Møte onsdag den 25. februar 2009 kl. 10
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 56):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Presidenten: Representanten Bård Hoksrud vil fram­
sette et representantforslag.
Bård Hoksrud (FrP) [10:01:49]: På vegne av repre­
sentantene Per Sandberg, Arne Sortevik, Gjermund Ha­
gesæter, Kåre Fostervold og meg selv har jeg gleden av å
framsette et representantforslag om vrakpant på 22 000 kr
for bil som er 20 år eller eldre.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1 [10:02:22]
S p ø r r e t i m e
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil
møte til muntlig spørretime:
-- statsråd Tora Aasland
-- statsråd Trond Giske
-- statsråd Sylvia Brustad
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte
ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. --
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Torbjørn Hansen.
Torbjørn Hansen (H) [10:03:05]: Mitt spørsmål går
til nærings­ og handelsministeren.
Virkningen av finanskrisen på realøkonomien er nå en
åpenbar realitet. Ledigheten øker så raskt at Regjeringen
knapt klarer å betale ut dagpengene til dem som mister
jobben, og næringslivet står nå midt oppe i en bølge av
konkurser. Ifølge NRK gikk 142 bedrifter konkurs bare
sist uke -- en økning på 50 pst. i forhold til i fjor. Ifølge
Konkursregisteret er det nå personlig næringsdrivende og
små og mellomstore bedrifter som rammes. Dette er svært
alvorlig. 99,5 pst. av bedriftene i Norge har 100 eller færre
ansatte.
Regjeringen har lagt fram en serie såkalte krisepakker.
Det er tiltak for å få banksektoren til å virke. Det er tiltak
for å få ned renten. Det er offentlige investeringer, og noen
små grep for å utsette skatten i bedrifter som har under­
skudd i 2008, for bedrifter som har maskininvesteringer
eller forskningsaktivitet.
Høyre har støttet det meste, men vi har vært svært
kritisk til to forhold. Tiltakene kommer unødvendig sent,
og Regjeringen bruker fortsatt bare halve verktøykassen i
håndteringen av finanskrisen. Og det er et faktum: Regje­
ringen tviholder på skatteøkninger for små og mellomstore
bedrifter. Mens landet rammes av finanskrise, konkursras
og massearbeidsløshet, velger de rød­grønne å øke skat­
ten på arbeidende kapital i bedriftene og på å øke skatten
på generasjonsskifte i familiebedriftene.
Siden Regjeringen overtok i 2005, er skatter og avgifter
for bedriftene økt med nesten 11 milliarder kr i forhold til
Bondevik II­regjeringens siste budsjettforslag. For mange
er skatteøkning den eneste direkte effekten av 2009­bud­
sjettet, og det er ingen tvil om at disse skatteøkningene
svekker arbeidsplassene i Norge.
I går varslet den danske regjeringen et skattekutt på
26 milliarder kr for å få fart i næringslivet. Når vil den
norske regjeringen ta i bruk hele verktøykassen for å styrke
bedriftene og for å sikre arbeidsplassene i Norge?
Statsråd Sylvia Brustad [10:05:00]: Det er ingen tvil
om at mange bedrifter også i Norge er inne i en krevende
situasjon som følge av noe av det mest alvorlige økono­
miske tilbakeslaget vi har sett på mange, mange år i Norge,
som er en følge av finanskrisa som startet i USA, som også
er en følge av at markedskreftene fikk styre så fritt som
de ville -- noe jeg har oppfattet at Høyre er for. Det fører
også til at mange arbeidsplasser i Norge har utfordringer.
Det tar Regjeringa på største alvor.
Jeg registrerer at Høyre igjen har den samme plata, at
det er for seint og for lite, men det er altså enormt mye
penger som nå er lagt inn. Jeg er glad for at Høyre også
har støttet de fleste av forslagene for å redde de arbeids­
plassene som kan reddes. Og jeg vil si: Det som nå er den
største utfordringa, er å ta vare på de enkeltmennesker som
her rammes. Derfor gjør vi nå viktige grep knyttet til Nav,
slik at folk skal få dagpenger og andre ting når de trenger
det. Men vi må også sørge for at vi får et enda mer kon­
kurransedyktig næringsliv når vi har kommet oss gjennom
denne krisa. Derfor har vi brukt hele det virkemiddelappa­
ratet vi nå har. Det gjelder også endringer som er positive
i forhold til skatt for små og mellomstore bedrifter.
Vi gjør nå det vi kan for å dempe virkningene av fi­
nanskrisa og for å bevare og skape nye arbeidsplasser i
Norge. Men det er ingen tvil om at det dessverre er slik
at en del vil miste jobben på grunn av at finanskrisa slår
inn så hardt som den gjør også hos oss.
Torbjørn Hansen (H) [10:06:27]: Jeg takker for sva­
ret. Men svaret bekrefter dessverre det alle ser, at man bru­
ker bare halve verktøykassen. Regjeringen sitter fast i en
ideologisk hengemyr, sannsynligvis som følge av at Soria
Moria­erklæringen slår fast at man skal øke skattene i
denne stortingsperioden. Nå er situasjonen totalt forandret,
og det krever nye tiltak.
La meg ta et eksempel. En næring som har fått merke
25. feb. -- Muntlig spørretime 2115
2009

den rød­grønne næringspolitikken, er den maritime sek­
toren. De fikk 14 milliarder kr i skatteøkninger i 2007
-- 1,4 milliarder av disse skal betales nå i april. Det er ingen
tvil om at den innbetalingen på 1,4 milliarder kr kommer
til å svekke muligheten for å gi oppdrag til verftsindu­
strien, for å gi oppdrag til leverandørindustrien langs kys­
ten. Det er mulig at det kanskje var en interessant politisk
sak å ta rike redere i 2007, i en tid hvor bedriftene gikk
med store overskudd, men nå er dette en skatteøkning som
kommer til å ramme arbeidsplasser langs kysten. Det tror
jeg også Regjeringen ser. Jeg spør ikke Regjeringen om
den nå vil snu hele skattesaken i forhold til den maritime
klyngen, men ser man ikke at det er et poeng nå å utset­
te disse skatteinnbetalingene, slik at man unngår å ramme
arbeidsplasser langs kysten?
Statsråd Sylvia Brustad [10:07:33]: For det første er
det sånn at vi har veldig nær kontakt med representanter
for denne næringa, og svært mange av dem er glad for de
endringer vi nå har gjort. Det dreier seg f.eks. om at vi
gav muligheten for at Eksportfinans kunne låne ut om lag
50 milliarder kr over to år. Det var et viktig krav fra deler
av den næringa, også leverandørindustrien. Det at vi gjor­
de endringer slik at vi fikk mer penger til Garanti­Institut­
tet for Eksportkreditt, betyr om lag 100 milliarder kr som
ikke minst kan brukes til eksportrettet næring.
Så er det også sånn at de viktige tiltak som nå er fore­
slått -- og noen av dem er allerede vedtatt i Stortinget --
som dreier seg om å få bankene til å fungere igjen, også
vil virke svært positivt for denne næringa. Det er dess­
uten sånn at vi har tatt grep også for at mer kan føres som
egenkapital -- som representanten Hansen er godt kjent
med -- som også næringa er svært fornøyd med. Så vi tar
denne utfordringa på stort alvor, og det er ikke riktig det
som representanten her sier, at vi bruker halve verktøy­
kassa. Vi bruker mer penger enn noensinne i denne alvor­
lige, krevende situasjonen for å redde arbeidsplasser og
for å skape nye. Det gjelder også innenfor den maritime
næringa.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Jan Tore
Sanner.
Jan Tore Sanner (H) [10:08:52]: Det er mange ansat­
te og ledere i små og mellomstore bedrifter som nå slåss
hver eneste dag for å trygge sine arbeidsplasser, og det
eneste de har fått med seg av den rød­grønne regjeringen,
er en sekk med økte skatter.
Jeg hører at næringsministeren sier at hun er opptatt av
å sikre at bedriftene blir mer konkurransedyktige. Det er
ord, for her mangler handling. For hva er det de små og
mellomstore bedriftene har fått fra den rød­grønne regje­
ringen? Jo, det er økt skatt på eierskap. Og når du øker
skatten på eierskap, betyr det at bedriftene må tappe bedrif­
ten for egenkapital. Kan næringsministeren forklare meg
hvordan man trygger arbeidsplasser og sikrer bedriftenes
konkurranseevne når Regjeringen bidrar til at bedriftene
må tappe bedriften for egenkapital for å betale skatten til
Kristin Halvorsen?
Statsråd Sylvia Brustad [10:09:52]: Det er ingen tvil
om at også mange små og mellomstore bedrifter har ut­
fordringer på grunn av finanskrisa. Det trur jeg vi alle er
enige om. Men det bildet som representanten og Høyre
prøver å tegne av at her gjøres det ingenting, stemmer
ikke med virkeligheten, og det stemmer heller ikke med
de tilbakemeldinger vi får fra mange bedrifter.
Jeg hadde seinest i går møte med representanter for hele
bygg­ og anleggs­ og eiendomsnæringa. Der er det mange
små og mellomstore bedrifter. De hadde mange viktige
budskap. Et av de viktige budskapene var at de var veldig
fornøyd med det som ligger inne i statsbudsjettet, i ulike
tiltakspakker og i bankpakker, som gjør at flere små og
mellomstore bedrifter nå vil få oppdrag, som gjør at flere
kan få beholde jobben sin rundt omkring i det ganske land.
Så den virkeligheten stemmer ikke.
Jeg synes også representanten Sanner følger dårlig med
på det Stortinget sjøl vedtar, og på det Regjeringa foreslår,
for her ligger det en lang rekke virkemidler: Innovasjon
Norge, Garanti­Instituttet for Eksportkreditt og Enova. Så
en kan gjøre mye mer overfor miljø og industri, (presi­
denten avbryter) -- masse penger til små og mellomstore
bedrifter. Det er en lang rekke virkemidler som Stortinget
sjøl har vedtatt.
Presidenten: Hans Frode Kielland Asmyhr -- til opp­
følgingsspørsmål.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:11:06]: Av
de svar som statsråden her gir, forstår jeg at hun ikke riktig
har forstått hvor alvorlig den situasjonen som vi er inne i,
er, og det er de små og mellomstore bedriftene som først
blir rammet av denne krisen. Det er bare å følge med på hva
som nå skjer internasjonalt. Det er alvorlig, og det kom­
mer til å forplante seg ganske kraftig hit til Norge i løpet
av våren. Det er helt åpenbart at skattelettelser ville gitt
en rask likviditetstilførsel til de små og mellomstore be­
driftene. Det er også åpenbart at Regjeringen ikke brukte
viktige uker og måneder nå i høst til å komme med tiltak
som ville kunne ha virket mye tidligere enn den pakken
som Regjeringen har kommet med.
Jeg er glad for at statsråden sa at hun ville ha et mer
konkurransedyktig næringsliv. Hvilke konkrete tiltak vil
statsråden nå komme med når det gjelder regelverksfor­
enklinger, når det gjelder skattelettelser osv., sånn at små
og mellomstore bedrifter får verdens beste rammevilkår
her i Norge?
Statsråd Sylvia Brustad [10:12:16]: Jeg må bare
gjenta at jeg er helt uenig i den virkelighetsbeskrivelsen
som også representanten Kielland Asmyhr her prøver å
gi. Det vi er helt enige om, er at det er en krevende situa­
sjon for mange bedrifter og mange enkeltmennesker. Det
tar Regjeringa på største alvor. Men fra det og til å prøve
å framstille det som om denne regjeringa ikke gjør noen
ting, er sjølsagt fullstendig feil.
Hva gjør vi for at flere bedrifter nå skal bli mer om­
stillingsdyktige? Jo, vi har brukt hele virkemiddelappara­
tet. Og det er interessant nå at Fremskrittspartiet kommer
25. feb. -- Muntlig spørretime
2116 2009

her og kritiserer denne regjeringa for at vi bruker for lite
på et virkemiddelapparat som Fremskrittspartiet i mange
runder i dette stortinget har kuttet i. Vi har fylt på Innova­
sjon Norge, som betyr svært mye for små og mellomstore
bedrifter. Vi fyller nå på en ny ordning som også har blitt
vedtatt her i Stortinget, Investinor, som nå har 2,2 milliar­
der kr til å gå inn i nye bedrifter med. Argentum har fått
2 milliarder kr mer i egenkapital, og vi har fylt på alle de
ordninger vi har, også overfor den delen av industrien som
er mest eksportrettet. Så vil det dessverre allikevel være
sånn at noen mister jobben, (presidenten avbryter) og vi
gjør alt vi kan for å ivareta disse menneskene og for å
skape nye arbeidsplasser.
Presidenten: Presidenten må be om at taletiden over­
holdes.
Knut Arild Hareide (KrF) [10:13:34]: 99 pst. av be­
driftene i Noreg er små og mellomstore bedrifter. Det er
selskap som er prega av aktive eigarar som tek aktivt del
i selskapet, og med eit liv som ikkje er prega av bonusar
og høge lønningar, slik som det kan vere i andre delar av
næringslivet.
Dette er veldig viktige selskap, ikkje minst for Di­
strikts­Noreg. Derfor har Kristeleg Folkeparti foreslått å
fjerne arveavgifta ved generasjonsskifte i familiebedrif­
ter. Kristeleg Folkeparti ønskjer å gjere dette gradvis,
sånn at me sikrar gode generasjonsskifte. EU­kommisjo­
nen har òg slege fast at for kvart vellukka generasjons­
skifte me får til, sikrar me fem arbeidsplassar. Så er det
dessverre slik at Regjeringa i staden har auka arveavgif­
ta for desse selskapa. Vil statsråden sjå på mogleghei­
ta for å fjerne arveavgifta for familiebedrifter i revidert
nasjonalbudsjett?
Statsråd Sylvia Brustad [10:14:36]: Nå er jo fakta
slik at når det gjelder de endringer som Regjeringa har
foreslått og fått tilslutning til fra Stortinget -- ikke fra Kris­
telig Folkeparti, men fra andre partier -- er det mange som
nå vil tjene på at vi får lettelser nettopp i det som drei­
er seg om arveavgift, at det skal bli lettere å arve hus og
hytter for vanlige folk. Det går jeg ut fra at også Kristelig
Folkeparti er opptatt av.
Så er jeg også enig i at små og mellomstore bedrifter
er hele ryggraden i norsk næringsliv. De utgjør 95 pst. Det
er helt klart at de tiltak vi nå har lagt inn, i høyeste grad
også vil virke for dem. Ett eksempel på det er det forslaget
vi har hatt inne når det gjelder å kunne tilbakeføre under­
skudd, altså at en kan få ut cash på det nå ganske kjapt.
Det vil ikke minst komme små og mellomstore bedrif­
ter til gode. Så det er feil når det hevdes at ikke vi også
bruker skattevirkemiddelet for å hjelpe mange bedrifter i
en krevende situasjon.
Presidenten: Leif Helge Kongshaug -- til oppfølgings­
spørsmål.
Leif Helge Kongshaug (V) [10:15:43]: Krisetider
eller ikke -- uansett er det viktig at det offentlige apparatet
kan svare på spørsmål og være tilgjengelig når bedrifter
trenger hjelp og hurtig svar.
Det er eksempler på at lokale avdelinger av det statli­
ge og offentlige tjenesteapparatet ikke oppgir lokalt tele­
fonnummer, bare e­mailadresse og faks; du skal henvende
deg til et nasjonalt 800­nummer. Da får du beskjed om å
gjøre et siffervalg, som følges opp med at du f.eks. står
som nr. 245 i køen -- vennligst vent. Så venter du et kvar­
ter, så får du beskjed om at du står som nr. 229 i køen.
Resultatet blir selvfølgelig at du gir opp, du legger på.
Bedriftsledere kan ikke bruke dagen på å vente. Spørs­
målet som den næringsdrivende ønsker å stille, forblir
ubesvart.
Synes statsråden at dette er et eksempel på et tilgjenge­
lig og godt offentlig apparat, og hva vil statsråden foreta
seg for å bedre dette, spesielt i disse tider, når det er behov
for å få besvart spørsmål?
Statsråd Sylvia Brustad [10:16:43]: Nei, dette er
overhodet ikke bra nok. Jeg vil gjerne vite litt mer om hvil­
ken etat vi her snakker om, fordi det -- og det er jeg helt enig
med representanten i -- må være slik at alle nå behandler
ting raskt, at folk får svar raskt, at bedrifter får svar raskt,
at det er en hurtig behandling av søknader -- grundig, så
klart, men hurtig. Derfor hadde jeg i forrige uke møte med
hele mitt virkemiddelapparat, altså det som ligger under
Nærings­ og handelsdepartementet. De er innstilt på å be­
handle ting raskt og ta ekstraordinære møter for å få unna
saker.
Jeg vil gjerne vite hva dette dreier seg om, for dette er
ikke slik det skal være, og da skal vi sørge for at det blir
endret.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [10:17:35]: Jeg har et
spørsmål til forsknings­ og høyere utdanningsministeren.
I etterkant av landsstyretalen til Siv Jensen i helgen
har det blusset opp en debatt om islamisering i det nors­
ke samfunn. Fremskrittspartiet har advart mot dette fordi
vi har sett mange faresignaler. Vi har sett paralleller i våre
naboland som har ført til uønskede situasjoner, og vi har
hatt et ønske om å stoppe denne negative utviklingen.
Jeg hadde nær sagt som vanlig blir Fremskrittsparti­
et angrepet og beskyldt for både det ene og det andre av
våre politiske motstandere, og det virker ikke som om det
er politisk vilje til å ta tak i de grunnleggende faresigna­
lene vi ser, men det er om å gjøre å opptre såkalt politisk
korrekt.
I går på TV 2­nyhetene fikk vi et innslag fra foreles­
ningssalen på Høgskolen i Oslo, hvor den norske imamen
Zulqarnain Sakandar Madni doserte foran en forsamling.
I innlegget sitt gikk han ganske langt i å hevde at det var
amerikanske myndigheter som stod bak terrorangrepene
11. september, og han antyder at 4 000 jøder kjente til det
kommende angrepet, slik at de holdt seg hjemme fra job­
ben i World Trade Center den dagen. Det var etter min me­
ning skremmende å høre den retorikk som imamen fram­
førte. Denne imamen har vi også tidligere hørt har markert
25. feb. -- Muntlig spørretime 2117
2009

