Møte onsdag den 21. januar 2009 kl. 10
President: C a r l I . H a g e n
D a g s o r d e n (nr. 43):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Presidenten: Representanten Elisabeth Røbekk Nørve
vil fremsette et representantforslag.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [10:01:19]: På vegne av
representanten Ivar Kristiansen og meg sjøl vil jeg frem­
me forslag om en handlingsplan for å hindre en forsy­
ningskrise i kraftforsyningen til Trøndelag og Møre og
Romsdal.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1 [10:01:40]
S p ø r r e t i m e
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil
møte til muntlig spørretime:
-- statsråd Tora Aasland
-- statsråd Trond Giske
-- statsråd Anniken Huitfeldt
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte
ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Anders Anundsen.
Anders Anundsen (FrP) [10:02:20]: Mitt spørsmål
går til forsknings­ og høyere utdanningsministeren.
Fremskrittspartiet har gjennom mange år satset sterkt
på en langsiktig satsing på høyere utdanning, mens regje­
ringspartiene siden 2005 ikke har klart å innfri de forvent­
ningene som var i sektoren. Det har ført til at denne sek­
toren over mange år nå har følt seg presset på økonomi.
Statsråden har selv sagt at det er nødvendig å gjøre noe for
å bedre situasjonen, og jeg forventer at den krisepakken
Regjeringen legger frem til mandag, inneholder et aldri så
lite tak for høyere utdanning.
Imidlertid er det slik at i nedgangstider øker antal­
let studenter i høyere utdanning. Forskerforbundets leder,
Bjarne Hodne, har allerede sagt at institusjonene kanskje
ikke har kapasitet til økningen i studentmassene, at staben
allerede er presset på tid, at det er altfor dårlig tid til forsk­
ning, og at det er store utfordringer i forhold til å øke kapa­
siteten på kort sikt. Derfor er langsiktighet i forskning og
høyere utdanning helt avgjørende, og krampetak i ny og ne
løser ikke de lange utfordringslinjene innenfor den høye­
re utdanningssektoren. Derfor er ikke Fremskrittspartiet i
dette spørsmålet så opptatt av hva Regjeringen kommer til
å gjøre til mandag, for det får vi vite til mandag. Men ut­
fordringen ligger i hvordan Regjeringen på lang sikt skal
klare å sikre en universitets­ og høyskolesektor som kan ta
den økningen i elevmassen som nå kommer på grunn av
nedgangstidene, og ikke bare i år, men også i årene som
kommer.
Hvordan skal statsråden garantere for at sektoren rett
og slett blir i stand til å løse de utfordringene statsråden
pålegger den?
Statsråd Tora Aasland [10:04:16]: Jeg er egentlig
glad for å få det spørsmålet, fordi dette er noe jeg job­
ber med hele tiden, nemlig å styrke mulighetene for at
universitetene og høyskolene skal gjøre jobben sin.
Jeg har lyst til å minne representanten Anundsen om
at i løpet av det siste året har vi styrket basisbevilgningen
tre ganger. Det er grunnleggende for at universitetene og
høyskolene skal kunne gjøre jobben sin både når det gjel­
der forskning og utdanning. Jeg vil også minne om at vi
har hatt en rekke tiltak når det gjelder stipendiater, både
ordinære stipendiater og ved å ta vare på forskerne, for
også på forskningssiden å få til et mer langsiktig preg.
Jeg er også enig med representanten i at den langsikti­
ge tenkningen som ligger i alt som har med høyere utdan­
ning å gjøre, ikke akkurat inviterer til en krisepakkeløsning
alene. Det inviterer til langsiktig tenkning, og derfor jobber
vi med det over budsjettene hele tiden. Men jeg vil også
minne om at vi har en situasjon i Norge hvor vi ønsker å
ha utdanning over hele landet, og det er ulikheter -- det er
variasjon -- mellom våre studiesteder i de store byene og
våre studiesteder i distriktene. De studiestedene som ikke
ligger i de store byene, kan rapportere om litt andre for­
hold enn de som er i de store byene når det gjelder ledig­
het innen studieplasser; de har ikke det samme presset. Så
her prøver vi ved de tiltak vi gjør nå, å fremme samarbeid,
arbeidsdeling og konsentrasjon på en god måte, slik at vi
kan få et godt studietilbud og en god forskning over hele
landet.
Anders Anundsen (FrP) [10:06:04]: Jeg vil takke for
svaret, og hører at statsråden sier at det jobbes med å bedre
sektorens økonomi i hvert eneste budsjett. Nå ble jo denne
regjeringens periode innledet med et vanvittig stort kutt i
høyere utdanning, og de tre tilbakeføringene har altså ikke
løst opp i de forventningene som lå da.
Jeg vil vise til et konkret eksempel: De to fagene lav­
energi kjernefysikk og romfysikk er nå i ferd med å for­
svinne, til tross for at det er prioriterte fag innen Mat.Nat.
og behovet for den typen kompetanse kommer frem f.eks.i
kreftloven, som pålegger alle sykehus å ha minst én strå­
lefysiker. Men uten et levende fagmiljø vil det selvfølge­
lig være umulig å oppnå. Så vet vi i denne sal at universi­
tetene og høyskolene står relativt fritt til å disponere sine
21. jan. -- Muntlig spørretime
1822 2009

midler. Men nå ryker altså fagmiljøer fordi den generelle
økonomien i sektoren er for dårlig. Da blir spørsmålet til
statsråden om statsråden mener det er fornuftig at viktige
forsknings­ og undervisningsområder kan bli nedlagt på
grunn av sektorens dårlige økonomi.
Statsråd Tora Aasland [10:07:07]: Det er helt riktig
som representanten Anundsen påpeker, at det er opp til
universitetene og institusjonene selv å prioritere sine sat­
singsområder. Men i tillegg til det har vi jo en overord­
net satsing, ikke minst når det gjelder realfag og den type
fag som her nevnes. Jeg kan ikke gå inn og instruere det
enkelte lærested i hva de skal gjøre, men jeg kan prøve å
motivere og inspirere til å være med i den viktige forsk­
ningen og utdanningen innenfor disse områdene. Så har
jeg mitt systematiske arbeid med å bygge opp et grunnlag
og en ramme som er tilfredsstillende nok, slik at de klarer
jobben.
Jeg ser ganske lyst på tiden framover. Jeg tror vi skal
rette blikket framover, ikke bare se på det som har vært i
årene som var, men se muligheten for at universitets­ og
høyskolesektoren kan gjøre en mye bedre jobb både når
det gjelder å gi gode utdanningstilbud, og når det gjel­
der å drive med forskning på viktige områder både for
samfunnet her i Norge og globalt.
Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål -- først
Gunnar Gundersen.
Gunnar Gundersen (H) [10:08:17]: Jeg må egentlig
si meg litt uenig med statsråden når hun sier at tenknin­
gen i dagens situasjon ikke inviterer til en krisepakkeløs­
ning. For den situasjonen statsråden har satt sektoren i, er
jo at man kuttet først, og så har man kommet tilbake til
startposisjon.
Nå har statsråden gjennom bl.a. nyttårsintervjuer gan­
ske klart signalisert at med økende arbeidsledighet bør stu­
dentene søke seg til høyere utdanning, de bør ta mer ut­
danning og få mer kompetanse. Da må sektoren forvente
å få ganske mange titalls tusen nye studenter inn.
Statsråden kom også med klare signaler på kontaktkon­
feransen for forskning i går om at det ikke lå inne noen til­
tak for sektoren i krisepakken. Mener dermed SVat sekto­
ren skal ta imot flere titalls tusen studenter uten å få økte
ressurser?
Statsråd Tora Aasland [10:09:16]: Statsråden mener
at det er viktig å ta høyde for at det blir flere studenter.
Det er imidlertid en kontinuerlig oppgave. Forståelsen må
være der, enten man snakker om krisepakker eller budsjett
-- forståelsen for at vi trenger flere studieplasser i tiden
framover. Og hvorfor trenger vi flere studieplasser? Jo, det
er fordi ungdomskullene øker, det er fordi folk har en til­
bøyelighet til å ta høyere studier nå mer enn tidligere in­
nenfor alle fagområder, og det er fordi en eventuell krise­
situasjon som måtte ramme også folk som ellers ikke ville
tatt utdanning, fører flere inn i utdanningsstedene. Så vi er
særdeles godt forberedt på at vi må ta imot flere studenter
i tiden framover. Det som er viktig nå, er å få den forstå­
elsen inn i det løpende og kontinuerlige budsjettarbeidet.
For dette er en langvarig og langsiktig sak.
Presidenten: I og med at Gunnar Gundersen rettet et
spørsmål til SV, vil presidenten gjøre representantene opp­
merksom på at spørsmål rettes til statsråder og ikke til
politiske partier.
Dagrun Eriksen -- til oppfølgingsspørsmål.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:10:22]: En krise kan gi
muligheter. Den kan gi muligheter til å satse på høyere ut­
danning hvis man vil, og hvis man ønsker. Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre har felles spilt inn til Regjeringens
krisepakke at det er viktig nå å satse både på mennesker
og på infrastruktur innenfor høyere utdanning. Det vil si
at man kunne nyttet sjansen til gjøre noe med utstyr, som
vi vet er en manglende faktor innenfor høyere utdanning,
og man kunne satset på å få gjort noe innenfor bygg. Der­
for er det litt illevarslende når man får sterke signaler om
at høyere utdanning ikke skal være en del av krisepakken,
og at man ikke har forventninger til krisepakken. For det
er kun hvis vi utnytter kriseforståelsen på en positiv måte,
at vi kan snu dette. Jeg må spørre -- og nå spør jeg statsrå­
den: Er det også en forståelse av at vi står overfor en vel­
dig kritisk situasjon i norsk økonomi, eller er dette bare
en måte å håndtere og fortsette med en vanlig politikk på
for Regjeringen?
Statsråd Tora Aasland [10:11:26]: Forståelsen av en
krisesituasjon er slik at det er nødvendig med tiltak som
krever sysselsetting, og som kan være en god stimulans på
kort sikt. Utfordringen i forhold til høyere utdanning, og
særlig når det gjelder studieplasser, er jo at det er langsik­
tige tiltak som må til. Men det må være en forståelse for
at utdanning er en viktig del av den type tiltak man må
komme med generelt.
Jeg kan selvsagt ikke si noen ting i dag om den pakken
som Regjeringen skal legge fram på mandag, men forstå­
elsen i forhold til en slik krisesituasjon er at tiltakene skal
ha sysselsettingsvirkning, og at de skal kunne være en sti­
mulans på kort sikt, slik at man ikke skal basere seg på at
det er tiltak som skal vare over lengre tid. Derfor trenger
vi to typer planlegging: Vi trenger én type planlegging av
de mer kortsiktige tiltakene, og vi trenger én type planleg­
ging av de langsiktige, hvori da inngår studieplasser ved
universiteter og høyskoler.
Presidenten: Odd Einar Dørum -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Odd Einar Dørum (V) [10:12:39]: Det langsiktige
ligger bl.a. i å ha et forskningsfond, der den sittende re­
gjering ennå ikke har klart å komme på høyde med Bon­
devik II­regjeringens siste budsjett -- et forskningsfond
som heller ikke skal brukes til å finansiere løpende drift
eller EUs rammeprogram. Så Regjeringen oppfyller ikke
på det langsiktige. Men jeg skal konsentrere meg om det
kortsiktige, for man skaper ikke noe langsiktig hvis det
kortsiktige ikke er bra.
21. jan. -- Muntlig spørretime 1823
2009

Det kortsiktige som vi nå hører eksempler på, fag som
er under press, studietilbud som reduseres, kvaliteten i
Kvalitetsreformen, som svekkes på mange måter, hand­
ler jo om én eneste ting, og det er at man ikke har pen­
ger nok til å drifte studietilbud, grunnforskning, anvendt
forskning -- alle de forpliktelsene man har. Og vi vet hva
som mangler i sektoren, det er stadfestet av Universitets­
og høgskolerådet, og det er 400 mill. kr i inneværende år
for at man skal slippe å holde stillinger ledige og kutte i
studietilbud. Vil statsråden garantere at vi nå får rettet opp
i dette, slik at vi ikke går baklengs inn i den situasjonen
vi har med krisen rundt oss?
Statsråd Tora Aasland [10:13:43]: Jeg synes det er
ganske påfallende at representanten Dørum allerede har
glemt at vi styrket Forskningsfondet med 12 milliarder kr
i inneværende års budsjett: 6 milliarder på det generelle
fondet, hvorav en øremerking til utstyr, og 6 milliarder til
regionale forskningsfond. Dette er en formidabel styrking
og Forskningsfondet har økt hvert eneste år i de årene som
denne regjeringen har sittet. Når det gjelder øremerking av
midler fra Forskningsfondet til utstyr, er det et grep som
jeg vet er godt mottatt i sektoren, nettopp fordi man tren­
ger å ha en forutsigbarhet når det gjelder viktige spørsmål
om utstyr.
Så vil jeg si til det generelle at vi kontinuerlig har en
dialog og et arbeid i forhold til universiteter og høyskoler
for at de skal gjøre jobben sin, samtidig som vi ser at det
er forskjeller rundt omkring i landet på de enkelte læreste­
dene. Mitt mål, og jeg mener vi er veldig godt på vei mot
det med årets budsjett, er at de skal ha nødvendig grunn­
lag for både undervisning og forskning, slik som Stortinget
og Regjeringen ønsker at de skal ha.
Presidenten: Jon Jæger Gåsvatn -- til oppfølgings­
spørsmål.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [10:14:53]: Vi hører om
høyere utdanningsinstitusjoner hvor vitenskapelig ansat­
te går av med pensjon og stillingene forblir ubesatte fordi
institusjonen må spare penger. Vi hører at kompetanse og
fagområder blir svekket og enkelte fagområder forvitrer
og forsvinner. Fortsetter denne utviklingen, vil vi innenfor
flere realfagområder ikke ha nok vitenskapelig ansatte til
å forske og undervise.
Samtidig vet vi at norsk industri og teknologi­ og en­
ergibedriftene skriker etter realfagkompetanse. Skolen har
et stort behov for realfagkompetanse blant sine lærere, og
det er en klar tendens til økt kompetansekrav i norsk næ­
ringsliv. Norske elever skårer dårlig innenfor internasjona­
le realfagtester. Kvinneandelen i realfag er under 10 pst.,
frafallet ved ingeniørstudiene er kjempehøyt, og det er for
få studieplasser i høyere sektor.
Disse trendene så vi også i 2005. Hvilke konkrete til­
tak er det egentlig Regjeringen har innført for å snu disse
trendene, og når konkret kan vi forvente resultater?
Statsråd Tora Aasland [10:15:52]: Dette var ankla­
gepunkter av et ganske stort omfang, og jeg vil bare svare
med å si at alt dette er usedvanlig viktig for den satsin­
gen vi gjør på realfagstrategien, for den satsingen man
gjør generelt på universiteter og høyskoler, og ikke minst
for den satsingen man gjør på det næringsrettede, altså
samarbeidet med næringslivet.
La meg bruke anledningen til å si noe om to av de vik­
tige ordningene vi har for å stimulere samarbeidet mellom
universiteter og høyskoler og næringslivet, for det er ikke
slik at alle som tar en doktorgrad, skal bli forskere. Næ­
ringslivet trenger dem, og nå har vi altså nærings­PhD­
er, næringsdoktorgrader, og vi har ordningen med Skatte­
FUNN, som begge deler er ordninger som skal stimulere
næringslivet til å etterspørre forskning, til å gjøre forsk­
ning og til å samarbeide med universitetene. Med vår re­
alfagstrategi ser vi resultater av dette. Vi ser at det nå blir
en styrking på realfagsiden. Vi er veldig glad for at det
går framover riktig vei, og dette kommer vi til virkelig å
ha oppmerksomhet på også i tiden framover. Så her er det
et utall av ting å ta tak i.
Presidenten: Stortinget går til neste hovedspørsmål.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [10:17:14]: Læreren
er den viktigste innsatsfaktoren i skolen. Et utdanningssy­
stem blir aldri bedre enn kvaliteten på dets lærere. Derfor
er kompetente, engasjerte og motiverte lærere en forutset­
ning for at elevene skal lære mer. Vi har heldigvis mange
slike lærere i skolen i dag, men vi trenger flere.
Beregninger fra Utdanningsforbundet viser at vi mang­
ler 5 700 lærere i skolen i dag, og Kunnskapsdepartemen­
tet sjøl har beregnet at vi trenger i overkant av 7 000 nye
lærere fram mot 2020, hvis alle faktorer holdes konstant.
De to siste åra har andelen ufaglærte økt med 30 pst., og
bare det siste året har det blitt ansatt dobbelt så mange
ufaglærte som lærere i skolen. Vi vet at ca. 10 000 lærere
jobber i dag i andre yrker utenfor skolen.
De tre siste åra har Høyre fokusert kraftig på å utdanne,
rekruttere og beholde lærere i skolen. Regjeringspartiene
har stemt ned hvert eneste forslag og sittet stille og sett
på at rekrutteringskrisen vokser og vokser. Rett før helgen
fremmet Kunnskapsdepartementet et forslag om en såkalt
oppvekstreform, der timetallet skal utvides, noe Høyre er
enig i. Men foruten det skal hovedvekten legges på én time
gratis SFO, den skal legges på makspris i SFO og gratis
mat. Nok en gang viser Regjeringa her at de prioriterer
skolefritid foran skoletid. Der Høyre mener at vi må gjøre
det viktigste først, nemlig å forbedre innholdet i skolen
og ansette flere lærere, prioriterer Regjeringa altså stikk
motsatt.
Kunnskapsdepartementet har sjøl beregnet at en time­
tallsutvidelse vil føre til en underdekning på 10 000 læ­
rere. Det er et stort tall, og Regjeringa har ikke framlagt
noen plan for hvordan denne såkalte oppvekstreformen
-- som i realiteten er en oppbevaringsreform -- skal kunne
klare å møte det behovet som er for flere lærere og bedre
lærerkompetanse.
Så spørsmålet er: Hvorfor foreslås nok en milliard­
reform som fokuserer på skolefritid foran skoletid og
innhold og lærere?
21. jan. -- Muntlig spørretime
1824 2009

