M�te onsdag den 13. mai 2009 kl. 10
President: L o d v e S o l h o l m
D a g s o r d e n (nr. 82):
1. Sp�rretime
-- muntlig sp�rretime
-- ordin�r sp�rretime
Presidenten: Representanten Per Ove Width, som har
vore permittert, har igjen teke sete.
Fr� representanten Ola T. L�nke ligg det f�re s�knad
om permisjon i tida fr� og med 13. mai til og med 20. mai,
for � delta som representant for Stortingets presidentskap,
p� offisielt bes�k i Chicago, USA.
Etter forslag fr� presidenten vart samr�ystes vedte�
ke:
1. S�knaden blir handsama straks og innvilga.
2. Vararepresentanten Solveig Kopperstad Bratseth blir
innkalla for � m�te i permisjonstida.
3. Solveig Kopperstad Bratseth blir vald inn i Lagtin�
get for den tida ho m�ter for representanten Ola T.
L�nke.
Presidenten: Solveig Kopperstad Bratseth er til stades
og vil ta sete.
Representanten Erna Solberg vil setje fram eit repre�
sentantforslag.
Erna Solberg (H) [10:01:30]: P� vegne av represen�
tantene Jan Tore Sanner, Olemic Thommessen, Torbj�rn
Hansen, Ine Marie Eriksen S�reide, Martin Engeset og
meg selv vil jeg f� lov til � fremsette forslag om en kraftig
satsing p� bedriftsintern oppl�ring og kompetanseheving
for arbeidstakere.
Presidenten: Representanten Gunnar Kvassheim vil
setje fram eit representantforslag.
Gunnar Kvassheim (V) [10:02:03]: P� vegne av
representantene Leif Helge Kongshaug, Andr� N. Skjel�
stad og meg selv har jeg gleden av � fremme forslag om
� gjennomf�re en faglig utredning om torskeoppdrettsfrie
omr�der.
Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen vil
setje fram eit representantforslag.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:02:32]: P� vegne av
representantene Dagfinn H�ybr�ten og undertegnede vil
jeg fremme et representantforslag om � utvikle et m�l for
brutto nasjonal livskvalitet som et supplement til brut�
to nasjonalprodukt for � sikre et bedre samsvar mel�
lom politikken og det som gir innbyggerne h�y livskvali�
tet.
Presidenten: Forslaga vil bli handsama etter reglemen�
tet.
S a k n r . 1 [10:02:57]
S p � r r e t i m e
-- muntlig sp�rretime
-- ordin�r sp�rretime
Muntlig sp�rretime
Presidenten: Stortinget mottok m�ndag melding fr�
Statsministerens kontor om at f�lgjande statsr�dar vil m�te
til munnleg sp�rjetime:
-- statsr�d Knut Storberget
-- statsr�d Terje Riis�Johansen
-- statsr�d Anniken Huitfeldt
Dei annonserte regjeringsmedlemene er til stades, og
vi er klare til � starte den munnlege sp�rjetimen.
Dei representantane som i tillegg til dei som har meldt
fr� p� f�rehand om at dei �nskjer � stille hovudsp�rsm�l,
blir bedne om � reise seg.
Vi startar d� med f�rste hovudsp�rsm�l, fr� represen�
tanten Ulf Erik Knudsen.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:03:45]: Mitt sp�rsm�l
g�r til barne� og likestillingsministeren.
Innvandringen i Norge er i ferd med � ta massive pro�
porsjoner. I Oslo har man passert en andel p� 25 pst., i
min egen hjemby 20 pst. Dette medf�rer en del problemer
og utfordringer. S�rlig er det kvinnesynet som eksisterer
hos mange muslimske menn, et problem, og dette er jo
et omr�de som ligger under statsr�den. Vi har problemer
med vold mot kvinner, vi har tvangsgifting med p�f�l�
gende voldtekt, overfallsvoldtekter, hijabtvang, omskj�
ring eller kj�nnslemlestelse, kvinner som holdes hjemme
med tvang, og kvinner som ikke f�r l�re norsk. Den siste
Sentio�unders�kelsen viser at det er et stort flertall i den
norske befolkning som n� er imot innvandringen, og s�rlig
den muslimske innvandringen.
Dette er jo temaer hvor statsr�den i lang tid har v�rt
taus, og i hvert fall ikke kommet med noen konkrete til�
tak som vi i Fremskrittspartiet har merket oss. Men p�
mandag br�t statsr�den tausheten med sine l�sninger p�
dette problemet. Hun sier til VG at noe av l�sningen her,
for innvandrermennene, var at de skulle hente mer i bar�
nehagen, ta oppvasken og skifte bleier. Noen av oss vil
mene at n�r det gjelder disse store, alvorlige problemene,
er statsr�dens l�sning en grov skivebom.
Mitt sp�rsm�l til statsr�den er: Mener hun at disse til�
takene for det f�rste bryter inn i den private sf�re, og for
det andre er egnet til � l�se disse alvorlige problemene
som er innenfor innvandringssektoren?
Statsr�d Anniken Huitfeldt [10:05:29]: Sp�rsm�let
om fordeling av arbeidsoppgaver i hjemmet og likestil�
ling p� hjemmebane handler ogs� om likestilling i sam�
funnet. Hvis en jente med minoritetsbakgrunn l�rer at det
er faren som bestemmer det meste, og hun blir oppdratt
til � sl� ned blikket n�r det er en eldre mann som snakker,
er det vanskelig � sl� seg fram i samfunnet. Hvis en ung
gutt l�rer hjemme ikke � ha respekt for sine s�stre, vil
13. mai -- Muntlig sp�rretime 2959
2009

han tape p� det i m�tet med samfunnet. Vi har jo de siste
�rene sett hvordan likestilling p� hjemmebane er en for�
utsetning for likestilling i samfunnet for �vrig. Vi har n�
statistikk som viser at hos par som deler p� arbeidsopp�
gavene i hjemmet, er det mindre vold enn hos andre par,
hos par som deler p� arbeidsoppgavene i hjemmet, er det
mindre skilsmisser, og de har flere barn. Jeg er overbevist
om at likestilling i hjemmet er en viktig forutsetning for
likestilling i samfunnet.
Vi har gjort mye annet ogs�. Vi har lansert flere tiltak
i kampen mot tvangsekteskap. Det har aldri v�rt satset s�
offensivt p� dette. Vi har innf�rt helsesjekk for dem som
kommer fra land hvor det er omfattende kj�nnslemlestelse.
Likestilling p� hjemmebane handler ogs� om likestilling i
samfunnet.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:06:47]: Jeg registrerer i
VG at statsr�dens krav til henting i barnehage, bleieskift
og oppvask ogs� skal gjelde norske menn og ikke bare inn�
vandrere. Jeg mener jo at politikere b�r holde seg til de
problemer som er innen det offentlige rom, og selvf�lgelig
ogs� n�r det gjelder vold og kriminalitet.
Jeg lurer p� hvordan statsr�den vil kontrollere barneha�
gehenting, bleieskift og oppvask. Blir det med hjemmebe�
s�k fra offentlige kontroll�rer? Kan jeg f.eks., som sm�
barnsfar med en s�nn p� 16 m�neder, f� et pluss i boken
for � ha kj�pt oppvaskmaskin? Hvor mange bleier m� jeg
eventuelt skifte pr. dag, f�r statsr�den godkjenner dette?
Og n�r det gjelder barnehagehenting: Teller det f.eks. at
jeg ikke f�r hentet i barnehagen n�r det et kveldsm�te i
Stortinget? Eller vil jeg f� stryk fra statsr�den p� dette
omr�det n�r hun kommer hjem til meg og kontrollerer?
Statsr�d Anniken Huitfeldt [10:07:49]: Jeg vet ikke
hva slags ordning som praktiseres i Fremskrittspartiets
stortingsgruppe, men i Arbeiderpartiets stortingsgruppe
den gangen jeg var i dette hus, la man i hvert fall vekt p� at
man fikk f�rst utbytting hvis man skulle hente i barnehage.
Jeg har ikke tenkt � kontrollere norske familier. Jeg har
tenkt � ha den samme diskusjonen blant minoritetsfamilier
som vi har hatt i det norske samfunnet de siste 20 �rene,
og det har resultert i at vi har f�tt en veldig stor endring
i mannsrollen. Det er ingen som stiller s� mye opp for
barna sine, og som henter s� mye i barnehagen som nors�
ke menn. Jeg �nsker den samme diskusjonen i hele sam�
funnet og sier at dette skal gjelde alle menn. Dette har f�rt
til at norske kvinner n� er p� europatoppen b�de n�r det
gjelder yrkesdeltakelse og antall barn som f�des. S� like�
stilling p� hjemmebane er en forutsetning for at vi skal n�
likestilling i samfunnet.
Presidenten: Presidenten vil tillate fire oppf�lgings�
sp�rsm�l -- f�rst Olemic Thommessen.
Olemic Thommessen (H) [10:08:50]: Det gleder meg
� h�re at statsr�den ikke vil g� inn i hjemmene og
kontrollere. Det h�res jo egentlig overbevisende ut.
Men er det ikke egentlig det Arbeiderpartiet og stats�
r�den gj�r med alle de st�tteordninger og andre ordninger
man har i familiepolitikken? Nesten alle sammen -- kan�
skje utenom �n, nemlig kontantst�tten -- legger jo f�ringer
for hvordan man skal innrette seg. De legger jo nettopp
lokk p� den valgfriheten som familiene faktisk har.
Hvis det er slik at man ikke vil g� inn i de private rom,
hvis man ikke vil g� inn i familienes beslutninger om hvor�
dan de ordner sin daglige barnehagehenting, hvem skal
v�re hjemme, hvordan man skal ordne seg, burde man
ikke da heller satse p� ordninger som faktisk ikke legger
f�ringer, og som ikke har noen oppskrift p� hvilket valg
staten �nsker at man skal gj�re -- slik som kontantst�tten,
som faktisk er en slik ordning?
Statsr�d Anniken Huitfeldt [10:09:55]: Pappakvoten
er en slik ordning. Den gj�r at fedre som �nsker � ta an�
svar for sine barn, f�r den muligheten, for vi vet at ar�
beidsgivere har en tendens til � diskriminere menn som
�nsker � ta mer ansvar hjemme. Derfor fungerer den som
en framforhandlet rettighet.
Det har v�rt uklart hele tiden om H�yre er for eller mot
denne pappakvoten. H�yre stemte imot. S� skriver H�yre,
sammen med Fremskrittspartiet, at dette skal familiene be�
stemme selv. Det sa H�yre i Stortinget i g�r, mens Frem�
skrittspartiet hele tiden har v�rt mot pappakvoten og sier
at dette er inngripen i familienes indre anliggende.
Pappakvoten legger f�ringer for et mer likestilt familie�
liv. Men til sjuende og sist handler det om pappas valgfri�
het til � ta de ansvarsoppgavene hjemme som han �nsker
� ta, og det har gitt fenomenale resultater de siste �rene.
Det er ingen som stiller opp s� mye hjemme som norske
menn.
Presidenten: Bj�rg T�rresdal -- til oppf�lgingssp�rs�
m�l.
Bj�rg T�rresdal (KrF) [10:10:55]: Jeg vil gjerne
f�lge opp med nok et sp�rsm�l som handler om inngri�
pen i hjemmet, men som er enda mer alvorlig enn arbeids�
fordelingen mellom kj�nn, nemlig sp�rsm�let om hvor et
barn skal bo.
I Dagsavisen i dag kan man lese at Regjeringen i for�
slag til ny barnelov �pner for at domstolene skal kunne
id�mme delt omsorg for et barn etter en skilsmisse. Det er
alvorlig dersom dette er tilfellet. Regjeringen vil at i saker
hvor det i utgangspunktet er et h�yt konfliktniv� mellom
mor og far, skal domstolene kunne bestemme hvor et barn
skal bo -- i en situasjon hvor det allerede er en konflikt.
Det er aller best for et barn � ha ett hjem. Det g�r vel�
dig bra � dele omsorgen i enkelte familier, men det forut�
setter et veldig sterkt og godt samarbeid mellom mor og
far. Derfor blir det h�pl�st � snakke om barnets beste og
id�mme omsorg der det er en stor konflikt. Kan statsr�den
bekrefte at det kommer et slikt forslag?
Statsr�d Anniken Huitfeldt [10:11:56]: Arbeiderpar�
tiets landsm�te har tatt stilling til den saken. Regjeringen
vil fremme et forslag til Stortinget i l�pet av v�ren.
Representanten sier at det er aller best for et barn �
ha ett hjem. Det er jo en veldig normativ p�stand. Arbei�
13. mai -- Muntlig sp�rretime
2960 2009

derpartiets landsm�te har lagt vekt p� at dersom det er
til barnas beste, skal det v�re en mulighet for domstolen
� id�mme delt bosted, og det er i overensstemmelse med
bl.a. det Barneombudet mener. Vi �nsker ikke delt bosted
som en hovedl�sning. Det har Regjeringen sagt f�r i for�
slag til mannsmeldingen, som ble behandlet i Stortinget i
g�r. Men Arbeiderpartiets landsm�te har alts� sagt at vi
vil gi domstolene en begrenset adgang til � id�mme delt
bosted, dersom det er til barnets beste.
Presidenten: Trine Skei Grande -- til oppf�lgings�
sp�rsm�l.
Trine Skei Grande (V) [10:12:53]: Venstre deler nok
ikke Fremskrittspartiets bilde av at 25 pst. av befolkninga
i Oslo best�r av undertrykte kvinner som ikke kan norsk,
som blir sl�tt, og som ikke f�r muligheten til � utvikle
seg. Men vi ser at det i mange milj�er m� tas grep for at
kvinner skal f� en yrkeskarriere og mulighet til � utvikle
sine ferdigheter i det norske samfunnet. P� bakgrunn av
det er det viktig � gi dem akkurat den muligheten. Det er
viktig � satse p� norskundervisning, og det er ogs� viktig
� satse p� undervisning.
Men statsr�den pr�ver � p�virke dette med en peke�
finger istedenfor � vise til alle de gode eksemplene som
faktisk fins p� dette omr�det. Det er veldig mange gode
personer som st�r for gode ting p� integreringssida, som
heller hadde trengt et push i ryggen enn en pekefinger i
trynet. Skj�nner statsr�den at hun er p� feil vei n�r hun
bruker pekefingeren f�r hun bruker en dytt i ryggen?
Statsr�d Anniken Huitfeldt [10:13:51]: Jeg bes�k�
te en minoritetsfamilie p� s�ndag. Der gjorde pappa mye
husarbeid. Jeg sa at dette er positivt. Det er ikke � bruke
en pekefinger. Det er � trekke fram de gode eksemplene.
Den nye generasjonen med minoritetsfedre har nettopp
skj�nt det. De triller barnevogn som aldri f�r, og de �ns�
ker � ta mer ansvar hjemme, fordi de ser at likestilling p�
hjemmebane er en forutsetning for at barna skal gj�re det
bra i samfunnet. N�r de ser en pappa som deltar, betyr det
mye for de d�trene som skal ut i samfunnslivet, i skolen
og i arbeidslivet. S� jeg er helt enig med representanten i
at man skal trekke fram de gode eksemplene, og det var
det jeg gjorde da jeg bes�kte denne innvandrerfamilien p�
s�ndag.
Karin S. Woldseth (FrP) [10:14:45]: F�rst m� jeg si at
statsr�den tar feil n�r hun sier at vi er mot pappakvote. Det
vi �nsker, er at familiene selv skal f� lov til � velge hvil�
ken l�sning de vil ha n�r det gjelder f�dselspermisjonene
sine.
S� er det ogs� slik at det strengt tatt ikke var v�re fedre
som l�rte v�re menn til � bli gode hjemme. Da synes jeg at
� snakke om bleieskift og at statsr�den -- som Venstre var
inne p� -- kommer med pekefingeren, blir helt feil n�r det
er s� mange andre ul�ste ting innenfor innvandrerhjemme�
ne. For eksempel vet vi, og statsr�den vet og stilletiende
aksepterer, at innvandrerkvinner g�r hjemme og ikke kan
norsk, at de blir undertrykt av sine menn, og at de blir ut�
satt b�de for kj�nnslemlestelse og vold i n�re relasjoner.
N�r skal statsr�den gj�re noe med dette? Vi har h�rt om
utvalg. N�r skal statsr�den gj�re noe?
Statsr�d Anniken Huitfeldt [10:15:50]: Jeg oppford�
rer representanten til � lese Regjeringens handlingsplan
b�de n�r det gjelder vold i n�re relasjoner, n�r det gjelder
tvangsekteskap, og n�r det gjelder kj�nnslemlestelse. Det
har aldri v�rt et mer offensivt arbeid i forhold til dette.
S� er det underlig � notere seg at representanten mener
at familien skal bestemme selv, men at man skal v�re for
pappakvote. Pappakvote betyr jo at det er �n kvote som
er forbeholdt far. Det betyr at mor ikke kan ta den. S� det
er litt underlig for meg � skj�nne hvordan man skal ha
en pappakvote som skal v�re frivillig. Da er det jo ikke
pappakvote, for dette er jo en framforhandlet rettighet som
bare kan brukes av far. Det er det som er pappakvote. Den
kvoten har vi doblet i l�pet av den perioden vi har sittet
-- fra fem uker til ti uker fra i sommer -- og i stortings�
meldingen om mannsrollen varsler vi en videre utvidelse
til 14 uker. Det er jeg stolt av, og det er Fremskrittspartiet
imot.
Presidenten: D� g�r vi til neste hovudsp�rsm�l.
Ivar Kristiansen (H) [10:16:58]: Jeg har et sp�rsm�l
til olje� og energiministeren.
Det er godt kjent for de fleste i alle landets industriste�
der at dagens regjering vant forrige stortingsvalg ved et
l�fte om � tilby norsk industri kraft til under markedspris.
Dette har i ettertid vist seg � v�re dav�rende valgs st�rste
valgbl�ff, men det var meget virkningsfullt. Man skaffet
seg stortingsflertall p� grunn av dette l�ftet. Man har nok
erfart at man har sviktet norsk industri, men n� handler
det om � se fremover, og for den r�d�gr�nne regjeringen
handler det om � pr�ve � berge stumpene p� nytt igjen.
Faktum er -- n�r vi ser tilbake -- at de som ikke stol�
te p� Regjeringens forrige l�fter, er de som er blitt vin�
nere, og som har ordnet opp i det kommersielle marke�
det, mens alle de bedriftene som stolte p� Regjeringen,
er blitt tapere. Faktum er jo at dagens regjering har
gjort situasjonen mye verre. Man har avskaffet hjemfalls�
ordningen, man har tatt fra norsk industri den kraft de
selv disponerte. Man har ikke f�tt p� plass ny energi
til disposisjon for industrien i Norge, og s�gar preste�
rer man n� gjennom forslaget i den proposisjonen vi
har liggende i komiteen, � leie ut vannkraft i 15 �r, n�r
hele den samlede norske industrien forlanger minimum
30 �r.
S� sier Regjeringen: Vi har ikke gitt opp. N� skal vi
skaffe nye l�sninger. Det er en budsjettlekkasje som sier
40 mill. kr. Det viser at dette er ikke noen konsortiums�
modell, men en s�kalt bagatellmessig ordning. Ordet er
meget dekkende. Det betyr at hvis hele den norske in�
dustrien benytter seg av ordningen, f�r de alts� en prisre�
duksjon p� hele 0,1 �re. Konserndirekt�ren i Fesil Energy
kaller dette for politisk kosmetikk. Har ikke konsernener�
gisjefen i Fesil rett? Er ikke dette for politisk kosmetikk �
regne?
13. mai -- Muntlig sp�rretime 2961
2009

