Møte onsdag den 27. mai 2009 kl. 10
President: C a r l I . H a g e n
D a g s o r d e n (nr. 89):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
2. Innstilling fra Stortingets presidentskap om endring av
retningslinjene for bruk av tilskudd fra Stortinget til
stortingsgrupper og uavhengige representanter, vedtatt
av Stortinget 9. oktober 2006
(Innst. S. nr. 234 (2008--2009))
3. Innstilling fra Stortingets presidentskap om endringer
i Stortingets forretningsorden vedrørende mindretalls­
rettigheter i Stortinget
(Innst. S. nr. 235 (2008--2009))
4. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om representantforslag fra stortingsrepresentan­
tene Ine Marie Eriksen Søreide, Bent Høie, Gunnar
Gundersen, Sonja Irene Sjøli, Olemic Thommessen og
André Oktay Dahl om styrkede rettigheter for barn,
unge og voksne med kommunikasjonsvansker
(Innst. S. nr. 239 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:72
(2008--2009))
5. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn og Åse Mi­
chaelsen om å gjøre regelverket mer fleksibelt for å
sikre alle elever rett til tilpasset opplæring
(Innst. S. nr. 238 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:75
(2008--2009))
6. Referat
Presidenten: Representanten Heikki Holmås, som har
vært permittert, har igjen tatt sete.
Fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe foreligger søk­
nad om sykepermisjon for representanten Karin S. Wold­
seth fra og med 27. mai og inntil videre.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentanten, Georg Indrevik, innkalles for å
møte i permisjonstiden.
Presidenten: Georg Indrevik er til stede og vil ta sete.
S a k n r . 1 [10:02:09]
S p ø r r e t i m e
-- muntlig spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at utenriksminister Jonas
Gahr Støre og statsrådene Anne­Grete Strøm­Erichsen og
Lars Peder Brekk vil møte til muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte
ønsker å stille hovedspørsmål, bes om reise seg.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Per Ove Width.
Per Ove Width (FrP) [10:02:52]: Jeg har et spørsmål
til forsvarsministeren.
Sist helg gjennomførte NATOs parlamentarikerforsam­
ling sin vårsesjon her i Oslo. Afghanistan var naturlig­
vis et sentralt tema. Til stede på møtet var også NATOs
generalsekretær. Han påpekte igjen mangelen på soldater
og mangelen på utstyr og materiell til Afghanistan. Over
lengre tid har vi observert at norske soldater i utenlands­
operasjoner har hatt utilstrekkelig og dårlig utstyr til dis­
posisjon. Det er mangelen på personlig beskyttelsesutstyr
som er avgjørende for det gjeldende trusselbildet, så vel
som avdelingsutstyr.
Fremskrittspartiet er svært opptatt av at soldatene våre
skal ha tilgang til det beste utstyret, slik at risiko og trusler
blir minimalisert. Vi har gjentatte ganger påpekt de utford­
ringene soldatene våre står overfor i den sikkerhetssitua­
sjonen som råder i Afghanistan i dag. Vi har over tid sett
flere situasjoner som har hatt tragisk utfall, som følge av
bl.a. for dårlig materiell. Senest for noen uker siden opp­
levde vi dessverre en tragedie igjen, som følge av eksplo­
siver som ble rettet mot kjøretøy som var upansret. Vårt
spørsmål er derfor: Hvorfor stiller ikke Norge med mer
pansret og riktig utstyr i forbindelse med våre utenlands­
oppdrag? Skyldes dette at budsjettbevilgningene til For­
svaret er for lave, eller skyldes det manglende politisk vilje
til å få dette gjennomført?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:04:31]:
For det første vil jeg si at Norge har et tungt, sterkt og
solid engasjement i Afghanistan. Vi har ca. 600 soldater
til stede. Jeg vil understreke at disse soldatene er meget
godt utstyrt, de er meget godt trent, og de er meget godt
forberedt på det oppdraget de hver eneste dag står oppe i.
Når det gjelder tilgangen til materiell, er vi opptatt av
å skaffe soldatene det beste materiell. Pansrede kjøretøy
er en vesentlig del av det. Men det ville være helt feil å
tro at pansrede kjøretøy alene kan minimalisere risikoen
i Afghanistan. Det kan de ikke. Det er viktig å ha pans­
rede kjøretøy. Per i dag har vi 120 pansrede kjøretøy på
de stedene vi er i Afghanistan. I tillegg har vi under be­
stilling mange flere pansrede kjøretøy. Så vi regner med
at vi nesten kan doble det innen et par år. En annen ting
er at det er lang leveringstid på dette materiellet. Vi står i
den samme køen som alle andre NATO­land som ønsker
materiell til sine soldater ute i felt.
Jeg vil avvise det å tro at det er dårlig materiell blant
de norske soldatene. Det er et område der vi ikke sparer,
og der vi hele tiden er veldig bevisst på at vi skal skaffe
det aller beste materiell til veie.
Per Ove Width (FrP) [10:06:03]: Nei, pansrede kjøre­
tøy alene er ikke nok -- og det er heller ikke det jeg sier.
27. mai -- Muntlig spørretime 3137
2009

Det skal være mye mer utstyr og mye bedre utstyr. Og jeg
må jo si at jeg nesten blir litt sjokkert når jeg hører at det
er to års leveringstid på disse pansrede kjøretøyene. Da
må jeg stille meg spørsmålet: Hva vil skje i løpet av de to
årene, når vi har sett hva som har skjedd hittil?
For å kunne etterkomme generalsekretærens anmod­
ning om flere soldater til Afghanistan, selv om vi har
en kontingent der, har Fremskrittspartiet foreslått å opp­
rette en ny bataljon, tilsvarende Telemark bataljon. Kan
statsråden tenke seg å ta et initiativ for å få til dette?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:06:47]:
Som jeg sa, har vi pr. i dag 120 pansrede kjøretøy. Det
har de siste årene vært skaffet mange pansrede kjøretøy
til Afghanistan. Jeg vil også understreke at en tragisk hen­
delse som den i Afghanistan kan vi dessverre ikke verge
oss mot. De som er kjent med dette aller mest, er solda­
tene våre ute i felten. Det er faktisk også viktig at poli­
tikere, Stortinget, og det norske folk for øvrig erkjenner
at man står i en risikosituasjon uansett hvor mye pansret
materiell og hvor godt materiell man har.
Når det gjelder langtidsplanen, sier den helt klart at vi
skal øke antall soldater i Hæren de neste årene. Det ligger
ikke inne i langtidsplanen å opprette en ny bataljon, men
vi skal øke antall soldater i Hæren betraktelig.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Jan Petersen.
Jan Petersen (H) [10:07:57]: Det spørsmålet repre­
sentanten Width nå stilte, har dukket opp mange ganger.
Det er en uro over at det ikke er tilstrekkelige midler til
utstyr, til trening og til øvelser. Men ærlig talt: Vi vet jo
ikke nok om dette. Jeg må si at jeg har følt en uro i de
fire årene jeg har vært leder av forsvarskomiteen, når det
gjelder hvor mye adekvat informasjon vi egentlig får. Etter
disse fire årene er det i grunnen ett sterkt ønske jeg har for
Forsvaret, og det er nå å få en ordentlig åpenhetsreform
som forteller hvordan situasjonen egentlig er. For det stil­
les for mange slike spørsmål som det Width stilte. Det er
for mange anekdoter om at ting ikke er tilstrekkelig, og
det er for få sikre svar.
Mitt spørsmål til statsråden er: Vil hun kunne gå i spis­
sen nå for å få en ordentlig åpenhetsreform om hvordan
situasjonen egentlig er?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:08:59]: Vi
skal være åpne om alt det vi kan være åpne om. Men det
krever faktisk også at man leser det som kommer i media.
Jeg har bare lyst til å vise til denne siste triste hendelsen.
Da gikk den tidligere generalinspektøren for Hæren ut i et
stort oppslag i Dagbladet og forklarte dette med pansring
og ikke­pansring og sikkerhetsutstyr, og han beskrev også
situasjonen for de norske soldatene. Vi er faktisk litt av­
hengig av at man tar til seg det som kommer fra Forsva­
ret selv, for det kommer faktisk veldig mye informasjon
og forklaring om det som skjer ute.
Så er det alltid slik at man kan ønske seg mer mate­
riell. Vi har som sagt lang leveringstid på noe. Vi prøver
å holde trykk på levering så mye vi kan, for det er klart
at vi er opptatt av å sikre soldatene våre best mulig hele
tiden.
Presidenten: Odd Einar Dørum -- til oppfølgings­
spørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [10:10:02]: Jeg vil bare un­
derstreke det som de forutgående talere har tatt opp, at vi
må holde trykk både på utstyr og på nok soldater.
Siden dette i praksis handler om vår innsats i Afghani­
stan, vil jeg komme inn på NATOs parlamentarikermøte
som ble holdt her i Oslo, og som jeg fulgte både i politisk
komité og i plenum. Der ble et annet forhold ved Afghani­
stan framført med en utrolig stor styrke, nemlig den ster­
ke svikten i hvordan man skal nå fram med hjelp til sivil­
befolkningen. Det ble brukt sterke ord, som at det er en
total mangel eller sterk mangel på koordinering. Det ble
brukt direkte ord. Kai Eide er en direktetalende mann, selv
om han har en diplomatisk form. Han sa direkte at altfor
mange av pengene kommer aldri fram dit de skal. Det ble
understreket gang på gang at hvis man ikke får dette på
plass på en skikkelig måte, fjerner man noe av det som vi
skal slåss for.
Ser statsråden noen initiativ som kan tas for å sørge for
at denne viktige siden av operasjonen i Afghanistan kan
forbedres, slik Kai Eide nå ber om hjelp til?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:11:04]:
Jeg er helt enig i at mangel på koordinering er et stort
problem i Afghanistan. Men det er faktisk ikke først og
fremst et militært problem. Det er alle de andre instan­
sene som er nødt til å følge opp når de militære går inn
og forsøker å stabilisere forholdene i de ulike delene av
landet.
Når jeg har snakket med afghanske myndigheter, har de
bedt om at vi påvirker våre allierte til å gjøre som Norge
gjør. Mye av bistandspengene -- 80 pst. -- går via den af­
ghanske regjering. Vi er faktisk nødt til å gi den afghans­
ke regjering tillit, slik at de kan stå for mye av koordine­
ringen, i tett samarbeid med FN, som skal være den store,
samlende aktøren i Afghanistan. Norge gjør det. Vi gir
mest via myndighetene og følger opp deres prioriteringer.
Jeg er helt klar på at alt vi gjør i Afghanistan, skal være
til støtte for landet og for afghanerne selv.
Presidenten: Per Roar Bredvold -- til oppfølgings­
spørsmål.
Per Roar Bredvold (FrP) [10:12:18]: Mitt spørsmål
går også på kjøretøy. Jeg har vært i Afghanistan noen gan­
ger, og jeg har litt peiling på biler. Når jeg bl.a. ser at
man kjører rundt i upansrede Mercedes 240 Geländewa­
gen, 72 hk dieselmotor, blir jeg litt redd. Dette er biler
som nesten er dårligere enn en middels gårdsbil på Hed­
marken. Siden jeg samtidig hørte at det tar så lang tid å få
disse bilene, tok jeg en telefon i fjor til et canadisk firma.
De ville bruke sju dager på å levere 25 pansrede Toyota­
biler til Kabul flyplass. Det skulle altså ta sju dager! Det
27. mai -- Muntlig spørretime
3138 2009

samme kunne de gjøre nå. Jeg skjønner derfor ikke at det
er tiden det står på.
I uken som var, hadde jeg et møte med et fransk firma
-- Renault. De er også store på å levere militære kjøretøy.
De kunne levere militære kjøretøyer i hvilke størrelser og
klasser vi ønsket i løpet av fem måneder.
Jeg leser i avisen, og jeg hører statsråden nå si, at det
tar tid -- 15 måneder, kanskje to år -- før det er nok kjøre­
tøy der nede. Dette gjelder både pansrede og upansrede
kjøretøy ... (presidenten avbryter).
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:13:25]:
La meg bare slå helt klart fast: Vi har 120 pansrede kjøre­
tøy i Afghanistan i dag. Men det er stor slitasje på kjøre­
tøyene i Afghanistan. Derfor er vi hele tiden nødt til å et­
terbestille. Som sagt: Vi får noen levert i 2010, men for
noen er det lengre leveringstid. Vi får ca. 47 -- tror jeg det
er -- levert i 2010.
Så er det slik at uansett hvor mange pansrede kjøretøy
vi har stående -- og det er IVECO­kjøretøy dette er snakk
om, det er ikke pansrede Land Cruisere -- vil den militære
sjefen i noen oppdrag anbefale at man bruker andre typer
kjøretøyer. Det kan være ulike grunner til det -- det kan ha
med fremkommelighet å gjøre, det kan ha med oppdragets
art å gjøre. Når vi er i Afghanistan og skal ut og snakke
med lokalbefolkningen, er det ikke så enkelt å sette seg
inn i et pansret kjøretøy, for da viser man i hvert fall den
store avstanden. Det er faktisk de militære selv som vel­
ger ut fra situasjonen og ut fra det oppdraget de skal utfø­
re. Så den tilliten må vi gi, men vi skal helt klart ha nok
pansrede kjøretøy til at de skal kunne velge det.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Erna Solberg (H) [10:14:47]: Jeg har et spørsmål til
landbruksministeren:
Landbruks­ og distriktspolitikken er preget av ster­
ke eiendomsreguleringer: Boplikten reduserer verdien og
hindrer omsetning av gården, delingsforbudet hindrer re­
strukturering til større og mer drivverdige bruk, prisregu­
leringen fratar selgeren en del av verdien, selv når sel­
ger og kjøper er enige om prisen, og odelsloven medfører
at gårdsbruk går i arv og hindrer at nye kommer inn i
næringen.
Felles for alle disse reguleringene er at det svekker bon­
dens eiendomsrett, og at det er strenge føringer for hva
grunneieren kan disponere sin egen eiendom til. Jeg mener
at skal vi gjøre den typen reguleringer, må vi ha gode grun­
ner for at slike reguleringer faktisk fungerer -- dokumen­
tasjonen på at de virker må være til stede. Bildet i Norge
i dag er at det står 35 000 gårdsbruk tomme og til for­
fall rundt omkring i landet, 180 000 landbrukseiendom­
mer finnes, men det er bare 47 000 bruk i aktiv drift. Det
betyr at bøndene omstiller seg, mens eiendomsstrukturen
står bom fast. Samtidig blir norske bønder i større og stør­
re grad leiebønder; 40 pst. av jordbruksarealet i Norge er
leiejord.
Eiendomsreguleringen virker ikke etter hensikten.
Nylig dokumenterte Nationen at 20 pst. av dem som er
pålagt boplikt, ikke overholder den. Regjeringen har nå
levert til Stortinget en odelstingsproposisjon som stram­
mer inn deler av dette regelverket. Basert på dette bildet,
mener ikke statsråden at det er på tide å gi bønder og folk
i distriktene litt av den samme eiendomsretten som andre
folk i Norge har?
Statsråd Lars Peder Brekk [10:16:52]: Som repre­
sentanten Solberg understreket, er dette en sak som skal
behandles i Stortinget i løpet av kort tid. Høyre, og også
Fremskrittspartiet, hevder at liberalisering av reglene om
boplikt, priskontroll og også forbud mot deling vil styrke
bondens rettigheter til egen eiendom. Jeg er ikke enig med
de to partiene i at det fører til riktige resultater for sam­
funnet. Den lovendringen som blir foretatt i denne odels­
tingsproposisjonen, innebærer betydelige forenklinger og
tydeliggjøring av viktige deler av landbrukslovgivningen.
Reglene vil bli mer målrettet, enklere å forstå og lettere
å håndheve, og kan bli bedre egnet til å nå målsettingen
om bosetting, næringsutøvelse og produksjon av mat i en
verden hvor tilgangen på nok mat er truet på verdensbasis.
Hvis regelverket rundt landbrukseiendommer svekkes,
mener jeg det er grunn til å tro at mange eiendommer
vil bli vurdert på linje med hytter eller fritidseiendommer,
og ikke som næringseiendommer. Mange kjøper hytter og
fritidseiendommer, det er greit, men jeg og Regjeringen
ønsker å legge til rette for at landbrukseiendommene skal
tas i bruk til næringsvirksomhet, og ikke minst til bolig.
Det er det som er grunnlaget for de lovforslagene som
ligger til behandling i Stortinget nå, og det er det som er
grunnlaget for Regjeringens politikk.
Forslagene tar også sikte på en målretting av reglene
om boplikt på eiendommer med nedsatt konsesjonsgrense,
som vi har i mange sørlandskommuner. Det åpnes altså
for kommunal frihet til å endre reglene om unntak for
slektninger også.
Jeg har bare lyst til å understreke at det er en ideologisk
forskjell i politikken på dette området. Det Regjeringen og
Senterpartiet ivaretar, er at vi skal bruke eiendommene til
næringsvirksomhet og til bolig.
Erna Solberg (H) [10:18:55]: Den ideologiske for­
skjellen kan være én ting, men spørsmålet er: Fungerer po­
litikken til Senterpartiet og Regjeringen? Gir den de resul­
tatene for Distrikts­Norge som man forutsetter at den skal
gi?
Svaret som dokumentasjonen nå gir, er at det gjør den
ikke. Det står 35 000 bygninger til forfall i Distrikts­Norge
på grunn av denne politikken. Det innebærer f.eks. at når
brudd på boplikten medfører at gård og grunn som kan­
skje har vært i en familie i generasjoner, blir tvangssolgt,
har ikke mennesker som bor andre steder i landet, mulig­
het til å overta hus og gård bare fordi de ikke kan flytte
dit og overta boplikten. Svaret på dette blir altså: Flere hus
til forfall, flere rønner i Distrikts­Norge, mindre levende
bygder og mindre aktivitet enn det ellers kunne vært.
Synes Senterpartiet og landbruksministeren at det er
en måte å skape levende bygder på -- å se flere hus
forfalle?
27. mai -- Muntlig spørretime 3139
2009

Statsråd Lars Peder Brekk [10:19:58]: Bygdeforsk­
ning har nettopp lagt fram en rapport som viser resultatene
av folks oppfatning av boplikten. Hovedfunnet i denne un­
dersøkelsen er at hovedtyngden av dem som overtar land­
brukseiendom, ønsker å bo på eiendommen. Nesten 90 pst.
oppgir det som en meget viktig eller ganske viktig grunn.
Det forteller at norske gårdsbruk bebos av folk som har
lyst til å bo der. I tillegg er det viktig å merke seg at det
drives næringsvirksomhet på en stor andel av de eiendom­
mene der eieren bor. I det ligger det at bosetting har stor
betydning for aktivitet og næringsutvikling på bygda. Til
tross for at folk bor av lyst, er regler om boplikt viktig for å
unngå at landbrukseiendommer blir brukt til fritidsformål.
Det er altså grunnlaget for den eiendomslovgivningen
vi har i dag, og en del av de forslagene som er lagt fram.
Det er viktig å merke seg at effekten av boplikten snarere
består i hvem som overtar landbrukseiendommen, enn at
det presser folk til å bo der. Det er også viktig å få med
seg. Det vil si at eiendommene kanaliseres til den i fami­
lien som vil bosette seg der. Det er også lagt til grunn i
det lovforslaget som nå er til behandling i Stortinget.
Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål -- først
Hans Frode Kielland Asmyhr.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:21:13]:
Siden dette er den siste spørretimen statsråden møter i, og
vi nå nærmer oss valg, er det bare å konstatere at den nors­
ke bonden ikke tåler mer av Senterpartiet. Vi har i denne
perioden hatt to landbruksministre fra Senterpartiet som
har vært opptatt av å fylle opp gammel ideologi og ikke
bidra til fremtidshåp og utvikling. Man bidrar til en inn­
stramming i bl.a. eiendomslovene, der vi har en sak som
ligger til behandling i Stortinget nå. Statsråden sier at libe­
ralisering, slik bl.a. undertegnede står for, ikke vil hjelpe.
Men det er uttrykkelig bevist at statsrådens politikk ikke
fungerer. Han vil altså ikke ha hytteeiendommer, men han
vil ha nedfallseiendommer.
Når skal statsråden ta det skritt å nyorientere seg?
Statsråd Lars Peder Brekk [10:22:19]: Det represen­
tanten Asmyhr beskriver, er feil. Bildet er motsatt. Bildet
er at norske landbrukseiendommer bebos og brukes til næ­
ringsvirksomhet. Det bildet som både Fremskrittspartiet
og Høyre prøver å få fram, er feil.
Det som er litt av poenget her, er at når Fremskritts­
partiet sier at de ønsker å slippe bonden fri, ønsker de i
realiteten å slippe bonden. De ønsker ikke et landbruk av
det omfang vi har i Norge i dag. De ønsker ikke et land­
bruk i hele landet. De ønsker ikke at vi skal produsere
mat i det omfang vi gjør i Norge i dag, og det er ganske
alvorlig.
Mitt utgangspunkt er at norsk landbruk i størst mulig
grad skal videreføres i det omfang vi har i dag. Det vil
fortsatt skje strukturendringer, men strukturendringene er
redusert under denne regjeringen. Avgangen fra nærin­
gen er blitt halvert i løpet av fire år. På tross av finans­
krise, på tross av oppgangstid har Regjeringens politikk
virket.
Presidenten: Bjørg Tørresdal -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Bjørg Tørresdal (KrF) [10:23:27]: Kristelig Folke­
parti har et helt annet utgangspunkt enn Fremskrittspar­
tiet og Høyre når det gjelder boplikt. Kristelig Folkepar­
ti er bekymret for fraflyttingen fra gårdsbruk her i landet.
Uten boplikt kan det åpne seg et marked for at landbruks­
eiendommer blir store fritidseiendommer for kapitalsterke
investorer og blir brukt bare korte perioder, i ferier o.l.
Det er ikke dette Kristelig Folkeparti oppfatter som
levende bygder eller en framtidsrettet landbrukspolitikk.
Samtidig er det uheldig at praksis varierer sterkt fra
kommune til kommune. Skal bopliktordningen ha en fram­
tid, og det bør den, må den praktiseres rimelig likt, og den
må praktiseres med vett og forstand.
Hvordan vil landbruksministeren sikre en rimelig lik
og god praktisering av regelverket, slik at boplikten kan
bidra til at det som var formålet, blir oppfylt, nemlig å
holde oppe bosettingen og skape liv og trivsel rundtom i
hele landet?
Statsråd Lars Peder Brekk [10:24:28]: Jeg er veldig
glad for at representanten Tørresdal fra Kristelig Folkepar­
ti understreker den samme intensjon som Regjeringen har
-- og som også Senterpartiet har -- at boplikten skal bidra
til at gårdsbruk drives, at de bebos av folk som ønsker å
bo i bygda, og at vi ikke gjør om eiendommene til fritids­
eiendommer. Det er særdeles viktig. Det vi har bevis på
gjennom de siste årene, er at denne politikken virker. De
som bebor gårdsbruk i dag, ønsker å bo der fordi de ønsker
å drive næringsvirksomhet. Det er avgjørende.
Når det gjelder regelverket for håndtering av boplik­
ten, har vi laget retningslinjer for en ensartet praktisering.
Disse retningslinjene følges av kommunene. Men det er
fortsatt slik at det må være mulighet for ulik behandling i
ulike kommuner, og at det er ulike forhold som må ivare­
tas. Det mener jeg fortsatt må være grunnlaget. Kommu­
nene må ha en viss grad av styring av dette på egen hånd.
Det gjøres gjennom boplikten og reglene for konsesjon.
Presidenten: Leif Helge Kongshaug -- til oppfølgings­
spørsmål.
Leif Helge Kongshaug (V) [10:25:42]: Venstre er av
den oppfatning at de beste avgjørelsene blir tatt nærmest
mulig dem de angår.
Senterpartiet tviholder på gammel medisin, selv om
den ikke virker. Det gjelder i høyeste grad også et nasjonalt
bopliktregelverk og innstramming av denne boplikten.
Høyre og Fremskrittspartiet vil avvikle boplikten, men
også på dette området er det forskjell på å barbere seg og
å skjære av seg hele haken.
Venstre vil avvikle det statlige bopliktregelverket for
landbrukseiendommer og la kommunene ha adgang til å
innføre boplikt i hele eller deler av kommunen. Dette vil
medføre at vi får et bopliktregelverk som er tilpasset lo­
kale forhold, og det viser også at man har tillit til lokale
folkevalgte.
27. mai -- Muntlig spørretime
3140 2009

