Møte onsdag den 17. desember 2008 kl. 10
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 34):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
S a k n r . 1 [10:00:33]
S p ø r r e t i m e
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag med­
delelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Jens
Stoltenberg vil møte til muntlig spørretime.
Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte
den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte
ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. --
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Siv Jensen.
Siv Jensen (FrP) [10:01:11]: Dessverre ser vi en sam­
funnsutvikling preget av økende vold, flere gjengslagsmål,
drap og overgrep -- en rekke uheldige hendelser som bi­
drar til å frata innbyggerne i dette landet trygghet, og som
bidrar til redusert livskvalitet og mye frykt.
Det er også slik at i mange befolkningstette områder
rundt omkring i landet er man tidvis helt uten politibeman­
ning. Det betyr selvsagt at hvis det skjer alvorlige hendel­
ser i disse områdene, er utrykningstiden lang, ja faktisk
altfor lang, noe som i verste fall får alvorlige konsekvenser
for dem som er berørt.
Så langt har svaret fra den sittende regjeringen vært
at de har økt opptaket til Politihøgskolen. Men det løser
ikke den akutte politisituasjonen på kort sikt. Det er sna­
rere tvert imot slik at politiet selv har lansert en rekke til­
tak som kan bidra til å løse denne svært alvorlige situasjo­
nen og bidra til å få tryggheten tilbake i gatene og utenfor
hjemmene til folk.
Da er mitt spørsmål til statsministeren: Hva vil regje­
ringen Stoltenberg gjøre på kort sikt for å få mer politi i
gatene, og for å få tryggheten tilbake til innbyggerne?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:02:52]: Jeg er
enig med representanten Jensen i at trygghet er veldig vik­
tig. Det er viktig at mennesker kan ferdes i Norge, i byer,
over hele landet, og føle trygghet.
Det er mange ting vi må gjøre for å bidra til at det
skjer. Forebygging, mindre ulikheter -- mange ting bidrar
til å skape et trygt samfunn. Men det er selvsagt også vik­
tig at vi har et sterkt politi til stede, og at kriminalitetspo­
litikken fungerer. Derfor har Regjeringen gjort mye, og vi
skal gjøre mye.
Det ene vi har gjort, er å styrke politiet. Politibudsjet­
tet er økt med 2 milliarder kr, det er flere ansatte politi­
folk nå enn noen gang før, og så sent som rett før jul økte
vi politibudsjettet i nysalderingen med ytterligere 52 mill.
kr, noe som frigjør ressurser i politidistriktene til aktivt
politiarbeid, bl.a. ved at det blir gitt penger til flere sivilt
ansatte, slik at politiutdannede kan drive med politiarbeid.
Så har vi styrket politiets mulighet til å nyttiggjøre seg
pengene, ved at vi har satset betydelig på bl.a. økt bruk av
DNA­spor. Det gjør det mye lettere å avsløre forbrytelser.
Det er utvidet adgang til DNA­prøver, og det er bevilget
ytterligere 100 mill. kr, noe som bidrar aktivt til å redusere
kriminaliteten i Norge.
Det tredje vi har gjort, er å sørge for et rekordhøyt opp­
tak på Politihøgskolen. Det gir nå flere politifolk ut i ga­
tene. Så har vi tatt tak i soningskøen. Soningskøen, som
var rekordhøy, er nå redusert med 80 pst. Folk som er
dømt, blir fengslet. Og selv om de sitter lenger inne, er
altså soningskøen redusert.
Så vi gjør mange ting. Og vi ser at selv om det er
brutale eksempler på kriminalitet i Norge -- og det finnes
ingen unnskyldning for det -- er det heldigvis slik at samlet
kriminalitet i Norge går ned.
Siv Jensen (FrP) [10:04:59]: Det er ikke noe rart at
soningskøene går ned, når fangene slippes ut tidligere, og
man tar i bruk økt bruk av hjemmesoning. Men det var
ikke det jeg hadde tenkt å spørre om.
Jeg hører statsministeren er veldig fornøyd med Regje­
ringens innsats, til tross for at vi står i en situasjon med
akutt mangel på politi.
Ifølge statsministeren kan vi altså nå forevente flere po­
litiressurser i løpet av 2009, og vi kan påregne at trygghe­
ten ganske raskt kommer tilbake. Siden statsministeren er
så klar på at alle de tiltakene han mener Regjeringen har
gjennomført i 2008, vil virke, vil jeg gjerne få et anslag
fra statsministeren på hvor mange flere politiressurser han
mener vil komme ut i 2009 som følge av Regjeringens til­
tak, og hvor raskt dette betyr at tryggheten kommer tilbake
i hverdagen til folk.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:05:52]: Etter et
litt lavt antall utdannede politifolk i forrige stortingspe­
riode, har vi trappet opp hvert eneste år. Det betyr at i
denne perioden vil det bli utdannet nesten 650 flere poli­
tifolk enn i forrige stortingsperiode. Det gir mer politi i
gatene, når vi i tillegg har økt bevilgningene til politidis­
triktene og sørget for flere sivilt ansatte, slik at politifolk
kan drive med politiarbeid.
Akkurat hvor mange flere politifolk vi kommer til å an­
sette i 2010, er jo avhengig av vårt budsjett i 2010. Bud­
sjettet for 2009 er vedtatt, og det vil gi flere stillinger og
mer innsats i politiet, både ved en bedre organisering av
politiet, flere sivilt ansatte og ved økte bevilgninger.
Det er slik at kriminaliteten i Norge går ned. Antall
anmeldte voldsforbrytelser har gått ned fra 310 000 til
17. des. -- Muntlig spørretime 1617
2008

270 000. Vinningskriminaliteten går ned, og antall grove
ran går ned.
Det betyr ikke at vi har avskaffet kriminalitet i Norge.
Det er mye kriminalitet fortsatt, og fortsatt mye ugjort.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- først
Jan Arild Ellingsen.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:07:09]: Det er inter­
essant å høre statsministeren redegjøre for virkeligheten i
landet, og at han er fornøyd er jo interessant å registrere.
For kort tid siden gikk politimesteren i Oslo ut og ad­
varte befolkningen mot å oppholde seg i nedre del av Karl
Johan og deler av Grünerløkka på grunn av kriminaliteten
der. Det ble vist til voldsepisoder, til ran o.l.
Personlig synes jeg jo det er ille når deler av hovedsta­
den vår delvis stenges av for vanlige borgere på grunn av
at de kriminelle regjerer der. Og siden statsministeren er
fornøyd med tingenes tilstand, er han da også fornøyd med
at politimesteren ser seg nødt til å advare befolkningen
mot å oppholde seg i visse deler av hovedstaden?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:07:52]: Jeg har
lagt merke til at det er en teknikk som opposisjonen vel­
dig ofte bruker når de stiller spørsmål til meg, at de påstår
at jeg har sagt at jeg er fornøyd, når jeg ikke har sagt at
jeg er fornøyd. Jeg har ikke brukt ordet fornøyd, selv om
man sier at jeg har gjort det.
Det jeg har sagt, er at vi har gjort mye, at vi har sør­
get for langt mer penger, mer politi og mer effektive et­
terforskningsmetoder enn under den forrige regjeringen,
som Fremskrittspartiet støttet.
Det betyr ikke at vi er fornøyd. Det betyr ikke at vi
mener at det ikke er mye ugjort, at vi ikke har behov for
å gjøre mer. Og vi skal gjøre mer.
Når det gjelder Oslo, har Oslo­politiet blitt styrket, til­
ført flere stillinger og mer penger. Men Oslo­politiet har
også bedt om at man strammer inn skjenkepolitikken her
i byen, og jeg legger merke til at Fremskrittspartiet ikke
lytter til politiet når de kommer med det rådet.
Presidenten: Elisabeth Aspaker -- til oppfølgings­
spørsmål.
Elisabeth Aspaker (H) [10:08:49]: Vi har en justis­
minister som har vært høyt og lavt i media med masse ut­
spill i tre år, uten å være i stand til å ivareta en av statens
kjerneoppgaver: et sterkt politi som kan sikre befolkningen
trygghet.
De 52 mill. kr som statsministeren står og skryter av
her, går til å dekke merutgifter til pass og merutgifter til
voldsalarmer. Når man spør politiet ute, er det ingen som
greier å skjønne at det skal bety bedre driftsbudsjetter for
dem.
Vi ser nå konsekvensene av et svekket politi, med færre
saker til domstolene, og vi ser at antallet narkotikasaker
viser en dramatisk nedgang.
Statsministeren snakket om at man har styrket politiet.
Ja, men det er også vedtatt nye arbeidstidsavtaler der man
har kuttet ut 120 stillinger i fjor og nye 30 stillinger til
nyttår, uten at det er planer for hvordan man skal erstatte
det.
Jeg synes at statsministeren nå må forklare hvordan
det kan ha seg at vi har en justisminister som faktisk har
unnlatt å ivareta den viktigste oppgaven i staten, nemlig å
ivareta innbyggernes trygghet.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:09:51]: Vi har
en veldig dyktig justisminister som gjør en meget viktig
jobb, og som har sørget for at politiet har fått betydelig
økte ressurser -- og i tillegg til det har sørget for at vi får
mer effektive etterforskningsmetoder, bl.a. gjennom ve­
sentlig økt bruk av DNA­bevis og DNA­prøver. Dessuten
har han sørget for at vi bygger nye fengselsplasser, slik at
soningskøen er blitt dramatisk redusert.
Det betyr ikke at han er fornøyd, det betyr ikke at jeg
er fornøyd, men det betyr at vi er i gang med å styrke kri­
minalitetsområdet vesentlig mer enn da Høyre satt i regje­
ringskontorene. Det er en ærlig sak at Høyre ønsker mer
til politiet, men det er litt pussig å høre den svartmalingen,
når det beviselig er slik at vi bruker vesentlig mer på å be­
kjempe kriminaliteten nå enn da Høyre satt med ansvaret
for den samme sektoren.
Presidenten: Bjørg Tørresdal -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Bjørg Tørresdal (KrF) [10:10:48]: Kristelig Folke­
parti er opptatt av den sammenhengen det er mellom rus
og kriminalitet. Mer politi i gatene hjelper -- for all del.
Kristelig folkeparti støtter en styrking av politiet og ikke
minst synlig politi, men en må slå fast at mer politi hjelper
ikke overfor årsakene til rus og kriminalitet.
Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann, Jan Bøhler,
har sagt at den liberale skjenkepolitikken er hovedårsa­
ken til at det er utrygt å gå i Oslos gater. Han ønsker en
strengere alkoholpolitikk, og han vil bl.a. ha strengere åp­
ningstider for skjenkesteder. Stiller statsministeren seg bak
det Jan Bøler har sagt? Og når får vi en ny og strengere
alkoholpolitikk på dette området?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:11:39]: Jeg
mener at representanten Tørresdal tar opp et veldig vik­
tig spørsmål og en veldig viktig problemstilling, for når
vi skal bekjempe kriminalitet, som er et veldig alvorlig
samfunnsonde som skaper utrygghet, må vi være opptatt
både av å bekjempe kriminalitetens vesen, kriminaliteten
i seg selv, med politi, og av å bekjempe årsakene til krimi­
nalitet, ved forebygging. Vi må gjøre begge deler. Det er
ingen motsetning mellom å være opptatt av et sterkt politi
og å være opptatt av sterk vekt på forebygging. Tvert imot,
politiet selv er opptatt av forebygging.
Da er det mange ting som må gjøres. Det å være opp­
tatt av å skape et samfunn med små sosiale forskjeller er
også bidrag til å redusere kriminalitet. Derfor har Norge
internasjonalt sett forholdsvis lav kriminalitet.
Rus er en vesentlig årsak til kriminalitet. Det aller
meste av voldskriminaliteten begås av berusede personer.
17. des. -- Muntlig spørretime
1618 2008

Det er kommunene som er ansvarlig for skjenkepolitik­
ken. Jeg mener at vi fortsatt skal ha det slik. Jeg har jo
lagt merke til at de kommunene som har strammet inn,
har opplevd redusert kriminalitet, og jeg mener at det er
en utfordring til Oslo kommune spesielt om å se på sin
skjenkepolitikk.
Presidenten: Odd Einar Dørum -- til oppfølgings­
spørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [10:12:53]: Temaet er hvor­
dan vi kan få mer politikraft, mer politifolk -- nå. Jeg skal
gi tre eksempler.
I Dalane i Rogaland politidistrikt mangler de penger til
å betale de folkene som vil jobbe -- altså er det en mangel
ved driftsbudsjettet.
I Hordaland politidistrikt er det et pionerprosjekt for
å drive seniorpolitikk. Seniorer vil jobbe lenger i politiet,
men de får ikke lov til det, for det er ikke penger til det.
I Oslo ville ansettelse av 40 sivile frigjort 40 politifolk
som til dels sitter meningsløst i tingrettene i dag. Dette
er enkle grep som ganske fort ville brakt flere hundre
politifolk ut på gatene -- nå.
Så mitt spørsmål er: Vil statsministeren være så kon­
kret og så praktisk at han sørger for at driftsbudsjettene
blir slik at vi unngår det vi ser i Dalane, at vi unngår det
vi ser i Hordaland, hvor seniorer ikke får lov til å jobbe
fordi man ikke har penger til det, og at vi unngår det vi
ser i Oslo, hvor politifolk med høy utdannelse sitter i ting­
rettene, mens sivile kunne erstattet dem? Små penger kan
gi store resultater og mange politifolk. Er statsministeren
med på det?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:14:02]: Når det
gjelder politisektoren, tror jeg vi ser det samme som på
veldig mange andre områder der det offentlige organiserer
viktige samfunnsoppgaver, og det er at det er et spørsmål
både om å skaffe mer penger og om å bruke pengene på
en bedre måte, ved at vi fornyer offentlig sektor. Begge
deler er viktig.
For det første er det skaffet mer penger til politiet, men
det er åpenbart at vi også trenger en bedre organisering av
politiet.
Jeg kjenner ikke de konkrete eksemplene som represen­
tanten Dørum tar opp, godt nok til å si ja eller nei, men
jeg mener at tenkningen er helt riktig. Det er spennende
og riktig tilnærming, bl.a. det å bruke flere sivile i poli­
tiet, slik at politifolk kan gjøre politiarbeid og ikke opp­
gaver som sivile kan utføre. Det er en tenkning jeg er helt
enig i.
Det at flere seniorer kan stå lenger, er også en tenkning
jeg er helt enig i. Så får jeg heller drøfte med Venstre og
Dørum hvordan vi best kan få til det, i tillegg til å drøf­
te hvordan vi skal forebygge kriminalitet -- i Regjerin­
gens kriminalitetsforebyggende råd, som jeg ser fram til å
samarbeide med representanten Dørum i.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørs­
mål.
Erna Solberg (H) [10:15:24]: Jeg vil gjerne skifte
over til det temaet som jeg tror bekymrer oss alle ved
inngangen til et nytt år, nemlig at vi fortsatt ikke har
fått bankmarkedene eller de økonomiske systemene til å
fungere.
Jeg registrerer at statsministeren i dag på første side
av Dagens Næringsliv uttaler at situasjonen er skummel.
Situasjonen er ikke bare skummel. Den er meget farlig,
fordi vi, nesten syv uker etter at vi startet med banktil­
tak i Norge, ennå ikke har fått et fungerende utlånsmar­
ked for norske bedrifter. Det er fortsatt slik at de fles­
te store bedrifter i Norge sier at de knapt får lån, eller
hvis de får tilbud om lån, er det lån med renter som lig­
ger langt over det vi diskuterer når det gjelder personers
boliglånsrente. Utlånsmarkedet er tomt for investeringer
i forskning, investeringer i miljøtiltak, investeringer i nye
arbeidsplasser.
Da mener jeg det er på tide at statsministeren gjør noe
annet enn å kommentere dette ved å si at det er skummelt.
Da opposisjonen og posisjonen møttes i forrige uke, var
dette et av de vesentlige temaene som ble lagt på bordet:
Vi må få til banktiltak som virker, fordi obligasjonsmar­
kedet er tørket ut, og bankene tør ikke låne ut, virker det
som. Da må vi vite hvorfor det ikke fungerer, og hvilke
tiltak som skal til.
Da er mitt klare spørsmål til statsministeren: Når skal
han slutte å kommentere med at det er skummelt, og fak­
tisk vise handling, sørge for at Stortinget og andre får god
nok informasjon til at vi kan hindre at lønnsomme be­
drifter på lang sikt går konkurs på grunn av en kortsiktig
finanskrise?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:17:21]: Det en­
kelttiltaket som nå er best og viktigst for norsk økonomi,
er lavere rente. Lavere rente er det Regjeringen har vært
mest opptatt av å legge til rette for denne høsten, fordi la­
vere rente virker så godt til å motvirke at norsk økonomi
blir for hardt rammet av den internasjonale finanskrisen.
Renten virker bra av flere grunner. Lav rente har veldig
sterk effekt. Det er viktig for husholdningene, det er viktig
for industrien. Ett prosentpoeng gir rundt 7 milliarder kr
i økt kjøpekraft i økonomien. Derfor er renten et sterkt
virkemiddel.
Den andre grunnen til at lav rente er viktig, er at den
treffer dem som blir hardest rammet, ikke minst industrien
og mange private bedrifter og dem som sliter med privat
boliggjeld.
Den tredje grunnen til at lav rente er viktig, er at det
virker raskt. Derfor er rentene satt ned, og Norges Bank
har rentemøte i dag. Vi har også sett at rentene i penge­
markedet, de som bankene forholder seg til, er redusert. Så
det ene, og viktigste, tiltaket denne høsten har vært lavere
rente. Det virker raskt, og det treffer der det skal treffe.
Så er det i tillegg viktig at selve banksystemet funge­
rer. Der er det også iverksatt betydelige tiltak for å få de
private bankene til å fungere. Vi har laget egne obligasjo­
ner for dem for å gi dem trygghet, slik at de kan skaffe seg
penger som de kan låne ut videre. I tillegg er det laget en
egen ordning for de mindre bankene i Norges Bank. Der er
17. des. -- Muntlig spørretime 1619
2008

det lånt ut 12 milliarder kr til 89 mindre banker. Det er et
bidrag som gjør at de får mer penger, og at banksystemet
fungerer mindre unormalt enn det ellers ville ha gjort.
I tillegg til det har vi iverksatt betydelige tiltak gjennom
statsbankene, gjennom eksportkreditt -- 50 milliarder kr
ekstra i direkte lån fra statskassen, Kommunalbanken og
det statlige Garanti­Instituttet, GIEK. Disse statlige virke­
midlene er det veldig bra at vi har. Det er bra at man ikke
avviklet de statlige bankene i oppgangstider. Nå trenger vi
dem for å hjelpe bankvesenet.
Erna Solberg (H) [10:19:32]: Det er helt riktig at vi
alle har vært enige om at lavere rente er viktig. Det er jo
slik at lavere rente for personer i dette landet fungerer om­
trent som skattelette. Det gir mer økonomisk handlekraft.
Men det er en utfordring hvis lavere rente ikke medfører
at det gis lån til norske bedrifter. Da fungerer faktisk ikke
lavere rente som stimulans til arbeidsplasser, som stimu­
lans til investeringer. Hvis man har lån, fungerer det, men
ikke hvis man trenger å få lån. Det er jo det de rapportene
som kommer inn nå, tyder på. Det fungerer ikke overfor
de bedriftene som trenger lån.
Da er mitt gjentatte spørsmål, for vi har vært enig i alle
de tiltakene som statsministeren har nevnt: Hvis dette ikke
fungerer, hvis det er slik at bankene ikke er solide nok til
at de tør å låne ut, hva vil Regjeringen gjøre, og når?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:20:36]: Vi har
iverksatt en lang rekke tiltak gjennom hele høsten, både
når det gjelder de private bankene og når det gjelder de litt
mindre bankene med egne låneordninger, med betydelig
tilførsel av penger, likviditet, fra Norges Bank og gjennom
statlige banker, som har fått betydelig økte utlånsrammer
til private norske bedrifter. Så her er det handlet. Vi har
også gjort det klart hele tiden at vi er beredt til på kort
varsel å iverksette ytterligere tiltak for å sikre det norske
bankvesenet. Det vil vi gjøre når og der det er nødvendig.
Lavere rente er det som haster mest nå, og som vi følger
opp.
Så vil jeg bare si at det som nå skjer, er et eksempel
på at det å ha en naiv tro på at markedet regulerer seg
selv, er feil. Markedet må styres. Problemet med marke­
det og bankvesenet er at i gode tider låner de lett ut alt­
for mye, slik at det blir bobler. Når de sprekker og det blir
nedgangstider, låner bankene ut for lite. Derfor trenger vi
fellesskapet, vi trenger staten til å styre og lage regler og
ikke minst sikre likviditet til bedriftene i en nedgangstid,
og det gjør vi.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- først
Jan Tore Sanner.
Jan Tore Sanner (H) [10:21:50]: Det er ingen uenig­
het om at det er behov for å regulere markedet. Men det
ser ut til at vi har en regjering som elsker å skylde på
alle andre. Ofte hører vi at det er den forrige regjeringens
skyld. Nå får vi høre at det er bankenes skyld at man ikke
låner ut penger. I VG i dag leser vi at de rød­grønne po­
litikerne truer med bråk dersom Norges Bank ikke setter
ned renten med minimum ett prosentpoeng. Det siste kan
neppe tolkes som noe annet enn en stor frustrasjon over
egen regjerings manglende handlekraft.
Jeg registrerer ellers at statsministeren ikke svarer på
de spørsmålene som Erna Solberg stiller. Når statsminis­
teren går ut i Dagens Næringsliv og er så bekymret -- og
etter min oppfatning med god grunn -- for at bankmarkedet
fortsatt er tørket ut, bør også statsministeren kunne svare
på om og når det blir iverksatt nye tiltak.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:22:52]: Vi er opp­
tatt av å iverksette tiltak på en måte som ikke skaper mer
usikkerhet og større problemer. Derfor vil de tiltakene vi
iverksetter, bli iverksatt i tett dialog med våre faginstan­
ser, Norges Bank og Kredittilsynet, men også så langt som
mulig med næringen.
De tiltakene som er iverksatt, er betydelige. Bare f.eks.
det å øke GIEKs rammer fra 50 milliarder til 110 milliar­
der, det å gjøre det mulig for industrien å låne 50 milliar­
der kr direkte i statskassen, innebærer en betydelig likvi­
ditetstilførsel til norske bedrifter og privat næringsliv fra
staten. Det har vi gjort. Vi har vist handlekraft i forhold
til bankvesenet, både det private og det statlige. Og så har
vi sagt at vi er beredt til å iverksette ytterligere tiltak, men
da gjør vi det på den måten og på det tidspunktet vi mener
treffer næringen best.
Presidenten: Siv Jensen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Siv Jensen (FrP) [10:23:59]: Det er jo rimelig opp­
lagt at statsministeren ikke aner hva han skal svare på
spørsmålet til Erna Solberg.
Det er helt riktig at da opposisjonen møtte Regjeringen
for en tid tilbake, var dette et av de viktigste spørsmålene
vi diskuterte. Vi bad konkret om at det skulle gis en tilba­
kemelding til Stortinget på hva som kunne gjøres for å få
kredittmarkedet til å virke bedre. Den tilbakemeldingen er
ikke kommet.
Så hører jeg statsministeren si at Regjeringen vurderer
nye tiltak, og at man ikke vil skape uro -- man vil vente og
se. Men situasjonen er alvorlig nå. Bedrifter får ikke lån
nå. Og det er mange som melder om det. Det er altså ikke
bare bedrifter, men det er også privatpersoner som tren­
ger mellomfinansiering i forhold til kjøp og salg av bolig
-- og markedet er altså stoppet helt opp.
Hvis det er slik at statsministeren mener at han kan
styre markedet bedre enn han gjør i dag, er det akkurat
nå han bør gjøre det for å få kredittmarkedet til å virke
bedre. Da vil jeg vite hva Regjeringen har tenkt å gjøre
for å forbedre de tiltakene som allerede er iverksatt.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:25:07]: Det som
er helt åpenbart, og som denne høsten har vist, og som jeg
la merke til at også banknæringen gav uttrykk for på ra­
dioen i morges, er at Regjeringen iverksetter omfattende
tiltak for å få banksystemet til å fungere. Banknæringen er
glad for de tiltakene som er iverksatt -- mange av dem er
under iverksetting nå. For eksempel har vi avsatt 350 mil­
17. des. -- Muntlig spørretime
1620 2008

