Møte torsdag den 7. mai 2009 kl. 10 President: L o d v e S o l h o l m D a g s o r d e n (nr. 80): 1. Innstilling fra valgkomiteen om suppleringsvalg til Riksrevisjonen (Innst. S. nr. 213 (2008--2009)) 2. Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU­ og EØS­saker (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 5. mai 2009) 3. Innstilling frå utanrikskomiteen om samtykke til inn­ gåelse av en avtale mellom Norge og Island av 3. no­ vember 2008 vedrørende grenseoverskridende hydro­ karbonforekomster (Innst. S. nr. 198 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 43 (2008-- 2009)) 4. Innstilling fra utenrikskomiteen om overenskomster inngått med fremmede makter i 2007 (Innst. S. nr. 187 (2008--2009)) 5. Innstilling fra utenrikskomiteen om Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Den Interparlamentariske Union (IPU) for 2008 (Innst. S. nr. 199 (2008--2009), jf. Dokument nr. 7 (2008--2009)) 6. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om investering i teknologisenter for CO 2 ­håndtering på Mongstad (Innst. S. nr. 206 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 38 (2008-- 2009)) 7. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om represen­ tantforslag fra stortingsrepresentantene Elisabeth Rø­ bekk Nørve og Ivar Kristiansen om å be Regjeringen fremme en handlingsplan for å hindre en forsynings­ krise i kraftforsyningen til Trøndelag og Møre og Romsdal (Innst. S. nr. 207 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:30 (2008--2009)) 8. Interpellasjon fra representanten Tord Lien til olje­ og energiministeren: «Det er mange uavklarte forhold rundt framtidig norsk nettpolitikk. Et forhold som ennå ikke er avklart, er spørsmålet om å pålegge norske netteiere kompe­ tansekrav og bemanningsnormer. NVE har hatt saken på høring som forslag til ny forskrift om kompetan­ sekrav til norske nettselskaper. Flere av forslagene i forskriftsutkastet er kontroversielle, og har møtt stor skepsis fra en rekke nettselskaper og lokale fagfor­ eninger. De foreslåtte endringer vil ifølge statsrådens svar av 11. november 2008 på mitt skriftlige spørsmål ikke komme til Stortinget. Dersom en slik forverring av nettselskapenes driftsvilkår ikke skulle debatteres av Stortinget, ville det være uheldig. Kraftbransjen står overfor store investeringer i både fornybar energi og nett og trenger gode og stabile rammevilkår for å få realisert disse. Vil statsråden vurdere å skrinlegge innføringen av ny forskrift om kompetansekrav?» 9. Referat Presidenten: Frå Framstegspartiets stortingsgruppe ligg det føre søknad om permisjon for representanten Per Ove Width i dagane 11. og 12. mai for å delta i markeringa av NATOs 60­årsjubileum i Roma. Etter forslag frå presidenten vart samrøystes vedteke: 1. Søknaden blir handsama straks og innvilga. 2. Vararepresentanten, Jan Fredrik Vogt, blir innkalla for å møte i permisjonstida. 3. Jan Fredrik Vogt blir innvald i Lagtinget for den tida han møter for representanten Per Ove Width. Presidenten: Før sakene på dagens kart blir tekne opp til handsaming, vil presidenten gjere framlegg om at for­ middagsmøtet -- om naudsynt -- fortset utover den regle­ mentsmessige tida, kl. 16, til dagens kart er ferdighandsa­ ma. -- Ingen innvendingar er komne mot presidentens for­ slag, og det er vedteke. S a k n r . 1 [10:01:36] Innstilling fra valgkomiteen om suppleringsvalg til Riksrevisjonen (Innst. S. nr. 213 (2008--2009)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, sjå side 2895) S a k n r . 2 [10:01:47] Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU­ og EØS­saker (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 5. mai 2009) Presidenten: Etter ønske frå utanrikskomiteen vil pre­ sidenten gjere framlegg om at debatten blir avgrensa til 1 time og 25 minutt, og at taletida blir fordelt slik på gruppene: Arbeidarpartiet 30 minutt, Framstegspartiet 20 minutt, Høgre 10 minutt, Sosialistisk Venstreparti 10 minutt, Kris­ teleg Folkeparti 5 minutt, Senterpartiet 5 minutt og Venstre 5 minutt. Vidare vil presidenten gjere framlegg om at det blir gitt høve til replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida. Vidare gjer presidenten framlegg om at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid avgrensa til 3 minutt. -- Det er vedteke. Vidar Bjørnstad (A) [10:02:59]: Jeg vil først takke utenriksministeren for en grundig og informativ redegjø­ relse. Denne type redegjørelse var et resultat av behand­ lingen her i Stortinget av meldingen om behovet for en 7. mai -- Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU­ og EØS­saker 2857 2009 mer aktiv europapolitikk, ut fra en samlet forståelse av at utforming av politikk og regelverk stadig oftere skjer i en europeisk ramme -- for ikke å si EU­ramme -- som i ve­ sentlig grad påvirker Norge, men hvor Norge også har på­ virkningsmuligheter i forkant, begrenset av vår selvvalgte posisjon utenfor de viktige beslutningsorganene i EU. La meg bruke litt tid på noen refleksjoner fra min side i oppfølgingen av europameldingen mot slutten av denne stortingsperioden. Jeg er enig med utenriksministeren i at kommunika­ sjonen mellom Stortinget og Regjeringen er styrket i ar­ beidet med EU/EØS­saker, både gjennom Europautvalget og via disse redegjørelsene. Grunnlaget for dialogen har blitt bedret ved mer informasjon til representantene, bl.a. forut for europautvalgsmøtene. Jeg synes imidlertid vi i for liten grad foreløpig har greid å involvere fagkomiteene i den løpende dialogen med Regjeringen, bl.a. i europaut­ valgsmøtene. Men jeg vil legge til at det registreres større interesse for å involvere seg og delta i debatter. Utenriksministeren pekte på arbeidet for mer strate­ gisk arbeid i regjering og departementer overfor EU. Det er naturlig at Stortinget prioriterer den parlamentariske kanalen. Europaparlamentet har fått større innflytelse, og det er en utvikling som vil fortsette. Det er positivt. Sam­ tidig understreker det behovet for nærmere kontakt med partigruppene i Europaparlamentet på et tidlig tidspunkt. Saker som forbudet mot selprodukter og holdningen til rettsgrunnlaget i Arktis anskueliggjør viktigheten av kontakt med Europaparlamentet. Her mener jeg parti­ gruppene, med forutsetning om økonomisk mulighet, kan gjøre mer, selv om flere partier, herunder Arbeiderpartiet, har etablert og utvidet kontakten med Europaparlamentet, både på gruppe­ og fagkomiténivå. Vi mener kontakten kan styrkes ved å muliggjøre hos­ pitantordning i Europaparlamentet for politiske rådgive­ re og ansatte i administrasjonen. Presidentskapet bør gå videre med anbefalingen fra utenrikskomiteen om å ha en person fra Stortinget på tjenestemannsnivå i Brussel med arbeidsområde Europaparlamentet. Det siste vil styr­ ke lyttefunksjonen og bistå partigruppene med de riktige kontaktene på de riktige tidspunkter. Arbeidet med å fremme norske interesser kan med fordel skje i et nærmere samarbeid mellom regjering og Storting, der det er naturlig. Finanskrisen har gitt utfordringer for hele Europa. For noen land har den hatt dramatiske konsekvenser. Jeg ten­ ker da på Island, med den forrige regjeringens fall og val­ get den 25. april. Det viktigste er at islendingene kommer økonomisk på fote, og at Norge bidrar der det er mulig. Krisen på Island har aktualisert debatten om medlem­ skap i EU, eller i hvert fall om Island skal søke om med­ lemskap i første omgang. Hvordan skal da Norge forhol­ de seg? Kanskje søker Island medlemskap om kort tid, kanskje lenger fram? Regjeringen har i brev til utenrikskomiteen i forbindel­ se med behandlingen av et dokumentforslag sagt at den vil foreta en vurdering av mulige konsekvenser for Norge dersom Island beslutter å søke medlemskap, og formid­ le vurderingen til Stortingets organer på den mest egne­ de måte. Det er en fremgangsmåte som har bred politisk tilslutning her på Stortinget. EØS­avtalen er hovedfundamentet i Norges tilknytning til EU. Den har fungert godt, har vært robust og tilpas­ set seg utvidelse, og alle parter har ønsket å bevare av­ talen. Inntil det er grunnlag for noe annet, er jeg enig med utenriksministeren i at Norge skal arbeide systematisk for å ivareta EØS­avtalens virkemåte og integritet. Så får en eventuell utredning etter en eventuell islandsk EU­søknad gi svar på konsekvensene for Norge og EØS­samarbeidet. Jeg registrerer at en er i sluttfasen med forhandlingene om EØS­finansieringsordningene for 2009--2014. Vi deler Regjeringens grunnholdning om at Norge fort­ satt skal bidra til å redusere sosiale og økonomiske ulik­ heter i EØS­området og utvikle partnerskap og bilateralt samarbeid med de nye EU­landene. Vi mener også Norge har interesse av å knytte seg til det nye østlige partnerskapet i EU, som ble lansert i går, og hvor Sverige vil ha en sentral rolle. Det er f.eks. bred interesse blant de politiske par­ tiene for å bidra til demokratisk og sosial utvikling i Hviterussland. Norsk medvirkning gjelder også for EUs østersjøstra­ tegi, som samlet sett innenfor rammen av den nordlige di­ mensjon gir muligheter for å sette våre områder på kartet og gi anledning for de nordiske land til et samlet sterkt en­ gasjement. I dette ligger også utviklingen av samarbeidet med Russland. Oppgavene vi står overfor i dag, med finanskrise, ar­ beidsledighet, klimaendringer og energisikkerhet, krever felles innsats nasjonalt, regionalt og på europeisk nivå. Til dette trengs fungerende samarbeidsinstitusjoner. Avslutningsvis (presidenten klubber) vil jeg derfor vise til det den tyske sosiologen Ulrich Beck (presidenten klub­ ber) nylig sa, at dersom EU ikke eksisterte (presidenten klubber igjen), måtte man ha funnet det opp nå. Presidenten: Presidenten må be representantane re­ spektere taletida. Morten Høglund (FrP) [10:08:32]: Utenriksministe­ ren leverte en god redegjørelse, som vi i det alt vesentlige ikke har problemer med å slutte oss til. Nyheten i går om at regjeringen på Island vil be Alltin­ get sende en søknad om medlemskap i EU, var ikke uven­ tet, og den bekrefter at vi fremover kan få endret forutset­ ningene for den norske EU­tilknytningen. Det er imidlertid usikkert om et eventuelt islandsk medlemskap vil få de store konsekvenser for holdningen her hjemme til et norsk medlemskap. Mye tyder på at det store islandssuget vil utebli, men det vil bli utfordringer om Island skulle gå hele veien inn i EU, noe som for øvrig langt fra er sikkert. Det som er og må være de operative utfordringer for Regjeringen, er at det er bred støtte til dagens tilknytnings­ form: EØS. Regjeringens oppgave blir å sørge for å posi­ sjonere Norge, slik at vi sikrer en videreføring av et EØS­ samarbeid, eventuelt uten Island. Det vil bety justeringer i EØS­avtalen. Det gir oss utfordringer, men også mulig­ 7. mai -- Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU­ og EØS­saker 2858 2009 heter. Disse muligheter må identifiseres og aktivt søkes innarbeidet i eventuelle justeringsforhandlinger. Fremskrittspartiet har lenge ment tiden har vært moden for å se på om EØS­avtalen i det minste skal oppgraderes i forhold til de rettslige endringer som har skjedd i EU. Når det gjelder medlemskap i EØS/EFTA, har noen av Euro­ pas mindre stater antydet at de kan tenke seg inntreden i vår lille eksklusive klubb. Her må også Regjeringen innta en posisjon, ikke minst fordi dette kan ha betydning for de institusjonelle rammer for en fortsatt EØS­avtale. Også i pågående avtaler -- som nå antagelig nær­ mer seg sluttfasen -- rundt finansieringsmekanismen og andre forhold må det tas hensyn til et eventuelt islandsk medlemskap og fremtiden til dagens EØS­avtale. Vi vil understreke at vi støtter Regjeringens overordne­ de posisjoner i forhold til finansieringsordningen i EØS. Vi kunne sikkert ha hatt en inngående diskusjon om prio­ riterte tiltak i mottakerlandene, men vi tar til etterretning Regjeringens prioriteringer og er opptatt av at vi hele tiden søker å inkludere norske partnere i tiltak som vi fremover skal støtte. Særlig fornøyd er vi med at Regjeringen så klart understreker at vårt finansielle bidrag må ses i sam­ menheng med et tilfredsstillende resultat i de pågående drøftinger om markedsadgang for fisk. Dette er en viktig presisering. Norge har i Europaparlamentet opplevd et par krevende saker de siste måneder. Dette er på nytt understreket av Europaparlamentets viktige rolle i EU. Nå er ikke det noen ny erkjennelse, men i saker som selsaken og saken om arktisk traktat blir det veldig tydelig. Mens et flertall i et vanlig nasjonalt parlament som oftest er noenlunde i takt med den nasjonale regjering, er det ikke noe tilsvarende forhold mellom Europaparlamentet og Europakommisjo­ nen. Dette gir usikkerhet om hva som blir resultatet i ulike saker, og det gir andre utfordringer i forhold til å påvir­ ke. Så selv om Norge i en aktiv dialog med kommisjo­ nen synes så ha fått til et akseptabelt resultat og rimelig god forståelse for norske interesser, kan alt det gode ar­ beidet vise seg å være uten betydning i møte med et selv­ bevisst og noen ganger aktivistisk europaparlament. Erfa­ ringene med selsaken må brukes til å analysere hva vi kan gjøre bedre neste gang norske interesser utfordres. Etter min mening er det ikke umulig å nå frem med rasjonelle argumenter i Europaparlamentet, men det krever arbeid, og det krever nok en annen type arbeid enn det norske di­ plomater vanligvis utsetter seg for, og ikke minst krever det at man er villig til å tenke annerledes fra Regjeringens side, og f.eks. er interessert i å trekke andre aktører, som Stortinget, med i påvirkningsarbeidet. Det er jo ikke slik at Utenriksdepartementet og Stor­ tinget ikke er flinke til å kjempe for norske interesser i andre sammenhenger. Akkurat nå pågår en godt planlagt og godt drevet valgkamp for at Norge skal få generalsek­ retæren i Europarådet. Lite er overlatt til tilfeldighetene. Flott! Og forhåpentligvis lykkes våre anstrengelser, og alle partiene på Stortinget støtter dette arbeidet. Så hvis noe av den iveren og strategiske planleggingen ble overført til f.eks. selsaken, så kunne voteringsresultatet kanskje sett noe annerledes ut. For selv om de norske posisjonene var aldri så bra, ble hele arbeidet overfor Europaparlamentet mangelfullt, slik vi ser det, og ikke utført med den inten­ sitet som nok hadde vært påkrevet. Til dem som mener at svaret ligger i at vi må bli medlem i EU, vil jeg si at vi hele tiden må ivareta norske interesser, uavhengig av tilknytningsform. Det å lene seg tilbake og henvise til at alt hadde vært så mye bedre om vi hadde vært innenfor, er ikke et konstruktivt bidrag til å løse utfordringer som hver dag ligger foran oss. Men det er jo heller ikke slik at selv om vi skulle bli medlem, så forsvinner behovet for å kjempe for norske interesser -- de vil alltid være der, men kampen vil delvis foregå innenfor nye rammer. Ivaretakelse av norske interesser i EU så vel som andre steder er en betydelig utfordring, og når det gjelder EU, er så godt som alle departementer berørt, og samarbeidet favner svært bredt. Hvorvidt koordineringen mellom de­ partementene er optimal, må også ha oppmerksomhet, og igjen kan selsaken være et eksempel som man kan bruke for å hente erfaringer. Er det behov for en annen måte å organisere dette på fremover som gjør at vi blir mer effek­ tive som nasjon, og at vi sikrer at våre interesser tas med i alle relevante samtaler? Her kunne vi også tenke oss at det vurderes om det i EØS­komiteen vil være formålstjenlig å møte mer, oftere, på politisk nivå, og aktivt bruke denne møteplassen til mer enn hva vi gjør i dag, ut fra en erfa­ ring om at det å sikre norske interesser krever et politisk nærvær i EU. Vi har avtalefestede møteplasser. Spørsmålet vi må stil­ le oss, er om vi bruker disse optimalt. Nå er jeg veldig langt inne i det som må være Regjeringens egne vurderin­ ger, men det er jo ikke slik at opposisjonen er uinteressert i at Norge får mest mulig gjennomslag -- tvert imot. Vi har stort sett sammenfallende interesser, og skal vi lykkes i forhold til EU, er en bred, nasjonal forankring et godt utgangspunkt. Siri A. Meling (H) [10:16:25]: Jeg vil takke utenriks­ ministeren for en god og interessant redegjørelse. Som Aftenpostens leder i går påpekte, var det en redegjørelse mange flere med fordel kunne ha fulgt, for den gav et godt innblikk i vår nærhet til og avhengighet av Europa. Finanskrisen har satt sitt preg på hele Europa. Uten­ riksministeren har selvsagt rett i at de europeiske lande­ ne rammes ulikt. Men det er viktig å ha i minne hvor viktig EU faktisk er for at krisetiltakene i Europa til nå har vært tilpasset det europeiske markedet og ikke er en­ sidig nasjonale av den typen som i tidligere tider førte til proteksjonisme og ensidige devalueringer. Høyre er særlig glad for at utenriksministeren påpekte hvor viktig norsk gass er for Europas energisikkerhet. Gasskrisen som oppstod i Sentral­Europa etter Russlands leveransestopp til Ukraina, demonstrerer tydelig hvorfor energisikkerhet nå er så høyt prioritert i EU. EUs ekstra­ ordinære energiministermøte 12. januar påpekte at energi­ sikkerheten kan styrkes gjennom et tettere forhold til EUs øvrige energileverandører, som Norge. Et annet forhold som gjør norsk gass viktig, er øns­ ket om renere energi i Europa. Norsk olje­ og gasspro­ duksjon er verdens mest CO 2 ­effektive, takket være en 7. mai -- Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU­ og EØS­saker 2859 2009 rekke tiltak og krav til aktørene på norsk sokkel. Utslip­ pene fra olje­ og gassproduksjonen i Midtøsten er mer enn 1,5 ganger så høye pr. energienhet som utslippene på norsk sokkel, og fra Russland er utslippene 2,5 ganger så høye. Dessuten: Norsk olje­ og gassvirksomhet er en del av det europeiske kvotehandelssystemet for klimagasser. For sektorer som er med i kvotehandelssystemet, er det kvotetaket som EU setter, dvs. antall tilgjengelige kvoter, som bestemmer de totale utslippene. Dersom utslippene fra norsk olje­ og gassvirksomhet øker, vil det bli nøyak­ tig kompensert med tilsvarende reduksjoner i virksomhe­ ter i andre sektorer eller land som er omfattet av kvote­ systemet. Netto utslippsøkning på sokkelen som følge av olje­ og gassutvinning vil derfor bli null. Nesten all gass fra norsk sokkel blir eksportert til det øvrige Europa. Der gir den et viktig bidrag til å redusere -- ikke øke -- Europas klimagassutslipp gjennom å redusere bruken av kull. Det er derfor behov for mer -- ikke mindre -- norsk gass til Europa, og vi er enige med utenriksministeren i at Norge må fortsette å være en «stabil, langsiktig og for­ utsigbar energileverandør», som han sa i sin redegjørelse på tirsdag. Sett i dette perspektivet er det noe underlig at utenriksministerens regjeringspartnere, SV og Senterpar­ tiet, så ivrig vil frede større områder av norsk sokkel for olje­ og gassutvinning. Nå når stortingsperioden nærmer seg slutten og vi nett­ opp har hørt utenriksministeren holde sin siste EU/EØS­ redegjørelse -- i hvert fall i denne perioden -- kan det være naturlig å forsøke å gjøre opp status for Regjeringens aktive europapolitikk. Høyre er svært opptatt av å ivareta våre forpliktelser og våre muligheter for innflytelse gjennom EØS­avtalen på en god måte. Derfor deltok vi svært aktivt i arbeidet med stor­ tingsmeldingen om EØS som ble lagt fram i 2006. Stor­ tinget har i perioden styrket sitt arbeid med EU­saker, men jeg er nok uenig med utenriksministeren i hans udelt po­ sitive evaluering av gjennomføringen av alle de planlagte tiltakene. La meg ta noen eksempler: EØS­notatbasen har vært mye omtalt av utenriksminis­ teren, men den fungerer fortsatt langt fra optimalt. Stortin­ gets internasjonale sekretariat og Stortingsbiblioteket har dokumentert at saker og direktiver forsvinner fra databa­ sen rett før de skal diskuteres i Stortinget, eller i forbindel­ se med at saken får medieomtale. Saker mangler fra data­ basen, og informasjonen er ofte dårlig oppdatert. Det gjør det vanskelig å følge saker og vanskeligere å bidra i påvirk­ ningsarbeid overfor EUs organer, som utenriksministeren jo oppfordrer stortingspolitikerne til å gjøre. Fra vårt ståsted på Stortinget ser det fortsatt ut som at Regjeringen med jevne mellomrom overraskes over vik­ tige saker fra EU­systemet. Forslaget til forbrukerdirek­ tiv, som utenriksministeren omtalte, samt det nylig vedtat­ te bankinnskuddsgarantidirektivet er eksempler. Når vi på denne måten kommer sent inn i prosessene, svekkes våre muligheter til å påvirke dramatisk, fordi Europakommi­ sjonen, hvor vi kan delta formelt gjennom arbeidsgrupper, ofte allerede er ferdig med sine forslag. Europaparlamentets økende innflytelse har vært en gjenganger i disse debattene og i møtene i Stortingets eu­ ropautvalg. Likevel ser vi gang på gang at Regjeringen nedprioriterer kontakten med Europaparlamentet, og det på en måte som åpenbart skader norske interesser i viktige EØS­saker. EUs forbud mot handel med selprodukter, som ble ved­ tatt med overveldende flertall i Europaparlamentet denne uken, er et klart eksempel på det. I både denne saken og i diskusjonen om bankinn­ skuddsgarantidirektivet har kritikk fra opposisjonen blitt møtt med invitasjoner om at stortingspolitikerne også må engasjere seg. Det gjør vi gjerne, og Høyre har flere gan­ ger tatt kontakt med vår partigruppe i Europaparlamen­ tet, som for tiden er parlamentets største. Det forutsetter imidlertid at vi får konkret informasjon om norske inter­ esser og argumentene som Regjeringen bruker. I den grad vi har fått det, har det kommet for sent. Regjeringens europapolitiske strategi er på mange måter et uttrykk for en våpenhvile i den norske EU­debat­ ten. Det er forståelig. Høyre vil imidlertid, som vi har gjort mange ganger i denne sal, påpeke at denne våpenhvilen ikke må gjøre oss blinde for utviklingstrekk i vårt forhold til EU som gir grunn til bekymring. Utenriksministeren omtalte så vidt forhandlingene om EØS­finansieringsordningene, som nå er på overtid, og som ble omtalt som «kompliserte». Han har i Europaut­ valget omtalt program­ og instituttstyrer vi gjennom EØS ønsker å delta i, men hvor det nå blir vanskeligere å få gehør for at EØS­landene skal få delta som observatører. Utviklingen på Island er nok et eksempel. I går bekreftet Islands statsminister Johanna Sigurdardottir at regjeringen på Island vil be Alltinget ta stilling til en EU­søknad. Dette aktualiserer den norske EU­debatten. Høyre mener ikke at Islands valg i seg selv er avgjørende for Norge, men vi er bekymret for hvor robust og fremtidsrettet EØS­avtalen vil være hvis Island faktisk skulle gå inn i EU. Regjerin­ gen må snarest utrede konsekvensene for EØS­avtalen og fiskeriene og melde tilbake til Stortinget. Dette er en sak som krever bred debatt. Utviklingstrekkene er nokså entydige, når vi bare tør å se dem samlet og trekke konklusjoner. EU blir viktigere for Norge -- og det på stadig flere områder. Norge og nors­ ke interesser får stadig mindre oppmerksomhet og gjen­ nomslag i EUs organer. Vi kan ikke lukke øynene for dette faktum. Ågot Valle (SV) [10:23:47]: Jeg vil takke for en veldig grundig redegjørelse. Vår rød­grønne regjering har gjort mye for å ivare­ ta norske interesser på en mer offensiv måte overfor EU. De to viktigste grepa var å ta opp kampen om differen­ siert arbeidsgiveravgift og heimfallsretten. Hadde Regje­ ringa gitt etter, ville det undergravd muligheten for å føre en offensiv distriktspolitikk og for å bevare fossekrafta i offentlig eie. Nå varsler utenriksministeren arbeid for å opprettholde forbrukerrettighetene etter norsk rett. Det er bra, og det er viktig. EUs forslag til forbrukerdirektiv betyr en totalharmonisering etter minimumskrav og fratar Norge muligheten til å beskytte forbrukerne på det nivået norske myndigheter finner forsvarlig. Derfor er det viktig 7. mai -- Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU­ og EØS­saker 2860 2009 å søke alliansepartnere og støtte de kreftene i EU som har en ambisiøs forbrukerpolitikk. Regjeringa har tatt grep for økt åpenhet og dialog og offentlig debatt om europaspørsmål. Stortinget har gjort det samme. SV mener at det er viktig nå å få en grun­ dig debatt også rundt EØS­avtalen. Derfor er vi enig med Nei til EU om en forskningsbasert totalgjennomgang av EØS­avtalen. Vi mener det er viktig å få fram kunn­ skap om avtalens fordeler og ulemper for det norske sam­ funnet, om avtalens dynamiske karakter og konsekvenser av dette, om reservasjonsretten, om ESA og EFTA­dom­ stolens stilling/virksomhet og om alternativene til EØS­ avtalen. Utenriksministeren refererte til EU­kommisjonens pro­ gnoser om økonomi og arbeidsledighet. Det er dramatisk når det forventes 11 pst. arbeidsledighet i snitt -- og 20 pst. i et land som Spania. Det forventes økt politisk og sosial uro. 14.--16. mai er faglige aksjonsdager i EU­landa. Det er for det første en protest mot EUs håndtering av finans­ krisa. EU anbefaler økt privatisering, reduserte offentlige pensjoner og lønnsnedslag i offentlig sektor. I motsetning til Norge har landa i eurosonen ingen frihet til å bestem­ me sin egen rente og mindre frihet til å drive motkonjunk­ turpolitikk. For det andre er den en protest mot EF­dom­ stolens fire dommer som på et dramatisk vis forrykker maktforholdet mellom fagbevegelse og arbeidsgivere, i en situasjon der fagbevegelsen er på defensiven og grunnla­ get for faglige rettigheter, som jo er en av bærebjelkene i et demokrati, er kraftig svekka. Det er også uro rundt forslag som fører til mindre poli­ tisk styring og økt deregulering. Derfor ønsker SV en de­ batt rundt inkorporeringa av postdirektivet og helsedirek­ tivet og advarer mot implementering av disse. Ja­sida setter sin lit til en islandsk EU­søknad, men, som andre har sagt: Det fører neppe til et islandssug. Men det er trolig lang veg til islandsk medlemskap. For det første må islendingene gjennom en folkeavstemning og et alltingsvalg. For det andre må forhandlingene sikre islen­ dingene unntak fra felles fiskeripolitikk. Det vil i beste fall sitte langt inne. For det tredje vil håpet om at euroen som valuta skal kunne redde islendingene fra en tøff omstilling, ende i brustne drømmer. Sammen med EU har Norge høye ambisjoner på vegen mot København og høye ambisjoner om økt fornybar energi. Vi har store fornybare energireserver i Norge, ikke minst i havkraft, og er det enkeltlandet som kan bidra mest til at EU og Norge kan nå ambisiøse mål. Oppfordringen vil være at vi går foran EU og forbereder oss på å imple­ mentere direktivet så raskt som mulig. En storstilt satsing på ny fornybar energi vil danne grunnlaget for ny, miljø­ vennlig industriutvikling i Norge. I framtida vil Norge ha et stort potensial for eksport av ren energi og energikrev­ ende produkter produsert med ren energi. Med det krever -- i motsetning til Høyres syn -- at det er her vi satser, at vi ikke satser framtida på en videre høy oljeutvinning. Dagfinn Høybråten (KrF) [10:28:54]: Et av de mer sjarmerende trekk ved denne debatten hørte vi akkurat nå når SV i mangel av resultater av egen politikk når det gjel­ der ny fornybarsatsing i Norge, nå setter sin store lit til det ventede EU­direktivet. Det sier ganske mye om Re­ gjeringens politikk på dette området, og ikke minst dens resultater. Mitt anliggende i dag er å takke utenriksministeren for en svært god redegjørelse om EU­ og EØS­saker. Først av alt vil jeg gi ministeren ros for hans nøkterne framstilling av situasjonen på Island. I går kom meldingen om at Is­ lands regjering vil be Alltinget om å ta stilling til om Is­ land skal levere en EU­søknad. Islands bankkrise er den største, relativt til landets økonomi, som noe land noen­ sinne har opplevd, ifølge IMF. Bankene på Island hadde ved midten av 2008 opparbeidet seg en gjeld som var nes­ ten ti ganger større enn verdien av landets årlige vare­ og tjenesteproduksjon, ifølge OECD. Landet kommer til å slite i mange år med å nedbetale denne gjelden. Det er ikke rart at mange islendinger ser mot EU og euro i en slik tid. Samtidig er det fortsatt høyst usikkert om Island vil bli medlem. Jeg tror forhandlinger, hvis de blir innledet, blir tøffe, ikke minst når det gjelder fiskeriene. Fiskerinærin­ gen på Island er som kjent sterkt imot islandsk EU­med­ lemskap. Næringen ønsker ikke å svekke kontrollen med egne fiskeriressurser og underlegge seg EUs felles fiske­ ripolitikk, noe jeg har stor forståelse for i lys av at EUs fiskeripolitikk har gitt nesten fisketomme hav og en av verdens minst lønnsomme fiskerinæringer. Det er også grunn til å minne om at selv om menings­ målinger på Island viste flertall for medlemskap før jul, har målingene nå snudd til et flertall imot. Det kan kanskje ha sammenheng med at EU i liten grad kan hjelpe Island med dets hovedproblem, gjelden. Euroen kan bare innfø­ res etter at Island har oppfylt Maastricht­kriteriene. Disse kriteriene innebærer bl.a. at Islands inflasjon, rente, bud­ sjettunderskudd og gjeld må ligge på et relativt lavt nivå. Sist, men ikke minst må den islandske krone i løpet av en periode på to år ha en kursutvikling som ligger tett opp mot euroens. Dette er, for å si det mildt, ikke lett når man er midt oppe i en historisk dyp økonomisk krise. Jeg vil for det andre gi utenriksministeren honnør for den gode og saklige framstillingen av mulige konsekven­ ser for Norge og EØS­avtalen dersom Island skulle bli EU­medlem. EØS­avtalen er dynamisk og forholder seg til forandringer. Det har den vist gjennom sin historie. Selv om enkelte institusjonelle forhold vil måtte endres, vil av­ talen være like stødig som nå, også uten Island. Avtalen er allerede i dag først og fremst en avtale mellom Norge og EU, hvis vi ser på handelsstrømmer og bidragene til EØS­ finansieringsordningene. For det tredje vil jeg gi utenriksministeren min fulle støtte når det gjelder betydningen av EØS­avtalen. Her er utenriksministeren på meget trygg grunn. Samtlige par­ tier som har vært i regjering de siste åtte årene, har skre­ vet under på at EØS­avtalen har tjent Norge vel. Vi har hørt representanten Høglunds innlegg her i dag, hvor han skriver under på det samme. Derfor har utenriksministe­ ren hele Stortinget i ryggen i den vurderingen av EØS­ avtalen så langt. Det jeg vil skal komme klart til uttrykk, er at han har Kristelig Folkeparti fullt ut i ryggen for stø 7. mai -- Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU­ og EØS­saker 2861 2009 kurs når det gjelder EØS i denne tiden, som kan bli litt mer turbulent. Kristelig Folkeparti er, i likhet med flertallet i det nors­ ke folk, tilhenger av EØS­avtalen fordi den sikrer norske bedrifter markedsadgang til vårt desidert viktigste eksport­ marked, det indre marked. Dette er viktig for verdiskapin­ gen, velferd og arbeidsplasser i hele landet. Det er ingen ting ved en eventuell islandsk medlemskapssøknad som rokker ved dette. Derfor bør de som er interessert i å iva­ reta brede, norske interesser, holde seg unna å sette EØS­ avtalen i spill i en urolig tid i verden. Jeg er også glad for at Europakommisjonen, i tråd med Regjeringens forsikringer i Stortinget nylig, uttrykte støt­ te til Norges erklæring om tjenestedirektivet vedrørende faglige rettigheter. Regjeringens forsikringer, som ble gitt fra Stortingets talerstol, viste seg å holde stikk. Det gir jeg også honnør