Møte onsdag den 14. januar 2009 kl. 10
President: C a r l I . H a g e n
D a g s o r d e n (nr. 41):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Presidenten: Følgende innkalte vararepresentanter har
tatt sete:
For Hordaland fylke: Audun Bjørlo Lysbakken
For Rogaland fylke: Unn Therese O. Sørensen
For Telemark fylke: Torbjørn Røe Isaksen
For Sør­Trøndelag fylke: Ingvild Vaggen Malvik
S a k n r . 1 [10:01:56]
S p ø r r e t i m e
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil
møte til muntlig spørretime:
-- statsråd Magnhild Meltveit Kleppa
-- statsråd Dag Terje Andersen
-- statsråd Bård Vegar Solhjell
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte
ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. --
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Per­Willy Amundsen.
Per­Willy Amundsen (FrP) [10:02:40]: Mitt spørsmål
går til arbeids­ og inkluderingsministeren.
I løpet av den siste uken har vi dessverre opplevd gan­
ske ekstreme situasjoner i landets hovedstad. Vi har opp­
levd regulære gatekamper, og vi har opplevd situasjoner
med folk som har drevet med demonstrasjoner som lig­
ner på forhold vi ikke har sett i Norge på svært lang tid.
Jeg føler meg nesten hensatt til franske tilstander når jeg
opplever og ser det som foregikk i Oslo i forrige uke.
Når det gjelder disse demonstrasjonene, er også situa­
sjonen slik at blant dem som ble hentet inn av politiet, var
dessverre et svært stort flertall av dem personer med ikke­
vestlig innvandrerbakgrunn. Og vi har fått de såkalte for­
klaringene servert i media, fra synsere, fra innvandreror­
ganisasjoner, om at dette handler om en protest mot stor­
samfunnet, fordi disse personene som vokser opp i Norge
med innvandrerbakgrunn, er fratatt alle muligheter. Med
respekt å melde: Det er fullstendig feil. Knapt noe sted i
verden har innvandrerungdom de mulighetene de får i det
norske samfunnet. Man har mulighet til å ta en utdannel­
se, man har mulighet til å bli lege, til å bli advokat, til å bli
hva man selv måtte ønske å bli. Men disse demonstrante­
ne valgte heller å pælme stein etter politiet og sette Oslo
sentrum i kaos.
Det er fra Fremskrittspartiets side ingen tvil om at dette
må ses i sammenheng med norsk innvandrings­ og inte­
greringspolitikk. Er statsråden enig i det? Er de resultat­
ene vi så i Oslo i forrige uke et resultat av Regjeringens
såkalt gode innvandrings­ og integreringspolitikk?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:04:50]: I likhet
med andre -- og jeg skjønner også representanten Amund­
sen -- har jeg reagert sterkt på de hendelser som vi hadde
i Oslo, både forrige torsdag og på lørdag. Jeg har tidlige­
re uttalt offentlig -- og jeg gjentar det gjerne her -- at det
å forklare den oppførselen som et mindretall av demon­
strantene stod for, særlig på lørdag, med manglende inte­
greringspolitikk, aksepterer jeg ikke, for det kan bli opp­
fattet som en unnskyldning for noe som er kriminalitet og
pøbelstreker og ikke noe annet enn det. Derfor er jeg vel­
dig glad for at også justisministeren har vært ute og sagt
så tydelig som han har gjort, at her forventer vi strenge
straffereaksjoner, og at Oslo­politiet har satt i gang med
bekymringssamtaler for de yngste av dem som var med, og
følger opp strafferettslig de eldre som var med. Her trengs
det strenge reaksjoner. Det er etter min vurdering også et
angrep på ytringsfriheten at det er de som på lovlig vis
demonstrerer enten for den ene eller for den andre siden i
konflikten -- slik som vi vil ha det i Norge, at det skal være
mulig å gi uttrykk for sine meninger -- som blir angrepet
av det mindretallet som har drevet med kriminalitet.
Jeg vil altså ikke unnskylde denne kriminaliteten med
manglende muligheter til integrering. Jeg diskuterer gjerne
integreringspolitikk. Vi har satt inn mange forbedringstil­
tak. Men handlingene på lørdag kan ikke unnskyldes med
dårlig integreringspolitikk.
Per­Willy Amundsen (FrP) [10:06:30]: Jeg setter pris
på at statsråden understreket at man ikke kan skylde på en
dårlig integreringspolitikk, men kanskje også statsråden
bør ta inn over seg at norsk innvandrings­ og integrerings­
politikk likevel må ses i sammenheng med den situasjonen
vi opplevde i forrige uke, nettopp fordi vi opplever i dag
en altfor rask innvandring til Norge i forhold til det vi er i
stand til å håndtere. 20 pst. av Oslos befolkning har i dag
ikke­vestlig innvandrerbakgrunn, og det er ganske tydelig
-- i hvert fall for flertallet -- at man ikke er i stand til å
håndtere situasjonen på en god måte integreringspolitisk.
Man har vært for opptatt av å gi særordninger, opptatt av å
komme med alle slags integreringstiltak istedenfor å stille
krav om at innvandrerne må tilpasse seg det norske sam­
funnet, og at det ikke er samfunnet som må tilpasse seg
den enkelte innvandrer. Ser statsråden det? Ser han beho­
vet for at man nå strammer til i innvandringspolitikken og
stiller helt andre krav i innvandringspolitikken?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:07:34]: En felles­
nevner ved alle de forbedrede integreringstiltak vi har satt
inn -- fordi samfunnet er tjent med at folk får en mulighet
til norskopplæring, til å komme i yrkesaktivitet, til å delta
14. jan. -- Muntlig spørretime 1787
2009

i samfunnet så fort så mulig -- er at krav og tilbud følges
at. Det er f.eks. en rett og en plikt til norskopplæring. Her
går krav og rettigheter hand i hand.
Jeg mener det er feil når representanten Amundsen ka­
rakteriserer asyl­ og innvandringspolitikken på bakgrunn
av det som skjedde på lørdag. Det var faktisk et mindre­
tall av demonstrantene som hadde innvandrerbakgrunn, og
for å understreke det: Ikke alle med innvandrerbakgrunn
i Norge var der og kastet stein på lørdag. Det er viktig å
ha med seg det perspektivet også. Jeg synes byrådsleder
Erling Lae uttrykte det veldig tydelig og klart: De som
er norske statsborgere, skal behandles som norske stats­
borgere, uavhengig av bakgrunn. Vi har de samme krav,
forventninger og de samme tilbudene til alle.
Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål -- først
Torbjørn Røe Isaksen.
Presidenten tillater seg å minne om at når den røde
lampen slukner, betyr det at man lukker munnen, da er
taletiden over.
Torbjørn Røe Isaksen (H) [10:09:11]: Byrådsleder
Erling Lae, som nå styrer et byråd av Høyre og Frem­
skrittspartiet, minnet oss i dag om at 55 av dem som ble tatt
inn av politiet, hadde etnisk norsk bakgrunn. Han minnet
oss også om en annen ting, nemlig at det er uvesentlig. For
Høyre er denne saken veldig enkel -- en nordmann er en
nordmann, så lenge han er født og oppvokst i Norge. En
forbryter er en forbryter, og hærverk er hærverk, uansett
hvem som står bak. Det er noe som heter personlig ansvar.
Å skyve skylden over på innvandringspolitikken er feil.
Mine spørsmål til statsråden er som følger: Er statsrå­
den enig i at hvis man er født og oppvokst i Norge, er man
å regne som nordmann så god som noen? Er statsråden
enig i at dette er en problemstilling som først og fremst må
håndteres lokalt? Hvordan kan statsråden bidra til det?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:10:05]: Svaret på
det første spørsmålet er ja. Det sa jeg for så vidt allerede i et
tidligere svar, og jeg refererte for øvrig òg til byrådsleder
Lae.
Spørsmål nummer to, om det må behandles lokalt: Ja,
og derfor er jeg glad for at det nasjonale politiets øverste
myndighet ved justisministeren alt er i god kontakt med
byrådet i Oslo for å håndtere den situasjonen. Jeg er enig
i den beskrivelsen representanten gir, at en nordmann er
en nordmann, og at mange av dem som var med på opp­
tøyene, faktisk hadde etnisk norsk bakgrunn og i alle fall
ikke kan unnskyldes med manglende integreringspolitikk.
Jeg tror det budskapet som blir framført her, og det
budskapet jeg selv ønsket å framføre, er helt i tråd med
hverandre.
Presidenten: Bjørg Tørresdal -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Bjørg Tørresdal (KrF) [10:10:53]: Først må jeg få lov
til å si at jeg er helt enig med Høyre i hva dette handler
om. For å si det slik Ole Paus sier det i en ungdomsmusi­
kal: En drittsekk er en drittsekk uansett nasjon. Det hand­
ler om hva som er gjort, ikke om hvem de er. Det handler
om at bruk av vold og hærverk må straffes for hva det er.
Men det som bekymrer Kristelig Folkeparti i disse
tider, er den økende antisemittismen. Den må vi gjøre noe
med. Det som òg bekymrer oss, og som blir mitt spørsmål
til statsråden, er: Hva kan vi gjøre for at integrerings­ og in­
kluderingsarbeidet ikke skal bli satt tilbake etter opptøyene
i helga?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:11:33]: Når det
gjelder sitatet fra Ole Paus som representanten viste til her,
trodde jeg det var fra en annen tenkende norsk person, Odd
Einar Dørum, som jeg har hørt har sagt det samme. Men
la gå -- sitatet er uansett godt.
Jeg er opptatt av at vi følger opp de forbedringene
vi har gjort på integreringspolitikken med utgangspunkt
i forståelse for hverandre og respekt for hverandre. Det
gjelder begge sider blant dem som nå har demonstrert og
tatt ordet i den alvorlige, bekymringsfulle situasjonen som
er på Gaza­stripen. Begge sider har kommet til uttrykk,
begge sider har demonstrert. Det er det vi forventer i et
fritt demokratisk samfunn, at det skal være anledning til å
gi uttrykk for de synspunktene en har. Så er det noen som
misbruker den situasjonen, og jeg er veldig opptatt at det
skal behandles som den kriminaliteten det er, og at en ikke
vurderer det i forhold til å diskutere integreringspolitikk,
som skal være god.
Presidenten: Odd Einar Dørum -- til oppfølgings­
spørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [10:12:47]: Når det er bred
enighet her om at vi ikke tenker kommunistisk, vi skjæ­
rer ikke alle over en kam, men mener at individer står til
ansvar, er ikke det interessante i stortingssalen at vi skal
være enige om å slå ned på hærverk og vandalisme. Det
er det enighet om. Det interessante er hva vi gjør for å
forebygge dette i en eventuell senere runde.
For en som meg, som har hukommelse fra begynnel­
sen av 1980­tallet da man knuste ruter på Karl Johan og
brente bildekk, men ikke hadde SMS og ikke kunne pro­
dusere massesuggesjon fort, kommer spørsmålet: Hva kan
vi lære av det som skjedde på Oslo­skolene da vi hadde
Muhammed­karikaturene? Vi hadde ro i 169 av 171 sko­
ler, men det vi hørte om i offentligheten, var de to andre
skolene, ikke de 169. Hva kan vi gjøre, i politiets oppføl­
ging og alle andre gode krefters oppfølging, for å skape
andre rollebilder, andre måter å kanalisere raseri på enn å
bedrive vandalisme? Det er kjernespørsmålet nå.
Mitt spørsmål: Hvor langt har statsråden rukket å tenke
når det gjelder hvordan vi ut fra fortid, men også nåtid skal
forebygge neste runde?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:13:43]: I og med
at vi er så enige når det gjelder beskrivelsen av hendelse­
ne på lørdag, tror jeg det er viktig at vi tar utgangspunkt
i den etterforskningen som politiet gjør nå, for da er vi
enige om at det først og fremst er en etterforskningssak.
14. jan. -- Muntlig spørretime
1788 2009

Veldig mye av oppfølgingen vil handle om justispoli­
tiske virkemidler, som justisministeren har sagt, og som
jeg registrerer at det er et godt samarbeid med Oslo kom­
mune om -- oppfølgings­ og bekymringssamtaler med de
mindreårige og å følge opp det justispolitiske. Men det
er klart at i den generelle integreringspolitikken er det et
spørsmål både om skoletiltak, aktivitetstilbud, norskopp­
læring, integrering og ikke minst å gripe tak i at mange
med innvandrerbakgrunn har vanskeligere for å komme
inn på arbeidsmarkedet til tross for god utdanning, osv. Jeg
avslutter nok en gang med å si at jeg ikke vil at det skal
bli en unnskyldning i den dagsaktuelle situasjonen.
Presidenten: Åge Starheim -- til oppfølgingsspørsmål.
Åge Starheim (FrP) [10:14:40]: Eg er glad for at stats­
råden seier at ein skal slå hardt ned på det som har skjedd,
for det er nødvendig. Vi har dei siste dagane høyrt at det
nesten har gått sport i dette. Når ungdom vert intervjua,
seier dei at dette er ein måte å få ut ein trong dei har.
Det vil sannsynlegvis forsterke seg i tida framover, og det
vil vere sørgjeleg dersom vi kjem i same situasjonen som
andre land har kome opp i. Derfor er det nødvendig at ein
reagerer kraftig på dette, og at ein reagerer straks.
Det som eg har lyst å spørje statsråden om, er: Når vi re­
gistrerer at personar som har kome inn i landet og søkt om
asyl, vert tekne for å vere med i desse demonstrasjonane,
er det tvilsamt når ein høyrer at ... (presidenten avbryter)
Statsråd Dag Terje Andersen [10:15:48]: Politiet er
nå i ferd med å gå igjennom hvem som har oppfordret til
opptøyene, hvem som har deltatt i opptøyene, og hvilken
bakgrunn de har. Det har i hvert fall meg bekjent ikke vært
noen dominerende del av bildet at asylsøkere har vært ini­
tiativtakere og hovedaktører her. Det er nok andre grup­
per som er mest representert, de aller fleste altså norske
statsborgere.
I politiets arbeid blir det også gjort en jobb med å se på
hvem som initierte og oppfordret til volden. Der vet vi at
andre norske statsborgere med etnisk norsk bakgrunn kan
ha vært blant de veldig aktive. Jeg mener at det viktigste
vi kan bidra med for å unngå den typen opptøyer i fram­
tiden, er at vi gjennom vårt politiske virke bidrar til at hat
mellom grupper ikke styrkes, men bygges ned, at gjensidig
respekt for hverandre dyrkes, og at konflikter ikke brukes
i et politisk spill. Det kan være vårt viktigste bidrag til å
sørge for at vi ikke får denne typen hendelser i framtiden.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [10:17:12]: Mitt
spørsmål går til kunnskapsministeren.
Det er bred enighet om at vi har kvalitetsutfordringer i
skolen. Høyre har alltid ment at ressurser er én av flere fak­
torer som påvirker kvaliteten, men det er ikke den eneste.
Lærernes kompetanse, graden av ro i læringssituasjonen,
skoleeierskap og skoleledelse er alle viktige faktorer som
bidrar til kvalitet. Dessuten er det veldig viktig hvordan vi
bruker ressursene. For Høyre har det alltid vært viktig å
fokusere på at vi skal bruke penger på det viktigste først:
Vi skal lære barn å lese, skrive og regne.
SV har i hvert fall i opposisjon forfektet det synet at
skolepolitikk er et spørsmål om mer penger. I valgkampen
i 2005 stod Kristin Halvorsen i Botanisk hage og ropte til
skolebarna: Hva slags mat vil dere ha? Og hun uttalte til
Dagsavisen 25. august 2005 at mer penger er en forutset­
ning, at hvis vi kommer i regjering skal det skinne av sko­
len, og at «vi må sende et signal om at skolekuttenes tid
er forbi.»
Etter drøyt tre år i regjeringskontorene er situasjonen
nå at statsråd Solhjell sender ut pressemeldinger der han
sier han er bekymret for kuttene i skolebudsjettene og
for nedleggelser av skoler. I Dagbladet 8. november 2008
sier Per Aahlin, som er nestleder i Utdanningsforbundet:
Ut fra de tilbakemeldingene vi har fått, ser det ut til at
situasjonen er verre enn tidligere.
Det legges ned skoler og kuttes i skolebudsjett over
hele landet. I Skien forteller skole­ og barnehagesjef Dag
Olav Espeland at kommunen har lagt ned fem skoler og
skal kutte 40 lærerårsverk i 2009.
Vi er inne i et nytt valgår nå. På bakgrunn av det vi vet
om skolen i dag, de varslene KS har fått om at halvparten
av kommunene vil kutte i stillinger og i budsjetter i 2009,
og Utdanningsforbundets uttalelser om at situasjonen er
verre enn tidligere, er spørsmålet: Vil SV i årets valgkamp
gjenta, eller kanskje til og med forsterke, budskapet og
karakteristikkene de kom med i 2005?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:19:13]: Som Kris­
tin Halvorsen sa den gongen, er meir pengar ein føreset­
nad for å lage ein betre skule. Men det som er ganske nytt,
er at Høgre òg seier at meir pengar er ein føresetnad. For
Høgre har jo i mange år hatt den motsette bodskapen, at
økonomi ikkje spelar noka rolle. Det rimelege biletet er at
meir pengar, altså større ressursar, er ein nødvendig, men
langt frå tilstrekkeleg føresetnad for å lage ein betre skule.
Veldig mange av dei tiltaka vi no gjennomfører, ein rektor­
skule, meir vidareutdanning for lærarane, satsing på fleire
lærarar dei første årstrinna, kostar pengar, og vi finansierer
det over budsjetta.
Lat oss ta eit bilete av situasjonen: Vi fekk nettopp nye
tal før jul om utviklinga når det gjeld ressurssituasjonen
i skulen. Dei bekreftar at biletet, den klare nedgangen i
lærartettleik, at gruppene vart større og avstanden frå elev
til lærar vart lengre, som vi såg i førre periode, er snudd.
Utviklinga er stabil. Det er to måtar å måle det på. Den
eine viser ein svak oppgang, den andre ein svak nedgang.
Det er altså eit stabilt bilete. Det er sjølvsagt vekst i sku­
lesektoren rundt om i Kommune­Noreg, men veksten er
ikkje like sterk som for barnehagar, der han har vore vel­
dig sterk, og heller ikkje like sterk som innan helse og
omsorg.
Mitt ambisjonsnivå er jo at vi i åra framover skal sjå
ein endå sterkare vekst i skulen. Men det gir eit fullsten­
dig feil bilete når ein seier at det no er krise, eller at det
generelt er ein nedgang i lærartettleiken rundt om i Kom­
mune­Noreg. Hovudgrunnen til det er at Regjeringa har
auka dei frie midlane til kommunane betydeleg, at dei har
14. jan. -- Muntlig spørretime 1789
2009