liarder kr til de private bankene. Der er 42 milliarder kr
tilført som obligasjoner, så det gjenstår mye. Det er til­
ført 12 milliarder kr til 89 mindre banker. Det er fortsatt
betydelig låneadgang, mange ulike måter å tilføre kreditt
på, som vi bruker daglig eller ukentlig fra Norges Bank
og statens side.
I tillegg er det slik at vi har jo ikke brukt opp hele den
rammen på 50 milliarder kr som vi nå har gitt til norsk in­
dustri -- 50 ekstra milliarder kr fra statskassen direkte lånt
ut til industrien gjennom Eksportfinans. Det er mye å gå
på der. Så vi har virkemidler, vi bruker de virkemidlene,
og uten dem hadde situasjonen vært vesentlig mer alvorlig.
Trenger vi nye, kommer de med kort varsel.
Presidenten: Dagfinn Høybråten -- til oppfølgings­
spørsmål.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:26:25]: Stortinget vet
nå at statsministeren er bekymret. Stortinget vet at stats­
ministeren fortløpende vurderer situasjonen og fortløpen­
de setter inn tiltak, men Stortinget får ikke vite hva stats­
ministeren tenker på, og hva han planlegger. For å si som
min bestemor: Mens graset gror, dør kua. Det ser vi i dag­
lige oppslag, senest i går i Dagens Næringsliv: «D­dag for
Karmøy». -- Karmsund Maritime har D­dag i morgen. --
Det er akkurat det som er tema for dette spørsmålet.
Jeg vil spørre statsministeren: Er han innstilt på å inngå
i en nasjonal dugnad for å møte den sterkt økende arbeids­
ledigheten, slik f.eks. den tyske regjeringen har gjort? Iføl­
ge Financial Times i går har den tyske regjeringen gått inn
med betydelige offentlige investeringer i skolebygg, infra­
struktur osv., mot at bedriftene forplikter seg til å unngå
masseoppsigelser og arbeidslivets parter forplikter seg til
å vise moderasjon.
Statsministeren skal senere i dag møte partene i ar­
beidslivet. Vil han ta initiativ til en nasjonal dugnad, som
ikke bare omfatter oss i opposisjonen i Stortinget, men
som omfatter næringslivet og fagbevegelsen?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:27:44]: Det Stor­
tinget vet, er at Regjeringen og myndighetene handler. Vi
iverksetter betydelige tiltak. Statsbanker og privatbanker
har fått tiltak som gjør at de kan låne ut mer penger enn
de ellers kunne ha gjort. Men det viktigste enkelttiltaket
er lavere rente. Lavere rente treffer bedriftene, det treffer
alle med boliggjeld, det virker raskt, og det har stor ef­
fekt på norsk økonomi. Derfor har vi, helt siden vi la fram
statsbudsjettet, sagt at det tiltaket som må virke først, som
er førstelinjeforsvaret mot den internasjonale finanskrisen,
er å få rentene ned. Derfor har vi lagt til rette for lavere
rente, og derfor har også Norges Bank et mandat, et opp­
drag, som innebærer at de skal sette den renten som er
nødvendig for å sikre en god utvikling i norsk økonomi.
Så det er helt feil når alle representantene fra opposisjo­
nen påstår at denne regjeringen ikke iverksetter tiltak. Det
iverksettes tiltak løpende. Og lavere rente er det største og
viktigste tiltaket som virker raskest.
Så har vi invitert til dialog med opposisjonen på Stor­
tinget. Vi hadde, etter min vurdering, et godt og nyttig
møte med opposisjonen på Stortinget nylig, og vi invite­
rer nå partene i arbeidslivet til dialog for nettopp å lytte
til de innspill de har, når vi skal lage de ytterligere tiltak
vi har varslet i januar.
Presidenten: Lars Sponheim -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Lars Sponheim (V) [10:29:12]: Paradoksalt nok er jeg
glad vi bor i et land hvor statsministeren ikke har all makt
til å pålegge private banker å låne ut penger til bestemte
prosjekter, men må indirekte påvirke bankenes muligheter
til å gjøre det.
Jeg er faktisk enig med statsministeren i at den veien
som handler om tiltak i form av å tilføre likviditet via lån
og sikkerhet i bankene, er gått så langt som jeg tror at noen
kan komme pr. dags dato. Like fullt holder bankene igjen.
Det er åpenbart at de nå er i en situasjon hvor de er opp­
tatt av å bygge egenkapitalen sin -- slanke balansen, som
økonomene sier. Jeg tror at i denne situasjonen er det neste
skritt Regjeringen må vurdere, hvordan man kan tilføre
eller styrke egenkapitalen i bankene -- og jeg mener defini­
tivt ikke at staten skal overta bankene, men andre måter å
tilføre bankene egenkapital på, f.eks. gjennom ansvarlige
lån.
Ellers er det åpenbart at bankene også er usikre på fram­
tiden. Da er det å komme med tiltak i den økonomiske
politikken, krisepakke og andre ting, som kan skape opti­
misme, også det som skal til for at bankene tør å låne ut.
Er det råd statsministeren synes det kan være ålreit å høre
på?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:30:17]: Jeg
mener det er veldig viktig at vi lytter og hører på råd, og
jeg mener at representanten Sponheims tilnærming er en
klok tilnærming. For det første er det slik at det som sta­
ten kan gjøre, er å bidra til at det kommer likviditet, eller
penger, inn i systemet, og der har vi mange kanaler, og vi
tilfører mye penger.
Men så er det til syvende og sist avgjørende at banke­
ne velger å låne til prosjekter, og at de stoler på dem. Da
er problemet nå at bankene er forsiktige. Da er spørsmå­
let: Hvordan kan vi legge til rette for at bankene låner ut
mer? Jeg vil være varsom med å spekulere i enkelttiltak,
for i det øyeblikket jeg som statsminister gjør det, kan det
skape usikkerhet og spekulasjoner om at vi kan gjøre ting
som kan skape usikkerhet.
Vi gikk jo inn med betydelig egenkapital da vi hadde en
alvorlig bankkrise i 1992. Vi er ikke i en tilsvarende situa­
sjon nå, så jeg vil være varsom med å spekulere i det. Om
vi skal gå inn med andre virkemidler -- ansvarlige lån, og
jeg har også hørt andre eksempler -- vel, alt det vurderes
løpende og i nær dialog med banksektoren selv.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:31:35]: Vi nærmer oss
jul, og det er på tide å ønske statsministeren en riktig god
julehelg.
17. des. -- Muntlig spørretime 1621
2008

Det er slik at vi har juletradisjoner også her i Stortin­
get. En av dem har en del av oss opplevd i dag, at ansat­
te og representanter går rundt juletreet, akkompagnert av
Frelsesarmeen. Frelsesarmeen er jo en organisasjon som
nyter støtte og respekt fra så å si hele det norske folk. Men
Regjeringens julegave til Frelsesarmeen har vært å trek­
ke støtten til deres barne­ og ungdomsarbeid tilbake. Det
dreier seg om over 6 000 barn og unge rundt omkring i
hele Norge, som går i kor, i korps og i speideren. Fra 2009
får de ikke statsstøtte. Grunnen til det er at Regjeringen
har vedtatt en forskrift, og at Regjeringen ikke liker de
retningslinjene som Frelsesarmeen har for sitt lederskap.
Jeg går uten videre ut fra -- slik jeg kjenner statsminis­
teren -- at han er ubekvem med dette vedtaket. Jeg reg­
ner med at det ikke kan bli stående, fordi det vil ramme
barne­ og ungdomsorganisasjoner langt utover Frelses­
armeen. Flere av dem har nå fått truende brev og mailer fra
det samme Fordelingsutvalget som står bak dette. Men bak
det igjen ligger det en forskrift som er politisk vedtatt. Jeg
vil gi statsministeren en anledning her i Stortinget nå før
jul til å markere at dette vil det bli ryddet opp i. Slik kan vi
ikke ha det i Norge. Vi skal ha et inkluderende samfunn,
og det må også inkludere dem som har andre meninger enn
Regjeringen. Frelsesarmeen får nok kompensert sin støtte
gjennom julegrytene og andre steder, men Norge må ha et
støttesystem for barne­ og ungdomsorganisasjoner som er
romslig, raust og inkluderende.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:33:32]: Det er
helt riktig, som representanten Høybråten sier, at vedtaket
i Fordelingsutvalget, som er en underliggende etat under
Barne­ og likestillingsdepartementet, bygger på en for­
skrift. Den forskriften ble laget i nær dialog med ungdoms­
organisasjonene, ved at det var et eget utvalg der de satt,
som utarbeidet forskriften. Saken skal nå ankebehandles
i departementet. Derfor vil det være galt av meg å gå inn
i den enkeltsaken, for det vil bare svekke vår mulighet til
å ta den beslutningen vi mener må være riktig, når vi får
den på vårt bord.
Når det er sagt, vil jeg generelt si: Vi må være veldig
varsomme i dette landet med å innrette oss slik at vi straf­
fer organisasjoner som har standpunkter eller meninger vi
ikke liker. Mangfold krever også at vi respekterer dem vi
er uenige med. Jeg er en varm forsvarer av homofiles ret­
tigheter. Jeg har bidratt til at de bl.a. har fått et styrket
lovvern. Men jeg er også forsvarer av at folk kan få lov
til å være uenig med meg og det Regjeringen mener. Da
er utfordringen den at man også må akseptere at organisa­
sjoner som har andre standpunkter og andre praksiser enn
det vi står for, skal likebehandles og få økonomisk støtte.
Jeg tror det er Voltaire som har sagt at jeg er dypt uenig
i det du sier og står for, men jeg vil dø for din rett til å
si og mene det du mener. Det er en liberal tilnærming til
ytringsfrihet som jeg har stor respekt for.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:35:04]: Jeg er glad for
det svaret som statsministeren nå gir. Jeg har i bunn og
grunn trodd at det var slik at statsministeren står for en
liberal og romslig stat som er inkluderende for alle, også
for dem som representerer et annet syn enn det som i
øyeblikket er politisk korrekt.
Det som imidlertid er det politiske spørsmålet -- som
statsministeren kan gå inn i, uten å gå inn i enkeltsaken og
ankebehandlingen, som jeg har respekt for at han ikke vil
gjøre -- er at når man ser at en politisk vedtatt forskrift slår
ut på denne måten og truer med å slå ut for organisasjo­
ner som representerer 150 000 barn og unge her i landet
og deres fritidsaktiviteter, er det vel god grunn til å gå den
forskriften nærmere etter i sømmene. Jeg tror ikke det er
noen tvil om at Fordelingsutvalget tolker den forskriften
riktig. Spørsmålet er om forskriften er riktig.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:36:10]: Det er
mulig at man skal se på den forskriften når vi nå først har
ankebehandlingen av en enkelt sak i forhold til forskrif­
ten. Forskriften er et resultat av et utvalg som ble nedsatt
av Bondevik II­regjeringen, som gjennomgikk støttepoli­
tikken overfor barne­ og ungdomsorganisasjonene og ble
ledet av Guro Ødegård, og som var sammensatt av repre­
sentanter for de frivillige barne­ og ungdomsorganisasjo­
nene. Så langt jeg vet, var det et enstemmig utvalg som
foreslo denne regelen. Det kan likevel være riktig å forand­
re regelen, og derfor må vi gå gjennom den. Men hensik­
ten med regelen er å sikre at man har demokratiske orga­
nisasjoner, der alle kan delta. Men så støter det mot andre
prinsipper, og så får vi gå gjennom det og se om vi har
funnet den rette avveiningen.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- May­
Helen Molvær Grimstad.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:37:07]: Det
er riktig at Bondevik II­regjeringa sette ned eit utval. Re­
sultatet av det arbeidet blei klart i 2006, og retningslinene
blei vedtekne politisk i 2007, så det er denne regjeringa
som har ansvaret for dei retningslinene som er vedtekne.
Det vi ser, er at vedtaket om at Frelsesarmeen ikkje skal
få tilskot, og det at ei rekkje andre organisasjonar indirek­
te får trussel om at dersom dei ikkje endrar retningslinene
sine, vil òg dei miste statstilskotet, medfører ei stor uro.
Når statsministeren seier at Regjeringa ikkje vil straffe or­
ganisasjonar som har eit anna standpunkt enn det Regje­
ringa sjølv kanskje har, er det heilt openbert at statsminis­
teren no vil ta tak i dette og syte for at retningslinene blir
endra, slik at ein kan skape ro i organisasjonslivet. Kan­
skje blir 150 000 barn og unge ramma dersom Regjeringa
ikkje grip inn politisk.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:38:15]: Det er
helt riktig at det var denne regjeringen som fastsatte for­
skriften, men vi gjorde det på grunnlag av et utvalg -- som
var nedsatt av den forrige regjeringen -- der organisasjo­
nene var tungt representert, og som anbefalte denne end­
ringen. Men, som jeg sier, vi er ansvarlig for forskriften.
Vi er også ansvarlig for å vurdere om den skal endres. Det
får vi nå gjøre, men først får vi behandle ankesaken og ta
stilling til den. Derfor må jeg være ryddig med hensyn til
ikke å begynne å behandle én enkelt ankesak.
17. des. -- Muntlig spørretime
1622 2008

Det som bl.a. står i forskriften, er:
«Tilskudd kan gis til frivillige landsomfattende
organisasjoner som ved sine vedtekter:
(...)
c) ikke skaper hindre for full deltakelse for barn
og ungdom fra alle samfunnsgrupper, uavhengig av
kjønn, etnisitet, nedsatt funksjonsevne eller seksuell
orientering.»
Det er da problemet oppstår, nemlig: Hvor strenge krav
til at organisasjoner er åpne for alle, skal fellesskapet
kunne stille -- vurdert opp mot ønsket om at man skal ha
lov til å stenge noen ute, fordi man skal ha lov til å stå for
en politikk som jeg er uenig i? Det er et klassisk dilemma,
og nå får vi gå inn i det dilemmaet.
Presidenten: Presidenten er i tvil om hvorvidt
det er nødvendig -- etter å ha hørt ordvekslingen -- med
flere oppfølgingsspørsmål.
Presidenten vil slippe til Anders Anundsen. Hvis det
ikke bringes fram noe nytt, blir dette siste oppfølgings­
spørsmål.
Anders Anundsen (FrP) [10:39:38]: Vi lever i et stolt
demokrati. Statsministeren har selv gjort rede for hvor vik­
tig meningsfrihet og ytringsfrihet er for at vi skal ivare­
ta de verdiene vi står for. Norge bruker mange ressurser
også internasjonalt på å spre meningsfrihet og ytringsfri­
het som viktige verdier en bør bygge et demokrati og et
samfunn på.
Den nevnte ordningen gjelder ikke bare Frelsesarmeen.
De fleste kristne ungdomsorganisasjonene vil sannsynlig­
vis komme i den samme situasjonen som Frelsesarmeen
har kommet i når det gjelder dette konkrete tilfellet, som
har fått mye medieomtale. Statsministeren ser nå kon­
sekvensen av forskriften som statsministeren har vedtatt.
Selv om det er et utvalg som har kommet med en innstil­
ling, er det, som statsministeren sier, statsministeren og
Regjeringen som er ansvarlig for dette. Konsekvensene er
nå klare. Kan statsministeren også være klar på at den kon­
sekvensen som vi nå ser, ikke er akseptabel og vil resulte­
re i at statsministeren initierer forskriftsendring, og at det
gjøres på en slik måte at det ikke vil få konsekvenser for
driftsåret 2009 for de organisasjonene som er berørt?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:40:43]: Jeg re­
spekterer fullt ut spørsmålet. Men jeg mener det er vel­
dig viktig at Regjeringen og Barne­ og likestillingsdepar­
tementet behandler denne saken etter alle de forskrifter
og regler som finnes om saksbehandling, spesielt ankebe­
handling. Hvis vi gjør feil der, undergraver det vårt ved­
tak når det blir fattet. Derfor vil jeg ikke behandle saken
nå -- den skal først behandles i departementet.
Det som er viktig å få fram, er at da utvalget foreslo
dette og det kom inn i forskriften, skyldtes det at man øn­
sket å hindre diskriminering, som er et veldig legitimt og
viktig hensyn. Det er nedfelt i FNs menneskerettighetser­
klæring. Det vi ønsker, er å unngå å diskriminere folk med
nedsatt funksjonsevne, folk med ulik etnisk bakgrunn og
folk med ulik seksuell legning. Jeg mener at det er galt
å diskriminere mennesker, selvfølgelig også dem som har
en annen seksuell legning. Men da er spørsmålet: Hvor­
dan skal vi håndtere de organisasjonene som er uenig med
meg, og som ønsker å utestenge noen? Jeg mener det er
synd, men det er ikke det samme som å si at vi mener at
de skal miste økonomisk støtte.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Lars Sponheim (V) [10:42:03]: Vi er akkurat i de
dager da vi også i Stortinget sender hverandre kort og øn­
sker hverandre godt nytt år. Men det er nok slik at for
mange -- kanskje ikke spesielt for stortingsrepresentanter,
men for mange andre i dette landet -- hefter det i år dess­
verre en større usikkerhet ved hvor godt det nye året blir.
Jeg tenker på den krisen som startet i finansnæringen, og
som etter hvert nå sprer seg dypere inn i realøkonomien
-- så langt kanskje mer i andre land enn hos oss. Men vi
ser daglig meldinger også hos oss om hvordan det rammer
bedrifter og arbeidsplasser, og skaper oppbrudd i hjem og
i lokalsamfunn.
Jeg har allikevel lyst til å invitere statsministeren til
ikke bare å sette ord på den krisestemningen som nå brer
seg i samfunnet, men til å se på hvilke muligheter krisen
kan skape for oss. Det er Obamas nye stabssjef, Rahm
Emanuel, som har uttalt de siste dager: En krise må ikke
bli bortkastet. Jeg er opptatt av at vi også i Norge må klare
å håndtere både krise og problemer og å leve med lokal­
samfunn og enkeltskjebner, men samtidig ta tak i mulig­
hetene. I en slik oppbruddstid er det stor fare for at vi tar
ut nåverdiene av alle problemene -- slik bankene tydelig­
vis gjør -- istedenfor å ta ut nåverdiene av de mulighete­
ne dette skaper. Jeg tenker spesielt på de mulighetene til
et mer bærekraftig samfunn som en krise og et oppbrudd
på ulike måter gir.
Jeg vil si ganske tydelig -- fra mitt ståsted -- at den stør­
ste utfordringen vi har i 2009, fortsatt må være å få til et
vellykket København­møte og å holde utviklingen i ret­
ning av å løse klimaproblemene. Der tror jeg også noen
av utfordringene ligger når det gjelder å løse de kortsikti­
ge økonomiske problemene. Ser statsministeren den mu­
ligheten å kombinere løsningene i den økonomiske verden
-- også her i landet -- med de utfordringene vi har når det
gjelder å følge opp klimaforliket?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:44:09]: Det korte
svaret på spørsmålet er ja. Jeg ser de mulighetene. Og jeg
mener det er mulig å forene ønsket om å få til en mer bæ­
rekraftig utvikling med å iverksette tiltak for å sikre ar­
beidsplassene. Vi kan ikke innrette oss slik at vi må velge
arbeid eller miljø -- vi må få til begge deler. Det er det som
er meningen med eller budskapet i begrepet «bærekraftig
utvikling». Enten vi satser på kollektivtransport eller på
jernbane -- eller hva vi nå satser på -- er dette tiltak som kan
sikre arbeid, men i tillegg bidra til bedre miljø og lavere
utslipp.
Jeg er også enig i at det viktigste i 2009 er at vi hånd­
terer de varige spørsmålene vi står overfor, som f.eks.
klimautfordringen og fattigdomsproblemene. All historie
17. des. -- Muntlig spørretime 1623
2008