Synes ikke statsråden -- kanskje jeg skal være så uær­
bødig å si også som gammel ordfører -- at dette er et godt
forslag som også Senterpartiet burde støtte opp om?
Statsråd Lars Peder Brekk [10:26:44]: Jeg oppfatter
det slik at representanten Kongshaug og Venstre er enig i
prinsippet om boplikt, dvs. at vi skal ivareta landbrukets
framtidsmuligheter gjennom å stille krav til dem som over­
tar eiendommer. Det er jeg helt enig i, og det ligger også
til grunn for den politikken som Regjeringen fører, som
Senterpartiet har stått for, og det ligger i bunnen for de
forslag som nå ligger til behandling i Stortinget. Gjennom
de forslagene har vi prøvd å tydeliggjøre og klargjøre re­
gelverket, og ikke minst forenkle regelverket. I den sam­
menheng er det også større muligheter for kommunene til
å påvirke situasjonen. Det er jeg tilhenger av.
Presidenten: Gunnar Gundersen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Gunnar Gundersen (H) [10:27:34]: Det er et begrep
som sier at man er mer katolsk enn paven. Når statsråden
kan stå her og si at han synes det står veldig bra til i mye
av Distrikts­Norge, og han ikke ser at mange norske land­
brukseiendommer fraflyttes og bruk står tomme, undrer
jeg meg på når han kjørte rundt i Distrikts­Norge sist. Det
vi snakker om her, er uhyre sterke inngrep i eiendoms­
retten, uten at det gir noen synlig effekt på utviklingen i
landbruket. Og hvis landbruksministeren er fornøyd med
at den ideologiske forskjellen mellom Høyre og Senter­
partiet er at vi ønsker å gi eiendomsretten tilbake til bon­
den, mens Senterpartiet ønsker å gi den til byråkratiet, er
det en helt grei ideologisk forskjell for min del.
Men vi har altså fått en landbruksnæring som er politisk
styrt, og bonden har ikke fått lov til å tilpasse seg selv. Jeg
tør påstå at bonden faktisk vet best hvordan han ønsker å
utvikle sitt livsgrunnlag og sine verdier. Når skal Senter­
partiet også gi landbruket den samme frihet som enhver
annen næringsutøver i Norge har til å utvikle sine verdier
og næringsgrunnlag?
Presidenten: Presidenten vil påpeke at det er statsrå­
der fra Regjeringen som møter for å svare, ikke represen­
tanter for enkelte partier som er representert i Regjerin­
gen. Men statsråd Lars Peder Brekk får selvsagt anledning
til å svare.
Statsråd Lars Peder Brekk [10:28:51]: Jeg er veldig
glad for å snakke på vegne av hele Regjeringen i denne
saken. Det er helt åpenbart at denne regjeringen er samlet
på den politikken som statsråden representerer. Det går på
at vi skal ha rammebetingelser i norsk landbruk som iva­
retar muligheten til å drive en fornuftig matproduksjon i
hele landet også i tiden framover. Det denne regjeringen
er opptatt av, i større grad enn andre partier i dette stor­
ting, deriblant partiet til representanten Gundersen, er at
vi skal ta vare på dem som vil inn i landbruket, framfor å
ta vare på dem som skal ut av landbruket. Representanten
Gundersen forfekter det motsatte. Han vil ivareta dem som
ønsker å selge seg ut av landbruket. Han ønsker en libera­
lisering av muligheten til å selge eiendommer. Det ønsker
ikke vi. Vi ønsker å ta vare på dem som skal inn, og da
må vi ha både bopliktregelverk og prisregulering.
Og når det gjelder prisregulering: Det er helt logisk at
til en næring som er omfattet av betydelige støtteordnin­
ger, som norsk landbruk er, og som har en skjerming, må
det også stilles krav om ... (presidenten avbryter).
Presidenten: Taletiden er over. Presidenten gjør igjen
oppmerksom på at når den røde lampen slukner, så lukker
man munnen.
Vi går til neste hovedspørsmål.
Bjørg Tørresdal (KrF) [10:30:12]: Jeg har også et
spørsmål til landbruksminister Brekk.
Nå har den rød­grønne regjeringen hatt makten i nes­
ten fire år. Det er tid for oppsummering. Det er tid for å se
på hva Regjeringen har klart å få til i en hel stortingspe­
riode. Fire år betyr fire jordbruksoppgjør -- fire mulighe­
ter til å innfri de mange, og gode, løftene om en offensiv
satsing på landbruket. Senterpartiet har altså vært fire år i
regjering -- en regjering som utgår fra et flertall i Stortin­
get, og som dermed har muligheter til å gjennomføre den
politikken en ønsker.
Kristelig Folkeparti har registrert at regjeringspartiene
har brukt denne makten og muligheten til å gjennomføre
de forskjellige regjeringspartienes hjertesaker. Et eksem­
pel på dette er SVs barnehageløfte -- det er gjennomført
med en koste hva det koste vil­strategi.
Jeg antar at det som er hjertesak nummer én for Sen­
terpartiet, må være landbruket. Men til tross for at Sen­
terpartiet har vært i maktposisjon og har hatt landbruks­
ministeren -- eller landbruksministrene -- i hele perioden,
registrerer vi at det fortsatt er uro og manglende optimisme
i landbruket når det gjelder rekruttering av unge til nærin­
gen, og når det gjelder lønnsomhet og inntjening. Det er
fortsatt vanskelig å finansiere nyinvesteringer i landbru­
ket. Det foregår en utstrakt nedbygging av bruk, spesielt
i områder med spredt bosetting, og vi opplever uro rundt
gjengroing av kulturlandskapet.
Mitt spørsmål til statsråden blir da: Er statsråd Brekk
og Senterpartiet fornøyd med utviklingen i norsk landbruk
de fire siste år? Har en kommet i mål? Mener statsråden at
en har innfridd alle løfter fra Soria Moria om et offensivt
landbruk?
Presidenten: Presidenten vil igjen påpeke at det er
statsrådene som skal svare her, ikke representanter for
enkeltstående regjeringspartier.
Statsråd Lars Peder Brekk [10:32:21]: Jeg er vel­
dig enig i det som ble sagt innledningen til representanten
Tørresdals spørsmål, at utviklingen i norsk landbruk bl.a.
er avhengig av at vi greier å få gjennomført en god inn­
tektsutvikling, at vi ivaretar kulturlandskapet, at vi ivare­
tar rekruttering, og at vi ivaretar mulighetene til nyinves­
teringer. Jeg mener at denne regjeringen har levert ganske
godt på de fleste av disse områdene.
27. mai -- Muntlig spørretime 3141
2009

Når det gjelder de jordbruksoppgjørene som er gjen­
nomført i løpet av de siste fire årene, legger de til rette
for en inntektsheving for næringen på i gjennomsnitt
73 000 kr. Det er langt over det som var tilfellet i forrige
regjeringsperiode. Vi har også lagt vekt på at vi skal ha
muligheter til bedre investeringer. Det har vært stor disku­
sjon i de årlige jordbruksavtalene. I år er det i forbindelse
med revidert satt av 200 mill. kr til økte investeringer, og
det opplever jeg er positivt mottatt i næringen.
På spørsmålet om Regjeringen er fornøyd med utvik­
lingen, har jeg lyst til å si at hvis norsk landbruk skal ha
utviklingsmuligheter i framtiden, må denne regjeringen
videreføre arbeidet også i neste periode. For det er kun
denne regjeringen som kan sikre at inntektene i landbruket
fortsetter å øke, slik at landbruket skal ha bedre konkur­
ransemulighet når det gjelder arbeidskraft, og ikke minst
for å sikre arbeidskraft og utviklingsmuligheter. Så vi er
fornøyd, men vi vil lenger.
Bjørg Tørresdal (KrF) [10:34:14]: Jeg vil takke
statsråden for svaret.
Det er ikke tvil om at viljen er til stede, men spørsmå­
let er om en har fått til en snuoperasjon i landbruket. Nå
svarte statsråden som forventet at en har økt bevilgninge­
ne gjennom jordbruksforhandlingene. Og det skulle bare
mangle! Ingen regjering har hatt mer penger å dele ut enn
denne.
Spørsmålet er egentlig ikke om det er blitt brukt mer
penger, eller om det er blitt noe bedre oppgjør. Spørs­
målet blir: Har det skjedd en endring, har det skjedd en
snuoperasjon med denne regjeringen -- med Senterpartiets
landbruksminister -- en flertallsregjering som har hatt mye
makt og store muligheter? Har en klart å snu utviklingen
når det gjelder investeringslyst? Har en klart å øke lønn­
somheten i landbruket? Kan en registrere en større vilje
blant de unge til å ta over gårdsbruk? Eller sagt på en annen
måte: Mener statsråden at det nå er kommet optimisme i
landbruket?
Statsråd Lars Peder Brekk [10:35:14]: Ja, jeg mener
faktisk at det er større optimisme i landbruket nå enn det
var i siste periode. Det kan jeg dokumentere ved at avgan­
gen fra landbruket er halvert i den siste perioden. Cirka
2 500 bruk var nedlagt årlig ved slutten av forrige regje­
ringsperiode. Nå er den årlige nedgangen ca. halvert. Det
er et bevis på at en har greid å redusere avgangen, og det
er jo også et bevis på at folk ønsker å være i næringen.
Det andre punktet som jeg har lyst til å kommentere, er
at vi ser en betydelig økt investeringslyst. Det er et bety­
delig behov for å investere mer i driftsbygninger, investere
mer i jord og investere mer i driftsmidler i landbruket. De
rammebetingelsene vi har i dag, ivaretar ikke dette godt
nok, selv om vi har forbedret det betydelig fra forrige pe­
riode. Dette ivaretas fortsatt ikke godt nok, men investe­
ringslysten er der, så jeg har lyst til å konkludere med at
vi har oppnådd mye, men vi vil komme enda lenger.
Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål -- først
Hans Frode Kielland Asmyhr.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:36:29]: Det
er ingen grunn for statsråden til å stå her og slå seg på brys­
tet og være stolt av den landbrukspolitikken som denne
regjeringen, og to statsråder fra Senterpartiet, har ført i
denne perioden. Endelig er det bevist at Senterpartiet i re­
gjering ikke bidrar til høyere inntekter for bonden enn det
andre partier ville kunne ha bidratt til.
Landbruksoppgjøret er altså blitt en triksing med tall. I
fjor skulle bonden få over 30 000 kr i økte inntekter, mens
tall fra budsjettnemnda viser at resultatet var minus ca.
2 500 kr. Det viser at vi må ha et betydelig systemskifte
hvis den norske bonden skal få økte inntekter.
Er statsråden nå villig til å se på andre virkemidler som
opposisjonen har foreslått, f.eks. skatte­ og avgiftslette,
regelverksendringer osv.?
Statsråd Lars Peder Brekk [10:37:38]: Det repre­
sentanten Kielland Asmyhr beskriver, er ikke riktig. Det
har skjedd en tilnærming av inntekter mellom jordbru­
ket og andre grupper i den siste perioden. Det kan vi
dokumentere.
Punkt 2: Når det gjelder 2008, er det riktig at utviklin­
gen ble verre enn det som var forutsatt. Det er da ivaretatt
gjennom årets avtale -- en kompenserer for 2008 gjennom
årets avtale.
Punkt 3: Når det gjelder framtiden, vil det være meget
alvorlig for norsk landbruk hvis Fremskrittspartiet får
gjennomført sin politikk. Ved siste jordbruksoppgjør har
de foreslått kutt på 7,3 milliarder kr, eller 75 pst. av inntek­
tene i jordbruket over ett år. Ved forrige jordbruksoppgjør
foreslo de et kutt på rundt 6 milliarder kr. Det er helt åpen­
bart at 70 pst. reduksjon i inntektene i jordbruket -- som
Fremskrittspartiet ønsker hvis de kommer til makten -- vil
være en katastrofe for norsk landbruk.
Presidenten: Elisabeth Røbekk Nørve -- til oppføl­
gingsspørsmål.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [10:38:48]: Bøndene ut­
gjør den største gruppen av næringsdrivende i landet -- og
Høyre ønsker et lønnsomt landbruk.
Stadig flere landbruk i bygdene forsvinner fordi Re­
gjeringen ikke tilrettelegger godt nok for samdrift i land­
bruket. Mindre gårdsbruk som ønsker å effektivisere drif­
ten for å få bedre lønnsomhet og ressursutnyttelse, straffes
ved at de blir fratatt en stor del av tilskuddene fra staten
hvis de slår seg sammen.
Samdriftsbonde Vegard Birkeland sier til Nationen
1. april at regelverket oppfordrer til hobbydrift. Han sier
videre:
« Skulle vi beholdt tilskuddene måtte vi ha bygget
to, tre separate fjøs, men det er høl i hue å gjøre det bare
for å oppfylle kriteriene i tilskuddsreglene, et regelverk
som ikke følger tida.»
Kan statsråden begrunne hvorfor Senterpartiet og Re­
gjeringen er mer opptatt av å straffe de bøndene som øns­
ker å drive på en effektiv måte, framfor å belønne og opp­
muntre dem som ønsker å samarbeide om mer lønnsom
drift?
27. mai -- Muntlig spørretime
3142 2009

Statsråd Lars Peder Brekk [10:39:50]: Samdriften er
viktig i norsk landbruk. Den er viktig fordi den ivaretar et
behov som mange har for regulert arbeidstid og regulert
fritid. Men når Høyre påstår at vi forfordeler samdriften
-- for det er det representanten Røbekk Nørve sier her --
blir det etter min mening helt feil. Det må ikke være slik at
tilskuddssystemet bestemmer hvordan en selvstendig næ­
ringsdrivende organiserer sin drift. Det er slik i dag at vi
prøver å lage like regler for samdrifter som produserer et
visst volum, som for en enkeltbonde som produserer det
samme volumet. Det må ikke være slik at en gjennom å
inngå samdrift skal få høyere tilskudd enn det den enkelt­
bonden som produserer det samme volumet, har. I dag er
det slik at det fortsatt er fordeler ved å være samdrifter,
bl.a. fordi avløserordningene prioriterer samdrifter bedre.
Vi har prøvd å utjevne regelverket slik at det skal være
like vilkår for samdrifter som for andre bruk av samme
størrelse, og det er en oppfølging av den politikken som
representanten Røbekk Nørve stod for i forrige periode.
Presidenten: Leif Helge Kongshaug -- til oppfølgings­
spørsmål.
Leif Helge Kongshaug (V) [10:41:01]: Jeg ønsker å
starte med å gratulere statsråden med en ny framforhand­
let jordbruksavtale. Det er en god tradisjon som er ført
videre, og som også den forrige regjeringen lyktes med.
Så har jeg ikke lyst til å slutte meg til den svartmalingen
av norsk landbruk som synes å komme fram her i salen.
Det skjer veldig mye positivt rundt om i norske bygder. Det
er investeringsvilje, det er innsatsvilje, og det skjer vel­
dig mye positivt. Jeg vil understreke at investeringsviljen
i forrige periode -- siden statsråden var inne på det -- var
minst like stor som i denne perioden.
Nå skal ikke jeg gå inn på detaljene i årets jordbruks­
avtale -- den får vi anledning til å diskutere senere -- men
det ligger jo til grunn en økning i målpriser, og det er jo
historisk at det faktiske resultatet i avtalen ble høyere enn
både krav og tilbud fra staten. Det er interessant i seg selv.
Men tror statsråden at mulighetene er til stede til å ta ut
de prisene som det er lagt opp til, sett i relasjon til det
trykket som vi har når det gjelder import ... (presidenten
avbryter).
Statsråd Lars Peder Brekk [10:42:08]: Jeg er veldig
glad for at representanten Kongshaug støtter meg på at det
ikke er grunnlag for å svartmale situasjonen i næringen,
slik enkelte ønsker å gjøre. Denne næringen har framtids­
muligheter, forutsatt at vi får videreføre en politikk som
legger rammer for importen, og som, ikke minst, ivaretar
muligheten for en positiv inntektsutvikling også framover.
Når det gjelder årets avtale -- som vi skal diskutere sene­
re -- har jeg bare lyst til å understreke at forslaget om å øke
målprisene med 290 mill. kr vurderer jeg som fullt mulig
å oppnå. Det er også slik at næringens organisasjoner vur­
derer det på samme måte, så jeg tror det vil være en god
balanse i årets jordbruksavtale mellom målpriser og bud­
sjettpenger. Jeg har bare lyst til å understreke helt til slutt
at det er et historisk nivå på budsjettpenger i årets avtale.
Presidenten: Line Henriette Holten Hjemdal -- til
oppfølgingsspørsmål.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:43:08]:
Jeg synes det har vært en spennende ordveksling. Senter­
partiet har et slagord som heter: «Ta hele landet i bruk.»
Jeg tror Senterpartiet på dette -- at de ønsker å ta hele lan­
det i bruk -- til tross for at de ikke har klart å levere helt på
dette i regjering, for vi vet at mindre bruk med begrenset
produksjon er mer avhengig av budsjettstøtte.
Men det er framtiden vi kan gjøre noe med. Statsråden
er også framtidsrettet i sin argumentasjonsrekke. Kriste­
lig Folkeparti ønsker et landbruk i hele landet med variert
bruksstruktur. Vi ønsker å legge til rette for rekruttering,
slik at neste generasjon ønsker å overta. Ser statsråden da
at lite penger over budsjett truer målet som Kristelig Folke­
parti, Senterpartiet og Regjeringen egentlig har sammen,
om levende bygder og en variert bruksstruktur? Ser stats­
råden at vi her har en utfordring i forhold til den politik­
ken som har blitt ført? Og hvordan vil framtidspolitikken
fra Regjeringens side være på dette området?
Statsråd Lars Peder Brekk [10:44:16]: Jeg er vel­
dig glad for at representanten Holten Hjemdal understre­
ker den målsettingen som Kristelig Folkeparti har, som
er i samsvar med Regjeringens målsetting, at man ønsker
et landbruk i hele landet, at man ønsker en variert bruks­
struktur og at man også ønsker -- slik forstår jeg det -- å
opprettholde den kanaliseringspolitikken som sikrer denne
målsettingen.
Når det gjelder spørsmålet om lite penger over budsjett,
har jeg lyst til å understreke at når vi i årets jordbruksav­
tale har blitt enige om å sette av 560 mill. kr, er det histo­
risk høyt. Det er høyere enn i alle de andre årene i denne
perioden, og nettoeffekten av det er høyere enn i de siste
ti årene -- en periode hvor også representanter for Holten
Hjemdals parti har ivaretatt landbruket i regjering. Jeg for­
står rett og slett ikke at man kan si at det er for lite pen­
ger i årets budsjett. Jordbruksavtalen i år vil (presidenten
avbryter) gi godt grunnlag for inntektsutvikling.
Presidenten: Taletiden er over.
Stortinget går til neste hovedspørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [10:45:28]: Mitt spørsmål går
til utenriksministeren.
Jeg tror de aller fleste i denne sal vil være enige om det
at det hviler et tungt alvor over situasjonen i Pakistan, og
at det også må ses i sammenheng med den situasjonen at
Norge har valgt å delta med stor styrke og aktivitet -- med
full støtte fra dette storting, også fra Venstre -- i Afghani­
stan. Dette kom tydelig fram på NATOs parlamentariker­
møte i en rekke sterke innlegg. Utenriksministeren var selv
til stede, men det var andre representanter som tok til orde
for situasjonen.
Vi vet altså at Pakistan nå har fått en demokratisk valgt
regjering. Vi vet at den regjeringen valgte å gi Taliban
kontrollen over deler av et område av landet, og vi ser nå
at etter at de tok kontrollen, har den pakistanske regjering
27. mai -- Muntlig spørretime 3143
2009

