Møte torsdag den 8. januar 2009 kl. 10
President: C a r l I . H a g e n
D a g s o r d e n (nr. 38):
1. Interpellasjon fra representanten Jan­Henrik Fredrik­
sen til helse­ og omsorgsministeren:
«Norske pasienter forventer at helsevesenet har
kompetanse til å gi adekvate diagnoser og behandling
ved alvorlig sykdom og skade. I de fleste tilfeller opp­
fylles disse forventningene. Dette er imidlertid ikke
tilfelle for de som er blitt påført alvorlig nakkeska­
de. Kompetansenivået i Norge blant fastlegene gene­
relt og nevrologer spesielt om alvorlige leddbåndska­
der i overgangen mellom hode og nakke, er for lavt.
Instabilitet er en alvorlig tilstand, og i Norge er insta­
bilitet operasjonsindikasjon for avstiving ved en rekke
sykdommer. For nakkeskadde, som har fått instabili­
tet etter ulykke, gjelder derimot andre regler. For å få
en adekvat behandling for de som har alvorlige nak­
keskader -- grad 3 og 4 av WAD (whiplash associated
disorders) -- så må de selv bekoste undersøkelser i ut­
landet. To utvalg har utredet helsetilbudet til nakke­
skadde. Begge har utelatt den pasientgruppen det er
snakk om.
Hva vil statsråden gjøre for denne gruppen, med
grad 3 og 4?»
2. Interpellasjon fra representanten Inge Lønning til hel­
se­ og omsorgsministeren:
«Det er nødvendig å styrke arbeidet med orgando­
nasjon for å sikre at flere kan få livsnødvendig hjelp
gjennom transplantasjon. Det er imidlertid avgjørende
at organdonasjon er basert på et informert og uttryk­
kelig samtykke fra donor eller pårørende. Dette er vik­
tig både av hensyn til respekten for det enkelte men­
neskes selvråderett, og av hensyn til pårørende. Videre
er forutsetningen om samtykke nødvendig for at or­
gandonasjon skal oppfattes som legitimt. Det er svært
uheldig at norske sykehus har foretatt transplantasjo­
ner av hornhinner fra avdøde uten samtykke fra på­
rørende, selv om lovgivningen i visse tilfeller åpner
for donasjon uten samtykke. På bakgrunn av dette har
statsråden varslet en gjennomgang av lovgivningen om
organdonasjon.
Hvordan vil statsråden sikre at kravet om infor­
mert og uttrykkelig samtykke er en forutsetning for all
donasjon av organer i det nye regelverket?»
3. Interpellasjon fra representanten Hans Frode Kielland
Asmyhr til nærings­ og handelsministeren:
«EU tar de utfordringer som små og mellomsto­
re bedrifter har på alvor ved å legge frem en til­
takspakke som de har kalt «Small Business Act». I
denne har man lagt opp til en rekke positive tiltak
som skal bidra til økt vekst i de små og mellom­
store bedriftene. Næringspolitikken skal ta hensyn til
de små bedriftene fordi disse har en helt avgjørende
rolle i økonomien. Mange små og mellomstore bedrif­
ter vil oppleve svært vanskelige tider i den tiden vi
nå går inn i på grunn av den globale økonomiske til­
bakegangen. Derfor er tiden nå inne for å utvikle en
småbedriftspolitikk.
Vil statsråden følge opp EUs arbeid med «Small
Business Act», og komme med en småbedriftspakke
med tiltak for å bedre små og mellomstore bedrifters
rammevilkår?»
4. Referat
Presidenten: Den innkalte vararepresentant fra Opp­
land fylke, Stein Knutsen, har tatt sete.
Fra representanten May­Helen Molvær Grimstad fore­
ligger søknad om sykepermisjon fra og med 8. januar og
inntil videre.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentanten, Modulf Aukan, innkalles for å
møte i permisjonstiden.
3. Modulf Aukan innvelges i Lagtinget for den tid han
møter for representanten May­Helen Molvær Grim­
stad.
Presidenten: Modulf Aukan er til stede og vil ta sete.
Valg av settepresidenter
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges tre
settepresidenter for Stortingets møter i dag og i morgen
-- og anser det som vedtatt.
Presidenten vil foreslå Anders Anundsen, Solveig
Horne og Kenneth Svendsen. -- Andre forslag foreligger
ikke, og Anders Anundsen, Solveig Horne og Kenneth
Svendsen anses enstemmig valgt som settepresidenter for
dagens og morgendagens møter.
S a k n r . 1 [10:02:18]
Interpellasjon fra representanten Jan­Henrik Fredrik­
sen til helse­ og omsorgsministeren:
«Norske pasienter forventer at helsevesenet har kompe­
tanse til å gi adekvate diagnoser og behandling ved al­
vorlig sykdom og skade. I de fleste tilfeller oppfylles
disse forventningene. Dette er imidlertid ikke tilfelle for
de som er blitt påført alvorlig nakkeskade. Kompetanseni­
vået i Norge blant fastlegene generelt og nevrologer spe­
sielt om alvorlige leddbåndskader i overgangen mellom
hode og nakke, er for lavt. Instabilitet er en alvorlig til­
stand, og i Norge er instabilitet operasjonsindikasjon for
avstiving ved en rekke sykdommer. For nakkeskadde, som
har fått instabilitet etter ulykke, gjelder derimot andre reg­
ler. For å få en adekvat behandling for de som har alvor­
lige nakkeskader -- grad 3 og 4 av WAD (whiplash asso­
ciated disorders) -- så må de selv bekoste undersøkelser
i utlandet. To utvalg har utredet helsetilbudet til nakke­
skadde. Begge har utelatt den pasientgruppen det er snakk
om.
Hva vil statsråden gjøre for denne gruppen, med grad
3 og 4?»
8. jan. -- Interpellasjon fra repr. Fredriksen om en advekat behandling
for de som har alvorlige nakkeskader
1718 2009

Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [10:04:01]: Aller først
har jeg lyst til å ønske statsråden og kolleger på Stortinget
et godt nyttår!
Nakkeskader er og har vært et helseområde i Norge
som aldri har fått den prioriteringen som det burde ha fått,
uavhengig av årsak, ved fødsel, fritidsaktivitet, vold eller
ved trafikkulykker. Det er mange årsaker til dette, men
jeg tror at vi opplever både systemsvikt, faglig uenighet
og underrapportering, og at mange med påviselige ska­
der blir kasteballer og faller mellom mange stoler, hvor
kompetanse og forståelse for den enkeltes situasjon smuld­
rer bort. I tillegg er det liten tvil om at det er altfor
nære bindinger mellom deler av det nevrologiske miljøet,
medisinske miljøet og forsikringsselskapene.
Ved at jeg tar opp denne saken, skal alle være klar over
at jeg kun har ett ønske med interpellasjonen, og det er at
de som er blitt utsatt for nakkeskader av alvorlig grad, og
som har store smerter, skal få en god behandling, og at alle
skal få muligheten til å få stilt en kvalitetssikret diagnose
i Norge og deretter få behandling så langt det er mulig i
Norge eller i utlandet, på lik linje med andre helsetjenester
eller skader, etter internasjonale aksepterte metoder som
Norge har anerkjent gjennom WHO. Dette omhandler ikke
bare en helsebehandling, men også en juridisk oppfølging
og en oppfølging gjennom sosial­ og Nav­systemene. Opp­
følgingen som mange får i dag, er uverdig. Det kan her
vises til at en gjennomsnittlig behandlingstid i forsikrings­
oppgjør for nakkeskader er på ni år. Og da ber jeg om for­
ståelse om jeg skulle ta for hardt i, eller om noen skulle
føle seg beklemt. Vi som samfunn kan ikke leve med da­
gens situasjon, ei heller de som har en nakkeskade, eller
som vil få det i framtiden.
Allerede i 1997 ble det tatt opp et spørsmål i Stortinget
om nakkeskader. Arbeiderpartiets Anneliese Dørum var av
den oppfatning at antall nakkeskader var økende, og uttal­
te bl.a. at hun trodde det måtte mye til for å få ryddet opp
i de forholdene som var avdekket, at skadene hadde økt i
omfang etter at man begynte å bruke sikkerhetsbelte, og
at det da ble dyrt for forsikringsselskapene.
«Da blir de interessert i å fjerne denne skaden fra
forsikringsbildet. Jeg har mistanke om at det er et for
stort samrøre mellom enkelte spesialister og selskape­
ne, og jeg tror at dette er forhold som vi må gå dypt
inn i på mange områder.»
I desember 2001 tok daværende minister Høybråten
opp denne problematikken, og i april 2003 lovet han at
her skulle det ryddes opp. I 2004 bad Helsedepartementet
Helsedirektoratet om å redegjøre for behandlingen av de
alvorligste nakkeskadene, og man viste til kritikk av be­
handlingstilbudet til pasienter med alvorlige nakkeskader
i Norge: Vi ber om at spesialisthelsetjenesten utarbeider
faglige retningslinjer for kompliserte nakkeskader i Norge.
Den 16. mars 2004 svarte spesialisthelsetjenesten at
kompliserte nakkelidelser ville direktoratet komme tilba­
ke til. Det ville da måtte vurderes om det fantes tilstrekke­
lig kunnskapsgrunnlag for å lage slike retningslinjer. De­
partementet ble kontaktet av personer med nakkeskader og
av Whiplashforbundet i 2006, hvor man etterlyste utred­
ningene. Departementet svarte at direktoratet fant det van­
skelig å lage retningslinjer for diagnostikk og behandling.
På basis av dette fant ikke departementet grunnlag for på
nytt å be direktoratet om å utarbeide faglige retningslinjer.
Så opplevde vi den 7. september 2007 et oppslag i
VG, og det florerte kritikk av behandlingen av nakkeska­
der i Norge, hvoretter statsråd Brustad besluttet å be So­
sial­ og helsedirektoratet gjennomgå behandlingen av al­
vorlige nakkeskader på nytt. Det var altså VG som klarte
å få helseministeren og departementet til å ta opp en sak
som nettopp var henlagt.
Men spørsmålet blir: Hvem er det som sitter og trene­
rer en utredning, noe som medfører at altfor mange med
nakkeskader ikke får den behandlingen de har krav på?
Hvem er det som har så mye makt at man overprøver egne
ministeres ønske i årevis?
Det er uverdig at man i over ti år har pratet og pratet
om at de med alvorlige nakkeskader skal få et verdig til­
bud i Norge, uten at noe faktisk har skjedd. Jeg har sendt
inn fire skriftlige spørsmål om dette temaet, og de svarene
jeg har fått tilbake, er så misvisende og så fulle av feil at
man kan stille spørsmål ved om det har noen hensikt å ha
et system med skriftlige spørsmål. Jeg har fått svar tilba­
ke at det er vanskelig å diagnostisere alvorlige nakkeska­
der, og at det knapt finnes medisinsk litteratur på området,
til det motsatte, at det er meget enkelt å diagnostisere de
alvorligste skadene etter grad III og IV av WAD.
Man kan undre seg over om det er slik at departementet
tar ansvar for dem med mindre grad av skade, mens man
overlater til et lite nevrologisk miljø å forholde seg til de
alvorligst nakkeskadde og med dette fraskriver seg sitt an­
svar. Jeg vil da minne om det som representanten Dørum
tok opp i 1997, da hun påpekte samrøret mellom spesia­
lister og forsikringsselskapene. Det ville, slik jeg ser det,
være riktig å få på plass et system som ivaretar at perso­
ner med nakkelidelser får en vurdering av spesialister som
avgjort er habile.
I dag opplever vi at person etter person må dra for egen
regning til utlandet for å bli diagnostisert og for å få be­
handling. Noen drar til Tyskland, andre drar til Iran, Spa­
nia, USA, Sverige eller India. Dette kan ikke fortsette!
For det første blir mange med alvorlige skader ikke dia­
gnostisert i Norge. Uten diagnose får de ingen behandling
eller oppfølging gjennom helsevesenet eller Nav­systemet.
Skjønner man ikke at man ikke bare gjør galt gjennom å
unnlate å diagnostisere og behandle, men at man gjør trip­
pelt galt? Man overlater mennesker med store smerter til
seg selv, uten rettigheter og oppfølging. Kan man kalle noe
uverdig, er det den behandlingen som de som har alvorlig
grad av skade i nakken, får i Norge.
Videre er situasjonen slik at man ikke har tallmate­
riale for nakkeskader i Norge. Man har kun et pasientre­
gister hvor det er umulig å trekke ut slutninger om hvor
omfattende dette skadeproblemet er. Departementet for­
holder seg til tall fra tidlig på 1990­tallet og påstår at det i
Norge kun er 42 nakkeslengskader pr. 100 000 innbygge­
re. Dette er meget forunderlig. Danmark har til sammen­
likning 301 skadde pr. 100 000 innbyggere, og Sverige har
422. Vi skal ergo ha kun 10 pst. av de skadene som våre
naboland har. Ca. 60 pst. av nakkeskadene er relatert til
8. jan. -- Interpellasjon fra repr. Fredriksen om en advekat behandling
for de som har alvorlige nakkeskader
1719
2009

trafikkskader, og vi har ikke færre trafikkskader enn våre
naboland. Videre er 40 pst. av skadene relatert til det øv­
rige samfunnsliv. De seneste tall fra internasjonal forsk­
ning på området, som ble offentliggjort i tidsskriftet Spine
våren 2008, tilsier at det i Norge ut fra skader i trafikken
er ca. 300 skadde pr. 100 000 innbyggere. Dette vil tilsi at
vi har ca. 13 500 nakkeskadde. Tar man så med at 40 pst.
av skadene oppstår andre steder enn i trafikken, blir tal­
let på nakkeskadde i Norge pr. år 22 500. Derfor blir di­
rektoratets tall på 2 000 i året helt feil, så feil at man kan
tro at man bevisst ønsker å holde dette tallet så lavt som
mulig. Jeg vil minne om at de tallene jeg bruker, er hentet
fra offisielle forskningsstatistikker.
Ingen kan i dag svare på hvilke diagnoser som er blitt
benyttet, og hvor mange som har fått skader av grad III
og IV av WAD. Men hvis vi forholder oss til våre nabo­
land og til internasjonal forskning, vil det årlig være mel­
lom 300 og 400 som blir påført en nakkeskade som er av
alvorlig grad. Det er underlig at det bekreftes at ICD­10­
diagnoser skal brukes av spesialisthelsetjenesten, når det
ikke er konsensus for WAD, som igjen blir brukt av retts­
systemet. Ergo bruker helse­ og jussystemene ulike begre­
per og oppfatninger som ikke samsvarer med hverandre.
De nakkeskadde i Norge forsvinner bort gjennom regis­
treringssystemet. Veldig mange får ikke stilt en diagnose
og blir i prinsippet fratatt alle rettigheter. Slik kan vi ikke
ha det!
Jeg ser fram til at statsråden faktisk griper tak i denne
saken og får orden på sysakene, for nå har vi pratet om å
kunne hjelpe de nakkeskadde i ti år, men vi har faktisk ikke
klart å få på plass et system som sikrer dem en rettferdig
og god behandling i Norge.
S o l v e i g H o r n e hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:14:48]: Det
som jo er krevende med denne type saker som det reises
en interpellasjon om her i Stortinget i dag, er jo at jeg som
politisk leder av Helse­ og omsorgsdepartementet ikke på
egen hånd kan gi en faglig vurdering av hvorvidt nakke­
slengskadde i Norge får et godt eller dårlig tilbud. Der vil
jeg selvfølgelig helt og holdent måtte være avhengig av å
støtte meg til de etablerte systemene for å få faglige til­
bakemeldinger og faglige vurderinger. Det er jo også noe
av det som er spennende med helsepolitikk, at en hele tiden
befinner seg i et grenseland mellom politikk og fag.
I forhold til denne interpellasjonen og også det fak­
tum at representanten Fredriksen i den siste tiden har
reist to spørsmål om nakkeskader til skriftlig besvarel­
se, har jeg bedt Helsedirektoratet om en faglig rede­
gjørelse i saken, og begge svarene er gitt til skriftlig
besvarelse. Og det jeg har tenkt å si her i dag, base­
rer seg på de faglige vurderingene som Helsedirektora­
tet har gitt meg. Så kan man selvfølgelig da i denne
salen fritt mene at Helsedirektoratet ikke skjønner hva
de snakker om. Det er også et tillatt politisk stand­
punkt, men mitt utgangspunkt er altså at jeg har tillit
til Helsedirektoratets vurderinger og den måten de utfor­
mer sine tilbakemeldinger til meg som ansvarlig statsråd
på.
I tillegg til at Helsedirektoratet har sett de spørsmåle­
ne som Fredriksen har reist, gitt sine faglige innspill til
meg, gitt sine faglige innspill til denne interpellasjonen,
har også Helsedirektoratet, som Fredriksen var inne på,
i 2006 levert rapporten «Nakkeslengassosierte nakkeska­
der» på oppdrag fra departementet. Den rapporten ble ut­
arbeidet av en ekspertgruppe, der også Landsforeningen
for Nakkeslengskadde var representert.
Det som er viktig for meg å understreke i forhold til
det som sies fra Helsedirektoratets side, er at Helsedirek­
toratet informerer meg om at pasientene med de alvorlig­
ste nakkeskadene, altså det som betegnes som WAD, grad
III og IV, selvfølgelig blir tatt hånd om av spesialisthelse­
tjenesten umiddelbart etter at skaden har oppstått, og at
den behandlingen denne gruppen får i Norge, er forsvar­
lig, og ifølge Helsedirektoratet får de en behandling som
tilsvarer den behandlingen som gis i land vi kan sammen­
ligne oss med. Etter Helsedirektoratets oppfatning er det
feil å reise kritikk mot den rapporten på dette grunnlaget,
og man mener at tilbudet til denne pasientgruppen er fag­
lig forsvarlig og også sammenlignbart med tilbudet som
gis i andre land.
Så er det også viktig å understreke at av de pasientene
som har mindre alvorlige skader, altså grad I og II og en­
kelte pasienter med grad III, vil de fleste bli friske i løpet
av relativt kort tid, men noen av disse pasientene vil også
kunne utvikle kroniske skader. Ikke minst i forhold til dem
som har skader av mindre alvorlig grad, er det hevdet at
det finnes behandlingstilbud i andre land som er bedre.
Men nok en gang, ifølge Helsedirektoratet, mener man at
pasienter med kroniske plager etter mindre alvorlige ska­
der ikke skal opereres. Det aller viktigste er at helsetjenes­
ten følger opp denne pasientgruppen på en god måte så
tidlig som mulig for å unngå kroniske plager. Og, ifølge
Helsedirektoratet igjen, det er pasienter som har fått kro­
niske plager etter mindre alvorlige skader, som har søkt
utredning og behandling i utlandet. Spesielt har det vært
etterspørsel etter behandlingstilbud i Tyskland. Helsedi­
rektoratet har advart mot denne behandlingen fordi man
mener det er snakk om en risikofylt operasjon der man
mangler vitenskapelig dokumentasjon.
Mitt utgangspunkt som statsråd er jo at jeg umulig kan
stå og si fra Stortingets talerstol at jeg -- hvis Helsedirekto­
ratet ut fra en faglig vurdering mener at den type behand­
ling som det f.eks. er snakk om i Tyskland, er risikofylt
og ikke kan anbefales -- har til hensikt å overprøve Helse­
direktoratets vurdering og si at man likevel skal bruke til­
budet i Tyskland. Det imponerer meg hvis representanten
Fredriksen har kunnskap som gjør at han kan trekke en
annen konklusjon, men jeg deler i så fall ikke den.
Det som jeg imidlertid er enig i, er at det er viktig at det
hele tiden må jobbes med kunnskapen om nakkeslengska­
der, ikke minst i forhold til primærlegene, og derfor har
også Helsedirektoratet henstilt til Legeforeningen å arran­
gere kurs om nakkeskader, ikke minst for primærlegene.
Bedre kunnskap blant primærlegene kan bidra til at færre
pasienter får langvarige kroniske plager etter nakkeskade.
8. jan. -- Interpellasjon fra repr. Fredriksen om en advekat behandling
for de som har alvorlige nakkeskader
1720 2009

