Møte mandag den 27. april 2009 kl. 12
President: E i r i n F a l d e t
D a g s o r d e n (nr. 73):
1. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om internasjonalisering av utdanning
(Innst. S. nr. 202 (2008--2009), jf. St.meld. nr. 14
(2008--2009))
2. Interpellasjon fra representanten Sonja Irene Sjøli til
helse­ og omsorgsministeren:
«På bakgrunn av anbefalinger fra to nasjonale kon­
sensuskonferanser gis det i dag et offentlig tilbud om
ultralydundersøkelse av gravide i uke 17--19. Repre­
sentanter for Arbeiderpartiet har tatt til orde for å inn­
føre et offentlig finansiert tilbud om ultralydunder­
søkelse før 12. uke. Nasjonalt kunnskapssenter for
helsetjenesten fikk i 2006 i oppdrag å vurdere effekt
og diagnostisk verdi av ultralydundersøkelser i første
og tredje trimester. I rapporten fra juni 2008 heter det i
konklusjonen: «På bakgrunn av forskningslitteraturen
finner vi ingen tilleggseffekt av å innføre rutinemes­
sig ultralydundersøkelser i første eller tredje trimes­
ter.» Det vises til at undersøkelse i første trimester er
effektiv for å avdekke risiko for kromosomfeil, f.eks.
Downs.
Hvordan vurderer statsråden forslaget om et offent­
lig tilbud om ultralydundersøkelse i første trimester,
ut fra helseeffekt for mor og barn og prioriteringshen­
syn?»
3. Interpellasjon fra representanten Trine Skei Grande til
barne­ og likestillingsministeren:
«Det leves ulike liv, heldigvis. Noen velger å leve
sammen med noen, og noen velger å leve alene hele
livet. Andre lever alene i ulike faser i livet. Likevel
ser vi at dagens politikk og regelverk i stor grad er
tilpasset par og kjernefamilier. I SSBs rapport «Ale­
neboendes levekår» fra 2006 ser vi en tendens til at
det vokser fram en ulikhet mellom aleneboende og de
som bor sammen med noen andre, både når det gjelder
helse, bolig og forbrukerspørsmål. Regjeringen Bon­
devik II varslet at det skulle komme en stortingsmel­
ding om singelpolitikk våren 2006. Bakgrunnen var
at man ville kartlegge de aleneboendes livssituasjon
og vurdere tiltak knyttet til bokostnader, kommunale
avgifter og endringer i skattesystemet.
Hva mener statsråden det bør gjøres for å motvirke
urettferdig ulikhet mellom aleneboende og dem som
lever sammen med noen?»
4. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om endring i statsbudsjettet for 2009 under Kul­
tur­ og kirkedepartementet (demokratireformen i Den
norske kirke)
(Innst. S. nr. 183 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 39 (2008--
2009))
5. Referat
Presidenten: Det foreligger en rekke permisjonssøk­
nader:
-- fra representanten Trond Lode om permisjon i tiden fra
og med 27. april til og med 29. april og fra repre­
sentantene Jorodd Asphjell, Åse Gunhild Woie Due­
sund, Bjørn Jacobsen, Øyvind Vaksdal og Karin S.
Woldseth om permisjon i tiden fra og med 27. april
til og med 30. april -- alle for å delta i Europarådets
parlamentariske forsamlings 2009­sesjon, 2. del, i
Strasbourg
-- fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om permisjon
for representanten Per Ove Width i tiden fra og med
27. april til og med 29. april for å delta i møte i
NATOs parlamentariske forsamling i Paris
-- fra representanten Lars Sponheim om velferdspermi­
sjon i tiden fra og med 27. april til og med 2. mai
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Aust­Agder fylke: Kjell Ingolf Ropstad
For Hordaland fylke: May Britt Vihovde og Georg
Indrevik
For Møre og Romsdal fylke: Ingrid I. Opedal
For Rogaland fylke: Bente Thorsen og Magnhild Eia
For Sør­Trøndelag fylke: Knut Gravråk
For Vestfold fylke: Jan Fredrik Vogt
3. Ingrid I. Opedal, Bente Thorsen, Knut Gravråk og Jan
Fredrik Vogt innvelges i Lagtinget for den tid de
møter for henholdsvis representantene Bjørn Jacob­
sen, Øyvind Vaksdal, Jorodd Asphjell og Per Ove
Width.
Presidenten: May Britt Vihovde, Georg Indrevik, Ing­
rid I. Opedal, Bente Thorsen, Magnhild Eia, Knut Gravråk
og Jan Fredrik Vogt er til stede og vil ta sete.
Valg av settepresidenter
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges tre
settepresidenter for Stortingets møte i dag og for resten av
inneværende uke -- og anser det som vedtatt.
Presidenten vil foreslå Sigvald Oppebøen Hansen,
Gunn Olsen og Svein Roald Hansen. Andre forslag fore­
ligger ikke, og Sigvald Oppebøen Hansen, Gunn Olsen og
Svein Roald Hansen anses enstemmig valgt som settepre­
sidenter for denne ukes møter i Stortinget.
S t a t s r å d To r a A a s l a n d overbrakte 2 kgl. pro­
posisjoner (se under Referat).
Presidenten: Fra Statsministerens kontor foreligger
følgende brev til Stortinget, datert 24. april 2009:
«I statsråd for H.M. Kongen holdt på Oslo slott
24. april 2009 kl. 11.00 er bestemt:
Statsministerens kontor
Statssekretær Raymond Johansen gis avskjed i nåde
fra sitt embete som statssekretær for utenriksminister
Jonas Gahr Støre i Utenriksdepartementet.
Politisk rådgiver Gry Larsen utnevnes til statssek­
27. april -- Dagsorden 2663
2009

retær for utenriksminister Jonas Gahr Støre i Utenriks­
departementet.»
Det refererte brev foreslås vedlagt protokollen. Det
anses vedtatt.
S a k n r . 1 [12:04:41]
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomite­
en om internasjonalisering av utdanning (Innst. S. nr. 202
(2008--2009), jf. St.meld. nr. 14 (2008--2009))
Presidenten: Etter ønske fra kirke­, utdannings­ og
forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til
statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre foreslår presidenten at de som måtte tegne seg
på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Gorm Kjernli (A) [12:05:46] (ordfører for saken):
Med denne meldingen behandler Stortinget for første gang
en helhetlig stortingsmelding om internasjonalisering av
hele utdanningsområdet. Jeg vil først takke komiteen for
godt og konstruktivt arbeid med meldingen. Komiteen har
i stor grad en felles oppfatning av at internasjonalisering
skal omfatte alle deler av utdanningen, fra grunnskole til
høyere utdanning, og at internasjonalisering skal omfatte
alle elever og studenter.
Det er et gode at norske elever, studenter og ansatte kan
hente erfaringer utenfra. Like viktig er det at norske utdan­
ningsinstitusjoner er åpne for internasjonale studenter og
ansatte. Meldingen beskriver dette på en god måte og gir
internasjonalisering en forsterket rolle i hele utdannings­
løpet. Kvalitet i arbeidet understrekes også. Alle ønsker
at norske utdanningsinstitusjoner skal preges av kvalitet.
Internasjonaliseringsarbeidet må også bygge på kvalitet.
For grunnskolen peker komiteen på viktigheten av å ut­
nytte de eksisterende mobilitetsprogrammene enda bedre
enn i dag. Vi framhever også betydningen av bedre god­
kjenningsrutiner for utenlandsskoleår og hvor viktig det er
med gode rådgivere med kunnskap om utvekslingsmulig­
heter.
Vi omtaler de internasjonale skolenes utfordringer, og
en samlet komité ber Regjeringen foreta en gjennomgang
av systemet for finansiering av de internasjonale skolene.
For fagskolene understreker komiteen at kunnskapsgrunn­
laget må bli bedre. Dette kan igjen føre til bedre interna­
sjonaliseringsarbeid og øke mulighetene for inkludering i
støtteordninger som finnes for andre elever og studenter.
Mange høyere utdanningsinstitusjoner gjør i dag mye
bra internasjonaliseringsarbeid. I dagens Aftenposten kan
vi lese at én av fire doktorgradstipendiater i Norge kom­
mer utenfra. God lønn og høy kvalitet på forskningen trek­
kes fram som viktige grunner til at utenlandske forskere
ønsker seg til Norge. Komiteen mener det er viktig at in­
stitusjonene selv setter seg klare mål for internasjonalise­
ring, også når det gjelder mobilitet av studenter og ansat­
te. Institusjonssamarbeid er viktig. Den mest integrerende
formen for samarbeid er utarbeidelsen av felles grader. Her
får både enkeltpersoner og institusjonene stort utbytte, og
det må stimuleres til flere slike prosesser.
Senter for internasjonalisering av høgre utdanning,
SIU, kan spille en viktig rolle i internasjonaliseringsar­
beidet. Her trengs en avklaring av roller og oppgaver,
og komiteen ber derfor om at SIU blir gjenstand for en
evaluering på linje med den som ble foretatt av NOKUT.
Norge tar imot kvotestudenter fra utviklingsland. Dette
er en verdifull ordning. Situasjonen for kvotestudentene er
likevel ikke optimal, og de opplever problemer med utbe­
taling av stipend og lån. Komiteen ber derfor Regjeringen
iverksette tiltak for å fjerne disse hindringene så raskt som
mulig, helst innen studiestart 2009.
En samlet komité ber også Regjeringen forlenge gjel­
dende praksis i Lånekassen for tildeling av støtte til stu­
denter ved Gründerskolen til og med studieåret 2009/2010,
og samtidig vurdere hensiktsmessigheten av dagens regel­
verk.
Norge har internasjonalt sett gode støtte­ og finan­
sieringsordninger for studenter, også for utenlandsstudier.
Komiteen har merket seg at departementet i større grad
ønsker å vektlegge kvalitetskriterier ved utformingen av
støtteordningene. I synet på dette er det vel riktig å si at
komiteen deler seg. Jeg går ut fra at de andre partiene
vil redegjøre for sitt syn både på dette området og på de
andre områdene der de har egne merknader og forslag, så
fra nå av snakker jeg mer på vegne av Arbeiderpartiet og
regjeringspartiene enn på vegne av komiteen.
Kvalitet er viktig. Den logiske konsekvensen av at vi
ønsker norske utdanningsinstitusjoner av høy kvalitet, er
at vi også vektlegger kvalitet hos utenlandske institusjo­
ner. Det skal settes ned et utvalg som skal se på kvalitets­
kriteriene som skal legges til grunn for utformingen av
støtteordningene. For det første legger flertallet til grunn
at listen over utdanningsinstitusjoner som kvalifiserer for
støtte, antas å øke vesentlig i forhold til dagens tilleggssti­
pendliste. For det andre ber flertallet om at dette utvalget
må få mulighet til å vurdere flere alternativer for stipendi­
ering av studenter som velger utdanning i utlandet av høy
kvalitet. Utvalget skal vurdere ulike modeller og kriterier
for tildeling.
Vi hadde en god melding, som gjennom behandling i
komiteen har blitt presisert på viktige punkter. For Arbei­
derpartiet har det vært viktig å finne en løsning for kvo­
testudentene -- det legger vi press på nå. Vi utvider man­
datet til det utvalget som skal se på kvalitetskriteriene, vi
ber om en gjennomgang av finansieringen av internasjo­
nale skoler, vi slår fast at mobilitet er viktig, og vi påpeker
viktigheten av kvalitet i internasjonaliseringsarbeidet.
Til slutt: En samlet komité påpeker viktigheten av
at godkjenningsrutinene for utenlandsskoleår på videre­
gående må bli bedre og mer forutsigbare, og at man sik­
rer oppdatert kunnskap om utvekslingsmuligheter hos råd­
27. april -- Internasjonalisering av utdanning
2664 2009

givere. Opposisjonen har et likelydende forslag, som jeg
anser som en gjentakelse av hva komiteen samlet sier.
Dette er viktig, og med de signalene vi sammen sender,
vil jeg be opposisjonen vurdere å gjøre dette om til et
oversendelsesforslag.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [12:11:02]: Det er ganske
påfallende hvordan denne regjeringen har en egen evne til
å skru opp forventningene på utdanningsområdet, for så
i neste omgang å skuffe både velgere, næringsliv, utdan­
ningssektoren og opposisjonen. Vi skulle kanskje ha for­
stått tegningen da vi fikk det berømmelige hvileskjæret,
og det foreløpig siste i denne sammenhengen var forsk­
ningsmeldingen som kom på fredag. Den burde for øvrig
vært en del av den meldingen vi behandler her i dag.
I lengre tid har opposisjonen påpekt at antallet studen­
ter som studerer i utlandet, har falt dramatisk i de siste
årene, og hele tiden har vi blitt oppholdt med godt snakk
om at det skulle komme en melding om internasjonalise­
ring som skulle ta tak i problemstillingene. Da meldingen
så kom, var den en stor skuffelse. Det ble mye ord og lite
konkrete tiltak for å bedre situasjonen. Det var flere her i
huset som tok til orde for at meldingen burde sendes tilba­
ke til Regjeringen, men i stedet bestemte vi oss for å være
konstruktive bidragsytere, og kom med en rekke innspill.
Vi vet av erfaring at det ikke alltid er like lett når vi
står overfor en flertallskonstellasjon, men i denne saken
skal jeg passe på å gi honnør til saksordføreren og hans
medhjelper, som har vært lydhøre overfor opposisjonen og
sørget for at våre innspill har blitt godt mottatt, og sågar
har vi fått tre viktige vedtak på plass her i dag. Det gjelder
evalueringen av SIU, på samme måte som NOKUT i sin
tid ble evaluert, det gjelder vilkårene for de internasjona­
le skolene, og det gjelder lånekassestøtte til studenter ved
Gründerskolen.
For å ta det siste først: For Fremskrittspartiet har det
vært viktig at Gründerskolen, som er et samarbeidspro­
sjekt mellom en rekke høyskoler og alle våre universite­
ter, skulle få muligheten til å fortsette å sende studenter ut,
slik at de kunne studere forretningskultur, arbeide og stu­
dere ved et utenlandsk universitet som et ledd i undervis­
ningen. Vi mener -- spesielt i disse økonomiske nedgangs­
tider -- at det er viktig å utdanne dyktige akademikere til å
bli kommende innovatører og entreprenører i Norge. Der­
for var det viktig for oss å sørge for at støtten fra Lånekas­
sen til dette utenlandsoppholdet ikke stoppet opp, slik det
var varslet, men at den ble videreført. Vi mener dette er en
god investering for AS Norge, og vi er meget fornøyd med
at vi nå får videreført støtteordningen, og at departementet
ser på hensiktsmessigheten av gjeldende regelverk.
Et annet forhold som heller ikke var nevnt i stortings­
meldingen, var vilkårene for de internasjonale skolene. De
såkalte IBO­skolene er av vesentlig betydning både for
elever som har planer om videre studier i utlandet, og for
elever som har gått på tilsvarende skoler i utlandet. Skal
Norge kunne trekke til seg høykompetent internasjonal
arbeidskraft -- det være seg i næringssektoren eller i un­
dervisningssektoren -- vil disse skolene være av vesentlig
betydning i forhold til familien til disse arbeidstakerne.
IBO­skolene har særskilte utfordringer med hensyn til
å skaffe internasjonale lærere og kvalitetssikre undervis­
ningen. Slike kostnader er i liten grad dekket i dagens sy­
stem. I tillegg finner vi i disse skolene de eneste fremmed­
språklige elevene i Norge som ikke har rett til finansiert
norskundervisning. Vi ser også her at den norske skoleinn­
delingen ikke er i samsvar med den internasjonale. Elev­
er som går i det 11. året, er fortsatt i «middle school»
-- eller skal vi si ungdomsskole -- mens vi her i Norge sier
at de befinner seg i videregående skole. Dette innebærer
at verken fylket eller kommunen vil vedkjenne seg finan­
sieringsansvar for disse elevene, og resultatet er at de in­
ternasjonale skolene må drive med pengeinnsamling for å
få finansiert utdanningen for 15--16­åringer her i Norge.
Dette er forhold som vi snarest må få ryddet opp i, og vi
er glad for at Regjeringen nå får i oppdrag å gå igjennom
dagens ordninger på dette området.
Ellers har vi fått regjeringspartiene med på en rekke
gode merknader, og jeg forventer at Regjeringen også vil
se på den problematikken som der trekkes opp, selv om
dette ikke støttes i flertallsforslaget. Ett av forholdene er
elevutveksling i grunnopplæringen. Det er et stort problem
når elever vegrer seg for å ta et år i utlandet fordi de fryk­
ter at de må ta skoleåret om igjen når de kommer tilba­
ke til Norge. Opposisjonen har fremmet et forslag hvor vi
ber Regjeringen komme tilbake med forslag som sikrer at
godkjenningsrutinene for utenlandsskoleår gjøres bedre og
mer forutsigbare, og at man på egnet måte sikrer at rådgi­
vere har oppdatert kunnskap om utvekslingsmuligheter. Vi
konstaterer at vi ikke vil få flertall for dette forslaget her i
dag, men vi vil innstendig be Regjeringen om å se på denne
problematikken. Det er tross alt under grunnutdanningen
at en kan legge grunnlaget for at elever også senere i sin
utdanning vil ta hele eller deler av utdanningen i utlandet.
En regjering som tar mål av seg til å kvalitetssikre alle
universiteter på kloden, bør kunne sørge for forutsigbarhet
for dem som ønsker å ta deler av grunnskoleutdanningen
i utlandet.
Fremskrittspartiet fremmer i denne saken hele 14 for­
slag, alene eller sammen med alle de øvrige opposisjons­
partiene, som jeg herved vil få ta opp.
I tillegg til det jeg har nevnt, er forholdet til «fresh­
man year» tatt opp en rekke ganger. Jeg har merket meg
at Regjeringen vil åpne opp for dette på det de kaller kva­
litetsuniversitet. Selv om det nok kan åpne opp for noen
flere utenlandsstudenter, holder det ikke. ANSA tok under
komitéhøringen til orde for å få en forsøksordning fram
til 2011. Selv om regjeringspartiene har for vane å stem­
me mot det som i dag er forslag nr. 11, hadde vi håpet
på støtte for vår forsøksordning som er skissert i forslag
nr. 13.
Ønsker vi økt studentmobilitet både inn og ut av Norge,
må vi legge forholdene til rette. Fremskrittspartiet vil i
hvert fall være en pådriver og en konstruktiv bidragsyter
for å få det til. Gratisprinsippet burde også vært bedre
drøftet, både i forhold til hvordan det hemmer internasjo­
nalisering i grunnutdanningen og ikke minst om vi skal
benytte det som konkurransefortrinn i forhold til det som
skjer innenfor GATS­rammene.
27. april -- Internasjonalisering av utdanning 2665
2009

Presidenten: Representanten Jon Jæger Gåsvatn har
tatt opp de forslag han refererte til.
Gunnar Gundersen (H) [12:16:23]: Norge er et lite,
åpent land på velferdstoppen i verden. Vår velferd er byg­
get på de gevinster som internasjonal handel, utveksling,
nettverk og en verdiskaping utviklet på komparative for­
trinn gir. Norges evne til å lykkes i framtiden vil være av­
hengig av at vi klarer å utvikle og utnytte ny kunnskap til
verdiskaping og arbeidsplasser.
Internasjonalisering av utdanningen er helt i kjernen
av utfordringen. Den internasjonale kunnskapsmobiliteten
øker. For et lite, åpent land med ambisjoner om å være en
ledende kunnskapsnasjon er det avgjørende å ha strategier
og virkemidler som gjør at vi bygger relasjoner og nettverk
mot de land og miljøer som vil bli viktige for oss i framti­
den. Alle imøteså derfor en samlet gjennomgang av inter­
nasjonaliseringsutfordringene i norsk utdanning både med
spenning og forventning. Dette er en sammensatt utford­
ring. Den spenner fra utveksling i grunnskolen til høyere
utdanning og forskning for nordmenn ute og utlendinger
som kommer hit.
Spenningen er utløst, men forventningene er ikke inn­
fridd. Stortingsmeldingen har fått en svært kjølig mot­
takelse av en samlet opposisjon og berørte interesse­
organisasjoner. NHO mener at hele meldingen er en
ansvarsfraskrivelse, Akademikerne er skuffet over mang­
lende tiltak, HSH mener at meldingen er skuffende vag og
uforpliktende, Norsk Studentunion og Studentenes Lands­
forbund mener at meldingen er en festtale uten tiltak, Elev­
organisasjonen mener meldingen er innholdsløs og omta­
ler den som en fiasko, og ANSA mener at meldingen er
blottet for konkrete tiltak. Regjeringen har brukt svært lang
tid på meldingen. Da burde den ha inneholdt flere kon­
krete tiltak. Ordene «vurdere tiltak» og «vurdere nærme­
re» er skrevet over femti ganger i meldingen, og statsrå­
den omtaler meldingen så defensivt som et «grunnlag for
debatt». Regjeringen registrerer at antall norske studenter
som reiser ut, går ned, men man har ingen konkrete tiltak
å møte det med. Høyre og en svært så samlet opposisjon
legger fram flere forslag som kunne ha bidratt til å gjøre
dette målrettet og konkret. En kunne jo håpe at det ennå
ikke er for sent å snu for Regjeringen.
Det ville ha vært et framskritt om Regjeringen innså
at gratisprinsippet skaper utfordringer på grunnskolenivå.
Rapportene er mange om at verdifulle tilbud og initiativ
forsvinner. Når Regjeringen ikke evner å stille opp med
finansiering, burde man ha vært modig nok til å ta en dis­
kusjon om utfordringene. Det gjør man ikke. Når våre for­
slag om å utvide utvekslingsadgangen til å gjelde Vg1 og
Vg3 og å sikre at utdanningen som elevene får ute, blir
godkjent i Norge, heller ikke støttes, er det ikke særlig håp
om at flere norske unge vil benytte tilbudet.
Fagskoleutdanningen synes nesten glemt av Regjerin­
gen. Vi venter riktignok på oppfølgingen av Karlsen­utval­
gets utredning, men vi hadde forventet mer om denne
viktige utdanningen i meldingen vi i dag behandler.
Ny teknologi og nettmuligheter åpner for helt nye mu­
ligheter innen høyere utdanning og forskning. Utviklingen
er allerede i gang. Ledende universiteter har allerede ut­
viklet «open access»­strategier, som gjør at forelesninger
og undervisning kan følges over hele verden. Utfordrin­
gene og mulighetene diskuteres overhodet ikke i meldin­
gen. Derimot fokuseres kvalitet. Det er åpenbare utford­
ringer knyttet til kvalitet. Utenlandsstudier er dyrt, og det
er viktig at studentene får valuta for pengene. Det bør
imidlertid være like åpenbart at Regjeringens forslag om
å utvikle kvalitetslister vil mislykkes. Hvordan skal man
unngå at dette blir mer byråkrati og mer kostnader? Inter­
nasjonale rangeringer diskuteres heftig i akademia. Hvor­
dan skal Norge lage egne kvalitetslister over akademiske
institusjoner over hele verden? Vi kan like gjerne komme
til å sitte med lister som ikke er oppdaterte og ikke re­
levante, og som er et hinder for at norske studenter kan
få velge nye og framvoksende studier med ambisjoner og
høyt kunnskapsnivå. Her må en stole på at studentene og
institusjonene også gjør en jobb.
I meldingen listes det opp en rekke land som er vik­
tige samarbeidspartnere for Norge, nå og framover. Lista
inneholder mange av de land der man også opplever pro­
blematikken knyttet til støtte det første året, «freshman
year». Når vi også vet at mange av disse landene er svært
store og en av de raskest voksende økonomier i verden, er
det litt uforståelig at ikke Norge skal vise litt romslighet
og gi støtte til «freshman year». Mangelen på en målrettet
strategi for hvilke land det er viktig for oss å samarbeide
med, er påtakelig.
Det er også knyttet utfordringer til utenlandske studen­
ter og forskere som vil hit. Boligsituasjonen er svært pres­
set i de store byene, og kvotestudentene møter sine egne,
helt spesielle utfordringer. Regjeringen ser våre forslag,
de bør gjøre noe med dem.
Internasjonaliseringsmeldingen var ønsket og ventet.
Spenningen er utløst, men forventningene er ikke innfridd.
-- Jeg tror vi er såpass populære at vi ikke har forslag
som vi står alene om! Derfor har jeg ikke noe forslag å ta
opp.
Presidenten: Da har ikke representanten Gunnar Gun­
dersen fremmet noe forslag!
Lena Jensen (SV) [12:21:53]: Jeg vil først takke saks­
ordføreren for et godt arbeid, som har ført til at vi har fått
en god innstilling som vil føre til mer internasjonalisering
og bedre kvalitet på utdanningen av studenter og elever i
inn­ og utland.
Vi lever i mulighetenes tid. Aldri har menneskene hatt
slike økonomiske og teknologiske ressurser til sin disposi­
sjon som vi har i dag. Klimakrisen og finanskrisen har sine
røtter i et økonomisk system som har fått fritt spillerom
uten mye internasjonal kontroll, et system som er avhen­
gig av hensynsløs forbruksvekst og kan ødelegge tilgangen
på mat, vann og stabile livsvilkår over store deler av klo­
den. Internasjonalt samarbeid om utdanning og forskning
vil være en viktig motpol til dette.
Vi lever i mulighetenes land. Den norske velferdssta­
ten er frukten av mer enn hundre års kamp for rettfer­
dighet. Grunnlaget for vår velferdsstat har vært et offent­
27. april -- Internasjonalisering av utdanning
2666 2009

