Møte fredag den 12. desember 2008 kl. 10
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 31):
1. Innstilling fra valgkomiteen om valg til Norsk kultur­
råd
(Innst. S. nr. 83 (2008--2009))
2. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2009, kapit­
ler under Kunnskapsdepartementet, Kultur­ og kirke­
departementet samt forskningskapitler under Nærings­
og handelsdepartementet, Fiskeri­ og kystdepartemen­
tet og Landbruks­ og matdepartementet (rammeområ­
de 16)
(Budsjett­innst. S. nr. 12 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 1
(2008--2009), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2008--2009)
og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2008--2009))
3. Innstilling frå kyrkje­, utdannings­ og forskingsko­
miteen om endringar i statsbudsjettet for 2008 m.m.
under Fiskeri­ og kystdepartementet
(Innst. S. nr. 68 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 17 (2008--
2009) unntatt kap. 1070, 4062 og del 2)
4. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om endringer i statsbudsjettet for 2008 under
Kunnskapsdepartementet
(Innst. S. nr. 98 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 23 (2008--
2009) unntatt kap. 231)
5. Innstilling frå kyrkje­, utdannings­ og forskingskomi­
teen om endringar i statsbudsjettet for 2008 under
Kultur­ og kyrkjedepartementet
(Innst. S. nr. 86 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 27 (2008--
2009) kap. 340, 341, 3340 og 3341)
6. Forslag fra stortingsrepresentant Dagrun Eriksen på
vegne av Kristelig Folkeparti oversendt fra Odelstin­
gets møte 20. november 2008 (jf. Innst. O. nr. 4):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
gi gravide som står uten foreldrepengerettigheter knyt­
tet til arbeidslivet, bedre økonomiske vilkår gjennom
en opptrapping i engangsstøtten for gravide til 2 G.»
7. Referat
Presidenten: Fra representantene Heikki Holmås og
Hans Olav Syversen foreligger søknader om permisjon i
tiden fra og med 15. desember til og med 17. desem­
ber, begge for å delta i møter i NATOs parlamentariske
forsamling i Washington.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Oslo fylke: Ingunn Gjerstad og Aud Kvalbein
Presidenten: Representanten Jon Jæger Gåsvatn vil
framsette et representantforslag.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [10:01:40]: På vegne av
representantene Ulf Leirstein, Vigdis Giltun, Kåre Foster­
vold, Arne Sortevik og meg selv vil jeg få fremme et for­
slag om å få utbedret terskelproblematikken i Ringdals­
fjorden og Iddefjorden.
Presidenten: Representanten Ketil Solvik­Olsen vil
framsette et representantforslag.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:02:08]: På vegne av
representantene Tord Lien, Ingrid Skårmo, Ivar Kristian­
sen, Peter Skovholt Gitmark og meg selv framsetter jeg
et forslag om en stortingsmelding om rikets energitil­
stand.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil
presidenten foreslå at formiddagsmøtet -- om nødvendig --
fortsetter utover den reglementsmessige tid, kl. 16, til
dagens kart er ferdigbehandlet.
-- Ingen innvendinger har kommet, og det anses vedtatt.
S a k n r . 1 [10:02:43]
Innstilling fra valgkomiteen om valg til Norsk kulturråd
(Innst. S. nr. 83 (2008--2009))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering se side 1456)
S a k n r . 2 [10:03:01]
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2009, ka­
pitler under Kunnskapsdepartementet, Kultur­ og kirke­
departementet samt forskningskapitler under Nærings­
og handelsdepartementet, Fiskeri­ og kystdepartementet
og Landbruks­ og matdepartementet (rammeområde 16)
(Budsjett­innst. S. nr. 12 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 1
(2008--2009), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2008--2009) og
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2008--2009))
Presidenten: Etter ønske fra kirke­, utdannings­ og
forskningskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir
begrenset til 1 time og 25 minutter, og at taletiden blir
fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 mi­
nutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter og Senterpartiet 10
minutter og Venstre 10 minutter.
I tillegg foreslås det en taletid på inntil 5 minutter for
medlemmer av Regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anled­
ning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar
etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2009, kap. under Kunnskapsdepartementet, Kultur­ og
kirkedepartementet samt forskningskapitler under Nærings­ og handelsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet og Landbruks­ og matdepartementet
1420 2008

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [10:04:28] (komiteens
leder): Først vil jeg benytte anledningen til å takke komi­
teen for et godt arbeid med det som etter hvert ble en nokså
omfangsrik budsjettinnstilling.
Vi er i ferd med å legge bak oss en historisk oppgangs­
tid, der vi har hatt muligheter til å gjøre investeringer for
framtida, men vi står i fare for at framtidas generasjoner
vil se tilbake på oss og lure på hvorfor Regjeringa ikke
tok alle de mulighetene den hadde.
Dette er en slags endelig eksamen for Regjeringa. Men
det som står igjen etter fire år med rød­grønt styre og etter
å ha lagt fram sitt fjerde budsjett, er at universitets­ og
høyskolesektoren har måttet tåle store kutt, og utover kut­
tene har Regjeringas bidrag begrenset seg til å rette opp
de skadene den sjøl har påført.
Kvalitetsreformen er ikke lenger fullfinansiert. Vi får
rapporter fra læresteder landet rundt om at det kuttes i
studietilbud, undervisningstid, veiledning, studentopptak,
forskning og ansettelser.
Evnen til langsiktig tenkning er ikke alltid like etter­
spurt i politikken, men politisk lederskap handler om å
tenke framover. I en nylig framlagt analyse fra NHO viser
det seg at den forrige regjeringa investerte nesten 9 av
10 kroner av det økte økonomiske handlingsrommet i den
langsiktige vekstevnen i norsk økonomi, inkludert høyere
utdanning og forskning. Dette la til rette for de gode tidene
dagens regjering har nytt godt av. Men enhver regjering be­
vilger mer i kroner og øre enn den forrige regjeringa gjor­
de, rett og slett fordi det er økonomisk vekst. Spørsmålet
er egentlig hvordan man bruker det økte handlingsrommet,
ikke hvor mange kroner man investerer.
Dagens regjering vil i 2009 ha 185 milliarder kr
mer til fordeling enn det Bondevik II­regjeringa hadde i
2005. Likevel har Stoltenberg­regjeringa bare brukt 15 pst.
av det økte handlingsrommet på vekstfremmende tiltak,
inkludert forskning og høyere utdanning.
Høstens budsjettprosess har vært en veldig spesiell og
kanskje ikke så tillitvekkende prosess fra Regjeringas side.
I sin finanstale den 7. oktober uttalte finansminister Kris­
tin Halvorsen at budsjettet for 2009 innebærer -- jeg siterer:
«En kraftig satsing på forskning og høyere utdan­
ning som vil gjøre oss bedre beredt til å møte framti­
dens utfordringer.»
Samtidig stod det i selve budsjettet at bevilgninga
vil universitets­ og høyskolesektoren ikke var annet enn
tilsvarende reduksjonen i bevilgningen for 2007.
Finansministeren omtalte en videreføring av bevilgnin­
gen for 2007 som en «kraftig satsing» på sektoren og for­
ventet applaus for å tilbakeføre de pengene Regjeringa sjøl
har tatt.
Etter hvert som vi fikk studert tallene i budsjettet,
viste det seg også at Regjeringa hadde unnlatt å omtale
den lønns­ og pensjonsbomben som ligger i budsjettet, og
som innebærer at sektoren må finansiere over 400 mill. kr
over basisbevilgningen neste år. Den tilleggsbevilgningen
som Regjeringa noe halvpanisk kom med i budsjettet for
2008 den dagen vi diskuterte budsjettet i Stortinget, kan
vel ikke oppfattes som noe annet enn en innrømmelse av
at Regjeringas forslag hadde betydelige svakheter.
Høyres alternative budsjett inneholder også i år en be­
tydelig satsing på forskning og høyere utdanning. Univer­
siteter og høyskoler ville fått 234 mill. kr mer i basisbevilg­
ninger, Forskningsfondet ville blitt økt med 16 milliarder
kr, og vi ville ha opprettet et eget fond for vitenskapelig
utstyr på 10 milliarder kr. Det ville gitt en anslagsvis økt
avkastning på henholdsvis 750 mill. kr og 470 mill. kr i
2010.
Det er viktig å se sammenhengen i systemet. Det vi
gjør for seksåringene, har betydning for læringsutbyttet,
det har betydning for frafallet, og det har betydning for
hva slags forskere vi får. Vi ser at de tiltakene den forri­
ge regjeringa innførte, som bl.a. nasjonale prøver, vekt på
grunnleggende ferdigheter, tidlig innsats og skjerpa krav,
har bidratt til å systematisere læringsarbeidet og bedre læ­
ringsutbyttet for elevene. Tiltakene ble iverksatt til tidvis
store protester fra regjeringspartiene.
Tidligere statsråd Øystein Djupedal gav i VG 27. mai
2007 SV strykkarakter. Han innrømte at SV ikke hadde
lagt nok vekt på kunnskap i skolen, og at SV hadde valgt
feil ved ikke å stille krav. I et intervju med bladet Utdan­
ning i mai i år sier Djupedal at SV «systematisk nedvur­
derte kunnskap». Det er en ganske alvorlig diagnose.
Det er viktig å forsterke innsatsen i skolen. Derfor øn­
sker Høyre å innføre to ekstra uketimer på barnetrinnet
-- én i norsk og én i matematikk -- kombinert med tiltak for
å rekruttere flere lærere og beholde lærere lenger i skolen.
I april i år undertegnet samtlige partier på Stortinget et
forlik om framtidig kirkeordning, et forlik som Høyre er
veldig godt fornøyd med. Men et viktig element i forliket
er at det skal gjennomføres en demokratireform i Kirka,
og den koster penger. Regjeringa sjøl anslår utgiftene i
forbindelse med reformen til mellom 80 mill. og 110 mill.
kr. i gjennomføringsfasen, men det tar den altså i budsjet­
tet ikke ansvar for å bevilge. Det er skuffende. Høyre øn­
sker å bevilge 30 mill. kr til dette arbeidet nettopp for å
få demokratireformen på skinner og for å sørge for at den
kan gjennomføres i tråd med Stortingets intensjoner.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Gerd Janne Kristoffersen (A) [10:09:40]: I dag ved­
tar vi at vi neste år skal sette i gang bygging av et nytt
odontologibygg ved Universitetet i Bergen. Vi vedtar også
renovering av et bygg til bruk i sykepleierutdanningen i
Oslo. Det er svært gledelig.
Det rød­grønne flertallet har en merknad som under­
streker at vi mener at det er positivt at departementet fore­
slår at samlokaliseringsprosessen ved Høgskolen i Bergen
skal komme i gang i 2010. Hvorfor kunne ikke Høyre støt­
te denne forpliktende merknaden fra vår side i stedet for
å legge inn en startbevilgning på 10 mill. kr, som i beste
fall er symbolpolitikk, da byggestart krever en bevilgning
på 80 mill. kr? En bevilgning på 10 mill. kr oppfatter jeg
12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2009, kap. under Kunnskapsdepartementet, Kultur­ og
kirkedepartementet samt forskningskapitler under Nærings­ og handelsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet og Landbruks­ og matdepartementet
1421
2008

mer som en tøysebevilgning, og det styrker ikke Høyres
troverdighet når det gjelder satsing på høyere utdanning.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [10:10:46]: Jeg visste
ikke at regjeringspartiene opererte med «tøysebevilgnin­
ger», men det er høyst alvorlig ment fra vår side. Vi mener
Regjeringa ikke tar sitt ansvar ved å skyve byggestart fram
i tid og love på vegne av framtidige storting hva som skal
skje med samlokaliseringsprosessen ved Høgskolen i Ber­
gen. Vi har hatt forslag om startbevilgning til Høgskolen
i Bergen og samlokaliseringsprosessen i alle våre alterna­
tive budsjetter. Det har ikke regjeringspartiene støttet. Det
er ganske merkelig at regjeringspartiene tidligere ikke har
kunnet støtte et forslag om startbevilgning til Høgskolen
i Bergen. Vi mener det har vært viktig å få den byggepro­
sessen i gang. Vi er utålmodige, vi ønsker ikke å vente
med oppstart til 2010. Derfor har vi i vårt alternative bud­
sjett foreslått byggestart nå. Jeg syns det er ganske rart
at regjeringspartiene, med Arbeiderpartiet, ikke kan støt­
te vårt forslag om startbevilgning, hvis det er viktig å få
byggeprosjektet i gang allerede nå.
Lena Jensen (SV) [10:11:46]: Da Regjeringen la fram
sitt budsjett i oktober, var Høyre raskt ute med kritikk for
for lite nordområdesatsing. Kritikken gikk på at trafikk­
flygerutdanningen i Nord­Norge ikke var fullfinansiert. I
Høyres budsjett er det ikke lagt inn penger til dette. Kri­
tikken har gått på at en ikke har lagt inn penger til FabLab.
Høyre har ikke dette med i sitt budsjett. Det har vært kri­
tikk for at en ikke har gitt nok penger til sammenslåing av
Høgskolen i Tromsø og universitetet. Høyre har ikke pen­
ger til dette i sitt alternative budsjett. Regjeringen har lagt
inn 3 mill. kr til Kunstakademiet i Nord­Norge. Det får
ikke penger i Høyres alternative budsjett. I dette budsjet­
tet legger Regjeringen inn penger til regionale forsknings­
fond på 6 mill. kr, noe som vil komme Nord­Norge eks­
tremt til gode og være veldig viktig for regional utvikling.
Høyre støtter ikke dette.
Er ikke representanten Eriksen Søreide enig med meg i
at det er på tide å være litt realistisk og si at den rød­grønne
regjeringen har et utdanningsbudsjett som inneholder mer
satsing på Nord­Norge enn det Høyre foreslår?
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [10:12:52]: Det var en
veldig interessant replikk, for er det noe nordområdene, de
nordligste fylkene, har etterlyst i alle de tre--fire budsjet­
tene som denne regjeringa har lagt fram, så er det en ty­
delig styrking av høyere utdanningsinstitusjoner. Det som
har skjedd under denne regjeringa, er det som for ettertida
vil huskes som hvileskjæret, der Universitetet i Tromsø,
Høgskolen i Tromsø, Høgskolen i Finnmark og alle andre
opplæringsinstitusjoner i Nord­Norge har måttet tåle bety­
delige kutt, som har forsinket nordområdesatsinga og ikke
minst sørget for at nordområdesatsing på mange områder
ikke har kommet i gang.
Jeg kan være fristet til å sende spørsmålet tilbake til
representanten Jensen: Høyre legger i sitt alternative bud­
sjett inn 3 mill. kr til Nord­Troms Studiesenter. Hvorfor
kan ikke regjeringspartiene støtte dette? Det er et veldig
viktig tiltak for å sørge for å få bedre utdanning i en lands­
del og i et område der utdanningsprosenten er lav. Derfor
er det viktig å legge inn penger til det. Høyere utdanning og
forskning har Høyre satset på i alle sine budsjetter, mens
regjeringspartiene har stemt imot.
Anna Ljunggren (A) [10:14:03]: Da rentekompensa­
sjonsordningen ble presentert av daværende utdannings­
minister Trond Giske i 2001, karakteriserte Inge Lønning
fra Høyre det som nok en Ap­pakke han stilte seg skeptisk
til. Da statsministeren og kunnskapsministeren i høst lan­
serte en ny slik satsing, var representanten Eriksen Søreide
raskt ute og gjorde et stort nummer av at det ikke er pen­
ger til ordningen i år. Det har i media det siste året virket
på meg som om Høyre nå vil ta æren for denne ordningen.
Hva har skjedd siden 2001?
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [10:14:47]: Rente­
kompensasjonsordningen har to sider. Den har en side
som er positiv i forhold til å satse på å bygge og rehabi­
litere skolebygg, men den har også en annen side, nem­
lig at de kommunene som i utgangspunktet sørger for å
sette av penger i sine budsjetter, indirekte straffes for det.
Oslo kommune er et veldig godt eksempel på en kom­
mune som i budsjettene hvert eneste år har satset mellom
1 og 1,5 milliarder kr på rehabilitering og opprustning av
de 173 skolene som er i Oslo. Det har vært viktig.
Så har vi ment at det er synd at Regjeringa i 2008 tok
en pause i ordningen med rentekompensasjon, og vi har
ønsket å bruke de tidene vi nå går inn i, som åpenbart er
dårligere tider enn det vi har vært i, til å forsterke inn­
satsen på opprustning av offentlige bygg. Derfor har vi i
vårt alternative budsjett lagt inn en ekstra utlånsramme på
3 milliarder kr, slik at kommuner kan bruke 5 milliarder kr
rentefritt det neste året for å pusse opp og rehabilitere
skolebygg.
Presidenten: Presidenten går ut fra at representanten
Ine Marie Eriksen Søreide vil ta opp forslag.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [10:15:46]: Det vil
hun. Jeg tar opp forslagene Høyre stiller seg bak i innstil­
lingen.
Presidenten: Representanten Ine Marie Eriksen Sør­
eide har da tatt opp de forslagene hun refererte til .
Replikkordskiftet er omme.
Gerd Janne Kristoffersen (A) [10:16:03]: Det rød­
grønne flertallet fortsetter sin satsing på kunnskap i
2009. Dette er viktigere enn noen gang for kunnskapsna­
sjonen Norge med tanke på de krav til omstilling og ny­
skaping den pågående finanskrisen vil gi. Høyere utdan­
ning og forskning har vært og er vesentlig for utvikling
innenfor nærings­ og samfunnsliv, ikke minst i utviklingen
av våre velferdstjenester i en tid der vi også har store de­
mografiske utfordringer med en stadig økende andel eldre
mennesker, en utvikling som er ønsket og positiv, men som
gir utfordringer.
12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2009, kap. under Kunnskapsdepartementet, Kultur­ og
kirkedepartementet samt forskningskapitler under Nærings­ og handelsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet og Landbruks­ og matdepartementet
1422 2008