I tillegg, med basis i det som har skjedd i den siste
tiden her med skriftlige spørsmål fra Fredriksen og også
denne interpellasjonen, har Helsedirektoratet sagt at de nå
vil innkalle Landsforeningen for nakkeslengskadde til et
møte nå på nyåret, der man kan avklare eventuelle mis­
forståelser om diagnostisering og behandling av nakke­
skadde i Norge. I dette møtet kan pasientforeningen også
komme med innspill til hva de mener kan gjøres for at
behandlingstilbudet i Norge kan bli enda bedre.
Men min hovedkonklusjon er at det behandlingstilbu­
det vi har i Norge til denne pasientgruppen, er i tråd med
det fagmiljøet anbefaler meg. Så finnes det sikkert fagfolk
som er uenig i Helsedirektoratets oppsummering, men jeg
må altså forholde meg til det Helsedirektoratet anbefaler
meg så klart og tydelig. Det er såpass alvorlig at Helsedi­
rektoratet er veldig tydelig på at det å åpne opp for f.eks.
denne pasientbehandlingen i Tyskland, etter Helsedirekto­
ratets mening er å utsette pasientene for risiko. Da mener
jeg at jeg må lytte til det.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [10:22:31]: Jeg vil
takke statsråden for svaret og spesielt for at nakkesleng­
skaddeforeningen vil bli innkalt til et møte. Utenom det
må jeg si det var et meget tynt svar.
Mitt hovedbudskap i interpellasjonen er å få ryddet opp
i systemet en gang for alle. Vi har over år hatt utrednin­
ger, som i all hovedsak ikke har gitt oss noe svar på hvor­
dan vi skal behandle alvorlig grad av nakkeskader i Norge.
Dette har pågått over ti år. Nakkeskader med følgeskader
kan forvolde 32 alvorlige sykdomstilstander. Det er der­
for viktig at vi tar inn over oss og forstår kompleksiteten
ved behandlingen av nakkeskader. Behandlingen som tid­
ligere har blitt gitt, har vært og tenderer til å være ama­
tørmessig. Det kan nevnes at da lykkepillen kom, ble mer
eller mindre alle med alvorlig grad av nakkeskade satt på
denne og smertestillende uten at lykken ble særlig mye
større for dem det gjaldt.
Norge har forpliktet seg til å følge opp WHOs ret­
ningslinjer ved diagnostiseringsverktøy og oppfølging av
alvorlig grad av nakkeskader. I dagens Norge henvises
pasienten til nevrokirurgisk eller ortopedisk avdeling, og
frakturen behandles som ustabil til det motsatte er bevist.
Hvordan samsvarer dette når det ikke blir tatt ISO­ser­
tifiserte funksjonsbilder av overgangen mellom hode og
nakke etter WHOs retningslinjer så lenge kasuset er en
forsikringssak? Dette burde være obligatorisk og må bli
det dersom nakkeskadde skal få en adekvat behandling og
oppfølging i Norge.
Nå er det slik at verken jeg, de som har en skade, eller
Whiplashforbundet tar til orde for å sende noen som helst
hit eller dit for å bli operert. Å operere er det absolutt siste
man gjør. Men i Norge får man ikke engang en diagnose.
Når man har unge mennesker på 15--16 år som må dra til
utlandet for å få tatt et bilde av nakken, noe man nekter å
gjøre i Norge, og det viser seg at man har gått med et brudd
i nakken i over tre år, og man da likevel står her og hevder
at tilbudet man får i Norge, er meget bra, synes jeg man
burde gå i seg selv og faktisk forstå at tilbudet ikke er bra.
(Applaus fra galleriet)
Presidenten: Presidenten vil opplyse om at det ikke er
anledning til å gi applaus fra galleriet.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:25:59]: Jeg må
i all hovedsak gjenta det svaret jeg kom med i mitt ho­
vedinnlegg. Jeg er fullt klar over at det finnes helt sikkert
eksempler på pasienter både med nakkeskader og andre
skader som ikke har fått god nok behandling i Norge. Det
skjer feil, og det må vi hele tiden systematisk jobbe for å
unngå.
Det som er hovedutgangspunktet for representanten
Fredriksen, er at det er systematiske feil som begås, altså
at norske eksperter i denne faggruppen, Helsedirektoratet,
ikke skjønner hva de holder på med. Det er egentlig det
representanten Fredriksen sier. Det må som sagt Fredrik­
sen gjerne mene. Vi lever heldigvis i et demokratisk land
der alle kan få mene det, men helseministeren, den an­
svarlige statsråden, kan ikke overprøve et gjennomgåen­
de klart faglig råd og si: Ja, jeg hører at Helsedirektora­
tet har en gruppe med norske eksperter på dette området,
men de skjønner ikke hva de holder på med. Dette skjøn­
ner jeg bedre. Derfor må vi legge om behandlingstilbudet
i Norge. Det har jeg ikke tenkt å gjøre. Jeg mener jeg ikke
har noe grunnlag for det.
Som sagt er jeg veldig imponert over Fredriksens kunn­
skap om dette, og det er et ekte og flott engasjement som
ligger bak det. Jeg er helt sikker på at tilsvarende vurdering
ville en statsråd fra Fremskrittspartiet måtte ha gjort i min
stol. Vi kan ikke ha en helseminister i Norge som sier at
norske fagmiljøer skjønner ikke hva de anbefaler, og der­
for bestemmer helseministeren hvordan nakkeslengskad­
de skal behandles i Norge -- i strid med de faglige rådene
han får.
Jeg er enig med representanten Fredriksen i at det er
åpenbart i hvert fall at det er sterk uenighet om hvordan
disse skadene skal behandles, mellom de som er berørt
av dem, og det fagmiljøet som jeg henviser til. Det fin­
nes antakelig ikke noe annet klokt å gjøre enn å sette dem
sammen rundt et bord. Så får man nok en gang gjennom­
gå behandlingstilbudet og hva slags kritikk som reises mot
det, og se på hvordan Helsedirektoratet overfor den aktu­
elle gruppen begrunner sine råd til meg, for de er ganske
entydige.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:28:46]: Det er selvfølge­
lig slik at statsråden må forholde seg til de råd som han
får fra sine fagmiljøer i forbindelse med at han skal svare
Stortinget på en slik interpellasjon. Det er helt åpenbart,
noe annet ville selvfølgelig være underlig.
Representanten Fredriksen tar opp noen problemstillin­
ger som det er viktig at vi tar med oss videre. Statsråden
var selv inne på at her er det selvfølgelig uenighet mellom
pasientgruppene og ekspertene knyttet til den behandlin­
gen som gis, og ikke minst at man nærmest kan se for seg
at det er en praksis knyttet til forsikringssaker ved disse
skadene og det behandlingsmessige. Derfor er det viktig
at man tar denne gjennomgangen.
Statsråden har sagt at man vil invitere bl.a. Whiplash­
forbundet, pasientorganisasjonen, til samtale mellom di­
8. jan. -- Interpellasjon fra repr. Fredriksen om en advekat behandling
for de som har alvorlige nakkeskader
1721
2009

rektoratet og denne gruppen. Det er viktig. Det er viktig
først å få klarlagt hva man er uenig om, hva slags tilbud
vi har i Norge, hva er det vi gjør som er ulikt det våre na­
boland og andre land gjør, og ikke minst: Hvorfor har vi
lagt oss på den linjen vi har gjort?
Det er nok litt viktig at man i hvert fall får en kon­
sensus om den behandlingen som gis bl.a. i Sverige og
Danmark, og at man også skjeler litt til Tyskland. Jeg tror
nok ikke det er slik at landene rundt oss, som vi nor­
malt sett sammenlikner oss med, nødvendigvis har et noe
dårligere behandlingstilbud, og at de holder på å skal­
te og valte med pasientene og kjører risikosport med be­
handlingene. Derfor er det viktig at vi skaffer oss den
oversikten.
Min utfordring til statsråden er -- for det kan statsrå­
den gjøre uten noen videre problemer -- at han også vil
skjele til utlandet i forbindelse med den gjennomgangen
og det møtet man nå skal ha, for å gjøre seg opp en me­
ning eller i hvert fall for å få innspill til hva man gjør
f.eks. i Tyskland. Hva er det som gjør at man der har lagt
seg på én linje, mens vi i Norge har lagt oss på en annen
linje? Vil man se også til Sverige og Danmark? Vil man
i hvert fall se på den registreringspraksis og den diagno­
sepraksis som vi har lagt oss på når det gjelder denne
pasientgruppen?
Jeg tar inn over meg at dette er svært vanskelige saker.
Det ser man også i forsikringssaker i forbindelse med
dette, og derfor er det viktig at vi i hvert fall gjør vårt yt­
terste for å se på hva det er vi tilbyr som er forskjellig fra
våre naboland. Hva er den store forskjellen på den regis­
treringspraksisen som vi har i Norge, og den man har i
andre land? For jeg tror vi har mye å lære, og det skal vi
ta inn over oss. Vi er et relativt lite miljø, som statsråden
har påpekt. Jeg setter ikke spørsmålstegn ved fagmiljøe­
ne, men vi kan ha forskjellig tilnærming til saken, og da
er det viktig at vi får på plass mest mulig kunnskap, slik
at vi også kan se og lære av hva andre land gjør, og ikke
minst ha en dialog med dem som føler at behandlingen
som blir gitt dem, ikke er adekvat. Når man ser på praksi­
sen i andre land og ser at der gjøres andre ting, ja, da kan
det også medføre at man blir usikker på hvorfor man ikke
får det samme tilbudet. Så derfor bør i hvert fall den dia­
logen komme på plass og kunnskapen komme enda bedre
på plass. Det sies at man ikke har kunnskap, men da er
det av og til greit å hente inn informasjon og kompetanse
også fra andre steder enn sitt eget fagmiljø.
Så spørsmålet mitt til statsråden er: Vil statsråden sørge
for at man henter inn informasjon, ser på praksis i andre
land, på registreringspraksisen, om vi har noe å lære der
-- ikke nødvendigvis at man skal være enig i alt -- men i
hvert fall at dialogen kommer raskt i gang, slik at denne
pasientgruppen føler seg ivaretatt på en skikkelig måte.
Sonja Irene Sjøli (H) [10:33:15]: Som interpellanten
har vært inne på, har dette spørsmålet vært tatt opp med
jevne mellomrom -- i alle fall de siste ti--elleve årene har
jeg selv deltatt i den debatten. Det er jo ikke tvil om at
dette tilbudet på flere områder kan bli bedre. Jeg tror hel­
ler ikke at norske leger og det norske fagmiljøet har all
den kunnskap og kompetanse som er nødvendig, og det
er også viktig at man tar med den kunnskap og erfaring
som denne pasientgruppen faktisk har ervervet gjennom
sin sykdomsperiode. Så det er viktig at man også lytter til
denne gruppen.
Jeg har registrert gjennom disse årene, og også nå, at
det er uenighet i de faglige miljøene både her i Norge og
også i utlandet når det gjelder både diagnostikk og behand­
ling. Jeg er enig med statsråden i at han vel ikke har den
nødvendige kunnskap om dette området, og at han er nødt
til å stole på de faglige rådene som han får av våre sterke
fagmiljøer, og at han er avhengig av å støtte seg på disse.
Jeg er også enig i at det er dette grenselandet mellom
politikk og fag som er spennende, men det er også viktig at
fag og politikk spiller på lag, og at man har en god dialog.
Som flere har vært inne på, tror jeg at tilbudet kan
bli mye bedre, og jeg mener som sagt at denne uenighe­
ten som vi som politikere, men også fagmiljøene og ikke
minst pasientorganisasjoner og den enkelte pasient opp­
lever er mellom faggruppene, både nasjonalt og interna­
sjonalt, bør opp på bordet. Nesvik var inne på at det er
nødvendig å innhente internasjonal erfaring også på dette
området, og jeg har tidligere, helt tilbake til 2000 eller
2001, tror jeg det var, tatt opp spørsmålet om å arrangere
en konsensuskonferanse. Det gjøres på mange områder el­
lers med god erfaring, og da får man nettopp på bordet den
forskning som har vært på området, kunnskapen og erfa­
ringen, og det tror jeg er nødvendig i denne saken nettopp
fordi dette er et stadig tilbakevendende problem. I en slik
konsensuskonferanse kan man bringe sammen fagmiljøe­
ne -- det kan være nevrologer, ortopeder, allmennpraktike­
re og ikke minst også pasientorganisasjonene -- for å få all
kunnskap, erfaring og informasjon på bordet og så jobbe
seg fram til en konsensus og få den samme virkelighets­
forståelsen av hva som faktisk foreligger av kunnskap og
behandlings­ og rehabiliteringsmuligheter.
Jeg synes det er positivt, som statsråden nevnte, at
Helsedirektoratet vil invitere pasientorganisasjonene til et
møte for å få en avklaring om de uenighetene som tydelig­
vis ligger der. Det er positivt. Men jeg synes det aller vik­
tigste nå er å få arrangert en slik konsensuskonferanse, og
da er mitt konkrete spørsmål til statsråden: Vil statsråden
nå ta et slikt initiativ og sørge for at det skjer fortest mulig?
Laila Dåvøy (KrF) [10:37:30]: Jeg takker interpellan­
ten for å ha tatt opp denne saken, som jo har vært tatt opp
på ulike måter også tidligere. Det er vel egentlig to pro­
blemstillinger her. Den ene gjelder hvordan pasienter med
nakkeslengskade blir behandlet. Den andre er forholdet til
forsikringsselskapene, som er en sak i seg selv. Jeg skal
først og fremst konsentrere meg om det første.
De spørsmål vi godt kan reise, fordi vi til stadighet får
henvendelser om at man ikke får god nok behandling og
diagnostisering i Norge, er om diagnostiseringen her ikke
er god nok, og om primærlegene fanger opp skadene godt
nok. Statsråden var inne på at det kanskje ville være behov
for kompetanseheving i primærlegesystemet. Det er jo slik
at hvis man ikke blir diagnostisert, vil man veldig lett falle
utenfor behandlingssystemet. Det er en del av denne pro­
8. jan. -- Interpellasjon fra repr. Fredriksen om en advekat behandling
for de som har alvorlige nakkeskader
1722 2009