lig velferdssystem basert på universelle rettigheter og like
muligheter. Vi er kommet langt på vei når universitetsut­
danningen har gått fra å være en eliteutdanning til en mas­
seutdanning. Det gir oss et stort fortrinn når det gjelder
internasjonalisering og samarbeid på tvers av grensene, at
vi har en grunnutdanning og videregående og høyere ut­
danning som er basert på gratisprinsippet. Alt internasjo­
nalt samarbeid om doble og felles grader må innrettes slik
at det ikke kommer i konflikt med gratisprinsippet.
Verden trenger mer samarbeid og mer styring av kapi­
talen, og løsningen på klimakrisen ligger mye i styrkin­
gen av kompetansen globalt og internasjonalt samarbeid
og samhandling. Derfor er den meldingen som vi i dag
behandler, avgjørende viktig for framtiden. Meldingen er
helhetlig, og den vil fremme internasjonalisering for både
grunnutdanning og videregående og høyere utdanning.
Internasjonalisering av utdanningen er viktig for at
Norge som kunnskapsnasjon skal delta i den globale utvik­
lingen. Elever og studenter må rustes til å møte utfordrin­
gene i et stadig mer internasjonalt orientert arbeidsliv. Økt
internasjonalisering betyr bedre flerkulturell kompetanse
for elever og studenter både hjemme og ute og for utdan­
ningsinstitusjonene i Norge. Norske høyskoler og univer­
siteter må gjøre seg mer attraktive for utenlandske studen­
ter og institusjoner, og norske studenter må bli motivert
til i større grad å velge utenlandske institusjoner av høy
kvalitet.
Det blir en omlegging av studiefinansieringen for stu­
denter i utlandet, slik at studentene i framtiden moti­
veres til å studere ved institusjoner med høy kvalitet,
fordi det gir en bedre trygghet for studieutbyttet. Det
vil også bli en sterkere satsing på samarbeid og av­
taler mellom norske og utenlandske institusjoner innen­
for høyere utdanning. Det skal bl.a. ses nærmere på
tiltak knyttet til felles grader og mer forpliktende samar­
beid.
Dagens tilleggsstipendliste, som ikke har fungert godt
nok i det hele tatt, vil bli avviklet, og i stedet blir det ut­
viklet kvalitetslister. Disse nye listene blir vesentlig ut­
videt sammenliknet med tilleggsstipendlisten. Ved utdan­
ninger som omfattes av de nye listene, vil det gis støtte
til første året i bachelorutdanningene, som ved dagens til­
leggsstipendlister. Det skal gis mer stipend til dekning av
skolepenger ved institusjoner av høy kvalitet. Det er vik­
tig at listen favner bredt og bygger opp under bredden i
de ulike land, språk, regioner og fagretninger. Disse lis­
tene vil være et viktig verktøy og redskap for den enkel­
te institusjons internasjonaliseringsarbeid, og det vil også
lette arbeidet deres.
Vi lever i et flerkulturelt Norge, og det er viktig å se på
de mulighetene et flerkulturelt Norge gir for det norske ut­
danningssystemet. Et flerkulturelt samfunn åpner mulig­
heter og stiller krav til internasjonalisering hjemme, som
kan utvide perspektivene vi har, og skaffe fornyet kunn­
skap for å møte framtidens utfordringer i norsk arbeids­
og næringsliv.
Norge er et lite land med en svært internasjonalt ori­
entert økonomi. Studenter som tilegner seg internasjonal
erfaring og kompetanse, er avgjørende viktig for om vi
lykkes med dette -- om vi lykkes i å være det kunnskaps­
samfunnet vi ønsker.
Det er mange relevante mobilitetsprogrammer og ­pro­
sjekter som eksisterer. Det er behov for bedre informasjon
og kompetanse -- og informasjon ut -- om vi skal lykkes i
å være det kunnskapssamfunnet som vi ønsker.
Vi har en rekke internasjonale skoler i Norge. De har
ekstra kostnader i forhold til internasjonal sertifisering og
kontroll, og de har også utgifter i forbindelse med rekrut­
tering av internasjonale lærere og ekstra norskopplæring.
Dagens finansieringssystem fungerer ikke godt nok. Det
er viktig at statsråden går igjennom dette.
SV er fornøyd med det arbeidet statsråd Aasland har
gjort i forhold til aktiv jobbing sammen med universiteter
og høyskoler når det gjelder å satse på flere utviklings­
samtaler og samarbeidsavtaler med andre land og institu­
sjoner. Institusjonene har i ulik grad nådd de målene man
har satt seg, men det arbeidet statsråden har gjort, har ført
til at man jobber mer for og med internasjonalisering.
Dagrun Eriksen (KrF) [12:27:17]: Da Regjeringen
la fram denne meldingen, uttalte statsråden at den var et
innspill til debatten. Det var ærlig sagt, for hun hadde helt
rett. Denne meldingen er et innspill som beskriver situa­
sjonen rundt internasjonalisering nøye, men den er gans­
ke fattig på tiltak. Det fikk vi jo ytterligere bekreftet på
høringen her i Stortinget. Vidt forskjellige høringsinstan­
ser var nær sagt samstemmige i å uttrykke skuffelse over
mangelen på tiltak og forpliktelser i meldingen.
For Kristelig Folkeparti er det en avgjørende oppgave
å bidra til utviklingen av Norge som kunnskapsnasjon på
et høyt internasjonalt nivå. Dette står ikke i motsetning til
et ønske om å oppmuntre studenter til å ta deler av eller
hele utdanningen utenfor Norge -- tvert om.
Utenlandsopphold betyr mye for den enkelte student
personlig. Opplevelsesaspektet må på ingen måte under­
vurderes. Det er spennende å få lov til å oppleve andre
kulturer, lære språk, knytte kontakter og få venner og kon­
takter for livet. Impulsene en får ved et studieopphold i
utlandet, vil være unike.
Men utenlandsopphold har også en direkte kunnskaps­
gevinst for landet vårt. Det faglige utbyttet studentene tar
med seg hjem, vil selvsagt være stort. Samfunnsliv og ar­
beidsliv blir mer og mer internasjonalisert, noe som gjør
at samarbeidet over landegrensene blir en naturlig del av
arbeidslivet og samfunnslivet.
Tall fra Lånekassen viser at vi har det laveste antallet
helgradsstudenter ute på ti år. Dette er alvorlig, særlig når
vi vet at situasjonen i resten av verden er ganske annerle­
des. Her stiger antallet studenter som tar utdanning utenfor
eget hjemland, kraftig.
Det kan være flere årsaker til denne nedgangen, men jeg
tror ikke en kommer utenom at økonomi er en avgjørende
faktor. Det er i dag i mange tilfeller et stort økonomisk
løft å studere i utlandet. Lånebyrden knyttet til skolepen­
ger er høy og bidrar nok til at mange rett og slett ikke tør
eller har økonomi til å dra ut. Et annet moment i dette er at
lånebyrden blir ekstra stor for studenter på bachelornivå.
Det får konsekvenser, nettopp fordi bachelorutdanningen
27. april -- Internasjonalisering av utdanning 2667
2009

utgjør det aller viktigste rekrutteringsgrunnlaget for videre
studier i utlandet. Jo lenger man venter med å ta opphold
i utlandet, jo høyere blir terskelen for å gjøre det.
Kristelig Folkeparti har i de siste budsjettene vært opp­
tatt av studiestøtten i ikke­vestlige land. Dette dreier seg
ikke om de store beløpene i budsjettsammenheng, men det
får likevel konsekvenser. Jeg er enig i at det er svært vik­
tig at flere tar studieopphold i de store og viktige landene,
f.eks. USA, England, Frankrike og Tyskland. Problemene
med manglende støtte til freshman­året i USA er tidligere
nevnt. Flere av disse landene har verdens ledende utdan­
ningsinstitusjoner, samtidig som de er noen av våre vik­
tigste samarbeidsland når det gjelder både forskning og
næringsliv. Men det er også viktig at vi får flere studenter
med studieerfaring fra de gryende nye markedene i land i
Asia, Latin­Amerika og også Afrika. Land fra disse kon­
tinentene er det svært viktig å få impulser fra og knytte
samarbeid med. Det må derfor være mulig å finne ordnin­
ger som på den ene siden ivaretar det avgjørende kriteriet
at et studium som skal motta støtte, må være godkjent av
NOKUT, og på den andre siden ha tiltak som stimulerer
til at studenter også kan velge å studere i disse landene.
Midler til freshman­året og studier i ikke­vestlige land
er et grep som kan gjøres raskt, som er enkelt, som er
billig, som vil ha effekt, og som vil bety mye for in­
ternasjonaliseringen. Jeg håper ikke opposisjonspartiene
blir stående alene om dette forslaget også etter revidert
nasjonalbudsjett.
Kristelig Folkeparti ber sammen med Venstre Regje­
ringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til styr­
king av kvoteringen av studenter fra utviklingsland. Ord­
ningen med kvotestudenter har vist seg å fungere svært
godt. Det gir grunnlag for å utvide ordningen gjennom å
tilby flere kvotestudentplasser.
Til sist: Opposisjonen har samlet seg om å be Regje­
ringen sørge for at støtteordningen fra Lånekassen utvides
til å omfatte Vg1 og Vg3, og at det gis støtte til elever på
videregående nivå som kun ønsker å studere ett semester
ute. Vi har dessverre fått tilbakemeldinger om at det her­
sker tvil om hva regelverket egentlig sier. Elever som har
reist ut på halvårsopphold i utlandet med beskjed både fra
Lånekassen og videregående skoler om at de vil få støtte,
har reist ut og ikke fått støtte når de har kommet hjem. Jeg
mener det er unaturlig med et skille på dette feltet mellom
høyere utdanning og videregående opplæring. En burde få
mulighet til å kunne ta ute både enkeltsemester og hele år
for denne gruppen.
Jeg tar opp det forslaget som Kristelig Folkeparti har
sammen med Venstre.
Presidenten: Representanten Dagrun Eriksen har tatt
opp det forslaget hun refererte til.
Inger S. Enger (Sp) [12:32:54]: Regjeringa bygger
stein på stein i utdanningspolitikken. Fra St.meld. nr. 16
for 2006--2007, ... og ingen sto igjen, via kvalitetsmel­
dinga, Kvalitet i skolen, til den nye lærermeldinga leg­
ger Regjeringa grunnlaget for framtidas kunnskapssko­
le. Og i dag behandler vi for første gang ei helhetlig
melding om internasjonalisering av utdanning. Det er
bra.
Verden er blitt mindre i den forstand at f.eks. reisetider
er blitt kortere. Uten å gå til andre land kan jeg nevne ei
velkjent historie fra min egen hjemkommune. Gausdal var
allerede for over 100 år siden et ynda reisemål av flere for­
skjellige grunner, bl.a. fordi det var så raskt å komme dit.
Det tok bare 36 timer fra Oslo og opp -- med tog til Eids­
voll, deretter «Skibladner» til Lillehammer og så til sist
hesteskyss de fire siste mila opp til Skeikampen i Gausdal.
Ja ja, tida går!
Nå kan en snekkerlærling reise tre måneder til Bayern,
og den nigerianske sosiologistudenten kan ta et halvår i
Norge for f.eks. å studere den nordiske velferdsmodellen.
Tida vi lever i, gir rom og muligheter for impulser fra hele
verden.
Styrken til stortingsmeldinga er at den samler noen trå­
der og trekker opp viktige perspektiver på vegen videre.
En internasjonalt retta utdanningssektor vil gi oss arbeids­
takere med internasjonal kunnskap og erfaring og gjøre
Norge til en attraktiv kunnskapsnasjon og samarbeidspart­
ner. Slik sett vil internasjonalisering fremme framtidig
verdiskaping.
Solidaritet, flerkulturell dialog og mellommenneskelig
forståelse er uttrykk som internasjonalisering av utdannin­
ga vil bygge opp under og fylle med innhold. Internasjo­
nalt utdannings­ og forskningssamarbeid, gode ordninger
for internasjonale studenter i Norge og prinsippet om ut­
danning for alle er et av EUs tusenårsmål og må stå høyt
på agendaen framover.
Internasjonalisering er ikke bare et virkemiddel, det er
faktisk også et mål. Det er like mye et spørsmål om hold­
ninger som om ressurser. Det er ikke bare internasjonal
avdeling ved en institusjon som skal jobbe internasjonalt.
Men tilnærmingen må være at internasjonalisering skal
være en integrert del av hele organisasjonen. Alle, også de
som ikke reiser ut, skal få ei utdanning som ruster dem for
utfordringene og mulighetene globaliseringen represente­
rer. Det er et ambisiøst mål, men noe annet ville være for
passivt i dagens globaliserte verden.
Akkurat på utdanningsfeltet mener jeg at det tette sam­
arbeidet i EU er av det gode, og jeg er glad for at Norge
er tilslutta flere rammeprogrammer. Det er avgjørende
dersom vi skal nå våre mål for internasjonalisering.
En annen avgjørende faktor er om vi har rammebetin­
gelser som fremmer internasjonalisering. Det er viktig at
departementet i forbindelse med evalueringa av finansie­
ringssystemet for UH­sektoren skal vurdere om det trengs
sterkere virkemidler for å fremme mobilitet.
Meldinga inkluderer også videregående skole, og det er
viktig at fylkeskommunene har ordninger som gjør at de
videregående skolene ikke taper på at elever reiser ut. God­
kjenningsrutinene må også forbedres, og man må sikre at
rådgiverne har oppdatert kunnskap om utvekslingsmulig­
heter.
Meldinga har et gledelig fokus på fag­ og yrkesopplæ­
ring. Det er viktig å få på plass et kvalifikasjonsramme­
verk raskt, for å fjerne hinder for mobilitet for dem som
tar denne typen utdanning.
27. april -- Internasjonalisering av utdanning
2668 2009

Jeg ønsker å trekke fram et godt eksempel på interna­
sjonalisering fra min egen region, nemlig Internasjonalt
Servicekontor på Gjøvik. De sender hvert år ut et sta­
dig voksende antall lærlinger fra Hedmark og Oppland.
De fleste lærlingene sendes ut via Leonardo da Vinci­pro­
grammet, og kontoret tar seg av det praktiske ved opphol­
det. De har kontakt med mulige lærebedrifter i utlandet,
bistår med programsøknaden og gir motiverte lærlinger
kvalitetssikra lærlingplasser. Styrken til opplæringskonto­
ret er at de har tett oppfølging av lærlingene underveis
og gjør sitt beste for at de skal få mest mulig ut av opp­
holdet. Både før og under oppholdet blir lærlingene gode
talspersoner for at enda flere lærlinger skal få muligheter
til å ta lærlingtida i utlandet.
Internasjonalisering gir elever, lærlinger og studenter
opplevelser som ikke kan måles i penger, og en kompe­
tanse som blir stadig mer verdsatt. Med denne meldinga
får vi en helhetlig tilnærming til internasjonalisering.
Vi gjør mye på dette feltet allerede i dag, men vi kan
altså arbeide for at det skal bli enda bedre. Det gjelder vel
for øvrig på de fleste områder med oss alle.
Odd Einar Dørum (V) [12:38:14]: Om denne mel­
dingen er det meste sagt av dem som har hatt ordet før.
Min refleksjon er at meldingen nå synes å tegne et møns­
ter, ikke av statsrådens -- for det tror jeg ikke -- men av
Regjeringens manglende vilje til å satse på ulike sider av
høyere utdanning, enn si forskning. Det siste kommer vi
tilbake til senere.
Hvis man ikke får penger til noe som helst, kan det
hende -- det er min erfaring fra det feltet -- at man da lager
en stortingsmelding. Det er ikke sikkert at man skal gjøre
det, men det hender at man da lager en stortingsmelding.
Det vi har foran oss nå, er en stortingsmelding som beskri­
ver det området vi står overfor. Den gjør det på en ordent­
lig og grei måte, men ble mottatt med ord, akkurat når jeg
har ordet her på Stortingets talerstol, som var mye skar­
pere, av de fleste andre. Det hørte vi i høringen, og det er
sagt tidligere i dag.
Det som bekymrer meg, som representant for Venstre,
som parlamentariker, ja som norsk borger, er at man ikke
ser at faktisk noen små grep kunne gitt signal om noe,
kunne satt en retning. Det er ofte slik at hvis man skal gå
noen steder, vil de fleste av oss ha sans for at man går i
én retning, selv om hastigheten er noe vi kan diskutere.
Det er ett område som nå snart i fire år har forund­
ret meg, og det er hvorfor i all verden det skal være så
problematisk å finne den lille halve millionen som skal til
for å sende bachelorstudentene våre til de såkalte BRIK­
landene -- altså Brasil, Russland, India og Kina. Vi feirer
snart toårsjubileet for daværende statsråd Djupedals nes­
ten gledesstrålende kunngjøring i Aftenposten sommeren
2007, hvor det så ut som om det skulle komme i statsbud­
sjettet for 2008. Det kan vel ikke være en slags redsel for
at Lånekassens rammer skulle bli sprengt -- at det skul­
le skje en masseutvandring av norske studenter til Brasil,
Russland, India og Kina? Jeg klarer ikke å se det for meg.
Eller er det uttrykk for en slags særegen norsk form for
kulturimperialisme -- at vi tror at vårt utdanningssystem er
så suverent? Det er mye bra i vårt utdanningssystem. Men
er det så suverent og Lånekassens innsikt så uovertruffen
at det overskrider den kompetansen og innsikten man kan
få ved bachelorgradsstudier i disse landene?
Enda mer forunderlig blir det når jeg vet at jeg lever i et
land hvor halvparten av befolkningen i sin tid utvandret til
USA og skapte seg et eget liv. Det er faktisk nesten utrolig
at det nesten ikke reflekteres i vårt kollektive minne når
vi skaffer oss bevissthet om arbeidsmigrasjoner og beve­
gelser. 50 pst. av befolkningen drog til USA, 20 pst. kom
tilbake. Vi skulle jo tro at det også hadde blitt grepet. Vi
er nå i den helt -- jeg må si -- lykkelige og spesielle situa­
sjon at vi har en amerikansk ambassadør som har hatt sin
store energi konsentrert om hvordan man i verden kan få
studenter som ønsker det, til å dra og ta utdannelse ved
amerikanske universiteter.
Jeg har sammen med komiteen, og dels i andre sam­
menhenger på egen hånd, studert en del av universitetene,
og de har i seg kvaliteter som jeg tror man kunne fått med
seg, la oss gjerne kalle det for kvaliteter i en dannelsesret­
ning. Hvis man hadde hatt den oppfatningen at dette var
noen viktige signaler, altså mot land som Brasil, Russland,
India og Kina og mot USA, snakker vi om 10--11 mill. kr
på et statsbudsjett.
Det er nesten rart at jeg må stå her og si at jeg skjønner
ikke hvorfor man ikke vil drive politikk på den måten at
selv om man ikke kan gjøre alt det man skal kunne med
en internasjonaliseringsmelding, så skal man i hvert fall
gjøre akkurat dette. Jeg skjønner jo at det store grepet,
som hele komiteen er enig om, er det vi gjør hvis vi leg­
ger helt systematiske muligheter for å sende mennesker ut
og ta mennesker inn, og som knytter seg til evalueringen
av finansieringsordningene for høyskoler og universiteter.
Det skjønner vi alle sammen. Vi skjønner at det må gå sin
gang, og komme tilbake. Men derfor er det så uforståelig
at man ikke kan ta et skritt som oppfattes som et fornuftig
skritt. Jeg mener at det å stemme for forslag nr. 11, eller
også forslag nr. 13, fra Fremskrittspartiet, ville vært det.
Så vil jeg til slutt på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre -- etter å ha hørt saksord­
førerens innlegg her i dag -- be om at forslag nr. 1 blir om­
gjort til et oversendelsesforslag. Det er et uttrykk for den
gode tone vi har i komiteen, noe som også har kommet
til uttrykk ved at vi har noen romertallsvedtak som vi står
sammen om.
Statsråd Tora Aasland [12:43:15]: Globalt sett skjer
det store og raske endringer i struktur og innhold i utdan­
ning, og Norge er aktivt med i mange prosesser og prosjek­
ter. Dette gjelder spesielt samarbeid med de nordiske land,
med Europa og med USA. Dette er helt nødvendig for å få
økt kunnskap, men også for å kunne påvirke utviklingen
i ønsket retning -- med våre erfaringer og verdier. I tillegg
må vi gjøre jobben hjemme -- å internasjonalisere virk­
somheten ved egne utdanningsinstitusjoner. Bare gjennom
sammenligning og samarbeid med andre land kan vi oppnå
en kvalitet i utdanning og forskning som gjør oss i stand
til å konkurrere med de beste. Dette er en avgjørende pre­
miss for å bevare og videreutvikle vårt velferdssamfunn. I
27. april -- Internasjonalisering av utdanning 2669
2009