tilsier at det økonomiske tilbakeslaget vil bli forholds­
vis kortvarig, sett i dette perspektivet. Klimaproblemet vil
være der i mange tiår. Det økonomiske tilbakeslaget ver­
den nå opplever, vil etter alt å dømme være over i løpet
av en vesentlig kortere periode enn det. Jeg tør ikke si om
det blir ett, to eller tre år, men det blir i hvert fall et be­
grenset antall år. Det er viktig at vi da ikke mister av syne
de varige problemene vi står overfor, som fattigdom, FNs
tusenårsmål og klimaproblemene.
En annen utfordring vi står overfor, er å finne balan­
sen mellom å beskrive alvoret og samtidig ikke svartmale.
Selv om Statistisk sentralbyrå skulle få rett i sine anslag
for økt ledighet neste år, vil det fortsatt være slik at rundt
96 pst. av alle dem som ønsker jobb her i landet, får jobb.
De aller, aller fleste av dem vil få økt kjøpekraft, få mer å
rutte med, i 2009 enn i 2008. Det er veldig viktig at alle
de menneskene som har jobb og en normal inntekt, som er
det store flertallet, handler og oppfører seg som normalt.
For hvis de blir unødvendig urolige, forsterker det bare
krisen. Så det er mange utfordringer og dilemmaer vi står
overfor.
Lars Sponheim (V) [10:46:16]: Jeg er enig i mye av
det statsministeren sier her. Jeg er av mitt landsstyre i
Venstre pålagt å arbeide for å påvirke statsminister og re­
gjering i den offentlige debatt, slik at over halvparten av
de tiltakene vi setter inn for å løse arbeidsledigheten, trek­
ker i en grønn retning. Jeg vet at jeg ikke her kan oppnå
at statsministeren vil binde seg til en slik målsetting, men
jeg kan i hvert fall uttrykke det synspunktet at det kunne
være ønskelig at over halvparten av tiltakene trekker i en
grønn retning.
Det kan gjelde veldig fornuftige tiltak, som enøksat­
sing i skolebygg eller offentlige bygg. Det kan gjøres fort.
Vindusprodusenter har lite å gjøre, og vinduene er råtne i
mange skoler. Det går an å kombinere dette på en måte som
gjør at kommunene får billigere drift når dette er gjort, og
ikke en dyrere drift. Det samme gjelder hjelp til eksportin­
dustrien, til ikke å sette folk på gata, men at man begynner
å tenke nytt når det gjelder hva man kan gjøre med tanke
på den nye bærekraftige utviklingen vi nå går inn i. Her
har statsministeren et viktig oppdrag. 50 pst. hadde vært
en flott julegave til det norske folk!
Statsminister Jens Stoltenberg [10:47:23]: Jeg
mener at representanten Sponheim må kunne hilse sitt
sentralstyre og sitt landsstyre og si at han presset meg
meget hardt til at halvparten av tiltakene i tiltakspakken
som kommer i januar/februar, blir grønne tiltak. Jeg lover
ikke her og nå at det blir halvparten, men det jeg kan si,
er at det selvfølgelig kommer til å bli miljøtiltak i den
pakken.
Det er et spørsmål om avveining. Det overordne­
de for oss vil hele tiden være det som sikrer arbeids­
plasser -- en sysselsettingspakke. Alternativet til å bruke
penger på et miljøtiltak er f.eks. å bruke penger på å
ruste opp jernbane, skole eller andre ting. Jeg tror det
vil være mange gode formål i den pakken -- nærmest
uansett.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- først
Gunnar Kvassheim.
Gunnar Kvassheim (V) [10:48:23]: Miljøvernminis­
teren har sagt at han vil kjempe for å få en grønn krise­
pakke. Statsministeren kan oppfatte Venstres engasjement
i dag som et ønske om å gi miljøvernministeren drahjelp
i denne kampen for å få en grønn krisepakke.
Jeg hører at statsministeren sier at det vil være tiltak i
krisepakken rettet inn mot miljøet. Men det var ikke et ty­
delig uttalt ønske om å lage en grønn krisepakke som en ser
i en del EU­land, og som en ser i USA fra den nye Obama­
administrasjonen. Det er her jeg ønsker å utfordre statsmi­
nisteren på å være tydeligere -- om han vil bruke denne kri­
sepakken både når det gjelder forskning, næringspolitikk
og klimapolitikk, til kraftfullt å få en dreining i retning av
et mer bærekraftig samfunn. Jeg ønsker kort og greit å ut­
fordre statsministeren til å bekrefte at han vil sette beteg­
nelsen «grønn» på krisepakken som Regjeringen kommer
med på nyåret.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:49:21]: Det vik­
tigste er at vi legger fram en pakke, og det er mye lette­
re å kommentere den etter at vi har lagt den fram enn før
vi legger den fram. For når vi har lagt den fram, kan alle
se hva vi har lagt fram. Pakken er ikke ferdig. Vi jobber
med den nå. Det er noen grunnleggende spørsmål som må
avklares aller først.
Det ene er størrelsen -- omfanget -- på tiltakene. Det vil
vi bl.a. se i lys av utviklingen i norsk økonomi og hvor godt
vi lykkes med å få ned rentene. Så størrelsen og rammene
vil være avgjørende.
Det andre er at tiltakene må være midlertidige, for dette
skal være ekstratiltak som vi nå iverksetter i en nedgangs­
tid. Da må de kunne avvikles når økonomien igjen snur.
Det er mange fornuftige, gode midlertidige tiltak. Oppus­
sing av skoler er et tiltak som kan være midlertidig. Når
det er gjennomført, så er det gjennomført.
Det tredje er sammensetningen av disse tiltakene.
Der vil jeg være varsom med å være for presis. Men
det vi har sagt i brevet til Stortinget, er at det vil
gjelde vedlikehold, oppussing og byggeprosjekter. Det
er lett å se for seg vedlikeholdsprosjekter som både
gir en bedre skole, og som f.eks. gir mindre energi­
bruk i et oppusset skolebygg. Om det da er grønt eller
skole -- eller kanskje begge deler -- er det i hvert fall
bra.
Presidenten: Ketil Solvik­Olsen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:50:50]: Alle krisetiltak
trenger ikke nødvendigvis å kreve overføringer eller mid­
ler fra staten. Energibransjen sitter på store mengder ka­
pital. De har et stort antall gode prosjekter, og mange av
dem er lønnsomme selv uten et statlig støtteregime. Det
bransjen likevel påpeker når de ikke klarer å få realisert
disse prosjektene, er at det mangler rammebetingelser fra
myndighetene og at saksbehandlingskapasiteten i NVE er
17. des. -- Muntlig spørretime
1624 2008

altfor svak. Dermed blir gode prosjekter liggende i kø uten
å bli realisert.
Regjeringen har i løpet disse tre og et halvt årene ikke
fremmet noen overordnet stortingsmelding om energipo­
litikk. Det har medført at vindkraftbransjen har fått endret
sitt regime hvert år. Det betyr at store vannkraftprosjekter
og store oppgraderingsprosjekter blir liggende mange år
i kø. Småkraftprosjekter som søker nå, må vente til 2010
før de i det hele tatt får en saksbehandler.
Vil statsministeren ta initiativ til å sikre at energibran­
sjen får mer offensive rammevilkår, slik at de kan få rea­
lisert de lønnsomme prosjektene som ligger på plass, og
som kan være med som et godt konjunkturtiltak i disse
vanskelige tidene?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:52:05]: Først tror
jeg det er viktig å understreke at den pakken som kommer
i januar/februar, ikke er et fullstendig og totalt nytt stats­
budsjett. Det er målrettede tiltak for å sikre sysselsetting,
og det vil være midlertidige tiltak. Det er selvsagt mange
andre ting som det er viktig å gjøre, men det er ikke sikkert
at vi kan gjøre alt det i den pakken. Det kommer nye re­
viderte budsjetter, nye statsbudsjetter og nye dokumenter
utover våren.
Men når det gjelder energi, er det for det første slik at
jeg er enig i at saksbehandlingskapasiteten er viktig. Den
er styrket, og om vi får på plass en ytterligere styrking
i 2010, får vi komme tilbake til. Rammene for Enova til
å støtte fornybar energi er kraftig økt. De var på rundt
700 mill. kr da vi overtok. Nå er de på 1,3 milliarder kr,
og de skal opp i 1,5--1,6 milliarder kr med de ekstra avset­
ningene. Så vi snakker om en betydelig økning i tilskudd
til bl.a. vindkraft. Derfor er det også tildelt midler til nye
vindkraftprosjekter -- jeg mener det skjedde i går.
Presidenten: Peter Skovholt Gitmark -- til oppføl­
gingsspørsmål.
Peter Skovholt Gitmark (H) [10:53:15]: Altfor
mange arbeidstakere er usikre på framtiden, fordi de er
i bedrifter som har fått et stort fall i etterspørselen, og
som dermed har problemer med inntjening. I tillegg har
bankene blitt svært varsomme med å låne ut penger. Det
gjør at en rekke bedrifter har en akutt likviditetssitua­
sjon.
En av de bransjene som har det ekstra tøft, er bil­
bransjen. Vi opplever at bilsalget stuper, og at en rekke
forhandlere står i fare for å gå konkurs. I tillegg er
den norske bildelindustrien under sterkt press, med bil­
delfabrikker som CT Farsund og Kongsberg Automoti­
ve.
Nå trengs det enkle forbrukerrettede tiltak, og finans­
krisen må brukes i miljøets tjeneste. Nyere biler har ve­
sentlig lavere utslipp, og de er også langt sikrere enn eldre
biler.
Vil statsministeren, i likhet med Høyre, kutte avgifte­
ne på de mest miljøvennlige bilene, for å stimulere salget
for å gi Norge en nyere bilpark, en bilpark som er sikrere
og mer miljøvennlig?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:54:18]: Vi har
lagt om bilavgiftene her i landet i en mer miljøvennlig
retning: Forurensende biler betaler høyere avgift, og mer
miljøvennlige biler betaler lavere avgift. Igjen er det slik
at hvorvidt vi skal gjøre mer og foreta ytterligere omleg­
ginger her, får vi komme tilbake til i de enkelte budsjet­
ter. Men det er altså allerede blitt gjennomført en omleg­
ging av bilavgiftene i en mer miljøvennlig retning i Norge,
fordi vi mener at det skal lønne seg å være miljøvennlig
og straffe seg å forurense.
Jeg mener at kanskje det viktigste bidraget for å få en
mer miljøvennlig bilpark er å få transportnæringen inn i
EUs kvotesystem, for da får vi en pris på forurensning,
en pris på CO 2 ­utslippene, og det vet jeg det jobbes for i
EU. Når man får til det, får vi et veldig kraftfullt og ef­
fektfullt virkemiddel til å sette et tak på totale utslipp fra
transportsektoren i tillegg til å få en pris på utslipp som
gjør at det blir mer lønnsomt å kjøre miljøvennlige biler.
Presidenten: Line Henriette Holten Hjemdal -- til
oppfølgingsspørsmål.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:55:27]:
Jeg er glad for at statsministeren sier at vi ikke må stil­
le oss slik at vi setter arbeid og miljø opp mot hverandre.
Han nevnte i sitt svar til Sponheim at vi kan satse på kol­
lektivtrafikk, og vi kan satse på jernbane. Det vil gi folk
arbeid, og det vil føre til lavere klimautslipp.
Det er slik at i 2007 satte vi ny norgesrekord i klimaut­
slipp, og veisektoren var det området hvor vi nok en gang
fikk en økning.
Men vi har i Norge et lite industrieventyr: elbilbransjen.
Vi ser nå at det er mange konkurrenter innenfor bilbransjen
som legger om og satser på elbiler. Norge har et forsprang
innenfor denne sektoren, vi har et industrieventyr.
Hva vil statsministeren foreta seg med hensyn til tek­
nologiutvikling, slik at vi kan ta vare på dette forspranget
som Buddy, som Think, bl.a., har gitt oss?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:56:31]: Jeg er
opptatt av at staten legger til rette for utvikling av miljø­
teknologi. Jeg er opptatt av at det skal være et godt sam­
arbeid mellom det offentlige og private bedrifter når det
gjelder å utvikle nye produkter. Men jeg er opptatt av at
det ikke skjer ved at man i departementene eller i Regje­
ringen sitter og peker på den vinnerbedriften og den ta­
perbedriften -- og velger. Da tror jeg vi veldig ofte kom­
mer til å gjøre veldig alvorlige feil, og at de som har de
beste lobbygruppene og best innpass hos politikerne, vin­
ner fram. Derfor er jeg opptatt av å lage ryddige, ordent­
lige regler for statlig engasjement i private bedrifter. Det
har vi gjort gjennom Innovasjon Norge. De har låneord­
ninger, garantiordninger og risikolåneordninger, som har
vært brukt til å fremme norsk elbilproduksjon tidligere. I
tillegg har staten nå opprettet et nytt virkemiddel, nemlig
Investinor, som er et statlig fond som skal gå inn med egen­
kapital, og der en av oppgavene er å gå inn med egenkapital
i miljøvennlige bedrifter og når det gjelder miljøvennlige
produkter.
17. des. -- Muntlig spørretime 1625
2008

Historien har vist at staten har vært inne. Men jeg
mener at det ikke er en statsministers oppgave å gå inn i
enkeltbedrifter. Det må vi overlate til de organene som er
satt til å gjøre det, nemlig Innovasjon Norge, Investinor og
ZERO.
Presidenten: Vi går til siste hovedspørsmål.
Per Sandberg (FrP) [10:57:55]: Norske arbeidstake­
re går tøffe tider i møte. Én ting, med tanke på den finans­
krisen vi opplever nå, er at vi daglig opplever konkurser
innenfor små og mellomstore bedrifter, permisjonsvarsler
går ut hver eneste dag, og vi opplever større og større ledig­
het. Statsministeren har jo i en tidligere spørretime sagt at
det må norske arbeidstakere tåle, og de må innstille seg på
en omstilling, særlig innenfor bygg­ og anleggssektoren.
Men det er også andre ting som norske arbeidstakere
må føle som en stor utfordring i framtiden. Den 1. mai
neste år går overgangsordningen for 15 EU­land ut. Det
betyr at etter 1. mai neste år kan arbeidstakere innenfor
hele Schengen­området komme til Norge uten noen re­
striksjoner overhodet og finne seg arbeid. Innenfor mange
sektorer kan man faktisk tilby sin arbeidskraft til 20, 30
og 40 kr timen. I tillegg til det vet vi at tjenestedirektivet
er like rundt hjørnet, et direktiv som har sådd stor tvil om
hvorvidt utenlandske arbeidstakere kan komme til Norge
og ta med seg lønns­ og arbeidsvilkår fra opprinnelseslan­
det.
Når vi vet at norske arbeidstakere også i utgangspunk­
tet har verdens høyeste skatte­ og avgiftsnivå, vil alt dette
sette norske arbeidstakere i en konkurransesituasjon som
blir vridende uansett hvilke tiltak Regjeringen måtte sette
inn i forhold til sosial dumping.
Mitt spørsmål til statsministeren er: Utover de tiltak
som Regjeringen nå har gjort i kampen mot sosial dum­
ping, og utover det som Regjeringen har uttalt om tjene­
stedirektivet, har Regjeringen noen planer -- eller forbere­
der den et eller annet -- for å styrke norske arbeidstakeres
rettigheter og konkurransevilkår når markedet fra 1. mai
åpner seg 100 pst., og når tjenestedirektivet er inkorporert?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:59:53]: For det
første følger det av EØS­avtalen, som et bredt flertall her
på Stortinget har stilt seg bak, at det skal være fritt for
folk innenfor EØS­området, innenfor Europa, å bevege seg
mellom landene og ta jobb i ulike land. At Norge kan få ar­
beidskraft fra Polen, eller at vi kan jobbe i Tyskland, er en
del av EØS­avtalen. Jeg regner med at også representanten
Sandberg er enig i at sånn skal det være.
Så er det viktig å unngå at det fører til forverring av
lønns­ og arbeidsvilkår for arbeidstakere i Norge. Det har
Regjeringen vært veldig opptatt av, det er viktig at vi alle
er opptatt av det. Derfor ble det innført overgangsordnin­
ger for de nye EU­landene. Det har nok vist seg at de
overgangsordningene har vært mindre viktige enn vi kan­
skje trodde, fordi arbeidsinnvandringen til Norge har vært
høyere enn til veldig mange land uten overgangsordninger.
Arbeidsinnvandringen til Norge har vært høy, selv om vi
har hatt overgangsordninger. Det viktigste er derfor ikke
om vi har eller ikke har overgangsordninger, det viktigste
er om vi har eller ikke har tiltak for å hindre sosial dum­
ping. Det har Norge innført. Vi hadde en egen tiltakspak­
ke med mange konkrete krav, og vi har nå kommet med
en ny pakke, tiltakspakke 2, der det bl.a. stilles krav om
identifikasjonskort for folk på byggeplasser. Jeg mener vi
også nå innfører det for noen nye næringer, bl.a. i renhold,
der vi bruker dette med allmenngjøring av tariffavtaler,
bruker dette med innsynsrett i tariff­ og lønnsvilkår for
underleverandører, styrker Arbeidstilsynet og andre tiltak.
Nå skal vi sende på høring et forslag om det som kalles
solidaransvar, som innebærer at man også har ansvar for
underleverandørenes lønns­ og arbeidsvilkår, osv.
Vi gjennomfører og kommer til å gjennomføre omfat­
tende tiltak for å hindre sosial dumping -- og de virker. Vi
gjør det i tett dialog med arbeidstakernes organisasjoner
fordi vi ønsker arbeidsinnvandring, men vi ønsker ikke so­
sial dumping. Vi sier ja til arbeidsinnvandring og nei til
sosial dumping, og iverksetter tiltak hele tiden.
Per Sandberg (FrP) [11:01:58]: Det er helt riktig som
statsministeren påpeker, det er mange ting som er på plass.
Men fortsatt er det slik at innenfor enkelte bransjer fal­
ler man utenfor disse reguleringene. Som jeg også prøv­
de å si i mitt hovedspørsmål: Selv om man allmenngjør
alle tariffer for alle bransjer og sektorer i dette landet, vil
fortsatt norske arbeidstakere tape i konkurransen med ar­
beidskraft fra eksempelvis Polen, eller andre land innen­
for EU, fordi norske arbeidstakere er bosatt her og belastet
med helt generelle skatter og avgifter, noe som utenlandske
arbeidstakere ikke vil få ved at de pendler fra opprinnel­
seslandet til Norge. Det kan nevnes både eiendomsskatt,
bilavgifter, bompenger, strømavgifter, boligutgifter -- alle
disse generelle avgiftene som er pålagt norske arbeidsta­
kere, vil ikke bli lagt på utenlandsk arbeidskraft. Derfor
vil man også tape i den konkurransen.
Da er mitt spørsmål: Kan man også se på disse områ­
dene for å få ned kostnadsnivået for norske arbeidstakere
-- altså, rett og slett redusere skatter og avgifter for norske
arbeidstakere?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:03:09]: Hvis det
var et spørsmål om denne regjeringen kommer til å gå
inn for å redusere det alminnelige skatte­ og avgiftsnivået
på varig basis, er svaret nei. Vi mener at vi trenger det
spleiselaget som velferdssamfunnet er, vi trenger penger
inn i fellesskassa for å betale for sykehus, veier, barneha­
ger og mange andre viktige ting. Derimot er Regjeringen
opptatt av et mer rettferdig skattesystem, så vi har sørget
for å tette skattehull som noen av de rikeste menneskene
har benyttet seg av. Da har vi kunnet bruke de pengene til
å redusere skatten for dem med lave og vanlige inntekter.
Derfor har vi bl.a. sørget for at veldig mange minstepen­
sjonister og andre pensjonister nå ikke betaler formues­
skatt, vi har laget et mer rettferdig skattesystem. Det vil
vi fortsette å arbeide med, men ikke med noen generelle
varige reduksjoner.
Når det gjelder norske arbeidstakere, er det ingenting
som tyder på at de som gruppe har tapt på at det har vært
17. des. -- Muntlig spørretime
1626 2008