hatt ein vekst på til saman 29 milliardar kr i denne perio­
den. Veldig mykje av det er heldigvis brukt til å byggje
ein god skule lokalt. I tillegg er det veldig sterke satsingar
nasjonalt i budsjettet neste år.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [10:21:13]: Jeg re­
gistrerer at statsråden i Stortinget i dag forteller at både
Utdanningsforbundet og Kommunenes Sentralforbund tar
helt feil i sine analyser av situasjonen for Skole­Norge
rundt omkring. Det er også interessant å registrere at SV,
med Bård Vegar Solhjell i spissen, nå har begynt å mene
at det er interessant også med andre faktorer enn ressurser.
Det har aldri vært budskapet til SV tidligere, og jeg gjen­
tar hva Kristin Halvorsen sa: «Hvis vi kommer i regjering
skal Norge få en skole det skinner av», og vi «må sende
et signal om at skolekuttenes tid er forbi.» Det legges ned
skoler, det kuttes i skolebudsjetter, og det sies opp lærere
over hele landet.
Jeg syns det er positivt at SV også har tatt opp en del
av de forslagene Høyre har kommet med, og som Høyre
startet med i forrige periode: rektorskole, etter­ og videre­
utdanning av lærere og det å ansette flere lærere. Men det
som er situasjonen i dag, er stikk motsatt av det SV gikk
til valg på i 2005.
Spørsmålet gjentas: Vil SV gjenta sine karakteristikker
fra 2005 i valgkampen i 2009?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:22:17]: Forandrin­
gane for barn som veks opp i Noreg i dag, er store på bar­
nehage­ og skulesektoren. Dersom ein i dag har barn som
går i grunnskule eller i barnehage, har ein for det første
større sjanse til ein barnehageplass med betre innhald og
til ein langt lågare pris. Ein har frukt og grønt på ung­
domstrinnet, fleire timar på første og fjerde trinnet, meir
fysisk aktivitet i femte til sjuande trinn, gratis læremid­
del i vidaregåande, i tillegg til at ein kan rekne med å ha
ein lærar som òg har -- det er dokumentert -- meir kompe­
tanse. Det har vore ei betydeleg kompetanseutvikling dei
siste åra. Vi gjennomfører i tillegg ei rekkje andre tiltak
for lærarar og andre.
Det som er det nye, er jo at Høgre, som i mange år sa at
det speler inga rolle om vi satsar pengar på skule, no står i
fremste rekkje og seier at pengar til kommunesektoren er
det viktigaste. Høgre har til dei grader starta valkampen.
Vi har gitt pengar til kommunane for å følgje opp, men
det er sjølvsagt både pengar og andre ting som må til for
å lage ein betre skule.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- først An­
ders Anundsen.
Anders Anundsen (FrP) [10:23:29]: Skoledrømmen
som SV presenterte i 2005, har jo nesten blitt et mareritt
for både SVog skolen. Jeg synes det er interessant å merke
seg at statsråden i sitt første svar til hovedspørreren egent­
lig viser at han er stolt over at det ikke har blitt verre enn
i forrige periode, at det skinner like mye nå som det det
gjorde da, f.eks. når det gjelder lærertetthet.
Fremskrittspartiet la frem en interpellasjon, som stats­
råden besvarte sist fredag, hvor Fremskrittspartiet pekte
på ressurssituasjonen og de konsekvensene den har, f.eks.
for tilrettelagt undervisning for elevene, som nå viser seg
å bli stadig dårligere. Fremskrittspartiet sa også at øremer­
king kan være et målrettet og sikkert virkemiddel for å
sikre at skolen ikke tappes for ressurser ytterligere. Det var
et forslag som statsråden avviste meget bryskt. Til gjen­
gjeld hadde ikke statsråden, i hvert fall ikke sist fredag,
noen forslag til hvordan man skal sikre ressursene i sko­
len fremover. Derfor spør jeg statsråden nå: Har statsrå­
den, siden fredag, funnet ut hvordan han konkret kan sikre
flere ressurser til skolen?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:24:32]: Då gjen­
tek eg hovudbodskapen frå fredag: Det vert fleire ressur­
sar. Det er vekst i skulesektoren i Kommune­Noreg kvart
år. Det har vorte fleire lærarar, meir kompetanse til læ­
rarane, fleire timar, frukt og grønt og gratis læremiddel i
vidaregåande skule i den perioden vi har styrt.
Men det som er interessant, er jo korleis opposisjonen
til dei grader sprikjer i sine løysingar. Framstegspartiet vil
ha øyremerking. Det vil ikkje Høgre, Kristeleg Folkeparti
og Venstre. Høgre og Framstegspartiet stemmer for fleire
timar. Kristeleg Folkeparti og Venstre stemmer imot dei
same timane. Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti er
for frukt og grønt. Høgre og Venstre er mot. Så det spri­
kjer i alle tenkjelege konstellasjonar på alle desse viktige
tinga. Vi klarer å satse både på innhald, kompetanse for
lærarane, ei rektorutdanning, fleire timar og ei utvikling
som er nødvendig mot ein ny og lengre skuledag, og dei
velferdsretta tinga, f.eks. gratis læremiddel i vidaregåande
skule.
Presidenten: Dagrun Eriksen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:25:42]: Jeg har et oppføl­
gingsspørsmål til kommunalministeren.
Vi registrerte at statsministeren ikke nevnte skole i årets
nyttårstale. Men vi ser av de tallene som hovedspørreren
viste til, at det har vært en stor nedleggelse av skoler. Det
har blitt 146 færre grunnskoler i løpet av de siste årene. Det
har blitt lagt ned flest skoler med under 100 elever. Vi ser
at elevgruppestørrelsen øker, selv om statsråden prøver å
bruke andre tall her.
Jeg vil spørre kommunalministeren: Er man bekymret
for den distriktsutviklingen vi nå ser, at det vil være van­
skelig for små kommuner med få innbyggere og små sko­
ler, å opprettholde kvaliteten i skolen med den ressurstil­
gangen som de har? Ser statsråden at den forventningen
som hennes regjering har skapt, om at det vil flyte over
av melk og honning i kommunene, nå gjør at det må være
ganske fortvilet for skoleledere å se på dette?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:26:48]: Eg
trur Regjeringa har realistiske vurderingar av kva midlar
kommunane har til disposisjon. Vi er fornøgde med at vi
totalt fekk på plass 8,4 milliardar kr meir i oktober. Men
vi ser at 2008 vart eit meir krevjande år enn både Regje­
14. jan. -- Muntlig spørretime
1790 2009

ringa og kommunane sjølve hadde rekna med, og at det no
får konsekvensar når kommunane skal leggja sine budsjett
for 2009.
Vi er framleis opptekne av å sikra målet om at kom­
munane skal ha midlar i samsvar med oppgåvene. Eg rea­
gerer med bekymring på det som no skjer i Skule­Noreg,
men vi ser ikkje vekk frå at det òg går føre seg fornuftige
avklaringar lokalt. Det er ikkje alle skular som har livets
rett.
Presidenten: Odd Einar Dørum -- til oppfølgings­
spørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [10:27:57]: Jeg vender tilbake
til favoritten, statsråd Solhjell.
Alle vet, gjennom forskning, at det ikke er noe som er
bedre for skolen enn høy kompetanse hos lærerne. Det å
satse på lærerne og gi lærerne kompetanse gir gode resulta­
ter i skolen, og det jamner ut den sosiale forskjellen en kan
ha med seg fra før. På dette feltet vet i hvert fall statsråden
-- og sikkert en del til -- at Venstre i alle år har argumentert
for at vi skal ha en systematisk, kompetansegivende vide­
reutdanning for alle lærere i alle fag med jamne mellom­
rom. Det er noe som i hvert fall vi har prøvd å få fram.
Når det gjelder videreutdanning, har statsråden begynt
med bokstaven A. Men skal vi være gode elever, må vi lære
hele alfabetet. Da er det 29 bokstaver. Derfor er mitt spørs­
mål: Når vil statsråden fullføre en satsing på videreutdan­
ning for lærere, slik at det blir en systematisk videreutdan­
ning for alle lærere i alle fag? Når vil han ta med seg hele
alfabetet, i stedet for å nøye seg å starte med bokstaven A
og eventuelt sluttet med den, slik som det ser ut til nå?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:29:05]: På dette
området er Odd Einar Dørum min favoritt, så det er
gjensidig.
Det er riktig som Dørum har sagt, at han og Venstre i
alle år har argumentert for at det er viktig med kompetan­
seoppbygging for lærarane, akkurat som SV har. Dei har
argumentert for det, men har ikkje gjort noko med det i dei
sju åra som Venstre har sete i regjering, av dei siste tolv.
Det vart inga systematisk, varig moglegheit for kompet­
ansegivande vidareutdanning eller eit kompetanseår, som
Venstre har gått til val på, ikkje eingong ein kompetanse­
dag i dei åra. Det har vi for første gong fått frå neste år.
Med det løyvingsnivået, over 400 mill. kr til etter­ og vi­
dareutdanning, som no ligg, vil det vere eit stort rom. Vi­
dareutdanningsdelen av det vil gi rom for ei vidareutdan­
ning på 30 til 60 studiepoeng for opp mot 2 000 lærarar
når det er fullt ut innfasa. Det er rett og slett ikkje pengar
som er hovudproblemet her, men rekruttering, det å skaf­
fe kvalifiserte vikarar som sørgjer for at det ikkje går ut
over elevane.
Presidenten: Erna Solberg -- til oppfølgingsspørsmål.
Erna Solberg (H) [10:30:16]: Jeg må si at jeg klarer
ikke annet enn å smile, for jeg har en forbausende opp­
levelse av at vi har en statsråd som virrer for å forsøke å
bortforklare det som er et faktum. SV har endret hele stra­
tegien og argumentasjonen fra valget i 2005. Det har Ine
Marie Eriksen Søreide påpekt.
Statsråden hevder at det ikke ble gjort noe når det gjel­
der etter­ og videreutdanning, men hele pakken denne re­
gjeringen gjennomfører, er jo den pakken som den forrige
regjeringen gjennomførte. Den forrige regjeringen gjen­
nomførte tolv ekstra uketimer. I de beste økonomiske ti­
dene landet har vært gjennom, har denne regjeringen bare
klart fem ekstra timer.
Poenget mitt er at det er fint at SV har endret politikk,
men kommer de til å endre retorikk? Kommer de til å inn­
rømme at den skolepolitikken de gikk til valg på, ikke er
den de gjennomfører? Kommer de til å innrømme at SV
tok feil, historisk, og at vi må innføre en annen skolepo­
litikk -- den skolepolitikken som går på kunnskap, kvali­
tet og krav, nemlig den skolepolitikken SV har gått mot i
alle år tidligere?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:31:25]: Eg smiler
ikkje, eg tek det eigentleg på alvor at representanten Sol­
berg frå Høgre til dei grader prøver å omskrive historia
om kva SV står for.
Vi kjem til å fortsetje med den skulepolitikken som har
følgjande kjerne: Ein lengre og ny skuledag der ein har
mat, fysisk aktivitet og fleire timar, noko som vi i mange
år har stått for, og som gradvis har vore auka no, akkurat
som det gradvis vart gjort i førre perioden. Vi kjem til å
fortsetje kampen for meir sosial utjamning i skulen, der
ein ny skuledag er viktig, og ikkje minst ein tidleg innsats.
Ein må altså ta tak i problema dei første skuleåra og òg i
barnehagen: innhaldet i barnehagen, plassar til alle og så
låg pris at alle kan gå der. Vi kjem til å fortsetje kampen
mot privatskular, men sjølvsagt òg kampen for kvalitet og
innhald. Det er derfor SV i ti år har vore oppteke av meir
vidareutdanning for lærarane og ei betre lærarutdanning.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Bjørg Tørresdal (KrF) [10:32:31]: Mitt spørsmål går
til kommunalministeren.
Vi venter på tiltakspakken, og vi har klare forventnin­
ger til den. For Kristelig Folkeparti er det helt avgjørende
at vi får på plass en tiltakspakke som sikrer bedrifter og
arbeidsplasser, og at vi benytter anledningen til å ruste opp
veier, skoler og sykehjem over hele landet. Vi forventer at
vi får en tiltakspakke som er grønn -- som betyr en stor­
stilt satsing på energiøkonomisering i bygg, miljøvennlig
transport og fornybar energi. Vi vil se økt vedlikehold samt
bygge­ og anleggsvirksomhet i alle våre kommuner. Det
er bra, men det koster!
Vi har allerede blitt varslet om at mange kommuner
må si opp lærere og omsorgsarbeidere på grunn av stram
økonomi i 2009. Og i vår iver etter å komme stigende ar­
beidsledighet i bygg og anlegg i møte må vi ikke få en til­
takspakke som forverrer situasjonen, og som krever sta­
dig større egenandel av kommunenes frie midler. Da kan
vi risikere at det vil gå ut over kvaliteten i skole­ og om­
sorgstjenester i kommunene. Eller sagt på en annen måte:
14. jan. -- Muntlig spørretime 1791
2009

Vi må ikke risikere at det på en skole blir sagt opp to lære­
re på grunn av stram økonomi, og at det senere blir tilsatt
to lærere på tiltak.
Min oppfordring til statsråden blir: Regjeringen må
ikke legge fram en tiltakspakke som krever omfattende
egenandel av kommunene. Tvert imot bør tiltakspakken
inneholde en økning av kommunens frie inntekter for å
sikre sysselsetting og kvalitet i skole­, helse­ og omsorgs­
sektoren. Mitt spørsmål blir: Kan statsråden garantere at
tiltakspakken ikke fører til at lærere og omsorgsarbeide­
re sies opp? Ser statsråden at det er meget klokt å øke
overføringer av frie midler til kommunene nå?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:34:27]: Det
er eit krevjande spørsmål å svara på akkurat i dag når
Regjeringa arbeider intensivt med pakka.
Det eg kan bekrefta, er at datoen blir den 26. januar,
dvs. at det er tolv dagar til. Det som eg òg kan seia, er at
verken omfanget eller innretninga er heilt avklart på dette
tidspunktet. Det som eg kan roa representanten Tørres­
dal med, er at kommunane skal vera ein betydeleg sam­
arbeidspartnar når det gjeld denne pakka. Regjeringa har
god dialog med ulike organisasjonar for nettopp å kopla
det behovet som det no vil vera for å sikra ledige hender
arbeid. Byggenæringens Landsforening, anleggsbransjen
osv. er naturlege der.
Vi har fått mange innspel. Vi veit at det er gode planar
i kommunane, men det er faktisk slik at eg ikkje er sik­
ker på om eg kan innfri alle dei forventningane som vi no
registrerer.
Så vil eg seia at representanten Tørresdal har ei klok
tilnærming, i den forstand at ho minner om at vi ikkje
må stella oss slik at det blir arbeidsledige lærarar og om­
sorgsarbeidarar ut den eine døra, og så kjem tømrarar og
røyrleggjarar inn den andre døra.
Bjørg Tørresdal (KrF) [10:36:29]: Jeg er glad for at
statsråden oppfatter poenget med mitt spørsmål. Det er
veldig viktig at vi får lov til å komme med forventinger til
den tenkningen som ligger bak tiltakspakken, for vi kan
sette kommunene i en veldig vanskelig situasjon dersom
de ikke har råd til den vanlige og viktige driften kommu­
nene har, nemlig til velferdsproduksjon, barnehage, skole,
eldreomsorg osv. De må ha råd til det. I denne iveren etter
å pusse opp og vedlikeholde -- som er veldig viktig -- må
man ikke glemme det primære arbeidet.
Men så er det slik at det er bra med låneordninger, og
vi kan gjerne få flere i tiltakspakken, fordi det er et stort
behov for dem. Men en må ikke bare ha det. Hvis en bare
får låneordninger, kreves det egenkapital. Kommunene må
altså ha råd til å låne. Vi må også ha tiltak som vil hjelpe
de kommunene som ikke har penger til å spytte inn i nye
tiltak, men som har behov for oppussing og vedlikehold.
Ser statsråden at en må ha både--og, både låneordninger
og tilskudd i denne fasen?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:37:35]: Eg
registrer at eg stadig får tilbod om å seia noko meir om
kva for vurderingar som føregår i desse dagar i Regjeringa
når det gjeld innretninga av pakka. Det som er heilt klart,
er at 2008 vart eit meir krevjande år for kommunane enn
føresett, òg meir krevjande enn Regjeringa la til grunn.
Det kjem òg fram av dei budsjetta som kommunane har
laga så langt, og dei ynska som er komne både frå Kom­
munenes Sentralforbund og frå kommunane sjølve, om at
her trengst kroner i tillegg til låneordningar. Korleis dette
endeleg blir innretta frå Regjeringa si side, må eg få lov
til å koma tilbake til den 26. januar. Eg antek at det svaret
kan bli både--og.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Ib Thomsen.
Ib Thomsen (FrP) [10:38:49]: Fremskrittspartiet
pekte på økonomien og handlingsrommet i kommunene og
var bekymret for etterslepet i kommunene allerede under
behandlingen av budsjettet for 2009. I en nyere under­
søkelse er det dokumentert at det er et etterslep på 142
milliarder kr. Det er en stor forventning rundt omkring i
kommunene.
Vi har hatt nye episoder med brann i omsorgsboliger
etc. i kommunene, og statsråden har gått ut og sagt at hun
ønsker sprinkleranlegg i alle nye bygg.
Jeg vil komme med en utfordring til statsråden: Ser
statsråden at det er behov for sprinkleranlegg også i eks­
isterende bygg som huser sårbare grupper i kommunene?
Er dette noe hun ønsker å legge inn i tiltakspakken som
kommer den 26. januar?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:39:43]: Lat
meg fyrst seia om etterslepet på vedlikehald at det ikkje
er noko som vart oppdaga hausten 2008. Alle vi som føl­
gjer kommunesektoren, har visst i lang tid at kommunane
har sett seg nøydde til å forsøma vedlikehaldsoppgåver.
Så til spørsmålet om branntryggleik. Det er slik at det
ligg under justisministeren når det gjeld eksisterande bygg.
Eg veit at direktoratet følgjer nøye opp, og det kjem òg ei
eiga stortingsmelding om brann før påske.
Når det gjeld nye bygg, er min innfallsvinkel bygnings­
delen av plan­ og bygningslova og teknisk forskrift. Der
kjem eg til å føreslå ei skjerping som eg ynskjer å gjera
gjeldande frå 1. januar 2010. Eit høyringsnotat går ut,
forhåpentlegvis i mai, om forbetringar i teknisk forskrift.
Presidenten: Bent Høie -- til oppfølgingsspørsmål.
Bent Høie (H) [10:40:53]: En del av tiltakspakken
valgte Regjeringen å gå ut med allerede under budsjett­
behandlingen, og det var at kommunene ville få en even­
tuell skattesvikt i 2009 kompensert fra staten. Men det er
ikke helt uvesentlig hvordan denne skattesvikten blir kom­
pensert, for det vil være de mest skattesterke kommunene
som ved en eventuell reduksjon i skatteinntekter vil få de
største tapene. Derfor vil det ha betydning om Regjerin­
gen velger å kompensere denne skattesvikten gjennom økt
kommunal skattøre eller gjennom økt innbyggertilskudd.
Velger Regjeringen den siste løsningen, er det igjen slik
at denne regjeringen velger å straffe de store kommunene
14. jan. -- Muntlig spørretime
1792 2009