tillegg må vi utvide det geografiske perspektivet til andre
land og kontinenter enn dem vi tradisjonelt har samarbei­
det med. Land som Kina, India, Japan, Brasil og Russland
blir stadig viktigere som premissleverandører innen utdan­
ning, forskning og næringsliv. For å møte denne utviklin­
gen trenger vi inngående kunnskap på mange områder. Vi
må være blant de beste!
Meldingen legger til grunn at internasjonalisering er
mye mer enn studentmobilitet. Internasjonalisering gjel­
der for alle -- både studenter og faglig og administrativt
ansatte -- og er noe som skjer både ute og hjemme.
Kunnskapsdepartementet har hatt en omfattende dia­
log og høringsrunde med hele utdanningssektoren i for­
kant av meldingen. De tiltakene som foreslås i meldingen,
reflekterer i stor grad de krav og ønsker som sektoren selv
har kommet med for å bli bedre på internasjonalisering.
Det har derfor vært en viktig prosess. I tillegg tar meldin­
gen opp krav til kvalitet på de utdanningene som norske
studenter tar i utlandet, både når det gjelder delstudier og
gradsstudier. Dette er bakgrunnen for at Regjeringen også
vil se nærmere på dagens ordning for utdanningsstøtte for
de av våre studenter som velger å ta deler av eller hele
gradsutdanninger i utlandet. Her bør det lønne seg å velge
kvalitet.
Jeg vil kort kommentere noen av de viktigste tiltakene
som er foreslått.
Når det gjelder grunnopplæringen, er det viktig at inter­
nasjonalisering blir tydelig i det lokale arbeidet med fag­
og læreplaner. Det trengs også bedre statistikk og oversikt
over prosjekter, reiseaktiviteter og utveksling. Dette vil vi
arbeide for å rette på for å få et bedre beslutningsgrunn­
lag. Videre er det viktig med god informasjon og veiled­
ning for skoler og elever. Senter for internasjonalisering
av høgre utdanning, SIU, vil bli styrket for å ta seg av
disse oppgavene. I tillegg er det behov for en bedre ord­
ning med kriterier for godkjenning og finansiering av ut­
vekslingsopphold i utlandet. Dette vil vi se nærmere på,
både innholdsmessig og når det gjelder hvem som skal
gjøre arbeidet.
Fagskoleutdanningene skal styrkes ved at man oppret­
ter et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk som er tilpasset
det europeiske. Dette krever endringer i fagskoleloven, og
departementet vil komme tilbake til Stortinget med et slikt
endringsforslag. Fagskolene er svært uensartete i innret­
ning, nivå og innhold, og det er lite systematisert kunn­
skap om skoleslaget. Derfor må statistikkgrunnlaget bli
bedre før det kan foreslås gode internasjonaliseringstiltak.
Dette vil Kunnskapsdepartementet ta initiativ til å gjøre
noe med.
Når det gjelder høyere utdanning, viser den første eva­
lueringen av Kvalitetsreformen at vi er på rett vei. Mye bra
arbeid er gjort på internasjonaliseringsområdet, men vi kan
selvsagt bli bedre. Det er rom for å knytte internasjonali­
seringen mer opp mot strategisk utvikling på institusjone­
ne, ansvarliggjøre institusjonene mer, og man må få til en
bedre forankring av arbeidet, både faglig og i ledelsen.
Institusjonene må bli mer attraktive for å tiltrekke seg
utenlandske studenter og ansatte. Da er det en forutsetning
at man kan tilby gode faglige vilkår og kvalitativt gode
studietilbud på internasjonalt nivå. Derfor rettes oppmerk­
somheten mot tiltak som kan hjelpe utviklingen i en slik
retning.
De viktigste tiltakene er prosjekter som stimulerer til
faglig og administrativt samarbeid, som felles grader og
felles studieplaner både på master­ og PhD­nivå. I tillegg
vil «tuning»­lignende prosjekter bidra til sterkere og mer
omfattende faglig samarbeid og overføring av kunnskap og
erfaring mellom institusjoner. Slike forpliktende tiltak vil
også kunne fremme samarbeidet og sammenhengen mel­
lom utdanning og forskning. I tillegg vil de foreslåtte pilot­
prosjektene innenfor de korteste profesjonsutdanningene
innen høyere utdanning, som lærer, sykepleier og ingeniør,
ha stor overføringsverdi til alle disse studietilbudene. Det
er vår forutsetning og vårt mål.
Når det gjelder de foreslåtte endringene i støtteordnin­
gene for utenlandsstudier, vil vi innføre en sterkere sam­
menheng mellom kvalitet og stipendandel. Det foreslås å
utarbeide egne lister med institusjoner og studier som er
kvalitetssikret med tanke på stipendiering av skolepenger.
Det forutsettes at disse listene blir vesentlig utvidet i for­
hold til listen over institusjoner på dagens tilleggsstipend­
liste, og at de ikke begrenser seg til institusjoner i engelsk­
språklige land. Slike kvalitetslister vil gi norske studenter
større trygghet for at kostbar utdanning i utlandet som det
gis støtte til gjennom Lånekassen, er av god kvalitet.
Innstillingen fra komiteen viser at det er stor enighet
om hovedmålsettingene, og dette kan sammenfattes i or­
dene kvalitet, samarbeid, relevans og attraktivitet. Interna­
sjonalisering vil fortsatt ha høy prioritet, og departementet
vil forsøke å finne de beste løsninger for både studenter
og ansatte.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [12:48:43]: Hvis, eller skal
vi si når, utdanningsområdet inkluderes innenfor ramme­
ne av GATS, vil vi få en intensivert konkurranse mel­
lom utdanningsinstitusjonene. Fremskrittspartiet har gjen­
tatte ganger tatt til orde for en likebehandling av private
og offentlige utdanningsinstitusjoner i forhold til offentlig
finansiering.
Ser statsråden at en global markedsorientering med
konkurranse mellom offentlige og private institusjoner vil
framtvinge en avklaring i forhold til likebehandling når det
gjelder grunnfinansiering? Og mener statsråden at Norge
er forberedt på en slik situasjon?
Statsråd Tora Aasland [12:49:15]: Norge er i høyes­
te grad forberedt på en ytterligere helhetlig tenking om­
kring internasjonalisering. Men jeg forstår representanten
slik at han sikter til de private høyskolene vi har her i lan­
det i forhold til en konkurrerende situasjon med utlandet.
Der har signalet fra meg og fra Regjeringen vært rimelig
klart: at vi har en ordning med at det skal betales skole­
penger når det er en privat institusjon i Norge. Det er en
ordning som ikke uten videre kan overføres til det syste­
met vi har når det gjelder utdanning i utlandet. Jeg forstår
det slik at det er f.eks. BI og andre som gjerne vil ha en
27. april -- Internasjonalisering av utdanning
2670 2009

slik endring av systemet. For meg er det et viktig politisk
prinsipp at privatskoler er der som en del av vårt helhetli­
ge system, men et poeng ved at de er private, er at de har
skolepenger. Skulle man dekke det ved stipend, slik man
gjør ved studier i utlandet, ville vi ha et problem med å
følge det prinsippet. Jeg har ikke tenkt å endre noe på det,
men jeg ser absolutt gode muligheter for bedre oppfølging
av den internasjonale delen med norske stipend og lån fra
Lånekassen.
Gunnar Gundersen (H) [12:50:36]: Kvalitet er et
vanskelig begrep, særlig innenfor utdanning. Det kan være
institusjoner som har et utmerket studienivå og akademisk
nivå innenfor visse spesialfelt, men som ikke utmerker seg
som institusjon. Jeg frykter jo at kostnadene ved ikke å ha
oppdaterte kvalitetslister kan bli langt høyere enn kostna­
dene ved de feilskjær som man eventuelt vil komme til å
se ved å overlate mer av ansvaret både til institusjonene
og studentene selv. Jeg tror egentlig ikke vi har noe annet
valg enn å stole på at norske institusjoner og norske stu­
denter både er seg sitt ansvar bevisst og også er bevisst
kostnadene som utenlandsstudier faktisk har.
Hvorfor er ikke også statsråden mer på den linjen at
man her faktisk må overlate ansvaret til institusjoner og
studenter selv?
Statsråd Tora Aasland [12:51:39]: Jeg har sittet og
hørt bl.a. representanten Gundersen kritisere Regjeringen
og meldingen for mangel på tiltak. Og når det da kommer
et tiltak, nemlig endring i ordningen med stipend gjen­
nom slike kvalitetslister, har man ikke tro på at vi skal
klare å gjennomføre det. Jeg har veldig stor tro på det. Jeg
tror at dette vil løse mye av problemene som handler om
freshman­året i dag, og det vil sikre studentene kvalitet.
Selvsagt er ikke disse listene og det med å sikre kvalite­
ten noe departementet skal sitte med alene. Jeg vil vise til
det gode samarbeidet vi har hatt både med institusjone­
ne, med studentorganisasjonene, med parter i arbeidslivet
og med mange andre viktige aktører i selve arbeidet med
denne meldingen. De vil selvfølgelig bli trukket inn i det
videre arbeidet med disse utvidete listene, som kommer til
å bli ganske omfattende. Jeg har stor tro på dette, og tror
at det vil sikre studentene en god kvalitet. Jeg håper også
at representanten Gundersen kommer over sin skepsis til
akkurat dette tiltaket.
Dagrun Eriksen (KrF) [12:52:46]: Statsråden avslut­
tet sitt innlegg med å si at man ønsker å finne de beste
løsningene. Likevel er det noen forslag som regjeringspar­
tiene i dag kommer til å stemme ned.
16. mars kunne vi lese i Sunnmørsposten om en uhel­
dig utvekslingsstudent på videregående nivå som hadde
tatt et halvt år i utlandet. Han hadde sjekket på forhånd og
fått beskjed om at det er lov, men fikk avslag på å kunne
ta et delsemester ute.
I dag foreligger forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, som sier at Regje­
ringen bør sørge for at støtteordningen utvides til å om­
fatte både Vg1 og Vg3, men at det også gis mulighet til å
studere et semester ute. Svaret fra Regjeringen på oppsla­
get i Sunnmørsposten var at de skal vurdere dette på nytt,
men i dag går altså regjeringspartiene og stemmer dette
ned. Betyr det at det er helt uaktuelt å vurdere Vg1 og Vg3,
samt at man på videregående skole kan ta et semester ute?
Statsråd Tora Aasland [12:53:50]: Det å legge om
tenkingen her til å gjelde både Vg1 og Vg3, og ikke bare
Vg2, er en ganske omfattende endring av det systemet vi
har. Vi ønsker jo i dag at eleven skal komme gjennom det
hele med mulighet til å ta en skikkelig eksamen, og da ten­
ker vi oss at det andre året tas i utlandet -- og det utelukker
for så vidt ikke et semester. Så når det gjelder akkurat det å
begynne fra Vg1, tror jeg det vil bety store utfordringer og
kreve et annet system. Men jeg skal gjerne understreke at
vi vil gå gjennom dette med Vg3 og den situasjonen som
representanten her nevner, for både bør det være lik prak­
sis -- og da har vi en viktig oppfølgingsoppgave å gjøre i
forhold til f.eks. fylkeskommunene -- og det bør også være
en grunn til å vurdere nærmere tiltak på Vg3­nivå. Men
foreløpig ser ikke jeg for meg en nyordning hvor man tar
alle de tre årene i videregående inn i en slik tenking.
Odd Einar Dørum (V) [12:55:02]: Vi lever i en ver­
den hvor omtrent alle er begeistret for at Barack Obama
ble president i USA. Vi ser at han setter tone i forhold til
en uregulert internasjonal rovdyrkapitalisme, vi ser at han
setter en helt ny tone i forhold til regimer som Iran, vi ser
at han setter toner i forhold til det meste, også på klimasi­
den. I en situasjon hvor det norske studentantallet i USA
har sunket -- og det må oppfattes å være et spennende land
på alle måter, både med internasjonal utvikling og ikke
minst med bakgrunn i den amerikanske «liberal arts»­tra­
disjonen, som er spesielt bra når det gjelder å gi grunn­
leggende allmenndanning, og gir det på en måte som jeg
tror vi bare må si er bra -- er det et tankekors for Venstre
og en gåte for meg, som jeg sa fra talerstolen i sted, hvor­
for Regjeringen ikke kan innføre en skikkelig finansiering
uten å gå underlige byråkratiske veier for freshman­året.
Etter å ha vært og besøkt en del amerikanske institusjo­
ner, også store og ikke eliteinstitusjoner, er mitt spørsmål:
Hva skyldes dette?
Statsråd Tora Aasland [12:56:09]: Først og fremst
skyldes det Bologna­prosessen og en avtale som Norge
har med så å si alle andre land som er med der, og at vi
ser et skille i nivå på den europeiske utdanningen og den
amerikanske. Men jeg mener at det ikke er noen byråkra­
tisk ordning det å utvide systemet med tilleggslister til å
gjelde lister som sikrer at studentene virkelig får kvalitet.
Jeg er helt enig med representanten Dørum i at svært
mange universiteter og colleger i USA har høy kvalitet
og er gode på det vi begge er enige om når det gjelder
allmenndannelse. Jeg har selv vært der og snakket med
mange av dem, og jeg er ivrig selv for at det skal være
flere norske studenter i USA. Kanskje vil Obama­effekten
også slå ut på den måten.
Men jeg mener også det er viktig at vi får studen­
ter til andre deler av verden. Derfor er det viktig å sig­
27. april -- Internasjonalisering av utdanning 2671
2009

nalisere i denne meldingen at også andre samarbeidsland
for utveksling av studenter er viktige. Det betyr ikke at
vi ikke fortsatt skal stimulere til å sende folk til USA
og få amerikanske studenter hit. Men jeg tror det har
en litt mer sammensatt årsak enn bare den ene delen av
stipendordningen.
Åse Michaelsen (FrP) [12:57:24]: Tidlig innsats er
nøkkelord. Vi vet jo også at grunnlaget og interessen for
å se seg litt rundt om i verden -- for å si det slik -- ofte blir
dannet når ungene og elevene er i grunnopplæringen.
Det er et misforhold mellom rammeoverføring til sko­
lene og de ønskene og forventningene som er bygd opp.
Veldig mange barn blir i dag faktisk forhindret fra å delta
på grunn av at studentutveksling, besøk, hvite busser til
Auschwitz -- ja, alt dette -- ligger på et lavmål slik som
det er nå. Veldig ofte er det foreldrene som må legge fram
alternative løsninger, som igjen betyr at økonomi spiller
en veldig viktig rolle, som også gjør at mange elever ikke
kan delta. Da synes jeg det er veldig rart at en statsråd
fra SV ikke kan vise vilje til et forpliktende statlig opp­
legg som nettopp gjør at internasjonaliseringsarbeidet på
grunnskolenivå ikke stopper opp.
Statsråd Tora Aasland [12:58:32]: Jeg tror nok at vi
kan være enige om at gratisprinsippet slik sett er et vik­
tig grunnleggende prinsipp for at alle norske elever skal
kunne nyte godt av f.eks. også utenlandsreiser. Det som
er en viktig oppgave for departementet, er at vi prøver å
rådgi og veilede både kommuner og fylkeskommuner på
en slik måte at det blir en best mulig praksis og en mest
mulig lik praksis. Jeg vet at det er ulikheter her, og vi har
stadig slike saker inne hvor vi driver veiledning, for vi
ønsker ikke å oppheve gratisprinsippet. Vi vil at det skal
være slik som representanten her sier, at man skal kunne
være med uavhengig av foreldrenes økonomi. Jeg håper at
utrettelig arbeid med dette, sammen med gode eksempler,
vil føre til at vi får et enda bedre grep om den utviklingen.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 2687)
S a k n r . 2 [12:59:43]
Interpellasjon fra representanten Sonja Irene Sjøli til
helse­ og omsorgsministeren:
«På bakgrunn av anbefalinger fra to nasjonale konsen­
suskonferanser gis det i dag et offentlig tilbud om ultra­
lydundersøkelse av gravide i uke 17--19. Representanter
for Arbeiderpartiet har tatt til orde for å innføre et offent­
lig finansiert tilbud om ultralydundersøkelse før 12. uke.
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i 2006 i
oppdrag å vurdere effekt og diagnostisk verdi av ultralyd­
undersøkelser i første og tredje trimester. I rapporten fra
juni 2008 heter det i konklusjonen: «På bakgrunn av forsk­
ningslitteraturen finner vi ingen tilleggseffekt av å innfø­
re rutinemessig ultralydundersøkelser i første eller tredje
trimester.» Det vises til at undersøkelse i første trimester
er effektiv for å avdekke risiko for kromosomfeil, f.eks.
Downs.
Hvordan vurderer statsråden forslaget om et offentlig
tilbud om ultralydundersøkelse i første trimester, ut fra
helseeffekt for mor og barn og prioriteringshensyn?»
Sonja Irene Sjøli (H) [13:01:37]: Den raske utviklin­
gen innenfor medisinsk teknologi gir mange nye mulighe­
ter. Utviklingen reiser samtidig vanskelige etiske problem­
stillinger. Teknologien flytter grenser og griper inn i selve
livsprosessen og det spirende liv. Den kan forbedre livs­
kvaliteten for noen og redde livet for andre. Den samme
teknologien kan bidra til å avbryte et liv fordi livet ikke
blir ansett som leveverdig.
Høyre mener at det er etikken som må sette grenser for
bruk av teknologien, ikke omvendt. Hensynet til alle men­
neskers likeverd er grunnleggende. Selv om det er bred po­
litisk enighet om dette, er det ulike syn på hvor de etiske
grensene skal gå.
Den raske medisinsk--teknologiske utviklingen stiller
oss også overfor betydelige prioriteringsutfordringer. Selv
i Norge som et av verdens rikeste land settes det grenser
for hvor mye ressurser som kan brukes på medisinsk be­
handling. Disse prioriteringsutfordringene er ikke et teore­
tisk problem eller et framtidsbilde, det er den brutale rea­
liteten som pasienter og helsepersonell står overfor hver
dag. Alvorlig kreftsyke mennesker opplever at de får av­
slag på utprøvende behandling som kanskje kunne ha red­
det deres liv. Muskelsyke får avslag på støtte til nye medi­
siner som kunne gitt dem vesentlig bedre livskvalitet. Og
det finnes mange andre eksempler.
Ultralydundersøkelse av gravide er et eksempel på ny
teknologi som kan bidra til trygge svangerskap og fødsler
og bedre helse for mor og barn, samtidig som dette reiser
noen etiske og prioriteringsmessige utfordringer.
I dag får alle gravide tilbud om en ultralydundersøkel­
se i 17.--19. svangerskapsuke. Dersom det foreligger me­
disinske grunner for det, vil gravide ha rett til en ultralyd­
undersøkelse gjennom hele svangerskapet. Dette gjelder
også dersom den gravide er urolig for barnet.
Denne debatten dreier seg imidlertid om man skal tilby
alle gravide en ultralydundersøkelse i 11.--12. svanger­
skapsuke, og hva som eventuelt er helseeffekten for mor
og barn. I tillegg må vi tillate oss å reflektere rundt hvilke
etiske dilemmaer dette stiller oss overfor.
Mange blivende foreldre som sier ja til tidlig ultralyd,
gjør det ofte fordi de har et ønske om et første møte med
det ufødte barnet. Men denne ultralydundersøkelsen kan
også gi dem kunnskap om at barnet kanskje ikke utvikler
seg normalt, og denne kunnskapen kan stille dem overfor
en av livets tøffeste utfordringer, nemlig et personlig opp­
gjør med egne holdninger til livet, til døden og til mennes­
keverdet. Dette aspektet ved ultralydteknologien kommer
ikke så ofte fram.
Da tilbudet om en ultralydundersøkelse i 17.--18. svan­
gerskapsuke ble anbefalt fra den første konsensuskonfe­
ransen i 1986, ble det gjort til tross for at det ikke var do­
27. april -- Interpellasjon fra repr. Sjøli om ultralydundersøkelse
av gravide i første trimester
2672 2009