Statsråd Tora Aasland [10:19:18]: Jeg kan forsikre
representanten Eriksen Søreide om at Regjeringen ikke har
sittet i ro når det gjelder situasjonen på lærersiden, og i
forhold til skolene, men vi prøver å ha flere tanker i hodet
samtidig. Vi prøver både å satse på at læreren skal være
god i sitt fag og kunne sitt fag, og at det skal bli en større
motivasjon for å tilsette lærere som har kompetanse i sitt
fag. Dette vil det bli en helhetlig vurdering av i den stor­
tingsmeldingen om lærerutdanning og lærerrollen som nå
er rett rundt hjørnet. For det andre ser vi på viktigheten av
både å stimulere til kunnskap og faglig utvikling for elev­
ene og samtidig ha en skole som også rommer muligheter
for å utvikle den sosiale kompetansen.
Det er ikke noe kunststykke å klare å ha de to tankene
i hodet samtidig. Jeg tror det er en helt naturlig og selvføl­
gelig ting at man i en skolesituasjon først og fremst tren­
ger gode lærere for å få god kunnskap hos elevene, men
at man samtidig trenger å ha et skolemiljø som også sti­
mulerer til god læring. Det er det som er viktig for de
satsingene som foreslås.
Men først og fremst vil jeg be representanten kanskje
vente med å bedømme hvorvidt Regjeringen har sittet i ro
eller ikke, til hun har sett stortingsmeldingen om lærerut­
danningen. Jeg har full forståelse for at opposisjonspartie­
ne ikke har det innblikket i de tiltakene som er der, som
det vi har som har jobbet med dem, men jeg kan forsik­
re om at der ser vi helheten i både lærerens situasjon og i
skolens og elevenes situasjon.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [10:21:00]: Jeg tak­
ker for svaret, sjøl om det ikke var svar på det spørsmålet
jeg stilte.
Høyre og andre opposisjonspartier har nå gjennom
flere år fremmet forslag om seniortiltak for å beholde læ­
rerne lenger i skolen. Vi har fremmet forslag om å få alle
de lærerne som i dag er ute i andre yrker, tilbake i sko­
len. Regjeringspartiene stemmer ned hvert eneste forslag.
Det Regjeringa nå fremmer forslag om -- en oppbevarings­
reform der pengene skal brukes på én time gratis SFO,
makspris i SFO og gratis mat -- kommer altså til direkte
fortrengsel for å ansette flere lærere.
Spørsmålet mitt gjenstår -- og jeg prøver å be om å få et
svar på det: Hvorfor er det slik at Regjeringa nå fremmer
forslag om en reform der milliardene skal gå til å oppbe­
vare barn lenger, på bekostning av å ansette flere lærere og
på bekostning av innholdet i skolen? Hvorfor prioriterer
Regjeringa skolefritid foran skoletid?
Statsråd Tora Aasland [10:21:59]: Regjeringens
prioritering er å ha et helhetlig blikk på skolen, og der­
med kommer meldingen om lærerutdanningen som et vik­
tig svar på det spørsmålet. Der legges grunnlaget for å
se lærerens rolle i skolesituasjonen. Så får vi andre tiltak
som selvfølgelig kommer i tillegg, og som må diskuteres
og utredes nærmere.
Det som er viktig nå, for både Høyre og de andre op­
posisjonspartiene, er å forholde seg til den helheten som
vi presenterer i stortingsmeldingen om lærerutdanning og
lærerrollen, for der ligger grunnlaget for det som skal være
tenkningen i skolen og i undervisningssituasjonen. Det kan
godt hende at noen hver vil kjenne igjen forslag fra tidli­
gere, men vi har nå tatt dette inn i en helhetlig sammen­
heng og presenterer en melding hvor alt dette er samlet i én
viktig satsing, nemlig på læreren, som også representanten
Eriksen Søreide innledet sine spørsmål med. Læreren er
det viktige, og det er læreren vi nå skal styrke.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Anders
Anundsen.
Anders Anundsen (FrP) [10:23:13]: Jeg er glad for
at statsråden fokuserer på helhet. Det har Fremskrittspar­
tiet vært veldig opptatt av hele tiden, nemlig at vi skal ha
kvalitet i hele utdanningsløpet, fra grunnopplæring og vi­
dere til høyere utdanning. Vi vet at vi sliter med kvaliteten
i grunnopplæringen. Vi vet at norske elever gjør det dårli­
gere enn elever i de land vi pleier å like å sammenligne oss
med, faktisk så dårlig at denne regjeringen innførte såkalte
krampetrekninger, eller strakstiltak, for en tid tilbake for
å prøve å kompensere for det. Utfordringen -- siden stats­
råden er forsknings­ og høyere utdanningsminister -- vil
være at den kvalitetssvikten vi ser i grunnopplæringen, vil
få konsekvenser også for den høyere utdanningen, fordi
kvaliteten på de elevene som går over til høyere utdanning,
er av en annen karakter enn den burde være i forhold til
det som skal være nivået i høyere utdanning.
Da er Fremskrittspartiet overrasket over at statsråden
forsvarer en oppbevaringsreform i skolen fremfor å foku­
sere på kvalitet. Er ikke statsråden enig i at en bør prio­
ritere satsing på fagkompetanse i grunnskolen for å sikre
kvaliteten i høyere utdanning?
Statsråd Tora Aasland [10:24:18]: Statsråden er vel­
dig opptatt av å forsvare fagkompetansen i skolen. Jeg
har forsøkt å redegjøre for at det vil være kjernen i den
meldingen som Stortinget nå snart får til behandling. Der
vil det legges stor vekt på lærerens mulighet til å formid­
le kunnskap og dermed få fram elever som også når de
kommer til høyere udanning, er i stand til å ta til seg den
utdanningen på en god måte.
Jeg ser at det er en klar sammenheng mellom kvalitet
i grunnskole, ungdomsskole, videregående skole og høye­
re utdanning, og det er Regjeringens helt klare mål at her
skal det være kvalitet i alle deler av utdanningen. Både
fagkunnskap og læringsmiljø er viktig for dette. Begge
deler betyr noe, og det er det som blir den helheten som
skolepolitikken består av.
Presidenten: Dagrun Eriksen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:25:14]: Det er riktig som
statsråden sier, at det ikke er noe kunststykke å ha to tanker
i hodet på en gang, men kunststykket i politikken hand­
ler om prioritering. Det er der mange av oss stokk da vi
så den nye reformen som ble presentert av det partiet som
statsråden representerer.
Vi i Kristelig Folkeparti ønsker en god skole med en
21. jan. -- Muntlig spørretime 1825
2009

god læring, og så ønsker vi en god fritid med gode SFO­
ordninger. Men det å blande dette sammen, gjør at de lo­
kale kommunepolitikerne må velge mellom frukt og grønt
og gode lærere, at de må velge mellom å skape god læring
og godt innhold i skolen og kvalitet i SFO. Synes statsrå­
den at dette er en riktig prioritering i skolen, hvis det ikke
bare handler om å ha tanker i hodet, men om å få pengene
på bordet?
Statsråd Tora Aasland [10:26:09]: Jeg har forsøkt å
redegjøre for de prosessene vi er inne i, hvor Stortinget nå
får til behandling meldingen om lærerutdanning og lærer­
rollen, som er mitt ansvar. Andre saker som gjelder skolen,
vil måtte drøftes både i regjering og storting og kommer
selvfølgelig som en del av helhetsbildet. Nå er situasjonen
den at vi konsentrerer oss om lærerrollen og lærerutdan­
ningen, for at lærerne gjennom sin kunnskap og sin evne
til å formidle og lære bort til elevene både på barnetrinn,
på ungdomstrinn og i videregående skole, skal kunne for­
midle god kunnskap til elevene. Men det vi ikke må glem­
me, er at dette skjer i et læringsmiljø, som også er en viktig
del av det.
Det å ha to tanker i hodet samtidig betyr ikke nødven­
digvis at den ene skal være viktigere enn den andre. Det
er slik at man kan ha to viktige tanker i hodet samtidig,
men i tid og prosess er det lærerutdanningen og tenkningen
omkring kunnskap og kunnskapsformidling som kommer
først.
Presidenten: Odd Einar Dørum -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Odd Einar Dørum (V) [10:27:17]: Etter Venstres opp­
fatning handler dette om i hvert fall å ha én tindrende klar
tanke i hodet, og det er at man ikke kan drive skole uten
gode lærere og mange nok lærere. For eksempel kan vi
lese i Bergens Tidende i dag at ved en av Bergens stør­
ste videregående skoler mangler det lærere, og elever i av­
gangsklassen er overlatt til seg selv i to fag. Tidligere har
vi fått beskrivelser fra den samme del av landet som stats­
råden kommer fra, om lærermangel i Stavanger, om jær­
kommuner som tilbyr 80 000 kr over i lønn for å rekruttere
lærere.
Det er veldig bra at statsråden lager en melding om
lærerrollen og styrker den for enhver framtidig situasjon.
Det er bra, og det kommer vi sikkert til å diskutere. Men
det avgjørende nå er om vi tar vare på de lærerne vi har.
Da blir mitt spørsmål: Når skal Regjeringen omsider gjøre
det som de fleste skjønner at vi trenger, nemlig lage en
forpliktende, nasjonal rekrutteringsplan for lærere både i
den videregående skolen og i grunnskolen, slik at vi gjen­
nom forpliktende seniortiltak og systematisk videreutdan­
ning for alle lærere i alle fag får mange nok lærere? Når
skal Regjeringen sette det først at vi rekrutterer nok lærere
gjennom forpliktende planer?
Statsråd Tora Aasland [10:28:20]: Rekruttering av
lærere kommer, om ikke akkurat som en plan, som Dørum
etterlyser og har etterlyst tidligere, men som viktige tiltak
i den nevnte meldingen som vi hvert øyeblikk kommer til
å presentere for Stortinget. Der vil det være gode tiltak for
å motivere folk til å søke til lærerutdanningen, men også
for å holde på studentene og ikke minst for å holde på læ­
rerne etterpå. Vi har også kommet med tiltak i årets bud­
sjett som virker i den retningen. Så det er heller ikke her
slik at man sitter og ikke gjør noen ting før en melding
eventuelt presenteres. Vi arbeider parallelt med tiltak både
for etter­ og videreutdanning, for styrking av PPU og med
andre tiltak for å holde på folk og motivere folk til å søke
til læreryrket. Men det er viktig for meg også å få sagt at
vi må ikke formidle et så negativt inntrykk av skolen og
av lærernes situasjon at vi på den måten forhindrer folk
fra å søke til dette yrket. Det er viktig at vi sender den
beskjeden til unge folk at dette er et yrke som er viktig.
Presidenten: Gunnar Gundersen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Gunnar Gundersen (H) [10:29:33]: Vi kommer ikke
utenom at denne regjeringen kom med en evaluering av
lærerstudiet rett etter at den tiltrådte, og vil gå ut med
en stortingsmelding som vi knapt nok rekker å behandle.
Altså har vi sittet og ventet i nærmere tre år.
Statsråden sa at vi trenger et skolemiljø som stimulerer
til læring. Det ønsker alle. Men samtidig er et slikt miljø
preget av lærere med kompetanse. En rekke utredninger
fra Regjeringen viser at antall ufaglærte lærere i skolen
har steget kraftig i den perioden vi nå er inne i. Høyre har
hele tiden advart mot det. Vi har krevd at man nå ser på
rekruttering og på seniortiltak, men alt er blitt stemt ned.
Så når det kommer til prioritering, framstår det slik at Re­
gjeringen prioriterer skolefritid og mat framfor kvalitet og
skoletid.
Statsråd Tora Aasland [10:30:30]: Det er ikke riktig.
Det vi har gjort etter at evalueringsrapporten fra NOKUT
om lærerutdanningen kom, er å sette i verk en rekke tiltak
overfor institusjonene, altså utdanningsstedene. Her har
man hatt mulighet for -- med støtte fra departementet, også
økonomisk -- å følge opp ulike tiltak, nettopp for å bedre
noen av de svakhetene som evalueringen viste, f.eks. kon­
takt med praksis og en viss kontinuitet i selve studiet. Dette
kommer man nå til å se på i en helt annen sammenheng
og med en mye mer helhetlig vinkling.
Det er ikke riktig å si at vi prioriterer ned kunnskap,
den prioriterer vi opp, i den grad vi kan gjøre det enda
mer. Det er også slik at vi har satt i verk ganske mange
tiltak og ikke har sittet i ro i disse tre årene.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:31:33]: Jeg har et spørs­
mål til kultur­ og kirkeministeren.
Det finnes noen ideologiske skillelinjer i samfunnet
vårt. En av dem går på hvordan man ser på fellesskap.
En oppgave løst av stat og kommune blir av en del sett
på som en løsning i fellesskap, mens oppgaver som løses
i familien eller i frivillige organisasjoner, blir private løs­
21. jan. -- Muntlig spørretime
1826 2009

ninger. Jeg tror, etter å ha lest Soria Moria­erklæringen, at
da de rød­grønne tiltrådte, var det skyhøye forventninger
hos alle dem som driver med frivillig arbeid. På to årlige
konferanser har statsministeren og statsråden kanskje ikke
akkurat bygd ned forventningen om alt som skal komme.
Men det vi har sett, er en regjering som styrer mer og mer
tilskudd, og som ønsker å styre organisasjonene i stedet
for å slippe de frivillige fri. Det ser vi på hvordan frivil­
lighetsregisteret er kommet i stand, med liten involvering
byråkratisk -- det kan være vanskelig å være liten -- at man
med grasrotandelen bare har snudd på pengene mellom
organisasjonene i stedet for å gi mer, at skattefradraget
har stått stille, og at anbudsregimet har vært vanskelig for
disse organisasjonene.
Men jeg tror at det som føles aller mest urettferdig for
det frivillige Norge, er at når f.eks. Bymisjonens kafé for
vanskeligstilte skal kjøpe en kaffemaskin, må man beta­
le 25 pst. moms, men når McDonald's kjøper en kaffema­
skin, slipper man unna, fordi de skal tjene penger. Dette
er en momsreform som det frivillige Norge har ventet på.
Det er en momsreform som det frivillige Norge hadde for­
tjent, fordi man da hadde fått se at staten belønner i stedet
for å trekke inn straffeskatt på alt det arbeidet som gjøres
i frivillige organisasjoner. Jeg skjønner at verken statsrå­
den eller statsministeren torde komme i år på den årlige
konferansen til det frivillige Norge. Det var nok lite hyl­
lest å få, fordi man har utsatt denne reformen. Vil moms­
reformen komme, slik at man slipper å få straffeskatt på
frivillig arbeid?
Statsråd Trond Giske [10:33:36]: La meg først si at
grunnen til at statsråden ikke var på den konferansen som
representanten nevner, var at han hadde en sak i Stortin­
get. Jeg tror presidenten og andre ville vært særdeles opp­
brakt hvis statsråden prioriterte en konferanse framfor en
stortingsdebatt.
La meg også si at momssystemet formelt sett er en sak
for finansministeren, men jeg skal likevel svare når det
gjelder frivillighetspolitikken, for det er mitt ansvar.
Vi sier faktisk i statsbudsjettet for 2009 at frivilligheten
har anslått momsutgiftene sine til 1 milliard kr, og at Re­
gjeringen er villig til å trappe opp støtten til frivilligheten
tilsvarende denne summen, men at det vil være en dialog
om hvordan dette skal gjøres.
Jeg må si at representanten har et ganske dristig løp når
man prøver å framstille denne regjerings politikk som min­
dre ambisiøs for frivilligheten enn ens egen politikk. Tvert
imot gav den forrige regjering mange, mange milliarder i
skattelette uten at den noen gang var i nærheten av å inn­
føre noe momsfritak for frivilligheten. Og alle de sakene
som har hatt betydning for frivilligheten i denne perioden,
har opposisjonen vært imot. Tippereformen, hvor frivillig­
heten var lovet 1 milliard kr i kompensasjon for automat­
bortfallet, har bl.a. representanten Eriksens parti kjempet
mot med nebb og klør. I den siste budsjettproposisjonen
som man la fram, sa man at frivilligheten ikke trengte disse
pengene fordi man hadde tjent så mye ekstra på automate­
ne. Røde Kors får f.eks. 220 mill. kr i året takket være den
reformen, idretten får 300 mill. kr i året. 1 milliard kr mer,
som man ikke ville ha fått med Dagrun Eriksens politikk.
Grasrotandelen, som vil gi 400--500 mill. kr til lokalled­
dene i frivilligheten, er partiet Eriksen representerer, imot.
Kulturløftet har innebåret 2 milliarder kr mer til norsk kul­
turliv, hvorav frivilligheten har fått mye, Frifond har fått,
frivillighetssentralene har fått, og mange andre formål har
fått -- igjen var partiet som Eriksen representerer, imot.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:35:41]: Jeg har så lyst til
å si at jeg takker for angrepet, men jeg får si at jeg takker
for svaret.
Det er en ideologisk forskjell, og det er noe av årsa­
ken til at vi har stemt forskjellig og gjort forskjellige ting
i måten man ønsker å styre eller ikke styre det frivillige
Norge på. Jeg tror det er utrolig viktig at vi nå får gode,
allmenne ordninger i stedet for å fortsette å styre. Det føles
så bittert og urettferdig for dem som driver med frivil­
lig arbeid, at momsreformen ikke kommer. I budsjettene
for 2007, 2008 og 2009 har Kristelig Folkeparti gått inn
for å få fram en sak om tjenestemoms og momsfritak for
frivillige organisasjoner.
Hvorfor skal Røde Kors betale moms på snøscooteren
som man kjøper inn for å lete etter mennesker, mens høy­
fjellshotellet slipper? Det er det det handler om. Jeg skjøn­
ner at det er mer behagelig med 1 milliard kr som stats­
råden kan dele ut i ny og ne, for da får han mange flere
presseoppslag. Men det det frivillige Norge ønsker et klart
svar på, er: Har man har lagt bort hele momsreformen?
Statsråd Trond Giske [10:36:47]: Jeg mener at det er
helt åpenbart at Kristelig Folkeparti må ha en annen ideo­
logi enn oss når det gjelder frivilligheten, for den ideolo­
gien innebærer at man ikke får de pengene som man skal
ha.
Røde Kors betaler kanskje fortsatt moms på snøscoo­
tere, som de gjorde da Kristelig Folkeparti hadde frivil­
lighetsministeren, men i motsetning til den gangen får de
altså 220 mill. kr mer i året, som de ikke ville fått med
Kristelig Folkeparti i regjering. Jeg vet ikke prisen på en
snøscooter pr. dags dato, men jeg tror man får en del snø­
scootere for 220 mill. kr i året. Frivilligheten lever ikke
av ideologi. Frivilligheten lever -- på samme måte som oss
andre -- av konkrete penger. Grasrotandelen, frivillighets­
milliarden, Kulturløftet, en massiv satsing på frivillighet,
skattelette for honorarer til trenere og ledere, skattelette på
arbeidsgiveravgiften for frivillige organisasjoner, alt dette
er gjennomført i vår periode, og det styrker frivilligheten.
Da hjelper det lite med fine ord fra Dagrun Eriksen.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Ulf Erik
Knudsen.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:37:58]: Det varmer
Fremskrittspartiet at både Kristelig Folkeparti og Høyre nå
følger opp vårt forslag om å droppe moms på dugnad og
frivillighet. Vi har fulgt også statsråd Giske, som mange
ganger har lovt frivillighetssektoren ordninger når det gjel­
der moms, men altså ikke innfridd. Det har ført til at et
samlet Frivillighets­Norge er rasende på statsråden, og at
21. jan. -- Muntlig spørretime 1827
2009