blemstillingen som jeg oppfatter at representanten i stor
grad tar opp. En del reiser vel til utlandet fordi de rett og
slett ikke får god nok diagnostisering. Dette synes jeg er
svært alvorlig. Når man først er diagnostisert, er det spørs­
mål om behandlingen er god nok i Norge. Dette er det
tydeligvis uenighet om.
Statsråden sier at han er avhengig av fagfolks vurde­
ring av om man får god nok behandling. Selvsagt er ikke
en statsråd en fagperson. Men mitt spørsmål blir: Hvem
er det som har høyest kompetanse her? Det er faktisk ikke
alltid slik at det er fagmiljøet vårt som har best kompe­
tanse. I en del tilfeller tror jeg jeg tør påstå at pasientene
kanskje har vel så god kompetanse som spesialister. Iall­
fall ser vi at dette er tilfellet med de noe nyere diagno­
sene vi har. Jeg kan ta andre eksempler. Jeg kan ta ME­
saken. Jeg kan ta ganebarna. Hvor mange diskusjoner har
vi ikke hatt i denne sal og ellers om den uenighet vi finner
i fagmiljøene om disse sykdomsgruppene, der vi gang på
gang har endt opp med å si: Jo, pasientene visste mer enn
fagfolkene, for det er de som kjenner dette på kroppen.
Jeg synes det er positivt at statsråden tar initiativ til en
samtale mellom Helsedirektoratet og faggruppen. Men når
statsråden får så klare svar fra Helsedirektoratet om at vi
er faglig gode nok, at vi gir god nok behandling, og hvis
det er riktig at foreningen for pasientgruppen mener det
motsatte, vil jeg anbefale at det er med folk fra departe­
mentet og gjerne en fra politisk ledelse i et slikt møte, slik
at man ikke får et møte der bare to parter som er sterkt
uenige, møtes.
Når det gjelder det som representanten Sonja Sjøli tok
opp, er jeg helt enig. Vi har mange gode erfaringer fra
konsensuskonferanser, der man iallfall blir enige om noe
som kan gjennomføres. Jeg har vel en følelse av at jeg
egentlig ikke skjønner hvorfor vi ikke kan lage disse ret­
ningslinjene som har vært etterlyst så mange ganger. Så
mitt spørsmål til statsråden er: Når man har hatt de mø­
tene man skal ha, kan man ikke da gjerne ha en konsen­
suskonferanse også? Så kan man jo ha en plan for at dette
ender opp med å lage retningslinjer, slik at man skaper for­
utsigbarhet for denne pasientgruppen. Da vet man iallfall
hva man har rett til. Og igjen: Jeg tror diagnostisering her
kanskje er noe av det aller viktigste.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [10:41:56]: Det er jo
hyggelig å se at regjeringspartiene ikke har noen interesse
av denne sak i det hele tatt! Jeg skal la være å si noe mer.
Når man vet at et forsikringsoppgjør for mennesker
med nakkeskader i Norge har en behandlingstid på ni år,
og man vet at mennesker med nakkeskader ikke får et ISO­
sertifisert funksjonsbilde av overgangen mellom hode og
nakke etter WHOs retningslinjer så lenge kasuset er en
forsikringssak, bør man fatte og forstå at dette ikke er en
fruktbar vei å gå. Det burde være obligatorisk -- og det må
bli det dersom nakkeskadde skal få adekvat behandling og
oppfølging i Norge -- at man får et funksjonsbilde når man
har blitt skadet, uavhengig om det er en forsikringssak eller
ikke.
En utredning av nakkeskader i Norge bør ta utgangs­
punkt i et objektivt sammensatt utvalg der dobbeltroller og
egeninteresser må holdes klart atskilt fra pasientens behov,
slik at man får en objektiv vurdering av tilstanden. Videre
vil det i dagens situasjon være riktig å tillate en form for
«second opinion», at utenlandske spesialister blir ankein­
stans for alle dem som er av den oppfatning at det personli­
ge rettsvernet i Norge ikke er ivaretatt på en god nok måte.
Det vil også kunne være en idé at leger som i dag arbeider
som spesialister ved sykehus, ikke har anledning til å ut­
skrive erklæring i privat praksis, men utskriver erklæring
på vegne av det enkelte sykehus eller helseforetak etter
Isd 10. Dette ville overføre ansvaret fra enkeltprofesjoner
til det offentlige sykehusforetaket og derved åpne for mu­
lighet til klagegjennomgang gjennom Den rettsmedisinske
kommisjon, som i dag ikke kan gå inn i sivilsaker. Det er jo
her den store utfordringen ligger. Mange mennesker føler
at de står uten rettsvern i Norge, men samtidig er syste­
met laget på en slik måte at det er uangripelig. Da snak­
ker jeg om mennesker som har så store smerteproblemer
at mange vurderer selvmord.
Hvilke følger tror statsråden at en nakkeskade (presi­
denten klubber) har for omgivelsene til en privatperson
som er utsatt for dette? Man (presidenten klubber) bør ta
det langt mer på alvor enn hva man gjør i dag.
Presidenten: Presidenten vil minne om at når den røde
lampen slukker, er taletiden over.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:45:27]: Jeg skal
selvfølgelig forsøke å følge opp det som er påpekt fra ta­
lerne, på en så aktiv og positiv måte som mulig. Jeg har
bare lyst til å si at når det gjelder den rapporten som Hel­
sedirektoratet fikk utarbeidet i 2006, var oppdraget at man
skulle gjennomgå tilbudet for mennesker med nakkeska­
der i Norge. Målet var at fagmiljøer skulle oppdatere be­
handlingsmetodene og bli enige om hva som er god og rik­
tig behandling. Man skulle f.eks. innhente kunnskap om
nasjonale og internasjonale metoder, som det var kunn­
skapssenteret som skulle stå for, vurdere om den medisin­
ske kompetanse i Norge er god nok, og lage faglige ret­
ningslinjer for behandling av kompliserte nakkeskader i
Norge. Så mye av det som etterlyses, er det som man har
jobbet med i rapporten fra 2006.
Men jeg har selvfølgelig merket meg at innleggene
har pekt på at det er behov for nok en gang å gjøre en
vurdering av internasjonale erfaringer. Det fremmes kraf­
tige synspunkter på at det å arrangere konsensuskonfer­
anse kan være et riktig grep. Det understrekes at det er
viktig å ha med brukerperspektivet, og at dagens brukere
gjennomgående har en høy kompetanse om egne lidelser.
Man viser til det omfattende arbeidet som skjer med å ut­
arbeide faglige retningslinjer, faglig veiledning og anbe­
faling rundt omkring. Dette skal jeg selvfølgelig ta med
meg. Som sagt: Det er allerede bestemt fra Helsedirekto­
ratet at det skal være et nytt møte med brukerorganisa­
sjonene, og jeg skal sørge for at disse momentene er til
stede i det møtet på en sånn måte at det kan gå i en positiv
retning.
Presidenten: Debatten i sak nr. 1 er dermed avsluttet.
8. jan. -- Interpellasjon fra repr. Fredriksen om en advekat behandling
for de som har alvorlige nakkeskader
1723
2009

S a k n r . 2 [10:47:30]
Interpellasjon fra representanten Inge Lønning til hel­
se­ og omsorgsministeren:
«Det er nødvendig å styrke arbeidet med organdona­
sjon for å sikre at flere kan få livsnødvendig hjelp gjennom
transplantasjon. Det er imidlertid avgjørende at orgando­
nasjon er basert på et informert og uttrykkelig samtykke
fra donor eller pårørende. Dette er viktig både av hensyn
til respekten for det enkelte menneskes selvråderett og av
hensyn til pårørende. Videre er forutsetningen om sam­
tykke nødvendig for at organdonasjon skal oppfattes som
legitimt. Det er svært uheldig at norske sykehus har fore­
tatt transplantasjoner av hornhinner fra avdøde uten sam­
tykke fra pårørende, selv om lovgivningen i visse tilfeller
åpner for donasjon uten samtykke. På bakgrunn av dette
har statsråden varslet en gjennomgang av lovgivningen
om organdonasjon.
Hvordan vil statsråden sikre at kravet om informert og
uttrykkelig samtykke er en forutsetning for all donasjon av
organer i det nye regelverket?»
Inge Lønning (H) [10:48:52]: Utviklingen av den me­
disinske virksomhet rundt organtransplantasjon er et av de
viktigste fremskrittene innen medisin i løpet av de siste 30
år. Det er fra én side sett en udelt positiv utvikling at kunn­
skapen og de tekniske ferdighetene er kommet så langt at
det er mulig å forlenge menneskers liv og også bedre livs­
kvaliteten helt vesentlig. Det er det ingen som kan være
imot eller ha betenkeligheter ved.
Det har også vært bred enighet i komiteen og i Stortin­
get om at de målene Regjeringen har satt seg, senest høs­
ten 2007, når det gjelder å bedre mulighetene for denne
virksomheten, er riktige og gode.
Etter hvert som kunnskapsfronten flytter seg og mu­
ligheten for nye former for medisinsk behandling åpnes,
oppstår det imidlertid også behov for ny lovgivning. Det
som skjedde da vi fikk transplantasjonsloven på 1970­tal­
let, var primært at det oppstod behov for en ny juridisk
definisjon av død: når døden inntreffer, og hvilke kriterier
som legges til grunn for å fastslå dette.
Alle kan se at det er grunnleggende nødvendig. Tidli­
gere opererte man -- jeg hadde nær sagt -- ut fra den forut­
setning at det ikke eksisterte behov for noen slik juridisk
definisjon, fordi man brukte de aller enkleste kjennetegn,
åndedrett osv., for å konstatere når døden inntraff.
I den samme 30­årsperiode har vi samtidig i stadig
sterkere grad laget lovregler og prinsipper som fastslår at
den enkelte har en ubetinget rett til informert samtykke,
og at det ikke skal iverksettes noen form for medisinsk
behandling eller forskningsaktivitet uten at kravene til in­
formert samtykke er innfridd. Det er sammenhengen mel­
lom disse to utviklingene som er bakgrunnen for at jeg
har funnet det riktig å invitere Stortinget til å debattere
dette akkurat nå. Den konkrete foranledning er medieopp­
slagene rundt problematikken med hornhinnetransplanta­
sjon, statsrådens inngrep på dette området når det gjelder
å klargjøre regelverket, og de uttalelser som både statsrå­
den selv og noen av hans regjeringskolleger har kommet
med i den offentlige debatt. Med det siste sikter jeg til at
statsråd Solhjell ganske klart har gått ut i den offentlige
debatt og foreslått at prinsippet bør speilvendes, dvs. at
-- for å si det litt enkelt og folkelig -- alt er tillatt med min­
dre vedkommende pasient selv skriftlig har reservert seg
på forhånd. Bevisbyrden ligger altså ikke, som i dagens
lovgivning, hos den offentlige instans, som skal forsikre
seg om at avdøde eller de nærmeste pårørende er innfor­
stått med inngrepet. Bevisbyrden ligger det motsatte sted,
nemlig hos den pasient som skal underkastes en bestemt
form for behandling.
Når jeg har funnet det riktig å reise denne debatten, er
det fordi jeg er helt fundamentalt uenig i denne tankegang.
Jeg tror at man gjør både medisinen og fremtidige pasien­
ter en alvorlig bjørnetjeneste dersom man i den gode saks
tjeneste -- for alle er enige om at formålet er godt -- fore­
slår at man skal ta bort kravet til informert samtykke fordi
det er så besværlig, og fordi det legger begrensninger på
omfanget av virksomheten.
Grunnen til at jeg er fundamentalt skeptisk til dette, er
dels erfaringen fra andre land, som jeg skal komme til­
bake til, som viser at der hvor man har gjort forsøk på
dette, har det hatt den stikk motsatte virkning av det som
var hensikten, nemlig at langt flere mennesker er blitt
skeptiske og har slått til og registrert at dette ønsker de
ikke. Man risikerer altså å oppnå det motsatte av det man
ønsker.
Men selv om man hadde oppnådd det man ønsket, ville
jeg mene at det prinsipielt er forkastelig, uansett. Hvor­
for det? Jo, fordi det viderefører en tung trend i medisinsk
virksomhet som er mye eldre enn de siste 30 år, nemlig den
grunnleggende form for paternalisme som sier at det folk
ikke vet, har de ikke vondt av. Det er fagfolkene som vet
best, og hvis fagfolkene mener at dette er riktig, så bør man
ikke plage dem det gjelder, med innsyn i virksomheten i
det hele tatt.
Det andre er at hvis man skulle legge til grunn et så­
kalt presumert samtykke, nemlig at den som ikke har sagt
tvert nei, i realiteten har gitt løyve til de inngrep man måtte
ønske, ja, så risikerer man jo å få nettopp den rekyleffek­
ten som består i at de som er ansatt i helsevesenet, og de
som vet hva som foregår, sannsynligvis vil komme til å
gjøre bruk av reservasjonsretten i stor utstrekning, mens
de som ikke vet om det, ikke vil gjøre bruk av den, sim­
pelthen fordi de ikke visste at det var nødvendig å reser­
vere seg. Dette har vi sett på andre områder som gren­
ser til dette. Når det gjelder f.eks. dette med å reservere
seg mot obduksjon, har det jo vært helt tydelig at i den
utstrekning folk eksplisitt har gjort det, har det vært folk
som selv jobber i helsevesenet. Det kan ikke være sånn at
man i prinsippet skal dele inn befolkningen i to katego­
rier: de som er innforstått fordi de er en del av det pro­
fesjonelle establishment, og de som ikke er innforstått,
og som ikke får kunnskap om hva som skjer, i det hele
tatt.
Dette reiser et helt fundamentalt problem, som ikke
bare berører helselovgivningen, men som også berører helt
grunnleggende deler av lovgivningen for øvrig. Vi har en
gravferdslovgivning i dette land som også har lange kul­
8. jan. -- Interpellasjon fra repr. Lønning om at organdonasjon må være
basert på et informert og uttrykkelig ønske fra donor eller pårørende
1724 2009

turhistoriske tradisjoner, og som legger til grunn at det
er ikke samfunnet, det er ikke staten, som har plikt til
å dra omsorg for det døde legemet etter at et mennes­
ke er gått bort. Det er de nærmeste pårørende -- og det
er uttrykkelig definert i minste detalj i lovgivningen i
hvilken rekkefølge -- som både har ansvaret for og ret­
ten til å bestemme hva som skal skje, og dra omsorg for
at det skjer i samsvar med de hovedretningslinjene som
gjelder.
Hvis man skulle innføre speilvendingsprinsippet, har
man implisitt lagt til grunn at i det øyeblikk den enkel­
te av oss avgår ved døden, er vi samfunnets eiendom. Og
samfunnet har rett til å foreta seg det samfunnet til enhver
tid finner riktig, med legemet til den som er avdød. Det
tror jeg er ideologisk og prinsipielt sett en grunnleggende
feilslutning, og det vil ha drastiske konsekvenser hvis man
aksepterer den tankegangen. Det må være soleklart at hver
enkelt av oss har både en rett til og en plikt til å tenke igjen­
nom og -- jeg hadde nær sagt -- ta standpunkt til hvorledes
vi ønsker at vårt eget legeme skal behandles.
Jeg vil mene at den riktige linje må være å satse på
maksimal åpenhet. Man kan ikke informere bredt nok og
godt nok om dette. Hvis man ønsker å utvide virksom­
heten med organdonasjon, bør man i hvert fall ikke vikle
seg inn i juridiske spissfindigheter om hva som er vev, og
hva som er organer, for det tror jeg er en blindgate man
skal unngå. Man bør legge til grunn det soleklare prinsipp
at informert samtykke skal gjelde over hele fjela også på
dette området, og at myndighetenes oppgave er å legge til
rette for den bredest mulige, best mulige informasjonen
til alle og stimulere den enkelte til å drøfte dette med sine
nærmeste pårørende i tide, slik at det etter at et menneske
er gått bort, ikke oppstår tvil om hva vedkommende selv
ønsket og ikke ønsket på dette området.
Jeg tror altså at vår nåværende transplantasjonslov er
riktig når det gjelder de prinsipielle tilnærmingene, og
jeg tror at svaret på utfordringen når det gjelder hornhin­
netransplantasjoner, må være best mulig informasjon og
informert samtykke.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:59:06]: Jeg
synes dette er veldig interessante og spennende tema å
diskutere.
Norge er langt framme når det gjelder organtransplan­
tasjon ved irreversibel organsvikt, dvs. svikt i hjerte, lun­
ger, nyrer, lever eller bukspyttkjertel. Men vi skal bli bedre.
Det er et nasjonalt mål å øke antall donasjoner fra 21 do­
nasjoner pr. million innbyggere i dag til 30 donasjoner pr.
million innbyggere.
Jeg er enig med representanten Lønning i at det er nød­
vendig å styrke arbeidet med organdonasjon, slik at flere
kan få hjelp gjennom transplantasjon. Like viktig som å
øke antall donorer er det å ivareta respekten for den avdøde
og de pårørende -- som har mistet en av sine kjære.
Donasjon av organer og annet biologisk materiale re­
guleres i dag av transplantasjonsloven av 1973 og av rund­
skriv I­6/2008, som omhandler organdonasjon og samtyk­
ke.
Siktemålet med rundskrivet er å
-- fremme organdonasjon fra avdøde der donasjon kan
være aktuelt
-- medvirke til at helsepersonell tar opp spørsmålet om
organdonasjon med de nærmeste pårørende
-- medvirke til at avdødes vilje blir fulgt, der han eller
hun har gitt uttrykk for sin holdning til spørsmålet
-- avklare forholdet mellom avdødes vilje og oppfatnin­
gen til de nærmeste pårørende
Mye taler for at transplantasjonsloven av 1973 bør gjen­
nomgås for å tilpasses personvernkrav og for å se hvil­
ke spørsmål som bør reguleres i lov. Dagens lov regulerer
ikke informasjon og involvering av pasient og pårørende
på en god nok måte. Og spørsmål rundt kvalitet og sikker­
het ved behandling av organer er ikke formelt lovregulert.
Det kan eventuelt være hensiktsmessig å nedsette et bredt
sammensatt utvalg til dette arbeidet. Spørsmål om infor­
masjon og samtykke vil være en viktig del av et eventuelt
mandat til et slikt utvalg.
Jeg tror at interpellanten har rett når han understreker
behovet for å beholde en ordning med informert samtyk­
ke. Jeg skal åpent og ærlig innrømme at det er et spørs­
mål jeg har tenkt over selv og vært åpen i min tilnærming
til. Men ikke minst samtaler jeg har hatt med fagmiljøet,
har styrket meg veldig i troen på at det er helt rett å be­
holde en ordning med informert samtykke, og ikke ha det
som jeg syntes interpellanten beskrev godt som en ordning
med motsatt innfallsvinkel, altså at hvis du ikke har reser­
vert deg, har du samtykket. Jeg opplever det som ganske
sterkt når fagmiljøet så klart overfor meg i hvert fall ad­
varer veldig mot å endre det -- ikke, tror jeg, ut fra noen
annen hovedbegrunnelse enn at man rett og slett tror det vil
virke mot sin hensikt, i tillegg til at man selvfølgelig har
en del etiske og andre typer resonnementer. Men samtidig
tror jeg at det er lurt at vi tenker gjennom det i forbindelse
med en lovregulering, for også en ordning med informert
samtykke kan organiseres på mange måter. For eksempel
er det mange som har sagt til meg at det kan være lurt
å lage et donorregister basert på informert samtykke, der
f.eks. fastlegene får en rolle i å ta opp dette temaet med
sine listepasienter, diskutere det, be vedkommende ta stil­
ling til det, og så eventuelt kunne gjennomføre sitt infor­
merte samtykke ved å la seg registrere i et donorregister.
Jeg sier ikke nå at jeg er for det, men jeg sier at dette er
eksempler på ting vi bør diskutere, og det vil vi altså få
anledning til gjennom en bred vurdering av dagens lov.
Så vil jeg også understreke at EU­kommisjonen nylig
har foreslått et direktiv om standarder for kvalitet og sik­
kerhet for menneskelige organer som er ment for trans­
plantasjon. Spørsmålet om samtykke er meget sensitivt og
reiser en rekke etiske spørsmål som det enkelte land må
vurdere. Et overordnet prinsipp er at hver medlemsstat skal
sikre at organdonasjon skjer frivillig og uten vederlag.
Hovedregelen i vår transplantasjonslov er at det kreves
samtykke. I transplantasjonsloven § 2 første ledd fastslås
det at organer og annet biologisk materiale kan «tas til be­
handling av sykdom eller legemsskade hos en annen»
-- dersom avdøde har truffet bestemmelse om det, skriftlig
eller muntlig.
Andelen pårørende som sier nei til organdonasjon, har
8. jan. -- Interpellasjon fra repr. Lønning om at organdonasjon må være
basert på et informert og uttrykkelig ønske fra donor eller pårørende
1725
2009