kumentert noen medisinsk nytteverdi av bruk av ultralyd.
Begrunnelsen var å få en bedre organisering av tilbudet,
sikre kvaliteten og kompetansen og å redusere unødven­
dig bruk av undersøkelsen. De etiske problemstillingene
rundt misdannelsesproblematikk var ikke tema.
I 1995 ble det gjennomført en ny konsensuskonfe­
ranse hvor misdannelsesproblematikk og etikk sto øverst
på dagsordenen. Konsensuskonferansen i 1995 kom til
samme konklusjon, og man holdt fast ved at alle gravide
fortsatt skulle få et tilbud om ultralydundersøkelse mellom
17. og 19. uke. Undersøkelse skal gi grunnlag for å fastset­
te termin, avklare antall fostre, morkakens plassering og
fosterets anatomi og utvikling. Gravide med særlig risiko
får i tillegg tilbud om fosterdiagnostikk i uke 11--14.
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten leverte i
juni 2008 en rapport med en vurdering av effekt og dia­
gnostisk verdi av ultralydundersøkelser i første, andre og
tredje trimester. Kunnskapssenteret gikk gjennom all til­
gjengelig dokumentasjon og fant ingen generell tilleggsef­
fekt av å innføre rutinemessig ultralyd verken i 11.--12. uke
eller i 32. uke. Det gir med andre ord ingen generell hel­
seeffekt for mor og barn dersom det innføres et tilbud om
ultralydundersøkelse før 12. uke.
Konklusjonen står i klar kontrast til påstander fra Ar­
beiderpartiets helsepolitiske talsmann, Jan Bøhler, fram­
satt i et innlegg i VG 8. mars i år. Tidlig ultralyd kan
redde liv, påstår Bøhler, som også hevder at denne under­
søkelsen kan føre til at hundrevis av barn kan reddes årlig,
eller at senaborter kan unngås. Denne feilslutningen kor­
rigeres av professor og barnelege Ola Didrik Saugstad i
et svarinnlegg i samme avis 16. mars. Han påpeker at 30
av 1 000 barn som fødes, har små eller store utviklingsav­
vik. Han viser til at det ikke er holdepunkter for å hevde
at disse barna profitterer på tidlig ultralyd. Arbeiderparti­
et overselger med andre ord muligheten for en helseeffekt
for mor og barn, noe som i seg selv er betenkelig.
Når Arbeiderpartiet nå har vedtatt å tilby tidlig ultra­
lydundersøkelse til alle gravide, er det grunnlag for å stil­
le spørsmål ved hva som er hensikten med denne under­
søkelsen. Man skal altså tilby en undersøkelse til om lag
60 000 gravide årlig, kvinner som i 97 pst. av tilfellene
føder barn uten utviklingsavvik. Undersøkelsen gir hel­
ler ingen generell helseeffekt for mor og barn, og kan i
de aller fleste tilfeller ikke bidra til å redde eller behand­
le syke barn. Dersom det offentlige skal finansiere dette,
betyr det at man velger å utvide helsetilbudet til en del
av befolkningen som i hovedsak er friske, framfor å gi et
bedre tilbud om helsehjelp til dem som er syke.
Dersom det blir innført et tilbud om rutinemessig ul­
tralydundersøkelse før 12. svangeskapsuke, er jeg bekym­
ret for at kvinnene kommer til å sette graviditeten på
vent. Kanskje vil flere nøle med å glede seg over at
et nytt liv er skapt, inntil de får den medisinske klare­
ringen av sitt ufødte barn. Jeg snakker av erfaring som
jordmor, og som en som har utført ultralydundersøkel­
ser av gravide gjennom flere år. Jeg blir betenkt når en­
tusiastiske forskere, klinikere og politikere argumente­
rer for tidlig ultralyd uten at dette bidrar til bedre helse
for mor og barn. Dette bidrar snarere til en sykeliggjø­
ring av svangerskap og til å skape unødvendig angst og
uro.
Det er imidlertid på ett punkt at den tidlige ultralyd­
undersøkelsen er mer effektiv enn undersøkelser på sene­
re tidspunkt, ifølge Kunnskapssenterets rapport. Den gir
bedre grunnlag for å påvise om barnet har en kromosom­
feil, som f.eks. Downs syndrom. Det finnes ingen behand­
ling for Downs syndrom, og en slik undersøkelse vil ikke
gi grunnlag for å redde liv, slik Bøhler hevder. Vi vet også
at det forekommer feildiagnostisering, som innebærer at
også friske barn aborteres på feil grunnlag.
Et tilbud om tidlig ultralydundersøkelse gir ikke bedre
helse for mor og barn, men fører til at flere barn med
Downs syndrom og andre med utviklingsavvik velges bort.
Det er et samfunn Høyre ikke ønsker.
I likhet med forhåpentligvis alle andre partier i denne
sal mener vi at retten til selvbestemmelse har en grense.
Vi setter grensen når retten til det frie valget kommer i
konflikt med hensynet til alle menneskers likeverd.
Når et foster har store og alvorlige utviklingsavvik og
ikke er levedyktig, vil abort være det som skaper minst på­
kjenning for kvinnen i stedet for å vente til fosteret dør i
mors liv, ved fødselen eller kort tid etter. Men også det er
et vanskelig valg for noen. Det er heller ikke disse tilfelle­
ne som skaper debatt. Jeg synes heller ikke at muligheten
for å framskynde abort i noen uker for svært få kvinner,
kan rettferdiggjøre undersøkelser av det store flertallet av
friske gravide.
Det er foster med mindre utviklingsavvik som repre­
senterer et etisk problem. Men ingen mennesker har sin
verdighet i kraft av sin funksjonsdyktighet. Ingen skal
miste sin verdighet fordi man er født med et kromosomav­
vik eller en funksjonshemning. Downs syndrom og rygg­
margsbrokk er tilstander som kan avdekkes ved hjelp av
ultralyd. Dette er tilstander som er fullt forenlige med et
godt liv.
Ultralyd er et godt og viktig hjelpemiddel i moderne
svangerskapsomsorg og fødselshjelp. Mange har fått en
bedre livskvalitet takket være teknologi. Men vi må styre
den teknologiske utviklingen og ikke la den styre over oss
i entusiasme og beruselse over de mulighetene den gir. Det
er ikke slik at alt som kan gjøres, må gjøres. Mitt spørs­
mål til statsråden er derfor: Hvordan vurderer han de etis­
ke og prioriteringsmessige sidene av en rutinemessig tidlig
ultralydundersøkelse til alle gravide?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:10:55]: Spørs­
målet om å utvide antall ultralydundersøkelser til alle gra­
vide er et krevende tema. Det er forbundet med vanskeli­
ge etiske, politiske og samfunnsmessige problemstillinger.
Særlig gjelder dette tidlig bruk av ultralyd, der enkelte ut­
viklingsavvik kan oppdages før 12. svangerskapsuke, altså
innenfor grensen for selvbestemt abort.
I Norge får alle gravide tilbud om én ultralydunder­
søkelse rundt uke 18 i svangerskapet. Tilbudet bygger på
faglige råd, som også interpellanten var inne på, fra en
konsensuskonferanse i 1986. Ut over denne ene under­
søkelsen gis det bare ultralyd på medisinsk indikasjon i
offentlig svangerskapsomsorg. Slik indikasjon kan f.eks.
27. april -- Interpellasjon fra repr. Sjøli om ultralydundersøkelse
av gravide i første trimester
2673
2009

være smerte, blødning eller uro for at svangerskapet ikke
utvikler seg normalt.
Ny og bedre teknologi har gjort at kvaliteten på ultra­
lydbildene er blitt stadig bedre med årene. Følgelig er det
også blitt oppdaget flere utviklingsavvik i årene etter at til­
budet om ultralyd i 18. svangerskapsuke ble innført. Denne
utviklingen -- at flere avvik ble påvist -- førte til store etiske
diskusjoner på begynnelsen av 1990­tallet. Det ble derfor
avholdt en ny konsensuskonferanse om temaet i 1995. Re­
sultatet ble det samme som ved den første konferansen i
1986, nemlig at ultralydundersøkelse i uke 18 fortsatt skul­
le tilbys alle gravide. Men det ble presisert at lege eller
jordmor plikter å informere kvinnen om at undersøkelsen
er frivillig, og at hun kan takke nei.
De siste årene er det igjen reist spørsmål om å utvide
antall ultralydundersøkelser som tilbys alle gravide. Kunn­
skapssenteret fikk derfor i oppdrag å vurdere effekten av
rutinemessig ultralydundersøkelser i det som kalles første
trimester, uke 11--13, i andre trimester, uke 17--19, og i
tredje trimester, uke 32--34.
Kunnskapssenterets rapport fra 2008 konkluderer med,
som representanten Sjøli beskriver, at det ikke er holde­
punkter for at rutinemessig ultralydundersøkelse i første
eller tredje trimester har noe å si for mors eller foste­
rets helse. Helsedirektoratet mener imidlertid at rapporten
ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å konkludere på medi­
sinsk grunnlag om man skal anbefale å utvide tilbudet om
rutinemessig ultralydundersøkelse.
Helsedirektoratet stiller spørsmål ved noen av konklu­
sjonene i rapporten:
-- Direktoratet mener det er grunn til å tro at to under­
søkelser, én i uke 11--13 og én i uke 17--19, kan føre
til at det oppdages flere fostre med hjertefeil. Ifølge
direktoratet er det vanskelig å vurdere hva påvisning
av en hjertefeil før fødsel har å si for barnets helse.
-- Rutinemessig ultralyd i uke 11--13 kan også føre til at
dødelige tilstander påvises tidlig, f.eks. fostre uten
hjerne eller fostre med dødelig kromosomavvik. Det
betyr at kvinner som bærer slike fostre, kan velge å
få utført abort på et tidligere tidspunkt. Etter Helse­
direktoratets oppfatning kan dette være en fordel for
kvinnen for å unngå belastningene ved en senabort
eller belastningene ved å føde et dødt barn.
-- Rutinemessig tilbud om ultralyd i uke 11--13 er også
et spørsmål om prioritering av ressurser. Undersø­
kelsen stiller store krav til teknologi, apparatur og
kompetanse i å tyde funnene.
Det er også sannsynlig at et slikt tilbud vil føre til at det
blir påvist flere tilstander som krever oppfølging ved et sy­
kehus som har spesialkompetanse innen fosterdiagnostikk
og fostermedisin.
Det kan også reises spørsmål ved om dagens praksis
-- med bare én ultralydundersøkelse -- medfører sosial ulik­
het i tilgang til helsetjenester. Kvinner som har god kunn­
skap om regelverket, kan lettere argumentere for at det
foreligger medisinsk indikasjon på at hun bør få tilbud om
tidlig ultralyd -- eller hun kan sørge for å bli undersøkt i
et av våre naboland.
I tilknytning til behandling av bioteknologiloven i 2003
-- Ot.prp. nr. 64 for 2002--2003 Om lov om medisinsk bruk
av bioteknologi m.m. -- bad Stortinget Regjeringen om å
evaluere den nye loven etter fem år. Loven trådte delvis
i kraft i 2004, og fra 1. januar 2005 var den innført i sin
helhet. Evalueringen skal settes i gang i 2009, og det er
avsatt midler på årets statsbudsjett. I denne sammenheng
vil det også være naturlig å se på dagens regler og praksis
for ultralyd i svangerskapet. Vi må også se på gråsoner i
grenselandet mot fosterdiagnostikk, som er regulert i lov
om bioteknologi.
Etter min mening har vi ikke tilstrekkelig grunnlag for
å konkludere med hensyn til om det bør innføres flere ru­
tinemessige ultralydundersøkelser for alle gravide. Det er
behov for en grundig gjennomgang av medisinske, etis­
ke og prioriteringsmessige sider ved et slikt tilbud -- her­
under hvilke gevinster som kan forventes sammenliknet
med dagens praksis. Dette arbeidet starter nå -- når vi skal
evaluere bioteknologiloven etter fem års virketid.
Sonja Irene Sjøli (H) [13:17:19]: Jeg spurte vel egent­
lig om -- og statsråden sa innledningsvis at det også var et
politisk spørsmål -- hva som var statsrådens oppfatning og
ikke nødvendigvis Helsedirektoratets oppfatning, selv om
han selvfølgelig bygger sine vurderinger på det. Det som
er positivt, er jo at statsråden sier at det ikke er tilstrek­
kelig grunnlag for å konkludere om det skal innføres en
ultralydundersøkelse før 12. uke, og at det er behov for en
grundig gjennomgang. Det står i ganske sterk kontrast til
det vedtaket som Arbeiderpartiets landsmøte fattet, og det
som Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann, Jan Bøhler,
skriver om og debatterer i alle landets media. Så det kunne
være interessant å få bedre belyst hva landsmøtevedtaket
til Arbeiderpartiet faktisk bygger på. Det vil jeg gjerne
at statsråden kommenterer. For de har faktisk gått inn for
at man skal undersøke 60 000 gravide, uten at dette vil
bidra til bedre helse for mor og barn. Samtidig har de på
samme møte lovt en stor tannhelsereform med en pris­
lapp på bortimot 10 milliarder kr, en samhandlingsreform
med tusenvis av nye fastleger og andre tiltak for å styrke
primærhelsetjenesten, og i tillegg har statsråden uttalt at
utgiftsveksten i spesialisthelsetjenesten må begrenses. Og
det er fortsatt store mangler i helsetilbudet til mennesker
som trenger rehabilitering, og til rushavhengige, og i til­
budet innen psykisk helse. Også innenfor svangerskaps­
omsorgen, fødetilbudet og barselomsorgen er det fortsatt
store utfordringer for å sikre kvinner og barn et trygt og
godt helsetilbud. I lys av disse utfordringene, der også Re­
gjeringen har problemer med å levere gode helsetjenes­
ter, er spørsmålet om det er hensiktsmessig å bruke store
ressurser på en helsesjekk for en stor gruppe i hovedsak
friske mødre og barn, når dette ikke engang bidrar til å gi
dem bedre helse. Det gir altså, som statsråden selv sa i sitt
svar, ikke tilstrekkelig grunnlag for å konkludere, og han
vil ha en bred gjennomgang.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:20:21]: Jeg
synes vel det er viktig når jeg kommer som helse­ og om­
sorgsminister til Stortinget for å svare på interpellasjoner,
å svare på vegne av Regjeringen. Og det har jeg gjort.
27. april -- Interpellasjon fra repr. Sjøli om ultralydundersøkelse
av gravide i første trimester
2674 2009

Så er det tre ulike politiske partier i Regjeringen som
har noe ulike vurderinger av dette spørsmålet. Det jeg nå
har redegjort for, er det som er Regjeringens politikk. Så
skal vi gjennom et valg, som da vil danne grunnlaget for
Regjeringens politikk i neste fireårsperiode. Den vil jo da
komme fram gjennom de regjeringsforhandlingene som
da må skje høsten 2009. Det skulle ikke være en spesielt
ukjent utfordring for Høyre heller. Så vidt jeg forstår, øns­
ker Høyre å danne regjering med Fremskrittspartiet, som
vel ikke er gjennomgående enig med Høyre i alle de spørs­
målene vi her berører. Så det er vel et tema som også må
forberedes i eventuelle regjeringsforhandlinger der Høyre
deltar.
Jeg føler at jeg gjennom mitt hovedsvar har redegjort
for det som er Regjeringens holdning, og også hva som
etter min mening er veldig viktig. Jeg var med på å be­
handle bioteknologiloven i Stortinget i 2003, og det var en
svært krevende runde, der mange av oss ble utfordret både
politisk og etisk. Så fikk man sydd sammen en biotekno­
logilov som hadde implikasjoner også for ultralydpolitik­
ken. Jeg føler en veldig sterk forpliktelse til å stå på den
enigheten som da var der. Det handler om at vi nå skal
foreta en grundig evaluering, oppsummere hvordan utvik­
lingen har vært siden sist, hva som har skjedd faglig, hvor
vi står faglig og prioriteringsmessig, og på det grunnlaget
igjen vurdere en helhetlig politikk. Det er et standpunkt
jeg føler meg veldig vel med. Og det er også Regjeringens
politikk på området.
Jan Bøhler (A) [13:22:42]: Jeg takker representanten
Sjøli for enda en gang å få mulighet til å drøfte ultralyd­
spørsmålet, etter diverse mediedebatter i den senere tid
både med Sjøli og andre fra Høyre.
Det begynte med offentliggjøringen av en dissens i for­
bindelse med Høyres programforslag, som skal opp på
deres kommende landsmøte. Flertallet har gått inn for å
fjerne en medisinsk eller eugenisk indikasjon ved nemnd­
behandlingen i uke 17--18. Jeg har uttrykt uro for at dette
i praksis kan føre til at man vil tvinge familier til å føde
barn med dødelige eller svært alvorlig arvelige sykdom­
mer. Jeg nevnte i den forbindelse at vi i Arbeiderpartiet har
gått inn for tidlig ultralydtilbud, bl.a. for å oppdage døde­
lige utviklingstrekk. Det standpunktet har vært kjent helt
tilbake til behandlingen av bioteknologiloven, som stats­
råden nevnte, i 2003. Det vakte likevel voldsom bestyrtel­
se i Høyre. Vi har hatt diverse debatter, også interpella­
sjonen her i dag, som kanskje er litt spesiell. Jeg føler at
den vel så mye er rettet til undertegnede, til Arbeiderpar­
tiet og Arbeiderpartiets landsmøte som til statsråden og
Regjeringen.
Jeg mener at vårt standpunkt vil føre til mindre sorte­
ring, ikke mer. Jeg vil understreke at Sjøli bygger på feil
gjengivelse av det jeg har skrevet og sagt. I begynnelsen sa
jeg ultralyd i uke 11--13, altså ikke før uke 12. Senere har
jeg presisert uke 12, som er det som anbefales av Nasjo­
nalt Senter for Fostermedisin, dvs. at man ikke må blande
den tidlige ultralyden sammen med beslutningsgrunnlaget
for selvbestemt abort, slik representanten gjør. Det tror
jeg er en viktig presisering. Det man vil oppnå, er å få tid
til å foreta grundige diagnoser av forskjellige syndromer
som kan oppdages på dette tidspunktet. Det gjelder bl.a.
syndromer der tvillinger har felles morkake, som gjelder
ca. hundre fostre pr. år, og som bare kan oppdages ved ul­
tralyd i uke 12. Det samme gjelder en del typer hjertefeil.
Ifølge Nasjonalt Senter for Fostermedisin og andre kilder
kan man i den senere ultralyden oppdage ca. 20 pst. flere
tilfeller av hjertefeil, ved å kombinere den med tidlig ul­
tralyd. Man kan på dette tidspunktet oppdage en del andre
syndromer som man kan gjøre noe med ved ny fosterme­
disin. Det betyr ikke at jeg har sagt at flere hundre kan red­
des. Det vet vi ikke noe om i dag, som Sjøli også er enig i.
Jeg har sagt at flere hundre dødfødsler og dødelige utvik­
lingstrekk som fører til alvorlige senaborter, kan unngås.
Jeg har ikke oppgitt hvor mange det er med det ene eller
det andre, altså dødelige utviklingstrekk eller senaborter,
eller hvor mange som eventuelt kan reddes ved ny foster­
medisin. Det er det ingen som kan si i dag. Men det som
er et faktum, er at flere hundre får traumatiske senabor­
ter. Hvis man hadde oppdaget disse tilstandene tidligere,
ville færre familier fått sjokkopplevelser som setter alvor­
lige og dype spor. De kunne fått hjelp tidligere, og man
kunne unngått veldig traumatiske og vanskelige tilstander
over lang tid. Faktum i dag er at folk stemmer med føttene.
Jordmorforbundet sier at åtte av ti sørger for tidlig ultra­
lyd. Nasjonalt Senter for Fostermedisin i Trondheim sier
at det kan gjelde seks av ti. Vi har ingen sikre tall, men
folk skaffer seg tidlig ultralyd, dels privat og dels fordi de
begrunner sin uro overfor helsestasjon, fastleger osv. og
får henvisning. Vi mener at det er bedre å etablere et of­
fentlig tilbud med god faglig oppfølging og kvalitetssik­
ring, enn å ha private tilbud av varierende karakter, som
til og med kan føre til at folk uoverveid bestemmer seg
for å søke selvbestemt abort på feil grunnlag, eller på et
grunnlag som gjør at de kanskje angrer, eller de kan be­
stemme seg for å søke nemnda på et feil grunnlag i uke
17--18 fordi de ikke har fått god nok faglig oppfølging og
rettleiing knyttet til tilbud om tidlig ultralyd.
Meg bekjent har ikke aborttallene i Norge økt etter at
flere og flere har begynt med å ta tidlig ultralyd. Hvis
Høyre mener at dette er en dramatisk utvikling i retning
av et sorteringssamfunn, burde man heller ha gått inn for
et forbud mot tidlig ultralyd, istedenfor å føre disse halv­
veisdebattene. Man stemmer også med føttene rundt i ver­
den. Land etter land verden rundt har innført tidlig ul­
tralyd i uke 12. Tyskland begynte i 1995. Storbritannia,
Island, Finland, Nederland, Belgia, Frankrike, Spania, Por­
tugal, Italia, Østerrike, Slovakia, Ungarn, Polen, Tyrkia
og Danmark har innført dette. I Sverige er det hvert len
som bestemmer om de vil innføre et slikt tilbud. Det er
vel ikke slik at Høyre vil kalle alle disse samfunnene for
sorteringssamfunn.
Det er riktig at Arbeiderpartiets landsmøte har vedtatt
at gravide skal ha tilbud om tidlig ultralyd. Vi er fornøyd
med den måten statsråden har annonsert at Regjeringen vil
jobbe videre med saken på.
S v e i n R o a l d H a n s e n hadde her overtatt presi­
dentplassen.
27. april -- Interpellasjon fra repr. Sjøli om ultralydundersøkelse
av gravide i første trimester
2675
2009