representanter for regjeringspartiene har blitt grovt utskjelt
i mange sammenhenger på dette området.
La meg ta noen eksempler fra små virksomheter. Ljan
Skoles Musikkorps betalte 30 000 kr i moms i 2007. Søgne
Ungdomslag, som driver med ungdomsdiskotek og data­
kurs, har betalt rundt 100 000 kr i året. Kirkens Bymisjons
kafé Møtestedet kjøpte inn mat, vaskemidler og utstyr for
1,6 mill. kr i 2008, som vil si rundt 300 000 kr i moms.
Dette er meningsløst! Hva er bakgrunnen for at man ikke
får en løsning på dette?
Statsråd Trond Giske [10:39:00]: Jeg kan gjenta det
jeg sa i mitt første svar, nemlig at Finansdepartementet
skriver i sin budsjettproposisjon for 2009 at man er innstilt
på å bruke opptil 1 milliard kr på å løse momsspørsmålet
for frivillig sektor. Men vi må finne ut hvordan dette gjø­
res, slik at vi når frivilligheten på en best mulig måte og
gjør dette rettferdig.
Jeg synes også det er helt utrolig når Fremskrittsparti­
et drar fram skolekorps som eksempel. Ja, det er mulig at
Ljan skolekorps, eller hvem det var, har betalt 30 000 kr i
moms på instrumenter. Men dette stortinget har etter for­
slag fra oss og gjennom Kulturløftet, som Fremskrittspar­
tiet var imot, innført en støtteordning på 10 mill. kr i året
nettopp til skolekorps for innkjøp av instrumenter. Igjen
er det slik at frivilligheten lever av konkrete bevilgninger,
ikke av fine ord i en stortingssal. Ingen av opposisjons­
partiene har lagt inn i sine alternative budsjetter fritak for
moms for frivilligheten.
Presidenten: Erna Solberg -- til oppfølgingsspørsmål.
Erna Solberg (H) [10:40:08]: Rammebetingelsene for
frivilligheten i penger ville vært de samme med de par­
tiene som i dag er i opposisjon, som med det statsråden
gjør. Men det er en forskjell i ideologi, ja. Det er en for­
skjell i spørsmålet om det er statsråden som skal gå rundt
og sette flagg og velge organisasjoner og bestemme, eller
om organisasjonene selv automatisk skal vite at når de har
samlet inn penger, når de har stått og bakt boller og solgt
dem, så skal ikke 25 pst. av gevinsten gå tilbake igjen til
Kristin Halvorsen og Finansdepartementet for at de skal
deles ut til andre. Det er en helt annen forutsigbarhet for
innsamlingsaksjoner og for organisasjoner som driver, å
kunne vite at de ikke skal betale moms, eller at de får tilba­
ke momsen. Blindeforbundet betaler inn 15 mill. kr i året
i moms av sine innsamlede penger, og Røde Kors betaler
ca. 50 mill. kr. For mange små organisasjoner betyr dette
avgjørende mye. Når har statsråden tenkt å levere?
Statsråd Trond Giske [10:41:13]: Jeg kan bare igjen
gjenta at Finansdepartementet har varslet at dette skal
løses, men at det er modellen vi må se på. Jeg gjentar
at den regjeringen Erna Solberg satt i, foreslo ikke noe
momsfritak for frivilligheten, men derimot foreslo man
å droppe den frivillighetsmilliarden som man skulle få i
kompensasjon for bortfall av automatinntektene.
Igjen -- gode eksempler, fra representanten Solberg:
Blindeforbundet får nettopp rundt 14--15 mill. kr i den for­
delingsnøkkelen som kom av automatreformen. Disse pen­
gene hadde vært borte hvis den forrige regjeringen hadde
sittet. Det er bare å lese budsjettproposisjonen, St.prp.
nr. 1, fra Kultur­ og kirkedepartementet høsten 2005,
underskrevet av Valgerd Svarstad Haugland.
Grasrotandelen, som vil gi 400--500 mill. kr rett til lo­
kallagene -- ikke bestemt av Erna Solberg, ikke bestemt av
Regjeringen, ikke bestemt av noen sentrale ledd i organi­
sasjonene, men bestemt av tipperne, folk i Norge selv -- er
altså partiet Høyre imot. Da lurer jeg på: Hvem er det som
vil at vi skal sitte her og bestemme? Og hvem vil la folk
bestemme ... (presidenten avbryter)
Presidenten: Trine Skei Grande -- til oppfølgings­
spørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:42:25]: Jeg er glad for at
vi har en statsråd som prioriterer stortingssalen. Jeg var
sjøl saksordfører i saken som statsråden bruker som grunn
for ikke å være på Frivillighetskonferansen, og rakk Frivil­
lighetskonferansen med god margin! Men jeg skjønner ut
fra medfarten statssekretæren fikk av Frivillighet Norge,
at statsråden heller prioriterte noe annet.
Det jeg har lyst til å spørre om, er: Det som ble klart på
konferansen i Frivillighet Norge, er at vi nå har innført et
frivillighetsregister som ikke vil være brukbart i forhold
til en momsfritaksordning. Så det som vi i opposisjonen
sa her, nemlig at nå rusher man gjennom et frivillighets­
register som man ikke vet om klarer å gjøre den jobben
som man ønsker at et frivillighetsregister skal gjøre, viser
seg å være rett. Spørsmålet mitt til statsråden er: Er det
ikke litt flaut? Jeg skjønner at det er vanskelig i forhold til
momsreformen, det har jeg stor forståelse for, men er det
ikke litt flaut at det viser seg at man har presset gjennom
et register som ikke fungerer?
Statsråd Trond Giske [10:43:29]: Nå er ikke frivil­
lighetsregisteret fullt ut etablert ennå, så det er vel litt
tidlig å fastslå om det fungerer eller ikke. Hvis vi skal
bruke frivillighetsregisteret til å gi momsrefusjon, så er
det jo en refusjonsordning man snakker om, og ikke et
momsfritak, som tidligere representanter her har snak­
ket om, nemlig bare at frivilligheten får slippe å beta­
le moms på sine varer. Hvordan den modellen blir, har
vi ikke klarlagt ennå. Det vi har sagt, er at vi vil bruke
den milliarden det koster å få dette på plass. Og nett­
opp frivillighetsregisteret kan komme til å være et nyttig
verktøy.
Men frivillighetsregisteret er ønsket av frivilligheten
uansett, bl.a. også fordi den er basisen for grasrotande­
len, som også partiet Venstre var imot. Jeg tror at når
400--500 mill. kr begynner å strømme inn på kontoen til
korps, kor og idrettslag, lokale ledd -- grasrota i norsk fri­
villighet -- ikke gjennom sentralleddet, ikke gjennom Stor­
tinget, ikke gjennom departementet, ikke gjennom forde­
lingsordningen, men rett til ildsjelene på grasrota, da tror
jeg Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspar­
tiet kommer til å få store forklaringsproblem med hvorfor
de var imot.
21. jan. -- Muntlig spørretime
1828 2009

Presidenten: Bjørg Tørresdal -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Bjørg Tørresdal (KrF) [10:44:40]: Jeg tror ikke det
hjelper frivillig sektor at statsråden kjefter på opposisjo­
nen og sier at den ikke har gjort nok. Jeg tror frivillig sek­
tor ønsker at en skal lytte til frivillig sektor, som sier at
vi ønsker momskompensasjon, for det er et redskap som
vi vil ta i bruk for investeringer og for å få utnyttet dug­
nadsarbeidet i frivillig sektor. Lytt til frivilligheten selv, til
organisasjonene! Når opposisjonen tar opp dette i spørre­
timen i dag, er det jo ut fra Regjeringens egne løfter, de
forventningene som er skapt i Soria Moria­erklæringen,
der det er grunn til å tro at Regjeringen vil gjøre noe med
det. Og da må en fokusere på det å svare frivilligheten, og
ikke svare opposisjonen.
Så har jeg lyst til å fokusere litt på gaver med skatte­
fradrag. 440 000 nordmenn gir penger til frivillig sektor
gjennom denne ordningen. Og det viser seg at da man økte
beløpet i forrige stortingsperiode, økte også innbetalinge­
ne. Folk gir altså penger til fellesskapet. Hvorfor vil ikke
Regjeringen styrke denne gode ordningen?
Statsråd Trond Giske [10:45:43]: Igjen tror jeg at det
i stortingssalen er en fordel for statsråden å svare opposi­
sjonen og ikke frivilligheten. Så jeg prøver å svare på de
spørsmålene jeg får.
Det ble lagt et grunnlag for et ideologisk skille mel­
lom Regjeringen og opposisjonen. Det skillet gir seg i så
fall uttrykk i at vi i løpet av disse fire årene har bevilget
langt mer til frivilligheten -- én frivillighetsmilliard gjen­
nom tippingen, 2 milliarder kr gjennom Kulturløftet som
også kommer frivilligheten til gode, innføring av grasrot­
andel, korpsstøtte, mer til kor og mer til grasrota enn det
var før.
Fritaksordningen for skatt på gaver har vi beholdt på
nøyaktig det samme nivået som under Bondevik­regjerin­
gen. Jeg synes det er en fin ordning. Den stimulerer til å gi
til frivilligheten. Det har den ulempen at de som får flest
gaver av private, dermed også får mest støtte fra staten i
form av skattefritak. Men ordningen er et fint supplement
til alle de andre ordningene.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [10:46:44]: Jeg har et spørsmål
til forskningsministeren.
Jeg tror de aller fleste i denne salen er enige om at kli­
makrisen er en alvorlig krise. Og den har vi der, selv om
vi har en finanskrise. Jeg tror de aller fleste igjen mener at
det skal vi gjøre noe med. I den sammenheng er Venstre
opptatt av at forskning er svært avgjørende for at vi skal
kunne gjøre noe med klimakrisen -- at vi kan forebygge
rett det vi skal forebygge, skape et lavutslippssamfunn,
sørge for at vi finner løsningene gjennom nærings­ og tek­
nologiutvikling. Vi vet at det er gjennom målrettet forsk­
nings­ og utviklingsarbeid at vi klarer å få til overgangen
fra nåværende samfunn og til lavutslippssamfunnet.
Politisk, med dette bakteppet, skjedde det for godt og
vel et år siden at Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti
fant sammen -- ikke overraskende for meg, som har sit­
tet i en slik regjering. Og det som er helt spesielt i en
europeisk sammenheng, er at en sentrum--høyrekoalisjon
presser en sentrum--venstrekoalisjon til å bli mer ambisi­
øs. Men sluttresultatet ble et klart sluttresultat. I det slutt­
resultatet, som har en rekke punkter om hvordan vi kan
gjøre noe med klimaet, forpliktet Regjeringen seg -- for
nesten nøyaktig et år siden -- til å legge fram en opptrap­
pingsplan for klimaforskning i løpet av 2008. Det har ikke
skjedd. Så mitt spørsmål til forskningsministeren er: Hvor­
dan føler forskningsministeren det er å leve med et slikt
avtalebrudd?
Statsråd Tora Aasland [10:48:16]: Opptrappingspla­
nen ble lagt fram i desember 2008, og det er opprettet
en gruppe som vi kaller Klima21, ledet av Siri Hatlen,
som skal ha sitt første møte nå på fredag. Denne grup­
pen skal komme med de konkrete forslagene til hvordan
opptrappingsplanen skal gjennomføres. Planen er der.
Jeg er veldig glad for at klimaforliket gav oss mulig­
heten til å satse på forskning på klimaet. Vi har allerede
satt i gang et arbeid med å få Forskningssentre for mil­
jøvennlig energi, FME­er, som i samarbeid med Forsk­
ningsrådet både er etablert og vil bli etablert, i tillegg til
innsatsen på klimaforskning som Forskningsrådet allerede
hadde. Så klimaforlikets forskningspenger er veldig godt
anvendt både på disse sentrene og på det de kan gjøre, for
her må vi være sikre på at kvaliteten er god. Og jeg er
helt enig med representanten i at det er en viss omstilling i
noen av disse miljøene til å tenke alternativt og til å tenke
på energivennlige løsninger og fornybare løsninger.
Det er et stort apparat i gang. Som sagt, opptrap­
pingsplanen ble presentert i desember 2008. Arbeidet er
i gang. Og jeg vil være veldig glad for om rimelig kort
tid å kunne presentere også den konkrete satsingen som
Klima21­gruppen skal gjøre. De skal operasjonalisere det
som er i opptrappingsplanen.
Odd Einar Dørum (V) [10:49:53]: Jeg takker for sva­
ret. Men de planer som Stortinget behandler, behandler
Stortinget fordi Stortinget har fått seg dem forelagt -- det
er det presisjonsnivået jeg hadde i mitt spørsmål. Det er
selvfølgelig det vi skal forholde oss til, for da vet vi at vi
rykker målbevisst fram. Selv om det er gjort et forarbeid,
er det Stortinget som skal ha det. Og jeg må jo si at når
Stortinget nå ikke har det, blir det ekstra trist, tatt i betrakt­
ning at statsrådens partifelle bistands­ og miljøvernminis­
ter Erik Solheim i ganske presise og jeg vil si kraftige or­
delag bortimot har grønnmalt Regjeringens krisepolitikk,
for ikke å snakke om den krisepakken som kommer. Han
har uttrykt seg skarpt, klart og tydelig om det -- rosverdig,
vil jeg si, ut fra de idealene jeg står for.
Så derfor blir mitt spørsmål: Kan vi nå vente at
vi på overtid får denne konkrete planen, som Stortin­
get kan drøfte og behandle for å trappe opp klimaforsk­
ningen i forbindelse med krisepakken som kommer, og
at Stortinget aktivt kan få lov til å drive klimaforliket
videre?
21. jan. -- Muntlig spørretime 1829
2009

Statsråd Tora Aasland [10:50:58]: Selvsagt må Stor­
tinget kunne forvente det. Jeg vil vise til budsjettproposi­
sjonen fra Kunnskapsdepartementet for det året vi er inne
i nå. Der er dette omtalt, og jeg ber representanten om å
studere igjen det som står der.
Jeg er helt enig med min partifelle miljøvernministe­
ren i at alt som gjøres nå, ikke minst det som handler om
krisepakken, må ha en veldig grønn profil. Det som er
viktig, er at vi klarer å få til det som skal være på kortere
sikt. Men det er selvsagt også en viktig del av det grønne
stempel at vi klarer å få på plass gode prosesser innenfor
klimaforskningen og energiforskningen. Jeg kan forsikre
om at dette er i trygge hender. Det er en prosess som er i
framgang og i framdrift. Jeg er selv veldig tilfreds med at
vi har fått i gang så mange viktige aktører allerede, som
faktisk er forberedt på å snu seg rundt og tenke alternativt
og tenke annerledes, også innenfor forskningen.
Jeg er veldig glad for Venstres støtte i denne saken, og
jeg skal love ... (presidenten avbryter)
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Åse M.
Schmidt.
Åse M. Schmidt (FrP) [10:52:13]: Klimaforskningen
er en del av det totale bildet av forskningen. Fremskritts­
partiet har i de fire årene som nå snart har gått, satset vel­
dig sterkt nettopp på forskning og innovasjon. Det er en av
de viktigste grunnpilarene som vi må få til for å sikre at
Norge skal kunne ligge i spissen når det gjelder kunnskap
i framtiden.
Vi mener også at forskningen må ses i en mye stør­
re sammenheng, og at kvalitet, langsiktighet og vilje til å
ta i bruk teknologi bør og må komme mye mer i fokus.
At forskningen er et område som også har blitt stemoder­
lig behandlet i denne fireårsperioden, er det heller ikke så
veldig stor tvil om.
På Lerkendal­konferansen, hvor jeg var til stede, og
hvor også statsråden var til stede, var det helt tydelig at
statsråden ønsket et større press fra forskningsmiljøene for
å kunne få drahjelp inn i Regjeringen for å få mer mid­
ler til forskning. Videre vil jeg også si at statsråden la
listen høyt når det gjelder å skape forventninger til den
nye forskningsmeldingen som Regjeringen har varslet skal
komme.
Hvilke muligheter mener statsråden at hun nå har det
siste halvåret for å klare dette?
Statsråd Tora Aasland [10:53:23]: Vi må ha høye am­
bisjoner når det gjelder forskning. Spesielt når det gjelder
forskning på miljø og klima, har vi fått drahjelp gjennom
klimaavtalen her i Stortinget, som Fremskrittspartiet dess­
verre ikke var med på. Det er god drahjelp fra de andre
opposisjonspartiene, som gjør at vi får et godt grunnlag
også for denne forskningen. Hvis vi ikke hadde hatt denne
klimaavtalen her i Stortinget, hadde vi hatt en større ut­
fordring med å få med bredden av det politiske Norge i
dette. Så det er meget beklagelig at Fremskrittspartiet ikke
er med på det.
Men jeg har gode forhåpninger om å oppfylle ambi­
sjonene om viktig, ny kunnskap som vi trenger gjennom
forskning. Vi har klart å øke forskningsbudsjettet ganske
betydelig. Som jeg sa i et tidligere svar her, har vi økt
bevilgningene til Forskningsfondet med 12 milliarder kr.
Noe av dette er øremerket til utstyr, som er en viktig del
av forskningsinnsatsen, men også hoder -- rekruttering -- er
viktig. Her prøver vi å tenke helhetlig: både bedre utstyr,
flere folk og bedre temaer.
Presidenten: Peter Skovholt Gitmark -- til oppføl­
gingsspørsmål.
Peter Skovholt Gitmark (H) [10:54:35]: Klimapro­
blemene vi står overfor, er menneskeskapte. Det betyr at
vi skal ha menneskeskapte løsninger på dem også. Det er
et år siden Stortinget vedtok et klimaforlik som drama­
tisk forbedret Regjeringens klimapolitikk. Dessverre lig­
ger Regjeringen allerede nå på etterskudd -- bare ett år
etter -- i forhold til hva klimaforliket sa at en skulle gjøre.
Forskningen, og spesielt klimaforskningen, skal bidra
til å finne morgendagens løsninger. Den skal bidra til la­
vere utslipp, ikke minst i forbindelse med karbonfangst
og ­lagring, og fremme produkter som har mindre kon­
sekvenser for miljøet. Det andre er at forskning skaper
arbeidsplasser. Forskning er med på å trygge vår fram­
tidige velferd og legger grunnlag for den også. Hvor­
for er Regjeringen da med på å dra føttene etter seg i
sak etter sak innenfor forskning, og nå aller sist innenfor
klimaforskningen, når vi vet hvor viktig den er?
Statsråd Tora Aasland [10:55:34]: Jeg kjenner over­
hodet ikke igjen det bildet som representanten beskri­
ver. Vi har altså fulgt opp klimaforliket ved å bevilge
300 mill. kr i budsjettet for 2009 til forskning og utvikling
innenfor fornybar energi og karbonfangst og ­lagring. Vi
har opprettet sentre for miljøvennlig energi. Forskningsrå­
det jobber videre med den saken, og det er viktig å ha kva­
litet i den forskningen vi skal gjøre. Vi har bevilget penger
til breddesatsing, altså styrking av fem ulike programmer
som allerede var i Forskningsrådet, og vi har også bevilget
penger til grunnforskning, rekruttering og infrastruktur --
alt for å få klimaforskningen på plass.
Det er en veldig god oppfølging, tror jeg, av det kli­
maforliket som også Høyre -- bra nok -- var med på. Det
er et utrolig bra utgangspunkt for å få til noe. Jeg mener
at vi har det rette tempoet, men det er veldig viktig at vi
sikrer oss at kvaliteten på det vi gjør, er god.
Presidenten: Ola T. Lånke -- til oppfølgingsspørsmål.
Ola T. Lånke (KrF) [10:56:38]: Jeg synes å ha gjort
to viktige erkjennelser. Den ene er at det er et mye ster­
kere engasjement når det gjelder å løse den økonomiske
krisen, enn det er for å løse f.eks. teknologikrisen innen­
for miljøforskningen. Den andre erkjennelsen er at man
trenger et kvantesprang innenfor utviklingen av miljøtek­
nologi hvis man skal komme noen vei med å løse denne
miljøkrisen.
Norge er tildelt en veldig sentral rolle internasjonalt,
21. jan. -- Muntlig spørretime
1830 2009

