M�te tirsdag den 28. april 2009 kl. 10 President: E i r i n F a l d e t D a g s o r d e n (nr. 74): 1. Innstilling fr� familie� og kulturkomiteen om M�l og meining. Ein heilskapleg norsk spr�kpolitikk (Innst. S. nr. 184 (2008--2009), jf. St.meld. nr. 35 (2007--2008)) 2. Innstilling fra familie� og kulturkomiteen om samtyk� ke til deltakelse i beslutning i E�S�komiteen om inn� lemmelse i E�S�avtalen av fellesskapsprogrammet for vern av barn som bruker Internett og annen kommu� nikasjonsteknologi (Sikrere Internett) 2009--2013 (Innst. S. nr. 194 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 44 (2008-- 2009)) 3. Interpellasjon fra representanten Ola T. L�nke til kultur� og kirkeministeren: �H�sten 2004 vedtok Stortinget en ny � 100 om ytringsfrihet i Grunnloven. Den nye paragrafen fast� sl�r blant annet at staten har en plikt til � legge til rette for en �pen og opplyst offentlig samtale. Para� grafen retter seg mot de institusjonelle forutsetningene for ytringsmuligheter. Infrastrukturkravet inneb�rer at staten har plikt til � legge til rette for kanaler og insti� tusjoner som sikrer en �pen og opplyst offentlig sam� tale, der velgerne kan sikres faktainformasjon p� alle samfunnsomr�der, og f�r tilgang til informasjon som belyser konsekvensene av politiske forslag p� en grun� dig m�te. Slik informasjon kan v�re vanskelig � til� egne seg i dagens medievirkelighet, noe vi eksempel� vis har v�rt vitne til i forbindelse med flere sp�rsm�l knyttet til innvandrings� og integreringspolitikken. Hvordan vil statsr�den sikre at velgerne f�r ta del i slik �pen og opplyst offentlig samtale som � 100 i Grunnloven krever?� 4. Innstilling fr� justiskomiteen om straff som virker -- mindre kriminalitet -- tryggere samfunn (kriminal� omsorgsmelding) (Innst. S. nr. 169 (2008--2009), jf. St.meld. nr. 37 (2007--2008)) 5. Interpellasjon fra representanten Elisabeth Aspaker til justisministeren: �Bemanningsutvalgets rapport legger til grunn at vi trenger 2 700 nye politistillinger og 1 000 sivi� le stillinger innen 2020 for � oppn� en akseptabel bemanning i politietaten. �kt opptak til politiutdan� ningen vil gi effekt fra 2012, men frem til da kre� ves andre tiltak for � sette politiet bedre i stand til aktiv kriminalitetsbekjempelse, herunder narkoti� ka, organisert kriminalitet og den hverdagskriminali� teten som ber�rer folk flest og skaper utrygghet hos mange. Frav�r av dialog mellom regjering og poli� ti bidrar n� til � forverre situasjonen i politiet ytter� ligere, og det er bekymringsfullt at ethvert forslag til l�sning fra politiets side er blitt avvist av Regjerin� gen. Hva er Regjeringens strategi for � sikre nok poli� tifolk og godt motiverte politifolk i perioden fram til 2012 og inntil det kommer ut st�rre kull nyutdannede fra Politih�gskolen?� 6. Interpellasjon fra representanten Akhtar Chaudhry til justisministeren: �Norge er et multietnisk samfunn. Hver tiende bor� ger i Norge, hver fjerde innbygger i landets hovedstad og om lag 40 pst. av osloskolens elever har en annen bakgrunn enn etnisk norsk. Da er det viktig at v�rt po� liti gjenspeiler dette samfunnet. Et politi hvor alle Nor� ges farger er representert vil v�re en berikelse b�de for samfunnet og for politiet. Dette vil �ke politiets kunnskaper og kontakt med borgerne med minoritets� bakgrunn, og minoritetenes tillit til politiet vil bli styr� ket. Statistikken viser at flere og flere unge mennes� ker med minoritetsbakgrunn velger � bli politi, men at utviklingen g�r tregt. Hva mener statsr�den kan gj�res for � rekrutte� re flere personer med etnisk minoritetsbakgrunn til politiet?� 7. Interpellasjon fra representanten Odd Einar D�rum til justisministeren: �I 2004 ble politiloven endret og den nasjonale vit� nebeskyttelsesenheten ble opprettet. Bakgrunnen for endringen var at eksisterende beskyttelsestiltak, som nytt navn og adressesperre, ikke var tilstrekkelige til � verne de mest trusselutsatte i landet. B�de organiser� te kriminelle og truende enkeltpersoner kan gj�re livs� situasjonen til enkelte farlig og uutholdelig. Fra 2004 ble det derfor �pnet for at norske borgere kan f� fiktiv identitet, med nytt f�dselsnummer og en fiktiv livshis� torie i offentlige registre. Dette skulle blant annet gjel� de vitner i alvorlige straffesaker, politifolk og ofre for alvorlige tilfeller av vold i n�re relasjoner. Hvordan vurderer statsr�den dagens situasjon med vitnebeskyttelse og fiktiv identitet, og hva ser statsr� den for seg av mulige forbedringer p� dette omr�det?� 8. Referat Presidenten: Den innkalte vararepresentant for Aust� Agder fylke, Kjell Ingolf Ropstad, har tatt sete. Representanten Gunnar Gundersen vil framsette et representantforslag. Gunnar Gundersen (H) [10:00:46]: P� vegne av Ine Marie Eriksen S�reide og meg selv vil jeg framsette for� slag om at l�rerne skal ha rett til � bortvise elever i klasserommet. Presidenten: Representanten Jan Sahl vil framsette et representantforslag. Jan Sahl (KrF) [10:01:11]: Jeg har den glede � fram� sette et representantforslag fra stortingsrepresentantene Line Henriette Holten Hjemdal, Dagfinn H�ybr�ten, Dag� run Eriksen og undertegnede om innf�ring av milj�bilpre� mie for bilkj�pere som kj�per milj�vennlig bil i Norge. Presidenten: Forslagene vil bli behandlet p� regle� mentsmessig m�te. 28. april -- Dagsorden 2691 2009 S a k n r . 1 [10:01:39] Innstilling fr� familie� og kulturkomiteen om M�l og meining. Ein heilskapleg norsk spr�kpolitikk (Innst. S. nr. 184 (2008--2009), jf. St.meld. nr. 35 (2007--2008)) Presidenten: Etter �nske fra familie� og kulturkomi� teen vil presidenten foresl� at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsr�den. Videre vil presidenten foresl� at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid. Videre foresl�r presidenten at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Trine Skei Grande (V) [10:02:50] (ordf�rer for saken): Det er en viktig kulturpolitisk dag i dag. Det er sjelden vi har muligheten til � ha en bred spr�kpolitisk de� batt i Stortinget. Det har faktisk v�rt ganske morsomt og litt �refullt � v�re saksordf�rer for denne saken. N� h�per jeg stemmen min holder, men jeg skj�nner at jeg i dag blir tolket p� tegnspr�k, s� da har i alle fall de som ser p�, bedre mulighet til � skj�nne meg enn mange av dem som lytter. Den spr�kmeldinga som vi fikk fra Regjeringa byg� ger p� Spr�kr�dets utredning Norsk i hundre! som kom i 2005. Det er viktig � se p� hvordan man med en mer bevisst spr�kpolitikk og en spr�kdebatt i Stortinget kan pr�ve � f� l�ftet fram de viktige sp�rsm�lene knyttet til spr�k. Spr� ket er viktig for oss, ikke bare som ren kommunikasjon; i v�r tid er det ogs� viktig � se p� spr�ket som maktut�v� er og identitetsskaper. Spr�k og identitet henger n�r sam� men, og det er gjennom den tiln�rmingen til spr�k man klarer � skape toleranse knyttet til de ulike spr�kformene, dialektene og skrivem�tene. Det er viktig � se denne stortingsmeldinga i sammen� heng med meldinga om spr�koppl�ring som kirke�, utdan� nings� og forskningskomiteen har behandlet. Jeg vil gjer� ne henvise til partienes ulike syn ogs� i den saken. Jeg mener at meldinga er et godt grunnlag for en helhetlig og sektorovergripende spr�kpolitikk. Det er relativt bred enighet om de fleste punktene i meldinga. F�rst til noen av de overordnede grepene. Det f�rste er et �nske om � ha en spr�klov. Til det er komiteen positiv, men avventende. Vi ser helt klar et behov for � sl� sam� men de tre lovverkene som i dag utgj�r spr�klovgivinga i Norge, og komiteen ser et behov for � f� en klarere lov� forankring for spr�kene v�re. Et annet viktig grep er � ut� vide Spr�kr�dets myndighetsomr�de og oppgaver. Det er det ogs� bred enighet om i komiteen, sj�l om noen av oss er opptatt av � motvirke en maktkonsentrasjon og kanskje hadde �nsket mer maktspredning knyttet til dette feltet. Jeg viser til forslag p� det omr�det. Vi mener at vi her kan se til v�re nordiske s�sterland som har valgt � lage b�de en spr�kr�dsstruktur og en fordeling av oppgaver innenfor akademia p� det samme omr�det. Vi er veldig positive til � f� til et permanent spr�kpolitisk oppf�lgingsregime -- de fleste partiene er enige om dette -- slik at vi f�r en syste� matikk i beslutningsgrunnlaget for de folkevalgte p� dette omr�det. Det ligger ogs� noen tiltak her som jeg og komiteen syns det er viktig � f� l�ftet fram. Det ene er � utvik� le norsk terminologi og fagspr�k p� de ulike omr�dene. Jeg er veldig glad for at hele komiteen sl�r fast at det er viktig at Norge skal ha en terminologi p� norsk p� de ulike fagomr�dene. Det vil si b�de p� nynorsk og bok� m�l. Det er en oppgave for en nasjon. Derfor er spr�kbru� ken innen forskning og h�yere utdanning veldig viktig. Norsk skal v�re hovedspr�ket innenfor akademia. Skal vi f� det til p� en god m�te, er det viktig at bevilgningene til h�yere utdanning og forskning fortsatt holdes oppe, og at l�rebokproduksjonen p� norsk fortsatt blir opprettholdt. Vi har ogs� v�rt opptatt av spr�kbruk i arbeidslivet. Jeg viser til v�rt forslag om at man minst m� kreve at et norsk aksjeselskap klarer � legge fram �rsmeldinga si p� norsk -- at det burde v�re en forventning. Vi er positive til opp� byggingen av en spr�kbank, sj�l om vi er litt skeptiske til at alt skal skje innen offentlig sektor, og tror at det kanskje skjer best i et samarbeid med privat sektor. Vi har ogs� satt s�kelyset p� spr�kbruken innenfor media og kultursekto� ren generelt -- det ligger flere forslag inne -- og mener det er et viktig omr�de � sette s�kelyset p� for � bidra til at det norske spr�ket skal leve videre. Jeg vil komme tilbake til enkeltforslagene i et treminuttersinnlegg. Det er �n ting jeg vil sette s�kelyset p�, som jeg er vel� dig glad for at vi f�r til i dag, og det er tegnspr�k, som m� gis fullstendig status som et sj�lstendig spr�k. Det mener jeg er veldig viktig, og det er et veldig viktig skritt som tas her i dag. Det er viktig for identiteten til mange som ser p� tegnspr�k som sitt hovedspr�k. Med det tar jeg opp de forslagene som Venstre stiller seg bak. Presidenten: Representanten Trine Skei Grande har tatt opp de forslag hun refererte til. Britt Hildeng (A) [10:08:31]: P� mange m�ter er dette en historisk dag. Stortinget har ikke hatt en samlet spr�k� debatt basert p� egen melding siden 1970 -- alts� for 40 �r siden. Det er ganske oppsiktsvekkende, ikke bare n�r en ser tilbake p� spr�kstrid og hvordan den har preget konfliktlinjer i norsk politikk, men ogs� p� bakgrunn av nyere diskusjoner og forskning, forskning omkring makt og spr�k, om spr�kgrupper som i verdenssammenheng blir borte, om norsk spr�k som taper i forhold til engelskspr�k� lig dominans, men ogs� i forhold til at Norge har blitt fler� kulturelt, og at skoler og n�rmilj�er i mange store byer preges av et mangfold av morsm�l som snakkes ved siden av norsk. Ogs� det er et bakteppe for � n�rme seg en ny spr�kpolitikk. Det er disse brede problemstillingene som ligger til grunn for forslag til en ny og mer overordnet spr�kpolitikk. Det er nettopp denne overordnede tenkningen som gj�r denne spr�kmeldingen til noe nytt og banebrytende, og et mer tidsmessig svar p� de spr�kpolitiske utfordringene vi har i dag. 28. april -- M�l og meining. Ein heilskapleg norsk spr�kpolitikk 2692 2009 I meldingen tas det til orde for at vi skal f� en ny og all� menn spr�klov, der myndighetene vil ha et overordnet an� svar for spr�kutviklingen i samfunnet. Til grunn for dette ansvaret ligger en erkjennelse av at spr�k og spr�kutvik� ling er avgj�rende for den enkeltes identitet og kulturtilh�� righet, og en erkjennelse av at spr�k og makt henger sam� men, og at det derfor er viktig � ha en spr�kpolitikk som bidrar til demokratisk makt over spr�ket og en strategi for omfordeling av den spr�klige makten. Spr�kloven m� sl� fast det norske spr�kets status som hovedspr�k, og at nynorsk m� bli reelt likestilt med bok� m�l. Men loven skal ogs� gi rammer for andre spr�k enn norsk. I den sammenheng legges det vekt p� at en m� ta vare p� det spr�klige mangfoldet, styrke samisk og de na� sjonale minoriteters spr�k. Norsk tegnspr�k m� bli aner� kjent som et fullverdig spr�k med forankring i spr�kloven. Til grunn for anerkjennelsen av tegnspr�k p� linje med andre minoritetsspr�k ligger et banebrytende paradigme� skifte. Med dette f�r de tegnspr�klige en kulturpolitisk for� st�elsesramme istedenfor en forst�elsesramme basert p� avvik og sosialpolitikk. Nettopp dette gir grunnlag for en helt annen identitetsopplevelse for de tegnspr�klige. Vide� re legges det vekt p� ansvar for utviklingen av de nordiske spr�kfellesskap og utviklingen av den fremmedspr�klige kompetansen. En realisering av de m�lsettingene som er lagt til grunn i denne meldingen, forutsetter at vi f�r en systematisk opp� f�lging av m�lsettingene. Det er helt avgj�rende at vi i denne sammenheng f�r strukturer som sikrer dette. Forslag til omorganisering av Spr�kr�det, med utvidel� se av kompetansen, er ett av tiltakene. Utover dette fore� sl�s det et permanent spr�klig oppf�lgingsregime gjennom utvikling av spr�kpolitiske konsultasjoner og h�ringsord� ninger, gjennom mer dokumentasjon om og analyse av spr�kets status og bruk p� ulike felter, gjennom utarbeidel� se av en �rlig spr�kpolitisk tilstandsrapport og gjennom � lovfeste en spr�kpolitisk melding til Stortinget hvert fjer� de �r. Med en slik strategi vil vi kunne sikre at spr�kpo� litikken blir satt h�yt p� den politiske dagsordenen, og at vi f�r en kontinuerlig debatt om spr�k. Vi vil sikre oss at det ikke blir 40 �r til neste gang Stortinget behandler en tilsvarende melding. Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:14:04]: Fremskrittspar� tiet mener spr�ket er en b�rebjelke i v�r felles kultur� arv. Fremskrittspartiet mener enkeltmennesket selv skal f� velge sin spr�kform. Vi i Fremskrittspartiet er overbevist om at den beste strategien for et sterkt og levende norsk spr�k er � satse p� den daglige, frivillige bruken av spr�ket. Ekte spr�k� glede og spr�kkunnskap kan ikke skapes ved kvotering og offentlige p�legg. Noen oppfatter dette dit hen at vi er imot nynorsk. Dette er helt feil. Vi m� presisere at vi er varme tilhenge� re av nynorsk, men vi tror at dagens politikk gj�r nynor� sken en bj�rnetjeneste. Nynorsken kan bare overleve med daglig, frivillig bruk -- ikke noe spr�k og ingen m�lform kan overleve bare p� kvotering og offentlige p�legg. Ogs� i tidligere saker om spr�kpolitikk som Stortinget har behandlet, har Fremskrittspartiet tatt til orde for en politikk fundamentert p� valgfrihet for enkeltmennesket, frav�r av kvoter og frav�r av p�legg. Fremskrittspartiet merker seg ogs� med stor glede at meldingen fastsl�r at tiln�rmingspolitikken, dvs. at bok� m�l og nynorsk skal normeres p� en slik m�te at de over tid n�rmer seg hverandre, ikke lenger er aktuell. Jeg vil ta for meg noen av de sentrale punktene i Fremskrittspartiets merknader og forslag: -- Vi vil ha en avvikling av forfordelingen av �n m�lform p� bekostning av en annen. -- Vi mener at tjenestemenn i statlige eller kommunale organer skal kunne benytte den m�lform som fal� ler dem naturlig. Henvendelse til en etat p� bokm�l kan besvares p� nynorsk hvis det er tjenestemannens m�lform, og vice versa. -- Vi mener at statlige selskaper som har skiftet drifts� form, fortrinnsvis til aksjeselskap, men ogs� andre foretak slik som helseforetak, skal v�re unntatt re� guleringer og forskrifter som omfatter statlige orga� ner i m�lloven. -- I likhet med andre opposisjonspartier mener vi det m� iverksettes n�dvendige tiltak slik at det snarest etablerers et tilbud om spr�kkartlegging ved fire� �rskontrollen ved landets helsestasjoner, og tilbud om oppf�lging og tiltak der det p�vises avvikende spr�kutvikling. -- N�r det gjelder samisk, kvensk, romani, andre mino� ritetsspr�k og fremmedspr�k, mener vi at det er en soleklar rett for alle � kunne bruke sitt eget spr�k i de sammenhenger hvor det er naturlig � bruke det. Samtidig er det etter Fremskrittspartiets syn viktig � presisere at andre spr�k enn det offisielle nors� ke ikke kan forvente spesielle rammebetingelser, offentlig drahjelp eller offentlige subsidier. -- N�r det gjelder stillingen til nynorsk og en rekke mino� ritetsspr�k, skisserer meldingen en rekke offentlige st�ttetiltak. Det har i mange �r blitt drevet en bevisst forfordelingspolitikk p� vegne av nynorsk, bl.a. med kvotering og tilskudd til M�llaget og til nynorsk ordbok. Forfordelingen av nynorsk har g�tt ut over bokm�l, noe som er urimelig. Derfor b�r tilskud� dene til de to m�lformene bli fordelt mer rettfer� dig, enten ved likt tilskudd eller ved tilskudd basert p� antall personer med den m�lformen som hoved� m�l. Som en del av dette b�r tilskudd til arbeidet med Det Norske Akademis store ordbok prioriteres h�yere enn i dag. -- Vi ser noen stygge tendenser i merknadene til at man vil overstyre pressen og redakt�rene. Fremskritts� partiet mener at det er en naturlig konsekvens av prinsippet om full ytringsfrihet at redakt�rene i det enkelte medium fastlegger mediets spr�klige profil. Vi mener alts� at krav til m�lform ikke kan kobles til st�tteordningen for avisene. -- Regjeringen foresl�r � p�legge at programvare som skal brukes av det offentlige, skal finnes p� begge m�lformer. Fremskrittspartiet ser dette som et lite hensiktsmessig krav. 28. april -- M�l og meining. Ein heilskapleg norsk spr�kpolitikk 2693 2009 S� litt om sidem�let i relasjon til skolen: Dette har opp� tatt meg siden jeg selv var elev, og hele tiden frem til i dag. I den tid jeg satt i Stortingets utdanningskomit�, tok jeg opp flere forslag p� dette omr�det. Norsk ungdom er i stadig st�rre grad preget av reduserte norskkunnskaper. Det snakkes om at �n av fem ikke l�rer spr�ket v�rt godt nok. Jeg er overbevist om at den tvungne sidem�lsoppl� ringen bidrar til � redusere elevenes motivasjon i norsk� faget og forstyrre elevenes spr�kutvikling. Veien ut av dette uf�ret er �penbar. Det er � fjerne den skriftlige si� dem�lsundervisningen og i stedet tilby faget som valgfag. Det muntlige sidem�let b�r inng� som en naturlig del av den ordin�re norskundervisningen -- dog uten pr�ver eller eksamenspress. Med dette legger jeg frem Fremskrittspartiets merkna� der og tar opp Fremskrittspartiets forslag. Presidenten: Representanten Ulf Erik Knudsen har tatt opp de forslag han refererte til. Olemic Thommessen (H) [10:19:15]: Spr�ket er den ferdigheten som klarest definerer v�rt kulturelle st�sted og v�r kulturelle tilh�righet. Spr�ket er veien til � kommuni� sere med andre. Det er en bunnplanke for v�rt yrkesliv og for v�r deltakelse i alle de fellesskap vi deltar i gjennom livet. Ikke minst er dette en viktig erkjennelse i forbindel� se med v�r tenkning om � ivareta minoritetsspr�kene i v�rt land. H�yre er derfor opptatt av at alle skal ha et best mulig spr�klig utgangspunkt i livet. Vi �nsker derfor gjennom fire�rskontrollen � plukke opp de barna som av forskjel� lige grunner kan ha en vanskelig start n�r det gjelder norsk, med sikte p� � kunne stimulere spr�kutviklingen og kunnskapen f�r barna begynner p� skolen. Historisk sett er spr�kr�kt ivaretatt gjennom skolens oppl�ring innenfor skriving, lesing og litteraturkunnskap. I denne forstand er ivaretakelsen av spr�ket en av statens kjerneoppgaver som H�yre �nsker � styrke. Globaliseringen og den teknologiske utviklingen gir nye store utfordringer som dagens spr�kpolitikk ogs� m� ta inn over seg, noe denne meldingen trekker opp p� en god m�te. Det viktigste temaet her er hvordan man kan bidra til at spr�kutviklingen skjer i en form og i et tempo som klart de� finerer norsk som en kulturell hjemmebane for oss. Spr�k� utviklingen kan ikke styres. Bruk av l�nord, dialekter og slang vil alltid v�re der, men i en tid da kulturlivets pro� dukter �kes dramatisk i volum, og andre kulturers innhold p� nett, film eller i etermediene er et tastetrykk unna, er det viktig at vi har en stor nok produksjon p� norsk til at vi ikke marginaliseres p� egen banehalvdel. Dette er selv� sagt ikke � forst� i en sneversynt nasjonalistisk forstand. Konkurransen med press utenfra kan ikke m�tes med be� skyttelsesmekanismer. Den m� m�tes gjennom de bidrag vi selv faktisk yter. Spr�kmeldingen staker her ut en rekke politikkomr�der som H�yre i store trekk kan slutte seg til. I tillegg til de konkrete tiltakene man etter hvert vil sette i verk, mener H�yre det ogs� er viktig at sterke akt�� rer i det sivile samfunn bidrar til � holde spr�kdebatten og spr�kinteressen levende. Opp gjennom �rene har hovedfo� kus i den norske spr�kdebatten v�rt hvordan vi kan s�rge for at nynorsk videref�res p� livskraftig niv�. Erkjennel� sen av at det minste spr�ket trenger mest st�tte, har f�rt til at virksomheter og organisasjoner som arbeider for ny� norsk, i vesentlig grad har f�tt st�rre �konomiske bidrag og bl.a. gjennom dette har bygd opp sterkere interesse� fellesskap enn det vi ser for riksm�lets -- eller bokm�lets -- vedkommende. I en ny fase, som vi n� er inne i, der spr�k� debattens fokus i like stor grad b�r handle om forholdet mellom norsk og engelsk, er det i alles interesse at de or� ganisasjonene og den virksomheten som har sitt utspring i majoritetsspr�ket, ogs� styrkes. Her er det et arbeid � gj�re i forbindelse med de fremtidige budsjettene. Et annet perspektiv som ytterligere kunne ha v�rt styr� ket i meldingen, er hvilke muligheter som ligger i det skan� dinaviske spr�kfellesskapet. Det m� v�re et m�l � bidra til �kt forst�else mellom de skandinaviske spr�kene. Det er i denne sammenheng viktig � stimulere de kanaler der vi skandinaver m�tes som publikum -- derav H�yres for� slag om � bidra til en felles nordisk tv�kanal etter modell av det tysk�franske Arte, som er sterk p� kulturomr�det. Film� og tv�samarbeidet er for �vrig ogs� her viktig for � styrke det nordiske spr�kfellesskapet, ikke minst har vi sett fine eksempler p� dette innenfor film. Jeg vil ogs� understreke betydningen av � styrke samarbeidet innenfor normering gjennom de fellesnordiske kanaler vi arbeider innenfor p� mer generelt grunnlag. Jeg tror vi kan konstatere at det er bred enighet om spr�kpolitikken. Jeg slutter meg i store trekk til saksordf�� rers fremstilling av arbeidet. Jeg vil ogs� s�rlig rette opp� merksomheten p� viktigheten av at vi innenfor h�yere ut� danning og forskning har en bevisst tiln�rming til disse sp�rsm�lene, og jeg viser her til de innspillene som H�yre har hatt i forsknings� og utdanningskomiteen. May Hansen (SV) [10:24:20]: Jeg slutter meg til dem som har sagt at dette var p� tide -- det er 40 �r siden sist vi behandlet en spr�kmelding i Norge. Norge er et lite spr�komr�de, og det norske spr�ket er under konstant press. Det er derfor behov for en offensiv spr�kpolitikk. Spr�ket er b�rebjelken i norsk samfunns� og kulturliv. � beherske spr�k og tekst, skriftlig og muntlig, blir stadig viktigere i arbeidslivet og i demokratiet. SV vil peke p� det verdifulle mangfoldet som ligger i � ha to norske skriftkulturer. Nynorsk og bokm�l er for� melt likestilt, men reelt sett har nynorsk likevel vanskeli� gere vilk�r. Det er derfor s�rlig viktig � sikre nynorsk gode utviklingsmuligheter. Spr�kpolitikken skal ogs� fremme det spr�klige mangfoldet. Det betyr at nynorsk blir mer reelt likestilt med bokm�l, de samiske spr�kene blir styr� ket, spr�kene til nasjonale minoriteter blir vernet og norsk tegnspr�k gis en annen og h�yere status. I meldinga blir verdien av den nye spr�krikdommen vi har f�tt takket v�re innvandringen de siste ti�ra, understreket. Det � ta vare p� det nordiske spr�kfellesskapet og styrke den fremmed� spr�klige kompetansen hos nordmenn flest er ogs� vikti� ge elementer i spr�kpolitikken. Spr�kpolitikken er alts� et helhetlig og sektorovergripende politikkomr�de med kul� 28. april -- M�l og meining. Ein heilskapleg norsk spr�kpolitikk 2694 2009 turpolitisk forankring. Det betyr at Kultur� og kirkede� partementet skal ha et overordnet spr�kpolitisk fagansvar, samtidig som dette er et ansvar som strekker seg langt utover dette departementets ansvarsomr�der. Komiteen understreker hvor viktig det er at alle barn f�r tidlig og god spr�kstimulering, og at barn har gode spr�kferdigheter n�r de begynner p� skolen. Barnehagene er spesielt viktige i denne sammenhengen. Komiteen viser videre til at kommunene har et viktig ansvar med tanke p� � drive forebyggende arbeid med spr�k for barn og unge, ogs� for dem som ikke g�r i barnehage. Spr�kmeldinga tar til orde for en allmenn spr�klov. Loven skal sl� fast det norske spr�kets offisielle status som hovedspr�k i Norge, og det skal ogs� legges rammer for andre spr�k enn norsk. Meldinga anerkjenner norsk tegn� spr�k som fullverdig spr�k, og det overordnete ansvaret for tegnspr�ket blir forankret i spr�kloven. Dette er noe SV har arbeidet for i mange �r, og vi er der� for sv�rt forn�yd med at det endelig er p� plass. Tegnspr�k er et spr�k som er n�dvendig for mange, det er et spr�k med mange nyanser. Det er derfor riktig og n�dvendig at spr�ket blir behandlet i den offisielle spr�kpolitikken. Det vil i tillegg komme p� plass en egen tegnspr�kkonsulent i Spr�kr�det, og fra n� av er det Spr�kr�det som f�r det formelle ansvaret for � utvikle tegnspr�k. For de gruppene som bruker tegnspr�k som dagligspr�k, er dette en seier og en anerkjennelse. For oss andre er det en berikelse. Barn, unge og voksne som helt eller delvis mangler tale, har behov for alternative kommunikasjonsformer for � uttrykke seg og gj�re seg forst�tt. I Norge fins det n�r� mere 500 barn og unge under 20 �r som verken har tale� eller tegnspr�k som aktuell kommunikasjonsform. Under behandlinga av stortingsmeldinga om spr�k har komiteen valgt � rette s�kelyset mot andre m�ter � kommunisere p� for dem som har spr�klige funksjonshemninger, som enten kan v�re medf�dt, eller som har oppst�tt gjennom syk� dom eller skade seinere i livet. Mange med sykdommen cerebral parese, muskelsykdommer, autisme eller andre utviklingsmessige vansker har verken tale eller motorikk til � mestre tale� eller tegnspr�k, men har ofte normal spr�kforst�else og akkurat de samme behov som alle andre for � kunne kommunisere. For mange av disse er alter� nativ eller supplerende kommunikasjon, ASK, det eneste alternativet. Vi i komiteen viser til at ny teknologi og faglig�pedago� gisk utviklingsarbeid gj�r det mulig � gi disse menneske� ne et verkt�y til � kommunisere. For � kunne gi et helhet� lig og likeverdig tilbud til denne gruppa er det behov for � samle kompetanse rundt det � stille diagnoser, utvikle pe� dagogiske og tekniske hjelpemidler samt drive skolering av st�tteapparatet. Med denne spr�kmeldinga legger Regjeringa grunnla� get for en ny og offensiv spr�kpolitikk. Det overordnete m�let er � sikre det norske spr�kets status og bruk p� alle samfunnsomr�der, slik at det kan st� fram som et fullverdig spr�k. S v e i n R o a l d H a n s e n hadde her overtatt presi� dentplassen. May�Helen Molv�r Grimstad (KrF) [10:29:53] (leiar i komiteen): Stortingsmeldinga om norsk spr�k er ei viktig melding. Debatt om norsk spr�kpolitikk og korleis vi best mogleg tek vare p� det norske spr�ket, er naudsynt. Meldinga gir ein god analyse av situasjonen, og peiker p� viktige utfordringar. Eg vil s�rleg peike p� kor viktig det er � styrkje nynorsken sin posisjon. Formelt sett er nynorsk og bokm�l likestilte m�lfor� mer, men reelt sett har nynorsk vanskelegare k�r. Kristeleg Folkeparti meiner derfor at det offentlege har eit s�rskilt ansvar for � leggje til rette for at nynorsk kan utvikle seg p� ein god m�te. Bruk av nynorsk i offentleg forvalting representerer ei motvekt til dei delane av samfunnet der nynorsk har d�rlege rammevilk�r. Det er ei kjend sak at Framstegspartiet kjempar mot ret� ten til � f� svar fr� det offentlege p� si eiga m�lform. Fram� stegspartiet vil modernisere og effektivisere offentleg sek� tor bort fr� kravet om bruk av nynorsk. Framstegspartiet meiner nynorsken �reduserer effektiviteten og evnen til � oppfylle m�lsettingene til de respektive etater�, som dei skriv i innstillinga. Heldigvis er partiet �leine om � meine at nynorsk er ei �konomisk belasting for samfunnet. Kristeleg Folkeparti meiner at vi ikkje har r�d til � gi slepp p� det spr�klege og kulturelle mangfaldet vi har. Demokrati treng mekanismar for � verne minoritetsin� teresser. Dette gjeld ikkje minst p� omr�de som har med spr�kleg og kulturelt mangfald � gjere. Spr�k og spr�k� utvikling gjeld alle delar av samfunnslivet. Dette handlar om demokrati og medvit om spr�ket sin verdi for kultur og identitet. Nynorsken har mot seg eit fleirtalspress. Derfor m� ein fr� statleg hald stimulere og leggje til rette for ny� norsk. I kampen for nynorsken er det ikkje noko som er viktigare enn sj�lvkjensle og tiltru til v�rt eige spr�klege opphav. Det same gjeld i kampen for det norske spr�ket i det heile, uavhengig av m�lformer og talem�lsvariantar. Vi treng � f� oppleve nynorsk teater, film, litteratur, song og tale. � vere stolt av sitt eige, anten det er spr�ket eller kul� turen i ei vidare meining, er ogs� det beste utgangspunk� tet for � utvikle toleranse og respekt for andre kulturyt� ringar. Det er noko av det viktigaste vi kan bringe vidare til komande generasjonar. Vi m� l�re dei � vere stolte av nynorsk! Bokm�lsbarn f�r mykje gratis fordi dei m�ter sitt eige spr�k overalt. Nynorske barn gjer ikkje det. Dei m� f� m�te sitt eige spr�k fleire stader enn i skuleb�kene. Dei m� er� fare at spr�ket deira kan brukast til alt og overalt. Barn og unge nyttar mykje tid til ulike medium. Spr�kbruken i barne� og ungdomsprogram har mykje � seie for spr�ket barn og ungdom nyttar i dagleglivet. Derfor er det viktig at barn m�ter nynorskspr�klege barn i barneprogram p� fjernsyn og i radio. Allmennkringkastarane har eit kl�rt ansvar for � fremje eit spr�kleg mangfald, ogs� i h�ve til barn og unge. Eg meiner det er uheldig at einskilde norske aviser nektar journalistane sine � skrive nynorsk. Ordninga med momsfritak for aviser og pressest�tta har nettopp til form�l � sikre ytringsfridom og mediemangfald. I meldinga st�r det: 28. april -- M�l og meining. Ein heilskapleg norsk spr�kpolitikk 2695 2009 �Departementet ventar at riksdekkjande aviser i st�rre grad gjev h�ve til � nytta nynorsk p� redaksjonell plass.� Eg meiner dette er for passivt. Eg meiner dei nasjo� nale mediehusa b�r tillate papir� og nettjournalistane sine � skrive nynorsk, og at dei b�r arbeide for ein generelt h�gare nynorskdel. Dette handlar b�de om ytringsfridom i det norske spr�ksamfunnet og om spr�kleg og kulturelt mangfald. Dette er ikkje � gripe inn i den redaksjonelle fridomen, slik nokon hevdar, tvert imot. Dette handlar om ytringsfridom. Eg vil ta opp forslaget fr� Kristeleg Folkeparti om � be Regjeringa vurdere tiltak for auka bruk av nynorsk i dei riksdekkjande papir� og nettavisene. Det er viktig � sikre d�ve sine interesser i samfunnet. Det er viktig at teiknspr�k blir anerkjent som fullverdig spr�k. For mange er det vanskeleg � f� tilstrekkeleg in� formasjon fr� samfunnet rundt seg p� ein like god m�te som alle andre f�r. Det er viktig med krav til teksting og teiknspr�ktolking for digitale medium p� fjernsynsomr� det. Teksting av filmar p� kino er ogs� viktig for sv�rt mange menneske for at dei skal bli inkluderte i den kul� turelle opplevinga. Derfor er det eit paradoks av vi har mange kjempegode norske filmar som g�r land og strand rundt, men som mange, mange tusen ikkje f�r gleda av � oppleve fordi dei ikkje kan h�re det som blir sagt, for det blir ikkje teksta. Ingen �nskjer � bli ekskludert, derfor m� vi kjempe for at alle blir inkluderte. Presidenten: Representanten May�Helen Molv�r Grimstad har tatt opp det forslaget hun refererte til. Magnhild Eia (Sp) [10:35:18]: Senterpartiet har lenge ivret for en ny gjennomgang av spr�kpolitikken. Vi er der� for sv�rt forn�yd med at vi i dag har kommet s� langt at St.meld. nr. 35 for 2007--2008 skal behandles i Stortinget. I helgen ble Magnhild Meltveit Kleppa tildelt �rets m�l� pris av Noregs M�llag. Som kjent er det min navnes�ster som opprinnelig er innvalgt for Rogaland i denne perio� den, og i hennes �nd burde nok mitt innlegg v�rt skrevet p� nynorsk. Men ogs� Rogaland kjennetegnes av en tode� ling n�r det gjelder hovedm�l, og siden jeg representerer den s�rligste delen av Rogaland, nemlig Dalane, og ikke Ryfylke, er innlegget skrevet p� bokm�l, men framf�res likevel hovedsakelig p� dialekt. N�r Senterpartiet har arbeidet for � f� en ny, helhetlig gjennomgang av spr�kpolitikken, skyldes det bl.a. en er� kjennelse av at dagens virkemidler ikke er tilstrekkelige for � n� de �nskede m�l p� spr�komr�det. Samtidig er den totale spr�ksituasjonen i stadig endring, og en m� v�re v�ken for � ha de rette virkemidlene for til enhver tid � m�te endrede vilk�r og utfordringer for norsk spr�k. Senterpartiet er tilfreds med at meldingen har en offen� siv tiln�rming til � motvirke domenetap for norsk spr�k. Samtidig skal det legges spesielt til rette for at nynorsk skal bli mer reelt likestilt med bokm�l, og samisk spr�k, spr�ket til nasjonale minoriteter, norsk tegnspr�k og alle de nyere innvandrerspr�kene gis h�yere offisiell status og dermed rettigheter. En allmenn spr�klov vil v�re et vik� tig grep for � definere status og rolle ogs� for andre spr�k enn norsk innenfor en helhetlig spr�kpolitikk. Norge utgj�r et lite spr�komr�de, og i en globalisert verden er det derfor viktig b�de at det nordiske spr�k� samarbeidet fornyes, og at den fremmedspr�klige kompe� tansen vektlegges parallelt med styrkingen av norsk spr�k innenfor alle deler av norsk samfunnsliv. N�r det er sagt, er det ingen tvil om at hovedfokuset framover f�rst og fremst m� rettes inn mot � videreutvikle et fullverdig vi� tenskapelig fagspr�k p� norsk dersom vi skal motvirke domenetap for norsk spr�k i konkurranse med spesielt engelsk. Ikke minst er det viktig � synliggj�re det sam� funnsansvar arbeids� og n�ringslivet og det akademiske utdanningsmilj�et har i denne sammenheng. Oppbyggingen av en norsk spr�kbank er det st�rste en� keltst�ende tiltaket som blir varslet i meldingen. Senter� partiet mener det er avgj�rende � f� denne finansiert for � kunne utvikle tilstrekkelig programvare og spr�ktekno� logiske produkt p� norsk. Uten denne nasjonale resurs� samlingen vil mange av de nye teknologisk avanserte l�s� ningene bli mindre tilgjengelige for nordmenn, og med hovedsakelig engelskbaserte produkt er det �penbart at domenetapet for norsk spr�k kan bli alvorlig. Det er sam� tidig n�dvendig � stimulere bruken av nynorsk i samfun� net mer systematisk og aktivt enn hittil, fordi nynorsk er s�rlig presset. Den skjerpede internasjonale konkurransen innenfor kulturomr�det gj�r det ogs� n�dvendig � ha en bevisst holdning til n�dvendigheten av � gi betydelig offentlig �konomisk st�tte for � fremme ny litteratur, film og sce� nekunst. Innkj�ps�, produksjons� og tilskuddsordningene m� videref�res, og det m� utvikles form�lstjenlige tiltak for utvikling av norske dataspill. Senterpartiet er videre enig i at b�de pressest�tten og momsfritaket p� aviser skal videref�res. Disse virkemidlene bidrar til at b�de spr�klig bredde og mangfold aktivt stimuleres. Det gjenst�r fortsatt mye arbeid med dokumentasjon av norsk tale� og skriftspr�k. Senterpartiet ser fram til at Norsk Ordbok kan ferdigstilles i 2014. Denne vil doku� mentere det nynorske skriftspr�ket, men ogs� det nors� ke talespr�ket i form av dialektord fra hele landet. El� lers haster det med � f� p� plass en l�sning i sp�rsm�let om innsamling av stedsnavn, og Senterpartiet mener den foresl�tte trinnvise tiln�rmingen kan v�re form�lstjenlig. Det offentlige spr�ket vil naturlig framst� som et for� bilde for andre. Det er derfor gledelig at det skal etable� res en standard for spr�klig kvalitet i det offentlige. I den nye statlige kommunikasjonspolitikken vil det videre v�re en uttalt ambisjon at spr�ket skal v�re enkelt, korrekt og forst�elig og i samsvar med gjeldende rettskrivnings� og likestillingsregler. Ved � etablere et permanent spr�kpoli� tisk oppf�lgingsregime vil spr�kpolitikken settes i system og kontinuerlig settes under debatt. Denne meldingen er bare et f�rste skritt for � styrke den totale spr�ksituasjo� nen i landet. Mer enn 100 tiltak skal iverksettes, og ikke minst f�r det nye, utvidede spr�kr�det en n�kkelrolle. Statsr�d Trond Giske [10:40:42]: Spr�kmeldingen inneholder mange store og sm� saker, men den saken som 28. april -- M�l og meining. Ein heilskapleg norsk spr�kpolitikk 2696 2009 kanskje har ber�rt en gruppe sterkest, er at tegnspr�ket f�r en offisiell status. Mange har snakket om det, men det m�tte en r�d�gr�nn regjering til for � f� gjort noe med det. Jeg vet at det er mange her i dag som dette betyr mye for, og vi kan vel sende dem en hilsen fra et samlet storting. Spr�k er et grunnleggende vilk�r i alle menneskers liv. Gjennom spr�ket opplever og forst�r vi tilv�relsen, uttryk� ker tanker og f�lelser og samhandler med andre. Spr�ket gir tilgang til litteratur og kultur og er n�kkel til medvirk� ning i samfunnet og til � lykkes med utdanning og i yr� keslivet. Derfor trenger vi en solid og aktiv spr�kpolitikk, og derfor varslet vi b�de i Soria Moria�erkl�ringen og i Kulturl�ftet at vi ville f�re en offensiv spr�kpolitikk. N� legger vi fram stortingsmeldingen M�l og meining, og jeg t�r p�st� at det aldri f�r har v�rt lagt fram et s� om� fattende stortingsdokument som p� en systematisk m�te dr�fter den norske spr�ksituasjonen. Jeg har sagt det f�r, og jeg gjentar det gjerne fra Stortingets talerstol: Dette er den viktigste kulturmeldingen vi har lagt fram i denne stortingsperioden. Den offentlige spr�kdebatten i Norge har ofte artet seg som en kamp mellom bokm�l og nynorsk. I dag m� spr�kpolitikken ha et videre perspektiv. Det overordnede m�let er � sikre posisjonen for norsk som et fullverdig, samfunnsb�rende spr�k i Norge. Dessverre b�rer fortsatt noen av merknadene i komi� t�innstillingen preg av at det er den gamle spr�kdebatten, nynorsk mot bokm�l, som preger holdningen. Vi er i en annen situasjon. Vi har ikke ensidig et dominerende og et mindre skriftspr�k i Norge, vi har et norsk spr�k som fak� tisk p� enkelte omr�der er truet som et komplett og full� verdig spr�k. At spr�ket er komplett og fullverdig, betyr at det har en slik status at det kan brukes i alle sammen� henger, og at det har utviklet et spesialisert ordforr�d som gj�r at det er i levende bruk i alle deler av samfunnsli� vet og p� alle bruksomr�der. I tillegg skal spr�kpolitikken legge til rette for likestilling mellom bokm�l og nynorsk og ta hensyn til det gamle og nye flerspr�klige mangfoldet, det fremmedspr�klige kompetansebehovet og det nordiske spr�kfellesskapet. En ny spr�kpolitikk m� bygge p� tre demokratiske ret� tigheter: retten til nasjonalspr�k, retten til morsm�l og ret� ten til fremmedspr�k. Verdien av spr�klig mangfold er sterkt understreket i europeisk og internasjonalt kultur� samarbeid. Alle spr�k er unike uttrykk for en fellesmen� neskelig erfaringsrikdom. Men utviklingen g�r i retning av f�rre og st�rre spr�k. Aldri f�r har vi sett en mer dra� matisk spr�kd�d. Aldri f�r har ett spr�k dominert slik en� gelsk n� gj�r som internasjonalt fellesspr�k i den globale konkurransen. Ogs� i Norge er det �kende tendens til bruk av engelsk ogs� i situasjoner der kommunikasjonen ikke krever det. Selv om norsk har en st�rrelse og styrke som gj�r at det ikke er regnet som et truet spr�k, b�r det bekymre oss at viktige bruksomr�der kan g� tapt til engelsk. Da er det viktig at vi har en bevisst holdning til verdien av v�rt eget spr�k, og at vi utvikler en strategi for aktiv spr�kstyrking. Vi vil sikre norsk en fullverdig funksjon p� kort sikt for � styrke spr�kets overlevingsevne p� lang sikt. Forsvar mot domenetap er ikke � arbeide for norsk som ener�dende bruksspr�k, men � utvikle en parallell� spr�klig strategi. Det inneb�rer likevel en klar preferan� se for norsk. Norsk skal brukes med mindre det er n�d� vendig eller form�lstjenlig � bruke engelsk. Det skal v�re en gjennomtenkt grunn for � fravike utgangspunktet om norsk som det fortrukne bruksspr�ket. Men dette krever ogs� parallellspr�kkompetanse, at vi mestrer engelsk slik at vi kan delta p� en fullverdig m�te i internasjonalt sam� kvem. Det � ha norsk som bruksspr�k, � bruke norsk der vi kan, engelsk n�r det trengs, er en god basis ogs� for � v�re dyktig i fremmedspr�k. Vi trenger � styrke v�r fremmedspr�kkompetanse. � f� til en ny giv innenfor arbeidet med utvikling og tilgjengeliggj�ring av fagterminologi p� norsk er noe av det aller viktigste for � sikre at norsk spr�k holder tritt med den raske kunnskapsutviklingen som skjer innenfor et stadig mer spesialisert samfunn. Med denne stortingsmeldingen har Regjeringen lagt et solid grunnlag for en ny, strategisk spr�kpolitikk. En sy� stematisk styrking av norsk p� alle samfunnsomr�der, b�de bokm�l og nynorsk, skal skje innenfor det kulturl�ftet som Regjeringen varslet i 2004, som har f�rt til 2 milliarder kr mer til kultur siden den gangen, og som skal videref�res til 2014. S� etterlysningen om konkret handling, oppf�l� ging og penger er det ingen grunn til � bekymre seg for s� lenge den r�d�gr�nne regjeringen f�r fortsette. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:45:57]: Fremskrittspar� tiet er, i likhet med statsr�den, sv�rt forn�yd med at man n� anerkjenner tegnspr�k som fullverdig spr�k ved � for� ankre et ansvar for dette i lovverket. Samtidig har vi en bekymring n�r det gjelder det siste statsr�den var inne p� i sitt innlegg, nemlig �konomien og innfasingen av de tiltak som ligger i meldingen. Meldingen vi i dag behandler, har mer enn hundre prio� riterte tiltakspunkter, men ingen forpliktende �konomiske rammer for disse. Dette kan jo gi betydelige utfordringer med hensyn til n�r de skal inn i budsjettene, og statsr� den henviser til Kulturl�ftet bare den r�d�gr�nne regjerin� gen f�r sitte videre. Vil det si at disse hundre prioriterte tiltakspunktene vil bli faset inn over fire �r, eller kommer de i budsjettet n� i h�st, eller kanskje kommer de allere� de i revidert om noen f� dager? Og spesielt i forhold til et l�ft for tegnspr�k: N�r kommer dette? Statsr�d Trond Giske [10:47:11]: Det kommer enda tidligere faktisk, fordi noen av tiltakene i spr�kmeldin� gen kom allerede i �rets budsjett -- 10 mill. kr er innfaset allerede. Noen av prosjektene kan gjennomf�res veldig raskt, andre vil ta lengre tid. Det st�rste enkeltprosjektet er vel oppbyggingen av en nasjonal spr�kbank. Det er et langt lerret � bleke og kan kreve en del �r og i hvert fall store investeringer. Vi tar det i hvert enkelt budsjett. Men hvis opposisjonspartiene er med oss i et stort kulturl�ft fram til 2014, vil jo det kunne gi et tilsvarende l�ft p� bud� 28. april -- M�l og meining. Ein heilskapleg norsk spr�kpolitikk 2697 2009 sjettet som de fire �rene vi har bak oss, med 2 milliarder i �kning. S� vi tenker p� � f�lge opp meldingen p� alle punkter s� raskt det lar seg gj�re rent praktisk og innenfor Kulturl�ftets rammer. S� bare �n ting som gjelder uklarhet hos Fremskritts� partiet: Det st�r at nynorsken har blitt forfordelt. Det betyr vel egentlig det motsatte av hva Fremskrittspartiet mener � si. Men det kan jo v�re at man mener at man gj�r nynorsken en veldig stor tjeneste, en s�kalt bj�rnetjeneste. Olemic Thommessen (H) [10:48:25]: Jeg er s�rdeles enig med statsr�den i viktigheten av at vi n� ved denne korsvei fokuserer p� forholdet norsk--engelsk, eller iallfall hvordan det norske spr�ket best skal ha rom i fremtiden. Jeg har etterlyst det skandinaviske perspektivet p� det. Det er jo slik at det i Norden er et sted mellom 20 og 25 millio� ner mennesker som faktisk snakker et skandinavisk spr�k. I det ligger en stor ressurs, for dette dreier seg om volum. Det � ha liv i et spr�k dreier seg veldig mye om � ha et stort volum i skrift, tale, film -- i alle sammenhenger der spr�k brukes. I Norge har vi hatt en t�ff spr�kdebatt i godt over hund� re �r. Kanskje har vi noe � l�re bort? Kanskje kunne Norge ta en del initiativer i det nordiske fellesskapet for � styrke det skandinaviske spr�kfellesskapet? Jeg vil gjerne sp�rre statsr�den om han har noen tanker om det. Statsr�d Trond Giske [10:49:37]: Jeg er helt enig med representanten Olemic Thommessen i dette perspektivet, og jeg tror ogs� at det spr�klige, og egentlig kultursamar� beid generelt, er mye av basisen i det nordiske samarbeidet som vi har. Det � ha en kulturproduksjon p� eget spr�k som ut� veksles med andre land, s�rlig f.eks. innenfor film og tv� serier som originalspr�ket jo formidles p�, riktignok med teksting, er en veldig effektiv m�te � holde ved like den nordiske spr�kkompetansen p�. S� dette er absolutt noe vi b�r fortsette med. Dansk og svensk er jo i en tilsvarende situasjon som norsk -- mediumstore spr�k som ikke i seg selv er truet, men hvor domenetapet er overhengende. S� her kan vi b�de l�re av de tiltakene svensker og dansker gj�r, kanskje ogs� l�re dem noe, og ha nytte av en bred utveksling. May�Helen Molv�r Grimstad (KrF) [10:50:41]: Eg har to sp�rsm�l til statsr�den. Det eine sp�rsm�let gjeld noko som st�r i meldinga, nemleg f�lgjande: �Departementet ventar at riksdekkjande aviser i st�rre grav gjev h�ve til � nytta nynorsk p� redaksjonell plass.� Eg lurer p� kor lenge statsr�den skal vente. Og viss han ventar og ventar og ingenting meir skjer, og dei som �nskjer � skrive nynorsk, framleis ikkje f�r lov til det, kva vil d� statsr�den gjere? Det er det eine sp�rsm�let. Det andre sp�rsm�let er: N�r det gjeld teksting og teikn� spr�ktolking for alle som ikkje kan h�yre, kva konkrete tiltak vil statsr�den setje i verk for at dei skal f� dei rettane dei eigentleg burde ha til � f� med seg nyheitene, til � f� med seg det som skjer, eller til � g� og sj� ein god norsk film, ved at det blir teksta? Kva konkrete tiltak vil statsr� den setje i verk for � sikre at fleire f�r del i det som skjer i informasjonssamfunnet? Statsr�d Trond Giske [10:51:51]: For det f�rste: N�r det gjelder bruken av nynorsk og bokm�l i pressen, er dette noe som tilligger redakt�ransvaret. Vi har s�gar i denne sal lovfestet redakt�rfriheten, og det inkluderer ikke bare hva som skal p� trykk, men hvordan det skal p� trykk, hvilket skriftspr�k som skal brukes. N�r det er sagt, tror jeg at den endrede spr�kdebatten vi n� har f�tt, hvor skismaet, konflikten mellom nynorsk og bokm�l, er mye svakere og kanskje ikke lenger hel� ler s� n�r integrert med andre samfunnskamper -- ulike grupper som kultur/motkultur, sentrum/periferi osv. -- gj�r at muligheten for � f� bruke alternativt skriftspr�k til det som er hovedspr�ket i et medium, er st�rre. Der ser vi en positiv utvikling. Men jeg er mot � bruke �konomiske tvangsmidler til � presse redakt�rer til � endre den linjen de vil ha. Det er brudd med redakt�rplakaten. Her m� vi bruke positive virkemidler, f.eks. stipend til god nynorsk� journalistikk, for det er ofte nynorsken som ikke slipper til. Trine Skei Grande (V) [10:53:15]: Det var inter� essante bemerkninger om redaksjonell frihet, som jeg i og for seg deler. Jeg har lyst til � sp�rre om spr�kbanken. Spr�kbanken er ikke bare en veldig viktig bank for forskning og ut� vikling, men ogs� en viktig bank for innovasjon, tekniske l�sninger og utvikling av gode forretningsideer knyttet til spr�k, som er knyttet til mye av framtida. � legge dette til Spr�kr�det betyr at en legger oppbyg� gingen av en bank knyttet til mye innovasjon, til det of� fentlige. Er ikke statsr�den redd for at vi n� kaster bort en masse offentlige penger som egentlig kunne v�rt brukt til innovasjon, og som kunne v�rt drivkraft i bedrifter som hadde funnet p� gode forretningsideer knyttet til en slik spr�kbank? Er det ikke slik n� at vi kaster bort masse penger p� noe som egentlig kunne v�rt drevet fram av n�ringslivet selv? Statsr�d Trond Giske [10:54:14]: Nei, jeg tenker egentlig motsatt. Jeg tenker at dette er en infrastruktur, en base, som det kan bli veldig mye god n�ringsutvikling ut av. Problemet er bare at det er ikke �n enkeltakt�r som har r�d til � lage den databasen av spr�k som trengs. Det m� vi gj�re i fellesskap. Det er et slags kollektivt gode. S� kan da ulike tjenester, n�ringslivsprodukter, gode arbeidsplasser utvikles p� basis av den. Om det da skal v�re slik at vi som det offentlige s�rger for at dette er gra� tis, fritt tilgjengelig for alle, eller om de som bruker dette i stort omfang og lager arbeidsplasser av det, skal v�re med � drifte og vedlikeholde i hvert fall de tjenestene som er n�dvendige for at de kan bruke denne databasen, det f�r vi komme tilbake til. Jeg tror vi m� ta et felles l�ft her. Det er dette som m� ligge som en basis, et fundament, for at alle de arbeids� 28. april -- M�l og meining. Ein heilskapleg norsk spr�kpolitikk 2698 2009 plassene som jeg er helt sikker p� kommer p� dette om� r�det, skal utvikles. Det er tankegangen. Vi s�rger for det kollektive godet som en spr�kbase er, og s� kan bedriftene lage gode norske arbeidsplasser ut fra det, basert p� norsk spr�k. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. Ingrid I. Opedal (SV) [10:55:42]: I den nye boka til Morten S�berg, Senatet som aldri vart, fortel han om den f�rste stortingsrepresentanten som kravde � bli referert p� nynorsk. Det er litt stas � st� her i dag, som oldebarnet til Lasse Tr�dal, og behandle ei stortingsmelding som sl�r fast retten til � bruke sitt eige m�l n�r som helst og kor som helst. M�l og meining er eit viktig dokument som gjev ei god og samla framstilling av spr�ksituasjonen her i landet. Vik� tige stikkord er spr�kleg identitet og spr�kleg mangfald i eit moderne fleirkulturelt samfunn. Gjennom konkrete til� tak vert grunnlaget lagt for ein heilskapleg norsk spr�k� politikk. Ein viktig premiss er at me har to jamstelte m�l� former. Meldinga sl�r fast at nynorsken er under press, og at det m� gjerast viktige grep for � rette opp den skei� ve maktbalansen. Mellom anna m� ein leggje �spesielt til rette for at nynorsk blir meir reelt likestilt med bokm�l�. Eller for � sitere fleirtalet, som understrekar �behovet for ei viss utjamning av konkurransevilk�ra mellom bokm�l og nynorsk�. Det er interessant � merke seg at Framstegspartiet, som skriv at dei er �varme tilhengere av nynorsk�, ogs� p� dette omr�det vil la marknadskreftene r�. Dei vil �avvikle forfordelingen av en m�lform p� bekostning av en annen�. Styrking av nynorsken treng eit mangfald av tiltak p� mange ulike omr�de av samfunnslivet. Eg vil kort peike p� nokre som ligg i denne meldinga. Andre viktige tiltak, t.d. i barnehage og skule, ligg i St.meld. nr. 23 for 2007--2008 Spr�k bygger broer. Omsynet til nynorsk skal alltid vurderast spesielt n�r det handlar om norsk spr�k. Dette krev arbeid over sektor� grenser, internt i og mellom departement. Kvar er t.d. ny� norskperspektivet i den nye digitaliseringsmeldinga? Ny� norskinstitusjonane m� f� gode rammevilk�r i dei �rlege statsbudsjetta. Dei fleste har lite pengar og er avhengige av offentleg st�tte. Det �konomiske grunnlaget for produksjon og publise� ring av nynorsk kvalitetsinnhald p� Internett m� sikrast. I 2013 er det 200 �r sidan Ivar Aasen vart f�dd. I mel� dinga vert det vist til budsjettinnstillinga i 2007, der fleir� talet seier at ein fram mot 200��rsjubileet har eit s�rleg ansvar for � styrkje arbeidet med nynorsk spr�k og litte� ratur. Det skulle borge for at Spr�k�ret 2013 er godt for� ankra b�de administrativt og politisk. Dette prosjektet vil kunne gje mange av dei verknadene meldinga framhevar som naudsynte. Me har mykje � gjere. Utfordringa blir � f�lgje opp meldinga i handling og i form av �konomiske l�yvin� gar. Me i SV lovar � gjere v�rt med utgangspunkt i eit godt arbeidsprogram som vart vedteke p� landsm�tet v�rt nyleg. Trine Skei Grande (V) [10:58:57]: Det er fristende � bruke litt tid p� statsr�dens historieskriving n�r det gjelder tegnspr�ket. Jeg tror at et lite s�k i Stortingets dokumenter viser at dette ikke var noe Regjeringen fant p� eller gjor� de lett, men jeg er veldig glad for at vi i dag har f�tt tegn� spr�ket inn i den posisjonen det har f�tt, s� jeg skal ikke hive meg inn i noen polemikk med statsr�den om det. Det jeg hadde lyst til � snakke litt mer om, er norskens posisjon og de ulike utfordringer spr�ket st�r overfor. Noen har varslet at norsk er et truet spr�k. Jeg deler nok ikke den oppfatningen. Grunnen til det er sammensatt. Hvis vi ser 30 eller 40 �r tilbake i tid, omtrent da jeg ble f�dt, var det s� � si ingen som l�rte norsk ellers i ver� den. I dag er det titusenvis av mennesker som l�rer norsk for � kunne bruke det som spr�k. Dagens ungdom skriver utrolig mye mer enn hva jeg gjorde i min ungdomstid. I min ungdomstid skrev vi sti� ler, men vi skrev stort sett ikke noe mer. Dagens ung� dom befinner seg i en digital verden, og de befinner seg i kommunikasjonsverden der skriftspr�ket er mye vikti� gere. Det betyr ogs� at ungdom kommuniserer p� mange ulike m�ter. De kommuniserer ulikt ut fra ulike fora de er i. Noen er engstelige for at man skal se SMS�spr�k i stiler, eller at man skal bruke Facebook�former i skolen, mens dagens ungdom vet at de ulike fora har ulike spr�k. Det f�rer til en st�rre spr�kbevissthet og en st�rre bevissthet knyttet til spr�kets sammensatthet. En annen ting er at flerspr�kligheten kommer til � bli normaliteten, og i en mer flerspr�klig verden vil ogs� norsk som spr�k kunne styrke seg, fordi flerspr�klighet er mye mer vanlig. Og den som g�r rundt og tror at trusselen mot norsk heter engelsk, er, for � si det pent, ganske gammel� dags, for kanskje kommer trusselen mot norsk til � hete mandarin eller arabisk eller noe annet. Det � tro at det er ett spr�k som har vunnet, er en ganske europeisk sentrert holdning i en globalisert verden. Derfor tror jeg at fler� spr�klighet, ulike spr�k, kommer til � ha mye st�rre mulig� het i en framtidig globalisert verden, fordi folk kommer til � kommunisere p� mange ulike spr�k, og den intoleransen som Fremskrittspartiet presenterer med at det bare er eget skriftspr�k som gjelder, tror jeg kommer til � v�re gam� meldags ganske fort. Og i dette ligger ogs� at politikken v�r er knyttet til urfolks spr�k som en annen representant fra Venstre kommer til � snakke om. Vera Lyskl�tt (V) [11:02:17]: Jeg slutter meg til det som representanten Trine Skei Grande har sagt i denne saken, men jeg vil gjerne si noe om det som har med samisk og kvensk spr�k � gj�re. Meldingen som vi debatterer i dag, har som m�lset� ting � v�re utgangspunkt for en helhetlig og sektorover� gripende spr�kpolitikk, og da er det n�dvendig at denne sal er oppmerksom p� de forpliktelsene vi har i forhold til urfolks� og minoritetsspr�k. Statlige myndigheter har et selvstendig ansvar for � be� vare og videreutvikle samisk og kvensk kultur, som ogs� 28. april -- M�l og meining. Ein heilskapleg norsk spr�kpolitikk 2699 2009 er en del av den felles kulturelle arven i Norge. Det er viktig at nasjonale minoriteter og urfolk sikres retten til eget spr�k, kultur og samfunnsliv, slik det er forankret i internasjonale konvensjoner. Jeg er derfor sv�rt glad for at et flertall i komiteen i merknads form har understreket at levende samiske spr�k er en sentral forutsetning for sa� misk kultur, og at det samme flertallet understreker at det er sv�rt viktig at handlingsplanen for samiske spr�k blir fulgt opp med tilfredsstillende ressurser. Den forpliktel� sen h�per jeg at vi f�r se igjen i budsjettbehandlingene i �rene framover. N�r det gjelder situasjonen for kvensk spr�k, er jeg noe mer bekymret. For tre generasjoner siden snakket en betydelig andel av innbyggerne i Troms og Finnmark kvensk eller finsk. Denne ressursen ble borte som en f�lge av statens fornorskningspolitikk, og i dag er det ty� delig manglende eller passive kvenske spr�kkunnskaper blant den kvenske befolkningen. Europar�dets ekspertko� mit� uttrykte i 2007 en sterk bekymring for den mangelful� le politikken som norske myndigheter har f�rt for � berge det kvenske spr�ket. Til tross for dette har Regjeringen ikke tatt tilstrekkelige grep. Anbefalinger fra Europar�det er helt klare n�r det gjelder kvensk spr�k. Det m� prio� riteres en strukturert politikk for beskyttelse og fremme av kvensk spr�k i samarbeid med spr�kbrukerne, spesielt vedr�rende standardisering av kvensk, bedring av under� visning i og om kvensk p� alle niv�, og �kning i bruken av kvensk i det offentlige rom. I tillegg vektlegges styrking av l�remiddelutvikling og l�rerutdanning. Etter Venstres mening gir behandlingen av spr�kmeldingen et sv�rt godt utgangspunkt for � sette i gang konkrete tiltak for � styrke kvensk spr�k. I innstillingen skriver flertallet, alle unntatt Fremskrittspartiet, at kvensk er et sv�rt utsatt spr�k, og legger til grunn at departementet vil fortsette med en sy� stematisk styrking av spr�ket. Samtidig understrekes det tydelig at det er departementet som har det overordne� de ansvaret for kvensk spr�k og kultur. Det som imidler� tid skuffer meg, er at det bare er Venstre, sammen med Kristelig Folkeparti og H�yre, som mener det er n�dven� dig med en egen handlingsplan for vitalisering av kvensk spr�k p� alle niv�, og som fremmer forpliktende forslag om dette i innstillingen. Jeg synes det er sv�rt underlig at regjeringspartiene ikke st�tter dette forslaget, og kan ikke si annet enn at det er sv�rt beklagelig. Det haster med � f� p� plass en slik handlingsplan. Trine Skei Grande (V) [11:05:50]: Som saksordf�rer er det mange ting jeg syns vi skulle ha tatt opp. Derfor benytter jeg sjansen til treminuttersinnlegg. Det ene er makten som ligger i spr�k, og et aspekt som er trukket fram i komiteinnstillingen, er det offentliges kommunikasjon med sine borgere gjennom det offentlige spr�ket. Jeg m� innr�mme at jeg har sj�l sittet sammen med godt utdannede jurister og lest brev fra det offentlige, der det faktisk var umulig � skj�nne poenget med � motta dette brevet. Jeg syns det er flott n�r f.eks. Oslo kommu� ne har en kampanje for � bruke et bedre spr�k, men ogs� et forst�elig spr�k, og ikke et fagspr�k, i kommunikasjon med sine borgere gjennom skriv fra det offentlige. Det handler om makt og spr�k, men det handler ogs� om god folkeskikk. Det er god folkeskikk at man snakker til folk p� en m�te som gj�r det mulig for dem � forholde seg til den informasjonen de faktisk f�r. Dette henger sammen med den helhetlige tankegangen som jeg syns ligger her fra komiteen n�r det gjelder b�de muligheten til teksting og muligheten for � h�re igjen sitt eget spr�k. Dette henger ogs� sammen med satsingen p� bruk av barnehager n�r det gjelder spr�kutvikling hos unger. Jeg syns det er rart at det er uenighet p� noen av de omr�dene. � bruke barnehagen til � teste unger i spr�kutvikling og ogs� til � hjelpe dem p� vei til en bedre spr�kutvikling er veldig viktig og utrolig lett investerte penger for den virkningen det f�r senere. � gi ungene den hjelpen s� tidlig som overhodet mulig, gir dem en bedre skolegang. Da er vi tilbake til spr�ket som grunnleggende base, som jeg snakket om i mitt forrige inn� legg. Det er en grunnleggende base for identitet og fler� spr�klighet som normalitet som hjelper oss i samfunnet til � tolerere at vi kommuniserer p� ulike spr�k. I min dr�m� meverden har unger en mulighet til � kunne velge sitt eget morsm�l som annet fremmedspr�k, kunne f� undervisning i det med skikkelig god kvalitet og f� vitnem�l. Men det er ogs� en dr�m at tegnspr�k kan v�re et fremmedspr�k i klassen, slik at ikke bare hun med implantat p� �ret kan f� behandlet tegnspr�ket sitt likestilt med det talespr�ket hun har, men at ogs� bestevenninnen kan velge det som et spr�k p� skolen som alle andre spr�k. For meg er dette en tankegang om en grunnleggende holdning til spr�k og flerspr�klighet som jeg tror det norske spr�ket hadde hatt godt av, men f�rst og fremst hadde norske elever hatt en stor fordel i livet hvis de hadde hatt denne muligheten. Statsr�d Trond Giske [11:09:17]: F�rst for � opp� klare: Jeg tror kanskje vi snakker forbi hverandre n�r det gjelder norsk som et truet spr�k. Jeg tror ikke at noen spr�kforskere mener at norsk som s�dan er truet, eller at ungdommene i Norge kommer til � g� over til engelsk i sin kommunikasjon p� SMS eller Facebook. Det som ligger i at norsk er truet, er at det er truet som et fullverdig spr�k, at det finnes omr�der i samfunnet der det ikke lenger finnes fullgode norske uttrykk. Vi ser f.eks. innenfor akademia at veldig mye publiseres p� engelsk. Det er viktig fordi man skal v�re en del av internasjonalt forsknings� og utdanningssamarbeid. Men samtidig er det viktig at vi opprettholder et norsk fagspr�k. Man forst�r bedre sitt eget spr�k. Man tenker klarere p� sitt eget spr�k. Derfor sier vi bl.a. at m�let m� v�re at n�r man publiserer noe p� engelsk, f.eks. en doktorgradsavhandling, m� det ogs� v�re et godt sammendrag p� norsk, slik at man hele tiden m� bruke norsk spr�k. Det som ligger i � v�re truet, er at det ikke er fullverdig. Det skal vi v�re bevisst p�, og vi skal s�rge for at vi har disse faguttrykkene. N�ringslivet kan v�re en annen slik arena. I replikkordvekslingen fikk jeg sp�rsm�l fra Molv�r Grimstad om hvordan vi skal f�lge opp tegnspr�ket. Det rakk jeg ikke � svare p�. Det m� vi gj�re i n�rt sam� arbeid med brukerne. Men Spr�kr�det kan f� styrket sin kompetanse her. Vi m� jobbe internasjonalt og s�rge for at tegnspr�kets stilling ogs� der blir sterkere. Vi m� vurdere 28. april -- M�l og meining. Ein heilskapleg norsk spr�kpolitikk 2700 2009 situasjonen for tegnspr�kbrukerne med hensyn til praktisk tilrettelegging for bruk av tegnspr�k p� ulike samfunns� omr�der og de formelle rettighetene og pliktene som er knyttet til dette. Vi vet jo ogs� at ny teknologi, nye m�ter � kommunisere p�, kan legge til rette for at ogs� tegnspr�ket kan komme til anvendelse i mange flere sammenhenger. En viktig konsekvens av meldingen er � f�lge opp dette p� en god m�te. Jeg synes at denne debatten viser at norsk spr�kdebatt er kommet inn i et annet farvann. Tiden for de tilspissede debattene og sterke konfliktene tror jeg er forbi. Vi ser at b�de nynorsk� og bokm�lbrukere har en felles sak, nem� lig � sikre begge skriftspr�kene et godt norsk. Jeg synes derimot det er litt rart at enkelte partier her i salen bruker ordet �tvang� om � l�re sidem�l. Vi bruker jo vanligvis ikke ordet �tvang� om andre ting i fagplan og l�rerplan og om det man skal l�re p� skolen. Det er helt det samme her. Skal vi ha en kunnskapsskole, m� jo det � l�re de to skriftspr�kene norsk og nynorsk v�re et av fundamente� ne for en god kunnskapsskole. S� uttrykket �tvang� synes jeg er en merkelig terminologi. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 2742) S a k n r . 2 [11:12:36] Innstilling fra familie� og kulturkomiteen om samtyk� ke til deltakelse i beslutning i E�S�komiteen om innlem� melse i E�S�avtalen av fellesskapsprogrammet for vern av barn som bruker Internett og annen kommunikasjons� teknologi (Sikrere Internett) 2009--2013 (Innst. S. nr. 194 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 44 (2008--2009)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 2744) S a k n r . 3 [11:13:09] Interpellasjon fra representanten Ola T. L�nke til kul� tur� og kirkeministeren: �H�sten 2004 vedtok Stortinget en ny � 100 om ytrings� frihet i Grunnloven. Den nye paragrafen fastsl�r blant annet at staten har en plikt til � legge til rette for en �pen og opplyst offentlig samtale. Paragrafen retter seg mot de institusjonelle forutsetningene for ytringsmuligheter. In� frastrukturkravet inneb�rer at staten har plikt til � legge til rette for kanaler og institusjoner som sikrer en �pen og opplyst offentlig samtale, der velgerne kan sikres faktain� formasjon p� alle samfunnsomr�der, og f�r tilgang til in� formasjon som belyser konsekvensene av politiske forslag p� en grundig m�te. Slik informasjon kan v�re vanskelig � tilegne seg i dagens medievirkelighet, noe vi eksempelvis har v�rt vitne til i forbindelse med flere sp�rsm�l knyttet til innvandrings� og integreringspolitikken. Hvordan vil statsr�den sikre at velgerne f�r ta del i slik �pen og opplyst offentlig samtale som � 100 i Grunnloven krever?� Ola T. L�nke (KrF) [11:14:22]: Vi skal over til et beslektet tema. Ytringsfriheten er stadig gjenstand for diskusjon b�de i Norge og i andre land, men tiln�rmingen kan v�re noe for� skjellig. Jeg tror knapt noen vil hevde at ytringsfriheten er truet i Norge, iallfall ikke ytringsfriheten som id� eller som en av b�res�ylene i v�rt rettssystem. Dertil er den solid forankret i menneskerettighetene, og n� ogs� i v�r grunn� lov. Den st�rste faren er imidlertid selvf�lgeliggj�ring, noe som jo ikke bare gjelder ytringsfriheten. Det som imidlertid gir grunn til bekymring, er at vi synes � v�re lite opptatt av om ytringsfriheten virkelig er reell, og da mener jeg ogs� om den oppleves like reell for alle i befolkningen. Som innfallsvinkel har jeg vist til infrastrukturkravet i Grunnloven � 100, som inneb�rer: �Det paaligger Statens Myndigheder at l�gge For� holdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.� If�lge stortingsmeldingen som gikk forut for endrings� forslaget til ny � 100 i Grunnloven, skal det offentlige rom fremme de tre �samfunnskonstituerende prosessene sannhetss�king, demokrati og individets frie meningsdan� nelse�. Det p�hviler alts� staten et overordnet ansvar for oppbyggingen av det offentlige rom slik at individer har en faktisk ytringsmulighet. Ytringsfrihetskommisjonen la i sin tid til grunn at det s�kalte infrastrukturkravet kan omfatte et bredt spekter av offentlige tiltak som spenner fra skole, utdanning, kunst, kultur, offentlig st�tte til organisasjoner, via pressest�tte til �konomisk st�tte til medier for minoritetsgrupper. Det kan selvsagt v�re alt dette og mer enn det. Jeg vil her avgrense meg til medienes betydning for yt� ringsfriheten, og sp�rre kulturministeren, som er �verste ansvarlige for mediepolitikken: I hvor stor grad oppleves ytringsfriheten i Norge som reell? Vi sier stolt at vi har en fri og uavhengig presse i Norge. Vi vet jo at for noen ti�r siden var avisene i Norge eid og styrt av de politiske partiene. Det var ogs� den gang NRK var en statsstyrt monopolinstitusjon for kringkasting, og Stortinget hadde sine �rlige debatter om programinnholdet i Norsk rikskringkasting. Vi har ikke noe �nske om � g� tilbake til den tiden. Likevel m� det v�re tillatt � sp�rre om vi n� har satt oss til rette i den stikk motsatte ytterlighet. P� 1960� og 1970�tallet var det i alle fall mediedebatter i Stortinget. Mange politikere var mediepolitisk engasjert. Det var na� turligvis fordi debattene ogs� dreide seg om selve det innhold mediene formidler. Ansvaret for innholdet er for lengst overlatt til redakt�rene. Men s� opplever vi i dag at det tilsynelatende bare er en h�ndfull representanter som interesserer seg for medie� politikk, og som deltar i disse debattene. De f� debatte� ne i Stortinget som handler om mediepolitikk, dreier seg i stor grad kun om regulatoriske enkeltsp�rsm�l, omkring 28. april -- Interpellasjon fra repr. L�nke om � legge til rette for en �pen og opplyst offentlig samtale som � 100 i Grunnloven krever 2701 2009 eierskap, politisk reklame i TV, reklamepauser osv. De� batt om mer overordnede prinsipper og de lange linjer er frav�rende. Hva forteller dette? Jo, at vi holder oss med det vi kan kalle et �mediepolitisk adhockrati�, som ikke interesserer mer enn en liten elite. Forst� meg rett: Vi har v�rt med p� � lovfeste Redakt�rplakaten -- den st�r fast. Jeg er ikke ute etter � ta tilbake makta fra redakt�rene. Men det jeg vil si, er at dersom det er slik at pressen eller media utgj�r den fjerde statsmakt, hvorfor debatterer vi den aldri len� ger i Stortinget? Hvorfor tar vi oss ikke tid til � diskutere medienes rolle, deres makt og deres samfunnsansvar? I en periode hadde vi i det minste mediepolitiske redegj�rel� ser med p�f�lgende diskusjon her i salen. Det er en stund siden. Samfunnet er som kjent dynamisk. Det er i stadig for� andring. Fordrer ikke det ogs� en dynamisk mediepoli� tikk? Men har vi det? Forutsetningen for en aktiv og in� formert deltakelse i samfunnsdebatten er fri tilgang til et mangfold av informasjon og synspunkter. Mediene utgj�r et institusjonalisert system av informasjonsformidling og samfunnsmakt. Den s�kalte Maktutredningen betegner i sin sluttrap� port massemediene som den sentrale arenaen for kampen om politisk makt -- de er mer politisk uavhengige, men �derimot viktigere i kroning og detronisering av poli� tiske og andre ledere. En redigert offentlighet krever at politikere og andre akt�rer tilpasser seg en journalis� tisk form og utnytter medienes s�rtrekk n�r de s�ker innflytelse.� I en kronikk om politisk kultur i mediene i Aftenpos� ten 14. august i fjor p�pekte stortingspresident Thorbj�rn Jagland: �Vi trenger en styringsdyktig politisk kultur i stedet for en galluppreget politisk elite.� Videre sier han: �Intet oljefond kan hjelpe oss hvis vi ikke har po� litikere som greier � tenke helhetlig og langsiktig. Men samspillet mellom medier, meningsm�linger og opportunistiske politikere undergraver nettopp dette.� Den statlige pressest�tten og momsfritaket utgj�r en viktig del av infrastrukturkravet. Fra tid til annen dukker det opp utspill som ber�rer disse, som vedtaket i Spr�kr� det om at det b�r stilles krav om en nynorskandel i avise� ne. Den direkte pressest�tten utgj�r i dag 20 pst. av statens totale bidrag, mens momsfritaket utgj�r om lag 1,3 milli� arder kr i �ret, og der de st�rste summene utbetales til de st�rste mediebedriftene. Arne Finborud skrev nylig i Dagens N�ringsliv om hvordan pressest�tten og momsfritaket i sin tid kom i stand i 1969. Han beskriver det som en �hestehandel p� h�y� este plan� og minner om at �for 40 �r siden levde aviser og politikere i et skjebnefellesskap�. I dag er eierforhol� dene endret, med s�kalt profesjonelle eiere �som forsyner seg grovt av matfatet i gode tider uten � stille opp n�r det butter imot�. Kristelig Folkeparti og undertegnede har v�rt en for� svarer av pressest�tte og momsfritak, fordi hensikten med disse ordningene har v�rt � bidra til st�rre mangfold i avismediene. Og fortsatt tror vi det representerer en del av svaret p� det som benevnes som infrastrukturkravet i Grunnloven. Fortsatt tror vi disse ordningene bidrar sterkt til at nordmenn er et av de mest avislesende folk. Det betyr imidlertid ikke at vi er imot at det foretas en gjennomgang for � se p� om denne 40 �r gamle ordningen fortsatt har en innretning som tjener det egentlige form�let p� en god m�te. Jeg vil sp�rre statsr�den om tiden ikke n� er inne for igjen � nedsette et nytt dagspresseutvalg. De harde avkastningskravene i mediene er imidlertid en utfordring. I dag forventes det at investeringer i kulturin� stitusjoner i prinsippet skal ha den samme avkastning som en investering i et industriselskap. Det f�rer til at de publi� sistiske hensyn lett skyves i bakgrunnen -- �konomisk utar� ming, oppsigelse av journalister og svekket mediekvalitet blir resultatet. Denne v�ren er dette s�rlig aktuelt. Men det er ikke bare avkastningskravene som gir grunn til bekymring. Ogs� utilb�rlig press fra utgivere mot re� dakt�rer er blitt et tema. If�lge en unders�kelse utf�rt av Fagpressens Redakt�rforening opplevde en rekke redak� t�rer sin situasjon s� vanskelig at de vurderte � si opp sin stilling. I dagens medievirkelighet kan det i mange tilfeller v�re vanskelig � tilegne seg informasjon som p� en grundig m�te belyser konsekvensene av politiske forslag. Innvand� ring og integrering er eksempelvis omr�der hvor det i den senere tid har v�rt mye debatt. Denne debatten har ofte v�rt preget av polarisering, bruk av ord som tilsl�rer iste� denfor � klargj�re, og till�p til demonisering av politiske motstandere. Noen har beskrevet det som �konfrontasjons� samfunnet�. Det virker som det � oppn� konfrontasjon og finne feil er viktigere enn � beskrive virkeligheten. Her m� vi som politikere feie for egen d�r. Den tab� loidiserte og polariserte framstilling gir kanskje en under� holdningsverdi, men tjener den ytringsfriheten? Bidrar det til � gj�re den mer reell? Svaret er nei. Og hvordan virker det inn p� dem som ikke har bodd s� lenge i Norge? Jeg har snakket med forskere som be� krefter at innvandrere generelt er multikonsumenter n�r det gjelder medier. Men mye tyder p� at mye av konsumet retter seg mot de store internasjonale kanalene og ikke s� mye mot de norske. Dette bidrar ikke uten videre til inte� greringen i det norske samfunnet. Infrastrukturkravet ret� ter seg ikke minst mot disse nye landsmenn. Statlige myn� digheter har et ubetinget ansvar overfor disse, b�de ved � stimulere til mer forskning omkring innvandrernes medie� bruk og ved � legge til rette for tiltak som bidrar til � �ke kunnskapen om og forst�elsen av norsk kultur, politikk og samfunnsliv. Hva akter statsr�den � gj�re med dette? S� har kulturministeren ogs� lansert et forslag om et medieombud og et ekspertutvalg som skulle vurdere dette. Senere har en annen variant av dette v�rt luftet. Jeg tilla� ter meg � sp�rre hvor denne saken st�r. Det ble registrert motstand fra Redakt�rforeningen og Norsk Presseforbund. Man fryktet at dette kunne true selvjustisordningen. Det er forst�elig at man ikke �nsker en statlig over� dommer eller sensurinstans, men det var vel ikke hensik� ten. Jeg har merket meg at det blant journalistene ikke var like stor motstand mot en slik ordning. Jeg mener 28. april -- Interpellasjon fra repr. L�nke om � legge til rette for en �pen og opplyst offentlig samtale som � 100 i Grunnloven krever 2702 2009 ogs� det er av interesse � f� forslaget vurdert, og im�teser resultatet. Infrastrukturkravet er omfattende. Det p�legger myn� dighetene � s�rge for et vidt spekter av tiltak for � sikre at alle samfunnslag har ytringsmulighet. Jeg har bare ber�rt noen av de mange problemstillingene. Redakt�rene i Mandag Morgen stilte f�lgende sp�rs� m�l i en kronikk i Aftenposten 19. september i fjor: �De tradisjonelle massemediene nedbemanner og strammer inn. Kan de samtidig klare � bli mer �pne for kritisk dialog med leserne?� De p�peker at debatten om hva slags medier vi trenger, m� komme n�. N�r det gjelder medienes samfunnskontrakt, stod man tidligere overfor et samfunn med underskudd av informa� sjon, mener de, og skriver: �N� m� vi forme en mediepolitikk for et sam� funn der leseren lider av overskudd p� informasjon, og underskudd p� innsikt.� Jeg mener tiden er overmoden for en politisk debatt om dette. En debatt er ogs� viktig i seg selv, selv om den ikke f�rer til de store forandringer p� kort sikt. En debatt kunne hjelpe oss til � reflektere og bedre forst� hvordan informasjonssamfunnet virker, og hvordan det b�r utfor� mes i framtiden. Uten debatt, heller ingen dynamisk og tidsmessig mediepolitikk. Statsr�d Trond Giske [11:24:31]: Interpellanten tar opp et viktig tema, om hvordan vi kan sikre at velgerne f�r ta del i en �pen og opplyst offentlig samtale, som � 100 i Grunnloven krever. Det kan synes som om bakgrunnen for interpellasjonen er noen konkrete politiske forslag knyt� tet til innvandrings� og integreringspolitikken, men uten et mer konkret sp�rsm�l finner jeg det vanskelig � g� inn i det. Interpellanten tar opp et omfattende sp�rsm�l, som g�r inn i alle omr�der i mediepolitikken, og som det er vans� kelig � svare utfyllende p� i l�pet av et timinuttersinnlegg. Som det framg�r av forarbeidene til den nye � 100 i Grunn� loven, omfatter infrastrukturkravet et bredt spekter av poli� tikkomr�der som legger rammebetingelser for det offentli� ge rom og for de institusjonene som utgj�r infrastrukturen for den offentlige samtalen. Store deler av kultur�, medie�, utdannings� og forsk� ningspolitikken kan derfor ses som ledd i oppfyllelsen av et infrastrukturkrav. For det f�rste har vi lover og forskrifter som regu� lerer de institusjonene som utgj�r ytringsfrihetens infra� struktur. Eksempler p� dette kan v�re folkebibliotekloven, oppl�ringsloven, universitetsloven, medieeierskapsloven og kringkastingsloven. Ogs� regler om redakt�ransvar, kil� devern, �rekrenkelser, privatlivets fred, personvern osv. kommer inn her. For det andre har vi �konomiske virkemidler, som f.eks. finansieringen av det offentlige skolevesenet, �konomiske tilskudd til drift av medier og �konomiske st�tteordninger til kulturtiltak og kulturinstitusjoner, som ogs� er en del av den offentlige samtalen. For det tredje har vi lover som gir offentlige virksom� heter plikt til � informere, eller befolkningen rett til � kreve informasjon, noe som ogs� h�rer til i dette bildet. Det viktigste eksemplet her er antakelig offentlighetslo� ven. I denne sammenheng vil jeg ogs� trekke fram statens kommunikasjonspolitikk. Fornyings� og administrasjons� departementet har nylig sendt et utkast til ny kommuni� kasjonspolitikk p� h�ring. Her sl�s det bl.a. fast at m�le� ne for den statlige kommunikasjonspolitikken skal v�re at innbyggerne skal f� god informasjon om sine rettigheter, plikter og muligheter, ha tilgang til informasjon om sta� tens virksomhet og inviteres til � delta i utformingen av politikk, ordninger og tjenester. Siden representanten L�nke i sitt sp�rsm�l f�rst og fremst viser til formidling av informasjon og debatt om politiske saker, vil jeg g� noe mer i detalj om den delen av infrastrukturkravet som gjelder mediene og mediepoli� tikken. Mediene er en sentral del av infrastrukturen for of� fentlig utveksling av informasjon, synspunkter og debatt. For de fleste er mediene den viktigste kilden til infor� masjon om politiske beslutninger og debatt om politiske sp�rsm�l. Mediene er med p� � gi borgerne grunnlag for � ta informerte standpunkt til politiske sp�rsm�l og andre samfunnssp�rsm�l. Staten bidrar p� ulike m�ter til at mediene kan fylle denne funksjonen: 1. Gjennom pressest�tten og momsfritaket for avisene sikrer staten et livsgrunnlag for aviser som har gode lesertall, men som likevel ikke er b�rekraftige p� grunn av m�ten annonsemarkedet fungerer p�. Da Regjeringen tiltr�dte i 2005, �kte den bevilgningen til produksjonstilskudd med 7,5 mill. kr. I 2006 inn� f�rte Regjeringen en ny ordning med kompensasjon for �kte portoutgifter. Portokompensasjonene er se� nere integrert i produksjonstilskuddet, til sammen n�r 13 mill. kr. 2. Infrastrukturkravet inneb�rer et s�rlig ansvar for � sikre minoritetsgrupper ytringsfrihet og mulighet for demokratisk deltakelse. I 2008 ble tilskuddet til sa� miske aviser �kt med 5 mill. kr -- eller hele 35 pst. -- for � stimulere til etablering av samiskspr�kli� ge dagsaviser. I 2009 ble tilskuddet �kt med nye 3 mill. kr. 3. Medieeierskapsloven sikrer mot at dominerende eier� posisjoner p� mediesektoren begrenser den reelle yt� rings� og informasjonsfriheten i samfunnet og mot at eierposisjoner utnyttes for � fremme eiernes egne politiske eller �konomiske s�rinteresser. Regjerin� gen la i 2006 fram et lovforslag som reverserte Bon� devik�regjeringens liberalisering av eierskapsregle� ne og sikret at ingen akt�r kan kontrollere mer enn en tredjedel av et enkelt mediemarked p� nasjonalt niv�. 4. Lov om redaksjonell uavhengighet i mediene tr�dte i kraft 1. januar i �r. Loven krever at alle nyhets� og debattmedier skal ha en redakt�r som skal lede den redaksjonelle virksomheten og st� fritt og uavhengig av eierne i den l�pende redigeringen av mediet. 5. Gjennom kringkastingsavgiften og finansieringen av 28. april -- Interpellasjon fra repr. L�nke om � legge til rette for en �pen og opplyst offentlig samtale som � 100 i Grunnloven krever 2703 2009 NRK sikres hele befolkningen et grunnleggende til� bud i fjernsyn og radio s� vel som et innholdstil� bud p� nye plattformer som Internett, mobil�tv m.v. Allmennhetens forventninger til NRKs programtil� bud fastsettes i NRK�plakaten som vedtas her i Stortinget, og deretter i selskapets vedtekter. 6. Gjennom konsesjonsvilk�r s�ker Regjeringen � sikre at private kringkastere p�tar seg forpliktende pro� gramvilk�r, slik at begrensede frekvensressurser blir brukt til beste for hele befolkningen. For eksempel blir det stilt krav om programtilbud for minoriteter som det ikke ville v�rt mulig � prioritere under rent kommersielle rammebetingelser. 7. Ved � legge til rette for digitalisering av kringkastings� nettene vil vi sikre universell tilgang, rimeligere distribusjon og st�rre kanalmangfold. 