Vigdis Giltun (FrP) [13:28:13]: Interpellanten tar opp
et sårbart tema som det er viktig at vi også diskuterer her.
Jeg vil først slutte meg til innlegget til Jan Bøhler, et meget
godt innlegg. Det var veldig godt begrunnet og forklart på
mange områder.
Forskerne i Trondheim ønsker jo å bruke ultralyd for
å fange opp fostre med feil eller sykdom allerede fra uke
12. Dette ligner på et tidligere studium som de samme
forskerne fikk godkjent, men som etter heftig debatt ble
stoppet av daværende helseminister Dagfinn Høybråten i
1999. Forskerne i Trondheim regner med at det allerede i
uke 12 er mulig å oppdage grove, alvorlige utviklingsav­
vik som vi i dag finner i uke 18. Avbrytningsprosessen vil
da være enklere. For mange er det det eneste alternativet.
Det er smertefullt for gravide, i lykkelige omstendig­
heter, å få vite at noe er galt med et ufødt barn eller fos­
ter. Det er smertefullt og vanskelig å ta avgjørelsen om å
avbryte et svangerskap, enten årsaken er at barnet ikke vil
kunne leve opp, eller det er av hensyn til det livet barnet
vil få, eller det foreligger andre tungtveiende grunner. For
mange vil det i tillegg være en ekstra stor belastning at av­
brytelsen må skje så langt ut i svangerskapet. Det burde
være enkelt å forstå at den psykiske påkjenningen er en
ekstra belastning for den kvinnen som bærer barnet.
Direktør Sissel Rogne i Bioteknologinemnda mener at
forskningsprosjektet i Trondheim er viktig. Hun sier:
«Istedenfor å synse om hva som er best, må det jo
være bedre å vite hva man kan få svar på om fosteret,
også tidligere i svangerskapet. Det er en stor belastning
for kvinnen å gjennomgå en senabort.»
I Norge kan de som er over 38 år ved termin, eller de
som har noen med Downs syndrom i familien, få slike tes­
ter tidlig. Bør ikke alle gravide få samme mulighet til å
vite om alt er bra med fosteret, for så å gjøre egne valg?
Det mener jeg i hvert fall må vurderes.
Mange er bekymret for at dette er undersøkelser som
vil utløse et høyt antall aborter, og som vil gå ut over dem
med Downs syndrom og ryggmargsbrokk. Kanskje vil det
skje, men for å unngå at gravide tar abort, er ikke løsningen
å forsøke å forhindre informasjon. Alle har i dag lov til å ta
ultralyd i uke 12, men også her ser man et klart klasseskil­
le mellom dem som kjenner muligheten og har økonomi
til å betale undersøkelsen selv, og de andre. Mange gravi­
de kjenner ikke til at Downs syndrom og ryggmarksbrokk
er lettest å oppdage tidligere enn den undersøkelsen som
det offentlige tilbyr. Og mange føler at de ikke får god nok
informasjon om dette.
Det kan også være andre fordeler med en tidlig ul­
tralyd, som totalt sett kan føre til færre aborter. Ul­
tralydundersøkelse bidrar til å styrke de følelsesmessi­
ge båndene mellom far, mor og det ufødte barnet -- og
kanskje også barna i familien. Kanskje en bevisstgjø­
ring om det ufødte barn også tidlig i svangerskapet, at
det virkelig er et barn og ikke bare uferdige celler, vil
kunne føre til at færre velger å ta abort også før uke
12.
Det er ufattelig at det er så mange aborter i Norge i
dag, og de fleste som av ulike årsaker velger å ta abort,
tar bort et friskt barn. Det etiske spørsmålet rundt abort er
vanskelig, enten det barnet som ventes, er friskt, eller det
har en funksjonshemning.
Gravide som får beskjed om at noe er galt med foste­
ret, vil få bedre mulighet til å vurdere om de kan behol­
de barnet hvis de får beskjeden tidlig. De kan få informa­
sjon fra Amathea og fra frivillige foreninger som arbeider
for barn med funksjonshemninger, og det kan bidra til å
oppmuntre den gravide til å beholde barnet.
En dansk far til en velfungerende voksen gutt med
Downs syndrom stod fram i et TV­program i helgen. Han
sa overraskende nok at hvis han hadde hatt mulighet, ville
han valgt at gutten ikke skulle ha vært født. Han la til at
dette ville han også valgt i dag. Min tanke var med én gang:
Hvorfor -- når alt er så bra? Svaret var at han ikke regnet
med å leve like lenge som sønnen, og at disse barna også
i voksen alder er avhengig av at foreldrene stiller opp og
følger med på at de har det bra. Han er en av de mange for­
eldrene med Downs­barn som bekymrer seg for hvordan
barna skal klare seg når de ikke lenger har foreldre.
Fremskrittspartiet har fremmet forslag om et eget
ombud med sanksjonsrett som skal ivareta psykisk utvik­
lingshemmede, nettopp for å sikre at psykisk utviklings­
hemmede ikke skal måtte være avhengig av pårørende hele
livet.
Utviklingen går sin gang, og det er begrenset hva vi
kan forhindre ved ikke å tilby ultralydundersøkelse tidlig.
Det som kan bidra til at flere velger å bære fram barn med
funksjonshemninger, er at de føler seg trygge på at barna
skal klare seg og få et godt liv, også uavhengig av om de
har foreldre som er i live.
Fremskrittspartiet har ikke tatt stilling til denne tidli­
ge ultralyden, men vi ser det ikke som vår oppgave å for­
hindre at gravide får informasjon, men å gi alle mulighet
til å ta egne valg og sørge for at de har en trygghet for at
funksjonshemmede får et verdig liv, også om foreldrene
ikke er der for dem til enhver tid.
Olav Gunnar Ballo (SV) [13:33:50]: Jeg vil, som flere
andre, understreke at den interpellasjonen som tas opp her
av Sonja Sjøli, er særdeles viktig -- det er et både viktig
og krevende tema.
Jeg var selv i forrige stortingsperiode saksordfører for
bioteknologiloven, og opplevde at diskusjonen omkring
retningslinjene for bruk av ultralyd i svangerskapet med­
førte en stor offentlig debatt. Samtidig opplevde jeg at
måten saken ble håndtert på i Stortinget, var grundig. Både
Legeforeningen, Jordmorforeningen og Norsk gynekolo­
gisk forening så grundig gjennom de retningslinjene som
også gjelder i dag, og gav sin godkjenning til det. Så her
hensyntok man i veldig sterk grad de faglige innspillene
som kom. Jeg er glad for at statsråden understreker at de
retningslinjene står han fast på i dag.
Jeg deler også statsrådens oppfatning av at det må
være fornuftig å ha en grundig gjennomgang av bruk
av ultralyd i svangerskapet basert på faglige kriterier,
før man eventuelt går inn på å endre retningslinjene for
bruken av ultralyd i svangerskapet. Nå har det jo, som
flere har sagt, vært i hvert fall to nasjonale konsensus­
konferanser -- en i 1986 og en i 1995. Det har jo vist
27. april -- Interpellasjon fra repr. Sjøli om ultralydundersøkelse
av gravide i første trimester
2676 2009

seg å være én metode å få fram de faktiske forhold
på.
Samtidig som jeg er enig med statsråden i at det er vik­
tig med en grundig gjennomgang før en eventuell endring,
synes jeg for så vidt at statsråden godt kunne ha proble­
matisert konsekvensene av tidlig ultralyd på en tydeligere
måte enn han gjorde. Og Bøhler er jo ikke i nærheten av
å problematisere det. Vi ser jo -- ikke minst er Storbritan­
nia og Danmark eksempler på det -- at når det gjelder se­
lektive aborter knyttet opp til tidlig ultralyd, fødes spesielt
barn med Downs syndrom i mye mindre grad enn før. Det
betyr at det å fornekte at sorteringssamfunnet allerede er
kommet, er å fornekte den virkeligheten vi står overfor.
Så kan man si at jo lenger man går med den typen fin­
diagnostikk, jo mer vil det være en utfordring vi er nødt til
å ta inn over oss. Den problemstillingen som Bøhler vektla,
nemlig at man på et tidlig tidspunkt kan avdekke tilstander
som så lar seg behandle i mors liv, er, for å si det forsik­
tig, en ekstremt sjelden tilstand. Jeg kan telle på én hånd
de gangene jeg gjennom femten år som kommunelege har
stått overfor sånne tilstander, mens det å stå overfor tilstan­
der der det å ta en selektiv abort som en konsekvens av fun­
nene, er en mye hyppigere forekommende problemstilling
som man derfor er nødt til å problematisere.
Så vil noen forsvare at det er rimelig at man skal ha
anledning til det, men da må man jo argumentere. Det
synes jeg på mange måter Vigdis Giltun gjorde. Hun var
åpen for at man skulle tillate selektiv abort og akseptere
det. Men hvis man argumenterer som om det er et ikke­
problem, sånn som Jan Bøhler gjør, så lukker man øynene
for den virkeligheten vi allerede står overfor.
Det vi ser i land som vi ikke naturlig sammenligner
oss med, nemlig Kina og India, er at de selektive abor­
tene også fører til at jentebarn velges bort, sånn at man
der begynner å få en kjønnsfordeling etter ultralyd som
er betenkelig i et langsiktig samfunnsperspektiv. Jeg må
si jeg er glad for det rettsvernet som man søker å gi gra­
vide kvinner knyttet opp mot arbeidslivet, som Regjerin­
gen nå har understreket. For hvis arbeidsgiver får lov til å
begynne å stille spørsmål knyttet til graviditeten og bru­
ker det som eksklusjonskriterium, så får ikke den gravide
jobb. Det må man jobbe for å hindre. Men man må også
være opptatt av at graviditeten, det fosteret kvinnen bærer
på, i seg selv må ha et visst rettsvern.
Det kan ikke være helt likegyldig hva konsekvensen av
bruk av ny teknologi er, og det er en overforenkling å tenke
seg at all informasjon til foreldre på et tidligst mulig sta­
dium løser de utfordringene man står overfor. Sånn er det
ikke. Et eksempel på det kan være påvisning av brystkreft­
gen i den amerikanske befolkning. 200 000 amerikanske
kvinner gikk til det drastiske skritt å få fjernet begge brys­
tene fordi de ikke klarte å leve med en forhøyet risiko for
brystkreft. Så gikk det få år, og så sa forskerne at risikoen
ikke var på langt nær så høy som de først hadde trodd. Det
viste seg at kvinner som hadde fått fjernet friske bryst, i
realiteten ikke hadde større risiko for å få brystkreft enn
resten av befolkningen. Derfor må all teknologi brukes
med vett og forstand, og det må være faglig forankret.
At Sturla Eik­Nes alene ønsker å ta i bruk denne tek­
nologien, er velkjent, men han kan jo ikke være premiss­
leverandør alene for hvordan vi bruker den.
Laila Dåvøy (KrF) [13:39:00]: Først av alt vil jeg
takke interpellanten for å ha reist denne interpellasjo­
nen, som er viktig. Jeg har lyst til å begynne med å lese
konklusjonen i Kunnskapssenterets rapport:
«I spørsmålet om effekten av rutinemessig ultra­
lyd med blodprøver i første trimester, er konklusjonen
i denne rapporten at dette kun gir effekt om det letes
etter foster med Downs syndrom.»
Når det gjelder fosterdiagnostikk, er det mange som
har sterke meninger og følelser. Ett sted dette kommer til
syne, er på nettstedet www.babyverden.no. Jeg har lyst til
rett og slett å sitere noe herfra. Mitt utgangspunkt er at det
man finner, er foster med Downs syndrom. Én skriver det
slik:
«Alle burde få muligheten til å sjekke om barnet de
bærer på har downs eller andre avvik. At de i Norge
bare tilbyr dette til kvinner over 38 år er provoserende.
Jeg er under 30 år, og har fått et barn med downs. Vi
ante ingenting, og sjokket var stort. (...) Når teknolo­
gien finnes, hvorfor ikke bruke den? Så slipper folk å
oppleve dette. Det heter jo rett til selvbestemt abort.»
Det er én uttalelse. En annen skriver:
«Kjenner jeg blir sint når denne saken kommer
opp...
En ting er å finne ut dødelige avvik ved 12 uker, men
downs er jo ingen dødelig tilstand. Ja, jeg vet at det er
store forskjeller på barn som har downs, mange krever
mer enn andre. Jeg har selv en datter med downs, det
var selvfølgelig et stort sjokk da hun ble født, visste
ingenting på forhånd. Vet ikke helt hva jeg hadde gjort
dersom jeg hadde fått visst det i svangerskapet, men
tviler på at jeg hadde tatt abort. Tror heller jeg hadde
satt meg inn i hvordan det er å ha et spesielt barn. Det
første året var tøft, må innrømme det, men hadde aldri
villet være foruten den herlige solstrålen min.
Folk har for mange fordommer, alt skal være per­
fekt, folk vil vite nøyaktig dato og tidspunkt for når
barnet skal bli født, og kjønn er jo nesten obligatorisk
å vite når man er på ultralyd. Er for selvbestemt abort,
men folk bør få mer opplysning om avviket som blir
funnet, ikke bare få en ny time til abort på grunnlag av
avvik som en kan leve med..»
Den siste jeg vil sitere, sier:
«(...) kjenner jeg at det provoserer meg, at det skal
være en selvfølge å få tidlig ultralyd. I dag skal vi kunne
velge og vrake på alle områder i samfunnet, selv over
liv og død. (...) jeg synes det er trist at så mange velger
bort barn når down syndrom blir påvist, og jeg er redd
for at det blir født enda færre mennesker med downs
dersom alle skal få rett til tidlig ultralyd. Jeg er mamma
til en gutt på 2 1 / 2 år med downs, han er verdens herlig­
ste og som foreldre er vi veldig stolte over alt han lærer
og får til! For meg er det stor forskjell på det å velge om
man skal ha et barn, til det å velge hva slags barn man
skal ha ... Hva slags verden ønsker vi oss? Det bør være
plass i vårt samfunn også til de som er litt annerledes.»
27. april -- Interpellasjon fra repr. Sjøli om ultralydundersøkelse
av gravide i første trimester
2677
2009

Jeg vil legge til at det er mange andre tilstander enn
Downs syndrom og mange sykdommer som mennesker
lever veldig godt med.
Ellers vil jeg berømme representanten Ballo for et vel­
dig godt, etisk reflektert innlegg, som jeg kan slutte meg
til helt og fullt -- ikke alt han sa, men i alle fall det som
gikk på det etiske, i siste del av innlegget.
På tross av ulike meninger tror jeg det er viktig å tenke
igjennom hva slags ordninger vi som samfunn skal iverk­
sette for å tillate at vi skal kunne velge hva slags barn vi
skal ha. For meg er Kunnskapssenterets rapport god. Jeg
har lest opp konklusjonen: Det er ingen gevinst å hente
utover å finne barn med Downs syndrom.
Statsråden sier at Helsedirektoratet ikke synes rappor­
ten er god nok. Det jeg lurer på, er hvilken dokumenta­
sjon Helsedirektoratet i så måte baserer seg på, og hva de
har sagt. Spørsmålet mitt er vel egentlig om Helsedirek­
toratets innstilling, hvis de har en, eller deres vurdering
er tilgjengelig. Hva er det i Kunnskapssenterets rapport
som de har reagert på? De har jo faktisk sittet i over to
år og gjort en grundig undersøkelse av alle tilgjengelige
forskningsrapporter som foreligger.
Når det gjelder representanten Bøhler, er jeg usikker
på hvilke tall og hvilken dokumentasjon han baserer seg
på. Jeg synes han nesten er en forlenget arm av Sturla
Eik­Nes.
Spørsmålet mitt blir om vi skal bruke ressurser på tiltak
som det er dokumentert ikke representerer noen helsege­
vinst. Eller defineres det som en helsegevinst å oppdage
og sortere ut de fostre man ikke ønsker? Jeg bare spør.
Gunvald Ludvigsen (V) [13:44:04]: Eg vil også takke
interpellanten for at ho tek opp dette temaet. Det er vel­
dig viktig at vi i denne salen også drøftar noko anna enn
berre rein økonomi, at vi også har etiske problemstillingar
på bordet som er veldig viktige.
Eg kan seie med ein gong at Venstre ikkje støttar at
det skal etablerast eit offentleg og gratis tilbod om ultra­
lydundersøkingar i veke 12 til alle gravide. Det meiner vi
ikkje er riktig. Fleire andre talarar har vore inne på og
vist til at ingen helsegevinst er påvist, verken hos mora
eller fosteret, og det er kunnskapsbasert. Det skulle ikkje
vere store problem knytte til å ha ein slik helsekonsensus
her. Eg trur vi har mange andre utfordringar når det gjeld
å prioritere innanfor helse om vi ikkje også skulle utvide
dette tilbodet.
Venstre ønskjer altså å halde fast på gjeldande praksis,
som har ultralyd i veke 17--19 som standard til alle gra­
vide. Når nokre viser til at vi har ny forsking, trur eg eg
vil seie som Ballo, at her må vi bruke forskinga med vett
og forstand. Det er utruleg viktig at vi ikkje hoppar på alt
mogleg. Eg trur at det er eit kjempeviktig moment i denne
saka.
Venstre er einig med interpellanten i at problemstillin­
ga har ei veldig tung etisk side. Ei ekstra tidleg ultralyd­
undersøking kan bidra til utsortering. Vi får meir einsret­
ting og, nær sagt, like menneske. Det er lett å snakke om
Downs syndrom i denne saka, som også er nemnt i desse
undersøkingane, men det var vel representanten Giltun
som nemnde ryggmergsbrokk. Eg vil berre minne Stor­
tinget om at det har vore ein statsråd i denne salen med
ryggmergsbrokk.
Venstre meiner at samfunnet vil tape ekstremt mykje
mangfald og bli mykje fattigare og mykje kaldare i framti­
da dersom vi skal late dette gå for langt. Eit slikt samfunn
er iallfall ikkje eit samfunn etter Venstre sitt hjarte.
Sonja Irene Sjøli (H) [13:47:22]: Jeg vil takke for de­
batten. Den er viktig, og vi burde ha flere slike debatter
her i denne salen. Men det er iallfall kommet fram at det
er faglig og ikke minst politisk uenighet om å innføre tid­
lig ultralyd, og det brukes ulike begrunnelser for det. Som
jeg sa i mitt tidligere innlegg, er jeg glad for at statsråden
sier det flere av oss har skjønt lenge, at det ikke er tilstrek­
kelig dokumentasjon for å trekke en konklusjon om man
skal innføre en tidlig ultralyd, og at det er behov for en
grundig gjennomgang. Et spørsmål til statsråden da er om
han kunne tenke seg at det kunne arrangeres en konsensus­
konferanse igjen. Det er vel nå 13 år siden sist, og det har
jo skjedd mye innen dette feltet. Jeg har deltatt/vært pa­
neldeltaker i en slik konsensuskonferanse, den første, men
det som undrer meg, er at det ikke har kommet fram mer
nytt faglig om begrunnelsen for en undersøkelse mellom
11. og 13. uke på disse 20 årene. Det forundrer meg, for
iallfall en del fagfolk snakker jo som om det har skjedd
veldig mye -- man kan jo kalle det kanskje litt faglig for­
føring også, hvor noen lar seg forføre til å tro. Men som
Kunnskapssenterets oppsummering også viste, går det mye
på at det er effektivt for å oppdage bl.a. Downs syndrom.
Jeg opplever også at noen flytter de etiske grensene bort
fra abortdebatten og henviser til selvbestemmelsesretten.
Men en forutsetning for en reell selvbestemmelse er jo at
en er godt informert. Min erfaring er at helsetjenesten ge­
nerelt har en tendens til å underkommunisere de negati­
ve sidene ved masseundersøkelser og screening, og det er
vel selvfølgelig fordi de har et mål om å få flest mulig til
å delta i en slik undersøkelse. Jeg må si jeg blir betenkt
når entusiastiske forskere og klinikere og politikere argu­
menterer for tidlig ultralyd som om det handler om en
grunnleggende menneskerettighet.
Jeg tror ikke vi er ferdige med denne debatten gjen­
nom denne interpellasjonen. Jeg tror det er viktig at de­
batten fortsetter, og jeg vil igjen utfordre statsråden i for­
hold til å arrangere en ny konsensuskonferanse og få ny
forskning på brukernes holdning, få en skikkelig gjen­
nomgang av den etiske problemstillingen, men også av de
prioriteringsmessige spørsmålene i forbindelse med denne
saken.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:50:48]: Flere
har vært inne på det jeg sa i mitt hovedinnlegg om Helse­
direktoratets vurdering av disse spørsmålene. Det jeg der
har sagt, tar utgangspunkt i et brev Helsedirektoratet send­
te Helse­ og omsorgsdepartementet den 3. mars i år. Det
er selvfølgelig offentlig og tilgjengelig for alle. Der utta­
ler de seg om rapporten fra Kunnskapssenteret om bruk av
ultralyd i svangerskapet. Det står mye i det brevet, det er
på seks sider, men jeg skal lese konklusjonen, der det sies:
27. april -- Interpellasjon fra repr. Sjøli om ultralydundersøkelse
av gravide i første trimester
2678 2009