der de fleste menneskene i dette landet bor, og som har de
største utfordringene.
Kan statsråden nå bekrefte at ikke bare kommunene vil
bli kompensert på makronivå når det gjelder svikt i skat­
teinntektene, men at de kommunene som vil tape mest,
også vil få kompensert sine tapte skatteinntekter?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:41:58]: Eg
er glad for den mottakinga denne bodskapen har fått, og at
kommunane no kjenner seg trygge i forhold til eventuell
skattesvikt. Så er det rett som representanten Høie seier,
at det er ulike måtar å handtera dette på. Det vil òg bli ein
del av den tiltakspakka som kjem den 26. januar, ytterle­
gare å konkretisera korleis dei ulike tiltaka skal innrettast
overfor kommunane. Det må vi få lov til å koma tilbake
til då.
Presidenten: Dagrun Eriksen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:42:48]: En ting som stats­
råden ikke trenger å være redd for å røpe, er at det kommer
til å bli satset på bygg, for det annonserte statsministeren
relativt offentlig på NHOs årskonferanse.
Det var en ting som skjedde den 1. januar, og det var
at antidiskrimineringsloven trådte i kraft. Det er egentlig
fantastisk å ha denne trioen av statsråder her, som i felles­
skap skal klare å løfte den. En av de tingene som ligger der,
er at skolene nå skal ha tilgjengelige hovedinnganger, og
at spesialrom skal være tilgjengelig for alle. Det er altså
mange endringer som må gjøres i bygg. Jeg skulle selv­
følgelig ønsket å få et felles svar, men det er vel umulig
å få, så jeg får spørre kommunalministeren: Hvordan har
man greid å forberede kommunene på at dette kommer?
Og er dette noe som også spilles inn i denne tiltakspak­
ken, slik at vi ikke nå bygger bygg som innebærer at vi
slår oss selv på munnen med det vi har vedtatt gjennom
den nye, fantastiske loven?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:43:46]: Eg
deler den gleda som Dagrun Eriksen her formidla. Det
er veldig bra, etter 30 år med mykje godt snakk om til­
gjengelegheit, at det no er eit lovverk på plass. Så er
det jo slik at eit lovverk alltid er enklast å anvenda på
nye bygg, fordi ein då vil ha moglegheit til, veldig ofte
utan særlege meirkostnader, å leggja inn universell utfor­
ming i planlegginga. Det er noko tyngre, men heilt nød­
vendig, å sikra tilgjengelegheit for alle i ulike eksiste­
rande bygg. Det gjeld både skular, ulike arbeidsplassar
og sjølvsagt mange andre offentlege bygg. Fleire depar­
tement arbeider no med korleis vi skal få på plass ein
plan for det. Skulebygg skal fyrst (presidenten avbryter)
...
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:45:06]: Nå håper jeg på
noen svar. Jeg ønsker å spørre statsråd Solhjell. Temaet er
Personvernkommisjonens rapport, som endelig kom i går,
etter Venstres initiativ. Den sier mye om barn og unge og
personvern.
Jeg har lyst til å lese en setning:
«Hvis barn vokser opp med at overvåkning er et
akseptabelt virkemiddel, uavhengig av om problemet
kan avhjelpes på en mindre inngripende måte, mister
de perspektiver som vil være viktige for samfunnet når
barnet blir voksent og skal spille en borgerrolle i vårt
demokrati.»
Statsråden har sjøl vært forkjemper for økt registrering,
en registrering som kommisjonen sier inneholder uheldig
mye informasjon. Kommisjonen er kritisk til både økt re­
gistrering av elever, økt lagring av informasjon om den
aktiviteten elevene har, og økt innsyn i all den informa­
sjonen som blir lagret. Den er veldig kritisk til mange av
læringsplattformene som i veldig offensive salgsporteføl­
jer forklarer at det er ingen hindringer for hva som kan
lagres av elevenes aktivitet, og hvor stort innsyn som kan
gis i det elevene gjør i løpet av sin arbeidsdag.
PC­ene kan overvåkes hele tida. Det kan være innsikt
i absolutt alt som gjøres. Vi ser at rustesting, som stats­
råden egentlig er imot, gjennomføres. Vi ser TV­overvå­
king, som snart gjør det umulig å ha et klinehjørne på en
normal ungdomsskole. Det er veldig mange deler av barn
og unges privatliv som stadig vekk blir truet. Det er hel­
ler ingen grenser for hvor mye informasjon i det godes
gjerning som blir samlet på norske skoler.
Mine spørsmål er: Har dette alvoret begynt å sige inn
over statsråden? Er statsråden bekymret? Er det noe i det
som personvernkommisjonen har tatt opp, som statsråden
syns det er verdt å øke innsatsen overfor og få gjort noe
med?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:47:08]: Alvoret har
vi vore klare over lenge. Derfor er det eit veldig viktig og
godt spørsmål som vert teke opp her, for dei personvern­
utfordringane vi har i samfunnet, kjem til å auke og verte
veldig store, endå større enn i dag.
Eitt av felta der vi må ha skikkelege rundar i åra fram­
over, er skule, og eg vil leggje til barnehage, fordi det her
er snakk om ungar som på ingen måte sjølve er i stand til
å gjere alle dei nødvendige vurderingane t.d. når det gjeld
korleis eiga åtferd i ulike situasjonar, anten det er på nettet
eller ute i ein skule, kan få konsekvensar på lang sikt. Som
representanten tek opp, ser vi at det er eksempel på at ein lo­
kalt gjennomfører ein del tiltak som det i alle fall er mogleg
å diskutere om er kloke, og sjølvsagt òg fordi vi har behov
for å vurdere i kva grad vi skal ha større nasjonale føringar,
og i kva grad den enkelte kommunen og fylkeskommunen
skal ha eit klarare regelverk når det gjeld personvernet.
Eg må innrømme at eg ikkje har fått lese kommisjo­
nens rapport eller sett meg grundig inn i det, men eg har
sett på noko av det som vert teke opp der. Eg kan for­
sikre om at eg kjem til å ta det arbeidet veldig alvorleg.
Vi kjem til å ha eit eige arbeid i Kunnskapsdepartementet
der vi går inn i dei anbefalingane som dreier seg om heile
kunnskapsfeltet og skule og barnehage, som eg har ansva­
ret for. Eg ser at det er fleire interessante forslag som vert
tekne opp der, og som vi vil vurdere nærmare.
14. jan. -- Muntlig spørretime 1793
2009

Trine Skei Grande (V) [10:48:45]: Jeg skal gi Regje­
ringa ros for å ha vært aktiv når det gjelder f.eks. mobbing
blant barn. Men man er ikke spesielt aktiv når det gjelder
voksnes overvåking av barn og barns rett til også å ha et
privatliv.
Jeg har lyst til å nevne et eksempel fra statsrådens egen
kommune. Jeg har fått henvendelser fra en rekke foreldre
som syns det er rart at barn får et adgangskort på skolen
som de skal dra når de går inn i rom, og at man blir utsatt
for kjeft hvis man låner bort kortet, fordi det da blir feil i
registreringa i skolen over hvilke rom barna har vært inne
på. Det er i statsrådens egen hjemkommune.
Statsråden har flere ganger her i spørretimen sagt at han
er imot noe av den rustestinga som pågår på en del skoler.
Men det er ingen initiativ for å få gjort noe for å få stop­
pet det eller å få begrenset det. Jeg lurer på om statsrå­
den i det hele tatt syns at det er viktig å begrense voksnes
inngripen overfor barn, også når det dreier seg om voksne
som ikke er barnas foresatte, og om det fins noen initiativ
som Regjeringa kan ta også på det området.
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:49:52]: Eg trur først
det kan vere nødvendig å seie at hovudbiletet ved nors­
ke skular er ikkje at det føregår ei omfattande registre­
ring av ungar ved t.d. elektroniske brikker, kamera eller på
andre måtar. Hovudbiletet er at ungar kan føle seg tryg­
ge der, at det er arenaer der ein ikkje føretek unødvendig
overvaking eller registrering, men at vi sjølvsagt samlar
inn informasjon som vert behandla svært nøye i tråd med
alle retningsliner som er, og så er det ein betydeleg lokal
handlefridom til å handtere ulike situasjonar.
Eg meiner det er grunn til å sjå nærmare på ein del av
dei episodane vi er kjende med. Eg synest at Personvern­
kommisjonen gir ei god anledning til å gjere eit meir sy­
stematisk arbeid med det frå nasjonalt hald, både for å sjå
på våre nasjonale retningsliner og for å sjå om det trengst
meir retningsgiving på kommunalt nivå mot den enkelte
skulen.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Jon Jæger Gåsvatn.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [10:51:03]: Statsråden
sendte i sommer ut et forslag om opprettelse av et sentralt
elevregister med omfattende personopplysninger på indi­
vidnivå for å få et bedre forskningsgrunnlag. Fremskritts­
partiet har vært skeptisk til opprettelse av et slikt register,
og den samme skepsis gir både Datatilsynet, KS og per­
sonvernkommisjonen uttrykk for. Registeret vil ikke bare
omhandle opplysninger om barnet, men også om barnets
familie, og det vil være det mest omfattende personopp­
lysningsregisteret i Norge med hensyn til art, omfang og
koblingsmuligheter.
Vi vet at barn og unge er mer sårbare og har mindre
forutsetninger for å sette grenser i forhold til hva man
bør finne seg i, og skolen har et spesielt ansvar for hvilke
signaler man sender ut til mennesker i den fasen av livet.
Med overvåkingskameraer i skolegården og omfat­
tende registrering av personopplysninger, hvordan vil
statsråden sørge for at barn og unge får sikret sitt person­
vern, og ikke minst at de opparbeider seg en informert
samtykkekompetanse og en nektingskompetanse?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:52:00]: Lat meg
først seie at eg tidlegare her i ein spørjetime veldig tydeleg
og mange gonger har avliva dei mest omfattande mytane
om kva som låg i det forslaget til eit elevregister som vi la
fram, der vi på ingen måte skal lagre sensitive opplysnin­
gar om religion, seksuell legning eller andre ting på indi­
vidnivå. Det skal tvert imot gi moglegheit for betre fors­
king og analyse, og berre på aggregert nivå, altså i kor
store delar ein lagrar det.
Så er det viktige spørsmål representanten tek opp vi­
dare. Eg må igjen få seie at eg ikkje har fått sett meg inn i
alt, for det er eit ganske omfattande materiale som Person­
vernkommisjonen legg fram på mitt felt. Men eg vil setje
i gang eit arbeid hos oss for å gå igjennom dette, både for
å vurdere om det er behov for klarare retningsliner på na­
sjonalt nivå og om det er behov for det same på kommunalt
nivå overfor den enkelte skule.
Presidenten: Ine Marie Eriksen Søreide -- til oppføl­
gingsspørsmål.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [10:53:08]: Som for­
rige spørrer var inne på, ble det i fjor høst framlagt et hø­
ringsutkast til et elevregister. I det høringsutkastet står det
å lese at personlige forhold som f.eks. helseforhold, sek­
suell legning, etnisk bakgrunn og religiøs oppfatning kan
ha stor betydning for hvordan den enkelte opplever det fy­
siske og psykososiale læringsmiljøet. Dette var altså opp­
lysninger som elevene skulle gi. I denne sammenhengen
er egentlig ikke spørsmålet hvorvidt det skulle lagres på
individnivå eller ikke, men at individet skal være nødt til
å oppgi den type ting som går ganske tett på integriteten
til veldig mange.
I en spørretime den 5. november 2008 ble dette temaet
tatt opp. Da sa statsråden:
«Eg kjem til å ha tett kontakt med Datatilsynet,
Elevorganisasjonen og opposisjonen på Stortinget og
diskutere om vi skal leggje det fram, og i så fall kor­
leis vi skal verte 100 pst. sikre på at viktige personvern­
omsyn vert varetekne.»
Mitt spørsmål er: Når blir den kontakten tatt med
opposisjonen på Stortinget?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:54:14]: For det
første gir representanten ei svært selektiv beskriving. Ho
les nokre setningar, men ikkje dei setningane som står rett
ovanfor. Der står det:
«Disse opplysningene er det ut fra dagens formål
ikke nødvendig å lagre på individnivå i den nasjonale
databasen.»
Vidare er det derimot veldig viktige spørsmål ein kan
stille. Lat meg ta eit spørsmål som f.eks. dei homofiles
organisasjonar og elevundesøkinga har vore pådrivarar for
å få inn. Vi spør om ein har opplevd mobbing på bak­
grunn av seksuell orientering. Det er det ganske viktig å
14. jan. -- Muntlig spørretime
1794 2009

få avdekt. Vi veit at det mest vanlege skjellsordet i norsk
ungdomsskule i dag er homo. Då er det sjølvsagt viktig at
vi får avdekt omfanget av det. Og det er nytt for meg at
Høgre er imot at vi skal stille spørsmål som kan avdekkje
det, for det er nettopp slike spørsmål dette høyringsutkastet
dreier seg om.
Så vil vi i tida framover vurdere om vi skal leggje fram
eit forslag. Vi vil gå igjennom det med alle instansar, og
vi vil ta kontakt når det er klart.
Presidenten: André N. Skjelstad -- til oppfølgings­
spørsmål.
André N. Skjelstad (V) [10:55:26]: Jeg ønsker å stil­
le et oppfølgingsspørsmål til arbeids­ og inkluderingsmi­
nisteren.
Nav har en dør inn, men det er mange dører ut for per­
sonopplysninger. De personopplysningene kan spres for
alle vinder. Senest i forrige uke viste det seg at Nav var
altfor slepphendt med sensitive personopplysninger. Alltid
får vi høre at dette er brudd på rutinene til Nav.
Da melder spørsmålet seg: Hvilke tiltak ser statsråden
for seg at han må sette i verk for å sikre bedre rutiner, slik
at sensitive personopplysninger ikke kommer på avveie?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:56:20]: Som repre­
sentanten selv sa, hadde vi en grundig diskusjon om dette
temaet for kort tid tilbake, med bakgrunn i at vi la fram
en del forslag som skulle bidra til å gjøre det enklere å av­
klare og avdekke juks med trygdesystemet. Da synes jeg
vi gikk grundig inn i det, og laget klare avgrensninger for
flyt av informasjon knyttet opp imot den problemstillin­
gen. Et gjennomgående tema i den debatten var jo at til
grunn for alt arbeid som Nav gjør, ligger selvfølgelig de
kravene som ligger i personopplysningsloven. Det ble laget
da Nav skulle etableres, og de tekniske løsningene når det
gjelder flyten på personinformasjon, blir stadig forbedret.
Det er en kjent sak i Nav­systemet at vi har behov for å
kunne flytte informasjon internt i systemet for å få raskere
og bedre saksbehandling. Det har også vært tema her noen
ganger, og jeg går ut ifra at det er enighet om det. Én mu­
lighet for å få til det er bedre IKT­løsninger (presidenten
avbryter) ...
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Kenneth Svendsen (FrP) [10:57:38]: Jeg har et spørs­
mål til statsråd Dag Terje Andersen.
Den 12. januar stod følgende oppslag i VG:
«NAV ba sykepleier Aina om å søke uføretrygd.
Hun ble arbeidsfør etter operasjon på privat klinikk,
men operasjonen må hun betale selv.»
Denne personen er 35 år gammel. I over ti år har hun
slitt med ryggplager. For to år siden fikk hun beskjed om
at hun kunne søke om uføretrygd. Hun ønsket ikke det og
gikk til sin fastlege, som sendte henne til en privat klinikk.
Hun ble operert, og et halvt år senere var hun tilbake i full
jobb. Men ett av problemene var at hun måtte betale hele
operasjonen, som kostet 109 000 kr, selv.
Som sagt var hun 35 år. Det betyr at hvis hun hadde
fulgt Navs råd, ville hun ha hatt uføretrygd i 32 år inn­
til hun nådde pensjonsalderen, altså en kostnad på et sted
mellom 7 og 10 mill. kr for skattebetalerne. I tillegg ville
hun selvfølgelig ha fått et dårligere liv.
Nå er jo jeg klar over at Regjeringen ikke skyr noe
middel for å ta knekken på private aktører i et slikt mar­
ked, men dette tar kaka, og det rammer uskyldige på en
utilbørlig måte. Jeg kan ikke forstå at Nav kan finne på å
foreslå å uføretrygde en person til flere millioner, når en
operasjon til 100 000 kr ville løst problemet.
Denne personen hadde penger og kunne gjøre det. Det
er mange i samfunnet som ikke har 109 000 kr til å ta en
slik operasjon. Regjeringspartiene legger med denne po­
litikken opp til et sorteringssamfunn -- de som har råd til
behandling, og de som ikke har det. Fremskrittspartiet ak­
septerer ikke en slik forskjellsbehandling. Mener statsrå­
den at det er den enkeltes personlige økonomi som skal
avgjøre om en skal kunne havne med uføretrygd eller ikke?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:59:31]: På det kon­
krete spørsmålet til slutt, som jeg oppfattet ikke bare var
knyttet til det eksemplet som ble brukt, er selvfølgelig sva­
ret nei, jeg mener ikke at den enkeltes økonomi skal være
avgjørende for hvilke velferdstilbud vi får i Norge. Det er
hele begrunnelsen for det politiske engasjementet til det
partiet jeg representerer, og den regjeringen jeg represen­
terer. Så svaret på det er klart nei. Vi vil nettopp ikke at
forskjellen i personlig økonomi skal avgjøre hvilke tilbud
en får.
Så en liten kommentar til Nav. Jeg kan ikke kommen­
tere denne enkeltsaken, og kjenner ikke godt nok forhol­
det mellom søker og Nav og Navs behandling av saken.
Men helt generelt kan jeg si at alt vi nå jobber med i for­
bindelse med å reformere Nav­systemet, nettopp handler
om det jeg oppfatter at representanten Svendsen spør etter:
Det skal være målsettingen for dem som trenger et tilbud
fra Nav, at en skal forsøke alle muligheter for å komme i
arbeid istedenfor å motta trygd. Hele bakgrunnen for den
omleggingen vi nå driver med i Nav, er å få til det. Vi vet
også at en del av avtalen om inkluderende arbeidsliv er
nettopp å kunne sette i verk helsemessige tiltak for så fort
som mulig å komme ut av en situasjon med sykmelding,
altså akkurat det samme formålet. Hensikten er at vi skal
hjelpe folk til å kunne stå i arbeidslivet.
På ett område er jeg enig i det jeg oppfatter som bud­
skapet i det representanten Svendsen sier, nemlig at det er
viktig at særlig den som er tidlig i yrkeslivet, får hjelp til å
komme tilbake til jobb, istedenfor at løsningen blir en pas­
siv trygdetilværelse. Og som sagt: Det er hele hensikten
med Nav­reformen som nå gjennomføres.
Kenneth Svendsen (FrP) [11:01:30]: Jeg takker for
svaret. Jeg oppfattet det slik at statsråden og regjeringspar­
tiene ikke ønsker et sorteringssamfunn. Men den praktis­
ke politikken som føres, fører jo til et sorteringssamfunn
-- det viser jo dette eksemplet. Her kan man altså kjøpe
seg forbi køen og slippe å bli uføretrygdet på grunn av at
man har penger, og på grunn av at Regjeringen har et ut­
14. jan. -- Muntlig spørretime 1795
2009