for i dag. Så vil jeg si at representanten Høglund i dag har tatt opp meget viktige forhold når det gjelder det samlede norske miljøets fokusering på parlamentarisk innflytelse, både i EU og mellom Norge og EU. Det bør både Stortinget og Regjeringen legge seg på sinne. Parlamentarikere kan være en viktig kraft i utenrikspolitisk påvirkningsarbeid. Vi har den disiplin at når vi opptrer utenfor landets grenser, opp­ trer vi i pakt med brede norske interesser, og det tror jeg vi kan trenge framover innenfor EU. Jeg tror at Stortinget også bør revurdere spørsmålet om en fast representasjon i Brussel. La meg til slutt si: Utenriksministeren kan forvente sterk støtte til forsvaret av EØS­avtalen fra Kristelig Fol­ keparti, og vi forventer det samme av utenriksministeren. Åslaug Haga (Sp) [10:34:23]: La meg også få takke utenriksministeren for en nyttig og grundig redegjørelse. Det er ulike syn på EØS­avtalen i Stortinget. Noen mener EØS­avtalen er glitrende. Noen mener EØS­avta­ len er det beste av dårlige alternativer, og noen er sterkt kritiske til avtalen. Åkkesom er avtalen et minste felles multiplum i Stortinget, og den har eksistert i 15 år. Senterpartiet støtter dem som tar til orde for en full gjennomgang av avtalen. Det vil ikke være noe i nærheten av å sette EØS­avtalen i spill. Det vil handle om at vi får en grundig gjennomgang av fagfolk. Alle mener at Norge er avhengig av å ha et avtaleregulert forhold til EU. Det er viktige spørsmål som bør gjennomgås. EØS­ avtalen er dynamisk. Hvordan har dynamikken i avtalen fungert? Er avtalen blitt det vi faktisk tenkte oss for 15 år siden at den skulle bli? Det ligger en reservasjonsrett i av­ talen. Den er ikke brukt. Er det faktisk slik at vi mener at den ikke kan brukes? Hva mener fagfolk om det? Hva betyr nasjonale garantier som blir gitt på ulike områder, seinest i forbindelse med tjenestedirektivet? Dette er bare noen eksempler på saksfelt som det ville være klokt at vi fikk belyst etter 15 år med denne avtalen. Miljø og energi er to sider av samme sak. Vi løser ikke miljøutfordringene uten å løse energiutfordringene og vice versa. For å redde miljøet må vi som globalt samfunn be­ vege oss fra den fossile tidsalder og over i den forny­ bare. EU har satt seg djerve miljøpolitiske mål ved sine 20­20­20­målsettinger. De er krevende å nå. Norge har na­ turgitte forutsetninger for å bli en betydelig eksportør av rein og fornybar energi, og vi kan bistå EU med å nå sine fornybarmål ved å bygge sammen vindkraft til havs med vår regulerbare vannkraft. Slik vil vi kunne tilby kontinen­ tet et stabilt, fornybart energiprodukt. Utenriksministeren er innom dette i sin redegjørelse, og det er bra. Nå skal det en ny kommisjon på plass i EU. Det skal være valg i Norge. Etter vår vurdering haster det å komme i konkret dialog med EU om hvordan samarbeidet om ut­ vikling av fornybar energi kan utvikles. Klimautfordrin­ gene øker dag for dag. Utviklinga av energiproduksjon tar lang tid. Derfor haster det. Med samme utgangspunkt er Senterpartiet opptatt av at Norge skal gjennomføre fornybardirektivet så raskt som mulig. Norge er sjølsagt i en unik situasjon og ligger him­ melhøyt over gjennomsnittet i EU når det gjelder fornybar energi, men det er ingen grunn til at vi ikke skal påta oss økte forpliktelser, snarere vil det sende veldig gale signa­ ler om vi ikke ønsket å påta oss forpliktelsene som ligger i fornybardirektivet. Vi er opptatt av at man i samtalene man nå har med EU om gjennomføring av direktivet, ikke legger til grunn at Norge skal forhandle seg ned når det gjelder forpliktel­ ser. Det vil være uklok miljøpolitikk. Det vil være uklokt i forhold til de mulighetene som ligger i Norge for å etable­ re arbeidsplasser på dette området, og det vil være uklokt i et perspektiv hvor vi ønsker å utvikle Norge til å bli en stor eksportør av fornybar energi. Så helt til slutt til Island. Ja, det tyder på at Island kom­ mer til å søke medlemskap. Det gjenstår å se om de blir medlem. Jeg registrerer at en del slår fast at et eventuelt islandsk medlemskap vil få store konsekvenser for EØS­ avtalen. Det er jeg ikke sikker på, og det er ganske enkelt fordi ja, EU er viktig for Norge, men Norge er også viktig for EU. Jeg tenker det er viktig å stille kontrollspørsmålet: Hvorfor skulle EU ønske å lage trøbbel for EØS­avtalen? (Presidenten klubber) Jeg tror ikke at de gjør det. Vi kan måtte gjøre små endringer, men jeg regner med at EØS­ avtalen står trygt. Presidenten: Presidenten må be om at taletida blir respektert. Anne Margrethe Larsen (V) [10:39:49]: Jeg vil også takke utenriksministeren for en god og interessant rede­ gjørelse. Jeg synes også det var betryggende å høre at han ser det som et klart ansvar for Regjeringen å arbeide syste­ matisk for å ivareta EØS­avtalens virkemåte og integritet. Han framholdt at krisen på Island så langt ikke hadde gått ut over EØS­avtalens funksjon. Vi skal imidlertid ikke se bort fra at en islandsk EU­søknad setter i gang en dyna­ mikk som ender opp med å sette EØS­avtalen, slik vi kjen­ ner den, i spill. Jeg mener derfor at vi må sette alle kref­ ter inn på å ivareta EØS­avtalen. 15 års erfaring har vist at avtalen oppfyller sin hovedmålsetting, nemlig å sikre for­ utsigbare og likeverdige rammebetingelser for norsk næ­ ringsliv i EUs indre marked. Per i dag har vi ingen andre realistiske alternativ til EØS­avtalen. 7. mai -- Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU­ og EØS­saker 2862 2009 Utenriksministeren framholdt at Regjeringen vil foreta en grundig vurdering av mulige konsekvenser for Norge dersom Island skulle beslutte å søke om EU­medlemskap. Jeg forutsetter at han allerede nå har stilt sitt store utred­ ningsapparat i beredskap til dette. Da EØS­avtalen er av stor betydning for Norge, ville det vært uansvarlig ikke allerede nå å ha innledet arbeidet med å tenke gjennom alle mulige konsekvenser av denne mulige islandske EU­ søknaden. Som et ledd i dette arbeidet ser jeg gjerne at det lages en offentlig utredning av EØS­avtalens innhold og virkemåte. Dette kan bidra til en viktig debatt i Norge. Jeg er imidlertid noe skeptisk til at hovedfokus for en slik utredning skal være på alternativer til EØS, hvis hensik­ ten er å svekke EØS­avtalen. Det tyder på at motstande­ re av EØS internt i Regjeringen ønsker å bruke nettopp dette for å svekke avtalen. Til det har jeg lyst til å si at jeg leser utenriksministerens forsikring om at Regjeringen er seg sitt ansvar bevisst, slik at han vil holde eventuelle mot­ standere av EØS­avtalen i Regjeringen i sjakk. Han kan i så fall påregne full støtte fra Venstre. Flere kontroversielle direktiv er for tiden til behandling. Dette gjelder bl.a. forslaget til direktiv om forbrukerret­ tigheter. Jeg mener det ville være svært uheldig for Norge hvis forbrukerlovgivningen i EU går fra å være minimums­ regulert til full harmonisering. Dette vil kunne bety at vi ikke kan opprettholde et strengere forbrukervern i Norge enn i EU. Det var derfor betryggende å høre at utenriksmi­ nisteren aktivt ønsker å påvirke forbrukerdirektivet i rik­ tig retning. Han framholdt at Regjeringen vil bruke alle tilgjengelige kanaler for å endre direktivforslaget. Når det gjelder andre aktuelle forslag til direktiv, ble disse ikke mye kommentert. Dette gjelder spesielt datalag­ ringsdirektivet. Det er her nærliggende å tolke dette som uttrykk for at det kan være en vanskelig sak innad i Re­ gjeringen. Venstres holdning til datalagringsdirektivet er krystallklar: Vi er imot det. Vi vil arbeide for å hindre at det blir en del av norsk lov, og om nødvendig bruke reser­ vasjonsretten i EØS­avtalen. Men dersom direktivet blir gjennomført i Norge mot Venstres uttrykte vilje, har vi et ønske om å begrense omfanget til å gjelde lagring av data i maksimalt 6 måneder. Vi har fremmet forslag om dette i Stortinget flere ganger, men så langt har vi ikke kunnet registrere noen støtte fra regjeringspartiene. Det er positivt at EU har tatt mål av seg til å innta en internasjonal lederrolle for klima­ og energiområdet. Dette gjør EU til en verdifull partner for Norge, en part­ ner som vi skal forsøke å gjøre enda mer ambisiøs. Nor­ ges store andel av vannkraft, som utenriksministeren rik­ tig påpekte, bør ikke bli en sovepute. Jeg mener tvert imot at Norge må gå tungt inn i arbeidet med å fremme forny­ bar energi. Regjeringen må derfor ikke i sine forhandlin­ ger med kommisjonen om tilpasninger av direktivet prute kravene i direktivet ned. Norge har store naturgitte forutsetninger for produk­ sjon av fornybar energi -- faktisk noen av de beste i Europa. Dette er muligheter vi må ta i bruk for å løse klimautfordringene og bidra til nye arbeidsplasser og bedrifter. I tiden fram mot klimatoppmøtet i København i desem­ ber mener jeg det blir ekstra viktig å vektlegge nettopp dette. Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:44:47]: Det er riktig at dette er den siste redegjørelsen om EU og Eu­ ropa­saker i denne perioden. Når jeg kommer tilbake med min neste redegjørelse til høsten, er det naturlig å omta­ le framdriften i Islands eventuelle medlemskapsambisjo­ ner og de konsekvensene det vil få for Norge og EØS­ avtalen. Som vi har hatt debatt om her tidligere, er det na­ turlig at vi ved en eventuell søknad går gjennom de kon­ sekvensene på en ryddig måte. Jeg vil da stille mitt store utredningsapparat til disposisjon for den oppgaven. Når det gjelder EØS­avtalen, deler jeg representanten Larsens vurdering, at det ville være naturlig at man i neste stortingsperiode har en gjennomgang av den avtalen, rett og slett fordi den har eksistert i 15 år, i skiftende tider. Den har vist seg ualminnelig robust, tilpasningsdyktig, ikke bare hvordan avtalen selv har utviklet seg, men også hvor­ dan avtalen har vært et referansepunkt for at vi har utviklet samarbeid med EU på andre områder, inspirert av en del av løsningene i EØS­avtalen: Schengensamarbeidet, uten­ riks­ og sikkerhetspolitikk, forsvar, miljø, kystspørsmål, maritim politikk, osv. Jeg er enig med representanten i at det ikke bør være en gjennomgang med sikte på alternativer til EØS­avtalen, men om kunnskap om denne avtalen. For noen er den ikke akkurat et kjærlighetsbarn, men er det noen som ser den slik, så er det faktisk utenriksministeren. Det er slik med denne utenriksministeren at jeg føler at jeg var med som fødselshjelper da avtalen kom, i en annen posisjon. Men jeg mener at det tilligger den til enhver tid sittende nors­ ke utenriksminister det ansvar å arbeide hardt og målret­ tet for å ta godt vare på denne avtalen. I dagens situasjon er det den som sikrer norske arbeidsplasser. Hver dag, når norske menn og kvinner går på jobben, vet bedriftene at de har like spilleregler. Det er en veldig viktig erkjennel­ se. At man slipper å tenke på å stille spørsmål ved om det er slik, er i seg selv en stor verdi. Det har avtalen bidratt til. Så ble forholdet til Europaparlamentet tatt opp. Når det fra Høyres side sies at Regjeringen har nedprioritert for­ holdet til Europaparlamentet, vil jeg ta sterk avstand fra det. Spørsmålet er jo hele tiden om vi klarer å oppdatere den tilstrekkelig og målrettet nok, fordi det er et krevende organ å jobbe mot. Jeg takker representanten Høglund for kommentarer til arbeidet med å få en norsk generalsekretær i Europarådet. Det arbeidet er godt og strategisk. Vi håper det fører fram. Vi kan lære av det i mange sammenhenger. Jeg tror nok ikke at selsaken ville fått et nevnelig annet utfall. Der er jeg mer av den holdning at et fullt medlem­ skap, med full deltakelse i Europaparlamentet, kunne sik­ ret Norges interesser på en annen måte enn utenforskapet. Det er verdt å merke seg at Danmark, som er like imot dette direktivet som vi er, har i direktivet sikret seg en omtale av fangst for inuitter, og dermed vist at man på innsiden kan få de tilpasningene som er mulig for å ivareta et med­ lemslands helt sentrale interesser. Men det får vi ta med. 7. mai -- Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU­ og EØS­saker 2863 2009 Det er en kostnad. Vi skal ikke godta at det er gitt at det er slik. Vi må arbeide for å ta vare på norske interesser. Det som ble sagt om at databasen er dårlig oppdatert, tar jeg som en tilbakemelding fra en viktig bruker. Vi skal selvfølgelig se på at databasen til enhver tid er så god som mulig. Det er riktig at jeg har snakket om dette ved flere anledninger. Det er et viktig instrument for oss, og vi skal sørge for at det er så godt som mulig for alle brukere. Hvis det er ett element som jeg i dag mener er en trus­ sel for EØS­avtalen, er det forhandlingene om EØS­finan­ sieringsordningene. De er i en sluttfase. Vi skal lande de forhandlingene, håper jeg, på en god måte. Her er det vik­ tig å sende et veldig tydelig signal til EU om at uansten­ dige og ublu krav til Norge på finansieringssiden vil møte en grense. Det kan nemlig ikke være slik at vi ved ethvert møte med EU for å oppdatere og videreføre de ordninge­ ne som Norge på et frivillig, ikke juridisk forpliktende, men politisk nivå inngår, skal være en form for «himme­ len er målet», i form av oppgradering av hva vi skal beta­ le. Det er ikke urimelig at Norge deltar. Vi kommer til å delta. Vi gjør det på et meget høyt nivå. Vi diskuterer nå den endelige fastsettelsen. Men om de kravene inntar uri­ melige proporsjoner, er det svært uheldig for samarbeidet og respekten mellom partene. Til Island tror jeg Norge skal si lykke til, som et re­ spektfullt naboland. Det er riktig som det er sagt, at det er mange skjær i denne sjøen. Det skal søkes. Det skal forhandles, og det skal være valg til Alltinget og folkeav­ stemning på veien. Det har betydning for Norge. Det er ingen grunn til å omtale et islandssug, men det er heller ingen grunn til å spille ned det faktum at et nytt nordisk land kan komme til å bli medlem av unionen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Morten Høglund (FrP) [10:49:59]: Når det gjelder det som skjer til høsten og neste redegjørelse, kan vi vel uansett være enige om at utenriksministeren nok kan komme til å være til stede her for å debattere saken. Til mitt anliggende: Representanten Høybråten var inne på at vi nå ikke må sette EØS­avtalen i spill og gjøre noe som kan sette den i fare. Der er vi helt enige. Utenriksmi­ nisteren understreket det veldig godt i sitt innlegg. Er det noe av det utenriksministeren har hørt her i dag, eller generelt kjenner til fra den norske debatten, som er en fare for EØS­avtalen? Er det noe utenriksministeren mener vi må være forsiktige med å debattere eller ta opp i sammenheng med EØS­avtalen? Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:50:47]: Jeg kan bekrefte at jeg vil stå her og svare på spørsmål fra re­ presentanten Høglund også ved neste debatt. Jeg ser fram til det, for spørsmålene er som regel gode. Nei, jeg kan i tråd med hva som har vært min holdning når det gjelder utenrikspolitiske debatter generelt sett, ikke i dag se at det er noen slik fare. Vi må ha høy terskel for debatt. EØS­avtalen er den mest omfattende internasjona­ le avtale Norge noen gang har inngått. Den omfatter alle fagområder, alle departementer, alle deler av samfunnet, ikke minst Kommune­Norge. En av de utfordringene jeg har sett og arbeidet mye med, er å trekke kommunene inn i debatten om EØS­avtalen, for det er de som i mange be­ slutninger møter dette daglig. Jeg kan ikke stå her og si at jeg ser det. Jeg vil vel mene at man skal ha en høy ters­ kel for å debattere, men jeg synes ikke at man i dag skal så tvil om EØS­avtalens virksomhet ved å peke på at det finnes bedre alternativer. Jeg ser ikke det, selv om jeg er av dem som mener at et medlemskap bedre ivaretar nors­ ke interesser. Det må det også være lov til å diskutere i et demokratisk ordskifte der vi må følge med på et Europa i endring. Siri A. Meling (H) [10:51:59]: Et islandsk medlem­ skap kan få konsekvenser for EØS­avtalen. Enkelte eks­ perter sier at EØS­avtalen ikke kan overleve i sin nåværen­ de form, fordi overvåkingsorganet mister sin troverdighet når det i praksis bare er Norge som passer på seg selv. Et islandsk medlemskap kan få negativ virkning for norske fiskere og fiskeprodusenter fordi islandske fiske­ produkter ved et EU­medlemskap vil få bedre markeds­ tilgang enn det norske produkter har. Fiskerinæringen er også bekymret for å forhandle med et Island som har hele EU i ryggen. Det virker som om Regjeringen har god tid i disse spørsmålene. Jeg vet ikke om jeg kan få en kommentar til tidsaspektet har. Har vi god tid, eller kan dette skje fort? Har vi tid til å vente på en konsekvensutredning om hva et islandsk medlemskap har å bety for norske interesser? Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:52:49]: Jeg mener at EØS­avtalen kan overleve i dagens form når det gjelder dens materielle innhold. Den ble inngått med Sverige, Finland og Østerrike på laget, og også Sveits var med i forhandlingene. Nå er det bare tre land som er igjen. Det er ikke en avtale som er datostemplet ut fra hvor mange land som er med. De utfordringene på det institusjonelle området som måtte oppstå hvis Island blir medlem og forlater EFTA­ pilaren -- vel, dem får vi drøfte i fred og ro med kommi­ sjonen, men jeg er enig med dem som har sagt her i dag, også representanten Haga, i at det er en avtale som er inn­ gått fordi begge parter har interesse av det, og jeg går ut fra at det kommer til å fortsette. Når det gjelder interessene til norske fiskere og fis­ keprodusenter -- vel, de får analyseres. Jeg vil minne om at vi har inngått avtale med EU om reguleringer av alle bestander nå. Med silda var det på plass. Det er to par­ ter som forhandler. Jeg synes det er vanskelig her i dag å stå og fastslå at et islandsk medlemskap kommer til å ramme norske fiskere, men det er klart at det kan komme en situasjon hvor en viktig konkurrent får lavere tollsatser. Men nå har jo etterspørselen i Europa i særdeles stor grad vært etter fersk fisk og ikke­bearbeidede produkter, så det må man vurdere nærmere, noe jeg går ut fra at næringens organisasjoner vil delta aktivt i. Dagfinn Høybråten (KrF) [10:53:59]: Først en på­ minnelse til utenriksministeren, og da ikke en påminnelse 7. mai -- Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU­ og EØS­saker 2864 2009 om at det er et valg mellom nå og neste gang vi har en EØS­ redegjørelse -- det er sikkert utenriksministeren fullstendig klar over -- men en påminnelse om at det faktisk er noen i denne sal som har kjærlighet til EØS­avtalen. Kristelig Folkeparti har EØS­avtalen som sitt primære standpunkt og ikke som noen dårlig reserveløsning. Nettopp derfor lyttet jeg med stor oppmerksomhet til hva utenriksministeren sa om gjennomgang av EØS­avta­ len i neste periode. Jeg forstod det slik at utenriksministe­ ren mente at det også i neste periode er behov for å gjen­ nomgå erfaringene med EØS­avtalen, slik man har gjort det i de to foregående stortingsperioder, at det er denne type gjennomgang man skal ha, og ikke en utredning av alternative løsninger. Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:54:56]: Jeg tror vi deler både kjærlighet og nestekjærlighet når det gjelder denne avtalen. Det er godt å ha noen å dele kjærligheten med. Det er korrekt at det er slik jeg vurderer den saken. Hva stortingsflertallet og regjeringen vil mene i neste periode om behov for en gjennomgang, må man se på da, men jeg vil mene at en så omfattende avtale, som er så viktig for så mange sektorer, bare i opplysningsøyemed vil være tjent med at vi har en gjennomgang og evaluerer erfaringer. Det vil også være, sett med mitt perspektiv, om jeg fortsatt har ansvaret, naturlig å gjennomgå den debatten vi hadde om arbeidsformene, som vi tok initiativ til i 2006 med stor­ tingsmeldingen om arbeidsformene, opp mot hvordan vi forvalter EØS­avtalen. Så det synes jeg er naturlig. Det er altså ikke et spørsmål som stiller spørsmål ved eksistensen av avtalen. Kommer det spørsmål om veivalg, må det komme på helt andre grunnlag, etter helt andre ved­ tak i denne sal. Men, som det påligger oss med vedlike­ hold av alle avtaler, så bør vi ha en fornuftig gjennomgang av dem for å se at de virker etter hensikten. Anne Margrethe Larsen (V) [10:56:02]: Først takk for en positiv tilbakemelding på dette med en grundig gjennomgang av EØS­avtalen, gjerne en offentlig utred­ ning. Jeg nevnte i mitt innlegg at Venstre er klart imot da­ talagringsdirektivet, og at vi vil arbeide for å hindre at det blir en del av norsk lov, om nødvendig bruke reserva­ sjonsretten i EØS­avtalen. Men dersom nå direktivet blir gjennomført i Norge, mot Venstres uttrykte vilje, har vi et ønske om å begrense omfanget til å gjelde lagring av data i maksimum seks måneder. Vi har som nevnt frem­ met dette forslaget i Stortinget flere ganger. Jeg vil derfor be utenriksministeren om å kommentere dette, og gjerne klargjøre sitt syn på nettopp datalagringsdirektivet. Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:56:54]: Vi har dette til gjennomgang og vurdering, så Regjeringens endelige oppsummering av det kan jeg ikke gi nå. Jeg vil bare si, som utgangspunkt, til de kritiske merknadene til direktivet, som jeg mener det er berettiget å stille: Det er altså et vedtak som er truffet av 27 nærstående land, så jeg mener at dette svarer på samtidens utfordringer når det gjelder datasikkerhet. Det er ikke et påfunn fra land som tenker helt annerledes enn oss. Men vi skal gjennomgå det kritisk. Det pågår av de kompetente myndighetene. Så får vi konkludere med det når det gjelder norsk syn. Skulle det bli slik at direktivet vedtas, er jeg enig med representanten Larsen. Da må vi følge opplegget med di­ rektiver, nemlig at direktivet overlater til statene å gjen­ nomføre det, ut fra statenes egen lovgiving, regler osv., og se på om det er grunn til å gjøre tilpasninger i forhold til hva som er norsk virkelighet. Men, som sagt, konklusjo­ nen om hvordan vi skal stille oss til dette direktivet, vil vi trekke når vi har fått det grundig utredet. Så viktig er det at det fortjener en grundig utredning. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk. Svein Roald Hansen (A) [10:57:58]: Regjeringen lovet en mer aktiv europapolitikk, og det har den levert. Hver gang EU­landene har utvidet samarbeidet til nye om­ råder gjennom de 15 årene EØS­avtalen har eksistert, har Norge ønsket å få delta, og ønsket er blitt oppfylt. Denne dynamiske utviklingen i vår integrering i EU­samarbeidet har fått fornyet styrke i denne perioden. Vi har utvidet vår deltakelse i EUs samarbeidsprogrammer, og vi har kom­ met med i flere nye byråer. Vår deltakelse i Schengen­ samarbeidet har økt, med Prüm­avtalen som det siste til­ skuddet. Det samme har skjedd innenfor EUs utenriks­, sikkerhets­ og militærpolitiske samarbeid. Utenriksministerens redegjørelse varsler en fortsettel­ se av denne politikken. Vi har bedt om å få være deltaker i EUs østlige partnerskap, som sjøsettes i dag, hvor delta­ kerlandene bl.a. er Ukraina, Armenia og Georgia. Regje­ ringen ønsker at vi blir tilknyttet EUs planlagte asylkontor, og skulle gjerne deltatt i EU­landenes politikkutforming om asylpraksis og retningslinjer. Det er ønskelig å trekke EU tettere inn i samarbeidet i Arktisk Råd, men det ses med bekymring på Europapar­ lamentets ønske om en egen traktat for Arktis. Denne be­ kymringen er, i likhet med det ulykksalige vedtaket om forbud mot salg av selprodukter, en påminnelse om hvor­ dan vi svekker vår evne til å ivareta norske interesser fordi vi ikke er representert i det parlamentariske organ som får sterkere og sterkere innflytelse på politikkutformin­ gen i det indre marked. Lobbyvirksomhet blir ikke like virkningsfullt. I går kom bekreftelsen på at Island kommer til å søke EU­medlemskap. Dermed er også EFTAs og EØS­avta­ lens framtid på dagsordenen. Færøyene ønsker å bli med i EFTA. Andorra har undersøkt mulighetene for å bli med i det indre marked gjennom EØS­avtalen. I løpet av ett til to år står vi sannsynligvis i den situa­ sjon at vi bare har ett eller to fyrstedømmer som partnere på EFTA­siden i EØS, hvis da ikke også fyrstedømmene San Marino og Monaco vil se EØS som et verktøy til å komme inn under reglene i det indre marked. Det kan være hyggelig med flere partnere på EFTA­siden i EØS, men vi må ikke glemme at det kreves enighet på EFTA­siden ved implementering av nytt regelverk. Det kan bli en utford­ ring for Norge å skulle sikre enighet med småstater som 7. mai -- Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU­ og EØS­saker 2865 2009 har ganske andre interesser og utfordringer enn dem vi har. Vi tapte ett år når det gjaldt å komme inn under EUs kvo­ tehandelssystem, fordi Island ikke delte vårt ønske om å implementere dette gjennom EØS­avtalen. Slike problem­ stillinger kan bli vanligere hvis vi om et par år må ha enig­ het med to, tre eller fire europeiske fyrstedømmer. Det er ikke sikkert at det arbeidet som nå pågår for å innlemme deler av EUs klima­ og energipakke i EØS­avtalen, ville være enklere om vi også skulle bli enige om tilpasningene vi ønsker, med Andorra og Monaco. Utenriksministeren sa i sin redegjørelse at Regjerin­ gen vil «foreta en grundig vurdering av mulige konse­ kvenser for Norge» når Island søker medlemskap. Denne vurderingen må også omfatte konsekvensene av den mu­ lighet at EØS kan bli en tilknytningsform for europeiske fyrstedømmer. Den dynamiske utviklingen av Norges integrering i EU­samarbeidet de siste 15 årene, til tross for at vi sa nei til medlemskap i 1994, har vært et produkt av en slags still­ tiende tverrpolitisk overenskomst i norsk politikk. Derfor har det vært lite oppmerksomhet omkring dette i det of­ fentlige ordskiftet. EU­striden har i stedet vært holdt le­ vende gjennom debatten om noen få av de mange tusen lover og regler vi har importert uendret fra Brussel. Jeg tror at vi gjør klokt i å starte en dialog med det norske folk om realitetene bak vår omfattende integrering i EU­samarbeidet og de utfordringer vi må regne med å stå overfor om kort tid når det gjelder dagens EØS­avtale, og kanskje også EFTA­samarbeidet. Det er rett og slett ikke sikkert at det vil være mulig å oppnå det som utenriks­ ministeren sa var Regjeringens ansvar, nemlig «å ivareta EØS­avtalens virkemåte og integritet», som vi har hørt i debatten at det er et bredt ønske om at vi skal lykkes med. Men det er ikke sikkert man kan lykkes. Det spørsmål vi må stille, er dette: Hvordan kan vi best ivareta norske inter­ esser i det brede og dype samarbeidet det i realiteten er et tverrpolitisk ønske om å ha med EU? Representanten Morten Høglund sa i sitt innlegg at oppgaven er å ivareta våre interesser, uansett tilknytnings­ form til EU. Jeg tror ikke representanten Høglund er i tvil om hvilken tilknytningsform som gir størst grunnlag for å ivareta våre interesser. Vi så i selsaken i EU­parlamentet at det var krevende å gjøre det som lobbyister. Jeg tror vi hadde lyktes bedre som medlemmer. Øyvind Vaksdal (FrP) [11:03:32]: I sin fyldige rede­ gjørelse satte utenriksministeren fokus på krisen i verdens­ økonomien og hevdet at denne utfordret EU som organisa­ sjon. Han slo videre fast at det var liten tvil om at EU hadde bidratt til samordning, og at EUs regelverk hadde bremset opp proteksjonistiske fristelser. Jeg er enig med utenriks­ ministeren i disse betraktninger, og deler også hans syn på at det også er klare grenser for hva man kan forvente av EU­samarbeidet, da viktige deler av medlemslandenes finanspolitikk og økonomiske politikk er nasjonalstatenes eget ansvar. Finanskrisen rammer landene i EU/EØS­området ulikt, og det er selvfølgelig motsetninger i interesser mellom de ulike land. Det er ofte i vanskelige tider man oppdager hvem som er seg selv nærmest, og vi har derfor sett ulike forsøk fra medlemsland som posisjonerer seg og sine na­ sjonale interesser. Det har derfor vært utfordrende å få medlemslandene til å gå i takt og trekke i samme retning, men man har likevel i stor grad klart å lykkes i å føre en samlet politikk for å motvirke finanskrisen. Uten at vi i dag skal dra i gang noen debatt om vår til­ knytningsform til EU­samarbeidet, er det utfordrende for Norge som ikke­medlem å gjøre sin stemme gjeldende i ulike sammenhenger. Jeg vil derfor understreke at Regje­ ringen må ha sterkt søkelys på disse utfordringene og be­ nytte så vel formelle som uformelle kanaler for å påvirke utviklingen med våre innspill. Jeg vil også i den forbin­ delse vise til den debatten vi tidligere har hatt i Stortin­ get om hvordan vi innenfor dagens tilknytningsform kan komme tidligst mulig i inngrep med sakene også på det parlamentariske nivå. En av de åpenbare konsekvensene av finanskrisen er sammenbruddet i den islandske økonomien, med etterføl­ gende politisk krise og nyvalg på parlamentsmedlemmer. En søknad om EU­medlemskap fra Island, som ble aktua­ lisert i går, kan få betydning for EØS­samarbeidet, og jeg er derfor tilfreds med at Regjeringen vil foreta en grundig vurdering av hvilke konsekvenser det kan få for Norge. Så til mitt gamle fagfelt, energi. Utenriksministeren peker i redegjørelsen på at spørsmålet om energisikker­ het nå har fått enda større plass i europeisk politikk. Gass­ konflikten mellom Russland og Ukraina har medført at det nå er mye større fokus på energi­ og forsyningssikker­ het i EU. EU­toppmøtet i mars fattet vedtak om å styrke energiinfrastrukturen i Europa, noe som innbefatter både elektrisitets­ og gassforsyningsnett. Norge er en betydelig leverandør av energi til EU. Vi har stor og økende gasseksport til det europeiske marke­ det, og vi blir oppfattet som en stabil og seriøs leverandør av energi. Fra norsk side må vi se mulighetene som lig­ ger foran oss, bruke den goodwill vi gjennom mange år har opparbeidet, og ta høyde for å ta enda større andeler av det europeiske energimarkedet. Dette betyr at vi ikke bare må satse på gass i rør til Europa, men også sørge for at våre ambisjoner om å bli store innen LNG­markedet må realiseres raskt. Vi slutter oss til Regjeringens målset­ ting om å bidra til et mest mulig stabilt marked for gass i Europa, og at dette best kan oppnås i tett og tydelig dialog mellom leverandører og kunder. Vi har også merket oss Regjeringens retorikk rundt satsingen på fornybar energi. Der slår man fast at vår høye andel fornybar energi betyr at vi har færre muligheter for omlegging enn andre land, og fortsetter: «Samtidig er våre naturgitte forutsetninger for pro­ duksjon av ny fornybar energi til stede». Videre: «Vi har fortsatt muligheter til å utvikle vannkraf­ ten.» Jeg synes dette var oppsiktsvekkende og vil be uten­ riksministeren gjøre rede for om Regjeringen nå har snudd 180 grader og igjen vil støtte vannkraftutbygging, etter å ha kjempet imot dette i en årrekke og hevdet at tiden for vannkraftutbygging i Norge var over. 7. mai -- Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU­ og EØS­saker 2866 2009 Bjørn Jacobsen (SV) [11:08:14]: Det er ikkje vans­ keleg å vere einig i at det er mykje å vere glad i i Europa. Om konfirmanten EØS er ein av dei, kan vi jo diskutere, og det er derfor vi har debatten i dag. I konfirmasjonstida bruker ein å stake ut ein ny kurs, finne ut, lure på: Er dette rett vegval? Ein vil finne dei gode vegvala. Så eg helsar jo veldig velkomen det utanriksministeren