«Slik vi ser det gir ikke rapporten et tilstrekkelig
grunnlag for å vurdere effekt av rutinemessig ultralyd
i uke 11--13 for mor og barnets helse.
Et eventuelt tilbud om rutinemessig ultralydunder­
søkelse (kombinert med blodprøver) i uke 11--13 til alle
gravide vil for mange være kontroversielt. Vi tror der­
for det kan være hensiktsmessig med en grundig gjen­
nomgang av medisinske, etiske og prioriteringsmessige
spørsmål før det eventuelt tas en beslutning.»
Det er en konklusjon jeg er enig i og føler meg vel­
dig vel med. Som sagt, vi er nå allerede i budsjettet for i
år i gang med å få gjennomført en evaluering i tråd med
det Stortinget har vedtatt og bedt om i forbindelse med
bioteknologiloven. Så må det oppsummeres, og så tror jeg
at det meget vel ligger an til en ny konsensuskonferanse,
når man da har en bredde og en faglighet i disse spørsmå­
lene. Så som sagt, Helse­ og omsorgsdepartementet føler
seg vel med det løpet som nå er planlagt. Men så tror jeg
at det er en problemstilling som vi nærmest uansett vil
komme opp i, og det er: Alle er vi imot sorteringssamfun­
net, men spørsmålet er hvordan vi går i retning av å be­
kjempe sorteringssamfunnet. Jeg tror at hvis det er sånn
at man gjennom undersøkelser kan få kunnskap om foste­
ret, så vil det i det lange løp være vanskelig å si at vi skal
bekjempe sorteringssamfunnet ved ikke å la den gravide
få tilgang til denne kunnskapen. I det lange løp tror jeg
det er vanskelig å bekjempe sorteringssamfunnet med en
strategi som sier at vi ikke skal la den gravide få tilgang
til kunnskapen. Jeg må nok si at min grunntanke går mye
mer i retning av at vi må bekjempe sorteringssamfunnet
ved å si at når man har fått kunnskap, så skal også samfun­
net stå der og si at dersom man velger å føde dette barnet,
så skal vi stille opp. Og det er der det svikter.
Ja, nå skal vi evaluere og diskutere og vurdere, men
jeg tror ikke vi kommer unna at vi til slutt vil stå overfor
et ideologisk og strategisk veldig ulikt valg når det gjelder
hvordan bekjempe sorteringssamfunnet: Skal vi gjøre det
ved å begrense kunnskap, eller ved å legge forholdene til
rette?
Presidenten: Debatten i sak nr. 2 er dermed avsluttet.
S a k n r . 3 [13:54:03]
Interpellasjon fra representanten Trine Skei Grande til
barne­ og likestillingsministeren:
«Det leves ulike liv, heldigvis. Noen velger å leve sam­
men med noen, og noen velger å leve alene hele livet.
Andre lever alene i ulike faser i livet. Likevel ser vi at
dagens politikk og regelverk i stor grad er tilpasset par
og kjernefamilier. I SSBs rapport «Aleneboendes levekår»
fra 2006 ser vi en tendens til at det vokser fram en ulik­
het mellom aleneboende og de som bor sammen med
noen andre, både når det gjelder helse, bolig og forbru­
kerspørsmål. Regjeringen Bondevik II varslet at det skul­
le komme en stortingsmelding om singelpolitikk våren
2006. Bakgrunnen var at man ville kartlegge de alene­
boendes livssituasjon og vurdere tiltak knyttet til bokost­
nader, kommunale avgifter og endringer i skattesyste­
met.
Hva mener statsråden det bør gjøres for å motvirke
urettferdig ulikhet mellom aleneboende og dem som lever
sammen med noen?»
Trine Skei Grande (V) [13:55:22]: Jeg har lyst til å
begynne med et historisk perspektiv rundt dette. Vi er nå
heldigvis i en situasjon i samfunnet at vi kan velge hvor­
dan vi lever våre liv i mye større utstrekning enn før. Hvis
vi spoler hundre år tilbake i tid, til de damene som kjem­
pet for at kvinner i denne sal skulle ha de rettighetene vi
har i dag, var det knyttet stor skam til det å bli boende
alene, og det var også veldig vanskelig rent økonomisk å
tro at man skulle kunne leve et liv alene. Så retten til å
kunne velge å bo alene er også en viktig rett historisk sett,
sjøl om den egentlig ikke blir satt sammen med de andre
rettighetene.
I denne salen nevnes ofte begrepene «familiepoli­
tikk» og «barnefamilier» som viktige satsingsområder. Det
meste av det er man jo enig i at det er viktig å satse på, men
sjøl om aleneboende eller single er en veldig sammensatt
gruppe, betyr ikke det at det er en gruppe man ikke skal
ha politikk overfor. Gruppen «barnefamilier» er også en
veldig sammensatt gruppe, likevel har denne salen mange
ganger utviklet politikk for den gruppen.
I dag bor det 850 000 personer alene i Norge. Det betyr
at 40 pst. av landets husholdninger består av enpersons­
husholdninger. Det betyr at 18 pst. av dem som bor her
i landet, bor alene. Det er den gruppen som øker mest,
og den økte også mest i 2008. Andelen aleneboende var
4 pst. i 1960, 10 pst. i 1980 og 18 pst. nå. Familien be­
stod i 1960 av et snitt på 3,3 personer og har nå gått
ned til et snitt på 2,2, enda vi er blant de mer fruktbare
i verden, i hvert fall i Europa. Oslo har flest aleneboen­
de. Nær 30 pst. av oss som bor her, er det, og vi har byde­
ler, som f.eks. St. Hanshaugen, som har opptil 47,6 pst.
aleneboende beboere.
I 2006 kom det på bestilling fra Bondevik II­regjerin­
ga en rapport fra SSB som het «Aleneboendes levekår».
Der er det noen viktige tall og noen viktige varsko for oss
som politikere som jeg syns vi må ta på alvor. Det ene er
at aleneboende tjener generelt mindre enn gjennomsnit­
tet av befolkningen. De aleneboende som faller innunder
lavinntektsgruppen, har generelt svakere yrkestilknytning,
lavere utdanningsnivå og er hyppigere mottakere av sosi­
alstønad, som bostøtte og sosialhjelp. Det er den eneste
gruppen som har fått mindre å rutte med den siste tida.
Det er en gruppe der 44 pst. svarer at det er vanskelig å få
lønnen til å strekke til, mens det er bare tre av ti av dem
som lever i par, som sier det samme.
Man definerer fattigdom på ulike måter, men det er
helt klart at ut fra fattigdomsbegrepet er dette den gruppen
som øker mest, og som henger mest etter i inntektsutvik­
lingen. Det er også den gruppen som jobber mest overtid,
både fordi det er vanskeligst for dem å si nei, og fordi de
i en tid med individuell lønnsdannelse har minst å slenge
i bordet med av gode argumenter for hvorfor man skal ha
lønnsøkning.
27. april -- Interpellasjon fra repr. Skei Grande om ulikhet mellom aleneboende
og dem som lever sammen med noen
2679
2009

Når vi har en gruppe som faller så utenfor på én av de
to viktige indikatorene jeg kommer til å løfte, syns jeg det
er utrolig at vi ikke prøver å utvikle mer politikk overfor
dem. Ett av de områdene er avgiftssystemet vårt. Vi har et
avgiftssystem som henger igjen i en gammel 1950­talls­
tankegang om at husstander er noe som består av flere inn­
tekter og flere hus, og på sånne husstander legger vi avgif­
ter. En av de avgiftene er NRK­lisensen, som da innkreves
etter den gamle 50­tallsstandarden på hva som er en hus­
stand. I tillegg har vi en rekke faste utgifter som verken er
god miljøpolitikk eller god singelpolitikk. Det går på søp­
pel, det går på strøm, det går på vann, og det går på tele­
fon, der vi legger masse på fastutgift og ikke på forbruk.
Det hadde vært god miljøpolitikk å få snudd dette mer på
forbruk, og det hadde også vært god singelpolitikk.
Boligområdet er et område som har blitt verre og verre
for disse gruppene, idet boligprisene har økt. Retten til å
eie sin egen bolig har faktisk nå blitt satt veldig høyt i
Norge -- retten og muligheten til å få den gleden det er
å sette spikeren i veggen og ikke tenke på at man tren­
ger å ha dårlig samvittighet overfor noen man leier hos.
Men veien inn i det boligmarkedet blir bare vanskeligere
og vanskeligere med de høye boligprisene. Skal man få til
noe på dette området, må man legge til rette for gode spa­
reordninger kombinert med eierordninger og andre typer
eierformer hvis man skal klare å få single inn på bolig­
makedet. Når vi ser at det er et ekstremt bypolitisk om­
råde, ser vi også at de utfordringene som single har, først
og fremst er knyttet til byområder.
Et annet politikkområde som det kan være vanskelig å
finne løsninger på, er det som går på forbrukerrådgivnin­
gen. Hvis man ser på den andelen av lønna man bruker til
forbruksvarer, vil man se at en aleneboende bruker 33 pst.
av lønna, et par uten barn bruker 26 pst. av lønna, mens et
par med barn bruker 23 pst. av sin lønn til dette formålet.
En SIFO­forskning som ble lagt fram for noen år siden,
viste at en voksen person brukte rundt 4 260 kr av måneds­
lønna på mat, klær, helse og fritid, mens hvis man flyttet
sammen i par, økte de utgiftene med bare 140 kr.
Det er mye som markedet må ordne opp i på dette om­
rådet, men det er klart at i forbrukerlovgivningen er det
viktig å regulere det som heter pakketilbud, rabattilbud
og andre tilbud som gjør det veldig tjenlig å kjøpe store
kvantum av alle typer forbruksvarer, og også type andre
forsikringstilbud. Vi vet at single er den dårligst forsikre­
de gruppen i landet, og vi vet hvor viktig forsikring er for
ikke å havne i den fattigdomsfellen man kan havne i når
ulykken er ute.
Et annet område som jeg syns det er rart at ikke flere
tar tak i, fordi det har så store følger, er de helseproble­
mene man ser oppstår i denne gruppen. Da jeg var sam­
funnsfaglærer -- som begynner å bli 15 år siden -- viste all
statistikk at menn som levde sammen med kvinner, levde
lenger enn menn som bodde alene, og kvinner som bodde
sammen med menn, levde kortere enn kvinner som bodde
alene. Konklusjonen i min samfunnsfagklasse var da at
menn var «helseskadelig». Nå viser statistikken at dette
ikke er riktig. Nå er det single som lever kortere enn de
som faktisk bor i par.
Veldig mange helseindikatorer virker på dette. Det tror
jeg er en stor debatt i samfunnet. Det handler om hvordan
vi tilbyr hele helsesystemet vårt, og at hvis du er skikke­
lig syk, er det faktisk noen som må presse deg gjennom,
alle de gangene du hangler deg på jobb, og noen egentlig
skulle ha sagt at dette burde du ha gått til doktoren med,
eller i dag burde du ha vært hjemme. Det betyr at vi har et
helsesystem som egentlig forutsetter at du har noen som
stiller opp for deg, for å komme gjennom det. Det er en
stor debatt, men jeg syns det henger godt sammen med den
velferdsreformen som Venstre snakket om på sitt landsmø­
te i helgen, der man flytter ressursene ned og prøver å si
at det er fastlegen og primærhelsetjenesten som skal bidra
til de viktigste løsningene, fordi det er innen primærhelse­
tjenesten man kan ha en oppfølging av hvert enkelt men­
neske på en annen måte. En ny samfunnsstruktur og en ny
familiestruktur betyr at man også må påvirke helsevesenet
i den retning.
Det jeg hadde lyst til å bruke det siste minuttet av min
taletid på, er det gledelige ved at man har en kultur med
mange single mennesker, for det er ingenting som fører til
så økt kulturbruk som det at man har single. Det er ingen
som går så mye på kino, det er ingen som går så mye på
teater, det er ingen som går på så mange konserter, og det
er ingen som bruker det offentlige rom så mye som de
som bor alene. Det betyr at denne byen hadde f.eks. vært
utrolig mye kjedeligere hvis det ikke hadde vært for alle
single som i stor grad er med og løfter kulturkonsumet i
denne byen. Hadde det ikke vært for de single, hadde vi
hatt mye kjedeligere byer. Så single er noe av fordelene
med den endringen av samfunnsstrukturen som vi har sett.
Statsråd Anniken Huitfeldt [14:05:08]: Gruppen ale­
neboende er en stor og sammensatt gruppe. De siste
15--20 årene har det blitt stadig flere av dem. I SSBs le­
vekårsundersøkelse fra 2006 var det rundt 900 000 perso­
ner av befolkningen som var aleneboende. Men til tross
for at dette er en veldig sammensatt gruppe, er det viktig
at vi ser på hvordan velferdsreformer, velferdsforslag, slår
ut i forhold til aleneboende. At det blir et kriterium når
vi skal vurdere ulike velferdspolitiske tiltak, bidrar også
representanten til ved å reise denne interpellasjonen.
Andelen aleneboende øker ofte i forholdsvis rike sam­
funn når flere har økonomisk mulighet til å bo alene. Blant
de aleneboende finner vi personer av begge kjønn, i alle
aldre, rike, fattige, syke, friske og alt annet. Noen bor
alene over kortere perioder i livet, andre mer permanent.
Noen har valgt å bo alene, for andre bare ble det sånn. Det
er umulig å sette en felles merkelapp på de aleneboen­
de. Det gjør det også mer krevende å utforme en generell
velferdspolitikk.
SSB finner i sin rapport at aleneboende er overrepre­
sentert i befolkningen som helhet på en ganske lang liste
over mange levekårsutfordringer. De har høye boutgif­
ter i forhold til inntekt, lavt inntektsnivå, stor gjeldsbyr­
de, helseproblemer og lav sosial deltakelse -- men også
høy deltakelse, som representanten er inne på. Regjerin­
gen mener imidlertid ikke at løsningen på disse proble­
mene er å innrette tiltak spesielt rettet mot aleneboende,
27. april -- Interpellasjon fra repr. Skei Grande om ulikhet mellom aleneboende
og dem som lever sammen med noen
2680 2009

i hvert fall i forhold til de forslagene som har vært reist
tidligere.
De aleneboendes levekårsproblemer må etter Regjerin­
gens syn i hovedsak ivaretas gjennom den generelle poli­
tikken som føres for å utjevne levekår i befolkningen. Vi
må innrette tiltak som fanger opp behovene både til dem
som bor sammen med andre, og dem som bor alene.
Regjeringen har drøftet om det var på sin plass med en
stortingsmelding om aleneboende. Vi kom fram til at ale­
neboende ikke har så mange felles problemer som kunne
møtes med felles tiltak, at det forsvarte en egen stortings­
melding. Regjeringen har i stedet satt i gang et tverrdepar­
tementalt arbeid med flere tiltak omkring noen spørsmål
som berører aleneboende spesielt.
Spørsmålet om aleneboendes levekår er langt fra nytt.
Forslaget om et eget skattefradrag har vært diskutert med
jevne mellomrom de siste 30 årene. Sist det ble behand­
let i Stortinget, var i forrige stortingsperiode i forbindelse
med et Dokument nr. 8­forslag. Momentene fra den gang
er gyldige også i dag.
Et generelt skattefradrag for aleneboende vil være lite
treffsikkert i forhold til de i gruppen som har de største
økonomiske problemene, da disse som regel har relativt
lav skatt. Men dette vil heller ikke være målrettet i for­
hold til gruppen med fattigdomsproblemer. En av de vik­
tigste årsakene til fattigdom er at enkelte mangler eller har
veldig svak tilknytning til arbeidsmarkedet.
Også for personer uten et direkte fattigdomsproblem,
men med en anstrengt økonomi, vil ikke et skattefradrag
for aleneboende være et treffsikkert virkemiddel. Det fin­
nes i liten grad objektive kriterier som kan identifisere
hvem av disse som er økonomisk vanskeligstilte.
La meg derfor i stedet skissere noe av det denne re­
gjeringen har gjort i form av målrettede tiltak for å av­
hjelpe levekårsproblemer, tiltak som i stor grad vil nå
vanskeligstilte aleneboende.
Regjeringen ser det som avgjørende å styrke tilknyt­
ningen til arbeidsmarkedet for dem som står utenfor. Ar­
beid er viktig for å sikre inntekt og for å redusere sosia­
le og økonomiske forskjeller. Og stortingsmeldingen om
arbeid, velferd og inkludering inneholder strategier for
hvordan tiltak, tjenester og stønader kan innrettes slik at
det skal bidra til at flere kommer i arbeid. Kvalifiserings­
programmet er et av de gode forslagene som er kommet
her.
Også handlingsplanen mot fattigdom inneholder tiltak
for å bedre levekårene for de vanskeligstilte. Innsatsen er
videreført og styrket i 2008 og 2009.
For å bedre den økonomiske situasjonen og levekåre­
ne for personer som er avhengig av sosialhjelp, er sat­
sene fra 1. januar 2009 hevet med 5 pst. utover ordinær
prisstigning.
I trygdeoppgjøret i 2008 ble det enighet om å heve
minstepensjonen for enslige. Samtidig ble ordningen med
garantert tilleggspensjon for unge uføre styrket.
Mange vanskeligstilte får ikke bostøtte etter dagens
regelverk. Regjeringen har derfor utvidet ordningen og
forenklet reglene. En ny og forenklet bostøtte blir innført
sommeren 2009. Kravet om at personer uten barn må ha
trygd for å få bostøtte fjernes, og enklere boliger enn i dag
vil få støtte. Disse forenklingene, sammen med økt inn­
tektsgrense, åpner for at nye mottakere kommer innunder
denne ordningen. Rundt 100 000 husholdninger mottar i
dag statlig bostøtte. Med en ny ordning vil bostøtten nå
ytterligere 50 000 husholdninger. 30 000 av disse nye
mottakerne er aleneboende -- et treffsikkert tiltak.
Ordningen med startlån skal hjelpe unge og vanske­
ligstilte på boligmarkedet til å etablere seg i egen eid
bolig. Lånet gis via kommunene. I 2008 fikk ca. 6 500
husholdninger startlån. 40 pst. av disse var aleneboende.
Regjeringen øker også tilskuddet til utleieboliger. Dette
vil bidra til at flere vanskeligstilte sikres leiebolig, og
mange av disse vil være enslige.
Når det gjelder kommunale avgifter, er det gjort end­
ringer som kan ha betydning for aleneboende, som også
representanten er inne på. Kommunenes adgang til å fast­
sette minimumsgebyr for vann og avløp bortfalt 1. januar
2008. Både kommunen og den avgiftspliktige kan kreve
at vannavgiften skal fastsettes ut fra faktisk vannforbruk.
For husholdningsavfall skal avgiftsgebyrene følge selv­
kostprinsippet. Kommunene oppfordres til å differensie­
re avgiftsgebyrene. Det er kommunen som i dag i det en­
kelte tilfellet må vurdere om differensierte gebyrer skal
fastsettes.
Regjeringen arbeider på flere fronter for å motvirke uri­
melige levekårsforskjeller i befolkningen. Dette er et mål­
rettet arbeid som har positiv virkning også for økonomisk
vanskeligstilte aleneboende.
Trine Skei Grande (V) [14:12:17]: Jeg takker for
svaret fra statsråden.
Jeg er nok uenig i at det er umulig å sette en felles mer­
kelapp her, til det behandler vi grupperinger som innehol­
der de samme «umulighetene», såpass ofte, f.eks. at bar­
nefamilier er en lik og homogen gruppe ut fra lønn, bosted
og inntekt -- altså alle de ulike sosiale faktorene -- men
denne gruppen er akkurat like sammensatt som gruppen
aleneboende.
Det jeg derimot er veldig glad for, er at statsråden av­
liver forslaget om skattefradrag. Det er vel også derfor re­
presentanter fra Senterpartiet ikke er til stede i salen. Jeg
mener at det er et ganske umulig tiltak å gjennomføre,
siden vi lever i et samfunn der vi faktisk også skifter bo­
tilstand ganske ofte, og at det først og fremst ikke er skat­
tefuten vi ønsker å ha inn til å regulere hvem det er som
sover i senga, og hvem det er som ikke gjør det.
Så til bolig. Grepet som Regjeringa gjør i forhold til
boligstøtte, er jeg enig i er godt. Men vi hadde trengt å
gjennomføre boligreformer f.eks. koblet opp mot sparing
og koblet opp mot muligheten til å komme inn på bolig­
markedet med den første boligen, sjøl om man bare har én
lønn. Det er det som er vanskelig i dagens boligmarked,
spesielt i byene.
Når det gjelder helse, tror jeg vi må ha en grunnleg­
gende endring i tankegangen, at vi ikke alltid har noen som
pusher oss gjennom helsesystemet. I dag har vi et helse­
system som egentlig forutsetter at vi har noen til å stille
opp for oss.
27. april -- Interpellasjon fra repr. Skei Grande om ulikhet mellom aleneboende
og dem som lever sammen med noen
2681
2009