arbeidsinnvandring -- tvert imot har vi alle tjent på at vi har
hatt arbeidsinnvandring. Det har gjort det mulig å bygge
Norge, få til mange flere veiprosjekter, mange flere bar­
nehager, mange flere skoler enn hvis vi ikke hadde hatt
arbeidsinnvandring. Lønnsveksten i norsk bygg­ og an­
leggssektor har vært god, den har vært bedre enn for andre
sektorer. Så langt har det ikke samlet sett vært noen svek­
kelse av den sektoren, selv om det selvfølgelig har vært
uheldige eksempler på sosial dumping. Derfor iverksetter
vi tiltak mot det.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- først
Kenneth Svendsen.
Kenneth Svendsen (FrP) [11:04:35]: Det er
40 000--50 000 arbeidere fra EØS­området i Norge i dag,
og mange av dem er i ferd med å miste arbeidet. Noen går
rundt og tror at denne arbeidsstokken er i ferd med å reise
hjem, men tallene viser noe annet. -- Og hvorfor skulle de
reise? De har opparbeidet seg rettigheter i Norge. Finans­
krisen rammer også Polen, Litauen og andre land. Det vil
selvfølgelig forsterke virkningen av finanskrisen i Norge.
Norge har et av verdens høyeste skatte­ og avgiftsnivå.
Norske arbeidsplasser kan tape i framtiden hvis man ikke
gjøre noe med det. Vi har over 400 milliarder kr i over­
skudd i statsbudsjettet. Statsministeren har vært i Stor­
britannia og fått gode råd av den engelske statsminister,
Gordon Brown, om at man bør satse på å senke skatte­ og
avgiftsnivået. Hvorfor vil man ikke gjøre dette, når man
vet at en reduksjon i skatte­ og avgiftsnivået som kan ved­
tas i denne salen, har samme virkning som en reduksjon
i renten?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:05:44]: Det vik­
tigste for denne regjeringen har vært å legge til rette for at
rentene kan gå ned. Som jeg har sagt tidligere i dag, har
det vært viktig både fordi det er et tiltak som virker vel­
dig raskt, det treffer dem som rammes først og hardest av
finanskrisen -- folk med boliggjeld, norske bedrifter -- og
det er et veldig sterkt tiltak. Derfor har vi vært opptatt av
å legge til rette for lavere rente.
Vi har ikke lagt vekt på lavere skatt, dels fordi det ikke
virker like raskt eller er like treffsikkert som lavere rente,
dels fordi vi har ment at det vil være riktigere og viktige­
re å bruke -- f.eks. i statsbudsjettet -- de ekstra pengene vi
har hatt til å ruste opp skoler, ruste opp kommunale syke­
hjem eller vedlikeholde veier og jernbane. Derfor ligger
det inne betydelig med ekstra penger i det statsbudsjettet
som allerede er vedtatt, og som begynner å virke 1. januar,
til skoler, til veier, til mange andre viktige offentlige pro­
sjekter. Vi mener simpelthen det er viktigere å bruke pen­
gene på det. I tillegg gir det raskere sysselsettingseffekt
og flere arbeidsplasser enn generelle skattelettelser.
Ellers tror jeg det er en misforståelse her. Polakker som
lever og arbeider i Norge, betaler skatt til Norge, derfor
opparbeider de seg også rettigheter i Norge.
Presidenten: Martin Engeset -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Martin Engeset (H) [11:07:11]: Jeg er glad for at
statsministeren er så tydelig på at arbeidsinnvandring har
vært positivt for Norge. Det er en erkjennelse som flere
burde benytte seg av.
For Høyre er det viktig å slå fast at Norge fortsatt må
være et land som det er attraktivt for kompetente og ar­
beidsvillige arbeidsinnvandrere å komme til. Det betyr at
de som kommer, må behandles med anstendighet, at de
ikke må utnyttes, og i tillegg få skikkelige arbeids­ og
lønnsvilkår. Høyre har støttet en rekke av de forslag Regje­
ringen har fremmet i tiltakspakkene 1 og 2 for å motvirke
sosial dumping.
Mitt spørsmål er: Når det gjelder de nye tiltak som kom­
mer i tiden fremover, og som statsministeren og Regjerin­
gen ser for seg, vil man være opptatt av de ikke blir by­
råkratiske, ikke blir vanskelige å praktisere, og at de blir
mulig å forholde seg til også for den store underskogen av
små og mellomstore bedrifter?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:08:19]: Ja, vi er
opptatt av å lage tiltak som er minst mulig byråkratiske
og mest mulig enkle å forholde seg til, men samtidig er vi
nødt til å ha tiltak. Det betyr jo at når vi stiller krav om
f.eks. allmenngjøring av tariffavtaler, eller stiller krav om
at det skal være ID­kort for alle som jobber på en byg­
geplass, krever det litt papirarbeid. Alternativet er å åpne
opp for sosial dumping og undergrave hele ideen om at vi
skal kunne ha arbeidsinnvandring, men ikke undergraving
av norske lønns­ og arbeidsvilkår. Jeg tror nettopp vi som
mener arbeidsinnvandring er bra, at det å ha åpne gren­
ser i Europa er bra -- at folk fritt kan flytte mellom land i
Europa, mener jeg er en verdi i seg selv -- bør være veldig
opptatt av å unngå at det forbindes med sosial dumping,
for da vil det komme reaksjoner mot de åpne grensene. Jo
mer man er for åpne grenser, jo mer må man være for til­
tak mot sosial dumping, selv om det i noen tilfeller også
vil føre til litt papirarbeid og byråkrati.
Presidenten: Bjørg Tørresdal -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Bjørg Tørresdal (KrF) [11:09:24]: Kristelig Folke­
parti tror at vi fortsatt skal ha arbeidsinnvandring, både
neste år og i årene som kommer, for å møte alle de store
utfordringene vi har i velferdssamfunnet. Vi tror at den
økte ledigheten må møtes med tiltak som gjør at vi utnyt­
ter den økte ledigheten til å ta igjen vedlikeholdsetterslep,
bygge mer infrastruktur osv. Vi skal gjøre begge deler.
Kristelig Folkeparti ser ikke på arbeidsinnvandring som
en trussel mot norsk sysselsetting, men vi har en bekym­
ring. Vi vet at noen av de første som blir arbeidsledi­
ge, er de ufaglærte. De vil tape i en konkurranse dersom
man ikke møter situasjonen som oppstår med økt ledig­
het, med kompetansetiltak. Det er viktig at en ikke blir
for ivrig og bare hjelper de fagorganiserte rundt i bygg
og anlegg -- det er viktig, men det er også utrolig viktig å
sette i gang kompetansetiltak. Det er i alle fall noen som
vil tape -- arbeidsinnvandring eller ei -- i konkurransen om
arbeidsplassene, hvis de ikke får kompetanse.
17. des. -- Muntlig spørretime 1627
2008

Statsminister Jens Stoltenberg [11:10:24]: Jeg er
enig i at kompetanse er veldig viktig. Noe av det jeg tror
vi må være forberedt på, og som vi kommer til å oppleve
i 2009, er at det i noen sektorer og i noen deler av landet
er arbeidsløshet, mens det i andre sektorer, i andre bran­
sjer og i andre deler av landet er mangel på arbeidskraft.
For eksempel ser vi nå at ledigheten vokser innenfor bygg
og anlegg, og den vokser innenfor industrien. Men det er
fortsatt fallende ledighet når det gjelder f.eks. pleie, om­
sorg og undervisning. Det betyr at det i en kommune godt
kan være slik at industriarbeideren går arbeidsløs, mens
det er mangel på ansatte på sykehjemmet. Så er spørsmå­
let: Går det an, og hvor raskt er det i tilfelle mulig, at en
som før jobbet i industrien, tar seg jobb på sykehjemmet?
Erfaringsmessig vet vi at den typen omstillinger ofte tar
lang tid, ofte er vanskelige, og i mellomtiden blir det lett
økende ledighet. Uansett er kompetanse, opplæring, sko­
lering og kvalifisering viktig, for det gjør at omstillings­
evnen i økonomien blir sterkere, og da reduserer vi ar­
beidsløsheten -- folk kommer raskere i jobb igjen hvis de
mister jobben.
Presidenten: Da er den muntlige spørretimen over,
og vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir noen endringer i den opp­
satte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammen­
heng til den oversikt som er omdelt på representantenes
plasser i salen.
De foreslåtte endringene i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmålene 13 og 14, fra henholdsvis representantene
Gunnar Gundersen og Bjørg Tørresdal til kunnskapsminis­
teren, blir etter anmodning fra statsråden flyttet og besvart
etter spørsmål 2.
S p ø r s m å l 1
Gunnar Gundersen (H) [11:11:56]: Jeg vil rette et
spørsmål til finansministeren:
«Nationen har 27. november overskriften «Må skatte av
tapte verdier». En av mange småbedriftseiere står fram og
viser at han nå betaler formuesskatt av tapte verdier. Fin­
ansavisen 21. november viser et eksempel der to aksjonæ­
rer i et par småselskaper på Oslo Børs må betale henholds­
vis 30 og 40 pst. av gjenværende verdier i to selskaper i
formuesskatt. Dette er katastrofale eksempler på hvordan
formuesskatten slår ut og tapper sårt tiltrengt egenkapital
ut av bedrifter og eiere.
Er dette en politikk tilpasset dagens utfordringer?»
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:12:51]: Flere opp­
slag i pressen de senere ukene har gitt et upresist bilde
av formuesskattereglene. Et gjennomgangstema har vært
formuesbeskatning av aksjer som faller i verdi i løpet av
inntektsåret.
Innledningsvis kan jeg nevne at aksjeselskaper ikke
betaler formuesskatt. I stedet skal personlige aksjeeiere
betale formuesskatt på aksjene de eier. Etter hovedrege­
len skal skattepliktig formue fastsettes til omsetningsver­
dien av skattyterens eiendeler ved utgangen av inntektsåret
med fradrag for gjeld. En persons beholdning av børs­
noterte aksjer verdsettes til kursverdien ved utgangen av
inntektsåret.
Normalt finnes det ikke et marked som kan verdset­
te ikke­børsnoterte aksjer. Et krav om årlig verdsettelse
av ikke­noterte aksjer, dvs. å framskaffe aksjenes omset­
ningsverdi, er både svært vanskelig og ressurskrevende.
Eksempelvis vil skattyter hvert år trenge bistand fra re­
visor, takstmenn eller eksterne konsulenter for å fastslå
verdien av selskapet.
Skatteloven har derfor en forenklet verdivurderingsre­
gel som medfører at ikke­børsnoterte aksjer skal bygge
på aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi.
Praktiske og administrative forhold tilsier at verdsettelsen
skal skje pr. 1. januar i inntektsåret. Personlig aksjeeier kan
da ved innrapporteringen benytte selskapets skattemessige
verdier som er fastsatt ved fjorårets ligning.
Dersom det foretas kapitalendringer i ikke­noterte ak­
sjeselskap, forskyves verdsettelsestidspunktet til utløpet av
inntektsåret. Dermed unngås formuesbeskatning av midler
som er tatt ut av selskapet i løpet av inntektsåret, samtidig
som innskutte midler blir formuesbeskattet. Framgangs­
måten sikrer også at verdifordelingen pr. aksje blir jus­
tert. Verdsettelsestidspunktet samsvarer med skattelovens
hovedregel om formue.
De fleste eiendelene i et aksjeselskap verdsettes etter
egne regler i skatteloven. Eksempelvis skal driftsmidler
settes til skattemessig nedskrevet verdi og fast eiendom
verdsettes til ligningsverdi. Generelt er selskapets samle­
de skattemessige verdi lavere enn omsetningsverdien av
selskapets eiendeler.
Ettersom formuesskatt på ikke­noterte aksjer bygger
på selskapets samlede skattemessige verdi, har endrin­
ger i omsetningsverdien av selskapets eiendeler i løpet av
inntektsåret normalt ingen betydning for beskatningen av
eiere av små og mellomstore bedrifter. Dette gjelder også
de tilfellene der bedriften eier aksjer i andre ikke­noterte
selskaper.
Ett unntak gjelder aksjeselskaper som besitter børsno­
terte aksjer, som verdsettes til kursverdi. I et svingende
marked har verdsettelsestidspunktet først og fremst be­
tydning for aksjonærer i aksjeselskap som eier børsnoter­
te papirer. Flere presseoppslag viser at personer som eier
børsnoterte aksjer via et investeringsselskap, foretar ka­
pitalendringer for å forskyve verdsettelsestidspunktet til
årets slutt.
Jeg har i svar på skriftlig spørsmål nr. 370 fra stortings­
representant Svein Flåtten, datert den 9. desember 2008,
uttalt at gjeldende regler om tidspunkt for «verdsettelsen
17. des. -- Ordinær spørretime
1628 2008

av aksjer i unoterte selskaper har flere svakheter.» Ved
store verdiendringer på beholdningen av børsnoterte aksjer
i slike selskaper kan verdiene ved årets inngang lett fram­
tre som et foreldet ligningsgrunnlag. Dette gjelder selv om
reglene over tid gir rimelige resultater ved stabilt eierskap
uten kapitalendringer, idet både opp­ og nedturer på bør­
sen da får samme tidsforskyvning for den enkelte aksjo­
nær. Videre kan unntaksregelen for kapitalendringer lede
til skjevheter ved at unntaksmuligheten utnyttes ved ned­
turer på børsen, men ikke ved oppturer. Dette gir incentiv
til uheldig skatteplanlegging, fortrinnsvis for ressurssterke
aksjonærer.
Jeg har derfor sagt at vi vil vurdere om det kan fin­
nes en egnet metode for å avbøte disse svakhetene, uten å
lage vesentlige nye svakheter. Jeg kan ikke nå forskuttere
resultatet av disse vurderingene.
Gunnar Gundersen (H) [11:17:26]: Jeg takker for
den gjennomgangen. Men jeg hadde håpet at finansminis­
teren kanskje hadde kommet litt inn på de mer prinsipiel­
le og langsiktige virkningene av formuesskatten, for det er
vanskelig å få til arbeidsplasser uten egenkapital. Det ser
vi i dag.
Noen må faktisk eie egenkapitalen. Formuesskatten er
en skatt som slår direkte inn mot egenkapital i bedriftene.
Det er min overbevisning at små og mellomstore bedrifter
og familieeide bedrifter rundt i landet er bærebjelken når
det gjelder framtidig verdiskaping og sysselsetting. Dette
eierskapet må kunne takle de bunnivåene vi ser i marke­
det. Finanskrisen er jo et godt eksempel på det. Derfor
vil jeg fokusere på de rammebetingelsene vi faktisk gir
et mangfoldig eierskap i Norge. Jeg vil spørre: Ser ikke
også finansministeren hvor sentralt et mangfoldig eierskap
er med tanke på å utvikle arbeidsplasser og verdiskaping
rundt i hele Norge?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:18:32]: Det er jeg
helt enig med representanten Gundersen i. Heldigvis har
vi et mangfoldig næringsliv. De fleste aktørene i dette næ­
ringslivet har hatt fem eventyrlige år. Vi ser det med hen­
syn til hvordan egenkapitalen har utviklet seg i selskape­
ne.
Nå vet vi at det kommer tøffe år, og det er klart at disse
svingningene blir en utfordring å håndtere, også for dem
som driver små bedrifter. Men det har altså vært veldig
gode tider, som gjør at de fleste bedrifter har mye å gå
på. Og så viser jeg til det svaret som jeg allerede har gitt,
for vi ser at det er noen utfordringer i det spørsmålet som
representanten Gundersen tar opp. Men jeg har ikke noen
nye signaler å gi med hensyn til hvordan vi skal løse den
utfordringen. Det vil jeg komme tilbake til når vi har sett
nærmere på spørsmålet.
Gunnar Gundersen (H) [11:19:25]: Jeg tror svaret
på det spørsmålet er enkelt. Man kan bare fjerne for­
muesskatten, for det er en skatt på allerede beskattet ka­
pital. Og som sagt: Formuesskatten slår veldig negativt ut
med tanke på framtidig verdiskapingsevne i det brede ei­
erskapet, som også finansministeren er ute etter. Det var
litt derfor jeg spurte om denne politikken er «tilpasset»
situasjonen.
Det er klart at vi har hatt eventyrlige tider, og det har
vært en sterk vekst. Men næringslivet har stort sett brukt
dette til å investere i verdier for å forberede seg på ytter­
ligere vekst. Det man nå ser, er at man undergraver tiltro­
en til at det man har investert i, kan skape verdier. Verdie­
ne sitter ikke som penger i bedriftene. De sitter investert
i verdier som nå skrumper inn. Jeg mottar stadig mailer
fra familiebedrifter der man er fortvilet over at man må
dra penger ut av bedriften for å betale formuesskatten. I
tillegg diskriminerer formuesskatten norsk eierskap i for­
hold til utenlandsk eierskap. Så jeg vil be finansministeren
gå dypt inn i den problemstillingen som formuesskatten
nå skaper i dagens situasjon.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:20:34]: Jeg tror vel
ikke Høyres standpunkt til formuesskatt er situasjonsbe­
stemt.
Som jeg har forstått det, er dette en grunnleggende
uenighet mellom Regjeringen, og SV, og Høyre med hen­
syn til hvordan skattesystemet skal være. Det argumen­
tet fra Høyre gjelder i oppgangstider og i nedgangsti­
der, morgen og kveld -- til og med om natten. Men man
kan jo selvfølgelig finne stadig nye argumenter for gamle
standpunkter.
Vi mener at formuesskatten er en viktig del av et rett­
ferdig skattesystem, og Høyre har jo selv dratt fram den
problemstillingen hvis man fjerner formuesskatten, nem­
lig at mange med betydelige inntekter og formue vil være
nullskattytere. Det er en stor utfordring i et samfunn der vi
legger så stor vekt på at man skal betale skatt etter evne.
Det er det som er drivkraften bak de endringene som vi har
gjennomført i formuesskatten, og som har gjort at 400 000
mennesker som betalte formuesskatt for fire år siden, nå
slipper å betale formuesskatt. Ytterligere 500 000 har fått
nedsatt formuesskatt, men samtidig har vi tettet en del av
de hullene som de mest bemidlede kunne bruke. Jeg mener
at i krisetider er rettferdig fordeling viktig. Det er heller
ikke et situasjonsbestemt standpunkt fra min side. Men det
er viktig fordi vi vet at 2009 kommer til å by på mange
utfordringer, og da må vi be folk om å være med og løfte
i flokk.
S p ø r s m å l 2
Svein Flåtten (H) [11:22:15]: Mitt spørsmål til finans­
ministeren er slik:
«Stagnasjonen i boligmarkedet medfører nå at i tillegg
til problemer med mellomfinansiering kan personer som
har kjøpt ny bolig, risikere ikke å få solgt den gamle, eller
at salget tar over ett år. Ved flytting til ny bolig før salg
av gammel kan det bety at gevinstbeskatning inntrer også
for boliger som har vært eiet og bebodd i mange år, jf.
bestemmelsen om botid i skatteloven § 9­3.
Vil statsråden i lys av dette vurdere lettelser i bestem­
melsen om å ha bodd ett av de to siste år før salg i
boligen?»
17. des. -- Ordinær spørretime 1629
2008

