold til mye av
det andre som Regjeringen jobber veldig hardt for og som
koster skjorta.
Punkt 2: Småkraft må med for å få et robust grønt ser­
tifikatsystem. Svenskene har inkludert all vannkraft over
1,5 MW. Den norske regjering skal bare inkludere dem
under 1 MW. Det sier seg selv at Norge ekskluderer bror­
parten av de gode fornybarprosjektene fra en grønn serti­
fikat­ordning. Skal du få et robust system i Norge, må en
inkludere svært kostbar fornybar energi som erstatning for
den småkraften som en ikke politisk vil ta med. Da får
man en kostnad i Norge som man ikke får i Sverige, og
som gjør at man får denne skjeve byrdefordelingen, som
Regjeringen har brukt som forklaring på hvorfor en ikke
fikk til et grønt sertifikatsystem før. Vår påstand er derfor
at får man ikke med småkraft i forhandlingene, får man
heller ikke et grønt sertifikatsystem. Derfor bør forslaget
vedtas! -- Det er herved tatt opp.
Presidenten: Da har representanten Ketil Solvik­
Olsen tatt opp det forslaget han refererte til.
Ivar Kristiansen (H) [12:25:42]: Det var ganske tyde­
lig å høre på saksordføreren at dette forslaget virker for­
styrrende inn i en lys hverdag på tampen av stortingsperio­
den! Det har jeg veldig stor forståelse for, for når vi skrur
klokken tilbake nær fire år, må vi kunne tillate oss å stille
spørsmålet: Hvordan har progresjonen, produksjonen og
utviklingen vært på dette området? Inntil nå, før de siste
tre ukene, hadde vi vel så vidt jeg husker én sak tidligere
hvor det ble lovt fra Regjeringen at vi -- etter at man valgte
å vrake sertifikatforhandlingene med Sverige -- skulle få
på plass støtteordninger i Norge som var å anse som minst
like gode som dem man hadde utenfor landets grenser. Vi
vet alle sammen at dette har vi ikke fått på plass. Det er
ingen ting som tyder på at vi får det på plass, heller -- i
hvert fall ikke i denne stortingsperioden.
Det andre er at når vi ser på fremdriften innenfor
småkraftproduksjonen i Norge, viser tallene dessverre at
denne går ned. Det er rett, som representanten Solvik­
Olsen var inne på, at det ligger og hviler noe halvhjer­
tet -- for å si det mildt -- over Regjeringens holdning til
småkraftproduksjon.
Det er rett, som Solvik­Olsen også var inne på, at
dette er ikke innordnet og underordnet de støttevilkår som
Enova har til disposisjon, som liksom har er blitt svaret på
alle politiske utfordringer for dagens regjering -- et hvil­
9. juni -- Representantforslag fra repr. Solvik­Olsen, Lien og Torbjørn Andersen om å inkludere
småkraftverk i et grønt sertifikat­marked
3449
2009

ket som helst energi­ eller miljøpolitisk spørsmål besvares
med Enova.
Faktum er at hvis man vil, må man velge. Hvis man vil
følge opp klimaforliket, må man velge. Da må man velge
på øverste hylle de prosjektene som ligger nærmest, som
er mest realiserbare, som kan gi mest energi for minst in­
vesterte kroner osv. Derfor er det all grunn til å støtte det
fremlagte forslaget vi har på bordet i dag. Som flere har
vært inne på tidligere, har vi allerede tapt tid. Vi har tapt
flere år i utvikling. Vi har ikke fått på plass støtteordnin­
ger som skulle stimulere ikke bare til småkraft, men også
annen type fornybar energi. Det er også viktig å understre­
ke at tilnærmingen i en forhandling med Sverige må ha
teknologinøytralitet som et overordnet mål, og en sertifi­
katordning skal ha som utgangspunkt at denne skal være
markedsorientert. Hvis man glemmer det og ikke har det
som siktemål, når man for det første ikke de resultater og
de målsettinger som Stortinget har satt. For det andre lar
man da forbrukeren få en totalt unødvendig ekstraregning.
Jeg har også merket meg svaret fra statsråden til
komiteen der han skriver:
«Det er naturlig at vannkraften får en plass i syste­
met, og jeg vil jobbe for dette i tråd med regjeringens
politikk for småkraftverk i Norge.»
Vel, jeg tror han helst skal jobbe for å få småkraft inn
som en del av et kommende sertifikatsystem i mye større
grad enn å følge Regjeringens politikk hittil på dette om­
rådet. Hvis det er det som skal være rettesnoren, tviler jeg
på at vi når det ønskede resultat.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:29:40]:
Prosessen med utredning og etablering av et sertifikatmar­
ked for fornybar energiproduksjon i Norge har pågått i om
lag ti år. I 2003 ble det fattet et viktig prinsippvedtak her
i Stortinget om å starte forhandlinger med Sverige om et
felles sertifikatmarked.
Den rød­grønne regjeringens forhandlingsbrudd med
svenske myndigheter i februar 2006 tror jeg vil vise seg å
være et historisk feiltrinn. Dette bruddet førte til at vi har
fått en stor forsinkelse i utbyggingen av fornybar energi
her til lands. Også det alternative støttesystemet som Re­
gjeringen fikk på plass senere i 2006, viste seg ikke å
holde mål, og for utbyggerne, men først og fremst for den
norske klima­ og energipolitikken, har dette vært en feil­
slått strategi. Det er, for å si det forsiktig, lite heldig med
en så lang periode med uavklarte virkemidler som vi har
hatt, og derfor er det viktig at Regjeringen nå sikrer fram­
drift og kommer fram til en rask avklaring i forhandlinge­
ne med Sverige om det grønne sertifikatmarkedet. Vi er
blitt lovt en tilbakemelding 1. oktober 2009. Da det skal
være klart et rammeverk. I forrige uke fikk vi presentert
tall fra TNS Gallup som sier at det er et flertall av den
norske befolkning som er villig til å betale 500 kr -- det er
ca. det samme som svenskene betaler i dag -- for å få økt
fornybar energi gjennom et markedsstyrt system.
Det er også viktig å understreke at småkraftbransjen i
mange år har hatt forventninger om å bli inkludert i ser­
tifikatmarkedet. Det er altså positive signaler som er gitt,
med unntak av når vi leser Soria Moria­erklæringen, som
tilsier at småkraftverkene bør ha en forutsigbar politikk på
dette området, og da får man innpass i sertifikatmarkedet.
Derfor støtter Kristelig Folkeparti forslaget som ligger til
behandling. Vi legger likevel til grunn at i en forhandlings­
prosess av denne karakter mellom de to lands myndighe­
ter er det lite hensiktsmessig med stadige diskusjoner i
Stortinget om hvilke løsninger og rammer et slikt marked
bør ende opp med, men at vi nå snart får en løsning og
kommer fram til et forhandlingsresultat.
På bakgrunn av dette innlegget vil jeg også for refera­
tets del si at Kristelig Folkeparti ved en feil står oppført i
en merknad i Innst. S. nr. 282 for 2008--2009. Vi skal ikke
være med på flertallsmerknaden, fordi vi ønsker at grøn­
ne sertifikater skal inneholde småkraft og regjeringspar­
tiene står da alene når Kristelig Folkeparti går ut av den
merknaden.
Erling Sande (Sp) [12:33:04]: I dei fire åra den raud­
grøne regjeringa har sete ved makta, har klimaspørsmålet
kome høgare og høgare på dagsordenen. Alvoret er blitt
stadig større etter kvart som IPCC sine rapportar har kome.
Ulukker kjem som kjent sjeldan aleine. Det er utford­
rande nok å møte klimautfordringane. Parallelt har vi ei
alvorleg matvarekrise, og vi har ei finanskrise gåande.
Klimakrisa og finanskrisa påverkar kvarandre. Ei av våre
viktigaste oppgåver i tida som kjem, er å syte for at denne
samanhengen blir snudd til ein positiv påverknad.
I Senterpartiet er vi særs opptekne av å skape eit grønt
næringsliv i Noreg. Grøne arbeidsplassar er framtida, og
utvikling av ny fornybar energi er ein av nøklane for å
skape eit framtidig grønt arbeidsliv. Noreg skal inn i ein
grøn tidsalder. Vi trur at ei grøn næringsutvikling vil skape
tusenvis av nye, grøne arbeidsplassar i åra som kjem. No
blei det mykje grønt her, men vi er jo òg eit grønt parti, så
det passar bra. Langsiktige og berekraftige løysingar blir
viktigare enn på lenge i næringspolitikken.
Senterpartiet har heile tida meint at ei ordning med
grøne sertifikat vil vere ein viktig stimulans for å auke pro­
duksjonen av fornybar energi. Derfor tok Regjeringa ini­
tiativ til å ta opp igjen samtalane med Sverige. Dagens
støtteordning for fornybar elektrisitet­produksjon er ikkje
god nok til å utløyse heile det store potensialet vi har på
området. Samstundes har utviklinga i prisar og kostnader
både i Noreg og i Sverige samt nytt og sterkare fokus på
å utløyse fornybar energi­produksjon gjort eit samarbeid
meir aktuelt. EUs fornybardirektiv, kor EU legg opp til
ei kraftig satsing på fornybar energi, har òg bidrege til å
aktualisere eit samarbeid om elsertifikat med svenskane.
Grøne sertifikat vil kunne gje stabile og føreseielege
rammeføresetnader som fremmer lønsame investeringar i
fornybar energi. Forsking og utvikling på ny energitekno­
logi vil bli stimulert. Dei distriktspolitiske verknadene vil
òg vere store. Samstundes er det gledeleg at ei undersø­
king nyleg viste at det òg er eit fleirtal i befolkninga som
er villig til å betale noko meir for fornybar energi, for rein
energi.
Forslagsstillarane er langt frå aleine om å vere opptekne
av småkraftproduksjon. For Senterpartiet er det heilt sen­
tralt at òg småkraft kjem endå sterkare med i energipro­
9. juni -- Representantforslag fra repr. Solvik­Olsen, Lien og Torbjørn Andersen om å inkludere
småkraftverk i et grønt sertifikat­marked
3450 2009

duksjonen i tida framover. Stabile og gode nok ramme­
vilkår for småkrafta er viktig, og vi når ikkje klimamåla
våre om det ikkje blir stimulert til meir småkraftproduk­
sjon. Derfor har Senterpartiet sett seg som mål å auke
produksjonen av småkraft med minst 10 TWh fram mot
2020. Auka sakshandsamingskapasitet og stabile og fø­
reseielege rammevilkår er viktige element for å få til ei
utbygging.
Samtalane med svenskane går føre seg no. Målet er at
dei sentrale prinsippa for korleis marknaden skal utfor­
mast, skal vere på plass innan 1. oktober i år. Kva teknolo­
giar som skal med i ein elsertifikatmarknad, vil bli avklart
så fort som råd er. Senterpartiet har eit klart ynske om å få
med småkrafta i ordninga. Men ein grøn sertifikatmarknad
med Sverige blir ikkje skapt gjennom representantforslag
her i Stortinget, men gjennom seriøse forhandlingar og
samtalar mellom norske og svenske styresmakter om kor­
leis ein kan byggje opp ein slik sertifikatmarknad, slik at
det blir til nytte for begge partar. Det er nemlig den frem­
ste føresetnaden for å få på plass ein sertifikatmarknad og
dermed ha ein nyttig reiskap i arbeidet for å nå det offen­
sive mål som både Senterpartiet og sikkert andre har sett
seg føre å få til, ein auke i fornybar elektrisitetsproduksjon.
Gunnar Kvassheim (V) [12:37:35] (komiteens leder):
Det framstår stadig tydeligere som en fatal feil at Regje­
ringen valgte vekk et opplegg med grønne sertifikater i et
samarbeid med Sverige. Resultatet er blitt stillstand, ikke
fortgang, i fornybar energi­produksjon. Det er positivt at et
opplegg med grønne sertifikater i samarbeid med Sverige
kom med som en viktig del av klimaforliket, og det er
bra at det nå arbeides med sikte på å få en løsning. Den
løsningen må vi ha på plass i høst.
Jeg har en uro som baserer seg på den prioriteringen
Regjeringen foretok forrige gang spørsmålet om grønne
sertifikater i samarbeid med Sverige var oppe. Da valgte
en det vekk. Jeg synes det kommer signaler fra Sverige
som tyder på at Regjeringen ikke har en klar ambisjon og
nok trøkk i dette arbeidet. Jeg håper jeg tar feil, og at vi
får på plass en løsning snart.
Venstre ønsker et slagkraftig opplegg som kan utløse
gode prosjekter. Vi må få fram de beste og de mest lønn­
somme prosjektene. Venstre mener det er naturlig å inklu­
dere småkraftprosjekt i ordningen. Jeg registrerer at noen
synes å være skeptiske til dette fordi de frykter en mas­
siv småkraftutbygging som kan true miljøverdier i viktige
vassdrag. En slik utvikling ønsker heller ikke Venstre. Vi
ønsker å sortere mellom ønskede og uønskede prosjekter
gjennom å utarbeide fylkesvise småkraftplaner og gjen­
nom behandlingen av den enkelte sak. Hva Regjeringen
mener om småkraft og inkludering i grønne sertifikater,
synes noe uklart. Jeg har inntrykk av at den uenigheten
som er den reelle årsak til at en ikke toner flagg her, ikke
er at en ønsker å holde kortene tett til brystet på grunn
av forhandlingene med Sverige. Jeg registrerer at Senter­
partiet ved representanten Sande gjør det helt klart at de
deler forslagsstillernes synspunkt. De ønsker at småkraft
skal inkluderes i et opplegg med grønne sertifikater. Da
synes jeg det er forunderlig at Senterpartiet ikke kan stem­
me for forslaget, som jo er en oppfordring til Regjeringen
om å inkludere dette i forhandlingsopplegget. Om en lyk­
kes overfor Sverige, er en annen sak. Det kan en aldri for­
skuttere. Men om et samlet storting hadde stått bak denne
intensjonen, ville det vært en klar styrke. Jeg forstår ikke
hvorfor regjeringspartiene ikke kan være med på det.
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:40:28]: Det er bred
enighet i denne sal om at man ønsker å få på plass et ser­
tifikatmarked med Sverige. Jeg jobber mye og intenst for
å sørge for at Stortingets ønske og vilje i denne saken blir
gjennomført. Vi er nok alle enige om at det er en krevende
prosess, fordi den i større grad skal integrere to lands en­
ergimarkeder gjennom et system som skal virke bra for
begge land. Jeg ser veldig klart, og synes at det også er
helt ryddig, at svenskene selv vurderer sitt nasjonale sy­
stem som å ha vært en suksess. Sett med svenske øyne er
de opptatt av at et utvidet sertifikatmarked skal fungere
like bra som det systemet de har i dag.
Jeg tror at nøkkelen til en løsning rundt et norsk/svensk
sertifikatmarked går på balansen, det å finne et opplegg
som bidrar til at forventede investeringer fordeler seg jevnt
i de ulike landene. Det betyr at det i omfanget av sertifi­
katmarkedet blir et spørsmål der vi ser at matematikk blir
en vesentlig del av veien til målet. Vi må finne en balanse
innen teknologi som gjør at kostnaden pr. produsert enhet
innenfor sertifikatmarkedet forventes å bli den samme i
Norge som i Sverige. Hvis vi ikke får til det, vil vi se at
investeringene forskyves mellom landene på en måte som
jeg tror et slikt felles sertifikatmarked ikke vil være tjent
med, og som også vil gjøre det mer komplisert å få det på
plass. Derfor mener jeg at rammen rundt forhandlingene
som vi nå er oppe i, er mer basert på den problemstillinga
enn i og for seg politisering rundt i hvilken grad en er for
enkelte teknologier. Jeg mener slik sett at den konklusjo­
nen som Stortingets flertall har kommet til her i dag, er den
eneste riktige for å kunne forhandle fram en god løsning
med Sverige.
Når det gjelder prosessen, har vi hatt møter. Vi har
brukt tid på fakta, på basis og på felles forståelse av ener­
gimarkedene i de ulike landene. Vi har også hatt politis­
ke møter, der vi konkret har jobbet sammen når det gjel­
der vurderinger knyttet til dette sertifikatmarkedet. Jeg ser
også for meg at vi skal komme videre på det nå før ferien,
i form av flere møter.
Det jeg har sagt om denne saken tidligere i Stortinget,
gjelder også nå. Det betyr at det er en sak med stort enga­
sjement fra min side, og vi jobber for at frister som ikke
ligger veldig langt fram i tid, skal bli overholdt.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:44:01]: Hvis vi legger
vekk all tåkepraten og bare ser konkret på småkraftverk
i Soria Moria­erklæringen, skal grønne sertifikater inne­
holde mini­ og mikrokraftverk og alt dette andre, mens
småkraftverk ikke er inkludert. Vi hører fra Senterpartiets
talsmann på Stortinget at han gjerne skulle hatt med små­
kraftverk også. Skal en forstå statsråden dit hen at små­
9. juni -- Representantforslag fra repr. Solvik­Olsen, Lien og Torbjørn Andersen om å inkludere
småkraftverk i et grønt sertifikat­marked
3451
2009