økt fra 23 til 29 pst. på årsbasis. Jeg tror det først og fremst
skyldes at flere pårørende spørres om den dødes holdning
til organdonasjon. Stiftelsen Organdonasjon arbeider for å
få så mange som mulig til å ta stilling til organdonasjon,
bl.a. er donorkort distribuert i over 3 millioner eksempla­
rer. Stiftelsen vil i 2009 få 1 mill. kr i økt tilskudd til sitt
arbeid.
Dersom avdøde ikke har truffet noen bestemmelse om
organdonasjon, kan organdonasjon foretas -- forutsatt at
avdøde eller avdødes nærmeste pårørende ikke har uttalt
seg mot det, at inngrepet ikke vil være i strid med av­
dødes eller hans nærmestes livssyn, eller når andre sær­
lige grunner taler mot det. I praksis blir alltid avdødes
nærmeste spurt om de kjenner den avdødes holdning til
organdonasjon.
Det har vært tvil om donasjon av hornhinner omfattes
av de alminnelige regler for organdonasjon og samtykke.
Det har vært uklart om uttak av hornhinner kan betrak­
tes som et mindre inngrep eller ikke. Praksis har derfor
variert. I transplantasjonsloven § 6 sies det at uttak av
blod, fjerning av mindre hudpartier og andre mindre inn­
grep som kan likestilles med disse, kan skje uten hinder
av bestemmelsene i loven.
Jeg mener at informasjon og åpenhet rundt donasjon
av hornhinner er en forutsetning for å sikre legitimitet for
organdonasjon i befolkningen. Uttak av hornhinner skal
derfor ikke betraktes som et mindre inngrep etter loven.
Dette har jeg presisert i rundskrivet fra departementet, slik
at regler om informasjon og samtykke skal gjelde ved uttak
av hornhinner til transplantasjon.
Jeg har forsikret meg om at praksis på dette området
er endret. Ved Ullevål universitetssykehus skal øyeavde­
lingen og seksjon for organdonasjon nå samarbeide for å
identifisere pasienter som kan være aktuelle hornhinne­
donorer. Jeg har gitt styringssignaler til de regionale hel­
seforetakene om at det skal innhentes samtykke. Virk­
somhet knyttet til donasjon av hornhinner skal dessuten
organiseres atskilt fra annen donasjon. Stiftelsen Organ­
donasjon vil fra i år inkludere donasjon av hornhinner i
sitt informasjonsarbeid.
Så er det faktisk slik at man mener at man i løpet av
få år vil kunne dyrke fram hornhinner basert på stam­
celler. Der har man kommet langt i forskningen, og det
betyr at det vil bli mindre behov for hornhinner fra døde
personer. I dag anslår fagmiljøet at det er behov for 300
hornhinnetransplantasjoner i året.
Helt til slutt: Arbeidet med å øke antall organdonasjo­
ner er en viktig oppgave. Helse­ og omsorgsdepartemen­
tet oppnevnte i november 2007 en arbeidsgruppe som har
foreslått hvilke tiltak som bør settes i verk på dette om­
rådet. Rapporten, som kom i april, følges nå opp av Hel­
sedirektoratet. Det skal særlig legges vekt på tre områder:
-- å styrke den nasjonale koordinatorfunksjonen for or­
gandonasjon
-- å opprette et nasjonalt fagråd for organdonasjon og
transplantasjon og sekretariat for dette
-- å utarbeide en handlingsplan for kronisk nyresykdom,
med vekt på forebygging og tidlig behandling i
primærhelsetjenesten
Jeg ser fram til det videre arbeidet på dette viktige
området.
Inge Lønning (H) [11:08:12]: Jeg takker statsråden
for svaret, og vil uttrykke min tilfredshet med den prinsi­
pielle tilnærming til saksområdet fra statsrådens side. Der
er vi tydeligvis helt på linje. Jeg konstaterer også at stats­
rådens syn formodentlig er Regjeringens syn, til tross for
at andre medlemmer av Regjeringen har gitt uttrykk for
den stikk motsatte oppfatning i den offentlige debatt. Det
er jeg meget tilfreds med.
Konkret viste jo erfaringen i Nederland da man forsøk­
te å lage lovgivning basert på det speilvendte prinsipp, at
dette førte til en dramatisk økning i omfanget av reserva­
sjoner. Det var 33 pst. av befolkningen som øyeblikkelig
registrerte seg i et register, og som sa tvert nei. Så vi deler
helt klart den oppfatning at dette vil virke mot sin hen­
sikt. Men som jeg sa i mitt hovedinnlegg, vil jeg mene at
selv om det ikke virket mot sin hensikt, ville det være galt
simpelthen av prinsipielle grunner, fordi det ville være et
skritt tilbake i den policy som ellers gjelder for all virk­
somhet i helsevesenet, nemlig at brukermedvirkning og
pasientens selvbestemmelsesrett og kravet om adekvat in­
formasjon fra helsevesenets side skal ligge til grunn for
all behandling.
Bare en liten merknad til: Jeg har ingenting imot at
statsråden nedsetter et utvalg til å utrede behovet for even­
tuell oppdatering og ytterligere detaljering av lovgivningen
på dette området, men vil kanskje bare være litt forsiktig
med altfor raskt å hoppe på ideen om donorregistre, hva
enten de er vendt den ene veien eller den andre veien. Euro­
parådet gjennomførte en omfattende vurdering av dette i
en ekspertutredning i 2007, og der konstaterer man at alle
land som har forsøkt seg med registerløsninger, stort sett
har hatt negative erfaringer med det. Det sies:
«Etablering av donorregister har ikke i noe land vist
seg å lede til et øket antall donasjoner av organer til
transplantasjon. Slike registre er kostbare å etablere, er
dyre i drift og de kan ikke avsluttes.»
Så jeg vil nok mene at før man i Norge går inn på den
vei, bør man i hvert fall omhyggelig vurdere de erfaringe­
ne som ligger der fra andre land. Og hvis de erfaringene
er så negative som Europarådets rapport tyder på, er det
vel åpenbart ikke veien å gå.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:11:27]: Jeg har
ikke mye å tilføye, jeg har bare lyst til å understreke at
mye av bakgrunnen for at man ønsker en lovgjennom­
gang, er rett og slett at man mener at selv om denne loven,
lov om transplantasjon, som da den kom i 1973, var en
meget moderne og framtidsrettet lov, og fullt ut mulig å
leve med fortsatt, er de mer faglige tilbakemeldinger til
meg at loven nå begynner å bli gammeldags, for å bruke
et enkelt uttrykk, og at det er behov for en gjennomgang
av loven, og at viktige deler av praksis, f.eks. det som
representanten Lønning er opptatt av, altså dette med in­
formert samtykke, ikke er tydelig nok i loven. Det gjel­
der også en del andre viktige forhold som angår hvor­
dan det aktuelle organet skal ivaretas. Derfor tror jeg
8. jan. -- Interpellasjon fra repr. Lønning om at organdonasjon må være
basert på et informert og uttrykkelig ønske fra donor eller pårørende
1726 2009

det er rett å lytte til det og foreta en gjennomgang av
loven.
Da mener jeg også at det er rett anledning til å foreta
en litt mer helhetlig gjennomgang, både fordi det skaper
debatt og oppmerksomhet om et viktig tema, og fordi det
er et prinsipielt sett veldig viktig område. Og vi har ikke
noe hastverk. Derfor kan vi gå veien om et bredt utvalg, og
sånn sett få en god gjennomgang. Jeg synes også det er rett
i utgangspunktet ikke å begrense utvalgets handlingsrom
mest mulig før det starter, men la det vurdere forhold for
og imot. Da vil jeg tro at det viktige som representanten
Lønning her sa om utfordringer knyttet til et donorregister,
vil være naturlig kunnskap å vurdere for et slikt utvalg.
Da får vi en oppdatert norsk vurdering av området.
Mitt standpunkt går vel i retning av at dette vil ende
med at dagens system i all hovedsak fortsetter, men da har
vi tatt oss anledning til en gjennomgang på et så viktig
område. Og det kan være klokt.
Jan Bøhler (A) [11:14:09]: Det er viktig å skape po­
sitive og betryggende forhold rundt arbeidet med donasjo­
ner. Derfor er det viktig og positivt at det nå legges opp
til nødvendig opprydding i samtykkeproblematikken, slik
både interpellanten og statsråden omtaler.
Jeg tror det er viktig her at vi verken overdimensjone­
rer eller bagatelliserer problemet, altså at vi ikke skaper
unødig uro og bekymring. Det bør vi heller ikke gjøre ved
den type diskusjon som den om omvendt samtykke, som
Lønning henviste til.
Jeg tror at for de aller mest livsviktige og store do­
nasjonsoppgavene som er knyttet til lunger, nyrer, hjerte
osv., har det vært og er betryggende og omfattende rutiner
rundt informert samtykke og opplegg for samtale med på­
rørende ved de 25 donorsykehusene våre. I 2007 øremer­
ket Stortinget midler til å bygge opp disse rutinene og for­
bedre kvaliteten på opplæringen av donorteam som kunne
være i stand til å føre slike gode, nødvendige samtaler på
det rette tidspunktet. Vi øremerket 10,6 mill. kr til det, og
det skjedde også en positiv utvikling i antallet donasjoner
i løpet av 2007.
Det er klart det er krevende å føre disse samtalene på en
god måte, og der har det ligget sterkt til grunn at man har
bygd på informert samtykke. Det samme har hele arbeidet
til Stiftelsen Organdonasjon, som har fått tilført 1 mill. kr
ekstra fra Stortinget i år for å styrke arbeidet sitt. Hele det
arbeidet er bygd på samme prinsipp. Så jeg tror at i prak­
sis har dette vært sterkt befestet i det arbeidet som gjøres
rundt i det norske helsevesenet. Hvis det da er ting som
trenger å komme på plass i tillegg i forhold til det lov­
messige, er det klart at det er bra, men jeg tror at i praksis
foregår dette i dag også i betryggende former.
Når hornhinner nå klart defineres av statsråden som or­
ganer, ikke som vev og ikke som et mindre inngrep, er det
positivt at man her også sikrer de samme rutinene og den
samme kvaliteten når det gjelder samtykkeproblematikk
og etiske hensyn.
Det er også viktig at man er klar over noe av forskjel­
len i det praktiske arbeidet her, for når det gjelder horn­
hinner, vil man kunne bruke lengre tid. Antallet mulige
donorer er ikke så begrenset i forhold til brå død og korte
tidsrammer som for de andre organene vi tidligere har hatt
hovedfokus på på Stortinget. Det er viktig når man jobber
rundt i helsevesenet, at man ikke begrenser potensialet,
altså antallet mulige donorer, ved ikke å være klar over at
dette ikke kan behandles som én gruppe mulige donorer.
Det er også viktig å være klar over at det man nå leg­
ger opp til i forbindelse med donasjon av hornhinner, er at
man nå kan gjøre det uten at man trenger å fjerne øynene,
slik at inngrepet blir mindre omfattende på den måten. Det
vil også være et bedre grunnlag for de samtalene som skal
til for å få flere donasjoner av hornhinner. For det er klart
at det antallet det er behov for, er høyere enn antallet for
de fleste av de andre organene som vi jobber for å få flere
donasjoner av. Derfor må vi nå passe på at ikke styrken i
arbeidet for å få til flest mulig donasjoner av hornhinner,
blir mindre etter den presiseringen som nå gjennomføres,
for det handler om å hjelpe mennesker.
Hovedmålet, hvordan vi kan få til en fortsatt økning i
antall donasjoner, er det viktig å ha fokus på, som inter­
pellanten innledningsvis var inne på, og også statsråden.
Det var 76 donasjoner i Norge i 2006. Det var 94 i 2007,
etter den opptrappingen jeg nevnte av de øremerkede mid­
lene osv. fra Stortinget, og det var 98 i 2008, altså bare en
liten økning. Både Stortinget og departementet har sagt at
vi trenger ca. 135 donasjoner -- hver donasjon kan jo gi
7--8 organer -- av de store gruppene: lever, nyre, hjerte osv.
Så når det gjelder økningen, er vi under halvveis til målet
i forhold til hvor vi var i 2006, da det var 76 donasjoner,
når vi hadde 98 i 2008.
Jeg tror det er viktig med betryggende og gode etiske
rammer, men hovedfokuset må fortsatt være: Hvordan få
til flere donasjoner? Hvordan hjelpe flere mennesker som
er avhengig av at vi lykkes bedre her, for at vi skal kunne
redde liv og lege sykdom?
Harald T. Nesvik (FrP) [11:19:44]: Interpellanten tar
for så vidt opp flere problemstillinger i sin interpellasjon.
Vi har den prinsipielle debatten, knyttet til hvorvidt man
skal speilvende dagens system -- om man skal gi samtyk­
ke til at man skal kunne ta ut organ, eller om man skal
ha det motsatte systemet. Jeg vil først gripe fatt i den
problemstillingen.
Jeg synes det er betryggende at statsråden bekrefter at
han har samme syn som representanten Lønning, et syn
som også jeg vil presisere at jeg har. Jeg mener det vil
være helt galt å gjøre som Bård Vegar Solhjell har tatt til
orde for gjennom media, å speilvende dagens system. Det
er viktige prinsipielle årsaker til det, men det er også, som
representanten Lønning var inne på, viktig i forhold til de­
batten. Jeg tror også at man vil få den motsatte effekten
av det man ønsker å oppnå. Så jeg er svært glad for stats­
rådens syn og også for den debatten som representanten
Lønning har tatt fatt i på dette feltet.
Så er selvfølgelig den andre biten av denne store debat­
ten hvordan vi kan bli enda bedre. Hvordan skal vi klare
å få på plass at enda flere av dem som i dag står i kø for
å motta et organ, skal få denne muligheten til å forlenge
livet eller få et bedre liv? I den debatten må jeg få lov til
8. jan. -- Interpellasjon fra repr. Lønning om at organdonasjon må være
basert på et informert og uttrykkelig ønske fra donor eller pårørende
1727
2009