Statsråd Kristin Halvorsen [11:23:06]: Den samle­
de beskatningen av bolig i Norge er svært lav, både sam­
menlignet med andre land og i forhold til andre kapi­
talobjekter. Det skyldes fritak for inntektsbeskatning av
bruken av egen bolig, lave ligningsverdier for formues­
skatteformål, og ikke minst regler som i stor grad fritar
for gevinstbeskatning.
Motstykket til denne gunstige gevinstbeskatningen er
tilsvarende begrenset mulighet til tapsfradrag ved salg av
egen bolig. Det gjelder her et symmetriprinsipp. Ved eier­
og brukstid over ett år faller både gevinstskatteplikt og
fradragsrett for tap bort.
Gevinstbeskatning på boligsalg har i utgangspunktet
gode fordelingsvirkninger. Det har sammenheng med at
boligformuen i stor grad samsvarer med husholdningens
økonomi. Beskatningen skjer på omsetningstidspunktet
og er direkte knyttet til den likviditeten som salget fram­
bringer. Gevinstfritaket for bolig innebærer et brudd med
prinsippet om nøytralitet i beskatningen, og medfører
overinvesteringer i boligkapital i forhold til annen type
realkapital.
Hensynet til mobilitet og likviditet i boligmarkedet har
imidlertid gått foran hensynet til et ensartet og symmetrisk
skattesystem. Da hovedregelen om gevinstbeskatning ble
endret i 1974, var det et mål å fange opp gevinst på utleid
boligeiendom, mens egen bolig fremdeles skulle behand­
les liberalt. Tidligere var det en regel om fritak for gevinst­
beskatning bare når gevinsten ble brukt til å reinveste­
re i ny bolig innen en bestemt frist. Bestemmelsen var
ligningsteknisk komplisert, samtidig som få ble skattlagt.
Det gjeldende gevinstfritaket er utformet med et abso­
lutt krav til eiertid og botid. Dette er generelt vel kjent og
lett å orientere seg om. Urimelige utslag i enkelttilfeller er
forsøkt dempet ved reglene om brukshindring, hvor man
gjør unntak fra brukstidskravet. Unntaket går ut på at en
eier som ikke kan bruke boligen på grunn av arbeid, syk­
dom, skilsmisse e.l., likevel kan opptjene botid og komme
innenfor skattefritaket. Det er ikke anledning til å gjøre
individuelle unntak på bakgrunn av skjønn. Begrunnelsen
er bl.a. at reglene skal være enkle å forholde seg til både
for skattyterne og for ligningsmyndighetene. Når regle­
ne er utformet med absolutte krav, kan noen som ikke
omfattes av reglene, føle at det er urimelig. Utformingen
er imidlertid helt nødvendig for å sikre likhet i beskat­
ningen ved at like tilfeller behandles likt. Det ligger også
i det alminnelige systemet for gevinstbeskatning at hele
gevinsten skattlegges når man faller utenfor de aktuelle
fritaksreglene.
Når man har et smalt område for gevinstskatteplikt på
egen bolig, må man generelt leve med at også fradragsret­
ten for tap er tilsvarende smal. Jeg avviser ikke at disse
reglene i skatteloven § 9­3 kan forbedres, og jeg tar med
meg synspunktet i det videre arbeidet med å utvikle et godt
skatteregelverk.
Svein Flåtten (H) [11:26:18]: I statsrådens svar til
den forrige spørreren sier hun at det var «nye argumenter
for gamle standpunkter». Jeg er fristet til å si at jeg hører
gamle argumenter for gamle standpunkter når det gjelder
boligbeskatningen. Nå pynter statsråden litt på det i sine
siste to setninger, og det er jeg for så vidt glad for.
Vi er inne i en tid da omsetningen på boligmarkedet er
treg, veldig treg, kanskje nærmest umulig. Når det gjelder
beskatning av boliger som ellers ville vært fritatt for skatt
-- det er jo det vi snakker om, for én gangs skyld snakker
ikke Høyre om skattelette, for disse boligene ville vært
skattefrie -- kommer man, ved å flytte, i en skatteposisjon.
Ser ikke statsråden at akkurat den tiden vi er inne i,
kunne tilsi at man i hvert fall kanskje suspenderte denne
regelen for en periode? Det ville jo hjelpe på omsetningen,
hjelpe folks sikkerhet i bankene osv.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:27:23]: Jeg ser at
situasjonen på boligmarkedet er anstrengt, for å si det
slik. Vi har et betydelig fall i boligprisene, gjennomsnitt­
lig 10 pst. i løpet av ett år, og vi har en halvering av omset­
ningshastigheten. Så det er helt opplagt at boligmarkedet
nå ikke fungerer normalt, og at det er mange utfordringer
for enkeltpersoner som kjøper og selger bolig i disse tider.
Det er nettopp bakgrunnen for avslutningen i mitt svar
-- de synspunktene, eller standpunktene, som representan­
ten Flåtten har, vil jeg ta med meg og se på. Men jeg
har ikke noen signaler å komme med nå om hvordan de
konklusjonene blir.
Svein Flåtten (H) [11:28:15]: Det er jo ofte slik at
spørsmålene i denne spørretimen ender med dette -- at
man tar det med seg, men ikke har noen signaler. Men
jeg har lyst til å understreke at jeg tror det er en -- la meg
si -- billig investering for Regjeringen å se på dette. Det
kan myke opp boligmarkedet, få fart i omsetningen, løse
en del mellomfinansieringsproblemer og ikke bidra til at
bankene får en dårligere sikkerhet. Når de som har sittet
i 20 år med et hus som har den og den verdien, kanskje
har lånt opp på det, og så får 28 pst. skatt på det, er det
klart at sikkerheten faller for bankene. Og med referanse
til den muntlige spørretimen vi har hatt tidligere i dag, er
jo dette noe av kjernespørsmålene i den tiden vi er inne i.
Jeg tar gjerne imot en ytterligere understrekning fra fi­
nansministeren om at dette er noe som man ikke bare tar
med seg, men som man også tar opp fra dokumentvesken
når man kommer tilbake til Finansdepartementet.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:29:19]: Jeg har jo
ukentlige møter med representanten Flåtten i Stortin­
get, med ulike spørsmål. Jeg setter pris på det, for det
er viktig å bruke Stortinget og spørretimen og den mu­
ligheten det gir til å sette søkelyset på ulike problem­
områder i det norske samfunnet. Flåtten er iherdig med
det, og på mange områder har det også gitt underteg­
nede noe å tenke på, selv om jeg ikke utkvitterer over
bordet med akkurat det som spørreren gjerne skulle
ønske.
Jeg tar med meg de problemstillingene som Flåt­
ten har tatt opp i dette spørsmålet, og kommer tilbake
til dem. Jeg vil gjerne benytte anledningen til å ønske
ham en riktig god jul, og så møtes vi til ny dyst på
nyåret.
17. des. -- Ordinær spørretime
1630 2008

Svein Flåtten (H) [11:30:04]: Takk -- og det samme
til statsråden.
Presidenten: Vi går da til spørsmålene 13 og
14.
S p ø r s m å l 1 3
Gunnar Gundersen (H) [11:30:29]: Jeg vil rette et
spørsmål til kunnskapsministeren:
«Oppslag i Aftenposten og Dagsavisen antyder at Ut­
danningsdirektoratet har funnet en feil i grunnlaget for til­
skudd til friskolene, og at feilen avregnes friskolene i bud­
sjettet for 2009. I statsbudsjettet for 2009 står det: «Satsane
for 2009 er korrigerte i høve til dei trekka som skal liggje
inne i utrekninga av satsane.» Skolene har forstått det slik
at det for 2009 både er avregnet tidligere feil samt korrigert
til nytt grunnlag.
Hva er riktig, og mener statsråden at dette er en
akseptabel behandling av skolene?»
Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:31:08]: Lat meg
først få seie at dei private skulane ikkje må betale tilbake
det dei har fått for mykje i tilskott tidlegare år. Om skulane
har forstått det slik, er det ei misforståing.
Så vil eg seie litt om den omtalte feilen som har vore
gjort tidlegare år, og kva opprettingar som er gjorde for
berekninga av tilskott for 2009.
Privatskulelova slår fast at tilskottsgrunnlaget til pri­
vate skular skal gjenspegle gjennomsnittlege driftsutgifter
pr. elev i den offentlege skulen. Vidare seier privatsku­
lelova at tilskottsgrunnlaget skal korrigerast for utgifter
som den offentlege skulen har, men som ikkje skal inngå
i tilskottsgrunnlaget. Kunnskapsdepartementet har oppda­
ga at trekket frå tilskottsgrunnlaget til dei private vidare­
gåande skulane har vore for lågt. I 2008 utgjorde dette om
lag 29 mill. kr for mykje tilskott til private vidaregåande
skular. Desse midlane vert ikkje kravde tilbakebetalt.
I berekninga av satsane for 2009 er det lagt inn riktig
trekk frå tilskottsgrunnlaget. På den måten vert det betre
samanheng mellom tilskottet til dei private vidaregåande
skulane og kostnadene til drift av tilsvarande offentlege
skular.
Både tilskottsgrunnlaget og trekket er rekna ut med
utgangspunkt i kostnadene til dei offentlege skulane i
2007. Eg vil derfor understreke at det ikkje er nokon sam­
anheng mellom for mykje utbetalt tilskott tidlegare år og
trekket som ligg inne i berekningane for satsane i 2009.
Gunnar Gundersen (H) [11:32:44]: Jeg takker for
gjennomgangen. Dette spørsmålet har blitt liggende en god
stund på grunn av reisevirksomhet hos kunnskapsministe­
ren, så komiteen har hatt fokus på dette. Men jeg takker
for gjennomgangen og ser at den i og for seg er riktig.
Men det er andre ting som slår i motsatt retning for
skolene. Vi vet at de også får en pensjonsbelastning neste
år som ikke er tatt med i beregningsgrunnlaget. Her er det
skoler som vi vet har operert i god tro. De har planlagt et
helt skoleår og skrevet avtaler ut fra en helt annen forutset­
ning enn de nå har. Særlig for skoler som er i vekst, ska­
per det en kjempeutfordring fordi de får trekk ut fra nytt
elevgrunnlag og ikke ut fra det grunnlaget de tidligere har
hatt.
Jeg undres litt over at statsråden fortsatt har et så stort
behov for å gjennomføre dette så raskt, når det er så mye
usikkerhet i beregningene, og skolene umulig kunne ha
sett det selv. Jeg vil be statsråden om å gå tilbake og igjen
se på hvordan man skal behandle private aktører.
Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:33:55]: Det er
sjølvsagt dumt at vi har gjort ein feil tidlegare år som har
gjort at nokre skular har fått meir pengar enn dei skulle
ha fått, altså at vi har hatt eit for lågt trekk. Det er òg lett
for meg å forstå at skular, som alle andre verksemder, har
behov for føreseielegheit og planlegging, og når det skjer
endringar, skaper det utfordringar.
Men eg vil likevel seie at det at vi har gjort ein feil i
nokre år, vanskeleg kan vere eit argument for at vi skul­
le fortsetje å gjere den feilen fleire år, snarare tvert om.
Når ein har gjort ein feil, er ein ofte einig om at det då
gjeld raskt å rette opp den feilen, og det er det vi no gjer
med tilskottsgrunnlaget frå 2009 av. Men sidan det er gjort
ein feil tidlegare år, ville det ha vore heilt feil å krevje ei
tilbakebetaling av midlar for det.
Eg føler meg rimeleg trygg på at den dyktige leiin­
ga ved desse skulane kjem til å klare å handtere denne
situasjonen. Det kan skje at ein står overfor justeringar og
endringar, slik som frå 2009 av.
Gunnar Gundersen (H) [11:35:02]: Som statsråden
vet, og som jeg vet, er grunnlaget her veldig komplisert.
Det er mange usikre faktorer, og KOSTRA­tallene er hel­
ler ikke utviklet nok til å kunne si eksakt hva som er riktig.
Jeg er enig i at man skal korrigere feil, men samtidig vet
vi nå at det også er utgifter som skolene får, som ikke lig­
ger inne i kompensasjonsgrunnlaget, og som slår ut enda
kraftigere i den andre retningen.
Derfor hadde jeg kanskje trodd at i og med at Regjerin­
gen så at det brant under universitets­ og høyskolesektoren
under budsjettbehandlingen og kom med 160 mill. kr eks­
tra for å kompensere for den utviklingen, så man at det er
behov for å gjøre tilsvarende også innenfor denne sekto­
ren for å sikre at det er noenlunde like rammebetingelser
for private aktører og offentlige aktører.
I grunnen er dette bare en henstilling til at man går inn
og ser på dette, for det er kritisk for en del privatskoler som
er aktører i markedet, og som har lovet elever og sine an­
satte rammebetingelser for også den første delen av neste
års skoleår.
Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:36:07]: Både den
offentlege skulen og dei privatskulane vi har, står overfor
store utfordringar når det gjeld ressursar framover. Det er
derfor vi har lagt fram eit budsjett med ei betydeleg styr­
king av overføringane på ulike måtar til skulane, gjennom
kommuneøkonomien og på mitt budsjett.
Men når det gjeld situasjonen no, føler eg meg rimeleg
17. des. -- Ordinær spørretime 1631
2008

trygg på at vi skal klare å handtere han med det budsjet­
tet vi no har. Det vil alltid vere spørsmål knytte til pen­
sjonsutgifter og andre ting. Det får vi så kome tilbake til.
Det dette spørsmålet gjeld, er grunnlaget for tilskott, og
der meiner eg det må vere heilt openbert at vi må rette
opp den feilen som er gjord, men at vi samtidig ikkje krev
tilbakebetalt noko for dei åra feilen er gjord.
S p ø r s m å l 1 4
Bjørg Tørresdal (KrF) [11:37:08]: «I Eidsberg kom­
mune i Østfold har fire enslige mindreårige asylsøkere
(EMA) fra 14--15 år vært midlertidig plassert i et foster­
hjem siden 20. juli 2008. Barna har ikke fått skolegang.
Begrunnelsen for dette har blant annet vært at de er mid­
lertidig plassert. De har altså ikke fått formell skolegang
på et halvt år. Dette er i strid med norsk lovgivning og
Barnekonvensjonen.
Hvordan kan statsråden sikre at alle EMA, enten de er
midlertidig plassert i fosterhjem eller bosatt i omsorgssen­
ter, får skolegang raskt etter plasseringen?»
Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:37:52]: Lat meg
først seie at reglane her er veldig klare. Hovudregelen er
at alle barn og unge i Noreg har rett og plikt til grunnsku­
leutdanning, og det gjeld både for norske statsborgarar og
utlendingar. Barn som søkjer asyl, har rett til grunnsku­
leutdanning når det er sannsynleg at barnet vil opphalde
seg i Noreg i meir enn tre månader, eller når det er sann­
synleg at det vil verte gjeve opphaldsløyve. I denne saka
er det opplyst at barna ikkje har fått skulegang m.a. fordi
dei er mellombels plasserte, men dette har ingen relevans
når det er opphald som varer meir enn tre månader. Plikta
til grunnskuleopplæring gjeld når opphaldet i Noreg har
vart i tre månader.
Etter opplæringslova § 13­1 har kommunen plikt til å
oppfylle retten til grunnskuleopplæring og spesialpedago­
gisk hjelp for alle som er busette i kommunen. Eg viser òg
til at det er fylkesmennene som har tilsynsansvaret for at
barna har fått opplæring i samsvar med opplæringslova.
Representanten Tørresdal spør korleis ein kan sikre at
einslege mindreårige asylsøkjarar kan få skulegang raskt
etter at dei er plasserte i omsorgssenter eller mellom­
bels i fosterheim. Departementet har vore i kontakt med
Barne­ og likestillingsdepartementet som opplyser at det
er klare rutinar for å varsle skuleetaten i kommunen når
eit barn vert plassert i omsorgssenter eller fosterheim.
Dette gjeld både når dei vert plasserte i omsorgssenter og
i mellombelse plassar. Einslege mindreårige asylsøkjarar
under 15 år som vert plasserte mellombels i fosterheim,
ligg administrativt under Barne­, ungdoms­ og familie­
etaten region aust. Fosterheimen skal, slik avtalen som er
inngått med Bufetat region aust, tilseier, varsle kommu­
nen om at det er plassert barn i kommunen som har rett
på grunnskuleopplæring. Ansvaret for dei rutinane er lagt
til det statlege barnevernet, som frå desember 2007 over­
tok ansvaret for einslege mindreårige asylsøkjarar under
15 år. Eg er kjent med at i den aktuelle saka i Øst­
fold har Bufetat region aust peika på mangelen overfor
fosterheimen.
Bjørg Tørresdal (KrF) [11:40:03]: Jeg er veldig glad
for at kunnskapsministeren er tydelig i sin tale. Alle barn
som oppholder seg i Norge, skal ha skolegang. Derfor er
det feil at disse fire ikke har fått det. Det som er min og
Kristelig Folkepartis bekymring, er at det finnes flere barn
i Norge som ikke får den skolegangen de har krav på. De
er først og fremst barn, og så er de asylsøkere. Men de er
først og fremst barn med alle de rettigheter som alle barn
i Norge har.
Nå svarer statsråden, som jeg også hadde forventet,
at her må rutinene skjerpes, og her må de som har an­
svaret, si tydeligere fra om hvilke rettigheter og plikter
grunnskoleopplæringen medfører.
Mitt oppfølgingsspørsmål til statsråden blir: Hvordan
kan en gjøre skolene og grunnskolene i stand til raskt å ta
imot, for det hjelper jo ingenting om det er gitt beskjed,
dersom skolene ikke tar imot raskt? Er det lagt noen fø­
ringer for hvordan en skal sette Skole­Norge i stand til å
ta imot disse barna?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:41:05]: Dessverre
er det slik at representanten har heilt rett. Dette er langt frå
det einaste eksemplet på at det er barn i Noreg som ikkje
får oppfylt sin lovfesta rett til skulegang. Det gjeld nok
einslege mindreårige asylsøkjarar, men det gjeld dessver­
re òg andre barn som f.eks. ikkje har lovleg opphaldsløyve
i Noreg, kanskje over ein lengre periode enn det er snakk
om her. Dette er eit svært viktig spørsmål som vi må ta
på det største alvor, og som har eit breitt sett av løysingar
i skulen og Bufetat, men òg i andre sektorar i samfunnet.
Når det gjeld spørsmålet om EMA, som vi her er inne
på, er eg einig med representanten i at sjølv om ansvaret og
meldeplikta ligg hos Bufetat, har òg vi i skulen eit ansvar.
Det skulen må vere førebudd på, er raskt å kunne hand­
tere at elevar kjem til ein skule og skal ha eit godt tilbod
der. Mi oppfatning er at mange kommunar etter kvart har
vorte dyktigare på det, og vi jobbar med -- ikkje minst over­
for dei kommunane der vi veit at det skjer ganske ofte -- å
førebu både kommunar og skular på raskt å handtere ein
slik situasjon.
Bjørg Tørresdal (KrF) [11:42:14]: Jeg takker igjen
statsråden for svaret.
Jeg tror det er behov for å gjøre et stykke arbeid for
å få oversikten over hvordan dette fungerer. Vi vet hvil­
ke barn det er som er midlertidig plassert, og vi vet hvil­
ke barn det er som er i omsorgssenter. Jeg vil oppfordre
statsråden til å sjekke ut om disse barna får opplæring der
de er. Selv om bedre rutiner selvfølgelig skal på plass, er
det nå engang slik at vi må se på om rutinene virker. Det
kan være meldt fra om at barnet er kommet, men det kan
likevel stå uten skolegang.
Så mitt spørsmål blir altså: Vil statsråden foreta seg
noe aktivt nå for å få en oversikt over hvordan tilstan­
den er, om norske enslige mindreårige asylsøkere får den
skolegangen de har krav på?
17. des. -- Ordinær spørretime
1632 2008

Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:43:01]: Lat meg
først seie at det er ingen tvil om at hovudbiletet er at
det vert gjort eit fantastisk godt arbeid i barnevernet, i
omsorgssenter og i skulen. For ikkje lenge sidan besøkte
eg sjølv Eidsvoll, der det ligg eit omsorgssenter. Senteret
sjølv har store utfordringar knytte til dei einslege mindre­
årige som er der, men skulen og kommunen har på kort
varsel klart å takle ei veldig vanskeleg utfordring med ein
vanskeleg ressurssituasjon på ein god måte. Der har ein sett
store forbetringar i den måten dei handterer dette på. Det
viser at vi både lokalt og nasjonalt er opptekne av desse
problemstillingane.
Eg skal ta med meg vidare oppfordringa om å kartlegg­
je grundigare og gå inn i spørsmålet om korleis oppføl­
ginga av einslege mindreårige er i skulen. Det kan hende
at det er eit godt råd å gjere det, i tillegg til å sikre at dei
rutinane vi har på plass, er gode.
Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål 3.
S p ø r s m å l 3
Bård Hoksrud (FrP) [11:44:24]: «Stortinget har ut­
trykt ønske om krav til sikring av barn i skolebuss, og
departementets oppfølging er etterlyst i spørsmål fra un­
dertegnede senest i august i år. Statsråden meddelte da at
«departementet er sterkt opptatt av sikker busstransport av
skolebarn», og at vurderinger pågikk. Sist uke var det igjen
flere uhell med skoleskyss, heldigvis uten personskade.
Vil statsråden nå sørge for at sikring av barn i skolebuss
blir gjennomført, slik at ikke denne vinteren resulterer i
skader som krav til sikring kunne hindret?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:45:02]: Trafikk­
tryggleik knytt til transport av skuleelevar i buss har flei­
re gonger vore til handsaming i Stortinget, og Regjeringa
har m.a. vorte oppmoda om å vurdere om det er mogleg
å innføre påbod om sitjeplass for barn under skuleskyss i
buss.
SINTEF la fram rapporten «Sikkerhet knyttet til trans­
port av skolebarn med buss» i slutten av mai 2008. Rap­
porten viser at skuleelevar i liten grad vert skadde som
passasjerar i buss, og at skadane som oppstår, er lite alvor­
lege. SINTEF viser til at ut frå ulukker registrerte til poli­
tiet i perioden 2002--2006 kan ein anslå at to barn i grunn­
skulealder har vorte alvorleg skadde under transport med
skulebuss i løpet av denne perioden. Ulukkestala viser at
dei alvorlege skadane for denne trafikantgruppa skjer i si­
tuasjonar der skuleelevane anten er på veg inn i eller ut av
bussen, eller dersom dei går eller syklar til og frå skulen.
Kartlegging av tilbodet til fylkeskommunane viser at flei­
re av fylkeskommunane arbeider aktivt med trafikktrygg­
leik og skuleskyss m.a. ved å stille krav om sitjeplass til
skuleelevane, krav om maksimalalder og gjennomsnittsal­
der ved bussparken eller gjennom eige skyssreglement for
sjåførar og elevar.
Rapporten frå SINTEF viser at det er eit omfattande
og komplisert arbeid som må gjerast for å innføre særle­
ge tiltak for denne trafikantgruppa, både med omsyn til
økonomi og praktiske og juridiske løysingar. På bakgrunn
av funn i rapporten frå SINTEF vil det verte gjennomført
naudsynte vurderingar i samarbeid med m.a. Kommunal­
og regionaldepartementet og bussnæringa for å få fram
forslag til tiltak som kan vere føremålstenlege. Eg vil un­
derstreke at Regjeringa er oppteken av at alle skulebarn,
uavhengig av kva for fylke dei veks opp i, skal kunne fer­
dast så trygt som råd er til skulen. Eg vil kome tilbake til
Stortinget med ei eiga sak om dette når det er teke ende­
leg stilling til føremålstenlege tiltak for denne trafikant­
gruppa, utover dei allmenne krava til sikring som følgjer
av gjeldande regelverk.
Eg vil òg understreke at det i dag er fullt mogleg for
fylkeskommunane å stille krav til alder på materiell som
skal brukast i skuleskyss. Som heimel har alle bussar i
klasse 2 og 3 registrerte etter 1. oktober 1999 pålegg om til­
gjengelege setebelte. Om fylkeskommunane set slike krav
i anbodsutlysinga, vil ein gradvis få ei naturleg utskifting
til bussar med setebelte.
Bård Hoksrud (FrP) [11:47:35]: Takk for svaret -- det
var for så vidt litt som forventet.
Jeg skulle gjerne sett at statsråden hadde vært enda ty­
deligere. Jeg opplever det slik at statsråden egentlig sier
at SINTEF­rapporten tilsier at man kanskje ikke bør ta de
store grepene. Jeg synes det er litt spesielt siden vi fra 1. ja­
nuar 2008 innførte krav om sikring av barn under tre år i
buss, der man er veldig klar både om seter og om godkjent
sikkerhetsutstyr, mens det samme kravet ikke er innført
for vanlige grupper med barn som kjører skolebuss.
Jeg synes at 589 skadde i trafikken med skolebuss er
et høyt tall. Jeg håper at statsråden er enig i det, og at hun
snarest kommer tilbake med en beslutning, slik at vi får
vite hva Regjeringen egentlig mener. Problemet til fylkes­
politikerne er at de ikke har økonomisk rom for å kunne
innføre dette, selv om alle, i hvert fall alle jeg snakker med,
sier at dette er noe fylkeskommunene gjerne vil innføre.
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:48:42]: No er det
slik at fleire fylkeskommunar har innført slike krav. Det
med økonomisk rom handlar i fylkeskommunane, som i
staten, om å prioritere, og det er fylkeskommunane sitt
ansvar. Viss fylkeskommunane tek ansvaret sitt og prio­
riterer dette, vil dette måtte verte prioritert på kostnad av
andre tiltak. Det vil òg gjelde i staten.
Dersom Regjeringa skal prioritere ei full sikring med
setebelte til alle, snakkar me om ein kostnad på
700--800 mill. kr. Då må me òg vurdere om gevinsten i
trafikktryggleiksarbeidet er størst ved å bruke dei pengane
her, eller om han er større ved å bruke pengane til andre
trafikktryggleikstiltak. I den verda som eg er i, der me må
prioritere mellom ulike tiltak, er det òg ein del av dette
biletet som me er nøydde til å sjå på, og som me må kome
tilbake til Stortinget med.
Bård Hoksrud (FrP) [11:49:45]: Det er jo nettopp
derfor Fremskrittspartiet ønsker at man skal sørge for at
ekstrakostnaden skal finansieres av Stortinget, fordi vi vet
17. des. -- Ordinær spørretime 1633
2008