kraftverk skal behandles på linje med alle de andre? Eller
skal en forstå det slik at en forholder seg til Soria Mo­
ria­erklæringen og ikke diskuterer småkraft med Sverige,
fordi Soria Moria­erklæringen ikke åpner for det siden SV
vant det slaget på Soria Moria?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:44:41]: Jeg har
ikke noe mer å tilføye enn det jeg nettopp sa fra talersto­
len, at jeg er opptatt av å finne en balansert løsning sam­
men med Sverige som gjør at det er både i norsk og svensk
interesse å innføre et norsk­svensk sertifikatmarked. Det
vi da vil se, er at vind­ og biokraft vil være de teknologie­
ne som ligger nærmest opp til det som er kostnadsnivået
på svensk side i dag. Så vil vannkraft måtte være den tek­
nologien som en bruker for å komme fram til en enhets­
kostnad som er på samme nivå i Sverige som i Norge. Det
er den prosessen jeg kjører, og som jeg er helt sikker på
er den riktige prosessen når det gjelder å finne en løsning
som både Sverige og Norge er interessert i, og som gjør
at vi skal få en avtale sammen.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:45:33]:
Statsråden sier at han arbeider hardt for å få til et svensk­
norsk grønt sertifikatmarked, og det er bra.
Det er lovt en rammeavtale 1. oktober 2009, det er ikke
så mange måneder til. Men hvis velgerne vil at den rød­
grønne regjeringen, eller noe rødt, eller noe grønt, skal
fortsette, når vil Stortinget få seg dette forelagt, og når vil
et slikt marked kunne fungere, slik at vi får opp utbyg­
gingen av fornybar energi, altså hvis de rød­grønne får
fortsette etter valget?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:46:22]: Jeg er helt
enig med representanten Holten Hjemdal i at det viktige
her er når en får iverksatt et sertifikatmarked. Det er av
de spørsmålene som er i diskusjonen mellom Norge og
Sverige nå, og det er en diskusjon som også innbefatter
implementering av fornybardirektivet i EU, som er en del
av et hele her, som jeg ikke skal si nødvendigvis gjør for­
handlingene ekstremt kompliserte av den grunn, men som
er faktorer som tross alt skal gjennomgås og vurderes.
Den eksakte datoen kan ikke jeg gi nå, men jeg er inn­
stilt på at den skal komme så raskt som mulig, og at Stortin­
get selvsagt blir informert så raskt som mulig når det er noe
nytt fra forhandlingene av konkret karakter å orientere om.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:47:14]: Vi prøver egent­
lig bare å få et klart ja­ eller nei­svar, der Regjeringen sier
hva som er deres politikk. Statsråden snakket om hva som
var i Norges interesse. La meg prøve å formulere spørsmå­
let sånn: Er det i Norges interesse å prøve å få småkraftverk
med inn i et grønt sertifikat­marked med Sverige?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:47:40]: Det som er
i Norges interesse, er å finne en løsning som er så god at
både Norge og Sverige ser seg tjent med at avtalen blir inn­
gått. Det bør kunne inkludere vannkraft. Det er jeg rime­
lig sikker på. Omfanget av vannkraft vil vi måtte komme
tilbake til.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på
inntil 3 minutt.
Terje Aasland (A) [12:48:14]: Jeg skulle kanskje
ikke tatt ordet nå, på noe som kan bli tampen av de­
batten, men fristelsen ble for stor, siden jeg fikk så mye
oppmerksomhet i starten.
Jeg har lyst til å starte med å si at jeg har merket én
ting i livet, og det er at når barn forstår at gråt vekker
en viss oppmerksomhet, blir gråten ofte brukt som et vir­
kemiddel for å få oppmerksomhet, og ofte så mye etter
hvert at virkningen uteblir. Så mener jeg også er tilfel­
let med opposisjonen når det gjelder denne saken. Nå har
de nok en gang felt sine modige tårer, og de har gjort
det nå i fire år, over det som de mener er en fatal feil: å
avslå det grønne sertifikatmarkedet, som i utgangspunk­
tet heller ikke var ferdigforhandlet med svenskene sist.
Det er jeg litt forundret over. Jeg er litt forundret over at
de er så bastante i sin mening om hva det grønne ser­
tifikatmarkedet faktisk inneholdt -- om det inneholdt det
balansepunktet som jeg tror denne sal egentlig er veldig
opptatt av å oppnå, og som statsråden på en glimrende
måte har illustrert. Han har også gitt uttrykk for hvor­
for han er litt varsom med å si akkurat hva som skal
være sluttresultatet i et sertifikatsystem mellom Sverige
og Norge.
Det er ingen tvil om at et stort flertall, unntatt Frem­
skrittspartiet, gjennom klimaforliket har forpliktet seg til
å forsøke å få til et sertifikatsystem sammen med Sverige.
Det er et uomtvistelig faktum. Så blir spørsmålet: Skal vi
vedta et sertifikatmarked som -- som ett mulig scenario --
flytter naturlige investeringer fra Norge til Sverige? Eller
skal vi, på motsatt måte, håpe på at svenskene vil være
med på et system som flytter investeringer fra Sverige til
Norge? Selvfølgelig ikke. Det må være et balansepunkt,
som statsråden nettopp sa. Det må altså være en balan­
sert løsning, hvor investeringene kan antas å være i ba­
lanse mellom Sverige og Norge. Hvis ikke tror jeg hele
sertifikatordningen vil falle sammen.
Jeg tror at skal vi oppnå balanse -- nå er det sikkert
bedre analyser av det enn det er i mitt hode -- er jeg over­
bevist om at vannkraften må være en del av det sertifi­
katsystemet. Jeg tror faktisk at en stor del av vannkraf­
ten som vi ser foran oss nå, må være inkludert i systemet.
Men det er også en viktig tredje forutsetning, tror jeg, og
det er at Norge har et høyt ambisjonsnivå på akkurat det
området.
Så har jeg lyst til å avslutte med at selv om jeg på
grunn av at jeg egentlig ønsker all vannkraft inn i syste­
met, og selv om jeg har hørt mye barnegråt, vil jeg ikke
forlate prinsippet om at det er dumt å binde forhandlernes
hender på ryggen. Jeg kjenner utmerket godt Soria Moria,
men jeg har også lest svaret fra statsråden, som jeg synes
underbygger det som er viktig i denne saken.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [12:51:44]: Jeg hadde
egentlig ikke tenkt å ta ordet i denne saken, nettopp fordi
vi har gått så mange runder på dette tidligere. Samtidig har
9. juni -- Representantforslag fra repr. Solvik­Olsen, Lien og Torbjørn Andersen om å inkludere
småkraftverk i et grønt sertifikat­marked
3452 2009

jeg lyst til å si at dette er en fryktelig viktig sak, og sånn
sett syns jeg det på en måte er greit at vi tar enda en runde
på den, for da holdes det oppe et trykk, som også synes i
Sverige, som legger merke til at det er stort engasjement
i det norske parlamentet for å få et grønt sertifikatmarked
på plass. For det skal ikke stikkes under stol at i SV er vi
lei oss for at dette ikke lyktes i første omgang. Men vi er
desto gladere for at vi nå er i gang med runde 2, og vi har
sterke forhåpninger og forventninger til at vi skal komme
i havn.
Så spres det usikkerhet knyttet til SVs posisjoner i for­
hold til småkraftverk. Jeg har vært tydelig i media, og jeg
kan godt være tydelig også fra talerstolen her ved å si at
vi har ikke noe imot at småkraftverk inkluderes. Jeg kan
til og med si at vi er for at det inkluderes hvis det viser
seg at det er fornuftig i forhold til forhandlingene, noe vi
er nødt til å ha tillit til at statsråden er den nærmeste til å
vurdere, når han sitter i de forhandlingene. Men det som
er viktig for oss å sikre, er det som representanten Kvass­
heim, komiteens leder, også påpekte, nemlig at vi er nødt
til å se utbyggingene i sammenheng, og det krever fylkes­
vise planer. Det har vi vært pådrivere for, det har Venstre
også vært pådrivere for, og det er viktig for at vi ikke skal
få en stykkevis og delt nedbygging av norsk natur.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:53:36]: Se der, nå fikk
vi et lite gjennombrudd. For nå har SV skiftet standpunkt
i forhold til det standpunktet de hadde på Soria Moria, og
det er kjempegledelig. Hallgeir H. Langeland, daværen­
de energipolitisk talsmann i SV, var ute i media i oktober
2005 og sa at SV vant på Soria Moria, grønne sertifikater
skulle ikke inneholde småkraftverk, for nå måtte vi redde
storlomen. Det var en klar seier. Magnhild Meltveit Klep­
pa sa: Ja, den saken tapte dessverre Senterpartiet på Soria
Moria. Nå viser SV vilje til å si: Ok, vi kan godt ta med
småkraftverk i forhandlinger hvis det hjelper forhandlin­
gene. Kan ikke da Regjeringen si: Greit, da tar vi med
den kofferten også? Da tar vi med den kofferten det står
vindkraft på, vi tar med kofferten der det står bioenergi,
vi tar med kofferten der det står mini­ og mikrokraftverk,
og så tar vi med kofferten med småkraftverk også, og så
ser vi hva vi klarer å få til. Det som hele denne diskusjo­
nen handler om, er jo at en ikke skal ende opp med å legge
beskrankninger på seg selv ut fra en Soria Moria­forhand­
ling som ekskluderte en teknologi fordi det da passet ett
parti. La oss reise og treffe svenskene med hele bredden
av våre teknologier, med hele bredden av våre ressurser,
og så får vi se hva vi får til der. Så skal jeg være med og
kjempe konstruktivt i forhold til hva en får til, og hvilke
restriksjoner en eventuelt får, for å kunne få systemet på
plass. Men la oss ikke reise uten å ta med en av de viktig­
ste koffertene vi har i norsk energipolitikk. Den må vi få
med. Jeg håper nå at statsråden eller saksordføreren kan
komme opp og si at denne innrømmelsen fra SV er nok til
at vi nå sier: Greit, denne saken legger vi død, vi er alle
enige om at småkraftverk også skal være med i forhand­
lingene. Så går vi videre, og så slipper vi å ta flere runder
på dette.
For øvrig vil jeg replisere til saksordføreren at det er
ikke bare opposisjonen som griner over måten energipo­
litikken har vært håndtert på de siste fire årene, inkludert
spesielt grønne sertifikater. Uansett hvilken kraftkonfer­
anse/energikonferanse jeg har vært på de siste tre og et
halvt årene, har alle sagt det samme: En mangler en plan
for det som skjer, en mangler helhet, en mangler ramme­
betingelser, en mangler strategien som gjør at bransjen vet
hvor en går, og inntil bransjen vet hvor en går, våger ikke
bransjen å utløse investeringer. Det er jo nettopp derfor
en ikke har fått den veksten i utbygging av småkraftverk
som Regjeringen har gitt inntrykk av, og som Senterpartiet
sa de hadde som mål. Det er derfor en ikke har en eneste
vindmølle som en kan si er rød­grønn i løpet av tre og et
halvt år, for selv om det er gitt konsesjon, er det ingen som
har våget å investere i konsesjonene sine, og det er derfor
det ene gasskraftprosjektet etter det andre blir skrinlagt.
Så er det også litt tåkeprat når det sies fra saksordføre­
ren: Ja da, vi skal ha med vannkraft i systemet. Ja, det vet
vi, mini­ og mikrokraftverk er vannkraft, men denne de­
batten går jo på hvor en definerer grensen. Det har vært
feil å definere grensen ved småkraft. SV sier nå at det er
helt greit for dem å ta det med. Jeg håper å få et siste
innlegg, kort gjerne, der det blir presisert at det er ok for
Arbeiderpartiet og Senterpartiet også.
Ivar Kristiansen (H) [12:56:49]: Det var saksordfø­
reren som fikk meg til å be om ordet, for jeg tror ærlig
talt at han ikke kan ha tatt seg bryderiet med å lese for­
slaget grundig nok. Det som står i forslaget, er at man
«ber Regjeringen inkludere småkraftverk i forhandlinge­
ne med Sverige». Det tror jeg neppe man har tatt seg bry­
deriet med å registrere. Jeg tror alle i Stortinget er innfor­
stått med hva slags fullmakter Regjeringen har på dette
området, derfor burde det fremsatte forslaget blitt vedtatt
i dag. Det blir det ikke. Som vi også hører i debatten, er
det jo en viss bevegelse, men den er preget av så mye hvis,
og så stor frykt for hvor fordelene kan ramle ned, på hva
slags side av grensen, at dette i seg selv gjør at man står
fast, og det er mangel på fremdrift.
Jeg tror at med et litt større engasjement og større tro på
at man kan lykkes i Norge, ville man ha maktet å få dette
til. Jeg er overbevist om at det norske energimarkedet, det
norske fornybarmarkedet og potensialet er mer likvid enn
det svenske. Derfor bør ikke denne fremrykningen bære
preg av frykt og så mange hvis som det står, og som blir
fremsatt i debatten. Vi trenger jo ikke etter fire år noe mer
dokumentasjon. Tallenes tale viser jo hvor akutt behovet
er for å få fremdrift på dette området, bl.a. for dem som
sitter med planer for investeringer osv, alle dem som står
i kø hos NVE, som venter i årevis på konsesjon. Og så
burde man også kanskje skjele litt til de mange store, gode
krefter med kunnskap og med kapital som dessverre hittil
er nødt til å foreta sine investeringer, sin fornybarsatsing,
utenfor landets grenser. Derfor blir det kanskje litt me­
ningsløst når saksordføreren viser til skrik og gråt, og til
at man feller tårer. Jeg er ikke sikker på om det er det som
er det beste utgangspunktet for denne debatten. Jeg tror at
hvis det skal felles en tåre i denne debatten, må det jo være
over de rød­grønnes handlingslammelse på dette området.
9. juni -- Representantforslag fra repr. Solvik­Olsen, Lien og Torbjørn Andersen om å inkludere
småkraftverk i et grønt sertifikat­marked
3453
2009