ikke minst fra EU, i forbindelse med det oppdaterte vei­
kartet for infrastrukturutbygging innenfor miljøteknologi.
To institusjoner i Norge er særlig utpekt. Det er NTNU og
UNIS, eller Svalbard­miljøet.
Når det gjelder NTNU, trenger de støtte til å få bygd
ut bl.a. forskningsplasser for gjesteforskere. UNIS tren­
ger både rekruttering av studenter og en økning på forsk­
ningssiden. Og her får man beskjed om at man skal kutte,
i stedet for å øke. Hva har statsråden å si til det?
Statsråd Tora Aasland [10:57:45]: Regjeringen ser
løsningene på den økonomiske krisen som også en viktig
mulighet for å løse miljøkrisen. Derfor tenker man grønt
i forhold til en kriseløsning, og derfor vil det være viktig
ikke å glemme at vi har en miljøkrise når vi nå skal inn­
rette tiltakene i krisepakken i forbindelse med den økono­
miske krisen. La nå det være svar på en av utfordringene
fra representanten.
Når det gjelder forholdene på spesielle steder, hvor de
driver med viktig teknologisk utvikling og miljøforskning,
følger vi selvfølgelig nøye med, både på det som skjer på
Svalbard, som er en meget viktig forskningsplattform for
Norge, og det som skjer i viktige universitetsmiljøer. Men
her kan representanten være overbevist om at vi klarer å
få til både en styrking av mulighetene for en teknologisk
utvikling og samtidig en styrking av forskningen på det al­
ternative, for begge deler er viktig. Vi må tenke alternativt,
og vi må ha forskningsmiljøer.
Presidenten: Trine Skei Grande -- til oppfølgings­
spørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:59:07]: Jeg vil henvise til
Dagens Næringsliv i dag, der det framgår at statsråd Sylvia
Brustad har skrevet brev til Forskningsrådet etter oppford­
ring fra Norsk Industri. I brevet har hun bedt Forsknings­
rådet om å prioritere penger til næringsutvikling og imø­
tekomme de kravene som Norsk Industri har stilt. Hun har
ikke valgt å prioritere mer penger til Forskningsrådet, men
har gitt klar beskjed om at fordi næringslivet står overfor
utfordringer, er det viktig at den forskningen som det her
er snakk om, blir prioritert foran annen forskning.
Mitt spørsmål til forskningsministeren er egentlig gan­
ske enkelt: Når det ikke bevilges mer penger, men en
av hennes statsrådskollegaer ber Forskningsrådet priorite­
re ett område, hvilket område skal da prioriteres ned? Er
det klimaforskning? Er det medisinsk forskning? Hvilken
type forskning syns Regjeringa ikke er så viktig?
Statsråd Tora Aasland [11:00:07]: Regjeringens
ulike statsråder deltar i Regjeringens forskningsutvalg,
hvor vi har jevnlige drøftinger om Regjeringens forsk­
ningssatsing totalt. Et av våre viktigste redskaper er Forsk­
ningsrådet. Gjennom Forskningsrådet er vi i fellesskap
med på å bidra til at det bygges opp gode programmer
ikke bare innenfor næringsrettet forskning, som også kan
ha en miljøvinkling, men også innenfor miljøforskning og
velferdsforskning.
Det vil bli en redegjørelse for de ulike tematiske inn­
satsene i forskningsmeldingen, som vi nå arbeider med,
men jeg kan forsikre representanten om at statsrådene står
sammen om viktig forskningssatsing, og at selv om vi i
utgangspunktet kan ha ulike ønsker for de ulike sektore­
ne, klarer vi det samarbeidet, både i signalene inn mot
Forskningsrådet og i den endelige fordelingen av forsk­
ningsmidlene. Så her tror jeg vi skal klare både å stimu­
lere industrien og næringslivet og samtidig satse på f.eks.
klimaforskning.
Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [11:01:22]: Mitt spørsmål
går til statsråd Huitfeldt.
For kort tid siden var det slik at barn og ungdom med
innvandrerbakgrunn gikk berserk i gatene utenfor her, med
angrep på eldre mennesker, på andre fredelige demon­
stranter, på politiet osv. Man kastet flasker, stein osv. og
gikk berserk og knuste forretninger. Etter hva jeg har for­
stått i media, vil de involverte få liten eller ingen straff.
Det er skremmende. Men enda mer skremmende er det når
man hører ungdommene bli intervjuet på tv og kommen­
taren er at de syntes det var moro, og at de gjerne kunne
tenke seg å delta på noe slikt igjen.
Selvfølgelig har foreldrene til disse ungdommene gjort
en dårlig jobb, men samfunnet har også gjort en dårlig jobb
med hensyn til disse gruppene. Jeg mener dette er et re­
sultat av den arbeiderpartiledede snillistiske innvandrings­
politikken, hvor man ikke stiller krav til foreldrene og til
ungdommen.
Det brukes nå 5,3 milliarder kr på integreringstiltak i
Norge. Under den sittende regjering har dette beløpet økt
med over 800 mill. kr.
Mitt spørsmål til statsråden er om hun synes denne
pengebruken er vellykket -- om det er et eksempel på en
vellykket integreringspolitikk at store grupper av barn og
ungdom har falt så fundamentalt utenfor samfunnet vårt
og ikke har respekt for de verdier som er sentrale i vårt
samfunn -- og hva statsråden mener må gjøres overfor disse
gruppene.
Statsråd Anniken Huitfeldt [11:03:15]: Jeg la i for­
rige uke merke til at Siv Jensen ga støtte til sterke be­
skyldninger mot Kåre Willoch om antisemittisme, og sa at
Willoch ikke var nyansert nok når det gjaldt å skille mel­
lom jøder og israelere. Det er tydelig at dette ikke har fått
gjennomslag i resten av politikken til Fremskrittspartiet.
Nå males det med bred penn: All minoritetsungdom skal
få skylden for det som har skjedd i Oslo.
Når det gjelder bruk av samfunnsstraff, vil jeg under­
streke at det var byråden fra Fremskrittspartiet som sa
at disse ungdommene burde få samfunnsstraff -- for å få
følelsen av å gjøre opp for seg.
Jeg vil si at norsk integreringspolitikk er vellykket. Jeg
vil si at byrådet i Oslo, med representanter fra både Høyre
og Fremskrittspartiet, har gjort en meget god jobb de siste
dagene og samarbeidet meget tett med politiet, som også
har gjort en grundig jobb og innkalt disse ungdommene
sammen med deres familier til en bekymringssamtale. Det
21. jan. -- Muntlig spørretime 1831
2009

er ikke noen «snill» samtale; det er en alvorlig samtale,
og politiet har meget gode erfaringer.
Jeg vil også understreke at Fremskrittspartiet har hatt
makten i denne byen i ganske mange år og således må ta
sin del av ansvaret for at tilbudet til ungdom kanskje ikke
er godt nok.
Men la oss nå tenke langsiktig. Jeg mener det er meget
alvorlig når vi ser ungdommer som blir dratt med på kri­
minell atferd når de er så unge. Én ting er hvilken straff
de får nå, men min bekymring er også knyttet til hva
som skjer med disse ungdommene om ti år, om 15 år.
-- Hvor er de da? Jeg vil derfor i samarbeid med justismi­
nisteren legge fram noen konkrete forslag om dette på en
pressekonferanse senere i dag.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [11:04:58]: Jeg registrerte
at det som er gjort overfor disse gruppene, er gjort av by­
rådet i Oslo, med representanter fra Fremskrittspartiet og
Høyre. Fra statsrådens side er altså ingen tiltak satt i verk,
eller vil bli satt i verk. Det er heller ikke noen som helst
form for selvkritikk med hensyn til de mange milliarder
som er brukt av den sittende regjering på integreringstiltak
-- som åpenbart er feil.
Så til en annen del av problematikken. Det er planlagt
en muslimsk skole i Oslo. Fremskrittspartiet er tilhenger
av friskoler, men vi er svært bekymret for at det skal bidra
til en dårligere integrering enn man har i dag.
Sett i lys av disse hendelsene som vi nå har hatt i Oslo
-- med manglende integrering, med manglende respekt for
vestlige verdier som ytringsfrihet og demokrati -- mener
statsråden at det å etablere en muslimsk skole i Oslo er å
anbefale med tanke på den jobben som skal gjøres overfor
barn og ungdom?
Statsråd Anniken Huitfeldt [11:05:59]: Jeg regist­
rerer at Fremskrittspartiet fortsetter sin meget unyanserte
beskrivelse av disse opptøyene. En tredjedel av disse ung­
dommene var norske. Dette er våre ungdommer, og vi må
ta ansvaret for dem.
Når det gjelder spørsmålet om muslimske skoler, må
dette behandles i henhold til den nye privatskoleloven, som
er langt mer restriktiv enn det Fremskrittspartiet ønsker.
De ønsker en fri opprettelse av friskoler og privatskoler,
uten noen som helst krav. Med Fremskrittspartiets politikk
ville vi fått langt flere friskoler -- også av muslimsk karak­
ter -- enn det vi får med en god privatskolelov som åpner
for religiøse og pedagogiske alternativer.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- først
Olemic Thommessen.
Olemic Thommessen (H) [11:06:54]: Jeg er enig med
statsråden i at i alle fall en tredjedel av disse ungdommene
var norske. Egentlig var de vel norske alle sammen, hvis
vi tenker oss om, for på et visst tidspunkt blir man faktisk
norsk selv om en har foreldre som kommer fra et annet
land.
Jeg er glad for at det er tverrpolitisk enighet om at dette
skal håndteres håndfast. La oss være enige om det. Men
spørsmålet er jo videre: Hva gjør vi så? Jeg synes det vi
har sett i Oslo de siste dagene, er spennende. Jeg husker
også tilbake til 2002, da man hadde ulykkelige situasjoner
i Sverige, at regjeringen tok initiativ til dialogkonferan­
se der man reiste disse spørsmålene. Fra Høyres side har
vi hatt en del midler i forslag til statsbudsjett som retter
seg inn mot svake grupper når det gjelder kontingenter til
frivillige organisasjoner for å få folk med.
Hva vil statsråden gjøre for å bedre kommunikasjonen
sosialt i vårt samfunn for å demme opp mot slike tilfeller
som dette?
Statsråd Anniken Huitfeldt [11:08:05]: Jeg registre­
rer her Høyres meget nyanserte og ansvarlige holdning til
disse problemene. Jeg vil også benytte anledningen til å
rose Erling Lae og den innsatsen han har gjort i Oslo de
siste dagene.
Så til spørsmålet om dialog. Det foregikk et dialogmøte
i Oslo på søndag. Det var meget vellykket. Jeg har også
forstått at en del jødiske barn i Oslo ikke har hatt det så
lett de siste dagene, og at også mange barn med muslimsk
bakgrunn har følt at de har måttet ta på seg ansvar for ting
de på ingen måte har ansvar for. Jeg vil derfor ta initiativ
til et møte med både jødiske og muslimske barn med sikte
på å bedre dialogen, for jeg tror det er veien å gå.
Presidenten: Karin S. Woldseth -- til oppfølgings­
spørsmål.
Karin S. Woldseth (FrP) [11:08:55]: Jeg har et
oppfølgingsspørsmål til kulturministeren.
I lys av de siste ukers hendelser har vi opplevd aggres­
sive og frustrerte ungdommer som har terrorisert Oslo,
Oslos innbyggere og Oslos gater. Det er åpenbart at svært
mange av disse ungdommene, to tredjedeler av dem, har
minoritetsbakgrunn. De har ikke tilpasset seg og føler ikke
tilhørighet til det norske samfunnet. Vi har lagt bak oss et
mangfoldsår som har kostet mange millioner, i tillegg til
at Regjeringen ønsker å videreføre dette også i 2009 -- så
vellykket oppfattet Regjeringen at dette var.
Men har statsråden gjort seg noen tanker om hvordan
han kan fange opp denne gruppen ungdommer i mang­
foldsår nr. to? Man kan vel ikke hevde at han har lyktes
med å fange opp disse ungdommene i 2008, når vi ser hvor
aggressive, frustrerte og mistilpassede disse ungdommene
er?
Statsråd Trond Giske [11:09:59]: Jeg er hundre pro­
sent enig med min statsrådskollega Huitfeldt i at man skal
være forsiktig med å male med bred pensel og stigmatise­
re enkeltgrupper. Jeg tror vi skal behandle folk med mi­
noritetsbakgrunn på samme måte som vi behandler andre
mennesker -- som enkeltindivider som er like forskjellige
som dem som har etnisk norsk bakgrunn.
Jeg har veldig tro på kulturlivet og frivillig sektors sam­
funnsbyggende rolle. Å gi gode oppvekstvilkår, identitet
og tilhørighet uansett hva slags foreldre og bakgrunn man
har, er noe som gir trygghet og som gjør at man kan møte
samfunnet på en god måte. Desto viktigere er det at vi
21. jan. -- Muntlig spørretime
1832 2009

får fortsette den satsingen vi har gjennomført, med -- som
tidligere nevnt -- 2 milliarder kr mer til kultur. Dette gir
større aktivitet over hele landet, det gir tilbud til barn og
ungdom med mange forskjellige bakgrunner. Jeg håper vi
kan fortsette det, og ikke får de kuttene i denne virksom­
heten som Fremskrittspartiets alternative budsjett ville ha
innebåret.
Presidenten: Siste hovedspørsmål -- fra Olemic Thom­
messen.
Olemic Thommessen (H) [11:11:08]: Mitt spørsmål
går til kulturministeren og knytter seg til frivillige orga­
nisasjoners inntekter -- for det er jo slik at i kjølvannet av
endringene i spillpolitikken blir det færre penger i kassa til
frivillige organisasjoner. Nå har statstråden i forbindelse
med tidligere spørsmål vært innom denne tippemilliarden
som han ofte kommer tilbake til. Men det er ikke en varig
milliard, det er en milliard som er en overgangsordning til
en situasjon hvor organisasjonene må regne med mindre
penger i kassa. Slik er det også med grasrotandelen. Vi
kan sikkert diskutere hvordan den vil fungere, men veldig
mange flere spillekroner blir det vel ikke av den heller.
Det har vært økninger i budsjettene de siste årene. Vi
har vært med på å støtte hver eneste krone av disse, så der
er vi vel omtrent like gode. Like fullt er det milliardbeløp
som kuttes. I det lys har vi tidligere i denne spørretimen
vært innom momsspørsmålet. Jeg skal ikke komme tilba­
ke til det nå, bare peke på at det selvfølgelig også er et vel­
dig viktig tema for faktisk å få flere penger inn i systemet,
ikke bare penger som vi diskuterer innretningen på.
Men jeg vil også se på andre typer spill -- for å styrke
og for å få flere penger inn i systemet. Det vi nå har sett, er
en utvikling innenfor nettspill der 7 milliarder kr i året går
rett ut av landet på spill vi ikke har noen kontroll på hvor­
dan er utformet, og der norske formål ikke får en eneste
krone. Høyre var lenge imot å røre ved nettspillordninger
i Norge, men vi har kommet til at de samme hensyn gjør
seg gjeldende der som i resonnementet bak spilleautoma­
tene -- nemlig at det tross alt må være bedre å ha kontroll
på et system, kontroll på spillenes innhold, bringe penge­
ne til norske formål. Vi mener at dette er et tema som nå
bør tas opp og iverksettes.
Er kulturministeren innstilt på å sørge for at disse
pengene går til norske formål?
Statsråd Trond Giske [11:13:18]: La meg først si
noe om frivillighetsmilliarden. Det er egentlig to milliar­
der. Den ene er en milliard som en nå bruker fra Norsk
Tippings fond i årene 2008--2009 for å bygge bro mellom
den gamle utbetalingen fra Norsk Tipping på 2,5 milliar­
der, til nær 3,5 milliarder i året. Vi har lagt opp til at fra
2010 skal denne milliarden være varig. Hvert eneste år
skal frivilligheten få en milliard ekstra. Det skyldes bl.a.
de spillterminalene som nå settes ut, som skal gi inntekter,
og som opposisjonen, bl.a. Høyre, i mange byer har kjem­
pet veldig aktivt mot. Hadde man ikke fått de inntektene,
hadde heller ikke frivilligheten fått disse pengene.
Representanten Thommessen berører et veldig viktig
spørsmål, nemlig alle de spillene som nå tilbys på Inter­
nett fra servere i utlandet som ikke har noen sosial kon­
troll, som skaper like mye spilleavhengighet for dem som
blir rammet, og som ikke gir noen penger til norsk frivil­
lighet. Hvordan skal vi møte dette? Vi har i Norge lagt
opp en spillpolitikk som både forrige regjering og denne
har støttet, nemlig at det er Norsk Tipping som skal stå
for spillene i Norge, for da har vi direkte kontroll og kan
gripe inn med en gang et spill skaper sosiale problemer.
Vi har sett hvilke rettsprosesser vi veldig fort havner i når
vi har andre aktører som kjemper for sine inntekter, når
spilloperatører strider mot begrensinger som regjering og
storting legger for å sikre sosial ansvarlighet.
En løsning på det Thommessen tar opp, kunne være at
Norsk Tipping -- som Svenska Spel i Sverige, som er det
tilsvarende -- tilbyr spill via Internett og utvikler tilbud der
som er sosialt ansvarlige. Vi har ikke konkludert med at
det er riktig foreløpig, men det er klart at argumentasjo­
nen til Thommessen, at det er bedre å tilby noe på nett
som er ansvarlig, enn å overlate alt til utenlandske aktører,
som er uten begrensning, og som ikke gir penger til fri­
villigheten, er et godt resonnement. Men foreløpig har vi
vært opptatt av å bekjempe den spilleavhengigheten som
automatene innebar, og ikke å utvide aktiviteten til Norsk
Tipping på nett.
Olemic Thommessen (H) [11:15:21]: Jeg takker for
det som jeg opplever som et på mange måter imøtekom­
mende svar, men jeg vil understreke viktigheten av at man
nå kommer videre med dette, for tiden går. Det å snu inn­
retningen på et marked som har fått etablert seg, er ikke
lett. Nå har det norske publikummet fått venne seg til å
spille på internasjonale servere, og jo lengre tid det går, jo
vanskeligere blir det faktisk å få spillerne tilbake til Norge
igjen.
Mitt spørsmål til statsråden blir: Når vil han eventuelt
sette i gang et slikt arbeid?
Jeg gir meg ikke med det, for jeg har noen sekunder
igjen. Vi har også foreslått å åpne Norsk Tippings kom­
misjonærnettverk for andre typer spill, hvor man kunne
tenke seg en bredere innretning, der også de humanitæ­
re organisasjonene kunne få muligheten til å etablere nye
spillordninger innenfor dette kommisjonærnettverket. Er
det noe statsråden vil vurdere å imøtekomme?
Statsråd Trond Giske [11:16:20]: Jeg er ikke særlig
positiv til den ideen, for jeg er redd for at man får vel­
dig mange spill som bruker veldig mye reklamepenger på
å konkurrere med hverandre, og med som resultat kan­
skje delvis større spillepress. Jeg er også redd for at vel­
dig mye av pengene som kunne gått til frivillige orga­
nisasjoner, isteden går til markedsføring og konkurranse
mellom disse spillene. Da er det bedre at Norsk Tipping
utvikler sin spillportefølje og heller inkluderer frivillighe­
ten på en bedre måte. Det er også ofte veldig vanskelig
å si hvilke organisasjoner som skal få lov til å tilby slike
spill. Hvis én organisasjon får lov, får denne organisasjo­
nen alle pengene, istedenfor at det går til bredden av norsk
frivillighet.
21. jan. -- Muntlig spørretime 1833
2009

