Møte tirsdag den 5. mai 2009 kl. 10
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 77):
1. Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU­ og
EØS­saker
2. Innstilling fra utenrikskomiteen om næringslivets sam­
funnsansvar i en global økonomi
(Innst. S. nr. 200 (2008--2009), jf. St.meld. nr. 10
(2008--2009))
3. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Jan Arild El­
lingsen, Solveig Horne og Thore A. Nistad om ikke
å innføre den planlagte forskrift om regulering av
politiets arbeidstid
(Innst. S. nr. 205 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:35
(2008--2009))
4. Forslag fra stortingsrepresentant Per­Willy Amundsen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstin­
gets møte 23. april 2009 (jf. Innst. O. nr. 63):
«Stortinget ber Regjeringen anvende beskyttelses­
klausulen i EØS­utvidelsesavtalen med bakgrunn i ar­
beidsmarkedsforholdene som følge av finanskrisen.»
5. Interpellasjon fra representanten Ola T. Lånke til
forsknings­ og høyere utdanningsministeren:
«Nordområdene og Arktis har for tiden stor opp­
merksomhet på forskningsfeltet. På grunn av sin geo­
grafiske plassering er Norge tildelt en sentral posi­
sjon innenfor internasjonale nettverk knyttet til miljø­
og klimaforskning. Som forvaltningsansvarlig i viktige
deler av dette området er det viktig at Norge inntar en
lederrolle innenfor arktiske studier og polarforskning,
et forskningsområde hvor vi har gode forutsetninger
for å yte vesentlige bidrag. Mye av denne forsknin­
gen er allerede i dag lokalisert til Svalbard. Et viktig
tema vil være i hvor stor grad forskning i fremtiden
vil utgjøre en bæresøyle i norsk svalbardpolitikk. For
tiden meldes det imidlertid at institusjoner som Uni­
versitetssenteret på Svalbard, UNIS, skal redusere sin
virksomhet.
Hvilke perspektiver legger statsråden til grunn for
den framtidige forskningsaktiviteten i nordområde­
ne?»
6. Interpellasjon fra representanten Jan Arild Ellingsen
til justisministeren:
«Innholdet i rollene til sakkyndige og dommere i
straffesaker blir av og til utydelig. Selv om de sakkyn­
diges rolle kun er å bidra til sakens opplysning, kan
det virke som om dommere, i mangel av andre holde­
punkter, lener seg for mye på de sakkyndiges vurde­
ring. En dansk psykolog som ble engasjert i en norsk
rettssak, sier han var vitne til et justismord da en mann
ble dømt for seksuelle overgrep mot et barn. I enkel­
te saker ser man at sakkyndige gir sin faglige uttalel­
se og etterpå hevder at det er dommerne som avgjør.
På den annen side hevder dommerne at de bare har
fulgt rådene fra den sakkyndige. Dette er et problem
for rettssikkerheten til de tiltalte.
Ser statsråden behov for å klargjøre grensene mel­
lom dommernes og de sakkyndiges roller i straffesa­
ker?»
7. Interpellasjon fra representanten Jan Arild Ellingsen
til justisministeren:
«Den 16. mai 2002 diskuterte og fattet Stortinget
vedtak om den framtidige redningshelikoptertjenesten.
Det er snart syv år siden, men prosessen har flere gan­
ger vært berørt av ulike feilskjær. Stortinget vedtok
blant annet at de nye redningshelikoptrene skulle fases
inn i løpet av 2008 hvis det var mulig. Personlig har jeg
oppfattet at prosjektansvarlig for anskaffelsen har an­
tydet at de nye helikoptrene skal være på plass i løpet
av 2013--2015. Statsråden har ikke vært like klar selv
og sa blant annet for kort tid siden til Stavanger Aften­
blad at «Sea King er en fin dame som tydeligvis løser
sine oppgaver på en utmerket måte». Dette står i en
viss motsetning til beskrivelsen i budsjettforslaget fra
Regjeringen, hvor man viser til økte driftskostnader.
Når vil Stortingets vedtak om innfasing av nye
redningshelikopter bli gjennomført?»
8. Referat
Dessuten forelå følgende
t i l l e g g s d a g s o r d e n (nr. 78):
1. Muntlig innstilling fra Stortingets presidentskap om
midlertidig endring i Stortingets forretningsorden.
I § 21 sjette ledd tilføyes et nytt siste punktum som
skal lyde:
«Fra og med i dag og ut vårsesjonen 2009 er det
likevel adgang til å holde åpen høring når det er møte
i Stortinget eller avdelingene.»
Minnetale over tidligere stortingspresident
Guttorm Hansen
Presidenten: Ærede medrepresentanter!
Tidligere stortingsrepresentant og stortingspresident
Guttorm Hansen er død, 89 år gammel.
Med Guttorm Hansens bortgang har Norge og norsk ar­
beiderbevegelse mistet en av etterkrigstidens mest betyd­
ningsfulle parlamentarikere og en personlighet som mer
enn de fleste andre fikk prege det politiske livet i vår
nasjonalforsamling.
Guttorm Hansen ble født i Namsos i 1920. Selv har han
beskrevet oppveksten i Namsos som preget av sykdom og
fattigdom, men framfor alt av solidaritet. Moren døde av
tuberkulose da Guttorm Hansen bare var tre år gammel.
Det var nok også grunnlaget for engasjementet han tidlig
fikk for politisk arbeid, sammen med et brennende ønske
om å gjøre livet bedre for de brede lag av folket.
Guttorm Hansen arbeidet som mekaniker fra 1936 til
1945. Han var journalist og redaksjonssekretær i Mennes­
kevennen fra 1945 til 1948 og senere redaktør i Firdapos­
ten og journalist i Namdal Arbeiderblad. I ti år jobbet han
der, samtidig som han tok de første skritt mot rikspolitik­
ken. Skjønt krigen hadde ikke bare endret Arbeiderparti­
5. mai -- Minnetale over tidligere stortingspresident Guttorm Hansen 2783
2009

et, men også Guttorm Hansen. I tillegg til kampen mot
sosial nød og undertrykkelse var også den unge Guttorm
Hansen skremt av den kalde krigen som var under utvik­
ling. Derfor ble han en svoren NATO­tilhenger og senere
en norsk talsmann for EU.
Guttorm Hansen ble valgt inn på Stortinget i 1961. Me­
kanikersønnen fikk et langt og aktivt politisk arbeid. Han
ble distriktssekretær i AUF i en alder av 18 år. Allerede i
1947 fikk han plass i sentralstyret i AUF. Han ble medlem
av kommunestyret i Namsos åtte år senere, og fikk plass
på Stortinget i 1961. Han var i perioden fra 1958 til 1961
vararepresentant til Stortinget for Nord­Trøndelag Arbei­
derparti, og satt altså som fast representant helt fra 1961
til 1985.
Han var dermed stortingsrepresentant i 24 år og stor­
tingspresident i 8 år. I løpet av denne perioden takket han
nei tre ganger til statsministrene Bratteli og Nordli om pos­
ter i deres regjeringer. Det var på Stortinget Guttorm Han­
sen mente det var mest utfordrende og meningsfylt å være.
De første periodene på Stortinget satt Guttorm Han­
sen først i justiskomiteen og deretter i utenriks­ og konsti­
tusjonskomiteen. Han var i flere år medlem, senere nest­
formann og en periode også formann i Arbeiderpartiets
gruppestyre.
I 1973 ble han valgt som stortingspresident. Han utvik­
let vervet og framstod etter hvert med en naturlig pondus
som nasjonalforsamlingens ubestridte «sjef» -- respektert
av både politiske venner og motstandere.
Guttorm Hansen var også en brennende nordist, og som
folkevalgt satt han i Nordisk Råd fra 1969 til han forlot
Stortinget i 1985.
«Konstitusjonens vokter» er et begrep som gjerne ble
brukt om ham, både mens han var på Stortinget og etter at
han forlot Stortinget i 1985. Guttorm Hansens væremåte
som stortingspresident skapte skole også i årene som fulg­
te etter at han trakk seg tilbake fra politikken. Boken om
Stortingets arbeidsordning, som han gav ut sammen med
tidligere stortingsdirektør Erik Mo, er fortsatt i aktiv bruk.
Guttorm Hansen var også en strålende taler, og alle
lyttet oppmerksomt når han gikk på Stortingets talerstol.
Han var en skarp debattant så vel som en stor humorist.
Det var ikke få ganger hans innlegg utløste «munterhet i
salen».
Guttorm Hansen nøt til det siste stor respekt i det po­
litiske Norge for sin rolle som politiker og ideologisk ten­
ker. I tillegg til en rekke festskrifter og antologier var Han­
sen forfatter av 21 bøker, alle skrevet og utgitt i perioden
1953--1998.
Guttorm Hansen var forsiktig med å blande seg inn i
den politiske debatten om rikspolitiske spørsmål etter at
han gikk ut av Stortinget i 1985. Han ville ikke bli noen
«sjuende far i huset», som han sa i et intervju med Trøn­
der­Avisa et par år senere. Likevel: Arbeiderpartiets stor­
tingsgruppe hadde stor nytte og glede av Guttorm Hansens
enorme kunnskap om storting og styringsverk i mange år
etter at han gikk av. Det var aldri nei i hans munn når vi
ringte til Namsos.
I tillegg til sitt politiske liv viet Guttorm Hansen også
mye av sin tid til naturen. Han var en meget engasjert fri­
luftsmann og sentral i arbeidet med å få vernet Børgefjell
nasjonalpark i 1963.
Et stort menneske, en stor politiker, en høyt respektert
parlamentariker og stortingspresident er gått bort.
Vi minnes Guttorm Hansen for alt han utrettet, hans
virke på Stortinget særlig, og lyser fred over hans minne.
Representantene påhørte stående presidentens minne­
tale.
C a r l I . H a g e n overtok her presidentplassen.
Presidenten: Fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe
foreligger søknad om sykepermisjon for representanten
Gunn Olsen fra og med 5. mai og inntil videre.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentanten, Lise Wiik, innkalles for å møte i
permisjonstiden.
Presidenten: Lise Wiik er til stede og vil ta sete.
Representanten Ulf Leirstein vil fremsette et represen­
tantforslag.
Ulf Leirstein (FrP) [10:07:47]: På vegne av represen­
tantene Gjermund Hagesæter, Christian Tybring­Gjedde,
Jørund Rytman og meg selv har jeg gleden av å fremme
et representantforslag om sporbarhet av skattepengene.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
Med hjemmel i forretningsordenens § 26 fjerde ledd
vil presidenten foreslå at det oppsatte ukeprogram for in­
neværende uke endres, slik at det torsdag 7. mai etter stor­
tingsmøtets slutt settes referatmøte i Odelstinget. -- Ingen
innvendinger er kommet mot presidentens forslag, og det
anses vedtatt.
Presidenten vil foreslå at Stortinget behandler tilleggs­
dagsordenen før den ordinære dagsorden. -- Ingen innven­
dinger er kommet mot presidentens forslag, og det anses
vedtatt.
S a k n r . 1 p å t i l l e g g s d a g s o r d e n e n
( n r . 7 8 ) [10:08:52]
Muntlig innstilling fra Stortingets presidentskap om
midlertidig endring i Stortingets forretningsorden.
I § 21 sjette ledd tilføyes et nytt siste punktum som skal
lyde:
«Fra og med i dag og ut vårsesjonen 2009 er det likevel
adgang til å holde åpen høring når det er møte i Stortinget
eller avdelingene.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
Presidenten foreslår at det voteres over denne tilleggs­
dagsordenen. -- Ingen innvendinger er fremkommet mot
presidentens forslag, og det anses vedtatt.
5. mai -- Midlertidig endring i Stortingets forretningsorden
2784 2009

Vo t e r i n g :
Den muntlige innstillingen fra Stortingets president­
skap ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Stortinget går da til behandling av sake­
ne på dagsorden nr. 77.
S a k n r . 1 [10:09:52]
Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU­ og
EØS­saker
Presidenten: Presidenten ber representantene forlate
salen i stillhet, de som velger det.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:10:11]: Jeg
får jo takke dem som blir.
I talende stund er vurderingen fra internasjonale og
norske helsemyndigheter at influensautbruddet i Mexico
ikke vil forårsake et sykdomsbilde med stor dødelighet.
Nitid overvåking, innsamling av prøver, grundige analy­
ser og funksjonelle nettverk til å sammenlikne resultatene
bidrar til å gi nasjonale helsemyndigheter et oppdatert og
realistisk bilde av situasjonen.
I øyeblikket ser det ut til at vi går inn i en periode der
flere smittes, men der de som blir syke, har et relativt mildt
sykdomsbilde. Men fortsatt er vi tidlig i virusets gang, vi
kan stå overfor en pandemi, og det må fortsatt arbeides for
å kartlegge det nye virusets egenskaper.
I disse dager kan vi være glade for at det finnes et sterkt
offentlig nettverk av samarbeidende tjenester, med Ver­
dens Helseorganisasjon i sentrum. Jeg sier offentlig nett­
verk fordi dette er tjenester bygget opp av organisasjoner
som landene har finansiert sammen, år for år, budsjett for
budsjett. Bare en slik struktur har troverdighet til å erklæ­
re at alvorligheten i et utbrudd kan klassifiseres i den ene
eller andre kategorien. Da verden ble rammet av spanske­
syken i 1918, fantes ikke noe slikt nettverk. I dag er det
grunnleggende annerledes, vi er grunnleggende bedre stilt,
selv om utbruddet kan bli alvorlig.
I vår del av verden deltar Norge aktivt i samarbei­
det med EUs helseberedskapskomité om bekjempelse av
influensa A, som nå etter noen uker i grisens tegn, er
sykdommens rette navn. EUs senter for forebygging og
kontroll av sykdommer i Stockholm bedriver smittevern­
overvåking og vitenskapelig rådgivning, og er en med­
spiller. De tiltak norske helsemyndigheter har truffet, er i
tråd med anbefalinger fra WHO og EU. Det internasjona­
le samarbeidet, det møysommelig oppbyggede offentlige
fagnettverket, bidrar til å gjøre Norge godt rustet i tiden
framover.
2009 blir det første året siden annen verdenskrig med
nedgang i verdensøkonomien. Krisen preger politikken i
hele verden, også i Europa.
Vi er vitne til dramatiske tall som har store konsekven­
ser. Senest i går la Europakommisjonen fram prognoser
som spår et fall i EU­landenes samlede BNP på 4 pst. i
2009, og en arbeidsledighet på opp mot 11 pst. Under­
liggende spenninger kommer til overflaten og medfører
økende politisk og sosial uro. Island og Latvia i våre umid­
delbare nærområder er allerede hardt rammet og har inn­
gått avtaler om stabiliseringslån med IMF -- støttet med lån
fra bl.a. Norge. Også solide europeiske økonomier sliter
nå i kraftig motbakke.
Vi skal være varsomme med å spå om sosiale og poli­
tiske konsekvenser. Men dette kjennetegner krisens gang
-- den startet i finansøkonomien, slår etter noen måneder
inn i realøkonomien, som igjen leder til sosiale og i noen
tilfeller politiske konsekvenser. Den kraftig økende ledig­
heten har i seg selv et potensial til sosiale og politiske be­
vegelser. Vi kan komme til å se folkelige reaksjoner som
utfordrer en tilsynelatende politisk stabilitet.
Norge har sterke interesser i de europeiske nærområ­
dene. Fire femtedeler av norsk eksport og import kom­
mer fra eller går til EU­landene. Den økonomiske utvik­
lingen i Europa angår oss. Fall i europeisk økonomi betyr
fall i norsk eksport. Stabiliteten i våre nærområder påvir­
kes negativt av økonomisk svekkelse i viktige land. Og
som sagt -- vi vet ikke hvordan økonomisk tilbakegang
av den dimensjon vi nå ser i stadig flere land, vil påvirke
samfunnene sosialt og politisk.
Krisen i verdensøkonomien utfordrer EU som organi­
sasjon. Det er liten tvil om at EU har bidratt til samord­
ning, og at EUs regelverk bremser opp proteksjonistiske
fristelser. Men samtidig er det klare grenser for hva man
kan forvente av EU­samarbeidet. Viktige deler av finans­
politikken og den økonomiske politikken er nasjonale an­
svar. Krisen rammer alle, men den rammer ulikt -- Neder­
land har en ledighet på under 3 pst., Spania nærmer seg
20 pst. Krisen setter samhold og fellesskap på prøve.
Interessemotsetningene mellom medlemslandene er i
mange tilfeller åpenbare, og det er ikke enighet om de po­
litiske valg som kan og må fattes på fellesskapsnivå. EU
har likevel langt på vei lyktes i å føre en samlet politikk
for å motvirke krisen. Eurosamarbeidet har også vist seg å
være robust. Situasjonen kunne vært mer ustabil om 12--14
valutaer hadde svingt i ulik retning.
EUs politikk og regelverksutvikling på det økonomiske
området er viktig for Norge. Gjennom EØS­avtalen deltar
vi i utforming av regelverk, bl.a. for finansielle tjenester.
Og vi forpliktes til å gjennomføre dette regelverket. Det
er avgjørende for Norge å følge disse prosessene meget
nøye.
I hovedsak er vi tjent med internasjonal regulering som
springer ut av og inspireres av EUs regelverk. Men det er
ofte intern uenighet om utarbeidelsen av dette regelverket i
EU, og det ligger omfattende forhandlinger bak hvert ved­
tak. For Norge er det som ikke­medlem krevende å gjøre
sin stemme gjeldende. Regjeringen har oppmerksomhe­
ten rettet mot disse utfordringene og benytter formelle og
uformelle kanaler for å fremme våre innspill.
EUs toppmøte 19.--20. mars besluttet å doble betalings­
balansestøtten til medlemsland utenfor eurosonen. EU har
besluttet å utvide Det internasjonale valutafondets kapi­
talbase ved å øke sitt bidrag til 75 milliarder euro. Norge
5. mai -- Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU­ og EØS­saker 2785
2009

har også bidratt gjennom å tilby å stille om lag 30 mil­
liarder norske kroner i nye lånemidler til disposisjon for
IMF.
Den viktigste reformprosessen internasjonalt foregår i
G20. EU har en sentral rolle her, med fast deltakelse av
fire europeiske land, EU­formannskapet og EU­kommi­
sjonen. Selv om EU­landene internt kan være uenige om
hvilke tiltak som må settes i verk, framstår Europa samlet
som en viktig drivkraft for politikkutformingen globalt.
Norge kom med innspill til G20­prosessen og er enig i
hovedkonklusjonene fra G20­toppmøtet i London: Finans­
markedet må bli bedre regulert, de internasjonale finans­
institusjonene må reformeres, og det er viktig å ta kraftig
avstand mot proteksjonisme.
G20 satte fokus på skatteparadiser. Regjeringen har
over lengre tid jobbet mot skatteparadiser, og på dette fel­
tet har det vært stor bevegelse. Lederen for OECD sa nylig
at mer er blitt oppnådd i bekjempelsen av skatteparadiser
de siste ukene enn i de siste ti årene til sammen.
Det er positivt at G20 samles for å enes om tiltak mot
den økonomiske krisen. Men Norge mener det er et viktig
prinsipp at alle land får anledning til å bli hørt. G20s an­
befalinger må derfor forankres i de multilaterale fora der
de hører hjemme: i WTO, IMF, utviklingsbankene og FN­
systemet.
Til tross for den dramatiske globale økonomiske utvik­
lingen peker WTO på at det foreløpig ikke har skjedd en
tilsvarende negativ utvikling i handelspolitikken. Det ek­
sisterende multilaterale handelssystemet har demmet opp
mot en stor økning av proteksjonistiske tiltak og mottil­
tak. Men det finnes tegn på glidning i gal retning. En av­
slutning av WTO­forhandlingene, den såkalte Doha­run­
den, er derfor viktig. Det ville sende et utvetydig signal
om at medlemslandene er forberedt på å stå imot det pro­
teksjonistiske presset og begrense landenes reelle frihet til
å innføre proteksjonistiske tiltak. Resultatet Norge søker,
må være balansert og ivareta norske interesser.
Krisen i verdensøkonomien viser at vi trenger en robust
internasjonal rettsorden og et sett av effektive globale insti­
tusjoner til å opprettholde og videreutvikle en slik orden.
Norsk økonomi og velferd er tett innvevd i disse globale
prosessene. Regelverket Norge forplikter seg til gjennom
EØS­avtalen, sikrer norske bedrifters konkurransevilkår.
Hvordan vi vil innrette velferdspolitikken, er som kjent et
nasjonalt anliggende.
Samtidig må internasjonal økonomi fungere for å frem­
me effektivitet og økonomisk vekst -- og dermed velferd.
Vi må ikke miste dette av syne. Vi må holde fast ved et
fungerende indre marked, og vi må vise solidaritet med
de av våre naboland som er hardere rammet enn oss selv.
Sammen med EU og andre må vi nettopp nå fortsette kam­
pen mot klimaendringene og for utvikling i de fattigste
landene.
Innen rammen av Arktisk Råd gav vi et slikt bidrag for
en uke siden. Under norsk formannskap i rådet har leden­
de forskere gitt ny innsikt i dramaet global oppvarming.
Isen smelter raskere enn antatt, ja raskere enn de mest al­
vorlige anslagene som ble lagt til grunn av IPCC for få år
siden. Kunnskapen om klimaendringene i nord var avgjø­
rende for IPCCs konklusjoner. Ny kunnskap om utviklin­
gen i de samme områdene -- og andre steder der det er is og
breer -- må ytterligere skjerpe vår politiske evne og vilje
til å handle fram mot klimaforhandlingene i København i
september.
Alltingsvalget på Island 25. april gav et solid flertall: 34
av 63 alltingsplasser til venstresiden, med regjeringspartie­
ne Samfylkingen og Venstre Grønne i spissen. Dette øker
sannsynligheten for en islandsk EU­søknad. De pågåen­
de regjeringsforhandlingene vil imidlertid avgjøre den vi­
dere håndteringen av EU­saken, og hvorvidt det vil være
nødvendig å avholde folkeavstemning før en søknad kan
sendes.
Hva så med konsekvensene for EØS­samarbeidet der­
som Island først søker medlemskap? Så langt har ikke kri­
sen på Island gått ut over EØS­avtalens funksjon. Dersom
Island skulle beslutte å søke medlemskap, vil Regjeringen
foreta en grundig vurdering av mulige konsekvenser for
Norge. Jeg viser til debatten vi hadde om denne sak her i
salen for kort tid siden.
EØS­avtalen er hovedfundamentet i Norges tilknytning
til EU. 15 års erfaring har vist at avtalen oppfyller sin ho­
vedmålsetting: å sikre forutsigbarhet og likeverdige ram­
mebetingelser for norsk næringsliv og store deler av sam­
funnslivet i EUs indre marked. Avtalen gir også grunnlag
for et bredt samarbeid til gjensidig nytte på områder som
miljø, helse, utdanning og forskning. EØS­avtalen er en
funksjonsdyktig avtale som har tilpasset seg over tid. Alle
parter har ønsket å bevare avtalen og ansett den som en
god ramme for å ivareta viktige og omfattende forbindelser
mellom våre land.
Jeg ser det som et klart ansvar for Regjeringen å ar­
beide systematisk for å ivareta EØS­avtalens virkemåte og
integritet. Regjeringen er seg dette ansvaret bevisst.
Spørsmålet om energisikkerhet har fått enda større
plass i europeisk politikk det siste halvåret. Gasskonflik­
ten mellom Russland og Ukraina har framskyndet en al­
lerede pågående diskusjon om bedre forsyningssikkerhet
i EU. Med mange nye medlemsland som bare delvis er
knyttet til nettverket for strøm­ og gassforsyning i andre
medlemsland, har det økt behovet for langsiktige planer
for bedre interne energiforsyningslinjer i EU.
I den økonomiske tiltakspakken som EU­toppmøtet be­
handlet i mars, ble de første viktige vedtak fattet om styr­
ket energiinfrastruktur i Europa. EU legger opp til å støtte
utbygging av både elektrisitets­ og gassforsyningsnett for
å bedre energisikkerheten i bl.a. de baltiske land og Polen.
Samtidig støttes prosjekter bl.a. innen vindenergi som kan
styrke Europas egenproduksjon av kraft.
Fra norsk side hilser vi disse initiativene velkommen.
EU er vårt viktigste eksportmarked for energi. Gjennom
EØS­avtalen setter EU viktige rammer for norsk energi­
politikk. Vi er en del av det indre energimarked. Norges
viktigste bidrag til Europas energisikkerhet er vår gass­
eksport, som er økende. Vi skal fortsette å være en stabil,
langsiktig og forutsigbar energileverandør.
I tillegg til bedre internt energiforsyningsnett diskute­
res det i EU nye forsyningskilder og transportveier for gass
og elektrisitet som importeres utenfra. Som en betydelig
5. mai -- Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU­ og EØS­saker
2786 2009

energieksportør er Norge tjent med mest mulig stabilitet
i det europeiske energimarkedet. Stabilitet og sikkerhet i
forsyninger kan bare oppnås i tett og tydelig dialog med
alle leverandørlandene. Norge er positiv til tiltak som sik­
rer energiforsyningen i Europa, og som legger til rette for
en jevn prisutvikling.
I EUs klima­ og energipakke, som ble vedtatt av topp­
møtet kort tid før årsskiftet, legges det opp til en sterk ut­
bygging av fornybar energi i Europa. En slik utbygging vil
styrke Europas energisikkerhet og være med på å bekjem­
pe den globale oppvarmingen, ved at veksten i forbruk og
produksjon av fossil energi kan begrenses. Som jeg sa i
min forrige redegjørelse, vil EU øke sin fornybarandel fra
8,5 pst. til 20 pst. innen 2020. Norge har i dag en andel
på om lag 60 pst. og har derfor et helt annet utgangspunkt
enn EUs medlemsland.
EUs direktiv om fornybar energi er en viktig del av
Europas klima­ og energipolitikk. Regelverket vurderes
som EØS­relevant og gir både utfordringer og mulighe­
ter for Norge. Vår allerede høye fornybarandel betyr at vi
har færre omleggingsmuligheter enn andre land. Samtidig
er våre naturgitte forutsetninger for produksjon av ny for­
nybar energi til stede. Vi har fortsatt muligheter til å ut­
vikle vannkraften, og vi er bare i en tidlig begynnelse når
det gjelder vindenergi. Norske muligheter kan utvikles i
samarbeid med andre europeiske land. Fornybardirektivet
legger til rette for dette og vil bidra til å styrke markedet
for fornybar energi­teknologier. Regjeringen vurderer for
tiden hvordan direktivet kan innlemmes i EØS­avtalen, og
vil forhandle med kommisjonen om hvilke tilpasninger
som vil være nødvendige.
Forskning og teknologiutvikling står sentralt i EUs ut­
bygging av fornybar energi i Europa. EU har etablert en
egen handlingsplan for energiteknologi. Prioriteringene i
planen er i stor grad sammenfallende med våre egne priori­
teringer. Dette legger et grunnlag for et styrket samarbeid
med EU om ny teknologi for fornybar energi framover,
noe jeg mener vil være til gjensidig nytte.
EU viser økt interesse for Arktis og det nordlige Euro­
pa. Dette kommer til uttrykk på mange måter. Europa­
kommisjonen la i november i fjor fram en melding om
EUs forhold til det arktiske området. På grunnlag av denne
meldingen vil EU utmeisle og vedta en samlet politikk.
De geopolitiske endringene i nordområdene og klima­
endringene som vil endre forutsetningene for menneske­
lig aktivitet i Arktis, får mange aktører til å rette blikket
nordover. Fra norsk side skal vi sikre at de politiske og
rettslige styringsinstrumentene for Arktis styrkes, og ikke
svekkes, ved denne utviklingen, og at de arktiske kyststa­
tenes interesser ivaretas. Regjeringen mener det er grunn­
leggende riktig -- og i tråd med norske interesser -- å trek­
ke EU tettere inn i det arktiske arbeidet på en konstruktiv
måte. Vi hilser derfor kommisjonens melding velkommen.
Samtidig må vi holde fast ved at havretten gjelder i
Polhavet, slik de arktiske kyststatene fastslo i Ilulissat på
Grønland for et år siden. Mens Europakommisjonen leg­
ger en tilsvarende tilnærming til grunn i sin meddelelse
om Arktis, ønsker Europaparlamentet en egen traktat for
Arktis.
Regjeringen mener en slik traktat, dersom man med
det mener et alternativ til den eksisterende rettslige orden,
ville svekke det eksisterende folkerettslige regimet for de
nordlige havområdene. Vi har derfor gjort vårt syn kjent
i utstrakte kontakter med Europaparlamentet, kommisjo­
nen og flere EU­land. Her er de fem arktiske kyststatene
og samtlige medlemmer av Arktisk Råd enige.
I tillegg vil Norge arbeide for at USA og Russland slut­
ter seg til internasjonale miljøkonvensjoner, og bidrar til
effektiv implementering av disse for å fremme bærekraftig
utvikling i Arktis. Regjeringen vil også, som EU, videre­
utvikle aktuelle miljøvernavtaler for tilpasning til arktiske
forhold.
EUs fokusering mot nord og øst sammenfaller med
framtredende roller for flere nordiske land. Medlemslan­
dene har, på rotasjonsbasis, tidvis formannskapet i de
regionale rådene. Norge har nettopp avsluttet sitt formann­
skap i Arktisk Råd og gitt stafettpinnen videre til Danmark.
Deretter, om to år, overtar Sverige. Norge, Danmark og
Sverige legger til grunn et felles nordisk arbeidsprogram
for seks år med våre lands formannskap. Sverige tar over
formannskapet i Barentsrådet i oktober, og Danmark leder
Østersjørådet fram til 1. juli i år, da Norge overtar. Til høs­
ten har Sverige formannskapet i EU, mens Danmark vil
arrangere klimatoppmøtet i desember.
Et slikt bredt sammenfall gir de nordiske land gode
muligheter for et samlet, sterkt engasjement og for å sette
det nordlige Europa på kartet. Regjeringen har vært seg
bevisst dette nordiske potensialet for å sette dagsorden.
Vi ser allerede at interessen for nordområdene og Ark­
tis har økt betydelig i hele Europa. Vi ser også at interessen
øker for hvordan samarbeidet mellom Europa og Russland
gis et innhold i disse organene. EU, EØS­landene og Russ­
land har innenfor rammen av Den nordlige dimensjon al­
lerede utviklet partnerskapsavtaler innen helse og miljø.
Et partnerskap for transport og logistikk vil bli iverksatt
fra 2010, og arbeidet med et forslag til kulturpartnerskap
er i gang. Videre ser vi at de regionale strukturene og det
grenseoverskridende samarbeidet i Nord­Europa brukes
som inspirasjon for andre regionale samarbeidsordninger
lenger sør. Det er bra.
Sverige har allerede signalisert at EUs østersjøstrategi
vil være blant de prioriterte områdene for det svenske EU­
formannskapet høsten 2009. For Norge -- som EØS­land,
skipsfartsnasjon og forvalter av marine ressurser, og som
deltaker i eksisterende tiltak for å bekjempe organisert
kriminalitet -- vil denne strategien ha betydning.
Det svenske EU­formannskapet vil også få en sentral
rolle i oppstarten av Det østlige partnerskap, som offi­
sielt skal lanseres 7. mai. Formålet med partnerskapet er
å redusere den politiske og økonomiske kløften mellom
medlemsland og ikke­medlemsland i øst.
Seks land er invitert til å delta: Armenia, Aserbajdsjan,
Hviterussland, Georgia, Moldova og Ukraina. Bilateralt
vil EU arbeide for å få i stand frihandelsavtaler med hvert
land. Multilateralt vil fokuseringen være på demokrati og
godt styresett, økonomisk integrasjon, energisikkerhet og
folk­til­folk­samarbeid.
Veien mot lanseringen denne uken har vært vanskelig.
5. mai -- Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU­ og EØS­saker 2787
2009

Georgia­krisen i fjor skapte usikkerhet om Russlands vi­
dere kurs. Den økonomiske krisen kompliserer finansie­
ringen av tiltak. Medlemskapsutsiktene for partnerlandene
er også et stridstema. Samtidig er det en erkjennelse i EU
av at man trenger en visjon for den framtidige utviklingen
av området som ligger mellom EU og Russland. Dette er
også en del av Norges nærområde. Vi har derfor uttrykt
interesse for tilknytning til dette partnerskapet.
La meg her, under omtalen av det regionale samarbeidet
i nord, også omtale en åpenbar problemsak i forholdet til
EU: det forestående vedtaket om forbud mot handel med
selprodukter. Norge har jobbet iherdig og på mange plan
for å forhindre et slikt vedtak -- som vi mener rokker ved
kjerneprinsippene ved bærekraftig forvaltning. Vi har ikke
stått alene, vi har bl.a. samarbeidet tett med andre nordis­
ke land. Jeg vil særlig berømme Stortingets representan­
ter for den innsats som er lagt ned for å få gjennomslag
for vårt syn i ulike parlamentariske organer.
Vi må imidlertid konstatere at vi ikke har lyktes. Det
er en merkbar avstand mellom utsynet hos beslutningsta­
kerne på kontinentet og den virkeligheten kyst­ og havres­
sursnasjonen Norge opplever. Vi beklager dette, og vi har
gjort det klart overfor EU. Jeg har likeledes varslet EUs
handelskommissær om at Norge -- dersom et omfattende
forbud i EU vedtas -- vil vurdere å bringe denne saken inn
for WTO.
Jeg har vært inne på de nordiske landenes framtreden­
de rolle. I den forbindelse vil jeg her vise til at Thorvald
Stoltenberg i juni 2008 fikk i oppdrag fra de nordiske uten­
riksministrene å lage en rapport med dristige og langsikti­
ge forslag til styrking av vårt utenrikspolitiske og sikker­
hetspolitiske samarbeid. Rapporten ble lagt fram i Oslo
9. februar i år. Mine kolleger og jeg vurderer nå oppfølgin­
gen av rapporten, i første omgang fram mot neste nordiske
utenriksministermøte i Reykjavik den 9. juni.
Rapporten er godt mottatt i de nordiske landene, og
samarbeidet er satt på den offentlige dagsordenen. Rap­
portens 13 ulike forslag er utformet med tanke på alle lan­
dene, men to eller flere land kan gjerne innlede samarbeid
seg imellom. Det er naturlig at det er ulik vektlegging i de
ulike hovedstedene. Forslagene kan gi grunnlag for poli­
tiske prosesser og nytenkning, og de kan stimulere til til­
tak som ikke er omtalt i rapporten. Det er også viktig å
bygge på eksisterende samarbeid der det er mulig.
Uten å forskuttere landenes behandling av rapportens
forslag ser jeg for meg en god utvikling i nordisk mili­
tært samarbeid, et styrket samarbeid mellom de nordiske
utenrikstjenestene og et økt samarbeid når det gjelder da­
tasikkerhet. For Norge er det også naturlig å ta forslag om
havovervåkning videre med våre naboer og partnere.
Forslaget om en nordisk solidaritetserklæring vil kreve
nøye vurdering og kan ta noe tid å utvikle. Eventuelle øko­
nomiske konsekvenser ved gjennomføring av forslagene
vil på vanlig måte bli vurdert i de ordinære budsjettproses­
sene. For øvrig går jeg ut fra at rapporten vil bli debattert
under Nordisk Råds sesjon til høsten.
Som en følge av det europeiske samarbeidet står alle
borgere i EØS­området fritt til å reise og oppholde seg i
andre europeiske land. Men mange mennesker fra andre
verdensdeler kommer hit fordi de føler seg tvunget til
det. Asylsøkere må garanteres rettferdig behandling i hele
Europa. Derfor foreslår EU å utvikle et felles europeisk
asylsystem. Som ledd i denne utviklingen foreslo Europa­
kommisjonen i februar å opprette et europeisk støttekontor
på asylfeltet. Støttekontoret skal legge til rette for, koor­
dinere og styrke samarbeidet mellom medlemslandene på
asylfeltet. En viktig målsetting er å sikre en mer enhetlig
asylpraksis innenfor EU.
Schengensamarbeidet innebærer et felles reisefrihets­
område uten indre grensekontroll i Europa. Våre na­
bolands praksis på asylområdet har betydning for hvor
mange personer som søker asyl i Norge. Vi ønsker å være
med i EU­landenes diskusjoner om asylpraksis og ret­
ningslinjer. Det er også avgjørende for Norge at asylprak­
sis i de land vi samarbeider med, er i samsvar med inter­
nasjonale standarder. Det sikrer at vi trygt kan returnere
asylsøkere til andre europeiske land uten fare for å handle
i strid med grunnleggende rettigheter.
I forslaget fra kommisjonen åpnes det for at land som
Norge, som har andre avtaler med EU på asylfeltet, skal
kunne inngå en samarbeidsavtale om tilknytning til asyl­
kontoret. Regjeringen mener det er viktig å delta her. Vi er
derfor i ferd med å etablere en dialog med kommisjonen
om en norsk tilknytning.
La meg så omtale noen av de mest aktuelle sakene i
EØS­samarbeidet.
Jeg har allerede nevnt at EU­landene i desember 2008
ble enige om en ambisiøs klima­ og energipakke. Beslut­
ningene som pakken omfatter, vil være et viktig bidrag
til klimatoppmøtet i København i desember. Det tas sikte
på at sentrale deler av klima­ og energipakken innlemmes
i EØS­avtalen. Det pågår nå en prosess med å utarbeide
norske posisjoner og behov for tilpasninger. Tiltakene må
gjennomføres på en kostnadseffektiv måte, og vi må ha
nasjonal handlingsfrihet for å lykkes i vår egen klimapo­
litikk. Vi har en god dialog med kommisjonen med sikte
på å ivareta norske interesser i denne prosessen.
En annen sak som har skapt mye oppmerksomhet den
siste tiden, er EUs forslag til nytt direktiv om forbruker­
rettigheter. Norge har i dag mulighet til å gi bedre forbru­
kerrettigheter enn minimumskravene i EU­direktivene. I
forslaget til nytt direktiv foreslår kommisjonen en total­
harmonisering. Dette innebærer at man i nasjonal rett ikke
kan ha regler som fraviker direktivets regler, og heller ikke
regler -- på de områder direktivet harmoniserer -- som går
lenger i å beskytte forbrukerne. Det er betydelige uklarhe­
ter knyttet til direktivets virkeområde, som kommisjonen
og rådet nå søker å få avklart, og derfor også til virkningen
av totalharmoniseringen.
Vårt utgangspunkt er at forbrukerrettighetene etter
norsk rett skal opprettholdes samlet sett. Regjeringen bru­
ker derfor alle tilgjengelige kanaler for å endre dette for­
slaget. Sammen med de andre EØS/EFTA­landene har vi
utarbeidet en felles uttalelse som gir uttrykk for skepsis
til totalharmonisering. Vi har også gode alliansepartne­
re blant nordiske kolleger og i sentrale EU­land. Jeg har
derfor tro på at direktivet vil bli endret i positiv retning.
EØS­avtalens artikkel 19 forplikter avtalepartene hvert
5. mai -- Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU­ og EØS­saker
2788 2009