Statsr�d Terje Riis�Johansen [10:19:06]: Sist uke
hadde jeg bes�k av ledelsen i Finnfjord Smelteverk i
Troms. Det var et bes�k som bl.a. tok utgangspunkt i at
vi tildelte 175 mill. kr til denne industribedriften for �
s�rge for at den skal v�re tilpasset utfordringene knyt�
tet til energi i framtida. Det er et glimrende eksempel p�
Regjeringas energipolitikk -- en politikk som bl.a. hand�
ler om � s�rge for omlegging innenfor industribedriftene,
slik at de er tilpasset en framtid hvor energi kommer til
� bli enda viktigere enn i dag. Det er bare ett bevis p� at
n�r representanten Kristiansen sier at mye har blitt verre
i denne regjeringas periode, s� er det helt feil.
Energipolitikken som denne regjeringa har presentert,
best�r av mange elementer. Tilgang p� sikker kraft er en
helt n�dvendig forutsetning for � lokalisere bedrifter i
Norge. Vi har f�tt mer kraft inn i markedet n�. Vi ser at
det inng�s langsiktige kontrakter, og vi ser at industrien
verdsetter det arbeidet som blir gjort i forhold til Enova og
energiomlegging. Vi ser ogs� at vi har en andel av langsik�
tighet i markedet p� kontraktssida, som nettopp gir forut�
sigbarhet. S� jeg er helt uenig i representanten Kristiansens
p�stand.
Jeg mener ogs� at det som sies om innkj�pskonsortiet,
er feil. Her har vi hatt en prosess over lang tid. Vi har n�
kommet med et opplegg som gj�r det mulig for industri�
bedrifter � g� sammen og danne innkj�pskonsortium, for�
handle fram gunstige kraftavtaler p� markedsbaserte vil�
k�r. Vi skal ogs� jobbe videre med det som gjelder p�
garantisida knyttet til innkj�pskonsortier.
S� jeg mener at representanten Kristiansens p�stand er
feil, og jeg mener at det har blitt gjort sv�rt mye i l�pet av
denne perioden for � s�rge for at rammene rundt energi�
og industripolitikk er god.
Ivar Kristiansen (H) [10:21:03]: Jeg synes det er be�
dr�velig at man med �pne �yne gj�r et kraftig fors�k -- selv
om vi snart er inne i en hektisk valgkamptid -- p� � lure
norske industriarbeidere p� nytt igjen.
Man presterer � si at det er gjort mye fra den nors�
ke regjerings side i disse fire �rene, men det m� jo knapt
v�re bare deler av Regjeringen som synes at dette er til�
fellet. Har ikke statsr�den f�tt med seg at den 3. juni i �r
skal vi ha en to timers lang streik, hvor samtlige industri�
arbeidere i norsk industri g�r til det alvorlige virkemidlet
� protestere mot valgbl�ffen fra 2005? Har ikke statsr�d
Riis�Johansen engang f�tt med seg at regjeringspartienes
hovedsponsorer n� samlet protesterer mot valgbl�ffen fra
2005? Er det slik � forst� at man med �pne �yne faktisk
p� nytt er villig til � lure norske industriarbeidere til �
stemme r�d�gr�nt ogs� ved kommende valg?
Statsr�d Terje Riis�Johansen [10:22:09]: Hvordan
representanten Kristiansen ut fra mitt svar i stad kan mene
at jeg legger opp til � lure velgerne, er for meg helt ufor�
st�elig. Jeg mener dette er en n�ktern beskrivelse av det
som har blitt gjort i denne perioden. S� ser jeg, som re�
presentanten Kristiansen, at det er et engasjement knyt�
tet opp mot Stortingets behandling av hjemfallsordninga.
Det er et engasjement som har v�rt der over lang tid, som
vi begge er godt kjent med. Jeg ser at det fra industriens
side har v�rt et �nske om � ha en lengre tidsperiode for
utleieordninga. Det er et legitimt standpunkt som det fin�
nes gode argumenter for og imot. Regjeringa har kommet
med et forslag p� 15 �r, og grunnen til det er jo at det er
en balansert l�sning for b�de � kunne inng� avtaler som
har en viss varighet, og samtidig s�rge for at leieordninga
er et reelt leieforhold og ikke i praksis et eieforhold.
Presidenten: Presidenten vil tillate fire oppf�lgings�
sp�rsm�l -- f�rst Ketil Solvik�Olsen.
Ketil Solvik�Olsen (FrP) [10:23:28]: Regjeringens
l�fte om � innf�re et industrikraftregime, eller noe i den
dur, har v�rt lovt og gjentatt gang p� gang i l�pet av de
siste tre og et halvt �rene. Paradokset er ogs� at gang p�
gang har medlemmer av Regjeringen sagt at n� er dette
blitt innf�rt. Tidligere statsr�d Enoksen, tidligere statsr�d
Haga og tidligere n�ringsminister Andersen har sagt at n�
anser man det som at l�ftet om et industrikraftregime er
innfridd. Det har blitt sagt p� plenen utenfor n�r det har
v�rt demonstrasjoner, og det har blitt sagt i Stortingets
sp�rretime. Gang p� gang sier industrien at de ikke anser
det som at dette har blitt innfridd i det hele tatt. Det er
ingen industridirekt�r eller fagforeningsleder i Norge som
mener at Regjeringen har innfridd l�ftet sitt. N�r en da i
tillegg sier at utleieordningen p� 15 �r er en del av denne
pakken, n�r vi p� h�ring i energi� og milj�komiteen i g�r
fikk bekreftet fra industrien at 15 �r ikke er interessant for
noen industribedrift, m� jeg sp�rre: F�ler statsr�den at han
i det hele tatt har noen direkt�rer eller fagforeningslede�
re med seg p� laget n�r han n� sier at dette er en l�sning
som er framtidsrettet?
Statsr�d Terje Riis�Johansen [10:24:39]: Jeg oppfat�
ter at det er stor interesse for � inng� langsiktige kraft�
avtaler i industrien. Jeg oppfatter at det er stor interesse
for � nyttiggj�re seg de betydelige midlene som Regjerin�
ga n� har stilt til r�dighet for industrien for � endre ener�
gipolitikken p� den enkelte bedrift. Jeg oppfatter at det
er en oppfatning i industrien av at forutsigbarhet p� dette
politikkomr�det er viktig i forhold til lokalisering i Norge.
S� er det, som ogs� representanten Solvik�Olsen tar
opp, ulike vurderinger av enkeltsp�rsm�l, som f.eks. hjem�
fallssaken er et eksempel p�. Det betyr ikke at en her
ikke har en inngang som handler om en felles forst�else
n�r det gjelder industripolitikk og langsiktige kraftavtaler,
f.eks. N�r det gjelder den konkrete saken, har Regjeringa
konkludert med at en balansert l�sning er 15 �r.
Presidenten: Line Henriette Holten Hjemdal -- til
oppf�lgingssp�rsm�l.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:25:52]:
Jeg har sittet og lyttet p� statsr�dens svar. Det er vikti�
ge svar, for dette ang�r mange tusen arbeidsplasser in�
nenfor kraftkrevende industri. Vi har klare l�fter fra Jens
Stoltenberg fra 2005 om at vi skal f� kraft til under
markedspris.
13. mai -- Muntlig sp�rretime
2962 2009

I g�r sa Stein Lier�Hansen: Jeg kan ikke med h�nda p�
hjertet si at Regjeringen har f�rt en tydelig industripoli�
tikk.
P� fredag kommer Regjeringen med en pakke, og om
de lekkasjene som er kommet, gjennom statsministeren,
sier Leif Sande at dette ikke er godt nok, at dette ikke er
nok, for det trengs statlige garantier for milliarder dersom
Norge skal bruke den franske modellen. Det trengs alts�
kraft.
Mitt sp�rsm�l til statsr�den er enkelt: Hvordan vil Re�
gjeringen skaffe denne kraften, slik at statsminister Jens
Stoltenbergs ord fra 2005 blir virkelighet?
Statsr�d Terje Riis�Johansen [10:26:55]: Seinest i
g�r gav jeg konsesjon til et nytt vindkraftanlegg p� Lista.
Det er ett eksempel p� det � skaffe kraft. Det betyr � be�
handle s�knader, og det betyr � s�rge for at ny kraft kom�
mer inn i markedet. Vi ser at vi p� vannkraftsida har f�tt
ny kraft inn i markedet, konsesjoner p� ca. 2,5 TWh i
denne stortingsperioden. Ny kraft kommer inn i marke�
det, industrien f�r tilgang p� kraft, og vi har en forutsig�
barhet rundt kraftpolitikken i Norge som ikke st�r tilbake
for andre land i det hele tatt.
S� skal vi ogs� s�rge for at industrien bruker kraften
p� en mer effektiv m�te enn hva som har v�rt gjort tidli�
gere. Jeg tror representanten Holten Hjemdal er enig med
meg i at det � g� inn og foreta energieffektivisering, foreta
konkrete forbedringer i den enkelte bedrift, frigj�re energi
p� den m�ten, er et viktig tiltak b�de ut fra industripoli�
tikk framover og ut fra klimapolitikk. Summen av dette er
mer energi tilgjengelig og mer effektiv bruk av energien i
Norge. Det er bra for industrien, og det er bra for klimaet.
Presidenten: Gunnar Kvassheim -- til oppf�lgings�
sp�rsm�l.
Gunnar Kvassheim (V) [10:28:05]: N�r l�reboken
om l�ftebrudd skal skrives, kommer l�ftebruddet knyttet
til industrikraft til � bli kroneksempelet. Det ville v�rt ryd�
dig av Regjeringen � innr�mme at en lovte noe som en
ikke har klart � levere. Det eneste positive en kan si om det
l�ftebruddet, er at det har v�rt en god stimulans for trans�
portn�ringen i Utkant�Norge, for de har gjentatte ganger
transportert tusenvis av industriarbeidere til Oslo for � de�
monstrere mot Regjeringens l�ftebrudd. Det kommer nye
busslaster 3. juni, og det er det god grunn til.
N� diskuterer Stortinget perioden for utleie av kraft.
Regjeringen har foresl�tt 15 �r. Arbeiderpartiet foreslo
30 �r p� sitt landsm�te. Det er i samsvar med industriens
og fagbevegelsens �nske. N� f�r vi klarhet i at Regjerin�
gen �nsker � opprettholde forslaget om 15 �r, og ikke det
som er den nye posisjonen til Arbeiderpartiet. Er det olje�
og energiministeren som nok en gang blokkerer for en
l�sning som industrien og fagbevegelsen �nsker?
Statsr�d Terje Riis�Johansen [10:29:07]: Jeg har
ikke noen flere kommentarer til Regjeringas forslag til ut�
leieordninga knyttet til hjemfall enn at det forslaget som
Regjeringa har fremmet, ligger i Stortinget og er til be�
handling. Jeg tror ikke det er noe oppsiktsvekkende i det.
Som jeg ogs� sa tidligere, mener jeg at det er en balansert
og god oppf�lging av et meget godt forslag som Regjerin�
ga kom med i fjor, og et meget viktig vedtak som Stortin�
get fattet i fjor knyttet til hjemfallsordninga, en ordning
hvor Venstre har en stolt historie, men som Venstre ikke
fulgte opp i fjor h�st for � sikre hjemfallsordninga i Norge
framover.
Presidenten: Peter Skovholt Gitmark -- til oppf�l�
gingssp�rsm�l.
Peter Skovholt Gitmark (H) [10:30:01]: N�r selv
Regjeringens hovedsponsor g�r ut s� kraftig og beskyl�
der Regjeringen for l�ftebrudd og valgbl�ff og s�gar g�r
til det skrittet � utlyse politisk streik, da burde statsr�
den st� oppreist og innr�mme hva som faktisk har fun�
net sted. Det som var tilfellet, var at Stoltenberg I tydelig
slo fast at det skulle etableres et industrikraftregime som
skulle gi industrien langsiktighet. Rolf Terje Klungland,
som da var Arbeiderpartiets energipolitiske talsmann, sa
at � sikre billig str�m til kraftkrevende industri m� bli den
r�d�gr�nne regjeringens f�rste oppgave. Statsr�dens tidli�
gere partileder, Haga, svarte i 2005 p� sp�rsm�l fra Stav�
anger Aftenblad om billig str�m til kraftkrevende industri:
nettopp.
Er det ikke n� p� tide � beklage at alle de r�d�gr�nne
partiene f�rte velgerne bak lyset i 2005, ta den skylden
dere burde ta p� dere, og n� m�te velgerne med blanke,
nye kort?
Statsr�d Terje Riis�Johansen [10:31:05]: Det som
representanten Skovholt Gitmark her refererer til -- alts�
et industrikraftregime som kan gi industrien langsiktig�
het -- er nettopp det vi jobber med, og som jeg mener
vi har levert konkrete resultater p�, b�de i forhold til til�
gang p� energi, i forhold til st�tteordninger for � legge
om energibruken i de enkelte bedriftene og ogs� gjennom
hjemfallsordningen, som sikrer stabilitet i forhold til ei�
erskap og gir industrien mulighet til deleierskap gjennom
omgj�ringsadgangen.
S� jeg er uenig i premissene for sp�rsm�let til repre�
sentanten Skovholt Gitmark. Jeg mener at vi har jobbet
mye og levert resultater i forhold til industri� og energi�
politikk, og at nettopp det skaper den langsiktigheten som
representanten er ute etter.
Presidenten: Vi g�r d� vidare til neste hovudsp�rsm�l.
May�Helen Molv�r Grimstad (KrF) [10:32:05]: Eg
har eit sp�rsm�l til barne� og likestillingsministeren.
Den ferske rapporten fr� Regjeringas fordelingsutval
sl�r fast at barnehagar har innverknad p� sosiale forskjel�
lar seinare i livet. If�lgje utvalet b�r foreldre sende barna
sine i barnehage s� tidleg som mogleg fordi barna d�, blir
det sagt, vil tene meir n�r dei blir vaksne.
Det er ingenting i rapporten som tyder p� at det �
vente med heildagsbarnehage til du er tre �r f�r negati�
ve konsekvensar for seinare yrkesliv, sj�lv om Arbeidar�
13. mai -- Muntlig sp�rretime 2963
2009

partiet og SV meiner at alle barn har best av � vere i
heildagsbarnehage fr� dei fyller eitt �r.
Tvert imot viser rapporten at det � fjerne kontantst�t�
ta er usosialt p� kort sikt, og at fordelingsverknadene av
� fjerne ordninga p� lang sikt er sv�rt usikre. � fjerne
kontantst�tta vil bidra til ei meir ujamn inntektsfordeling,
fordi ho blir mest nytta av familiar med l�ge inntekter.
Kristeleg Folkeparti meiner at rapporten kan verke
som eit bestillingsverk, og at Regjeringa her har finan�
siert eit forskingsopplegg som rettferdiggjer deira eigen
ideologiske kamp mot familiane sin valfridom. Saka blir
ikkje betre av at fleire leiande skikkelsar i utvalet er ope
venstreorienterte eller SV�sympatis�rar.
TNS Gallup har gjennomf�rt ei sp�rjeunders�king som
tyder p� at dersom kontantst�tta blir fjerna heilt, vil berre
om lag 20 pst. av dei som mottek kontantst�tte i dag, velje
barnehage. For dei resterande 80 pst. vil ei slik avgjerd
alts� berre f�re til svekt �konomi. Kontantst�tta betyr mest
for dei som har minst, og gjer at fleire foreldre kan velje
� vere heime med dei minste barna.
Vil statsr�den verkeleg straffe alle dei foreldra som uan�
sett �nskjer � vere heime, ved � ta fr� dei over 3 000 kr i
m�naden?
Statsr�d Anniken Huitfeldt [10:33:58]: F�rst og
fremst vil jeg gi familiene en valgfrihet til � velge barne�
hage. Det har v�rt den viktigste endringen i denne perio�
den, at de som velger barnehage, kan f� den muligheten,
og de som velger � v�re hjemme, kan f� den muligheten.
I 2002 kostet det 4 700 kr for en barnehageplass i
kommunen min. Uten barnehageforliket ville det ha kos�
tet 13 000 kr � ha tre barn i barnehage. I dag koster det
5 100 kr. Det gj�r at det ikke lenger er ul�nnsomt for kvin�
ner � g� ut i arbeidslivet. S� valgfrihet sikrer vi gjennom
barnehage.
Men vi har jo en kontantst�tte. Den har v�rt oppe til
diskusjon ved flere anledninger. Den har hatt mange util�
siktede virkninger. Blant annet er det flere rapporter som
sl�r fast at den holder minoritetskvinner tilbake i hjem�
met. Det jeg er opptatt av, er � f� bedre overgangsordninger
mellom f�dselspermisjon og arbeidsliv.
I dag er det slik at man f�r barnehageplass lovfestet fra
1. august hvert eneste �r, men for dem som f�r barn kan�
skje i februar, er det en glippe der som vi er n�dt til � ta
hensyn til n�r vi utformer en god barnehagepolitikk. Vi har
utvidet f�dselspermisjonen, og vi har sett tidligere hva ut�
videt f�dselspermisjon har f�rt til. Det har f�rt til at langt
flere har tatt dette ut i redusert arbeidstid. S� jeg er f�rst og
fremst opptatt av at barnefamiliene skal f� mer tid, at det
skal bli mer romslig i hverdagen. De som vil v�re hjem�
me, kan velge det, men forutsetningen for valgfrihet er at
vi som �nsker det, har lovfestet rett til barnehageplass.
May�Helen Molv�r Grimstad (KrF) [10:35:39]: Eg
ser at vi ogs� har minoritetskvinner p� galleriet i dag. Eg
synest det er hyggeleg � sj� at ogs� dei er med og f�lgjer
debatten her.
Kontantst�tta blir ofte omtala som eit problem integre�
ringsmessig. Eg synest ein skal snakke med mange mino�
ritetskvinner, og ikkje til. Det er veldig viktig at vi legg
til rette for god integrering, men dermed � seie at dei som
har ein minoritetsbakgrunn, ikkje skal f� lov til � nytte seg
av kontantst�tte fordi det f�rer til at dei kanskje ikkje g�r
ut i yrkeslivet n�r dei f�r kontantst�tte, er � ville fjerne
ei heil ordning utan � sj� p� kva det er sm�barnsforeldre
�nskjer. Vi veit at 40 000 �nskjer � nytte seg av kontant�
st�tte, og det � f� ein billeg og god barnehageplass har
Kristeleg Folkeparti g�tt i bresjen for.
Skal valfridomen bli reell, m� ein kunne velje mellom
ein god barnehageplass til ein rimeleg pris og kontant�
st�tte. S� det � leggje til rette for det, men samtidig fjer�
ne kontantst�tta, er � angripe problemstillinga i feil ende.
Ein veit at dersom ein fjernar kontantst�tta, vil det bety at
mange av dei som har d�rleg r�d, f�r det enda d�rlegare.
Det betyr ikkje at (presidenten avbryt) ...
Statsr�d Anniken Huitfeldt [10:36:46]: Det � si at
Kristelig Folkeparti i forrige regjeringsperiode gikk i bre�
sjen for billigere barnehager, er vel en sannhet med mo�
difikasjoner. Dav�rende kommunalminister Erna Solberg
sa at det var kroneksempelet p� en gammel, stalinistisk
politikk da vi vedtok at barnehageprisene skulle ned i tr�d
med intensjonene i barnehageforliket. Derfor er billigere
barnehagepriser veldig viktig.
Jeg er opptatt av � f� flere minoritetskvinner ut i ar�
beidslivet. Det er grunnen til at jeg �nsker at minoritets�
fedre skal ta mer ansvar hjemme, og det er ogs� �rsaken
til at jeg vil legge til rette for ordninger som gj�r at flere
minoritetskvinner kommer ut i jobb. Det handler om gratis
kjernetid i barnehagen, det handler om �kt vekt p� norsk�
oppl�ring, for integrering i arbeidslivet er viktig for � bli
med i det norske samfunnet.
Presidenten: Det blir tre oppf�lgingssp�rsm�l -- f�rst
Karin S. Woldseth.
Karin S. Woldseth (FrP) [10:37:49]: Det er inter�
essant � h�re at statsr�den synes vi har valgfrihet n�r vi
faktisk da har �n ting � velge mellom, nemlig barnehager.
I forrige sp�rsm�l til statsr�den, og ogs� n�, h�rte vi
at statsr�den egentlig innerst inne ikke tror p� valgfrihet.
Statsr�den tror derimot p� det sosialistiske prosjekt, hvor
staten skal oppdra barna v�re til � bli gode borgere. N�r
vi h�rer de r�d�gr�nne n�r de snakker om kontantst�tte,
h�res det ut som om den varer helt fram til barna skal st�
til konfirmasjon. S� er alts� ikke tilfellet. Det handler om
to �r i et veldig lite barns liv.
Hvordan t�r statsr�den snakke om � vurdere � fjerne
kontantst�tten n�r man har s� mye forskning som spriker
i alle retninger om konsekvensene av at de aller minste
barna, alts� barn fra ett til tre �r, er i barnehage?
Statsr�d Anniken Huitfeldt [10:38:51]: Dette viser
jo inkonsekvensen i Fremskrittspartiets politikk. I forrige
runde var dere for pappakvote, men ogs� for valgfrihet.
Dere er for at innvandrerkvinner skal delta i arbeidslivet,
men dere er ogs� for mer kontantst�tte.
I politikken m� man av og til velge. Jeg �nsker � sti�
13. mai -- Muntlig sp�rretime
2964 2009