seier, at vi i neste runde bør få til ein full gjennomgang av EØS­avtalen. Det bør sjølvsagt også inkludere utgreiing av alternativ. Det kan jo vere andre land å sjå til, med handelsavtalar -- det kan vere gode alternativ til EØS­avtalen ute og gå. Med ein full gjennomgang med alternativa på bordet får vi ein endå betre debatt. Det vi rett og slett diskuterer her, er jo grad av over­ nasjonalitet, og det aller viktigaste: kor mykje folkestyre det er inne i den overnasjonaliteten. Det blir snakka om Island, det blir snakka om sug her og sug der. Det vikti­ gaste er jo faktisk kva det er av nytt i forhold til graden av folkestyre i det som er av overnasjonalitet. Verda blir styrt av konvensjonar og resolusjonar. Vi veit at i Euro­ parådet er det rettsbindande for medlemslanda. Vi veit at resolusjonane i FN når det gjeld f.eks. Midtausten ikkje er spesielt bindande. Vi må kople på folkestyre, for får vi ikkje kopla på folkestyre, så får vi ikkje fleirtal for noko som helst av overnasjonalitet i den norske befolkninga. Så ser vi no at EU er ute på test. Dei har vore feira, både EU og NATO, i dei nye medlemslanda, men det har vore «med oppsida». Finanskrisa gjer at dei no vil få testa denne forma for overnasjonalitet i ein nedtur. Det skal bli spennande å sjå korleis både EU og NATO og dei nye medlemslanda i begge organisasjonane taklar denne nye situasjonen, for det er i nedgangstider det vil bli sett på ein sterk prøve. Så det skal bli interessant å følgje. Så er eg veldig glad for at utanriksministeren så til dei gradar understreka at innhaldet i EØS­bidraget er like vik­ tig som størrelsen. Her får vi igjen miljø, klima, karbon­ fangst, NGO­er, sivilsamfunn og demokratiutvikling. Det er det dei nye medlemslanda både i EU og i NATO kan­ skje treng aller mest av når dei no skal inn og oppleve den økonomiske nedturen som Europa og verda er inne i. Her har Noreg viktige bidrag å kome med, og det verkar som vi kjem med dei, sjølv om vi sjølvsagt har eigeninteresse av dei marknadsdelane som vi då oppnår. Så eit lite eksempel frå EU­kvardagen der ute, frå Sunn­ møre, der presidenten har gode kontaktar. Eg skal lese frå Sunnmørsposten førre dagen: Dette utspillet verkar heilt håplaust firkanta og vil gjere det svært vanskeleg for alle som driv trafikk med båtar. EU­direktivet, som kan kome til å rasere reiselivet, ambulansetenesten og mindre passasjerruter ute langs kysten, blir no sak i Stortinget. Då stiller altså Høgre­representantar frå Møre og Romsdal spørsmål og krev svar frå Arbeidarpartiet om korleis dette er mogleg å få til. Er det sånn at vi kan for­ vente ei ny linje frå Høgre på dette området? Då treng dei ikkje å spørje Arbeidarpartiet. Det er jo berre å støtte SV og Senterpartiet mot dette direktivet, mot tenestedirektivet, mot postdirektivet og mot helsedirektivet. Høgre er vel­ komne inn, i staden for å politisere dette på annan måte. Det Høgre sjølvsagt trekkjer fram, er at EU i alle tilfelle ikkje er tilpassa den norske verkelegheita, i alle fall ikkje på Møre­kysten, som mange gonger slit med at konkur­ ranse og marknad skal vere det beste for kystkommunane på Møre. Det er sjeldan at konkurranse og marknad er det desse kyststrøka treng. Dei treng det òg, men aldri heilt fritt spel. Velkommen etter til Høgre dersom dei vil prøve å tilpasse den norske verkelegheita! Så er det sånn at dette med sel er eit lite innblikk i korleis vår måte å tenkje på i forhold til miljø og nors­ ke prinsipp i forhold til forvaltning i nord blir sett på ute i Europa. Vi skal ikkje trekkje det for langt, men det er jo miljø og forvaltning som ligg til grunn for vår måte å tenkje på. Vi får håpe at EU ikkje går imot måten Noreg kjem til å tenkje miljø på når det gjeld forvaltning, både når det gjeld energi og hav. Marianne Aasen (A) [11:13:36]: Tidligere denne uken var det en interpellasjonsdebatt her i stortingssalen hvor finanskomiteens medlemmer deltok, og hvor vi dis­ kuterte den økonomiske situasjonen. Det var i og for seg en dyster debatt, slik den forløp, men igjen kom, da vi diskuterte dette, dette med internasjonale organisasjoner opp -- i hvilken grad EU og andre organisasjoner kan av­ hjelpe situasjonen, og i hvilken grad vi kunne forhindret at den krisen vi har kommet opp i, oppstod. Det var tilløp til en liten EU­debatt, og det skjer stadig oftere i finans­ komiteen. Jeg oppfordret folk til å komme hit, så kunne vi fortsette her, men det er ikke så mange som deltar av den grunn. Det er ingen tvil om at finanskrisen viser hvor viktig det er med internasjonale organisasjoner. Det er jo fordi rammebetingelsene for internasjonal samhandling ligger i disse organisasjonene. Det kan være fordi det er mangel på regelverk, det kan være fordi det eksisterende regel­ verket som er der, er mangelfullt, eller at de arenaene vi har internasjonalt, i seg selv er mangelfulle fordi de ikke fungerer godt nok. Samme dag la EU­kommisjonen fram sine prognoser for økonomien, og de var dystre. Man regner med at unio­ nens bruttonasjonalprodukt vil falle med 4 pst., og at det blir opptil 11 pst. ledighet neste år. Tyskland vil få en ned­ gang på 5,6 pst., anslår kommisjonen. Økonomiene i de nordiske EU­landene er også negative, og det er våre vik­ tigste handelspartnere, så det er ingen tvil om at dette vil påvirke oss. Det som er ekstra dramatisk, er -- én ting er nedgang i bruttonasjonalproduktet og tall som flagrer over nyhets­ skjermene -- at finansministrene i EU også varsler en so­ sial katastrofe. For dette handler om mennesker som bor i hele Europa, og som kommer til å miste jobbene sine -- og det kan hende de kommer til å være uten arbeid i lang tid. I mange europeiske land er de ikke i nærheten av å ha det sikkerhetsnettet som vi har i vårt land, noe som gjør at dette kan bli alvorlig og dramatisk også politisk. Den europeiske økonomien er midt inne i sin dypeste og mest utbredte resesjon siden annen verdenskrig, sa EUs finanskommissær, Almunia. Det vi nå ser, er langt mer al­ vorlig enn det noen av oss har opplevd tidligere. Jeg tror også mange har problemer med å ta inn over seg hva kon­ 7. mai -- Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU­ og EØS­saker 2867 2009 sekvensene egentlig vil bli, og i hvor lang tid dette kan­ skje kan vare. Finanskrisen har spredt seg med stor fart, fordi vi lever i en globalisert verden. Det er ikke noe som bare diskuteres i ulike debattfora, som vi startet med for ti år siden. Globaliseringen er her, og økonomiene er så integrerte at da finanskrisen oppstod i USA, smittet den mellom land, på samme måte som virus fra influensa. Tiltakspakker er igangsatt, og til dels er de koordinerte -- og det er veldig bra. Det gjelder både pengepolitikk og finanspolitikk. Men vi vet ennå ikke om det er nok. Vi er usikre på hvordan dette vil fungere, om de er sterke nok og koordinerte nok. Forrige gang dette skjedde, var det mellomkrigstid. Vi vet alle hva det førte til når de ulike landene og mangelful­ le internasjonale organisasjoner ikke klarte å løse de pro­ blemene som oppstod. Alvorlig økonomisk krise er farlig. Det fører til vold, det truer den politiske stabiliteten, og det kan i verste fall føre til krig. Etter annen verdenskrig var det politiske svaret styr­ king av og opprettelsen av internasjonale organisasjoner. Vi fikk FN, vi fikk Verdensbanken, IMF, OECD, og vi fikk EU. Europa hadde et spesielt behov for å ha en sterk og handlekraftig organisasjon. Dermed ble den en overna­ sjonal kraft som det ikke finnes noe liknende av i resten av verden. EU har vokst seg større, og det er særlig i etterkant av kriser. Det er ikke tilfeldig at Island nå søker. Forrige gang nordiske land gikk inn i EU, var det også i økonomisk kri­ setid. Det er egentlig ikke rart, for det å avgi suverenitet er krevende for en nasjon. Og det bør det være. Men det er nødvendig om nytten er større enn kostnaden. EU som arena er viktig. Men vi i Norge strever med å bruke den riktig, og det er beklagelig. Vi trenger det for­ pliktende samarbeidet over landegrensene. Vi trenger mer av det, ikke mindre av det. Finanskrisen er nok et bevis på akkurat det. Steinar Gullvåg (A) [11:18:54]: Europaparlamentets vedtak om å forby import og omsetning av selprodukter gir etter min oppfatning grunn til noen få refleksjoner, for det første den at EU­parlamentet stadig tiltar seg større makt og innflytelse på bekostning av kommisjonen, der­ nest at parlamentet etter hvert også er blitt en viktig arena for lobbying, og at europeiske politikere i like høy grad som norske politikere er spesielt påvirkelige i valgtider. EU­parlamentets vedtak i selsaken bygger nemlig ikke på rasjonell argumentasjon og dokumentasjon. Det er re­ sultatet av dyrevernorganisasjonenes langsiktige påvirk­ ningsarbeid og motstand på selfangst i Europa. I Europa mener folk at det er galt å drepe sel -- punktum. Denne oppfatningen styrkes selvfølgelig av bildene av relativt grusomme avlivningsmetoder som har flagret over euro­ peiske fjernsynsskjermer i flere år. Det er heller ikke til­ feldig at vedtaket gjøres nå, slik at europeiske velgere har selsaken friskt i minne når de går til valgurnene om tem­ melig nøyaktig en måned. Jeg vil anta at det blant de vel femti som stemte mot importforbudet, er opptil flere parlamentsmedlemmer som ikke skal gjenvelges. Vår beskrivelse av dagens humane avlivningsmetoder, kontrollrutiner og fangsttradisjoner har ikke hatt noen be­ tydning for parlamentsflertallets avveininger. All verdens argumentasjon og dokumentasjon i siste fase av EU­par­ lamentets behandling av selsaken kunne ikke endre dette, selv om vi kanskje bidro til en utsettelse på noen uker. Av det kan vi lære at stuntaksjoner i Brussel og Strasbourg sjelden virker når vi ønsker å påvirke avgjørelser. Informa­ sjon og kommunikasjon kan være et effektivt virkemiddel i påvirkningsarbeid -- det vet jeg faktisk ganske mye om -- men holdninger, standpunkter og meninger endres sjel­ den på kort sikt. Det er gjerne resultatet av et kontinuerlig påvirkningsarbeid. Derfor er det konstant flere lobbyister enn byråkrater i Brussel. Derfor er vår egen tilstedevæ­ relse i Europa­hovedstaden så viktig -- ja, den er om enn enda viktigere for et utenforland enn for et medlemsland. Det er selvfølgelig naturlig og viktig at mye av vår oppmerksomhet rettes inn mot kommisjonens arbeid. Det har vist seg at vi på en rekke områder, først og fremst der Norge har spesiell kompetanse og erfaring, både blir tatt hensyn til og oppnår resultater. Men jeg tror vi skal er­ kjenne at vi har forsømt parlamentet, at vi ikke i tilstrek­ kelig grad har utnyttet de mulighetene vi har til å hevde våre interesser overfor Europas folkevalgte. Stortinget har en stående invitasjon til å opprette sitt eget kontor i EU­ parlamentet, uten å benytte seg av det. Det er en invitasjon vi snart bør akseptere. Videre har de ulike partigruppene -- i hvert fall gjel­ der det sosialistgruppen -- anledning til å møte og vil bli tatt imot av europeiske parlamentarikere når vi ønsker det. Vi vet alle hvor stor betydning personlige relasjoner har i internasjonalt arbeid. Nå skal vi selvfølgelig ikke overdimensjonere selve sel­ saken. Norsk selfangst er beklageligvis på vei til å bli av­ viklet. Det har den vært i mange år. På vestkysten skjøt vi i 2008 1 263 sel av en totalkvote på 31 200 dyr. Uttaket burde jo ha vært langt, langt større om vi med en viss tro­ verdighet skal kunne si at vi skal bidra til en bærekraftig bestandsutvikling. Det er naturligvis også et uttrykk for at land etter land har forbudt import av selprodukter, og at det derfor er vanskelig å finne avsetning for skinn, kjøtt og spekk. Ikke minst av hensyn til forvaltningen av vikti­ ge fiskebestander er det viktig at selbestanden holdes på et forsvarlig nivå, vel vitende om at hver sel spiser mellom sju og ti kilo fisk om dagen. Selen i Barentshavet spiser faktisk en og en halv gang mer fisk årlig enn den totale norske fiskekvoten, altså hele 3,5 millioner tonn. Det er en del av beregningsgrunnlaget når forskerne nå anbefaler det totalt mulige uttaket av fisk. Gerd Janne Kristoffersen (A) [11:24:21]: Utenriks­ ministeren kom inn på mange områder i sin halvårli­ ge redegjørelse for Stortinget om viktige EU­ og EØS­ saker. Det som er tydelig, er budskapet om hvor tett sammenknyttet vi er med resten av verden, og ikke minst med Europa, i den pågående finanskrisen og føl­ gene den får for realøkonomien både her i landet og el­ lers. Dette gjelder også alle de andre store utfordringene som klima og helse. Det er med på å anskueliggjøre vik­ tigheten av et tett internasjonalt samarbeid og ikke minst 7. mai -- Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU­ og EØS­saker 2868 2009 en aktiv europapolitikk for å løse utfordringene vi står overfor. Den 24. april la Regjeringen fram en ny forskningsmel­ ding, Klima for forskning. Den er nå til behandling her i Stortinget. Meldingen har klare ambisjoner for fortsatt økt satsing på forskning og utvikling. Et av kapitlene om­ handler internasjonalisering i forskningen. Forskning har bestandig vært en internasjonal virksomhet. Det ligger i forskningens natur å søke samarbeid uavhengig av geo­ grafi. Norge er helt avhengig av kunnskap utenfor landets grenser om vi skal makte å utvikle velferdssamfunnet vi­ dere og øke verdiskapingen. Samtidig har vi en forpliktelse til å bidra med kunnskapsoppbygging i det internasjona­ le samfunnet der vi har spisskompetanse. Utenriksminis­ teren var i sitt innlegg inne på flere områder, bl.a. energi og miljø. For Norge er deltakelse i EUs rammeprogram for forsk­ ning helt avgjørende. Rammeprogrammene for forskning står helt sentralt som virkemiddel for internasjonalisering av norsk forskning og utvikling. I EUs 6. rammeprogram deltok norske forskningsmiljø aktivt, og vi fikk god ut­ telling i forhold til vår andel av kontingenten i program­ met. Fra og med 2007 er EUs 7. rammeprogram i gang. Dette er et større og mer omfattende program, som nok vil utfordre norske forskningsmiljøer på om vi skal kunne ta på oss lederskap og koordineringsansvar i store forsk­ ningsprogram. Forskningsmeldingen vi nå behandler, er da også opptatt av hvordan vi skal sikre gode og robuste forskningsmiljøer i Norge som kan ta på seg en slik rolle. Vi har områder der vi absolutt er robuste. Det er innen­ for energi og miljø­ og klimaforskning. Vi har også fortrinn innenfor hav og matsikkerhet. Norge er jo en energinasjon. Vi har store energiressurser som kan gjøre oss til ekspor­ tør av ny fornybar energi. Dette vektla utenriksministeren og flere andre i sine innlegg. Disse energiressursene kan skape grunnlag for ny industri og gode kompetansemiljø­ er som bygger opp under Norge som miljøvennlig ener­ ginasjon. Et grunnleggende hinder for utbygging av for­ nybar ressurs er at den ofte er dyrere enn fossilt brensel. Utvikling av ny teknologi som kan gjøre fornybare ener­ gikilder og energibesparende løsninger mer lønnsomme, er derfor helt nødvendig. Dette krever en systematisk sat­ sing på forskning og teknologiutvikling. Dette er et om­ råde som har stor oppmerksomhet fra Regjeringen. Det er et område der vi kan bidra sterkt til kunnskapsutvikling. Det vil være et innsatsområde der vi kan gjøre oss gjel­ dende innenfor EUs 7. rammeprogram for forskning og utvikling. Utenriksministeren er svært opptatt av nordområdene og utviklingen der. Jeg er glad for at forskning og utvik­ ling har så stor oppmerksomhet i Regjeringens nordområ­ destrategi. Det er viktig at våre forskningsmiljøer i nord blir med i den forskningen som er knyttet til klima. Utvik­ lingen av Svalbard som internasjonal forskningsplattform er i den sammenheng svært viktig. Også for å øke Euro­ pas interesse for nordområdene er det vesentlig. Ved å etablere Svalbard som et internasjonalt sted for forskning som en hovedpilar for norsk virksomhet på Svalbard, styr­ ker vi både bosettingen og egen tilstedeværelse på dette viktige området for Norge. Jeg har selv vært på Svalbard sammen med kirke­, utdannings­ og forskningskomiteen og blitt imponert over både universitetet på Svalbard og andre forskningsmiljøer i Longyearbyen og i Ny­Ålesund og deres aktivitet. For ytterligere å styrke det europeiske samarbeidet innenfor klimaforskning er det viktig at vi fortsetter å utvikle vår nordområdestrategi bygd på forsk­ ning og utvikling, slik det også tydelig kommer til uttrykk i den forskningsmeldingen vi nå behandler. Til slutt har jeg lyst til å gi uttrykk for at jeg er glad for at Regjeringen og utenriksministeren fører en aktiv euro­ papolitikk. For at Norge skal utvikle seg som kunnskaps­ nasjon, er det helt avgjørende. Også for Norge som en na­ sjon med ambisjoner om å utvikle velferdsordningene og øke verdiskapingen i landet er det europeiske samarbeidet helt avgjørende. Gjermund Hagesæter (FrP) [11:29:32]: Fleire har vore inne på at vi bør ha ein betre kontakt med dei be­ sluttande organa i EU. Det er sjølvsagt riktig, og eg er sjølvsagt heilt einig i det. Nederlaget i selsaka viser jo at kontakten med dei besluttande organa i EU ikkje er opti­ mal. Vi kom for seint på banen i den saken. Det var ikkje først og fremst vår skuld, men prosessen var komen for langt før ein eigentleg ønskte å høyre på Noreg sine ar­ gument. Attpåtil er det lita interesse for dei norske argu­ menta. Sjølv om vi hadde saklege argument i denne saka, kom vi altså til kort. Dermed kom vi uheldig ut, og det blei ei avgjerd som ikkje er i vår interesse, og heller ikkje i Europas interesse totalt. Same kva vi meiner, EU­medlemskap eller ikkje, er sjølvsagt ei minimal gjennomslagskraft i EU ein av kost­ nadene ved å stå utanfor. Men dette må ikkje bli ei sovepu­ te, dette må ikkje bli ein grunn til at vi ikkje skal kjempe for våre interesser. Og vi må openbert bli flinkare, kan­ skje meir kreative også, og kome tidleg på banen for å få gjennomslag for våre argument og bli høyrt i viktige saker for framtida. Det er også fleire som har vore inne på dette med fram­ tida for EØS­avtalen. No er det riktig at det er mykje som tyder på at Island snart søkjer om EU­medlemskap. Eg er sjølvsagt klar over Regjeringas posisjon og norsk posisjon i den saka, at ein kan halde fram med EØS­avtalen sjølv om Island søkjer medlemskap og også blir medlem i EU. Det er enkelte EU­parlamentarikarar som er meir tvilande til det. Derfor er det viktig at vi også er i forkant og er offensive i denne saka, at vi følgjer utviklinga nøye, og at vi også avklarar korleis vi best kan ta vare på norske fiskeinteresser i ein situasjon der Island blir EU­medlem. Ein har vore inne på dette med finanskrisen og dei utfordringane det skaper. No synest eg at finanskrisa på mange måtar er handtert rimeleg bra både frå EU, frå Noreg og frå dei fleste andre land. Men ei utfordring som det er viktig å passe på for oss, er at vi ikkje får ei utvik­ ling som går i retning av proteksjonisme. Noreg som eit lite land med ein open økonomi vil vere spesielt utsett for det, dersom det blir resultatet av finanskrisen. I talen nemnde utanriksministeren EØS­avtalens artik­ kel 19, om vilkåra for basislandbruksvarer med sikte på 7. mai -- Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU­ og EØS­saker 2869 2009 ei gradvis liberalisering. Det at Noreg ikkje i større grad har opna opp for landbruksvarer, blir sjølvsagt sett på som negativt i EU. Enkelte oppfattar det som eit proteksjonis­ tisk tiltak at vi har høge tollbarrierar på matvarer, samti­ dig som vi ønskjer fri tilgang for fisk. Eg konstaterer også at utanriksministeren bekreftar at desse forhandlingane er vanskelege. Eg synest det er leitt at ein slit med å få på plass forhandlingar her. Eg trur det er grunn til å håpe at dei forhandlingane som går på EØS­avtalens artikkel 19, finn sin konklusjon, og at ein kjem fram til ei løysing i den saka som gjer at begge partar, både Noreg og EU, blir fornøgde. Eg trur at om ein står for steilt i forhold til det, kan dette også skape problem for Noreg på andre område, og det trur eg ikkje Noreg totalt sett vil vere tent med. K e n n e t h S v e n d s e n hadde her overtatt president­ plassen. Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Inge Lønning (H) [11:34:33]: Fra Høyres side frem­ met vi i desember i fjor et forslag om å be Regjeringen om å iverksette en umiddelbar utredning av konsekvense­ ne av et islandsk EU­medlemskap. Jeg går ut fra at slik situasjonen ser ut i dag, kan alle være enige om at det ikke hadde vært noen ulempe om Stortinget hadde sluttet seg til det forslaget, og at utredningen hadde vært igangsatt for lengst. Det som er helt åpenbart, er at det institusjonelle ram­ meverk som i dag ligger i EØS­avtalen, ikke vil kunne videreføres ved et islandsk EU­medlemskap. Det som imidlertid er langt mer interessant, er de po­ litiske konsekvensene. Hvis Norge innenfor det nordiske samarbeid i fremtiden skal være i en situasjon hvor vi er det eneste av de fem land som ikke deltar i samarbeidet i EU, vil det også forandre det nordiske samarbeid i Norges disfavør, helt åpenbart. I forrige periode, da EU var inne i sin siste store ut­ videlsesprosess, hadde vi besøk i utenrikskomiteen av re­ presentanter for søkerlandene, de var jo delvis også søkere om NATO­medlemskap. Og fra vår side av bordet ble det unisont sagt hver eneste gang: Det er i Norges interesse at flest mulig europeiske land blir medlemmer av EU. Det er jeg hjertens enig i. Det betyr at det omfatter Island. På et nylig avholdt partilandsmøte ble det forsikret om at det også omfatter Tyrkia. Det som er det virkelig store spørsmål, som berø­ rer Norges troverdighet i samhandling med andre land, er hvorfor vi samtidig opererer med en tilleggsprotokoll av hemmelig art som sier: Denne regel, det er i Nor­ ges interesse at flest mulig land blir medlemmer av EU, gjelder ikke for Norge. For det er i Norges interesse at denne regel ikke gjelder Norge, som det eneste euro­ peiske land. Jeg har lyst til å utfordre utenriksministe­ ren til å kommentere denne underlige dobbeltkommuni­ kasjonen, for ikke å si dette politiske dobbeltbokholderi. Hvor lenge mener utenriksministeren at norske regjerin­ ger med troverdigheten i behold kan fortsette å kom­ munisere et så grunnleggende tvetydig budskap som dette? Etter mitt skjønn er den måten vi håndterer vårt forhold til EU på, blitt et traume i norsk politikk som det er denne forsamlings oppgave, Stortingets oppgave, å sørge for at vi kommer ut av så snart som overhodet mulig, for ellers vil det svekke vår troverdighet både i det nordiske sam­ arbeid, i det europeiske samarbeid og i forhold til verden for øvrig. Svein Roald Hansen (A) [11:37:51]: Det har i de­ batten vært reist ønske om å få en bred gjennomgang av EØS­avtalen i neste periode. Det har utenriksministeren respondert positivt på -- at det er naturlig; det har vi hatt tidligere. Men så har noen også ønsket en såkalt uavhengig utred­ ning av alternativene. Under dette ønsket tror jeg det lig­ ger et ønske om eller en drøm om å få en avtale som sikrer norsk næringsliv godt nok i det indre marked, men hvor vi slipper å følge regelverket. Noen slik avtale med EU vil vi aldri få, det eksisterer ikke. Vi kan få en frihandelsav­ tale, som noen land har. Men det gir ikke norsk nærings­ liv samme konkurransemuligheter på det indre marked som EØS­avtalen. Sveits har en egen avtale. De må også følge spillereglene. Vi hadde en gjennomgang i EFTA­ parlamentarikerkomiteens møte nå i mars i Brussel, hvor den sveitsiske ambassadør redegjorde for Sveits­avtalen. De ekspanderer. De har kommet med i Schengensamar­ beidet og kommer også med i samarbeidsprogrammene. Deres problem nå er at Sveits­avtalen er for stivbent. De ønsker en endring som gjør den mer dynamisk, à la EØS­ avtalen. Så jeg tror vi må ta inn over oss at det finnes ikke et al­ ternativ hvor Norge kan velge og vrake mellom de reglene som gjelder i det indre marked. Det er som når vi deltar i europeiske fotballturneringer: Offsideregelen må gjelde også for Norge, selv om vi gjerne skulle sluppet. Så har jeg bare lyst til en kort kommentar til Ågot Valle, som først uttrykker stor skepsis til noen direktiver -- som enten ligger til behandling, eller som er underveis, som helsedirektivet -- men som ønsker at vi skal ligge foran EU og implementere fornybardirektivet så snart som mulig. Hvorfor i all verden skal vi det? Jeg trodde hele poenget med å stå utenfor EU var at vi på noen områder kunne ha frihet til å gjøre som vi ville. Det er jo ingenting i denne verden som hindrer oss i å gjennomføre en fornybarpoli­ tikk som er spenstigere enn den man legger opp til i EU. Vi trenger da ikke EU­direktiver for å gjøre det. Så dette suget fra nei­siden etter nye EU­direktiver er litt underlig. Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:40:43]: Som jeg har sagt før: Jeg takker for Inge Lønning, som bringer perspektiver inn i debatten. Jeg tror at mitt svar til ham vil være å si at både han og jeg tilhører partier som har hatt regjeringsansvar, og som har måttet leve med det faktum at vi forvalter folkets flertall, som i 1994 sa nei til norsk medlemskap i EU. Stortinget gav med tre fjerdedels fler­ tall, og med mange valg siden det, sin tilslutning til en EØS­avtale. Det er realiteten. 7. mai -- Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU­ og EØS­saker 2870 2009 Som jeg sa: En utenriksminister som er en funksjon i en regjering som baserer seg på et alternativ som har for­ ankring i Stortinget, har som sin primære oppgave å arbei­ de for å ivareta norske interesser. Det er pr. i dag å sikre EØS­avtalen. Utover det kan jeg som politiker og som in­ divid slutte meg til alt det Inge Lønning sa. Jeg deler den tilnærmingen til analysen. Det er et paradoks at Norge sier nei til EU, men mottar delegasjoner, som vi ikke bare ønsker lykke til på veien mot EU, men som vi også støt­ ter aktivt ved å dele av vår erfaring med å ha forhandlet medlemskap med EU. Jeg, i min personlige politiske refleksjon, har jo tidli­ gere sagt at det er en stor fordel for Norge at andre ikke har valgt som Norge. En av grunnene til at en utenriksmi­ nister kan legge seg roligere om kvelden, er at andre ikke har valgt som Norge, nemlig at de har bundet seg opp i det samarbeidet EU gir. Så vil jeg også si at jeg er skeptisk til analysen Løn­ ning gir om at det forhold at vi ikke har valgt som alle andre, svekker Norges troverdighet som en partner og en som inngår avtaler. Det er ikke mitt inntrykk når jeg møter andre land, at det trekkes i tvil Norges evne og vilje til å leve opp til sine forpliktelser. Tvert imot, vi lever opp til forpliktelser, og vi overoppfyller mange av dem, og vi er en sjenerøs bidragsyter i mange sammenhenger der vi kan bidra, og der vi har ressurser til å bidra. Det mener jeg også er vårt ansvar. Det er også slik, og det må vi vedgå, at de som ser mot Norge, ikke ser et land som har gått til grunne som følge av de valgene det har tatt, men et land som, mener jeg, på ansvarlig vis har ivaretatt både sitt ansvar og sine forpliktelser, og søkt å utnytte de mulighetene som Norge har. Jeg mener, som jeg sa i mitt innlegg tidligere i dag, at ansvaret vi har som regjering med EØS­avtalen er å sikre at norske menn og kvinner som går på jobb, som stude­ rer og som er engasjert i mange typer virksomheter, kan gjøre det under likest mulige forhold som dem som står oss nærmest, nemlig de europeiske land. Det har vi klart. Det er i vår interesse, men jeg mener det også er i europeisk interesse. Derfor er også EØS­avtalen den avtalen vi har inntil videre som regulerer det forholdet på en fornuftig måte. Inge Lønning (H) [11:43:44]: Jeg takker utenriksmi­ nisteren for svaret. Jeg synes nok at han trekker grensen mellom rollen som utenriksminister og rollen som privatperson unødig skarpt. For slik utenriksministeren nå ordla seg, skulle man tro at rollen som utenriksminister egentlig er en slags depar­ tementsrådsrolle. Jeg trodde at også utenriksministeren er politiker. I hvert fall ville jeg anse det som en fordel for et land å ha en utenriksminister som er politiker. Derfor vil jeg gjerne forsøke å føre samtalen et lite skritt videre. Jeg satte ikke noe spørsmålstegn ved Nor­ ges alminnelige troverdighet -- den tror jeg står seg rime­ lig godt. Mitt spørsmål om troverdigheten var formulert slik: Hvor lenge kan vi fortsette dobbeltbokholderiet eller dobbeltkommunikasjonen som går ut på å hevde at det er i Norges interesse at alle andre europeiske land enn Norge blir medlem av EU, samtidig som det er i Norges interesse at denne regel ikke omfatter Norge? Det er en holdning som i beste fall er paradoksal, og i verste fall nettopp er egnet til å svekke troverdigheten. Jeg vil gjerne knytte spørsmålet opp til det som uten­ riksministeren nå ikke kommenterte, nemlig: Hvorledes vil en situasjon hvor fire av fem nordiske land er med­ lemmer av EU, og Norge er det eneste nordiske land som står utenfor, påvirke det nordiske samarbeid, som vi i da­ gens situasjon er i ferd med å vitalisere? Jeg mener at det er godt og riktig at vi er i ferd med å vitalisere det, bl.a. gjennom den rapport som Thorvald Stoltenberg har lagt på bordet, og som de nordiske utenriksministrene -- så vidt jeg har forstått -- skal drøfte på et møte i begynnelsen av juni. Er ikke utenriksministeren enig i at det vil berøre Norges posisjon også innenfor det nordiske samarbeid dersom vi som det eneste nordiske land velger å bli stående utenfor EU, og enda mer hvis utenriksministerens regjeringspart­ nere skulle ønske å svare på et eventuelt islandsk EU­med­ lemskap med å løsne på Norges tilknytning til EU, nem­ lig avvikle EØS­avtalen og isteden gå inn for en bilateral handelsavtale? Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:46:46]: Jeg har regjeringssystemets beste departementsråd, så jeg behøver ikke å gjøre ham rangen stridig. Det er en politikers ansvar å forholde seg til flertallet i Stortinget. Det er det jeg gjør, og som jeg mener at min forgjenger også gjorde -- som Inge Lønning står nærmere enn jeg -- da han hadde ansvaret. Det mener jeg er et klart utgangspunkt her. Det er ikke noe unaturlig skille mellom en privatpersons oppfatninger og funksjonen som utenriks­ minister. Jeg fører ikke min egen, personlige utenrikspo­ litikk. Jeg fører utenrikspolitikk på vegne av mitt parti og på vegne av den regjering jeg sitter i, som har et avklart flertall i Stortinget. Når det gjelder regjeringspartnere, kan jo representan­ ten Lønning vurdere sine egne potensielle partnere og se om de hadde hatt et annet syn på tilnærmingen til dette. Det er én nyanse i det logiske resonnementet til Løn­ ning som svikter litt, dette med hvordan vi kan hevde hva som er bra for andre land, men skal ikke gjelde oss selv. Jeg vil si det er en forskjell på de ti--tolv landene som ble medlem av EU, og Norge. De ti--tolv landene som ble medlem av EU, gikk igjennom en historisk prosess med forankring i de euroatlantiske strukturer, gjennom med­ lemskap i NATO og EU, hvor EU­medlemskapet var av essensiell betydning for å stabilisere samfunnene politisk, økonomisk og sosialt. At den prosessen ikke er fullendt, ser vi i disse dager, når krisen raser. Så det er snakk om at disse landene burde bli medlem av noe som gav dem stabilitet -- en stabilitet Norge langt på vei har i utgangs­ punktet, som NATO­alliert, som EØS­partner, som et land som på en indikasjon av integrasjon er blant de mest inte­ grerte landene. Det at det ikke stilles spørsmål ved vår in­ tegrasjon, gjør at det er forutsigbarhet rundt investeringer i norsk næringsliv. Det var avgjørende for disse landene, som kom ut av den interessesfæren de hadde vært i etter den kalde krigen, å sikre seg det samme. 