seg ved at han har hevdet at Al Qaida og bin Laden var
oppdiktet.
Fremskrittspartiet vil, som Voltaire, verne om og kjem­
pe for ytringsfriheten så lenge vi er i stand til å stå på
bena. Derfor mener vi at en god måte å møte slike ytringer
på, er å snu ryggen til den som framfører budskapet, for
å demonstrere vår uenighet. I dette tilfellet har Høgsko­
len i Oslo invitert vedkommende inn i varmen, og han får
framføre sitt budskap på linje med øvrig undervisnings­
personell. Mitt spørsmål blir da: Mener statsråden at det
er en forsvarlig praksis å hyre inn en slik foredragsholder
på en institusjon som skal formidle kunnskap? Er dette et
eksempel til etterfølgelse for andre høyskoler?
Statsråd Tora Aasland [10:19:16]: Nå driver ikke
statsråden og oppsøker de enkelte forelesningene ved våre
universiteter og høyskoler.
Jeg er helt enig med representanten Gåsvatn i at yt­
ringsfriheten må gjelde, enten det er for Fremskrittspartiet
og deres landsstyremøter eller det er for imamer og andre
som blir invitert til å ytre seg f.eks. på høyskoler. Akkurat
det fenomenet synes jeg vi skal være enige om. Ytringsfri­
heten er viktig uansett hvordan reaksjonen er, og uansett
hva man måtte mene om det som ytres.
Jeg tror det er viktig at man opprettholder ytringsfrihe­
ten som en meget høy verdi, også i våre høyere utdannings­
institusjoner. Jeg har full tillit til at det som måtte være
av nødvendig kritisk debatt om slike ytringer, kommer til
uttrykk både på høyskoler og universiteter og i samfunnet
for øvrig. Det er en positiv side ved vårt samfunn, som jeg
i hvert fall mener skal være mangfoldig og basert på yt­
ringsfrihet, at man har mulighetene til nettopp å ha debatt
om slike vanskelige spørsmål som integreringsspørsmål,
som ulike verdier og ulike syn på kulturer og religioner er.
Det er mange spekulative teorier om mange av de for­
holdene som representanten er inne på. Jeg har også hørt
og lest om dette. Men det må være fullt mulig å ha lov til å
ytre seg om slike ting og invitere til en debatt i samfunnet
om slike spørsmål.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [10:20:45]: Jeg takker stats­
råden for svaret, men jeg må si jeg er litt skuffet. Hva er
det neste vi kan vente oss? Er det en ekstrem muslim som
mener at Israel og det israelske folk skal slettes fra kar­
tet? Eller er det en nynazist som foreleser om at Holocaust
aldri har funnet sted, men at det er funnet opp av jøder for
å skaffe seg sympati?
Mener statsråden virkelig -- jeg hører at hun sier det,
men mener hun virkelig -- at alle studentene har utviklet
en tilstrekkelig kildekritisk sans, slik at de er i stand til å
gjennomskue slike ekstreme påstander?
Statsråd Tora Aasland [10:21:16]: Jeg vil i det lengs­
te og hele tiden forsvare retten til å ytre seg, selv om det
man ytrer, er fullstendig ugrunnet i alt som fins av logikk
og vitenskap.
Det at man har slike ytringer og inviterer slike perso­
ner som her er nevnt, til en høyskole eller et universitet,
har til enhver tid vært inspirasjon til viktig debatt og in­
spirasjon til viktig samfunnskritikk. Jeg har tillit til at le­
delsen på våre utdanningssteder har nødvendig ballast i
forhold til kritiske kommentarer, kritiske synspunkter og
veldig viktige oppfølginger av den type ytringer, enten det
handler om ytringer fra Gåsvatns egen partiformann, som
mange reagerte på, eller det handler om ytringer som her
er beskrevet fra en høyskole i Oslo.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Åse M.
Schmidt.
Åse M. Schmidt (FrP) [10:22:20]: Integrering er en
av de største utfordringene som vi har i innvandringsde­
batten. Arbeiderpartipolitiker Abdelmajid Jerad tok tidli­
gere i måneden til orde for at Norge bør ha en egen imam­
utdanning. Forstanderen i Det Islamske Forbundet, Basim
Ghozlan, har også krevd det. Deler statsråden det synet?
Og hvis ja, mener da statsråden at dette også vil fremme
integreringen?
Statsråd Tora Aasland [10:22:47]: Denne regjerin­
gen er opptatt av at vi har et offentlig og godt utdannings­
tilbud, og jeg må si at personlig har jeg ikke noe spesielt
ønske om å ha en slik utdanning i Norge. Men det som er
viktig i forhold til alle utdanningstilbud og alle våre høy­
skoler og universiteter, som er autonome institusjoner, er
at vi får eventuelle søknader om det som måtte være ut­
danningstilbud, og vurderer det på vanlig måte. Jeg synes
det er viktig, som jeg sa i mitt forrige svar, at vi har en
mangfoldig og levende debatt i Norge, men jeg forbehol­
der meg retten til å si ja eller nei i samråd med mine fagli­
ge myndigheter om hvilke utdanninger som skal være på
de enkelte utdanningsinstitusjonene.
Presidenten: Bent Høie -- til oppfølgingsspørsmål.
Bent Høie (H) [10:23:42]: Ytringsfrihet og frihet til
å utøve sin religion er to helt grunnleggende verdier i det
norske samfunnet, som man er nødt til å kjempe for hver
eneste dag. Det har ikke minst de siste ukers debatt vist
oss. Det at man i det offentlige rom får fram ulike stand­
punkter og kan møte dem med seriøs motargumentasjon,
er en vesentlig del av ytringsfriheten. Dermed må det også
være plattformer for å ytre disse standpunktene, selv om
de er spesielle.
Når det gjelder konspirasjonsteorier, har de alltid levd
i beste velgående i alle samfunn til alle tider. Konspira­
sjonsteorien om 9/11 lever som en egen industri i USA.
I Norge har vi også konspirasjonsteorier, f.eks. konspira­
sjonsteorien om islamiseringen av Norge. Alle disse ytrin­
gene bør kunne framføres og bør møtes med gode motar­
gumenter. Mener statsråden at det også er viktig at norske
universiteter og høyere utdanningsinstitusjoner legger til
rette for at ytringer kan komme fram, slik at man kan få
en åpen og fri debatt?
Statsråd Tora Aasland [10:24:51]: Det klare og korte
svaret på det er: Ja, selvsagt. Til enhver tid har våre utdan­
ningsinstitusjoner -- og ikke bare i Norge, men over hele
25. feb. -- Muntlig spørretime
2118 2009

verden -- hatt det som en viktig oppgave å legge til rette for
at man med kunnskap og med god vitenskap står rustet til
å ta de viktige debattene hvor vi utfordres enten på kultur,
på religion eller på ulike former for konspirasjonsteorier.
Hvis vi undertrykte dette, ville vi fått et samfunn som jeg
tror verken Bent Høie eller jeg ville sette noe særlig pris
på. Vi er opptatt av at det skal være mulig å ytre seg, men
vi er også opptatt av at det viktige prosjektet, la oss gjerne
kalle det dannelsesprosjektet, som er ved våre høyere ut­
danningsinstitusjoner, skal sette studenter, lærere og pro­
fessorer i stand til å møte denne debatten på en god og
konstruktiv måte. Vi er ikke tjent med at den skyves under
teppet, vi er tjent med at den tas som en åpen debatt med
gode argumenter og med god kunnskap i bunnen.
Presidenten: Trine Skei Grande -- til oppfølgings­
spørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:25:57]: Jeg er veldig enig
i det som Bent Høie sa, at det ikke er noe mål å begren­
se ytringen, men at man må møte ytringen med debatt.
Det som bekymrer meg i forhold til det som har skjedd
og hendelsen som var oppsatsen til dette, er at vi ser at
det ikke blir noen debatt. Akademia møter det med taus­
het. Og jeg blir bekymret hvis det viser seg at vi har et
sånt dannelsesnivå i det norske samfunn at man ikke bru­
ker akademia til debatt, at man ikke bruker anledningene
til også å møte ideer med motideer og tanker med mottan­
ker. Nå ser vi i dag at Abid Raja klarer å ha debatter på
Litteraturhuset som er ordentlige debatter, der folk faktisk
er i en prosess, der man møtes, og der man kan bryne seg
på ideer, mens man ser at akademia blir stille når man får
tanker som man kanskje ikke deler -- man tør ikke å møte
dem. Er ikke forsknings­ og høyere utdanningsministeren
bekymret for at akademia ikke møter slike ideer når de
blir framlagt i det akademiske rom?
Statsråd Tora Aasland [10:27:04]: All ære til Abid
Raja og alle andre som drar i gang viktige debatter på
Litteraturhuset og andre steder, men jeg er faktisk ikke
enig i Trine Skei Grandes beskrivelse av det akademiske
miljø. Jeg mener det fins debatt der, selv om jeg selvføl­
gelig mener at det kanskje var bedre debatter før. Det vil
vel alle mene som har vært studenter og var med i debat­
tene for en generasjon siden. Men likevel er det absolutt
nå, synes jeg, veldig spennende tilløp til -- og ikke bare
tilløp, men det blir også lagt til rette for -- debatter, f.eks.
en debatt som representanten Skei Grande kjenner veldig
godt, som handler om dannelsesprosjektet til universite­
tene og høyskolene. Det dannelsesprosjektet handler nett­
opp også om det å legge til rette for en fri ytring for å
møte integrasjonsutfordringene, for å møte de kulturelle
og religiøse utfordringene i nettopp universiteters og høy­
skolers regi. Så vi får bare oppfordre, i fellesskap kanskje,
studenter og professorer ved våre læresteder til å ta enda
mer del i denne typen debatter, for det trenger vi.
Presidenten: Odd Einar Dørum -- til oppfølgings­
spørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [10:28:23]: De fleste debatter
blir behagelige når de går på det generelle plan, for ytrings­
frihet, for dannelse. Det som er det urovekkende fra debat­
ten, er at det ifølge mediereferatene i videoene ikke fram­
kommer noen kritiske merknader verken fra ordstyreren,
fra salen eller fra andre motdebattanter. Jeg kunne gå vide­
re og anbefale professor Bernt Hagtvets folkemordfore­
lesning på universitetet. Det er trykk over debattene. Her
kommer påstandene om antisemittisme, og hva det måtte
være, på bordet. Det kommenteres kvalifisert. Statsråden
og undertegnede, og Venstre, er for dannelse, vi er for all­
menndannelse, og vi er for frie ytringer. Men jeg vil bare
understreke og gjenta Trine Skei Grandes spørsmål: Maner
det ikke til en viss bekymring når det heter at det verken fra
ordstyreren, fra salen eller fra andre motdebattanter kom
motforestillinger på ytringen om 11. september?
Statsråd Tora Aasland [10:29:18]: Det er mange are­
naer som burde vært bedre tilrettelagt for debatter og for
kritiske motforestillinger. Og jeg må jo si til Stortingets
ære at disse spontanspørretimene er et godt eksempel på
det. Men jeg har også lært meg at det er ikke alt media
skriver om debatter som er 100 pst. riktig. Jeg har faktisk
vært til stede ved noen debatter hvor det er litt vanskelig
å kjenne seg igjen i referatet. Så jeg forbeholder meg ret­
ten til å mene at det her kanskje var noen kritiske røs­
ter til det som er referert i mediene. Og så får da Dørum
og jeg og andre i fellesskap oppfordre til at man tør å ta
debattene, tør å være kritisk, og håpe at den generasjo­
nen som vokser opp nå, som studenter og etter hvert som
lærere, kanskje kan bli like opptatt av å få fram det kri­
tiske perspektivet i en debatt som man var på 1960­ og
1970­tallet.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Knut Arild Hareide (KrF) [10:30:19]: Eg vil rette
mitt spørsmål til næringsministeren.
Staten kjøpte i 2007 over 33 millionar aksjar i Aker
Solutions. Kjøpesummen var på over 4,8 milliardar kr, og
opposisjonen var allereie den gongen veldig kritisk til sta­
tens bruk av pengar og at ein gjekk inn som aksjeeigar i
dette selskapet. I dag er tapet på 3,7 milliardar kr, ja nær
4 milliardar norske kroner. Me kan òg registrere at 2,5 mil­
liardar kr av desse har gått i lomma til Kjell Inge Røkke.
Professor Thore Johnsen var òg veldig skeptisk, og
han meinte at staten betalte ein overpris. Frå Aker si side
blei denne avtalen skildra som «ein særdeles førsteklasses
avtale for Aker». Det sa Leif Arne Langøy i 2007.
Det er fleire ting Kristeleg Folkeparti stiller spørsmål
ved. Det var ingen finansielle rådgivarar som blei brukte
i denne saka. Det kom fram i Stortingets innstilling. Det
andre var at staten fekk langt dårlegare vilkår enn andre
aksjonærar. Eg viser bl.a. til Wallenbergstiftelsen som var
inne og gjorde same oppkjøpet, men sikra seg at dei slapp
å ta risiko.
Kristeleg Folkeparti er oppteke av at dette ikkje skal
gjenta seg. Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Vil ho
jobbe for at me kan få nye retningslinjer som sikrar 1) at
25. feb. -- Muntlig spørretime 2119
2009

fagfolk blir med når transaksjonar av denne storleiken er
med -- då tenkjer eg på finansiell ekspertise -- og 2) at
staten ikkje får langt dårlegare vilkår enn andre aktørar?
Statsråd Sylvia Brustad [10:32:28]: La meg aller
først si at jeg registrerer at det er uenighet i meninger mel­
lom vararepresentant Hareide og han som Hareide nå er
inne for, nemlig Ingebrigt S. Sørfonn, som uttalte i for­
bindelse med nettopp det som skjedde i Aker Solutions,
at en gjennom avtalen sikrer
«nærleik mellom dei sentrale eigarane og bedrifta si
verksemd, og ein sikrar at bedrifta framleis vert leia
frå Noreg. Dette er positivt for både Aker Kværner og
norsk leverandørindustri. Det er også positivt at sta­
ten dannar ein allianse med selskap som har demon­
strert spisskompetanse innan industriell utvikling over
mange år.»
Dette sa Ingebrigt S. Sørfonn til NyhetsBlikket.no den
22. juni 2007. Jeg er enig i de uttalelsene fra Ingebrigt S.
Sørfonn.
Når det så gjelder spørsmålet om det representanten
Hareide her sier er tap, er det altså sånn at verdiene på
statens portefølje på Oslo Børs -- som en følge av den fi­
nanskrisa vi nå er inne i, som i høyeste grad også har slått
til i Norge -- har falt med over 360 milliarder kr. For Aker
Solutions snakker vi om 4 milliarder kr. Når vi ser på
DnB NOR, snakker vi om 25 milliarder kr, Norsk Hydro
34 milliarder kr mindre enn da de var på det høyeste -- for
å ta noen eksempler.
Dette handler om å være langsiktig eier. Som langsik­
tig eier må en altså være med på nedturer -- nå er vi inne i
en ekstrem nedtur -- men vi skal også være med oppturer,
og de kommer garantert tilbake.
Jeg vet at det ikke er lov til å stille motspørsmål, men
det er i hvert fall lov til å reflektere over følgende: Er det
slik at representanten Hareide mener at vi også skal gjøre
noe med eierskapet vårt i Hydro, StatoilHydro, DnB NOR
og andre selskaper der det altså har blitt mindre verdier
som følge av finanskrisa, mye mer enn det vi her snakker
om i Aker Solutions?
Knut Arild Hareide (KrF) [10:34:33]: Det som er
viktig her, er at me bruker faglege rådgivarar når me går
inn i transaksjonar av denne storleiken. Eg registrerer at
statsråden ikkje svarer på om ho meiner at me skal bruke
ekspertise i spørsmål om transaksjonar opp mot 5 milliar­
dar kr. Det svarer ikkje statsråden på. Så veit òg statsrå­
den veldig godt at Kristeleg Folkeparti, Venstre og Høgre
gjekk mot dette oppkjøpet då denne saka var til behandling
i Stortinget i 2007.
Eg registrerer at statssekretæren til statsråd Sylvia Bru­
stad seier at dette har vore eit godt kjøp. Då lurer eg på:
Kva er då eventuelt eit dårleg kjøp for staten, når det er
eit godt kjøp at me har tapt 3,7 milliardar kr?
Statsråd Sylvia Brustad [10:35:35]: Jeg registrerer at
representanten Hareide ikke svarer på utfordringen knyttet
til spørsmålet om at verdiene har gått betydelig mer ned i
andre selskaper hvor staten er en stor eier.
Ja, vi mener at dette var riktig, fordi dette er med på
å sikre et langsiktig og stabilt eierskap. Dette er med på
å sikre at vi kan beholde hovedkontoret i Norge i hvert
fall i ti år. Dette er med på at Aker Solutions fortsatt
kan være ledende på noen områder internasjonalt, men
også nasjonalt når det gjelder å være leverandør innenfor
energi, olje og gass. Det er viktig. Det er viktig for norske
arbeidsplasser.
Så har ikke jeg noe problem med å svare på det som
dreier seg om rådgivere. Det ble brukt juridiske rådgive­
re ved kjøp av Aker Solutions. Da det for to år siden ble
vurdert dit hen at det ikke var nødvendig med finansielle,
var det fordi verdien på selskapet, altså Aker Kværner, var
godt kjent i markedet. Det var slik at dette som kjent var
et børsnotert selskap, og det var et gjennomanalysert sel­
skap. Det er slik, og den praksis har også vært under tidli­
gere regjeringer, at det vurderes i hvert enkelt tilfelle hvor
mange eksterne rådgivere en bruker, og hvilke eksterne
rådgivere en bruker.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Hans
Olav Syversen.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:36:55]: Det er selvføl­
gelig fristende for en statsråd å komme med enkeltstående
sitater basert på det Regjeringen kom med av informasjon
da kjøpet ble gjennomført. Så vet vi at da man fikk anled­
ning til å se litt nærmere på de betingelsene staten gikk inn
i selskapet på, var det all grunn til å rope varsku. Men jeg
registrerer at statsråden ikke synes det er noen grunn til å
begynne med noen blanke ark i denne type saker, og jeg
må faktisk spørre: Når man ser seg i bakspeilet, er dette
kjøpet etter statsrådens mening et eksempel til etterfølgel­
se, eller er det, som hun selv har sagt, et utmerket bidrag
til det som er Regjeringens aktive næringspolitikk?
Statsråd Sylvia Brustad [10:37:47]: Vi skammer oss
overhodet ikke over dette kjøpet. Dette er å utvise aktiv
eierpolitikk. Dette handler om å ha norsk kontroll over et
viktig selskap som er viktig for norske arbeidsplasser.
Når det gjelder spørsmålet om man skal ha retnings­
linjer som gjelder i alle typer selskaper, mener jeg at det
blir feil. For det første har vi en utredningsinstruks, som
representanten helt sikkert kjenner godt til, og der står det
klart at man skal gå igjennom ulike konsekvenser før man
legger det fram. Det kan gjøres på ulike måter, og det vil
også være avhengig av hvilke selskaper vi her snakker om.
Er det selskaper som er børsnotert, godt kjent, gjennom­
analysert, eller er det selskaper hvor man ikke kjenner godt
nok til de tingene? Da må man bruke ulike typer rådgive­
re, slik vi ser det. Så jeg mener at retningslinjer som skal
være helt like i alle selskaper, ikke vil være hensiktsmes­
sig eller praktisk. Men sjølsagt er det slik at ved så store
beslutninger som f.eks. når det gjaldt Aker Solutions, blir
det vurdert på en grundig måte før man foreslår det. Det
ble gjort da. Det blir gjort løpende i tilfeller også framover.
Presidenten: Kåre Fostervold -- til oppfølgingsspørs­
mål.
25. feb. -- Muntlig spørretime
2120 2009