å gratulere både Stiftelsen Organdonasjon og transplanta­
sjonsteamet på Rikshospitalet, og også statsråd og depar­
tement med det arbeidet som er gjort. Nå synes jeg også
at den debatten som har vært i Stortinget gjennom de siste
årene, har gjort at vi har fått økt fokus på dette feltet. Det
er viktig. Vi satte i 2008 ny rekord i antall transplantasjo­
ner i Norge. Det viser at den debatten som vi har hatt, og
det arbeidet som man har gjort, faktisk har båret frukter.
Det skal vi være glad for. Men allikevel er det relativt langt
opp til de måltallene som vi selv har satt oss. Derfor er
det viktig at vi nå ikke hviler på våre laurbær. Det er vik­
tig at vi i tiden framover har ikke bare fortsatt fokus på,
men økt fokus på hvordan vi skal kunne bli enda bedre.
Er vi sikre på at de donoransvarlige legene har den tiden
som skal til ute i de 25 donorsykehusene våre for å kunne
gjøre den jobben som det er behov for? Er opplæringen
av personell skikkelig på plass, slik at man kan ta samta­
len med pårørende etter at døden har inntruffet? For det
er helt åpenbart at den samtalen er vanskelig. Man tren­
ger både oppbakking og tid, og man trenger kompetanse
for å kunne foreta denne samtalen. Da er dette viktig.
Så er det også vist til at Stiftelsen Organdonasjon får
1 million kr til å kunne fortsette det arbeidet som de gjør,
og det er viktig. For jeg tror at selve spydspissen på dette
feltet nettopp er Stiftelsen Organdonasjon og den jobben
man der gjør. Det går på å få ut disse kortene der man kan
skrive under på at man ønsker å være donor. Og det går
ikke minst på at man har en pågående debatt om temaet.
For jeg tror nok at samtalen rundt kjøkkenbordet eller i det
stille hjemme hos den enkelte kanskje er den aller viktig­
ste arenaen for å ha fokus på dette og for å få opp antallet
donorer i Norge.
Når det gjelder et sentralt register, er jeg veldig skep­
tisk. Også Stiftelsen Organdonasjon har uttalt at man er
veldig skeptisk til det, og representanten Lønning var inne
på det som skjer i EU­systemet, der man har gjort et ar­
beid knyttet til dette. Hvor flinke er vi til å få inspirasjon
fra andre land og kunnskap om hva andre land har gjort?
Det landet i Europa som kanskje er fremst på dette feltet,
er Spania. Jeg tror vi har mye å lære. Heldigvis ser det ut
som om vi er på rett vei. Vi får økt tilgang, dvs. at flere
personer blir reddet.
I tillegg har også Norge en veldig positiv plassering
knyttet til bruk av organer fra givere. Her er vi veldig høyt
oppe. Jeg håper at arbeidet kan intensiveres videre, og ser
fram til at vi skal sette stadig nye rekorder.
Olav Gunnar Ballo (SV) [11:25:14]: Når man har de­
batter i stortingssalen, er det gjerne uenigheten det er fokus
på. Det er ofte det media også er opptatt av. Derfor synes
jeg det er synd at ikke media dekker denne typen debat­
ter på en bedre måte. For det den synliggjør, er den store
enigheten mellom regjeringspartiene og opposisjonen.
Flere har trukket fram Stiftelsen Organdonasjon. Som
et ledd i å forberede meg til denne interpellasjonsdebatten
i dag hadde jeg og min rådgiver i går et møte med lederen
der, Hege Lundin Kuhle. Jeg vil slutte meg til dem som
har gitt veldig sterk ros til Stiftelsen Organdonasjon.
Vi har sett en debatt i det offentlige rom, bl.a. omkring
en speilvending av prinsippet om at alle skal kunne være
organdonor med mindre man har reservert seg, noe som
Stiftelsen Organdonasjon har advart mot. De har også ad­
vart mot at man oppretter et register, med utgangspunkt i
kunnskap om konsekvensene i andre land.
Jeg har hørt fra Stiftelsen Organdonasjon, men også fra
andre -- jeg lurer på om ikke Regjeringen har trukket fram
det samme -- at bl.a. Spanias tilnærming har vært veldig
vellykket. Der har man fått mange donorer, og det er vel­
dig få som reserverer seg. Man har oppnådd det gjennom
offentlighet omkring organdonasjon og et tett samarbeid
med befolkningen. Jeg tror ikke at det er noen annen vei å
øke antall donorer på enn ved -- skal vi si -- å fjerne fryk­
ten for at man etter sin død nærmest utsettes for et over­
grep, eller at pårørende opplever at den som er avdød, får
fjernet organer uten at man ble gjort kjent med det.
Jeg kan huske for noen år siden at vi i den daværen­
de sosialkomiteen hadde besøk av en patolog fra et av
de større sykehusene som sterkt argumenterte for mindre
grad av offentlighet omkring dette, fordi de opplevde -- det
gjaldt den gang obduksjoner -- at større fokus hadde gitt
mer skepsis. Jeg tror at tilnærmingen må være akkurat den
motsatte. Hvis ikke helsepersonell med åpenhet og i dia­
log med dem det gjelder, forklarer hva dette gjelder, vil
skepsisen øke i befolkningen, og flere vil reservere seg.
Den skepsisen som også er til et register, kan jo skyl­
des at det vil være nærmest komplett umulig å ajourføre
et slikt register. Det betyr at hvis man ikke finner noen
i et register, kan man i verste fall oppleve at det ligger
en slags reservasjon i det, mens vedkommende kanskje i
realiteten har sagt ja gjennom et donorkort. Jeg tror at det
er vel verdt å lytte også til den skepsisen fra Stiftelsen
Organdonasjon.
Jeg registrerer at interpellanten og statsråden synes å
ha helt sammenfallende syn her, og at andre som har tatt
ordet, har det samme syn. Det synes jeg er en stor styrke.
Det er en stor styrke hvis vi klarer å skape trygghet om­
kring det som skal skje når det gjelder organdonasjon, og
å kunne argumentere på samme måte i forhold til befolk­
ningen, stå i tett dialog med dem og ikke skape en kon­
fliktsituasjon omkring dette, for det vil helt åpenbart føre
til at flere reserverer seg.
Så registrerer jeg at Inge Lønning i interpellasjonsteks­
ten har brukt et begrep -- om det er bevisst valgt, vet ikke
jeg -- som det hadde vært greit å få klarhet i. Det står:
«Det er imidlertid avgjørende at organdonasjon er
basert på et informert og uttrykkelig samtykke fra
donor eller pårørende.»
Jeg oppfatter ut fra samtale med Stiftelsen Organdona­
sjon, og også i forhold til fagfolk, at det man i dag får, er
et samtykke etter samtale, mens begrepet «informert sam­
tykke» er et juridisk begrep som på mange måter går mye
lenger, fordi man da skal ha skriftlighet omkring en re­
degjørelse. Du skal ha et signert stykke papir, og det kre­
ves juridisk mer enn ved det alminnelige begrepet «sam­
tykke». Jeg har hørt advarsler mot det, og man må finne
den balansegangen som gjør at man ikke går for langt i å
kreve en byråkratisering av dagens samtykkeordning, som
jeg også synes det er grunn til å være lydhør i forhold til.
8. jan. -- Interpellasjon fra repr. Lønning om at organdonasjon må være
basert på et informert og uttrykkelig ønske fra donor eller pårørende
1728 2009

Det betyr ikke at man på en måte skal tilsnike seg en god­
kjenning som ikke er der, men det kan jo hende at et jour­
nalnotat med utgangspunkt i en muntlig samtale, uten at
man går veldig mye lenger i en type informert samtykke,
er den tilnærmingen man bør ha, slik som man har hatt til
nå.
Når det gjelder hornhinnetransplantasjon, synes jeg
Bjarne Håkon Hanssens tilnærming var veldig avklaren­
de, fordi man her skal velge den samme tilnærmingen
som ved organtransplantasjon. I egentlig forstand er det
en vevstransplantasjon og ikke transplantasjon av et organ,
men prinsippet om åpenhet også her er viktig, slik at ikke
pårørende får et inntrykk av at man på en måte tar seg til
rette uten at det foreligger en godkjenning på forhånd.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:30:15]: Jeg synes
dette har vært en gledelig debatt, som, slik jeg ser det,
har gått etter to hovedspor: Det ene sporet går på at vi
alle har et felles mål om å øke antall transplantasjoner og
dermed også antall donasjoner. Det andre sporet går på
det mer prinsipielle. Jeg kan vel egentlig slutte meg til alt
som er blitt sagt -- stort sett -- for alle partier har sagt det
samme når det kommer til stykket, i alle fall når det gjelder
kjernen.
Starten på denne uken var veldig gledelig for oss som
er opptatt av problemstillingen, med den pressemeldingen
som gikk ut fra Stiftelsen Organdonasjon, som har vist
at antallet transplantasjoner og donasjoner øker. Gjennom
de økte bevilgningene som man vedtok her i Stortinget i
2007, og innføringen av DRG­poeng i 2008 har man også
lagt forholdene bedre til rette for det.
Det viktige som vi gjorde i høst, var å øke støtten til
Stiftelsen Organdonasjon. Jeg personlig tror, og Senterpar­
tiet mener, at nettopp det å klare å styrke informasjonsar­
beidet rundt hva donasjon faktisk innebærer, vil øke an­
tallet som vil si ja. Det innebærer informasjon om den
verdigheten og respekten som donasjonsteamet på Riks­
hospitalet utøver, og hvordan de behandler den avdøde i
alle ledd -- det er anonymitet, slik at alle kan være sikre på
at alt er ryddig og veldig ordentlig. Å få ut informasjon om
hvordan donasjon og transplantasjon faktisk foregår, og å
skape en trygghet rundt det, tror jeg er noe av det aller vik­
tigste for å øke oppslutningen ytterligere, slik at pårørende
i en vanskelig og krevende fase sier ja til organdonasjon.
Det som er prinsipielt viktig i denne debatten, og som
for Senterpartiet er særdeles viktig å understreke, er at det
er den enkelte og familien som skal ha den fulle og hele
kontroll med hvordan legemet til den avdøde skal brukes.
Når det gjelder den økte bevilgningen til informasjons­
arbeid, tror vi at folk gjennom mer kunnskap og mer infor­
masjon vil føle enda større trygghet rundt donasjon, fordi
det arbeidet som skjer, skjer med den største respekt og
verdighet i forhold til den avdøde.
K e n n e t h S v e n d s e n hadde her overtatt president­
plassen.
Gunvald Ludvigsen (V) [11:32:45]: Venstre er heilt
på line med interpellanten i at organdonasjon må baserast
på informert og uttrykkeleg samtykke frå donor eller på­
rørande. Eg er veldig glad for at også statsråden synest å
vere heilt einig i dette. Så vidt eg kan forstå når eg høyrer
innlegget til Olav Gunnar Ballo i debatten i dag, må endåtil
SV vere på line her, og ikkje det vi har høyrt frå Bård Vegar
Solhjell tidlegare, at ein ville spegelvende denne lova slik
at organdonasjon etter død automatisk kan bli brukt. Det
har vi sett SV og Solhjell gå ut med før, men eg oppfat­
tar no at alle parti som har sagt noko i denne salen i dag,
er einige i det som interpellanten har gitt uttrykk for. Det
synest eg er ei veldig fin avklaring.
Eg og Venstre trur at for å auke organdonasjonen
trengst det betre organisering. Vi må ha meir samarbeid,
og vi treng nokre økonomiske ressursar. Men det kanskje
aller viktigaste er at vi alle tør å ta den vanskelege samtalen
om donasjon av organ som mange har vore inne på. Her
er jo informasjon veldig viktig. Den debatten som vi har i
dag, er viktig for at vi kan få meir snakk om kva det dreier
seg om, at ein må kunne gi organ frå den døde, og at ein
kan diskutere det. Som andre har vore inne på: Stiftelsen
Organdonasjon har gjort ein kjempejobb og ein kjempe­
innsats i denne samanhengen. Det er viktig at norsk organ­
donasjon får tilstrekkeleg økonomi til å drive sitt viktige
arbeid.
Informasjon og gode historier om organdonasjon er
også viktig. Eg las nettopp i eit tidsskrift som Helse Vest
gir ut, om ei mor som gjekk ut med ei historie om organ­
donasjon. Det var ei flott historie. Det var ei historie om
ei mor som mista den eine dottera si, der mora avgjorde
at organa skulle bli donororgan. Resultatet blei at tre for­
skjellige personar kunne få livsviktig hjelp. Mora gav ut­
trykk for etterpå at i den store sorga over å miste dottera
si, fann ho meining i å kunne gjere noko for andre. Eg trur
at det vil være situasjonen for veldig mange andre også.
Det synest eg var ei fin historie som blei presentert på ein
fin måte. Ho sa også at ho blei behandla med enorm re­
spekt. Eit viktig moment, som eg trur vi må ta med oss
når vi skal tenkje på korleis vi betre skal organisere dette,
er at ho sa at ho blei følgd opp i to år etterpå. Det sa ho
betydde veldig mykje og var veldig viktig.
Denne historia viser at vi må tenkje både alvorleg, se­
riøst og vidt. Det hjelper ikkje å knipse med fingrane og
tru at vi skal få fleire donasjonar i gang. Vi må gjere eit
grundig arbeid, vi må ha ei grundig organisering og god
informasjon.
Elles vil eg berre ta ein liten snutt om dette med regis­
ter. Eg vil signalisere at Venstre er veldig skeptisk til eit
slikt register. Eg trur det vil verke mot si hensikt.
Heilt til slutt har eg lyst til å stille eit spørsmål. I dag
er det Rikshospitalet som driv med transplantasjonsverk­
semd. Men kan det vere aktuelt at f.eks. Haukeland Uni­
versitetssjukehus kan drive med organdonasjon frå levan­
de givarar, slik at vi kan auke kapasiteten? Er det ein
moglegheit ein kan tenkje seg for å betre situasjonen?
Inge Lønning (H) [11:38:15]: Denne interpellasjons­
debatten er vel det nærmeste man kan komme en na­
sjonal konsensuskonferanse, avholdt i stortingssalen. Det
synes jeg er meget gledelig, for det viser at det er særde­
8. jan. -- Interpellasjon fra repr. Lønning om at organdonasjon må være
basert på et informert og uttrykkelig ønske fra donor eller pårørende
1729
2009

les bred tverrpolitisk enighet om de grunnleggende prin­
sippene som skal styre utviklingen på dette området. Og
når det er gledelig, er det fordi det er en bekreftelse på
at det er visse elementære ting i vår felles kulturtradisjon
som fremdeles ligger på plass. Det grunnleggende prin­
sipp habeas corpus, at ethvert menneske har rett til å be­
stemme over sin egen kropp, og prinsippet om respekt for
det enkeltes individs kroppslige integritet sitter heldigvis
fremdeles i ryggmargen på oss alle.
Til representanten Ballo vil jeg bare si at ordleggings­
måten i interpellasjonen sikter ikke i og for seg til de tek­
niske, juridiske reglene omkring forskningsaktivitet, for
det er jo der det tekniske begrepet «informert samtykke»
hører hjemme. Men det er en viktig analogi til det, for
grunnen til at reglene der er blitt så eksplisitte som de
er, er at det grunnleggende prinsipp for all medisinsk be­
handling ellers er at det skal skje til pasientens beste. Og
hvis det skal tjene andre formål enn pasientens eget beste,
skal prinsippene om informasjon om formålene og hva
inngrepet består i, respekteres fullt ut.
På dette området er det selvfølgelig en helt annen situa­
sjon, i og med at det knytter seg til et menneske som ikke
lenger kan gi uttrykk for sitt standpunkt, og hvor man der­
for ikke kan spørre rette vedkommende. Men prinsippet
må jo da være at ingen skal i rollen som etterlatt risikere
å havne i den situasjon at man opplever at man plutselig
får kjennskap til at noen har foretatt seg noe med den av­
dødes legeme uten at man ble informert om det. For det
vil jo kunne tenkes å være en situasjon hvor den etterlatte
vet at avdøde ville ha motsatt seg dette, og det er en situa­
sjon som er helt uakseptabel. Den situasjonen skal intet
menneske havne i. Derfor er jeg glad for at det er hundre
prosent enighet på dette punkt, og at det som må være vir­
kemiddelet her, må være saklig, skikkelig informasjon og
størst mulig åpenhet omkring disse spørsmålsstillingene.
Så må jeg bare til sist føye til at for min del synes jeg
også det er svært gledelig at alle de som har kommentert
spørsmålet om register som virkemiddel i denne sammen­
heng, har uttrykt tvil og skepsis til det. Det synes jeg også
er gledelig.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:41:32]: Jeg har
også lyst til å gi uttrykk for at det har vært en interessant
debatt. Jeg er enig med representanten Ballo i at det ikke
bare er når vi er uenige det er interessant å lytte til stor­
tingsdebatter. Denne debatten har absolutt vært verd å lytte
til.
Det eneste jeg skal kommentere helt til slutt, er akku­
rat det samme som representanten Lønning var inne på
til slutt, og som var utgangspunktet i det representanten
Ballo sa om begrepet «informert samtykke». Jeg vil bare
understreke fra mitt ståsted at når jeg også i mitt innlegg
brukte begrepet «informert samtykke», mener jeg at det
innebærer at de pårørende skal ha fått informasjon og har
samtykket. Jeg prøver ikke med å bruke det begrepet å
signalisere at det vil komme nye krav for å oppfylle det
juridiske begrepet «informert samtykke».
Presidenten: Debatten i sak nr. 2 er avsluttet.
S a k n r . 3 [11:42:34]
Interpellasjon fra representanten Hans Frode Kielland
Asmyhr til nærings­ og handelsministeren:
«EU tar de utfordringer som små og mellomstore be­
drifter har, på alvor ved å legge frem en tiltakspakke
som de har kalt «Small Business Act». I denne har man
lagt opp til en rekke positive tiltak som skal bidra til økt
vekst i de små og mellomstore bedriftene. Næringspolitik­
ken skal ta hensyn til de små bedriftene fordi disse har
en helt avgjørende rolle i økonomien. Mange små og mel­
lomstore bedrifter vil oppleve svært vanskelige tider i den
tiden vi nå går inn i på grunn av den globale økonomis­
ke tilbakegangen. Derfor er tiden nå inne for å utvikle en
småbedriftspolitikk.
Vil statsråden følge opp EUs arbeid med «Small Busi­
ness Act», og komme med en småbedriftspakke med tiltak
for å bedre små og mellomstore bedrifters rammevilkår?»
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [11:43:36]: Jeg
har fremmet denne interpellasjonen for å få en debatt her
i Stortinget med statsråden om hvordan Regjeringen har
tenkt å forholde seg til det arbeidet som nå pågår i EU
rundt «Small Business Act». For det er et utrolig viktig
arbeid som EU nå har satt i gang overfor sine medlems­
land for å få dem til å være observante med tanke på å
ha en aktiv og solid næringspolitikk overfor sine små og
mellomstore bedrifter.
Vi vet jo at skal norske bedrifter overleve i den globa­
le konkurransen, er også Norge avhengig av å være helt i
teten når det gjelder å ha gode rammebetingelser, og spe­
sielt når våre naboland som er EU­medlemmer, er akti­
ve på dette. For det er lett for norske bedrifter å etablere
seg f.eks. i Sverige og Danmark. Det er få barrierer for å
kunne gjøre det, i og med at vi har en felles kultur og en
felles språktradisjon.
Nå er vi -- ikke bare Norge, men hele verden -- i en
utfordrende situasjon økonomisk. Det vil også påvirke de
små og mellomstore bedriftene. Vi må fremover se i hvor
stor grad dette vil påvirke norsk økonomi, men det er helt
åpenbart at dette vil påvirke våre små og mellomstore be­
drifter, for vårt næringsliv består jo hovedsakelig av små
og mellomstore bedrifter. Jeg skal ikke nå gjenta alle de
fakta som gjelder rundt de små og mellomstore bedrifte­
nes betydning i norsk næringsliv og i norsk økonomi; dette
er statsråden fullstendig klar over. Men de små og mel­
lomstore bedriftene er jo de bedriftene som driver økono­
mien. Det er de bedriftene hvor de fleste har arbeidsplas­
sene sine, og det er de bedriftene som vi er i kontakt med
daglig.
Men dette må ikke bare bli en debatt rundt den situa­
sjonen vi er i nå i forbindelse med finanskrisen. Skal man
føre en solid og aktiv næringspolitikk for små og mellom­
store bedrifter, er ikke det noe man bare gjør i krisesi­
tuasjoner. Det er noe man gjør over lang tid. Man må ha
solid forutsigbarhet i næringspolitikken over lang tid, slik
at næringslivet har tro på og tillit til at norske myndigheter
fører en slik forutsigbar politikk.
Så er det min oppfatning at det er viktig at Norge
8. jan. -- Interpellasjon fra repr. Kielland Asmyhr om
å følge opp EUs arbeid med «Small Business Act»
1730 2009