Husk én ting, som jeg ikke tror opposisjonen har tatt
helt inn over seg: Grasrotandelen betyr en fantastisk de­
mokratisering av tildelingen fra Norsk Tipping. Istedenfor
at det bare er de spesifikke organisasjonene som er nevnt
i loven, som får penger, vil i prinsippet alle frivillige orga­
nisasjoner nå kunne ta del i overskuddet i Norsk Tipping.
Det er en fantastisk invitasjon til å si at dette er vårt felles
spillselskap, som er ansvarlig, og som sørger for penger
til grasrota.
Presidenten: Av hensyn til tiden blir det kun ett
oppfølgingsspørsmål -- Karin S. Woldseth.
Karin S. Woldseth (FrP) [11:17:34]: Vi hører at stats­
råden snakker om denne milliarden som han skal gi til fri­
villig sektor, men han glemmer og unnlater å fortelle at
hans parti sammen med de andre partiene her i Stortin­
get, med unntak av Fremskrittspartiet, har fjernet 5 milli­
arder kr fra frivilligheten. Så jeg synes ikke det er så veldig
imponerende.
Jeg synes heller ikke det er veldig imponerende når han
nå snakker om at man skal se på om Norsk Tipping også
skal få monopol på nettspill. Det synes jeg er en utrolig
skummel tanke. Hadde det ikke vært bedre om man hadde
innført konsesjon på de internasjonale serverne og kom­
met i dialog med de internasjonale spillselskapene, slik
at man hadde fått penger til både idrett og det frivillige?
Eller kan vi nå forvente oss at statsråden kommer med
et totalforbud mot nettspill over internasjonale servere i
Norge?
Statsråd Trond Giske [11:18:36]: Det er ikke opp til
oss å gi et totalforbud mot utenlandske spill. De ligger på
servere i andre land og styres av andre lands lovgivning.
Det finnes hundrevis, om ikke tusenvis, av selskaper rundt
omkring i verden som tilbyr spill på Internett. Det ville
være helt umulig å se for seg at vi skulle begynne å lisen­
siere ut til alle disse. Vi kunne lisensiert til noen av dem,
men fortsatt ville alle de andre kunne tilby spill ubegren­
set inn til Norge. Det vi kan gjøre, er å slå ring om Norsk
Tipping som vårt sosialt ansvarlige spillselskap, og ikke
slippe til alle dem som har muligheten til å tilby hva som
helst, uten grenser for den sosiale ansvarligheten. Gras­
rotandelen er jo en måte å si til det norske folk at pen­
ger fra Norsk Tipping styrker frivilligheten i Norge. Fri­
villigheten er veldig opptatt av dette også, og sterkt imot
Fremskrittspartiets forslag om å liberalisere spillmarkedet
og slippe utenlandske spillselskaper til. Her tror jeg Re­
gjeringen står helt på lag med idretten og med grasrota i
kulturen og frivilligheten om å slå ring om de inntektene
de får fra Norsk Tipping.
Presidenten: Den muntlige spørretimen er over, og vi
går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte
spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng
til den oversikt som er omdelt på representantenes plasser
i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmålene 2 og 3, fra henholdsvis representanten
Arne Sortevik og Anne Margrethe Larsen til samferdsels­
ministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er
bortreist.
Spørsmål 4, fra representanten Jan Tore Sanner til
utenriksministeren, vil bli besvart av forsvarsministeren
på vegne av utenriksministeren, da utenriksministeren har
sykdomsforfall.
Spørsmål 12, fra representanten Ivar Kristiansen til
olje­ og energiministeren, utsettes til neste spørretime, da
statsråden er bortreist.
Presidenten: Vi går til spørsmål 1, som denne gang
ikke er fra Svein Flåtten til finansministeren, men iste­
den fra en annen høyremann, Gunnar Gundersen, til
finansministeren.
S p ø r s m å l 1
Gunnar Gundersen (H) [11:20:12]: Jeg vil stille et
spørsmål til finansministeren:
«Finansministeren snakket i desember varmt og intenst
om behovet for rentekutt. Bankene følte et stort press for å
levere i henhold til Regjeringens ønsker og krav. De fles­
te banker har nå foretatt kutt på rundt 2 prosentpoeng. I
Finansavisen 7. januar kan vi lese at Statens lånekasse har
varslet et beskjedent kutt på 0,9 prosentpoeng, og det skal
først gjelde fra april.
Er statsråden tilfreds med at statens egen bank for
studenter, Statens lånekasse, foretar et betydelig mindre
rentekutt enn det bankene sørger for?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:21:05]: Intet er så
forfriskende som en høyremann på en onsdags formiddag,
uansett hvem det er, og hvilket tema som er oppe.
La meg svare skikkelig på dette spørsmålet, fordi
mange kunder, både i Statens lånekasse og i Husbanken,
lurer på hvorfor ikke renten på deres lån går like raskt
ned som den gjør i markedet. De fleste har nok skjønt
sammenhengen, men jeg kan ta det en gang til.
Norges Bank har satt ned styringsrenten fra 5,75 pst. til
3 pst. over en periode. Tre måneders pengemarkedsrente
har falt med over 3 prosentpoeng siden i fjor høst, og ban­
kenes utlånsrenter er på vei ned. Det betyr at også utlåns­
renten i Statens lånekasse vil falle, men de har en annen
form for rentefastsettelse, og den metoden som er fast­
lagt for beregning av renten, innebærer at rentenedgangen
kommer litt mer gradvis.
Metoden for beregning av renten i Statens lånekasse
for utdanning ble vedtatt av Stortinget i forbindelse med
behandlingen av statsbudsjettet for 1998. Den flytende
renten blir beregnet med utgangspunkt i rentene på kort­
21. jan. -- Ordinær spørretime
1834 2009

siktige statspapirer med null til tre måneders gjenstående
løpetid.
Observasjonsperioden er tre måneder, og renter som
blir observert i ett kvartal, blir lagt til grunn for de
rentene som gjelder to kvartaler senere. Den lange ob­
servasjonsperioden bidrar til å jevne ut svingningene i
lånerenten. Det innebærer at virkningen av et fall i mar­
kedsrentene først kommer etter noe tid. Tilsvarende tar
det også noe tid før en oppgang i markedsrentene slår ut
i økte utlånsrenter i Lånekassen. Over tid er rentetilbu­
det til Lånekassens kunder veldig gunstig. Kunder i Sta­
tens lånekasse for utdanning kan også gardere seg mot
svingende renter ved å binde renten i tre, fem eller ti
år.
Hvis man kort skal oversette dette, betyr det at renten i
Lånekassen har et etterslep. Vi kutter topp og bunn, fordi
det jevner ut. En vanlig kunde i Lånekassen har kanskje
studielån som løper i 20 år. Rentenedgangen kommer litt
senere, men renteoppgangen kommer også litt senere, og
det betyr at de i sum har et gunstig lån. Det tror jeg kundene
i Lånekassen har merket seg.
Gunnar Gundersen (H) [11:23:38]: Som god høyre­
mann har jeg også skjønt sammenhengen tidligere.
Men dette spørsmålet er basert på et oppslag i Finans­
avisen den 7. januar, om en kvinnelig student som hadde
satt seg ned og beregnet hvor mye renten skulle ha gått ned.
Hun mener at den burde ha gått ned ytterligere 0,7 pst.,
basert på de beregningsmodeller som statsråden nå gjorde
rede for.
Jeg tror i og for seg det er liten trøst for dem som nå
sitter med et stort etterslep, at de om noen år kan regne
med å henge etter når det går opp igjen, for det er jo en
del av bildet her.
Situasjonen illustreres av at markedsrentene nå end­
rer seg veldig raskt. Renten i de private bankene er nå
raskt på vei ned mot 4­tallet -- kanskje under det. Et na­
turlig oppfølgingsspørsmål til statsråden blir derfor: Ser
ikke statsråden at Statens lånekasse nå fastsetter ren­
ter ut fra en antikvert metode, og at man burde gå over
til en mer markedsorientert rentefastsettelse når det gjel­
der lån i Statens lånekasse, slik at man følger markedets
bevegelser?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:24:44]: Høyre står
selvsagt fritt til å ønske at Statens lånekasse skal foreta sin
rentefastsetting ut fra et annet og mer markedsbasert sy­
stem. Men det er i tilfelle en sak som må vedtas av Stortin­
get, for det er Stortinget som har vedtatt at det skal gjøres
på denne måten.
Fordelen i et forbrukerperspektiv er jo at topp og bunn
når det gjelder rentenivået i Lånekassen, jevnes ut -- man
får del i rentenedgangen, men den kommer litt senere. Det
som er forskjellen mellom norske bankkunder og bank­
kunder i veldig mange andre land, er at langt færre kun­
der har fastrentelån. Det betyr at rentenivået i forhold til
husholdningenes inntekter og utgifter er mye mer knyttet
til svingningene i markedet. Det er derfor vi har tilbudt
fastrentelån til kundene i Statens lånekasse. Man kan da
jevne det litt mer ut. Det betyr at man får samme fordel,
men bare litt annerledes fordelt.
Ellers må jeg jo si at Statens lånekasse er en veldig vik­
tig del av den norske utdanningspolitikken. Man får lån
uten at risiko vurderes.
Gunnar Gundersen (H) [11:25:56]: Det er det jo stor
enighet om. Når det gjelder valget mellom en kortsiktig
og en langsiktig fastsettelse av renten, var det stor enig­
het: Det er Stortinget som vedtar prinsippene for hvordan
man fastsetter renten.
Der hadde Høyre et alternativt forslag under budsjett­
behandlingen den 12. desember i fjor, som da ble nedstemt.
Det blir jo litt paradoksalt når statsråden i desember var
veldig ivrig etter å påpeke at det stod på viljen i de private
bankene for å få ned rentene, mens man i samme budsjett­
debatt, den 12. desember, hørte representanten Lena Jen­
sen fra SV si at det var et bevilgningsspørsmål i hvilken
grad man kunne sette ned renten.
Da er igjen spørsmålet: Er statsråden av den oppfat­
ning at det er riktig at rentefastsettelse og rentebetingelser
i statlige og private banker skal være så forskjellige?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:27:01]: Nå tror jeg
ikke vi bare diskuterer epler og pærer her, men en hel frukt­
kurv. Det er mange elementer i dette. Det ene er: Hvordan
fastsetter man renten i Statens lånekasse? Det gjør man
altså med et etterslep, slik jeg forklarte i svaret. Det betyr
at alle kundene får del i rentenedgangen, men på et litt
senere tidspunkt. Det betyr også at man har lavere rente i
lengre tid når rentenivået er på vei oppover, så det ligger
jo til rette for en masse hurraoppslag framover når norsk
økonomi eventuelt tar seg opp igjen og renten går opp. Så
dette jevner seg ut.
Et annet spørsmål er: Hvordan priser man et lån der
man ikke vurderer risiko? Statens lånekasse vurderer ikke
risiko. Alle som oppfyller kravene i henhold til utdan­
ningskriteriet, får lån. Det er et lån som slettes hvis man
dør, som man kan få betalingsutsettelse og rentefrihet på
hvis man blir ufør. Det er en sosial type innretning. Det
gjør selvfølgelig at man ikke kan sammenlikne en sosial
låneordning, som Statens lånekasse er, fullt ut med lån
som gis på markedsmessige betingelser.
S p ø r s m å l 2
Fra representanten Arne Sortevik til samferdselsminis­
teren:
«I 2008 omkom 256 personer i trafikken i Norge. Tallet
på dødsulykker har økt med 10 pst. i forhold til 2007. Hele
171 av de omkomne er bilførere eller passasjerer. Antall
omkomne fotgjengere har økt fra 23 til 30. Hordaland,
Møre og Romsdal og Hedmark har flest omkomne. Vårt
naboland Sverige hadde i 2008 det laveste dødstallet i tra­
fikken siden 1945, og tallet ble i fjor redusert med 10 pst.
Utviklingen i antall dødsulykker er sterkt bekymringsfull.
Hva vil statsråden gjøre på kort sikt for å få en reduksjon
i antall dødsulykker?»
21. jan. -- Ordinær spørretime 1835
2009

S p ø r s m å l 3
Fra representanten Anne Margrethe Larsen til samferd­
selsministeren:
«For å nå Norges klimamål og klimagassreduksjon er
det blant annet viktig å satse på et godt kollektivtilbud i
byer og mellom byer. Nyttårsgaven til befolkningen i hele
Vest­Agder, spesielt i Mandalsdistriktet, er en betydelig
reduksjon i busstilbudet. Dette er overraskende og klart i
strid med alle festtaler fra et samlet politisk miljø. Bus­
sen er «livsnerven» i et stort bo­ og arbeidsmarked og
for kveldsaktiviteter. Partene skylder på hverandre, folk
fortviler.
Kan statsråden påvirke denne uheldige utviklingen?»
Presidenten: Disse spørsmål er utsatt til neste spørre­
time.
S p ø r s m å l 4
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Jan
Tore Sanner til utenriksministeren, vil bli besvart av
forsvarsministeren.
Jan Tore Sanner (H) [11:28:35]: «I Aftenposten
13. januar kunne man lese at Utenriksdepartementet nektet
å skrive under på EUs klare fordømmelse av henrettelsen
av Wo Weihan i Kina. EUs ministerråd kom med en kraf­
tig fordømmelse både av henrettelsen og av at de forhold
Wo ble anholdt og dømt under, ikke var i tråd med inter­
nasjonale standarder. Det har vært norsk praksis å slutte
seg til EUs linje i denne typen menneskerettighetssaker.
Hva er utenriksministerens begrunnelse for ikke å
støtte EUs fordømmelse av henrettelsen av Wo?»
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:29:17]:
Denne regjeringen slo allerede i sin tiltredelseserklæring
fast at arbeidet mot dødsstraff skal prioriteres. Norge er
og skal fortsatt være en synlig motstander av alle former
for dødsstraff.
Arbeidet må håndteres både helt konkret og på et mer
overordnet politisk plan. Vi arbeider mot dødsstraff både i
internasjonale organer og gjennom aktivt samarbeid med
menneskerettighetsorganisasjoner og likesinnede land. Vi
tar jevnlig opp bruk av dødsstraff på prinsipielt grunnlag
med land der dette praktiseres. Det gjelder også overfor
Kina. Statssekretær Johansen tok opp dødsstraff under det
siste møtet i menneskerettighetsdialogen i oktober i fjor.
Norge reagerer også i enkeltsaker. Når vi får kjennskap
til planlagte henrettelser i saker som gjelder mindreårige,
gravide eller strafferettslig utilregnelige personer, eller der
henrettelsen skjer på en særlig inhuman måte, protesterer
vi overfor ansvarlige myndigheter -- alene eller sammen
med EU eller andre. Dette gjør vi overfor en rekke land.
Norge og EU er på linje og mener at slike henrettelser er
i strid med folkeretten. I 2008 kom Norge bl.a. med flere
reaksjoner overfor Iran i saker som gjaldt mindreårige.
Vi har tro på at slike protester nytter, og uansett utfall
i den enkelte sak mener vi at det er viktig å opprettholde
et synlig press. I noen saker vet vi også at vi har bidratt
til å redde liv.
I denne konkrete saken fikk Norge, med noen timers
varsel, forespørsel om å slutte seg til en EU­erklæring med
fordømmelse av henrettelsen av Wo Weihan som ble hen­
rettet for spionasje. Det var klart at saken ikke lå innenfor
den gruppen enkeltsaker som jeg nevnte i sted, der EU og
vi jevnlig protesterer.
EU la til grunn at rettsprosessen mot Wo Weihan var i
strid med internasjonale rettssikkerhetsgarantier og ­stan­
darder. Når vi får tilbud om å slutte oss til denne type er­
klæringer, ønsker vi å foreta en selvstendig vurdering. I
dette tilfellet tillot ikke tiden at vi kunne gjøre en egen
vurdering av rettsprosessen mot Wo Weihan.
EUs tekst henviste også direkte til EUs menneskerettig­
hetsdialog med Kina, og var følgelig heller ikke så naturlig
for Norge som utenforland å slutte seg til.
L o d v e S o l h o l m hadde her teke over president­
plassen.
Jan Tore Sanner (H) [11:31:40]: Dette fremstår som
et ganske underlig svar -- der statsråden på den ene siden
argumenterer sterkt for viktigheten av synlighet i kampen
mot dødsstraff, samtidig som man åpenbart har lett med
lys og lykte for å finne en begrunnelse for ikke å slutte
seg til EU i denne saken.
La meg minne om at Norge har sluttet seg til samtli­
ge erklæringer fra EU når det gjelder dødsstraff, med to
unntak. Og dette er et av dem.
Statsråden viser bl.a. til at statssekretær Raymond Jo­
hansen var i Kina i en såkalt menneskerettighetsdialog like
før henrettelsen. Mitt første spørsmål er: Er det slik at stats­
sekretæren da tok opp saken til Wo? Det synes jeg er et
viktig spørsmål å få avklart. Og det andre er: Når Regjerin­
gen nå har fått noe mer tid til å se på denne saken, tar man
selvkritikk på at man ikke sluttet seg til EU­erklæringen?
Dette dreier seg ikke bare om det folkerettslige, det drei­
er seg også om selve måten Wo ble anholdt på, og måten
han ble tiltalt på. Det gjelder hele saken, som ligger i EUs
begrunnelse.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:32:51]:
Jeg er kjent med at statssekretær Johansen hadde en men­
neskerettighetsdialog i oktober. Hvilke saker som spe­
sielt ble tatt opp, kan jeg ikke svare på her. Det må
Utenriksdepartementet eventuelt komme tilbake til.
Når det gjelder generelt samarbeid med EU, er det slik
at i en rekke saker som har vært gjennomført mot per­
soner på en måte som er helt i strid med folkeretten, har
Norge og EU vært på linje og protestert samtidig. I denne
saken, hvor det var spørsmål om de internasjonale retts­
sikkerhetsgarantier og ­standarder, må også Norge kunne
få gjøre en selvstendig vurdering. Og det tillot ikke det
tidsrommet som var frem til EU skulle sende sin protest.
Det var også slik som jeg sa i svaret mitt, at dette hadde en
utforming basert på den menneskerettighetsdialogen som
EU har med Kina. Den er jo ikke Norge en del av.
21. jan. -- Ordinær spørretime
1836 2009