mulere til en politikk hvor fedre tar mer ansvar p� hjem�
mebane. Vi skal ikke tvinge noen, men ha en politikk som
stimulerer til dette. Jeg �nsker � legge til rette for en po�
litikk som gir alle som vil det, rett til barnehageplass. Det
er ikke tvang, det er ingen som tvinger deg, men valgfri�
heten er sikret gjennom at alle har denne rettigheten. S�
her er det en politisk uenighet mellom oss.
Jeg er opptatt av � �ke permisjonen. Vi hadde en dis�
kusjon i Stortinget om det i g�r. Fremskrittspartiet er ikke
veldig opptatt av dette -- de er f�rst og fremst opptatt av
kontantst�tten. Jeg er opptatt av � ha lengre permisjon,
fordi jeg har sett at det f�rer til en bedre fordeling av ar�
beidsoppgaver hjemme og ogs� gj�r at man kan f� en noe
mykere overgang, for mange av disse familiene synes det
er t�ft � g� ut i arbeidslivet n�r barnet er ett �r.
Presidenten: Olemic Thommessen -- til oppf�lgings�
sp�rsm�l.
Olemic Thommessen (H) [10:39:57]: Denne debat�
ten avspeiler jo ganske godt, synes jeg, de politiske for�
skjellene i den reelle viljen til � gi noen valgfrihet. Jeg
tror bare vi kan konstatere at Arbeiderpartiet st�r p� sitt
og vel �nsker at valgfriheten skal begrenses til relativt f�
valg av det Arbeiderpartiet og Regjeringen mener er det
riktige for oss.
Men jeg synes det er ett interessant punkt som har kom�
met frem, og det er dette �nsket om fleksibilitet. Er ikke
kontantst�tten egentlig en ganske god ordning med tanke
p� fleksibiliteten? Det er jo ikke slik at alle har en bar�
nehageplass klar akkurat da barnet fyller dette ene �ret?
Er ikke kontantst�tten egentlig en ganske god ordning for
nettopp � gi bedre rom for den overgangen som statsr�
den -- riktig -- peker p� kan v�re vrien, og som av prak�
tiske grunner og ogs� ut fra �nsket om omsorg kan v�re
vanskelig � forholde seg til?
Statsr�d Anniken Huitfeldt [10:41:11]: Kontantst�t�
ten brukes jo nesten ikke av dem som har barn som er to �r.
Der hvor kontantst�tten brukes i dag, er i overgangen mel�
lom f�dselspermisjon og arbeidsliv -- de som f�r et barn i
februar. Jeg �nsker � f� p� plass gode overgangsordninger.
Noen har kritisert meg for det og sier jeg er uprinsipiell
i likestillingspolitikken. Men jeg er opptatt av at prinsip�
pene om likestilling skal henge sammen med folks hver�
dag. Jeg er opptatt av � f� bedre overgangsordninger p�
plass. Det er fint � jobbe, men mange familier der b�de
mamma og pappa jobber fulltid, synes det er t�ft � g� ut
i arbeidslivet n�r ungen er ett �r. N�r vi n� utvider per�
misjonen med ytterligere to uker, slik vi gj�r fra 1. juli,
som jeg varslet i mannsmeldingen, som for �vrig H�yre
er imot, legger vi bl.a. til rette for mer fleksibel overgang
mellom f�dselspermisjon og arbeidsliv.
Presidenten: Dagrun Eriksen -- til oppf�lgingssp�rs�
m�l.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:42:12]: I dag fikk vi h�re
at valgfrihet er � kunne velge barnehage. Men hvis du
skal velge, m� du jo ha et annet alternativ. Ellers er det
ikke noe valgfrihet, og det er jo hele poenget med � kunne
kjempe b�de for barnehage og for kontantst�tte. Jeg vil
minne Stortinget om at grunnen til at Erna Solberg og
Laila D�v�y ikke f�rst og fremst jobbet for billigere bar�
nehager, var at vi mente trykket m�tte ligge p� � f� flere
plasser, s�nn at man virkelig hadde et reelt valg.
Jeg m�ter mange oppr�rte foreldre som opplever denne
regjeringens vi�vet�best�holdning som ganske provoseren�
de. De �nsker � f� lov til � innrette sine liv med valget mel�
lom gode barnehager og kontantst�tte p� en god m�te, og
n� �nsker man � fjerne kontantst�tten. Det man b�r gj�re,
er � f�lge Kristelig Folkepartis program om � �ke kon�
tantst�tten, slik at det blir et godt valg mellom gode bar�
nehager og en kontantst�tte. Hvorfor vil man ta det valget
vekk fra de 80 pst. som �nsker dette som et tilbud?
Statsr�d Anniken Huitfeldt [10:43:17]: Jeg vil jo stil�
le sp�rsm�l ved om det var valgfrihet den gangen Kriste�
lig Folkeparti satt i regjering -- 13 000 kr i barnehagepris
for tre barn! Alternativet var svart dagmamma, som mange
brukte, eller det � v�re hjemme om man da fikk kontant�
st�tte. Det er klart at den gangen var det ul�nnsomt � ha
barn i barnehage. Det var i hvert fall ikke valgfrihet. S�
forutsetningen for valgfrihet er at alle som �nsker det, skal
ha rett til barnehageplass. S� kan foreldre velge annerle�
des. Men jeg er f�rst og fremst opptatt av at alle de som
jobber, ogs� skal f� muligheten til � v�re mer sammen
med ungene sine, for det er en t�ff hverdag � f� til � g� i
hop for mange. Derfor er jeg opptatt av gode overgangs�
ordninger mellom f�dselspermisjon og arbeidsliv, slik at
ikke hverdagen blir s� strevsom for den vanlige familien.
Presidenten: D� g�r vi til neste hovudsp�rsm�l.
Gunnar Kvassheim (V) [10:44:12]: Jeg har et sp�rs�
m�l til olje� og energiministeren.
Det er bred enighet om at Regjeringens politikk n�r
det gjelder fornybar energi�produksjon, har v�rt en fias�
ko. Den har kort sagt ikke gitt resultater. Vi har hatt flere
olje� og energiministere i denne perioden enn vi har f�tt
nye vindm�ller utl�st av Regjeringens politikk. Dette er en
beskrivelse som hele bransjen er enig i, men Regjeringen
har holdt p� sitt -- de mener opplegget de har lansert, har
v�rt vellykket.
I Stortinget 7. mai kom tidligere senterpartileder og
tidligere olje� og energiminister �slaug Haga med et
oppsiktsvekkende og oppklarende utsagn. Hun sa:
�Problemet er at vi ikke har greid � drive fram den
fornybarpolitikken vi burde hatt, fordi det har v�rt
krefter innad i regjering som har gjort det vanskelig.
Det er mange i regjering som gjerne skulle sett at vi
hadde en skarpere fornybarpolitikk.�
Det er sterke ord, men jeg tror det er en rett beskrivelse.
N� har vi f�tt forklaringen p� hvorfor vi ikke fikk
et opplegg med gr�nne sertifikater i et samarbeid med
Sverige. Det var fordi det var �krefter innad i regjering�
som ikke �nsket det.
Gjennom klimaforliket har Venstre, Kristelig Folkepar�
13. mai -- Muntlig sp�rretime 2965
2009

ti og H�yre f�tt Regjeringen med p� � gjenoppta forhand�
lingene med Sverige med sikte p� � f� til et opplegg med
gr�nne sertifikater, som vil utl�se stor fornybar energi�
produksjon p� en forutsigbar m�te.
Mitt sp�rsm�l til statsr�den er: Er det fortsatt slik at Re�
gjeringen n�r det gjelder fornybar energi�politikk, er i strid
med seg selv, eller kan vi denne gangen vente at Regjerin�
gen samlet og med stor kraft st�r bak arbeidet og �nsket
om � f� et opplegg med gr�nne sertifikater sammen med
Sverige?
Statsr�d Terje Riis�Johansen [10:46:13]: Jeg kunne
v�rt kort og svart ja p� sp�rsm�let fra representanten
Kvassheim.
Jeg legger sj�l inn mye engasjement og energi for � f�
p� plass en l�sning p� dette sp�rsm�let. Jeg mener det er
en viktig del av en framtidig energipolitikk. Ikke minst for
vindsatsinga i Norge vil gr�nne sertifikater v�re sv�rt ef�
fektivt hvis en f�r p� plass et balansert opplegg, som b�de
Norge og Sverige ser bidrar til � bygge fornybar�produk�
sjonen opp, og som har den n�dvendige balansen mellom
landene som gj�r at investeringene fordeler seg noenlunde
likt. Det siste er selvsagt spesielt viktig for Sverige, som
har et innarbeidet opplegg, og som har et sertifikatmarked
som fungerer, og som da kommer til � v�re opptatt av
at et framtidig felles sertifikatmarked skal ha den samme
balansen i seg etter hvor investeringene kommer. Det er
en forst�elig posisjon.
N�r det gjelder fornybarsatsinga for �vrig, er ikke
sp�rsm�let hvorvidt den p�standen kommer opp i spontan�
sp�rretimen eller ikke. Sp�rsm�let er p� hvilket tidspunkt
den kommer opp. Slik sett er representanten Kvassheims
uttalelse her i dag et ekko av det som er sagt tidligere,
og som ikke blir mer riktig av den grunn. I den grad re�
presentanten Kvassheim mener � kunne bruke ordet �fi�
asko� om Regjeringas fornybarpolitikk, er det, som jeg
har sagt veldig mange ganger f�r, en knallhard dom over
den politikken som representanten Kvassheim sj�l var en
del av, ikke minst da han satt p� Statsministerens kontor
-- et viktig sted � v�re ved politikkutforming -- og leverte
resultater p� et helt annet niv� enn hva denne regjeringa
har levert av fornybarsatsing. Jeg slutter ikke � forundre
meg over den frimodigheten som representanten Kvass�
heim og andre har til bare helt elegant � overse det som
den forrige regjeringa ikke gjorde, og samtidig v�re knall�
hard i stemplinga av det som denne regjeringa faktisk f�r
til.
Gunnar Kvassheim (V) [10:48:12]: N� er det slik at
den forrige regjeringen hadde et opplegg med gr�nne ser�
tifikater i samarbeid med Sverige, som var klart til � bli
satt i verk, og som ville gitt et helt annet kraftfullt trykk p�
fornybar energi�produksjon enn det dagens regjering har
f�tt til.
Men la oss se vekk fra det som jeg som opposisjons�
politiker mener. Her har vi f�tt en beskrivelse fra en tidli�
gere olje� og energiminister, en tidligere leder av Senter�
partiet, som sier at det er �krefter innad i regjering som
har gjort det vanskelig�. Hun sier bare det er �rsaken til at
en ikke har n�dd de resultatene en �nsker. Det er det hun
framhever.
Jeg vil gjerne ha olje� og energiminsterens vurdering
av om det er en regjering i strid med seg selv som er grun�
nen til at en ikke har n�dd de resultatene en �nsker in�
nenfor fornybarpolitikken, slik som �slaug Haga hevder
i innlegget i Stortinget som jeg refererte til. Eller tar hun
feil?
Det andre jeg har lyst til � sp�rre om, er: Kan han be�
krefte at en har avklarte posisjoner i forhandlingene med
Sverige om gr�nne sertifikater, og at det ikke er slik,
som lekkasjer fra Sverige tyder p�, at Norge m�ter med
uavklarte posisjoner?
Statsr�d Terje Riis�Johansen [10:49:19]: N�r det
gjelder de konkrete forhandlingene med Sverige, ber jeg
om forst�else for at det er forhandlinger som skjer i for�
handlingsrommet, og som det ikke er noen naturlig arena,
verken her eller i det offentlige rom, � diskutere. Det som
er min posisjon n�r det gjelder det overordende, er at vi
m� finne en balansert l�sning i tr�d med det jeg sa i mitt
forrige svar, hvor en ser at summen av forventede inves�
teringer innenfor den delen av et felles sertifikatmarked
som skjer i de respektive landene, har den balansen i seg.
Her er det mye matematikk ogs� sett i forhold til kostnader
knyttet til enkeltinvesteringer, som gj�r at en kan forven�
te at markedet vil utvikle seg i en fellesbalanse etter hvor
investeringene skjer. Det mener jeg er en viktig posisjon
og en viktig respekt mellom de to landene som skal v�re
med i dette felles sertifikatmarkedet.
N�r det gjelder detaljene utover det, ber jeg som sagt
om forst�else for at det ikke er naturlig � g� inn p�
det. N�r det gjelder det andre sp�rsm�let, har selvsagt
Regjeringa �n politikk, en god politikk, n�r det gjelder
fornybarsatsinga.
Presidenten: Det blir fire oppf�lgingssp�rsm�l -- f�rst
representanten Ketil Solvik�Olsen.
Ketil Solvik�Olsen (FrP) [10:50:42]: Det var bemer�
kelsesverdig � observere tidligere olje� og energiminister
�slaug Haga i fri dressur i denne salen for f� dager siden
og h�re beskrivelsen hun hadde av Regjeringens svake
satsing p� energipolitikk. Jeg registrerer at statsr�den
benekter at s� er tilfellet.
Samtidig vet vi at energipolitisk talsmann for Senter�
partiet p� Stortinget, Erling Sande, har g�tt til kraftig an�
grep p� Naturvernforbundet og sagt at de vanskeliggj�r
satsingen p� fornybar energi. Samtidig vet vi at ener�
giministeren selv er medlem av Naturvernforbundet. S�
n�r en klager p� manglende resultater og statsr�den like�
vel er forn�yd, kan det jo hende at det er fordi en har
kryssende interesser. Ogs� Senterpartiets stortingsgrup�
pe har hatt en r�dgiver fra Naturvernforbundet ansatt, og
statssekret�ren i Milj�verndepartementet har v�rt leder i
Naturvernforbundet.
Er statsr�den faktisk forn�yd med resultatene f.eks. in�
nenfor vindkraftsatsingen de siste tre og et halvt �rene sett
i forhold til hvor mange vindm�ller som har blitt realisert?
13. mai -- Muntlig sp�rretime
2966 2009

Statsr�d Terje Riis�Johansen [10:51:46]: Sp�rsm�
let om vindkraft har vi ogs� diskutert i denne salen rela�
tivt mange ganger. Jeg har tidligere uttrykt en ut�lmodig�
het etter � komme lenger p� det omr�det enn vi har gjort s�
langt. Jeg mener vindkraftpotensialet i Norge er mye, mye
st�rre enn det vi har klart � realisere. Vi har sett at kostna�
dene de siste �rene har eksplodert. N� har vi i tillegg f�tt en
finanskrise, som har gjort at tilgang p� kapital har g�tt mot�
satt vei. Summen av dette har blitt at det har v�rt lite nyin�
vesteringer knyttet til vindkraft. Det er et objektivt faktum.
Jeg er ut�lmodig. Jeg var glad i g�r da jeg kunne gi en
konsesjon til Lista og en betydelig vindkraftsatsing der. Vi
jobber med strategien for neste skritt i vindkraftsatsinga,
og jeg er konkret opptatt av � f� prosjektene igjennom.
Jeg er spent n�r det gjelder s�knadsfristen til Enova, som
g�r ut p� fredag, og p� hvilke s�knader om prosjekter som
kommer til � ligge der, og hva som ogs� da kan reali�
seres gjennom st�tte til vindkraftprosjekter. S� -- ja, min
ut�lmodighet er stor.
Presidenten: Erna Solberg -- til oppf�lgingssp�rsm�l.
Erna Solberg (H) [10:52:56]: Vi har alts� f�tt konsta�
tert at statsr�dens forgjenger mener at motkreftene mot �
satse p� fornybar energi i Norge er internt i Regjeringen.
Vi kan ogs� konstatere at etter fire �r er denne regjeringen
uten energipolitikk. Opposisjonen har flere ganger frem�
met forslag til ting som b�r gj�res og utredes n�rmere -- la
meg ta noen eksempler: N�r det gjelder nett og utvikling
for � f� koblet p� sm�kraft, fornybar kraft, rundt omkring
i dette landet, men ogs� f� mer kabling, henviste Regjerin�
gen til at det skulle komme en energimelding. Da vi for�
slo oppdatering knyttet til vannkraften i Norge, henviste
man til at det kommer en energimelding, og i v�r fikk vi
beskjed om at det kommer ingen energimelding.
Mitt sp�rsm�l til statsr�den er veldig enkelt og greit:
Hvordan f�les det � v�re energiminister i en regjering uten
energipolitikk?
Statsr�d Terje Riis�Johansen [10:53:58]: Jeg syns
det er ganske fantastisk at representanten Solberg kan
komme med en s�nn p�stand og bruke nettpolitikken som
eksempel -- et omr�de hvor den regjeringa som Erna Sol�
berg satt i, gjorde fint lite, for � bruke en noe penere inn�
gang enn det representanten sj�l gjorde -- n�r vi faktisk n�
har levert et forslag til revisjon av energiloven, hvor nett�
opp en ny nettpolitikk ligger inne. Vi gir en tilkoblingsrett
for sm�krafta, som representanten var opptatt av, og sier
at vi n� skal sette i gang et arbeid med sikte p� � se p�
mulighetene for felles nettariffer i hele landet -- store, vik�
tige sp�rsm�l -- i tillegg til at vi g�r inn i en st�rre revi�
sjon av hele nettpolitikken. Vi gj�r det som Erna Solbergs
regjering burde ha gjort. Vi gj�r noe for � f� en bedre
nettpolitikk i dette landet.
N�r det gjelder sp�rsm�let om motkrefter, og n�r det
blir gjentatt her at det skulle finnes motkrefter p� dette
omr�det, m� jeg jo si at det er s� svake motkrefter at vi le�
verer tre ganger s� mye i forhold til �konomisk stimulans
til fornybar satsing enn hva den forrige regjeringa gjorde.
Presidenten: Line Henriette Holten Hjemdal -- til
oppf�lgingssp�rsm�l.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:55:13]:
For statsr�dens etterm�le m� vi h�pe at Lista blir bygd ut,
for Ytre Vikna har jo hatt konsesjon i mange �r, men er
ikke blitt bygd ut p� grunn av at st�ttesystemet ikke holder
m�l.
Apropos fornybarsatsing: Regjeringen har en eierandel
i StatoilHydro p� 67 pst. StatoilHydro driver med forny�
bar energi, Hywind, men de er jo f�rst og fremst st�rst p�
olje og gass fortsatt. Dagens N�ringsliv omtaler general�
forsamlingen i StatoilHydro til neste uke. P� sp�rsm�l om
Regjeringen vil st�tte at StatoilHydro skal trekke seg ut
av oljesandproduksjon i Canada, svarer statssekret�r K�ss
dette til Dagens N�ringsliv i dag:
�Det forretningsmessige h�rer under styrets kompe�
tanse. Vi har tillit til styret. Da er det unaturlig at
vi overpr�ver styrets avgj�relser p� en generalforsam�
ling.�
Mitt sp�rsm�l er: Er dette nok et eksempel p� Regje�
ringens aktive eierskapspolitikk?
Statsr�d Terje Riis�Johansen [10:56:19]: Det er et
veldig godt eksempel p� ryddighet i eierskap. Hvis repre�
sentanten Holten Hjemdal mener at denne sal, eller jeg
som statsr�d, skal g� inn og foreta forretningsmessige vur�
deringer i forhold til enkeltprosjekter i Norges st�rste sel�
skap, s� er jeg helt uenig. Jeg mener det er feiltenking i for�
hold til hvordan staten skal ut�ve eierskap, og jeg mener
det ville f�rt helt galt hen i forhold til ansvarsforhold mel�
lom ledelse, styret i et selskap og en stor eier. Vi skal styre
p� det overordnede. Derfor er min m�te � styre p� � ha en
prosess med ledelsen i StatoilHydro om form�lsparagra�
fer. Som representanten Holten Hjemdal kanskje er kjent
med, foreligger det ogs� et forslag om det, hvor det inn
mot generalforsamlinga har v�rt jobbet med en formule�
ring knyttet til bredden i engasjement p� energiomr�det
for selskapet. Det er en strategisk vurdering nettopp i for�
hold til hvordan selskapet skal posisjonere seg framover
n�r det gjelder olje og gass opp mot andre energiformer.
Det er p� det niv�et jeg skal styre. Det er p� det niv�et
staten skal v�re eier. Vi skal ikke g� inn og ta over rollen
til konsernledelsen, til styret i store selskaper.
Presidenten: Odd Einar D�rum -- til oppf�lgings�
sp�rsm�l.
Odd Einar D�rum (V) [10:57:34]: F�rst for historie�
skrivingens skyld og av hensyn til den: Venstre stemte for
hjemfall.
S� til dagens debatt: Vi har n� hatt en forskningsmi�
nister som gjerne vil levere forskning med forpliktelser,
men f�r ikke lov. Vi har hatt en milj�minister som gjerne
vil levere p� klima, men f�r ikke lov. Vi har hatt en olje�
og energiminister, �slaug Haga, som gjerne ville, og er
blitt sitert p� at hun ikke fikk lov. Men la oss n� teste noe
som det kan v�re mulig � gj�re -- og v�re konstruktive.
Vi vet at det er bedre avskrivingssatser i petroleumssekto�
13. mai -- Muntlig sp�rretime 2967
2009

