Møte fredag den 13. mars 2009 kl. 10
President: C a r l I . H a g e n
D a g s o r d e n (nr. 60):
1. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen om
Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldingar for
2007
(Innst. S. nr. 156 (2008--2009), jf. St.meld. nr. 5 (2008--
2009))
2. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen om
representantforslag fra stortingsrepresentantene Bent
Høie, Kari Lise Holmberg, Elisabeth Aspaker, Inge
Lønning, Trond Helleland, Olemic Thommessen og
André Oktay Dahl om å styrke personvernet og sikre en
forsvarlig forvaltning av personsensitiv informasjon
(Innst. S. nr. 167 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:111
(2007--2008))
3. Referat
Presidenten: Den innkalte vararepresentanten for Sør­
Trøndelag fylke, Michael Momyr, har tatt sete.
Fra Senterpartiets stortingsgruppe foreligger søknad
om sykepermisjon for representanten Inger S. Enger fra
og med 13. mars og inntil videre.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentanten, Johannes Rindal, innkalles for å
møte i permisjonstiden.
3. Johannes Rindal innvelges i Lagtinget for den tid han
møter for representanten Inger S. Enger.
Presidenten: Johannes Rindal er til stede og vil ta sete.
Representanten Åse Gunhild Woie Duesund vil frem­
sette et representantforslag.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:01:48]: Jeg
har den glede å levere inn et representantforslag fra repre­
sentantene Laila Dåvøy, Bjørg Tørresdal og meg selv om å
forsterke brukerrettigheter ved søknader om trygdeytelser.
Presidenten: Representanten Bent Høie vil fremsette
et representantforslag.
Bent Høie (H) [10:02:14]: På vegne av representan­
tene Jan Tore Sanner, Torbjørn Røe Isaksen og meg selv
har jeg den glede å framsette følgende representantforslag:
Klarere krav -- økt toleranse.
Presidenten: Representantforslagene vil bli behandlet
på reglementsmessig måte.
S a k n r . 1 [10:02:35]
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen om
Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldingar for
2007 (Innst. S. nr. 156 (2008--2009), jf. St.meld. nr. 5
(2008--2009))
Presidenten: Etter ønske fra kommunal­ og forvalt­
ningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir be­
grenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til
statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre foreslås det at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Vera Lysklætt (V) [10:03:32] (ordfører for saken):
Personvern har vært en viktig sak for Venstre i mange år.
Et sterkt personvern er avgjørende både for den enkeltes
frihet og for demokratiet. Jeg er derfor glad for at en samlet
komité mener at det er bekymringsfullt at personvernet er
under press. På alle de områdene der det er foretatt tilsyn,
viser undersøkelser at personvernet presses. En samlet ko­
mité deler Datatilsynets bekymring over en utvikling som
går i retning av dårligere trygghet og liberal praksis når
det gjelder innsamling og lagring av personopplysninger.
Selv om Venstre er glad for at samtlige partier på Stor­
tinget er bekymret over utviklingen, er vi ikke fornøyd, for
på tross av stadig nye rapporter og undersøkelser som viser
at personvernet svekkes, er det liten vilje til å iverksette
politikk for å endre denne utviklingen. Samtlige av Ven­
stres forslag om å styrke personvernet har blitt nedstemt i
denne perioden.
I høst fremmet jeg sammen med Odd Einar Dørum et
grunnlovsforslag om respekt for privatliv og hjem og be­
skyttelse av personopplysninger. Bakgrunnen for forslaget
er at vi mener det er viktig at bestemmelsen om person­
vern bringes opp på samme nivå i hierarkiet av rettsreg­
ler som bestemmelsene om ytrings­ og informasjonsfrihet.
Det kan bare skje gjennom grunnlovsfesting. Vi har håp
om at dette forslaget vil få støtte i Stortinget.
I begynnelsen av januar i år la Personvernkommisjo­
nen fram sin utredning. Den gjennomgikk både status
og utfordringer for personvernet. I Venstre har vi lest
denne utredningen med stor interesse, ikke bare fordi det
var Venstre som initierte arbeidet, men fordi vi synes at
mange av forslagene er interessante. Vi har derfor utford­
ret Regjeringen til å følge opp utredningen med politiske
tiltak.
På helsesektoren mener vi at det første Regjeringen
må gjøre, er å foreta en gjennomgang av alle eksisterende
helseregistre med et fokus på personvern. Vi har derfor
fremmet forslag om dette allerede nå.
Det er en sak til som jeg ønsker å ta opp i forbindel­
se med denne årsmeldingen, og det gjelder datalagrings­
direktivet. For to år siden fremmet Venstre et forslag om
at Regjeringen ved en eventuell implementering av data­
lagringsdirektivet må sørge for at opplysninger ikke skal
lagres i mer enn seks måneder. Forslaget fikk ikke støt­
te. Siden den gang har direktivet fått enda mer oppmerk­
13. mars -- Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldingar for 2007
2242 2009

somhet, og flere har fått øynene opp for at direktivet vil
kunne få stor betydning for den grunnleggende retten til
å kommunisere anonymt. Venstre mener at en implemen­
tering av dette direktivet vil gripe inn i både personvernet
og ytringsfriheten.
Venstre er enig i at personvern av og til må vike i kam­
pen mot terror og organisert kriminalitet. Vi mener imid­
lertid at datalagringsdirektivet går altfor langt i å gripe inn
i vanlige folks frihet. På denne bakgrunn fremmer vi på
nytt forslag om at Regjeringen ved en implementering av
datalagringsdirektivet må sørge for at opplysninger ikke
skal lagres i mer enn seks måneder.
Med dette tar jeg opp forslagene nr. 1 og 2 i innstillin­
gen.
Presidenten: Representanten Vera Lysklætt har tatt
opp de forslag hun refererte til.
Bent Høie (H) [10:07:12]: Jeg vil bare henvise til saks­
ordførerens utmerkede innlegg og til at komiteen denne
gangen har hatt en noe mindre omtale av konkrete per­
sonvernforhold i forbindelse med behandlingen av denne
årsmeldingen. Dette skyldes to forhold. Det skyldes den
neste saken Stortinget skal behandle, og det skyldes at vi,
da vi behandlet dette, fikk innstillingen fra Personvern­
kommisjonen.
Grunnen til at jeg tok ordet, er at det har skjedd en
misforståelse i innstillingen, der det på side 4 er en merk­
nad fra Fremskrittspartiet og Venstre som også Kristelig
Folkeparti og Høyre ønsker å stå bak. Det samme gjelder
forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Venstre, som Kris­
telig Folkeparti og Høyre ønsker å støtte i salen, noe som
også har blitt gjort under tidligere voteringer over samme
tema.
Rolf Reikvam (SV) [10:08:28]: De rød­grønne partie­
ne vil uttrykke tilfredshet med at vi har et datatilsyn som
er oppgående, aktivt og ikke minst uavhengig. De ansat­
te i Datatilsynet står fram med en integritet som gjør at
de blir tatt på alvor i den politiske debatten. Datatilsynet
har greid dette i en tid da spørsmål som gjelder person­
vernet, ikke er blant dem som står høyest på den politiske
dagsordenen.
Vi vil også uttrykke tilfredshet med de prioriteringer
som Datatilsynet har gjort de siste årene, nemlig å legge
større vekt på tilsyn. Det er en stor utfordring, og det
er nødvendig å øke og styrke tilsynet med virksomheters
bruk av data og hvorledes de lagrer data. Det arbeidet
Datatilsynet gjør på dette området, er viktig.