vært nødt til å gå til en militær offensiv, som de nå ser ut til
å ha stor støtte for i befolkningen. Det er åpenbart at dette
skjer fordi Taliban­styret i Swat­dalen har avslørt hvordan
Taliban ter seg når de har makt, og at sivilbefolkningen
går imot. Vi ser altså ingen demonstrasjoner mot regjerin­
gens militæroffensiv, men vi ser at regjeringen utsettes for
angrep med bomber, senest i Lahore i dag.
De fleste vil være enige om at situasjonen i en stat som
ligger så nær opp til Afghanistan, og som Norge har tette
kontakter med -- det er mange borgere som har kommet
derfra og hit -- men som også er en islamsk stat med atom­
våpen, er en alvorlig og krevende situasjon. Så jeg invite­
rer i grunnen i denne delen av spørsmålet mitt utenriks­
ministeren til å resonnere over denne situasjonen, fordi vi
har vel lært i de senere årene i Norge at det som er langt
borte, ofte kommer nær, og vi har valgt å sørge for at det
som er alvorlig langt borte, skal vi gjøre noe med. Derfor
har vi under et FN­mandat valgt å delta i Afghanistan, vi
har valgt å gjøre alt det vi gjør i det landet. Men nå er det
situasjonen i nabolandet som bør påkalle stort alvor, og
mitt åpne spørsmål til utenriksministeren er om vi kan få
hans vurdering av den situasjonen akkurat nå.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:47:33]: Jeg
takker for spørsmålet.
Det er ingen tvil om at Pakistan er det landet i verden
som bærer den største byrden av terror, og det som skjed­
de i Lahore i morgentimene i dag, er nok et eksempel på
det. Det er også slik at i løpet av de siste månedene har
Pakistan flyttet seg til toppen av en bekymringsliste over
stater som plages av politisk uro, terror og krigshandlin­
ger, og i den regionen er man kanskje nå mer urolig for
Pakistan enn man har vært for visse andre naboland.
Jeg tror det er riktig som representanten Dørum sier, at
det nå er et sivilt demokratisk valgt styre som tar til kraf­
tig motmæle og går til motangrep mot de Taliban­styrte
grenseområdene. Dette er områder som har vært Taliban­
styrt etter en avtale, som representanten viste til, men i rea­
liteten har jo ikke dette vært en grense i normal forstand
noen gang. Det er altså områder av Pakistan som også det
tidligere militærregimet hadde svært liten kontroll med.
Norge har gitt uttrykk for at vi har forståelse for at pakis­
tanske myndigheter må ta kraftig til motmæle og bruke
kraftige virkemidler for å ta tilbake kontrollen. Hvorvidt
dette kommer til å være en bærekraftig strategi, gjenstår å
se. Det er hundre tusener -- antakeligvis over en million --
mennesker på flukt. Hvorvidt de har noe å vende tilbake
til, og konsekvensene for stabiliteten i Pakistan av at de
er på flukt, gjenstår å se. Norge har trappet opp den hu­
manitære bistanden til Pakistan for å møte nettopp dette
behovet.
Så er det viktig å få til regionale løsninger. Det er
viktig, tror vi -- og det formidlet vi til representan­
tene som har vært i Oslo i denne uken -- at Paki­
stan nå finner en naturlig forsoning med India, der
ikke den verste verkebyllen ligger, men setter kreftene
inn på å bidra til å bekjempe opprørsstyrker som pla­
ger både Pakistan og Afghanistan. Roten til dette er på
mange måter felles. Så vi har altså å gjøre med en re­
gion som krever at de politiske myndighetene tar ansvar
sammen.
Odd Einar Dørum (V) [10:49:37]: Jeg takker for et
omfattende svar, som Venstre og jeg er enig i.
Jeg vil gå rett på det utenriksministeren var inne på, der
jeg tror Norge kan gjøre en forskjell ved kloke og gode
skritt, og det er den humanitære katastrofen som nå utvik­
ler seg i Pakistan. Det er klart at når bortimot to millio­
ner mennesker er på flukt fra Swat­områdene, vil tilliten
i Pakistan til den sittende regjerings evne til å håndtere
dette være ganske avgjørende for regjeringens videre le­
gitimitet. Hvorvidt folk flest -- som er et uttrykk her i lan­
det -- i Pakistan fortsatt støtter regjeringen, vil etter min
og Venstres oppfatning henge nøye sammen med hvordan
regjeringen vil være i stand til å takle og håndtere en så
stor flyktningstrøm. Jeg er klar over at Norge har gjort en
innsats her, så mitt spørsmål til utenriksministeren er om
vi kan forsterke innsatsen, og om vi kan ta initiativ som
sørger for at regjeringen i Pakistan er best mulig i stand
til å tilby disse menneskene løsninger akkurat nå som gjør
at de føler at de har myndighetene i ryggen selv når det
foregår kamphandlinger.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:50:36]:
Norge er en viktig bidragsyter til FNs nødhjelpsfond. Det
fondet brukes nå aktivt overfor denne gruppen mennes­
ker, hvor vi altså har økt den direkte humanitære støtten
til opp mot 80 mill. kr ekstraordinært for å være på ballen.
Vi er det også diplomatisk ut fra Pakistan og i de ulike in­
ternasjonale sammenhengene, så her fortjener Pakistan en
oppfølging. Amerikanerne bidrar nå med økt humanitær
bistand og annen bistand. Det er jo da viktig at dette skjer
på en måte som også binder regjeringen i Pakistan til re­
former og til en åpen -- skal vi si -- bruk av de pengene så
de ikke faller i gale hender. Men dette er en situasjon som
-- det er jeg enig med representanten Dørum i -- kan spille
over på ustabilitet i resten av landet. Jeg tror ikke vi skal
overdrive den faren heller, fordi dette er områder som, som
sagt, har vært noe på utsiden av den sentrale pakistanske
politiske puls. Jeg tror det som skjer av angrep i Lahore og
i andre deler av Pakistans politiske og finansielle hjerte,
er en vel så stor trussel mot stabiliteten.
Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål -- først
Øyvind Vaksdal.
Øyvind Vaksdal (FrP) [10:51:43]: Taliban har nå
bygd seg opp i flere distrikter i Nordvest­Pakistan, og
mange hevder at terrororganisasjoner har tatt kontroll over
10 pst. av landet. Den pakistanske regjerings stilltiende ak­
sept av utviklingen, bl.a. med innføring av sharialover, er
nå avløst av militære tiltak mot Taliban, noe som har med­
ført kamphandlinger og tap av menneskeliv på begge sider.
Disse områdene har også vært fristeder for militante ter­
rorister som kjemper mot NATO­styrkene i Afghanistan,
der også Norge deltar.
For få dager siden samlet presidentene fra Iran, Paki­
stan og Afghanistan seg i Teheran, etter sigende for å drøf­
27. mai -- Muntlig spørretime
3144 2009

te kampen mot islamske ekstremister og narkotika. De to
sistnevnte landene kjemper nå innbitt mot Taliban og mot
at deres land skal bli fundamentalistiske islamske stater.
Irans motiver må vel sies å være mer uklare. Hvilken be­
tydning tror utenriksministeren det vil ha at Iran nå deltar
i en slik prosess?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:53:00]: Vi
har lenge etterlyst et kraftigere regionalt engasjement fra
nabolandene til Afghanistan, nå også Pakistan, for å finne
løsninger på disse veldig sammensatte problemene. Jeg
velger å se positivt på at det møtet fant sted. Jeg tror at Iran,
som har en lang grense til disse områdene, må trekkes inn
og ta medansvar.
Jeg diskuterte dette i Oslo i går med Kai Eide, som
vurderer dette fra et Kabul--FN­perspektiv. Det var også
hans vurdering at når de to presidentene fant det nytten
verdt å reise til Teheran, var det fordi også de så en prag­
matisk interesse i det. Jeg tror det er erkjennelsen som lig­
ger hos Obama­administrasjonen, at Iran må trekkes inn
og ta medansvar når det gjelder både smugleraktiviteter,
narkotika og sikkerhet ved grensen, men også fordi lan­
dene i regionen må føle et medansvar og ikke bruke kon­
fliktene i Afghanistan og Pakistan som et smertepunkt de
kan trykke på for å uroe USA og Vesten.
Så i sum: I dette komplekse bildet mener jeg at det
møtet er et positivt signal.
Presidenten: Erna Solberg --til oppfølgingsspørsmål.
Erna Solberg (H) [10:54:11]: Situasjonen i Pakistan
er både et lokalt eller regionalt anliggende og henger
sammen med et mye større internasjonalt bilde knyttet
til fremveksten av fundamentalistiske islamistiske beve­
gelser, også knyttet til ustabile stater rundt omkring i
verden.
Mitt spørsmål til utenriksministeren gjelder egentlig en
mer felles eventuell nyorientering i hvordan vi håndterer
det bildet totalt sett på en mer vestlig basis, f.eks. som
diskusjonstema gjennom NATO og på andre områder. Vi
møter det i Somalia, vi møter det i Pakistan, vi møter
det selvfølgelig i Afghanistan, men vi møter det også i
mange andre konflikter rundt Midtøsten, hvor kombina­
sjonen fundamentalistisk islam og terrororganisering også
henger sammen med noen lokale konflikter. Er dette te­
maer som utenriksministeren mener bør settes høyere på
dagsordenen i vestlige allianser?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:55:17]: Jeg
mener det må høyere på dagsordenen i alle fora, alle
allianser. Det skjer også i de allianser vi hører hjemme i.
Jeg vil advare mot at vi gjør dette til et tema Vesten mot
resten, fordi denne terroren rammer i første rekke mode­
rate muslimer som ønsker å leve livene sine, arbeide og
gå videre på vanlig måte, som i Pakistan. Det er ikke fol­
kelig oppslutning om Taliban og denne typen ekstremis­
me i Pakistan. Det vi ser i Pakistan nå, er en middelklasse,
bredere klasser i landet som reiser seg mot Taliban.
Jeg tror en del av det bidraget vi kan gi, er å inngå alli­
anser og fortrolighet med også disse miljøene, med disse
landene som står imot disse kreftene. Derfor må vi være
gjennomsnakket om det i våre allianser. Men, som sagt,
det finnes ikke et vestlig svar på dette. Det er ikke pri­
mært Vesten som er utfordret, men det er de millioner på
millioner av mennesker som lever ærlige liv i de landene
hvor ekstremismen herjer.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:56:24]: Dagens bom­
beeksplosjon i Lahore er nok et uttrykk for den eksplosive
situasjonen som er i Pakistan -- det nordvestlige territoriet
har vært sterkt fokusert de siste dagene. To millioner men­
nesker er på flukt ifølge den pakistanske senatsformannen,
som jeg møtte på mandag, og som jeg vet også møtte uten­
riksministeren. I tillegg er det 1,7 millioner flyktninger fra
Afghanistan. Summen av dette og de konflikter som for
øvrig gjør seg gjeldende langs grensen mot Afghanistan
og i forholdet til Kashmir, gjør at det er påkrevd at Norge,
sammen med det internasjonale samfunn, viser støtte til
den regjering som nå på vegne av sin befolkning, men
også i en videre sammenheng, står opp for demokrati og
menneskerettigheter. Vi kan ha våre spørsmål til denne re­
gjeringen, men jeg tror det er veldig viktig at vi nå støtter
dette regimet gjennom humanitær hjelp.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:57:32]: Jeg
slutter meg til den analysen representanten Høybråten gir.
Derfor var Norge veldig tidlig ute med å trappe opp den hu­
manitære hjelpen, både fordi pengene kommer godt med,
og fordi vi vet at de bistandsaktørene som er i stand til å
operere i dette veldig krevende området, kan omsette det
raskt. Men det var også et politisk signal som gikk i den
retningen jeg oppfattet representanten Høybråten, at det er
mye vi kan være kritiske til i Pakistan, og det skal vi på­
tale. Dette sivile regimet har ikke sittet lenge, og det sit­
ter også i en ganske utsatt situasjon. Den reaksjonen de nå
har, er i alle fall en reaksjon vi må forstå og gi støtte til.
Den støtten må primært være politisk og humanitær.
Det man kan være urolig for, er svaret på dette sett i
en Afghanistan­kontekst. Vi opererer med et mandat inne
i Afghanistan. Vi har ikke mandat til å operere inne i
Pakistan. Men USA, vår viktigste allierte, opererer også
på den siden og har et engasjement der. Det blir også en
krevende balansegang for alliansen og for Norge å delta i
den diskusjonen.
Anne Margrethe Larsen (V) [10:58:41]: Mange
snakker om nødvendigheten av en bedret koordinering av
den internasjonale sivile innsatsen i Afghanistan. FNs ko­
ordinator, Kai Eide, understreker at det ikke har skjedd på
langt nær nok på dette området. I Pakistan synes det nå
å være en betydelig fokusering på den humanitære situa­
sjonen, som utenriksministeren har nevnt, kort tid etter at
den har oppstått. Men utfordringen knyttet til koordinerin­
gen av denne innsatsen for å forhindre fragmentering og
ineffektivitet, som vi ser i Afghanistan, gjenstår å bli løst.
Jeg har lyst til å spørre utenriksministeren om dette er
tenkt igjennom, om Norge fokuserer på dette, og om Norge
kan bidra med noe på dette koordineringsområdet?
27. mai -- Muntlig spørretime 3145
2009

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:59:34]: Først
vil jeg si at det er to ganske ulike spørsmål.
I Afghanistan handler det om støtte til nasjonsbygging
og oppbygging av institusjoner og samfunnsområder som
ikke er etablert i dag. Der har Kai Eide rett, og det er noe
Norge har påpekt hele tiden: Det må bedre koordinering
til. Forsvarsministeren forklarte dette godt med at 80 pst.
av midlene vi gir, skal gjennom kanaler som kan bygge
afghansk kapasitet, og 20 pst. går til de områdene vi er i.
I Pakistan er det ganske annerledes, for der handler det
nå om nødhjelp, akutt humanitær hjelp. Og den norske
linjen der vil være at vi skal satse på dem som har vist at
de mestrer disse utfordringene, og det er ikke mange. Det
vil være Den internasjonale Røde Kors­komiteen, det vil
være deler av FN og deler av det lokale hjelpeapparatet.
Vår linje vil altså være å støtte oppunder dem som har do­
kumentert at de mestrer forholdene. Vi tror det er viktig at
FN har en sentral rolle, og at vi følger FNs nødhjelpsap­
peller og Den internasjonale Røde Kors­komiteens nød­
hjelpsappeller. Vi kommer altså til å delta med midler, og
også i diskusjoner slik at midlene blir koordinert og brukt
på best mulig måte.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Per­Willy Amundsen (FrP) [11:00:49]: Mitt spørsmål
går til utenriksminister Jonas Gahr Støre.
Jeg viser til de siste dagers avsløringer fra TV 2, hvor
det fremkom at en innvandrerorganisasjon, Pakistan Vel­
ferds Organisasjon, har drevet med juks og triks -- dersom
dette er riktig -- og på urettmessig grunnlag har mottatt
skattepenger, bl.a. har de fått tilskudd gjennom Oslo kom­
mune på bakgrunn av falske medlemslister. Men utover
det har det også vært avslørt at denne organisasjonen har
mottatt 265 000 norske kroner fra Utenriksdepartementet
for å finansiere et seminar om islam og demokrati. I den
forbindelse har det blitt avslørt at det har blitt produsert
falske underskrifter, bl.a. av en statsråd i Pakistan, og også
av en høyesterettsdommer. Dette har også blitt innrømmet
fra lederens side. Det er også ganske spesielle fakturaer
som ligger til grunn, bl.a. en reiseregning på 120 000 kr
på en håndskrevet papirlapp. Det ble spist mat på dette
seminaret for 60 000 kr.
Mener statsråden at Utenriksdepartementets utbetaling
av offentlig støtte til innvandrerorganisasjoner som Paki­
stan Velverds Organisasjon vitner om betryggende kon­
trollrutiner i departementet, eller har naiviteten blitt noe
vel fremtredende i saker som disse?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:02:50]: Jeg
ønsker velkommen representanten Amundsens engasje­
ment når det gjelder enkeltsøknader, og jeg går ut fra at
vi også vil få den type interesse for andre saker som vi
har til kontroll, og hvor vi har funnet mangler. Det finnes
nemlig mange. Det finnes ikke i mitt vokabular en inn­
vandrerorganisasjonssak. Det finnes saker som ikke følger
kontroll og rutiner, og som oppfølges med meget sterk fo­
kusering fra Utenriksdepartementet. Dette er en slik sak.
Det gjelder en organisasjon som har fått innvilget et beløp,
265 000 kr, for en seminaraktivitet. Utenriksdepartemen­
tet mente at det var en godt begrunnet søknad som burde
støttes, men vi har strenge kontrollrutiner, og det vi har fått
tilbake når det gjelder rapportering, kvitteringer og doku­
mentasjon av gjennomført program, holder ikke mål. Der­
for går vi grundig gjennom det. Vi er midt i den prosessen
og kan ikke trekke konklusjon om hvordan oppfølgingen
av det vil bli.
Men det som er klart, er at fra vår side har vi null­
toleranse for rot med penger som blir bevilget offentlig.
Utenriksdepartementet har en bred støtteportefølje til or­
ganisasjoner og foreninger som arrangerer aktiviteter -- fra
freds­, nedrustnings­ og europaspørsmål til spørsmål knyt­
tet til bl.a. religioner og kulturdialog. Det kommer vi til å
fortsette med, men det er klart at troverdigheten rundt or­
ganisasjoners mulighet til å få den støtten, avhenger av at
de bruker pengene på reglementsmessig måte. Og når det
ikke er tilfellet, må vi reagere meget strengt. Det vil vi
gjøre her som i andre tilfeller. Det har vært noen av dem,
som også har omfattet organisasjoner som representanten
Amundsen vil kalle norske.
Per­Willy Amundsen (FrP) [11:04:41]: Jeg må bare
påpeke at det ikke er jeg som finner opp ordet «innvandrer­
organisasjoner». Det er et begrep som benyttes i Arbeids­
og inkluderingsdepartementets budsjetter -- det er faktisk
en egen post i deres budsjetter.
Men det er jo et problem når man får denne type saker.
Det er ikke noen tvil om at det er med på å skade anse­
elsen til innvandrerorganisasjoner, innvandrere, når denne
type sak får et så voldsomt fokus som dette. Jeg tror det
burde være i alles interesse at vi av hensyn til integre­
ring unngår denne type saker, og da kommer man tilbake
til Utenriksdepartementets rutiner. Når man kan få utbe­
talt 120 000 norske kroner på bakgrunn av en håndskrevet
faktura, kan man vel umulig ha lagt til grunn særlig gode
kontrollrutiner på dette feltet?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:05:43]: All
mistanke og alt misbruk av offentlige midler er alvor­
lig. Det er alvorlig for omdømmet til dem som begår
det. Det finnes eksempler på norske, velansette huma­
nitære organisasjoner som ikke har kunnet dokumente­
re bruken av pengene sine i utlandet, som det er blitt
slått ned på, og selvfølgelig er det en stor belastning
for disse organisasjonenes omdømme. Så på det spørs­
målet kan jeg bare svare at jeg egentlig er enig med
representanten Amundsen i at vi må ta det på største
alvor. Men jeg er altså ikke med på at dette skal bli
en sak som da nærmest skal gruppestigmatisere de or­
ganisasjonene som arbeider med problemstillinger knyt­
tet til kulturdialog, religiøs dialog og kontakter mellom
den store gruppen nordmenn som har bånd til land langt
unna. Jeg tror det er viktig at vi bruker offentlige mid­
ler til å støtte den type aktiviteter, seminarer og kontakt­
virksomhet, men det skal selvfølgelig være veldig stren­
ge krav til hvordan pengene brukes både her og på alle
andre områder hvor skattebetalernes penger blir benyt­
tet.
27. mai -- Muntlig spørretime
3146 2009

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Siri A. Meling.
Siri A. Meling (H) [11:06:51]: Mye godt arbeid gjøres
av de frivillige organisasjonene, og Høyre er gjerne med
på å støtte opp om dette arbeidet på ulike måter. Men det
er klart at når det gjelder pengebidrag til disse, så er vi
avhengig av å ha en ryddighet og at kontrollmekanismene
fungerer.
Det er også andre departementer som har opplevd at
det har vært uryddighet i forhold til støttebidrag til frivilli­
ge organisasjoner. Det er ikke noe nytt det som har skjedd
her, og jeg synes det er positivt at statsråden sier at de har
fokus på dette og leter etter forbedringer.
Spørsmålet er om det har vært vurdert om det burde
være en type minstekrav til organisasjoner som mottar støt­
te, knyttet til profesjonaliteten til administrasjonen, slik at
de på en ryddig måte kan håndtere de pengene de mottar?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:07:45]:
Dette er et skjønnsspørsmål. For to--tre uker siden fikk vi
en anmodning bl.a. fra Høyre her i Stortinget om å støt­
te Oslo Freedom Forum, som hadde et arrangement for
menneskerettigheter i Oslo for noen dager siden. Den søk­
naden kom veldig sent og måtte behandles veldig raskt.
Vi anså at det var viktig å støtte denne type aktivitet på
menneskerettighetsområdet og være i stand til raskt å gi
støtte, selv om vi kanskje kunne ha trengt noe mer tid til
saksbehandling. Noen ganger må man bruke skjønn, og
man må også kunne ta en viss risiko for å si at det er en
aktivitet som vi tror det kan være viktig å støtte. Så får vi
være grundig i kontrollen i etterkant. Et helt presist regel­
verk her tror jeg ikke det er så lett å etablere. Jeg mener
at Utenriksdepartementet nå har en veldig bred erfaring
i å vurdere slike søknader. Veldig mye av norsk bistand
går via norske frivillige humanitære organisasjoner, som
har et ganske detaljert rapporteringsnettverk. Hele denne
forvaltningsrutinen opplever jeg som utenriksminister at
er godt utviklet. Derfor er vi også i stand til å slå ned på
uryddighet når vi får tilbakemeldinger som ikke lever opp
til de kravene vi stiller.
Presidenten: Bjørg Tørresdal -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Bjørg Tørresdal (KrF) [11:08:54]: Kristelig Folke­
parti slår hardt ned på juks og rot med penger som det of­
fentlige har bevilget. Det er tillitsbrudd i forhold til fel­
lesskapet, uavhengig av om det er et politisk parti, om det
er en humanitær organisasjon eller en innvandrerorganisa­
sjon som har gjort det. Men det er helt klart at det svekker
organisasjonens legitimitet. Det er trist for det frivillige
Norge.
Kristelig Folkeparti er opptatt av at vi nettopp i integre­
ringsarbeidet trenger de frivillige organisasjonene. Vi tren­
ger både innvandrernes egne organisasjoner og det øvrige
frivillige apparatet for å få til en god integreringspolitikk.
Derfor forventer Kristelig Folkeparti at utenriksministeren
og Regjeringen sørger for at man skjerper rutinene, sørger
for at man kan gjenoppbygge den tillit som disse frivillige
organisasjonene må ha, for nettopp å bygge et mangfoldig
fellesskap der disse viktige aktørene har tillit i folket.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:09:46]:
Utenriksdepartementet og Regjeringen kan ikke bygge opp
den tilliten. Organisasjonene må selv være ansvarlige for
den tilliten de trenger, både overfor sine egne medlemmer
og overfor myndighetene de søker om penger hos. Vi må
sørge for at vi støtter aktiviteter som gjør at de kan følge
opp sitt eget engasjement. Det er ofte vanlig med en bety­
delig egenandel for å få støtte. Men jeg vil si det slik: Vi
skal ikke bare ha strenge kontrollrutiner, men vi skal se
nytten av å støtte aktiviteter fra nettopp denne type orga­
nisasjoner, og også erkjenne at de opererer i et felt som er
krevende. De skal ha kontakt med land langt unna der det
er prosjektsøknader som ikke akkurat faller inn i A4­ka­
tegorier. Vi skal ikke uten videre si at fordi de er annerle­
des enn de vanlige profesjonelle søknadene vi får fra nors­
ke organisasjoner, så avviser vi dem. Derfor er det viktig
å ha en kombinasjon av å være nøye og åpne ved behand­
lingen av søknader og veldig grundige i hvordan tilbake­
meldingene er, slik at vi kan lære av det. Det er en praksis
som vi også legger oss på.
Presidenten: Øyvind Vaksdal -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Øyvind Vaksdal (FrP) [11:10:58]: TV 2s avsløringer
av det som har skjedd med penger til innvandrerorganisa­
sjoner, viser med all tydelighet at Utenriksdepartementets
rutiner ved tildeling av slike midler langt fra er tilfreds­
stillende. Departementet har tidligere fått ramsalt kritikk
fra Riksrevisjonen på grunn av manglende oppfølging av
og kontroll med bistandsmidler. Nå ser det ut til at det
samme er tilfellet med midler til organisasjoner.
Utenriksdepartementet forvalter i dag betydelige mid­
ler. Man skulle derfor forvente at man fulgte opp med et­
terprøving og kontroll, men i stedet ser vi sviktende ruti­
ner og manglende oppfølging. Jeg vet ikke om det er naive,
snillistiske holdninger i departementet eller mangelfullt
regelverk som gjør det mulig å få ut penger på denne måten
fra Utenriksdepartementet. Jeg vil likevel spørre om vi
nå kan forvente at utenriksministeren tar fatt i problemet,
gjennomgår regelverk og rutiner og sørger for at dette nå
blir brakt i orden.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:11:58]: Det
kommer ikke som noen overraskelse at jeg ikke deler
denne virkelighetsbeskrivelsen, som jeg mener er sterkt
tendensiøs. Jeg går kraftig imot å si at vi har et problem
med innvandrerorganisasjonene, for ikke å snakke om hele
den veldig store porteføljen av tilskuddsforvaltning som
Utenriksdepartementet har. Det er en stor utfordring og
en stor oppgave for oss. Riksrevisjonen hadde en nyan­
sert rapport, der de bl.a. vektla mange positive sider ved
den virksomheten Utenriksdepartementet driver. De for­
hold der Riksrevisjonen påpekte at det krevdes utbedring,
var vi allerede i gang med å utbedre da rapporten kom, og
27. mai -- Muntlig spørretime 3147
2009