8. Ved � sette av plass til en �pen kanal i det digitale bakkenettet, som vil slippe frivillige organisasjoner til, sikrer vi at ikke�kommersielle tilbud kan slippe til i et mediebilde som for en stor del er preget av kommersielle krefter. Dette er noen av de tiltakene som Regjeringen har tatt initiativ til for � oppfylle infrastrukturkravet p� medieom� r�det. Det riktigste svaret p� interpellantens sp�rsm�l er like� vel � vise til at mediepolitikken bare er en bit av bildet. Kulturl�ftet som sikrer et kulturtilbud til alle, bidrar i den offentlige samtalen. Styrkingen av kommune�konomien gj�r at skolene blir i bedre stand til � legge til rette for de� batter og kritisk tenkning blant elevene. En utrolig utbyg� ging av nett til b�de tv, radio og Internett bidrar til at in� formasjonsflyten g�r bedre. Dette er bare noen av tiltakene -- listen er uendelig lang. Hver dag er vi et skritt n�rmere en fullstendig �aaben og oplyst offentlig Samtale�. Det er selvsagt en viktig debatt det interpellanten tar opp om hvordan mediene fungerer. Samtidig som vi har en redakt�rplakat som sikrer redakt�rfriheten, og samti� dig som vi trenger en uavhengig og fri, kritisk presse, b�r vi alle som samfunnsakt�rer delta i debatten om hvordan den offentlige samtalen organiseres og foreg�r. Dette er, som interpellanten selv sa, et ansvar som hviler tungt p� oss selv som politiske debattanter: Hvordan f�rer vi v�re samtaler, hvordan m�ter vi kritiske synspunkter, hvordan tar vi imot innspill som g�r p� tvers av det vi selv mener? Vi bidrar ogs�, i den grad debatten forflates, til spissfor� muleringer eller kanskje vrangforestillinger, som gj�r at den konstruktive, opplyste debatten blir svakere. Her kan vi ogs� bidra. Men at ogs� mediene har et ansvar for � s�rge for at opplysninger kommer fram til befolkningen, at saklig debatt og informasjon preger dagsordenen, og at underholdningssamfunnet ikke overtar p� alle arenaer, det er viktige debatter, som jeg er helt sikker p� at mediene selv ogs� tar. Vi st�r overfor det st�rste teknologiskiftet innenfor me� diebransjen siden trykkekunsten ble oppfunnet. Digitali� seringen har s� vidt begynt. Dette kommer til fundamen� talt � endre m�ten mediene fungerer p�, og det kommer til � utvikle, forh�pentligvis, nye forretningsmodeller. Vi vet enn� ikke hvordan framtidens medielandskap kommer til � se ut. Det vi vet, er at vi bruker mer tid p� mediene enn noensinne -- vi fyller b�de jobb og fritid med inntrykk fra mediene. Derfor er ogs� mediene viktigere enn noensinne, og derfor er disse debattene som interpellanten drar opp til, viktige debatter ogs� i denne salen. Vi kan gjennom utdanning, etterutdanning og samarbeid med organisasjo� nene bidra til kvalitetsutvikling ogs� innenfor journalist� standen, at man har gode begreper om kvalitet, om saklig� het, objektivitet osv., at man forst�r sitt fag og kan utvikle seg videre. Jeg tror vi har journalister i Norge som er ge� nuint interessert i � gj�re en god jobb, og som, hvis for� holdene legges til rette for det, kan gj�re den jobben p� en god m�te. Det � ha kritiske journalister, det � ha gode medier, er ogs� et fundament for kvaliteten p� det vi gj�r i v�re yrker, b�de i storting og i regjering. At det offentli� ge maktapparatet hele tiden g�s kritisk etter av journalis� ter som har ressurser og kapasitet til � grave og sp�rre og finne fram til ting som er skjevt eller galt, er ogs� et fun� damentalt n�dvendig redskap for at vi hele tiden skal se kritisk p� v�r egen jobb og gj�re en best mulig jobb. S� dette er ogs� en s�rdeles viktig debatt for virkem�ten til det norske samfunnet. Ola T. L�nke (KrF) [11:35:22]: Jeg takker statsr�den for svaret, som jeg kanskje ikke f�ler traff helt nerven i det som var mitt engasjement i mitt innlegg. Men statsr� den pekte p� en rekke tiltak som er gjennomf�rt i l�pet av siste stortingsperiode med sikte p� � oppfylle infrastruk� turkravet i Grunnloven � 100, og avsluttet vel sitt innlegg med � si at vi for hver dag kommer n�rmere m�let om en �aaben og oplyst offentlig Samtale�. Jeg er ikke sikker p� om det er hele sannheten, og mitt sp�rsm�l g�r like� vel p� dette: Er det s� sikkert at alle disse enkelttiltakene, disse sm� regulatoriske grepene, alt fra det med � endre p� portotakster og bedre rammevilk�rene for samiske avi� ser til lovfesting av Redakt�rplakaten -- alt dette er veldig bra, han nevnte flere ting -- alene bidrar til � svare p� det sp�rsm�let som jeg stilte? Situasjonen er den i dag at utviklingen g�r med hurtig� togsfart. Utviklingen, ikke minst den teknologiske, innen� for mediene g�r med rasende fart, og vi politikere har store problemer med � henge med i svingene, rett og slett for � f�lge med. Jeg synes det gjenspeiler nettopp den situa� sjonen at veldig f� politikere tar seg tid til og bryr seg om � diskutere disse mediepolitiske overordnede prinsipielle sp�rsm�lene som jeg pr�vde � dra opp i mitt innlegg. Det er mulig at man kan l�se en god del av disse tingene med enkelte s�kalte adhockratiske grep fra regjering og stor� ting, men i det store og hele tror jeg en debatt b�r etterly� ses nettopp fordi den er oppdragende. Statsr�den var selv inne p� det, at vi har et stort ansvar selv som politikere for hvordan vi opptrer i mediene. Det er jeg helt enig med statsr�den i. Men jeg tror debatten som burde v�rt f�rt her i salen om disse store linjene, ville bidratt til � oppdra oss, og den ville bidra til en dialog med mediene, en dynamisk utvikling, som i det store og hele kanskje ville v�rt et enda bedre skritt i retning av � oppfylle infrastrukturkravet. Jeg registrerer da at statsr�den ikke tok seg tid til � svare p� de utfordringene jeg kom med. Jeg g�r ut fra at det delvis 28. april -- Interpellasjon fra repr. L�nke om � legge til rette for en �pen og opplyst offentlig samtale som � 100 i Grunnloven krever 2704 2009 var fordi han hadde et ferdigskrevet innlegg og ikke hadde h�rt hva jeg hadde tenkt � si, men han f�r en sjanse til, og den vil jeg gi ham n�: Hva med minoritetene? Hvordan skal vi legge til rette for at deres mediebruk og medievaner kan penses mer i retning av norsk kultur, norsk politikk og norsk samfunnsliv enn det som tilsynelatende er tilfellet? Hva med et nytt dagspresseutvalg? Det er snart ti �r siden det siste kom, og med den raske utviklingen vi har hatt, m� det snart v�re p� tide med et nytt. Og hva med � f� mediepolitiske redegj�relser tilbake til denne salen, slik vi hadde p� slutten av 1990�tallet, og som jeg tror -- selv om heller ikke de p�kalte den store oppmerksomhet -- bidrog til at man satte viktige prinsipielle sp�rsm�l p� kartet. Jeg utfordrer statsr�den til � ta opp igjen disse tingene. Statsr�d Trond Giske [11:38:40]: Representanten L�nke har et brennende engasjement for mediepolitikken, og det tjener ham til �re, for det er en viktig sak som enda flere burde v�re engasjert i. Samtidig var jo interpellasjo� nen i sin skriftform langt videre og bredere enn hans inn� legg fra talerstolen, som mer spesifikt kanskje gikk mer p� debattkulturen og muligheten i dagspressen til � slippe til orde f.eks. ulike minoriteter. Jeg kan jo gjenta alle disse virkemidlene -- represen� tanten L�nke kjenner dem jo godt -- som momsfritak, pro� duksjonsst�tte osv. Samtidig ser vi at medieutviklingen har to forskjellige trekk. Det ene er at man f�r kommer� sielle akt�rer som blir mer og mer like hverandre, hvor underholdningspresset for � selge reklame blir sterkere. Det er ikke n�dvendigvis slik at et mangfold av kanaler gir et mangfold i innhold, tvert imot kan det gi mer ens� retting. Desto viktigere er det da at vi sl�r ring om den allmennkringkasteren vi har, at vi beholder �n uavhengig, sterk akt�r som har et bredt tilbud innenfor radio og tv, og ogs� Internett, og som ikke er styrt av reklameinntekter. Og i s� m�te er det jo s�rdeles viktig at ikke bare de tre r�d�gr�nne partiene, men ogs� store deler av opposisjonen -- ikke minst representanten L�nkes parti, vil jeg h�pe -- st�r fast p� kringkastingslisensen og en solid finansiering av NRK. Et NRK som ble mer avhengig av andre inntekter eller s�gar ble solgt og stykket opp, slik det st�rste oppo� sisjonspartiet vil, ville f�rt til et fattigere Medie�Norge og d�rligere muligheter for � sikre den mangfoldige bredden som interpellanten er opptatt av. S� sp�r interpellanten om vi trenger et dagspresseut� valg. Jeg tror ikke vi trenger et nytt dagspresseutvalg, men det vi sannsynligvis trenger i �rene som kommer, er en fullstendig gjennomgang av hele mediepolitikken v�r, fordi rammebetingelsene innenfor mediene endrer seg s� dramatisk. Vi vet ikke engang om papiravisene overlever i framtiden. Kanskje er en 250 �r gammel kobling mellom redaksjonelt stoff og annonser og kunngj�ringer p� papir over. Kanskje f�rer teknologiskiftet til at det er andre kom� munikasjonsplattformer som vil bli dominerende. Vi vet at vi n� er veldig n�r at det norske folk i gjennomsnitt bru� ker mer tid p� Internett enn p� tv. Det betyr at en ny platt� form blir den mest brukte mediekanalen. Alt dette f�rer til endrede bruksomr�der og endrede forretningsomr�der. Jeg tror de lokale avisene, regionsavisene, p� papir kommer til � best� i lang tid. Den identitets�, kultur� og lokaltilh�righeten som bygges opp rundt det, kommer til � best� lenge. Men vi ser jo n� hvordan f.eks. l�ssalgsavise� ne sliter dramatisk, og hvordan ogs� store, tunge avisorgan ute i verden g�r over fra papir til nett. Dette er ting vi m� f�lge med p� og gjennomg� etter hvert som utviklingen tegner dette bildet av framtidens Medie�Norge. Gunn Karin Gjul (A) [11:42:13]: F�rst vil jeg takke interpellanten for at han reiser en prinsipielt veldig vik� tig debatt om ytringsfrihet og demokrati og den norske befolknings mulighet til � delta i den offentlige debatten. Jeg m� si at etter � ha lest interpellasjonen var jeg ikke helt klok p� i hvilken retning denne debatten skulle g�, men n� skj�nner jeg jo at det blir en mer tradisjonell mediedebatt ut av det. La meg likevel f� lov til � komme med noe som kanskje ligger litt p� sidelinjen, men som jeg mener er viktig, og det er den teknologiske utviklin� gen som utfordrer media og mediepolitikken i s�rdeleshet, noe ogs� statsr�den n� avsluttet med. Vi vet at ikke minst Internett blir like mye sett p� som tv i dag. Vi ser ogs� at avisene blir utfordret av nettet. Vi kan kanskje se for oss i framtiden at vi istedenfor � sitte og lese papirutgaven, kommer til � sitte med en digital avis -- en digital avis som vi laster ned, og som vi ikke trenger � f� i postkassen v�r om morgenen, men f�r direkte las� tet ned p� skjermen. Vi trenger ikke � sitte hjemme i v�r egen stue for � motta den avisen. Vi kan v�re p� en fly� plass i London eller i helt andre deler av verden og likevel motta den digitale avisen v�r. S� mulighetene og utford� ringene p� dette omr�det kommer til � v�re betydelige de kommende �rene. L�nke nevnte at vi som politikere har et ansvar for � s�rge for at vi har ytringsfrihet, og at vi har en god of� fentlig debatt. La meg da nevne partienes rolle for � sikre den offentlige debatten. For jeg mener at vi ikke minst gjennom utformingen av partiprogrammene v�re kan in� vitere velgerne, befolkningen, til � v�re med og skape ny politikk, og v�re med og bidra til den politiske ytringen. I forbindelse med utformingen av Arbeiderpartiets program for neste stortingsperiode har vi pr�vd � bidra til dette. Vi har bl.a. invitert til debatt gjennom bruk av nettet. Vi har hatt samr�d med masse lag og organisasjoner, reist land og strand rundt, og det har alts� resultert i at vi fikk inn over 8 000 forslag til Arbeiderpartiets program. S� det har ikke bare v�rt menige, vanlige partimedlemmer som har f�tt lov til � bidra her, men folk land og strand rundt. S� ser vi at nettet n� gj�r at informasjonsflyten defini� tivt er bedre enn noen gang. Og vi ser at en n� er i starten med sosiale medier, som en ogs� mener vil v�re et veldig viktig bidrag med tanke p� ytringsfrihet og muligheten for den vanlige borger til � delta i debatten og komme med sine ytringer og bli h�rt. I l�pet av v�ren har vi jo sett at alle de politiske partiene har begynt � engasjere seg sterkt i de sosiale mediene. Vi ser at b�de blogg, Facebook, Twitter, Orego og You Tube n� er i ferd med � bli ganske sentrale i forhold til hvordan befolkningen deltar p� disse flatene, men ogs� at de politiske partiene n� p� en helt annen m�te kommuniserer med velgerne p� den m�ten. 28. april -- Interpellasjon fra repr. L�nke om � legge til rette for en �pen og opplyst offentlig samtale som � 100 i Grunnloven krever 2705 2009 Det som er litt interessant, er jo at det gj�r at det kom� mer opp nye akt�rer. Vi opplever at 18��ringer som ellers aldri ville ha blitt lyttet til og h�rt p� i det norske samfun� net, plutselig i l�pet av en dag kan bli en viktig enkeltakt�r. Vi s� jo nettopp bare for noen dager siden hvordan en 18� �ring plutselig fikk en veldig sentral betydning. Det var 18� �ringen Even Sandvold, som gjorde det grepet at han fikk Warner Musics irritasjon over seg, og ble kalt for en �dritt� unge� p� Twitter av Warner Music, og det h�stet global irritasjon. Det gjorde at Even Sandvold, som hadde ytret som sin mening at han syntes det var vanskelig � kj�pe plater lovlig p� iTunes, fikk veldig stor offentlig oppmerk� somhet og gjennom det nettsamfunnet plutselig var kjent verden over fordi han hadde irritert Warner Music, men ogs� fordi han h�stet veldig mye sympati. Noen av de mest popul�re bloggene og det at vi n� har f�tt et helt annet nettsamfunn, andre sosiale medier, gj�r at nye mennesker, nye befolkningsgrupper, har mulighe� ter til � bli h�rt p� en helt annen m�te. Jeg tror vi ogs� er n�dt til � ta inn over oss i den offentlige debatten om me� diepolitikk framover at ogs� sosiale medier kommer til � bli en viktig del av det. Fremdeles har man veldig mange barnesykdommer, men jeg tror at det er viktig at vi som politikere tar det p� alvor og bidrar til at dette blir en viktig del av den offentlige debatten framover. Ulf Erik Knudsen (FrP) [11:47:41]: Representan� ten L�nke tar opp en meget interessant interpellasjon om en av v�re viktigste verdier som skiller oss fra de sam� funn som er fundamentalistiske og udemokratiske, nemlig ytringsfriheten. Dette er jo tema som, som vi allerede merker av debat� ten, har veldig mange sider. Det handler om verdiforvalt� ning, det handler om lover, det handler om �konomiske rammebetingelser for mediebransjen, og det handler om forvaltning av konsesjoner. Jeg skal touche innom noen f� av disse temaene. Det f�rste jeg har tenkt � ta utgangspunkt i, er hvordan vi p� ledende niv� i Norge forvalter dette med verdien yt� ringsfrihet. Hvis vi tenker to--tre �r tilbake p� debatten om karikaturtegningene, var det en debatt som gikk over hele verden, og ogs� i norske medier. I den sammenheng skulle jeg �nsket meg en kulturminister som var faneb�reren for ytringsfriheten i Norge og stod p� barrikadene og fortalte om hva vi i Norge definerer som ytringsfrihet. Men i den sammenheng var v�r kulturminister frav�rende og usyn� lig -- en ellers sv�rt s� synlig politiker i v�rt samfunn. Til� svarende var det da vi fikk diskusjoner rundt blasfemipa� ragraf og regler om religionskritikk: Den til vanlig sv�rt s� synlige kulturministeren ble plutselig usynlig og duk� ket ut av debatten. Man kan jo stille seg sp�rsm�let om hvorfor statsr�den, som er sv�rt glad i media ellers, vel� ger � dukke unna hver gang det kommer en viktig debatt om ytringsfriheten i samfunnet v�rt. Til et annet tema: Vi er midt inne i prosessen med kon� sesjonstildelinger innen lokalradiosystemet, og der er det en rekke innarbeidede folkekj�re lokalradioer som mis� ter sine konsesjoner til fordel for andre som har skre� vet gode s�knader, og som har f�tt tillit hos byr�kratene i Medietilsynet. En slik forvaltning av lovverket v�rt set� ter ytringsfriheten under press, men er selvf�lgelig ogs� et enormt problem for dem som �nsker � drive seri�s n�ringsvirksomhet innenfor mediebransjen. Et annet tema innenfor dette omr�det er pressest�t� ten. Det er godt kjent at Fremskrittspartiet er motstander av pressest�tte, men n�r pressest�tten f�rst deles ut, m� det v�re innenfor noenlunde forutsigbare rammer og etter objektive kriterier. Det er ikke tilfellet for veldig mange innenfor denne bransjen. Man har en ordning hvor deler av st�tten kommer som en momskompensasjon, deler kommer i pressest�tte, og deler er overf�rt til Kulturr�det. Nylig s� vi at Kulturr�det fratok en rekke aviser deres pressest�tte p� basis av en vurdering av at man ikke synes at innholdet holdt m�l. En slik holdning til det redak� sjonelle innholdet i aviser er etter min mening n�rmest skandal�st og kan n�rmest karakteriseres som et stat� lig maktovergrep mot pressefrihet og pressemarked, n�r folk i Kulturr�det skal sitte og v�re smaksdommere over forskjellige aviser. Jeg tok opp dette overfor statsr�den og brukte avisen Norge IDAG som et eksempel, hvor Norsk Presseforbunds generalsekret�r Per Edgar Kokkvold advarte mot beslut� ningene som Kulturr�det har fattet, og sa at man skal v�re sv�rt �varsom med � kneble det man ikke liker�. Svaret jeg har f�tt fra statsr�den, sier i og for seg, konklusjons� messig, at statsr�den vil holde en armlengdes avstand n�r det gjelder disse sakene. Det er jo et hyggelig st�sted. Men n�r det gjelder andre kulturvirksomheter, har jeg aldri sett statsr�den ha noe s�rlig armlengdes avstand -- vel, det er mulig han har det n�r han henger i baren p� forskjellige kulturarrangementer rundt om i Norge. Vi er godt kjent med statsr�dens meget gode kontakter i dette milj�et. Olemic Thommessen (H) [11:53:06]: Dette er en in� terpellasjon med en litt �pen tiln�rming, men jeg er veldig glad for at interpellanten har satt sp�rsm�let om medie� politisk debatt p� dagsordenen. I s�rdeleshet er jeg glad for at det er Kristelig Folkeparti som kommer med det, for jeg opplever jo at Kristelig Folkeparti har v�rt et vel� dig konservativt og -- ha meg unnskyldt -- litt tilbakesku� ende parti n�r det gjelder virkemiddelapparatet innenfor mediepolitikken, og n�r det gjelder tiln�rmingen til dette. Her er Kristelig Folkeparti n�rmest en garantist for den tiln�rmingen som jeg mener ogs� Regjeringen st�r for. Dette kunne ogs� ha blitt en debatt i retning av yt� ringsfrihet som menneskerettighet, slik Fremskrittspartiet s� vidt var inne p�. Det kunne ogs� blitt en delikat de� batt, ikke minst n�r det gjelder sp�rsm�let om tv�rekla� me. Jeg velger ikke det sporet. Jeg velger mer � se p� det mediepolitiske. Vi er inne i en tid med sterke endringer. Den digita� le tidsalderen er rundt oss p� en m�te som jeg tror sv�rt mange av oss i denne sal kanskje ikke helt evner � ta inn over oss i det daglige. Dette er et generasjonsskifte, ikke bare med tanke p� tekniske plattformer, men ogs� p� hvem som bruker dem, og hvordan de brukes. Det jeg synes m� v�re et overordnet m�l i mediepolitikken, eller kanskje et tema i denne debatten, er hvordan vi �nsker � videref�re 28. april -- Interpellasjon fra repr. L�nke om � legge til rette for en �pen og opplyst offentlig samtale som � 100 i Grunnloven krever 2706 2009 de publisistiske tradisjoner vi er stolte av i v�rt land, inn i en ny tidsalder, som �penbart kommer til � handle om informasjonssamfunnet p� helt andre plattformer og i helt andre kontekster enn det vi bruker i det daglige. Vi mener vel at vi har en ganske god, kvalifisert debatt. Det er riktig, som representanten L�nke var inne p� -- og jeg tror ogs� statsr�den var inne p� det -- at vi lever i et in� formasjonssamfunn hvor mengden informasjon er enorm. Vi kommer til � ha behov for noen som kan rydde, noen som kan kvalitetssikre, og noen som kan v�re anf�rere. Da tenker jeg mer i retning av redaksjonell forstand og kvalifiserte debatter. Hvordan gj�r vi s� dette? Her er det vrient � finne sva� rene, for � si det s�nn. Der er nettopp debatten viktig. Det er viktig � se p� hvilke akt�rer vi forholder oss til. For det f�rste fordrer dette at vi i fremtiden har b�rekraftige be� drifter. Jeg sp�r meg jo om dagens eierskapslov er en lov som tjener sine m�l i denne forstand, i s�rdeleshet over� for de regionale eierskapsbegrensningene. Mon tro om vi ikke har behov for � styrke fundamentet til bedrifter og s�nn sett m� n�rme oss problemstillinger knyttet til mo� nopoler, som jeg gjerne innr�mmer er ubehagelige pro� blemstillinger, men som alts� fortl�pende m� pr�ves. Vi m� ha inntjeningsevne i de nye mediene. Her har vi en debatt g�ende om �ndsverklovgivningen, om hvilke ram� mer man kan ha, og -- jeg hadde n�r sagt -- hvilke porter som kan settes opp, med tanke p� inntjening. Vi ser at de tradisjonelle rammene er under ganske hardt angrep, ikke minst politisk. Flere partier som er representert i denne salen, kj�rer jo ganske hardt p� og undergraver en del av de forutsetningene som m� v�re der for at opphavsretten skal kunne forsvares. Det er ogs� sp�rsm�l om � ha en hensiktsmessig retts� tilstand n�r det gjelder kabler, programvarer og s�nne ting. Igjen er opphavsretten en sentral problemstilling. En annen problemstilling som H�yre har v�rt opptatt av det siste �ret, er sp�rsm�let om hvilke rettigheter kabeleieren fak� tisk skal ha. Vi har v�rt opptatt av at det skal v�re kortest mulig vei mellom brukeren og skaperen, alts� mottakeren og innholdsleverand�ren. Da er det viktig � ha en tiln�r� ming som dreier seg om �pne nett. Vi har etterlyst en utred� ning om dette for tv�omr�det, men vi mener at prinsippet ogs� gj�r seg gjeldende i en bredere sammenheng. Statsr�den sa ganske riktig at han ikke visste hvordan fremtiden s� ut. Det vet ikke noen av oss andre heller. Da blir detaljregulering vanskelig. Kanskje er det viktig at vi gjennom en del av disse debattene fors�ker � henge opp noen skilt langt der fremme om hvor vi vil. Det var kan� skje dit interpellanten �nsket seg. Det er noe jeg absolutt deler med ham. E i r i n F a l d e t hadde her gjeninntatt presidentplas� sen. Trine Skei Grande (V) [11:58:33]: Det er en veldig viktig interpellasjon som interpellanten tar opp i her dag. Ytringsfriheten er helt klart den menneskerettigheten som er mest truet i v�rt samfunn og i verdenssamfunnet i dag. Det er en rettighet som trues overalt, ikke bare i totalit�re regimer, som Fremskrittspartiet sa. Jeg er veldig enig med Fremskrittspartiet i hvor viktig ytringsfriheten er. Men to� tale regimer truer ogs� en rekke andre viktige menneske� rettigheter. Det er viktig at ytringsfriheten ikke blir sett p� som �n kulturs menneskerettighet. Dette er en univer� sell menneskerettighet som vi m� beholde styrken av i alle kulturer. S� til den mediepolitiske vinklingen av dette. Jeg deler mange av representantene Gjuls og Thommessens be� merkninger om at ny teknologi kommer til � v�re driven� de p� en helt annen m�te i mediepolitikken enn det den har v�rt f�r. F�r er det i denne sal man har gjort vedtak om hvilken teknologi som skal legges til grunn for for� midling av informasjon i samfunnet. Det er det n� slutt p�. Fra n� av kommer teknologien til � drive seg sj�l. Det som er v�r oppgave som politikere i en ny mediehverdag, er � sette rammer for hvordan den teknologien kan brukes. Og ytringsfriheten som ledetr�d i de nye rammene blir p� en m�te det aller, aller viktigste. Jeg har lyst til � oppfordre alle til � g� inn og lese Venstre�landsm�tets uttalelse om digitale rettigheter i et nytt samfunn. Det er klart at fra et ytringsfrihetsperspek� tiv er det spesielt at man noen steder lar f.eks. private ad� vokatfirmaer ta opp folks rett til � ha tilgang til nettet, uten at det blir dr�ftet som en viktig problemstilling for ytringsfriheten i et samfunn. Jeg mener det er en grunn� leggende rettighet ogs� � kunne koble seg p� nettet, som en ytring, og hvis man skal bli fratatt den muligheten, er det politiet og domstolene som skal gj�re det, ikke private advokatkontor. Med hele dette perspektivet knyttet til ny teknologi, di� gitale rettigheter og muligheter til � kommunisere vil man f� helt andre rammer for medielovgivningen enn det vi har i dag. I dag ser norsk medielovgivning litt pussig ut -- der vi holder p� med eiendomsstrukturer i forhold til papir� aviser og slikt, n�r vi vet hva som virkelig er utfordringen p� ytringsfrihetssiden i mediepolitikken. Jeg tror det er p� tide, som i og for seg alle partiene her i denne salen har uttalt, at vi f�r en gjennomgang av hele den norske medie� lovgivningen i forhold til en ny teknologisk hverdag, nye debattfora og nye medier i tiden. S� er sp�rsm�let: Hvilken plass vil de gamle mediene ha i forhold til en ny teknologisk hverdag? De vil nok ab� solutt v�re der, men de vil nok endre seg i innhold og endre seg i rolle i forhold til de mediene vi ser i dag. Nyhetsverdien f�r vi kanskje i framtida levert pr. skjerm, mens de grunnleggende bakgrunnsartiklene vil vi kanskje fortsatt ha mulighet til � lese p� senga eller p� sofaen. S� man m� slutte � ha en illusjon om at det er denne salen som bestemmer teknologiske l�sninger. Denne salens jobb i framtida er � sikre ytringsfriheten ved ikke � hindre tek� nologi i � utvikle seg og ikke � lage private l�sninger som plutselig gj�r at enkeltpersoner fratas muligheten til � v�re med i den offentlige debatten, som vi n� ser tendenser til fordi vi ikke er oss bevisst hvordan vi regulerer de digitale rettighetene til borgerne i samfunnet v�rt. Ola T. L�nke (KrF) [12:02:55]: Jeg er glad for � h�re fra samtlige som har deltatt i debatten, at dette er en viktig 28. april -- Interpellasjon fra repr. L�nke om � legge til rette for en �pen og opplyst offentlig samtale som � 100 i Grunnloven krever 2707 2009 problemstilling. Jeg f�ler at jeg p� en m�te har satt ord p� noe av det som mange kanskje egentlig �nsket � v�re med og debattere, nemlig hvordan vi kan sikre ytringsfrihetens k�r i Norge. Jeg takker ogs� meddebattantene for gode innspill. Jeg merket meg s�rlig representanten Olemic Thommessens viktige sp�rsm�l om hvordan vi i framtiden kan ivareta de gode publisistiske tradisjonene vi har i Norge. Jeg synes det p� en m�te er et kjernesp�rsm�l som g�r helt inn til sentrum av nettopp det som er mitt engasjement ogs�: Hvordan skal vi gj�re det? Vi er veldig opptatt av syste� met, av forbedringer her og der i de ulike rammevilk�rene for ulike medier. Men det det til syvende og siste dreier seg om, er hvordan vi skal sikre at denne ytringsfriheten blir mest mulig reell -- ikke bare for noen f�, men for alle i dette landet, ogs� minoritetene. Det var noe av det jeg ogs� �nsket � understreke i mitt innlegg. Jeg registrerte med tilfredshet at statsr�den tok opp igjen sp�rsm�let mitt om et dagspresseutvalg. N� kan det godt hende -- og jeg tror han har et poeng i det -- at vi kanskje burde gj�re det videre enn det som ble gjort sist. Men la meg si at det har v�rt veldig viktig for meg � pre� sisere verdien av avisene og det trykte ord. Det vi ser, ikke minst denne v�ren, er at de utsettes for et enormt press ikke minst fra nettmediene, men ogs� fra ulike hold n�r det gjelder �konomi, avkastningskrav osv., som igjen f�rer til et enormt trykk innad i redaksjonene, med oppsigelser av journalister. Resultatet blir d�rligere kvalitet. Jeg hadde h�pet at statsr�den kunne ta tak ogs� i disse aspektene. Statsr�den nevnte at det er viktig � sl� ring om v�r st�rste allmennkanal, NRK. Det er jeg helt enig med stats� r�den i. Og vi skal kjempe for � bevare lisensen, i hvert fall s� lenge vi ser at den er den eneste realistiske m�ten � finansiere denne institusjonen p�. Men samtidig har jeg lyst til � utfordre statsr�den p� en siste runde om dette med konsesjonsinstituttet, for n� har vi snart ikke noe igjen av det, i hvert fall ikke n�r det gjelder fjernsyn. P� radio -- og lokalradio -- har vi dette konsesjonsinstituttet, men s� vidt jeg har registrert, er det ikke utlyst noen ny konsesjon p� tv -- kommersielt, privat, reklamefinansiert tv. Hva skal vi gj�re med det? Jeg kunne ogs� ha reist andre sp�rsm�l, men n� ser jeg lampen lyser. I morgen fortsetter debatten, da kommer jeg til � stille statsr�den et sp�rsm�l om utviklingen av DAB. Jeg im�teser et positivt og im�tekommende svar ogs� p� det sp�rsm�let n�r den tid kommer. Som vi ser: Det er mange �pninger i dette temaet som er reist her. Det er mulig � finne flere innfallsvinkler, ulike har v�rt pekt p�. Jeg valgte mediepolitikken fordi vi har en mediestatsr�d, og jeg synes det er viktig � sette ord p� det som n� er sagt. Presidenten: Og det ble gjort! Statsr�d Trond Giske [12:06:27]: Debatten -- b�de innlegget fra interpellanten og innleggene fra de ulike par� tiene -- viser at dette er et sv�rt bredt felt som ber�rer vel� dig mange viktig samfunnsomr�der. Ytringsfrihet er fun� damentalt for et demokratisk samfunn, men ytringsfriheten kan ikke bare v�re til stede ved at man ikke har lovskran� ker og hindringer for ytring, man m� ha en reell mulighet til � ytre seg. Det var det jeg oppfattet er interpellantens hjertesak. Vi vet at medielandskapet er i en enorm endring. Vi bruker mediene p� en helt annen m�te enn f�r. Det gir noen fantastiske muligheter. De sosiale mediene gj�r jo at alle i prinsippet kan bli b�de medieprodusenter og me� diekonsumenter. Muligheten til � ytre seg -- fortelle sine historier og legge ut sine meninger -- er helt annerledes i dag enn tidligere. Det er en demokratisering, det er en mulighet som vi skal utnytte. Samtidig gir det en enorm informasjonsflyt som gj�r at det blir vanskeligere � finne fram til hva som er relevant informasjon, og hva som er irrelevant informasjon. Man kan ogs� risikere � f� digita� le klasseskiller, slik at noen er med i dette fellesskapet, og andre st�r utenfor. S� vet vi at den vanlige dagspressen st�r overfor noen fundamentale utfordringer. Det skj�res ned i s� � si alle pa� piraviser. Man har frivillige sluttpakker, men det blir kan� skje oppsigelser framover. Dette gj�r ogs� at infrastruktu� ren for mediene ser helt annerledes ut enn tidligere. Vi f�r f�lge med i utviklingen. Vi m� hele tiden se kritisk p� de virkemidlene og alle de pengene vi bruker p� � legge til rette for en god mediesituasjon i Norge, for vi m� legge til rette ut fra den virkeligheten som er, ut fra den teknologien som oppfinnes. Jeg er litt usikker p� om Skei Grandes til� n�rming, at vi bare skal la teknologien flyte og s� skal vi holde oss lengst mulig unna, er en riktig strategi. Jeg tror vi m� v�re aktive, slik at alle f�r ta del i teknologien og alle f�r v�re med i framtidssamfunnet. Mulighetene for kommunikasjon -- mulighetene for � meddele seg og tilegne seg informasjon -- er st�rre enn noen gang. Men rettferdigheten og likeverdigheten kan v�re utsatt. Vi f�r en sak ganske snart om politisk tv�rekla� me, som er en av disse problemstillingene. Jeg h�per at ogs� interpellantens parti st�r sammen med de r�d�gr�nne partiene om � sikre en likeverdighet i muligheten til � ytre seg. Helt til slutt om konsesjonsinstituttet: Med det digita� le bakkenettet er det ikke lenger knapphet p� frekvens� ressurser, som gj�r at vi har noe � tilby en konsesjonsha� ver n�r det gjelder bruk av frekvenser. P� radio har vi det en stund til. Men det er klart at den dagen teknologiskiftet kommer ogs� der, og vi g�r over i en digital situasjon, tror jeg konsesjonsinstituttet vil v�re en saga blott. Det kan ha noen ulemper. Men n�r vi ser problemet med � h�ndheve konsesjonene, kan det ogs� ha noen fordeler. S� det f�r vi komme tilbake til i sp�rsm�let om DAB i morgen. Presidenten: Debatten i sak nr. 3 er avsluttet. S a k n r . 4 [12:09:42] Innstilling fr� justiskomiteen om straff som virker -- mindre kriminalitet -- tryggere samfunn (kriminalom� sorgsmelding) (Innst. S. nr. 169 (2008--2009), jf. St.meld. nr. 37 (2007--2008)) 28. april -- Straff som virker -- mindre kriminalitet -- tryggere samfunn 2708 2009 Presidenten: Etter �nske fra justiskomiteen vil presi� denten foresl� at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsr�den. Videre vil presidenten foresl� at det blir gitt anledning til 5 replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid. Videre foresl�r presidenten at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Ingrid Hegg� (A) [12:10:42] (ordf�rar for saka): Kri� minalomsorgsmeldinga set s�kjelys p� straff som verkar, mindre kriminalitet og eit tryggare samfunn. D� m� vi re� habilitera betre, slik at attendefall til ny kriminalitet vert kraftig redusert. God rehabilitering er ei utfordring med det h�ge talet p� sv�rt korte dommar som vi har. God rehabilitering krev fleksibilitet innanfor rammene av id�md straff, med gode verkemiddel b�de innanfor og utanfor fengsla. God reha� bilitering krev ogs� planmessig gjennomf�ring av straf� fa med kontinuitet og koordinering av tiltak i ein saum� laus straffegjennomf�ring, utan skott mellom fengsel og friomsorg, og med tett samarbeid med andre verksemder. Regjeringa sin tilbakef�ringsgaranti vidaref�rer denne tankegangen: attende og integrert i samfunnet med n�d� vendig oppf�lging. Noreg har ikkje livstidsdommar, s� alle skal attende til samfunnet etter avslutta soning -- og dei kan verta din nabo eller min nabo. D� er viktig at dei d�mde vert gjor� de i stand til � takla eit kriminalitetsfritt tilv�re. Dei vikti� gaste pilarane er jobb og bustad. Derfor er det viktig at vi har f�tt p� plass utdanning i alle fengsla, og at jobbane er relevante praksisplassar. Men ein treng ogs� � f� eit nett� verk, slik at fritida vert meiningsfull. Her vil dei frivillige organisasjonane spela ei viktig rolle. Tilbakef�ringsgaranti inneber eit samarbeid mellom den domfelte sj�lv, kriminalomsorga og ulike relevante samarbeidspartnarar. Det er sv�rt viktig at den domfelte sj�lv vert involvert i dette arbeidet ved � verta ansvarleg� gjord for si eiga attendef�ring og f�r moglegheit til sj�lv� forvalting. Tilbakef�ringsgarantien gjev ingen nye rettar. Han inneber derimot at den domfelte skal kunna nytta seg av dei rettane han har, p� lik linje med andre borgarar. Eit viktig element er � starta s� tidleg som mogleg med f�rebuinga til lauslating, ha progresjon i soninga -- dette inneber bl.a. permisjonar -- og � leva etter normalitetsprin� sippet i fengsla. Kunnskap tilseier generelt at soning av straff i fri� dom gjev mykje betre resultat i form av redusert tilbake� fall enn soning innanfor murane i fengslet. Derfor �nskjer fleirtalet i komiteen � utvida bruk av samfunnsstraff, pro� gram mot rusp�verka k�yring og narkotikaprogram med domstolskontroll. Suksessfull tilbakef�ring er meir sannsynleg n�r gjer� ningsmann og offer har hatt moglegheit til � snakka saman. Derfor vert det i meldinga lagt opp til � tilby konflikt� mekling eller andre gjenoppbyggjande tiltak. Eg vil streka under at dette er frivillig. Ein samla komit� ser p� det som sv�rt viktig at det vert ein ansvarlig person i eller i tilknyting til alle fengsla som skal ha hovudansvaret for lauslatinga. Denne �lausla� tingskoordinatoren� vil f� ei sentral rolle i tilbakef�rings� garantien og m� inn p� eit tidlegast mogleg tidspunkt i straffegjennomf�ringa. 60 pst. av dei innsette har eit rusproblem, og komiteen st�r samla om at det er positivt at det kjem fleire rusmeist� ringseiningar, og at dette p� sikt b�r vera i alle store feng� sel. Dette er eit rehabiliteringstilbod til rusmiddelavhen� gige med rett til tverrfagleg spesialisert rusbehandling. Fleirtalet i komiteen har bedt Helse� og omsorgsdepar� tementet og Justisdepartementet i samarbeid utgreia og vurdera om ansvaret for spesialisthelsetenestene skal sam� svara med den helseregionen den innsette sonar i, og ikkje der den domfelte er folkeregisterf�rt, som i dag. Det er ein samla komit� som peikar p� det viktige i at n�r ein innsett har starta eit behandlingsopplegg, kan det ikkje vera slik at n�r dommen er ferdig sona, mis� tar vedkomande behandlingsopplegget og startar p� nytt i behandlingsk�en. Arbeidarpartiet, SVog H�gre ber ogs� om at Helse� og omsorgsdepartementet i samarbeid med Justisdepartemen� tet utgreier behovet for � etablera eigne ressursavdelingar for innsette med omfattande psykiske lidingar, store �t� ferdsavvik og lettare grad av psykisk utviklingshemming. Arbeidarpartiet og SV er opptekne av at det m� koma ei avklaring n�r det gjeld dei som er for sjuke til � sona i fengsel og for friske til � verta innlagde i psykiatrisk insti� tusjon. Det m� p� plass ein ny strafferettsleg s�rreaksjon for denne gruppa. Ein samla komit� peikar p� at kriminalpolitikken skal byggja p� humanitet, rettstryggleik og likehandsaming. Det er viktig med rask straffereaksjon, b�de av omsyn til folks rettsoppfatning og av omsyn til tilliten til straffe� systemet. Det gjev lovbrytaren ei moglegheit til � gjera opp for seg og gjera opp med samfunnet -- og g� vidare i livet sitt. Avvikling av soningsk�en er eit n�kkelord her og eit viktig element i det kriminalitetsf�rebyggjande ar� beidet. Straff som verkar, er avgjerande for � kjempa mot kriminaliteten og tryggja samfunnet. Solveig Horne (FrP) [12:16:04]: Jeg har lyst til � star� te dette innlegget med � gi ros til Regjeringen for at den har f�tt ned soningsk�ene. Hjertebarnet til Knut Storberget denne perioden har nettopp v�rt � f� ned soningsk�ene, og det har han nesten klart. Men n�r vi vet at han har gitt nesten 500 �r i soningsrabatt -- og innen dette �ret er omme, vil det v�re innvilget nesten 600 �r i soningsrabatt -- kom� mer kritikken fra Fremskrittspartiet. Og kritikken ligger i metodene for � n� m�let om � f� ned soningsk�ene. Rosen skal ogs� gjelde den gode meldingen som er lagt fram, selv om det ikke kommer fram s� veldig mye nytt i den. I debatter virker det mange ganger som om det er store forskjeller mellom partiene, men vi er faktisk -- som ogs� saksordf�reren sa -- enige om veldig mye n�r det gjelder denne meldingen. Og det er det veldig godt at vi er. Hovedm�lsettingen i meldingen er straff som virker -- mindre kriminalitet -- tryggere samfunn. Dette er noe 28. april -- Straff som virker -- mindre kriminalitet -- tryggere samfunn 2709 2009 vi alle �nsker. Sp�rsm�let er bare: Hvem har de beste l�sningene? Her er det forskjellene igjen kommer inn. Fremskrittspartiet mener at Regjeringen, med sin klare bruk av alternative soningsformer, uthuler strafferegimet ved at den som beg�r en kriminell handling, f�r en let� tere straff, noe som igjen f�rer til en minimalisering av straffens preventive virkning. Straff skal v�re frihetsber�velse. Straff skal oppleves som straff, b�de av den som er d�mt, og av samfunnet omkring. Den som har beg�tt et lovbrudd, har selv ansvar for � gj�re noe med sin egen kriminalitet. Dette er hentet fra meldingen. Likevel f�ler vi nok at en del av de tilta� kene som Regjeringen tar i bruk, som f.eks. utvidet bruk av alternativ soningsform, ikke ivaretar dette. Fremskrittspartiet �nsker en utvidet bruk og bygging av fengsler. Vi �nsker � satse p� lukkede soningsplasser for dem som samfunnet trenger beskyttelse mot. I 2013 kommer vi til � mangle over 300 fengselsplasser, og Re� gjeringens l�sning er igjen � utvide bruken av alternati� ve soningsformer. Med denne l�sningen signaliserer Re� gjeringen at den flytter soningen fra innsiden og ut i samfunnet. S� til et flott og mye brukt ord i denne meldingen: �tilbakef�ringsgarantien�. I g�r slo jeg opp i en ordbok for � se hva �garanti� betydde, og det var nok noe helt annet enn det som meldingen legger opp til. Statssekret�r Terje Moland Pedersen pr�vde for en tid siden � forklare �tilbakef�ringsgaranti�. Han sa at det ikke var en juridisk garanti, men en politisk garanti. Alle som har v�rt med i politikken en stund, vet jo at en politisk garanti ikke er s� voldsomt bindende. Men intensjonen med tilbakef�rings� garantien er god -- og noe som ogs� Fremskrittspartiet ogs� st�tter. Vi �nsker alle � redusere antall tilbakefall til krimina� litet -- gi de innsatte et godt innhold i soningen og reha� bilitere dem ut av kriminalitet. Rettighetene deres ligger der allerede, det er bare � f� det til � fungere. Kriminal� omsorgen m� bli i stand til � klare disse oppgavene -- ogs� �konomisk. Vi m� ogs� utdanne flere betjenter for � klare � ivareta dette at de innsatte skal ha en kontaktperson. Ofte blir det byr�krati, og n�kkelen ligger ogs� hos kommunene. Det er flere etater og departementer som har forskjellige opp� gaver. Alle er n�dt til � jobbe sammen. De er ogs� n�dt til � jobbe sammen med de frivillige organisasjonene -- det hadde ikke fungert uten dem. Det er synd at Regjeringen ikke st�tter et forslag som vi har sammen med H�yre, om � gi de private og frivillige organisasjonene mer langsiktige avtaler. S� til kriminalomsorg og psykiatri. Saksordf�reren snakket om � utrede og utrede. N� m� det v�re slutt med � utrede. Dette er et utrolig viktig tema, som vi mener Regjeringen ikke har ivaretatt godt nok. Det blir mye prat -- debatter og grupper -- og departementer som skal jobbe sammen og se p� dette, uten at man f�r en l�sning. Bare den siste tiden har det v�rt flere alvorlige hendelser som igjen viser at det er personer som er for syke til � sone og for friske til � bli innlagt. De blir kasteballer, og vi har ikke et godt nok tilbud til dem. Derfor er det synd at Re� gjeringen ikke vil st�tte v�rt forslag om � f� p� plass egne fengselsinstitusjoner for dem som trenger det, istedenfor igjen � utrede. Det er mye som kunne ha v�rt sagt i denne saken -- jeg f�r heller komme tilbake til det. Jeg h�per at mange av de tiltakene som vi er enige om n�r det gjelder innhold i soningen, blir vellykket -- at antall tilbakefall til krimina� litet blir kraftig redusert, at vi f�r p� plass arbeidstrening og skoletilbud, at departementene samarbeider, og, ikke minst, at vi spiller p� lag med kommunene og de frivillige. Straff skal virke avskrekkende, den skal ikke stride mot folks rettsoppfatning, og den skal gj�re det umulig � gj�re nye forbrytelser under soning. Det er i hvert fall Fremskrittspartiets mening. Jeg vil med dette ta opp de forslagene i innstillingen som Fremskrittspartiet har alene eller sammen med H�yre, og gj�re oppmerksom p� at forslag nr. 8 er et fellesforslag, fra Fremskrittspartiet og H�yre. Presidenten: Representanten Solveig Horne har tatt opp de forslagene hun refererte til. Elisabeth Aspaker (H) [12:21:28]: Jeg vil starte med � takke saksordf�reren for en ryddig og god gjennomgang av saken. Det er hevet over enhver tvil at justisministeren har in� vestert mye prestisje i avviklingen av soningsk�en. Men det er god grunn til � reise sp�rsm�l ved noen av stats� r�dens metoder og det faktum at mange innsatte har f�tt vesentlig lempeligere soningsforhold gjennom overf�ring fra lukket til �pen soning. H�yre har ved en rekke anledninger kritisert Regjerin� gens ensidige satsing p� etablering av nye �pne fengsler. Det er et stadig tilbakevendende problem at Norge ikke overholder fristene ved bruk av glattcelle og p�drar seg sviende internasjonal kritikk. Samtidig er det en realitet at varetektskapasiteten ofte er sprengt, og at store poli� tidistrikter st�r uten varetektsplasser. Konsekvensen er at politiet her m� bruke betydelige midler, og knappe per� sonellressurser bindes opp for � ledsage til fengsler som kan ligge en dagsreise borte. Men Midtre H�logaland Po� litidistrikt og Vestfinnmark Politidistrikt er ikke alene om � etterlyse �kt varetektskapasitet. � unnlate � l�se disse problemene er uklokt, med dagens bemanningsknapphet i politiet. Gjenbruk av eksisterende bygningsmasse til fengsler er fornuftig. Men jeg har en sterk mistanke om at den store overvekten av nye �pne plasser i slike anlegg er motivert av lavere kostnader og kjappere etablering, som nyttige bidrag til � komme i m�l med k�avviklingen. I tillegg har Regjeringen igangsatt utpr�ving av elek� tronisk hjemmesoning i et omfang som tilsvarer et stort fengsel -- en reform H�yre mener burde v�rt forbeholdt de aller yngste lovbryterne. Det er i samfunnets og den en� kelte ungdoms interesse � styre unna soningsforhold som fungerer som rene forbryterskoler. H�yre er enig i at soningen b�r kunne skje s� raskt som mulig etter domfellelsen, slik at den straffed�mte f�r gjort opp for seg og kan komme videre i livet. H�yre kan 28. april -- Straff som virker -- mindre kriminalitet -- tryggere samfunn 2710 2009 likevel ikke akseptere at domstolens beslutninger settes til side, og at straffed�mte tilbys soningsforhold som strider mot vanlige folks rettsoppfatning. Det er n� snart fire �r siden framleggelsen av Soria Moria�erkl�ringen, der tilbakef�ringsgarantien ble l�ftet fram som en hovedsak. I lys av dette framst�r garantien som merkverdig ufullkommen. Regjeringen framla krimi� nalomsorgsmeldingen uten at ressursbehov og grunnleg� gende tilbud som helsetjenester i fengslene er avklart og p� plass. I en situasjon der over 60 pst. av de innsatte har et rusproblem og/eller er psykisk syke, er god tilgang p� hel� setjenester helt fundamentalt. Uten slik helsehjelp er det ikke mulig � forst� hvordan innsatte skal kunne komme videre, mestre skole eller arbeid og det � bo i egen bolig n�r straffen er ferdig sonet. Dette er meldingens desidert svakeste punkt. Det er ikke mulig � forst� hvordan Re� gjeringen mener tilbakef�ringsgarantien kan bli en reali� tet n�r det ikke er etablert en velfungerende helsetjeneste i fengslene. I H�yre undrer vi oss ogs� over at regjeringspartie� ne ikke vil stemme for forslag som skal bidra til en styr� king av helsetjenesten for innsatte, og at regjeringspartie� ne ikke ser behovet for en offensiv for � f� norske fengsler narkotikafrie. Det er meningsl�st � satse betydelige midler p� opp� bygging av rusbehandlingstilbud inne i fengslene om man ikke samtidig er villig til � iverksette n�dvendige tiltak for � stoppe innsmuglig og omsetning bak murene. Det er lett � skj�nne de ansattes frustrasjon i dagens situasjon. H�yre �nsker at statsr�den i dag skal svare p� hva Regjeringen vil foreta seg for � f� norske fengsler narkotikafrie, og vi vil gjerne ha en bekreftelse p� at det ikke kommer p� tale � starte utdeling av spr�yter inne i fengslene, som Sosial� og helsedirektoratet har foresl�tt. Tilbakef�ringsgarantien er som keiserens nye kl�r, og det gjenst�r � se n�r og hvordan de ulike akt�rene vil makte � fylle sine tiltenkte roller -- kommunene som skal skaffe bolig, Nav som skal formidle skole� eller jobbtil� bud, helsetjenesten som skal gi hjelp til rusavhengige og psykisk syke og frivillige som skal bidra til � bygge nye, viktige sosiale nettverk. Soningsk� er ikke noe nytt fenomen. Da Syse�regjerin� gen overtok etter Harlem Brundtland�regjeringen i 1989, brukte dav�rende justisminister Else Bugge Fougner mye tid og krefter p� soningsk�avvikling. Dublering var ett av tiltakene som raskere fikk flere inn til soning. Justiskomiteens leder skrev i en artikkel nylig at til� liten til straffesystemet og kriminalpolitikken svekkes om ventetiden f�r soning blir for lang. H�yre er ikke uenig i det. Men Bj�rnflaten unnlater behendig � be� r�re at snillisme i kriminalomsorgen -- med mer ut� strakt bruk av �pen soning, samfunnsstraff og elektro� nisk fotlenkesoning hjemme -- vekker til dels sterke reaksjoner og bryter med folks alminnelige rettsoppfat� ning. H�yre mener at Regjeringen er p� utrygge veier om straff ikke oppleves som straff. Vellykket rehabilitering krever en kombinasjon av fastere