Kåre Fostervold (FrP) [10:39:06]: Jeg har gjennom
de svarene som statsråden har kommet med, fortsatt ikke
helt oppfattet om hun vil vurdere nye retningslinjer. Det
hadde vært veldig greit å få et svar på det.
Det er jo krevende å være på eiersiden når det gjelder
selskaper på Oslo Børs, særlig i disse tider. Og statlig del­
takelse kan være positivt for å bevare arbeidsplasser, det
anerkjenner vi. Samtidig vil jeg bare minne salen på at
Fremskrittspartiet tok som en forutsetning den gangen vi
behandlet Aker­saken, at man skulle selge seg ned i andre
selskaper, så det statlige eierskapet på Oslo Børs ikke ble
for omfattende.
Men det er en annen måte å bruke statlig kapital på, og
det er å stille risikokapital til rådighet for norsk næringsliv.
Særlig i disse dager kan vi lese om de omfattende konkur­
sene som skjer i Norge. Jeg vil utfordre statsråden på om
hun vil gjøre enda mer kapital tilgjengelig for små og mel­
lomstore bedrifter, som ikke får noen særlig hjelp gjennom
den krisepakken som er lagt frem fra Regjeringen.
Statsråd Sylvia Brustad [10:40:17]: Vi er opptatt av
et langsiktig eierskap. Det betyr at vi også når det er kre­
vende tider, som nå, må ha is i magen. Akkurat nå har
verdiene gått ned i ganske stort monn for noen selskaper
-- det er kjent for representanten. For eksempel har Stat­
oilHydro, Hydro og DnB NOR gått betydelig mer ned enn
Aker Solutions. Det handler om å tenke langsiktig, og det
at staten er en såpass stor eier, har også virket stabiliseren­
de i den situasjonen vi er i, og i forhold til børsen gene­
relt. Også av den grunn er det viktig at staten eier en del,
sett fra vårt synspunkt.
Så er det altså slik at vi er opptatt av å kunne stille opp
overfor små og mellomstore bedrifter, som jeg oppfattet
var den andre delen av spørsmålet. Derfor har vi nå økt
betydelig de ordninger, f.eks. innenfor Innovasjon Norge,
som dreier seg om høyrisiko. Det betyr at de kan gå inn i
flere bedrifter, og de kan gå inn med høyere beløp, og de
kan også i noen sammenhenger ta noe mer risiko.
Presidenten: Torbjørn Hansen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Torbjørn Hansen (H) [10:41:32]: Det er ingen tvil
om at oppkjøpet i Aker Holding var overraskende. Det var
meget risikabelt, det var komplisert og uten tvil amatør­
messig gjennomført av Regjeringen. Det er uakseptabelt å
bruke 5 milliarder kr på kjøp av aksjer i et ikke­notert hol­
dingselskap uten at man får utredet de økonomiske kon­
sekvensene av det, når det i tillegg foreligger svære, kom­
pliserte aksjonæravtaler som påvirker statens verdier. Det
var et rød­grønt feilskjær.
Men jeg vil stille statsråden et prinsipielt spørsmål. I
dagens situasjon er det mange bedrifter som kan tenke
seg statlig eierskap. Det er kapitalmangel i næringslivet,
det er mange bedrifter som tilhører de såkalte nøkkelnæ­
ringer, som har viktige ansatte, og som har viktig kompe­
tanse i Norge. Hvilke prinsipper gjelder for Regjeringens
eventuelle framtidige oppkjøp i norsk næringsliv? Vil man
åpne oljefondet for nye bedrifter i denne type situasjo­
ner, eller var dette en engangshendelse som ikke vil bli
gjentatt?
Statsråd Sylvia Brustad [10:42:32]: Jeg er helt uenig
i representanten Hansens påstand om at dette var «ama­
tørmessig». Dette var gjort på skikkelig, ordentlig måte.
Jeg respekterer at Høyre og Regjeringen med daværende
statsråd var uenige om dette var riktig eller ikke. Det er
en real debatt. Men denne regjeringen mener at det å ha
statlig eierskap i et ganske stort omfang -- og det er det
redegjort for i eierskapsmeldinga -- er viktig av mange
grunner. Ikke minst handler det om å kunne bevare flere
arbeidsplasser i Norge, ha kontroll fra norsk side og ha
hovedkontor i Norge. Jeg vil legge til, som jeg sa i stad:
Det har også vært med på å stabilisere situasjonen nå, i
den krevende situasjonen som vi er inne i.
Når det gjelder framtida, så er noe nedfelt i eierskaps­
meldinga, og representanten Hansen er veldig godt kjent
med at dette kommenterer ikke jeg før det eventuelt opp­
står situasjoner hvor det skulle være aktuelt. Men vi mener
det fortsatt er viktig med stort statlig eierskap, og dette er
et eksempel på det.
Presidenten: Leif Helge Kongshaug -- til oppfølgings­
spørsmål.
Leif Helge Kongshaug (V) [10:43:46]: I kapittel 7.5
i eierskapsmeldingen skriver Regjeringen følgende:
«Målet for eierskapet i de forretningsmessige sel­
skapene er å sikre at statens investerte kapital oppnår
høyest mulig avkastning over tid.»
Videre står det:
«Uklare mål kan også føre til at kapitalmarkedene
tror at staten har andre mål enn den i realiteten har, noe
som kan påvirke verdien på statens aksjer negativt.»
I nyhetene i dag kunne vi høre at statsrådens egen stats­
sekretær Øyvind Slåke uttrykte en forbløffende arroganse
over det Regjeringen selv sier i eierskapsmeldingen, og
nærmest avfeide verditapet av investeringene -- det er uvik­
tig så lenge arbeidsplassene blir i Norge, altså et høyst
uklart mål med den investerte kapitalen. Spørsmålet blir
da: Når det gjelder statens mål med eierskap og avkastning
av dette, står det fast slik det er formulert i eierskapsmel­
dingen, eller blir disse prinsippene satt til side så snart det
er virksomheter som truer med å flytte ut?
Statsråd Sylvia Brustad [10:44:55]: Min statssekre­
tær er ikke arrogant, det vil jeg avkrefte. Og det er helt rik­
tig, det som han også sa på radioen i morges, nemlig at vi
har ulike mål for de ulike selskapene, slik det er redegjort
for og nedfelt i eierskapsmeldinga.
Den finanskrisa vi nå er inne i, som er ekstremt kre­
vende for mange selskap og mange enkeltpersoner, slår
også ut i verdiene på børsen. Jeg vil ikke kalle det tap, for
det går opp, og det går ned. Akkurat nå har verdiene gått
ganske ekstremt ned -- 360 milliarder kr.
Vi tenker langsiktig. Det betyr at for oss er det viktig at
vi greier å ha kontroll over arbeidsplasser i Norge, f.eks.
slik vi gjorde med Aker Solutions, at vi bevarer hovedkon­
25. feb. -- Muntlig spørretime 2121
2009

tor i Norge, og at vi sikrer at f.eks. det selskapet fortsatt
kan være ledende leverandør innenfor f.eks. olje, gass og
energi.
Jeg mener det er usedvanlig viktig å ha is i magen i
den krevende tida vi nå er inne i. Vi kommer også til å få
være med når oppturen kommer tilbake.
Presidenten: Da går vi over på neste hovedspørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:46:17]: Jeg har et spørsmål
til kirkeministeren, så han ikke skal få sitte helt i ro.
Vi har behandlet mange saker i Stortinget -- mange
store saker -- som går på kirkepolitikk og forholdet vårt
til Kirka. Det er statskirkemelding, kirkedemokrati -- som
nå ligger der -- det er Opplysningsvesenets fond. Alt det
handler om forholdet vårt til Kirka. Vi har gjort store grep
for å løsne båndene mellom stat og kirke.
Sjøl om statsråden har kirkeminister som tittel i stats­
rådsporteføljen sin, mener jeg likevel at det kan være rik­
tig i dag å reise spørsmålet om at vi har veldig lite debatt
og politikk knyttet til andre trossamfunn. Vi diskuterer lite
i denne salen hvor grensa går mellom religion og felles­
skap, plassen for religion i det offentlige rom, forholdet
mellom individ og religion, hva vi skal tolerere i det of­
fentlige rom, og hva vi skal tolerere av inngrep overfor
individene. Vi har en partileder som har sete i denne sal
som mener at vi er utsatt for en snikislamisering.
Egentlig bør vel hele religionsområdet være statsrådens
ansvarsområde. Burde det ikke nå kanskje være på tide å
gi en anledning til å løfte i denne salen -- i Stortinget -- en
debatt om religionspolitikk og om hvilke verdier og nor­
mer vi som stat skal legge til grunn, hva vi skal tolerere,
hva vi ikke skal tolerere, og hvilke følger det har for reli­
gionspolitikken? Mitt spørsmål er om statsråden ønsker å
gi Stortinget en anledning til en sånn debatt, som kanskje
hadde vært lurt for debattkulturen i Norge.
Statsråd Trond Giske [10:48:12]: Jeg synes det spørs­
målet som representanten Skei Grande stiller, er et godt og
relevant spørsmål. Dette er en av vår tids viktigste debat­
ter. Vi går over fra å være et veldig homogent samfunn til
å bli et veldig mangfoldig samfunn. Hvordan dette utford­
rer oss -- utfordrer tilvante holdninger, utfordrer vår tole­
ranse, men også vår evne til å sette ned noen hjørnesteiner
for hva som er akseptabelt -- er viktige debatter.
Jeg mener at nettopp det kirkeforliket som dette stortin­
get samlet laget i vår, tjener oss til ære, fordi det viser at i
slike spørsmål, som skaper dype konflikter -- ja, til og med
voldelige konflikter -- mange andre steder i verden, klarer
vi i Stortinget faktisk å finne de bredeste løsningene.
Én av de tingene vi gjør, handler om andre tros­ og livs­
synssamfunn. Vi foreslår at vi for første gang skal grunn­
lovfeste at alle tros­ og livssynssamfunn har den samme
retten til likeverdig behandling fra staten. Vi endrer § 2,
som i dag sier at statens religion er den evangelisk­luthers­
ke, og får et bredere verdigrunnlag for hele samfunnet.
Samtidig slår vi fast at vi fortsatt skal ha et bånd mellom
staten og Den norske kirke.
Vi møter jo dette konfliktområdet i mange, mange ulike
sammenhenger. De seneste ukenes hijabdiskusjon er kan­
skje et aktuelt eksempel. Jeg tror det må håndteres på alle
disse ulike områdene, hver for seg, i sine sammenhenger.
Men at det også settes i en større sammenheng og diskute­
res helhetlig, det er jeg helt enig med representanten Skei
Grande i at vi trenger.
Trine Skei Grande (V) [10:50:04]: Jeg konkluderer
med at statsråden er enig med meg i det, men ikke vil bidra
til at vi får en sånn debatt inn i Stortinget.
Men han reiste også et annet spørsmål, og det gjaldt
håndteringa av hijabdebatten. Vi har nå hatt flere debat­
ter som toucher forholdet mellom individ og religion og
fellesskap/stat og religionene. Regjeringa har håndtert det
litt ulikt. Jeg skal ikke nå si hva jeg mener om den hånd­
teringa, men mener statsråden, fra en kirkeministers stå­
sted, at Regjeringas håndtering har vært ideell for kårene
for debatten om religionens plass i det offentlige rom?
Statsråd Trond Giske [10:50:42]: Jeg mener i hvert
fall at konklusjonene er veldig gode, sett fra både kirke­
ministerens og ytringsfrihetsministerens ståsted.
Regjeringen foreslår nå noe som den forrige regjerin­
gen ikke foreslo, nemlig å oppheve blasfemiparagrafen.
Det mener jeg er et riktig skritt. Den har ikke vært brukt
på mange tiår, og det gir ytringsfriheten enda større rom
i hvert fall formelt, selv om det reelle rommet allerede
har vært der. Samtidig skal ytringer og ytringsfrihet bru­
kes med ansvarlighet. Selv om vi har en ytringsfrihetsrett,
har vi også et ansvar for ikke å tråkke på andre mennes­
kers viktigste integritet, f.eks. deres tro. Selv om vi har
en rett til det, er det veldig fornuftig å nærme seg andre
mennesker med en ansvarlighet.
Samtidig har samfunnet rett til å si hva vi ikke aksep­
terer i religionens navn. Vi aksepterer f.eks. ikke omskjæ­
ring, selv om det skulle skje i en religions navn. Vi ak­
septerer ikke tvangsekteskap. Vi aksepterer ikke en rekke
andre ting, selv om det skjer i religionens navn. Der har
vi en rett som samfunn til å sette ned visse regler.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Odd
Einar Dørum.
Odd Einar Dørum (V) [10:52:00]: Dette er landets
viktigste talerstol. Her diskuterer vi det meste.
Grunnen til at Venstre nå, gjennom Trine Skei Gran­
des innlegg, har løftet spørsmålet om vi ikke skal løfte og
diskutere religionspolitikk, har jo statsråden berørt. Det
må være påtrengende å kunne gjøre det, når vi opplever at
dialog etter alles oppfatning ytrer seg vitalt, skikkelig og
ordentlig på Litteraturhuset, først etter Gaza­demonstra­
sjonene og så om blasfemi. Da må det i et storting, hvor
vi, som statsråden har sagt, har klart å samle oss om en
verdiparagraf i Grunnloven, være mulig å gå inn på den
krevende debatten som Trine Skei Grande tok opp. For å
stille spørsmålet til statsråden: Ser han ikke poenget med
å diskutere hvordan trosfrihet kan vernes i et samfunn
med mange religioner uten å krenke andre menneskeret­
tigheter? Det er jo det som er kjernen i det vi må kunne
25. feb. -- Muntlig spørretime
2122 2009

diskutere. Det blir litt spesielt når det settes likhetstegn
mellom f.eks. det å bære en hijab og kjønnslemlestelse.
Da er, med respekt å melde, ikke opplysningsnivået høyt
i debatten.
Statsråd Trond Giske [10:53:03]: Hvis Stortinget
skal ha som ambisjon å sørge for at kunnskapsnivået og
opplysningsnivået er høyt nok i samtlige debatter, tror jeg
vi får mange stortingsmeldinger framover, men at denne
talerstolen bør brukes også til å diskutere de spørsmålene
som representantene Skei Grande og nå Dørum tar opp,
er jeg helt enig i. Jeg skal gjerne bidra til det. Enten den
riktige måten er å legge fram en bred stortingsmelding om
religionspolitikken i sin helhet, eller å legge til rette for
at vi får disse debattene i andre sammenhenger, skal jeg
gjerne som både kirkeminister og som statsråd ansvarlig
for de ulike trossamfunnene -- og ytringsfrihetsminister,
vil jeg understreke -- være med på å bidra til det. Det er en
av våre viktigste debatter. I fjor hadde vi et mangfoldsår,
som også handlet veldig mye om dette. Hvordan går vi fra
å være et homogent til å bli et flerkulturelt og flerreligiøst
samfunn, hvordan utnytter vi de gode tingene ved det, og
hvordan håndterer vi de problemene som også skapes ved
det? Dette er en svært viktig debatt, som selvsagt også
hører hjemme i Stortinget.
Presidenten: Per Sandberg -- til oppfølgingsspørsmål.
Per Sandberg (FrP) [10:54:10]: La meg først få lov til
å knytte en kommentar til representanten Skei Grande og
Venstre, for jeg synes det er meget interessant at Venstre
nå ønsker en debatt på bred front om religion, tradisjon og
det som måtte være knyttet til det. Men samtidig har de
en partileder som vil ekskludere Norges nest største parti
fra å delta i denne debatten. Det synes jeg er litt parodisk,
for å si det rett ut.
Men mitt spørsmål til statsråden er: Hvis man eventu­
elt skulle legge fram en slik melding, hvilke utfordringer
ser statsråden for seg f.eks. i forhold til en høringspro­
sess, og hvilke utfordringer ser statsråden for seg i forhold
til at man i denne sal nærmest skulle vedta begreper og
innhold i de forskjellige religionene og hvilke skiller det
er mellom tradisjoner og religionsutøvelse? Det kunne ha
vært interessant med en slik debatt, selvfølgelig, men jeg
er ikke så sikker på at det ville skape noen harmoni eller
noen bedre dialog hvis Det norske storting skulle define­
re de forskjellige begrepene og innholdet i de forskjellige
religionene.
Statsråd Trond Giske [10:55:17]: Det viktigste med
debattene i Stortinget er først og fremst å legge grunnla­
get for lovene, budsjettvedtakene, handlingene og strate­
giene i det offentlige. Å redusere Stortinget til en ren dis­
kusjonsklubb tror jeg det er få som er interessert i, så det
må være knyttet til den type tiltak. Men vi ser jo hvordan
toleranse, respekt og også vår evne til å sette noen felles
normer i et samfunn hele tiden utfordres av at vi har blitt
et mer flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Dette møter
vi på felt etter felt. Nå har vi hatt en del aktuelle saker i
den siste måneden, som delvis er helt konkrete saker -- skal
man eller skal man ikke bruke hijab i politiet, skal man
eller skal man ikke ha en blasfemiparagraf osv. -- men som
selvsagt bygger på en grunnleggende forståelse av hvor­
dan vi skal håndtere et flerkulturelt og flerreligiøst sam­
funn. At den debatten bør tas også i Stortinget, er jeg enig
med Skei Grande i, og jeg tror også at hennes partileder
mener at Per Sandbergs partileder bør få lov til å delta i
den debatten, men kanskje på en måte som bygger bro,
istedenfor å skape nye konflikter.
Presidenten: Ine Marie Eriksen Søreide -- til oppføl­
gingsspørsmål.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [10:56:36]: Kravet om
en tydeligere religionspolitikk har blitt reist fra flere hold,
senest i går av Erling Rimehaug i en kommentarartikkel i
Vårt Land. Det skjer i en tid hvor mange opplever at det er
trangere kår for religionsutøvelse og for religionsfrihet. Vi
opplever debatter som handler om hvorvidt Frelsesarmeen
skal få statsstøtte eller ikke ut fra sine politiske meninger,
og vi opplever en diskusjon om blasfemiparagrafen, som
Regjeringa ikke håndterte spesielt elegant, ei heller hijab­
debatten. Poenget er at mange er av den oppfatning at det
nå er vanskeligere å ha og utøve religionsfrihet, fordi det
er et sterkt ønske om at staten skal styre innholdet i reli­
gionene. Statsråden kommer jo selv fra et parti der det har
vært tradisjon.
Er statsråden enig i at det må være respekt for tros­
samfunn som sådanne, og at religionspolitikk ikke hand­
ler om politikk for styring av religioner, men om politikk
for ivaretakelse av religionsfrihet?
Statsråd Trond Giske [10:57:40]: Jeg tror det er vel­
dig vanskelig å finne noe slags empirisk grunnlag for å
hevde at trosfriheten i Norge er i ferd med å begrenses.
Tvert imot er jo Norge kåret til et av de landene som
har absolutt størst religionsfrihet. Det vi gjør i det store
kirkeforliket, som representanten Eriksen Søreide og jeg
jobbet med sammen i fjor vår, handler jo bl.a. om lø­
sere bånd mellom staten og Den norske kirke og stør­
re mulighet for Den norske kirke til f.eks. å utpeke sine
egne religiøse ledere. Vi har et helt unikt finansierings­
system i Norge, hvor ikke bare Den norske kirke, men
alle andre tros­ og livssynssamfunn betales av den nors­
ke stat for sin virksomhet. Det er ikke i veldig mange
land du finner et tilsvarende system. Så omfattes også
trossamfunnene av norske lover og regler. Du kan ikke
bryte regnskapsloven f.eks. selv om du tilhører et tros­
samfunn. Men der hvor norske lover og regler bryter
med trosretninger, eller prinsipper innenfor trossamfun­
nene, må vi finne praktiske løsninger. Trosfriheten er vel­
dig, veldig viktig, men enkelte andre lover er også vikti­
ge i det norske samfunnet, og noen felles regler skal vi
ha. Det er jeg helt sikker på at Eriksen Søreide også er
enig i.
Presidenten: Dagrun Eriksen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
25. feb. -- Muntlig spørretime 2123
2009