ren enn p� fornybar energi. Er statsr�den villig til � vurde�
re et s� konkret virkemiddel for bedrifter som vil satse p�
fornybar energi, ved at de kan f� en egen avskrivingssats,
f.eks. p� 7,5 pst., som Venstre har foresl�tt? Da f�r vi en
automatikk i det praktiske liv, og vi kan f� resultater. En
slik ordning vil dessuten v�re i slekt med den ordningen
med gr�nne sertifikater, som statsr�den sier at han arbei�
der med. Er dette et forslag statsr�den vil se p�, for rett
og slett � f� trykk p� arbeidet med fornybar energi?
Statsr�d Terje Riis�Johansen [10:58:36]: Jeg syns
det er konstruktivt at man fors�ker � tenke hvordan ulike
l�sninger kan bidra til � f� fornybar energi fram i mar�
kedet. S�nn sett er jo forhold knyttet til skatte� og regn�
skapsmessige ting ogs� relevant. Jeg tror ogs� represen�
tanten D�rum ser at det er naturlig � avklare den typen
sp�rsm�l gjennom statsbudsjetter og gjennom de ordin�
re prosessene. S�nn sett f�r det som kommer fra represen�
tanten D�rum, v�re et innspill i den prosessen mer enn at
vi tar konklusjonen her i stortingssalen i dag. Men gene�
relt mener jeg at det � tenke offensivt n�r det gjelder � f�
fram mer fornybar energi, er bra, og det har jeg respekt
for at representanten D�rum ogs� gj�r.
Presidenten: Vi g�r videre til neste hovedsp�rsm�l.
Ketil Solvik�Olsen (FrP) [10:59:37]: Statsr�dens in�
stinkt var � bli st�ende -- det var bra tolket!
Det har v�rt et tverrpolitisk �nske � f� mer fornybar
energi p� plass, ikke bare i denne stortingsperioden, men
over mange, mange �r. Det er en produksjon som ikke
gir CO 2 �utslipp, og som er l�nnsom i mange tilfeller -- i
hvert fall har norsk vannkraft v�rt sv�rt l�nnsom. Og
det har v�rt et satsingsomr�de b�de for opposisjon og re�
gjering. Regjeringen har uttalt seg offensivt sv�rt mange
ganger. Vi har h�rt veldig mye skryt om ambisjonsniv�
et, ogs� i dag. Statsr�den sa i forrige sp�rsm�lsrunde at
han leverer resultater som er langt bedre enn Bondevik II�
regjeringens.
N�r det gjelder vindkraft, kan han skryte av � ha gitt
konsesjoner, men svaret p� hvor mange vindkraftverk som
har blitt bygd ut under hans styre, er null. Resultatet er
null.
Ang�ende sm�kraft ser vi -- og det er det sp�rsm�let
i hovedsak skal dreie seg om -- at resultatene er likeens.
Statistikk fra NVE, som alts� er Regjeringens eget organ,
viser at det ble bygd elleve sm�kraftverk i 2002. Det ble
bygd 27 sm�kraftverk i 2005 -- det siste �ret under forri�
ge regjering. I 2006 gikk det ned til 23. I 2007 gikk det
ned til 13. Og i 2008 ble det bygd ett sm�kraftverk -- ett!
Fra � ha overtatt en oppadg�ende trend har vi alts� f�tt
et nedadg�ende resultat. N�r vi ser p� sm�kraftverk som
ikke er konsesjonspliktige, ble det i �rene 2004--2005 rea�
lisert 53 sm�kraftverk. I 2007--2008 ble det realisert fem.
Det er ikke fordi vi plutselig mangler potensial. NVE har
beregnet at det er mulig � bygge ut 18 TWh, tilsvarende
ca. 2000--3000 sm�kraftverk. Men man har alts� realisert
og fullf�rt ett i det siste �ret.
Hvilken kalkulator bruker statsr�den n�r han mener at
dette er et bedre resultat enn det Bondevik II�regjeringen
leverte?
Statsr�d Terje Riis�Johansen [11:01:44]: For � holde
oss til tall, som representanten Solvik�Olsen gj�r n�, har
vi et energiresultat innenfor Enovas omr�de som s� langt
i v�r periode er p� i overkant av 6 TWh. Mens man i for�
rige periode oppn�dde 4,6 TWh over fire �r, snakker vi
n� om tre �r. S� vi har en helt annen retning p� den tota�
le satsinga innenfor dette omr�det enn det som har v�rt
tidligere.
N�r det gjelder sm�kraft, er realiteten den at det stop�
pet opp som f�lge av manglende konsesjonsprosess, mang�
lende saksbehandlingskapasitet, i NVE. Det er en realitet.
Det har vi n� gjort noe med. Vi har f�tt inn mange flere
folk, brukt mer penger. Jeg har derfor store forventninger
-- og mer enn det ogs� -- til at NVE i st�rre grad enn tidli�
gere klarer � realisere sm�kraftprosjektene, i den forstand
at det blir gitt konsesjon.
N�r det gjelder vind, som ogs� representanten tar opp,
er nok faktabeskrivelsen her en viss fordreining av virke�
ligheten. Det som er riktig, er at de konkrete anleggene
som det er gitt konsesjon til i denne perioden, ikke er fer�
digstilt. Det er derimot iverksatt anlegg ogs� i denne pe�
rioden. Det er anlegg som det ble gitt konsesjon til i forri�
ge periode. Men vi m� nok ha en viss forst�else for at det
er en form for faseforskyvning her. Det tar noe tid fra det
blir gitt konsesjon, til anleggene blir satt i drift. Totalt sett
har vi satt i gang anlegg tilsvarende 160 MW i denne pe�
rioden. Vi skal f� p� plass flere anlegg. Men realiteten er
vel at en del av de anleggene som det n� blir gitt konsesjon
til, kommer til � bli iverksatt i neste periode, som f�lge av
byggeperiode, som f�lge av finansieringsutfordringer osv.
Ketil Solvik�Olsen (FrP) [11:03:31]: Egentlig burde
oppf�lgingssp�rsm�let g�tt til justisministeren p� grunn av
et kriminelt d�rlig fors�k p� � omg� fakta, men jeg skal
la energiministeren fortsette!
NVEs statistikk handler ikke om at det ikke har blitt gitt
konsesjoner, men den handler om at det har blitt gitt mange
konsesjoner som ikke har blitt realisert. N�r ting ikke rea�
liseres, er det �penbart fordi utbygger ikke har tillit til at
det vil v�re l�nnsomt. Innenfor vindkraft har en hatt tre
ulike st�ttesystemer � m�tte planlegge mot p� tre �r. Hvert
�r har rammebetingelsene forandret seg. Sm�kraftverk har
derimot ikke hatt rammebetingelser i det hele tatt. De har
ikke f�tt v�re med i virkemiddelapparatet til Enova, som
statsr�den st�r og skryter av. N�r Enova resultatberegner
sine ting, viser de ikke n�dvendigvis til det som faktisk har
blitt gjennomf�rt, men til det som det har kommet l�fte
om -- akkurat som at en konsesjon som har blitt gitt, aldri
trenger � bli realisert. Da er sp�rsm�let: Vil statsr�den i
hvert fall s�rge for en noenlunde �kning i veksten av ut�
bygging av sm�kraftverk i neste periode? Og vil han s�rge
for at sm�kraftverk kommer inn i virkemiddelapparatet til
Enova?
Statsr�d Terje Riis�Johansen [11:04:37]: Jeg oppfat�
ter at det er en betydelig motsigelse i det som represen�
13. mai -- Muntlig sp�rretime
2968 2009

tanten Solvik�Olsen her sier. For det f�rste pekes det p�
at uklarhet rundt st�ttesystemet for vind har gjort at pro�
sjekter har blitt satt p� vent. Samtidig �nsker man � sette
i gang en diskusjon om virkemiddelapparatet knyttet til
sm�kraft, som eventuelt kan skape usikkerhet p� det om�
r�det. Enovas vurdering har v�rt at sm�kraftverk i st�rre
grad enn f.eks. vindkraftverk har blitt realisert fordi det
har v�rt et markedsmessig potensial for det. Og i den grad
markedet sj�l kan ta kostnaden med investeringer, f.eks.
gjennom sm�kraft, vil jeg mene at det er bra. Jeg vil i ut�
gangspunktet ogs� tro at Fremskrittspartiet, i hvert fall et
eller annet sted i grunntenkningen, ville mene at det var
fornuftig. S� m� vi sj�lsagt vurdere situasjonen for sm�
kraftverk og utbyggingstakten videre. Men realiteten her
er nok at det viktigste incitamentet som har endret seg,
er energiprisen og de forutsetningene som sm�krafteierne
ser for seg kan ligge p� inntektssida knyttet til den.
Presidenten: Presidenten vil tillate to oppf�lgings�
sp�rsm�l -- f�rst Ivar Kristiansen.
Ivar Kristiansen (H) [11:05:52]: La meg starte med
� korrigere noe av det statsr�den har opplyst om tidligere.
Den forrige regjeringen la frem en egen stortingsmelding
om nettpolitikk -- bare s� det i hvert fall fra n� av er kjent.
En hardt presset statsr�d synes i sine svar til opposisjo�
nen at karakteristikken �fiasko� om Regjeringens forny�
barpolitikk er veldig lite dekkende. Opposisjonspartiene
har stort sett n� holdt seg notorisk til � sitere statsr�dens
egne partifeller, og vi holder oss til fakta. Jeg kan jo av�
slutte med et nytt sitat, som har holdbarhetsdato som p�
et meieriprodukt, det er bare seks dager gammelt. Det er
fra Ola Borten Moe, som i en fornybardebatt sa f�lgende:
�For min egen del m� jeg vel innr�mme at vi i l�pet
av denne perioden ikke har kommet dit jeg hadde h�pet
vi skulle v�re.�
Taler ikke egentlig Borten Moes utsagn noks� klart
for den karakteristikken vi har brukt tidligere i denne
debatten?
Statsr�d Terje Riis�Johansen [11:06:57]: Den utta�
lelsen som representanten Kristiansen her viser til, er hen�
tet fra en debatt vi hadde i Stortinget knyttet til situa�
sjonen i Midt�Norge. Det er igjen en situasjon der jeg
synes representanten Kristiansen og opposisjonen er rela�
tivt overfladiske i inngangen, en situasjon i Midt�Norge der
alts� manglende beslutninger over tid har gjort at vi har
en manglende kraftdekning, kraftbalanse, i dag. S� job�
ber vi med det i forhold til nye kraftledninger og � bedre
energibalansen.
Jeg skj�nner godt at Ola Borten Moe og andre fra Midt�
Norge er ut�lmodige -- det er ogs� jeg. Men det er ikke
gjort fra �n dag til en annen f.eks. � f� p� plass kraftled�
ninger fra �rskog til Fardal, som er en stor konsesjons�
prosess. Det involverer mange kommuner, det involverer
flere fylker.
S� den uttalelsen h�rer hjemme i den sammenhengen
den ble sagt, nemlig ut�lmodighet med hensyn til Midt�
Norge -- en ut�lmodighet som mer handler om Ormen
Lange, om Hydro Aluminium og om Hustad Marmor enn
om at det fra �n dag til en annen var mulig � gj�re et vedtak
som snudde opp ned p� det.
Presidenten: Gunnar Kvassheim -- til oppf�lgings�
sp�rsm�l.
Gunnar Kvassheim (V) [11:08:09]: De som fulgte
stortingsdebatten 7. mai, kunne jo tro det var en sending fra
Senterpartiets landsm�te, men det var bare sentrale sen�
terpartifolk som gikk p� talerstolen og beklaget seg over
d�rlig energipolitikk.
Jeg vil be statsr�den vurdere � skaffe nytt batteri til sin
kalkulator, for de regnestykkene som lanseres, er ville�
dende. Blant annet sl�r han sammen fornybar energi�pro�
duksjon og energieffektivisering n�r han viser resultatene.
Hvis man ser p� fornybar energi�produksjon, s� har man
ikke levert, det er de faktiske forhold.
Det st�r i Soria�Moria�erkl�ringen at det skal lages fyl�
kesvise planer for sm�kraft for � sortere mellom de pro�
sjekt som en b�r l�fte fram, og dem som en av andre grun�
ner b�r sette p� vent. Hva er status for arbeidet med � lage
fylkesvise planer for sm�kraftprosjekt rundt om i landet?
Statsr�d Terje Riis�Johansen [11:08:58]: Jeg m� nok
en liten tur tilbake til tallene, n�r representanten Kvass�
heim sier det han gj�r. Jeg kan ta ett konkret eksempel
som underbygger det jeg har sagt her. N�r det gjelder for�
nybar varme, som jeg tror ogs� representanten Kvassheim
mener er godt innenfor fornybarsatsinga, leverte alts� den
forrige regjeringa -- dette begynner � bli repetitivt etter en
del runder i Stortinget -- 813 GWh i l�pet av fire �r. Vi har
levert n� 2 149 GWh i l�pet av tre �r. Det betyr i praksis
en tredobling innenfor fornybar varme, som for meg er et
hovedsatsingsomr�de innenfor fornybarpolitikken -- mu�
ligheten til � f� flis og t�mmer ut av skogen, bytte ut oljefyr
og eloppvarming av hus med flisfyrt oppvarming, og s�nn
sett foreta en st�rre energiomlegging som frigj�r elkraft,
f.eks. til elektriske biler eller til energibruk som i dag blir
handtert gjennom fossil energi.
Presidenten: D� g�r vi til siste hovudsp�rsm�l.
Elisabeth Aspaker (H) [11:10:04]: Mitt sp�rsm�l g�r
til justisministeren.
I den aller f�rste sp�rretimen i 2009 ble justisminis�
teren konfrontert med den krisepregede situasjonen i po�
litiet. Statsr�den svarte med � gi opposisjonen en ver�
bal smekk fordi vi tok opp saken og skapte utrygghet i
befolkningen -- som han da uttrykte det.
S� kom finanskrisen, s� kom innr�mmelsen og glad�
meldingen om 460 nye stillinger til politiet, som, som det
er sagt, skal frigj�re 280 politi�rsverk til prioritert politiar�
beid. Stillingene kom p� et tidspunkt da det fra hele landet
ble rapportert om store problemer med � f� vaktlistene til
� g� rundt, og politiet til tider var s� tynt bemannet at man
nesten ikke kunne rykke ut n�r det skjedde kriminalitet.
Om statsr�den ikke vil lytte til opposisjonen, burde han
i det minste n� kanskje lytte til sine egne politiledere, som
13. mai -- Muntlig sp�rretime 2969
2009

ikke legger skjul p� at driftsbudsjettene er sv�rt knappe
-- og de roper varsko.
I Oslo har vi f�tt vite at det viktige gjengprosjektet ikke
fungerer. I Bergen har politiet �pent lagt fram probleme�
ne sine for bystyret med klar beskjed om at forventnin�
gene hos publikum og politikerne m� skrus ned. Det blir
mer narkotika, flere ran og grovere vold -- og f�rre poli�
titjenestemenn til � gj�re jobben. Og politiet er kjent med
organisert kriminalitet som det ikke er kapasitet til � f�lge
opp.
Jeg g�r ut fra at justisministeren ikke kan si seg tilfreds
med en s�nn situasjon. Det kan ikke lokalpolitikere gj�re,
og folk flest kan heller ikke gj�re det.
Snart fire m�neder etter at de 460 sivile stillingene
kom, er det enn� vanskelig � se effekten av dem. If�lge
politimestre jeg har snakket med, er det lagt s� mange f��
ringer rundt prosessen at man n� forsinkes med utlysing
og tilsetting. Stillingene skulle ogs� v�re et supplement
til grunnbemanningen i politiet, og komme i tillegg som
en styrking.
S� sp�rsm�let mitt til statsr�den er om statsr�den er
forn�yd med tempoet i innfasingen av de sivile stillinge�
ne, tatt i betraktning det store behovet som er i politiet, og
om han tror han skal f� den forventede effekten ut av de
460 stillingene.
Statsr�d Knut Storberget [11:12:10]: Jeg er veldig
glad for at representanten Aspaker sp�r om den store sat�
singen som vi n� gj�r p� politiet. Og det er helt riktig
som representanten sier, at vi lytter ikke til opposisjonen,
i hvert fall ikke til de forslag som er kommet fra H�yre.
Like f�r jul ble det foresl�tt fra H�yre at man skulle ha
160 sivile stillinger inn i politiet. Regjeringen valgte � g�
betydelig h�yere: opp til 460 stillinger. Man kan ikke fra
H�yres side forvente at n�r man i Stortinget i februar ved�
tar at norsk politi f�r lov til � ansette folk i 460 nye stil�
linger, s� skal de liksom v�re p� plass uka etter. Jeg er
veldig forn�yd med hvordan norsk politi n� h�ndterer den
utfordringen det faktisk er � bemanne opp norsk politi s�
kraftig -- vi f�r en kvart milliard, 460 nye stillinger.
I Oslo f�r man 100 nye sivile stillinger, og vi har nesten
daglig kontroll p� hvordan det gj�res. N� skal man t�mme
-- bokstavelig talt -- Tinghuset for politifolk og f� inn arrest�
forvarere av sivil karakter. Disse trenger noe oppl�ring,
selvf�lgelig, det er et vanskelig fag � h�ndtere fanger. De
prosjekter man setter i gang, bl.a. langs Akerselva, for �
f� tatt noe av den synlige narkotikakriminaliteten flere av
oss er opptatt av, det vi �nsker � gj�re i forhold til gjeng�
kriminalitet, og som man gj�r godt i Oslo, og det man gj�r
i forhold til prostituerte gjennom Stopp�prosjektet, f�r fri�
gjort politikapasitet, slik at vi kan f� flere politifolk til �
drive med det de faktisk skal drive med.
I dag tidlig var jeg til stede p� Politih�gskolen og fikk
nye resultater fra DNA�reformen, som vi n� ogs� har iverk�
satt, den er et halvt �r gammel. Vi har doblet antall pr��
ver som kommer inn til politiet. 50 pst. av dem gir treff.
S� det er ikke bare p� bemanning man satser, man satser
ogs� p� teknologi, slik at politiet blir i stand til � f� opp
oppklaringsprosenten og f� mer igjen for de kronene som
bevilges til etterforskning. Og det er tross alt 2 milliarder
flere kroner politiet har til disposisjon n�, enn da H�yre
forlot regjeringa.
Elisabeth Aspaker (H) [11:14:14]: Det statsr�den jo
vet, er at i det budsjettet der Regjeringen selv foreslo 20
sivile stillinger, foreslo H�yre 160 sivile stillinger. Vi har
st�ttet de 460 som kom i januar, men jeg mener fortsatt
at en regjering som har flertall i Stortinget, burde kunne
legge opp til en annen prosess, hvor man lyste ut stillin�
ger under forutsetning av Stortingets godkjenning. Det er
ikke en uvanlig m�te � gj�re det p�. Det vi n� ser, er at
vi styrer mot en sommer med stengte lensmannskontorer,
med festivaler over en lav sko rundt omkring hvor poli�
tiet er tynnere bemannet enn noensinne. Man har simpelt�
hen ikke tatt de grepene som kunne v�rt tatt for � f� disse
sivile stillingene raskere p� plass.
Jeg stiller ogs� sp�rsm�l til statsr�den om han ikke ser
at driftsbudsjettene til politiet, alts� det grunnbudsjettet
man hadde f�r man fikk de sivile stillingene, mange ste�
der er s� skj�rt at man faktisk sier opp politifolk og m�
la mange stillinger bli st�ende ubesatt. Da f�r man ikke
den effekten ut av de 460 som b�de statsr�den og hele
Stortinget �nsker.
Statsr�d Knut Storberget [11:15:14]: Med respekt �
melde, dette syns jeg er en rimelig negativ vinkling p� en
stor satsing for politiet. Jeg minner om at da H�yre for�
lot regjeringskontorene i 2005, stod det 3 000 mennesker
i soningsk�, som svirret rundt ute i samfunnet og p�la po�
litiet enda mer arbeid. Den k�en er borte. Det er ogs� s�nn
at man n�, som jeg har v�rt inne p�, skal ansette 460 nye.
Det er ingen signaler ute i Politi�Norge som tyder p� at
den prosessen ligger p� vent, snarere tvert imot, her blir
det ansatt personer p� l�pende b�nd.
Jeg m� ogs� si at n�r det gjelder sp�rsm�let om som�
merstenging av lensmannskontorer, er det helt vanlig rundt
omkring i det ganske land at man har endrede vaktlister
om sommeren og i s� m�te ogs� stenger ned noe av �p�
ningstida. Men det vi skal forsikre om, er at beredskapen
er den samme, og at man selvf�lgelig rykker ut n�r det
skjer straffbare handlinger.
Dette ble gjort ogs� da H�yre satt i regjering. Det er
plutselig blitt s� galt n�r det n� gj�res, men det er helt
vanlig ute og ogs� helt n�dvendig for � f� avviklet ferien.
Presidenten: Presidenten vil tillate to oppf�lgings�
sp�rsm�l -- f�rst Jan Arild Ellingsen.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:16:27]: Med all mulig
respekt, det er mulig jeg tar feil, men denne debatten tror
jeg jeg har h�rt f�r, muligens p� samme sted og med
samme akt�rer. Men greit nok, la n� det ligge.
Det som er en utfordring, tror jeg, for statsr�den ogs�,
hvis statsr�den vil v�re 100 pst. etterrettelig, er vel at det
er en vesentlig forskjell p� det Regjeringen la fram, og
som vi behandlet her gjennom budsjettinnstillingen i de�
sember, og den tilleggspakken man kom med i januar. Jeg
skal gi Regjeringen honn�r for det, men det er ogs� vik�
13. mai -- Muntlig sp�rretime
2970 2009