Når det gjelder avgiftspolitikken, er jeg enig i -- med
de grepene som gjelder -- at man som forbruker kan kreve.
Men de aller fleste aleneboende bor i boformer, som f.eks.
borettslag, der dette ikke er så enkelt å presse gjennom
alene. Derfor burde man nok ha tenkt gjennom mulighe­
ten for å stimulere til grep også i boformer som boretts­
lag, lignende med et Enova­tiltak, at man får tilskudd til
å sette inn målere som hadde gjort at man også hadde
fått ned vannforbruket ved å ha fått en individuell vurde­
ring av vannforbruket. Vi har sett i veldig mange land at
man har fått ned vannforbruket noe enormt ved å sette inn
vannmålere og basere avgiften på forbruk, ikke på en ge­
nerell avgift. Det å få ned vannforbruket er en utfordring
i et land som Norge, som har nok vann. Det fører også til
at en kommune får redusert utgiftene sine, da det å inves­
tere i vannanlegg faktisk er ganske dyrt. Så det å satse på
disse grepene er god samfunnsøkonomi, i tillegg til at det
er god singelpolitikk.
Statsråd Anniken Huitfeldt [14:15:24]: Representan­
ten er inne på at det også er ulikheter i levekår blant bar­
nefamilier. Det er riktig. Men aleneboende som gruppe
er kjennetegnet ved at det der er større inntektsforskjeller
enn i befolkningen generelt. Inntektsulikhetene er størst
blant unge aleneboende, altså de under 35 år. De 10 pst.
som tjener mest, har en inntekt som er mer enn fire gan­
ger så høy som inntekten til de 10 pst. som tjener minst.
I befolkningen totalt sett er dette forholdstallet 2,6, så det
er altså veldig store inntektsforskjeller blant aleneboende
som gruppe.
Når det gjelder bostøtten, er jeg glad for at represen­
tanten er glad for de grepene vi har gjort der. Det vil jo nå
veldig mange aleneboende.
Det som trekkes fram i forhold til helse, gjelder nok
først og fremst i forhold til menn som ikke bor sammen
med en dame. Vi ser at menn som bor sammen med mor,
går oftere til lege. Menn som bor sammen med damer, går
oftere til lege. Men de mennene som bor alene, går i liten
grad til lege. Dette er et stort samfunnsproblem, og vi kan
forebygge mange helseskader ved å øke bevisstheten om
kjønn. Dette er et veldig godt eksempel på at det å tenke
likestilling, det å se på helsevesenet i et kjønnsperspektiv,
vil hjelpe mange menn. Vi vet at i vårt samfunn rammes
kvinner oftere av føflekkreft enn menn, men det er flere
menn som dør av det. Grunnen til det er at de går for sent
til lege. Det å ha et fokus på at menn må gå oftere til lege,
er viktig. Det er også god singelpolitikk, men det hand­
ler først og fremst om å ha et kjønnsperspektiv i dagens
helsevesen.
Alle de forslagene som representanten er inne på i
forhold til borettslag og vannforbruk, synes jeg er gode
forslag. De vil vi hele tiden vurdere i samarbeid med
kommunene.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [14:17:42]: Jeg er så heldig
å bo sammen med kone og barn. Men jeg har også i lange
perioder i mitt liv bodd som singel. Jeg er fullstendig klar
over at det er tøft å få endene til å møtes, spesielt hvis man
i en slik sammenheng har en lav eller middels lønn. Da jeg
bodde som singel, jobbet jeg som saksbehandler i offentlig
sektor -- ikke akkurat et veldig godt betalt yrke. Det er klart
at det er krevende økonomisk å holde hus, leilighet, bil­
avgifter, NRK­avgifter og avgifter til husholdningsavfall,
som jo er basert på tre--fire personers husholdninger.
Det er et sted mellom 800 000 og 900 000 alenebo­
ende i Norge. Fire av ti husstander består av én person.
Likevel handler samfunnsdebatten stort sett om familie­
husholdningene. Enslige er ingen ensartet gruppe. Det fin­
nes enslige som er både eldre, unge, aleneforeldre, rike
og fattige, som det er blitt påpekt i denne debatten. Frem
til 1970­tallet var det vanlig at familiene klarte seg på én
inntekt. I dag jobber gjerne begge foreldrene, i tillegg til
at barnefamilier årlig blir tilgodesett med milliarder over
statsbudsjettet.
Økonomien betyr mye i hverdagen, og Fremskrittspar­
tiet gir i sine budsjettforslag store skattelettelser, samtidig
som vi mener at offentlige tjenester som stat og kommu­
ne tilbyr, ikke skal koste mer enn hva de koster å produ­
sere. Dette betyr at mange offentlige og kommunale av­
gifter og gebyrer skal settes ned, mener Fremskrittspartiet.
Vi ønsker bl.a. å redusere bilavgifter, dokumentavgifter,
og strømavgifter. Vi har foreslått å redusere matmomsen,
noe som vi fikk gjennomslag for i forrige stortingsperio­
de, med en reduksjon til 11 pst., men som regjeringen
Stoltenberg økte til 14 pst. da den kom til makten.
Fremskrittspartiet vil avskaffe NRK­lisensen og senke
egenandelstaket for medisiner. Disse skatte­ og avgifts­
forslagene vil ha stor betydning for den ensliges økono­
mi, sammen med de generelle skatte­ og avgiftskuttene
Fremskrittspartiet foreslår.
Statistisk sentralbyrå har flere år på rad vurdert effek­
ten på norsk økonomi med utgangspunkt i Fremskritts­
partiets forslag til statsbudsjett. Vurderingene konkluderer
entydig med at det vil bli lavere rente enn med Regjerin­
gens opplegg, og dette vil selvfølgelig også slå positivt ut
for de enslige.
Hvis vi ser på den rød­grønne regjering, mener vi at
den bærer sten til byrden når det gjelder enslige. Man har
altså økt merverdiavgiften på mat, og man har økt andre
avgifter, noe som har ført til strammere økonomi for lan­
dets enslige. Man opprettholder også strenge bo­ og byg­
gebegrensninger, som gjør at få nye boliger blir bygd, og
at prisene på boliger, særlig i pressområder, vokser hvert
eneste år. Et eksempel på dette er bl.a. de reguleringer som
man nylig har innført når det gjelder Oslo­området.
Det er også et faktum at Regjeringen ikke har end­
ret pensjonsreglene som holder mange enslige pensjonis­
ter under fattigdomsgrensen. Fremskrittspartiet vil at det
totale skatte­ og avgiftstrykket skal ned. Dette vil gi ens­
lige en romsligere økonomi. Vi ønsker å redusere bilav­
gifter og andre avgifter, og vi ønsker at offentlige gebyrer
skal kjøres i langt strammere tøyler enn det gjøres i dag.
Vi ønsker også å liberalisere lovverket for å legge til rette
for mer boligbygging, noe som vil skaffe flere boliger og
føre til leie­ og eiendomspriser som det vil være mulig å
leve med også for enslige.
For øvrig vil Fremskrittspartiet endre pensjonssyste­
met, slik at minstepensjonen kommer opp på et mer ver­
27. april -- Interpellasjon fra repr. Skei Grande om ulikhet mellom aleneboende
og dem som lever sammen med noen
2682 2009

dig nivå enn det det er pr. i dag. Vi vil også endre reglene,
slik at enker og enkemenn som ikke har opparbeidet sin
egen pensjon, skal kunne overta sin ektefelles pensjon.
Laila Dåvøy (KrF) [14:22:09]: Aller først vil jeg få
takke representanten Trine Skei Grande for at hun stiller
dette spørsmålet til statsråden og dermed setter et viktig
tema på dagsordenen.
Vi vet at det er mange som bor alene som roper etter
rettferdighet, og vi vet at gruppen varig single er økende.
Det slår meg at jeg etter at statsråden holdt sitt første inn­
legg, føler behov for å si at vi ikke må stakkarsliggjøre de
enslige. Statsråden nevnte fattigdomssatsing, arbeids­ og
kvalifiseringsprogram, sosialhjelpssatser osv. Det jeg er
opptatt av, er at de enslige sier at de ønsker rettferdighet:
De ønsker et system og et samfunn som er tilpasset dette
at de faktisk er enslige. Jeg skal komme tilbake til en del
tiltak som jeg tror vil kunne møte dette -- uten at de ensli­
ge på en måte blir stakkarsliggjort eller får høre at de kan
gå på sosialen hvis de trenger hjelp. Jeg setter det kanskje
litt på spissen, men jeg fikk en liten følelse av dette.
Kristelig Folkeparti har mye god familiepolitikk, og
som en del av dette har vi også mye god singelpolitikk.
For å si litt om vårt forslag til program for neste stor­
tingsperiode: Vi vil jobbe for en helhetlig singelpolitikk.
Vi vil bedre ensliges adgang til boligmarkedet og lage et
mer rettferdig avgiftssystem. Første steg vil være å sikre at
kommunale avgifter beregnes ut fra forbruk. Vi har også
tatt med at siden vi vet at mange aleneboende kommer dår­
lig ut i levekårsundersøkelser, må vi kartlegge dette bedre
gjennom en egen stortingsmelding, slik at det kan settes
inn målrettede tiltak for at aleneboende skal oppleve sam­
funnsmessig likestilling. Som kjent hadde jeg i Bonde­
vik II­regjeringen startet arbeidet med en egen stortings­
melding, noe denne regjeringen ikke ønsket å følge opp,
noe statsråden forklarte. Énpersonshusholdningene utgjør
en stor del av husholdningene i befolkningen, og jeg mener
at deres situasjon må få større oppmerksomhet.
Utgangspunktet for å diskutere ensliges situasjon må
være at det norske samfunnet på mange områder og på
mange måter er lagt opp for familier og for par. Uansett
om singelstatusen er ønsket eller ikke, fører den med seg
en rekke ulemper. Disse ulempene bør det være et mål å
få rettet opp.
Når det gjelder boligsituasjonen -- som flere har vært
inne på -- er den største og mest grunnleggende ulempen
ganske åpenbar, nemlig den høye terskelen for i det hele
tatt å slippe inn på boligmarkedet. Tusenvis av unge og
noen eldre -- også enslige -- ønsker å kjøpe sin første lei­
lighet, men finner raskt ut at det er ganske vanskelig, med
én inntekt og ikke altfor mye oppsparte midler. Vi mener
at aleneboende må sikres mulighet til å skaffe seg egen
bolig. Vi kan ikke basere systemet på at unge må få hjelp
av foreldrene sine for å få kjøpt sin første leilighet. Det
må tas høyde for at ikke alle boligkjøpere har tilgang til
to inntekter. Utvidelse og styrking av ordningen for start­
lån og mer informasjon om den kan bidra til å lette unge
singles etablering på boligmarkedet.
Ett skritt på veien kan også være å gjøre noe med bo­
ligtilskuddsordningen. En utvidelse av denne ordningen
kan bedre situasjonen på boligmarkedet for aleneboende
med de laveste inntektene. Et annet viktig tiltak kan være
å endre bostøtteregelverket, slik at man f.eks. får en egen
sats for énpersonshusholdninger. Bostøtten skal minske
gapet mellom husstandens inntekter og boutgiftene. Vi vet
at boligutgiftene veier tyngre i husholdningsøkonomien
for aleneboende enn for folk i husholdninger der det bor
flere.
Man sliter også med å klare de faste boutgiftene. Sin­
gelstatusen fører med seg en ulempe når det gjelder faste
utgifter. Og da er vi inne på de kommunale avgiftene,
som i de fleste kommunene er husstandsavhengige, ikke
forbruksavhengige. Avgifter på vann, kloakk og renova­
sjon, strømnettleien, forsikringer og avisabonnement er
noen eksempler på kostnader som er de samme enten det
er én eller flere personer i husstanden. Dersom vi får på
plass et avgiftssystem som er mer rettet inn mot forbruk,
vil det føre til at énpersonshusholdninger ikke må beta­
le uforholdsmessig mye -- samtidig som det vil premiere
miljøvennlig atferd.
Den viktigste konklusjonen når det gjelder ensliges kår
på boligmarkedet, enten det gjelder unge eller de litt eldre,
er at vi trenger tiltak som reduserer kostnadene ved å bo.
De mest treffsikre tiltakene for å bedre den økonomiske
situasjonen for énpersonshusholdningene handler om bo­
ligfinansiering og ulike støtteordninger knyttet til det å bo.
Vi vet at mange kommuner allerede har gjort en del, og
det er veldig kjekt også å kunne oppfordre andre til å følge
opp dette. Det er også viktig å lytte til énpersonshushold­
ningene -- til de single selv. De kom med veldig mange
gode innspill da jeg var statsråd og startet arbeidet, og de
har nok mange flere innspill å komme med.
Trine Skei Grande (V) [14:27:44]: Når jeg går rundt
i Oslo som ombud for Oslos befolkning, er den saken jeg
blir stoppet av flest for -- om jeg så er på gata, tar trik­
ken, går på husbesøk eller står på stand -- nettopp denne.
Det gjelder den urettferdigheten som oppleves når man
tilhører en gruppe som ikke blir brakt opp på den politis­
ke dagsordenen. Det har ikke akkurat vært noe stormløp
mot talerstolen i dag heller, så jeg blir nok alene om denne
valgkampsaken i Oslo i år også. Det kan være hyggelig for
meg, men det betyr jo at man ikke får løftet dette.
Når vi ser en dramatisk samfunnsutvikling på et områ­
de der folk velger en helt annen boform enn tenkt fra po­
litikernes side -- man lever i en helt annen boform enn det
som vanligvis blir snakket om i alle politiske debattpro­
gram, man velger livet sitt sjøl, ganske enkelt -- syns jeg
det er rart at det skal påvirke den politiske dagsordenen
så lite.
Vi har ikke en boligpolitikk der man tar dette inn over
seg, og vi har heller ikke en grunnleggende tankegang om
at dette er en samfunnsendring som kommer til å påvirke
ulike politikkfelt, f.eks. helsepolitikken. Dette er en sam­
funnsendring som kommer til å påvirke helsepolitikken
når jeg skal på sykehjem. Da min far var på sykehjem, spis­
te han i ett år ingenting som ikke min mor puttet i mun­
nen hans. Når alle de enslige som i dag bor alene, skal inn
27. april -- Interpellasjon fra repr. Skei Grande om ulikhet mellom aleneboende
og dem som lever sammen med noen
2683
2009

i eldreomsorgen, hva vil det bety? Skal man ikke ta det
inn over seg? Skal man ikke se på hele organiseringa av
samfunnet vårt på dette området, eller skal dette fortsatt
være et område som man fniser litt av når man diskute­
rer det? Dette er store samfunnsendringer som man ikke
tar inn over seg når det gjelder politikkskapinga, spesielt
på boligområdet og på helseområdet. Dette er en gruppe
som taper på helsesida -- og så syns vi ikke at det er viktig
å diskutere! Dette er en gruppe som virkelig taper i inn­
tektsutviklinga, og som eksploderer i fattigdomsgruppa --
og vi syns ikke det er interessant å diskutere!
Om vi ikke har dette perspektivet med i forbrukerlov­
givninga -- i en forbrukssituasjon der vi virkelig ønsker å
styre forbrukerlovgivninga i forhold til det som er sam­
funnsendringa, f.eks. når det gjelder teknologi -- så er dette
et tema som i hvert fall jeg skal love at jeg kommer til å
løfte videre, sjøl om ikke talerstolen blir stormet av alle
partier. Jeg tror at hvis vi ikke tar dette inn over oss, så
later vi som om vi lever i en familiestruktur som ikke fins,
og da blir det ikke noe godt land å leve i.
Statsråd Anniken Huitfeldt [14:30:57]: Jeg synes at
den diskusjonen som Trine Skei Grade reiste nå på slut­
ten, om hvilken innvirkning dette vil ha på eldreomsor­
gen, på helsevesenet, på alle velferdsområder, er en vik­
tig diskusjon. Derfor synes jeg det er viktig å ha med
denne indikatoren på flere samfunnsområder og i flere
samfunnsdiskusjoner.
Det er klart at når noen eldre har familie som kan ta
seg av dem -- som kan gi dem den menneskelige kontak­
ten, og som kan gi oppfølging hver eneste dag -- og andre
ikke har det, må det få innvirkning på hvordan vi priori­
terer ressursene våre i helsevesenet, slik at noen får mer
støtte, mer kontakt, enn andre. I den forbindelse spiller
frivilligheten en veldig viktig rolle, og den hjelper mange
enslige til å få mer sosial kontakt i hverdagen.
Kulturtilbud, som Trine Skei Grande er opptatt av, er
også viktig. Jeg tror det er mange single som har hatt god
nytte av den kulturpolitikken vi har ført, og det kulturløftet
som vi har foretatt, de siste årene. Det har også vært en
veldig god singelpolitikk.
Når det gjelder Fremskrittspartiet, har jeg merket meg
at uansett hva det stilles spørsmål ved i denne sal, er skat­
te­ og avgiftspolitikken det eneste svaret de har. Jeg har
jo merket meg at Fremskrittspartiet styrer i Oslo, men
når det gjelder å få en avgiftspolitikk som retter seg inn
mot de ensliges situasjon, har de ikke gjort mer der enn
andre steder. Det er en utfordring som Fremskrittsparti­
ets representant kan ta med seg videre til sine partifeller i
Oslo.
Representanten Dåvøy påstod merkelig nok at jeg stak­
karsliggjør de enslige. Jeg vil si at det er stikk motsatt.
Nettopp fordi denne gruppen, som jeg sa, er så mangfol­
dig, må vi ikke tegne et generelt bilde, at dette er en svak
gruppe. Vi må tvert imot fokusere på at noen har større
behov for hjelp enn andre. Og det mener jeg vi nettopp
gjør når det gjelder diskusjonen om bostøtte. Vi øker altså
antall aleneboende som får støtte, med 30 000. Det er et
betydelig løft for mange enslige som vi nå har bidratt til.
Så boligpolitikken er absolutt et område som styrker de
singles situasjon, noe mange har nytte av.
Jeg vil til slutt takke interpellanten for en viktig disku­
sjon. Hun har gjennom sitt engasjement bidratt til å løfte
dette temaet inn i flere diskusjoner. Det er altså utfordrin­
gen i tiden som kommer -- å få løftet det inn i helsepolitik­
ken, inn i eldrepolitikken og også inn i kulturpolitikken,
som vi har på dagsordenen nå.
Presidenten: Dermed er debatten i sak nr. 3 avsluttet.
S a k n r . 4 [14:33:37]
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om endring i statsbudsjettet for 2009 under Kultur­
og kirkedepartementet (demokratireformen i Den norske
kirke) (Innst. S. nr. 183 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 39
(2008--2009))
Presidenten: Etter ønske fra kirke­, utdannings­ og
forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til
statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre foreslår presidenten at de som måtte tegne seg
på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Anders Anundsen (FrP) [14:34:37] (ordfører for
saken): Jeg har aller først lyst til å takke komiteen for
et utmerket samarbeid i denne saken. Komiteen har fort­
satt i det som har vært kirkeforlikets ånd, og funnet gode
løsninger på praktiske utfordringer.
Denne saken har sitt utspring i kirkeforliket, hvor det
bl.a. ble lagt til grunn at en skulle gjennomføre en de­
mokratireform i Den norske kirke. Et av de viktige ele­
mentene ved en vellykket reform i Kirken var at en skulle
kunne avholde kirkelige valg samtidig med stortingsval­
get til høsten. Det forliket har Kirken jobbet ut fra, og den
har fattet de nødvendige vedtak. Det vi har ventet på, er
den proposisjonen som nå ligger til behandling, nemlig
finansieringen av de kirkelige valg.
Kostnadsberegningene fra Kirkerådets side og de som
er lagt til grunn i stortingsproposisjonen, er litt ulike. Kir­
kerådet anslo i sin tid at kostnadene ved å gjennomføre re­
formen ville ligge på ca. 110 mill. kr. I proposisjonen er det
lagt til grunn 68 mill. kr, i tillegg til de 5 millionene som
ble bevilget i forbindelse med statsbudsjettet -- til sammen
73 mill. kr.
Hovedforskjellen på forslagene er at Kirken har tatt ut­
gangspunkt i at en ønsker to utsendinger til Kirkens med­
lemmer i forbindelse med valget, mens proposisjonen tar
utgangspunkt i at en nøyer seg med én. I Stortingets åpne
høring om dette ble det fra Kirkens side ikke pekt på
at det var noen utfordring å bruke én utsending til Kir­
27. april -- Endring i statsbudsjettet for 2009 under Kultur­ og kirkedepartementet
2684 2009

kens medlemmer. Således er størrelsen på beløpet ikke
omstridt.
Det er imidlertid viktig å si at bevilgningen gis som en
egen pott. Selv om det foreligger et beregningsgrunnlag
for hva pengene skal gå til, har både proposisjonen og inn­
stillingen vært veldig tydelig på at det kan brukes penger
på tvers av det som er beregningsgrunnlaget, og at det er
en fleksibilitet i disponeringen av pengene.
Denne saken skal ses i sammenheng med Ot.prp. nr. 34
for 2008--2009 om en lovendring som skal behandles i
Odelstinget senere i dag. Innstillingen er enstemmig. Med
dette anbefales komiteens enstemmige innstilling.
Gerd Janne Kristoffersen (A) [14:37:43]: Først vil
jeg gi honnør til saksordføreren for en ryddig behandling
av saken i komiteen, en behandling helt i tråd med det
kirkeforliket som ble inngått i 2008.
Det er svært gledelig at vi i etterkant av kirkeforliket nå
kan gå et skritt videre med innføring av et sterkere kirke­
demokrati. Bevilgningsproposisjonen vi behandler i dag,
er jo en direkte oppfølging av forslaget om en demokrati­
reform i Den norske kirke og vårt felles ønske om at Kir­
ken skal få en friere posisjon i forhold til staten enn det
som er tilfellet i dag.
At vi i dag bevilger 68 mill. kr til gjennomføring av
valg til kirkelige organer, viser at kirkeministeren har lyttet
til Kirkens organer når det gjelder hva det koster å gjen­
nomføre den prøveordningen som skal innføres til høsten.
I statsbudsjettet for i år er det allerede avsatt 5 mill. kr, og
jeg føler meg trygg på at valgene kan gjennomføres på en
god måte samtidig med stortingsvalget til høsten.
Jeg synes dette er spennende. Om Den norske kirke
skal kunne være den folkekirken vi opplever at den er i
dag, også i fortsettelsen, er den demokratiseringsreformen
vi nå opplever, helt nødvendig. Folk som er medlemmer
av det vi i dag kaller statskirken, må få en reell innflytel­
se over hvem som sitter i de ulike kirkelige organer, der­
som Kirken skal ha den troverdighet og den oppslutning
som er nødvendig for å være en folkekirke -- en folkekirke
som tar opp i seg den utviklingen som er i et samfunn som
stadig blir mer mangfoldig, en kirke som tar opp til dis­
kusjon de utfordringene som alltid vil være i et samfunn.
Det er, etter mitt syn, like viktig som at Kirken skal kunne
utnevne sine egne ledere, selv om det er en prioritert sak
for de kirkelige organer og andre.
Senere i dag skal Odelstinget behandle Ot.prp. nr. 34
for 2008--2009, som omhandler en forsøkshjemmel i kir­
keloven og omtalen av Kirkemøtets vedtak om valgregler.
I odelstingsproposisjonen er også opprettelsen av en tolv­
te biskop som preses i Den norske kirke omtalt. Flertallet
støtter opprettelsen av en tolvte biskop og et tolvte bispe­
dømme for å styrke presesfunksjonen. Vi tror at dette også
vil styrke kirkedemokratiet ved at preses får bedre mulig­
heter til å reise debatter i Kirken, som nettopp vil styrke
det kirkedemokratiet vi nå tar enda et skritt for å utvikle.
Ved den åpne høringen i Stortinget har det kommet
fram en del bekymringer med hensyn til opplæring av
valgmedarbeidere og om hvorvidt samarbeidet med kom­
munene blir godt nok til at en kan gjennomføre valgene
på en god måte. Jeg tror dette vil gå bra, men forstår be­
kymringen. Det er viktig, om vi skal øke oppslutningen
omkring disse valgene, både at de gjøres godt nok kjent
for medlemmene i Den norske kirke, og at tilgjengelighe­
ten og gjennomføringen av valgene er god. Jeg har tillit til
at kirkeministeren også i sin kontakt med kommunal­ og
regionalministeren bidrar til at det samarbeidet som må
være mellom kirke og kommune, vil fungere.
Det er nødvendig at vi får enda større oppmerksomhet
om valget til kirkelige organer enn det vi har sett fram til nå.
Der vil nok utsendelsen av valgkortene hjelpe. Men sam­
arbeidet med kommunene må også fungere når det gjelder
informasjon om valget. Derfor er det vesentlig at kontakten
mellom kirke og kommune er god over hele landet.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [14:41:43] (komiteens
leder): Først vil også jeg takke saksordføreren for en ryd­
dig gjennomgang av det Stortinget enstemmig har gått inn
for.
Det er egentlig ikke forferdelig mye å tilføye, bortsett
fra én ting, som det er viktig å presisere. Det er at mange
snakker om demokratireformen som om det skulle være
noe materielt nytt, at det altså ikke har vært demokrati i
Kirken tidligere. Det har det, bl.a. gjennom lovfestingen
av trenivåsystemet og ikke minst etableringen av Kirke­
møtet i 1980. Det ble jo i sin tid virkelig kalt for en de­
mokratireform, noe det også var. Det vi i dag diskuterer,
og som Stortinget nå slutter seg enstemmig til, er regler
for å gjøre demokratiet mer reelt, basert på den enigheten
Stortinget kom fram til 10. april i fjor.
Jeg vil også gi ros til statsråden, fordi det som nå kom­
mer til Stortinget, er en god oppfølging av det forliket vi
har gått inn for, og jeg tror det vil bidra til at vi ser økt
valgdeltakelse i kirkelige valg. Det har vært noen praktis­
ke diskusjoner om utstedelse av ett eller to valgkort osv.,
men det opplever jeg som mindre viktig nå. Det viktige er
at vi får økonomien på bordet for å etablere de valgsys­
temene som skal til, for forhåpentlig også å øke valgdel­
takelsen, øke deltakelsen i det kirkelige demokratiet, som
altså er opprettet fra før.
Vi kommer tilbake til noen spørsmål i forbindelse med
den saken vi skal behandle i Odelstinget senere i dag. Jeg
ser derfor ikke noen grunn til å gå inn i noen nærmere
diskusjon om denne saken nå.
Rolf Reikvam (SV) [14:43:37]: Det statlige kirkesty­
ret vil være avviklet i løpet av fem--seks år, om neste
storting vedtar grunnlovsforslaget som det er tverrpolitisk
enighet om, og som ligger til behandling i løpet av neste
storting.
Bevilgningsforslaget som vi nå behandler, er en kon­
sekvens av det politiske forliket om avvikling av statskir­
ken i sin nåværende form. Jeg tviler ikke på at opplegget
fram mot valgene og selve valgene -- menighetsrådsvalget
og direktevalget til bispedømmerådet -- vil bli gjennomført
på en god måte.
Kirken har etter hvert fått erfaring med direktevalg til
menighetsrådene. I og med at det er valgår, og disse val­
27. april -- Endring i statsbudsjettet for 2009 under Kultur­ og kirkedepartementet 2685
2009