annet år til å gjennomgå vilkårene for handelen med basis
landbruksvarer med sikte på en gradvis liberalisering.
Gjennomgangen skal skje innenfor rammen av nasjonal
landbrukspolitikk og være gjensidig fordelaktig. I de siste
årene har EU vært kritisk til hva som fra EUs side opple­
ves som en restriktiv norsk holdning til å åpne for økt im­
port av landbruksprodukter. Vi respekterer selvfølgelig de
forpliktelser som er nedfelt i artikkel 19. Vi startet derfor
for en tid tilbake forhandlinger med EU om en ny artikkel
19­avtale. Forhandlingene har vært vanskelige, og det vil
fortsatt gå noe tid før vi kan sette sluttstrek.
Sentralt i EØS­samarbeidet står samarbeidet med EU
om forskning, gjennom EUs rammeprogrammer. Regje­
ringen la nylig fram en ny forskningsmelding -- Klima for
forskning. I meldingen står de globale utfordringene vi ser
innenfor helse, klima og energi, sentralt. Dette er utford­
ringer som ikke kan bekjempes uten omfattende interna­
sjonalt samarbeid. For vår del gjelder det særlig samarbeid
med våre europeiske partnere.
Siden EØS­avtalen trådte i kraft for 15 år siden, har
Norge bidratt til å redusere sosiale og økonomiske ulik­
heter i EØS­området. Det foreligger ikke en juridisk for­
pliktelse til dette, men vi ønsker å bidra for å skape et so­
lidarisk og trygt Europa. Dette er også viktig i en tid da
mange frykter at krisen i verdensøkonomien skal sette ut­
viklingen tilbake -- 20 år etter murens fall. Det er i vår
interesse, så vel som i en alleuropeisk interesse.
De nåværende EØS­finansieringsordningene utløp
30. april. Vi er i sluttfasen av forhandlingene om nye bi­
drag for perioden 2009--2014. Forhandlingene har dreid
seg om nivået på framtidige bidrag, hvilke land som skal
motta pengene, hva pengene skal brukes til og hvordan de
skal forvaltes. Vår holdning er at en betydelig del av mid­
lene må gå til miljø­ og klimatiltak, støtte til det sivile sam­
funn, forskning, teknologiutvikling, innovasjon og sosial
dialog. Norge har foreslått å sette av en andel til karbon­
fangst og ­lagring. Vi har også foreslått et eget fond som
fremmer et anstendig arbeidsliv og trepartssamarbeid i de
«nye» EU­landene.
Vi forhandler fortsatt for å få på plass tilfredsstillende
formuleringer om partnerskap og videreutvikling av vårt
bilaterale samarbeid med mottakerlandene. I samsvar med
EUs egne prinsipper for god forvaltning krever vi å delta
i utformingen av mål og profil for programmene i en ny
ordning.
Etter siste EØS­utvidelse har EØS/EFTA­landenes
samlede bidrag vært på 293,4 mill. euro pr. år. Kommi­
sjonen har krevd en vesentlig økning av dette beløpet. Vi
har stått fast på at dagens bidrag er betydelig og sjenerøst.
Videre mener vi at våre finansielle bidrag må ses i sam­
menheng med et tilfredsstillende resultat av de parallelle
drøftingene om markedsadgang for fisk.
De nye EU­landene har nå erfaring både med EU­
finansiering og med EØS­midler. Landene er engasjert i
arbeidet på EU­siden. Det er positivt, men det gjør også
forhandlingene mer kompliserte. Løsningene i forhand­
lingene må ligge i å finne fram til en samlet pakke som
alle parter kan akseptere. Regjeringen vil holde Stortingets
organer løpende orientert om disse forhandlingene.
Handlingsplanen i St.meld. nr. 23 for 2005--2006, som
ble framlagt for Stortinget i juni 2006, fastla nærmere
målsettinger for hvordan Regjeringen mer offensivt skal
ivareta norske interesser overfor EU.
St.meld. nr. 23 utgjør Regjeringens og forvaltningens
styringsredskap i arbeidet med EU/EØS­saker. Målsettin­
gene i meldingen er fulgt opp på en systematisk måte gjen­
nom en egen plan med til sammen 96 tiltak. Så godt som
alle tiltakene er i dag gjennomført eller under gjennom­
føring. Jeg vil her særlig understreke styrket kommunika­
sjon med Stortinget, både i plenum og i Europautvalget.
Andre spesielt viktige tiltak har vært koordinering innen­
for de ulike fagfeltene, gjennomgang av bilateralt samar­
beid, styrket kontakt med EU­institusjonene og vurdering
av erfaringene med norske nasjonale eksperter.
Europaportalen på regjeringen.no er blitt oppdatert og
forbedret høsten 2008. EØS­notatbasen ble også offent­
liggjort høsten 2008. Det er for 2009 bevilget 5,3 mill. kr
til informasjonstiltak om europeisk samarbeid. Målet er å
styrke kunnskapen om Europa i det norske samfunnet, sti­
mulere til informert debatt samt å oppmuntre til nettverks­
bygging i Europa. Regjeringen er opptatt av god spred­
ning av midlene mellom ulike interessegrupper, temaer og
når det gjelder geografisk tilhørighet. Vi mottar samlede
søknader for mer enn 20 mill. kr, så interessen er stor.
For å oppnå tydelige prioriteringer, fokusering og bed­
ret samordning utarbeides det årlige arbeidsprogrammer
om EØS­, utenriks­ og sikkerhetspolitikk samt justis­ og
innenrikspolitikk. Hvert departement skal ha en egen stra­
tegisk plan for sitt arbeid overfor EU. 14 slike planer er nå
ferdigstilt og offentliggjort. En ny omfattende håndbok i
EU­ og EØS­arbeid ble tilgjengelig i januar i år. Denne gir
en oppdatert og god innføring i Norges arbeid med EU.
Saker som er spesielt viktige for norske interesser og
verdier, må fremmes overfor riktige instanser på rikti­
ge tidspunkter. I denne sammenheng har vi fått merke at
Europaparlamentet har fått en stadig større innflytelse på
utformingen av EUs politikk. Parlamentets myndighet vil
bli ytterligere økt dersom Lisboa­traktaten trer i kraft. I
arbeidet med å fremme norske interesser overfor EU må
alle berørte norske instanser bidra. I forhold til Europapar­
lamentet kan ikke bare Regjeringen, men også Stortinget
og de politiske partiene spille en viktig rolle.
Regjeringen ønsker økt åpenhet og bred dialog om eu­
ropaspørsmål i det norske samfunn. Det er viktig at ulike
myndighetsnivåer og alle deler av samfunnet engasjerer
seg i slike spørsmål. Hvert år har vi gjennomført en rekke
faste europafora med deltakelse fra bl.a. frivillige organi­
sasjoner, forskningsmiljøer, arbeidslivets parter og regio­
nale og lokale myndigheter. Den årlige europakonferansen
samlet i fjor nesten 600 tilhørere. Årets konferanse senere
denne måneden bør også vekke bred interesse.
Til sist: Regjeringen slår fast i St.meld. nr. 15 for
2008--2009, Interesser, ansvar og muligheter. Hovedlin­
jer i norsk utenrikspolitikk, at Norge er tett sammenvevd
med Europa; ja, våre nære bånd til europeiske land og EU
går som en rød tråd gjennom denne meldingen. Saksom­
råder som det tidligere ble arbeidet med på nasjonalt nivå,
er blitt europeisert, og utforming av politikk og regelverk
5. mai -- Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU­ og EØS­saker 2789
2009

skjer stadig oftere i en europeisk ramme. Dette påvirker
i vesentlig grad norsk politikk og regelverksutforming.
Selv om den økonomiske krisen utfordrer både EU­lan­
dene og fellesskapsinstitusjonene, gjør ikke det europeisk
samarbeid mindre viktig.
K e n n e t h S v e n d s e n haddeherovertattpresident­
plassen.
Presidenten: Presidenten vil foreslå at utenriksminis­
terens redegjørelse om viktige EU­ og EØS­saker legges
ut for behandling i et senere møte. -- Ingen innvendinger
er kommet mot presidentens forslag, og det anses vedtatt.
S a k n r . 2 [10:40:58]
Innstilling fra utenrikskomiteen om næringslivets sam­
funnsansvar i en global økonomi (Innst. S. nr. 200
(2008--2009), jf. St.meld. nr. 10 (2008--2009))
Presidenten: Etter ønske fra utenrikskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at lengste taletid for innlegg fra hovedta­
lerne fra hver partigruppe og medlemmer av Regjeringen
settes til 10 minutter og for øvrige talere til 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anled­
ning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar
etter innlegg fra hovedtalerne fra hver partigruppe og
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen.
-- Det anses vedtatt.
Anette Trettebergstuen (A) [10:41:45] (ordfører for
saken): Det er en utopi å tro at fattigdom kan bekjem­
pes uten næringslivets medvirkning. Dette sitatet er hen­
tet fra Kofi Annan, og jeg synes det er en glimrende måte
å begynne denne debatten med nettopp det at næringsli­
vet er nødt til å være en del av løsningen på de globa­
le utfordringer vi står overfor. Det er også utgangspunktet
for stortingsmeldingen vi behandler i dag -- et positivt syn
på næringslivets mulighet til å bidra til utvikling i fattige
land.
Det å opptre samfunnsansvarlig handler ikke bare om
å følge lov og rett, f.eks. ikke å drive med korrupsjon eller
hvitvasking eller å underbetale arbeidere. Det handler hel­
ler ikke om å gi en liten del av overskuddet sitt til velde­
dighet. For eksempel er det ikke slik at bedrifter som rase­
rer regnskogen, men kjøper skolebøker til barna som bor
der, ikke er samfunnsansvarlige. Verden går ikke framover
ved at vi unngår å bryte lover og normer. Verden går hel­
ler ikke framover ved at vi kjøper oss fri med milde gaver.
Verden går kun framover ved hjelp av bedrifter som forstår
at de er avhengige av et levedyktig, bærekraftig samfunn,
og som bidrar til å bygge slike samfunn.
De bedriftene som tar sitt samfunnsansvar på alvor, er
de bedriftene som er opptatt av at hele virksomheten skal
sette et positivt fotavtrykk etter seg. Det er næringslivs­
ledere som forstår at næringslivet ikke kan lykkes i sam­
funn som mislykkes. I praksis betyr det å forstå hvordan
vår tids største utfordringer -- klimaendringer, vannman­
gel, pandemier, migrasjon, fattigdom og korrupsjon -- på­
virker bedriften, hvordan de truer bedriften, og hvordan
bedriften kan være en del av løsningen på problemene. De
som er virkelig gode på samfunnsansvar, gjør det til et
konkurransefortrinn. Derfor er det også så veldig gledelig
å se at stadig flere bedrifter innser at de ikke kan operere i
et vakuum uten å forstå og ta hensyn til verden rundt seg.
Selv om dette er den første stortingsmeldingen vi frem­
mer om temaet, betyr ikke det at dette er nytt for dem det
gjelder, altså bedriftene. Og Norge har veldig mange store
bedrifter som er ledende når det gjelder samfunnsansvar,
og norske arbeidstaker­ og arbeidsgiverorganisasjoner og
sivilsamfunn har jobbet lenge med tematikken.
Vi har vaktbikkjer her hjemme som utrettelig har de­
battert og tvunget både bedrifter og politikere til å sette
samfunnsansvar på dagsordenen. Myndighetene har også
vært på banen en god stund, men nå er det første gang
vi samler innsatsen som har blitt gjort, sammen med for­
slag til nye tiltak og visjoner for hvor vi vil på et og
samme sted, nettopp i denne meldingen. Det har bidratt
til -- og vil forhåpentligvis fortsette å bidra til -- økt de­
batt om oppmerksomhet omkring temaet. Det er også gle­
delig med tilbakemeldinger om at folk synes at meldin­
gen er en veldig god ABC, et slags oppslagsverk for dem
som ønsker å jobbe seriøst med samfunnsansvar. Meldin­
gen legger et godt grunnlag for hvordan vi som myndig­
heter skal bidra til arbeidet med et mer samfunnsansvarlig
næringsliv framover.
Myndighetene har flere roller å spille. Vi er lovgiver,
vi er ofte eier, investor, innkjøper, tilrettelegger og partner.
Derfor er det også viktig at vi i denne meldingen skisse­
rer hvordan myndighetene skal utøve og tilrettelegge for
samfunnsansvaret i alle disse ulike rollene. Det er en selv­
følge at staten går foran, f.eks. gjennom at vi sørger for
at forventninger om samfunnsansvarlig oppførsel blir ty­
delig kommunisert og fulgt opp i bedrifter der staten er
inne som eier og nettopp har makt til å gjøre noe med
det. Vi skal bruke de verktøyene det aktive eierskapet gir
oss, til å sørge for at norske statlige bedrifter går foran.
Så skal vi gjennom en rekke tiltak stimulere til økt be­
vissthet rundt samfunnsansvar generelt sett i alt nærings­
liv. Vi innfører også utvidet rapporteringskrav i regnskaps­
loven, slik at også bedrifter skal begynne å rapportere om
samfunnsansvar.
Vi tror at å pålegge bedrifter å vurdere sin egen virk­
somhet også langs denne dimensjonen, vil stimulere til
at flere bedrifter blir bevisste på hvilke temaer innenfor
samfunnsansvar som er relevante for deres virksomhet, og
derav kan de identifisere utfordringer og muligheter og
skape endring. Det vil også bli enklere for sivilsamfunn
og enkeltpersoner å få tak i informasjon og oversikt over
hvordan norske selskaper forvalter sitt samfunnsansvar.
Jeg er glad for at hele komiteen er enig i at når det nå
skal utarbeides slike nye rapporteringskrav, må det gjøres
på en måte som faktisk bidrar til å skape utvikling i be­
driftene, og at ikke rapportering blir et mål i seg selv og
en ekstra papirbyrde for bedriftene. Derfor ber vi også i
merknadene Regjeringen se f.eks. til Danmark og til Stor­
5. mai -- Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi
2790 2009

britannia, der det er innført slike rapporteringskrav som er
kvalitative, og som utfordrer bedriftene til å vurdere sin
egen virksomhet.
Det er dessverre ikke slik at alle bedrifter oppfører seg.
Vi har altfor mange grelle eksempler på at menneskeret­
tigheter krenkes, miljøet ødelegges, og at fattige land blir
enda fattigere fordi mektig næringsliv bidrar til f.eks. å
opprettholde korrupte tradisjoner og underbetale arbeide­
re. Dette kan ikke løses over natta. Men vi skal bidra til økt
åpenhet. Bedrifter som bryter slike normer, skal få færre
steder å gjemme seg, og organisasjoner som kjemper for
menneskerettigheter og miljø, skal få kanaler til å brin­
ge sin kritikk og sine bekymringer opp og fram. Derfor
legger vi også opp til å styrke OECDs kontaktpunkt. Vi
skal legge bedre til rette for å adressere norske bedrifters
brudd på OECDs retningslinjer. Vi skal også utrede om
det er hensiktsmessig med et eget ombud for samfunnsan­
svar, slik mange organisasjoner har tatt til orde for i våre
høringsrunder. Når vi nå ber Regjeringen om å se nærme­
re på det forslaget, er det et uttrykk for at vi i Stortinget
er lydhøre, og at vi faktisk er opptatt av de gode innspil­
lene vi har fått i høringsrundene. Dette er interessant å se
nærmere på, og det skal vi gjøre, men vi har ennå ikke
konkludert.
Noen mener at finanskrisen gjør at samfunnsansvar må
nedprioriteres i næringslivet. Tvert imot, vil jeg si. Det er
nå vi trenger å intensivere arbeidet med samfunnsansvar,
og det er minst to grunner til det. For det første er det sånn
at det er i krisetider menneskerettighetene er mest utsatt
og miljøet får lide på kortsiktighetens alter. Da er det vårt
ansvar som myndigheter å gjøre det vi kan for å bidra til
å sikre at det til tross for vanskelige tider, opprettholdes
en respekt for grunnleggende normer, for menneskerettig­
heter og miljø. Det andre er at store deler av næringsli­
vet nå er i en slags tillitskrise, og samfunnets tillit til be­
drifter og bedriftsledere er sterkt svekket i kjølvannet av
finanskrisen. Den tilliten kan ikke gjenvinnes uten at man
sakte, men sikkert viser seg tilliten verdig som ansvarli­
ge og langsiktige aktører som tar hensyn til samfunnets
interesser.
Vi har en visjon om sterkere globale rammer for næ­
ringslivets samfunnsansvar. Derfor skal vi jobbe for glo­
bale rammeverk og retningslinjer for bedrifters mennes­
kerettighetsansvar, slik som det nå arbeides i FN­systemet
under ledelse av spesialrepresentant John Ruggie. Det er
et mål å få på plass sterke og konkrete rammer som frem­
mer økt samfunnsansvar og åpenhet i næringslivet globalt.
Norge vil derfor være en pådriver i dette arbeidet på den
internasjonale arena, framfor å innføre særnorske regler
som kun vil gjelde for norske bedrifter. FNs spesialrepre­
sentant Ruggie leder et viktig arbeid og en banebrytende
prosess på dette området. I april i fjor kom Ruggie med
en rapport til Menneskerettighetsrådet. Rapporten fastslår
tre udelelige prinsipper: Staten har ansvaret for å beskytte
mot menneskerettighetsbrudd begått av tredjeparter, næ­
ringslivet har ansvaret for å respektere menneskerettighe­
tene i land hvor de opererer, og det er et behov for å etab­
lere mer effektive systemer for erstatning der brudd skjer.
Norge har allerede støttet dette arbeidet i lang tid, og vi
slår i meldingen fast at det skal vi fortsette å gjøre med økt
innsats. Her skal vi ha ambisjoner. Vi kan, hvis vi vil, bidra
på dette området, som vi gjorde, og hvor vi var ledende,
i arbeidet med forbudet mot klasevåpen. Den prosessen
viste at vi kan være pådriver, og at vi kan lykkes.
På 70­årsdagen til Gro Harlem Brundtland sa Hillary
Clinton i en videohilsen til Gro på Arbeiderpartiets lands­
møte at hun var imponert over Norges evne til å «punch
above its weight». Når det gjelder næringsliv og men­
neskerettigheter, kan vi nok en gang bevise at hun har
rett.
Vi forventer mer av næringslivet enn at det ikke bryter
lover, at det ikke bryter menneskerettigheter, at det ikke
ødelegger kloden. Denne regjeringen er også tydelig på
at vi stiller krav til næringslivet, at vi har forventninger
-- men først og fremst er vi også tydelige på at verdens fat­
tigste og klodens framtid trenger at bedriftenes kunnskap
og ressurser bidrar til å skape en bedre framtid. Denne
stortingsmeldingen er en god start på et intensivert arbeid
med å fremme et samfunnsansvar også fra myndighetenes
side.
Øyvind Vaksdal (FrP) [10:51:53]: De aller fleste
norske bedrifter tar i dag samfunnsansvar på alvor i sin
daglige virksomhet. Dette kan selvfølgelig skyldes at deres
oppførsel i større grad enn tidligere er gjenstand både for
medienes søkelys og for debatt i det offentlige rom. Men
jeg tror allikevel at det stadig oftere skyldes at bedriftene
selv ser seg tjent med å opptre på en ordentlig og ryddig
måte, også på den internasjonale arena. Det er imidlertid
avgjørende at man under arbeidet med å fokusere på og
fremme holdninger for et større bedriftsengasjement med
hensyn til samfunnsansvar ikke går inn for særnorske regu­
leringer og regler som kan gi norske bedrifter konkurran­
seulemper. Det er viktig å understreke, som det også gjø­
res i stortingsmeldingen, at samfunnsansvar defineres som
det bedriftene gjør på frivillig basis, utover det å overholde
eksisterende lover og regler i det land man opererer i.
En enstemmig komité har sluttet seg til meldingens syn
at ivaretakelse av menneskerettigheter, respekt for grunn­
leggende arbeidstakerrettigheter og anstendige arbeidsvil­
kår, miljøhensyn, bekjempelse av korrupsjon og størst
mulig åpenhet er selvfølgelig for bedrifter når de skal iva­
reta sitt samfunnsansvar i internasjonal virksomhet. Det er
svært positivt å se at mange bedrifter som virkelig tar sitt
samfunnsansvar på alvor, forsøker så godt de kan å for­
holde seg til lokale utfordringer og bestreber seg på å sette
et så positivt fotavtrykk som mulig i de land de opererer
i -- og at de ser verdien av dette, både på kort og på lang
sikt.
Det er særdeles positivt at en enstemmig komité slår
klinkende klart fast at næringslivets investeringer i ut­
viklingsland, sammen med økt handel, er en forutset­
ning for utvikling og fattigdomsbekjempelse når dette
gjøres på en forsvarlig måte. Globaliseringen vi har
hatt gjennom mange år, har løftet milliarder av men­
nesker ut av fattigdom. En fri og åpen verdenshandel
med åpne økonomier og frie foretak hvor grunnleggende
menneskerettigheter ble respektert, er viktige forklarin­
5. mai -- Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi 2791
2009

ger på både teknologiske framskritt og reduksjon av
fattigdom.
Stortingsmeldingen vi i dag behandler, definerer sam­
funnsansvar som det bedriftene gjør på frivillig basis, ut­
over å overholde lover og regler. Regjeringens egne for­
slag om utvidet opplysningsplikt, om etiske retningslinjer
og samfunnsansvar i regnskapsloven harmoniserer imid­
lertid svært dårlig med denne frivilligheten. Norske be­
drifter har pr. i dag mer enn nok å gjøre med å tilfreds­
stille informasjonskrav i offentlige lover og forskrifter, og
bruker betydelige ressurser på dette arbeidet. Nye pålegg
om rapporteringer vil ytterligere forverre denne situasjo­
nen og kan også ha betydelige konkurransevridende ef­
fekter for norske engasjementer i konkurranseutsatte næ­
ringer internasjonalt. Dette kan igjen medføre at norske
bedrifter blir utkonkurrert av bedrifter fra andre land med
langt lavere standarder på dette området, og gjøre at de
gode intensjonene virker stikk i strid med selve hensikten.
Det er viktig at man har en mest mulig realistisk til­
nærming til hvordan det kan være mulig å få en mer inter­
nasjonal forståelse av bedriftenes samfunnsansvar globalt.
Vi deler grunntanken bak ILOs kjernekonvensjoner, men
mener at utviklingslandene utover dette må sikres tilstrek­
kelig politisk handlingsrom til å differensiere i forhold til
lønnsvilkår basert på de respektive lands utviklingsnivå. I
de fattigste u­landene er det et stort behov for store inves­
teringer. Omfattende krav til lønnsvilkår vil kunne medfø­
re at investeringene uteblir, og landene går dermed glipp
av en positiv økonomisk utvikling. Også på dette området
kan de gode intensjonene dessverre virke stikk i strid med
hensikten, noe vi må ta inn over oss og være klar over.
Jeg er tilfreds med at man tverrpolitisk er opptatt av at
bedriftene skal være seg sitt samfunnsansvar bevisst, spe­
sielt når man opptrer internasjonalt. Det er imidlertid noe
ulike tilnærminger til hvordan man på en best mulig måte
kan bevisstgjøre norske bedrifter i denne sammenheng.
Det er vår oppfatning at dette best vil oppnås på en frivillig
måte uten egne norske lover, reguleringer, rapporterings­
krav og andre konkurransehemmende tiltak, som dessverre
ofte vil utestenge norske bedrifter mange steder og sørge
for at bedrifter fra andre land uten et slikt ansvar overtar.
Dette er verken vi eller utviklingslandene tjent med.
Siri A. Meling (H) [10:57:52]: Høyre er glad for den
økte oppmerksomheten om næringslivets samfunnsansvar
og ser på Regjeringens stortingsmelding som grunnlag for
en nyttig diskusjon.
Det er viktig å være klar over næringslivets primære
ansvar overfor aksjonærer og eiere. Vi er derfor glad for
at meldingen legger vekt på næringslivets frivillige arbeid
med samfunnsansvar, og at Regjeringen vektlegger inter­
nasjonal påvirkning framfor nasjonale særregler. Høyre er
grunnleggende positiv til en fri og åpen verdenshandel, og
mener at også norske bedrifter bidrar vesentlig til å løfte
andre land og folk ut av fattigdom.
Høyre er skeptisk til å utvide rapporteringsplikten til
også å omfatte samfunnsansvar. Rapporteringen er i dag
egnet til å dekke dette behovet, og vi ønsker ikke å pålegge
bedriftene flere oppgaver.
Ågot Valle (SV) [10:59:07]: Jeg vil takke utenriksmi­
nisteren og Regjeringa for å ha lagt fram en melding som
har ført til en debatt på et svært viktig felt. Forhåpentlig­
vis vil denne offentlige debatten fortsette, for det trengs,
særlig i kjølvannet av finanskrisa. Oppgjøret med mar­
kedsfundamentalismen og rovdyrkapitalismen her heime
vil vise at det er behov for enda mer offensive tiltak, og at
gode tiltak videreutvikles. For det er sant som Regjeringa
sier, at bedriftene påvirker samfunnsutviklinga der de ope­
rerer. Denne meldinga er derfor, som også saksordføreren
understreket, en svært god start på et offensivt arbeid.
Videre vil jeg takke saksordføreren, Anette Tretteberg­
stuen, for det arbeidet hun har gjort, og for et veldig klart
og bra innlegg her i salen. Sammen med komiteen har
hun bidratt til å videreutvikle meldinga, bl.a. ved å reise
spørsmålet om behovet for å utrede en ombudsordning,
slik mange i sivilsamfunnet har tatt til orde for.
Og ikke minst bør Stortinget takke et våkent og utål­
modig sivilsamfunn, som gjennom flere år har etterlyst til­
tak og fungert som vaktbikkje. Det var f.eks. Forum for
utvikling og miljø som fikk fram at Aker Kværner tjente
penger på å bidra til menneskerettighetsbrudd på Guanta­
namo. De rapporterte dette til UDs etiske råd, som tok det
alvorlig og pekte på behovet for bedre retningslinjer for
næringslivets internasjonale investeringer. Dette har også
vært tema for flere av Erling Borgens dokumentarer, bl.a.
i «Et lite stykke Norge». Det viser også hvor viktig det
er at media er på banen i denne sammenhengen. Mange
norske bedrifter er investorer som fører til mer anstendig­
het og mindre fattigdom, men en kan ikke se bort fra at det
finnes bedrifter som tjener penger på å bidra til brudd på
menneskerettigheter, og på at fattige arbeidere uten lovbe­
skyttelse ofrer liv og helse for at bedriften skal kunne ta ut
kortsiktig profitt eller tjene penger på naturødeleggelser.
Kanskje sitter vertslandet eller lokalsamfunnet igjen med
de sosiale og miljømessige kostnadene. Vi har, som saks­
ordføreren sa, en del grelle eksempler på at det skjer. Det
er derfor denne meldinga er nødvendig, og det er derfor
den må følges videre opp med offensive tiltak i det videre
arbeidet.
Et sterkt sivilsamfunn inkludert en sterk fagbevegel­
se med kunnskap og vilje til å reise debattene er en for­
utsetning for videreutvikling. Det gjelder her i Norge, og
det gjelder ikke minst i utviklingsland. Derfor er det vik­
tig å bruke utviklingsmidler for å styrke sivilsamfunnet og
å støtte tøffe og modige organisasjoner og fagbevegelse i
land der dette er kontroversielt. Og så er det viktig at vi føl­
ger opp ILOs arbeid og ILOs kjernekonvensjoner. Jeg vil
da gi ros til Utenriksdepartementet og til utenriksministe­
ren, som arrangerte seminaret om et anstendig arbeidsliv
før jul.
Jeg er sikker på at det gjøres mye godt arbeid i mange
bedrifter. Jeg har lyst til å nevne spesielt én bedrift, Store­
brand, som gjennom mange år har vært offensiv og sam­
funnsbevisst og dermed et eksempel som andre bedrifter
kan strekke seg etter. Og så vil jeg vise til at NHO i flere
år har vært tydelig på at det trengs etiske retningslinjer for
dette arbeidet.
Et sterkere næringsliv og mer handel er en forutsetning
5. mai -- Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi
2792 2009

for at land skal kunne komme seg ut av fattigdommen og
få til en utvikling som tjener befolkninga i landet. Og så
er det som saksordføreren sa: Dette er tonen i denne mel­
dinga. Men det er ikke en tilstrekkelig forutsetning. In­
vesterings­ og handelsregimer må ikke ta fra fattige land
det politiske handlingsrommet som Norge hadde da vi tok
steget fra å være et fattig land til å bli et av verdens ri­
keste land. Dette innebærer retten til å beskytte eget næ­
ringsliv og råderett over egne ressurser. Derfor er det bra
at Norge bidrar med utviklingsmidler for å reforhandle
kontrakter med multinasjonale selskap, som f.eks. driver
med kopperutvinning i Zambia, og at Norge deltar i EIT,
som jobber for større åpenhet rundt utvinningsindustrien.
Derfor er vi i SV glad for at det nå tas en ny runde når det
gjelder handelsavtalen med Colombia, et land med grove
brudd på faglige rettigheter.
Bedrifters samfunnsansvar handler om både frivillige
tiltak og løsninger som gir næringslivet fleksibilitet og
oppmuntrer til kreativitet og utnyttelse av egne ressurser,
bidrar til kompetanseheving, positiv konkurranse og leg­
ger grunnen for en god dialog mellom næringsliv, myndig­
heter og sivilsamfunn. Men på sikt handler det også om
bindende lover og regler som er nødvendig for å sikre at ar­
beidet tas på alvor i alle bedrifter, at det er samfunnshensyn
som legger premissene i arbeidet med samfunnsansvar, og
at brudd på retningslinjer må få noen konsekvenser.
Regjeringa arbeider for et internasjonalt bindende
regelverk for samfunnsansvar, og det er veldig bra. Sam­
tidig mener vi i SV at vi også nasjonalt må ta et større
ansvar. Regjeringa skal legge fram et forslag om opplys­
ningsplikt når det gjelder etiske retningslinjer og sam­
funnsansvar. Det er bra. Da er vi opptatt av at det betyr en
faktisk rapportering av bedriftenes holdning og konkrete
arbeid, og at fagbevegelsen og ansatte inkluderes i dette
arbeidet. Jeg synes saksordføreren orienterte om akkurat
dette på en veldig bra måte. Jeg støtter det hun sa.
At OECDs kontaktpunkt får en ny modell og blir styr­
ket, er også bra. Videre: At meldinga er tydelig på at
bedrifter med statlig eierskap skal være ledende når det
gjelder å ta samfunnsansvar, hvilket innebærer aktiv eier­
skapsutøvelse, er også bra. Det vil ha noen konsekvenser
for Norge som våpenprodusent og ­eksportør, som Kirkens
Nødhjelp peker på i sitt høringssvar til komiteen.
Vi er også fornøyd med at offentlig sektor skal gå
foran ved å etterspørre varer som er tilvirket etter høge og
miljømessige standarder.
Norges arbeid for å bekjempe skatteparadiser og ulov­
lige kapitalstrømmer er noe å være stolt over -- det var
jo også et tema i utenriksministerens redegjørelse i dag.
Og, som han sa da, er det andre land som har sluttet seg
til dette, bl.a. G20­landene. Det er viktig at det fører til
handling og ikke bare blir ord. Å betale skatt er kanskje
det fremste uttrykket for at bedrifter tar samfunnsansvar.
Det er denne skatten som kan betale for skoler, helseve­
sen og styrke statens rolle i mange utviklingsland. Inn­
tekten til staten og åpenheten rundt det er en forutsetning
for utvikling. Dette blir jo et tema når vi skal behandle
utviklingsmeldinga også.
Komiteen har bedt Regjeringa om å vurdere en om­
budsordning. Mange organisasjoner har bedt om det, og
Utviklingsutvalget har konkludert med at det bør innfø­
res en ombudsordning. I SVs arbeidsprogram for de neste
fire årene går vi inn for en ombudsordning. Et ombud
bør ha en overvåkingsfunksjon og bidra til informasjon og
rådgiving. Overvåkingsfunksjonen bør innebære å vurde­
re påstander om medvirkning til menneskerettighetsbrudd,
alvorlige miljøødeleggelser eller andre brudd på etiske ret­
ningslinjer, men også å bidra til renvasking dersom det
viser seg at anklagene er uberettiget. Ombudet bør ha en
rett til en intern selskapsinformasjon, en innsynshjemmel,
lik andre offentlige ombud. Og sist, men ikke minst, bør
det være en rådgivningstjeneste for selskaper som er i,
eller ønsker å etablere seg i, utlandet. Det vil være nyttig
for små og mellomstore bedrifter.
Jeg vil helt og fullt slutte meg til saksordføreren når
hun sier at denne meldinga er et første og viktig skritt for å
tydeliggjøre næringslivets samfunnsansvar internasjonalt.
Dagfinn Høybråten (KrF) [11:08:07]: For Kriste­
lig Folkeparti er det selvsagt at det å ta samfunnsansvar
er mer enn det å unngå lovbrudd. Det gjelder både for
enkeltmennesker, for bedrifter og for staten.
Det er forskjell på jus og etikk. Det etiske ansvar går
utover det å følge loven. Understrekingen av at bedrifter
har et slikt samfunnsansvar deles av alle her i Stortinget,
selv om det er en viss uenighet om hvordan vi skal styrke
dette ansvaret.
For det første: Myndighetene skal ha høye forventnin­
ger til norske bedrifter, og de skal sørge for at bedrifter
der staten er involvert som eier eller investor, går foran.
For det andre: Myndighetene skal stimulere til økt be­
vissthet rundt samfunnsansvarlig opptreden ved en rekke
tiltak, deriblant en utvidelse av rapporteringskravene i
regnskapsloven.
Og for det tredje: Norge skal være en pådriver i det
internasjonale arbeid for bedrifters samfunnsansvar, bl.a.
ved å utvikle internasjonale retningslinjer som kan fremme
dette.
La meg understreke at mange norske bedrifter tar sitt
samfunnsansvar på alvor og opererer i tråd med gode prin­
sipper i sine utenlandsengasjementer. Under komiteens
høring fikk vi mange gode eksempler på dette. Men mer
kan gjøres for å sikre minstestandarder hos dem som ikke
tar sitt ansvar på alvor.
Om det ikke er full enighet om tiltakene for å frem­
me private bedrifters samfunnsansvar, er det tverrpolitisk
enighet om at staten i sin rolle som investor, eier og inn­
kjøper skal ta en ledende rolle når det gjelder å utvise et
slikt ansvar. Det er også enighet om at norske bedrifter
og myndigheter må fokusere mer på å stille etiske krav i
innkjøpsprosessene.
Myndighetene kan hjelpe private bedrifter ved å for­
midle kunnskap, informasjon og hjelp til å styrke bedrif­
tens arbeid med samfunnsansvar -- også når de opererer i
utlandet. Særlig nyttig er slik hjelp for små og mellomstore
bedrifter som ikke har tilgang til den samme kompetanse
og de samme utredningsressurser som store selskaper. Alle
er enige om dette, og alle, unntatt medlemmene fra Frem­
5. mai -- Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi 2793
2009