tig at man er etterrettelig n�r det gjelder premissene for
debatten her.
Jeg tror at hovedutfordringen for statsr�den blir � se
hva slags effekt vi f�r ut av dette. Derfor blir mitt sp�rsm�l
ganske enkelt: Kan statsr�den garantere at de 460 sivile
stillingene vil utgj�re en styrking p� 460 stillinger, eller
er det en fare for at enkelte av dem vil bli saldert bort p�
grunn av at man mangler reelle og frie driftsmidler i de
respektive politidistriktene?
Statsr�d Knut Storberget [11:17:19]: Aller f�rst m�
jeg si at det er en helt riktig beskrivelse representanten
Ellingsen gir av budsjettinnstillinga f�r jul. Men da skrev
partiet H�yre at det var behov for 160 nye sivile stillinger
i Politi�Norge. S� kommer alts� Regjeringa i februar og
sier 460. Det er da jeg har problemer, s�rlig med partiet
H�yre, for � si det rett ut, n�r det plutselig er for lite.
S� til sp�rsm�let om hvor mange politifolk vi klarer
� frigj�re ved hjelp av de 460. Det er angitt i proposisjo�
nen. Man regner med at ca. 280 politi�rsverk blir frigjort
av at man f�r 460 inn. Vi jobber n� overfor politiet, s�rlig
i Oslo, for � se p� mulighetene for rett og slett � �ke den
andelen, slik at det blir en st�rre andel frigjorte politifolk
enn 280. Men det er det som er estimatet. Det g�r ikke �n
til �n, av forst�elige grunner.
Jeg er godt forn�yd med hvordan politidistriktene har
tatt imot disse stillingene. Jeg ser at det n� ansettes, f.eks.
her i Oslo, hvor man virkelig tar tak, bl.a. i tinghuset, for
� f� frigjort politikraft.
Presidenten: Odd Einar D�rum -- til oppf�lgings�
sp�rsm�l.
Odd Einar D�rum (V) [11:18:34]: F�rst til historien.
Det var 2 400 i soningsk� p� slutten av Bondevik IIs re�
gjeringstid. K�en ville nok blitt borte. Men det var stats�
r�dens jobb � gjennomf�re det, og han gjorde en bra jobb
med � kvitte seg med k�en. Ros for det!
S� til debattemaet i dag, nemlig sivile stillinger. Jeg
synes det er veldig bra at Regjeringen tok det krafttaket de
tok i forbindelse med krisepakken, men jeg er opptatt av,
som de andre sp�rrerne, at vi f�r effekt av det. Jeg skal g�
rett inn i noe som jeg kan veldig godt. Jeg har v�rt ute med
politiet i Oslo p� jobb i 15 �r. Jeg tror jeg vet mye om hva
ordenstjenesten i Oslo kan bety, og jeg vil utfordre statsr�
den til � bekrefte at han n� vil ta et initiativ til � gi politifolk
p� golvet en karrierevei og en kompetansebygging, slik at
de kan f� stolthet og status av � v�re der. Jeg tror det er
ganske n�dvendig for � f� flere politifolk langs Akerselva.
S� vil jeg sp�rre rett ut om statsr�den n� kan garantere,
med det h�ye antallet sivile stillinger som Oslo politidis�
trikt f�r, at vi faktisk kan oppleve at politiet har full kon�
troll med narkotikaomsetningen b�de p� Oslo S og langs
Akerselva.
Statsr�d Knut Storberget [11:19:37]: Jeg tror at en�
hver justisminister skal v�re varsom med � si at man har
full kontroll over kriminalitet og kriminalitetsutvikling.
Men man skal etter mitt skj�nn gj�re s� godt man kan for
� f� opp bemanningen, slik at vi sikrer oss at det ikke er
bemanningsmessige problemer i forhold til de alvorlige
kriminalitetsutfordringene vi har. Der er det tre grep som
Regjeringa mener det har v�rt viktig � gjennomf�re:
Det ene er � bygge ned soningsk�en. Jeg tror vi skal dis�
kutere tallene litt mer, men de ligger vel kanskje mellom
de anslagene vi har kommet med.
Det andre er opptaket til Politih�gskolen, hvor vi alts�
n� i �r st�r for et rekordstort opptak p� 552 studenter. Det
har aldri v�rt s� h�yt f�r. D�rum er kjent med at det var
nede i 240 og 360 i forrige regjeringsperiode.
Det tredje er disse sivile stillingene som n� kommer
inn. Det er klart at vi ligger p� n�r det gjelder � f� mest
mulig politikraft ut av disse. Ogs� det � styrke tjeneste�
mennene som driver ordin�r ordenstjeneste, er viktig, og
det er med glede jeg ser at fjor�rets l�nnsoppgj�r bidrog
til at man fikk et l�ft for nettopp disse.
Presidenten: D� er den munnlege sp�rjetimen omme,
og vi g�r over til den ordin�re sp�rjetimen.
Ordin�r sp�rretime
Presidenten: Det blir nokre endringar i den oppsette
sp�rsm�lslista, og presidenten viser i den samanhengen
til den oversikta som er omdelt p� representantane sine
plassar i salen. Presidenten foresl�r at endringane i dagens
sp�rjetime blir godkjende. -- Det er vedteke.
Endringane var som f�lgjer:
Sp�rsm�l 3, fr� representanten Morten H�glund til
utanriksministeren, blir svara p� av justisministeren p�
vegner av utanriksministeren, som er bortreist.
Sp�rsm�l 4, fr� representanten Tord Lien til milj�� og
utviklingsministeren, blir utsett til neste sp�rjetime, d�
statsr�den er bortreist.
Sp�rsm�l 5, fr� representanten Anne Margrethe Lar�
sen til landbruks� og matministeren, blir etter oppmoding
fr� statsr�den flytta og svara p� etter sp�rsm�l 10, dvs. til
slutt i sp�rjetimen.
Sp�rsm�l 9, fr� representanten Elisabeth Aspaker til
justisministeren, blir etter oppmoding fr� statsr�den flytta
og svara p� etter sp�rsm�l 3, som skal svarast p� av same
statsr�d.
S p � r s m � l 1
Arne Sortevik (FrP) [11:21:10]: Sp�rsm�let lyder:
�Gjennomsnittsalder for norske personbiler har de siste
�rene ligget p� i overkant av ti �r. Bilparken blir n� eldre,
det kj�pes f�rre nye biler, og det skrapes f�rre gamle biler.
I sammenheng med trafikksikkerhet og energiforbruk/mil�
j�utslipp har bilparkens alder stor betydning. Fornyelse
av bilparken kan gi langt sikrere transport og f�rre ulyk�
ker. Fornyelse av bilparken kan gi mindre energiforbruk
og lavere utslipp.
Hva vil statsr�den gj�re p� kort sikt for � f� til en kraftig
fornyelse av personbilparken?�
13. mai -- Ordin�r sp�rretime 2971
2009

Statsr�d Liv Signe Navarsete [11:22:07]: Eg syner til
svaret mitt i sp�rjetimen den 18. mars 2009 p� det same
sp�rsm�let. Eg sa d� at Regjeringa vil fortsetje � bruke
avgiftspolitikken for � stimulere hushald og n�ringsliv til
� velje mest mogleg energieffektive og utsleppseffektive
k�yret�y.
Det er viktig � vere merksam p� at det er sv�rt ener�
gikrevjande � produsere ein bil. Fr� eit energi� og milj��
perspektiv er det difor ikkje sj�lvsagt at det er effektivt �
stimulere til ei raskare utskifting av bilparken.
Derimot er det klart positivt at dei nye bilane som uan�
sett vert kj�pte, er mest mogleg sikre og utslepps� og en�
ergieffektive. CO 2 �komponenten i eingongsavgifta stimu�
lerer til l�ge utslepp og lite energibruk. Det er �g ei rekkje
stimulansar til � velje elbil, b�de i avgiftssystemet, tilgang
til kollektivfelt og utbygging av ladestasjonar for elbilar.
Her er det sett av 50 mill. kr i tiltakspakka fr� januar.
Eg meiner at det ikkje er eit m�l i seg sj�lv � f� eit st�rst
mogleg sal av nye bilar i Noreg. Men det er eit klart m�l at
me legg til rette for at folk vel dei tryggaste og mest mil�
j�venlege bilane. Dette vil Regjeringa arbeide vidare med
m.a. i lys av dei vedtaka som regjeringspartia har gjort p�
landsm�ta sine, og mange gode faglege innspel elles.
S o l v e i g H o r n e hadde her overtatt presidentplas�
sen.
Arne Sortevik (FrP) [11:23:33]: Takk for svaret.
Oversikt over nybilsalget i 2009, alts� i �r, viser ned�
gang pr. april p� over 35 pst. Jeg g�r ut fra at selv om
statsr�den ikke mener det er et m�l � stimulere bilsalget
og stimulere til at folk kj�per nye biler, har hun som m�l�
setting at vi skal ha en rimelig moderne og ny bilpark.
N�r nybilsalget g�r kraftig ned, er det samtidig et kraftig
signal om at alderen p� den norske personbilparken er p�
vei opp, alts� i feil retning. Regjeringen sier, og statsr�
den sier i svaret, at man ser p� endringer i skatte� og av�
giftssystemet. Mens Regjeringen �ser�, og arbeider �med
sikte p�, svikter nybilsalget i �r, og alderen p� person�
biler �ker i �r. Hvorfor setter ikke Regjeringen vrakpan�
ten kraftig opp, for straks � sikre et kraftig oppsving i
nybilsalget?
Statsr�d Liv Signe Navarsete [11:24:35]: Det er ikkje
slik at det � stimulere til nye bilar n�dvendigvis f�rer
til eit positivt milj�rekneskap, som eg gjorde greie for i
hovudsvaret mitt. N�r det gjeld tryggleik, er det slik at
nye bilar i hovudsak har betre tryggingsutstyr enn eldre
bilar. Det kan sj�lvsagt �g variere, alt etter kva type bil
ein snakkar om. Nedgangen i nybilsalet heng sj�lvsagt
saman med den finansielle situasjonen og finanskrisa, som
�g sl�r inn over Noreg, sj�lv om me framleis er mindre
r�ka enn mange andre land. Mens land rundt oss har stor
bilproduksjon, sv�re oppseiingar, arbeidsl�yse opp mot
10 pst. etter kvart -- og spesielt i den bransjen -- og der�
med lagar pakker for dette, er me ikkje i den situasjo�
nen i Noreg. S� diskusjonen v�r g�r langs litt andre linjer
enn i land det er naturleg � samanlikne oss med i andre
samanhengar.
Arne Sortevik (FrP) [11:25:38]: Men vi er alts� i den
situasjonen i �r at nybilsalget stuper, og at alderen p� per�
sonbilparken g�r kraftig opp, og da g�r utviklingen i feil
retning. Ny bil er en sikrere bil enn en gammel bil.
I Regjeringens forslag til NTP, som vi n� behandler, og
skal behandle senere her i denne salen, er hele tolv ulike
m�l, strategier og tiltaksomr�der for trafikksikkerhet p�
vei omtalt. Det er hele 15 sider -- jeg tok meg bryet med
� telle dem i g�r -- som beskjeftiger seg med trafikksik�
kerhet p� vei. Bilen, sikker bil, er ikke nevnt med ett ord.
Har ikke bilens alder og dermed bilens sikkerhet en sent�
ral plass i Regjeringens tiltak for � bedre trafikksikkerhe�
ten p� vei? Inneb�rer dette frav�ret av omtale av bilen n�r
det gjelder satsing p� trafikksikkerhet p� vei, at Regjerin�
gen faktisk mener at det er uten betydning i arbeidet for
bedret trafikksikkerhet hvilken alder vi har p� bilparken?
Statsr�d Liv Signe Navarsete [11:26:43]: Til det er
svaret nei. Men Nasjonal transportplan er ein infrastruk�
turplan. Den handlar om utbygginga av den norske infra�
strukturen -- alle greiner -- fram til 2019. Difor er heller
ikkje bilen noko stort tema i Nasjonal transportplan. Men
det er han sj�lvsagt i andre samanhengar, anten det gjeld
korleis me bemannar trafikkstasjonane v�re, eller korleis
me organiserer kontrollverksemda inn mot bilar for � sikre
at dei held den standarden dei skal. Som eg sa i hovud�
svaret mitt, vil det verte vurdert nye tiltak p� dette omr�det
sett i lys av dei ulike partia sine landsm�tevedtak. For mitt
eige parti sin del ligg det i programmet v�rt at me ynskjer
� auke vrakpanten til 40 000 kr. Men det er ei sak som
ikkje Regjeringa har teke stilling til, og som me skal jobbe
med i tida framover.
S p � r s m � l 2
Per Roar Bredvold (FrP) [11:27:45]: Jeg tillater meg
� stille f�lgende sp�rsm�l til samferdselsministeren:
�Riksvei 20, som bl.a. g�r gjennom V�ler kommune
i Hedmark, var i perioden 2002--2007 den sjette farligste
veistrekningen i landet. P� denne 19 km lange streknin�
gen var det i denne perioden sju mennesker som ble drept,
samt at 32 ble alvorlig skadet.
Ser statsr�den behovet for � utbedre denne strekningen,
og hva vil hun i s� fall gj�re?�
Statsr�d Liv Signe Navarsete [11:28:25]: Rv. 20 mel�
lom Kongsvinger og Elverum utgjer i kombinasjon med
rv. 2 og rv. 3 ei betydeleg transport�re mellom M�re/Tr�n�
delag og s�r� og s�raustlege delar av Sverige. Rv. 20 har
variasjon i standard og trafikkbelastning. Den aktuelle
strekninga i V�ler kommune som representanten Bredvold
viser til, har etter tilh�va god standard. Ein stor del av
strekninga har fartsgrense p� 90 km/t. Trafikken varierer
mellom 2 300 og 3 900 k�yret�y i d�gnet og utgjer slik
ei moderat trafikkbelastning p� ein tofelts veg.
If�lgje Statens vegvesen sin ulukkesstatistikk omkom
fire personar, og 18 personar vart hardt skadde p� rv.
20 i perioden 1997--2001. Elleve personar omkom, og
13. mai -- Ordin�r sp�rretime
2972 2009

24 personar vart hardt skadde p� rv. 20 i perioden
2002--2007. Fem av dei elleve omkomne i 2002--2007 vart
drepne i ei tragisk russebilulukke i V�ler i 2002. Denne
ulukka sl�r sterkt ut p� ulukkesstatistikken for denne pe�
rioden. I 2008 er det registrert seks omkomne p� rv. 20,
der tre vart drepne i ei enkeltulukke 28. mai 2008 i V�ler.
Ulukkestala gjeld for heile rv. 20, som har ei lengd p� om
lag 96 km.
Dette er urovekkjande tal. Eg er, som representanten
Bredvold, oppteken av trafikktryggleik og vil arbeide vi�
dare med trafikktryggleiken p� norske vegar p� kort og
lang sikt.
Dei alvorlegaste ulukkene tilseier at tiltaka m� verte
retta inn for � redusere konsekvensane av f�rarfeil. Eksem�
pel p� slike tiltak og utbetringar p� rv. 20 er fartsgrense�
reduksjonar, ombygging av kryss, utbetring av sideterreng
og andre trafikktryggleikstiltak.
Det er i Nasjonal transportplan 2010--2019 ikkje f�re�
sett gjennomf�rt st�rre investeringar p� rv. 20 i ti�rspe�
rioden. Som ramme til dei ulike programomr�da er det
sett av 970 mill. kr, der 320 mill. kr er sett av i perioden
2010--2013, for rute 2b. Prioriteringane innanfor program�
omr�da vil verte n�rare konkretiserte gjennom Statens
vegvesen sitt arbeid.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:30:35]: Jeg takker stats�
r�den for et utfyllende svar, selv om det ikke gav noen lov�
nader om verken det ene eller det andre, verken p� kort
eller lang sikt, s�nn jeg oppfatter det.
Det er mange ulykker p� denne veien, og det er stor
trafikk. Mange av de kj�ret�yene som kj�rer her, er tunge
kj�ret�y, tungtrafikk, som kommer fra rv. 3 og skal vide�
re enten mot Sverige eller mot den siden av Norge, for �
si det s�nn. Det er mye farlig trafikk, det er mange uten�
landske kj�ret�y som kj�rer her, alts� tungtrafikk, med
sj�f�rer som ikke kjenner veien.
Veien har ganske forskjellig standard n�r man kj�rer
fra Kongsvinger mot Elverum. Noen steder er det 90 km/t,
og da er det selvf�lgelig bra standard, men s� er det andre
steder hvor veien er b�de smal og svingete, den er slitt,
og det er mye hjulspor i asfalten, slik at det s�rlig under
regn er kjempefarlig � kj�re der.
Jeg hadde �nsket at statsr�den kunne v�re noe mer kon�
kret, og kunne love i hvert fall noe til denne veistreknin�
gen.
Statsr�d Liv Signe Navarsete [11:31:41]: Me har eit
system for prioritering av samferdsleinvesteringar i dette
landet. Fylkestinget i Hedmark har ei oppg�ve i � priori�
tere rv. 20. Framstegspartiet i Hedmark har ikkje prioritert
rv. 20. D� vert det p�fallande at representanten Bredvold
lyfter saka opp til statsr�den, men ikkje g�r til sine eigne i
Hedmark fylke for � f� saka si lyft opp, for det er der den
prioriteringa skal skje. Der, i fylket, er det Arbeidarpartiet
og Senterpartiet som har bidrege til � setje rv. 20 p� kartet
og lyfte han fram.
Eg synest at representanten Bredvold skal ta ein sam�
tale med sine partikollegaer, for � f�lgje den planleggings�
prosessen som me har i fylket. Eg lyttar til Hedmark fyl�
keskommune. Dei vedtak som kjem derifr�, og som har
kome derifr�, har danna grunnlaget for mine prioriteringar
inn i samferdslepolitikken, b�de i Nasjonal transportplan
og elles. Fylket er ein viktig arena for prioritering.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:32:47]: N� er jeg en
politiker som ser framover, og det h�per jeg ogs� statsr�
der vil gj�re. En skal ikke se bakover p� hva som er gjort,
og hva som ikke er gjort. Jeg �nsker � se framover. Det
er derfor jeg bringer denne saken opp til Stortingets taler�
stol, slik at statsr�den skal bli mer kjent med denne farli�
ge veistrekningen, med hvor d�rlig den er, hvor farlig den
er, som sagt, og hvor mange ulykker det er der. Ulykker
har en kostnad i menneskelige lidelser, men de har ogs�
�konomiske kostnader.
Jeg hadde h�pet, jeg gjentar det, at statsr�den kunne
v�re noe mer konkret og se framover, og komme med et
eller annet. Hva fylkestinget gj�r, hva Arbeiderpartiet har
gjort, og hva Senterpartiet har gjort, det er n� greit, men
vi m� se framover. Og n�r det gjelder denne veien, som
ikke er s� veldig lang, men som for�rsaker s� mange men�
neskelige lidelser, og som betyr s� mye, mellom rv. 2 og
rv. 3: Kunne statsr�den v�re litt mer konkret og litt mer
positiv til at det gj�res et eller annet der?
Statsr�d Liv Signe Navarsete [11:33:51]: Eg er vel
informert om vegen gjennom leiaren i Hedmark fylke
sin samferdslekomit�, Ida Kristine Teien. Me har s�r�
deles god kontakt. Eg veit kva som er problemstillinga,
men eg veit �g at Hedmark har andre riksvegar, som no
vil verte fylkesvegar, og at fylkestinget der m� diskutere
prioriteringar.
Prioritering er eit framandord i Framstegspartiet. Fram�
stegspartiet prioriterer alt til kvar tid. I dag er det rv. 20, i
morgon er det ein annan veg, for d� passar det slik. S� f�r
ein kanskje med seg lokalavisa, og s� vert det fine oppslag
av det. Og det kan godt hende at folk d� gl�ymer at ein
for ei veke sidan hadde ei heilt anna prioritering. Men eg,
som ansvarleg statsr�d, m� ha ei linje i politikken, og den
linja g�r faktisk gjennom fylkestinget sine prioriteringar
og over i staten sine prioriteringar, og det er det eg pr�ver
� f�lgje opp.
S p � r s m � l 3
Presidenten: Dette sp�rsm�let, fra representanten
Morten H�glund til utenriksministeren, vil bli besvart av
justisministeren p� vegne av utenriksministeren.
Morten H�glund (FrP) [11:35:03]: �Iran fortsetter �
henrette mindre�rige eller personer som var mindre�rige
da forbrytelsen skulle ha skjedd. Norge protesterer p� kor�
rekt m�te. Det virker imidlertid ikke som presset fra Norge
og andre har s�rlig effekt. Situasjonen i Iran for forsvars�
advokater og andre menneskerettighetsforsvarere er ogs�
sv�rt vanskelig.
Hva mener utenriksministeren -- eller i dette tilfel�
let justisministeren -- Norge og verden kan og b�r gj�re
13. mai -- Ordin�r sp�rretime 2973
2009