Neste år satser vi offensivt på høyere utdanning og
forskning. I denne stortingsperioden har vi satset vesent­
lig mer enn det den forrige regjeringen gjorde, selv om det
fra opposisjonens side høres ut som tvert om. Men talle­
nes tale er klar. Vi har styrket FoU med om lag 2,3 milli­
arder kr i perioden, mens Bondevik II la inn 1,7 milliar­
der kr målt i samme kroneverdi over fire år. Kapitalen i
forskningsfondet er økt fra 36 milliarder kr til 72 milliar­
der kr. I tillegg opprettes det et regionalt forskningsfond
på 6 milliarder kr neste år. Forrige regjering økte fondet
med 26 milliarder kr i sine år i regjering.
Det er også med undring jeg leser opposisjonens merk­
nader når det gjelder basisbevilgningene til universitets­ og
høyskolesektoren. Der brukes det svært sterke ord om vår
satsing. Totalt vedtar vi i dag å bevilge 22,3 milliarder kr til
sektoren neste år. Av dette beløpet er 13,4 milliarder kr ba­
sisbevilgning. Når kritikken av oss er så sterk som det som
framkommer både i merknads form og i debatter, skulle
en forventet en kraftig påplussing i basisbevilgningene fra
opposisjonen. Men hva leser vi? Jo, Fremskrittspartiet vil
plusse på 189,5 mill. kr, Høyre plusser på 234 mill. kr og
Venstre 220 mill. kr. Er det disse tallene som er forskjellen
på sterk satsing og ingen satsing på universitets­ og høy­
skolesektoren? Opposisjonens ordbruk føyer seg inn i rek­
ken av svartmaling av norsk skole­ og utdanningssektor.
Denne regjeringen har en god dialog med sektoren. Det
gjelder alle forhold, også de utfordringer sektoren måtte
ha med lønns­ og pensjonsforhold. Dette er en situasjon vi
selvfølgelig følger opp. I forbindelse med nysalderingen
av budsjettet for i år vil sektoren få plusset på sin basis­
bevilgning med 160 mill. kr. Dette har etter mitt skjønn
blitt godt mottatt i sektoren.
Jeg ser fram til at statsrådene Aasland og Solhjell skal
legge fram en melding om den framtidige lærerutdannin­
gen. Jeg er overbevist om at det grundige arbeidet som er
gjort for å få på plass en lærerutdanning for å møte da­
gens og framtidens utfordringer i skolen, vil gi resultater.
At det er bred involvering av både institusjoner, organisa­
sjoner og ressurspersoner, er helt nødvendig om en skal
lykkes med en reform. Vedtak om endring fattet på grunn­
lag av benkeforslag i Stortinget vil ikke gi endringer. Sek­
toren har vært sterkt involvert i utformingen av den mel­
dingen som kommer på nyåret. Det er svært gledelig. At
denne meldingen kommer samtidig som det satses kraf­
tig på etter­ og videreutdanning av lærere som allerede er
i skolen, vil gi oss en bedre skole enn vi har i dag. Det
er imidlertid viktig for meg å understreke at vi også i dag
har en god skole, og at jeg har stor respekt for de lærerne
som hver eneste dag gjør en formidabel jobb.
Til slutt en tur innom de regionale forskningsfonde­
ne. Jeg tror at de vil være svært viktige framover. Sam­
men med virkemidlene som er satt av i Forskningsrådet til
regional innovasjon, vil de få stor betydning for det som
skal skje utover hele landet i en tid der vi ser at behovet
for omstilling og nyskaping i næringslivet tiltar på grunn
av finanskrisen vi nå er midt oppe i. Mange industribedrif­
ter ligger i distriktene. Vi vet at svært mange av disse be­
driftene har planer for nyskaping liggende urealisert. Ved
at midler til FoU kommer nærmere, får de regionale FoU­
miljøene større muligheter til å følge opp bedriftene. Ikke
minst gjelder det de små og mellomstore bedriftene som
jeg kjenner godt fra min region av landet. De regionale
forskningsmidlene vil også gjøre det enklere å drive FoU
innenfor offentlig sektor, som må fornye seg om vi skal
ha de velferdstjenestene vi ønsker oss i framtiden. Derfor
er jeg svært fornøyd med at det kommer på plass enda et
virkemiddel for utvikling av hele landet.
Denne regjeringen og det rød­grønne flertallet i Stor­
tinget viser at vi har en plan med det vi gjør. Budsjettet vi
vedtar i dag, viser at vi satser på barnehager, grunnskole
og videregående skole, høyere utdanning og forskning. Vi
ruster landet for framtidens kunnskapsnasjon.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Første replikant er Åse M. Schmidt, deretter Ine Marie
Eriksen Søreide.
Åse M. Schmidt (FrP) [10:21:26]: Det å se helhet
innen forskning er viktig, og vi er også veldig opptatt av
det langsiktige perspektivet, særlig å forberede oss på ulike
scenarioer og å tenke framover. Vi ser at NODE­klyngen
på Sørlandet innen offshoreleveranser til oljesektoren har
lyktes veldig med sitt Foresight­program og har fått vel­
dig sterk bakking av Forskningsrådet og andre miljø og
andre aktører -- de er positive til det som klyngen har fått
til. Det er da jeg og Fremskrittspartiet lurer på hvorfor
ikke regjeringspartiene i budsjettet støtter oss i at Norge
i langt større grad bør ta i bruk en slik framtidstenkning.
Er det ikke nettopp den type tenkning vi bør ta i bruk, og
den type tenkning vi politikere må ta ansvar for å benytte
for å få Norge inn i framtiden på best mulig måte?
Presidenten: Ine Marie Eriksen Søreide får ordet.
Gerd Janne Kristoffersen (A) [10:22:14]: Unnskyld,
president?
Presidenten: Nei -- Gerd Janne Kristoffersen.
Gerd Janne Kristoffersen (A) [10:22:21]: Jeg vet
ikke om jeg akkurat forstår spørsmålet til representan­
ten Schmidt. Men for meg er det slik at det rød­grøn­
ne flertallet i Stortinget i dag er med og vedtar et bud­
sjett for forskning og utvikling i Norge som er nettopp
framtidsrettet.
Det representanten Schmidt trekker fram som eksem­
pel, er en bedrift fra Sørlandet, slik jeg forstår det. Da stil­
ler jeg meg veldig undrende til at Fremskrittspartiet ikke
ser nødvendigheten av f.eks. å opprette regionale forsk­
nings­ og utviklingsfond der bedriftene er rundt omkring
i det ganske land.
Presidenten: Nå er det Ine Marie Eriksen Søreide.
Presidenten har flere ganger sagt navnet hennes feil
-- altså byttet om på de to siste navnene. Derfor satt jeg
og konsentrerte meg så mye om å si det riktig (munterhet
i salen). Og nå er det Ine Marie Eriksen Søreide som har
ordet.
12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2009, kap. under Kunnskapsdepartementet, Kultur­ og
kirkedepartementet samt forskningskapitler under Nærings­ og handelsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet og Landbruks­ og matdepartementet
1423
2008

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [10:23:23]: Hjertelig
takk, president.
Representanten Gerd Janne Kristoffersen var i innled­
ningen av sitt innlegg veldig tydelig på én ting. Hun sa at
«tallenes tale er klar».
Ja, tallenes tale er veldig klar. I et budsjettspørsmål
Høyres fraksjon sendte over til Regjeringa, spurte vi om
hva forskningsbevilgningene måtte ha vært dersom man
skal nå det tverrpolitisk vedtatte målet om at 3 pst. av BNP
skal brukes til forskningsformål innen 2010, og, nærme­
re bestemt, hvor mye større statens andel måtte ha vært
dersom staten skal nå sitt mål om 1 pst. av BNP innen
2010.
Statsråd Tora Aasland har ved flere anledninger veks­
let litt fram og tilbake med å vurdere om målet fortsatt står
fast, men sannheten er at bevilgningene måtte ha vært om
lag 6,5 milliarder kr høyere i 2009. Hvordan skal Regje­
ringa nå målet om 3 pst. av BNP og 1 pst. fra statens side
innen 2010?
Gerd Janne Kristoffersen (A) [10:24:23]: For det
første står forskningsmålet fast, og det har vært store ut­
fordringer i forhold til å øke statens andel til 1 pst. av
BNP.
Men når representanten Ine Marie Eriksen Søreide er
veldig opptatt av at vi skal nå 1 pst.­målet fra statens side,
synes i alle fall jeg at det er underlig at ikke Høyre be­
nytter seg av det handlingsrommet som Høyre synes at de
har, til nettopp å øke forskningsbevilgningene, slik at vi
når 1 pst. Men ved Høyres bevilgning på neste års bud­
sjett øker vi fra 0,75 til 0,77 pst. av BNP. Hvorfor utnyt­
ter da ikke Høyre den muligheten som finnes i det økono­
miske handlingsrommet som representanten understreker
at vi har?
Dagrun Eriksen (KrF) [10:25:20]: Foreldre er vikti­
ge for barns læring, og Kristelig Folkeparti er glad for at
vi nå får følge i flere av merknadene om at hjem/skole­
samarbeid er viktig. Vi synes også det er gledelig at re­
gjeringspartiene styrker FUG med 1 mill. kr. FUG har fått
større mandat, de har fått flere oppgaver, og man ser også
i forskningen at det blir viktigere og viktigere med dette
samarbeidet mellom hjem og skole for å få til god læring.
Men FUG har utfordringer når det gjelder både lønns­
forhold og manglende pensjonsrettigheter, spesielt for le­
deren. Så mitt spørsmål til representanten er: Burde det
ikke, hvis dette er så viktig for oss som vi gir uttrykk
for i innstillingen, og som vi nå begynner å få flere med
på, vært ordnede forhold for nettopp FUG­lederen i en så
viktig organisasjon?
Gerd Janne Kristoffersen (A) [10:26:20]: Vi er helt
enig med representanten Dagrun Eriksen i at hjem--skole­
samarbeid er veldig viktig, og vi viser da også det ved at
vi styrker FUG til neste år i budsjettet.
Hvis det er slik som representanten Eriksen beskri­
ver når det gjelder ansettelsesforholdene til daglig leder i
FUG, er det klart at det er noe som vi ikke avviser å se
nærmere på i neste runde.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Anders Anundsen (FrP) [10:26:58]: Når det gjel­
der den siste replikkordvekslingen om Foreldreutvalget
for grunnskolen, har jo det gode skjedd at Regjeringen
har hørt på Fremskrittspartiet og økt bevilgningen med
1 mill. kr. Jeg anbefaler Regjeringen å lytte oftere til
Fremskrittspartiet.
Det var mye positivt på gang i utdannings­ og forsk­
ningssektoren i tiden frem til 2005. Etter at den røde re­
gjeringen tok over, har utviklingen snudd fra optimisme til
pessimisme, fra handlingskraft til passivitet. I utdannings­
og forskningssektoren har de siste tre årene nær sagt forto­
net seg som en lang kaffepause. Og dette budsjettforslaget
vil forlenge kaffepausen med ytterligere ett år.
Budsjettbehandlingen i Stortinget er imidlertid ikke
helt uten lyspunkt. Også denne gangen er jeg svært for­
nøyd med at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkepar­
ti og Venstre legger frem 22 forslag sammen. Noen kunne
kanskje mistenke det for å være en gryende regjeringser­
klæring, men det er det visstnok ikke grunnlag for, iallfall
ikke ennå. Opposisjonspartiene finner imidlertid sammen
i svært viktige spørsmål som vil være viktige for å rette opp
kursen i utdanningspolitikken, om velgerne skulle sikre et
annet flertall i 2009.
Læringstendensen for elever i grunnopplæringen har
de siste tre årene vært nedadgående, med ett unntak pre­
sentert denne uken. Vi ser at skoler kutter i tilpasset opp­
læring fordi budsjettene ikke går i hop. Antall elever pr.
lærer øker og vil i 2009 øke ytterligere.
Til tross for erkjennelsen av at elever trenger tilpasset
opplæring, gir denne regjeringen ikke lokalt handlingsrom
til å oppfylle fagre løfter fra eventyrslottet.
Fremskrittspartiet foreslo i finansinnstillingen å øre­
merke 700 mill. kr til grunnopplæringen.
Vi har foreslått å øke bevilgningene til etter­ og vi­
dereutdanning for lærere kraftig, i erkjennelsen av at læ­
reren er den viktigste innsatsfaktoren for å sikre kvalitet i
skolen.
Vi har fremmet en rekke forslag om bedre tilretteleg­
ging for elever som er funksjonshemmede og elever som
har særskilte behov. Vi har foreslått økte tilskudd til lære­
bedrifter som lærer opp elever med behov for særlig til­
rettelegging, og vi har fulgt opp forslag for å sikre bedre
ledelseskompetanse både hos lærer og skoleleder.
Fremskrittspartiet er det eneste partiet som har foreslått
frukt og grønt til alle elevene i grunnskolen. Regjerings­
partiene går imot forslag om at alle elever i grunnskolen
skal få tilgang til frukt og grønt, til tross for at de også i
denne budsjettproposisjonen skryter av resultatene etter at
halve elevmassen i grunnskolen har fått det. Hvorfor fort­
setter regjeringspartiene denne uforståelige inkonsekvens
i egen politikk? Hvorfor skal halvparten av elevene betale
for frukt og grønt i skolen selv? -- forstå det den som vil.
Fremskrittspartiet sikrer lik rett til alle. Regjeringspartiene
viderefører et klasseskille, bokstavelig talt.
Mange elever i grunnopplæringen opplever store van­
skeligheter med konsentrasjon som følge av sykdom og
sykdomslignende tilstander som påføres dem ved at skole­
12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2009, kap. under Kunnskapsdepartementet, Kultur­ og
kirkedepartementet samt forskningskapitler under Nærings­ og handelsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet og Landbruks­ og matdepartementet
1424 2008

byggene er for nedslitte. Fremskrittspartiet har tatt opp
dette ved mange anledninger tidligere, fordi situasjonen
er alvorlig for dem som rammes. Dagens kontrollsystem
fungerer utilfredsstillende, og elevene betaler prisen.
Regjeringspartiene skryter av at de gjeninnfører rente­
kompensasjonsordningen. Det er vel nok et eksempel som
føyer seg inn i kaffepausebildet. Istedenfor å følge opp
forslag fra Fremskrittspartiet og den øvrige opposisjonen
om å forlenge den forrige rentekompensasjonsordningen,
måtte regjeringspartiene ta en pause for å se om de skulle
gjøre noe siden.
Fremskrittspartiet foreslår i tillegg til rentekompensa­
sjonsordningen 3 milliarder kr for å oppruste kommunale
bygg, herunder skolebygg.
Høyere utdanning og forskning har blitt stemoderlig
behandlet av denne regjeringen og dens partier. Forvent­
ningene til et løft i bevilgningsnivået og forutsigbarhet har
blitt erstattet med desperasjon og kutt, kutt og atter kutt.
I dag kan det virke som om regjeringspartiene forventer
en eller annen form for stormende applaus etter å ha gjen­
opprettet overføringsnivået til høyere utdanning til det ni­
vået det var før 2006. De vil ha applaus for å ha funnet
160 mill. kr i salderingen for å rette opp noen av kon­
sekvensene av at Regjeringen glemte å ta høyde for økte
lønns­ og pensjonskostnader i sektoren. Det fremstår som
ganske amatørmessig.
Realiteten er at denne regjeringen ikke har et inngående
ønske om å satse på forskning og høyere utdanning. Frem­
skrittspartiet foreslår 28 milliarder kr mer til Forsknings­
fondet og nesten 1 milliard kr mer til høyere utdanning
enn det Regjeringen foreslår. Det handler om å prioritere
for fremtiden.
Vi må ikke fortsatt stå i en situasjon hvor norske fors­
kere ekskluderes fra internasjonale forskningskonkurran­
ser eller prosjekter fordi utstyret deres er foreldet. Vi har
økonomisk handlingsrom til å være blant verdenstoppen
i forskningsutstyr, men regjeringspartiene finner seg i at
vi står langt nede på listen i forhold til sammenlignbare
land.
Kirken utsettes for tredje år på rad for alvorlige kutt.
Samtidig som det kuttes i overføringene til lokal kirkelig
aktivitet, gjøres det ingenting for å bedre arbeidssituasjo­
nen for prestene i Den norske kirke. De lever i en hver­
dag hvor det ikke lenger er mulig å gjøre den jobben som
forventes av dem, fordi det rett og slett er for få av dem.
Kombinert med usedvanlig lite rom for å drive god perso­
nalpolitikk og rekruttering, bidrar regjeringspartienes bud­
sjettvedtak i dag til fortsatt å gjøre hverdagen til prestene
i Den norske kirke enda vanskeligere.
Fremskrittspartiet har foreslått 30 mill. kr til flere
prestestillinger, romsligere arbeidsgiverpolitikk og økt
rom for fleksibilitet. Med det er Fremskrittspartiet det par­
tiet som helt klart bevilger mest penger for å sikre landet
og Kirken en skikkelig prestetjeneste.
Til slutt har jeg lyst til å gjenta en tidligere anbefa­
ling av forslag nr. 42, fra Fremskrittspartiet, om å koor­
dinere forskningen på laksefôr. Det er en satsing som på
lang sikt vil være avgjørende for Norge og norsk fiskeeks­
port. Hvis ingen støtter oss i dette forslaget i dag, forbe­
holder jeg meg retten til gjentatte ganger å si: Hva var det
Fremskrittspartiet sa? -- når behovet for denne koordiner­
te forskningen går opp for resten av forsamlingen i dette
hus.
Til slutt: Jeg tar opp de forslagene som Fremskrittspar­
tiet fremmer alene eller sammen med andre, og som ikke
allerede er tatt opp.
Presidenten: Representanten Anders Anundsen har
tatt opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Freddy de Ruiter (A) [10:33:55]: Jeg merket meg at
representanten Anundsen nevnte at det var 22 forslag fra et
mindretall bestående av Fremskrittspartiet, Høyre, Kriste­
lig Folkeparti og Venstre. Det er nærmere 80 merknader fra
de samme partiene. Min undring gjelder den kalde skul­
der som Fremskrittspartiet møtes med av mellompartiene.
Sett i lys av det omfattende samarbeidet i kirke­, utdan­
nings­ og forskningskomiteen: Hvordan ser representan­
ten Anundsen på muligheten for å utvikle dette samarbei­
det videre, og hvordan ser han på forskjeller? Er det mer
som forener enn som skiller?
Anders Anundsen (FrP) [10:34:41]: Jeg er represen­
tant for Fremskrittspartiet og kan si hva Fremskrittspartiet
mener om dette.
Jeg kan ikke si vi oppfatter at det er kalde skuldre ver­
ken fra mellompartiene eller andre partier når det gjelder
samarbeidet i konkrete saker. Tvert imot har arbeidet bl.a.
i vår komité vist at opposisjonen samarbeider godt i mange
saker. Men det er selvfølgelig et stykke fra å samarbeide
i komiteen om konkrete saker, og også i budsjettsammen­
heng å være enige om konkrete spørsmål, til å danne en
regjering etter et valg. Det Fremskrittspartiet har sagt, og
som vi fortsatt sier, er at Fremskrittspartiet er åpen for et­
hvert alternativ etter valget i 2009. Vi satser på at velger­
ne da kaster den rød­grønne regjeringen ut av Regjerings­
kvartalet. Fremskrittspartiet er da villig til å gå inn.
Åsa Elvik (SV) [10:35:35]: Ei av dei store utfordin­
gane i norsk skule er å jamne ut sosiale forskjellar når det
gjeld læring. Det er derfor fleirtalet har prioritert dei til­
taka som ligg i budsjettet. Vi tar lange skritt i retning av å
kunne gjere noko med den jobben. Då undrast eg over at
Framstegspartiet skriv at
«det kan være en viss sammenheng mellom for dårlig
skoleprestasjon og bevisstheten rundt at en alltid vil ha
det offentlige å falle tilbake på dersom en ikke lykkes
i skole eller arbeidsliv».
Derfor vil Framstegspartiet at ein skal forske, slik at
ein kan finne fram til
«helhetlige systemskifter som stimulerer den enkeltes
motivasjon for å gjøre det best mulig i skolesituasjo­
nen».
Då er spørsmålet mitt: Kva slags type velferdsordning
er det Framstegspartiet vil fjerne fordi dei meiner at det
vil fremje elevane si læring? Er det uføretrygda, eller er
det arbeidsløysetrygda?
12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2009, kap. under Kunnskapsdepartementet, Kultur­ og
kirkedepartementet samt forskningskapitler under Nærings­ og handelsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet og Landbruks­ og matdepartementet
1425
2008