7. mai -- Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU­ og EØS­saker 2871 2009 Så jeg mener det er mulig, selv om det ikke er mitt syn, å si at man er mot norsk medlemskap i EU, men ser fordelen ved at disse landene sikrer seg den tilnærmingen. Mitt personlige syn er altså at jeg er for begge deler. Når det gjelder det nordiske samarbeidet, er det ingen tvil om at når et nytt nordisk land eventuelt blir medlem av EU -- jeg understreker, til min beklagelse, at flertal­ let på Island er mot medlemskap i EU, men om de skul­ le bli medlem -- så får det betydning. Får det avgjørende betydning? Det tror jeg ikke. Med all respekt for Island tror jeg ikke at islandsk medlemskap kommer til å få be­ tydning for det samarbeidet vi nå ser på utenriks­ og sik­ kerhetspolitisk og forsvarspolitisk område i Norden. Der er hovedmotorene -- i tillegg til Norge -- Sverige, Finland og Danmark. De landene er medlem av EU, og det er ikke registrert at det gir et vesentlig skille mellom oss når det gjelder å kunne videreutvikle det samarbeidet. Jeg mener at alle fem nordiske land i EU hadde gitt en tydeligere profil internt i EU, men jeg er ganske trygg på at det opp­ svinget i nordisk samarbeid vi nå ser, ikke vil hindres av et eventuelt islandsk medlemskap. Gunnar Gundersen (H) [11:49:59]: Beklager at jeg kommer litt sent inn i debatten, men det gikk litt fortere enn jeg hadde trodd. Jeg hadde lyst til å si litt om forsk­ ning, for det ble jo så vidt berørt av utenriksministeren i hans i og for seg gode redegjørelse. Forskning er uhyre internasjonal av natur. Det gjelder bruken av resultatene, og det gjelder behovet for å ha in­ ternasjonalt nettverk når man skal utføre forskning på in­ ternasjonalt toppnivå. Og den er grenseoverskridende på begge områder. Forskning dreier seg om hvilket sam­ funn man skal ha framover, og det dreier seg om hvilken næringsstruktur man skal ha framover. På forskningsområdet har EU uhyre store ambisjoner. I motsetning til dagens regjering, som er mer opptatt av å komme seg bort fra de målene som man trakk opp for forskning i forrige periode, holder EU fast på målene og jobber ganske bevisst for å komme i havn med dem. Det ser vi i det enorme hoppet man gjør fra 6. til 7. ramme­ program. Man ser det også på at EU er i ferd med å skape ERA, European Research Area, som på mange måter er et indre marked når det gjelder forskning. Det skal være fri flyt av forskere, og det skal være fri flyt av resultater. Der er ikke Norge med, og vi er heller ikke tilknyttet gjennom EØS­avtalen. Det bør være et område man ser ganske nøye på, hvordan Norge skal ha sin tilknytning der. For vi sit­ ter faktisk utenfor når EU gjør sine prioriteringer i disse programmene, og vi er, som sagt, heller ikke bundet opp til ERA gjennom EØS­avtalen. Ved å sitte utenfor når EU gjør sine prioriteringer på så store programmer, som også vi dekker veldig store kost­ nader av -- det er vel oppe i 1,2 milliarder kr nå som går fra Norge og inn i europeiske forskningsprogrammer -- kan det være fare for at EU gjør prioriteringer som ikke nors­ ke bedrifter ser seg tjent med. De foreløpige evalueringe­ ne av det 6. rammeprogram opp mot det 5. rammeprogram tyder på at den prosessen allerede er litt i gang. Det får vi jo se. Det er en hel gjennomgang som varsles i forbindel­ se med den forskningsmeldingen vi nå har til behandling, men de foreløpige signalene jeg får fra bl.a. NHO, er at så har skjedd. Jeg synes at forskningsområdet er et av de områdene hvor paradokset er størst, ved at vi velger å stå utenfor der alle prioriteringer gjøres, og der alle beslutninger tas, samtidig som vi er helt avhengig av den utviklingen som skjer. For norsk forskning, isolert norsk forskning, vil ikke kunne utvikle seg på langt nær så godt som den vil kunne gjøre i et tett samarbeid med EU. Presidenten: Representanten Inge Lønning har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Inge Lønning (H) [11:53:21]: Jeg deler utenriksminis­ terens skepsis mot privatpraktiserende utenriksministere. Det er en uting. Nå var ikke utenriksministeren til stede i utenriksko­ miteen i forrige periode -- av gode grunner -- så han fulgte ikke den kommunikasjonen. Kommunikasjonen var fak­ tisk akkurat slik som jeg refererte den. Det ble fra alle re­ presentanter på vår side av bordet, nei­partier og ja­parti­ er, sagt, uten begrensninger og forbehold av noe slag, at det er i Norges interesse at flest mulige europeiske land -- ingen nevnt, ingen glemt -- blir medlemmer av Den euro­ peiske union. Da vil jeg anta at utenriksministeren vil være enig med meg i at det budskapet går logisk sett ikke vel­ dig godt sammen med det motsatte budskap for Norges vedkommende. Nå regner jeg med at utenriksministeren fra høsten av vil stå på denne talerstolen i en annen egenskap enn utenriksminister. Vil han da føle seg fri til å gå i brodden? Bjørn Jacobsen (SV) [11:54:38]: Eg må få korrige­ re representanten Lønning litt når det gjeld situasjonen i utanrikskomiteen i førre periode. Det som då mange gon­ ger skjedde, var at vi i møte med andre land sine represen­ tantar kom i pinlege situasjonar ved at ein hadde gløymd kva det norske folk faktisk hadde sagt -- hadde det ikkje vore for det gjenstridige folket, kunne dette gått bra. Det var det vi på nei­sida heile tida måtte streke under. Sjølv om det kan vere ei overvekt av ja­folk i komiteen som akkar og ber seg fordi vi ikkje har komme oss inn, er det det som er situasjonen, og det er det det norske folk har bestemt. Så må ingen vere i tvil om at det traumet som Inge Løn­ ning snakkar om, er eit traume som ja­sida går og ber på. Dei ventar enno på den dagen der dei trur det kan vere ein sjanse til å vinne ei folkeavstemming. Det er klårt at den dagen kjem EU­saka til å komme opp i full breidd. Eg re­ gistrerer at det er det Inge Lønning har lyst til. Lat oss no sjå når den dagen kjem. Det skal bli interessant. Då er vi i ein heilt annan situasjon. Så til det som representanten Svein Roald Hansen tek opp i forhold til klimapolitikk. Det går godt an å vere mot EU, men likevel sjå at EU på enkelte område faktisk har ein betre politikk enn Noreg. Delvis har dei det når det gjeld klimapolitikken. Det var det representanten Valle meinte. 7. mai -- Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU­ og EØS­saker 2872 2009 Det er også fullt mogleg å vere imot norsk EU­medlem­ skap og ikkje leggje seg opp i om andre land eventuelt skal melde seg inn eller ikkje. Så til Island igjen: Vi har gjort det vi skal gjere. Det begynte vi med allereie i mars i fjor då den norske og den danske nasjonalbanken gav støtte til Island. Island var i ein situasjon der det blei spekulert bevisst i deira økonomi. Vi gjorde eit vennlegsinna oppkjøp av islandske kroner, nett­ opp for å støtte islendingane og stå last og brast med dei i den situasjonen dei var i. At dei islandske firma Kaup­ thing og Glitnir samtidig raida norske bankar, får no vere ei anna side av kapitalismen. Men det er ingen tvil om at vi støtta. Vi stod last og brast med det islandske broder­ folket vårt. Det kjem vi til å gjere uavhengig av korleis dei vel i Europa -- om dei vel å gå inn eller om dei vel å stå utanfor. At det skulle føre til problem for det nordiske samarbeidet, viser dei siste 10--15 åra at det overhovudet ikkje vil -- det er ingen samanheng der. Vi har eit veldig godt samarbeid i Norden, sjølv om nokon har valt NATO, nokon har valt EU, og nokon står utanfor. Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:57:28]: Jeg skal gjøre dette kort, for jeg har til hensikt å gi Inge Løn­ ning det siste ordet. Uansett hvor jeg står eller sitter i denne sal til høsten, kommer jeg til å savne Inge Lønning. Jeg mener at det at han ikke kommer til å være her, er nok et eksempel på de historiske feil Høyre kan ta! Det jeg vil si, og som jeg har sagt tidligere i debatten, er at jeg har til hensikt å stå på denne talerstol i samme funksjon, og da vil jeg arbeide systematisk, hvileløst og maksimalt for norske interesser ut fra de politiske ram­ mevilkår vi har for å gjøre det. Det å få gjennomslag for det standpunkt jeg har når det gjelder Norges tilknytning til Europa, og som jeg deler med Inge Lønning, vil jeg ta i mitt parti, og jeg vil være med på utformingen av de posisjonene mitt parti har. Så vil jeg som representant for det partiet arbeide for de løsningene det partiet får til i samarbeid med andre partier. Så må vi være slik at det gode ikke blir det bestes fiende, eller omvendt. Og i dag er det slik at EØS­avtalen er den gode løsningen vi har. Jeg mener som sagt at i da­ gens situasjon er det en utenriksministers plikt og ansvar å arbeide for å ta godt vare på den, fordi den er så viktig for norsk velferd, norske arbeidsplasser og også i summen av det for norsk sikkerhet. Presidenten: Representanten Svein Roald Hansen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Svein Roald Hansen (A) [11:58:55]: Representanten Bjørn Jacobsen sa at det går an å være imot EU, men mene at EU på noen områder har en bedre politikk enn Norge. Ja, det går selvsagt an. Men mitt poeng var at Norge ikke trenger et EU­direktiv for å gjennomføre den fornybarpo­ litikken vi ønsker. Vi kan jo stappe kysten full av vind­ møller uten å måtte få hjelp fra EU. Jeg trodde poenget fra nei­siden var at man skulle kunne stå fritt og gjøre som man ville. Jeg synes kjernen i det Jacobsen sier, egentlig er gans­ ke betegnende for nei­siden. For de ønsker at Norge skal være i en situasjon hvor vi har fordeler av EU­samarbei­ det der vi ønsker det, men hvis det er noe som passer oss dårlig, skal vi slippe unna. Hvis alle land i Europa tenk­ te slik, hadde ikke EU funnes, og hvis alle land hadde tenkt slik i alle sammenhenger, hadde det ikke vært mulig å få til internasjonale konvensjoner. Det er det som er så trist med et parti som SV, som ønsker en sterkere politisk styring. Da trenger vi nemlig internasjonalt samarbeid og felles vedtak. Presidenten: Bjørn Jacobsen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Bjørn Jacobsen (SV) [12:00:13]: Når det gjeld å velje bort det verste og velje det beste, ser eg heilt klart at repre­ sentanten Hansen kan ha eit poeng, men slik er den poli­ tiske verkelegheita. Men det er jo ikkje det som er grunn­ laget for SV sin motstand mot EU. Det har eg gjort god greie for tidlegare. Det går sjølvsagt først og fremst på mangelen på folkestyre. Så tilbake til den konfirmanten som vi delvis feirar i dag, og som vi skal utgreie neste år: EØS­avtalen. Kvifor er ein så redd for å utgreie alternativa til EØS­avtalen? Det blir liksom ei slik skjelvande stemning i salen her når ein skal få opp alternativa. Trur vi ikkje såpass på konfir­ manten, trur vi ikkje såpass på EØS at vi kan få utgreidd alternativa? Det kostar jo berre to--tre menn og kvinner i UD fire--fem månader å lage ein god rapport om det, og så kan vi få sjå han. Kanskje dei jobbar på kortare tid? Utan­ riksministeren har allereie peika ut kven som skal gjere det. Eg håpar vi får det til neste års gode debatt. Åslaug Haga (Sp) [12:01:29]: Jeg vil gjerne gi repre­ sentanten Hansen rett i ett poeng, nemlig at det er slik at man ikke trenger EU­direktiv for å drive en bedre forny­ barpolitikk i Norge. Det er helt riktig. Problemet er at vi ikke har greid å drive fram den fornybarpolitikken vi burde hatt, fordi det har vært krefter innad i regjering som har gjort det vanskelig. Det er mange i regjering som gjerne skulle sett at vi hadde en skarpere fornybarpolitikk. Så vil jeg også vise til det som antydes her, nemlig at de som er imot EU­medlemskap, også er imot et sterkt inter­ nasjonalt samarbeid. Der tar representanten Hansen feil. Mange av oss som er imot EU­medlemskap, er for et klart forsterket globalt samarbeid, og det er vi fordi vi ser at de største utfordringene vi har -- som handler om miljø, som handler om fattigdom -- kun kan løses i en global sammen­ heng og ikke i en regional sammenheng. Dilemmaet er at det går så mye utenrikspolitisk energi inn i det regionale samarbeidet at vi ikke har tilstrekkelig utenrikspolitisk energi til å håndtere det globale. Så er det interessant å høre på denne flørten mellom Arbeiderpartiet og Høyre i EU­saken. Og den er ikke ny, så vi lar oss jo ikke forundre over den. Men det er klart at det går an å forundre seg over at man ønsker å flagge felles interesser så høyt på dette feltet, når man i praktisk politikk ikke er villig til å ta konsekvensen av det. I gamle 7. mai -- Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU­ og EØS­saker 2873 2009 dager snakket vi om «lilla­alliansen». Vel, den er fjern nå, og jeg er glad for det. Men en bør kanskje legge seg på sinne at det også kan se litt pussig ut fra utsida at man har denne eventyrlige feiringen av hverandre. Når det så gjelder EU­spørsmålet i Norge, er saken den at det er et flertall i folket som sier nei. Det har vært et sammenhengende nei­flertall i Norge i over fire år. Og når det gjelder denne flørten mellom Arbeiderpartiet og Høyre, lar jeg meg forundre over at man ikke er opptatt av at det faktisk fins et flertall i folket som etter alt å dømme sier nei. Marianne Aasen (A) [12:04:26]: Jeg tar ordet som en reaksjon på det forrige taler sa, med hensyn til at vi bru­ ker mer utenrikspolitisk energi på regionale enn på glo­ bale arenaer. Mitt helt klare inntrykk er at Norge bru­ ker masse utenrikspolitisk energi på alle disse arenaene. Problemet med det regionale nivået i internasjonal sam­ menheng for Norge har vært at man for å delta i EU på fullt plan er nødt til å avstå suverenitet. Og det er det noen partier som har større problemer med enn andre, fordi det har en kostnad. Det er da man må avveie, som jeg også sa i mitt innlegg, fordeler og ulemper knyttet til det. Man kan ikke velge det ene eller det andre, som representanten Hansen sa. Skal man være med på å få de resultatene som verden har behov for, enten det gjelder å bekjempe fat­ tigdom, løse finanskrisen eller løse miljøproblemene, må man avgi suverenitet. Og det er det som skiller EU fra de andre organisasjonene. Så er det helt riktig at EU som regional organisasjon er for liten til en del problemområder -- ja, slik er det. Men vi trenger det nordiske nivået, vi trenger det europeiske nivået, og vi trenger det globale nivået. Problemet med de globale organisasjonene er at man må ha full enighet mellom alle land, og da blir disse organisasjonene hand­ lingslammet. Ett eksempel på det er landbrukssektoren og Doha­runden. Der er Norge et av de land som har en for­ handlingsposisjon der det handler om å avgi suverenitet og gi til de fattige landene på områder som er vanskelige for f.eks. norske landbruksinteresser. Jeg mener at dette handler om suverenitetsavståelse i forhold til den gevinsten vi kan få med å få forplikten­ de samarbeid, for det er den eneste veien for å løse fat­ tigdomsproblemene, løse finanskrisen og løse klimakri­ sen. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, se side 2896) S a k n r . 3 [12:06:43] Innstilling frå utanrikskomiteen om samtykke til inn­ gåelse av en avtale mellom Norge og Island av 3. novem­ ber 2008 vedrørende grenseoverskridende hydrokarbonfo­ rekomster (Innst. S. nr. 198 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 43 (2008--2009)) Olav Akselsen (A) [12:07:08] (leiar i komiteen og ord­ førar for saka): Dette kan sjå ut til å vera ei lita sak. Men ho kan få store konsekvensar dersom Island sine planar om leiting og eventuelt utvinning av olje og gass i dette aktuelle området blir realiserte. Eg vil seia at med bak­ grunn i Islands vanskelege økonomiske situasjon må det vera lov å håpa at dei finn utvinnbare ressursar i området. Men dersom det er tilfellet, vil det òg påverka haldnin­ ga vår til petroleumsaktivitet i området. Dersom vi får is­ landsk olje­ og gassutvinning her, vil det måtta påverka vår aktivitet. Skal Noreg vareta sine eigne interesser, blir me nøydde til å driva leiting og kartlegging av dei ressursane som finst i det grensenære området. Eg trur at det meste tyder på at dei lettast tilgjengelege petroleumsressursane i verda er kartlagde og tekne ut. Med tanke på framtidig etterspørsel etter energi trur eg me må vera budde på at det blir eit auka internasjonalt press på tilgang til dei om­ råda der det er mogleg å driva petroleumsaktivitet, og der det er mogleg å gjera funn. Det er uansett ein klar fordel at alle juridiske forhold knytte til slik aktivitet er avklarte, og derfor er det vel­ dig positivt at denne avtalen går i større detalj enn tid­ legare avtalar Noreg har gjort med andre land. At det er meir føreseieleg, er ein fordel både for styresmaktene og for eventuelle kommersielle aktørar. Denne aktuelle av­ talen er ein klar fordel både for Island og for Noreg. Med denne avtalen får me på plass ei avklaring med nok ein nabostat. No har me vel fått ei avklaring som gjer at ein stadig større del av den totale grensa eller delelinja vår er regulert gjennom liknande avtalar. Men dessverre står det enno att ein del. Derfor tenkte eg at eg skulle avslutta dette innlegget mitt med ei lita oppfordring til naboland som enno ikkje har fått avklart juridisk denne typen spørs­ mål med Noreg: Gjer som Island! Det vil alle ha nytte av. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, se side 2896) S a k n r . 4 [12:09:48] Innstilling fra utenrikskomiteen om overenskomster inngått med fremmede makter i 2007 (Innst. S. nr. 187 (2008--2009)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 2896) S a k n r . 5 [12:10:03] Innstilling fra utenrikskomiteen om Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Den Interparlamentariske Union (IPU) for 2008 (Innst. S. nr. 199 (2008--2009), jf. Doku­ ment nr. 7 (2008--2009)) 7. mai -- Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Den Interparlamentariske Union (IPU) for 2008 2874 2009 Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 2896) S a k n r . 6 [12:10:18] Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om investering i teknologisenter for CO 2 ­håndtering på Mongstad (Innst. S. nr. 206 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 38 (2008--2009)) Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 5 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 minut­ ter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter og Venstre 5 minutter. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anled­ ning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­ lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:11:39] (ordfører for saken): Jeg får begynne å snakke litt sent, så kommer vel gjerne statsråden inn i salen. La meg allikevel gå rett på sak. CO 2 ­rensing, som vi prøver å få til på Mongstad, kan bli et viktig virkemiddel for å kutte verdens CO 2 ­utslipp. Samtidig vil CO 2 ­rensing kunne medføre kutt i mange andre utslipp som har mer lokal forurensningsproblematikk knyttet til seg. Det fikk komiteen et godt innsyn i på høringen. Det gjør at CO 2 ­ rensing her kan slå mange fluer i en smekk og må sees i et større perspektiv enn et rent CO 2 ­regnskap. Men det er òg verdt å merke seg at Det internasjonale energibyrå i World Energy Outlook for 2008 har anslått at ca. en sjette­ del av de CO 2 ­kuttene som må til for å nå togradersmålet til FNs klimapanel, vil komme gjennom CO 2 ­rensing. I til­ legg foreslår IEA en massiv satsing på kjernekraft, forny­ bar energi og energieffektivisering. Dette er et av de fire effektive virkemidlene som det må fokuseres på. Slik sett er det interessant og bra at Norge tar et grep her. En vet at det i dag er mellom 5 000 og 8 000 store CO 2 ­kilder som kan egne seg for rensing. Vi vet òg at et betydelig antall fossil energi­kraftverk vil bygges fram­ over. Et teknologisk gjennombrudd på dette området i for­ hold til å fange CO 2 , vil ikke bare være et godt CO 2 ­til­ tak, men det vil òg være en spennende forretningsmulighet for de bedriftene eller de nasjonene som lykkes i å utvik­ le en teknologi som kan konkurrere på det internasjonale markedet. Samtidig skal vi i den norske debatten ta inn over oss at konkurransen er stor. Av det en hører i debatter, får en ofte inntrykk av at resten av verden sitter og venter i spen­ ning for å se hva Norge får til på Mongstad, fordi det er det som vil være bære eller briste for CO 2 ­renseteknologien. Jeg tror at de som reiser rundt i verden, ser at det ikke bare er i Norge en tenker på dette. Her er det mange prosjekter, konkurransen er stor og det mangler ikke på innsatsvilje. I siste utgave av avisen Recharge som handler om fornybar energi, var det en lang liste over CO 2 ­renseprosjekt -- alt fra Nord­Tyskland med Schwarze Pumpe og helt til Kina med Huaneng­selskapet som i innledningen nå bare skal fange CO 2 ­forbruk i brusproduksjon, men som allikevel håper å finne teknologi som kan brukes. I USA er det flere prosjekt, og i Australia åpnes et demonstrasjonsprosjekt. Statoil er involvert i Algerie, og vi har altså Mongstad. Grunnen til at jeg nevner dette, er både for å vise at det er mange som tenker som vi gjør, og også for å under­ streke viktigheten av at vi finner opp og utvikler teknolo­ gi som faktisk kan konkurrere. Det er ikke nok at vi får en teknologi der vi først skal ha bygd et eller annet, hvis andre land bygger noe som fungerer mye bedre eller har en mye lavere kostnad. Derfor er måten en setter opp pro­ sjektet på, og måten ingeniørene jobber på, særdeles vik­ tig. Det må være mye viktigere enn at vi setter oss ambisi­ øse tidsfrister som gjør at ingeniørene må ta snarveier, der man gjerne får det første fullskalaanlegget opp en gang i framtiden, men der en året etterpå blir utkonkurrert av et selskap eller en nasjon som har lagt mer vekt på ingeniør­ kunsten og mindre vekt på den politiske prestisjen. Seie­ ren på dette området går jo som kjent til dem som bygger best og billigst, ikke bare dem som bygger først. I så måte er det gledelig å se på komiteens arbeid i denne saken. Komiteen står samlet om veldig mye. Ved forrige korsvei, i 2006, da en diskuterte Mongstad på et litt mer overordnet plan, var det en samlet komité som stil­ te seg positiv til at staten skulle bidra til forskning og ut­ vikling av en CO 2 ­kjede. Dette følges opp. Jeg mener ko­ miteens merknader legger grunnlag for at Mongstad kan bli et godt prosjekt. Bredden i komiteens merknader, det at en står samlet om stort sett alt, gjør at prosjektet også vil være robust overfor regjeringsskifter og ulike budsjett­ forhandlinger i årene framover. Det er viktig, for dette er langsiktig. Jeg skal ta en liten gjennomgang av de punktene der komiteen helt og holdent deler syn, og så vil jeg til slutt ta av meg hatten som saksordfører og fokusere litt på det Fremskrittspartiet mener burde vært gjort annerledes. I teknologisenteret på Mongstad skal altså staten gå inn og eie 80 pst. og Statoil 20 pst. Komiteen er veldig posi­ tiv til at andre selskap skal kunne gå inn på eiersiden på bekostning av staten, hvis selskapene ønsker. Jo, flere ak­ tører som deler lasset, jo flere gode hoder det er sammen, jo større sjanse tror vi det er for suksess. Kostnaden anslås til 5,2 milliarder kr, og driftskost­ nadene anslås til 250 mill. kr i året. Dette er betydelige beløp, og det er ikke beløp som det er lett å prioritere i forhold til alle andre gode tiltak og de størrelsene man har på miljøbudsjettet fra før av. Det gjør at vi må vektlegge kostnadsstyring og budsjettstyring i dette prosjektet, slik at vi får det vi betaler for. Det er ingen grunn til å tro noe annet enn at Gassnova, som koordinerer dette, har fokus på det. 7. mai -- Investering i teknologisenter for CO 2 ­håndtering på Mongstad 2875 2009 Byggingen av anlegget skal komme i gang snarest mulig, og formålet skal være å teste ut ulike CO 2 ­tekno­ logier for CO 2 ­rensing. Komiteen synes det er spesielt po­ sitivt at en i testsenteret har lagt opp til at en skal kunne justere CO 2 ­innholdet i avgassen, slik at en både kan lage tester som simulerer gasskraftverk, og også kan simule­ re kullkraftverk. Det mener jeg er veldig viktig, for med tanke på hvor enn i verden en først vil begynne å rense, er nok kullkraft det andre land vil starte med. Vi ser at dagens tiltakskostnader anslås til å være mel­ lom 700 kr og 2 000 kr pr. tonn CO 2 . Dette er kostnader som er langt høyere enn andre CO 2 ­tiltak rundt i verden. Ambisjonen er jo selvsagt at en skal redusere dette kost­ nadsnivået betraktelig. Det er viktig, for skal CO 2 ­rensing være et virkemiddel på området CO 2 ­reduksjon, må en få kostnadene ned for å få utbredelsen opp. Det er ingen grunn til å tro at land som Kina og India vil ta i bruk CO 2 ­ rensingsteknologi som koster mer enn det selve kraftver­ ket koster. Den dagen dette blir billig, vil også utbredelsen bli stor, og da har en fått suksess. I utgangspunktet er det Aker Solutions som skal teste ut amin, og Alstom som skal teste ut en karbonatløsning. Komiteen mener det er viktig at anlegget bygges med stor grad av fleksibilitet og også tester andre teknologier fram­ over, slik at dette anlegget har en framtid utover kun disse to testene som er nå. Det skal altså være et senter som gjer­ ne er attraktivt og trekker til seg ulike selskap og ulike tek­ nologier, og har fleksibilitet til å teste ut mer enn én tekno­ logi om gangen. Det er viktig, slik at en ikke her vedtar noe som har en veldig kortvarig effekt, og der en bruker store penger på infrastruktur som blir borte i framtiden. Det er også viktig at norske aktører får mulighet til å bidra, og det gjør de i første omgang gjennom Aker Solutions. Men det har også vært flere andre prosjekter på gang i Norge -- flere av disse aktørene var på komitéhøringen. I den grad Mongstad kan ivareta dem, vil det være veldig bra. Så vil jeg også vektlegge at vi skal ta arbeidet med test­ senteret og den testingen de skal gjøre, på alvor. Arbeidet som gjøres og erfaringene man gjør, må bli brukt i beslut­ ningsprosessen for et fullskala CO 2 ­renseanlegg. Komi­ teen forutsetter i merknadene at tester på anlegget evalue­ res og inkluderes i beslutningsgrunnlaget for en fullskala CO 2 ­rensing på Mongstad. Det er nok ulike synspunkter på hvor fort ting kan skje, men jeg synes det er et viktig signal til ingeniørene i prosjektet at deres arbeid faktisk vil bli brukt og ikke bare vil være et skalkeskjul for at noe skjer. Jeg tror også en forutsetning for at en skal få suk­ sess, er at en faktisk får testet dette skikkelig og evaluert og justert det, før en begynner å bygge i fullskala. Komiteen har også vektlagt at helsesidene ved f.eks. bruk av aminer må evalueres grundig. Folkehelseinstituttet har sett på de studiene som ligger rundt utslipp av aminer. Det går fram av en pressemelding publisert 4. mai at det finnes «forbausende lite kunnskap både om helseeffekter og miljøeffekter av flere stoffer som kan dannes». Det ut­ taler forsker Marit Låg. Det er ikke et argument for at dette ikke skal kunne gå an, men et argument for at det må vekt­ legges i den totale prosessen at en studerer de ulike side­ ne. Det gjelder ikke bare amin, det gjelder også karbonat og andre teknologier, slik at en vet at når en får gjennom­ brudd på teknologisiden, har en også ivaretatt helsesidene, som gjør at det er tillit i befolkningen til at teknologien kan tas i bruk. Dermed er det altså en samlet komité som støtter det som skjer, det er en samlet komité som viser vilje til å få det til, og det er en samlet komité som legger mange av premissene for hvordan arbeidet skal skje. Det er et par punkter der en skilles litt ad. Flertallet skal få begrunne sine synspunkt. Jeg vil begrunne Fremskrittspartiets syn i enkelte saker. Vi skulle gjerne hatt enda større fleksibilitet i prosjek­ tet. Høringen i komiteen viste at det var mange aktører på banen. Vi opplever at en har fått litt for liten fleksibilitet i prosjektet, fordi en fra Regjeringens side tidlig i proses­ sen hadde hastverk i forhold til å nå målet om realisering av et fullskalaanlegg innen 2014. Jeg tror prosjektet kunne ha vært enda mer framtidsrettet og robust hvis 2014 hadde vært vektlagt mindre i starten og en heller hadde vektlagt den langsiktige effekten av hva en kunne ha fått til av ut­ slippsreduksjoner over f.eks. en 30­årsperiode eller fram mot 2050, for det er kostnadsreduksjonen som er viktig. Kostnadsreduksjonen vil være liten til å begynne med. Det er i hvert fall anslagene som også kommer fram i stortings­ proposisjonen på det området. En anslår altså at aminren­ sing vil kunne redusere kostnadene med opp til 10 pst. i løpet av denne testen. Hvis en ikke engang får evaluert testen, er det liten grunn til å tro på en stor utvikling. Men hvis en altså får til en revolusjon når det gjelder teknolo­ gien, vil nytten av det være mye større i et 30­årsperspek­ tiv enn nytten av å begynne å rense Mongstad fullskala ett år tidligere. Hadde en hatt mer tid i forkant, kunne en ha hatt en enda større fleksibilitet, slik at de argumente­ ne som kom fra f.eks. Sargas, Institutt for energiteknikk og Christian Michelsen Research, kunne ha vært vektlagt og gjort opplegget mer fleksibelt, og en kunne hatt en litt annen teknologitilnærming i utgangspunktet. Jeg mener samtidig at vi ikke bør stoppe Mongstad­ prosessen slik som den nå er. Men en bør i det videre ar­ beidet med CO 2 ­kutt og ­teknologi sørge for at de alter­ native prosjektene som finnes i Norge, som er tunge, som har tunge institutt bak seg, og som har en viss troverdig­ het med tanke på å lykkes, bør få en mulighet til å prøves ut eventuelt andre steder. Jeg minner om at Sargas tidli­ gere har forsøkt å få konsesjon på et gasskraftverk med CO 2 ­rensing på Melkøya, men har fått avslag. Det bør vurderes om igjen om en skal prøve å få til noe lignende. Vi vet òg at det i Midt­Norge er ønske om gasskraftverk, men kravet om CO 2 ­rensing ved oppstart gjør at det ikke er realistisk. Kanskje kunne en ha kombinert et pilotan­ legg av dem som ikke får være med på Mongstad, med et gasskraftverk i Midt­Norge? Løsningene som IFE og CMR og Sargas promoterer, går jo mye mer på at en inte­ grerer rensing med produksjon av kraft, og det kunne da være velegnet til å bli bygd sammen med et nytt kraftverk i Midt­Norge. Jeg håper derfor at statsråden i sitt innlegg vil komme inn på disse tilnærmingene for å øke bredden i forskning og utvikling ytterligere når det gjelder CO 2 . Jeg håper òg at en i større grad kan drøfte mulighetene 7. mai -- Investering i teknologisenter for CO 2 ­håndtering på Mongstad 2876 2009 for å lage et system der staten garanterer å kjøpe CO 2 til en gitt pris pr. tonn -- dette for å lage en fleksibilitet som gjør at en ikke nødvendigvis må gå gjennom en byråkra­ tisk myndighetsmølle for å få godkjent et prosjekt, men at de som er villige til å ta en risiko på egen hånd, slik Sargas har vært, faktisk kan sette i gang, vel vitende om at det er generelle rammebetingelser som vil tre i kraft den dagen de selv legger penger på bordet for å ta en