Jan Tore Sanner (H) [11:33:58]: Denne saken har
vakt meget sterke reaksjoner i menneskerettighetskretser
internasjonalt, men også i Norge. Jeg registrerer at gene­
ralsekretæren i Amnesty International i Norge sier at Re­
gjeringen burde skamme seg. Det er jeg enig i. Kina­eks­
pert Bøckmann sier at menneskerettighetsdialogen er lite
verdt hvis man ikke reagerer i slike saker.
Det er nærliggende å se at Regjeringen også viser unn­
fallenhet og naivitet i sitt forhold til menneskerettighets­
bruddene på Cuba. Man kan jo lure på om det er SVs
hånd som ligger på dette -- at man ikke skal vise klarhet
og tydelighet overfor de siste kommuniststater -- eller om
det er slik at man er redd for å miste noen kommersielle
kontrakter.
Men la meg gjenta det spørsmålet jeg stilte, nemlig at
nå som Regjeringen har fått noe tid, tar man da selvkri­
tikk på at man ikke sluttet seg til EUs fordømmelse av
henrettelsen og måten saken ble behandlet på?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:35:02]:
La meg understreke at Regjeringen er imot alle former for
dødsstraff. Vi arbeider mot det og tar det opp både på prin­
sipielt grunnlag overfor de land som praktiserer det, og i
enkeltsaker.
Når det gjelder denne saken, og alle saker vi har under­
veis, er det jo slik at vi, fordi vi har et høyt fokus på det, all­
tid vil gå gjennom sakene og vurdere måten vi praktiserer
dette på.
S p ø r s m å l 5
Bendiks H. Arnesen (A) [11:35:49]: Mitt spørsmål
går til forsvarsministeren -- som forsvarsminister:
«Stortinget har i langtidsplanen for Forsvaret bestemt
at Bardufoss flystasjon skal utvikles som hovedbase for
helikopter i Forsvaret, og at 334­, 337­ og 339­skvadro­
nene skal organiseres under en felles ledelse på Bardu­
foss flystasjon. Jeg er også kjent med at mottak av det nye
enhetshelikopteret NH90 starter høsten 2010.
Hva gjøres for å planlegge og forberede utviklingen
av Bardufoss flystasjon som hovedbase for Forsvarets
fremtidige helikopterstruktur?»
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:36:30]:
Stortinget har vedtatt at 334­, 337­ og 339­skvadrone­
ne organiseres under en felles ledelse på Bardufoss fly­
stasjon. Organiseringen av helikopterstrukturen legger til
rette for synergieffekter, både på den operative siden og når
det gjelder logistikken. Det bidrar også til rasjonell drift
av den fremtidige helikopterflåten. Det operative tyng­
depunktet for disse helikopterne vil være i Nord­Norge,
og Bardufoss har nærhet til prioriterte operasjonsområ­
der.
Hovedbasen for helikoptre på Bardufoss skal være
fullt ut operativ for alle elementene senest innen 1. ja­
nuar 2013. Det er avsatt betydelige midler til etablerin­
gen av denne basen. Forsvarsbygg vil starte planleggin­
gen av nødvendige boliger, lager og vedlikeholdsanlegg,
administrasjonsbygg og annen infrastruktur høsten 2009,
med byggestart for de første prosjektene sommeren/høsten
2010. Dette kommer i tillegg til utnyttelse av eksisterende
eiendom, bygg og anlegg på Bardufoss flystasjon.
Det er flere parallelle aktiviteter som vil påvirke hvor­
dan Bardufoss flystasjon blir seende ut og fremdriften på
utviklingen. Flyttingen av Hærens ledelse til Bardufoss ut­
løser behov for å se nærmere på mulighetene for samlo­
kalisering for å få en mest mulig rasjonell utnyttelse av
eiendom, bygg og anlegg i området.
For helheten må også planleggingen av hovedbasen ta
hensyn til detasjementet som skal støtte fregattvåpenet og
Kystvakten i Sør­Norge, samt forstudien som ser på mu­
ligheten for å etablere et nasjonalt kompetansesenter for
helikopter.
Forsvarssjefen har fått i oppdrag å etablere hovedba­
sen for helikopter på Bardufoss snarest, og senest innen
1. januar 2013. De nødvendige tiltak innenfor eiendom,
bygg og anlegg på flystasjonen vil bli iverksatt når de
nødvendige avklaringer foreligger, og som nevnt er for­
beredelsene allerede i gang. Det legges opp til byggestart
sommeren/høsten 2010.
Som jeg har redegjort for, er forberedelsene i rute for
å oppfylle Stortingets vedtak i forbindelse med langtids­
planen.
Bendiks H. Arnesen (A) [11:38:44]: Jeg takker stats­
råden for et klargjørende og godt svar.
Jeg har fått mange henvendelser fra forsvarsengasjerte
folk i nord, som har følt en viss usikkerhet, og som stadig
spør hvordan framdriften er på dette området i henhold
til den vedtatte planen. Nå forstår jeg det slik at etablerin­
gen av Bardufoss som hovedbase for helikopter vil starte
allerede i år. Er dette riktig oppfattet?
I den sammenheng vil jeg også spørre om når vi kan
forvente at de nye NH90­helikoptrene er operative og kan
tas i bruk.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:39:31]:
Ja, som jeg sa er klargjøringen av prosjektet allerede i
gang. Til høsten vil Forsvarsbygg starte den konkrete plan­
leggingen av byggeprosjektene. Det er etter planen slik at
byggingen skal starte sommeren/høsten 2010.
Når det gjelder NH90­helikoptrene og når de er ope­
rative, har det vært et prosjekt med stadige utsettelser.
Den nåværende planen er at NH90­helikoptrene til Kyst­
vakten kommer i 2010. Disse vil da erstatte 337­skvadro­
nens Lynx­helikoptre, som er lokalisert i og opereres fra
Bardufoss.
Vi har i St.prp. nr. 1 for budsjettåret 2009 omtalt at
det er en viss risiko for ytterligere forsinkelser. Planleg­
gingen av mottak av NH90 blir fortløpende behandlet av
Luftforsvaret og Forsvarets logistikkorganisasjon.
Bendiks H. Arnesen (A) [11:40:37]: Jeg takker igjen
for svaret.
Jeg går ut fra at dette er så avklarende at man oppe i
nord nå kan planlegge ikke bare innenfor dette området,
men også på andre områder, slik at man kan være til støtte
21. jan. -- Ordinær spørretime 1837
2009

for alle de gode satsingene som nå skjer innenfor Forsvaret
i nord.
S p ø r s m å l 6
Per Roar Bredvold (FrP) [11:41:14]: Jeg ønsker å
stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:
«Norge har en rekke krigsminner og ikke minst krigs­
historie å ta vare på. I dag er det mye positiv oppmerk­
somhet rundt Forsvaret og dens historie, mye på grunn av
filmen «Max Manus», som nå går for fulle hus.
Hvordan vil statsråden bidra til at nettopp våre krigs­
minner, som f.eks. hendelsene 9. april 1940 i Elverum hvor
Kong Haakon sa sitt berømte nei til tyskerne, og senere i
Nybergsund 11. april hvor regjeringen sa sitt nei til Quis­
ling som statsminister, begge i Hedmark, blir tatt godt vare
på for ettertiden?»
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:41:49]:
Over hele landet er det reist en rekke minnesmerker over
personer og hendelser i forbindelse med krigen. I tilknyt­
ning til de viktige hendelsene i Hedmark som represen­
tanten her tar utgangspunkt i, er det reist bautaer i Elve­
rum og i Nybergsund. Vi har alle et ansvar for å videreføre
minner fra krigens dager. Dette er en viktig del av Nor­
ges historie. Det store flertallet av minnesmerkene er reist
etter lokale initiativ. Personer eller organisasjoner som står
bak, vil ha ansvaret for oppsyn og vedlikehold av disse. Et
ansvar vil også ligge på grunneier, som har gitt tomt til et
minnesmerke. I mange tilfeller er kommunen grunneier.
I de fleste kommuner holdes disse minnesmerkene i hevd
og blir tatt godt vare på.
Forsvaret har også selv reist monumenter, både innen­
for og utenfor militært område. Disse ivaretas og vedli­
keholdes av Forsvaret. Der militære avdelinger gjorde en
spesiell innsats under krigen, gjennomføres det flere ste­
der egne markeringer ved monumentene. Som et eksem­
pel vil jeg nevne H.M. Kongens Garde som hvert år deltar
med sitt personell på Midtskogen og ved Lundehøgda.
Interessen for et minnesmerke kan over tid avta. Det
kan skje fordi de opprinnelige initiativtakerne faller fra,
eller fordi organisasjonene som tok initiativet til at et min­
nesmerke ble reist, blir lagt ned. Da må kommunene ta et
særlig ansvar. Også der et minnesmerke er reist på privat
grunn, bør vedkommende kommune ta respektfullt ansvar
for denne type kulturgjenstander.
Forsvaret tar i dag et tydelig ansvar for vår felles kul­
turarv, bl.a. gjennom de nasjonale festningsverkene, ved
museene, og også gjennom støtte til og deltakelse ved
markeringer av viktige historiske hendelser.
La meg til slutt understreke at Forsvaret ofte har gitt
økonomisk bidrag til etableringen av ulike minnesmer­
ker fra krigen. Vi mottar fortsatt anmodinger om dette,
og søker så langt som mulig å støtte opp om ulike arran­
gementer og minnemarkeringer knyttet til annen verdens­
krig.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:44:00]: Jeg takker
statsråden for svaret, men jeg er ikke helt fornøyd.
Jeg forstår statsråden slik at det er kommunen eller pri­
vate som skal ta det største ansvaret for at disse minnes­
merkene ivaretas. Det er jeg helt uenig i. Dette er minnes­
merker etter personer som var villige til å ofre det største
som ofres kan, altså livet, for at Norge fortsatt skulle være
et selvstendig land. Da må det være landet Norge som må
ta ansvaret for at disse minnesmerkene ivaretas, ikke en
kommune, enkeltperson, forening eller hva det nå måtte
være, som ofte har en veldig dårlig økonomi. Landet Norge
må da ta seg råd til å ivareta samtlige av disse. Er ikke
statsråden enig i det?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:44:47]:
Jeg er helt enig i at vi skal ta godt vare på disse minnesmer­
kene og holde dem i hevd på en ansvarlig og respektfull
måte. Like fullt er det slik at det er mange minnesmerker,
og de er spredt rundt i det ganske land, og vi er avhengig
av at de som har stått for å reise et minnesmerke, også
tar del i vedlikeholdet. Dette er et arbeid som må gjøres
ved en felles dugnad. I noen tilfeller er det mest praktisk
at kommunen tar seg av dette, på samme måte som de tar
seg av en rekke andre minnesmerker. Andre ganger er det
helt klart at staten gjør dette.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:45:32]: Jeg takker stats­
råden en gang til for svaret, som jeg fortsatt ikke er fornøyd
med.
Jeg mener at fred ikke er noe som kommer av seg selv,
det må jobbes for. I dette tilfellet gjelder det historien om
annen verdenskrig, og vi har også historier bakover om
andre kriger, og hvis vi ikke kan ta vare på disse minnes­
merkene på en forsvarlig måte, hvordan skal det da gå med
freden?
Det er ikke uten grunn at den filmen som jeg nevner i
spørsmålet mitt, går for fulle hus. Det er ikke uten grunn
at man andre steder i verden ikke har den freden som vi
har. Og da må landet Norge ivareta minnene etter dem som
var villige til å ofre alt, også livet, for at Norge skulle være
et selvstendig land. Det kan ikke gå på dugnad. Det kan
ikke være opp til den enkelte kommune, som ofte kan ha
en skakkjørt økonomi, en velforening eller hva det måtte
være. Dette må vi ta oss råd til. Er ikke statsråden enig i
det? Jeg spør nok en gang.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:46:29]:
Som jeg sa, er det reist en rekke minnesmerker. De står
mange steder over det ganske land. Jeg er helt enig i at
staten Norge, Norge som land og vi alle skal ivareta disse
minnesmerkene på en respektfull måte. Men noen ganger
er det hensiktsmessig at dette utføres i kommunene, der
hvor disse minnesmerkene er.
Det å arbeide for fred er noe av det aller viktigste vi
gjør. Og det er en veldig viktig lærdom etter annen ver­
denskrig at vi fortsatt må arbeide for den freden som vi
har veldig lett for å ta for gitt.
21. jan. -- Ordinær spørretime
1838 2009

S p ø r s m å l 7
Harald T. Nesvik (FrP) [11:47:33]: Jeg vil få lov til å
stille følgende spørsmål til helse­ og omsorgsministeren:
«Helseministeren trakk fram behovet for forbedret
forebygging i helsevesenet under styringsdialogkonferan­
sen i Steinkjer. Diabetesproblematikken ble brukt som et
eksempel.
Kan statsråden gi en begrunnelse for hvorfor Regje­
ringen ikke har fulgt opp den nasjonale diabetesstrategien
med de nødvendige midler i 2009, nettopp for å øke det
forebyggende arbeidet, for dermed å forhindre senkompli­
kasjoner og unødvendig lidelse for personer som lider av
diabetes?»
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:48:15]: Den
nasjonale diabetesstrategien for 2006--2010 inneholder
mange viktige virkemidler og tiltak. Den følges opp bl.a.
med utvikling av behandlingsretningslinjer, med en egen
informasjonskampanje og støtte til bl.a. likemannsarbeid.
Vi vet at livsstil er av stor betydning for utvikling av dia­
betes type 2. Mange av tiltakene i diabetesstrategien vil
derfor være generelle livsstilstiltak som omfatter flere pa­
sientgrupper, og som krever en bredere tilnærming enn å
tilføre øremerkede midler til diabetesstrategien.
Å satse på forebygging av sykdom er svært viktig der­
som vi skal ha en bærekraftig helsetjeneste også i fram­
tiden. I den nye samhandlingsreformen som Regjeringen
vil legge fram i april, vil forebygging være et viktig tema.
For sykdommer som type 2­diabetes vil den enkelte pa­
sient ha behov for tjenester fra ulike deler av helse­ og
omsorgstjenesten, der en solid kommunehelsetjeneste og
god samhandling vil være viktig for å svare på pasientenes
behov. Innretningen av samhandlingsreformen legger til
rette for at målene i Nasjonal strategi for diabetesområdet
blir nådd.
Regjeringen følger opp Soria Moria­erklæringen og har
bl.a. satt i gang lavterskeltiltak tilpasset lokale utfordrin­
ger, forutsetninger og behov, med vekt på mer målrettet
innsats mot risikogrupper. Dette skjer i partnerskap med
kommunene.
Jeg har tro på at de tiltakene som allerede er satt i
gang, og den varslede samhandlingsreformen vil bety mye
for landets diabetikere og andre personer med kronisk
sykdom.
Harald T. Nesvik (FrP) [11:50:01]: Jeg takker stats­
råden for svaret.
Jeg har ikke i mitt spørsmål sagt at Regjeringen ikke
gjør noe. Jeg har i spørsmålet vist til at man ikke gjør
tilstrekkelig for å fange opp det som er innholdet i Re­
gjeringens egen nasjonale strategi, for det var tidlige­
re helseminister Sylvia Brustad som la fram denne, selv
om det var den foregående regjeringen som etter initiativ
fra Fremskrittspartiet igangsatte arbeidet med en nasjonal
strategi.
Kanskje det største problemet som vi har innenfor di­
abetesområdet i dag, er de udiagnostiserte. Og da er det
nettopp viktig hva slags strategier vi legger vekt på for å
prøve å komme denne gruppen i møte, for jo tidligere vi
kan komme inn overfor denne gruppen, jo større sannsyn­
lighet er det for at vi får færre senkomplikasjoner og færre
alvorlige konsekvenser.
Spørsmålet mitt til statsråden i den forbindelse er: Har
man nå en plan for hvordan man skal klare å få tak i alle
de udiagnostiserte?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:51:04]: Jeg er
veldig enig med representanten Nesvik i at det er svært
viktig å være opptatt av dem som er i en tidlig fase av syk­
dommen eller er i ferd med å utvikle sykdommen. Ansla­
gene sier at det er 250 000 mennesker i Norge som har
diabetes type 2 eller står i fare for å få det, og ca. halvpar­
ten av disse vet ikke at de er i en risikosituasjon. Derfor er
det veldig viktig å forsøke å komme ut med informasjon
til mennesker som har en livsstil som gjør at man havner
i en slik risikosituasjon.
Nettopp derfor er Helsedirektoratet nå i ferd med å full­
føre planleggingen av en storstilt informasjonskampanje
som har nettopp disse menneskene som målgruppe. Vi øn­
sker altså å komme ut med informasjon til folk som har
en livsstil som gjør at de er i risikosonen for å utvikle
diabetes type 2.
Harald T. Nesvik (FrP) [11:52:10]: Nå må jeg bare
si at når det gjelder alle slike kampanjer, frykter jeg dess­
verre at er det er noen grupper som vi faktisk ikke når
-- kanskje grupper som vi er ute etter å treffe.
Når det gjelder diabetes, er det flere grupper som det
kan være grunn til å legge spesielt vekt på. Den ene om­
fatter våre nye landsmenn, de som har kommet hit. Vi vet
at en veldig stor gruppe der er i faresonen, og vi vet også
at det der er vanskelig å komme til med ordinære opplys­
ningskampanjer. I den forbindelse håper jeg at statsråden
kan ta med seg at man må gjøre et særskilt arbeid knyttet
til denne gruppen, for å treffe dem på en arena hvor man
kan få det til.
Videre håper jeg at man også kan gå i en dialog med
Legeforeningen gjennom den avtalen som i hvert fall skal
være på plass til sommeren, når det gjelder nye forhandlin­
ger for å se på eventuelle takster for utvidede blodprøver,
nettopp slik at fastlegen, når han har pasienter inne, kan
gjøre et ekstra arbeid overfor dem han ser er i faresonen.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:53:18]: Jeg er
enig med representanten Nesvik i at det er grupper innen­
for innvandrerbefolkningen som er mer utsatt enn andre.
Derfor har også vi i samhandlingsreformarbeidet lagt opp
et eget dialogprosjekt mot innvandrermiljøet i Norge. Så
vi trekker veldig mye inn fra den kompetansen som tross
alt finnes blant folk som har jobbet overfor disse gruppene
i mange år. Det må vi ha med oss.
Ellers er jeg også veldig enig i at nøkkelposisjonen her
er fastlegen. Derfor går en stor del av samhandlingsreform­
arbeidet ut på å definere en ny rolle for fastlegen -- en rolle
der fastlegen blir en langt mer aktiv deltaker når det gjel­
der å bidra til å forhindre at sykdom utvikles, istedenfor
å videreformidle syke til spesialisthelsetjenesten.
21. jan. -- Ordinær spørretime 1839
2009