talt ønske om å knekke flest mulig private bedrifter som
driver i denne sektoren.
Jeg tror vi har bruk for alle gode krefter, også priva­
te, for å unngå at folk går ut i uføretrygd. Selv om man
på helsebudsjettet vil spare noen kroner på dette området,
kommer utgiftene på andre poster. Mitt tilleggsspørsmål
er: Vil statsråden sørge for at reglene blir skjerpet slik at
sånne situasjoner ikke oppstår og vi unngår et sorterings­
samfunn? I tillegg vil jeg spørre: Vil statsråden ta ini­
tiativ overfor helseministeren slik at denne personen får
tilbakebetalt de pengene som hun har betalt for denne
operasjonen?
Statsråd Dag Terje Andersen [11:02:31]: Dessver­
re må jeg si til det siste spørsmålet at jeg ikke kan drive
saksbehandling på enkeltpersonsnivå i en replikkveksling
i Stortingets spørretime; jeg kjenner heller ikke enkeltsa­
ken godt nok. For det er slik, som representanten Svend­
sen nå antydet, at store deler av dette spørsmålet handler
om helserefusjon og finansiering av helsetjenester. Men
det jeg kan si, er at jeg og helseministeren har fortløpen­
de dialog om helsevesenets og helsetilbudets rolle i for­
hold til å nå de målsettingene som jeg understreket i mitt
første svar, og som er hensikten med Nav­reformen, å
legge til rette for at så mange som mulig kan få et ak­
tivitetsalternativ -- det å komme tilbake i jobb isteden­
for å ende som uføretrygdet, enten det er direkte helse­
relaterte årsaker til at en er i fare for å bli uføretrygdet,
eller det er andre mulige årsaker til at en kan bli uføre­
trygdet. Så intensjonen i det blir fulgt opp gjennom Nav­
reformen, og det blir fulgt opp i samarbeid mellom meg
og helseministeren.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Martin
Engeset.
Martin Engeset (H) [11:03:39]: Jeg forstår godt at
statsråden ikke kan drive saksbehandling av enkeltsaker
fra Stortingets talerstol. Men dette eksemplet er jo ett av
veldig mange som viser en alvorlig systemsvikt, nem­
lig det faktum at mange blir stående i helsekø, helsekø­
ene vokser, mens en enkel operasjon kunne ført en mye
raskere tilbake til arbeidslivet, til glede for den enkel­
te arbeidstaker og med store økonomiske besparelser for
samfunnet.
Vi har en situasjon hvor 700 000 mennesker i arbeids­
før alder står utenfor arbeidslivet, sykefraværet øker, og
vi setter stadig nye rekorder i antall uføretrygdede. Kunne
statsråden tenke seg å la Nav få det hele og fulle ansvaret
for ordningen med kjøp av helsetjenester, for den vet vi
fungerer meget godt, og ikke la alle pengene som er avsatt
til denne ordningen, gå inn i det store sluket i de regionale
helseforetakene? Vil statsråden ta initiativ til det?
Statsråd Dag Terje Andersen [11:04:51]: Som jeg sa
i et tidligere svar, er det slik at som en del av avtalen om
inkluderende arbeidsliv er nettopp det å stimulere til hel­
setjenester slik at en fort kan komme tilbake i arbeid, et
viktig element. En vesentlig del av Nav­reformen er altså
å hjelpe folk med helsetilbud for å komme tilbake til yr­
keslivet. Det synes jeg er det viktigste, og det jeg kan svare
representanten nå, for jeg kan ikke overprøve faglige hel­
semessige vurderinger, som det er helsevesenet i Norge
som gjør, og detaljstyre det. Jeg kan sørge for at de po­
litiske rammevilkårene og bevilgningene er til stede. De
faglige vurderingene kan ikke jeg overprøve, og spesielt
ikke de medisinske.
Presidenten: Robert Eriksson -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Robert Eriksson (FrP) [11:05:47]: Regjeringen har jo
sagt fra dag én at man ønsker et fokus på færre på trygd
og flere i arbeid. Dette ble også grundig gjentatt og under­
bygd da vi behandlet arbeids­ og inkluderingsmeldingen
for et par år tilbake.
Når vi ser på denne saken, er den etter mitt skjønn et
kroneksempel på den manglende samhandlingen mellom
to departementer og samhandlingen i forhold til lovverket.
Slik som det er i dag, er ikke denne behandlingsformen
godkjent i Norge, men i andre land er den godkjent.
Hele kjernepoenget må være at man kanskje ser på den
ordningen som man har i idretten, iallfall innenfor ballid­
rett, der man har noen fordelsparagrafer når man kommer
alene mot mål. Selv om man blir forsøkt sparket ned bak­
fra, har man mulighet til å skåre mål. Denne personen har
klart å skåre mål, denne personen har kommet seg tilbake
til arbeid. Det ble også sagt at man skulle sette alle kluter
til. Vil statsråden se på muligheten for å innføre en sånn
fordelsparagraf i systemet?
Statsråd Dag Terje Andersen [11:07:03]: Det er alle­
rede ordninger i dag for å bidra til at en kan få helsetjenes­
ter som gjør at en kommer raskere tilbake til arbeid. Men
det som går på de helsefaglige vurderingene av hvilke hel­
setilbud den enkelte pasient skal få, er et annet spørsmål.
På hovedspørsmålet til representanten, om vi vil ha ord­
ninger som bidrar til å hjelpe folk tilbake til arbeidslivet,
er svaret ja, og det har vi allerede.
Jeg vil bare gjenta at det kan være vanskelig noen gan­
ger på grunnlag av et oppslag i media å få innsyn i helhe­
ten i en sak, alle sider i en sak og særlig de helsefaglige
vurderingene. Det er bakgrunnen for at jeg ikke kommen­
terer denne enkeltsaken spesielt. Det generelle regelverket
som stimulerer til helsetjenester for at folk skal komme i
jobb, har vi, og vi diskuterer fortløpende, selvfølgelig, om
det bør forbedres.
Presidenten: Vi går til siste hovedspørsmål.
Bent Høie (H) [11:08:03]: Mitt spørsmål går til kom­
munal­ og regionalministeren.
Når jeg skal oppsummere tre år med Senterpartiet i
Kommunal­ og regionaldepartementet, er jeg nødt til å
oppsummere dem med at det er tre tapte år for lokaldemo­
kratiet. Lokaldemokratiet har tapt på område etter områ­
de. Det kan nok overraske mange siden Senterpartiet gjer­
ne er det partiet som trekker lokaldemokratiet mest fram
14. jan. -- Muntlig spørretime
1796 2009

i sine festtaler. Men når det kommer til de harde realite­
tene, er det alltid andre hensyn som veier tyngre for det
partiet.
Dette har vi sett når bestemmelsene i plan­ og byg­
ningsloven er blitt strammet inn, slik at kommunenes mu­
ligheter til å gi dispensasjon f.eks. til bygging i 100­
metersbeltet er blitt strammet inn. De regionale planene er
blitt mer bindende for kommunene. Det er innført forbud
mot kjøpesenter på 3 000 m 2 . I den nye markaloven ble
ikke kommunene involvert i arbeidet med å sette grensene.
En har gitt Fylkesmannens ankerett til Statens landbruks­
forvaltning i saker der et folkevalgt fylkeslandbruksstyre
har fattet lovlige vedtak. En har strammet inn i kommune­
nes rett til å disponere over egne inntekter gjennom å redu­
sere den kommunale skattøren og fjerne selskapsskatten.
-- Dette er bare noen eksempler på at når Senterpartiet sit­
ter i regjering, er det alltid andre hensyn som veier tyngre
enn tiltroen til lokalpolitikerne.
Hver enkelt av disse innstrammingene er bevis på at
Regjeringen har større tiltro til sin egen vurdering enn til
at vettet er likt fordelt i dette landet, og at et kommune­
styre, som er nærmest der innbyggerne bor, faktisk er de
som kan vurdere en sak aller best.
Mitt spørsmål til kommunalministeren er: Er hun for­
nøyd når hun ser tilbake på måten Senterpartiet i regjering
har håndtert lokaldemokratiet på?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:10:09]: Sva­
ret er ja. Senterpartiet er veldig godt fornøgd etter tre år
i regjering. Vi meiner at vi har sett vårt solide stempel
på svært viktige område for innbyggjarane i dette landet
-- ikkje berre når det gjeld god lokal velferd, god lokal om­
sorg, å sikra langt betre kommunikasjonar, å sikra ein meir
offensiv næringspolitikk og òg kultur og frivilligheit, som
var våre fremste oppgåver då vi gjekk til val, men faktisk
òg det å gje større moglegheit til dei lokale vurderingane,
f.eks. ved å styrkja kommuneøkonomien betydeleg og ved
å auka budsjetta på samferdsel og andre område.
Så til det som Bent Høie no tek opp og som gjeld f.eks.
forholdet mellom planar og dispensasjonar: Eg trur det er
betre for den enkelte innbyggjar og for lokale folkevalde
at ein kjem inn i forkant og legg meir vekt på planarbeid.
Det er Regjeringas intensjon at ein har både dei nødvendi­
ge lytteprosessane og dei nødvendige drøftingsprosessane.
Difor kjem no kommuneplanar og òg regionale planar til
å vera langt viktigare enn dei har vore til no. Då unngår
ein desse frustrerande drøftingane om dispensasjonar av
ulik art.
Så er det heilt klart at Senterpartiet sit ikkje i regjering
åleine. Det er eit samarbeid mellom tre parti. Det gjer seg
òg sjølvsagt gjeldande i enkeltsaker.
Bent Høie (H) [11:12:16]: Punkt 1: Statsråden trek­
ker fram kommuneøkonomien som eksempel på at kom­
munenes handlefrihet er blitt større, men fasiten, som nå
er kommet fra Teknisk beregningsutvalg, viser at veksten
i kommuneøkonomien var nesten nøyaktig lik under den
forrige regjeringen som nå under denne regjeringen. Så det
er tilbakevist. Spørsmålet her er at med en gang en går inn
på de konkrete områdene der kommunene skal ha handle­
frihet, f.eks. i arealplanleggingen, kommer også kommu­
nalministeren her med andre hensyn som veier tyngre.
Både kommunalministeren og jeg kommer fra et fylke
som er preget av mye vann, høye fjell, mange smale striper
og små øyer. I et slikt fylke er det umulig å drive lokal plan­
legging hvis en ikke kan gi dispensasjon i forhold til 100­
metersbeltet. Er statsråden fornøyd med at lokalpolitikere
rundt omkring i landet ikke lenger kan styre utviklingen i
egen kommune?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:13:22]: Her
var det to påstandar. Den eine er at det er veksten i inn­
tektene og TBUs prosentar som er det avgjerande for om
det er lokal handlefridom. Eg trur at det faktum at det er
tilsett 45 000 fleire i kommunal sektor seier noko om at
det er større lokal handlefridom under denne regjeringa.
Så er det slik med ulike typar planarbeid -- det har me
òg sett i konkrete saker som har vore til behandling i Stor­
tinget -- at det er ulik innfallsvinkel til kva omsyn som skal
takast, frå dei tre regjeringspartia. Det viser seg i konkre­
te saker, og det viser seg òg f.eks. i handteringa av 100­
metersbeltet. Men det er altså i Soria Moria­erklæringa
nedfelt at det skal kunna vera geografisk differensiering.
Så lat meg seia at når eg skal summera opp desse tre åra,
at det har vore mykje svært godt teamarbeid frå denne
regjeringa, til beste for landet.
Presidenten: Da er det av hensyn til tiden kun mulig­
het for to oppfølgingsspørsmål -- først Per­Willy Amund­
sen.
Per­Willy Amundsen (FrP) [11:14:46]: Det kan virke
som om realiteten i Regjeringens omtale av lokaldemokra­
tiet er at lokaldemokratiet kun skal gjelde i de sammen­
henger hvor det ikke er overhengende fare for at kommu­
nene fører en annen politikk enn det Regjeringen ønsker,
for i svært viktige spørsmål er det altså slik at politike­
re lokalt ikke har mulighet til å innvirke på beslutninger.
Bare for å ta et eksempel som har vært veldig aktuelt ute i
Kommune­Norge det siste halve året: opprettelse av asyl­
mottak. Dette er noe som berører det enkelte lokalsam­
funn sterkt, men lokalpolitikerne blir satt til side av det
offentlige byråkratiet, som åpenbart har den fulle og hele
styringsretten på dette området. Er det slik at Regjeringen
kun ønsker lokaldemokrati i de sakene hvor man ikke står
i fare for at kommunene vil føre en annen politikk enn
Regjeringen?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:15:53]: Re­
gjeringa har invitert Stortinget til ein eigen debatt om
nettopp eit sterkare lokaldemokrati gjennom ei stortings­
melding som no ligg til behandling i kommunal­ og for­
valtningskomiteen. Der vil det vera moglegheit til å drøfta
nærmare dei forslaga og dei innspela som kjem frå Regje­
ringa, som nettopp fortel om både korleis ein i endå sterka­
re grad enn i dag skal kunna spela på lag med innbyggja­
rane, og om innbyggjarinitiativ, lokale folkeavstemmingar,
meir openheit i ulike prosessar osv.
14. jan. -- Muntlig spørretime 1797
2009

Så til den konkrete saka som gjeld asylmottak. Eg er
glad for at det no er nedfelt ein langt betre dialog, ikkje
minst mellom UDI og den enkelte kommune. Det har
vore uheldige prosessar som alle partar no har lovt å retta
opp.
Presidenten: Torbjørn Røe Isaksen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Torbjørn Røe Isaksen (H) [11:17:06]: I dagens ut­
gave av det utmerkede distriktspolitiske organet Nationen
kan vi lese at Senterpartiets næringspolitiske talsmann,
Ola Borten Moe, ifølge Bondebladet har tatt til orde for
-- «argumenterer sterkt for», står det til og med -- at
kommunenes mulighet til å omdisponere dyrket mark må
strammes inn.
Mitt første spørsmål er: Betyr dette at Senterpartiet er
på glid i denne saken mot mindre kommunalt selvstyre?
Det andre spørsmålet er: Hvis man kombinerer Senterpar­
tiets glid mot mindre kommunalt selvstyre av hensyn til
primærnæringene med SVs skepsis til kommunalt selvsty­
re der miljøsaker står på spill, og Arbeiderpartiets gene­
relle tiltro til sentral styring, er det da fare for det lokale
selvstyret i Norge?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:17:57]: Det
er faktisk slik at i internasjonal samanheng er det påvist
at lokaldemokratiet i Noreg står sterkt. Eg synest faktisk
ikkje det er nokon fare her i å visa eksempel på at det er
heilt nødvendig på nokre område å vera seg svært bevisst
kva som skal vera overordna nasjonale omsyn, og korleis
den lokale handlefridomen skal avvegast. Eg synest Røe
Isaksen nettopp viser eit svært godt eksempel på det. Det
er heilt openbert at når ein kan byggja ned dyrka jord,
som er irreversibelt, må ein ha avvegingar mellom nasjo­
nale omsyn og kva som er ynskjeleg i den enkelte saka i
kommunen. Så fortel denne saka og mange andre saker at
det går føre seg debattar om dette både i Senterpartiet og
i andre parti.
Presidenten: Da er den muntlige spørretimen over. Vi
går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte
spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng
til den oversikt som er omdelt på representantenes plasser
i salen.
De foreslåtte endringene i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 8, fra representanten Bendiks H. Arnesen
til forsvarsministeren, utsettes til neste spørretime, da
statsråden er bortreist.
Spørsmål 11, fra representanten Harald T. Nesvik til
helse­ og omsorgsministeren, utsettes til neste spørretime,
da statsråden er bortreist.
S p ø r s m å l 1
Svein Flåtten (H) [11:19:45]: Mitt spørsmål til finans­
ministeren er slik:
«I forbindelse med gjennomgang av de etiske retnings­
linjer for Statens pensjonsfond ­ Utland (SPU) uttaler fi­
nansministeren 6. januar til Dagsavisen: «Dette handler
ikke om hva selskapet har gjort i fortid, men om det er en
fare for at selskapene i framtida vil medvirke til brudd på
menneskerettigheter.» Etikkrådet har tidligere konkludert
med at det er umulig å dokumentere hva enkeltselskaper
vil gjøre i fremtiden.
Hvilke endringer i Etikkrådets mandat tenker stats­
råden å foreslå for at politiske antagelser om fremtidig
virksomhet skal gi tilråding av uttrekk?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:20:38]: De etiske ret­
ningslinjene for Pensjonsfondet fikk tilslutning -- til slutt --
fra et samlet storting i november 2004. I retningslinjene
heter det bl.a.:
«Fondet skal ikke foreta investeringer som utgjør en
uakseptabel risiko for at fondet medvirker til uetiske
handlinger».
«Uakseptabel risiko» for medvirkning er altså veldig
sentralt i de etiske retningslinjene. Bakgrunnen for dette
er grundig beskrevet av både Graver­utvalget, som utre­
der retningslinjene, og i dokumenter til Stortinget fra både
forrige og denne regjering. Det er altså en åpenbar misfor­
ståelse i spørsmålsstillerens utforming av spørsmålet. Det
er hvordan man vurderer en uakseptabel risiko for med­
virkning, som er Etikkrådets kjerneoppgave. Det er ikke
politiske vurderinger, men risikovurderinger som ligger til
grunn. Jeg skal gå litt nærmere gjennom hvordan.
Det er viktig å merke seg at man ikke ekskluderer sel­
skaper som straff for noe de har gjort i fortid, men i forhold
til vurdering av risikoen for medvirkning i framtid. Men
det er selvfølgelig slik at et selskaps historie på et område
er en god pekepinn på hva som vil være framtidig opptre­
den, og det er en del av den vurderingen som Etikkrådet
gjør. Det er veldig godt dokumentert i deres tilrådinger,
som er offentlige. Der kan man gå gjennom vurderinge­
ne i enkeltsakene og hva slags avveininger Etikkrådet har
gjort.
Jeg kan ta ett eksempel. Det er en tilråding som går
så langt tilbake som til 2005, der Etikkrådet drøftet sel­
skapet Totals virksomhet i Burma og anbefalte at selska­
pet ikke ble utelukket fra fondets investeringsunivers. Og
de begrunner det, fra den tiden, på følgende måte:
«Retningslinjene legger opp til at man i utgangs­
punktet ikke skal ekskludere selskaper på bakgrunn av
tidligere handlinger. Det er ønsket om å unngå å med­
virke til uetiske handlinger i nåtid og framtid som er
begrunnelsen for utelukkelse av selskaper. Spørsmålet
i denne saken er dermed i hvilken grad Totals tidligere
handlingsmønstre kan forventes å fortsette i nåtid og
fremtid.»
Jeg har altså ikke introdusert noe nytt prinsipp for vur­
dering av uttrekk. Dette har vært kjernen i Etikkrådets vur­
deringer hele veien. Jeg har beskrevet det systemet som har
14. jan. -- Ordinær spørretime
1798 2009