den rapporten kom for snart et år siden. Vi har også kom­
met langt siden da. Jeg kan bare bekrefte at vi har sterk
fokusering på at vår tilskuddsforvaltning er etter reglene,
at den viser godt skjønn, at den har god kontroll, og at
den også er i stand til å støtte viktige prosjekter, ikke bare
kjente prosjekter, men også nye prosjekter som tør gå nye
veier. Hvis vi blir så sikkerhetsorientert at vi ikke tør gjøre
det, lever vi ikke opp til vårt mandat. Men kontrollen i et­
tertid må være tøff. De som bryter reglene, må få føle at
de har brutt dem.
Presidenten: Vi går videre til siste hovedspørsmål.
Per­Kristian Foss (H) [11:13:09]: Mitt spørsmål går
også til utenriksministeren, som har ansvaret for vårt for­
hold til Europarådet og Den europeiske menneskerettig­
hetsdomstol. Om en dom som nylig ble avsagt der, sa
statsråd Trond Giske nylig følgende:
«Det er jammen meg et godt spørsmål, rent prinsi­
pielt, om sju dommere fra Strasbourg, fra Aserbajdsjan
og seks andre land, vet bedre hvordan ytringsfriheten i
Norge ivaretas enn det stortingsflertallet gjør.»
Jeg vil gjerne høre utenriksministerens vurdering av
om han synes dette er et riktig utgangspunkt for en debatt.
Jeg har sett at utenriksministeren mener at Trond Giske
har ytringsfrihet. Det legger jeg også til grunn, og jeg er
enig med ham i det. Men mitt spørsmål går altså vide­
re. Det er en faglig debatt om overnasjonalitet knyttet til
konvensjoner blant norske jurister. Mener utenriksminis­
teren at denne uttalelsen fra hans statsrådskollega er et
godt utgangspunkt for en slik debatt? Og er det et godt ut­
gangspunkt for utenriksministerens gjerning når det gjel­
der -- hva skal vi si -- å formane andre land til å støtte opp
om Menneskerettighetsdomstolen, alt dens arbeid og re­
spekt for de avgjørelser som der fattes. Det er et faktum
at mange av Europarådets medlemmer er land som har
et nytt og begynnende demokrati, der respekten for dom­
stolsavgjørelser ikke alltid er så stor som den burde være.
Norge har alltid hatt den rollen at vi har formant til respekt
for slike avgjørelser. Tror utenriksministeren at den type
uttalelse som jeg nå siterte, styrker Norges troverdighet?
L o d v e S o l h o l m hadde her teke over president­
plassen.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:14:53]:
Apropos formaning, så følger jeg presidentens formaning
om at jeg svarer på vegne av Regjeringen. Da vil jeg si på
vegne av Regjeringen at vi selvfølgelig respekterer Den
europeiske menneskerettighetsdomstolen, at menneskeret­
tighetene endog har forrang i norsk rett, og vi respekterer
da også rettssystemet fullt ut. Der har Norge ligget i front
og vil fortsatt ligge i front. Det er Regjeringens politikk.
Så tror jeg at de som har påpekt i det siste at debatten
omkring overnasjonalitet i forbindelse med internasjonale
konvensjoner og regler er en viktig debatt, har rett i det.
Det er viktig at vi får belyst konsekvensene av dette, de
vedtakene vi er med på som storting og regjering når vi gir
makt til både paneler, grupper og domstoler ute. Og den
debatten bør ikke for vår del være avsluttet, fordi om vi
blir stående utenfor EU, som er et overnasjonalt system. Så
den debatten mener jeg det er viktig å ta. I forbindelse med
innkorporering av Kvinnekonvensjonen og forrangen den
fikk, var dette også et viktig spørsmål og en avveining av
hva det vil si for vårt eget politiske system. Det er også en
diskusjon som jeg mener statsråder skal delta i, at vi også
kan problematisere spørsmål. Jeg er ikke redd for at det
svekker Norges mulighet til å drive et arbeid for disse in­
stitusjonene, for disse institusjonenes virkemåte, for der er
det slik at Norge ligger langt i front i forhold til alle andre
land når det gjelder å gi slike konvensjoner både en sent­
ral plass i vår lovgivning og endog forrang. Men la meg
være helt tydelig på at det er ingen som helst tvil om at Re­
gjeringen står bak denne viktige institusjonen i det euro­
peiske menneskerettighetsoppsettet. Det er en institusjon
og en ordning som sikrer enkeltmennesker rettssikkerhet
på menneskerettighetsområdet, som Norge har sluttet seg
til, gått i front på og kommer til å forbli i front på.
Per­Kristian Foss (H) [11:16:57]: Jeg registrerer at
mitt spørsmål om han synes statsrådskollega Giskes utta­
lelser var et egnet utgangspunkt eller vil styrke utenriks­
ministerens arbeid for å formane andre land på en riktig
måte, og som jeg også støtter fullt ut, ikke ble besvart.
Jeg er enig i at det er en interessant debatt, særlig i for­
bindelse med nye konvensjoner vi går inn i. Men Regje­
ringen har ikke vært veldig åpen i sin interne debatt om
å implementere Kvinnekonvensjonen i norsk lovgivning.
Det var fastslått i Soria Moria­erklæringen, siden har det
vært tyst inntil proposisjonen nå kom. Så noe veldig bren­
nende ønske om debatt kan ikke Regjeringen ha, siden
den ikke har deltatt i denne debatten utad, men bare vist
til internbehandling.
Så må jeg også utfordre utenriksministeren til å be­
svare spørsmålet om han synes at det å diskutere en av
de konvensjoner vi tidligst har inngått, er et egnet ut­
gangspunkt for å så tvil om Menneskerettighetsdomsto­
lens autoritet ved at man bruker uttalelser som «sju dom­
mere fra Strasbourg, fra Aserbajdsjan og seks andre land»,
altså underforstått land som ligger langt fra oss. Det er
den del av uttalelsen som jeg reagerer på, og som jeg tror
utenriksministeren også innerst inne ville reagert på.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:18:15]: Nå
skal ikke jeg stå her og forkynne mine innerste tanker, men
representanten Foss har gått inn i den analysen, og det har
jeg respekt for. Spørsmålet han stilte, var om den type ut­
talelser svekker det arbeidet jeg gjør. Jeg har gitt det svar
at jeg anser ikke at det svekker det arbeidet.
Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål -- først
Øyvind Vaksdal.
Øyvind Vaksdal (FrP) [11:18:48]: Representanter for
Regjeringen reiser verden rundt og framstiller seg som de
varmeste forsvarere av menneskerettigheter, og Norge har
nå til og med fått plass i FNs menneskerettighetsråd. Man
har også både på regjeringsnivå og parlamentarisk nivå ar­
27. mai -- Muntlig spørretime
3148 2009

beidet svært aktivt for at Menneskerettighetsdomstolen i
Strasbourg skal få den nødvendige fornyelse og moderni­
sering, noe jeg som medlem av Menneskerettighetskomi­
teen i Europarådet har fulgt tett gjennom flere år. Det er
derfor bortimot flaut å se at den norske regjering, represen­
tert ved kulturminister Giske, elegant overser og nærmest
latterliggjør Den europeiske menneskerettighetsdomstols
avgjørelse om politisk reklame.
Er utenriksministeren komfortabel med kulturministe­
rens oppførsel i denne saken, og hva tror han dette vil
bety for Norges innflytelse i menneskerettighetsspørsmål
i tiden framover?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:19:44]: Jeg
mener det er rimelig for meg å saklig begrense svaret mitt
på spørsmålet til substansen og ikke gi karakteristikker av
andre statsråder som det må være opp til representanten å
stille spørsmål til. Men jeg mener som sagt at Norge har en
gjenkjennelig profil når det gjelder å forsvare disse insti­
tusjonene, også overfor andre land, noe ikke minst vedta­
ket av protokoll 14, tilleggsprotokollen, som Europarådet
fikk til i Madrid for to uker siden, altså en substituttord­
ning før den endelige ordningen kan tre i kraft, vitner om.
Så det har jeg altså ikke noen problemer med å stå veldig
rakt opperist for.
Så er det en del av vårt demokrati at vi har en debatt
om disse spørsmålene. Europarådet mener jeg er en orga­
nisasjon som vi har for lite debatt om i form av dens vik­
tighet. Kanskje kan valg av ny generalsekretær endre på
det. Men det er mitt svar, Norge er gjenkjennelig på disse
områdene, og det tror jeg også de man vil spørre utenfor
Norges grenser, vil kunne bekrefte.
Presidenten: Erna Solberg -- til oppfølgingsspørsmål.
Erna Solberg (H) [11:20:55]: Jeg har egentlig et
ganske enkelt spørsmål til utenriksministeren.
Mener utenriksministeren at kulturministerens latter­
liggjøring av Den europeiske menneskerettighetsdomstol
bidrar til mer respekt for Den europeiske menneskerettig­
hetskonvensjon og dens institusjoner, eller at den bidrar til
å styrke standpunktet til dem i norsk politisk debatt som
nå har tatt til orde for å reforhandle hele konvensjonen?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:21:25]: Om
det var et enkelt spørsmål, vet jeg ikke. Hun skal i alle fall
få et sammensatt svar.
Jeg gjentar det jeg sier, at Norges oppslutning om, og
støtte til, Menneskerettighetsdomstolen, til Menneskeret­
tighetskonvensjonen og til apparatet, er udiskutabel. Det
at vi får en debatt om hvordan domstoler praktiserer sin
overnasjonalitet, det at vi også bringer vårt regelverk i
samsvar med våre internasjonale forpliktelser når en dom­
stol påpeker at det ikke er samsvar, slik vi har vist ved
denne siste dommen, det følger i norsk praksis. Jeg tror
altså ikke, for å gi det enkle svaret, at den uttalelsen, som
vel var en referanse til en uttalelse som en annen hadde
kommet med, og som kulturministeren på en måte gjen­
tok og hvor han stilte samme spørsmål i et åpent ord­
skifte i Norge, svekker den klare linjen som Norge har i
menneskerettighetsspørsmål også på dette området.
Presidenten: Då er den munnlege spørjetimen omme.
S a k n r . 2 [11:22:25]
Innstilling fra Stortingets presidentskap om endring
av retningslinjene for bruk av tilskudd fra Stortinget til
stortingsgrupper og uavhengige representanter, vedtatt av
Stortinget 9. oktober 2006 (Innst. S. nr. 234 (2008--2009))
Stortingspresident Thorbjørn Jagland [11:22:53]:
Flertallet i Presidentskapet, alle unntatt Stortingets vise­
president, Carl I. Hagen, foreslår å tilføye i retningslinje­
ne for tilskudd fra Stortinget til partigruppene en bestem­
melse om at gruppetilskuddet ikke kan brukes til kjøp av
politisk reklame i media for partier eller stortingsgrupper.
Som det framgår av innstillingen, er foranledningen
til dette at Fremskrittspartiets stortingsgruppe har rykket
inn avisannonser med politisk innhold. Etter drøfting med
gruppelederne har flertallet i Presidentskapet kommet til
at et forbud mot slik bruk av gruppestøtten bør tas inn i
regelverket. Paragraf 4 i nåværende retningslinjer slår fast
som den store hovedregelen at det skal være et klart skil­
le mellom den offentlige støtten som går til partiorganisa­
sjonene, og den støtten som bevilges over Stortingets bud­
sjett til stortingsgruppene. Flertallet i Presidentskapet har
lagt avgjørende vekt på at det vil bli bortimot umulig å
praktisere et konsekvent skille mellom stortingsgruppers
budsjett og partiorganisasjoners budsjett dersom stortings­
gruppene kan bruke Stortingets tilskudd til å kjøpe poli­
tisk reklame. En åpning for å bruke gruppestøtten til kjøp
av reklame vil i praksis bety at gruppestøtten vil gå til par­
tienes valgkamp, noe som vil være i strid med det prinsip­
pet vi har. Det vil også være i de små partienes disfavør.
Det har flertallet lagt stor vekt på.
Stortingets visepresident Carl I. Hagen [11:24:42]:
Slik jeg ser dette, er det et prinsipielt forhold, først og
fremst. Jeg støtter fullt ut at Stortinget bevilger penger
til stortingsgruppene for at stortingsgruppene skal være
i stand til å gjøre en skikkelig og god innsats. Jeg vil
minne om at ved siste budsjettbehandling fremmet Frem­
skrittspartiets stortingsgruppe forslag om å redusere noe
på denne støtten, fordi den er blitt ganske omfattende. For
å si det slik: Nå er jo målsettingen, etter Brørby­utvalget,
som så på dette for noen år siden, at det skal være én an­
satt pr. stortingsrepresentant i gruppene, mens da jeg var
første gang i Stortinget, var regelen at det skulle være én
ansatt for hver tiende stortingsrepresentant i en gruppe.
Det har altså skjedd en tidobling av støtten til stortings­
gruppene i min tid, og nå burde man snart begynne å sette
noen grenser.
Men så er spørsmålet, det prinsipielle spørsmålet: Hva
skal stortingsgruppene bruke pengene til? Det er der jeg
skiller lag med flertallet i Presidentskapet. Jeg har det prin­
27. mai -- Endring i retningslinjene for bruk av tilskudd fra Stortinget
til stortingsgrupper og uavhengige representanter
3149
2009

sipielle syn -- og det har jeg gitt uttrykk for også tidligere --
at det må den enkelte stortingsgruppe selv avgjøre. Noen
grupper velger å bruke mye av midlene på å ansette rådgi­
vere og kontoransatte, andre kjøper kanskje tjenester uten­
fra. Noen vil kanskje også av og til, når man er misfornøyd
med medias informasjonsdekning av det som faktisk fore­
går i Stortinget, kunne ha anledning til å informere befolk­
ningen eller organisasjoner eller enkeltgrupper om hvor­
ledes Stortinget har behandlet saker -- altså informere. Det
har Fremskrittspartiets stortingsgruppe tatt opp spørsmål
om. Det ble tatt opp og drøftet i Presidentskapet, som fat­
tet et vedtak om at det var anledning til informasjonsvirk­
somhet, og Fremskrittspartiets stortingsgruppe har rettet
seg etter vedtakene fra Presidentskapet.
Så er det fra andre stortingsgrupper blitt klaget på at
Fremskrittspartiets stortingsgruppe rykket inn en infor­
masjonsannonse. Det eneste Presidentskapet i realiteten
hadde noe å innvende imot, var plasseringen av logoen
til Stortinget. Det måtte ikke misforstås dit hen at det var
en stortingsannonse. Og: «Partigruppenes navn bør imid­
lertid i slike sammenhenger plasseres under logoen.» Det
rettet Fremskrittspartiets stortingsgruppe seg etter.
Når det så igjen ble rykket inn en annonse, kom det en
ny klage, og det er det som er bakgrunnen for dette. Stor­
tingets kontor -- administrasjonen -- gikk igjennom hele
denne prinsipielle situasjonen, og gjennomgangen mun­
net ut i et forslag til vedtak i Presidentskapet. Stortingets
konstitusjonelle kontors forslag lyder slik:
«Presidentskapet finner ikke å ville reise innvendin­
ger mot at stortingsgruppene kan gjøre bruk av grup­
pestøtten til å dekke utgifter til lovlig politisk annonse­
ring. Presidentskapet vil imidlertid ikke tilrå at denne
type utgifter blir tatt hensyn til ved fastleggingen av
størrelsen på gruppestøtten.»
Denne holdningen fra vår administrasjon har jeg valgt
å slutte meg til, mens flertallet i Presidentskapet -- de øvri­
ge medlemmer -- i stedet finner å ville legge frem forslag
om et nytt tredje ledd i § 1 i reglementet, hvor det står
at man ikke skal kunne kjøpe «politisk reklame for par­
tier eller stortingsgrupper i media». Man skal altså ikke
kunne kommunisere det som skjer i Stortinget, til velger­
massen. Det er vi uenig i, i den forstand at vi går igjen­
nom en lang rekke problemstillinger i merknadene i den
foreliggende innstilling, som jeg ikke finner grunn til å
referere. Det helt prinsipielle her er at vi mener -- og jeg
mener -- at det må være den enkelte stortingsgruppe selv
som bestyrer den sum penger som Stortinget har bevilget
til stortingsgruppen.
Jeg synes det er rart, og det minner litt om politisk sen­
sur at andre politiske partier og grupper vil legge hindrin­
ger i veien for hvorledes én gruppe ønsker å bruke sine
ressurser. Når bevilgningen er foretatt av Stortinget til stor­
tingsgruppen, er det stortingsgruppen som rår over den,
og jo flere detaljer man legger inn, desto mindre frihet vil
den enkelte gruppe ha til å gjøre det den selv mener. En
slik styring fra konkurrentenes side er vi i realiteten altså
helt uenig i. Det er derfor jeg har tillatt meg å ta admi­
nistrasjonens forslag til vedtak i Presidentskapet og om­
gjøre det -- ordrett -- til et forslag til vedtak i Stortinget,
ordet «Presidentskapet» er da byttet ut med «Stortinget».
Jeg tar dermed opp forslaget, som er inntatt på side 3 i
innstillingen.
Presidenten: Stortingets visepresident Carl I. Hagen,
har teke opp det forslaget han refererte til.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [11:30:33]: Jeg vil bare, siden
Senterpartiet ikke er medlem av Stortingets president­
skap, gjøre kjent at vi støtter Presidentskapets innstilling
og kommer til å stemme for den.
Inge Lønning (H) [11:31:13]: Jeg finner grunn til å
presisere litt hva som er forutsetningene for flertallsforsla­
get fra Presidentskapet, siden representanten Hagen bruk­
te ordet «sensur». Det tror jeg ikke kan være vel betenkt å
bruke i denne sammenheng. Saken er jo den at det aldri har
vært slik at støtten til partigruppene i Stortinget har vært
en pengesum til fri forføyning, slik representanten Hagen
fremstilte det, eller at det er opp til den enkelte gruppe
etter eget forgodtbefinnende å anvende disse midlene på
den måten man til enhver tid synes er hensiktsmessig. Det
har hele tiden ligget en generell retningslinje i bunnen der
det heter at gruppestøtten skal gå til «stortingsrelevant ar­
beid», og det diskusjonen dreier seg om, er: Hva ligger det
konkret i avgrensningen «stortingsrelevant arbeid»?
Flertallet har lagt vekt på å videreføre det som har vært
tradisjonen hittil, nemlig å understreke at støtten til de po­
litiske partiene og til partiorganisasjonene er én støtteord­
ning, som har sin spesifikke begrunnelse fordi partiene er
en vital del av demokratiet, og støtten til stortingsgruppe­
ne, som har en annen begrunnelse og er av en annen art
enn støtten til partiorganisasjonene. Grunnen til at jeg ikke
kan følge det forslaget som Carl I. Hagen har tatt opp, er
at det i realiteten innebærer en fusjonering av de to, og at
det for fremtiden da ikke vil ha noen mening å oppretthol­
de to ulike støtteordninger. Da måtte man slå dem sammen
til én støtteordning.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 2.
(Votering, sjå side 3162)
S a k n r . 3 [11:33:27]
Innstilling fra Stortingets presidentskap om endringer
i Stortingets forretningsorden vedrørende mindretallsret­
tigheter i Stortinget (Innst. S. nr. 235 (2008--2009))
Stortingspresident Thorbjørn Jagland [11:33:51]:
Representantforslag nr. 63 for 2007--2008, fra Erna Sol­
berg og Jan Tore Sanner, gikk ut på at det bør utarbei­
des forslag til endringer i forretningsordenen for å sikre
at mindretallsrettighetene blir bedre ivaretatt i Stortinget.
Presidentskapet avgav innstilling om dette, og Stortinget
gjorde vedtak om å vedlegge forslaget protokollen. Presi­
dentskapet bemerket imidlertid i innstillingen at det -- uav­
hengig av den parlamentariske situasjon -- var innstilt på
27. mai -- Endringer i Stortingets forretningsorden vedrørende mindretallsrettigheter i Stortinget
3150 2009