Dagrun Eriksen (KrF) [10:58:58]: I den nevnte kom­
mentaren til Erling Rimehaug står det at Regjeringen er
blitt drevet
«fra sak til sak, og fra tabbe til tabbe (...) Det tjener bare
dem som vil fiske i det grumsete vannet som oppstår
etter slik røre som vi nå har hatt.»
Og vi ser at det største opposisjonspartiet i Stortin­
get sitter klar både med fiskestenger og agn for å hente
fangsten.
Regjeringen har snublet. Men jeg tror at det overordne­
de spørsmålet her handler om løsningen skal være at re­
ligionen blir i det private og lukkede rom, eller om vi må
våge å delta i debattene og anerkjenne hvilken plass reli­
gion faktisk har for oss som samfunn og ikke minst for en­
keltmenneskers handlinger og uttrykk. Er det slik at Re­
gjeringen er enig i at vi trenger mer plass til religion i det
offentlige rom, eller er man enig med den danske stats­
ministeren, som mener at religion ikke skal ha plass i det
offentlige?
Statsråd Trond Giske [10:59:55]: Jeg og Regjeringen
er sterke tilhengere av tros­ og religionsfriheten. Vi er ster­
ke tilhengere av at man får organisere seg og ha sine sere­
monier og møter fritt, og vi er også tilhengere av at man
får kommunisere sitt budskap ut i det offentlige rom. Men
dette er jo ikke noe som staten kan styre. Vi kan tilrette­
legge, bl.a. vedtok vi i går NRK­plakaten, som sier at NRK
skal formidle Norges religiøse og kulturelle arv og også
det mangfoldet av religioner som finnes i Norge, men for
øvrig er det opp til de ulike trossamfunnene å markeds­
føre sin virksomhet og drive misjonsvirksomhet -- noe jeg
er sikker på at representanten Dagrun Eriksen er helt enig
med meg i. Vi kan ikke fra statens side ta over det, men
vi kan legge til rette, først og fremst gjennom god finan­
siering og ved å sørge for stor høyde for ytringsfrihet og
mulighet til å nå ut med sitt budskap.
Presidenten: Da er den muntlige spørretimen over, og
vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det er ingen endringer i den oppsatte
spørsmålslisten. Vi går da til første spørsmål, som er fra
representanten Arne Sortevik til samferdselsministeren.
-- Statsråden er ennå ikke kommet, så vi venter litt.
--
Da er statsråden til stede, og vi starter den ordinære
spørretimen.
S p ø r s m å l 1
Arne Sortevik (FrP) [11:02:45]: Jeg må først få lov å
si at nå er det uavgjort! Sist var det jeg som var for sen.
Spørsmålet er som følger:
«Planlegging og ekstern kvalitetssikring av store sam­
ferdselsprosjekt har utviklet seg til å bli en svært tidkre­
vende prosess der normal tidsbruk anslås å ligge på ca. ni
år. I tillegg kommer deretter selve byggetiden. Når plan­
beredskapen, med det mener jeg en «reserve» av planav­
klarte prosjekter, i tillegg er liten, får tidsbruken ekstra
stor forsinkelseseffekt når finansieringsomfanget økes.
Hva vil statsråden gjøre for å redusere tidsbruk på plan­
legging av store samferdselsprosjekt og øke planberedska­
pen?»
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her teke
over presidentplassen.
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:03:37]: Eg er lei
meg for at eg var litt sein.
Som representanten Sortevik peikar på, er planleg­
gingsprosessane for samferdsleprosjekt ofte tidkrevjande
og kompliserte, då det ofte får store konsekvensar for folk
både lokalt og regionalt. Planprosessane til store veg­ og
jernbaneprosjekt må følgje plan­ og bygningslova sine
ulike innretningar med omsyn til handsaming av kommu­
neplan og reguleringsplan. Regelverket for planlegging
skal sikre at alle innspel og innvendingar og all usemje
vert handsama på ein god måte, regelverket for oreigning
skal sikre rettane til alle som må avstå grunn og rettar, og
regelverket for innkjøp skal sikre konkurranse på like vil­
kår. Det er likevel eit potensial for effektivisering i form
av redusert tidsbruk utan at dette går ut over kvaliteten. Eg
legg stor vekt på at dette potensialet vert teke ut, og viser
til etatane sitt arbeid for å bidra til dette.
Statens vegvesen arbeider målretta med effektivisering
av planlegginga. Eg viser her m.a. til arbeidet etaten gjer
med å få til betre overordna avklaringar om kor og når
det er aktuelt å gjennomføre detaljplanlegging for gjen­
nomføring av konkrete prosjekt. Døme på dette er etaten
sitt arbeid med konseptvalutgreiingar for vegstrekningar i
distrikta og for vegnettet i byar, arbeidet med rutevise pla­
nar for stamvegnettet og arbeidet med Nasjonal transport­
plan, der det er gjennomført korridorutgreiingar og eigne
utgreiingar for transport i by.
Gode overordna avklaringar gir etaten eit betre grunn­
lag for å prioritere sin innsats i detaljplanlegginga til tiltak
som er aktuelle for gjennomføring. I praksis er det ikkje
enkelt å byggje opp ein «planreserve» for tilfelle som no,
med stor auke i aktivitet og finansieringsomfang. Regu­
leringsplanar, som gir det rettslege grunnlaget for gjen­
nomføring, blir fort forelda. Dette har samanheng med
at føresetnadene for planen vert endra med tida gjennom
nye krav i samfunnet og nytt regelverk. Eksempel på dette
dei siste åra er nye vegnormalar med strengare krav til
tryggleik.
Statens vegvesen arbeider òg målretta med prosessar
for utvikling av eksisterande veg. Her vert det lagt vekt på å
utvikle strategiar for kva som kan gjerast av tiltak på lengre
strekningar langs eksisterande veg med ulikt innsatsnivå.
Dette kan vere tiltak som ikkje krev planavklaring, eller
der det er tilstrekkeleg med enkle reguleringsplanprosessar
som tek 1--1 1/2 år.
Elles vil eg vise til arbeidet Statens vegvesen gjer
med å involvere brukarar, grunneigarar, interessegrupper
og andre styresmakter både i oversiktsplanlegging og de­
25. feb. -- Ordinær spørretime
2124 2009

taljplanlegging. Det er mange eksempel på planprosessar
med gode opplegg for medverknad, og etaten driv eit om­
fattande utviklings­ og opplæringsarbeid for å betre kom­
munikasjonen i planlegginga. Dette er tiltak som vil ef­
fektivisere planlegginga både med omsyn til tidsbruk og
kvalitet.
Arne Sortevik (FrP) [11:06:55]: Jeg takker for svaret.
Det kan virke som vi overplanlegger i Norge, at vi ikke
bare bygger veier som om vi var et fattig etterkrigsland,
men at vi faktisk har et planverk som kan minne om en
gammeldags sovjetstat. Vi har tre tunge planfaser før det
i det hele tatt er snakk om å sette en maskin i arbeid. Om
det er politisk uenighet om valg av trasé knyttet til mil­
jøhensyn, kan det komme på toppen. Det kan gå atskillig
lenger enn normal tidsbruk på de angitte ni år. Det kan i
verste fall gå betydelig lenger. Vi fikk i går en endelig av­
klaring omkring E6 langs Mjøsa. Det er gledelig, men det
er jo samtidig et eksempel på hvor forsinkende en slik lang
planleggingsprosess kan være når det inntreffer politisk
uenighet.
Vil statsråden legge til rette for å bruke statlige regu­
leringsplaner som ett av flere tiltak for å øke tempoet i
planleggingen?
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:08:01]: Når det skal
byggjast f.eks. ein ny veg, er det viktig at dei som er grunn­
eigarar langs vegen, vert tekne på alvor. Det er viktig at
miljøulempene som vegen kan påføre lokalsamfunnet, vert
tekne på alvor, og det er viktig at lokale styresmakter får
vere med og gjere sine vedtak utan å verte pressa av ein
sentralisert stat der dei som sit i det statlege apparatet, kan­
skje av og til har mangelfull kunnskap om lokale forhold.
Derfor er det viktig å halde på dei planleggingsrutinane
me har. Men det har òg i mi tid som samferdsleminister
vore ein statleg plan som verkemiddel der ein ikkje evnar
å kome til einigheit lokalt. Det må vere ei grense for kor
lang tid saker kan dra ut grunna lokal ueinigheit, før ein
skjer gjennom, når det er viktige samfunnsinteresser som
må varetakast.
Arne Sortevik (FrP) [11:08:59]: Takk igjen.
Hvis gjennomsnittlig tidsbruk nå er ni år -- og det er
for lenge -- hva er målet for statsråden?
Når det gjelder planreserve, sa både statsministe­
ren og samferdselsministeren i oktober i fjor at vi skal
bygge jernbane og ruste opp vei i et omfang som na­
sjonen aldri har sett. Men i forbindelse med tiltakspak­
ken Regjeringen har lagt frem, har vi hørt reaksjoner som
«mer penger og få prosjekter», «har penger og mang­
ler planer». Etter over tre år med rød­grønn regjering
er mangel på planer for å kunne gjennomføre veipro­
sjekt når det kommer friske penger, nesten flaut. Det vit­
ner om en regjering som kanskje ikke helt tror på egen
vilje, evne og kapasitet til å skaffe nødvendige ekstramid­
ler.
Hva vil statsråden gjøre for å øke planberedskapen, slik
at økte pengerammer også kan medføre at prosjekter settes
fort i gang?
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:09:55]: Fyrst når
det gjeld tiltakspakka: Der handlar det om ferdig planlagde
mindre prosjekt som kan gi mykje arbeid til mange. Det
var aldri snakk om at ein skulle setje i gang dei store pro­
sjekta. Me har framskunda nokre større prosjekt, men det
var ei pakke som fyrst og fremst hadde fokus på syssel­
setjing. Det var Regjeringa sitt fokus, og det er Regjeringa
sitt fokus i den pakka. Og då er det klart at det er mange
gode veg­ og jernbaneprosjekt -- ikkje minst på vedlike­
haldssida, som har vore eit forsømt område over lang tid
-- som er viktige.
Denne regjeringa har fått til eit taktskifte i samferdsle­
politikken. Det var ikkje slik då me kom inn etter Bonde­
vik II­regjeringa -- som Framstegspartiet støtta heilhjarta
opp om skulle sitje -- at det låg ei mengd ferdig planlagde
prosjekt, og det er heller ikkje slik at me når me tilfører
mykje pengar, òg til planlegging, berre kan skru på ein
brytar og så er prosjekta klare. Det tek litt tid å fordøye
eit slikt taktskifte, men når me legg fram Nasjonal trans­
portplan, skal me sjå at takten skal ytterlegare opp, og det
skal òg planleggingskapasiteten.
S p ø r s m å l 2
Per Roar Bredvold (FrP) [11:11:16]: Jeg ønsker å stil­
le følgende spørsmål til samferdselsministeren: «I avisen
Glåmdalen av 19. februar 2009 kan vi lese: «Rv 2­krigen
over»
Kan statsråden nå bekrefte at hun vil gjøre alt for at
vi nå endelig får fortgang i arbeidet med rv. 2­traseen i
Hedmark?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:11:36]: Spørsmålet
om val av trasé for ny rv. 2 gjennom Sør­Odal kommune
har vore konfliktfylt gjennom heile planlegginga av pro­
sjektet. Konflikten botner m.a. i ulike syn på i kva grad
val av trasé skal ta omsyn til jordvern.
Eg er kjend med at det føreligg ein endeleg godkjend
reguleringsplan for denne strekninga. Som eg òg orien­
terte Stortinget om i statsbudsjettet for 2009, vil eg legg­
je fram ein eigen proposisjon om utbygging og finansie­
ring av rv. 2 på strekninga Kongsvinger--Slomarka når det
ligg føre tilstrekkelege avklaringar. Mellom anna skal det
gjennomførast ekstern kvalitetssikring, såkalla KS2, av
kostnadsoverslaget.
Prosjektet vil verte omtala i den komande stortingsmel­
dinga om Nasjonal transportplan for 2010--2019.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:12:26]: Jeg takker stats­
råden for svaret, som kanskje ikke gav meg så mye svar.
Det er klart at tiden går, og i forrige spørsmål var det også
snakk om at slike prosesser tar lang tid.
Folk begynner jo nå å bli veldig utålmodige etter å få en
avklaring når det gjelder denne viktige veien. Dette hand­
ler både om bosetting og om næringspolitikk, det handler
om mange forskjellige ting. Denne veien er også en stor
transittåre for bl.a. varer som kommer fra utlandet. Så det
er stort behov for og et sterkt ønske om -- jeg understre­
25. feb. -- Ordinær spørretime 2125
2009

ker et sterkt ønske om -- at man snarest får avklart dette.
Derfor ønsker jeg at statsråden i hvert fall presiserer noe
mer enn hun gjorde, når, hvordan og til hvilken kostnad
denne veien nå endelig skal bli ferdig -- for ferdig må den
snart bli.
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:13:20]: Eg har gjort
greie for prosessen slik som han no går. Det skal gjennom­
førast ekstern kvalitetssikring. Det er eit system som førre
regjering sette i verk, og som fyrst no får full verknad. Det
er eit godt instrument for å kvalitetssikre store vegprosjekt.
Men det tek noko meir tid, for det skal ut til eksterne kon­
sulentar som då skal gå gjennom heile prosjektet på nytt.
Eg håpar likevel at me skal få fram ei sak for Stortin­
get så snart som mogleg, og som sagt kjem me tilbake til
denne saka i stortingsmeldinga om Nasjonal transportplan,
som me skal leggje fram om kort tid.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:14:04]: Jeg takker
statsråden for svaret -- som var et svar.
Man skulle jo kanskje tenke litt videre om hva man skal
mene om utbygging av stamveier. Når det er en nasjonal
oppgave å lage en stamvei, burde staten kanskje også ha
myndighet til å bestemme hvor veien skal gå. Grunnen til
at jeg sier dette, er at ting tar veldig lang tid. Vi skal ta
vare på demokratiet vårt, vi skal høre dem som høres skal.
Men altså: Ting tar veldig lang tid. Det koster penger, det
kan koste menneskeliv, og det skaper ikke noen bolyst når
man lever i en så stor uvisshet som valg av veitrasé, i dette
tilfellet rv. 2, medfører for dem som bor langsmed den,
for dem som ferdes langsmed den, for dem som lever av
veien, og for dem som lever på veien.
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:15:00]: Ja, demo­
kratiet tek tid. Demokratiske prosessar tek tid, og demo­
kratiske prosessar kostar pengar. Men eg har ikkje sett
noko alternativ til det gode demokratiet me har i Noreg,
som eg kunne ynskje meg, og eg håpar at heller ikkje
representanten ynskjer seg eit anna styresett.
Det skapar kanskje ikkje bulyst at ting tek tid, men det
skapar heller ikkje bulyst å bli sentraldirigert og føle av­
makt gjennom at vedtak vert gjort utan at den vedtaket
angår, får moglegheit til å prøve si sak. Det er det som
har skjedd i denne saka. Grunneigarar har prøvd si sak for
rettssystemet og har ikkje nådd fram, men har i alle fall
hatt moglegheit til det som er ein god rettsstat verdig: å få
prøvd saka si. Eg ynskjer ikkje å kritisere det. Tvert om
er det ein viktig del av både rettssystemet og demokratiet
vårt at alle skal verte høyrde.
S p ø r s m å l 3
Borghild Tenden (V) [11:16:09]: Jeg har følgende
spørsmål til statsråden:
«Ved planleggingen av hvordan Fornebu skulle utvik­
les, har det vært forutsatt at en bane skulle være bærebjel­
ken i kollektivtilbudet. Tidligere samferdselsminister Terje
Moe Gustavsen lovte at det skulle bevilges 600 mill. kr
til en slik løsning. Ulike baneløsninger har vært utredet,
blant annet en automatbane. Miljøverndepartementet satte
en stopper for automatbanen ved å sette foten ned for en
tilknytning til Lysaker stasjon.
Vil statsråden nå jobbe aktivt for å få på plass en
baneløsning til Fornebu?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:16:44]: Utbygging
og drift av kollektivsystemet på Fornebu er eit fylkeskom­
munalt ansvar. Det er Akershus fylkeskommune i samar­
beid med Oslo kommune som skal finansiere, byggje og
drive systemet. Bærum kommune er planstyresmakt. Det
var Akershus fylkeskommune som i fylkestinget 10. mai
2007 vedtok at Fornebubana skal etablerast som regio­
nal bybaneløysing. Vedtaket inneber at automatbane ikkje
lenger er aktuelt som kollektivløysing for Fornebu. Miljø­
verndepartementet har på det grunnlaget omgjort Bærum
kommune sitt planvedtak om å leggje til rette for automat­
bane på Lysaker stasjon.
Eg har under heile prosessen med Fornebubana halde
fast ved lovnaden om eit statleg bidrag over Samferd­
selsdepartementet sitt budsjett på 600 mill. kr. Ifølgje
St.prp. nr. 1 for 2001--2002 kan desse statlege midlane
til kollektivbetening av Fornebu nyttast gjennom ordnin­
ga med alternativ bruk av riksvegmidlar. Ordninga inngår
i budsjettramma for heile riksvegnettet.
På bakgrunn av forvaltingsreforma vil fylka overta dei
økonomiske pliktane for riksvegnettet elles frå 1. januar
2010. Ansvaret for å følgje opp lovnaden om statlege mid­
lar til kollektivbetening av Fornebu vert dermed overført
til Akershus fylkeskommune, på lik linje med andre bin­
dingar og statlege pliktar som er føresett prioriterte innafor
den statlege ramma til riksvegar.
Arbeidet med utgreiing av bybane mellom Skøyen og
Fornebu er godt i gang. Dette arbeidet skjer i samar­
beid mellom Akershus fylkeskommune, Statens vegve­
sen, Jernbaneverket, Oslo kommune og Bærum kommune.
Det er inngått avtale mellom Akershus fylkeskommune og
Oslo kommune om at Ruter AS skal ha prosjektansvaret.
Borghild Tenden (V) [11:18:26]: Jeg takker statsrå­
den for svaret. Det er ingen tvil om at staten har et ansvar
når det gjelder utviklingen på Fornebu. Staten har pres­
set opp utnyttelsesgraden for boliger og arbeidsplasser på
Fornebu i Bærum og satt krav til kollektivtransport.
I svar til meg 11. oktober 2006 sa statsråden:
«Eg innser at ein i denne saka treng litt tid lokalt
for å gjere eit utgreiingsarbeid, som er antyda å skulle
vere avslutta i januar 2007.»
Det er nå over to år siden. Hva tenker statsråden om
dette, og hvilken dialog har statsråden med regjeringspar­
tiet lokalt, som definitivt har forsinket denne prosessen?
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:19:15]: Det er rett
at staten har lagt vekt på høg utnytting av arealet på Forne­
bu. Hovudargumentet har vore samordna areal­ og trans­
portplanlegging, berekraftig utvikling og miljøforhold, jf.
dei rikspolitiske retningslinjene for samordna areal­ og
transportplanlegging som låg føre i 1993. Det har vore
25. feb. -- Ordinær spørretime
2126 2009