Datatilsynet understreker i sin melding at personver­
net er under stadig press. På alle de områder Datatilsy­
net har vært inne og ført tilsyn, påviser og dokumente­
rer de at personvernet er under sterkt press, og de påviser
tre områder hvor det er et sterkt press. For det første er
personvernet under press med utgangspunkt i det vi kan
kalle en klassisk orwellsk situasjon: Storebror ser deg. Det
er utfordrende, og vi kan godt kalle det Kafkas verden,
der opplysninger og informasjon blir brukt bevisst i en
maktutøvelse. Det er helt avgjørende at vi klarer å stoppe
dette presset og en utvikling der data blir brukt på en slik
måte.
Det andre Datatilsynet påpeker, er det de kaller en om­
sorgsovervåking. I det bestes tjeneste innenfor utdanning,
helse eller hva det måtte være, er vi så ivrige etter å hjel­
pe og støtte at datainformasjon kan bli misbrukt og per­
sonvernet være truet. Og for det tredje er det det de kaller
effektivisering. I vår effektiviseringstid kan vi bli så ivri­
ge etter å effektivisere at mennesket står i veien for effek­
tiviseringen, altså at personvernet kan være truet som en
konsekvens av det. Det er viktig at Datatilsynet fortsetter
tilsynet for å hindre at datainformasjon blir misbrukt.
Jeg kan godt legge til et fjerde område hvor det er helt
åpenbart at personvernet er truet. Det er det jeg vil kalle
frykt for terrorisme. På mange områder ser vi -- og vi kan
bruke datalagringsdirektivet som et eksempel på det -- en
sterk og klar tendens til at personvernet i saker som gjelder
frykt for terror, må vike. Jeg registrerte hva Venstres tals­
kvinne sa. Jeg synes vi skal være veldig på vakt for å bruke
frykt for terror slik at det virker truende for personvernet.
På disse tre områdene -- og jeg legger til et fjerde -- er
det viktig at vi alle sammen er på vakt, og at vi alle sammen
holder i gang en levende debatt omkring disse forholdene.
Datalagringsdirektivet skal behandles senere. Jeg har
allerede nå behov for å uttrykke bekymring for dette di­
rektivet. Det kan -- og som Datatilsynet selv understre­
ker -- være en trussel mot personvernet. Her skal en lagre
all elektronisk informasjon, og denne informasjonen skal
kunne lagres i opptil et år. Jeg vil allerede nå signalisere
at vi bør vurdere å si at dette ikke skal implementeres i
norsk rett, nettopp fordi det etter min oppfatning kan bli
en alvorlig trussel mot personvernet.
Statsråd Heidi Grande Røys [10:14:10]: Som repre­
sentanten Høie var inne på, skal vi diskutere ei sak sei­
nare, men eg syntest likevel at Datatilsynets og Person­
vernnemndas årsmeldingar var det verdt å ta ordet for. Eg
skal gi nokre overordna synspunkt, og så skal vi diskute­
re ein del detaljar rundt enkeltforslag i debatten som kjem
etterpå.
Datatilsynet gjennomførte i februar 2008 ei undersø­
king om haldningane i befolkninga til ein del aktuelle per­
sonvernspørsmål. Mange gir uttrykk for at dei er uroa over
den overvakinga og den kontrollen vi dagleg vert utsette
for. Likevel ser det altså ut til at vi aksepterer ei rekkje
inngrep i privatsfæren vår når vi opplever at dette kan gi
tryggleik mot enkelte former for kriminalitet f.eks.
Eg trur nettopp at haldningane blant innbyggjarane er
eit uttrykk for dei vanskelege avvegingane mellom per­
sonvern på den eine sida og andre gode formål på den
andre. Personvern er vanskeleg å konkretisere og talfeste.
Når det skal vegast mot andre og meir konkrete mål, som
trafikksikkerheit, gode helsetenester eller kampen mot kri­
minalitet, har ofte personvernet vorte taparen. Difor treng
vi ein kontinuerleg debatt og refleksjon rundt personvern,
som òg representanten Reikvam var inne på.
Regjeringa har styrkt personvernområdet med vel
11 mill. kr og har sett i gang ei rekkje tiltak, som vi har vore
innom i Stortinget før i tidlegare debattar. Eg er oppteken
13. mars -- Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldingar for 2007 2243
2009

av at vi skal tenkje personvern allereie i planlegginga av
nye tiltak. Difor skal personvernomsyn vere ein naturleg
del av alt utgreiingsarbeid der det er relevant. I fjor lan­
serte eg difor ein rettleiar i vurdering av personvernkon­
sekvensar for ulike offentlege tiltak. Rettleiaren skal hjel­
pe forvaltninga i å gjere betre personvernvurderingar til
rett tid i utgreiingsprosessen -- ikkje berre kome etter at
ein har kome med eit godt forslag og fått alle argumenta
for -- altså at ein tenkjer personvernkonsekvensar i plan­
legginga, i utgreiinga i lag med alle andre forslag. Det er
viktig for at ein skal kunne ta dei rette avgjerdene rundt
personvernspørsmål til rett tid.
Barn og unge vert i dag utsette for potensielle person­
vernkrenkingar på mange område. Dei er storforbruka­
rar av digitale media og digital kommunikasjon frå tidleg
alder. Men bruken av digitale media kan òg føre med seg
personvernutfordringar som vi ikkje kan forvente at dei
minste kan forstå. Difor er det viktig å forklare på deira
språk om elektroniske spor, anonymitet på nett og digital
mobbing.
Kampanjen «Du bestemmer», som komiteen er godt
kjend med, er laga for dei unge på deira premissar. Kam­
panjen er godt motteken, og det vert stadig trykt opp nytt
materiell. Kampanjen har i hovudsak vore retta mot dei
eldste barna no i starten. No har vi begynt å lage mate­
riell òg for dei yngre barna. Dei aller yngste kan ikkje ta
hand om sitt eige personvern. Det er det vi vaksne som
må gjere. Av og til er det sånn at det er dei vaksne som
står nærast ungane, som utgjer den største trusselen. Dei
legg ut på nettet bilete av ungane sine, dei legg ut tekst
som involverer ungane. I f.eks. barnefordelingssaker har
vi sett det. Datatilsynet laga rettleiaren «I beste mening»,
retta mot barnehagar og andre som har med dei aller min­
ste barna å gjere, knytt til bilete av barn på nettet. Særleg
skular og barnehagar vil ha stor nytte av den rettleiaren.
Så ser vi at ID­tjuveri er eit aukande problem både her
til lands og i andre land. Særleg i USA har dette problemet
fått stort omfang. Vi er opptekne av å hjelpe ofra for ID­
tjuveri og har sett i verk tiltak som skal forhindre denne
typen tjuveri. Vi har også i år gitt støtte til Security Valley
på Gjøvik, der eit av dei fyrste prosjekta er å kartleggje
omfang og utvikling når det gjeld ID­tjuveri i Noreg. Dette
treng vi å vite meir om.
Arbeidet med å betre rutinane for autentisering er òg
viktig for å førebyggje ID­tjuveri. Vi har Regjeringa sitt ar­
beid med eID, som òg denne komiteen kjenner godt, sjølv
om det fyrst og fremst ligg under samferdslekomiteen. Det
er eit viktig basiselement for at vi skal kunne utveksle
informasjon på ein sikker og trygg måte på nettet.
Sentralt i førebygginga mot ID­tjuveri står òg det an­
svaret som tenestetilbydarane har for tilstrekkeleg sik­
kerheit i eigne tenester. Då er kanskje det viktigaste å
ikkje akseptere fødselsnummer som ei stadfesting av at
ein person er den han gir seg ut for å vere. Dette er
det nok altfor lemfeldig omgang med. Når nokon berre
oppgir eit fødselsnummer, så trur ein at ein har iden­
tifisert personen. Det er ikkje tilfellet, og det må dei
ulike både private og offentlege verksemdene vere seg
bevisste.