skrittspartiet, ser behovet for at vi setter av ressurser til å
gjøre det vi alle ønsker oss.
Gjennom våre bistandsmidler har vi klart å styrke sivil­
samfunn i en rekke utviklingsland. Det er et veldig viktig
mål, også for vår framtidige utviklingspolitikk. Alle, unn­
tatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at Norge
fortsatt må gi støtte til organisasjoner og fagbevegelse i
utviklingsland, slik at de kan overvåke bedriftenes sam­
funnsansvar og bidra til at regelverk og retningslinjer
respekteres.
Kristelig Folkeparti verdsetter de mange innspill fra
høringsinstansene. Flere har støttet tanken om et eget
ombud for bedrifters samfunnsansvar, slik Utviklingsut­
valget oppfordret til i sin NOU 2008:14, Samstemt for
utvikling?. Vi har oppnådd enighet om å be Regjeringen
komme tilbake til Stortinget med en vurdering av dette.
Kristelig Folkeparti vil for sin del ta stilling til vurderingen
når den kommer fra Regjeringens side.
Vi er for å utvide bedrifters rapporteringsplikt i regn­
skapsloven til også å omfatte rapportering på dette om­
rådet. Men vi forutsetter at det utformes i nær kontakt med
næringslivets organisasjoner, og på en måte som er prak­
tisk tjenlig og har effekt. Hvis det bare skaper økt papir­
arbeid, har det ikke noe for seg. Her kan vi lære av de
nye danske rapporteringsreglene samt den britiske Com­
panies Act. De viser at det er mulig å få til en kvalitativ
og relevant rapportering som fremmer reelle forbedringer
i bedriftene, og det er det som er hele hensikten. En posi­
tiv tilleggseffekt er at kunder, investorer og samfunnet for
øvrig vil få bedre informasjon om bedriftenes arbeid med
samfunnsansvar.
Hovedsaken er at næringslivet er en avgjørende verdi­
skaper i samfunnet både når det gjelder materielle verdier,
og når det gjelder ikke­materielle verdier, i form av an­
svarsbevisste, etiske samfunnsholdninger og god bedrifts­
kultur.
Åslaug Haga (Sp) [11:12:29]: La meg også få begyn­
ne med å si tusen takk til representanten Trettebergstuen,
som har hatt saksordføreransvaret i denne saken. Det har
vært en spennende prosess, og det er ikke vanskelig for
Senterpartiet å slutte seg til det innlegget hun har holdt
her i dag.
Bedrifters samfunnsansvar er ikke noe vi har funnet på
i de seinere årene, bedrifter har til alle tider påvirket sam­
funnsutviklinga der de opererer. Bedriftsledelsens fysiske
nærhet til de ansatte og produksjonsstedet har historisk bi­
dratt til at samfunnsansvaret i mange tilfeller har vært na­
turlig ivaretatt og en fullstendig integrert del av virksom­
heten. I den globaliserte økonomien hvor bedriftsledelsen
ofte er fjernt fra produksjon og ansatte, viser det seg nød­
vendig å utvikle nye virkemidler for å sikre at hensynet til
menneskerettigheter, miljø, arbeidstakeres rettigheter osv.
blir ivaretatt, og for å bekjempe korrupsjon, barnearbeid,
tvangsarbeid og diskriminering.
Og det er jo i dette perspektivet meldinga om nærings­
livets samfunnsansvar er viktig. Det er den første meldin­
ga som er skrevet. Jeg er helt sikker på at det ikke blir den
siste. Dette er et tema som får stadig større oppmerksom­
het i alle land, og det er et tema som vil bli mer omfattende
i det internasjonale samarbeidet framover.
Det gir seg sjøl at bedrifter skal overholde lov­ og
regelverk i de landene de opererer i. Utfordringa ligger
i at veldig mange land har mangelfullt og svakt lovverk
og ikke­eksisterende regelverk. I meldinga defineres sam­
funnsansvar som det bedrifter gjør på frivillig basis utover
det å overholde eksisterende lover og regler i de landene
de opererer i. Veldig mange steder i verden er jo nettopp
dette det fundamentale, for lovverket, regelverket, er så
langt fra tilstrekkelig for å ivareta de hensynene som vi er
opptatt av i denne sammenhengen.
Komiteen forventer at bedrifter integrerer arbeidet med
samfunnsansvar i hele virksomhetskjeden og i den dagli­
ge driften på alle nivåer samt har gode oppfølgingsrutiner
overfor leverandører, sjøl om det ikke er uttrykt i bindende
lover og regler. Det vi sier med dette, er at vi er opptatt av
at samfunnsansvar skal være mer enn kakepynt, det skal
være realiteter. Det er sjølsagt veldig lett å holde kloke og
fornuftige og gode innlegg om dette i Stortinget, det er
langt verre å gjennomføre det vi sier, i den praktiske vir­
keligheten -- og det tenker jeg at det er viktig at vi også har
respekt for. Men heldigvis blir det stadig viktigere for be­
drifters omdømme å ta samfunnsansvar, sjøl om det mange
steder er krevende. Målet må være å gjøre brudd på etisk
adferd «bad for business» og motsatt, at etisk adferd og
samfunnsansvar blir et konkurransefortrinn.
Senterpartiet mener det er mulig å komme langt med
den frivillighetslinjen som Regjeringa og stortingsflertal­
let legger opp til. Spørsmålet er imidlertid hvor langt man
skal gå i å lage mer bindende retningslinjer nasjonalt og
internasjonalt, og om vi skal tørre å tenke at en gang i fram­
tida er det den veien vi ønsker å gå. Det vil også innebære at
vi må tenke nøye gjennom hvilke oppfølgingsmekanismer
og sanksjoner man kan benytte.
Det som imidlertid er klart, er at vi har behov for å
videreutvikle de retningslinjene for samfunnsansvar som
eksisterer internasjonalt. Vi har behov for kontinuerlig å
styrke de universelle verdiene og normene som er reflek­
tert i det arbeidet som gjøres, og er gjort, i FN og i OECD­
systemet. Regjeringa har ansvar for å bidra til at dette føl­
ges opp og forhåpentligvis blir mer offensivt på sikt. Næ­
ringslivet har også et ansvar for å spille inn konstruktivt i
disse prosessene, slik at det ikke blir et skrivebordsarbeid
vi driver med. Sett fra et bedriftsperspektiv kan man jo
godt si at dette påvirkningsarbeidet i seg sjøl er en viktig
jobb å gjøre for å ivareta samfunnsansvaret. Det sivile sam­
funnet gjør heldigvis som det vil -- det er derfor det er et
sivilt samfunn. Men jeg tenker at det er viktig at det sivile
samfunn fortsetter å gjøre det viktige påvirkningsarbeidet
som det har gjort til nå på dette området.
Senterpartiet er som flertallet opptatt av at det nasjona­
le kontaktpunktet for oppfølging av OECDs retningslinjer
blir styrket, og at man tar en grundig vurdering av spørs­
målet om et eget ombud. Vi i Senterpartiet tror at et ombud
kan være rett, og ser positivt på det, men vi skal sjølsagt
se på de evalueringene som blir gjort fra departementets
side framover.
Det er bare gjennom et samspill mellom myndigheter,
5. mai -- Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi
2794 2009

næringsliv og sivilt samfunn vi kan bidra til at samfunns­
ansvaret ivaretas bedre enn i dag. De gode eksemplene må
synliggjøres, de dårlige må det slås ned på. Som forbru­
kere har vi alle et ansvar for å velge produkter og tjenester
som kan dokumentere at de er produsert på en slik måte at
samfunnsansvaret er ivaretatt. Næringslivet kan på et vis
ikke bare trekke fordelene av å leve i en globalisert øko­
nomi, de må også være med og løse de problemene som
skapes -- og vi skal stille krav til dem. For vi snakker jo om
problemer. Korrupsjon, tvangsarbeid og miljøforringelse
er problemer som den globaliserte økonomien kan forster­
ke. Da må de aktørene som først og fremst tjener på den
globaliserte økonomien, akseptere at de må være med og
løse problemene. Og mange vil heldigvis ta tak. Jeg syns
det er gledelig å se hvordan samfunnsansvar kommer sta­
dig høyere på dagsordenen i bedriftene og i økende grad
integreres ikke bare i styrearbeid, men også i den daglige
driften.
Vi må håpe at vi en dag kommer dit hen at alle bedrif­
ter ser ivaretakelse av samfunnsansvar som nødvendig for
å drive god og lønnsom butikk.
Anne Margrethe Larsen (V) [11:20:57]: Jeg opple­
ver det som positivt at Regjeringen legger fram denne
meldingen.
Innsatsen som er gjort gjennom flere år med hensyn til
å fremme næringslivets samfunnsansvar, tydeliggjøres ved
at den omtales samlet i en stortingsmelding -- for første
gang.
Jeg er enig i at det statlige engasjementet rundt be­
drifters samfunnsansvar bør trappes opp. Samtidig inn­
ser jeg at sentrale utfordringer knyttet til bedrifters sam­
funnsansvar ikke kan løses av staten gjennom regulering
alene. Dette må skje i tett samarbeid med næringslivet,
arbeidstakere og det sivile samfunn.
Venstre mener at næringsutvikling er en viktig forutset­
ning for å fremme utvikling i et land. Norsk næringslivs
engasjement i utlandet kan således virke positivt inn på
vertslandets økonomi og utvikling. Spesielt små og mel­
lomstore bedrifter kan spille en stor rolle. De trekker på
lokale ressurser og lokal arbeidskraft, de fremmer entre­
prenørskap og de bidrar til et variert næringsliv som har
flere ben å stå på. Dette gir styrke til en middelklasse som
ønsker ro og stabile politiske forhold.
Venstre mener at bedrifter har et selvstendig ansvar
for å påvirke samfunnet de er en del av, i positiv retning.
Dette er normalt også i deres forretningsmessige interesse,
ettersom forbrukere, investorer og ansatte i økende grad
vektlegger nettopp samfunnsansvar.
Venstre har nok mer tro på frivillighet enn lover og
sanksjoner når det gjelder å fremme samfunnsansvar innen
næringslivet. Bedriftene står imidlertid overfor en utford­
ring. De kan legge premissene for samfunnsansvar selv,
ved å innfri gjennom frivillighet. Hvis de imidlertid ikke
leverer, står de i fare for å få tredd rigide lover og regler
ned over hodet. For: Hvis norske bedrifter blir tatt i å opp­
tre uansvarlig, kan vi bli utsatt for et stort politisk press
for å vedta strengere lover og påbud. Faren er dermed til
stede for en overreaksjon ut fra en konkret sak, som så blir
hausset opp i media. Næringslivet har derfor stor interesse
av å innfri.
Bedrifter skal ikke begrense seg til å innfri minimums­
standarder i land de opererer i. Disse standardene er ofte
satt svært lavt og er dessuten vagt definert. Dette gir mu­
ligheter for omgåelse. Venstre mener at samfunnsansvar
skal handle om mer enn kun å følge gjeldende lovverk eller
bedrive veldedighet, for den saks skyld.
Samfunnsansvar kjennetegnes ved det bedriftene gjør
på frivillig basis utover det å overholde eksisterende lover
og regler. Ambisjonen bør være at bedriftene setter et så
positivt fotavtrykk som mulig i de landene de opererer i.
Venstre mener at norske bedrifter i utgangspunktet skal
oppfylle de samme etiske krav ute som de er pålagt her
hjemme. Dette gjelder ikke minst for bedrifter som er store
og dominerende i land med dårlig styresett. Det forventes
at de arbeider for å bedre menneskerettighetssituasjonen
og styresettet i vertslandet utover egen virksomhet og egne
nærområder.
Videre bærer bedrifter et ansvar i forhold til underle­
verandører. Dette fikk vi anskueliggjort med all mulig ty­
delighet i forbindelse med Telenors satsing i Bangladesh.
Det framgikk at bedriften hadde tatt noe for lett på kritikk­
verdige forhold hos underleverandører. Dette viser at sam­
funnsansvar ikke slutter ved porten ut fra bedriften. Det
fortsetter oppover og nedover langs verdikjeden. Dette er
noe alle norske bedrifter bør ta inn over seg.
I dagens medieverden vil bedrifter som ikke utviser
dette samfunnsansvaret, fort kunne bli straffet hardt av
forbrukere og kunder. Dette er noe enhver bedrift må for­
holde seg til, da fete oppslag i pressen om manglende
samfunnsansvar kan påføre omdømmet til bedriften stor
skade.
Men frykten for å bli avslørt og uthengt i pressen bør
ikke være eneste drivkraft for bedriftene til å utvise sam­
funnsansvar. Det bør faktisk være et mål i seg selv å holde
et høyt etisk nivå. Dette fordrer et tydelig lederskap. Vi­
dere bør bedrifter integrere arbeidet med samfunnsansvar
i hele virksomhetskjeden, herunder den daglige driften på
alle nivå. Alle i bedriften bør få grundig opplæring i dette,
og de som tar snarveier, bør ikke belønnes. Generelt bør
alle som tar en næringsrettet utdannelse, ha etikk som et
viktig tema innen sin fagplan.
Jeg er opptatt av at bedrifter ikke skal begrense seg til
velpolerte formuleringer om samfunnsansvar på glansfyl­
te hjemmesider laget av profesjonelle mediefolk. De fine
ordene må omsettes i praksis. De må inngå i de vanskelige
valg og overveielser som bedriften gjør. Fine hjemmesider
skal ikke være et skalkeskjul for bedrifter som unnlater å
utvise et samfunnsansvar.
På ett spesielt punkt så Venstre seg nødt til å marke­
re seg med en merknad i innstillingen, som vi står ganske
alene om. Komiteen peker på at det er nødvendig at sta­
ten i sin rolle som investor, eier eller innkjøper tar en le­
dende rolle når det gjelder å utvise samfunnsansvar. Dette
arbeidet må intensiveres. Videre redegjør meldingen for
hvordan man skal legge større vekt på samfunnsansvar i
det aktive statlige eierskapet. Venstre er ikke uenig i dette.
Men samtidig mener vi at det i utgangspunktet ikke skal
5. mai -- Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi 2795
2009

stilles andre bindende krav til offentlige enn til private be­
drifter. De samme reglene bør gjelde for alle uansett ei­
erskap. Ulike regler vil skape uklarhet omkring ramme­
betingelsene for bedrifter som er delvis statlig og delvis
privat eid.
Et annet viktig anliggende for oss er at Regjeringen,
ut fra gitte kriterier, bør være selektiv i bruken av offent­
lige støtteordninger for norske bedrifters engasjement i
utlandet.
Skal man ha tilgang til eksportkreditter, støtte gjennom
Innovasjon Norge, inngå i offisielle næringsdelegasjoner
eller få hjelp fra norske utenriksstasjoner, bør man ha vist
gode intensjoner med hensyn til samfunnsansvar. Bedrif­
ter som ikke innfrir, bør ikke kunne trekke på alle de stat­
lige ordningene. For at ikke vurderingen av den enkelte
bedrift skal bygge på en løsaktig synsing, bør det legges
et knippe med kriterier til grunn for hva som anses som
samfunnsansvarlig adferd.
Jeg har videre lyst til å uttrykke støtte til forsalget om
å skjerpe rapporteringskravet til bedrifter og institusjonel­
le investorer vedrørende etiske utfordringer ved virksom­
het i utlandet. Jeg er her opptatt av at det stilles konkrete
krav til rapporteringen. Det er ikke meningen at bedriftene
bare skal skrive en setning eller to i en årsberetning.
Jeg mener at Regjeringen bør vurdere å utarbeide disse
konkrete retningslinjene. De skal tydeliggjøre Regjerin­
gens forventninger til etisk framferd, som minst bør være
i tråd med FNs Global Compact. Bedriftene skal på sin
side redegjøre for hvilke standarder, retningslinjer eller
prinsipper de følger, hvilke systemer eller prosedyrer som
benyttes, og hva som er oppnådd.
Til slutt har jeg lyst til å trekke fram at Regjeringen
bør vurdere å etablere et system for vurdering og range­
ring av enkeltbedrifters virksomhet på det etiske området
-- «positive screening». Denne informasjonen bør gjøres
offentlig tilgjengelig slik at den kan inngå i beslutnings­
grunnlaget for potensielle kunder og investorer. Det må
forutsettes at kravene som stilles til bedriftene, er tydelige
og forutsigbare.
Helt til slutt: Venstre er et parti som framfor noe annet
tror på åpenhet i dette. Jeg mener at nettopp åpenhet vil
være et viktig verktøy for å fremme samfunnsansvar innen
næringslivet.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:30:14]: Jeg
vil først få berømme komiteen og saksordføreren spesielt
for en grundig innstilling, kloke og gode vurderinger og
viktige signaler for oppfølgingen.
La meg først si at vi hadde en grundig diskusjon i Uten­
riksdepartementet om vi skulle lage en slik melding. Hva
er verdien av en melding, som i seg selv ikke ender opp
med en lang rekke beslutninger som enten skal veksles om
i lover eller regler? Det var en interessant diskusjon, fordi
den tydeliggjorde hva som former samfunn, hva som set­
ter kriterier og normer i utvikling som kan få betydning
for samfunnsutvikling uten at det nødvendigvis ender i en
lov. Jeg leser komiteens vurdering av denne meldingen i
den retning at den har bidratt til det: oppdatere forståel­
sen av hva som er sosialt samfunnsansvar, hvilke interna­
sjonale trender som gjelder, hvordan dette berører oss og
hvordan vi kan tilpasse oss.
Jeg legger vekt på at det er en melding med stor grad av
enighet, men jeg merker meg at også her har Fremskritts­
partiet en annen tilnærming til hva som former samfunn,
og at på områder hvor tydelighet i verdier og forventninger
som ikke nødvendigvis har en lov knyttet til seg, er Frem­
skrittspartiet også mot det. Jeg synes betraktningene om
hva som kan bidra til utvikling i sør, er særlig interessant
å lese i denne sammenheng. Det er ikke slik at vi fore­
slår i meldingen eller i internasjonale organer at det skal
være detaljregulering av bedrifters utvikling og opptreden
i sør. Det som gjelder, er normer og etiske retningslinjer,
og det er viktig å ha internasjonale apparater som ILO og
FN, som kan bidra til respekt for menneskerettigheter og
menneskers arbeid.
Så vil også jeg berømme dem i det sivile samfunn som
har bidratt med innspill til denne prosessen. De har mo­
bilisert i mange forskjellige leirer, og det er positivt. Jeg
vil også særlig her trekke fram de bedriftene som internt
har utviklet egen kompetanse på området, og som egent­
lig har ligget i front og stilt krav til at også myndighete­
ne skal følge opp. Representanten Valle nevnte Storebrand
som et eksempel. Jeg har tidligere hatt gleden av å være
til stede ved flere av de arrangementene de har hatt om
dette, hvor vi faktisk har sett at en bedrift også kan sette
press på -- og ha forventninger til -- myndighetene for å
utvikle regelverk, normer og forståelse i tråd med hva de
opplever.
Når vi slår fast i meldingen at Norge skal være en pådri­
ver i internasjonale prosesser som omhandler samfunns­
ansvar, vil jeg si at det gjelder myndigheter, men det gjel­
der også bedrifter. Vi mener at bindende retningslinjer for
bedrifters oppførsel skapes best innenfor etablerte globa­
le organer som FN. Det er positivt, synes jeg, at komiteen
deler dette synet. Det er positivt at det gjøres en særlig
referanse til FNs generalsekretærs spesialrepresentant for
menneskerettigheter og næringsliv. Det er en viktig funk­
sjon. Denne representanten har også vist seg å være en
aktiv person som kan sette viktige dagsordener. Vi kommer
til å fortsette å støtte ham i det arbeidet han gjør.
Så vil jeg trekke fram det arbeidet som henger sammen
med stortingsmeldingen, nemlig ambisjonene om å bidra
til anstendig arbeidsliv. Vi hadde denne Decent Work­kon­
feransen i fjor. Vi følger opp nå med LO og NHO. Jeg har
til hensikt å delta på ILOs viktige møter om dette i juni
for å ta den dagsordenen videre. Vi bidrar til ILO med
100 mill. kr over to år, som skal gå til bl.a. å fremme li­
kestilling og kvinners rettigheter på arbeidsplassen og ar­
beid mot tvangsarbeid og menneskehandel. Igjen, ved at
en slik organisasjon setter normer og retter søkelyset mot
dette, kan det bidra til å forandre en utvikling som er
nedverdigende for en lang rekke mennesker.
Et annet viktig tema i meldingen, og internasjonalt, er
å styrke tilgangen til effektive klagemekanismer. Dette er
en av stolpene i arbeidet til FNs generalsekretærs spesial­
representant. Han vurderer hvordan man kan bedre ofrenes
muligheter til å påklage menneskerettighetsbrudd globalt,
nasjonalt og på bedriftsnivå.
5. mai -- Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi
2796 2009

Så varsler meldingen en utredning av en ordning som
skal etablere faktagrunnlag i tilfelle bedrifter beskyldes
for grove brudd på miljøpraksis. Her har, med støtte fra
Norge, fagfolk fra OECD og FN kommet sammen med be­
drifter, organisasjoner og forskere for å drøfte mulighetene
for dette.
En samlet komité har bedt Regjeringen vurdere hvor­
vidt det kan være hensiktsmessig å opprette en ombuds­
funksjon for bedrifters samfunnsansvar. Vi vil selvfølge­
lig følge opp dette. Jeg tror det er klokt å gå fram på den
måten at vi nå har fått komiteens vurdering, en tilbakemel­
ding til Regjeringen, og at vi så foretar en grundig vur­
dering av det. Vi skal være varsomme med å påføre ord­
ninger og regler og byråkrati for reglene og byråkratiets
skyld. Det må være grundig gjennomvurdert og diskutert
med dem det gjelder. Jeg tror at vi i den brede tilnærming
og konsensus som her gjelder, skal få til det på en måte
som de berørte bedriftene vil kjenne seg igjen i.
Det viktigste instrumentet vi har for oppfølging av næ­
ringslivets samfunnsansvar i utlandet i dag, er det nasjo­
nale kontaktpunktet for OECDs retningslinjer for flerna­
sjonale selskaper. Komiteen står samlet om behovet for
styrking av dette kontaktpunktet. Det er jeg glad for. Vi har
nylig avholdt et møte om dette i KOMpakt, som er Regje­
ringens konsultasjonsorgan. Vi har som intensjon å styrke
prosedyrer, vurdere en ny sammensetning og øke ressur­
sene i dette kontaktpunktet. Vi har, som flere av represen­
tantene har oppfordret til, hatt møter med Nederland og
Storbritannia for å lære av erfaringene disse landene har
med organisering av sine nasjonale kontaktpunkter. Vi vil
ha et seminar om disse temaene der ulike modeller skisse­
res. Som lovet i meldingen, vil dette munne ut i en høring
som forelegges berørte parter før sommeren.
Så vil jeg bruke litt tid på et tema som får god opp­
merksomhet i komiteens innstilling, og som vi tar opp i
meldingen, nemlig rapportering av samfunnsansvar. Det
er positivt at komiteens flertall støtter forslaget om rap­
porteringsplikt. Jeg tror ikke det skal oppfattes som unø­
dig byråkrati. Dette har bedriftene rutiner for, og det tror
jeg kommer til å gå veldig greit. Målet med å utvide rap­
porteringsplikten er å bidra til økt bevissthet og framgang
i arbeidet med samfunnsansvar i bedriftene. Vi legger opp
til rapportering som verktøy for samfunnsansvar, ikke som
et tomt ritual, slik flertallet av komiteen også påpeker.
Så mener flertallet at Regjeringen må gjøre mer enn å
be bedrifter rapportere om etiske retningslinjer og hvor­
dan disse følges opp. Flertallet mener at Regjeringen bør
vurdere den danske og britiske modellen i arbeidet med
krav til rapportering. Dette vil vi gjøre.
Den norske regnskapsloven omfatter allerede opplys­
ningskrav om miljø, ansatte og likestilling i den grad dette
er nødvendig for å forstå selskapets utvikling, stilling eller
resultat. Eksisterende norske krav på dette området går
betydelig lenger enn f.eks. den britiske Companies Act.
Så vil jeg til slutt kommentere et utfordrende tema, som
komiteen har notert i høringen, nemlig bedrifters ansvar i
konfliktområder. Det er bedrifter som opererer i områder
med væpnet og annen konflikt. De har et særlig ansvar for
ikke å medvirke til brudd på humanitærretten, slik komi­
teen peker på. Både reglene om eksportkontroll og inter­
nasjonale sertifiserings­ og overvåkningsmekanismer har
som formål å forebygge brudd på humanitærretten som
ledd i væpnet konflikt. I tillegg er dette viktig for å spre
kunnskap om humanitærretten, slik at vi kan sikre at be­
drifter som opererer i konfliktområder, kan reglene og har
høy bevissthet omkring sitt ansvar og sin rolle.
Videre støtter Norge frivillig initiativ som kan redu­
sere risikoen for menneskerettighetsbrudd i konfliktom­
råder. Bruk av sikkerhetsvakter i olje­, gass­ og gruve­
industrien er utbredt, og deres oppførsel og selskapenes
ansvar er fokus for såkalte Voluntary Principles on Secu­
rity and Human Rights. Der er Norge -- StatoilHydro og
Norsk Hydro -- med. Vi har oppfordret andre selskaper til
å se på disse prinsippene og anvende relevante deler i sin
virksomhet.
Så vil jeg helt til slutt si, som det har blitt sagt av flere
her, bl.a. av representanten Haga, som i sin tid medvir­
ket til at vi begynte arbeidet med denne meldingen: Dette
er ikke sluttstreken. Arbeidet med samfunnsansvar krever
vedvarende innsats. Jeg tror det var tid for å komme med
en melding -- og den grundige prosessen den gir oss an­
ledning til å gjennomføre. Innstillingen fra komiteen viser
at vi har viktige oppgaver som ligger foran oss, og vi vil
holde nær kontakt med både Stortinget og berørte miljøer
i det videre arbeidet.
S o l v e i g H o r n e hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Øyvind Vaksdal (FrP) [11:38:51]: Regjeringen defi­
nerer i meldingen samfunnsansvar som det bedriftene gjør
på frivillig basis utover å overholde lover og regler i de
land de opererer i. Til tross for dette tar Regjeringen like­
vel til orde for utvidet opplysningsplikt om etiske retnings­
linjer og samfunnsansvar i regnskapsloven, noe som vil
medføre mer arbeid for bedriftene og helt klart vil være
konkurransevridende. Er dette en glipp av Regjeringen?
Kan utenriksministeren forklare hvordan disse åpenbare
selvmotsigelsene henger sammen?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:39:27]: Det
er nok ingen glipp. Det er en oppfølging av meldingens
ambisjon om å treffe riktig med mål og midler.
Når vi understreker frivilligheten, er det fordi vi tror
at en bedrift som har høy bevissthet om sosiale sider ved
arbeid, kommer lenger med å fremme de sosiale sidene.
Det er jo en lang rekke lover og regler om miljø, helse og
sikkerhet som bidrar til et godt arbeidsmiljø, og som be­
driftene er pålagt å følge, men bedriftenes samfunnsansvar
skal være noe som er en del av de innarbeidede holdnin­
gene og etikken i bedriftene -- derfor har vi lagt vekt på
frivilligheten. Men, som sagt, bedriftenes virke er jo i en
rettsstat hvor det er lover og regler, hvor vi vil ha oversikt,
og hvor vi også vil sette standardkrav. Derfor er rappor­
tering en måte å bidra til bevissthet om dette. Rapporte­
ringen i seg selv kan jo ikke garantere at bedriftene lever
5. mai -- Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi 2797
2009

opp til både egne og internasjonale krav, men det bidrar
til å holde et fokus og skape rutiner i bedriftene for hvor­
dan de etterfølger det som er av regler, og det som er av
etiske normer.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Steinar Gullvåg (A) [11:40:53]: Kona mi er datter av
en britisk industriarbeider. Faren hennes tjente til livets
opphold ved Dunlop gummivarefabrikk i Manchester.
De første årene etter at vi flyttet hit til Norge, for tem­
melig nøyaktig 40 år siden, bodde vi på Buøy i Stavanger,
rett overfor Rosenberg verft. En av de første dagene etter
ankomsten hit til landet stod hun ved vinduet og betraktet
verftsarbeiderne som gikk hjem fra arbeidet, og hun und­
ret seg -- de gikk nyvasket fra arbeidsplassen. De var reine
i tøyet! Kona mi hadde aldri før sett slike industriarbeide­
re. I England hadde industriarbeiderne, inkludert hennes
far, lort under neglene når de gikk fra arbeidsplassen.
Det har rent mye vann i havet siden den gang, men for
meg er dette ennå et bilde på forskjellen på samfunn der
fagbevegelsen tradisjonelt har stått sterkt, og samfunn der
de faglige rettighetene blir neglisjert.
I dag har norske arbeidstakere inntatt styrerommene
uten at noen lenger rynker på nesa av den grunn her i lan­
det, men i Tanzania og i Zambia er det ganske formålsløst
å forsøke å forklare vårt bedriftsdemokrati. Vår samfunns­
modell med et arbeids­ og næringsliv med arbeidslivspar­
ter som stort sett lever i fred og i samarbeid med hverand­
re, er i seg selv blitt en eksportartikkel. Uten et ansvarlig
næringsliv og en ansvarlig fagbevegelse, og uten forståel­
se for grunnleggende faglige rettigheter, ville Norge i dag
vært et helt annet og mer motsetningsfylt samfunn enn et
samfunn med den harmonien som preger norsk arbeidsliv.
Respekt for grunnleggende faglige rettigheter for ar­
beidstakere og anstendige arbeidsvilkår er selvfølgelig
også et viktig element i Regjeringens stortingsmelding
om næringslivets samfunnsansvar i en globalisert økono­
mi -- vel vitende om at vi også i Norge har noen bedrif­
ter som gjør sitt beste for å bryte den samfunnskontrakten
som de fleste av oss tar som en selvfølge.
Jeg er ganske sikker på at vår arbeidslivsmodell er og
kan være et konkurransefortrinn for norske bedrifter som
konkurrerer i et internasjonalt marked. Bedrifters generel­
le omdømme er av vesentlig betydning, men da må det
selvfølgelig være samsvar mellom liv og lære -- for ikke
å si: det vi gjør hjemme, og det vi gjør ute. Særlig gjel­
der dette selskaper som helt eller delvis eies av staten, og
som ifølge komitéflertallet har et særlig krav på seg til å
vise samfunnsansvar.
Jeg må si at jeg ikke er særlig stolt over at vårt de­
sidert viktigste internasjonale selskap, StatoilHydro, toer
sine hender og aksepterer at deres kontraktspartner i Nord­
sjøen flagger ut sine skip, kaster norske sjøfolk på land
og erstatter dem med et underbetalt filippinsk mannskap.
Hva kan vi vente av et statsselskap som opererer på denne
måten her hjemme, når det opererer under andre himmel­
strøk der man knapt har hørt om faglige rettigheter? Jeg
føler derfor det er grunn til å understreke vår felles for­
ventning om at samfunnsansvar skal integreres i hele sel­
skapets virksomhetskjede og i den daglige driften på alle
nivå.
Videre forventer komiteen at selskapene har gode opp­
følgingsrutiner overfor leverandører, selv der dette ikke er
uttrykt i bindende lover og regler. Dersom styret og ledel­
sen i StatoilHydro ikke er kjent med dette, bør noen sørge
for at de blir det. Vi krever at norske bedrifter som konkur­
rerer i utlandet, skal etterleve vertslandets lover og regler,
akkurat som vi krever at utenlandske bedrifter som ope­
rerer i Norge, skal følge norske arbeidslivsregler. Men det
er først når man kommer til den tredje verden norsk ar­
beidslivsetikk virkelig utfordres. Jeg forstår at norske sel­
skaper som har et bevisst forhold til eget verdigrunnlag,
nøler med å gå inn i samfunn der faglige og demokratis­
ke rettigheter er fraværende, og der utnyttelse av barn og
kvinner snarere er regelen enn unntaket og korrupsjonen
florerer. Kanskje er det årsaken til at norske u­landsinves­
teringer er på et så lavt nivå. Like fullt er slike investerin­
ger ønskelige og nødvendige fordi de bidrar til å bekjempe
fattigdomsproblemet.
Marit Nybakk (A) [11:46:20]: La meg først slut­
te meg til saksordførerens glimrende innlegg. Så et par--
tre punkter: Det er flere måter som bedrifter kan ivareta
samfunnsansvar på når de skal etablere seg ute. Bedrifter
bidrar selvfølgelig til samfunnsansvar gjennom verdiska­
ping. Ved å skape arbeidsplasser og bidra til økonomisk
og sosial utvikling sørger også næringslivet for verdiska­
ping og vekst. Produksjonen må skje på en bærekraftig og
anstendig måte, bl.a. ved å ta hensyn til lokalsamfunn, og
ved at bedrifter integrerer sosiale og miljømessige hensyn
i sin daglige drift.
Næringslivet er en viktig del av utviklingen i utvik­
lingsland. Vekst og utvikling kan aldri nås uten et effektivt
næringsliv som skaper verdier og arbeidsplasser og gir va­
lutainntekter basert på bærekraft og ansvarlig atferd. For
at tusenårsmålene skal nås, må privat sektor ta del i ar­
beidet. Økonomisk og sosial utvikling kan gå hånd i hånd
med bærekraftig og lønnsom forretningsdrift.
Så er det slik at når vi diskuterer bedrifters samfunns­
ansvar ved etablering ute, kommer vi heller ikke utenom
en debatt om hvor grensene for etablering går. Er det rik­
tig at norsk oljeindustri opererer i Iran, eller i Aserbajd­
sjan? Og i så fall, hva kan vi, og hva bør vi, forvente
av samfunnsansvar i slike land? Respekterer våre bedrif­
ter faglige rettigheter, skikkelige lønnsforhold? Engasjerer
bedriftene seg i menneskerettigheter og likestilling, eller
oppfatter vi dette som en politisk oppgave? Denne uken
ble en ung kvinne henrettet i Iran -- ikke så veldig uvanlig
i de trakter. Iran har de siste årene henrettet homofile,
steinet kvinner, arrestert journalister. Får dette konsekven­
ser for norsk næringsetablering? Stiller norsk næringsliv
i Iran noen krav? Tar de opp slike saker? Dette synes jeg
blir ekstra viktig når vi snakker om bedrifter med statli­
ge eierskap. Det er viktig at Regjeringen utøver sitt stat­
lige eierskap på en slik måte at det innebærer å kritisere
åpenbart uakseptable former for næringsvirksomhet.
Daværende næringsminister Dag Terje Andersen, som
5. mai -- Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi
2798 2009

jeg ser også sitter i salen, sa i en interpellasjonsdebatt
14. mai 2007 om å bruke statens eierskap aktivt for å
hindre slavehandel og prostitusjon, bl.a.:
«Regjeringen vil bruke statens eierskap aktivt for å
hindre slavehandel og fremme menneskerettigheter.»
Og videre:
«Det er gledelig at næringslivet selv også har be­
gynt å ta disse problemstillingene på alvor. NHOs ut­
valg for etikk og samfunnsansvar har anbefalt at norske
selskaper åpent og tydelig tar avstand fra ansattes kjøp
av seksuelle tjenester når bedriften og dens ansatte er
involvert.»
Vi har nå en lov som forbyr norske menn å kjøpe sex.
Jeg forutsetter at norsk næringsliv, som en del av sitt sam­
funnsansvar, ser til at deres ansatte ikke kjøper seksuelle
tjenester i utlandet.
Til slutt: Bedrifters samfunnsansvar handler også om
etiske krav til offentlige innkjøp. Det er helt vesentlig
at vi får en bevissthet om samfunnsansvar også i leve­
randørkjeden. Det er viktig at norske bedrifter og nors­
ke myndigheter fokuserer mer på å stille etiske krav i
innkjøpsprosessen, og her må offentlig sektor gå foran.
Så bare en kommentar til Fremskrittspartiet, som både
i innlegget sitt her og i merknader i komiteen, har ment
at CSR og samfunnsansvar kan bli kostbart og være kon­
kurransevridende. La meg snu dette på hodet: Bedrifter
som tar samfunnsansvar, kan også opparbeide seg konkur­
ransefordeler -- og jeg ser at Fremskrittspartiets represen­
tant i salen nikker -- de kan faktisk opparbeide seg forde­
ler framfor en del andre bedrifter. Derfor er det viktig at
bedrifter tar samfunnsansvar.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 2826)
S a k n r . 3 [11:51:11]
Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Jan Arild Elling­
sen, Solveig Horne og Thore A. Nistad om ikke å innføre
den planlagte forskrift om regulering av politiets arbeids­
tid (Innst. S. nr. 205 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:35
(2008--2009))
Presidenten: Etter ønske fra arbeids­ og sosialkomi­
teen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til
5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det vil bli gitt anled­
ning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlem­
mer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Per Rune Henriksen (A) [11:52:19] (ordfører for
saken): Forslaget vi har til behandling i dag, går ut på
at man ønsker at hviletidsbestemmelsene for politifolk
fortsatt skal være avtalefestet og ikke fastsatt gjennom
forskrift, slik det nå arbeides med i departementet.
Flertallets svar på dette er at situasjonen i politiet den
siste tiden har skapt usikkerhet med hensyn til hvorvidt
man ville kunne komme til enighet om en ny avtale om
hviletid. Dersom man ikke kom til enighet i forhandlin­
ger, ville det bety at politistyrken ville ha vært omfattet
av arbeidsmiljølovens hviletidsbestemmelser, uten tilpas­
ninger til politiets spesielle behov for å være operative.
En slik situasjon ville svekket betydelig politiets evne til
å løse de oppgaver som politiet har ansvar for. Det ville
svekket samfunnets evne til å opprettholde lov og orden,
og det ville skapt frykt og usikkerhet i befolkningen. På
denne bakgrunn ble det besluttet å forskriftsfeste hviletids­
bestemmelsene for politiet. Forslaget til forskrift som nå
er på høring, er i praksis forskriftsfesting av den gjeldende
framforhandlede særavtale på disse punkter.
Av opposisjonen hevdes det at Regjeringen med dette
overkjører forhandlingsretten. Det er jeg sterkt uenig i. I
vår arbeidslivsmodell legger vi til grunn at lønns­ og ar­
beidsvilkår i utgangspunktet framforhandles av partene. I
arbeidsmiljøloven har vi, særlig når det gjelder arbeids­
tidsbestemmelsene, gitt partene muligheter til å forhand­
le fram avtaler som går utenfor de rammer som er satt for
arbeidstakere og bedrifter som ikke er organisert. Men vi
har også gitt samfunnet en mulighet til å forskriftsfeste
unntak fra arbeidstidsbestemmelsene for deler av den of­
fentlige forvaltningen når virksomheten vanskelig kan til­
passes lovens bestemmelser. Det er en rekke arbeidsta­
kergrupper som i dag får sin arbeidstid regulert gjennom
slike forskrifter. Poenget er at samfunnets behov må leg­
ges til grunn. Så må det utformes arbeidstidsbestemmel­
ser som tilpasses og balanserer den spesielle virksom­
hetens art opp mot arbeidstakernes helse, mot miljø og
sikkerhet. I dette tilfellet var det klart at samfunnets behov
for et operativt politi var truet. Derfor måtte Regjeringen
bruke den forskriftshjemmelen som er gitt for å regulere
arbeidstidsbestemmelsene.
Tvungen lønnsnemnd er en helt klar parallell når det
gjelder lønnsfastsettelse. Når samfunnsinteresser står på
spill i en lønnskonflikt, griper vi inn og overstyrer parte­
ne med tvungen lønnsnemnd. De siste ti årene har det blitt
vedtatt lønnsnemnd ni ganger. I alle disse tilfellene har da­
gens opposisjonspartier stemt for lønnsnemnd. Høyresi­
dens betraktninger om Politiforbundets forhandlingsrett i
denne saken er derfor mer styrt av situasjonsbestemte po­
litiske motiver enn av prinsipielle betraktninger. Høyresi­
dens argumenter bygger på en blind tro på at det ville blitt
oppnådd enighet i forhandlingene. Men hva om det ikke
hadde skjedd? Hva om vi den 1. juli hadde stått med et po­
litikorps som måtte gå etter arbeidsmiljølovens hviletids­
bestemmelser, som ikke er brukbare i det hele tatt for poli­
tiets spesielle virksomhet? Hva hadde opposisjonen sagt
da? De ville selvsagt pekt på at det var Regjeringens opp­
gave å sørge for et operativt politi. Vi ville ikke vente til en
slik situasjon oppstod før vi begynte en forskriftsprosess.
Vi gjør det i tide -- av hensyn til befolkningen, av hensyn
til samfunnet. Vi tar ansvar.
5. mai -- Representantforslag fra repr. Ellingsen, Horne og Nistad om ikke å innføre den planlagte
forskrift om regulering av politiets arbeidstid
2799
2009