-- som et lite land i et hjørne av verden som er avhengig av
en åpen og solid internasjonal økonomi og av internasjo­
nal handel -- ligger i forkant når det gjelder næringspoli­
tikken. Der har vi i Norge hatt tradisjon for at vi ofte har
kommet i bakleksa i forhold til andre land, også i forhold
til våre naboland. Jeg vil stille spørsmålet om Norge lig­
ger i front med hensyn til politikken for våre små og mel­
lomstore bedrifter, som spiller en så betydelig rolle i vår
økonomi.
Etter at denne interpellasjonen ble innlevert, har Re­
gjeringen fremmet en innovasjonsmelding, det er jeg klar
over. Vi skal ikke ta debatten om den saken her, for
næringskomiteen har ikke satt i gang arbeidet rundt den
saken. Men det er helt åpenbart at Regjeringen i den mel­
dingen kommer med en del tiltak som vil spille positivt
inn for små og mellomstore bedrifter. Jeg kunne godt tenke
meg at statsråden istedenfor kun å vise til det som står i
den meldingen, også utdyper mer det arbeidet som skjer i
EU.
Jeg har også registrert i pressen at Regjeringen har vars­
let at den vil legge frem en strategi for små og mellom­
store bedrifter. Jeg vil utfordre statsråden på hva hun kon­
kret ser for seg at det arbeidet skal inneholde, når en slik
strategi er tenkt fremmet, og om den strategien skal legges
frem for Stortinget. Det vi har sett fra de tre nærings­ og
handelsministrene vi har hatt så langt i denne stortingspe­
rioden, er at det er blitt lagt frem en del handlingsplaner.
Vi har den maritime planen, vi har den om forenkling av
regelverk, og vi har den for reiselivet, bl.a., som er hand­
lingsplaner som Regjeringen har lagt frem, men som man
ikke har lagt frem for Stortinget. Jeg vil, som represen­
tant for opposisjonen, stille meg forholdsvis kritisk til en
slik arbeidsmetodikk, for det ekskluderer på en måte op­
posisjonen fra å komme med nyttige innspill i et slikt ar­
beid. Jeg vil advare statsråden, hvis hun har tenkt å legge
frem en slik type strategi for små og mellomstore bedrif­
ter, mot ikke å gjøre det gjennom en ordinær sak til Stor­
tinget, slik at Stortinget kan enes om gode tiltak for de
små og mellomstore bedriftene.
Vi har nå gått inn i et nytt år, og i 2008 viser det seg
at antallet konkurser har økt. Det blir færre nystartede be­
drifter, og flere analysebyråer varsler at i 2009 vil antallet
konkurser øke, og arbeidsledigheten i kjølvannet av dette
vil også øke. Det gjør at vi må ha en aktiv politikk med
tanke på dette.
Jeg skal ikke nærme meg noen EU­debatt når det gjel­
der denne saken, men EU har gjennom «Small Business
Act» lagt frem en tydelig ambisjon i småbedriftspolitik­
ken. Jeg synes det er veldig flott det de sier med uttryk­
ket «less red tape and more red carpet». Det er veldig be­
tegnende. Man skal altså ha mindre byråkrati, men flere
røde løpere. Det er også noe som bør kjennetegne vår
næringspolitikk -- bygge ned barrierer og gi næringslivet
større og bedre muligheter. De sier også at entreprenører
skal bli applaudert og belønnet, for de er hele grunnstam­
men i vårt samfunn. Og samfunnet må ha en småbedrifts­
villig politikk. Unødvendige hindre må fjernes, slik at det
blir enklere å starte opp bedrifter. Lovgivningen må ikke
skape hindre for etablering av SMB­bedrifter, og all ny lov­
givning skal gjennom en SMB­test. Det er et utrolig bra
prinsipp. Før forskrifter og nye lover blir utarbeidet, plik­
ter altså alle offentlige instanser å kjøre disse gjennom en
SMB­test. I en slik prosess vil man da også få fjernet mye
hindre -- eller hindre at nye hindre kommer.
Det er en anbefaling EU­kommisjonen her kommer
med i forhold til sine medlemsland, men tradisjonen er at
medlemslandene følger opp den politikken som blir anbe­
falt. Man setter her opp ti hovedprinsipper, som medlems­
landene skal følge i sin utforming av næringspolitikken.
Man har også opprettet en egen SMB­portal, som skal lette
tilgangen for dem som driver små og mellomstore bedrif­
ter, og for dem som ønsker å etablere en ny bedrift. Prin­
sippet skal være: Det å kunne starte en ny bedrift skal ta
maks én uke.
-- Tiden går, men jeg skal nå oppsummere med å gi
statsråd Brustad to utfordringer. Den ene er: Hvordan vil
hun nå følge opp arbeidet med «Small Business Act» her
hjemme? Og: Hvordan har hun tenkt å utvikle arbeidet
med en strategi for små og mellomstore bedrifter, og er det
en sak som vi her i Stortinget også får delta i behandlingen
av?
Statsråd Sylvia Brustad [11:53:53]: Interpellanten
tar opp en viktig sak, for det er ingen tvil om at nettopp
de små og mellomstore bedriftene er ryggraden i norsk
næringsliv. Som kjent har hele 95 pst. av norske bedrifter
færre enn ti ansatte. På den bakgrunn sier det seg sjøl at
det er viktig å ha særlig oppmerksomhet mot de små og
mellomstore bedriftene, og at svært mye av det arbeidet
som har vært gjort gjennom en årrekke for å gjøre ramme­
vilkårene bedre for norske bedrifter generelt, også i stor
grad kommer de små og mellomstore bedriftene til gode.
De små og mellomstore bedriftene er også viktige for
norsk økonomi. Som interpellanten også var inne på, er vi
inne i en urolig tid. Det er klart at småbedriftenes rolle er
ekstra viktig nå, og det vil sjølsagt også være viktig i den
tiltakspakka som Regjeringa nå jobber med.
Jeg er glad for at representanten Asmyhr mente at det lå
positive forslag i innovasjonsmeldinga som ble presentert
før jul, også når det gjelder små og mellomstore bedrifter.
Når vi ønsker å utarbeide en overordnet næringspolitisk
strategi for små og mellomstore bedrifter, er det fordi jeg
mener, på samme måte som representanten og sikkert alle
i denne salen, at her er det fortsatt et behov for å gjøre enda
mer overfor denne typen bedrifter. Så er jo Stortinget også
gjennom innovasjonsmeldinga invitert til å mene noe om
det. Som jeg sa i stad, vil det være naturlig at Regjeringa
også har fokus på dette i tiltakspakka. Jeg trur det som
er viktig her, er både å gjøre det som trengs på kort sikt,
gitt den situasjonen vi er i, og samtidig ha et langsiktig
perspektiv, der innovasjonsmeldinga og behandlinga som
Stortinget kommer til å ha av den og en slik strategi, er
viktig.
Vi ønsker fra vår side å ha en brei tilnærming til dette
arbeidet. Det betyr at vi har og kommer til i tida fram­
over å ha nær dialog med representanter for bedriftene
sjøl. Det er derfor jeg også i stortingsmeldinga har varslet
at vi kommer til å etablere et strategisk råd, slik vi har på
8. jan. -- Interpellasjon fra repr. Kielland Asmyhr om
å følge opp EUs arbeid med «Small Business Act»
1731
2009

mange områder, som Stortinget er godt kjent med. I denne
sammenhengen er det representanter for små og mellom­
store bedrifter som skal gi råd, og som er med og styrker
dialogen mellom Regjeringa og næringslivet i arbeidet for
nettopp disse bedriftene. Det er fordi det sjølsagt er slik,
på dette området som på andre områder, at det er de som
sjøl jobber i disse bedriftene, som vet hva som må til for
å gjøre situasjonen enda bedre.
I det arbeidet er det sjølsagt også naturlig å hente in­
spirasjon fra EUs «Small Business Act», slik representan­
ten her var inne på. Da Europakommisjonen den 25. juni
la fram sin tiltakspakke for å bedre situasjonen for små
og mellomstore bedrifters vilkår i Europa, var bakgrunnen
for det at også EU anerkjenner de minste bedriftenes be­
tydning i økonomien, og ønsker å legge bedre til rette for
dem.
Som representanten og sikkert alle andre representanter
her i Stortinget er kjent med, presenteres det der ti politis­
ke prinsipper som Europakommisjonen ønsker skal legges
til grunn for framtidig politikk­ og regelverksutforming.
Blant disse prinsippene mener jeg at det kan trekkes fram
at regelverket skal utformes i henhold til tenk smått først­
prinsippet. Det vil jo si at en skal vurdere å ha unntak for
de minste og de mellomstore bedriftene. Et annet viktig
prinsipp er å gjøre det enklere for små og mellomstore be­
drifter å få finansiering, og at det helt bevisst stimuleres
til kompetanseoppbygging, forskning og innovasjon i små
og mellomstore bedrifter.
Jeg har også merket meg at det foreslås nye selskaps­
former som skal gjøre det enklere å drive på tvers av lan­
degrensene, og at det foreslås bedre finansieringsmulighe­
ter og forenklede prosedyrer ved oppstart av bedrifter. Til
noen av tiltakene er det sjølsagt også knyttet lovforslag.
Vi har fra Nærings­ og handelsdepartementet fulgt dette
arbeidet veldig nøye, og vi blir også, som kjent, gjennom
EØS­avtalen direkte berørt av regelverksendringer i til­
knytning til «Small Business Act». Disse prosessene føl­
ges sjølsagt opp og vurderes for innlemmelse i EØS­avta­
len av de ansvarlige fagdepartementene. Et eksempel her
er regelverksforslaget om ny selskapsform, som følges opp
av Justisdepartementet.
Når det så gjelder flere av de prinsippene og forslagene
som tas opp har Norge allerede gjort mye, og vi har også
-- mener jeg -- mange gode resultater å vise til. Det gjel­
der bl.a. tilgangen til kapital, hvor vi har gode ordninger,
bl.a. gjennom Innovasjon Norge, som, som kjent, allerede
er styrket nå i høst og kommer til å bli styrket også i det
forslaget vi kommer med i tiltakspakka om ikke så lenge.
Vi har høy beredskap, vi følger situasjonen nøye, vi
kommer til å komme med nye forslag, og vi er også godt
i gang med å forankre tenk smått først­prinsippet, som er
en veldig sentral del i det som også EU jobber med.
Som Stortinget er kjent med, sier vi i handlingsplanen
om forenkling som ble lagt fram i august i år, at det i alle
utredninger av nytt regelverk, med unntak av HMS­områ­
det, skal vurderes og differensieres mellom de små og mel­
lomstore bedriftene og de større bedriftene. Et annet ele­
ment i EUs arbeid, som vi allerede har god forankring for
i Norge, er oppmerksomhet om kvinnelige entreprenører
og deres utfordringer, for å nevne noe. Så vi følger opp
det EU her gjør. Jeg mener det er mye vi kan hente inn i
forhold til det arbeidet vi nå gjør.
Regjeringa har gjennom lang tid arbeidet systematisk
og målrettet for å forenkle for næringslivet. Vi la jo fram
handlingsplanen for forenkling, som hadde mer enn 120
konkrete tiltak. Disse følges nå opp. Vi ser også på andre
tiltak, for det er ingen mening i at små og mellomstore be­
drifter skal bruke mer tid enn nødvendig på å fylle ut skje­
maer. De bør bruke tid på å produsere og drive med ny­
skaping og omstilling, så vi må sørge for at de ikke bruker
mer tid på byråkrati enn det som strengt tatt er nødvendig.
Tenk smått først­prinsippet er som kjent forankret som
ett av de viktige tiltakene i denne handlingsplanen. Vi er
nå i ferd med å se på hvordan vi skal få god nok forankring
av dette prinsippet i alle utredninger om nytt regelverk i
alle departementer. Som veldig viktig i dette arbeidet med
å forenkle og redusere bedriftenes administrative kostna­
der vil jeg ikke minst peke på det store arbeidet vi nå gjør
med å videreutvikle Altinn -- som Stortinget har vedtatt i
forbindelse med budsjettet også for i år.
Oppsummert vil jeg si at jeg synes initiativet fra repre­
sentanten er positivt. Ut fra det jeg har hørt, ser det ut til
at vi langt på vei, ganske bredt politisk, er enige om mye
av det som ligger der. Både når det gjelder kortsiktige til­
tak og langsiktige tiltak er det særdeles viktig å ha opp­
merksomheten rettet mot nettopp de små og mellomstore
bedriftene. Det er heller ingen tvil om at vi både henter
inspirasjon og ser på mange av de gode forslagene som
ligger i det som kommer fra EU.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [12:02:00]: Jeg
vil få takke statsråden for tilbakemeldingen på interpella­
sjonen og mitt innlegg.
Jeg synes det er veldig positivt at statsråden setter dette
«think small»­prinsippet i høysetet. Det er utrolig viktig,
fordi vi er så avhengige av de små bedriftene, og at folk
tar sjansen på å etablere nye bedrifter. For det er de som
tør å ta sjansen på det, som skal sysselsette oss andre som
ikke er risikovillige nok. Noe av det viktigste vi som lov­
givere kan bidra med, er å gjøre det enklere for dem som
er kreative, og som har såpass «guts» at de tør å sette i
gang egne bedrifter, men også tør å ta det skrittet det er å
ansette én person eller to i tillegg til seg selv. Det er også
slik man bygger større bedrifter på sikt.
Innovasjonsmeldingen skal vi debattere senere. Vi har
nå fått en type unntakstilstand i norsk politikk, fordi alt
handler om denne tiltakspakken som skal komme den
26. januar. Regjeringen vil ikke svare på noen ting, samme
hva opposisjonen spør om, men viser til tiltakspakken som
skal komme den 26. januar. For å si det slik: Den tiltaks­
pakken bør være bra, for nå har man lagt listen så høyt
og skapt så store forventninger at jeg tror at hvis det ikke
kommer et betydelig antall konkrete tiltak i den pakken,
tiltak som er lette å iverksette, kommer det til å bli stor
skuffelse ute i næringslivet. Vi i opposisjonen skal bidra
i den prosessen ved å komme med våre forslag og være
vaktbikkjer og passe på at Regjeringen gjør jobben sin.
Jeg synes det er positivt at statsråden vil utvikle et råd
8. jan. -- Interpellasjon fra repr. Kielland Asmyhr om
å følge opp EUs arbeid med «Small Business Act»
1732 2009

for SMB­politikk. Det er utrolig viktig å lytte til nærings­
livet, og jeg håper at statsråden frem til valget fortsatt vil
gjøre det.
Statsråden viste videre til handlingsplanen for forenk­
ling. Jeg må minne om at den planen ikke uten videre ble
mottatt med jubel i næringslivet. Man sa at her er det en del
tiltak som åpenbart burde ha vært gjennomført tidligere,
og at de burde ha vært langt mer offensive.
Jeg ser videre at man vil ha en høy beredskap og komme
med ytterligere saker. Det haster nå. Næringskomiteen vil
gjerne ha flere saker rundt dette.
Statsråd Sylvia Brustad [12:05:27]: Jeg er enig i en
god del av det representanten Kielland Asmyhr nå sa om å
tenke smått, gjøre det enklere å starte bedrifter og ha stort
fokus på forenkling, ikke minst. Jeg skal også sørge for at
næringskomiteen får enda flere saker i løpet av våren. Det
kan jeg love.
Når det så gjelder spørsmålet om tiltakspakka, har vi
fått veldig mange innspill -- og mange gode innspill -- både
fra opposisjonen, fra representanter for posisjonen og ikke
minst fra næringa sjøl, fra mange ulike bedrifter. Det er
det vi nå i disse dager sitter og ser på. Det er heller ingen
tvil om at den situasjonen vi nå er i, krever at det kommer
tiltak som ikke minst fokuserer på de små og mellomstore
bedriftene. Og så vet representanten Kielland Asmyhr at vi
vil komme tilbake med konkrete forslag på det tidspunktet
han sjøl har nevnt.
Når det så gjelder handlingsplanen for forenkling, er
det vel alltid slik når ei regjering legger fram saker, at man
får både positive tilbakemeldinger og noen som ikke er
fullt så positive. Det er på en måte rolledelingen mellom
posisjon og opposisjon. Men jeg har et ekte og ærlig en­
gasjement, slik jeg også opplever at Stortinget har, for å
få til mer forenkling, for det er kjempeviktig når det er så
mange bedrifter som har få ansatte. Da må de bruke tida
på det som de bør bruke tida på. Det betyr at jeg i løpet
av denne våren kommer til å gjøre opp status for hvor vi
nå står i forhold til da vi la fram den handlingsplanen.
Har det blitt mer forenkling, eller har det ikke blitt mer
forenkling? Det er jo fordi vi må få til dette i praksis.
Jeg vet at tidligere regjeringer også har jobbet med dette
og har forsøkt å få det til. Men det er ikke alltid så enkelt
i praksis når det er mange lover, mange regler som skal
følges opp. Men det er kjempeviktig å få innarbeidet det
prinsippet som dreier seg om at det faktisk er forskjell på
de store bedriftene og de små og mellomstore bedriftene,
når vi tenker på hvilke regelverk vi hele tida skal innføre.
Jeg mener at vi alle har et ansvar for å forsøke å bidra til
det. Det handler jo også litt om en kultur­ eller holdnings­
endring som ikke er gjort ved et knips, eller fra én dag til
en annen, men som vi jobber veldig aktivt med. Jeg er glad
for at det er brei enighet om at det faktisk er nødvendig.
Gunvor Eldegard (A) [12:08:10]: Dei fleste bedrifte­
ne her i landet er små. Desse bedriftene står for om lag
to tredjedelar av sysselsetjinga og 55 pst. av omsetjinga i
næringslivet. Mykje av nyskapinga og innovasjonen skjer
nettopp i mindre bedrifter.
Eg er samd med interpellanten i at det difor er viktig
at me fører ein næringspolitikk som tek omsyn til desse
bedriftene. Det er ingen tvil om at gode rammevilkår for
desse bedriftene er viktig for verdiskapinga i næringslivet.
Me står oppe i eit alvorlig økonomisk tilbakeslag i
verdsøkonomien, og ser at dette rammar arbeidsplassar og
bedrifter her i landet. Mange har sagt opp tilsette, andre
varslar at dei kjem til å gjera det om kort tid.
Da er det viktig at me har eit verkemiddelapparat og
treffsikre verkemiddel som fungerer. Difor skal me vera
glade for at me har ei regjering som i meir enn tre år har
ført ein aktiv næringspolitikk og satsa på ei rekkje saker
som er viktige, spesielt for dei små bedriftene. Som inter­
pellanten sjølv sa, kan det ikkje vera berre i krisetider me
skal tenkja på det, men me må ha ein heilskapeleg politikk.
Til dømes i forenklingsarbeidet, som er eit prioritert
arbeid frå Regjeringa si side, er det eit stort fokus på dei
små og mellomstore bedriftene sine behov. Mange bedrif­
ter bruker altfor mykje av tida si på å følgja opp reglar
og pålegg frå det offentlege, og det gjer denne regjeringa
noko med.
I forenklingsplanen er det nettopp EUs «Small Busi­
ness Act» ein viser til når ein legg opp til å tenkje smått
først, der det alltid skal vurderast om regelverket kan dif­
ferensierast mellom små og mellomstore bedrifter og stør­
re bedrifter. Og så vil eg seia: Forenklingsarbeid er ikkje
noko ein på ein måte legg inn i planane, og så er ein fer­
dig med det. Det er eit kontinuerleg arbeid, det kan alltid
verta betre, og difor er det viktig at me har ei regjering
som alltid har fokus på dette.
Det å etablera ein god kultur for entreprenørskap er eit
av dei politiske hovudmåla i EU sin handlingsplan for små­
bedrifter. Dette er òg noko som Regjeringa legg stor vekt
på, m.a. gjennom ein kraftig auke i løyvingane til Ungt
Entreprenørskap sidan 2005. Og det er lagt fram ein hand­
lingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner, med ei
rekkje gode tiltak. I innovasjonsmeldinga som vart lagd
frem fredag 5. desember, står òg tilrettelegging for entre­
prenørskap sentralt. Det må fremmast ein kultur for entre­
prenørskap -- i heile livsløpet. Det at satsinga på entrepre­
nørskap blir utvida til fleire aldersgrupper ved å vurdera
korleis ein kan leggja til rette for grått entreprenørskap,
ser eg òg som veldig positivt.
Representanten Kielland Asmyhr meiner at spesielt dei
små og mellomstore bedriftene vil oppleve svært vanske­
lege tider i den tida me no går inn i, på grunn av den glo­
bale økonomiske tilbakegangen. Og eg er samd i at det er
grunn til å vera budd på vanskelegare tider. Men det er
verdt å merka seg den undersøkinga som Mandag Mor­
gen har fått gjennomført, og som vart offentleggjord denne
veka. Der går det fram at leiarane i små og mellomstore
bedrifter er mindre pessimistiske enn dei som leier stør­
re verksemder. Undersøkinga syner at jo større bedrift, jo
sterkare opplever ein krisa. Eg må seia at det er det jo
interessant å merka seg!
Det er eit lite paradoks når Framstegspartiet er så opp­
teke av EUs arbeid med små og mellomstore bedrifter sine
rammevilkår, samstundes som dei i budsjettet foreslo å
kutta løyvingane til Narviktelefonane og Bedin. Narvikte­
8. jan. -- Interpellasjon fra repr. Kielland Asmyhr om
å følge opp EUs arbeid med «Small Business Act»
1733
2009