Anders Anundsen (FrP) [10:36:35]: Svaret er ingen
av dem. Jeg er glad for dette spørsmålet, fordi det set­
ter fokus på noe som er veldig viktig, nemlig elevenes
motivasjon til å gjøre det godt på skolen.
Denne komiteen var på komitéreise til India, hvor vi
møtte en indisk jente som gikk på skole og fortalte oss noe
om hvor motivert hun var for å gjøre det bra. Jeg tror hun
sa noe sånt som dette: Vi skal bli mye bedre enn vi noen
gang kan drømme om å bli.
Nå sier ikke jeg at vi skal ha et velferdssystem tilsvaren­
de det India har. Det jeg sier, er at det kan være andre sam­
menhenger enn de rent skolemessige som påvirker elev­
enes motivasjon i skolen. Det vi ber om, er at en forsker
på hele dette feltet for å se om det er slike sammenhen­
ger eller ikke, fordi forskjellen mellom dem som lykkes
og dem som ikke lykkes, er mye mindre i Norge er den er
i veldig mange andre land. Hvis vi skal sette inn tiltak for
å utjevne sosiale forskjeller, må vi kjenne til hvorvidt det
er slike sammenhenger eller ikke. Det er det forslaget går
ut på. Det vil jeg sterkt anbefale for et parti som SV, som
hevder at de er for å utjevne sosiale forskjeller.
Inger S. Enger (Sp) [10:37:47]: I Fremskrittspartiets
alternative budsjett foreslår man å øke, så vidt jeg har opp­
fatta, bruken av oljepenger med rundt 30 milliarder kr. Da
blir det sjølsagt greit -- en har mer å bruke, og det blir lett
å anklage andre for å bruke for lite. Så det er fristende
å stille et ja­ eller nei­spørsmål: Vil tilsvarende skje om
Fremskrittspartiet kom i posisjon?
For øvrig har jeg et annet spørsmål. Til tross for at
Fremskrittspartiet har alle disse pengene å bruke, kutter
man ulike steder -- og jeg vil spesielt nevne Utdanningsdi­
rektoratet. De har fått nye oppgaver med tanke på kvalitet
i skolen, som jo alle er opptatt av. De skal utvide tilsyns­
virksomheten på skolene, og de skal utvikle flere kartleg­
gingsprøver for flere trinn. De har også fått en ny oppgave
i samarbeid med FUG, som sjølsagt representanten godt
kjenner til, nemlig å informere foreldre slik at overgangen
mellom grunnskole og videregående skole blir lettere. Alt
dette er viktige oppgaver. Fremskrittspartiet vil kutte. Det
skal bli interessant å høre begrunnelsen.
Anders Anundsen (FrP) [10:38:55]: Til det første
spørsmålet, om Fremskrittspartiet vil føre den samme po­
litikken i posisjon som i opposisjon, er svaret et ubetinget
ja. Hvis Fremskrittspartiet får flertall i denne sal alene, vil
politikken til Fremskrittspartiet være helt lik i posisjon og
i opposisjon. Det skal representanten føle seg helt trygg
på.
Når det gjelder effektiviseringen i direktoratet, er Frem­
skrittspartiet av den oppfatning at de offentlige direktora­
tene også må gå gjennom sin egen organisasjon og sin egen
struktur og snu på steiner for å effektivisere, i tråd med det
som gjøres i alle andre etater og i alle andre private be­
drifter. Fremskrittspartiet vil opprette et skoleombud som
vil avlaste direktoratet på noen områder, og i tillegg vil vi
gjøre om kontrollsystemene og opprette et eget nasjonalt
kontrollorgan som vil overta noen av de tilsynsoppgavene
som direktoratet i dag sitter med.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Lena Jensen (SV) [10:40:06]: Som samfunn står vi
overfor flere store utfordringer -- fattigdom, omfordelings­
spørsmål og en menneskeskapt klimaendring som vi alt nå
føler på kroppen. Finanskrisen gir oss tid til ettertanke og
viser at det kapitalistiske systemet verden er bygd på, på
mange måter har spilt fallitt. Politikkens vesen må endre
seg og våge å bli langsiktig i sin natur.
Med SV i regjering skjer det: En satsing på gode barne­
hager for alle barn til en rimelig pris, bedre skoler og mer
og bedre høyere utdanning og forskning. SVs ideologis­
ke grunnlag finnes i ideen om menneskets grunnleggende
rett til å kontrollere sitt eget liv og sin egen tilværelse. Sta­
tens oppgave er å sikre menneskene rett til å leve gode liv
slik at folk får frihet til å kunne realisere sine mål alene
og i fellesskap med andre. Det er opplagt at en sterk og
omfattende velferdsstat er den eneste måten vi kan sikre
menneskene en slik frihet på. Like opplagt er det at det vi
gjør i dag, vil vi bli målt på i morgen, om vi lykkes med
å skape en skole og et utdannings­ og forskningssamfunn
som gir alle muligheter -- ikke bare rett til å lykkes.
SVs kunnskapspolitikk starter i barnehagen. Vi vet at
barnehage er viktig for barns språkutvikling og tall­ og
romforståelse. Dette vises senere i skolen. Derfor innfører
vi lovfestet rett til barnehageplass til en rimelig pris. Maks­
prisen fryses. Høyre og Venstre øker barnehageprisene.
Når SV snakker om tidlig innsats, handler det om å gi
barn hjelp når de trenger det. Det å bygge opp under den
offentlige fellesskolen og ikke legge til rette for privati­
sering er et av de viktige, overordnede grepene som SV
gjør.
Det er nok ingen yrker som er så krevende som det å
være lærer. Du skal være til stede for elevene dine til en­
hver tid. Du skal være forberedt til timen, du skal være
oppdatert, og du skal kunne ditt fag godt. Du skal se hver
enkelt elev, du skal skape et godt læringsmiljø for den
enkelte, lage gode relasjoner og godt samarbeid mellom
elevene og legge til rette for et godt opplæringsmiljø for
en hel klasse. Du skal skape kunnskapsrike barn som er
trygge på seg selv, og som vet hva de skal øve mer på.
Læreren er avgjørende for kvaliteten i barnehage og i
skole. Det er behov for flere dyktige lærere i årene frem­
over. Læreren må få økt status og kompetanse. Det er vi
politikere som må gi lærerne de verktøyene de trenger for
å kunne gjøre sitt arbeid på en best mulig måte. Derfor er
SV glad for at budsjett 2009 er et budsjett som satser på
lærerne.
Tidlig innsats er viktig ved at vi får flere lærere på
1.--4. trinn i norsk og regning. Dette er tiltak som vil gi
rom for om lag 4 pst. flere lærere. Det vil bli innført en
plikt for skoleeier til å gi forsterket opplæring, og det vil
bety flere lærere pr. elev i disse fagene enn før.
Det innføres et varig system for videreutdanning for
lærere. Når videreutdanningssystemet er fullt ut innfaset,
vil dette gi rom for at i overkant av 2 000 lærere årlig
kan ta 30 studiepoeng. I tillegg forsterkes innsatsen både
i etterutdanning, leseopplæring, regneopplæring, rådgiv­
ning og annen etterutdanning i IKT og i elevvurdering.
12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2009, kap. under Kunnskapsdepartementet, Kultur­ og
kirkedepartementet samt forskningskapitler under Nærings­ og handelsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet og Landbruks­ og matdepartementet
1426 2008

Og man gir også mer penger til etterutdanning i fag­ og
yrkesopplæring i videregående skole.
Rektor er avgjørende viktig for at vi skal lykkes med
skoleutvikling. En slik ny rektorutdanning som innfø­
res av denne regjeringen, er historisk. Utdanningen skal
tas over 18--24 måneder og gjennomføres mens rektor
er i arbeid. Det innføres også kompetanseutvikling for
barnehageledere.
Det kommer en stortingsmelding om en ny lærerutdan­
ning i starten av 2009. I budsjettet ligger det 100 mill. kr til
dette. Det ligger også inne penger for å styrke rekrutterin­
gen til læreryrket, og det opprettets 180 nye studieplasser
i lærerutdanningen.
Et av de alvorligste samfunnsproblemene vi har, er at så
mange elever faller fra i videregående skole. Størst er fra­
fallet i Nord­Norge og på de yrkesfaglige studieretninge­
ne. Landsgjennomsnittet når det gjelder yrkesfaglige stu­
dieretninger, er nå at 27 pst. av elevene slutter underveis,
mens 8 pst. fullfører uten å bestå.
Karlsen­utvalget har lagt fram en NOU på bestilling fra
denne regjeringen. Den har gitt oss over 80 forslag som
det er viktig å følge opp. I budsjettet ligger det også inne
75 mill. kr for å sikre en fullfinansiering av fagskoler in­
nenfor helse­ og sosialfag. Og dette er viktig for at alle
fagskolene skal bli gratis.
Men hovedproblemene er at for mange elever går ut av
grunnskolen uten å ha en god nok tallforståelse og uten å
kunne lese, og at elever blir skoletrette på ungdomsskolen.
Vi må gjøre noe med grunnskolen, særlig ungdomstrin­
net. Jeg er veldig glad for at Regjeringen nå jobber med
en stortingsmelding om en mer praktisk rettet skole.
Det er for mange elever som opplever at skolemiljøet
deres ikke er godt nok. I Stortingets vedtatte opplæringslov
§ 9a, om elevenes skolemiljø, har vi vedtatt at hver enkelt
elev har rett til et skolemiljø som fremmer læring, trivsel
og helse. Det er slik at for mange skolebygg ikke er gode
nok. Rentekompensasjonsordningen for å pusse opp sko­
lebygg og basseng er utrolig viktig og gir en utstrakt hånd
til kommunene.
For mange barn opplever at de ikke blir inkludert eller
at de blir mobbet på skolen. For mange barn gruer seg hver
dag til å gå på skolen. Det er alvorlig. Det er kun systema­
tisk og vedvarende jobb som hjelper. Derfor er jeg glad for
at man i budsjettet fordobler pengene til antimobbearbeid
i skolen. Skolene trenger veiledning. Det er viktig å ta
inn i lærerutdanningen hvordan man håndterer konflikter
i skolen.
Det vil også bli etablert et program for inkluderende læ­
rings­ og oppvekstmiljø, som vil gjelde i alle skolene i lan­
det, der man kan jobbe systematisk med problematikken,
slik at skolene får oppfølgning, skolering og hjelp.
For å lykkes i skolen er elevenes medvirkning og for­
eldrenes involvering i skolen av avgjørende betydning.
Alle foreldre er en ressurs for sine barn. Den holdningen
foreldrene viser, er avgjørende viktig for barns læring.
Derfor har de rød­grønne på Stortinget også i år økt
bevilgningene til FUG, som vi gjorde i fjor. Vi har også
økt bevilgningene til Elevorganisasjonen.
For å oppnå lik rett til utdanning er man avhengig av
at skolen er gratis. Høsten 2009 vil alle elever i videre­
gående skole få gratis læremidler og et stipend for utstyr
som avhenger av hvilken studiespesialisering man velger.
Her kutter Høyre og Venstre i sine budsjetter.
Den rød­grønne regjeringen satser på kunnskap og
forskning. Regjeringen styrker handlefriheten ved univer­
siteter og høyskoler ved å øke basisbevilgningen med
300 mill. kr. Alle pengene er dermed tilbakeført fra det
kuttet som ble gjort i 2007. I det ekstraordinære bud­
sjettet styrker man også institusjonene med 160 mill. kr.
Det institusjonene gjør nå, er å slite etter det kuttet som
Høyre­regjeringen gjorde da de satt i posisjon.
Behovet for nye forskerrekrutter er avgjort til stede. I
budsjettet legges det inn 200 nye stipendiatstillinger. Uni­
versitets­ og høyskolesektoren har i mange år vært opptatt
av at rekrutteringsstillingene er underfinansiert, og at det
mangler postdoktorstillinger. Derfor har den rød­grønne
regjeringen økt satsen pr. stilling med ca. 150 000 kr. Hver
stilling er nå oppe i 800 000 kr. Det opprettes en postdok­
torstilling for hver fjerde stipendiatstilling. Da skaper vi
mer sammenhengende karriereveier for unge forskere, og
det gjør det lettere for institusjonene å holde på og utvikle
de forskertalentene de har.
SV er glad for at odontologibygget ved Universitetet i
Bergen og patologibygget ved Høgskolen i Oslo er inne
på årets budsjett, og for at det settes i gang samlokalisering
av Høgskolen i Bergen i 2010.
I 2009 blir det utbygd om lag 1 000 nye studentboliger.
Mens Bondevik II­regjeringen skar ned på bevilgninge­
ne til studentboliger hvert eneste år da de satt med mak­
ten, har nå den rød­grønne regjeringen kommet opp på
1 000 hybelenheter pr. år. I budsjettet blir også studiestøt­
ten prisjustert. Dette gjorde ikke de borgelige da de satt
med makten.
Det rød­grønne flertallet har økt Forskningsfondet med
en styrke og i et tempo som mangler sidestykke i norsk
historie. Fondskapitalen er økt med 36 milliarder kr de
årene vi har vært i regjering, til 72 milliarder kr. FoU­
bevilgningene er økt med om lag 3,17 milliarder kr i løpet
av perioden.
I budsjettet i år opprettes det også et regionalt forsk­
ningsfond på 6 milliarder kr, noe som Høyre og Frem­
skrittspartiet er imot. Det er utrolig viktig med slike fond
for å sikre regional utvikling. Det er viktig, fordi man kan
få sendt kompetansen rundt omkring i landet. Dette vil
være viktig for regional utvikling i landet, og spesielt i
Nord­Norge.
For å styrke forskningsevnen må vi også investere i
utstyr. Et viktig grep er øremerkingen av avkastningen
på 4 milliarder kr av Forskningsfondet. Det vil gi nesten
200 mill. kr til utstyr i 2010, og det vil være en forutsigbar
finansieringsmekanisme, som både forskningssektoren og
arbeidslivsorganisasjonene har etterlyst. I tillegg bevilges
det 80 mill. kr på årets budsjett.
Vi har avdekket hvordan flere lærere i skolen gir bedre
læring. Hvert barn og hver elev skal sikres god oppfølging
og læring fra tidlig alder. Våre forsknings­ og empiribaser­
te funn og ambisjoner står i kraftig opposisjon til høyre­
partiene, som brukte hele forrige stortingsperiode til å be­
12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2009, kap. under Kunnskapsdepartementet, Kultur­ og
kirkedepartementet samt forskningskapitler under Nærings­ og handelsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet og Landbruks­ og matdepartementet
1427
2008

nekte sannheten om sammenhengen mellom ressursbruk
og resultater.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Åse M. Schmidt (FrP) [10:50:17]: På veisektoren ser
vi at OPS -- Offentlig Privat Samarbeid -- gir positiv ut­
telling for staten og for bilistene. I universitetssektoren
er samme type avtale gjort for Campus Grimstad. Priva­
te bygger -- staten overtar. Når nye universitetsbygg blir
ferdigstilt, er det vanlig at staten bidrar med en innholds­
pakke til utstyr. For Campus Grimstads del er det snakk
om 30 mill. kr. Men i dette tilfellet, når universitetet over­
tar bygget, vil Regjeringen ikke utløse disse midlene, selv
om det er et statlig bygg. Er det ideologien som står i
veien, eller er det et ønske om å forskjellsbehandle de nye
universitetene kontra de gamle?
Lena Jensen (SV) [10:50:59]: Jeg er glad for at vi
har en regjering som satser på bygg innenfor universitets­
og høyskolesektoren, både når det gjelder bygg det skal
undervises i, og studentboliger som studentene skal bo i.
Det er en lang kø av uløste oppgaver innenfor sektoren.
Vi er godt i gang med å gjennomføre de byggene som står
på den prioriterte listen. Man vil hele tiden følge situa­
sjonen med henblikk på sektorens behov for nye bygg.
Men dette er også et budsjettmessig spørsmål, og vi vil
komme tilbake til det. Men vi har som sagt, en prioritert
liste over bygg som altfor lenge har stått på vent for å få
de bevilgningene som det er behov for.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [10:52:01]: I forbin­
delse med finanskrisens spede begynnelse i Norge, var
både finansminister Kristin Halvorsen og statsminister
Jens Stoltenberg kraftig ute mot private banker som ikke
satte ned renta umiddelbart da Norges Bank justerte sty­
ringsrenta si. Det var forside på forside med krav om at
rentene skulle settes ned på dagen i private banker, slik at
låntakerne fikk nyte godt av at styringsrenta var gått ned
og var på vei nedover.
I budsjettinnstillinga fremmer vi et forslag om å be Re­
gjeringa vurdere om ikke også Statens lånekasse kan foreta
en raskere rentejustering når styringsrenta i Norges Bank
justeres ned. I dag er det tre til seks måneders forsinkel­
se. Det rammer nyetablerere -- unge mennesker som er i
startfasen av en etablering -- fordi de da får unødvendig
høy rente i Lånekassa. Hvorfor er det sånn at Regjerin­
ga, i en statsstyrt bank der staten er eneeier, er uvillig til
-- eller snarere, nekter -- å se på mulighetene for å juste­
re ned rentene, mens det kreves rentereduksjon på dagen
i private banker?
Lena Jensen (SV) [10:53:11]: Lånekassen er et av de
viktige virkemidlene vi har for å sikre alle lik mulighet
og lik rett til utdanning -- uansett hvor tykk lommebok en
selv eller ens foreldrene har. Det er riktig det som Søreide
sier, at -- sammenlignet med markedet ellers -- det tar tre
til seks måneder før renten blir satt ned eller opp. Det er
en treghet i systemet som fører til at når renten går opp,
har man i mellomtiden tjent på det, og når renten går ned,
vil det ta litt lengre tid før man gjør det.
Det å fjerne rentepåslaget er også en bevilgningssak.
Det vil koste rundt 730 mill. kr. Dette er noe som ver­
ken Høyre eller de andre opposisjonspartiene har lagt
på bordet. Men det er selvfølgelig en vurderingssak hva
Regjeringen ønsker å prioritere.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:54:18]: «Mens vi ven­
ter på meldinger» er blitt en liten overskrift over denne
regjeringens styring -- kanskje særlig i utdanningssektoren.
Vi behandlet nyss Kvalitet i skolen, St.meld. nr. 31
for 2007--2008, der det eneste tiltaket som var rettet mot
ungdomsskoletrinnet, var at elever med høyt fravær måtte
skjerpe seg, ellers ville det bli ført som fravær. Jeg tror
ikke at dét akkurat øker kvaliteten i ungdomsskolen, men
det gjør jo at vi får flere til å være til stede i noe som vi
kanskje ikke har klart å lage god nok kvalitet i. Ungdoms­
skoletrinnet druknes i «tidlig innsats», det skrikes etter
økt kvalitetsutvikling og mer praktisk rettet teori, og flere
yrkesgrupper bør inn.
Er Lena Jensen tilfreds med at vi fortsatt bare skal vente
på en melding, eller ser man at her hadde det virkelig vært
behov for handling?
Lena Jensen (SV) [10:55:12]: Jeg er veldig glad for
de stortingsmeldingene vi har behandlet. Som Eriksen sier,
har vi nettopp behandlet stortingsmeldingen Kvalitet i sko­
len, der det er enormt mange gode og viktige tiltak for
å styrke kvaliteten i skolen og gi en forsterket tidlig inn­
sats for de elevene som har behov for det. Vi fanger opp
problemene når de oppstår -- man venter ikke med det.
Det er ikke slik at vi har innført at man skal føre fra­
vær. Grunnen til at vi ber elevene om å skjerpe seg, er at
vi vet at de elevene som ikke er på skolen, ikke lærer det
de skal lære. Elevene må altså være til stede for å kunne
følge undervisningen. Da vil de få en bedre opplæring, og
man kan følge dem på en bedre måte.
Det er varslet en ny stortingsmelding der man vil fo­
kusere på ungdomstrinnet. Jeg er veldig enig i det Erik­
sen sier, at vi har store utfordringer når det gjelder
ungdomstrinnet.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:56:46]: Kristelig Folke­
parti vil styrke barns livskvalitet og oppvekstvilkår ved å
satse på familie, barnehage, skole og barnevern. Familien
må styrkes som barnets grunnleggende og viktigste felles­
skap. Skolen skal sammen med hjemmet danne og utdan­
ne elevene og utruste dem for livet. En av de beste inves­
teringene vi som samfunn kan gjøre, er å investere i barns
kunnskap. Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon.
Da må vi ut av hvileskjæret og ut av den byggestoppen
som Regjeringen har innført i de tre årene den har styrt ut­
danningspolitikken. Vi har forutsetningene, men da må det
satses både på skole, på høyere utdanning og på forskning.
Regjeringens budsjett blir i VG kalt et tullebudsjett.
Hadde det enda vært så vel at det hadde vært utdatert i
12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2009, kap. under Kunnskapsdepartementet, Kultur­ og
kirkedepartementet samt forskningskapitler under Nærings­ og handelsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet og Landbruks­ og matdepartementet
1428 2008