rammer og en forsvarlig progresjon p� veien fram til l�slatelse, slik at den innsat� te st�r best mulig rustet til � m�te friheten p� den riktige siden av loven. Akhtar Chaudhry (SV) [12:26:44]: Vi vet at �n av to innsatte kommer tilbake til fengselet etter en fem�rsperio� de. Fafo laget i 2004 en grundig rapport om de innsattes levek�r som forteller oss hva vi m� v�re oppmerksomme p� for � f� til en helhetlig kriminalpolitikk. I rapporten g�r det fram at 60 pst. av de innsatte har to eller flere levek�rsproblemer. Vi vet at 70 pst. av de innsatte var ar� beidsl�se da de ble fengslet, over 40 pst. har grunnsko� len som h�yeste fullf�rte utdanning og nesten ingen har h�yere utdanning. Rapporten viser at god velferdspolitikk er god kriminalpolitikk. Disse tallene viser at forebygging er viktig for � forhindre kriminalitet. I tillegg sier de mye om hva det b�r legges vekt p� for at norsk kriminalomsorg skal f� den viktige funksjonen � forebygge nye lovbrudd, gjennom � sette den innsatte i stand til � velge et liv uten kriminalitet. Kriminalomsorgen skal gj�re samfunnet mer trygt. Med andre ord: Vi skal ha en straff som virker. I stortingsmeldingen som vi diskuterer i dag, viser Regjeringen i hvilken retning framtidens kriminalomsorg skal g�. Straff som virker, er avgj�rende for � bekjempe kriminalitet og trygge samfunnet. Regjeringen viser i mel� dingen at den f�lger opp utfordringene som Fafo�rapporten tar opp. SV har v�rt opptatt av at rehabilitering f�r en sentral plass i meldingen. Vi mener at den viktigste veien for � forhindre gjengangerkriminalitet er � bedre innholdet og oppf�lgingen under og etter soning. Straffegjennomf�ringen skal v�re individuelt tilrette� lagt mot en tilbakef�ring til samfunnet. Arbeidstilbudet i fengslene m� bli bedre. Mange steder b�rer det preg av sysselsetting, men oppl�ringen m� sette de innsatte i stand til � f� seg et arbeid etter at de kommer ut. I l�pet av denne regjeringsperioden har den r�d�gr�nne regjeringen sikret utdanningstilbudet i alle fengsler. Som den nevnte rappor� ten viser, har f� av de innsatte utdanning. Et slikt tilbud er et viktig virkemiddel for at de innsatte skal mestre livet etter soning. Vi m� sikre kvaliteten p� tilbudet og sikre at alle f�r et likeverdig tilbud. Siden det er mange innsatte som soner korte dommer, b�r det legges til rette for at de som starter et utdanningsl�p i fengsel, kan fullf�re dette etter endt soning. Meldingen tar til orde for at bl.a. normalitetsprinsip� pet skal legges til grunn for kriminalomsorgen, dvs. at det b�r legges til rette for at hverdagen i fengslet i stor grad gjenspeiler samfunnet utenfor fengslet. Dette betyr selv� f�lgelig ikke at man ikke skal stille krav til de innsatte, slik Fremskrittspartiet synes � lese normalitetsprinsippet. Et viktig tiltak for � �ke den innsattes mulighet til � leve et liv uten kriminalitet er � sette den innsatte i stand til � mestre hverdagslige gj�rem�l som � vekke seg selv, lage frokost og matpakke og m�te presis til arbeid eller under� visning. Mange av de innsatte har aldri l�rt seg slike fer� digheter. Dersom man ikke tar tak i dette under soningen, hvordan skal man da sikre at den innsatte mestrer dette etter l�slatelsen? I tillegg til en bedre oppf�lging av de innsatte under so� 28. april -- Straff som virker -- mindre kriminalitet -- tryggere samfunn 2711 2009 ning m� man ogs� sikre at de innsatte f�r et helhetlig til� bud ved l�slatelse. Det hjelper ikke med god rehabilitering under soning dersom man ikke f�lger dette opp utenfor murene. Det er de f�rste timene og dagene etter l�slatelsen som er de mest kritiske n�r det gjelder risiko for tilbake� fall. I dag er det i mange tilfeller en �glippsone� mellom l�slatelse og oppf�lgingstiltak i frihet. En innsatt skal ikke kunne l�slates med bare en plastpose i h�nda, uten at det er foretatt en jobb i samarbeid med den innsatte og ber�r� te instanser ute for � sikre grunnleggende behov ved l�s� latelsen. Vi i SV er glad for at det er bred politisk enighet om Regjeringens forslag om en tilbakef�ringsgaranti. Regjeringens tilbakef�ringsgaranti inneb�rer at krimi� nalomsorgen skal ha ansvar for at domfeltes behov for og rett til tjenester kartlegges s� snart dommen mottas, at in� formasjon om behovene videreformidles til den etat som yter tjenesten, og at dette skjer s� tidlig at etaten har mu� lighet for � tilrettelegge tilbudet i god tid f�r l�slatelsen. Det er av avgj�rende betydning at det blir utpekt en person som den innsatte kan forholde seg til som ansvarlig for � koordinere l�slatelsesarbeidet, en l�slatelseskoordinator. Bj�rg T�rresdal (KrF) [12:32:13]: Virksomheten i kriminalomsorgen bygger p� fem hovedpilarer som det er stor enighet om i komiteen -- det som lovgiver har sagt er form�let med straffen, et humanistisk menneskesyn, prin� sippet om rettssikkerhet og likebehandling, prinsippet om at domfelte har gjort opp for seg n�r straffen er sonet, og normalitetsprinsippet. Noe av det viktigste i kriminalomsorgen er at den inn� satte gjennom soningen settes i stand til � vende tilbake til samfunnet uten � gjenta kriminelle handlinger. Tilbakef�� ringsgarantien skal tette denne �glippsonen� i de f�rste ti� mene og dagene etter l�slatelsen. Det som skjer den f�rste tiden etter soning, har stor betydning for om den l�slatte lykkes i � etablere et nytt liv uten kriminelle handlinger. En tidligere narkoman som har blitt rusfri under soning, har ikke store muligheter til � fortsette et rusfritt liv der� som han blir dumpet i det samme milj�et som han kom fra. Det er v�rt h�p at denne garantien ogs� i realiteten vil medf�re at tiltak er bedre koordinert og tilpasset, og gir bedre oppf�lging av den enkelte. I St.meld. nr. 37 for 2007--2008, om straff som virker, understrekes betydningen av en helhetlig oppf�lging av personer som soner, eller som har sonet. Meldingen pre� siserer at frivillige organisasjoner er viktige i dette arbei� det. Skal vi lykkes med rehabilitering og reintegrering i samfunnet, er vi helt avhengige av de frivillige organisa� sjonene. De kan ofte bidra til et bedre opplegg for folk som ikke er helt A4. Kristelig Folkeparti er tilfreds med at komiteen ogs� fastsl�r dette. Fremskrittspartiet og H�yre fremmer forslag om � legge til rette for mer langsiktige avtaler i samarbeid mellom kriminalomsorgen og private frivillige organisasjoner. Kristelig Folkeparti sitter ikke i komiteen, men st�tter disse forslagene i dag. Kirkens Sosialtjeneste er en av akt�rene i frivillig sek� tor som driver oppf�lgingsarbeid overfor voksne som har bakgrunn i kriminalitet og rusmisbruk. Oppf�lgingsavde� lingen har ti virksomheter som drives i en kombinasjon av ansatte og mange frivillige medarbeidere. Crux Oppf�l� gingssenter i Sandnes er en av disse institusjonene. Crux har fire ansatte og rundt 15 frivillige medarbeidere. Ak� kurat i disse dager signeres det en avtale mellom Crux i Sandnes og Kriminalomsorgen region s�rvest. Crux �ns� ker � styrke innsatsen n�r det gjelder oppf�lging av per� soner under og etter soning -- i fengselet eller under fri� omsorgens tiltak. For � f� til det er de avhengige av �kt offentlig st�tte. Det er enighet om at frivillige organisa� sjoner er veldig viktige samarbeidspartnere n�r straffe� d�mte skal tilbakef�res til samfunnet. Kristelig Folkeparti forventer at dette vil vises i Regjeringens prioriteringer i statsbudsjettet. Det er n� engang slik at gode intensjoner i meldingen m� bli til konkrete tall i kommende forslag til statsbudsjett. Stortingsmeldingen om kriminalomsorg legger ogs� vekt p� � styrke kontakten med familie og n�re p�r�rende, bl.a. gjennom foreldreveiledning og samlivskurs. Vi m� sikre at prosjekter som dyktiggj�r de innsatte til et liv uten� for murene, videref�res og videreutvikles. Jeg vil nevne et konkret prosjekt, �Adam -- hvor er du?�, som et eksempel. Familievernkontoret i Egersund har hatt et n�rt samar� beid med �na fengsel. De har bl.a. drevet to pappagrup� per i fengselet som en del av prosjektet �Adam -- hvor er du?�. Det var et tre�rig prosjekt. Prosjektet fikk st�tte fra Barne� og likestillingsdepartementet og Barne�, ung� doms� og familiedirektoratet. Prosjektperioden var over i 2008, og det er ikke blitt bevilget midler til en videref�� ring av prosjektet utover prosjektperioden. De hadde pla� ner om � videreutvikle dette arbeidet og ikke bare la det v�re et prosjekt, men et permanent arbeid. Dessverre har de ikke f�tt midler til � videref�re sitt prosjekt. Prosjektet g�r rett inn i ett av de omr�dene Regjeringen peker ut som satsingsomr�de. Jeg stiller meg sp�rsm�let: Hva er poen� get med � ha prosjekter, n�r de ikke videref�res n�r de er vellykket? Mindretallet har noen forslag som ogs� Kristelig Fol� keparti har v�rt opptatt av. I tillegg til forslaget om mer langsiktige planer med de frivillige organisasjonene vil jeg trekke fram forslagene om � styrke forskningen i krimi� nalomsorgen, om strategi for bekjempelse av narkotika i fengslene, om gjennomgang av helsetjenesten i fengslene og om tiltak for psykisk syke fanger. De er alle gode for� slag, som Kristelig Folkeparti st�tter. Rent konkret vil vi alts� stemme for forslagene nr. 1--5. Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:37:33]: Trygghet er en av de viktigste verdiene for folk. Ikke minst er eldre opp� tatt av det. Men det er ogs� et av de viktigste temaene som ungdom diskuterer -- trygghet og kriminalomsorg. Kriminelle m� straffes. Her har det bestandig v�rt lagt opp til at det m� v�re fasthet, og det f�lger n�v� rende justisminister opp. Det inneb�rer at en har frihets� ber�velse, men det inneb�rer ogs� at de som er innsatt, f�r ansvarsber�velse. En har ikke lenger ansvar for egen situasjon. N�r en s� kommer ut av fengsel, skal en g� fra � ha hatt frihetsber�velse og ansvarsber�velse til � f� fullt ansvar igjen. Det er en stor omstilling � g� fra ikke � ha ansvar til � f� ansvar for bl.a. noe s� enkelt som at inn� 28. april -- Straff som virker -- mindre kriminalitet -- tryggere samfunn 2712 2009 tekten skal strekke til, og at en skal takle utgifter og den livssituasjonen en er i �konomisk. Senterpartiet er veldig glad for at justisministeren n� legger vekt p� rehabilitering i den siste fasen i soninga, slik at en har best mulig sjanse til � bli gagns menneske n�r en kommer ut av den situasjonen. Justisministeren sier -- og erfaringa er -- at fengselets rolle og funksjon har v�rt slik at det raskt g�r galt etter l�slatelsen. Altfor mange av dem som er innsatt, kommer igjen i fengsel. Det er mye � hente ved et sporskifte, som justisministeren har kalt det. De innsatte er sv�rt forskjellige. De har ulik motiva� sjon -- noen er sv�rt motivert for � komme p� rett vei. De har ulik livs� og arbeidserfaring. Det er en sv�rt hetero� gen gruppe. Men det er mange som vil komme ut av kri� minaliteten og som �nsker det i sitt innerste. Min erfaring er at de som �nsker � komme ut av det, er akkurat som oss andre. Det bygger p� at skal en komme ut og bli gagns menneske, m� en f� sj�ltillit, en m� vise hva en duger til og f� respekt fra omgivelsene ved at de sier: Kari, du har gjort en god jobb, vi ser opp til den jobben du har gjort. Det l�fter hele mennesket, medvirker til at en kan komme ut av en situasjon som er fornedrende. Jeg har egen erfaring som fengselsbetjentvikar ved Hassel fengsel, et fengsel med �pen soning og arbeidser� faring. Ut fra den erfaringa m� jeg si at dersom en gir de innsatte nyttig, meningsfullt, vanlig hardt arbeid -- og jeg understreker: nyttig, meningsfullt, hardt ordin�rt arbeid -- er det sv�rt mange som responderer positivt p� det. De innsatte m� som oss andre gj�re noe som de veit er nyttig, ikke liksom�arbeid. Jeg leser meldinga slik at dette skal vi f� mer av, ikke mindre av. Det som det er naturlig � ha mindre av, er kurs og liksom�arbeid. En m� tilbake til noen grunnleggende forhold, nemlig at mange innsatte er som oss andre -- det er det en trenger. Etter soning trengs det arbeidsgivere som vil gi tidlige� re innsatte en sjanse -- en sjanse ved at de f�r vanlig l�nn, helt vanlig tariffestet l�nn. For at arbeidsgiver skal gi dem det, m� det v�re et samarbeid med Nav slik at arbeidsgi� ver f�r et l�nnstilskudd, og det m� v�re en sammenheng mellom den ytelse vedkommende gir, og det arbeidsgiver f�r igjen. Men den innsatte f�r en alminnelig inntekt. Tenk det! Mange har aldri hatt en alminnelig, god inntekt. Det offentlige trenger folk i det private n�ringsliv som �nsker � medvirke til dette. Det er mange gr�fter � g� i for en innsatt, liten tue kan velte stort lass. De tidligere innsatte er � sammenligne med skj�re planter, de trenger at noen tar spesielt vare p� dem i en periode etter l�slatelsen: F� fram de gode forbildene, f� et nytt innhold i soninga, f� en kriminalomsorg i fri� het som praktiserer noe av det som ministeren og jeg her har sagt. Da er det h�p om at de som kommer tilbake, blir f�rre enn det vi har erfart hittil. Odd Einar D�rum (V) [12:42:49]: Om en fjerner re� torikken, er det en kjensgjerning at det er en kontinuitet i synet p� straffegjennomf�ring som n� har v�rt holdnin� gen til en serie norske regjeringer. At den sittende regje� ring tar tak i dette og foredler det noen skritt videre, er positivt. Hovedtrekkene i dette er at gjennomf�ringen skal v�re human, fleksibel -- men i noen tilfeller streng. Det er en kjempeforskjell mellom hoveddelen av dem som sitter inne -- de jeg kanskje kaller de slitne -- og den gruppen jeg kaller de lure gutta. Alle som jobber i norske fengsler, vet om den forskjellen, og jeg forst�r det slik at Regjerin� gen ogs� gj�r det. Vi i Venstre deler i det alt vesentlige de synspunktene som er fremmet i komit�innstillingen, ogs� de fra Regjeringens side. Jeg vil bare oppfordre Regjeringen til spesielt � se p� den lille, avgrensede gruppen som jeg kaller de lure gutta, for deres eventuelle misbruk av et system -- og det har vi hatt tilfeller av -- rammer mange andre. Det er krevende � gj�re det, det handler om � f� til en differensiering. N�r det gjelder den differensieringen, er jeg veldig stolt over � kunne konstatere -- som jeg er sikker p� at den sittende statsr�d ogs� er -- at vi i Norge har en god utdanning av dem som jobber i fengsel, og det skal vi ha. Jeg tror ogs� p� det som st�r her, at man istedenfor � dr�mme om en h�yskole, lager en sammenheng mellom den utdanningen som KRUS snakker om, og det � kople den inn i en fornuf� tig bachelorgrad hvis man vil bygge videre. Jeg tror p� den kombinasjonen. Jeg tror det er veldig viktig at man har en etatsutdanning med stolthet. Jeg har v�rt i land hvor poli� tiet ikke har turt � sende noen inn i fengslene fordi de har v�rt gjennomkorrupte. Det er ikke situasjonen i Norge, og det er det all mulig grunn til � v�re stolt over. Det er ogs� all mulig grunn til � v�re stolt over at man i fengslene har opprettholdt og bygger videre et godt ut� danningssystem. Det er et tankekors at det n� nedbygges innenfor deler av rusomsorgen, f.eks. innenfor Helse S�r� �st. Det er et tankekors at den sittende justisminister, som her st�r for en utrolig bra linje, har regjeringskollegaer som bygger ned skoletilbudene i langtids rusbehandling. Jeg skal ikke bruke tiden her i dag p� det sjell�se spr�ket som brukes av Helse S�r��st n�r man snakker om dette -- det er helt hinsides i forhold til den virkeligheten mennesker med rusproblemer har. De trenger hjelp, de trenger ikke � bli behandlet i et juridisk bedrifts�konomisk fagspr�k. N�r det s� gjelder synspunktene i innstillingen, er jeg ogs� glad for at debatten om barn i fengsel har kommet ned p� det niv�et det har. Det er ingen som �nsker at de mellom 15 og 18 �r skal sitte inne. Vi vet at det er noen som gj�r det, heldigvis f�rre og f�rre. Man har avdelin� ger i noen fengsler -- det vet vi at man hadde f�r ogs�. En som meg, akkurat som den sittende justisminister, har be� s�kt alle fengsler, s� jeg har ogs� v�rt i Larvik fengsel. Jeg vet om nyansene og forskjellene i dette liv -- jeg skj�nner at vi er der, og jeg skj�nner at man ogs� skal ha et ryd� dig forhold til barnevernet med tanke p� hvordan man vil gj�re det. Jeg deler ogs�, som jeg understreket her, den oppfat� ning at den minste gruppen av innsatte, nemlig kvinner, ogs� f�r et skikkelig tilbud og opplegg. S� er det flott at noen vil ha en tilbakef�ringsgaranti, eller hva vi kaller det, for � komme ut av dette systemet. Det handler i praksis om kulturmassasje, langvarig nok til at de forskjellige etatene senker skuldrene, slik at sosial� tjenesten, Nav og kriminalomsorgen m�tes. Hvordan man 28. april -- Straff som virker -- mindre kriminalitet -- tryggere samfunn 2713 2009 skal finne disse losene i livets hverdag, vet jeg ikke, men jeg har i hvert fall �n erfaring som jeg vet har fungert, og det er Kirkens Sosialtjenestes BARM�senteret med �n eller to ansatte og en skare av kompetente frivillige som blir medvandrere for dem som skal ut av lukkede institu� sjoner og finne livet der ute, enten det er bolig, Nav�sys� temet, eller hva det er. Derfor er jeg en sterk tilhenger av det forslaget som Fremskrittspartiet og H�yre har frem� met. Jeg har f.eks. bes�kt BARM�senteret p� Hamar i sin tid, en glimrende norsk konstruksjon. Det frivillige syste� met f�r deler av det offentlige til � senke skuldrene p� en slik m�te at det blir til nytte og hjelp for dem som trenger den hjelpen. Jeg tror ogs� det er viktig � se p� helsetjenesten. Vi har hatt noen situasjoner hvor taushetsplikt p� en meningsl�st fortolket m�te har f�rt til at liv har g�tt tapt i norske fengs� ler. Slik kan vi ikke ha det. Jeg synes det er positivt at det ogs� er tatt opp. Nesten helt til slutt vil jeg si at jeg tror nok vi tren� ger flere lukkede plasser. Vi vet at varetektssituasjonen i norske fengsler er presset, vi vet at v�rt selvp�lagte p� legg om ikke � la folk sitte p� glattcelle for lenge bry� tes mange ganger, og jeg antar at Regjeringen husker sine egne merknader om Salten fengsel fra noen tidligere budsjettsammenhenger. S� helt til slutt vil Venstre med disse ord si at det st�r veldig mye bra i denne meldingen. Vi synes det er posi� tivt at den fremmes med den gl�d som det gj�res fra den sittende regjering, men vi vil i tillegg stemme for de fem forslagene, nr. 1--5, som er framlagt av Fremskrittspartiet og H�yre i innstillingen. Statsr�d Knut Storberget [12:48:00]: Jeg skal ikke unnlate � si at denne stortingsmeldingen vel inneholder noe av det jeg oppfatter som det viktigste vi kan gj�re for � f� ned kriminaliteten i Norge. Det er mitt h�p at den kri� minalpolitiske debatten nettopp kan dreies inn mot dette. Jeg mener Regjeringa kan legge solide resultater p� bor� det n�r det gjelder innsatsen i kriminalomsorgen, f�rst og fremst fordi vi har mange ansatte ute i kriminalomsorgen som i l�pet av de siste �rene har gjort en kjempemessig jobb. Det er grunn til � rette en stor takk til dem alle, b�de for � ha l�ftet innholdet og for � ha gjort noe med det som har v�rt plagsomt, nemlig den k�en vi har hatt inn i norske fengsler. Den k�en er heldigvis snart avviklet. Det er med litt undring jeg h�rer H�yre kommente� re akkurat det sp�rsm�let, for da H�yre forlot regjerings� kontorene, var k�en p� n�rmere 3 000 -- n� er den snart borte. Det skyldes f�rst og fremst at det er etablert hen� imot 400 nye plasser -- det har tatt unna dette. Det vil ogs� lette situasjonen i forhold til varetekt. Men de som skal ha �ren for det, er f�rst og fremst de ansatte i kriminalom� sorgen, som etter min mening virkelig har tatt i et tak, og som n� er klare for � konsentrere innsatsen rundt k�en ut av norske fengsler, og bedre kvaliteten, slik at vi f�r det l�ftet som trengs for at folk ikke skal komme tilbake. Slik sett er det ikke � v�re de kriminelles beste venn -- som Fremskrittspartiet ynder � kalle noen av oss -- � gi kvalita� tive tilbud inne, enten det er utdanning, rusbehandling, til� bud om bolig, eller � bygge opp sosiale nettverk med hen� blikk p� � skape bedre livskvalitet og forebygge framtidig kriminalitet. Denne meldingen dr�fter hvordan vi skal utvikle det strengeste tvangsmiddelet vi bruker mot mennesker. Da m� man ogs� kunne tillate seg � si, som meldingen gj�r, at dette handler om hva slags humane verdier samfunnet bygger p� -- det handler om livskvaliteten til mennesker som er i en vanskelig situasjon i livet sitt, men det hand� ler ogs� om at samfunnet m� f� mer ut av de ressursene vi bruker, slik at vi ser effekt i den andre enden. I dag tidlig hadde jeg gleden av � v�re sammen med flotte innsatte og flotte ansatte p� Bredtveit fengsel. Jeg vet at Hanne som soner p� Bredtveit, sitter i diplomatlosjen n� -- og jeg vil gjerne at man skal h�re det: Det finnes s� mange muligheter, som bl.a. Hanne er en god eksponent for. Lang dom og problematiske forhold, men hun kom� mer alts� inn i kriminalomsorgen og blomstrer opp i den forstand at hun bidrar overfor andre innsatte ved � etab� lere aktivitetsstue og er i Bredtveit fengsel n� i ferd med � ta fagbrev som aktivit�r. Jeg er overbevist om at det er den typen tenkning som bidrar til at vi f�r ned kriminali� teten og skaper et bedre liv for Hanne, og ogs� for andre. Mange av de innsatte, og ansatte, p� bl.a. Bredtveit viser at det er mulig � f� til dette. N� n�r vi st�r i en situasjon hvor det kvantitative er s�pass overkommelig -- k�en er borte -- har vi gode muligheter for virkelig � ta tak i dette. Det er to elementer i straffen som er viktige i en tid hvor vi faktisk �nsker � skjerpe straffeniv�et. N�r det gjelder vold mot kvinner -- drap og voldtekt, tyde� lige signaler som antakelig ogs� vil komme fra Stortin� get n�r vi debatterer ny straffelov n� i v�r -- m� vi ikke glemme at reaksjonen for det f�rste m� komme raskt. Det er derfor det har v�rt maktp�liggende for Regjerin� ga � bygge ned soningsk�en, slik at folk f�r en reak� sjon med �n gang, enten straffen skal v�re lang eller kort. Det er da den virker. I mange tilfeller er det faktisk viktigere at reaksjonen er rask enn at den er streng. Det er ogs� viktig at man har f�tt avviklet duble� ring. Det er viktig at vi f�r ned belegget i fengslene, slik at de ansatte f�r mer tid til hver innsatt. Det er sj�l� sagt ogs� viktig at vi n� har avskaffet framskutt l�sla� telse -- vi tar siste rest 1. juni. Derfor er de fire punk� tene som n� st�r, en arbeidsordre til oss alle, og vi er i gang. Vi bygger n� rusmestringsenheter i fengsle� ne, slik at vi totalt sett i hvert fall f�r ni i l�pet av dette �ret. Det er veldig bra. At vi f�r inn arbeids� tiltak, at vi har f�tt utdanning p� plass i alle fengs� lene, tror jeg er en veldig viktig satsing for oss. Og at man n� ogs� f�r internettbasert utdanning, er avgjort viktig, samt at folk ikke skal l�slates til bostedsl�s� het. Da er det mitt h�p at n�r Hanne l�slates i 2010 -- det er vel p� sommeren -- er det god grunn til � �nske henne lykke til. Jeg er overbevist om at hun har de beste muligheter for � lykkes. Presidenten: Det blir replikkordskifte. 28. april -- Straff som virker -- mindre kriminalitet -- tryggere samfunn 2714 2009 Solveig Horne (FrP) [12:53:18]: Elektronisk kontroll eller hjemmesoning er et to�rig pr�veprosjekt som er igangsatt i seks fylker, og som skal evalueres. For en tid tilbake sa representanten Ingrid Hegg� i NRK at denne ordningen n� skulle utvides til � gjelde hele landet, og at det var flere straffed�mte som skulle f� slik soning. Et par dager etter var komiteens leder, Anne Marit Bj�rnflaten, ute i Nordlys og sa akkurat det samme, at denne ordningen n� skulle utvides til � gjelde hele landet. Rett f�r p�ske stilte jeg statsr�den sp�rsm�l om det var slik at det var laget forskrifter for at denne ordningen n� skulle utvides til � gjelde hele landet og ikke bare de seks fylkene. Svaret fra statsr�den var at det ikke var tilfellet. Da blir mitt sp�rsm�l til statsr�den: Er det statsr�den som har rett i at denne ordningen ikke skal utvides? Eller er det Ingrid Hegg� og Anne Marit Bj�rnflaten som har rett? Statsr�d Knut Storberget [12:54:15]: Jeg er veldig glad for at b�de representanten Hegg� og representan� ten Bj�rnflaten har store ambisjoner og visjoner n�r det gjelder alternative soningsmetoder. Det er helt avgj�rende. N� har vi sagt at vi skal ha elektronisk soning hjemme i visse pr�veomr�der i landet. Jeg syns det er naturlig at vi avventer evaluering av det f�r vi bestemmer hvor raskt vi skal g� ut. Men det vi ser allerede, er at denne type til� tak bidrar til � heve kvaliteten p� soninga, bidrar til � gi folk mulighet til arbeid, ha kontakt med n�rmilj�et, even� tuelt f� rusbehandling, og som igjen bidrar til lavere kri� minalitet. Hvis det er slik at man fortsatt vil se s� gode resultater av dette som man har sett bl.a. i v�re naboland, kan vi ikke sitte og se p� at det skal gjelde bare i en del av landet. Da er vi i rettferdighetens navn -- og i krimi� nalitetsbekjempelsens navn -- n�dt til � gi det tilbudet til flere. Elisabeth Aspaker (H) [12:55:23]: Truls Fyhn har helt rett i at noe er fullstendig galt n�r psykisk ustabile personer faller mellom to stoler fordi lovverket verken gir grunnlag for at helsevesenet kan f�lge dem opp, eller for at fengselsvesenet kan f�lge dem opp. Statsr�den sa i 2006 at han hadde en l�sning og ville komme med forslag til det ganske snart. Vi hadde jo for� ventet at n�r stortingsmeldingen kom, skulle man ogs� presentere en l�sning p� dette omr�det. Det ene er at det er utrolig uverdig overfor disse personene at vi som sam� funn ikke greier � ta tak i dette. Det andre er at de p�f�� rer sine omgivelser betydelige ulemper -- for ikke � snak� ke om dem som beg�r s� alvorlig kriminalitet at de blir drapsmenn. Sp�rsm�let mitt til statsr�den er: N�r kan Stortinget regne med at Regjeringen vil komme med forslag til lov� endringer eller til det som kan bli en l�sning for denne gruppen psykisk ustabile mennesker som beg�r alvorlig kriminalitet? Statsr�d Knut Storberget [12:56:20]: Hvis H�yres representant Elisabeth Aspaker tror at vi l�ser den utford� ringa med bare et lovforslag, og at vi s� har tettet hullet, tror jeg nok at hun b�r ta seg en runde til, for � si det pent. For det f�rste har vi jo problemstillinger rundt det at mennesker beg�r alvorlige kriminelle handlinger uten at de har v�rt i ber�ring med verken behandlingssystem eller kriminalomsorg, eller for den saks skyld er straffed�mt fra f�r av. De fleste drapsmenn er jo i en slik situasjon at de ikke har beg�tt slike handlinger f�r. Det er det vanskelig � forutse. Vi har hatt en klar prosess n�r det gjelder dem som har en plagsom atferd, og som faller mellom to stoler. Repre� sentanten er vel kjent med at vi nettopp har hatt p� h�ring M�land�utvalgets innstilling -- og det jobber Regjeringa med. Vi skal komme til Stortinget med egnede lovtiltak s� raskt vi bare kan, for � tette det hullet. Bj�rg T�rresdal (KrF) [12:57:20]: F�rst vil jeg f� takke statsr�den for engasjementet b�de i meldingen og i innlegget i dag med tanke p� de ressursene de innsatte har, og de mulighetene de har til et positivt liv og til � bli et pluss for samfunnet og seg selv etter soning. Hanne og alle de andre som sitter i norske fengsler, kan, etter � ha v�rt p� minussiden i det norske samfunnet med den strengeste straffen et samfunn gir, bli ressurser i samfunnet. Det er et syn som Kristelig Folkeparti st�tter, og som vi er opptatt av � bidra til. Akkurat derfor er vi litt forundret over at slike prosjek� ter som �Adam, hvor er du?�, som handler om relasjonen mellom barn og far i fengsel og det � bygge et nettverk og vedlikeholde, dyktiggj�re og styrke disse relasjonene etter soning -- et prosjekt som er vellykket, som er �nsket, og der det finnes b�de kompetanse og erfaring -- blir stoppet. Kan statsr�den en gang til, i forbindelse med statsbud� sjettet, love at man vil videref�re dette arbeidet, som er s� bra, og som bygger opp til en positiv tilv�relse for den innsatte? Statsr�d Knut Storberget [12:58:24]: Aller f�rst har jeg bare lyst til � gi uttrykk for at jeg syns det er bra at alle partier i Stortinget har sluttet seg til mange av ho� vedprinsippene i meldinga og -- som ogs� representanten T�rresdal n� p�peker -- hva slags verdimessig syn og for� ankring vi skal ha n�r det gjelder straff. Det gir meldinga og tiltakene stor legitimitet. Det er jeg glad for. N�r det s� gjelder det spesielle prosjektet som represen� tanten pekte p�, er jo det -- det legger jeg ikke skjul p� -- midt i kjerneomr�det av v�r satsing. Vi mener jo at det � opprettholde kontakten med familien er s�rdeles viktig. Jeg kan ikke behandle denne saken her n�. Det ber jeg om forst�else for. Men n�r det gjelder representanten T�r� resdals anmodning om � se p� denne saken en gang til, vil jeg gj�re det. Odd Einar D�rum (V) [12:59:24]: Jeg har fra taler� stolen gitt uttrykk for, og jeg kommer til � gjenta det n�, at statsr�den skal ha ros for alt det som skjer p� de myke sidene i kriminalomsorgen -- p� de aller, aller fleste. S� jeg skal ikke stille sp�rsm�l om det. Jeg velger � stille sp�rsm�l om det fenomenet som jeg 28. april -- Straff som virker -- mindre kriminalitet -- tryggere samfunn 2715 2009 har kalt for �de lure gutta�, de som vi kjenner fra ca. fem �r tilbake, da de satt i en �pen institusjon og drev organi� sert kriminell aktivitet. Vi vet at det for noen �r tilbake satt mennesker der som brukte Internett p� en m�te som ikke var slik som statsr�den beskrev, og som jeg fullt ut deler, men som brukte Internett rett og slett for � kunne planleg� ge sin egen flukt. Jeg vil gjerne h�re statsr�den reflektere noe over denne desidert minste gruppen av dem som sit� ter inne, og som jeg kaller de lure gutta. Mitt sp�rsm�l er: Oppfatter statsr�den at de n� ivaretas p� en s� god m�te som mulig? Statsr�d Knut Storberget [13:00:23]: Jeg er veldig glad for � f� denne anledninga, siden innlegget mitt ikke gav rom for det. Jeg mener at vi m� satse p� kvalitet for de store gruppene som g�r ut og inn i fengslene, og som trenger mer kvalitet i livet sitt. Det er en forutsetning b�de for legitimiteten i hele systemet og for samfunnssikkerhe� ten at vi faktisk er tydelige, strenge og klare overfor den lille gruppa som representanten D�rum trekker fram. Jeg mener at den satsinga som ligger i meldinga, gir oss rom for det, fordi man i st�rre grad differensierer, og man f�r ogs� kapasitet i de lukkede anstaltene til � drive den type sikkerhetsmessig arbeid. Det er ingen grunn til � under� vurdere dette, verken n�r det gjelder sp�rsm�let om kva� litetsmessige innslag som permisjoner og kontroller, eller n�r det gjelder sp�rsm�let om differensiering i forhold til hvem man sitter sammen med osv. Jeg mener vi blir i bedre stand til � gj�re den jobben n�r vi har med oss det f�rste elementet som jeg trakk fram. Jeg vil ogs� si at bygginga av Halden fengsel, som skal �pne neste �r, gir kriminalomsorgen st�rre mulighet, n�r vi f�r over 220 nye, lukkede plasser. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. De talerne som heretter f�r ordet, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. Thomas Breen (A) [13:01:48]: Jeg vil starte med � gi ros til justisministeren -- ikke fordi han er en flink justis� minister fra mitt eget parti eller fra mitt eget fylke, men fordi han har evnet � l�fte debatten om hvordan vi i fram� tiden skal straffe i det offentlige rom, p� en slik m�te at det har skapt engasjement langt utenfor disse veggene og utenfor etatens vegger. Faktisk er det slik at elever i videre� g�ende skoler og folk jeg m�ter i lokalsamfunnet, er opp� tatt av dette. Til og med den tabloide pressen har tidvis fattet interesse for denne meldingen. Det er veldig bra, og det trenger vi. Hvis vi lykkes med dette, vil det v�re det viktigste enkeltbidraget for � redusere kriminaliteten i Norge -- n�r vi kjenner de innsattes tilbakefallsprosent til fengslene. I det perspektivet blir jeg noe undrende n�r represen� tanten Horne sier at det er s� stor enighet, men p� de viktige, sentrale punktene er det en reell uenighet mel� lom venstresiden og Fremskrittspartiet. Det kan sam� menliknes slik at hvis man har et badekar som ren� ner over av vann fordi kranen st�r �pen og sluket er tett, vil Fremskrittspartiet fortsatt stake opp sluket, mens vi vil stenge kranen f�rst. Det gj�r en vesentlig for� skjell. Jeg vil bare innlede med det f�r jeg g�r over til det som st�r mitt hjerte n�rmest, nemlig russituasjonen. Fafos unders�kelse fra 2004 viser at 60 pst. av de innsatte har rusproblemer. De fleste av dem oppgir ogs� at de er blandingsmisbrukere, og at de samtidig har problemer p� flere andre livsomr�der. Flere st�rre norske helseunders�� kelser de siste �rene viser en klar sammenheng mellom rusmisbruk og andre helseproblemer. I overgangen mellom behovene som er identifisert i fengslene, og hjelpetilbudene utenfor er det ikke alltid en sammenheng. Dette viste ogs� Einar �degaard i SIFA�rap� porten da han fant meget positive resultater fra Stifinner� prosjektet ved Oslo fengsel. Det er et prosjekt mellom Oslo fengsel og Tyrili. Prosjektet har v�rt i drift siden 1991 og har meget gode resultater. Jeg er spesielt glad for at justis� ministeren og helseministeren i fjor fant rom i budsjettet for � starte opp et tilsvarende prosjekt p� Bredtveit, slik at vi n� ogs� kan gi et godt tilbud til jentene der. Det of� fentlige har slitt med � komme i posisjon for � hjelpe jen� tene, b�de innenfor rusfeltet og innenfor kriminalomsor� gen. Jeg mener det er helt avgj�rende at vi n� kommer i gang, ogs� i forhold til jentenes hverdag. Jeg er glad for at meldingen legger opp til at russtrate� gien i de kommende �rene bygger p� en utvidelse av antall rusmestringsenheter, basert p� et samarbeid mellom kri� minalomsorgen og andre akt�rer. Det vil ogs� gi et bedre ettervern etter endt soning. Evalueringen av straffegjenn� omf�ringsloven � 12 og satsingen p� alternative straffere� aksjoner bygger ogs� p� ideen om samarbeidet mellom kri� minalomsorgen og tilbudet om behandling og oppf�lging. Dette er en viktig pilar i meldingen som vil gi bedre reha� bilitering, b�de fra kriminalitet og fra det som for mange er prim�rproblemet, nemlig rusmisbruk. Klarer vi ikke � stoppe det, vil vi heller ikke klare � redusere kriminaliteten. Derfor er jeg veldig glad for at b�de justisministeren og helseministeren har v�rt opptatt av dette i meldingsarbeidet. Anne Marit Bj�rnflaten (A) [13:05:23] (komiteens leder): I en fremskrittspartiannonse i VG i p�sken kunne vi lese f�lgende: �Den r�dgr�nne regjeringen sier: Slipp fangene fri, det er v�r.� Og det stopper ikke der. Den r�d�gr�nne regjeringen er ikke opptatt av � hjelpe deg hvis du er blitt utsatt for vinningskriminalitet. Den r�d�gr�nne regjeringen er mer opptatt av rettighetene til de kriminelle enn til ofrene, kan vi lese i den samme annonsen. Det er ikke nytt at Frem� skrittspartiet framstiller sannheten som noe helt annet enn det den er. Det er ikke nytt at Fremskrittspartiet s�ker enkle symbolpolitiske l�sninger. Det er heller ikke nytt at Fremskrittspartiets l�sninger p� justisfeltet som p� andre samfunnsomr�der vil f�re til et mer utrygt samfunn. D�rligere progresjon i soningen og f�rre permisjoner vil f�re til d�rligere tilbakef�ring til samfunnet. Det vil f�re til at en rekke mennesker ikke vil v�re forberedt -- trent -- til m�tet med samfunnet den dagen de er ferdig 28. april -- Straff som virker -- mindre kriminalitet -- tryggere samfunn 2716 2009 med soningen. Hvilke valg gj�r de da -- uten et godt nett� verk rundt seg, best�ende av folk utenfor fengselsmurene, og uten andre erfaringer enn fengselslivet de siste �rene? Vi vet at det valget de fleste da vil ta, er veien tilbake til kriminaliteten. Derfor er Fremskrittspartiets politikk en uklok og utrygg politikk. I VG�annonsen hevder Fremskrittspartiet at de r�d� gr�nne partiene pynter p� soningsk�en -- nok en usannhet fra Fremskrittspartiets side. Soningsk�en g�r ned fordi vi har gjort det vi sa vi skul� le gj�re, og som den forrige regjeringen -- som stort sett ble st�ttet av Fremskrittspartiet -- ikke gjorde. -- Vi har bygget n�rmere 400 nye soningsplasser de siste fire �rene. -- Snart st�r et nytt stort fengsel med 251 plasser klart i Halden. -- Vi har lovt � fjerne soningsk�en, og vi n�rmer oss. Ved siste telling, i forrige uke, var soningsk�en ikke 2 900, som da vi tok over, men nede i 278. N� er det bare uker f�r soningsk�en er borte. -- Og ikke nok med det: 1. juni fjerner vi restene av ordningen med tidlig l�slatelse som den forrige regjeringen innf�rte. Justispolitikken er krevende, for den fordrer at man kan ha flere tanker i hodet samtidig. Derfor bygger vi opp ka� pasiteten i kriminalomsorgen samtidig som vi tar et kraft� tak for � bedre kvaliteten i soningen. Bedre utdannings� tilbud, bedre jobbtilbud og en tett oppf�lging der helse, rusmestring og bolig er kjerneelementer, f�rer til at inn� satte er bedre forberedt p� � m�te livet etter soning. Det vil gi mindre kriminalitet. Jeg m� si at jeg skvatt litt da jeg h�rte at H�yre ankla� get oss for � bedrive snillisme i justispolitikken. Da kan ikke representanten fra H�yre ha lest det nye forslaget til straffelov. I den nye straffeloven foresl�r Regjeringen be� tydelig strengere straffer. De �ker med en tredjedel i for� hold til dagens niv� for bl.a. voldtekt, drap, grov vold og overgrep mot kvinner og barn. Vi venter heller ikke p� at den nye straffeloven skal tre i kraft i 2011/2012. Vi er ty� delig i meldingen p� at vi vil at dette skal ha effekt allerede etter Stortingets behandling n� i v�r. Dette er den sanne versjonen om den r�d�gr�nne jus� tispolitikken. Slik skaper det r�d�gr�nne flertallet mer trygghet. Odd Einar D�rum (V) [13:08:51]: Jeg skj�nte p� det siste innlegget at valgkampen er begynt. For min del pr�v� de jeg i mitt f�rste innlegg � vise til hvor det faktisk er felleslinjer, og jeg skal fortsette med det. Det tenkes veldig bra om innsatte og rus, det tenkes vel� dig bra b�de med narkotikaprogram og med domstolsmed� virkning. Det som virkelig bekymrer meg, er hva som ikke skjer p� helsefeltet. Det som bekymrer meg enda mer, var at da Helse S�r��st -- Helse St�rst -- sendte ut sine anbud for noen �r siden, og vi hadde debatt her i salen, klarte man til slutt � skvise ut skoletilbudene, for man skal g� ut i verden med et lite modulbrev. En ruset person skal g� ut og finne sin modulundervisning. Man skviser/presser ut skoletilbudene. S� har man funnet ut at man ikke skal ha langtidsbe� handling, selv om de fleste vet at de som sliter med rus og psykiske problemer, m� f�lges opp over lang tid. S� har man i tillegg delt det store Oslo�systemet med sin kapasi� tet p� hele Helse S�r��st, og det er bra, man skal dele p� det, men det viser ogs� hvor mye som mangler. S� vet vi at vi st�r overfor de t�ffeste og verste antalle� ne fristbrudd i forhold til spesialisthelsetjenesten for dem som har et rusproblem. Hadde mennesker med hjertelidel� ser eller hva det m�tte v�re, opplevd noe s�nt, hadde vi hatt et oppr�r. P� vegne av dem som sliter med rus, og som er henvist til, n�r fristbruddet er der, � vandre av g�rde p� egen h�nd for � finne telefonen for tilbud et sted i �stfold, har jeg pr�vd det. Der finner du et hyggelig menneske som forteller deg hva du kan gj�re, men vi vet jo at de fleste ikke klarer den marsjen alene. Derfor er det flott med en dypt engasjert justisminister. Jeg vet at Knut Storberget mener alt det som st�r her. Men det er bekymringsfullt at det som skjer p� andre omr�der, ikke henger sammen in� nenfor den samme regjeringskonstellasjonen. Det skal jeg ikke ta ut politisk. Det viser bare hvor mye som m� til for � skape endringer for dem som sliter mest med livet, for at de skal f� en sjanse i virkeligheten. Jeg vil bare heie p� statsr�den, i den forstand at n�r han har en kollokviegruppe med Bjarne H�kon Hanssen, vil han sikkert med betydelig intensitet kunne framf�re dette. Jeg velger � gj�re det fordi det har v�rt en del av min livs� erfaring i andre deler av mitt liv � vandre sammen med folk som har funnet lukkede d�rer. Jeg vet veldig mye om det at systemene h�res vakre ut p� papiret, men ikke er slik i hverdagen. Derfor er det fint med alt det som st�r om � slite med livet, fint med det som st�r om � hjelpe folk ut av rusavhengighet, men det er helt n�dvendig at helsesy� stemet stiller opp p� en slik m�te at det justissystemet som denne meldingen og komiteen legger opp til i dag, leve� res i praksis i hverdagen. Her er noen av de t�ffeste tin� gene vi st�r overfor. Ett av mine �yeblikk var da ansatte i Kongsvinger fengsel hadde v�rt og l�rt om ADHD, og en person for f�rste gang i sitt liv fikk hjelp. Denne menta� liteten kan justissektoren v�re stolt av, men den m� smit� te til andre samfunnsomr�der, slik at de som sliter, f�r en sjanse. Jeg skal gj�re mitt, og jeg regner med at statsr�den gj�r sitt, men jeg hadde behov for � si dette. Hilde Magnusson Lydvo (A) [13:12:15]: I Norge har vi ikke livstidsstraff. Alle som soner i norske fengsler, kan bli naboen din n�r de har sonet ferdig. Svaret er derfor en� kelt for meg og for Arbeiderpartiet: Vi m� gjennomf�re en straff som virker, og som gj�r at menneskene blir re� habilitert til � klare livet utenfor murene p� en best mulig m�te. En gruppe innsatte som trenger s�rlig fokus, er kvin� ner. Selv om kvinner utgj�r halvparten av befolkningen, er de en minoritet i fengslene. Vi vet at kvinnelige innsat� te har en opphoping av levek�rsproblemer, bl.a. d�rlig fy� sisk og psykisk helse. Mange er rusavhengige, og mange har med seg traumer fra seksuelle overgrep eller vanske� lige oppvekstvilk�r i voldelige og alkoholiserte hjem. Jeg er glad for at vi har �pnet Stifinnerprosjektet p� Bredtveit. 