lefonane gir gratis informasjon til næringslivet og publi­
kum om etablerarar, bedrifts­ og europaspørsmål. På Bedin
kan bedriftene finne informasjon om lenker til meir infor­
masjon om dei EU­programma norske bedrifter kan delta
i gjennom EØS­avtala, noko som spesielt kjem dei små
og mellomstore bedriftene til gode. Eit døme på eit slikt
program er CIP, som er EU sitt rammeprogram for kon­
kurranseevne og innovasjon. Dette programmet har særleg
fokus på små og mellomstore bedrifter.
Som statsråden sa, er mange av dei tiltaka Regjeringa
har sett i verk for å dempa effektane av den internasjona­
le finanskrisa, veldig viktige for dei små og mellomstore
bedriftene. Auka rammer til GIEK og Innovasjon Norge
vil sikra eksportbedrifter kontraktar, auka investeringane
og gje moglegheit for lån, særleg i små og mellomstore
bedrifter i Noreg. Dette er berre eit av mange bevis på
at Regjeringa har fokus på desse bedriftene, og at dei tek
utfordringane til dei små og mellomstore bedriftene på
alvor.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [12:13:31]: Den næ­
ringspolitikk som føres, utgjør gulvet under norske ar­
beidsplasser. En framtidsrettet næringspolitikk som legger
til rette for vekst, er derfor den beste garantien for å oppnå
felles velferd, også i framtiden.
Blant bedriftene i Norge er det flest små og mellom­
store bedrifter, hvorav de familieeide bedriftene står for
brorparten av verdiskapingen. Disse bedriftene står over­
for en rekke særegne problemer. Den samfunnsmessige
gevinsten med offensiv satsing på denne type bedrifter vil
derfor være stor.
Høyre har lenge vært skuffet over at Regjeringen har
brukt de gode årene vi har bak oss, til å svekke norske be­
drifters konkurransedyktighet. Særlig er vi skuffet over at
det for Regjeringen har vært viktigere å føre en retorikk
om å «flå de rike» framfor å legge forholdene til rette for
alle dem som hver dag sliter for å få bedriften sin til å gå
rundt og holde på lønnsomheten.
Aftenposten kunne tirsdag 6. januar fortelle at flagg­
skipet i norsk møbelindustri, bedriften Ekornes på Sunn­
møre, må si opp 200 ansatte om ikke Regjeringen gjør
noe med permitteringsreglene. Det viser at Norge nå står
overfor store problemer og tøffe tider, med finanskrise og
økende arbeidsledighet. Det er derfor tragisk at Regjerin­
gen ikke vil lytte til Ekornes' bønn til Regjeringen om å
endre permitteringsreglene.
Høyre mener at bedriftspakken fra Regjeringen kom­
mer altfor sent, og vi har derfor allerede foreslått tiltak i
vårt alternative budsjett for å sikre bedriftenes lønnsom­
het, stimulere til investeringer og sikre arbeidsplassene.
Høyre har i sitt alternative budsjett lagt inn rundt 8 milli­
arder kr i en næringslivspakke for å hindre at gulvet under
norske arbeidsplasser raseres. Og det gjelder ikke bare
skatt, vi vil i tillegg utvide låneordningen til kommunene
fra 2 milliarder til 5 milliarder kr for å sikre mer aktivitet
innen oppussing av offentlige bygg i kommunene -- dette
for å nevne noe. Vi har sagt fra dag én at det må komme
mer, og i motsetning til Regjeringen er vi ikke redd for å
handle. Vi sier som Stoltenbergs gode venn Rune Bjerke:
Nedsiderisikoen ved å vente for lenge er større enn risi­
koen ved å handle litt for tidlig. Dette gjør vi fordi dersom
man lykkes med å trygge norske bedrifter, vil dette igjen
medføre skatteinntekter og bidra til å trygge velferdsstaten.
Men arbeidet med å legge forholdene bedre til rette for
våre små bedrifter skjer ikke bare i forbindelse med bud­
sjettarbeidet. Det skjer også fra dag til dag i den nærings­
politikken som føres. Jeg er stolt over at Høyre nå har til
behandling et forslag om å forenkle hverdagen for bedrif­
tene. I dette forslaget får særlig våre små og mellomstore
bedrifter en håndsrekning. Vi viser i vårt forslag til at EU­
kommisjonen har framlagt handlingsplanen «Think Small
First: A Small Business Act for Europe». Handlingspla­
nen skal gjøre det enklere og mer attraktivt å etablere og
utøve virksomhet i små og mellomstore bedrifter. En sent­
ral del av handlingsplanen er et forslag til etablering av en
ny selskapsform, et EU­aksjeselskap basert på ensartede
bestemmelser i hele EU/EØS­området. Formålet er å bedre
konkurranseevnen for små og mellomstore bedrifter. Sam­
tidig ser vi at antallet norskregisterte utenlandske foretak
har vokst svært mye. Dette tyder på at reglene som gjel­
der for aksjeselskap, gjør det mindre attraktivt å etable­
re slik virksomhet. Høyre mener derfor at det snarest bør
igangsettes et arbeid for å få en forenklet aksjelovgiving
for små selskaper.
I vårt forslag nevner vi også muligheten for å oppheve
revisjonsplikten for små aksjeselskap. Kostnadene ved re­
visjon er betydelige for små foretak, både isolert for det en­
kelte mindre selskap og på samfunnsnivå, nytten de ulike
brukerne av de små aksjeselskapenes regnskaper har av
at de er revidert, er begrenset, og alle land i EU vurderer
det som hensiktsmessig å avvikle eller ikke ha revisjons­
plikt for små aksjeselskap. Høyre mener også at bokfø­
ringslovens regler om oppbevaring av regnskapsmateriale
må forenkles.
Jeg registrerer at taletiden snart er omme. Jeg regist­
rerte at statsråd Brustad sa at mye er på gang, men i sitt
svarbrev til næringskomiteen om vårt representantforslag
viser statsråden dessverre liten interesse for dette.
Høyre mener at ambisjonene er altfor lave, og at de må
opp. Nå må vi ikke bare snakke, nå må det handles for å
hjelpe små og mellomstore bedrifter.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:18:46]: Over 99 pst.
av bedriftene er små eller mellomstore, og halvparten er
familieåtte. Dette er altså Noreg si ryggrad. Desse bedrif­
tene er heilt avgjerande for distrikta og for folk flest. Kris­
teleg Folkeparti sluttar difor heilt og fullt opp om inten­
sjonen til interpellanten, om at det må satsast meir på å
leggja til rette for små og mellomstore bedrifter her i lan­
det. Nett no under finanskrisa er det viktigare enn nokon
gong å stimulera dei små og mellomstore bedriftene for å
motverka auka arbeidsløyse.
Eg registrerer òg at statsråden har eit ekte engasjement
her og ei open tilnærming; bl.a. sa statsråden at ho vil syte
for å ha ein nær dialog med dei små og mellomstore be­
driftene. Det er ei klok tilnærming, for det er jo eit kjent
fenomen at det er han som har skoen på, som veit best kor
den trykkjer.
8. jan. -- Interpellasjon fra repr. Kielland Asmyhr om
å følge opp EUs arbeid med «Small Business Act»
1734 2009

Kristeleg Folkeparti var det einaste partiet på Stortinget
som, innafor handlingsregelen, likevel fann rom for å auka
oljepengebruken i samband med statsbudsjettet. Me hadde
ei pakke på nesten 5 milliardar kr som skulle gå til bygging
og vedlikehald av vegar, jernbane, skular og sjukeheimar.
Me føreslo òg betre avskrivingsreglar for næringslivet. Alt
dette ville koma små og mellomstore bedrifter til gode.
Men me treng òg meir målretta og langsiktige tiltak for
små og mellomstore bedrifter. Kristeleg Folkeparti trur at
bedriftene er dei som veit best korleis dei kan skapa verdi­
ar. Dei veit betre enn politikarar og byråkratar i offentlege
kontor korleis dette skal gjerast. Difor vil me i Kristeleg
Folkeparti gje bedriftene best mogleg rammevilkår for å la
skaparkrafta få verka. Det vil seia låg bedriftsskattlegging,
best mogleg skule, utdaning og forsking, god infrastruk­
tur, eit enkelt og effektivt regelverk, ein velfungerande ar­
beidsmarknad og ein effektiv og aktiv konkurransepolitikk
for å hindra at store bedrifter brukar marknadsmakta si på
ein måte som skader mindre bedrifter og forbrukarar. Det
er dette som til sjuande og sist skapar grobotn for vekst,
innovasjon og nyskaping i små og store bedrifter både i
bygd og i by.
Det verkar som Regjeringa ikkje har same utolmodig­
heit. Noko av oppgåva til opposisjonen er nettopp å vera
utolmodig her.
Når det gjeld skatt, har Kristeleg Folkeparti saman med
Høgre og Venstre fremja forslag om å fjerna arveavgif­
ta ved generasjonsskifte i familiebedrifter. Me føreslår at
betaling av arveavgift vert utsett i minst ti år ved genera­
sjonsskifte. Dersom ein ny generasjon driv bedrifta vidare,
vert arveavgifta redusert med ein tiandedel kvart år. Og
har den nye generasjonen drive i minst ti år, fell arveavgif­
ta vekk. Dette treffer der det skal og det hindrar misbruk.
Dette er god næringspolitikk, god samfunnsøkonomi og
god distriktspolitikk.
Undersøkingar frå EU­kommisjonen viser òg at eit vel­
lukka eigarskifte i småbedrifter fører til at i snitt fem ar­
beidsplassar vert vidareførte. Me veit at vel 40 000 be­
drifter står framfor generasjonsskifte dei neste ti åra her i
landet, så her er det ei kjempeutfordring.
Me har i Kristeleg Folkeparti òg kjempa lenge for å få
fjerna formuesskatt på arbeidande kapital. Det kjem me
til å fortsetja med. Me meiner at òg denne skatten ram­
mar små og mellomstore bedrifter og hindrar oppbygging
av eigenkapital som igjen kan nyttast til investering og til
vidare utvikling.
Så har me tiltakspakka for bankane. Den verkar for så
vidt greitt for bankane, men det er ganske mange naudmel­
dingar om at dette stoppar opp, det kjem ikkje vidare til
bedriftene. Og då er noko av føremålet vekk. Me har rett
og slett hatt døme på veletablerte og solide små og mel­
lomstore bedrifter som har kome opp i akutte likviditets­
vanskar no i finanskrisa, og som ikkje har greidd å mel­
lomfinansiera dette, og så har dei rett og slett gått konkurs.
Eg håpar at næringsministeren tek ein skikkeleg prat med
finansministeren slik at òg dei som har trong for finan­
siering, får hjelp av den tiltakspakka for bankane som er
vedteken, slik at det ikkje berre blir ei berging av bankane
me er vitne til her.
Me i Kristeleg Folkeparti har òg ei rekkje andre tiltak
som me håpar skal bidra i rett lei, som å fjerna unødven­
dige rapporteringskrav, kompliserte regelverk osb., men
dette vil me koma tilbake til i arbeidet vidare med desse
sakene når me møter dei igjen i Stortinget.
Jørund Rytman (FrP) [12:24:06]: Det er veldig vik­
tig med tiltak for å bedre små og mellomstore bedrifters
rammevilkår. Men jeg synes både Regjeringen og mange
av stortingspartiene mangler et spesielt mål. Hvem er vi
i Norge? Hvem skal vi måles mot, både i europeisk sam­
menheng og på verdensbasis? Og hvordan ligger Norge an
i forhold til andre land?
Da syntes jeg det var interessant med siste nummer av
Mandag Morgen, som kom ut for tre dager siden, hvor det
var en større artikkel om nettopp dette og også kommen­
tarer til innovasjonsmeldingen. Med European Innovation
Scoreboard fra i forfjor som kilde sammenfattet en hoved­
indeks 25 ulike indikatorer som hver for seg sier noe om
innovasjonstilstanden i de enkelte land, bl.a. utdanning,
bredbåndsutbredelse, investering i forskning og utvikling,
eksport av høyteknologiske produkter og registrerte pa­
tenter. Og det interessante her er at Norge kommer langt
under EU­gjennomsnittet. Sverige topper listen. Sveits er
langt over oss, det gjelder også Finland, Israel, Danmark,
Japan, Tyskland, Storbritannia, USA, Luxembourg, Island,
Irland, Nederland og Østerrike. Slik kunne jeg fortsatt. Til
og med Estland er bedre enn Norge. I samme artikkel går
det fram at det er flere norske forskere som kritiserer Re­
gjeringens innovasjonsmelding, som mener den er lite of­
fensiv, perspektivløs og en innovasjonsbrems, og at de rød­
grønne ideologirytterne står i veien for mer innovasjon.
Det kunne vært interessant å få flere slike rankinger
når det gjelder både innovasjon, gründervirksomhet, skat­
tenivå, hvor mye man forsker i forhold til andre land, og
skole. Her vet vi fra tidligere at Norge faktisk kommer
langt under EU­gjennomsnittet. Ikke minst kunne det vært
interessant å se på en forenkling av skjemaveldet, som
andre talere her har tatt opp. Flere studier viser at skje­
maveldet og oppfølging av lover og regler koster nærings­
livet godt over 30 milliarder kr årlig. Når det er hva det
koster næringslivet, tør jeg ikke tenke på hva det koster
det offentlige, og hvor mye tid man bruker på å behand­
le dette. Pågangen fra både interesseorganisasjoner og be­
drifter overfor oss politikere viser at skjemaveldet ikke har
blitt redusert særlig mye. Til og med Riksrevisjonen har
påpekt flere ganger at over halvparten av de små og mel­
lomstore bedriftene opplever at det blir flere regler, og at
de må svare på de samme spørsmålene fra det offentlige
flere ganger. Riksrevisjonen har også påpekt spesielt at det
er Skattedirektoratet og Toll­ og avgiftsdirektoratet som
har de største utfordringene der.
Noe annet som jeg tenkte å ta med, er at det er et re­
visjonspliktutvalg som ser på dette med å lempe på kra­
vene for små aksjeselskaper. Som vi vet, har nesten alle
andre land i Europa fjernet den plikten, og de som ikke
har fjernet den, kommer til å gå bort fra revisorplikten for
små aksjeselskaper -- altså igjen særnorske forhold. Jeg
lurer på når Regjeringen vil legge fram en sak for Stortin­
8. jan. -- Interpellasjon fra repr. Kielland Asmyhr om
å følge opp EUs arbeid med «Small Business Act»
1735
2009