forhold til finanskrisen! Det er kanskje riktig, men dess­
verre vil en god del av de vedtakene som gjøres, bli gjen­
nomført, f.eks. når det gjelder småskoletrinnet. Regjerin­
gen utvider timetallet med to uketimer uten pedagogiske
midler -- dette i tillegg til de fem uketimene som ble innført
høsten 2008.
Dette er en del av Regjeringens heldagsskoleprosjekt.
Kristelig Folkeparti er imot heldagsskole, men når man i
tillegg står overfor store utfordringer knyttet til lærerman­
gel og kompetanseheving blant lærerne, blir dette politisk
prestisje, som går foran skolens og elevenes beste. Det
er ikke slik at det er automatikk i at flere timer i skolen
gir økt kvalitet. Det vi trenger, er flere lærere. Det vet vi
fungerer, for nøkkelen til en bedre skole er læreren. Uten
flere og dyktige lærere klarer vi ikke å skape en skole med
kunnskap og trivsel. Derfor foreslo Kristelig Folkeparti i
sitt alternative budsjett å omprioritere disse midlene, med
500 mill. kr til å opprette ytterligere 1 000 nye lærerstil­
linger. Det representerer en helt annen politisk kurs enn
den vi ser fra Stoltenberg II­regjeringen: Vi får stadig flere
elever i klassene og færre lærere.
Kristelig Folkeparti mener at det ikke hjelper å fokusere
ensidig på tidlig innsats. Ungdomsskolen er glemt. Det sit­
ter altfor mange elever på ungdomsskoletrinnet som ikke
får utfordringer for sine sterke sider. For å få ungdoms­
skolen til å bli en mestringsarena for alle elever, både de
som er teoristerke, og de som er praktisk sterke, må man
tilby en mye mer praktisk rettet hverdag. Derfor foreslo vi
i vårt budsjett å bevilge 70 mill. kr til kvalitetsutvikling
på ungdomsskoletrinnet. Det er også behov for å få flere
yrkesgrupper inn på dette trinnet. Kristelig Folkepartis al­
ternativ ville gitt flere helsesøstre, rådgivere og miljøtera­
peuter, som kan være med på å gjøre hverdagen bedre for
elever og for lærere.
Samfunnet har sviktet i oppdraget å gi alle mulighe­
ter til utdannelse og arbeid. Antallet elever som ikke full­
fører videregående skole, er bekymringsfullt. For mange
av våre elever er framtiden knyttet til sosialhjelp og ar­
beidsledighet. Derfor er det for meg helt avgjørende at det
raskt settes i gang tiltak som kan bidra til at flere fullfører
videregående. Jeg tror ikke løsningen ligger i ett sentralt
tiltak, i alle fall ikke å øke antall teoritimer. Det jeg har
sett på mange skolebesøk rundt om i landet, er at det fin­
nes mange gode lokale tiltak som tar nettopp dette proble­
met inn over seg. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti at
det opprettes en tiltakspost på 30 mill. kr, hvor det kan
søkes støtte til gode lokale tiltak for å gi unge mennesker
en enda større mulighet til å fullføre skoleløpet. I tillegg
vil vi gi folkehøgskolene 5 mill. kr for at de skal kunne gi
et tilbud til denne gruppen elever med sikte på fullføring
av videregående. De gjør allerede et viktig arbeid som vi
vil støtte opp om og videreutvikle.
Lærlingtilskuddet i vårt samfunn har stått bom stille i
mange år. Jeg tror at når vi nå ser på finanskrisen, vil det
å øke lærlingtilskuddet være viktig for at flere får en mu­
lighet til arbeid. Det er i de yrkesfaglige studieretningene
vi ser det største frafallet, og de som ikke får lærlingplass,
har enda større risiko for ikke å fullføre. Derfor mener
Kristelig Folkeparti at tilskuddet som bedriftene får for å
ta inn lærlinger, må økes med 2 000 kr pr. plass, at arbeids­
giveravgiften for nye lærlinger må senkes, og at tilskuddet
til lærlinger med særskilt behov økes.
Et godt samarbeid mellom hjem og skole bidrar til å gi
elevene de beste forutsetninger for et godt læremiljø. Kris­
telig Folkeparti foreslo å bevilge 14 mill. kr til et prøvepro­
sjekt i hvert fylke, der det på en utvalgt skole opprettes en
stilling som skal styrke samarbeidet mellom hjem og skole.
FUGs mandat er endret til også å omfatte hjem--skole­
samarbeid i videregående opplæring. Det vil gi behov for
økt kompetanse og flere administrative stillinger i utval­
get. Så er det et punkt jeg vil nevne, som jeg opplever som
svært problematisk. Det gjelder honorar til utvalgsleder.
Jeg må si at det er ikke til vår ære. FUG har tatt på seg et
mandat på vegne av 1,2 millioner foreldre, og det med et
honorar til leder som tilsvarer en halv stilling, uten å kunne
opparbeide pensjonsrettigheter. Det synes ikke jeg er ver­
dig. Dette, sammen med det endrede mandatet og andre
ting, gjorde at vi foreslo å øke bevilgningen til FUG med
2 mill. kr. Skal vi komme oss fra festtaler til handling om
hjem--skole, er dette noe som bør endres.
Budsjettet for høyere utdanning har dessverre under
denne regjeringen vært preget av Regjeringens hvileskjær.
Det gjelder også årets budsjett. Jeg har i de senere budsjett­
behandlinger mange ganger stilt meg spørsmålet: Hvor­
for? Hvorfor i all verden brukte man ikke oppgangstidene
til å styrke høyere utdanning og forskning? Hvorfor valgte
man å kutte? Kristelig Folkeparti mener at en kunnskaps­
nasjon må satse på forskning og høyere utdanning gjen­
nom vekslende økonomiske tider. Jeg tror rett og slett at
svaret ligger i hvilken virkelighetsoppfatning en har. Uni­
versitets­ og høgskolerådet, studentorganisasjonene, fag­
organisasjonen og opposisjonen her på Stortinget -- alle
er enige om at satsingen på høyere utdanning har vært
fraværende.
Men Regjeringen har, og det har vi hørt i dag, en helt
annen offensiv holdning til dette, for i en merknad står det:
«Flertallet vil for øvrig vise til at sektoren har
vært styrket betydelig de siste årene, også i 2009,
og nå senest med 160 mill. kroner i forbindelse med
nysalderingen av 2008­budsjettet.»
Jeg registrerer at universitets­ og høyskolesektoren ikke
deler denne offensive virkelighetsoppfatningen til Regje­
ringen.
Sannheten er at vi med dette forslaget til budsjett er til­
bake på 2006­nivå. Universiteter og høyskoler får en real­
nedgang i sine budsjetter. Kostnadsveksten grunnet økte
lønns­ og pensjonsutgifter er i størrelsesorden 440 mill. kr.
Departementet har nå uttalt at denne enorme økningen i
lønns­ og pensjonskostnader må sektoren håndtere selv.
De må klare denne utgiftsøkningen selv, sier statsråden,
innenfor budsjettrammene. Hva betyr det? Det betyr ytter­
ligere kutt -- i stillinger, i undervisning og i det generelle
tilbudet til studentene. Jeg tror ikke vi kan si at dette er en
langsiktig satsing på høyere utdanning og forskning!
Men regjeringspartiene får nok en sjanse. I dag blir
det lagt fram et forslag der Stortinget ber Regjeringen
komme tilbake med sak om kompensasjon for ekstraordi­
nære lønns­ og pensjonsutgifter ved universiteter og høy­
12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2009, kap. under Kunnskapsdepartementet, Kultur­ og
kirkedepartementet samt forskningskapitler under Nærings­ og handelsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet og Landbruks­ og matdepartementet
1429
2008

skoler snarest, og senest i forbindelse med revidert nasjo­
nalbudsjett 2009. Ved å si ja til dette vil man gi en klar
beskjed og en beroligelse inn i sektoren om at det nå vil
ordnes opp. Det vil skape ro etter flere år med rød­grønt
budsjettkaos.
Den humane kapitalen er vår viktigste ressurs. Sam­
funnsutvikling og næringsutvikling er helt avhengig av en
høy aktivitet innenfor akademia. Derfor vil vi øke Forsk­
ningsfondet med 25 milliarder kr. Vi foreslo også i vårt
budsjett å gi studentene bedre vilkår, bl.a. gjennom økte
bevilgninger til studentbarnehager og psykisk helsetilbud
samt støtte til freshman­året og første studieår i ikke­
vestlige land.
Nå er det varslet fra Regjeringen flere og flere krise­
pakker. Jeg tror at dette huset ville vært tjent med at man
også så på universitets­ og høyskolesektoren i den sam­
menheng. Vi vet at i nedgangstider vil antall jobber som
det offentlige kan stille opp med i så henseende, være eks­
tremt viktig. Jeg ber om at Regjeringen også tar med denne
sektoren i alle de pakkene som stadig vekk annonseres i
forskjellige fora. Jeg skulle også ønske at en del av dem
hadde blitt presentert her.
Vi har hatt et enormt stort stat--kirke­forlik. Det tjener
denne komiteen til ære at vi klarte å bli enige, alle sju par­
tiene, om en framtidig utforming for Den norske kirke.
Men vi ser at for å få gjennomført alle de elementene som
vi ønsker skal ligge på plass gjennom den avtalen, trenger
vi å få på plass en finansieringsordning for Kirken, som
gjør at demokratireformen kan bli gjennomført på en best
mulig måte. Det tror jeg alle partier ser seg tjent med. Vi
ser at Regjeringen varsler en kommende proposisjon om
dette. Jeg kommer tilbake litt senere i et treminuttersinn­
legg med litt mer om Kirken, men det er viktig for meg å
si at den finansieringen må vi alle sammen strebe etter å
få til.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Torfinn Opheim (A) [11:07:09]: Da skal representan­
ten få anledning til å si litt mer om Kirken, om kirkelig
virksomhet i kommunene. I merknadene ramser Kristelig
Folkeparti opp hvilke kutt som er gjort der siden 2005. Det
er litt pussig at de skriver i merknadene at i 2005 var til­
skuddet så og så mye, men det de ikke skriver, er at de
selv foreslo et kutt i 2005 på budsjettet for 2006. Vi argu­
menterer med at det er kommunene som har utgiftsansva­
ret for lokalkirken, og derfor er vi veldig glad for å kunne
øke kommuneøkonomien.
Men Kristelig Folkeparti sier at det kuttet som er fore­
slått, går ut over demokratiet i Kirken. Hvorfor gikk ikke
kuttene som Bondevik II­regjeringen foretok på samme
post, ut over demokratiet i Kirken?
Dagrun Eriksen (KrF) [11:08:02]: Jeg tror at det å
orientere seg ute i det kirkelige landskapet nå er ekstremt
viktig. Det en ser, er at den flotte satsingen på trosopp­
læringsreformen som Stoltenberg II­regjeringen har fort­
satt oppfølgingen av, og som Kirken støtter, dessverre er
blitt finansiert med at man har tatt penger fra Kirken.
Vi trodde på Regjeringens argumentasjon om at den
økte kommuneøkonomien skulle gi fellesrådene en økt
økonomi. Det er en veldig sterk erkjennelse at det ikke har
skjedd. Tvert imot melder mange fellesråd, spesielt i små
kommuner, om at kommunene ikke har stilt opp med det
statlige bidraget, som er trukket vekk. Den erkjennelsen
skulle jeg ønske at også regjeringspartiene hadde tatt inn
over seg, spesielt med hensyn til de små kommunene, og
at man hadde støttet KAs -- Kirkens arbeidsgiver­ og in­
teresseorganisasjons -- forslag om at man nå opprettholder
et tilskudd til de aller minste fellesrådene.
Dette handler om demokrati, fordi de sitter nærmest
den folkekirken som både representanten og jeg er veldig
glad i.
Åsa Elvik (SV) [11:09:19]: Det beste, etter mi mei­
ning, med det budsjettet som vi skal vedta i dag, er at det
tek på alvor samanhengar i samband med læring. Det blir
satsa på skulebygg, det blir satsa på kompetansen til læra­
rane, det blir satsa på sosiale utjamningstiltak som gratis
skolebøker, frukt og grønt. I år har vi fått fem timar meir
for dei minste elevane til matematikk, norsk og engelsk,
og til neste år skal dei få to timar meir til fysisk aktivitet.
I Aftenposten på måndag las eg ein interessant artikkel
som hadde overskrifta «Sunt = smart». Der står det:
«Karakterene blir bedre med godt og riktig kost­
hold. Og fysisk aktivitet kan med fordel erstatte teori­
timer.»
Og:
«En hel time kan tas fra teorifagene hver dag og bru­
kes til fysisk aktivitet uten at prestasjonene svekkes.»
Lat meg berre seie at det har korkje Regjeringa eller
fleirtalet tenkt å gjere. Vi gjer faktisk begge delar -- vi
styrkjer teorifaga, og vi styrkjer fysisk aktivitet.
Då skuffar det meg at Kristeleg Folkeparti ikkje vil vere
med på denne timetalsutvidinga. Korfor vil ikkje Kristeleg
Folkeparti ta på alvor at ungane er heile menneske som
lærer best når vi legg til rette for at dei er heile menneske?
Dagrun Eriksen (KrF) [11:10:27]: Kanskje det nett­
opp er fordi vi tar tittelen i Aftenposten på alvor, at vi
synes man med fordel kan erstatte teoritimene med fysisk
aktivitet. Jeg tror at hvis vi skal klare å få til mer læring,
må vi begynne å innrette oss med tanke på hvordan vi bru­
ker læringen, og på hvilken læringsmåte vi bruker overfor
våre barn.
Jeg har vært på flotte skoler og sett hvordan man prak­
tisk kan rette teorien, der man har fått et matteengasjement
både blant lærere og blant elever, og der kunnskapsni­
vået har økt fra første trinn og oppover -- kjempespenn­
ende. De maste ikke om flere timer, men de maste om
mer kompetanse for lærerne til å kunne praktiskrette sin
matteteori.
Det hjelper ikke å fylle på med flere timer hvis man
ikke gjør noe med hvordan disse timene brukes, hvordan
man bruker energien til å lære.
Vi er for fysisk aktivitet, men jeg tror dette kan kom­
bineres innenfor den skoledagen man har, og jeg skulle
ønske at regjeringspartiene kanskje var ærligere og sa at
12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2009, kap. under Kunnskapsdepartementet, Kultur­ og
kirkedepartementet samt forskningskapitler under Nærings­ og handelsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet og Landbruks­ og matdepartementet
1430 2008

dette var en del av deres heldagsprosjekt og ikke primært
for å få økt læring.
Inger S. Enger (Sp) [11:11:45]: Kristelig Folkeparti er
et sentrumsparti som jeg svært ofte trives å være sammen
med. Bindingene er litt annerledes for tida. Senterpartiet
er i regjering, og Kristelig Folkeparti er -- hva skal jeg si --
fri og frank.
Jeg ser allikevel at Kristelig Folkeparti skriver seg sam­
men med de andre opposisjonspartiene i veldig mange
saker i vår komité. Nå er det blitt nevnt fra talerstolen at
det var 22 forslag -- tror jeg det var -- og 80 merknader,
hvor alle de fire partiene var sammen. For å si det sånn:
Kristelig Folkeparti drar mot høyre.
Så vet jeg at Kristelig Folkeparti kan si det samme om
meg og Senterpartiet -- eller kanskje det motsatte: Senter­
partiet går mot venstre. Svaret er da at vi er i en forplik­
tende koalisjon hvor det er snakk om å gi og å ta, og jeg
føler at vi også får mye.
Mitt spørsmål dreier seg om at det ville være interessant
å høre begrunnelsen for at et sentrumsparti etter hvert nå
glir mer og mer mot høyre.
Dagrun Eriksen (KrF) [11:12:50]: Spørsmålet er
hvor man setter tyngdepunktet. Det kan jo like godt ses på
som at høyrepartiene sklir mer og mer mot sentrum. Jeg
tror nok at det som vi er med på i denne innstillingen, kan
vi absolutt stå inne for.
Jeg tror at når det gjelder en del av de forslagene som
Kristelig Folkeparti har skrevet seg inn i her, kan det nok
hende at også Senterpartiet hadde vært sammen med oss
i noen av disse -- hvis Senterpartiet hadde vært like fri og
frank som oss.
Hvis en leser innstillingen, ser en at Kristelig Folke­
parti av og til også er alene sammen med regjeringspar­
tiene, og at vi ikke alltid velger samme retning, og det er
i sentrum vi har vårt hjerte.
Vi samarbeider godt både til høyre og til venstre, men
det er ikke tvil om at Kristelig Folkepartis hjerte banker
virkelig varmt for sentrum, og det tror jeg også Senter­
partiets hjerte gjør. Jeg tror nok på sikt at vi sammen skal
streve for å finne mer tyngde der enn både ute på høy­
residen og ute på venstresiden. Da ville begge være mer
lykkelige.
Presidenten: Presidenten vil minne om at Kristelig
Folkeparti har to forslag sammen med Venstre.
Dagrun Eriksen (KrF) [11:13:56]: ... som jeg gjerne
vil ta opp.
Presidenten: Representanten Dagrun Eriksen har tatt
opp de forslagene det er referert til.
Dagrun Eriksen (KrF) [11:13:59]: I sentrumsånd!
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Inger S. Enger (Sp) [11:14:23]: Jeg har lyst til å be­
gynne med å si at denne regjeringa leverer. Vi har hørt at
det er ulike oppfatninger om hvor mye, med hvilken kva­
litet osv. En annen synsvinkel kan jo også være å se på ut­
gangspunktet Regjeringa hadde da den tiltrådte, og hvor
mye det er rimelig å rekke fra valg til valg. Det vil det nok
også være delte meninger om.
Men det er neppe uenighet om at vi ønsker at landet
vårt skal være en sterk kunnskapsnasjon, og at vi da må
bygge på et utdanningssystem av høg kvalitet som gjør det
mulig for hver enkelt med livslang læring.
For flertallet er det viktig å vektlegge at det nå føres
en målretta politikk for å redusere forskjellene i samfun­
net. Utdanningssystemet er en av de viktigste arenaene for
ei slik utjamning. Målsettinga må være å gi alle barn og
unge de beste muligheter for utdanning gjennom en hel­
hetlig 13­årig grunnopplæring, slik at de er forberedt på
arbeid og videre læring.
Da er det bl.a. nødvendig å sette skoleeierne, kommu­
ner og fylkeskommuner, økonomisk i stand til å oppfyl­
le forventningene til en god skole. Det er viktig med god
kommuneøkonomi, og det er derfor bra med den ekstra
økninga i kommunesektorens inntekter for 2009 på om lag
8,4 milliarder kr. Penger er sjelden et dårlig virkemiddel.
I denne stortingsperioden har det vært lagt fram mange
meldinger. Jeg skal bare nevne to av dem: St.meld. nr. 16
for 2006--2007 som blei behandla våren 2007, og St.meld.
nr. 31 for 2007--2008 som blei behandla nå i høst. I
St.meld. nr. 16 for 2006--2007, ... og ingen stod igjen, var
fokuset satt på tidlig innsats. Det blei klart dokumentert at
tidlig innsats gir resultater. Meldinga var faglig godt un­
derbygd både med internasjonale og norske undersøkelser.
Faktum er jo at til nå har for mange unge gått ut av grunn­
skolen med utilstrekkelige ferdigheter og kompetanse. Litt
enkelt kan en si at med St.meld. nr. 31 for 2007--2008,
Kvalitet i skolen, kommer tiltaka. Økt fokus på kunnskap
og læringsutbytte er sentralt i denne meldinga.
I løpet av de siste åra er det på nasjonalt nivå vedtatt
og igangsatt vesentlige endringer for å styrke kvaliteten i
grunnopplæringa. Den tilstandsbeskrivelsen som St.meld.
nr. 31 for 2007--2008 presenterer, avdekker at det er et
stort sprik mellom de forventninger som statlig myndig­
het har til skolesektoren, og sektorens evne til å realise­
re disse forventningene. Undersøkelser viser faktisk at de
intensjonene og forventningene som ligger i Kunnskaps­
løftet, i for liten grad er tatt opp i skolenes arbeid lokalt.
Dette følges nå opp med mer tilsyn med skolene.
Lesing og regning er grunnleggende for all videre læ­
ring og for å kunne mestre livet. Det er bakgrunnen for at
det settes i gang forsterka opplæring i norsk og matema­
tikk gjennom økt lærertetthet for elever på første til fjerde
trinn fra høsten 2009. For å kunne gi alle elever en kvalita­
tivt god opplæring mener vi at et viktig tiltak er å øke tallet
på lærere. Det vil gi elever som sliter, tettere oppfølging
i løpet av de første skoleåra.
Norske skolebarn på barnetrinnet har få timer på sko­
len sammenlikna med barn i andre land. Timetallet på bar­
netrinnets første til fjerde trinn blei utvida med fem uke­
timer fra høsten 2008. Disse timene blei brukt til å styrke
basisfaga. Fysisk aktivitet er òg viktig for å øke elevenes
12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2009, kap. under Kunnskapsdepartementet, Kultur­ og
kirkedepartementet samt forskningskapitler under Nærings­ og handelsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet og Landbruks­ og matdepartementet
1431
2008