S p ø r s m å l 8
Bård Hoksrud (FrP) [11:54:37]: «Vederlagsforskrif­
ten for opphold i sykehjem oppleves som så kompli­
sert at både sykehjemsbeboere, pårørende og kommunale
saksbehandlere har problemer med forståelsen av dagens
forskrift. Statssekretær Aasrud uttalte til Aftenposten at
denne saken jobbet departementet med, og en avkla­
ring var lovet allerede høsten 2007. Dette for å forenkle
regelverket. Fortsatt har ingenting skjedd.
Når vil statsråden sørge for at det ryddes opp i denne
forskriften, slik de har lovet i flere år?»
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:55:07]: Kom­
munenes adgang til å ta betalt for omsorgstjenester re­
guleres i dag gjennom to ulike regelverk: ett for hjem­
metjenester og ett for tilbud i institusjon. Det er riktig
som representanten Hoksrud er inne på, at regelverket for
vederlag i institusjon har vært kritisert for å være vanskelig
å håndtere. Årsaken til dette er bl.a. at vederlaget beregnes
ut fra brukerens inntekt.
Som Regjeringen har redegjort for i St.meld. nr. 25
for 2005--2006, innhentet Regjeringen i 2004 berørte par­
ters vurderinger av hvordan man kan oppnå likere betaling
i den kommunale helse­ og omsorgstjenesten. Et flertall
av kommuner og statlige etater ønsket endringer i dagens
ordning, men var bekymret for at det skulle føre til flere
administrative oppgaver for kommunene. Samtidig gikk
ansattes og brukernes organisasjoner imot å gjøre endrin­
ger. Regjeringen fant -- etter en samlet vurdering -- ikke
grunnlag for å gjennomføre en omfattende reform.
Etter dette har departementet startet et arbeid med
sikte på å forenkle dagens vederlagsforskrift. Her er det
minst to hensyn som må ivaretas: Det ene er å sikre en
sosial betalingsordning som brukeren oppfatter som rett­
ferdig. Det andre er hensynet til å sikre at kommunene
ikke taper inntekter. Jeg vil i denne sammenhengen vise
til at vederlagsbetalingen i 2007 utgjorde 4,2 milliarder kr
i inntekter for kommunene. Beløpet er en viktig del av
finansieringsgrunnlaget for drift av kommunale pleie­ og
omsorgstjenester.
Innenfor disse rammene er det en utfordring å finne
løsninger som innebærer at regelverket faktisk forenkles,
og som forsvarer en omlegging av dagens ordninger og
rutiner.
Departementet er nå i tett dialog med Nav for å skaf­
fe dokumentasjon for de økonomiske konsekvensene som
endringene vil ha for brukere og kommuner. Så snart dette
er klart, vil jeg sende et forslag ut på høring.
Bård Hoksrud (FrP) [11:57:29]: Jeg vil takke for
svaret. Det er tydelig slik at statsråden og statssekretæren
ikke prater veldig godt sammen, for både i 2007 og i 2008
lovet statssekretær Aasrud at denne saken nå skulle sen­
des ut og den skulle ryddes opp i. Jeg synes det er trist at
det nå i 2009 fortsatt ikke har skjedd noe, og at statsråden
fortsatt ikke har bestemt hva som skal skje.
Men det det handler om, er faktisk at flere pårørende
får etterkrav opptil 16--18 måneder etter at de har mistet
et familiemedlem på en institusjon. Statsråden må være
enig i at den typen etterkrav bør man ettergi. Vanlig prak­
sis er at etter seks måneder forsvinner alle krav i et bo,
mens det offentlige kan drøye dette og sende krav så lang
tid etterpå. Jeg lurer på hva statsråden vil gjøre med den
problematikken, som er en viktig del av dette.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:58:32]: Ja,
spørsmålet om hvordan et bo, et arveoppgjør, skal gjøres
opp, tror jeg representanten Hoksrud må stille til andre
enn denne statsråden. -- Det ville i hvert fall blitt et svar
preget av mye synsing.
For øvrig må jeg bare ta til etterretning den utålmodig­
heten som Fremskrittspartiet har når det gjelder å få ryddet
opp i denne forskriften. Det kunne ha vært interessant å ha
fått noen forslag fra Fremskrittspartiet om mulige forenk­
linger, for vi synes det er ganske komplisert. Vi har altså
bestemt oss for at vi ikke skal gjennomføre noen stor og
omfattende reform som ville handlet om en likebetalings­
betraktning -- som mange er for. Vi jobber med forenklin­
ger, og for å få det til må vi ha et godt faktagrunnlag. Og
vi skal altså komme med forslag som skal på høring så
snart som mulig.
Bård Hoksrud (FrP) [11:59:33]: Det er i hvert fall
hyggelig at Regjeringen nå ber Fremskrittspartiet om å
komme med gode forslag. Det skal vi sørge for at statsrå­
den får på dette området.
Men det som er viktig her, handler faktisk om at mange
mennesker opplever det som litt vanskelig at det offentli­
ge kommer med etterkrav lang tid etter at man har mis­
tet pårørende og boet er gjort opp. I tillegg er regelver­
ket også nesten umulig å forstå. Jeg har selv nå vært inne
og sett på dette når det gjelder Oslo kommune, hvor det
både er forklaring og en del andre ting, og det er nesten
et håpløst regelverk å forstå. Jeg håper virkelig at det nå
blir en framdrift her, slik at man får nye forslag. Jeg kan
love statsråden at han skal få gode forslag fra Fremskritts­
partiet om hvordan man kan løse dette. Jeg håper også at
det blir en rask løsning med tanke på alle dem som føler
frustrasjon over at det ikke selv er mulig å finne ut hvor­
dan man har kommet fram til de kravene som kommer, og
også det at kravene kommer såpass lang tid i etterkant av
hva de burde gjort, etter at man skulle vært ferdig med det
offentlig, altså etter at boet er gjort opp.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:00:37]: Uten å
ta stilling til dette i det hele tatt fordi jeg, som sagt, ikke
kan noe om det, er jeg i utgangspunktet enig med repre­
sentanten Hoksrud i at det høres merkelig ut at det skal
kunne komme denne type krav til et bo som er ferdig opp­
gjort. Så la meg nå i hvert fall få lov til å kikke litt på det,
men dette har jeg altså ikke forberedt meg på å svare på,
for det ligger ikke til meg konstitusjonelt.
Så mener jeg oppriktig at det er interessant å få fram
noen forslag. Men jeg har lyst til å minne om at jeg la inn
to premisser -- ikke sant? Det ene er at betalingsgrunnla­
get ikke må svekkes, for dette er en viktig inntektskilde.
I motsetning til Fremskrittspartiet har jeg bare en bestemt
21. jan. -- Ordinær spørretime
1840 2009

sekk med penger som jeg må skaffe, så inntektsgrunnla­
get må opprettholdes. Det andre er at betalingsordningen
må ha et klart sosialt preg. Innenfor de to rammene er jeg
veldig interessert i gode forslag.
S p ø r s m å l 9
Harald T. Nesvik (FrP) [12:01:51]: Jeg har lyst til å
stille nok et spørsmål til helse­ og omsorgsministeren, om
noe som kan løses innenfor en spesiell gitt sum penger fra
samme sekk. Jeg har følgende spørsmål:
«Undertegnede viser til at det i dag eksisterer en 50 pst.
koordinatorfunksjon knyttet til organdonasjon. I likhet
med Stiftelsen Organdonasjon er jeg av den oppfatning at
dette burde gjøres om til en 100 pst. stilling, som innehas
av en enkelt person.
Vil statsråden sørge for at det kommer på plass en
100 pst. stilling som nasjonal koordinator for organdona­
sjon, i tråd med ønsket fra Stiftelsen Organdonasjon, og
eventuelt når kan vi forvente at dette er på plass?»
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:02:35]: Organ­
donasjon er et prioritert område for Regjeringen. Vi har
satt som mål å nå 30 donasjoner pr. million innbyggere i
løpet av noen år. Samtidig skal andelen levende giver av
nyre fra familie opprettholdes på 40 pst. av det totale antall
nyretransplantasjoner.
I 2005 ble det opprettet en nasjonal koordinatorstilling
i Helsedirektoratet for å styrke arbeidet med organdona­
sjon ved landets 28 godkjente donorsykehus. Samme år
kom en rapport om tiltak for å oppnå økt organdonasjon
i regi av Helsedirektoratet, bl.a. å opprette stillinger som
donoransvarlige leger. I oppdragsdokumentet til de regio­
nale helseforetakene for 2008 ble det gitt føringer om at
donoransvarlige leger ved universitetssykehusene skulle
få frigjort tid til å utføre oppgaven. Dette er videreført
i 2009. Samtidig skal de regionale helseforetakene legge
trykk på tiltak for å øke antall tilgjengelige organer.
Norsk ressursgruppe for organdonasjon -- også ofte for­
kortet til NOROD -- har fått midler til å styrke opplærin­
gen av helsepersonell i spørsmål om organdonasjon, og
et særlig viktig tema er kommunikasjon med pårørende
i krise. Stiftelsen Organdonasjon får tilskudd til informa­
sjonsarbeid i befolkningen. Fra 2009 er tilskuddet styrket
med 1 mill. kr.
I 2007 nedsatte departementet en arbeidsgruppe som
skulle anbefale tiltak for å øke antall organdonasjoner.
Stiftelsen Organdonasjon var representert i arbeidsgrup­
pen. Rapporten kom i mai 2008. Gruppen konkluderte med
at det var behov for en nasjonal koordinatorfunksjon for or­
gandonasjon som skulle gi råd til departementet, følge opp
de regionale helseforetakenes arbeid med organdonasjon
og etablere systemer for kompetanseutvikling.
Ansvaret for koordinatorfunksjonen skulle legges til
Helsedirektoratet. Direktoratet skal nå sette sammen en
gruppe som skal ivareta funksjonen som nasjonal koordi­
nator. Gruppen skal ha en kontaktperson under ledelse av
avdelingsdirektør og i tett samarbeid med divisjonsdirek­
tør. Totalt omfatter funksjonen to hele stillinger som for­
deles på flere personer. På denne måten blir funksjonen
mindre utsatt og sårbar ut fra de vurderinger Helsedirek­
toratet har gjort seg. Ønsket om en synlig sterk fagperson
skal ivaretas av leder for det nye nasjonale fagrådet for
organdonasjon og transplantasjon som skal etableres om
kort tid. Samlet vil, etter min mening, disse tiltakene styrke
den nasjonale koordinatorrollen og feltet organdonasjon.
Organiseringen skal evalueres etter tre år.
Harald T. Nesvik (FrP) [12:05:43]: Jeg takker stats­
råden for svaret.
Helt innledningsvis vil jeg faktisk gi ros til Regjerin­
gen for det arbeidet som er gjort knyttet til organdonasjon
i Norge. Jeg tror også Regjeringen har fått innspill fra
mange partier i den sammenheng -- gode innspill.
Jeg er dessverre litt bekymret for at den modellen som
man legger opp til, snarere kan bli en oppsplitting av rol­
len enn å skreddersy et opplegg for å få økt kapasiteten,
samhandlingen og koordineringen. Hvis vi f.eks. ser til
det landet i Europa, ja kanskje i verden som har kommet
lengst innenfor å få opp antallet organdonasjoner, nemlig
Spania, har man nettopp den klare, sterke rollen sentralt
-- en koordineringsfunksjon som har vist seg å være svært
nyttig.
Spørsmålet mitt til statsråden er: Ved å spre dette an­
svaret på flere selv om intensjonen er god, ser ikke stats­
råden faren for at man kan miste litt av det fokuset som
man har ment å ha innenfor feltet?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:06:49]: Jeg er
veldig klar på at vi skal gjøre en bedre jobb for å koordi­
nere innsatsen når det gjelder organdonasjon. Det hand­
ler om å jobbe opp mot departementet, det handler ikke
minst om å jobbe opp mot de regionale helseforetakene,
og det handler også om å jobbe opp mot kanskje særlig
universitetssykehusene. Da handler det om både å presse
på for at organansvarlig lege får tid til å gjøre jobben sin
og at helsepersonell får opplæring, at liksom alt det vi vet
må til, følges opp. Det har Helsedirektoratet fått et veldig
klart ansvar for å gjennomføre. Om så Helsedirektoratet
organiserer det ved at en avdeling eller en gruppe får an­
svaret og gjennomfører det ved å bruke to, tre eller fire
personer, eller om de gjennomfører det ved å bruke én per­
son, avgjør de selv. Jeg vet ikke hvordan Nesvik eventu­
elt har tenkt å styre Helse­Norge hvis han skulle komme
i min stol, men på det nivået har i hvert fall ikke jeg tenkt
å begynne å styre.
Harald T. Nesvik (FrP) [12:07:54]: Vi skal ikke blan­
de inn hvem som skal styre etter gitte datoer. Det får
velgerne her i landet avgjøre.
Det som er viktig, og som jeg bare ber statsråden om
å være oppmerksom på, er å følge den modellen man til
slutt velger. Grunnen til at jeg er mer bekymret over at
man sprer det på flere, en gruppe, er at det i perioder kan
være andre ting den samme gruppen og de samme per­
sonene også skal jobbe med, og så kommer denne biten,
organdonasjon, litt på etterskudd fordi man prioriterer in­
21. jan. -- Ordinær spørretime 1841
2009

nenfor forskjellige sektorer. Det er derfor jeg håper man
kan se på dette på nytt, og ha én spesiell person til dette.
Den kanskje viktigste biten er at de donoransvarlige le­
gene ute på sykehusene -- ikke bare på universitetsklinikke­
ne, men på alle de 25 donorsykehusene -- får tid til å jobbe
med dette, og får opplæring innenfor kommunikasjon. Der
håper jeg statsråden gjennom sitt oppdragsdokument også
kan gi klare signaler til disse sykehusene.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:09:00]: Det
siste er jeg helt enig i.
Jeg vet ikke helt, men det er klart at jeg ser selvfølge­
lig at hvis man har flere personer inne som har ansvaret
for å utføre en oppgave, kan de ha andre oppgaver som
kan overstyre. Ulempen med å ha én person er at alle kan
brekke foten, og så kan man være borte fra jobben i tre
måneder. Da er det ingen som er igjen og som har ansvaret!
Jeg tror vi nå har gitt dette mandatet veldig klart og ty­
delig til Helsedirektoratet. Så må vi ha tillit til at helsedi­
rektøren og Helsedirektoratet er i stand til å få løst denne
oppgaven med en, to eller tre personer.
S p ø r s m å l 1 0
Laila Dåvøy (KrF) [12:10:01]: Jeg vil gjerne stille
følgende spørsmål til helse­ og omsorgsministeren:
«I oppdragsdokumentet for Nordlandssykehuset HF i
2008 bes det sikre behandlingstilbud til pasienter med
CFS/ME. Ingenting har skjedd. I oppdragsdokumentet for
2009 er ikke denne pasientgruppen nevnt. Ifølge ME­for­
eningen er det minst 500 ME­syke i Nordland. Disse får
ingen hjelp fra spesialisthelsetjenesten i Nordland.
Vil statsråden sørge for at Nordlandssykehuset etab­
lerer et tilbud til ME­pasienter, og at ambulante team
opprettes i alle regioner for de sykeste som ikke tåler
forflytning?»
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:10:48]: Repre­
sentanten Dåvøy har vist et stort engasjement for denne pa­
sientgruppen gjennom både interpellasjon og flere skriftli­
ge spørsmål. Jeg håper at vi gjennom våre svar på dem har
vist at vi også er opptatt av et godt helsetilbud til pasienter
med CFS/ME, og at det skal være en del av Helse­Norges
tilbud.
For perioden 2007--2009 er det bevilget 15 mill. kr
over statsbudsjettet til å opprette et nasjonalt kompetan­
senettverk for CFS/ME basert på eksisterende fagmiljø­
er. Midlene, som forvaltes av Helsedirektoratet, er brukt
til økonomisk støtte til diverse fagutviklingsprosjekter og
informasjon rettet mot helsetjenesten, pasienter og pårø­
rende. Satsingen har bidratt til merkbart bedre kunnskap
om diagnosen både i primær­ og spesialisthelsetjenesten.
I tillegg gjøres det et betydelig arbeid i pasientorganisa­
sjonene og fagmiljøene for å øke kompetansen om denne
lidelsen.
Representanten Dåvøy legger til grunn at pasientgrup­
pen ikke er nevnt i oppdragsdokumentet for 2009. Det må
bero på en misforståelse. I oppdragsdokumentet for 2009
til Helse Nord, som jeg sendte ut 5. januar, ber jeg det
regionale helseforetaket om å sikre et godt spesialisthel­
setjenestetilbud til alle som er rammet av CFS/ME. Jeg
har videre lagt til grunn at Helse Nord benytter det nasjo­
nale behandlingstilbudet for de aller sykeste pasientene,
som er under oppbygging i Helse Sør­Øst RHF. Dette er
en gjentakelse av kravene fra tidligere år. Tilbudet til de
aller sykeste forventes ferdigstilt i løpet av første halvår
2009, ifølge informasjon fra Helse Sør­Øst.
Det tar tid å bygge opp gode faglige tilbud. Høsten
2008 ble det etablert et tilbud til pasienter med CFS/ME
ved Universitetssykehuset Nord­Norge i Tromsø. Helse
Nord RHF planlegger i 2010 i et samarbeid mellom UNN
og Nordlandssykehuset å bygge opp et tilbud i Bodø.
Gjennom et slikt samarbeid vil pasientene i regionen få et
koordinert og godt spesialisthelsetjenestetilbud.
Oslo universitetssykehus HF har etablert en poliklinikk
og et ambulant team for pasienter som er rammet av CFS/
ME. Jeg vil også forsikre meg om at Helse Nord RHF
drar nytte av erfaringene som gjøres i Oslo ved videre
oppbygging av tilbud til denne pasientgruppen i regionen.
Laila Dåvøy (KrF) [12:13:40]: Jeg har lyst til å takke
statsråden for svaret.
Det er helt riktig at Regjeringen har gjort en hel del,
og jeg er svært glad for det som er gjort de siste årene når
det gjelder ME­pasienter.
Mitt poeng var at i oppdragsdokumentet til Nordlands­
sykehuset har man ikke fra regionen gått videre og sagt
at disse skal ha et tilbud til ME­pasienter. Det er fak­
tisk slik i dag at når ME­pasienter tar kontakt med Nord­
landssykehuset, blir de henvist til andre steder, f.eks. til
UNN. Pasientombudet i Nordland har også sagt at det er
for dårlig det man sier fra Nordlandssykehuset i dag til
pasientene, nemlig at de må henvende seg til UNN. Dette
er pasienter som er svært dårlige, som ikke kan dra langt
-- mange av dem kan faktisk ikke komme seg opp av sen­
gen. Så jeg er ikke kjent med at Nordlandssykehuset i sine
oppdragsdokumenter har fått dette presisert.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:14:48]: Jeg har
i og for seg ingen annen mulighet enn bare å gjenta at i
oppdragsdokumentet til Helse Nord er det stilt et veldig
tydelig krav til det, og da er det ikke sånn at det forsvin­
ner. Hvis det da eventuelt skulle være utelatt i dokumen­
tet fra Helse Nord til de enkelte helseforetakene, ligger jo
kravet der like reelt fra oss og vil bli fulgt opp.
Det er faktisk mange ting jeg kan være kritisk til i Helse
Nord, men akkurat på dette området synes jeg faktisk at
de gjør en god jobb i den forstand at de har bygd opp et
tilbud på UNN. Så kan man si at det er ikke godt nok, for
det er for mange som er rammet. Derfor planlegger de i
2010 i et samarbeid mellom UNN og Nordlandssykehuset
å bygge opp også et tilbud i Bodø.
Laila Dåvøy (KrF) [12:15:55]: Jeg er kjent med at
UNN har fått prosjektmidler fra Helsedirektoratet, der det
skal bygges opp noe for seks kommuner i Nordland. I for­
bindelse med søknaden til dette prosjektet er det sagt at
21. jan. -- Ordinær spørretime
1842 2009