at det er mange fylkeskommuner som sliter med økono­
mien. Dette er ikke en lovpålagt oppgave, mens stort sett
alle de andre oppgavene fylkeskommunene har, er lovpå­
lagte, og det er ofte denne typen oppgaver som taper mot
de lovpålagte oppgavene.
Jeg er bekymret når jeg ser konklusjonen og sammen­
draget i SINTEF­rapporten. Når jeg hører hva statsråden
sier nå, er jeg også bekymret for hvorvidt staten og det
politiske flertallet vil gå inn og sikre trygg og forsvarlig
transport av barn i skolebuss. Veldig mange foreldre er be­
kymret og mener at det er en uholdbar situasjon slik det
er nå, med mange barn som står på skolebussen. Vi kan
prise oss lykkelig for at det heldigvis så langt ikke har
skjedd de store ulykkene.
Jeg håper at statsråden kommer tilbake. I disse førjuls­
tider er det vel slik at man kan få lov til å ha noen juleøn­
sker. Ett juleønske er at statsråden kjapt kommer tilbake,
slik at man kan få løst denne problematikken og sikre at
alle barn i Norge får en trygg og sikker skoletransport.
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:50:57]: I denne
søte juletid er det heilt klart lov å ha slike fromme og
gode ynske, og som heilt sikkert mange vil dele med
representanten Hoksrud.
Så kan ikkje eg stå her som julenisse, men eg skal love
at me skal handtere denne saka på ein ryddig og god måte
og kome tilbake til Stortinget med ei sak. Det er fleire
trinn her. Det eine handlar om å sikre alle sitjeplass, det
andre handlar om at alle bussar skal ha montert setebelte.
Det at alle skal ha ein sitjeplass, må i alle fall vere fyrste
trinn som me må få på plass, for det at ungar skal stå i
buss, ser eg òg på som ei særdeles lite heldig løysing.
S p ø r s m å l 4
Arne Sortevik (FrP) [11:52:02]: «Gjennom Eurovig­
nettdirektivet (2006/38/EC) kan Norge bli pålagt å sørge
for at rabattordningene for store lastebiler ved passering
av bompengestasjoner blir kraftig redusert. Konsekven­
sen blir økte passeringskostnader og derved økte kostna­
der både i eksisterende og planlagte prosjekter der bom­
penger brukes. Direktivet åpner også for øremerket bruk
av bomavgifter for å redusere de «eksterne kostnadene»
av transport.
Hvordan følger statsråden opp de konsekvenser Euro­
vignettdirektivet ved ev. godkjenning får i Norge?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:52:43]: Eurovig­
nettdirektiv 2006/38/EC er ein revisjon av det opphavle­
ge Eurovignettdirektivet frå 1999, som er ein del av norsk
rett. I direktivet frå 2006 er det nedfelt ei maksimal ra­
battgrense på 13 pst. Denne grensa er problematisk for
Noreg sidan me i dag opererer med rabattar opp til 50 pst.
Noreg har av den grunn framleis ikkje implementert dette
direktivet, og har bedt Kommisjonen om tilpassingstekst.
I tilpassingsteksten ber Noreg om eit generelt unntak frå
rabattgrensa både for eksisterande og framtidige bompen­
geprosjekt. Noreg er for tida i dialog med Kommisjonen
om tilpassingsteksten. Me arbeider aktivt for å finne ei
løysing som varetek norske interesser. Eg har teke dette
opp på møte både med det franske formannsskapet og EU­
kommissæren for transport. Eg opplever at me har ein god
prosess.
I 2006­direktivet artikkel 9 heiter det at inntekter frå
bompengar skal nyttast til tiltak som er til fordel for trans­
portsektoren, og som kan optimere heile transportsyste­
met. Dette skaper ikkje noko problem i høve til norsk
bompengepolitikk, der bompengeinntektene vert nytta til
det konkrete prosjektet eller pakka.
Kommisjonen la i juli 2008 fram eit forslag til revidert
direktiv. Det er her m.a. føreslått at det kan vere eit tillegg
i bompengesatsane for eksterne kostnader. Det er føreslått
at dette tillegget i tilfelle skal øyremerkjast miljøtiltak i vid
forstand. Forslaget er no til handsaming i Rådet og parla­
mentet. Noreg følgjer arbeidet med det nye direktivet nøye
og med sikte på å øve påverknad der dette er nødvendig
ut frå norske interesser.
Arne Sortevik (FrP) [11:54:32]: Takk for svaret.
Samferdselsdepartementet har kjent til det nye direk­
tivet fra 2006. Det er også slik at vi har behandlet en
rekke nye samferdselsprosjekter der bompenger brukes.
Et av dem som har vært behandlet, og som blir berørt, er
St.prp. nr. 87 for 2006--2007, E6 Gardermoen--Kolomoen.
Dette transeuropeiske veinettet i Norge som er omfattet,
omfatter de fleste europaveiene i Norge.
Jeg har registrert at det i dag er 14 bompengeanlegg
der det opereres med rabatter på opp til 50 pst. Mange nye
pakker er dessverre på vei frem, og 14 anlegg er omfattet.
Det haster med å få en avklaring. Når regner statsråden
med at det vil være avklart om dette direktivet eventuelt
skal godskjennes av Norge som en del av EØS­avtalen?
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:55:28]: Å anslå
nøyaktig tidspunkt er vanskeleg for meg i dag, men me har
ein god prosess og ein konkret prosess med kommissær
Tajani, som er kommissær for transport. Eg har hatt møte
med han, og me har lagt opp til ei konkret oppfølging av
det, som me no gjennomfører. Så i løpet av det komande
halvåret bør dette vere avklart.
Arne Sortevik (FrP) [11:56:00]: Det har direkte kon­
sekvenser for prosjekter som er på vei frem, hvor det
brukes bompenger.
I svaret var også statsråden inne på at det er kommet
et tillegg til det opprinnelige direktivet. Det åpner for mu­
lighet for kryssubsidiering, for å dekke inn kostnader ved
såkalte miljøskader og mulighet for å dekke inn drift og
vedlikehold. Kan dette bety at bompenger i Norge her­
etter skal brukes til den slags tiltak, altså å dekke inn ved­
likehold på nye veier og at det på eksisterende veier kan
innføres nye avgifter, såkalte miljøavgifter?
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:56:43]: Den heilt
konkrete tolkinga av teksten er det me har lagt til grunn for
at me kan nytte eventuell tilleggsinnkrevjing til miljøtiltak
i vid forstand.
17. des. -- Ordinær spørretime
1634 2008

Det er i den opphavlege teksten snakk om både å ut­
vikle alternativ infrastruktur for transportbrukarar og å re­
dusere transportsektoren som kjelde til utslepp osv. Det er
eit breitt spekter.
Det er frivillig om det skal vere påslag for eksterne
kostnader. Det er ei sak me ikkje har teke stilling til pr. i
dag. Om det vil verte ein del av ei vidareføring av direkti­
vet seinare, veit me ikkje noko om i dag, men det er i alle
fall pr. i dag frivillig. I møtet med Kommisjonen fekk me
ei klar forståing av at det i tilfelle kan leggjast til grunn
ein vid definisjon av tiltak.
S p ø r s m å l 5
Anne Margrethe Larsen (V) [11:58:12]: «Tunnelpro­
sjektet Hidra Landfast i Flekkefjord, Vest­Agder, er nes­
ten fullfinansiert til 284 mill. kr. Prosjektet kan startes
opp raskt. Samferdselsdepartementet må snarest avklare
ordningen med alternativ bruk av ferjesubsidier, nemlig
en utvidelse av perioden for bruk av ferjetilskudd som in­
vesteringsmidler og bompengefinansiering, fra 15 til 20
år. Kommunen og fylkeskommunen har i lang tid forgje­
ves bedt om møte i saken. Viser også til skriftlig spørsmål
nr. 1567 for 2007­2008.
Vil statsråden nå sørge for en driftsperiode på 20 år?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:59:03]: Som eg
nyleg gjorde greie for i mitt svar på skriftleg spørs­
mål, nr. 1567, vurderer Regjeringa no ordninga med al­
ternativ bruk av ferjesubsidiar. I den samanhengen vert
også lengda på perioden for årleg refusjon frå staten vur­
dert. Eg vil eventuelt kome tilbake til Stortinget med
saka.
Ansvaret for det vesentlegaste av riksvegar elles skal
overførast til fylkeskommunane gjennom forvaltningsre­
forma. Det betyr at fylkeskommunane vil verte ansvarle­
ge for løyvingar til det nedklassifiserte vegnettet frå og
med 2010. Midlane må dermed takast frå det generelle
rammetilskotet frå staten til fylkeskommunen.
Hidra Landfast må ha fullfinansiering for å star­
te opp, og dette vil frå og med 2010 vere eit fyl­
keskommunalt ansvar. Det vert opp til fylkeskommunen
å vurdere om det er føremålstenleg å bruke ei ord­
ning med alternativ bruk av ferjetilskot. Refusjonen vil
i så fall måtte skje innanfor fylkeskommunen sitt eige
budsjett.
Anne Margrethe Larsen (V) [12:00:07]: Jeg takker
for svaret, selv om det kanskje ikke var helt slik som jeg
hadde ønsket.
Arbeidet med en undersjøisk tunnelforbindelse mellom
Hidra og fastlandet har pågått i mange år, og det er tverr­
politisk enighet om dette prosjektet. Men nå synes nok
mange av oss at det drar ut med de prinsipielle avklarin­
gene og den videre framdriften, selv om statsråden sier at
her kan det bli fylkeskommunalt.
Spørsmålet om bompengesøknad er faktisk avgjørende
for om driftstilskuddet gis i 20 år. Kan samferdselsminis­
teren i dag anbefale Statens vegvesen Region sør å sende
en bompengesøknad som innebærer netto driftstilskudd i
20 år?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:00:54]: Om ein vil
sende ein bompengesøknad frå Statens vegvesen, som då
må godkjennast av dei lokale styresmaktene, er ei sak som
statsråden ikkje skal meine noko om. Det må ein vurde­
re der. Og om ein vil leggje inn ei lengre tid enn dei 15
åra som pr. i dag gjeld, som den førre regjeringa stadfes­
ta, og som heller ikkje me har endra så langt, men som
no er til vurdering, vert òg ei vurdering som ein må gjere
lokalt.
Som elles vil eg ikkje ha noka formeining om korleis
ein skal utforme ein bompengesøknad, for det er ei lokal
sak, og det må ein avgjere lokalt.
Anne Margrethe Larsen (V) [12:01:48]: Takk for
avklaringen.
Jeg er kjent med at statsråden og Regjeringen nå job­
ber med prosjekter i 2009 i forbindelse med denne såkal­
te krisepakken. Jeg er sikker på at statsråden får mange
spørsmål om dette, men kan det snart ferdigstilte prosjek­
tet Hidra Landfast være et egnet prosjekt for å gi folk
sysselsetting i 2009?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:02:15]: No er ikkje
eg heilt oppdatert på status for Hidra Landfast. Men slik
som det framstår gjennom dei spørsmåla som no har vorte
stilte, kan det sjå ut for meg som om den saka ikkje er
moden til å verte starta opp i 2009, om ein enno ikkje har
fått fram ein bompengesøknad. Men eg må seie det med
atterhald om at eg ikkje kjenner saka, for eg har ikkje hatt
saka på mitt bord.
Det som er viktig i forhold til ei pakke, er at me har
prosjekt som kan setjast i gang raskt, som då kan gi ak­
tivitetsauke og sikre at folk som elles må gå ut i arbeids­
løyse, får behalde eit viktig arbeid for både sin region og
for landet. Om dette er eit slikt prosjekt, kan eg dessverre
ikkje gi noko meir konkret svar på.
S p ø r s m å l 6
Borghild Tenden (V) [12:03:22]: «Stortinget har over
tid prioritert drift og vedlikehold på jernbanen. Allikevel
opplever vi store problemer, spesielt i Oslo­området. Dette
året ligger an til å bli et nytt rekordår i antallet innstillinger
i persontraf ikken. I 2001 ble det brukt omtrent like mye
til drift og vedlikehold som det legges opp til for 2009,
omregnet til 2007­kroner.
Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å snu den ne­
gative trenden og intensivere arbeidet med å få orden på
driftsproblemene på jernbanen?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:04:07]: Eg viser til
mitt svar på skriftleg spørsmål nr. 330 frå stortingsrepre­
sentanten Borghild Tenden i brev av 2. desember d.å. og
til mitt svar på spørsmål frå stortingsrepresentanten Arne
17. des. -- Ordinær spørretime 1635
2008

Sortevik i spørjetimen onsdag den 19. november d.å., der
eg gir svar på nokolunde same spørsmål.
Det høge talet på innstillingar i persontrafikken i 2009
kjem m.a. av toginnstillingar for å kunne gjennomføre
naudsynt vedlikehald på jernbanelina. Dette gjeld særleg i
Oslo­området på grunn av arbeidet med opprusting av Os­
lotunnelen og det store anleggsarbeidet som går føre seg
i Vestkorridoren. Auka kapasitetsutnytting, særleg i rush­
trafikken der kapasiteten fleire stader er fullt utnytta på
jernbanenettet, har òg gjort det vanskelegare å gjennom­
føre naudsynt vedlikehald på jernbanelina på ein effektiv
måte utan at dette skapar problem for togtrafikken. Eg har
god tru på at driftsstabiliteten i togtrafikken vil verte betre
etter kvart som utbetringsarbeida i Oslotunnelen vert fer­
dige, og ikkje minst når anleggsarbeidet i Vestkorridoren
er avslutta i 2011.
Dessverre har ikkje skiftande storting og regjeringar
over tid hatt prioritet på drift og vedlikehald av jernbana
i tilstrekkeleg grad. Det gjer at store delar av jernbane­
nettet har gamle tekniske anlegg som det er krevjande å
vedlikehalde for å kunne sikre driftsstabiliteten i togtrafik­
ken. Dette er òg årsaka til at eg har vore nøydd til å prio­
ritere løyvingar til drift og vedlikehald høgare i planperi­
oden 2006--2009 enn det var lagt opp til i den vedtekne
planramma.
Som eg sa i mitt innlegg i budsjettdebatten i sam­
band med handsaminga av 2009­budsjettet, er den stør­
ste utfordringa å få orden på den daglege drifta som
kan sikre ein betre og meir driftsstabil togtrafikk. Den
høge alderen på dei tekniske anlegga betyr at det fram­
leis er behov for å ha høg prioritet på vedlikehald og
fornying av det eksisterande jernbanenettet, noko eg vil
kome tilbake til i samband med Nasjonal transportplan
2010--2019.
Eg har merka meg at stortingsrepresentant Borghild
Tenden i sitt spørsmål viser til at løyvinga til drift og ved­
likehald i 2009 er om lag på same realnivå som ho var
i 2001. Eg veit ikkje kor Tenden har tala sine frå, men
denne regjeringa har i statsbudsjettet for 2009 auka sat­
singa på drift og vedlikehald av jernbanenettet med om
lag 550 mill. kr samanlikna med Bondevik II­regjeringa
sitt framlegg i 2006­budsjettet omrekna til 2009­kroner.
Løyvinga i 2009 er dermed om lag 500 mill. kr høga­
re enn ei jamn fordeling av planramma i Nasjonal trans­
portplan 2006--2009. Eg er likevel særs glad for at repre­
sentanten Tenden og fleirtalet i Stortinget har slutta seg
til denne naudsynte auken i Jernbaneverket sitt drifts­ og
vedlikehaldsbudsjett.
Borghild Tenden (V) [12:06:47]: Jeg takker statsrå­
den for svaret. Når det gjelder tallene, er de faktisk hentet
fra Regjeringens egne dokumenter.
Så til oppfølgingsspørsmålet. Venstre er opptatt av å få
mer vei og jernbane for pengene, og uten at dette skal gå
ut over de ansatte -- for å ha sagt det, så slipper jeg å bli
møtt med det igjen.
Ser samferdselsministeren for seg at man kan legge ba­
nestrekninger ut på funksjonskontrakter, slik som det er
gjort for vedlikeholdet innenfor vei, for på den måten å
kunne stille strengere krav til bl.a. oppetider, slik at man
kan få klare ansvarsforhold for de ulike banestrekningene?
Jeg vet at man bl.a. på Gjøvikbanen er opptatt av nettopp
dette.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:07:42]: Fyrst: Der­
som det er slik at vedlikehaldsbudsjettet til Jernbaneverket
er det same i 2009 som i 2001, betyr det i så fall at eg har
brukt dei siste tre åra på å rette opp att dei kutta som Bon­
devik II­regjeringa gjorde på sitt drifts­ og vedlikehalds­
budsjett i perioden 2003--2006. Den tabellen eg har, kan
vel vise at det er riktig. I 2001 var det 3 349 mill. kr, og i
2009 var det 3 801 mill. kr -- for å vere nøyaktig på tala,
omrekna til 2009­kroner.
Funksjonskontraktar på veg har vore ein blanda suk­
sess. Frå landet rundt har me fått melding om at ein er
misnøgd med vedlikehaldet på veg etter at ein starta med
funksjonskontraktar, og at standarden har gått ned. Det
ser vi no nærare på. Før eg har fått svaret på om inngå­
ing av funksjonskontraktar har ført til dårlegare vedlike­
hald på veg, ynskjer eg ikkje å gå den vegen med jern­
banen. Men no er det òg slik at vedlikehaldskontraktar,
ein stor del av dei, òg er på anbod i Jernbaneverket sitt
system.
Borghild Tenden (V) [12:08.51]: Jeg takker igjen for
svaret. I mitt siste spørsmål ønsker jeg å se framover i tid.
I dagens spontanspørretime ble statsministeren utford­
ret på den krisepakken som det nå jobbes med i Regjerin­
gen. Statsministeren nevnte bl.a. at det kunne bli aktuelt
med grønne strakstiltak for jernbane og kollektivtrafikk.
Min bekymring er stor knyttet til Oslotunnelen, som også
statsråden var inne på. Bekymringen min knytter seg til at
det der jobbes bare 3,5 timer pr. natt, og at de kollektiv­
reisende stadig blir forhindret i å komme til jobb og bar­
nehage på grunn av signalfeil. Samferdselsministeren sier
at vi må vente til 2012 for at det skal skje en bedring. Men
da tenker jeg: Kunne dette være en del av krisepakken, slik
at anleggsbransjen kan sette inn alt de har, for å gjøre noe
med Oslotunnelen?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:10:01]: Det er rett
at gjeldande ruteplanar gir prosjektet normal sportilgang
på 3,5 timar i løpet av døgnet. Nettopp derfor sette eg
ned ei eiga prosjektgruppe der både NSB og andre som
driv på jernbanen saman med Jernbaneverket har sett på
korleis ein kan få ytterlegare tilgang på tid. Derfor har
eg no lagt om ruteplanen, som er bindande mellom par­
tane, og som ikkje var tilpassa effektiv framdrift, slik
at ein har fått tilgang til meir tid. Den same gruppa
vurderer fortløpande korleis ein skal gi meir tilgang til
Jernbaneverket for å kunne få opp farten på utbetringa­
ne.
Når det gjeld økonomien i dette, har me tilført alle dei
midlane Jernbaneverket har etterspurt. Dei har altså fått
100 pst. av dei ynska dei har hatt for nettopp dette pro­
sjektet, som eg ser på som det aller viktigaste for å få
gjort noko med dei innstillingane som me har hatt i dette
området.
17. des. -- Ordinær spørretime
1636 2008