28. april -- Straff som virker -- mindre kriminalitet -- tryggere samfunn 2717 2009 De som har barn, har problemer med � innrette seg i morsrollen som innsatt. Det er viktig at vi legger til rette for at barn kan ha kontakt med mor, men dette m� foreg� p� barnets premisser og med barnets beste som utgangspunkt. Meldingen �nsker � legge til rette for bedre bes�ksrom og bes�ksboliger som kan v�re med p� � opprettholde kon� takten med familie og nettverk under soning, noe som er viktig for � klare hverdagen n�r man kommer ut igjen. Kvinner soner i gjennomsnitt kortere dommer enn menn, og innholdet i soningen m� legges opp deretter. Skal rehabiliteringen fungere, er det viktig at vi har et bredt utvalg av arbeidsmuligheter i fengslene. Det kvin� ner har blitt tilbudt, har i stor grad v�rt kj�nnsstereoty� pe arbeidsoppgaver som rengj�ring og systue. Dette tar ikke h�yde for kvinnenes ulike behov for arbeidstrening og kvalifisering. Meldingen legger gode f�ringer for en endring p� dette omr�det. Jeg er glad for � h�re historien om Hanne fra Bredtveit, som viser at det gj�res mye bra arbeid i norske fengsler. Men en utfordring er at kvinnene er f� i fengslene, slik at det � f� progresjon i soningen, det � g� fra lukkede til �pne plasser og overgangsboliger, ikke er like lett. Vi m� jobbe videre med � f� til et godt system for progresjon for kvinner som soner. En unders�kelse fra Kriminalv�rdens forskningskom� mitt� i Sverige viser at tidligere straffed�mte kvinner mel� lom 24 og 44 �r som er d�mt for vinningslovbrudd, har en tilbakefallsprosent p� 81, og i narkosaker er den p� 79 pst. Det er grunn til � tro at tallene i Norge er de samme. Meldingen gir gode innspill til en kriminalomsorg som skal minske tilbakefallene. Til slutt: Vi n�rmer oss ett av m�lene vi har satt oss, om at innsatte ikke skal slippes l�s med �n dags varsel og med framtidsutsiktene sine i plastposen de har i handa. Solveig Horne (FrP) [13:15:12]: Det er forskjeller p� Fremskrittspartiets og Regjeringens politikk, men det er ogs� viktig � f� fram det som vi er enige om. Forskjelle� ne ligger i bruken av andre soningsformer. N�r det st�r i meldingen at straff skal v�re frihetsber�velse, straff skal oppleves som straff b�de av den som er d�mt, og av sam� funnet omkring, straff skal virke avskrekkende, den skal ikke stride mot folks rettsoppfatning, og den skal gj�re det umulig � gj�re nye forbrytelser, s� utgj�r den utvidelsen av alternative soningsformer som Regjeringen legger opp til, en forskjell i forhold til det som st�r i Fremskrittspartiets partiprogram. Komit�lederen skryter av at Regjeringen har bygd feng� selsplasser de siste fire �rene, men det er flere �pne plasser. De har tatt i bruk hjemmesoning, og de har ogs� �kt bruken av samfunnsstraff. Det er ingen som er uenig i at man skal ha et tilbud n�r man soner. Det skal v�re en god rehabi� litering, man skal ha et innhold i soningen, og man m� ha et ettervern p� plass n�r den som soner, er ferdig med so� ningen. Men n�r det blir gitt nesten 500 �r i soningsrabatt -- n�r de kriminelle ikke soner den straffen som de i grun� nen har f�tt, men slipper ut f�r tiden for at nye skal kunne komme inn -- da strider det mot folks rettsoppfatning, og det gj�r at statsr�den blir de kriminelles beste venn. Saksordf�reren sa selv at det er vanskelig med rehabi� litering med s� korte dommer. Da er det jo viktig at den som skal sone en straff, soner den straffen, slik at han f�r den rehabiliteringen han trenger, og ikke kommer tilbake igjen i fengsel. Jeg kan ikke holde dette innlegget uten � nevne offer og p�r�rende. Vi er s� opptatt av � f� den kriminelle til� bake til samfunnet. Men hva med hverdagen til ofrene og deres p�r�rende? Har de en tilbakef�ringsgaranti? For en tid tilbake -- eller ganske lenge siden faktisk -- stod det et innlegg i Magasinet i Dagbladet om en bank� sjef som fikk �delagt livet sitt. Stig er ferdig med sonin� gen. Han angrer ingenting. Men Thor Einar er uf�retryg� det og kan aldri g� p� jobb. Offeret sier: �Jeg fikk p� en m�te livstid, mens raneren regnes som rehabilitert og er sluppet ut igjen.� Den kriminelle sier: �Han banksjefen p� N�rb� ... har jeg ikke ofret mange tankene. Jeg er ferdig med alt det der.� Da er det viktig at vi ogs� tenker p� offe� ret i denne saken. Det er viktig at ofrene ogs� f�r en f�lel� se av verdighet og en anledning til � bli h�rt i slike saker. Derfor er det synd at Regjeringen ikke kan st�tte de for� slagene som vi har i forhold til � gi offeret og p�r�rende en klagerett. Ingrid Hegg� (A) [13:18:19]: Eg fekk ikkje tid til � seia noko om aldersgruppa 15--18 �r i innlegget mitt i stad, og det vil eg ta tak i no. Utgangspunktet er at barn ikkje skal setjast i fengsel. Fengselsstraff utan vilk�r m� vera unntaket for barn mel� lom 15 og 18 �r, og b�r berre nyttast der barnevernet har pr�vd alle dei tiltaka som dei r�r over. Vi kan ikkje vera kjende av at barn sit i norske fengsel p� same vilk�r som vaksne. Dei f�r eit kontaktnett blant dei kriminelle, og dei g�r den s�kalla forbrytarskulen. Eg vil likevel f�ya til her at dei tilsette i norske fengsel har gjort ein fantastisk innsats ogs� for denne aldersgrup� pa, og har kome med s�rtiltak. Dette ungdomstiltaket vi snakkar om i meldinga, er ein ny type overgangsbustader som ikkje har nokon likhetstrekk med ungdomsfengsla for 40 �r sidan, eller arbeidsskulane for 80 �r sidan, bortsett fr� at dei er underlagde kriminalomsorga og vert id�mde som ein s�rreaksjon. Det sit i gjennomsnitt mellom fem og ti ungdommar under 18 �r i fengsel til ei kvar tid -- omkring 80 pst. av det er varetekt. Berre unntaksvis er fengslinga lang� varig. Barnekonvensjonen seier at barn ikkje b�r sona saman med vaksne domfelte, og derfor lagar vi no desse to landsdekkjande ungdomstiltaka. Verkelegheita viser at ungdom gjer seg skuldig i grov kriminalitet som kidnapping, tortur, grove ran og overfalls� valdtekter. Dette er ei verkelegheit vi ikkje kan snu oss bort fr�. Dette er ungdommar som samfunnet treng beskyttelse mot, og denne beskyttelsen m� samfunnet f�. Denne grup� pa unge er s�rleg utfordrande, og vi veit at situasjonen deira er sv�rt vanskeleg � endra. Vi veit �g veldig mykje om kva som ikkje fungerer. Det er ei trist oppleving � sj� barn i fengsel. Fengsels� straff, eller kva som helst slags straff, verkar ikkje reha� biliterande i seg sj�lv, slik som det verkar som om enkel� 28. april -- Straff som virker -- mindre kriminalitet -- tryggere samfunn 2718 2009 te her i salen trur. Desse ungdomstiltaka har som m�l � f� ungdommane samfunnstrygge. Tiltaka skal fortl�pande verta evaluerte, og det er eit pr�veprosjekt p� to �r. Eg trur p� at ungdomstiltaket etter straffegjennomf�� ringslova kan f�ra til endring hos den unge, gjennom � gje struktur og st�tte i ein positiv mognings� og l�ringspro� sess. Fleirtalet, Arbeidarpartiet og SV, satsar p� at straff som verkar, �g skal verta eit tilbod til dei under 18 �r. Elisabeth Aspaker (H) [13:21:18]: Vi er alle opptatt av at vi skal rehabilitere bedre. Jeg la i mitt innlegg stor vekt p� at en forutsetning for at man skal kunne la seg rehabilitere og kunne komme tilbake til et liv og fungere etter soning, er at man er s�pass frisk og rask under soning at man kan greie b�de � starte utdanning, arbeidstrening og ikke minst det � kunne mestre livet i seg selv. Da synes jeg -- i likhet med Odd Einar D�rum -- at det er et tankekors at dette med helsetjenester ikke er viet st�rre oppmerksomhet i meldingen. Det var jo virkelig en slik �eye�opener� for en samlet justiskomit� p� h�ringen da Legeforeningen la fram sin dokumentasjon p� de store forskjellene mellom fengslene n�r det gjelder hvor mye og hva slags type helsetjenester som faktisk tilbys. Samtidig vet vi at vi har en fangebefolkning som har store ruspro� blemer og ofte andre helsemessige plager, som gj�r at de er ganske tunge tilfeller. De ansatte i kriminalomsorgen har jo ogs� gitt uttrykk for at de f�ler at de p�legges et for stort ansvar n�r det gjelder medisinering. Der man tidligere delte ut helt milde preparater som vi kan g� og kj�pe p� apoteket selv, deler man n� ut B� og C�preparater, som man egentlig burde v�rt helsepersonell for � dele ut. Jeg synes at man under� vurderer dette, og at man burde ha grepet fatt i dette med helsetjenester p� en helt annen m�te. Jeg synes det er litt merkelig at ikke regjeringspartiene kan v�re med p� b�de merknadene og forslaget om at dette er noe som man b�r f� en skikkelig gjennomgang av. Jeg savner ogs� at statsr�den svarer p� dette med narko� tikasituasjonen i norske fengsler, for ogs� her er det jo de ansatte innenfor kriminalomsorgen som p� en m�te dve� ler ved det paradokset at p� den ene siden skal vi drive og bygge opp flere rusbehandlingstilbud, rusmestring, sam� tidig som vi bare m� erkjenne at vi har et betydelig narko� tikaproblem p� innsiden av norske fengsler. Det er jo fun� damentalt viktig � f� stoppet rusmisbruket hvis det skal v�re noe legitimitet og moral i at man samtidig skal drive og behandle dem som er innsatt. Til slutt: Brennpunkt hadde et program om de forva� ringsd�mte som sitter p� Ila, og som ikke f�r viktig psykia� trisk oppf�lging. Da er det jo et paradoks at Regjeringen -- og det er Helsedepartementets eget budsjett for 2009 -- faktisk sier at man har kuttet i de sikkerhetspsykiatriske plassene. Jeg oppfordrer justisministeren til � ha en tett dialog med helseministeren og f� p� plass et tilbud til disse Norges farligste innsatte. Akhtar Chaudhry (SV) [13:24:29]: Representanten fra Fremskrittspartiet var inne p� hva som forventes av Regjeringen n�r det gjelder folks rettsoppfatning, og meg bekjent er det ikke noe folkekrav, det er ingen folkebeve� gelse der ute som krever at de som beg�r kriminelle hand� linger, skal straffes lenger, og at de skal straffes hardere. Det den jevne nordmann der ute forventer og ber om, er at de som beg�r kriminelle handlinger, f�r rehabiliterings� muligheter, at de f�r trening i � mestre sin hverdag, at de f�r trening i � mestre sinne, at de f�r utdanningsmulighe� ter, at de f�r helsemuligheter, og at de f�r trening i � bo i det sivile samfunnet, slik at de blir normale og vanlige samfunnsborgere n�r de kommer ut. Det er det som gj�r samfunnet tryggere, og det er det Regjeringen leverer p�. Det er det hele denne meldingen bygger p�. Vi har to prosjekter som p�g�r n�, og jeg vil ta utgangspunkt i de to som eksempler. Det ene er i Oslo, det s�kalte TOG�prosjektet, et tilbud til gjengangere, hvor kriminalomsorgen samarbeider med og er i kontakt med bydelene, f.eks. helsetilbudet, frivilli� ge organisasjoner og s�rger for at n�r folk blir l�slatt, har de et sted � g�. De har en bolig, de har et arbeid, og det er folk som tar vare p� dem n�r de kommer ut. Som sagt er det de f�rste timene og de f�rste dagene som er de vik� tigste for den l�slatte med hensyn til � s�rge for at han eller hun ikke beg�r en kriminell handling igjen og havner tilbake i fengselet. Det andre eksemplet er Troms� fengsel, som har ansatt en person med sosionombakgrunn som gj�r omtrent det samme arbeidet: er i kontakt med helsetilbudet, er i kon� takt med utdanningsetaten der ute, er i kontakt med kom� munen der ute og jobber og s�rger for at n�r en innsatt blir l�slatt, er bolig p� plass, er utdanningsmuligheten p� plass, og det er mulig � f� et arbeid, slik at vedkommende glir inn i samfunnet som en lovlydig borger. Igjen: Jeg har ikke registrert noen steder at det er et folkekrav at folk skal straffes lenger og hardere. Jeg vil gjenta: Det folk forventer der ute, er at vi gir helsetilbud, vi gir utdanningstilbud, vi gir arbeidstrening og botrening i fengslene. Det er det Regjeringen leverer p�. Statsr�d Knut Storberget [13:27:51]: Jeg tror jeg skal v�re s� ydmyk � si at denne stortingsmeldinga jo ikke er en ferdig melding, at vi n� er ferdig. S� de innspill som kommer b�de i helsesektoren, i utdanningssektoren og i de andre sektorene, og den betydelige utfordring vi har i samfunnet v�rt generelt med � f� disse profesjonene til � g� i samme retning, er vi ikke ferdig med. Meldinga er jo en melding om at vi trenger mer av det. Arbeid i forhold til helse er helt avgjort viktig. Derfor er det viktig for Re� gjeringa at vi f�r bygd opp antall paragraf 12�plasser, at vi f�r utdanningstilbud som er tilstrekkelig. Men vi hadde ikke klart � gj�re denne satsinga i krimi� nalomsorgen uten at vi hadde hatt med oss Kunnskapsde� partementet n�r det gjelder utdanning. Det er alts� tilbud om utdanning i alle fengslene. Vi kunne ikke gjort biblio� teksatsinga v�r og kultursatsinga uten at vi hadde med kul� turministeren. Vi kunne ikke gjort boligsatsinga n� uten at vi hadde med kommunalministeren, og vi kunne heller ikke ha satset slik vi gj�r i forhold til rusmestringsenheten i fengslene, som jo i veldig stor grad er et helsemessig an� liggende, og som krever samarbeid over disse sektorene. 28. april -- Straff som virker -- mindre kriminalitet -- tryggere samfunn 2719 2009 Jeg kunne nevnt flere omr�der, men tida forhindrer meg fra det. Men det er et annet viktig poeng som jeg har lyst til � utfordre opposisjonen p�, og jeg ber gjerne om svar, s�rlig fra H�yre og Fremskrittspartiet. Man kj�rer n� n�rmest en gjentatt argumentasjon om at soningsk�en er avviklet ved hjelp av andre virkemidler enn det man egentlig �ns� ker seg. Det er helt riktig at en stor andel av de plassene som vi har etablert, er �pne. De plassene som vi vil finne p� Bredtveit, Bruvoll, Bj�rgvin og Ravneberget f.eks., har ogs� bidratt godt i forhold til kvalitet. Min utfordring til H�yre og Fremskrittspartiet -- jeg vet at Kristelig Folkeparti og Venstre har en noe mer nyansert holdning til dette -- er: Er det n� slik fram mot neste valg og eventuelt en ny sammensetning av Stortinget at H�yre og Fremskrittspartiet vil legge ned disse �pne plassene fordi man mener det ikke er hensiktsmessig? Det syns jeg vel� gerne fortjener et svar p�. Jeg syns at kriminalomsorgen fortjener et svar p� det, og jeg syns ogs� at de innsatte fortjener et svar p� det. Det ville v�re et br�tt skifte ikke bare n�r det gjelder kapasitet, men ogs� for den betyde� lige kvalitetshevinga vi har f�tt i kriminalomsorgen med den store innsatsen som gj�res bl.a. overfor kvinnene p� Bredtveit, som n� har en mulighet til � sone �pent i Sti� finnerprosjektet. Er det slik at denne politiske retorikken om at dette er bare �pne plasser, inneb�rer at H�yre og Fremskrittspartiet g�r til valg p� at man skal legge ned disse plassene? Jeg syns vi ogs� m� f� noen svar, siden vi i posisjonen er blitt stilt s� mange sp�rsm�l. Thomas Breen (A) [13:30:47]: Aller f�rst vil jeg si at jeg fullt ut deler bekymringen til representanten D�rum for rusfeltet. Det har v�rt syndet i altfor lang tid, over altfor mange �r og p� altfor mange niv�er overfor de utsatte rus� misbrukerne v�re. Det gjelder b�de p� kommunalt niv� og ogs� her i forhold til helsevesenet. Her har helseministeren varslet en opptrappingsplan. Han har ogs� varslet at sam� handlingsreformen er en betydelig bit av rusopptrappings� planen, fordi det kommunale niv�et kompetansemessig m� bli bedre i stand til � h�ndtere det. Det som er bra, er at vi allerede er i gang innen krimi� nalomsorgen. Det m� vi i hvert fall glede oss over. -- S� har jeg sagt det. N�r det gjelder kontrollen, som representanten Aspaker er opptatt av, vet jeg at det foretas om lag 20 000 urin� pr�vekontroller i norske fengsler. Om lag 10 pst. av dem viser misbruk. S� antar jeg at kriminalomsorgen tar urin� pr�ver der de mistenker misbruk, eller n�r noen kommer fra permisjon. Vi skal ikke skape et bilde av at det florerer helt hinsides av narkotika innenfor murene eller innenfor anstaltene, men det er en utfordring � f� ned rusmisbru� ket innenfor fengslene. Det er alle enige om. Det viktig� ste er igjen � s�rge for at de som er rusmisbrukere, klarer � rehabiliteres fra sitt misbruk. Det er det som m� v�re hovedsaken. S� vil jeg til slutt bare kommentere det som er Frem� skrittspartiets honn�rord, nemlig ofre og p�r�rende. Det er slik at denne regjeringen klarer � ha flere tanker i hodet samtidig. Vi har gjort en betydelig innsats for ofre og p� r�rende b�de gjennom endring av voldsoffererstatningslo� ven og endring av straffeprosessloven, slik at man f�r bedre oppf�lging under straffesaker osv. Det er ikke slik at det viktigste for ofre av kriminalitet er at man skal straffes lenger eller hardere. Tvert imot viser Advokatforeningens unders�kelse i fjor at det ofrene av kriminalitet er opp� tatt av, er at straffen skal virke, slik at ikke andre blir ofre n�r de er ferdig med soningen sin. Det perspektivet skul� le jeg �nske at Fremskrittspartiet snart fikk inn i sin poli� tikk ogs�, for det ville kanskje bidra til at vi igjen kunne bli s� enige som representanten Horne pr�ver � si vi er. S i g v a l d O p p e b � e n H a n s e n hadde her teke over presidentplassen. Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:33:17]: Mitt felt er pen� ger. Jeg er vel legmann der ogs�, men enda mer legmann n�r det gjelder kjeltringer. Jeg tar et innlegg til fordi jeg synes det er en manglende praktisk inngang til dette. Alle snakker om bolig, og alle snakker om arbeid. Fremskrittspartiet snakker om at de er kritiske til andre soningsformer, kritiske til soningsrabatt, at det strider mot folks rettsoppfatning. Ministeren har sagt at de som gj�r brottsverk, skal f� sin straff. Det er fasthet, samtidig som det legges opp til at de som er motiverte for det, skal f� en bedre rehabilitering enn den som er i dag. S� til �pen soning. Fremskrittspartiet kritiserer det. Jeg har sagt til dem som er i �pen soning: Legg fram fingrene deres og vis hva dere har gjort for noe! Fremskrittsparti� velgere vil ikke kritisere den formen for soning, det ser de p� fingrene. Dette er �n m�te � si det p�. Det er mange som �nsker � f� mer praktisk yrkeserfa� ring. Det er mange i fengslene som har det, og det er det de er motivert for � g� videre med. Gi en mulighet. Vis at en kan f� respekt ut fra det en gj�r, at en vil ut av det. Hvorfor ikke st�tte det, Fremskrittspartiet? Hvorfor ikke styrke det, og hvorfor ikke snakke godt om det? Hvorfor ikke legge til rette for � komme videre? Statsr�den har en viktig og krevende jobb n�r det gjelder i praksis � f� et nytt innhold i soninga, og ikke minst f� noe som fungerer i ettervernet. Kriminalomsorg i frihet har et betydelig forbedringspo� tensial, for � si det forsiktig. Det er i dag folk som erfarer at dagens fengsel og dagens ettervern er et system som er et hinder for den omstilling som jeg n� har pr�vd � gj�re meg til talsperson for. Jeg har stor respekt for den jobb som statsr�den her m� gj�re for � snu en skute, slik at vi f�r et innhold som kan f�re til at flere blir begeistret for dette som her er lagt fram. Statsr�den m� p�se at vi f�r en ny kultur i soninga, med mer vekt p� praktisk arbeid for dem som �nsker det. Det er Senterpartiets h�yeste �nske, for det er faktisk mange som �nsker det. Dermed f�r en sj�ltillit, dermed f�r en respekt, og dermed f�r en noen at� tester fra sin f�rste jobb etter fengsel. Tenk � f� en attest p� at en er en god arbeidskvinne. Det er den beste mulighet en har til � f� et bedre liv videre enn det en hadde. Jeg synes det er store ting som her er startet p�, men det er en stor jobb som gjenst�r. Det er et system som p� 28. april -- Straff som virker -- mindre kriminalitet -- tryggere samfunn 2720 2009 mange m�ter er grodd inn i �n m�te � se det p�, som i stor grad er knyttet til Fremskrittspartiets innl�sing av folk. Presidenten: Elisabeth Aspaker har hatt ordet to gon� ger og f�r ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt. Elisabeth Aspaker (H) [13:36:27]: Den som har f�tt mange sp�rsm�l i denne debatten uten � svare, er jo stats� r�den. Jeg har f�tt de f�rste sp�rsm�lene fra statsr�den n�, og dem skal jeg faktisk svare p�. Jeg synes det er greit at han n� innr�mmer at meldingen ikke er helt ferdig, men jeg synes det er et paradoks n�r Regjeringen har brukt tre �r p� � framlegge den. Da trod� de jeg faktisk man skulle hatt et bedre grunnlag i bunnen for � gi tilbakef�ringsgarantien et reelt innhold. H�yre har ikke sagt noe om at vi har til hensikt � re� dusere antall soningsplasser. Det vi har satt sp�rsm�lstegn ved, er balansen mellom �pne plasser p� den ene siden og lukkede plasser p� den andre siden. Det er i en situasjon hvor politiet mangler varetektsplasser, og hvor Norge f�r internasjonal kritikk for at vi bruker glattcellene og har brudd p� bestemmelsene om det. S� jeg er opptatt av bedre balanse, og hvis vi sier at vi skal ha progresjon i soning, s� m� vi ha progresjon i soning. Da m� en sette sammen det antall fengselsplasser og den type soningstilbud vi har, p� en litt annen m�te og bruke dem p� en litt annen m�te enn det som praktiseres av denne regjeringen. Ingrid Hegg� (A) [13:37:38]: Eg vil ta tak igjen i det sp�rsm�let som justisministeren hadde til Framstegspartiet -- og no har du eit glimrande h�ve sidan du skal ha ordet etterp�! Eg meiner at vi, og ikkje minst dei tilsette, m� ha krav p� � vita kva Framstegspartiet vil gjera med dei opne soningsplassane vi har oppretta. Skal vi redusera talet p� plassar? Skal vi leggja dei ned, eller skal vi behalda dei? Det synest eg vi har krav p� � f� svar p� i l�pet av denne debatten. Presidenten: Solveig Horne har hatt ordet to gonger tidlegare og f�r ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt. Solveig Horne (FrP) [13:38:25]: Det er visst tid for � svare p� sp�rsm�l her. F�rst til Thomas Breen: Det kan godt v�re at ofrene og de p�r�rende ikke �nsker seg strengere straffer, men de �nsker i hvert fall at den som har gjort en kriminell hand� ling, skal sone den straffen han har f�tt. Det de �nsker, er � bli h�rt og � ha en klagerett, og om man ikke alltid f�r gjennomslag for den klagen, s� �nsker man i hvert fall � ha den retten. S� til et sp�rsm�l fra Knut Storberget. Fremskrittspar� tiet har ikke sagt noe i sine merknader om at vi �nsker � redusere antallet soningsplasser. Det er bare �n ting som er helt sikkert, og det er at vi trenger forskjellige sorter so� ningsplasser, men p� et helt annet niv� enn det som Stor� berget og Regjeringen legger opp til. Vi har sagt helt klart at vi trenger flere plasser, og det kan godt v�re at noen av de �pne plassene kan bli gjort om til lukkede plasser. Det f�r vi se n�r vi f�r en gjennomgang av de plassene som er der i dag. Men det er �n ting jeg kan garantere, og det er det at hjemmesoning, elektronisk soning med kontroll, blir avsluttet hvis Fremskrittspartiet kommer i regjering. Andr� Oktay Dahl (H) [13:39:40]: N� skal jeg gj�re noe jeg sjelden gj�r, nemlig rose representanten Lundtei� gen og Senterpartiets innfallsvinkel til de sp�rsm�lene vi diskuterer her. Det kan jeg ikke huske at jeg noen gang har gjort offentlig, s� jeg skal benytte anledningen til � gj�re det n�. Det er rett og slett fordi jeg hadde den store glede � observere representanten Lundteigen som en ekstra �feng� selsbetjent� -- som han viste til i sitt innlegg -- da jeg jobbet en uke i Hassel fengsel og fikk se ved selvsyn hva prak� tisk arbeid og hardt arbeid faktisk kan medf�re. Jeg ville sannsynligvis ikke ha fikset det i det hele tatt, men jeg s� alts� ved selvsyn hvordan representanten Lundteigen fak� tisk gjennomf�rte noe av det vi alle her snakker om. Jeg synes det var et godt, verdibasert innlegg som Lundteigen holdt, som sier noe om hva vi faktisk b�r tilstrebe i krimi� nalomsorgen for at alle mennesker her skal f� en verdighet og en trygghet p� seg selv, s�nn at de kanskje kan klare � bli kriminalitetsfri. Det var godt og verdikonservativt sagt det representanten Lundteigen sa. Jeg syntes bare det var greit � f� sagt det. Jeg �nsker vi kunne f� mer av det. Det understreker faktisk ogs� at vi har et felles verdisyn. Jeg hadde egentlig ikke tenkt � ta ordet her, men n� later man jo som om Fremskrittspartiet har tenkt � rase� re hele kriminalomsorgen, sammen med H�yre som en s�nn liten hjelpeb�r, men da b�r man kanskje ta en titt p� hva vi faktisk st�r sammen om i mindretallsforsla� gene: �kt fokus p� lederkompetanse i kriminalomsorgen, �kt fokus p� frivillighet, frivillige mennesker som faktisk bryr seg om innsatte, selv om de ikke er ansatt, men som har noe � bidra med. Det er en forutsetning for � f� hele tilbakef�ringsgarantien til � funke. S� til helse i fengslene. Vi hadde h�ring hvor Legefor� eningen dokumenterte hvordan det st�r til, at det helsetil� budet som gis innsatte i norske fengsler, er under enhver kritikk. Det er ikke rart at mange av dem rett og slett ikke greier � h�ndtere hverdagen n�r de kommer ut igjen, n�r de ikke har et helsetilbud som oppfyller de kravene som ogs� innsatte b�r kunne forvente. Ikke minst st�r opposisjonen sammen, Fremskrittspar� tiet, H�yre og de andre opposisjonspartiene, om � satse p� kunnskap, og at man skal kunne f� dokumentert de kur� sene man tar, slik at man kan bruke det n�r man kom� mer ut etterp�. Det er forslag som jeg syns Regjeringen i hvert fall b�r ta en n�rmere titt p�, og kanskje til og med st�tte. Etterp� skal vi ha en interpellasjonsdebatt om politiet. S� har jeg lyst til � si til slutt at n�r man er veldig for� n�yd med at soningsk�ene g�r ned, ja, s� er det bra, men samtidig kan kanskje en av grunnene v�re at man ikke har nok politi til verken � etterforske, p�tale eller ta mange. Vi har alts� store m�rketall innenfor kriminalitet. N�r man f�r ordentlig i gang dialogen med Politiets Fellesforbund, vil man antakeligvis etter relativt kort tid se at den enorme 28. april -- Straff som virker -- mindre kriminalitet -- tryggere samfunn 2721 2009 skryt man her gir i forhold til soningsk�ene, faktisk ikke er reell, men at det er mer kriminalitet, og at soningsk�e� ne antakeligvis kommer til � g� raskt opp igjen fordi man ikke har hatt balanse i straffesakskjeden. Statsr�d Knut Storberget [13:42:46]: N�r jeg h�rer innlegget fra representanten Oktay Dahl, m� jeg anmo� de H�yre om � legge godviljen til. Jeg tror velgerne ogs� ville like det, og at man faktisk ogs� kunne reflektere et kort �yeblikk over at det er noe som beveger seg i posi� tiv retning. Denne stadige negative argumentasjonen, som delvis er basert p� feil fakta, gror det ikke noen ting av. Det som H�yre n� har presentert i forhold til n�rmest alt man gj�r, s�rlig innenfor kriminalomsorg og politi, tror jeg det gror veldig lite av, b�de n�r det gjelder velgertil� str�mming til H�yre, og ikke minst n�r det gjelder � skape nytt fundament for politikken. Denne p�standen om at politiet ligger nede, som skul� le v�re grunnlaget for at man n� f�r avviklet soningsk�en, m� jo enhver justispolitiker vite er gal. N�r man ser p� fangevolumet, har det �kt betydelig. Man m� ogs� se p� antall straffedommer, ikke bare i den tida jeg har sittet i re� gjering, men ogs� under forrige regjering. S� dette er med all respekt ikke riktig. Vi har store m�rketall p� mange omr�der, men vi er i ferd med � oppklare mer kriminalitet og f� flere inn til soning, og vi er ogs� i ferd med � �ke straffeniv�et p� viktige omr�der. Jeg m� si at n�r jeg n� h�rer begrunnelsen fra opposisjonen, fra H�yre og Frem� skrittspartiet, at vi i l�pet av de siste tre �rene har f�tt -- og blitt kritisert ganske hardt for -- �pne soningssteder, ja s� er svaret n�, i forhold til hva som er deres alternativ, ikke at man skal legge ned det man ikke liker. Nei, man skal s�rge for �balanse�, og det er andre fine og viktige og i realiteten tomme ord. Jeg er veldig glad for at H�yre og Fremskrittsparti� et ved denne anledninga har markert at man ikke skal legge ned de �pne stedene -- slik oppfattet jeg sva� ret. Det er viktig, ikke bare for kapasiteten i kriminal� omsorgen, men det er viktig fordi i de �pne soningsste� dene har man ogs� f�tt til et kvalitetsl�ft. Man driver med undervisningstilbud. Man driver kennel ved Bruvoll og kulturaktiviteter ved Bj�rgvin. P� Bredtveit, der jeg var i dag tidlig, har man f�tt etablert Stifinnerprosjek� tet. Jeg skulle �nske at vi n� gikk et skritt videre, at vi lot denne svart�hvite debatten om �pen eller lukket soning ligge, og at alle bidrog til at innholdet ble bedre, uansett om soninga var lukket eller �pen. N�r det gjelder de lukkede plassene, m� jeg jo si at det er denne regjering som n� etablerer et fengsel til 1,4 milliarder kr i Halden med 220 lukkede plasser. Her er begge deler levert. Man har s�rget for balanse, slik at de som skal ha t�ff reaksjon, m� f� t�ff reaksjon, men samtidig -- hvor vi ser muligheter, skal muligheter gis. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4. (Votering sj� side 2744) S a k n r . 5 [13:38:23] Interpellasjon fra representanten Elisabeth Aspaker til justisministeren: �Bemanningsutvalgets rapport legger til grunn at vi trenger 2 700 nye politistillinger og 1 000 sivile stillinger innen 2020 for � oppn� en akseptabel bemanning i poli� tietaten. �kt opptak til politiutdanningen vil gi effekt fra 2012, men frem til da kreves andre tiltak for � sette po� litiet bedre i stand til aktiv kriminalitetsbekjempelse, her� under narkotika, organisert kriminalitet og den hverdags� kriminaliteten som ber�rer folk flest og skaper utrygghet hos mange. Frav�r av dialog mellom regjering og politi bidrar n� til � forverre situasjonen i politiet ytterligere, og det er bekymringsfullt at ethvert forslag til l�sning fra politiets side er blitt avvist av Regjeringen. Hva er Regjeringens strategi for � sikre nok politi� folk og godt motiverte politifolk i perioden fram til 2012 og inntil det kommer ut st�rre kull nyutdannede fra Politih�gskolen?� Elisabeth Aspaker (H) [13:47:29]: Norsk politi st�r overfor den kanskje mest krevende bemanningsutfordring noen gang. Mens utenriksministeren er tilhenger av dia� log, s�gar med Taliban, har justisministeren skydd dialo� gen med politiets st�rste fagforening. Unnaman�veren lig� ner et �deleggende svarteperspill der den ene statsr�den etter den andre har toet sine hender. Aldri har det v�rt viktigere med dialog mellom myn� dighetene og ordensmakten, og sjelden har dialogen v�rt mer frav�rende. B�de kriminalitetsutviklingen og trygg� hetsutfordringene i samfunnet krever mer enn noen gang et velfungerende politiapparat. Denne fire�rsperioden er politiet tappet for vel hundre �rsverk som f�lge av nye ar� beidstidsbestemmelser. Avgangen til andre yrker viser en �kende tendens, og etaten greier ikke � benytte seg av mu� ligheten til � holde p� seniorene. Altfor mange g�r av f�r fylte 60 �r. Det vises til �rlig styrking av politiet, men sannheten er at etaten samtidig svekkes av at det tappes ut �rsverk i bun� nen. Slik vil det fortsette framover om ikke Regjeringen kommer mer p� offensiven i forhold til politiet. Sp�rsm�let er da hvilke konkrete nye tiltak og hvilken strategi justis� ministeren har for � holde politiet oppe fram til 2012, inn� til etaten kan begynne � h�ste av st�rre kull uteksaminert fra Politih�gskolen. �Vi vil ha et n�rt og sterkt politi med lensmanns� kontorer over hele landet. Vi vil gj�re etaten mer syn� lig og effektiv blant annet ved � gjennomg� mulighe� ten for samlokalisering med offentlige servicekontorer der dette er hensiktsmessig. Vi vil �ke bemanningen av sivilt ansatte og politifaglig utdannet personell.� Dette er kanskje et kjent sitat for r�d�gr�nne regjerings� og stortingsrepresentanter. Det er ikke mine ord, men det er et ordrett sitat fra politikapitlet i Soria Moria�erkl�rin� gen. Jeg hadde vel aldri dr�mt om at jeg skulle st� p� Stor� tingets talerstol � benytte meg av et sitat derfra. Men n� synes jeg det er p� sin plass. Lever ikke Regjeringen opp til sin egen uttalte politikk om politiet? 28. april -- Interpellasjon fra repr. Aspaker om behovet for flere politifolk 2722 2009 Utallige er n� beretningene om et politi som ikke mak� ter � m�te borgernes forventninger, som innbyggerne �ns� ker langt mer synlig til stede i lokalsamfunnet, og som pub� likum mener har en altfor h�y terskel for � rykke ut n�r noe skjer. N�r ikke voldssaker kvalifiserer til utrykning, hva da? H�yre er meget urolig over denne utviklingen. Vi kan heller ikke forst� hvordan justisministeren kan forsvare det som skjer. Samfunnet trenger et offensivt politi som kan ta fatt i ting n�r noe skjer, og som har den n�dvendi� ge lokalkunnskap til � kunne forebygge og helst gripe inn f�r kriminalitet skjer. Nylig utsatte justisministeren den lenge planlagte om� organiseringen i Follo og stoppet nedleggelse av en rekke lensmannskontorer. Det var en god nyhet, helt til jeg ble klar over begrunnelsen: at saken tydeligvis var s� kin� kig at den ikke kunne bli besluttet f�r valget. Hva betyr det? Betyr det at statsr�den vil unng� � gj�re seg upopu� l�r f�r 14. september, men vil sl� til umiddelbart etter� p�? H�yre mener innbyggerne har et legitimt krav p� � f� vite hva landets justisminister faktisk mener i denne saken. En stor og folkerik region skal dermed ikke kunne f� vite hvilke planer Regjeringen har for polititjenesten i deres kommune. Sommeren er snart over oss, og Regjeringens stillings� krig med Politiets Fellesforbund har satt landet i en enda vanskeligere situasjon politimessig. Den 1. juli opph�rer gjeldende arbeidstidsavtale for politiet uten at det n� tids� messig ser ut til � v�re mulig � f� p� plass en ny avtale innen denne fristen. Regjeringen gikk gjennom vinteren med en sv�rt s� formalistisk tiln�rming for � nekte dia� log med de politiansatte. Det betyr at prosessen for � finne en l�sning kom i gang p� overtid. I m�nedsvis har den r�d�gr�nne regjeringen bedrevet oppholdende strid med politiets st�rste fagforening i ste� det for � ta de grep vi m� kunne forvente av Regjeringen: � framforhandle en ny arbeidstidsavtale som kan gi oss mer politikraft i en viktig overgangsperiode. I stedet for � bidra til fornyet motivasjon i politikorpset gikk man til yt� terligere konfrontasjon gjennom bruk av forskrift. Hvor� for? Det er det ikke lett � forst�, og resultatet ble jo en his� torisk politidemonstrasjon her i Oslo. At det skulle bli en r�d�gr�nn regjering som hoppet over forhandlingsinstitut� tet uten � ha pr�vd � komme til enighet med arbeidstagerne f�rst, regner jeg med at mange har undret seg over. Uavhengig av nye sivile stillinger og �kt opptak p� Poli� tih�gskolen er driftsbudsjettene i politiet s� trange at ube� satte stillinger er n�rmest en forutsetning for � f� budsjet� tet til � balansere. Det nytter lite � fylle p� nye stillinger p� toppen, om budsjettet fra f�r er for stramt til � l�nne alle som er der i dag. Mange kommuner betaler en h�y pris n�r politiressur� sene presses. Alvorlig knapphet p� politifolk vil i som� mer forsterkes ytterligere av ferie og bortfall av dagens arbeidstidsavtale -- og dette lar seg neppe reparere i en fei. Om justisministeren hadde fulgt sin egen regjeringser� kl�ring, ville vi aldri kommet i en situasjon der det varsles stenging av 30 lensmannskontorer, enda tynnere vaktlis� ter og en sterk sentralisering av politiet. Politiet vil denne sommeren trekke seg tilbake fra en rekke lokalsamfunn p� en tid da ferieaktiviteter og festivallivet blomstrer. Beho� vet for et tilstedev�rende politi er �penbart n�r mye folk samles. Signalet til de kriminelle n�r politiet forsvinner, er heller ikke godt. H�yre er opptatt av det n�re, synlige og forebyggende politiet, som vi trodde ogs� Regjeringen hadde som m�lsetting. Politiet henla i 2008 hele 2 500 forbrytelser og 1 800 forseelser med kjent gjerningsperson. Saksbehandlingsti� den for voldssaker har �kt, og begge deler er like uaksep� tabelt. Det er et tankekors at dette er utviklingen under en r�d�gr�nn regjering som har garantert befolkningen at de skulle bruke de store pengene p� de store oppgavene. Passutstedelse fjernes i �r fra 185 politi� og lensmanns� kontor. Dette medf�rer at tjenestetilbudet p� lensmanns� kontorene reduseres, og publikumskontakten blir d�rlige� re. N�r oppgaver fjernes, blir det tolket som et skritt p� veien til nedleggelse og begynnelsen til slutten for b�de lensmannskontoret og n�rpolitiet. H�yre �nsker seg et n�rpoliti som har tilstedev�relse i hele landet. Det skaper ikke trygghet n�r man vet at n�r� meste politimann er milevis unna, og ikke vil ha mulig� het til � bist� om det skjer en eneste annen liten hendelse samtidig. Er det �n ting de siste m�nedene har vist, s� er det at det er et skrikende behov for mer synlig politi, f.eks. i Follo. H�yre mener alvor n�r vi har som m�l at Norge skal ha et synlig og trygghetsskapende n�rpoliti. Dette er H�yre villig til � betale regningen for i form av flere tje� nestemenn og st�rre budsjetter, noe vi ogs� har vist i v�re alternative budsjetter gjennom hele stortingsperioden. Og ja, vi burde ha utdannet flere, men vi er med p� alle for� slag n�, og vil utdanne s� mange som mulig i �rene som kommer. Bemanningsutvalget 2020 har en tydelig m�lsetting om st�rrelsen p� politistyrken i 2020, men H�yre er opptatt av hvordan vi ogs� i det enkelte �r framover p� kort sikt kan sikre at innbyggernes trygghet ivaretas p� en forsvar� lig og god m�te, uavhengig av hvor man bor i dette landet -- enten det er p� Gr�nerl�kka i Oslo eller i B�tsfjord. Det hersker liten tvil om at politidistrikter med store geogra� fiske avstander har en s�rlig utfordring med � kunne l�se sine oppgaver p� en god m�te og til publikums tilfredshet. H�yre har ved en rekke anledninger etterlyst framdrift og nasjonale tiltak for � avhjelpe bemanningskrisen. S� langt har svaret fra justisministeren v�rt � henvise til lo� kale l�nnsforhandlinger og lokale initiativ. Det er vel og bra, men ikke nok i den foreliggende situasjonen. Ser ikke statsr�den at nasjonale tiltak og f�ringer kan bidra til � mobilisere flere seniorer og annen form for nytenkning i politiet? H�yre kan aldri akseptere en utvikling i retning av et A� og B�politi, der distriktene avspises med en og annen politipatrulje som streifer innom, og publikum ikke har noe sted � henvende seg n�r man har bruk for politiet. Fra H�yres side er derfor dagens interpellasjon et ut� trykk for v�r uro over situasjonen, og fordi vi ikke f�ler oss helt trygg p� Regjeringens prioriteringer p� justisfeltet. Politiet er en av statens kjerneoppgaver. Det er viktig at 28. april -- Interpellasjon fra repr. Aspaker om behovet for flere politifolk 2723 2009 politiets stilling ikke undergraves, og at folk fortsatt skal kunne ha tillit til at politiet gir den n�dvendig hjelp og st�t� te n�r situasjonen tilsier det. Derfor er det av st�rste betyd� ning at Regjeringen og justisministeren tydeliggj�r hvor� dan man vil l�se dagens bemanningskrise i politiet, ogs� p� kort sikt, og hvordan man vil sikre landets kommuner en forsvarlig polititjeneste i framtiden. Statsr�d Knut Storberget [13:57:17]: Det er med undring jeg h�rer interpellanten begrunne sin interpella� sjon. Det er ganske spesielt n�r man n� trekker fram f.eks. den reformen som det jobbes med i Follo politidistrikt, hvor vi i l�pet av lang tid har hatt god kontakt med kom� munene, hatt en bra prosess, og H�yre�folk fra Follo har gitt uttrykk for at mye av den endring som skisseres, er en positiv endring. S� har man alts� fra representanten Andr� Oktay Dahl og fra representanten Elisabeth Asp� aker i l�pet av det siste halv�ret krevd at dette l�ftes inn i Stortinget, slik at Stortinget kan f� gi sitt besyv med i spil� let. S� bestemmer alts� Regjeringen og undertegnede at ja, greit, dette er en viktig debatt om framtidas politi, det er en pilot, den b�r st� st�tt, og derfor har vi bestemt at Stortinget skal orienteres gjennom St.prp. nr. 1. S� kommer jeg hit i dag, og s� er jammen meg det ogs� galt! Jeg forst�r egentlig ikke H�yres justispolitiske pro� fil i s�nne sp�rsm�l. V�r ambisjon er nettopp at Stortin� get skal f� gi sitt besyv med i spillet n�r Regjeringas for� slag til modell foreligger. Jeg trodde jo det var slik at man var redd for at de politiske partier som sitter i regjering, skulle fatte beslutning uten at Stortinget fikk lov til � v�re med p� det. S� �pner vi opp for at vi b�r ta den debatten, i forlengelsen av den debatten vi hadde om politirollemel� dinga. Er det n� slik at H�yre ikke �nsker denne saken til Stortinget, s� vil jeg ha klar beskjed om det, for dette er viktige reformsaker som vi har behov for � ha en ansten� dig tiln�rming til. Jeg skj�nner at det er uenighet mellom lokale og sentrale mennesker i H�yre, men akkurat dette poenget syns jeg faktisk interpellanten skal svare for. Jeg er glad for at representanten har lest Soria Moria� erkl�ringa, men jeg hadde h�pet at hun kunne se de rap� porter som avgis, om hvordan vi har oppfylt det som st�r i Soria Moria�erkl�ringa. I januar 2007 gav jeg Politidirektoratet i oppdrag � ut� arbeide politi� og lensmannsetatens bemannings� og kom� petansebehov framover, og som nettopp ledet fram til at vi fikk rapporten Politiet mot 2020. Vi har valgt � f�lge opp de anbefalingene som st�r der, og vi ligger endog foran skjema. Bakgrunnen for at vi i dag har for f� polititjenestemenn, er jo det forhold at det er blitt utdannet for f� polititjenes� temenn i Norge. Under den forrige regjeringa, hvor H�yre satt, var det laveste niv�et p� opptaket til Politih�gskolen 240 studenter, og det ble �kt til 360 studenter. Hadde den forrige regjeringa utdannet like mange politifolk som vi n� gj�r, nemlig 648 politifolk ekstra, hadde mange av de ut� fordringene vi st�r overfor lokalt, selvf�lgelig sett anner� ledes ut. Derfor har opptaket til Politih�gskolen v�rt vel� dig sentralt for Regjeringa -- og det er sentralt. Det er jo en av hovedanbefalingene at man legger seg p� et s� h�yt niv� som man har gjort, med Regjeringas satsing p� 432 studenter de to siste �rene og n� femhundreognoenogfem� ti. Jeg har vondt for � forst� at det ikke er � oppfylle det som st�r i Soria Moria�erkl�ringa om at vi skal utdanne og f� flere politifolk ut, at vi faktisk gj�r det. S� til sp�rsm�let om sivile stillinger. Ved siden av po� litiutdannede m� man ogs� ha sivile stillinger. Der er det kjent at vi n� tar et krafttak: Vi bruker 1 / 4 milliard kr i l�pet av denne v�ren p� sivile stillinger -- ikke 160 stillinger, som H�yre foreslo f�r jul, men 460, ikke mellom 200 og 300, som Politiets Fellesforbund foreslo, men 460. Man skal lese politikken p� en spesiell m�te for � si at dette ikke er kraftige tiltak som vil bidra til � �ke politiressursene i et samfunn. Jeg minner om at H�yre ved behandlinga av stats� budsjettet i fjor foreslo f�lgende -- og jeg skal sitere fra innstillinga: �Disse medlemmer mener det er grunnleggende galt at sedelighetsetterforskere og drapsetterforskere m� bruke tiden sin p� vakt� og transportoppdrag. Det trengs et stort l�ft for � ansette sivile som kan ta seg av fangetransporter, fremstillinger og vakthold i domsto� lene og p� legevaktene i de st�rre byene. Disse med� lemmer �remerket derfor� -- jeg ber dere legge merke til det -- �80 mill. kroner til � ansette sivile, noe som vil gi minst 160 nye stillinger.