læringsutbytte. Timetallet blir utvida med ytterligere to
timer fra høsten 2009, og dette skal gå til fysisk aktivitet
på barnetrinnet. Det er bra.
Læreren er den viktigste innsatsfaktoren for å bedre
læringsutbyttet i skolen. Det er nødvendig med flere og
bedre lærere. Fra 2009 etableres det en skolelederutdan­
ning for alle nytilsatte rektorer og for rektorer som ikke
har en sånn utdanning. I tillegg etableres det et varig sy­
stem for videreutdanning for lærere. Dette er et veldig
godt virkemiddel, slik at lærere blir oppdatert på de om­
råder skolen har bruk for. Vi skal huske at mange av læ­
rerne som fremdeles er i skolen, har to­ eller treårig ut­
dannelse. Det følger også penger med, 400 mill. kr. For
at nyutdanna lærere skal bli bedre rusta til å møte faglige
og pedagogiske utfordringer, bevilges det 100 mill. kr til
utvikling av lærerutdanninga. Jeg mener Regjeringas po­
litikk har god sammenheng -- den har både hode og hale,
om en vil. I tillegg til dette kommer det en stortingsmel­
ding om framtidas lærerutdanning rett over jul. Den blir
veldig viktig.
Fra høsten 2007 begynte en gradvis innføring av gratis
læremidler for videregående skole. Fra 2009 bevilges det
penger, slik at ordninga også skal gjelde alle trinn. Det vil
i tillegg bli gitt et stipend til utstyr gjennom Statens låne­
kasse for utdanning. Det er flott at alle elever fra skoleåret
2009/2010 sikres gratis læremidler. Dette er en historisk
satsing og en god investering for Norge som kunnskaps­
nasjon. Vi ønsker å gi alle lik sjanse til å gjennomføre
videregående opplæring, uavhengig av sosial bakgrunn.
Det er sagt mye om forskning i denne debatten. Jeg
skal nøye meg med å vektlegge at det er bra at klimafor­
liket følges opp med penger til forskning. 300 mill. kro­
ner til forskning og utvikling innenfor områdene forny­
bare energikilder, karbonfangst og karbonlagring er viktig,
nødvendig og framtidsretta.
Jeg vil derimot bruke noe tid på regionale forsknings­
fond. Regjeringa har i budsjettet foreslått en betydelig sat­
sing på forskning regionalt. Dette gjelder bl.a. opprettelse
av regionale forskningsfond på 6 milliarder kr. De regio­
nale fonda skal styrke forskningsevnen gjennom regional
forskning og innovasjon. Den årlige avkastninga vil bli på
om lag 285 mill. kr fra 2010. Fonda skal være et supple­
ment til nasjonale FoU­midler og styrke regional forskning
og samspillet mellom næringsliv, høgskoler og regioner.
Dette vil bidra positivt til å realisere gode prosjekter i alle
deler av landet.
De regionale forskningsfonda skal bidra til langsiktig,
grunnleggende kompetanseoppbygging i relevante forsk­
ningsmiljøer og bidra til økt forskningskvalitet. Fonda skal
møte fylkenes FoU­behov ved å støtte FoU­prosjekter som
er foreslått av private eller offentlige virksomheter. De kan
være lokalisert i eller utenfor de geografiske nedslagsfelta
til fonda. Det skal opprettes mellom fem og sju regionale
forskningsfond. Det er mange som mener at tallet burde
utvides noe, så det kan det kanskje være verdt å tenke
litt over. Hver fylkeskommune skal være med i bare ett
fond. Fylkeskommunene får sjøl i oppgave å foreslå sam­
arbeidsgrupperinger innenfor ramma på fem til sju fond.
Dette er altså et nytt tiltak og et løft både for forskning og
regional utvikling. Forskningsfonda er et viktig virkemid­
del i forvaltningsreformen, og den rød­grønne regjeringa
styrker forskninga for hele landet.
En av mine bekjente fra høgskolemiljøet i innlandet
uttrykte det slik da han hørte om dette:
«Terskelen for å komme i betraktning på det nasjo­
nale nivået, er ofte høy. Vi har en fragmentert struktur
på høgskoler. Ved at det nå åpnes for regionale forsk­
ningsfond, vil det være et viktig virkemiddel. Flere
mindre forskningsmiljøer får mulighet til å vokse og
kan bli interessante samarbeidspartnere for andre.»
Det er altså en vinn­vinn­situasjon.
Så til slutt noen få ord om Kirka. Trosopplæringsre­
formen har i de seinere åra vært et prioritert område i ar­
beidet med å videreutvikle Den norske kirke som en åpen
og inkluderende folkekirke. Det er bra at opptrappings­
planen for trosopplæringa er fulgt opp over flere år, og
også denne gangen med et forslag om 25 mill. kr i bud­
sjettet for 2009. Det gjennomføres for tida store reformer
i Kirka. Foruten demokratireformen og trosopplæringsre­
formen skal det også gjennomføres en omfattende guds­
tjenestereform. Vi får håpe at den betydelige reformperio­
den som Kirka nå er inne i, vil øke engasjementet for alle
medlemmene -- og der er jo de fleste av oss -- slik at den
forblir en åpen og inkluderende folkekirke.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [11:23:40]: Siden Inger S.
Enger tidligere har vært ordfører, regner jeg med at repre­
sentanten vet forskjellen på finansiering og drift. I merk­
nad fra regjeringspartiene, som Venstre og Kristelig Fol­
keparti også har hengt seg på, heter det at i samband med
forvaltningsreformen vil drifts­ og finansieringsansvaret
for fagskoleutdanningen bli overført til fylkeskommunene
i 2010. Altså: Driftsansvaret skal overføres, det tas ikke
noen forbehold. De tekniske fagskolene vet vi i dag drives
av fylkeskommunene, og de trenger ikke overføres.
Spørsmålet blir da om driftsansvaret for f.eks. Menig­
hetsbibelskolen, Hald Internasjonale Senter og andre pri­
vate fagskoler som finansieres over fagskolekapitlet, skal
overføres til fylkeskommunen. Hvilke skolers driftsansvar
skal overføres?
Inger S. Enger (Sp) [11:24:25]: Jeg har ikke fullsten­
dig oversikt over de detaljene på det nivået som det snak­
kes om nå. Men som representanten sier, jeg har vært ord­
fører og veit egentlig godt forskjellen på investeringer og
drift. Jeg ser at det her er flere enn regjeringspartiene som
har slutta seg til denne merknaden. Når det gjelder drifts­
ansvaret, er det for å gi fylkeskommunen flere oppgaver
at man har gjort det på denne måten, for å knytte ansva­
ret litt nærmere der hvor fagskolene ligger. Jeg tror det er
begrunnelsen for at det er gjort på denne måten, og det
følger jo selvfølgelig penger med dette opplegget.
Gunnar Gundersen (H) [11:25:19]: Representanten
sa at Regjeringen hadde både hode og panne i sin kunn­
skapspolitikk. Jeg synes det virker som om man har mistet
12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2009, kap. under Kunnskapsdepartementet, Kultur­ og
kirkedepartementet samt forskningskapitler under Nærings­ og handelsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet og Landbruks­ og matdepartementet
1432 2008

begge deler i visse tilfeller, bortsett fra at pannen kanskje
tåler ganske mange trykker.
Et sted hvor man tydeligvis har mistet hodet, er jo i fu­
sjonen mellom Norges veterinærhøgskole og UMB og VI,
for der bevilger man 11 mill. kr som går både til Stats­
bygg, til UMB og til Veterinærinstituttet. Man har glemt
Veterinærhøyskolen, som faktisk er den institusjonen som
antakeligvis får den tøffeste oppgaven i fusjonen, for det
er de som må legge til rette for romplaner og alt mulig.
Flertallet fikk det travelt under komitébehandlingen, da
det begynte å brenne, men klarte å inndrive kollekt, slik
at man fikk inn 534 000 kr.
Mener representanten Enger at dette skaper et godt
grunnlag for en god fusjonsprosess mellom de institusjo­
nene?
Inger S. Enger (Sp) [11:26:19]: Jeg tror dette er litt ut
fra øyet som ser, eller -- hva skal vi si -- hodet som leser.
Jeg veit ikke riktig hvordan jeg skal uttrykke dette. Jeg
føler iallfall at vi har både hode og hale med oss i denne
prosessen. Vi har vært veldig opptatt av at det skulle skje
fort, slik at miljøene har visst hva de skulle forholde seg
til. Jeg kan ikke skjønne at Veterinærhøgskolen, som ble
nevnt, kommer spesielt dårlig ut i denne sammenhengen.
At det har vært ulike synspunkter, at noen vil flytte og noen
ikke vil, er en annen sak. Det er det som er vår politiske
oppgave å overprøve. Det har vi gjort, og representanten
ser her hvordan vi har tenkt dette framover.
Odd Einar Dørum (V) [11:27:08]: Venstre og Sen­
terpartiet har til felles at vi liker små og mellomstore be­
drifter. I den finanskrisen vi nå ser, får vi stadig meldinger
om at også disse bedriftene får trøbbel med å kunne dra
nytte av gode, offentlige ordninger for å drive næringsret­
tet forsknings­ og utviklingsarbeid og for å drive det som
ligger i alle budsjettene våre.
Vil Senterpartiet nå bli en aktiv pådriver i de samtalene
som Regjeringen har invitert opposisjonspartiene til, slik
at vi i denne krisepakketenkningen kan få med praktiske
tiltak som gjør at denne forskningsinnsatsen ikke blir li­
dende, men at den tvert imot får ekstra hjelp, slik at den
også kan fungere når det er tøffe tider i landet? Kan vi
regne med at Senterpartiet vil bli en pådriver i det, i et
klima hvor statsministeren har invitert til gode ideer? Det
er ikke sensur på tanken ennå, og koalisjonsmakten har
ennå ikke senket seg over representanten Engers sinn.
Inger S. Enger (Sp) [11:28:08]: Dette er jo hyggelig
tale fra Venstre. Jeg tror at alle gode ideer vil bli brakt
videre. Det er lettest i slike krisetider, som det faktisk er
nå, å si: Bygg, bygg. Det er lett å komme med den typen
tiltak. Men vi må her ha flere tanker i hodet samtidig, og
jeg tenker at forskning er veldig viktig, og det er veldig
framtidsretta. Så langt det står i min makt, skal jeg sørge
for at Senterpartiet er aktivt på dette området og sørger
for at det også blir midler til forskning. Jeg syns jo ikke at
det som gjelder forskningsfonda er noen krisepakke, men
det er å tenke i riktig retning, slik at vi også får med hele
landet i denne tenkninga vår.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Odd Einar Dørum (V) [11:29:16]: I det alternative
budsjettet Venstre har lagt fram tidligere i finansdebatten,
og som også ligger her i dag, er vår desidert kraftigste om­
prioritering, innenfor de samme budsjettrammene som re­
gjeringspartiene hadde, kunnskap og forskning. Vi har lagt
inn over 2 milliarder kr til disse formålene, hvorav borti­
mot 1,6--1,7 milliarder kr er til forskningen alene. Når vi
har gjort det, er det fordi vi er helt overbevist om -- uav­
hengig av trender og uavhengig av trekk i samfunnet som
former våre liv -- at vi er nødt til å tenke langsiktig. Det
å styrke forskningen som både bygger allmenndannelse,
demokrati og sivilisasjon, og som også styrker og bygger
opp under det ufødte næringsliv, er helt nødvendig. Det er
rett og slett uttrykk for det som er å sette noe først, og det
er å prioritere i politikk. Venstre har gjort den prioriterin­
gen, og vi vedkjenner oss den. Hadde våre prioriteringer
blitt gjennomført i denne stortingsperioden, ville vi svært
sannsynlig klart den ene prosenten av BNP, bl.a. fordi den
sittende regjerings førstegjerning var å kutte 25 milliar­
der kr på de forslagene som lå etter Bondevik II. Den nå­
værende regjering har så langt klart å ta igjen 22 av disse
25 milliardene til Forskningsfondet i løpet av sin tid. De
har klart å dekke opp ca. 90 pst. av det de startet med å
kutte i begynnelsen av perioden. Når man da snakker om
å levere, leverer man etter at man har tatt ned ambisjonene
så mye at man springer etter det.
Det samme skjer jo nå, senest uttrykt i brev mottatt i
går fra Universitets­ og høgskolerådet, hvor det på nøkternt
norsk sies følgende om budsjettet for 2009:
«Og institusjonene har måttet kutte i studietilbu­
det, redusere gruppeundervisningen og unnlate tilset­
ting i ledige stillinger pga manglende finansiering på
405 mill. kr.»
Det er jo et landskap som ikke handler om å levere. Det
er et landskap som handler om at noen er nødt til å springe
etter. Venstre er i hvert fall opptatt av både i de forslagene
vi tidligere har hatt i finansinnstillingen, forslag vi har i
dag, og forventninger vi har -- senest til revidert, men gjer­
ne før -- å sørge for at basisfinansieringen ved universiteter
og høyskoler ikke holdes skadelidende, slik at ledige stil­
linger blir fylt opp, slik at studietilbud blir forsvart, slik at
kvalitetsreformen for høyere utdanning eksisterer, og slik
at f.eks. leger som skal ut i allmennpraksis, får opprett­
holdt sine kvalitativt glimrende veiledningstilbud og ikke
opplever at de kuttes. Dette blir det ikke noe av med min­
dre man vil prioritere, med mindre man vil sette forsknin­
gen -- enten den er næringsrettet, eller det er rettet mot den
alminnelige, generelle grunnforskning -- først. Her er det
en saklig forskjell mellom Venstre og regjeringspartiene.
I en tid med utrolig mye penger velger vi å sette dette
først. Det betyr selvfølgelig at det går ut over andre deler
av budsjettet. Jeg regner med at jeg muligens får noen liv­
lige replikker på det, men det er jo slik at setter man noe
først, må det gå ut over noe annet. Og hvis man ikke setter
forskningen først, er det fordi man setter noe annet høyere
enn forskning.
Etter min allmenndannelse og læring er det ubegripe­
12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2009, kap. under Kunnskapsdepartementet, Kultur­ og
kirkedepartementet samt forskningskapitler under Nærings­ og handelsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet og Landbruks­ og matdepartementet
1433
2008

lig hvorfor man ikke kan sette noe som er så samfunns­
økonomisk lønnsomt, og som gir så mye som forskning,
først. Det begriper jeg ikke. Jeg begriper det heller ikke
i et land hvor over halvparten av de yngste generasjone­
ne har høyere utdanning enn grunnutdanning. Jeg begri­
per det rett og slett ikke! Jeg begriper det ikke etter at vi
for ca. 15 år siden -- tror jeg det var -- opplevde at tallet
på akademikere passerte tallet på industriarbeidere i vårt
land. Jeg begriper det heller ikke, for jeg vil våge å påstå
at akkurat som faren til Einar Gerhardsen, som ledet et
veiarbeidslag i Oslo og var sin tids proletar, er stipendia­
ter på universiteter i vår tid vår tids proletarer. Dårlig er
de lønnet, men de gjør sannelig en samfunnsinnsats som
det virkelig skinner av! Det samfunnet vårt belønner dem
med, er nærmest å forfremme dem til bingomillionærer fra
Verdalen ved å prøve å få ut penger til forskning og forut­
sigbarhet for sine praktiske vilkår. Disse samfunnsmessige
idealistene, som vi treffer gang på gang, ber om én ting, i
motsetning til mange andre som slåss mest for lønna, de
ber om forutsigbare rammevilkår for å kunne forske, de
ber om anstendig utstyr, de ber om skikkelige bygninger
-- de ber rett og slett om en samfunnsmessig innsats.
For Venstre er det en gåte at vi har en rød­grønn re­
gjering som ikke skjønner at det å bygge landet også er
å bygge forskning. Så får vi se om den sittende regjering
skjønner at det å satse på forskning også er god motkon­
junkturpolitikk, ikke bare i den forstand, som alltid vil
skje når det er vanskelige tider, at man bygger de bygge­
ne man kan bygge, man asfalterer de veiene man kan as­
faltere, og man legger de skinnene man kan legge, men at
man faktisk forstår at det å ta vare på den forskningsmes­
sige infrastruktur, menneskene og utstyret, faktisk også er
å bygge på tvers av konjunkturer og å skape optimisme.
Venstre har prioritert dette veldig sterkt, og vi er med
på forslag hvor vi ber Regjeringen senest i revidert nasjo­
nalbudsjett komme tilbake og sikre våre universiteter og
høyskoler og forskningsmiljøene generelt. Og selvfølge­
lig er en del av det å la SkatteFUNN­ordningen bli tilba­
keført til en del av de gode ordningene man hadde før, og
ikke bare holde den i live og holde den i gang.
Så har vi i budsjettet vårt gjort en prioritering som er
velkjent, men det er all mulig grunn til å understreke den.
Vi velger å konsentrere midler innen skolen på det å rekrut­
tere flere lærere og på å gi lærerne mer systematisk vide­
reutdanning. Og hvorfor det? Jo, vi vet bl.a. gjennom inn­
sats fra den sittende regjering at det som er overveldende
dokumentert, er at det er en svært sterk sammenheng mel­
lom det alminnelige kompetansenivået på lærerne ved en
skole og resultatene på skolen. Det vet vi. Vi vet til og med
at det er betydelige geografiske forskjeller i landet når det
gjelder dette kompetansenivået. Vi vet at Oslo og Akers­
hus og Sør­Trøndelag ligger høyt, og vi vet at fylker som
Nordland og Telemark ligger lavt. Så det å prioritere vide­
reutdanning og sette pengene først på det er kanskje noe
av det viktigste vi kan gjøre for å sikre kvaliteten i skolen
og også bidra til en sosial utjamning.
På samme måte vil det antakelig etter dagen i dag være
like ubegripelig for denne representanten at regjeringspar­
tiene ikke kan stemme for systematiske rekrutteringstiltak
for lærere til grunnskole og videregående skole. Men det
henger kanskje sammen med at man heller ikke har noe
særlig trykk på rekrutteringen av stipendiater i høyere ut­
danning, og det henger også kanskje sammen med at man
heller ikke er tung nok til å rekruttere førskolelærere, i en
tid hvor vi mangler 4 000 av dem og har en lavere dekning
av førskolelærere i barnehagene våre enn det våre nabo­
land har. Det er mulig at det er en sammenheng i det at
man ikke vil prioritere kvalitet på denne måten.
Så vil jeg også som representant for Venstre be om at
vi omsider, endelig osv. får den saken til Stortinget som
går på hva slags penger de private skolene skal få. Og nå
snakker vi ikke om de skolene Venstre liker, men vi snak­
ker om de skolene som Venstre også liker, og som i sær­
deleshet de rød­grønne partiene -- og i denne sammen­
heng sammen med Kristelig Folkeparti -- er dypt forelsket
i. Disse skolene må jo kunne få anstendige, forutsigbare
vilkår. De må kunne få vite hva slags penger de skal få.
Vi må kunne få en gjennomgang av de modellene vi skal
ha, slik at vi slipper de rundene som vi har hatt gang på
gang etter at vi endret den gamle friskoleloven til å bli en
privatskolelov. Det er ubegripelig at vi ikke får det, men vi
bør i hvert fall få det, for det er jo noe helt spesielt over det
at man etter å ha kommet med sterke kjærlighetserklærin­
ger til kristne skoler, Montessori­skoler og Steinerskoler,
driver og roter så mye at man ikke klarer å finne ut av fi­
nansieringssystemet. La meg si det slik: Enhver som ten­
ker på et samarbeid med de rød­grønne, ser jo hvordan
Kristelig Folkeparti her nærmest ikke behandles all right,
for Kristelig Folkeparti trakk seg ut for å sikre noe. Det
har jeg gitt dem ros for og også vært uenig i, men både de
og hele Stortinget fortjener at disse skolene, som det ikke
er strid om, får skikkelige rammevilkår. Jeg synes det er
grunn til å si det så sterkt.
Så til slutt i dette innlegget vil jeg gjerne tilbake til at
kirkeforliket ikke bare blir glade hyllingstaler til hverand­
re, en vår, en dag osv. i Stortinget, så jeg skal sitere hva
komiteen nå samlet sier. Jeg synes det er viktig å gjøre det.
Komiteen viser i forbindelse med forliket til det som skjed­
de i komiteen, til Bakkevig­utvalget og til Kirkemøtet. Så
sier komiteen:
«Komiteen er kjent med at det vil kreves betyde­
lige ressurser for å kunne gjennomføre den forutsatte
demokratireformen i kirken allerede ved stortingsval­
get 2009. Komiteen legger til grunn at departementet
er i tett dialog med kirkens organer og kommer tilbake
med egen sak til Stortinget om de nødvendige bevilg­
ninger, så snart som mulig og senest i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett 2009.»
Dette er altså ikke en mindretallsmerknad. Det er en
merknad fra hele komiteen. Og den er ment på den måten
at vi som var med på forliket, forventer at denne utbed­
ringen ikke i kvantitet, men i kvalitet i demokratiarbeidet
i Kirken, faktisk får et økonomisk grunnlag. Jeg legger
sterkt til grunn at kirkestatsråden, som tidligere har blitt
hyllet for sin innsats -- etter min mening berettiget så -- for
det som skjedde i vår, også kan gi tunge bidrag som gjør
at vi kan gå julen i møte med rolige sinn på dette punkt.
Det finnes sikkert andre punkter hvor vi ikke vil ha rolige
12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2009, kap. under Kunnskapsdepartementet, Kultur­ og
kirkedepartementet samt forskningskapitler under Nærings­ og handelsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet og Landbruks­ og matdepartementet
1434 2008