S p ø r s m å l 7
Torbjørn Hansen (H) [12:11:18]: Jeg vil stille føl­
gende spørsmål til samferdselsministeren:
«Vedtak fra Post­ og teletilsynet av 17. november 2008
betyr at mobilaktører mister et viktig incentiv for utbyg­
ging av nytt mobilnett. Det har vært et politisk mål å få på
plass et tredje nett av hensyn til konkurransen og økt mo­
bildekning i hele landet. Hvis planlagt utbygging av nett
bortfaller kan dette bety tap av hundrevis av jobber, noe
som i krisetider bør unngås.
Vil statsråden stå ved målet om et nytt nett, og sørge
for en rask avklaring slik at utbyggingen kan ta til og tap
av jobber forhindres?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:11:56]: Føremålet
med reguleringa av den norske marknaden for elektronisk
kommunikasjon er å sikre brukarane i heile landet gode,
rimelege og framtidsretta elektroniske kommunikasjonste­
nester gjennom effektiv bruk av samfunnet sine ressursar
ved å leggje til rette for berekraftig konkurranse og stimu­
lere til næringsutvikling og innovasjon. For å leggje til rette
for konkurranse peiker Post­ og teletilsynet ut tilbydarar
med sterk marknadsstilling i ei rekkje førehandsdefinerte
marknader og pålegg spesialtilpassa regulatoriske plikter
som skal bidra til å bøte på identifiserte konkurransepro­
blem i marknadene. Ein av marknadene som vert regu­
lert, er marknaden for mobil terminering. Bakgrunnen for
denne reguleringa er at tilbydarane i praksis har mogleg­
heit til å fastsetje monopolprisar på avslutting av samtalar,
såkalla terminering, i eige nett, og at det er konkurrentane
sine kundar som vert fakturerte for termineringsprisen.
Post­ og teletilsynet fatta i 2007 vedtak som medførte at
Telenor ASA og NetCom AS frå 1. juli i år har eit symmet­
risk nivå på termineringsprisane sine. Termineringsprisane
til dei to selskapa vil via ein trappetrinnsmodell verte sette
ned til 45 øre i 2010. Størsteparten av trafikken i Noreg
vert terminert i desse to netta. Tilsynet påla også Tele2
å redusere sine termineringsprisar i denne vedtaksrunden.
Vedtaket om NetCom og Tele2 sine prisar vart påklaga til
departementet som klageinstans. Den delen av vedtaket
som gjaldt NetCom, vart halde ved lag av departementet.
På bakgrunn av at Tele2 fremma nye opplysningar i saka
om at selskapet saman med Network Norway AS hadde
konkrete planar om å byggje ut eit felles mobilnett, vart
det avgjort at Tele2 sine termineringsprisar ikkje skulle re­
duserast før styresmakta hadde fått oversikt over den nye
situasjonen. Tele2 si sak vart derfor send tilbake til Post­
og teletilsynet for ei ny vurdering.
Når det gjeld det nye vedtaket frå tilsynet, legg dette
opp til at også andre tilbydarar enn Telenor og NetCom frå
neste år trinnvis skal redusere termineringsprisane sine.
Samferdsledepartementet er klageinstans for vedtak fatta
av Post­ og teletilsynet. Klagefristen var 8. desember i år,
og departementet har registrert at det har kome inn sju
klager. Dersom Post­ og teletilsynet etter å ha sett seg inn
i klagene, finn å ville halde ved lag vedtaket sitt, skal til­
synet i tråd med rettleiande saksbehandlingsreglar for kla­
ger på vedtak sende klagene saman med innstillinga si til
departementet innan 8. februar 2009. Klagene vil deretter
verte handsama i departementet. Departementet er oppte­
ke av føreseielege rammevilkår i mobilmarknaden. Depar­
tementet er òg oppteke av å utføre ei grundig og forsvarleg
sakshandsaming. Klagene vil på denne bakgrunnen verte
handsama så raskt som mogleg innanfor desse rammene.
Eg har ikkje på det noverande tidspunktet høve til å
kommentere saka sine realitetar, i og med at klagesaka ligg
hos meg.
Torbjørn Hansen (H) [12:14:56]: Jeg vil takke for
svaret.
Dette er en komplisert regulatorisk sak, men konse­
kvensene av feilgrep her vil jo være ganske enkle og for
så vidt alvorlige.
Så vidt jeg forstår, er en del av begrunnelsen til Post­
og teletilsynet at man ønsker å tilpasse dette regelverket til
utviklingen i EU. Men nå er det jo slik at situasjonen i EU
er dramatisk annerledes enn i Norge. De fleste EU­land
har god konkurranse på mobilnett -- det er mange mobil­
nett i bruk -- mens Norge har et duopol, kun to nett. Det
er også slik at en del land i EU ikke går i den retning som
Post­ og teletilsynet nå foreslår, og Norge har heller ikke
forpliktelser pr. i dag til å følge det vedtaket som Post­ og
teletilsynet har lagt fram.
Ser ikke statsråden at argumentet om EU­tilpasning i
denne saken blir nesten meningsløst sett i lys av at vi har
et duopol, og at vi trenger reguleringer i en periode nå for
å sikre god konkurranse i vårt mobilmarked?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:15:53]: Reint gene­
relt er eg av den oppfatning at me ikkje skal springe beina
av oss for å tilpasse oss situasjonen i EU på ulike område.
Det betyr at eg i dei sakene som no ligg føre, kjem til å
setje meg nøye inn i kva situasjonen er i sakskomplekset,
kva som er gjeldande regelverk i EU, og om vi på noko
vis er forplikta til å følgje det.
Det er viktig for at me skal få gode tenester i heile lan­
det, at me har ein god konkurranse, og det er viktig at det
ligg incentiv til at ein skal fortsetje utbygginga for å få
endå betre dekning rundt i heile landet, og ikkje berre ein
konkurranse som av og til kan verke som å vere verksam
berre i dei aller største byane. Det er ‘ og moment som eg
sjølvsagt vil ta med meg på det reint generelle planet, men
eg kan altså ikkje gå inn i sjølve sakshandsaminga her i
dag.
Torbjørn Hansen (H) [12:16:52]: Jeg takker for det
svaret også.
Så vidt jeg forstår, står det nå aktører klar til å bygge ut
nett. Det vil medføre aktivitet i bygg­ og anleggssektoren,
og det vil medføre en motivasjon også for andre aktører
til å øke sin grad av dekning over hele landet.
Men det som vi vet nå, er jo at rammebetingelser for
å gjøre store investeringer i Norge er veldig eksponert
mot finanskrisen, og enhver slik regulatorisk usikkerhet
vil skape store problemer i forhold til å få igangsatt denne
type investeringer. Derfor vil framdriften i saksbehandlin­
gen her være ekstremt viktig når det gjelder å få igangsatt
17. des. -- Ordinær spørretime 1637
2008

disse investeringene, og for at disse aktørene skal kunne
komme i gang.
Statsråden sa i sitt første svar at departementet først vil
få denne saken den 8. februar 2009, så vidt jeg forstod.
Ser statsråden noen mulighet for å gjøre dette raskere, slik
at vi unngår en unødvendig forsinkelse av bygging av et
tredje mobilnett i Norge?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:17:52]: I og med at
fristen for klagesaker var 8. desember og Post­ og teletil­
synet må ha ei moglegheit til å gå igjennom dei klagene
som er komne, på ein forsvarleg måte og vurdere om dei
skal gjere om vedtaket sitt -- noko som det kan hende dei
bestemmer seg for å gjere -- og vi no har ei julehelg som i
år eigentleg strekkjer seg over to veker, meir eller mindre,
trur eg det er vanskeleg å gå utover det som er dei norma­
le retningslinjene her, nemleg at Post­ og teletilsynet skal
ha to månader til å gjere si vurdering. Deretter ynskjer eg
at me skal få handtert eventuelle saker som kjem til oss,
på ein rask og effektiv måte, og eg skal prøve å medverke
til det så godt som eg kan.
S p ø r s m å l 8
Elisabeth Aspaker (H) [12:18:50]: Dette blir nesten
samferdselsministerens spørretime, hadde jeg nær sagt!
Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til samferd­
selsministeren:
«Før utlysing av nye anbud for forpliktelse til offent­
lig tjenesteytelse (FOT) inviterte departementet til innspill.
Sør­Troms Regionråd og Ofoten Regionråd har sammen
med Troms fylkeskommune dokumentert behov og kom­
met med klare anbefalinger for et bedre tilpasset regionalt
flytilbud over Evenes. Ved utlysingen av FOT for perioden
2009--2012 viser det seg at innspillene overhodet ikke er
hensyntatt, og det legges opp til et rutetilbud og en prising
som rammer Evenes svært negativt.
Hva er statsrådens forklaring på dette?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:19:31]: Staten kjø­
per tenester på det regionale flyrutenettet i Noreg for i
overkant av 1/2 milliard kr årleg. Kjøpet skjer ved anbods­
konkurranse der flyselskapa konkurrerer om ruter som av
Samferdslesdepartementet er pålagde såkalla forpliktin­
gar til offentleg tenesteyting, forkorta FOT. Flyrutene vert
kjøpte på kontraktar som gjeld for tre år av gangen. Sam­
ferdsledepartementet har nyleg fått inn tilbod på rutedrift
av 18 ruteområde, som skal gjelde i tre år frå 1. april
2009. Desse kontraktane vil verte tildelte like over nyttår.
Statleg kjøp av flyrute ved Harstad/Narvik lufthamn,
Evenes var blant ynska som vart spelte inn til Samferd­
sledepartementet før denne anbodsrunden. Harstad/Nar­
vik lufthamn, Evenes er i dag ikkje omfatta av det statlege
kjøpet av regionale flyruter.
I vurderinga av flyrutekjøpet har Samferdsledeparte­
mentet teke omsyn til trafikkstandarden og trafikkutvik­
linga på flyrutestrekningane, både for dei rutene som i dag
har statleg kjøp, og for andre ruter. Innanfor dei gjeldande
rammene for flyrutekjøp er det ikkje funne rom for å ta inn
nye ruter i det statlege flyrutekjøpet i denne omgangen.
Rutene som i dag vert kjøpte av staten, omfattar om
lag 6 pst. av den totale flytrafikken i Noreg, målt i talet
på avreiste passasjerar. Resten er kommersielle ruter. Det
er altså framleis slik at hovuddelen av passasjerane flyr
med ruter som flyselskapa etablerer på kommersiell basis.
Statens Flyrutekjøp er, og skal vere, eit supplement der
marknaden ikkje er sikra eit flyrutetilbod.
Som følgje av at me har ein liberalisert luftfartsmark­
nad, er det opp til flyselskapa sjølve å bestemme ruteti­
der og billettprisar på rutene der staten ikkje er engasjert
i drifta.
På Harstad/Narvik lufthamn, Evenes er det eit kom­
mersielt rutetilbod til og frå Oslo, Bodø og Tromsø. Sta­
ten kjøper flyruter mellom Narvik lufthamn, Framnes og
Bodø. Det er fungerande buss­ og rutebåttilbod i regio­
nen. I sum vurderer eg det eksisterande rutetilbodet som
tilfredsstillande og har ikkje gått inn for å utvide ordnin­
ga med offentleg kjøp av flyruter til å gjelde ruter på
Harstad/Narvik lufthamn, Evenes.
Elisabeth Aspaker (H) [12:21:39]: Jeg takker for sva­
ret, men statsråden har sikkert forståelse for at jeg hadde
ønsket meg et annet svar enn det.
For regionen og for det næringslivet som befinner seg
i nordre Nordland og Sør­Troms, og som har sterke for­
bindelser både ned mot Helgeland og mot Finnmark, med
rute via Tromsø og Bodø, vet vi at det er et svært dårlig
fungerende rutetilbud i dag. Faktisk er det sånn at korte
møter nord og sør for denne regionen må man bruke en
hel dag på.
Så jeg vil på nytt stille statsråden spørsmålet: Hva slags
vurdering er det som ligger til grunn for at man fortsatt
skal kjøpe ruter på flyplassene rundt Evenes, altså Fram­
neslia i Narvik og mot Andenes, og sørge for gode for­
bindelser den veien, mens det næringslivet som sokner til
Evenes, fortsatt skal avspises med et svært dårlig tilbud?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:22:41]: Det er jo
ein forunderleg situasjon at representantar for parti som
ynskte å leggje ned og redusere tilbodet på det regionale
nettet i førre periode, no tek til orde for å auke tilbodet på
det regionale nettet. Slik kan altså verda snu seg rundt.
Det som me har lagt til grunn når me har vurdert denne
saka, er kva trafikkgrunnlag som er på dei ulike flyplas­
sane, kvar det er umogleg å halde i gang eit kommersielt
tilbod, og kvar ein ser at det er mogleg å få gjort det. På
den omtalte flyplassen har det vore mogleg, og der er det
framleis eit kommersielt tilbod. Og igjen: Då vert det mer­
keleg at eit parti som er oppteke av det private initiativ og
private løysingar, tek til orde for at staten skal gå inn og
overta område der private i dag driv kommersiell drift.
Elisabeth Aspaker (H) [12:23:52]: Som statsråden er
kjent med, kom forslaget om å legge ned Framneslia nett­
opp for å få et bedre tilbud over Evenes, og man mente at
den flyplassen som i dag er stamflyplass for Narvik, også
kunne være den regionale flyplassen i regionen. Statsrå­
17. des. -- Ordinær spørretime
1638 2008

den er vel også kjent med det store Hålogalandsbru­pro­
sjektet, som også vil innebære at man veksler inn Fram­
neslia og vil få Harstad/Narvik lufthavn, Evenes som en
større og viktigere flyplass, som også vil få disse regionale
rutetilbudene rutet via seg.
Men det spørsmålet koker ned til, er om statsråden er
bekvem med at spesielt oljenæringen, for å sette navn på
det, som er stor og tung i Harstad, og som har viktige for­
bindelseslinjer ned mot Helgeland og ikke minst oppover
til Hammerfest, ikke skal få noe gehør, heller ikke når den
har et samlet næringsliv i en stor region bak seg, og også
fylkeskommunene.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:24:55]: Det er vik­
tig å sjå tilbodet i denne regionen i samanheng, og derfor
er det òg aktuelt å følgje opp vedtaket frå Narvik i forhold
til bygging av ei bru når me no vurderer kva tiltak som skal
inn i Nasjonal transportplan, og dermed eventuelt òg i den
samanheng vurdere Narvik lufthamn, Framnes. Det er så
langt ikkje gjort noko vedtak på det, men det er jo eit av
dei tiltaka som ein vurderer i forhold til å sjå heile situa­
sjonen i samanheng. Me har halde oppe Narvik lufthamn,
Framnes i tråd med Stortinget sitt vedtak i samband med
førre Nasjonal transportplan, og me følgjer opp Soria Mo­
ria­erklæringa sitt prinsipp om at lufthamnene vert haldne
oppe med mindre det lokalt er ynske om å leggje ned. Det
er ein meir relevant diskusjon enn å diskutere om staten
skal gå ytterlegare inn med kjøp på dei store flyplassane
i området.
S p ø r s m å l 9
Bent Høie (H) [12:26:14]: «Verdens Gang melder
mandag 8. desember at politiet ikke har mulighet til å
rykke ut når personer uten lovlige id­papirer blir stoppet
på Svinesund, og at de dermed slippes inn i landet kun med
en lapp om adressen til Politiets utlendingsenhet i Oslo.
Hva vil statsråden gjøre for å sette en stopper for denne
praksisen?»
Statsråd Knut Storberget [12:26:42]: Dette spørsmå­
let har kanskje først og fremst en ressursside, og det har
det vært en omfattende debatt i Stortinget om ved mange
anledninger. Jeg tror ikke jeg skal gå inn på alle tiltakene,
men jeg har lyst til å peke på noen forhold rundt akkurat
de grensenære problemstillingene som spørreren tar opp.
Som medlem i Schengen­samarbeidet skal det ikke
være noen permanent grensekontroll på grensen mot andre
Schengen­land, som f.eks. Sverige. Hvert enkelt politidis­
trikt skal imidlertid foreta såkalt territorialkontroll, her­
under kontroll av identitet. De senere år har spesialutstyr­
te biler fra politiet patruljert grensenære områder bl.a. i
Follo, Østfold og Hedmark.
I de tilfeller politiet gjennom sin kontroll oppdager at
vedkommende utlending ikke har id­papirer, kan denne
bortvises fra landet. Dersom vedkommende utlending øn­
sker å søke asyl, vil han ha lovlig opphold i landet mens
asylsøknaden er til behandling. Når asylsøkeren ankom­
mer riket, skal denne møte hos nærmeste politimyndighet
eller ved Politiets utlendingsenhet i Oslo. Dersom ved­
kommende melder seg ved et politidistrikt, bør distriktet
utføre en rekke oppgaver, som er skissert i bl.a. rundskriv
og regelverk.
Lokalt politidistrikt vurderer likevel hvert enkelt tilfelle
for seg, og tiltak iversettes på bakgrunn av de vurderinger
som gjøres, og de prioriteringer som synes nødvendige ut
fra politidistriktets totale oppgaver. Politidistriktets opp­
gaver i forbindelse med asylsaker vurderes oftest sjølsagt
i samarbeid med Politiets utlendingsenhet. Ifølge Garder­
moen politistasjon blir det f.eks. alltid tatt fingeravtrykk
og gjennomført visitasjon av de personer som melder seg
der, og som ønsker å søke asyl. Jeg må medgi at jeg syns
det er en god løsning, sjøl om man ikke kan gjøre det
overalt, med henblikk på både utstyr og bemanning.
Justisdepartementets rundskriv om dette, 63/2000 og
64/2000, er for tida under revisjon i Politidirektoratet,
men er gjeldende så langt de passer. Jeg tror jeg vil nøye
meg med å si at spørrerens tema, å kunne komme raskere
inn også i forhold til asylsøkere, som ikke nødvendigvis
er mennesker som har gjort straffbare handlinger, og som
skal behandles deretter, skal belyses nå i gjennomgangen
av bl.a. disse reglene.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her teke
over presidentplassen.
Bent Høie (H) [12:28:56]: Jeg ser de mer generelle be­
traktningene som statsråden kommer med, men det er jo
åpenbart en situasjon på Svinesund som ikke har vært der
tidligere -- det er ikke en normal situasjon på Svinesund.
Svinesund er vel den grenseovergangen til utlandet som
Norge har, som mest kan sammenlignes med Gardermoen
i trafikk. Og det er jo meningsløst, når en bruker såpass
mye ressurser som en gjør i forhold til id­løse, i forhold til
utsending av personer som ikke har lovlig opphold i riket
-- og det virker veldig enkelt å kunne komme inn over en
av landets største grenseoverganger -- at en som blir tatt
uten id­papirer, ikke får noen videre oppfølging.
Vil statsråden vurdere å sette i gang tiltak nå på Svine­
sund, slik at f.eks. de personene som blir avdekket, blir
forvart der, og eventuelt transporteres en gang i døgnet inn
til Politiets utlendingsenhet i Oslo?
Statsråd Knut Storberget [12:30:00]: Det er flere til­
tak som nå vurderes, også strakstiltak, i forhold til den
problemstillingen representanten Høie trekker opp.
Som man er kjent med, ble det for 2008 og 2009
vedtatt her i Stortinget at man skulle styrke politiets ut­
lendingsarbeid. Innenfor den styrkingen, som da skjer
fra 1. januar, er det flere forhold man bør ha blikk
på når det gjelder identitetskontroll av utlendinger og
asylsøkerankomster, bl.a. å effektivisere, å styrke innsat­
sen for å klargjøre identiteten, å avdekke ulovlig opp­
hold, og ikke minst å sørge for registrering innen kort
tid. Den situasjonen som er ved Svinesund, og også ved
andre grenseoverganger, vil vi ha med oss i det arbei­
det.
17. des. -- Ordinær spørretime 1639
2008