S v e i n R o a l d H a n s e n hadde her overtatt presi­
dentplassen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.
(Votering, se side 3467)
S a k n r . 1 1 [12:59:21]
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om Verneplan
for vassdrag ­ avsluttande supplering (Innst. S. nr. 289
(2008--2009), jf. St.prp. nr. 53 (2008--2009))
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen
vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time
og 5 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 mi­
nutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 mi­
nutter og Venstre 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anled­
ning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar
etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den
fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Ivar Kristiansen (H) [13:00:27] (ordfører for saken):
Vi behandler i dag den avsluttende suppleringen av Ver­
neplan for vassdrag. Det er egentlig en stor sak, som jeg
nok tror komiteen totalt sett gjerne skulle hatt litt bedre
tid på å behandle, ikke minst av hensyn til befaringer og
møter i de berørte områdene som denne planen omfatter.
For selv om konklusjonene på mange måter var forutsig­
bare, jf. regjeringserklæringen osv., har debatten og opp­
merksomheten rundt saken økt etter hvert som vi har job­
bet med den. Derfor tror jeg det har vært et ønske fra hele
komiteen at man skulle hatt litt bedre tid på behandlingen.
Selv om det er Vefsnavassdraget som er den store biten
i denne saken, har komiteen på mange måter gått hver sin
vei i behandlingen av de omtalte vassdragene. I noen tilfel­
ler slår man seg sammen og får inn vassdrag i tråd med Re­
gjeringens anbefalinger. Når det gjelder andre, har vi sett
at komiteen til en viss grad har endret innstilling i forhold
til Regjeringens forslag. Men det er ingen store endringer
som finner sted.
Norge er selvfølgelig en energistormakt, og vi er en
stormakt innenfor fornybar energi. Vi burde ha store am­
bisjoner på dette området. Vi er Europas energistormakt,
med det sannsynligvis største potensialet, og vi burde hatt
en ambisjon om å forbli en fremtidig stor leverandør av
fornybar energi til Europa.
I denne supplerende planen foreslår Regjeringen vern
av vassdrag på ca. 2,15 TWh. Komiteen går totalt sett litt
lenger, i og med at man tar Langvella i Sør­Trøndelag inn i
verneplanen. Så kan man slå fast at når det gjelder Tovdals­
vassdraget, Langvella og det som går på samtykke til kon­
sesjonsbehandling av sikrings­ og vasskraftutbyggingspro­
sjekt i Aurland kommune, er det en samstemt komité som
står bak denne fremdriften.
La meg bare understreke at når det gjelder Aurland
kommune, og i særdeleshet behovet for fjellskredsikring
for å unngå risikoen for flodbølge i Sognefjorden, så tar
komiteen dette på stort alvor, og vi ber selvfølgelig om at
det må iverksettes tiltak som kan redusere denne skredfa­
ren. At dette også kan bidra til å få fraføring av vann fra
sidevassdraget Gudmedøla inn i behandlingen av flom­
vassdraget, er en del av saken som Stortinget er nødt til
å komme tilbake til. Samfunnsnytten er selvfølgelig stor
hvis vi kan redusere skredfaren til å bli bortimot ubetyde­
lig, samtidig som vi kan få på plass et nytt krafttilskudd
på rundt 60 GWh pr. år. Dette vil bli en sak som Stortinget
får anledning til å komme tilbake til.
Komiteen skiller også lag når det gjelder Øystesevass­
draget, der regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ikke
vil ha øvre del av Øystesevassdraget, altså ovenfor Fitja­
dalsvatnet, inn i verneplanen. Det foreslår nemlig Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Men jeg går ut fra at de
enkelte parti vil redegjøre for sine standpunkt.
Jeg vil bruke litt tid på også å understreke at vi har vært
flinke til å få vassdrag inn i verneplanen. 391 vassdrag var
før dagens behandling inne i verneplanen, og ca. 45 TWh
energi er varig vernet allerede. Vi har et betydelig poten­
sial i Norge, teoretisk 600 TWh, nedjustert til teknisk/øko­
nomisk potensial for vannkraft i Norge på totalt sett 205
TWh, og av disse er 120 allerede utbygd. Det betyr samti­
dig at vi har et betydelig potensial for vannkraftutbygging
i Norge.
Når det gjelder Vefsnavassdraget, som er den store
delen av saken, tar jeg på meg Høyre­hatten i resten av
mitt innlegg. Selv om konklusjonene fra regjeringspartie­
ne ikke var overraskende, velger man altså å overkjøre et
helt lokalsamfunn. Man velger å overkjøre det behov vi
har i Norge for å få på plass ny fornybar energi. Man ser
bort fra det forholdet at hele lokalsamfunnet ønsker en
konsekvensutredning av Vefsnavassdraget, som det er et
sterkt behov for å få på plass. Man velger å se bort fra det
forholdet at ved en utbygging av Vefsnavassdraget kunne
man unngått klimagassutslipp på opp mot 1,5 mill. tonn
CO 2 ­utslipp pr. år. Og det er en slags fornem tilnærming
til saken: Når man velger å flytte Vefsnavassdraget inn i
verneplanen, tar man samtidig en beslutning om at det å
nå de mål man har satt i klimaforliket, nå de mål vi kom­
mer til å bli påtredd gjennom EUs fornybardirektiv, nesten
blir umulig.
Styringen av energipolitikken og utbyggingen av for­
nybar energi så langt i denne perioden viser jo at vi nesten
står fast, vi kommer ikke ut av startblokken på dette om­
rådet. Derfor er det særdeles ulykkelig at man har valgt å
gå til det skritt ikke engang å konsekvensutrede Vefsna­
vassdraget. Jeg skjønner godt de berørte kommunestyrene
og ordførerne i disse kommunene som bruker sterke ord
mot Regjeringen i dette spørsmålet.
Bare et lite sitat fra Grane kommunestyre, som sier:
9. juni -- Verneplan for vassdrag -- avsluttende supplering
3454 2009

«Muligheter Helgeland passer inn i det som står
skrevet i Soria Moria vedrørende energi og miljø. Hva
har regjeringen å tape på å utrede dette på en forsvar­
lig måte? Vi mener vår klode er mer verdt enn politisk
spill.»
Ja, jeg tror de rød­grønne partiene burde tatt seg bry­
deriet med å lytte til hva man mener lokalt om dette
spørsmålet.
Jeg tror vi er inne i en tid da det er behov for større
politisk vilje og ny vekting av argumentene for og imot
vannkraft, i lys av dens klimamessige fortrinn.
Vi kan jo i dag når det gjelder Helgeland, som virkelig
får ofre mye for fellesskapets interesser, for fellesskapets
behov for vern av vassdrag, vern av landarealer gjennom
skogvern, landskapsvern, nasjonalparker osv., diskutere
hva slags pris man skal sette på dette. Jeg registrerer at
regjeringspartiene foreslår å gi en engangskompensasjon
på 150 mill. kr til de berørte kommunene. Det tilsvarer
omtrent det man går glipp av i rene inntekter i ett år. I
tillegg går man altså glipp av verdiskaping over flere tiår
som kunne ha gitt investeringer i ny industri -- i ny industri
som på klima­ og på miljøområdet er best i hele verden.
Så velger man altså i form av symbolpolitikk å se bort fra
dette forholdet.
Det er ingen tvil om at når det gjelder muligheten til å
kunne erstatte Vefsna i form av energi, enten man velger
å bygge 200--300 vindturbiner eller hva det måtte være,
tror jeg vi må se mange år frem i tid for å kunne være i
stand til å kompensere dette. Men man velger ikke engang
å konsekvensutrede dette vassdraget.
Til slutt: Man kan jo i denne sammenhengen lure på
hva slags ambisjoner regjeringspartiene har for Nordland
og den nordlige landsdelen. Man tar Vefsna inn i Verne­
plan for vassdrag. Man tar ikke standpunkt når det gjelder
olje og gass, og man har en forsiktig tilnærming til alle de
spørsmål som skal kunne gi aktivitet i denne delen av lan­
det. Det må sannelig selges mange jakt­ og fiskekort for
å veie opp for varig vern av Vefsna.
Jeg tar opp det forslaget som er referert i innstillingen.
Presidenten: Representanten Ivar Kristiansen har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Terje Aasland (A) [13:10:41]: Aller først vil jeg star­
te med å takke saksordføreren for en vel utført jobb, selv
om han på slutten av sitt innlegg tok på seg Høyre­hatten
-- det skulle egentlig bare mangle. Jeg deler saksordføre­
rens oppfatning, at det kunne vært en fordel med noe mer
tid til behandlingen av saken, slik at man ikke minst hadde
fått et større innblikk i hva det er saken faktisk handler om.
Men jeg håper allikevel, og tror faktisk, at vi har lagt til
grunn en forsvarlig behandling, ikke minst med bakgrunn
i det arbeid som komiteen og saksordføreren har nedlagt
i saken.
Som det ble sagt, er dette en avsluttende supplering av
Verneplan for vassdrag. 391 vassdrag er nå vernet -- det
blir vel kanskje 392 med Langvella, hvis en teller med
den også. Dette tilsvarer et utbyggingspotensial på om lag
45 TWh, som det ble nevnt, eller -- for å ta den andre
vinklingen -- 1 3 av dagens produksjonskapasitet i Norge.
Det slås nå også fast -- og det er jeg glad for -- at en
må være varsom med å redusere potensialet for fornybar
energi gjennom ytterligere vern. En viktig forutsetning tror
jeg er å opprettholde balansepunktet. Dette synet deler
regjeringsfraksjonen, og jeg tror vi kan analysere nåsitu­
asjonen med å starte med å si at vi har vært heldig stilt
med utgangspunkt i god tilgang på ren og miljøvennlig
vannkraft, og at vi også har potensial i tiden framover.
Vannkraften er en grunnleggende faktor for vår vel­
stand. Det er all grunn til å reflektere over det vernet som
nå blir foretatt gjennom denne saken. På den ene siden står
natur og estetikk helt sentralt i den norske identiteten. Fri­
luftsliv og flott natur er et varemerke vår generasjon har
et ansvar for å overbringe til neste generasjon.
Vernemotstanderne taler for mulig fortjeneste ved å
foreta ytterligere store vannkraftutbygginger. Vernefor­
kjemperne snakker om allerede nedbygd natur. De som
allerede har foretatt stor grad av vannkraftutbygging i sin
kommune, sier at de tar belastningen ved storsamfunnets
behov for kraft -- på samme måte som saksordføreren
mente at man tok belastningen i Vefsna og området rundt
der. Ja, belastningen er, enten en velger kraftutbygging
eller en velger vern, for lokalbefolkningen kanskje nokså
identisk. Det er også viktig å ta med seg det hensynet.
Jeg tror som sagt at vi befinner oss på et balansepunkt.
Tar vi utgangspunkt i dagens produksjonskapasitet i Norge
og det behovet for strøm vi ser i tiden framover, mener
jeg at utviklingen går i retning av en produksjonskapasitet
som er større enn forbruket. Mye tilsier det. Ikke minst i
den siste perioden, 2005--2008, har vi produsert 35 TWh
mer enn det vi har brukt i Norge. Det betyr altså at det
vi samlet sett har i Verneplan for vassdrag, nesten er på
det nivået som vi har eksportert ut av landet. Det forteller
litt om dimensjonene vi snakker om. Det er kanskje ikke
nødvendig å ekspandere den ene virkningen kontra den
andre.
Når det gjelder omtalen av skredfaren i proposisjonen,
deler jeg saksordførerens vurderinger, og slutter meg helt
og holdent til dem.
Når det gjelder de fire vassdragene som nå er vurdert
i planen, er det, som saksordføreren også sa, Vefsna som
er mest omdiskutert. Men det er faktisk slik at alle vass­
dragene er betydelig omdiskutert, med unntak av Tovdals­
vassdraget, som jeg føler en nå innlemmer i verneplanen
litt i stillhet. Men det er et betydelig engasjement knyt­
tet til Langvella, det er et betydelig engasjement knyttet
til Øystese, og det er et betydelig engasjement knyttet til
Vefsna.
Når det gjelder Vefsna konkret, slutter vi oss til den vur­
dering at Vefsna har store vernekvaliteter. Flertallet i ko­
miteen er også svært positivt til Regjeringens forslag om
å etablere et næringsfond på 150 mill. kr.
Jeg tror framtiden vil vise oss at det er et meget spen­
nende prøveprosjekt for en samlet vassdragsforvaltning
som settes i gang i Vefsna. Utgangspunktet for det er at
verneverdiene i området er ujevnt fordelt, og at det der­
for er behov for en differensiert forvaltning. Der sier fler­
tallet veldig tydelig at en kan vurdere å igangsette små­
9. juni -- Verneplan for vassdrag -- avsluttende supplering 3455
2009