Så skal vi ta resten av forslaga under neste debatt,
tenkjer eg.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Åge Starheim (FrP) [10:19:38]: Framstegspartiet re­
gistrerer at tilsynet i si årsmelding frå 2007 skriv at per­
sonvernet er under press på alle område der det er føreteke
tilsyn. Dette er ikkje noko nytt frå tilsynet si side. Dette
har stort sett vore deira kommentar kvart einaste år vi har
behandla tilsynet si årsmelding. Når ein då registrerer at
det kanskje er det offentlege som er den største brytaren
av desse forskriftene og reglane, så vil eg spørje statsrå­
den: Kva vil statsråden gjere for å betre det offentlege sitt
forhold til personvern?
Statsråd Heidi Grande Røys: Det er heilt rett, som
representanten Starheim seier, at personvernet er under
press. Det har mykje å gjere med ei teknologisk utvikling
der vi får nye tilbod på nett, bl.a. sosiale tilbod med all ver­
das såkalla Web 2.0­applikasjonar, som Facebook og You­
Tube, der folk legg ut altfor mykje -- vil eg seie -- informa­
sjon både om seg sjølve og kanskje om sin arbeidsgivar,
utan å vere klåre over det, informasjon som kan misbrukast
av andre. Det har vi sett, og det har folk etter kvart vorte
klåre over, fordi vi har køyrt gode informasjonskampanjar,
ikkje minst «Du bestemmer»­kampanjen, som eg sa. Når
det gjeld om offentleg sektor er verre enn privat, veit vi
vel eigentleg ikkje mykje om det. Eg vil iallfall ikkje her
og no gå god for den utsegna frå representanten Starheim.
Men det er heilt opplagt at vi i alle saker prøver å vise an­
svaret som kvar enkelt offentleg verksemd har. Det handlar
mykje om bevisstheit. Vi ser at når ein del av kommunane
bryt lova, handlar det rett og slett om at dei utan å tenkje
seg om legg ut opplysningar som skulle ha vore sletta. Vi
må ikkje minst tenkje førebyggjande personvern, som eg
sa, når vi utgreier nye tiltak. Det er veldig viktig.
Bent Høie (H) [10:21:38]: Da vi hørte den delen av
representanten Reikvams innlegg som dreide seg om data­
lagringsdirektivet, er det en muntlig utgave av opposisjo­
nens merknader og forslag knyttet til samme sak.
Mitt spørsmål til statsråden er om hun i dag kan rede­
gjøre for Stortinget om status for Regjeringens arbeid med
datalagringsdirektivet -- og når vil Stortinget eventuelt bli
gjort kjent med hva som er Regjeringens konklusjon?
Statsråd Heidi Grande Røys [10:22:11]: Som repre­
sentanten Høie vel er kjend med, valde samferdsleministe­
ren, som har det konstitusjonelle ansvaret for behandlinga
av datalagringsdirektivet i Regjeringa, å avvente behand­
linga av den saka som Irland hadde reist for EF­domstolen.
Ein fekk svar den 10. februar 2009. Irland fekk ikkje med­
hald -- dessverre, kan representanten Høie og representan­
ten Reikvam seie. Det betyr at Regjeringa no må vurdere
direktivet nasjonalt, ta stilling til om det er EØS­relevant
og akseptabelt for oss. Det arbeidet er Samferdselsdepar­
tementet i gang med. Utover det har ikkje eg nokon tilba­
kemeldingar til Stortinget i dag om kva tid den vurderin­
13. mars -- Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldingar for 2007
2244 2009

ga er ferdig. Det er det samferdsleministeren som har eit
ansvar for.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 2250)
S a k n r . 2 [10:23:02]
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen om
representantforslag fra stortingsrepresentantene Bent
Høie, Kari Lise Holmberg, Elisabeth Aspaker, Inge Løn­
ning, Trond Helleland, Olemic Thommessen og André
Oktay Dahl om å styrke personvernet og sikre en forsvarlig
forvaltning av personsensitiv informasjon (Innst. S. nr. 167
(2008--2009), jf. Dokument nr. 8:111 (2007--2008))
Presidenten: Etter ønske fra kommunal­ og forvalt­
ningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir be­
grenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til
statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Åge Starheim (FrP) [10:24:06] (ordførar for saka):
Denne saka har sitt utgangspunkt i eit representantfor­
slag frå stortingsrepresentantane Bent Høie, Kari Lise
Holmberg, Elisabeth Aspaker, Inge Lønning, Trond Hel­
leland, Olemic Thommessen og André Oktay Dahl om å
styrkje personvernet og sikre ei forsvarleg forvaltning av
personsensitiv informasjon.
Det er nær samanheng mellom den førre saka og denne.
Forslagsstillarane viser til at personvernet er under
press på nær sagt alle område i samfunnet. Det same på­
peika Datatilsynet og Personvernnemnda i sin rapport for
2007, som vi handsama i den førre saka.
I dei siste tiåra har vi hatt ei enorm teknologisk utvik­
ling, noko som har resultert i eit ønske om nye tiltak for å
kjempe mot kriminalitet. Snoking i andre sitt privatliv har
vorte enklare, og informasjon om samfunnsutvikling og
stadig større offentlege etatar/organisasjonar gjer at per­
sonvernet taper. Komiteen påpeikar i saka at ny teknolo­
gi og informasjonsflyt gir stadig nye utfordringar når det
gjeld å sikre at personsensitiv informasjon berre vert nytta
til det formålet han er innhenta for å tene. Det at slik in­
formasjon på grunn av lemfeldig sikkerheit eller dårlege
rutinar tilflyt personar eller institusjonar utan rett til inn­
syn, er høgst problematisk for innbyggjarane. Dette må vi
kjempe mot.
Her i landet har vi stor tillit til offentlege instansar som
politi, sjukehus, trygde­ og velferdsforvaltninga og kom­
munane. Dette er instansar som forvaltar svært mykje sen­
sitiv informasjon om oss som enkeltpersonar. Forslagsstil­
larane til dette dokumentet hevdar at dersom ein ser på
Datatilsynet sine kontrollar og resultatet av dei, er ikkje
det det offentlege Noreg tilliten verdig.
Eg går ut ifrå at nokon av forslagsstillarane sjølve vil
utdjupe dette og også ta føre seg dei forslaga i dokumentet
som går på å styrkje personvernet for å hindre ei utvikling
der fleire av oss vert offer for eit svekt personvern.
Eg går også ut ifrå at representantar frå regjeringspartia
vil klargjere sitt syn på denne saka og sine framlegg.
Vi viser ‘
og til svarbrev frå Fornyings­ og administra­
sjonsdepartementet, datert 22. oktober 2008.
Framstegspartiet stiller seg i prinsippet bak intensjona­
ne i forslag nr. 10, men vi finn det ikkje føremålstenleg
å påleggje ei ombodsordning no. Årsaka er at vi meiner
eit pålegg om ombodsmenn kan medføre uhensiktsmessig
ressursbruk i mindre føretak, og ser det som mest riktig at
dette punktet vert greidd ut i samband med etterkontrollen
av personopplysningslova.
Framstegspartiet fremjar, saman med Høgre og Venst­
re, forslag nr. 9:
«Stortinget ber Regjeringen iverksette tiltak for å
skolere barnehageeier og barnehageansatte i person­
vernloven, samt innføre bestemmelse om at innhenting
og lagring, samt overførsel av personopplysninger mel­
lom barnehage og skole, kun skal skje etter informert
samtykke fra foreldre/foresatte.»
Framstegspartiet fremjar også forslaga nr. 7 og 8, saman
med Høgre og Kristeleg Folkeparti:
Forslag nr. 7:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at informa­
sjon om inntekt og skatt gjøres offentlig tilgjengelig
ved forespørsel, der forespørrerens navn blir registrert
og personen det innhentes opplysninger om, får varsel
(etter dagens modell for innhenting av kredittopplys­
ninger).»