i forhold til de overgrep som skjer mot mindre�rige i
Iran?�
Statsr�d Knut Storberget [11:35:40]: Aller f�rst vil
jeg gi honn�r til representanten H�glund for � ta opp dette
viktige sp�rsm�let. Noe av det viktigste vi kan gj�re, er
faktisk � reise denne type sp�rsm�l i flere av verdens par�
lamenter og sette trykk bak det. Det er veldig viktig. Det
kaster et veldig viktig blikk mot hva slags type straffesank�
sjoner vi i det hele tatt skal ha n�r folk beg�r straffbare
handlinger, og hva slags rettssystemer vi skal ha. Det er
en veldig viktig del av demokratiutviklingen flere steder
enn i det angjeldende landet, Iran.
Jeg er enig med representanten H�glund i at den al�
vorlige menneskerettighetssituasjonen i Iran vedvarer. Det
gjelder antall henrettelser, ogs� av mindre�rige lovbrytere
-- og det er jo s�rlig betenkelig -- og det gjelder situasjonen
for menneskerettighetsforsvarere, som advokater og andre.
Det er jo gjerne svakheten i diktaturer og andre regimer
at disse gruppene rammes s� altfor brutalt. Henrettelsen
av Delara Darabi fredag 1. mai var det hittil siste tilfellet
av henrettelser i Iran av en person som var mindre�rig da
lovbruddet fant sted.
Representanten H�glund sier at Norge protesterer p�
situasjonen p� korrekt m�te, men at press fra Norge og
andre land ikke synes � ha s�rlig effekt. En slik antakelse
er alltid vanskelig � bekrefte. Situasjonen kunne ha v�rt
verre uten internasjonale protester, s� vi m� opprettholde
oppmerksomheten -- det er derfor bra at vi f�r anledning
til � ta det opp ogs� her -- sj�l om vi m� registrere at over�
grep vedvarer. Det er jo nettopp da vi bare m� fortsette,
men ogs� se p� andre kanaler.
Av hensyn til ofrene og deres p�r�rende, advokater og
menneskerettighetsforkjempere, som setter egen risiko til
side -- betydelig risiko -- kan vi ikke ta sjansen p� ikke
� protestere. Sj�l om protesten ikke reddet livet til Dara�
bi, er det viktig at hennes sak fikk bred mediedekning i
store deler av verden, og at menneskerettighetsforkjempe�
re med stort engasjement, som stod sammen med henne og
nasjonale myndigheter og internasjonale organisasjoner i
ford�mmelsen av Iran, f�r all den st�tte de kan f�. Dette
sp�rsm�let i dag er jo ogs� en slik st�tte.
Jeg har tro p� at et felles internasjonalt engasjement i
disse sakene kan gi resultater. H�ylytte protester mot p�
g�ende overgrep kan redde liv og har reddet liv. St�tte til
enkeltmennesker kan v�re viktig symbolsk og ha signal�
effekt. Vi har i flere saker hvor personer er d�mt til hen�
rettelse, opplevd at saken er blitt utsatt, og at personene
etter en tid har blitt id�mt en annen straff. Oppmerksom�
heten som v�r felles innsats skaper, gj�r det vanskelig for
iranske myndigheter � utf�re henrettelser i stillhet.
Norge protesterer p� prinsipielt grunnlag mot land
som praktiserer d�dsstraff overfor mindre�rige, gravide og
psykisk syke, og vi protesterer n�r mennesker henrettes
p� spesielt bestialske m�ter, som ved steining. Fra norsk
side protesterer vi i slike saker overfor iranske myndighe�
ter direkte og ved tilslutning til bl.a. erkl�ringer fra EU.
Samtidig skal vi ha fokus p� m�let.
I noen sammenhenger kan h�ylytte protester virke mot
sin hensikt. Det kan stenge kommunikasjonskanaler og
sette liv i fare. Derfor m� vi i tillegg bruke et bredt spek�
ter av utenrikspolitiske virkemidler, og utenriksministeren
benyttet seg jo av muligheten ganske s� nylig til � gi pre�
sident Ahmadinejad svar p� tiltale under FNs tilsynskon�
feranse mot rasisme. � gi motsvar er jo s�rlig viktig n�,
n�r Iran st�r overfor presidentvalg. Vi vil f�lge utviklin�
gen i Iran videre og si fra til myndighetene n�r vi mener
det er n�dvendig, og n�r mindre�rige st�r i fare for � bli
henrettet.
Morten H�glund (FrP) [11:39:45]: Jeg vil f�rst f� lov
� takke statsr�den for et godt svar. Jeg er helt enig i at det er
oppmerksomhet om disse sp�rsm�lene som er avgj�rende
for at vi kan f� gjort noe med situasjonen. Jeg tror vi er
veldig enige. Det var ikke min mening med sp�rsm�let �
si at vi skal slutte � protestere. Det var heller ikke slik jeg
oppfattet statsr�den. Men sp�rsm�let er mer: Kan vi gj�re
mer? Og i tilfelle: Hva kan vi gj�re? For � samordne en
internasjonal innsats er viktig.
Mitt poeng er at vi p� alle niv�er og i all kontakt vi
har med Iran, m� vurdere for det f�rste om disse sp�rs�
m�lene skal reises, og dernest om vi skal ha denne type
kontakt. Det er klart at det er en balanse. Vi st�tter di�
plomatisk kontakt, men politisk kontakt? Min utfordring
til Regjeringen blir da: Vil man g� gjennom sitt enga�
sjement overfor Iran for � se p� hvilket niv� dette b�r
ligge?
Statsr�d Knut Storberget [11:40:53]: Jeg helt sikker
p� at s�rlig Utenriksdepartementet har en l�pende vurde�
ring av de to problemstillinger som representanten H�g�
lund trekker fram n�r det gjelder Iran, men det gjelder ogs�
overfor andre land hvor man �nsker � p�peke atferd som
krenker bl.a. de internasjonale menneskerettighetene.
Det f�rste er sp�rsm�let: Hvilken type kontakt? Det
gjelder jo ikke bare det verbale, det gjelder jo handel og
i det hele tatt. S�rlig overfor Iran er det viktig at man
l�pende har en kritisk tiln�rming til hva slags kontakt
man har. S� er det ogs� sp�rsm�l om hva man sier. Men
jeg mener at det er viktig n�, siden denne henrettelsen
bl.a. ble dekket i flere iranske aviser og Iran st�r oppe i
en valgkamp, hvor den reformistiske presidentkandidaten
Karroubi og flere andre reformister nylig har oppfordret
til stans av alle henrettelser av mindre�rige, nettopp � v�re
til stede og uttrykke seg gjennom protest, fordi det ogs�
vil gi legitime motkandidater til regimet, legitimitet i en
viktig kamp.
Morten H�glund (FrP) [11:41:59]: Jeg vil igjen takke
for svaret, og jeg vil ogs� i likhet med statsr�den under�
streke at det er jo ikke bare Iran som er problemet, men
Iran er en av verstingene, for ikke � si verstingen, n�r det
gjelder henrettelser av mindre�rige.
Jeg skal ikke be statsr�den svare direkte p� dette, n�d�
vendigvis, for det er ikke innenfor det han normalt steller
med, men Iran har en relativt h�y profil p� den internasjo�
nale arena, og utenriksministeren tok til motm�le p� en
god m�te, som det ble nevnt. I en annen sammenheng, i
13. mai -- Ordin�r sp�rretime
2974 2009

UNDP, fikk Iran presidenten rundt juletider. Norge avstod
fra � stemme.
Etter min mening handler dette om: Hvordan m�ter vi
et land som Iran p� alle arenaer? Her tror jeg vi kan bli
enda tydeligere enn det vi hittil har v�rt, selv om mye er
gjort. Det m� v�re en sammenheng i politikken.
Statsr�d Knut Storberget [11:43:01]: Jeg m� bare si
meg enig i de vurderingene som representanten gj�r. Det
handler egentlig om en bevisstgj�ring og en kritisk sans
med hensyn til hva slags type kontakt, og hva man faktisk
sier.
S� har jeg lyst til � f�ye til at jeg syns det er veldig pris�
verdig at man trekker inn slike debatter i Stortinget. Vi har
egentlig altfor lite av dem. Det p�ligger ogs� andre stats�
r�der og andre deler av regjeringsapparatet et ansvar for
nettopp � f�lge opp denne type sp�rsm�l. Som justisminis�
ter har jeg hatt den glede � samarbeide tett med i hvert fall
mine kollegaer i Europa om denne type sp�rsm�l. Vi sliter
jo ikke med det i samme grad i de europeiske land. Men
det � reise det som internasjonal st�rrelse blir viktigere og
viktigere. Det er ogs� en av de store utfordringene vi st�r
overfor n�r det gjelder internasjonale avtaler og sp�rsm�l
om implementering av menneskerettigheter, at vi er tyde�
lige ogs� i Norge p� hvordan vi sj�l implementerer men�
neskerettigheter, for � f� troverdighet ute. Kartet er ikke
ferdig i forhold til disse sp�rsm�lene og det internasjonale
samarbeidet, b�de multilateralt og bilateralt.
Presidenten: Vi g�r s� til sp�rsm�l 9.
S p � r s m � l 9
Elisabeth Aspaker (H) [11:44:08]: Jeg har f�lgende
sp�rsm�l til justisministeren:
�Konfliktr�det i S�r�Tr�ndelag avsluttet i mars et na�
sjonalt prosjekt for � bekjempe ungdomskriminalitet -- i
samarbeid med politi, statsadvokat og kommune. Prosjek�
tet synes gjennomf�rt med stor suksess. Av hundre ung�
dommer registrert i tiltaket er det sv�rt f� tilbakefall, og
bare fire ungdommer er tilbakef�rt til det tradisjonelle
rettsapparatet.
Vil statsr�den ta initiativ til at prosjektet i S�r�Tr�n�
delag kan videref�res, og til at landets �vrige konfliktr�d
kan iverksette lignende tiltak mot ungdomskriminalitet?�
Statsr�d Knut Storberget [11:44:50]: Jeg kunne
egentlig bare svart tydelig og klart ja. Jeg er kjempeglad for
at representanten Aspaker tar opp dette sp�rsm�let, fordi
jeg mener at dette er en av de viktige reaksjonsformene vi
st�r overfor. Det er prisverdig at H�yre gj�r det. Jeg vet at
H�yre lenge har hatt et varmt hjerte for konfliktr�dene og
ogs� for disse oppf�lgingsteamene, og det er veldig viktig.
Vi har n� hatt lange debatter om sp�rsm�let om hvor�
dan vi skal m�te barn og unge som beg�r kriminelle hand�
linger. Jeg er helt overbevist om at det som n� gj�res land
og strand rundt i konfliktr�dene, og ogs� i kj�lvannet av
disse oppf�lgingsteamene, er mye av n�kkelen her. Mange
av disse ungdommene opplever at de blir stilt til ansvar,
m� m�te offeret og gj�re opp for seg. Det er en veldig t�ff
reaksjon. Derfor er det en av �rsakene til at Regjeringa
har valgt � styrke konfliktr�dene, s�rlig med henblikk p�
� kunne utvikle disse storm�tene.
Prosjektet som representanten viser til, er i utgangs�
punktet tiltak nr. 1 i handlingsplanen �Sammen mot barne�
og ungdomskriminalitet�, (2005--2008.) Der ble det be�
stemt at det skulle opprettes fire tre�rige pr�veprosjekter
med lokale oppf�lgingsteam for � f�lge opp hver enkelt
unge lovbryter. Oppf�lgingsteamene skulle organiseres p�
to ulike m�ter, enten som en utvidelse av SLT�modellen,
alts� samordning av lokale kriminalitetsforebyggende til�
tak, eller under konfliktr�det. Jeg m� bare si at jeg har stor
sans for prosjektet i S�r�Tr�ndelag. S�r�Tr�ndelag gj�r
en kjempejobb n�r det gjelder konfliktr�d, og ogs� n�r
det gjelder oppf�lgingsteamene. Jeg har sett mange gode
eksempler derfra. Dette prosjektet har, som representan�
ten Aspaker p�peker, sv�rt gode resultater. Jeg kan for
�vrig opplyse om at nettopp p� grunn av de gode erfarin�
gene med prosjektet, har Trondheim kommune og Justis�
og politidepartementet via Konfliktr�dssekretariatet g�tt
sammen om finansieringen av forlengelse av prosjektet ut
2009.
Prosjektet med oppf�lgingsteamene er n� evaluert av
NTNU etter at den tre�rige pr�veperioden var over. I
evalueringsrapporten blir det konkludert med at �opp�
f�lgingsteam b�r anbefales videref�rt og videreutviklet�,
og videre at det synes fornuftig � legge dette tiltaket
til konfliktr�det om man skal utvide det til � gjelde p�
landsbasis.
Storm�temodellen, som var sentral i oppf�lgingsteam�
ets arbeid i Trondheim, vil i l�pet av 2009 bli implemen�
tert i alle de 22 konfliktr�dene i Norge.
I Justis� og politidepartementet er arbeidet i gang med
� f�lge opp NOU 25: 2008 Barn og straff. Det offentlige
lovutvalget som skrev utredningen om barn og straff, sam�
arbeidet bl.a. med Trondheimsprosjektet, og prosjektet har
bidratt med en rekke forslag i utredningen.
Ungdomsstorm�ter er et annet eksempel p� tiltak som
er foresl�tt som alternativ straff for barn og ungdom. Dette
skal n�, sammen med oppf�lgingsteamene og andre for�
slag, vurderes n�rmere i departementet. I v�rt oppf�l�
gingsarbeid framover vil vi alts� se p� hvilke tiltak vi vil
videref�re eller iverksette for � sikre best mulig forebyg�
ging av barne� og ungdomskriminalitet, best mulig opp�
f�lging av de barna som allerede har beg�tt kriminalitet,
og minst mulig tilbakefall til ny kriminalitet. Det vil bli
igangsatt pilotprosjekter som skal pr�ve ut forslaget om
ungdomsstorm�te med ungdomsplan slik det er foresl�tt i
den NOU�en jeg refererte til.
Til slutt: Det er gledelig � se at det er utviklet nye m�ter
� reagere p� overfor barn og ungdom som har s� gode
resultater, med s� lite tilbakefall. Det er ogs� gledelig at
det ser ut til at vi klarer � samle bred politisk st�tte for �
utvikle det. S� svaret mitt er ja.
Elisabeth Aspaker (H) [11:48:30]: N� er vi i den hel�
dige situasjonen at vi faktisk har prosjekter som er evalu�
13. mai -- Ordin�r sp�rretime 2975
2009

ert, og som vi vet virker. For mye av problemene innen�
for justissektoren har v�rt at det settes i gang masse tiltak
uten at vi helt vet hvilken effekt de har.
Jeg har v�rt s� heldig � f� lov � bes�ke konfliktr�det
i S�r�Tr�ndelag ved flere anledninger, og har sett hvilken
solid, faglig basis som ligger til grunn for det arbeidet
som gj�res der oppe. Det er ogs� slik at dette prosjektet
i Trondheim er det tre nabokommuner som har kj�pt seg
inn i, fordi de har sett at det gir s� gode resultater.
Sp�rsm�let mitt til statsr�den er: Det er alltid et
problem � sette i gang slike prosjekter. Det er fint i pro�
sjektperioden. Men ser han noen mulighet for at vi kan
komme over fra mer en prosjektdel til daglig praksis, og
med en finansiering som gj�r at man sikrer framtiden for
s� gode tiltak som dette?
Statsr�d Knut Storberget [11:49:30]: Det er en vik�
tig problemstilling som p�pekes. Vi lever jo i et �pro�
sjekttyranni�, og det gjelder ikke bare p� justissektoren.
N�r prosjekttiden er over, st�r man der, og det er veldig
uforutsigbart.
Jeg er helt enig med sp�rreren: N�r vi har s� god eva�
luering, noe vi sjelden har n�r det gjelder reaksjoner i straf�
ferettspleien, som vi m� ha mer av, og det samtidig ogs�
er politisk oppslutning rundt det, er det ingen grunn til at
man ikke skulle implementere det som en mer fast modell.
Det gleder meg at b�de H�yre og resten av opposisjonen
st�tter Regjeringas forslag i budsjettet om � utvikle alle�
rede n� i �r storm�temodellen i alle konfliktr�dene. Det er
et veldig godt f�rste trinn p� veien. S� f�r framtidige bud�
sjetter avgj�re hvor mange slike oppf�lgingsteam vi skal
ha. Men n�r det gjelder dette, �nsker vi � fortsette.
Elisabeth Aspaker (H) [11:50:26]: Jeg vil igjen takke
statsr�den for svaret. Det som n� er viktig, er � greie � ta
vare p� de entusiastiske medarbeiderne som er med i dette
prosjektet. Jeg er ogs� klar over at man har f�tt forlenget
prosjektperioden ut 2009. Men min utfordring til statsr�
den er at man p� et s� tidlig tidspunkt som mulig gir noen
signaler for � unng� at de folkene som jobber i prosjek�
tet i dag, sjekker ut -- alts� sier opp, fordi de er s� usikre
p� om de har en jobb � g� til etter nytt�r. S� jeg �nsker at
man s� tidlig som mulig gir noen signaler i retning av at
dette er liv laga ogs� etter nytt�r -- bli der dere er, for vi
trenger kompetansen deres videre i prosjektet!
Statsr�d Knut Storberget [11:51:10]: Det er signaler
jeg skal ta med meg. Det er naturlig at dette ogs� dr�ftes
i forbindelse med budsjettet n� til h�sten. Det er jo ikke
de store kostnadene vi snakker om, men dette er viktig for
oss.
Samtidig har jeg ogs� lyst til � si at mye av den kri�
minaliteten som behandles i storm�tene og i disse oppf�l�
gingsteamene, er ganske alvorlig, bl.a. vold mellom ung�
dommer. Jeg s� et tilfelle som var lagt ut p� YouTube,
som dreide seg om grov vold, men hvor forn�rmede og
overgriperen -- det var en ung jente -- faktisk sl�r seg vel�
dig til ro med at dette er l�sningen og sporet n�r man skal
reagere, hvor man demper konflikter og bidrar til at man
ikke f�r tilbakefall. I sum er dette en modell som kanskje
ogs� voksne kunne ha mye � l�re av i alle deler av livet.
Presidenten: Vi g�r tilbake til sp�rsm�l 4.
S p � r s m � l 4
Fra representanten Tord Lien til milj�� og utviklings�
ministeren:
�Bestandsm�let for jerv er if�lge rovviltforliket 39 yng�
linger. I fjor ynglet det 51 jerv, en overoppfyllelse p� 30
pst. I rovviltregion 1 skal det if�lge forliket ikke finnes
jerv. I Luster er populasjonen av jerv allikevel h�y og
medf�rer store utfordringer for b�de utmarksn�ringene og
villreinen i Vest�Jotunheimen. Luster er p� mange m�ter
porten mot Vestlandet, og etablering av en jervstamme der
kan �pne hele Vestlandet for jerv.
Hva vil statsr�den foreta seg for � s�rge for at jerven
ikke f�r fotfeste i Luster?�
Presidenten: Dette sp�rsm�let er utsatt til neste sp�r�
retime.
Sp�rsm�l 5 vil bli besvart etter sp�rsm�l 10.
S p � r s m � l 6
Robert Eriksson (FrP) [11:52:17]: Jeg har lyst til �
stille f�lgende sp�rsm�l til arbeids� og inkluderingsminis�
teren:
�I Tr�nder�Avisa 2. mai d.�. kommer det fram at Bu�
nadsaum, som er en liten bedrift i Nord�Tr�ndelag, har
ventet i over �tte m�neder p� � f� refundert sykepenger fra
Nav. Nav Nord�Tr�ndelag uttaler i samme artikkel: �Utbe�
taling til arbeidsgivere har vi dermed valgt � nedprioritere,
noe som dessverre gj�r at det tar lengre tid enn �nskelig
f�r bedriftene f�r sine refusjoner.�
Er statsr�den tilfreds med at Nav bevisst nedprioriterer
sm�bedriftene n�r det gjelder refusjon av sykepenger?�
Statsr�d Dag Terje Andersen [11:52:52]: Jeg er selv�
sagt ikke tilfreds n�r tidsfrister ikke overholdes i Arbeids�
og velferdsetaten, enten det gjelder svar p� s�knader om
personrelaterte ytelser eller refusjon av sykepenger.
Restanseutviklingen i etaten var generelt bekymrings�
full ved slutten av fjor�ret og ved begynnelsen av dette
�ret. Denne utviklingen er n� snudd bl.a. som resultat av at
bevilgningen til Arbeids� og velferdsetaten er styrket. Det
vises her til St.prp. nr. 51 for 2008--2009, Redegj�relse om
situasjonen i arbeids� og velferdsforvaltningen og forslag
om tilf�rsel av ressurser til Arbeids� og velferdsetaten, som
n� ligger til behandling i Stortinget.
P� grunn av sterk �kning i arbeidsledigheten fra de�
sember 2008 til januar 2009 er jeg orientert om at Nav
Nord�Tr�ndelag har prioritert behandlingen av s�knader
om dagpenger ved arbeidsledighet. Nav Nord�Tr�ndelag
har prioritert s�knader om ytelser for enkeltpersoner som
ellers ville st�tt uten inntektssikring, framfor arbeidsgiver�
13. mai -- Ordin�r sp�rretime
2976 2009