kraftutbygging der hvor en har nullstilt begrensningen på
1 MW. Forutsetningen er at en ikke skal ødelegge de
verneverdiene som er i området.
Jeg tror at den tilnærmingen til Vefsna i ettertid kan
vise seg å ha mye for seg. Det er en viktig prøvestein. Jeg
håper og tror at de kan lykkes.
Tovdalsvassdraget representerer et stort vassdrag fra
fjord til fjell, i likhet med Øystesevassdraget. Denne vass­
dragstypen mangler i verneplanen, og vern av den nedre
delen av Tovdalsvassdraget nå vil føre til at verneplanens
kvalitet blir noe hevet totalt sett.
Så til de to siste vassdragene, Langvella og Øystese
-- først til Langvella, som i proposisjonen ikke er foreslått
vernet. Det har vært og er et sterkt lokalt engasjement for
vern knyttet opp mot Langvella. Nå er det ikke det lokale
engasjementet som alene skal bestemme om det skal inn­
lemmes i verneplanen eller ikke. Men Langvella er et vass­
drag som er uberørt, og det utgjør et markert landskaps­
preg i området. Det er et viktig område for friluftsliv og
villrein. Jeg må erkjenne at vi, under tvil, har kommet til
at Langvella passer inn i forutsetningene for å innlemmes
i verneplanen. Da er det nettopp disse kvalitetene vi vekt­
legger: områdets uberørte preg, friluftsinteressene, land­
skapselementet og det faktum at det lokalt og her i Stortin­
get er et stort flertall for og vilje til å beskytte og egentlig
verne Langvella. Da kan det kanskje være litt uklokt at
noen av prinsipp unngår å innlemme det i verneplanen.
Så til Øystese, som er litt i motsetning ut fra de fagli­
ge vurderingene knyttet til verneplanen. Det er etter mitt
skjønn utvilsomt et vassdrag med store kvaliteter, kvali­
teter som i utgangspunktet uten tvil kvalifiserer for inn­
lemmelse i verneplanen. Problemstillingen er ønsket om å
bygge ut nedre del av vassdraget, samtidig som man skjer­
mer øvre del. Det tror jeg et samlet storting, kanskje med
unntak av Fremskrittspartiet, er opptatt av. Men det får de
eventuelt svare på selv.
Det er utgangspunktet for Øystesevassdraget. Jeg tror
at enhver konsesjonsbehandling vil vise at inngrep i den
øvre delen vil ødelegge vassdragets kvaliteter. Vi har sett
og hørt at BKK har planer for øvre del av vassdraget.
Jeg tror, uten å forskuttere noen konsesjonsbehandling,
at det vil være en trussel mot vassdragskvaliteten i Øys­
tese. Spørsmålet blir derfor: Hvordan kan man balanse­
re det hensynet som bl.a. Kvam kommune er opptatt av å
få balansert? De sier at de ønsker å verne øvre del, sam­
tidig som de gjerne vil være med på å legge til rette for
næringsutvikling og småkraftutbygging i nedre del.
I stedet for å gå for det forslaget som saksordføre­
ren refererte til, om å verne øvre del, har vi lagt inn
at følgende skal vektlegges i det videre arbeidet rundt
konsesjonsbehandling og i forholdet til Øystese:
Punkt 1: Lokale myndigheters syn skal vektlegges i
forbindelse med konsesjonsbehandlingen.
Punkt 2: Dersom det skulle bli kraftutbygging, må den
være skånsom for å sikre vassdragets kvaliteter.
Ut fra det tror jeg at vi har balansert hovedønsket til
Kvam kommune, altså de lokale myndighetene, og også
til fylkeskommunen i området.
Nå vil tiden riktignok vise det, men jeg tror vassdra­
gets kvaliteter vil bli forringet hvis en går inn på kraftut­
bygging i øvre del. Det er utvilsomt slik at BKKs planer
om å lede vekk mye vann vil forringe kvalitetene, men
det er fullt mulig å opprettholde kvalitetene ved skånsom
kraftutbygging, da av småkraftverk i nedre del.
Sånn sett mener jeg at den flertallsinnstillingen som lig­
ger fra komiteen, er balansert og god. Den oppfyller under
tvil de premissene som er lagt for verneplan, men jeg tror
vi her har en sak som også lokale myndigheter kan gi sin
tilslutning til. Jeg håper at det vedtaket som gjøres i dag,
er en avsluttende supplering, og at en kan skape stabilitet
når det gjelder det vernet som ligger der, og mulighetene
for kraftutbygging på den andre siden.
Torbjørn Andersen (FrP) [13:20:53]: Jeg vil først få
presisere at Fremskrittspartiet i denne sak, slik det frem­
går av innstillingen, vil stemme både mot vern av Vefsna
og mot å verne nedre del av Tovdalsvassdraget, Øystese­
og Langvellavassdraget.
Det mest positive Fremskrittspartiet kan se med
St.prp. nr. 53, er at den forhåpentligvis skal markere den
endelige avslutningen av verneplanen for norske vassdrag,
og at man fra nå av i det minste skal være svært varsom
med å gjennomføre ytterligere vassdragsvern.
Stortinget har pr. i dag vernet svært mange vassdrag i
Norge. I alt er 391 vassdrag med et kraftpotensial på rundt
45 TWh vernet mot kraftutbygging.
En ytterligere opptrapping av vassdragsvernet vil brem­
se en fornuftig utbygging av mer ny fornybar og mil­
jøvennlig vannkraftproduksjon her i landet, noe som vil
gjøre det meget vanskelig å nå målene om økning i den
fornybare energiproduksjonen.
Det svært så omfattende vassdragsvernet har skjedd
gjennom fire verneplaner over en tyveårsperiode fra 1973
til 1993, samt gjennom supplerende verneplan i 2005, og
nå til sist her i dag en avsluttende supplering av vernepla­
nen for vassdrag i 2009. Med avsluttende verneplan blir et
kraftpotensial på drøyt 47 TWh vernet mot kraftutbygging
gjennom det norske vassdragsvernet.
Fremskrittspartiet er urolig over at flere verneinngrep
opp gjennom årene, både vassdrags­ og barskogvern, har
vært kontroversielle og er blitt gjennomført med statlig
tvang, og oftest uten at berørte kommuner eller grunneiere
er blitt særlig hørt av statlige myndighetsorgan.
Statlig tvangsvern og Stortingets overkjøring av det lo­
kale selvstyret i spørsmål om vassdragsvern ser vi dess­
verre også i det forslaget vi i dag behandler, der vern av
Vefsna i Nordland er den virkelig tunge og store saken i
denne proposisjonen. Vi har alle merket oss den store lo­
kale motstanden i de berørte kommunene Grane, Hemnes,
Vefsn og Hattfjelldal, der man er sterkt imot vern av Vefs­
na. Ja, det er også slik at fagdirektoratet til Regjeringen
-- NVE -- er imot vern av Vefsna nå.
Saken vedrørende vern av Vefsna representerer en al­
vorlig mangel på anstendig prosess fra statlig side over­
for de berørte kommunene, med totalt fravær av vilje til å
lytte til lokaldemokratiets synspunkter og ønsker. Og det
er god grunn til å spørre seg: Hvorfor i all verden har ikke
Regjeringen villet foreta en grundig konsekvensutredning
9. juni -- Verneplan for vassdrag -- avsluttende supplering
3456 2009

av vern av Vefsna før man går til det dramatiske skritt å
verne vassdraget?
Denne saken er spesielt pinlig -- vil jeg tro -- for Sen­
terpartiet, som i enhver festtale hyller respekten for lokal­
demokratiet og snakker varmt om å tilrettelegge for økt
lokal verdiskaping basert på anvendelse av lokale natur­
ressurser. Men hva gjør Senterpartiet når partiets fagre
distriktspolitiske klisjeer skal omsettes til aktiv handling?
Jo, i denne saken gjør Senterpartiet og Regjeringen det
stikk motsatte av festtalenes sprudlende selvskryt, nem­
lig å overkjøre lokaldemokratiet fullstendig i kommunene
Grane, Hattfjelldal, Vefsn og Hemnes.
Ved vern av Vefsna undergraver Regjeringen mange
positive muligheter for økt lokal verdiskaping i disse kom­
munene samt stopper realiseringen av en miljøvennlig
kraftproduksjon på mellom 1,5 og 1,8 TWh, som landet
vil ha stort behov for i framtiden.
Det er slett ikke underlig at stadig flere innbyggere
har flyttet fra landsbygda og inn til byene under denne
rød­grønne regjeringen. Regjeringen har sagt den vil snu
flyttestrømmen, men får det allikevel ikke til med sin
dvaske distriktspolitikk. Så lenge denne regjeringen med
statlig tvang verner stadig mer av naturressursgrunnlaget
som Distrikts­Norge skal leve av, og dermed marginali­
serer næringsgrunnlaget for nye arbeidsplasser ute i dis­
triktskommunene, vil fraflyttingen bare øke. Bosettingen
og sysselsettingen ute i Distrikts­Norge kan ikke lenger
trygges bare ved hjelp av melkesubsidier og boplikt, slik
Senterpartiet og Regjeringen synes å tro.
I dag er det først og fremst Fremskrittspartiet som taler
grunneiernes og distriktskommunenes interesser i omstrid­
te vernesaker. Fremskrittspartiet vil ha et betydelig mindre
omfang av verneinngrep enn det den sittende regjering vil.
Fremskrittspartiet går derfor bestemt imot vern av Vefsna,
og vi er imot vassdragsvern uten at grundige konsekvens­
analyser foreligger før vernevedtak fattes. Fremskrittspar­
tiet vil vise til at en miljøvennlig og skånsom utbygging av
Vefsna kunne ha gitt en kraftproduksjon på hele 1,5 TWh
pr. år, tilsvarende noe slikt som tre Alta­kraftverk, og det
uten at naturinngrepene hadde blitt uakseptabelt store.
Fremskrittspartiet ser det som en kraftpolitisk tabbe av
dimensjoner å verne Vefsna nå. Og hvordan vil egentlig
denne regjeringen nå sine mål om mer fornybar energi, når
man ekskluderer de beste alternativene landet har å by på
når det gjelder ny miljøvennlig vannkraft i dag? Og når
det gjelder vern av Vefsna, presterte statsråden nylig å si
at det har foregått en ryddig prosess i saken. Det er med
respekt å melde slett ikke riktig. Jeg kan ikke innse at en
ryddig prosess innebærer at man totalt overkjører og igno­
rerer ønsket til de berørte kommunene, Grane, Vefsn, Hatt­
fjelldal og Hemnes, om en konsekvensanalyse. For det er
faktisk en manglende prosess vi snakker om i denne sak,
når en konsekvensanalyse ikke foreligger før vedtak om
vern skal fattes her i Stortinget.
Fremskrittspartiet stiller seg sterkt kritisk til den ude­
mokratiske måten Regjeringen har gått fram på for å
verne Vefsna. Framgangsmåten minner om ringeakt for
det lokale selvstyret, og det er dårlig distriktspolitikk.
I flere vernesaker de siste årene har altså denne regje­
ringen gjennomført en vernepolitikk som vanskeliggjør å
opprettholde levedyktig næringsvirksomhet i Utkant­Nor­
ge, og som undergraver lokal verdiskaping og dermed
svekker kommuneøkonomien og bosettingen i distrikts­
kommunene. Det er en misforstått vernepolitikk som bi­
drar til avfolking og tomme hus i Distrikts­Norge. Det
er derfor høyst bemerkelsesverdig at en konsekvensutred­
ning ikke kommer på tale i Vefsna­saken. Her vil altså
Regjeringen verne uten at saken er grundig nok belyst.
Tovdalsvassdraget på Sørlandet skal også vernes i hele
sin lengde. Attpåtil blir hele nedslagfeltet i Tovdalsvass­
dragets vernet, noe som gjør at flere interessante mini­ og
småkraftprosjekter i sidevassdragene trolig kan legges på
is. Til og med det vesle sidevassdraget til Tovdalsvassdra­
get, Dikeelva i Birkenes kommune, klarte senterpartistats­
råden å verne i siste liten, selv om det stod i proposisjo­
nen at det ikke skulle vernes. I brev til komiteen forklarer
statsråden at fritak fra vern var en skrivefeil, for selvsagt
skal Dikeelva vernes -- dette til enorm skuffelse og fortvi­
lelse for grunneierne, som hadde planer om småkraftverk
i dette vassdraget.
Olje­ og energiminister Terje Riis­Johansen fra Sen­
terpartiet er blitt en statsråd som ivrer for unødven­
dig vern av norske naturressurser, og dette bør både bøn­
der, grunneiere og småkraftutbyggere nå merke seg. Det
er nå egentlig bare Fremskrittspartiet som framstår som
grunneiernes, distriktskommunenes og Distrikts­Norges
forsvarstalsmann og siste skanse mot en videre utvidel­
se av vassdragsvern, barskogvern og annen unødvendig
båndlegging av Norges arealer og naturressurser.
Med dette vil jeg avslutningsvis ta opp de forslag som
Fremskrittspartiet er med på eller står alene om.
Presidenten: Representanten Torbjørn Andersen har
tatt opp de forslagene han refererte til.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [13:30:37]: Etter denne
kanonaden fra Fremskrittspartiet er det i grunnen ganske
befriende å ha muligheten til å ta ordet og være dundrende
uenig.
For det første til utgangspunktet: To tredjedeler av vass­
dragene våre er regulert. Sju av ti av de høyeste fossene
våre er lagt i rør. Ni av de tolv største norske vassdragene
er utbygd. To er fredet, det gjelder Tanaelva og Trysilelva.
Vefsna i Nordland gjenstod. En del av dette vassdraget har
sitt utspring i Børgefjell nasjonalpark 1 800 meter over
havet. Den andre delen har sitt utspring i Sverige, hvor den
er vernet. NVE og Direktoratet for naturforvaltning har
definert vassdraget til å ha absolutt høyeste verneverdier
for biologisk mangfold, friluftsliv, kulturmiljø, landbruk,
landskap, geologi og samiske interesser.
Vefsna er et nasjonalt laksevassdrag, og Vefsnfjorden
en nasjonal laksefjord. Vi snakker om 15 mil med lakse­
førende vassdrag. Vår regjering har bevilget betydelig med
penger for å bli kvitt Gyrodactylus salaris, såkalt gyro, i
dette vassdraget, med SV som en av pådriverne. Behand­
linga startet i 2007, og hovedvassdraget skal snart be­
handles. Historisk har Vefsna vært landets beste lakseelv.
Vefsna er i dag landets beste sjøørretelv. I juni hvert år
9. juni -- Verneplan for vassdrag -- avsluttende supplering 3457
2009