� Regjeringa har i tiltakspakken kommet med ikke 80 mill. kr, men med 242 mill. kr, ikke med 160 stillinger, men med 460. Man skal v�re rimelig negativ hvis man framstiller det som manglende satsing. Hva er det som har forandret seg s� betydelig siden H�yre skrev i sin innstil� ling til budsjettet hva man mente var behovet? Det vil jeg gjerne vite. Med dette har Regjeringa faktisk innfridd -- og forsert -- det som vi blir anbefalt n�r det gjelder Politiet mot 2020, med hensyn til b�de opptak til Politih�gskolen og det vi kan gj�re i tilknytning til bemanning ellers: f� inn sivile stillinger. Vi er ikke i 2020 enn�, men det gleder meg at vi allerede har kommet halvveis i forhold til det som vi er blitt anbefalt n�r det gjelder sivile stillinger. Det gleder meg ogs� � se at man her i Oslo n� er i ferd med � ansette en rekke arrestforvarere. Det er 100 nye sivile stillinger, som bl.a. skal frita politifolk fra � sitte i Tinghuset, slik at de kommer ut og kan drive polititjeneste og bemanne de politipostene som vi n� skal opprette, som H�yre i sin tid var med p� � legge ned. Derfor m� jeg med respekt � melde si at her har Regjeringa levert. N�r det gjelder sp�rsm�let om seniorpolitiske tiltak, har Politidirektoratet iverksatt en rekke slike tiltak for � f� ansatte med �nsket kompetanse til � fortsette i politi� og lensmannsetaten utover nedre aldersgrense. Det er viktig. Politidirektoratet innhentet opplysninger om hvor mange i politi� og lensmannsetaten som har fortsatt p� grunn av seniorpolitiske tiltak i 2008, og antallet var 169 stykker. Jeg mener at vi er p� rett vei i disse viktige sp�rsm�lene. N� b�r vi legge bort det som jeg oppfatter som feil in� formasjon, feil beskrivelse, ogs� med henblikk p� i hvert fall � kunne skape den tryggheten som vi politikere har ansvar for � skape, slik at vi ikke skaper et feil bilde for 28. april -- Interpellasjon fra repr. Aspaker om behovet for flere politifolk 2724 2009 befolkningen, men informerer om at man faktisk satser s� pass massivt p� politiet. Dette har ogs� gjenspeilt seg i budsjettene. Budsjettet er i v�r tid �kt betydelig i st�rrelse -- 1,1 milliard kr reelt sett, over 2 milliarder kr nominelt sett. S� m� jeg til slutt bare kommentere lite grann av det representanten Aspaker trekker fram n�r det gjelder fagor� ganisasjonen Politiets Fellesforbund. For det f�rste mener jeg det ville v�re ganske spesielt hvis man tok til � be� handle l�nns� og arbeidssp�rsm�l her i Stortinget, utover det som er det opplagte l�pet n�r det gjelder denne type beslutninger. Det ville kunne skape store smittevirkninger overfor andre l�nnstakergrupper hvis man skulle begynne � politisk avgj�re l�nnsoppgj�r her i denne sal. Jeg minner om at Politiets Fellesforbund sa seg for� n�yd med det l�nnsoppgj�ret de var igjennom i fjor. N� er man inne i et mellomoppgj�r. Jeg har ikke tenkt � forsere mellomoppgj�ret for politiet. Det m� skje i tur og orden. Det har v�rt v�rt klare budskap til politiet, og jeg formo� der at det ogs� vil v�re framtidige regjeringers klare bud� skap til fagorganisasjoner som har krav, og som fremmer dem p� alle mulige m�ter. Det har de all rett til, men det er v�r plikt � f� det inn i et rett spor. Jeg vil ogs� understreke at n�r det gjelder sp�rsm� let om arbeidstidsbestemmelser, er det innledet samtaler i Politidirektoratet. Politiets Fellesforbund har sagt at de er forn�yd med at man har innledet disse. Det er et forhand� lingsspor opp mot disse arbeidstidsbestemmelsene som vi har tenkt � f�lge. Jeg tror det er viktig at vi f�lger det. Jeg tror det er viktig for politiets del, og jeg tror det er viktig for samfunnets del. S� vil jeg understreke at vi har hatt en s�rs god dialog med Politiets Fellesforbund, og de har valgt � gi oss, Re� gjeringa, honn�r for den satsinga som n� ligger inne n�r det gjelder politiet, enten det er DNA�reform, h�gskole� opptak eller -- ikke minst -- de sivile stillingene. Jeg er i hvert fall glad for at Politiets Fellesforbund ser at man blir h�rt, og at man ogs� registrerer viktige virkemidler for � f� �kt politikraft i Norge. Elisabeth Aspaker (H) [14:07:33]: Det er �penbart at justisministeren er presset n�r det gjelder lensmanns� kontorer og Follo�saken. For ikke s� lenge siden hadde vi en ganske interessant debatt her i salen hvor en re� presentant fra Senterpartiet uttalte seg om situasjonen i Follo og var klinkende klar p� at det kunne aldri bli Re� gjeringens politikk at man skulle legge ned et stort antall lensmannskontorer. Stortinget har behandlet meldingen om politireformen for en god del �r siden, og vi har behandlet politirolle� meldingen. I begge disse dokumentene er n�rpolitiet, det synlige politiet, det lokalt forankrede politiet den b�ren� de ideen. Da synes jeg det blir � sette ting veldig p� hodet n�r statsr�den her pr�ver, jeg holdt p� � si, � polemisere -- om det er slik n� at H�yre ikke vil ha saker til Stortin� get? Det som er godt nok for oss, er � vite at Regjeringen ikke gjennomf�rer en storstilt nedlegging av lensmanns� kontorer i landet, som etter mitt skj�nn vil v�re sterkt i strid med Soria Moria�erkl�ringen ogs�, hvor det st�r at man skal ha �lensmannskontorer over hele landet� -- hvis ikke da formuleringen �lensmannskontorer over hele lan� det� betyr ett i Troms, to i Follo, ett i Sogn og Fjordane osv. Hvis man mener �lensmannskontorer over hele lan� det�, hvis man mener at publikum skal ha et godt og n�rt polititilbud, blir det ikke det ved reformer � la den i Follo, som uansett hvordan man vil framstille det, er drevet fram av at man ikke har nok driftsmessige ressurser, og tvinges inn i en type omorganiseringer som g�r langt lenger enn bare � tenke i forhold til hvordan man skal bygge kompe� tansemilj�er osv. Det � kunne v�re til stede, det � kunne ha kontaktpunkter, det at publikum skal se at politiet er der, er overm�te viktig. S� til det siste som statsr�den var inne p�, dette med l�nnsoppgj�r. Jeg mener at H�yre har v�rt klinkende klar p� at l�nnsforhandlinger er ikke det vi snakker om; vi snakker om arbeidstidsavtaler. P� samme m�te som vi har leger i sykehusene v�re som har spesielle arbeidsordnin� ger fordi de er en n�kkelgruppe og vi trenger kompetan� sen deres, er det livsviktig at vi n� f�r politiet til � fun� gere, og at man f�r p� plass nye arbeidstidsavtaler i en overgangsperiode, til vi f�r nok politifolk. S� har jeg lyst til � si til statsr�den, med respekt � melde, n�r det gjelder disse 460 sivile stillingene: Regje� ringen selv foreslo 20 sivile stillinger i det statsbudsjet� tet som H�yre var med og behandlet f�r jul, og vi foreslo 160 stillinger. S� kommer finanskrisen, s� kommer man opp med masse nye penger � bruke, og s� legger man 460 sivile stillinger p� bordet. Har vi protestert p� det? Nei, tvert imot, vi har �nsket de stillingene hjertelig velkom� men, og vi er n� halvveis p� vei mot de 1 000. Men i den krisesituasjonen vi er i n�, kan det hende at vi skulle ha dosert ut enda mer av de sivile stillingene for � s�rge for at vi har et politi som fungerer godt fram til vi f�r ut mer politiutdannet personell. Statsr�d Knut Storberget [14:10:45]: N�r det gjelder de sivile stillingene som vi diskuterer her, er mitt poeng at n�r H�yre f�r jul mente at det var tilstrekkelig med 160, kan man ikke komme et halvt �r etter og si at 460 er for d�rlig. Man kan heller ikke komme og kritisere manglende satsing p� bakgrunn av at man i en tiltakspakke faktisk gj�r det store grepet man gj�r, og under enhver omsten� dighet ikke under dekke av at man egentlig ville g�tt vi� dere. Jeg har lest innstillinga til tiltakspakken, og kan ikke se at H�yre foresl�r mer til dette. S� her er det to tydeli� ge grep i forhold til politisatsing man gj�r, nemlig det � utdanne flere -- og den innsatsen som n� gj�res p� Politi� h�gskolen, er jo massiv -- i tillegg til at vi har klart � f� p� plass flere penger. Det er alts� en veldig god innsats fra Politih�gskolen, man har virkelig strukket strikken, for � si det slik. Det er en ganske annerledes situasjon � st� i for de ansatte p� Politih�gskolen � utdanne 552 studen� ter enn da H�yre satt i regjering og man var nede p� 240 studenter. S� vil jeg si at n�r det gjelder sp�rsm�let om reform i politiet, er vi jo helt avhengige av at vi har l�pende dis� kusjoner om hvordan vi har organisert politiet. Jeg trodde H�yre faktisk var en eksponent for at man nettopp skulle 28. april -- Interpellasjon fra repr. Aspaker om behovet for flere politifolk 2725 2009 organisere offentlig virksomhet p� best mulig m�te, slik at vi fikk mest mulig kraft ut av det. Jeg registrerer at n�r det gjelder den type endringer, har alts� H�yre i denne pe� rioden bare sagt nei, nei, nei til alle forslag uansett. Det som skjer i Follo, er et veldig godt eksempel p� det, og en god illustrasjon. Da man diskuterte politirollemeldin� ga, var det bred enighet om at man skulle ha to fors�ks� prosjekter i forhold til omorganisering av politiet -- Hor� daland og Follo. Man har valgt � sette i gang Hordaland, og vi har valgt � g� inn i Follo�prosessen med god dialog b�de med H�yre�ordf�rere og andre. S� lager man n� et politisk spill, etter min mening, av dette, og pr�ver faktisk fra H�yres side � gj�re det til en valgkampsak. N�r man endog ogs� ber om � f� saken til Stortinget og man f�r det, og s� blir det ogs� galt, da mener jeg spillet er avsl�rt. Jeg tror at det er mye � hente p� � organisere politiet ogs� p� en bedre m�te i framtida. Men det kan vi kom� binere med � opprettholde tilstedev�relse og lokale lens� mannskontorer, slik Regjeringa faktisk har g�tt inn for. Og bare i de tilfellene, hvor man fikk lokal oppslutning rundt det, som det stod i forbindelse med politirollemeldinga, og hvor kommunene var innstilt p� at her vil man f� mer politikraft ut av � gj�re det p� en annen m�te, skulle man gj�re det. Det er det Regjeringa har valgt � jobbe etter, og jeg h�per at vi kan f� en konstruktiv debatt ogs� om Follo n�r det presenteres i Stortinget til h�sten. Thore A. Nistad (FrP) [14:14:10]: H�yres interpella� sjon om bemanningskrisen i politiet kan man egentlig si mye om, men jeg skal la det meste ligge og heller konsen� trere meg om hva Fremskrittspartiet har foresl�tt. Jeg m� allikevel f� si at H�yres budsjetter p� dette omr�det var nok heller ikke av det feteste slaget da H�yre selv satt i regjering. Uten Fremskrittspartiet til � dytte p� hadde det nok v�rt heller magre budsjetter. Men tilbake til Fremskrittspartiet: For 2009 har vi fore� sl�tt � styrke politibudsjettet med 745 mill. kr. Det er 330 mill. kr til drift, som da fordeles over hele Norge, men det er lagt mest vekt p� Oslo, hvor vi har foresl�tt 115 mill. kr. Vi har ogs� foresl�tt 500 mill. kr til investeringer, og derav 100 mill. kr til Oslo. Vi har videre foresl�tt differen� siert politiutdanning, slik at vi kan f� utdannet personell p� ett �r, til f.eks. vakthold, fangetransport m.m. Videre kunne det v�rt interessant � ta opp en del fra politirollemeldingen, som vi hadde til behandling for en tid tilbake. Der hadde Fremskrittspartiet ganske mange for� slag og merknader. De ble vi da st�ende alene om -- totalt alene. Men rett skal v�re rett: Regjeringen har �kt p� en del poster, det skal de ha honn�r for, og statsr�den har vir� kelig f�tt til en del. Den rosen skal han ha. Det som er ille, er at det dessverre har bygget seg opp en tillitskrise mel� lom politietaten og Regjeringen. Det meldes n� om at flere lensmannskontor skal stenges i sommer, og helgevaktene blir ikke fylt opp. Etatene g�r n� mange steder rundt om� kring i Norge p� sparebluss, og totalt p� minimumsbeman� ning, noe som medf�rer at det blir et sv�rt d�rlig tilbud til publikum utover. Vi er av den mening at det n� er p� tide at man f�r til en ordning med polititjenestemennene, slik at de kan jobbe overtid framover, til vi f�r nok folk � sette inn. Man har f�tt til l�sninger p� lignende omr�der med andre etater, og da b�r det g� an � f� gjort det p� dette omr�det ogs�. Man m� huske p� at det er Regjeringen som har ansvaret for innbyggernes sikkerhet. Andr� Oktay Dahl (H) [14:17:36]: Jeg opplever her en veldig forurettet statsr�d i forhold til de temaene som interpellanten tar opp. Det som er bra, er jo at regjerings� partiene og opposisjonen er helt enige om at politiet er viktig. Det er helt riktig at budsjettforslagene fra sentrum� H�yre�regjeringen sikkert ikke var p� niv� med Frem� skrittspartiets, men takk og pris visste man jo p� forh�nd at Fremskrittspartiet i opposisjon, i motsetning til Arbei� derpartiet, var opptatt av politiet, s�nn at man hadde noe � gi. I de tre budsjettforlikene vi inngikk med Fremskritts� partiet, var politiet en budsjettvinner. I det ene vi inngikk med Arbeiderpartiet, var politiet en budsjettaper. Det sier noe om at man skal v�re glad for at denne statsr�den ikke har arvet sine egne politibudsjetter n�r han har sit� tet i statsr�dstolen. Syv av �tte politibudsjetter via H�yre� sentrum, med bistand fra Fremskrittspartiet -- hurra! -- var bedre enn det Arbeiderpartiet noen gang greide � komme med i opposisjon. Det er godt gjort! S� er det dette med Follo. Det er tydelig at statsr�den liker best r�de l�pere og applaus, og da skal jeg komme med applaus. Det er flott at statsr�den etter massivt press fra opposisjonen gir seg, i hvert fall s� langt, i forhold til den prosessen man har sett i Follo. Senest i brev i mars skulle dette avgj�res i statsr�d, av settestatsr�d Giske. S� har tydeligvis Senterpartiet gjort fornuftige ting internt i Regjeringen og presset sin egen statsr�d. Det hadde de god grunn til � gj�re, for det man var i ferd med � gj�re i Follo, var i strid med Stortingets forutsetninger og en overtolk� ning av en merknad fra justiskomiteen, hvor man alts� sa at det skulle foretas justeringer. Vi har hele tiden ment at dette ikke var justeringer, men noe helt annet. Det er ogs� derfor dette tidligere har v�rt tatt opp i en interpellasjon, s� det er bra at statsr�den n� faktisk forankrer det i Stortin� get. Det er alts� en tolkning av Stortingets forutsetninger som ikke har v�rt riktig, og det er derfor bra at statsr�den faktisk gir seg, antakeligvis etter press fra Senterpartiet internt. N�r det gjelder sivilt ansatte: Det m�tte en finanskri� se til for at man skulle skj�nne at det var en politikrise. S� kan vi diskutere tallene som kom, og sn�en som falt i fjor h�st, hvis det var noe sn�. Situasjonen var jo den at budsjettet ikke inneholdt �n krone, s� godt som -- det var kanskje penger til 10--20 sivilt ansatte. Vi foreslo til 160, PF til 200, og s� ble det da penger til 460. Men det er jo grunn til � ta opp det som interpellanten tar opp, for po� litidistrikt etter politidistrikt forteller at de ikke f�r be� satt disse sivile stillingene. Det er faktisk en hel haug med politidistrikter som m� si opp folk p� grunn av budsjette� ne sine. De aner ikke om det i det hele tatt blir mer poli� tikraft ut av de pengene som er gitt. Og da m� en jo fak� tisk, som et opposisjonsparti, selv om Regjeringen alts� har kommet med en krisepakke, f� lov til � sp�rre om ef� 28. april -- Interpellasjon fra repr. Aspaker om behovet for flere politifolk 2726 2009 fekten av de krisemillionene som kommer. Ja, det er bra, men det tyder p� at det ikke har v�rt nok, n�r man ser i Politiforum og f�r henvendelser p� mail fra en rekke an� satte, og ogs� politimestere, som forteller hvordan budsjet� tene deres gj�r at de m� si opp politifolk. Da hjelper det kanskje ikke s� veldig med �n eller to flere sivilt ansatte. N�r det er sagt, ligger det en sak til diskusjon og be� handling i Politidirektoratet som jeg h�per jeg kunne f� statsr�dens kommentar til, nemlig den lille striden som er mellom ansatte og politimesteren p� Romerike om hvor� dan man skal ha en strategi for � bruke sivilt ansatte p� en lur m�te. Det Politiets Fellesforbund Romerike anbefaler, er i tr�d med H�yres politikk, nemlig at man har en klar strategi n�r det gjelder � avlaste som arrestforvarere. S� jeg anbefaler at man tar en liten titt p� det som skjer p� Ro� merike, for � se om de midlene som da heldigvis til slutt kom, brukes p� en mest mulig effektiv m�te. For der er det stor uenighet mellom politimesteren og de tillitsvalgte. Avslutningsvis: Jeg h�per at vi kan avslutte denne de� batten p� en rimelig all right m�te. Vi er nemlig alle opptatt av politiet i denne salen n�, det var ikke s�nn f�r. Sn�en som falt i fjor, hjelper veldig lite. Men det m� v�re lov � si at en statsr�d faktisk b�r takle at det kommer en inter� pellasjon hvor man er opptatt av dagens situasjon basert p� de innspillene vi f�r, og at man ikke f�ler seg forurettet av at det kommer den type innspill fra interpellanten. For det er s� pass mange som tar kontakt og forteller om hvor� dan virkeligheten er, og da kan det jo tenkes at den vir� keligheten er en smule annerledes enn det man opplever fra departementskontorene og fra de stedene man velger � bes�ke. Akhtar Chaudhry (SV) [14:22:44]: Etter de innleg� gene H�yre har hatt i denne debatten n�, har jeg faktisk vanskeligheter med � forst� hvordan vi skal tolke H�yre, n�r det kommer et kanoninnlegg som sier at ingenting er skjedd, alt er s� svart, alt er s� vanskelig, og alt g�r til grunne, og s� kommer lavm�lte Oktay Dahl og legger an en annen tone. Men substansen var ogs� der at ingenting skjer, og alt er s� galt og f�lt. Jeg skj�nner at H�yre har behov for � ta opp politide� batten ca. �n gang i m�neden i salen. N�r vi ser menings� m�lingene i avisene, trenger de en eller annen sak som de kan bruke. Men etter det som er skjedd i l�pet av de siste seks m�neder, hvor politiet er blitt tatt opp fra H�yres side hver m�ned og meningsm�lingene g�r nedover, tror jeg de b�r finne en annen sak. Bare for � ha sagt det, s� gj�r jo denne regjeringen den jobben � rydde etter H�yre, som styrte i fire �r. Og jeg liker det ikke -- n� er jeg faktisk oppgitt over denne debat� ten -- men vi er n�dt til n�r debatten f�rst tas, n�r vi alts� inviteres til en debatt fra nettopp H�yre, � minne H�yre om at vi er i ferd med � rydde etter dem. Det var et his� torisk lavt studenttall vi tok over, det var historisk lange fengselsk�er vi overtok. Vi har snudd tendensen p� begge deler n�. Jeg trenger ikke g� noe s�rlig inn p� tall, men 460 sivile stillinger leverte vi bare noen f� uker tilbake. H�yre bad om 160. Det viser at vi satser. Det betyr at vi ser at det er utfordringer, og derfor satser vi tungt. S� er H�yre veldig opptatt av dialog med fagbevegel� sen. Det er jo interessant at det er H�yre som plutselig er blitt fagbevegelsens st�rste venn og velgj�rer. Vi hus� ker hvordan H�yres forhold til fagbevegelsen har v�rt gjennom tidene. Det skj�nner fagbevegelsen ogs�. S� n�r H�yre pr�ver � bruke fagbevegelsen n�, i en debatt hvor de sliter, skj�nner b�de fagbevegelsen og vi hele poenget. S� er det Fremskrittspartiet, som skryter av alle p�plus� ningene til politiet. Og det er jo bra, det. Det trenger de faktisk -- det trenger Fremskrittspartiet. For n�r man kutter 12 mill. kr til Kredittilsynet, blir det mer kriminalitet av det. N�r man kutter 86 mill. kr til Tollvesenet, blir det mer kriminalitet av det. N�r man kutter 248 mill. kr til skat� teetaten, kan man ikke forvente noe annet enn at det blir mer kriminalitet, og dermed blir det behov for mer politi. For det er klart at da gj�r de opp regnskapet. Men hvem betaler? Jo, samfunnet betaler det likevel, for n�r krimi� naliteten �ker, er det et stort velferdsproblem for norske borgere. Jeg vil nevne helt p� slutten at Fremskrittspartiet kut� tet ca. 670 mill. kr i alkoholavgiftene -- tvert over, 10 pst. over det hele. Alle fagfolk er enige om at n�r man �ker tilgangen til alkohol, �ker man mulighetene for b�de vold og annen type kriminalitet i rustilstand. Da trenger man mer politi. Og da synes jeg at det er helt riktig av dem at de �ker budsjettet. Men det hadde kanskje v�rt like greit � ikke �pne opp for og legge til rette for at det blir mer kri� minalitet, mer rus og mer problemer av det, for da treng� te vi kanskje ikke mer politi. Sats heller p� forebygging. Det er det beste, og det er det denne regjeringen og SV er opptatt av. Forebygging er det beste. Reparasjon -- ja, vi skal gj�re det, men det er ikke det foretrukne. Thomas Breen (A) [14:27:32]: Jeg hadde for s� vidt tenkt jeg skulle tone ned debatten litt i dag, vi har hatt den mange ganger f�r. Men jeg finner behov for � kommentere noe av det som har kommet fra talerstolen. Aller f�rst til Follo�prosjektet, eller f�rs�ket p� pro� sjekt i Follo. Det er noe merkelig med argumentasjonen som har v�rt i den prosessen fra spesielt representanten Oktay Dahl, men ogs� fra Aspaker. N�r Aspaker refererer til politirollemeldingen, vil jeg nevne at vi der la noen prin� sipper for hvordan politiet skal jobbe. Et av de prinsippe� ne vi alle var enige om, var det som kalles POP�metoden, at man skal jobbe med problemorientert politiarbeid. Det betyr at man skal bruke analyse og kunnskap for � avdek� ke og oppklare kriminalitet. Det var den politifaglige be� grunnelsen fra politimesteren for � sette i gang det Follo� prosjektet som var skissert. Det er da H�yre helt uenig i. Den politifaglige begrunnelsen fra lederniv� er ikke rele� vant i forhold til det prosjektet, mener H�yre. Man lytter derfor heller til den lokalpolitiske litt snevrere innfalls� vinkelen, som sikkert har mye bra i seg -- man velger da � gj�re det. Det er noe underlig fra det sentraliserings� ivrige partiet H�yre, men jeg velger � tolke det slik at de ser gode, positive lokalpolitiske innfallsvinkler til det. Det skal jeg huske ved neste korsvei n�r vi kommer til en annen type sentraliseringsdebatt. Men man velger alts� � v�re l�pegutt for lokalpolitikken. Greit nok. 28. april -- Interpellasjon fra repr. Aspaker om behovet for flere politifolk 2727 2009 S� har vi hatt en veldig krevende situasjon gjennom det siste �ret med hensyn til situasjonen opp mot politiets fagforbund og Regjeringen. Det har v�rt mye diskusjon i denne sal, det har v�rt mye debatt i media, og det er krevende fordi man har mange innfallsvinkler. I utgangs� punktet er det to spor for � finne en l�sning. Det ene g�r p� arbeidstidsbestemmelsene, som representanten Asp� aker p�pekte -- det er helt riktig, det. Det andre g�r p� det ordin�re mellomoppgj�ret. Men s� sier Aspaker at det har v�rt krystallklart hva H�yre mener om hvordan disse forhandlingene skal f�res. Det er det ingen andre som har oppfattet. Det er slik at jeg har registrert at alle partier p� Stortinget, unntatt H�yre, har v�rt kritiske til noe av det som har kommet fram b�de i VGs reportasjeserie, fra enkelte politimestere og fra da vi var p� komit�reise i Tr�ndelag og h�rte om hvilke meto� der som tas i bruk ute; det er selvf�lgelig prim�rkildep� stander fra folk som opplever det p� kroppen. Men likevel opplever jeg at samtlige partier, unntatt H�yre, har v�rt kritiske til dette, og mener at hvis det stemmer at det er s�nn, er det ikke bra. Jeg synes tidligere justisminister D�rum var forbilled� lig p� R�ros da han snakket til landsm�tet til Politiets Fel� lesforbund, hvor han var tydelig p� at den type metoder kan vi ikke tillate. I det perspektivet er det litt interessant � h�re n�r Aspaker skal oppsummere debatten i dag, hvor� dan H�yre hadde tenkt � l�se innfallsvinkelen med 50 000 kr i risikotillegg, for det passer ikke inn i noen av de to sporene. Hvilken l�sning ser H�yre da for seg som kre� ver at Regjeringen skal agere? Hvordan hadde da H�yre agert hvis de hadde sittet i regjering? Det er et interessant spor, n�r de p�st�r at de er krystallklare med hensyn til forhandlingsinstituttet og den frie l�nnsdannelsen. Det er en utfordring jeg forventer at representanten Aspaker sva� rer p�, siden hun s� mange ganger n� har v�rt h�y og m�rk b�de i media og fra denne talerstolen n�r det gjelder manglende h�ndtering fra Regjeringen. Det er ingen selvf�lge for Regjeringen � komme med en forskrift. Tvert imot var det et skritt som m�tte tas, egentlig mot v�r vilje. Men det var fordi vi fryktet at vi 1. juli stod med et politi som ikke ville fungere fordi vi ikke hadde arbeidstidsbestemmelser. S� kan man si at det hadde v�rt �nskelig at vi kom dit gjennom forhandlin� ger. Men vi torde alts� ikke � gj�re det, for det tar minst tre m�neder � komme med en forskrift. I tidsrommet fra 1. juli og tre m�neder framover risikerte vi ikke innbyg� gernes trygghet i Norge. Den registrerer jeg ogs� at H�yre var villig til � sette p� spill. Odd Einar D�rum (V) [14:32:03]: F�rst en liten, sorgmunter kommentar. Jeg merker meg at arbeiderparti� talsmenn sier: Da H�yre satt i regjering. Navnet p� jus� tisministeren var Odd Einar D�rum, og jeg representerer Venstre. Jeg vedkjenner meg alle mine gjerninger, b�de dem jeg fikk ros for og dem jeg fikk kjeft for. Jeg skal ikke dvele mye ved fortiden, men jeg har en bra tallhukommelse. Jeg husker, akkurat som representan� ten Oktay Dahl, hvordan de ulike budsjettforlik s� ut. Det var slik at av tre forlik med Fremskrittspartiet, var to av dem slett ikke vakre for politiet. Det tredje ble bra. Det var en kvart milliard p� toppen og en kvart milliard fra regjeringen. Det ene forliket med Arbeiderpartiet handlet om domstoler. Det var 10 mill. kr. Jeg er selvf�lgelig glad over at opptaket i 2005 p� 360 og opptaket i 2006 p� 360 gir folk i 2009 og gav det i 2008. Og jeg er sv�rt glad for at Regjeringen har lagt en ytterligere opptrapping til 452. Jeg er ogs� positiv til at Regjeringen har lagt inn 460 sivile stillinger. Jeg synes det er viktig � understreke, for jeg har n�rmest tatt for gitt at de sivile stillingene skal tas s� klokt i bruk av politiet at det frigj�r politikraft. Slik har jeg oppfattet det. Hvis det er slik at det er rigiditet et eller annet sted p� lokalplanet, f�r vi legge til grunn at departementets utmerkede folk p� vegne av statsr�den foretar den n�dvendige forvaltnings� messige massasje for at tingene kommer p� plass. Slik m� det v�re. Statsr�der gj�r slikt. B�rd Vegar Solhjell har nett� opp m�ttet fortelle Utdanningsdirektoratet at det er Stor� tinget som bestemmer og ikke detaljjus i Utdanningsdi� rektoratet. Men man kan alltids si det via media at det fins andre m�ter � gj�re det p�. Det er jeg glad for. Jeg har all� tid brukt det eksemplet at noen helt konkrete sivile stil� linger i Oslo rett brukt ville frigj�re politifolk som sitter i tingretten, som igjen kunne v�rt brukt f.eks. i operativ utetjeneste. F�r jeg kommer til konkrete tiltak -- for jeg vil gjerne v�re konkret og l�sningsorientert: Jeg har oppfatter hva som har skjedd med Follo politidistrikt. Jeg stilte stats� r�den et skriftlig sp�rsm�l, og svaret p� sp�rsm�let var at sakens realitet skulle behandles i statsbudsjettet for 2010. Det kommer ikke jeg til � v�re med p�, for jeg stil� ler ikke til valg. Men svaret var tydelig. Det er klart at lo� gikken i et slikt svar tilsier at da kan du ikke fortsette som f�r. Logikken var helt klar: Da m� Stortinget f� saken. Jeg er glad for at Stortinget f�r den saken. Jeg synes at stats� r�den ved to anledninger skal ha anerkjennelse for at han har g�tt inn i denne prosessen for at den ikke skulle g� p� tvers av �nsket om et n�rpoliti og et desentralisert politi, som var veldig sterkt inne i politirollemeldingen, som ble behandlet i 2006. S� til framtiden. Jeg tror om den konflikten vi har n�, at det i hvert fall er sv�rt viktig n�r n� folk �penbart sit� ter sammen, at man finner den omforente virkelighetsbe� skrivelsen som g�r p� helse, milj� og sikkerhet. Jeg synes det er positivt, som ett element, at Politiets Fellesforbund har tilbudt at politifolk kan jobbe. Jeg tar det for gitt at n�r man forhandler om en HMS�forskrift, er det logiske kompensasjonstiltak som ligger i den, og jeg h�per at den prosessen m� b�re fram. N�r det gjelder den andre prosessen, om l�nn, m� den f�lge det vanlige tariffsporet. Det har jeg sagt f�r, og det st�r jeg ved. Men det er ett tiltak jeg tidligere har tatt til orde for fra Stortingets talerstol, og jeg skal gjenta det i dag. Det er � introdusere et bedre l�nnssystem for fotfol� kene i politiet, med andre ord politiets ordenstjeneste, og gi dem en karrierevei som gj�r at de vet at de gjennom det � v�re ute blant folk kan utvikle seg karrieremessig. De m� ikke rykke inn p� et kontor og forlate utearbeidet. Legg inn kompetansebyggende tiltak i det. Det er en m�te � gi 28. april -- Interpellasjon fra repr. Aspaker om behovet for flere politifolk 2728 2009 et signal p� inn i politistyrken som vil bli positivt mottatt der -- det er jeg helt sikker p� -- og som samtidig vil virke bra ute blant det vanlige publikum fordi man styrker det politiet som er utadrettet. S� er jeg ogs� helt overbevist om at hvis statsr�den n� med samme styrke som han har tatt fatt p� sivile stillin� ger, kan se p� systematikken i en seniorpolitikk, vil det helt klart bli mye � hente i politiet. Vi har sett resultatene fra prosjektet i Hordaland, hvor noen ledere fikk lov til � fortsette, men ikke alle andre. Det er mye styrke � hente i det. S� er det mitt syn -- og der vet jeg at vi har felles syn med H�yre og Fremskrittspartiet -- at politireserven intelligent brukt kunne bidratt til noe fornuftig. Her er det en helt merkverdig rigiditet til stede i en eller annen juri� disk enhet av Politidirektoratet. Jeg vil oppfordre statsr� den til � drive forvaltningsmassasje p� dette, slik at man bruker politireserven p� en bra og klok m�te. Det skjedde under Lillehammer�OL, og de bidrog s�gar under Norway Cup. Men s� var det plutselig noen som fant ut at det var h�pl�st n�r man gjorde det frivillig p� sin egen fritid p� sommeren. Det gir ikke mening. Jeg synes det er viktig i en debatt som dette � legge fram framtidsrettede forslag, fordi vi m�, selv om vi har politisk konkurranse, ogs� kunne v�re l�sningsorienterte. Jeg har pr�vd � gi mine bidrag her. Elisabeth Aspaker (H) [14:37:10]: Jeg synes det er litt beklagelig at statsr�den g�r s� til de grader i forsvarsposi� sjon at han �penbart ikke h�rer hva jeg sier. Jeg har fak� tisk st�tt her og skrytt av at opptaket p� Politih�gskolen er blitt h�yere. Jeg har sagt at H�yre st�ttet det. Jeg har sagt at det er flott at det kom 460 sivile stillinger. Jeg har sagt at H�yre har gitt sin st�tte til det. Men regjeringspartiene m� jo t�le � h�re at i det opprinnelige budsjettet som ble behandlet f�r jul, l� det alts� inne 20 sivile stillinger fra Regjeringen og 160 fra H�yre. Det er en sannhet man ikke kan komme utenom, for det er b�de skrevet og debattert i det �pne rom her i Stortinget. S� har jeg lyst til � si at det er viktig � organisere poli� tiet rett. Og det er viktig for H�yre at vi ikke organiserer politiet bort fra publikum, bort fra lokalmilj�et og bort fra forebygging, som representanten Chaudhry var s� opptatt av. N�r H�yre sier nei, nei, nei, s� sier Senterpartiet nei, nei, nei, og s� sier ordf�rere av ulike politiske farger ogs� nei, nei, nei, for de opplever at det som ligger p� bordet i forhold til Follo, er uakseptabelt. N�r statsr�den n� gj�r et stort poeng av at han skal komme tilbake med saken i St.prp. nr. 1, sp�r jeg: Det kommer jo fortsatt saker hver dag fra Justisdepartementet til Stortinget som skal behandles f�r Stortinget tar ferie, og revidert nasjonalbudsjett er rett rundt hj�rnet, hvorfor kommer ikke denne saken da? Hvorfor f�r vi ikke en av� klaring p� dette f�r valget? Eller er det slik at man har tenkt � gj�re noe som kanskje ikke er s� popul�rt, s� det er mer bekvemt � utsette saken til etter valget? Jeg synes ikke jeg har f�tt svar p� det som var min ut� fordring til statsr�den i dag, nemlig det tidsvinduet vi har fram til 2012. Det er sagt noe om hva man har gjort s� langt, men hva er grepene vi skal ta i de tre �rene fram til vi begynner � h�ste av de litt st�rre kullene fra Politih�g� skolen? Odd Einar D�rum var inne p� en del ting her, men jeg sp�r: Er det grunnlag for � v�re enda mer nytenkende i forhold til � gi politiet st�tte og muskler fra andre sam� arbeidspartnere som kan avhjelpe i den situasjonen man faktisk er i? Jeg tror man skal tillate seg, i den situasjonen vi er i n�, � tenke ogs� i litt mer utradisjonelle baner enn det vi har gjort. S� vil jeg til slutt si til representanten Thomas Breen at det er nesten s� man ikke tror det man h�rer. For kort tid siden fikk H�yre det beste skussm�l for at vi hadde v�rt ryddige og ordentlige i l�nnskampen til politiet, mens det var Fremskrittspartiet som hadde skeiet ut. S� man m� jo bestemme seg for hva man faktisk mener om den saken. Det er ikke lett � bli klok p�. Vi har v�rt veldig tydeli� ge p� at vi trenger en ny arbeidstidsavtale, og den m� p� plass s� fort som mulig. Statsr�d Knut Storberget [14:40:31]: N� er de kom� met fram i debatten alle de tiltakene som man har satt i verk. Det er ogs� tiltak som peker framover. S� det er ingen i denne sal, f�r jeg h�pe, som er uenig i det representanten Aspaker n� sier, at man trenger en ny avtale om arbeids� tidsbestemmelser. Det er jo derfor vi sitter sammen med Politiets Fellesforbund og har et l�p i forhold til det. Vi har sagt det siste halv�ret at det l�pet skal f�lges. Vi har overhodet ikke tenkt � forandre prosess p� det. Men jeg har registrert at ute i det offentlige rom krever man andre diskusjoner inn i dette -- kanskje til en annen tid ogs� -- og mitt svar har hele tida v�rt: Dette f�r vi ta til sin tid p� sitt sted. Det har v�rt helt �penbart for Regjeringa at man m� ha nye arbeidstidsbestemmelser fra 1. juli. Representanten Breen var ogs� inne p� de beveggrunner som har gjort sitt til at vi har utformet det forslaget som har v�rt p� h�� ring om forskrift. Jeg ville like � se den justispolitikeren i denne sal som ville blitt m�tt med en situasjon der vi fra 1. juli ikke hadde tilstrekkelig vern n�r det gjelder sp�rs� m�let om arbeidstidsbestemmelser, og at vi gikk uten av� tale. Jeg mener Regjeringa har gjort akkurat det som skal gj�res for � sikre det. S� vil jeg si at Regjeringas strategi med hensyn til po� litikraft blir skissert i rapporten Politiet mot 2020. Utdan� ning har jeg v�rt inne p�. Vi har tenkt � fortsette med det, og vi er godt i gang. S� det er en av v�re framtidssatsinger. Punkt 2: N�r det gjelder sivile stillinger, har vi kom� met halvveis. Det er jo et signal om at vi �nsker � fort� sette med det. Vi kommer til � f�lge meget n�ye hvordan disse sivile stillingene brukes, slik at vi f�r frigjort den politikapasiteten vi �nsker. Vi har ogs� valgt � f�lge n�ye den forhandlingsrett som Politiets Fellesforbund har n�r det gjelder innfasing av dette, og markere at det skal man v�re med p�, p� rett m�te. Det tredje jeg har lyst til � nevne, er at vi til enhver tid er helt avhengig av � se p� hvordan vi bruker politi� ressursene i et samfunn. Der kommer Follo�diskusjonen inn. Man kan velge � g� konstruktivt inn i dette, slik jeg oppfatter representanten D�rum gj�r, eller man kan velge ved hver eneste korsvei � lage br�k og politikk av det. Vi 28. april -- Interpellasjon fra repr. Aspaker om behovet for flere politifolk 2729 2009 mener at det er et potensial med hensyn til hvordan man bruker politiressursene ute. Det er klart at n�r ordf�rere i Follo gir uttrykk for at man �nsker at politiet ogs� skal rykke ut etter at lensmannskontoret er stengt, og man ser en modell hvor man bruker pengene p� en annerledes m�te og f�r �n Follo�patrulje til, som kan rykke ut p� kveldstid n�r det skjer kriminelle handlinger, er jo det et moment i den vurderingen som vi m� ha med oss. Politikraft og til� stedev�relse lokalt handler ogs� om mange andre ting enn bare kontoret og kaffetrakteren. S� dette kommer vi ogs� til � se p� i den driftsgjennomgangen som vi har varslet om norsk politi, og som jeg har store forventninger til. Presidenten: Da er debatten i sak nr. 5 avslutta. S a k n r . 6 [14:43:36] Interpellasjon fra representanten Akhtar Chaudhry til justisministeren: �Norge er et multietnisk samfunn. Hver tiende borger i Norge, hver fjerde innbygger i landets hovedstad og om lag 40 pst. av osloskolens elever har en annen bakgrunn enn etnisk norsk. Da er det viktig at v�rt politi gjenspei� ler dette samfunnet. Et politi hvor alle Norges farger er representert vil v�re en berikelse b�de for samfunnet og for politiet. Dette vil �ke politiets kunnskaper og kontakt med borgerne med minoritetsbakgrunn, og minoritetenes tillit til politiet vil bli styrket. Statistikken viser at flere og flere unge mennesker med minoritetsbakgrunn velger � bli politi, men at utviklingen g�r tregt. Hva mener statsr�den kan gj�res for � rekruttere flere personer med etnisk minoritetsbakgrunn til politiet?� Akhtar Chaudhry (SV) [14:45:01]: Jeg vil v�re s� frimodig � si at vi er i en nasjonsbyggingsfase i Norge. Norge er for alvor i ferd med � bli et multietnisk samfunn. Gjestearbeiderne fra 1960� og 1970�tallet har etterkomme� re som n� er ungdom fra T�yen, Kv�fjord og Lillesand. De er en ufravikelig del av v�rt samfunn, men min �rb�� dige p�stand er at vi enn� ikke er helt innforst�tt med dette faktum. V�r daglige debatt, v�rt tonefall, v�r ordbruk og ikke minst v�r dype skepsis til � ta strukturelle grep for � gj�re samfunnet mer tilpasset dagens virkelighet stikker dypt. Jeg husker at jeg i forrige stortingsperiode fremmet et representantforsalg sammen med min kollega Karin An� dersen, hvor vi bad om at man s� p� gravferdsrutiner og �regler i Norge for � legge til rette for at andre enn kristne borgere skulle f�le seg hjemme. Kun SVs representanter og representanten Jan Simonsen st�ttet forslaget om � se p� hvilke tilbud f.eks. hinduer, muslimer og bahaier burde ha knyttet til en vanskelig livsperiode. Vi har lagt bak oss en krevende debatt om hvorvidt muslimske kvinner kan v�re politibetjenter samtidig med at de bruker skaut. Mange har v�rt kritiske til at Forsva� ret og Tollvesenet har tillatt at soldater og betjenter kan bruke religi�st betingete plagg som skaut og turban. Dette krever at vi fortsetter med debatten og pr�ver � l�fte den til et niv� som det flerkulturelle Norge og det flerkulturelle samfunnet fortjener. Vi er, som sagt, i en na� sjonsbyggingsfase hvor vi aktivt m� jobbe for at alle bor� gere, uansett religion, kultur, rase, hudfarge og legning, f�ler seg hjemme i Norge. Og SV er den f�rste til � ta denne utfordringen. Politiet er en viktig etat og samfunnsinstitusjon. Det er sv�rt viktig at etaten blir attraktiv for alle borgere. Det vil tjene politiet og samfunnet for �vrig. Det er ikke vanskelig � forst� at n�r landet v�rt n� har 10 pst. borgere med annen etnisk bakgrunn enn flertallet, trenger vi en politietat som gjenspeiler det. En politietat hvor norskpakistanere, norskindere og norsksomaliere er medarbeidere, vil ha en kompetanse som er s�rt tiltrengt i det samme samfunn de skal tjene. Politibetjenter med mi� noritetsbakgrunn vil dra med seg minoritetsspr�k, kultur� forst�else og livserfaring som nettopp en borger med mi� noritetsbakgrunn har med seg. Dette vil v�re en styrke for etaten. Etaten vil lettere kunne gj�re sin jobb -- b�de fore� byggende og etterforskningsmessig. En politibetjent med somalisk bakgrunn, med spr�kkompetanse i b�de swahi� li, arabisk og norsk, vil ha et fortrinn n�r det skal jobbes forebyggende i Skjerv�y. Det vil gi lokalbefolkningen et l�ft. Kriminalitet kjenner som kjent ingen grenser -- verken spr�klige, religi�se, etniske eller geografiske. For � fore� bygge kriminalitet trengs det et sterkt lokalpoliti. P� Fjell i Drammen eller Furuset i Oslo vil det utvilsomt v�re lettere for barn og ungdom med minoritetsbakgrunn � komme i kontakt med en de etnisk og spr�kmessig kan identifisere seg med. Over landegrenser er det ogs� viktig at vi har et politi hvor folk kjenner andre kulturer, religioner, kodekser osv. Vi vet at ungdom med minoritetsbakgrunn har langt mindre tillit til politiet enn ungdom med majoritetsbak� grunn. Det kan v�re mange �rsaker til det. Men utford� ringen ligger der. SV mener helt klart at dersom politiet gjenspeiler samfunnets sammensetning, vil tilliten til po� litiet �ke. Det vil ogs� bidra til at beskyldningen om dis� kriminering fra politietaten p� grunn av hudfarge, rase osv. vil avta. For n�r du blir d�rlig behandlet av en politibe� tjent med majoritetsbakgrunn, kan du mistolke og tro at denne d�rlige behandlingen f�r du fordi du har svart hud� farge. Men dersom politibetjenten har samme hudfarge som deg selv, m� fokuset heller ligge p� hvordan politiet som fagetat kan bli bedre. Politietaten er som alle andre arbeidsplasser og gjen� speiler samfunnet n�r det gjelder holdninger. � rekrutte� re ungdom med minoritetsbakgrunn vil kunne bidra til � bygge ned eventuelle fordommer i etaten. Jeg har alltid ment at vi aldri m� senke kompetansekra� vene for � integrere minoritetene i samfunnet. Det st�r jeg fast ved. De m� oppfylle kompetansekravene slik de fore� ligger. Men s� er sp�rsm�let: Hva er kompetanse? Hvor� dan utvikles kravene i forhold til behovene? Trengte norsk politi for f.eks. 30 �r siden � forst� hvordan det norsk� somaliske familiesystemet fungerer? Eller trengte politiet for 30 �r siden spesiell spr�kkompetanse for � kunne for� st� spr�ket til en varetektsfange? Svaret er innlysende. I 28. april -- Interpellasjon fra repr. Chaudhry om � rekruttere flere personer med etnisk minoritetsbakgrunn til politiet 2730 2009 dag er samfunnet annerledes sammensatt enn for 30 �r siden. Da m� vi vektlegge kompetansen norske borgere i dag representerer, i lys av v�re samtidsbehov. De faglige kompetansekravene m� uansett ligge fast. Justiskomiteen bes�kte forleden Nord�Tr�ndelag poli� tikammer. Vi vet at distriktene sliter med � f� rekruttert politifolk. Jeg spurte politikammeret hvordan de driver rekrutteringsarbeid. Svaret var at de satser meget aktivt p� lokal ungdom. De reiser rundt til videreg�ende skoler og markedsf�rer seg selv som en god etat og arbeidsplass. Gjennom dette klarer de � f� motivert lokal ungdom til � ta politiutdanning. Resultatet er at n�r disse ungdommene er ferdig med sin utdanning, kommer flere av dem hjem til lokalsamfunnet som politibetjenter. Dette tjener alle p�. Dette er et eksempel til etterf�lgelse -- ogs� n�r det gjel� der rekruttering av ungdom med minoritetsbakgrunn. Po� litiet m� aktivt g� til de lokalmilj�ene hvor ungdom med minoritetsbakgrunn befinner seg -- det v�re seg skoler, biblioteker, templer eller moskeer. Det m� aktiv markeds� f�ring til for � rekruttere ungdom med minoritetsbakgrunn til politiet. Slike dialogm�ter vil ogs� kunne bedre tilli� ten til politiet generelt. Mange av minoritetsungdommene kommer fra land hvor man har opplevelser med politiet som man drar med seg i m�te med det norske politiet. Et samarbeid mellom flyktningkonsulenten og det lokale po� litiet kan v�re viktig for � endre p� dette synet. For eksem� pel kan flyktningene ha omvisning p� politistasjonen, det b�r gjennomf�res dialogm�ter osv. Jeg vet at det er flere steder hvor et slikt samarbeid er gjennomf�rt, bl.a. i Eger� sund. Dette er gode tiltak som b�r utvides til flere steder i landet. Vi vet at politiet har en del medarbeidere med mi� noritetsbakgrunn. De er gode rollemodeller for ungdom med minoritetsbakgrunn. Derfor m� disse medarbeiderne