Forslag nr. 8:
«Stortinget ber Regjeringen sikre at de store offent­
lige registrene og opplysningsbankene, slik som i hel­
sevesenet, etablerer logg for hvem som innhenter in­
formasjon, og at den enkelte får rett til innsyn i loggen
knyttet til sin person.»
Framstegspartiet ser dei andre tiltaka som vert føre­
slegne i dokumentet, som hensiktsmessige for å sikre eit
betre personvern og ei meir forsvarleg forvaltning av per­
sonsensitiv informasjon. Framstegspartiet har difor saman
med Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre fremja forslag
på desse punkta i tråd med forslaga i dokumentet.
I kampen for personvernet vil Framstegspartiet under­
streke den viktige rolla tilsynet har som forvaltar av det
eksisterande regelverket og som premissgivar for den vi­
dare utviklinga av debatten om personvern. Vi er visse på
at tilsynet også i framtida vil setje dette på dagsordenen, og
vi føler oss trygge på at tilsynet sjølv har store ambisjonar
om å gjere eit best mogleg arbeid for å oppnå eit godt og
trygt resultat, til det beste for oss som innbyggjarar i dette
landet.
Framstegspartiet er difor glad for at forslagsstillarane
til dette dokumentet set personvernet på dagsordenen på
13. mars -- Representantforslag fra repr. Høie, Holmberg, Aspaker, Lønning, Helleland, Thommessen
og Oktay Dahl om å styrke personvernet og sikre en forsvarlig forvaltning av personsensitiv informasjon
2245
2009

ein slik måte som dei har gjort, og dermed skapt debatt på
eit veldig viktig område.
Til slutt vil eg ta opp dei forslaga som Framstegspartiet
har saman med andre.
Presidenten: Representanten Åge Starheim har tatt
opp forslagene fra og med nr. 1 til og med nr. 9, på vegne
av Fremskrittspartiet og ulike partier, som han dels har
referert, dels referert til.
Bent Høie (H) [10:30:06]: Når jeg ser på mottakelsen
av Høyres forslag i denne saken, må jeg jo si, hvis jeg skal
være ærlig, at jeg er positiv til at de har fått en så god mot­
takelse i mange partier. Nå har en jo etter snart fire år i
opposisjon også smertelig erfart at det skal fryktelig mye
til for at regjeringspartiene stemmer for forslag som de er
for, når de fremmes av andre enn Regjeringen, så når en
da allikevel opplever en relativt positiv omtale av en rekke
av disse forslagene, må en jo regne med at dette også er
forslag som Regjeringen og regjeringspartiene etter hvert
kommer til å gjennomføre.
Det er allikevel grunn til å komme med kommentarer
til en del av problemstillingene som tas opp. Ofte kan en
jo få inntrykk av at personverndiskusjonen i Norge fore­
går på et veldig overordnet og filosofisk nivå. Det er vel­
dig lett å være enig i betydningen av personvernet, og
det er ofte veldig lett å delta i interessante og prinsipielle
diskusjoner om avveiningen f.eks. mellom personvern og
bekjempelse av kriminalitet.
Dette Dokument nr. 8­forslaget tar opp en del forslag
som på mange måter har utgangspunkt i det som Høyre
oppfatter som at det offentlige har lagt til rette for et svek­
ket personvern på en rekke områder i hverdagslivet, noe
som rammer veldig mange mennesker. I dagens Stavan­
ger Aftenblad er det f.eks. et stort oppslag med Målfrid
Frahm Jensen, som har følt mange av de ulike sidene dette
Dokument nr. 8­forslaget tar opp, på kroppen. Hun fikk
for fire år siden en oversikt over hvem som hadde bladd i
hennes pasientjournal ved psykiatrisk avdeling ved Stav­
anger Universitetssjukehus. Der fant hun at en privat be­
kjent, som etter hennes vurdering ikke hadde noen fag­
lig grunn til å lese journalen, var loggført. Frahm Jensen
klaget til Helsetilsynet. Hun klaget samtidig over at jour­
nalen hennes, bl.a. samtaler med psykiater, som inne­
holdt svært private og personlige opplysninger, også var
gjort tilgjengelig for miljøpersonell. Nå har det gått fire
år siden Frahm Jensen klaget til Helsetilsynet, og hun har
ennå ikke fått svar på klagen. Det sier kanskje også noe
om hvordan det offentlige systemet tar på alvor de utford­
ringene som snoking i pasientjournaler er i norsk helse­
vesen. Hun opplevde også nettopp å bli bedt om å skrive
under på at hun gav Nav tilgang til hele pasientjournalen
for å få vurdert om hun skulle få et teknisk hjelpemiddel
som hun hadde søkt om. Det er jo helt åpenbart at Nav
ikke har behov for en komplett pasientjournal for å kunne
tildele et teknisk hjelpemiddel. Hun opplevde akkurat det
samme hos forsikringsselskapet Gjensidige, som bad om
en kopi av hele pasientjournalen for å kunne erstatte en
brukket tann etter en feriereise til Australia. Hun valg­
te å dekke den regningen selv, istedenfor å gi Gjensidige
pasientjournalen.
Når ett menneske, én person, opplever så mange grove
overtramp på sitt personvern innenfor de områdene som
dette dokumentet tar opp, viser det bare at veldig mange
mennesker i hverdagen i Norge i dag opplever at person­
vernet deres blir krenket, gjennom at Stortinget har etab­
lert et system som innebærer at en både som innbygger
og som samfunn åpenbart har en grenseløs tillit til at alle
som jobber i det offentlige velferdssystemet vårt, har et
ryddig, avklart forhold til personvernets prinsipper. Det er
ikke tilfellet. Og det er vi som er her, som har et ansvar
for å sørge for å etablere et system som ikke bare hindrer
overvåking ved Storebror, men også hindrer overvåking
ved Store Mor. Det er nettopp det som på flere og flere
områder er tilfellet.
Med bakgrunn i det vil jeg ta opp det forslaget som
Høyre er alene om, og også takke de andre opposisjons­
partiene for den brede støtten forslagene har fått. Jeg håper
at regjeringspartiene raskt følger opp disse forslagene.
Presidenten: Representanten Bent Høie har tatt opp
det forslaget han refererte til.
Rolf Reikvam (SV) [10:35:38]: La meg bare først
knytte en bemerkning til den forrige debatten og det som
går på datalagringsdirektivet. Det er korrekt at Irland ikke
har fått medhold -- de prøvde jo den saken, om dette var
en del av de fire friheter. De fikk altså ikke medhold.
Men i forhold til det i hvert fall noen av oss er opptatt av,
er jo dette rimelig uinteressant, for det vi snakker om, er
om dette skal bli en del av norsk rett, om vi skal pålegge
å lagre data i et omfang som dette datalagringsdirektivet
legger opp til. Det er noen av oss også veldig bekymret
for.
La meg også knytte noen bemerkninger til det som går
på identitetstyveri. Det er det grunn til å være bekymret
over. Det skjer også helt sikkert i Norge. Hvor lett er det
å få tilgang til ens identitet? Det er jo ikke lenge siden det
var et stort oppslag i mediene om ei jente som hadde fått
ny identitet på grunn av at hun var forfulgt. Jeg tror det tok
avisen -- Stavanger Aftenblad var vel det -- to timer å skaf­
fe fram hennes nye identitet, og det i seg selv er ganske al­
vorlig. Slik kan vi ikke ha det, at det tar en avis to timer å
finne fram til den nye identiteten og gjøre dette mer eller
mindre kjent. Så vi har store utfordringer på dette området.