for de resterende kommunene og pasientene som bor der,
skal Nordlandssykehuset selv ta ansvar for disse.
Jeg håper at et tilbud i Bodø, som statsråden snakker
om, vil gjelde for alle pasienter i Nordland. Jeg vil gjer­
ne ha en bekreftelse på det, eller i alle fall om statsråden
kan finne ut om det er riktig. Jeg er veldig glad for at
statsråden sier at dette vil han følge opp.
Til sist: Kan statsråden kanskje si noen ord knyttet til
dette med ambulante team, som jeg mener at vi innen ri­
melig kort tid burde ha oppe å stå i alle regionene våre?
Det tror jeg er helt avgjørende for de aller sykeste som vi
faktisk vet ikke klarer å bevege seg ut av hjemmene sine.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:16:56]: På den
første delen av oppfølgingsspørsmålet tror jeg at jeg vil
svare at jeg skal få undersøkt mer om det tilbudet som
skal bygges opp i Bodø og gi informasjonen videre til
representanten Dåvøy om det.
Så er det hyggelig at vi finner hverandre helt til slutt,
for jeg tror også at erfaringer knyttet til oppbygging av
ambulante team ved det nye Oslo universitetssykehus, er
veldig viktig. Jeg er ingen ekspert på ME, men slik som jeg
opplever situasjonen, er det nettopp det å kunne gi faglig
gode tjenester rett og slett hjemme til mange, som trengs.
Derfor er det så viktig at det som kanskje er spydspissen i
Helse­Norge, Oslo universitetssykehus, gjør seg noen er­
faringer med det ambulante teamet, og så at jeg og helse­
regionene sørger for «learning by doing», altså at man vir­
kelig greier å høste erfaringer fra det, for så å bygge opp
tilsvarende tilbud andre steder.
S p ø r s m å l 1 1
Odd Einar Dørum (V) [12:18:09]: Jeg har dette
spørsmålet til justisministeren:
«I Søndagsrevyen 11. januar 2009 kunne vi høre sjef
ved den svenske Rikskriminalpolisen, Arne Andersson, si
at han var bekymret over at Norge ikke er godt nok rus­
tet til å bidra i kampen mot internasjonale narkotikanett­
verk som opererer i Norden. Andersson viste til at Kripos
mangler ressurser, særlig på spaningssiden.
Hva vil statsråden konkret gjøre for å sikre at Kripos i
den nærmeste tiden har tilstrekkelig spaningsressurser for
å bekjempe organiserte kriminelle nettverk?»
Statsråd Knut Storberget [12:18:42]: Aller først har
jeg lyst til å si at man kan jo gjøre seg noen betraktninger
rundt det at et annet lands politi vurderer ressurssituasjo­
nen i et naboland. Men jeg tror jeg skal la det ligge.
Det som er interessant i forhold til den debatten og
den mediesaken, er faktisk at det er et resultat av at norsk
og svensk politi har klart å avdekke et av de største nar­
kotikanettverkene. Så -- jeg holdt på å si -- negativt blir
det åkkesom. Men spørsmålet føyer seg inn i en rekke
andre spørsmål på området organisert kriminalitet, narko­
tika og internasjonalt samarbeid, som jeg tidligere har be­
svart mange ganger både muntlig og skriftlig. Som tidlige­
re justisminister kjenner jo representanten Dørum Kripos
og Nye Kripos sin historie og de ulike endringer og om­
organiseringer fram til nasjonal enhet for bekjempelse av
organisert og annen alvorlig kriminalitet svært godt.
På bakgrunn av spørsmålet om spaningsressurser hos
Kripos er det grunn til å understreke at Kripos ikke har
egne spaningsressurser, men at de kan trekke på spanings­
ressurser fra Oslo politidistrikt ved behov. Dette anser man
for å være en tilfredsstillende og ressursøkonomisk god
ordning. Jeg tror den forrige regjeringa oppfattet det slik,
og vi har valgt å føre det videre.
Norge har jo et rimelig lite politikorps, og det er vik­
tig at de samlede ressurser utnyttes optimalt. Det har så
langt derfor ikke vært ansett for hensiktsmessig å tildele
Kripos egne spaningsressurser.
En av utfordringene når det gjelder operativt politiar­
beid, er bl.a. de strenge krav som arbeidsmiljøloven stiller
til arbeidsfrie perioder. Jeg går ikke nærmere inn på det,
men det har beslaglagt mye arbeidskraft hos politiet.
Vi har også utfordringer i Politi­ og lensmannsetaten i
forhold til rekruttering fordi vi bl.a. har utdannet for få po­
litifolk. Representanten er kjent med at Regjeringa av den
grunn har valgt å øke opptaket ved Politihøgskolen. Den
forrige regjeringa økte opptaket til 360 elever -- vi øker
det videre til 552 elever nå i år. Det er veldig bra. Det er
alle partier i Stortinget enige om. Men det er faktisk et
veldig godt svar i forhold til de utfordringer vi står over­
for, også når det gjelder å få flere til å drive spaning ute,
for vi trenger faktisk flere politifolk.
Representanten Dørum kjenner også godt til den styr­
kingen av budsjettene som har vært. I inneværende år er
det altså en nominell styrking på 800 mill. kr, som sam­
men med DNA­registeret og den investering som gjøres i
materiell, vil bidra noe.
Jeg vil allikevel påpeke at en av de store utfordringene
når det gjelder mulighetene vi har til å kunne skape flere
spaningsressurser nå raskt, er å få flere sivile inn i poli­
tiet. Det ligger noe i det inneværende års budsjett, og det
er også en av grunnene til at vi like før jul valgte å styrke
politibudsjettene, slik at i hvert fall partiet Venstre og re­
gjeringspartiene er rimelig enige om nivået på politibud­
sjettet totalt sett. Jeg har tro på at vi gjennom å få inn flere
sivile vil kunne få frigjort mer politiressurser, bl.a. til spa­
ning. Men jeg vet også at representanten er svært opptatt av
generell ordenstjeneste ute, og det vil også være prioritert.
Jeg har lyst til å si til representanten nå at det job­
bes i departementet i forhold til framtidige budsjettpro­
sesser med å ansette flere sivile enn det som framgår av
inneværende års budsjett.
Odd Einar Dørum (V) [12:22:31]: Jeg takker for et
fyldig svar. Jeg er selvfølgelig klar over at det ligger en
usedvanlig god sak bak. Det var det som -- heldigvis, i
denne sammenheng -- kom i media først, faktisk i Søndags­
revyen. Jeg synes dette er et enestående godt eksempel på
at man samarbeider for å få til noe.
Når jeg i det hele tatt brydde meg og var opptatt av
dette -- jeg har et visst erfaringsforhold til svenske riks­
21. jan. -- Ordinær spørretime 1843
2009

politisjefer, for å si det slik -- var det fordi denne mannen
fikk tre spørsmål. Først får han spørsmålet: Er det noe?
Han svarer: Ja, det mangler noe. Hva betyr «noe»? Det er
spaning. Og så sier han: Vi må ta dem i Sverige og ikke i
Norge.
Jeg er veldig klar over at Kripos ikke formelt har egne
ressurser, men må låne av andre.
På bakgrunn av statsrådens fyldig svar skal jeg formu­
lere spørsmålet presist: Er samarbeidet så godt at Kripos
får de folk som formelt er ansatt i Oslo politidistrikt, til
disposisjon når de trenger dem? Er statsråden forvisset om
at det er slik i dag?
Statsråd Knut Storberget [12:23:29]: Når det gjel­
der bemanning ute, er det helt åpenbart at det spesielt er
to særorganer som vi er veldig opptatt av. Det er Kripos
og Økokrim. Det er ingen hemmelighet at når vi nå job­
ber med en mulighetsstudie -- for å formulere meg på den
måten -- for å få inn flere sivile, er det i den sammenheng
viktig å styrke Kripos og Økokrim.
Det foretas en liten styrking av Kripos i inneværende
år for å bygge opp det som Sletner­utvalget -- den gode
venstrerepresentanten Sletner -- har hjulpet oss med, nem­
lig en egen gruppe som skal kunne håndtere voldtektssa­
ker. Jeg håper at vi om ikke så lang tid vil få mulighet her
i Stortinget til å diskutere ytterligere spørsmålet om styr­
king av det å få inn flere sivile. Det gjelder ikke minst
Økokrim, det gjelder ikke minst Kripos og -- selvfølgelig --
det generelle Politi­Norge.
Odd Einar Dørum (V) [12:24:31]: Jeg er svært glad
for svaret om de sivile. Grunnen til at jeg stiller spørsmå­
let er, akkurat som statsråden sier, at jeg kjenner veldig
godt til hvordan dette er organisert.
Jeg hadde allerede i 2005 en viss uro for om Kripos
skulle få de folkene de trengte, når de i verste fall kunne
risikere å konkurrere med behov i Oslo politidistrikt. Jeg
er vel fortrolig med at de er ansatt der, av gode grunner.
Men allerede den gangen hadde jeg en uro for at Kripos,
når det kom til stykket, ikke skulle få dem, enten fordi de
kanskje ble brukt til noe annet, selv om det ikke skal være
slik, eller at man kom i den situasjonen vi har sett nå, med
aksjoner som gjør at man kanskje har mindre folk.
Jeg stilte spørsmålet fordi jeg vet at statsråden også
er dypt engasjert i å få til et godt internasjonalt samar­
beid mot organisert kriminalitet. Og jeg stiller det på nytt
-- etter at statsråden har gitt utmerkete svar om ansettelse
av sivile: Er statsråden helt sikker på at de ressursene som
Kripos skal ha i Oslo politidistrikt, står til disposisjon når
Kripos har bruk for dem?
Statsråd Knut Storberget [12:25:30]: Innenfor de til
enhver tid gjeldende budsjetter og ressurser man har, har
jeg absolutt det inntrykk at man disponerer over det mann­
skap man har behov for. Men samtidig er det grunn til å
understreke at det alltid er kriminalitet som man ønsker å
oppdage, og som i hvert fall begrunner økt ressurstilførsel
både til Oslopolitiet og Kripos. Det er jo en av grunnene
til at vi, etter at vi kom inn i regjeringskontorene, valgte
å styrke Økokrim i forhold til hvitvasking og få inn flere
folk. Vi valgte å styrke Kripos fordi vi så det var nødven­
dig, ikke bare opp mot voldtekt, som jeg nevnte i sted, men
også for å styrke Kripos i forhold til Internett­relatert kri­
minalitet. Der har vi fått inn flere mennesker for å gjøre
den jobben. Men vi er ikke i mål. Derfor understreker jeg
veldig nøye at vi mener at vi nå også har en strategi for det
vi skal møte ved siden av det internasjonale arbeidet -- og
særlig Prüm­avtalen, som jeg håper vi kan få undertegnet
snart.
S p ø r s m å l 1 2
Frå representanten Ivar Kristiansen til olje­ og energi­
ministeren:
«I et svar til ordføreren i Harstad skriver statsråd Dag
Terje Andersen i AID at det ikke er aktuelt for ham å opp­
rette et avdelingskontor av Petroleumstilsynet i Harstad.
Avslaget begrunnes bl.a. med risiko for tap av etablerte
fagmiljøer og kompetanse i sør.
Deler statsråden denne konklusjonen som jo slår fast
at det ikke er mulig eller riktig å bygge opp statli­
ge tilsynsoppgaver i nord i takt med petroleumsutviklin­
gen, og synes statsråden en slik holdning er i tråd med
Regjeringens uttalte ønske om satsing i nord?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsett til neste spør­
jetime, då statsråden er bortreist.
S p ø r s m å l 1 3
Hans Olav Syversen (KrF) [12:26:50]: «Konflikten i
Midt­Østen innebærer også flere utfordringer for mange i
vårt eget land. Fra Det Mosaiske Trossamfund meldes det
nå at mange jødiske barn opplever økt utrygghet, også i
skolesammenheng. I de voldelige demonstrasjonene som
har vært, har det også kommet utsagn -- fra skoleungdom­
mer -- som må karakteriseres som rent jødehat.
Hvordan vil statsråden bruke skolen for å redusere kon­
fliktnivået og sikre at barn kan føle skolen som et sted med
trygghet og ikke det motsatte?»
Statsråd Bård Vegar Solhjell [12:27:28]: Konflikten
i Midtausten og demonstrasjonane med utspring i hendin­
gane der har fått store oppslag i media. Spørsmålet i til­
knyting til det som har hendt, vil naturleg vere noko som
opptek skulen.
Israels krigføring og invasjonen på Gazastripa engasje­
rer klart meir enn andre konfliktar i verda. Mange vaksne
og barn i Noreg har eit engasjement i konflikten i Midtaus­
ten, ikkje minst gjeld det mange som har eit direkte for­
hold til konflikten, f.eks. gjennom trusretning eller gjen­
nom menneske i Noreg som har familietilknyting i ulike
område, både i Israel og i dei palestinske områda.
Eg ser òg at det engasjementet foreldra har, naturleg
nok vil prege elevane. Det gjer at mange elevar tek med
seg eit stort erfaringsgrunnlag på skulen. Det kan kome til
21. jan. -- Ordinær spørretime
1844 2009

uttrykk som sorg, sinne eller fortviling, og det kan bidra
til opplevingar i skulen. Eg vil derfor begynne med å un­
derstreke det heilt sjølvsagte: I den norske skulen og i det
norske samfunnet skal ingen menneske, ingen barn, ingen
elevar, verte behandla som part i ein krig eller konflikt ein
annan stad. Tvert imot skal alle verte behandla som like­
verdige barn og elevar og ikkje på nokon måte måtte stå
til ansvar for noko som skjer i ein krig ein annan stad. Det
er sjølvsagt.
Eg hadde for kort tid sidan eit møte med representan­
tar for Det Mosaiske Trossamfund, inkludert forstandaren
og rabbinaren der. Det var eit veldig konstruktivt og godt
møte der vi diskuterte desse problemstillingane. Dei tok
opp ting som jødiske barn no opplever i den norske sku­
len -- frå ei kjensle av utryggleik rundt det som skjer, til
dei grovaste eksempla, nemleg jødiske barn som opplever
at ordet «jøde» vert brukt som skjellsord overfor dei. Det
er veldig alvorleg. Når det gjeld det siste, kan ikkje det
karakteriserast på annan måte enn som grov trakassering
og mobbing. Mi veldig sterke oppmoding, som eg òg gav
uttrykk for, er at ein må melde frå til rektor, til lærarar, til
skulen, og at ikkje berre foreldra, men òg andre kan vere
støttande i å gjere det som ofte kan vere tøft. Det skal
slåast knallhardt ned på dette frå leiinga på skulen og læ­
rarane. Det er heilt uakseptabelt. Vi er nøydde til å jobbe
endå hardare mot den mobbinga og mot mange andre typar
mobbing i den norske skulen.
Så er det òg ei utfordring for lærarane i undervisnings­
situasjonen, for det er ingen tvil om at konflikten i Midt­
austen sjølvsagt er eit tema i undervisninga, ikkje minst
når ein kjem lenger opp i ungdomsskule og vidaregåande
skule. Å gjennomføre undervisninga på ein god måte, der
ein sakleg legg fram faktiske forhold og gjerne lèt ulike
syn kome fram og lèt debatten verte styrt i ei retning som
går på innhald, og alle kan føle at dei vert respekterte utan
omsyn til bakgrunn, er ei krevjande oppgåve. Men vi veit
at lærarar i Noreg har god erfaring med det, for det er jo
ikkje ein ny situasjon ein opplever no.
Så er det òg sånn at oppstår det konfliktar mellom ele­
var som kanskje kjenner seg utrygge ut frå hendingane, så
er det i opplæringslova reglar om rett til eit godt fysisk og
psykososialt miljø som legg ei plikt på skulen til å syte for
at alle elevar kan kjenne seg trygge og oppleve ein sosial
fellesskap.
Eg vil til slutt nemne at Wergelandsenteret, som opnar
1. februar 2009 i Oslo, skal vere eit europeisk ressurssen­
ter for alle medlemsstatane i Europarådet i arbeidet for
opplæring i interkulturell forståing, menneskerettar og de­
mokratisk medborgarskap. Senteret skal m.a. ha eit etter­
og vidareutdanningstilbod til lærarar og dei som utdannar
lærarar. På sikt vil senteret verte ein viktig medspelar og
ein viktig ressurs for skulane.
Så har både eg og andre statsrådar i media gitt ut­
trykk for ei veldig klar holdning mot det som enkel­
te jødiske barn no har opplevd både i skulen og i andre
samanhengar, og eg vil gjerne gjenta at dette er heilt
uakseptabelt. Vi må ha eit særleg auge på dei som er
minoritetar i det norske samfunnet, og som kan opple­
ve ting som er knytte til ein konflikt ein annan stad, og
som dei absolutt ikkje skal oppleve i det norske samfun­
net.
Hans Olav Syversen (KrF) [12:31:59]: Jeg takker for
svaret, som var på det generelle planet.
Hvis vi tar noen eksempler, ser vi at man i norsk skole
avlyser besøk til den jødiske synagogen i Trondheim. I da­
gens Aftenposten leser vi f.eks. at en lærer skriver til Jø­
disk Museum i Oslo at det ikke er aktuelt å besøke museet
så lenge Palestina ikke er fritt. Andre eksempler viser at
heller ikke skolen makter å skille mellom staten Israel og
den jødiske kultur og det å være jødisk.
Så mitt spørsmål er: Vil man gjøre noe i forhold til un­
dervisningssituasjonen? For eksempel er det slik at man
kan gå 13 år i norsk skole uten at man nødvendigvis be­
høver å få vite om Holocaust. Vil statsråden også bidra til
at Norge undersøker og slutter seg til overvåkingsmeka­
nismer når det gjelder antisemittisme?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [12:33:08]: Mitt syn
er at kanskje særleg i den situasjonen vi har no, vil det
vere viktig å søkje kunnskap om konflikten i Midtausten
og òg jødisk historie, eksempelvis ved å besøke ein sy­
nagoge. Å setje seg inn i Holocaust vil det vere særleg
gode grunnar til no, akkurat som det vil vere særleg gode
grunnar til å setje seg inn i palestinaranes historie. Eg
trur at det å søkje kunnskap kan bidra til ei mest mogleg
nyansert og god innsikt i eit spørsmål -- ikkje det å vike
unna den kunnskapen. Derfor er det sånn at folkemorda­
rar under den andre verdskrigen og Holocaust er ein viktig
del av forståing og innsikt. Enormt mange norske skule­
elevar dreg med f.eks. dei kvite bussane, og får ei sær­
leg sterk innsikt og forståing på det området som kanskje
sit heile livet. Vi kan sikkert gjere endå meir for at det
spørsmålet og andre spørsmål skal kome endå betre med
i undervisninga.
Hans Olav Syversen (KrF) [12:34:12]: Jeg har ikke
noe å si på det generelle, selv om det etter min mening
mangler at man gir noe mer konkret innhold i det.
Så er jeg opptatt av det statsråden sier om «nyansert
og god innsikt» i de faktiske forhold. Det er jo slik at
det er krefter i det norske samfunnet som ønsker en boi­
kott av staten Israel. Jeg lurer rett og slett på om stats­
råd Solhjell mener at den typen utspill bidrar til at man
får en nyansert og god innsikt i de konfliktforhold som
gjelder.
Statsråd Bård Vegar Solhjell [12:34:49]: Eg er ein
veldig sterk tilhengar av ytringsfridom og at vi skal ha
ein politisk dialog der ulike syn skal vere representerte.
Eg trur ikkje vi må bruke denne diskusjonen til å prøve å
hindre at det kjem fram ulike syn på kva for norsk eller
internasjonal politikk overfor staten Israel som er riktig.
Vi bør heller ikkje bruke den til å seie ein ikkje må få
fram dei faktiske forholda og søkje kunnskap. Som repre­
sentanten sa på ein god måte i stad, må vi klare å skilje
mellom ulike politiske standpunkt når det gjeld det staten
Israel gjer, og det å ha ein slik bakgrunn i Noreg. Alle
21. jan. -- Ordinær spørretime 1845
2009

barn i den norske skulen fortener likeverd uavhengig av
det.
Så trur eg at eg vil seie at mitt hovudinntrykk er -- og det
kom også fram i møtet med Det Mosaiske Trossamfund --
at dei fleste lærarar og skular er flinke til å handtere slike
situasjonar, og at dei behandlar alle barn som likeverdi­
ge. Men det finst dessverre nokre unntak, og vi må jobbe
meir for å forhindre at slikt skjer igjen.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdighandsama.
Møtet slutt kl. 12.36.
21. jan. -- Ordinær spørretime
1846 2009