investeringsbe­ slutning. Det vil etter min oppfatning gi en stimulans til et bredere miljø enn det en har i dag, samtidig som en unn­ går at en kaster alle risikokostnader over på staten, fordi denne private aktøren selv må risikere en del. Så skulle jeg gjerne ha sett at en hadde laget en bre­ dere strategi med tanke på bruk av CO 2 . I dag er det de­ ponering som er den mest omtalte løsningen. Det brukes stort sett til injeksjon i mineralvannproduksjon. En har ønske om dette i forbindelse med oljeutvinning, men har ikke funnet det lønnsomt i Norge. Men en vet at det er prosjekt, f.eks. ved IFE, som kan binde CO 2 til olivin og ilmenitt. Vi vet at Shell jobber med muligheten for å de­ ponere CO 2 i mursteinsproduksjon, og det er norske mil­ jøer som jobber med å deponere CO 2 i plastikk. Og et tids­ skrift viser hvordan en kan bruke CO 2 for å lage drivstoff. Ergo: En bruker et utslippsproblem i dag til faktisk å bli en energikilde. Dette gir ikke TCM svar på, og det burde ha vært en del av en mer helhetlig tilnærming ved neste korsvei. En burde begynne å jobbe med det området mye mer konstruktivt. Tore Nordtun (A) [12:27:20]: Jeg takker saksordføre­ ren for en grundig innledning om denne saken. Jeg synes han gav en detaljert beskrivelse av mange ting her. Som han sa, er komiteen stort sett samlet i hele innstillingen, og selvfølgelig når det gjelder beslutningen, som er viktig. Det synes jeg styrker denne saken veldig. Men la meg ta noen betraktninger omkring det. Det som er bakteppet her, er jo først og fremst at kampen mot klimaendringene er en utfordring, og det er òg sterkt knyt­ tet opp til verdens energibehov. Det er bakgrunnen for at vi nå satser så sterkt på fangst og lagring av CO 2 . Vi kan jo ikke snu oss rundt og kjøpe slike anlegg på hvert hjør­ ne. Man må begynne et sted, det må legges til rette for det, og vi må få erfaring. Derfor er det viktig for Norge å få prosjektplanlegging nå, og et utredningsarbeid. Vi vet òg at andre land holder på med dette, men det er ingen som har kommet fram til en endelig løsning. Det er viktig at vi nå får utviklet en CO 2 ­teknologi, og det er også viktig at man gjør det i et økonomisk perspektiv, slik at det ikke blir så kostbart, og slik at man kan få dette implementert over hele verden. Med tanke på de store globale klimautfordringene mener vi at Norge har et betydelig ansvar for å få på plass teknologi som kan bidra til å redusere klimautslippene og samtidig sikre tilgang på energi. Jeg vil òg understreke noe jeg har sagt tidligere i debatter om klimaspørsmål her i salen, at Norge har et spesielt etisk og moralsk ansvar, i og med at vi har denne tunge industrien hos oss, og vi utvikler den så bra. Men det er jo ikke tvil om at olje og gass bidrar til økte utslipp. I henhold til Det internasjonale energibyrået vil fangst og lagring av CO 2 kunne bidra til opp mot 19--20 pst. av reduksjonen i CO 2 ­utslippene i verden. Dette er betydelig. Det kan man ikke overse. Men som jeg sa innledningsvis, er formålet med dette teknologisenteret for fangst og lag­ ring på Mongstad å identifisere, utvikle, teste og kvalifi­ sere mulige teknologiske løsninger for fangst av CO 2 samt å redusere kostnadene ved å fange CO 2 , slik at teknolo­ gien kan få bred anvendelse. Dette er den første plassen, men som statsministeren en gang sa i en tale, er dette et «månelandingsprosjekt», og det er det det er. Jeg mener at det er viktig at vi også i Stortinget tør å ta dette skrit­ tet fullt ut. Vi er ikke helt sikre på absolutt alt, men det er viktig å være banebrytende på dette området. Derfor går vi også så tungt inn økonomisk, setter sammen organisa­ sjonsmodellen og får det plass, og det viser at vi tar et stort ansvar. Det er heller ikke for ingenting at EU har gått inn og godkjent dette anlegget -- slik at vi ikke bryter EØS­reglene osv. Vi vet også at EU og landene der har store prosjekter i forhold til 2020­målsettingen og karbonnøytralitet. Det er klart at da er dette ett av bidragene. Vi er også kjent med at EU satser tungt på dette, og de legger også merke til hva vi gjør. 5,2 milliarder 2009­kroner er et ikke ube­ tydelig beløp, og vi kommer sikkert til å komme tilbake til visse justeringer på et senere tidspunkt, for dette vil bli ytterligere fulgt opp. Vi har store ambisjoner, som jeg sa, og Gassnova har skissert dette ganske tydelig. Som sagt, jeg går ikke i de­ talj på dette, men det vi politisk ber om, er jo å teste, ve­ rifisere og demonstrere CO 2 ­fangstteknologien -- eiet og markedsført av leverandører -- videre å redusere kostna­ dene samt den tekniske og finansielle risikoen ved en slik fullskala CO 2 ­fangst, å bevirke at CO 2 ­fangstteknologien kan få en bred nasjonal og internasjonal anvendelse, og til slutt -- og det var også det jeg begynte med -- å redu­ sere den miljømessige risikoen, relatert til fullskala CO 2 ­ fangst. Jeg vil også knytte noen kommentarer til merknadene og til den tidsplanen som det er lagt opp til her. Vi ønsker -- sammen med en samlet komité, som saksordføreren var inne på -- å nytte erfaringene fra testsenteret som grunn­ lag for å fatte en best mulig avgjørelse i forhold til inves­ teringsbeslutningen for et fullskalarenseanlegg på Mong­ stad. Dette er alle partier helt enige om. Vi var imidlertid klar over at dette kunne misforstås og tolkes slik at det ville innebære en mulig utsettelse av fullskalarensing på Mongstad. Dette er ikke og har aldri vært meningen. Av den grunn la de rød­grønne inn en merknad som nett­ opp understreket viktigheten av å opprettholde en tidsplan om fullskala rensing på Mongstad senest innen 2014. Det er litt merkelig at regjeringspartiene står alene om denne merknaden. Den rød­grønne regjeringen står for trygghet i forhold til den opprinnelige tidsplanen i denne saken. Det har und­ ret meg litt at de borgerlige partiene står for utrygghet og usikkerhet med hensyn til når fullskalarensing på Mong­ stad kan være på plass. Dette får de imidlertid selv svare for og klargjøre. Men fra vår side er politikken den samme 7. mai -- Investering i teknologisenter for CO 2 ­håndtering på Mongstad 2877 2009 i dag som den alltid har vært i denne saken: Vi vil ha full­ skalarensing på Mongstad senest innen 2014, og det er i tråd med tidsplanen. Ivar Kristiansen (H) [12:34:52]: La meg starte med å takke saksordføreren for et særdeles grundig arbeid med denne store og viktige saken. Selv da han tok av seg saks­ ordførerhatten og satte på seg fremskrittspartihatten, ble ikke hans redegjørelse noe vesentlig svekket av den grunn. Uansett støtter Høyre omtrent hvert ord av det som saks­ ordføreren redegjorde for -- derfor bare noen små tilleggs­ bemerkninger som går ut på at vi vil ha høyt trykk på denne saken. Høyre sier klart fra at dette skal vi selvfølgelig gå videre på, som Arbeiderpartiets talsmann var inne på. Men viktigst av alt er det som ligger rundt teknologi­ utviklingen. Det er der vi må ha blikket stivt festet. Så kan man si: Har vi som ikke tilhører regjeringssiden, noe mindre blikk på tidsplanen? Nei, vi har ikke det. Men det er ikke sikkert at den mest velegnede veien er å starte med månelanding, og deretter bestemme når, hvor og hvordan. Det er omtrent som om Stortinget skulle fatte et vedtak om at vi i 2014 skal ha en norsk hundremeterløper som er i stand til å nå målstreken på syv sekunder. Det er ikke sikkert Stortinget er det mest velegnede organ til å fatte en slik beslutning. Men vi har de samme djerve mål på dette området som regjeringspartiene. Derfor har Høyre vært med krone for krone og bevilget de pengene som må til. Dette handler om å løse klimautfordringene i en periode hvor vi vet at bruken av fossilt brensel verden rundt ikke vil reduseres, men økes. Norge har gjort seg søkkrik på produksjon og eksport av fossilt brensel. Det har fylt vår statskasse til et nivå som ingen land i verden kan sammenligne seg med, og vi har gjort oss rike på å eksportere nokså mange hundre millioner tonn CO 2 pr. år som andre land får baske med. Derfor har vi, som også representanten Nordtun var inne på, et moralsk ansvar for å bidra til å løse teknologifloken som sådan. Men dette må være anvendbart, og det må være en teknologi som kan anvendes overalt i verden. I likhet med saksordføreren er det for meg helt avgjø­ rende å henvise til at vi må ha blikket festet på samarbeid. Teknologiutvikling skapes først og fremst gjennom sam­ arbeid. Utviklingen av norsk sokkel er kanskje det beste eksemplet på hvordan vi worldwide er blitt best på tekno­ logi og god på miljø -- kanskje best også på miljø. Det er gjennom internasjonalt samarbeid vi har nådd de nivåe­ ne. Derfor synes jeg regjeringspartiene kanskje skal lytte litt ekstra når vi fra opposisjonen understreker behovet for at de som ønsker å være aktører for å utvikle denne for­ men for teknologi, får anledning til å slippe til. Dette blir, tror jeg, både Stortingets og ikke minst departementets utfordring fremover. Det er -- i parentes sagt -- litt betenkelig at noen av de fremste miljøene vi har i Norge, i høringen gav uttrykk for at de føler at de ikke får slippe til på denne ferden. De påstår selv i alle fall at de er minst like kompetente som de aktørene vi har innenfor staten og Statoils eksis­ terende system. Derfor har vi fra Høyres side ingenting imot om staten som sådan går ned fra 80 pst. eierandel i prosjektet, gjennom å la andre få lov å slippe til hvis det er mulig, eller at man utvikler alternativ teknologi, enten vi snakker om Melkøya, Industrikraft Møre, eller hvor det måtte være. Uansett blir utfordringen å sørge for at tek­ nologi og kostnad må kunne gå hånd i hånd. Det hjelper svært lite hvis Norge blir alene, å ha råd til å få på plass et fullskalarenseanlegg til en prislapp på 25 milliarder nors­ ke kroner. Det blir så dyrt, som Solvik­Olsen var inne på, at andre ikke vil ha råd til å være med på dette. Derfor er begrepene fleksibilitet, samarbeid og åpenhet en rettesnor i det videre arbeidet. Når vi vet hvor store programmer man har i dagens USA og dagens EU for å utvikle tekno­ logi på dette området, sier det også litt om hvem Norge skal være med å samarbeide med. Men Norge har mulig­ heten og kunnskapen, og det er selvfølgelig viktig at de­ partementet og statsråden er veldig hands­on i den vide­ re drift for å nå frem til et fullverdig resultat helst innen 2014. Inga Marte Thorkildsen (SV) [12:40:18]: Jeg har lyst til å starte med å minne om bakgrunnen for denne saken, nemlig kampen mot sterkt forurensende gasskraft­ verk. Det er en forutsetning for at vi skulle klare å få på plass et såpass trøkk som vi nå har for å få renset gasskraft­ verk. Det bør vi ha i bakhodet også når vi står overfor nye veivalg framover. Det å si nei til en forurensende framtid kan være å si ja til en klimavennlig framtid, som også gir norske teknologiske miljøer og norsk industri muligheter til å hevde seg. Derfor bruker vi nå mange milliarder kr på CO 2 ­håndtering. Nå er de fleste enige om at det er bra at vi har satset på dette av klimahensyn, men også, som jeg sa, av hensyn til norsk næringsliv og teknologiske miljøer. Ivar Kristiansen fra Høyre hadde en bra beskrivelse av det moralske an­ svaret. Han snakket også om Norges historiske ansvar for klimaproblemet gjennom vår CO 2 ­eksport, som er bety­ delig sett i forhold til hvor lite land Norge faktisk er. Men jeg skulle ønske at det resonnementet som Ivar Kristian­ sen hadde, også vil bli ført videre, slik at han så at veien fram for Norge må være å gå bort fra oljeavhengighet, at vi ikke nå posisjonerer oss i forhold til de mest sårbare områdene våre, som f.eks. Lofoten og Vesterålen, men at vi satser på en fornybarframtid. Kanskje er vi helt avhengig av å lykkes med CO 2 ­hånd­ teringsprosjektene hvis vi skal klare å redde jorda fra de mest alvorlige klimaendringene. I henhold til det interna­ sjonale energibyrået, IEA, vil fangst og lagring av CO 2 kunne bidra til 14--19 pst. av reduksjonen i CO 2 ­utslippene i verden. Regjeringas satsing på dette nå er et eksempel på at vi ikke bare overlater regninga til dagens og morgen­ dagens barn. For det blir nemlig, som vi vet bl.a. gjennom Stern­rapporten fra Storbritannia, mye dyrere -- ekstremt mye dyrere -- jo lenger vi venter med å ta et skikkelig klimaansvar. Nå vet vi at Norge må kutte sine utslipp med kanskje minimum 85 pst. I 2015 må vi kanskje være CO 2 ­negative. Det er altså en formidabel omstilling som vi må gjennom. Vi og vår regjering mener at Norge har et betydelig an­ svar for å få plass teknologi som kan bidra til å redusere 7. mai -- Investering i teknologisenter for CO 2 ­håndtering på Mongstad 2878 2009 klimagassutslipp og samtidig sikre tilgang på energi. Vi ønsker at Norge skal være et foregangsland når det gjel­ der fangst og lagring av CO 2 . Regjeringas målsetting med CO 2 ­håndteringsprosjektet på Mongstad er å bidra til å ut­ vikle teknologi slik at også andre land kan bruke denne effektivt som er virkemiddel for å redusere CO 2 ­utslipp. Men det er også et poeng å påvirke andre land til å satse, og det er et poeng at Norge må ta et ekstra ansvar som et land som altså har historisk ansvar for klimaproblemene. Noen kommentarer til Ketil Solvik­Olsen fra Frem­ skrittspartiet. Han gjorde et poeng av at Norge ikke er alene om å satse på såkalt CCS, altså CO 2 ­håndtering. Vi får inntrykk av at verden venter i spenning, hoverte represen­ tanten Solvik­Olsen. Vi er jo glad for at andre land ikke sitter med hendene i fanget, men at de også gjør en inn­ sats for å prøve å få dette til, hvis målet er å redde verden fra de mest alvorlige klimaendringene. Da er det jo bra at det er flere land som satser. Men det som er flott, er jo at Norge har vist lederskap og mot i denne saken, bevil­ get mange milliarder kroner og lagt et betydelig press på EU for at også EU skal satse. Vi har faktisk klart å påvir­ ke EUs politikk gjennom at vi har vist vilje til å satse. Så håper vi jo på flere prosjekter som hver for seg kan lykkes, men også at norske teknologiske miljøer kan samarbeide internasjonalt. På lørdag lyste en absurd forside mot oss fra Bergens Tidende: «Mongstad kan få ti år uten rensing», stod det. Det ble hevdet der at Stortinget åpner for en utsettelse av rensinga, noe representanten Ketil Solvik­Olsen fryder seg over i intervjuet. For det første: Det har aldri vært aktuelt å utsette byg­ ging av fullskalarenseanlegg. De tre regjeringspartiene står nemlig sammen bak en helt vesentlig merknad i denne inn­ stillinga, som jeg hadde trodd at Kristelig Folkeparti og Venstre ville stilt seg bak. Vi skriver at et fullskalaanlegg skal komme på plass på Mongstad seinest i 2014, jf. tids­ planen. Hvorfor er ikke Venstre og Kristelig Folkeparti med på denne, når de klager over at Regjeringa stadig vekk bryter egne løfter? Det håper jeg at særlig representanten Line Henriette Holten Hjemdal vil redegjøre for, i og med at hun var med på å så tvil om tidsplanen i artikkelen fra Bergens Tidende. Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:45:38]: Vi har et CO 2 ­utslipp i verden som ikke er bærekraftig. Ifølge FNs klimapanel må vi redusere med 85 pst. innen 2050 hvis vi skal nå togradersmålet. EBL har denne uken lagt fram rapporter der det går fram at vi bør ned til 2 tonn per capita i Norge hvis vi skal klare dette i 2050, og Bellona la i går fram en helhetlig klimahandlingsplan for oss, der de mener at vi bør være CO 2 ­negative i 2050. IEA sier at fangst og lagring kan bidra til 14--19 pst. av reduksjonen i CO 2 ­utslippene i verden. Dette sier noe om nødvendigheten av å lykkes med det vi i dag vedtar. Kristelig Folkeparti mener vi har et betydelig ansvar for å få på plass teknologi som kan bidra til å redusere klimagassutslippene og samtidig sikre tilgang på energi. Vi mener at Norge bør være et foregangsland når det gjel­ der CO 2 ­fangst og ­lagring. Hvorfor bør vi være et fore­ gangsland? Hvorfor bør vi ta et betydelig ansvar? Jo, det er på grunn av vår egen historie. Hvis vi ser på CO 2 ­ut­ slippene fra olje­ og gassektoren i 1990, var de på 7--8 mil­ lioner tonn CO 2 ­ekvivalenter. Går vi fram til 2007, ser vi at det er en dobling i denne sektorens CO 2 ­utslipp. Vi har altså et betydelig ansvar for å legge til rette for fangst og lagring på egen hjemmebane. Men vi er tidlig ute når det gjelder teknologiutvikling, og det er mange typer teknologier vi prøver ut. Derfor er det viktig å få på plass et teknologisenter på Mongstad som jobber grundig, der vi kan etterprøve metodene slik at vi til slutt kan få en fullrealisering av CO 2 ­renseanlegget. Vi har ikke råd til å mislykkes med dette. Kristelig Folkeparti har merket seg en del usikkerhet rundt helsemessige sider ved bruk av aminrenseteknologi­ en. Det er bl.a. kommet advarsler om at aminer som slip­ pes i ut luften, vil kunne være helsekadelige i større doser. Kristelig Folkeparti forutsetter at de helsemessige sidene ved teknologivalgene blir gjenstand for grundig forskning, og at resultatene tas med når ulike teknologier skal velges. Vi må skape trygghet -- og ikke frykt. Kristelig Folkeparti konstaterer nok en gang at Regje­ ringen bryter sine klare løfter i gasskraftpolitikken. Løfte­ ne om rørtransport og lagring fra testanlegget på Mongstad er allerede brutt. Løftene om rensing av gasskraftverket på Kårstø innen 2009 er også allerede brutt. Det er, i alle fall når det gjelder teknologien, stor usikkerhet knyttet til om vi klarer 2014­målet, som Regjeringen legger opp til for Mongstad. Så utfordrer representanten Inga Marte Thorkildsen meg og Kristelig Folkeparti på hvorfor vi ikke er med på den merknaden som regjeringspartiene har i denne innstil­ lingen. Det henger sammen med følgende: Hvorfor skal vil tro på at vi vil lykkes i framtiden, når vi ikke har klart å lykkes med den delen av avtalen som allerede er gjort? Det vi skulle ha gjort, har vi ikke klart. Men vi støtter opp om dette prosjektet. Vi skal være med og bevilge de kro­ nene som trengs. Vi skal være utålmodige i forhold til å lykkes på dette området. Men Mongstad­prosjektet er fullt og helt denne regje­ ringens prosjekt. Det er statsminister Jens Stoltenbergs månelandingsprosjekt. Vi vil gjerne være med på månen. Men la oss feire den dagen vi står der. Jeg skal gjerne være med representanten Inga Marte Thorkildsen -- om så i bakgrunnen -- den dagen hun er med og klipper snoren. Jeg er ikke sikker på om det blir i 2014, men ingenting vil glede et Kristelig Folkeparti­hjerte mer enn hvis vi møtes på Mongstad i 2014 og klipper snoren. For vi har egent­ lig ikke tid å miste på dette prosjektet, men teknologiut­ viklingen er krevende, og det må vi også ta inn over oss, selv om vi sitter på ulik side av dette bordet. Erling Sande (Sp) [12:50:59]: Lat meg berre fyrst kommentere at det er eit nytt trekk frå Kristeleg Folkepar­ ti og opposisjonen at ein vel ikkje å skrive inn sine eigne ambisjonar fordi ein ikkje stolar på Regjeringa. Så det var ei artig forklaring. Det har av saksordføraren og andre vore gjort grundig 7. mai -- Investering i teknologisenter for CO 2 ­håndtering på Mongstad 2879 2009 greie for innhaldet i proposisjonen -- investeringa i tekno­ logisenteret på Mongstad. Frå Senterpartiet si side stiller vi oss bak dei merknadene og den konklusjonen komiteen og komitéfleirtalet har i saka. Det er viktig, som saksord­ føraren òg understreka, at komiteen i stor grad har samla seg i denne saka, men det er også å rekne som ei støtte til dei ambisjonane og dei måla Regjeringa har for arbeidet på Mongstad spesielt, og også for det store arbeidet med å utvikle teknologi for fangst og lagring av CO 2 . For Senterpartiet er det viktig at testsenteret er eit at­ traktivt og fleksibelt senter på den måten at det kan spele ei viktig rolle for uttesting av ulike teknologiar i åra som kjem. Det er viktig å understreke at testsenteret ikkje er knytt til fullskalaanlegget på ein sånn måte at det må vere ferdig bygt, testane gjennomførde og evalueringa avslutta før ein går vidare i arbeidet med etablering av fullskalaan­ legget. Tvert om ligg Regjeringa sine planar om etablering av eit fullskalaanlegg seinast i 2014 fast. Dette er det vik­ tig å presisere på bakgrunn av den usikkerheita som ein har forsøkt å så om dette spørsmålet den seinare tida. Så må vi leggje til grunn at planlegging, bygging og driftsaktivitet ved eit testsenter gjev verdifull erfaring og kunnskap undervegs som kan nyttiggjerast ved etableringa av fullskalaanlegg. Avgjerda i dag er eit av mange små, men viktige steg i arbeidet med å redusere dei globale klimautsleppa. Som fleire har vore inne på, har Noreg hatt store inntekter av petroleumsressursane sine, og derfor ligg det òg eit mo­ ralsk ansvar på oss for å bidra til å få fram dei teknolo­ giane som kan møte dei globale problema som følgjer i kjølvatnet av store CO 2 ­utslepp. Med det arbeidet vi legg ned knytt til fangst og lagring av CO 2 , bidreg vi òg til den globale grøne dugnaden som verda er inne i, og arbeidet med etablering av eit teknologisenter på Mongstad er ei viktig brikke i eit sånt bilete. Gunnar Kvassheim (V) [12:53:57] (komiteens leder): Jeg deler representanten Erling Sandes oppfatning at kli­ mautfordringene gjør at vi har behov for en global dug­ nad. Vi har behov for en global dugnad hvor land bidrar -- og bidrar på områder hvor de har gode forutsetninger for å levere noe som får betydning utover landets egne grenser. Innenfor energi­ og klimapolitikken ser jeg to hoved­ områder hvor Norge kan levere et slikt bidrag. Det ene er innenfor marin energiproduksjon, hvor vi har mulighet for å produsere ren energi til glede for flere enn dem som bor og virker i Norge. Det kan også danne grunnlag for spen­ nende nærings­ og industriutvikling. Det andre området hvor Norge kan og bør bidra til prosjekt som kan få betyd­ ning langt utover landets grenser, er knyttet til CO 2 ­fangst og deponering. Og det er knyttet til dette andre punktet at Mongstad­satsingen inngår, og at Mongstad­satsingen er viktig. Venstre støtter fullt og helt opp om innstillingen. Vi samtykker i at Olje­ og energidepartementet kan delta med inntil 80 pst. av investeringene og driftskostnadene knyttet til et teknologisenter for CO 2 ­håndtering på Mongstad. Det er åpenbart at testarbeidet er relevant i forhold til bygging av fullskala CO 2 ­renseanlegg, og en forutsetter at evalue­ ringer fra teknologitester tas med i investeringsbeslutnin­ gen for fullskalaanlegg. Det betyr ikke at en skal avven­ te hele testperioden og legge opp til et løp som tar sitt utgangspunkt i en senere oppstart av fullskalaanlegg enn det en tidligere har lagt til grunn. Dette er Venstre meget tydelig på. Vi ønsker oppstart av fullskalarenseanlegg på Mongstad så fort som overhodet mulig. Dette er et område hvor det ikke er plass for nye ut­ settelser -- de har vi nemlig hatt svært mange av. Da Soria Moria­erklæringen ble presentert, sa SVs leder at nå var debatten om rensing av gasskraftverk over. Nå var det slik at rensing av gasskraftverk skulle skje fra dag én, og ren­ sing av Kårstø­anlegget skulle skje før 2009. Nå vet vi at Kårstø­anlegget tidligst kan bli renset i 2012, kanskje enda senere. Så vet vi at Mongstad­anlegget ble tillatt startet opp uten rensing fra dag én, slik som man hadde lovet, og man vet at løftet om rensing i 2012 er brutt. Det er god grunn til å diskutere om det er mulig å få rensing i 2014. Jeg håper det, og Venstre vil gi sine bidrag til at det skal være mulig. Men StatoilHydro har bl.a. i innspill bidratt til at en kan si at det er mer sannsynlig at det drar ut. Det som er skapt av usikkerhet når det gjelder tids­ frister og rensing av gasskraftverk, er ikke skapt av den innstillingen som foreligger til behandling i dag -- den er skapt av Regjeringens nøling, av Regjeringens løftebrudd og av gjentatte tidsplaner som ikke er holdt. Det er bak­ grunnen for at folket undrer seg over om vi står overfor nok en tidsplan, nok et løfte som skal brytes. Det er frekt når en fra Regjeringens side forsøker å legge ansvaret for manglende framdrift over på f.eks. Kristelig Folkeparti og Venstre. Det framgår også av innstillingen at vi er sterkt kritiske til løftebruddene, sterkt kritiske til gjentatte ut­ settelser, og å utlegge det som om vi nå åpner for en ny utsettelse, er meningsløst. Så min oppfordring til Regjeringen er: Hold trykket for fullt på dette, og se nå om det er mulig å ha én frist i gasskraftpolitikken som kan overholdes. Statsråd Terje Riis­Johansen [12:58:23]: Jeg vil star­ te med å si at det er gledelig at Stortinget i dag gir bred støtte til Regjeringas framlegg om investering i teknolo­ gisenteret for CO 2 ­håndtering på Mongstad. Jeg mener det er en viktig dag og et viktig vedtak i forhold til både CO 2 ­ og CCS­problematikken og i forhold til den store, overordnede klimapolitikken. Staten vil med dette være klar til å fatte investerings­ beslutning sammen med StatoilHydro og andre industriel­ le samarbeidspartnere når det fullstendige investerings­ grunnlaget foreligger om kort tid. Med teknologisenteret for CO 2 ­håndtering på Mong­ stad er ambisjonen å etablere en arena for målrettet utvik­ ling, testing og kvalifisering av CO 2 ­fangstteknologi. Det er helt nødvendig å utvikle og teste slik teknologi for at den tekniske og økonomiske risikoen kan reduseres og teknologien slik sett kan spres. Klimaendringene er vår tids største utfordring. Klima­ problemet er nær knyttet til verdens energisituasjon. Ho­ vedmålene må være å sikre tilgang på sikker og rimelig 7. mai -- Investering i teknologisenter for CO 2 ­håndtering på Mongstad 2880 2009 energi og samtidig bidra til en rask overgang til et mer miljøvennlig energisystem globalt. Jeg mener det er tre tiltak som kan bidra til å bekjempe den globale oppvarminga og samtidig levere energi til en verden med økende energietterspørsel: satsing på forny­ bare energikilder, energieffektivisering og fangst og sikker lagring av CO 2 . Det å lykkes i arbeidet med å realisere fangst og lag­ ring av CO 2 i stor skala er en stor utfordring. Utvikling av ny teknologi er kostnadskrevende og tar tid. Det er teknisk og økonomisk risiko involvert knyttet til å utvikle tekno­ logier fra forskningsstadiet til industriell skala. Det må vi ha respekt for. En oppdatert 50/50­kostnadsestimering før investe­ ringsbeslutning i prosjekter, inkludert utsikkerhetstillegg, tilsier samlede investeringskostnader på om lag 5,3 mil­ liarder 2009­kroner inkludert merverdiavgift. Det er en økning på om lag 100 mill. kr i forhold til kostnadses­ timatet som ble presentert i proposisjonen. Jeg vil holde Stortinget godt orientert om budsjettutviklinga i gjennom­ føringa av prosjektet videre. Staten skal dekke maksi­ malt 80 pst. av kostnadene. Arbeidet med å rekruttere yt­ terligere industrielle deltakere vil intensiveres i tida som kommer. Gjennom teknologisenteret på Mongstad og de andre CO 2 ­håndteringsprosjektene er vi i gang med konkret ar­ beid. Vi følger opp CCS­delen av klimaarbeidet. Det gjør oss til et foregangsland for utvikling av CO 2 ­håndtering. Gassnova bidrar med helt sentral og solid oppfølging. Vi har også CLIMIT­programmet, som stimulerer til forsk­ ning og utvikling innenfor fangst og forskjellige former for lagring av CO 2 . Det er gjennom aktiv satsing på å utvikle konkre­ te prosjekter vi i tide kan finne fram til løsninger for bred anvendelse av CO 2 ­håndteringsteknologier. Arbei­ det med CO 2 ­håndtering på Mongstad er således unikt i verdenssammenheng. Testing av to ulike eksosgasstrømmer med to ulike fangstteknologier gjøres ingen andre steder i verden. Det gir en unik fleksibilitet og øker relevansen for prosjektet. Jeg er glad for å kunne meddele at vi nå har bekreftel­ se på at både aminteknologi ved Aker Clean Carbon og karbonatteknologien ved Alstom vil inngå i testinga ved teknologisenteret. Det vil testes i en skala som ikke er gjort før, noe som utgjør et nødvendig steg mellom små pilotprosjekter og fullskala fangstanlegg for CO 2 . Med teknologisenteret tar vi et viktig skritt mot å utvikle effektive teknologier for CO 2 ­fangst. Det er en stor og vanskelig jobb som nå skal gjøres -- det er ikke hyllevare vi diskuterer. Teknologisenteret er et stort og komplekst industrianlegg hvor investeringsgrunn­ laget er omfattende. Planleggingsarbeidet har tydeliggjort utfordringer når det skal fanges CO 2 fra store prosessan­ legg i drift. For å tilfredsstille krav til helse, miljø og sik­ kerhet planlegges det for infrastruktur som ivaretar ulike og definitivt da slike hensyn. Teknologisenteret er et framtidsrettet prosjekt. Det vil kunne gi grunnlag for forskningsoppgaver til universiteter og andre forskningsmiljøer. Investeringa skal være noe vi kan ha glede av i mange år framover. Innsatsen vil gi erfaringer som vil være viktig ved kom­ mende prosjekter. Blant annet ligger det mye læring i plan­ legginga, prosjekteringa og bygginga av teknologisenteret. I tillegg vil driftserfaring kunne komme til nytte ved inves­ teringsbeslutninga for fullskalaanlegget på Mongstad, bl.a. avhengig av utforminga av planen for fullskalaprosjektet. I henhold til StatoilHydros utslippstillatelse skal det etableres fullskala CO 2 ­håndtering på Mongstad innen ut­ løpet av 2014. Regjeringa forholder seg til gjeldende utslippstillatelse og gjennomføringsavtalen fra 2006. S o l v e i g H o r n e hadde her overtatt presidentplas­ sen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ketil Solvik­Olsen (FrP) [13:03:57]: I arbeidet med CO 2 ­rensing, ­frakt og ­lagring er bruk av CO 2 et viktig spørsmål, etter mitt skjønn. Statsråden vektla sikker lag­ ring. Men sikker lagring kan jo like godt innbefatte at man lagrer i mineraler eller produkt som at man lagrer det under jorda. Komiteen skriver at de ber Regjeringen vurdere hvor­ ledes vi skal stimulere forskningsprosjekt hvor CO 2 bru­ kes som en innsatsfaktor. Har statsråden gjort seg noen refleksjoner om hvilke prosjekttilnærminger som han vil forsøke å jobbe fram, og hvordan Stortinget blir involvert i dette arbeidet framover? Statsråd Terje Riis­Johansen [13:04:38]: Jeg mener representanten Solvik­Olsen har et godt poeng med hen­ syn til det å jobbe bredt når det gjelder anvendelse av CO 2 og å se på CO 2 som en mulighet, ikke bare et problem. Det har vært gjort store forsøk på det tidligere i forhold til trykkstøtte på sokkelen, hvor CO 2 skulle bli definert som et plussprosjekt. Det er så langt noe krevende. Når det gjelder konkret oppfølging av det, har vi pro­ grammer som jobber med CO 2 ­problematikk i et bredt spekter. CLIMIT­programmet, som Stortinget er vell in­ formert om, er jo det mest konkrete i så måte. Innenfor det programmet er det åpne muligheter for å jobbe med den type prosjekter som representanten tar opp. Jeg mener det er et område som vi med fordel kan ha økt fokus på fram­ over. Jeg kan også bidra til at det temaet får en bredere omtale enn det som så langt har vært tilfellet, i framtidige dokumenter på dette området som Stortinget får oversendt. Ivar Kristiansen (H) [13:05:52]: I høringsprosessen ble det klart uttrykt fra flere tunge norske miljøer at de følte at de ikke slapp til med å få lov å være på tilbudssiden for å få testet ut alternative teknologier til det som prøves ut i dag fra Alstom og Akers side. Sargas eksempelvis sier jo klart fra om at de allerede