viktig for oss å følgje dette opp overfor kommune og fyl­
keskommune, men ansvarsforholdet for denne bana opp­
lever eg er avklart. Eg har aldri opplevd at ein frå Akershus
fylkeskommune har unndrege seg ansvaret dei har saman
med Oslo kommune for å byggje bana.
Det vedtaket eg viste til av 10. mai 2007, var gjort av
fylkestinget på fritt grunnlag der ein såg at ei bybaneløy­
sing ville vere meir teneleg. Staten skal sjølvsagt følgje
opp det som staten har lovt i denne saka. Me deltek jo ak­
tivt i planarbeidet gjennom Statens vegvesen og Jernbane­
verket, noko som òg betyr ein ganske stor ressursbruk frå
staten si side -- og det skulle berre mangle.
Borghild Tenden (V) [11:20:22]: Jeg takker igjen for
svaret. Det er flere årsaker til at en baneløsning for For­
nebu blir viktigere enn noen gang. Et eksempel er AC/
DC­konserten på Telenor Arena som tydelig avslørte at
E18 overhodet ikke er dimensjonert for bussløsninger til
Fornebu. I tillegg skal StatoilHydro nå etablere seg på
Fornebu.
Derfor spør jeg igjen om statsråden kan være en aktiv
pådriver, for det er ikke tvil om at det er Regjeringens egne
partier som har trenert denne saken i fylkestinget. Mitt
spørsmål gikk derfor på om statsråden kan være en aktiv
pådriver for at vi får en baneløsning så raskt som mulig.
For staten har et ansvar, og da kan man ikke hele tiden
skyve det over på lokale myndigheter, når regjeringspar­
tiene trenerer det også lokalt.
Avslutningsvis: Kan statsråden bekrefte at de
600 mill. kr som ble lovet i 2001, blir prisjustert til dagens
kroneverdi?
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:21:35]: Når det
gjeld å få til ei rask og god løysing, har jo både Akershus
fylkeskommune og Oslo kommune hatt ei konstruktiv og
positiv innstilling til det. Det er ingen tvil om at ansvaret
for å lage ein plan for dette arbeidet, ligg der.
Eg registrerer at representanten Tenden gjentek at sta­
ten har eit ansvar. Ja, staten har teke det ansvaret både
gjennom å stille midlar til disposisjon -- noko eg har sagt
me skal fortsetje med, sjølv om ein har endra løysing når
det gjeld bybane, til eit anna system -- og ikkje minst gjen­
nom at me stiller kompetanse til disposisjon gjennom våre
etatar.
Men igjen: Staten sitt ansvar er avgrensa der. Det er
Akershus og Oslo som må ta det ansvaret som ligg, òg
gjennom dei lokale prosessane. Lokal ueinigheit veit me
av og til oppstår, jf. førre spørsmål. Men då må me òg ta
lokalt ansvar for å løyse denne ueinigheita og kome til ei
positiv løysing lokalt.
S p ø r s m å l 4
Torbjørn Andersen (FrP) [11:22:54]: Jeg har føl­
gende spørsmål til kommunal­ og regionalministeren:
«Debatten om ett Agder­fylke har pågått i flere tiår
på Sørlandet uten resultat. Spørsmålet om fylkessammen­
slutning har møtt betydelig motstand blant innbygger­
ne i Aust­Agder. Saken går nå mot en endelig politisk
avklaring i de to fylkene.
Ser statsråden flere fordeler enn ulemper ved en slik
sammenslutning, og går statsråden inn for at de to fyl­
kene skal få beholde det samme antall stortingsrepresen­
tanter som i dag fra begge fylker også ved en eventuell
sammenslutning, dvs. ti mandater til sammen?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:23:56]: Eg
er usikker på kva representanten Andersen meiner med re­
sultat. Viss ein med «uten resultat» meiner at Agder­fylka
ikkje har slått seg saman, stemmer det. Fylkeskommunane
har bedt meg om eit møte for å diskutera ulike sider ved
samanslutningsspørsmålet, og eg har invitert begge fylka
til ein samtale om dette i byrjinga av mars. Eg ser med
interesse fram til dette møtet.
Når det gjeld kommunal­ og regionalministeren si rolle
i samanslåingar av fylkeskommunar, har departementet
ifølgje inndelingslova ansvaret for samanslåingsprosessen
etter at fylkeskommunane har gjort positivt vedtak om
dette. Så er det slik at Stortinget har vedteke at fylkes­ og
kommunesamanslutningar skal skje på frivillig grunnlag.
Det inneber at det er opp til fylkestinga sjølve å vurdera
-- og eventuelt gjera vedtak -- om dei ser fleire fordelar enn
ulemper ved ei samanslåing. Eg vil berre konstatera at eit
samanslått Agder ikkje vil bli eit spesielt stort fylke. Det
samla innbyggjartalet er i dag om lag 275 000, ikkje så
ulikt landsgjennomsnittet. Arealet vil bli om lag 16 500
kvadratkilometer.
Når det gjeld talet på stortingsrepresentantar i Agder­
fylka viss fylkestinga går inn for å førebu ei samanslutning,
vil ein til stortingsvalet i haust ha same valdistriktsinnde­
ling og same tal utjamningsmandat som i dag. Agder­fyl­
ka vil såleis uansett ha same tal stortingsrepresentantar i
komande valperiode.
Torbjørn Andersen (FrP) [11:26:16]: Takk for det
-- jeg får bare ta det svaret til etterretning. Jeg skal se litt
nærmere på det.
Men jeg vil gjerne følge opp, for dette er jo et meget
aktuelt spørsmål på Sørlandet. Dersom det blir politisk til­
slutning i de respektive fylker for å gå videre i denne sam­
menslutningsprosessen, noe man regner med blir avklart
i løpet av april, støtter statsråden da det syn at det også
bør avholdes en folkeavstemning når det gjelder spørs­
målet om sammenslutning av disse to fylkene, i tråd med
det hennes eget fylkesparti i Aust­Agder har gått inn for?
Og bør ikke et resultat av en slik folkeavstemning da re­
spekteres både av -- selvsagt -- fylkestingene og også av
Stortinget?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:27:16]: Lat
meg seia om folkerøystingar: Slik praksis er i Noreg på det
området, er dei rådgjevande. Det er òg slik at i stortings­
meldinga om eit styrkt lokaldemokrati, som no ligg til be­
handling i Stortinget, legg vi formelt til rette for å lovfesta
lokale folkerøystingar. Vi føreslår det -- og i tillegg utarbei­
ding av statistikk. Men om det skal haldast folkerøysting i
Agder­fylka eller ikkje, er det opp til fylkestinga å avgjera.
25. feb. -- Ordinær spørretime 2127
2009

Så kan eg leggja til at eg har òg registrert, som repre­
sentanten Andersen, at her er det ein debatt i ulike parti,
og her er det òg ulikt syn -- så vidt eg skjønar -- i dei for­
skjellige partia, både i Aust­Agder og i Vest­Agder, og òg
internt blant lokale røyster.
Torbjørn Andersen (FrP) [11:28:28]: Jeg merker
meg statsrådens svar med en viss interesse. Men jeg vil
også få utfordre statsråden: La oss tenke oss at det blir et
nei fra Aust­Agder fylkesting vedrørende det å gå videre
i prosessen om sammenslutning i løpet av denne våren.
Mener ikke statsråden at saken om fylkessammenslutning
i Agder i så fall er lagt død? Det er vel -- i alle fall slik
jeg vurderer det -- utenkelig at staten og Stortinget skal gå
inn og bruke tvang for å slå de to fylkene sammen dersom
det ikke er politisk flertall i Aust­Agder fylkesting for en
slik sammenslutning.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:29:14]: Eg
trur at eg i mitt fyrste svar gjorde både ryddig og klart
greie for kva som her er prosessen, altså at initiativet blir
teke lokalt, vedtaket blir gjort lokalt, før departementet i
det heile kjem inn. Men eg kan jo seia frå mi side at eg sy­
nest det er teke eit interessant initiativ. Eg ser fram til den
orienteringa som eg no vil få på det møtet som er fastsett.
Så kan eg òg bruka anledninga til å seia til dette med
valdistrikt at det er nedfelt i Grunnlova at vi skal ha 19 val­
distrikt, og det krevst grunnlovsendringar for å endra det
talet. Det er noko som tek tid. Så om det skulle bli snakk
om endring av Grunnlova, vil dette fyrst kunna setjast i
verk ved valet i 2017.
S p ø r s m å l 5
Bent Høie (H) [11:30:30]: «Det mest konkrete resul­
tatet av den såkalte regionsreformen, overføring av ansva­
ret for hoveddelen av riksvegene til fylkene, er nå også i
ferd med å skli ut i sanden. Oppgaven blir overført uten
økonomisk kompensasjon, ansatte og med fortsatt sterk
statlig styring.
På hvilke områder mener statsråden at reformen har
overført beslutninger av vesentlig betydning til lokalde­
mokratiet?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:30:56]: Pro­
sessane omkring forvaltningsreforma har vore krevjande.
Det har eg aldri lagt skjul på.
Eg er nøgd med det som no ligg i reforma. Eg har
tru på at reforma vil fremja vekstkraftige regionar ba­
serte på regionale fortrinn. Reforma gjev mogelegheiter
for god regional utvikling under regional folkevald sty­
ring. Fylkeskommunane får ei forsterka utviklarrolle i sitt
fylke. Dei får nye verkemiddel og oppgåver knytte til ut­
forming og gjennomføring av den regionale og nasjona­
le næringspolitikken, bl.a. gjennom 49 pst. eigarskap i
Innovasjon Norge. Etablering av regionale forskingsfond
med 6 milliardar kr i kapital er ei stor satsing frå Regje­
ringa si side. Det er ei nyskaping som er meint å sikra
regional kunnskapsutvikling og betre samspel med høgre
utdanningsinstitusjonar.
Fylkeskommunane får òg ansvar for fagskuleutdan­
ninga, riksvegnettet elles med tilhøyrande ferjer, regional
vassforvaltning, delar av akvakultur­ og havressursforvalt­
ninga, kulturoppgåver -- og dessutan oppgåver som i dag
ligg hjå fylkesmannen på miljø­ og landbruksområdet.
Fylkeskommunane vert styrkte. Slik får dei høve til
å sjå fleire ulike sektorar som ein heilskap innanfor den
enkelte region. Regional samhandling mellom den enkel­
te fylkeskommunen og andre offentlege og private aktø­
rar -- og med andre fylkeskommunar -- vil sjølvsagt vera
nødvendig for å få til gode resultat.
Så til samferdselsoppgåvene: Det er ikkje rett at fylka
overtek hovuddelen av vegnettet utan kompensasjon. Når
staten legg oppgåver til kommunar eller fylkeskommunar,
skal staten følgja opp i budsjettsamanheng slik at sektoren
får dekt dei meirutgiftene som følgjer av nye oppgåver.
Regjeringa har lagt prinsippet om at ressursar skal
følgja oppgåver, til grunn for forvaltningsreforma.
Forslag om eit samla økonomisk opplegg for reforma
vil koma i kommuneproposisjonen i mai. Frå mi side er det
viktig at dette vert eit opplegg som set fylkeskommunane
i stand til å ivareta det ansvaret dei får etter 2010.
Bent Høie (H) [11:33:31]: Med det svaret må kom­
munal­ og regionalministeren mene at fylkeskommunene
og hennes egne fylkespolitikere har misoppfattet Regje­
ringens forslag til hvordan og under hvilke vilkår dette
skal skje totalt. Deres beskrivelse av Regjeringens for­
slag til overføringer av riksveier har følgende overskrift:
«Mistillit, uakseptabelt, ansvarsfraskrivelse, lovstridig».
Kommunenes egen organisasjon, KS, skriver:
«Samferdselsdepartementets forslag (...) uttrykker
klar mistillit til fylkeskommunene som samferdsels­
myndighet.»
Hvis statsråden har rett i at dette skal kompenseres
fullt ut -- også det enorme etterslepet som er når det gjel­
der vedlikehold og istandsetting av riksveier -- vil det være
helt unødvendig å gjøre det som samferdselsministeren
har foreslått, nemlig å sette veilovens § 7 til side i disse
spørsmålene.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:34:35]: Eg
forstår jo at dette er overskrifter som Bent Høie set stor
pris på. Me veit jo kva holdning Høgre har til den nye
forvaltningsreforma. Men lat meg understreka: Dei over­
skriftene er no komne som reaksjon på eit høyringsnotat
som hadde frist 12. februar. Eg står fast ved det eg har
sagt tidlegare og som eg har understreka her i dag: Det vil
koma, som varsla i høyringsnotatet, ei nærmare avklaring,
fyrst i Nasjonal transportplan når han vert lagd fram, og så
eit endeleg økonomisk opplegg i kommuneproposisjonen
for 2010.
No var det representanten Bent Høie som brukte uttryk­
ket «fullt ut». Det kan eg ikkje bruka på dette tidspunktet.
Det er fordi me veit at her er det eit svært etterslep. Det
skal noko til å rekna det inn og kompensera for det på eitt
år.
25. feb. -- Ordinær spørretime
2128 2009

Bent Høie (H) [11:35:45]: Den sportsgrenen som
denne regjeringen har utmerket seg i, er jo politisk ma­
geplask. Det største mageplasket er regionsreformen. Det
viser også håndteringen av de oppgavene som er overført
til fylkene.
Hele reformen viser en total manglende tillit til lo­
kaldemokratiet og til lokale beslutninger og vurderinger.
Et godt eksempel er Administrasjonsdepartementets brev
til fylkesmennene angående overføringer av viltarter og
innlandsfisk til fylkene. La meg sitere:
«Kanadagås og stripegås overføres. Grågås og kort­
nebbgås overføres ikke».
Videre:
«Gnagere: Hare, sørhare, bever, beverrotte og bisam
overføres FK. Viltlevende kanin er en fremmed art
og resultat av ulovlige utsettinger. Den krever særskilt
oppfølging og overføres ikke.»
Grensen for denne regjerings tillit til fylkeskommu­
nene går ved forvaltningen av villkaniner. Der har ikke
fylkeskommunene tilstrekkelig tillit.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:36:53]: Eg
må seia at det var eit interessant stykke prosa Bent Høie
refererte. Det som gjeld hovudspørsmålet hans, om for­
valtingsreforma betyr eit styrkt lokaldemokrati, reknar eg
likevel for noko langt meir enn karakteristikken ei sports­
grein. For Høgre sitt alternativ her -- anten vi går til Roga­
land, til Nordland eller til Hedmark -- er ei utvikling der
det er respektive Stavanger, Bodø eller Hamar som skal
vere den regionale utviklaren. Og då er min påstand, som
eg meiner eg har godt belegg for, at det betyr eit heilt
annleis styrkt lokaldemokrati å la folkevalde frå eit heilt
fylke ta ansvar for både regional utvikling og mange andre
oppgåver som gjeld dette området.
S p ø r s m å l 6
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [11:38:16]: «I debatten om
klimakvoteloven hevdes det at en stram kvotetildeling til
norsk næringsliv er viktig for å kutte CO 2 ­utslipp. Det
hevdes tilsvarende at flere gratiskvoter til industrien gir
mindre CO 2 ­kutt. Samtidig velger Regjeringen å selge alle
kvoter som ikke tildeles norske aktører, og opprettholder
dermed antall utslippsrettigheter i CO 2 ­kvotesystemet.
På hvilken måte gir Regjeringens «stramme» opplegg
større CO 2 ­kutt enn alternativet, hvor norsk industri til­
deles flere CO 2 ­kvoter og derved kommer på nivå med
EU?»
Statsråd Erik Solheim [11:38:48]: Jeg er opptatt av at
kvotesystemet skal gi bedriftene et klart signal om at det
å slippe ut klimagasser innebærer en kostnad og en ulem­
pe for oss alle. Et godt kvotesystem gjør dette på to måter,
for det første ved å sette et totalt tak som er så lavt at det
fører til at bedriftene må redusere sine utslipp, og for det
andre ved at den enkelte bedrift som forurenser, selv skal
betale for de kvotene den trenger for å svare for utslippene
sine.
Den samlede kvotemengden i et kvotesystem er be­
stemmende for hvor store utslippene blir innenfor dette
systemet. For at et kvotesystem skal redusere utslippene,
dvs. være stramt, må den totale mengden kvoter i systemet
være lavere enn det bedriftene ville sluppet ut om de ikke
ble regulert med kvoteplikt. De samlede utslippene innen­
for systemet blir redusert til et nivå tilsvarende den sam­
lede kvotemengden. Norge har en større stramhet i kvote­
systemet enn de øvrige europeiske landene målt i forhold
til utslippene i 2005. Vi bidrar altså til å senke utslippene
fra de bedriftene som er med i det europeiske kvotesyste­
met, ved at Regjeringen har besluttet å sette en vesentlig
lavere kvotemengde enn det norske bedrifter forventes å
trenge i perioden 2008--2012.
Hvorvidt kvotene selges eller tildeles vederlagsfritt, vil
på kort sikt ikke påvirke utslippene fra eksisterende virk­
somheter. Tildeling av gratiskvoter kan imidlertid påvirke
investeringsbeslutninger knyttet til utvidelser eller etab­
lering av ny virksomhet. Lønnsomheten vil være større
jo større andel gratiskvoter virksomheten får tildelt som
følge av investeringen. Man kan da få en tendens til at
det investeres i forurensende virksomhet på bekostning av
annen virksomhet. På sikt kan man da få en næringsstruk­
tur med høyere utslipp enn man ellers ville fått, og som
er mer utslippsintensiv enn det som er samfunnsøkono­
misk fornuftig. Dette er noe av bakgrunnen for at Regje­
ringen ikke har ønsket å opprette en generell kvotereser­
ve for tildeling av vederlagsfrie kvoter til nye og utvidede
virksomheter.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [11:40:54]: Dette svaret
synes jeg vitner om at Regjeringen ser sektorvis på områ­
der i stedet for å se på det totale utslipp. Når Regjeringen i
kvoteproposisjonen, som ble behandlet i Stortinget for få
uker siden, begrunner at en skal ha stram tildeling, så var
det jo med det argument at det ville gi større kutt enn en el­
lers ville få. Men når en likevel selger overskuddskvotene,
opprettholder en altså de totale utslippsmengdene.
Så tror statsråden åpenbart at ved å ha en stram tilde­
ling gir en incentiv til at industrien skal kutte utslipp ras­
kere enn den ellers ville gjort. Men da må statsråden svare
på hvordan industrien skal ha råd til å kutte utslipp, når
man samtidig med å få minst mulig tildeling av gratiskvo­
ter også fratas kapital som trengs for å kunne investere i
ny teknologi, og Regjeringens klimakvotelov tilsier at de
som allerede er etablert -- altså den gamle industrien -- får
en større del gratiskvoter enn ny industri, som ikke har
CO 2 ­fri teknologi i dag, men som likevel kan investere i
teknologi med lavere utslipp enn etablert industri.
Statsråd Erik Solheim [11:42:04]: Jeg føler nok at
svar på det spørsmålet som Solvik­Olsen gjentar nå, også
ble gitt i det forrige svaret, nemlig at det er den samlede
kvotemengde som avgjør hvor store utslippene blir. Der­
for bidrar det at Norge har satt et stramt kvoteregime, dvs.
en liten kvotemengde sammenlignet med utslippene, til å
dra utslippene ned. Men spørsmålet om hvorvidt man skal
dele ut gratiskvoter, eller om man skal kjøpe kvotene, er
et spørsmål om å bidra til at de langsiktige investeringsbe­
25. feb. -- Ordinær spørretime 2129
2009