sinn, men på dette punkt burde det i stortingssalen være
rolig sinn.
La meg så slutte der jeg begynte. Det å slåss for all­
menndanning og det å slåss for kunnskap og nysgjerrig­
het har alltid vært en radikal reforminnsats i ethvert land.
Det er det som løftet et fattig Norge til å bli et bra land.
Det er også det som trengs når vi ser økonomiske kriser
rundt oss, at vi tør satse på kunnskapen, at vi tør satse på
forskningen. Jeg har en drøm, og det er at jeg en dag våk­
ner og ser at den rød­grønne regjeringen har klart å prio­
ritere forskning og allmenndannelsen som følger av dette
løpet. Man må aldri slutte å drømme, for da har man tapt
kampen om å få til en bedre verden.
Presidenten: Presidenten har grunn til å tru at repre­
sentanten Dørum skal fremje eit forslag.
Odd Einar Dørum (V) [11:39:24]: Presidenten er som
vanlig klok og presis, og jeg slutter meg til dette utmerkede
forslaget av presidenten.
Jeg tar opp forslaget fra Venstre.
Presidenten: Representanten Odd Einar Dørum har
teke opp det forslaget han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Freddy de Ruiter (A) [11:39:47]: Det blir vanskelige­
re og vanskeligere å se forskjellen på Venstres og Frem­
skrittspartiets skolepolitikk. Når en ser at Fremskrittspar­
tiet og Venstre står sammen om nærmere 80 merknader
og 22 forslag, er det relativt omfattende.
Det jeg lurer på, er: Når Venstre sier at de ikke er inter­
essert i et politisk samarbeid og i hvert fall ikke i noe regje­
ringssamarbeid med Fremskrittspartiet, er det bare uttrykk
for symbolikk, og ikke realpolitikk? Kan vi nå kanskje se
konturene av en Oslo­modell? Det kan i hvert fall virke
slik i vår komité.
Odd Einar Dørum (V) [11:40:33]: Man må ikke blan­
de sammen den dannede dialog mellom borgeren Anders
Anundsen og meg og tunge politiske realiteter. Det er slik:
Det å samarbeide på sak er ikke det samme som å inngå en
forpliktende samboerkontrakt. En samboerkontrakt mel­
lom Venstre og Fremskrittspartiet ville ha startet med ek­
teskapsmegling fra sekund null. Slike samboerkontrakter
inngår vi ikke, av respekt for alle dannede mennesker som
vi ellers omgår.
Det er jo ikke tatt opp her at det er en klar uenighet
mellom Venstre og Fremskrittspartiet. Vi er imot å ta ut
overskudd fra og å tjene på private skoler, vi er imot en
statlig stykkprisordning osv. Det er en helt grunnleggende
forskjell på hvordan vi organiserer samfunnet gjennom
kommuner.
Men Venstre har den linje at vi er for det vi er for, og
vi er mot det vi er mot. Vi står også sammen med f.eks.
regjeringspartiene på viktige punkter, uten at jeg tror at
representanten av den grunn skulle tro at jeg var blitt en
nyomvendt sosialdemokrat. Dette er rett og slett Venstre
på det beste. Vi står i sentrum og er for det vi er for, og
mot det vi er mot. Og når vi kommer bort i godt selskap,
enten det er rødt eller blått eller hvordan det er, vedkjenner
vi oss det.
Lena Jensen (SV) [11:41:43]: Den rød­grønne regje­
ringen satser på skolen. Vi satser på lærerne. Vi satser på
flere timer i skolen, fordi vi vet at de yngste elevene tren­
ger flere timer for å lære det de skal lære. Derfor har vi
satt inn sju flere uketimer i skolen. Og de pengene som
vi bruker, bruker vi på å betale for flere lærere til dette.
Dette kutter Venstre i.
Venstre er i programmet sitt for skolemat, men i bud­
sjettet kutter man på frukten til ungdomsskolen. Det avvik­
les gratis læremidler i videregående skole i Venstres bud­
sjett. Og man kutter på barnehagene, noe som vil føre til at
man vil få en økt foreldrebetaling. Det er barna som beta­
ler for den økte forskningsinnsatsen som Venstre har i sitt
budsjett. Det må være klart. Halvparten av Venstres økte
forskningsbudsjett finansieres ved å kutte de sju timene i
skolen.
Mitt spørsmål til Venstre er: Hvorfor må ungene betale
for den økte satsingen på forskning som Venstre ønsker?
Odd Einar Dørum (V) [11:42:50]: Det er neppe
noen prinsipiell forskjell på at den rød­grønne regjeringen
prisjusterte barnehagesatsene i budsjettet for 2007, og at
Venstre gjør det i budsjettet for 2009. I så fall har vi hatt
like dårlig hensikt, men det er selvfølgelig ikke slik.
Vi har brukt penger der de rød­grønne ikke gjør det de
skal, på å styrke kompetanse, fagutvikling og rekruttering
i barnehagene. Vi har brukt penger for å fjerne forskjells­
behandlingen mellom private og offentlige barnehager. Og
så er det helt riktig at vi har konsentrert pengene i skolen
om å sikre nok lærere og å sikre videreutdanning for læ­
rerne, fordi vi i denne stortingssalen og i denne perioden
har sagt at vi alltid setter det viktigste først. Det er gode
lærere, og det er nok lærere.
Når det så gjelder frukt og grønt, er vi selvfølgelig
ikke imot det. Vi har lagt fram et forslag om å sette laves­
te momssats på frukt og grønt og kjøre sukker til topps.
Men når det gjelder å prioritere penger i skolen, priorite­
rer vi å bruke pengene til nok lærere og gode lærere. Vi
vet at er det noe som gir sosialt gode resultater og gode
skoleresultater, så er det gode lærere og nok lærere. Det
har vi overveldende dokumentasjon på, og der prioriterer
Venstre annerledes enn regjeringspartiene.
Gorm Kjernli (A) [11:44:03]: Representanten Dørum
bad om livlige replikker. Han slipper nok ikke unna at
Venstre har et forklaringsproblem. For hvis vi leser Ven­
stres merknader og alternative budsjett, ser vi hvordan
representanten Dørum og Venstre finansierer de tiltakene
han refererte til i sitt innlegg.
En av Venstres inndekninger er å ta skolebøkene fra
elevene på videregående. Venstre sier én ting og gjør noe
annet, og det er for så vidt ikke noe nytt. De er mot det
de er for. De sier de er for gratis læremidler, men fjerner
ordningen i sitt alternative budsjett. Jeg stoler mer på hva
et parti gjør, enn på hva de sier.
12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2009, kap. under Kunnskapsdepartementet, Kultur­ og
kirkedepartementet samt forskningskapitler under Nærings­ og handelsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet og Landbruks­ og matdepartementet
1435
2008

Betyr dette at Venstre ønsker å ta bøkene fra elevene
igjen, slik som de var med på i 2001, dersom de skulle få
regjeringsmakt igjen?
Odd Einar Dørum (V) [11:44:51]: Når det gjelder
læremidler, har vi vært for i denne perioden, fordi vi ikke
kan garantere en god ordning med et skolebokstipend til
hver elev. Vi vil ha behovsprøvd stipend, slik at de som
av økonomiske grunner trenger læremidlene, får dem, og
vi har hele tiden vært imot den utlånsordningen som vi nå
har. Vi synes at det er en dårlig ordning. Det mener alle
som har et forhold til den, inkludert elevorganisasjonen.
Hvis jeg skulle holde meg til representanten Gorm
Kjernlis retorikk, får jeg vel si det slik, at vi ville ikke være
med på de rød­grønnes løp, hvor man ikke besetter stillin­
ger på universiteter og høyskoler. Vi vil ikke være med på
de rød­grønnes løp, hvor man risikerer å ta det som vi har
skrevet i denne innstillingen, og kutte utdanningstilbud,
kvalitet på utdanningstilbud og sørge for bortimot å rever­
sere viktige deler av Kvalitetsreformen i høyere utdanning.
Vi vil rett og slett ikke være med på det.
Siden politikk handler om at man setter det viktigste
først, tror vi at det å forsvare Kvalitetsreformen, det å satse
på forskningen, det å skaffe flere lærere og det å ha en
behovsprøvd ordning ikke gjør Norge dårligere, men det
gjør forskningen bedre, og det gjør gjennom gode lærere
skolen bedre. Det er rett og slett å velge å prioritere. Der
er vi uenige.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed avslutta.
Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:46:20]: Dersom vi
ser nokre tiår fram i tid, er etter mi oppfatning dei aller
største utfordringane vi står overfor som samfunn nasjo­
nalt og internasjonalt, å løyse dei globale miljø­ og fattig­
domsproblema som er sjølve grunnlaget for korleis verda
vår skal sjå ut. Det er å redusere dei sosiale forskjellane,
som òg i vårt land er for store, og få til eit skikkeleg vel­
ferdslyft. Vi har store velferdsutfordringar, ikkje minst in­
nanfor eldreomsorga i dei tiåra som kjem. Og det er halde
fram med ei omstilling til eit kunnskapsbasert næringsliv,
som vi veit vil kome i aukande grad, og der vi må vere
føre var og ta dei grepa som er nødvendige. Det vi i dag
gjer på det området, er avgjerande for det. Motivasjon,
nysgjerrigheit, lærelyst, tryggleik og like moglegheiter for
alle i skulen i dag er kanskje det aller viktigaste vi gjer for
å løyse dei utfordringane som ligg nokre tiår fram i tid.
Det er dette Regjeringas kunnskapsbudsjett legg til
grunn, og det er derfor satsinga på området er så sterk frå
tidleg barnehagealder til og med etter­ og vidareutdanning
og forsking og høgare utdanning. Lat meg trekkje fram dei
tre sentrale skulegrepa i dette budsjettet, som fortset den
satsinga vi har hatt.
For det første: Tidleg innsats. Den amerikanske nobel­
prisvinnaren i økonomi James Heckman har dokumentert
korleis satsing på tidleg innsats i barnehagealder og tidleg
skuleålder er dei aller beste investeringane ein kan gjere
for læring, men òg for utjamning av sosiale forskjellar.
Han seier rett ut at den typen investeringar kan bryte fat­
tigdomsfellen og på ein heilt annan måte leggje grunnlag
for kunnskapsutvikling. Derfor har vi 1 milliard kr til flei­
re lærarar i lesing og rekning, i norsk og matematikk, frå
første til fjerde klasse. Derfor har vi ei sterk lese­ og rek­
nesatsing på etterutdanning neste år, og utvikling vidare
av kartleggingsverktøy. Det er òg interessant å sjå at den
nyleg publiserte TIMSS­ undersøkinga om elevane sine
resultat i matematikk og naturfag, viser ein framgang for
norske elevar på fjerde trinn og eit meir broket bilete på
åttande trinn. Eller for å seie det på ein annan måte, dess
større del av tida elevane har gått i skulen med den raud­
grønne regjeringa, dess betre resultat.
Det er òg interessant å sjå frå den undersøkinga at vi
finn ein veldig klar oppgang i talet på lærarar som har
kompetansegjevande etter­ og vidareutdanning i faga, og
vi veit at det same skjer på andre felt. Vi har hatt ei om­
fattande satsing dei siste åra. No går vi vidare til eit varig
lyft, og for første gong eit varig system for vidareutdan­
ning i den norske skulen. Det er heilt nødvendig. Når det
er fullt oppe og står, vil mange lærarar årleg kunne gå ut.
Den store utfordringa vil ikkje vere økonomien, det vil vere
rekrutteringa og å få nok vikarar. Derfor har vi òg ei om­
fattande rekrutteringssatsing, bl.a. med avskriving av stu­
dielån for dei som ønskjer å verte lærarar innan språk og
realfag, der vi ser at lærarmangelen kan verte mest akutt
i åra som kjem.
Vi innfører òg tilbod om ei rektorutdanning, ei skule­
leiarutdanning, for alle frå neste år, og vi legg inn betyde­
leg med pengar til ei ny lærarutdanning som skal leggjast
fram om kort tid.
Så veit vi òg at kunnskap og trivsel ikkje er to motset­
nader, men to ting som heng saman. Og ikkje minst skal
vi skape sosial utjamning i skulen, må skulen vere ein
stad som både skapar tryggleik og tilhøyring, og ein stad
for meir læring. Derfor er satsinga på å pusse opp skule­
bygg viktig. Skulen skal signalisere til elevane at kunn­
skap og skule er viktig. Då må vi vere opptekne av å ruste
opp norske skulebygg. Vi satsar òg på fysisk aktivitet,
fordi vi veit at det er ein sterk samanheng mellom fysisk
aktivitet og resultat i skulen, og fordi vi har betydelege
folkehelseutfordringar i dei tiåra som kjem.
Sjølv om ein ikkje kan få det inntrykket frå debatten,
er det interessant å sjå at hovudbiletet er at nesten alle dei
store forslaga frå Regjeringa har full tilslutnad frå opposi­
sjonen: etter­ og vidareutdanning, ny skuleleiarutdanning,
1 milliard kr til fleire lærarar på første til fjerde, oppussing
av skulebygg. Det er brei einigheit i opposisjonen om at
Regjeringas forslag på dei viktigaste felta er bra. Der det
er ueinigheit, går det litt i alle retningar -- ein er for og imot
timar, for og imot frukt og grønt, for og imot gratis lære­
bøker. Men eg meiner likevel at vi kan oppsummere med
at det er eit godt budsjett, som derfor òg har brei støtte i
salen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Anders Anundsen (FrP) [11:51:34]: Fremskrittspar­
tiet og Regjeringen er jo enige om at det er viktig med er­
næring i skolen, og at næring og læring henger sammen.
12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2009, kap. under Kunnskapsdepartementet, Kultur­ og
kirkedepartementet samt forskningskapitler under Nærings­ og handelsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet og Landbruks­ og matdepartementet
1436 2008

Derfor har Fremskrittspartiet foreslått at staten skal fullfi­
nansiere frukt og grønt for alle elever i grunnskolen. Det
går Regjeringen imot. Regjeringen har ikke fremmet noen
forslag om det. De har tidligere lovfestet et merkelig klas­
seskille, hvor halvparten av elevene i grunnskolen skal få
frukt og grønt, mens den andre halvparten av elevene ikke
skal få det.
I erkjennelsen av den effekten som statsråden selv har
nedfelt i proposisjonen som vi behandler i dag, som viser
at næring og læring henger sammen, hvordan kan stats­
råden forsvare at halvparten av elevene da enten må be­
tale for frukt og grønt selv eller ikke få tilbud om det?
Regjeringen viderefører her et klasseskille.
Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:52:31]: Nei, det er
eit eksempel på at vi må ta skritt for skritt, og vi har teke
det første skrittet, nemleg frukt og grønt på ungdomstrin­
net. Vi har førebels ikkje teke det neste skrittet, nemleg
frukt og grønt for elevane på barnetrinnet. Det er lett å ar­
gumentere for at det var riktig å ta det første skrittet, ung­
domstrinnet, først. Vi veit faktisk at utfordringane når det
gjeld kosthald, er aller størst der, og at talet på elevar som
ikkje har eit kosthald på skulen som er godt, og som ikkje
har med matpakke, er større der.
Eg er heilt einig i det som står i Soria Moria­erklærin­
ga, og som Framstegspartiet støttar, nemleg at vi bør inn­
føre ei frukt­ og grøntordning for alle elevar, og så må vi
ta eitt skritt av gangen.
Gunnar Gundersen (H) [11:53:28]: Jeg må si meg
veldig enig med kunnskapsministeren i at fysisk aktivitet
i skolen er viktig, jeg tror det er uhyre viktig for læring.
Men SV er jo på hjemmebane når de skaper de forventnin­
gene som de gjør til denne ordningen. 48 mill. kr holder
ikke til den kvaliteten man ønsket inn i en slik ordning.
Med statsrådens åpning av sitt innlegg om hvilke ut­
fordringer vi står overfor i et kunnskapssamfunn, der han
begynte med helse, synes jeg det er riktig å fokusere på
BKA­ordningen. Vi står nå ved starten på en finanskrise.
BKA er en ordning som er omfavnet av næringslivet. Den
har betydelig økning i søkermassen, og søkermassen er
omtrent fire ganger så stor som det Regjeringen har be­
vilget penger til. Hvorfor følger ikke kunnskapsministe­
ren opp sitt budskap og bevilger atskillig mer penger den
ordningen?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:54:26]: Lat meg
først berre kort kommentere fysisk aktivitet. Det er ingen
tvil om at skal vi nå målet om fysisk aktivitet dagleg,
må vi gjere det gjennom ei blanding av den tradisjonelle
kroppsøvingsundervisninga, som er ein del av læreplanens
timetal, og anna tid til fysisk aktivitet. Frå undersøkingar
veit vi at skulen sjølv seier at tid til fysisk aktivitet er den
største hindringa for å gjere det betre. Derfor har vi lagt
det inn, og vi har samtidig sett i gang eit kvalitetsarbeid
leia av Marit Breivik for å utvikle kvaliteten.
Så er eg einig med representanten i at nå når vi grad­
vis går inn i ein situasjon meg høgare arbeidsløyse, i alle
fall seier prognosane det, og betydelege utfordringar, er
kompetanse­ og kunnskapsoppbygging heilt sentralt for å
gjere noko med det, i høgare læringsinstitusjonar, i vida­
regåande skule, men ikkje minst i bedriftene. Veldig ofte
vil bedriftsrelaterte tiltak ha stor suksess. Derfor vil det
vere blant dei tinga vi skal vurdere i ei krisepakke mot
finanskrisa og i vidare budsjett, for det er veldig fornuftig
å sjå på m.a. basiskompetanse i arbeidslivet.
Dagrun Eriksen (KrF) [11:55:33]: Et av de tiltakene
som er forelagt statsråden for å redusere frafallet i videre­
gående skole, er å gi lærlinger i risikosonen ett år mer
teori. Som foregående replikant var inne på, ser vi nå for
oss konturene av en finanskrise som vil være krevende for
arbeidslivet, og vi vet også at lærlinger kan bli skadeliden­
de, særlig hvis ikke økonomien rundt det å ta inn lærlinger
er tilfredsstillende.
Kristelig Folkeparti har foreslått å senke arbeidsgiver­
avgiften, øke lærlingtilskuddet pluss å øke tilskuddet til
lærlinger med spesielle behov. Er dette tiltak som stats­
råden vil jobbe for å få inn i krisepakken fra Regjeringen,
den som er varslet i januar/februar, slik at ikke lærlinger,
som er de mest sårbare, blir ekstra skadelidende av denne
finanskrisen?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:56:35]: Eg vil vur­
dere alle typar tiltak i tida framover som tek sikte på å
halde oppe det høge talet på lærlingar som vi har klart
å etablere i løpet av dei siste åra. Vi har hatt ein kraftig
oppgang. Det har vore ekstremt viktig, for vi veit f.eks.
at fråfallet er langt mindre blant dei som får lærlingkon­
trakt, enn andre. Det er òg ekstremt viktig for kvaliteten
på fagarbeidarane som kjem ut i arbeidslivet.
Vi bør vere bekymra no. Eg har derfor òg hatt dialog
med NHO om det som er viktig, nemleg at næringslivet
ikkje lèt lærlingar verte ein salderingspost når dei ser at
det kjem trongare tider. Det er svært viktig for nærings­
livet å tenkje langsiktig og halde oppe satsinga på å ut­
vikle arbeidskraft. Det kan vere mangel på kompetent ar­
beidskraft om få år igjen. Vi må òg sjå på tiltak frå det
offentlege og vurdere eit breitt spekter av ulike tiltak for
å halde fram med satsinga på mange lærlingar og kvalitet
i lærlingordningane.
Odd Einar Dørum (V) [11:57:38]: I den store tid da
det var strid om privatskoler og friskoler, var det én ting det
ikke var strid om i denne salen. Det var ingen strid om at
skoler som eksisterte ut fra et trosmessig, religiøst, grunn­
lag, Steiner­pedagogikk eller Montessori­pedagogikk, for
så vidt heller ikke de skolene som vi kaller for 6A, altså de
som er opprettet gjennom historien på et samfunnsmessig
godt grunnlag, skulle ha en plass i det systemet som hele
Stortinget var enig i. Det var en del av dette at når striden
var over, skulle man komme tilbake med en forutsigelig
og god, oversiktlig tilskuddsordning for disse private sko­
lene, og det skulle man gjøre etter at man hadde ha sett på
alle de økonomiske modellene man hadde til rådighet.
Det er lenge siden dette nå er vedtatt i stortingssam­
menheng, i den forstand at det som skulle komme raskt,
ikke har kommet raskt. Så mitt spørsmål til statsråden er:
12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2009, kap. under Kunnskapsdepartementet, Kultur­ og
kirkedepartementet samt forskningskapitler under Nærings­ og handelsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet og Landbruks­ og matdepartementet
1437
2008