arrangeres det VM i sjøørretfiske her. Elva har betydelig
potensial for å få langt større fisketurisme enn Namsen­
vassdraget, og vil antakeligvis skape inntekter for lokal­
samfunnet i hundremillionerklassen. Vernet av elva og be­
kjempelsen av gyro er to viktige forutsetninger for å få til
næringsutvikling i regionen. Så smeller vi også 150 mill. kr
i næringsfond på bordet for å få fart på næringsutviklinga
knyttet til vernet av dette vassdraget. Det kan kommunene
altså bruke av. Grane kommune, sammen med Hattfjelldal,
avslo et tilbud fra Nordland fylkeskommune og tidligere
næringsminister Odd Eriksen om hjelp til å uforme forslag
til næringsfond. De sa nei da den tidligere næringsminis­
teren ønsket å diskutere størrelsen på fondet med Regje­
ringen. Jeg prøvde sjøl å komme i kontakt med ordføreren
i Grane for å finne ut av hvordan vi kan utforme et næ­
ringsfond til det beste for regionen. Det var helt uaktuelt.
Jeg bare nevner det.
«Muligheter Helgeland» som av flere blir lansert som
en kompromissutbygging, er ikke det. Utbygginga vil
medføre betydelige miljøkonsekvenser. Ved at man tar
vann fra Vefsna og overfører til Røsvatn, vil det bl.a. bli
tilslamming og endrede temperaturforhold. Vefsn kommu­
ne, som også er i den regionen, har gjort vedtak om at det
ikke skal overføres noe vann fra Vefsna. Det utelukker altså
forslaget fra «Muligheter Helgeland», og viser at det ikke
er unison lokal enighet om dette utbyggingsalternativet.
Nå får vi altså vernet Vefsna. Det tror jeg vi kommer
til å bli takket for av kommende generasjoner. Vi i SV er
stolte av det vedtaket.
Tovdalselva er den eneste større elva på Sør­Østlan­
det der hovedelva renner fra fjell til fjord uten vesentlige
kraftinngrep. Med dagens vedtak blir vernet komplett her.
Langvella i Sør­Trøndelag er et sidevassdrag. Enkelte
har ment at Langvella derfor ikke tilfredsstiller ønsket om
at verneplanen skal omfatte helhetlige vassdrag. Vi er like­
vel fra SVs side veldig fornøyd med at det tilnærmet urør­
te vassdraget nå blir vernet til fordel både for villrein og
friluftsinteresser, noe ikke minst det lokale engasjementet
for vern skal ha en betydelig del av æren for. Pussig er det
da at sjøl et enstemmig kommunestyre, vassdragets hjem­
kommune Oppdal, ikke er nok til å få Fremskrittspartiet til
å gå inn for vern. Nei, statlig tvangsvern skal man ha seg
frabedt, men statlig tvangsutbygging er tydeligvis greit.
Både Direktoratet for naturforvaltning og NVE tilrå­
der vern av Øystesevassdraget i Hordaland. Vassdraget
blir ikke vernet i denne omgang, men flertallet understre­
ker at eventuelle utbygginger bør «gjennomføres skånsomt
-- med sikte på å sikre vassdragets kvaliteter». Dette betyr
i praksis nei til store vannkraftutbygginger, bl.a. planene
BKK har lagt fram. Der deler jeg fullstendig de vurderin­
gene som Terje Aasland gjorde i sitt innlegg. Jeg vil også
til slutt nevne at vi har et stort potensial på energisparings­
siden i Norge -- 15 terawatt­timer bare i bygg. Det er bare
å brette opp ermene.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [13:35:56]:
Vassdragene i norsk natur har mange kvaliteter og ver­
dier. De gir oss fantastiske naturopplevelser, biologisk pro­
duksjon og artsmangfold, og de gir oss muligheter for
produksjon av fornybar energi uten utslipp av klimagasser.
Energipolitikken må derfor finne balansen der vi ut­
nytter disse kvalitetene på en fornuftig måte. I over hund­
re år har vi bygd ut vassdrag etter vassdrag for å gi mu­
ligheter til industriutvikling, bosetting og velstand i hele
det langstrakte landet vårt.
Dette tilsier at vi nå er kommet til et punkt der det er
naturlig å være svært varsom med å legge nye vassdrag
i rør. Hensynet til kommende generasjoner tilsier også at
epoken med de store nye vannkraftutbygginger er over.
Verneplan for vassdrag er et viktig virkemiddel for å
sikre kommende generasjoner tilgang på den rike vass­
dragsnaturen.
Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens forslag om
vern av Vefsna, som er en oppfølging av Bondevik II­
regjeringens behandling av saken. Regjeringen har også i
denne saken brukt svært lang tid på å trekke en konklu­
sjon, men vi er glad for at konklusjonen ble riktig. Vi slut­
ter oss også til vern av Tovdalsvassdraget, som er i tråd
med forslaget i proposisjonen.
Både Sør­Trøndelag fylkeskommune og Oppdal kom­
mune har vist et engasjement for å legge Langvella inn i
verneplanen, til tross for at departementet har en negativ
tilråding. Kristelig Folkeparti støtter å verne Langvella, og
er glad for at regjeringpartiene har snudd i denne saken.
Når det gjelder Øystesevassdraget, har vi merket oss at
Regjeringens forslag i proposisjonen er i strid med NVEs
tilråding. Etter NVEs vurdering har Øystesevassdraget
kvaliteter som klart kvalifiserer vassdraget til å være en del
av Verneplan for vassdrag. NVE peker særlig på vassdra­
gets kvaliteter når det gjelder landskap, variasjonsrikdom
i naturtype -- fra fjell til fjord -- og friluftsliv. NVE viser
også til at Øystesevassdraget er et fjordvassdrag i et om­
råde som er lite representert i verneplanen. Det tilgrense­
de vernede vassdraget Fosselvi dekker bare øvre deler av
denne typen vassdrag. Grunneierne langs elven nedenfor
Fitjadalsvatnet har planer om å utnytte fallet i den nedre
del av vassdraget til et elvekraftverk.
Kristelig Folkeparti står sammen med Høyre og Venstre
om at Øystesevassdraget ovenfor Fitjadalsvatnet tas inn i
verneplanen. Dette er i tråd med høringsuttalelsene fra så
vel Hordaland fylkeskommune som Kvam herad.
Representanten Aasland hadde en argumentasjonsrek­
ke for hvorfor Regjeringen ikke velger å gå inn for å verne
nedre del av Øystesevassdraget. Representanten sier som
punkt 1 at det lokale engasjementet skal vektlegges, og
som punkt 2 at hvis det blir kraftutbygging, skal den være
skånsom. Og så vil tiden vise, var representantens konklu­
sjon. For Kristelig Folkeparti er det viktig å trekke kon­
klusjoner på akkurat det grunnlaget som representanten
Aasland argumenterer for. Dermed vektlegger vi det loka­
le, vi sier at utbyggingen må være skånsom, og vi ønsker
at denne delen av vassdraget vernes.
Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens vurdering, at
framtidige vurderinger av ikke­vernede vassdrag bør skje
innenfor konsesjonssystemet, og at verneplanen med dette
i store trekk anses som fullført. Det er imidlertid viktig å
understreke at dette ikke innebærer et generelt ja til søk­
nader om konsesjon i ikke­vernede vassdrag. Dette må på
9. juni -- Verneplan for vassdrag -- avsluttende supplering
3458 2009

ordinær basis vurderes i konsesjonsprosessen, hvor forde­
ler og ulemper ved det enkelte prosjekt må veies opp mot
hverandre.
Jeg tar med dette opp forslaget fra Kristelig Folkeparti
og Venstre.
Presidenten: Representanten Line Henriette Holten
Hjemdal har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Erling Sande (Sp) [13:40:33]: Senterpartiet er ein
aktiv medspelar for å få til meir rein fornybar vasskraftpro­
duksjon. Samtidig ser vi trongen for å vareta eit utval av
dei vassdragsverdiane vi har, med sikte på å bevare nokre
vassdrag urørde.
Samla plan for vassdrag og verneplanane må framleis
vere styringsreiskap for forvaltninga av norsk vassdrags­
natur. Verneplanen, med den siste suppleringa, vernar om
eit utval vassdrag med store naturverdiar. Etter denne av­
sluttande suppleringa er det verna vassdrag som i storleik
kan gje eit utbyggingspotensial på om lag 45 TWh pr. år.
Når vi no vernar vassdrag, betyr ikkje det alltid at ein
vernar vassdrag mot all utbygging. I dei tilfella der det lèt
seg gjere å byggje ut kraftverk utan at det kjem i direk­
te konflikt med verneverdiane, meiner Senterpartiet det
er riktig å tillate utbygging av t.d. mindre vasskraftverk.
Eit vernevedtak skal kunne forvaltast og følgjast opp på
ein måte som tek omsyn til verneverdiane, samtidig som
brukarinteressene blir varetekne -- der dette lét seg forei­
ne. Klimautfordringane som vi står overfor, gjer at vi må
vurdere produksjon av meir rein kraft. På denne bakgrun­
nen er det rett å sjå på høvet til å få til fleire mindre kraft­
utbyggingar -- også i vassdrag som er i Samla plan for
vassdrag.
Etter ei heilskapleg vurdering har Regjeringa kome
fram til at verdien av å sikre vernet av Vefsna og Tovdal
er monaleg større enn fordelane av krafttilgang ved utbyg­
ging. Vi veit at Regjeringa i proposisjonen tilrår vern av
Vefsna, med unntak av dei tre sidevassdraga Elsvasselva,
Fiskelauselva og Gluggvasselva, som har eit visst potensial
for småkraft på til saman 25 GWh, som kan utnyttast.
Regjeringa anbefaler at det blir lagt opp til eit heil­
skapleg planprosjekt knytt til vern av Vefsna. Eit slikt
planprosjekt skal ha lokal og regional forankring og sikre
god, kunnskapsbasert og fleksibel forvaltning av vassdra­
get. Planprosjektet blir foreslått lagt opp slik at det blir
opna for mindre kraftutbygging og meir skånsam kraftut­
bygging i sidevassdrag. Vefsna er det siste store vassdraget
i Noreg som ikkje allereie er verna eller utbygt.
Regjeringa følgjer opp semja i Soria Moria­erklærin­
ga, gjennom å innleme Vefsnavassdraget i Verneplan for
vassdrag. Senterpartiet er glad for at òg lovnaden om å
løyve dei fire gjeldande kommunane næringsfond, blir
følgd opp. Fondet er på rekordstore 150 mill. kr. Ein sent­
ral føresetnad er å gje dei gjeldande kommunane erstat­
ning ved vern. Dette er viktig for at kommunane skal
kunne vidareutvikle seg, starte ny næringsverksemd og
skape nye arbeidsplassar. Særleg er dette viktig når kom­
munane bidreg til fellesskapen, ved at areal eller ressursar
av naturvernomsyn blir bandlagde.
Denne verneplanen er også eit viktig tiltak for å re­
dusere skredfaren i Flåm i Aurland, der eit stort fjellpar­
ti i det såkalla Stampa står i fare for å kome i rørsle ned
mot Aurlandsfjorden og Flåm, noko som vil føre til enor­
me øydeleggingar. Det er enno ikkje kjent kva for verk­
nad ei overføring av vatn frå Gudmedøla vil ha for verdi­
ane i Flåmsvassdraget. Det vil vere nødvendig å fordjupe
seg i konsekvensane rundt nettopp dette før ein kan gje
løyve til ei slik overføring, men den rette vegen å gå vil
vere ei konsesjonshandsaming, med vekt på ei konsekvens­
utgreiing. Det er derfor rett å opne for konsesjonshand­
saming av Stampaprosjektet. Overføringa frå Gudmedøla
bør, etter Senterpartiets syn, òg bli sett i samanheng med
minstevassføring i Aurlandselva.
Senterpartiet har også slutta seg til å ta elva Lang­
vella inn i planen. Det har vore eit stort engasjement
i lokalsamfunnet, i kommunen og i fylket for vern av
Langvella.
Vi i Senterpartiet har god tru på at sjølv om vi ikkje
tek Øystesevassdraget inn i verneplanen no, kan natur­
kvalitetane til vassdraget likevel varetakast på ein god
måte, gjennom ordningar som t.d. kommunal arealfor­
valtning og konsesjonshandsaming. I Øystese er det eit
stort lokalt engasjement for å ta vare på kvalitetane i
øvste del av vassdraget, samtidig som ein ynskjer å opne
nedste del for kraftutbygging. Frå Senterpartiets side legg
vi til grunn at dei lokale styresmaktenes syn blir tungt
vektlagt ved ei eventuell konsesjonshandsaming knytt til
Øystesevassdraget.
Gunnar Kvassheim (V) [13:45:26] (komiteens leder):
Dette er en gledelig dag for alle som har vært opptatt av å
få verne Vefsna. Det er en stor dag for norsk miljøpolitikk.
Vefsnavassdraget er knyttet til store miljøkvaliteter. Det
har i lang tid vært omstridt om vassdraget skulle bygges
ut. Det er viktig at en nå får trukket en konklusjon og satt
en sluttstrek. Det er særs gledelig at det er et vernevedtak
som er den sluttstreken.
Venstrefolk lokalt og nasjonalt har stått på i mange år
for å få vernet Vefsna. I dag tenker jeg spesielt på Per
Flatberg -- miljøvernmann og Venstremann -- som har vært
en pådriver i mange år for å få vernet Vefsna, og som har
vært en inspirasjon for meg og mange andre i Venstre når
det gjelder vernearbeid.
Bondevik II­regjeringen fikk i forbindelse med verne­
planen, som la opp til vern av 50 vassdrag i forrige pe­
riode, tilslutning i Stortinget til at det skulle legges fram
en sak som også åpnet for vern av Vefsna. Det er denne
bestillingen som dagens regjering nå følger opp. Det har
tatt tid -- jeg mener for lang tid -- men i dag er akkurat det
ikke viktig.
Jeg registrerer at Regjeringen i forslaget åpner for ut­
bygging av prosjekt utover 1 MW i Vefsna. Det er viktig
at dette ikke blir et opplegg for omkamper og prosjekter
som undergraver verneverdien. Jeg imøteser at statsråden
gir klare forsikringer om at det er slik det skal være.
Jeg synes også det er veldig positivt at flertallet leg­
ger opp til å verne Langvella, til tross for at Regjeringen
ikke var innstilt på det. Det er et eksempel på at arbeidet
9. juni -- Verneplan for vassdrag -- avsluttende supplering 3459
2009