Bent Høie (H) [12:30:53]: Det er helt ok med de
mer generelle betraktningene som justisministeren kom­
mer med, men vårt poeng, og det jeg også oppfatter er po­
enget til dem som jobber på Svinesund, er at dette ikke er
en heldig situasjon. Det sier også tollinspektør Per Kris­
tian Grandahl. Dette er en situasjon som har oppstått på
Svinesund nå.
Vil statsråden gjøre noe nå for at denne situasjonen
ikke skal vedvare fram til en får en eventuell permanent
løsning på denne problemstillingen?
Statsråd Knut Storberget [12:31:26]: Når det gjelder
både det å bekjempe kriminalitet og det å utføre de forvalt­
ningsoppgaver politiet har, at politidistriktene i stor grad
styrer både midler og hvordan man skal innrette arbeidet,
er det noen generelle regler for. Jeg synes ikke det er rik­
tig av meg å gå inn i ett geografisk område og si at nå
skal politisk ledelse i Justisdepartementet eller Regjeringa
gripe inn.
Det som er viktig for oss, er at vi nå får på plass egne
regler, et godt rundskriv, og at vi også får iverksatt den styr­
kingen av politiets utlendingsarbeid som nettopp hensyn­
tar det som også spørreren er opptatt av, at man får fore­
tatt registrering raskest mulig, og at færrest mulig slipper
unna å bli registrert og får prosess på asylsaken sin.
S p ø r s m å l 1 0
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [12:32:27]: Jeg tillater
meg å stille følgende spørsmål til justisministeren:
«Konsekvensene av bemanningskrisen i politiet begyn­
ner nå for alvor å vise seg i kriminalitetsstatistikken. Tall
fra Sunnmøre politidistrikt, i likhet med mange andre poli­
tidistrikt, viser at særlig narkotikaanmeldelsene går drama­
tisk ned. Vi vet at narkotikasaker nesten utelukkende er et
resultat av spaning og aktivt politiarbeid, og nedprioriteres
når politiets ressurser er knappe.
Hva vil statsråden foreta seg for å hindre at denne
utviklingen får fortsette?»
Statsråd Knut Storberget [12:33:06]: Jeg ville vel
ikke bruke så sterke uttrykk som bemanningskrise i norsk
politi. Men som et kort svar på spørsmålet vil jeg si at vi
ikke vil gjøre det samme som Høyre gjorde da de satt i re­
gjering i forrige periode, nemlig å legge opp til et så lavt
opptak av politihøyskolestudenter som 240 pr. år, opp til
360. Det vil vi ikke gjøre.
Det er jo det som i dag forårsaker at vi har lav beman­
ning i norsk politi. For det er ikke mange politifolk som er
ledige. Hadde man under den forrige regjeringen valgt å
legge seg på det opptaksnivået som den nåværende regje­
ring har gjort, ville vi hatt 600 flere politifolk, og vi ville
også hatt flere politifolk på Sunnmøre, bl.a. til å kunne
ta seg av de narkotikasakene som spørreren er opptatt av.
For det er avgjort viktig -- og der er vi enige -- at man får
avdekket denne type kriminalitet.
Det er politidirektøren og politidistriktene som forval­
ter de midlene som blir fordelt til enhver tid. Politimeste­
ren i Sunnmøre politidistrikt rapporterte i oktober i år at
distriktet over flere år har arbeidet godt med bekjempelse
av narkotikakriminalitet. Distriktet er inndelt i fem geo­
grafiske driftsenheter, og ved samtlige driftsenheter er det
tjenestemenn som arbeider med bekjempelse av narkoti­
kakriminalitet. Ved Ålesund politistasjon, som hører inn
under driftsenhet Sentrum, er det organisert et eget avsnitt
for bl.a. analyse og bekjempelse av narkotikakriminalitet.
Politimesteren har opplyst overfor oss at distriktet fram­
over vil styrke sin innsats mot narkotikakriminalitet. For
bl.a. å avdekke enda flere grove narkotikasaker har dis­
triktet lagt planer for å lyse ut nye stillinger med særskilt
kompetanse innen feltet i 2009.
Det er jeg veldig glad for. Det kan man gjøre bl.a. fordi
Regjeringa i løpet av de siste årene har valgt å øke bud­
sjettet til politiet utover det nivået som var da vi overtok
i 2005, men også fordi økt utdanningstakt ved Politihøg­
skolen, som nevnt i sted, vil bidra til at vi faktisk kan be­
manne stillingene, slik at det også blir mennesker som kan
etterforske grov narkotikakriminalitet.
Så mener jeg også at man må ha andre tanker med hen­
syn til å øke politibemanningen, også i forhold til narko­
tikasakene. Særlig det å trekke inn flere sivile i politiet
kan bidra til å få avløst flere polititjenestemenn til å drive
politioperativt arbeid.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [12:35:36]: Det er riktig
som statsråden her sier, at politiet på Sunnmøre har vært
veldig dyktige på narkotikaetterforskning over mange år,
men nå viser statistikken en dramatisk nedgang og dårli­
gere resultat, og det er det jeg forsøker å ta opp her. Og
det er veldig fortvilet og håpløst når statsråden ved alle
anledninger skylder på tidligere regjeringer, for alle vet
at krisen i politiet først og fremst er et resultat av for lite
driftsmidler som fører til at stillinger blir stående vakante.
Så også ved Sunnmøre politidistrikt, som i dag bare har
1,12 stillinger pr. 1 000 innbyggere. Landsgjennomsnittet
er 1,8, og Stortinget har sagt at det skal opp i 2 stillinger
pr. 1 000 innbyggere.
Mener statsråden at det er riktig at det er så stor for­
skjell på bemanningsgraden fra distrikt til distrikt, og hva
vil statsråden foreta seg for at Sunnmøre politidistrikt skal
komme opp på minst snittet på 1,8, og dermed kunne ta i
bruk de vakante stillingene uten å gå økonomisk konkurs?
Statsråd Knut Storberget [12:36:50]: Jeg syntes jeg
hørte «økonomisk konkurs». Det er ikke situasjonen ver­
ken for Sunnmøre politidistrikt eller politiet i Norge. I fjor
overførte norsk politi over 250 mill. kr fra fjorårets bud­
sjett til inneværende års budsjett. Det er ikke noen kon­
kurssituasjon. Det er et tegn på at man faktisk ikke bruker
opp de pengene man har fått bevilget i løpet av et år.
Hovedutfordringen nå er å skaffe mannskap. Det er der­
for jeg er opptatt av å peke på at man tre år etter at man tok
opp elever på Politihøgskolen, merker det lave opptaket.
Det er derfor det er relevant å snakke om hva den forrige
regjering gjorde når det gjelder dette. Det er også relevant
å se på hvilket ansvar den nåværende regjering har, vi har
valgt å skru opp antallet plasser til rekordstore 552, som
17. des. -- Ordinær spørretime
1640 2008

jo er langt over det dobbelte av det nivået det har vært på
tidligere. Det er klart at det er helt avgjørende for å skaffe
flere folk til Sunnmøre.
Når det gjelder den andre delen av spørsmålet, rekker
jeg antakelig ikke å svare på det.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [12:37:51]: Da jeg sa
«økonomisk konkurs», er det klar beskjed om at hvis de
ansatte folk i de vakante stillingene, må de enten kutte
veldig mye på tilbudet til brukerne, eller de vil ikke takle
budsjettene sine økonomisk.
I Møre og Romsdal, og på Sunnmøre spesielt, har vi
også et næringsliv som krever stor arbeidsinnvandring. Det
er mange forskjellige nasjonaliteter og språk. Dessverre
fører denne miksen med seg en del ordensforstyrrelser,
som bl.a. slagsmål og fyllekjøring. Språkproblemer fører
til at politiet ofte lar sakene ligge for å spare de store
ekstrautgiftene som tolketjenesten medfører.
Er statsråden enig med meg i at politidistrikter som
har ekstra store utgifter til tolketjenesten, bør få kompen­
sert for de utgiftene som slike tjenester påfører et fra før
nedpint budsjett? Eller mener statsråden at vi skal aksep­
tere lovløse tilstander blant arbeidsinnvandrere som bryter
norsk lov?
Statsråd Knut Storberget [12:38:59]: Med respekt å
melde: Det er ingen distrikter i Norge som vil kunne si at
det er lovløse tilstander blant arbeidsinnvandrere. Jeg tror
vi ville tjene veldig mye på i denne debatten å ta det hele
litt ned for å se på hva slags utfordring norsk politi faktisk
står overfor.
Til spørsmålet om tolkeutgifter: Hvis man skulle be­
gynne å kompensere distriktene direkte for dette, er jeg
redd for at den store taperen bl.a. ville være Sunnmøre,
fordi det finnes andre distrikter som da ville få enda mer
av fellespotten enn det Sunnmøre faktisk ville få. Men det
betyr ikke at vi ikke er observante på at tolkeutgiftene er
store for mange distrikter, og det er nettopp en av grun­
nene til at Regjeringa har valgt -- senest i går -- å invitere
Stortinget til å bevilge ekstra penger til politiet, slik at man
får mer rom for drift. I går ble det bevilget noenogfemti
millioner kroner ekstra til politiet, og dette følger jo bare
på de store bevilgningene som man har kommet med til
politiet i løpet av de siste årene.
S p ø r s m å l 1 1
Per Roar Bredvold (FrP) [12:40:20]: Jeg ønsker å
stille følgende spørsmål til olje­ og energiministeren:
«Vedfyring utgjør ca. 50 pst. av total bruk av bio­
energi. Bare i Østfold, Akershus, Oslo og Hedmark er det
en enorm vedressurs å ta av, nemlig 12,5 millioner ku­
bikkmeter, samt at lauvskogarealene øker for hvert år over
hele landet. Det virker som Regjeringen ikke ser disse res­
sursene og stimulerer heller ikke til økt bruk av ved til
oppvarming.
Vil statsråden bidra til at det stimuleres til mer bruk av
ved som oppvarmingskilde?»
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:40:48]: Jeg støtter
representantens syn på at ved er en viktig og fornybar ener­
gikilde. Vedfyring er en tradisjonell kilde til oppvarming
i Norge. Veden utgjorde i Norge i 2006 om lag 7 TWh av
et totalt forbruk av bioenergi på 14,5 TWh.
Vedfyring er en kjent og lett tilgjengelig teknologi, og
omsetningen fungerer tilfredsstillende. I byområder har
det imidlertid vært en ulempe at vedfyring har vært en stor
bidragsyter til lokal luftforurensning. Ansvaret for lokal
luftkvalitet ligger hos kommunene. I dag har vi rentbrenn­
ende ovner som gir bedre utnyttelse av veden og mindre
lokal luftforurensning. For å forbedre luftkvaliteten og for
å fremme energiomlegging har enkelte kommuner etablert
støtteordninger for utskifting av gamle vedovner med nye
og mer rentbrennende ovner.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 41 pst. av veden
som ble brukt i 2007, ble brent i rentbrennende ovner.
Dette er en økning på 23 pst. siden 2002.
Det er grunn til å tro at vedforbruket øker i år som det
er kaldt -- som i 2005. Dette viser at vedfyring er en vik­
tig kilde til oppvarming for mange, og at ved bidrar til
fleksibilitet i energisystemet. Det er viktig.
Vi har etablert tilskuddsordninger for å stimulere til
økt bruk av fornybar varme. Disse er ment å bidra til at
modne teknologier som i dag ikke er utbredt på markedet,
blir mer tilgjengelig. Dette er støtteprogrammer som er
rettet mot etablering av fjernvarme og lokale varmesentra­
ler, pelletskjeler og varmepumper. Ved er en konkurranse­
dyktig energibærer og har derfor ikke fått tilskudd under
Enovas programmer.
Olje­ og energidepartementet og Landbruks­ og matde­
partementet har begge ansvar for bioenergipolitikken. Sist­
nevnte gir gjennom Innovasjon Norges bioenergiprogram
støtte til etablering av varmeanlegg på landbrukseiendom­
mer. Dette kan bl.a. være fyrkjeler som bruker ved som
brensel. Satsingene på dette er nå styrket.
Markedet for ved er modent. Det er lønnsomt å bytte
til rentbrennende ovner, og ved er en lett tilgjengelig ener­
gikilde. Jeg mener derfor det er viktigere nå å bruke støt­
ten til energiomlegging til andre tiltak enn vedfyring, tiltak
som ikke ville blitt gjennomført uten offentlig støtte.
Når det gjelder spørsmålet til representanten Bredvold
knyttet til stimulering til bruk av ved, mener jeg at tilby­
dersiden her er viktig. Det er viktig at vi har en seriøs
og oppegående vedprodusentbransje. I så måte mener jeg
at en generelt god skogpolitikk og en generelt god land­
brukspolitikk er viktig. Uten det kommer vi ikke til å ha
et tilbud av ved gjennom at bønder og skogeiere har ved
som en del av sitt næringsgrunnlag. Sånn sett mener jeg
at de bidragene som denne regjeringen har kommet med i
både skogpolitikken og landbrukspolitikken, har vært vik­
tige for å sørge for at ved er et attraktivt produkt å bruke
til oppvarming også i framtida.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:43:59]: Jeg takker stats­
råden for svaret, som var et godt svar -- helt til jeg falt av
litt på slutten. Hvis jeg forstod statsråden riktig, var det
andre tiltak enn støtte til vedfyring som nå var aktuelle.
Jeg forstod det slik. Og så falt jeg av litt da han sa seri­
17. des. -- Ordinær spørretime 1641
2008

øs vedbransje. Antyder statsråden at vedbransjen har vært
eller er useriøs? De to tingene vil jeg ha svar på.
Når man ser på en statistikk over støtte til pelletsanlegg,
er det gitt til 1 800, hvis mine tall er riktige. For eksempel i
Hedmark er det gitt til 221. I Hedmark bor det ca. 180 000
mennesker. Det vil si at det er ikke så mange som har
brydd seg så mye om støtten til pelletskaminer, og det kan
jo bl.a. ha å gjøre med at en pelletskamin er dyr i innkjøp,
vesentlig dyrere enn en vedovn. I tillegg til selve pelletsen
er man avhengig av strøm for å få en pelletskamin til å
fungere. En vedovn kan brukes når som helst på døgnet,
og den trenger ikke strøm, f.eks. i en krisesituasjon.
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:45:05]: Jeg kan
ikke argumentere bedre for dagens politikk enn det repre­
sentanten Bredvold gjorde nå. Det er nettopp de argumen­
tene som Bredvold her framfører, som er grunnen til at vi
har det støttesystemet vi har i dag.
Når det gjelder hvorvidt vedbransjen er seriøs eller
ikke, var mitt poeng å legge til rette for at den utvikler
seg, basert på nettopp seriøs vedomsetning. Det er viktig
og riktig, og jeg har ikke noen annen oppfatning enn at
det er tilstanden pr. i dag.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:45:38]: For øvrig hand­
ler dette en del om klima også. Man hevder at ved foruren­
ser, men ved forurenser like mye når den ligger og råtner
i skogen som den gjør når den brukes til fyring for å gi
varme. Dermed sparer man selvfølgelig mye på strøm som
f.eks. blir importert fra kullkraftverk. Så også der bør det
være en gulrot, for å si det sånn. Vi er med og bidrar til at
det blir et bedre klima. Mitt håp er at statsråden og hans
departement ser på enda flere ting som kan gjøres for å
stimulere folk til å bruke ved som oppvarmingskilde.
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:46:18]: Jeg må bare
gjenta det jeg sa i mitt første innlegg, at jeg mener at bruk
av ved er fornuftig. Jeg er enig med representanten Bred­
vold i at klimamessig er ved bra. Det er CO 2 ­nøytralt. Vi
har bedre teknologi når det gjelder vedovner enn vi har
hatt tidligere, og vi ser at privathusholdninger både bru­
ker ved og bytter til mer rentbrennende ovner. Så min vur­
dering er at det skjer veldig mye bra og positivt innenfor
vedomsetning og vedbruk, og det er noe som jeg er glad
for. Som jeg sa: Ikke minst i den tiden jeg var landbruks­
og matminister, var jeg opptatt av å bidra til at tilbyder­
siden skal stimuleres ved å ha en god skogpolitikk og en
god landbrukspolitikk.
S p ø r s m å l 1 2
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:47:19]:
«Når det ikke finnes plass på omsorgssentrene for mindre­
årige asylsøkere, blir disse midlertidig plassert. Trygghet
er viktig for ethvert barn. Raske og mange flyttinger er
uheldig for de fleste barn.
Hva vil statsråden foreta seg for at midlertidig plasserte
barn får en forutsigbar og best mulig bosituasjon?»
Statsråd Anniken Huitfeldt [12:47:45]: Barneloven
har klare bestemmelser for enslige mindreårige asylsøke­
re under 15 år. Straks etter at de har søkt asyl hos politiet,
skal barna overføres til omsorgssenter under barnevernet.
Men, som representanten var inne på, har prognosene økt
veldig. Per 14. desember har vi tatt imot 193 barn i for­
hold til 30, som var prognosen. 113 av disse er plassert
i omsorgssentre, mens 80 barn er plassert i midlertidige
tiltak.
Barne­, ungdoms­ og familieetaten i Region Øst har
inngått avtaler om midlertidige plasseringer med flere.
Alle avtalene inneholder veldig spesifikke krav når det
gjelder omsorg, oppfølging, skole og eventuelle andre
behov hos disse barna. De fleste av disse barna blir bo­
ende i det midlertidige tiltaket til de har fått avgjørelse
på sin søknad. Det vil innebære at enkelte barn blir bo­
ende i midlertidige tiltak til de er klare for bosetting i
kommunene.
Noen barn vil bli overført til de nyopprettede omsorgs­
sentrene i Hønefoss, på Gjøvik eller i Sandnessjøen. Hvert
enkelt barn vil bli vurdert av barnefaglig personell med
hensyn til om det er best for barnet å flytte til et omsorgs­
senter eller å bli boende i tiltaket fram til bosetting eller
eventuell retur. Det gjøres altså en individuell barnefaglig
vurdering i hvert enkelt tilfelle. I denne vurderingen lig­
ger også en evaluering av det tilbudet som barna har hatt
i de midlertidige tiltakene. Barn plassert i tiltak der det er
noen som helst tvil om at tiltaket er tilfredsstillende, vil
bli flyttet først.
Gitt utfordringene med å ta vare på det høye antallet
mindreårige asylsøkere er det helt nødvendig å bruke pri­
vate tiltak. Samtidig er det slik at barna har rett til å få et
tilbud om et opphold i omsorgssenter, og dette gjøres fort­
løpende når kapasiteten i sentrene tilsier det. De private til­
takene har midlertidige avtaler som utgår når kapasiteten
i barnevernets omsorgssentre nå økes.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:49:57]:
Jeg takker for svaret. For noen uker siden ble jeg kjent
med noen mindreårige asylsøkere som er plassert midler­
tidig. Verken de eller vergene deres har fått vedtaket om
denne midlertidige plasseringen. Barna har bodd i landet
i et halvt år. En av grunnene til at disse nå er foreslått
flyttet, er den trygghet som dette miljøhjemmet har klart
å skape blant disse ungene.
Jeg er glad for at statsråden sier at det er tiltak der hvert
enkelt barn blir vurdert. Men når trygghet blir ett av to ar­
gumenter som blir brukt for å flytte barnet, synes jeg det
virker nokså spesielt, også med henblikk på det statsråden
sier, at man håper at barnet kan bo midlertidig til søkna­
den er avklart. Det var lovt i dette tilfellet, men ikke fulgt
opp.
Ser statsråden noen mulighet for å gå inn og se på
systemet for å finne ut om det fungerer slik som hun
ønsker?
Statsråd Anniken Huitfeldt [12:51:10]: Jeg er i nær
dialog med direktoratet om praktiseringen. Vi har eksemp­
ler på at barn som er blitt vedtatt overført, allikevel ikke
17. des. -- Ordinær spørretime
1642 2008

har blitt overført fordi man ikke har syntes at det har
vært forsvarlig i det enkelte tilfellet. Man skal altså se
på om tiltaket vedkommende barn bor i, er godt nok. Er
det skolegang? Er det god barnefaglig kompetanse? Det
skal gjøres en individuell vurdering i hvert enkelt tilfel­
le. Det betyr ikke alltid at det ikke blir overføring. Noen
ganger handler overføring til et omsorgssenter om å få
den beste tilgjengelige kompetansen på både barn og mi­
noriteter. Den kompetansen vi bygger opp i omsorgs­
sentrene, er veldig god, men for enkelte barn vil det
være best ut fra deres behov å bli boende i midlertidige
tiltak.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:51:59]:
Jeg er helt sikker på at den kompetansen man har på om­
sorgssentrene, er god. Men når barna ikke kommer direkte
dit, er det en utfordring å flytte dem. I det tilfellet som jeg
refererer til, har barna dessverre ikke fått skolegang. Det
har kunnskapsministeren i et svar tidligere i spørretimen
i dag sagt er brudd på norsk lov.
Men det som kanskje er det mest problematiske her,
er hvor lite informasjon vergene får fra det offentlige. Det
er jo vergene som på en måte skal fronte barnas situasjon
og være deres talsmenn og ­kvinner. I dette tilfellet har jo
ikke vergene fått noen av disse vedtakene som vi fra det
offentlige forholder oss til. Dermed er det en stor svikt
overfor disse barna vi her snakker om -- de har ikke fått
skolegang, og så er det tryggheten som er skapt i hjemmet,
som blir én av to flyttegrunner.
Ser statsråden at dette er problematisk?
Statsråd Anniken Huitfeldt [12:53:03]: I mange til­
feller er det best å bli boende. Men jeg er trygg på at direk­
toratet gjør veldig gode faglige vurderinger i de tilfellene
hvor det innebærer flytting. Det skal gjøres en individuell
vurdering som noen ganger medfører flytting, andre gan­
ger innebærer det at man bor midlertidig i tiltaket, kanskje
til søknaden er ferdigbehandlet.
Men det representanten sier her om dialog med verge­
ne, skal jeg forsikre meg om fungerer godt nok. For det
er klart at det er viktig. Det er også med på å skape en
forutsigbarhet for det enkelte barn.
Presidenten: Spørsmåla 13 og 14 er allereie svara på.
Da er dagens ordinære spørjetime over.
Dermed er dagens kart ferdigbehandla.
Møtet slutt kl. 12.54.
17. des. -- Ordinær spørretime 1643
2008