Hvor raskt kan vi nå regne med at vi får en slik sak til
Stortinget, som hele Stortinget var enig i, og som er med
på å sikre trygge vilkår for disse skolene, religiøse skoler,
Steinerskoler og Montessori­skoler?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:58:57]: Det som
verkeleg er trist når det gjeld situasjonen for private sku­
lar i den perioden her, er at Venstre valde å stå utanfor
det forliket som regjeringspartia inngjekk med Kristeleg
Folkeparti saman med Høgre og Framstegspartiet, eit for­
lik som har sikra veldig gode og føreseielege rammer for
ei gruppe privatskular som eit alternativ på religiøst eller
pedagogisk grunnlag. Det har skapt ein tryggleik for at
dei vil kunne fortsetje varig, og det har skapt ei heilt anna
ro rundt det spørsmålet enn det har vore tidlegare. Derfor
meiner eg det er veldig beklageleg.
Så har vi no ei finansiering som gjer at vi klarer å halde
oppe mange gode privatskular i Noreg, og det er òg om­
talt i budsjettet. Frå Regjeringa si side kjem vi sjølvsagt
òg til å fortsetje med å kikke på dei behova som er for
det, saman med dei parti og aktørar som er opptekne av å
sikre ei god finansiering vidare. Det kjem vi framleis til
å ha eit auge på.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.
Torfinn Opheim (A) [12:00:26]: Selv om vi i dag skal
behandle et budsjett for neste år, er det viktig at vi kan­
skje akkurat i år evner å kikke oss over skulderen, for
det har skjedd mye i det året som er gått som har betyd­
ning for neste års budsjett, ikke minst gjelder det innenfor
kirkebudsjettet.
Alle vet at det er snakk om at vi i april i år gjorde det
historiske: å bli enige om hvordan forholdet mellom sta­
ten og Den norske kirke skulle utvikle seg. De grunnlovs­
endringene vi ble enige om, og som vil gjøres gjeldende
fra 2013, har sin innvirkning på budsjettet for neste år.
Avtalen fra april i år la på plass en del premisser
for finansieringen av Den norske kirke. Dette innebærer
en videreføring av dagens finansieringsordning for Kir­
ken, med offentlig finansiering over kommunebudsjette­
ne og statsbudsjettet. Grovt sett kan vi si at kommunene
står for to tredjedeler av finansieringen og staten en tred­
jedel. Dette sier kanskje ikke så mye, men i kroner ut­
gjør det for statens del ca. 1,4 milliarder i 2009. For å
sette det i perspektiv var statens andel i 2006 1,2 milliar­
der kr.
Overføringene fra kommunene er altså den viktigste fi­
nansieringskilden for fellesrådene. Sett under ett og sam­
menlignet med 2006 har det vært en betydelig vekst i inn­
tekter. Dette går også klart fram av proposisjonen. Dette
har sin klare bakgrunn i at det har vært en styrking av
kommuneøkonomien de siste årene.
Selv om jeg er fornøyd med kirkebudsjettet, som i dag
behandles fordi det inneholder påplusninger til 7,5 årsverk
til Kirkerådet, bispedømmerådene og demokratireformen,
2,4 mill. kr i økning til presteskapet og 800 mill. kr til
rentekompensasjonsordningen for kirker, 5 mill. kr for å
styrke kirke og kultur, 2 mill. kr til drift av medlemsregis­
teret og 0,4 mill. kr ekstra til sjømannskirken, for å nevne
noe, så ser jeg allikevel noen utfordringer.
Én utfordring blir å forstå hvorfor i all verden Frem­
skrittspartiet ikke mener at trosopplæringsreformen er en
viktig forutsetning for å opprettholde en bred og engasjert
folkekirke. Men kirken får trøste seg med at alle andre
partier mener dette er viktig, og jeg er selvsagt glad for at
trosopplæringsreformen støttes med ytterligere 25 mill. kr.
Totalt er det kommet opp i 150 mill. kr -- helt etter planen.
En annen utfordring er gjennomføringen av demokra­
tireformen. Den vil kreve mye både når det gjelder plan­
legging og gjennomføring. Saken er også spesielt viktig
fordi vi i komiteen kommer til å fokusere spesielt på dette.
Denne reformen er en viktig grunnstein i kirkeforliket, og
jeg legger ikke skjul på at dette er komiteen opptatt av skal
bli en suksess.
I tillegg ser jeg at det er utfordringer når det gjelder re­
kruttering av prester. Her blir det viktig å støtte seg til det
arbeidet Stiftelsen Kirkeforskning gjør, for de skal under­
søke hvilke faktorer som påvirker rekrutteringen til tje­
nesten. Der er det slik at systematisert kunnskap på dette
området vil gi grunnlag for å sette inn målrettede tiltak i
framtiden.
Det er en enorm flora av tilbud og muligheter både for
dannelse og utdannelse. Det ser vi på det store området
vi behandler i dag, alt fra barnehage og helt opp til forsk­
ningsinstitusjoner. Det er viktig i et kunnskapssamfunn at
kunnskapen skal være tilgjengelig for flest mulig.
En blomst i denne floraen av tilbud er studieforbun­
dene. Studieforbundene er et viktig supplement til det of­
fentlige utdanningssystemet. Jeg er glad for at denne re­
gjeringen prioriterer tilskudd til studieforbundene etter at
Bondevik II­regjeringens avskjedsgave var et kutt på over
50 mill. kr av et totalbudsjett på 150 mill. kr. Jeg ser
at Høyre og Fremskrittspartiet foreslår liknende kutt på
neste års budsjett. Dette er ekstra uforståelig i en situasjon
hvor samfunnet vil ha et stort behov for studieforbunde­
nes kompetanse og ikke minst deres evne til raskt å kunne
tilby opplæring, videreutdanning m.m. I motsetning til de
to høyrepartiene vil vi spille på lag med studieforbundene.
Ikke minst i disse finanskrisetider vil de kunne spille en
ekstra viktig rolle. Jeg er glad for den formidable jobben
studieforbundene gjør, og hva slags betydning dette har i
forbindelse med målet om livslang læring.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [12:05:21]: Regjeringens
totale mangel på satsing på såkalt tertiærutdanning er di­
rekte skremmende hvis vi ser det i lys av behovet nasjonen
Norge vil ha for kunnskap i årene framover.
Universiteter og høyskoler har blitt stemoderlig be­
handlet. Først ble de påført et hvileskjær, som nå nesten
etterfølges av to nye hvileskjær. På toppen av det står nå
også fagskolene overfor å bli påført et direkte feilskjær.
Som saksordfører for fagskoleutdanning har jeg et sterkt
behov for å kommentere dette.
Berg­utvalget skisserte i 2000 problemene for de yrkes­
rettede utdanningene, som da falt mellom to stoler. Fag­
skoleloven ble en realitet. Et enstemmig storting gikk etter
hvert inn for en statlig finansiering av de tekniske og ma­
12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2009, kap. under Kunnskapsdepartementet, Kultur­ og
kirkedepartementet samt forskningskapitler under Nærings­ og handelsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet og Landbruks­ og matdepartementet
1438 2008

ritime fagskolene, mens driftsansvaret fortsatt lå hos fyl­
keskommunene. På den måten ble fagskolene behandlet
mer likeverdig med høyskoler og universiteter, som også
bygger på videregående utdanning.
Siden 2004 har så et enstemmig storting bedt om å få
på plass en finansiering av de øvrige godkjente fagskole­
tilbudene, men Regjeringen har ikke levert. Som en følge
av Regjeringens angrep på friskolene, valgte noen 6A­sko­
ler å bli godkjent som fagskoler. Det er i dag over 1 100
godkjente fagskoleutdanninger, flesteparten er drevet av
private.
Fagskolene gir et tilbud om utdanninger som fører til
en kompetanse som er viktig for samfunnet, og som etter­
spørres av arbeidslivet. Det gjelder f.eks. fagskoleutdan­
ning innenfor helse­ og sosialfag, mesterutdanning og IKT.
Ut fra en likhets­ og rettferdighetstanke er det ikke noen
saklig begrunnelse for at disse fagskoletilbudene ikke skal
ha samme offentlige finansiering som de tekniske og ma­
ritime fagskolene. Dette understrekes også av Karlsen­
utvalget, som nylig la fram en utredning, Fagopplæring
for framtida. Riktignok har Regjeringen lagt opp til en ad
hocløsning i helse­ og sosialfag, som gjør at kommune­
ne kan kjøpe fagskoleutdanning, noe som i beste fall kun
dekker 25 pst. av behovet.
Karlsen­utvalgets utredning er nå på høring, og jeg fin­
ner det oppsiktsvekkende at regjeringspartiene, med Kris­
telig Folkeparti og Venstre på slep, så fundamentalt endrer
fagskolenes forutsetninger mens denne saken er på høring.
Både de privat drevne og de fylkeskommunalt drevne fag­
skolene er mot at finansieringsansvaret skal føres tilbake
til fylkeskommunen. Det er kun disse politiske partiene
som synes at dette er et fornuftig grep.
Bakgrunnen er selvsagt at de ønsker å opprettholde tre
forvaltningsnivåer i Norge. Jeg har mistanke om at det
viktigste er å sikre taburetten til alle fylkespolitikerne fra
disse partiene. Mange er frikjøpt i fulle stillinger, og der­
for må jo noen skaffe dem litt å sysle med. Det kan jo også
være hjelp til selvhjelp for en del stortingspolitikere, for
da blir det mindre kamp om plassene til Stortinget.
Det er i hvert fall ikke utdanningspolitikk og likever­
dig behandling av tærtierutdanningene som står i fokus.
Viktigheten av regionalutvikling brukes som et argument
for overføringen av ansvaret. Det er regionens behov for
kompetanse som skal styre utviklingen av fagskolene,
heter det. Med respekt å melde, dette blir for snevert. Vi
har et nasjonalt og et internasjonalt arbeidsmarked. Er det
den enkelte fylkeskommune som skal vurdere kompetan­
sebehovet i arbeidslivet? Er det virkelig noen som tror at
vi med 19 fylkeskommuner som selvstendige forvaltnings­
nivå vil få opprettet fagskoletilbud med faglig spesialise­
ring i de fag som ikke kan finne sin plass innenfor videre­
gående opplæring? Er det noen som tror at den enkelte
fylkeskommune ser seg økonomisk i stand til å opprette
eller finansiere et tilbud om spesialisering til alle som har
avlagt fag­ eller svennebrev?
Jeg kjenner til hvordan politikere i fylkeskommunene
så på fagskolen før staten tok over finansieringen. Fagsko­
le er ikke rettighetsbasert eller obligatorisk utdanning. Det
er ikke lovpålagt oppgave å drive fagskole, så fagskolene
blir en salderingspost. Kutt og nedleggelse av fagskoletil­
bud var resultatet. Det flertallet nå går inn for, er å føre oss
tilbake til den situasjonen igjen. Samtidig ser vi at inge­
niørutdanningen dokumenterer en gjennomføringsprosent
på 44 pst. Mange av dem som faller fra, vil kunne være
aktuelle for fagskolen. Er det noen som tror at fylkeskom­
munen kan se det samfunnsøkonomiske aspektet her?
Er det virkelig noen som tror at fylkeskommunen kan
sikre fagarbeidere smidige overganger til høyere utdan­
ning uten at de skal måtte gå unødvendige omveier eller
havne i blindveier? Hva med betydningen av internasjo­
naliseringsarbeidet i fagopplæring og fagskoler? Vi venter
på en internasjonaliseringsmelding om høyere utdanning,
men hva med det aspektet i forhold til fagopplæring? Er
det noen som tror at de 19 fylkeskommunene skal drive
med internasjonalisering hver for seg? Dette er en sorgens
dag for fagskolene, og redningen får være at Fremskritts­
partiet og Høyre må få flertall i 2009, slik at vi kan få
reversert hele forslaget.
Statsråd Trond Giske [12:07:31]: Den norske kirke
spiller en viktig rolle for svært mange nordmenn. Med­
lemstallet i Kirken er høyt og stabilt, 82 pst. av befolknin­
gen var ved utgangen av 2007 registrert som medlemmer
av Den norske kirke. Antallet konfirmanter som velger kir­
kelig konfirmasjon, øker, 73 pst. av alle fødte ble i 2007
døpt i Den norske kirke, og om lag 93 pst. av alle døde
fikk en kirkelig gravferd.
Derfor er jeg glad for at hele komiteen uttaler et mål om
å bevare Den norske kirke som en bred og inkluderende
folkekirke. Den enigheten er det som gjorde det mulig at
alle de politiske partiene på Stortinget i vår kunne komme
fram til en felles avtale om det framtidige forholdet mel­
lom stat og kirke. Det hører med til sjeldenhetene at samt­
lige partier på Stortinget blir enige om en så omfattende
og prinsipiell sak, men i denne saken klarte man nettopp
det.
Endringene i statskirkeordningen peker fram mot løse­
re bånd mellom stat og kirke, men har samtidig som mål
å videreføre og styrke Den norske kirke som folkekirke
-- løsere bånd mellom stat og kirke og sterkere bånd mel­
lom folk og kirke er et riktig motto. En viktig forutsetning
i avtalen er at det skal gjennomføres en demokratireform i
Kirken, som sikrer kirkelige organer sterkere demokratisk
legitimitet og forankring hos kirkemedlemmene.
Bakkevig­utvalget kom med en del forslag til hvordan
demokratireformen bør innrettes i innstillingen «Styrket
demokrati i Den norske kirke». Innstillingen har nå vært
på en bred høring i Kirken. Kirkemøtet behandlet saken i
begynnelsen av november. I budsjettforslaget for 2009 er
det lagt inn en satsing for Kirkerådet og bispedømmerå­
denes første forberedelser av reformen. Da budsjettet ble
utarbeidet, var ikke innholdet i reformen klart. Det var
derfor helt umulig å lage et kostnadsbilde av denne refor­
men på det tidspunktet. Det kommer vi grundig tilbake til
i den odelstingsproposisjonen som kommer i begynnelsen
av neste år. Da vil det være riktig av oss også å beskrive
kostnadene og dekningen av dette prosjektet -- at reformen
er fullgodt finansiert.
12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2009, kap. under Kunnskapsdepartementet, Kultur­ og
kirkedepartementet samt forskningskapitler under Nærings­ og handelsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet og Landbruks­ og matdepartementet
1439
2008

Skal Den norske kirke kunne utvikle seg som folkekir­
ke, er den avhengig av at også nye generasjoner finner sin
plass og tilhørighet i menighetene. Trosopplæringsrefor­
men hjelper oss til å opprettholde en bred og engasjert fol­
kekirke. Kirkebudsjettet for 2009 innebærer nye 25 mill. kr
til videreføring av reformen. Den samlede bevilgningen til
trosopplæring i Den norske kirke vil i reformens sjette år
med dette være kommet opp i 150 mill. kr i 2009, som er
helt i rute med det opplegget som ble valgt for reformen.
Gjennom denne regjeringsperioden har altså satsingen
på trosopplæringsreformen økt med 100 mill. kr. Det er vel
en av de største kirkelige reformer noensinne. Gjennom
forsøksperioden har vi høstet mange viktige erfaringer.
Reformen er gjennomgående blitt godt mottatt i menighe­
tene. Den viktigste utfordringen blir nå å få alle menig­
heter med, slik at alle barn og unge i Kirken får et godt
tilbud om trosopplæring.
For mange mennesker er selve kirkebygget Kirkens
viktigste ansikt utad. Det er også en del av vår felles kul­
turarv. Vi har i Norge lang og god tradisjon for at lokal­
samfunnene stiller opp for kirkene sine, men noen ganger
trenger kommunene drahjelp. I 2009­budsjettet foreslår vi
derfor å øke investeringsrammene under rentekompensa­
sjonsordningen for kirkebygg med hele 800 mill. kr. Det
innebærer at vi har lagt inn 2,1 milliarder kr siden 2005,
som betyr at mange av våre mest bevaringsverdige kirker
kan få et etterlengtet løft.
Som kultur­ og kirkeminister er jeg opptatt av Kirkens
rolle som kulturbærer. Jeg er glad for at vi i kulturbud­
sjettet for 2009 gjør noe helt nytt -- vi bevilger 5 mill. kr
til kirkekultur. Det vil gi gode kulturopplevelser over hele
landet. Men det er viktig at disse pengene ikke fører til
oppbygging av nye byråkratier, nye støttesystemer og nye
tilskuddsordninger innenfor kulturlivet. Kirken bør ha an­
ledning til å lære seg å bruke de samme kulturordningene
som resten av kulturlivet bruker. Vi har økt kulturbudsjet­
tet med nær 2 milliarder kr siden valget -- bare realvek­
sten i 2009 er dobbelt så stor som veksten under hele
Bondeviks fireårsperiode. Det gjør at også disse penge­
ne må komme kirkekultur til gode. Det å bruke 5 mill. kr
til å styrke kompetansen i Kirken med hensyn til hvordan
kulturlivet og Kirken kan spille på lag, hvordan kirkelige
kulturaktiviteter kan utvikles og hvordan kirkebygget kan
brukes til kulturaktiviteter, er en riktig strategi for å løfte
kirkekulturen. Det er et godt kirkebudsjett, og jeg er glad
for at det blir vedtatt her i dag.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Anders Anundsen (FrP) [12:15:20]: I den utmerkete
innstillingen som vi behandler i dag, har komiteen sam­
let seg om en liten omtale knyttet til demokratireformen,
som statsråden også så vidt berørte i sitt innlegg. Jeg har
lyst til å sitere en setning derfra:
«Komiteen er kjent med at det vil kreves betydelige
ressurser for å kunne gjennomføre den forutsatte de­
mokratireformen i kirken allerede ved stortingsvalget
i 2009.»
Statsråden fortalte nå at årsaken til at det ikke ligger
finansiering i budsjettet, er at budsjettet var ferdig før
man var i land med avtalen. Men det er altså slik at det
er mulig å lage tilleggsproposisjoner som kunne løst dette
tidlig. Årsaken til at jeg tar det opp, er at det er viktig å
skape gode og forutsigbare rammevilkår for dem som ar­
beider med demokratireformen i Kirken, slik at de tidlig
får kjennskap til hvilke rammer de skal forholde seg til,
og at det ikke kommer snubletråder på oppløpssiden.
Hvordan vil statsråden forsikre seg om at de som i
dag arbeider med demokratireformen i Kirken, vet hvilke
rammer de har å forholde seg til, og hvilke ressurser som
kommer fra staten?
Statsråd Trond Giske [12:16:28]: Jeg tror vi har en
felles interesse av at denne demokratireformen blir vellyk­
ket. Vi har allerede lagt inn 5 mill. kr i budsjettet for at
Kirkerådet og bispedømmerådene skal kunne styrke sine
forberedelser med rundt sju--åtte årsverk, som kan starte
opp allerede fra 1. januar. Vi kommer forhåpentligvis så
raskt som mulig på nyåret med både lovendringer og om­
tale av økonomien som skal til for å gjennomføre demo­
kratireformen. Da vil de ulike nivåene i Kirken, som skal
gjennomføre dette i samarbeid med kommuner og lokale
myndigheter, få lagt til rette for at demokratireformen og
valgene i september vil bli gjennomført på en meget god
måte.
Representanten er jo kjent med at en vellykket demo­
kratireform var nøkkelen til hele forliket, kanskje særlig
for mitt parti. Det skal ikke stå på vår vilje for å få dette
til på en god måte.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [12:17:37]: I svaret
til Høyres gruppe på et spørsmål i forbindelse med bud­
sjettbehandlinga skriver departementet sjøl at de beregne­
de kostnadene i forbindelse med demokratireformen lig­
ger et sted mellom 80 mill. kr og 110 mill. kr. I budsjettet
for 2009 legges det inn, som statsråden sa, 5 mill. kr, altså
7,5 årsverk.
Kirkerådet har vært veldig opptatt av særlig opplæ­
ringsfasen som man nå går inn i. Når det gjelder valgfunk­
sjonærer og en del annet personell, er det viktig å komme
i gang med dette raskt.
Statsråden varsler at det kommer en proposisjon med
lovendringer og bevilgningsforslag på nyåret. Dette vil det
også ta tid å behandle i komiteen. Spørsmålet er hvorfor
det ikke er mulig for Regjeringa å legge inn de 3 mill. kr
til opplæringstiltak som Kirkerådet ber om, og hvorfor det
ikke er lagt inn mer av de 80--110 mill. kr allerede nå,
slik at demokratireformen kommer på skinner. Det har vi
et felles ansvar for, og det tror jeg vi alle har interesse av
også.
Statsråd Trond Giske [12:18:36]: For det første er det
viktig å si at anslaget på 80--110 mill. kr som represen­
tanten viste til, er bygd på Bakkevig­utvalgets anslag og
ikke departementets. Vi går nå gjennom dette og kommer
til å ha en meget grundig og god beskrivelse av det når vi
kommer på nyåret.
Vi mener at det behovet som Kirken har allerede nå for
12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2009, kap. under Kunnskapsdepartementet, Kultur­ og
kirkedepartementet samt forskningskapitler under Nærings­ og handelsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet og Landbruks­ og matdepartementet
1440 2008