i komiteen, det offentlige ordskiftet om denne saken, har
hatt betydning. Det er også positivt at flertallet vil verne
Tovdalsvassdraget, som det er knyttet store verneverdier
til.
Det som jeg imidlertid beklager, og som jeg finner ufor­
ståelig, er at flertallet ikke kan følge opp vern av Øystese­
vassdraget, slik det lokalt er et sterkt ønske om. Folk som
er opptatt av miljøspørsmål, har vært engasjert for å få
det til. Jeg begriper ikke at regjeringspartiene ikke kunne
være med på det. Spesielt er det uforståelig at SV kan være
med på den konklusjonen som trekkes på det punktet.
Regjeringen legger opp til at den verneplanen vi nå
har til behandling, skal være den avsluttende verneplanen.
Venstre er ikke enig i det. Det er fortsatt vassdrag som
burde kunne få verneplanvedtak. Jeg ser ikke bort fra at det
kan være naturlig å fremme sak om å verne flere av disse
vassdragene i en samlet sammenheng i en verneplan. Det
er helt uten mening å si at det å legge opp til å verne yt­
terligere fire--fem vassdrag med begrenset utbyggingspo­
tensial, er å undergrave norsk klimapolitikk eller arbeidet
for å få fornybar energiproduksjon. Tvert imot er det ingen
motsetning mellom det å føre en vernepolitikk når det gjel­
der verdifulle vassdrag, og det å satse offensivt på forny­
bar energiproduksjon, på opprustning av vannkraftverk, på
småkraftutbygging og ikke minst på energieffektivisering.
Grunnet skrittet foran støtter Venstre Regjeringens åp­
ning for konsesjonsbehandling når det gjelder Stampapro­
sjektet, som omfatter Gudmedøla. Vi går imot ytterligere
konsesjonsbehandling utover det. Vi legger, i likhet med
representanten Erling Sande, til grunn at en også vurderer
krav om minstevannføring i forbindelse med denne konse­
sjonsbehandlingen. For dette vassdraget er det snakk om
en lakse­ og sjøørretbestand av stor verdi.
Statsråd Terje Riis­Johansen [13:50:04]: Regjerin­
gas forslag til avsluttende supplering av Verneplan for
vassdrag bygger på stortingsbehandlinga av den forrige
suppleringa av verneplanen i 2005. Med Regjeringas for­
slag nå er det vernet vassdrag med et årlig kraftpotensial
på om lag 45 TWh. Verneplanen omfatter et representa­
tivt utvalg av norsk vassdragsnatur både geografisk og ut
fra naturtype.
Med vern av Vefsna fullføres vernet av det siste virkelig
store vassdraget i Norge som ikke allerede er vernet eller
er betydelig påvirket av kraftproduksjon. Vern av Vefsna
betyr at et stort mangfold av vassdragsnatur, fra fjord til
fjell, blir inkludert i verneplanen.
Det legges opp til et helhetlig planprosjekt i tilknyting
til vernet. Planlegginga skal skje i tett dialog med de be­
rørte kommunene. Det legges til rette for mindre, skån­
somme kraftutbygginger i sidevassdrag der dette ikke er i
strid med verneverdiene.
Regjeringa foreslår å sette av til sammen 150 mill. kr
til næringsfond for de fire berørte kommunene. Det er
viktig. Den samlede rammen for næringsfondene er stor,
og det gir kommunene et svært godt utgangspunkt for
å satse offensivt på næringsutvikling og nye arbeidsplas­
ser. Kommunene får stor selvstendighet i forvaltninga av
næringsfondene.
I spørsmålet om vern av Vefsna må vi ta utgangspunkt
i Stortingets tidligere forutsetninger. Ved suppleringa av
verneplanen i 2005 sluttet stortingsflertallet seg til pro­
posisjonsteksten, der det het at det vil «uansett ikke være
aktuelt for regjeringen å åpne for noen omfattende kraft­
utbygging i Vefsna». Videre vedtok Stortinget i 2007 at
Vefsna skulle inngå som et nasjonalt laksevassdrag. I de
nasjonale laksevassdragene kan det ikke gis tillatelse til
inngrep som kan være av nevneverdig negativ betydning
for laksefisk.
Jeg kan ikke gi tilslutning til forslaget fra Høyre og
Kristelig Folkeparti om kun å verne strekningen nedstrøms
Trofors. Ut fra tankegangen om et helhetlig vassdragsvern
bør hele vassdraget vernes. Dessuten lar det seg ikke gjen­
nomføre å verne de nedre deler for å legge til rette for over­
føring av de øvre deler uten at vernet vil bli påvirket av
overføringa. Vern av de nedre deler av Tovdalsvassdraget
fullfører prosessen fra tidligere verneplaner der de øvre de­
lene ble vernet. Dermed blir et betydelig sørlandsvassdrag,
med store naturkvaliteter og få tekniske inngrep, omfattet
av verneplanen.
Jeg har ikke foreslått vern av Øystese, og registre­
rer at det heller ikke er flertall for å vedta et slikt vern
her i dag. Det har ikke kommet fram særlige naturver­
dier i dette vassdraget som ikke er dekket i Verneplan
for vassdrag. Naturkvalitetene i Øystese mener jeg best
kan vurderes gjennom konsesjonsbehandling av aktuelle
utbyggingsprosjekter.
Jeg har vanskelig for å se at forslaget fra Høyre, Kris­
telig Folkeparti og Venstre om å verne de øvre deler har
noe særskilt for seg ut fra en vernemessig betraktning. De
øvre deler skiller seg ikke ut på noen spesiell måte i dette
vassdraget. I den faglige beskrivelsen av Øystese fram­
heves nettopp sammenhengen «fra fjord til fjell» som en
verdi i seg selv. Da gir det begrenset mening å verne en del
av nettopp denne sammenhengen og denne helheten som
dette mindretallet går inn for. Verneverdiene som Øyste­
se representerer, ivaretas også av vassdrag andre steder på
Vestlandet.
Jeg er godt kjent med lokale myndigheters syn på ver­
net i de vassdrag vi nå har lagt fram forslag om. Jeg er
også opptatt av lokaldemokratiet og av det lokale selvsty­
ret. Lokal verdiskaping og lokale myndigheters synspunk­
ter vil være tungtveiende hensyn ved en eventuell senere
konsesjonsbehandling av prosjekter i Øystese.
Når det gjelder Langvella, kan vi alle være enige om
de naturkvaliteter som ligger i dette vassdraget, selv om
det bare er et mindre avsnitt av et vassdrag. Når komiteen
nå går inn for å ta Langvella inn i verneplanen, er det en
måte å få vernet på plass på uten å måtte nytte eget lov­
verk senere. Noen utbygging av dette sidevassdraget ville
uansett vært lite aktuelt.
Klimautfordringene vil i åra framover stille oss overfor
krav om mer utbygging av fornybar energi. Som navnet på
proposisjonen sier, har vi nå gjort ferdig den avsluttende
suppleringa av verneplanen. Heretter må vi derfor være
meget varsomme med å redusere dette potensialet ytter­
ligere gjennom vassdragsvern uten at det skulle foreligge
særskilte kvaliteter som mangler i verneplanen.
9. juni -- Verneplan for vassdrag -- avsluttende supplering
3460 2009

Så har vi et stort skadepotensial for fjellskred fra om­
rådet Stampa ned mot Aurlandsfjorden. Her er det etter
mitt syn riktig å åpne for konsesjonsbehandling av det
kombinerte skredsikrings­ og vannkraftprosjektet. Jeg er
glad for at komiteen mener det samme.
For vassdragsvernet er de vedtak som i dag fattes, slutt­
steinen i en prosess som har pågått i mer enn 35 år. Vi kan
være stolte av den samlede verneplanen som nå er slutt­
ført. Oppgavene framover blir å forvalte vassdragene slik
at verneverdiene ivaretas, samtidig som det legges til rette
for virksomhet lokalt.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Torbjørn Andersen (FrP) [13:55:28]: Det var inter­
essant å høre statsrådens innlegg, der han gjentar at vern
skal gjennomføres i tett dialog med de berørte kommune­
ne, og at statsråden er opptatt av lokaldemokratiets syns­
punkter i denne saken. Det faller godt sammen med det
som jeg var inne på i mitt innlegg, nemlig at avstanden
mellom festtaler og virkelig, politisk handling er stor.
Det er jo slik at her gjennomføres det nå et vern som
det er stor motstand mot i de fire mest berørte kommu­
nene. Når de har bedt om en konsekvensutredning -- og
hvis statsråden skal leve opp til sine fagre ord om respekt
for lokaldemokratiet -- hvorfor i all verden har det vært
så vanskelig å gi disse kommunene tid til å gjennomføre
en konsekvensutredning, som kanskje kunne gitt et bedre
grunnlag før Vefsna vernes? Hvorfor har dette vært så
vanskelig for statsråden?
Statsråd Terje Riis­Johansen [13:56:30]: Dette hand­
ler om en balansegang. Det handler om en balansegang
mellom det å sikre verneverdier i Norge -- også i forbindel­
se med vassdragsutbygginger -- og behovet for i disse sa­
kene å få fram ny energi. Det er ikke noe enten--eller­svar
på det, selv om det kan virke som om Fremskrittspartiet er
relativt langt fra å ta inn over seg at det er to sider i disse
spørsmålene.
Når det gjelder innholdet i Vefsna­saken og behovet,
eventuelt, for konsekvensutredninger, er det jo ikke slik
at dette vedtaket er tatt ut av det store intet. Det har vært
prosesser rundt det, og ja, motstanden lokalt er betydelig.
Det er det ingen grunn til å legge skjul på. Det er heller
ingen grunn til å legge skjul på at i dette spørsmålet blir
behovet for nasjonale beslutninger knyttet til å ivareta na­
sjonale behov for vern satt opp imot lokale ønsker konkret
knyttet til næringsutvikling. Det handler ikke om mangel
på prosess i denne saken; det handler om at det er noen
ulike behov som skal balanseres.
Ivar Kristiansen (H) [13:57:49]: Hele denne saken
handler om mangel på prosess. Det handler om mangel på
å lytte til råd fra sitt eget fagorgan, NVE, om konsekvens­
utredning. Det handler om mangel på å være i dialog med
de berørte kommuner.
Alle de fire berørte kommunene har fattet et vedtak
som er krystallklart, der man ikke ber om fem øre i al­
misser fra storsamfunnet. Man har ikke bedt om fem øre
i overføring. Det man ber om, er at man får lov til å drive
næringsvirksomhet i denne delen av landet. Samtidig som
Regjeringen kan toe sine hender og kjøpe utslippskvoter i
utlandet, ber man om å få lov til å unngå ytterligere fra­
flytting. Man ber om å unngå skogvern, landskapsvern,
som radikalt rammer Helgelandsregionen. Man ber om å
få slippe flere nasjonalparkområder i denne regionen.
Har ikke rød­grønne Grane kommunestyre rett når man
kaller hele prosessen et politisk spill?
Statsråd Terje Riis­Johansen [13:58:50]: Det siste er
jeg helt uenig i. Jeg synes faktisk det nesten er utidig av
representanten å bruke den inngangen til en så stor sak
som Stortinget nå har hatt en prosess på, og som det blir
fattet en beslutning i i dag. Dette handler ikke om politisk
spill; dette handler om en beslutning i forhold til vern av
vassdrag i Norge. Jeg synes også representanten Kristian­
sen sterkt blander kortene når han starter sin replikk med å
snakke om konsekvensutredning -- og så går til realitetene
i saken.
Jeg erkjenner fullt og helt at dette er en komplisert sak i
forhold til lokale interesser, i forhold til næringsutvikling,
i forhold til ønskene lokalt om å bruke disse områdene på
en annen måte enn det som storsamfunnet nå ønsker. Men
det er ikke et spørsmål om konsekvensutredning; det er et
spørsmål om realitetene i saken. Og det må jeg og andre
være oppreist på, at vi her fatter et vedtak som det ikke er
lokal oppslutning om i disse områdene. Det er en utford­
ring, samtidig som en har sagt i forhold til verneproses­
ser, at en i noen saker tar et ansvar som handler om den
nasjonale inngangen på spørsmålene.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [14:00:11]:
Jeg vil rette statsrådens oppmerksomhet mot Øystesevass­
draget. I flertallsmerknadene fra Regjeringen sies det at
lokalt standpunkt skal vektlegges i det videre arbeidet, og
at det hvis utbygging skjer, skal være en skånsom utbyg­
ging. I praksis vil vel det si at man kommer til å lande på
en konklusjon lik den Venstre og Kristelig Folkeparti går
inn for i innstillingen. Det er vanskelig å se at det i praksis
er mulig å gjøre så mye annet. Men her er det snakk om
teori og praksis -- og i dag vedtar vi en viktig vernesak.
Er statsråden enig i at det kan se ut til at det praktiske,
ut fra disse merknadene, vil innebære en slik tolkning?
Statsråd Terje Riis­Johansen [14:01:07]: Jeg tror vi
skal la konsesjonsprosessene gå sin gang i forhold til Øys­
tesevassdraget. Men det er helt riktig, som representanten
Holten Hjemdal sier, at Stortinget i dag vektlegger sterkt
nettopp de hensynene som her blir tatt opp. Jeg skal ikke
tolke eller utdype dette i debatten her i dag. Jeg synes
de merknadene er tydelige og klare i forhold til de hen­
syn som representanten tar opp, og de vil selvsagt danne
grunnlaget for de prosessene som går i forhold til konkrete
konsesjonssøknader i dette vassdraget.
Gunnar Kvassheim (V) [14:01:47]: Jeg har lyst til
å starte med å gratulere statsråden. I historien vil det bli
stående at han fikk æren for å legge fram saken som førte
9. juni -- Verneplan for vassdrag -- avsluttende supplering 3461
2009

til vern av Vefsna. I forbindelse med Vefsna åpnes det for
utbygging utover 1 MW. Det har vært et liknende tilfel­
le knyttet til Bjerkreimvassdraget som ble vernet i forri­
ge periode, der en satte en øvre grense på 3 MW. En slik
åpning utover 1 MW ble kraftig kritisert av Arbeiderpar­
tiet og SV forrige gang det ble gjort. Nå registrerer jeg at
dagens regjering fremmer dette uten en øvre grense.
Det er sterke krefter som ønsker å åpne for utbygging
i vernede vassdrag. Jeg ber om at statsråden bekrefter at
den tilpasning som en foretar i Vefsna, for det første ikke
skal føre til konfliktfylt utbygging i det vassdraget, og for
det andre ikke er en åpning for at det kan bli en utbyg­
ging i vernede vassdrag, og at de vernebetingelsene som
er knyttet til de enkelte vassdragene, står fast.
Statsråd Terje Riis­Johansen [14:02:49]: Jeg kan be­
krefte at det som ligger her i forhold til mindre utbyggin­
ger, ikke på noen som helst måte skal torpedere, under­
grave eller true vernet av Vefsna, som er jo er et tydelig
og klart vedtak som blir fattet i dag. Samtidig mener jeg at
det vedtaket som også fattes om mulighetene for noe ak­
tivitet, er viktig -- fordi en del av det å få gode vernepro­
sesser er også å sørge for at en verner tilstrekkelig slik at
vernet faktisk har den verdien det skal ha, samtidig som
en åpner for en akseptabel aktivitet i den grad det er for­
svarlig. De konkrete prosjektene skal så bli vurdert i for­
hold til det. Det skal ikke true det som er intensjonen bak
vernet, men man skal samtidig se på de mulighetene som
er for næringsaktivitet knyttet til de deler av vassdraget
hvor verneverdiene ikke blir truet.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [14:03:57]: En merker seg at
statsråden forsøkte å kombinere ulike hensyn på en måte
som ikke er helt troverdig. En satser på fornybar energi
samtidig som en verner de vassdragene som faktisk er best
egnet til å bygges ut, uten å få de store inngrepene eller
ta de store kostnadene.
Statsråden understreket at vi ikke bør redusere forny­
bar­potensialet ytterligere. Det er jeg helt enig i. Vi vet at
det er nær 400 vassdrag som allerede er vernet, en rekke
flere vassdrag vil av økonomiske årsaker være uinteres­
sante å kikke på. Når statsråden da gir inntrykk av at en
fortsatt vil satse på fornybar energi og mener at òg mel­
lomstor vannkraft kan være interessant, vil jeg spørre stats­
råden om han kan nevne ett eksempel på et vassdrag som
er igjen som det kan være politisk interessant å se på ut­
bygging av -- uten at en med en gang får opp en ny verne­
konflikt -- og der inngrepene vil være mindre enn de ville
ha vært i Vefsnavassdraget.
Statsråd Terje Riis­Johansen [14:04:58]: Når det
gjelder de store vassdragene, er det vernet som gjøres i
dag, den siste beslutningen i denne sammenheng. De øvri­
ge store vassdragene er enten vernet eller det har vært
foretatt utbygging i dem. Det vi nå ser for oss, er mindre
prosjekter. Jeg tror ikke jeg skal rangere dem i forhold til
hva som er ønskelig, eventuelt realistisk. Vi ser at det er
mange søknader om konsesjon for utbygging av mindre
vassdrag. Jeg ønsker de søknadene velkommen, og vi har
økt saksbehandlingskapasiteten for å få prosessene gjen­
nomført raskt. Jeg ønsker altså den type prosjekter vel­
kommen, og jeg ønsker fornybar energi velkommen. Vi
trenger det framover. Derfor er jeg i dag nettopp opptatt av
det balanserte budskapet som går på at vi skal verne nok
til å sikre de verneverdiene som skal sikres i Norge -- men
vi skal heller ikke verne mer enn det, fordi vi trenger den
fornybare energien i forhold til klimautfordringene.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Torny Pedersen (A) [14:06:20]: Vern av Vefsna og
deler av den har vært debattert i Stortinget i flere runder.
Sist det var oppe til debatt, var under arbeidet med supple­
ring av verneplanen gjennom St.prp. nr. 75 for 2003--2004
og Innst. S. nr. 116 for 2004--2005. Her ble hele nedbørs­
feltet til Vefsna vurdert på nytt, da sidegrenen Svenning­
dalselva var tatt inn i verneplanen på et tidligere tidspunkt.
Stor var gleden i fire kommuner langs elven da Stortin­
get, under behandlingen av verneplanen 18. februar 2005,
mente man skulle avvente verneprosessen for å vurdere om
det var mulig å gjennomføre en vannkraftutbygging som
ikke skulle ramme naturverninteressene. Statkraft hadde
startet et prosjekt -- «Muligheter Helgeland» -- allerede
i 1998--1999, som kunne gi opp til 1,8 TWh med fokus
på miljøvennlig kraft, på miljøvennlige premisser og med
lokal og regional støtte, og som kunne gitt store verdier til
både lokalmiljøet og ­samfunnet.
Vi vet hva som skjedde i ettertid, og som endte opp
med den rød­grønne Soria Moria­erklæringen, der tre par­
tier ble enige om at Vefsnavassdraget skulle vernes, og at
kommunene skulle få tildelt næringsfond. Denne avgjørel­
sen falt mange tungt for brystet, også meg, men slike ting
skjer når tre ulike partier skal bli enige. Det heter å gi og
ta, og samfunnet har nytt godt av gi og ta­metoden i fire
år, så jeg stemmer med flertallet, da resultatet er bra! Det
ligger mye spennende i innholdet i St.prp. nr. 53 når det
gjelder framtiden for kommunene langs Vefsnavassdraget.
Alle her vet at det settes inn store ressurser for å gjøre
dette nasjonale laksevassdraget fritt for gyro. Forhåndsut­
redningene er i gang, og det tas sikte på rotenonbehandling
i 2010 og i 2011. Vefsna har store potensialer for lakse­
produksjon, og det gjøres mye for å ta vare på laksestam­
mene i regionen. Når vi vet at tapet på grunn av denne
parasitten er på 50--60 mill. kr årlig, haster det med å få
gjort jobben.
Det er også bra at man ved en eventuell vannkraftut­
bygging og konsesjonsbehandling kan fristilles fra tidli­
gere forutsetninger om 1 MW som maksimal utbygging
i vernede vassdrag, men selvfølgelig skal verneverdiene
fortsatt tas vare på.
En ting til som jeg synes er spennende, er dette prøve­
prosjektet om helhetlig forvaltning rundt Vefsnavassdra­
get som skal starte umiddelbart, der de lokale og regio­
nale kreftene skal være drivkraften. Kommunene har også
fått et næringsfond på 150 mill. kr til sammen. Aldri før
har det vært utbetalt en så stor sum til næringsfond. Det
er bra, og det skulle bare mangle -- det er ikke store be­
løpet satt opp mot det de eventuelt ville fått i faste inn­
9. juni -- Verneplan for vassdrag -- avsluttende supplering
3462 2009