Det eneste opposisjonspartiet som har holdt hodet kaldt
i saken om forskriftsfesting, er Venstre. Jeg tolker Venstres
merknad og forslag dit hen at de evner å fylle sin rolle som
opposisjonsparti, samtidig som de anerkjenner Regjerin­
gens ansvar for å sørge for at vi har en tilstrekkelig poli­
tistyrke. At Fremskrittspartiet, som bare kjenner begrepet
«ansvar» av omtale, opptrer som de gjør, forundrer ingen.
At de tidligere regjeringspartiene Høyre og Kristelig Fol­
keparti hiver seg på Fremskrittspartiets linje i denne saken,
er mer forstemmende. Jeg ville trodd at disse partiene i
likhet med Venstre evnet å ha oppfatninger om konflikten
i politiet uten å kaste samfunnets behov for sikkerhet over
bord. Det er i alles interesse at Politiforbundets arbeid for
medlemmenes lønns­ og arbeidsvilkår føres i de rette ka­
naler, som er ordinære avtaleforhandlinger. Jeg registrerer
at det nå er i gang forhandlinger mellom Politidirektoratet
og Politiets Fellesforbund, og at det sies at forhandlingene
foregår i en god tone. Det er bra ikke bare for de politi­
folkene det gjelder, men også for samfunnet, som trenger
en operativ og funksjonell politistyrke.
Det er mitt håp at man gjennom forhandlinger finner
løsninger på de utfordringene som har skapt usikkerhet.
Men det er også min faste overbevisning at det er rett
av Regjeringen å sikre at vi har nok politi gjennom den
omtalte forskriften.
Robert Eriksson (FrP) [11:56:58]: Jeg merket meg
forrige talers inngang til denne debatten. Jeg må si at jeg
finner den noe spesiell og bemerkelsesverdig med tanke
på den situasjonen politiet har stått overfor i hele vinter, og
ikke minst på bakgrunn av kjernen i den konflikten som
dette har dreid seg om.
Fremskrittspartiet er helt klart bekymret over krisen
som har bredt seg i politietaten. Vi har registrert at krisen
og oppgittheten blant politifolk har eskalert utover vinte­
ren uten at Regjeringen har klart å ta nødvendige grep,
uten at Regjeringen etter mitt skjønn har evnet å løse de ut­
fordringene og de problemene som politiet har stått over­
for. Det har også resultert i en rekke mediedebatter. Det
har resultert i en aktiv markering fra politiets side, at man
synes dette har gått for langt, at man ikke har blitt tatt på
alvor.
Jeg synes det er rart at en rød­grønn regjering ikke tar
denne arbeidsstokken på alvor, ikke er villig til å strekke
ut en hånd og begynne forhandlinger. Det har gått presti­
sje i saken. I stedet for å rekke ut hånden bruker man dette
med forskrift og nærmest legger makt i denne konflikten.
Dette minner mer og mer om en prestisjekamp fra Regje­
ringens side framfor konstruktiv dialog og konstruktiv til­
nærming for å løse et alvorlig problem. De eneste som har
blitt skadelidende, er folk -- folks rettssikkerhet og trygg­
het i gatene. Der er jeg enig med representanten Henrik­
sen -- det er viktig at Stortinget legger til rette for både å
ha nok politifolk og et godt nok politi til å framskaffe den
tryggheten. Men det gjør man ikke ved nærmest å demon­
strere med maktbruk overfor de ansatte i politietaten, som
man har gjort i dette tilfellet, gjennom en forskrift. Jeg
stiller spørsmålet: Hvorfor i all verden kunne man ikke ha
innkalt Politiforbundet til dialog, satt seg ned og diskutert
hvorledes man kunne komme fram til en løsning i saken,
før man startet forskriftsbehandlingen, før man sendte for­
skriften ut på høring? Det hadde vært mye mer naturlig og
mye mer fornuftig, etter mitt skjønn. Meg bekjent er det
den tilnærmingen man bruker i alle andre typer saker man
forhandler om i arbeidslivet. Men i denne saken registre­
rer jeg nok en gang at prestisjen går foran de fornuftige
og gode tilnærmingene.
Med dette ønsker jeg på vegne av Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti å framsette forslaget som er
gjengitt i innstillingen.
Presidenten: Representanten Robert Eriksson har tatt
opp det forslaget han refererte til.
André Oktay Dahl (H) [12:00:37]: Konflikten mel­
lom Regjeringen og politiet, og som er til skade for Nor­
ges befolkning, er todelt. Den ene siden er det ressurs­
messige, som viser seg nå ved at man sier opp politifolk
på grunn av driftsrammene, samtidig som man på grunn
av finanskrisen, etter å ha avvist det gjennom lengre tid,
bevilget noen midler til sivile stillinger -- etter altså først
å ha avvist at man hadde problemer i det hele tatt.
Den andre hovedproblemstillingen har vi her i dag, og
den symboliseres godt ved at justisministeren ifølge Politi­
forum kastet redaktøren av Politiforum ut på gangen fordi
han fikk spørsmål han ikke likte knyttet til den krisen vi
er inne i, og om hva man har tenkt å gjøre. I stedet har
man altså kjørt kampanjer mot politiet og befolkningen og
latt som om alt er i sin skjønneste orden. Ved siden av å
begynne å lytte til alle de tillitsvalgte politistasjonssjefer
som nå begynner å ytre seg, som sjelden gjør det så høyt
som de nå gjør, og ikke minst alle de menneskene som
faktisk ser at antallet henleggelser øker, oppklaringspro­
senten synker, og utryggheten forblir høy, så må altså det
forskriftsutkastet som er sendt på høring, stilles i bero, og
Regjeringen må søke å finne en løsning som er akseptabel
for alle parter gjennom kollektive forhandlinger.
Høyres hovedfokus under hele debatten har vært knyt­
tet til ressurskonflikten. Men å rote det til ytterligere med
den mangel på prosess som vi har sett i denne saken her,
samt saken knyttet til lex Killengreen, har gjort at Regje­
ringen har kjørt seg opp i et hjørne. Ulike statsråder -- et
par--tre stykker -- har latt som om Høyre har vært uklar og
sagt at vi har lagt opp til lønnsforhandlinger utenom tur.
Det stemmer ikke, og det har vært en del av den bedrøve­
lige mediestrategien man har lagt seg på i sin kamp mot
politiet, i en tid da vi er helt avhengige av at man erkjen­
ner at trygghet er et grunnleggende velferdsgode. Svikter
man på det, så svikter man alt.
Jeg synes også den påstanden som kom her om vika­
rierende motiver, er ganske svak, for det eneste vikarier­
ende motivet som synes å foreligge her, er å dekke over en
av sine egne statsråder som ikke sitter her i salen. Det er
ganske dristig å anklage de partiene som gjennom lengre
tid har advart mot den situasjonen vi er inne i, for å drive
med spill og svartmaling. Jeg synes også det kunne være
greit om Arbeiderpartiet ble enig med seg selv om hvem
som er verst av opposisjonspartiene. Nå var det Venstre
5. mai -- Representantforslag fra repr. Ellingsen, Horne og Nistad om ikke å innføre den planlagte
forskrift om regulering av politiets arbeidstid
2800 2009

som var flinkest. I en debatt før jul var Høyre flink, i mot­
setning til Fremskrittspartiet. Forrige gang var det Frem­
skrittspartiet som var flink, og ikke Høyre. Så jeg synes
kanskje man skal bli enig med seg selv om hva man faktisk
snakker om når det gjelder opposisjonen.
Spørsmål om videreføring av særavtalen er heller ikke
et tema for vårens lønnsforhandling, det må løses separat.
Vi er alle enige om én ting, og det er at vi må ha mer
politi. Men situasjonen nå er at vi får mindre politi på
grunn av at man har dekket over de problemene som har
vært gjennom lengre tid. Da har jeg lyst til å avslutte med
å stille et helt grunnleggende spørsmål til saksordføreren.
Får man med seg de meldingene som kommer fra land
og strand rundt? Får man med seg at befolkningen er be­
kymret når antallet villainnbrudd øker, narkotikaen flom­
mer, man får flere og flere saker som henlegges, og opp­
klaringsprosenten synker? Jeg spør: Er man fornøyd med
det?
Neste spørsmål er: Hva er løsningen på det? Er løsnin­
gen å fortsette å drive prestisjespill mot politiets organisa­
sjoner, eller er det faktisk å benytte den utstrakte hånden
som vi alle sammen vet veldig godt at politiet har prøvd
å strekke ut en periode, før de fikk nok?
Karin Andersen (SV) [12:04:26]: Først vil jeg slut­
te meg til saksordførerens innlegg. Det er helt riktig som
mange sier, at denne saken handler om folks trygghet. Det
er derfor Regjeringen har vært nødt til å legge fram et for­
slag til en forskrift som skal sikre at vi har nok politi på
plass.
Når opposisjonen i dag kritiserer sterkt, må jeg si jeg
blir litt forundret over argumentasjonen. Når Høyre nå sier
at man skal stille dette forslaget i bero, så er jeg i tvil om
de egentlig forstår hva slags situasjon de da setter hele
landet i. For å stille en slik forskrift i bero kan bety, slik
som saksordføreren sa, at vi ganske snart står i en situa­
sjon der det er arbeidsmiljølovens regler for overtid som
gjelder, og da er vi i en meget vanskelig situasjon.
Denne regjeringen har fra første dag tatt fatt i å trap­
pe opp ressurser til politiet på en langt sterkere måte enn
det forrige regjering gjorde. Så når forrige taler var inne
på at dette var en jobb som kanskje hadde ligget nede en
stund, så regner jeg med at han snakker av erfaring. Vi har
doblet utdanningen av politifolk, og vi har bevilget mange
sivile stillinger -- så vidt jeg vet, over dobbelt så mange
som det Høyre sjøl mente var nødvendig. Vi har styrket
politiet med 1,1 milliarder kr i vår periode -- og da er det
justert for pris og lønn. Det betyr at Regjeringen har sett
alvoret i situasjonen.
Jeg håper også at opposisjonen har fått med seg at det
nå er en helt annen stemning og situasjon på dette feltet
enn det det har vært en stund. Man har satt seg ned og
snakker sammen. Man har fått forhandlinger inn i de for­
mer som forhandlinger skal være i. Jeg opplever at det er
opposisjonens behov for på en måte å piske opp stemnin­
gen en gang til som råder i salen i dag, framfor å innta en
klok holdning som for det første er med på å anerkjenne
behovet for at vi må ha et system for dette på plass når
den gamle avtalen utgår -- det er vi faktisk nødt til å ha --
og at man også er positiv når forhandlinger er i gang mel­
lom partene, som opposisjonen sier de har etterlyst lenge.
Men det ser ikke ut til at det gjør det aller minste inn­
trykk, fordi man er mer opptatt av spillet i saken enn av
realitetene i saken.
Så vidt jeg kjenner til, eskalerer ikke krisen, slik oppo­
sisjonen snakker om. Tvert imot oppfatter jeg både at res­
surssituasjonen i politiet er under bedring, og at man har
satt seg ned for å diskutere innenfor de forhandlingsram­
mer der saken skal løses.
Dette er en sak som jeg tror jeg kan si ikke har vært en
ønskesituasjon, men det har vært en helt nødvendig situa­
sjon å håndtere. I slike situasjoner hender det at man må
ta grep som ikke i utgangspunktet er de mest ønskelige,
men som er nødvendige fordi det er store samfunnsinter­
esser som står på spill. Derfor har Regjeringen vært nødt
til å gjøre det, og vi støtter Regjeringen i det.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [12:08:22]: Ar­
beidsmiljøloven er selve grunnloven for arbeidslivet. Ho­
vedformålet med loven er å sikre alle arbeidstakere ar­
beidsforhold som vi kan være bekjent av her i landet.
En grunnleggende rettighet som loven sikrer, er retten til
å kunne forhandle om arbeidsvilkår, og da i særlig grad
gjennom kollektive avtaler.
Før forrige valg var arbeidsmiljøloven et hett tema. Da
var nåværende regjeringspartier i opposisjon, og flere enn
meg husker sikkert ordbruken fra daværende opposisjon.
Arbeidstidskapitlet var sammen med regelverket for mid­
lertidige ansettelser det området hvor ordbruken var aller
sterkest.
Det var nok uenighet den gangen om hvor detaljert
loven skulle regulere de ytre rammene for arbeidstid, men
det var ingen uenighet om at alle arbeidstakere hadde
et rettmessig krav på en lovbeskyttet hviletid mellom ar­
beidsøktene. Det var heller ingen uenighet om at når ar­
beidsgivers rett til pålagt overtid var utnyttet, måtte ytter­
ligere kortsiktige behov for fleksibilitet i fordelingen av
arbeidstid dekkes gjennom kollektive avtaler.
Nettopp på den bakgrunn, med ordbruken fra de rød­
grønne friskt i minnet og enigheten det faktisk var om
sentrale deler av arbeidstakerbeskyttelsen i arbeidstidska­
pitlet, har vi med stor undring registrert Regjeringens ster­
ke vilje til bruk av tvangsmidler for å begrense politiets
hviletid, som et alternativ til å sette alt inn på å komme til
enighet gjennom forhandlinger. Hadde det vært andre enn
de rød­grønne selv som hadde foreslått noe slikt, hadde
det nok gått mer enn én kule varmt i salen her i dag.
Men la meg være klar på en del forhold:
Kristelig Folkeparti er ikke uenig i at politiet står i en
særstilling som myndighetenes apparat for å beskytte lan­
dets lover og kunne ivareta innbyggernes krav om retts­
sikkerhet. Vi betviler heller ikke Regjeringens formelle
lovhjemmel for å kunne iverksette den forskriften som er
sendt på høring, i stedet for å fornye den særavtalen som
går ut 1. juli i år. Og -- om noen skulle være i tvil om det --
vi vil ikke blande sammen lønnsspørsmål og spørsmål om
regulering av hviletid gjennom avtale eller forskrift. Det
er to separate spørsmål, med separate virkemidler for løs­
5. mai -- Representantforslag fra repr. Ellingsen, Horne og Nistad om ikke å innføre den planlagte
forskrift om regulering av politiets arbeidstid
2801
2009

ning. Dersom politiet -- eller andre grupper -- ønsker å ak­
sjonere for bedre lønn, forutsetter vi at dette skjer innenfor
avtaleverkets bestemmelser.
Men -- selv om vi altså ikke hevder at Regjeringen
handler i strid med arbeidsmiljølovens bokstav, mener vi
at statsrådene Andersen og Storberget her har frontet en
handlemåte i strid med arbeidsmiljølovens ånd. Politiets
særstilling i samfunnet er ikke noe argument for å gjøre
noe som en samlet arbeidstakerside i staten oppfatter
som i praksis å oppheve forhandlingsretten. Derfor setter
vi fram, sammen med Fremskrittspartiet og Høyre, for­
slag om at Regjeringen legger bort forskriftsarbeidet og
satser helt og fullt på å videreføre særavtalen gjennom
forhandlinger.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [12:12:02]: La meg innled­
ningsvis si at jeg slutter meg helt og fullt til saksordfø­
rerens redegjørelse i denne saken. Jeg vil også gi uttrykk
for at man ikke er spesielt glad for den situasjonen man
er kommet opp i. Men vi står overfor følgende fakta:
1. Vi har en særavtale med politiet som går ut 1. juli, og
som må erstattes.
2. Dette dreier seg -- om man liker det eller ikke -- også
om en lønnskamp.
Det er viktig å understreke at det er behov for en for­
nyet særavtale. Vi kan ikke etterlate oss en periode med
nærmest et vakuum, hvor en velfungerende politi­ og lens­
mannsetat ikke har en sånn avtale -- det av hensyn til
viktige, vitale samfunnsinteresser.
I den debatten som har foregått her i dag og i media
ute, er det i alle fall gitt et skinn av at dette er en spesiell
avtale som noen delvis påstår har en ny form, og som tres
over hodet på politiet. La meg minne om at vi har hatt en
sånn særavtale siden 1958, og at det er lignende avtaler
rundt om i Europa i de aller fleste land.
Til slutt: Vi har enkelte samfunnsgrupper i vårt eget
land som, på grunn av den spesielle situasjonen, har lig­
nende avtaler. Det handler om unntak fra arbeids­ og hvi­
letidsbestemmelsene, og det handler om en kompensasjon
for -- skal vi si -- de ekstrabelastningene som de berørte
har. For å gå 1. juli rett i møte kunne vi ikke ta sjansen på
at det ikke ble framforhandlet en avtale tidsnok.
Overfor dem som påstår at politiets situasjon er så mye
forverret under denne regjering, kan vi jo leke oss litt med
tall. Høyre foreslo 160 sivile stillinger. Regjeringen kom
med et tall mellom 70 og 100, for så i januar å slå på til
460. Bondevik II­regjeringen skal vi berømme for at man
økte plassene i utdanningssystemet til 240. Denne regje­
ringen øker til 552. Men jeg tror ikke vi skal fortape oss
i disse tallene, for det kan sikkert være betydelig uenig­
het om tolkningen av dem. Det viktigste nå er å konstate­
re: Vi er kommet i en situasjon i dag der det er en positiv
dialog mellom partene, og det er grunnlag for å tro at det
i tide, innen 1. juli, vil være enighet mellom partene om
en ny avtale.
André N. Skjelstad (V) [12:16:36]: Flere har vært
inne på situasjonen og foranledningen til dette, og det er
vel ingen tvil om at situasjonen ikke er så bra som den
burde ha vært. Allikevel vil jeg påpeke at det uansett er
Regjeringens ansvar å ha en tilstrekkelig politistyrke og
sørge for innbyggernes sikkerhet.
Venstre har gått inn på det prinsipielle i forhold til dette,
når vi står alene om vårt forslag. Arbeids­ og hviletidsbe­
stemmelsene for statsansatte er et forhold mellom stat og
politiorganisasjoner. Prinsipielt mener jeg at forhandlinger
om arbeids­ og hviletidsbestemmelser bør føres samtidig
som forhandlinger om kompensasjon. Selv om det nå er
sendt ut høringsutkast fra Regjeringen om endring av ar­
beids­ og hviletidsbestemmelser for politiet, er det fortsatt
forhandlinger mellom partene som må avgjøre de aktuelle
lønns­ og kompensasjonsforholdene. Vi har valgt å se prin­
sipielt på det, og har også fremmet forslag tidligere som
for så vidt også dreier seg om bemanning. Men jeg mener
at dette spørsmålet ikke dreier seg om det først og fremst,
og derfor har vi valgt å gjøre det på vår måte her. Vårt
forslag er at representantforslaget vedlegges protokollen.
Presidenten: Representanten André N. Skjelstad har
tatt opp det forslag han refererte til.
Statsråd Dag Terje Andersen [12:18:08]: Det norske
arbeidslivet er basert på et godt og gjensidig partssamar­
beid. Arbeidsgiverorganisasjonene og arbeidstakerorgani­
sasjonene skal gjennom samarbeid og forhandlinger av­
tale fornuftige løsninger på en rekke områder. Ikke minst
gjelder det lønn og arbeidstid.
Samtidig er det slik at noen arbeidstakere utfører opp­
gaver samfunnet er helt avhengig av for å kunne fungere.
Det pålegger de som organiserer arbeidstakerne i en slik
sektor, et spesielt ansvar.
Politiets oppgaver er uten tvil av denne typen. Som
samfunnets eneste sivile maktapparat er politiet gitt be­
tydelige fullmakter gjennom politiloven. Ingen andre har
tilsvarende myndighet.
Ut fra politiets oppgaver og egenart vil det ikke være
mulig å utføre mange av politigjøremålene dersom ar­
beidsmiljølovens hovedregel om arbeidsfrie perioder skal
legges til grunn uten tilpasninger. I dag er de nødvendige
tilpasningene foretatt gjennom en tariffavtale mellom par­
tene. Den delen av avtalen som regulerer unntak fra ar­
beidsmiljølovens hviletidsbestemmelser for politiet, løper
ut 1. juli 2009. Det har dessverre vært stor tvil knyttet til
om det er mulig å komme til enighet om en forlengelse av
avtalen. Usikkerheten om dette skaper uro hos mange.
Regjeringen har ansvaret for å sikre at Norge ikke står
uten et velfungerende politi­ og lensmannsvesen. Landet
må og skal ha en operativ og funksjonell politistyrke som
er i stand til å verne viktige samfunnsmessige interesser.
Regjeringen kan ikke sette landet i en situasjon hvor man
etter 1. juli har vesentlig reduserte politiressurser.
Med bakgrunn i den vanskelige situasjonen i politiet,
som har vart en god stund, har Arbeids­ og inkluderings­
departementet utarbeidet en forskrift om unntak fra hvile­
tidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven for visse grupper
tjenestemenn i politi­ og lensmannsetaten. Denne forskrif­
ten vil ivareta de nødvendige tilpasninger til arbeidsmil­
jøloven. Formålet med forskriften er å bidra til at politiet
5. mai -- Representantforslag fra repr. Ellingsen, Horne og Nistad om ikke å innføre den planlagte
forskrift om regulering av politiets arbeidstid
2802 2009

fortsatt har mulighet til å løse de store utfordringer og
viktige samfunnsoppgaver det har ansvaret for.
Bestemmelser som gjør unntak fra arbeidsmiljøloven
for politiet, går langt tilbake i tid. Alt ved kgl. res. av
19. desember 1958 ble polititjenestemenn unntatt fra ar­
beidervernlovens regler om begrensning av overtidsar­
beid. Unntaket ble videreført da arbeidsmiljøloven kom i
1977, og så videreført ved arbeidsmiljøloven 2005. Det
viser at man også tidligere har sett behovet for å tilpasse
arbeidsmiljølovens regler til politiets særegne virksomhet.
Forslaget til forskrift om unntak fra arbeidsmiljølovens
hviletidsbestemmelser for enkelte grupper arbeidstakere i
politi­ og lensmannsetaten er nå ute på høring, og fristen er
8. mai. Det gir partene anledning til å uttale seg på vanlig
måte, slik at saken blir best mulig belyst.
Utover det vil det på vanlig måte kunne forhandles i
forbindelse med lønnsforhandlingene om kompensasjon
for den ulempe det medfører å ha avvikende hviletidsbe­
stemmelser.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:21:37]: Jeg har et
meget enkelt spørsmål til statsråden: Mener statsråden at
det ville vært helt umulig å inngå en dialog med politiets
foreninger og således prøve å finne en løsning før man la
fram forslag til ny forskrift?
Statsråd Dag Terje Andersen [12:21:53]: Det å vedta
en forskrift tar noe tid, for en må følge spillereglene. Det
betyr bl.a. at forskriften må på høring. Det som er det
sentrale poenget her, er at det var uklart om det ville være
mulig å komme fram til en slik avtale. Da har vi et ansvar
for at en forskrift er klar og kan tre i kraft den dagen den
nåværende avtalen utløper. La meg få understreke det, for
det har i denne debatten vært antydet at det blir foretatt
en innskrenkning for politiet. Vi så i den demonstrasjo­
nen som var her i Oslo, at noen påstod at politiet ble fra­
tatt fritid. Den forskriften som nå er på høring, tar ikke fra
politiet ett minutt med fritid i forhold til det som er da­
gens praksis. Det er dagens avtalefestede løsning som blir
videreført som forskrift.
André Oktay Dahl (H) [12:22:51]: Det var godt å høre
noen fra regjeringspartiene si at det nå var gode prosesser.
Det er godt å høre. Da vet man tydeligvis noe vi ikke vet
nok om. Da har jeg lyst til å stille to spørsmål:
På grunnlag av disse gode prosessene og den -- nær­
mest -- garantien som kom fra regjeringspartienes repre­
sentanter i salen, kan statsråden garantere at det ikke vil
være sommerstengte lensmannskontorer? Kan statsråden
også garantere at alle de polititjenestemennene og ­kvin­
nene som vi trenger for at vi faktisk skal få en trygg som­
mer -- også når det gjelder enkelte valgkamparrangement,
hvor vi kanskje trenger litt ekstra bistand -- vil gjenvinne
motivasjonen?
Statsråd Dag Terje Andersen [12:23:29]: Som repre­
sentanten Oktay Dahl vel er klar over, er jeg ikke justis­
minister. Mitt ansvar for dette er å følge opp arbeidsmil­
jøloven og forskrift i henhold til den.
Men jeg har registrert, i motsetning til det jeg hørte
representanten Oktay Dahl har gjort, at nettopp for å møte
det store behovet for kapasitet i politiet har mye blitt gjen­
nomført i denne perioden av nåværende justisminister. Det
er altså brukt mer enn 1 milliard kr mer i denne perioden
enn i forrige periode, selv om en trekker fra pris­ og kost­
nadsøkning. Kapasiteten ved opptak til Politihøgskolen er
økt til et høyere nivå enn det noen gang har vært, og mye
høyere enn under forrige regjering. Så sent som i januar
ble det tilført 460 nye sivile stillinger, altså langt mer enn
det Høyre hadde fantasi til å kreve da de krevde nye sivile
stillinger. Så det blir tatt grunnleggende, store løft for ka­
pasitet i politiet av nåværende justisminister, som savner
sidestykke i historien.
André Oktay Dahl (H) [12:24:33]: President, kan jeg
bare spørre om det var svaret på spørsmålet jeg stilte?
Presidenten: Da må representanten tegne seg på taler­
listen igjen ...
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [12:24:48]: Jeg
merket meg at både saksordføreren og statsråden sa at
en måtte handle slik en gjør fordi en var usikker på om
en kom til enighet. Alle forhandlinger er vel usikre, men
er ikke statsråden enig i at det alltid er viktig å prøve
forhandlinger, å gi dialog og forhandling en mulighet?
Statsråd Dag Terje Andersen [12:25:13]: Jo, jeg er
enig i at det er viktig å prøve forhandlinger. Det som var
det spesielle i denne situasjonen, var at spørsmålet om
hviletid ble knyttet opp mot lønnskrav. En kan ikke se det
på noen annen måte når det i brev fra Politiforbundet til
statsministeren i desember i fjor blir pekt på at en ønsket
tillegg for å kunne gå videre med denne avtalen.
Da er det viktig for oss å sørge for å ha systemene på
plass fra 1. juli, på samme måte som vi har i brannvese­
net og i Forsvaret. Vi har noen viktige grupper i samfun­
net som skal være der den dagen det eventuelt er krise i
samfunnet. Den usikkerheten kunne ikke denne regjerin­
gen leve med. Derfor blir det en forskrift, men forskriften
er altså akkurat den samme som i dag er avtalefestet.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:26:10]: Da har jeg et
nytt enkelt spørsmål til statsråden: Kan statsråden garan­
tere at vi har en funksjonell, ny særavtale gjeldende i hen­
hold til tidsfristen som statsråden refererte til i stad? Kan
statsråden også driste seg til å antyde om han tror politiets
organisasjoner vil være fornøyd med den nye avtalen?
Statsråd Dag Terje Andersen [12:26:27]: Som på
spørsmålet fra Oktay Dahl er det altså ikke jeg som svarer
på de spørsmål som naturlig hører hjemme under Justis­
departementet, og som representanten vet: Når det gjelder
lønnsforhandlinger, er det Forbruker­ og administrasjons­
departementet som håndterer det. Min rolle i dette er at når
nåværende avtale utløper den 1. juli, så skal i hvert fall jeg
5. mai -- Representantforslag fra repr. Ellingsen, Horne og Nistad om ikke å innføre den planlagte
forskrift om regulering av politiets arbeidstid
2803
2009

ha sørget for at det formelle grunnlaget er til stede, slik at
en ikke skal få ytterligere utfordringer med politiressur­
sene -- fordi en da eventuelt kunne stått uten en avtale om
hviletidsbestemmelsene.
Utover det er jeg trygg på at både forhandlingene og
ikke minst den brede og grundige innsats som Justisde­
partementet gjør på ressurssiden, bidrar til at den utvik­
ling som har vært, fortsetter -- en stadig bedre utvikling
av ressurssituasjonen i politiet.
André Oktay Dahl (H) [12:27:26]: Nå vet jeg at jeg
blir en møteplager, men spørsmålet til statsråden om han
på basis av den prosessen som det vises til, vil bidra til å
gjenvinne motivasjonen hos polititjenestemenn, er ikke et
faglig spørsmål, det er et spørsmål for hele Regjeringen.
Når man først svarer, er det også greit ikke bare å lese opp
de tallene som justisministeren har lest opp et par--tre gan­
ger i salen før. Derfor gjentar jeg spørsmålet: Kan statsrå­
den garantere at man i den prosessen man nå fører, bidrar
til å gjenvinne den motivasjon som trengs for at vi faktisk
skal kunne ha en politistyrke i dette landet som er i stand
til å håndtere de utfordringene vi ser for oss?
Statsråd Dag Terje Andersen [12:28:04]: Det var det
samme spørsmålet som jeg besvarte i stad, for mye av på­
standen i forbindelse med det representanten kaller mang­
lende motivasjon hos politiet, som har gitt en del spesielle
utslag, har vært knyttet opp mot f.eks. ressurssituasjonen.
Derfor er det et svar på det at nåværende justisminister
har sørget for at vi har flere på Politihøgskolen enn noen
gang, for det må altså utdannes politi for å få flere politi.
Det er også sånn at et av Politiforbundets sentrale krav
har vært å få flere sivile stillinger i politiet. Der har altså
Regjeringen fulgt opp mer enn det Høyre krevde, og også
mer enn det Politiforbundet krevde. Det var derfor jeg
brukte disse eksemplene.
Jeg kan jo ikke gi noen garanti for at enkeltpersoner i
samfunnet er inspirert eller motivert. Men jeg kan garan­
tere at vi kommer til å fortsette å sette inn den type til­
tak som åpenbart burde gi den motivasjonen, fordi det er
svar på de krav som har kommet på ressurssiden. Men så
er det altså sånn at lønnsforhandlinger skal foregå når det
er lønnsforhandlinger.
Presidenten: Replikkordsskiftet er dermed avsluttet.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Thomas Breen (A) [12:29:25]: Jeg vil først slå fast
én ting, som jeg har gjort flere ganger tidligere: Vi har en
krevende situasjon i norsk politi. Det har vi hevdet mange
ganger.
Så registrerer jeg Oktay Dahls frustrasjon over at re­
gjeringspartiene roser litt forskjellige partier til forskjel­
lige tidspunkt. I motsetning til opposisjonspartiene klarer
vi å være nyanserte i debatten, og derfor blir det slik. Vi
har gitt ros til Fremskrittspartiet fordi de over mange år
har sagt at de vil satse på politiet, og har også vist det i al­
ternative budsjett, i motsetning til partiene fra Bondevik­
regjeringen, som ikke har troverdighet når de snakker om
ressurssituasjonen. Vi har rost Høyre når de sier at de ikke
lenger vil være med og politisere spørsmål som helt klart
hører hjemme i lønns­ og tarifforhandlinger. Og i dag roser
vi Venstre fordi de velger en klok tilnærming til spørsmå­
let i dette Dokument nr. 8­forslaget. Derfor blir det slik at
vi roser de forskjellige opposisjonspartiene når det passer
seg i forhold til sakens faktum, og ikke slik at vi gir noe
generell ros for all framtid uansett ståsted.
Det kunne vært interessant å utfordre representanten
Dahl med hensyn til hvor langt han mener Regjeringen har
ansvaret for motivasjonen til en yrkesgruppe i det norske
samfunnet, hvor grensen går i forhold til det spørsmålet
som ble stilt i sted -- men jeg skal la det ligge.
Jeg har hengt meg opp i et par av merknadene i saken
fra noen av opposisjonspartiene. I den ene, som også Frem­
skrittspartiet er med på, skriver de at de spørsmålene som
nå tas opp gjennom forskriften, naturlig «hører hjemme i
lønns­ og tarifforhandlinger». Det er noe ganske annet enn
det Fremskrittspartiet debatterte med fra denne talerstolen
for en drøy måned siden -- jeg tror det var 23. mars -- da
vi behandlet Dokument nr. 8:15, hvor Fremskrittspartiet
hadde ti konkrete forslag til løsning, og hvor i hvert fall
fire av de forslagene er direkte lønns­ og tariffspørsmål.
Det handlet om risikotillegg, det handlet om pensjon, det
handlet om generelt lønnsnivå. Da var ikke holdningen fra
Fremskrittspartiet at dette hørte naturlig hjemme i lønns­
og tarifforhandlingene. Da skulle man politisere det, mens
i dag mener man det motsatte.
Ut av det -- og for så vidt også en rekke andre saker -- er
det eneste som er klart når det kommer til Fremskrittspar­
tiet og disse spørsmålene, at det er situasjonsbestemt og
ikke prinsipielt. Det kunne være all right høre hva Eriks­
son mener om det, om han var uenig i det han stemte for
den 23. mars i denne sal, kontra det han i dag kommer til
å stemme for.
Jeg synes det også er ganske oppsiktsvekkende når
Høyre og Fremskrittspartiet skriver i merknadene at de til­
takene som er iverksatt, ikke kommer til å ha effekt på flere
år. Det er ganske spesielt, all den tid vi vet at Oslo­politiet
allerede nå har ansatt om lag 50 nye sivile som vil frigjø­
re 50 politifolk, nesten direkte, med tanke på vakt i ting­
retten og arrestforvarere. Eller er det slik at man betviler
f.eks. politimesterens uttalelse forrige uke på det feltet?
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [12:32:44]: Jeg
synes nok at debatten har blandet sammen flere forhold,
men jeg har forståelse for at regjeringspartiene har behov
for å skryte av at man får flere politistillinger, noe som jo
er positivt.
Når jeg ber om ordet, er det for å komme med en stem­
meforklaring. Jeg ønsker at forslaget fra Fremskrittsparti­
et, Høyre og Kristelig Folkeparti blir stemt over først. Hvis
det blir nedstemt, ønsker Kristelig Folkeparti å stemme
subsidiært for Venstres forslag.
Per Rune Henriksen (A) [12:33:34]: Jeg føler behov
for å kommentere et par forhold i debatten.
Fra representanten Oktay Dahl hevdes det at Regjerin­
5. mai -- Representantforslag fra repr. Ellingsen, Horne og Nistad om ikke å innføre den planlagte
forskrift om regulering av politiets arbeidstid
2804 2009

gen må bestemme seg for hvem de vil rose. Jeg har ikke
noe problem i det hele tatt med å bestemme meg for hvem
jeg vil rose i behandlingen av denne saken. Jeg forhol­
der meg til denne saken og de prinsipielle betraktningene
rundt det som er trukket opp, ikke bare av regjeringspar­
tiene, men også av opposisjonen i merknadene, men svært
lite i debatten her.
Ja, vi får med oss den bekymringen som eksisterer om
tilstanden rundt lov og orden, med den uroen som er i po­
litiet. I motsetning til de borgerlige partiene gjør vi noe
med det, istedenfor bare å prate og piske opp stemningen.
Vi har styrket politiet gjennom ekstrabevilgninger, og vi
har også gjennom den forskriften som er til behandling,
sørget for at vi har en backup på arbeidstidsbestemmel­
sene som sikrer at vi har den politikraften vi trenger når
særavtalen går ut.
Kristelig Folkeparti og representanten Woie Duesund
viser til debatten om arbeidsmiljøloven, og det er en gans­
ke interessant sammenligning. Men det som er saken her,
er ikke selve arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser,
men muligheten til forskriftsfesting av alternative ordnin­
ger der alle er enige om at loven ikke er applikabel for
arbeidstakergruppene i offentlig sektor. Det har Arbeider­
partiet aldri gått imot. Det er ingen som har vært uenig i
det, heller ikke de partiene som i dag er uenig i at man
skal bruke denne muligheten når det helt åpenbare behovet
står i fare for å opptre.
For Arbeiderpartiet er enhver sak hvor vi går inn og
trer inn med maktmidler som lønnsnemnd og denne typen
forskrifter, griper inn i relasjonen mellom arbeidstaker og
arbeidsgiver, vanskelig. Derfor må vi gjøre grundige vur­
deringer av det. Men det ingen skal være i tvil om, er
at for Arbeiderpartiet er det samfunnets behov som er de
viktige. Det har vi vist gjentatte ganger når vi har be­
handlet f.eks. lønnsnemndspørsmål, som er den nærmes­
te parallellen vi kommer når det gjelder dette å bryte inn
i forhandlingsretten.
Hvorfor politiets forhandlingsrett er så mye viktigere
enn f.eks. hjelpepleiernes, som vi har kjørt lønnsnemnd
mot i tre omganger, kan vel kanskje Kristelig Folkeparti
svare på selv. For oss er dette det samme. Men jeg opp­
fatter det slik at for opposisjonen er dette et spørsmål om
å skåre billige politiske poenger risikofritt, fordi man vet
at Regjeringen tar ansvar.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:36:49]: La meg starte
med det enkleste først.
Fremskrittspartiet kommer til å støtte Venstres forslag
subsidiært, hvis vårt forslag som vi har sammen med
Høyre og Kristelig Folkeparti, mot formodning skulle bli
nedstemt.
Så til siste taler, som jeg synes hadde en interessant
betraktning på slutten. Han snakket om at Arbeiderpartiet
var opptatt av «samfunnets behov». Det hadde vært fris­
tende å spørre representanten om samfunnet er det samme
som befolkningen. Det er vel noen nyanser i hvordan man
ser de to tingene, avhengig av hva man legger i begrepe­
ne, etter mitt skjønn. For Fremskrittspartiets del handler
denne saken om befolkningens ve og vel. Vi er bekymret
for en politikrise, for en politiuenighet som eskalerer, og
der vi i verste fall er oppe i en situasjon der befolkningen
blir sittende uten nødvendige tjenester.
Vi er helt enige i at det er behov for en særavtale. Vi er
enig i at det ligger en særavtale, vi har tradisjon for det.
Men vår tilnærming har vært at vi ønsket at man skulle
komme fram til en løsning før man kom til det standpunk­
tet man nå har tatt, nemlig at man legger den på bordet og
sier «her er dealen, take it or leave it» -- med forhandlinger
underveis, som statsråden påpekte. Vi hadde ønsket oss,
for å bruke utenriksministerens ord, dialog, dialog, dialog.
Da starter man på motsatt side av det regjeringspartiene
her har gjort.
Så hadde det vært interessant med et tankeeksperiment.
Hvordan ville dagens posisjoner vært hvis det var dagens
opposisjon som la fram et slikt forslag? Jeg vet ikke om
jeg har lov til å si det, men da hadde vi hengt i trærne
utenfor her alle sammen, for denne typen inngrep hadde
aldri kommet til å bli godtatt. Jeg er rimelig sikker på at
det da hadde blitt et ramaskrik langt utover det vi er vant
med til vanlig.
Motivene har også vært diskutert her. Det synes jeg
vi på mange måter skulle holde oss for gode til. Det det
handler om, er for Fremskrittspartiets del bekymring for
befolkningens ve og vel, fordi de forventer å få hjelp. Da
er den konflikten vi har i dag, ikke løsningen. Den er tvert
imot et negativt fokus.
Så har enkelte diskutert sine egne budsjetter og for­
treffeligheter på dette området. Ja, ære være dagens regje­
ring for det løftet den gjorde når det gjaldt sivile stillinger.
Men det ble ikke gjort som en del av budsjettarbeidet. Det
lyset så Regjeringen eventuelt i januar. Den så det ikke
i desember, da vi behandlet budsjettet for justissektoren.
Men hvis det er lov å gå rundt i etterpåklokskapens lys,
har den rød­grønne regjeringen til fulle demonstrert sine
kvaliteter i så måte.
Fremskrittspartiet og de andre partiene støttet faktisk
opp om det forslaget som Regjeringen la fram når det
gjaldt å bruke sivile stillinger. For hva er alternativet?
Vi mangler politifolk. Politimestrene sier at de mang­
ler lønnsmidler. Da å gå imot et forslag som tross alt er
positivt, er ingen av oss tjent med.
Faktum er at selv om representanten Breen hevder at
dette er populistisk for å få fokus på det, er ikke det
nødvendigvis sannheten i alle sammenhenger -- selv om
Arbeiderpartiet har vært en god læremester i så måte.
André Oktay Dahl (H) [12:40:00]: Det nærmer seg
sommer, og da er det mye repriser på tv. Jeg regner med
at «Pacific Blue» eller et eller annet sånt kommer til å
komme. Jeg føler nå at enkelte fra justiskomiteen begynner
å ta sommeren litt på forskudd.
Uansett: Karin Andersen var opptatt av realiteter. Rea­
liteten er at det fra land og strand rundt kommer vel så
mange bekymringsmeldinger nå som etter at man visst­
nok har fått i gang denne dialogen, som skal være fantas­
tisk. Det sies opp folk, det ansettes ikke så veldig mange
nye. Man varsler om sommerstengte lensmannskontorer.
Vi hadde en debatt her der man til slutt har gitt seg, om
5. mai -- Representantforslag fra repr. Ellingsen, Horne og Nistad om ikke å innføre den planlagte
forskrift om regulering av politiets arbeidstid
2805
2009