slutningene i bedriftene får incentiv i retning av å investere
i mindre utslipp. Vi har hatt mange polemikker om dette i
Stortinget -- og jeg gjentar på en måte utfordringen tilba­
ke til Fremskrittspartiet: Hvorfor skal det være slik at folk
flest og de industriene som ikke har utslipp, skal betale
for utslippene til den delen av industrien som har det?
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [11:43:03]: For det første
snur statsråden dette på hodet. For staten har jo ikke be­
talt én krone for de kvotene en i utgangspunktet får tildelt
av FNs klimapanel. Ergo: Ved å tildele mer CO 2 ­kvoter
gratis til industrien, koster ikke det staten én krone i ut­
gangspunktet. Men selvsagt er det tapte inntekter ved at
en ikke kan gjøre slik Regjeringen i dag vil, nemlig selge
overskuddskvotene på det frie markedet og tjene penger
på det. Men poenget her er jo det samme som også NHO
og Naturvernforbundet har sagt -- altså en bred bevegelse
av ulike tilnærminger, men som alle er kritiske til Regje­
ringens tilnærming, der en hevder at en stram tildeling er
godt for miljøet. Men så lenge en selger kvotene en har
til overs, opprettholder en altså den totale utslippsrammen
i verden. Det er bare den forskjell at norsk industri får
redusert sin konkurranseevne og sin mulighet til også å
finansiere tiltak, mens Regjeringen får økt sine inntekter.
Dermed har en altså like høye CO 2 ­utslipp under begge
typer system. Men forskjellen er at Regjeringen har valgt å
fylle statskassen framfor å gjøre det mulig for industrien å
ha konkurranseevne. Det må jo statsråden ...(presidenten
avbryter).
Statsråd Erik Solheim [11:44:13]: Hvorvidt man
burde slette kvoter eller selge dem, er selvfølgelig et spørs­
mål som er åpent til debatt, og som vi kan fortsette debat­
ten rundt. Det avgjørende for de totale utslippene er, som
jeg har gjentatt mange ganger, den samlede kvotemeng­
den -- det er for øvrig også gjentatt av spørreren. Det er
den samlede kvotemengden som bestemmer utslippsnivå­
et. Men vi ønsker å gi incentiver i retning av omstilling av
industri mot mindre forurensende industri.
Det er jo også slik at forurenser betaler­prinsippet er
noe som normalt hylles av hele Stortinget -- jeg er ikke
klar over om Fremskrittspartiet også deler det, men det går
jeg nesten ut fra. Og ut fra et forurenser betaler­prinsipp
er det ikke urimelig at de bedriftene som har utslippene,
også skal betale for dem.
Men det er klart at den store, langsiktige debatten om
dette får vi når Norge skal tilpasse seg EUs kvotesystem,
som vil gjelde fra etter 2012. Vi må selvfølgelig gjøre dette
i god tid før det. Da vil vi antakelig måtte se på sektor for
sektor -- hvor det er naturlig med gratiskvoter, og hvor det
er naturlig med betaling for kvotene.
S p ø r s m å l 7
Bård Hoksrud (FrP) [11:45:29]: «Kommunene sen­
der etterkrav til pårørende for betaling i forbindelse med
at personer som har vært i sykehjem/omsorgsbolig, går
bort. Ekstrakravet skyldes endringer i inntekt som ikke har
kommet med i de løpende betalingene. Fristen for skifte
av boet etter at noen er gått bort, er seks måneder. Mange
reagerer kraftig når man så mye som to år etter at personen
gikk bort, får krav fra kommunene.
Vil statsråden fastsette frister som gjør at kommunen
ikke kan vente lenger enn til boet blir gjort opp, med å
komme med ekstrakrav?»
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:46:03]: I hen­
hold til vederlagsforskriften av 1995 skal vederlag for
opphold i institusjon, herunder sykehjem, beregnes ut fra
beboers inntekt. Som inntekt regnes årets inntekter på
grunnlag av pensjon, andre løpende trygdeytelser, arbeids­
inntekt, næringsinntekt, leieinntekt, renter og annen av­
kastning av formue -- etter fradrag av skatt og gjeldsren­
ter. Dette medfører at endelig vederlag ikke kan fastsettes
før skatteoppgjøret foreligger, i praksis tidligst juni det på­
følgende år. Det følger av forskriften at dersom skatteopp­
gjøret fra foregående år viser at det ikke er beregnet rik­
tig vederlag, skal det skje et etteroppgjør. Dette er sentralt
-- ikke minst av hensyn til dem som har betalt et for stort
vederlag.
Når det gjelder seksmånedersfristen for oppgjør av bo
og reglene knyttet til skatteoppgjør, faller dette som kjent
utenfor mitt ansvarsområde. Ut fra dagens inntektsbaserte
vederlagsberegning vil det ikke være mulig for kommune­
ne å foreta et slikt etteroppgjør innen seks måneder etter
at noen har gått bort. Kommunen må vente på det endelige
skatteoppgjøret før etteroppgjøret kan finne sted.
Som jeg redegjorde for i spørretimen 21. januar i år,
har departementet satt i gang et arbeid med sikte på å for­
enkle dagens vederlagsforskrift. I denne sammenheng vil
vi også se nærmere på ordningen rundt etteroppgjør.
Bård Hoksrud (FrP) [11:47:52]: Dessverre kommer
det heller ikke nå så veldig mye nytt fra statsråden.
Jeg er klar over at spørsmålet jeg tidligere stilte til stats­
råden, gikk på noe av det samme. Allikevel har jeg lyst
til å utfordre statsråden ytterligere når han sier at man må
vente til juni året etter. Synes statsråden det er forsvarlig
at kommunen skal kunne vente ytterligere et halvt år etter
at skatteoppgjøret er ferdig, før man sender kravet til et­
terlatte? For det er jo det man nå ser. I tillegg til at man
må vente til skatteoppgjøret kommer i juni året etter, ven­
ter man også i lang tid etter det før man sender krav til
pårørende og etterlatte. Mener statsråden det er aksepta­
belt at kommunene har mulighet til å kreve inn dette ved­
erlaget så lenge etter at alle normale frister burde vært
utløpt?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:48:49]: Nå er
jeg litt usikker på hva spørreren er på jakt etter. Det virker
som om han er enig i at det faktisk kan være berettiget at
man ikke greier å få beregnet dette endelig innen den seks­
månedersfristen som er knyttet til booppgjør. Det ser det
ut til at han nå anerkjenner, som følge av at skatteoppgjøret
ikke foreligger tidsnok for en del av disse.
Så er det en ny diskusjon, om kommunen skal ha en ny
frist etter at skatteoppgjøret foreligger. Det er jeg helt klart
25. feb. -- Ordinær spørretime
2130 2009

villig til å vurdere, når vi nå jobber med vederlagsforskrif­
ten. Men jeg tror også det er andre typer forenklinger som
vil være viktige. For eksempel er det ingen tvil om at inn­
tektsbegrepet slik det er bygd opp i vederlagsforskriften,
er ganske komplisert.
Slik verden er nå, har jeg ikke mulighet til å se annet
enn at det vil kunne ta lengre tid enn seks måneder.
Bård Hoksrud (FrP) [11:50:00]: For det første er jeg
ikke enig med statsråden i at det er greit at man må vente til
endelig skatteoppgjør kommer, for her er det faktisk mu­
ligheter. Hvis man ønsker å se på en forenkling og ønsker å
gjøre noe med byråkratiet, har man full mulighet til å sørge
for at man får det skatteoppgjøret. Det blir ofte også gjort.
I forbindelse med at man gjør opp boet, blir det også gjort
beregninger når det gjelder de skattemessige forholdene.
Problemet her er at kommunene bruker lang tid på å be­
handle disse etterkravene, i tillegg til at enkelte kommuner
ikke engang oppgir på hvilket grunnlag man har kommet
fram til de kravene man sender ut. Jeg synes det er helt
uakseptabelt. Det burde være en forutsetning at man ikke
skal kunne vente i nesten to år -- kommunen har faktisk
mulighet til å vente i nesten to år før den sender krav til
etterlatte og pårørende. For mange er det en sterk påkjen­
ning å få denne type krav i etterkant. Når alt er gjort opp og
man begynner å komme videre, får man altså et nytt krav
fra kommunen, som bruker lang tid på saksbehandlingen
og på å gjennomføre dette.
Jeg håper at statsråden vil ta initiativ overfor finansmi­
nisteren, eventuelt, slik at man kan få gjort dette innen­
for den fristen man har for å gjøre opp boet. Det er mulig
-- hvis man vil se på det -- å ha forskrifter som sørger for
at man må følge det opp.
Presidenten: Presidenten vil be om at representantane
held seg til den taletida som er fastsett.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:51:19]: Jeg har
tidligere invitert representanten Hoksrud til å komme med
et forslag til denne forenklede forskriften som skal lette
alle disse problemene. Det gjorde jeg 21. januar, og i hvert
fall så langt glimrer et slikt forslag med sitt fravær. Så jeg
vil gjenta at hvis dette er så enkelt -- og vi sitter og job­
ber med forskriften -- er det bare for Fremskrittspartiet å
fremme et forslag, så skal vi se veldig nøye på det.
Vi synes det er en del kompliserte faktorer, men jeg er
enig med Hoksrud i at det er en målsetting å få dette til
å fungere bedre. Derfor jobber vi med forskriften og for­
enklingen, og vi er som sagt villige til å se på alle gode
forslag. Men så veldig enkelt kan det åpenbart ikke være,
for, så langt har vi i hvert fall ikke fått noe forslag fra
Fremskrittspartiet til forenklinger.
S p ø r s m å l 8
Laila Dåvøy (KrF) [11:52:40]: «Midlene til de regio­
nale helseforetakene som følge av tiltakspakka skal også
gå til ideelle institusjoner som har avtaler med regionale
helseforetak og som er integrert i «sørge for»­ansvaret.
Til tross for dette vil ikke alle dette innebærer, bli til­
delt slike midler, herunder Modum Bad, Oslo Hospital og
Borgestadklinikken.
Vil statsråden sikre at de regionale helseforetakene til­
deler midler til de ideelle institusjonene som har avtaler
med de regionale helseforetakene?»
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:53:19]: Re­
gjeringens sysselsettingspakke, dvs. St.prp. nr. 37 for
2008--2009, Om endringer i statsbudsjettet 2009 med til­
tak for arbeid, ble vedtatt i Stortinget tidligere denne må­
neden. Vedtaket innebærer at de regionale helseforetake­
ne skal få et engangstilskudd på til sammen 1 milliard kr.
Målet med bevilgningen er økt sysselsetting, og midlene
skal brukes til å oppgradere og vedlikeholde eksisteren­
de bygningsmasse. Det er videre lagt til grunn at det er
styrene for de regionale helseforetakene som skal priori­
tere tiltak ut fra kriteriene høy sysselsetting, geografisk
spredning og rask igangsetting.
I foretaksmøter i januar fikk styrene for de regionale
helseforetakene i oppgave å utarbeide prioriteringslister
-- ut fra ovennevnte kriterier. Tiltakslisten skal godkjennes
av mitt departement før midlene utbetales.
Når det gjelder private ideelle sykehus, vil jeg vise til at
det i proposisjonsomtalen er lagt til grunn at bevilgninge­
ne til vedlikehold og oppgradering skal brukes til statlige
bygg, herunder sykehus og universitets­ og høyskolebygg.
Allikevel har jeg gitt signaler om at dette kan utvides til å
gjelde tiltak ved private ideelle sykehus. Med private ide­
elle sykehus mener jeg institusjoner som er fullt ut inte­
grert i den offentlige spesialisthelsetjenesten, og som har
driftsavtaler med de regionale helseforetakene.
I morgen har Helse Sør­Øst RHF styremøte der regio­
nens tiltaksliste skal behandles. Jeg er kjent med at regio­
nen har vurdert og prioritert tiltak ved private ideel­
le sykehus som de har driftsavtaler med. Dette gjelder
Diakonhjemmet Sykehus, Lovisenberg Sykehus, Marti­
na Hansens Hospital, Betanien Hospital og Revmatisme­
sykehuset på Lillehammer. Helse Sør­Øst har ikke vur­
dert tiltak fra de institusjonene de har kjøpsavtaler med,
slik som Modum Bad, Oslo Hospital og Borgestadklinik­
ken.
Jeg vil minne om at formålet med midlene fra til­
takspakken er økt sysselsetting. Det er heller ikke slik at
alle offentlige sykehusbygg vil få midler til vedlikehold
og oppgradering. De regionale helseforetakene har fått et
klart ansvar for å finne fram til tiltak som kan gi folk
arbeid.
Slik jeg har forstått det, har Helse Sør­Øst anslått at de
tiltak de har prioritert i sin tiltakspakke på 540 mill. kr, vil
gi en sysselsettingseffekt på om lag 670 årsverk, inkludert
den norske delen av materialleveransene. Etter min vur­
dering synes dette å være i samsvar med målsettingene i
St.prp. nr. 37.
Laila Dåvøy (KrF) [11:56:10]: Jeg takker for svaret
fra statsråden.
Jeg opplever at statsråden mener at disse institusjone­
25. feb. -- Ordinær spørretime 2131
2009

ne som jeg spør om, faktisk ikke kommer inn under denne
ordningen. Da har jeg lyst til å spørre om tilsvarende insti­
tusjoner i Helse Vest. Det gjelder bl.a. Stiftelsen Bergens­
klinikkene. Jeg vet at statsråden har fått en henvendelse
også fra disse, for de er altså en privat ideell institusjon in­
nenfor rusfeltet. Hele deres kliniske virksomhet er basert
på avtaler med det regionale helseforetaket -- de er altså
helintegrert i Helse Vests sørge for­ansvar.
Så skjer det at Helse Vest innkaller syv avtaleparter
til å levere forslag, men disse kommer ikke med, slik at
det på en måte ikke er likeverdighet -- ved at man invi­
terer noen og ikke alle. Synes statsråden det er en grei
framgangsmåte?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:57:11]: Jeg
synes at det ville være feil av meg å gå inn og uttale meg
sånn på stående fot om de vurderinger som Helse Vest har
gjort, og som jeg ikke har noen som helst innsikt i. Så det
må jeg rett og slett få komme tilbake til.
Men det bærende prinsippet, som også har gått ut som
beskjed fra Helse­ og omsorgsdepartementet, har vært at
de institusjonene som er fullt ut integrert, og som vi har
driftsavtaler med, skal inkluderes. Det er fordi det ville
ha vært feil, f.eks. her i Oslo, om ikke to viktige sy­
kehus som Diakonhjemmet Sykehus og Lovisenberg Sy­
kehus skulle komme inn under denne ordningen, for de
er jo en del av sykehustilbudet i Oslo og fullt ut inte­
grert. Men jeg har satt grensen ved kjøpsavtaler. Skulle
vi ha åpnet opp for det, er det klart at da ville det vært
veldig mange institusjoner som hadde kommet med. Da
hadde tempoet blitt hemmet, og det viktigste her er rask
effekt.
Laila Dåvøy (KrF) [11:58:17]: Da ønsker jeg i alle fall
at statsråden skal se nærmere på om Stiftelsen Bergens­
klinikkene, som er fullt integrert, med avtaler, vil kunne
komme inn under ordningen. Jeg vet som sagt at statsråden
har fått et spørsmål om det.
Jeg vet også at statsråden er opptatt av situasjonen for
de private, ideelle institusjonene våre. Mange av dem er
jo kommet i en skvis, ved at de har fått færre plasser etter
anbud, noen er også blitt avviklet, både innenfor rusfel­
tet og innenfor psykiatrien. Jeg vet at statsråden er vel­
dig opptatt av og bekymret for en del av de ideelle insti­
tusjonene våre rundt omkring i landet. Det gjelder flere
steder.
Det som imidlertid er veldig positivt, er at statsråden
i desember antydet at han fortsatt ville se på mulighetene
for bl.a. å finne en løsning på disse pensjonskostnadene
for 2007. I og med at jeg ikke kommer lenger når det gjel­
der spørsmålene om krisepakken, kunne det være kjekt å
høre om statsråden har funnet en løsning på det, og om
han kan si noe om hvor den saken ligger.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:59:26]: Den
saken står der den stod i desember -- vi jobber altså med
den. Det er en budsjettsak, og jeg tror at representanten
Dåvøy vet like godt som meg at spørretimen kanskje ikke
er den rette arenaen for budsjettbehandling.
S p ø r s m å l 9
Harald T. Nesvik (FrP) [12:00:04]: Jeg vil få lov til å
stille følgende spørsmål til helse­ og omsorgsministeren:
«Undertegnede viser til at problematikken knyttet til
korridorpasienter ved norske sykehus ser ut til å vedvare
og forsterke seg på tross av gjentatte lovnader fra statsrå­
dens side. Slik jeg ser det er ikke samhandlingsreformen
svar godt nok for den akutte situasjonen.
Hvilke konkrete strakstiltak vil statsråden foreta seg for
å få bukt med denne uverdige situasjonen ved norske sy­
kehus, og vil statsråden ta et initiativ overfor de regionale
helseforetakene for å sikre nok medisinske sengeposter?»
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:00:46]: Dette
er et stort og viktig spørsmål. Å være syk og bli plassert i
korridoren er ofte dårlig pasientbehandling, og det er dår­
lig utnyttelse av ressursene. Selv om jeg tror representan­
ten Nesvik og jeg kan være enige om at for pasienten kan
ofte alternativet være enda verre: ikke å få behandling i
det hele tatt, er likevel korridorpasienter et uttrykk for at
tjenesten ikke er godt nok organisert, og at samhandlin­
gen svikter mellom sykehus og kommunehelsetjeneste og
innad i sykehuset. Dette er en sammensatt problemstilling
som krever langsiktig innsats på mange områder.
La meg bruke noen eksempler. I Helse Sør­Øst har de
gått systematisk til verks. De har forsøkt å finne ut hvor­
for pasienter blir liggende i korridoren, og de har sett på
mulige løsninger ved å studere god praksis. Nå kan de vise
til gode resultater ved Sørlandet sykehus, ved Sykehuset
Innlandet og ved Sykehuset Asker og Bærum.
Jeg vil nevne to viktige årsaker til at vi har korridorpasi­
enter ved de indremedisinske avdelingene. For det første er
det mange pasienter som legges inn i sykehus, som kunne
vært behandlet i kommunen. For det andre er det mange
pasienter som blir liggende i sykehus også etter at de er
ferdig behandlet. De er for syke til å komme hjem, men
det finnes ikke noe passende tilbud for dem i kommunen.
Skal vi få til gode og varige løsninger, må vi sørge for
at pasientene får riktig behandling på riktig nivå. I dag
blir eldre mennesker ofte lagt inn på sykehus når de blir
akutt syke. Men mange av dem kunne fått et like godt
-- ofte bedre -- tilbud i kommunen, dersom det hadde vært
lagt til rette for det. En del steder i landet har man ob­
servasjonssenger ved distriktsmedisinske sentre og syke­
stuer for pasienter som trenger et tilbud før, istedenfor eller
etter et sykehusopphold, for så å kunne klare seg hjem­
me. Eksemplene her tror jeg Nesvik kjenner godt: Fosen,
Søbstad, Ål, Stjørdal osv. Men det er stor mangel på slike
tilbud. Derfor fylles senger og korridorer ved de indreme­
disinske avdelingene opp av pasienter som kunne ha fått
et mye bedre tilbud i hjemkommunen.
Et annet tiltak som kan bøte på problemet med korri­
dorpasienter, er å utnytte den totale sengekapasiteten ved
sykehuset bedre enn vi gjør i dag. Mange sykehus har en
reservekapasitet som kan utnyttes ved å omfordele sen­
geplasser etter behov, og ved at avdelingene samarbeider
og er fleksible i pressede situasjoner. Det er også mye å
hente ved å etablere gode systemer for pasientflyt, f.eks.
25. feb. -- Ordinær spørretime
2132 2009