er i stand til å håndtere CO 2 ­ fangst. Er det fra statsrådens side ønskelig at alternative mil­ jøer får lov og gis anledning til å teste ut sine muligheter, sine teknologier? Og i så fall: Hvis statsråden har et slikt 7. mai -- Investering i teknologisenter for CO 2 ­håndtering på Mongstad 2881 2009 ønske, hvordan kan han bidra til at andre og nye miljøer får lov å slippe til på dette området? Statsråd Terje Riis­Johansen [13:06:49]: Svaret på spørsmålet er ja. Skal vi lykkes med jobbinga på CO 2 ­om­ rådet, kan vi ikke putte alle eggene i en kurv, vi er nødt til å ha et mangfold av forskningsmiljøer, bedrifter og insti­ tusjoner som jobber med disse spørsmålene. Sånn sett er det viktig å se på jobbinga innenfor CCS/CO 2 også som en jobbing utover det konkrete prosjektet på Mongstad. Jeg tror at teknologisenteret og utviklinga av det kommer til å føre til at det er mange flere selskaper i Norge enn Aker Clean Carbon som kommer til å få relevante oppgaver og sånn sett utvikle sin kompetanse. I tillegg til det har vi, som jeg nevnte i mitt forrige svar, CLIMIT­programmet, som helt åpent inviterer næringsli­ vet i Norge til prosesser knyttet til dette. Vi har også de nylig definerte prosjektene knyttet til senter for forskning innenfor bl.a. CCS, som for kort tid tilbake fikk mye pen­ ger som oppfølging av klimaforliket, som også er å regne med i forhold til dette området framover -- så ja! Gunnar Kvassheim (V) [13:08:04]: Det har vært vist til en artikkel i Bergens Tidende, som har skapt en viss uklarhet. Jeg mener selv at jeg formulerte meg slik i den artikkelen at det kom klart fram at Venstre ønsker fullt trykk på gjennomføringen av fullskalarensing så raskt som mulig. Vi har også forsøkt å formulere sterk kritikk til gjentatte utsettelser av gitte tidsfrister. Jeg ønsker å ha statsrådens bekreftelse på at han har oppfattet Venstre slik at vi er en sterk tilhenger av å ha så stort trykk på full rensing at det kan skje senest i 2014. Så har jeg lyst til å ha statsrådens vurdering av hva det var som gikk galt da han lovte rensing på Kårstø innen 2009 og på Mongstad innen 2012? Statsråd Terje Riis­Johansen [13:08:56]: Uten å legge noe mer i det enn det, må jeg si at etter den tira­ den som komiteens leder kom med fra Stortingets taler­ stol for noen få minutter siden om hva han oppfatter å være manglende oppfølging på dette området fra Regje­ ringa, er det relativt frimodig nå å skulle be om en generell friskmelding av Venstres politikk på samme område! Jeg skal være litt mer raus enn det jeg oppfattet repre­ sentanten Kvassheim for å være for noen minutter siden, og si at jeg oppfatter Venstre som en medspiller i dette. Jeg oppfatter at Venstre ønsker å finne løsninger på det. Jeg oppfatter Venstres miljøengasjement som oppriktig og skikkelig også på dette området. Slik sett vil vel mitt svar mer være en oppford­ ring tilbake om at de kanskje skal vise noe mer av den samme rausheten overfor det arbeidet som Regje­ ringa gjør, hvor jeg mener at vi ikke har noen andre ambisjoner enn å forsøke å finne de beste løsninge­ ne innenfor dette området, samtidig som jeg er ydmyk overfor at vi opererer med vanskelige saker. Vi kom­ mer til å gjøre feil framover. Vi gjør ting som ingen andre har gjort før oss. Det kommer også til å mer­ kes. Ketil Solvik­Olsen (FrP) [13:10:15]: Jeg synes stats­ råden er i det konstruktive hjørnet i dag. Jeg har derfor lyst til bare å vise til en merknad i innstillingen der komiteen «forutsetter at evalueringer fra teknologitester på TCM tas med i investeringsbeslutningen for et fullskala CO 2 ­ renseanlegg på Mongstad». I Dagens Næringsliv for noen uker siden var statssek­ retær Robin Koss ute og uttalte at det ikke var sikkert man ville rekke å bli ferdig med testsenteret før en gikk videre med fullskalaanlegg. Hvordan vil statsråden forholde seg til komiteens merk­ nad? Vil han sørge for at en forutsetter at evalueringen fra testanlegget tas med i investeringsbeslutningen for et fullskalarenseanlegg -- med håp om at det går så fort som mulig selvsagt? Statsråd Terje Riis­Johansen [13:11:05]: Fra dags dato, når Stortinget nå ser ut til å fatte det vedtaket som det ligger an til, vil det være en kontinuerlig læringspro­ sess ved teknologisenteret på Mongstad. Vi skal være vel­ dig forsiktige med å mene at i jobbinga med CO 2 og CCS framover er det noen «absolutter» med hensyn til datoer når det gjelder når læring har skjedd, og når kompetanse­ nivåer er nådd. Vi kommer til å lære hver dag framover. Det vil være meningsløst hvis vi ikke bruker den læringa fra teknologisenteret ved bygging av fullskala renseanlegg på Mongstad. Så er det samtidig slik at de konkrete utslippene på Mongstad er det viktig å få håndtert. Derfor har vi hel­ ler ikke tid til nå å avvente dette på en måte som gjør at vi hele tida skal se etter den mulige nye teknologien som hele tida kommer til å ligge der framme. Det kommer den til å gjøre. Vi kommer hele tida til å bryte nye barrierer. Derfor gjentar jeg det jeg sa i stad om at jeg har 2014 som tidspunktet for målet. Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [13:12:23]: Statsråden holdt et godt og balansert innlegg. Han sa at det er en «stor og vanskelig jobb» som skal gjøres, dette er ikke «hyllevare», det er en stor risiko knyttet til tekno­ logi og økonomi, og det «må vi ha respekt for». Dette er tre cirka­sitater med håndskrift fra dette innlegget. Fra Kristelig Folkepartis side håper jeg vi lykkes. Vi vil jobbe for at vi skal lykkes. Vi skal være med og bevilge de nødvendige midler. Vi skal ta kampen som trengs for dette, ikke fordi det er viktig politisk først og fremst, men fordi dette er viktig for klimaet og de klimautfordringer vi står overfor. Jeg kunne egentlig ha trukket denne replikken, men statsråden snakket så lavt på slutten av sitt svar til fore­ gående replikant, så jeg spør: Vil vi lykkes i 2014? Statsråd Terje Riis­Johansen [13:13:17]: Jeg oppfat­ ter meg selv som en relativt praktisk fyr, som er opptatt av hva vi skal få til, og som også ser gleden i konstruksjone­ ne på Mongstad -- å etablere det fysiske vi skal gjøre der borte, som også er en teknologisk utvikling. Jeg har vært der og sett på det som er gjort så langt. Det som kommer videre derfra, er enda mye mer spennende. 7. mai -- Investering i teknologisenter for CO 2 ­håndtering på Mongstad 2882 2009 Jeg sa på talerstolen i stad, og jeg gjentok det i svaret til Solvik­Olsen, at jeg jobber etter én plan, og det er å lyk­ kes både med teknologisenteret og med å nå målet 2014 når det gjelder fullskalaanlegget. Det er mitt mål. Så synes jeg at vi alle gjør oss selv en bjørnetjeneste hvis vi nå går inn i en diskusjon som dette: Hvis vi ikke klarer det i 2014, hvem sin skyld er det? Jeg kan si det på samme måten til representanten Holten Hjemdal som jeg sa til representanten Kvassheim: Jeg tror på Kristelig Folkepartis engasjement i denne saken. Jeg ber om å bli trodd på mitt engasjement i den samme. Derfor har jeg ikke behov for nå å legge noen andre planer enn den planen vi har om 2014. Hvis så skulle skje (presidenten klubber) at vi ikke når det målet, skyldes det ikke mangel på politisk vilje, (presidenten klubber igjen) det vil skyldes praktiske problemer. Presidenten: Presidenten vil minne om at når den røde lampen slutter å lyse, er taletiden over. Replikkordskiftet er over. Øyvind Halleraker (H) [13:15:02]: Jeg tror vi gjør lurt i å se CO 2 i perspektivet fra problem til ressurs. Kli­ maendringene er en av vår tids største politiske utfordrin­ ger. Det kan vi fort enes om. Norge som nasjon har for­ pliktet seg gjennom Kyoto­avtalen til å redusere sin del av den globale reduksjonen av klimagassene. En kraftig satsing på forskning og utvikling av kost­ nadseffektiv teknologi for rensing av klimautslipp er på­ krevd. Spørsmålet er om denne satsingen er ensidig og lite framtidsrettet. Statens etablering av teknologisenteret for CO 2 ­fangst på Mongstad skal jo i utgangspunket være en framtidsrettet satsing på utvikling av metoder til å fange CO 2 samt å ta disse metodene i bruk globalt gjennom eks­ port av teknologien. Dessverre er denne store satsingen først og fremst et forsøk på miljøtiltak og i liten grad en framtidsrettet industriutvikling med unntak av selve rense­ og lagringsteknologien. Regjeringens og statsministerens store behov for inter­ nasjonal popularitet tvinger dem nå til fullskala rensing av CO 2 fra raffineri til kraftproduksjon, som man håper vil være eksporttjeneste til de mange kullkraftverkene rundt om i verden. Men spørsmålet er jo om det er interesse for løsningen, og om den er konkurransedyktig. Stortingsproposisjonen som vi behandler i dag, om­ handler satsing på fangst og lagring ved kraftvarmeverket og raffineriet på Mongstad, som har fått fellesbetegnelsen «månelandingen». Mye tyder på at kostnadsrammene blir svært høye, og at løsningene har en rekke usikre sider ved seg, som f.eks. lagringen på havbunnen. Stortingspropo­ sisjonen sier ingenting om bruk av CO 2 verken nasjonalt eller internasjonalt. Skal statens satsing på CO 2 ­rensing ha en bærekraftig funksjon, må man også få til utnyttelse og bruk av CO 2 . En rekke forskningsmiljøer er allerede godt i gang med pro­ sjekt basert på anvendelse av CO 2 i industriell sammen­ heng. Dessverre har Regjeringen så langt utelukkende hatt fokus på rensing og lagring, noe som også gjenspeiles i satsingen i forskningsmiljøene. Høyre ønsker en mer bærekraftig satsing på bruk og fangst av CO 2 i verdiskapende næringer. Vi vil derfor at teknologisenteret for CO 2 må omfatte mer enn fangst av CO 2 . Senteret må også få i oppgave å forske på bruk av CO 2 i industriell eller annen verdiskapende sammenheng. Vi mener derfor det bør komme en ny stortingsmelding som omhandler framtidig anvendelse av CO 2 . Teknologi­ senteret på Mongstad må få en funksjonsrolle knyttet opp til de ulike forskningsmiljøene på dette området, fra CO 2 ­ fangst til deponering og utnyttelse av CO 2 i en ny verdi­ skaping. Samspillet mellom de industrielle aktørene ved energiproduksjonen på Mongstad og forskningsmiljøene vil dermed føre til at teknologisenteret får en mer helhet­ lig håndtering av de utfordringer og muligheter som er knyttet til CO 2 ­håndteringen. Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Ketil Solvik­Olsen (FrP) [13:19:09]: Som sakens ordfører synes jeg det nå er tid for en liten oppsummering. Jeg synes det har vært en god og konstruktiv debatt, der signalene fra de ulike partiene, og ikke minst fra stats­ råden, har vært bra. Jeg synes statsråden har rett i at vi skal være forsiktig med å fordele skyld i forkant i tilfelle ting ikke går som planlagt, og at dette, med tanke på den viljen som alle partier står bak, ikke kan skyldes politisk sommel, eller manglende ønske, men at man skal ha re­ spekt for den teknologiske kompleksiteten som man her har med å gjøre. Så tror jeg også det er viktig og riktig, som statsråden sier, at det her ikke er noen absolutter i forhold til tid og alt dette, men at man gjerne må ha ambisiøse målsettinger som man strekker seg etter. Dette prosjektet har et lang­ siktig perspektiv, selv om man prøver å komme i gang så raskt som mulig, og det må være et globalt utsyn i det man prøver å gjøre. Derfor er jeg glad for at forsknings­ og ut­ viklingsprosessen vektlegges, og at man da samtidig un­ derstreker god framdrift. Men jeg synes det blir litt små­ lig når Sosialistisk Venstreparti forsøker å skape en debatt om hvem som er mest ambisiøse, og skylder på Venstre og Kristelig Folkeparti for ikke å ville stå bak målsettin­ gen om 2014, når vi vet at slike målsettinger -- på Kårstø i 2009, Mongstad i 2012, ja, sågar krav om rensing fra dag én -- har vært brutt mange ganger før. Det er viktigere da, synes jeg, at det store flertallet her stiller seg bak at det er prosessen og premissene som er gitt her, som er positive, som er gode og klare, og som gjør at aktørene som står bak og skal jobbe i prosjektet, vet hva de har å forholde seg til. Så er det også veldig bra å se at det er en bred stemme her for å stimulere til ytterligere forskning også fra andre aktører, at man skal prøve å legge til rette i større grad for at selskap som IFE, Sargas og andre skal kunne teste ut sin teknologi både på kort og ikke minst i hvert fall på lang sikt, men at dette må være praktisk mulig. For man kan ikke bare trylle Mongstad og TCM­prosjektet til å bli av dobbelt størrelse med tilrettelegging for alt mulig. Jeg ser fram til å få Regjeringens innspill til bruk av 7. mai -- Investering i teknologisenter for CO 2 ­håndtering på Mongstad 2883 2009 CO 2 i et mangfold. Jeg tror det er helt riktig, som repre­ sentanten Halleraker sier, at dette burde vi nok ha fått en egen stortingsmelding om. Man har sett at f.eks. på Kår­ stø har man gått i én retning og så ombestemt seg under­ veis ved å inkludere andre premisser for hvem som skulle være prekvalifisert, med de kostnadene som det vil med­ føre. Jeg tror det hadde vært mye bedre at man tidlig i neste stortingsperiode fikk en bred debatt gjennom en stortings­ melding om premissen både for nye CO 2 ­renseprosjekt og for forskning og utvikling og bruk av CO 2. Hvis denne re­ gjeringen kunne ha begynt arbeidet med en slik stortings­ melding, selv om den ikke blir framlagt før i neste perio­ de, ville det være nyttig, tror jeg, for å opprettholde en framdrift på dette. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6. (Votering, se side 2896) S a k n r . 7 [13:22:20] Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om represen­ tantforslag fra stortingsrepresentantene Elisabeth Røbekk Nørve og Ivar Kristiansen om å be Regjeringen fremme en handlingsplan for å hindre en forsyningskrise i kraft­ forsyningen til Trøndelag og Møre og Romsdal (Innst. S. nr. 207 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:30 (2008--2009)) Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomite­ en vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid. Videre foreslår presidenten at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Asmund Kristoffersen (A) [13:23:31] (ordfører for saken): Ubalansen mellom kraftproduksjon og forbruk er først og fremst knyttet til Møre og Romsdal med et nor­ malforbruk på ca. 12 TWh og en middelproduksjon på 6,5--7 TWh pr. år. For å få til import av kraft må en ha nær full utnyttelse av importkapasiteten i linjenettet. Det har, spesielt tidligere, gjort området meget sårbart. Noen vil kritisere at vi har tillatt en eksepsjonell øk­ ning i kraftforbruket. En årsak er økningen i aluminiums­ produksjonen på Sunndalsøra og gassprosessanlegget på Ormen Lange på Aukra, vekst i produksjon ved Hustad­ marmor og en meget positiv utvikling i nærings­ og be­ driftslivet i fylket. En annen årsak er at vi forbrukere også bidrar til økning. Jeg er stolt av at vi har fått til disse be­ driftene i regionen, med enorm verdiskaping, høy kom­ petanseutvikling og sikring av tusenvis av arbeidsplasser. Det er også slik at det ikke har vært åpenbart, ja kanskje ikke engang sannsynlig, at vi skulle få til disse utbyggin­ gene. Det vet jeg som fra politisk hold har jobbet veldig hardt for disse store industriprosjektene. Et nokså plutse­ lig oppstått kraftbehov har ikke vært like lett for skiftende regjeringer, kraftprodusenter og Statnett å forutse eller ta høyde for. Faren for rasjonering av kraft i et eventuelt tørrår er også nær fjernet gjennom store forsterkninger og utbyg­ ging av ledningsnettet, og ved at reservekraftanleggene på Aukra og på Tjeldbergodden nå er på plass. Problemet ligger i at ingen har plikt til å bygge ut ny kraft. Dette illustreres godt ved at de to som har konse­ sjon til å bygge gasskraftverk på Skogn, har lagt prosjek­ tet på vent ut fra lønnsomhetsbetraktninger. Det samme gjelder de omfattende forsøk det har vært med å bygge gasskraftverk på Tjeldbergodden med CO 2 ­håndtering, og eventuell bruk av CO 2 til å få ut mer olje fra bl.a. Draugenfeltet. Regjeringen har gjennom hele denne perioden tatt tak i utfordringene. Svaret ligger i nye kraftoverføringsforbin­ delser, spenningsforsterkningstiltak i nettet, ny produksjon i form av mer vannkraft, bioenergi og vindkraft og effek­ tivisering av energibruken, bl.a. gjennom støtteordninge­ ne fra Enova, som er statens redskap for å fremme mer produksjon og energieffektivisering. Statnett har investert 5 milliarder kr de siste årene, og nye store milliardinveste­ ringer er planlagt. Svaret kan fortsatt ligge i å få på plass gasskraft. Staten skal i 2009 bruke milliarder av kroner på utvikling av storskala CO 2 ­renseteknologi, slik vi nettopp har diskutert. Industrikraft Møre sine planer om gasskraftverk i Fræna er spennende, og søknad om konsesjon er nå til ankebehandling i Olje­ og energidepartementet. Jeg håper på et positivt utfall. Selv om svært store utbygginger av vannkraft er his­ torie, er det mye på gang når det gjelder småkraftverk. Det ligger muligheter i opprusting og ikke minst i utvi­ delse av eksisterende kraftverk. Jeg er presentert for flere spennende planer, bl.a. i Rauma og Nesset. Det arbeides med mange og viktige planer for økt vind­ kraftproduksjon. Nå er vi inne i en ny utlysningsrunde. Regjeringen har en klar strategi for havbasert kraftproduk­ sjon. Interessen for å ta i bruk biomasse til varmeproduksjon og kraftproduksjon har øket betydelig, og mange gode pro­ sjekter er på plass eller underveis. Dette gir store tilskudd til energibalansen. Det er foretatt store investeringer i nettet som gjør at vi kan utnytte det eksisterende nettet bedre. Økning i overfø­ ringskapasiteten fra Midt­Sverige er snart på plass, iallfall i løpet av dette året. Det svært viktig at vi får på plass overføringslinjen fra Fardal i Sogn og Fjordane og inn til Ørskog i Møre og Romsdal. Dette vil ennå ta tid, men det blir avgjørende for forsyningssituasjonen når den linjen er på plass. Det har blitt arbeidet systematisk på flere fronter over lang tid, og etter hvert som resultatene kommer, øker forsy­ ningsgraden og tryggheten for sikker kraft i hele regionen. Torbjørn Andersen (FrP) [13:28:24]: La meg få star­ te med å understreke at det forslaget som vi nå behandler 7. mai -- Representantforslag fra repr. Røbekk Nørve og Kristiansen om en handlingsplan for å hindre en forsyningskrise i kraftforsyningen til Trøndelag og Møre og Romsdal 2884 2009 om å fremme en handlingsplan som skal inneholde forslag til konkrete tiltak for å avverge forsyningskrise i Midt­Nor­ ge, selvsagt er noe Fremskrittspartiet stiller seg bak. Frem­ skrittspartiet gir sin støtte til dette fordi det er viktig, og ut­ fordringer vedrørende kraftforsyningssituasjonen i Midt­ Norge er noe vi lenge har kjent til, både her i Stortinget og i Regjeringen. Til tross for mye informasjon om den anstrengte kraftsituasjonen i Møre og Romsdal og Trøn­ delag har det etter Fremskrittspartiets syn ikke blitt gjort nok fra Regjeringens side for å møte denne utfordringen. Denne påfallende unnfallenheten fra Regjeringens side ved ikke å ta mer aktivt tak i forsyningsproblematikken i Midt­Norge, gjenspeiler seg også her i dag ved at regje­ ringspartiene ikke vil støtte det forslaget som vi nå be­ handler. Saken er dessverre den at nesten ethvert forslag fra opposisjonens side her i Stortinget, som er ment å bidra til økt kraftforsyning i Norge, som vanlig blir nedstemt av de rød­grønne partiene. Denne saken viser klart og tydelig at også de gamle kraftsosialistene i Arbeiderpartiets rek­ ker har sovnet for godt. De er blitt totalt overkjørt av det industrifiendtlige og kraftfiendtlige småpartiet SV. Den rød­grønne regjeringens påfallende passivitet i ar­ beidet med å bygge ut ny kapasitet i kraftforsyningen både i Midt­Norge og ellers i landet viser klart at den sittende regjering ikke tar på ramme alvor verken prognoser eller realiteter for kraftforsyning og kraftbehov i Midt­Norge. Økende kraftmangel i Midt­Norge og den lenge varslede anstrengte kraftforsyningssituasjonen i den delen av landet oppfattes tilsynelatende av Regjeringen som noe som ikke er et problem som trenger ekstraordinær handling. De rød­ grønnes avvisning av forslaget som vi nå behandler, vitner om en stadig mer uansvarlig og arrogant energipolitikk fra Regjeringens side. Jeg vil også få minne om at det er ca. tre år siden da­ værende olje­ og energiminister Odd Roger Enoksen fra Senterpartiet uttalte her i Stortinget at han så alvoret i kraftsituasjonen for Midt­Norge og derfor arbeidet med en handlingsplan vedrørende kraftsituasjonen nettopp i Midt­ Norge. Denne varslede handlingsplanen ble til et slag i luften. Hele tre år etter at løftet ble gitt av statsråden i Stortinget, er det blitt gjort svært lite. Selv statsminister Stoltenberg lovet i sin 1. mai­tale i Verdal i 2006 gasskraftverk på Skogn. Men absolutt ingen­ ting har skjedd her heller. Løftebruddet er for lengst et faktum. Også det enorme vindkraftprosjektet på Ytre Vikna er lagt på is for tiden -- dette sikkert på grunn av Regjeringens manglende handlekraft i arbeidet med å tilrettelegge for gode rammevilkår som kan resultere i økt kraftutbygging i landet. Sett i lys av hva både statsråder og statsministeren fra denne regjeringen tidligere har uttalt om denne saken, blir det faktisk meget oppsiktsvekkende at regjeringspartiene nå, tre år senere, ikke ser noen tungtveiende grunner til å få ferdigstilt en slik handlingsplan for å avverge en forsy­ ningskrise i Midt­Norge, og som foreslås her i Stortinget i dag. Fremskrittspartiet kan ikke akseptere den uansvarlige kraftpolitikken dagens rød­grønne regjering i realiteten står for. Fremskrittspartiet vil av disse grunner, som nevnt innledningsvis, stemme for forslaget. Jeg vil også gjerne ta opp det forslaget som er framlagt for å få Regjeringen til snarest mulig å framlegge en handlingsplan med konkrete tiltak som kan avverge en oppseilende kraftforsyningskrise i Møre og Romsdal og i Trøndelag. Presidenten: Representanten Torbjørn Andersen har tatt opp det forslag han refererte til. Peter Skovholt Gitmark (H) [13:32:58]: Tre år er gått siden tidligere statsråd Odd Roger Enoksen i Stortinget lovte en handlingsplan om forsyningssikkerheten. Flere statsråder har gått siden den tid. Det eneste som er tilfellet, er at Odd Roger Enoksens løfte fremdeles henger i luften. Intet har skjedd. Kraftunderskuddet i Midt­Norge er anstrengt, og det er prekært. I et normalår for Møre og Romsdal alene vil det være en manko på ca. 5 TWh. Det er når man ser på den fantastiske industrireisningen som har funnet sted bare de siste årene, alarmerende for alle dem som ønsker å etablere seg i fylket og i landsdelen. Men det finnes løsninger. Løsningen vil måtte være å bygge ut mer permanent kraft og få større overføringska­ pasitet til landsdelen. Når man ser på dagens regjerings behandling av bl.a. vindkraft, hvor vi har hatt flere statsrådsskifter enn vind­ møller bygd, stiller det Regjeringen i et litt underlig lys. Når man ser på småkraftproduksjonen, hvor vi også hørte saksordføreren rose Regjeringens egen politikk og ikke minst vise til alle de spennende prosjektene i regionen, er det fristende å stille et retorisk spørsmål om hvor mange av disse prosjektene som i løpet av svært kort tid vil bli gjennomført. Svaret vil måtte være: Svært få. Regjeringen skaper en usikkerhet som gjør at potensiell kraft ikke blir bygd ut fordi man ikke har et langsiktig støt­ tesystem, som grønne sertifikater ville ha vært. Det har en betydning, spesielt i forhold til vindsatsing. Når det gjelder småkraftsatsing, vet vi at NVEs lange saksbehandlingstid er med på å slå bena under en rekke som ønsker å bygge ut miljøvennlig småkraft. I tillegg kommer selvfølgelig de endringer som har funnet sted når det gjelder grunnrente­ beskatning og annen type beskatning for kraftproduksjon, noe som igjen skaper økt usikkerhet. Det er fristende også å nevne at Høyre i Stortinget, sam­ men med bl.a. Fremskrittspartiet, har støttet opp om økt lokal behandling av småkraft, noe som også ville hatt en betydning for å få kraft raskt inn i markedet og til slutt økt overføringskapasitet og, ikke minst, energieffektivisering. La meg også si at i likhet med saksordføreren er jeg svært glad for alt som har skjedd spesielt i Møre og Roms­ dal når det gjelder industribygging. Men jeg er desto mer skuffet over at Regjeringen ikke ser viktigheten av forut­ sigbarhet også når det gjelder kraftproduksjon i den lands­ delen. Får man et tørrår, vil Midt­Norge rammes hardt. Når vi da vet at svært mye av Norges eksportindustri også er samlet rundt den regionen, vil det for nasjonen Norge ha dramatiske konsekvenser. Men, igjen: Hadde man fulgt opp opposisjonens ønske -- en samlet opposisjons ønske -- 7. mai -- Representantforslag fra repr. Røbekk Nørve og Kristiansen om en handlingsplan for å hindre en forsyningskrise i kraftforsyningen til Trøndelag og Møre og Romsdal 2885 2009 kunne man i det minste kommet med politiske svar på de utfordringer som ligger der. Men Regjeringen skygger unna. Som Torbjørn Andersen også var inne på: Bare fordi det er opposisjonen som fremmer forslaget, ønsker man ikke å være med på en konstruktiv behandling av forslaget, noe det hadde fortjent. Skuffelsen er aller størst i Midt­Norge. Her er det en hel landsdel som nok en gang skyves langt ned på Regje­ ringens prioriteringsliste fordi man åpenbart har helt andre hensyn å ta enn hensynet til industri og næringsliv. Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [13:37:26]: Saken om kraftkrisen i Midt­Norge er dessverre blitt en gjenganger i Stortinget, uten at det har bidratt nevneverdig til en løsning på disse problemene. Vi har en ubalanse i forhold til kraftproduksjon og kraftforbruk, som saksord­ føreren var inne på. Vi har en produksjon i dag på 6,5 TWh og et forbruk som er nesten dobbelt så stort. Med unntak av bygging av nye overføringsforbindel­ ser fra andre deler av landet og fra Sverige, og bygging av to reservekraftverk, som er dårlige klimatiltak og en dårlig løsning i forhold til energiutnyttelse, har det dess­ verre skjedd lite i forhold til utbygging av ny permanent kapasitet for energiproduksjon i denne landsdelen. Kristelig Folkeparti har ment at vi kan bruke denne regionen som et utstillingsvindu i forhold til bærekrafti­ ge energiløsninger som kan erstatte bl.a. de to reservegass­ kraftverkene som det nå er lagt til rette for. Vi har tidli­ gere i denne sal tatt til orde for at Midt­Norge bør bli en modell for utvikling av bærekraftige energiløsninger ut fra de ressursene som finnes i denne landsdelen. Dessverre får vi ikke gjennomslag for det i denne debatten, da hel­ ler ikke Regjeringen er med på en handlingsplan på dette tidspunktet. Kristelig Folkeparti er glad for hver krone som Enova får overført. Men det er jo viktig at de kronene vi overfø­ rer til Enova, blir utløst i nye prosjekter, enten i forhold til ny kraftproduksjon eller i forhold til energieffektivisering. Det er bare det som hjelper denne regionen, og resten av landet. Skal vi få det til, har vi større utfordringer, for det ser jo ut som om Enova får mer enn nok penger i forhold til de prosjektene de klarer å ha som kan få støtte. Av to vindkraftprosjekter som fikk støtte i fjor, ser det ut som om kanskje bare ett blir realisert, og da har vi ikke kom­ met så langt i forhold til å skape mer ny fornybar energi, vindkraft bl.a., i Midt­Norge, til tross for at Enova har fått mer penger til bevilgning til dette disse årene. Ola Borten Moe (Sp) [13:40:24]: Det er et viktig tema som tas opp her i dag, og noen av oss har jo hatt et svært stort engasjement for dette over lang tid. For min egen del må jeg vel innrømme at vi i løpet av denne perioden ikke har kommet dit jeg håpet vi skulle være. Nå er det jo ennå tid igjen til å få på plass en del vedtak som kan forbedre situasjonen, men det er også, tror jeg, rett å si at de ved­ takene har ikke kommet ennå, og i Trøndelag og hos meg er det jo til dels stor forventninger til Regjeringen om at nødvendige tiltak blir iverksatt. Når det gjelder nettproblematikken i Trøndelag, som jeg føler at det er viktig å adressere her i dag, og nå, er jeg jo glad for det som er i ferd med å skje, nemlig at man får økt kapasiteten på linjen mellom Nea og Järpströmmen. Det er en linje som har vært der i mange tiår, og som ble bygd for å finansiere utbyggingen i Neadalen i sin tid -- det var det jo svenskene som gjorde. Det jeg imidlertid setter spørsmålstegn ved, er om det, når forsyningssituasjonen er så anstrengt som den tross alt er, er riktig å plukke ned linjen for så å bygge noe nytt, istedenfor at man kunne ha bygd en ny linje ved siden av og så plukket ned den gamle når den nye stod klar. Det synes jeg er nok et eksempel på det jeg vil si er litt merkelige disposisjoner fra Statnetts side, og som etter mitt skjønn understreker at styringen med situasjonen -- fra Statnett, som har dette ansvaret -- ikke har vært god nok, og kunne ha vært betydelig bedre. Det er jo videre slik at fordi man har vært sent ute, fordi man ikke har vært på høyde med situasjonen tidlig nok, er det brukt enorme pengesummer på prosjekter som er av midlertidig karakter, og som et bredt flertall her i Stortin­ get er svært opptatt av ikke skal tas i bruk. Da sikter jeg til de mobile gasskraftverkene, eller det som egentlig er nødstrømsaggregatene i Trøndelag, og som har kostet mye penger. Det ville etter mitt skjønn ha vært bedre om disse pengene kunne vært brukt til å få på plass varig produk­ sjon, gjerne fornybar produksjon. Det er jo et paradoks at vi på den ene siden klarer å bygge disse reservekraftver­ kene på gass, mens vi på den annen side altså ikke klarer å utløse de investeringene f.eks. på vindkraft som vi har klare, prosjekt står ferdige, og det er nærmest bare å sette spaden i jorda. Det synes jeg er en del av en større debatt, der man gjerne bør diskutere dynamikken i den politik­ ken og i de rammene som Statnett har, for å sikre seg at vi får en optimal utnytting av samfunnsressursene, og at de pengene vi bruker, går til varige tiltak som det er bruk for. Så er det én ting til jeg synes det er rett å si, og det er at den endelige løsningen på den utfordringen vi har i Midt­ Norge, ligger i linjeføringen til Fardal i Sogn og Fjorda­ ne. Det er et svært viktig prosjekt, det er et prosjekt som det har vært stort fokus på, stor trøkk på. Det opplever jeg også at både Regjeringen og Olje­ og energidepartemen­ tet har hatt stor trøkk på. Det bør fortsette. Jeg tror imid­ lertid at det er viktig å være tydelig både overfor lokale og regionale myndigheter og miljøvernorganisasjoner og andre interesser hvis man skal få gjennom prosjektet. Dette er et prosjekt som kommer til å bli kostbart, det er et pro­ sjekt der man, tror jeg, hvis man skal gjennomføre det på tid, er nødt til å være konsistent og si at dette er vi fak­ tisk nødt til å gjøre. Og det har jeg merket meg har vært vanskelig å kommunisere fra en del forvaltningsnivå. Det er i en del miljø skapt forventninger som jeg tror det blir vanskelig å oppfylle, og da tenker jeg spesielt på den om­ fattende kablingen av denne linjen som jeg tror blir altfor kostbar til at det er forsvarlig. Gunnar Kvassheim (V) [13:45:39] (komiteens leder): I dag har vi fått noen spennende erkjennelser fra senter­ partipolitikere som står sentralt når