å legge ned ti lensmannskontorer i Follo -- budsjetthensyn
var grunnen, selv om man betegner det som noe annet. Så
er man altså ikke i stand til å se at dette er en krise. Det
synes jeg er veldig spesielt. Jeg synes det er veldig spesielt
at man bruker mest tid på å anklage dem som nå gjennom
lengre tid har advart mot den situasjonen vi er i, og bru­
ker tiden på å snakke om de milliardene man har bevilget
ekstra. Det er 1 milliard kr, men det blir omtrent som å
skryte av at man bruker mer penger i butikken fordi alt er
blitt dyrere. Budsjettene øker hvert år, men poenget er hva
man får igjen for de pengene. Hva man faktisk får igjen, er
lavere oppklaringsprosent, flere henleggelser og polititje­
nestemenn som er demotiverte. Jeg skjønner at man som
statsråd ikke kan være telepatisk og gå inn i hodet på hver
enkelt. Det var ikke det spørsmålet mitt dreide seg om.
Men det er et problem når vi ser at veldig mange vegrer
seg for å være politi etter at de går ut av Politihøgskolen,
de vegrer seg for å ta den jobben vi vil at de skal ta.
Vi får høre fra mange politidistrikt at de kanskje får så
og så mye penger til sivilt ansatte, men det blir ikke flere
politifolk av det, for de har ikke ressurser til å ansette nye
politifolk, og så sier de opp allerede nyansatte. Det er de
meldingene vi får. Da kan man si at det er politisk spill å
videreføre de meldingene til dem som sitter med et flertall
og har muligheten til å gjøre noe med det. Det er ikke det.
Det er et faktum at vi tar dem på alvor. Vi tar på alvor alle
dem som forteller om at de kommer hjem og opplever at
huset er endevendt, og som bare får saken automatisk hen­
lagt -- alle de menneskene som blir utsatt for kriminalitet,
og som ikke får hjelp.
Nå kan vi bruke nok en debatt til å snakke om antal­
let studenter på Politihøgskolen. Ja, vi vil ha flere plas­
ser alle sammen. Det har vi alle sammen vært enige om.
Bondevik­regjeringen startet, og det har blitt videreført av
denne regjeringen. Så er det snakk om penger. Det er vi
enige om. Det som fortsatt mangler, er å få et nødnett på
plass og en DNA­reform som ble utsatt. Det mangler også
en sentral strategi for seniorpolitikk. Så det er helt riktig
at en del av tiltakene man iverksetter, ikke vil få effekt
før om noen år fordi man mangler en klar sentral politikk
f.eks. når det gjelder seniorpolitikk, og ikke minst hvor­
dan man skal ta i bruk pengene for å få 460 nye politifolk
ved at man får 460 nye sivilt ansatte inn som kan frigjø­
re dem for arbeid. Det er sentrale problemstillinger som
denne regjeringen ikke har løst. Det må da være lov for
oss å ta opp det uten å beskyldes for svartmaling og spill.
Karin Andersen (SV) [12:43:16]: Hvis det ikke hadde
vært en alvorlig situasjon, og Regjeringen ikke hadde inn­
sett det, hadde det selvfølgelig ikke foreligget noe forslag
til forskrift. Så enkelt er det. Grunnen til at det er en for­
skrift, er at man anså at det var en alvorlig situasjon, og at
man nettopp fryktet for at folk skulle stå uten hjelp fra poli­
tiet fordi arbeidstidsbestemmelsene da ville vært arbeids­
miljølovens. Man fryktet at man ikke kunne være sikker
på å komme til en enighet om dette. Derfor la man fram
dette forslaget, og nå sitter man og forhandler.
Jeg skal ikke legge meg opp i de forhandlingene, men
det er mange temaer som er på det bordet. Vi som ønsker
å finne en løsning på dette som er praktikabel, må satse
på det kortet, og det gjør vi. Det er nettopp fordi det har
vært behov for flere politifolk at vi har satset på det. Stu­
denttallet lå dessverre lavt, og det tar tid å få utdannet de
folkene. Det holder vi på med. Det er derfor jeg blir litt
bekymret over at man på en måte spiller ut dette verre
enn det er. Jeg har ikke skjønnmalt situasjonen på noen
som helst slags måte. Hvis dette hadde vært en situasjon
der man bare kunne la være å gjøre dette og stole på at
det gikk bra allikevel, hadde jeg selvfølgelig vært imot at
man skulle lage en slik forskrift. Jeg tror ikke det er noe
noen har ønsket seg. Men det har nettopp vært ut fra al­
voret i situasjonen at Regjeringen har vært nødt til å gjøre
det -- nettopp ut fra det som representanten Oktay Dahl er
opptatt av, nemlig at det skal være politifolk til stede når
folk trenger det.
Som sagt, den jobben føler jeg, med stor tilfredshet, at
denne regjeringen har håndtert på en langt sterkere måte
enn den forrige regjeringen. Den mangelfulle satsingen vi
så da, drar vi dessverre med oss i lang tid.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 3.
(Votering, se side 2826)
S a k n r . 4 [12:45:22]
Forslag fra stortingsrepresentant Per­Willy Amundsen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 23. april 2009 (jf. Innst. O. nr. 63):
«Stortinget ber Regjeringen anvende beskyttelsesklau­
sulen i EØS­utvidelsesavtalen med bakgrunn i arbeids­
markedsforholdene som følge av finanskrisen.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2827)
S a k n r . 5 [12:45:43]
Interpellasjon fra representanten Ola T. Lånke til
forsknings­ og høyere utdanningsministeren:
«Nordområdene og Arktis har for tiden stor oppmerk­
somhet på forskningsfeltet. På grunn av sin geografiske
plassering er Norge tildelt en sentral posisjon innenfor in­
ternasjonale nettverk knyttet til miljø­ og klimaforskning.
Som forvaltningsansvarlig i viktige deler av dette området
er det viktig at Norge inntar en lederrolle innenfor arktis­
ke studier og polarforskning, et forskningsområde hvor vi
har gode forutsetninger for å yte vesentlige bidrag. Mye
av denne forskningen er allerede i dag lokalisert til Sval­
bard. Et viktig tema vil være i hvor stor grad forskning
i fremtiden vil utgjøre en bæresøyle i norsk svalbardpoli­
tikk. For tiden meldes det imidlertid at institusjoner som
Universitetssenteret på Svalbard, UNIS, skal redusere sin
virksomhet.
5. mai -- Interpellasjon fra repr. Lånke om den framtidige forskningsaktiviteten i nordområdene
2806 2009

Hvilke perspektiver legger statsråden til grunn for den
framtidige forskningsaktiviteten i nordområdene?»
Ola T. Lånke (KrF) [12:47:08]: Det er for tiden øk­
ende fokusering på nordområdene og Arktis på grunn av
utnyttelsen av rike naturressurser som fisk, olje og gass,
men ikke minst også på grunn av den interesse disse om­
rådene har for forskning på arktisk natur, miljø og, framfor
alt nå, klima. I denne sammenheng er Svalbards strategiske
plassering som base for ulike internasjonale forskningsin­
teresser svært viktig. Forskningsbasert kunnskap som vil
kunne være av vital betydning for hele kloden, kan hentes
fra nordområdene nær oss.
Både som forvaltningsansvarlig nasjon i lys av Sval­
bardtraktaten og som geografisk nabo står Norge overfor
betydelige utfordringer på en rekke områder. Nordområ­
dene er svært sårbare. Det er derfor viktig at vi forvalter
områdene ut fra prinsippene om bærekraftig utvikling og
føre var­holdning. I utviklingen og forvaltningen av natur­
ressursene må Norge innta en ledende rolle og samtidig
være foregangsland med hensyn til fornybare ressurser.
Spørsmålet er i hvilken grad norske myndigheter er
seg denne lederrollen bevisst, og i hvilken grad dette blir
mer enn ord. Ett spørsmål er også hvilken plass og betyd­
ning forskningen skal ha i utøvelsen av en helhetlig, norsk
svalbardpolitikk.
I Soria Moria­erklæringen, som er nåværende regje­
rings politiske plattform, understrekes det at nordområde­
ne skal ses som Norges viktigste strategiske satsingsom­
råde i årene som kommer. I tråd med dette la Regjeringen
i desember 2006 fram sin nordområdestrategi i 22 tiltaks­
punkter, hvor flere av disse også dreide seg om forskning.
Jeg må innrømme at det har vært litt vanskelig å skaf­
fe seg oversikt over hvordan nordområdestrategien er blitt
fulgt opp i tiden etter 2006. Jeg utelukker ikke at det kan
skyldes at innsatsen er fordelt over ulike departementsom­
råder. Men det er ikke galt å si at mange har ventet en god
stund på at både forskningen generelt og klimaforskningen
spesielt skulle få en sterkere prioritering.
I forbindelse med Polaråret 2007--2008 ble riktignok
satt i gang en forholdsvis omfattende innhenting av forsk­
ningsmateriale fra nordområdene, og dette materialet, som
er knyttet til en rekke ulike prosjekter, utgjør råmateriale
for mye arktisk forskning i tiden framover. Samtidig med
dette pågikk også arbeidet med klimameldingen, som re­
sulterte i et forlik mellom alle partiene i Stortinget, unn­
tatt Fremskrittspartiet, om en bredspektret satsing på til­
tak for å motvirke klimaendringene. I avtalen fra forliket
heter det bl.a.:
«Partene er enige om at Norge skal bidra vesent­
lig til den globale innsatsen for å styrke kunnskaps­
grunnlaget i klimaarbeidet, og at den klimarelaterte
forskningen i Norge skal styrkes.»
Vi har ventet spent på oppfølgingen av dette klimafor­
liket.
Den 12. mars i år, vel to år etter at Regjeringens første
nordområdestrategi ble bekjentgjort, presenterte så Regje­
ringen et trinn 2 i sin nordområdestrategi, i et dokument
kalt «Nye byggesteiner i nord». Her noterer vi at miljø­
forskning, spesielt klimaforskning, har fått en mer sentral
plass. Det er positivt.
Vi har også merket oss at man i tiltakspakken i for­
bindelse med finanskrisen gav tilsagn om økte bevilgnin­
ger til klimaforskning og til bl.a. ESFRI, det oppdater­
te veikartet for europeisk forskningsinfrastruktur. Det er
også positivt. I dette europeiske forskningssamarbeidet er
også svalbardmiljøet tungt inne. Men at Norge med dette
kan sies å ha akslet selve ledertrøyen i miljøforskningen
og med ett blitt et foregangsland i utviklingen av fornybar
energi, vil være en overdrivelse.
For kort tid siden la Regjeringen fram to nye stortings­
meldinger som begge berører interpellasjonens tema. Den
ene har fått tittelen: «Klima for forskning». Bare tittelen
lød som musikk i mine ører, og jeg var spent på hvor mye
den handlet om klimaforskning. Nå skal jeg ikke foregripe
komiteens arbeid med forskningsmeldingen, men den om­
taler Svalbard positivt, som på grunn av dets «beliggenhet
i et lett tilgjengelig, høyarktisk område gir unike mulig­
heter for naturvitenskapelig forskning, herunder forskning
på klimaendringer,» mv.
Meldingen viser til at videreutviklingen av Svalbard
som internasjonal forskningsplattform har vært viktig for
oppfølgingen av Regjeringens nordområdestrategi, og at
forskning på Svalbard er en del av den overordnede nasjo­
nale politikken for forskning og høyere utdanning. Forsk­
ning er, ved siden av kulldrift og reiseliv, en av hovedpi­
larene for norsk virksomhet på Svalbard og inngår som
et viktig element i bosettingen på og forvaltningen av
øygruppen.
Den andre meldingen, svalbardmeldingen, ble lagt
fram av justisministeren. Denne meldingen gir i et eget
kapittel en forholdsvis bred omtale av det som foregår
av forskning på Svalbard, og nevner mange viktige ut­
fordringer. Blant annet pekes det på behovet for en bedre
koordinering av de mange og ulike forskningsaktivite­
ter på øygruppen, og man understreker Forskningsrådets
rolle i denne sammenheng. Behovet for en bedre koordi­
nering var også noe Riksrevisjonen var opptatt av i sin
forvaltningsrevisjon.
Meldingen peker også på de store mulighetene det in­
ternasjonale nærvær av forskere på Svalbard utgjør, ikke
minst med tanke på dialog og samvirke mellom institu­
sjoner og miljøer der det er hensiktsmessig, at de kan ut­
fylle hverandre og samlet sett sikre en sterk og helhetlig
forskningsinnsats.
For at dette skal lykkes, understreker meldingen at
Norge ikke bare må spille rollen som tilrettelegger, men
selv være en aktiv deltaker i den faglige virksomheten, og
at representanter for norske institusjoner bør kunne innta
en faglig lederrolle. Noe av forutsetningen for dette er
at de norske miljøene har vitenskapelig tyngde og kva­
litet og kan være attraktive samarbeidspartnere for uten­
landske kolleger. Derfor må det også satses på rekrutte­
ring av yngre forskere og utdanning av teknisk personell.
I den sammenhengen er det ingen institusjon som står mer
sentralt enn UNIS.
Regjeringen sier da også at UNIS spiller en viktig rolle
i Regjeringens nordområdestrategi som gjelder Svalbard
5. mai -- Interpellasjon fra repr. Lånke om den framtidige forskningsaktiviteten i nordområdene 2807
2009

generelt og Longyearbyen spesielt. «Senteret bidrar også
til at Longyearbyen kan kalle seg et stabilt, helårlig fami­
liesamfunn,» sies det i meldingen. Samtidig ses det posi­
tivt på senterets ambisjoner om å bli et ledende, interna­
sjonalt senter for arktiske studier. Dette betyr at UNIS gis
klarsignal til å utvikle seg til å bli en kvalitetsinstitusjon
for forskning og utvikling i Longyearbyen.
Samtidig sies det bl.a. at senteret, utover å ta de nød­
vendige faglige budsjettmessige hensyn, må vurdere pla­
ner og vekst i forhold til miljøet og til lokalsamfunnets
muligheter for å håndtere veksten. Det virker å være helt
i tråd med den forståelse som alltid har ligget til grunn
for opprettelsen av UNIS. Det har aldri vært tanken at
UNIS skulle utvikle seg i retning av å bli et eget universi­
tet, men være en integrert del av fastlandsuniversitetenes
virksomhet og deres framskutte posisjon for forskning og
utdanning på Svalbard.
Med utgangspunkt i de mange positive uttalelsene i
begge de nevnte meldingene er det derfor all grunn til å
spørre hvorfor UNIS for inneværende år er pålagt å kutte
ned på sitt budsjett, altså redusere både antall studentårs­
verk og forskerstillinger. Nedjusterte kurstilbud for høsten
2009 og for våren 2010 skal gi en nedbygging av student­
massen med ca. 20 årsverk, slik at den samlede effekt skal
bli 25 årsverk. Dette er tilsynelatende stikk i strid med alle
positive ambisjoner og det faktum at UNIS har kapasitet
når det gjelder infrastruktur, til å ta imot langt flere.
Det som også står i sterk kontrast til meldingens po­
sitive budskap, er at alle aktørene nå bygger ned i Long­
yearbyen, Store Norske med underleverandører reduserer
sin aktivitet. Reiselivet sliter for tiden med svikt i bedrifts­
markedet, mens Sysselmannen også reduserer tjenestetil­
budet.
Svalbardmeldingen, som skal behandles senere, tar
ikke stilling til hvor lenge det skal være kulldrift på Sval­
bard. Uttaksvolumet reduseres for å sikre at driften kan
vare lenger i området rundt Svea, hvor det allerede er en
utbygd infrastruktur. En avgjørelse om eventuelt å fase ut
kulldriften skyves framover i tid. Samtidig kommer vi ikke
utenom at dersom Norge har ambisjoner om å bli et fore­
gangsland innenfor klimaforskning, vil kulldriften være
vår akilleshæl.
Sammenliknet med fortsatt kulldrift og økt turisme er
det vanskelig å se for seg at forskningen vil utgjøre den al­
vorligste trusselen mot svalbardnaturen, gitt at det blir tatt
nødvendige forholdsregler. Snarere skulle en tro at forsk­
ningen i framtiden burde kunne utgjøre en hovedpilar i
norsk svalbardpolitikk.
På denne bakgrunn er det vanskelig å forstå hvorfor
Regjeringen velger å redusere virksomheten ved en insti­
tusjon som UNIS, uten å kunne registrere at man trapper
opp andre steder på øygruppen -- tatt i betraktning at pres­
set utenfra øker, både ved at stadig flere forskerteam fra
andre land etablerer seg der, og ikke minst at også russer­
ne sender sterke signaler om ny opptrapping. En nedtrap­
ping fra norsk side ved en så sentral institusjon vil redusere
våre muligheter til å innta en lederposisjon i internasjonal
polarforskning.
Mitt spørsmål til statsråden er: Tatt i betraktning vårt
ansvar for forvaltningen av Svalbard og gitt at Norge øns­
ker å innta en lederposisjon i norsk polarforskning, vil det
da ikke også være en god strategi å bygge opp kvalitet og
kapasitet ved de institusjonene som tross alt er lokalisert
på denne øygruppen?
Statsråd Tora Aasland [12:57:30]: Jeg takker for in­
terpellasjonen, som gir meg en god anledning til å dis­
kutere forholdene for forskning og høyere utdanning på
Svalbard også med Stortinget.
Forskning og utdanning utgjør, som også interpellanten
nevnte, en svært viktig del av Regjeringens nordområde­
strategi. I norsk svalbardpolitikk har forskning og høyere
utdanning etter hvert bygd seg opp til å bli en særdeles
viktig aktivitet.
I den senere tid har det vært rettet stor oppmerksom­
het mot forskningsaktivitet i og knyttet til nordområde­
ne generelt og Svalbard spesielt. Dette har sammenheng
med, forhold som også interpellanten var inne på, områ­
dets unike muligheter for forskning knyttet til klima og
miljø. Norge har internasjonalt ledende miljøer innenfor
klima­ og polarforskning og andre fagområder som er re­
levante for nordområdene, både i nord og i andre deler av
landet. Samtidig har nordområdene naturgitte fortrinn for
å drive forskning, overvåking og kartleggingsvirksomhet
knyttet til disse feltene. Dessuten er rammene rundt slik
forskning utbedret de senere årene, bl.a. gjennom utbyg­
ging av god infrastruktur og øremerkede stipendiatstillin­
ger. Det internasjonale polaråret, som faktisk er lenger enn
et år, startet i 2007 og avsluttes faktisk i år. Regjeringen
har totalt bevilget 320 mill. kr til Det internasjonale po­
laråret. Nå er en i ferd med å samle inn data, noe som er
veldig spennende. Det internasjonale polaråret har gitt det
internasjonale forskningssamarbeidet på Svalbard et løft.
Med dette som utgangspunkt ønsker Regjeringen å vi­
dereutvikle forskningsaktivitet i nordområdene og på Sval­
bard. Både Regjeringens plattform for det videre nord­
områdearbeidet, «Nye byggesteiner i nord. Neste trinn i
Regjeringens nordområdestrategi», og de to nylig framlag­
te stortingsmeldingene, svalbardmeldingen og forsknings­
meldingen, legger dette perspektivet til grunn.
Først litt om nordområdene generelt:
Kunnskap er et hovedområde i Regjeringens nordom­
rådestrategi. Vi har behov for forskningsbasert kunnskap
for bedre å kunne gripe muligheter og møte utfordringer
knyttet til bl.a. klimaendringer og miljø som vi står overfor
både i nord og ellers i verden.
I årene som kommer, skal nordområdeforskningen vi­
dereutvikles der vi har gode miljøer og naturgitte fortrinn.
Blant annet vil Regjeringen videreutvikle kunnskap om
klima og miljø. Med «Nye byggesteiner i nord» presente­
rer Regjeringen omfattende prosjekter som vil imøtekom­
me kunnskapsbehovene på dette området. Et eksempel på
et slikt prosjekt er videreutviklingen av kunnskapsmiljøe­
ne i Tromsø til et internasjonalt ledende senter for forsk­
ning på klima og miljø i nordområdene. Dessuten ønsker
Regjeringen å styrke forskningen på områder av betydning
for innovasjon, verdiskaping og næringsutvikling i nord.
Forskningsinfrastruktur er en grunnleggende forutset­
5. mai -- Interpellasjon fra repr. Lånke om den framtidige forskningsaktiviteten i nordområdene
2808 2009

ning for forskning. Strategiske satsinger på infrastruktur
vil legge forholdene bedre til rette for de gode miljøene vi
har, og det vil gjøre det mer attraktivt for internasjonale
forskere å komme til oss. Bedre infrastruktur kan dessuten
gi ringvirkninger i form av innovasjon og næringsutvik­
ling. Forskningsinfrastruktur er derfor et viktig element i
vårt videre nordområdearbeid.
I Regjeringens satsing er nordområdene ikke avgrenset
til norske områder. Internasjonalt samarbeid er derfor av
stor betydning. Russland står i en særstilling som samar­
beidspartner i nord, men også de øvrige sirkumpolare na­
sjonene, medlemmene av Arktisk Råd og sentrale EU­land
er viktige samarbeidspartnere. Regjeringen vil fortsette å
utvikle internasjonalt samarbeid knyttet til nordområdene.
Så litt om Svalbard spesielt og den problemstillingen
som interpellanten reiser. Forskning er en av hovedpilare­
ne for norsk virksomhet på Svalbard, ved siden av andre
aktiviteter som kulldrift og reiseliv, og forskning inngår
derfor som et viktig element i bosettingen på øygruppen
og i forvaltningen av den. Stortinget skal snart diskute­
re svalbardmeldingen, og der går Regjeringens syn fram
når det gjelder balansen og utviklingsmulighetene mel­
lom det som er næringsvirksomhet, og det som er forsk­
ning og utdanning. Men det er ingen tvil om at forskning
også i framtiden skal være en av bærebjelkene i norsk
svalbardpolitikk.
De senere årene har vi sett en videreutvikling av Sval­
bard som internasjonal forskningsplattform. Beliggenhe­
ten i et lett tilgjengelig høyarktisk område gir unike mulig­
heter for naturvitenskapelig forskning, bl.a. forskning på
klimaendringer. Forskningsmiljøer på Svalbard har levert
data og detaljer til FNs internasjonale klimapanel -- bare
for å nevne ett eksempel. Dette gjør Svalbard til en attrak­
tiv forskningsarena også for utenlandske forskere, og det
internasjonale nærværet er økende både i Longyearbyen
og i Ny­Ålesund.
Norge har ledende polarforskningsmiljøer både på
Svalbard og i andre deler av landet. Det er i første rekke
UNIS og Norsk Polarinstitutt som gir norsk forskning til­
hold på Svalbard. Disse institusjonene skal også i fram­
tiden bidra til at forskning er en viktig del av norsk
virksomhet på Svalbard.
Interpellanten uttrykker bekymring for at UNIS skal
redusere sin virksomhet. UNIS spiller en meget sentral
rolle i videreføringen av den norske polarforskningstradi­
sjonen, i utviklingen av Svalbard som forskningsplattform
og i å representere og sikre norske interesser i Arktis.
Gjennom sin virksomhet bidrar UNIS, som altså er Uni­
versitetssenteret på Svalbard, til å sikre rekrutteringen til
forskning og næringsutvikling i arktiske områder i en tid
da oppmerksomheten i stigende grad rettes nordover.
Siden opprettelsen har UNIS utviklet seg og vokst be­
traktelig, hovedsakelig på bakgrunn av statlige bevilgnin­
ger. Både undervisning og forskning er styrket, herunder
virksomhet med ekstern finansiering.
Det er i 2009­budsjettet bevilget 82 mill. kr til UNIS.
Dette skal bidra til en aktivitet på om lag 120 studentårs­
verk. Departementet forutsetter at virksomheten drives in­
nenfor rammen av budsjettet, og et eget styre er satt til å
passe på også det forholdet. Så har UNIS selv lagt opp til
en noe større aktivitet enn denne rammen tilsier, som bl.a.
innebærer kjøp av boliger til ansatte.
Selskapet har en vanskelig økonomisk situasjon på
grunn av lav fri egenkapital og presset likviditet. Dette er
hovedsakelig knyttet til betjening av lån til kjøp av boli­
ger for ansatte, men også fordi UNIS ikke får dekket alle
kostnader på prosjekter de utfører for eller i samarbeid
med andre.
For å få budsjettet i balanse tar UNIS sikte på å redu­
sere staben med fem personer i løpet av 2009. Dette skal
skje ved naturlig avgang. Videre vil UNIS redusere kurs­
tilbudet betraktelig fra høsten 2009, og det skal utredes
alternative løsninger på behovet for å tilby boliger til an­
satte. Her er vi inne i en god dialog med UNIS fra de­
partementets side. Tiltakene UNIS vil sette i verk, antas å
stabilisere den økonomiske situasjonen.
UNIS er og skal være en viktig institusjon med aktivitet
av meget høy faglig kvalitet, attraktiv så vel for utlendin­
ger som for nordmenn. Dimensjoneringen vil imidlertid
avhenge av bevilgninger, og det vil selvsagt Regjeringen
komme tilbake til i budsjettprosessen. Og som i enhver
budsjettsituasjon er det noen rammer man må forholde seg
til.
Som nevnt skaper Svalbards beliggenhet unike mulig­
heter. Oppgradering av eksisterende infrastruktur og in­
vestering i ny infrastruktur er vesentlig for enda bedre å
kunne utnytte øygruppens naturgitte fortrinn.
Her vil prosjektet Svalbard Integrated Arctic Earth Ob­
serving System, som går under navnet SIOS, spille en ve­
sentlig rolle. UNIS har gjort en fantastisk bra innsats i å
få fram denne satsingen. SIOS er en paneuropeisk infra­
struktursatsing som i 2008 ble inkludert på det oppdaterte
europeiske veikartet for infrastruktur, nemlig ESFRI. Pro­
sjektet vil innebære både oppgradering av eksisterende in­
frastruktur og investering i ny infrastruktur som skal sikre
innhenting av data fra de fire sfærene landjord, hav, is og
luft. Videre skal det etableres et kunnskapssenter som gjør
datagrunnlaget tilgjengelig. SIOS vil bidra til forbedret vi­
tenskapelig utbytte av måle­ og forskningsaktiviteten på
Svalbard og redusere risikoen for overlapping og unødig
slitasje på det svært sårbare miljøet. Prosjektet er et viktig
tiltak for å fremme internasjonalt forskningssamarbeid og
koordinering på Svalbard.
Økt aktivitet og internasjonalisering gjør det nødven­
dig å styrke norsk faglig ledelse og nærvær på Svalbard
samt å styrke koordinering og samarbeid. Svalbardmeldin­
gen omtaler flere tiltak som vil imøtekomme disse beho­
vene. Regjeringen ønsker å styrke Norges forskningsråds
rolle og nærvær på Svalbard gjennom en administrativ vi­
dereutvikling av Svalbard Science Forum. Regjeringen vil
også vurdere andre tiltak, slik som egne midler til bilateralt
og multilateralt forskningssamarbeid.
Norge har både naturgitte fortrinn, gode rammevilkår
i form av infrastruktur og internasjonalt ledende miljøer
innen nordområde­ og svalbardforskningen. Og jeg vil un­
derstreke at Regjeringen likevel legger vekt på at vi skal
videreutvikle forskning i og for nordområdene generelt, og
at vi skal videreutvikle Svalbard som internasjonal forsk­
5. mai -- Interpellasjon fra repr. Lånke om den framtidige forskningsaktiviteten i nordområdene 2809
2009

ningsplattform spesielt. Forskning skal være et vesentlig
element i både nordområdepolitikken og svalbardpolitik­
ken i årene som kommer. På denne måten skal vi befes­
te vår posisjon som en ledende nasjon innen forskningen
i og for nordområdene og på og om Svalbard.
Ola T. Lånke (KrF) [13:07:50]: Jeg takker statsråden
for en fyldig redegjørelse. Jeg skulle til å takke for svaret
også, men jeg må samtidig si at jeg ikke føler meg helt til­
freds med forklaringen hva angår kuttene i budsjettet for
UNIS. Det er litt vanskelig å gå inn i detaljer -- vi som er
utenforstående, kjenner naturligvis ikke alle sider av dette;
jeg har full forståelse for det. Det er vanskelig å forstå at
det er en anstrengt situasjon i økonomien på grunn av at
man har måttet anskaffe boliger. Som kjent er det ikke flust
med boliger i Longyearbyen, og jeg har forståelse for at
man kanskje også er nødt til å investere noe i det. Men at
det skal gå ut over forskningsaktiviteten og studenttallet,
studentårsverket, det føles litt vanskelig å forstå.
I det hele tatt har jeg liten forståelse for at man ikke kan
gå inn og se på helheten i dette, og sørge for at i hvert fall
det som er hovedformålet med UNIS og universitetssente­
ret der oppe, nemlig å drive forskning og undervise studen­
ter, blir opprettholdt på en god måte. Jeg har søkt å finne en
forklaring på hvorfor dette er prioritert så lavt fra Regjerin­
gens side. Jeg synes å finne i hvert fall noe som kan være
en forklaring, i trinn 2 i Regjeringens nordområdestrategi,
som jeg viste til i mitt hovedinnlegg. Der er det ikke tvil
om at det skal satses på miljø og klimaforskning, men at
denne forskningen i hovedsak skal foregå med et annet ut­
gangspunkt -- nemlig Tromsø -- og i første rekke knyttet til
Norsk Polarinstitutt. Norsk Polarinstitutt har mange dyk­
tige forskere og veldig høy kvalitet på forskningsmiljøet,
og betydelig aktivitet også knyttet til Svalbard. Det er det
ingen tvil om. Men for en regjering som har måttet tåle
atskillig kritikk for at nordområdeforskningen i hovedsak
foregår i Sør­Norge, er det mer betimelig å flytte aktivi­
tet til Nord­Norge. Det kan man jo kanskje ha en viss for­
ståelse for, og det burde man vel egentlig ha tenkt på for
lenge siden. Men at løsningen på dette er å redusere aktivi­
teten i Longyearbyen, gjøre Svalbard til en salderingspost
i fastlandsregnskapet, så å si, blir vel egentlig i drøyeste
laget. Spørsmålet til statsråden blir igjen om en styrking
av en institusjon som UNIS behøver å stå i motsetning til
en styrking av aktiviteten i Nord­Norge.
Jeg kom over en uttalelse av statsråd Aasland i Sval­
bardposten i forbindelse med framleggelsen av svalbard­
meldingen. Jeg synes det var ganske fint sagt, og har lyst
til å sitere statsråden:
«Forskings­ og høgere utdanningsminister Tora
Aasland sier at det som skjer på Svalbard når det gjelder
internasjonal forskning er et eventyr.
-- For kort tid siden var kulldriften det viktigste, nå
er det et universitetssenter i Longyearbyen samtidig
som det foregår en betydelig internasjonal forskning i
Ny­Ålesund og Longyearbyen, er en eventyrlig utvik­
ling. Det gir Norge et viktig tillegg å stå på i forhold
til kulldrifta i Svalbards framtid, sier Aasland.»
(Presidenten klubber.)
Mitt spørsmål er da: Skal ikke dette eventyret kunne
fortsette?
Presidenten: Presidenten vil minne om at når den røde
lampen slukner, er taletiden over.
Statsråd Tora Aasland [13:11:21]: Det var et godt
sitat interpellanten hadde. Jeg er den første til å håpe på
og sørge for at det er et eventyr som fortsetter. Men man
må ha en viss realitetsorientering, selv om man kan kalle
det et eventyr at vi faktisk har fått til forskning på Sval­
bard. Den realitetsorienteringen handler for UNIS så vel
som for alle andre om at man får en ramme og må holde
seg til den. Så vil jeg selvfølgelig kjempe for at den kan bli
så stor som UNIS gjerne vil ha den. Det er en sak som jeg
selvfølgelig har med meg i viktige budsjettforhandlinger.
Jeg ser at det er en viktig balansegang i forhold til et
sårbart område som Svalbard hvor mye aktivitet som fak­
tisk skal foregå der, også når det gjelder forskning. Derfor
er det viktig at alle gode krefter samarbeider.
Når det gjelder Regjeringens nordområdestrategi og
hvor man skal være hen med forskning, er i hvert fall ikke
det at man ønsker å bygge opp viktig aktivitet i Trom­
sø, noe til hinder for at man skal gjøre det samme både
i Longyearbyen og i Ny­Ålesund. Universitetet i Tromsø
er en av de viktigste eierne av UNIS, og det er et meget
sterkt samarbeid mellom de to aktørene. Her trengs det
flere knutepunkt i en god kunnskapspolitikk som hand­
ler om nord. Derfor trengs det en styrking og en utvik­
ling av utdannings­ og forskningstilbudet både i Longyear­
byen og ikke minst i Ny­Ålesund, hvor mange nasjoner
er til stede med sine forskningsstasjoner. Det er et svært
internasjonalt miljø begge steder.
Min ambisjon er helt klart at av det vi klarer å øke
forskningsbevilgningene med i årene som kommer -- noe
vi har sagt vi skal gjøre i forskningsmeldingen som Stor­
tinget snart skal ha til diskusjon -- vil selvfølgelig en viktig
del gå til nordområdeforskning og til Svalbard, som egent­
lig er en forskningsplattform med internasjonalt stor an­
erkjennelse. Internasjonale forskere synes det er særdeles
bra å komme dit.
Vi ser helheten i UNIS' situasjon. Det er ikke bare det
med bolig, det er kun ett element i den situasjonen de er
i. De har gått litt utover sine rammer. Vi er i god dialog
med dem og forsøker å få til å løse akkurat denne situa­
sjonen på en god måte, og så vil vi selvfølgelig være med
på styrke det som skal skje i UNIS­sammenheng senere.
L o d v e S o l h o l m hadde her teke over president­
plassen.
Anna Ljunggren (A) [13:14:14]: Først vil jeg takke
representanten Lånke for å ha satt et interessant og vik­
tig tema på dagsordenen i dag. Det er ingen tvil om at
vi har behov for mer kunnskap -- ikke minst forsknings­
basert kunnskap -- for å gripe de muligheter og møte de
utfordringer vi står overfor knyttet til bl.a. klimaendrin­
gene i nordområdene. Regjeringens plattform for det vi­
dere nordområdearbeidet «Nye byggesteiner i nord» og to
5. mai -- Interpellasjon fra repr. Lånke om den framtidige forskningsaktiviteten i nordområdene
2810 2009