Vi må ta det på alvor.
La meg også si at jeg synes faktisk at Høyre fortjener
ros for dette arbeidet og det engasjementet de har. Når vi
ikke automatisk sier at vi stemmer for disse forslagene,
er det flere grunner til det. For det første går en god del
av det som blir tatt opp her, på holdningsskapende arbeid.
Det går på bevisstgjøring i forhold til hvordan en bruker
data, hvordan de som har tilgang til det, bruker det. Så
hovedarbeidet i disse konkrete forslagene går på mer be­
visstgjøring, og kanskje ikke så mye på regelendring. Ett
eksempel er det som går på informasjon mellom ulike ut­
danningsnivå, fra barnehage til skole, og fra grunnskole
til videregående skole, der vi sannsynligvis også har de
13. mars -- Representantforslag fra repr. Høie, Holmberg, Aspaker, Lønning, Helleland, Thommessen
og Oktay Dahl om å styrke personvernet og sikre en forsvarlig forvaltning av personsensitiv informasjon
2246 2009

samme utfordringene. Etter min oppfatning dreier det seg
om en bevisst holdning, at vi jobber bevisst i forhold til
dem som sitter på denne informasjonen, og at vi også er
bevisst på at i dette tilfellet foreldrene skal gi samtykke
hvis det skal gis informasjon fra et nivå til et annet. Så for
meg dreier dette seg i stor grad om bevisstgjøring. Der­
for er det viktig at Høyre tar disse debattene og fremmer
disse konkrete sakene som grunnlag for en debatt. Som
vi også skriver, er Regjeringen i gang med en god del av
disse tingene. De jobber med det, de holder på med det.
Og disse innspillene som kommer fra Høyre, og også fra
andre her, vil være viktige innspill i det videre arbeidet.
La meg helt til slutt bare kommentere det som går på
forslaget om å styrke Datatilsynet med økte ressurser. Det
er jo noe vi har gjort i løpet av hele denne perioden. Både
Regjeringen og stortingsflertallet har vært med på å styr­
ke Datatilsynet. Vi har tilført dem økte ressurser. Og det
håper jeg vi vil fortsette med framover. Så der er vi enige.
Vi er enige om det aller meste. Spørsmålet er om det er
behov for å vedta det, i og med at dette er arbeid som er
i gang, som vil bli gjort noe med, og der hovedsaken er å
bevisstgjøre, engasjere og holde debatten levende der ute
hvor en sitter på den type sensitiv informasjon.
Bjørg Tørresdal (KrF) [10:39:52]: Personvern hand­
ler om å verne den enkelte. Vi lever i en tid som blir stadig
mer utfordrende. Storebror ser deg lettere enn før -- det må
vi bare ta inn over oss. Det er viktig at vi griper konkret fatt
i de utfordringene som vi ser at en stadig mer elektronisk
hverdag bringer med seg. Vi kan ikke bare la utviklingen
gå sin gang. Folk må informeres om hva slags rettigheter
de har. Det går virkelig en grense for hvor nært innpå oss
folk skal få komme uten at vi har gitt samtykke på for­
hånd. Datatilsynet gjør i så måte et nødvendig og viktig ar­
beid for å beskytte den enkelte mot at personverninteresser
krenkes gjennom behandlingen av personopplysninger.
Personvernet slår bl.a. inn når det gjelder fjernsynsover­
våking, registrering, bruk og sikring av personopplysnin­
ger, innsyn og utlevering av opplysninger fra f.eks. skat­
tekontoret eller fastlegen. Ulike regler om personvern er
fastlagt i en rekke lover og forskrifter.
Som samfunn vil vi hele tiden stå overfor utfordringen
med å finne en riktig balansegang mellom vern av privat­
livet på den ene siden og ytringsfriheten på den andre. Det
er viktig med debatt, og jeg vil gi honnør til representan­
tene fra Høyre som har fremmet forslagene i Dokument
nr. 8:111.
Kristelig Folkeparti stiller seg bak de aller fleste for­
slag, men et par ord om de to forslagene vi ikke støtter.
Kristelig Folkeparti stiller seg bak prinsippet og intensjo­
nen i forslag VI i dokumentet, men vi ser det ikke som for­
målstjenlig å pålegge en ombudsordning nå. Vi mener at et
pålegg om ombudsmenn kan medføre en uhensiktsmessig
ressursbruk i mindre foretak, og ser det som mest riktig at
dette punktet blir utredet i forbindelse med etterkontrollen
av personopplysningsloven.
Når det gjelder forslag IX i dokumentet, om å innføre
bestemmelse om at innhenting og lagring samt overførsel
av personopplysninger mellom barnehage og skole kun
skal skje etter informert samtykke fra foreldre og foresatte,
mener Kristelig Folkeparti at dette er godt nok ivaretatt i
gjeldende lovverk og er derfor kritisk til en innskjerping
av reglene rundt samarbeid mellom barnehage og skole.
Av hensyn til den enkelte elev må det ikke lages en for
høy terskel for samarbeid og dialog mellom barnehage og
skole.
Kristelig Folkeparti støtter som sagt resten av forsla­
gene i dokumentet. Vi ser på disse forslagene som nyttige
grep for å sikre et bedre personvern og en mer forsvarlig
forvaltning av personsensitiv informasjon.
Til slutt, når det gjelder offentlige skattelister: Regje­
ringspartiene sier i sine merknader at det ikke er aktuelt å
oppheve ordningen med offentlige, eller åpne, skattelister
nå, men de argumenterer ikke for hvorfor. I en tid da det er
mobbing, da det er store sosiale forskjeller, og da tilgan­
gen på disse opplysningene er så enkel, selv for barn, er
det ganske utrolig at regjeringspartiene på den ene siden
sier at de vil utjevne sosiale forskjeller, de er opptatt av
mobbing i skolen, men på den annen side ikke ser at det
er en sammenheng mellom det å gjøre disse opplysninge­
ne mindre tilgjengelige og det å minske mobbingen. Her
er det en helt klar sammenheng. Vi har sett at dette er et
av de områdene hvor barn blir skadelidende.
Jeg har hørt regjeringspartiene argumentere med at en
ikke vil verne de rike, derfor skal en ha offentlige skatte­
lister. Det er faktisk barn som lider når det blir gitt opplys­
ninger som «den fattigste familien i klassen», eller «den
fattigste familien i gata» osv. Og i en tid med økende ar­
beidsledighet vil det være flere som blir offer for akku­
rat dette. Så jeg skulle ønske at regjeringspartiene så at
Kristelig Folkeparti og resten av opposisjonen ønsker seg
en ordning når det gjelder skattelistene, som er sånn at de
som har bruk for opplysningene, kan få dem -- vi vil sikre
åpenheten på den måten -- men at ikke alle andre får dem,
og at vi ikke får dette som underholdning.
Vera Lysklætt (V) [10:44:28]: I Venstre er vi glad for
at Høyre har fremmet dette representantforslaget. Som jeg
sa i mitt innlegg om Datatilsynets og Personvernnemndas
årsmeldinger, har personvern vært en viktig sak for Venstre
i mange år fordi et sterkt personvern er avgjørende for den
enkeltes frihet og for demokratiet. Men Venstre mener ikke
at alle forslagene vil bedre personvernet.
Både forslag II og forslag III i dokumentet bygger på
en tankegang om at personvernutfordringen kan løses ved
å registrere enda mer informasjon om enkeltmennesker.
Jeg ser at personvernet i enkelte tilfeller kan komme i kon­
flikt med målet om mest mulig åpenhet i samfunnet, men
Venstre kan ikke se at dette er tilfellet for de situasjone­
ne forslagsstillerne her prøver å regulere gjennom regist­
rering. Det er bakgrunnen for at Venstre ikke støtter disse
forslagene.