vært praktisert hele veien, og som Stortinget har vedtatt
enstemmig.
Systemet legger for øvrig ikke opp til at man skal gjen­
nomføre uttrekk basert på politiske antakelser om et sel­
skaps framtidige virksomhet. Etikkrådet er et uavhengig
råd som besitter faglig ekspertise for å kunne vurdere sel­
skapers atferd nå og framover, sett opp mot de kriteriene
som vi har i de etiske retningslinjene. Men det er selvsagt
ikke slik at Etikkrådet kan uttale seg 100 pst. sikkert om
framtidig atferd. Derfor er det foretatt en risikovurdering
basert på forskjellige faktorer, herunder selskapets nåvæ­
rende opptreden og eventuelt tiltak som selskapet må sette
i verk for å bøte på de aktuelle problemene. Og som repre­
sentanten Flåtten er kjent med, er det slik at når Etikkrådet
er i ferd med å konkludere i en sak og f.eks. nærmer seg
den konklusjonen å anbefale uttrekk, blir et selskap alltid
kontaktet om hva som er bakgrunnen for uttrekket, og kan
svare på hva de vil gjøre i forhold til det i framtiden.
Denne våren skal vi legge fram for Stortinget våre kon­
klusjoner på den evalueringen som vi har gjennomført av
de etiske retningslinjene. Jeg kan love en grundig gjen­
nomgang både av uttrekksmekanismen, grunnlaget for den
og spørsmål som vedrører de etiske retningslinjene mer
generelt. Jeg ser fram til å diskutere dette viktige spørs­
målet, som også har stor internasjonal oppmerksomhet, i
Stortinget.
Svein Flåtten (H) [11:24:43]: Jeg er klar over hele
prosessen og er for så vidt enig med finansministeren i
hvordan dette fungerer. Høyre har heller ikke hatt noe av­
vikende syn verken på fastsettelsen av de etiske retnings­
linjene, mandatet eller hvordan dette har blitt utøvet. Det
som er bakgrunnen for spørsmålet mitt, som jeg også tok
opp for en ukes tid siden med finansministeren, er at Etikk­
rådet har hatt denne type saker. I det samme avisoppsla­
get som jeg henviste til, refereres det til en gjennomgang
av, i dette tilfellet, et israelsk selskap. Man sier der at «det
var ikke grunnlag for å trekke ut investeringene, fordi det
ikke var mulig å bevise at dette selskapet ville gjøre dette
i framtida».
Nå sier finansministeren, og for så vidt riktig nok, hvor­
dan man vurderer dette. Men mener ikke likevel finansmi­
nisteren at det her er en uklarhet? Hvis man altså spiller
inn denne typen oppfatninger, har Etikkrådet sagt at det
ikke er mulig for oss å anbefale noe på bakgrunn av hva
man tror kommer til å skje.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:25:55]: Nei, dette er
en grunnleggende misforståelse av hva som er Etikkrådets
arbeid.
Kjernen i Etikkrådets virksomhet er å vurdere risikoen
for medvirkning til brudd på de etiske retningslinjene. Det
er nettopp den avveiningen som de gjennomgår i hvert en­
kelt tilfelle. Det er ikke slik at Etikkrådet skal bevise at et
selskap ikke kommer til å begå brudd på f.eks. menneske­
rettighetene, som er aktuelt i forbindelse med de selska­
pene som er aktive i Israel og i palestinske områder. Vi
er ikke inne i diskusjonen om beviser og ikke beviser. Vi
er inne i diskusjonen om vurdering av risiko for medvirk­
ning. Da er det tidligere oppførsel og det selskapene selv
svarer, som er grunnlaget for de avveiningene Etikkrådet
gjør.
Svein Flåtten (H) [11:26:52]: Jeg tror det er nyanser i
dette. Man kan gjerne si, som finansministeren nå har sagt
ved en rekke anledninger, at dette bygger på min åpen­
bare misforståelse. Mener finansministeren at den er så
åpenbar -- for å si det på den måten -- at det heller ikke er
behov for å rydde litt opp i hvordan Etikkrådet ser på det,
og kanskje også hvordan omgivelsene oppfatter det? For
det er vel ganske viktig at omgivelsene, publikum, har en
oppfatning av at selskaper blir rettferdig vurdert i en slik
sammenheng, og at ikke dette bare bygger på mistanker
og antakelser. Det var det som lå i spørsmålet mitt.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:27:57]: Det er en
åpenbar misforståelse når representanten Flåtten snakker
som om Etikkrådets jobb er å bevise hvordan et selskap
kommer til å oppføre seg i framtiden. Det er også en helt
urimelig oppfatning av de konklusjonene Etikkrådet har
kommet til, og de rådene de har gitt så langt til meg, og
som jeg i overveiende grad har fulgt, at det skulle være
noen diskusjon om hvorvidt man ikke klarer å gjøre dette
med rimelig likt utgangspunkt for alle selskaper. Men når
Etikkrådets jobb er å vurdere risikoen for medvirkning til
brudd på menneskerettighetene, er det selvfølgelig der et
rom for skjønn i forhold til hvordan man vurderer ulike
selskaper og ulike svar som selskapene kommer med. Det
kan godt hende at det rommet for skjønn blir et tema for
den saken som jeg skal komme til Stortinget med i løpet
av våren. Men prinsippet om at det er en vurdering av ri­
siko for medvirkning, mener jeg vi står oss veldig godt på
å ha.
L o d v e S o l h o l m hadde her teke over president­
plassen.
S p ø r s m å l 2
Arne Sortevik (FrP) [11:29:23]: Med presidentens
tillatelse ønsker jeg statsråden godt nyttår!
Spørsmålet er som følger:
«I april 2007 overleverte Møreforskning rapport om
gratisferjer. I statsbudsjettet for 2008 heter det: «Med bak­
grunn i bl.a. de kostnadsmessige aspektene, har regjerin­
gen fortsatt spørsmålet om ev. gratisferjer til vurdering.
Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken når
den er nærmere avklart.» I statsbudsjettet for 2009 er ikke
saken omtalt.
Har Regjeringen gitt opp prosjektet med gratis riksvei­
ferjer?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:30:06]: I rapporten
frå Møreforsking som representanten viser til, er det drøfta
fleire modellar for gratis ferje. Modellane varierer frå gra­
tis ferje på alle samband til gratis ferje på dei minst trafik­
kerte og lengste sambanda. Møreforsking viser til at gra­
14. jan. -- Ordinær spørretime 1799
2009

tis ferjer vil gi meirkostnad for staten både som følgje av
tapte billettinntekter og som følgje av behov for innsetjing
av meir kapasitet fordi gratis ferje vil gi fleire reisande.
Møreforsking rekna med at det statlege tilskotet til ferje­
sektoren måtte auke med drygt 1,7 milliardar 2006­kroner
om ein gjorde alle samband gratis. Omrekna til 2009­kro­
ner tilsvarar dette overslaget 2 milliardar kr. Møreforsking
tilrådde at ein bør gjere forsøk med gratis ferje for å vinne
erfaring. I komande budsjett vil eg vurdere prøveprosjekt
med gratis ferjer på nytt.
Innafor dei rammene som er til rådvelde, har Regjerin­
ga så langt prioritert å auke rabattsatsane på sonekort og
verdikort, først frå 40 pst. til 45 pst. frå 1. mai 2006 og
seinare frå 45 pst. til 50 pst. frå 1. mai 2008. Denne auken
kjem dei reisande som bruker ferje mest, til gode.
Denne regjeringa har satsa på ferjesektoren. Det er
lagt ned mykje arbeid i å tilpasse frekvens og kapasitet
i tråd med lokale ynske og behov. Regjeringa har brukt
nær 1 milliard kr utover rammene som var lagde i Na­
sjonal transportplan, der trafikkveksten, som elles i det
dokumentet, er undervurdert.
I den førre valkampen hadde det eine regjeringspartiet,
Senterpartiet, gratis ferje som ei valkampsak. Det står fast
i Senterpartiets program. I Regjeringa sitt grunnlag er det
sagt at me skal ha ei utgreiing av gratis ferje og vurdere
eventuelle prøveprosjekt med gratis ferje. Det arbeidet er
ikkje avslutta, det arbeidet pågår.
Arne Sortevik (FrP) [11:32:11]: Jeg takker for svaret.
Det er helt riktig som statsråden sier, at det i Soria Moria­
erklæringen står som følger:
«Regjeringen vil bedre rabattordningene og utrede
om enkelte strekninger kan gjøres gratis.»
Men vi må tilbake til april 2007, da vi fikk rapporten
om gratisferjene. Det står fortsatt en oppgave igjen å løse.
Det står intet i statsbudsjettet for 2009. Jeg oppfatter at
vi her kanskje har fått en presisering fra statsråden om at
man ikke har gitt opp, men fortsatt vil jobbe med prosjek­
tet. Hva er det som gjør at det tar så lang tid at det går helt
fra midtveis i 2007 til -- antakelig -- langt ut i budsjettåret
2009 før man muligens kan lansere en forsøksordning med
gratisferjer?
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:33:10]: Ordet er
«prioritering». I budsjettet for inneverande år har Regje­
ringa prioritert ein sterk auke på veg og på jernbane -- langt
utover det som ligg i Nasjonal transportplan, og truleg òg
langt utover det som mange hadde venta at Regjeringa kom
til å satse i denne perioden. Når ein prioriterer det eine,
vert det på eit punkt rammer som gjer at ein ikkje priorite­
rer det andre. Så det handlar rett og slett om prioritering.
Ved neste statsbudsjett vert korta lagde på nytt, og då vert
det ei ny vurdering av kva som skal prioriterast.
Arne Sortevik (FrP) [11:33:49]: Det er like fullt slik
at det ligger ingen tydelig markering og prioritering i
Regjeringens statsbudsjett for 2009 som viser at det vil
komme en slik ordning. Ikke engang et prøveprosjekt er
det vist frem prioritering til.
I Soria Moria­erklæringen kobler man rabattordning og
spørsmålet om enkelte strekninger kan gjøres gratis.
Nå er det slik at Norge holder pusten og venter på Re­
gjeringens tiltakspakke, som skal komme om et par uker.
Vil man vurdere utvidede rabattordninger for riksveiferje­
ne som en del av en slik tiltakspakke, for å dempe kost­
nadene og øke konkurransekraften i bedrifter som sliter i
et vanskelig marked? Vil det være noe Regjeringen kan se
på, knyttet til en tiltakspakke som er under bearbeiding?
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:34:49]: I den tiltaks­
pakka Regjeringa skal leggje fram, er det to omsyn som
har vore tydeleg kommuniserte -- kanskje ein kan seie tre.
I alle fall: Dei to overordna omsyna er at det skal vere tiltak
som gir sysselsetjingsgevinst, og det skal vere mellombels
tiltak. I tillegg skal alle tiltaka vere i tråd med Regjeringa
sin miljø­ og fordelingspolitikk. Det er dei tre omsyna eg
vil dra fram fyrst og fremst. Om dei tiltaka som represen­
tanten nemner, vil kome inn under dei nemnde kriteria, vil
vere ei vurderingssak og uansett ikkje ei sak som eg kan
kommentere her i dag.
S p ø r s m å l 3
Borghild Tenden (V) [11:35:41]: «For å få mer tra­
fikk over fra veg til jernbane er det viktig å styrke jernba­
nens konkurranseevne. Det vil bidra til reduserte klima­
gassutslipp og et bedre lokalmiljø. Kundenes første møte
med jernbanen er stasjonsområdene. En rekke stasjoner er
dessverre preget av forfall, tagging og mangelfullt renhold.
Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å ruste opp
stasjonsområdene, slik at det blir mer attraktivt å velge tog
som fremkomstmiddel?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:36:11]: Som repre­
sentanten Tenden vil vere kjend med, inneheld statsbud­
sjettet for 2009 ein monaleg auke i løyvingane til drift,
vedlikehald og investeringar i jernbane. Løyvingane til in­
vesteringar i stasjonar og knutepunkt aukar med 15 pst. i
høve til 2008. Med det vil det òg vere mogleg å forsere til­
tak som kan betre standarden og tilhøva på stasjonane. Det
er store utfordringar etter mange år med lågare løyvingar.
På kort sikt vert det gitt prioritet til vidareføring og av­
slutning av ombyggingstiltak på Verdal stasjon og Nydalen
haldeplass. Vidare vil forlenging av ei rekkje plattformer
for å betre tryggleiken verte prioritert. Eit anna viktig om­
råde er tiltak for å halde stasjonsområda reine og ryddige.
For å effektivisere utbetring etter forfall og hærverk har
Jernbaneverket sett i verk endringar i stasjonsdrifta, slik at
drift av publikumsområda vert meir målretta og får tettare
oppfølging. Ordninga er førebels innført i Oslo­området.
Saman med NSB sitt dotterselskap ROM Eiendom ar­
beider Jernbaneverket for å få til gode stasjonar og knu­
tepunkt. I deira prosjekt for ombygging og nybygging
vert det lagt vekt på tryggleik og tilgjengelege stasjonar,
etter prinsipp for universell utforming. Særs viktig er fy­
sisk utforming av tilkomst til stasjon og tog og tilgjenge
til trafikkinformasjon på ein ikkje­diskriminerande måte,
14. jan. -- Ordinær spørretime
1800 2009

t.d. betre monitorar og høgtalaranlegg. Gjennom konsen­
trert arbeid med dette vil alle trafikantgruppene kunne ta
del i dei kollektive transporttilboda. Regjeringa vil i stor­
tingsmeldinga om Nasjonal transportplan for 2010--2019
gi nærare greie for mål og strategi for å oppnå universell
utforming av stasjonane.
Borghild Tenden (V) [11:38:02]: Jeg takker statsråden
for svaret.
I disse tider, med stadige forsinkelser i togtrafikken, er
faktisk togstasjonene veldig viktige i vinterkulda. Det vik­
tigste er selvsagt at togene går, men vi får stadig høre at
det er forrige regjering som har skylden for at så ikke er
tilfellet. Derfor er jeg veldig glad for at LO nå er veldig of­
fensive, og at stortingsrepresentanter fra regjeringspartiene
også er utålmodige på vegne av togpendlerne.
Kan vi forvente at denne type opprusting av togsta­
sjonene kan komme i den krisepakken som kommer den
26. januar, som har sysselsettingsgevinst, som statsråden
sa her i sted, og er et midlertidig tiltak?
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:38:54]: Eg kan
melde til Stortinget at det er ingen som er meir utolmodig
etter å sjå resultat av den store satsinga av økonomiske
ressursar på jernbanen som er gjord, enn statsråden, og det
er ingen som ventar meir på at resultata skal kome kjapt.
Når det gjeld tiltakspakka, er tiltak på stasjonane, som
det går fram av svaret mitt, eit prioritert område for Re­
gjeringa, og ein auka innsats på det er nødvendig uav­
hengig av løyvinga i komande tiltakspakke. Eg kan ikkje
gå ut med lovnad om konkrete tiltak eller kva som kjem
av innhald i den tiltakspakka. Det ligg i sakas natur at
det er under arbeid og vert lagt fram 26. januar i år, så
det må me kome tilbake til. Men arbeidet med stasjo­
nar og knutepunkt er eit viktig og prioritert område for
Regjeringa.
Borghild Tenden (V) [11:39:58]: Jeg takker igjen
statsråden for svaret og for at det er noen som er utål­
modig på vegne av jernbanen. Jeg har mange eksempler
på dårlig vedlikeholdte stasjoner som også er uframkom­
melige for barnevogner og for funksjonshemmede, fordi
rampene rett og slett er utslitte eller ramponerte. Det gjel­
der stasjoner i Vestkorridoren, og det gjelder stasjoner på
Kongsvingerbanen.
Jeg er kjent med at både NSB og Jernbaneverket kan
øve innflytelse -- NSB gjennom ROM Eiendom, som det
ble sagt her i sted, og Jernbaneverket ved at de har leieav­
taler med NSB på stasjonene. Vil statsråden ta opp denne
problemstillingen med NSB og Jernbaneverket når hun er
i møte med dem?
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:40:49]: Dette er jo
ikkje eit område som er nytt. Det er eit område der det
har vore og er store utfordringar. Og som representanten
Tenden seier: Satasjonane er nedslitne, dei har vorte ned­
slitne gjennom mange år. Og så skal ikkje eg peike på
nokon meir enn andre i forhold til ansvar, for det trur eg
me skal dele på. Men dei har vorte nedslitne gjennom
mange års forsøming, det kan me vel vere einige om i alle
fall.
I dei møta som eg har med Jernbaneverket og NSB,
har dette vore tematisert. Det vert tematisert gjennom den
dialogen som departementet har både formelt og uformelt
med NSB og Jernbaneverket. Det er klart at ROM Eien­
dom spelar ei viktig rolle i det å utvikle stasjonane til noko
meir enn berre det vi kanskje tenkjer på som ein tradi­
sjonell stasjon, men òg få andre aktivitetar inn som gjer
stasjonsområda endå meir attraktive.
S p ø r s m å l 4
Per Roar Bredvold (FrP) [11:41:57]: Med presiden­
tens tillatelse vil jeg ønske statsråden et godt nytt år, og
ønsker så å stille følgende spørsmål til statsråden:
«Hedmark er det fylket som har flest dødsulykker på
våre veier, nå senest langs rv. 3 ved Alvdal, hvor dessver­
re 3 liv gikk tapt. I tillegg er det en masse andre alvorlige
ulykker som kunne vært unngått hvis bl.a. veistandarden
hadde vært bedre.
Hva vil statsråden bidra med slik at antall ulykker blir
sterkt redusert, utenom å senke fartsgrensene, slik det blir
foreslått?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:42:38]: Med presi­
denten si tillating vil eg gjerne òg ynskje både representan­
ten Bredvold og alle andre stortingsrepresentantar eit godt
nytt år og kome med eit ynske om eit godt og konstruktivt
samarbeid til landets beste.
Eg ser med stort alvor på dei mange alvorlege trafikk­
ulukkene i 2008. I Hedmark var det i 2008 ein auke i
talet på dødsulukker og personskadeulukker jamført med
gjennomsnittet i tida 2004--2007. Samstundes er eg nøgd
med at talet på drepne i trafikken har hatt ei positiv ut­
vikling dei seinare åra, trass i at trafikkmengda har auka
sterkt. Dette syner at satsinga på eit breitt spekter av tiltak
gir resultat.
I budsjettet for 2009 fekk Regjeringa gjennomslag for
ein markant auke i løyvingane til betre trafikksikring gjen­
nom ei eiga pakke av samansette og målretta tiltak in­
nanfor investeringar i infrastruktur, trafikant­ og køyre­
tøyområdet og drift og vedlikehald. Midlane til særskilde
trafikktryggleikstiltak er nær dobla jamført med 2008.
I samsvar med nullvisjonen prioriterer Statens vegve­
sen tiltak retta mot dei alvorlegaste ulukkene, som møte­
ulukker, utforkøyringsulukker ogulukker medpåkøyrsle av
gåande og syklande. I tillegg vil Statens vegvesen priorite­
re tiltak retta mot fart og spesielt ulukkesutsette trafikant­
grupper. Døme på dette er kontroll­ og kampanjeaktivite­
tar retta mot ungdom og kontrolltiltak mot tungtransport
for ikkje minst å sikre at lastebilane har ei dekkutrusting
som passar dei norske vintervegane.
I Hedmark vil det verte gjennomført ei rekkje tiltak
for auka trafikksikring i 2009. Møteulukker er òg her
eit hovudproblem, og av konkrete tiltak retta mot nett
denne ulukkestypen vil eg nemne oppstart av oppsetjing
av 9,5 km midtrekkverk på E6 mellom Brumunddal og
14. jan. -- Ordinær spørretime 1801
2009