tekter ved en kraftutbygging. Det som nå gjenstår å se, er
hva dette fondet skal og kan brukes til. Det har vært sagt
at dette fondet kan kommunene forvalte på en noe annen
måte enn et vanlig fond, og jeg skulle gjerne hørt statsrå­
dens tanker om det. Når trer det i kraft, og hvilke rammer
legges for bruken? Er det frie tøyler, og kan det brukes
som garanti f.eks. til å forskuttere idrettsanlegg som man
vet vil få tippemidler? Det er viktig for kommunene å få
dette på plass.
Så til slutt: Vi vet at verden trenger energi, og at
klimautfordringene er vår tids største utfordring globalt.
Kanskje vil man i framtiden se på vannkraftutbygging, og
større vannkraftutbygginger, med andre øyne. Enhver ut­
bygging i framtiden vil måtte være miljøvennlig, og «Mu­
ligheter Helgeland» kunne vist oss det. Vernepresset er
stort på Helgeland, og flere av dem som bor der, er nå
bekymret for livsgrunnlaget sitt.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [14:11:21]: Innlegget vi
nettopp hørte, illustrerer at denne saken handler veldig
mye om politisk spill. Det illustrerer også den handlings­
lammelsen som er i Regjeringen, for de motstridende
interessene er ofte så store at en ender opp med å få gjort
noen små vedtak, mens de store strategiene mangler.
Det som er bra i forhold til Vefsna­saken, er at det
er en avsluttende verneplan. Det betyr at vi sannsynligvis
kan ha en litt annen konstruktiv tilnærming til andre deler
av norsk vassdragsnatur, både i forhold til hva en skal ta
vare på, og i forhold til hvordan en skånsomt kan utnytte
de energiressursene som er der. Fremskrittspartiet tror det
er mulig å kombinere dette -- godt håndverk for å ivareta
miljøet samtidig som en utnytter energiressurser og andre
naturverdier på en skånsom måte.
Det vi har vært vitne til nå, er og blir et politisk spill,
for dette var et vedtak som ble gjort i forhandlingene
til Soria Moria, ikke et vedtak som ble gjort etter kon­
sekvensutredninger og grundig faglig arbeid. Dette er en
seier til ett politisk parti, på tross av og på tvers av det
som er det reelle ønsket i Stortinget -- det fikk vi et ek­
sempel på i siste innlegg -- også fordi vi ser at stort sett
alle som uttaler seg fra f.eks. Arbeiderpartiet på lokalplan,
er for å kunne utnytte ressursene i Vefsna og imot ver­
net. Nå får mindretallet styre over flertallet på grunn av
regjeringskonstellasjonen.
Hele prosessen vitner litt om at en verner etter inn­
fallsmetoden. Vefsna er riktignok en sak der man hadde et
innfall for fire år siden, og som enkelte partier har jobbet
mye mer for. Når en ser på noen av de andre vassdragene
som også ble tatt med i verneplanen, er det ganske tydelig
å se. Når vi f.eks. leser komitéinnstillingen og regjerings­
partienes merknad om Langvella, viser regjeringspartiene
selv til at Direktoratet for naturforvaltning og NVE utta­
ler at vassdraget er et lite sidevassdrag som ikke oppfyl­
ler målsettingen om vern av helhetlige vassdrag. De sier
videre at et mindre avsnitt av vassdraget bør sikres gjen­
nom andre verneformer enn vassdragsvern, f.eks. gjennom
planer etter plan­ og bygningsloven, eller gjennom vern
etter naturvernloven. Men allikevel er konklusjonen i det
siste avsnittet at flertallet viser til sterkt lokalt engasje­
ment for vern av Langvella og ber om at Langvella tas inn
i Verneplan for vassdrag.
Alle faglige argumenter som framføres av regjerings­
partiene selv, går imot vernet. Men konklusjonen er at ja,
men vi verner det likevel. Hvor er da den logiske sam­
menhengen når de samme regjeringspartiene viser til at
det faktisk er faglige grunner for å verne Øystese, men
går imot det? Det bare viser at det ikke er noen sam­
menheng mellom argumentene regjeringspartiene framfø­
rer og konklusjonene de drar. Nå er jeg for så vidt glad
for at Øystese ikke vernes, men det er altså ikke noen fag­
lig begrunnelse fra Regjeringen med hensyn til å verne
Langvella heller. Det viser at innfallsmetoden er den som
styrer.
I sitt innlegg snakket Terje Aasland om at vi må lytte
til lokalbefolkningen og finne ut hva som er minst belas­
tende for lokalsamfunnet. Derfor verner vi Vefsna, fordi
det åpenbart oppfattes som minst belastende fra sentral­
makten i Arbeiderpartiet. Men lokalmakten i Arbeider­
partiet ønsker utbygging, og finner det mindre belasten­
de enn det vernet de nå påføres. Det føler jeg også at
representanten Pedersen bekrefter i sitt innlegg. Det viser
hvordan sentralmakten her overstyrer lokaldemokratiet,
basert på litt feilaktige prinsipp, og ut ifra en idé om at
det nå nesten ikke finnes uberørt natur igjen i Norge, og
derfor må vi ta vare på Vefsna. Men for dem som rei­
ser rundt i Norge, er det masse urørt natur. Det er masse
natur som det er flott å ta seg rundt i som friluftsmen­
neske. Det er en masse områder som allerede er vernet.
Vi snakker om nær 400, og det er i tillegg utrolig mange
elver som aldri vil bli utbygd fordi det ikke er økonomisk
interessant. Derfor burde en hatt en helt annen tilnær­
ming til Vefsna og heller sørget for å se på hvordan det
er mulig å utnytte energiressursene på en skånsom måte
-- spesielt når en ser hvordan regjeringspartiene argumen­
terer med tanke på klimaet. Til og med i denne innstil­
lingen sier man at klimautfordringene er «den største ut­
fordringen» vi har. Og så er altså konklusjonen etter et
slikt resonnement at vi derfor bør verne flere vassdrag mot
utbygging.
Vefsna, med en mulig kraftproduksjon på 1,5 TWh i
prosjektet «Muligheter Helgeland», ville tilsvare et utslipp
på ca. 2 millioner tonn CO 2 , et utslipp som vi slipper ved at
en kan produsere vannkraft istedenfor kullkraft. 2 millio­
ner tonn -- det sier altså Regjeringen nei til! Når en velger å
prioritere på den måten, er det ikke troverdig når en sier at
klimautfordringen er en av de største utfordringene men­
nesket står overfor. En finner ikke bedre kraftprosjekt enn
«Muligheter Helgeland» med tanke på at det ikke blir nye
inngrep i vernede områder, og at en ikke trenger å subsidie­
re med én øre. Faktisk er det veldig lønnsomt. Istedenfor
blir det snakket om havvindmøller. Men jeg vet at Vefsna
ville ha gitt 8 mill. kr i netto nåverdi. Havvindmøller med
tilsvarende energiproduksjon ville ha krevd 1,5 milliarder
kr i subsidier årlig. Det sier noe om hvilken galskap dette
er.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
9. juni -- Verneplan for vassdrag -- avsluttende supplering 3463
2009

Geir­Ketil Hansen (SV) [14:16:57]: Jeg har egentlig
bedt om ordet for å forsøke å nyansere bildet lite grann når
det gjelder Nordland, kraftutbygging og fornybar energi.
Vefsna ligger jo i Nordland, og det er kanskje grunn til
å understreke at det er et fylke som har hatt den mest om­
fattende kraftutbyggingen i landet over tid. Etter utbyg­
gingen av Saltfjellet­Svartisen er det også ett av de største
vannkraftfylkene i landet, og det er et fylke som ekspor­
terer kraft. Selv om man inkluderer industrien på Helge­
land, er det overskudd av kraft i Nordland, og man er en
bidragsyter.
Det meste er utbygd. Derfor er det en gledens dag at
iallfall ett av de store vassdragene nå blir vernet. Jeg skal
ikke si noe mer enn at det ble veldig godt beskrevet av
både Inga Marte Thorkildsen og Gunnar Kvassheim her
tidligere.
Det er jo ikke slutt på vannkraftutbygging i Nordland
fordi om man nå verner Vefsna. Man har en omfattende
utbygging av småkraft i fylket. I perioden 2005--2008 ble
det søkt om 65 utbygginger. 52 av dem er blitt innvilget
-- altså 80 pst. av søknadene i Nordland. Vel 20 av dem er i
Helgelandsregionen, Rana­ og Vefsnregionen, så her pågår
en utbygging av fornybar kraft kontinuerlig. Jeg sa vel 65
søknader, og det samme antallet er på gang framover i tid.
Dette er såpass omfattende at fylkeskommunen nå lager
en fylkesdelplan for småkraftutbygging som vil bli be­
handlet i løpet av året, og som vil bidra til økt vannkraft­
produksjon i Nordland. I tillegg er det omfattende pla­
ner for utbygging av vindkraft i fylket. I løpet av oktober
måned vil man behandle en fylkesdelplan for vindkraft,
hvor det ligger prosjekter i milliardklassen som venter på
å komme i gang. Så planene for utbygging av fornybar
energi i Nordland er omfattende og vil bli gjennomført i
årene som kommer. At ett av de store vassdragene nå vil
bli vernet, er derfor absolutt på sin plass.
Jeg vil til slutt understreke det som har vært sagt om
den samlede vassdragsforvaltningen som det nå legges
opp til rundt Vefsna. Det er veldig viktig at man kommer
i gang med dette. At departementet sammen med fylkes­
kommunene og kommunene kommer i gang med den pro­
sessen så snart som mulig, åpner nemlig for en differen­
siert forvaltning av hele vassdragsområdet, som jeg har
store forventninger til.
Tord Lien (FrP) [14:20:20]: Jeg må si at jeg bad om
ordet under representanten Thorkildsens innlegg, for når
lokaldemokratiet i denne type spørsmål blir brukt mot oss,
er det intet annet enn et gigantisk paradoks -- og en pro­
vokasjon. Det er altså ikke slik at Fremskrittspartiet i dag
fremmer forslag om utbygging av Langvella, Øystese eller
Vefsna. Vi sier derimot nei til vern.
Jeg er kjent med at det er en betydelig uenighet lokalt
når det gjelder Langvella, og at saken aldri har vært be­
handlet som sådan, men som del av en veldig stor fylkes­
delplan. Jeg tror for så vidt heller ikke at Langvella er vel­
dig aktuell for utbygging, uansett hva kommunestyret på
Oppdal eller Stortinget måtte vedta om det.
Og så minner jeg om at Fremskrittspartiet under be­
handlingen av plan­ og bygningsloven for et års tid siden
foreslo å styrke lokaldemokratiets rettigheter, ikke bare i
spørsmålet om utbygging av nett, men også utbygging av
kraft i egen kommune.
Og så polemiserer representanten Inga Marte Thorkild­
sen mot at kommunene ikke har vært interessert i å for­
handle om de 150 mill. kr som de nå har fått. Da minner
jeg om at indianerne på Manhattan solgte Manhattan til
hvite kolonister for knapper og glansbilder. Når man blir
tilbudt 150 mill. kr for noe som har en nåverdi på 4,5 mil­
liarder kr, skjønner jeg godt at man lokalt blir litt sur for
det og ikke er veldig innstilt på å forhandle. Det gjorde
for så vidt indianerne på Manhattan for 250--300 år siden,
men det er jo en annen sak.
Men så til naturkvaliteten i Vefsna: Den er høy. Der­
med vil jeg på egne vegne si at det første prosjektet som
ble lagt fram om Vefsna, var nok kanskje å ta litt hardt
i. Men «Muligheter Helgeland» ivaretar laksen på en helt
annen måte enn den første utbyggingen gjør. Det medfø­
rer ikke riktighet at temperaturøkning i Vefsna er en nød­
vendig konsekvens av utbyggingen av den øvre delen av
vassdraget. Det kan enkelt unngås ved tekniske grep.
Og så er det lakseargumentet -- nå har vi tatt ut momen­
tet om at det vil bli temperaturøkning; det vil det ikke nød­
vendigvis bli. Jeg er glad for at representanten Pedersen et­
tertrykkelig slo fast at Inga Marte Thorkildsen tok feil da
hun sa at man hadde begynt med gyrobehandling i Vefs­
navassdraget. Det har man ikke! Hvis laksen er et viktig
argument for vern av Vefsna, kunne man kanskje ha ven­
tet med vernevedtaket til man hadde sett om gyrobehand­
lingen kunne settes i gang, og om den ble vellykket. Jeg
er glad for klargjøringen fra representanten Pedersen om
at man ikke har begynt med gyrobehandling, og man ikke
har noen som helst forutsetning for å vite om man klarer å
gyrobehandle et så stort vassdrag som Vefsnavassdraget.
Erling Sande (Sp) [14:23:32]: Når eg tek ordet, er det
for å kommentere nokre av dei synspunkta som kom til
uttrykk i representanten Andersen sitt innlegg tidlegare i
debatten. Sjølv om dette var eit angrep på Senterpartiet
sin distriktspolitikk i harde ordelag, var det nesten synd at
ikkje det breie laget av distriktsbefolkninga fekk det med
seg. Når det der var beskrive kva ein lever av i dei norske
distrikta, og kva som skjer rundt omkring i distrikta, av­
slørte ein ei grunnleggjande kunnskapsløyse om forholda
der. Eg trur dei færraste ville kunne kjenne seg igjen i den
beskrivinga som representanten Andersen gav.
Det er nok et poeng at både Senterpartiet og Framstegs­
partiet kanskje er over snittet positive til utbygging av meir
vasskraft. Senterpartiet er iallfall over snittet positivt til
lokal forvaltning, utan at det fører til at vi i 100 pst. av sa­
kene i denne salen følgjer opp dei lokale forslaga. Det er
andre, heilskapelege omsyn som av og til gjer at vi ikkje
kan gjere det.
Det som må bli kommentert, er korleis Framstegspartiet
har skubba fram for seg omsynet til lokaldemokratiet som
argument i denne saka, og det er svært lite truverdig. Det
er faktisk ingen av partia i denne salen som til fulle føl­
gjer dei lokale anbefalingane i denne saka -- og, om vi ser
vekk frå Vefsna­delen av saka, kanskje aller minst Fram­
9. juni -- Verneplan for vassdrag -- avsluttende supplering
3464 2009