refusjon. Det ble gjort som en midlertidig l�sning for at
de som ble ledige, eller som stod uten inntektssikring av
andre grunner, skulle sikres inntekt. Normalt f�r arbeids�
givere refundert sykepenger innen �tte uker. Nav Nord�
Tr�ndelag har ikke f�tt tilbakemeldinger fra bedrifter om
at den midlertidige endringen i prioriteringen har skapt
store problemer. Eksemplet med Bunadsaum AS er, etter
det jeg har f�tt opplyst, det eneste Nav Nord�Tr�ndelag
har f�tt informasjon om.
Som en del av Nav�reformen har behandlingen av sy�
kepengekrav blitt samlet til fylkesvise enheter. Jeg er ori�
entert om at Arbeids� og velferdsetaten bl.a. har hatt ut�
fordringer knyttet til � etablere effektive arbeidsprosesser
i disse enhetene. For � m�te utfordringene vil Arbeids�
og velferdsetaten ha et s�rlig fokus p� � bist� ledere av
forvaltningsenhetene med � utvikle produksjonsstyring,
robuste arbeidsprosesser og gode forvaltningsmilj�er.
Robert Eriksson (FrP) [11:54:55]: Jeg takker for
svaret.
La meg g� litt tilbake i denne saken. Hvis det er slik
at dette er den eneste saken, burde det kunne v�re ganske
enkelt � f� den ut av verden. Allerede i august 2008 skulle
man ha f�tt refundert sykepengene. 13. januar 2009 fattet
Nav Forvaltning Nord�Tr�ndelag vedtak om at s�knaden
var innvilget, og at man skulle f� tilbake dette. F�rst i mai
-- nesten fire m�neder etter at vedtaket var fattet -- kom de
f�rste pengene p� konto. Det betyr at man har f�tt refun�
dert penger fra august til og med desember, men man har
enn� ikke f�tt refundert penger fra januar.
Er statsr�den tilfreds med den lange utbetalingstiden
fra vedtaket er fattet, til pengene st�r p� konto, som har
v�rt om lag fire m�neder?
Statsr�d Dag Terje Andersen [11:55:48]: Nei, det
er jeg ikke forn�yd med, og derfor gj�r vi noe med det.
Mange av virkemidlene som skal til for � gj�re noe med
dette, ligger n� til behandling i Stortinget, delvis i form av
tiltak som Nav gjennomf�rer for � effektivisere sin produk�
sjon, og i tillegg tilf�res Nav 710 mill. kr ekstra. For det
er jo et sp�rsm�l om ekstra ressurser b�de med utgangs�
punkt i at vi har og kommer til � ha �kning i ledigheten
og det behovet det da er for � gi et tilbud til dem som blir
arbeidsledige, og ogs� for � bygge ned andre restanser i
Nav, slik jeg grundig har gjort rede for i den saken som
n� ligger til behandling i Stortinget.
Robert Eriksson (FrP) [11:56:29]: Jeg takker for
svaret.
Jeg forst�r statsr�den dit hen -- i hvert fall vil jeg forst�
ham dit hen -- at han mener det er viktig � prioritere ogs�
de sm� bedriftene, og at ogs� de f�r refundert sine syke�
penger innenfor de tidsfrister som er satt, som jeg synes
er viktig, spesielt med tanke p� at disse har et ansvar for
� f�lge opp bl.a. IA�avtalen ved � f� folk som har redu�
sert arbeidsevne, tilbake og inkludert i arbeidslivet. Der�
for vil det ogs� v�re litt problematisk hvis dette ikke blir
prioritert h�yt nok, med tanke p� at det er mange som
kanskje kvier seg for � ta inn denne type arbeidskraft,
noe som ogs� gj�r at man ikke f�r inkludert mange nok i
arbeidslivet.
Jeg h�per i hvert fall at jeg har forst�tt statsr�den rik�
tig i dette, at han �nsker � f�lge opp p� en slik m�te at
vi unng�r s�nne typer tilfeller i framtiden, og at man tar
de n�dvendige organisatoriske grepene for � lykkes med
Nav�reformen. Dette er jo ikke bare snakk om penger.
Statsr�d Dag Terje Andersen [11:57:35]: Ja, repre�
sentanten har skj�nt meg helt riktig n�r han har oppfattet
at jeg gj�r noe med det.
Det er mange utfordringer i Nav. Det gjelder andre yt�
elser, som det er altfor lang ventetid p�. Bare en liten pre�
sisering: Det er nok ikke slik at Nav Nord�Tr�ndelag har
sagt at de skal nedprioritere sm� bedrifter, jeg vil bare ta
forbehold om det. De har alts� prioritert f�rst det � utbe�
tale dagpenger i en veldig hektisk periode. Men la n� det
ligge.
Representanten og jeg er enige om at det m� v�re et
m�l at Nav skal f� ned ventetidene p� alle sine saksomr�
der. Og jeg tror ikke jeg -- og heller ikke representanten,
kanskje -- kan garantere at det ikke vil dukke opp enkeltsa�
ker i et system med 14 000 statlige og 3 000--4 000 kom�
munalt ansatte som kan ha ligget for lenge av forskjelli�
ge �rsaker, kanskje noen ganger sakens kompleksitet. Det
som er min klare ambisjon med den proposisjonen jeg
har lagt fram for Stortinget, er at vi skal utvikle oss i ret�
ning av v�r felles ambisjon om at ventelistene skal ned
og saksbehandlingen bli bedre med de tilleggsressurser
som er bevilget, og den gjennomgangen som for �vrig blir
gjort.
S p � r s m � l 7
Laila D�v�y (KrF) [11:59:10]: Jeg tillater meg � stille
f�lgende sp�rsm�l til helse� og omsorgsministeren:
�Manuellterapeuter har i mer enn tre �r v�rt prim�r�
kontakter i helsetjenestene med anledning til � diagnostise�
re, henvise til spesialisthelsetjenesten, sykmelde mv. Ma�
nuellterapeuter har imidlertid ikke egen autorisasjon. Dette
skaper frustrerende og kostnadskrevende uklarheter, i noen
tilfeller en akutt fare for pasientenes helse, bl.a. ved sy�
kehus som avviser akuttpasienter fordi de er henvist fra
�fysioterapeut�.
Vil statsr�den n� ta grep og f�lge opp Stortingets
f�ringer om autorisasjon for manuellterapeuter?�
Statsr�d Bjarne H�kon Hanssen [11:59:56]: Som re�
presentanten viser til, har Stortinget tidligere tatt opp sp�rs�
m�let om manuellterapeuter b�r gis en s�rskilt autorisa�
sjon i henhold til helsepersonelloven. Manuellterapeuter er
prim�rkontakter i helsetjenesten, noe som inneb�rer at de
kan unders�ke og behandle pasienter uavhengig av hen�
visning fra lege, og at de kan henvise pasienter videre til
legespesialist eller andre unders�kelser. Manuellterapeuter
er ogs� gitt sykmeldingsadgang for pasienter med plager
eller skader i muskel� og skjelettsystemet.
Blant annet p� grunn av Stortingets engasjement i
13. mai -- Ordin�r sp�rretime 2977
2009

saken har Helsedirektoratet etter bestilling fra departemen�
tet foretatt en bred utredning av helsepersonellovens auto�
risasjonsordning. Av direktoratets utredninger av januar og
september 2008 framg�r at direktoratet ikke ser behov for
vesentlige endringer av lovens autorisasjonsordning. N�r
det gjelder forholdet mellom offentlig spesialistgodkjen�
ning kontra dobbeltautorisasjon, har direktoratet anbefalt
at man holder fast ved lovens ordning.
Av helsepersonellovens forarbeider framg�r det at der�
som helsepersonell har en autorisasjonsgivende grunnut�
danning i bunnen, s� vil det v�re mindre relevant �
karakterisere en tilleggs� eller videreutdanning som auto�
risasjonsgivende. Utgangspunktet er da at ordningen med
spesialistgodkjenning b�r foretrekkes framfor dobbeltauto�
risasjon, med mindre ut�veren gjennom sin tilleggs� eller
videreutdanning har kvalifisert seg for et yrke som er ve�
sensforskjellig fra den yrkesut�velse som normalt f�lger av
grunnutdanningen. Manuellterapeutene har allerede i dag
autorisasjon som fysioterapeuter. En egen autorisasjon som
manuellterapeut vil dermed inneb�re en dobbeltautorisa�
sjon.
Jeg vil i revidert nasjonalbudsjett om kort tid komme
tilbake til denne saken. Men som f�lge av representantens
sp�rsm�l vil jeg allerede n� gi uttrykk for at jeg i all ho�
vedsak st�tter de vurderinger og anbefalinger som direkto�
ratet har kommet med i nevnte utredninger. Etter min vur�
dering medf�rer ikke manuellterapeutenes tilleggs� eller
videreutdanning at de dermed har kvalifisert seg for et
yrke som er vesensforskjellig fra den yrkesut�velse som
f�lger av grunnutdanningen som fysioterapeut. Det at ma�
nuellterapeuter i noen sammenhenger er prim�rkontakt, er
etter min mening ikke noe selvstendig argument for at de
skal gis s�rskilt autorisasjon. Fordi manuellterapeutene al�
lerede har autorisasjon som fysioterapeuter, vil helseper�
sonelloven og pasientrettighetsloven uansett komme til an�
vendelse. Pasientsikkerhet og pasientrettigheter vil derfor
v�re like godt ivaretatt selv om manuellterapeutene ikke
gis dobbeltautorisasjon.
Som Stortinget ogs� er kjent med, framla jeg forrige
fredag en odelstingsproposisjon hvor jeg foreslo endringer
i helsepersonellovens spesialistgodkjenningsordning ved�
r�rende myndighet til � godkjenne spesialister. I propo�
sisjonen er det signalisert en bred gjennomgang av orga�
niseringen av spesialistutdanningen, forutsatt at Stortinget
vedtar lovendringen. Videre er det signalisert en gjennom�
gang av hvorvidt det b�r innf�res offentlig spesialistgod�
kjenning for andre helsepersonellgrupper enn de tre perso�
nellgruppene hvor det i dag kan gis spesialistgodkjenning,
det vil si leger, tannleger og optikere. Etter min vurdering
b�r det bygges videre p� helsepersonellovens ordning med
autorisasjonsgivende grunnutdanning og offentlig spesia�
listgodkjenning, framfor � �pne for en praksis med � gi ny
autorisasjon til allerede autoriserte grupper.
Flere personellorganisasjoner har tidligere s�kt om
autorisasjon i henhold til helsepersonelloven, herunder
Norsk Manuellterapeutforening. For ordens skyld vil jeg
ogs� nevne at departementet allerede i �r har gitt disse
organisasjonene anledning til � oppdatere tidligere s�k�
nader dersom de fortsatt �nsker � bli vurdert for autori�
sasjon. Eventuelle s�knader vil deretter bli behandlet av
Helsedirektoratet f�r departementet konkluderer endelig.
For � oppsummere: Jeg mener alts� at det er � g� i feil
retning � f�lge dobbeltautorisasjonssporet. Men jeg er vel�
dig opptatt av at vi skal f� synliggjort at f.eks. manuellte�
rapeuter er fysioterapeuter med en godkjent tilleggsutdan�
ning, spesialistutdanning, p� samme m�te -- og da bruker
jeg et eksempel som jeg h�per st�r sp�rreren n�r -- som jeg
mener det er veldig viktig at vi ogs� f�r til en tilsvaren�
de ordning for sykepleiere. Det vil si at vi har sykepleier
med spesialistutdanning i anestesi, at vi har fysioterapeut
med spesialistutdanning i manuellterapi -- alts� at vi bru�
ker dette systemet som vi kjenner fra leger, tannleger og
optikere, ogs� p� andre helsepersonellgrupper.
Laila D�v�y (KrF) [12:05:14]: Jeg takker statsr�den
for et grundig og helhetlig svar, ut fra det st�stedet og det
arbeidet som er gjort i departementet og med utredningen
fra Helsedirektoratet.
Jeg er likevel noe skuffet over svaret. Jeg hadde h�pet at
helseministeren ville f�lge Stortingets sterke f�ringer. Det
har ikke v�rt noen uenighet om dette i Stortinget. Det har
v�rt et flertallsvedtak. Et samlet storting har �nsket en slik
autorisasjon.
Noe av det som er bakgrunnen for mitt sp�rsm�l, er ogs�
den uklarhet og usikkerhet som finnes b�de i helsevesenet
og blant pasienter om hva manuellterapeuter egentlig kan
gj�re. Det er en stor misoppfatning knyttet til at man ser
p� dem som vanlige fysioterapeuter med litt videreutdan�
ning. De gj�r et helt vesensforskjellig arbeid i forhold til
fysioterapeuter, bl.a. faglig. Jeg kjenner en god del til det,
ut fra � ha hatt en del bruk i min egen familie. Jeg synes det
er en vesensforskjell p� det arbeidet de gj�r selvstendig.
Statsr�d Bjarne H�kon Hanssen [12:06:27]: Til det
f�rste -- p�standen om at det skal bli s� mye klarere hvis
man har en dobbeltautorisasjon: Jeg ser for meg to alterna�
tiver. Med en dobbeltautorisasjon kan man g� til en auto�
risert manuellterapeut. I mitt alternativ kan man g� til en
fysioterapeut med godkjent spesialistutdanning i manuell�
terapi. At det ene alternativet representerer en s� stor for�
enkling i forhold til det andre, m� jeg innr�mme at jeg ikke
klarer � se. Det er klart at man kan si at en anestesisyke�
pleier og en sykepleier med spesialistutdanning innenfor
psykisk helsevern gj�r ogs� vesensforskjellige oppgaver.
Men det er grunnutdanningen, sykepleier, som gir autori�
sasjon, og s� m� vi ha p� plass et offentlig godkjennings�
system som beskriver hva slags spesialistutdanning man
har tatt p� toppen av det hele. Jeg tror at en utvikling med
dobbeltautorisasjoner ville v�rt langt mer forvirrende enn
det systemet jeg n� skisserer.
Laila D�v�y (KrF) [12:07:32]: Den gruppen med dob�
beltautorisasjon i dag som det er n�rmest � sammenligne
med, er kanskje jordm�drene, som er sykepleiere i bunnen.
Men det er helt klart at en vanlig sykepleier kan jo ikke
jobbe i en f�deavdeling og f� fullmakter eller muligheter
til � v�re med og forl�se en kvinne som skal f�de barn. P�
samme m�te vil ikke en vanlig fysioterapeut kunne f.eks.
13. mai -- Ordin�r sp�rretime
2978 2009

manipulere, drive med oppknekking av nakker mv. Og man
vil heller ikke ha den viktige muligheten til b�de � dia�
gnostisere og � henvise direkte til spesialisthelsetjenesten
uten � m�tte g� via en lege. Det er en vesensforskjell fra
dem med offentlig autorisasjon som spesialist -- bortsett fra
leger, for de er jo leger i bunnen.
Jeg vil be statsr�den om -- hvis jeg kan f� lov -- � g�
kanskje enda n�rmere inn i det arbeidet som manuelltera�
peutene gj�r, og forsikre seg om at man ikke fortsetter �
gj�re noe som blir misforst�tt.
Statsr�d Bjarne H�kon Hanssen [12:08:45]: Jeg er
klar over at jordm�dre har dobbeltautorisasjon, bl.a. knyt�
tet opp til et E�S�regelverk. Men det at man historisk har
gjort den feilen at man har dobbeltautorisert, er et d�rlig
argument for � fortsette � gj�re den. Det synspunktet jeg
har n�r det gjelder den riktige innfallsvinkelen til dette,
er et synspunkt som deles av Norsk Fysioterapeutforbund.
Og en skulle tro de i hvert fall vet noe om det, de orga�
niserer bl.a. en god del manuellterapeuter. S� det resonne�
mentet jeg n� har, er ikke faglig tatt helt ut av luften. Jeg
har et �nske om � bidra til at vi skal f� en st�rre forst�el�
se for hva som ligger bak de enkelte fagut�velsene i hel�
sevesenet. Men jeg �nsker at det ikke bare skal gjelde for
manuellterapeuter. Det skal v�re et godt, helhetlig system.
Og jeg tror det vil finnes yrkeskollegaer av representanten
D�v�y som vil v�re sv�rt enig med meg i en slik utvikling.
S p � r s m � l 8
Hans Olav Syversen (KrF) [12:10:19]: Hva skulle
statsr�den gjort uten Kristelig Folkeparti? Det hadde ikke
blitt noen seanse i sp�rretimen p� ham i dag i hvert fall.
Mitt sp�rsm�l lyder som f�lger:
�Samtidig som flere tusen rusavhengige st�r i k� for �
f� behandling, m� Frelsesarmeen legge ned institusjonen
H�pets D�r, som f�lge av at Helse S�r��st ikke vil kj�pe
tilstrekkelig med plasser. Etter dette har Frelsesarmeen
ikke lenger noen avtaler med Helse S�r��st knyttet til
behandling og rehabilitering av rusavhengige.
Hvordan er det mulig at dette kan skje n�r s� mange
st�r i k� for behandling?�
Statsr�d Bjarne H�kon Hanssen [12:10:57]: Jeg er
alltid glad for at Kristelig Folkeparti finnes her. Og da kan
jeg glede meg over � svare p� dette sp�rsm�let, som er et
veldig viktig sp�rsm�l.
Jeg vil starte med � si at som representanten Syversen
er ogs� jeg opptatt av at rusmiddelavhengige skal f� et best
mulig tilbud uten � m�tte vente un�dig lenge p� behand�
ling. Det er de regionale helseforetakenes ansvar � s�rge
for spesialisthelsetjenester til innbyggerne i sin region. Det
f�lger av lov om spesialisthelsetjenester at disse tjenestene
skal tilfredsstille krav om forsvarlighet. Forsvarlighetskra�
vet gjelder ogs� innen tverrfaglig spesialisert behandling
for rusmiddelavhengige. Hvorvidt tjenestene skal gis gjen�
nom egne tjenesteytere eller om de skal kj�pes fra private
akt�rer, er opp til de regionale helseforetakene � vurdere.
Gjennom kj�psavtaler ytes om lag to tredjedeler av den
totale d�gnkapasiteten innen tverrfaglig spesialisert be�
handling for rusmiddelavhengige av private akt�rer. Dette
gjelder ogs� for helseregion s�r��st. Jeg har blitt orientert
av Helse S�r��st RHF om at foretaket nylig avsluttet en
anskaffelsesprosess innen tverrfaglig spesialisert behand�
ling for rusmiddelavhengige. Jeg er videre blitt orientert
om at denne prosessen er gjennomf�rt etter �Forskrift om
offentlige anskaffelser -- del I, alminnelige bestemmelser�.
En slik prosess stiller ikke krav til forutg�ende kunngj��
ring, men Helse S�r��st valgte � opplyse om anskaffelsen
p� helseregionens hjemmeside.
I tillegg sonderte helseregionen markedet for mulige
tilbydere, s�rlig p� bakgrunn av erfaringene fra anskaffel�
sesprosessen p� rusfeltet i 2008. Helseregionen tok der�
etter kontakt med relevante private tilbydere som ogs� er
ideelle organisasjoner -- og fulgte det opp tett. Jeg er videre
kjent med at Frelsesarmeens institusjon H�pets D�r deltok
i konkurransen, men at institusjonen ikke fikk tilbud om
avtale. Anskaffelsesprosessen hadde en �konomisk ramme
p� 60 mill. kr. Det var 14 private tilbydere som kvalifi�
serte seg. Tilbyderne tilb�d avtaler for om lag 95 mill. kr,
eller 35 mill. kr mer enn Helse S�r��st RHF hadde satt
som ramme for anskaffelsen. Det var derfor ikke mulig �
inng� avtaler med alle som var kvalifisert.
H�pets D�r krevde at en avtale skulle omfatte hele in�
stitusjonens kapasitet, alts� ca. 20 plasser. Dette vanske�
liggjorde forhandlingene, i den forstand at en melloml�s�
ning med H�pets D�r ble uaktuelt -- det var enten 20 plasser
eller ingenting.
S� peker representanten Syversen p� noe viktig. Vente�
tidstallene fra Norsk pasientregisters �rsrapport 2008 viste
at gjennomsnittlig ventetid p� tverrfaglig spesialisert be�
handling, hele landet sett under ett, var p� 73 dager ved
utgangen av �ret. Dette var tre dager lenger enn ved utgan�
gen av 2007. For helseregion S�r��st var tilsvarende ven�
tetider ved utgangen av 2008 p� 65 dager -- alts� mindre
enn landsgjennomsnittet, men fortsatt 65 dager. Og det var
faktisk ni dager lenger enn ved utgangen av 2007. Samti�
dig viste Norsk pasientregister�rapporten at 23 pst. av pasi�
entene innen tverrfaglig spesialisert behandling ikke fikk
startet sin behandling innen den fastsatte fristen. Dette er
jeg selvf�lgelig ikke tilfreds med.
Jeg har derfor iverksatt flere tiltak for � styrke kapasitet
og kvalitet innenfor tverrfaglig spesialisert behandling av
rusmiddelavhengige. Helse S�r��st RHF har f�tt n�rme�
re 70 mill. kr som sin andel av �rets bevilgning i opptrap�
pingsplanen for rusfeltet til � styrke kapasiteten og kva�
liteten innenfor tverrfaglig spesialisert behandling. Disse
midlene kommer i tillegg til de 60 mill. kr som var rammen
for ovennevnte anskaffelse. Videre inkluderer �rets bevilg�
ninger til de regionale helseforetakene en generell aktivi�
tetsvekst p� 1,5 pst. Denne �kningen representerer om lag
20 mill. kr. Man har alts� f�tt 70 mill. kr over opptrap�
pingsplanen for rusfeltet som er fordelt p� RHF�ene. Helse
S�r��st har innenfor egen ramme omfordelt 60 mill. kr til
kj�p av flere plasser. I tillegg er det en generell vekst p�
20 mill. kr.
Jeg er enig med representanten Syversen i at kapasi�
13. mai -- Ordin�r sp�rretime 2979
2009