Moelv, fullføring av samanhengjande sperrefelt og midt­
markering på E6 i fylket og ikkje minst ferdigstilling av ut­
bygging av firefeltsstrekninga på E6 mellom Skaberud og
Kolomoen. På rv. 3 vil breiddeutvidinga verte vidareført.
I tillegg vert driftsstandarden innan drift og vedlikehald
endra i nye kontraktar for betre å tilpasse vinterdrifta til
endringane innan trafikk og klima. Rv. 3 i Østerdalen er ei
av strekningane der det vert vurdert å etablere streknings­
ATK i 2009. Vi kjem ikkje utanom at fart faktisk er ein
avgjerande faktor når det kjem til kampen mot ulukker.
Trafikktryggleiksarbeidet er, og må vere, breitt og tufta
på godt samarbeid mellom fleire aktørar, lokalt som nasjo­
nalt. Eg vil i denne samanhengen trekkje fram Ringsaker
kommune, der det er sett i gang eit spesielt trafikksikrings­
prosjekt særskilt retta mot ungdom. Målet er å minske talet
på trafikkulukker med drepne og hardt skadde i kommu­
nen gjennom ei rekkje ulike tiltak. Statens vegvesen har
ansvar for koordinering og leiing av prosjektet, som skjer i
samarbeid med Ringsaker kommune, politiet, Trygg Tra­
fikk og Hedmark trafikktryggleiksutval. Slike lokale ini­
tiativ er viktige bidrag i arbeidet for tryggare trafikk over
heile landet.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:45:51]: Jeg takker stats­
råden for svaret, som det var en del positivt i, men det
går mye på kontroller og fart. UP har økt antallet kontrol­
ler i 2008 med 10 pst., og det har vært fokusert mye på
fart. Men statsråden sa forholdsvis lite om vedlikehold,
etterslep på vedlikehold og etterslep på investeringer.
Jeg synes statsråden også bør være med og gripe inn
når det gjelder traséer, der forskjellige foreninger nå anker.
I avisen Glåmdalen kan vi senest i dag lese om rv. 2, der
19 personer anker. Det er klart at det ikke er bra at vi bru­
ker så lang tid på å velge en trasé. Dette må bestemmes
raskere. Det samme gjelder for E6. Jeg håper at statsråden
vil gripe inn der, slik at vi ikke får en stopp i den gode
jobben som gjøres på E6, på grunn av at en ikke blir enig
om trasévalg. Kan statsråden si noe om trasévalget på rv. 2
og E6?
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:46:57]: Når det
gjeld ankesakene, ligg dei hjå ein annan statsråd. Derfor
er det problematisk for meg å gå så mykje inn på dei di­
rekte. Men på generelt grunnlag er eg samd i at det er vik­
tig å få planprosessane til å gli godt, slik at prosjekt ikkje
vert trekte ut i tid. Når det gjeld E6, handlar det fyrst og
fremst om at ein får ei samanhengjande utbygging, som
er viktig i dette prosjektet. Rv. 2 har hatt ei ganske lang
fartstid fordi ein på det grunnleggjande området ikkje har
kome til einigheit lokalt. Derfor vil eg igjen understreke
behovet for gode lokale prosessar, for der ein gjer dei lo­
kale avklaringane, der dei lokale prosessane er gode, vil
som regel òg prosessane vidare i systemet gå betre. Så
her ligg det eit ansvar både lokalt og på oss sentralt for å
leggje alle krefter i avklaringane.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:48:03]: På forrige
spørsmål sa statsråden at hun var meget opptatt av jernba­
ne, og det er bra. Men jeg går ut fra at statsråden også er
veldig opptatt av veinettet vårt. For f.eks. Hedmark, som
ikke har muligheter til å frakte gods verken med fly eller
til sjøs, er veinettet meget viktig. Spørsmålet mitt vil da
være: Hvor viktig synes statsråden at veinettet f.eks. i Hed­
mark er, og hvor mye penger vil det være til samferdsel, og
spesifikt til Hedmark, i den pakken som kommer 26. ja­
nuar? For det er klart at vi trenger penger. Det er et stort
etterslep på vedlikehold, og det er et stort etterslep på in­
vesteringer. Det er mange ulykker. Hedmark er det fylket
i landet med flest drepte i trafikken. Vi har mange alvor­
lige ulykker, vi har mange mindre ulykker, og vi trenger
penger til vedlikehold og investeringer.
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:49:04]: Spørsmå­
let om kva som kjem i pakka den 26., har eg allereie fått
fleire gonger før i dag. Svaret mitt må dessverre bli det
same: Det svaret får ein ikkje i salen i dag. Det kjem ein
tilbake til den 26.
Til spørsmålet om vedlikehaldsetterslep og behov: Det
er eit enormt behov på vegnettet i heile landet. Det er godt
dokumentert. Heldigvis har me no ei regjering som har
auka løyvingane til veg på ein heilt annan måte enn me
har sett tidlegare. Det har Regjeringa òg varsla at me skal
fortsetje å gjere. Det vil kome både Hedmark og heile lan­
det til gode, for vegnettet er blodåra i heile transportsy­
stemet. Det er over alt, frå den minste plass til den stør­
ste by i alle fylke, i alle bygder, i alle byar, og det bind
landet vårt saman. Jernbana er kjempeviktig for å avlas­
te vegnettet og for ein miljøvenleg transport, men det er
klart at vegnettet vårt er heilt essensielt for at landet vårt
skal fungere.
S p ø r s m å l 5
Jan Bøhler (A) [11:50:25]: Jeg vil stille følgende
spørsmål til samferdselsministeren:
«På 3 av 4 dager i første arbeidsuke på nyåret har
det i morgenrushet vært store problemer i togtrafikken i
Oslo­området. Da direktøren for Jernbaneverket kommen­
terte dette 7. januar, sa hun at arbeidet for å hindre feil
og forsinkelser vil ta atskillige år. Stortinget bevilget i
juni 2008 ekstra midler til Jernbaneverkets vedlikehold i
Oslo­området for raskest mulig å forbedre situasjonen.
Hva vil statsråden gjøre for å forsikre seg om at togreis­
ende i Østlandsområdet ikke skal oppleve kaos i flere år
framover?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:50:59]: Som eg
tidlegare har uttala både i Stortinget og i andre fora, er
eg ikkje nøgd med den utviklinga som har skjedd når det
gjeld punktlegheit og regulariteten i togtrafikken. Ikkje
minst gjeld dette for togtrafikken i Oslo­området. Denne
utviklinga er uheldig, og ho svekkjer tilliten til toget. Den
nedslitne skjenegangen og gamle signal­ og sikringsanlegg
som burde vore utskifta for lang tid sida, er i stor grad årsa­
ka til dette. På toppen kjem at det i dei siste åra har vore ein
stor trafikkauke -- som er svært ynskt -- med ei svært høg
utnyttingsgrad av jernbanekapasiteten, samstundes med at
14. jan. -- Ordinær spørretime
1802 2009

det går føre seg eit utbetringsarbeid i Oslotunnelen og store
anleggsarbeid i Vestkorridoren. Den store trafikkmengda,
særleg i rushtrafikken, gjer at konsekvensane av feil som
oppstår, vert ekstra store i Oslo­området.
I tillegg til ei ekstraløyving på 100 mill. kr i 2008 er det
i 2009­budsjettet løyvd 220 mill. kr til vidareføring av ut­
betringsarbeidet som no går føre seg i Oslotunnelen. Dette
utbetringsarbeidet vil ha positiv verknad for togtrafikken
etter kvart som det vert ferdigstilt. I tillegg til sjølve tun­
nelen er det òg naudsynt å føreta store fornyingar av jern­
banestrekninga mellom Etterstad og Lysaker som inngår i
det me kallar Osloprosjektet. Jernbaneverket arbeider no
med ein hovudplan for dette omfattande fornyingsarbei­
det, som eg vil kome tilbake til i samband med Nasjonal
transportplan 2010--2019.
Som sagt, driftsstabiliteten i togtrafikken vil verte betre
etter kvart som utbetringa av Oslotunnelen vert ferdig, men
den store endringa vil kome fyrst når heile Oslo­prosjek­
tet, saman med anleggsarbeidet i Vestkorridoren, er ferdig
etter planen i 2011. Dette er eit arbeid som har stort fokus
hjå samferdsleministeren og hjå Regjeringa. Det er navet
i jernbanetrafikken me snakkar om her. Eg følgjer dette
arbeidet tett, og eg skal gjere alt eg kan for å få trafikken
på skjenene, bokstaveleg talt.
Jan Bøhler (A) [11:52:58]: Jeg takker statsråden for
et godt svar. Vi pleier jo å ha gode nyttårsforsetter, og i
så måte var det en dårlig start, noe sikkert statsråden er
enig i, med disse innstillingene tre av fire dager i første
arbeidsuke på nyåret. Det jeg er opptatt av, når Jernbane­
verkets direktør understreker at det vil ta år å få til en opp­
rustning som virkelig vil forebygge de store innstillingene
og problemene, er at det er viktig å kombinere opprust­
ningen med et veldig stort trykk på det daglige vedlike­
holdet. For det er jo åpenbart at når det gjelder slike ting
som signalfeil, kjøreledninger som faller ned, og stivfros­
ne kabler, er det vanskelig for togpassasjerer å forstå at
man ikke kan følge bedre med på slike utsatte punkter og
ha større trykk og større årvåkenhet i forhold til å følge
med fra dag til dag på punkter i nettet hvor det klikker. Så
det er et godt svar å si at det vil ta år, men jeg er opptatt
av å spørre statsråden om hun føler at det er nok trykk på
den daglige oppfølging av de utsatte punkter.
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:54:10]: Det spørs­
målet som representanten no tek opp, har vore tematisert
i samtaler med Jernbaneverket. Det som har vist seg når
ein no har gått inn i Oslotunnelen, som er det vanskele­
gaste punktet her, er at ein etter kvart som ein går inn og
begynner å jobbe, ser større manglar enn det ein såg føre
seg på førehand. Det viser igjen at det er fyrst no etter at
denne regjeringa har teke over, at ein verkeleg går inn i
denne materien. Så kan ein frå opposisjonen si side seie
at me peikar tilbake. Det skal eg la vere å gjere, men det
er klart at her har ein avdekt at òg i det daglege vedlike­
haldet har det vore så store forsømingar at det oppstår feil
på plassar der ein rett og slett ikkje trudde at feil skul­
le oppstå. Det vert lett det same som skjer på rasområde
-- raset går der ein ikkje trur det kjem. Det er noko av det
same ein opplever på jernbaneområdet. Men ein fokuse­
rer mykje på dette, og det er stilt midlar til disposisjon for
Jernbaneverket -- fullt ut det ein har ynskt seg -- i budsjet­
tet for òg å kunne fokusere på det daglege vedlikehaldet i
større grad enn tidlegare.
Jan Bøhler (A) [11:55:15]: Jeg er glad for det, og glad
for at statsråden engasjerer seg så konkret. Noen av disse
feilene som har vært nå på nyåret f.eks., har jo vært kjø­
reledninger, stivfrossen kjøreledning eller kabel ved Lille­
strøm, det har skjedd ute ved Kolbotn -- det har vært også
andre steder på nettet enn bare i selve Oslotunnelen. Det
er jo vanskelig å skjønne at man ikke f.eks. er vant til kul­
degrader og at kabler kan fryse osv., og at man ikke har et
opplegg for å sikre sånne ting. Så det jeg lurer på, er om
det hadde vært en tanke, når vi ser trykket på det løpende
vedlikehold -- det er understreket av statsråden etter det jeg
vet, ved flere møter, såkalte innkallinger på teppet, i løpet
av de par siste årene -- å se på flere tiltak i forhold til å øke
trykket, f.eks. en uavhengig evaluering av Jernbaneverkets
rutiner når det gjelder det løpende vedlikeholdet, og se om
det er god nok kvalitet rett og slett på det arbeidet i dag.
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:56:23]: For å få
maksimalt trykk på arbeidet i Oslo­området har det vore
nedsett ei eiga arbeidsgruppe som har hatt dette som dedi­
kert arbeidsområde. Til dei møta som representanten viser
til: Det har ikkje vore innkalling på teppet, det har vore
møte rett og slett for gjensidig informasjonsutveksling og
for å oppdatere statsråden på stoda. Men det får lett ei slik
vinkling i media -- eg ser det.
Eg har ikkje sett behovet for ei evaluering av arbeids­
metodikken, men i og med at representanten tek dette opp
her i Stortinget, skal eg ta ein gjennomgang frå departe­
mentet si side for å sjå om det er noko som kan gjerast for
å arbeide smartare eller på andre måtar med det daglege
vedlikehaldet for å kunne førebyggje det me dessverre har
sett for mykje av no i tida etter nyttår.
S p ø r s m å l 6
Øyvind Halleraker (H) [11:57:35]: Mitt spørsmål til
samferdselsministeren er følgende:
««Vossapakken» er et høyt prioritert prosjekt i Horda­
land med stor lokal deltakelse gjennom bl.a. brukerfinan­
siering. Prosjektet oppgis å være klart til realisering av
involverte parter.
Hva er grunnen til at Regjeringen i disse krisetider ikke
fremmer saken om «Vossapakken» for Stortinget?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:58:11]: Eg viser
til mitt svar av 21. november 2008 på spørsmål nr. 261
frå stortingsrepresentant Halleraker om framdrift i denne
saka. Eg svara då at kvalitetssikringa ikkje var avslut­
ta, men at eg sjølvsagt ville fremje saka for Stortinget så
snart det lét seg gjere. Dette står eg fast ved, og for å vere
meir konkret: Eg tek sikte på å fremje saka for Stortinget
i vårsesjonen.
14. jan. -- Ordinær spørretime 1803
2009

Øyvind Halleraker (H) [11:58:31]: Jeg takker for
svaret, som jo var rimelig kort.
Det som er underlig i denne saken, er at Vegdirekto­
ratet signaliserer til samarbeidsparter som kommuner og
fylkeskommuner at alt er klart, og at det ikke er behov for
avklaring med hensyn til bompengeinnretning og eventu­
elt mulige tiltak for å bedre inntjeningen. I en situasjon
hvor landet bør støvsuges for byggeklare prosjekter, er det
jo nettopp å få slike gryteklare saker som dette raskt til
avklaring, som bør prioriteres. Så da blir mitt kanskje like
korte spørsmål til statsråden: Er statsråden fornøyd med
tempoet i denne saken?
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:59:20]: Svaret på
det spørsmålet er nei, og som oppfølging på det spørsmå­
let kan eg seie at Statens vegvesen, Vegdirektoratet, er in­
vitert til eit møte på mitt kontor for at me skal få klarlagt
framdrifta og få saka på sporet. Så statsråden er utolmodig
etter å få lagt fram denne saka, og eg kjem til å ha stort
fokus på det.
Øyvind Halleraker (H) [11:59:46]: Det var et positivt
svar.
Jeg vil også vektlegge et annet forhold. E16 er en av
våre viktigste stamveger øst--vest, som også involveres i
Vossapakken. Voss sentrum er jo overbelastet med tung­
trafikk. Dessverre skjedde det også en dødsulykke der
i høst, i uoversiktlige og trange gater. Så både tunne­
len bak Vossevangen og utbedringen av vegen ned Skjer­
vet vil være viktig å få på plass før Hardangerbrua står
ferdig.
Er statsråden opptatt av at sammenhengen mellom
disse to store prosjektene er viktig, og vil hun gjøre det
som står i hennes makt for å utnytte synergien i disse to
prosjektene?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:00:38]: Det er jo
ingen tvil om at det her er samanhengar som det er vik­
tig å ha i fokus. Men det aller viktigaste med Vossapak­
ka er at utbygginga vil fjerne ein av dei dårlegaste stam­
vegsstrekningane vi har i dette landet. Situasjonen i Voss
sentrum er uhaldbar, og det hastar å få gjort noko før
det skjer fleire alvorlege ulukker. Så det eg vil ha aller
størst fokus på, er å få prosjektet fram og få avløyst
desse håplause strekningane med ny, god og sikker veg.
Så ligg det sjølvsagt, som representanten tek opp, ei kop­
ling inn mot det andre store prosjektet. Det ligg der na­
turleg og vil falle naturleg inn når me berre får prosjektet
realisert.
S p ø r s m å l 7
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:01:39]:
«Det er en hyggelig utvikling at flere og flere velger å
pendle med tog. Dessverre opplever mange dagpendlere
at togene ikke kommer og går når de skal.
Er det et mål for statsråden at togene kommer og går
når det er angitt i rutetabellen?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:01:57]: På dette
spørsmålet kunne eg ha gitt eit veldig kort svar -- og berre
sagt ja. Men eg skal med respekt for både representanten
og for Stortinget seie litt meir enn det.
Det er sjølvsagt eit grunnleggjande kjenneteikn ved eit
godt togtilbod at toga kjem og går slik det er annonsert i
rutetabellen. Som eg sa i mitt svar på spørsmålet frå re­
presentanten Bøhler, er eg ikkje nøgd med den utviklin­
ga me har hatt dei siste åra når det gjeld forseinkingar i
togtrafikken. Denne utviklinga er negativ, og den svekkjer
tilliten til toget.
Eg kan forsikre representanten Holten Hjemdal om at
å få til ein meir punktleg togtrafikk er eit viktig mål for
meg. Som eit overordna mål overfor Jernbaneverket er det
sett krav om at minst 90 pst. av alle tog skal vere i rute til
endestasjonen. For lokaltog, Flytoget og regiontoga i inter­
citytriangelet Skien--Halden--Lillehammer vert toga rekna
som forseinka når dei kjem meir enn fire minutt for seint
fram til endestasjonen. For andre regiontog, for fjerntoga
og godstrafikken er grensa sett til seks minutt. Denne mål­
setnaden har vist seg vanskelegare å oppnå for dei fleste
togstrekningane dei siste åra.
Som nemnt i mitt svar på spørsmål frå representan­
ten Bøhler, er hovudårsaka til dette at Jernbaneverket på
mange strekningar slit med ein gamal og nedsliten jernba­
neinfrastruktur der det er behov for meir omfattande for­
nyingar enn det som har vore gjort over mange år. Ikkje
minst gjeld dette i Oslo­området, som er navet i det nors­
ke jernbanenettet og som har størst betydning for om ru­
tetabellen kan haldast for dei fleste toga. Det viktigas­
te denne regjeringa kan gjere i denne samanhengen, er å
foreslå auka løyvingar til vedlikehald og fornying av jern­
banenettet. Samla for heile perioden 2006--2009 har det
under denne regjeringa vorte løyvd om lag 1,1 milliardar
kr meir til drift og vedlikehald enn det som det tidlega­
re vart lagt opp til for planperioden 2006--2009, medan
den samla løyvinga til Jernbaneverket, medrekna inves­
teringar, er 615 mill. kr høgare enn det Stortinget ved­
tok i samband med Nasjonal transportplan for perioden
2006--2009.
Sjølv om me har kome godt i gang med å ruste opp
jernbanenettet, står det att mykje arbeid for å nå målet om
ein meir driftsstabil togtrafikk, samstundes med å få auka
kapasiteten i jernbanenettet for å få overført meir trafikk
frå veg til jernbane. Dette er eit viktig arbeid som Regje­
ringa vil kome tilbake til i samband med Nasjonal trans­
portplan for 2010--2019. Det gledelege i den situasjonen
me er i, er at mange fleire vel å bruke jernbane. Problemet
er at det legg ytterlegare press på eit nedslite nett. Så det
hastar med å kome vidare. Me er komne i gang, men, som
sagt, her står det att veldig mykje viktig arbeid.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:04:48]:
Jeg takker for svaret.
Jeg synes det er betryggende at samferdselsministeren,
som kunne ha gitt et kort svar, velger å gi et litt mer grun­
dig svar, og at man er opptatt av at toget skal være presist
-- det er mange togpendlere som ikke opplever det i sin
hverdag.
14. jan. -- Ordinær spørretime
1804 2009