stegspartiet. Då synest eg igjen ein skal bruke eigen poli­
tikk, eigne argument og reelle argument for å få gjennom­
slag for politikken sin, og ikkje bruke lokaldemokratiet
som alibi. Ein burde i alle fall vere konsekvent.
Og så ein liten visitt til komitéleiaren, Kvassheim, som
seier at det ikkje finst nokre motsetningar mellom vern
av natur og meir produksjon av fornybar energi. Det er eg
ueinig i. Den konflikten er openberr. Den kjem til å bli
synlegare i åra som kjem, og som politikarar blir det vår ut­
fordring å finne dei rette balansepunkta i desse spørsmåla.
Gunn Karin Gjul (A) [14:26:16]: Jeg har lyst til å gi
energi­ og miljøkomiteen ros for jobben de har gjort med
Verneplan for vassdrag, spesielt når det gjelder beslutnin­
gen om å ta inn Langvella i verneplanen. Her er vi altså i
den unike situasjonen at miljøbevegelsen, lokale myndig­
heter og lokalbefolkningen har gått hånd i hånd for å få
vernet et vassdrag. Et enstemmig kommunestyre i Oppdal
bad allerede i 2005 om at Langvella ble tatt inn i verne­
planen. Vi har et fylkestingsvedtak som også var enstem­
mig -- et fylkesting som i ettertid aktivt har jobbet for vern
i samarbeid med Naturvernforbundet. Det har riktignok
vært ulike syn på om kvaliteten i vassdraget var såpass
god at vassdraget burde inn i verneplanen.
Men her har jeg lyst til å peke på at sjøl om Direk­
toratet for naturforvaltning riktignok mente at vernet pri­
mært burde skje på annen måte, mente direktoratet også
at det hadde store vernekvaliteter. Også de mente at det
subsidiært var naturlig å innta det i Verneplan for vassdrag.
Fra Fylkesmannen i Sør­Trøndelags side har man vært
veldig tydelig på at over halvparten av naturområdet som
er knyttet til Langvella, er urørt. Og er det noe som er vik­
tig både nå og i framtida, er det å få vernet uberørt natur,
for det begynner det å bli mindre og mindre igjen av. Dess­
uten inngår deler av Langvelldalen i ett av de europeiske
villreinområdene, Knutshø. De naturkvalitetene som altså
ligger i Langvellavassdraget -- den graden av urørt natur
som det representerer, og ikke minst dets betydning for
leveforholdene for villrein -- gjør at vi som representerer
Arbeiderpartiet i Sør­Trøndelag, mener at betingelsene for
et langsiktig vern er klart dokumentert.
Dette er altså ikke vern etter innfallsmetoden. Det er
ikke slik at denne saken plutselig dukket opp i energi­ og
miljøkomiteen, og så fant komiteen at det var en god idé
-- vi verner Langvella. Nei, denne saken har et grundig og
godt beslutningsgrunnlag, og det er en sak som har vært
godt gjenomarbeidet på forhånd. Blant annet har DN hatt
en grundig gjennomgang av den, fylkesmannen har hatt
en gjennomgang av verneverdiene og kvaliteten i Lang­
vellavassdraget, fylkestinget i Sør­Trøndelag har behand­
let saken, og Oppdal kommune har behandlet den. Jeg er
derfor glad for at flertallet i komiteen har lyttet til det
sterke lokale engasjementet, for å ta vare på det lokalbe­
folkningen i Oppdal og fylkespolitikerne mener er unik
naturverdi.
Som gammelt medlem av energi­ og miljøkomiteen
vet jeg at det ikke er hverdagskost at lokalbefolkningen
kommer og ber på sine knær om å få vernet et vassdrag.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.
(Votering, se side 3468)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Stortinget skal nå votere i sakene
nr. 1--11.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker i godkjennelse av EØS­komite­
ens beslutning nr. 17/2009 av 5. februar 2009 om innlem­
melse i EØS­avtalen av direktiv 2004/35/EF om ansvar for
miljøskade (miljøansvarsdirektivet).
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:34 (2008--2009) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Gunnar Gundersen, Martin
Engeset, Peter Skovholt Gitmark, Sonja Irene Sjøli og Tor­
bjørn Røe Isaksen om å styrke grunneieres rettigheter til
erstatning og i saksbehandlingen ved vern og ekspropria­
sjon -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:46 (2008--2009) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Arne Sortevik,
Bård Hoksrud, Gjermund Hagesæter og Kåre Fostervold
om vrakpant på 22 000 kroner for biler som er 20 år eller
eldre -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
9. juni -- Voteringer 3465
2009

Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Peter Skovholt Gitmark på vegne av
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 2, fra Tord Lien på vegne av Fremskritts­
partiet.
Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen, senest i statsbudsjettet
for 2010, fremme forslag om å øke vrakpanten for eldre
biler til 22 000 kroner, eldre biler som etter hva depar­
tementet mener er mest formålstjenlig kan defineres
innenfor en alder på 15--20 år.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 85 mot 24
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.38.03)
Presidenten: Forslag nr. 1, fra Høyre, Kristelig Folke­
parti og Venstre lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­
budsjettet for 2010 fremme forslag om en midlertidig
økning av vrakpanten på de eldste og mest forurensen­
de bilene.»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komi­
teens innstilling.
Presidenten antar at Fremskrittspartiet ønsker å støtte
forslaget subsidiært. -- Det nikkes.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:49 (2008--2009) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Svein Flåt­
ten, Linda C. Hofstad Helleland og Peter Skovholt Gitmark
om å etablere en ordning som fremmer en raskere utskif­
ting av de eldste og mest forurensende bilene -- bifalles
ikke.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble
innstillingen bifalt med 59 mot 50 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.39.04)
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten har Gunnar Gundersen
satt fram et forslag på vegne av Høyre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme sak om å til­
passe lov om motorferdsel i utmark slik at kommune­
ne får økt myndighet -- innenfor nasjonale retningslin­
jer -- og der erfaringene fra forsøksprosjektet med økt
lokalt selvstyre legges til grunn.»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komi­
teens innstilling.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:63 (2008--2009) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Linda C. Hofstad Helleland,
Jan Tore Sanner, Olemic Thommessen, Gunnar Gunder­
sen, Ivar Kristiansen og Elisabeth Aspaker om tilpasnin­
ger i lov om motorferdsel i utmark som bidrar til å styrke
det lokale selvstyret -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Høyre ble innstillingen bifalt med 91 mot
16 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.40.03)
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten har Jan­Henrik Fredrik­
sen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og
Høyre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at olje­
omlasting med de krav petroleumsloven og forurens­
ningsloven medfører, kan utøves i nasjonale laksefjor­
der.»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komi­
teens innstilling.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:68 (2008--2009) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Jan­Henrik Fredriksen, Ketil
Solvik­Olsen og Tord Lien om å tillate oljeomlasting av
russisk olje og gassprodukter i Bøkfjorden ved Kirkenes
-- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble innstillin­
gen bifalt med 72 mot 37 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.40.59)
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Under debatten har Peter Skovholt Git­
mark satt fram to forslag på vegne av Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle rele­
9. juni -- Voteringer
3466 2009

vante underliggende etater forpliktes til å følge opp na­
sjonale klimapolitiske målsettinger vedtatt i klimafor­
liket.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nasjonal
energi­ og klimahandlingsplan for perioden frem mot
2020 basert på målsettingene i klimaforliket.»
Det voteres alternativt mellom disse to forslagene
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre og komiteens
innstilling.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:60 (2008--2009) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Line Henriette Holten Hjem­
dal, Hans Olav Syversen og Ingebrigt S. Sørfonn om mas­
terplan for reduksjon av nasjonale klimagassutslipp og
oppfølging av klimaforliket -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslagene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
ble innstillingen bifalt med 82 mot 27 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.42.00)
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Under debatten har Peter Skovholt Git­
mark satt fram et forslag på vegne av Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i løpet av vårsesjonen
2009 fremme forslag til tiltak for å redusere klima­
gassutslippene fra offentlig transport. Ett av tiltakene
bør være at fra 2011 skal alle nye busser i det of­
fentlige kollektivnettet kunne benytte utslippsfrie eller
utslippsnøytrale drivstoff. Det bør også fremmes krav
om å kunne benytte utslippsfrie eller utslippsnøytrale
drivstoff for nye ferger, rutebåter og dieseldrevne tog.
Det bør også vurderes å innføre lignende krav i nye
taxikonsesjoner.»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komi­
teens innstilling.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:71 (2008--2009) -- representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Peter Skovholt Gitmark,
Linda C. Hofstad Helleland, André Oktay Dahl og Øyvind
Halleraker om tiltak for å redusere klimagassutslippene fra
offentlig transport -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble
innstillingen bifalt med 82 mot 27 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.42.57)
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Under debatten har Peter Skovholt Git­
mark satt fram et forslag på vegne av Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest foreta en gjen­
nomgang av norsk lovverk og foreslå endringer som
bedre kan ivareta klimahensyn og bidra til å oppnå
Stortingets mål om reduksjon i klimagassutslippene.
Resultatet av en slik gjennomgang må legges fram
snarest og senest i forbindelse med framlegging av
Nasjonalbudsjettet for 2010.»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komi­
teens innstilling
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:86 (2008--2009) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Gunnar Kvassheim, Trine
Skei Grande, Borghild Tenden og Lars Sponheim om
å klimavaske norsk lovverk og administrative ordninger
-- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble
innstillingen bifalt med 82 mot 27 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.43.53)
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Under debatten har Ketil Solvik­Olsen
satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen inkludere småkraftverk
i forhandlingene med Sverige om en felles ordning med
grønne sertifikater.»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komi­
teens innstilling.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:51 (2008--2009) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik­Olsen, Tord Lien
og Torbjørn Andersen om å inkludere småkraftverk i et
grønt sertifikatmarked -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
9. juni -- Voteringer 3467
2009

og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti og Venstre ble innstillingen bifalt med 59 mot 50
stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.44.50)
Votering i sak nr. 11
Presidenten: Under debatten er det satt fram åtte
forslag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Torbjørn Andersen på vegne av
Fremskrittspartiet og Høyre
-- forslagene nr. 2--6, fra Torbjørn Andersen på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 7, fra Ivar Kristiansen på vegne av Høyre
-- forslag nr. 8, fra Line Henriette Holten Hjemdal på
vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre
Det voteres først over forslag nr. 8, fra Kristelig
Folkeparti og Venstre.
Forslaget lyder:
«Følgende vassdrag tas inn i Verneplan for vassdrag:
Objekt Fylke Vassdrag
052/3 Hordaland Øystese ovenfor Fitjadalsvatnet
020/3 Aust­Agder/Vest­Agder Tovdalsvassdraget nedenfor Heresfossfjorden
121/2 Sør­Trøndelag Langvella
151/2 Nordland Vefsna, utan Gluggvasselva, Fiskelauselva og Elsvasselva»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med
96 mot 13 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.45.43)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 7, fra
Høyre. Forslaget lyder:
«Følgende vassdrag tas inn i Verneplan for vassdrag:
Objekt Fylke Vassdrag
052/3 Hordaland Øystese ovenfor Fitjadalsvatnet
020/3 Aust­Agder/Vest­Agder Tovdalsvassdraget nedenfor Heresfossfjorden
121/2 Sør­Trøndelag Langvella»
Presidenten antar at Kristelig Folkeparti og Venstre nå
ønsker å støtte forslaget subsidiært. -- Det nikkes.
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 81 mot 27 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.46.13)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 2--6,
fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 2 lyder:
«Vefsna tas ikke inn i Vernerplan for vassdrag.
Spørsmålet om vern av Vefsna avgjøres først etter
at det er forelagt en konsekvensutredning av virknin­
gene av både vern og en skånsom utbygging som
«Muligheter Helgeland» skisserer.
Det gjennomføres en folkeavstemning om vern i de
fire berørte kommunene Vefsn, Grane, Hattfjelldal og
Hemnes etter at konsekvensutredningen foreligger.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Langvella tas ikke inn i Verneplan for vassdrag.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Tovdalsvassdraget i Aust­Agder nedenfor Heres­
fossfjorden tas ikke inn i Verneplan for vassdrag.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Det åpnes for en differensiert forvaltning av Tov­
dalsvassdraget, slik at småkraftverk med effekt inntil
3 MW kan konsesjonsbehandles i de deler av vass­
draget som allerede er fysisk påvirket av eksisterende
tekniske inngrep og der eksisterende tekniske inngrep
klart må sies å svekke verneverdiene.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Dikeelva tas ikke inn i verneplanen som en del
av vernet av Tovdalsvassdraget nedenfor Herefossfjor­
den.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 85 mot 23
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.46.34)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra
Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
«Stortinget samtykker i konsesjonsbehandlingen av
kombinert skred­, flomsikrings­ og vannkraftsutbyg­
gingsprosjekt i Aurland kommune.»
9. juni -- Voteringer
3468 2009

Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 72
mot 37 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.46.56)
Komiteen hadde innstilt:
I
Følgjande vassdrag vert tatt inn i Verneplan for vass­
drag:
Objekt Fylke Vassdrag
020/3 Aust­Agder/Vest­Agder Tovdalsvassdraget nedenfor Heresfossfjorden
151/2 Nordland Vefsna, uten Gluggvasselva, Fiskelauselva og Elsvasselva
121/2 Sør­Trøndelag Langvella
Vo t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 71 stem­
mer for og 37 stemmer mot komiteens innstilling.
(Voteringsutskrift kl. 14.47.24)
Odd Einar Dørum (V) (fra salen): President! Jeg
skulle stemt for! Jeg fikk ikke stemt.
Presidenten: De riktige stemmetallene blir da 72 stem­
mer for og 37 stemmer mot komiteens innstilling. --
Dermed er innstillingen vedtatt.
Videre var innstilt:
II
Stortinget samtykker i at det i regionalt planprosjekt
innan samla vassforvaltning for Vefsna, vert opna for små
vasskraftverk utan nærare avgrensingar i storleiken på in­
stallert effekt dersom desse ikkje på nokon måte er i strid
med verneverdiane.
III
Stortinget samtykker i konsesjonshandsaming av kom­
binert skredsikrings­ og vasskraftutbyggingsprosjekt i
Aurland kommune. Saka vert lagt fram for Stortinget for
avgjerd.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
S a k n r . 1 2 [14:48:17]
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens
§ 37 a før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 14.49.
9. juni -- Referat 3469
2009