Venstre støtter heller ikke forslag VI om å etablere per­
sonvernombud. For Venstre er ordet «ombud» litt hellig. I
et demokrati er det prinsipielt de folkevalgte som er bor­
gernes ombud. Det er vår jobb å ivareta interessene til de
borgerne som har stemt på oss, det er vår jobb å ivare­
ta regionale hensyn i det distriktet vi er valgt fra, og det
13. mars -- Representantforslag fra repr. Høie, Holmberg, Aspaker, Lønning, Helleland, Thommessen
og Oktay Dahl om å styrke personvernet og sikre en forsvarlig forvaltning av personsensitiv informasjon
2247
2009

er vår jobb å være talsmann for de små stemmene. Der­
for mener Venstre rent prinsipielt at det bare skal finnes
to ombud i tillegg til de folkevalgte. Det er Sivilombuds­
mannen, som har en helt spesiell posisjon i den offentlige
forvaltningen, og det er Barneombudet, fordi barn ikke har
stemmerett. Venstre mener vi uthuler demokratiet hvis vi
lager et ombud for enhver situasjon og for enhver gruppe
som føler seg tråkket på. Derfor har vi fremmet et forslag
om å ha en gjennomgang av og opprydding i bruken av
ombud. Det er bakgrunnen for at vi ikke støtter forslag VI
i dette representantforslaget.
Venstre har i innstillingen støttet forslag IV, om pasi­
entjournaler, men vi har i tillegg fremmet et forslag om
samme tema. Bakgrunnen for forslaget er at det etter Ven­
stres mening er svært viktig å bevare folks tillit til legen
sin. Våre innerste og mest personlige opplysninger bør
spres til så få ulike instanser og mennesker som mulig.
Det er en enorm etterspørsel etter helseopplysninger fra
offentlige myndigheter, fra forskere og fra kommersiel­
le aktører. Venstre er svært bekymret for en utvikling på
helseområdet hvor det er vanskelig for den enkelte selv
å ha oversikt over hvordan helseopplysninger blir brukt
og lagret. Venstre fremmet derfor et forslag for et par
år siden om å innføre et forbud mot bruk av opplysnin­
ger i pasientjournaler til kommersielle aktører som f.eks.
forsikringsselskaper.
Etter at Venstre fremmet dette forslaget, har forsik­
ringsavtaleloven blitt endret for å regulere forholdet mel­
lom en forsikringssøker og et selskap, når forsikring blir
nektet eller tilbudt til en særlig høy premie. Vi støttet
denne endringen, men mener fortsatt at kommersielle ak­
tører ikke bør ha adgang til våre pasientjournaler. Vi øns­
ker derfor å fremme forslaget på nytt, og jeg tar med dette
opp Venstres forslag.
Presidenten: Representanten Vera Lysklætt har tatt
opp det forslaget hun refererte til.
Statsråd Heidi Grande Røys [10:48:16]: Lat meg òg
begynne med å takke representantane frå Høgre for ikkje
berre med dette forslaget, men i heile perioden å ha hatt
ei viktig merksemd rundt personvernspørsmåla. Og ikkje
berre representantane frå Høgre, men heile komiteen opp­
lever eg har hatt ei heilt anna merksemd rundt personvern­
spørsmåla enn dei har hatt i tidlegare periodar. Det set eg
sjølvsagt stor pris på.
Som fleire har vore inne på, gjer ny teknologi at vi nes­
ten uansett kva vi gjer, lèt informasjon liggje igjen etter
oss, anten vi betaler i ein butikk eller på ein uteplass, vi
køyrer gjennom ein bompengestasjon, eller vi for så vidt
er hos doktoren vår og ting vert lagra i ein elektronisk pa­
sientjournal. Difor er eg like oppteken som forslagsstilla­
rane av at ikkje denne innsamlinga vert breiare og meir
utvida enn det ho skal vere, og sjølvsagt av at det ein har
samla inn, vert der det er, og ikkje vert misbrukt.
Forslagsstillarane fremjar mange forslag, og eg får
ikkje kommentert alle på 5 minutt, men eg skal ta nokre
av dei. Lat meg ta det generelle rundt det å støtte forslag
eller ikkje. Veldig mange av desse forslaga vert i meir eller
mindre grad berørte av Personvernkommisjonen sin rap­
port. Den er no ute på seks månaders høyring. Eg meiner
vi skal ha respekt for offentlege utgreiingar som er på ei
open og demokratisk høyring. Det er viktig at forslaga vert
belyste både av dei som er for det som representantane frå
Høgre er imot, og av dei som støttar representantane sine
forslag, og som kanskje kan argumentere utover det repre­
sentantane frå Høgre gjer, mot ein del av dei tinga som
ligg på bordet. Det er viktig at vi får ei brei og heilskap­
leg tilnærming til spørsmåla, og at vi ikkje konkluderer
på førehand. Difor avventar Regjeringa høyringsinstansa­
ne sitt syn før vi legg fram noka sak, men det er klårt at
vi har begynt å jobbe med ein del av forslaga, m.a. med
å ta kontakt med enkelte departement som har ein del av
desse forslaga liggjande.
Det har vore snakk om logging av hendingar i personre­
gister som eit personvernfremjande tiltak. Det er eg einig
i -- det kan fungere godt at ein får innsyn i sin eigen logg.
Det er òg eit godt verktøy for den behandlingsansvarlege
ved t.d. påstandar om misbruk av personopplysningar.
Vi la i fjor haust fram eit forslag om reglar om infor­
masjonssikkerheit og tilgang til helseopplysningar i be­
handlingsretta helseregister. Der vart det foreslått å gi den
registrerte, dvs. pasienten, innsynsrett i loggar som gir in­
formasjon om behandling av opplysningar som kan kny­
tast til vedkomande. Saka har vore på høyring og er no
til behandling i Helse­ og omsorgsdepartementet. Depar­
tementet vil kome tilbake med oppfølging av forslaget.
Representanten Høie gav oss ei særs tankevekkjande
historie rundt dette med ynske frå både offentlege og pri­
vate kontor om innsyn i pasientjournalar. Det har vore eit
aktuelt tema i mange år, og eg synest representanten Høie
gav eit særs tankevekkjande eksempel på det.
Så seint som i januar i år hadde Stortinget ein brei de­
batt om tilgang til opplysningar i pasientjournalar og ved­
tok reglar som presiserer og innskrenkar Nav si anled­
ning til å innhente komplette pasientjournalar, slik at dei
berre får ein avgrensa tilgang til det. Utover det har vi òg,
som Venstre var innom, hatt behov for strengare og meir
restriktive reglar rundt forsikringsselskapa sitt ynske om
innsyn. Her har ein òg, i juni i fjor, gjort ei presisering i
forsikringsavtalelova om at selskapa si innhenting av opp­
lysningar er underlagd teieplikt frå tredjepersonar og skal
avgrensast til det som er nødvendig på kvart trinn i saka.
Det betyr at forsikringsselskapa heller ikkje har ei vid rett
til å innhente fullstendig pasientjournal. Som representan­
ten Høie var inne på, skulle det vere unødvendig å ha til­
gang til ein heil pasientjournal for å kunne betale ut for­
sikring for ei tann. Det går rett inn i den saka som var
behandla i fjor.
Elles er det mykje rundt barn og unge. Vi gav Person­
vernkommisjonen spesielt i oppdrag å sjå på heile barn­
og­unge­området. Det går på ting som er lovfesta, men
det går sjølvsagt òg på alt som ligg på web­en av tilbod
som ein kan gjere seg nytte av. Vi kjem til å følgje opp
Personvernkommisjonen når det gjeld fleire av forslaga.
Kunnskapsdepartementet er allereie i arbeid med ein del
av dei, og vi vil kome tilbake til Stortinget med det.