I Smaalenenes Avis 3. januar kan vi lese at tog 156,
som skal gå fra Knapstad stasjon 06.43, ikke har vært
presist siden februar 2007 -- og det er jo en stund siden.
Rundt 40 pendlere har i 2008 stått og ventet i til sammen
24 timer på jernbanestasjonen. Det er jo slik at østre linje
har en fjernstyring, og derfor må det krysses på betjente
stasjoner. Disse pendlerne ønsker ganske enkelt en ruteta­
bell som forteller at toget kommer når det kommer. Man
er villig til å være med på å endre tabellen slik at toget
kommer når det kommer, og ikke slik det er i dag, at det
kommer på tider det ikke skal komme.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:05:55]: Eg får håpe
at toget kjem når det kjem. Det som er målet, er at det
kjem når det står i rutetabellen at det skal kome. Det er
heilt klart ei utfordring. Det eg oppfattar at representanten
seier, er at ein bør vurdere å endre rutetabellen i forhold
til det ein ser ein greier å levere. Det er eit godt og kon­
struktivt innspel. Eg meiner NSB bør vurdere om det bør
gjerast endringar, for eg skjøner irritasjonen og frustrasjo­
nen hos folk når dei må stå i vintermørkret og kulden og
vente på eit tog som ikkje kjem når det er annonsert. Så
det er eit innspel å vurdere.
Så er det sjølvsagt slik at alt heng saman med alt. I Os­
lo­området er rutene så tette og toget går så ofte at det å
begynne å forandre i ein ende, ofte vil føre til ein domi­
noeffekt i heile systemet. Så om moglegheita er der for å
gjere store endringar, kan eg ikkje svare på her og no, men
det er i alle fall eit konstruktivt innspel.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:07:04]:
Jeg er glad for de signalene som statsråden nå kommer
med. Det er klart at alt henger sammen med alt, men
det å be NSB vurdere en endring av denne rutetabellen,
er mulig. Det er venterom på stasjonen før og stasjonen
etter, og den bufferen som legges inn, bør legges inn der,
slik at disse 35--40 pendlerne slipper å stå ute i all slags
vær. De sier de har det fint om våren og sommeren, men
det er litt ufyselig når været ikke er helt godt. Skal vi få
flere over på tog, så er jo den beste PR­en at vi har for­
nøyde kunder. Vi må ha flere pendlere over på tog med
tanke på de klimautfordringene vi står overfor. Det er jo
en viktig del av klimaforliket, som bl.a. Kristelig Fol­
keparti gikk inn for sammen med Regjeringen for to år
siden.
Er det slik at statsråden vil følge opp denne saken
overfor NSB?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:08:07]: Eg opple­
ver at både Kristeleg Folkeparti og representanten er kon­
struktivt opptekne av å gjere noko positivt for togpendla­
rane. Det er ei målsetjing som eg absolutt deler. Eg skal
ta med meg det forslaget som har kome her i dag, og
skal sjekke med NSB om moglegheitene er der. Eg kan
ikkje love positiv respons, men eg kan love at eg skal ta
det opp. Så får me kome tilbake på eigna måte når svaret
kjem.
S p ø r s m å l 8
Frå representanten Bendiks H. Arnesen til forsvarsmi­
nisteren:
«Stortinget har i langtidsplanen for Forsvaret bestemt
at Bardufoss flystasjon skal utvikles som hovedbase for
helikopter i Forsvaret, og at 334­, 337­ og 339­skvadro­
nen skal organiseres under en felles ledelse på Bardufoss
flystasjon. Jeg er også kjent med at mottak av det nye
enhetshelikopteret NH90 starter høsten 2010.
Hva gjøres for å planlegge og forberede utviklingen
av Bardufoss flystasjon som hovedbase for Forsvarets
fremtidige helikopterstruktur?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsett.
S p ø r s m å l 9
Ivar Kristiansen (H) [12:08:56]: Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til miljø­ og utviklingsministeren:
«Celsa Armeringsstål har nylig investert betydelige
beløp i ny miljøteknologi, som gir store miljøgevinster. Ny
teknologi gir samtidig en viss kapasitetsøkning som kan
medføre økte CO 2 ­utslipp.
Vil de samlede utslipp av klimagasser påvirkes ved at
kvotereserven for høyeffektive varmekraftverk utvides slik
at nye installasjoner i prosessindustrien også kan få til­
gang på gratiskvoter i inneværende kvoteperiode, forutsatt
at økningen dekkes inn gjennom redusert salg fra statens
side?»
Statsråd Erik Solheim [12:09:43]: Jeg takker for
spørsmålet, som er veldig viktig for folk i Helgeland.
Samfunnet står overfor store klimautfordringer. Regje­
ringens utgangspunkt for innføring av et kvotesystem for
utslipp av klimagasser har vært et ønske om å dreie sam­
funnet i en mer miljøvennlig retning. Et ledd i dette arbei­
det er å gjøre det mindre lønnsomt å forurense. Forurenser
betaler­prinsippet tilsier at kostnadene med å gjennomfø­
re den nødvendige miljøpolitiske omstillingen i Norge bør
dekkes av de forurensende virksomhetene.
Dette er bakgrunnen for at Regjeringen ikke har øn­
sket å tildele gratiskvoter fra en generell kvotereserve.
Slike gratiskvoter vil bidra til å stimulere investeringer i
virksomheter med betydelige klimagassutslipp. I tillegg er
det slik at det koster samfunnet noe å tildele gratiskvoter.
Jo flere gratiskvoter staten gir til forurensende virksom­
heter, desto større byrder må bæres av folk flest eller av
næringsvirksomhet som ikke forurenser.
Når det er sagt, er det riktig at størrelsen på en kvote­
reserve i utgangspunktet ikke har noe å si for det samle­
de utslippsnivået innenfor EUs kvotesystem. Forutsetnin­
gen er at den totale mengde kvoter som tildeles, ikke blir
endret. Dersom økt vederlagsfri tildeling motsvares av re­
dusert salg av kvoter, vil de samlede utslippene innenfor
EUs kvotesystem ikke påvirkes.
14. jan. -- Ordinær spørretime 1805
2009

Jeg viser for øvrig til at Regjeringens forslag til endrin­
ger i klimakvoteloven nå er til behandling i energi­ og mil­
jøkomiteen. Jeg har i den forbindelse fått en rekke spørs­
mål fra komiteen bl.a. vedrørende Celsa og etablering av
en generell kvotereserve. Jeg vil selvsagt besvare disse og
komme tilbake til alle sider ved dette i den forbindelse.
Ivar Kristiansen (H) [12:11:24]: Jeg takker statsråden
for svaret, som egentlig var veldig klart.
Statsråden bekreftet at redusert salg av statlig kvote vil
bety at man ikke får et totalt sett økt utslipp dersom man,
som alle andre land i Europa, har en reservekvote. Det
betyr at statsråden på mange måter indirekte gir en åpning
for at man også i Norge kan få på plass en kvotereserve
som gjør det motsatte av det statsråden er inne på, nem­
lig premierer et par av de selskapene i Norge som blir be­
rørt, hvis nedleggelse vil bety økte klimautslipp -- selskap
som har investert svært mye penger i miljøteknologi. Det
er samtidig et oppfølgingsspørsmål til statsråden -- om han
åpner for å få på plass en norsk kvotereserve, på samme
måte som alle andre land i Europa.
Statsråd Erik Solheim [12:12:28]: Celsa­saken er jo
en veldig spesiell sak, fordi Celsa har gjennomført en in­
vestering på 300 mill. kr -- tror jeg det er -- i miljøtiltak, som
vi alle er glade for, og som er en stor positiv begivenhet,
bl.a. for å redusere utslipp av kvikksølv. Sånn sett er det en
spesiell sak. Men det det er vanskelig for Norge å gjøre,
er så å si å spesialsy eller skreddersy en ordning for å løse
Celsa­saken i et generelt kvotesystem. Det er det all grunn
til å tro at ESA ikke vil akseptere, jf. også den dialogen vi
har hatt med ESA nå over lang tid, og som også er en av
grunnene til at det har tatt tid å få på plass hele kvotere­
serven. Så vi må se på om det finnes andre muligheter for
å gi noen form for støtte eller assistanse til Celsa. Men vi
kommer ikke bort fra at forurenser betaler­prinsippet til­
sier at de som forurenser, bør betale, og derfor bør kvotene
selges, og at i det øyeblikket man gir ut kvoter gratis, så er
ikke det gratis, slik en del har lett for å tro. Det er i realite­
ten bare å overføre regningen fra forurensende virksomhet
over på enten ikke forurensende næringsvirksomhet eller
på den alminnelige mann og kvinne.
Ivar Kristiansen (H) [12:13:48]: Jeg takker igjen for
svaret, som jeg syns er positivt for muligheten for å åpne
for en kvotereserve som ikke skal føre til økte CO 2 ­utslipp
totalt.
Jeg er også helt enig med statsråden i at prinsip­
pet om forurenser betaler skal gjelde, men det må være
samme spilleregler innenfor et felles konkurransemarked.
Jeg oppfatter også svaret slik at statsråden tar inn over seg
at her må vi finne løsninger nettopp for Celsa. Naturlig
nok er det ikke noen som etterspør spesialløsning for ett
enkelt selskap.
Jeg går ut fra at statsråden er helt enig i at hvis vi ikke
får på plass en løsning nettopp spesielt for Celsa Arme­
ringsstål, kan man nesten forutsi at det vil gå en ny anke
inn til ESA, en anke som det nesten er like forutsigbart at
staten kommer til å tape og selskapet kan vinne. Ser stats­
råden de ulemper dette kan føre til for norsk klimapolitikk
og for hele den norske industrien totalt sett?
Statsråd Erik Solheim [12:14:55]: Jeg vil overhodet
ikke forskuttere hva som vil skje videre i denne saken, ver­
ken hva Regjeringen vil gjøre eller -- og langt mindre -- hva
som vil komme av anker rundt en eventuell behandling i
EU­systemet.
Jeg vil bare henvise til at det foreligger en rekke spørs­
mål på dette området som vil bli besvart, og det vil bli
god anledning til dialog med miljø­ og energikomiteen på
dette området i den nærmeste framtid.
S p ø r s m å l 1 0
Vera Lysklætt (V) [12:15:33]: Mitt spørsmål går til
miljø­ og utviklingsministeren:
«I løpet av perioden 2004--2008 har forurensningen i
Øst­Finnmark av tungmetaller fra Nikel­anlegget blitt fem­
doblet i forhold til de 15 foregående årene, ifølge målinger
foretatt av SFT. Situasjonen er svært bekymringsfull.
Hva vil statsråden nå gjøre for å øke presset på å få
redusert disse utslippene?»
Statsråd Erik Solheim [12:16:00]: La meg først si at
jeg setter veldig stor pris på at representanten Lysklætt
bringer opp denne utrolig viktige saken. Det er sterkt be­
kymringsfullt det som påpekes her, nemlig at det er blitt en
femdobling av utslippene. Det er også veldig bra at Stor­
tinget følger godt med på utviklingen av moderniserings­
prosjektet ved nikkelverkene i Petsjenga på Kola, og der­
med bidrar til å holde oppe det politiske trykket i saken.
Jeg viser også til det svaret jeg gav på skriftlig spørsmål
om saken den 11. juni i fjor. Det er også redegjort mer
grundig for status i saken i budsjettproposisjonen for 2009.
Avtalene som ble inngått i 2001, hadde som mål å redu­
sere utslippene av svoveldioksid og støv med tungmetaller
fra nikkelverkene i Zapolyarny og Nikel til nivåer som sik­
ret helsen, og som naturen på begge sider av grensen kunne
tåle. Forutsetningene nå er at de fastsatte miljømålene om
90 pst. reduksjon i utslippene skal være nådd i 2010. Eier­
skifter i selskapet, tidkrevende utredning av ulike tekniske
løsninger og strategiske vurderinger om framtidig struk­
tur for nikkelindustrien på Kola har gjort at prosjektet er
blitt utsatt og nå neppe kan gjennomføres innen tidsfris­
ten. Miljøgevinsten ved det norskstøttede moderniserings­
prosjektet ser derfor ikke ut til å bli realisert.
Norilsk Nikel­konsernet har vedtatt å bygge brikette­
ringsanlegget i Zapolyarny, men det foreligger ikke noe
formelt vedtak om hva som skal skje med smelteanlegget
i Nikel. Miljøvirkningene av alternative løsninger er ukla­
re, selv om representanter for selskapet forsikrer om at de
alternative løsningene vil møte de norske miljøkravene.
I mellomtiden har utslippene av svovel minket, mens
nedfallet av tungmetaller fra virksomhetene på Kola har
økt betydelig. Jeg er enig med representanten Vera Lys­
klætt i at dette er svært bekymringsfullt og selvsagt stikk
i strid med norske interesser.
14. jan. -- Ordinær spørretime
1806 2009

Denne utviklingen har vært kjent en tid, og nors­
ke myndigheter har gjentatte ganger tatt problemet opp
med russiske myndigheter, både gjennom brev og i flere
møter på politiske nivå, sist på møtet i Den norsk­russiske
miljøvernkommisjonen i forrige måned.
Det er naturlig at det økte nedfallet av tungmetaller
over Øst­Finnmark uroer befolkningen. Fylkesmannen i
Finnmark har derfor arrangert folkemøte om situasjonen.
Det gis kostholdsråd, bl.a. når det gjelder inntak av reins­
dyrkjøtt, og det skal settes i gang utvidede undersøkel­
ser av bær og kjøtt med tanke på tungmetaller og andre
miljøgifter.
Det er Norilsk Nikel­konsernet og russiske myndighe­
ter som har ansvaret for at utslippene fra nikkelverkene på
Kola reduseres til et nivå som mennesker og miljø kan tåle.
På vår side har vi styrket miljøovervåkingen i grenseom­
rådene fra 2008. Opptrappingen fortsetter i år, med etab­
lering av nye luftmålestasjoner for måling bl.a. av tung­
metaller, og omfatter også styrket samarbeid med russiske
myndigheter. Dette vil gi oss et bedre grunnlag for å fort­
sette trykket mot selskapet og russiske myndigheter, slik
at sluttresultatet kan bli tilfredsstillende også for norske
interesser.
La meg også si at det skader overhodet ikke -- tvert
imot -- at disse sakene bringes opp i Stortinget. Det bi­
drar nettopp til det trykket som må være mot russiske
myndigheter og selskapet, for at dette skal bli forbedret.
Vera Lysklætt (V) [12:19:19]: Jeg takker statsråden
for svaret.
Jeg har følgende oppfølgingsspørsmål: Folk i Øst­Finn­
mark generelt, i Sør­Varanger og i Pasvikdalen spesielt, er
bekymret. Det håper jeg at miljøvernministeren skjønner.
Det er av hensyn til dem jeg tok opp denne saken, både i
juni i fjor og nå i dag igjen, ettersom vi nå nylig har fått
nye opplysninger om dramatiske utslippsøkninger.
Tungmetaller kan være svært helseskadelig for men­
nesker, og konsentrasjonene øker gjerne i næringskjeden.
Hvordan mener miljøvernministeren at befolkningen som
bor i denne delen av Finnmark, som har stor forurensning,
skal forholde seg til å innta f.eks. reinkjøtt, bær og fisk,
som i dag er en viktig del av kostholdet til alle som bor
her?
Statsråd Erik Solheim [12:20:08]: Det er to forskjel­
lige måter å angripe dette problemet på. Det ene er hva
vi kan gjøre av ensidige tiltak på norsk side, dvs. foreta
målinger, overvåke situasjonen og gi kostholdsråd. Den
sterke anbefalingen til folk i området hvor dette nedfallet
kommer, er å følge de kostholdsråd som norske myndig­
heter gir. De er basert på faglige vurderinger og ikke på
politisk synsing fra miljøvernministerens side. Den sterke
anbefalingen er å følge de rådene som gis. Vi skal sørge
for at best mulig informasjon er tilgjengelig, at det foretas
målinger og at folk får oppdaterte råd.
I tillegg må vi øke trykket mot russiske myndigheter
for å hindre dette nedfallet. Vi må altså arbeide med to ting
samtidig -- både med det vi kan gjøre i Norge, og med et
økt politisk trykk mot Russland.
Vera Lysklætt (V) [12:21:02]: Jeg takker også for
dette svaret. Jeg har et siste oppfølgingsspørsmål.
Om et år går fristen ut for Nikel­verket til å benytte
seg av de 270 mill. kr som Norge bevilget i 1990, og som
skulle gå til rensing av dette anlegget. Disse pengene står
fortsatt ubrukt. Norge har i årevis forsøkt å få russerne til
å redusere forurensningen fra Nikel­verket, men har altså
ikke nådd fram. Hva tror statsråden er årsaken til det? Og
hvilke nye tiltak vil Regjeringen iverksette for å få til en
løsning?
Statsråd Erik Solheim [12:21:36]: Det står selvsagt
ikke til å nekte at russisk næringsliv og russiske myndig­
heter tar kommersielle og politiske beslutninger basert på
sine egne interesser eller sin egen oppfatning av situasjo­
nen. Det er synspunkter som vi kan være svært uenig i,
og er for så vidt en parallell til en annen sak som Venstre
også har vært engasjert i, nemlig Sellafield. Vi hadde den
fremste ekspertisen i Oslo i går. Også britiske myndighe­
ter og kommersielle selskaper tar beslutninger vi er uenig
i. Vi gjør vårt ytterste for å påvirke både russiske og britis­
ke myndigheter. Det er ikke sammenlignbare situasjoner,
men det tas beslutninger som vi ikke er enig i, og vi gjør
vårt ytterste for å påvirke dem.
Vi har når det gjelder Russland, også stilt betydelige
pengesummer til rådighet for å kunne lette situasjonen,
men pengene står altså ubrukt. Vi må videre se på om disse
pengene kan komme til anvendelse, eller om det ikke er
tilfellet. Men vi har ingen mulighet til instruksjon, verken
i Moskva, London eller andre steder.
S p ø r s m å l 1 1
Frå representanten Harald T. Nesvik til helse­ og om­
sorgsministeren:
«Helseministeren trakk frem behovet for forbedret fore­
bygging i helsevesenet under styringsdialogkonferansen
i Steinkjer. Diabetesproblematikken ble brukt som et
eksempel.
Kan statsråden gi en begrunnelse for hvorfor Regjerin­
gen ikke har fulgt opp den nasjonale diabetesstrategien
med de nødvendige midler i 2009, nettopp for å øke det
forebyggende arbeidet, for dermed å forhindre senkompli­
kasjoner og unødvendig lidelse for personer som lider av
diabetes?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsett.
S p ø r s m å l 1 2
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:22:51]: Jeg har føl­
gende spørsmål til justisministeren:
«I Politiforum nr. 12, 2008, er det en artikkel om norsk
politi og vanskelighetene rundt samarbeid med andre lands
politi. Det vises der til en sak dansk politi jobbet med,
hvor norsk politi ikke bistod på en måte som ivaretok
deres ønske. Politidirektøren sier blant annet: «Det er svært
14. jan. -- Ordinær spørretime 1807
2009