det gjelder utforming av energipolitikken i denne perioden, og som konkluderer 7. mai -- Representantforslag fra repr. Røbekk Nørve og Kristiansen om en handlingsplan for å hindre en forsyningskrise i kraftforsyningen til Trøndelag og Møre og Romsdal 2886 2009 med at de er misfornøyde. Det startet i utenriksdebatten hvor Åslaug Haga sa rett ut, ganske oppsiktsvekkende, at det var sterke krefter i Regjeringen som hindret en mer of­ fensiv satsing på fornybar energipolitikk. Det sa altså en tidligere partileder og en tidligere olje­ og energiminister, som oppsummerte Regjeringens feilslåtte politikk på dette området på den måten, i Stortinget. Nå hørte vi Ola Borten Moe slå fast at han hadde håpet at man hadde kommet lenger og fått gjort mer på dette området, som har vært styrt av tre statsråder fra Senter­ partiet i fire år. Borten Moe sier at det fortsatt er tid til å handle. Det er ingenting som tyder på at den tiden vil bli brukt til å handle. Blant annet har Regjeringen latt være å legge fram et alternativ til grønne sertifikater, som er like kraftfullt som det, slik en forpliktet seg til i klimaforliket. Så det er nok mer tid for oppsummering etter fire år med feilslått energipolitikk enn handling. Og da har altså Bor­ ten Moe og Åslaug Haga i dag gitt verdifulle bidrag til den oppsummeringen. Den debatten vi har i dag, burde på mange måter vært unødvendig. For det ble fra Regjeringens side lovet en handlingsplan for dette området. Hadde den handlingspla­ nen kommet, kunne den vært et bidrag til å komme nær­ mere de mål og de løsninger som det er relativt bred enig­ het om. Vi har også hatt en debatt tilsvarende denne der opposisjonen har tatt til orde for at en likevel lager en slik handlingsplan. Det har da blitt stemt ned av regjeringspar­ tienes flertall. Men det er gode grunner til å forsøke igjen -- fordi situasjonen i dette området er utfordrende, men også fordi mulighetene i dette området er store. Det var det en kunne fått belyst og satt trykk på i en handlings­ plan. Den reaksjonen som her kommer gjennom dette for­ slaget, er en refleks på Regjeringens sviktende satsing på viktige komponenter i energipolitikken. Jeg har også lyst til å peke på at Venstre og Kristelig Folkeparti gjentatte ganger har tatt til orde for at denne regionen brukes til å lage en modell for bærekraftige ener­ giløsninger. En handlingsplan kunne vært et virkemiddel også i den sammenheng. Det ble fra Ola Borten Moes side nevnt mobile gass­ kraftverk som et tiltak. Det kostet milliarder. Jeg håper aldri at det kommer i bruk. Det som var et alternativ til å satse på mobile gasskraftverk, var å ta utgangspunkt i Hafslunds planer om et bioanlegg på Averøy. De var vil­ lige til å bruke de samme ressursene som ble lagt ned i det mobile gasskraftverket, til å lage reservekraft på Aver­ øy. Det ivret Venstre for, det ivret Hafslund for, det ivret andre for, men Regjeringen sa nei. En ønsket å låse denne kapitalen og satse den på mobile gasskraftverk. Statsråd Terje Riis­Johansen [13:49:32]: Den an­ strengte kraftsituasjonen i Midt­Norge har nær sammen­ heng med utvidelsene på Hydro Aluminium på Sunndals­ øra og beslutninga om å bygge Ormen Lange­anlegget uten å få på plass ny kraftproduksjon. Kraftsituasjonen i Midt­Norge er mer anstrengt enn i andre områder av landet, og det har i perioder vært behov for et eget prisområde i regionen. Regionen er særlig sårbar ved betydelig svikt i nedbøren. Den 13. april i år gjeninnførte Statnett Midt­Norge som et eget prisområde. Årsakene til det var lite vann i magasinene og redusert nettkapasitet inn til området. Re­ duksjonen i nettkapasiteten skyldtes utkobling av kraftled­ ninger fra Sverige til Midt­Norge i sommer på grunn av bygging av ny ledning med høyere kapasitet. Det vil etter utbedringene bidra til bedre importmuligheter til regionen. Tiltak i regi av Statnett har hele tida stått sentralt i po­ litikken for å bedre kraftsituasjonen i Midt­Norge. Stat­ nett har foretatt omfattende utbedringer i overføringsnettet innen og inn til regionen med utgangspunkt i foreliggende nettutviklingsplaner. Statnett har gjennomført og idriftsatt nettinvesteringer i Midt­Norge, bl.a. er det bygd ny 420 volts linje mellom Sunndalsøra og Fræna og Fræna og Ny­ hamna. Videre har Statnett idriftsatt ni kondensatorbatteri­ er og to SVC­anlegg for bl.a. å opprettholde importkapasi­ teten til området. Statnett er også i gang med byggingen av overføringsforbindelsen Nea--Järpströmmen. Denne for­ bindelsen vil som nevnt øke overføringskapasiteten mel­ lom Midt­Norge og Sverige, og skal etter planen settes i drift til høsten. Arbeidet med nettforsterkninger har muliggjort mer import inn til området og bedre kraftflyt innen regionen. Samlet har Statnett i løpet av de siste årene foretatt inves­ teringer for om lag 5 milliarder kr i regionen, inkludert kostnadene for reservekraftverkene. Statnett planlegger i tillegg ytterligere investeringer for ca. 2,5 milliarder kr. Det viktigste enkelttiltaket i arbeidet med å bedre kraft­ balansen i Midt­Norge er å få på plass en ny overførings­ forbindelse mellom Sogn og Møre. Statnetts konsesjons­ søknad er nå til behandling i NVE, og NVE planlegger å fatte et vedtak før sommeren. Jeg forventer at vedtaket på­ klages til Olje­ og energidepartementet. I så fall er det en sak jeg vil prioritere svært høyt. En realisering av denne overføringsforbindelsen vil bedre kraftsituasjonen i Midt­ Norge vesentlig. Det andre hovedelementet for å bedre kraftsituasjonen i Midt­Norge er satsinga på fornybar energi og energiom­ legging. Som et ledd i dette har NVE styrket sin saksbe­ handlingskapasitet når det gjelder konsesjoner. NVE vil nå også prioritere saker i regioner med stort kraftunderskudd, bl.a. Midt­Norge. Enova har en betydelig aktivitet rettet mot kommu­ ner i Midt­Norge. Dette omfatter både kommunal energi­ planlegging, altså energieffektivisering, og konkrete pro­ sjekter. Kommunene i Midt­Norge oppfordres spesielt til å søke tilskudd og realisere konkrete prosjekter i det området. Regjeringa har som kjent styrket tilgangen på kapital til dette. Energifondet er styrket med nesten 1,2 milliar­ der kr bare i forbindelse med tiltakspakken. Dette inne­ bærer at vi i år har 2,6 milliarder kr til rådighet for den type tiltak. Alle Enovas satsingsområder vil kunne priori­ teres, også i Midt­Norge, inkludert økt vindkraftsatsing. I så måte legger Enova opp til å gjennomføre to utlysnings­ runder for vindkraft i 2009. Søknadsfristen for første runde er 15. mai, hvilket er svært nært forestående. Det arbeides også med andre tiltak for å bedre forsy­ ningssikkerheten i regionen. Blant annet har jeg igangsatt 7. mai -- Representantforslag fra repr. Røbekk Nørve og Kristiansen om en handlingsplan for å hindre en forsyningskrise i kraftforsyningen til Trøndelag og Møre og Romsdal 2887 2009 et arbeid med å vurdere hvilket handlingsrom det er for å støtte ny produksjon og forbrukseffektivisering i Midt­ Norge ut fra hensynet til forsyningssikkerhet. Om det har jeg hatt uformelle samtaler med EUs kommissær Piebalgs om saken, og departementets embetsverk har også hatt inn­ ledende møter med både ESA og EU­kommisjonen om det samme. Kraftsituasjonen i Midt­Norge illustrerer at etablering og utvidelser av store forbruksenheter kan medføre store utfordringer for kraftsystemet. Det er viktig, slik vi nå gjør i forbindelse med Ot.prp. nr. 62 for 2008--2009, som er framlagt for Stortinget, at vi ser på forholdet mellom pro­ duksjon og forbruk, og legger klare rammer for det i fram­ tiden for å unngå at vi kommer i en slik situasjon som vi har gjort i Midt­Norge, som følge av at det ikke har vært planlagt godt nok over lengre tid. Samlet sett gjøres det nå en jobb for å bedre kraftsi­ tuasjonen i Midt­Norge. Det er ikke en sak som løses fra den ene dagen til den andre. Det er et omfattende arbeid, men et arbeid som vi er i gang med. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Torbjørn Andersen (FrP) [13:54:59]: Statsråden sa i sitt innlegg at noe av det viktigste er å styrke overførings­ kapasiteten inn til Midt­Norge, men statsråden nevnte også at det er viktig å støtte ny kapasitet i produksjonen. Underskuddet i Midt­Norge er grovt regnet ca. 5 TWh. Hvis vi ser på de prognoser og de statistiske tallfakta som foreligger, er det et betydelig utnyttbart kraftpotensial fort­ satt i både Møre og Romsdal og i Trøndelagsfylkene, altså på ca. 7 TWh -- hvis vi ser bort fra alt som er vernet, og alt som er utbygd. Hva slags tanker gjør statsråden seg når det gjel­ der å utnytte det store nyttbare vannkraftpotensialet som fortsatt finnes der, og som er på 7 TWh -- som altså er større enn kraftunderskuddet som eksisterer i Midt­ Norge? Statsråd Terje Riis­Johansen [13:55:55]: Jeg er entu­ siastisk i forhold til gode vannkraftprosjekter som kan le­ vere ny fornybar energi, og som samtidig kan utvikles in­ nenfor de kravene vi skal og bør sette for inngrep i naturen med hensyn til miljørestriksjoner. For øvrig hadde jeg gleden av å åpne et utvidet anlegg på Vestlandet, i Sauda, for noen få uker siden, og bare derfra kommer det 600 nye GWh inn i det norske kraft­ markedet. Vi ser også at vi fra småkraftverk får betydeli­ ge innslag av ny kraft som følge av nye kraftutbygginger. Det er bra. Jeg er også veldig entusiastisk i forhold til å kunne få ny fornybar energi inn fra vindkraft. Der ser vi at vi i Midt­Norge, som i landet for øvrig, har fått lite ny kraft inn den siste tida nå. Derfor har vi også gått inn med mer penger. Vi har som kjent en ny utlysningsrunde nå om noen få dager, og jeg håper virkelig at det også der vil bli søkt om støtte til gode prosjekter i Midt­Norge, slik at det gjennom det gis en mulighet til å øke produksjonen i regionen. Peter Skovholt Gitmark (H) [13:57:05]: Represen­ tanten Borten Moes innlegg blir som et testament over handlingslammelsen til denne regjeringen i forhold til for­ syningssituasjonen og ikke minst kraftsituasjonen i Midt­ Norge. Representanten sier at det ennå er tid til å få på plass tiltak. Så mitt spørsmål vil da være, enkelt, til statsrå­ den: Hvilke tiltak planlegger statsråden å legge fram for Stortinget i den tiden han har igjen som statsråd? Statsråd Terje Riis­Johansen [13:57:33]: Det er cirka én uke til søknadsfristen går ut for Enovas runde på vind­ kraft. Det er et område som gir mulighet for Midt­Norge. Det kan være konkrete tiltak som der kommer som følge av de pengene Regjeringa har stilt til rådighet for vinkraft­ satsing, penger som tidligere ikke har vært tilgjengelig for bransjen. Jeg kan ikke gå inn og detaljstyre private prosjekter. Jeg skal heller ikke gå inn og ta saksbehandlinga for de prosjektene som det forhåpentligvis blir søkt om penger til. Men gjennom at Regjeringa nå har stilt så mye mer penger til disposisjon, øker det også mulighetene for at konkrete tiltak i Midt­Norge blir gjennomført for å øke produksjonen. For øvrig må jeg nok si at det er en ganske sterk opp­ levelse å sitte og høre på representanten Skovholt Gitmarks innlegg her i dag, der han ikke hadde én refleksjon i for­ hold til hva som ikke ble gjort i forrige periode for å sikre kraftsituasjonen i Midt­Norge. Tord Lien (FrP) [13:58:40]: La meg begynne med å si at jeg er helt enig med statsråden i at det var kun ett parti i forrige periode som tok kraftsituasjonen i Midt­Norge på alvor. Det var verken Høyre eller Senterpartiet. Men tidligere statsråd Åslaug Haga fra Senterpartiet var i Midt­Norge i januar 2008 og uttalte med brask og bram at Midt­Norge skal prioriteres når det gjelder de midlene som statsråden nå gjentatte ganger viser til med hensyn til ny fornybar energi. De midlene som ble tildelt i 2008 til ny fornybar energi, havnet ikke i Midt­Norge, til tross for at vi har to vind­ kraftverk som til sammen skulle ha gitt nærmere 1 TWh ny fornybar energi inn i et område som har solid og kri­ tisk underdekning. Et av disse prosjektene er Ytre Vikna, et av de aller beste prosjektene i denne regionen. Er det slik at vi nå kan forstå statsråden slik at man ikke bare sier det, men faktisk også mener at Midt­Nor­ ge vil bli prioritert i forhold til utbygging av ny fornybar energi, og at man kan forvente at Vikna blir realisert i denne perioden? Statsråd Terje Riis­Johansen [13:59:50]: Den ramma som Stortinget har lagt for Enovas virksomhet, er jo klar. Den går på at Enova skal velge de prosjektene som gir mest energiproduksjon pr. innsatt krone. Det er mulig Frem­ skrittspartiet ønsker å gå bort fra den politikken, men det har vært Stortingets mening. Det betyr også at tiltak i Midt­ Norge vil bli vurdert sammen med tiltak i landet for øvrig. Så mener jeg det er en interessant diskusjon å se på hvil­ 7. mai -- Representantforslag fra repr. Røbekk Nørve og Kristiansen om en handlingsplan for å hindre en forsyningskrise i kraftforsyningen til Trøndelag og Møre og Romsdal 2888 2009 ke signaler vi velger å gi videre til Enova om kraftsitua­ sjonen i Midt­Norge. Men det krever i så fall at Stortinget er inne her. Jeg ønsker flere gode fornybare prosjekter i form av søknader fra Midt­Norge til Enova velkommen. Regionen kan absolutt komme med enda flere prosjekter enn det vi har sett så langt. Men jeg vil ikke -- og det tror jeg det er forståelse for -- gå inn og saksbehandle enkeltprosjekter som det eksempelet representanten Lien tok opp her. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Tord Lien (FrP) [14:01:04]: Jeg fant grunn til å ta ordet på nytt, fordi i det ene øyeblikket hører vi at Midt­ Norge skal prioriteres, og at de midlene er veldig relevan­ te, og så hører vi at vi må komme med flere nye prosjek­ ter. Det er ikke det at det er for få prosjekter i Midt­Norge som er problemet. Problemet er at rammevilkårene for å få realisert prosjektene, er for dårlige. Statsråden var også inne på historien. Siden jeg er ut­ dannet historiker, kan jeg jo ta en liten gjennomgang av den -- jeg føler meg for så vidt kvalifisert til det. Det startet med Ormen Lange­utbyggingen, som er det eneste store petroleumsprosjektet på Fastlands­Norge som er bygd ut uten egen kraftforsyning. Statnett sa den gangen -- det var i forrige stortingsperiode, så det har ikke statsråden noe ansvar for -- at dette må løses enten med ny forsyning eller med nettforsterking. At Statnett ikke var tidlig nok ute og advarte om det, kommer selvfølgelig av at Statnett i sin villeste fantasi ikke kunne forutsette at stortingsfler­ tallet, uten Fremskrittspartiets stemmer, aksepterte at man bygger ut en så stor kraftforbruker uten å sørge for kraft­ forsyning med det samme. Fra det vedtaket ble gjort, har Statnett vært klokkeklar. De har sagt at ny forsyning er det aller beste i denne regionen, og det er også det som gir den suverent beste samfunnsøkonomien. Så kommer vi til Statnetts høstkonferanse i 2005: En svært anstrengt kraftsituasjon vil oppstå i Midt­Norge. Fra da av burde hele Stortinget vært klar over denne situasjo­ nen, og forhåpentligvis også alle senterpartistatsråder som har styrt OED etter den tiden. 1. mai 2006 reiser Stolten­ berg til Nord­Trøndelag og sier at nå kan vi bare stikke spaden i jorda for gasskraftverk. Et og et halvt år går før Åslaug Haga kommer til Midt­Norge og sier at kraftkrisen skal løses med fornybar energi. Hvis vi kunne ha forsynt Midt­Norge med løfter i ste­ det for med kraft, hadde vi ikke hatt noe problem. Ytre Vikna blir ikke prioritert, de får ikke støtte. Vi har, som min kollega Torbjørn Andersen har pekt på, 7 TWh vann­ kraft i regionen som ikke blir realisert, delvis på grunn av vern, delvis på grunn av at utbyggerne har sittet og ventet på grønne sertifikat­ordninger, som Regjeringen har lovt i tre og et halvt år. Jeg bruker ofte å gjengi en annen kollega, Ola Borten Moe, fra denne talerstolen. Det skal jeg gjøre i dag også. Han sa at vi ikke har kommet dit vi burde ha kommet. Det er noe av det sanneste Borten Moe har sagt fra denne talerstolen. La meg også understreke at den planlagte ferdigstillin­ gen av Fardal--Ørskog­linjen i løpet av de siste tre og et halvt årene har blitt utsatt med ett år. Jeg håper at vi kan slippe flere utsettelser av denne linjen, og at olje­ og ener­ giministeren kan gi et signal til sitt byråkrati om at denne linjen må ferdigstilles så fort som overhodet mulig. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7. (Votering, se side 2896) S a k n r . 8 [14:04:18] Interpellasjon fra representanten Tord Lien til olje­ og energiministeren: «Det er mange uavklarte forhold rundt framtidig norsk nettpolitikk. Et forhold som ennå ikke er avklart, er spørs­ målet om å pålegge norske netteiere kompetansekrav og bemanningsnormer. NVE har hatt saken på høring som forslag til ny forskrift om kompetansekrav til norske nett­ selskaper. Flere av forslagene i forskriftsutkastet er kon­ troversielle, og har møtt stor skepsis fra en rekke nett­ selskaper og lokale fagforeninger. De foreslåtte endringer vil ifølge statsrådens svar av 11. november 2008 på mitt skriftlige spørsmål ikke komme til Stortinget. Dersom en slik forverring av nettselskapenes driftsvilkår ikke skul­ le debatteres av Stortinget, ville det være uheldig. Kraft­ bransjen står overfor store investeringer i både fornybar energi og nett og trenger gode og stabile rammevilkår for å få realisert disse. Vil statsråden vurdere å skrinlegge innføringen av ny forskrift om kompetansekrav?» Tord Lien (FrP) [14:05:40]: Når jeg har fremmet denne interpellasjonen, er det for at Stortinget skal få sjan­ sen til å si sin mening om forskriften om bemanningsnorm, som mye kan tyde på at Olje­ og energidepartementet nå har tenkt å vedta. At Stortinget ikke får saken til behand­ ling, er selvfølgelig beklagelig, men det er et resultat av de vide forskriftshjemlene som ligger i energiloven. Før jeg sier noe om selve forskriften, vil jeg prøve å peke lite grann på de utfordringene norsk nettpolitikk står overfor. EUs fornybardirektiv vil pålegge oss en solid øk­ ning i produksjonen av fornybar energi, noe som selvføl­ gelig er bra. Primært vil dette måtte utbygges som vind­ og vannkraft. Denne utbyggingen vil bli blant de største industrielle satsingene Norge har gjort noen sinne. I til­ legg til behovet for et fornuftig støtteregime for utbyggin­ gen av denne fornybare energien er nettilgang en viktig flaskehals. I en annen sak, Ot.prp. nr. 24 for 2008--2009 om energiloven, har Regjeringen erklært at de har løst en del av denne utfordringen ved å innføre tilknytningsplikt. Samtlige aktører i kraftbransjen -- som jo er de som må overtales til å forstå at dette er løst -- mener imidlertid at tilknytningsplikt i seg selv ikke løser denne utfordringen. Men det blir jo spennende å se -- jf. den forrige debat­ ten -- om et eventuelt vedtak i medhold av Ot. prp. nr 24 f.eks. vil medføre at utbyggingen av Ytre Vikna vil bli rea­ lisert. Der har jo OEDs ytre etater vist til nettilknytningen 7. mai -- Interpellasjon fra repr. Lien om ny forskrift om kompetansekrav til norske nettselskaper 2889 2009 som den viktigste utfordringen. Jeg lurer på hvorfor det ikke er gjort allerede. Man må jo komme fram til regimer som utløser nett­ tilgang til ny produksjon av fornybar energi samtidig som man sørger for at de beste samfunnsøkonomiske løsninger blir valgt, og at kostnadene ikke havner i de lokale distri­ busjonsnettene -- men det er mye som tyder på de kom­ mer til å gjøre det. Det er så langt en fullstendig uavklart problemstilling som man bare kan håpe at Stortinget får ryddet opp i, før man eventuelt fatter vedtak i forbindelse med Ot.prp. nr. 24 for 2008--2009, om en måneds tid. Utfordringene med innfasingen av mer fornybar energi skal også løses av det man mildt sagt må kunne kalle en sub­optimalt organisert norsk nettbransje. Mens det i de fleste store land i Vest­Europa er mellom én og ti distri­ busjonsnettaktører, har vi i Norge mer enn 140. Av disse har mer enn halvparten færre enn 5 000 kunder, mange sågar under 1 000 kunder. Finansieringssystemet bidrar til å opprettholde denne strukturen, noe som bl.a. ble forster­ ket gjennom vedtak gjort av tidligere senterpartistatsråd Odd Roger Enoksen. Å ha 140 selskaper til å drifte distribusjonsnettet i et land med 4,5 millioner mennesker er dårlig samfunns­ økonomi, men det er også dårlig forbrukerøkonomi. Både samfunnet og forbrukerne, særlig i de minste distribu­ sjonsnettene, taper på denne organiseringen, noe man skulle tro Senterpartiet er opptatt av. Men med tanke på EUs fornybardirektiv og behovet for produksjon av ny for­ nybar energi er denne organiseringen også et hinder for god og rasjonell utbygging av nettet for å realisere nett­ tilgang til ny produksjon. Bemanningsnorm eller ikke er neppe i seg selv avgjørende for restrukturering av norske distribusjonsnett, men det vil i hvert fall ikke bidra til å øke viljen til fusjoner, all den tid fusjoner ikke på samme måte som i dag vil kunne medføre en mer dynamisk bruk av arbeidsstokken. NVEs innføring av inntektsrammesystemet medfører også en utfordring. I mange tilfeller er det direkte ulønn­ somt å fusjonere, som nevnt tidligere. Men til tross for at prinsippene i inntektsrammesystemet etter vår oppfatning er fornuftige, er det mange utfordringer. En av de største aktørene i distribusjonsnettet i mitt hjemfylke, Sør­Trøn­ delag, energiselskapet TrønderEnergi, har f.eks. en stor del av sitt nett langs kysten. Men fordi de også driver nett i innlandskommunene, blir den gjennomsnittlige avstanden til havet så lang at de ikke får tillegg i inntektsrammene basert på kystklima i det hele tatt, noe andre aktører som driver nett i kystklima, får. Statnett sier for øvrig selv at for å utføre alle de vikti­ ge oppgavene som er forventet av dem -- sikring av forsy­ ningen til Midt­Norge, som vi har snakket om før i dag, etablering av et sterkere nett i Nord­Norge for mer eks­ port derfra, og nye eksportlinjer til Europa -- trenger de mer kompetanse, en kompetanse som nå vil kunne bli låst i beredskapsstillinger i norske regionale nettselskaper. Med de utfordringene jeg har pekt på ovenfor, skulle man tro at både Regjeringen, NVE, Statnett, Statkraft og alle de andre nett­ og kraftaktørene har viktigere ting å konsentrere seg om enn å innføre noe som vanskelig kan kalles noe annet enn reinspikka statskontroll av nærings­ aktører. Målet med forskriften, hevdes det fra regjerings­ hold og NVE, skal være sikrere drift av nettet. Da spør jeg meg: Hvorfor innfører man ikke heller strengere krav om driftssikkerhet og driftstid? Hvilket selskap linjereparatø­ ren eller linjemontøren som reparerer eller bygger nettet får lønnen sin fra, tror jeg ikke kundene er veldig opptatt av. Jeg får mange e­post og telefoner hvert eneste år fra velgere land og strand rundt som indikerer at de er aller mest opptatt av at nettleien er for høy, dernest at strømmen må komme fram. Jeg har ikke mottatt en eneste henvendel­ se fra velgere som er bekymret for om nettmontøren som henger i masta utenfor stuedøren, er ansatt i Hafslund eller Infratek. Men det må jeg forutsette at statsråden har fått, siden han er så opptatt av å få innført denne forskriften. Innføringen av en bemanningsnorm, som OED har sendt på høring, vil for de aller fleste aktørene medføre et krav om at de til enhver tid må ha så mange ansatte at de kan håndtere et worst case­scenario. Mange norske nett­ selskaper, også i distriktene, har bygd opp entreprenørsel­ skaper som gjør jobber også utenfor eget nett. Dette med­ fører selvfølgelig en mer dynamisk og effektiv utnyttelse av mannskapsressursene. Men slik jeg tolker forslaget fra OED, vil dette i fremtiden ikke være mulig, fordi de som i dag er kunder av disse entreprenørselskapene, i fremtiden må ha nok folk ansatt til å løse alle disse oppgavene selv. Jeg har også notert meg at motstanden mot dette for­ slaget fra bransjehold er unisont, og at den eneste organi­ sasjonen som er tilhenger av denne endringen, har mange medlemmer og underorganisasjoner som heller ikke øns­ ker innføringen av en bemanningsnorm. Primært er det de medlemmene som har forsøkt å jobbe under konkurran­ seforhold, som i dag ønsker å fortsette med det, mens de som ikke har prøvd dette, er imot. Det burde telle noe. Dersom man likevel skulle finne på å vedta denne bemanningsnormen, noe jeg håper man ikke vil, vil jeg på det sterkeste anbefale statsråden å se på mulighe­ ten for å knytte normen til konsernet, altså morselska­ pet, og ikke til den enkelte netteier. Dette vil i noen grad gjøre normen lettere å håndtere, det vil åpne for mer effektiv drift og det vil gjøre det mer attraktivt å organisere norske nettselskaper i større enheter enn i dag. Avslutningsvis vil jeg si at forslaget til forskrift om bemanningsnorm vil medføre en forverring av nettselska­ penes driftsvilkår. Det er det vanskelig å være uenig i. Det er en endring praktisk talt ingen vil ha -- en end­ ring som vil medføre økt nettleie, særlig i distriktene, noe som også burde bekymre Senterpartiet. Men det vil også føre til dårligere samfunnsøkonomi i nettdriften. Når vi vet hvilke store utfordringer alle deler av norsk kraftbran­ sje står overfor, mener jeg det vil være mer fornuftig å vente med denne endringen som vil forverre driftsvilkå­ rene -- eller, kanskje aller helst, avlyse hele saken -- og eventuelt heller innføre strengere krav til driftssikkerhet og leveringssikkerhet. Da vil jeg avslutte med spørsmålet mitt: Vil statsrå­ den vurdere å skrinlegge innføringen av ny forskrift om bemanningsnorm for norske nettselskaper? 7. mai -- Interpellasjon fra repr. Lien om ny forskrift om kompetansekrav til norske nettselskaper 2890 2009 Statsråd Terje Riis­Johansen [14:13:48]: Først av alt vil jeg knytte en kommentar til påstanden i interpellasjo­ nen om at det er mange uavklarte forhold rundt framtidig norsk nettpolitikk. Jeg la 17. april fram Ot.prp. nr. 62 for 2008--2009 om endringer i energiloven. Jeg mener at det forslaget nettopp avklarer norsk nettpolitikk. Gjennom forslaget vil jeg styr­ ke småkrafts og vindkrafts rett til nett, bedre forsyningssik­ kerheten gjennom å redusere faren for regional ubalanse i kraftsystemet og minske de regionale prisforskjellene på nett og strøm. Samtidig ble det også varslet at vi vil se på en samlet regulering av nettet for å forsikre oss om at re­ guleringa er hensiktsmessig med hensyn til å optimalisere incentivene for investering og effektiv drift, som nettopp representanten Lien var opptatt av, og vi vil se på mulig­ heten for lik nettleie over hele landet, som jeg ikke vet om representanten Lien er opptatt av, men som uansett er noe jeg er opptatt av. Regjeringa er opptatt av rammevilkårene for norske nettselskaper. Som forvalter og eier av en av landets vik­ tigste infrastrukturer gjør denne bransjen en svært viktig jobb. Samtidig er det viktig å huske på nettvirksomheten i Norge drives som monopoler innenfor hvert forsynings­ område. For å unngå at enkelte nettselskaper utnytter sin monopolstilling, er det viktig at myndighetene har kontroll med den virksomhet selskapene driver. Nettselskapene er derfor regulert av myndighetene gjennom bl.a. energiloven, forkrifter og konsesjoner. Re­ guleringa av nettvirksomheten uttrykker myndighetenes krav og forventninger til nettselskapene og legger rammen for hvilke forhold nettselskapene må tilfredsstille. Krav til bemanning og kompetanse er ikke et nytt ele­ ment i reguleringa av nettselskapene. I energiloven kre­ ves det konsesjon for å bygge og drive elektriske anlegg. Av forarbeidene framgår det at bakgrunnen for konse­ sjonsplikt bl.a. er det offentliges behov for å føre kontroll med drift av slike anlegg når det gjelder ansvarsforhold og vedlikehold, altså i dagens lovverk. Konsesjonsplikten og konsesjonen med tilhørende vilkår må derfor pålegges den reelle driveren av anlegget. Det sentrale vurderingste­ maet er om den som innehar konsesjonen, kan sette bort driftsoppgaver og fortsatt anses som den reelle driveren av anlegget. Det må foretas en konkret vurdering av de en­ kelte strukturelle endringer for å kunne fastslå om bestem­ melsen er overholdt. Sentrale momenter ved vurderinga er hvor mange og hvilke oppgaver som settes bort. Stortinget behandlet både i 2001 og i 2006 rammene for bemanning hos konsesjonærer innenfor kraftdistribu­ sjon. I begge omgangene ble det presisert at det ikke var tilstrekkelig at konsesjonæren kun ivaretar et rent formelt og økonomisk ansvar for virksomheten. Forskriftsutkastet, som nå har vært på høring -- og det er ikke Olje­ og energidepartementets utkast, det er NVEs utkast, som ble presisert av departementet da det ble sendt ut -- presiserer kravet til «å drive» i energiloven. Utkastet angir først at alle konsesjonærer skal ha egen bemanning med nødvendig kompetanse til daglig ledelse, teknisk drift og praktisk gjennomføring av de oppgavene som følger av konsesjonene. Dette er foreslått å gjelde for både produk­ sjonsselskaper og nettselskaper. For nettselskapene er det i tillegg fastsatt mer konkret hvor stor del av konsesjonæ­ rens oppgaver på ulike områder som må utføres av egne ansatte. Disse kravene er formulert slik at nettselskapene må ha egen bemanning til «selv å utføre den altoverveien­ de del av oppgaver», «selv å utføre de mest sentrale opp­ gaver» og «å kunne betjene en vesentlig del av» nærmere bestemte oppgaver. Forskriftsutkastet er, som jeg nevnte, utarbeidet av NVE og ble sendt på høring av departementet 13. novem­ ber 2008 uten at det ble gjort noen endringer i det. Det ble presisert at departementet ikke hadde tatt stilling til for­ skriftsutkastet slik det var utformet av NVE. Høringsfris­ ten gikk ut 6. februar 2009, og departementet har mottatt en rekke høringsuttalelser til nevnte forskriftsutkast. Bransjen, anført av EBL, mener konsesjonæren selv må få avgjøre egen organisering innenfor de relativt vide ram­ mer lovverket i dag setter. Det anføres at krav til beman­ ning ikke er en garanti for god beredskap. Bemannings­ krav kan ifølge EBL heller medføre uklare ansvarsforhold mellom myndigheter og konsesjonærer. En rekke nettselskaper har nylig fremmet et felles for­ slag til tilnærming til forskrift. Selskapene foreslår en for­ skrift som stiller klare krav til nettselskapenes dokumen­ tasjon av hvordan beredskapen ivaretas. Det er foreslått dokumentasjonskrav til bl.a. lokalkunnskap, kompetan­ seutvikling, mannskapstilgjengelighet, beredskapsordning mv. EL & IT Forbundet på den andre siden, kan man si, hevder at inntektsrammereguleringen belønner nettselskap som utsetter tjenester, og at tjenesteutsetting ikke fører til lavere kostnader for samfunnet. Forbundet hevder vi­ dere at alle utførende funksjoner blir dårligere utført når oppgavene utføres av innleide aktører. Både de høringsinstansene som ønsker forskriften, og de som mener at den er overflødig eller direkte uhel­ dig, viser til forsyningssikkerhet, beredskap og økonomisk effektivitet som hovedargument for sitt syn. De som ønsker forskriften, mener at utsetting av tje­ nester fører til kompetanseforvitring, det fører til at lokal­ kunnskap forsvinner, at det vil brukes mindre ressurser på vedlikehold, og det fører til høyere nettleie for kundene. Tilhengerne mener også at beredskapen kan svekkes uten en slik forskrift, da montører til å utføre oppretting ikke befinner seg i området til enhver tid. Ved store strømutfall flere steder samtidig, f.eks. ved ekstremvær, kan entrepre­ nører ha problemer med å stille tilstrekkelig antall mon­ tører til alle de nettselskapene de har avtale med. I tillegg er enkelte av den oppfatning at tjenesteutsetting svekker konsesjonsmyndighetenes kontroll, da de krav regelverket og konsesjonene stiller, kun retter seg mot konsesjonær og ikke mot innleide entreprenører. Motstanderne av forskriften mener på den andre side at entreprenørvirksomheten skaper større kompetansemiljø, og at bruk av entreprenører fører til at man har flere å trek­ ke på i en beredskapssituasjon. Hvis det blir krav til at ho­ vedvekten av oppgavene skal utføres av egne ansatte i alle selskaper, har man ikke lenger entreprenørselskaper som kan benyttes i ekstraordinære situasjoner. Motstanderne mener også at tjenesteutsetting gjør driften mer effektiv. 