å gjøre en vurdering av om mindretallsrettighetene i Stor­
tinget burde utvikles videre. Det ble i denne forbindel­
se vist til at Europarådets parlamentarikerforsamling den
23. januar 2008 vedtok resolusjon nr. 1601 med anbefalte
retningslinjer for opposisjonens rettigheter og ansvar i et
demokratisk parlament.
Jeg skal gjøre rede for de forslag til endringer i for­
retningsordenen som det er enighet om i Presidentskapet,
eller som flertallet fremmer.
Når det gjelder vedtak i komiteene om tidspunkt for å
avgi innstilling, herunder om frist for avgivelse, foreslår
flertallet i Presidentskapet -- Arbeiderpartiet, SV og Kris­
telig Folkeparti -- at et mindretall på en tredjedel av komi­
témedlemmene får rett til å bringe komiteens vedtak inn
for Presidentskapet til avgjørelse. Mindretallet må i tilfelle
beslutte dette i det samme komitémøte som flertallsvedta­
ket ble truffet. Når et vedtak blir brakt inn for President­
skapet etter denne regelen, blir Presidentskapets avgjørelse
bindende for komiteen.
For komitéhøringer foreslår flertallet i Presidentskapet,
de samme partiene, en lignende regel, som går ut på at
et mindretall på en tredjedel av komitémedlemmene kan
bringe komitéflertallets avslag på et krav om høring inn for
Presidentskapet til avgjørelse. Presidentskapets avgjørel­
se blir i slike tilfeller bindende for komiteen med hensyn
til om høring skal holdes, og innstillingen kan ikke avgis
før Presidentskapet har truffet avgjørelse i saken som er
innbrakt, og høringen eventuelt er holdt.
Flertallet i Presidentskapet -- Arbeiderpartiet og SV --
foreslår også at saksordføreren gis rett til å stille skriftlige
spørsmål på vegne av komiteen til statsråden om en sak
som er under behandling i komiteen, selv om det ikke er
flertall for det i komiteen. Det foreslås at slike spørsmål
må stilles senest en uke før innstilling skal avgis, for at
statsråden skal få rimelig tid til å svare, og komiteen gis
rimelig tid til å vurdere svaret. Når det er kortere tid enn
en uke før avgivelsesfristen, vil det kreves flertallsvedtak
i komiteen for å kunne stille spørsmål til statsråden.
Endelig fremmer et enstemmig presidentskap forslag
om å endre reglene for replikker. Nå er det som kjent
slik at det er adgang til replikkordskifte hvis tinget
ikke vedtar noe annet. Et replikkordskifte kan omfatte
inntil fem replikker, men tinget kan vedta å begren­
se det til tre replikker. Når debatten gjelder en komi­
téinnstilling, er vanlig praksis som kjent at komiteen
foreslår et debattopplegg som også omfatter replikkad­
gang. Det er blitt framsatt ønske om større fleksibili­
tet med hensyn til antall replikker, og Presidentskapet
mener at dette ønsket bør imøtekommes. Regelen om
at et replikkordskifte er begrenset til fem replikker, og
at det kan vedtas å begrense det til tre replikker, fore­
slås opphevet i forretningsordenen. I stedet overlates det
til presidenten å ordne replikkordskiftet og herunder be­
stemme antall replikker, hvis ikke Stortinget vedtar noe
annet.
Også regelen om at en taler i et replikkordskifte ikke
kan få ordet mer enn to ganger, bortsett fra den som for­
årsaker replikker, foreslås opphevet. Stortinget kan selv­
følgelig fortsatt vedta at det ikke skal være adgang til re­
plikker i en debatt, eller at replikker bare skal tillates etter
visse talere.
Så vil jeg rent prinsipielt si til dette med mindretalls­
rettigheter: Det er viktig at mindretallet -- altså opposisjo­
nen -- får så gode muligheter som mulig til å arbeide for
å fremme sitt syn i behandlingen av en sak, men man kan
ikke institusjonalisere en praksis som innebærer at min­
dretallet har rett til å influere på selve sluttresultatet, eller
at et flertall har plikt til å forhandle med mindretallet med
sikte på at flertallets syn skal endres. Da vil man gjennom
forretningsordenen i Stortinget omstøte det folket i valg
har bestemt.
Jeg vil mene at det som regel er klokt av flertallet å
lytte til mindretallet, men det er jo noe annet enn at det
gjennom forretningsordenen skal slås fast at det har plikt
til å ta hensyn til mindretallet. Det er jo bare folket i valg
som kan og bør bedømme om et flertall her har opptrådt
klokt.
Stortingets visepresident Carl I. Hagen [11:38:59]:
Stortinget tok inn i sin forretningsorden for en del år
siden mindretallsrettigheter for et mindretall på en tredje­
del i Stortingets kontroll­ og konstitusjonskomité. Det var
første gang, og der har man også en del erfaringer med
dette.
Jeg er veldig glad for at det ble gjort, og at det heldig­
vis har vært bred enighet, samstemt oppfatning, i Stortin­
get om at det særlig i kontrollarbeidet med den utøvende
makt, regjeringen, må være slik at mindretallet kan ha ret­
tigheter. For hvis vi har en flertallsregjering og et flertall
av regjeringspartiene i kontroll­ og konstitusjonskomiteen,
vil jo all kontrollvirksomhet kunne stoppes av regjerings­
partiene. Her er det altså enstemmighet blant alle partier
om at det er et godt og fornuftig system at vi skal kunne
utøve kontrollvirksomhet overfor en regjering selv om det
er en flertallsregjering.
På enkelte andre områder er da spørsmålet dukket opp,
særlig etter initiativ fra Høyres stortingsgruppe, om man
skulle utvide dette f.eks. til en del andre saksområder.
Fremskrittspartiets gruppe og jeg er kommet til at det vil
være fornuftig på enkelte andre områder, selvsagt uten at
man skal kunne fatte noen vedtak, annet enn at det er i
saksforberedelser og prosessene mindretallet skal ha spesi­
elle rettigheter. Avgjørelsen i stortingssalen er det selvsagt
flertallet som skal fatte, og det er ingen som har snakket
om noen mindretallsrettigheter i Stortinget når det gjelder
å avgjøre saker. Der er jeg helt enig med stortingspresi­
dent Thorbjørn Jagland. Men i prosessen og virksomhe­
ten i Stortinget mener jeg det bør være flere steder hvor
vi med hell kan gi et mindretall noen rettigheter.
Erfaringen i denne fireårsperioden, hvor vi har hatt en
flertallsregjering, tilsier også det, fordi det har vært situa­
sjoner hvor flertallet i forskjellige komiteer har brukt sin
makt til å hindre offentlige høringer i forbindelse med
saksområder som det har vært stor interesse for, og da er
det selve prosessen som har vært hindret. En del av vårt
demokrati bygger på stor grad av offentlighet og åpenhet,
slik at velgerne, som er suverene -- slik stortingspresident
Thorbjørn Jagland også nevnte -- skal vite om hva som
27. mai -- Endringer i Stortingets forretningsorden vedrørende mindretallsrettigheter i Stortinget 3151
2009

foregår, og vite om de ulike partienes standpunkter. Det er
jo i realiteten forutsetningen for å få et godt demokrati og
et valgresultat basert på innsikt. Når man da fra flertalls­
partier kan hindre f.eks. komitéhøringer som mange uten­
for dette huset ønsker seg, og som alle partier som ikke
er i regjering, altså et stort mindretall, ønsker seg, kan det
være et middel til å hindre offentlig oppmerksomhet om­
kring en sak. Det er en av grunnene til at vi går inn for at
komitéhøringer skal kunne kreves i alle komiteer i saks­
forberedelsene til stortingsinnstillinger av en tredjedel av
medlemmene.
Vi synes også at en tredjedel av Stortinget skal kunne
kreve et ekstraordinært møte hvis det skulle være nød­
vendig. Vi har også tatt opp en del forslag, både alene og
sammen med andre partier. Jeg vil vise til innstillingen
istedenfor å gå inn i hvert enkelt saksområde. Jeg tillater
meg da på vegne av Inge Lønning, Ola T. Lånke og meg
selv å ta opp forslagene nr. 1--4, videre forslag nr. 5, fra
Inge Lønning og meg selv, forslag nr. 6, fra Ola T. Lånke
og meg selv, og på vegne av meg selv forslagene nr. 7--10,
bortsett fra forslag nr. 9, som ikke tas opp, for det er nemlig
identisk med forslag nr. 5.
Presidenten: Då har Stortingets visepresident Carl I.
Hagen teke opp dei forslaga han refererte til.
Ola T. Lånke (KrF) [11:43:42]: Spørsmålet om min­
dretallets rettigheter i gjennomføringen av Stortingets ar­
beidsordning har jo vært gjenstand for en bred behand­
ling i de ulike stortingsgruppene. Den innstillingen som
foreligger, gir jo et oversiktlig bilde av de ulike partiers
syn på hvordan mindretallsrettighetene bør utøves i Stor­
tinget. For mitt eget partis, Kristelig Folkepartis, vedkom­
mende kan jeg bare si at vi gjerne hadde sett at man hadde
gått enda noen skritt videre i å innrømme mindretallet
rettigheter i saksbehandlingen.
Kristelig Folkeparti har i sine konklusjoner lagt vekt på
å finne fram til standpunkter vi skal kunne gå for, enten vi
befinner oss i opposisjon eller posisjon, enten partiet er en
del av en flertallskonstellasjon eller en mindretallskonstel­
lasjon, og som kjent kan jo det være en krevende øvelse.
Vi ser det imidlertid slik at kvaliteten på gjennomførin­
gen av en demokratisk styreform i stor grad gjenspeiles i
måten et flertall forholder seg til et mindretall på.
Det er imidlertid vår konklusjon at prinsippet om at
det alltid er flertallet som foretar de endelige beslutnin­
ger i et demokrati, ikke er -- som også stortingspresident
Jagland understreket -- truet eller på noen måte undergra­
vet gjennom de endringer som i dag vedtas av Stortinget.
Vi er også av den mening at man på noen punkter kunne
ha gått noen skritt til uten at det hadde vært noen fare for
en slik undergraving. Her kan vi vise til den oversikten
som er utarbeidet over disse forhold i en rekke andre land
som viser at andre har gått lenger enn Norge i retning av
å innrømme mindretallet rettigheter.
Jeg skal ikke bruke tid på å gå i detalj omkring dette.
Kristelig Folkeparti er imidlertid med på noen mindretalls­
forslag som vi tror med fordel kunne ha vært vedtatt. Dette
gjelder i særlig grad forslaget om at en tredjedel av med­
lemmene i en komité skal kunne kreve innhenting av en
uavhengig sakkyndig uttalelse om hvorvidt et forslag er i
samsvar med Grunnloven. Forholdet mellom Grunnloven
og annet lovverk aktualiseres en gang imellom, men ikke
svært ofte. I disse få tilfellene ville det, etter Kristelig Fol­
kepartis mening, være en styrke for beslutningsprosessen
om en slik innhenting hadde blitt gjennomført. Jeg tror vi
av og til ville stått oss på å ta den tid det tar å gjennom­
føre en slik grundigere gjennomgang av forholdet mellom
Grunnloven og annet lovverk.
Det andre punktet jeg vil nevne, er forslaget om at et
mindretall i en komité skal kunne kreve at et represen­
tantforslag blir forelagt den aktuelle statsråd til uttalelse i
forbindelse med saksbehandlingen i komiteen. Dette for­
slaget er vel i tråd med en ordning som dels allerede har
vært praktisert i Stortinget, hvor representantforslag gene­
relt har vært sendt det aktuelle departement eller den ak­
tuelle statsråd til uttalelse. Jeg kan ikke se at dette rokker
ved flertallets rett til å bestemme, så jeg skulle gjerne sett
at også det hadde blitt nedfelt.
For øvrig viser jeg til de merknadene som ligger i inn­
stillingen, og til øvrige forslag som jeg er med på på vegne
av Kristelig Folkeparti.
Inge Lønning (H) [11:47:28]: Først, for ordens skyld,
tar jeg opp forslagene nr. 11 og 12, fra Presidentskapet. De
øvrige forslag som jeg står bak, ble tatt opp av Stortingets
visepresident.
En liten kommentar til det punkt hvor et enstemmig
presidentskap har gitt en anbefaling om å myke opp for­
retningsordenen når det gjelder replikkordskifter. Det er
jeg meget glad for at det ble enighet om i Presidentskapet,
for hvis man skal vitalisere debattene her i salen og skape
større interesse også i mediene for det som foregår i salen,
bør vi ha en mindre rigid møteform enn det vi praktise­
rer pr. i dag. Jeg har full tillit til at den som til enhver tid
sitter på presidentplassen, er i stand til å tilrettelegge det
på en skjønnsom og fornuftig måte. Det er et godt skritt
fremad.
Så en liten kommentar til det som også Ola T. Lånke
var inne på, nemlig spørsmålet om sakkyndig vurdering
av grunnlovsmessigheten av lovforslag som er til behand­
ling i Stortinget. Presidentskapet konstaterer at en even­
tuell rettighet for et mindretall til å anmode om Høyeste­
retts betenkning forutsetter en grunnlovsendring. Det må
da fremsettes forslag om det, som kan behandles i neste
periode.
Det forslaget som ligger her, fra Carl I. Hagen, Ola T.
Lånke og meg selv, er i påvente av en slik eventuell grunn­
lovsendring å sikre at et mindretall i hvert fall har retten
til å be om en sakkyndig juridisk vurdering i saker hvor
det helt åpenbart er et spenningsforhold mellom et lov­
forslag Stortinget har til behandling, og Grunnlovens be­
stemmelser på vedkommende område. Jeg skal nevne et
eksempel som etter mitt skjønn illustrerer betimeligheten
av en slik ordning. Da vi behandlet tomtefesteinstruksen
i relasjon til Grunnloven § 106 i denne perioden, brukte
flertallet i denne sal sitt marginale flertall til å stemme ned
et ønske fra opposisjonens side om å be om Høyesteretts
27. mai -- Endringer i Stortingets forretningsorden vedrørende mindretallsrettigheter i Stortinget
3152 2009

betenkning om dette. Det er en situasjon som er svært lite
ønskelig: at man bruker numerisk overvekt til å avvise en
slik mulighet når det åpenbart er sterke grunner som taler
for at det bør foretas en slik vurdering. Denne saken kom­
mer nå i stedet til å bli avgjort gjennom rettsapparatet, og
Høyesterett kommer da antakelig til å få saken i egenskap
av domstol. Jeg tror Stortinget hadde stått seg på i tide å
innhente en sakkyndig vurdering, for det man nå risike­
rer, er jo at Høyesterett erklærer at Stortinget som lovgiver
ikke er i stand til å skjøtte jobben sin på en skikkelig måte.
Presidenten: Representanten Inge Lønning har teke
opp dei forslaga han refererte til. Fleire har ikkje bedt om
ordet til sak nr. 3.
(Votering, sjå side 3163)
S a k n r . 4 [11:50:50]
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om representantforslag fra stortingsrepresentantene
Ine Marie Eriksen Søreide, Bent Høie, Gunnar Gundersen,
Sonja Irene Sjøli, Olemic Thommessen og André Oktay
Dahl om styrkede rettigheter for barn, unge og voksne med
kommunikasjonsvansker (Innst. S. nr. 239 (2008--2009),
jf. Dokument nr. 8:72 (2008--2009))
Presidenten: Etter ønske frå kyrkje­, utdannings­ og
forskingskomiteen vil presidenten gjere framlegg om at ta­
letida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt
til statsråden.
Vidare vil presidenten gjere framlegg om at det ikkje
blir gitt høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at
dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte
taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
-- Det er vedteke.
Første talar er Dagrun Eriksen, ordførar for saka.
Dagrun Eriksen (KrF) (fra salen): President, det
mangler en statsråd.
Presidenten: Ja, presidenten har oppdaga at her mang­
lar det ein statsråd. Då må vi kanskje vente litt.
Dagrun Eriksen (KrF) (fra salen): Han var sist obser­
vert på en pressekonferanse i komitébygget.
Etter nokre minutt, sa
presidenten: No kjem utanriksministeren. Det er ikkje
rett statsråd som er her, men då er vi klare til å starte.
Dagrun Eriksen (KrF) [11:57:27] (ordfører for
saken): Selv om det ikke er rett statsråd, har også han godt
av å høre på det vi nå skal komme fram til i Stortinget.
Jeg har lyst til å takke forslagsstillerne som følger opp
et tema som også komiteen tidligere har vist at det er stor
vilje til å finne gode løsninger på. Så har jeg også lyst til
å takke komiteen for at vi nå har klart å jobbe oss sam­
men og gjort et godt stykke arbeid. Gjennom behandlin­
gen av dette gode forslaget samler nå komiteen seg om en
god løsning -- det er jeg veldig glad for. De som dette for­
slaget omhandler, vil få en bedre hverdag gjennom dette
vedtaket.
Barns språk og kommunikasjonsbehov er forskjellig.
Det innebærer at opplæringstilbudet må tilpasses den en­
keltes behov. Målet må være at alle barn sikres like mu­
ligheter til opplæring, uavhengig av eventuell funksjons­
hemning.
Det er slik at barn som har hørselsnedsettelse eller er
døve, har rett til å få opplæring i og på tegnspråk dersom
de har tegnspråk som førstespråk og en sakkyndig vur­
dering som begrunner dette. Men dessverre er det slik at
barn som derimot har behov for alternativ og/eller supple­
rende kommunikasjon, ASK, ikke har tilsvarende rettig­
heter i lovverket. Denne gruppen omfatter både dem som
er født med behov for ASK, og dem som rammes av syk­
dom eller ulykker senere i livet -- og som gjør at de må
lære seg denne kommunikasjonsformen.
Det er viktig å understreke at for dem som har behov
for tegnspråk, og for dem som har behov for ASK, hand­
ler dette om en grunnleggende kommunikasjon for å
kunne kommunisere med andre. Derfor er det viktig at
vi gjennom lovverkets bestemmelser gir mulighet til den
opplæringen som vedkommende har behov for.
Jeg er derfor glad for at en samlet komité fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere endring i opp­
læringsloven slik at elever som trenger utvikling i ta­
lespråk, tegnspråk, alternativ kommunikasjon, supple­
rende kommunikasjon, eller en kombinasjon av disse,
sikres likeverdige rettigheter i lovverket.»
Komiteen viser også til at det er et stort behov for at
grunnleggende kunnskap om ASK blir en del av peda­
gogiske, spesialpedagogiske og helsefaglige utdanninger.
Det finnes allerede miljøer i Norge som har gode kunnska­
per om ASK, og komiteen ser det som naturlig at ett eller
flere kompetansesentre vurderes etablert, med utgangs­
punkt i allerede eksisterende miljø. Derfor er komiteen
blitt enig om følgende forslag til vedtak:
«Stortinget ber Regjeringen å gjennomgå Statsped­
systemet med sikte på å styrke og videreutvikle kompe­
tansen om alternativ og/eller supplerende kommunika­
sjon (ASK), samt å vurdere å opprette ett eller flere
nasjonale kompetansesentre for ASK.»
Det er innholdet i saken.
Jeg tror at for dem som blir berørt av dette -- enten
det er barna, foreldrene til barna eller de voksne selv --
er dette et forsøk fra Stortingets side på å se den ut­
fordrende situasjonen og den kampen som de står i for
å få hjelp til den grunnleggende kommunikasjonen. Hvis
vi kan klare å gi bedre rettigheter for dette, vil det hjel­
pe dem som jobber i helsevesenet til å kunne kommu­
nisere med dem de skal kommunisere med -- men ikke
minst vil det gi disse barna en helt ny mulighet til
å få hjelp til å få en grunnleggende kommunikasjons­
form.
Nok en gang vil jeg takke komiteen for å ha vært kon­
struktiv. Jeg vil takke regjeringspartiene for at de har kom­
27. mai -- Representantforslag fra repr. Eriksen Søreide, Høie, Gundersen, Sjøli, Thommessen og Oktay Dahl
om styrkede rettigheter for barn, unge og voksne med kommunikasjonsvansker
3153
2009

met en i møte, og jeg vil takke forslagsstillerne, som har
fulgt opp dette temaet.
Presidenten: Då vil presidenten ønskje statsråden vel­
komen -- lite grann seint.
Gerd Janne Kristoffersen (A) [12:01:58]: Det er
enighet i komiteen i denne saken, men jeg har behov for
å si noen ord for å understreke viktigheten -- også for Ar­
beiderpartiet -- av at det blir en god løsning for de barna
og de voksne som bruker alternativ og supplerende kom­
munikasjon. Vi har via arbeidet med flere saker i komi­
teen blitt gjort oppmerksom på de vanskene barn med ulike
funksjonshemninger møter i sin hverdag med hensyn til
språk og kommunikasjon. Det gjelder dem vi snakker om
i dag, og det gjelder døve barn som har fått operert inn et
cochleaimplantat. Når det gjelder de siste, er det arbeid i
gang for å gjøre lovverket klarere. Nå er det alternativ og
supplerende kommunikasjon det gjelder.
Begge disse sakene viser hvor vanskelig det er om et
lovverk eller en forskrift ikke omtaler en problemstilling
spesifikt. Det gir rom for skjønn og tolkninger som ikke
bestandig gir svar på utfordringene. Derfor er det vik­
tig at vi nå får en gjennomgang av lovverket, slik at det
blir klarere også når det gjelder alternativ og supplerende
kommunikasjon.
Det er ikke vanskelig å sette seg inn i hvor viktig det
er å kunne kommunisere med omgivelsene -- ikke minst
med sine nærmeste i hverdagen. Det er også en forutset­
ning for å kunne lære på skolen og for å kunne leve et
godt liv. Derfor er jeg opptatt av at lovverket skal være så
klart og tydelig at barn og foreldre slipper å kjempe seg
til nødvendig opplæring og oppfølging i hverdagen. Det
må være en selvfølge. Når det ikke er en selvfølge, skyl­
des det sannsynligvis ikke bare et uklart lovverk, men også
mangel på kompetanse i de ulike kommunene. Det er der­
for viktig at vi får bygd opp miljøer med spisskompetan­
se på alternativ og/eller supplerende kommunikasjon som
kan veilede fagpersoner i kommunene, noe saksordføreren
var inne på. Et slikt miljø må også være en naturlig del av
habiliteringstjenesten som finnes i spesialisthelsetjenesten
og rehabiliteringstjenesten i kommunene. Det har i den
sammenheng overrasket meg at språk og kommunikasjon
ikke bestandig er en naturlig del av habiliteringen av barn
som er født med en funksjonshemning, men at det er mer
tilfeldig om det er det.
Jeg har tillit til at det parallelt med lovarbeidet blir etab­
lert kompetansemiljøer som er sektorovergripende, slik at
kunnskap om alternativ og supplerende kommunikasjon
blir et tema både for pedagogisk personale og for dem
som arbeider i helsevesenet. Det vil nok lette tilværelsen
for dem som er avhengig av nettopp alternativ og supple­
rende kommunikasjon for å få sitt liv til å fungere på en
god måte.
Til slutt vil jeg gi honnør til forslagsstillerne, som enda
en gang har brakt temaet inn i komiteen -- og takk til saks­
ordføreren for jobben hun har gjort. Det føles godt å enes
i en sak som er viktig for så mange mennesker og deres
liv.
Anders Anundsen (FrP) [12:05:16]: Det skjer så sjel­
den at jeg har lyst til å si det veldig høyt og tydelig denne
gang: Jeg er enig i alt foregående taler sa.
Det vi egentlig snakker om her, er alternativ og supple­
rende kommunikasjon. Det er veldig mange som ikke vet
hva det er, men det gir altså mange barn muligheter til å
kommunisere på et helt grunnleggende plan. Disse barna
har ikke hatt sikre rettigheter i norsk skole. Komiteen har
jobbet med dette over lang tid, og saksordføreren har i
denne omgang gjort en god jobb ved å sørge for at det
er en enstemmig komité som på en bedre måte skal sikre
disse barnas rettigheter.
Jeg har egentlig lyst til å sende en hilsen til Aften­
posten, for det faller seg slik at Aftenposten driver og
teller opp hvor mange forslag Fremskrittspartiet har fått
gjennomslag for siste år. Fremskrittspartiet fremmet altså
-- sammen med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre --
et tilsvarende forslag i forbindelse med behandlingen av
språkmeldingen. Det ble ikke vedtatt. At det blir vedtatt
i dag, gleder oss veldig. Aftenposten kan sette én strek i
margen: Fremskrittspartiets -- og Høyres, Kristelig Folke­
partis og Venstres -- forslag blir i dag vedtatt av et enstem­
mig storting, selv om det var Høyre som, prisverdig nok,
denne gangen tok problemstillingen opp til behandling i
komiteen og i Stortinget.
Det viktigste er selvfølgelig at de barna det gjelder, kan
heise flagget. De har gjennom sine foresatte og sine or­
ganisasjoner kjempet en hard kamp for at vi på Stortinget
skal fatte det vedtaket vi fatter i dag. Slik sett er en form
for maigratulasjon til oss alle på sin plass. Innstillingen er
enstemmig, så jeg sier ikke mer.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [12:07:18] (komiteens
leder): Det er veldig hyggelig å kunne stå her i dag og dis­
kutere et forslag som har fått tilslutning fra hele Stortin­
get. Det er et veldig viktig forslag, som de foregående ta­
lerne har vært inne på. Når det er en flertallsregjering, og
partier som ikke tilhører Regjeringen, fremmer forslag,
er det ikke ofte forslagene går igjennom. Jeg vil derfor gi
ros til regjeringspartiene og til saksordføreren for at vi får
et vedtak her i dag som alle parter er godt fornøyd med.
For et par år siden fikk jeg besøk på mitt kontor av
Hanne. Hanne er ikke her i dag, men Hannes mamma er
her i dag -- hun sitter på galleriet. Hanne tok altså med seg
sin mamma. De kom inn på kontoret mitt og hadde lyst
til å fortelle meg litt om Hannes måte å kommunisere på.
Det var imponerende saker! Det hadde selvfølgelig aldri
blitt slik hadde det ikke vært for at Hannas mamma også
var veldig engasjert og bidro til at Hanne hadde et språk
å kommunisere med. For det er det dette handler om. Det
handler om språk.
Det er veldig mange som tror at alternativ og supple­
rende kommunikasjon først og fremst handler om spesi­
alundervisning. Men det er ikke det det er snakk om, det
er snakk om språk. Og alle vi som snakker -- og snakker
mye, vil mange hevde -- er klar over hvor viktig språket
vårt er for vår evne til å kommunisere, for vår evne til å
være sosiale og delta i samfunnet og for å skape identitet.
Da er det bare rett og rimelig at alle skal ha den samme
27. mai -- Representantforslag fra repr. Eriksen Søreide, Høie, Gundersen, Sjøli, Thommessen og Oktay Dahl
om styrkede rettigheter for barn, unge og voksne med kommunikasjonsvansker
3154 2009