uheldig dersom manglende tilgang på spanere fører til at
kriminelle forhold ikke følges opp slik de burde.»
Deler statsråden direktørens bekymring, og hvilke til­
tak bør iverksettes for å ta tak i problemet?»
Statsråd Knut Storberget [12:23:25]: Politidirektora­
tet har fått opplyst fra Oslo politidistrikt at framstillingen i
artikkelen i Politiforum ikke er dekkende for situasjonen.
Det har vi også opplevd tidligere. Etter at Tollvesenet på
Svinesund hadde foretatt kontroll av den angjeldende trai­
ler og ikke funnet narkotika, hadde politiet hele tida kon­
troll over bilens bevegelser. Dansk politi ble også holdt
orientert.
På området spaning, som for andre viktige politigjø­
remål, dreier problemstillingen seg bl.a. om tilgang på
aktuelt personell -- og politiet trenger mer personell.
En av utfordringene her er bl.a. de strenge krav som ar­
beidsmiljøloven stiller til arbeidsfrie perioder. For den ak­
tuelle kategorien polititjenestemenn er det i en egen særav­
tale om arbeidstidsbestemmelser avtalt unntak fra lovens
hovedregel om minst 11 timers arbeidsfri i løpet av 24
timer. Disse unntakene gir mulighet til å benytte tjeneste­
mennene til overtidsarbeid, forutsatt at kravene til helse,
miljø og sikkerhet er ivaretatt, i større grad enn om kun
lovens hovedregel skulle vært lagt til grunn.
I tillegg dreier dette seg også om hvordan tjenesten
organiseres i form av tjenestelister og tjenesteordninger,
og det dreier seg om tilgjengelighet på tjenestemenn til å
utføre overtidsarbeid på fritiden.
Jeg deler politidirektørens vurderinger i artikkelen i
Politiforum. I likhet med politidirektøren forutsetter jeg at
ledelse og fagforening i berørte politidistrikt og særorgan
samarbeider for å finne fram til ordninger som innenfor
gjeldende bestemmelser best mulig ivaretar behovet for
tilgjengelig personell og kompetanse. Videre er det viktig
at det foretas en fortløpende vurdering og evaluering av
bestemmelsene som regulerer arbeidstidsordningene, som
grunnlag for eventuelle endringer.
Så vil jeg også føye til at alle de tiltak som nå iverkset­
tes for å få mer politikraft ut, er tiltak som også vil bidra til
at vi lettere kan drive så avansert etterforskning, bl.a. spa­
ning, som er grunnlaget for dette spørsmålet. Der vil jeg
særlig peke på det arbeidet som Regjeringa nå gjør med
hensyn til både å utdanne flere politifolk og å øke poli­
tiets driftsbudsjetter, og ikke minst når det gjelder mulig­
heten til å få sysselsatt flere sivile, slik at vi kan få flere
polititjenestemenn til å drive denne type virksomhet.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:25:50]: Jeg takker
statstråden for svaret.
Siden statsråden hevdet at artikkelen inneholder funda­
mentale feilopplysninger når det gjelder det politiet gjor­
de i Norge, er det litt fristende å henvise til rikspoliti­
sjefen fra Sverige, som statsråden kommenterte i helgen,
som etter mitt skjønn også påpeker -- og som jeg ser som
en parallell til det som artikkelen i Politiforum i alle fall
hevdet -- at norsk politi til tider ikke makter å følge opp
henvendelser fra andre lands politi. Men jeg regner med
at statsråden kan avkrefte er det er tilfellet at det kom­
mer henvendelser hit som vi ikke er i stand til å følge
opp.
Jeg oppfatter at statsråden har vært en korsfarer når
det gjelder internasjonalt politisamarbeid, fordi krimina­
litet ikke kjenner landegrenser, og skal vi kunne bekjem­
pe dette, er vi nødt til å gjøre det sammen. Dette opp­
fatter jeg er statsrådens ambisjoner når det gjelder Prüm­
samarbeidet og andre samarbeidsavtaler, for vi er nødt til
å løse dette i fellesskap.
Kan statsråden forsikre undertegnede og Stortinget om
at vi har nok ressurser til å følge opp de henvendelsene vi
mottar fra politiet i andre land som vi samarbeider med?
Statsråd Knut Storberget [12:26:52]: Jeg tror jeg har
lyst til å si det på den måten at jeg kan forsikre om at
vi nå gjør alt vi kan for å ha tilstrekkelig med personell
og tiltrekkelig med ressurser til å gjøre det vi mener er
nødvendig for å skape nødvendig trygghet, ikke bare på
dette området, men også på andre områder. Men det er
helt åpenbart at den internasjonale kriminaliteten er om­
fattende, og det kan være mange henvendelser som man
ikke kan trenge til bunns i, nettopp av kapasitetsgrunner.
Det tror jeg nok vi må innse vil være situasjonen ikke bare
i vårt land, men også i andre land i framtida. Derfor er det
som representanten Jan Arild Ellingsen tar opp, viktig. Vi
er helt avhengig av å tenke i andre baner enn bare perso­
nell og driftsmidler. Der peker representanten særlig på
Prüm­samarbeidet, hvor Regjeringa har fått gjennomslag
for og fått til en politisk enighet rundt en særdeles viktig
avtale, for å kunne gjøre det lettere å bruke mindre perso­
nellmessige ressurser for bl.a. å finne gjerningspersoner
for den internasjonale forgreningen av kriminaliteten som
bl.a. begås på norsk jord.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:27:59]: Jeg takker igjen
for svaret.
Det er ikke tvil om at kriminaliteten må bekjempes på
mer enn én front. Politiet alene gjør ikke jobben. Her må
man tenke bredere og samarbeide med flere etater enn
bare politiet. En av de viktige etatene er Tollvesenet, og en
del av fylkene og politidistriktene har jo grenseoverganger
som noen av sine utfordringer. I de tilfellene har i alle fall
jeg en opplevelse av at Tollvesenet genererer en stor del
av arbeidsmengden som politiet må følge opp. Jeg oppfat­
ter at dette tidvis er bekymringsfullt for politiet, fordi de
ikke vet hvor mye Tollvesenet kommer til å generere, og
da må de kanskje prioritere de oppgavene framfor andre
ting som de også burde ha gjort.
Ser statsråden for seg at det er en mulighet for å endre
noe av finansieringen, slik at man faktisk kan ha et system
som i større grad honorerer kriminalitetsbekjempelse? I
dag oppfatter jeg at det noen ganger er det motsatte som
er resultatet. Man får altså belastningen med å ta saken,
heller enn at man faktisk kunne få et positivt armslag hvis
man bekjemper kriminalitet bedre enn det man gjør.
Statsråd Knut Storberget [12:29:05]: Det kunne jo
vært en besnærende tanke å begi seg inn i innsatsstyrt fi­
nansiering for politiet, men jeg vil fraråde det sterkt. Det vi
14. jan. -- Ordinær spørretime
1808 2009

sliter mest med når det gjelder kriminalitetsbekjempelse i
Norge, er nettopp den kriminaliteten som er veldig belagt
med mørketall -- vold i nære relasjoner, organisert krimi­
nalitet og annen type kriminalitet -- hvor man i politidis­
triktene vet at man alltid må legge inn mye ressurser for å
få opp en sak. Med innsatsstyrt finansiering er jeg redd for
at mørketallene blir enda større, dvs. at vi får et politi som
ikke vil gå etter disse sakene, fordi det vil lønne seg å stå
ute i gatebildet og hanke inn all den synlige kriminaliteten
som måtte være der, enten det er fartssyndere eller dagen
derpå­kjørere med promille eller hva det måtte være.
Jeg tror fortsatt at det er viktig at vi styrker politiet ge­
nerelt og setter dem i stand til også å ta den vanskelige
kriminaliteten.
S p ø r s m å l 1 3
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:30:21]: «Russland og
Ukraina er nok en gang i konflikt rundt gassleveranser.
Mange land i Europa er blitt ufrivillig offer i denne konflik­
ten med sviktende energiforsyning og usikkerhet. Norge
er en betydelig gassleverandør, og har store potensielle og
produserende ressurser. Det gir oss både muligheter og et
ansvar i situasjonen som har oppstått.
Hva gjør Regjeringen overfor våre europeiske naboer
for å styrke Norge som energileverandør og hjelpe med
overordnet energiforsyning, både på kort og lang sikt?»
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:30:53]: Norge er
svært viktig for EUs forsyningssikkerhet og er nå den nest
største leverandøren av gass til EU. I mine møter med
bl.a. EU­kommisjonen er nettopp vår leveransesikkerhet
et viktig tema. Det er et ansvar som Regjeringen og jeg tar
svært alvorlig, og vi gjør det vi kan for å sikre at Norge
skal være en stabil produsent og eksportør på lang sikt.
Den konflikten vi i dag ser mellom Russland og Ukrai­
na om leveranser av gass, er svært uheldig og bekymrings­
full på flere måter. For det første rammer denne konflikten
en rekke uskyldige mennesker i Øst­Europa som nå midt
på vinteren ikke har tilgang på gass. For det andre kan
denne konflikten ha negative konsekvenser for gass som
en sikker og god energikilde, noe som også vil kunne på­
virke Norge som stor eksportør av gass. Jeg vil ikke ta side
i denne svært alvorlige konflikten. Jeg har forståelse for
at Russland ønsker å oppnå en rimelig pris for gassen de
selger, og også for at Ukraina skal ha en rimelig fortjenes­
te på transporten av russisk gass. Måten denne konflikten
er håndtert på, hvor uskyldige tredjeparter rammes hardt,
er imidlertid svært uheldig. Det er viktig at det nå gjøres
det som gjøres kan for snarest å gjenoppta full transport
av gass fra Russland til landene i Europa.
Når det gjelder norsk gassproduksjon, har Norge gjen­
nom hele denne krisa produsert maksimalt av det vi kan
produsere. 6. januar hadde vi den største eksporten fra
norsk sokkel noensinne. Den dagen eksporterte vi 342 mil­
lioner standard kubikkmeter . Etter det har produksjonen
vært noe lavere grunnet tekniske problemer på enkelte felt.
Det er imidlertid også verdt å merke seg at økt norsk eks­
port til mottaksland i Nord­Europa, i den grad vi kunne
gjort det utover den toppen vi nå har sett, ikke ville ha hjul­
pet mange av dem som er hardest rammet nå, altså land
i Øst­Europa. Bakgrunnen for det er mangelfullt utvikle­
te rørledningsnett og rørledningsforbindelser mellom en­
keltland på kontinentet. Derfor er det også en stor utford­
ring for land i Europa å få en bedre sammenknytting av
de ulike landenes gassystemer.
På kort sikt er det som nevnt lite vi kan gjøre for å øke
eksporten fra norsk sokkel. Vi har imidlertid høye ambi­
sjoner om å øke produksjonen på lengre sikt. I fjor hadde
vi en eksport på ca. 95 milliarder standard kubikkmeter
pr. år. I løpet av det neste tiåret kan vi få en produksjon
på mellom 125 og 140 milliarder standard kubikkmeter.
Kombinert med å føre en aktiv letepolitikk som legger til
rette for langsiktig gassproduksjon, er det også i sum et
bidrag til nettopp leveranse­ og forsyningssikkerhet.
Under vår statsministers besøk i Tsjekkia, som for tida
har formannskapet i EU, kom det en anmodning fra det
tsjekkiske formannskapet ved statsministeren om at Norge
stiller med deltakelse i observatørkorpset som skal over­
våke transporten av russisk gass til EU gjennom Ukraina i
perioden fram til det kommer en enighet mellom Russland
og Ukraina. Statsminister Stoltenberg stilte seg positivt til
en slik deltakelse, dersom det var ønsket av EU og parte­
ne i konflikten støttet det. På bakgrunn av det har Norge
nominert to eksperter fra Gassco til å delta i observatør­
korpset. Så langt har ikke disse blitt bedt av EU­kommi­
sjonen om å delta, i første omgang prioriteres eksperter
som snakker russisk.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:34:23]: Jeg takker for
svaret, som jeg tror kan være ganske positivt, men la meg
derfor be statsråden om å presisere et par ting.
Men først: Jeg er enig i at vi som nasjon ikke skal velge
side i dette. Samtidig er det et faktum at hver gang vi har
delegasjoner fra EU­land til Norge, er norsk gasseksport
et av de første -- og viktigste -- temaene de tar opp. På kort
sikt er det riktig at det er lite vi kan bidra med. Stort sett all
gassproduksjon er i kontrakter, og der kan vi ikke skalte og
valte. Samtidig er EUs gassimportbehov i dag ca. 54 pst.,
i 2030 forventes det å bli 80 pst., altså et langsiktig svært
viktig tema der det vi gjør i dag, vil påvirke vår hand­
lingsevne og konstellasjonsbygging på lengre sikt. Signa­
lene som har kommet fra Regjeringen på dette området,
har ikke vært veldig positive i forhold til aktivt letearbeid
for å finne nye gassressurser, tvert imot har flere av de
rød­grønne partiene sagt at de vil prøve å stoppe dette.
Kan statsråden nå bekrefte at en vil ha en offen­
siv politikk for å sikre at Norge blir en betydelig større
gasseksportør i framtiden?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:35:27]: Det vi nå
konkret har gjort, er at vi har satt i gang nye runder. Vi
er både midt oppe i den 20. konsesjonsrunden, og vi har
også en runde på såkalt TFO. Når vi gjør det, er det nett­
opp for at vi ønsker både å kartlegge og nyttiggjøre oss
av de olje­ og gassressursene som finnes på norsk sokkel.
Jeg mener at vi samtidig med at vi setter høye miljøkrav
14. jan. -- Ordinær spørretime 1809
2009

og store krav til sameksistensen mellom fiskeri­ og olje­
virksomhet, skal utnytte de olje­ og gassressursene vi har
i Norge. Samtidig med det skal vi jobbe med CCS­tekno­
logi, for på den måten også å kunne bidra til at de samle­
de utslippene går ned. Men innenfor en slik ramme er det
helt åpenbart at Norge har en rolle å spille konkret i for­
hold til det vi snakker om nå -- gassleveranser til Europa
i framtida, også utover det vi har i dag.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:36:26]: Det er et slikt
svar som gjør meg mer usikker på i hvilken grad vi
vil kunne fylle en rolle som en større gasseksportør i
framtiden. De fine overskriftene kan alle stille seg bak,
men når det gjelder virkemiddelbruk som skal følge opp
overskriftene, er det mangler.
Statsråden tar selv opp 20. runde og TFO 2008. Det
er ikke unikt for denne regjeringen at den gjennomfører
konsesjonsrunder. Det gjør alle regjeringer. Det som er
unikt for denne regjeringen, er at begge deler er kraftig
utsatt uten begrunnelse. Det er unikt, for det har ikke tid­
ligere regjeringer gjort. Det som òg er unikt med denne
regjeringen, er at den ikke har lagt fram en eneste pet­
roleumsmelding i denne stortingsperioden, mens det har
vært en tradisjon å ha en petroleumsmelding minst hvert
annet år, gjerne hvert år på et tidlig tidspunkt. Det gjør at
en ikke klarer å vise at en vil følge opp i praktisk arbeid
den retning Norge kunne ta for å øke sin gasseksport, spe­
sielt med tanke på rød­grønne politikere som vil stoppe
letevirksomheten.
Kan statsråden bekrefte at det motsatte vil skje?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:37:33]: Jeg er helt
uenig i den konklusjonen som representanten Solvik­Olsen
her trekker av den politikken som føres, og det som sies.
Når det gjelder meldingsarbeidet og mine tanker rundt
det, har vi diskutert det ganske mange ganger før i denne
salen. Når det gjelder den 20. konsesjonsrunden, med for­
behold om at jeg husker riktig, tror jeg at jeg i løpet av
mine 14 første dager som statsråd sørget for å få den run­
den offentliggjort og tilgjengelig for selskapene ut fra hva
de ønsket å være med på. Så jeg kan ikke med min beste
vilje forstå at jeg kunne gjort noe mer for å få dette raskt
på plass.
Jeg mener også at det som ligger rundt totalen med
20. konsesjonsrunde og TFO, er en forutsigbar politikk
som gir selskapene en god sokkel å være på. Det er
framtidsmuligheter på norsk sokkel, det kommuniseres
gjennom de konkrete dokumentene vi presenterer, og det
kommuniseres av meg i innlegg og taler jeg holder.
Presidenten: Dermed har Stortinget handsama ferdig
saka på dagens kart.
Møtet slutt kl. 12.38.
14. jan. -- Ordinær spørretime
1810 2009