Møte torsdag 18. desember 2008 kl. 10.12 President: E i r i n F a l d e t D a g s o r d e n (nr. 35): 1. Innstilling fra Stortingets presidentskap om Regis­ ter for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser (Innst. S. nr. 72 (2008--2009)) 2. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen ved­ rørende prosessen rundt realiseringen av nytt sykeho­ tell ved Radiumhospitalet (Innst. S. nr. 100 (2008--2009)) 3. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om Ombudsmannens undersøkelse av saksbehandlingstid og saksbehandlingsrutiner i Norsk Pasientskadeerstat­ ning (Innst. S. nr. 75 (2008--2009), jf. Dokument nr. 4:1 (2008--2009)) 4. Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om endrin­ ger i statsbudsjettet for 2008 under Helse­ og omsorgs­ departementet (Innst. S. nr. 122 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 13 (2008-- 2009)) 5. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om dispone­ ring av betongunderstellet til MCP­01 (Innst. S. nr. 103 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 9 (2008-- 2009)) 6. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om endrin­ gar i statsbudsjettet for 2008 m.m. under Olje­ og energidepartementet (Innst. S. nr. 106 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 26 (2008-- 2009)) 7. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om endringer i statsbudsjettet for 2008 under Miljøverndepartementet (Innst. S. nr. 105 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 15 (2008-- 2009)) 8. Forslag fra stortingsrepresentant Lars Sponheim på vegne av Venstre oversendt fra Odelstingets møte 2. desember 2008 (jf. Innst. O. nr. 1): «Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme lov­ forslag om 20 prosent fradrag i skatt for personlige, varige innvesteringer i selskap inntil 500 000 kroner.» 9. Forslag fra stortingsrepresentant Åse Gunhild Woie Duesund på vegne av Kristelig Folkeparti oversendt fra Odelstingets møte 15. desember 2008 (jf. Innst. O. nr. 28): «Stortinget ber Regjeringen foreta en ny vurdering av om et system med høyere og behovsprøvd barne­ tillegg i tilknytning til arbeidsavklaringspenger er mer egnet enn et standardisert barnetillegg til å motvirke barnefattigdom, og fremme en egen sak om dette til Stortinget.» 10. Forslag fra stortingsrepresentant Ib Thomsen på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra Odelstin­ gets møte 15. desember 2008 (jf. Innst. O. nr. 30): «Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme for­ slag om å etablere en ny forvaltningsstruktur med bare to folkevalgte nivåer, stat og kommune.» 11. Forslag fra stortingsrepresentant Ib Thomsen på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte 15. desember 2008 (jf. Innst. O. nr. 30): «Stortinget ber Regjeringen avvikle dagens ram­ mefinansieringssystem og erstatte dette med et nytt system for direkte statlig stykkprisfinansiering av grunnleggende velferdstjenester som helse, omsorg, grunnskole, videregående utdanning samt sosiale tje­ nester.» 12. Forslag fra stortingsrepresentant Bent Høie på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti oversendt fra Odels­ tingets møte 15. desember 2008 (jf. Innst. O. nr. 30): «Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak med avklaring av finansieringsordningen for all godkjent fagskoleutdanning.» 13. Forslag fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal på vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 15. desember 2008 (jf. Innst. O. nr. 30): «Stortinget ber Regjeringen åpne for forsøk med oppgaveoverføring fra stat til fylkeskommuner, og til fylkeskommuner i samarbeid.» 14. Forslag fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal på vegne av Kristelig Folkeparti oversendt fra Odelstin­ gets møte 15. desember 2008 (jf. Innst. O. nr. 30): «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­ tinget på egnet måte når de regionale forskningsfon­ dene skal lokaliseres.» 15. Forslag fra stortingsrepresentant Solveig Horne på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte 15. desember 2008 (jf. Innst. O. nr. 31): «Stortinget ber Regjeringen vurdere å komme tilba­ ke i Revidert nasjonalbudsjett for 2009 med et forslag om at voldsoffererstatningens begrensning gjelder pr. offer/pårørende.» 16. Innstilling fra finanskomiteen om statlige lån til Eks­ portfinans ASA (Innst. S. nr. 123 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 32 (2008-- 2009)) 17. Innstilling frå finanskomiteen om ny saldering av statsbudsjettet 2008 (Innst. S. nr. 104 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 30 (2008-- 2009)) 18. Referat Presidenten: Representantene Heikki Holmås og Hans Olav Syversen, som har vært permittert, har igjen tatt sete. Det foreligger to permisjonssøknader: -- fra representanten Trond Helleland om foreldreper­ misjon i tiden fra og med 1. januar til og med 28. februar -- fra representanten Trine Skei Grande om permisjon i tiden fra og med 2. januar til og med 10. januar for å delta i en reise til demokratiprosjekt i Zambia Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. Søknadene behandles straks og innvilges. 2. Vararepresentantene, for Buskerud fylke Beate Heie­ 18. des. -- Dagsorden 1644 2008 ren Hundhammer, og for Oslo Alvhild Hedstein, innkalles for å møte i permisjonstiden. Presidenten: Representanten Inge Lønning vil fram­ sette et representantforslag. Inge Lønning (H) [10:13:23]: På vegne av represen­ tantene Erna Solberg, Elisabeth Aspaker og meg selv har jeg gleden av å fremsette et forslag om hasteutredning av konsekvensene av en islandsk EU­søknad. Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­ mentsmessig måte. Representanten Ine Marie Eriksen Søreide vil framsette et representantforslag. Ine Marie Eriksen Søreide (H) [10:13:57]: På vegne av stortingsrepresentantene Anders Anundsen, Dagrun Eriksen, Odd Einar Dørum og meg selv vil jeg framsette forslag om utsettelse av ikrafttredelsen av tomtefeste­ instruksen av 14. september 2007. Jeg ber også om at forslaget i medhold av forretnings­ ordenens § 28 tredje ledd bokstav d tas opp til behandling i dag. Presidenten: Anmodningen om å behandle dette for­ slaget straks vil bli etterkommet. Saken føres opp på en tilleggsdagsorden som behandles etter den ordinære dagsordenen i dag. -- Det anses vedtatt. S a k n r . 1 [10:15:06] Innstilling fra Stortingets presidentskap om Register for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser (Innst. S. nr. 72 (2008--2009)) Stortingspresident Thorbjørn Jagland [10:15:34]: Jeg vil kort orientere om de foreliggende forslag til endringer. Det ene dreier seg om at den frivillige ordningen med å registrere representantenes verv og økonomiske inter­ esser gjøres obligatorisk. Reglene foreslås også hjemlet i Stortingets forretningsorden, med nærmere bestemmelser i eget reglement vedtatt av Stortinget, og ikke, som i dag, av Presidentskapet. Det andre dreier seg om at selv om forslag til nytt reg­ lement stort sett bygger på regler som allerede gjelder, klargjøres enkelte bestemmelser i den frivillige ordningen -- f.eks. blir det fastsatt at også oppdrag som en represen­ tant utfører gjennom et selskap han eller hun er eier i, skal registreres. Det foreslås dessuten at registeret legges ut på Stortin­ gets nettsider. Det er jo slik at de opplysningene som i dag gis, er offentlige, men de er ikke tilgjengelige nok i prak­ sis. Derfor foreslår vi at disse registreringene legges ut på våre nettsider. Med dette anbefales Presidentskapets forslag til vedtak. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 1688) S a k n r . 2 [10:17:12] Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen ved­ rørende prosessen rundt realiseringen av nytt sykehotell ved Radiumhospitalet (Innst. S. nr. 100 (2008--2009)) Carl I. Hagen (FrP) [10:17:45] (ordfører for saken): Kontroll­ og konstitusjonskomiteen besluttet den 17. juni 2008 å igangsette en egen sak om prosessen rundt reali­ seringen av et nytt sykehotell ved Radiumhospitalet. Da hadde det allerede vært en høring i helse­ og omsorgs­ komiteen i sakens anledning, men på grunn av prosessen og den store oppmerksomheten som var rettet mot denne, valgte komiteen å gå gjennom dette på en grundig måte. Det har vært sendt flere brev til departementet, og statsrå­ den har gitt oss en oppdatering også etter sommeren etter en anmodning fra oss i oktober 2008, og vi har fått full informasjon fra statsråden i sakens anledning. Komiteen vil vise til at en hovedbegrunnelse for syke­ hotellprosjektet helt siden det første gang ble lansert i 2003 -- dette har altså vært drøftet gjentatte ganger i styret, bl.a., ved Radiumhospitalet, det var ikke noe nytt som dukket opp våren 2008, men det har gjentatte ganger vært drøf­ tet -- var et formål om å avlaste presset på behandlings­ plasser/sykesenger ved Radiumhospitalet og derigjennom også lette presset på helseforetakets driftsbudsjett ved å redusere utgiftene til transport og overnatting for dagpa­ sienter ved hospitalet. Komiteen legger selvsagt til grunn at denne målsettingen fortsatt står ved lag. Den saksbehandlingen som nå har skjedd, og som er gjennomgått, og undertegningen av diverse avtaler får ko­ miteen til å konkludere med at vi nå er inne i en god fase ved at sykehotellet vil bli realisert i samarbeid med Kreft­ foreningen, som har et utvidet behandlingstilbud, slik at den meget omstendelige prosessen kommer til å få et lyk­ kelig sluttresultat. En samlet komité er meget tilfreds med at det som så meget negativt ut, nå er kommet inn i en god fase. Byggingen er i gang, og man ser fram til åpning mot slutten av neste år. -- Så mye fra en samlet komité. Medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, SV og Sen­ terpartiet har sine egne merknader, noe også regjerings­ partiene har på noen punkter. Det er også dissens fra Fremskrittspartiet, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kris­ telig Folkeparti samt fra Kristelig Folkeparti, og jeg reg­ ner med at de øvrige vil begrunne sine merknader og sine synspunkter, i den grad de finner det nødvendig og ønskelig. For egen del og for Fremskrittspartiets del vil jeg særlig fremheve den enorme innsatsen som en del privatperso­ ner som engasjerte seg i saken, stod for. Arthur Buchhardt var den som vel var mest fremtredende da det ble kjent at man i stedet for å skulle realisere sykehotellet, som tidli­ 18. des. -- Prosessen rundt realiseringen av nytt sykehotell ved Radiumhospitalet 1645 2008 gere direktør Danielsen hadde kjempet for i lang, lang tid, skulle man rive stillasene og avslutte arbeidene ved Ra­ diumhospitalet. Man var altså klar, ved at det var bygd et fundament til et sykehotell på flere etasjer, stillasene var der, men så skulle man rive stillasene og stoppe det hele til en betydelig merkostnad, uansett, for hospitalet. Særlig ille var jo dette, i og med at private var villig til å stå for både alle investeringskostnadene og driftskostnadene. Det er slik at behovet for et sykehotell ved Radium­ hospitalet var meget betydelig. Hospitalet hadde allere­ de utgifter til pasienter som måtte overnatte på sykehu­ sets regning i nærområdene, og det var ikke noe hotell i nærområdene. Da påløp det også drosjeutgifter til og fra de hotellene man benyttet, ofte i Bærum, hvor pasiente­ ne ofte ble plassert, og det var store merkostnader. I så måte ville altså et helt 100 pst. privat finansiert og drevet hotell vært et fornuftig forretningsmessig prosjekt, fordi tilgangen på relativt sikre overnattingsgjester -- både på­ rørende til pasienter på Radiumhospitalet og pasienter -- i seg selv var slik at man kunne være temmelig sikker på å kunne drive et forsvarlig forretningsmessig hotell, også med gunstige overnattingspriser, i konkurranse med eventuelle andre. Allikevel kom det altså uttalelser her i stortingssalen både fra statsminister Jens Stoltenberg og daværende hel­ seminister Sylvi Brustad som gikk ut på at nei, her skulle man stå på sitt, det skulle ikke bygges noe sykehotell, og man skulle også nekte private å gjøre det. Jeg må si at jeg har litt problemer med å finne parlamentariske uttrykk for en del av uttalelsene til statsministeren og daværende helseminister, så la meg heller si det på denne måten: De kom med meget ukloke uttalelser. Et folkelig uttrykk sier noe annet, men det skal jeg ikke benytte, for da blir jeg klubbet. Det var meget, meget ukloke uttalelser som både statsministeren og Sylvia Brustad kom med i stortingssa­ len, særlig i en spontanspørretime, hvor det ble slått etter­ trykkelig fast at det ikke under noen omstendighet kom på tale å tillate bygging av et sykehotell. Det ble da et ra­ maskrik i befolkningen. Ingen andre kunne nemlig forstå hvorfor man skulle si nei til et prosjekt som ikke kostet det offentlige fem flate øre fordi det i seg selv ville være reg­ ningssvarende. Når man til slutt tvang det igjennom over­ for en regjering på vikende front og det ble tatt imot, kom det vel ti tilbud fra private. Man aksepterte et tilbud fra Kreftforeningen, men det merkverdige var at da man bad om å få se kopi av tilbudet, eksisterte det ikke på papiret. Det var kun muntlige overenskomster og overhodet ikke noen seriøs saksbehandling av alle disse private, seriøse forslagene som ble innsendt fra de forskjellige. Det er en prosess som vi håper vi slipper å se maken til i fremtiden, for den var ikke særlig god. Etter hvert har det heldigvis materialisert seg en god avtale med Kreftforeningen. Nå kan vi gi honnør til sluttresultatet, som var meget, meget usikkert på det tidspunkt man for så vidt erklærte at man ville velge Kreftforeningen. Man fikk rodd seg i land. Men til slutt vil jeg nevne at det kan da heller ikke være nødvendig at man skal benytte offentlige midler på om­ råder hvor det er fullt mulig at private kan stå for både in­ vestering og drift -- i hvert fall ha et minimum av Offentlig Privat Samarbeid. Hovedårsaken til at Sylvia Brustad og statsminister Stoltenberg sa at de ikke ville være med på dette, var at hvis det ble satt av midler til et eventuelt sy­ kehotell, ville det gå på bekostning av et annet formål. In­ nenfor de stramme budsjettene kunne man altså ikke hente penger fra et annet formål. Nå fikk vi jo en tilleggsbe­ vilgning, og det er klart at den tilleggsbevilgningen også kunne ha vært gitt et annet sted. Den løsning man har fått, er nøyaktig den som stats­ minister og helseminister advarte mot -- man har nemlig benyttet offentlige statsbudsjettpenger som kunne ha vært benyttet til et annet formål. Her er det et rent regningssva­ rende hotellprosjekt som kunne ha vært realisert av priva­ te aktører, og som i tillegg sa de var interessert i å gjøre det. Denne aversjonen mot private løsninger som den sit­ tende regjering har, synes jeg er beklagelig. Også under budsjettbehandlingen i høst har vi hørt at det er begren­ sede budsjetter av hensyn til makroøkonomiske størrel­ ser og annet -- selv om de har endret seg dramatisk de se­ nere månedene -- og da burde det være fint at private står for både investering og drift der de kan, så sparer man de offentlige pengene. Det å sørge for å ha hotellkapasitet i nærheten av store sykehus hvis det ikke allerede er ho­ tell der, er i andre land en typisk oppgave for hotellkje­ der som driver hotellvirksomhet i tilknytning til store sy­ kehus som har behov for overnattingskapasitet. Etter min oppfatning er det helt meningsløst at man ikke da sier: Så flott at private kan gjøre det slik at vi slipper, og vi kan benytte våre begrensede ressurser på helt andre og mer nødvendige områder. I så måte hadde statsministeren og Sylvia Brustad rett, men deres konklusjon var at når de ikke hadde rammer, skulle heller ikke private få lov til å stille opp og komme med nødvendige tilbud. Det var en helt meningsløs kon­ klusjon. Min og Fremskrittspartiets konklusjon er den stikk motsatte: Der hvor private kan stå for investering og drift, er det helt unødvendig å anvende skattebetalernes penger og engasjere det offentlige beslutningsapparatet eller driftsapparatet. T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her overtatt presi­ dentplassen. Svein Roald Hansen (A) [10:27:23]: Opposisjonen har to viktige oppgaver i et demokrati. Den ene er å ut­ gjøre et politisk alternativ, gi velgerne et valg. Den andre er å passe på at Regjeringen følger regelverk og spillereg­ ler. Derfor var det ikke uventet at opposisjonen ville un­ dersøke om Regjeringen hadde fulgt de styringsprosedy­ rer som skal følges overfor helseforetaket i saken rundt sykehotellet på Radiumhospitalet. Det startet i helse­ og omsorgskomiteen med høring av hel­ seministeren. Men da man ikke slo seg til ro med svarene, brukte man sin rett til å reise saken i kontroll­ og konstitu­ sjonskomiteen. I dag kan vi konstatere at en samlet komité frikjenner helseministeren, når den sier i innstillingen: «Komiteen understreker at da kontroll­ og konsti­ tusjonskomitéen tok saken opp til behandling, var det mange uklarheter og ubesvarte spørsmål i sakens anled­ 18. des. -- Prosessen rundt realiseringen av nytt sykehotell ved Radiumhospitalet 1646 2008 ning. Slik komiteen vurderer dagens situasjon, er imid­ lertid de aller fleste og mest sentrale spørsmål i forbin­ delse med sykehotellprosjektet besvart i ettertid.» Det er representanten Carl I. Hagen som er saksordfø­ rer, og derfor er det verdt å merke seg at Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti i en egen særmerknad «viser til at det er stilt mange kritiske merknader om selve behandlingsprosessen, men som de senere begivenheter har avklart». Dette er vel det nærmeste man kan komme en åpen be­ klagelse fra disse partiene over at man ikke trodde på da­ værende helseminister da hun sa at hun ikke hadde gre­ pet inn i saken, før den vitterlig havnet på hennes bord gjennom en søknad om utvidede lånerammer. Den gjennomgang som styret i Helse Sør­Øst enga­ sjerte selskapet KPMG til å gjøre av saksbehandlingen og beslutningsprosessen i Rikshospitalet HF, slår kort og godt fast at søknadsprosessen om investeringsmidler ikke ble gjennomført i samsvar med vedtatte prosedyrer. Syke­ husets ledelse gikk utover sine fullmakter da PEAB fikk beskjed om å starte byggearbeidet. Måten denne saken ble håndtert på i Rikshospita­ let HF, satte både sykehuset, Helse Sør­Øst og staten i en meget vanskelig situasjon. Resultatet ble altså en av­ tale med Kreftforeningen, slik at sykehotellet kunne byg­ ges og tap kunne unngås, og fordi Helsedepartementet sa ja til søknaden om å utvide lånerammene, unngikk man også at andre og høyere prioriterte investeringer ble berørt. Fremskrittspartiet og Høyre reiser i merknadene spørs­ mål om ikke et privat engasjement kunne blitt rimelige­ re og kanskje fungert like bra, og saksordføreren brukte størsteparten av sitt innlegg til å argumentere for det. Ja, det vet vi ikke riktig svaret på. Men i forhold til sa­ kens kjerne ville ikke et privat engasjement forandret det faktum at denne investeringen ikke var blant de prioriterte. Allerede i 2006 ble det presisert fra Helse­ og omsorgsde­ partementet at også finansielle leieavtaler og investerings­ prosjekter organisert etter OPS­modellen er å betrakte som investeringer. Derfor skulle også de inn i prioriteringskøen. En løsning med private investorer var derfor ikke en mulighet som kunne sluppet sykehotellet forbi køen av in­ vesteringsbehov, uten å bryte med beslutningsprosedyrene. Derfor er det også kritikkverdig at ledelsen ved Rikshos­ pitalet hadde kontakt med Norlandia Omsorg om denne muligheten, parallelt med at de søkte Helse Sør­Øst om å få godkjent prosjektet. Man kan jo ikke se på investeringer i andres regi anner­ ledes enn investeringer i egen regi når det gjelder å priori­ tere mellom ulike prosjekter. For uansett hvem som låner, hvem som bygger, eller hvem som driver, vil sykehusets driftsbudsjett bli berørt til sjuende og sist -- og det er dette som er poenget. Det er ikke uvanlig at man i en kontrollsak også går inn på tradisjonell politisk uenighet. Da blir det repetisjoner av en debatt om, i dette tilfellet, privat engasjement i hel­ sevesenet, som i denne saken handler om drift og bygging av sykehotell. Men det er en debatt om noe annet enn det som kontrollsaken dreier seg om, for den må dreie seg om hvorvidt Regjeringen har opptrådt i henhold til det regel­ verket man skal opptre etter, og ikke om man er enig eller uenig i de politiske valgene, f.eks. å bruke private eller drive i egen regi. Styringen av helsevesenet er noe av det mest krevende vi kan tenke oss. Det kan ikke aksepteres at noen forsø­ ker å ta seg til rette og ikke respekterer de prosedyrer og de rammer som de styrende organer har satt. Derfor synes jeg det er oppsiktsvekkende at Fremskrittspartiets og Kris­ telig Folkepartis representanter ikke er med på de merk­ nadene hvor måten dette ble gjort på i Rikshospitalet HF, blir kritisert. Inge Lønning (H) [10:32:20]: Det er et ordtak som sier at når enden er god, er allting godt. Det er i de fles­ te tilfeller en betydelig overdrivelse. I denne saken er det enighet om at enden er god, dvs. at den løsningen som er i ferd med å realiseres, er til glede for fremtidige brukere. Men fremfor alt er det enighet om at det er en umåtelig mye bedre løsning enn den alternative løsning, nemlig at de investeringer som var gjort og det byggeprosjekt som var påbegynt, hadde blitt nullstilt. Det ville ha vært en helt usedvanlig dårlig løsning. Det som gjenstår, er det kontrollkomiteen har gått igjennom, nemlig kvaliteten på selve beslutningsproses­ sen. Der er det vel grunn til å understreke det som er sagt i merknaden fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol­ keparti, at det er ganske solide lærdommer å trekke for de­ partementet av den måten prosessen denne gang foregikk på. Saksordføreren pekte på det svært spesielle i at en fag­ minister og statsministeren på samme dag i Stortinget ka­ tegorisk avviser en løsning som etter kort tid blir løsnin­ gen. Det som var spesielt bemerkelsesverdig i denne sak, var jo at statsministeren gikk så langt at han tre ganger i spørsmålsrunden her i Stortinget sa at det ville undergra­ ve hele systemet for hvorledes vi styrer helsebudsjettene i dette land, dersom man skulle omgjøre det vedtaket som da forelå fra styret i Helse Sør­Øst. Da må man i ettertid kunne spørre: Er systemet øde­ lagt? Etter mine begreper er svaret på det helt klart: Nei, systemet er ikke ødelagt. Det er påpekt i rapporten at det var gjort helt klare feil i beslutningsprosessen fra de under­ liggende organer, altså ledelsen ved Rikshospitalet­Radi­ umhospitalet og det derværende styret. Det er også påpekt at det ble gjort mange litt paniske tiltak da tingene så ble satt på spissen ved at det fremstod som et entydig krav fra opinionen -- velgerne -- at dette skulle løses på en annen måte. Det ble gjort en hel rekke ting som ikke holder mål i forhold til en normal saksbehandling. Det er grunn til å minne om det som ble sagt i Innst. S. nr. 265 for 2007--2008, fra flertallet i helse­ og omsorgskomiteen: «Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskritts­ partiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil be­ merke at det ville ha vært en fordel om det hadde foreligget en begrunnelse for den finansierings­ og samarbeidsmodell som er valgt. God forvaltningsskikk tilsier også etter flertallets oppfatning at det ville ha 18. des. -- Prosessen rundt realiseringen av nytt sykehotell ved Radiumhospitalet 1647 2008 vært naturlig om de som er blitt invitert til å frem­ sette tilbud, får en tilbakemelding med en begrunnel­ se for hvorfor man har funnet det riktig å takke nei til tilbudet.» Det er vel også riktig å minne om at da vi i helse­ og omsorgskomiteen gjennomførte åpne høringer i saken -- dette var i mai måned i år -- var verken statsråden, sty­ relederen, eller daglig leder i Kreftforeningen i stand til å gi noen opplysninger om innholdet i den avtale som da var inngått med Kreftforeningen. Det innholdet fremkom først på et langt, langt senere tidspunkt, dvs. det har ikke i pro­ sessen på noe tidspunkt vært en reell vurdering av ulike al­ ternativ, simpelthen fordi man av politiske grunner valgte å kortslutte hele den prosessen som man selv hadde invi­ tert til, ved at private tilbydere ble oppfordret om å sende inn sine forslag. De forslagene ble aldri gjenstand for noen reell vurdering. Det var ingen reell sammenlikning mellom fordeler og ulemper ved de enkelte forslag. Det fremgår klart av kontrollkomiteens innstilling at opposisjonen fremdeles er meget kritisk til deler av beslut­ ningsprosessen, og ikke minst til at faktorenes orden ble så ulogisk som den faktisk ble, ved at man i en panikkartet situasjon satte i gang en prosess som man deretter avbrøt før den var kommet i mål, og ved at man inngikk en avtale som man ikke kjente innholdet av før på et langt senere tidspunkt. La meg også peke på den merknaden som Høyre og Kristelig Folkeparti er sammen om i innstillingen fra kon­ trollkomiteen, hvor det slås fast at det helt klart er et of­ fentlig ansvar å sørge for at det finnes tilstrekkelig kapa­ sitet i sykehusvesenet, og at det også er tilstrekkelig tilbud om de tjenester som et pasienthotell skal tilby. Men det er på ingen måte til hinder for at dette kan skje i form av offentlig­privat samarbeid. Vi mener fra Høyres og Kris­ telig Folkepartis side at det ikke bare er mulig, men det er ønskelig at man legger opp til og inviterer til slikt samar­ beid. Det kan vel være grunn til å understreke det ekstra sterkt i en situasjon hvor det kan se ut som om det kan bli større aktivitet i det året som kommer, enn det man har vært vant til de seneste år, på grunn av finanskrisen. Da kan det være grunn til å minne om at man bør tilstrebe ordninger som er så effektive og økonomisk gunstige for staten som overhodet mulig. Spørsmålet om det skal være offentlig eller privat, bør ikke være et ideologisk spørsmål. Det bør være et ganske enkelt, praktisk/pragmatisk spørsmål: Hva leder raskest til målet, med minst utgifter for det offentlige? Øystein Djupedal (SV) [10:40:15]: Det er ikke til å forbauses over at dette ble en sak for kontrollkomiteen, med tanke på den høye støyfaktor som var i fjor vår knyt­ tet til realiseringen av dette sykehushotellet. Det er der­ for med stor tilfredshet en samlet komité fastslår at vi gjennom denne saksbehandlingen har fått de svar som vi ønsket. Saksbehandlingen har gjennom kontrollkomiteens arbeid vist at det var mulig å gi gode svar, selv om man nødvendigvis ikke er enig i alle svar. Saken som står på dagsordenen i dag, er først og fremst en kontrollsak, ikke en helsepolitisk sak om ulike prioriteringer i helsevesenet, som enkelte talere har vært inne på. Det er et ansvar som tilligger fagkomiteen, ikke kontrollkomiteen. La meg likevel fastslå at det er veldig positivt at vi nå har fått en løsning på saken, og at det nå vil bli realisert et sykehotell, som skal overleveres om et års tid, og som det skal flyttes inn i primo 2010. Det er det viktigste, og det er vi selvfølgelig alle svært tilfredse med. Det er også riktig at beslutningsprosessen ikke har vært -- la meg tillate meg å si det -- direkte vakker, og at den overhodet ikke bør danne mønster for framtidige beslut­ ningsprosesser. Men som sagt: Engasjementet rundt dette har medført at vi har fått et sykehotell. Det har bl.a. Kreftforeningens engasjement bidratt til -- også de pen­ gene Kreftforeningen har stilt til rådighet, som gjør at vi nå får et kombinert sykehotell og et kreftsenter ved Radiumhospitalet. Det er mye å lære av denne prosessen. Det er vel kan­ skje det som er det viktigste for oss alle. La meg si at jeg føler at saksbehandlingen i komiteen har gitt oss viktig informasjon og også viktig lærdom. La meg likevel dvele ved noe som ingen av de fore­ gående talere har vært inne på, og det er den prosessen som var internt ved sykehuset. Helse Sør­Øst gjennom­ førte en saksbehandling og en beslutningsprosess. Helse Sør­Øst bad KPMG foreta en gransking av det som hadde foregått, og konklusjonen i denne rapporten er også sitert i innstillingen. La meg bare sitere litt fra den: «Det følger av våre vurderinger (...) at handlinge­ ne til Rikshospitalet HK representert ved tidligere ad­ ministrerende direktør, er årsaken til at helseforetaket ble påført forpliktelser i strid med gjeldende prosedy­ rer og fullmakter. Selv om det kan hevdes at Helse Sør­Øst RHF kunne ha vært enda mer aktive i dialogen med Rikshospitalet HF høsten 2007, har det forholdet etter vår oppfatning en underordnet betydning i denne saken.» Denne rapporten fastslår veldig tydelig at noen har gått utover sine fullmakter. Det er det som har ført til at denne saken ble så komplisert som den ble. Nå er det slik at denne investeringen har blitt til et gode. Selv om man i etterkant kan gå gjennom beslutningspro­ sessen og se hvordan dette har framkommet, er det likevel viktig å fastslå at det må finnes en prioriteringsdiskusjon, og denne prioriteringsdiskusjonen er i dette tilfellet ikke tillagt helseforetaket. Det betyr at de har ansvaret for å foreta en helhetlig vurdering og prioritering når det gjel­ der de investeringer som man ønsker i regionen. Det er av stor betydning at vedtatte prosedyrer etterleves. Det er selvfølgelig et poeng i seg selv, for hvis man ikke sørger for at disse vedtatte prosedyrer og prioriteringer etterleves, vil dette bli ytterst krevende. Det var jo det som skjedde i denne saken, og som også KPMGs rapport fastslår. En samlet komité er derfor enig i at søknadsprosessen om investeringsmidler til sykehotellet ikke ble gjennom­ ført i samsvar med vedtatte prosedyrer. Et flertall -- jeg er litt overrasket over at det ikke er en samlet komité -- mener at behandlingen av denne saken i Rikshospitalets ledelse og styre var et uakseptabelt brudd på beslutningsreglene, som påførte Helse Sør­Øst økonomiske forpliktelser i strid 18. des. -- Prosessen rundt realiseringen av nytt sykehotell ved Radiumhospitalet 1648 2008 med gjeldende fullmakter. Jeg er veldig overrasket over at det ikke er en samlet komité som står bak dette. Dette er konklusjonen i rapporten, og det er helt åpenbart gjennom saksbehandlingen at det er dette som har skjedd. Det er, etter mitt skjønn, dette som er sakens kjerne, ikke en gene­ rell helsepolitisk debatt om hva som skal prioriteres. Det er, som tidligere sagt, ikke en sak som tilligger kontrollko­ miteen som sådan. Det er en sak som tilligger statsråden og komiteen her i Stortinget. La meg avslutningsvis si følgende: Denne prosessen har vært nødvendig -- det viste seg jo både gjennom den store oppmerksomhet saken fikk i fjor vår, og gjennom den prosedyre som har vært i komiteen, at det var nødven­ dig å få belyst dette. Jeg er tilfreds med at departementet og to statsråder har svart godt på komiteens spørsmål, og at vi også klarte å konkludere på den måten som vi nå har gjort. Og ikke minst viktig -- det vil vel være det aller vik­ tigste -- er det at vi nå får realisert et sykehotell ved Ra­ diumhospitalet til en akseptabel pris og til kostnader som ikke fortrenger andre investeringer som helseforetaket har planlagt. Ola T. Lånke (KrF) [10:45:53]: Saksordføreren har på en grei måte redegjort for denne saken -- andre har også fulgt opp, ikke minst representanten Lønning, som også redegjorde for merknader som Kristelig Folkeparti står inne for. Jeg vil derfor bare kort knytte noen få ord til dette, siden Kristelig Folkeparti har en særmerknad i innstillingen. I denne saken har det i motsetning til i de fleste kon­ trollsaker komiteen reiser, ikke vært avholdt noen høring. Det gjør at komiteen etter vårt syn ikke har fått et totalbil­ de. Alle involverte parter har ikke fått fortelle sin versjon av saken. Komiteen sendte flere brev til statsrådene, og svare­ ne gav etter vår oppfatning ikke grunnlag for at komiteen skulle gå dypere inn i problematikken. Det settes derfor nå et punktum for disse forberedelsene. Så har flertallet, som det også er vist til her, likevel valgt å legge inn en del sterke merknader i innstillingen om forhold som komiteen etter Kristelig Folkepartis opp­ fatning ikke har skaffet seg et tilstrekkelig grunnlag for å mene noe om. Vi har særlig reagert på at flertallet gjennom å vise til den eksterne gjennomgang av saksbehandlingen, bestilt av styret i Helse Sør­Øst, også går inn i personalspørsmål ved­ rørende tidligere administrerende direktørs håndtering av saken. På prinsipielt grunnlag har komiteen ved tidligere anledninger vært varsom med å gå inn i personalspørsmål. Det er en kjensgjerning at saken endte med at administre­ rende direktør måtte gå av. Ved å vise til den tidligere ad­ ministrerende direktørs rolle involverer Stortinget seg på en måte som gir berøring med noe som er en kontroversiell personalsak. Det bør man ikke gjøre. Under ingen omstendighet burde man ha gjort det uten å høre de som er parter i saken. Mye tyder også på at denne saken er mer kompleks enn det som kommer fram i den nevnte rapporten. Oppslag i pressen i det aller siste tyder også på det. Kristelig Folkeparti konstaterer at vi ikke har grunnlag for å ta stilling til skyldspørsmålet i saken. Vi mener fler­ tallet i komiteen går for langt når det kan se ut som om de utpeker en ansvarlig. Dette er grunnlaget for at Kristelig Folkeparti fant det riktig å legge inn en egen særmerknad. Rune J. Skjælaaen (Sp) [10:48:31]: Det er ingen som er uenig i at det å få bygget et sykehotell er bra. I moderne behandling er det med på å lette presset på sykehussenger osv. -- så der er alle enige. Alle ønsker at en skal kunne ha en drift av sykehusene som er god, og et sykehotell er i den sammenheng ofte et godt alternativ til det å være innlagt på sykehus, både for pasient og for pårørende. Men jeg valgte å ta ordet etter å ha hørt representan­ ten Hagens innlegg. Jeg har alltid oppfattet Carl I. Hagen som en som er opptatt av at en skal følge prosedyrer, at en skal være nøye med hvordan saker blir vedtatt osv. Da synes jeg det er underlig at han ikke stanser opp ved det som på en måte er selve kjernen i dette, nemlig at styret i et lokalt helseforetak for Rikshospitalet foretar beslutnin­ ger som er på tvers av det Helse Sør­Øst faktisk mener. Jeg viser til den merknaden som flertallet skriver: «Flertallet mener behandlingen av denne saken i Rikshospitalet HFs ledelse og styre var et uakseptabelt brudd på beslutningsprosedyrene som er etablert for investeringer i helseforetakene som påførte helsefore­ taket økonomiske forpliktelser i strid med gjeldende prosedyrer og fullmakter.» Fremskrittspartiet er ikke med på den merknaden, men jeg skulle gjerne hørt om representanten Hagen mener at styret i Rikshospitalet har gått utover sine fullmakter i for­ hold til de signalene som Helse Sør­Øst har gitt, og også som departementet har gitt med hensyn til investeringer. En annen ting som Rikshospitalets styre og ledelse gjør ved å gå inn for en investering som ikke har topp prioritet, verken i Rikshospitalet eller i Helse Sør­Øst, er faktisk å sette andre viktige prosjekter på vent. Det kan jo ikke være slik en skal drive helseforetakene og foreta prioriteringene rundt omkring. Jeg mener saken til slutt fikk en veldig god utgang. Jeg mener også at både helseministeren og departementet kom fram til en god løsning. At det var turbulens omkring dette, er lett å forstå, men det har altså sin bakgrunn i at her er det noen som ikke følger spillereglene. Det hadde jeg håpet at representanten Hagen kunne dvelt noe mer ved. Carl I. Hagen (FrP) [10:52:21]: Ja, jeg skal med glede dvele litt ved det temaet som Rune Skjælaaen tok opp, i hvilken grad man skal følge spilleregler, retningslinjer og vedtak. Det skal man -- i utgangspunktet. Man skal ikke følge signaler, for signaler er mye rart, men det er vedtak og konkrete, klare retningslinjer fra de organer som har styringsinstruksjonsmyndigheten, som i utgangspunktet danner det man skal følge. Vi har i den foreliggende sak et samlet storting som sier seg fornøyd med sluttresultatet. Men hvorfor har vi slutt­ resultatet? Fordi noen ikke fulgte de helt klare og entydige retningslinjer. Hadde de fulgt retningslinjene -- og vedta­ 18. des. -- Prosessen rundt realiseringen av nytt sykehotell ved Radiumhospitalet 1649 2008 kene -- som ble trukket opp i Helse Sør­Øst og fra stats­ ministeren og helseministeren, hadde stillasene blitt revet, og da hadde det ikke blitt bygget noe sykehotell. Men alle, inkludert Rune Skjælaaen og Svein Roald Hansen, sier seg fornøyd med at sykehotellet nå blir bygget. Man er altså fornøyd med at noen var så påståelige at de ikke umiddel­ bart fulgte det de skulle ha fulgt. Og ja, jeg mener at de skulle ha handlet annerledes og formelt sett riktig, men da hadde vi ikke hatt noe sykehotell på Radiumhospitalet. Det er det som er dilemmaet, som jeg synes også andre må ta inn over seg i dag når man sier at man er fornøyd. Den eneste grunnen til det er at tidligere direktør, Daniel­ sen, som fikk en helt merkverdig beskjed ovenfra om at dette ikke er på prioriteringslisten, sa at det ikke behøver å være på noen prioriteringsliste, for dette kommer ikke til å koste Radiumhospitalet fem flate øre. Hvis han bare fikk tillatelse til at enten Norlandia­kjeden, Rica­kjeden, Arthur Buchardt eller andre fikk bygge og kanskje også betale en skikkelig husleie for tomten på toppen av det bygget som allerede var noen etasjer opp, ville det ikke koste staten fem øre! Det er klart at når man står overfor det som i hvert fall jeg har tillatt meg å kalle ukloke beslutninger -- for ikke å bruke det mer folkelige uttrykket -- og påståelighet, sam­ men med innsatsen til Arthur Buchardt og en del til, og når det i tillegg vinner frem, kan man ikke i dag i salen bare si, som Rune Skjælaaen gjør, at man er fornøyd med sluttresultatet. Dette skyldes nemlig Åge Danielsens på­ ståelighet. Og han hadde styret i ryggen helt frem til på slutten. Dette har vært forelagt styret flere ganger, og han hadde styret på sin side når det gjaldt å bruke hodet og sunn fornuft. Og det var ingen grunn til at det skulle gå over de offentlige budsjetter. Dagens løsning har jo gått ut over de offentlige budsjetter, stikk motsatt av det Rune Skjælaaen nettopp sa, ved at det har vært gitt en tilleggs­ bevilgning, en pengesum, som kunne ha vært benyttet til noe annet, hvis man hadde sagt ja til et av de tilbudene som ikke behøvde å koste fem øre. Det er ikke slik som Svein Roald Hansen sa i sitt inn­ legg, at driftsbudsjettet før eller senere, eller uansett, ville bli berørt. Det ville det vel aldeles ikke! Hvis det på den tomten ble bygget et Rica­hotell, som fullt ut ble drevet som et helt ordinært hotell, kunne sykehuset kjøpe syke­ hussenger -- noe det allerede gjorde langt, langt unna, i Bærum, med drosjereise frem og tilbake for pasientene. Sykehusets driftsbudsjett ville jo spart drosjeregningene! Og overnattingsprisen i Bærum ville det vært greit å drive hotellet på toppen for. Det ville ikke kostet fem øre! Når man får beskjed om at det er et skrikende behov for hotellkapasitet ved Radiumhospitalet, og så kommer det noen merkverdige instrukser om at man ikke skal gjøre det som er sunn fornuft, nemlig å tillate noen private å gjøre det, når det ikke koster ens eget budsjett fem flate øre, da blir det slik at man rister på hodet over uklok­ skapen. Den er bekreftet i dag av et samlet storting som sier at man er veldig godt fornøyd med at det blir et sy­ kehotell, til og med med en tilleggsbevilgning fra staten, som egentlig hadde vært unødvendig hvis man hadde latt et privat, kommersielt foretak drive det. Man tar altså ge­ vinsten for at Åge Danielsen ikke fulgte retningslinjene 100 pst. Jeg er klar over at det er formelt feil, og jeg er med på en enstemmig komitémerknad i innstillingen, hvor det står: «Rapporten konkluderer med at søknadsprosessen om investeringsmidler til et sykehotell ikke ble gjen­ nomført i samsvar med vedtatte prosedyrer.» Jeg tar det til etterretning. Et samlet storting sier altså at man er veldig glad for sluttresultatet, at sykehotellet kommer. Jeg er sikker på at den sittende helseminister gleder seg til å foreta en formell åpning. Jeg går ut fra at statsministeren har vett nok til å avstå fra å komme der og klippe en snor, for hadde hans vilje fått gjennomslag, ville det aldri vært noe sykehotell der. Men Bjarne Håkon Hanssen har kommet inn i sin nye stol etter at dette har skjedd, og er selvsagt velkommen til å klippe snoren når hotellet åpnes. Men han bør være klar over at man da egentlig skylder Åge Danielsen og Arthur Buchardt en liten takksigelse. Det var galt det som ble gjort av styret på slutten, og av Danielsen, men jeg vil si at det er en meget sterkt formil­ dende omstendighet. Han kan i hvert fall se frem til, tak­ ket være hans innsats, at sykehotellet kommer til å stå der. Det er ikke takket være den sittende regjeringen, som gjor­ de hva den kunne for å hindre det, inntil den ble overkjørt av velgerne, som var veldig klare i sin tale. Rune J. Skjælaaen (Sp) [10:58:27]: Tror Hagen at det å bygge et sykehotell, enten det er private eller det offent­ lige som bygger det, ikke vil koste penger? Selv om Riks­ hospitalet har hotellutgifter for pasienter på andre hotel­ ler i byen, må han ikke fortelle meg at dette ikke vil koste framover. Et sykehotell, slik det skal drives nå, har også noen tilleggskvaliteter som andre hotell ikke har. Men poenget mitt er at det å gå for en beslutning om å investere i noe som ikke har førsteprioritet, en prioritet som en har blitt enig om, er svært usolidarisk også overfor de andre prosjektene som er i Helse Sør­Øst. Det er mitt poeng. Hvis man hele tiden ikke bryr seg om hva som er bestemt, men foretar egne vurderinger og tenker at det er klokt, kommer man helt skjevt ut. Og det mener jeg faktisk denne saken viser -- man kom helt ut å kjøre, nettopp fordi man brøt reglement og regler, slik styret i Rikshospitalet gjorde. Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:00:11]: Jeg synes det har vært interessant å sitte og høre på kontroll­ og konstitusjonskomiteens debatt her i dag. Jeg har bare behov for å knytte noen få merknader til dette, sett fra mitt ståsted. For det første vil jeg si at vi skal være klar over at det er et utall av varianter av samarbeid mellom våre statli­ ge sykehus og private. Det finnes modeller der vi leier bygningsmasse. Innenfor utstyrsområdet har vi også leie­ systemer, leasingsystemer. Vi har varianter av offentlige utbyggere og private driftere. Vi har varianter av private utbyggere og offentlige driftere. Vi har varianter av «kjøp 18. des. -- Prosessen rundt realiseringen av nytt sykehotell ved Radiumhospitalet 1650 2008 nå -- betal senere», «gratis nå» både investering og drift, men kostnaden påløper etter hvert. Det finnes altså et utall av denne typen varianter i systemet. Jeg er enig i at vi bør ha en noenlunde pragmatisk til­ nærming til dette, og ikke avvise alle slike varianter på et ideologisk grunnlag. Det er i hvert fall ikke mitt ståsted. Men det må fattes beslutninger på rett nivå. Det kan ikke være slik at enhver i systemet kan ta seg til rette i forhold til dette, fordi veldig ofte er det større og mer helhetlige vurderinger som må foretas for å se hvorvidt leieavtalen, leasingen eller privat drifter har betydning for øvrige deler av virksomheten. Så det aller viktigste i denne saken er jo at komiteen er enig i at man ikke bare kan ta seg til rette i det systemet. Man kan ikke si at nå har jeg et samarbeid med en privat, så dermed kan jeg bare styre unna enhver beslutningspro­ sess. Det må fattes beslutninger, slik at man får vurdert om investeringen må ses i sammenheng med noe annet, om det er slik at den faktisk er så gratis som den framstilles, om det er klokt å se på om det finnes alternativ anvendelse til f.eks. en tomt. Det kan være viktig. Denne beslutningen må tas av de organer som har det beslutningsansvaret. Det er jeg veldig glad for at det er oppslutning om, og at det er så klar støtte til at departementet i så måte har forstått og håndtert saken riktig. Så noen kommentarer til det Carl I. Hagen bl.a. sier om at vi alle gleder oss over at sykehotellet kommer på plass. Ja, når vi var der vi var, er det ingen tvil om at det var for­ nuftig at vi til slutt fikk bygd det sykehotellet. Davar inves­ teringene i gang, da var stillasene oppe, da var vesentlige deler av det som nå blir bygningskroppen, bestilt, og det ville uomtvistelig ha påført det offentlige store kostnader dersom man på det tidspunktet hadde avbrutt byggingen. Derfor er vi alle sammen glad for at vi nå får et sykehotell, istedenfor kostnaden ved ikke å få et sykehotell. Men det er jo ikke dermed det samme som å si overfor den tidligere direktøren: Vel, vel, hensikten helliger mid­ delet. Vi har jo aldri fått foretatt vurderingen av hvorvidt denne anvendelsen av denne tomten, som er taket på et annet bygg, faktisk er det riktige å prioritere i forhold til et sykehotell. Vi kan aldri få svar på om dette påfører det offentlige helsevesenet kostnader, ved at vi eventuelt må bygge andre steder med andre ting som vi trenger på Ra­ diumhospitalet. Den vurderingen er aldri tatt, for det spørs­ målet ble ikke forelagt de myndighetene som hadde ansva­ ret for å foreta en helhetsvurdering. En helhetsvurdering handler om mer enn hvorvidt det er mulig å drifte et hotell og bygge et hotell i økonomisk balanse. Det handler om å rykke inn i et trangt sykehusområde med et stort bygg. Det kan være at det er viktigere å prioritere den tomten til sy­ kehotell, men den vurderingen er aldri tatt av de myndig­ hetene som har ansvar for det. Så med det utgangspunktet og med den presiseringen deler vi felles glede. Ellers registrerer jeg selvfølgelig at talsmannen for det største opposisjonspartiet gjør seg til talsmann for en regel som omtrent høres ut som følger: Hvis du først bryter reg­ lene, må du i hvert fall sørge for at du har et fornuftig for­ mål som utgangspunkt for regelbruddet. Da er det meste tillatt. Vel, jeg tror i hvert fall ikke at det kan være en levere­ gel som Regjeringen og statsråden kan adoptere, og derfor er jeg glad for at komiteen har landet som den har gjort i denne saken. Svein Roald Hansen (A) [11:05:56]: Bare for å fort­ sette der statsråden slapp: Det kan vel hende at Hagen hadde sett fram til at Regjeringen hadde fulgt den opp­ skriften, for kontrollkomiteen ville fått ganske mye å henge fingrene i hvis Regjeringen hadde forholdt seg til regel­ verket på samme måte som ledelsen ved Rikshospitalet gjorde i denne saken. Bare to merknader. -- Den ene er at representanten Hagen har en noe underlig definisjon av begrepet «gratis». Han sier at i dag kjøper sykehuset hotellsenger i Bærum. Ja, så skal de altså nå kjøpe det på egen tomt -- det er ikke gratis. Det kan godt hende at summen av det er rimelige­ re fordi man sparer transport, men gratis er det ikke. Det må understrekes. Det andre er at jeg vil reservere meg mot Hagens re­ sonnement. Jeg er glad for at han sa seg enig i det kritikk­ verdige som skjedde da man brøt regelverket og ikke fulg­ te -- nær sagt -- oppskriften. Men så legger han til at det er en formildende omstendighet. Jeg vil reservere meg sterkt mot at det fra Stortingets talerstol deles ut slike formilden­ de omstendigheter, for det er en invitasjon til at man skal kunne true seg fram i køen ved å gjøre tingene på en uryddig måte og ikke ha respekt for det som overordnede organer i et ganske komplekst styringssystem skal ha ansvaret for. Øystein Djupedal (SV) [11:07:42]: Utover det som er kommentert fra andre her, har jeg bare én kommentar til re­ presentanten Hagens innlegg. Jeg er veldig glad for at han allerede nå fastslår at vi kommer til å vinne valget, når han fastslår at det er statsråd Hanssen som skal åpne bygget primo 2010. Jeg er også veldig glad for at han fastslår at vi fremdeles har en statsminister som heter Jens Stoltenberg, som da åpenbart ikke skal inviteres til det samme bygget i 2010. Jeg er glad for at Hagen går inn i valgkampen med det utgangspunktet, og håper at han får rett! Inge Lønning (H) [11:08:18]: Stortingets kontroll­ og konstitusjonskomité er ingen domstol, og det tror jeg vi skal være glad for. Stortinget i plenum er heller ikke en domstol som skal fordele skyld. Det er vel også grunn til å minne om at Stortingets kontroll­ og konstitusjons­ komité heller ikke er et prognoseinstitutt for fremtidige valgresultater. Jeg har behov for å føye noen få bemerkninger til det statsråden sa, som jeg i alt vesentlig er enig i når det gjel­ der det prinsipielle. Men det er grunn til å minne om at den situasjonen man stod i, som statsråden meget riktig påpek­ te, ikke hadde karakter av en åpen situasjon hvor alle op­ sjoner så å si var tilgjengelig på bordet, og hvor man fritt kunne bestemme seg for A, B, C, D, E eller andre alternati­ ver. Det hadde i en viss forstand karakter av en tvangssitu­ asjon. Så kan man diskutere skylddelingen når det gjelder hvorfor tvangssituasjonen ble slik som den ble. Men under enhver omstendighet tror jeg det er viktig å minne om at på 18. des. -- Prosessen rundt realiseringen av nytt sykehotell ved Radiumhospitalet 1651 2008 det tidspunktet da saken ble en sak for Stortinget gjennom det representantforslaget som ble fremmet 30. april 2008, samme dag som Stortinget hadde både muntlig spørretime og ordinær spørretime, hvor saken var et gjennomgangs­ tema, visste jo alle at heisekranene stod der, og alle visste at det var investert titalls millioner. Alle visste at konse­ kvensen av det standpunktet Helse Sør­Øst da stod på, og som statsministeren og helseministeren la hele sin autori­ tet bak, nettopp innebar at man skulle rigge ned for prin­ sippets skyld, og man må vel underforstå for å statuere et eksempel og for å bevare systemene, som statsministeren la stor vekt på. Av det må man i hvert fall kunne trekke den lærdom at det sjelden er klokt å gå så høyt på banen når det gjelder å forsvare systemtvang for systemets egen skyld. Som jeg sa i mitt innlegg i sted, tror jeg statsministeren tok ganske alvorlig feil da han sa at det å revidere et åpenbart uhen­ siktsmessig standpunkt bidrar til å undergrave et helt sy­ stem. Jeg tror det er tvert imot. At man er i stand til å vise «common sense» i gitte vanskelige valgsituasjoner, bidrar til å bevare systemet, ikke til å undergrave det. Det er den rigide form for regeltolkning som setter systemet foran de praktiske løsningene, som bidrar til å undergrave respekten for systemene. Så er det er vel også viktig å minne om at etter hele gjennomgangen og med kontrollkomiteens innstilling nå, er det fremdeles en del spørsmål som vi aldri kommer til å få svar på, kanskje med unntak av den mulighet at noen i fremtiden skriver sine memoarer, men det kan jo være lenge til den tid kommer. Vi vet til dags dato ikke hvorfor styrelederen ved Rikshospitalet­ Radiumhospitalet fant det nødvendig å nedlegge sitt verv. Vi vet fortsatt ikke hvilke alternativer man hadde hatt å velge mellom dersom Re­ gjeringen og statsråden hadde tatt seg litt bedre tid da det begynte å brenne under føttene deres. Det kommer vi ikke til å få vite, ganske enkelt av den grunn at man valgte å hoppe direkte på en annen konklusjon uten at man visste hva innholdet i den konklusjonen egentlig var. Det kan man tolke på mange måter. Men jeg synes nok fremdeles, etter kontrollkomiteens gjennomgang, at den mest nærlig­ gende tolkning av den måten statsråden opptrådte på, var at man simpelthen ikke ønsket at det skulle komme mulige alternativer på bordet, slik man selv hadde invitert til, og derfor hoppet man på avtalen med Kreftforeningen, som på det tidspunkt fremdeles var en helt innholdstom avtale. Jeg vil fastholde at det helse­ og omsorgskomiteen sa om dette i sin innstilling, Innst. S. nr. 265 for 2007--2008, fremdeles står seg ganske godt, at slik bør ingen fremtidig regjering handle, heller ikke i panikksituasjoner. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, se side 1690) S a k n r . 3 [11:13:45] Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om Ombudsmannens undersøkelse av saksbehandlingstid og saksbehandlingsrutiner i Norsk Pasientskadeerstatning (Innst. S. nr. 75 (2008--2009), jf. Dokument nr. 4:1 (2008-- 2009)) Rune J. Skjælaaen (Sp) [11:14:10] (ordfører for saken): Feilbehandling er noe enhver pasient skulle slippe å oppleve. Men feil blir begått -- det vil vi aldri komme bort fra i helsevesenet heller. Derfor har vi Norsk pasientska­ deerstatning som til en viss grad skal kompensere for tap. Ordningen er nå også utvidet til å gjelde feilbehandling i den private helsesektoren. Det er for alle krevende å måtte søke om erstatning. Ombudsmannen har, etter mange henvendelser fra pasien­ ter som mener seg feilbehandlet, og som har søkt Norsk pa­ sientskadeerstatning om erstatning, gjort undersøkelse av hvordan Norsk pasientskadeerstatning fungerer i forhold til ventetid mv. En samlet komité deler ombudsmannens vurdering at det er tilgjengelig saksbehandlingskapasitet som er den store utfordringen. Norsk pasientskadeerstatning har inn­ ført en køordning, der søkere blir plassert før de får tildelt en saksbehandler. Bakgrunnen for dette er at hver saksbe­ handler ikke skal ha for mange saker samtidig, altså for stor saksportefølje og dermed ikke kunne gjøre en grundig nok jobb med den enkelte sak. En samlet komité mener videre at denne køordningen har klare svakheter. Komiteen er klar og tydelig på at sø­ kere må få skriftlig tilbakemelding om at den informasjon som de fortløpende sender inn, blir gjennomgått også før de får tidelt saksbehandler. En samlet komité ber Helse­ og omsorgsdepartemen­ tet følge utviklingen i Norsk pasientskadeerstatning nøye. Dette mener vi faktisk er viktig. Det er viktig at en kan ha en forsvarlig behandling av søknadene både når det gjel­ der ventetider, hvor lang tid det tar å få behandlet søk­ naden, og ved at søknaden blir godt faglig vurdert. Det er viktig å minne om at svært mange av dem som søker om pasientskadeerstatning, har en forhistorie som har vært vanskelig på grunn av feilbehandling. Derfor er det også viktig at når de først søker og går gjennom en slik krevende prosess, blir de behandlet på en forsvarlig god måte. Svein Roald Hansen (A) [11:17:18]: Jeg har ikke noe å tilføye til realitetene i saken, som saksordføreren har re­ degjort for. Jeg har bare lyst til å reise en liten problemstil­ ling knyttet til denne rapporten fra Sivilombudsmannen. Det er helt forståelig at Sivilombudsmannen, når han får flere klager på samme område, velger å gå utover det og tar en og en sak og ser på om systemet er godt nok. Det er helt forståelig. Det har skjedd før, og det kommer sikkert til å skje igjen. Men det kan være komplekse ting som gjør at vi er i en gråsone mot Riksrevisjonens forvaltningsrevisjoner. Jeg vil bare reise den problemstillingen fordi de gjennom­ føres etter bestemte metoder. De kan være metodisk kre­ vende å gjennomføre. Jeg vil bare legge igjen den tanken at Sivilombudsmannen kanskje i framtidige saker bør vur­ dere om man skal ha en form for samarbeid med Riksre­ 18. des. -- Ombudsmannens undersøkelse av saksbehandlingstid og saksbehandlingsrutiner i Norsk Pasientskadeerstatning 1652 2008 visjonen i den typen gjennomganger, slik at man her kan bruke samme metodikk og trekke veksler på hverandres erfaringer. Dette er -- jeg understreker det -- ikke ment som noen kritikk av at Sivilombudsmannen har valgt denne for­ men på meldingen i denne saken. Jeg vil bare reise pro­ blemstillingen, slik at vi ikke får to instanser som dri­ ver med noe som kan ligge i nærheten av hverandre, uten at metodegrunnlaget i hvert fall er noenlunde tilsvaren­ de. Laila Dåvøy (KrF) [11:19:10]: Sivilombudsmannen er helt klar i konklusjonen om at saksbehandlingstiden er uakseptabelt lang. Når vi ser at det til sammen innebærer 777 dager, altså over to år, fra en sak kommer inn, til den berørte pasient får erstatning, er det selvfølgelig altfor mye. Også at saksbehandlingstiden fra 2005 til 2007 har økt med 86 dager, er for mye. Nå er det slik at det i de senere årene har vært satt i verk en rekke tiltak for å bedre situasjonen. Det kan ten­ kes at situasjonen og saksbehandlingstiden ville vært enda verre dersom dette ikke hadde vært gjort. Utviklingen viser at det er helt nødvendig likevel å gjøre mer. Jeg håper at statsråden nå griper aktivt fatt i utfordringene, og sørger for at det settes inn tiltak og fore­ slås tilstrekkelige bevilgninger, slik at saksbehandlingsti­ den blir redusert. Selvsagt må heller ikke det gå ut over kvaliteten. Det kan virke som om det her er behov for eks­ traordinære tiltak i en periode, slik at køene kan ryddes unna. I så fall må det lages en plan for det. Til slutt: Vi må aldri glemme at det bak hver eneste sak som behandles, er et enkeltmenneske. Det er uhold­ bart at de mennesker som søker erstatning bl.a. på grunn av feilbehandling og dårlig behandling i helsevesenet, skal måtte vente så lenge på en avklaring av sin sak. For mange legger dette en ekstra bør på skuldre som allerede bærer tungt. Erstatningen kunne bedret en vanskelig livssituasjon tidligere. Køordningen som er innført, er en sak i seg selv. Jeg forutsetter at de forhold som Sivilombudsmannen har tatt opp rundt denne, blir tatt hensyn til, og at køordningen, slik jeg ser det, dessuten bør avvikles så snart det lar seg praktisk gjøre. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, se side 1690) S a k n r . 4 [11:21:16] Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om endringer i statsbudsjettet for 2008 under Helse­ og omsorgsdepar­ tementet (Innst. S. nr. 122 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 13 (2008--2009)) Presidenten: Etter ønske fra helse­ og omsorgskomi­ teen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid. Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Dette anses vedtatt. Dag Ole Teigen (A) [11:22:23] (ordfører for saken): Jeg har inntrykk av at det ikke blir veldig stor debatt om denne saken, og det er i og for seg bra. Det er jo en øvelse vi gjør hver høst. Først vedtar vi budsjettet for året etter før vi endrer det budsjettet vi vedtok året før. Jeg vil nevne en viktig sak som Regjeringen omtaler i proposisjonen, nemlig forebygging av kjønnslemlestelse. Det er bestemt at det ikke blir innført obligatoriske under­ livsundersøkelser av alle jenter, men at det skal gis tilbud av skolehelsetjenesten om frivillige kliniske underlivsun­ dersøkelser til jenter og kvinner med bakgrunn fra områder der det er høy forekomst av kjønnslemlestelse. Uten å gå nærmere inn på den debatten nå vil jeg si at det også er satt i gang andre tiltak gjennom handlingspla­ nen mot kjønnslemlestelse og økte bevilgninger, og det er håp i komiteen om at de tiltakene som settes i verk, samlet sett gir virkning, og jeg håper man arbeider systematisk med dette og ser på hvilken effekt disse tiltakene får. Den viktigste endringen som blir foreslått i budsjettet, er en tilleggsbevilgning til sykehusene på 500 mill. kr. Flere pasienter får behandling i norske sykehus, heldigvis. Selv om samlet underskudd fra helseforetakene kan bli mindre i år enn de har vært de siste årene, er det fortsatt et betydelig underskudd som tærer på likviditet og skaper behov for omstillinger som ofte kan være svært krevende. Komiteen støtter Regjeringen i å styrke basisbevilgnin­ gene med 500 mill. kr til sykehusene for 2008, og flertal­ let mener dette vil styrke likviditeten og lette omstillinger. I budsjettet som Stortinget har vedtatt for 2009, ligger det inne en bevilgning på 500 mill. kr til å lette omstillinger neste år. Når vi i dag vedtar en tilleggsbevilgning for 2008, ligger det dermed inne midler som letter omstillinger både for 2008 og for 2009. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har en mindre­ tallsmerknad der de tar opp at det i 2009 blir budsjettert med en vekst i pasientbehandlingen på 1,5 pst. Slik jeg leser merknaden, blir det stilt spørsmål ved om hva 1,5 pst. regnes i forhold til, i og med at veksten for 2008 er høye­ re enn budsjettert. Til det vil jeg si at i 2009­budsjettet er det lagt inn 300 mill. kr som skal dekke økt aktivitetsvekst i 2008 knyttet til innsatsstyrt finansiering og poliklinisk behandling. Det tallet er beregnet som en prognose ut fra aktivitetstall for de fire første månedene i 2008. Veksten på 1,5 pst., som blir finansiert for 2009, kommer i tillegg til dette. Når det gjelder poliklinisk virksomhet ved sykehus, viser komiteen til at aktiviteten på offentlige poliklinikker innen psykisk helsevern/rusbehandling, laboratorier og ra­ diologi har vært høyere enn budsjettert, og at dette betyr at flere får behandling. Komiteen støtter Regjeringens forslag om å øke bevilgningen med 95 mill. kr. 18. des. -- Endringer i statsbudsjettet for 2008 under Helse­ og omsorgsdepartementet 1653 2008 Til slutt vil jeg nevne at det er et mindretallsforslag som angår pensjonsutgifter for 2007. Det antar jeg at neste taler vil redegjøre for. Vigdis Giltun (FrP) [11:26:01]: Fremskrittspartiet slutter seg til de foreslåtte bevilgningene, men vil i tillegg nevne noen andre områder. Den medisinsk­tekniske utstyrsparken ved norske sy­ kehus har et enormt etterslep. Fremskrittspartiet fremmer derfor forslag om 1 milliard kr i salderingen for 2008, slik at man kan få på plass en investeringspakke for å fornye og utbedre utstyret ved norske sykehus. Bevilgningen gjø­ res overførbar til 2009, men man kan allerede nå begynne å inngå nødvendige kontrakter og bestillinger. Fremskrittspartiet mener også at gjeldssituasjonen som sykehusene er i i forhold til staten, er et stort problem knyt­ tet til likviditet og økonomisk handlingsrom, og vi ønsker derfor å ettergi 2 milliarder kr av denne gjelden. Det er viktig for Fremskrittspartiet at dette gjøres på en slik måte at de flinkeste sykehusene også får del i denne ettergivel­ sen, og at fordelingen derfor blir på en slik måte at man ikke straffer dem som har holdt orden i eget bo. Når det gjelder pensjonskostnadene, har de private sy­ kehusene heller ikke nå fått fullstendig kompensasjon for de store, økte utgiftene. Vi vet at mange private og ideel­ le helseleverandører har store problemer med likviditeten og den økonomiske situasjonen. Dette fikk også komiteen grundig informasjon om da vi for et par måneder siden besøkte Haraldsplass i Bergen. I en tid da stadig flere har behov for behandling, men står oppført på ventelister i helsevesenet, er ikke løsningen å ødelegge eller redusere driftsmulighetene for de private aktørene. De utfører en viktig del av den offentlige helsetjenesten og har samme behov for å få dekket de økte pensjonskostnadene som de offentlige aktørene. Derfor må man sørge for at også disse får dekket sine økte pensjonskostnader. Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at det er viktig å sørge for at 150 mill. kr i pensjonskostnader for private ideelle blir dekket inn nå. Avslutningsvis vil jeg ta opp mindretallsforslaget, som Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er sammen om. Presidenten: Representanten Vigdis Giltun har tatt opp det forslaget hun refererte til. Inge Lønning (H) [11:28:29]: Først en merknad til det som saksordføreren var innom, om den løsningen som Re­ gjeringen har valgt å anbefale overfor Stortinget når det gjelder kjønnslemlestelse og eventuell obligatorisk under­ livsundersøkelse. Fra Høyres side er vi enig i den løsnin­ gen som er valgt, og tror at det er klokt, fordi det hadde vært et helt iøynefallende misforhold mellom formålet og det apparat man hadde vært nødt til å mobilisere, dersom man skulle ha gått inn for en fullstendig og obligatorisk ordning. Så en kort merknad til dette med pensjonskostnadene. Høyre er også helt klart av den oppfatning at der bør fin­ nes en løsning på dette problemet. Per i dag har man løst halvdelen av problemet, dvs. for det ene året, men man har ikke løst den andre halvdelen som fremdeles belaster egenkapitalsituasjonen og dermed driften for en del av de private ideelle sykehusene. Når vi ikke støtter forslaget om en økt bevilgning, er det fordi vi mener at dette kan og bør finne sin løsning innenfor den rammen som man har når årets budsjett er saldert. Så til den merknaden fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre som saksordføreren viste til, og hadde en kom­ mentar til. Grunnen til at vi har funnet det riktig å peke på problemet med de prosentvise anslagene for aktivitetsøk­ ning i de årlige proposisjonene, er at det svært ofte er van­ skelig for leseren å gjennomskue hva disse tallene relate­ rer seg til, altså hvilke størrelser det er man sammenligner når man gir disse anslagene. Det andre forholdet som det er grunn til å peke på, er at det viser seg år etter år at disse anslagene har liten sty­ ringsverdi. Det viser seg gang etter gang etter gang at den faktiske utvikling avviker ikke ubetydelig fra det man har lagt til grunn i budsjettet. Derfor mener vi at det kan være grunn for statsråden til å gå litt nærmere inn i og vurde­ re om det er en hensiktsmessig måte å kommunisere med Stortinget på at man legger inn anslag som er så usikre som disse anslagene har vist seg å være. Gitt at man mener at det har en verdi som styringsverktøy å legge inn slike forutsetninger i det budsjettet Stortinget vedtar, må man eventuelt også spørre på hvilke måter man da kan sørge for at dette blir fulgt, og at det faktiske resultat ved årets slutt i hvert fall er i nærheten av det man la til grunn da man vedtok budsjettet. Vi har også sagt i den felles merknaden fra de tre par­ tiene at hovedutfordringen i helseforetakene ikke egentlig er knyttet til nivået på bevilgningene, 500 mill. kr høyere eller lavere, som vi tar stilling til i forbindelse med salde­ ringsproposisjonen. Det er nødvendig å understreke at ut­ fordringen er svært mye større enn det, og at utfordringen, som statsråden også har sagt flere ganger er hans intensjon, er å styre den totale ressursfordelingen på en bedre måte og styre større deler av ressursveksten i helsetjenesten mot primærhelsetjenesten, hvilket som konsekvens selvfølge­ lig vil ha at man må dempe den ganske dramatiske res­ sursøkningen vi har sett i spesialisthelsetjenesten de siste årene. Resultatet av årets virksomhet vil vi først få et godt stykke inn på nyåret, og det er jo da først at man også kan vurdere hvordan den totale situasjonen ser ut for hel­ seforetakene. Når vi kjenner størrelsen på underskudde­ ne for inneværende år, vil vi også vite hvor stor andel av det som dekkes opp gjennom tilleggsbevilgningen på 500 mill. kr. Laila Dåvøy (KrF) [11:33:51]: Det er beklagelig at de private ideelle sykehusene ikke har fått dekket de økte pensjonskostnadene som de fikk i 2007. Det har faktisk store konsekvenser for de sykehusene det gjelder. Kristelig Folkeparti foreslår i dag sammen med Fremskrittspartiet, som vi også gjorde i fjor, at Stortinget bevilger 150 mill. kr for å dekke disse sykehusenes økte pensjonsutgifter for 2007. Bergen Diakonissehjem, Haraldsplass, er et av de sy­ 18. des. -- Endringer i statsbudsjettet for 2008 under Helse­ og omsorgsdepartementet 1654 2008 kehusene det dreier seg om. Også dette sykehuset, Bergen Diakonissehjem, fikk forleden melding om at det for en flott barnevernsinstitusjon, Garnes Ungdomssenter, skal halveres. De vet ikke om de kan drive denne institusjonen videre pr. dags dato. Og jeg må få lov til å markere her at Regjeringens håndtering av ideelle institusjoner for tiden er oppsiktsvekkende. Over til et annet punkt: I avregningen for 2007 for inn­ satsstyrt finansiering i sykehusene er det utbetalt 82,9 mill. kr for mye. Som i 2006 handler det hovedsake­ lig om feilkoding av dagrehabilitering. Avregningsutvalget skriver i sin årsrapport følgende: «Avregningsutvalget måtte derfor konkludere med å underkjenne ISF­underlaget for dagrehabilitering også i 2007, med få unntak. Dette er like alvorlig som for 2006, kanskje spesielt ut fra at utvalget ikke klar­ te å finne tegn til korreksjoner for tredje tertial i 2007. Størrelsen på avkortingen kan påkalle politisk oppmerksomhet.» Det har det faktisk gjort her i dag. Tallene så langt i 2008 viser at det har skjedd end­ ring i koding av dagrehabilitering, men Avregningsutval­ get mener på bakgrunn av saker de har sett på i 2008, at helseforetakene må styrke sin opplæring og egenkon­ troll i forhold til kodepraksis og overholdelse av regler for innsatsstyrt finansiering. Det kan være interessant å høre statsrådens forklaring på dette, og hvilke tiltak som nå vil bli iverksatt for å styrke sykehusenes praksis på dette om­ rådet. Dette må bli enda viktigere framover, slik jeg ser det, når nå innsatsstyrt finansiering skal brukes på poliklinisk aktivitet, og også utenfor sykehusene, slik statsråden har varslet. Rammen rundt årets debatt om endringene på statsbud­ sjettet for Helse­ og omsorgsdepartementet inneværende år er av en helt annen karakter enn fjorårets debatt. I fjor var avisene fulle, husker vi, av oppslag om kutt og ned­ skjæringer og om fare for liv og helse. I fjor sa daværende statsråd at det er «klart at alle må forholde seg til Stortingets vedtak. Det er grunnleggende udemokratisk å gjøre noe annet». I høst har det så langt vært stille, og det har da også til alle de fire regionale helseforetakene kommet forslag fra Regjeringen om å bevilge ytterligere 500 mill. kr «for å styrke likviditeten og lette omstillingsutfordringer». Dette vil også redusere det samlede underskuddet i sykehuse­ ne fra 900 mill. kr til 400 mill. kr. Derfor er det et godt håndslag til sykehusene. Samtidig som dette bevilgningsforslaget ble lagt fram av Regjeringen den 14. november i år, uttaler statsråden i Dagens Medisin 20. november: «I dag bruker vi mye penger feil i Helse­Norge. Svaret på problemene er ikke å bruke enda mer på feil måte ­ men å bruke riktig de pengene man har.» Og han fortsetter med å erklære at videre satsing bør komme fort og konkret i primærhelsetjenesten. Kristelig Folkeparti støtter en slik tankegang og har også lenge etterlyst fokus på samhandling i helsetjenes­ tene. Samtidig er det viktig å presisere at en ny runde med kuttforslag og press mot sykehusene hadde vært uhel­ dig. Kristelig Folkeparti støtter derfor forslaget om økt bevilgning til sykehusene. Til sist viser jeg bare til forslaget fra Kristelig Fol­ keparti og Fremskrittspartiet, som representanten Giltun allerede har tatt opp. Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:38:45]: Noen få kommentarer fra meg også i denne debatten. La meg først få si at de viktige spørsmålene som Dåvøy tar opp om bruken av DRG/ISF, må jeg få lov til å komme tilbake til. Jeg greier rett og slett ikke å svare på dem direkte. Så noen tanker om dette at vi nå velger å fremme et forslag om en tilleggsbevilgning. Til det er det for meg viktig å si at det ikke opphever uttalelsen om at vi må be­ handle sykehusbudsjettet én gang i året. Det tror jeg hele det politiske Norge vil være tjent med, enten man er i po­ sisjon eller i opposisjon. I den uttalelsen ligger det også en smule selvkritikk. Vi opplevde utover høsten at vi var i en situasjon der likviditeten i særlig to av foretakene -- Helse Midt­Norge og Helse Sør­Øst -- var svært anstrengt. Vi har vært i en situasjon der vi faktisk har måttet vurdere veldig grun­ dig om det var likvide midler nok til å foreta lønnsut­ betalingene i desember. Vi har kommet fram til at det er det, men i utgangspunktet ville det forutsette forskyv­ ning av en del andre regninger på en uheldig måte. Der­ for var vi egentlig i en situasjon der valget var enten en bevilgning eller en utvidelse av kassakredittgrunnlaget, særlig for de to foretakene. I den situasjonen mener jeg og Regjeringen at det var riktigst å foreta denne tilleggs­ bevilgningen. Det er mange grunner til det, som jeg nå ikke skal gå inn på, men det er altså bakgrunnen for at man også i omgrupperingsproposisjonen kommer med en sykehusbevilgning. Ellers vil jeg si at min erfaring så langt er at det beste styringsgrunnlaget overfor sykehusene på mange måter er å styre ut fra likviditet. Der er det veldig viktig å ha over­ sikt og kontroll, for det er uomtvistelig sånn at når det rent faktisk holder på å bli tomt på kontoen, må det skje endringer som man ikke bare kan unngå ved å fortsette å låneoppta. Derfor er hele dette nye kredittregimet som er lagt på plass i forbindelse med det økonomiske opplegget for 2009, etter min mening veldig viktig. Så er jeg selvfølgelig enig med både Lønning og Dåvøy i at det ikke er noen nytenkning i det som skjer her. Re­ presentanten Lønning og jeg har også hatt en dialog via Stortingets talerstol om budsjettet for neste år og graden av nytenkning i det. Jeg har ingen problemer med å ta inn over meg det poenget at man i det vi gjør her, og i bud­ sjettet for 2009 finner lite av den endringen jeg mener må skje i Helse­Norge. Det er selvfølgelig opposisjonens rett å påpeke at det arbeidet som statsråden holder på med i samhandlingsre­ formen, går for sakte, vi burde gjort det før, osv. Jeg kan i hvert fall forsikre om at vi nå jobber under høytrykk. Vi startet reformarbeidet i august og skal være ferdige i april 2009. Jeg tror neppe det finnes mange eksempler på et utredningsarbeid med så store tema som har gått i så høyt 18. des. -- Endringer i statsbudsjettet for 2008 under Helse­ og omsorgsdepartementet 1655 2008 tempo. Jeg skjønner opposisjonen, og jeg ville selvfølge­ lig gjort akkurat det samme hvis jeg hadde vært i opposi­ sjon -- sagt at det går allikevel for sakte. Men i den grad man faktisk er opptatt av om det holdes tempo eller ikke, så gjøres det det. Så bare litt om dette med pensjon. Jeg er klar over at vi har et problem knyttet til de private institusjonene i 2007 som ikke er løst. Så får vi se om vi på noe tidspunkt greier det. Det viktigste for meg er tross alt at vi ikke, som re­ presentanten Lønning sa i sitt innlegg, har et problem i ett år og en løsning i ett år. Vi har ikke bare en løsning i ett år, vi har en løsning i år og i årene som kommer, ved at vi har lagt på plass et system. Men det gjenstår fortsatt en utfordring knyttet til 2007. Det siste jeg vil si, er at jeg -- selv om jeg er enig i at en sånn type vekstanslag alltid er vanskelig -- føler meg veldig trygg på at den veksten som er prognosert for bud­ sjettet i 2008, vil vi nå. Og det er reelt budsjettert med en vekst på 1,5 pst., oppå den veksten på om lag 2 pst. som kommer i år, i budsjettet for 2009. Så budsjettene er reelle for det vekstgrunnlaget. E i r i n F a l d e t hadde her gjeninntatt presidentplas­ sen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Vigdis Giltun (FrP) [11:44:06]: Hele komiteen, den forrige statsråden og også dagens statsråd er veldig klar over hvordan de private ideelle sliter på grunn av at de ikke har fått full dekning for økte pensjonsutgifter i 2007. Det er ikke noe nytt. De ventet jo faktisk også å få det dekket fullt ut. Jeg lurer på: Hva er årsaken til at statsråden har valgt bare å dekke deler av det? Er det slik at man tror at de pri­ vate ideelle sitter med masse reserver og har god anled­ ning til å dekke opp dette selv på en bedre måte enn det offentlige? Eller er det rett og slett en måte å strupe på og gjøre det vanskelig for de private, og kanskje ikke vise nok forståelse for de utfordringene de står overfor, når de ikke får dekket så store økonomiske kostnader? Det kan umulig dreie seg om penger, for 150 mill. kr er ikke mye for Regjeringen, men det er veldig mye for dem som nå selv må ta denne belastningen innenfor driften. Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:45:18]: Det er jo enkelte anledninger under et slikt replikkordskifte at man nesten skulle ha ønsket seg at en del av represen­ tantene fra Fremskrittspartiet hadde fått prøvd seg i re­ gjeringskontorene. Da tror jeg at det i hvert fall ville ha vært én uttalelse representanten ville ha spist i seg: at 150 mill. kr ikke er mye for Regjeringen. Jeg tror repre­ sentanten ville ha opplevd at de 150 mill. kr ville man ha vært villig til å gjøre svært mye for å få tak i. 150 mill. kr er forferdelig mye penger, og når jeg er i en vanskelig prioriteringssituasjon og skal velge mellom å bruke det på de utfordringene jeg ser i Helse­Norge i dag, og å bruke det på å betale tilbake kostnader i 2007, har prioriterin­ gen min vært, innenfor rammer, å bruke de 150 mill. kr slik jeg her foreslår, og ikke slik representanten kunne ha ønsket seg. Inge Lønning (H) [11:46:28]: Jeg la merke til at stats­ råden sa at det gjenstår et problem når det gjelder 2007, og jeg hører det slik at statsråden med det erkjenner at det problemet må finne en løsning. Da innebærer det, og det er det jeg gjerne vil ha statsrådens bekreftelse på, at RHF­ene har en forpliktelse overfor de private ideelle på samme måte som de har overfor sine egne foretak, og til syvende og sist betyr jo det at det er statsråden som eier som erkjenner at denne forpliktelsen er der, og at den må innfris. Er det en riktig forståelse? Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:47:18]: Det som ligger i det jeg sa, er at jeg er klar over at denne pensjonsforpliktelsen belaster egenkapitalen i de private institusjonene, og jeg er klar over at det gir dem utford­ ringer. Jeg vil ikke lukke øynene for det, men å skissere hva som kan være løsningen på den utfordringen, vil jeg ikke gjøre nå. Den løsningen kan godt være at man bare må konstatere: Vel, den belastningen på egenkapitalen må man leve med. Jeg kan ikke se at det er noe poeng heller for representanten Lønning at jeg på død og liv må kon­ kludere skarpt på det nå. La meg nå få lov til å leve med denne utfordringen i en tid til. Laila Dåvøy (KrF) [11:48:17]: Jeg velger å ta det po­ sitivt at statsråden iallfall ikke bastant sier at det kom­ mer ikke på tale i det hele tatt å se på det lenger. Det er faktisk prekært for noen av disse institusjonene, det er egenkapitalsituasjonen som blir så vanskelig, og spesielt kjenner jeg Bergen Diakonissehjem. Jeg vet ikke hvordan egenkapitalsituasjonen er overalt, men det er klart at skal man løse det, må man løse det for alle sykehusene. Men det er faktisk så prekært at de står i fare for å bruke så å si hele egenkapitalen sin, og det er en fryktelig vanskelig situasjon å komme i. Det ble jo funnet 500 mill. kr til de offentlige sykehuse­ ne i salderingen. Jeg er enig med statsråden i at 150 mill. kr er mye, mye penger, men jeg skulle ønske at man kanskje hadde funnet litt til disse institusjonene også oppe i det hele. Jeg velger å ta det positivt at statsråden er veldig klar over at det er en belastning, og håper at han kanskje kan komme tilbake og bidra til å finne en løsning, gjerne innen­ for rammen av de regionale helseforetakene, som disse få sykehusene sorterer under. Det er jo ikke så veldig mange det dreier seg om. Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:49:34]: Jeg har i og for seg ikke noe mer å si enn bare å forklare at det som har vært det aller viktigste for meg, og som har hatt topp­ prioritet hos meg så langt, har vært å løse disse utfordrin­ gene for systemet, altså i forhold til det som skjer i 2009, 2010 osv. Jeg mener at det opplegget som vi har fått til for 2009, etablerer en forståelse av hvordan pensjonskostna­ der, pensjonspremier og eventuelt sprik mellom dem skal håndteres i en økonomisk sammenheng, og det inklude­ 18. des. -- Endringer i statsbudsjettet for 2008 under Helse­ og omsorgsdepartementet 1656 2008 rer de private. Derfor er jeg glad for å ha greid det, og så synes jeg det er veldig bra at jeg får anledning til å jobbe litt videre med den andre problemstillingen. Gunvald Ludvigsen (V) [11:50:29]: Det positive med denne proposisjonen og innstillinga er at vi i dag får lagt på bordet 500 mill. kr til sjukehusa -- det treng dei jo. Det betyr at underskotet blir redusert: 900 mill. kr minus 500 mill. kr blir 400 mill. kr. Men eg har nettopp lese i avisene at eit av dei store sjukehusa våre opplyser at dei berre i november får 100 mill. kr i auka underskot, og også andre sjukehusføretak melder om det same. Så spørsmålet mitt no i dag er, i og med at nye tal florerer, iallfall i media: Har statsråden fått, eg heldt på å seie, nye opplysningar som kan fortelje om nye underskots­ prognosar i forhold til det som står i denne proposisjo­ nen? Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:51:26]: Nei, vi har ingen andre prognoser enn det som er meddelt Stortinget i denne proposisjonen. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Inge Lønning (H) [11:52:08]: Jeg aksepterer fullt ut statsrådens svar, at han vil ha dette til videre observasjon og se hva han kan gjøre når det gjelder å hjelpe til med en løsning på problemet for de private ideelle. Denne re­ gjering skal jo legge frem et budsjettforslag til, og i den sammenheng vil jeg jo håpe at man vil kunne spore noe som har karakter av en løsning på dette. Når jeg bad om ordet, var det bare for å føre den lille samtalen med statsråden et lite skritt videre når det gjel­ der dette med kursendring. Problemet, etter mitt skjønn, er jo at hvis man med svært store bokstaver proklamerer en kursendring og gjentar det budskapet ganske mange gan­ ger, samtidig som det konkrete styringsredskapet man har til rådighet, nemlig statsbudsjettet, ikke bærer særlig ty­ delige spor av at det er et samsvar mellom de erklærte in­ tensjonene og det man i praksis foretar seg, så skaper man et troverdighetsproblem. Det er selvfølgelig en risikosport å spenne forventnin­ gene svært høyt, og jeg har følelsen av at statsråden er flink til akkurat det å spenne forventningene svært høyt, når han omtaler sin reform som skal komme til våren. Da er det selvfølgelig også en betydelig risiko for at man blir skuffet med hensyn til noen av de forventningene. Jeg skal ikke ta opp igjen diskusjonen om tidsperspek­ tivet på dette, bare minne om at hvis den nåværende re­ gjering hadde tatt ballen der hvor den lå da Regjeringen overtok, nemlig etter en gjennomført høringsrunde etter Wisløff­utvalgets utredning om samhandling, og ført den videre derfra, hadde Stortinget antagelig i god tid i inne­ værende periode kunnet få seg forelagt den reformen som statsråden nå er nødt til å definere som en hastesak. Det hadde vært en fordel så vel for Regjeringen som for Stor­ tinget. For det som nå er problemet, er jo at om statsrå­ den kommer i mål i april med det utredningsarbeidet han leder, vil Stortinget ikke kunne forholde seg til det i in­ neværende periode. Det vil gå et ganske langt stykke inn i neste periode før man vil ha noe å forholde seg til i det hele tatt. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4. (Votering, se side 1690) S a k n r . 5 [11:55:07] Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om dispone­ ring av betongunderstellet til MCP­01 (Innst. S. nr. 103 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 9 (2008--2009)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1692) S a k n r . 6 [11:55:30] Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om endringar i statsbudsjettet for 2008 m.m. under Olje­ og energidepar­ tementet (Innst. S. nr. 106 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 26 (2008--2009)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1692) S a k n r . 7 [11:55:52] Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om endringer i statsbudsjettet for 2008 under Miljøverndepartementet (Innst. S. nr. 105 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 15 (2008-- 2009)) Tord Lien (FrP) [11:56:12]: Jeg skal ikke åpne for noen større debatt. Jeg har bare lyst til å si at i budsjett­ framlegget er en av de tingene som blir finansiert, vern av Skardsfjella­Hyllingsdalen. Det stemmer vi i dag for, til tross for at det er en betydelig utvidelse av det vernet som ble vedtatt i 1992 av Stortinget. Jeg synes det er riktig av meg å forklare hvorfor Frem­ skrittspartiet stemmer for. Det er fordi vi i brev fra Sol­ heim i anledning saken har fått en garanti for at den ver­ nestørrelsen vi ønsket, hadde kostet akkurat det samme, og da er det avklart. Det er altså ikke en støtte til den økte vernestørrelsen. Det skulle da være klargjort. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7. (Votering, se side 1694) 18. des. -- Endringer i statsbudsjettet for 2008 under Miljøverndepartementet 1657 2008 S a k n r . 8 [11:57:31] Forslag fra stortingsrepresentant Lars Sponheim på vegne av Venstre oversendt fra Odelstingets møte 2. de­ sember 2008 (jf. Innst. O. nr. 1): «Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme lovfor­ slag om 20 prosent fradrag i skatt for personlige, varige innvesteringer i selskap inntil 500 000 kroner.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1695) S a k n r . 9 [11:57:48] Forslag fra stortingsrepresentant Åse Gunhild Woie Duesund på vegne av Kristelig Folkeparti oversendt fra Odelstingets møte 15. desember 2008 (jf. Innst. O. nr. 28): «Stortinget ber Regjeringen foreta en ny vurdering av om et system med høyere og behovsprøvd barnetillegg i til­ knytning til arbeidsavklaringspenger er mer egnet enn et standardisert barnetillegg til å motvirke barnefattigdom, og fremme en egen sak om dette til Stortinget.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1695) S a k n r . 1 0 [11:58:00] Forslag fra stortingsrepresentant Ib Thomsen på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra Odelstingets møte 15. desember 2008 (jf. Innst. O. nr. 30): «Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag om å etablere en ny forvaltningsstruktur med bare to folkevalgte nivåer, stat og kommune.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1695) S a k n r . 1 1 [11:58:18] Forslag fra stortingsrepresentant Ib Thomsen på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte 15. desember 2008 (jf. Innst. O. nr. 30): «Stortinget ber Regjeringen avvikle dagens rammefi­ nansieringssystem og erstatte dette med et nytt system for direkte statlig stykkprisfinansiering av grunnleggende velferdstjenester som helse, omsorg, grunnskole, videre­ gående utdanning samt sosiale tjenester.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1695) S a k n r . 1 2 [11:58:31] Forslag fra stortingsrepresentant Bent Høie på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti oversendt fra Odelstin­ gets møte 15. desember 2008 (jf. Innst. O. nr. 30): «Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak med avklaring av finansieringsordningen for all godkjent fagskoleutdanning.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1696) S a k n r . 1 3 [11:58:48] Forslag fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal på vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 15. desember 2008 (jf. Innst. O. nr. 30): «Stortinget ber Regjeringen åpne for forsøk med opp­ gaveoverføring fra stat til fylkeskommuner, og til fylkes­ kommuner i samarbeid.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1696) S a k n r . 1 4 [11:59:03] Forslag fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal på vegne av Kristelig Folkeparti oversendt fra Odelstingets møte 15. desember 2008 (jf. Innst. O. nr. 30): «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortin­ get på egnet måte når de regionale forskningsfondene skal lokaliseres.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1696) S a k n r . 1 5 [11:59:15] Forslag fra stortingsrepresentant Solveig Horne på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte 15. desember 2008 (jf. Innst. O. nr. 31): «Stortinget ber Regjeringen vurdere å komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 2009 med et forslag om at voldsoffererstatningens begrensning gjelder pr. offer/på­ rørende.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1696) 18. des. -- Forslag fra repr. Horne, oversendt fra Odelstinget, om voldsoffererstatningens begrensning 1658 2008 S a k n r . 1 6 [11:59:29] Innstilling fra finanskomiteen om statlige lån til Eks­ portfinans ASA (Innst. S. nr. 123 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 32 (2008--2009)) Rolf Terje Klungland (A) [12:00:05] (ordfører for saken): Eksportfinans er eiet av 26 forretnings­ og spare­ banker og staten. Staten ved Nærings­ og handelsdepartementet ble eier av 15 pst. av aksjene i 2001. Eksportfinans har som formål å drive finansieringsvirksomhet for eksportnæringene, og gjennom datterselskapet Kommunekreditt Norge AS å gi lån til kommuner og fylkeskommuner. Selskapet forvalter også eksportkredittordninger på oppdrag fra staten. Eksportfinans benytter sin gode kre­ dittverdighet -- fram til nå -- til å hente gunstige innlån i de internasjonale kapitalmarkedene. Dette gjør det mulig å tilby konkurransedyktig finansiering til norsk eksportnæ­ ring og deres kunder samt til kommuner, fylkeskommuner og annen offentlig virksomhet. Eksportfinans forvalter også den OECD­regulerte av­ talen for offentlig støttet eksportfinansiering på vegne av Nærings­ og handelsdepartementet. Dette ble vedtatt og er regulert allerede i St.prp. nr. 108 for 1977--78. Garanti­Instituttet for Eksportkreditt, GIEK, garante­ rer for en stor andel av eksportkredittene som Eksportfi­ nans yter. GIEK tilbyr garantier for langsiktige eksport­ kreditter og samarbeider med, i tillegg til Eksportfinans, flere nasjonale og internasjonale banker. Eksportfinans er GIEKs største enkeltkunde for langsiktige garantier for eksportkreditter. Eksportfinans er en sentral tilbyder av konkurranse­ dyktig finansiering til norsk eksportindustri. Fram til som­ meren 2008 gjorde selskapets høye kredittverdighet det mulig å få lån til gunstige betingelser i internasjonale kapi­ talmarkeder. Utviklingen i kapitalmarkedene høsten 2008 har gjort det vanskeligere å få langsiktige lån. Virksomheten til Eksportfinans forutsetter at selska­ pet har tilgang til innlån med lang løpetid. Som følge av situasjonen i kapitalmarkedene har kundene innen eks­ portfinansiering siden slutten av september 2008 blitt gitt lånetilsagn med forbehold om tilgang til langsiktig finan­ siering. Manglende tilgang til lange lån i det internasjo­ nale markedet gjorde at styret i Eksportfinans forbered­ te at kundene måtte bli varslet om at det ville bli innført utlånsstopp innen kort tid. Ettersom det i dag er svært vanskelig å få eksportfinan­ siering fra andre kilder enn Eksportfinans, er selskapets betydning som tilbyder av eksportfinansiering viktigere enn noen sinne. For å sikre at norske bedrifter fortsatt skal få tilbud om finansiering av eksportkontrakter som kvali­ fiserer for statlig støttede lån fra Eksportfinans, fremmet Regjeringen forslag om at staten skal tilby Eksportfinans lån på bestemte vilkår. Igjen har Regjeringen lagt fram en tiltakspakke. Igjen har Stortinget enstemmig fulgt opp Regjeringens forslag. Igjen viser regjeringspartiene at vi har verktøy i verktøy­ kassen. Selv om vi er i en alvorlig situasjon, og utfordringene framover er store, drister jeg meg til å si god jul. Ulf Leirstein (FrP) [12:04:18]: Og igjen viser Regje­ ringen at den hele tiden kommer på etterskudd. Det glem­ te representanten Klungland å si i sin opplisting av alt om fortreffeligheten til Regjeringen og egen politikk. Denne pakken er vi enige om; dette tiltaket er en samlet komité enig om. Men vi konstaterer at representanter for opposisjonen begynte å ta opp problemstillingene knyttet til Eksportfinans allerede i slutten av oktober, og da var tonen fra Regjeringen at den bankpakken man hadde lagt fram, var det som var løsningen, også for Eksportfinans. Så har det tydeligvis gått opp for Regjeringen i ettertid at det alene ikke ville være nok. Man har da kommet med denne pakken for å løse utfordringene for Eksportfinans. Jeg bare konstaterer at igjen er Regjeringen på etter­ skudd i en situasjon hvor vi er i en finanskrise, og hvor man faktisk trenger å handle raskt for å løse en del av de utfordringene norsk næringsliv står overfor. Jeg har bare lyst til å rette oppmerksomheten mot noen av de merknadene som Fremskrittspartiet har lagt inn i denne innstillingen fra finanskomiteen, og da spesielt ret­ tet mot norsk fiskerinæring. Vi konstaterer at også norsk fiskerinæring har store utfordringer i de kommende årene på grunn av den globale finanskrisen. Vi har også der på et tidligere tidspunkt tatt opp de samme problemstillinge­ ne, lagt til fiskeriministeren, og har igjen fått svar om at det er denne bankpakken som kom 12. oktober, som skulle løse utfordringene, mens man nå tydeligvis innser også der at det kanskje må gjøres andre ting, og at det må komme i hvert fall noe på plass i den pakken som er bebudet i januar/februar. Fremskrittspartiet mener at Regjeringen i høyeste grad burde kunne være mye mer koordinert og samlet i de til­ tak de kommer med. Her virker det som om man i ettertid hele veien prøver å løse noen utfordringer, framfor at man setter seg ned og får løst en del problemer samlet. Det er vår kritikk. Vi føler at Regjeringen på mange måter ikke er lydhør overfor det som kommer fra både næringsliv og økonomer, og ikke minst overfor det som næringslivet ber om når det gjelder rammebetingelser. Men på den annen side er vi selvfølgelig glad for at vi kan få en løsning på dette nå, rett før jul. Jeg er dog noe i tvil om dette vil være nok også i forhold til Eksportfinans, men det vil jo tiden vise. Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:07:04]: Jeg tar ordet etter å ha hørt Fremskrittspartiets innlegg. Vi kjenner Eks­ portfinans som et selskap som har private eiere, med unn­ tak av et beskjedent offentlig deleierskap som var sentralt for å sikre selskapet en bedre rating. Det selskapet sendte den 18. januar 2008 ut en børsmelding hvor det heter: «Eksportfinans henter inn 1,2 milliarder kroner i ny aksjekapital fra sine eiere. Bakgrunnen for emisjonen er at selskapet har urealiserte kurstap i sin likviditet­ sportefølje. I tillegg har selskapet opplevd rekordstor utlånsvekst i 2007.» Det har i det offentlige ordskiftet vært lite fokus på Eks­ 18. des. -- Statlige lån til Eksportfinans ASA 1659 2008 portfinans, i motsetning til Terra Securities. Men så langt jeg har oversikt over, var Eksportfinans det selskapet som først møtte virkeligheten i form av et behov for å innhente 1,2 milliarder kr i ny kapital. Når jeg da hører Fremskritts­ partiets innlegg, synes jeg at en hadde stått seg på å ha en litt mer ydmyk holding til myndighetenes atferd, i og med at vi står overfor et i all hovedsak privateid selskap som har vært ute på en ferd som heldigvis har ført til at både styreleder og administrerende direktør er skiftet ut. Der­ med har selskapet gjort betydelig for å ta sjølkritikk for den situasjonen de er oppe i. Det er sentralt. Men da synes jeg altså at en skal ha en noe mer beskjeden holdning til myndighetenes opptreden. Myndighetene har gjennom det som her diskuteres, og er framlagt av Regjeringa, egentlig tatt mer enn ansvar for å rette opp situasjonen. Jeg hadde nesten forventet at Fremskrittspartiet kunne sagt det, at vi her -- i motsetning til tidligere, med Frem­ skrittspartiets politikk -- står overfor en aktiv stat som er villig til å delta i oppryddingsaksjoner i selskaper som har gjort en slett jobb tidligere. Statsråd Sylvia Brustad [12:10:13]: La meg først takke for et veldig godt samarbeid med finanskomiteen og Stortinget i denne saken, som er blitt behandlet i løpet av veldig kort tid. Det er et godt eksempel på hvordan regjering og storting kan spille sammen når tida krever det. Litt til debatten vi har hatt så langt: Ut fra mitt ståsted mener jeg at staten veldig godt har fulgt opp det ansvaret vi har som en deleier i Eksportfinans. Jeg viser ikke minst til Stortingets vedtak tidligere i år om å delta i en egenkapi­ talutvidelse og også om å delta i den porteføljegarantien på inntil 5 milliarder kr som eierne har stilt overfor Eksport­ finans. Det er tiltak som har vært med på å sikre selskapets soliditet, og som har vært løst av eierfellesskapet. Den debatten vi har i dag, og det vedtaket som det ser ut til at Stortinget kommer til å gjøre -- og det er jeg glad for -- dreier seg om selskapets tilgang til lån for å kunne sikre eksportkreditter til norske bedrifter, knyttet til hvordan finansmarkedet fungerer i dagens situasjon. Jeg er veldig glad for at en enstemmig finanskomité går inn for Regjeringas forslag om å yte statlig lån til Eksport­ finans ASA. Det er av stor næringspolitisk betydning å opprettholde en velfungerende såkalt 108­ordning i den situasjonen vi nå er i. Det er sjølsagt kjempeviktig når tilgangen til de markedsmessige alternativene er liten for eksportnæringa. Det er ingen tvil om at den avtalen som Regjeringa gjorde med Eksportfinans, og som Stortinget skal ta stil­ ling til i dag, sørger for at norske eksportbedrifter får nød­ vendig eksportfinansiering. Det bidrar uten tvil til å sikre arbeidsplasser og aktivitet i mange deler av landet. Jeg merker meg at deler av opposisjonen -- her unn­ tar jeg Venstre, som jeg ser ikke er med på det -- særlig Fremskrittspartiet, som jeg hørte i innlegget her, men også Høyre i de merknadene jeg har lest, anklager Regjeringa for manglende evne til raskt å oppfatte situasjonens alvor. Jeg må si at jeg av og til undrer meg over hva som ligger bak de utsagn som kommer, særlig fra Høyre og Frem­ skrittspartiet, i denne saken og en del andre saker som dreier seg om mange pakker som Regjeringa har lagt fram for å håndtere den krevende situasjonen vi er i. Det jeg imidlertid synes er mer interessant, er å høre hva de dette gjelder, sjøl mener, hva næringslivet mener om f.eks. det forslaget Regjeringa har, og som det ser ut til å bli bred oppslutning om, om Eksportfinans. La meg sitere f.eks. direktør Knut S. Sunde i Norsk Industri, som ikke minst representerer mange av dem som er direkte berørt av det som her ligger på bordet. Han sa da vi presenterte løsninga, etter å ha jobbet dag og natt med Eksportfinans, at «regjeringen har forstått våre prioriteringer, og de har levert varene. Derfor er jeg fornøyd med regjeringens innsats den siste uken». Jeg vil understreke at situasjonen for norske eksportø­ rer av kapitalvarer var kritisk. Som følge av uroen i finans­ markedene og mangel på tilgang til lange lån, var Eks­ portfinans i en situasjon der de så seg nødt til å varsle utlånsstopp dersom situasjonen ikke bedret seg. Uten til­ gang på eksportfinansiering ville det være svært vanskelig for mange bedrifter, bl.a. innenfor olje og gass og maritim næring, å vinne nye kontrakter. I en situasjon der finansmarkedene ikke fungerer som normalt, er det ekstra viktig at staten bidrar med det den kan for å stabilisere rammebetingelsene for norsk nærings­ liv. Derfor mener jeg at Regjeringa gjennom denne høsten har handlet både raskt og målrettet for å bistå bedriftene i en vanskelig situasjon. Noe av det viktigste vi har gjort, er å sørge for at bedriftene får tilgang til finansiering. Det er avgjørende for at de skal kunne foreta nyinvesteringer og finansiere sin eksport. Bankpakka, som Stortinget har sluttet seg til, utvidel­ sen av egenkapitalen i Kommunalbanken slik at det der kan lånes mer, utvidelsen av den alminnelige garantiord­ ninga i GIEK med inntil 50 milliarder kr til 110 milliar­ der kr, at Norges Bank, som alle kjenner til, nå har satt ned styringsrenta mange ganger, og mange andre ting, er i høyeste grad tiltak som i sum vil bidra til å dempe de negative effektene av uroen i finansmarkedene. Eksportfinans har som kjent gjennom mange år forval­ tet den norske ordninga for statsstøttede eksportkreditter, 108­ordninga, og har en sterk kompetanse innenfor dette fagområdet. Ved at Eksportfinans fortsatt vil forvalte de statsstøttede kredittene, sikrer vi stabilitet i en ellers urolig tid for norske eksportører av kapitalvarer. Så har det vært viktig i forhandlingene med Eksport­ finans å markere at denne avtalen har kommet i stand som følge av helt spesielle omstendigheter. Derfor er det i avtaleperioden gitt særskilte utbytterettigheter, og det er lagt begrensninger på lønninger og øvrige ytelser til le­ delsen i Eksportfinans. Regjeringa vil sjølsagt også noti­ fisere avtalen mellom staten og Eksportfinans til EFTAs overvåkningsorgan for å sikre at det er i samsvar med det statsstøtteregelverket som gjelder. Som en følge av avtalen vil det også bli utstedt en pre­ feranseaksje til staten som bl.a. vil gi rett til utbytte på 22,5 pst. av utbyttegrunnlag, som er nærmere definert i avtalen. I tillegg må staten også godkjenne forslag om ut­ bytte på de ordinære aksjene så lenge dette låneforholdet eksisterer. Denne ordninga, med direkte innlån fra stats­ 18. des. -- Statlige lån til Eksportfinans ASA 1660 2008 kassa, er et ekstraordinært tiltak som det er ønskelig å av­ vikle så fort markedet fungerer normalt. De vilkår som er knyttet til denne preferanseaksjen, vil bidra til det. Jeg vil på nytt takke Stortinget for svært rask behand­ ling og godt samarbeid både i denne saken og i andre viktige saker som vi har hatt gjennom denne høsten. Jan Tore Sanner (H) [12:17:22]: Bare ganske kort. Jeg mener at statsråden ville stått seg på å takke Stortin­ get for rask og effektiv behandling og godt samarbeid -- og stoppet der, og ikke innledet en polemikk i forhold til det hun kaller for «deler av opposisjonen». Det er ingen uenig­ het når det gjelder konklusjonen som Regjeringen trakk, og her deler jeg de synspunkter som er kommet frem, også fra næringslivet selv. Det diskusjonen har dreid seg om, er Regjeringens evne til å handle når det trengs. La meg da minne statsråden om at hun allerede 12. au­ gust ble varslet om den kritiske situasjonen i Eksportfi­ nans. Eksportfinans måtte i oktober purre på en tilba­ kemelding på dette fra departementet. Og 6. november skriver Eksportfinans i et brev til statsråden: «Vi informerte i møte med NHD v/statsråden den 12. august om at situasjonen for Eksportfinans var be­ kymringsfull, og at selskapet ville ha behov for økt statlig støtte for å kunne fylle den rollen selskapet har som støttespiller for norsk industri og kommunal sek­ tor. Situasjonen har gjennom oktober blitt vesentlig forverret.» Det tok statsråden nesten fire måneder å konkludere i forhold til hvordan man skulle styrke og støtte Eksportfi­ nans i den kritiske situasjonen som har vært. Det er det vi har kritisert statsråden og Regjeringen for, at man her nær­ mest har slept bena etter seg før man trakk den endelige konklusjonen. Jeg vil understreke at konklusjonen er god, den har Høyres fulle støtte, men jeg synes det blir litt vel drøyt når statsråden slår seg på brystet og skryter av at man her har handlet raskt og effektivt -- det har man ikke. Det har der­ imot Stortinget gjort. Vi behandlet saken på mindre enn 24 timer. Christian Tybring­Gjedde (FrP) [12:19:47]: Jeg synes faktisk statsråd Brustad burde vise litt større yd­ mykhet og litt mindre arroganse i den tiden vi er inne i. Opposisjonen har vært veldig konstruktiv i alle pakke­ ne som Regjeringen har lagt frem. Jeg sier som represen­ tanten Sanner: Det er tidspunktet, når de har kommet, og hvor lite koordinerte de har vært, som vi har kritisert. Det er faktisk vår oppgave som opposisjon å kritisere Regje­ ringen når vi ser at det er noe å kritisere, og vi har støttet de tiltakene som har kommet. Når det gjelder bankpakken på 350 milliarder kr, ble den endret etter høring i finanskomiteen med de berørte parter, slik at den gjaldt en større del av bankene -- nå har den kanskje ikke virket etter hensikten, selv etter det. Men det var det opposisjonen som fikk til, ikke Regjeringen. Så det er faktisk behov for opposisjonen. Statsråd Halvorsen sa i går at Fremskrittspartiet og Høyre ikke har kommet med noen konstruktive tiltak i for­ bindelse med finanskrisen. Jeg forventer at statsråden viser litt større ydmykhet når hun kommer på talerstolen senere i dag, og at hun ikke setter i gang den samme prosessen som vi har sett i mediene i stadig større grad, hvor selv­ tilfredsheten er meget høy. Opposisjonen har faktisk vært veldig konstruktiv i alle tiltakene som har vært foreslått. Så jeg forventer det fra statsråden. Så er det bare å minne om at med hensyn til denne tiltakspakken som Regjeringen skal komme med i ja­ nuar/februar, er mange av de tiltakene som diskuteres der, lagt fram i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Så hvis man snakker om konstruktive forslag til løsning, for å dempe finanskrisen og å få arbeidsledigheten ned igjen, ligger mange av forslagene i vårt alternative statsbudsjett, som også mange økonomer har sagt treffer best i tiden vi er inne i, av de budsjettene som er fremlagt. Så jeg forven­ ter litt mer ydmykhet og litt mindre arroganse av statsråd Halvorsen på talerstolen her i dag. Statsråd Sylvia Brustad [12:21:56]: Jeg gjentar gjer­ ne det jeg sa i mitt hovedinnlegg, at jeg på vegne av Regje­ ringa setter stor pris på samarbeidet med Stortinget og på at finanskomiteen har behandlet denne saken i ekspress­ fart. For det er det som er situasjonen, og det takker jeg Stortinget for. Så vil jeg bare si, på bakgrunn av særlig det siste innleg­ get, at ingen av oss har satt spørsmålstegn ved hvor viktig opposisjonen er. Sjølsagt er den viktig. Vi er også opptatt av -- når det er naturlig, som f.eks. i denne saken -- å kunne samarbeide, og vi er glad for at det er så bred tilslutning til et så viktig tiltak. Det jeg imidlertid forsøkte i mitt innlegg, var å svare på det som jeg oppfatter representanter for både Høyre og Fremskrittspartiet har sagt fra denne talerstolen i dag om hvor raskt vi har svart på de utfordringer som har vært. Da er det det å si til representanten Sanner at når det gjelder møtet med Eksportfinans 12. august, handlet det om andre ting enn det som aktualiserte seg utover høsten og vinte­ ren, etter at finanskrisa hadde slått inn med full tyngde også hos oss. Jeg vil f.eks. minne om at Eksportfinans i årets tre første kvartal hadde en høy vekst og klarte å hente inn flere penger fra det internasjonale markedet enn i samme perio­ de i fjor. Så det var ingen akutt fare for eksportkredittene da vi møttes i august. Etter at vi fikk greie på hvor kritisk dette var, har vi handlet meget raskt. Jeg er veldig glad for at også Stortinget har gjort det, og at denne saken blir løst, slik at vi i fellesskap kan sikre arbeidsplasser rundt omkring i store deler av landet. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 16. (Votering, se side 1696) S a k n r . 1 7 [12:23:52] Innstilling frå finanskomiteen om ny saldering av stats­ budsjettet 2008 (Innst. S. nr. 104 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 30 (2008--2009)) 18. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet 2008 1661 2008 Reidar Sandal (A) [12:24:46] (leiar i komiteen og ordførar for saka): I forslaget frå Regjeringa om nysal­ deringa for 2008 blir det strukturelle, oljekorrigerte un­ derskotet i år sett til 72,7 milliardar kr. Det er ein re­ duksjon på 4,1 milliardar kr samanlikna med anslaget i Nasjonalbudsjettet 2008. Samtidig er det oljekorrigerte underskotet redusert med 28 milliardar kr, til 8,4 milliar­ dar kr. Det er kome til ny informasjon om skatte­ og avgifts­ inngangen i 2008 etter at Nasjonalbudsjettet 2009 blei ferdigstilt. Han fortel oss at statens inntekter frå skat­ tar og avgifter kan oppjusterast med 3,7 milliardar kr, noko som stort sett har si årsak i auke i etterskotsskat­ ten frå næringslivet. Mykje av forklaringa finn ein i gode konjunkturar. Nedjusteringa av det strukturelle, oljekorrigerte un­ derskotet i 2008 inneber at budsjettet for inneverande år blir noko mindre ekspansivt enn lagt til grunn i Nasjo­ nalbudsjettet 2009. Lågare bruk av petroleumsinntekter i år fører samtidig til at neste års budsjett er tilsvarande meir ekspansivt. Meir oppdaterte tal for det strukturel­ le, oljekorrigerte underskotet i 2008 vil bli lagde fram i statsrekneskapen for inneverande år. Sidan Stortinget vedtok budsjettet i fjor haust, er altså det oljekorrigerte underskotet på statsbudsjettet redusert med 28 milliardar kr. I stor grad kjem denne nedgangen av auka skatteinntekter frå fastlandsøkonomien på 33 mil­ liardar kr. Ein vesentleg del av dette beløpet kan førast tilbake til gode konjunkturar. Det er udelt gledeleg at netto kontantstraum frå olje­ verksemda i 2008 er oppjustert med 111,1 milliardar kr. Det endelege beløpet er no stipulert til 412,9 milliardar kr. Ei hovudforklaring på oppjusteringa er dei høge petro­ leumsprisane i år, langt høgare enn lagt til grunn i det salderte budsjettet. Etter at det oljekorrigerte underskotet i statsbudsjettet er dekt ved overføring frå Statens pensjonsfond -- Utland, blir det sett av netto 404,5 milliardar kr i fondet i år. Ren­ teinntektene og utbyttet i Statens pensjonsfond blir stipu­ lert til 84,2 milliardar kr. Det samla overskotet på stats­ budsjettet og Statens pensjonsfond blir dermed rekna til 488,7 milliardar kr. Stortinget har sidan siste budsjettbehandling vedte­ ke å auke utgiftene på 2008­budsjettet med 1,3 milliar­ dar kr. Då er renter, dagpengar, petroleumsverksemd og lånetransaksjonar haldne utanfor. Dei tre største utgifts­ postane er kompensasjon for meirverdiavgift til kommu­ nar og frivillige organisasjonar, tilskott til regionale hel­ seføretak og tilleggsløyving som følgje av auke i talet på asylsøkjarar. Samtidig er det fremma forslag om reduserte utgifter på ei rekkje område. Dei største innsparingane finn ein ved at løyvinga til kjøp av klimakvotar er redusert, tilskot­ tet til Statens Pensjonskasse er sett ned, og løyvinga til utbygging og drift av barnehagar er redusert. Det blir poengtert i forslaget frå Regjeringa at det ny­ salderte budsjettet vil kunne avvike frå den endelege rek­ neskapen. Det må ein sjå i samanheng med at det er usikkert kor stort forbruket blir på dei regelstyrte ut­ giftsordningane, skatte­ og avgiftsinntektene og nivået på overførte løyvingar frå 2008 til 2009. Regjeringa foreslår at det blir gitt fullmakt til å utvide garantiramma under Garanti­instituttet for eksportkreditt, GIEK, med 50 milliardar kr, til 110 milliardar kr. Denne endringa er nødvendig for at bedrifter skal kunne skaffe fi­ nansiering frå bankar og andre finansieringsinstitusjonar. Ordninga kjem ikkje minst verftsindustrien til gode. Stat­ lege verkemiddel innanfor eksportfinansiering er spesielt viktige i tider med finansiell ustabilitet. Uroa i finans­ marknadene i verda har gjort det dyrare og vanskelegare å få lån og garantiar i den private marknaden. I ein slik situasjon vil GIEK spele ei nøkkelrolle, og selskapet må ha nødvendig økonomisk ramme til å møte etterspurnaden. Innovasjon Noreg har ei ordning med lågrisikolån. Ord­ ninga blir i hovudsak brukt av små og mellomstore indust­ ribedrifter, til finansiering innanfor fiskeflåten og innanfor landbruket. Det er særleg næringsaktørar på Vestlandet og i Nord­Noreg som gjer bruk av dei nemnde låna. Utlånsramma har i fleire år vore 1,5 milliard kr. I midten av november i år var ramma brukt opp. Regjeringa har derfor foreslått at det blir gitt fullmakt til å auke låne­ ramma med 1 milliard kr til 2,5 milliardar kr. Ei ytterlegare utviding vil komme på nyåret. Styrkinga både av GIEK og av Innovasjon Norge er viktige tiltak for å betre konkurranseevna for næringsli­ vet. Midlane kan brukast klart målretta. Representantar for arbeids­ og næringslivet har vore udelt positive til forslaga. I innstillinga hevdar representantane frå Høgre, Kris­ teleg Folkeparti og Venstre at nysalderinga ikkje skal vere ein arena for budsjettomkamp. Det er eg sjølvsagt einig i. Likevel blir det frå dei same partia fremma forslag om ekstra midlar på nokre område: forsert planleggingsarbeid for investeringar i veg og jernbane og ein auke i rentekom­ pensasjonsordninga for skulebygg og kyrkjebygg. Dess­ utan er Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre med på eit skatteforslag der ein ber Regjeringa auke avskrivingssat­ sen for maskinar og utstyr. Det er vanskeleg å tenkje seg at desse tiltaka ville kunne bli gjennomførte i løpet av dei 13 dagane som er igjen av dette året. I budsjettinnstillinga er det fleirtal for forslaget frå Re­ gjeringa på alle punkt. I langt dei fleste sakene er fleirtalet klart solid. Framstegspartiet styrer etter tradisjonell kurs. Partiet har i årevis markert seg med svært ekspansive forslag også -- eg strekar under det -- under behandlinga av nysalderin­ ga. Slik er det sanneleg også for 2008. Partiet summerer meirutgiftene på budsjettforslaget sitt til ca. 21,2 milliar­ dar kr utover forslaget frå Regjeringa. Dei største postane gjeld sletting av gjeld for bompengeselskap og helseføre­ tak, vedlikehald av kommunale bygg og vegar, investerin­ gar i helseføretaka og ekstra midlar til minstepensjonistane til jul. Forslaget frå Framstegspartiet er svært omfattande, og det går langt utover den tilpassinga av løyvingane som ny­ salderinga skal omfatte. Det er lite realistisk at Regjeringa vil kunne greie å bruke midlane til sine føremål før nytt­ år. Den framgangsmåten som Framstegspartiet har valt, går langt utover løyvingsreglementet som gjeld i Stortin­ 18. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet 2008 1662 2008 get. Der heiter det m.a. at løyvingane skal vere «basert på realistiske anslag over utgiftene og inntektene». Dersom midlane ikkje blir brukte i budsjettåret, fell dei normalt bort. Restmidlane går tilbake til statskassa. På tampen av budsjettbehandlinga for inneverande år vil eg gjerne knyte nokre kommentarar til dei spesielle utfordringane som vi no står overfor. Stortinget har ved­ teke eit ekspansivt budsjett for 2009. Regjeringa har vars­ la at det blir lagt fram ein finanspolitisk tiltakspakke i månadsskiftet januar/februar for å møte ei svakare økono­ misk utvikling som følgje av finanskrisa. Det er ikkje rett tidspunkt no til å diskutere innretning på og omfanget av tiltakspakken. Det får vi rikeleg høve til å kome tilbake til på nyåret. Eg vil likevel understreke at den varsla til­ takspakken må sjåast i samanheng med ei rekkje andre til­ tak som allereie er varsla, vedtekne eller sette i verk. Fi­ nanskrisa er i sin natur både samansett og omfattande, og ho treffer økonomien på mange måtar. Derfor er det nød­ vendig å møte krisa med eit breitt spekter av verkemid­ del. Då er det viktig å forsikre seg om at dei ulike tiltaka understøttar kvarandre. Regjeringspartia meiner at det aller viktigaste i haust har vore å få finansmarknadene til å fungere og å få ned lånerenta. Ei likviditetskrise som inneber at bedrifter og forbrukarar ikkje får lån, vil føre til at den økonomiske aktiviteten stansar. Derfor er det sett i verk ei rekkje tiltak for å forhindre dette. Omfattande byteordning for bank­ sektoren, sterkt auka garantiramme for GIEK, styrking av Eksportfinans, utvida låneramme for Innovasjon Norge og større utlån frå Kommunalbanken er eksempel på svært målretta tiltak. Noregs Bank har i haust sett ned styringsrenta tre gon­ ger. Pengemarknadsrenta har falle sterkt den siste tida. Det er svært positivt. Likevel er det ikkje grunnlag for å skrive ut noka friskmelding for finans­ og kredittsystema. Dette er eit område der ein må følgje utviklinga nøye og kome med nye tiltak når det er nødvendig. Eg er klart tilfreds med at finanskomiteen i innstillinga til ny saldering av statsbudsjettet for 2008 seier: «Komiteen vil poengtere at Regjeringa om nødven­ dig bør agere raskt og treffe korrigerande og utfyllan­ de tiltak i ordninga undervegs, slik at den kan gi best mogleg resultat for flest mogleg av bankane, og dermed kundane deira.» Medlemmene i finanskomiteen frå Framstegspartiet seier i innstillinga at dei «registrerer at Regjeringen motvillig har kommet med såkalte krisepakker, til bl.a. finansnæringen og eksport­ industrien». Det er ein kommentar som definitivt ikkje er treffsik­ ker. Det er mi oppfatning at Regjeringa og finansministe­ ren har vist både vilje og handlekraft i ei svært krevjande tid. Finanskomiteen og Stortinget har gjennom si handte­ ring sytt for ei svært rask og effektiv behandling. Det er det all grunn til å uttrykkje ros for. Ulf Leirstein (FrP) [12:38:30]: Igjen har vi en propo­ sisjon vedrørende nysalderingen som viser betydelig min­ dre oljepengebruk enn det som man opprinnelig vedtok og som flertallet mente var forsvarlig bare for få måne­ der siden. Konsekvensene av dette er at man da kunne ha bevilget noe mer til tiltak knyttet til investeringer og sen­ ket skatter og avgifter -- uten at dette hadde gått utover handlingsregelen som flertallet verner om. Dette betyde­ lige mindreforbruket av oljepenger innebærer at Frem­ skrittspartiets alternative budsjett for 2008 også lå innen­ for handlingsregelen. All kritikk som vi ble møtt med i budsjettdebatten for ca. ett år siden, er dermed falt på stengrunn. Med bakgrunn i de nye prognosene og tallene som ny­ salderingen viser, har dermed Stortinget nå en gyllen mu­ lighet til å gjøre viktige prioriteringer som flertallet ikke fant rom for da budsjettet ble vedtatt. I forbindelse med nysalderingen for 2008 mener vi det er rom for noen store grep: Fremskrittspartiet er bekymret over den gjeldsbelast­ ning de regionale helseforetakene har opparbeidet seg. Når helseforetakene har et stort akkumulert underskudd ved utgangen av 2008 og skylder store beløp i lån til staten, blir de regionale helseforetakenes økonomiske handlings­ rom svært begrenset. Det akkumulerte underskuddet gjør at likviditeten blir presset. Gjeldssletting er helt nødvendig for at de regionale helseforetakene både skal kunne klare å få kontroll på gjeld og samtidig ha en tilfredsstillende li­ kviditet. Fremskrittspartiet foreslår derfor gjennom nysal­ deringen at den samlede gjelden til staten reduseres med 2 milliarder kr. Vi foreslår også en tilleggsbevilgning på 1 milliard kr for investeringer i helseforetakene. Det er på høy tid at man tar bemanningskrisen i politiet mer på alvor og setter i verk nyansettelser umiddelbart. Det er ingen tvil om at situasjonen i politiet hadde vært langt bedre hvis man bevilget mer økonomiske midler. Det er også av stor betydning å ta tak i det enorme etterslepet i in­ vesteringer i utstyr og kjøretøyer til etaten. Nettopp derfor foreslår Fremskrittspartiet å styrke politietaten med over 100 mill. kr. Regjeringen prater om å hjelpe dem som har lite. Men å prate hjelper ingenting. Mange mennesker med lav inn­ tekt har det tøft i juletiden fordi pengene ikke strekker til. I disse tider da finanskrisen får all oppmerksomhet, må vi ikke glemme dem som ikke får endene til å møtes, og som har opplevd denne situasjonen lenge før finanskrisen inntraff. Statsbudsjettet for 2008 ligger an til å gå med et overskudd på 489 milliarder kr. Dette gir rom for tiltak mot fattigdom i julen 2008. Derfor foreslår Fremskrittspartiet at vanskeligstilte mennesker med stram økonomi får 2 000 kr ekstra før jul. Ytelsen rettes mot de grupper som i dag mottar minimumsytelser i form av sosialhjelp, uføretrygd, minstepensjon, rehabiliteringspenger og attføringspenger. I denne innstillingen fremmer vi dessuten forslag om 20 mill. kr til frivillige organisasjoner for å styrke arbeidet disse gjør for de fattigste. Fattigdomsproblematikken har vært debattert heftig de siste årene, og alle partiene i Stor­ tinget har vært opptatt av dette. Jeg registrerer at til tross for dette engasjementet og intensjonene i den rød­grønne regjeringens erklæring fra Soria Moria, er ikke forholdene for de fattigste i Norge blitt bedre. Jeg vil peke på det gode arbeidet som utføres av mange 18. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet 2008 1663 2008 frivillige organisasjoner, kanskje særlig i advents­ og ju­ lesesongen. Fattighuset, Kirkens Bymisjon og Frelses­ armeen er eksempler på dette. Det vil være mulig å skape en hyggeligere jul for svært mange gjennom en ekstrabe­ vilgning til slike organisasjoner for å sette dem i stand til å arrangere juletilstelninger for dem som ikke selv ser seg i stand til det. Fremskrittspartiet vil derfor bevilge 20 mill. kr til fordeling mellom de frivillige organisasjoner som holder tilstelninger for vanskeligstilte i julen, sørger for utdeling av gaver m.m., og ber Regjeringen sørge for å fordele disse pengene mellom organisasjonene. Det er et sterkt økende antall veiprosjekter i Norge som er finansiert gjennom at bompengeselskaper har lånt penger i markedet for deretter å gjennomføre utbygging av veiprosjekter. I tillegg til ovennevnte er det flere bom­ pengeprosjekter som er ferdig prosjektert og klare til opp­ start. Disse lånene blir betjent ved at bilistene betaler bom­ penger for å bruke den ferdigbygde veien, eller der veien er planlagt bygget. De fleste prosjektene er ferdigstilte, mens andre er under utbygging. I tillegg er det også ved­ tatt å gjennomføre en del av disse prosjektene. Felles for alle er at disse pengene allerede er brukt eller bundet til prosjektet. Med bakgrunn i misforholdet mellom de totalt innbetalte avgiftene fra bilistene og bruken av midler til veiformål, mener vi at det er grunnlag for ettergivelse av gjelden til bompengeselskapene og ekstraordinære bevilg­ ninger til de prosjekter som allerede er bestemt finansiert gjennom bompengeinnkreving. Så til en annen viktig side ved de forslagene Frem­ skrittspartiets fremmer gjennom nysalderingen: Det er na­ sjonal og internasjonal økonomisk uro. Finanskrisen har også rammet Norge, og må antas å ramme hardere neste år enn de fleste kunne forutse for bare få måneder siden. Norge har finansielle muskler andre land bare kan mis­ unne oss. La oss derfor bruke de mulighetene vi har til å bekjempe høy ledighet, samtidig som vi får på plass nød­ vendige investeringer. Når vi ser av tallene i nysalderin­ gen at statsøkonomien bruker færre midler enn forutsatt i vedtatt budsjett for 2008, er tiden inne for at Stortinget i nysalderingen også bevilger midler til tiltak for å møte nedgangskonjunkturen. Fremskrittspartiet foreslår derfor 5 milliarder kr til konkrete tiltak, som fordeler seg som følger: Vi foreslår 3 milliarder kr i vedlikeholdsmidler til kom­ munene, slik at kommunene kan pusse opp og sette i stand kommunal bygningsmasse. Dette er tiltak som kan settes fort i gang og få stor positiv innvirkning på etterspørselen i byggemarkedet. Videre foreslår vi 2 milliarder kr til riksveier og til fyl­ kesveiene. Disse midlene ønsker vi som en ekstraordinær bevilgning til viktige løft innenfor samferdselssektoren. På denne måten forhindres at etterslepet i vedlikehold av riks­ veier øker også i 2009, og det gis samtidig et viktig bidrag til anleggsbransjen der bedriftene mangler oppdrag som kan sikre lønnsom drift med tilhørende arbeidsplasser. Det er ingen grunn til at Stortinget skal sitte pas­ sivt og vente på Regjeringens bebudede tiltaksplan i må­ nedsskiftet januar/februar. Stortinget har en gyllen mu­ lighet gjennom dagens behandling til å bevilge midler som kan settes inn i økonomien allerede før jul og i januar. Sentralbanken satte i går ned styringsrenten med 1,75 pst. Det viser at Norges Bank tar ansvar i en vanske­ lig tid for norsk økonomi. Norges Bank tar et ansvar som Regjeringen så langt ikke har tatt. Regjeringen venter som kjent med å komme med høyst nødvendige tiltak spesielt rettet inn mot bygg­ og anleggsbransjen. Selv med disse foreslåtte påplussinger og gjeldsslet­ tingsforslag som jeg har redegjort for, vil Fremskrittsparti­ et likevel bruke tilnærmet det Regjeringen og stortingsfler­ tallet mente var forsvarlig i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet. Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag som er inntatt i innstillingen fra finanskomiteen. Presidenten: Representanten Ulf Leirstein har tatt opp de forslagene han refererte til. Det blir replikkordskifte. Alf E. Jakobsen (A) [12:46:09]: Jeg har registrert i media at Fremskrittspartiet i alle sammenhenger i det siste har sagt at Gjedrem må handle fordi Regjeringen sitter med hendene i fanget. Det kan jo ikke forstås på annen måte enn at Gjedrem etter Fremskrittspartiets mening ville satt renten mindre ned dersom Regjeringen hadde fulgt Fremskrittspartiets ønske om krisetiltak tidligere i høst. Fremskrittspartiet har først og fremst bedt om skatte­ lette. Det må altså bety at Fremskrittspartiet mener at til­ tak fra Regjeringen etter Fremskrittspartiets oppskrift ville redusert rommet for rentenedsettelse, og at de dermed in­ direkte sier at de prioriterer finanspolitiske tiltak foran rentenedsettelse. Da er mitt spørsmål til Fremskrittspartiet og Ulf Leir­ stein: Er det slik å forstå at Fremskrittspartiet ikke priori­ terer det som har skjedd i og med Gjedrems nedsettelse av renten? Betyr ikke det mer enn tidlige krisetiltak på andre områder? Ulf Leirstein (FrP) [12:47:21]: Hvis representanten Alf E. Jakobsen hadde lest hva som var begrunnelsen for rentenedsettelsen i Norges Bank i går, ville han sett at Re­ gjeringens framlagte og vedtatte statsbudsjett for neste år ikke er blitt viet veldig mange ord. Det er den internasjo­ nale finansuroen og utsiktene for norsk økonomi neste år som er de store utfordringene, og som gjør at Norges Bank faktisk velger å sette renten kraftig ned, og muligens også velger å sette renten ytterligere ned utpå nyåret. Det betyr at med Regjeringens politikk ville renten gått ned uansett, og det er jeg glad for. Det som har vært min kritikk, er at jeg synes man i Norges Bank faktisk burde tatt høyde for et ekstraordinært rentemøte og kommet med dette til­ taket for et par uker siden. Men jeg er glad for at det har kommet på plass nå. Hvis de tiltakene Fremskrittspartiets har foreslått, hadde blitt vedtatt her i dag, hadde færre blitt arbeids­ ledige. Og vi hadde ikke gått inn i en juletid da veldig mange er bekymret for arbeidsplassen sin, hvis vi hadde bevilget nødvendige midler til bygg­ og anleggsbransjen. 18. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet 2008 1664 2008 Innenfor anleggsbransjen har vi sett at ledigheten er gått opp 98 pst. den siste tiden. Det forteller at alarmklokkene burde begynne å ringe hos flere enn Fremskrittspartiet. Magnar Lund Bergo (SV) [12:48:41]: Vi ser at Frem­ skrittspartiet fremmer meget omfattende forslag som går langt utover den tilpassingen av bevilgningene som ny­ salderingen i utgangspunktet er tenkt å ta hensyn til. Det er til å leve med. Men det er noen av forslagene som Fremskrittspartiet fremmer, jeg har problemer med å ta seriøst. Hvordan ser representanten Leirstein for seg at det på en fornuftig måte skal kunne brukes 1,1 milliarder kr til drift og vedlikehold av riksveier fra i dag og fram til nytt­ år? Ser representanten Leirstein for seg et alternativt jule­ evangelium der en hærskare av veiarbeidere skal dale ned fra himmelen for å asfaltere norske veier i julehelgen? Ulf Leirstein (FrP) [12:49:22]: Det var et interessant spørsmål. La meg prøve å svare helt konkret på det man faktisk er ute etter. Hvis man leser forslagene våre, ser man at disse mid­ lene gjøres overførbare for neste år. Poenget er at hvis vi hadde bevilget penger til bygg­ og anleggsbransjen nå, framfor å sitte og vente til månedsskiftet januar/februar, hadde Statens vegvesen og andre fått klarsignal til å sette i gang med prosjektering, gjerne også i dagene før julefe­ rien setter inn, og man ville ha kommet i gang allerede i ja­ nuar med videre prosjektering. Nå må man sitte og vente til månedsskiftet januar/februar for å se hvilke penger som kommer, og så skal man altså begynne å planlegge. Ikke minst skal også Stortinget behandle denne tiltakspakken -- og det er ikke gjort på 24 timer. Så dette drøyer ut i tid. Nå har vi mulighet gjennom nysalderingen til faktisk å vedta en del ekstrabevilgninger, som Regjeringen mest sannsynlig uansett kommer med i januar/februar. Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:50:31]: Det er ikke noe nytt fra Fremskrittspartiet; det er den samme oppskriften. Hvis Stortinget hadde fulgt oppskriften, hadde det fal­ let i norsk økonomi som vi nå opplever, blitt enda stør­ re. Utryggheten for de mange ville blitt enda større, vi hadde fått det enda vanskeligere. I en tid som krever at vi bør få trygghet og fellesskap med solidarisk inntekts­ og lønnspolitikk, skatt etter evne og offentlige investe­ ringer som korrigerer markedet, er det ikke noe nytt fra Fremskrittspartiet. Er ikke snart alvoret slik at også Fremskrittspartiet bør nyorientere sin politikk? Er det ikke slik at en bør si at en tok feil da en trodde på de sjølregulerende markeder? Er det ikke slik at en må prioritere mellom hva som er vik­ tigst: bevilgninger over statsbudsjettet eller skattelettelser? Ulf Leirstein (FrP) [12:51:39]: Med all respekt for representanten Lundteigen hadde jeg håpet at han faktisk hadde sett hva Fremskrittspartiet har foreslått gjennom flere måneder nå. Lundteigen påstår at med vår politikk ville flere opplevd utrygghet, og problemene hadde vært enda større. Hvis Fremskrittspartiets politikk hadde blitt vedtatt, ville en gjennomsnittlig nordmann hatt mellom 5 000 og 10 000 kr i skattelettelser neste år -- 5 000--10 000 kr mer å bruke i sin egen privatøkonomi, noe som også hadde vært med på å sikre omsetning i detaljhandelen. Hvis Frem­ skrittspartiets politikk hadde blitt gjennomført i Stortinget, hadde man bevilget betydelige milliarder til bygg­ og an­ leggsbransjen for neste år, slik at veldig mange av dem som nå dessverre opplever ledighet innenfor bygg­ og anleggs­ bransjen, og som til neste år vil bli permittert og oppsagt, kunne sluppet det. Det er jo nettopp med Fremskrittspar­ tiets politikk man kunne fått trygghet for norske arbeids­ plasser og sørget for at nedgangen i norsk næringsliv hadde blitt betydelig mindre enn med det løpet som Regjeringen legger opp til, og som representanten Lundteigen støtter. Torgeir Micaelsen (A) [12:52:49]: Først vil jeg si at representanten Lundteigen har helt rett i at opposisjonen, og spesielt Fremskrittspartiet, burde slutte å fly rundt og omtale regjeringspartiene som arrogante, når man selv ikke er villig til å innrømme feil som er så åpenbare -- når man har trodd på det selvregulerende markedet og de libe­ ralistiske kreftene i verden, som denne høsten til de grader har vist seg ikke å være løsningen på verdens utfordringer. Jeg vil helt kort spørre representanten Leirstein, siden det nå er jul og vi snart går inn i et valgår: Deler av opposi­ sjonen har jo på mange måter strukket ut en hånd til Frem­ skrittspartiet i denne nysalderingsdebatten. For første gang er man med på å øke bevilgningene sent opp mot jul, fordi man mener det er ekstraordinære tider. På tross av det har Fremskrittspartiet valgt å legge seg på en helt egen linje i den økonomiske politikken, med noen budsjettekniske løsninger som er litt spesielle. Burde ikke Fremskrittspar­ tiet nå brukt anledningen til å komme de andre borgerli­ ge partiene i møte, når de også foreslår økte bevilgninger i nysalderingen? Eller har Fremskrittspartiet rett og slett innsett at livet som ensom ulv på borgerlig side også vil fortsette etter valget i 2009? Ulf Leirstein (FrP) [12:54:05]: Jeg setter jo veldig pris på den rørende omsorgen representanten Micaelsen har for det borgerlige samarbeidet, og regner med at han vil gi full tilslutning til at det kan bli et regjeringsskifte neste høst, hvor man virkelig kan sette dette samarbeidet ut i praksis. Det er faktisk slik at vi i Fremskrittspartiet fremmer de forslag vi mener er riktige i den situasjonen vi er i nå. Jeg er veldig glad for at også de øvrige opposisjonspar­ tiene benytter nysalderingen til å fremme en del nye for­ slag som er meget kjærkomne i den vanskelige økono­ miske situasjonen vi er inne i nå. Det betyr at vi er enige om retningen, og så er vi noe uenige om hvor store skritt det er nødvendig å ta. Jeg er veldig glad for at de borger­ lige partiene -- opposisjonen -- både gjennom budsjettde­ batten, gjennom nysalderingsdebatten og gjennom de pak­ kene som har kommet, har trukket i samme retning. Det er jeg veldig glad for, og det er et godt signal til velger­ ne, med tanke på at vi kan få et nytt og styringsdyktig regjeringsalternativ neste høst. 18. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet 2008 1665 2008 Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:55:16]: Hvis represen­ tanten Leirstein hadde hørt etter hva jeg sa, ville han hørt at mitt poeng var at fallet i norsk økonomi hadde blitt stør­ re dersom Fremskrittspartiet hadde nådd fram i Stortinget, enn det det nå er. Årsaken er jo innlysende: Fremskrittspar­ tiet har hele tida sagt at en skulle ha større skattelette og dermed større privat konsum, en skulle ha større offentli­ ge investeringer -- en skulle altså ha enda flere i arbeid enn det vi har hatt, en skulle tøyd grensene ytterligere. Når så den internasjonale finanskrisen kommer inn, er det ganske logisk at fallet hadde blitt større, utryggheten hadde blitt større. Det er godt vi har ført en mer nøktern økonomisk politikk enn det Fremskrittspartiet hele tida har lagt opp til, og som de fortsatt ikke er villig til å ta en centimeter sjølkritikk på. Ulf Leirstein (FrP) [12:56:21]: Jeg skulle gjerne likt å se dokumentasjonen på det representanten Lundteigen påstår, at fallet angivelig skulle ha blitt mye større i norsk økonomi kommende år hvis Fremskrittspartiet hadde fått gjennomført sine skattelettelser. Fremskrittspartiet har faktisk tro på at skattelettelser vil virke stikk motsatt -- folk får bedre økonomi, en mer robust evne til å betjene sine lån og sine innkjøp. Det ville bidra til å opprettholde en viss grad av konsum, slik at bl.a. detaljhandelen, hvor vi har veldig mange tusen mennesker ansatt i Norge, ikke ville gå en like utrygg framtid i møte. Fremskrittspartiet har tro på den resepten. Og så til markedene, som både representanten Lundtei­ gen og representanten Micaelsen er veldig opptatt av. Jeg har hatt gleden av å sitte på Stortinget i tre år. Alle saker vi har hatt i finanskomiteen som går på regulering av mar­ kedet i Norge, innenfor finansnæringen osv., har vært en­ stemmige og blitt enstemmig vedtatt i Stortinget. Måten vi har innrettet markedet og reguleringene på i Norge, er det enstemmighet om, så å prøve å oppkonstruere en uenighet på dette området faller på stengrunn. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Svein Flåtten (H) [12:57:39]: Det kunne vært fris­ tende å ta opp tråden med hvilke forferdelige ting de selv­ regulerende markeder rundt omkring i verden har bidratt til i vår hjemlige økonomi, men jeg skal i all beskjeden­ het nøye meg med å kommentere litt av det som vi kan­ skje kan gjøre her hjemme når det gjelder de problemene vi faktisk står overfor. Salderingsdebatten og nysalderingen har aldri vært noen arena for de store omkamper og nye budsjetter, og det står Høyre fortsatt ved, også i denne innstillingen. Vi fremmet i vårt alternative budsjett forslag om til­ tak som kunne økt aktiviteten i bygg­ og anleggssektoren, og ikke minst fått vekk de skatteskjerpelsene man har på­ lagt norsk næringsliv i en svært vanskelig tid. At skatte­ skjerpelser i milliardklassen er riktig medisin nå, er jeg overrasket over at noen i det hele tatt mener. Men det kunne kanskje vært behov for nye budsjetter. Høyre har, og det har også andre, etterlyst raskere tiltak og mer resolutt opptreden fra Regjeringen i den krisen som nå er i realøkonomien. Vi vil være åpne for å diskutere alle gode løsninger som kan bidra til å avhjelpe den situa­ sjonen som vi nå har. Vi er klare til å gjøre det raskt, det har vi vist i komiteen, og vi mener at det må gjøres raskt. Men det er først og fremst Regjeringen som har ansvaret for at forslagene kommer. Mer enn noen gang er det Re­ gjeringen som har ansvaret for å regjere. Nå tar det for lang tid å få frem beslutningene. Vi legger frem tre konkrete forslag i forbindelse med salderingen. Vi foreslår en økning når det gjelder planleg­ gingsmidler på 200 mill. kr, for planlegging er nå noe av det mest sentrale. Som et eksempel på dette viser jeg til at Arkitektbedriftene nå sier at ledigheten der har steget med 6 pst. siden april. De beskriver nokså presist hvor­ dan situasjonen er i sin siste utgave av Teknisk Ukeblad, og sier at «utbyggere som vil bygge, får ikke lån, og pri­ vate utbyggere har ikke råd». Den eneste måten å komme ut av dette på er at det kommer en krisepakke umiddel­ bart, og at januar/februar er altfor sent. Da vil ingeniøre­ ne og arkitektene være i arbeid i mars/april, og bygger­ ne og entreprenørene vil ikke komme til å jobbe før etter sommerferien. Det samme gjelder dette med lånerammen og gunsti­ ge lån til kommunene for å pusse opp skolebygg og andre kommunale bygninger, en ramme som vi øker med 3 mil­ liarder kr, og økte avskrivningssatser for maskiner -- altså en skattelettelse. Ett forhold til i denne innstillingen: Bank­ og lånemar­ kedet fungerer fortsatt ikke godt nok. Etter Høyres ini­ tiativ har hele komiteen samlet seg om en merknad hvor problemene i bankmarkedet i relasjon til Stortingets be­ handling av tiltakspakken tidligere i høst kommenteres. I denne merknaden er komiteen enig om at det stadig vil være behov for justeringer. Vi understreker det som blir sagt i Innst. S. nr. 12, at behovet må «vurderes fortløpen­ de». Det understrekes også nå at Regjeringen må agere raskt og treffe korrigerende tiltak, slik at bankmarkedet fungerer bedre, ikke minst for kundene, som er de som skal opprettholde alle arbeidsplassene. Det er ingen tvil om at dette markedet ikke fungerer. Derfor mener jeg at denne merknaden er en viktig nyanse­ ring fra komiteen. Det kommer daglige rapporter om ut­ lånstørke og utlånsvegring fra bankene, og det vitner om handlekraft for å prøve å bøte på problemene. Derfor ble jeg litt bekymret i går, og for så vidt også i dag, når jeg hører at posisjonspartiene refser bankene for ikke å låne ut penger. Komitélederen refset bankene i går. LO -- uten at det har noen relasjon til vårt arbeid -- gjør det samme i dag. Man mener altså at det er enkeltbankenes skyld at banksektoren nå ikke fungerer. Jeg tror man skal være var­ som med å presse de privateide norske bankene -- og det er for så vidt alle -- til å gjøre økonomiske disposisjoner i sin bankdrift som ikke er vel fundert. Vi har i vår sam­ funnsmodell stort sett private banker, og de har et ansvar for å drive ansvarlig og lønnsomt. Da kan de ikke tvinges til utlån, slik jeg oppfatter at man nå sier fra posisjonens side. Vi har jo selv i denne sal bestemt hvordan man skal håndtere de selskapene man eier og styrer. Det skal være ansvarlighet overfor et styre. Man kan ikke gjøre dispo­ 18. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet 2008 1666 2008 sisjoner som setter både samfunnets interesser og eiernes interesser på spill. Dette er det en meget streng lovgivning for. Jeg mener at bankene følger dette opp. Jeg tror ikke at man løser problematikken på bankmarkedet ved å lete etter syndebukker. Men jeg ser at det er vanskelig å finne tiltak. Men ballen og pasningen for dette er uten tvil fra en samlet komité lagt til Regjeringen. S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her teke over pressidentplassen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Torgeir Micaelsen (A) [13:03:52]: Jeg tillater meg bare å ta en liten historieoppsummering når det gjelder høsten og Høyres kritikk av Regjeringen, som i hovedsak har gått ut på å antyde at Regjeringen sleper beina etter seg, for lite, for seint -- og hele den pakka. La meg da minne om Høyres historikk etter at denne type finanskrise slo inn i Norge. Før statsbudsjettet ble lagt fram, etterlyste Høyre et nøytralt budsjett. Regjerings­ partiene fulgte situasjonen og la fram et ekspansivt bud­ sjett. Etter en stund endret Høyre strategien og mente at vi skulle ha et ekspansivt budsjett. I det alternative budsjet­ tet Høyre la fram tidligere i høst, la man seg imidlertid på Arbeiderpartiets, SVs og Senterpartiets linje i budsjettpo­ litikken, på det samme nivået. Og nå i nysalderingsdebat­ ten er tiden kommet for å si at man trenger 300 mill. kr ekstra, slik at planleggingskapasiteten kan opprettholdes i romjulen i de ulike etatene. Man må altså være medlem av Høyre eller Fremskritts­ partiet for å tro at folk i kommunene, i Statens Vegvesen og i Jernbaneverket nå sitter og trommer med fingrene og ikke har noe å drive med. Selvfølgelig er signalene sendt ut. Hva er representanten Flåttens vurdering av egen tro­ verdighet når han kritiserer Regjeringen i disse spørsmå­ lene? Svein Flåtten (H) [13:05:14]: Høyres troverdighet i økonomiske spørsmål er som alltid god. Det tror jeg velgerne vet. For det første er disse midlene som vi foreslår, gjort overførbare -- så det er nå den diskusjonen. For det andre: Ja, vi har endret strategi flere ganger denne høsten -- ikke minst det vi la inn i vårt ordinære alternative budsjett, for å si det slik. Det er representanten Micaelsen og hans parti og samarbeidspartiene som har et problem ved at de ikke raskt nok tilpasser seg de endringene som kommer. Det skulle bare mangle at man ikke endret synspunkter på den økonomiske politikken og på pengepolitikken fra august måned til desember -- i det som er et jordskjelv i internasjonal og norsk økonomi. Heikki Holmås (SV) [13:06:19]: Uttalelsene fra Høyre i går etter rentenedsettelsen har gjort meg litt usik­ ker på hva det er som er Høyres politikk. Er det slik at Høy­ res politikk ville ha ført til en lavere rentenedsettelse enn det sentralbanksjefen gjorde i går? Og er det slik at Høyre ønsker en lavere rentenedsettelse enn det sentralbanksjefen gjorde i går? Presidenten: Presidenten vil be Svein Flåtten ta opp forslaga under replikksvaret sitt. Svein Flåtten (H) [13:06:56]: La meg først få ta opp forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Når det gjelder renten, er det helt opplagt at ingen hadde forutsett hvordan denne situasjonen skulle bli. Nor­ ges Bank sa jo i går at man nå tar høyde for ytterlige­ re vekst i de offentlige utgifter, ved at den pakken som er advisert, og som skal komme, ligger inne i bankens betraktninger. Jeg tror at spørsmålet fra representanten Holmås om hvorvidt vårt budsjett skulle tilsi en lavere eller høyere rente, er av svært teoretisk interesse. Tingene skifter svært raskt her, og forholdet mellom finanspolitikken og penge­ politikken må fungere godt. Det har egentlig ikke fungert godt nok, slik jeg ser det. Presidenten: Representanten Svein Flåtten har tatt opp det forslaget han refererte til. Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:08:28]: Jeg syns repre­ sentanten Flåtten sa det på en grei og real måte: Høyre har denne høsten endret strategi flere ganger. Det er ikke bare Høyre som har måttet se annerledes på dette, også i regjeringspartiene har en sjølsagt måttet se annerledes på det. Flåtten sier at problemet er at en ikke har reagert raskt nok. Det kan sikkert være ulike vurderinger med hensyn til i hvilken grad en har reagert raskt nok. Men det reage­ res, og det reageres i en retning som -- med det Flåtten nå sier -- er byggende i forhold til det vi står overfor. Det jeg også har lyst til å si noe om, er det som skjer i bankvesenet når det gjelder å ta opp den akselererende nedgangskonjunkturen. Det er ganske sentralt at egenka­ pital og inntjening blir mer viktig, og at bankene må prøve å kombinere sin egen situasjon med det samfunnsansvaret de har. Jeg vil høre om Flåtten ikke er enig i det. Svein Flåtten (H) [13:09:45]: Når bankene driver sin forretning etter de prinsipper, lover og regler som gjelder, innebærer det å ta samfunnsansvar, og det mener jeg at bankene gjør. Når representanten Lundteigen snakker om at vi har skiftet strategi, så vil jeg si at vi har kommet med forslag både i vårt ordinære, alternative budsjett og ellers. Regje­ ringen og regjeringspartiene skryter av at de har presentert en rekke kredittpolitiske tiltak, men det har vært enighet i komiteen og i Stortinget om det. Men hvilke budsjettpo­ litiske tiltak har man kommet med? Der skal det komme noe i februar måned, og vi har kritisert det, det er for sent. Det støtter svært mange i norsk næringsliv, som venter på løsninger. Eirin Kristin Sund (A) [13:10:55]: Høyre viser i en merknad i innstillingen til forslag om skattelette i sitt al­ 18. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet 2008 1667 2008 ternative budsjett. Høyre har altså hele veien, etter at fi­ nanskrisen inntraff, etterlyst skattelette for å redusere le­ digheten. At Høyre er for skattelette, er gammelt nytt, men nå foreslår de de samme tiltakene som de fremmet i fjor, som ekstraordinære tiltak. Det sa de fra Høyre. Men i alle fall er det bred enighet om at skattelette har mye dårligere effekt for sysselsettingen enn f.eks. utgifts­ økning. Nå har Statistisk sentralbyrå beregnet at 19 milli­ arder kr i skattelette vil gi 2 500 flere arbeidsplasser, mens hvis en bruker 19 milliarder kr til offentlig utgiftsøkning, vil det kunne gi 40 000 nye arbeidsplasser. Hvorfor krever da Høyre skattelette som krisetiltak, når det åpenbart har større effekt for sysselsettingen å øke of­ fentlige utgifter? Betyr det at dere i Høyre egentlig ikke er så opptatt av sysselsettingen og arbeidstakerne? Svein Flåtten (H) [13:12:07]: Skattelettelser eller å ta tilbake skjerpelsene er et utmerket tiltak for både å sti­ mulere til arbeid og stimulere til eierskap og etablering av bedrifter. Men akkurat i den situasjonen vi er i nå, er det å ta vekk skatteskjerpelsene på eierskap noe av det aller vik­ tigste man kan gjøre, for det tar vare på norske bedrifter. Det bidrar kanskje også til at det finnes noen norske be­ drifter som ikke går konkurs -- alle gjør jo ikke det, men noen vil kunne gå konkurs. Hvis belastningen på eierne er lavere, vil skattelettelser kunne bidra svært positivt. Man sier at Høyre alltid mener at skattelettelser er løs­ ningen. Ja, egentlig! I veldig mange sammenhenger er det løsningen på en god del problemer i næringslivet. Jeg er forundret over at et parti som Arbeiderpartiet, som vil ta vare på arbeidsplassene, ikke ser det i denne situasjonen. Heikki Holmås (SV) [13:13:21]: Jeg vil gjerne følge opp svaret på min forrige replikk. Da ble det klart at Høyre ikke aner om deres politikk ville ført til en annen rentesettelse, og det er jo all right for folk å få vite! Det andre, som Flåtten ikke svarte på, var om han egentlig ønsket at den rentenedsettelsen som kom i går, ikke skulle vært så stor. Mener han at den ikke burde vært så stor? Ønsker han helst at den ikke skulle vært så stor? Svein Flåtten (H) [13:13:52]: Jeg forstår egentlig ikke spørsmålet fra Holmås. Det er helt opplagt at hvor­ dan vårt alternative budsjett influerer på rentesettingen ved juletider, kan det være vanskelig å si noe om. På samme måte er det enda vanskeligere å si noe om hvor­ dan det opprinnelige budsjettet til Regjeringen vil slå ut. Jeg tror at våre ønsker med hensyn til renten kanskje ikke er så interessante i denne sammenheng. Vi ønsker at sentralbanksjefen skal følge norsk økonomi godt, og sette renten så mye ned som han mener han bør. I går mente sentralbanksjefen at det var nødvendig å redusere renten kraftig. Vi tar til etterretning at han da føler at Regjerin­ gen i finanspolitikken ikke har gjort sin jobb, og derfor må han gjøre jobben. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Heikki Holmås (SV) [13:15:12]: Det er helt utrolig at Høyre, som altså har kritisert Regjeringen for Regjerin­ gens egen politikk hver eneste gang renten har gått opp siden vi overtok, plutselig ikke har en formening om hvor det er renten bør være, om det er bra eller ikke at den går ned. Og når man i forbindelse med rentemøtet i går ankla­ get Regjeringen for å være tafatt, og sa at sentralbanksje­ fen handler når Regjeringen ikke gjør det, men så kommer i stortingssalen dagen etter og ikke er villig til å forsva­ re et slikt standpunkt i det hele tatt -- det gjelder Svein Flåtten -- da blir jeg litt overrasket. For vi har vært veldig klare fra vår side i forbindel­ se med budsjettdiskusjonene og budsjettdebattene etter hvert som finanskrisen og konsekvensene av den viste seg. Først viste konsekvensene seg for norsk bankvesen, som vi håndterte gjennom den bankpakken som vi kom opp med, og senere gjennom pakker knyttet opp mot forskjel­ lige bankinstitusjoner og andre garantifond, senest i den saken som vi behandlet tidligere dag. Vi gjorde først det, og deretter la vi fram et ekspansivt budsjett. Det gjorde vi to dager før Høyre først var ute og ønsket seg et nøytralt budsjett, som ville ført til en enorm innstramming i for­ hold til det budsjettet vi la fram. Deretter var man usikker, og nå senere kommer partiet med forslag som er mer eks­ pansive. Høyre har med andre ord hatt en glideflukt i po­ litikken sin i løpet av hele den perioden som man har an­ klaget oss. Men vi har hele tiden sagt at vi først ville legge fram det ekspansive budsjettet, deretter ville vi at renten skulle gå ned, for det var det næringslivet og partene i ar­ beidslivet var veldig klare på i forkant av dette, at renten måtte ned, og så har vi varslet at vi ønsker å få til en pakke over jul som nettopp analyserer situasjonen, viser helheten og gir oss overblikket når det gjelder arbeidsmarkedet. Da vil vi sette i verk de tiltakene som både er best egnet til å løse finansproblemene og, sett fra vår side, også er egnet til å løse klimakrisen og klimaproblemene. Vi er nemlig i en situasjon der vi har flere kriser, noen av kortsiktig karakter og noen av mer langsiktig karakter, som krever mer langsiktige grep. Men det er sysselsettingen som står i sentrum for oss, og det er det som kommer til å være det aller viktigste når det gjelder pakken. Men først ville vi ha renten ned. Det var det som var det viktige for oss. Salderingen av budsjettet er for alle andre partier enn Fremskrittspartiet først og fremst et sted der vi omprio­ riterer. Vi tar konsekvensen av de endringene som vi har sett har vært nødvendige å gjøre i løpet av året, og foretar de endringene. Vi er veldig fornøyde spesielt med at vi gjorde endringer og kom med ekstrabevilgninger innenfor universitets­ og høyskolesektoren -- jeg tror det var helt nødvendig at det kom på plass i salderingen -- men vi er også fornøyde med de andre. Og der er de fleste partiene enige. Høyre har fremmet noen helt konkrete forslag her som man mener at det er veldig viktig å få i gang akkurat nå, ikke fordi man tror at folk kommer til å bruke opp de pen­ gene mellom i dag, som er 18. desember, og 31. desem­ ber, som er årets siste dag, men fordi man ønsker å la dette ha virkning for neste år. Det er greit nok. Vi har sagt at de forslagene som Høyre har spilt inn i denne sammen­ 18. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet 2008 1668 2008 hengen, er forslag som vi tidligere har gitt beskjed om at vi kommer til å vurdere fram mot januar/februar, og jeg tror ikke at tidspunktet når det gjelder dette, kommer til å være avgjørende. Det oppfatter jeg heller ikke at Høyre synes, men de ønsker å få dette på plass nå. Det er i og for seg greit nok, men vi ønsker å ta dette som en del av en helhetlig pakke. Så har det kommet kritikk fra opposisjonen -- og den er ny -- om at vi er ukoordinerte. Det er jeg litt overras­ ket over. For jeg mener at vi har vært veldig klare fra re­ gjeringspartienes side, både når det gjelder rekkefølgen på disse tingene, og når det gjelder de tiltakspakkene som vi har kommet med. Først skulle vi komme med noe som hadde med bankvesenet å gjøre, deretter skulle vi se på situasjoner når de oppstod, så skulle vi få renten ned, og så skulle vi skaffe oss overblikket over arbeidsmarkedet og komme med tiltak på dette området i januar/februar. Og så langt kan jeg ikke si noe annet enn at vi følger det mønsteret. De tiltakene som vi har kommet med, følger det mønsteret vi har lagt opp, de følger den planen vi har lagt opp. Hvorfor man da kommer med kritikk om at dette er ukoordinert, synes jeg er veldig rart. Men det er mulig at andre opposisjonspartier kan bruke mer tid enn de tid­ ligere på å forklare hvordan de mener at vi er ukoordiner­ te. Tvert imot er vi så samkjørte at når vi kommer med disse forslagene til Stortinget, går de stort sett enstemmig gjennom i Stortinget også. Så har jeg lyst til å bruke litt tid på Fremskrittspartiet, for jeg synes det er et tema som man er nødt til å ta opp på en litt ordentlig måte. Det går en annonsekampanje nå i avisene, med Fagforbundet og de fattiges organisasjoner, som peker på hvordan situasjonen er nå for en god del folk som har dårlig råd, som lever med lite penger, og som har finanskrise hver dag, som de sier. Det er jeg helt enig i. Derfor har vi i de budsjettene vi har lagt fram, særlig tatt grep i forbindelse med trygdeoppgjøret. Vi har løftet de laveste trygdene, vi har løftet sosialhjelpen en del -- og det er ingen tvil om at vi har et ønske om å komme enda høyere på det området fra SVs side -- og vi har i tillegg sørget for å utvide bostøtteordningen slik at det kommer inn 50 000 nye mennesker under den, fordi vi mener det er målrettede og gode grep for å løfte folk som har dårligst råd. Men i tillegg er det ingen tvil om at når vi kommer til den krisepakken, må den tiltakspakken være innrettet slik at det nettopp er de folkene som er mest utsatt når det gjelder arbeidslivet, de folkene som har dårligst råd, som står i fokus. Men til Fremskrittspartiet: Jeg husker at da jeg var liten, advarte min mor og min far meg mot lokkemenn. De sa at de tilbød gjerne snop, og så ville det skje grusomme ting med meg hvis jeg fulgte etter dem. Når vi ser på budsjettarbeidet til Fremskrittspartiet og budsjettforslaget til Fremskrittspartiet, er det Fremskrittspartiet som er vår tids lokkemenn. Når de i budsjettet foreslår 20 mill. kr til fattiges organisasjoner og 2 000 kr til jul for sosial­ hjelpsmottakere og minstepensjonister, er det isolert sett sympatiske forslag. Men det står ikke i sammenheng med alt det andre som Fremskrittspartiet gjør i sine vanlige budsjetter. Hvis vi går gjennom budsjettet og ser på hva deres politikk ville føre til, vil i se at de kutter slik at det ville vært 16 000 færre mennesker som ville fått uføre­ trygd. De kutter ut hele kvalifiseringsprogrammet, som er vår regjerings viktigste grep for å løfte folk som er lang­ tids sosialhjelpsmottakere, ut av den dårlige økonomiske situasjonen og inn i arbeidslivet i stedet. Det kutter bare Fremskrittspartiet ut. I den ordningen som sikrer at folk som har bodd kort tid her i landet, ikke skal være nødt til å gå på sosialkontoret hver eneste måned og belaste Nav -- som allerede i utgangspunktet har en utfordring -- kutter Fremskrittspartiet flere titalls millioner og i noen tilfeller hundre millioner kroner på saksbehandlersiden, slik at de ville ha færre mennesker til å ta imot flere mennesker som kommer til sosialkontoret. Det har ført til mer usikkerhet for de menneskene som har bodd kort tid i Norge, og som dermed ville bli nødt til å bli sosialhjelpsmottakere. Fremskrittspartiet kutter og kutter. Og hva skriver de i sitt eget budsjett, i arbeids­ og sosialbudsjettet: De mener at Regjeringens arbeid mot sosial dumping har ført til at lønnskampen i Norge er blitt hemmet. Hva betyr det? De mener at de lavtlønnede menneskene som jobber her i Norge, skal ha lave lønninger. Det er det som er hele problemet. Problemet her er at de har for høye lønninger. Arbeidet mot sosial dumping har sikret gode lønninger til folk, og det er Fremskrittspartiet imot. Fremskrittspartiet bruker altså budsjett etter budsjett på å kutte for folk som har det dårlig, de kutter for folk som er uføretrygdede, de kutter for langtids sosialhjelpsmot­ takere, og de vil ha en deregulert markedsøkonomi, som etter vår oppfatning helt klart ville ført til at finanskrisen hadde rammet mye hardere i Norge -- som den har gjort andre steder. Så kommer Christian Tybring­Gjedde. Jeg må innrøm­ me at vi var mange mennesker kl. 22.46.37 den 27. no­ vember som hadde lyst til å ta ordet etter at Christian Ty­ bring­Gjedde hadde holdt sitt innlegg om hvor fantastisk han mente USA var og hvor fantastiske alle systemene i USA var, når vi nettopp kritiserte hvordan mangelen på reguleringer i USA hadde skapt den finanskrisen som nå rammer oss alle på en knalltøff måte. Han sier: Hva er det med denne velferdsstaten som er så bra? Hva er det som gjør at vi har så mye å skryte av her i Norge? spør han. Har vi så mye å skryte av når det gjelder helse, utdan­ ning og kunnskapsnivået, og når det gjelder integrering? Har vi så mye å skryte av i forhold til amerikanerne? Jeg tror faktisk ikke det. Hva med vår justispolitikk, eller vår forsvarsevne? Nå kommer jeg akkurat fra USA. Da jeg snakket med folk der, opplevde jeg f.eks. at drosjesjåføren som kjør­ te der, på grunn av nedgangstidene hadde mindre i inn­ kjøring og måtte kutte ut helseforsikringen sin. Jeg opp­ levde at folk jeg kjente der borte, hadde mistet jobben, og de kom til å miste helseforsikringen ved juletider. Der har de et system -- et system som åpenbart flere fram­ tredende representanter i Fremskrittspartiet ønsker seg i retning av -- som for et titalls millioner mennesker, i dag er det allerede 55 millioner, betyr mindre trygghet, min­ dre velferd, mindre solidaritet, og der mer er overlatt til markedsøkonomien. 18. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet 2008 1669 2008 Jeg var i en radiodebatt med Christian Tybring­Gjedde om boligmarkedet. Han var veldig klar. Han mente at hvis folk som bodde i byen, nå opplevde at de ble rammet av den enorme husleieøkningen, burde folk heller flytte ut av byen. Ja vel, flytte ut av byen. Det er Fremskrittspartiets politikk for trygghet. Det er ikke noen trygghet for folk som har dårlig råd. Det er supert for dem som har god råd. Fremskrittspartiet er vår tids lokkemenn. Jeg synes at det er det nødvendig å gripe fatt i og ta opp når det altså frem­ mes et forslag der Fremskrittspartiet later som om de står på deres side som har dårlig råd, i motsetning til det de ellers står for dag ut og dag inn i den virkelige politikken. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Christian Tybring­Gjedde (FrP) [13:27:02]: Det var mye jeg kunne tatt tak i her, men det har jeg tenkt å gjøre i et innlegg senere. Jeg tenkte jeg skulle spørre om renten, siden Heikki Holmås mener at det er Regjeringen som har æren for at renten går ned, fordi de la frem et svakt ekspansivt bud­ sjett i utgangspunktet, og at dette er noe Gjedrem forstår nå, og så setter han renten ned. Men så har jo Stoltenberg samtidig varslet at han vil sette i gang en milliardsatsing i januar/februar. Vi snakker altså om 2009. Så dette budsjettet som er svakt ekspansivt, skal virke bare i 30 dager, og så skal det i de resterende elleve månedene komme milliarder mer. Da må logikken være at Gjedrem setter renten opp når alle disse milliarde­ ne kommer. Og fordi budsjettet var svakt ekspansivt, blir det mer ekspansivt, og da må Gjedrem sette renten opp. Det er helt åpenbart hvis man tar æren for at renten går ned. Så er jo renten null i USA, og så er renten lavere enn 3 pst. i alle våre naboland. Mener representanten Holmås at Regjeringen kan ta æren for at Norges Bank har satt ned renten? Vil han også ta kritikk da for de 15--16 gange­ ne som sentralbanken satte opp renten i de tre foregående årene? Heikki Holmås (SV) [13:28:05]: Det er ingen tvil om at den lavrentepolitikken som har vært ført over store deler av den vestlige verden, som også Alan Greenspan har kom­ mentert, har bidratt til den finanskrisen som vi er oppe i, for den har bl.a. bidratt til en boligboble, eiendomsboble og en verdipapirboble som nå rammer oss knallhardt. Jeg er klar for å være med på å si at det er Regjerin­ gens politikk som har bidratt til høy sysselsetting og den laveste arbeidsløsheten på 20 år, og det er helt klart en av de viktigste årsakene til at rentene har gått opp i løpet av den perioden vi har styrt. Samtidig er det ikke riktig som Christian Tybring­Gjed­ de sier, at fordi vi legger fram en pakke på nyåret, vil rentene komme til å gå opp da. Tvert imot har både Sta­ tistisk sentralbyrå i sine beregninger når de ser på de øko­ nomiske utsiktene for neste år, og sentralbanksjefen i sin begrunnelse lagt til grunn at man forventer en ekspansiv pakke fra Regjeringen som kommer til å bidra til økning. Så rentene vil ikke gå opp igjen til neste år. Jan Tore Sanner (H) [13:29:19]: Jeg tror den selvtil­ fredse holdningen som Holmås og regjeringspartiene leg­ ger seg på i dag, imponerer svært få utenfor denne salen, og definitivt ikke dem som er i ferd med å miste jobben. Jeg vil imidlertid be Holmås slutte å spre usannheter om hva jeg har sagt og om hva Høyre står for. Det er ikke slik at Høyre har tatt til orde for at man skulle ha et nøy­ tralt budsjett, men vi tok til orde for at man måtte legge frem et budsjett som bidrog til at renten gikk ned. Når det er sagt, er det selvsagt slik at vi alle har sagt ting i sep­ tember/oktober før verden ble snudd på hodet, som ikke står seg i dag. La meg da bare minne om at statsministe­ ren i en artikkel gikk ut i Stavanger Aftenblad 1. oktober og sa: Derfor blir det ikke krise i Norge. Denne diskusjonen er totalt meningsløs, og den impo­ nerer ingen. Så til renten. Det er faktisk slik at sentralbanksjefen i går sa at man hadde tatt høyde for de finanspolitiske til­ takene når man nå har fastsatt renten. Så det er ikke rik­ tig når Holmås sier at man først måtte få rentenedsettelse før man kunne iverksette de finanspolitiske tiltakene. Heikki Holmås (SV) [13:30:33]: Jeg vil ikke på noen som helst måte bidra til å gi det inntrykk at jeg er selvtil­ freds. Jeg sier at vi er i en kjempekrevende situasjon. Det som slår mange andre der ute, er at Høyre virker veldig selvtilfreds i måten de håndterer dette på. Det er vanskelig for meg å bidra til at Høyres selvtilfredshet går ned, men jeg skal i hvert fall bidra til at vi fra vår side ikke framstår sånn. For jeg tror vi står i en veldig alvorlig situasjon. Men jeg mener virkelig at Jens Stoltenberg hadde rett i at den bankkrisen som vi så i USA, ikke ville slå inn over oss og ramme oss på samme måte som i USA. Jeg tror også at vi nå ser at den måten vi er blitt rammet av bankkrisen på, er annerledes. Men vi har hele tiden vært veldig klare på at nedgangstider i resten av verden betyr nedgangstider også for Norge. Når de slutter å produsere biler i USA, betyr det at de også slutter å bestille aluminiumsdeler fra Norge. Dette har vi vært klar over hele tiden. Hans Olav Syversen (KrF) [13:31:37]: Etter at Heik­ ki Holmås har vært på en signingsreise i USA skjønner jeg at vi kan vente oss mer fra den kanten når det gjelder å si hvilke preferanser man har for de økonomiske syste­ mer her i verden. Nå har vel ikke SV alltid hatt preferanser som har vist seg å være like vellykkede gjennom partiets historie heller -- det bør vel kanskje også være med i dette bildet. Det var interessant å høre rentepolitikkbeskrivelsen fra representanten Holmås. Det var omtrent som om han hadde planlagt da statsbudsjettet ble lagt fram, at Norges Bank i slutten av desember skulle sette ned renten med 1,75 pst. Jeg vil si at det mer er et uttrykk for at vi er i et økonomisk uføre som ikke denne regjeringen på noen måte hadde forutsett da Regjeringen la fram sitt budsjett. Så mitt spørsmål er rett og slett: Hva er etter represen­ tanten Holmås' mening årsaken til at renten nå settes så kraftig ned? 18. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet 2008 1670 2008 Heikki Holmås (SV) [13:32:45]: Årsaken til at renten settes ned er utsiktene til betydelig nedgang i økonomien i hele verden. Vi la fram et ekspansivt budsjett fordi vi mente at det kom til å bli nedgangstider i år. Etter hvert som tinge­ ne utviklet seg, er alle enige om at nedgangstidene -- på grunn av finanskrisen, på grunn av at Lehman Brothers gikk over ende -- har blitt mye mer alvorlig enn det alle forestilte seg. Men spørsmålet er: Når vi først står i den situasjonen, hvordan håndterer vi det derfra? Det er da vi er veldig klare på at vi først nå -- fordi det var et samlet arbeids­ og næringsliv som ønsket det i sine innspill til fi­ nansministeren og statsministeren -- gav klar beskjed om: La først renten gå ned, for det er det aller viktigste for å få motoren i gang, få lånene opp, få boligmarkedet til å fungere slik at folk kan få lån for å mellomfinansiere -- og deretter kan vi komme med en krisepakke som er tilpas­ set det at arbeidsløsheten stiger. Og den pakken kommer i januar/februar. Ulf Leirstein (FrP) [13:34:02]: Det er ganske spesielt å registrere at representanten Holmås kommer med et an­ grep på Fremskrittspartiet og påstår at de fattige i Norge ville fått det mye verre med Fremskrittspartiets politikk -- dette kommer altså fra en representant for et parti som sa at man kunne fjerne fattigdommen i Norge med et pen­ nestrøk, noe som finansministeren gikk til valg på: Jeg tror det var ganske mange fattige i Norge som fikk store forhåpninger da de rød­grønne inntok regjeringskontore­ ne. Men ingen av disse menneskene kan i dag si at de har fått en mye bedre hverdag -- fattigdommen er altså ikke avskaffet. Men la nå den debatten ligge. La meg konsentrere meg om ett forslag som går på dette, nemlig de 20 mill. kr Frem­ skrittspartiet foreslår til frivillige organisasjoner som yter hjelp til fattige -- fattige som Regjeringen selv ikke har klart å hjelpe. Hvis dette forslaget er så sympatisk som re­ presentanten Holmås uttrykker det, hvorfor i alle dager kan man ikke stemme for det -- et forslag på 20 mill. kr -- når statsøkonomien går med et overskudd på 489 milliarder kr i inneværende år? Heikki Holmås (SV) [13:35:02]: Vi hadde jo en dis­ kusjon om budsjettet for 2008. Det er litt spesielt. Jeg antar Leirstein heller ikke hadde tenkt at disse 20 mill. kr skul­ le brukes opp fra 18. desember og fram til nyttår -- med andre ord er det en diskusjon som hører hjemme på bud­ sjettet for neste år. Derfor la vi fram en økning til de or­ ganisasjonene som jobber med fattige, fordi vi mener det er riktig. Vi har konsekvent styrket de fattiges organisasjoner i løpet av den perioden vi har sittet, i motsetning til det Fremskrittspartiet gjorde i forrige periode da de inngikk budsjettforlik med høyrepartiene. Det var aldri noen styr­ king av de fattiges organisasjoner da -- virkelig aldri -- mens da vi kom til makten, sa vi at vi er avhengig av å ha organisasjoner som krever av oss hele tiden, som hol­ der oss ansvarlig for alt det arbeidet vi gjør for å avskaffe fattigdom. Derfor har vi gitt dem flere penger til å drive på en bedre måte. Hvis en legger merke til hva organisa­ sjonene sier, er de fornøyd med at de har fått en styrket situasjon. De er glad for at de har fått mer penger til å drive sine innspill og til å drive sin konstruktive kritikk av Regjeringen. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Hans Olav Syversen (KrF) [13:36:26]: Det har vært interessant å høre representanten Holmås' beskrivelse av den planøkonomien som Regjeringen har lagt til rette for gjennom denne høsten. Det slår meg da at man har hatt for øye en rentenedsettelse som det eneste viktige først, før man kunne komme med budsjettpolitiske tiltak utover det som lå i statsbudsjettet for 2009, framlagt i begynnel­ sen av oktober. I ettertid tror jeg ikke det skal så mye fan­ tasi til for å se at rekkefølgen for så vidt burde vært den samme, men intervallene av en helt annen karakter. Og det var faktisk også noen partier som i sine alternative budsjet­ ter foreslo en litt annen innretning ut fra den situasjonen vi så, og som endret seg dramatisk på ganske kort tid. Det er også slik at de fleste andre land har gjennomført betydelige tiltak, også budsjettpolitiske, lenge før denne regjeringen har til hensikt å gjøre det. Så er vi glad for at det i hvert fall varsles at man vil komme tilbake i ja­ nuar/februar med budsjettpolitiske tiltak, selv om man har avvist ethvert forslag inntil nå, også inkludert mulige ved­ tak som kunne vært fattet i Stortinget i dag i forbindelse med salderingen av inneværende års budsjett. Det er riktig, som komiteens leder sa i sitt innlegg, at dette er ikke tid og sted for å fremme de mest omfattende endringer av et budsjett som har en løpetid på rundt 14 dager fra nå. Men det er allikevel mulig å gi noen få sig­ naler som kan bidra til at det er noe som kan skje uten opphold fram til vi får en krisepakke i januar/februar, som faktisk skal behandles her på huset -- men effekten av den vil ikke komme før lenge etter det. Det gjelder, som nevnt før, noen få områder: rentekompensasjon for skoleanlegg og kirkebygg, som økes -- et forslag vi hadde også in­ nenfor vårt alternative budsjett for neste år -- og planleg­ gingsmidler innenfor vei og jernbane. I tillegg har vi et verbalforslag knyttet til avskrivningssatser, et forslag som flere av partiene i denne regjeringen allerede da valgkam­ pen var på sitt heteste for tre år siden og vel så det, syn­ tes var et godt forslag. Det stemmes altså ned i dag. -- Før jeg glemmer det, tar jeg opp våre forslag, slik de ligger i innstillingen. Ut fra salderingen, altså selve proposisjonen, er det vel kanskje bare ett forslag som indikerer at vi er på vei over i en ny tid. Samlet sett vil regnskapet for 2008 se rosenrødt ut på alle fronter. Alle tall vil vise at det har vært et jubelår, bortsett fra ett tall, som Regjeringen foreslår økt. Det gjel­ der lønnskrav i forbindelse med konkurs, som økes med 100 mill. kr. Det er kanskje det første signalet, den første effekten, vi nå ser av begynnende oppsigelser og økende konkurser i næringslivet. Jeg vil si at de rentekuttene vi har hatt fra Norges Bank, selvfølgelig underbygger alvoret i den internasjo­ nale finansielle krisen som vi står inne i, og som nå slår 18. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet 2008 1671 2008 inn i realøkonomien. Samtidig må jeg si at dette fra posi­ sjonens side i litt for stor grad, synes jeg, brukes som en begrunnelse for at man ikke tidligere har gjort noe knyt­ tet til tiltak rettet mot realøkonomien, som det er Stortin­ get og Regjeringen som har ansvaret for å gjøre noe med. Den argumentasjonen begynner nå å bli forlatt, heldigvis, for hvis den skulle fortsette, ville den hindret at man tok sitt ansvar fullt og helt. I den situasjonen vi nå er i, vil jeg gjerne utfordre fi­ nansministeren på hvordan kredittmarkedet skal fungere bedre. Én ting er at vi nå mister arbeidsplasser -- det er ille nok -- fordi etterspørselen faller, ikke minst fra et interna­ sjonalt næringsliv som ikke etterspør våre varer i samme grad som før, en annen ting er hvis arbeidsplasser bort­ faller rett og slett fordi bedrifter og næringsliv ikke får nødvendig kreditt til sunne investeringer. Det er tragisk dersom det skjer, og det er dessverre i mange tilfeller uopp­ rettelig. Om kredittilgangen kommer om tre måneder, hjel­ per det lite for en bedrift som i morgen må stenge dørene -- ikke på grunn av at man egentlig er i en usunn økono­ misk situasjon som sådan, men fordi man ikke får nødven­ dig tilgang på kreditt, som man i alminnelige tider ville fått. Jeg vil gjerne høre hvordan finansministeren vurde­ rer den situasjonen, og hvordan Regjeringen vil følge opp framover. Til slutt vil jeg bare komme med noen bemerkninger til proposisjonen. Innenfor høyere utdanning foreslår man en økning på 160 mill. kr. Man sier i proposisjonen at man skal styrke høyere utdanning og basisbevilgningene til den. Det gjør man samtidig som man vet at denne sek­ toren på grunn av økte lønnskostnader og økte pensjons­ krav vil gå i minus neste år. Det er for meg ufattelig at en rød­grønn regjering, etter den hvileskjærsdebatten vi hadde for ett til to år siden, nok en gang tør å sørge for et så svakt budsjett for denne sektoren i 2009. Hvis det er slik at man har tenkt å komme med noe i krisepakken eller i revidert nasjonalbudsjett, er selvfølgelig det bra, men det er ingen -- overhodet ingen -- kontinuitet i budsjettpolitik­ ken overfor en så viktig sektor, hvor man kommer med noe som skal rette opp det man gjorde feil i fjor. Slik skal man forsøke å sørge for at denne sektoren har noenlunde forutsigbare rammevilkår. Det er rett og slett ufattelig at man har villet sitte stille å se på en slik behandling av en så viktig sektor over så mange år. Så har jeg lyst til å ta opp og kommentere det forslaget vi har i innstillingen, hvor det heter: «Stortinget ber Regjeringen snarest fremme forslag for Stortinget som sikrer at institusjoner innen rusbe­ handling og barnevern, drevet av ideelle aktører, får langsiktige driftsavtaler som gjør at de kan oppretthol­ de et godt kvalitativt tilbud til sine brukere, og drive under langsiktige og forutsigbare rammer.» Den umiddelbare bakgrunnen for dette forslaget er at de ideelle barnevernsinstitusjoner på Vestlandet nå må stenge på grunn av den anbudspolitikken som denne rød­ grønne regjeringen har stilt seg i spissen for. Vi merker at vi ikke er alene om denne kritikken. Bystyregruppe­ ne i Bergen, fra Arbeiderpartiet og SV, har sendt brev til regjeringspartiene: «Vi har ingen sans for at barnevernsungdom skal vera handelsvare, og vi kan ikkje skjøna at anbod i barnevernet er i tråd med raud­grøn politikk.» Før valget i 2005 var det bestemor som ikke skulle ut på anbud -- barnevernsbarn og rusmisbrukere må gjerne komme på anbud i henhold til denne rød­grønne regjerin­ gen. Når det gjelder rusmisbrukere, betyr det at de ideel­ le organisasjonene ikke lenger har avtaler. Vi får et min­ dre differensiert tilbud til noen av de svakeste gruppene i samfunnet, og det skjer med denne regjeringens velsignel­ se. Man har overhodet ikke villet gripe inn, og det brer seg også nå rundt omkring i barnevernet. Det er ufattelig for meg å se at den rød­grønne regjeringen som snakket om politisk vilje til forandring før forrige stortingsvalg, sitter stille og ser på dette. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Eirin Kristin Sund (A) [13:46:23]: Denne regjeringen har kommet med riktige virkemiddel i rett tid, så uansett om representanten Syversen og andre gjentar om igjen og om igjen at den ikke har gjort det, blir det ikke mer sant for det. Representanten Syversen viste til andre lands innsats i forhold til finanskrisen. Men Norge har altså innført flere tiltak enn det de fleste andre land har gjort i denne krise­ tiden -- og det til tross for at vi er rammet i mindre grad enn det andre land er. Men det var ikke spørsmålet mitt, dette var bare til opplysning for representanten Syversen. I innstillingen foreslår Kristelig Folkeparti å bruke 200 mill. kr til vei og kollektivtiltak. Dette er 200 mill. kr som står på 2008­budsjettet -- og det er altså 13 dager igjen til 2008 er slutt. Spørsmålet mitt er da: Hvilke tiltak er det Kristelig Folkeparti mener de kan gjennomføre de neste 13 dagene? Hans Olav Syversen (KrF) [13:47:23]: For det første sier Eirin Sund at denne regjeringen kom med de rikti­ ge tiltak i rett tid. Det er en fullkommen beskrivelse av egen fullkommenhet, som nå også representanten Sund demonstrerer gjennom denne replikken. Jeg vil si at hvis ikke de rød­grønne i ettertid ser at man budsjettpolitisk kunne ha kommet på banen tidlige­ re, er jeg storlig overrasket. Norge er, som få andre land, i den situasjon at vi har virkemidler som vi kan sette i verk, og som kan bidra til at den krisen vi ser, blir så liten som overhodet mulig innenfor vårt lands grenser. Ja, det har vært tiltak overfor kredittmarkedet, Eksport­ finans, GIEK etc., men budsjettpolitiske tiltak har det vært svært lite av. Man har avvist ethvert godt forslag i så måte. Når det gjelder planleggingsmidler som vi har lagt til rette for, kan de overføres, slik at det i hvert fall ikke skal være noe vakuum inntil Regjeringen finner det for godt å fremme sin krisepakke. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk. Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:49:04]: Dagens nysal­ dering viser at budsjett og regnskap er to vidt forskjelli­ 18. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet 2008 1672 2008 ge størrelser i år som i fjor. I fjor var differansen mellom det salderte, oljekorrigerte budsjettet og nysalderingen på 51 milliarder kr. I år er det på om lag 27 milliarder kr. Vi er altså i en situasjon, som følge av bl.a. økte skatteinn­ tekter, hvor staten Norge har kommet langt gunstigere ut enn det som var budsjettert. Jeg tror ikke jeg er noen stor spåmann når jeg sier at også for 2009 vil det bli en stor forskjell mellom hva som er saldert budsjett, som vi har vært gjennom tidligere i høst, og den nysalderingen som man da vil ha et år senere. Det er grunn til å tro at den nedgangskonjunkturen som vi kommer inn i, antakelig blir like dramatisk forskjellig i forhold til budsjett som den oppgangskonjunkturen som vi nå har opplevd, med de store forskjellene som gjaldt for 2007 og 2008. Det som er virkelig utfordrende i dag, er at kraften i nedgangskonjunkturene er akselererende. Få tør i dag si noe om når og hvor det blir fast grunn under føttene for en rekke utsatte næringsgreiner. Alle banker vurderer risi­ ko i sin låneportefølje, og når kapitaldekningen er så liten og det er små avsetninger i forhold til kommende tap, vil bankene heller redusere enn øke balansen sin. Dette slår tungt inn i realøkonomien, og jeg tror få har oversikt over konsekvensen av det faktum. Vi har myndighetsbestemte egenkapitalkrav i bankene, og det er nå å håpe at de skal vise seg å stå både i gode og i dårlige tider. Nå kommer testen. Det vil være kre­ vende å være bankleder. Myndighetene legger rammene. Vi har ansvaret der. Regjeringa har fulgt godt opp, så er det banksjefene som skal praktisere. En appell jeg har lyst til å komme med til banksjefene, er at en står overfor en regjering som først og fremst har trygghet og samfunnskontrakt, og det vil da si at i forhold til andre land, er det i Norge større muligheter for å gi trygghet for bolig og arbeid, og dermed kan en som norsk banksjef ta noen andre vurderinger enn det en ellers ville gjort. Det vil også innebære at de avkastningskrav som bankene tidligere har stilt til sin egen kapital, må justeres ned, og at de også tar sin del av det hele. Noe annet vil ikke bli forstått. De utfordringer vi står overfor, er etter Senterpartiets syn at vi må få en klarere virkelighetsforståelse av hvor­ for vi er kommet i en så djup internasjonal finanskrise. At det er ulik virkelighetsforståelse, er realt, men la oss se på virkelighetsforståelsen av hvorfor vi er der vi er. Etter Senterpartiets syn er vesentlige årsaker til situasjonen at det internasjonalt har vært satset på sjølregulerende mar­ kedsøkonomi og friest mulig kapitaldekning der det ikke skulle være skott i økonomien, noe som en kan se hen til innenfor praktiske næringer som f.eks. skipsfarten. En bygger ikke båter uten skott. En bygger inn fysiske be­ grensninger for å sikre stabilitet i virkelighetens verden. Tilsvarende er det i økonomien. En er nødt til å ha be­ skrankninger for å sikre den nødvendige stabilitet når det er uvær i økonomien. Jeg sa tidligere i denne uka at historieskrivningen vil karakterisere årsakene til finanskrisen med ordene ekspe­ rimenter som måtte gi ustabilitet og store fluktuasjoner, fordi de var drevet av grådighet. Ansvaret hos de utførende ble pulverisert. Lederskapet hadde sluttpakker som kunne stimulere utgangsstrategier. Det er sentrale elementer i Senterpartiets virkelighets­ forståelse av hvor vi nå er. Hvis vi ser på hva vi skal gjøre i Norge, må vi også se hen til hva som er de internasjonale utfordringene. De internasjonale utfordringene er nå knyttet til tre områder. I tillegg til finanskrisen har vi en dramatisk klimakrise, og vi har en matvarekrise som utvikler seg hver måned. Alle de tre krisene har kraft i seg sjøl til å skape betyde­ lige problemer rundt i en rekke land som er svakere øko­ nomisk stilt enn Norge. I vår opptreden må vi ha disse internasjonale perspektivene med oss. Det vi gjør, må ha klar fokusering på hvordan det kan medvirke positivt til klimakrisen og matvarekrisen. Når en så skal rette opp situasjonen, har Norge, som nevnt, større evne til å ta flere langsiktige hensyn enn andre land med mindre økonomisk handlefrihet. Vi har over­ skudd på statsbudsjettet. Vi har overskudd på handelsba­ lansen. Det må brukes et sett av tiltak, for alle virkemidler har sin begrensning og sine svake sider. Det er krevende å for­ stå samfunnets virkemåte i den internasjonale krisetid som vi nå står overfor. Derfor bør Stortinget bruke mer tid på å forstå virkemåten, for derigjennom å få en overhøyde og for å kunne kraftsamle på tiltak. Det har vært ansatser til en felles -- hva skal en si -- aktivitet fra Stortinget i flere saker. Jeg håper det kan fortsette, slik at det ikke blir et billig partipolitisk spill i forhold til det vi nå står overfor. Men det er opplagt at en er nødt til å ha en mer aktiv stat framover. Det var gledelig med den rentenedsettelsen som vi nå har opplevd. Samtidig vil jeg på vegne av Senterpartiet si at det er nødvendig å ta en pause i rentenedsettelsene for å se hvordan de andre tiltakene vil virke. En lavrentepoli­ tikk i betydningen av at det skal lønne seg å låne penger har sine klare svake sider og kan ikke settes inn uten at det er et alvor som er enda større enn det vi nå opplever. Jeg syns at myndighetene bør kommunisere klart at når den amerikanske økonomien har en rente på nærmere 0 -- ja, endog referert til å være minus -- er det et så klart tegn på et land og en økonomi i krise at få har vel sett det tyde­ ligere før. Det kan ikke være noe mål i denne salen at vi skal ha en lavest mulig rente. Det er en økonomisk situa­ sjon som jeg håper at vi ikke får oppleve, i betydningen av at vi skal ned på det nivået som amerikanerne har. Når det så gjelder skatte­ og avgiftspolitikken, er det enkelte som gjør seg til talspersoner for lavere skatt for privatpersoner. Jeg syns en da bør tenke gjennom hva som blir konsekvensene av det, og hvilke muligheter en har til å øke fellesskapets finansiering på et seinere tidspunkt, når vi er i en situasjon der det er fellesskapet en må satse på -- og fellesskapet må ha sin finansiering gjennom skatt etter evne fra hver enkelt av oss. Regjeringa har sagt at den vil gå gjennom skatte­ og av­ giftspolitikken i forbindelse med næringslivet. Det er noe vi er svært glad for. Her er det nødvendig å se og bruke en skatte­ og avgiftspolitikk slik at en kan ta hensyn til de utfordringer som vi nå står oppi. Men jeg vil anmo­ 18. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet 2008 1673 2008 de finansministeren om å holde fast ved prinsippet om at det skal være sammenheng mellom de skattemessige av­ skrivningssatsene og det næringsmessige verdifallet. Det skal mye til for å gå vekk fra det. Det er mange endrin­ ger som kan gjøres innenfor det prinsippet som Regjeringa har anlagt, nemlig bedre samsvar mellom de skattemessi­ ge avskrivninger og det faktiske verdifallet som er ute og går. Når det gjelder statsbudsjettets utgiftsside, er det nå en rørende enighet om at en skal ha en mer ekspansiv fi­ nanspolitikk. Det er vi glad for. Spørsmålet er da hva vi prioriterer. Vi i Senterpartiet er glad for at en skal priori­ tere opprusting og vedlikehold innenfor kommunesekto­ ren, opprusting, vedlikehold og forbedring innenfor kom­ munikasjoner, enten det er farleier, kaier, bane, vei eller telekommunikasjon -- helt sentrale investeringsobjekter. Jeg vil også fra vår side påpeke behovet for å ta ener­ gikrisen internasjonalt på alvor og derigjennom satse på energiforsyningen, fornybarenergien. Sjølsagt må ei an­ svarlig regjering også fokusere klart på arbeidsmarkeds­ tiltak for dem som nå daglig får beskjed om en vanskelig situasjon. Vi må også fokusere på den nødvendige omstillingen av næringslivet, som bl.a. vil kreve at vi går gjennom ram­ mebetingelsene for småbedriftene, slik at flere småbedrif­ ter kan komme opp og overta rollen til bedrifter som nå kommer i en situasjon der de vanskelig kan drive videre. Og vi er nødt til å ha en omstilling vekk fra den avhen­ gigheten som vi nå har av olje og gass, over til et mer all­ sidig næringsliv. Det må lønne seg med lange verdikjeder når det gjelder energi. Mye oppmerksomhet har vært omkring bankene og bankenes egenkapital. Det må være et pragmatisk syn på det, samtidig som vi i Senterpartiet er veldig tydelige på at dersom staten på ulike måter må gå inn i forhold til egenkapitalen i bankene, må også staten stelle seg slik at en kan være med på oppsida i bankenes situasjon når vi har overvunnet krisen. Til slutt: Den offentlige eierskapspolitikken er sentral. Det er sterkt å erfare at offentlig eide energiselskap i dag setter så store krav til egenkapitalavkastning at en ikke set­ ter i marsj helt opplagte investeringsprosjekter i utbygging av elvekraftverk, eksempelvis, som jeg har i mitt fylke, Buskerud. Det er et ansvar for dem som sitter i styrene i de offentlige selskapene, nå å tone ned sine krav til avkast­ ning, vise samfunnsansvar og investere, ikke minst innen­ for det som gjelder energi, som må være et opplagt fornuf­ tig tiltak. Det forventes at alle bidrar med sine muligheter. Noe annet ville være svært lite klokt i den situasjonen vi nå står oppe i. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Jan Tore Sanner (H) [14:01:32]: La meg starte med å si at jeg er enig med Lundteigen på ett punkt, og det gjel­ der frykten for et for sterkt lånefinansiert forbruk. Det er noe Høyre har advart mot lenge, og det er grunnen til at vi også har vært opptatt av sparestimulerende tiltak. Derimot er jeg litt forundret over at Lundteigen argu­ menterer så sterkt imot skattelettelser, særlig dem Høyre har foreslått for lave og vanlige lønnsinntekter. Et vanlig argument mot lavere skatt er jo at det bidrar til å øke sparin­ gen. Sånn sett burde jo det være et tiltak som Lundteigen ville kunne støtte. Dernest vil jeg utfordre Lundteigen i forbindelse med hans innlegg i finansdebatten, hvor han viste en viss for­ ståelse for de borgerlige partienes frykt for at økt skatt på formue og arv ville tappe bedriftene for egenkapital. Lundteigen pekte på noen måter man kunne dempe virk­ ningene av Regjeringens skatteøkninger på. Er det en hold­ ning som fortsatt ligger fast hos Senterpartiet, og vil man fortsatt jobbe for å dempe virkningene av de skadelige skatteøkningene Regjeringen har fått vedtatt? Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:02:39]: Jeg er glad for spørsmålet om personbeskatningen. Det er ganske opplagt at en rekke mennesker vil få lavere inntekter, og for dem er det mye som kan tale for at skattene bør settes ned. Samtidig har kanskje de som ikke rammes av finanskri­ sen, og som har høye, sikre inntekter, lavere bensinpriser og lavere renter, derigjennom større evne til å betale den skatteletten som Jan Tore Sanner her inviterer til. Jeg føl­ ger resonnementet til representanten Sanner -- han må ta konsekvensen. Når det så gjelder formuesskatt og arveavgift, står vi i Senterpartiet ved det vi sa i finansdebatten. Det vet jeg er et arbeid som finansministeren følger opp, og det skal sendes ut en forskrift om hvordan dette skal gjennomfø­ res i praksis. Som jeg var inne på da: Ett av grepene er hvilken kapitaliseringsfaktor som skal brukes. Situasjonen er annerledes. Det bør brukes en høyere rente enn det som er antydet tidligere. E i r i n F a l d e t hadde her gjeninntatt presidentplas­ sen. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Lars Sponheim (V) [14:04:18]: Det er på mange måter en veldig paradoksal situasjon Stortinget er i i dag, når vi behandler nysalderingen. På den ene siden har vi et slags stortingsmesterskap i hvem som forstod omfanget av krisen tidligst og kom med gode forslag. På den annen side behandler vi en nysaldering som forteller om et så fantas­ tisk år for Norge at det aldri har vært mulig å se maken. I forhold til det budsjettet vi vedtok for inneværende år, bruker vi omtrent ikke oljepenger i statsbudsjettet, fordi Fastlands­Norge går så fantastisk. Den myten vi lever med, at vi lever av olje og gass i dette landet, er på en måte slått temmelig i stykker av denne nysalderingen, som forteller om en fastlandsøkono­ mi som klarer å opprettholde hele vårt enorme velferdsni­ vå så å si alene. Så det er en gladhistorie, det er et eventyr om en fantastisk økonomi i 2008, samtidig som vi sitter her og diskuterer en krise som vi ser komme inn over oss, og som det blir en litt rar debatt om hvem som egentlig forstod størrelsen på først. Jeg tror kanskje at vi nå er mer tjent med en litt annen tilnærming til dette, i retning av at 18. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet 2008 1674 2008 det er en omfattende krise. Det er ingen av oss som har forstått dette omfanget så veldig raskt -- nær sagt heldig­ vis -- en kunne jo blitt svært depressiv hvis en ikke skulle få litt tid til å forstå omfanget av denne krisen. Landet opplever nå at det trengs en dugnad, og politi­ kere som samarbeider, heller enn å ha en sånn type debatt, tror jeg. Jeg vil gjerne prøve å bidra til det. Jeg vil ikke påberope meg at jeg har vært noen verdensmester i å spå omfanget av dette, men jeg har likevel lyst til å minne om at da jeg stod på denne talerstolen den dagen finansminis­ teren la fram statsbudsjettet, startet jeg med å si at så stor som usikkerheten er i norsk økonomi nå, tror jeg ingen av oss bør være for skråsikre på hva det er rett å gjøre, men være søkende til å finne gode løsninger, for her skjer det mye vi ikke helt klarer å fatte omfanget av. Jeg tror tiden etterpå har vist at det var et rimelig godt grunnlag for å si at usikkerheten var stor, og at ingen burde være veldig skråsikre på hva det var rett å gjøre. Jeg tror ingen har vært skråsikre hele tiden, heller. Ikke minst må jeg si at jeg tror Regjeringen selvsagt har vært usikker på omfanget av dette og blitt revet med av krise­ meldinger og økt tempoet i håndteringen. Det er i og for seg forståelig. På samme måte har opposisjonen på mange måter gjort akkurat det samme. En får nye nyheter og end­ rer posisjoner, fordi dette har et omfang og går i en fart som nesten var umulig helt å forstå. Jeg vil kort gi uttrykk for det som gjennom denne høs­ ten har vært mitt og Venstres syn. Utgangspunktet var, og det sa jeg allerede den dagen statsbudsjettet ble lagt fram, at vi er enig i stramheten i budsjettet. I hvert fall hadde vi ikke under så usikre omstendigheter noe grunnlag for å si at noe annet var rett. Jeg har hele tiden vært enig i at jobb nr. 1 -- jeg tror jeg har sagt jobbene nr. 1, 2 og 3 her fra talerstolen noen ganger -- er å ha så mye is i magen at vi er sikre på at renten går langt nok ned før en begynner å gjøre andre ting. Det har også Regjeringen gjort, og jeg har gitt støtte til Regjeringen på det hele veien. Jeg har ikke på noe tidspunkt gitt uttrykk for at det er behov for å be­ gynne å øse utgifter inn på statsbudsjettets utgiftsside før vi er sikre på at vi har funnet et rentenivå som stimulerer etterspørselen i økonomien på en god måte. Jeg har vært kritisk til Regjeringen gjennom hele høs­ ten på ett punkt. Jeg mener at etter hvert som man be­ gynte å få oversikt over omfanget av denne krisen, hadde det vært rett å ha løpende meldinger til Stortinget om nye prognoser og tall for arbeidsledighet og økonomisk vekst osv. Jeg forstår veldig godt at usikkerheten var stor, og at en åpenbart ville komme med feil tall, tall som ikke ville være riktige da heller, men jeg synes tross alt at en hadde kommet nærmere sannheten ved f.eks. å øke prognose­ ne for arbeidsledighet og redusere prognosene for vekst, i den retning alle så at det var i ferd med å gå. Det hadde kanskje også gitt en noe mer realistisk ramme rundt selve budsjettbehandlingen. Siden Stortinget har invitert oss til å bruke veldig god tid i dag, har jeg lyst til å bruke anledningen til å komme med noen refleksjoner jeg har gjort meg når jeg har fulgt med i debatten om alt rundt krisehåndtering og økonomisk politikk. Det som har slått meg -- jeg vil ikke bli misforstått når jeg reflekterer rundt dette -- er at det nesten uavhengig av politisk plassering er en veldig styringsoptimisme og tro på den økonomiske politikkens evne til så å si å løse alle problemer. Det er nå engang slik, jeg tror de fleste av oss har den erfaringen, at gode tider blir etterfulgt av dårlige tider, og så, heldigvis, gode tider igjen. Det er noe med at etter dag kommer natt, og, heldigvis, etter natt kommer dag igjen. Men det er mange som i dette løpet har vært opptatt av at bare vi gjør de rette tingene i den økonomis­ ke politikken, kan vi utligne slike ting som det. Det er litt skremmende, for jeg tror det kan skape en slags forvent­ ninger om hva en kan utrette gjennom den økonomiske po­ litikken, som jeg tror kan være farlig. Og da gir jeg ikke uttrykk for at en ikke skal gjøre mye, og hva en kan, for mye kan en gjøre, men en kan ikke gjøre alt. Det kommer til å bli betydelig økende arbeidsledighet i Norge, og det finnes ikke virkemidler til å gjøre noe med det. Det ligger utenfor politikkens rekkevidde, og det må vi erkjenne og snakke sant om. Det er først når den realiteten ligger på bordet, at vi kan enes om å gjøre mye fornuftig, som vil kunne bidra til å utjamne og redusere. Jeg mener at enhver som mister jobben sin, er i en for­ tvilet situasjon og krever samfunnets oppmerksomhet, og det er nødvendig at vi gjør hva vi kan for å unngå at folk kommer i den situasjonen. Men vi må snakke sant om at vi i denne situasjonen ikke klarer å hindre at mange kom­ mer til å miste jobben sin. Det har ikke minst med eksport­ industrien å gjøre, som har markeder langt utenfor rekke­ vidden av noe vi kan finne på i norsk politikk, og det er en realitet. Mye kan vi gjøre, alt kan vi ikke gjøre. Der­ for har jeg lyst til å gi uttrykk for at jeg synes at mye av debatten er preget av en veldig styringsoptimisme rundt økonomifaget og den økonomiske politikkens mulighet til å løse alle problemer i en slik situasjon. Så har jeg lyst til å komme med noen få refleksjoner om hva som nå bør skje framover, mer enn kanskje å vi­ dereføre denne debatten om hva man burde ha gjort de siste dagene og ukene etter hvert som en har tatt inn over seg alle nyhetene. For det jeg tror er et poeng å komme i gang med, er å se om vi har de rette instrumentene til å håndtere f.eks. finansnæringen i skiftende tider. Det er jo helt åpenbart at bankene har vært veldig ivrige etter å låne ut, og har veldig lyst til å låne ut veldig mye i gode tider -- kanskje altfor mye, og så overreagerer de, motsatt vei, i dårlige tider. Det er grunn til å finne ut om vi har et regelverk og innebygde stabilisatorer i regelverket som er gode nok til å håndtere dette. Jeg vil ikke påberope meg at jeg klarer å følge så veldig mye med i hva som skjer i andre land, men jeg har med interesse stoppet litt opp og sett på det som skjer i Spania. Dit skal for øvrig finansko­ miteen på en interessant reise om få uker, bl.a. for å se på disse forholdene. Spania er i en situasjon hvor de åpenbart har et mer turbulent eiendomsmarked, fall i boligpriser og den type problemer, enn kanskje noe annet land i Europa. Samtidig ser det ut til at Spania har et bankvesen som er veldig solid og står seg godt i møte med denne veldige tur­ bulensen. Spanske banker har, etter hva jeg forstår, et litt annet regelverk og har innebygd noen stabilisatorer som gjør at når det gjelder egenkapitalkrav, krav til avsetninger, 18. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet 2008 1675 2008 krav til å håndtere vanskelige tider, er en noe mer fleksi­ bel, og som kanskje også gjør at en i motsatt fall, i veldig gode tider, da kan bremse ned for å unngå å gå for langt. Det skal bli interessant å se nærmere på hvordan det fun­ gerer, men sett fra Norge nå ser det ut som om bl.a. Spania har et regelverk som ser ut til å fungere veldig godt med hensyn til å håndtere bankene i en vanskelig tid, og det er verdt å studere nærmere. Jeg tror for øvrig at en har behov for å se også på andre sider av hvordan den økonomiske politikken styres, se på om det er andre instrumenter som trengs for å kunne sikre enda flere stabilisatorer på andre sider enn finansnæringen også i økonomien. Det er tid for å lære mer i stedet for å være skråsikker. Så skal jeg ikke si så veldig mye om forventninger til denne såkalte krisepakken, som i mitt hode kanskje like mye er den første revidering av budsjettet. Det sier jo noe om at vi står foran et spesielt år, hvor budsjettet allere­ de samme måneden som budsjettet begynner å virke, skal revideres. For det er jo det det er snakk om i den såkalte krisepakken. Det er jo snakk om å endre budsjettet i ret­ ning av å lage et mer ekspansivt budsjett enn det en har vedtatt de siste dagene her i Stortinget. Jeg håper også at finansministeren sørger for at vi, så langt som Finansde­ partementet er i stand til, får oppdaterte prognoser for for­ ventninger når vi får et nytt dokument til Stortinget. For det er jo et paradoks at vi fortsatt står med nasjonalbud­ sjettets tall for forventninger om arbeidsledighet og vekst, som er de offisielle tallene til Stortinget, og alle vet at de er langt fra den virkeligheten vi går imot. Det er mye debatt om innholdet i en slik krisepakke. Jeg tror at for den økonomiske politikkens del er nok stør­ relsen på en slik pakke, graden av økt ekspansivitet, det mest interessante. Jeg tror kanskje at i tillegg til en øko­ nomisk krise vil nå også mange rundt omkring i Norge kunne komme til å oppleve en aldri så liten forventnings­ krise. For Regjeringen har lagt ut på et ganske friskt løp når de har invitert hele Norge til å komme på gode ideer til hva man skal bruke penger til. Jeg leste for moro skyld oppslag i Bergens Tidende, fra mitt eget fylke Hordaland, i en tre dagers tid, om hvil­ ke byggeprosjekter man nå regnet med å få penger til å gjennomføre, og summerte det fort opp til størrelsesorde­ nen 10--12 milliarder kr. Hordaland er i økonomisk for­ stand, i de fleste økonomiske størrelser, stort sett 10 pst. av Norge. Det betyr at kommunesektoren fort spiller inn til sentrale myndigheter et ønske om penger i størrelses­ ordenen 100--120 milliarder kr, som de tilsynelatende tar som en selvfølge at de i disse tider skal få. Så kommer da alt staten og etatene måtte finne på når det gjelder veier og jernbane, og statlig sektor når det gjelder bygg osv. Jeg vil gjette på at hvis vi summerer opp alt dette -- og merke­ lig nok synes det å være en slags stemning der det er helt åpenbart at man nå får disse pengene -- står vi fort foran en forventningskrise som også skal håndteres. For det er helt åpenbart at det ikke er rom for sånne størrelser, selv om en skal ha et mer ekspansivt budsjett. LO går veldig langt, synes jeg, ved å snakke om 30 milliarder kr. Jeg må ærlig talt si at jeg er så nøktern med penger at jeg synes NHO gikk langt da de snakket om 17 milliarder kr. Jeg har vanskelig for å tenke meg at det er forsvarlig i en sånn sammenheng å komme opp med de størrelser som det skapes en viss forventning om. Ikke minst skal det være et lønnsoppgjør til våren. Det blir gan­ ske avgjørende for hvor ekspansiv en sånn pakke kan være før lønnsoppgjøret. Jeg tror finansministeren kunne gjøre klokt i, avhen­ gig av hvilke avtaler hun er i stand til gjøre med partene i arbeidslivet, kanskje å velge å dosere de endringer i bud­ sjettet som er nødvendig også til andre reviderte behand­ ling, som skal være etter vårens lønnsoppgjør, for å være sikker på at en har hånd om den store ramme for hva det er forsvarlig å gjøre og få til. Når det gjelder hva en gjør på statsbudsjettets utgifts­ side for å stimulere og lage nye markeder for aktivitet, og dermed nye jobber, tror jeg kanskje ikke det er grunnlag for de største diskusjonene. Jeg tror at det man kommer opp med av fornuftige prosjekter, enten det er skolebygg, oppussing, samferdsel -- hva det nå er -- stort sett vil være fornuftige prosjekter. Den begrensende faktoren vil være å kunne planlegge og ha prosjektene klare til å sette i gang aktivitet. Det er vel der utfordringen vil bli lik for oss alle. Jeg har også en forventing om at bedriftene, og ikke minst den eksportrettede industrien, får en spesiell opp­ merksomhet. For de fleste av dem kan ikke få nye mar­ keder på statsbudsjettets utgiftsside. De er nødt til å leve med lavere inntekter og et kostnadsnivå som er slik at de kanskje trenger hjelp gjennom statsbudsjettets såkalte kri­ sepakke for å få lettelser. Det er i en sånn sammenheng jeg mener at skattelette må være aktuelt å vurdere, fordi det kan lette kostnadssituasjonen for bedrifter i en situa­ sjon hvor mange åpenbart vil ha stor svikt i inntekter. Det vil fort kunne handle om evnen til å ta vare på folk -- og beholde folk -- på en skikkelig måte. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Alf E. Jakobsen (A) [14:18:40]: Uten å skryte for mye av representanten Sponheim synes jeg han ofte -- men ikke alltid -- har mye fornuftig å si. Ikke minst ser vi det i den utfordrende situasjonen som landet nå er i. Han hadde noen gode anslag også fra talerstolen i dag. Det stunder nå fram mot et valg, og de mulige regje­ ringskonstellasjonene på borgerlig side er, for å si det for­ siktig, veldig uklare. Når vi nå har en salderingsdebatt der vi ser at Fremskrittspartiet både plusser på over 21 milliar­ der kr og, etter egne utsagn i salderingsdebatten i fjor, vil radbrekke dagens økonomiske system og vrake det meste, hvilke tanker gjør Venstre­lederen seg dersom Fremskritts­ partiet, mot formodning, skulle komme i posisjon, mest sannsynlig ved hjelp av Høyre -- hvis det skulle gå den veien? Lars Sponheim (V) [14:19:39]: Jeg forstår at posi­ sjonen gjerne vil ha gleden av dakapo på alle mine vold­ somme angrep på Fremskrittspartiet i ulike sammenhenger gjennom det siste året når det gjelder politikk, og innhol­ det i politikk. Jeg tror ikke jeg i og for seg vil være mil­ dere stemt overfor den realiteten, for det jeg har sagt om 18. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet 2008 1676 2008 dette, ligger fast, men jeg har lyst til å si at i møte med disse utfordringene, det som har skjedd nå, og det som åpenbart kommer til å bli situasjonen til neste år, kom­ mer jeg og Venstre til å være veldig nøkterne med bruk av penger. Vi tøyser ikke med penger i Venstre, for å si det sånn. Jeg må si at jeg rister på hodet over alle som tøy­ ser med penger, og kan selvsagt ikke ta ansvar med dem som åpenbart bruker for mye penger, på en måte som etter mitt skjønn kommer til å skade viktige størrelser i økono­ mien, bedrifter og balansen mellom de ulike størrelsene i økonomien. Heikki Holmås (SV) [14:20:54]: Lars Sponheim går veldig langt i å si, og gjør det også helt klart og helt åpent, at han i all hovedsak deler Regjeringens innfallsvinkel til rekkefølge og måten vi bør håndtere dette på. Det synes jeg er all right. Det er all right å gi uttrykk for respekt for at man mener det samme. Det er i hvert fall all right å konsta­ tere at vi mener omtrent det samme om hvordan dette skal gjøres. Det gjør jo også at det er all right å jobbe videre. Sponheim tar opp dette med styringstro. Han sier at det er en overdreven tro fra alle partier når det gjelder mu­ ligheten for å styre dette, samtidig som han selv tar opp at man kanskje bør styre på en annen måte i forhold til hvordan markedene bør reguleres, altså bankvesenet. Jeg er helt enig i at det er en av de tingene som det er nødvendig å gå ordentlig inn i for å unngå at vi havner i en lignende krise senere. Men la meg stille et spørsmål: Er Sponheim overrasket over hvor ustabil og hvor uregjerlig den måten vi har organisert kapitalismen på i verden, nå har vært? Lars Sponheim (V) [14:22:04]: Ja, jeg er det, og jeg er skremt over hvordan disse enorme, raske endringene kan skje, og hvor mye menneskelig psykologi gjør at disse tingene forsterkes, og at det er mulig å gå så langt. Det er ikke noe problem å se på det som skjer, og riste på hodet over hvordan svært siviliserte land har kunnet latt det vokse opp hele banksystemer utenfor all regulering og utenfor lovens rekkevidde. Så her er det mye. Det er en jungel det er behov for å rydde opp i -- helt åpenbart -- og det ser alle i den krisen. Det betyr ikke at jeg tar noe oppgjør med kapitalismen og markedsøkonomien. Jeg har fortsatt veldig stor tro på kreftene som ligger i å bruke den. Men den må styres, og den må rammes inn, og den må hjelpes til å fungere -- og jeg tror vi kanskje må hjelpe den enda mer til å kunne levere alt det gode den kan. Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:23:05]: Jeg synes det var et reflektert innlegg som Venstres leder holdt. Mitt spørsmål går på prisen på kapital -- altså rentepo­ litikken. Tidligere i høst sa Lars Sponheim at det var Ven­ stres linje at en skulle ha en lavest mulig rente. Etter Sen­ terpartiets vurdering er det en altfor grov uttalelse. Den tar for lite inn over seg den historiske erfaringa at dersom en gjør kapitalen nærmest gratis, fører det til en atferd som går inn under den karakteristikken som Venstres leder nå brukte, nemlig å tulle med penger. Er Venstre enig i Senterpartiets syn om at vi i den nå­ værende situasjonen har tatt et fast grep, og at det skal en spesiell kritisk situasjon til før en er nødt til i Norge å gå inn på en rentepolitikk hvor det skal lønne seg å låne penger? Lars Sponheim (V) [14:24:20]: Jeg har vært opptatt av spørsmålet om hva som er det naturlige rentenivået over tid, helt siden jeg litt etter Lundteigen var student i landbruksøkonomi på Landbrukshøgskolen for mange år siden. Jeg skrev bl.a. en hovedfagsoppgave der jeg prøvde å berøre disse problemstillingene. Det jeg har klart å finne ut, var at vi over tid ville sta­ bilisere oss med en realrente etter skatt på 1--2--3 pst. -- i det omfanget der. Det tror jeg er et fornuftig nivå. Hvis jeg har sagt lavest mulig rente, mener jeg vel egentlig at en til enhver tid raskest mulig bør komme inn mot et slikt nivå. Det tror jeg er fornuftig. Det er vel omtrent, etter hva jeg forstår, også dit sentralbanksjefen nå sikter med de vedtakene som ble gjort i går. Så får vi holde på de gode dyder om at vi må tilbake til «å sette tæring etter næring», «arbeid er alltid viktig» -- og alt dette som jeg er sikker på representanten Lundteigen og jeg kan være enige om. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Statsråd Kristin Halvorsen [14:25:53]: Jeg er enig med representanten Sponheim i at dette er en ganske ab­ surd situasjon, fordi man gjør opp status for 2008, som har vært et jubelår i rekken av flere jubelår. Når man holder opp den statusen mot Norges Banks hovedstyres begrun­ nelse for rentenedsettelsen i går, sier det noe om hvor kraf­ tig skifte det er i verdensøkonomien, og hvor stor betyd­ ning det skiftet har for oss. Vi visste at vi skulle ut av en eventyrlig høykonjunktur som vi må 50 år tilbake i tid for å finne maken til, og til mye lavere vekst. Vi hadde håpet at vi skulle kunne gå inn for en myk landing, men nå vet vi at det blir en mye hardere og tøffere utfordring enn det vi visste og trodde for bare uker og måneder siden. Jeg er glad for at finanskomiteen og Stortinget er inn­ forstått med at jeg bruker taletiden i dette innlegget, fordi jeg har lyst til å legge fram status for arbeidet med finans­ krisen for Stortinget før jul. Jeg kommer ikke til å varsle nye tiltak i dag, men jeg vil gjerne invitere opposisjonen til å komme med sine vurderinger og sine synspunkter og eventuelle bekymringer for hva vi skal være ekstra opp­ merksomme på i den videre håndteringen av finanskrisen, for 2009 kommer til å bli et krevende år. Det er ikke ett tiltak eller én pakke der vi kan si at nå foreslår vi det, og så går det over. Det kommer til å være et krevende år som kommer til å kreve flere tiltak, nye håndteringer og høy beredskap. Jeg er jo veldig glad så langt for at vi har hatt et godt samarbeid med Stortinget. Det ble lagt merke til at vi kom så raskt med den første pakken til bankene, at Stortinget var så raskt til å håndtere den. Det gir tillit i markedet. Det er veldig mye av det krisehåndteringen nå dreier seg om, nemlig å gjøre så godt man kan for å etablere tillit. 18. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet 2008 1677 2008 For det er ikke penger vi mangler, det er tilliten som vi i stor grad mangler. Vi kan gjøre noe i Norge, men vi er jo også helt avhengig av hva slags tillit som nå etableres til det veldig mange land gjør, når det gjelder finanskrisen. Hvis jeg kan tillate meg å komme med en liten appell fra alle dem som er aktører i diskusjonen om finanskrisen, er det nettopp å ha det for øye at man bidrar i en debatt som dreier seg om å skape tillit, eller øke mistilliten. Det er den alvorligste økonomiske tilbakegangen vi har hatt siden annen verdenskrig, som nå rir verden. Det er ikke riktig å bruke den betegnelsen på situasjonen i Norge så langt, men vi rammes selvfølgelig også av den krisen som er internasjonalt. Vi kan gjøre mye, men vi kan ikke tro at vi kan oppveie virkningene av et tilbakeslag som er veldig alvorlig i den internasjonale økonomien. Det er en situasjon gjennom flere år med sterk og til dels lånefinansiert oppgang som har bygd opp ubalanser i økonomien i veldig mange land. Det er svakt regulerte finansmarkeder, utvikling av nye finansielle instrumenter, undervurdering av risiko i finansielle markeder og avløn­ ning av ledere i en del av disse institusjonene som har gjort at de har hatt et meget kortsiktig og spekulativt perspektiv på det de har holdt på med. Alt dette er med på å forkla­ re årsakene til den krisen vi har kommet opp i. I en stadig mer globalisert økonomi har man ikke balansert med til­ svarende internasjonale reguleringer av markedene. Det er på den bakgrunn vi må forstå professor og nobelprisvinner i økonomi Stiglitz' ord om at fallet for Wall Street er for markedsfundamentalismen hva fallet av Berlinmuren var for kommunismen. Det forteller verden at kapitalisme og markedsøkonomi uten tilstrekkelig regulering fra myndig­ hetenes side og riktig regulering fra myndighetenes side gir ustabilitet. Det siste året har det vært klart at veksten er på vei ned både internasjonalt og i Norge. De økonomiske utsiktene ble kraftig forverret da uroen i finansmarkedene slo over til å bli en alvorlig krise i september i år. I en rekke land har nedgangen i prisene på bolig og andre formuesobjek­ ter gitt behov for å redusere gjelden både i finansinstitu­ sjoner og i husholdningene. Usikkerhet om størrelsen på og fordelingen av tap har ført til tillitssvikt i internasjo­ nale finansmarkeder og til høye risikopåslag i penge­ og kredittmarkedene. Tilgang på finansiering for banker og andre private aktører har blitt vanskeligere. Veksten i internasjonal økonomi avtar nå veldig raskt, og raskere enn OECD, IMF og andre regnet med bare for noen få måneder siden. Både OECD og IMF la i november fram nye prognoser for utviklingen i verdensøkonomien, der den økonomiske aktiviteten i OECD­området nå an­ slås å falle i 2009. Veksten ventes å ta seg opp igjen i 2010, men usikkerheten er veldig stor, og konjunkturtilbakesla­ get kan bli dypere og mer langvarig enn det som nå anslås. Ifølge IMF, altså Det internasjonale pengefondet, er gjer­ ne lavkonjunkturer som følger finansielle kriser, dypere og mer langvarige enn andre lavkonjunkturer. Den svake økonomiske veksten i industrilandene gjør nå også at de som lenge så ut til å ha høy økonomisk vekst fortsatt, nemlig de framvoksende økonomiene, særlig i Kina, men også i India, har avtakende vekst. I takt med at bruttonasjonalproduktveksten avtar, har sysselsettingsveksten falt, og i enkelte land har arbeids­ løsheten begynt å stige. Særlig i USA har arbeidsløsheten vokst veldig raskt, men arbeidsmarkedet har også svekket seg i euroområdet og i Japan. I en rekke land har myndighetene iverksatt eller lan­ sert planer om omfattende tiltak for å motvirke de nega­ tive konsekvensene finanskrisen har for den økonomiske utviklingen. Den raske spredningen av problemene globalt har un­ derstreket behovet for samarbeid og for at tiltak i en del tilfeller bør være koordinerte. På toppmøtet til G20­lan­ dene den 15. november ble det framholdt at for stor risi­ kotaking, mangelfulle reguleringer i enkeltland og sterke internasjonale smitteeffekter var blant årsakene til krisen. Det ble også enighet om å innlede en prosess med sikte på å styrke regelverk, tilsyn og internasjonalt samarbeid om nettopp disse problemene. IMF er gitt en nøkkelrol­ le i dette arbeidet. Det er veldig viktig også for Norge å være med i prosessene og spille inn forslag om hvordan man nettopp kan regulere på fornuftig vis, slik at lignende finanskriser ikke kan skje igjen. En rekke sentralbanker har tilført ekstra likviditet, og myndigheter har gått inn og reddet finansinstitusjoner for å sikre videre drift. Sentralbankene har utvidet løpetiden for lån til bankene, lempet på kravene til sikkerhetsstillelse og økt mottakergruppen for sentralbanklån. De store sentral­ bankene har også iverksatt samordnede tiltak for å tilføre likviditet, og det har vært koordinerte rentenedsettelser. Flere land har etablert ulike former for stabiliserings­ politiske programmer overfor banksystemet. Det er inn­ ført midlertidige garantiprogram der staten, innenfor gitte rammer, garanterer for nye banklån eller nye lån mellom bankene. Det er også opprettet ordninger for tilførsel av kapital til banker. Det legges vekt på at bankene skal betale for garantier som staten stiller, og det kan også settes be­ grensninger -- det er gjort i stor grad -- for utlånsvekst, for lederlønninger og styrehonorarer og for utbyttepolitikken for de bankene som deltar. Interessen for å delta varierer betydelig mellom banker og mellom land. Styringsrentene er blitt kuttet kraftig både i industriland og i framvoksende økonomier, til historisk lave nivåer i flere land. Senest på tirsdag i denne uka senket den ame­ rikanske sentralbanken styringsrenten til nær null. Renten har aldri vært så lav i USA tidligere. Også sentralbankene i bl.a. euroområdet, Sverige og Storbritannia har senket renten kraftig de siste ukene, til et nivå på mellom 2 pst. og 2,5 pst. De siste månedene har myndighetene i flere land an­ nonsert at de vil dempe utslagene av finanskrisen også gjennom ulike former for finanspolitiske tiltak, altså til­ tak over statsbudsjettet, og en mer ekspansiv politikk. Men det er ikke riktig at de fleste land har vedtatt nye pakker. Jeg skal komme litt tilbake til det. EUs stats­ og regje­ ringssjefer ble 12. desember enige om en plan for å ko­ ordinere finanspolitiske tiltak i EU, med et mål om til­ tak tilsvarende ca. 1,5 pst. av bruttonasjonalproduktene i EU­landene. Det er medlemslandene som hver for seg må foreslå og vedta nye budsjetter dersom planen skal følges 18. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet 2008 1678 2008 opp. Fellesskapsnivået skal bare stå for en begrenset del av stimulansen, 30 av 200 milliarder euro. Det er forelø­ pig vanskelig å gi en presis beskrivelse av størrelsen og innretning på flere av de pakkene som så langt er fore­ slått i EU. Noen pakker kan strekke seg over flere år. De kan omfatte tidligere foreslåtte vedtak og ting som alle­ rede er omtalt. Samtidig strever vi med å få full oversikt over og informasjon om innholdet i enkelthetene. Derfor er det vanskelig å gjøre opp en fullstendig status. Men la meg ta eksempler fra noen land: Situasjonen i Sverige er langt mer alvorlig enn i Norge. De forventer en arbeidsløshet på det dobbelte av det nors­ ke nivået. Statsbudsjettet for 2009 er i Sverige ekspansivt. Det er en svekkelse av det strukturelle budsjettoverskud­ det på i underkant av 1 pst. av BNP fra 2008. Regjeringen annonserte 5. desember nye tiltak som skal ha en virkning på 0,3 pst. av BNP i 2009. Det er en konkret plan. Sverige er blant dem som har gjort klare vedtak. Storbritannia er også ett av de landene som har gjort konkrete vedtak. De la 24. november fram forslag til en finanspolitisk stimuleringspakke som svekker budsjettba­ lansen med ca. 1 prosentpoeng av BNP. Tiltakspakken er beregnet til å øke BNP med bare 0,5 pst. i 2009, fordi det viktigste tiltaket i Storbritannia er reduksjon i momsen. I Frankrike ble det annonsert nye forslag den 4. desem­ ber -- også en finanspolitisk pakke som vil stimulere øko­ nomien, men de hadde et nøytralt budsjett i bånn, slik at de ligger fremdeles med budsjettstimulanser som er under nivået på det norske statsbudsjettet for 2009. Det samme gjelder for Tyskland, som har annonsert en begrenset pakke. Men denne pakken betyr at Tyskland for 2009, samlet sett, kommer omtrent ut med en nøytral virkning i forhold til økonomien. Danske myndigheter har ikke lagt fram finanspolitiske tiltak. De har tvert imot sagt at de vil avvente den videre situasjonen, og ser for seg 2010 som det rette tidspunktet, men de har i bånn et forholdsvis ekspansivt budsjett. Så over til situasjonen i Norge. Også for Norge er det helt klart at det økonomiske bildet er svakere enn det som er lagt til grunn for 2009. Etter fem år med veldig kraftig vekst, som jeg var inne på -- jeg minner om at i 2007 var veksten på over 6 pst. -- vet vi nå at den blir svært lav for 2009. I nasjonalbudsjettet -- og arbeidet med nasjonalbud­ sjettet ble avsluttet den 26. september -- ble det anslått at BNP for Fastlands­Norge vil øke med knapt 2 pst. fra 2008 til 2009. Men dette var etter Lehman Brothers, vi visste at usikkerheten var veldig stor, og det står nøye beskre­ vet også i nasjonalbudsjettet at veksten kunne bli vesentlig lavere enn det vi la til grunn på dette tidspunktet. Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at veksten i fast­ landsøkonomien har avtatt klart så langt i år. BNP for Fastlands­Norge økte med 0,2 pst. fra 2. til 3. kvartal i år, og tilgjengelig informasjon tyder på ytterligere svek­ kelse i 4. kvartal. Vi ser av såkalte stemningsindikatorer både når det gjelder bedrifter og personer, at forventnin­ gene til neste år er pessimistiske nesten over hele fjøla. Vi ser også at tradisjonell eksportindustri strever med et verdensmarked som etterspør mindre. Nedgangen i sam­ let industriproduksjon dempes imidlertid av fortsatt øken­ de aktivitet i de delene av næringene som leverer til petroleumsindustrien. Veksten i sysselsettingen ser ut til å ha stoppet opp ut­ over høsten, mens ledigheten, målt ved Statstisk sentralby­ rås arbeidskraftundersøkelse, har holdt seg stabil på rundt 2,5 pst. av arbeidsstyrken. Vi har imidlertid i dag fått nye tall på registrerte ledige fra Nav, som viser en betydelig økning i ledigheten. På ett år har den registrerte arbeids­ løsheten nå økt med over 11 000 personer, og nivået lig­ ger nå på vel 50 000 personer. Det er særlig personer med bakgrunn fra bygg og anlegg og industrien som nå melder seg ledige. Tilgangen på ledige stillinger ser vi også er på vei ned ved arbeidskontorene. Hva må så gjøres for å bedre denne situasjonen? La meg først ta utgangspunkt i at Norge er bedre stilt enn de fleste land. Det er ikke bare fordi vi har penger på bok og ikke trenger å bekymre oss om budsjettunderskudd i forhold til de tiltakene vi mener er fornuftige å gjøre. Det må jo en del andre land faktisk skjele til. Men det er jo også fordi vi har valgt en velferdsstat som gjør at de fleste mennesker i Norge ikke er utsatt direkte i forhold til sin egen velferd for de kraftige svingningene i markedene som vi nå ser, og den kraftige nedgangen på børsene. Det er folks spare­ penger som de hadde tenkt å bruke til ungenes utdanning og skolepenger, som går tapt for mange amerikanske bor­ gere, det er helseforsikringene som er plassert i aksjefond eller knyttet til jobben som fordamper for mange, med den usikkerheten som det betyr, det er kanskje pensjone­ ne som er utsatt. I Norge har vi gratis helsevesen betalt over skatteseddelen. Vi har gratis utdanningssystem betalt over skatteseddelen. Vi har en folketrygd som vi har be­ talt over skatteseddelen. Det er en del av vår beredskap mot så sterke fall som vi nå ser i markedene. Det gjør at markedskreftene herjer mindre med oss enn de gjør med mange andre lands innbyggere. At vi har statsbanker, at vi har stort statlig eierskap i mange norske bedrifter og en stor andel av Oslo Børs, har også betydning for hvordan vi nå kan stabilisere situasjonen. Det viktigste nå -- og det har det vært en god stund -- er å få penge­ og kredittmarkedene til å fungere normalt. Det er finansmarkedet og finansinstitusjonene som skal legge til rette for at foretak og husholdninger kan spare, låne og overføre midler på en effektiv og trygg måte. Det er mar­ kedsøkonomiens infrastruktur vi her snakker om. Bankene formidler sparekapital til investeringer og bidrar til at ak­ tiviteter som er lønnsomme etter vanlig kredittvurdering, kan gjennomføres. Det sier seg selv at dersom tilgang til betalingsformidling og kreditt blir forstyrret, har det store konsekvenser for hele samfunnet. Det finansielle systemet i Norge og andre land har blitt utsatt for usedvanlig store forstyrrelser de siste månedene. Finanskrisen har ført til at risikopåslagene i penge­ og kre­ dittmarkedene har økt, og dette gjør at bankenes og annet næringslivs innlån blir dyrere. Samtidig har det blitt van­ skeligere å få lån. Mange finansinstitusjoner og hushold­ ninger har lidd tap og trenger å redusere gjelden sin for å tilpasse den til lavere formuesverdier, og til at risikoen ved lån nå framstår som større. Den 12. oktober presenterte Norges Bank og Regjerin­ 18. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet 2008 1679 2008 gen tiltak for å bedre bankenes likviditet og finansierings­ muligheter, den såkalte bankpakken. Norges Bank lan­ serte F­lån, eller fastrentelån, med to års løpetid spesielt rettet inn mot de små bankene. Stortinget vedtok pakken den 24. oktober. Regjeringens foreslåtte bytteordning har virket. Bankene har nå begynt å låne disse statspapirene i bytte mot obligasjoner med fortrinnsrett. Bankene kan bruke statspapirene som sikkerhet for lån, eller de kan selge dem i markedet. Dette ligner på et lån mot sikkerhet. Men bankene låner ikke penger, de bytter til seg statspa­ pirer, og dermed låner de egentlig sikkerhet og likviditet. Dersom bankene selger de statspapirene de får låne, blir virkningen for dem ganske lik virkningen av å få lån fra staten. Men papirene må selges i et marked, og da hentes likviditeten i markedet. Rammen for slike bytter for 2008 og 2009 har Stor­ tinget vedtatt satt til 350 milliarder kr, og løpetiden er tre år. Helt siden denne ordningen ble foreslått, har Finans­ departementet arbeidet med endringer i vilkårene for byt­ teordningen, slik at flere banker skal kunne delta. Det er i tråd med de signalene som ble gitt av finanskomiteen i innstillingen om pakken. La meg nevne noen endringer som er gjennomført: 1. I proposisjonen ble det nevnt at vi ville vurdere om ordningen skulle utvides, slik at obligasjonene med fortrinnsrett også kunne ha basis i næringslån og kommunelån, i tillegg til boliglån. I de vurderinge­ ne er det konkludert, og vi har gjennomført en slik utvidelse. 2. Det har vært ønske om at bankene også skulle kunne delta gjennom sine kredittforetak. En slik endring er gjennomført. Det står bl.a. omtalt i nysalderingen. 3. Ordningen har fått et nytt spor, der staten frafaller kra­ vet om sikkerhetspåfylling i løpetiden til bytteavta­ lene under visse forutsetninger. 4. Det er også presisert at bankene kan benytte obli­ gasjoner utstedt i visse valutaer når disse har sitt grunnlag i lån med sikkerhet i norske boliger og næringseiendom. 5. Det har vært usikkerhet knyttet til tolkningen av regel­ verket for store engasjementer i forhold til obligasjo­ ner med fortrinnsrett. Det problemet er nå avklart. Det betyr at flere banker kan bruke ordningen. Det er nå gjennomført fire auksjoner i bytteordningen, som har tilført bankene til sammen 42 milliarder kr. Ren­ ten har vært mellom 4,70 pst. og 5,86 pst. Så langt har så å si hele volumet gått til bytter med de lengste løpetidene. Detaljer om enkeltbankenes deltakelse er forretnings­ hemmeligheter. De offentliggjøres ikke, men det er til nå undertegnet rammeavtaler med sju banker under denne ordningen. I tillegg er det tildelt til sammen 12 milliar­ der kr i lange F­lån fra Norges Bank til i alt 89 banker. Bare noen ganske få tok maksimumsbeløpet på 1 milliard kr. Tiltakene i bankpakken synes å ha hatt effekt. Penge­ markedsrenten er redusert, og påslagene utover forventet styringsrente er kommet ned. Det henger selvsagt sammen med de tiltakene som er gjort internasjonalt, og det hen­ ger sammen med disse tiltakene. Det er vanskelig å tallfes­ te hvordan den isolerte virkningen av vår pakke har vært, men vi kan observere at flyten i dette markedet er bedre enn før. Vi har nå lagt kalenderen for hvordan auksjonene skal gjennomføres første halvår i 2009, og volumene vil bli til­ passet etterspørselen fra bankene. Vi har mye å gå på, for vi har vide fullmakter fra Stortinget. Det er grunn til å tro at denne ordningen vil være viktig for finansieringen av bankene framover. I tillegg til selve bankpakken har Regjeringen bidratt ekstra til finansiering av næringslivet og kommunene på flere måter. Vi har økt egenkapitalen til Kommunalbanken, og vi har gitt økte rammer til GIEK og Innovasjon Norge, som har vært tema også tidligere i dag. Vi følger situasjonen i bankene nøye. Vi vet at nors­ ke banker har hatt tilfredsstillende resultater de tre første kvartalene i år. De har først og fremst merket den interna­ sjonale finanskrisen ved en kraftig økning i finansierings­ kostnader og tap på verdipapirer. Jeg er kjent med at en del banker nå sikter mot en høyere kjernekapitaldekning for å sikre tilgang til finansiering til akseptable vilkår. Der­ som bankene ikke får skaffet penger til akseptable vilkår, vil det også kunne føre til mer tilbakeholdenhet med å gi nye utlån. Det vil næringslivet og vanlige husholdninger i tilfelle merke. Derfor er det veldig viktig å følge med på det som nå er bankenes kredittpraksis. Kredittveksten i Norge er fortsatt relativt høy, men den er avtakende. Det er rimelig å anta at uroen i finansmar­ kedene og de endrede konjunktursituasjonene bidrar til at både etterspørselen etter og tilbudet av kreditt øker min­ dre enn tidligere. Husholdninger og bedrifter er blitt mer forsiktige i sine låneopptak, mens bankene strammer inn sin utlånspraksis. Norges Banks utlånsundersøkelse for 3. kvartal viser at bankene strammer inn i sin kredittpraksis overfor fore­ tak og husholdninger. Bankene begrunner i stor grad inn­ strammingene med vanskeligere makroøkonomiske utsik­ ter og med generelt lav risikovilje. Også bankenes egen finansieringssituasjon oppgis som en årsak til strammere kredittpraksis. Finansdepartementet har sammen med Norges Bank og Kredittilsynet høy beredskap når det gjelder bankenes li­ kviditet og muligheter for finansiering. Det er fremdeles stor uro i markedene, men Regjeringen har vært meget klar på å si at vi er beredt til å iverksette nødvendige tiltak for å sikre tilliten til det norske banksystemet. Under hele høsten har det vært viktig å ha nær kontakt med næringene og banknæringens organisasjoner, Spare­ bankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon. Jeg har også tatt direkte kontakt med en del banksjefer, rett og slett for å høre hvordan de vurderer virksomheten i sin egen bank. For det er mange historier ute og går om bedrifter som ikke får lån, og det er vanskelig å skille mel­ lom om de ikke får lån til dårlige prosjekter, som de ikke burde fått lån til, eller om de ikke får lån til gode prosjek­ ter, som de absolutt burde ha gjennomført. Jeg tror bildet er litt sammensatt. Sparebankene sier at de låner ut til gode kunder og til gode prosjekter. Andre banker sier at de nå begynner å få større problemer. Så jeg har igjen invitert 18. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet 2008 1680 2008 Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforen­ ingen -- vi har møttes mange ganger i løpet av høsten -- til møte hos meg for å få en så god oversikt over bankenes situasjon og utlånspraksis som mulig. Jeg ønsker å ha et best mulig grunnlag for å vurdere disse problemstillinge­ ne og eventuelt ytterligere tiltak som kan være nødvendige overfor finansnæringen. Dette er jo den typen tiltak som det ikke er mulig for meg å diskutere -- hva skal jeg si -- enkelthetene i offentlig, det er finanskomiteen veldig klar over, fordi det er sensitivt materiale og har betydning for markedssituasjonen. Men både Stortinget og finanskomi­ teen kan være oppmerksom på at vi selvsagt følger situa­ sjonen og de rapportene vi får, nøye, og at vi mener alvor med at vi er beredt til å gjøre de tiltak som er nødvendig for å sikre tilliten til det norske banksystemet. I hele høst har det vært viktig å fokusere på å gjøre det viktigste først i krisehåndtering, gjøre det riktige på de riktige tidspunktene og i riktige proporsjoner. Vi har hatt et veldig skarpt øye for at rentepolitikken, altså pen­ gepolitikken, også må ha rom for å virke. Det er det som er førstelinjeforsvaret i å bidra til stabilisering av produk­ sjon og sysselsetting. Og det virker. Den rentenedgangen vi fikk i går på 1,75 prosentpoeng, er den største på over 20 år. Det er et godt svar på dårlige nyheter, for det er jo med bakgrunn i enda mer negative oppfatninger av hvor­ dan verdensøkonomien vil utvikle seg -- og dermed også hvordan norsk økonomi vil utvikle seg -- at denne rente­ nedgangen kommer. Hvis vi skulle veksle den om, hvis ef­ fekten i forhold til hvordan det stimulerer norsk økonomi, skulle veksles om i økt oljepengebruk over statsbudsjettet, tilsvarer 1,75 prosentpoeng rentenedgang ca. 12 milliar­ der kr. Hvis vi legger til den prosentnedgangen som alle­ rede har vært i to omganger, har vi nå gjennom to måneder med pengepolitiske virkemidler og rentenedgang stimulert økonomien på den måten med nesten 20 milliarder kr. På toppen av det kommer den tiltakspakken som alle­ rede ligger i budsjettet for 2009, nemlig 14 nye oljemil­ liarder i forhold til hva vi har brukt i år. Så til sammen ligger det en ekstra stimulans fra 2008 til 2009 på nesten 35 milliarder kr. Det går selvsagt ikke an å si at vi har et de­ finert rom for rentenedgang, men det har betydning hvor ekspansiv politikk man fører, for hvor stort rom man har for en rentenedgang. Og vi har holdt igjen med å foreslå nye tiltak på statsbudsjettets utgiftsside, for å være sikre på at rentevirkemidlet kunne utnyttes fullt ut. Og det viste det seg i går at det gjør det. Da kan vi konsentrere oss om neste etappe, og det er finanspolitiske tiltak. Det er jo ikke slik at det budsjettet som ligger der, har gått ut på dato i den forstand at det er forslag som ligger i budsjettet som det er behov for å reversere, for vi visste at veksten i norsk økonomi kom til å bli betydelig lavere i 2009 enn den var i 2008, så det er mer i samme retning. Vi la ikke fram for Stortinget forslag om et nøytralt bud­ sjett, vi la fram forslag om et ekspansivt budsjett, med 14 nye oljemilliarder utover det vi nå må vurdere av tiltak. Jeg er veldig enig i mye av det Lars Sponheim sa om dette, for vi må ikke gi inntrykk av at vi kan bevilge oss ut av en situasjon med en negativ vekst i verdensmarkedet. Vi har vært plassert midt i smørøyet nå i de siste fem årene, da det har vært sterk etterspørsel etter norske varer og en voldsom vekst i eksportindustrien. Når den etterspørselen nesten faller bort -- eller i hvert fall reduseres kraftig -- er det klart at da vil mange i eksportnæringene merke det. Derfor må vi ha offensive tiltak over et bredt spekter, men også med betydelig fokusering på den mulige omstillin­ gen -- videreutdanning, etterutdanning, opplæring -- som mange i enkeltbransjer kan ønske å gå igjennom for å være klare til ny oppgang og forhåpentligvis også en grønnere vekst enn det vi har hatt i det senere. Vi har begynt arbeidet med denne pakken, og vi kom­ mer tilbake til Stortinget i månedsskiftet januar/februar med innholdet i den. Vi har hatt møte med Kontaktutval­ get mellom Regjeringen og partene i arbeidslivet. De har kommet med mange forslag. Opposisjonspartiene er selv­ følgelig også velkomne til å komme med sine forslag, og så må vi prøve å avstemme det vi nå mener er en god pakke for den situasjonen vi ser i januar, og som vi endelig konkluderer med i januar. Det vil bli lagt fram nye prognoser og nye anslag for statsbudsjettet for 2009 i forbindelse med en slik pakke, men jeg understreker igjen: Det er på meget usikkert grunnlag vi nå lager prognoser. Utfordringen for 2009 er ikke å lage prognosene, det er først og fremst å håndte­ re de problemene som kommer, så klokt og med så mye vett og forstand og så mye solidaritet -- tror jeg at jeg vil si til slutt -- som mulig, fordi denne krisen kommer ikke til å ramme det store flertallet av oss. Vi kommer til å ha reallønnsvekst, vi kommer til å ha fordel av rentenedgang. Det er de som nå føler usikkerhet for jobben sin, kanskje i kombinasjon med at de må flytte eller selge boligen sin, som er de som tar støyten, og det er derfor vi må si at 2009 må være et år i solidaritetens tegn. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Christian Tybring­Gjedde (FrP) [14:59:07]: Jeg tak­ ker statsråden for en rimelig balansert fremstilling av fi­ nanskrisens årsaker og også hva som foregår. Det var veldig deilig og befriende å høre en statsråd uten SV­ retorikk. Jeg tror faktisk også vi nærmer oss en konsensus for hva som er årsakene til finanskrisen. Jeg er enig i alt det statsråden sa -- oppblåste verdier, strukturelle produkter eller forundringspakker, kortsiktige gevinster, gal plasse­ ring av risiko og feilregulerte markeder. I tillegg vil jeg også legge til kunstig lav rente, som Greenspan kjørte i USA. Men jeg vil utfordre statsråden på om hun kan legge til enda en forklaringsfaktor, nemlig også politisk overprø­ ving av regulatorene, slik tilfellet var i USA, for å oppnå sosialpolitiske mål. Statsråd Kristin Halvorsen [15:00:00]: Det går ikke an å diskutere finanskrisen uten å benytte seg av SV­reto­ rikk, så den har jo nå spredd seg til mange leire. Når til og med representanten Tybring­Gjedde kan skrive under på professor Stiglitz' ord om at krisen på Wall Street er for markedsfundamentalismen som Berlinmurens fall var for 18. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet 2008 1681 2008 kommunismen, da er det nesten jul for meg. Det er helt opplagt, det ser alle, at en globalisert økonomi, en aggres­ siv kapitalisme uten riktige reguleringer, er en viktig grunn til at vi har kommet i denne krisen. Det er en stor interna­ sjonal debatt om hvordan vi skal klare å regulere marke­ dene mye mer fornuftig for å hindre denne typen bobler framover. Selv om det er mulig å finne en eller annen politisk føring på et eller annet tidspunkt langt tilbake i tid, kom­ mer ikke Fremskrittspartiet til å lykkes med at det er poli­ tisk styring som er årsaken til denne krisen. Det er mangel på politisk styring, og en utrolig naiv tro på at markedene regulerer seg selv, som er en viktig grunn til denne krisen. Jan Tore Sanner (H) [15:01:22]: La meg si at jeg var veldig spent på hvilken tone finansministeren ville gi i dag. Det er åpenbart at finansministeren har stått opp med godfoten. Jeg vil gi finansministeren kompliment for en nøktern og god analyse, og en inviterende holdning. Det avkrever respekt, og det er på den måten jeg mener at vi i fellesskap skal møte den store krisen vi nå står overfor. Jeg er glad for at finansministeren tar situasjonen i bankvesenet så alvorlig som hun gjør. I går kunne vi lese en ganske bekymringsfull analyse fra statsministeren i Dagens Næringsliv, hvor han sier at han er «redd for at lønnsomme bedrifter kan gå overende på grunn av at bankvesenet fortsatt ikke fungerer normalt». Det er en alvorlig analyse. Samtidig opplever vi at både LO og lederen av finanskomiteen nærmest avkrever at bankene nå må begynne å låne ut mer penger. Da er mitt spørsmål: Er finansministeren enig i den analysen som LO og Sandal gir uttrykk for, nemlig at nå må bankene begynne å låne ut penger? Eller er det slik at vi nå må se på virkemidler for å gjøre det mulig for bankene å låne ut mer penger? Statsråd Kristin Halvorsen [15:02:39]: Jeg har vel egentlig vært like nyansert, og begge beina er gode på meg, for å si det slik. Det trenger de jammen å være også i disse tider, for det er veldig krevende når endringer skjer så raskt. Jeg er godt fornøyd med de grepene vi har tatt så langt. Jeg mener vi har kommet i riktig tid, og med riktige tiltak på riktig tidspunkt. Men det er krevende, og det kommer til å være mange utfordringer i 2009 også. Jeg er veldig glad for at vi kan avslutte på Stortinget i den konstrukti­ ve tonen som også representanten Sanner nå tar. Vi kom­ mer sikkert til å være uenige om ting, men vi kommer til å trenge å samarbeide, det er helt sikkert. Når det gjelder bankenes utlån til bedriftene, tror jeg jeg vil si: Begge deler. Nå er det mange eksempler på prosjekter som ikke har fått finansiering. Det er ikke sik­ kert alle er lønnsomme prosjekter; det er vanskelig å vur­ dere ut fra hva som står i avisene. Men vi vet også at enkelte lønnsomme prosjekter ikke får finansiering. Bankene må klare balansegangen mellom å være soli­ de og samtidig ikke knyte så sterkt igjen overfor bedrif­ ter, særlig, at vi ikke får gjennomført nødvendige prosjek­ ter. Hans Olav Syversen (KrF) [15:04:09]: Jeg synes også det var en god redegjørelse finansministeren gav. Samtidig merker jeg jo at posisjonen nå har et sterkt behov for å si at budsjettet, slik det ble lagt fram, var nødvendig for å få renten ned. Da renten gikk ned så kraftig som den gjor­ de i går, er tiden kommet for å sette inn budsjettpolitiske tiltak. Jeg tror det er en litt haltende analyse -- at renten gikk ned med 1,75 pst. i går, er vel først og fremst et ut­ trykk for at situasjonen i verdensøkonomien og etter hvert situasjonen i norsk økonomi er slik at det overhodet ikke er noe press lenger. Det er en nedadgående trend som gir seg et slikt utslag. Er finansministeren enig eller uenig i en slik analyse? T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her overtatt presi­ dentplassen. Statsråd Kristin Halvorsen [15:05:08]: Jeg er ikke helt enig. Det er fordi det er vår plan at vi nå har hatt full fokusering på å få bankene til å fungere så godt som mulig. Der vet vi at vi må overvåke situasjonen nøyere framover også. Vi har lagt fram et ekspansivt budsjett -- vi hørte ikke på de rådene vi fikk om å legge fram et stramt budsjett, eller et nøytralt budsjett. Det er både pengepolitikken og finanspolitikken som nå må virke sammen for å begrense virkningene av denne krisen, begrense virkningene i for­ hold til arbeidsløsheten. Hvis vi hadde lagt fram en mer ekspansiv politikk på toppen av et allerede ekspansivt bud­ sjett, hadde vi brukt av det handlingsrommet man trenger for å få satt ned renten. Jeg kan ikke si krone for krone, eller hvor mye vi ville fortrengt, men det ville ha begren­ set det rommet. Det har vært viktig for oss at Norges Bank hadde mulighet til å følge etter i de rentereduksjoner vi har sett i andre land, med mye større problemer enn oss. Hvis rentedifferansen blir for stor, kan det ha betydelig negativ virkning, særlig for eksportindustrien på sikt. Akkurat nå er kronen svak, men det er ikke sikkert det fortsetter. Lars Sponheim (V) [15:06:29]: Jeg vil få bruke det siste møtet med finansministeren i dette året til på denne talerstol å ønske finansministeren et godt grønt år, og minne om at i alle de problemer vi står overfor, må 2009 først og fremst være et år som klarer å levere i det store København­møtet til høsten. Vi må holde oss på klima­ forliksbordet, vi må ikke glemme at det er en viktig jobb å gjøre. Vi må få Kyoto­mekanismene til å fungere i løpet av året, og ikke minst har vi lyktes i å få god omstilling hjemme. Der har finansministeren en mulighet allerede når budsjettet skal revideres. Venstre har satt et mål om at halvparten av tiltakene bør dra i en grønn retning. Det kan være enøktiltak, eller hva det måtte være. Det kan være et godt bidrag til at finansministeren, som også er bære­ kraftminister, allerede i januar måned sørger for at vi går i en god, grønn retning i 2009. Tar finansministeren utfordringen? Statsråd Kristin Halvorsen [15:07:28]: Absolutt! Denne finanskrisen og tidligere finanskriser har kanskje vært dramatiske mens de har stått på, men de har stort 18. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet 2008 1682 2008 sett gått over etter to, tre, fire år. Jeg tør ikke spå nøy­ aktig, men det vi helt sikkert vet, er at klimakrisen ikke går over. Den skal vi håndtere tiår på tiår framover. Det som skiller den fra finanskrisen, er jo at det går så lang tid fra tiltakene settes i gang -- enten de er gode eller dår­ lige -- til de får effekt. Det er det våre barn og barnebarn først og fremst vil spørre oss om. De vil ikke spørre oss om hvordan vi løste finanskrisen, men hvordan vi klarte å løse klimakrisen. Så vi har en klar målsetting: Vi skal ha tiltak som virker med tanke på arbeidsløsheten, men vi skal også ha tiltak som virker framover og er lønnsomme. Jeg håper det kan bli mange gode, grønne tiltak som kan virke raskt, for det vil avgjøre hvor effektivt vi kan klare å få en pakke for klimaproblemene også. Gjermund Hagesæter (FrP) [15:08:42]: Som finans­ ministeren var inne på, kom det nye ledigheitstal i dag som viser at ledigheita stig markant, og no har passert 50 000 ledige. Det som gir endå meir grunn til bekymring, er at ledigheitstala stig raskare og brattare enn det ein trudde på førehand, og det prognosane tilsa. Tala viser i dag noko anna enn det ein trudde i går. Så forstår eg for så vidt på finansministeren at 50 000 ledige er akseptabelt, med tanke på finanskrisa. Det er i alle fall førebels ikkje grunn til å setje i verk nokre nye fi­ nanspolitiske tiltak. Då er spørsmålet mitt: Kor høgt mei­ ner finansministeren ledigheita kan stige før det er heilt uakseptabelt? Er også 100 000 ledige akseptabelt? Eller er det uakseptabelt før ein kjem til det nivået? Statsråd Kristin Halvorsen [15:09:40]: Jeg synes en­ hver arbeidsløs burde være i den situasjon at han fikk til­ bud om noe annet å gjøre. Vi har hele tiden fokusert på å få arbeidsløsheten absolutt så lav som mulig. Jeg går der­ for ikke inn i noen diskusjon om hva som er akseptabelt eller ikke, for så lenge det finnes arbeidsledige, kommer jeg til å slåss mot arbeidsløsheten. Nå later representanten Hagesæter som om vi kan be­ vilge oss ut av all arbeidsløshet som vi kommer til å måtte slite med i 2009. Det kommer vi ikke til å klare. Men vi kan få til betydelige tiltak for å bekjempe ledighet. Det er det tiltakspakken vår handler om. Men vi må også være innstilt på større grad av omstilling, etterutdanning og muligheter for folk til å gå fra én type jobb og til en annen. Heldigvis har vi ikke ukritisk pøst på med oljemilliarder på toppen av en ekstrem høykonjunktur, slik som Fremskrittsparti­ et ville ha gjort. Det gjør at vi har et handlingsrom for å drive motkonjunkturpolitikk, og det er det vi gjør nå. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Jan Tore Sanner (H) [15:11:02]: Da professor Krug­ mann var innom Oslo i forbindelse med at han skulle motta Nobels minnepris i økonomi, fikk han spørsmål om han så noen lyspunkter i verdensøkonomien. Svaret hans, etter å ha tenkt seg litt om, var nei. Og så la han til at han hadde blitt mer pessimistisk i løpet av de siste ukene, fordi det stod verre til i både Kina, India og Brasil. Han trodde ikke at det kom til å snu før det ble en bedre balanse mellom egenkapital og gjeld. Med andre ord: For mange har lånt for mye over for lang tid, og finansinstitusjonene har stilt for dårlige krav om sikkerhet for de lånene som de har gitt. Den analysen tror jeg nok de fleste kan være enig i, selv om jeg må si at det var lite oppløftende at en mann med hans bakgrunn ikke så noen lyspunkter. Det stiller jo da enda større krav til oss som politikere når det gjelder å iverksette tiltak som kan bidra til at vi kan komme styrket ut av denne krisen, og at man kan tenne noen optimistiske lys. Det har jo også i forlengelsen av finanskrisen vært en debatt om regulering av markedet. Krugmann var også inne på det. Han sa vel at noe av problemet dels har vært gal regulering, men også at det i USA vokste frem et pa­ rallelt finanssystem som var større enn det regulerte -- et uregulert system. Høyre har aldri vært imot regulering -- tvert imot. Vi er tilhengere av at vi skal ha en sterk stat. Det betyr ikke det samme som at vi skal ha en stor stat. Vi er opptatt av at vi skal regulere markedet for å sikre konkurransen, for å sikre at markedet fungerer og for å sikre forbrukerne i markedet. Vi mener også at det er behov for en ny debatt om internasjonale spilleregler, for det er helt åpenbart at når markedet er liberalisert, og økonomien er liberalisert, bør også politikken følge etter. Jeg synes kanskje det er et paradoks at det eneste forum hvor politikken i dag følger etter, er EU. Og de som er mest tilhengere av at politik­ ken skal følge etter og spille en aktiv rolle, er de som er sterkest imot norsk EU­medlemskap. Jeg må også legge til at jeg er glad for at G20­møtet som ble holdt i Washington, understreket at markedsøko­ nomien og globaliseringen ikke er problemet, men en del av løsningen. Det ville vært en veldig alvorlig situasjon hvis vi nå, på toppen av en depresjon, også hadde fått mer proteksjonisme. Proteksjonismen ville veldig raskt kunne føre oss inn i ny depresjon og forsterke den krisen som nå rammer verdensøkonomien, og som rammer altfor mange mennesker ved at de mister jobben sin. Derfor vil jeg understreke at markedsøkonomien og globaliseringen er grunnleggende positiv. Den har bidratt til å løfte millio­ ner av mennesker ut av fattigdom. Men det er helt åpen­ bart at økonomien må reguleres for at markedet skal kunne fungere. Jeg skal ikke gå inn i historien og hvem som har sagt hva gjennom september, oktober, november, for jeg tror det imponerer svært få. Når vi vet at ting har endret seg så radikalt bare i løpet av få uker, tror jeg vi skal være litt mer ydmyke med tanke på den situasjonen. Men jeg har likevel lyst til å komme innom én problem­ stilling. Når finansministeren pekte på at vi i Norge står sterkere rustet enn en del andre land, er jeg ikke uenig i den analysen. Tvert imot tror jeg den er riktig, både på grunn av det finansielle og fordi vi har en relativt stor offentlig sektor -- vi kan være enige om hvor stor den skal være, men selve den nordiske velferdsmodellen har bred politisk for­ ankring. Men det som er et problem, er at denne krisen vil ramme små og mellomstore bedrifter i konkurranseutsatt sektor sterkere. Da mener jeg det er et problem at Regje­ ringen har bidratt til å svekke bedriftenes konkurranseev­ 18. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet 2008 1683 2008 ne gjennom tre år, at man har økt skattene for det priva­ te næringsliv, og at man ikke har investert nok i fremtidig velferd og verdiskaping i de gode årene vi har bak oss. Jeg mener som sagt at det er viktig at vi i denne krisen iverksetter tiltak som gjør at vi kan komme styrket ut av den. Det betyr at det ikke er om å gjøre å bruke mest pen­ ger. Der er jeg enig med Lars Sponheim -- og det forstod jeg også at finansministeren er. Det er mer et spørsmål om hvordan man bruker pengene. Fra Høyres side er vi opptatt av at det skal være balanse i de tiltakene som iverksettes. Det er helt åpenbart behov for tiltak innenfor bygg­ og anleggssektoren og for å iverk­ sette nødvendige infrastrukturtiltak. Det er tiltak som vil være fornuftige uansett. Å være med på å bygge landet og sørge for at vi har gode kollektivløsninger og gode vei­ løsninger, er uansett fornuftige tiltak. I tillegg vil det være riktig å satse mer på kunnskap, forskning og innovasjon. Jeg tror at det å sørge for at vi stimulerer til nyskaping og nye bedrifter er viktig for å skape mer optimisme, også i næringslivet. La meg også legge til at jeg tror den debatten som nå har vært om å se finanskrisen og miljøkrisen i sammenheng, har mye for seg. Det er helt åpenbart at vi i den krisen vi nå er inne i, kan bidra til å snu forbruket i riktig retning. Jeg håper at Regjeringen er innstilt på å ha en dialog om hvordan vi kan gjøre nettopp det. Fra Høyres side mener vi som sagt at vi bør ha tiltak som stimulerer innenfor offentlig sektor, men vi mener også at det er rom for skattelettelser -- særlig for de som har lave og vanlige lønnsinntekter -- og tiltak som retter seg inn mot bedriftene. Det er klart at det ikke er noen kriser som er like, og den nedgangskonjunkturen som Høyre arvet i 2001 -- som jeg ikke vil kalle en krise -- kan ikke sammenlignes fullt ut med den krisen vi har nå. Men jeg vil likevel minne om at Høyre har erfaring med å styre i tøffe tider, og at vi iverksatte virkemidler som bidrog til å få renten ned, og som bidrog til økt aktivitet, særlig ved at vi satset mye på kunnskap og forskning, og at vi senket skattene. Det er virkemidler som vi mener at man også ville stått seg på å bruke nå. Så merker jeg meg det statsråden sier om bankvesenet. Jeg er glad for at finansministeren følger det tett, og jeg har respekt for at hun ikke kan gå inn i en debatt hvor man drøfter hvilke virkemidler som skal benyttes. Men jeg vil fra Høyres side gi uttrykk for at vi vet nok til å kunne konkludere med at det er nødvendig med tiltak. Når stats­ ministeren kan gå ut i Dagens Næringsliv og uttrykke be­ kymring for at lønnsomme bedrifter kan gå konkurs fordi bankvesenet ikke fungerer, er det et kraftig signal om at det er nødvendig med nye tiltak. Høyre er beredt til å ha en dialog om det, og vi er selvsagt beredt til å kunne behandle det raskt i Stortinget, dersom det blir nødvendig. La meg bare til slutt minne om noen kloke ord som Jens Stoltenberg uttalte da jeg satt i energi­ og miljøkomiteen sammen med ham. Det var: La oss samle oss om det vi kan være enige om, for det er tilstrekkelig med spørsmål som vi er uenige om, og som vi kan diskutere! Jeg tror ikke at Høyre og SV kan bli enige om alle tiltak i den krisen vi nå går inn i, men vi kan bli enige om noe. Jeg mener at det ville være en betydelig styrke for Stor­ tinget, for det politiske system, om man kunne samle seg om noen finanspolitiske virkemidler på det nye året. Det ville gi et klart signal til befolkningen, og til dem som nå strever med jobben sin, om at her utvises det lederskap og samarbeid. Det tror jeg ville være en styrke for det poli­ tiske system og også bidra til at vi kunne komme sterkere ut av krisen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Heikki Holmås (SV) [15:20:27]: Jeg husker at Jan Tore Sanner sa noe slikt som at for mange har lånt for mye penger over for lang tid. Hvis en drar den analysen vide­ re, vil jeg si at det må bety at renten har vært for lav for mange steder for lenge, og at det har vært med på å skape den verdiboblen og den eiendomsboblen som vi nå ser. Jeg vil bare minne Høyre om at de over lang tid har ut­ trykt at de har et ønske om at renten skal være lav, og at det har vært et selvstendig mål. Når vi da ser at dét fak­ tisk er noe av det som har bidratt, har det vært mitt reson­ nement for å si at høyresiden helt klart selv har en del av ansvaret for krisen -- ikke bare på reguleringssiden, men også på rentepolitikksiden. Men hvis vi skal gå videre og være enda mer konstruk­ tive, vil jeg utfordre Jan Tore Sanner med et spørsmål: Hvordan kan man i dagens situasjon, med den måten vi har selvstendige sentralbanker på, sørge for å unngå at vi havner i en tilsvarende posisjon igjen, med for lav rente over for lang tid? Jan Tore Sanner (H) [15:21:42]: Jeg tror nok at de fleste vil være enige om at i enkelte land, og kanskje sær­ lig i USA, ble renten holdt for lav for lenge. Det har jo også den tidligere sentralbanksjefen Greenspan tatt selv­ kritikk på, og jeg har ikke tenkt å overprøve ham på den analysen. Når det gjelder vår kritikk av den rød­grønne regjerin­ gens finanspolitikk i 2006, 2007 og dels inn i 2008, står den fast. Vi mener at det var galt å føre en så ekspansiv finanspolitikk på toppen av en høykonjunktur. Da burde man ha holdt noe mer igjen. Jeg tror vi må erkjenne at det er en grense for hvordan vi kan styre renteutviklingen, selv om vi kan påvirke den gjennom finanspolitikken. Det man burde ha gjort, var å fremme flere sparestimuleren­ de tiltak, gjort det mer lønnsomt å spare. Enten det er til pensjon eller det er til bolig eller på annen måte, mener jeg vi som politikere har et kraftfullt virkemiddel på det området. Rolf Terje Klungland (A) [15:22:53]: Det er røren­ de å høre høyresiden snakke om tiltakspakker. Jeg vil minne om at da Høyre forrige gang satt i regjering, var det 100 000 arbeidsledige her i landet. Tiltakene de satte i verk, var kutt i ledighetstrygden, kutt i Innovasjon Norge og kutt i næringsrettede distriktsvirkemidler. De innførte skatt på utbytte, de ville fjerne nettolønnsordningen, de påla be­ driftene avgifter som førte til at de flyttet ut av landet, og 18. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet 2008 1684 2008 de fulgte ikke opp rammene i Nasjonal transportplan. Så her har jo Høyre vist hva de egentlig står for. Mitt spørsmål til representanten Sanner blir da: Er dette tiltak som han synes er treffsikre også i den situasjonen vi er i nå? Jan Tore Sanner (H) [15:23:41]: Dette synes jeg var en litt merkelig form for historieskrivning. Det er helt rik­ tig at arbeidsledigheten økte de første årene vi satt i regje­ ring. Det var etter 9/11 og det var etter at dot com­boblen sprakk. Vi gikk inn i en nedgangskonjunktur, og da gikk ledigheten opp. Men vi førte en ansvarlig økonomisk po­ litikk, som bidrog til å få renten ned. Vi satset på byg­ ging av infrastruktur og satset på kunnskap og forskning, og det bidrog til å få snudd pessimismen til optimisme og fremgang. Så ja, Høyres politikk fungerer. Vi har erfaring med å styre i tøffe tider. Jeg synes kanskje at også Klungland kunne hatt godt av å lytte noe mer også til opposisjons­ partiene, som har noe å bidra med på dette området. Heikki Holmås (SV) [15:24:40]: Jeg tar en ny replikk, fordi jeg føler at Jan Tore Sanner ikke svarte på det som var hovedutfordringen min. Hvis en hovedårsak til finanskrisen er at for mange har hatt for lav rente over for lang tid i for mange land -- det er bare i USA at dette henger sammen, på grunn av hensynet til eksportindustri og behovet for å ha noenlunde balanse mellom landene for disse tingene -- så er spørsmålet igjen: Hva slags tanker har Høyre? Hvis ikke Høyre har noen spesielle tanker om hvordan man skal sørge for å unngå at vi igjen havner der vi er med hensyn til rentepolitikken, kan man da tenke seg noen andre ting? Har Høyre noen tanker om hvordan man kan unngå å havne i denne kri­ sen igjen, unngå for lav rente over for lang tid for mange steder? Jan Tore Sanner (H) [15:25:39]: Høyre er ikke til­ henger av noen politisk styring av sentralbanken, hvis det er det som ligger i spørsmålet. Vi er tilhengere av at vi skal ha en fri og uavhengig sentralbank. Og det må være et samspill mellom finanspolitikken og pengepolitikken. Pengepolitikken er jo på mange måter også en respons på den finanspolitikken som føres. Hvis man ikke bruker de finanspolitiske virkemidlene riktig, så er det pengepoli­ tikken som vil tre i kraft, og da vil renten fort kunne bli lavere. Så er det klart at man må ha en diskusjon om hvilke krav bankene stiller til sikkerhet for de lånene man gir. Jeg er helt overbevist om at denne krisen vi nå er gjennom, den er det mange som kommer til å lære av. Særlig vil de som har tapt penger også innenfor banksystemet, vil være opptatt av at man skal unngå at dette skjer igjen på samme måte som det har gjort. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Christian Tybring­Gjedde (FrP) [15:26:54]: Først ønsker jeg å knytte noen kommentarer til det innlegget som representanten Holmås hadde, hvor han kommenter­ te mine tidligere uttalelser her i stortingssalen som gjaldt USA. Bakgrunnen for det utspillet som jeg kom med den gangen, var at stadig flere representanter i denne salen går opp på talerstolen og hudfletter USA. De kritiserer USA uten å kjenne til landet, og kommer med en rekke påstan­ der om landet. Jeg synes det er en skam at vi i denne salen driver og karakteriserer USA, som er vår fremste allierte, på den måten. Det er faktisk det landet i verden som kjem­ per for de friheter som vi alle setter stor pris på, det gjelder bl.a. ytringsfrihet, sekulære rettsregler og demokratiet. Vi burde faktisk av og til skryte av USA. Det er et land med 300 millioner mennesker som har et gigantisk demokrati, og som har hatt utrolig økonomisk suksess. Selvfølgelig er det mange som også sliter i USA, men USA er faktisk et land vi burde beundre istedenfor bare å kritisere. Det var mitt utgangspunkt. Vi er veldig ofte selvgode her opp i nord, og vi er vel­ dig selvtilfredse. USA er et land som vi har mye å lære av. Jeg har selv bodd i USA i syv år, og kjenner USA gan­ ske mye bedre enn representanten Holmås. Jeg har bodd i flere byer i USA. Jeg har sett hvor nære familiebåndene er i USA, og hvor sterke og tette de er. Jeg har sett hvor stolte de er av landet sitt, hvordan de skryter av landet sitt, hvordan de er opptatt av disse verdiene og de står for de verdiene som de tror på. Det er ikke som i Norge, hvor vi ofte er kulturrelativister og rakker ned på vårt eget land. Det er i hvert fall det som er mitt inntrykk. Jeg har bodd i USA og kjenner godt til USA. Denne finanskrisen er jo blitt et paradoks, ikke minst for finansminister Kristin Halvorsen, som i utgangspunk­ tet har et partiprogram hvor hun ønsker å redusere den økonomiske veksten og egentlig ønsker å temme mar­ kedskreftene, og er litt negativ til kapitalismen i sin hel­ het. Så opplever hun en finanskrise som gjør akkurat det som egentlig SVs partiprogram ønsker, den temmer -- hva var det statsråden sa -- disse fæle markedskreftene, som jo egentlig bare er deg og meg. Nå har hun fått til dette. Nå reduseres veksten, nå går forbruket ned, og nå gjør stats­ råden det hun kan. Hun sier at folk bare skal fortsette å ha det forbruket de hadde før, ikke mer enn de hadde før -- det måtte hun selvfølgelig presisere -- men de skal gjøre akkurat som de gjorde før. Det er altså ikke i tråd med SVs partiprogram. Men det er ganske interessant å se hvilken utvikling statsråden har hatt i statsrådsstolen fra den gang hun kun var SV­leder. Da var retorikken en annen, men politikken og realitetene inntar også Kristin Halvorsen, og det er jeg glad for. Men da er det også litt hult når hun samtidig forsøker å kritisere dem som forsvarer markedet, dem som forsvarer konkurransen, dem som tror på mar­ kedet. Det blir litt hult når hun selv prøver å opprettholde dette markedet hun ikke liker, men som hun må like alli­ kevel. Det er mange paradokser i det spillet. Kristin Hal­ vorsen fremstod veldig verdig på talerstolen her i dag, og jeg skryter av henne for det, men hun har hatt andre utspill som ikke er fullt så verdige. Jeg håper hun tok lærdom av den positive tilbakemeldingen hun fikk fra alle partiene etter sitt innlegg her i dag. Så litt til det som er årsaken til finanskrisen, som stats­ 18. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet 2008 1685 2008 råden var inne på. Jeg deler de synspunktene -- men ikke retorikken rundt Berlinmurens fall og kapitalismen osv. Jeg deler ikke det. Men jeg deler beskrivelsen av finans­ krisens årsaker, og jeg har også stått her på talerstolen og sagt akkurat de tingene som ble sagt. I tillegg sa jeg at det var en kunstig lav rente -- som også representanten Holmås var inne på -- at Greenspan holdt en altfor lav rente, som hadde smitteeffekter. Men det var også politisk innblanding i regulatoren i USA. Jeg står her med en leder fra The Wall Street Journal -- hvis man ikke vil tro på meg, kan man kanskje tro litt mer på The Wall Street Journal -- som sier akkurat dette. Det står faktisk om navngitte politikere som var på Freddie Macs og Fannie Maes lønningsliste for å få dem til å gå inn for mindre reguleringer. Jeg tror at det bl.a. bidro til Newt Gingrichs avgang. Det var både republikanere og demo­ krater. Men de overprøvde regulatorene i USA. Det var et politisk ønske blant et flertall i USA, både demokrater og republikanere -- og særlig demokrater -- om å gi boliglån til vanskeligstilte. Det var et sosialpolitisk mål. Det kan godt være et godt sosialpolitisk mål, men det er også en risiko når man manipulerer markedet. Derfor burde man i aller største grad bruke finanspolitikken til å nå politis­ ke mål, og ikke overstyre tilbud og etterspørsel i marke­ det, for da får det ringvirkninger, og det får konsekvenser som ikke er ønsket på sikt. Fremskrittspartiet er opptatt av at man ikke skal hive babyen ut med badevannet når man nå kritiserer og prøver å komme opp med bedre reguleringer som må være glo­ bale, og som dekker bredere enn det gjøres i dag. Selv om dette er en krise, må vi ikke hive hele systemet på skrap­ haugen. Vi må heller ikke bruke en retorikk som høres som om det er det man har planer om å gjøre. Jeg vil gjenta det representanten Sanner sa, at markedsøkonomi­ en har fått hundrevis av millioner mennesker ut av fattig­ dom. Det gjelder i Kina, India, Vietnam, Sør­Amerika og rundt omkring. Det er faktisk markedsøkonomien som har fått det til. Hvis vi ser på hva slags klær vi har på oss her i dag, har vi klær fra hele verden. Det er altså et resultat av den globale markedsøkonomien som har gjort det mulig for oss å gjøre det på den måten. Vi må ikke gå tilbake til proteksjonisme -- det er jeg enig med representanten Sanner i -- og ikke gjenta det som skjedde på 1930­tallet. Et lite land som Norge vil tape aller mest på den tankegangen. Vi har mye å være fornøyd med når det gjelder dagens globale markedsøkonomi. Men så er det én ting til som markedsøkonomien bi­ drar til, og det er også veldig viktig. Den bidrar til poli­ tiske friheter og spredning av makt. Det skjer ikke i andre systemer som har planøkonomi, eller som har helt orga­ nisert økonomi. Der blir makten veldig konsentrert. Det at man har markedsøkonomi, sprer også makt, og det gjør at eiendomsretten spres -- veldig, veldig viktig -- og det gjør at man får politiske friheter. Et godt fungerende de­ mokrati er nødt til å ha markedsøkonomi for å fungere. Vi skal ikke stå på denne talerstolen og kritisere markeds­ økonomien når vi lever godt av den. Vi er helt avhengig av den, og vi har bygget vår velstand på markedsøkono­ mi. Men for å ha et finanssystem trenger vi et globalt sy­ stem der reguleringer gjelder for alle. Så det er ikke slik at Fremskrittspartiet er mot reguleringer. Vi vil ha nøytra­ le spilleregler. Vi ønsker ikke å ha monopolsituasjoner. Vi ønsker å ha nøytrale spilleregler som gjelder alle. Vi øn­ sker at risiko skal følge dem som tar risikoen, og at man ikke kan overføre risiko til andre. Vi ønsker å ha den type spilleregler. Vi er tilhenger av Konkurransetilsynet. Vi er tilhenger av Kredittilsynet. Vi er tilhenger av den type form for reguleringer, men ikke reguleringer som favori­ serer én spesiell bedrift eller én bestemt gruppering mot en annen. Det skaper skjevheter i markedet. Derfor øn­ sker vi at markedskreftene skal spille best mulig, og vi må være oppmerksomme på at vi skal ha et konkurransetilsyn og et kredittilsyn som ser på næringslivet, og som ser på finansdelen av økonomien. Jeg har egentlig lyst til å avslutte med å slutte meg til det Aftenposten skrev i sin leder i dag. Det er sjelden Af­ tenposten mener særlig mye i lederne sine, men denne gan­ gen kommer de med en oppfordring til oss alle, inkludert seg selv, antar jeg: «Bare ved oppriktig og prestisjeløs selvransakelse kan vi ha håp om å tilegne oss kollektiv kunnskap om hvordan de viktigste finans­ og kredittmarkedene fun­ gerer i en verden der handelen er global -- og ikke minst hvordan de best kan reguleres.» Det slutter Fremskrittspartiet seg til. Derfor slutter vi oss også til den merknaden som vi hadde debatt om for et par dager siden her i salen, hvor vi ønsket at det skul­ le nedsettes et bredt utvalg for å se på årsaken til finans­ krisen og hvordan vi kan få en regulering som virker i Norge, men som også kan være europeisk og eventuelt global. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 17. (Votering, se side 1696) S a k n r . 1 8 [15:35:52] Referat 1. (95) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik­Olsen, Tord Lien, Henning Skumsvoll, Ivar Kristiansen og Peter Skovholt Gitmark om en stortingsmelding om rikets energitilstand (Dokument nr. 8:24 (2008--2009)) Enst.: Sendes energi­ og miljøkomiteen. 2. (96) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jon Jæger Gåsvatn, Ulf Leirstein, Vigdis Giltun, Kåre Fostervold og Arne Sortevik om å få utbedret ters­ kelproblematikken i Ringdals­/Iddeforden (Dokument nr. 8:23 (2008--2009)) Enst.: Sendes transport­ og kommunikasjonskomi­ teen. Det forelå følgende 18. des. -- Referat 1686 2008 t i l l e g g s d a g s o r d e n (nr. 36) 1. Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen, Ine Marie Eriksen Søreide, Dagrun Eriksen og Odd Einar Dørum om utsettelse av ikraft­ tredelsen av tomtefesteinstruksen av 14. september 2007 (Dokument nr. 8:26 (2008--2009)) S a k n r . 1 p å t i l l e g g s d a g s o r d e n e n [15:36:06] Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen, Ine Marie Eriksen Søreide, Dagrun Eriksen og Odd Einar Dørum om utsettelse av ikraft­ tredelsen av tomtefesteinstruksen av 14. september 2007 (Dokument nr. 8:26 (2008--2009)) Ine Marie Eriksen Søreide (H) [15:36:42]: La meg kort begrunne hvorfor de fire opposisjonspartiene i dag har fremmet det forslaget som nå ligger til behandling. Det ene er at vi har hatt ganske mange runder med diskusjoner om endringene i lov om Opplysningsvesenets fond som altså skal gi rom for en ny tomtefesteinstruks, men som de partiene som fremmer forslaget, mener bryter med Grunnloven. Instruksen skal etter planen tre i kraft 1. januar neste år, og stevning fra KA, Kirkelig arbeids­ giver­ og interesseorganisasjon, er nå inngitt. På det tids­ punkt komiteen diskuterte saken ordinært, var det ikke klart om det kom til å bli reist sak mot staten. Det er det nå. Stevning er altså inngitt. Så ble det under debatten både i Odelstinget og i Lagtin­ get lagt vekt på å spørre statsrådene -- det er i denne saken opp til flere statsråder som vel kanskje seg imellom ikke helt har fordelt ansvaret -- hva de ville gjøre dersom det ble reist sak mot staten. Hva ville det få å si for ikrafttredelsen av tomtefesteinstruksen? Det spørsmålet ble ikke besvart under behandlingen i Odelstinget, og heller ikke i Lagtin­ get. Derfor har det blitt stilt skriftlige spørsmål til statsrå­ dene om akkurat det samme. Svaret som nå foreligger, er at det ikke vil bli gjort noe for å utsette iverksettelsen av tomtefesteinstruksen, selv om det er inngitt stevning. Jeg skal ikke dra opp igjen hele diskusjonen om Opp­ lysningsvesenets fond og tomtefesteinstruksen. Det kunne vært fristende, men det skal jeg la være. Likevel vil jeg bare understreke et par viktige ting. Da komiteen hadde høring om saken, hadde vi inne ju­ ridisk ekspertise fra Justisdepartementets lovavdeling, ved Inge Lorange Backer, vi hadde inne Frode Innjord, og vi hadde også inne professor dr.jur. Eivind Smith. Av de syns­ punktene de framla, selvfølgelig med ulike utgangspunkt fordi de hadde ulike oppfatninger om saken, var det spe­ sielt å merke seg Lovavdelingens syn, at også det motsat­ te syn av det Lovavdelingen kom fram til, er uttrykk for et forsvarlig juridisk skjønn. Det er med andre ord ikke åpen­ bart at Regjeringa her befinner seg på trygg grunn når det gjelder Grunnloven. Fra Høyres side mener vi at Regjerin­ gen åpenbart befinner seg på utrygg grunn når det gjelder Grunnloven. Det er altså slik at ekspedisjonssjefen i Lov­ avdelingen, Inge Lorange Backer, gav klart uttrykk for at det er et forsvarlig juridisk skjønn å mene det motsatte av det Lovavdelingen mener. Jeg vil også påpeke overfor Regjeringen at i en sak som denne, som har store konsekvenser, og der man nå vet at det er inngitt en stevning, allikevel å planlegge å iverkset­ te instruksen fra 1.1.2009, er en nokså uklok beslutning. Det er flere årsaker til det. Det er selvfølgelig slik at for de sakene som gjelder fra 1.1.2009, der tomter blir innløst eller der leie blir regulert ned, vil det få ganske store konsekvenser om man må gjøre om alt dette etter at rettsapparatet har sagt sitt. Derfor er det fornuftig og klokt å vente til det er tatt en beslutning i dom­ stolene om hvordan gyldigheten til tomtefesteinstruksen er i forhold til Grunnloven § 106. Det er heller ikke presserende å gjennomføre tomte­ festeinstruksen fra 1. januar 2009. Det er en rent politisk beslutning, men det er ingenting som tilsier at det ikke er mulig å vente. Snarere tvert imot, Regjeringa bør i denne saken ta seg tid til å vente. Det er en viktig og stor prin­ sipiell sak, som har stor betydning for Opplysningsvese­ nets fond, men den har også stor betydning for overførin­ gene til Kirken, fordi Opplysningsvesenets fond pr. i dag finansierer 200--250 mill. kr av Kirkens virksomhet spe­ sielt rettet mot barne­ og ungdomsarbeid. Det er klart det vil få store konsekvenser når disse midlene forsvinner. Etter Høyres og de tre andre opposisjonspartienes opp­ fatning er den mest fornuftige beslutning man kan ta, å utsette ikrafttredelsen av tomtefesteinstruksen av 14. sep­ tember 2007 med de endringene som ble gjort i år. Det er fornuftig fordi det vil spare samfunnet for unødige proses­ ser med å reversere dersom det skulle vise seg at domsto­ lene gir medhold i at tomtefesteinstruksen er i strid med Grunnloven § 106. Det vil også være fornuftig fordi det er lurt å få avklart denne typen juridiske uoverensstemmelser tidlig. Jeg er ikke i tvil om at den saken som nå er reist, er reist på et fornuftig grunnlag. Det har hersket stor tvil. Regje­ ringspartiene har også uttrykt tvil om det synet de repre­ senterer, er det riktige. Det er derfor fornuftig å vente til man har domstolsbehandlet det søksmålet som nå er inne. Med det tar jeg opp det forslag som er framsatt tidligere i dag. Presidenten: Representanten Ine Marie Eriksen Sørei­ de har tatt opp det forslaget hun refererte til. Dagrun Eriksen (KrF) [15:42:52]: Jeg kan underskri­ ve på alt det foregående taler understreket. I tillegg har jeg lyst til å si at da Stortinget diskuter­ te forholdet til Grunnloven og tomtefesteinstruksen i sin tid, kom det gjennom debatten ganske klart fram fra flere av representantene fra regjeringspartiene at det var ikke mulig å ha et klart svar på dette. Den usikkerheten gjør at man kan ikke vite hva som blir utfallet i rettsappara­ tet. Derfor mener vi fra Kristelig Folkepartis side at det vil være klokt å være føre var og avvente til saken har 18. des. -- Representantforslag fra repr. Anundsen, Eriksen Søreide, Eriksen og Dørum om utsettelse av ikrafttredelsen av tomtefesteinstruksen av 14. september 2007 1687 2008 vært gjennom rettssystemet, og man har fått prøvd dette og vet hva man har å forholde seg til. Jeg mener at an­ svaret for å unngå at tomtefestere, eiere og staten selv skal måtte rydde opp i etterkant hvis dette viser seg å være i strid med Grunnloven § 106, burde veie tyngre enn regjeringspartienes ansvar for å oppfylle Soria Moria­ erklæringen. Inge Ryan (SV) [15:44:25]: Jeg skal bare informere om at regjeringspartiene kommer til å stemme mot for­ slaget, og ber om at det også blir sagt i forbindelse med voteringen. Inge Lønning (H) [15:44:55]: Da Odelstinget behand­ let lovendringsforslaget fra Regjeringen til loven om Opp­ lysningsvesenets fond den 23. oktober, og da Lagtinget behandlet samme sak den 3. november, ble de tilstedevæ­ rende statsråder spurt opptil flere ganger om hvorledes Re­ gjeringen kom til å forholde seg til spørsmålet som er tatt opp i dette representantforslaget. Begge de aktuelle stats­ rådene -- kirkestatsråd Giske i Odelstinget og justisminis­ ter Storberget i Lagtinget -- avviste å svare på spørsmålet, hovedsakelig med den begrunnelse at det var et hypote­ tisk spørsmål i og med at det ikke forelå noe søksmål, og man ikke visste om det ville bli noen rettssak. Siden har fornyingsministeren på to nesten likelyden­ de skriftlige spørsmål gitt et svar som er helt uten begrun­ nelse, og som bare viser til at instruksen ble vedtatt da og da, og lovendringen ble vedtatt da og da, og instruk­ sen trer i kraft fra 1. januar. Det synes jeg er det mot­ satte av å vise respekt for Stortinget. Jeg synes det gren­ ser meget sterkt til å vise det motsatte, nemlig forakt for Stortinget. Regjeringen er i denne sak blitt advart gang etter gang, og, som jeg sa under Lagtingets debatt, den har valgt med åpne øyne å kjøre mot rødt lys. Det betyr at den har skaffet seg selv en særdeles stor fallhøyde. Dersom det nå skul­ le vise seg at utfallet av en rettssak blir at staten taper, og Høyesterett -- jeg tar det for gitt at denne saken kommer til å ende i Høyesterett, for den er så prinsipiell som noen sak kan bli -- skulle fastslå at lovendringen er i strid med Grunnloven, og dermed også at tomtefesteinstruksen er i strid med Grunnloven, har man i tillegg skaffet seg et eks­ traproblem på halsen hvis man i mellomtiden har iverksatt en betydelig del av privatiseringsprosessen. Det dreier seg om å privatisere inntil 20 pst. av et fond som i dag er fel­ lesskapets eiendom, og som er det eneste fondet i Norge som er grunnlovfestet. Da vil man få den situasjon som Stortingets visepre­ sident, Carl I. Hagen, beskrev meget presist under Odels­ tingets debatt den 23. oktober, nemlig at man har rea­ lisert en betydelig del av offentlig eiendom til tilfeldig utvalgte privatpersoner, og det vil da kunne være en situa­ sjon hvor Høyesterett slår fast at disse salg egentlig var ulovlige. Jeg tillot meg under Lagtingets debatt å vise til at det ikke bare dreier seg om forholdet til Grunnloven § 106 og bestemmelsen om det som i dag heter Opplysnings­ vesenets fond, som den gang ble kalt for «det Geistlig­ heden beneficerede Gods». Det dreier seg faktisk også om en annen grunnlovsparagraf som er like fundamen­ tal, nemlig § 19, som pålegger Kongen, og det vil si re­ gjeringen, å forvalte statens eiendommer på en forsvarlig måte. Det man her står i fare for å gjøre, er å administ­ rere statens eiendommer på en åpenbart uforsvarlig måte. Det vil også ha en helt iøynefallende link til ansvarlig­ hetslovens bestemmelser om det ansvar statsråder pådrar seg dersom de medvirker til dette, eller unnlater å forsø­ ke å forhindre en slik uforsvarlig disponering av statens eiendommer. Jeg finner det bemerkelsesverdig at ingen av de berør­ te statsråder har funnet noen grunn til å møte opp i Stor­ tinget, til tross for at man formodentlig i regjeringskvar­ talet vet at denne sak er satt på Stortingets dagsorden og vil bli behandlet som siste sak i dagens møte. Det fortel­ ler også noe om hvilken interesse denne regjering har for den lovgivende forsamling i dette landet. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1 på tilleggsdagsordenen. (Votering, se side 1703) Etter at det var ringt til votering, uttalte presidenten: Stortinget skal votere over sakene 1--17 og saken på tilleggsdagsordenen. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Før presidenten refererer innstillingen vil han gjøre oppmerksom på en korreksjon som må fore­ tas i innstillingens forslag til vedtak: Det som står som IV Ikrafttredelse på side 8 andre spalte nederst, skal utgå og erstattes med følgende: C Ikrafttredelse Reglene under A og B trer i kraft fra 1. oktober 2009. Presidentskapet hadde innstilt: A I Stortingets forretningsorden gjøres følgende endring: Ny § 60 a skal lyde: Stortingsrepresentantene skal registrere de verv og øko­ nomiske interesser som fremgår av Reglement om regis­ ter for stortingsrepresentantenes økonomiske interesser, på den måte og under de vilkår som beskrevet i dette regle­ mentet. Det samme gjelder vararepresentanter som møter fast for en innvalgt representant. B Reglement om register for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser skal lyde: I Registerets formål og virkeområde § 1. Formålet med registeret er å gi en samlet infor­ 18. des. -- Voteringer 1688 2008 masjon om stortingsrepresentantenes verv og økonomis­ ke interesser som har berettiget interesse for allmenn­ heten. Registreringsplikten omfatter alle verv og interesser som nevnt i dette reglementets §§ 2 til 11. Bare eksisten­ sen og arten av de forskjellige interesser skal oppgis, ikke beløp, verdi eller mengde. Reglementet gjelder for alle innvalgte stortingsrepre­ sentanter og vararepresentanter som er fast møtende. II Registreringspliktige forhold § 2. Verv i private eller offentlige selskapers og interesse­ organisasjoners styrende organer, samt i statlig eller kom­ munalt organ. For det enkelte verv opplyses om det mottas godtgjørelse. Vervets art og navn på selskapet, organisa­ sjonen eller organet oppgis. Ulønnede verv i politisk parti registreres ikke. § 3. Selvstendig inntektsbringende virksomhet som utøves i tillegg til stortingsarbeidet, herunder f.eks. virksom­ het som gårdbruker, lege, advokat, journalist, frittståen­ de konsulentoppdrag etc. Arten av virksomheten opp­ gis. Alle betalte oppdrag som nevnt i første ledd, og som representanten personlig tar del i omfattes, også om virk­ somheten/oppdraget formelt organiseres gjennom et sel­ skap representanten eier selv, eller er medeier i. Det angis særskilt om enkeltoppdrag, eller flere opp­ drag innenfor samme kalenderår for samme oppdragsgi­ ver, har gitt en godtgjørelse på mer enn kr 50 000,--. § 4. Lønnet stilling eller engasjement som kommer i til­ legg til vervet som representant. Stilling/engasjement og arbeids­/oppdragsgiver oppgis. § 5. Avtaler om permisjon og avtaler av økonomisk karak­ ter med tidligere arbeidsgiver, herunder avtaler om fortsatt lønnsutbetaling eller opprettholdelse av velferdsfordeler, pensjonsrettigheter og lignende i den tid vedkommende er medlem av Stortinget. § 6. Ansettelse, engasjement eller lignende avtale med fremtidige arbeidsgivere eller oppdragsgivere -- selv om ansettelsen, engasjementet eller oppdraget først vil få virk­ ning etter at vedkommende representant har trådt ut av Stortinget. § 7. Navn på selskaper, organisasjoner, institusjoner eller enkeltpersoner som yter vedkommende representant øko­ nomisk støtte, herunder materielle fordeler, sekretærbi­ stand o.l., og som kommer i tillegg til de midler Stortinget eller vedkommende parti stiller til rådighet. § 8. Fast eiendom som har betydelig verdi og som benyttes i næringsvirksomhet. Dette gjelder også når eiendommen tilhører et selskap representanten eier selv, eller er med­ eier i. Eiendommens betegnelse, og i hvilken kommune den ligger, oppgis. Eiendom som i det vesentlige tjener som bolig eller fritidsbolig, registreres ikke etter denne bestemmelse. Det samme gjelder våningshus og driftsbygning på gårds­ bruk. § 9. Selskapsinteresser (aksjer, andeler m.v.) som overskri­ der én prosent av selskapskapitalen, og som vedkommende selv eier. Selskapets navn oppgis. Utbytte av selskapsin­ teressene oppgis ikke. § 10. Reiser/besøk til utlandet hvor utgiftene ikke i sin hel­ het dekkes av statlige midler, av det parti representanten tilhører eller av representanten privat, når reisen/besøket har tilknytning til vedkommendes virksomhet som repre­ sentant. Hvem som bar utgiftene, navn på besøkslandet og tidspunkt for reisen oppgis. § 11. Gave eller annen økonomisk fordel, verd mer enn 2 000 kroner, mottatt fra innenlandsk eller utenlandsk giver, når gaven/fordelen har tilknytning til vedkommendes virk­ somhet som representant. Giverens navn, fordelens art og tidspunktet for ytelsen oppgis. III. Gjennomføringen av registreringsordningen § 12. Opplysninger til registeret skal meldes til Stortingets administrasjon innen én måned etter at nyvalgt Storting har trådt sammen. Innen 20 dager etter at registrerings­ fristen er utløpt etter nyvalg, skal registeret være til­ gjengelig for allmennheten ved publisering på Stortingets nettsider. Endring av, eller tillegg til tidligere registrerte opp­ lysninger, skal meldes innen én måned etter at de nye opplysninger forelå. Vedkommende representants tidlige­ re registrerte data arkiveres og registeret oppdateres med de nye opplysninger innen ti dager etter at representanten har meldt fra om dem. § 13. Formular som benyttes til registreringen, skal godkjen­ nes av Stortingets presidentskap. § 14. De registrerte opplysninger slettes fra det elektroniske registeret etter at vedkommende representant er gått ut av Stortinget, jf. § 12 første ledd. C Ikrafttredelse Reglene under A og B trer i kraft fra 1. oktober 2009. Vo t e r i n g : Presidentskapets innstilling -- med den foretatte rettel­ se -- ble enstemmig bifalt. 18. des. -- Voteringer 1689 2008 Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstilt: Innst.S.nr.100(2008--2009) -- innstillingfrakontroll­ og konstitusjonskomiteen vedrørende prosessen rundt rea­ liseringen av nytt sykehotell ved Radiumhospitalet -- ved­ legges protokollen. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 3 Komiteen hadde innstilt: Dokument nr. 4:1 (2008--2009) -- Ombudsmannens undersøkelse av saksbehandlingstid og saksbehandlings­ rutiner i Norsk Pasientskadeerstatning -- vedlegges proto­ kollen. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 4 Presidenten: Under debatten har Vigdis Giltun satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder: «I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring: Kap. Post Formål Kroner 732 Regionale helseforetak 70 Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75, f o r h ø y e s med ..................... 150 000 000 fra kr 6 863 806 000 til 7 013 806» Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble med 76 mot 29 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.57.50) Komiteen hadde innstilt: I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner U t g i f t e r 700 Helse­ og omsorgsdepartementet 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .............................................................................. 2 300 000 fra kr 147 954 000 til kr 150 254 000 719 Folkehelse 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 79, n e d s e t t e s med ................................................................................................... 400 000 fra kr 58 304 000 til kr 57 904 000 70 Hivforebygging, smittevern mv., kan overføres, n e d s e t t e s med ...................... 1 500 000 fra kr 29 263 000 til kr 27 763 000 71 Forebygging av uønskede svangerskap og abort, kan overføres, n e d s e t t e s med ................................................................................................... 400 000 fra kr 24 069 000 til kr 23 669 000 72 Stiftelsen Amathea, f o r h ø y e s med .................................................................... 2 300 000 fra kr 16 748 000 til kr 19 048 000 720 Helsedirektoratet 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .............................................................................. 5 770 000 fra kr 356 623 000 til kr 362 393 000 18. des. -- Voteringer 1690 2008 722 Norsk pasientskadeerstatning 70 Dekning av advokatutgifter, n e d s e t t e s med ..................................................... 500 000 fra kr 26 855 000 til kr 26 355 000 723 Pasientskadenemnda 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .............................................................................. 3 000 000 fra kr 27 362 000 til kr 30 362 000 724 Helsepersonell og tilskudd til personelltiltak 21 Forsøk og utvikling i primærhelsetjenesten, kan nyttes under post 70, f o r h ø y e s med ........................................................... 230 000 fra kr 17 768 000 til kr 17 998 000 61 Tilskudd til turnustjenesten, n e d s e t t e s med ..................................................... 6 500 000 fra kr 128 607 000 til kr 122 107 000 71 Tilskudd til Nordiska högskolan for folkhälsovetenskap mv., n e d s e t t e s med 500 000 fra kr 14 800 000 til kr 14 300 000 725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .............................................................................. 4 000 000 fra kr 98 681 000 til kr 102 681 000 726 Habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70, n e d s e t t e s med ................... 6 100 000 fra kr 19 428 000 til kr 13 328 000 70 Tilskudd, kan nyttes under post 21, n e d s e t t e s med ....................................... 500 000 fra kr 65 078 000 til kr 64 578 000 727 Tannhelsetjenesten 21 Forsøk og utvikling i tannhelsetjenesten, kan nyttes under post 70, f o r h ø y e s med ..................................................................................................... 1 700 000 fra kr 9 100 000 til kr 10 800 000 70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21, n e d s e t t e s med ................. 1 200 000 fra kr 52 502 000 til kr 51 302 000 728 Forsøk og utvikling mv. 21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ............................................................. 5 600 000 fra kr 47 082 000 til kr 41 482 000 729 Annen helsetjeneste 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ............................................................................ 800 000 fra kr 33 892000 til kr 33 092 000 732 Regionale helseforetak 21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan overføres, f o r h ø y e s med ............. 3 300 000 fra kr 2 486 000 til kr 5 786 000 72 Tilskudd til Helse Sør­Øst RHF, kan overføres, f o r h ø y e s med ....................... 279 100 000 fra kr 31 969 980 000 til kr 32 249 080 000 73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, f o r h ø y e s med ............................. 93 600 000 fra kr 10 799 863 000 til kr 10 893 463 000 74 Tilskudd til Helse Midt­Norge RHF, kan overføres, f o r h ø y e s med ................. 71 000 000 fra kr 7 989 453 000 til kr 8 060 453 000 75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, f o r h ø y e s med ............................ 60 100 000 fra kr 6 928 639 000 til kr 6 988 739 000 76 Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ...... 1 409 000 fra kr 16 821 439 000 til kr 16 822 848 000 77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv., overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ................................................................... 95 000 000 fra kr 2 032 132 000 til kr 2 127 132 000 83 Opptrekksrenter for lån fom. 2008, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ......... 