kan pasienter møte på sykehuset samme dag som inngre­
pet skal gjøres. Ved Sykehuset Asker og Bærum har lang­
siktig systematisk arbeid ført til at de har færre korridor­
pasienter. De har utviklet en god pasientflyt ved å tilby
dagbehandling, de har medisinske korttidsposter, pasien­
tene legges inn samme dag som de skal opereres, det
finnes flere ambulante team, avdelingene er fleksible, og
sykehuset har godt samarbeid med kommunen.
Ullevål universitetssykehus har lagt vekt på å sette inn
god kompetanse i mottaket, de samarbeider tett med byde­
lene, og personalet ved sykehjemmene kan ringe sykehu­
set og få råd før beboere legges inn. På den måten unngår
man mange innleggelser. Når tallet på utskrivningsklare
pasienter er lavt, har de ikke korridorpasienter, forteller
ledelsen ved Ullevål universitetssykehus.
Det finnes dessverre ingen raske tiltak som vil gi vari­
ge løsninger på problemet med korridorpasienter. Under­
søkelser viser at det ikke er noen direkte sammenheng
mellom andelen korridorpasienter og antallet indremedi­
sinske senger -- sett i forhold til befolkningsgrunnlaget.
Det er derfor ingen grunn til å tro at en videre utbygging av
indremedisinske avdelinger alene vil løse problemet med
korridorpasienter.
Arbeidet med samhandlingsreformen er satt i gang
nettopp for å skape god flyt i helsetjenesten og for at det
skal lønne seg for kommuner og sykehus å behandle pasi­
entene på rett sted. Det betyr at flere pasienter skal få til­
bud utenfor sykehus, altså i kommunehelsetjenesten, som
skal være rustet til å forebygge sykdom og følge opp og
behandle pasienter som trenger det.
Harald T. Nesvik (FrP) [12:05:21]: Til avslutningen
av statsrådens innlegg vil jeg si at vi er skjønt enige om in­
tensjonen i samhandlingsreformen og viktigheten av den.
Når så de endelige virkemidlene er på plass, får vi se om
vi er like enige. Det får vi se når saken kommer.
Det som bekymrer meg, er at til tross for at man gjen­
tatte ganger her i salen har påpekt problemene knyttet til
korridorpasienter, viser bl.a. undersøkelser at antallet fak­
tisk er ganske stabilt. Ca. 270 personer ligger til enhver
tid i korridorene ved norske sykehus, og det ser ikke ut til
å endre seg.
Spørsmålet mitt til statsråden dreier seg om at syke­
husene har hatt en vanskelig situasjon, det blir kortere og
kortere liggetid. Da er spørsmålet: Kan det være en sam­
menheng også her, at kommunene ikke har fått omstilt den
biten?
Videre vet vi også at man må lære av hverandre. Spørs­
målet mitt til statsråden er: Til tross for alle de fine
eksemplene statsråden her har nevnt, hvorfor klarer vi ikke
å være en lærende organisasjon og sørge for at andre tar
etter?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:06:29]: Det
siste er et veldig viktig spørsmål, og jeg skulle ønske jeg
hadde et veldig enkelt og klart svar på det. Men jeg tror at
vi bare må innse at vi har en lang vei å gå i helsevesenet
for å få sykehusene til å fungere som lærende organisa­
sjoner som aktivt søker etter «best practice», og som har
gode systemer for å implementere det når det er etablert
ved andre institusjoner enn den aktuelle.
Men det finnes ikke noe annet alternativ enn å jobbe
videre med det. Og jeg synes det som nå skjer i Helse
Sør­Øst, som er halve Helse­Norge og vel så det i syke­
hussammenheng, er et godt eksempel på at de regionale
helseforetakene tar det på alvor. Og i de foretaksmøtene
som jeg har vært med på nå, har jeg kjørt knallhardt på det
med korridorpasienter. Vi må ikke gi opp; vi må bare fort­
sette å stille krav på dette området. Og så går det faktisk
i rett retning, men veldig sakte.
Harald T. Nesvik (FrP) [12:07:38]: Ja, jeg håper det
omsider vil gå i riktig retning. Problemet er jo at Nord­
Europas mest moderne og siste sykehus på stammen, Ahus
-- det nye universitetssykehuset i Akershus -- faktisk alle­
rede kort tid etter åpningen hadde korridorpasienter. Sågar
gikk det så langt at man måtte skjerme pasienter med laken
inne på dublerte rom, der det ikke skulle vært flere perso­
ner. Det er jo også i Helse Sør­Øst. Her er spørsmålet hvor­
dan vi klarer å få ut budskapet og planlegge på en bedre
måte. Selvfølgelig gjøres det veldig mye bra, det vet vi.
Forrige uke var jeg og besøkte nettopp Fosen DMS, som
er et svært spesielt og godt tiltak -- det skal man ha.
Spørsmålet mitt er: Vil statsråden sørge for at det blir
lagt en strategi for å ha enda større fokus på nettopp syke­
hus som lærende organisasjoner -- ikke bare internt i egen
region, men også på tvers av regionene for å samle Helse­
Norge til ett rike og ikke i fire helserepublikker?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:08:48]: Jeg vil
bare veldig kort først kommentere Ahus. Jeg føler meg
ganske sikker på at representanten Nesvik er klar over
at det som er en stor utfordring på Ahus, er at utbyg­
gingen ikke er ferdig. Når hele Ahus er ferdigbygd, ser
jeg veldig optimistisk på at vi får en bedre løsning på
korridorpasientutfordringen der.
Ja, vi jobber kontinuerlig med utfordringen med å
skape en lærende organisasjon av hele Sykehus­Norge. Det
må selvfølgelig også handle om at de regionale helsefo­
retakene lærer av hverandre, så vi får en helhet ut av det.
Det er helt sikkert ting å gjøre som kan forbedre det. Og
så tror jeg at det aller viktigste vi nå kan gjøre i forhold
til korridorpasientutfordringen, er å stå i det og jobbe med
samhandlingsreformen.
S p ø r s m å l 1 0
Hans Olav Syversen (KrF) [12:10:05]: «Antall ny­
opprettede narkotikasaker i Oslo politidistrikt ble halvert
de siste fire månedene i 2008 sammenlignet med året før.
Det synes merkelig, ikke minst fordi det i mange bomiljø,
f.eks. langs Akerselva, er stor uro over at narkotikaomset­
ningen øker og med mer utrygghet i bomiljøene som en
direkte følge. Oslos politimester mener det er en kampanje
i Oslo­politiet som er årsaken.
Hva mener statsråden er årsaken til at antall åpnede
narkotikasaker er halvert i Oslo?»
25. feb. -- Ordinær spørretime 2133
2009

Statsråd Knut Storberget [12:10:45]: Saken har vært
forelagt Politidirektoratet, som svarer oss i departementet:
«Det medfører riktighet at antallet egenproduser­
te narkotikasaker i Oslo ble redusert kraftig de siste
månedene av 2008.
Hovedårsaken til dette er at tjenestemenn/kvinner
ved Oslo politidistrikt, som politifolk i landet for øvrig,
i større grad har valgt å verne om sin fritid. Dette har
vært en stor utfordring for Oslo politidistrikt. Det betyr
imidlertid ikke at det ikke ble arbeidet med å avdekke
narkotikasaker, men det ble gjort i mindre omfang enn
det politidistriktet kunne ønske seg.»
Regjeringa har i sin Soria Moria­erklæring lagt vekt på
å føre en restriktiv og helhetlig ruspolitikk. Bekjempelse
av narkotikakriminalitet er en del av denne politikken, og
skal være en prioritert oppgave for politiet.
Oslo spiller en sentral rolle når det gjelder bruk og
videre distribusjon av illegale rusmidler, dessverre. Åpne
samlings­ og omsetningssteder representerer en særlig ut­
fordring fordi de oppsøkes av unge mennesker fra andre
deler av landet for å kjøpe narkotika for eget bruk eller
videre salg. Politiet skal derfor prioritere den gatenære
tilstedeværelsen og særlig rette innsatsen mot mindreårige.
En reduksjon i antallet egenproduserte narkotikasaker,
som vi nå har sett i Oslo politidistrikt, er uheldig og viser
hvor viktig det er at situasjonen i politiet normaliseres. Po­
litidirektoratet opplyser at Oslo politidistrikt har besluttet
å prioritere de åpne narkotikamarkedene i Oslo i 2009, og
en slik forsterket innsats er nå under planlegging. Distrik­
tet vil gjennom 2009 arbeide for å bekjempe narkotikakri­
minaliteten på flere av de viktigste bruk­ og omsetnings­
stedene i Oslo, og vil gjøre dette i samarbeid med Oslo
kommune og andre samarbeidspartnere med henblikk på å
vise at bruk og omsetning av narkotika ikke er akseptabelt.
Der er det viktig å se hen til de tiltak som nå er satt
inn i hele Politi­Norge, og som jeg også vet har spørre­
rens støtte. Oslo politidistrikt er tildelt 100 av de 460 si­
vile årsverkene politiet fikk i tiltakspakken, som ble ved­
tatt nylig. Det er en betydelig satsing, som jeg forventer
betydelige resultater av. Distriktet bruker i dag polititje­
nestemenn til framstilling og vakthold i retten fordi de har
for få arrestforvarere. Ved å tilsette eksempelvis flere ar­
restforvarere, noe Oslo nå skal gjøre, kan polititjeneste­
menn raskt frigjøres til operativt arbeid, også til å bekjem­
pe narkotikakriminalitet og lempe på den situasjonen som
mange polititjenestemenn og ­kvinner føler på, at det blir
for mye overtid.
Jeg mener det er ett viktig politisk svar på dette spørs­
målet, og det er at man faktisk nå gjør hva man kan, ved
siden av å utdanne mest mulig politifolk, ved å få inn flere
sivile som kan avløse.
Hans Olav Syversen (KrF) [12:13:45]: Tiltakspakken
gikk jo stort sett gjennom i Stortinget, og det betyr vel at
den kan bli operativ ganske raskt, regner jeg med.
Hvorvidt vi her står overfor en aksjon eller kampan­
je, som Oslos politimester sier, eller om det er direkto­
ratets påstand om at man verner om sin fritid som er
mest dekkende, er egentlig ikke så interessant for under­
tegnede. Det som er mer urovekkende, er de beskrivel­
ser vi har sett i Verdens Gang de tre--fire siste dagene
av hvordan den åpenbare narkotikaomsetningen brer om
seg i Oslo sentrum. Jeg registrerer også at visepolitimes­
teren sier at man må forsterke innsatsen og rydde opp i
disse narkotikasentralene en etter en i løpet av våren og
sommeren.
Mitt spørsmål er: Føler statsråden seg trygg på at dette
nå er et prioritert område i Oslo politidistrikt?
Statsråd Knut Storberget [12:14:50]: Jeg føler meg
trygg på at dette er prioritert. Jeg setter i grunnen stor pris
på at spørsmålet blir reist også her i Stortinget, fordi det
er veldig viktig at vi får tatt denne typen gatenær krimi­
nalitet, samtidig som jeg iler til med å si at det er ikke en
enkel kriminalitet å gripe fatt i, fordi mange av dem som
beveger seg i disse miljøene, er jo betydelig rusbelastet,
slik at vi må i det minste klare å tenke nyansert med tanke
på hvordan vi griper det an.
Men jeg har senest i dag formiddag hatt en samtale med
visepolitimester Andresen og fått gode forsikringer om det
arbeidet som gjøres. Det vil bli fulgt tett opp fra departe­
mentet, særlig med tanke på at så mange nye stillinger nå
skal inn i Oslo, og særlig fordi man nå skal etablere både
mobile og stasjonære politiposter.
Hans Olav Syversen (KrF) [12:15:36]: I det samme
svaret fra visepolitimester Andresen vises det også til at
det er en del asylsøkere som rekrutteres og kanskje kom­
mer til Norge med det for øye å drive kriminell virksom­
het innenfor den narkotikatrafikken som vi her er vitne til.
Ved tidligere anledninger har man pekt på at det må et tet­
tere samarbeid til mellom politi og utlendingsmyndighet.
Utlendinger som ikke har krav på opphold, som har åpen­
bart grunnløse søknader, må, når de blir tatt, bli sendt ut
så raskt som overhodet mulig, ikke minst for å virke noe
mer preventivt enn det som hittil har vært tilfellet.
Mitt spørsmål blir: Er dette samarbeidet nå kommet i
gang? Eller må man, som Andresen sier, nå ta tak i dette?
Statsråd Knut Storberget [12:16:32]: Samarbeidet
mellom utlendingsmyndighetene og politiet har i løpet av
det siste året blitt tettere og tettere. Det er helt nødvendig
hvis vi skal kunne få til det som kanskje er den mest ef­
fektive sanksjonen overfor utenlandske borgere som kom­
mer hit for å begå kriminalitet, nemlig at de får reisepass
tilbake igjen.
Jeg vil ikke stå her og hevde at alt er ferdiggjort når det
gjelder samarbeidet mellom politiets utlendingsenhet og
utlendingsmyndighetene for øvrig, men det er et tett sam­
arbeid. Det arbeides nå med å få til en mer effektiv utsen­
ding, ikke bare av dem som kommer for å begå kriminali­
tet, men også av dem som har sonet sin straff her i Norge.
S p ø r s m å l 1 1
Harald T. Nesvik (FrP) [12:17:39]: Jeg vil få lov til
å stille følgende spørsmål til justisministeren:
25. feb. -- Ordinær spørretime
2134 2009

«I et intervju med politimester Arnstein Nilssen i Ti­
dens Krav 17. februar uttaler han at 2009 ser ut til å bli et
kriseår. Politiet i Nordmøre og Romsdal har ikke penger
nok til å holde budsjett. Stillinger må kuttes. Han uttaler
videre at de må tilpasse driften etter det budsjettet de har,
og den økningen de har fått i sine budsjetter, dekker på
langt nær prisstigning og lønnsøkninger.
Er dette et enkelttilfelle, eller er dette situasjonen også
i andre politidistrikter, og hva vil statsråden foreta seg i så
henseende?»
Statsråd Knut Storberget [12:18:23]: Innledningsvis
vil jeg få lov til å bemerke at bevilgningene til politi­ og
påtalemyndigheten er økt med 2,3 milliarder kr i perioden
2006--2009. Dersom kompensasjon for lønns­ og prisstig­
ning trekkes fra, er styrkingen på ca. 1,1 milliard kr. Etter
min mening er dette en vesentlig styrking.
Bare i 2009 er bevilgningene økt med over 1 milliard kr.
Dersom kompensasjon for lønns­ og prisstigning trekkes
fra, er styrkingen på ca. 460 mill. kr. I tillegg kommer de
tilleggsbevilgninger som ble vedtatt i desember 2008, hvor
politidistriktenes budsjetter ble økt med 52 mill. kr.
Politidirektoratet har ansvar for å fordele disse bevilg­
ningene til politi­ og lensmannsetaten. Politidistriktene får
en rammebevilgning som skal dekke alle utgifter, lønn,
drift, investeringer m.m. Det er det enkelte politidistrikt
som bestemmer hvordan bevilgningene skal fordeles in­
ternt i distriktet. Generelt vil jeg påpeke at politidistrikte­
ne ikke må opprette flere årsverk enn de har økonomiske
rammer til. Det skulle være en selvfølgelighet. Ved for­
delingen av bevilgningen for i år har det vært en hoved­
målsetting å opprettholde driftsnivået i politidistriktene på
samme nivå som i 2008. Politidistriktene er styrket med
kompensasjon for pris­ og lønnsvekst og for volumendrin­
ger knyttet til bl.a. utlendingsforvaltningen, avvikling av
medhjelperordningen, nye stillinger, fornærmedes rettig­
heter og seniorpolitiske tiltak. I tillegg vil distriktene nå
kunne benytte frigjorte midler, ved at DNA­analyser nå
skal finansieres sentralt -- en reform som er i ferd med å
bli et halvt år gammel.
Når det gjelder Nordmøre og Romsdal politidistrikt
spesielt, har de fått en økning i bevilgningene fra 2008
til 2009 på ca. 8,7 mill. kr -- en økning fra 146 mill. kr i
2008 til 154,7 mill. kr i 2009. I tillegg har de fått seks stil­
linger av de 460 stillingene som ble bevilget i tiltakspak­
ken som ble lagt fram den 26. januar i år. Etter dette vil
økningene bli på nesten 12 mill. kr. Nordmøre og Roms­
dal politidistrikt har en tilfredsstillende budsjettsituasjon,
sett i forhold til den aktuelle fordelingsmodellen.
I den tiltakspakken som jeg nevnte i stad, og som
ble lagt fram i januar, er det som sagt opprettet et be­
tydelig antall stillinger til politiet -- 460 totalt i landet.
Det er nesten dobbelt så mye som Politiets Fellesfor­
bund foreslo, så det skulle være å ta godt i. Ved å til­
sette flere sivile kan polititjenestemenn raskt frigjøres fra
oppgaver som ikke krever politifaglig utdanning. I prak­
sis betyr dette -- og her er det snakk om på nasjonal
basis -- at om lag 280 polititjenestemenn kan frigjøres
til operativt arbeid. De sivile stillingene skal også dekke
en økende saksmengde når det gjelder mye av den sivile
porteføljen.
Samtidig vil jeg peke på at Politidirektoratet har laget
utredningen «Politiet mot 2020 -- Bemannings­ og kom­
petansebehov i politiet». Med budsjettforslaget for 2009
følges anbefalingene i rapporten, særlig med hensyn til at
opptaket ved Politihøgskolen økes til 552 studenter, slik at
vi i denne fireårsperioden tar opp 600 flere studenter enn
det man gjorde i forrige fireårsperiode -- et betydelig an­
tall. Med de 460 nye sivile stillingene som kom nå, er vi
godt på vei i forhold til den målsettingen om at vi innen
2020 skal ha 1 000 nye sivile stillinger -- faktisk så å si
halvveis. Etter min mening har derfor innsatsen overfor
norsk politi blitt styrket betydelig, noe som kommer alle
distrikter til gode.
Harald T. Nesvik (FrP) [12:21:59]: Jeg takker stats­
råden for svaret.
Det som bekymrer meg aller mest, er jo fraværet av
samkjøring -- jeg vet ikke hva jeg skal kalle det. Med tanke
på den virkelighetsframstilling som statsråden gir når det
gjelder det politimesteren her roper et varsko om, er det et
betydelig rom for forbedring. Politimesteren i Nordmøre
og Romsdal -- som er en sindig og rolig kar -- sier at det
er mulig at mer enn 15 stillinger i det politidistriktet må
bort for å prioritere bl.a. byene i distriktet. Dette fører fak­
tisk til at det blir vanskeligere for dem som bor i de mer
grissgrendte strøkene, å få hjelp når de har behov for det.
Det hjelper ikke å øke antall sivile stillinger, hvis politiet
etter stengetid -- altså etter kl. 16 -- ikke har ressurser til
de såkalte variable enhetskostnadene, nemlig til å rykke ut
utenom åpningstid. Ser statsråden dette problemet?
Statsråd Knut Storberget [12:23:07]: Jeg er veldig
glad for mange av de positive signalene som har kommet
fra politimestrene når det gjelder denne satsingen. Den
betydelige satsingen på bemanning -- på 460 stillinger til
norsk politi -- ble tatt godt imot. Det tror jeg ingen kan
legge skjul på.
Det bidrar til at man får frigjort politikraft både på
dagtid og kveldstid. De politifolkene som i dag har sivile
oppgaver på dagtid, f.eks. i Oslo tinghus, vil kunne slutte
med det og sette all sin innsats inn på å drive politiarbeid
ute i felten når det virkelig gjelder.
Harald T. Nesvik (FrP) [12:23:54]: Det er helt åpen­
bart at det vil ha en positiv effekt å få flere sivile stillinger.
Men det er begrenset hva sivile kan gjøre i forhold til po­
lititjenestemenn, slik at vi også er klar over det -- alle svar
må ikke være å få flere sivile stillinger i tiden framover.
Derfor er det positivt at man har økt opptaket til Politi­
høgskolen. Men da er spørsmålet mitt til statsråden: Hva
vil statsråden foreta seg helt konkret, slik at vi ikke kom­
mer i den situasjonen at man faktisk sier opp polititjeneste­
menn i politidistriktene, samtidig som vi nærmest har dob­
let opptaket til Politihøgskolen? Hva er vitsen med å doble
opptaket til Politihøgskolen hvis disse personene ikke får
jobb? Kan statsråden garantere at disse personene vil få
jobb? Vil statsråden sørge for at eventuelle oppsigelser i
25. feb. -- Ordinær spørretime 2135
2009