stortingsmeldinger som er lagt fram den siste måneden,
svalbardmeldingen og forskningsmeldingen, fokuserer på
forskning i nordområdene gjennom de naturgitte fortrin­
nene disse områdene har, spesielt på miljø­ og klimasiden.
I nordområdestrategien, trinn 2, ble det foreslått å ut­
vikle et senter for klima og miljø i Tromsø -- «kunnskaps­
miljøene i Tromsø (...) videreutvikles til et internasjonalt
ledende senter for forskning på klima og miljø i nordom­
rådene», heter det. Senteret skal organiseres som et nett­
verk knyttet til Norsk Polarinstitutt, og skal ha ansvar for
å koordinere samarbeidet mellom institusjoner nasjonalt
og internasjonalt.
Institusjonene står i dag fritt til å velge sine satsings­
områder uavhengig av en strategi fra Regjeringen eller
ikke. I Nord­Norge finnes det en rekke gode eksemp­
ler på forskning og utvikling knyttet til de utfordringene
nordområdene har.
På Høgskolen i Narvik har man valgt å satse på forsk­
ning på bl.a. kaldt klima­teknologi. Kaldt klima­teknolo­
gi er den samlede virkningen av lave temperaturer, snø,
is og vind, eventuelt også fravær av dagslys i den perio­
den hvor det ikke er sol. Kaldt klima­teknologi er tekno­
logi som er spesielt utviklet for å redusere ulemper ved,
eller utnytte fordeler av, det kalde klimaet. Dette er forsk­
ning på hvordan man antar at snøen legger seg rundt en
bygning, på veien eller i terrenget. Videre forskes det på
effekter av ising på vindturbiner og konstruksjoner i eks­
tremklima. Dette er gode eksempler på hvordan man kan
utnytte de fordelene man har, til å utvikle ny teknologi
gjennom forskning på feltet. Høgskolen i Narvik har inn­
gått forpliktende samarbeid med Nord­Russland hva gjel­
der forskning -- og med universitetene i Murmansk og
Arkhangelsk om bl.a. å utvikle en internasjonal master
innen miljøteknologi.
På Høgskolen i Bodø har forskning på nordområdene
vært sentralt i flere år nå. I 2007 ble Nordområdesente­
ret for næringslivet etablert. Også i Bodø står samarbei­
det med Russland sentralt. Et resultat av dette har vært
oppstarten av studiet Master of Science in Energy Mana­
gement, der norske og russiske studenter sammen stude­
rer problemstillinger innen energiledelse med et spesielt
fokus på nordområdene.
Utdanningssamarbeidet mellom Høgskolen i Bodø og
MGIMO­universitetet i Moskva framheves i det første
trinnet i nordområdestrategien som en modell når det gjel­
der mulighetene for felles norsk­russiske doktorgrads­ og
mastergradsprogrammer.
Det er viktig å involvere næringslivet i arbeidet med
forskningsstrategier -- i nordområdene gjelder dette mange
ulike næringer, som fiskeri og sjøfart, og olje­ og gassut­
vinning, men også reiselivsnæringen. Nordområdene er i
dag et godt besøkt reisemål for turister fra alle deler av
verden. Dette er bra, og vi ønsker mer av det. Mange har
en oppfatning om at reiselivet ikke tar miljøhensyn. Det er
jo ingen seriøse interesser innenfor reiselivsnæringen som
ønsker nordområdene ødelagt, men de kan ha mye å tilby
av kompetanse på hva som kan være problematisk i grense­
snittet mellom natur og turisme. IAATO, som er reiselivets
egen organisasjon i Antarktis, har selv regulert turismen
i mange år. Antarktistraktaten har selv adoptert mange av
de begrensninger som reiselivet etablerte på frivillig basis
flere år før de ble inntatt i traktaten.
Jeg tror at dersom turisme og forskning kan gå hånd i
hånd, slik det gjøres i Antarktis, vil det være bedre for alle.
I Antarktis bidrar ekspedisjonscruiseskipene i forsknings­
arbeidet, bl.a. med prøvetaking og observasjoner. Effekten
er økt forståelse for forskning.
I interpellasjonen til statsråden fokuserer interpellan­
ten spesielt på Svalbard. Forskning er en av de viktigste
virksomhetene på Svalbard og inngår som et viktig bidrag
til bosettingen på og forvaltningen av øygruppen. Forsk­
ningsmiljøet bidrar til å gi svalbardsamfunnet flere bein å
stå på. Forskning skal også i framtiden være en av bære­
bjelkene i norsk svalbardpolitikk, noe også den nye sval­
bardmeldingen sier. Kunnskap er blitt en hovednæring for
det høyarktiske øysamfunnet.
Vi må satse videre på de norske forskningsmiljøene
innenfor petroleum og klima, marin og polar forskning.
Norge har i dag store og viktige miljøer på disse feltene.
Det må vi satse videre på. Hvis vi klarer å se de oven­
nevnte feltene sammen, vil det styrke vår posisjon som
kompetansenasjon for nordområdeforskningen.
Videre vil det være viktig at Norges forskningsinnsats
og tilstedeværelse i Ny­Ålesund og på UNIS ikke henger
etter i forhold til andre land. Infrastrukturen, som har blitt
styrket sterkt de siste årene, og de naturgitte kvalitetene,
er der. (Presidenten klubber.) Og de må benyttes av nors­
ke forskere, slik at vi holder tritt med den internasjonale
forskningsvirksomheten i disse områdene.
Presidenten: Presidenten gjer merksam på at den
raude lampa på talarstolen oppe ikkje verkar, men repre­
sentantane kan kikke ned på talarstolen i salen, der det er
ei raud lampe.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [13:19:41]: Jeg vil
også først få takke interpellanten, Ola T. Lånke, for å
bringe et viktig tema inn i Stortinget.
Kunnskap er jo navet i nordområdesatsingen. Alle vik­
tige målsettinger i nord, enten det gjelder suverenitetshev­
delse, myndighetsutøvelse eller miljø­ og ressursforvalt­
ning, og ikke minst verdiskaping og videreutvikling av
nordområdene, fordrer jo at forskningsarenaen er avhen­
gig av et løft i satsingen. Norge er ikke størst i nordområ­
dene, men jeg mener vi kan og bør bli en av de viktigste
kunnskapsnasjonene i nordområdene.
Statsråden sa at kunnskap er en viktig del av nordom­
rådestrategien. Det tror jeg ikke det hersker noen uenig­
het om, men da er det samtidig viktig å minne om at Re­
gjeringa ikke holder tritt verken med egne løfter eller med
behovene i nordområdene. Institusjonene i nord, da ten­
ker jeg på både universiteter og høyskoler, har opplevd
en realnedgang i sine bevilgninger i perioden, og er altså
langt unna målet om å nå 1 pst. av BNP brukt offentlig til
forskningsinnsats. I og med den forskningsmeldinga som
ble lagt fram 24. april, er nå målet forlatt innen de tids­
rammene som tidligere ble satt. Det skyves nå ut til et mål
som skal oppfylles «på sikt», som det står.
5. mai -- Interpellasjon fra repr. Lånke om den framtidige forskningsaktiviteten i nordområdene 2811
2009

I det alternative budsjettet for 2009 prioriterte Høyre
viktige satsinger i nord. Det ene var økte basisbevilgninger
til universiteter og høyskoler, men vel så viktig var det å
fokusere på at mer av nordområdeforskningen og ­satsin­
gen skal foregå i nord. Det har også interpellanten vært
inne på i sitt innlegg. Vi ønsket i budsjettet å doble an­
tallet rekrutteringsstillinger for nordområdeforskning via
Norges forskningsråd, og for øvrig også å satse sterkt på
forskningsutvikling.
Det blir litt dobbeltkommunikasjon satt i system når
verken forskningsmeldinga eller svalbardmeldinga gir noe
signal om et løft for forskning og høyere utdanning. Det
er skapt store forventninger om en kunnskapsoppbygging
i nord, og spesielt ble de forventningene skapt av bl.a.
Stoltenberg, Støre, Navarsete og Halvorsen da de la fram
«Nye byggesteiner i nord» før påske. Sannheten er imid­
lertid at både UNIS og det nyfusjonerte Universitetet i
Tromsø sliter med å holde aktiviteten oppe. Statsråden
brukte jo sjøl universitetet som et eksempel på en viktig
samarbeidspartner for UNIS, men universitetet sliter altså
i likhet med UNIS med å holde aktiviteten oppe og må
bygge ned snarere enn å bygge opp.
En viktig strategi for Høyre er at vi må satse på å heve
forskningsambisjonene i nord, slik at mer av forskning om
nord foregår i nord, og ikke bare alle andre steder. Som
interpellanten var inne på i sitt innlegg: Norge kan ikke
bare ta en tilretteleggerrolle, men må også delta aktivt i
den kunnskapsoppbygging og forskning som skjer.
UNIS ble jo etablert for å gi Svalbard flere bein å stå
på, som det het i sin tid, og man har særlig lagt til rette
for avansert forskning innenfor klima­ og miljøspørsmål.
Nå opplever vi altså at UNIS må bygge ned, og det er en
ganske dramatisk situasjon, som på sikt kan bidra til å for­
ringe miljøet som er bygd opp på Svalbard. Som statsrå­
den var inne på, er det slik at UNIS spiller en veldig sentral
rolle, bidrar til å sikre rekruttering og har vokst betrakte­
lig siden starten. Så forutsetter da statsråden drift innenfor
de rammene Stortinget har satt. Det tror jeg nok gjelder
for alle i salen at man forutsetter at de rammene som gis,
følges. Men da er jo spørsmålet hvorfor man ikke utvider
rammene til UNIS, når det nettopp er slik at både UNIS
og de andre institusjonene i Nord­Norge skal utgjøre vikti­
ge deler av en kunnskapssatsing og en kunnskapsstrategi.
For det holder jo ikke at statsråden sier at hun i alle sam­
menhenger skal jobbe for økte bevilgninger til UNIS når
det påviselig ikke skjer noe.
Jeg tror svaret ligger et annet sted. Svaret er at Re­
gjeringa ikke har til hensikt å styrke UNIS ved å utvide
rammene. I Svalbardposten den 9. januar kunne vi lese at
statsråden mente at
«departementet nå gjør det de mener er riktig ved å
stoppe veksten på UNIS ut fra ønsker om å ta vare på
Svalbard.
Vi må se på hva som tåles av aktivitet,» sier statsrå­
den. «Med tanke på sårbarheten i svalbardnaturen er
det viktig å sette grenser, mener Aasland.»
Jeg tror løsningen og svaret fra Regjeringa ligger her.
Det ligger ikke i økte rammer eller ønske om satsing, men
det ligger i et ønske om å dra ned aktiviteten ved UNIS,
fordi man er redd for at det skal komme i konflikt med
f.eks. naturen og ressursene i området.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [13:25:19]: Også jeg vil
takke interpellanten for at han bringer dette viktige temaet
opp på dagsordenen i Stortinget. Jeg er glad for at det
er så stor enighet blant dem som har hatt ordet hittil, om
viktigheten av å styrke satsingen i nordområdene.
Jeg er også glad for at vi har en minister som har en
særdeles offensiv holdning, og jeg håper at den offensi­
ve holdningen smitter over på resten av regjeringskolle­
giet, slik at vi får det løftet og det trøkket som er nød­
vendig. Vi har opplevd at utenriksministeren har gjort et
skikkelig arbeid på det verbale feltet, og drar med seg
noen, og nå er kunnskapsministeren også med. Så hold
trøkket!
Det er snakk om at kunnskap er et hovedområde i Re­
gjeringens nordområdesatsing, og det er uhyre viktig. Flere
talere har vært inne på de utfordringene vi har på forsk­
ningssiden når det gjelder miljø­ og klimaendringene, ned­
smelting av polaris osv. Dette er fortrinn vi har ved å ligge
så nær opp til områdene, som vi må utnytte.
Forskningsinfrastruktur er, som det har vært nevnt, en
grunnleggende forutsetning for forskning i nordområde­
ne. Men vi har én utfordring, som flere har vært inne
på. Vi har en sterk konsentrasjon om universitetsmiljøet
i Tromsø. For ikke å bli tatt til inntekt for, som nordlen­
ding, å være avindssjuk på Tromsø­miljøet, må jeg si det
er bra. Men la oss i et samlet løft se hele LU­området
og forsknings­ og kunnskapsmiljøene der under ett. Vi
har et miljø i Alta, som vi kan nyttiggjøre oss og invi­
tere med -- det samme med Harstad. Ljunggren var inne
på det spesielle forskningsmiljøet i Narvik, som er vik­
tig å ha med, og i Bodø. Og så har vi Nesna og Høg­
skolen i Nord­Trøndelag. Summen av disse forsknings­
miljøene, pluss Tromsø og miljøet på Svalbard, gjør at
vi, med en samlet pakke, kan stå veldig sterkt for å møte
framtiden.
Og la meg nevne i samme åndedrag at det er jo en del
infrastruktur og en del prosjekt som er interessante. SI­
OS­prosjektet består av heldekkende infrastruktur for inn­
henting av data knyttet til landjord, hav og is. EISCAT
3D er en oppgradering av et skandinavisk radarsystem for
atmosfærisk forskning. Vi har planer om et nytt isgående
forskningsfartøy, som vil være en skikkelig styrking av
den prosessen vi er inne i. Vi styrker MAREANO, som
er et program for kartlegging av mangfoldet på havbun­
nen. Vi har helhetlig overvåkings­ og varslingssystem og
nasjonal satsing på marin bioprospektering. Dette er bra.
Men la oss huske at nordområdene inneholder mer enn
bare klima og det som tilhører det, på forskningsområ­
det. Vi har olje, gass og fisk, og vi må ikke glemme at
vi faktisk har det rikeste mineralressursområdet, i alle fall
i Europa. Når den økonomiske krisen er over og verden
igjen er i framgang, vil det nettopp være en utfordring å
ta disse ressursene i bruk. Vi må forberede oss nå, så vi
er i stand til å få en bærekraftig utvinning av det mangfol­
det av ressurser vi har i nord. Da har vi foretatt de riktige
handlingene.
5. mai -- Interpellasjon fra repr. Lånke om den framtidige forskningsaktiviteten i nordområdene
2812 2009

Anne Margrethe Larsen (V) [13:30:26]: Takk også
fra Venstre for at representanten Lånke har tatt opp dette
aktuelle temaet i dag.
Luftobservatoriet på toppen av Zeppelinfjellet i Ny­
Ålesund er en av jordens viktigste målestasjoner for over­
våking av atmosfærens bakgrunnsnivå av klimagasser og
miljøgifter. Ettersom innholdet av forurensninger i luften
her kan måles uten å ta høyde for bakgrunnsforurens­
ning, anses observatoriet internasjonalt som en av jor­
dens viktigste «lytteposter» for overvåking av miljø­ og
klimaendringer.
Observatoriet på Zeppelinfjellet gir således Norge
unike muligheter til å bidra til global klimaforskning og
miljøovervåking i nordområdene. Dette kan gi oss viktig
kunnskap om jordens miljøtilstand, som kan komme en
hel verden til gode. Sett i lys av dette mener jeg at forsk­
ningsinfrastrukturen vi har bygget opp på Svalbard, er helt
unik.
Men mangel på bevilgninger gjør jo at den norske
forskningen stadig mer kommer på defensiven internasjo­
nalt. Norske investeringer i infrastruktur og tilretteleggel­
se for forskningsaktivitet i Ny­Ålesund har vært betydelig
de siste årene, men antallet norske forskerdøgn er redusert
med ca. 35 pst. siden 2003 -- dette til tross for at norske
forskere har både gode og interessante prosjekter på lager.
Men de får dessverre ikke nok penger.
Utenlandske forskere, derimot, har økt sin aktivitet.
Land som Tyskland, Kina og Japan har økt sin forskning
her.
Norge har inntatt rollen som vaktmester og tilrette­
legger, mens det er stadig flere utenlandske polarforskere
som henter ut kunnskapen. Konsekvensen kan bli at Norge
svekker sin rolle som ledende polarnasjon. Jeg mener at
Norge ikke bør nøye seg med rollen som tilrettelegger. Vi
må øke det politiske trykket og investeringene, slik at det
skjer mer norsk forskning på Svalbard.
Mer konkret mener jeg at forskning i nordområdene bør
utgjøre en viktig bæresøyle i nettopp vår nordområdepoli­
tikk, som flere av representantene allerede har snakket om.
Det holder her å vise til Regjeringens nordområdestrategi,
hvor forskning og kunnskap vektlegges som selve navet i
strategien.
Hvis Regjeringen mener alvor med dette, må den
norske forskningen ved Ny­Ålesund styrkes.
Vera Lysklætt (V) [13:33:48]: Jeg vil takke represen­
tanten Lånke for å løfte dette viktige temaet i Stortinget.
Venstre er enig i at nordområdene er ett av Norges vik­
tigste strategiske satsingsområder, og at det krever et mål­
rettet politisk fokus. Naturressursene i nord og konsekven­
sene av endringer i klimaet skaper store utfordringer, men
også muligheter for Norge, bl.a. i forhold til det å være på­
driver for å finne løsninger og ny kunnskap. Vår geogra­
fiske plassering gir oss således et betydelig ansvar, særlig
i forskningssammenheng. Det har allerede vært sagt mye i
denne debatten om hvor viktig det er å satse på forskning
som bærebjelke i nordområdesatsingen, og jeg merker meg
også at forskning -- i hvert fall på det retoriske plan -- er
framtredende i Regjeringens nordområdestrategi. Jeg har
imidlertid særlig bitt meg merke i ett av hovedmomente­
ne i denne strategien, nemlig det som omhandler urfolks
kultur og livsgrunnlag.
Statlige myndigheter har et selvstendig ansvar for å be­
vare og videreutvikle urfolks kultur og livsgrunnlag, som
også er en del av den felles kulturelle arven og livsgrunn­
laget i Norge. Urfolks forhold til naturen er noe som bin­
der folkene i nordområdene sammen over landegrensene,
og er også viktig i forhold til det å videreutvikle og etab­
lere ny kunnskap om natur, klima, miljø og næringsveier.
Jeg er også opptatt av å sikre forskning på miljø­ og kli­
maendringer, og hvordan disse endringene påvirker urfolk
og deres livsgrunnlag.
Kompetanseoppbygging i tiden som kommer, må med
andre ord gå begge veier. For det er et faktum at høsting
og naturbruk er av avgjørende betydning for at den samis­
ke kulturen, språket og levemåten skal kunne videreføres
og ivaretas også for framtiden.
Jordbruk, fiskeri, utmarksnæringer og duodji er svært
viktige samiske næringer, og samtidig viktige kulturbære­
re. Det er store muligheter for verdiskaping og produkt­
utvikling med basis i samiske primærnæringer og kultur.
Derfor er det nødvendig å bedre kunne dokumentere den
samiske tradisjonskunnskapen.
Reindriftsnæringen er en viktig samisk primærnæring,
men den er også en viktig samisk kulturbærer. Beitearealer
og kalvingsland er i dag under et sterkt press fra alle kanter.
Det er viktig at reindriftens arealer sikres for framtiden,
men det er også svært viktig med forskning på dette om­
rådet -- for å forberede reineiere og myndigheter på de for­
andringer som kan komme som effekt av klimaendringer,
oppvarming av reinbeiter og endret bruk av Arktis.
På bakgrunn av dette mener jeg det er positivt at Re­
gjeringen tar til orde for å etablere et program for kultur­
basert næringsutvikling, som anerkjenner den ressursen
som ligger i urfolks tradisjoner og kunnskap. Jeg merker
meg også at Regjeringen varsler at de vil styrke samiske
institusjoners kapasitet og kompetanse. Det er bra, og det
er mange kompetansemiljøer som har mye å bidra med i
en slik sammenheng. For eksempel kan Samisk Høgsko­
le bidra med mye verdifull kompetanse og forskning på
dette området, og jeg vil spesielt framheve betydningen
av en styrking og en videreføring av forskningsprosjek­
tet «Ealát» ved Samisk Høgskole. «Ealát» er et samisk
ord som betyr godt beite. Det er beslektet med begrepet
«eallu», som betyr reinflokk, og har sitt opphav av ordet
«eallin», som betyr liv. Med andre ord: Beite er grunnlaget
for reinflokken, og dermed livet i nord.
«Ealát»­prosjektet er et svært viktig initiativ fra bl.a.
Verdensforbundet for reindriftsfolk, i samarbeid med Sa­
misk Høgskole, Norges veterinærhøgskole, Universitetet i
Tromsø, NINA og mange andre.
Jeg er imidlertid svært opptatt av at denne styrkingen
faktisk skjer -- at institusjonene reelt styrkes i budsjettbe­
handlingene som kommer -- og jeg håper at statsråden kan
forsikre meg om dette i sitt svar.
Ola T. Lånke (KrF) [13:38:35]: Jeg vil starte med å
takke mine kolleger på Stortinget for verdifulle innspill,
5. mai -- Interpellasjon fra repr. Lånke om den framtidige forskningsaktiviteten i nordområdene 2813
2009

som var positive og verdifulle bidrag og supplement i
interpellasjonsdebatten.
Så vil jeg også samtidig si meg tilfreds med at stats­
råd Aasland ikke så noen motsetning mellom det å trappe
opp i Tromsø og i Nord­Norge på forskningsområdet og
det å satse på Svalbard, derunder også Universitetssente­
ret, UNIS. Hvis vi kan være enige -- og det hørtes det ut
som om vi kunne være -- om at begge deler er viktig og
nødvendig, kan det komme til å skje noe som retter opp
også det som har skjedd dette året, i tiden som kommer.
Det er klart at Svalbard og nordområdene henger sam­
men. De henger sammen ikke bare innenfor det norske
territoriet, men det er et veldig vidt område. Faktisk er
det også føringer til den sydlige halvkule, og alt må ses
i en stor og vid sammenheng. Det er klart at det enorme
arsenalet av kunnskap som vi kan hente ut fra disse om­
rådene, er av vital betydning ikke bare på klimaområdet,
men også på veldig mange andre områder av samfunnsli­
vet for hele kloden. Her har Norge en unik sjanse, samti­
dig som vi også er satt til å forvalte øyriket Svalbard etter
Svalbardtraktaten -- et ansvar som hviler tungt på oss, og
som vi skal ta på største alvor. Det er klart at her har vi også
en sjanse gjennom ikke minst forskningsinfrastruktur, og
det nettverket som er opprettet langt over landegrensene
i Europa og også andre deler av verden på dette området,
er verdifullt for oss.
Jeg har tillatt meg å fokusere på særlig to områder i
denne interpellasjonen. Det ene er lederrollen. Jeg vil igjen
be statsråden presisere at hun er enig i at Norge skal ta
dette ansvaret som en ledernasjon, og at dette ikke bare
impliserer en lederrolle på fastlandet, men at vi også sør­
ger for at den er forankret i selve svalbardmiljøet og i
forskningsmiljøet der oppe.
Det andre er naturligvis det som vi har vært innom, in­
stitusjonen UNIS, som jeg synes i øyeblikket lider under
en slags depresjon, fordi man må redusere -- som man har.
Jeg registrerte da positivt at statsråden sa at de var i en dia­
log om budsjettet, og jeg vil be henne bekrefte nå at denne
dialogen tas på alvor, og at man vil komme tilbake til en
opptrapping på budsjettet for 2010. I grunnen ber jeg om
en konkret bekreftelse på det.
Så vil jeg bare til slutt si at vi er mange som har blitt
glad i Svalbard her på Stortinget, fordi vi har fått mange
komitéreiser opp dit. Selv var jeg på Studietur Nord i fjor.
Det gav meg en rik anledning til å oppleve Svalbard og
forskningsmiljøene rundt omkring, både i regi av interna­
sjonale institusjoner og norske. Det gjør at vi har en viss
kjærlighet for denne delen av landet, og ønsker å bidra til
det beste for den i framtiden.
Statsråd Tora Aasland [13:42:04]: Jeg tror interpel­
lanten og jeg kan forenes i vår kjærlighet til Svalbard. Jeg
kan forsikre om at jeg ser det helt naturlig at Norge har
en ledende rolle i det som foregår. Vi har hatt en leden­
de rolle i en spennende overgang fra utelukkende kulldrift
omtrent, og litt jakt og fiske, og til nå å bygge opp et ganske
spesielt forskningsmiljø i det gamle gruvesamfunnet. Det
henspiller også litt på den uttalelsen i Svalbardposten som
ble sitert her tidligere.
Jeg er opptatt av at det vi gjør på Svalbard, er av god
kvalitet, at vi gjør det på en ordentlig måte, men at vi også
gjør det i pakt med naturen enten det handler om kulldrift,
forskning eller annen aktivitet. Derfor er det noen gren­
ser, ikke minst i Ny­Ålesund, hvor det ble snakket om en
35 pst. reduksjon av norske forskere. Jeg tror ærlig talt ikke
de er så veldig mange, for det er ikke plass til så mange
der. Men forskningen både i Ny­Ålesund og i Longyear­
byen, sammen med undervisningen der, er avhengig av at
man har et meget tett og godt samspill mellom myndig­
hetsutøvere i forhold til miljøvernet og vernet av denne
unike øygruppen og den viktige aktiviteten som skal fore­
gå der. Jeg tror ingen er uenig i det. Det forhindrer ikke at
jeg selvfølgelig også følger opp aktiviteten i Ny­Ålesund
og i Longyearbyen med å sikre at det er kvalitet, og at det
fortsatt er attraktivt både å forske der og å bli undervist
der. Jeg kan love at arbeidet som handler om å få budsjett­
bevilgningene på plass, har en meget viktig plass i Regje­
ringens nordområdestrategi og i min rolle som statsråd for
forskning for å utvikle dette videre.
Regjeringen har levert et meget offensivt forsknings­
budsjett i sin periode. Vi har hatt en sterkere vekst i forsk­
ningen enn tidligere regjeringer. Og vi sier i forsknings­
meldingen, som vi skal komme tilbake til her i Stortinget,
at dette skal vi fortsette med. Vi skal fortsatt øke veksten,
og for meg blir det da viktig å sette våre regioner, både i
nord og ellers i landet, i stand til å utføre forskningen på
en god måte. Jeg ser for meg at miljøene i de tre nordlig­
ste fylkene, Tromsø, Bodø, Narvik og andre som er nevnt
her, og Svalbard, er viktige knutepunkter i dette. Vi er av­
hengig av at ingen av dem overlates helt til seg selv, men
at vi har en styrking av et nettverk hvor disse miljøene har
en viktig rolle og også kan ha en saklig arbeidsdeling seg
imellom.
I hele nordområdesatsingen og nordområdestrategien
inngår selvfølgelig også det som har med samisk kultur
og alt som har med samisk historie og samisk framtid å
gjøre. Det er en oppgave som vi er satt til å passe på, og
det inngår som en viktig del av det. Men jeg er opptatt
av å styrke forskningen og finne en god balanse mellom
forskning og natur.
Presidenten: Dermed er debatten i sak nr. 5 omme.
S a k n r . 6 [13:45:22]
Interpellasjon fra representanten Jan Arild Ellingsen
til justisministeren:
«Innholdet i rollene til sakkyndige og dommere i straf­
fesaker blir av og til utydelig. Selv om de sakkyndiges rolle
kun er å bidra til sakens opplysning, kan det virke som
om dommere, i mangel av andre holdepunkter, lener seg
for mye på de sakkyndiges vurdering. En dansk psykolog
som ble engasjert i en norsk rettssak, sier han var vitne
til et justismord da en mann ble dømt for seksuelle over­
grep mot et barn. I enkelte saker ser man at sakkyndige
gir sin faglige uttalelse og etterpå hevder at det er dom­
merne som avgjør. På den annen side hevder dommerne
5. mai -- Interpellasjon fra repr. Ellingsen om å klargjøre grensene mellom dommernes
og de sakkyndiges roller i straffesaker
2814 2009

at de bare har fulgt rådene fra den sakkyndige. Dette er
et problem for rettssikkerheten til de tiltalte.
Ser statsråden behov for å klargjøre grensene mellom
dommernes og de sakkyndiges roller i straffesaker?»
Jan Arild Ellingsen (FrP) [13:46:30]: Som medlem
av justiskomiteen må jeg vel innrømme at ofte er mye av
debatten som justiskomiteen tar, situasjonsbetinget. Det er
selvfølgelig et pluss, for det kan være dagsaktuelt og berø­
re enkeltsaker folk er opptatt av. Samtidig er det nok sånn
at Stortinget, og kanskje spesielt justiskomiteen siden den
har mye av det lovmessige, også har behov for jevnlig å
stoppe opp og ta de litt større debattene.
Min interpellasjon denne gangen er nettopp et ønske
om å ha en sånn type debatt, og ta litt større tak i de mer
prinsipielle tingene for å se på om vi har gode og fornuf­
tige forankringer. Det ligger ingen gjennomgående kritikk
av norske domstoler i det, mer et spørsmål til statsråden
om han er fornøyd med dagens situasjon. Det er heller
ikke sånn at interpellanten har svarene på hva som er rett
og galt, men han har noen utfordringer og tanker om det
som er situasjonen i dag. Hovedelementet i spørsmålet mitt
er rett og slett om vi har den fornuftige uavhengigheten
mellom dommerne og de sakkyndige.
Grunnen til at vi bør ta en sånn debatt, er bl.a. histo­
rie, både nær og mer fjern historie. Bjugn­saken er en sak
som har berørt -- antar jeg -- samtlige politikere tungt, spe­
sielt i etterkant, når man ser at an endte opp med dommer
som var feilaktige. Vi har Torgersen­saken, som har versert
over lang, lang tid, og som man fortsatt strides om, og ikke
minst Fritz Moen­saken. Som en kommentar i forbindelse
med Fritz Moen­saken vil jeg gi honnør til statsråden for
den måten han har opptrådt på, og den beklagelsen som
han har framsatt overfor Fritz Moen og den urett som han
ble utsatt for. Det viser hvor viktig en sånn debatt faktisk
kan være, etter mitt skjønn, for det som er gjennomgåen­
de for en del av disse sakene, er at det er justismord, og et
justismord er på mange måter en skamplett på rettshisto­
rien vår. I den grad vi kan forhindre at det skjer igjen -- og
det må være målet vårt -- desto viktigere og bedre vil det
være.
Som en motvekt til det er vi så heldige at vi har en gjen­
opptakelseskommisjon i Norge. Det er et utmerket verk­
tøy, etter mitt skjønn. Det er et verktøy som kan brukes
slik at man kan få ta opp igjen saker som i utgangspunktet
er ferdig behandlet i domsapparatet, og sånn sett avsluttet.
Jeg har sagt det før, og jeg sier det gjerne igjen, at enhver
rettsstat som ikke tør å stille spørsmål ved egen fortreffe­
lighet, er ikke nødvendigvis en god rettsstat. I så måte vil
jeg gi all honnør til Gjenopptakelseskommisjonen og den
jobben de gjør.
Videre er det sånn at i noen sammenhenger er sak­
kyndige helt nødvendig. Det kan være i barnevernssaker.
I nemndsaker vil sakkyndige utvilsomt ha en tung og ve­
sentlig rolle, og det samme vil de ha i jordskiftesaker, hvor
de er avhengig av å ha folk med spesiell kompetanse til
å gjøre jobben. I ordinære saker vil det være sånn at man
i mye større grad oppnevner sakkyndige der det er behov
for det, og at de skal gi råd ut fra sitt faglige ståsted. Ut­
fordringen blir da å sørge for at man ikke fatter feilaktige
beslutninger, med andre ord justismord. Da blir det igjen
at dommerne legger vekt på de riktige innspillene fra de
sakkyndige, samtidig som domstolen beholder sin uavhen­
gighet, og at man ikke ensidig velger å gå det som jeg
kanskje vil betegne som «minste motstands vei». At dette
er viktig, er hevet over enhver tvil, og Hans Petter Graver
har bl.a. uttalt følgende:
«En undersøkelse blant advokater om deres oppfat­
ning om årsaker til uriktige rettsavgjørelser trakk frem
de sakkyndiges antatte uheldige påvirkning av retten
som forklaring på feilaktige dommer.»
Det er klart at det er et alvorlig varsku, for utfordrin­
gen i det ligger etter mitt skjønn i de sakkyndiges evne til
å forholde seg objektivt og i de sakkyndiges evne til å ha
en faktarelatert kunnskap å dele.
Noe annet som Graver også har uttalt, som jeg synes
bør være med, og som det er betimelig å se på i denne
saken, er følgende:
«Ved at de sakkyndige blir påtvunget en oppga­
ve som i utgangspunktet er fremmed for deres fagli­
ge rolle kan de oppleve det som om de blir pålagt
å utføre oppgaver for beslutningsapparatet som ikke
står i sammenheng med deres egentlige og faglige
oppgaver.»
Da er man etter mitt skjønn i et skjæringspunkt hvor
man skal være veldig nøye med hvordan man går fram,
nettopp for å sørge for at det som skal ligge til grunn, er
det rent faglige, at man ikke blir fargelagt ensidig av den
ene eller andre, men at de sakkyndige bistår og kommer
med rent faglige innspill til domstolen slik at domstolen
kan gjøre jobben sin best mulig.
Jeg vet ikke om det vil være en parallell, men det slo
meg da jeg satt og tenkte igjennom innledningen til denne
interpellasjonen: Vi har av og til en diskusjon om juryord­
ningen. Vi hadde en diskusjon om juryordningen i forhold
til voldtektsdommer. Det har vært påstått at enkelte jury­
medlemmer har feil holdning, og av den grunn bør vi vur­
dere om f.eks. en jury fortsatt skal behandle voldtektssa­
ker. Det er en debatt vi tar med utgangspunkt i at vi ikke
nødvendigvis liker det resultatet som juryen kommer fram
til. Jeg synes det er fornuftig at man stiller den type kon­
trollspørsmål, at man gjør vurderinger av det, men det må
altså gjøres på et korrekt grunnlag.
På samme måte ønsker jeg å utfordre på balansepunk­
tet mellom domstolens evne til å treffe en uavhengig be­
slutning og den påvirkningen man oppfatter gjennom de
sakkyndiges rolle. I dette kunne jeg tenke meg å utfordre
statsråden på om han ser behov for mer forskning, mer
kunnskap i forhold til nettopp dette punktet, skjærings­
punktet mellom de faglige og det domstolen skal gjøre.
Eller er det sånn at statsråden føler at vi har nok, at vi vet
nok, og at vi er fornøyd med dagens situasjon?
Som sagt, det bærende punktet for min del er ikke å
dele ut skyld til noen som helst, men det er rett og slett å
stille spørsmål ved om dagens ordning er optimal. Vi har
også andre sammenhenger hvor dette blir viktig. En debatt
jeg var med på, sammen med statsråden og bl.a. stortings­
representant Olav Gunnar Ballo, gjaldt forvaringsdømte.
5. mai -- Interpellasjon fra repr. Ellingsen om å klargjøre grensene mellom dommernes
og de sakkyndiges roller i straffesaker
2815
2009