gene gjennomføres samtidig med stortingsvalget og i til­
knytning til de lokalene som skal brukes til stortingsval­
get, er det grunn til å håpe og tro at de vil bli gjennomført
på en god måte. Det er også grunn til å håpe og tro at
valgdeltakelsen vil øke en del.
Jeg er kanskje litt mer i tvil om hvor høy valgdeltakel­
se vi kan håpe på og regne med -- kanskje en fordobling
eller en tredobling. Det ville være en god begynnelse. Men
det er flere forhold som gjør at det er grunn til å være litt
nøkterne i forhold til det resultatet vi kan forvente.
Stemmeretten ved disse valgene er knyttet til medlem­
skap, og da må vi også akseptere at det er tillatt å være
medlem uten at det skal stilles krav om bestemte aktivi­
teter. Dessuten har den demokratiske kirken en forholds­
vis kort historie sammenliknet med den tradisjonelle em­
betsmannskirken. Det tar tid å innarbeide at medlemskap
gir stemmerett og ikke minst innflytelse. Hvordan Kirken
kommer til å se ut, strukturelt og organisatorisk, er for
meg -- og jeg regner med for de fleste her -- rimelig uklart
framover. I forliket er det forutsatt at det offentlige skal
finansiere den framtidige kirken på linje med andre tros­
og livssynssamfunn.
Hvordan blir forholdet til kommunene framover? I dag
har vi allerede en kommunekirke i større grad enn vi har en
statskirke, det er kommunene som i stor grad finansierer
Kirken. Derfor er det kanskje viktigere enn alle valgkort,
informasjonstiltak og stemmestyrer at den kirken som skal
inn i en helt ny framtid, får anledning til å prøve ut ulike
modeller for organisering. Det som burde gi grunnlag for
noen refleksjoner her, er hvorvidt vi låser Kirken inn i be­
stemte strukturer som bygger på en kirkeordning som skal
avvikles, som ikke skal være til stede framover.
Det er store spenninger mange steder mellom den tra­
disjonelle embetsmannskirken og den demokratiske delen
av Kirken. Vi har ulike arbeidsgivere -- noen har fellesrå­
det, noen har staten som arbeidsgiver. Her er det flere for­
hold som må ryddes opp i framover mot den nye kirken
som vi skal se om fem--seks år. Inndeling og organisering
av menighetsrådene, forholdet mellom menighetsrådene
og fellesrådet -- alt dette må utvikles og avklares i tiden
framover. Det hadde vært interessant om Kirken fikk mu­
ligheten til å bruke disse fem--seks årene som den har fram
til avviklingen av nåværende statskirkesystem, til å utvik­
le og gjøre spennende forsøk for å finne fram til hvordan
den framtidige kirken organisatorisk skal være.
Jeg tror også forholdet mellom ansatte og frivillighet
vil sette den framtidige kirken på store utfordringer. Vi
må anta at den kirken som vil framstå om noen år, vil ha
behov for større frivillighet enn dagens kirke -- i hvert fall
hvis vi sammenlikner med øvrige tros­ og livssynssamfunn
som er i en slik situasjon der de er avhengige av stor grad
av frivillighet. Derfor bør vi nå legge til rette for at denne
kirken kan prøve ut ulike styringsformer i tiden framover,
slik at det om fem--seks år kan framstå en kirke som har
funnet fram til modeller som er spennende og framtidsret­
tede. Min oppfordring er at en framover bør legge til rette
for at den statskirken som vi har nå -- som ikke skal fort­
sette -- får muligheten til å bruke tiden til å utvikle ulike
styringsmodeller.
Dagrun Eriksen (KrF) [14:49:00]: Det er ikke ofte
jeg sier det jeg nå har tenkt å si -- men denne gangen har
statsråden faktisk levert i en kirkesak i tråd med hva både
Kirken og Stortinget har ønsket. Det er veldig bra, og stats­
råden fortjener ros denne gang. Jeg håper vi ser begynnel­
sen på en ny trend der midler til viktige poster på kirke­
budsjettet ikke skal bevilges av Kirken selv, men gjennom
friske midler. Vi ser fram til framtiden. Det er også grunn
til å gi honnør til saksordføreren, som har gjort et godt
arbeid.
Jeg har også lyst til å berømme de kirkelige organene.
Her har Stortinget jobbet i ekspressfart, men det har gjort
at også de kirkelige organene har måttet hive seg rundt for
både å levere og komme med innstillinger som gjør at vi
kan klare å gjennomføre denne reformen. I debatter inni­
mellom om demokrati og statskirkeforliket har det nesten
hørt ut som om det er vi politikere som ønsker dette. Men
jeg har lyst til å understreke fra talerstolen her at demokra­
ti er noe som Kirken selv har ønsket, og ønsker, og det er
derfor, tror jeg, vi ser det store engasjement for å få dette
gjennomført.
Forslaget om tilleggsbevilgning baserer seg på at de kir­
kelige valgene gjennomføres samtidig med stortingsvalget
mandag 14. september 2009, og at det legges til rette for at
stemmestedene ved de kirkelige valgene og stortingsval­
get er lokalisert i umiddelbar nærhet til hverandre, at det
informeres bredt om valgene og at alle stemmeberettigede
medlemmer av Den norske kirke får tilsendt et personlig
valgkort sammen med en informasjon.
Jeg er glad for den presiseringen som en samlet komité
har gitt, når det gjelder hvordan en utmeldelse av Kirken
skal skje. Det ble skapt noe uklarhet i starten om valgkor­
tene -- at det gjennom valgkortene skulle etableres en ny
måte å melde seg ut av Den norske kirke på. Det er nå pre­
sisert at det er det ikke. Jeg vil understreke, og jeg håper,
at valgkortene vil bidra til å kvalitetssikre kirkeregistrene
på en god måte. Den enkelte person som er feiloppført,
har naturlig nok ikke ønske om å stå i registeret. Heller
ikke Kirken selv er tjent med å ha medlemmer som ikke
ønsker å være medlemmer. Nå vil en få en henvendelse
gjennom kortet som gir mulighet til å oppklare eventuel­
le feiloppfølginger slik at de det gjelder, kan melde seg ut
på vanlig måte.
Tidligere er kirkelige valg i stor grad gjennomført på
dugnad. Gjennom innføringen av en virkedag som obliga­
torisk valgdag er det nødvendig å sikre en ordning med
kompensasjoner for valgfunksjonærer. Det kan være grunn
til å vurdere nærmere om dette er tilstrekkelig tatt hensyn
til i den bevilgningen som nå ligger på bordet.
Et siste moment er opplæringen av nyvalgte represen­
tanter i kirkelige organ -- for når valget er gjennomført, skal
demokratiet begynne. Dette beløper seg til ca. 2 mill. kr. I
høringen var dette et moment som ble påpekt. Kirkerådet
disponerer hvert år 1 mill. kr til kompetansehevingstiltak,
bl.a. for medlemmer av menighetsråd og fellesråd. Like­
ledes gjennomfører bispedømmerådene vanligvis innfø­
ringskurs for nyvalgte menighetsråd og fellesråd over sine
ordinære budsjetter. Det er viktig å se disse midlene under
ett, slik at nyvalgte medlemmer i ulike kirkelige organer
27. april -- Endring i statsbudsjettet for 2009 under Kultur­ og kirkedepartementet
2686 2009

får kompetanse til å ivareta sine verv. For at demokratire­
formen skal lykkes, er det avgjørende at medlemmer som
velges, får et godt grep om arbeidet, og at de opplever at
de har faktisk innflytelse.
Odd Einar Dørum (V) [14:52:55]: I all korthet:
Denne saken er en oppfølging av det utmerkede statskir­
keforliket fra i fjor. Det er en oppfølging av den enstem­
mige fagkomiteens arbeid i forbindelse med budsjettet for
inneværende år. Det er helt riktig, jeg skal si det samme
som det er sagt her før: Statsråden har levert. Og det er
det grunn til å gi ham ros for. Det er en tid for ros, og det
er en tid for kjeft.
Da har jeg ikke noe mer å si annet enn at jeg synes det
er bra at vi har pengene, og at saken er slik. Det som skal
stå, står i innstillingen. Og det som skal sies i neste sak,
har jeg tenkt å si i odelstingsmøtet.
Statsråd Trond Giske [14:53:47]: En viktig del, ja,
kanskje den aller mest sentrale delen -- eller nøkkelen -- i
kirkeforliket som vi inngikk i fjor, var at det skal gjennom­
føres en demokratireform i Kirken. Den skal skape tettere
bånd mellom folk og kirke, samtidig som den gir løsere
bånd mellom stat og kirke. Demokratireformen og gjen­
nomføringen av kirkevalgene i 2009 vil gjøre det enklere
for kirkemedlemmene å få oversikt nok til at det blir attrak­
tivt å delta i valgene, men det vil også videreutvikle Den
norske kirke som en åpen, inkluderende og demokratisk
folkekirke.
Jeg er derfor glad for at komiteen har stilt seg bak for­
slaget som foreligger om å bevilge 68 mill. kr til demokra­
tireformen i 2009. Det ligger allerede inne en bevilgning
på 5 mill. kr i statsbudsjettet for 2009, slik at den totale
bevilgningen til demokratireformen blir på hele 73 mill. kr.
Denne bevilgningen gjør at valgene kan gjennomføres
etter forutsetninger som er nedfelt i den politiske avtalen,
i Bakkevig­utvalgets innstilling og i Kirkemøtets vedtak
om valgordningsforsøk.
Det er Kirkerådet som vil disponere midlene, og som er
ansvarlig for å fordele bevilgningen ut til menighetene der
valgene skal foregå. I proposisjonen er det lagt inn noen
rammer for disponeringen av bevilgningen til de ulike for­
mål og tiltak, men det er samtidig lagt opp til en del fleksi­
bilitet for bruken av midlene. Det er viktig at det gis bred
informasjon om valgene, slik at velgerne får reelle valg­
muligheter. Valgene lokalt må organiseres slik at vi får full
effekt av at det holdes samtidig med stortingsvalgene.
Alle kirkemedlemmene skal motta et personlig valg­
kort med informasjon om valget og om de kandidatene de
kan stemme på. Det er et viktig tiltak som både vil gjøre
valgene kjent, og i tillegg gi mulighet til å rette opp feil
i medlemsregisteret. Alle som mottar valgkort, men som
mener at de er feilaktig oppført som kirkemedlem, kan gi
tilbakemelding og få ryddet opp i det. Ved utmeldinger av
Den norske kirke vil de vanlige prosedyrene gjelde. I bud­
sjettforslaget inngår både utgifter til produksjon og utsen­
ding av valgkort, og utgifter som eventuelt er påløpt ved
opprettinger av feil i medlemsregisteret.
Etter valget i 2009 er det viktig at vi får en grundig
evaluering av demokratireformen. Erfaringene fra valge­
ne i 2009 vil ligge til grunn for utforming av senere valg­
opplegg og for det videre arbeidet med kirkeordningen
og utviklingen av forholdet mellom stat og kirke. Vi skal
ha forskningsbaserte og brede evalueringer av valgene i
2009.
Jeg oppfatter komiteens innstilling som et nytt uttrykk
for det konstruktive samarbeidet mellom de politiske par­
tiene om denne saken. Jeg vil samtidig benytte anlednin­
gen til å gi honnør til det solide arbeidet som så langt er
gjort fra kirkelig hold. Det indikerer at den politiske av­
talen fra i fjor står seg, og at vi vil kunne gjennomføre
reformen slik vi ble enige om.
I dag vil det rettslige og finansielle rammeverket for
reformen bli klart. Parallelt med dette er Den norske kirke
allerede godt i gang med å forberede og gjennomføre
kirkevalgene. Det er en stor oppgave. Valgordningene er
arbeidskrevende. Kommunikasjonsutfordringene er store.
Jeg har tro på at denne reformen gjør at Kirkens medlem­
mer ser viktigheten av å avgi stemme og å stille til valg,
og at hele reformen vil gi oss en kirke som er enda bedre
enn i dag.
Jeg vil også benytte anledningen til å takke for honnø­
ren for bevilgningene. Dette er jo en veldig viktig reform,
og det er lagt mye prestisje i at dette skal lykkes. Det er
en av de største endringene i Kirkens rammebetingelser i
Norge noensinne, så det er viktig at vi lager gode ramme­
betingelser rundt dette. Og denne behandlingen lover godt
for det.
Presidenten: Ingen har bedt om ordet til replikk.
Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 2689)
E i r i n F a l d e t gjeninntok her presidentplassen.
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Stortinget skal nå votere i sakene nr. 1 og
nr. 4 på dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram 15 for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1--12, fra Jon Jæger Gåsvatn på vegne
av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre
-- forslagene nr. 13 og 14, fra Jon Jæger Gåsvatn på vegne
av Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 15, fra Dagrun Eriksen på vegne av Kristelig
Folkeparti og Venstre
Forslag nr. 1 er under debatten omgjort til et oversen­
delsesforslag. Forslaget lyder da i endret form:
«Det henstilles til Regjeringen å komme tilbake med
forslag som sikrer at godkjenningsrutinene for uten­
landsskoleår gjøres bedre og mer forutsigbare, og at
man på egnet måte sikrer at rådgivere har oppdatert
kunnskap om utvekslingsmuligheter.»
27. april -- Voteringer 2687
2009

Presidenten foreslår at forslaget oversendes Regjerin­
gen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Det voteres først over forslag nr. 15, fra Kristelig
Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med et forslag til styrking av kvoteordningen av
studenter fra utviklingsland.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med
83 mot 14 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.05.51)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 14, fra
Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
bringe reisestipendet i Norden opp på fullt nivå igjen.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 78 mot 21
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.06.16)
Presidenten: Så vil presidenten votere over forslag
nr. 11, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at studenter
får tilgang til samme låne­ og stipendordninger for
«Freshman Year» og første år av bachelorgrad i ikke­
vestlige land og USA som for annen høyere utdanning
tatt i utlandet.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti og Venstre ble med 51 mot 48 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.06.39)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 13, fra
Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med
forslag om at studenter skal få tilgang til samme låne­
og stipendordninger for «Freshman Year» i USA og
første år av bachelorgrad i ikke­vestlige land som for
annen høyere utdanning tatt i utlandet, som en prøve­
ordning fra studieåret 2009/2010 og frem til og med
studieåret 2011/2012.»
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de
nå subsidiært støtter dette forslaget.
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 51 mot 48
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.07.08)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 2--10
og forslag nr. 12, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at støtteord­
ningen fra Lånekassen utvides til å omfatte Vg1 og
Vg3, og at det gis støtte til elever på videregående nivå
som ønsker å studere et semester ute.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med
forslag til hvordan en kan sikre at utdanningen som
elever får gjennom elevutveksling, blir godkjent i
Norge.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som
sikrer tilskudd til norskopplæring for fremmedspråkli­
ge elever i internasjonale skoler i Norge.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som
sikrer at elever på IBO­godkjente skoler mottar skole­
penger under hele grunnopplæringen.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med
forslag som sikrer at personer som har et utenlands­
opphold som ledd i en norsk NOKUT­godkjent fagsko­
leutdanning, sikres skolepengestøtte på lik linje med
delstudenter under høyere utdanning.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen oppheve kostnadsram­
men for bygging av studentboliger.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som
sikrer tilskudd til norskopplæring for fremmedspråkli­
ge studenter.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som
gjør det mulig for kvotestudenter å forhåndssøke stu­
dielån fra sitt hjemland.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen styrke ordningen med
tilretteleggingssemester og sørge for en mer offensiv
markedsføring av de muligheter som ligger i ordnin­
gen.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen heve stipendandelen i
skolepengestøtten for helgradsstudenter på bachelor­
nivå til 70 pst.»
27. april -- Voteringer
2688 2009

Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti og Venstre ble med 51 mot 48 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.07.35)
Komiteen hadde innstilt:
I
Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av
systemet for finansiering av internasjonale skoler som in­
kluderer både tilskuddsordningen og ordning for finansie­
ring gjennom Lånekassen, for å se om dagens ordninger
er formålstjenlige.
II
Stortinget ber Regjeringen sørge for at virksomheten til
Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU)
blir gjenstand for en evaluering tilsvarende den som ble
foretatt for NOKUTs virksomhet.
III
Stortinget ber Regjeringen om å forlenge gjeldende
praksis i Lånekassen for tildeling av støtte til studen­
ter ved Gründerskolen til og med studieåret 2009/2010,
og samtidig vurdere hensiktsmessigheten av gjeldende
regelverk.
IV
St.meld. nr. 14 (2008--2009) -- internasjonalisering av
utdanning -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: I sakene nr. 2 og 3 foreligger det ikke noe
voteringstema.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstilt:
I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:
Kap. Post Formål: Kroner
Utgifter
340 Kirkelig administrasjon
70 (NY) Demokratireformen, kan nyttes under post 1, kan overføres,
b e v i l g e s med ................................................................................................... 68 000 000
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
S a k n r . 5 [15:08:15]
Referat
1. (213) Samtykke til godkjennelse av EØS­komiteens
beslutning nr. 17/2009 av 5. februar 2009 om innlem­
melse i EØS­avtalen av direktiv 2004/35/EF om ansvar
for miljøskade (miljøansvarsdirektivet) (St.prp. nr. 62
(2008--2009))
Enst.: Sendes energi­ og miljøkomiteen, som fore­
legger sitt utkast til innstilling for utenrikskomiteen til
uttalelse før innstilling avgis.
2. (214) Statsrekneskapen for 2008 (St.meld. nr. 3
(2008--2009))
3. (215) Kredittmeldinga 2008 (St.meld. nr. 31 (2008--
2009))
Enst.: Nr. 2 og 3 sendes finanskomiteen.
4. (216) «Kultur å forsvare». Om kulturvirksomheten i
Forsvaret frem mot 2020 (St.meld. nr. 33 (2008--2009))
Enst.: Sendes forsvarskomiteen.
5. (217) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Erna Solberg, Inge Lønning og Sonja Irene Sjøli om
en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering
(Dokument nr. 8:81 (2008--2009))
Enst.: Sendes helse­ og omsorgskomiteen.
6. (218) Samtykke til godkjennelse av EØS­komiteens
beslutning nr. 16/2009 av 5. februar 2009 om inn­
lemmelse i EØS­avtalen av direktiv 2008/48/EF om
forbrukerkredittavtaler m.v. (St.prp. nr. 63 (2008--
2009))
Enst.: Sendes justiskomiteen, som forelegger sitt ut­
kast til innstilling for utenrikskomiteen til uttalelse før
innstilling avgis.
7. (219) Klima for forskning (St.meld. nr. 30 (2008--
2009))
8. (220) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Ine Marie Eriksen Søreide, Bent Høie, Gunnar
Gundersen, Sonja Irene Sjøli, Olemic Thommessen
og André Oktay Dahl om styrkede rettigheter for
barn, unge og voksne med kommunikasjonsvansker
(Dokument nr. 8:72 (2008--2009))
Enst.: Nr. 7 og 8 sendes kirke­, utdannings­ og
forskningskomiteen.
9. (221) Statsrådsprotokollene for tidsrommet 1. juli
2008 til 31. desember 2008
Enst.: Sendes kontroll­ og konstitusjonskomiteen.
27. april -- Referat 2689
2009

10. (222) Noregs deltaking i den 63. ordinære generalfor­
samlinga i Dei sameinte nasjonane (FN) og vidareførte
sesjonar av den 62. generalforsamlinga i FN (St.meld.
nr. 32 (2008--2009))
Enst.: Sendes utenrikskomiteen.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens
§ 37 a før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 15.10.
27. april -- Referat
2690 2009