7. mai -- Interpellasjon fra repr. Lien om ny forskrift om kompetansekrav til norske nettselskaper 2891 2009 Flere har kommet med forslag om at kravet til egen­ kompetanse kan oppfylles hvis alle oppgavene til nettsel­ skapet er sikret ved langsiktige avtaler innen et konsern, med andre konsesjonærer eller med lokale selskaper som sikrer stabil og reell kompetanse innen konsesjonsområ­ det. I tillegg til langsiktige avtaler kan myndighetene også stille andre funksjonelle krav, som krav til beredskapspla­ ner, sårbarhetsanalyser og reparasjonsberedskap. Det kan også stilles krav til at spesielle funksjoner, som f.eks. driftssentraler, skal bemannes med egne ansatte. Funksjo­ nelle krav sammen med, eller i stedet for, absolutte be­ manningskrav er forhold som vi nå ser på i arbeidet med en eventuell forskrift. I arbeidet har vi også sett hen til våre nordiske naboer og hvordan de har valgt å utforme lovverket når det gjel­ der kompetanse og bemanning. Verken Danmark, Finland eller Sverige har krav til en bestemt bemanning i nettsel­ skapene. Danmark gjennomførte i 2007 en utredning om forsyningssikkerhet, og anbefalinga ble da at man ikke skulle sette fysiske eller tekniske krav, og at det heller ikke skulle utvikles kompensasjonsordninger for avbrudd. Av­ brudds­ og leveringskvalitetsstatistikken følges imidlertid tett av myndighetene. I Sverige må det ved søknad om konsesjon vedlegges en egen redegjørelse om konsesjonærens organisasjon. Det er imidlertid vid adgang til å kjøpe tjenester fra tredjepart, men ved konsesjonssøknad må man gjøre rede for hvor­ dan man gjennom avtaler har sikret seg at oppgaver blir ivaretatt. I Finland er det krav om at nettselskapene skal ha det man kaller «tillräcklig personal» og «i sin tjänst (...) en driftsledare som fyller behörighetskraven». Det finske En­ ergimarknadsverket har gitt en redegjørelse for hva som ligger i «tilstrekkelig personell». De viser til at kjøp av tjenester fra tredjepart er tillatt i betydelig omfang. Hen­ synet til nødvendig styring og kontroll ivaretas bl.a. ved at avtaleverket mellom nettselskapet og tjenesteyter er ett av områdene som er gjenstand for kontroll ved betydelig bortsetting av tjenester. Jeg registrerer at denne saken har stor interesse i bran­ sjen, og det er absolutt forståelig at så er tilfellet. Som flere av høringsinstansene har påpekt, står bransjen over­ for flere store utfordringer i tida som kommer, spesielt med tanke på investeringer. En eventuell forskrift om kompetanse­ og bemanningskrav er ikke ment å skul­ le stikke kjepper i hjulene for en effektiv og hensikts­ messig organisering av nettselskapene. Uansett hvordan en eventuell ny forskrift blir utformet, vil det fremde­ les bli åpnet for utstrakt adgang til kjøp av tjenester fra tredjepart. Jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan si noe mer konkret om denne saken på det nåværende tidspunkt. Ut­ kast til forskrift har vært på høring, og vi vurderer nå, sammen med NVE, de ulike innspillene vi har fått. Om­ fanget av høringsinnspill og motstanden mot forskriftsut­ kastet understreker viktigheten av at departementet foretar en grundig gjennomgang og vurdering av alle momentene i saken, og det har jeg som ambisjon å gjøre på en skikkelig måte. Tord Lien (FrP) [14:23:46]: Jeg er gladere enn jeg hadde trodd for at jeg tok opp denne interpellasjonen, for jeg noterer meg at statsråden tilsynelatende ikke har konkludert. Og det er jeg veldig glad for. Når det gjelder Ot.prp. nr. 24 for 2008--2009 er det på en måte litt symptomatisk, for Regjeringen sier ofte at dette har den løst -- det gjelder for så vidt også støtteord­ ninger for investering i ny fornybar energi -- men så klarer den ikke helt å overtale bransjen til å være enig i at den har det. Det er vel litt tilfellet denne gangen også. Når det gjelder nettleieutjevning, mer lik nettleie, i Norges land, synes jeg statsråden kan være skvær nok til å anerkjenne at i mange perioder i dette hus har nettopp det partiet han tilhører, og det partiet jeg tilhører, vært for­ kjempere for en utjevningsordning. Det er slik at Frem­ skrittspartiet er for en mer lik nettleie i hele landet, men vi er først og fremst opptatt av en lavere nettleie i hele landet. Men så til saken. Statsråden snakker om ansvarsfor­ hold. Dette dreier seg ikke om ansvarsforholdet, for an­ svaret for at nettet skal være i orden, er vi jo enige om må ligge hos den som har konsesjonen. Vi er også enige om at den som har konsesjonen, må ha ansatte i egen organi­ sasjon som har en tilfredsstillende kompetanse på å drive med nett. Spørsmålet er hvor langt man skal strekke kravet til beredskapsplaner, straff for avbrudd, osv. Her er vi helt enige. Og, ikke minst, kravet om at man må være kompe­ tent nok til å utføre en skikkelig bestillerrolle, er vi også enige om. Så til kompetanseforvitring, som EL & IT Forbundet snakker om. Da tenker jeg som så: Hvis man jobber i et selskap med 800--900 kunder -- noe mange av våre ope­ ratører gjør -- har man vel ikke veldig mange muligheter i løpet av ett år, to år eller kanskje fem år til å drive med opprettingsarbeid. Er man derimot en entreprenør som dri­ ver med opprettingsarbeid i et større område, tror jeg det er større sjanse for at man blir god til å drive med oppretting. Til argumentet om at det i perioder med ekstremvær vil kunne være et bemanningsproblem, kan en litt reto­ risk stille seg spørsmålet: Fører denne forskriften til at det blir flere nettmontører i Norge? Det gjør det ikke -- så vidt jeg kan se. Det fører bare til at man må låse dette i en gitt ansattposisjon. Argumentet om at man får adgang til å kjøpe tjenester også i framtiden, har jeg lest meg fram til -- men hvem er det som skal kjøpe disse tjeneste­ ne? Hvis alle skal pålegges å ha nok folk til å gjøre hele jobben selv, hjelper det ikke at de samme folkene får lov til å leie ut arbeidskraft, for det er ingen som kan kjøpe den. Jeg er glad for det som sies, men jeg kunne tenke meg å spørre statsråden om følgende: Det virket som om han var positiv til dette med konsernmodell. I den forbindelse kunne jeg tenke meg å få svar på om han ønsker å legge dette kravet på konsernnivå. Statsråd Terje Riis­Johansen [14:27:10]: Det er bra at representanten Lien er glad for det som ble sagt fra min side om prosessen rundt dette. Og det er helt oppriktig meldt -- slik det selvsagt skal være fra denne talerstolen -- 7. mai -- Interpellasjon fra repr. Lien om ny forskrift om kompetansekrav til norske nettselskaper 2892 2009 når jeg sier at jeg har en prosess på det, og at konklusjonen ikke er trukket. Utover det oppfattet jeg det slik at det som kom fram i representanten Liens andre innlegg, i og for seg er en ar­ gumentasjon for de synspunkter som også framkom i hans første innlegg. Og jeg tror at jeg i mitt innlegg relativt detaljert redegjorde for de ulike sidene av denne saken, slik det har kommet fram i høringsinnspillene, og som jeg mener på ulikt vis og med ulik inngang bidrar og er viktig for en konklusjon i denne saken. Med dette som utgangspunkt vil jeg si at jeg synes det er nyttig å ha en debatt om dette her i Stortinget, slik som vi har nå. Og jeg vil selvsagt også ta med meg de innspil­ lene som har framkommet her, i den prosessen som jeg skal ha om dette framover. A n d e r s A n u n d s e n hadde her overtatt president­ plassen. Terje Aasland (A) [14:28:35]: Jeg har først og fremst noen kommentarer til dette med ny kraftproduksjon og nettilgang. Det forslaget som Regjeringen har lagt fram for Stor­ tinget -- og som nå er til behandling -- om nettilknytning for ny kraftproduksjon, tror jeg vi må erkjenne er selve fun­ damentet for å få utløst faktiske investeringer i ny produk­ sjon i Norge. Hadde ikke denne tilknytningsplikten kom­ met, tror jeg det hadde vært langt vanskeligere å få utløst investeringer, uavhengig av støtteordninger, grønne serti­ fikater -- eller hva en enn måtte tenke seg. Det er funda­ mentet for ny produksjon som blir lagt gjennom den saken som er til behandling i Stortinget, og som kommer til å få tilslutning, fordi det gjelder nettilknytningsplikt for ny produksjon -- et viktig grunnlag og et viktig fundament. Så til selve interpellasjonen. Jeg er kanskje noe forund­ ret over at den ble reist, for den er ganske -- skal vi si -- tek­ nisk rettet og litt utenfor dette husets ansvarsområde ak­ kurat nå. Jeg er veldig glad for at vi har en regjering som utøver Stortingets uttrykte vilje ved å gjennomføre Stortin­ gets tydelige presiseringer av noe som av alle -- tror jeg -- blir oppfattet som et viktig område i samfunnet, nettopp dette med produksjon, omsetning og distribusjon av kraft. Utgangspunktet for interpellasjonen og grunnlaget for den går tilbake til 2001, kanskje lenger tilbake også. Da var det en veldig klar mening i Stortinget om at den som fikk nettkonsesjonen, skulle forestå bygge­ og eierforhol­ det, men også driveforholdet. Driveforholdet var statsrå­ den inne på. I driveforholdet ligger det også en forpliktelse i forhold til sammensetningen av kompetanse i selskapet. Det ble veldig tydelig presisert den gangen. I 2006 -- i denne stortingsperioden -- presiserte vi det nok en gang i Innst. O. nr. 68 for 2005--2006: «Flertallet viser til at departementet i proposisjonen forutsetter at aktører med konsesjon etter energiloven skal ha egne ansatte, som har all nødvendig kompetanse til å forvalte virksomhetens plikter etter lov, forskrift, konsesjoner og avtaler.» Det var det som ble presisert den gangen. Det å be stats­ råden se bort fra stortingsflertallets uttrykte vilje står det ikke mye respekt av. Da hadde det heller vært en fordel med andre framgangsmåter. Jeg er kjent med at Fremskrittspartiet på et tidligere tidspunkt har uttrykt at det å omsette elektrisk energi er som å selge brød og melk i en vanlig dagligvarebutikk. Jeg skal ikke tillegge Lien akkurat den holdningen. Jeg tror vi er samstemte her, at elektrisitetsnettet kanskje er en av samfunnets aller viktigste og kritiske infrastrukturer. I denne saken handler det om hvem som skal ha konse­ sjon, hvem som skal ha rettigheter til å transportere elek­ trisitet i Norge -- altså på en måte hvem som skal eie og ha et forhold til den viktigste infrastrukturen vi har, og hvilke plikter som påhviler den som skal forestå et slikt arbeid på vegne av samfunnet. Det er det det handler om. Det forskriftsarbeidet som nå pågår, må ha sitt ut­ spring i det som Stortinget har uttrykt i denne perioden, men det må også opprettholdes gjennom det lovgrunnla­ get som ligger der. Ut fra et forsyningssikkerhetsperspek­ tiv er kompetanse og bemanning -- i hvert fall tilgangen på det -- utvilsomt en viktig faktor. Vi mener derfor at den som har konsesjonen, den som har ansvaret for å dis­ tribuere elektrisiteten, er den som det skal stilles krav til. Det er det loven på en måte fastsetter, og det er det stats­ råden, Regjeringen -- og forskriftsarbeidet -- må utlede og understreke. Det ville vært en svekkelse av loven å svekke det ansvarsgrunnlaget som påhviler det nettselskapet som har konsesjon. Det er flertallets oppfatning, og det er det grunnlaget som forskriftene må bygge på. Jeg er kjent med at Fremskrittspartiet egentlig ønsker et samfunn uten reguleringer. Det må de gjerne foreslå, selv om de snur litt ettersom hvordan samfunnet reagerer på de ulike behov for reguleringer eller ei. Det ligger nå en lovsak til behandling i Stortinget. Dere kan helt fritt foreslå å fjerne det kravet som ligger der i dag. Dere kan også foreslå -- hvis det er ønskelig fra Fremskrittspartiets side -- at det blir gjennomført betydelige strukturrasjona­ liseringer i bransjen. Dere kan sågar foreslå at et statlig selskap får alt ansvaret. Ja, det er egentlig opp til Fremskrittspartiet å gjøre det, men da må de vise vilje til å gjøre det konkret og ikke bare gjennom ord og debatt. Presidenten: Presidenten vil minne om at all tale skal rettes til presidenten. Ivar Kristiansen (H) [14:34:06]: Dette er i virkelig­ heten en ganske stor og interessant sak. Etter å ha lyttet til debatten er jeg faktisk glad for at denne interpellasjo­ nen er reist. Jeg er ikke sikker på om de som har sav­ net en avklaring, i dette øyeblikk har grunn til å føle seg så svært mye mer beroliget etter å ha hørt statsråden og i særdeleshet hovedtalsmannen for Arbeiderpartiet i denne saken. Det er helt korrekt at skal vi lykkes med å utvikle ny fornybar energi, må utviklingsprosessen gå parallelt og hånd i hånd med nettutvikling. Det eksisterer i virkelig­ heten ingen nettpolitikk som sådan i Norge i dag, og det er svært beklagelig. Alt det som enkelte har uttalt med 7. mai -- Interpellasjon fra repr. Lien om ny forskrift om kompetansekrav til norske nettselskaper 2893 2009 tyngde og skråsikkerhet i denne debatten i dag, tyder på at man har lagt alle lytteregenskapene i én kurv, nemlig at man har lyttet til hva NVE synes og mener om disse spørs­ målene. Jeg tror at hadde man tatt seg bryderiet med å ta kontakt med de 140 nettselskapene vi har i landet, og stilt noen spørsmål om hva de føler når det gjelder organise­ ring og oppfølging, ville tilnærmingen vært en helt annen. Jeg tror ingen av de eksisterende nettselskapene vi har i Norge -- som i dag er på tre nivåer, som er minst et nivå for mye -- setter pris på den form for detaljstyring som vi har, og som vi i dag er vitne til utøves etter instruks fra de­ partementet og i form av de tjenestene som NVE utfører. For vi er vitne til en detaljstyring uten sidestykke i norsk forvaltning, som ikke bidrar til å sette fart i avklaringen av hvordan vi skal utvikle ny fornybar energi gjennom økt utvikling av nett i Norge. Jeg vil sterkt anbefale departementet, når man skal foreta den endelige konklusjonen, å lytte minst like mye til de eksisterende nettselskapene som har daglig kontakt med EL & IT Forbundet. Jeg tror det er all grunn til å stil­ le spørsmål om hvem som skal påvirke utviklingen frem­ over når denne nye nettpolitikken skal utvikles i vårt kjære fedreland. Jeg sitter faktisk med et inntrykk av at det Regjeringen, eller i hvert fall deler av Regjeringen, ønsker, er å gå til­ bake til tiden før 1990 -- og det så ikke spesielt vakkert ut den gangen. Etter 1990, de første ti årene med energiloven, gikk det med mye tid til oppdeling av elverk, og entrepre­ nørvirksomhet og konsulentvirksomhet ble skilt ut og kon­ kurranseutsatt. Fra år 2000 har dette markedet virket stadig bedre. Det er i dag stor konkurranse blant meget kompe­ tente selskaper -- jeg understreker meget kompetente sel­ skaper -- om oppdrag i nettsektoren. Denne konkurransen resulterer faktisk i effektive nettselskaper og rask service, og for abonnentene -- hvis vi skal ta oss bryderiet med å ha dem i bakhodet -- har dette medført rimeligere nettleie, samtidig som forsyningssikkerheten må anses som meget, meget god slik den er i dag. At NVE virket svært bekym­ ret for at de konsulenter og de entreprenører som har til­ egnet seg kunnskap for å utføre sitt virke, ikke er ansatt i nettselskapene i tilstrekkelig grad, synes jeg ikke vi i da­ gens debatt kan vie stor oppmerksomhet. Jeg synes spørs­ målet om hva som er en samfunnsmessig rasjonell måte å drive denne formen for politikk videre på, må tillegges avgjørende vekt i den framtidige nettpolitikken som vi har et sterkt behov for å utvikle i Norge. Organiseringen av norsk energiforsyning er forhåpent­ ligvis kommet for å bli. Den fungerer, som jeg har sagt, godt, uansett hva regjeringspartienes representanter måtte mene om dette. En innstramming av nettselskapenes mu­ lighet til å avgjøre sin egen driftsform er direkte nærings­ fiendtlig og vil ganske raskt gi høyere nettleie og en atskil­ lig mindre effektiv drift. Som jeg har vært inne på, er i så fall de eneste som vil tjene på denne typen ordning, et lite utvalg av medlemmer i EL & IT Forbundet -- og dette er ikke en utvikling som norske nettkunder har noen grunn til å applaudere. Derfor er min oppfordring: Skrinlegg de tanker som er lagt fram i denne saken. Hvis ikke er vi i en situasjon hvor dagens uttalelser -- både fra Åslaug Haga og fra Ola Borten Moe -- i enda større grad får et sannhetens skjær over seg. Ketil Solvik­Olsen (FrP) [14:39:24]: Jeg synes i ut­ gangspunktet at statsrådens innlegg var såpass reflektert og tydelig på at en ikke har forhåndskonkludert her, at debatten egentlig kunne vært avsluttet etter innledende runde. Men så hører jeg noen av de andre stemmene fra de rød­grønne partiene, og da ser jeg at her er det absolutt et behov for å støtte opp om statsrådens syn og ikke om EL & IT Forbundets og Terje Aaslands syn i denne saken. Elnett er svært viktig infrastruktur for samfunnet. Uten energi funker ikke samfunnet, og uten infrastruktur til transport og energi kommer ikke energien fram til dem som skal bruke den. Men det er ikke helt irrelevant å sam­ menligne det med salg av melk og brød, for uten mat og drikke duger heller ikke samfunnet. Så alt er viktig for at ting skal fungere. Jeg er helt enig i at elnett er fundamentet, men å kalle odelstingsproposisjonen som Regjeringen har framlagt, som den store løsningen på dagens utfordringer, er det stort sett bare Terje Aasland og enkelte andre rød­grønne poli­ tikere som mener er et faktum. Jeg registrerte at Energi­ bedriftenes Landsforening sendte ut en pressemelding da odelstingsproposisjonen ble framlagt, og sa at denne ikke representerer noe taktskifte i norsk nettpolitikk, og heller ikke gir de visjonene som de mente at Stortinget hadde bedt om i en tidligere sak. Jeg ser også at odelstingspro­ posisjonen ikke løser problemene med hensyn til forny­ bar energi, fordi tilknytningsplikten, som Terje Aasland skrøt av, ikke er avklart i forhold til verken inntektsram­ mesystemet eller kostnadsfordelingen som sådan. Det er bare omtalt som et problem, men ingen løsning er presen­ tert. Dermed er ikke Regjeringen kommet et skritt videre. Det samme gjelder med hensyn til utenlandskabling. Vi vet at internt i statsrådens parti er det svært delte menin­ ger om hvorvidt en skal ha kabler til utlandet eller ikke. Alle vet også at i kraftbransjen er det slik at hvis det ikke er sjanse for å få solgt strømmen til en pris en tjener pen­ ger på, vil en heller ikke bygge ut nye prosjekter. Derfor ville slike avklaringer vært svært velkomne, i større grad enn det Regjeringen klarte å presentere. Jeg registrerte også at statsråden var fornøyd med at en skal utrede å ha én nettleiepris i Norge, og det kan gjerne statsråden være fornøyd med. Men jeg registrerer også at denne utredningen ikke skal komme i gang før denne re­ gjeringens periode er over. Dermed blir dette sannsynlig­ vis ikke noe som blir realisert -- like lite sannsynlig som at Senterpartiets forslag i forrige periode om strengere re­ gulering av magasinene i vannkraftmarkedene skulle bli gjennomført. Det har heller ikke blitt dratt fram av denne regjeringen, og det er like greit. Når det gjelder nettpolitikk, ble Terje Aasland litt over­ rasket over at det blir en interpellasjon om dette, for dette har Stortinget mer eller mindre fraskrevet seg ansvaret for, skulle man tolke ham riktig. Men jeg vil påstå at nettpo­ litikk i høyeste grad er vårt ansvarsområde, selv om den praktiske gjennomføringen er delegert til NVE med Olje­ og energidepartementet som overstyrer. Når vi tar opp 7. mai -- Interpellasjon fra repr. Lien om ny forskrift om kompetansekrav til norske nettselskaper 2894 2009 dette til debatt, burde ikke det overraske Terje Aasland i det hele tatt, for én ting er at Stortinget delegerer fullmak­ ter, men når Stortinget opplever at fullmaktene blir mis­ brukt, og at en går mye lenger enn det som var hensik­ ten, må en absolutt forvente at Stortinget reagerer. Denne forskriften som Regjeringen nå har vurdert, mener i hvert fall Fremskrittspartiet er langt utenfor det som Stortinget har gitt fullmakt til. En opplever altså her en urimelig detaljstyring av nett­ selskapene. Vi snakker ikke om å fjerne ansvar, slik som Terje Aasland prøver å gi inntrykk av, men vi snakker om hvordan en skal få gjennomført oppgavene i nettselskape­ ne på en best mulig måte for å ivareta det ansvaret som alle er enige om at nettselskapene skal ha. Men jeg er for så vidt glad for å høre statsrådens innlegg, for jeg synes det bekrefter at det stort sett bare er sentralledelsen i EL & IT Forbundet og Terje Aasland som står for den linjen og de signalene som i utgangspunktet kom. Det er jo slik at stort sett alle som har uttalt seg på lokalt plan i EL & IT Forbundet, har vært imot det som EL & IT Forbundet og Terje Aasland argumenterer for i denne saken. Til slutt: Terje Aasland har markert seg flere ganger ved å framskrive en ideologi fra Fremskrittspartiet som Frem­ skrittspartiet selv ikke har. Jeg synes representanten Aas­ land skulle vokse opp når det gjelder måten å argumente­ re på, når han påstår hva Fremskrittspartiet står for. Han skulle heller forholde seg til den politikken Fremskritts­ partiet fører, istedenfor å dikte opp en politikk og raljere over den. Det bidrar verken til en god politisk atmosfære eller -- aller minst -- til å diskutere hvilke løsninger som burde ligge til grunn for den nettpolitikken en bør føre i Norge. Forskrifter skal man ha, ansvar skal man ha, men det betyr ikke at EL & IT Forbundet skal få diktere hvordan Stortinget skal behandle denne saken. Presidenten: De to neste talerne, representantene Line Henriette Holten Hjemdal og Erling Sande, ser ut til å være oppført på talerlisten ved en feiltakelse. Vi går derfor videre til interpellanten, Tord Lien. Tord Lien (FrP) [14:44:57]: Det beklager jeg, der falt ti minutter ganske kjapt ut. La meg begynne med noen gjentakelser. Det er tydelig at ikke alle fikk det helt med seg i første omgang. Vi er ikke imot at det skal være et kompetansekrav hos norske konsesjonærer på drift av elnettet. Et slikt kompetansekrav må ivareta en sikker og god bestillerrolle. Det betyr ikke nødvendigvis at en må stille krav om at alt som skal gjøres i et nettselskap, skal gjøres av folk som mottar lønnsslip­ pen sin fra det samme selskapet. Vi har prøvd å peke på at dersom man på død og liv -- hvis det er et parlamenta­ risk uttrykk -- skal gjennomføre dette, må man i hvert fall legge disse kravene på konsernnivå. Dette handler om at vi har en lang rekke utfordrin­ ger og store oppgaver foran oss i norsk nettpolitikk. Det går både på hvordan vi kan drive det nettet vi har i dag mer rasjonelt og med en lavere pris ute i norske dis­ trikter, og det handler om store massive nettutbygginger -- ikke bare for å sikre dagens kraftforsyning, men også for å realisere både produksjon og ikke minst eksport av ny fornybar energi. Da må vi spørre oss hvordan vi kan utnytte den montørkompetansen og den andre nettfagli­ ge kompetansen vi har i Norge, på en best mulig måte for samfunnet. Da tenker iallfall jeg at det ikke nødven­ digvis er slik at man utnytter denne kompetansen best mulig ved å låse kompetansen i nettselskapene, og ved at man kun skal jobbe i det selskapet man faktisk er an­ satt i. Jeg gjentar òg det jeg sa om at en ikke byg­ ger opp kompetanse på gjenoppretting av leveringer ved å låse ansatte i et selskap med kanskje 1 000 kunder. Det gjør en ved å la entreprenørselskapene jobbe i større distrikter. Jeg gjentar òg at jeg er glad for at vi tok denne debat­ ten. Jeg noterer meg at enigheten mellom Senterpartiet og Fremskrittspartiet er tett, som den ofte er i kraftpolitiske spørsmål -- og at også avstanden mellom Senterpartiet og Arbeiderpartiet denne gangen er stor. Det er den ofte i kraftpolitiske spørsmål. Derfor håper jeg at representanten Terje Aasland tar seg en lang og velfortjent ferie, og at statsråden tar seg god tid og ikke gjør noen overilte ved­ tak i denne saken, noe han vel også indikerte at han hadde til hensikt. Presidenten: Presidenten vil mene at uttrykket «på død og liv» får passere. Statsråd Terje Riis­Johansen [14:48:12]: Jeg er over­ bevist om at representanten Aasland fortjener en ferie om ikke så lenge, men jeg er ikke enig i at det innlegget som han holdt, ikke inneholder relevante argumenter i for­ hold til denne saken. Som jeg også sa i mitt innlegg, er dette nettopp argumenter som vi skal vurdere i tida som kommer. For øvrig har debatten to innganger. Den ene går på saken i interpellasjonen. I tillegg er det en debatt med en noe generell inngang i forhold til energi og nettpolitikk -- det siste kommer vi tilbake til når komiteen har behand­ let den odelstingsproposisjonen som jeg har lagt fram for Stortinget. Jeg anser det for å bli en naturlig forlengelse av disse spørsmålene i den debatten som Odelstinget da skal ha. Med det -- takk for debatten. Presidenten: Med det er sak nr. 8 ferdigbehand­ let. Etter at det var ringt til votering, uttalte presidenten: Stortinget går til votering i sakene nr. 1--7 på dagens kart. Votering i sak nr. 1 Komiteen hadde innstilt: Til riksrevisor ut inneværende valgperiode, til og med 31. desember 2009, velges: Kjellbjørg Lunde. 7. mai -- Voteringer 2895 2009 Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Presidenten vil foreslå at utenriksminis­ terens redegjørelse i Stortingets møte 5. mai 2009 om vik­ tige EU­ og EØS­saker vedlegges protokollen. -- Det anses vedtatt. Votering i sak nr. 3 Komiteen hadde innstilt: Stortinget samtykker i inngåelse av en avtale mel­ lom Norge og Island av 3. november 2008 vedrørende grenseoverskridende hydrokarbonforekomster. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 4 Komiteen hadde innstilt: Forelegg for Stortinget av overenskomster inngått med fremmede makter i 2007 -- vedlegges protokollen. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 5 Komiteen hadde innstilt: Dokument nr. 7 (2008--2009) -- Årsrapport fra Stortin­ gets delegasjon til Den Interparlamentariske Union (IPU) for 2008 -- vedlegges protokollen. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 6 Komiteen hadde innstilt: I Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartementet kan delta med inntil 80 pst. av investeringen og driften av et teknologisenter for CO 2 ­håndtering på Mongstad (TCM) i tråd med forutsetningene i St.prp. nr. 38 (2008--2009). II Olje­ og energidepartementet gis fullmakt til å delta med inntil 80 pst. i et selskap med delt ansvar (DA) som skal stå for utbygging og drift av teknologisenteret for CO 2 ­håndtering på Mongstad (TCM) i tråd med forutset­ ningene i St.prp. nr. 38 (2008--2009). Staten, eller den sta­ ten utpeker, kan invitere andre selskaper som medeiere i selskapet, noe som vil redusere statens andel i selskapet tilsvarende. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 7 Presidenten: Under debatten har Torbjørn Andersen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme en handlings­ plan med konkrete tiltak for å avverge en forsyningskri­ se i kraftforsyningen til Trøndelag og Møre og Roms­ dal, og legge denne frem for Stortinget i løpet av vårsesjonen 2009.» Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komi­ teens innstilling. Komiteen hadde innstilt: Dokument nr. 8:30 (2008--2009) -- representantforslag fra stortingsrepresentantene Elisabeth Røbekk Nørve og Ivar Kristiansen om å be Regjeringen fremme en hand­ lingsplan for å hindre en forsyningskrise i kraftforsy­ ningen til Trøndelag og Møre og Romsdal -- vedlegges protokollen. Vo t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­ keparti og Venstre ble innstillingen bifalt med 55 mot 50 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.00.01) 7. mai -- Voteringer 2896 2009 Presidenten: I sak nr. 8 foreligger det ikke noe vote­ ringstema. S a k n r . 9 [15:00:14] Referat 1. (238) Representantforslag fra stortingsrepresentante­ ne Ulf Leirstein, Gjermund Hagesæter, Christian Tybring­Gjedde og Jørund Rytman om sporbarhet av skattepengene (Dokument nr. 8:102 (2008--2009)) 2. (239) Representantforslag fra stortingsrepresentante­ ne Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Christian Tybring­ Gjedde, og Gjermund Hagesæter om årlig beregning av skattefrihetsdagen (Dokument nr. 8:105 (2008-- 2009)) Enst.: Nr. 1 og 2 sendes finanskomiteen. 3. (240) Representantforslag fra stortingsrepresentante­ ne Jan­Henrik Fredriksen, Harald T. Nesvik, Vigdis Giltun og Bård Hoksrud om å innføre ny nasjonal be­ handlingsnorm for nakkeskader i samsvar med WHO­ konvensjonen som Norge har ratifisert (Dokument nr. 8:90 (2008--2009)) Enst.: Sendes helse­ og omsorgskomiteen. 4. (241) Representantforslag frå stortingsrepresentanta­ ne Anders Anundsen og Jon Jæger Gåsvatn om å gjere skriftleg undervisning og eksamen i sidemål valfrie (Dokument nr. 8:96 (2008--2009)) 5. (242) Representantforslag fra stortingsrepresentante­ ne Anders Anundsen og Jon Jæger Gåsvatn om tiltak for å styrke arbeidet mot mobbing i skolen (Dokument nr. 8:97 (2008--2009)) 6. (243) Representantforslag fra stortingsrepresentante­ ne Anders Anundsen og Jon Jæger Gåsvatn om ny fi­ nansieringsmodell for norsk grunnopplæring (Doku­ ment nr. 8:98 (2008--2009)) 7. (244) Representantforslag fra stortingsrepresentante­ ne Erna Solberg, Ine Marie Eriksen Søreide, og Gunnar Gundersen om tiltak for å styrke de grunnleggende fer­ dighetene i voksenbefolkningen (Dokument nr. 8:104 (2008--2009)) Enst.: Nr. 4--7 sendes kirke­, utdannings­ og forsk­ ningskomiteen. 8. (245) Representantforslag fra stortingsrepresentant Siv Jensen om sikring av økt lønn i kvinnedominerte lavtlønnsyrker og endringer i arbeidstidsbestemmelse­ ne (Dokument nr. 8:99 (2008--2009)) 9. (246) Representantforslag fra stortingsrepresentante­ ne Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne, Thore A. Nistad og Anders Anundsen om endring i ordningen for em­ betsdommeres lønnsfastsettelse (Dokument nr. 8:103 (2008--2009)) Enst.: Nr. 8 og 9 sendes kommunal­ og forvaltnings­ komiteen. 10. (247) Riksrevisjonens undersøking av korleis Miljø­ verndepartementet varetek det nasjonale ansvaret sitt for freda og verneverdige bygningar (Dokument nr. 3:9 (2008--2009)) 11. (248) Riksrevisjonens undersøkelse av adgang til sam­ funnslivet for personer med funksjonsnedsettelser (Dokument nr. 3:10 (2008--2009)) 12. (249) Riksrevisjonens undersøkelse av generell bud­ sjettstøtte til Mosambik (Dokument nr. 3:11 (2008-- 2009)) Enst.: Nr. 10--12 sendes kontroll­ og konstitusjons­ komiteen. Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens § 37 a før møtet heves? -- Møtet er hevet. Møtet hevet kl. 15.01. 7. mai -- Referat 2897 2009