muligheten til å kommunisere, til å ha et språk, til å kunne
delta i samfunnet og skape en identitet.
Vi tenker at det er en selvfølge at alle har de samme
rettighetene. Men det er beregnet i studier at 6 500 barn
og unge mellom 1 år og 18 år i dag har behov for ulike
kommunikasjonsformer som skiller seg fra talespråk, som
også skiller seg fra f.eks. tegnspråk. Dette er en veldig sam­
mensatt gruppe. Veldig mange har gode fysiske og ikke
minst psykiske evner, mens andre bare kan kommunisere
med øynene. Det er den eneste kroppsdelen de har mulig­
het til å kommunisere med omverdenen med. Det er man­
gel på undervisningsmateriell. Det er lite koordinert og
kvalitetssikret tilbud, og ofte er det basert på tilfeldigheter
hva slags tilbud disse barna får.
Høyres stortingsgruppe arrangerte et seminar i begyn­
nelsen av januar, og vi inviterte fagpersoner, foreldre og
andre med interesse for problemstillingen. Det ble et vel­
dig godt seminar. Noe av det vi trakk ut av det seminaret,
og som var bakgrunnen for at vi valgte å fremme dette for­
slaget, var at nesten samtlige som var der, kunne fortelle
at de hver eneste gang de møtte nye mennesker i hjelpeap­
paratet, i helsevesenet og i skolen, måtte begynne på nytt.
Hver eneste gang måtte de fortelle historien en gang til,
de måtte forklare en gang til. De brukte enormt med res­
surser på å få det som burde være en selvfølge for deres
barn, nemlig muligheten til å kommunisere, muligheten til
å utvikle et språk.
Vi utarbeidet derfor et representantforslag i nært sam­
arbeid med de fagpersonene, de engasjerte foreldrene, de
interesserte som var på seminaret. Ut fra den kommuni­
kasjonen vi har hatt i ettertid, tyder det på at de også er
godt fornøyd med at Stortinget nå fatter dette vedtaket. De
føler at det betyr at rettighetene ivaretas på en helt annen
måte enn tidligere.
Så er det én viktig ting som jeg vil nevne helt til slutt.
Når vi snakker om muligheten til å kommunisere, mulig­
heten til å utvikle et språk for barn som av ulike årsaker
har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon,
må vi også huske på nærstående, nærpersoner -- foreld­
rene og de rundt. De må også lære språket. De må også
lære å kommunisere på en annen måte. I dag er det slik
at de aller fleste foreldre gjør det, fordi det er de sjøl som
står for språkopplæringa og kommunikasjonen med sine
barn. Men det skulle bare mangle at ikke foreldrene også
fikk tilbud om alternativ og supplerende kommunikasjon
og opplæring i det.
Som både saksordføreren og Gerd Janne Kristoffersen
var inne på i tilknytning til hjelpeapparatet, skolen, de som
skal lære opp lærerne, og de som skal møte barna i sko­
lehverdagen, er det viktig at alle har kompetanse på dette
feltet, slik at alle barn og unge i Norge får den samme ret­
tigheten og den samme muligheten til å utvikle et språk,
til å kommunisere, til å utvikle identitet og til å delta i
samfunnslivet.
Lena Jensen (SV) [12:12:14]: Jeg vil starte med å
takke saksordføreren for et grundig og godt arbeid, som
har ført til at komiteen står samlet om to forslag som kom­
mer til å være veldig viktige for de barna og de voksne
som trenger alternativ og/eller supplerende kommunika­
sjon.
Det å uttrykke sine følelser, det å kommunisere sine
behov, det å få sagt og vist sine meninger, og det å sam­
handle med andre er grunnleggende viktig både for å skape
identitet, for å utvikle seg og for å trå mot neste mål. Det
å kommunisere er et grunnleggende og viktig behov for
absolutt alle mennesker.
Jeg er veldig glad for at vi i dag fremmer to forslag som
blir enstemmig vedtatt av Stortinget. Forslagene kommer
til å bli viktige for mange foreldre som gjennom tidene og
hver dag har slåss for at deres barn skal få oppfylt de ret­
tighetene som de faktisk har i lovverket i dag. For mange
foreldre har dette kostet mye. Jeg er veldig glad for at vi
nå enstemmig fra Stortingets side sier at departementet
skal komme tilbake med et lovendringsforslag, slik at de
som trenger alternativ og/eller supplerende kommunika­
sjon, får likeverdige rettigheter innenfor lovverket, på lik
linje med dem som er døve eller tunghørte.
Foreldre, pårørende og fagpersoner rundt personer som
trenger ASK, får rett til opplæring gjennom dette vedtaket,
på samme måte som foreldre og pårørende til døve og hør­
selshemmede. ASK er et forholdsvis nytt begrep i Norge.
Vi har ikke hatt tilstrekkelig og god nok fagkompetanse
alle steder i landet. Alle har heller ikke fått den samme
typen opplæring og hjelp. Det har vært veldig tilfeldig, ut
fra hvilken kommune man har bodd i. Det forslaget som
Stortinget kommer til å vedta i dag, fører til at dette blir
mye bedre.
Jeg vil benytte anledningen til å takke Hannes mor og
alle de andre foreldrene som har stått på og vist oss hvor
viktig det er at vi får forankret et lovforslag som gjør at
man i framtiden ikke trenger å bruke mye tid, mye energi
og mange ressurser for at barna skal få de rettighetene
som de har krav på. Ifølge lovverket i dag har ethvert barn
rett til å få den opplæringen det trenger, men å forsterke
lovverket er ekstremt viktig.
Høgskolen i Vestfold er den eneste høyere utdannings­
institusjonen som tilbyr opplæring i ASK. Jeg vil berøm­
me dem for den kunnskapen de har gitt oss, og det enga­
sjementet som elevene og de ansatte der har vist i forhold
til å satse på å styrke kompetansen innen ASK.
Jeg håper at Regjeringen vil jobbe fort for å få den
lovendringen som vi trenger, på plass, slik at elever som
trenger utvikling i talespråk, tegnspråk, alternativ og supp­
lerende kommunikasjon eller en kombinasjon av disse,
sikres likeverdige rettigheter i lovverket.
Det å styrke kompetansen, som jeg tidligere var inne
på, er utrolig viktig. Det at Stortinget i dag vedtar at
man ber Regjeringen vurdere å opprette ett eller flere
kompetansesentre for ASK, er også utrolig viktig.
Jeg er veldig glad for at Stortinget i dag er samlet
om de vedtakene vi gjør. Jeg vil også benytte anlednin­
gen til å takke forslagsstillerne for det forslaget de har
fremmet.
Inger S. Enger (Sp) [12:17:12]: Noen ganger føler en
at det blir gjort ekstra viktige vedtak på Stortinget. Denne
saken -- om ASK -- er et godt eksempel på det. Det er
27. mai -- Representantforslag fra repr. Eriksen Søreide, Høie, Gundersen, Sjøli, Thommessen og Oktay Dahl
om styrkede rettigheter for barn, unge og voksne med kommunikasjonsvansker
3155
2009

bra at forslaget ble stilt, og det er veldig bra at det blir
enstemmig vedtatt.
Det burde naturligvis være slik at alle får nødvendig
hjelp for å kunne uttrykke seg. Men opplæringsloven er
ikke tydelig nok når det gjelder rettigheter for personer
som har behov for alternativ og/eller supplerende kom­
munikasjon. Mange foreldre og barn får ikke den hjelp
de trenger, og variasjonene er store fra kommune til kom­
mune. Personer som benytter ASK, er heller ingen ho­
mogen gruppe. Vi finner f.eks. Jonas, 30 år, høgt utdan­
net, med stormende karriere, som fikk livet endevendt i
en dramatisk bilulykke. Og vi finner Per, 9 år, psykisk ut­
viklingshemmet, tidligere utagerende fordi han ikke hadde
mulighet til å kommunisere.
Men egentlig skal jeg fortelle historien om Hanne som
en illustrasjon på situasjonen for denne gruppen. Hanne er
tidligere nevnt i dag, og jeg har fått lov til å fortelle denne
historien av mora hennes. Vi er for så vidt en del av den
alle sammen.
Hanne fikk en alvorlig fødselsskade. Den gav henne
diagnosen en type CP. Hun fikk diagnosen da hun var åtte
måneder gammel. Hun gråt nesten hele døgnet det første
leveåret. Det var nok fordi hun ikke mestra sin egen kropp.
Likevel så familien at hun fulgte med fra tidlig alder. Hun
babla, som andre barn gjør, venta på tur og gav familien
smil og latter på de rette stedene. Men orda kom aldri.
At Hanne hører og ser godt, visste familien, men kroppen
hennes får ikke til å gjøre det hun vil. Hanne kan ikke
holde i en blyant. Hun kan ikke sitte, hun kan ikke stå og
hun kan ikke gå. Munnen er flott å smile med, men hun
er ikke i stand til å forme de orda hun ønsker å uttrykke.
For barn som Hanne er det en jungel av ting som skal
skje rundt dem. Det er oppfølging med fysioterapeut, lege,
hjelpemidler osv. Men fokuset, som det tidligere er blitt
nevnt her i dag, var aldri på kommunikasjon. Barnehabi­
literingen på sjukehuset nevnte aldri det som et eget tema.
De var i hovedsak opptatt av mål og vekt og alle de fy­
siske utfordringene som følger med skaden hennes. Men
hodet til Hanne, hennes intellekt og psyke var ikke tema,
ei heller ikke hennes manglende språkutvikling. Og åra
gikk.
Mor begynte å bli utålmodig og greide å mase seg til en
henvisning på Rikshospitalet da Hanne var tre og et halvt
år. Etter noe tid ble hun henvist til kommunikasjonstea­
met på Rikshospitalet. Der ble Hanne testa da hun var vel
fire år gammel. Men ikke engang der hadde de relevant
kompetanse på området ettersom de ikke hadde kunnskap
om tekniske hjelpemidler som familien ville trenge vide­
re. Men de kognitive testene viste at Hanne scoret alders­
adekvat eller over det. Det er sterkt, tatt i betraktning at
hun hadde gått glipp av så mye tidligere i livet sitt.
Etter dette kunne ikke barnehabiliteringen se bort fra
det familien hele tida hadde prøvd å vise, at Hanne forstår
alt som sies, men at hun ikke får uttrykt noe sjøl. Etter
hvert fikk familien kontakt med NAV SIKTE. Det ble det
store gjennombruddet -- etter mange telefoner til Univer­
sitetet i Trondheim for å sjekke om det fantes datamaski­
ner som kan styres med øynene osv. NAV SIKTE kom til
Hannes barnehage da hun var litt over fem år. Dette var se­
riøs og reell kompetanse på høyt nivå, og endelig var det
noen som tok Hanne og hennes problemer på alvor.
Hanne begynte på skolen da hun var seks år. Den som­
meren fikk familien masse utstyr hjem, men tid til opplæ­
ring var det minimalt med. Hjelp til å lage det som skulle
inn i datamaskinen, fantes ikke. Men rett før jul i første
klasse fikk Hanne sin egen stemme. Da kunne hun sjøl
sitte foran datamaskinen og velge symboler og sette lyd
til. Det var selvfølgelig en helt fantastisk situasjon for alle.
Hun fikk datamaskin hjemme på kjøkkenbordet. Allerede
første dagen sa mamma at hun sa: Kom hit mamma -- glad
i deg. Dette var naturligvis en revolusjon. Hun er kreativ
og klok, men Hanne måtte altså fylle seks år før hun fikk
en egen stemme.
Denne historien illustrerer hvor tilfeldig det er at noen
får hjelpemidler, og hvor ressurskrevende det er for fami­
lien å finne fram i en uoversiktlig jungel. Det er der­
for svært viktig at vi i dag får dette vedtaket som gjør at
alle, uansett om de trenger alternativ og/eller supplerende
kommunikasjon, får likeverdige rettigheter i lovverket.
Odd Einar Dørum (V) [12:22:35]: På slutten av min
fjerde og siste stortingsperiode må jeg si at det er noen
små gylne øyeblikk i det parlamentariske liv, hvor tyngden
i menneskelivet der ute slår inn så sterkt at alle blir enige.
Det har forutgående talere her beskrevet på en alldeles ut­
merket måte. Både siste taler og alle de andre, bl.a. repre­
sentanten Ine Marie Eriksen Søreide, har beskrevet hva
alternativ og supplerende kommunikasjon handler om.
Jeg tar bare ordet for å si at det er fint å være i et slikt
gyllent øyeblikk, det inntreffer ikke alltid. Når det inntref­
fer, skal man ta gleden ved det inn over seg. Gleden ved
det er for det første alt det som er sagt her om at noen barn
der ute, forhåpentligvis, når dette blir gjennomført, får en
bedre verden, en bedre hverdag, og at de blir sett og hørt
av oss som skal lage lovene. Stridigheter og uenigheter
mellom opposisjon og posisjon blir lagt til side -- det er
nesten som å være i en bibelsk situasjon, hvor løven og
lammet gresser ved siden av hverandre. Jeg blir litt inspi­
rert av slike stunder av og til. Men la oss si det på denne
måten: Vi er faktisk i et slikt gyllent øyeblikk.
Det er svært hyggelig å gi ros til absolutt alle: til en
statsråd som strekker seg, til regjeringspartier som også
gjør det, til en saksordfører som gjør jobben, og til alle
andre som har vært med på løpet underveis. Det er av og
til en liten jubeldag på Stortingets talerstol.
Presidenten: Ja, det er ikkje å forakte.
Statsråd Bård Vegar Solhjell [12:24:21]: Ja, her er
det berre å rose alle saman og seie at det er veldig gledeleg
at det er brei einigheit om at barn, unge og vaksne som har
behov for særskild opplæring for å utvikle språket sitt og
kommunisere, skal ha rett til eit likeverdig opplæringstil­
bod. For å få til dette er det ein føresetnad at det pedago­
giske støtteapparatet fungerer, og at kommunar og fylkes­
kommunar sikrar dei rettane som personar med særskilde
språk­ og kommunikasjonsbehov har.
I dag har barn under opplæringspliktig alder med sær­
27. mai -- Representantforslag fra repr. Eriksen Søreide, Høie, Gundersen, Sjøli, Thommessen og Oktay Dahl
om styrkede rettigheter for barn, unge og voksne med kommunikasjonsvansker
3156 2009

skilde behov for spesialpedagogisk assistanse etter § 5­7 i
opplæringslova rett til slik hjelp. Elevar i grunnskule og vi­
daregåande skule som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte
av det ordinære opplæringstilbodet, har etter § 5­1 i opp­
læringslova rett til spesialundervisning. Vaksne som har
særleg behov for opplæring for å kunne utvikle eller halde
ved like grunnleggjande ferdigheiter, har etter § 4A­2 i
lova rett til slik opplæring.
Det kan variere, det må tilpassast den einskilde kva for
tilbod som skal verte gitt, og det vil vere store variasjonar i
kva ein kan ha behov for når det gjeld innhaldet i den spe­
sialpedagogiske hjelpa og spesialundervisninga. Personar
som har behov for opplæring i grunnleggjande ferdigheiter
på område som m.a. språk og kommunikasjon, skal etter
reglane om spesialundervisning ha opplæring i å gjere seg
forstått og forstå andre.
Representantane Eriksen Søreide, Høie, Gundersen,
Sjøli, Thommessen og Dahl har fremma eit privat for­
slag om å foreslå endringar i opplæringslova. Komiteen
har endra forslaget slik at Regjeringa no vert beden om å
vurdere ei eventuell endring i opplæringslova.
Så vil eg vise til at Regjeringa har sett ned eit utval
som skal vurdere om vi har eit system som sikrar tid­
leg hjelp til alle barn med særskilde behov, som sjølv­
sagt alle er merksame på. Utvalet skal vurdere tiltak som
kan sikre tidleg innsats og eit likeverdig opplæringstil­
bod til barn. Det vert leia av Jorid Midtlyng, og dei skal
levere innstillinga si innan 1. juli i år. Tilrådingane frå
utvalet vil vere eit viktig utganspunkt for å sjå på om
det er behov for endringar i opplæringslova. Oppfølgin­
ga av arbeidet til Midtlyng­utvalet vil starte opp straks
etter at rapporten frå utvalet er levert. Vurderingar av end­
ringar i opplæringslova vil vere ein viktig og sentral del
av dette arbeidet, saman med det som no vert vedteke i
Stortinget.
Representantane som har fremma forslaget, har òg
foreslått å etablere eit nasjonalt kompetansesenter som
skal utvikle, vidareutvikle og formidle kompetanse om
alternativ og supplerande kommunikasjon. Òg på dette
punktet er komiteen si innstilling endra, og vi vert bedne
om å gjennomgå Statped­systemet med sikte på å styrkje
kompetansen, og å vurdere å opprette nasjonale kompe­
tansesenter for ASK.
Det er veldig viktig å ha god og oppdatert kompetanse
om alternativ og supplerande kommunikasjon for dei som
har store kommunikasjonsvanskar som ein konsekvens av
heilt eller delvis manglande tale. Personar som treng alter­
nativ og supplerande kommunikasjon, har ofte samansette
behov som følgje av vanskar på fleire område.
Det statlege spesialpedagogiske støttesystemet, Stat­
ped, skal ha kompetanse på fagområde som ein ikkje kan
vente at den einskilde kommunen har. Det er derfor viktig
at Statped kan yte tenester som kommunane spør etter, og
som kommunane har behov for hjelp til å utvikle.
Eit sentralt tema i Midtlyng­utvalet er ein gjennomgang
av oppgåvene og kompetansen til Statped. Det vil på det
punktet verte følgt opp, sjølvsagt òg når det gjeld å vurdere
ytterlegare behov.
Eg vil berre avslutte med å seie at eg òg er veldig glad
for at ein har oppnådd einigheit om dette punktet. Eg trur
det er eit punkt der vi er heilt nøydde til å gjere ein felles
jobb. Eg vil prioritere at det som no vert vedteke i Stortin­
get saman med innstillinga frå Midtlyng­utvalet, vert følgt
opp på ein seriøs og skikkeleg måte -- at vi faktisk går inn
i sakene og gjer det som er nødvendig, både på kompetan­
sesida og lovsida, for å sikre rettar og kompetanse til alle
på det området i framtida.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 4.
(Votering, sjå side 3165)
S a k n r . 5 [12:28:35]
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om representantforslag fra stortingsrepresentantene
Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn og Åse Michaelsen
om å gjøre regelverket mer fleksibelt for å sikre alle elever
rett til tilpasset opplæring (Innst. S. nr. 238 (2008--2009),
jf. Dokument nr. 8:75 (2008--2009))
Presidenten: Etter ønske frå kyrkje, utdannings­ og
forskingskomiteen vil presidenten gjere framlegg om at ta­
letida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt
til statsråden.
Vidare vil presidenten gjere framlegg om at det blir
gitt høve til replikkordskifte på inntil fem replikkar med
svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innanfor den
fordelte taletida.
Vidare gjer presidenten framlegg om at dei som måtte
teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei
taletid på inntil 3 minutt.
-- Det er vedteke.
Torfinn Opheim (A) [12:29:39] (ordfører for saken):
Representantforslaget er delt inn i tre enkeltforslag. For­
slagsstillerne fra Fremskrittspartiet står alene om to av for­
slagene, mens opposisjonspartiene er samlet om det første.
Forslagene samlet sett dreier seg om tilpasset opplæring i
skolen, tilpasning for elever som er mer praktisk enn teo­
retisk anlagt, tilpasning for elever på høyt faglig nivå, og
at overgangen mellom grunnskole og videregående skole
skal være sømløs.
La meg først knytte noen ord til begrepet «tilpasset
opplæring». Fra 1. august i fjor ble følgende ført inn i
opplæringsloven som § 1­3:
«Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnade­
ne hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandida­
ten.»
Denne presiseringen i loven hadde bred støtte da den
ble signalisert i St.meld. nr. 16 for 2006--2007.
Vi lærer hele tiden. Noen lærer fort, mens andre tren­
ger mer tid. Alle elever er likeverdige, selv om de er for­
skjellige. Alle kan ikke lære like mye. Alle kan ikke nå de
samme mål. Men alle kan lære, og alle kan nå sine mål.
Tilpasning for den enkelte står ikke i motsetning til læ­
ring i fellesskapet. Selv om elever har ulike måter å lære
27. mai -- Representantforslag fra repr. Anundsen, Jæger Gåsvatn og Michaelsen om å gjøre regelverket
mer fleksibelt for å sikre alle elever rett til tilpasset opplæring
3157
2009