get om dette. Som ministeren sikkert vet, var det ganske
mange interesseorganisasjoner og departementer som gikk
imot en videreføring av revisjonsplikten for små selska­
per. Det gjaldt bl.a. Bedriftsforbundet, Foretaksforeningen,
Helse­ og omsorgsdepartementet, Handels­ og Service­
næringens Hovedorganisasjon, Landbruks­ og matdepar­
tementet, Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening,
Norges Bondelag, Nærings­ og handelsdepartementet,
Næringslivets Hovedorganisasjon, Småbedriftsforbundet,
Gründerforeningen, Økonomiforbundet, osv. Jeg håper at
vi kan få en sak om dette til Stortinget snart, og at vi får
svar på det i dag.
Leif Helge Kongshaug (V) [12:29:00]: Jeg ønsker å
starte med å gi ros til representanten Kielland Asmyhr for
igjen å sette på dagsordenen forholdene for de små og
mellomstore bedriftene. Det er en så viktig sak at vi alltid
må ha den i fokus, ikke bare næringskomiteen, men hele
Stortinget.
Interpellanten var inne på viktige faktorer, som ram­
mebetingelsene for næringslivet, betydningen av innova­
sjon og sist, men ikke minst, et forenklet regelverk for små
og mellomstore bedrifter som gjør det enklere i hverda­
gen å fokusere på det som bedriftene skal gjøre, i stedet
for å fylle ut skjemaer som skal sendes inn til offentlige
myndigheter.
Når vi nå har den såkalte finanskrisen, er det ofte lett å
ty til spesielle tiltak, og det er viktig. Kortsiktige tiltak er
viktige, men de må også være målrettede. Men jeg tror det
er viktig at en gjør det som er riktig for bedrifter over leng­
re tid, uavhengig av finanskrise eller ikke, som å få for­
bedret rammebetingelsene gjennom skattelette, gjennom
stimulering til nye arbeidsplasser og et nyskapende miljø­
og klimavennlig næringsliv.
Vi er nå i en situasjon der vi registrerer at det er flere
bedrifter som permitterer, som sier opp folk, og vi regist­
rerer også mange konkurser i norsk næringsliv. Det som
det er vanskeligst å foreta seg noe med, er de bedriftene
som er avhengige av det utenlandske markedet, de som
eksporterer sine varer. Jeg tror vi kan sette i verk mange
gode kortsiktige tiltak -- forhåpentligvis også langsiktige --
når det gjelder innenlandske forhold, men den store ut­
fordringen er de bedriftene som er avhengige av å få solgt
sine varer i utlandet. Derfor påhviler det både statsråden
og Stortinget å være særlig kreative overfor disse bedrif­
tene, både i form av opplæringsmidler som kortsiktige til­
tak for å bevare arbeidsplasser, og også stimulans til bedre
utdanning og skolering for andre arbeidsplasser.
Vi registrerer at vi har veldig sterke klynger på ulike
områder. Vi har maritime klynger, f.eks. verkstedindustri
kombinert med forskning og høyskoleutdanning. Jeg tror
det nå er viktig å satse på og stimulere de mulighetene
som ligger i nye arbeidsplasser forbundet med klimatek­
nologi og fornybar energi. Vi står på terskelen til en ny in­
dustriepoke der det vil komme veldig mange interessante
arbeidsplasser i årene som kommer, forbundet med klima
og fornybar energi. Da er det viktig at vi utnytter de for­
trinnene vi har fra f.eks. områder som gass­ og oljesekto­
ren og maritim sektor, og at vi får brukt den kunnskapen
og overført den til nye områder. Det vil være framtidsret­
tede arbeidsplasser, og det kan gjøre Norge til et ledende
land når det gjelder nettopp dette, som det vil bli et stort
marked for.
Så registrerer jeg med glede at statsråden poengterer i
sitt innlegg at det er stor forskjell på de største bedrifte­
ne og de små bedriftene i Norge, og at det må stilles ulike
krav når det gjelder regelverk til de aller minste i for­
hold til de største. Det er en sak som Venstre har kjempet
for lenge. Likeså må revisjonen bli enklere for de minste
aksjeselskapene i forhold til de største.
Så registrerer vi i dagens Nationen at representanten
Ola Borten Moe fra Senterpartiet nå vil ha skattelettelser,
og han snakker om at det er viktig med egenkapital og li­
kviditet i norske bedrifter. Jeg håper dette er signaler han
som representant for regjeringspartiene har fått fra stats­
råden og Regjeringen, så vi ser fram til den pakken som
kommer 26. januar på det området.
Steinar Gullvåg (A) [12:34:31]: I likhet med flere av
de andre som har hatt ordet i denne debatten, vil jeg takke
interpellanten for at han reiser en etter min oppfatning
meget nyttig debatt, særlig i den økonomiske situasjonen
som vi befinner oss i som følge av den internasjonale
finanskrisen.
Det er i dagens situasjon reell fare for at mange nors­
ke bedrifter kan komme til å ramle overende som følge av
at markedet simpelthen svikter. Et eksempel på det er jo
bildelsproduksjonen, som mange norske bedrifter bidrar
til, og som nå opplever nærmest over natten at 50 pst. av
produksjonsvolumet -- og enda mer -- forsvinner. Det er
klart at da oppstår det en del behov, bl.a. for å skaffe seg
flere bein å stå på, og disse bedriftene trenger nå hjelp til
å komme i gang med nyskapings­ og innovasjonsarbeid.
Det er et umiddelbart behov som har oppstått i disse be­
driftene. Så kan man selvfølgelig innvende at mange av
disse bedriftene burde ha brukt den gode perioden vi har
lagt bak oss, til å fornye seg. Men det er som kjent slik at
det er for sent å snyte seg når nesen er borte.
Den faren som denne industrigrenen opplever, er jo
at man kan komme til å miste verdifull kompetanse i et
marked som vi vet kommer til å ta seg opp igjen. Det vil
komme til å være behov for bildeler når markedet øker
igjen. Det vil komme til å være et økende behov for alu­
minium i de bilene som produseres i framtida, fordi det
er et fordelaktig metall. Derfor er det så viktig nå at vi i
løpet av den neste perioden kan finne fram til ordninger
som gjør at disse bedriftene vil være i stand til å overleve.
Jeg har selv besøkt flere slike bedrifter og har vært i
kontakt med de ansatte og bedriftsledelsen. Det er ikke
skattelettelser ledelse og ansatte i disse bedriftene roper
på. Det er helt andre tiltak de ønsker seg.
Denne uken besøkte jeg en bedrift som har et umid­
delbart behov for tilførsel av likvid kapital. De har nedbe­
mannet, de har permittert, men drar med seg et etterslep
av kostnader som de normalt ville ha fått dekket gjennom
det ordinære bankvesenet. Men fordi tilgangen på kapital
i dag er begrenset, står den nå i fare for å bukke under
som følge av mangel på det de kaller kortsiktig kapital.
8. jan. -- Interpellasjon fra repr. Kielland Asmyhr om
å følge opp EUs arbeid med «Small Business Act»
1736 2009

Som flere andre har nevnt, består norsk næringsliv stort
sett av små og mellomstore bedrifter, dvs. bedrifter med
under 100 ansatte. Det foregår mye nyskaping og inno­
vasjon i disse bedriftene. Men det er også en stor del av
denne bedriftsmassen som ikke har benyttet tida til å skape
nye produkter, og hvor innovasjonsevnen har vært relativt
liten over tid. Vi har et ansvar for å skape et virkemid­
delapparat som stimulerer til at vi får økt nyskaping, og
at vi får ny innovasjon i disse bedriftene. Jeg er glad for
at Regjeringen har lagt fram en melding som imøtekom­
mer disse behovene på de fleste områdene. Dette skal vi
komme tilbake til.
Så er det flere som har etterlyst Regjeringens pakke.
Omkvedet er som vanlig at det er for lite og for sent. Jeg
er ganske sikker på at uansett hva Regjeringen kommer
med den 26. januar, vil omkvedet fra opposisjonen være
akkurat det.
Gunnar Gundersen (H) [12:39:54]: Det er vel få i
Norge som får så mye ros, men samtidig så lite konkrete
løfter som små og mellomstore bedrifter. Nå sa interpel­
lanten at EU hadde et slagord om «less red tape and more
red carpets». Han skal ha ros for å ha tatt opp temaet.
Om man bare får grunnfestet den typen holdning rundt
omkring!
Jeg noterer meg også at statsråden sier mye bra. Det
er tydeligvis rotfestet at små og mellomstore bedrifter er
selve kjernen og ryggraden i sysselsettingen og verdiska­
pingen rundt omkring i Norge. Det skal utformes overord­
nede strategier. Det tror jeg blir tåkeheim for veldig mange
av lederne i små og mellomstore bedrifter -- men ikke der­
med sagt at det ikke er viktig. Man har ti prinsipper, om
forenkling bl.a., og at man skal tenke smått. Målsettingen
er å øke FoU og innovasjon.
Hvis man går inn på FoU og innovasjon, er det et gan­
ske stort risikoprosjekt for en liten bedrift å gå i gang med.
Jeg tror det foregår utrolig mye god innovasjon rundt om­
kring i Bedrifts­Norge. Det foregår nærmest daglig. Vi var
på NHOs årskonferanse i går og hadde leksjoner om kon­
kurranse, og konkurransen er selve drivkraften i mye av
det. Den som ikke driver innovasjon, forsvinner også fra
markedet.
Det er vel og bra mye av det jeg hører blir sagt, men
samtidig savner jeg diskusjonen plassert inn i det som fak­
tisk er utfordringen i dag, og da snakker vi om finans­
krisen. Det er mange som har sagt at den faktisk er en
gjeldskrise. Der er jeg enig med Venstres representant
Leif Helge Kongshaug i at her må man se på hva slags
langsiktige grep det er viktig å ta. Hvis vi aksepterer at
finanskrisen er en gjeldskrise og vi samtidig også ønsker
mer satsing på FoU og innovasjon og alt sammen, hva er
det som skal til for å sørge for at man får til det? Jo, da
snakker vi om egenkapital. Det er faktisk egenkapitalen
som skal være bufferen overfor en finanskrise, det er den
siste kapitalen bedriften har å gå på, og egenkapitalen må
også være der for at man skal kunne sette i gang risiko­
prosjekter. Det tror jeg politikerne snart er nødt til å for­
stå, man er nødt til å ta inn over seg debatten om hva man
må gjøre i forhold til egenkapitalen i bedriftene. De tiltak
jeg har sett så langt, går nesten utelukkende på å disku­
tere hvordan man skal få bedriftene til å låne enda mer. I
en situasjon hvor vi har en gjeldskrise, er faktisk ikke det
løsningen. Mange bedrifter er faktisk også i en slik situa­
sjon at man ikke kan eller får låne mer. Da er det fare på
ferde hvis man ikke går ned til kjernen i diskusjonen, og
det bør være egenkapital. Den angripes faktisk av dagens
regjering. Den angripes gjennom økt formuesskatt, og den
angripes gjennom arveavgiften. Det er særdeles alvorli­
ge grep i dagens situasjon. Så den rød­grønne regjerin­
gen ønsker seg arbeidsplasser, man ønsker seg gründere,
man ønsker seg satsing, men man ønsker seg ikke eierne
av bedriftene. Det er et alvorlig paradoks som vi kommer
til å se store skader av om man ikke snart går bort fra det
dogmet.
I dag kan man si det så enkelt at privat norsk eierskap
i norske bedrifter diskrimineres i forhold til alle andre ei­
ergrupper. For meg, som mener at eierskap faktisk er det
helt sentrale når det gjelder å skape et sunt næringsliv, er
det ganske alvorlig.
Den debatten man burde gå inn i her, er faktisk en dis­
kusjon rundt hva man vil med norske eierskap. Vil man ha
norsk eierskap? Den debatten mener jeg er uhyre viktig.
Med dagens politikk rammer man Distrikts­Norge og små
og mellomstore bedrifter aller hardest fordi det er der man
har færrest alternativer til eierskapet. Det er stort sett loka­
le norske eiere som eier små og mellomstore bedrifter og
som eier Distrikts­Norges arbeidsplasser og verdiskaping.
Den debatten håper jeg vi kan ta mer alvorlig framover.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [12:44:59]: Jeg
vil først få takke Stortinget for en utrolig god og nyttig
debatt.
Det denne debatten har vist, er at det er mange som
har gode forslag når det gjelder å utarbeide en bedre næ­
ringspolitikk, og spesielt en politikk for små og mellom­
store bedrifter. Hvis man har lyttet godt til de innleggene
som både representanter fra posisjonen og i særdeleshet
representanter fra opposisjonen har kommet med, vil man
ha lagt merke til at her var det veldig mange forslag. Så
langt i denne stortingsperioden ser vi i næringskomiteen
at opposisjonen har fremmet en rekke konkrete tiltak som
ville fungere raskt for bedriftene. Dette er også forslag som
støttes av næringslivet, og som næringslivet selv har kom­
met med i den offentlige debatt og også som innspill til
Regjeringen. Men det opposisjonen har opplevd så langt,
er jo at disse forslagene bare blir avfeid. Jeg skulle ønske
at statsråden nå brukte denne debatten til å notere seg de
innspillene som er kommet her, og også tar med seg på en
seriøs måte de forslag som opposisjonen har til å utvikle
en bedre politikk på dette området.
I mitt første innlegg sa jeg at jeg hadde notert meg
at Regjeringen vil komme med en egen strategi for små
og mellomstore bedrifter. Statsråden sa også i sitt inn­
legg at hun ville sende flere saker til Stortinget i løpet av
denne våren. Vil denne strategien for små og mellomsto­
re bedrifter bli fremlagt for Stortinget, eller er det bare et
arbeidsdokument for Regjeringen?
EU har altså fremmet forslag til nye selskapsmodeller,
8. jan. -- Interpellasjon fra repr. Kielland Asmyhr om
å følge opp EUs arbeid med «Small Business Act»
1737
2009

og det er utrolig viktig at vi nå ser på selskapsmodellene
og spesielt kapitalkravene til våre aksjeselskaper og ASA­
selskaper i aksjeloven, for det vi nå har sett det siste året,
er jo en utrolig oppblomstring av såkalte NUF­selskaper
som stiller helt andre krav enn det norsk lovgivning gjør.
Det viser jo at norsk lovgivning på dette området på en
måte er utdatert, og det bør vi prøve å følge opp.
Representanten Gullvåg sa at uansett hva Regjeringen
gjør, vil opposisjonen mene at Regjeringen gjør for lite.
Det må kunne gå an også å overraske opposisjonen noen
ganger og komme med offensive forslag.
Statsråd Sylvia Brustad [12:48:22]: Jeg synes det har
vært flere konstruktive forslag, som jeg sjølsagt både har
notert og hørt og tar med meg i det arbeidet vi er i gang
med.
Så til det siste som representanten Kielland Asmyhr tok
opp, at Regjeringa må kunne overraske litt. For å bruke
ett eksempel: Da Regjeringa i løpet av fire dager la fram
forslag -- som Stortinget, og det er jeg glad for, har slut­
tet seg til -- om tiltak til en verdi av over 100 milliarder kr
for å gjøre situasjonen bedre for eksportindustrien, hørte
jeg også noen sa «for lite» og «for sent». Da er det ikke
veldig enkelt å overraske, men jeg opplever at det er bred
tilslutning til å ta situasjonen særlig for de små og mel­
lomstore bedriftene på alvor. Så tror jeg at man skal vente
med å felle dommen over forslagene til man ser hva som
ytterligere kommer i løpet av noen få uker.
Ellers merker jeg meg at flere, bl.a. representanten
Kongshaug, har vært inne på at man er nødt til å legge vekt
på både kortsiktige tiltak, sjølsagt, i forhold til den situa­
sjonen vi er i, som er veldig krevende for mange bedrifter,
og også på mer langsiktige tiltak.
Så merker jeg meg også at Høyre, i hvert fall represen­
tanten Røbekk Nørve, slår på den gamle plata igjen -- og
det er sjølsagt lov. Men når det påstås at vi ikke lytter til
dem dette gjelder, er jeg ikke enig. Det vi gjorde over­
for eksportindustrien, viser nettopp at vi lyttet til bedrif­
tene. Flere sa at det bidrog til at man slapp å få oppsigel­
ser i så stor grad som det lå an til. Jeg tror også man skal
vente med å felle dommen til man ser hva som kommer i
tiltakspakka, før man sier at man ikke lytter til bedriftene.
Når det gjelder det som representanten Rytman tok
opp, at vi ligger så dårlig an med hensyn til å etablere
og drive bedrifter i Norge -- jeg forstod det særlig gjaldt
små og mellomstore bedrifter -- er det også andre under­
søkelser det kan vises til. Blant annet har Verdensbanken
rangert Norge som nr. 10 av 183 i en oversikt over hvil­
ke land som det er best å drive bedrifter i. Så her er det
mange undersøkelser, men uansett hvordan man snur og
vender på det, ser det ut som de fleste er enige om at vi
både bør og kan gjøre enda mer for de små og mellom­
store bedriftene, som er ryggraden i norsk næringsliv, og
det skal Regjeringen også bidra til.
Presidenten: Dermed er sak nr. 3 avsluttet.
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Det foreligger ikke noe voteringstema i
sakene nr. 1, 2 og 3.
S a k n r . 4 [ 1 2 : 5 3 : 4 1 ]
Referat
1. (97) Samtykke til godkjenning av EØS­komiteens be­
slutning nr. 114/2008 av 7. november 2008 om innlem­
melse i EØS­avtalen av direktiv 2007/64/EF av 13. no­
vember 2007 om betalingstjenester i det indre marked
(St.prp. nr. 33 (2008--2009))
Enst.: Sendes finanskomiteen som forelegger sitt ut­
kast til innstilling for utenrikskomiteen til uttalelse før
innstilling avgis.
2. (98) Nye kampfly til Forsvaret (St.prp. nr. 36
(2008--2009))
Enst.: Sendes forsvarskomiteen.
3. (99) Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS­
komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av direktiv
2006/123/EF om tjenester i det indre marked (tjene­
stedirektivet) (St.prp. nr. 34 (2008--2009))
Enst.: Sendes næringskomiteen som først forelegger
sitt utkast til innstilling for arbeids­ og sosialkomiteen,
deretter til utenrikskomiteen til uttalelse før innstilling
avgis.
4. (100) BaneTele AS­ salg av statens aksjer (St.prp.
nr. 35 (2008--2009))
Enst.: Sendes næringskomiteen.
5. (101) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Erna Solberg, Inge Lønning og Elisabeth Aspaker
om hasteutredning av konsekvensene av en islandsk
EU­søknad (Dokument nr. 8:25 (2008--2009))
Enst.: Sendes utenrikskomiteen.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens
§ 37 a før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 12.55.
8. jan. -- Referat
1738 2009