Faginstansen, eventuelt fengslet, sier at man er skeptisk til
å løslate noen, mens en tingrett overprøver det og sier at
nei, vedkommende bør slippes fri; vi mener dette er klart
for å gjøres. Jeg sier ikke at det er feil. Men det gjør noe
når de som har det daglige ansvaret for vedkommende,
er skeptiske, en annen faginstans har sagt at nei, dette er
feil, og man kommer til en annen konklusjon i domsto­
len. Sånn må det muligens være. Men jeg tenker at hvis
det skal være sånn, er det i hvert fall viktig at Stortinget
som premissleverandør for dette er seg sin rolle bevisst
og sørger for at vi gjør de rette grepene til enhver tid der
det er mulig. Målet må gjennom det være å sørge for at
ikke flere justismord begås. Det kommer nok dessverre til
å skje igjen, men jeg går ut fra at statsråden og alle andre
er enig i at det har vi en plikt til å søke å forhindre. Derfor
mener jeg det er helt på sin plass å ta denne typen debatt.
Min utfordring til statsråden herfra nå blir om statsrå­
den ser behov for å gjøre noen endringer mellom balanse­
punktet i dag når det gjelder domstolenes uavhengighet og
de sakkyndige, og om statsråden har tanker om konkrete
tiltak til endring som kan oppnå nettopp en bedring?
Statsråd Knut Storberget [13:54:21]: Aller først må
jeg si meg helt enig med interpellanten i de innledende
ord om det å kunne trekke opp nettopp denne typen de­
batter også i politikken. Det er veldig viktig. Vi vet at de
sakkyndige, både i de sivile sakene og også i straffesake­
ne, spiller en viktigere og viktigere rolle. Det settes spørs­
målstegn ved de sakkyndiges rolle og virke. I så måte
handler dette om legitimiteten til hele rettssystemet og de
viktige beslutninger som skal tas. Derfor er dette avgjort
en viktig diskusjon, også i lys av det å forebygge at urik­
tige avgjørelser fattes, enten det er sivile saker eller det er
straffesaker.
Dette er ikke første gangen vi debatterer dette i Stor­
tinget. Stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo reiste en
interpellasjon, som ble besvart 24. november i 2006, om
bruken av sakkyndige i rettssaker og graden av innflytelse
som sakkyndighetserklæringer har innen norsk rettspleie.
Spørsmålet som ble stilt den gang, har berøringspunkter
mot den interpellasjonen som vi behandler her i dag.
I domstolene behandles en rekke kompliserte og kre­
vende problemstillinger. Bruken av sakkyndige i rettssa­
ker er viktig for å belyse fagspørsmål på områder hvor
retten ikke har spesiell kompetanse, og retten er i disse
sakene nærmest helt avhengig av at de sakkyndige bidrar
til sakens opplysning. Dette gjelder så vel i sivile saker
som i straffesaker. Der er det viktig at alle parter kommer
med inngrep i forhold til de sakkyndige, har mulighet til
å stille dem spørsmål, kontradiksjon, og samtidig har en
viss mulighet til å ha kontroll med den fagkyndighet som
utøves.
Når det gjelder det konkrete spørsmålet, om det er
behov for å klargjøre rollefordeling mellom sakkyndige og
dommere, er jeg av den oppfatning at det ikke er et særlig
behov for å klargjøre denne rollen gjennom regelendrin­
ger. Reglene på dette området er i utgangspunktet klare. De
sakkyndige bidrar med forklaringer og utredninger som er
å anse som bevis. Et sakkyndigbevis er kun ett av mange
bevis i saken. Retten er ikke bundet av de sakkyndiges
vurderinger av fakta, men skal foreta en selvstendig og
fri bevisvurdering. Jeg understreker det siste -- for det er
kanskje der en del av interpellantens utfordring kommer,
om man faktisk foretar en selvstendig og fri bevisvurde­
ring ut fra det faktum som er lagt på bordet. Det er om å
gjøre å sikre en prosess som bidrar til at man foretar denne
frie bevisvurderingen. Det er dommerne alene som skal ta
stilling til bevisene som blir lagt fram.
At det rettslige utgangspunktet er klart, innebærer imid­
lertid ikke at det ikke er utfordringer knyttet til rollefor­
delingen og forholdet mellom dommere og sakkyndige,
som interpellanten er inne på. Dette kan f.eks. handle om
vanskeligheter som kan oppstå i møte mellom jus og ulike
andre fagområder, ulik bruk av terminologi og det interpel­
lanten er inne på sjøl, at man har problemer med å tolke sin
egen rolle som sakkyndig. Det kan også være manglende
kunnskap hos enkelte sakkyndige om sin egen rolle, men
også om det fagfeltet man faktisk skal representere. For å
møte disse utfordringene er det behov for god kompetanse
og kvalitet blant dommere og sakkyndige.
Min oppfatning er at vi har en meget god dommer­
stand i Norge med et høyt faglig nivå, og som er seg sitt
ansvar bevisst når det gjelder bruk av sakkyndige. Det ar­
beides likevel for at bevisstheten rundt dette temaet fort­
satt skal stå sterkt. Bruken av rettsmedisinsk sakkyndige
er et tema både under begynneropplæringen og videreut­
danningen av dommere som arrangeres av Domstoladmi­
nistrasjonen. Det tror jeg det er viktig å understreke også
for framtida.
Jeg mener også at de sakkyndige som opptrer i dom­
stolene, jevnt over holder en høy faglig standard, og at de
er viktige bidragsytere til at domstolene treffer gode og
riktige avgjørelser. Vi har imidlertid erfaringer fra de siste
tiårene som har økt bevisstheten om at sakkyndiges utta­
lelser i mange tilfeller ikke kan oppfattes som udiskutable
fasitsvar.
Jeg er derfor opptatt av at de sakkyndiges arbeid kva­
litetssikres i tilstrekkelig grad. De ulike fagmiljøene har
et stort ansvar innen sitt felt, og det er ikke nok at de lig­
ger langt framme rent faglig. De må også forstå sin rolle,
bl.a. I tillegg kreves bl.a. en kultur for åpenhet både med
hensyn til faget og de sakkyndiges egne begrensninger.
I straffesaker sørger Den rettsmedisinske kommisjon
for verdifull kvalitetssikring. Kommisjonen innehar høy
faglig kompetanse, og samtlige rapporter som avgis av
rettsoppnevnte sakkyndige, skal kvalitetssikres av kommi­
sjonen. Etter min mening bidrar dette til å sikre at materia­
let utarbeidet av rettsoppnevnte sakkyndige i straffesaker
holder en gjennomgående høy kvalitet.
Det er i de siste årene gjort viktig arbeid rundt kvalitets­
sikring av sakkyndige uttalelser, f.eks. Rognum­utvalgets
utredning, NOU 2001:12, som så på rettsmedisinsk sak­
kyndighet i straffesaker, og også Graver­arbeidsgruppens
rapport av 16. mai 2006, som vurderte bruk av sakkyn­
dig helsepersonell innen justissektoren, og senest Mæland­
utvalgets utredning fra 2007, som bl.a. så på de sakkyndi­
ges og domstolenes rolle under Fritz Moen­saken, som in­
terpellanten var inne på. Det gav oss veldig viktige innspill.
5. mai -- Interpellasjon fra repr. Ellingsen om å klargjøre grensene mellom dommernes
og de sakkyndiges roller i straffesaker
2816 2009

Dette arbeidet har resultert i mange fornuftige og gode
forslag. En rekke av forslagene er allerede gjennomført,
og andre er under oppfølging. Av forslag som allerede er
gjennomført, vil jeg trekke fram følgende:
Utdannelsen i rettmedisinske fag er styrket. Det har
vært arrangert og jobbes med å organisere kurs for retts­
medisinske sakkyndige i juridiske og etiske forhold, nett­
opp med henblikk på rollen, samt spisskompetansekurs
for rettspsykiatere. Det er opprettet en oversikt over kva­
lifiserte rettsmedisinske sakkyndige. Den rettsmedisinske
kommisjon har utarbeidet en veileder om utredninger der
det er mistanke om bevisstløshet i gjerningsøyeblikket, og
en veileder om hvordan fysiske skader i voldssaker skal
beskrives.
Av arbeid som pågår, vil jeg nevne at Mæland­utvalgets
utredning har vært på høring. Departementet har bl.a., i
tråd med utvalgets anbefaling, foreslått å lovfeste at både
retten og politiet/påtalemyndigheten skal pålegges å utfor­
me skriftlig mandat og eventuelt tilleggsmandat til sak­
kyndige. Mandatets ordlyd vil sikre åpenhet og etterprøv­
barhet om den sakkyndiges oppdrag, noe som er viktig for
rettssikkerheten, som jeg var inne på innledningsvis i for­
hold til kontradiksjon -- mulighet for partene til å se hva
mandatet var, om man har gjort det man har blitt bedt om,
og kontroll opp mot dette. Departementet arbeider nå med
å følge opp høringsuttalelsene, og dette arbeidet har høy
prioritet hos oss.
I tillegg kan det nevnes at Justisdepartementet er i dia­
log med Den rettsmedisinske kommisjon og med det retts­
psykiatriske fagmiljøet med sikte på å komme fram til
tiltak for å bedre rekrutteringen av og kompetansen hos
rettspsykiatrisk sakkyndige. Det er helt nødvendig at vi
gjør det. Det er en økende oppgavemengde, det er kre­
vende, det er vanskelige saker, og vi trenger folk med
kompetanse og rolleforståelse til å gjøre dette arbeidet. Det
er et arbeid vi nå er i gang med i departementet.
Jeg vil videre arbeide for å legge forholdene til rette for
at de avgjørelser som treffes av domstolene, har høy kva­
litet og er riktige, og at man unngår uriktige domfellelser.
Jeg mener at kvaliteten ved norske domstoler er god, og
at vi har få uriktige domfellelser i Norge -- og vi må si
heldigvis, for en eneste uriktig domfellelse er én for mye.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [14:02:41]: Jeg takker
statsråden for svaret, som jeg synes var positivt.
Jeg synes det er positivt at statsråden er opptatt av at vi
må ha klare regler for hvordan de sakkyndige skal opptre,
og ikke minst rollen deres. Jeg synes det er betryggende at
statsråden er opptatt av uavhengigheten til domstolen, slik
at vi ikke får en dreining den ene eller den andre veien. Jeg
er også opptatt av at statsråden understreket viktigheten av
å ha ryddighet rundt de forskjellige rollene.
Jeg er heller ikke i tvil om at vi gjennomgående har
gode dommere. Men jeg tror vi tidvis har en utfordring
når dommere skal stå imot sterke sakkyndige. Jeg tror det
vil være slik at i noen sammenhenger vil det kunne være
enklere for en dommer å gå i retning av der de sakkyndi­
ge står, fordi det vil gi en legitimitet til domsslutningen.
I mange tilfeller vil det være det korrekte, men det kan
være slik at de sakkyndige tar feil, jf. noe av det jeg var
inne på innledningsvis i mitt første innlegg -- Bjugn­saken
og andre saker som vi ikke ønsker å gjenoppleve.
Så synes jeg også det er positivt at statsråden påpe­
ker dette med graden av skråsikkerhet hos de sakkyndige.
Der tror jeg vi skal være veldig vare. Det er selvfølgelig
et pluss at desto mer kvalifisert og flink en sakkyndig er,
desto bedre bør vedkommende stå faglig. Men det er også
slik -- det skjer vel både blant politikere og blant andre --
at av og til blir egen fortreffelighet viktigere enn den job­
ben man skal gjøre. Derfor er det viktig å ha et regelverk
rundt dette.
Jeg vet ikke om det er tillatt å si at man savner noen,
men et frisk pust i denne debatten var Berthold Grünfeld.
Han torde å utfordre politikerne, men også deler av sitt
eget fagmiljø med hensyn til skråsikkerhet på absolutte
fakta som de kom med. Han var en person som nøt stor
respekt og som evnet å ta tak og tørre å si det som mange
andre ikke torde. I så måte hadde han utvilsomt en viktig
funksjon.
Så er jeg glad for at statsråden snakket om Den retts­
medisinske kommisjon, som for tiden faktisk har vært i
fokus av ulike årsaker. En annen komité her i huset kom­
mer til å diskutere det videre med statsråden. Men det er
klart at den er òg et verktøy -- og ett av de viktigste verk­
tøyene som Stortinget, statsråden og departementet har for
å sørge for at man holder seg innenfor de reglene som er
trukket opp.
Og i den grad jeg kan stille et spørsmål til, vil det gans­
ke enkelt være om statsråden tror at det skjer domsslut­
ninger i norske domstoler hvor dommerne i for stor grad
lener seg mot de sakkyndiges vurdering.
Statsråd Knut Storberget [14:05:40]: Til det siste
spørsmålet: Jeg står ved det jeg sa i innlegget mitt, at vi
jevnt over har en veldig god dommerstand som er selv­
stendig. Men jeg kan ikke unnlate å gi uttrykk for at det
i noen saker kunne ha vært stilt spørsmål i forhold til
dommerskjønn. Det ser vi jo historisk. Jeg har sett det ut
fra egen erfaring, hvor man etter min mening hadde hatt
grunn til å stille flere spørsmål rundt sakkyndigheten og
det som ble lagt til grunn, enten i sivile saker eller i straf­
fesaker. I straffesaker er det jo særlig viktig. Der kan det
være alfa og omega i forhold til spørsmålet om straff eller
ei for de alvorligste lovbrudd. Altså: Når det gjelder å
fastslå utilregnelighet, må man i veldig stor grad ha hjelp
fra sakkyndige. Men sjøl når man begynner å nærme seg
det som er kjernen i viktige juridiske spørsmål som er av­
hengig av sakkyndighet, står man som dommer alene med
avgjørelsen.
Jeg mener at det er veldig viktig at interpellanten nå
reiser debatten, slik at vi får debatt om det i samfunnet,
og slik at vi ikke får en utvikling der de sakkyndige tror
at man nærmest sitter med hele fasiten alene, og at det er
riktig. Det er viktig å reise denne debatten, særlig i straffe­
sakene, for å få forståelse fra de sakkyndiges side når det
gjelder deres rolle, og hvilke beviskrav som gjelder i en
straffesak, som kan skille seg fra det faget man opererer
ut fra og den vitenskapen man opererer innunder. Det har
5. mai -- Interpellasjon fra repr. Ellingsen om å klargjøre grensene mellom dommernes
og de sakkyndiges roller i straffesaker
2817
2009

ofte vært en utfordring. Men debatten er også viktig med
tanke på hvordan man trekker sakkyndighet inn i rettssa­
kene. Vi har lang praksis med å trekke sakkyndige inn som
sakkyndige meddommere. Jeg syns det er grunnlag for å
se på spørsmålet om man skal ha sakkyndige i salen som
sakkyndige vitner og observatører istedenfor å ha dem som
meddommere, hvis det er slik at man da i større grad får
kontradiksjon rundt det hele når man har dem ute og ikke
på bakrommet når dom skal avsies.
Så er jeg også enig med interpellanten når han påpeker
at Gjenopptakelseskommisjonen spiller en veldig viktig
rolle når det gjelder å kunne stille spørsmål rundt sakkyn­
dighet. Vi ser jo at mange av de sakene som Gjenoppta­
kelseskommisjonen har håndtert, har dvelt ved -- for å si
det pent -- sakkyndiges innslag.
Jeg opplever også at vi har sakkyndige i Norge som
evner å reise debatt rundt sitt fagfelt og stille kritiske spørs­
mål. Vi har det i rettspsykiatrien. Det trengs når vi har så
viktige begreper som skal avklares.
Når det gjelder Den rettsmedisinske kommisjon, har jeg
lyst til å si på tampen at la det ikke herske noen tvil om at
Regjeringa og vi i den politiske ledelsen i Justisdeparte­
mentet mener det er åpenbart viktig, mer enn noen gang,
at vi har en fri og uavhengig rettsmedisinsk kommisjon.
Vi trenger det mer enn noen gang, særlig når vi nå innfø­
rer DNA­reform og bruker rettssakkyndighet slik som vi
gjør. Det er også vårt mål i framtida.
Hilde Magnusson Lydvo (A) [14:08:59]: Interpellan­
ten Ellingsen tar opp et viktig tema i dag. Tilliten til dom­
stolene er avhengig av at vi føler at avgjørelsene dommer­
ne fatter, er bygd på et så riktig grunnlag som mulig. I
kompliserte saker og på noen fagområder er det nødven­
dig å bruke sakkyndige for at domstolen skal ha et best
mulig grunnlag for å fatte den riktige beslutningen. Det
kan være en straffesak med kompliserte selskapsstruktu­
rer, med morselskap og datterselskap organisert i inn­ og
utland. Her kan det være nødvendig med sakkyndige for å
få belyst sakens fakta før dom felles. Eller det kan være en
drapssak hvor rettspsykiatere uttaler seg om den tiltaltes
helsesituasjon i gjerningsøyeblikket.
De sakkyndige kan ha ulike roller i retten. Det kan være
rettsoppnevnte sakkyndige som er objektive, eller det kan
være sakkyndige vitner på oppdrag fra forsvarer, f.eks. en
lege eller en psykolog. Vedkommende har da en annen
rolle enn en rettsoppnevnt sakkyndig.
Som det påpekes av statsråden, er ikke sakkyndiges ut­
talelse alene avgjørende for sakens utfall. Dommeren skal
foreta en samlet vurdering av innkomne bevis i saken. Men
det er selvsagt viktig at det den sakkyndige sier, er riktig,
da deres uttalelser ofte tillegges stor vekt.
I USA ble det i 2005 gjort en undersøkelse om bruk av
sakkyndige, og denne konkluderte med at feil fra sakkyn­
dige er en av hovedårsakene til justismord i USA. Dette er
selvsagt problemstillinger vi skal ta på alvor og ha fokus
på, da det er en tendens til økende bruk av sakkyndige i
retten også i Norge. De sakkyndige skal ha høy kvalitet
og utføre en god jobb. Vi har i Norge ikke hatt så mange
saker hvor sakkyndige er skyld i feilaktige domfellelser
-- heldigvis. Det må vi selvfølgelig bestrebe oss på at ikke
skjer, da det er skjebnesvangert for den som feilaktig blir
domfelt, enten det er en sivil sak, eller enda verre, det skjer
i en straffesak.
Jeg er glad statsråden har fokus på dette temaet. Han
nevnte Mæland­utvalgets utredning, som nå er på høring.
Satsingen på DNA vil gi oss bedre tilgang på sikre bevis
som kan brukes i den norske rettssalen. For som den ameri­
kanske forskeren Michael Saks sier det: Det er bare DNA­
bevis som er eksakt. Alt annet er antakelser.
Vi må bestrebe oss på å få til et system med «second
opinion» på DNA­resultater om disse skal kunne brukes
i retten. Vi har en sikkerhetsventil i Gjenopptakelseskom­
misjonen og Den rettsmedisinske kommisjon som kan gi
oss viktige korreksjoner hvis feil først er gjort.
Vi er avhengig av sakkyndige i retten. Det er mange
kompliserte saker som må belyses. Jeg mener, som stats­
råden, at lovreguleringen er god på dette området. Det
som er viktig, er en bevisstgjøring hos partene i straffesa­
ken, den rollen de har selv, og den rollen den enkelte sak­
kyndige skal ha, og at dommerne til slutt tar en selvsten­
dig avgjørelse på bakgrunn av bevisene som er framlagt i
saken.
André Oktay Dahl (H) [14:12:18]: Dette er en veldig
viktig og bra debatt, bedre enn noe enkelte av oss har holdt
på med før i dag, og antakeligvis enda viktigere enn den
debatten som føres om avvikling av den restjuryordningen
vi har. Dette er faktisk enda mer, mener jeg, i kjernen av
hva rettssikkerhet handler om eller ikke.
Både statsråden og representanten Ellingsen har på
samme dag sagt mye fornuftig, så jeg skal ikke gjenta det
her. Men det er et par tema knyttet til dette med straffesaker
som jeg vil si noe om. Det ene går på tolkning av DNA, og
det andre går på analyse av vitneutsagn og feilkilder. Én
ting er at enkelte sakkyndiges uttalelser kan tillegges for
mye vekt i den enkelte sak, noe annet er bredden i bruk av
sakkyndige og spørsmål knyttet til den tiden enkelte har
til å forberede seg på å være sakkyndige i retten. Jeg skal
heller ikke, i likhet med representanten Ellingsen, gå inn
i den pågående debatten om Den rettsmedisinske kommi­
sjon -- der er det sendt noen spørsmål fra både den ene og
den andre som man kan svare på -- ei heller selve DNA­
reformen, men det er faktisk et problem i noen saker at de
som skal fungere som sakkyndige, får veldig knapt med
tid til å sette seg inn i de rapportene som kommer fra RMI
kanskje litt i overkant sent, slik at de ikke får forberedt
seg så godt på å være sakkyndige i retten som de kanskje
skulle ønske. Og det er jo en del mennesker som ikke har
lyst til å avsløre den faglige tvilen de eventuelt måtte ha,
og de uttaler seg da kanskje med større skråsikkerhet enn
den til dels litt korte tiden til å forberede seg på skulle tilsi.
Dette skal ikke bli en Gena­debatt. I forhold til «second
opinion» vet vel Regjeringen hva Høyre mener om Gena
og muligheten til å få en reell «second opinion». Men vik­
tigere er noe som er knyttet til et spørsmål jeg har sendt
statsråden tidligere, om vitners troverdighet, og at vi har
lite forskning og et lite miljø i Norge knyttet til det. Forsk­
ning fra USA viser med all mulig tydelighet hvor stor feil­
5. mai -- Interpellasjon fra repr. Ellingsen om å klargjøre grensene mellom dommernes
og de sakkyndiges roller i straffesaker
2818 2009

kilden er når det gjelder hva vitner faktisk kan få seg til å
tro at de har sett. Personer som har blitt avhørt på en feil­
aktig og ikke helt lur måte, kan bli de beste kronvitnene
i en rettssak. Plutselig har man sett både det ene og det
andre, og det blir faktisk avgjørende for at saken går i den
retningen den gjør. Det er veldig mye forskning fra USA
som viser hvor viktig det er å ha sterke fagmiljøer som
kan fungere som sakkyndige i forhold til vitners trover­
dighet. Det har vi ikke nok av i Norge i dag. Det er ikke
et spørsmål direkte knyttet til dagens bruk av sakkyndi­
ge, men egentlig hvordan Regjeringen vurderer fokuset på
forskning, på vitnepsykologi, og hvordan man ser for seg
at man organiserer det eventuelt som en egen enhet, som
jeg altså har stilt spørsmål om tidligere. Det er rett og slett
fordi det kommer til å bli mer bruk for sakkyndige som er
eksperter på vitnepsykologi, ved siden av eksperter som
kan gi en «second opinion» om DNA. Dette er antakelig­
vis to av de størst mulige feilkildene i norsk rett i dag. Det
er mange sakkyndige som ikke har den kompetansen som
rett og slett skal til for å avsløre eventuelle feiltolkninger
gjort av vitner.
Jeg er enig med statsråden i at regelendringer ikke er
løsningen, men evnen til en fri og reell bevisvurdering.
Det gjelder også den enkelte dommer, for en dommer er
også et enkeltmenneske som kan la seg blende av enkel­
te sakkyndige, kanskje med klippekort, som er bedre til
å formulere seg enn andre. En jurist er jo -- menneskelig
nok -- gjerne på en måte «kar» når det gjelder tolkning av
straffeprosessloven. Faglig ydmykhet er ikke nødvendig­
vis mer utbredt her enn blant oss politikere. Det er en del
personer med både den ene og den andre utdanningen som
ikke akkurat er de mest forsiktige når det gjelder å være
klare og tydelige.
Jeg vil benytte anledningen til å rose Regjeringen for
de tiltak den har gjort for å åpne domstolene i denne pe­
rioden. Det er et viktig bidrag til at folk kan få innsyn i
og bli klar over hva som skjer i straffeprosessen. Det bi­
drar også til at dommere kanskje i enda større grad enn
tidligere føler seg som en del av det samfunnet de er satt
til å tjene, og kanskje ikke kan gjemme seg bak skran­
ken, slik man kunne se for en del år tilbake i den tidligere
embetsstaten.
Til slutt: Jeg har sagt en del om straffesaker, men også
med tanke på økonomiske spørsmål vil jeg vel anta at det
er ikke bare i forhold til å avvikle juryordningenen at det
kan være et argument at det er teknisk og krevende. Det er
teknisk og krevende for dommere også. Det er vel slik, kan
man frykte, at man i en del saker hvor det var stor ulikhet
mellom partene -- f.eks. var det en bank som på 1980­tal­
let jobbet veldig hardt for å sikre seg pant -- kanskje gikk
noen omveier. Per Sandberg ville kanskje ha sagt det. Men
dette gjelder også dommere, i den grad de evner å tolke
vanskelige økonomiske spørsmål, f.eks. i konkurssaker.
Jeg ber om noen kommentarer til de to hovedpoengene
jeg tok opp. Det er faktisk veldig viktig.
Olav Gunnar Ballo (SV) [14:17:45:]: Det har vært
uhyre interessant å følge denne interpellasjonen. Det er
viktig at den har blitt tatt opp. Som nevnt er det den andre
interpellasjonen i samme stortingsperiode om bruk av sak­
kyndige i rettssalen. Det synes jeg taler Stortinget til ære,
for det er et komplisert tema. Her ser vi at dette ikke er en
type tema der man får en polarisering mellom regjering
og opposisjon, men der man får gått inn i realitetene ved
bruk av sakkyndige i rettssalen.
Jeg har gjennom de siste par månedene av egen inter­
esse vært til stede i retten ved tre forskjellige drapssaker
og fulgt de sakkyndige. Alle tre sakene har dreid seg om
rettspatologer. Det har dreid seg om saker der det har vært
utøvd spiss eller stump vold. Sakene er jo alltid forskjel­
lige. Men det er fascinerende å se hvordan det som i ut­
gangspunktet er premissene for en rettssakkyndig, ikke
nødvendigvis står seg gjennom hele saken, rett og slett
fordi man kan komme over på et sidespor gjennom et litt
finurlig spørsmål. Så ser man at det som kan synes selvføl­
gelig for en medisiner, plutselig ikke blir det for domme­
ren, for juryen eller for en meddomsrett, hvis man har det,
rett og slett fordi sidesporet tar så stor oppmerksomhet at
den rettsmedisinske sakkyndige ikke kan påvirke det, det
lever sitt eget liv. Det som da slår en, er jo hvor stor verdi
dette har knyttet til den typen vurderinger at man har utstyr
som er teknisk oppdatert. Jeg har f.eks. sett utstyr der man
har brukt computertomografi for tredimensjonale bilder,
der manved stikkskader med skarp vold kan se stikkanalen
hele veien innover, helt fra brystkassen gjennom lunger til
hvordan den står inne i hjerteposen, før man som patolog
i det hele tatt har begynt å foreta obduksjon. Det betyr at
de eneste skadene de som er til stede i rettssalen, kan se,
er de skadene som faktisk befant seg der før man i det
hele tatt startet undersøkelsen. Man kunne ha nevnt flere
andre tilsvarende eksempler. Men et nærliggende eksem­
pel er jo den teknologiske utviklingen ved bruk av DNA,
som har gitt en enorm fordel sett opp mot fingeravtrykk.
Men så ser vi at RNA, som er neste ledd i den teknologis­
ke utviklingen, gjør at man ikke bare kan identifisere med
tilnærmet 100 pst. sikkerhet hva slags person det er, men
man kan etter hvert også begynne å se hva slags organer
personen har. Hvis dette hadde blitt brukt i en voldtekts­
sak, ville man f.eks. kunne sett i munnhule eller i skjede
hva slags kroppsdeler som har vært der, eller for den saks
skyld hva slags fingre som hadde satt et avtrykk på en
hals. Det man ser, er at denne type teknologi brukt presist
kan gi en helt annen mulighet til å oppklare forbrytelser.
Samtidig ser man at det er en stor utfordring å følge med
i den teknologiske utviklingen. Hva slags vilje er til stede
i et land til å bruke nødvendige ressurser for å bygge opp
en slik kompetanse og ivareta den over tid?
Det man også ser, er at mens det innenfor det vi kaller
den somatiske eller den fysiske delen av medisinen som
er anvendt i rettssalen, er relativt presise metoder som tas
i bruk, så har ikke at rettspsykiatrien, i hvert fall i øye­
blikket, den type presise metoder. Berthold Grünfeldt og
den problematiseringen han kom med i sin tid, var nevnt
her. At han stilte spørsmål ved begreper som «tilregne­
lig i gjerningsøyeblikket», er helt plausibelt. Man får per­
soner som erklæres som utilregnelige i gjerningsøyeblik­
ket. De er dermed ikke strafferettslig tilregnelige og må
ikke stå til ansvar for ugjerningen. Men de stikker likevel
5. mai -- Interpellasjon fra repr. Ellingsen om å klargjøre grensene mellom dommernes
og de sakkyndiges roller i straffesaker
2819
2009

av fra gjerningsstedet, fjerner spor og kommer tilbake til
gjerningsstedet etterpå i full forvissning om at det ikke er
bra at f.eks. en sko man mistet da man sprang vekk, ligger
der. Da har man i hvert fall et element av bevissthet i gjer­
ningsøyeblikket. Det er viktig at man tar den type proble­
matisering med i vurderingen i forbindelse med lovtekster
og forskrifter, slik at det ikke blir et spørsmål om ja eller
nei, men også gradering når det gjelder rettspsykiatrien.
Det synliggjør også det ekstremt spennende med hvordan
dette fagfeltet kan utvikles over tid. Jeg som skal begynne
å jobbe med dette fagfeltet, ser enormt fram til f.eks. å ha
å gjøre nettopp med Stortinget, som et organ som vil spille
en nøkkelrolle i utviklingen av denne typen tjenester.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [14:22:32]: La meg få lov
til å starte med å takke påtroppende direktør ved RMI
for invitasjonen, som selvfølgelig mottas med et åpent ja
herfra.
Jeg vil også takke dem som har deltatt i debatten. Jeg
synes det har vært en god og ryddig debatt, og vi har hele
tiden greid å fokusere på hva dette handler om, nemlig at
domstolens beslutning skal være så korrekt som overho­
det mulig. Vi har heldigvis greid å unngå å drive politisk
polemikk på rettsprinsipper eller ikke­rettsprinsipper, og
man har snakket om en del av de viktige forutsetningene
for det.
Spesielt må jeg gi honnør til siste taler, som jeg synes
hadde en levende og god beskrivelse av mange av de di­
lemmaene som fins, hvor en del er rimelig tydelige og
eksakte, mens det siste som representanten Ballo var inne
på, er mer abstrakt -- man blir til de grader prisgitt de sak­
kyndiges vurdering. Når man setter det i lys av den beskri­
velsen representanten Ballo tok til slutt, må det være lov
å stille spørsmål ved hvor eksakt den type vitenskap fak­
tisk kan være. Det viser også noen av de dilemmaer som
vi har. Men igjen, som sagt har målet vært å fokusere på
å sørge for at Stortinget har et grep om det som skal skje,
at vi i størst mulig grad unngår at justismord begås, og at
man hele tiden ser etter forbedringspunkter.
Igjen vil jeg gi honnør til representanten Ballo, som på­
pekte to ting. Det er klart at på den tekniske siden vil jeg
tro at det fins løsninger og utstyr som vi kanskje ikke har
i dag, som vi med fordel burde hatt, fordi det ville gjort
saker enda mer eksakte. Når man kommer på den rent
menneskelige siden, vil det være vanskeligere, for det er
mye vanskeligere å måle.
Men jeg håper at statsråden i sitt siste innlegg her
vil stadfeste at Regjeringen har en ambisjon om å fort­
sette satsingen når det gjelder RMI og denne typen tje­
nester og Den rettsmedisinske kommisjon, slik at de kan
være verktøyene og kan bidra til å gjøre dette best mulig.
Det ville jo være leit hvis vi skulle ende opp i en situa­
sjon hvor det er mangel på midler som fører til at justis­
mord begås. Det tror jeg er en flekk på rullebladet som
verken den sittende justisminister eller eventuelt andre
justisministere ønsker å ha. I så måte vil jeg tro vi alle
har et felles anliggende for å sørge for at det ikke skjer.
Om det er mulig, vet jeg ikke, men ambisjonen til Stor­
tinget bør gjennomgående være at enhver bør gjøre så
godt man kan for at det som skjer, skjer på et korrekt
grunnlag.
Statsråd Knut Storberget [14:25:12]: Ja, det var en
interessant debatt. Alle de innspill som har kommet, skal
vi ta med oss i det videre arbeidet, og noen av dem har
jeg lyst til å trekke fram spesielt.
Det er avgjørende for spørsmålet om sakkyndighet at
vi, som flere har vært inne på, ikke stirrer oss blinde på
sakkyndigheten -- at man, når man får et kvalifisert svar
fra sakkyndige, kan slutte av det at man står overfor straf­
feskyld f.eks. Noen ganger blir vi så opptatt av det at vi
glemmer at det som er føringen i f.eks. en ganske ordi­
nær vanlig straffesak, er helt andre ting enn sjølve sak­
kyndigheten, men den kan bidra til at man kan legge et
puslespill.
DNA er et veldig godt eksempel -- representanten Oktay
Dahl er jo inne på det -- tolking av DNA, men også spørs­
målet om bredden i det hele. DNA­reformen ville jo bli en
stor katastrofe hvis det skulle skape en utvikling i rettsve­
senet hvor konstatering av DNA på et åsted nærmest er det
samme som straffskyld. Så i den utviklingen er det særs
viktig at vi har med oss et våkent, modig dommerskjønn.
Så beveger representanten Oktay Dahl seg litt utenfor
interpellasjonen -- men det er veldig interessant -- når han
trekker fram spørsmål om vitnebeviset, for det har betyd­
ning ikke bare i forhold til sakkyndighet, men det har di­
rekte betydning for dem som skal avsi dom. Det er helt
riktig at vi fra justissektoren ikke har gått inn på å bidra
til å finansiere en egen forskningsenhet rundt vitnebevi­
set, dels fordi jeg mener at det er det andre departement
og andre instanser i samfunnet som må ta seg av. Men det
betyr ikke at det fra vår side ikke er interessant å se på mu­
ligheter for å styrke forskningen rundt vitnebeviset. Det
trengs. Vitnebeviset er kanskje noe av det mest risikable
vi kan ha med å gjøre i en norsk rettssal. De fleste av oss
husker som regel feil når vi skal beskrive farge på bil, om
han hadde hestehale eller om han var kort eller høy. Så det
tar jeg med.
Jeg mener også at representanten Oktay Dahl har et
spennende innspill til spørsmålet om økonomiske saker og
sakkyndighet i økonomiske saker. Der har vi sett en utvik­
ling hvor flere og flere har påpekt at man opplever at de
sakkyndige bruker en helt annen bevisterskel enn det man
gjør i strafferetten. Så blir hele det juridiske systemet lik­
som fanget av det, fordi det er komplisert økonomi. Det
er en stor utfordring for oss som vi er nødt til å ha med
oss i utviklingen av Økokrim, men også i utviklingen av
sakkyndighet som sådan.
Presidenten: Debatten i sak nr. 6 er dermed slutt.
S a k n r . 7 [14:28:12]
Interpellasjon fra representanten Jan Arild Ellingsen
til justisministeren:
«Den 16. mai 2002 diskuterte og fattet Stortinget ved­
tak om den framtidige redningshelikoptertjenesten. Det er
5. mai -- Interpellasjon fra repr. Ellingsen om innfasing av nye redningshelikoptre
2820 2009

snart syv år siden, men prosessen har flere ganger vært be­
rørt av ulike feilskjær. Stortinget vedtok blant annet at de
nye redningshelikoptrene skulle fases inn i løpet av 2008
hvis det var mulig. Personlig har jeg oppfattet at prosjekt­
ansvarlig for anskaffelsen har antydet at de nye helikopt­
rene skal være på plass i løpet av 2013--2015. Statsrå­
den har ikke vært like klar selv og sa blant annet for kort
tid siden til Stavanger Aftenblad at «Sea King er en fin
dame som tydeligvis løser sine oppgaver på en utmerket
måte». Dette står i en viss motsetning til beskrivelsen i
budsjettforslaget fra Regjeringen, hvor man viser til økte
driftskostnader.
Når vil Stortingets vedtak om innfasing av nye red­
ningshelikopter bli gjennomført?»
Jan Arild Ellingsen (FrP) [14:29:37]: Den 16. mai
2002 hadde forrige justiskomité en heftig debatt om den
nye redningshelikoptertjenesten. Debatten etterpå var om
etablering av et politihelikopter. Da den forrige justisko­
miteen kåret den beste debatten sin, vant debatten om
redningshelikoptertjenesten. Det sier litt om den statusen
og den plassen den hadde, og ikke minst omfanget av og
interessen rundt temaet.
Det er også grunnen til at jeg velger å utfordre statsrå­
den på dette i dag. For Norge har utvilsomt en av verdens
beste redningstjenester -- gjennomgående. Det tror jeg er
hevet over enhver tvil. Den jobben som Airlift gjør på
Svalbard, og som 330­skvadronen gjør for resten av lan­
det, er helt klart i verdenstoppen når det gjelder kvalitet,
og den oppnår honnør både nasjonalt og -- ikke minst --
internasjonalt.
For to år siden hadde jeg gleden av å ha besøk av en
NATO­komité som jeg selv er medlem av. Jeg tok dem
med til Stavanger. Vi besøkte hovedredningssentralen, og
de fikk lov til å være med og fly redningshelikopter. Det
som var den gjennomgående tilbakemeldingen fra dem,
var: Dette er unikt, her har vi andre masse å lære av den
norske modellen.
All mulig honnør til den norske modellen, all mulig
honnør til alle som bistår folk som er i nød. Utfordrin­
gen er likevel at dagens flåte av redningshelikoptre begyn­
ner å bli rimelig gammel, for å bruke et sånt begrep. Det
betyr at vi har noen utfordringer på vedlikeholdssiden og
på flyoperativitet. Derfor var Stortinget den gang rimelig
klare på at vi trenger nye maskiner, og at vi trenger det
forholdsvis fort.
I etterkant av det har det vært en prosess. Det var en pro­
sess rundt enhetshelikopteret NH90, som Forsvaret ville
ha. Forsvaret som operatør ønsket seg også det som red­
ningshelikopter. Det førte vel til at Bondevik II gikk et par
runder med seg selv før de konkluderte om hva de skul­
le gjøre. Om de konkluderte, er jeg faktisk ikke sikker på
den dag i dag.
Det er vel også et faktum at Forsvaret skulle hatt sine
første NH90­helikoptre levert i 2005. De er fortsatt ikke
kommet. Jeg er glad for at dagens regjering la det feil­
skjæret til side og flyttet oppmerksomheten så til de gra­
der over på det rent redningsfaglige. På nytt: All mulig
honnør til Regjeringen for det grepet de gjorde den gan­
gen. Det synes jeg er bra, og det synes jeg er veldig
positivt.
Diskusjonen om hvem som er operatør, er på en måte
en ikke­sak nå. Det som er viktig nå, er å fokusere på de
nye maskinene som må på plass, og ikke minst at det gjøres
gjennom rent redningsfaglige ting. Da blir utfordringen,
slik jeg har forstått det, tidsprosessen i dette. Jeg oppfat­
ter at det har vært antydet 2013--2015. Jeg hadde håpet at
vi skulle greie å få det til før, men hvis ikke det er mulig,
noe som jeg går ut fra at statsråden kommer inn på, håper
jeg i alle fall at han har en god begrunnelse for hvorfor det
tar så pass lang tid. Jeg håper også at det i det ligger en
vurdering fra statsrådens side av hvor store merkostnader
på dagens flåte man beregner fram i tid, siden vi må vente
så pass lenge. Jeg håper også at statsråden kan si noe om
man fortsatt skal velge det som man redningsfaglig er best
tjent med.
Norge har en stor flåte av sivile helikoptre, bl.a. i Nord­
sjøen, som jeg går ut fra at man høster erfaring fra. Dan­
skene har valgt seg én modell redningshelikopter, Canada
har samme typen, og engelskmennene har flere typer. Så
er det mange andre land som jeg er sikker på vi kan hente
erfaringer fra. Det regner jeg med at departementet gjør
på veien fram mot den endelige beslutningen her i landet.
Men det som er viktig etter mitt skjønn, er at det nå
skjer noe, ikke minst at Stortinget kanskje får en bedre
og bredere tilbakemelding. Til nå har det stort sett vært
gjennom et avsnitt innenfor kapittel 455 i budsjettet, hvor
man har sagt noe om prosessen og om hvor man er hen.
Det hadde vært hyggelig med enda bredere tilbakemel­
ding, ikke minst når det gjelder når og hvordan. Ikke minst
hadde det vært interessant å høre fra statsrådens side om
han kan si noe om hvordan utvelgelsen som sådan kommer
til å skje.
C a r l I . H a g e n haddehergjeninntatt presidentplas­
sen.
Statsråd Knut Storberget [14:34:19]: Representan­
ten Ellingsen hevder at prosessen flere ganger har vært be­
rørt av ulike feilskjær, og at Stortinget bl.a. vedtok at nye
redningshelikoptre skulle fases inn i løpet av 2008 hvis
det var mulig. Jeg kjenner meg ikke igjen i deler av den
beskrivelsen.
Jeg har samtidig lyst til å gi uttrykk for innlednings­
vis at jeg syns interpellanten beskriver norsk redningstje­
neste og redningshelikoptervirksomheten på en veldig god
måte. Vi må være glade for at vi nå er i en slik situasjon
at vi også fra våre utenlandske kollegaer faktisk blir møtt
med beskrivelser som at dette er en tjeneste som fungerer
godt, og som man faktisk ser til.
Det er god grunn til å ha fullt trykk på det å nå skaffe
nye redningshelikoptre. Regjeringa er opptatt av at vi skal
ha en god redningstjeneste. Vi følger opp det vi la vekt
på i Soria Moria­erklæringen om å ivareta befolkningens
trygghet. I vårt moderne samfunn er det, slik Regjeringa
ser det, helt vesentlig å ha et kompetent og trent apparat
som kan redde mennesker i nød og begrense konsekven­
sene av ulykker og andre uønskede hendelser. Serien på
5. mai -- Interpellasjon fra repr. Ellingsen om innfasing av nye redningshelikoptre 2821
2009