Elles har vi styrkt Datatilsynet i mi tid som statsråd.
13. mars -- Representantforslag fra repr. Høie, Holmberg, Aspaker, Lønning, Helleland, Thommessen
og Oktay Dahl om å styrke personvernet og sikre en forsvarlig forvaltning av personsensitiv informasjon
2248 2009

Personvernkommisjonen legg vekt på at det bør vere ei yt­
terlegare styrking. Det er naturleg at Regjeringa kjem til­
bake òg med det i lys av oppfølginga av Personvernkom­
misjonen sin rapport på området.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Åge Starheim (FrP) [10:53:37]: Eg vil igjen vise til
tilsynet si årsmelding for 2007, der dei skriv at personver­
net er under press på nær sagt alle område der det er gjen­
nomført tilsyn. Dette meiner eg å hugse har vore gjennom­
gåande kommentarar frå tilsynet kvart år i denne perioden,
noko som betyr at lite vert gjort av styrande myndighei­
ter for å rette opp i dette. Eg viser også til vår merknad
i den førre saka, der vi påpeikte at personvernet har fått
dårlegare vilkår under den noverande regjeringa.
Mitt spørsmål til statsråden er då følgjande: Vil stats­
råden vurdere om det bør innførast strengare sanksjons­
former i samband med brot på forskrifter og regelverk?
Statsråd Heidi Grande Røys [10:54:23]: Eg deler
sjølvsagt ikkje representanten Starheim si vurdering, at lite
vert gjort. Tvert imot har denne regjeringa verkeleg sett
personvern på dagsordenen, både gjennom den generelle
styrkinga av Datatilsynet og ikkje minst fordi vi har valt å
gi midlar til ei utoverretta verksemd. Vi treng at folk fyrst
og fremst vert informerte om moglegheitene for å misbru­
ke eigne personopplysningar eller andre sine gjennom det
som skjer på Internett, og om det ansvaret som kvar en­
kelt i både private og offentlege verksemder har i forhold
til mine og representanten Starheim sine personvernrettar.
Så har vi òg styrkt lovverket. Datatilsynet har no fått
anledning til å skrive ut gebyr ved brot på lova. Det vil
sjølvsagt vere med og forsterke det som ligg i lova, og det
som er misbruk av lova, knytt til både offentlege og priva­
te verksemder som ikkje følgjer lova. Men fyrst og fremst
er det viktig med informasjon, sånn at ein vert klår over
det ansvaret ein har. Det er viktig.
Bent Høie (H) [10:55:38]: I Regjeringen er statsråden
ansvarlig både for en effektiv offentlig forvaltning og for
personvernet. Når en da hører historien om Frahm Jen­
sen, som fire år etter at klagen ble sendt -- hun har opp­
levd at den først lå tre år i Helsetilsynet og så ett år i Hel­
sedirektoratet -- ikke har fått svar på en så alvorlig klage,
mener statsråden at dette er en forsvarlig behandling av en
sånn klage? Og hva vil statsråden gjøre for at ikke andre
opplever den type saksbehandling?
Statsråd Heidi Grande Røys [10:56:23]: Som repre­
sentanten Høie meiner eg sjølvsagt at det er heilt uaksep­
tabelt. Vi har saksbehandlingsreglar i staten, og dei skal
følgjast. Det gjeld òg klagebehandling. Nettopp for at kla­
gebehandlinga skal verte opplevd som reell, er det vik­
tig at ein følgjer dei saksbehandlingsreglane som gjeld i
klagesaker. Det er jo ein forferdeleg viktig del av retts­
instituttet, rettsstaten Noreg. Eg kjenner ikkje til histo­
ria, men, som sagt, eg meiner det er like uakseptabelt
som det representanten Høie gjer. Her bør ein sørgje
for at vedkomande kvinne får svar så raskt som mog­
leg.
Når det er sagt, er det viktigaste at ein går inn og fak­
tisk gjer noko med regelverket som hindrar og avgrensar
nettopp det innsynet som desse ulike etatane, jf. represen­
tanten Høie si historie, har bedt om. Der har eg vist til i
innlegget mitt at vi no har endra lover på helseområdet og
det som har med forsikring å gjere, sånn at ein ikkje har
denne låvedøra av rett til innsyn, men får ein heilt spesi­
fikk rett til innsyn når det er saklege grunnar for det. Det
er kanskje det viktigaste.
Bjørg Tørresdal (KrF) [10:57:34]: Kristelig Folke­
parti har tillit til at Regjeringen lytter til disse gode for­
slagene fra Høyre, støttet av opposisjonen, nettopp fordi
vi har en statsråd som sier det er nødvendig å konkretise­
re lovverket for å verne folk mot den enorme teknologi­
utviklingen og muligheten som ligger i den til å gjøre oss
enda mer sårbare.
Statsråden sa i sitt innlegg at hun var spesielt opptatt
av barn og unge. Vi vet at de behersker denne teknologien
og benytter denne teknologien, og de vet om veldig mange
måter å komme inn på. Nettopp derfor er det Kristelig Fol­
keparti stiller spørsmål ved om en ikke ser barn og unge
også i lys av at de driver og måler hverandres inntekter.
Dette med fattige og rike familier gjør enkelte barn mye
mer sårbare enn andre fordi det ute på nettet ligger infor­
masjon om at familien ligger langt under gjennomsnittlig
inntektsnivå. Ser statsråden at det av hensyn til barn og
unge ikke er nødvendig at denne informasjonen ligger ute,
tilgjengelig for alle?
Statsråd Heidi Grande Røys [10:58:37]: Som repre­
sentanten Tørresdal riktig seier: Ja, det er heilt rett at Re­
gjeringa lyttar til desse gode forslaga. Dei går alle på dei
områda vi bad Personvernkommisjonen sjå spesielt på,
nemleg barn og unge, justisområdet, samferdsleområdet
som det tredje og helse som det fjerde. Då vi la fram
innstillinga frå Personvernkommisjonen, var det nettopp
desse områda som var vektlagde gjennom innlegga på
pressekonferansen. Så ja, dette går inn i den oppfølginga
som vi skal gjere vidare.
Så er det òg rett, som representanten Tørresdal seier,
at barn og unge er spesielt utsett. Dei er veldig gode bru­
karar av digitale media, men dei har i mindre grad enn
oss vaksne fått utvikla den digitale dømekrafta, altså det
å kunne sjå konsekvensane av sine eigne handlingar -- der
og då gjerne impulshandlingar, men dei får konsekvensar
fram i tid. Difor seier eg at vi vaksne må ta eit ansvar for
å lære ungane digital dømekraft. Det ligg på skule, sjølv­
sagt, å gjere det, det ligg på dei vaksne i barnehagane, men
det ligg òg på oss som foreldre å gjere det.
Når det gjeld saka om skattelistene, er Personvernkom­
misjonen delt på det området. Der er den offentlege debat­
ten rundt utviklinga i Forskjells­Noreg vekta mot uheldi­
ge konsekvensar av forslaget. Men vi står bak ynsket om
ei offentleggjering at skattelistene.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
13. mars -- Representantforslag fra repr. Høie, Holmberg, Aspaker, Lønning, Helleland, Thommessen
og Oktay Dahl om å styrke personvernet og sikre en forsvarlig forvaltning av personsensitiv informasjon
2249
2009

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Olav Gunnar Ballo (SV) [11:00:21]: Flere har rost
Høyre for deres forslag knyttet opp mot personvern, og det
vil jeg også gjøre.
Det er ikke lenge siden det ble avgitt en offentlig ut­
redning om personvern i det digitale samfunn, Individ og
integritet, NOU 2009: 1.