17 000 000 fra kr 55 000 000 til kr 72 000 000 742 Kontrollkommisjonene og andre utgifter under psykisk helsevern 70 Tilskudd, f o r h ø y e s med .................................................................................... 1 200 000 fra kr 1 968 000 til kr 3 168 000 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse 75 Tilskudd til styrking av psykisk helsevern, kan overføres, f o r h ø y e s med ....... 30 000 000 fra kr 2 326 582 000 til kr 2 356 582 000 Kap. Post Formål Kroner 18. des. -- Voteringer 1691 2008 751 Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak 70 Tilskudd, n e d s e t t e s med ................................................................................... 1 000 000 fra kr 48 614 000 til kr 47 614 000 2711 Spesialisthelsetjenester mv. 70 Refusjon spesialisthjelp, f o r h ø y e s med ............................................................ 15 000 000 fra kr 1 125 000 000 til kr 1 140 000 000 71 Refusjon psykologhjelp, n e d s e t t e s med ........................................................... 6 000 000 fra kr 177 000 000 til kr 171 000 000 72 Refusjon tannlegehjelp, f o r h ø y e s med ............................................................. 120 000 000 fra kr 1 035 000 000 til kr 1 155 000 000 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt, n e d s e t t e s med ................................... 38 500 000 fra kr 398 500 000 til kr 360 000 000 2751 Legemidler mv. 70 Legemidler, n e d s e t t e s med ............................................................................... 159 700 000 fra kr 7 469 700 000 til kr 7 310 000 000 72 Sykepleieartikler, n e d s e t t e s med ...................................................................... 10 000 000 fra kr 1 220 000 000 til 1 210 000 000 2752 Refusjon av egenbetaling 70 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 1, n e d s e t t e s med ............................ 42 000 000 fra kr 3 392 000 000 til kr 3 350 000 000 71 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2, n e d s e t t e s med ............................ 43 000 000 fra kr 210 000 000 til kr 167 000 000 2755 Helsetjeneste i kommunene mv. 62 Tilskudd til fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71, n e d s e t t e s med ................................................................................................... 10 000 000 fra kr 215 000 000 til kr 205 000 000 70 Refusjon allmennlegehjelp, f o r h ø y e s med ....................................................... 59 000 000 fra kr 2 741 000 000 til kr 2 800 000 000 71 Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62, f o r h ø y e s med ........................ 16 000 000 fra kr 1 573 000 000 til kr 1 589 000 000 75 Logopedisk og ortopedisk behandling, n e d s e t t e s med .................................... 12 000 000 fra kr 84 000 000 til kr 72 000 000 2790 Andre helsetiltak 70 Bidrag, lokalt, f o r h ø y e s med ............................................................................ 35 000 000 fra kr 320 000 000 til kr 355 000 000 I n n t e k t e r 3732 Regionale helseforetak 80 Renter på investeringslån, n e d s e t t e s med ........................................................ 28 000 000 fra kr 350 000 000 til kr 322 000 000 90 Avdrag på investeringslån tom. 2007, f o r h ø y e s med ....................................... 23 100 000 fra kr 400 000 000 til kr 423 100 000 Kap. Post Formål Kroner Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 5 Komiteen hadde innstilt: Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartementet kan godkjenne operatørens anbefalte disponeringsløsning når det gjelder betongunderstellet til MCP­01, i samsvar med anbefaling fra Olje­ og energidepartementet. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 6 Komiteen hadde innstilt: 18. des. -- Voteringer 1692 2008 I I statsbudsjettet for 2008 blir det gjort følgjande endringar: Kap. Post Formål Kroner U t g i f t e r 1800 Olje­ og energidepartementet 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast, b l i r a u k a med 2 900 000 frå kr 31 136 000 til kr 34 036 000 1810 Oljedirektoratet 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast, b l i r a u k a med .............................................................................. 43 000 000 frå kr 206 700 000 til kr 249 700 000 1811 StatoilHydro ASA (NY) 96 Aksjekjøp, b l i r l ø y v d med .................................. 18 900 000 000 1820 Noregs vassdrags­ og energidirektorat 01 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ................................ 1 800 000 frå kr 313 900 000 til kr 315 700 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast, b l i r a u k a med .............................................................................. 4 000 000 frå kr 57 500 000 til kr 61 500 000 1833 CO 2 ­handtering 70 Administrasjon, Gassnova SF, b l i r r e d u s e r t med 10 000 000 frå kr 58 500 000 til kr 48 500 000 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsverksemda 30 Investeringar, b l i r r e d u s e r t med ........................ 1 300 000 000 frå kr 23 900 000 000 til kr 22 600 000 000 2490 NVE Anlegg 24 Driftsresultat ................................................................ 0 Spesifikasjon: Driftsinntekter ............................................................. ­53 000 000 Driftsutgifter ................................................................ 46 200 000 Avskrivingar ................................................................ 5 500 000 Renter av statens kapital ............................................. 800 000 Investeringsformål ....................................................... 1 000 000 Reguleringsfond .......................................................... ­500 000 0 I n n t e k t e r 4800 Olje­ og energidepartementet 03 Oppdrags­ og samarbeidsverksemd, b l i r r e d u s e r t med .............................................................................. 500 000 frå kr 1 000 000 til kr 500 000 70 Garantiprovisjon, Gassco, b l i r r e d u s e r t med .... 300 000 frå kr 1 800 000 til kr 1 500 000 4810 Oljedirektoratet 01 Gebyrinntekter, b l i r a u k a med ............................. 5 000 000 frå kr 16 000 000 til kr 21 000 000 02 Oppdrags­ og samarbeidsverksemd, b l i r a u k a med 43 000 000 frå kr 36 500 000 til kr 79 500 000 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsverksemda 24 Driftsresultat, b l i r a u k a med ................................ 25 200 000 000 frå kr 126 400 000 000 til kr 151 600 000 000 Spesifikasjon: Driftsinntekter ............................................................. 216 600 000 000 Driftsutgifter ................................................................ ­40 400 000 000 Leite­ og feltutviklingsutgifter .................................... ­2 500 000 000 18. des. -- Voteringer 1693 2008 Avskrivingar­15 500 000 000 Renter av statens kapital ............................................. ­6 600 000 000 151 600 000 000 30 Avskrivingar, b l i r r e d u s e r t med ........................ 300 000 000 frå kr 15 800 000 000 til kr 15 500 000 000 (NY) 50 Overføring frå Statens petroleumsforsikringsfond, b l i r l ø y v d med ..................................................... 700 000 000 80 Renter av statens kapital, b l i r a u k a med ............. 200 000 000 frå kr 6 400 000 000 til kr 6 600 000 000 5490 NVE Anlegg 01 Sal av utstyr mv., b l i r r e d u s e r t med ................. 500 000 frå kr 1 000 000 til kr 500 000 5582 Sektoravgifter under Olje­ og energidepartementet 70 Bidrag til kulturminnevern, b l i r r e d u s e r t med . 6 600 000 frå kr 15 700 000 til kr 9 100 000 Kap. Post Formål Kroner II Fullmakt til å binde seg utover gitt løyving Stortinget samtykkjer i at Olje­ og energidepartementet i 2008 kan binde seg utover gitt løyving innanfor følgjande sum: Kap. Post Formål Samla ramme 1820 Noregs vassdrags­ og energidirektorat 22 Sikrings­ og miljøtiltak i vassdrag ........................................................... 20,0 mill. kroner III Under kap. 1833 CO 2 ­handtering, post 22 CO 2 ­handte­ ring, internasjonalt, vert tilføyd stikkordet «kan overfø­ rast». Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 7 Komiteen hadde innstilt: I I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner 1400 Miljøverndepartementet 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, f o r h ø y e s med .......................................... 500 000 fra kr 96 157 000 til kr 96 657 000 1427 Direktoratet for naturforvaltning 35 Statlig erverv, nytt skogvern, kan overføres, f o r h ø y e s med ............................... 86 500 000 fra kr 106 981 000 til kr 193 481 000 60 Tilskudd til lokalt utviklingsfond, r e d u s e r e s med .............................................. 6 000 000 fra kr 6 000 000 til kr 0 1441 Statens forurensningstilsyn 22 Statlig ordning for sletting av klimakvoter, r e d u s e r e s med ............................... 2 800 000 fra kr 7 411 000 til kr 4 611 000 39 Oppryddingstiltak, kan overføres, r e d u s e r e s med .............................................. 70 000 000 fra kr 112 780 000 til kr 42 780 000 76 Refusjonsordninger, overslagsbevilgning, r e d u s e r e s med .................................. 2 000 000 fra kr 50 000 000 til kr 48 000 000 1471 Norsk Polarinstitutt 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................................ 22 000 000 fra kr 114 732 000 til kr 136 732 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, f o r h ø y e s med ......................................... 3 000 000 fra kr 56 851 000 til 59 851 000 18. des. -- Voteringer 1694 2008 I n n t e k t e r 4441 Statens forurensningstilsyn 2 Inntekter, statlig ordning for sletting av klimakvoter, r e d u s e r e s med ............... 3 122 000 fra kr 6 241 000 til kr 3 141 000 4471 Norsk Polarinstitutt 3 Inntekter fra diverse tjenesteyting, f o r h ø y e s med ............................................... 22 000 000 fra kr 19 979 000 til kr 41 979 000 Kap. Post Formål Kroner II Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at: Miljøverndepartementet i 2008 kan gi tilsagn om til­ skudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1427 Direktoratet for naturforvaltning 34 Statlig erverv, nasjonalparker .................................................................... 168,7 mill. kroner 35 Statlig erverv, nytt skogvern ...................................................................... 133,6 mill. kroner Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 8 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­ presentant Lars Sponheim på vegne av Venstre oversendt fra Odelstingets møte 2. desember 2008: «Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme lov­ forslag om 20 prosent fradrag i skatt for personlige, varige innvesteringer i selskap inntil 500 000 kroner.» Vo t e r i n g : Forslaget fra Venstre ble med 98 mot 6 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl.15.59.05) Votering i sak nr. 9 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­ presentant Åse Gunhild Woie Duesund på vegne av Kris­ telig Folkeparti oversendt fra Odelstingets møte 15. de­ sember 2008: «Stortinget ber Regjeringen foreta en ny vurdering av om et system med høyere og behovsprøvd barne­ tillegg i tilknytning til arbeidsavklaringspenger er mer egnet enn et standardisert barnetillegg til å motvirke barnefattigdom, og fremme en egen sak om dette til Stortinget.» Vo t e r i n g : Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 98 mot 7 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.59.24) Votering i sak nr. 10 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­ presentant Ib Thomsen på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra Odelstingets møte 15. desember 2008: «Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme for­ slag om å etablere en ny forvaltningsstruktur med bare to folkevalgte nivåer, stat og kommune.» Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 68 mot 37 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.59.43) Votering i sak nr. 11 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­ representant Ib Thomsen på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte 15. desember 2008: «Stortinget ber Regjeringen avvikle dagens rammefi­ nansieringssystem og erstatte dette med et nytt system for direkte statlig stykkprisfinansiering av grunnleggende velferdstjenester som helse, omsorg, grunnskole, videre­ gående utdanning samt sosiale tjenester.» 18. des. -- Voteringer 1695 2008 Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 83 mot 22 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.00.01) Votering i sak nr. 12 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­ presentant Bent Høie på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti oversendt fra Odelstingets møte 15. desember 2008: «Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak med avklaring av finansieringsordningen for all godkjent fagskoleutdanning.» Venstre har varslet at de vil støtte forslaget. Vo t e r i n g : Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 78 mot 27 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.00.26) Votering i sak nr. 13 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­ presentant Bjørg Tørresdal på vegne av Kristelig Folkepar­ ti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 15. desember 2008: «Stortinget ber Regjeringen åpne for forsøk med oppgaveoverføring fra stat til fylkeskommuner, og til fylkeskommuner i samarbeid.» Vo t e r i n g : Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 93 mot 12 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.00.45) Votering i sak nr. 14 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­ presentant Bjørg Tørresdal på vegne av Kristelig Folke­ parti oversendt fra Odelstingets møte 15. desember 2008: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­ tinget på egnet måte når de regionale forskningsfonde­ ne skal lokaliseres.» Vo t e r i n g : Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 97 mot 7 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.01.03) Votering i sak nr. 15 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­ presentant Solveig Horne på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte 15. desember 2008: «Stortinget ber Regjeringen vurdere å komme tilba­ ke i Revidert nasjonalbudsjett for 2009 med et forslag om at voldsoffererstatningens begrensning gjelder pr. offer/pårørende.» Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 22 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.01.22) Votering i sak nr. 16 Komiteen hadde innstilt: I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring: Kap. Post Formål Kroner I n n t e k t e r 2428 (nytt) Eksportfinans ASA 90 Lån, bevilges med .......................................................................................... 30 000 000 000 Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 17 Presidenten: Under debatten er det satt fram fem forslag. Det er -- forslag nr.1, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskritts­ partiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslag nr. 2, fra Svein Flåtten på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslagene nr. 3 og 4, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittspartiet -- forslag nr. 5, fra Hans Olav Syversen på vegne av Kristelig Folkeparti 18. des. -- Voteringer 1696 2008 Det voteres først over forslag nr. 5, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen snarest fremme forslag for Stortinget som sikrer at institusjoner innen rusbe­ handling og barnevern, drevet av ideelle aktører, får langsiktige driftsavtaler som gjør at de kan oppretthol­ de et godt kvalitativt tilbud til sine brukere, og drive under langsiktige og forutsigbare rammer.» Vo t e r i n g : Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 97 mot 8 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.02.14) Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 3 og 4, fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 3 lyder: «I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner 440 Politidirektoratet ­ politi­ og lensmannsetaten 1 Driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ...................................................... 34 000 000 fra kr 7 785 974 000 til kr 7 819 974 000 30 (NY) Investeringer i materiell, kan overføres, bevilges med ............................ 34 000 000 441 Oslo politidistrikt 1 Driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ...................................................... 18 000 000 fra kr 1 541 585 000 til kr 1 559 585 000 30 (NY) Investeringer i materiell, kan overføres, bevilges med ............................ 18 000 000 455 Redningstjenesten 1 Driftsutgifter, forhøyes med .............................................................................. 4 000 000 fra kr 490 737 000 til kr 494 737 000 571 Rammetilskudd til kommuner 60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ...................................................................... 210 000 000 fra kr 14 120 862 000 til kr 14 330 862 000 69 (NY) Midler til vedlikehold, kan overføres, bevilges med ............................... 3 000 000 000 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner 69 (NY) Midler til vedlikehold av fylkesveier, kan overføres, bevilges med ....... 900 000 000 621 Tilskudd forvaltet av Sosial­ og helsedirektoratet 70 Frivillig arbeid, kan overføres, forhøyes med ................................................... 20 000 000 732 Regionale helseforetak 70 Tilskudd til helseforetakene, forhøyes med ...................................................... 150 000 000 fra kr 6 863 806 000 til kr 7 138 806 000 72 Tilskudd til Helse Sør­Øst RHF, kan overføres, forhøyes med ........................ 538 000 000 fra kr 32 249 080 000 til kr 32 787 080 000 73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med .............................. 188 000 000 fra kr 10 893 463 000 til kr 11 081 463 000 74 Tilskudd til Helse Midt RHF, kan overføres, forhøyes med ............................. 144 000 000 fra kr 8 060 453 000 til kr 8 204 453 000 75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med ............................ 130 000 000 fra kr 6 988 739 000 til kr 7 118 739 000 1320 Statens vegvesen 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveier m.m., kan overføres, forhøyes med ..................................................................................................... 1 100 000 000 fra kr 7 252 500 000 til kr 8 352 500 000 1323 Bompengeprosjekter -- overslagsbevilgning 70 (NY) Sletting av bompengeselskapenes gjeld på veiprosjekter pr. 31. desember 2008, kan overføres, bevilges med .................................................................... 12 000 000 000 2652 Medisinsk rehabilitering mv. 70 Rehabiliteringspenger, forhøyes med ................................................................ 36 000 000 fra kr 8 620 000 000 til kr 8 656 000 000 2653 Ytelser til yrkesrettet attføring 70 Attføringspenger, forhøyes med ........................................................................ 46 000 000 fra kr 9 950 000 000 til kr 9 996 000 000 18. des. -- Voteringer 1697 2008 2655 Uførhet 72 Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med ................................................. 120 000 000 fra kr 18 510 000 000 til kr 18 630 000 000 74 Attføringsmottakere med minsteytelse, forhøyes med ...................................... 18 000 000 fra kr 7 520 000 000 til kr 7 538 000 2670 Alderdom 73 Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med ................................................. 400 000 000 fra kr 5 260 000 000 til kr 5 660 000 000 2680 Etterlatte 72 Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med ................................................. 12 000 000 fra kr 78 000 000 til kr 90 000 000 3732 Regionale helseforetak (jf. kap. 732) 92 Ekstra avdrag på investeringslån, bevilges med ................................................ 2 000 000 000 5800 Statens pensjonsfond -- Utland 50 Overføring fra fondet, nedsettes med ................................................................ 8 858 000 000 fra kr 36 418 000 000 til kr 27 560 000 000 5999 Statslånemidler 90 Overføring fra fondet, forhøyes med ................................................................. 7 339 372 000 fra kr 14 889 000 000 til kr 22 228 372 000» Kap. Post Formål Kroner Forslag nr. 4 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om bompengefinansierte prosjekter vedtatt av Stortinget i 2008, samt evt. ny bompengegjeld opptatt i 2008 for andre bompengefinansierte prosjekter. Saken skal gi grunnlag for vedtak om statlig gjeldsovertakelse og /eller gjeldssletting. Stortinget ber derfor Regjeringen vurdere en løsning der staten trer inn som debitor i bompengeselskapenes gjeld pr. 31. desember 2008, og derved overtar den fastlagte nedbetalingen på vegne av trafikantene.» Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 83 mot 22 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.02.29) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder: «I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner 582 Rentekompensasjon for skoleanlegg og kirkebygg 60 Rentekompensasjon ­ skolebygg, overslagsbevilgning, kan også nyttes under post 61, kan overføres, forhøyes med ......................................................... 93 000 000 fra kr 828 400 000 til kr 921 400 000 1320 Statens Vegvesen 30 Riksveginvesteringer, kan overføres, forhøyes med .............................................. 100 000 000 fra kr 5 785 300 000 til kr 5 875 300 000 1350 Jernbaneverket 30 Investeringer i linjen, kan overføres, forhøyes med .............................................. 100 000 000 fra kr 2 349 100 000 til kr 2 449 100 000» Vo t e r i n g : Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 78 mot 27 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.02.45) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Frem­ skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. For­ slaget lyder: «Stortinget ber om at Regjeringen i forbindelse med sin tiltakspakke på nyåret øker avskrivningssatsen for maskiner og utstyr, i saldogruppe d, fra 20 til 25 pst. med virkning for hele 2009.» Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­ keparti og Venstre ble med 56 mot 48 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.03.02) 18. des. -- Voteringer 1698 2008 Komiteen hadde innstilt: I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner U t g i f t e r 21 Statsrådet 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .................................................................... 2 100 000 fra kr 135 744 000 til kr 137 844 000 271 Universiteter 50 Basisfinansiering statlige universiteter, f o r h ø y e s med ........................... 91 820 000 fra kr 6 792 605 000 til kr 6 884 425 000 272 Vitenskapelige høyskoler 50 Basisfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler, f o r h ø y e s med ....... 6 970 000 fra kr 556 539 000 til kr 563 509 000 70 Basisfinansiering private vitenskapelige høyskoler, f o r h ø y e s med ........ 430 000 fra kr 18 190 000 til kr 18 620 000 275 Høyskoler 50 Basisfinansiering statlige høyskoler, f o r h ø y e s med ............................... 55 390 000 fra kr 5 026 776 000 til kr 5 082 166 000 70 Basisfinansiering private høyskoler, f o r h ø y e s med ................................ 5 390 000 fra kr 349 823 000 til kr 355 213 000 1600 Finansdepartementet 96 Innskudd egenkapital Folketrygdfondet, f o r h ø y e s med ......................... 15 000 000 fra kr 20 000 000 til kr 35 000 000 1610 Toll­ og avgiftsetaten 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .................................................................... 2 800 000 fra kr 1 167 500 000 til kr 1 170 300 000 1618 Skatteetaten 21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ................................................... 15 800 000 fra kr 115 800 000 til kr 100 000 000 1620 Statistisk sentralbyrå 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, f o r h ø y e s med ............................. 17 000 000 fra kr 170 000 000 til kr 187 000 000 1631 Senter for statlig økonomistyring 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, n e d s e t t e s med ........................... 7 300 000 fra kr 34 100 000 til kr 26 800 000 1632 Kompensasjon for merverdiavgift 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ......................................................... 1 600 000 000 fra kr 11 200 000 000 til kr 12 800 000 000 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ........................................................................................... 140 000 000 fra kr 1 260 000 000 til kr 1 400 000 000 1634 Statens innkrevingssentral 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .................................................................... 15 000 000 fra kr 244 800 000 til kr 259 800 000 1638 Kjøp av klimakvoter 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, n e d s e t t e s med ........................... 505 000 000 fra kr 505 000 000 til kr 0 1650 Statsgjeld, renter m.m. 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med .................................................................. 2 000 000 fra kr 29 400 000 til kr 27 400 000 89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ......................................................... 494 400 000 fra kr 17 330 100 000 til kr 17 824 500 000 2309 Tilfeldige utgifter 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med .................................................................. 12 519 590 000 fra kr 12 769 573 000 til kr 249 983 000 18. des. -- Voteringer 1699 2008 2315 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med .................................................................. 45 831 000 fra kr 45 831 000 til kr 0 2800 Statens pensjonsfond -- Utland 50 Overføring til fondet, f o r h ø y e s med ....................................................... 111 126 000 000 fra kr 301 773 000 000 til kr 412 899 000 000 96 (ny) Finansposter overført til fondet, b e v i l g e s med ....................................... ­18 900 000 000 I n n t e k t e r 4610 Toll­ og avgiftsetaten 2 Andre inntekter, f o r h ø y e s med ............................................................... 2 500 000 fra kr 2 200 000 til kr 4 700 000 4620 Statistisk sentralbyrå 2 Oppdragsinntekter, f o r h ø y e s med ........................................................... 17 000 000 fra kr 170 000 000 til kr 187 000 000 85 Tvangsmulkt, f o r h ø y e s med .................................................................... 4 000 000 fra kr 6 500 000 til kr 10 500 000 4634 Statens innkrevingssentral 2 Refusjoner, f o r h ø y e s med ....................................................................... 15 000 000 fra kr 30 200 000 til kr 45 200 000 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning, f o r h ø y e s med ....... 25 000 000 fra kr 190 000 000 til kr 215 000 000 86 Bøter, inndragninger, f o r h ø y e s med ........................................................ 120 000 000 fra kr 1 210 000 000 til kr 1 330 000 000 87 Vegadministrasjonsgebyr, n e d s e t t e s med ............................................... 3 000 000 fra kr 55 000 000 til kr 52 000 000 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret, f o r h ø y e s med .......................... 25 000 000 fra kr 170 000 000 til kr 195 000 000 4638 Salg av klimakvoter 1 Salgsinntekter, n e d s e t t e s med ................................................................ 1 119 800 000 fra kr 1 120 000 000 til kr 200 000 5309 Tilfeldige inntekter 29 Ymse, f o r h ø y e s med ............................................................................... 120 000 000 fra kr 50 549 000 til kr 170 549 000 5341 Avdrag på utestående fordringer 95 (ny) Avdrag på lån til Jugoslavia, b e v i l g e s med ............................................ 65 000 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift 30 Avskrivninger, n e d s e t t e s med ................................................................. 10 147 000 fra kr 427 681 000 til kr 417 534 000 5501 Skatter på formue og inntekt 70 Toppskatt mv., f o r h ø y e s med .................................................................. 4 500 000 000 fra kr 21 000 000 000 til kr 25 500 000 000 72 Fellesskatt, f o r h ø y e s med ........................................................................ 17 717 000 000 fra kr 148 083 000 000 til kr 165 800 000 000 73 Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene, n e d s e t t e s med ............ 100 000 000 fra kr 1 400 000 000 til kr 1 300 000 000 5506 Avgift av arv og gaver 70 Avgift, n e d s e t t e s med ............................................................................. 450 000 000 fra kr 2 700 000 000 til kr 2 250 000 000 5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum 71 Ordinær skatt på formue og inntekt, f o r h ø y e s med ............................... 22 200 000 000 fra kr 67 500 000 000 til kr 89 700 000 000 72 Særskatt på oljeinntekter, f o r h ø y e s med ................................................. 39 400 000 000 fra kr 111 300 000 000 til kr 150 700 000 000 74 Arealavgift mv., f o r h ø y e s med ................................................................ 700 000 000 fra kr 1 200 000 000 til kr 1 900 000 000 Kap. Post Formål Kroner 18. des. -- Voteringer 1700 2008 5508 Avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen 70 Avgift, f o r h ø y e s med ............................................................................... 100 000 000 fra kr 3 300 000 000 til kr 3 400 000 000 5509 Avgift på utslipp av NO x i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen 70 Avgift, f o r h ø y e s med ............................................................................... 100 000 000 fra kr 200 000 000 til kr 300 000 000 5511 Tollinntekter 70 Toll, f o r h ø y e s med .................................................................................. 155 000 000 fra kr 1 945 000 000 til kr 2 100 000 000 71 Auksjonsinntekter fra tollkvoter, f o r h ø y e s med ..................................... 3 000 000 fra kr 82 000 000 til kr 85 000 000 5521 Merverdiavgift 70 Avgift, f o r h ø y e s med ............................................................................... 2 800 000 000 fra kr 190 700 000 000 til kr 193 500 000 000 5526 Avgift på alkohol 70 Produktavgift på alkoholholdige drikkevarer, n e d s e t t e s med ................ 196 000 000 fra kr 11 040 000 000 til kr 10 844 000 000 5531 Avgift på tobakkvarer 70 Avgift, n e d s e t t e s med ............................................................................. 41 000 000 fra kr 7 317 000 000 til kr 7 276 000 000 5536 Avgift på motorvogner mv. 71 Engangsavgift på motorvogner mv., n e d s e t t e s med ............................... 1 009 000 000 fra kr 20 009 000 000 til kr 19 000 000 000 72 Årsavgift, f o r h ø y e s med .......................................................................... 91 000 000 fra kr 7 898 000 000 til kr 7 989 000 000 73 Vektårsavgift, n e d s e t t e s med .................................................................. 13 000 000 fra kr 369 000 000 til kr 356 000 000 75 Omregistreringsavgift, n e d s e t t e s med .................................................... 90 000 000 fra kr 2 267 000 000 til kr 2 177 000 000 76 Avgift på bensin, n e d s e t t e s med ............................................................. 258 000 000 fra kr 8 100 000 000 til kr 7 842 000 000 77 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift), n e d s e t t e s med ......................................................................................... 238 000 000 fra kr 7 555 000 000 til kr 7 317 000 000 5537 Avgifter på båter mv. 71 Avgift på båtmotorer, n e d s e t t e s med ...................................................... 73 000 000 fra kr 385 000 000 til kr 312 000 000 5541 Avgift på elektrisk kraft 70 Forbruksavgift, f o r h ø y e s med ................................................................. 565 000 000 fra kr 6 187 000 000 til kr 6 752 000 000 5542 Avgift på mineralolje mv. 70 Avgift på mineralolje, f o r h ø y e s med ...................................................... 14 000 000 fra kr 1 224 000 000 til kr 1 238 000 000 71 Avgift på smøreolje, n e d s e t t e s med ....................................................... 12 000 000 fra kr 108 000 000 til kr 96 000 000 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv. 70 CO 2 ­avgift, n e d s e t t e s med ...................................................................... 281 000 000 fra kr 4 708 000 000 til kr 4 427 000 000 71 Svovelavgift, n e d s e t t e s med ................................................................... 71 000 000 fra kr 155 000 000 til kr 84 000 000 5546 Avgift på sluttbehandling av avfall 70 Avgift på sluttbehandling av avfall, n e d s e t t e s med ............................... 72 000 000 fra kr 787 000 000 til kr 715 000 000 5547 Avgift på helse­ og miljøskadelige kjemikalier 71 Tetrakloreten (PER), n e d s e t t e s med ....................................................... 1 000 000 fra kr 3 000 000 til kr 2 000 000 Kap. Post Formål Kroner 18. des. -- Voteringer 1701 2008 5548 Miljøavgift på klimagasser 70 Hydrofluorkarbon (HFK) og Perfluorkarbon (PFK), n e d s e t t e s med ..... 6 000 000 fra kr 261 000 000 til kr 255 000 000 5549 Avgift på utslipp av NO x 70 Avgift på utslipp av NO x , f o r h ø y e s med ................................................ 127 000 000 fra kr 271 000 000 til kr 398 000 000 5555 Sjokolade­ og sukkervareavgift 70 Avgift, n e d s e t t e s med ............................................................................. 57 000 000 fra kr 1 137 000 000 til kr 1 080 000 000 5556 Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. 70 Avgift, n e d s e t t e s med ............................................................................. 39 000 000 fra kr 1 109 000 000 til kr 1 070 000 000 5557 Avgift på sukker 70 Avgift, n e d s e t t e s med ............................................................................. 28 000 000 fra kr 210 000 000 til kr 182 000 000 5559 Avgift på drikkevareemballasje 70 Grunnavgift på engangsemballasje, f o r h ø y e s med ................................. 13 000 000 fra kr 725 000 000 til kr 738 000 000 71 Miljøavgift på kartong, n e d s e t t e s med ................................................... 115 000 000 fra kr 319 000 000 til kr 204 000 000 72 Miljøavgift på plast, n e d s e t t e s med ....................................................... 9 000 000 fra kr 99 000 000 til kr 90 000 000 73 Miljøavgift på metall, f o r h ø y e s med ...................................................... 46 000 000 fra kr 94 000 000 til kr 140 000 000 74 Miljøavgift på glass, f o r h ø y e s med ........................................................ 1 000 000 fra kr 52 000 000 til kr 53 000 000 5565 Dokumentavgift 70 Avgift, n e d s e t t e s med ............................................................................. 84 000 000 fra kr 5 817 000 000 til kr 5 733 000 000 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet 70 Kredittilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene, f o r h ø y e s med ....................... 6 200 000 fra kr 218 100 000 til kr 224 300 000 5583 Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser 70 Inntekter fra telesektoren, f o r h ø y e s med ................................................ 20 900 000 fra kr 167 700 000 til kr 188 600 000 5584 Andre avgifter 70 (ny) Etterslep, netto tilbakebetaling av utgåtte avgifter, b e v i l g e s med .......... ­51 500 000 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift 80 Renter av statens faste kapital, n e d s e t t e s med ....................................... 7 176 000 fra kr 46 538 000 til kr 39 362 000 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer 80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank, n e d s e t t e s med .................... 828 300 000 fra kr 6 996 100 000 til kr 6 167 800 000 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta, f o r h ø y e s med ........................................................................................... 200 000 fra kr 1 000 000 til kr 1 200 000 82 Av innenlandske verdipapirer, f o r h ø y e s med .......................................... 17 300 000 fra kr 1 450 100 000 til kr 1 467 400 000 83 Av alminnelige fordringer, f o r h ø y e s med ............................................... 10 000 000 fra kr 100 000 000 til kr 110 000 000 84 Av driftskreditt til statsbedrifter, f o r h ø y e s med ...................................... 17 000 000 fra kr 385 000 000 til kr 402 000 000 5700 Folketrygdens inntekter 71 Trygdeavgift, f o r h ø y e s med .................................................................... 5 500 000 000 fra kr 78 200 000 000 til kr 83 700 000 000 72 Arbeidsgiveravgift, f o r h ø y e s med ........................................................... 5 200 000 000 fra kr 116 100 000 000 til kr 121 300 000 000 Kap. Post Formål Kroner 18. des. -- Voteringer 1702 2008 5800 Statens pensjonsfond -- Utland 50 Overføring fra fondet, n e d s e t t e s med .................................................... 28 048 000 000 fra kr 36 418 000 000 til kr 8 370 000 000 5999 Statslånemidler 90 Lån, f o r h ø y e s med .................................................................................. 5 339 372 000 fra kr 14 889 000 000 til kr 20 228 372 000 Kap. Post Formål Kroner II Stortinget samtykker i at folketrygdens finansierings­ behov for 2008 dekkes ved statstilskudd. III Utlånsfullmakt Stortinget samtykker i at Kongen i 2008 og 2009 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme på 2,5 mrd. kroner. IV Garantifullmakter Stortinget samtykker i at Kongen i 2008 og 2009 kan gi: 1. Garanti­instituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 110 000 mill. kro­ ner ved eksport til og investeringer i utlandet innen­ for Alminnelig garantiordning og inkludert Gammel alminnelig ordning. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som «Arrangement on Of­ ficially Supported Export Credits» setter. Alminne­ lig garantiordning skal drives i balanse på lang sikt. Nærings­ og handelsdepartementet kan gi utfyllen­ de bestemmelser om gjennomføringen av dette vedta­ ket. 2. Garanti­instituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 8 000 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien. Ordnin­ gen skal drives i balanse på lang sikt. Nærings­ og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket. V Utbetaling under garantiordninger (trekkfullmakt) Stortinget samtykker i at Kongen i 2008 og 2009 kan foreta utbetalinger til Garanti­instituttet for eksportkreditt uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalin­ ger under byggelånsgarantiordningen overstiger innestå­ ende likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at sal­ doen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger 400 mill. kroner. Utbetalinger på trekk­ fullmakten posteres under kap. 2460 Garanti­instituttet for eksportkreditt, post 91 Utbetaling iflg. trekkfullmakt -- byggelånsgarantiordning. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 1 på tilleggsdagsordenen Presidenten: Vi skal så votere i saken som er oppført på tilleggsdagsordenen. Det dreier seg om representant­ forslag fra Anders Anundsen, Ine Marie Eriksen Søreide, Dagrun Eriksen og Odd Einar Dørum. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen utsette ikrafttredelsen av tomtefesteinstruksen av 14. september 2007 inn­ til domstolene har tatt stilling til instruksens rettslige gyldighet.» Inge Ryan har på vegne av regjeringspartiene sagt at de vil stemme imot forslaget. Vo t e r i n g : Forslaget fra stortingsrepresentantene Anders Anund­ sen, Ine Marie Eriksen Søreide, Dagrun Eriksen og Odd Einar Dørum ble med 56 mot 49 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.03.56) Presidenten: Da er vi kommet til veis ende i dette møtet, og det gjenstår bare for presidenten å ønske god jul og godt nyttår! Dette halvåret slutter jo ganske dramatisk -- jeg tenker på finanskrisen og nedsmeltingen av økonomien verden over. Det kan derfor være en god idé for alle å kjøle seg litt ned i løpet av julen og møte igjen med friskt mot. Presi­ denten er overbevist om at Stortinget vil takle også denne krisen på en usedvanlig god måte. Med de ord: God jul og godt nyttår! Vel hjem, alle sammen! Møtet hevet kl. 16.05. 18. des. -- Voteringer 1703 2008