NRK som går nå, viser med all tydelighet hva slags jobb
som gjøres, og betydningen av det å ha egnet utstyr for å
redde liv og hjelpe mennesker i nød når ulykken rammer.
Der den forrige regjeringa bare klarte å etablere tilste­
devaktordninger på Sola­basen, har vår regjering fullført
innføringen av døgnkontinuerlig tilstedevaktordning med
lege på de andre redningshelikopterbasene, dvs. Rygge,
Ørlandet, Bodø og Banak. Dette sikrer raskere utrykning i
søk, redning og ambulanseoppdrag, og reaksjonstida er nå
redusert fra ca. én time ned mot 15 minutter. Ny base skal
i tråd med Stortingets vedtak etableres i Florø i løpet av
året. Der er det, som Stortinget kjenner til, bevilget penger,
og bygging er på gang. Det vil gi en forbedret beredskap
for befolkningen på Nordvestlandet.
Jeg legger ikke skjul på at Regjeringas prioriteringer i
dette arbeidet den første tida har vært basestrukturen og å
få på plass det vi nå får på plass. Samtidig følger vi også
opp målsettingen med å utvikle redningshelikoptertjenes­
ten slik at den totalt sett framstår med best mulig beredskap
i hele landet, og med korrekt utstyr.
Disse tiltakene, sammen med Regjeringas beslutning
om å iverksette prosessen for å anskaffe nye redningsheli­
koptre til erstatning for dagens Sea King -- det er en flott
dame, noe som jeg har blitt riktig sitert på -- represente­
rer store og betydningsfulle deler av Regjeringas satsing
på en kvalitativ forbedring av hele tjenesten. Totalt utgjor­
de satsingen på redningshelikoptertjenesten en økning på
til sammen 160 mill. kr i 2008. Så her er det også satset
penger.
Prosessen med å anskaffe nye redningshelikoptre til er­
statning for dagens Sea King har vært og er en krevende
prosess, som har medført utfordringer av ulik karakter.
Regjeringa legger imidlertid stor vekt på å gjennomføre
en grundig og ryddig prosess -- dette dreier seg om store
penger og viktige størrelser -- slik at vi er sikret at den
totalt sett beste løsningen oppnås, og at vi får de beste
redningshelikoptrene for vårt bruk.
Dagens redningshelikoptre har utført omtrent 28 000
oppdrag i den perioden de har vært i drift, og reddet eller
bistått et tilsvarende antall mennesker. Det er mye, det er et
formidabelt antall, og helt i verdenstoppen når det gjelder
operasjon av Sea King.
Dagens helikoptre har nylig vært gjennom omfattende
inspeksjon og vedlikeholdsprogram med bl.a. innføring av
nattsynbriller, og kan om nødvendig operere i mange år til
dersom det skulle vise seg nødvendig. Dette har også gitt
seg utslag i driftskostnadene i løpet av de siste årene, som
også interpellanten var inne på. Vi ønsker ikke å havne i
en situasjon der vi plutselig står uten offentlige dedikerte
operative redningshelikopterressurser fordi noe uforutsett
oppstår i forbindelse med anskaffelsen av nytt materiell.
Vi har derfor valgt å holde Sea King oppdatert inntil vi er
sikre på når de kan erstattes.
Da Stortinget i mai 2002 -- som også interpellanten var
inne på -- behandlet meldingen Redningshelikoptertjenes­
ten i fremtiden gjennom Innst. S. nr. 156 for 2001--2002,
fattet Stortinget ett romertallsvedtak utover at stortings­
meldingen skulle vedlegges protokollen. Stortinget vedtok
opprettelse av døgnkontinuerlig tilstedevakt med lege på
redningshelikopterbasene på fastlandet. Det var i 2002. I
2005 tiltrådte vi, og vi tok fatt på å gjennomføre romer­
tallsvedtaket så raskt vi kunne. Utover dette vedtaket, som
Regjeringa for øvrig har iverksatt i tråd med Stortingets
beslutning, ble det altså ikke fattet andre vedtak. Komi­
teen bad imidlertid i merknad om at nye redningshelikopt­
re ble faset inn i løpet av 2008 dersom dette lot seg gjør
rent produksjonsmessig. Der har interpellanten etter min
mening en god beskrivelse av det som har skjedd, og den
opprydning som jeg oppfatter faktisk er foretatt.
Justisdepartementet, i samarbeid med Forsvarsdeparte­
mentet og Helse­ og omsorgsdepartementet, arbeider for
fullt med å erstatte dagens materiell, fordi helikoptrene
også blir gradvis mer kostbare og krevende å operere. Kost­
nadsnivået er mer enn doblet på ti år -- dette i en periode
der den generelle prisstigningen samlet sett har vært om­
kring 20 pst. Vi ser utfordringene som kommer med så
pass gamle helikoptre, da de er vedlikeholdskrevende, og
Norge etter hvert blir blant de svært få som opererer denne
type materiell.
Jeg erkjenner at det å berede grunnen for anskaffelse
av nye helikoptre har tatt lengre tid enn hva vi hadde for­
utsatt. Dette har sine årsaker i ulike forhold, og la meg
kort gjennomgå de viktigste hendelsene på veien fram til
i dag, slik at vi får det riktige faktagrunnlaget.
Dagens Sea King­helikoptre har vært i drift siden tid­
lig på 1970­tallet. Behovet for å erstatte disse ble første
gang behandlet i NOU 1997:3 Om Redningshelikopter­
tjenesten. I 1999 startet Justisdepartementet vurderingen
sammen med Forsvaret om redningshelikopter også burde
inngå som en del av Forsvarets Enhetshelikopterprosjekt.
Da Norge signerte kontrakt på kjøp av 14 stk. NH90, ble
det også etablert en opsjon på 10 stk., som interpellanten
er inne på.
Gjennom Stortingets behandling av St.meld. nr. 44 for
2000--2001 Redningshelikoptertjenesten i fremtiden bad
Stortinget i sin innstilling Justisdepartementet om å vur­
dere egnetheten av å bruke opsjonen. Stortinget gav under
behandlingen av meldingen også anvisning om at det
skulle opprettes et «Helikopterfaglig Forum» som skulle
gjennomgå opsjonen målt mot alternativer i markedet.
Gjennom 2001 og 2002 økte også presset på Justisde­
partementet -- og Regjeringa -- som følge av at det ikke var
kjent hvilke kapasiteter opsjonen hadde. Det var særlig de
store brukerorganisasjonene innen olje­, fiske og skipsfart
som var engstelige for at redningsfaglige hensyn ikke ble
tilstrekkelig ivaretatt i forhold til opsjonshelikoptret som
framtidig redningshelikopter.
Helikopterfaglig Forum avsluttet i 2003 arbeidet og
konkluderte enstemmig med at opsjonen ikke var dekken­
de for de krav som måtte stilles for å ha en akseptabel dek­
ning og kapasitet, og at anskaffelsen burde gjøres gjennom
en anbudskonkurranse.
Opsjonen ble reforhandlet for å forsøke å tilfredsstille
Helikopterfaglig Forums krav. Staten ble også flere ganger
innklaget til ESA og stevnet. Til slutt besluttet Regjerin­
ga i februar 2007 -- en beslutning jeg er veldig komforta­
bel med -- at den ut fra en helhetlig vurdering ikke ønsket
å benytte Forsvarets opsjon på NH90 som framtidas red­
5. mai -- Interpellasjon fra repr. Ellingsen om innfasing av nye redningshelikoptre
2822 2009

ningshelikopter. Regjeringa valgte isteden å iverksette en
ny anskaffelsesprosess gjennom en åpen anbudsrunde. Be­
grunnelsen for å avvise opsjonsvarianten kom ut fra flere
forhold, men en vesentlig årsak var at opsjonsvarianten
viste seg ikke å ha tilstrekkelig rekkeviddekapasitet.
I tillegg ville staten også kunne løpe en prosessri­
siko rent juridisk -- noe Justisdepartementet ikke kunne
anbefale.
Dette viser med all tydelighet hvilke utfordringer staten
står overfor i store anskaffelser der det er mange interesser
og store verdier på spill.
Det som er viktigst for Regjeringa, er å sikre best mulig
helikopterkapasitet som kan redde flest mulig mennesker i
en vanskelig situasjon. Justisdepartementet opprettet der­
for i oktober 2007 en for formålet egnet prosjektorganisa­
sjon som skal forestå anskaffelsen på vegne av Justisde­
partementet. Bordet var på mange måter ryddet i forhold
til tidligere historie. Det var helt nødvendig å gjøre det.
Det tok tid, men jeg tror det vil gi det beste resultatet. Pro­
sjektet er opprettet i samarbeid med Forsvarsdepartemen­
tet og Helse­ og omsorgsdepartementet, og besitter bl.a.
fagekspertise fra sivil og militær bransje.
En vesentlig parameter i prosjektets arbeid er det etab­
lerte kvalitetssikringsregimet som staten legger til grunn
for alle store statlige investeringer. Det tar også tid, for å
si det pent.
Kvalitetssikringen foregår i to faser, og skal i første
fase bistå staten med å sikre at de behovsvurderinger som
blir gjort i forbindelse med konseptvalget, er grundige og
dekkende. Justisdepartementet arbeider for tida med be­
slutningsgrunnlaget som skal til for første kvalitetssikring.
Jeg har tidligere informert Stortinget om at Regjeringa tar
sikte på innfasing av helikoptrene i perioden 2011--2014,
men det ser nå ut til at prosessen vil ta lengre tid. Jeg vil
komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte, og
syns invitasjonen fra interpellanten er ryddig og konstruk­
tiv. Vi bør i større bredde kunne legge fram denne saken
for Stortinget slik at man får orientering både om proses­
sen og om hva man tenker seg. Den oppfordringen tar jeg,
og vil finne egnet måte å gjøre det på.
I neste fase skal det foretas kvalitetssikring av styrings­
underlag samt kostnadsoverslag, herunder usikkerhetsana­
lyse for det valgte prosjektalternativ. Hensikten her er at
kvalitetssikringen skal gi oppdragsgiver en uavhengig ana­
lyse av prosjektet før det legges fram for Stortinget for
beslutning om iverksettelse. Dette er også omfattende og
tidkrevende analyser som skal understøtte beslutningsun­
derlaget for den endelige investeringsbeslutningen.
Når nye redningshelikoptre til slutt kan være på plass,
er med andre ord for tidlig å fastslå, men vi vil komme til­
bake til nærmere tidsangivelse når vi kommer til Stortin­
get med en bredere sak i forhold til dette. Det er mange
faktorer som fortsatt kan påvirke prosessen, særlig når vi
er i den fasen vi nå står i.
Til slutt: Forsvarsministeren har gitt meg forsikringer
om at Sea King kan drives lenger enn tidligere antatt,
og at drift i flere år framover er mulig, faktisk fram mot
2020. Også leverandøren av Sea King bekrefter at de skal
kunne tilby nødvendige tjenester fram mot 2020.
Avslutningsvis vil jeg peke på at anskaffelsesproses­
sen av nye redningshelikoptre, etablering av tilstedevakt
på alle basene samt etablering av ny base i Florø utgjør
en betydningsfull del av Regjeringens satsing på å skape
mer trygghet for befolkningen.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [14:45:41]: La meg først
starte med å si at også jeg er svært komfortabel med at
statsråden er komfortabel med at vi ikke gikk videre med
opsjonen på NH90. Det tror jeg var fornuftig og den beste
måten å følge opp det som var Stortingets ambisjon 16. mai
2002. For det er helt korrekt, som statsråden påpekte, at det
var tre--fire momenter som var helt avgjørende. Det ene
var tilstedevakt. Det andre var reaksjonstid. Det tredje var
lege som en del av crewet, og ikke minst var rekkevidde
og kapasitet kriterier som det var stort fokus på den gang.
Målet var, som statsråden helt korrekt har vært inne på,
at en god tjeneste skulle bli enda bedre. Og det er vi i ferd
med å få til. Men jeg blir jo litt betenkt når statsråden nå
sier at man har forsikringer fra Forsvarsdepartementet om
at man kan holde på til 2020. Det er også helt korrekt, som
statsråden sier, at det finnes en merknad, muligens ført i
pennen av undertegnede, om at hvis det var mulig, så skul­
le man fase inn nye maskiner i løpet av 2008. Vi er ikke der.
I 2012, som statsråden sa var den korteste tidshorisonten,
ligger vi ti år etter Stortingets vedtak. Og hvis vi snak­
ker om 2015 -- og kanskje enda lenger som statsråden nå
sa -- ligger vi ti til femten år etter Stortingets vedtak. Det
synes jeg er alvorlig, og jeg synes det er ille. Jeg tror ikke
at det er i tråd med det vedtaket Stortinget egentlig gjor­
de. For jeg oppfattet at Stortinget hadde et tidspress fordi
det var så viktig å få en større maskin, større rekkevidde
og større kapasitet. Ambisjonen var jo å følge opp de krav
og innspill som kom fra dem som kan mer om tjenesten
enn det Stortinget kan, og i så måte blir jeg ikke beroliget
når statsråden her viser til at det fortsatt kan ta mange år
framover i forhold til det vi forutsatte den gangen.
Statsråden sier også at det er en styrking på budsjett­
kapitlet. Ja, det er jo helt naturlig når driftskostnadene går
så pass mye opp.
Jeg håper at statsråden kan opprettholde et aktivt og
sterkt fokus mot denne innfasingen, for jeg synes at selv
om alt det andre er blitt bra, er det likevel sånn at he­
likopteret som sådan er et av de to viktigste verktøyene.
I forlengelsen av det vil jeg gjerne stille to spørsmål til
statsråden. Det ene er om statsråden kan avkrefte at det
forefinnes en eller annen form for skepsis i Finansdepar­
tementet til en så pass stor investering. Og: For noen dager
siden var det et oppslag på Dagsrevyen om Sea King, og
vekten på Sea King når det gjaldt landingsmuligheter på
Ullevål Sykehus. Og da blir mitt spørsmål i forlengelsen
av det: Vil statsråden ta initiativ til at man også legger til
rette for at Sea King kan lande, dersom luftambulansen
kan lande, slik at man også på den måten optimaliserer og
gjør redningstjenesten samlet sett bedre?
Statsråd Knut Storberget [14:48:42]: Aller først har
jeg lyst til å bekrefte fra denne talerstol at vi nå legger fullt
press, og har lagt fullt press, på å få dette innkjøpsprosjek­
5. mai -- Interpellasjon fra repr. Ellingsen om innfasing av nye redningshelikoptre 2823
2009

tet i god drift, og at de kvalitetssikringsregimer man skal
gjennom, blir gjennomført så raskt som mulig. Og jeg er
jo glad for at interpellanten er så pass ryddig når det gjel­
der hva som har vært satsingen og viljen her i Stortinget
i forhold til dette: tilstedevakt, det å bygge ny base, lege
som del av crewet, og at man faktisk har bygd ut rednings­
helikoptertjenesten betydelig -- slik et samlet storting har
gitt Regjeringa støtte til i løpet av disse årene. Men det
er jo ikke noe argument for ikke å kjøpe nye helikoptre
raskt, snarere tvert imot. Når vi skal betjene basen i Florø,
trenger vi faktisk alle de helikoptre vi kan få tak i.
Det som er mitt anliggende, er at vi må ha en prosess
rundt dette som er ryddig og skikkelig og transparent, og
selvfølgelig etisk forsvarlig, for det er en stor investering.
Samtidig må kvalitetsregimet på plass. Min ambisjon er
at det skal på plass, og vi har dette under arbeid i disse
dager. Derfor er det i hvert fall for Regjeringa en god løs­
ning å kunne presentere for Stortinget i en bredere ramme
-- slik interpellanten også var inne på -- og i egnet form til
høsten hva den videre tidsprosessen blir for dette.
Så spør interpellanten om skepsis i Finansdepartemen­
tet. Det mener jeg at Finansdepartementet nettopp har til­
bakevist med den satsningen Regjeringen har på rednings­
tjenesten. I fjor brukte man 160 mill. kr mer, ikke bare på
vedlikehold og drift av gamle Sea King­helikoptre, men
også på tilstedevaktene, så dette forstår Regjeringen som
kollegium. Men en forutsetning for å få med seg alle, både
her i huset, i finanskomiteen og andre steder, er jo at man
driver god kvalitetssikring av denne type prosjekter slik at
vi får de beste maskinene til den beste prisen. Og der er
det et spenn, for å si det pent. Derfor er det viktig at de
organisasjonene som skal forestå dette innkjøpet og drive
fram dette prosjektet, er godt rustet til det. Bare slik får vi
med oss skeptikere uansett hvor de måtte befinne seg.
Så har jeg også observert saken vedrørende Ullevål Sy­
kehus. Og jeg observerer jo at dette også er et presspro­
blem i forhold til at vi utvikler redningstjenesten med lege,
som gjør det aktuelt å lande der oppe. Jeg skal ta opp dette
med vår avdeling og be den undersøke hvordan vi raskest
mulig kan ha kapasitet også der. Jeg så jo til min glede at
også Ullevål sykehus skulle foreta en vurdering av dette
spørsmålet, så der tror jeg ikke siste ord er sagt.
Ingrid Heggø (A) [14:52:02]: Justisministeren hadde
ei veldig grei og presis oppsummering av historia frå 1997,
då vi for første gong diskuterte innkjøp av redningsheli­
kopter i denne salen, og fram til i dag.
Dagens justiskomité har òg diskutert dette temaet vel­
dig mange gonger. Gjennomgangstonen har vore mykje
ros til Regjeringa, faktisk frå alle parti, fordi ein har klart
å få på plass fire nye basar på tre år med vakt til stades,
og i tillegg har ein kome godt i gang med etableringa av
basen i Florø på Nordvestlandet. Dette med vakt til stades
har alt redda liv, det skal vi ha med oss.
Ein samla komité sa ved budsjetthandsaminga i 2007 at
når alle basane inklusive Florø er på plass, har Regjeringa
levert det som var Stortinget sitt vedtak ved behandlinga
av St.meld. nr. 44 for 2000--2001. Dette gjentok komiteen
ved handsaminga av budsjettet for 2009:
«Komiteen viser til at Regjeringa følgjer opp Stor­
tinget sitt vedtak i behandlingen av St.meld. nr. 44
(2000--2001) Redningshelikoptertjenesten i fremtiden,
jf. Innst. S. nr. 156 (2001--2002).»
Det var ikkje her snakk om nokon nye redningsheli­
kopter i 2008.
Ein samla komité var altså einig om at Regjeringa
hadde levert den bestillinga som Stortinget gav, og gav ros
til Regjeringa.
Les ein interpellasjonen, høyrest det ikkje ut som om
det har skjedd mykje positivt innanfor redningshelikopter­
tenesta. Rett nok sa interpellanten mykje positivt om red­
ningstenesta, og gav ros både for at vi ikkje hadde hoppa
på NH90­opsjonen, og for at vi har ei fantastisk rednings­
teneste her i Noreg. Men eg òg vil påpeika at det einas­
te den førre regjeringa -- den framstegspartistøtta Bonde­
vik II­regjeringa -- greidde å få på plass på knapt tre år,
var faktisk vakt til stades på Sola.
Då vi debatterte St.prp. nr. 59 for 2007--2008, diskuter­
te vi også innfasing av nye redningshelikopter, og perio­
den alle snakka om, var 2011--2014. Det same var tilfellet
i budsjetthandsaminga.
Ein samla komité har òg påpeika kor viktig det er å få
på plass nye redningshelikopter raskt. Justisministeren har
no i dag signalisert at det ser ut til at prosessen tek noko
lengre tid. Men eg er glad for signala om å koma tilbake
til Stortinget på eigna måte med omsyn til prosessen med
innkjøp av nye redningshelikopter.
Eg har forståing for at det kan vera vanskeleg å fastslå
eksakt når nye redningshelikopter kan vera på plass, då det
er mange faktorar som påverkar denne prosessen. Eg sy­
nest det er viktig å påpeika at vi må ta oss tid til å gjennom­
føra ein grundig og ryddig prosess, slik at vi totalt sett er
sikra den beste løysinga for framtidas redningshelikopter.
Når vi så veit at ein vesentleg parameter i prosjektets
arbeid er det etablerte kvalitetssikringsregimet som staten
legg til grunn for alle store statlege investeringar, og at
denne kvalitetssikringa berre er i første fase, synest eg det
er litt uansvarleg å hoppa på, å kjøpa eit slikt redningsheli­
kopter no, utan å fullføra prosessen med kvalitetssikringa.
Men det er mogleg at representanten frå Framstegsparti­
et har meir fagkunnskap og lettare kan avgjera kva slags
helikopter vi skal velja, enn prosjektorganisasjonen.
Når det er sagt, vil eg påpeika at kostnadene til delar
og vedlikehald har -- som justisministeren og interpellan­
ten påpeika -- auka mykje, slik at det er viktig at vi får på
plass ei løysing raskast mogleg.
Eg vil oppsummera med å seia at vakt til stades er på
plass. Dette med lege på alle crew er på plass. Florø­basen
er undervegs. Så no er det anskaffing av nye helikopter
som skal gjennomførast, og dei skal ha god rekkjevidd og
kapasitet. Det aller, aller viktigaste er å sikra ei best mog­
leg redningshelikopterteneste som kan redda flest mogleg
menneske i naud.
André Oktay Dahl (H) [14:56:57]: Også Høyre er
opptatt av at det skal være en ryddig prosess med kvali­
tet i alle ledd. Derfor er vi også glad for at statsråden skal
legge fram dette på en bred, skikkelig måte i Stortinget.
5. mai -- Interpellasjon fra repr. Ellingsen om innfasing av nye redningshelikoptre
2824 2009

Kortversjonen av denne debatten er vel egentlig at vi
alle er utålmodige. Det er vi på ganske mange områder
etter hvert, både når det gjelder redningshelikopter, når det
gjelder nødnett, og når det gjelder IKT­politiet. Jeg deler
bekymringen for at det kan ligge en forutsetning om at
man skal vente til 2020 med å få det, men jeg håper det
var en beskrivelse av et «worst case»­scenario at man bare
har en nødløsning klar. Det er i så fall bra at man har det.
Men jeg håper ikke at man bruker forsvarsministerens for­
sikring om at det holder til 2020, som en sovepute. Det
oppfatter jeg heller ikke statsråden som at han gjør, men
at man har muligheten åpen -- men at det er en mulighet
vi håper det ikke vil være nødvendig å benytte seg av.
Jeg skal ikke dra dette for langt. Dette er ikke tid for
politisk spill. Men det kan jo være at denne saken kan gi
grobunn, i likhet med et par andre saker, for en debatt om
i hvilken grad man er i stand til fra statlig side å gjen­
nomføre denne type rimelig kompliserte anskaffelser. Det
er bra at man skal gjøre det skikkelig og ordentlig, men i
etterkant får vi antakeligvis rikelig anledning til å gå nøye
gjennom og kanskje lære litt for fremtiden når vi skal gjen­
nomføre lignende anskaffelser. Presidenten som sitter her
akkurat nå, har vel en viss erfaring med statlige anskaf­
felser som er trukket i langdrag. Så jeg vil kanskje tippe
at denne saken også kan bli en sak som -- om ikke den
sittende president her får tatt tak i den -- det vil bli mu­
lighet til å gå nærmere etter i sømmene etterpå. Høyre er
opptatt av -- i likhet med Arbeiderpartiet -- at det bør skje
så raskt som mulig, med den kvaliteten vi alle forventer.
Og så har jeg lyst til, siden det er behov for ros, å rose
Regjeringen for at man har tilstedevakt på plass. Det har
vi vel også gjort før, men en god ting kan sikkert ikke sies
for mange ganger, så vi kan vise litt raushet. Det har jo
nettopp vært 1. mai. Men når det gjelder selve anskaffel­
sen, skal ikke jeg gå i detalj og prøve å late som om jeg
har mer flyfaglig kunnskap enn jeg har. Jeg er antakelig­
vis ganske medfødt ufør også på det punktet, så jeg lar det
bli med det, men håper at vi får en best mulig kvalitets­
sikret sak, med den bredden og det nivået som statsråden
her legger opp til.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [14:59:51]: Anskaffelsen av
nye redningshelikoptre er en betydelig investering i livred­
dende materiell med varighet for de neste 30--40 år. Det
er derfor av den største betydning at det arbeidet gjøres på
en grundig måte, og at det har høy kvalitet.
Jeg vil rose Regjeringen og statsråden for etableringen
av tilstedevakt på alle basene, samt etablering av ny base i
Florø. Dette utgjør betydningsfulle deler av Regjeringens
satsing på en kvalitativ forbedring av redningshelikopter­
tjenesten og tryggheten for befolkningen.
Regjeringen valgte -- mange vil kanskje si dessverre -- å
avstå fra å innløse opsjonsvarianten av NH90 som red­
ningshelikopter som følge av ett enkelt krav av flere hundre
til helikopterets ytelse. Enhetshelikopteret som Stortinget
stod bak tankegangen til, ville gitt Forsvaret én helikop­
tertype å drifte og vedlikeholde, noe som ville gitt store
mergevinster. Men disse beslutningene er gjort og er ikke
reversible. Selv om vi alle synes at våre Sea King­heli­
koptre har gjort og gjør en utrolig god jobb, vet vi at disse
damene begynner å merkes av sin alder. Vi har tatt oss
den frihet å velge nye damer. De kosmetiske endringene
og inngrepene som må gjøres på de gamle damene, må vi
nok erkjenne at vi merker godt på pengepungen.
Det er betryggende å høre at med disse endringene har
de muligheter for å leve sitt liv fram til 2020. Da får jeg
nesten lyst til å fortelle historien om dem som gikk med
t­skjorter der det stod: Det er med gamle damer som med
gammel vin. Jo eldre, dess bedre. Det er kanskje ikke helt
sammenfallende med den tekniske standarden, men vi kan
jo ta det med oss.
Avslutningsvis vil jeg understreke at vi har en klart for­
bedret redningstjeneste som fullt ut vil fungere inntil de
nye helikoptrene er på plass. Når det så skjer, har vi fått
en rednings­ og helikoptertjeneste som vi trygt kan møte
morgendagens utfordringer med.
Olav Gunnar Ballo (SV) [15:03:27]: Jeg merket meg
at interpellanten selv oppsummerte hele debatten i én set­
ning. Han sa: «På nytt: All mulig honnør til Regjeringen.»
Det er det også grunn til å gi, for her har det vært opp­
summert at man har fått på plass de basene som skal på
plass, og man har fått full bemanning på basene. Det som
gjenstår, er en betydelig investering. Vi snakker om bety­
delig med milliarder for å få på plass nytt utstyr i form av
helikoptre.
Så studerte jeg interpellasjonsteksten med nysgjerrig­
het, for der står det at Sea King er «en fin dame». Det har
statsråden bekreftet at han har sagt. Jeg kan huske at Leif
B. Lillegaard skrev en bok om hurtigrutene, og så sa han
at Kong Olav er dronningen blant hurtigrutene. Det måtte
han jo forsvare etterpå, for kong Olav var da vitterlig en
konge og ikke en dronning. Han understreket at skipene er
av hunkjønn, men nå kan altså statsråden bekrefte at også
helikoptre er av hunkjønn. Det var jeg ikke klar over før,
så jeg takker for den opplysningen.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [15:04:40]: La meg starte
med å si til siste taler at det er godt å få bekreftet at Stor­
tingets debatter kan være avklarende. Det er i så måte et
pluss.
Jeg skal ikke tøye denne debatten lenger enn høyst nød­
vendig, men jeg vil si til representanten Heggø: Jeg har i
hvert fall ikke oppfattet at denne debatten har dreid seg
om noe negativt ved redningshelikoptertjenesten. Den har
dreid seg om et fokus på den siste finish. Den siste delen
av verktøyet er kanskje den viktigste, og det er helikopt­
re med større kapasitet og større rekkevidde. Det er ikke
sånn at Stortinget fant på dette fordi det ikke hadde annet
å gjøre i mai 2002. Det var jo fordi det lå faglige innspill
bak. De var lagt til grunn for å endre de kravene og det
som lå i stortingsmeldingen fra Bondevik I­regjeringen,
eller var det Stoltenberg I­regjeringen, i sin tid.
Så registrerer jeg også at representanten Heggø er opp­
tatt av den såkalte fremskrittspartistøttede Bondevik II­
regjeringen. Da bør jo representanten Heggø ha såpass
selvinnsikt at hun også bruker begrepet den «arbeiderpar­
tistøttede» Bondevik II­regjeringen. Det var da man kuttet
5. mai -- Interpellasjon fra repr. Ellingsen om innfasing av nye redningshelikoptre 2825
2009

f.eks. i politibudsjettet -- dette som et apropos når historien
skal skrives.
Det viktigste, og det som har kommet fram i debatten
i dag, er at det aller meste er på plass. Det gjenstår en
stor utfordring. Det er kanskje den dyreste utfordringen,
og det er derfor statsråden sier at han trenger tid til å gjøre
dette. At han trenger tid, har jeg forståelse for. Men av og
til skal man skynde seg også når man skal foreta kvalitets­
sikring. Hvis det skulle skje hendelser som kunne ha vært
forhindret hvis vi hadde skyndt oss mer enn det vi elegant
gjør i dag, synes jeg absolutt vi må vurdere risikoen kontra
prisen på den andre siden i dette. Når representanten Alf
Ivar Samuelsen sier vi har en god og funksjonell tjeneste:
Det er en grunn til at Stortinget ønsker å gjøre den enda
bedre. Historien viser at vi av og til har kommet til kort,
og det er det man ønsker å unngå ved å få på plass nye,
enda bedre helikoptre. Det har Stortinget gjennomgående
vært enig i. I så måte ser jeg fram til det.
Så har jeg en utfordring til statsråden. Jeg kunne tenke
meg at statsråden tok et initiativ overfor prosjektgruppen
sin og utfordret den til å la de aktuelle kandidatene foreta
en såkalt «fly off», altså at de må vise at de er i stand til
å levere det produktet som Stortinget har beskrevet, gjen­
nom å bevise det i praksis, ikke bare i teori, ikke bare på
papir, men at de faktisk gjør det gjennom et operativt for­
søk. Det mener jeg statsråden har mandat til å gjøre, og
jeg synes absolutt han bør gjøre det.
Igjen til representanten Heggø: Hvis statsråden ønsker
at Stortinget skal ta avgjørelsen om hvilken type helikop­
ter vi skal ha, kommer Stortinget til å gjøre det. Når stats­
råden melder tilbake til Stortinget, som han har lovt at han
skal gjøre, og velger en modell, er jeg helt sikker på at Stor­
tinget tar den utfordringen på strak arm, Det forutsetter
selvfølgelig et kvalitativt godt arbeid i forkant, med anbe­
faling. Men selve vedtaket kan jeg herved love statsråden
at Stortinget garantert kommer til å gjøre.
Statsråd Knut Storberget [15:07:43]: Jeg skal bare
kort kommentere noe av debatten.
Jeg opplever det slik at debatten og den politiske inn­
satsen fra alle partier rundt spørsmålet om norsk rednings­
tjeneste bør hilses velkommen. Vi har altfor få debatter om
og altfor lite fokusering på nettopp denne viktige, trygg­
hetsskapende delen av justissektoren og forsvarssektoren.
Det er store investeringer som skal foretas. Det er det god
grunn til å ha mye politisk debatt om og politisk fokuse­
ring på. Men det er også grunnlag nå for å se på hvordan
redningstjenesten fungerer totalt sett, og ikke bare knyttet
til redningshelikoptre.
I går hadde jeg møte med de frivillige organisasjonene
som jobber på feltet. Man tok opp spørsmålet om deres
økonomiske situasjon -- Regjeringa har valgt å doble støt­
ten -- refusjonssatsene, spørsmålet om det å få permisjon,
osv., og som er en veldig viktig del av den redningstjenes­
ten vi har totalt sett, som totalkonsept.
Jeg savner jo litt det at man gir seg sjøl anledning til å
ta den type debatter, for dette er et veldig viktig felt. Jeg
syns i så måte at interpellanten skal ha ros for å ha reist
interpellasjonen, og at også vi fra Regjeringas side bør gi
Stortinget anledning til å følge denne prosessen nøye. Så
det tar jeg på alvor.
For mangt i justissektoren er det slik at det blir politisk
debatt først når det skjer noe galt eller det ikke går slik
som vi hadde ønsket. Den beste måten å forebygge dette
på er å være i forkant også når det gjelder politikken.
Så vurderte jeg veldig nøye i mitt hovedinnlegg om jeg
virkelig skulle sitere forsvarsministeren og hennes depar­
tements antydning om varighet når det gjelder Sea King­
helikoptrene, fordi det kunne blitt forstått i den retningen
som en del kanskje har lagt til grunn allerede, at det var der
datoen lå. Som Stortinget sikkert har merket seg, var jeg
varsom med å ville nevne noen dato overhodet før Stortin­
get har fått befattet seg litt bredere med dette, og fordi jeg
sjøl er litt i stuss når det gjelder når dette vil kunne skje.
Det er anbudsprosess og innkjøpsprosess, som tar lang tid,
og det er bestillingstid og produksjonstid, som også tar tid,
og som vi ikke er herre over. Dette håper jeg vi i større
grad kan få brakt på det rene når vi også har fått gjennom­
gått en del av det kvalitetsarbeidet som nå gjøres. Dette
skal vi komme tilbake til.
2020 ble antydet med hensyn til hvor lenge denne
«damen» ville kunne vare -- nå kan man være glad i damer,
men gammel vin er jeg ikke så begeistret for -- men jeg
håper at vi i god tid før 2020 har fått rustet opp rednings­
helikoptertjenesten i Norge, noe et samlet storting øns­
ker seg, med gode og bærekraftige maskiner som har god
rekkevidde og god kvalitet.
Presidenten: Interpellasjonsdebatten er dermed om­
me.
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Stortinget går til votering.
I sak nr. 1 foreligger det ikke noe voteringstema.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstilt:
St.meld. nr. 10 (2008--2009) -- om næringslivets sam­
funnsansvar i en global økonomi -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten er det satt frem to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Robert Eriksson på vegne av Frem­
skrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti
-- forslag nr. 2, fra André N. Skjelstad på vegne av Venstre
Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
5. mai -- Voteringer
2826 2009

«Stortinget ber Regjeringen avstå fra forskriftsend­
ringen som berører politiets hviletid og som hittil har
vært regulert gjennom avtale med Politiets Fellesfor­
bund, og ber samtidig Regjeringen gjenoppta forhand­
lingen om dette spørsmålet med de relevante organisa­
sjoner.»
Vo t e r i n g
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ble med 59 mot 45 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.20.10)
Presidenten: Forslag nr. 2, fra Venstre, lyder:
«Dokument nr. 8:35 (2008--2009) -- representant­
forslag fra stortingsrepresentantene Jan Arild Elling­
sen, Solveig Horne og Thore A. Nistad om ikke å inn­
føre den planlagte forskrift om regulering av politiets
arbeidstid -- vedlegges protokollen.»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komi­
teens innstilling.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:35 (2008--2009) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen, Solveig
Horne og Thore A. Nistad om ikke å innføre den planlag­
te forskrift om regulering av politiets arbeidstid -- bifalles
ikke.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Venstre ble innstillingen bifalt med 59 mot
44 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.20.58)
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Per­Willy Amundsen på vegne av Fremskritts­
partiet oversendt fra Odelstingets møte 23. april 2009:
«Stortinget ber Regjeringen anvende beskyttelses­
klausulen i EØS­utvidelsesavtalen med bakgrunn i
arbeidsmarkedsforholdene som følge av finanskrisen.»
Vo t e r i n g :
Forslaget ble med 79 mot 25 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.21.31)
Presidenten: I sakene nr. 5, 6 og 7 foreligger det ikke
noe voteringstema.
S a k n r . 8 [15:21:42]
Referat
1. (232) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Siv Jensen, Harald T. Nesvik, Jan­Henrik Fredrik­
sen og Vigdis Giltun om å be Regjeringen, innen ut­
gangen av 2009, legge frem forslag om en takordning
for hvor mye den enkelte selv skal dekke av utgif­
ter til nødvendig tannbehandling (Dokument nr. 8:89
(2008--2009))
2. (233) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Harald T. Nesvik, Vigdis Giltun og Jan­Henrik
Fredriksen om å innlemme Capio Anoreksisenter i
ordningen med fritt sykehusvalg (Dokument nr. 8:91
(2008--2009))
3. (234) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Harald T. Nesvik, Vigdis Giltun og Jan­Henrik
Fredriksen om fri etablerings­ og refusjonsrett for psy­
kologer og psykiatere med autorisasjon (Dokument
nr. 8:92 (2008--2009))
4. (235) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Inge Lønning og Sonja Irene Sjøli om en konsensus­
konferanse for heroinassistert behandling (Dokument
nr. 8:93 (2008--2009))
5. (236) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Sonja Irene Sjøli og Inge Lønning om en ny nasjonal
helseplan (Dokument nr. 8:94 (2008--2009))
6. (237) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Sonja Irene Sjøli, Inge Lønning og Vigdis Giltun om
bedre tilbud til barn med autisme (Dokument nr. 8:95
(2008--2009))
Enst.: Nr. 1--6 sendes helse­ og omsorgskomiteen.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehand­
let.
Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens
§ 37 a før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 15.22.
5. mai -- Referat 2827
2009