brukes aktivt. Oslo er landets innvandrerhovedstad. Groruddalen er Norge i miniatyr. En del bydeler i Groruddalen har gans� ke h�y andel ungdom med minoritetsbakgrunn. Dette kan v�re en meget god rekrutteringsplass for politiet, men da m� ungdom se politiet her i sin hverdag. En politih�yskole i Groruddalen kan bidra til at langt flere ungdommer med minoritetsbakgrunn enn i dag blir trukket til etaten. Jeg vet at Politih�gskolen i Oslo fokuserer p� � rekrut� tere flere politistudenter med minoritetsbakgrunn. Det er positivt, men utviklingen g�r tregt. SV og jeg er ut�lmo� dige. Min utfordring til statsr�den er derfor: Hva mener statsr�den kan gj�res for � rekruttere flere personer med etnisk minoritetsbakgrunn til politiet? Statsr�d Knut Storberget [14:54:47]: Jeg takker for en viktig interpellasjon. Det er viktig for politiets del at vi, hvis man skal fungere ute i samfunnet, rekrutterer bredere enn det vi gj�r i dag. Det vil lettere sette poli� tiet i stand til � bekjempe kriminalitet. Men i dette per� spektivet er det ogs� viktig at alle grupper i samfun� net i mye st�rre grad ser at man er representert inn i det som n�rmest er den strengeste tvangsmyndigheten vi har. Slik sett er det et vinn�vinn i den grad vi kunne lykkes med � rekruttere flere personer med etnisk mino� ritetsbakgrunn til politiet, som interpellanten er opptatt av. Jeg vil innledningsvis gj�re det klart at arbeidet med � fremme et inkluderende samfunn, der alle skal ha like muligheter til � bidra og til � delta i arbeids� og samfunns� livet, prioriteres h�yt av Regjeringa -- og vil bli prioritert h�yt. For at politiet skal framst� som en �pen og inklude� rende etat, m� etaten speile samfunnet b�de med hensyn til kj�nn, alder og funksjonsevne og med hensyn til so� sial, etnisk og kulturell bakgrunn. Dette handler om at politiet m� ha den erfaringskompetanse det er � ha ulike bakgrunner, men ogs� om at politiet skal ha tillit i alle befolkningsgrupper, som ogs� interpellanten var inne p�. Som et ledd i Regjeringas handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen og m�l for gjen� nomf�ring av inkludering, fra 2007, skal Politidirektoratet �ke rekrutteringen av og styrke innsatsen for � beholde personer med innvandrerbakgrunn. Dette arbeidet videref�res ogs� i Regjeringas arbeid med en ny handlingsplan mot etnisk diskriminering. M�let med planen er � forebygge og bekjempe forekomsten av indirekte og direkte etnisk diskriminering. Det er, som nevnt, en langsiktig m�lsetting at andelen ansatte med etnisk minoritetsbakgrunn i politiet skal spei� le samfunnet for �vrig. Politidirektoratet utarbeidet i 2008 en plan for mangfoldsarbeidet -- en veldig god plan. Hen� sikten med planen er � m�lrette og systematisere mang� foldsarbeidet fram til og med 2013. Strategien i arbeidet er � integrere mangfold som en naturlig del av den ordin� re virksomheten, noe jeg f�ler ogs� interpellanten er opp� tatt av. Et sentralt satsingsomr�de i mangfoldsplanen er selvf�lgelig rekrutteringen til Politih�gskolen og til etaten for �vrig. Fram til n� har imidlertid hovedsatsingsomr�det v�rt rekruttering av studenter til Politih�gskolen. Politih�gskolen har gjennom flere �r hatt et aktivt og systematisk rekrutteringsarbeid rettet mot etniske mino� riteter. I 2007 ble det opprettet en r�dgiverstilling for mangfoldsrekruttering. I prosjektet �Rekruttere og Beholde� veiledet politi� tjenestemenn med etnisk minoritetsbakgrunn potensielle s�kere til Politih�gskolen med minoritetsbakgrunn. Dette kan ha medvirket til at rekordh�ye 134 stykker med mi� noritetsbakgrunn s�kte om plass ved Politih�gskolen i 2008. Det er bra. Av 38 kandidater som deltok i prosjek� tets aktiviteter, s�kte 31 om plass ved skolen. Totalt ble 29 personer med etnisk minoritetsbakgrunn tilbudt plass ved Politih�gskolen i 2008, hvorav alle hadde deltatt i prosjek� tet. Det er et h�yt tall i forhold til tidligere, og det viser at det angitte prosjektet fungerer. Konkret var det ved studentopptakene i 2007 og 2008 en tredobling av antall minoritetsstudenter i forhold til 2006, hvilket vil si en andel p� 6,7 pst. studenter med minoritetsbakgrunn ved 1. trinn i grunnutdanningen. Politih�gskolen har dessuten styrket sin fokusering p� �kt tilstedev�relse i fora som ofte brukes av ungdom med minoritetsbakgrunn. I 2007 ble det laget en rekrutterings� film som ble vist p� kino. Politih�gskolen har utviklet sine nettsider, hvor minoritetsperspektivet framst�r som en na� 28. april -- Interpellasjon fra repr. Chaudhry om � rekruttere flere personer med etnisk minoritetsbakgrunn til politiet 2731 2009 turlig del av innholdet. M�lgruppen er der ungdom mellom 18 og 24 �r. Det er opprettet en gruppe p� Facebook. Gruppen heter �Politih�gskolen� og har over 200 medlemmer. Det er ungdommer med b�de etnisk norsk bakgrunn og etnisk minoritetsbakgrunn. Politih�gskolen gj�r bevisst bruk av studenter med etnisk minoritetsbakgrunn p� utdanningsmesser, i m�ter med studentforeninger og p� skolebes�k. Det arrangeres ogs� informasjonskvelder for ungdommer med minoritets� bakgrunn og deres foreldre. For � sikre at dagens formelle kvalifikasjonskrav er de best egnede for � rekruttere de polititjenestemenn eta� ten ettersp�r, er det iverksatt et utredningsarbeid for � gjennomg� opptakskriteriene ved Politih�gskolen. Som et ledd i forankringen av mangfoldsarbeidet lo� kalt gjennomf�rer Politidirektoratet, i samarbeid med Poli� tih�gskolen, dialogm�ter om mangfold i politidistriktenes ledergrupper. I m�tene blir det fokusert p� n�dvendigheten av � speile samfunnet og hva st�rre mangfold blant ansatte vil gi etaten, i form av �kt legitimitet blant befolkningen og best mulig ressursutnyttelse av de ansatte. S� bare noen ord om mangfoldsarbeidet i politiet ge� nerelt. I september 2008 la Politidirektoratet fram sin plan for mangfoldsarbeidet i politi� og lensmannsetaten. Pla� nen er utarbeidet p� grunnlag av �Overordnet personal� politikk for politi� og lensmannsetaten� og er den f�rste sentrale strategiske plan i politiet som dekker hele mang� foldsbegrepet. Planen omhandler arbeidsfeltene kj�nnsli� kestilling, etniske minoriteter, seksuell orientering, senior� politikk og nedsatt funksjonsevne. Hensikten med planen er som sagt � m�lrette og systematisere mangfoldsarbeidet fram til og med 2013. Dette betyr at man m� ha oppmerk� somhet p� � rekruttere bredt, men ogs� p� nulltoleranse for rasistiske holdninger og handlinger og diskrimineren� de atferd i politiet. Ansatte m� ha grunnleggende verdier og kunnskaper for � bidra til � n� dette m�let. Mangfoldsbegrepet er relativt nytt i politiet. Tidlige� re likestillingsarbeid var rettet mot likestilling mellom kj�nnene, spesielt kvinners karrieremuligheter. Etter hvert som man begynte � omtale mangfold, var det ofte knyt� tet til det kulturelle mangfoldet og i mindre grad til ned� satt funksjonsevne, alder og seksuell orientering. Fra 2006 ble disse feltene samlet under mangfoldsbegrepet gjennom prosjektet �Mangfold i politi� og lensmannsetaten�. Hovedm�let for denne satsingen er � sikre frav�r av diskriminering p� grunnlag av kj�nn, etnisitet, funksjons� evne, religion, seksuell orientering og alder. Det er pekt p� f�lgende hovedm�lsettinger: -- Vi skal �ke rekrutteringen av kvinner, personer med etnisk minoritetsbakgrunn og personer med nedsatt funksjonsevne. -- Vi skal �ke rekrutteringen av kvinner til lederoppgaver og lederstillinger, noe vi mener Regjeringen er godt i gang med, s�rlig n�r det gjelder antall politimestre. -- Vi skal sikre mangfold i team� og prosjektgrupper. -- Vi skal sikre kunnskap for � forebygge rasisme og diskriminering. Politiet har ogs� satt i verk andre tiltak som har betyd� ning for rekrutteringen til politiet. Jeg vil kort bl.a. peke p� et sentralt mangfoldsutvalg som gir r�d til Politidirek� toratet i mangfoldssp�rsm�l. Utvalget skal fungere som en ressurs som p� eget initiativ og ved foresp�rsel skal r�de Politidirektoratet i disse sp�rsm�lene. Det har ogs� v�rt ansatt minoritetsr�dgiver ved Oslo Politidistrikt siden sep� tember 2007. R�dgiveren er plassert i strategisk stab hos politimesteren og gir r�d til ledelsen i sp�rsm�l knyttet til politiets m�ter med etniske minoriteter, noe som, som interpellanten var inne p�, byr p� utfordringer. Politiet har ogs� ytterligere tiltak som har betydning for tilliten til politiet generelt. Jeg vil peke p� Sentralt dialog� forum -- et forum mellom Politidirektoratet og innvandrer� organisasjonene -- som har fire faste m�ter i �ret, og ogs� lokale dialogfora mellom alle politidistrikter og deres lo� kale innvandrerorganisasjoner. Det er for �vrig ogs� etab� lert dialogforum mellom politisk ledelse i Justisdeparte� mentet og innvandrerorganisasjoner som m�tes jevnlig, og som gir trygge og gode innspill. Jeg vil ogs� peke p� prosjektet �Trygghet og tillit�. Politidirektoratet er som sagt opptatt av at politi� og lens� mannsetaten skal ha tillit i hele befolkningen. Direktora� tet startet derfor opp prosjektet �Trygghet og tillit� h�s� ten 2008. Prosjektet er to�rig, der fire politidistrikter og et s�rorgan er valgt ut til � jobbe med forbedringsomr�der i m�tet mellom politiet og innvandrerbefolkningen. Hen� sikten med prosjektet er � skape et tillitsfullt forhold mel� lom innvandrere og politiet. Arbeidet skal evalueres, og resultatene skal inng� i en samlet prosjektrapport. Rappor� ten skal danne et videre grunnlag for oppl�ring og poli� tiets arbeid i et multietnisk samfunn. Prosjektet vil bl.a. pr�ve ut et oppl�ringsprogram som samarbeidsprosjektet �Rekruttere og beholde� mellom Politidirektoratet og Po� litih�gskolen er i ferd med � avslutte. Dette er et bevisst� gj�ringsprogram for ansatte i politi� og lensmannsetaten. Oppl�ringen vil ogs� gi en innf�ring i hva diskriminering inneb�rer. Prosjektet skal videref�res ogs� i 2010. Fristen for gjennomf�ringen er satt til 31. mai 2010. Summen av alle de tiltak som er beskrevet ovenfor, gj�r meg trygg p� at det arbeidet som gj�res i politiet, vil bidra til at politiet speiler hele befolkningen, og ogs� bidra til et inkluderende og multietnisk samfunn med stor legitimitet overfor dem som ut�ver tjeneste for � forhindre kriminelle handlinger, og s�ledes skape mer trygghet. Jeg vil ogs� understreke at et slikt arbeid og alle de til� takene som n� er iverksatt, vil kunne avstedkomme ogs� ytterligere tiltak. Det er jo meningen at man skal kunne se p� ytterligere tiltak b�de for � styrke rekrutteringen og for � styrke det generelle tillitsarbeidet. G u n n O l s e n hadde her overtatt presidentplassen. Akhtar Chaudhry (SV) [15:04:39]: Et av mine m�l med � fremme denne interpellasjonen var og er � l�fte denne debatten som ang�r minoritetene, over i et positivt spor. Som jeg var innom i mitt hovedinnlegg, er den dag� lige debatten altfor negativ. Der fokuserer vi p� alt som er galt med det flerkulturelle, det multietniske samfunnet. Derfor er det riktig og viktig at den politiske ledelsen i 28. april -- Interpellasjon fra repr. Chaudhry om � rekruttere flere personer med etnisk minoritetsbakgrunn til politiet 2732 2009 dette landet klarer � l�fte debatten over p� et annet spor -- et positivt spor -- for � se hvilke positive verdier minoritetene representerer i dette landet. Jeg takker justisministeren for en meget god og viktig redegj�relse. En god del av de tiltakene som denne regje� ringen har gjennomf�rt, visste jeg om fra f�r. Det viser seg ogs� at disse tiltakene fungerer. Prosjektet �Rekrutte� re og beholde� viser at det er behov for � satse s�rskilt, satse aktivt. Det viser ogs� at denne typen tiltak virker n�r vi klarer � rekruttere s�pass mange mennesker. Tilta� kene, holdningene og sporene er jo ikke annerledes i dag enn de vi brukte for 30--40 �r siden for � dra kvinner inn i samfunnslivet, inn i arbeidslivet. S� er jeg veldig glad for at statsr�den fastslo at politi� etaten skal gjenspeile befolkningens sammensetning. Det skulle bare mangle, men det er veldig hyggelig at den r�d� gr�nne regjeringen fastsl�r det. Statsr�den var innom det. Jeg er ogs� glad for at statsr�den varslet at en skal se p� kompetansekravene. Jeg st�r fortsatt fast ved at kom� petansekravene ikke skal senkes for � rekruttere flere med minoritetsbakgrunn til politiet, men de m� synkronise� res med dagens virkelighet. Politiet m� jobbe med fri� villige organisasjoner, som Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering, OMOD. Jeg har et sp�rsm�l helt p� slutten til statsr�den. N� har politiet f�tt 462 nye sivile stillinger. Vil statsr�den jobbe for at mennesker med minoritetsbakgrunn som ikke har politifaglig kompetanse, kan rekrutteres inn i denne kvoten, slik at kontakten mellom minoritetene og politiet �ker? Statsr�d Knut Storberget [15:07:56]: Aller f�rst har jeg lyst til � si i tilknytning til at interpellanten framhevet at debatten rundt dem med annen nasjonal bakgrunn ofte er negativ, at det har vi alle et ansvar for � forhindre skjer. Jeg kan f.eks. nevne asyls�kere. Asylbegrepet er jo et he� dersbegrep for dem som virkelig trenger asyl. Men det er fortsatt slik at noen veldig f� �delegger for store grupper mennesker. Det er derfor vi har all interesse av � rekrut� tere mye bredere enn det vi har gjort, for nettopp � kunne h�ste gevinst ved � redusere kriminalitet, for � skape mer legitimitet til politietaten som s�dan, og ogs� for � l�fte fram viktige grupper i samfunnet. S� m� jeg si at n�r det gjelder debatten rundt rekrutte� ring til Politih�gskolen, er d�t ute i det offentlige rom blitt framstilt som s�rs positivt. De tjenestemenn og �kvinner som i dag har en annen bakgrunn enn den tradisjonel� le norske, er jo folk som gj�r en veldig god politimessig jobb, og som har f�tt god st�tte fra sine lokalsamfunn og er blitt framstilt p� en veldig all right m�te. Og fra depar� tementets side har vi gjort hva vi kan for � bidra til � l�fte disse, fordi de er viktige rollemodeller, og jeg oppfatter at der har samfunnet og den politiske debatt faktisk opptr�dt anstendig ved � si at dette er viktige tiltak. Det er fantas� tisk gode politifolk som vi har rundt omkring, og som har en annen type bakgrunn. Vi trenger bare flere av dem. S� har vi hatt debatt om disse 462 stillingene. Vi tar sikte p� at det skal utlyses og rekrutteres inn p� ordin�r m�te. Og n�r jeg sier ordin�r m�te, mener jeg at dette er hensyn man skal ta n�r man rekrutterer inn bredt i poli� tiet. Alt det mangfoldsarbeidet som gj�res, alle de grup� pene man har satt ned, alle de tiltak man ser p�, vil ha like stor aktualitet n�r det gjelder det �vrige stillingsbildet i politiet. Jeg forutsetter at n�r politiet n� skal ansette, gj�r man hva man kan p� dette feltet. Men jeg skal ta det med meg, slik at vi -- samtidig som vi passer p� at disse politi� stillingene g�r med til � utl�se politikraft -- ogs� ser p� at man har rekruttert inn s� bredt man bare kan innenfor de rammer og regler som gjelder for offentlige ansettelser. Saera Khan (A) [15:10:36]: Det nye mangfoldige og flerkulturelle Norge medf�rer en del utfordringer, og inte� grering er jo blitt et slikt politisk mantra som alle liker � snakke om, men i praksis er det inkludering i et demokra� tisk og �pent samfunn, hvor det er rom for etnisk og reli� gi�s mangfoldighet, og hvor denne mangfoldigheten blir sett p� som et potensial og ikke som en belastning. Der� for synes jeg denne interpellasjonen er gledelig, for den framhever minoriteter som et potensial og som en ressurs. Jeg ber�mmer interpellanten for � reise en veldig viktig og sentral debatt i Norge i 2009, men jeg vil ogs� bemerke at jeg har lagt merke til at statsr�den ved flere anledninger f�r denne interpellasjonen ble reist, i offentlige sammen� henger har sagt at det � rekruttere minoriteter inn i politiet er sv�rt viktig for denne regjeringen. I et flerkulturelt samfunn er det viktig at yrkesgruppene reflekterer v�r sammensatte befolkning. Men noen yrker er viktigere enn andre. Og politiet har i mange sammen� henger mer makt og en mer annerledes makt enn andre yr� kesgrupper. I visse situasjoner har politiet muligheten til � ut�ve lovlig tvangsmakt for � beskytte borgerne, alts� bruk av lovlig tvangsmakt av sikkerhetsmessige �rsaker, og ogs� til � ut�ve denne tvangsmakten overfor sivilbefolkningen. Denne makten er symbolsk n�dvendig, men den er fak� tisk ogs� reell. Da er det en stor fordel, tror Arbeiderpar� tiet, at politiet har ansatte som reflekterer ulike ansikter, impulser, farger, religioner og nasjonalitetsbakgrunn. I et inkluderende samfunn som det Norge n� har blitt, vil politiuniformen inneb�re en spesiell rolle og legitimi� tet. En politibetjents oppgave en vanlig hverdag er noen ganger -- og ganske ofte -- � gripe inn i konflikter mel� lom ulike enkeltpersoner eller i noen tilfeller ulike sam� funnsgrupper. Da vil et moderne politi i 2009 eie mer tillit og skape mer trygghet om det ogs� har en bakgrunn som reflekterer befolkningen det skal skape tillit og trygghet hos. En flerkulturell politibetjent -- politimann eller �kvin� ne -- vil naturligvis ogs� beherske flere spr�k. Jeg kan ikke se at det er noen ulempe; det er jo snarere en fordel. Vi vet at politiet i dag bruker tolketjenesten ganske aktivt. Kan� skje de vil ha mindre behov for � gj�re det hvis vi har flere politikvinner og �menn som behersker flere spr�k. Det er viktig at vi har et politi for alle, et samlende og inkluderende politi -- ikke et splittende politi -- et politi som kan skape kommunikasjon og tillit mellom ulike grup� per. Og det er i v�r interesse at minoritet og majoritet g�r sammen om � skape trygghet i byene i Norge i dag, at alle -- b�de minoritetene og majoritetene -- har en interesse av 28. april -- Interpellasjon fra repr. Chaudhry om � rekruttere flere personer med etnisk minoritetsbakgrunn til politiet 2733 2009 � skape trygghet. Det vil v�re mest synlig p� en mektig m�te om vi har et politi som er samlende og flerkulturelt. Det vokser opp en ny generasjon nordmenn i Norge i dag, og i skolevesenet v�rt er det slik at l�rere med mi� noritetsbakgrunn er flinke til � piske foreldre med inn� vandrerbakgrunn til � delta p� foreldrem�ter. Vi vet at l� rere med innvandrerbakgrunn er flinkere til � f� barna til � delta p� sv�mmeundervisning og leirskoleundervisning. P� den m�ten tror jeg ogs� det er en fordel om vi har et flerkulturelt politi -- n�r det gjelder � bekjempe gjengkri� minalitet, n�r det gjelder � ha st�rre kulturforst�else, og n�r det gjelder � g� inn i vold i n�re relasjoner. Vi vet at krisesentrene i Oslo, B�rum og Asker er over� fylte av minoritetskvinner. Vi vet at politiet daglig m� g� inn i konflikter i forhold til husbr�k hvor minoritetskvin� ner er overrepresenterte. Akkurat som vi f�r bruk for l� rere med minoritetsbakgrunn, har vi ogs� bruk for menn og kvinner med innvandrerbakgrunn i politiet fordi disse ungdommene som vokser opp i dag, trenger rollemodel� ler. En politimann og en politikvinne vil v�re fantastiske rollemodeller for en ung jente eller gutt som vokser opp i dag i det nye Norge. Denne interpellasjonen er veldig, veldig bra. Jeg mer� ker meg at det gj�res veldig mye bra p� dette feltet n�, men vi har fortsatt en vei � g�. Jan Fredrik Vogt (FrP) [15:16:05]: Dette er en de� batt mange mener er viktig. Jeg m� likevel si jeg reagerte litt p� ordbruken i interpellasjonen, hvor det er tale om �et politi hvor alle Norges farger er representert�. Jeg vet ikke om jeg og Akhtar Chaudhry er uenige, men jeg er ikke s� opptatt av farger. Jeg er mer opptatt av politiet og politiets rolle. Han sier ogs� at vi er i en nasjonsbyggings� fase. Jeg vet ikke om han er enig i at nasjonen er byg� get. Det betyr ikke at vi ikke skal fornye oss og samtidig ta vare p� grunnverdiene i samfunnet. Nettopp mange av samfunnets grunnverdier, et felles multiplum av samfun� nets verdier, er samlet i politiet. Det er ogs� derfor poli� tiet har tillit og nyter tillit overalt. Derfor er jeg ogs� vel� dig opptatt av politiets n�ytralitet -- f.eks. som Chaudhry var inne p� -- i forhold til plagg i politiet og hvordan de skal brukes eller ikke brukes. Det var ogs� interessant � h�re p� forrige taler, som nevnte dette med overrepresentasjon av kvinner p� volds� mottak. Jeg lurer p� hvordan man ville reagere dersom en politikvinne som skulle rydde opp f.eks. i et husbr�k, hadde kommet med hijab. Hvilken tillit har man eller har man ikke da? Men jeg skal ikke gj�re dette til en hijabde� batt, for jeg mener det er viktig � rekruttere fra alle om� r�der. Da m� vi se p� hva som rekrutterer. Jeg tror faktisk ikke innvandrerbefolkningen, eller minoritetene som man omtaler dem som her, er s� annerledes enn alle oss andre. I forrige interpellasjon var bl.a. D�rum inne p� dette med et utdanningsl�p og et l�p n�r det gjelder karriere, slik at man kan f� en varig karriere i politiet. Jeg tror ogs� inn� vandrerne er like opptatt av det som alle oss andre. Kan� skje b�r man ogs� differensiere politiutdannelsen, slik at man f�r en innfallsport med en kort utdannelse hvor man kan se om dette er en jobb man liker. Det er ogs� selv� sagt viktig at man har kunnskap om minoriteter. Det tok ogs� Fremskrittspartiet opp i forbindelse med politirolle� meldingen, og sa at det er viktig med kunnskap. Der har man mye � bidra med. Men det betyr ikke at man skal forskjellsbehandle eller lempe p� kravene, men kanskje at man tilpasser kravene en annen situasjon. Jeg mener det heller er viktig � se p� hva det er som rekrutterer. I siste Politiforum stod det fram en politikvin� ne, Jasmina Ahmadi, med iransk bakgrunn. Hun var in� volvert i hijab�debatten, og hun fortalte hvorfor hun ville bli politi: Det var p� grunn av det f�rste m�tet med poli� tiet. Derfor er hvordan politiet framst�r, og det at det er et n�rpoliti, veldig viktig. Det er det som skaper tillit. Hvis ditt f�rste m�te med politiet er positivt, og du m�ter poli� tiet i andre situasjoner enn n�r det beg�s kriminalitet, vil det skape tillit -- ikke bare i innvandrerbefolkningen, men ogs� i befolkningen ellers. Derfor tror jeg det er veldig viktig � bygge kompetanse p� det omr�det, men ogs� � ha et mer synlig politi. Det er akkurat som i alle andre sam� funnsdebatter. Derfor er sp�rsm�let: Trenger vi egentlig en egen debatt om innvandrergruppenes deltakelse i poli� tiet? Jeg mener faktisk den er p� lik linje med alle andres deltakelse i politiet. Man skal se p� hva som kan rekruttere til politiet. For en kort tid siden hadde vi oppe et forslag fra Fremskritts� partiet her i Stortinget, som ble vedlagt protokollen, om � avhjelpe bemanningskrisen. Jeg tror innvandrere, p� lik linje med andre, er opptatt av dette. Vil man inn i politiet? Vil man f� det beste utstyret, vil politiet ha de beste bilene, vil man kunne f� interessante oppgaver i politiet? Alt dette er innvandrere like opptatt av som alle andre. Jeg tror det er det fokus m� rettes mot, ikke mot en eller annen form for tilpasning av politiet, men at politiet framst�r som en attraktiv arbeidsplass p� alle m�ter. Odd Einar D�rum (V) [15:20:24]: P� en feriereise for noen �r siden traff jeg en amerikaner med bred erfa� ring fra oljebransjen. Han sukket tungt og sa at et av USAs problemer -- i et beslektet omr�de til det vi n� snakker om -- innenfor etterretning var at CIA stort sett bare bestod av irske katolikker. Han sukket og sa: Vi har et problem. Vi kan snu det rundt og si at hvis de som representerer sam� funnet -- og spesielt n�r vi snakker om viktige samfunns� institusjoner som skolen og politiet -- ikke i sum f�r med seg alle deler av samfunnet, kan det oppst� situasjoner hvor man begynner � si de og vi. Heldigvis er det fortsatt slik i Norge at man stort sett ikke gj�r det. Men det finnes noen unntak. La meg starte med to innfallsvinkler. Den ene er hva politiet skal gj�re selv. Det synes jeg er godt beskrevet av statsr�den og fra interpellantens side. Jeg synes det er gledelig � se at erfaring med rekrutteringstiltak etter hvert spisser seg s� mye at man begynner � f� trykk der man f�ler det kan gi uttelling. Men det er samtidig viktig � peke p� den diskusjon som foreg�r rundt middagsbordene i milj�er som ikke tilh�rer majoritetsgrupper i Norge. P� samme m�te som det ikke er uviktig hvordan man rundt de bordene snakker om l�rere og skole, er det ganske viktig at man er seg bevisst hvordan man skaper et omd�mme. 28. april -- Interpellasjon fra repr. Chaudhry om � rekruttere flere personer med etnisk minoritetsbakgrunn til politiet 2734 2009 Omd�mme skapes p� to m�ter. Det skapes selvf�lgelig av de som er i etaten -- hvordan de ter seg, utdanning og re� kruttering er viktig -- men omd�mme skapes ogs� i alle de sammenhenger hvor det foreg�r m�ter. Jeg har f.eks. v�rt p� ganske mange m�ter i Pakistansk studentersamfunn, som driver med motivasjonsseminar regelmessig omtrent p� denne tiden av �ret, og det er sikkert holdt allerede. Der har jeg sett de fleste yrkesgrupper. Jeg har sett folk med politibakgrunn, jeg har sett ganske mange jurister. Men det er klart at det er en slags brytning mot det som noen litt selvironisk kaller for Ali�fagene: Du skal bli advokat, lege og ingeni�r. Det er noe med det � gj�re posisjonen kjent og skj�nne at dette er en h�yskoleutdannelse. Det er ikke det overalt i hele verden, men det er det i Norge. Det er noe med det vi kan kalle for omd�mmebyggingen. La meg ta et eksempel som er utrolig bra. Jeg stod her p� Stortinget og s� opptakten til tumultene i den f�rste de� monstrasjonen i forbindelse med krigen i Gaza. Jeg kan s� mye om politiet at jeg s� hvor tilbakeholdne de var inntil t�regassen kom. Det er klart at da skjedde det ting som var galt. Men s� f�r vi alts� en dialog p� norsk i Litteraturhuset, hvor politiet plutselig skj�nner at det ikke er noe poeng � slenge slengkyss og gi en klapp p� skulderen til ungjenter med hijab -- det er liksom ikke stilen. N�r noen formidler det til politiet, legger de seg helt langflate og sier: Sorry, dette var jo helt h�pl�st. Og etter at de gj�r det, som jo er en betydelig styrke hos alle parter, blir de helter. Da be� gynner plutselig folk � snakke om at ja, men i all verden hvilken vanskelig jobb dere hadde, osv. Det er noe med � v�re s� godt skodd at man skj�nner n�r man har gjort noe dumt. Det er alts� kompetanseopp� byggingen i politikorpset, og at man i ulike deler av sam� funnet har mennesker som er i stand til � nyansere og stil� le opp. Jeg synes det er en del av omd�mmebyggingen for norsk politi, selv om det ikke er den uniformerte delen av politiet, n�r PST�sjef Holme m�ter opp i Muslimsk Stu� dentsamfunn og med ganske bred penn forteller hvor utro� lig mange som ikke blir overv�ket -- de aller fleste -- og hvor f� det er som blir det. Noe av det mest ukontrover� sielle du kan si om hijab i politisammenheng, er � si at PST trenger noen som har det fordi en PST�person skal avspeile alle deler av befolkningen. For � si det litt sp�� kefullt: Du kan liksom ikke kle ut folk som thai, du m� ha en sammenheng som gj�r at ulike deler av befolknin� gen kommer inn. Det er der hijabdebatten for �yeblikket er helt ukontroversiell i en politisammenheng, men det gir akkurat den nyansen. Jeg synes det var oppmuntrende for mitt vedkom� mende � h�re hvordan erfaringene med rekrutteringene over mange �r spisser seg, slik statsr�den tok opp. S� jeg vil rett og slett bare oppfordre til at det trykket holdes. Og s� vil jeg samtidig sende en beskjed til oss alle om at vi har ansvaret for omd�mmebygging overalt hvor vi er. For p� den m�ten f�r vi rekruttert l�rere, for den saks skyld, men ogs� politifolk, og vi trenger det. Jeg sl�r fast, som jeg ogs� oppfattet at Akhtar Chaudhry sa, at det ikke er snakk om � ha noen lemping verken p� mentale eller fy� siske krav. Er det mulig for s� mange kvinner � komme inn, som har skjedd, i politiet -- og det var ikke gitt for noen �r siden -- klarer vi nok � rekruttere mennesker med minoritetsbakgrunn ogs�. Det g�r litt sent i Norge, men s� plutselig l�sner det. Det er n� mitt optimistiske h�p i denne saken. Akhtar Chaudhry (SV) [15:25:46]: Jeg takker for en fin debatt. Jeg �nsker ikke � gi noen stikk, men jeg re� gistrerer at en del viktige partier ikke deltok i denne de� batten, som man burde sett var en meget viktig debatt n�r 10 pst. av landets befolkning har minoritetsbakgrunn, og n�r Oslo har 36 pst. elever med minoritetsbakgrunn. Det viser interessen rundt temaet. Jeg er av den oppfatning at vi m� holde fokus p� visse debatter, og debattere og diskutere inntil temaet er utdatert. � rekruttere minoritetene inn i samfunnet er et viktig tema. Da er det riktig at vi fra SVs side tar denne debat� ten -- det ligger f.eks. i ordbruken og begrepene. Represen� tanten Vogt brukte begrepet husbr�k. Det har vi g�tt bort fra. Det er ikke husbr�k, det er vold mot kvinner og barn, det er vold i n�re relasjoner. Det er fordi vi har hatt en debatt rundt det, og fordi vi har hatt fokus p� det, at det nettopp er viktig � fokusere p� hvordan vi skal dra dette samfunnet videre i samme retning sammen. Hvordan skal vi f� minoritetene inn i samfunnet? Det er derfor dette er veldig viktig. Da utvikler vi hele debatten, og da er vi enige. Jeg og statsr�den er enige i at vi ikke skal lempe p� kompetansekravene, men de skal bringes i samsvar med dagens virkelighet. Vi m� si: Hva er det vi trenger i dag? Det er kanskje ikke det vi trengte for lenge siden? S� takker jeg statsr�den for alle de gode tiltakene som etaten driver. Jeg har bes�kt Politih�gskolen to--tre gan� ger. Jeg kommer til � dra dit igjen. SV kommer til � holde fokus p� dette f�rst og fremst fordi mange tror at n�r vi med minoritetsbakgrunn drar dit, er det fordi vi �nsker � gi noen fordeler til minoritetene. Det er mulig, men f�rst og fremst er vi opptatt av hvordan fellesskapet kan dra nytte av alle de verdiene og hele den kompetansen som dette samfunnet sammen representerer. Derfor er det viktig at vi drar minoritetene inn. Da m� vi holde fokuset oppe og gj�re det vi kan alle sammen for at politietaten blir en etat som har alle farger i seg. Presidenten: Debatten i sak nr. 6 er avsluttet. S a k n r . 7 [15:29:00] Interpellasjon fra representanten Odd Einar D�rum til justisministeren: �I 2004 ble politiloven endret og den nasjonale vitne� beskyttelsesenheten ble opprettet. Bakgrunnen for endrin� gen var at eksisterende beskyttelsestiltak, som nytt navn og adressesperre, ikke var tilstrekkelige til � verne de mest trusselutsatte i landet. B�de organiserte kriminelle og truende enkeltpersoner kan gj�re livssituasjonen til en� kelte farlig og uutholdelig. Fra 2004 ble det derfor �pnet for at norske borgere kan f� fiktiv identitet, med nytt f�d� selsnummer og en fiktiv livshistorie i offentlige registre. Dette skulle blant annet gjelde vitner i alvorlige straffesa� 28. april -- Interpellasjon fra repr. D�rum om en vurdering av dagens situasjon med vitnebeskyttelse og fiktiv identitet 2735 2009 ker, politifolk og ofre for alvorlige tilfeller av vold i n�re relasjoner. Hvordan vurderer statsr�den dagens situasjon med vit� nebeskyttelse og fiktiv identitet, og hva ser statsr�den for seg av mulige forbedringer p� dette omr�det?� Odd Einar D�rum (V) [15:30:12]: Jeg har valgt � la dette v�re s� �pent som det kan v�re, fordi interpel� lasjonsinstituttet i Stortinget gir adgang til mye, men det gir ogs� adgang til refleksjon. Det er derfor jeg har meldt interpellasjonen p� den m�ten jeg har gjort. F�rst litt om bakteppet: Jeg har i tidligere deler av mitt liv v�rt ansvarlig for at vi har f�tt instituttet med fiktiv identitet. Jeg har i andre sammenhenger v�rt engasjert i handlingsplaner mot vold i n�re relasjoner og jobbet med kode 6, kode 7 osv. -- de forskjellige tiltakene som man har for � hjelpe kvinner som har v�rt p� flukt. Jeg kjenner til andre tiltak, som bes�ksforbud, mobile voldsalarmer osv., men ikke minst, for � spisse det mot denne interpel� lasjonen: Jeg har faktisk truffet noen av de f�rste politiin� formantene, som egentlig hadde en ganske blek skjebne, i den forstand at de var avhengige av noen enkeltperso� ner i politiet som kjente dem. Og hvis ikke enkeltperso� nen var der, hadde de en krevende tilv�relse. Det m� jeg innr�mme har gjort inntrykk p� meg. Jeg har nettopp m�tt en kvinne som fortalte at hun �n gang i �ret gikk med �mappa si� -- og det er ikke PSTs mapper vi snakker om, men mappen med alle dokumen� tene om hennes liv -- for at hun skulle opprettholde sin adressesperre. Hun vandret da til sin person i politiet, vandret til de ulike etatene, fram og tilbake, og m�tte for� telle historien om igjen og om igjen. Jeg har tidligere stilt et sp�rsm�l om dette til statsr�den og f�tt et realt og greit svar om at dette m� endres. N�r vi i Norge er kommet i den situasjonen at vi skal gj�re noe med fiktiv identitet, forteller det bare at det er en ny kultur for oss. Jeg har i en del sammenhenger i mitt liv bes�kt politienheter i andre land som har b�de vitnebeskyttelsesprogrammer og pro� grammer hvor politifolk er som politiagentene i den aust� ralske tv�serien og driver �undercover�. Det er ingen tvil om hvor krevende det er � drive f.eks. et vitnebeskyttelses� program. Politifolk som er i det programmet, m� jo ogs� p� en m�te leve et annet liv for at de ikke skal eksponere mennesker som de skal hjelpe. Da sp�rsm�let om vitnebeskyttelse kom opp for godt og vel ti �r siden, modnet det seg fram til det oppdraget om fiktiv identitet som er fra 2004. Den gangen var jeg meg bevisst -- i en annen rolle i mitt liv -- at det m�tte gjel� de f.eks. politifolk som p� grunn av jobben var kommet i en livsfarlig situasjon, at det m�tte gjelde informanter som jeg hadde m�tt, og at det ogs� i gitte tilfeller kunne gjelde kvinner som var utsatt for vold i n�re relasjoner. S� er jeg den f�rste til � erkjenne at vi her ikke snakker om en virksomhet som kan ha et masseomfang, fordi de kravene vi stiller til folk som skal leve med fiktiv identi� tet, hvis man f�rst tenker over det, er at man rett og slett skal bryte. Man f�r et nytt navn, man f�r et nytt f�dsels� nummer -- man m� rett og slett v�re ugjenkjennelig. Man er i praksis d�d for mennesker man har hatt et forhold til. Man m� velge et annet liv. I mange sammenhenger er Norge for lite. Derfor har vi jo -- med min alminnelige inn� sikt fra tidligere deler av mitt liv -- samarbeidet med andre nordiske land. I noen tilfeller kan vi ogs� gj�re det i euro� peisk sammenheng. Men man kan aldri flytte en person til et sted hvor det er p�fallende. Man m� i slike tilfeller komme til et sted hvor det virker helt rimelig og naturlig. Mitt m�te med en del kvinner p� flukt gj�r at jeg selv� f�lgelig er opptatt av hva som skal skje for at de ikke skal bli utsatt for trakassering innenfor rettsstatens grenser. Det er jo slik at en voldsperson, samme hvor voldelig perso� nen er, er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Det kan man aldri g� bort fra. Da er det selvf�lgelig en serie med tiltak man kan diskutere. Men i sin ytterste forstand er det mennesker som lever under behov for beskyttelse. S� jeg utfordrer i grunnen statsr�den til � reflektere langs to lin� jer. Den ene linjen er den hvor man tar den fiktive iden� titeten helt ut, som er den ytterste formen for beskyttelse. Jeg vil be statsr�den i hvert fall bekrefte at det i prinsip� pet fortsatt gjelder f.eks. politifolk i ulike deler av sitt liv -- for den saks skyld kanskje fengselsansatte og informan� ter, men ogs� kvinner som har v�rt utsatt for vold i n�re relasjoner. Jeg vil ogs� be statsr�den reflektere over de andre ord� ningene vi har, spesielt adressesperreordningene, som tid� vis virker litt kr�kkete. Jeg har merket meg at man skal g� over fra folkeregisterkontroll til politiet. Jeg oppfatter det som en betydelig styrke. Men da m� det jo v�re et poeng, hvis man skal v�re der og ikke f�r totalt ny identitet, � lage datasystemer i v�rt land som gj�r at man ikke m� vandre med �mappa si� til Nav, til sosialkontoret eller hvor det m�tte v�re. Det m� kunne g� an � lage datasystemer som gj�r det som jeg antar er mulig i noen sammenhenger, la et bestemt antall individer f� lov til � eksistere, fordi man i et land som Norge, med hele sitt sikkerhetsnett -- som jo er et helt annet system enn det man har i USA -- kan gi folk et liv. Men de m� v�re skjermet mot innsyn i det livet som en f�lge av denne beslutningen. Det m� v�re slik. Jeg husker fra tidligere i mitt liv at det ikke alltid var like greit � f�re en debatt med Finansdepartementet om alle sider ved disse sp�rsm�lene. Det er like krevende p� dette omr�det som det i sin tid var n�r det gjaldt gjelds� ordningsloven. Det var lettest � f� private kreditorer til � gi seg -- deretter L�nekassen, Husbanken og til slutt Skat� teetaten. Man m� ogs� her kunne s�rge for at systemene er s� gjennomg�ende at hvis man f�rst har noe, s� f�r man ha sin f�ringsoffiser, mann eller kvinne, i et politisystem som da forvaltningsmessig har et grep ogs� p� adresse� sperreutgaven -- man f�r et nytt navn, men er ikke totalt i den samme situasjon som i en situasjon med fiktiv identi� tet -- som gj�r at mennesker slipper � vandre i disse farlige situasjonene fordi det lekker ut. Den kvinnen jeg m�tte, hadde opplevd at alt lekket ut hele tiden. N� var det slik at han som hadde plaget henne, d�de for en tid tilbake, og p� slutten av sitt liv var han ogs� i en slik tilstand at han ikke kunne plage henne mer. Men f�r det hadde dette marerittet vart i ganske lang tid, med alle de ordningene man hadde, men med en lekkasje i systemet som var bekymringsfull. Jeg er veldig glad for at Politidirektoratet sier om fe� 28. april -- Interpellasjon fra repr. D�rum om en vurdering av dagens situasjon med vitnebeskyttelse og fiktiv identitet 2736 2009 nomenet fiktiv identitet -- alts� de som har kommet inn p� det -- at man ikke kjenner til noen tilfeller hvor det har v�rt lekkasjer. Men jeg erindrer en historie om en kvinne som stod fram i VG, som jeg ikke skal dvele for lenge ved. Hun hadde beskyttelse fra politiet. Hun stod fram for � fortelle sin historie over to sider. Jeg ble ettertenksom av den re� portasjen. Da jeg ble oppringt av avisen, sa jeg ingenting, dvs. jeg sa at jeg regnet med at de som hadde ansvaret for dette, visste hva de gjorde, og at de skulle h�ndtere det rett -- punktum. Det er jo det n�rmeste man kommer et ikke� svar n�r man f�rst skal v�re h�flig og ikke g� inn i det p� noen annen m�te. Jeg vil ikke legge skjul p� at jeg i denne interpellasjonen i tillegg er inspirert av en meget seri�s serie som Stav� anger Aftenblad har kj�rt, hvor man har fors�kt � bely� se konkrete initiativ, og hvor man har v�rt veldig opptatt av l�sningene. Jeg er ogs� glad for at Justisdepartemen� tet har sl�tt igjennom mot en forvaltning som jeg ikke for� stod, hvor Politidirektoratet ikke ville kunne levere ut data -- jeg er sikker p� at statsr�den g�r n�rmere inn p� det i sitt svar til meg. Det forst�r jeg ikke! Statsr�den skal jo ber�mmes for � v�re en statsr�d som har st�tt p� denne talerstolen og s�rget for at PSTs budsjetter er blitt kjent. Statsr�den skal ogs� ber�mmes for at vi for noen m�ne� der siden fikk kjennskap til hvor mange som er utsatt for romavlytting pr. �r osv. Det er en innsikt som samfunns� debatten t�ler, og vi kan alltid skjerme de delene av dette som ingen skal vite. Det er godt � vite at noe eksisterer, men noe skal man ikke vite. P� dette grunnlag har jeg alts� framlagt to refleksjoner. Den ene er min invitasjon til statsr�den om � reflektere over fenomenet fiktiv identitet og en eventuell utvikling av det -- og jeg ber ham om � bekrefte de ulike kategorie� ne som prinsipielt kan komme inn under dette -- og der� etter hans betraktninger om hvordan andre ordninger, spe� sielt adressesperreordninger, kan utvikles p� en slik m�te at man slipper den ydmykelsen som jeg har opplevd at konkrete personer har levd med. Statsr�d Knut Storberget [15:39:17]: Jeg takker for anledningen til � svare p� denne interpellasjonen, fordi jeg mener at det er en viktig og nyansert interpellasjon. Vi st�r overfor sp�rsm�l som det er veldig vanskelig � svare godt p�, i den forstand at man skal finne gode l�sninger for dem som har de behov som ligger bak interpellantens engasje� ment. Det er noen ganger viktig � v�re ydmyk overfor at man noen ganger ikke klarer � finne den optimale l�sning p� vanskelige situasjoner, men det er alltid et potensial for � gj�re det bedre. Vi ser at omfanget av trusler mot akt�rer i rettssystemet og mot personer som bl.a. blir utsatt for vold i n�re rela� sjoner, har �kt de senere �r, og at behovet for hjelp har �kt. Denne utviklingen har medf�rt lovendringer som har gitt bedre mulighet for b�de � straffeforf�lge gjerningsmen� nene og beskytte vitner, bl.a. initiert gjennom den forrige regjeringa, men videref�rt av v�r regjering. I flere land i Europa ble egne vitnebeskyttelsesprogram etablert p� slutten av 1990�tallet, og anbefalinger om � etablere nasjonale vitnebeskyttelsesprogram ble lagt fram av Europar�det i 1997. Anbefalingene fra Europar�det gjelder vitner i forbindelse med alvorlig kriminalitet, spe� sielt organisert kriminalitet, men ogs� i forbindelse med vold i n�re relasjoner og handel med kvinner. Dette er vik� tige omr�der, og jeg kan bekrefte at dette ogs� er omr�der som vi i Regjeringa mener vi skal kunne dekke opp med veldig strenge virkemidler. Vi skal for �vrig ogs� ta opp dette i Europar�dets regi senere, noe jeg kommer tilbake til. I Norge ble nasjonale retningslinjer for vitnebeskyttel� se nedfelt i en egen instruks fra Politidirektoratet i 2003 -- som interpellanten kjenner godt til -- og den omfatter i tr�d med Europar�dets anbefalinger b�de akt�rer i retts� systemet, politiets informanter og personer utsatt for vold i n�re relasjoner. Politiets arbeid med beskyttelse av trusselutsatte er etablert i to ansvarsniv�er -- et lokalt niv� hvor politidis� triktene har ansvar for � ivareta trusselutsatte, og et na� sjonalt niv� hvor nasjonal vitnebeskyttelsesenhet i Kripos har et oppf�lgingsansvar i forhold til trusselutsatte, som inng�r i det nasjonale vitnebeskyttelsesprogrammet. Det nasjonale vitnebeskyttelsesprogrammet innbefatter muligheten for � ta i bruk metoder hvor fiktiv identitet er ett av de tiltakene som kan vurderes. Ingen trusselutsatt som inng�r i det nasjonale vitnebeskyttelsesprogrammet, er noen gang avdekket eller avsl�rt av trusselut�ver eller andre. Politidistriktene benytter s�kalte lokale tiltak som mobil voldsalarm, relokalisering, bes�ksforbud, patrulje� ring/vakthold, samt adressesperre eller skjerming av per� sonopplysninger i folkeregistret. Dessverre har det vist seg at opplysninger