på -- ulike læringsstiler -- er det en del av opplæringen å
lære ulike læringsstrategier.
Vi må ikke miste det lærende fellesskapet av syne i
vårt strev etter måter å oppnå tilpasset undervisning på. Jo
bedre den generelle undervisningen er, jo mindre vil det
være behov for spesielle opplegg. Lærere som behersker
og bruker flere undervisningsmetoder, har som regel elev­
er som oppnår bedre resultater. Variasjon er bra. Slik er det
heldigvis i skolen i dag, nemlig et relativt bredt repertoar
av undervisnings­ og læringsaktiviteter.
Hele komiteen understreker at det er viktig at alle elev­
er møter høye forventninger i skolen, og at dette selvsagt
også gjelder de elevene som presterer best faglig.
Hele komiteen viser til at det er lagt til rette for at elever
i ungdomsskolen skal kunne ta fag i videregående opplæ­
ring dersom skoleeier stiller seg positiv til dette. Men som
kjent er det to forvaltningsnivå med forskjellige eiere, og
det er viktig at disse nivåene evner å legge forholdene til
rette slik at elevene får de utfordringer som er nødvendige.
En samlet komité er veldig klar på betydningen av at
tilpasset opplæring er et gjennomgående prinsipp i hele
grunnopplæringen. Alle elever skal i arbeidet med fagene
møte realistiske utfordringer og krav de kan strekke seg
etter, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen
med andre. Komiteen understreker betydningen av at elev­
ene kan møte en variert opplæring med hensyn til arbeids­
oppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler -- variasjon
i organisering av og intensitet i opplæringen.
Regjeringen har varslet en stortingsmelding om kom­
petansebehovene i framtiden som vil behandle noen av
de utfordringene som forslagsstillerne tar opp. Videre vil
det såkalte Midtlyng­utvalget komme med sin innstilling
i sommer og drøfte adgangen til å gjøre avvik fra ordinæ­
re løp i skolen. Det kan kanskje være lurt å avvente disse
dokumentene før en konkluderer bastant.
Anders Anundsen (FrP) [12:33:21]: La meg først få
takke saksordføreren for jobben, selv om jeg hadde håpet
at vi i dag kunne ha hatt to saker med et enstemmig stor­
ting. Dette er et viktig spørsmål for veldig mange elever,
og som jeg vil komme tilbake til, statsråden har jo selv
meddelt at han egentlig er enig i det som er forslagenes
intensjon.
For å løse utfordringene i norsk skole er tilpasset opp­
læring et helt avgjørende virkemiddel. Tilpasset opplæring
skal egentlig være en reell rett etter Kunnskapsløftet, men
det viser seg at rammene for dette innenfor Kunnskapsløf­
tet kan være for snevre. I mange enkeltsaker som vi har
fått presentert i mediene den siste tiden, viser det seg at
fleksibiliteten er utilstrekkelig. Det er derfor nødvendig å
gjennomføre konkrete tiltak for å bedre situasjonen. Elev­
er som er mer praktisk enn teoretisk anlagt, sliter ofte i
grunnskolen fordi opplæringen i det alt vesentlige naturlig
nok er teori. Derfor fremmer Fremskrittspartiet forslag om
at en ved lovendring skal sikre muligheten for å åpne for
ulike praksisordninger også i grunnskolen. Vi er glad for
at en samlet opposisjon står sammen om dette forslaget.
I media har vi sett en rekke eksempler på elever som
ikke får tilpasset opplæring -- ikke bare de elevene som
faglig henger litt etter sine klassekamerater, men også de
elevene som det sies er for flinke. Det skal dreie seg om
omtrent 5 pst. av elevene som trenger tilpasset opplæring
spesielt, fordi de er flinkere enn de øvrige elevene.
Kunnskapsløftet skulle endre norsk skole fra å være
en gjennomsnittsbasert skole hvor alle skulle lære akku­
rat det samme uavhengig av eget faglig nivå, til en skole
hvor man skulle løfte alles faglige nivå uavhengig av ut­
gangspunkt. Men nå ser vi at f.eks. elever i barneskolen
som er utrolig dyktige i matematikk, og som antakelig ville
ha slått meg ned i støvlene, ikke får lov til å ta fag uten­
for grunnskolen. En elev som er kjempegod i matematikk,
går i 6. eller 7. klasse, kan i dagens system ikke ta ma­
tematikk på videregående nivå uten samtidig å miste ret­
ten til fortsatt matematikkopplæring i grunnskolen. Dette
er en mangelfull fleksibilitet som gjør at elevens stilling i
utdanningssystemet blir svekket, og det bør endres.
Den innstillingen som ligger til behandling nå, ble av­
gitt 14. mai. Fire dager etter stråler kunnskapsministeren
fra forsiden på Aftenposten og lover å gi eliten et sko­
letilbud -- egentlig helt i samsvar med det som er Frem­
skrittspartiets forslag i denne saken. Da er det underlig at
ikke statsråden bad stortingskameratene sine om å støt­
te de forslagene, fire dager før Aftenpostens oppslag. Jeg
tar det derfor mer eller mindre som en selvfølge at regje­
ringspartiene i dag vil stemme for Fremskrittspartiets for­
slag i salen. Hvis ikke vil Stortinget allerede ha nedstemt
forslag som statsråden har lovet at han skal støtte.
I Aftenposten 18. mai står det også om en jente som
går i 1. klasse. Hun kjeder seg på skolen fordi hun var
ferdig med matteboken allerede da hun var seks år. Nå er
hun altså blitt syv. Jenta sier:
«Jeg likte det så godt, men det er kjedelig at jeg ble
så fort ferdig».
En seksåring som vil suge til seg mer kunnskap, opple­
ver altså at skolen ikke klarer å fylle forventningene hen­
nes. Da hjelper det lite med en ny stortingsmelding -- etter
fire år med SV­vakt i Kunnskapsdepartementet. Jeg kan
selvfølgelig ta den litt overbærende tonen, ønske statsrå­
den velkommen etter og si at det er fint at SV, til og med,
erkjenner at man må legge til rette for de flinke elevene
på en bedre måte. Men det er for alvorlig til å la det ligge.
Det er en viktig forskjell på Fremskrittspartiet og statsrå­
den. Vi handler, mens Solhjell prater. Statsråden sier f.eks.
i Aftenposten 18. mai:
«Dette er et ganske stort problem i norsk skole. Når
jeg tar dette opp i foredrag, opplever jeg at mange synes
det er godt at noen endelig snakker åpent om temaet».
Det er på tide å slutte å snakke; vi må ta frem hamme­
ren og begynne å handle. Det har statsråden anledning til å
gjøre i dag. Hvis forslagene til Fremskrittspartiet blir ved­
tatt i dag, kan statsråden allerede i morgen igangsette det
arbeidet han i Aftenposten sier at han brenner for. Hvis vi
skal vente på stortingsmeldingen som statsråden har vars­
let i juni, vil ikke statsråden kunne sette i gang dette arbei­
det før langt ut i november. Og med respekt å melde, da
håper jeg vi har en ny statsråd i Kunnskapsdepartementet.
Elevene må altså gå et nytt skoleår i møte -- uten at
Solhjell kan oppfylle sine løfter. Elevene må fortsatt slite
27. mai -- Representantforslag fra repr. Anundsen, Jæger Gåsvatn og Michaelsen om å gjøre regelverket
mer fleksibelt for å sikre alle elever rett til tilpasset opplæring
3158 2009

for sin rett til tilpasset opplæring. Det går ikke an! Det er
ikke handlekraft, det er handlingslammelse.
Til slutt vil jeg ta opp de forslagene Fremskrittspartiet
står alene eller sammen med andre om.
Presidenten: Representanten Anders Anundsen har
teke opp dei forslaga han refererte til.
Gunnar Gundersen (H) [12:38:38]: Tilpasset opplæ­
ring er et gjennomgående prinsipp i hele grunnopplærin­
gen, som saksordføreren sa. Alle elever er forskjellige,
har forskjellige interesser, ambisjoner og forutsetninger og
må få en opplæring tilpasset dette. Kunnskapsløftet som
ble innført under den forrige regjeringen, har innebygget
en rekke muligheter som skal gjøre reell tilpasset opplæ­
ring mulig. Jeg trodde derfor at dette representantforslaget
i stor grad var å slå inn åpne dører, og at problemet har
vært for dårlig oppfølging under dagens regjering.
Men så kom Aftenposten 19. mai -- som også fore­
gående taler omtalte -- med et utspill fra kunnskapsmi­
nisteren, der overskriften var «Lov å være flink». Høyre
hadde hatt landsmøte, og statsråden hadde plutselig et vel­
dig behov for å markere noen ambisjoner på vegne av sko­
len. Dette er nye toner fra statsråden, men også dette er
vel innholdsløs retorikk. Tilpasset opplæring fordrer jo at
skolen både har forventninger til den enkelte elev og stil­
ler krav som gjør at den enkelte må strekke seg litt for å
nå dem. Statsrådens fokus var på at de flinkeste var for­
sømt, og at det var tabu å snakke om at skolen hadde neg­
lisjert de flinkeste. Vel, det sier oss i tilfelle mye om de in­
terne diskusjonene i den rød­grønne regjeringen. Tabuene
må ha vært å finne der, og en kan få sterke mistanker om
at statsråden ikke har kjent innholdet i den skolereformen
han nå har hatt ansvaret for å gjennomføre i fire år, nemlig
Kunnskapsløftet.
Lokal frihet og økt fleksibilitet i fag­ og timefordeling,
økt timetall på barnetrinnet, programfag til valg på ung­
domstrinnet og muligheter for ungdomsskoleelever til å
velge opplæring i fag fra videregående opplæring samt ny
struktur i videregående opplæring er innført med Kunn­
skapsløftet. Det er derfor sjokkerende at statsråden kan
presentere de mulighetene dette åpner for, som en nyhet
etter å ha forvaltet reformen i fire år. Det har altså kostet
norsk skole fire år med tabubearbeiding i SV, og hos de
rød­grønne, før statsråden kom så langt at han var rede til å
lese hva Kunnskapsløftet har som mål og virkemidler. Da
ville han raskt ha funnet ut at det ikke trengs en ny stor­
tingsmelding for også å fokusere på de flinke elevene. De
overordnede grepene ble tatt i Kunnskapsløftet, vi trenger
bare en statsråd som følger det opp.
Norsk skole vil utmerket godt klare å holde to tanker
i hodet samtidig. Alle elever skal gis muligheter. Norsk
skole må evne å løfte de svake samtidig som man også gir
utviklingsmuligheter til elever som har spesielle interesser,
er faglig sterke eller har et utpreget talent. Den kanskje
største utfordringen er å gi elever med praktisk, yrkesfag­
lig rettet interesse gode tilbud. Frafallstallene på mange
yrkesfaglige linjer illustrerer det. Det har vært noen saker
i media i det siste -- som også foregående taler var inne
på -- som viser at statsråden også har et byråkrati som sli­
ter med å oppfatte at skolen er til for å utvikle den enkel­
te, ikke for å skape en enhet av oss alle. De nødvendige
endringsprosessene tar ikke mindre tid ved at statsråden
tilsynelatende er en av de siste som har fått med seg hva
endringene i Kunnskapsløftet innebærer på dette området.
Høyre er medforslagsstiller til forslag nr. 1 og vil støtte
forslagene nr. 2 og 3 under avstemningen. Vi ser det slik
at dette har Stortinget allerede vedtatt i forbindelse med
Kunnskapsløftet. Det viktigste for Høyre er å utnytte mu­
lighetene som ligger i Kunnskapsløftet. Da trenger vi en
regjering og en statsråd som kjenner reformen, og som har
trykk og fokus på å drive reell tilpasset opplæring. Det er
nok av eksempler som har vist at det har vi ikke i dag.
Statsråd Bård Vegar Solhjell [12:42:52]: Her var det
veldig mange store og sterke ord frå Stortingets talarstol.
For å begynne med konklusjonen: Eg trur at forslaga
som er lagde fram her, ikkje er formålstenlege, og at dei i
all hovudsak allereie i dag er varetekne i det lovverket vi
har, og i det arbeidet vi forsøkjer å gjere. Men som fleire
representantar har vore inne på, og som det tidlegare har
vore uttrykt, er det langt igjen før ein i verkelegheita kan
klare å setje dette ut i livet på viktige felt.
Lat meg kort kommentere: Det overordna spørsmålet
er at ein i skulen skal forsøkje å gi ei likeverdig opplæ­
ring med høge ambisjonar og store forventningar til kvar
enkelt elev. Det skal skje innan ei fellesskapsramme sam­
tidig som ein skal sjå dei ulikskapane, dei talenta, dei for­
skjellige evna og interessene som elevane har. Det er ei
stor og krevjande utfordring for den enkelte skulen og for
den enkelte læraren å setje dette ut i livet.
Desse forslaga dreier seg om tre punkt. Det eine er eit
veldig viktig punkt, nemleg at ein skal verdsetje både teori
og praksis i skulen, og at elevar med ulike interesser skal
få brukt sine talent.
Lat meg likevel knytte ein kort kommentar til bruken
av omgrepa «praktisk anlagt» og «teoretisk anlagt», som
vert brukte i forslaget og av representanten Anundsen. Eg
trur dei fleste kan vere einige i at vi har ulike anlegg som
menneske, og ikkje minst at vi etter kvart utviklar ulike
interesser. Men å seie at nokre av oss er «teoretisk anlagt»
eller «praktisk anlagt» trur eg er uttrykk som eg ville vere
litt forsiktig med. Dei fleste av oss bruker nok lett om­
grepa «praksis» og «teori» litt rotete, om kvarandre. Når
eg seier det -- ikkje minst i skulesamanheng -- er det òg
fordi ein ofte snakkar om praktiske og teoretiske anlegg,
eller praktiske og teoretiske fag. Men dei såkalla teoretis­
ke faga, som matematikk eller norsk, inneheld nokre av
dei mest grunnleggjande praktiske eigenskapane som ein
treng å ha med seg her i livet. Å lese er ein heilt grunnlegg­
jande praktisk eigenskap. Dersom ein skal verte ein dyk­
tig elektrikar eller rørleggjar, er det ganske mykje kom­
pleks yrkesteori ein må ha god oversikt over. Så eg trur
at det lett kan verte for enkelt å snakke om det, eg trur at
hovudsporet må vere ei praksisretting av undervisning og
opplæring og tilbod i mange ulike fag, og at alle elevane
har bruk for at det både er ei praktisk og ei teoretisk side
ved opplæringa som kjem godt til uttrykk.
27. mai -- Representantforslag fra repr. Anundsen, Jæger Gåsvatn og Michaelsen om å gjøre regelverket
mer fleksibelt for å sikre alle elever rett til tilpasset opplæring
3159
2009

Så har vi altså allereie ei opning for at det går an å
ta fag frå nivået over i nokre av dei gjennomgåande faga.
Som eg har varsla, er vi allereie i gang med arbeidet med
å utvide det til å gjelde alle fag, og vi jobbar systematisk
med det som kanskje er hovudproblemet i dag, nemleg at
den ordninga ikkje er teken i bruk i særleg stor grad rundt
omkring i Noreg. Ein del av dei større byane gjer det, men
på veldig mange vidaregåande skular og ungdomsskular i
Noreg er det ikkje godt nok kjent at vi har slike ordnin­
gar, og vi har ikkje fått samarbeidet til å fungere godt nok.
Jeg trur kanskje òg at det er det representanten Anundsen
siktar til her, når han seier at ein må seie frå seg retten til
opplæring for å følgje undervisning på høgare nivå. Det
stemmer ikkje. Men det er mogleg han siktar til at der­
som ein skal ta ein avsluttande eksamen på grunnskule­
nivå, så må ein gjere det. Det heng saman med at eksa­
men er ein avsluttande prøve, ein prøve ein ikkje kan ta
gjentekne gonger. Det er viktig å ha med seg at ein seier
frå seg denne retten, men at ein kan krevje å få han til­
bake og fortsetje opplæringa seinare på det same nivået.
Dette dreier seg ikkje om at ein ikkje kan få tilpassa opp­
læring på ein annan skule eller på eit anna nivå -- det har
ein krav på -- men det dreier seg om gjennomføringa av
eksamen. Eg antek at det er det representanten siktar til i
forslag nr. 2.
For å summere opp: Dette er viktige problemstillingar
som etter mi oppfatning i stor grad er tekne vare på i lov­
verket. Vi jobbar med forbetringar og justeringar når det
gjeld dette, men den store utfordringa er å setje dette ut i
livet og få det gjennomført i praksis. Der kjem det fleire til­
tak i kompetansemeldinga. Mykje er gjennomført på desse
punkta berre i løpet av det siste året. I sjølve Kunnskaps­
lyftet har ein òg fokus på denne problemstillinga, både at
sterke elevar skal få større utfordringar og at dei som treng
meir hjelp, skal få det, slik at alle kan utnytte sine talent.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Anders Anundsen (FrP) [12:48:11]: Hvis den største
utfordringen har vært å sette ting ut i praksis, er det jo
underlig at statsråden har ventet fire år med en melding
om hvordan man skal sikre og sette tilpasset opplæring ut
i praksis. Jeg synes det med respekt å melde er litt slapt.
Derfor er det nok andre ting også som bidrar til sperrene.
Statsråden har selv i Aftenposten sagt at det er nødvendig
med regelendringer for å sikre et enda bedre tilrettelagt
opplegg for de flinkeste elevene.
Derfor er jeg litt overrasket over at statsråden nå sier
at dette ikke er formålstjenlige forslag. Et av hovedpro­
blemene er nemlig at vi ikke har en sømløs overgang mel­
lom forvaltningsnivå, kommune og fylke. Det ene forsla­
get bør statsrådens partier støtte i Stortinget, for det er helt
avgjørende og et absolutt formålstjenlig forslag i forhold
til det statsråden har sagt.
Hvorfor vil ikke statsråden nå starte disse prosessene
gjennom å få Stortingets aksept og press på disse sake­
ne i dag, slik at statsråden kan begynne å jobbe i mor­
gen? Hvorfor insisterer statsråden på å vente til novem­
ber?
Statsråd BårdVegar Solhjell [12:49:14]:Alvorleg talt
-- vi har lagt fram både meldingar, lovforslag og løyvingar
for å sikre tilpassa opplæring gjennom Kunnskapslyftet no
i årevis. Så har representanten Anundsen funne ut at det
eigentleg berre er ei stortingsmelding som kjem om nokre
veker, dette dreier seg om. Den stortingsmeldinga dreier
seg om korleis vi skal sikre å samle kompetansebehova
for samfunnet på ulike utdanningsnivå. Meldinga har eit
tema som gjeld her òg, nemleg at vi skal utvide retten til
å ta fag frå nivåa over, og fleire andre punkt, bl.a. når det
gjeld fråfall i vidaregåande skule. Men hovudperspektivet
her ligg i Kunnskapslyftet. Det har vi jobba med i tre og
eit halvt år, og det vert jamleg gjort framskritt. Mange av
desse tinga vert gjorde i dag.
Så til spørsmålet om «sømløs overgang». Med mindre
representanten siktar til at han ønskjer å flytte på nivåa
slik at grunnskule og vidaregåande skule er på det same
forvaltingsnivået, oppfattar eg igjen det som eit spørsmål
om å få til eit systematisk og godt samarbeid -- og dermed
noko som det allereie vert jobba med i Noreg i dag.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [12:50:27]: Det har
i årevis vært slik at SV ikke har hatt noen som helst tra­
disjon for å ta hensyn til de elevene som trenger tilpasset
opplæring, enten det har vært de elevene som trenger eks­
tra utfordringer, eller de elevene som trenger ekstra hjelp.
Tvert imot var det slik at VG faktisk for nøyaktig to år
siden i dag hadde et oppslag med daværende kunnskaps­
minister Øystein Djupedal, som innrømmer at SV har vært
for lite opptatt av kunnskap i skolen, innrømmer at partiet
har valgt feil, og gir seg sjøl strykkarakter fordi SV ikke
har lagt nok vekt på kunnskap i skolen.
Det er jo vanskelig å være uenig med den tidligere
kunnskapsministeren, men det er altså slik i dag at gjen­
nom Kunnskapsløftet har man f.eks. 270 elever i Oslo­sko­
len som tar fag på høyere nivå, fordi det var noe Stortinget
vedtok for fire år siden.
Da er spørsmålet mitt egentlig todelt: Hva er det som
skiller det statsråden nå snakker om skal skje i den kom­
mende stortingsmeldingen fra det som allerede er vedtatt?
Og hvorfor har ikke statsråden gjort noe i de fire åra han
har sittet med regjeringsmakt for å gjøre det til en realitet
for flere det vi vedtok i forbindelse med Kunnskapsløftet?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [12:51:35]: Det er jo
det vi har gjort! Fordi vi har innført dette skjer det i dag
i Tromsø, Trondheim, Oslo og andre byar. Men så opnar
vi for at det skal kunne skje i alle fag, på ein enkel måte,
frå ungdomsskule til vidaregåande. Det er det ikkje opna
for tidlegare, og det er ikkje vedteke i Stortinget. Det vil
vere viktig for mange av dei andre faga, ikkje berre for
dei gjennomgåande faga.
I mange år har SVs slagord vore «ulike mennesker --
like muligheter», og kjernen i vår utdanningspolitikk har
vore at vi skal sjå kvart enkelt menneske. Dei som treng
meir hjelp, skal få meir hjelp. Dei som treng ekstra ut­
fordringar, skal få meir av det. Men det som har vore for­
skjellen mellom Høgre og SV, er at Høgre ser for seg at
ein skal plassere dei som er flinke, i eigne grupper, og dei
27. mai -- Representantforslag fra repr. Anundsen, Jæger Gåsvatn og Michaelsen om å gjøre regelverket
mer fleksibelt for å sikre alle elever rett til tilpasset opplæring
3160 2009