teten innenfor tverrfaglig spesialisert behandling for rus�
middelavhengige enn� ikke er tilstrekkelig. Dette er nett�
opp bakgrunnen for at kapasiteten innenfor helseregion
s�r��st n� styrkes.
I 2009 vil alts� Helse S�r��st �ke den �konomiske
rammen til rusbehandling med i alt 150 mill. kr. Kapasi�
teten innenfor rusbehandling i denne helseregionen er �kt
fra 964 plasser i 2004 til 1 032 plasser i 2008, og den
�kes alts� ytterligere med ca. 60 plasser gjennom det kj��
pet vi n� diskuterer. Dermed vil man i l�pet av 2009 �ke
kapasiteten vesentlig.
Det siste poenget jeg vil komme inn p�, er at Helse
S�r��st RHF i tillegg har f�tt 50 mill. kr av Regjeringens
tiltakspakke til etablering av en egen rusakutt i Oslo. Jeg
vil ogs� nevne at vi i tilknytning til arbeidet med en rus�
akutt og en forbedring av tilbudene i Oslo har bevilget
60 mill. kr til Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Oslo over to
�r, for � iverksette tiltak overfor de mest hjelpetrengen�
de rusmiddelavhengige i Oslo. Dette tiltaket vil bli gjen�
nomf�rt av Kirkens Bymisjon i n�rt samarbeid med Oslo
kommune, Helse S�r��st og Oslo politidistrikt.
Avslutningsvis: Gjennom oppdragsdokumentet til de
regionale helseforetakene for 2009 har jeg stilt krav om at
ventetiden for tverrfaglig spesialisert behandling og frist�
brudd skal reduseres. Jeg vil derfor f�lge n�ye med p� ut�
viklingen n�r det gjelder ventetider og fristbrudd innenfor
tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengi�
ge.
Hans Olav Syversen (KrF) [12:18:04]: Jeg takker for
svaret.
Svaret beskriver den teknikken man n� bruker for �
kj�pe plasser, og som jeg er dypt uenig i. Jeg tror det p�
lang sikt har meget uheldige konsekvenser for dem som
arbeider innenfor rusomsorgen, og dem som skal f� plass
for behandling.
Vi kan bruke som eksempel H�pets D�r, en institusjon
som har eksistert i over 40 �r: Det er en institusjon hvor
det er arbeidstrening inne i bildet, og som i mange tilfel�
ler tar imot rusavhengige som er gitt opp alle andre ste�
der. Som f�lge av den anbudspolitikken som f�res, er den
institusjonen over og ut med et pennestr�k.
Mitt sp�rsm�l er: Er statsr�den forn�yd med den m�ten
man n� kj�per plasser p� -- som man ikke er tvunget til �
gj�re, men som man velger � gj�re?
Statsr�d Bjarne H�kon Hanssen [12:19:11]: Jeg er i
hvert fall veldig opptatt av at vi ikke skal ha hundre prosent
kapasitet i det offentlige. Det finnes mange gode tilbydere,
gode tjenester, private akt�rer, gjerne private ideelle akt��
rer, som det offentlige m� kj�pe tjenester fra. Og n�r det
offentlige skal kj�pe tjenester, har jeg veldig vanskelig for
� se for meg, i hvert fall med det lovverket vi har i dag,
at det skal v�re mulig uten en transparent kj�psprosess.
N�r vi skal bruke 60 mill. kr for � �ke kapasiteten in�
nenfor tverrfaglig spesialisert behandling, vi vil ha tilbud.
De skal v�re kvalitativt gode, og de skal ogs� ha en pris
vi kan leve med. Og n�r man vurderer de tilbudene ut
fra kvalitet og pris -- med mest vekt p� kvalitet -- og man
f�r flere tilbud enn man har kapasitet til, m� det v�re en
utvelgelsesprosess som de som eventuelt er misforn�yd,
kan klage p�. Det er det systemet vi kj�per etter. Jeg tror
ikke det er vesentlig forskjellig fra det systemet som den
forrige regjeringen kj�pte den typen tjenester etter.
Hans Olav Syversen (KrF) [12:20:19]: Bestemor
skulle ikke ut p� anbud, var de r�d�gr�nnes l�fte, men rus�
middelmisbrukere og barnevernsbarn er det ikke s� farlig
med. Dette viser at det ikke er noen sammenheng i argu�
mentasjonen fra Regjeringen, for p� noen omr�der velger
man det ene, og p� andre omr�der velger man det andre.
Vi har hatt en lang debatt her i Stortinget om at E�S�avta�
len �pner f.eks. for forhandlinger, som gir mye mer forut�
sigbarhet for dem som skal arbeide i dette feltet, og ikke
minst for rusavhengige selv.
Det som er trist -- jeg m� bare si det, for jeg tror ikke
det g�r p� viljen -- er at Regjeringen velger � sitte stille og
se p� denne utviklingen, som medf�rer at en lang rekke
institusjoner som har v�rt solide samarbeidspartnere for
det offentlige, n� f�r kroken p� d�ra. Jeg synes det er synd
for dem det gjelder -- ikke for institusjonene selv, men for
dem som trenger hjelp -- at dette er blitt utviklingen, og at
den n� eskalerer under denne regjeringen.
Statsr�d Bjarne H�kon Hanssen [12:21:25]: Jeg for�
st�r Syversen dit hen at problemet er ikke at vi f�r 60 nye
plasser, men at det er feil plasser. Det er hovedutfordrin�
gen for Kristelig Folkeparti. Vel, det viktigste for meg er
at vi f�r 60 nye, gode plasser.
Dessuten: Som jeg sa i mitt hovedinnlegg, og som
jeg gjentok etterp�, var dette ikke en anbudskonkurranse.
Dette var en utlysning, der det ogs� var forhandlinger med
de ulike akt�rene. Gjennom de forhandlingene kom det
f.eks. fram at for H�pets D�r var det null eller 20 plasser.
Det er den typen forhandlinger og diskusjoner som f�res,
og som ikke er anbud og lavest pris. Kristelig Folkepar�
ti har for s� vidt erfaring fra Oslo n�r det gjelder � st�tte
opp om en slik politikk, men dette var ikke det.
Det viktigste for meg er at flere rusmiddelavhengige n�
f�r behandling ved at vi f�r p� plass 60 nye plasser. Det
er gode plasser. Flere m� til, for fortsatt er utfordringene
mange.
Presidenten: Sp�rsm�l 9 er besvart tidligere.
S p � r s m � l 1 0
Ivar Kristiansen (H) [12:22:45]: Jeg har tillatt meg �
fremme f�lgende sp�rsm�l til n�rings� og handelsministe�
ren:
�Da energiloven ble vedtatt i 1991, fikk Statkraft SF an�
svaret for statens kraftproduksjon, mens Statnett SF over�
tok ansvaret for statens del av sentralnettet mv. N� ser vi
at Statkraft er blitt netteier gjennom oppkj�p av mindre og
mellomstore nettselskaper. Konkurransetilsynet frykter at
Statkraft kan bruke inntektene fra denne nettvirksomheten
til ulovlig subsidiering av kraftproduksjon.
13. mai -- Ordin�r sp�rretime
2980 2009

Hva vil statsr�den gj�re for � sikre at rollen som nett�
eier og kraftprodusent er klart adskilt, slik Stortinget har
forutsatt?�
Statsr�d Sylvia Brustad [12:23:36]: La meg f�rst
minne om at sp�rsm�l knyttet til generelle rammebetin�
gelser og reguleringer for energisektoren h�rer inn under
olje� og energiministerens ansvarsomr�de, og at Statkraft
som selskap forholder seg til disse som �vrige selskaper i
energimarkedet.
Som det framg�r av stortingsrepresentant Ivar Kristian�
sens sp�rsm�l, dreide opprettelsen av selskapene Statnett
SF og Statkraft SF seg om � skille rollene som distribut�r
av kraft i sentralnettet og kraftprodusent. Et slikt skille er
viktig bl.a. fordi investeringer i og drift av sentralnettet kan
p�virke de priser kraftprodusentene kan oppn� i ulike geo�
grafiske omr�der. Et slikt skille er ogs� blitt normgivende
i EU.
De strategiske rammene for Statkrafts virksomhet er
gitt i eierskapsmeldinga, som Stortinget behandlet v�ren
2007. Der framg�r det at Statkraft skal drives p� kommer�
sielt grunnlag, og at selskapets hovedoppgave er � v�re
en effektiv produsent av kraft i Norge, slik representanten
kjenner godt til.
Statkraft har imidlertid i l�pet av den siste ti�rsperio�
den blitt en betydelig eier i regionale kraftselskaper. Flere
kraftprodusenter i Norge er i dag som kjent del av fore�
tak som ogs� eier nettvirksomhet. Det gj�r ogs� Statkraft,
der disse eierskapene forvaltes av regionale selskaper som
Trondheim Energi og Skagerak Energi, som eier og drif�
ter regionale og lokale distribusjonsnett. Regjeringen har
ikke gjennom foretaksm�te gitt signaler om hvordan Stat�
kraft skal forholde seg i konkrete forretningsmessige for�
hold, heller ikke n�r det gjelder de regionale selskapenes
rolle i utviklinga av nettvirksomheten.
Det framg�r helt klart av dagens regulering at kryssub�
sidiering mellom produksjons� og nettvirksomhet, som re�
presentanten Kristiansen peker p� i sitt sp�rsm�l, ikke er
tillatt. Vertikalt integrerte selskap som kan ha incentiver
til � legge kostnader fra annen aktivitet inn i nettselska�
pene, slik at nettkundene belastes for disse utgiftene, har
s�ledes ikke anlednig til dette. Kostnadene som nettvirk�
somheten kan f� dekket gjennom nettleia, er strengt regu�
lert av Norges vassdrags� og energidirektorat. Dette skal
sikre at nettselskapene opptrer n�ytralt overfor sine kunder,
og at monopolvirksomheten ikke subsidierer annen virk�
somhet. I tillegg er det krav til uavhengighet i ledelsen av
nettselskapene.
I tr�d med Elmarkedsdirektiv II vedtok Stortinget som
kjent v�ren 2006 krav om selskapsmessig og funksjonelt
skille mellom nettvirksomhet og konkurranseutsatt virk�
somhet i vertikalt integrerte selskaper som er tillagt sys�
temansvar, eller med flere enn 100 000 kunder. Skagerak
Energi og Trondheim Energi faller begge inn under denne
kategorien. Ansvaret for kontrollen med at disse kravene
overholdes, ligger hos NVE.
Ivar Kristiansen (H) [12:26:22]: Jeg takker for sva�
ret.
Statsr�den understreker selv i sitt svar her i dag beho�
vet for � ha et slikt skille som jeg tar opp i sp�rsm�let mitt,
og hun viser ogs� til hva som er den normgivende proses�
sen i EU. Jeg synes kanskje ogs� det vil v�re tjenlig at
statsr�den, med de oppgaver vi st�r foran, ogs� tar inn over
seg Konkurransetilsynets bekymring, for det er en rekke
regionale energiverk rundt omkring i landet som n� fryk�
ter Statkrafts pengebinge, som p� mange m�ter er fylt opp
gjennom statlig p�fyll av egenkapital.
Derfor vil jeg f�lge opp med et sp�rsm�l: Er det ikke p�
tide at statsr�den gjennom foretaksm�te n� gjennomf�rer
en politikk hvor dette skillet blir krystallklart?
Statsr�d Sylvia Brustad [12:27:25]: Jeg mener at re�
gelverket er helt klart og slik som Stortinget har vedtatt
det. Det blir sj�lsagt fulgt opp, og ansvaret for kontrollen
med det skal ogs� passes p�.
N�r det gjelder Statkrafts rolle generelt og ikke minst
i forhold til regionale kraftselskaper, er vi opptatt av at de
skal spille en viktig rolle ogs� der, fordi det er viktig ogs� i
n�ringsmessig sammenheng. Men det � g� inn fra politisk
side gjennom foretaksm�te og instruere n�r det gjelder for�
retningsmessige forhold, mener jeg blir galt. Vi m� styre
p� den m�ten som jeg mener Stortinget ogs� har gitt sin
tilslutning til gjennom eierskapsmeldinga og andre lover,
regler og dokumenter, men sj�lsagt passe p� de lover og
regler som gjelder med hensyn til det som representanten
her tar opp.
Ivar Kristiansen (H) [12:28:22]: Det blir galt, sier
statsr�den. Jeg tror det er viktig at man har en kontinu�
erlig overv�king av hva som foreg�r. Det kommer n� til
syne en bekymring rundt omkring i store deler av landet,
bl.a. i Tr�ndelag, hvor Statkraft gis anledning til � kj�pe
opp. Man svekker muligheten for regionale kompetanse�
sentre, man flytter beslutningsprosessen -- i dette tilfellet
fra Tr�ndelag til Oslo. Det er en sentralisering av makt og
myndighet over en lav sko som svekker de regionale en�
hetenes behov, mulighet og evne til � kunne utvikle b�de
nettet og ny fornybar energi. Faktum er jo at Regjeringen
har oversett Konkurransetilsynets klare r�d og anvisning i
denne saken. Jeg vil bare ha en bekreftelse p� at statsr�den
har full konsentrasjon p� dette konkurransemessig viktige
sp�rsm�let.
Statsr�d Sylvia Brustad [12:29:33]: Vi gj�r sj�lsagt
det vi kan for � f�lge opp de vedtak som er gjort, ikke minst
her i Stortinget, p� en skikkelig m�te.
N�r det gjelder Tr�ndelag spesielt, er det det � si at an�
svaret for de regionale distribusjonsnettene -- og ikke det
sentrale overf�ringsnettet i Norge -- ligger, som represen�
tanten kjenner til, fortsatt hos Statnett. Det er ikke mitt
ansvarsomr�de -- bare for � si det.
Men jeg er sj�lsagt kjent med at det har v�rt en om�
fattende dialog i Tr�ndelag mellom Statkraft og de lokale
akt�rene, og s� vidt jeg vet, er det en konstruktiv prosess
knyttet til det, men sj�lsagt innafor de rammer som gjelder
i forhold til det sp�rsm�let som representanten Kristiansen
her tar opp.
13. mai -- Ordin�r sp�rretime 2981
2009

Presidenten: Vi behandler n� sp�rsm�l 5.
S p � r s m � l 5
Anne Margrethe Larsen (V) [12:30:42]: �I vinter er
den alvorlige dyresykdommen bl�tunge p�vist for f�rste
gang i Norge. Viruset er p�vist i fire storfebesetninger i
Agder uten at dyr er blitt syke. Sykdommen er ikke far�
lig for mennesker, men gir store plager for dyrene. Agder�
b�ndene ser med stor uro p� faren for videre utbredelse,
og forventer at myndighetene, med Mattilsynet i spissen,
gj�r det de kan for � bekjempe sykdommen. God dialog
med b�ndene, pr�vetakingsprogram, �konomi og behov for
vaksinering vurderes.
Hvordan f�lger statsr�den opp denne situasjonen?�
Statsr�d Lars Peder Brekk [12:31:25]: Innledningsvis
vil jeg gj�re oppmerksom p� at det er Mattilsynet som er
ut�vende myndighet p� dyrehelseomr�det, og som h�ndte�
rer bekjempelsen av dyresykdommen bl�tunge. Veterin�r�
instituttet bidrar med faglige r�d og vurderinger i denne
situasjonen. Vi samarbeider ogs� tett med de andre nordis�
ke landene i dette arbeidet. Det er utviklet et felles E�S�
regelverk for h�ndtering av bl�tunge, men landene organi�
serer dette arbeidet noe forskjellig innenfor disse ramme�
ne. Dette gjelder f.eks. sp�rsm�let om vaksinering. Her leg�
ger jeg vekt p� at spesielle norske forhold som klima og
struktur tas med i vurderingene.
Situasjonen tas alvorlig, og det har v�rt lagt ned et
meget stort arbeid for � kartlegge utbredelsen av sykdom�
men. Det har v�rt analysert mer enn 30 000 pr�ver fra
storfe og sm�fe i vinter. Dette arbeidet har v�rt n�dven�
dig for � kunne ta de riktige grepene til enhver tid. Kart�
leggingen f�lges n� opp med regelmessig overv�king med
m�nedlige uttak av pr�ver. Hvis overv�kingen avsl�rer nye
smittede besetninger, vil det bli gjennomf�rt nye risiko�
vurderinger som vil danne grunnlaget for bekjempelsen av
bl�tunge.
Departementet orienteres regelmessig, b�de skriftlig og
muntlig, om status i overv�kningen. Mattilsynet sikrer ogs�
at regelverket og beredskapsplanene er p� plass. Jeg har
innkalt Mattilsynet og Veterin�rinstituttet til et nytt orien�
teringsm�te p� forsommeren. P� Nordisk Ministerr�d i juli
vil jeg ogs� dr�fte dette og andre dyrehelsesp�rsm�l med
mine nordiske kolleger. Jeg legger vekt p� god dialog med
alle ber�rte parter og internasjonalt samarbeid tilpasset en
norsk virkelighet.
Anne Margrethe Larsen (V) [12:33:11]: Jeg takker
forel�pig for svaret. La meg f�lge opp et tema som mange
av b�ndene i dette distriktet er sv�rt opptatt av, nemlig de
�konomiske konsekvensene. De produsentene som direkte
ble rammet av sykdommen bl�tunge, vil f� erstatning. Men
det er mange andre produsenter som vil merke effekten av
bl�tunge fordi de befinner seg inne i denne sperresonen
som er opprettet. Vil det v�re mulig for de produsentene
som indirekte blir rammet av restriksjonene p� grunn av
bl�tunge, � f� erstatning for de tapene og ulempene de blir
p�f�rt p� grunn av funn av sykdommen i Agder?
Statsr�d Lars Peder Brekk [12:33:56]: Bl�tunge er en
spesiell sykdom. Den m� h�ndteres annerledes enn andre
husdyrsykdommer vi er vant med. Det er riktig at det opp�
rettes store soner, og restriksjonene ber�rer mange dyre�
eiere. Jeg har lagt vekt p� mer dialog med dem som er be�
r�rt av denne sykdommen, derfor har jeg ogs� hatt m�ter
med n�ringens representanter jevnlig. Ogs� Mattilsynet
har hatt det.
N�r det gjelder erstatning, f�lger vi det regelverket vi
har. N�r sykdommen f�rer til at en er n�dt til � ta ut smit�
tede dyr, erstattes det i henhold til regelverket. Utover det
er det en diskusjon som m� f�res med n�ringens organi�
sasjoner, og det m� en komme tilbake til hvis denne syk�
dommen skulle gi seg slike utslag at denne diskusjonen blir
n�dvendig. S� langt er vi heldigvis ikke kommet enn�.
Anne Margrethe Larsen (V) [12:34:53]: Jeg takker
igjen for svaret.
Funnene av bl�tunge i Agder i vinter kom p� et gunstig
tidspunkt med tanke p� � kunne gjennomf�re en grundig
unders�kelse og analyse av situasjonen -- alts� p� vinteren.
P� tross av dette var det mye som var uklart med hensyn til
informasjonsansvaret og metoder for � kartlegge omfanget
av sykdommen.
Har Mattilsynet i dag tilstrekkelig med ressurser til �
h�ndtere en sammenliknbar situasjon dersom den oppst�r
om sommeren -- som er et mindre gunstig tidspunkt -- i et
omr�de med st�rre dyretetthet enn i Agder? En forutset�
ning da er at det ikke skal g� ut over annet forebyggende
arbeid som Mattilsynet gj�r for � sikre god matkvalitet og
dyrehelse.
Statsr�d Lars Peder Brekk [12:35:40]: Sykdommen
bl�tunge er en klimarelatert sykdom som vi n� for f�rste
gang har sett i Norge. Menvi har v�rt forberedt p� sykdom�
men i lang tid, gjennom at en har sett utbrudd i Danmark og
i S�r�Sverige. Derfor har vi ogs� hatt et veldig omfattende
pr�vetakingssystem, for p� det viset � v�re sikker p� at vi
vil oppdage eventuell smitte tidlig. Vi har v�rt heldige p�
grunn av at vi har et kaldt klima, og dermed har hatt tid til
� forberede oss godt.
Jeg opplever at Mattilsynet er godt forberedt. Jeg opp�
lever at det gj�res en grundig jobb sammen med n�rin�
gens organisasjoner mot de husdyreierne som er rammet,
for � sikre at b�de informasjon og bekjempelsestiltak gj��
res godt kjent og blir fulgt opp. Vi har ogs� �kt omfanget
av kontroll n�, for vi vet at sviknotten er i aktivitet, og da
kan smitten b�res til andre besetninger. Det er vi fullt ut
oppmerksom p� og f�lger tett.
Presidenten: Da er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet etter forretningsordenens � 37 a
f�r m�tet heves? M�tet er hevet.
M�tet slutt kl. 12.36.
13. mai -- Ordin�r sp�rretime
2982 2009