fra f.eks. folkeregisterbasen har tilflytt b�de offentlige og private akt�rer i et omfang som kan v�re sv�rt uheldig for en trusselutsatt. Det m� vi for en� hver pris unng� for � sikre effekt av tiltaket. Per i dag er det alts� slik at beslutningsmyndigheten for adressesper� re tilligger Sentralkontoret for folkeregistrering. P� opp� drag fra Justisdepartementet arbeider n� Politidirektoratet, i samarbeid med Skattedirektoratet, med � legge til rette for � overf�re denne beslutningsmyndigheten til politiet, som ogs� interpellanten var inne p�. Politiet vil s�ledes i st�rre grad kunne gi trusselutsatte et kontaktpunkt for informasjon, r�dgivning og individuelt tilpassede sikker� hetstiltak. Likes� vil politiet i samr�d med den trusselut� satte p� en bedre m�te kunne vurdere hvilke kombinasjo� ner av sikkerhetstiltak som er best egnet for � ivareta den trusselutsattes sikkerhetsbehov og livssituasjon. En andel av de trusselutsatte er i dag kun innvilget adressesperre fra Sentralkontoret for folkeregisteret uten at man har v�rt i kontakt med politiet. Etter overf�rin� gen av beslutningsmyndigheten og den s�kalte postkasse� funksjonen som er knyttet til ansvaret for postformidling med bakgrunn i en adressesperre, vil den trusselutsatte f� politiets hjelp til � vurdere behovet for ytterligere tiltak fra politiets side, men ogs� r�d om egentiltak. Og det tror jeg er avgj�rende hvis man skal sikre seg mot de glippene vi har sett. Jeg understreker det! Dette arbeidet er sv�rt viktig, og de rutiner som n� er under utarbeidelse, vil etter min oppfatning v�re bedre 28. april -- Interpellasjon fra repr. D�rum om en vurdering av dagens situasjon med vitnebeskyttelse og fiktiv identitet 2737 2009 egnet til � ivareta sikkerheten til de trusselutsatte, ogs� p� lokalt niv�. Ofre for vold i n�re relasjoner, herunder ofre for tvangsekteskap og kj�nnslemlestelse, er en s�rlig utsatt gruppe med stort behov for beskyttelse. Tall fra Kripos viser at av i alt 32 ofre for drap i Norge i 2008 var det seks kvinner som ble drept av partner eller tidligere partner. I alt er 82 kvinner drept av partner eller tidligere partner i perioden 1997--2008. Antallet har ligget stabilt de siste ti �rene, men er jo altfor h�yt. Drap p� kvinner der gjer� ningspersonen er partner eller tidligere partner, utgjorde mellom 20 og 30 pst. av drapene hvert �r i denne perioden. Her m� vi bedre kunnskapsgrunnlaget, noe ogs� inter� pellanten har v�rt opptatt av. Jeg skal ikke g� inn i det som n� gj�res, for det er kjent for Stortinget at det er tatt initiativ til, og ogs� igangsatt, kartlegging av drapssakene der gjerningspersonen er offerets n�v�rende eller tidlige� re partner -- bl.a. et doktorandprosjekt, men ogs� en dyb� deanalyse som jeg ikke g�r n�rmere inn p�. Det er viktig for � sikre oss god kompetanse, ogs� n�r det gjelder de virkemidlene vi faktisk skal bruke, enten de er milde eller strenge. I tillegg vil Politidirektoratet gjennomf�re to pilotpro� sjekter i henholdsvis Oslo og Follo politidistrikt med ut� pr�ving av et registreringsverkt�y, kalt SARA�PV, med det engelske navnet Spousal Assault Assessment Guide � Police Version, som hjelper politiet til � vurdere risikoen for framtidig alvorlig partnervold ved � identifisere risi� kotegn. Politiet i Sverige og Canada har gode erfaringer med dette, og m�lsettingen er � gi politiet ogs� i Norge et godt verkt�y i arbeidet for � forebygge alvorlig vold i n�re relasjoner. Prosjektet skal evalueres fortl�pende av Politih�gskolen med tanke p� utarbeiding av et forslag til en nasjonal implementeringsplan. Bruk av beskyttelsestiltak er ogs� gitt en sentral plass i Politidirektoratets nye veileder for arbeid med vold i n�re relasjoner, fra mars 2009, som jo er en oppf�lging av Re� gjeringas arbeid i forhold til dette. Her gis det en om� fattende beskrivelse av de ulike beskyttelsestiltakene samt p�legg om etablering av rutiner for kontroll og registre� ring av bes�ksforbud. Veilederen er et av flere tiltak for � heve kompetanseniv�et blant politifolk og samarbeidende akt�rer i lokalsamfunnet. Sp�rsm�let om fiktiv identitet som beskyttelsestiltak reiser jo en rekke problemstillinger, og interpellanten peker godt p� det. P� den ene siden er dette tiltaket �pen� bart den mest effektive form for beskyttelse i den forstand at vedkommende ikke lenger vil kunne spores i offentlige registre og s�ledes v�re �slettet�. Vedkommende utstyres med nytt navn, nytt personnummer og nye personopplys� ninger i eksamenspapirer, arbeidsattester, d�psattester o.l. For at fiktiv identitet som beskyttelsestiltak skal ha den effekt som vi �nsker oss, er det imidlertid p�krevet at den som skal beskyttes, bryter enhver kontakt med tidligere liv, omgangskrets og familie. I tillegg vil det i mange tilfeller ogs� v�re p�krevet at vedkommende forlater landet. Norge er et lite land med f� innbyggere, og det er sv�rt vans� kelig � etablere effektiv vitnebeskyttelse innenfor landets grenser. F�lgelig vil et slikt identitetsskifte ha store psykososia� le konsekvenser for den trusselutsatte. Vedkommende m� gi ny mening til sitt liv og m� i tillegg leve i konstant be� redskap med hensyn til ikke � avdekke sitt tidligere liv for nye venner og bekjente. Dette er en belastning sv�rt f� er innstilt p� � b�re, og b�r derfor kun benyttes i helt ekstra� ordin�re tilfeller -- alts� ingen stor mengde av dette, som ogs� interpellanten var inne p� -- der alle andre beskyttel� sestiltak er vurdert og funnet ikke � kunne gi tilstrekkelig beskyttelse. Jeg har f�tt opplyst fra Politidirektoratet at fra 2004 til i dag er 16 s�knader om fiktiv identitet, med hjemmel i politiloven kap. IIa, mottatt fra politidistriktene. Jeg syns det er viktig � offentliggj�re dette, fordi det ogs� sier noe om tiltaket som s�dan. Av disse 16 s�knadene er sju s�k� nader innvilget, tre s�knader er trukket, fire s�knader er avsl�tt, og to s�knader er i dag til behandling. Disse tallene har jeg ogs� bedt om blir gjort tilgjenge� lige for media -- noe jeg skj�nner det allerede er. Jeg har derfor tidligere gitt innsyn i et brev fra Politidirektoratet som omhandler hvilke typer tiltak som kan iverksettes, be� slutningsprosedyrer mv. Jeg vil for �vrig understreke be� tydningen av generell �penhet rundt hvilke tiltak som er tilgjengelige for � gi den n�dvendige beskyttelse til dem som er utsatt. For meg framst�r det som et stort paradoks at det er den truede som m� b�re byrden. Det kan ikke v�re riktig at det er den som utsettes for trusler, som skal �hjelpes� p� flukt, eller i ytterste konsekvens m�tte gi opp hele sin tilv�relse og m�tte starte p� nytt. Etter min oppfatning m� derfor innsatsen framover ogs� bygges sterkere rundt tiltak som tar sikte p� � begrense voldsut�verens -- ikke den trusselutsattes -- bevegelsesfrihet. Typiske eksempler p� dette er bes�ks� og kontaktforbud, ogs� i eget hjem, og etter hvert innf�ringen av en ordning med bruk av elek� tronisk kontroll av voldsut�veren. Der venter jo vi p� en teknologisk avklaring. Stortinget har gjort jobben i forhold til bevilgning, og en lovmessig side er ogs� i god prosess, men vi er helt avhengig av � f� teknologi som vi kan v�re trygge p�. Det er �rsaken til at det har dr�yd lenger enn det jeg hadde �nsket meg. Odd Einar D�rum (V) [15:49:25]: Jeg er glad for et meget solid svar som jeg har f�tt fra statsr�den. Jeg tror vi m� skjelne mellom situasjoner. Hvis man f.eks. er i n�rheten av meget alvorlig, internasjonalt orga� nisert kriminalitet, tror jeg vi bl.a. snakker om hvordan vi kan beskytte dem som vil stille opp som vitner for retts� staten n�r det gjelder informanter. Jeg synes statsr�den har beskrevet det p� en utmerket og god m�te. N�r det gjelder andre situasjoner, som ofre for kj�nnslemlestelse, men� neskehandel og vold i n�re relasjoner -- statsr�den nevnte eksempler som bekreftet det jeg spurte om -- vil det v�re mer sammensatte situasjoner. Men jeg tror det er �n ting som er sv�rt viktig, og det er at hvis man da f�r en kontakt i politiet, s� blir det den kontakten man har med det norske forvaltningssystemet. Jeg vil gjerne be om at statsr�den bekrefter det, for hvis ikke m� man rundt p� disse vandringene. Man m� finne 28. april -- Interpellasjon fra repr. D�rum om en vurdering av dagens situasjon med vitnebeskyttelse og fiktiv identitet 2738 2009 en eller annen m�te for gjennomg�ende h�ndtering av de ulike sakene. Det m� man kunne klare, rett og slett fordi det handler om v�rt samfunns troverdighet til � kunne stille opp, og fordi vi i v�rt samfunn har ressurser som kan st� til r�dighet for mennesker i et vanlig liv -- men det spesielle i livet her er at man f.eks. i situasjoner med adressesperre osv. skal kunne leve det livet p� en skikkelig m�te. S� tror jeg det er veldig viktig � understreke -- noe jeg h�per statsr�den kan bekrefte -- at det alltid vil v�re en kontaktperson i politiet som man kan forholde seg til. Det tror jeg ogs� er sv�rt viktig dersom man er p� de enkle� re delene av skalaen. La meg ta et eksempel -- som for s� vidt er utenfor interpellasjonen: en mobil voldsalarm kre� ver faktisk en slags rutine for at man skal vite hva den er, og hva den ikke er. Hvis jeg skal si noe om det, m� det v�re at det er en rutine som m� gjentas ved et slags repetisjonskurs med jevne mellomrom. Hvis ikke g�r den type rutiner som man ikke skal bruke i de fleste tilfellene for mange ganger, i glemmeboken. Jeg tror det er veldig viktig p� den m�ten at det skapes trygghet n�r man n� vil innarbeide den ordningen som statsr�den snakket om, at adressesperreordningene gikk fra folkeregisteret og skul� le til politiet. Jeg fant det sv�rt bra � h�re at skattemyn� dighetene ogs� var med p� dette. De m� alltid v�re med -- det er jo de som forf�lger oss lenger enn det meste. S� det finner en l�sning. S� jeg vil bare h�pe at Stortinget p� egnet m�te ogs� senere kan f� informasjon om disse typer tiltak. P� samme m�te som annen informasjon inng�r i St.prp. nr. 1, kan dette v�re noe som inng�r, for da er det noe som Stortinget kan vite om. Det er noe man kan f�lge med p�, og man kan bidra til det statsr�den sa i svaret til meg, � forbedre ord� ninger som er godt ment. Men jeg synes det er sv�rt vik� tig � understreke det statsr�den sa, at der det har v�rt fik� tiv identitet, kjenner man ikke til at noen diskresjonsbrudd har skjedd, og det er bra � h�re. Statsr�d Knut Storberget [15:52:25]: Jeg m� bare gjenta at det er bra at dette l�ftes fram i offentlighe� ten, b�de av media og av oss her i Stortinget, for det er slik at de tiltak som n�r de f�, kan l�pe den risiko at de ikke f�r den n�dvendige refleksjon og debatt som de fortjener. Det syns jeg er bra, og jeg tar gjerne utford� ringa med � rapportere videre om dette i egnet form til Stortinget i l�pet av h�sten, slik at vi kan se hvordan dette utvikler seg, s�rlig n� n�r det er under utvikling, og man ser at man bl.a. skal flytte beslutningsmyndighet osv. Jeg tror ogs� det er avgj�rende at vi har denne debat� ten, for den store utfordringa for oss er faktisk � skape al� ternativ til det vi ofte opplever som det strengeste, og som kan v�re forlokkende i �yeblikket, men som kan v�re vel� dig vanskelig. Min beskrivelse av fiktiv identitet og hva det virkelig inneb�rer, viser jo at det er et virkemiddel som �rammer� sv�rt den som blir utsatt for det. Derfor m� vi aldri gi opp � tenke alternative tiltak. Det er alt fra tiltak fra Alternativ til Vold for � forebygge til disse mo� bile voldsalarmene og det som vi n� er i ferd med � f� p� plass, nemlig en ny generasjon av voldsalarmer. S� tar interpellanten ogs� opp et forhold som jeg mener er veldig viktig n�r man n� ogs� ser p� beslutningsmyn� dighet. Det er: Hvordan h�ndterer vi de forn�rmede i disse sakene, s�rlig vold i n�re relasjoner? Men jeg understre� ker ogs�: Det gjelder ogs� andre typer vitner, og det gjel� der politiakt�rer. Har vi mulighet til i st�rre grad � kunne gi dem mer stabil og forutsigbar tjeneste hos politiet ved bl.a. �n kontaktperson. Jeg mener at den gjennomgangen vi n� skal ha av driftssituasjonen i politiet, ogs� skal bidra til � kaste lys over hvordan vi m�ter mennesker som st�r i denne typen situasjon -- det er vi helt avhengig av. Jeg mener at noe av den beste egenforebygginga vi kan ha i forhold til s� inngripende virkemidler som dette, er � gi god veiledning og dialog og trygghet i m�te med politiet. S� jeg skal bidra til at det ogs� blir tatt ytterligere grep i forhold til det. Til slutt vil jeg si at dette er en sak, s�rlig n�r det gjelder vold mot kvinner og barn, som jo fortsatt debatteres ikke bare i Norge, men ogs� i andre land. Derfor vil jeg p� bak� grunn av denne interpellasjonen og at dette er reist som et politisk sp�rsm�l, ta opp dette sp�rsm�let, disse kryssen� de interessene vi ser i forhold til virkemidler, men ogs� i forhold til akt�rene i det, ofre og gjerningspersoner, i en debatt vi skal ha med de andre europeiske justisministerne som kommer til Troms� n� i juni, fordi jeg mener at vi kan gi innspill overfor andre, men vi kan ikke minst ogs� h�ste erfaring fra hvordan situasjonen er i andre land. S� dette vil bli et eget tema som jeg sj�l vil l�fte fram n�r vi stevner europeiske justisministere m�te i Troms� i juni. Presidenten: Den reglementsmessige tida for formid� dagsm�tet er straks over. M�tet heves, og nytt m�te blir satt kl. 18. M�tet hevet kl. 15.57. 28. april -- Interpellasjon fra repr. D�rum om en vurdering av dagens situasjon med vitnebeskyttelse og fiktiv identitet 2739 2009 M�te tirsdag den 28. april 2009 kl. 18 President: E i r i n F a l d e t D a g s o r d e n : Sakene p� dagens kart (nr. 74) Man fortsatte behandlingen av s a k n r . 7 Interpellasjon fra representanten Odd Einar D�rum til justisministeren: �I 2004 ble politiloven endret og den nasjonale vitne� beskyttelsesenheten ble opprettet. Bakgrunnen for endrin� gen var at eksisterende beskyttelsestiltak, som nytt navn og adressesperre, ikke var tilstrekkelige til � verne de mest trusselutsatte i landet. B�de organiserte kriminelle og truende enkeltpersoner kan gj�re livssituasjonen til en� kelte farlig og uutholdelig. Fra 2004 ble det derfor �pnet for at norske borgere kan f� fiktiv identitet, med nytt f�d� selsnummer og en fiktiv livshistorie i offentlige registre. Dette skulle blant annet gjelde vitner i alvorlige straffesa� ker, politifolk og ofre for alvorlige tilfeller av vold i n�re relasjoner. Hvordan vurderer statsr�den dagens situasjon med vit� nebeskyttelse og fiktiv identitet, og hva ser statsr�den for seg av mulige forbedringer p� dette omr�det?� Hilde Magnusson Lydvo (A) [18:00:42]: Interpellan� ten reiser en veldig viktig problemstilling og en viktig sak, som vi m� ta p� st�rste alvor. Det at vi skal gi best mulig hjelp for at folk skal f�le seg trygge, er helt klart. I interpellasjonen er det vist til at dette gjelder om man er vitne i en straffesak, er politi som trenger � ha fiktiv identitet eller � v�re under vitnebeskyttelse, og vold i n�re relasjoner. Jeg vil ha hovedvekt p� vold i n�re relasjoner. Utgangspunktet for disse sakene er at vi m� pr�ve � finne tiltak p� lavest mulig niv�. Arbeiderpartiet �nsker ogs� � utvide virkemidlene som settes inn, slik at vi inn� skrenker trusselut�verens bevegelsesfrihet. Vi kan bruke bes�ksforbud, eller vi kan bruke omvendt voldsalarm. Som statsr�den var inne p�, venter vi p� � f� en teknologi som er god nok til � ta i bruk det, for nettopp � snu litt p� det, slik at det ikke er den voldsutsatte som hele tiden m� v�re p� flukt, og som m� begrense sin bevegelsesfrihet, men at vi ogs� kan legge noe av byrden p� trusselut�veren. N�r det gjelder fiktiv identitet, er det et sv�rt om� fattende tiltak. Man skal bryte med familie, og man skal bytte ut hele livshistorien sin. Det er klart dette er en ef� fektiv metode � f� beskyttelse p�, men den vil inneb�re store psykososiale konsekvenser. I de tilfellene hvor ogs� barn er involvert, skal ogs� disse bytte ut sin livshistorie og begynne helt p� nytt. Norge er et lite land, og skal vi f� dette til � fungere, m� man ogs� flytte til utlandet. Det er, som det har blitt p�pekt tidligere, ingen som har v�rt p� dette programmet i Norge, som har blitt avsl�rt. Men som interpellanten ogs� var inne p�, er det andre tiltak, kode 6, som ogs� er blitt benyttet i Norge, der man lever p� strengt hemmelig adresse. Jeg har lest boka til Eva, som kom til Oslo 17 �r gammel og ble forelsket i Petter p� 21 �r. Det viste seg at dette for� holdet skulle bli veldig turbulent, med mye vold og usik� kerhet. Hun har v�rt p� flukt i Norge fra denne Petter i 20 �r. P� den tiden har hun g�tt fra kontor til kontor med sine papirer, som interpellanten var inne p�, og gjentat� te ganger m�ttet fortelle historien sin for � f� utvidet ord� ningen med � v�re p� strengt fortrolig adresse. Det m�tte man gj�re en gang i �ret. Det har vi endret. Hvert tredje �r m� man g� og eventuelt be om � f� fornyet ordningen med � v�re p� hemmelig adresse. Noen mener ogs� det er for lite, men det er i hvert fall et skritt i riktig retning. Eva hadde en datter, som ogs� var med henne p� denne flukten. Det er klart det er krevende � v�re med p� en s�nn reise. P� disse 20 �rene har Eva flyttet 45 ganger. Dette er p� grunn av et annet menneske, som har st�tt henne n�r, som truer henne p� livet. Denne personen, Petter, hadde da han gikk bort for ikke s� lenge siden, 257 straffesaker registrert p� seg. Hva kan vi gj�re for at andre skal slippe � oppleve denne runden som Eva m�tte igjennom? Regjeringen har lagt fram Vendepunkt, som er et handlingsprogram med 50 tiltak som g�r konkret inn p� vold i n�re relasjoner. Vi skal ogs� n� endre hvem som skal ha ansvaret for disse sakene hvor man m� bo p� strengt fortrolig adresse. Poli� tiet skal ha ansvaret, ikke Sentralkontoret for folkeregis� trering. Vi skal f� en politiregisterlov, som vil gj�re det lettere � se hvem som g�r inn og ser p� eventuelle adres� ser. Det er klart at n�r man har lekkasjer fra folkeregiste� ret, er det ikke godt nok. Skal man leve og ha trygghet der man bor, m� vi ha et system som er mer vanntett. S� er det viktig � vite hvem man skal forholde seg til, politiet, og slippe � fortelle historien sin flere ganger. Jeg vil ogs� gi honn�r til statsr�den. Han har l�ftet dette temaet, vold i n�re relasjoner, nasjonalt. Jeg var selv i Fusa i g�r, en kommune p� 3 800 innbyggere, som hadde vold i n�re relasjoner som tema p� et �pent m�te. Mye av �ren g�r til statsr�den, som har klart � l�fte dette, som har v�rt et tabubelagt omr�de, og at vi n� ikke sier hus� br�k, men sier at det er straffbare handlinger, som skal straffeforf�lges. At statsr�den ogs� tar det opp p� internasjonalt niv�, synes jeg er prisverdig. Vi m� fortsatt jobbe videre for � f� best mulige tiltak for disse kvinnene og barna. Vi ser at det har blitt flere anmeldelser om vold i n�re relasjo� ner, og flere meldinger til Barnehuset f.eks. i Bergen om barn som er utsatt for vold. At vi har debatter og inter� pellasjoner om dette i Stortinget, er viktig for � synlig� gj�re at dette er noe vi mener er alvorlige og straffbare handlinger. Solveig Horne (FrP) [18:05:58]: Det er en veldig vik� tig sak som interpellanten har tatt opp her. Den har bak� grunn i flere oppslag bl.a. i Stavanger Aftenblad, som har resultert i denne interpellasjonen, og ogs� et Dokument Em. 28. april -- Interpellasjon fra repr. D�rum om en vurdering av dagens situasjon med vitnebeskyttelse og fiktiv identitet 2740 2009 nr. 8�forslag fra undertegnede, som er til behandling i justiskomiteen. De oppslagene som vi har sett i media, har belyst hver� dagen for mennesker i Norge som er p� flukt og lever i skjul. Det er sv�rt alvorlige saker vi snakker om. Resul� tatet av det som Stavanger Aftenblad klarte � f� fram, ser man av overskriftene: �De gikk i dekning -- men vi fant dem p� �n dag�. �Flykter fra eksmannen -- f�r ikke fiktiv identitet�. Disse menneskene lever et liv i konstant frykt for � bli oppdaget av den eller dem de skjuler seg for. Det er en stor psykisk belastning, og et d�rlig utgangspunkt for de barna som er involvert i slike saker. Krisesentersekretariatet klager n� Norge inn for FNs kvinnekommisjon. N�r man tvinges til � leve p� flukt og i skjul, er man ikke i n�rheten av � ha et normalt privat� liv til tross for at Norge er en av de frieste statene i ver� den. Det er ikke noen tvil om at overgriperne har en bedre rettssikkerhet enn ofrene. Et stort tankekors i denne saken er at ogs� de som lever i skjul, ofte opplever store utfordringer i m�te med offent� lige etater. Det framst�r som om det offentliges represen� tanter ikke helt vet hvordan man behandler mennesker som lever i skjul, og at rettighetene deres derfor blir svekket. Det har v�rt forslag om at politiet skal overta en del av dette. Da kan man ogs� lese det Gerd Fleischer, som er leder for SEIF -- Selvhjelp for innvandrere og flyktnin� ger -- sier, nemlig at det er livsfarlig � la politiet f� ta over adressesperrer. En av dem det gjelder, sier at det faktisk er en heldagsjobb i seg selv � v�re p� flukt. Et annet tankekors er at ofre for vold i n�re relasjo� ner i sv�rt liten grad f�r fiktiv identitet. I dag kan vi ogs� lese i avisene at 7 av 16 s�knader er blitt innvilget. S� er det tre som har trukket den, og fire er til behandling. Det er en alvorlig inngripen, men de som har s�kt om en slik fiktiv identitet, har ogs� tenkt n�ye igjennom om hvorfor de s�kte. Det viser seg at det er lettere i Sverige � f� fiktiv identitet. For mennesker som lever i skjul, f�rer livet med fiktiv identitet og skjult bostedsadresse til en stor tilleggsbelast� ning. De personer det gjelder, har i mange tilfeller v�rt i forhold hvor vold, trusler og overgrep har v�rt sterke faktorer. N�r de kommer ut av denne relasjonen, opplever de ofte at gjerningsmannen etter endt soning slipper ut av fengsel uten flere bekymringer, mens ofrene m� fortsette � leve i skjul for en lengre tid framover. Dette framst�r som sv�rt urimelig overfor de ofrene som ikke har gjort noe galt. I mange tilfeller opplever de som har levd p� skjult adresse, at vernet deres er for d�rlig, slik at overgriperen har klart � finne dem. Det er et viktig sp�rsm�l som blir tatt opp i dag. Og vi kommer sikkert til � f� flere debatter om dette framover. Det er viktig for dem det gjelder. Vi er n�dt til � f� p� plass et skikkelig vern for dem som tren� ger det, og for dem som �nsker � f� en fiktiv identi� tet, m� det ikke komme hindringer i veien. Vi m� gjen� nomg� de metodene vi har for � skjule personer, og sikre at vernet deres er godt nok. At �n blir funnet, er �n for mye. Akhtar Chaudhry (SV) [18:09:55]: Jeg har lyst til � lese et brev for Stortinget som jeg mottok fra en engasjert kvinne som er opptatt av dette temaet. Hun skriver: �I mitt arbeid som veileder har jeg flere ganger hatt klienter som lever i redsel for trusler fra voldelige fa� miliemedlemmer og som har v�rt n�dt til � leve med mange sikkerhetsrutiner i hverdagen for � ha det trygt. For 3 �r tilbake ble 3 familier i min omgangskrets vitne til avdekkingen av en alvorlig familievoldsak der ekte� mann gjennom lang tid hadde ut�vd grov vold og al� vorlige drapstrusler mot sin kone. Det var g�tt s� langt at hun i et sommerselskap valgte seg ut to personer hun mente burde vite om hva hun var utsatt for, og som kunne fortelle hennes historie til hennes n�rmes� te familie og politi, dersom hun ble drept. Den ene av personene som fikk historien var meg. Den kvelden og natten valgte jeg � ta p� meg �jobbmodus� og gikk inn i veilederrollen og konsentrerte meg utelukkende om � jobbe for at hun skulle mobilisere krefter til � kunne bryte ut av forholdet p� en �trygg m�te�.� Hun skriver videre: �Vi (og profesjonelle parter som vi kontaktet som lege, arbeidsgiver og verneombud) hadde oppf�lging av denne kvinnen over flere uker og til slutt kom tids� punktet der hun maktet � flykte og der det sto et apparat klart til henne. Det var nok i grevens tid. Vi pr�vde ogs� � bist� til at voldsut�veren fikk hjelp og bistand, gjen� nom dialog med nettverket sitt, noe han kontant avslo. Voldsut�veren ble halvannet �r senere d�mt til soning i fengsel og 80 000 i erstatning til voldsofferet for de episoder som kunne dokumenteres. Dette var ektefelle nummer to han hadde ut�vd vold mot over mange �r.� Hun skriver videre, og her kommer vi til kjernen i den saken vi n� dr�fter: �Vi er 3 familier som i ettertid har mottatt sv�rt ubehagelige trusler om at han skal �delegge familiene v�re, etter at vi bisto kvinnen og ble oppf�rt som vitner i saken. Vi har selvsagt husalarm, informert arbeidsgi� verne v�re, skolen til v�re barn osv. Det har v�rt sv�rt ubehagelig for oss og jeg kan bare tenke meg hvordan denne kvinnen og andre kvinner i tilsvarende situasjon har det. Denne kvinnen har, tross bes�ksforbud, gjen� tatte ganger blitt opps�kt av sin tidligere ektemann og han har ogs� opps�kt hennes hjem og lagt igjen �vi� sittkort� slik at hun skal forst� at han har v�rt der. N� er han for tiden tvangsinnlagt p� psykiatrisk sykehus etter endt soning. Dette er som sagt en veldig viktig og komplisert sak � l�se. Det er sv�rt viktig at voldsut�vere ikke f�r lykkes med mer vold og trusler mot voldsofrene.� Jeg avslutter sitatet her. Dette er et lite land, og forholdene v�re er veldig over� siktlige. Det er veldig vanskelig � bli gjemt her. Det gjel� der � gi utsatte mennesker -- s�rlig kvinner, og det gjelder stort sett kvinner og barn, men ogs� menn -- trygghet, som kanskje er det viktigste i tilv�relsen. Man m� kunne sove trygt, og man m� kunne v�kne trygt. Det gjelder mennes� ker som har v�rt utsatt for vold i n�re relasjoner. Det gjel� der ungdom som er utsatt for tvangsekteskap. Det gjelder Em. 28. april -- Interpellasjon fra repr. D�rum om en vurdering av dagens situasjon med vitnebeskyttelse og fiktiv identitet 2741 2009 ungdom som er utsatt for kj�nnslemlestelse, og det gjel� der f.eks. politifolk eller andre vitner som har jobbet med en sak. Da er det veldig viktig at man jobber med � �ke kompetansen p� hva vi kan gj�re for � gi mennesker trygg� het i v�rt land. Vi m� styrke holdningene overalt, men ikke minst i angjeldende milj�, bl.a. i mannsmilj�ene, slik at vold avtar. Vi m� etterforske, og vi m� straffe hardere. Det er ikke noe hokuspokus, som flere har v�rt innom. Det er et komplisert saksomr�de med kompliserte l�sninger. Derfor er det viktig at vi holder fokus oppe og debatterer det. Jeg vil ber�mme interpellanten for � bringe dette vik� tige og kompliserte tema inn i Stortinget. Vi er n�dt til � jobbe med dette videre. Odd Einar D�rum (V) [18:15:08]: Det er lett � for� st� hvorfor mye av debatten har kommet til � dreie seg om vold i n�re relasjoner og utslagene av det. Jeg vil ikke ta det n�, selv om det er relevant det som er tatt opp. Jeg vil konsentrere meg om de situasjoner der man er utsatt for organisert kriminalitet, som det er mange for� skjellige utgaver av. Det kan v�re knyttet til narkotika, det kan v�re menneskesmugling osv., eller tilfeller der situa� sjonen er s� ekstrem at man m� ha beskyttelse. Da har vi to sett virkemidler. Vi har fiktiv identitet, slik som beskre� vet, og som statsr�den har svart veldig fyllestgj�rende p�. S� har vi kode 6�situasjonen. Jeg er veldig opptatt av og er sikker p� at statsr�den vil se p� fiktiv identitet og gjen� nomg� de syv tilfellene, slik at man vet hvordan det var. Men jeg har stor respekt for at man b�r forst� at dette er en s� spesiell og krevende og ekstrem situasjon at folk m� vite hva det er. Desto viktigere er det at den neste graden, alts� kode 6, reelt blir styrt p� en slik m�te at det ikke blir lekkasjer i sikkerheten, og at den det gjelder, m� slippe � g� p� shopping p� egne vegne fra det ene kontoret til det andre. Det m� noen gj�re for dem. Datal�sningene som skal sikre tilgang til dette -- v�rt samfunn fungerer mye p� data -- m� v�re slik at man slipper den shoppingrunden. Dette er de administrative grepene. Derfor syntes jeg det var s� bra at statsr�den sa at ogs� skattemyndighetene er med i den gruppen som n� ser p� hvordan man skal bedre den ordningen vi har hatt. Alle vet jo at skattemyndighe� tene forf�lger deg lenger enn lengst. Jeg skal ikke utdype det mer. Jeg kan bare betro forsamlingen at det var der jeg hadde de t�ffeste takene da denne ordningen ble innf�rt i 2004. Dette er sv�rt viktig. Jeg vil avslutte med � si at da fiktiv identitet kom i sin tid, var det fordi vi i Norge m�tte regne med at vi ville f� utgaver av organisert kriminalitet. Det var en offentlig debatt i forbindelse med f.eks. NOKAS�saken. For � si det slik som det stod i media: Var det slik at de som stod bak NOKAS�saken, hadde kontakt med den albanerligaen som holdt til i G�teborg, og som vi har sett har gjennom� f�rt omtrent den samme aksjonen i G�teborg som den som ble gjennomf�rt i Stavanger? I Sverige foreg�r det v�p� nede ran i en skala som vi enn� ikke har i Norge -- bank i denne talerstol, president. Hva gj�r man n�r man stilles overfor slike milj�er? De vil kunne f�lge deg langt. Vi vet at Anooshe, som ble skutt ned utenfor tinghuset i Kris� tiansund i 2002, var i en situasjon der hun dessverre reg� net med at det skulle g� slik. Hun var opptatt av ungene sine. Det har det norske samfunnet tatt vare p�. Jeg synes det er bra at vi har f�tt bredde i debatten. Men jeg vil vende tilbake til der jeg var, og jeg vil i grunnen si takk for at vi fikk denne refleksjonen. Jeg konstaterer at statsr�den tidligere har sagt at han p� egnet m�te vil dele innsikten med Stortinget, slik at Stortinget skal bli kloke� re n�r det gjelder disse temaene. Da kan vi lettere dr�fte hva som er hva. S� vil jeg si til slutt: Jeg har ogs� m�tt Eva og har lest Evas historie. Det er ingen tvil om at det er ett av utgangspunktene for mine utsagn her om kode 6. Statsr�d Knut Storberget [18:18:31]: Det er ikke s� mye jeg skal f�ye til etter denne debatten. Det har v�rt en god debatt og en helt n�dvendig debatt. Det som gleder meg, er at alle som har deltatt i debatten, ser problemstil� lingene vi st�r overfor i et s� vanskelig landskap som dette. Vi m� ha to m�l for �ye n�r det gjelder denne type virkemidler. Det f�rste er at virkemidlene m� bli s� effek� tive som mulig. Uansett hvor de administreres fra, uansett hvor mange som er inne og vurderer sp�rsm�l om kode 6 eller strengere tiltak, desto viktigere er det at tiltake� ne blir gjort effektive, og at de faktisk virker. Det er det ene i dette. Det andre, som jeg synes debatten har ivare� tatt godt, og som jeg skal ta med meg videre i regjerings� arbeidet om dette, er at disse strenge tiltakene aldri m� bli en hvilepute for oss for ikke � iverksette tiltak, enten det er av forebyggende art mot gjerningsperson, i organi� sert kriminalitet eller i vold i n�re relasjoner. Til sjuende og sist kommer vi aldri unna at vi ikke kan bygge dette samfunnet p� at folk skal ha fiktive identiteter eller skjul� te adresser. Det skal v�re mulighet for det, men det skal v�re unntaksvis. Derfor er de viktigste tiltakene f.eks. i forbindelse med vold i n�re relasjoner, � gj�re det som et bredt flertall i Stortinget enstemmig har sluttet opp om: Vi er n�dt til � kunne forebygge ved � m�te den som er gjerningsperson, slik at man f�r en slutt p� den onde spi� ralen. Derfor m� jeg si at de innspill som har kommet, skal jeg ta med meg i det videreutviklingsarbeidet som n� gj�res for disse mekanismene. Jeg synes det har v�rt en ryddig debatt om dette. Som jeg sa tidligere i dag p� formiddagsm�tet: Vi skal komme tilbake til Stortinget s� raskt vi kan for � rapportere om hvordan arbeidet g�r, slik at politikerne har mulighet til � ha en h�nd p� rattet i s� viktige sp�rsm�l. Dette handler jo i veldig stor grad om hvordan folks liv og frihet faktisk arter seg. Presidenten: Da er interpellasjonsdebatten avsluttet. Etter at det var ringt til votering, uttalte presidenten: Stortinget skal votere i sakene nr. 1, 2 og 4 p� dagens m�tekart. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten er det satt fram 12 for� slag. Det er Em. 28. april -- Voteringer 2742 2009 -- forslagene nr. 1--5, fra Ulf Erik Knudsen p� vegne av Fremskrittspartiet -- forslag nr. 6, fra Trine Skei Grande p� vegne av Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslagene nr. 7--9, fra Trine Skei Grande p� vegne av H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslagene nr. 10 og 11, fra Trine Skei Grande p� vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslag nr. 12, fra May�Helen Molv�r Grimstad p� vegne av Kristelig Folkeparti Forslag nr. 12, fra Kristelig Folkeparti, tas opp til votering. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringa vurdere tiltak for auka bruk av nynorsk i dei riksdekkjande papir� og nettavi� sene.� Vo t e r i n g : Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 90 mot 6 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18.27.38) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 10 og 11, fra Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslag nr. 10 lyder: �Stortinget ber Regjeringa om � utarbeide ein prio� ritert handlingsplan for gjennomf�ring av tiltaka som er presenterte i St.meld. nr. 35 (2007--2008) snarast, og seinast i h�ve med Revidert nasjonalbudsjett for 2009.� Forslag nr. 11 lyder: �Stortinget ber Regjeringa om � fremje ei sak om at aksjeselskap som har vedtektsfesta tilhald i Noreg, skal p�leggjast � leggje fram �rsmeldingane sine p� norsk.� Vo t e r i n g : Forslagene fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 84 mot 12 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18.28.00) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7--9, fra H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslag nr. 7 lyder: �Stortinget ber Regjeringen utrede sp�rsm�let om etableringen av en felles nordisk/skandinavisk TV� kanal p� kulturomr�det.� Forslag nr. 8 lyder: �Stortinget ber Regjeringa om � stadfeste at omor� ganiseringa og utvidinga av Spr�kr�det sine oppg�ver skal evaluerast.� Forslag nr. 9 lyder: �Stortinget ber Regjeringa om � utarbeide ein eigen handlingsplan for vitalisering av kvensk spr�k p� alle niv�.� Vo t e r i n g : Forslagene fra H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 71 mot 25 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18.28.22) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Frem� skrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre. For� slaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen iverksette n�dvendige tiltak slik at det snarest etableres et tilbud om spr�k� kartlegging ved fire�rskontrollen ved alle landets hel� sestasjoner, og tilbud om oppf�lging og tiltak der det p�vises avvikende spr�kutvikling.� Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Fol� keparti og Venstre ble med 52 mot 44 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18.28.43) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1--5, fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 1 lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortin� get om avvikling av forfordelingen av en m�lform p� bekostning av en annen.� Forslag nr. 2 lyder: �Stortinget ber Regjeringen stille i bero de innskjer� pinger som har til hensikt � ytterligere styre valg av m�lform i statlige organ. Stortinget legger til grunn at man ikke setter i verk tiltak som har til hensikt � �ke omfanget av en m�lform ved hjelp av lovregulerin� ger, og som s�ker � �ke omfanget og virkeomr�det til gjeldende m�llov.� Forslag nr. 3 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at tjenestemenn i statlige organ skal kunne benytte den m�lform som faller dem naturlig. Henvendelse til en etat p� bokm�l kan besvares p� nynorsk hvis det er tjenestemannens m�lform og vice versa.� Forslag nr. 4 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at stat� lige selskap som har skiftet driftsform, fortrinnsvis til aksjeselskap -- men ogs� andre foretak slik som helse� foretak -- skal v�re unntatt reguleringer og forskrifter som omfatter statlige organer i m�lloven.� Forslag nr. 5 lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stor� tinget om en revisjon av m�lloven slik at den er i samsvar med realistiske spr�klige forutsetninger, og at den faktiske anvendelse av m�lform i den nors� ke befolkningen legges til grunn for lovens form�l og gjennomf�ring.� Em. 28. april -- Voteringer 2743 2009 Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 76 mot 20 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18.29.03) Komiteen hadde innstilt: St.meld. nr. 35 (2007--2008) -- Om m�l og meining -- ein heilskapleg norsk spr�kpolitikk -- vert � leggje ved protokollen. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstilt: Stortinget gir samtykke til deltakelse i beslutning i E�S�komiteen om innlemmelse i E�S�avtalen av felles� skapsprogrammet for vern av barn som bruker Internett og annen kommunikasjonsteknologi (Sikrere Internett) 2009--2013. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: I sak nr. 3 foreligger det ikke noe vote� ringstema. Votering i sak nr. 4 Presidenten: Under debatten er det satt fram 14 for� slag. Det er -- forslagene nr. 1--5 og forslag nr. 8, fra Solveig Horne p� vegne av Fremskrittspartiet og H�yre -- forslagene nr. 6, 7 og 9--14, fra Solveig Horne p� vegne av Fremskrittspartiet Presidenten gj�r oppmerksom p� at forslag nr. 8, som er et fellesforslag fra Fremskrittspartiet og H�yre, ved en feil er oppf�rt i innstillingen under forslagene fra Fremskrittspartiet. Det voteres f�rst over forslagene fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 6 lyder: �Stortinget ber Regjeringen avvikle bruken av frem� skutt pr�vel�slatelse umiddelbart. Det igangsettes ikke nye tiltak med soningsrabatter.� Forslag nr. 7 lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om � etablere en praksis der et fengsels�r skal tilsvare 12 m�neder.� Forslag nr. 9 lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme de n�dvendi� ge lovendringsforslag slik at forn�rmede og etterlatte blir informert i prioritert rekkef�lge om det er truffet vedtak om soningsutsettelse.� Forslag nr. 10 lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme de n�dvendi� ge lovendringsforslag slik at forn�rmede eller dennes etterlatte f�r uttalelse og klagerett i forbindelse med avgj�relser som gjelder domfeltes soning av straffen.� Forslag nr. 11 lyder: �Stortinget ber Regjeringen igangsette bygging av egne fengselsinstitusjoner spesielt tilpasset innsatte med behov for psykiatrisk behandling og oppf�lgning.� Forslag nr. 12 lyder: �Stortinget ber Regjeringen s�rge for at det oppret� tes en psykiatrisk ambulansetjeneste i samtlige regio� nale helseforetak.� Forslag nr. 13 lyder: �Stortinget ber Regjeringen planlegge � igangsette bygging av 300 nye lukkede soningsplasser.� Forslag nr. 14 lyder: �Stortinget ber Regjeringen foresl� n�dvendige lov� endringer for � gj�re Narkotikaprogram med dom� stolskontroll til en egen straffesanksjon domstolen kan id�mme uten valgfrihet for domfelte.� Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 76 mot 20 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18.30.54) Presidenten: Det voteres s� over forslag nr. 8, fra Fremskrittspartiet og H�yre. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen vurdere og om n�d� vendig fremlegge forslag om soningstiltak for psykisk psyke som beg�r kriminalitet, der kriminalomsorgen har hovedansvaret for den ytre sikkerheten, permi� sjonsordninger mv. og psykiatrien hovedansvaret for behandling og omsorg.� Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og H�yre ble med 64 mot 32 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18.31.14) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1--5, fra Fremskrittspartiet og H�yre. Forslag nr. 1 lyder: �Stortinget ber Regjeringen styrke den eksterne forskningsinnsatsen for � m�le innholdet i og effek� ten av kriminalomsorgens arbeid, herunder innholdet i samfunnsstraffen og med spesielt fokus p� lederkom� petansen i kriminalomsorgen.� Em. 28. april -- Voteringer 2744 2009 Forslag nr. 2 lyder: �Stortinget ber Regjeringen snarest tilrettelegge ut� danningstilbudene i fengsel med fagmoduler som kan gi delkompetansebevis og som muliggj�r videre p�byg� ging/fullf�ring av fag/utdanning etter soning.� Forslag nr. 3 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge til rette for mer langsiktige avtaler i samarbeidet mellom kriminalom� sorgen og private og frivillige organisasjoner.� Forslag nr. 4 lyder: �Stortinget ber Regjeringen utarbeide en strategi for � bekjempe misbruk og innsmugling av narkotika i norske fengsler og som skal hindre fortsatt organisering av narkotikakriminalitet under soning.� Forslag nr. 5 lyder: �Stortinget ber Regjeringen foreta en fullstendig gjennomgang av helsetjenesten i fengslene med hensyn til organisering og dimensjonering.� Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de st�tter forslagene. Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet og H�yre ble med 52 mot 44 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18.31.43) Komiteen hadde innstilt: St.meld. nr. 37 (2007--2008) -- Straff som virker -- mindre kriminalitet -- tryggere samfunn (kriminalomsorgs� melding) -- vedlegges protokollen. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: I sakene nr. 5, 6 og 7 foreligger det ikke noe voteringstema. S a k n r . 8 [18:32:50] Referat 1. (223) Representantforslag fra stortingsrepresentante� ne Gunnar Kvassheim, Trine Skei Grande, Borghild Tenden og Lars Sponheim om � klimavaske norsk lov� verk og administrative ordninger (Dokument nr. 8:86 (2008--2009)) Enst.: Sendes energi� og milj�komiteen. 2. (224) Representantforslag fra stortingsrepresentante� ne Robert Eriksson, Ulf Leirstein og Gjermund Hage� s�ter om fritak av formuesbeskatning for formue som forvaltes av Overformynderiet (Dokument nr. 8:83 (2008--2009)) Enst.: Sendes finanskomiteen. 3. (225) Representantforslag fra stortingsrepresentante� ne Sonja Irene Sj�li, Inge L�nning, Andr� Oktay Dahl og Elisabeth Aspaker om innf�ring av obliga� torisk d�dsstedsunders�kelse ved plutselig spedbarns� d�d (Dokument nr. 8:85 (2008--2009)) Enst.: Sendes justiskomiteen. 4. (226) Representantforslag fra stortingsrepresentante� ne Bent H�ie, Erna Solberg og Kari Lise Holm� berg om tiltak for redusert tilstr�mning og �kt ut� sendelse av grunnl�se asyls�kere (Dokument nr. 8:84 (2008--2009)) Enst.: Sendes kommunal� og forvaltningskomiteen. Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens � 37 a f�r m�tet heves? -- M�tet er hevet. M�tet hevet kl. 18.32. Em. 28. april -- Referat 2745 2009