som er svake, i andre grupper, at det skal vere eigne skular
for dei som har enkelte talent, og at ein i større grad skal
opne for privatisering for enkelte elevgrupper framfor at
alle skal vere i den offentlege fellesskulen. Det er altså eit
heilt ulikt syn på kor viktig fellesskapet er i botnen. Vi ser
individet innanfor ramma av fellesskulen -- ikkje skular
for ulike elevgrupper.
Åse Michaelsen (FrP) [12:52:46]: Jeg ønsker å løfte
blikket litt, for når alt kommer til alt er det hva som skjer der
ute i kommunene det kommer an på. Uansett hvor mange
paragrafer vi måtte vedta, hva vi diskuterer her av gode
forslag, og hvilke partier som slutter seg til, er det hva
som skjer ute i kommunene, som er viktig. I dag er det
sånn at tilpasset opplæring veldig ofte strander på dårlig
økonomi. Det brukes assistenter, i skolehverdagen hjelper
ofte de flinke elevene de andre elevene i klassen, og selv
får de ikke utfordringer. Det vi faktisk sliter mest med, er
å få dette på plass, få dette ut til kommunene, slik at en
virkelig kan få gjennomført det vi nå måtte vedta, uansett
hvilket ståsted det enkelte partiet har.
Så mitt spørsmål er: Hvordan vil statsråden sikre at
dette blir gjennomført? Er det sånn at han vil ha en grei,
liten prat med Finansdepartementet innimellom? Vil han
være tydelig i forhold til lokaldemokratiet når det gjel­
der prioritering av pengebruk, eller vil han kanskje vur­
dere en form for øremerking for å få til en tilpasset
opplæring?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [12:53:47]: Det vikti­
gaste er å sikre ein like god vekst i kommuneøkonomien
som i dei siste åra. Det har vore eit kraftig lyft for den
enkelte kommunen som har gjort at dei har kunna prio­
ritere eldreomsorg, kommunale helsetilbod, skule og bar­
nehage, og som m.a. har ført til ein vekst når det gjeld læ­
rarar, med 4 000 nye lærarar i den norske skulen. Det har
vore viktig, men vi må likevel ha endå større ambisjonar
om å få ein vekst i ressursane til skulen i åra som kjem.
Det må skje innanfor dei økonomiske rammene til kom­
munane og fylkeskommunane, men det er òg viktig å sjå
på andre grep for å få det til, få ei endå tettare oppfølging
av det.
Gunnar Gundersen (H) [12:54:46]: Saksordføreren
var så vidt inne på det, og vi har jo en betydelig utford­
ring i skolen ved at vi har forskjellige forvaltningsnivåer
som har ansvaret for videregående skole og grunntrinnet.
Fremskrittspartiet og Høyre har laget en liten merknad om
at her burde man åpne opp for at flere kommuner kan få
lov til å drive videregående skole. Det har vi også foreslått
gjentatte ganger.
Vil statsråden ta inn over seg den utfordringen det er å
skape gode overganger mellom de to nivåene -- jeg har selv
sett det i praksis ute at det ikke er kontakt mellom videre­
gående nivå og ungdomsskolenivå -- å gjøre overgangen
enklere for å få muligheten til å ta fag på videregående
nivå for ungdomsskoleelever? Vil statsråden åpne opp for
at flere kommuner kan få lov til å drive videregående
skole?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [12:55:42]: Eg trur
ikkje det er eit strukturspørsmål, kva forvaltningsnivå opp­
gåvene ligg på, som er nøkkelløysinga verken for å sørgje
for betre tilpassa opplæring eller for å kjempe mot fråfallet
på ein betre måte. Heilt uavhengig av det trur eg ein må
få ulike kulturar på dei ulike skulenivåa til å samarbeide
betre, ulike fysiske lokalitetar, og ein vil uansett trenge eit
tettare samarbeid på leiings­ og skulenivå. Så eg har meir
tru på å stille klare krav om oversending av informasjon,
å gjere det vi innfører for første gong no i haust, nemleg
kartleggingsprøve første året på vidaregåande, å sørgje for
at fråvær vert ført på vitnemålet, som vi gjer på ungdoms­
trinnet, og at rådgjevinga er god både på ungdomstrinnet
og på vidaregåande. Eg trur det er dei sentrale tiltaka når
det gjeld fråfall, i tillegg til moglegheita for å velje fag frå
nivået over, som no då etter kvart vil gjelde for alle fag.
Odd Einar Dørum (V) [12:56:44]: Det var statsrå­
dens svar til representanten Ine Marie Eriksen Søreide som
fikk meg til å ta ordet, for plutselig ble Kunnskapsløftet
lik Høyre -- i denne sammenheng lik Venstre og Kristelig
Folkeparti også -- som i motsetning til SV var imot den
offentlige fellesskolen, osv. Dette ble en litt spesiell reto­
rikk for meg, fordi hele Kunnskapsløftet bygger på at vi
har en offentlig fellesskole hvor man vil at alle elever skal
bli sett -- de skal bli sett av gode lærere, de skal få en til­
passet opplæring. Og det er jo snarere slik da at selve for­
skjellen her ligger i viljen til å satse på dette, og da synes
jeg ikke vi skal ha den typen beskrivelser. Det er jo heller
slik at statsråd Solhjell ved slutten av denne stortingspe­
rioden har gravlagt omtrent enhver bit av SVs skolepro­
gram i 2005, for det er jo faktisk helt annerledes. Og siden
jeg av og til siterer det bibelske, er det alltid større glede
over den ene som vender om i tide og tar kunnskapsløpet
fullt ut, enn den som aldri gjør det. Og statsråden tar det
nå helt ut.
Statsråd Bård Vegar Solhjell [12:57:59]: Viss vi skal
bruke omgrepet «spesiell retorikk» om noko, synest eg
kanskje «har gravlagt» heile programmet kanskje vil kva­
lifisere til den kategorien. Det same gjer representanten
Eriksen Søreides påstand her om at SV aldri har vore opp­
teke av verken dei svake elevane eller dei sterke elevane.
Den påstanden fekk meg til å gå litt igjennom det eg trur
er biletet, nemleg at i Kunnskapslyftet er det brei einigheit
om dei ambisjonane som ligg der. Der det derimot ei klar
usemje mellom høgresida og venstresida -- der Venstre er
i ein mellomposisjon, men etter kvart ganske tett opp til
Høgre, for å seie det sånn -- er jo i spørsmålet om korleis
vi skal sikre tilpassa opplæring. Eg trur sterkt på -- og når
det gjeld læringsutbytte, viser òg forsking at det er riktig --
at det i sterk grad må skje innan ei felles ramme, ikkje ved
t.d. å setje elevar i ulike klasser/grupper basert på nivå,
eller å setje dei på ulike skular. Eg trur òg at ei omfattande
privatisering av skulen kan vere ein del av det biletet.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på
inntil 3 minutt.
27. mai -- Representantforslag fra repr. Anundsen, Jæger Gåsvatn og Michaelsen om å gjøre regelverket
mer fleksibelt for å sikre alle elever rett til tilpasset opplæring
3161
2009

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [12:59:25]: Jeg hadde
i utgangspunktet ikke noe ønske om å forlenge denne de­
batten, men jeg syns faktisk man må kunne forvente et
minstemål av redelighet og etterrettelighet når statsråden
står på talerstolen. Jeg har av og til lurt på hvor han tar det
fra når han kommer med utfall mot Høyre og andre par­
tier som står bak Kunnskapsløftet, f.eks. Det er jo sånn at
ønsket om å styrke den offentlige skolen der 97--98 pst. av
alle norske barn går, er det som er hele grunntanken, hele
kjernen i det at den forrige regjeringa utarbeidet, la fram
og fikk vedtatt Kunnskapsløftet i Stortinget. Det var jo et
ønske om å styrke opplæringa både for de elevene som
trenger ekstra oppfølging, og for de elevene som ligger
langt foran de andre. Det var hele kjernen i Kunnskaps­
løftet. Det var grunnen til at Kunnskapsløftet åpnet for,
som Stortinget vedtok, at man kan få lov til å ta fag på et
høyere nivå enn der man går, fordi vi visste at det kom til
å stimulere til at mange av dem som har evner og talenter
i spesielle fag, kunne få lov til å forfølge de evnene og
talentene.
Da blir det veldig rart når statsråden står her og på­
står at dette for det første ikke er en politikk som de par­
tiene som satt i den forrige regjeringen, fører, og for det
andre prøver å påstå at vi fører en annen politikk enn vi i
realiteten gjør. Det blir veldig rart å høre en statsråd som,
fordi han skjønner han har en dårlig sak, prøver å angripe
Høyre for en politikk vi ikke har, f.eks. at vi skulle være
opptatt av å dele elevene inn i «ulike klasser/grupper ba­
sert på nivå,» og at vi stort sett bare vil ha spesialskoler.
Dette er helt meningsløst!
Det Høyre har vedtatt på sitt landsmøte, er at vi ønsker
at retten til tilpasset opplæring, som alle elever har etter
opplæringsloven, skal være reell helt fra starten av skole­
løpet. Det betyr at man må være fleksibel. Enkelte sko­
ler opptrer allerede i dag slik at de f.eks. har noen timer
i løpet av en uke eller en måned hvor de deler klassen i
to, med to lærere, i enkelte timer. Klassen er et fellesskap,
og klassen er en tilhørighet. Det er nettopp hele poenget,
at man må prøve å være fleksibel og gi lærerne mulighe­
ter til å gi tilpasset opplæring. Det er ikke så enkelt å stå
som én lærer foran 28 elever og skulle gi 28 forskjellige
tilpassede opplæringer. Av og til må man være fleksibel.
Det er noe helt annet enn det statsråden prøver å klistre på
oss, nemlig at vi vil ha egne klasser, spesialskoler og A­,
B­ og C­gruppeinndeling etter elevenes nivå. Det er ikke
realiteten. Det vet statsråden veldig godt. Da syns jeg han
skal slutte å argumentere mot et skremmebilde han sjøl
lager.
Lena Jensen (SV) [13:02:18]: Det er ingen ting som
er så inspirerende og gøy som å møte små barn, fordi små
barn er inspirerte. De er lærevillige og læretørste. De øns­
ker å være med, de ønsker å være deltakere. Prinsippet om
tilpasset opplæring i skolen er lovfestet. Alle barn ønsker
å lære, og alle barn skal møte høye forventninger ut fra
sitt nivå på skolen.
Et av de viktige grepene som denne regjeringen har
tatt for å få det til, er nettopp å få inn flere lærere i sko­
len -- 4 000 flere lærere. Vi er ikke fornøyd med det, vi
ønsker å gå videre med det. Tidlig innsats kommer om
noen dager til å bli lovfestet i Stortinget, der alle ungene
i 1.--4. klasse skal få mer opplæring i både å lese og skri­
ve og i tallforståelse. Det betyr enda flere lærere. Det er
viktig å satse på og øke lærertettheten i skolen.
Bare for å minne opposisjonen om det: I forrige periode
gikk antallet lærere ned og ikke opp. Pilen er snudd med
denne regjeringen, og vi akter å fortsette med jobben.
Det er også viktig at vi har styrket rådgivningstjenes­
ten i skolen. At man kan få god rådgivning om hva man
ønsker å fortsette med, og hva man har et stort talent for,
er utrolig viktig.
Så til utdanningsvalg. Det er inspirerende å møte ung­
dommer som skal velge, at man kan få lov til å prøve
smakebiter av arbeidslivet, få prøve seg praktisk.
Denne regjeringen har hele denne perioden fra dag én
vært opptatt av kvalitet og innhold i skolen. Det har vi vist
gjennom økte bevilgninger. Vi har vist det gjennom end­
ringsforslag. Vi har vist det gjennom å satse på kvalitet i
opplæringen. Den aller største utfordringen vi har, er fra­
fallet i videregående skole. En tredjedel av elevene våre
faller fra. En del av elevene mister underveis den lære­
lysten de hadde da de startet i grunnskolen. Dette gjør vi
mye med. Dette er den mest alvorlige jobben vi gjør hver
eneste dag.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 5.
(Votering, sjå side 3165)
Etter at det var ringt til votering, sa
presidenten: Stortinget går da til votering i sakene
nr. 2--5.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Presidentskapets
medlem Carl I. Hagen sett fram eit forslag. Forslaget lyder:
«Stortinget finner ikke å ville reise innvendinger
mot at stortingsgruppene kan gjøre bruk av gruppestøt­
ten til å dekke utgifter til lovlig politisk annonsering.
Stortinget vil imidlertid ikke ta hensyn til denne type
utgifter når størrelsen på gruppestøtten blir behandlet
og vedtatt.»
Det blir votert alternativt mellom dette forslaget og
tilrådinga frå Presidentskapet.
Presidentskapet hadde tilrådd:
I
I retningslinjer for bruk av tilskudd fra Stortinget til
stortingsgrupper og uavhengige representanter, vedtatt av
Stortinget 9. oktober 2006, gjøres følgende endringer:
§ 1 nytt tredje ledd skal lyde:
Gruppetilskuddet skal ikke brukes til kjøp av politisk
reklame for partier eller stortingsgrupper i media. Med
politisk reklame menes annonser, kommersielle kampan­
27. mai -- Voteringar
3162 2009

jer og markedsføring av politiske standpunkter, verdier
og budskap. Med medier menes alle former for medier,
for eksempel aviser, radio, fjernsyn, nett, kino og boards.
Gruppetilskuddet kan dog brukes til kjøp av stillingsan­
nonser og lignende.
§ 1 nåværende tredje og fjerde ledd blir nye fjerde og femte
ledd.
II
Vedtakene under I trer i kraft straks.
Vo t e r i n g s t a v l e n e viste at ved alternativ vote­
ring røysta 81 for tilrådinga frå Presidentskapet og 26 for
forslaget frå Presidentskapets medlem Carl I. Hagen.
(Voteringsutskrift kl. 13.15.09)
Jan Sahl (KrF) (fra salen): President! Jeg stemte feil.
Presidenten: Då tek vi ei ny votering.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå President­
skapet og forslaget frå Presidentskapets medlem Carl I.
Hagen vart tilrådinga vedteken med 85 mot 24 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 13.15.43)
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten er det sett fram elleve
forslag. Det er
-- forslaga nr. 1--4, frå Presidentskapets medlem Carl I.
Hagen på vegner av Inge Lønning, Ola T. Lånke og
seg sjølv
-- forslag nr. 5, frå Presidentskapets medlem Carl I.
Hagen på vegner av Inge Lønning og seg sjølv
-- forslag nr. 6, frå Presidentskapets medlem Carl I.
Hagen på vegner av Ola T. Lånke og seg sjølv
-- forslaga 7, 8 og 10, frå Presidentskapets medlem Carl
I. Hagen
-- forslaga nr. 11 og 12, frå Presidentskapets medlem
Inge Lønning
Presidenten gjer merksam på at forslag nr. 9, frå Presi­
dentskapets medlem Carl I. Hagen, ikkje er teke oppdå dette
er dekt av forslag nr. 5.
Det blir votert over forslaga nr. 7, 8 og 10, frå Presi­
dentskapets medlem Carl I. Hagen.
Forslag nr. 7 lyder:
«§ 14 a første ledd første punktum skal lyde:
Ved beslutning som krever tilslutning fra minst en
tredjedel av forsamlingen, kan Stortinget nedsette en
granskingskommisjon til å klarlegge eller vurdere et
tidligere faktisk begivenhetsforløp.»
Forslag nr. 8 lyder:
Ǥ 20 nytt fjerde ledd skal lyde:
En innstilling kan tidligst avgis tre uker etter at
saken ble sendt til komiteen, dersom minst en tredje­
del av komitémedlemmene krever det ved beslutning i
komitémøte.
Nåværende fjerde, femte og sjette ledd blir nye
femte, sjette og syvende ledd.»
Forslag nr. 10 lyder:
Ǥ 33 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Presidentskapet skal innkalle Stortinget til møte når
stortingsrepresentanter eller stortingsgrupper som til
sammen utgjør minst en tredjedel av representantene,
krever det skriftlig og angir dagsorden for møtet.»
Vo t e r i n g :
Forslaga frå Presidentskapets medlem Carl I. Hagen
vart med 83 mot 24 røyster ikkje vedtekne.
(Voteringsutskrift kl. 13.16.57)
Presidenten: Det blir votert over forslaga nr. 11 og 12,
frå Presidentskapets medlem Inge Lønning.
Forslag nr. 11 lyder:
Ǥ 20 nytt fjerde ledd skal lyde:
Et vedtak om tidspunkt for å avgi innstilling, her­
under om frist for avgivelse, som innebærer at innstil­
ling skal avgis mindre enn en uke etter at saken ble
sendt til komiteen, kan bringes inn for Presidentskapet
til avgjørelse av et mindretall på minst en tredjedel av
komitémedlemmene, ved beslutning i samme møte.
Nåværende fjerde, femte og sjette ledd blir nye
femte, sjette og syvende ledd.»
Forslag nr. 12, lyder:
Ǥ 29 annet ledd nytt femte punktum skal lyde:
Enhver stortingsrepresentant kan kreve at komiteen
forelegger et forslag for vedkommende regjeringsmed­
lem til uttalelse.»
Framstegspartiet og Venstre har varsla at dei støttar
forslaga.
Vo t e r i n g :
Forslaga frå Presidentskapets medlem Inge Lønning
vart med 64 mot 43 røyster ikkje vedtekne.
(Voteringsutskrift kl. 13.17.30)
Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 6, frå Pre­
sidentskapets medlemer Carl I. Hagen og Ola T. Lånke.
Forslaget lyder:
Ǥ 29 annet ledd nytt femte punktum skal lyde:
Minst en tredjedel av komitémedlemmene kan kreve
at komiteen forelegger et forslag for vedkommende
regjeringsmedlem til uttalelse.»
Venstre har varsla at dei støttar forslaget subsidiært, og
presidenten trur det same gjeld Høgre.
27. mai -- Voteringar 3163
2009

Vo t e r i n g :
Forslaget frå Presidentskapets medlemer Carl I. Hagen
og Ola T. Lånke vart med 57 mot 49 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 13.18.08)
Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 5, frå Pre­
sidentskapets medlemer Carl I. Hagen og Inge Lønning.
Forslaget lyder:
Ǥ 21 annet ledd nye tredje og fjerde punktum skal lyde:
Minst en tredjedel av komitémedlemmene kan kreve
at det holdes høring og at bestemte personer/organisa­
sjoner skal inviteres til høringen. En slik høring skal
holdes innen tre uker etter at kravet ble fremsatt.»
Venstre har varsla at dei støttar forslaget.
Vo t e r i n g :
Forslaget frå Presidentskapets medlemer Carl I. Hagen
og Inge Lønning vart med 64 mot 43 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 13.18.31)
Presidenten: Det blir votert over forslaga nr. 1--4, frå
Presidentskapets medlemer Carl I. Hagen, Inge Lønning
og Ola T. Lånke.
Forslag nr. 1 lyder:
«§ 20 nytt åttende ledd skal lyde:
Senest en uke før innstillingen skal avgis, kan minst
en tredjedel av komitémedlemmene kreve at komiteen
stiller bestemte skriftlige spørsmål til vedkommende
regjeringsmedlem om en sak som er under behandling
i komiteen.»
Forslag nr. 2 lyder:
Ǥ 20 nytt niende ledd skal lyde:
Minst en tredjedel av komitémedlemmene kan kreve
at det -- før innstillingen avgis -- innhentes en uavhen­
gig sakkyndig vurdering om hvorvidt et forslag som
er sendt komiteen til behandling, er i samsvar med
Grunnloven.»
Forslag nr. 3 lyder:
Ǥ 34 a skal lyde:
Med samtykke av Stortingets presidentskap kan et
medlem av Regjeringen gi en muntlig redegjørelse i et
stortingsmøte. Så vidt mulig skal redegjørelsen føres
opp på dagsordenen.
Når stortingsrepresentanter eller stortingsgrupper
som til sammen utgjør minst to femtedeler av repre­
sentantene, skriftlig anmoder om at et av regjeringens
medlemmer gir en muntlig redegjørelse om et bestemt
emne i et stortingsmøte, skal et regjeringsmedlem -- så
vidt mulig innen en uke etter at anmodningen ble frem­
satt -- gi en slik redegjørelse eller erklære i møtet at
det ikke vil bli gitt en redegjørelse. I sistnevnte tilfelle
slutter forhandlingene med erklæringen.
Når det er gitt en redegjørelse etter første eller annet
ledd, besluttes straks om redegjørelsen skal a) umid­
delbart følges av en debatt, b) føres opp til behandling
i et senere møte, så vidt mulig innen en uke deretter,
c) sendes til en komité, eller d) vedlegges protokollen.
I en debatt som følger umiddelbart etter redegjørelsen,
kan en taler fra hver partigruppe -- og vedkommende
regjeringsmedlem -- få ordet en gang i inntil fem minut­
ter. Under en slik debatt kan det ikke fremsettes forslag.
Ved avslutningen av en slik debatt avgjør forsamlingen
om redegjørelsen skal vedlegges protokollen eller be­
handles videre etter alternativ b eller c ovenfor. Rede­
gjørelsen skal behandles etter alternativ b dersom minst
to femtedeler av forsamlingen stemmer for dette, enten
straks redegjørelsen er holdt eller ved avslutningen av
en debatt som følger umiddelbart etter redegjørelsen.
En debatt i et senere møte kan ikke begrenses mer enn
at taletiden for hver taler settes til fem minutter i første
innlegg og tre minutter i annet innlegg.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Ny § 45 b skal lyde:
Ved beslutning som krever tilslutning fra minst en
tredjedel av forsamlingen, kan Stortinget innhente en
uavhengig sakkyndig vurdering om hvorvidt et for­
slag som er fremmet for Stortinget, er i samsvar med
Grunnloven.»
Venstre har varsla at dei støttar forslaga.
Vo t e r i n g :
Forslaga frå Presidentskapets medlemer Carl I. Hagen,
Inge Lønning og Ola T. Lånke vart med 57 mot 50 røyster
ikkje vedtekne.
(Voteringsutskrift kl. 13.18.58)
Presidentskapet hadde tilrådd:
I
I Stortingets forretningsorden gjøres følgende endrin­
ger:
§ 20 nytt fjerde ledd skal lyde:
Et vedtak om tidspunkt for å avgi innstilling, herunder
om frist for avgivelse, kan bringes inn for Presidentska­
pet til avgjørelse av et mindretall på minst en tredjedel av
komitémedlemmene, ved beslutning i samme møte.
Nåværende fjerde, femte og sjette ledd blir nye femte,
sjette og syvende ledd.
§ 20 nytt åttende ledd skal lyde:
Senest en uke før innstillingen skal avgis, kan saksord­
fører kreve at komiteen stiller bestemte skriftlige spørs­
mål til vedkommende regjeringsmedlem om en sak som er
under behandling i komiteen.
§ 21 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Har komiteen avslått et krav om høring som er frem­
satt av et mindretall på minst en tredjedel av komité­
medlemmene, kan mindretallet bringe avslaget inn for
Presidentskapet til avgjørelse, ved beslutning i samme
møte.
27. mai -- Voteringar
3164 2009

§ 37 første ledd skal lyde:
Presidenten skal åpne adgang til replikkordskifte og
ordne dette, dersom tinget ikke vedtar noe annet. Replik­
ken skal ha tilknytning til vedkommende innlegg. Taleti­
den er ett minutt. Den hvis innlegg forårsaker replikker,
kan svare på hvert enkelt av innleggene etter tur.
II
Endringene under I trer i kraft 1. oktober 2009.
Vo t e r i n g :
Tilrådinga frå Presidentskapet vart samrøystes vedte­
ken.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde tilrådd:
I
Stortinget ber Regjeringen vurdere endring i opplæ­
ringsloven slik at elever som trenger utvikling i tale­
språk, tegnspråk, alternativ kommunikasjon, supplerende
kommunikasjon, eller en kombinasjon av disse, sikres
likeverdige rettigheter i lovverket.
II
Stortinget ber Regjeringen å gjennomgå Statsped­sys­
temet med sikte på å styrke og videreutvikle kompetan­
sen om alternativ og/eller supplerende kommunikasjon
(ASK), samt å vurdere å opprette ett eller flere nasjonale
kompetansesentre for ASK.
Vo t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten er det sett fram tre for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, frå Anders Anundsen på vegner av Fram­
stegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre
-- forslaga nr. 2 og 3, frå Anders Anundsen på vegner av
Framstegspartiet
Det blir votert over forslaga nr. 2 og 3, frå Framstegs­
partiet.
Forslag nr. 2, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige
forslag til lovendringer som sikrer at elever på høyt fag­
lig nivå i grunnskolen kan ta fag på høyere nivå, her­
under videregående nivå, uten å miste retten til vide­
re grunnskoleutdanning eller på annen måte få svekket
stilling i utdanningssystemet.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige
forslag for å sikre sømløs overgang mellom grunnsko­
le og videregående skole for elever som tar enkeltfag
på høyere nivå enn alderstrinnet skulle tilsi. Det må
legges til grunn at finansieringsansvaret løses uten at
elevens rettigheter svekkes.»
Høgre har varsla at dei støttar forslaga.
Vo t e r i n g :
Forslaga frå Framstegspartiet vart med 71 mot 36
røyster ikkje vedtekne.
(Voteringsutskrift kl. 13.20.08)
Presidenten: Det blir votert alternativt mellom inn­
stillinga og forslag nr. 1, frå Framstegspartiet, Høgre,
Kristeleg Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige
forslag til lovendringer for å sikre reell rett til tilpasset
opplæring til elever som er mer praktisk enn teoretisk
anlagt, gjennom å gi rom for ulike praksisordninger
også i grunnskolen.»
Komiteen hadde tilrådd:
Dokument nr. 8:75 (2008--2009) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen, Jon Jæger
Gåsvatn og Åse Michaelsen om å gjøre regelverket mer
fleksibelt for å sikre alle elever rett til tilpasset opplæring
-- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen
og forslaget frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folke­
parti og Venstre vart tilrådinga vedteken med 57 mot 50
røyster.
(Voteringsutskrift kl. 13.20.54)
S a k n r . 6 [13:21:03]
Referat
1. (269) Ombudsmannsnemnda for Forsvarets innberet­
ning om virksomheten i tiden 1. januar -- 31. desember
2008 (Dokument nr. 5 (2008--2009))
Samr.: Blir send forsvarskomiteen.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdighandsama.
Er det nokon som ønskjer ordet etter forretningsorde­
nens § 37 a før møtet blir heva? -- Møtet er heva.
Møtet slutt kl. 13.22.
27. mai -- Referat 3165
2009