For tiden er det en sak ute på høring som i aller høyeste
grad vil kunne berøre personvernet, nemlig etablering av et
nasjonalt hjerte­ og karregister. Jeg registrerer at Datatil­
synet den 10. mars har kommet med sin høringsuttalelse,
der de i forbindelse med en mulig etablering av et hjerte­
og karregister påpeker at man ikke kan se hvert register
for seg, men at man må se registrene under ett og derfor
ha en prinsipiell tilnærming til den type etablering.
Jeg registrerer også at Datatilsynet i sin uttalelse skri­
ver:
«Ved motstrid mellom personvernet til den enkel­
te pasient og forskningens interesser, skal det svært
tungtveiende argumenter til for at personvernet til
enkeltindividet skal vike.»
Vi vet at det i dag er teknisk fullt ut mulig å anonymi­
sere den type registre vi her snakker om, altså et helsere­
gister som skal innbefatte store deler av befolkningen, og
der man skal kunne registrere hjerte­ og karsykdommer.
Jeg må si at det Datatilsynet har av innvendinger til en
personidentifiserbar database som man heller ikke skal ha
reservasjon i forhold til, er en type innvendinger vi i SV
i veldig stor grad tar på alvor.
Det har jo tidvis vært framstilt som om det å ha en
flertallsregjering betyr at opposisjonens engasjement ikke
spiller noen rolle for sluttresultatet, men dette er jo nett­
opp en sak der man gjennom bred debatt i det offent­
lige rom, og i en debatt med alle partier på Stortin­
get skal lande på standpunkter som står seg over tid og
som ikke endres avhengig av skiftende regjeringer. Jeg
må si at noe av det som gleder meg mest, er å se hvor­
dan opposisjonen synes å ha en samlet prinsipiell tilnær­
ming til personvernspørsmål som er bærekraftig over tid.
Det er en oppfatning SV over tid også har delt. Der­
for ser jeg fram til den offentlige debatten i kjølvannet
av den type høringsuttalelser som Datatilsynet har kom­
met med, slik at når og hvis det etableres et helseregis­
ter for hjerte­ og karsykdommer, er det et register som
også kan forsvares ut fra rene personvernhensyn, slik at
befolkningen ikke skal ha noen som helst grunn til å
frykte at svært personsensitive opplysninger kommer på
avveie.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 2.
(Votering, se nedenfor)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Stortinget går til votering i sakene på
dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt frem to forslag.
Det er
-- forslag nr. 1, fra Vera Lysklætt på vegne av Fremskritts­
partiet og Venstre
-- forslag nr. 2, fra Vera Lysklætt på vegne av Venstre
Det voteres over forslag nr. 2, fra Venstre. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang
av alle eksisterende helseregistre med et fokus på
personvern. Inntil gjennomgangen er fullført, utsettes
etablering av nye helseregistre.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Venstre ble med 90 mot 6 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 11.12.57)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Frem­
skrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen, ved eventuell imple­
mentering av Datalagringsdirektivet (2006/24/EF),
sikre at dataopplysninger som direktivet pålegger lan­
dene å lagre, maksimalt lagres i seks måneder som er
direktivets minimumsramme.»
Høyre og Kristelig Folkeparti har varslet at de ønsker
å støtte forslaget.
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Venstre ble med 51
mot 45 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 11.13.21)
Komiteen hadde innstilt:
St.meld. nr. 5 (2008--2009) -- om Datatilsynets og
Personvernnemndas årsmeldingar for 2007 -- vedlegges
protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt frem elleve
forslag. Det er
-- forslagene nr. 1--6, fra Åge Starheim på vegne av Frem­
skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
13. mars -- Voteringer
2250 2009

-- forslagene nr. 7 og 8, fra Åge Starheim på vegne av
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti
-- forslag nr. 9, fra Åge Starheim på vegne av Fremskritts­
partiet, Høyre og Venstre
-- forslag nr. 10, fra Bent Høie på vegne av Høyre
-- forslag nr. 11, fra Vera Lysklætt på vegne av Venstre
Det voteres over forslag nr. 11, fra Venstre. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre et forbud mot
bruk av opplysninger i pasientjournaler til kommersiel­
le aktører som f.eks. forsikringsselskaper.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Venstre ble med 91 mot 6 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 11.14.21)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 10, fra Høyre.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sikre at det etable­
res personvernombud i/ved de store institusjonene og
etatene justissektoren og helsesektoren.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 82 mot 15 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 11.14.39)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Frem­
skrittspartiet, Høyre og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen iverksette tiltak for å
skolere barnehageeier og barnehageansatte i person­
vernloven, samt innføre bestemmelse om at innhenting
og lagring, samt overførsel av personopplysninger mel­
lom barnehage og skole, kun skal skje etter informert
samtykke fra foreldre/foresatte.»
Vo t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 55 stem­
mer mot og 41 stemmer for forslaget fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre.
(Voteringsutskrift kl. 11.14.56)
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) (fra salen): Jeg
stemte feil. Jeg skulle ha stemt imot.
Presidenten: Da endres stemmetallene. Forslaget er
dermed med 56 mot 40 stemmer ikke bifalt.
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7 og
8, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at informa­
sjon om inntekt og skatt gjøres offentlig tilgjengelig
ved forespørsel, der forespørrerens navn blir registrert
og personen det innhentes opplysninger om, får varsel
(etter dagens modell for innhenting av kredittopplys­
ninger).»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sikre at de store offent­
lige registrene og opplysningsbankene, slik som i hel­
sevesenet, etablerer logg for hvem som innhenter in­
formasjon, og at den enkelte får rett til innsyn i loggen
knyttet til sin person.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ble med 55 mot 41 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 11.15.39)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1--6, fra
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å stille i bero for­
slaget om Kredittilsynets mulighet til å innhente tra­
fikkdata.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen begrense Navs mulig­
het til å innhente komplette pasientjournaler, og leg­
ger til grunn at den berørte pasient gis kjennskap til at
journalen er utlevert.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen, i forskriften til den nye
offentlighetsloven, etablere klare regler for hva som
kan publiseres på Internett, hvordan det publiseres og
kontrollrutiner for å forhindre menneskelige feil og
systemsvikt, samt sørge for vern mot eksponering via
søkemotorer.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
fjerning av Skattedirektoratets hjemmel i ligningsloven
til å kreve innsyn i opplysninger knyttet til konkrete
kjøretøy benyttet i næringsvirksomhet ved elektronisk
bompassering.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslin­
jer for å sikre personvernet i forbindelse med innhen­
ting og bruk av personopplysninger i skolen. Retnings­
linjene må sikre at personopplysninger blir behandlet,
oppbevart og slettet på forsvarlig vis.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­
budsjettet for 2009 legge fram en opptrappingsplan
for Datatilsynets ressurssituasjon for å møte de økte
oppgavene.»
13. mars -- Voteringer 2251
2009

Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti og Venstre ble med 50 mot 46 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 11.16.05)
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:111 (2007--2008) -- representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Bent Høie, Kari Lise
Holmberg, Elisabeth Aspaker, Inge Lønning, Trond Hel­
leland, Olemic Thommessen og André Oktay Dahl om å
styrke personvernet og sikre en forsvarlig forvaltning av
personsensitiv informasjon -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
S a k n r . 3 [11:16:37]
Referat
(150) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Martin Engeset og Jan Tore Sanner om å la private be­
manningsselskaper avlaste NAV i arbeidsformidlingen til
arbeidsledige og å la attførings­ og vekstbedrifter avlaste
NAV i arbeidsevneavklaringen til yrkeshemmede (Doku­
ment nr. 8:52 (2008--2009)
Enst.: Sendes arbeids­ og sosialkomiteen.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens
§ 37 a før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 11.17.
13. mars -- Referat
2252 2009