de enkelte politidistriktene nå blir stoppet? Hvorvidt man
har jobb eller ikke, skaper i seg selv usikkerhet hvis man
ser at de enkelte politidistrikter går til oppsigelser i stedet
for til nyansettelser?
Statsråd Knut Storberget [12:24:54]: Nå har jeg re­
degjort for at politiet og påtalemyndighetene i Norge har
hatt en betydelig budsjettvekst. Jeg finner det vanskelig å
tro at hovedutfordringene ute i Politi­Norge er at man sier
opp politifolk.
Det som har vært ankepunktet mot politikken, har jo
vært at vi har utdannet for få politifolk. Når man da gjør
tre ting -- man øker budsjettene, man bevilger til sivile
stillinger, og samtidig har man et historisk høyt opptak til
Politihøgskolen -- må jeg jo si at det må være gode svar
med tanke på det politidistriktene ber om. Når det gjelder
de framtidige store kull som kommer ut fra Politihøgsko­
len i 2010, 2011 og 2012, vil selvfølgelig de framtidige
budsjetter avklare om de vil få jobb. Det er ikke meg gitt å
bestemme det nå, men jeg ville finne det meget merkelig
om vi anretter politibudsjettene slik at ikke disse kreftene
får jobb ute i politidistriktene.
S p ø r s m å l 1 2
Elisabeth Aspaker (H) [12:26:13]: Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til justisministeren:
«Spørsmålet om det skal åpnes for bruk av hijab i poli­
tiet, er en sak for Justisdepartementet. I Dagbladet 18. feb­
ruar kommer det frem at Domstoladministrasjonen har satt
i gang et utredningsarbeid for å avklare bruk av religiøse
og andre symboler i retten.
Ser statsråden at dette er spørsmål som bør behand­
les av Justisdepartementet, og er statsråden enig i at det
bør gjelde felles regler for bruk av religiøse hodeplagg og
symboler for politi og domstol?»
Statsråd Knut Storberget [12:26:44]: Domstolene er
uavhengige, og Domstoladministrasjonen er et uavhen­
gig organ som ledes av et eget styre. Domstoladministra­
sjonen kan ikke instrueres av Justisdepartementet. Denne
ansvarsfordelingen er fastsatt av Stortinget i domstollo­
ven. Retningslinjer for Domstoladministrasjonens virk­
somhet gis normalt av Stortinget gjennom behandling av
budsjettproposisjoner, som spørreren er helt klar over.
I tillegg kan Kongen i statsråd treffe vedtak om virk­
somheten, forutsatt at Domstoladministrasjonen på for­
hånd gis anledning til å uttale seg før vedtaket treffes. Det
framgår av lovforarbeidene at denne bestemmelsen må ses
som en sikkerhetsventil som brukes kun i unntakstilfeller.
Det er i dag ikke gitt regler om bruk av religiøse og
andre symboler i retten. Hittil har det heller ikke oppstått
situasjoner som har gjort det nødvendig å regulere dette.
Så langt er det heller ikke kommet ønsker fra fagdommere
om å bruke slike symboler, så vidt vi har erfart.
Etter domstolloven § 142 kan Domstoladministrasjo­
nen gi nærmere regler om «bruk av kapper og annet
antrekk» under rettsmøter for bl.a. dommere og rettens
personale for øvrig. Jeg er kjent med at Domstoladmini­
strasjonen på eget initiativ har satt i gang et utrednings­
arbeid for å vurdere om det skal gis regler om bruk av
religiøse og andre symboler i retten. Uavhengig av hva
Domstoladministrasjonen kommer til, vil spørsmålet om
adgang til å bruke religiøse og andre symboler kunne
reguleres av Stortinget ved lov.
Jeg mener det er et tungtveiende hensyn at mest mulig
like retningslinjer legges til grunn når det gjelder bruk av
religiøse hodeplagg og symboler i politi og domstol. Av
respekt for domstolenes særstilling vil jeg avvente Dom­
stoladministrasjonens vurdering av dette. Når denne fore­
ligger, vil jeg legge saken fram for Stortinget på egnet
måte.
Elisabeth Aspaker (H) [12:28:41]: Jeg takker statsrå­
den for svaret, som jeg faktisk mener er beroligende -- i den
forstand at jeg tror det er viktig at vi har felles kjørereg­
ler innenfor justissektoren. Jeg er tilfreds med det svaret,
at statsråden vil komme tilbake til Stortinget med denne
saken på egnet måte.
Men jeg lurer bare på om statsråden kan si om han har
en idé om hvor lang tid denne prosessen kan ta, gitt den
diskusjonen som har vært, og det faktum at det også kunne
være greit å få en avklaring på spørsmålet.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplassen.
Statsråd Knut Storberget [12:29:21]: Spørreren vet
jo at vi ikke instruerer Domstoladministrasjonen. Dette
initiativet er kommet fra Domstoladministrasjonen sjøl, så
jeg vil avvente det arbeidet som gjøres der. Jeg vil også
overlate til Domstoladministrasjonen å vurdere hvilket
tidsperspektiv man har på det.
Jeg er veldig glad for at representanten Aspaker mener
at det er en grei prosess rundt dette. Jeg må nok si at
nettopp disse spørsmålene, og de opplevelser vi har hatt
i løpet av de siste dagene, også taler for at man i hvert
fall er enig om hva slags prosess man skal ha i forhold
til dette. Jeg vil gjøre hva jeg kan for å komme tilbake til
Stortinget på egnet måte så raskt avklaringene foreligger
fra Domstoladministrasjonen.
Elisabeth Aspaker (H) [12:30:19]: Jeg er klar over at
Domstoladministrasjonen har merket seg at denne saken
nå faktisk er brakt opp i spørretimen i Stortinget, så jeg
tror vel også at det kanskje vil påvirke framdriften i den
prosessen som man der legger opp til. Jeg er også klar over
at det er ulike sondringer man kan gjøre mellom fagdom­
mere, lekdommere, jury osv., og at det er en del problem­
stillinger her som det er aktuelt å gå inn i. Jeg aksepterer
at statsråden ikke skal overstyre Domstoladministrasjonen
-- selvsagt skal man ikke det. De har en uavhengig stilling,
og jeg tar til etterretning at vi får en sak om det så snart
som det er mulig.
Statsråd Knut Storberget [12:31:05]: La meg bare få
replisere at jeg syns at dette er en fornuftig tilnærming fra
representanten Aspaker. Dette er en sak som det er vik­
25. feb. -- Ordinær spørretime
2136 2009

tig å få avklart. Samtidig syns jeg også at representanten
Aspaker skal ha honnør for at hun respekterer den uav­
hengigheten og selvstendigheten som Domstoladministra­
sjonen faktisk har. Det tror jeg både domstolen, Domstol­
administrasjonen og de som står bak den reformen, syns
er et klokt valg. Slik sett kan vi få en god prosess rundt
dette.
S p ø r s m å l 1 3
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:31:54]: «I Stortingets
muntlig spørretime 11. februar vektla statsråden kostnads­
effektivitet som et sentralt kriterium innen satsingen på
fornybar energi. Manglende vindkraftutbygging skyldtes
at man får mer igjen ved å satse på enøk. Med slik logikk
skulle vannkraft stått sentralt i Enovas fornybarsatsing,
men statsråden vektla i stedet satsing på offshore vindkraft
og biokraft, med store subsidiebehov.
Hva mener egentlig statsråden når han snakker om
kostnadseffektivitet og fornybar energi?»
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:32:26]: For å løse
utfordringene innenfor klima og energi er vi nødt til å satse
bredt på miljøvennlige energiløsninger. Vi må både satse
på å skaffe mer miljøvennlig energiproduksjon, og vi må
bruke energien mer effektivt. Den brede satsinga en re­
flektert gjennom at vi har satt mål både på overordnet nivå
og på spesifikke områder. Vi gjennomfører de tiltak som
kreves for å nå de målene på en mest mulig kostnadsef­
fektiv måte. Jeg er opptatt av at arbeidet med energiom­
legging skal utvikle et effektivt marked for miljøvennli­
ge energiløsninger, som på sikt skal være levedyktig uten
støtteordninger.
Vår satsing på fornybar energi er todelt. Vi gir støtte til
prosjekter som ikke vil bli gjennomført uten vår støtte, og
vi sørger for tilstrekkelig konsesjonsbehandlingskapasitet.
I løpet av 2009 vil NVEs konsesjonsbehandlingskapa­
sitet være doblet sammenlignet med 2005. Det er også
innført en sterkere prioritering mellom saker for å sikre
at NVEs konsesjonsbehandlingsapparat benyttes på en
så effektiv måte som mulig. Jeg har også sørget for å
styrke kapasiteten for klagebehandlinga av vannkraft­ og
vindkraftsaker i mitt departement.
Når det gjelder vannkraft, er lønnsomheten der jevnt
over god. Vi har hatt en betydelig økning i produksjonska­
pasiteten de siste årene. Fra 2006 til 2008 økte den årlige
produksjonskapasiteten med 2,1 TWh. Vannkraftprosjek­
ter med en produksjonskapasitet på om lag 1,2 TWh pr. år
er nå under utbygging. Vi har lagt til rette for at enda mer
vannkraft blir bygd raskt ut gjennom en effektivisering og
styrking av nevnte konsesjonsbehandling.
Når det gjelder utviklinga av markedet for bioenergi,
vindkraft og en del andre fornybare energikilder, vil vi
ikke få noen utvikling nå uten statlige støtteordninger. Vi
har lagt vekt på å utforme støtte slik at vi får mest mulig
vindkraft og bioenergi igjen for hver støttekrone. Samtidig
er forskning og utvikling viktig for å finne løsninger som
på sikt kan være konkurransedyktige i markedet.
Når det gjelder energieffektivisering, er virkemiddelap­
paratet sammensatt for å få en mest mulig kostnadseffektiv
løsning. Potensialet finnes i industrien og i bygningsmas­
sen, og deler av dette er isolert sett lønnsomt uten støtte.
God informasjon, gode eksempler og standarder for ener­
gieffektivitet er en måte å styrke dette arbeidet videre på.
Støtteordninger er også aktuelle for å realisere prosjekter
som er særlig ambisiøse og som peker mot framtidas stan­
darder. Forskning og utvikling er viktig for å utvikle stadig
bedre løsninger.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:35:17]: Jeg takker for
svaret.
Den delen av svaret som jeg oppfattet å være et budskap
om at en bør minimere bruken av støttepenger i forhold til
de målene en skal ha, er jeg enig i. Det er ikke vits i å kaste
bort penger som en kan få bedre nytte av andre steder.
Men når jeg tar opp temaet, er det fordi jeg er ute etter
de logiske resonnementer i forhold til en satsing på forny­
bar energi, for det er viktig for bransjen å forstå hvordan
man tenker.
I nevnte spørretime fikk en altså beskjed fra statsråden
om at vindkraft ikke nådde fram, for det var ikke kostnads­
effektivt i forhold til enøk, mens en snakket veldig posi­
tivt om offshore vindkraft, som altså er mye dyrere. Uten
at en trenger å gå videre på den debatten, lurer jeg litt på:
Hvordan vil statsråden oppnå målet om 3 TWh vindkraft,
når han sier at prosjektene som er lagt fram så langt, ikke
har kommet godt ut i konkurransen? Det gjenstår ganske
mye før en har 3 TWh. Hvis det ikke har vært kostnads­
effektivt så langt, tror han at de prosjektene som kommer
framover, blir mer lønnsomme?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:36:25]: Når det
gjelder offshore vindkraft, skal jeg bare veldig kort kom­
mentere det, for som spørreren selv også sa, er ikke det
et hovedtema. Min inngang til det og min entusiasme for
det, er jo der, samtidig som jeg ser at det er neste skritt.
Jeg sammenlikner ikke offshore vindkraft pr. i dag med ut­
bygging av varmeløsninger ved bioenergi eller vindkraft
på land. Jeg er helt sikker på at vi nå trenger et ramme­
verk for å sørge for at vi kan gå offshore når teknologien
er mer tilgjengelig enn hva den er i dag.
Når det gjelder arbeidet med å nå målsettinga på vind­
kraft, har jeg ingen problemer med å innrømme at det er
en krevende jobb, fordi vi har sett en så sterk kostnads­
vekst innenfor utbygginga av vindkraft de siste årene. Tal­
lene for det er egentlig ekstreme med hensyn til hva som
er kostnadsbildet nå i forhold til hva det var for noen få
år siden. Det som også var Enovas vurdering i fjor høst,
var at her måtte prosjektene gås gjennom en gang til for
å se på mulighetene for å få bedre lønnsomhet i de en­
kelte prosjektene. Jeg forventer at vi kommer til å se den
type prosesser og den type konklusjoner knyttet opp til
enkeltprosjekter i neste runde.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:37:39]: Takk for svaret.
Da oppfatter jeg statsråden slik at han antar at vindkraft­
prosjektene vil komme bedre ut økonomisk når han har
25. feb. -- Ordinær spørretime 2137
2009

fått sett på dem i en runde til. Jeg skal derfor ikke følge
opp det, jeg ser bare fram til at det faktisk skjer.
I og med at statsråden gikk litt inn på offshore vind­
kraft, vil jeg ta opp en svært dagsaktuell sak -- det handler
også om kostnadseffektivitet. Ved MET­senteret på Karm­
øy, der StatoilHydro skal bygge infrastruktur for å teste
ut sitt Hywind­prosjekt, kunne en med et begrenset stat­
lig bidrag ha bygd en infrastruktur som også gjorde at en
kunne teste ut andre teknologier. Ergo kunne en slå flere
fluer i en smekk. Ikke bare kunne Regjeringen da skryte
av at de hadde lagt et lovverk til grunn for hvordan off­
shore vindkraft til havs kunne fungere, reguleres og kon­
sesjonstildeles, men en kunne også vise at en faktisk i til­
legg til et forskningssenter også hadde et praktisk område
for utprøving av dette.
Vil statsråden se én gang til på situasjonen der, og se
om han vil komme opp med et begrenset antall millio­
ner kroner for å realisere MET­senteret som et litt større
testområde for offshore vindkraft?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:38:48]: Nå vet jeg
av erfaring at representanten Solvik­Olsen ikke er spesielt
fornøyd når jeg henviser til Enova i mine svar. Men jeg
må nok allikevel gå en liten runde rundt det, for det er
ikke slik at jeg sitter på en budsjettpost i mitt departement
som legger opp til å behandle enkeltsøknader. Jeg mener
også at det er viktig at Enova ut fra en overordnet ramme
for sin virksomhet har muligheten til å gå inn og vurdere
de enkelte prosjektene, basert på at de har en økonomisk
ramme for sin virksomhet gitt av meg og Regjeringa. I år
vil Enova ha bortimot 3 milliarder kr å bruke på ulike typer
fornybarprosjekter, og jeg forventer at mange gode pro­
sjekter vil bli realisert gjennom det. Men det betyr selv­
sagt heller ikke at det er automatikk i at et prosjekt får
støtte, uavhengig av den vurderinga som blir gjort av det
enkelte prosjekt fra Enova.
Utover det vil ikke jeg gå inn og omtale konkret en­
keltprosjekter som har vært til behandling i Enova -- annet
enn å si at jeg har tillit til at det er faglig gode vurderinger
som ligger til grunn for om prosjekter får støtte eller ikke.
S p ø r s m å l 1 4
Kenneth Svendsen (FrP) [12:40:04]: «Mangel på
strøm hindrer fiskebedriften Modolv Sjøset Pelagic på
Træna å utnytte sin produksjonskapasitet. Strømmangel
hindrer også Træna å bygge ut boligfelt. Fiskeribedriften
er en hjørnesteinsbedrift, og mangelen på strøm truer eks­
istensen til øysamfunnet. Træna er helt avhengig av stør­
re kapasitet på strømleveransene for å overleve som et
levedyktig samfunn.
Vil statsråden følge opp lovnaden fra Sps leder om at
strømkabelen skal være på plass før høstens valg i 2009?»
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:40:37]: Det er i ut­
gangspunktet nettselskapenes ansvar å sikre tilstrekkelig
leveringskvalitet på strøm til kundene i sine områder. Dette
er de pålagt gjennom det generelle regelverket for regule­
ring av nettvirksomheten og de krav om leveringsplikt av
strøm som stilles der.
Overføringsnettet skal utvikles på en samfunnsøkono­
misk rasjonell måte. Nå er det slik at f.eks. avstanden til
land kan gjøre etablering av nye eller forsterking av eksis­
terende overføringsforbindelser veldig dyre -- som tilfellet
er på Træna, Værøy og Røst.
Jeg har stor forståelse for hvor vanskelig situasjonen
er for disse øysamfunnene når strøm blir et knapphetsgo­
de. Elektrisitet er en forutsetning for kystbasert nærings­
utvikling og næringsvirksomhet, som igjen er grunnlaget
for regional utvikling og bosetting.
Det var for å avhjelpe den typen regionale forskjeller
i nettselskapenes kostnader at Regjeringa doblet tilskud­
det til utjevning av nettleien i 2009. Det bevilges derfor
60 mill. kr over statsbudsjettet til dette formålet i år. Ut­
jevningsordninga bidrar til en direkte reduksjon av nett­
leien for sluttbrukerne i distribusjonsnettet i de områder
av landet med høyest overføringskostnader. Rødøy­Lurøy
Kraftverk, Træna, får støtte fra ordninga i dag, mens Lo­
fotkraft, Værøy og Røst, ikke er blant dem som for tiden
har høyest nettleie.
Regjeringa arbeider videre for et overføringsnett med
tilstrekkelig kapasitet over hele landet. Overføringsnettet
er en del av den kritiske infrastrukturen. Regjeringa vur­
derer derfor mulige løsninger -- uten at jeg kan gå nærme­
re inn på detaljene i dette nå. Men jeg er optimistisk med
hensyn til at vi skal finne en god løsning også på denne
saken.
Kenneth Svendsen (FrP) [12:42:24]: Jeg takker for
svaret, selv om det ikke var mye å takke for. Jeg er redd for
at forståelse for problemet langt ifra er nok. Her må det
en praktisk løsning til. Nå har jo allerede hjørnesteinsbe­
driften på Træna varslet at de vurderer å flytte fra Træna.
Det betyr en direkte avfolking av Træna­samfunnet, og
det vil selvfølgelig ramme hele samfunnet veldig, veldig
hardt.
Så er det slik at det er mange som har lovet noe. Jeg
forstår at statsråden ikke vil følge opp det Senterpartiets
leder, Navarsete, sa på årsmøtet i Nordland Senterparti om
at kabelen skulle være på plass før valget i 2009. Træna­
samfunnet trenger en avgjørelse, at det blir tatt et valg,
de trenger å arbeide mot et mål, slik at de kan opprett­
holde samfunnet der ute, produksjonen av fisk og den
utenlandske kapitalen de drar inn til Norge.
Vil ikke statsråden komme med en lovnad om at de
skal få en løsning på problemet?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:43:30]: Det jeg sa
-- og som jeg mener er en viktig melding -- er at jeg og
vi jobber med konkrete, mulige løsninger på dette proble­
met. Som jeg også sa i mitt første svar, er utgangspunktet
her at dette er et ansvar som tilligger nettselskapene. Men
jeg ser -- og jeg deler virkelighetsbeskrivelsen slik den blir
framstilt av spørreren her -- at en her har en ekstraordinær
sak som slik sett også krever at en ikke bare holder seg
til det formelle i forhold til at det er et lokalt ansvar. Det
betyr at det jobbes med saken, og jeg er, som jeg også sa,
25. feb. -- Ordinær spørretime
2138 2009

optimistisk med hensyn til at det skal være mulig å finne
en løsnning på den.
Slik sett mener vel jeg at dette er et svar som represen­
tanten Svendsen ikke nødvendigvis ser på som et negativt
svar.
Kenneth Svendsen (FrP) [12:44:24]: Det er ikke nød­
vendigvis et negativt svar, og det at det jobbes med saken,
er jo bra. Problemet er at det har vært jobbet med saken
i syv år, under Odd Roger Enoksen både i hans første og
andre periode som olje­ og energiminister, under Åslaug
Haga og nå under Terje Riis­Johansen. De har vært godt
orientert om saken, og det har altså vært jobbet i syv år.
Det nytter ikke for et samfunn å kutte ned på strømfor­
bruket til befolkningen for at produksjonen ved bedriften
skal gå for fullt, eller at produksjonen ved bedriften må
kuttes ned for at befolkningen skal kunne varme opp hu­
sene sine. Det er ikke en framtid, og derfor må løsnin­
gen komme raskt. Når lederen i Senterpartiet så klart har
slått fast at den skal komme før valget, er min oppford­
ring og mitt spørsmål på nytt igjen: Vil statsråden love at
det Senterpartiets leder har sagt, vil skje?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:45:18]: Igjen så
deler jeg den beskrivelsen som her ble gitt av alvoret i
situasjonen, og at en i disse øysamfunnene har en spesiell
situasjon. Det er en av grunnene til at jeg har hatt møter
med representanter for disse områdene.
Så kan ikke jeg svare for hva som har skjedd i de seks
og et halvt årene av de sju som representanten her omtaler.
Men det jeg kan si, er at jeg har jobbet med denne saken
i de månedene jeg har vært statsråd, og jeg har en ambi­
sjon om å jobbe videre med dette for å se på mulighetene
for å finne sin løsning. Når jeg sier at jeg er optimistisk
med tanke på det, er det fordi jeg mener at saken bør finne
sin løsning. Vi kan ikke leve lenge videre med den situa­
sjonen som er nå. Jeg mener også generelt at det å sikre
energitilgangen i små, sårbare utkantsamfunn er en viktig
politisk sak.
Presidenten: Det var det siste spørsmål i dagens
spørretime.
Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Ønsker noen ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 12.47.
25. feb. -- Ordinær spørretime 2139
2009