å komme i gang med kompetansebygging og informasjon,
er dekket gjennom de sju--åtte årsverkene som allerede
ligger i budsjettet.
Vi har god dialog med Kirkerådet om gjennomførin­
gen av demokratireformen. Jeg er helt sikker på at vi skal
få til den informasjonen, den opplæringen og den gjen­
nomføringen som demokratireformen krever, på en god
måte.
Dagrun Eriksen (KrF) [12:19:26]: Jeg er glad for de
signalene statsråden gir for oppfølging av demokratirefor­
men. Jeg tror vi har en felles interesse av å få den i havn
så god som mulig.
En annen reform som har vært gjennomført, og som
statsråden var inne på i sitt innlegg, er trosopplæringsre­
formen. På Kirkemøtet i fjor signaliserte statsråden at nå
må den bli gjort tilgjengelig for alle menigheter. Det skap­
te stor begeistring på Kirkemøtet. Det så også ut som om
statsråden koste seg på den nasjonale trosopplæringskon­
feransen, der han fikk seg forelagt mange av de prosjek­
tene som er satt i gang i forbindelse med denne reformen.
Natt til første søndag i advent var det flere tusen elleve­
åringer som overnattet i kirkene som følge av dette, i Lys­
Våken­prosjektet, så her bobler det over alt. Derfor var det
nok litt skuffende at man ikke forserte investeringstakten
og gjorde reformen landsdekkende. Når ser statsråden for
seg at denne trosopplæringsreformen skal kunne gjøres
tilgjengelig for alle?
Statsråd Trond Giske [12:20:26]: Det ble jo lagt et
løp for hvordan denne reformen skulle bygges ut. Den
skulle nå 250 mill. kr i løpet av ti år. Det tilsier en jevn
opptrapping på 25 mill. kr i året.
Representantens parti skal ha ære for å ha tatt initiati­
vet til at dette ble vedtatt i Stortinget. Men ofte er det jo
slik at den største regningen blir overlatt til andre, mer eller
mindre frivillig antakelig -- som ved valget i 2005. Vi har
i hvert fall nå sørget for 100 mill. kr av de 150 mill. kr
som trosopplæringsreformen hittil er trappet opp med. Jeg
mener at vi har kommet til en terskel der vi må gå over
fra forsøksfase i enkeltmenigheter og enkeltbispedømmer
til at dette skal nå alle. Utbredelse til alle menigheter
bør komme inn i 2009. Det blir også en utfordring etter
hvert å få dette til å bli en ordinær virksomhet i Kirken,
ikke bare et prosjekt, men noe som er fullt ut integrert i
Kirkens vanlige aktivitet. Det må være ambisjonen med
trosopplæringsreformen.
Odd Einar Dørum (V) [15:21:39]: Det går an å se
på stat/kirke­forliket i forhold til noen viktige pilarer. Det
ene er trosopplæringsreformen, som er kommentert. Den
skal jeg ikke gå inn på. Det andre er demokratireformen
som ligger i forliket, der jeg velger å ta statsråden på ordet,
nemlig at han har den aktive interessen som han sa, for å få
det til. Men når vi fra opposisjonen legger trykk på dette,
er det fordi vi vil at dette skal lykkes, på samme måte som
statsråden.
Det tredje punktet for at vi skal ha den alminnelige
folkekirken, er at vi har nok prester, og at de som utdan­
nes til prester, rett og slett begynner i yrket. Uten det vil
også den folkekirken som ligger som et felles ideal i for­
liket, kunne bli undergravd av de av oss som ønsker et to­
talt skille mellom kirke og stat, og de som ikke vil gå så
langt.
Mitt spørsmål til statsråden er: Hva tenker han nå å
gjøre for å sikre en bedre rekruttering av prester? Stats­
råden vet jo at det er forskjellige budsjettalternativ, men
jeg er bekymret over det og velger å stille spørsmålet på
denne måten.
Statsråd Trond Giske [12:22:41]: Realiteten i Norge
er at vi har prester nok. Problemet -- eller det fine -- er at
prester er så attraktive som arbeidskraft at det er mange
andre enn Kirken som gjør bruk av dem -- alt fra privat
næringsliv til undervisningsformål og mange andre ting.
Med det presset som har vært på arbeidsmarkedet nå, hvor
mange bransjer og virksomheter har manglet arbeidskraft,
har også prester blitt lokket over fra kirkelig arbeid til
andre virksomheter.
Nå ser vi formodentlig en helt annen situasjon på ar­
beidsmarkedet i tiden framover. Det er bekymringsfullt
på mange måter, men akkurat når det gjelder tilgangen
på prester, kanskje særlig til menigheter ute i distriktene,
vil det antakelig føre til en noe bedret situasjon. Vi skal
i hvert fall sørge for å legge til rette for en så attraktiv
prestegjerning, tror jeg, at det blir interessant for folk med
presteutdanning å ta arbeid i Den norske kirke.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [12:23:47]: Sjømannskir­
ken har stadig større betydning for beredskap og syke­
besøk og sosialsaker i utlandet, men gapet mellom det
faktiske antallet stillinger de har, og det de får i statlig
støtte, blir stadig større, til tross for at de får økte arbeids­
oppgaver. Sjømannskirken har søkt om å få fem årsverk,
men blir avspist med 0,72. Nå er Kirkens menn og kvin­
ner gjerne fromme personer. De står ikke på barrikadene,
sånn som heismontører og flyveledere og politifolk, men
det fratar vel ikke kirkeministeren ansvaret for å sørge
for rammer som gir muligheter til å rekruttere og behol­
de personell. Hva skyldes Regjeringens manglende aner­
kjennelse og støtte til det arbeidet som Sjømannskirken
gjør?
Statsråd Trond Giske [12:24:37]: Jeg deler ikke den
virkelighetsbeskrivelsen. Tvert imot har Sjømannskirken
-- om jeg ikke tar feil -- hatt en realvekst i hvert eneste
kirkebudsjett som vi har lagt fram. Det har faktisk vært
et av de områdene som innenfor de økonomiske rammene
Kirken har hatt, har fått en styrking.
Jeg har selv brukt tid på å besøke Sjømannskirken flere
steder. Når jeg er ute og reiser, prøver jeg å sette av tid til å
ta en tur innom Sjømannskirken, hvor man gjør et formi­
dabelt arbeid. Man har omstilt seg til en annen virkelighet
-- nordmenn i utlandet tilhører andre yrker og andre grup­
per enn den tradisjonelle sjømannen, selv om sjømannen
fortsatt finnes der.
Også i budsjettet for 2009 styrker vi budsjettet til Sjø­
mannskirken. Så jeg mener tvert imot at Sjømannskirken
12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2009, kap. under Kunnskapsdepartementet, Kultur­ og
kirkedepartementet samt forskningskapitler under Nærings­ og handelsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet og Landbruks­ og matdepartementet
1441
2008

blir sett av Regjeringen og fulgt opp og støttet opp også i
faktiske vedtak og i budsjett og bevilgninger.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Gunnar Gundersen (H) [12:25:51]: Finanskrisen har
vært i fokus siden budsjettet ble framlagt. Spenningen er
egentlig større knyttet til hvilke forundringspakker Re­
gjeringen skal komme med framover, enn hva som blir
diskutert og vedtatt nå.
Dette var et budsjett godt tilpasset situasjonen, sa Re­
gjeringen. Vi ser vel heller hvor «på hæla» Regjeringen er.
Innenfor høyere utdanning og forskning har vi vel sett et
av de beste eksemplene på at Regjeringen ikke skjønner
effekten av sin egen politikk. Tre år med klampen i bånn
i høykonjunktur har gitt oss en kostnadseksplosjon langt
utover det som er kostnadskompensasjonen i budsjettet.
Resultat: Hvileskjæret er ikke lenger bare Djupedals, det
er permanent og rød­grønt kronisk.
Regjeringen har brukt de tre gode årene til å skjære
ned på og strupe stimulansetiltak for næringsrettet forsk­
ning. Den har overhodet ikke ofret den politiske enighe­
ten om at næringslivets forskning skal økes til 2 pst. av
BNP innen 2010, en tanke i perioden. Departementet skri­
ver selv i stortingsmeldingen at offentlige investeringer i
FOU­tiltak mot bedriftene gir en vesentlig nytte utover de
bedriftsøkonomiske resultatene. Regjeringen kan umulig
skjønne konsekvensene av hva de selv skriver. Dette er
jo selve kjerneargumentasjonen for å finne løsninger som
løfter den bedriftsøkonomiske lønnsomheten opp.
Tidene har endret seg. Kriseoverskriftene er over oss,
motbakken blir tung, og Forskningsrådet og Norsk Indust­
ri har lagt fram tall som viser at krisen kan komme til å
påvirke næringslivets forskning svært negativt. Regjerin­
gen har ikke kommet med mottiltak, men kan se til Høyres
alternative budsjett for gode ideer.
SkatteFUNN er en svært effektiv ordning. Den mobi­
liserer og når fram til den delen av næringslivet som van­
ligvis både er vanskelig å nå, og som forsker lite: de små
og mellomstore bedriftene. Den når bredt. Derfor styrker
Høyre SkatteFUNN med ca. 490 mill. kr. BIA styrkes med
25 mill. kr og næringsrettet forskning med 125 mill. kr.
Dette er tiltak som vil stimulere prosjekter ut fra kvali­
tet og potensial og fungere på næringslivets premisser. Den
lille økningen Regjeringen bevilger til BIA, øremerkes i
stor grad. Det samsvarer ikke med ordningens intensjon.
Finansminister Kristin Halvorsen var raskt ute med
krav mot forretningsbankene om å kutte renten da Norges
Bank senket den. Underlig er det da å høre at forsknings­
ministeren ikke ser noen grunn til at Statens lånekasse
skulle ha behov for det samme. Studentene er vel nå den
eneste gruppen som vil se en renteøkning før de får se en
rentenedgang. Det er paradoksalt og underlig at regjerings­
partiene ikke støtter forslag nr. 23. Representanten Lena
Jensen sa i et replikkordskifte at det var en vurderingssak,
og gjorde det til et spørsmål om penger på statsbudsjettet.
Det at man måtte ta slike hensyn, var ikke særlig framtre­
dende i forhold til de private aktørene da kravet fra Halvor­
sen kom. På mange måter illustrerer vel dette heller kon­
sekvensene av statlig styring med SV i førersetet når det
gjelder å ha konkurranse i markedet.
Høyre sørget for at kvalitet i skolen er kommet i fokus.
Utfordringene er mange. I et kunnskapssamfunn går de fra
barnestadiet og helt til videreutdanning og omskolering av
voksne. Vi har utfordringer langs hele linjen. I skolen har
vi vært opptatt av å få fram eierskap og ledelsesperspek­
tivet. Å være leder i en skole er en stor utfordring. Jeg
er glad for at Regjeringen har kommet etter oss på dette
punktet, men at man ikke vil kreve obligatorisk lederut­
danning for ledere i skolen, mener jeg fortsatt er et para­
doks. Det er skolelederen som skaper den gode, lærende
og velfungerende skolen. Da kommer også resultatene.
Det er viktig å huske at finanskrisen også skaper mulig­
heter. Innen utdanning gir det oss en mulighet til å iverk­
sette utdanningstiltak rettet mot dem som blir permittert
eller står i fare for igjen å havne utenfor arbeidsmarke­
det. Derfor avsetter Høyre 100 mill. kr ekstra til BKA­
ordningen. Da kan man få opplæringstiltak tilpasset be­
driftene, og man når de mange som ikke ønsker seg inn i
en skole. I Høyre registrerer vi stor interesse for program­
met fra bedriftenes side. 279 søknader med omsøkt beløp
på 129,5 mill. kr i 2007, som var en økning på 35 mill. kr
fra 2006, fører ikke til økning i bevilgningene fra Regje­
ringen. Høyre vil satse på dette som et tiltak i krisetider
med 100 mill. kr ekstra. Regjeringen kan fortsatt komme
etter i de varslede krisepakker.
Statsråd Tora Aasland [12:31:09]: På 1980­ og 1990­
tallet foregikk det et veritabelt kappløp om å kartleg­
ge menneskets fullstendige genetiske kode. Alle visste at
resultatet fra dette arbeidet ville kunne få enorme kon­
sekvenser for menneskers helse i framtiden. Kappløpet
om det menneskelige genom kan tjene som en illustra­
sjon på forskningens betydning og hva som skal til for at
forskningen skal lykkes.
Noen av forutsetningene for at «The Human Genome
Project» skulle lykkes, var en kraftfull satsing fra ameri­
kanske myndigheter, det var sterke grunnforskningsmiljø­
er, og det var kloke hoder med tilgang til tidsriktig utstyr.
Den rød­grønne regjeringen utformer en politikk for forsk­
ning og høyere utdanning som vil kunne gi tilsvarende
muligheter -- fordi vi mener det er viktig.
Det er avgjørende at et lite land som Norge definerer
klare innsatsområder for forskningen. Jeg har framholdt
tre overordnede perspektiver for norsk forskningsinnsats:
Vi skal gi bidrag til å møte de store, globale utfordringene,
vi skal legge grunnlaget for å videreutvikle velferdssam­
funnet, og vi skal skape kunnskapsgrunnlaget for morgen­
dagens verdiskaping. Det er ikke myndighetenes ansvar
å plukke ut den enkelte forskningsvinneren, men det er
myndighetenes ansvar å skape gode rammevilkår gjennom
kraftfulle satsinger. I statsbudsjettet for 2009 viderefører
vi slike satsinger.
Den rød­grønne regjeringen har definert styrking av
forskningsevnen som virkemidlet for å nå de store forsk­
ningsmålene. Forskningsevnen har mange elementer som
virker sammen, og som vi har styrket betydelig i budsjettet
for 2009.
12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2009, kap. under Kunnskapsdepartementet, Kultur­ og
kirkedepartementet samt forskningskapitler under Nærings­ og handelsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet og Landbruks­ og matdepartementet
1442 2008

Viktig for forskningsevnen er universiteter og høysko­
ler som har handlefrihet til å foreta de gode forsknings­
politiske valgene. Derfor har Regjeringen styrket univer­
sitetene og høyskolenes basisfinansiering. Jeg vil gjøre
oppmerksom på at Regjeringen ved hver eneste korsvei det
siste året har styrket basisfinansieringen -- i revidert bud­
sjett i år, i budsjettforslaget nå for 2009 og i nysalderingen
for 2008. Det klare budskapet til Forsknings­Norge er at
Regjeringen prioriterer denne sektoren og imøtekommer
behovene. Jeg vil legge til at av realveksten på over 1 mil­
liard kr fra 2004 til 2008 til universitetene og høyskolene
har over halvparten vært vekst i basisbevilgningene.
Infrastruktur er også viktig for forskningsevnen. Regje­
ringen setter derfor i gang bygging av flere nye kunnskaps­
bygg. Vi gjør også et avgjørende grep for å sikre langsik­
tig og forutsigbar finansiering av vitenskapelig utstyr. Ved
å sette av to tredjedeler av økningen i forskningsfondet til
finansiering av slikt utstyr sikrer vi at det vil være en for­
utsigbar avsetning som hele forskningssektoren kan for­
holde seg til. Som opptrapping til denne ordningen, som
vil være på plass fra 2010, legger vi også inn utstyrsmidler
i statsbudsjettet for 2009. Vi introduserer i dette budsjet­
tet for første gang også regionale forskningsfond som vil
styrke og stimulere innsatsen ytterligere over hele landet.
For å skape god forskningsevne trengs selve råmateria­
let -- de kloke hodene. Regjeringen setter inn en rekke til­
tak for at studentenes kompetanse skal utnyttes på en best
mulig måte. For å legge til rette for studentenes arbeidsvil­
kår skal det bygges rekordmange studentboliger neste år. I
motsetning til den forrige regjeringen sikrer vi studentene
kjøpekraftutvikling ved å prisjustere studiestøtten. Vi har
også lagt inn ekstra styrkinger for studenter med barn og
for funksjonshemmede studenter som blir forsinket i stu­
diene. Når vi også setter universitetene og høyskolene øko­
nomisk i stand til å tilby god undervisning ved å øke ba­
sisfinansieringen, legger vi til rette for å få fram talentene
Norge er avhengig av.
Regjeringen bidrar også til at studentene som er fer­
dige, kan utvikle seg videre til innsats innenfor forsk­
ningen, ved en solid bevilgning til rekrutteringsstillinger.
For å sikre at disse forskningsrekruttene får tilstrekkelig
oppfølging i institusjonene, har Regjeringen foreslått en
betydelig økning i finansieringen av disse stillingene.
De direkte bevilgningene til rekrutteringsstillinger er
bare en av finansieringskildene for stipendiater og post
doc.­stillinger. Regjeringens andre store satsinger, f.eks.
innenfor nordområdepolitikken og klimapolitikken, vil
også indirekte bidra til at den sterke veksten i antallet ut­
eksaminerte doktorander fortsetter. Årets tall tyder på at vi
ligger meget godt an til å nå målet om 1 100 uteksaminerte
kandidater innen 2010. At vi lykkes med dette, aktualise­
rer også behovet for å legge til rette for videre karriere­
veier innenfor universiteter og høyskoler. Derfor vil også
post doc.­stillinger være en viktig byggestein. Samtidig
blir den nye ordningen med næringsdoktorgrader, innført
av denne regjeringen i 2007, videreført og styrket. Jeg vil
selvfølgelig vurdere de videre mål og virkemidler for re­
krutteringspolitikken i den varslede forskningsmeldingen.
Med dette statsbudsjettet har Regjeringen gått forbi den
forrige på alle avgjørende områder. Vi har økt forsknings­
bevilgningene med 1,6 milliarder kr i forhold til fjoråret,
vi har bygd opp regionale forskningsfond og styrket Forsk­
ningsfondet i langt større grad enn den forrige regjerin­
gen, vi har bevilget klart flere rekrutteringsstillinger, bygd
flere studentboliger og sørget for kjøpekraftutvikling for
studentene.
Vi legger forskning og kunnskap gjennom hele livslø­
pet til grunn for vår politikk. Vi har levert solide resultater.
Forslaget til statsbudsjett for 2009 bekrefter Regjeringens
satsing på kunnskapssamfunnet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Åse M. Schmidt (FrP) [12:36:27]: Statsråden slipper
ikke unna flystøy -- vi har vel nesten en fast avtale hvert år
om dette i budsjettet, så hun slipper ikke unna denne gan­
gen heller. Vi ser nå at Agder faktisk har fått på plass to for­
skjellige tilbydere av luftfartsfag -- Universitetet i Agder,
som ligger i Vest­Agder, og Luftfartshøyskolen Sør, som
ligger i Aust­Agder. Vi vet også at Regjeringen kun ønsker
et utdanningstilbud lagt til Tromsø, selv om dette pr. dags
dato ikke er oppe og står, og heller ikke har den mengde
studieplasser som markedet egentlig tilsier at det er behov
for.
Hvorfor er det da ikke mulig for Regjeringen å kunne
gå for en objektiv finansieringsmodell, som ikke favori­
serer den enkelte tilbyder, men som faktisk gir student­
ene en valgmulighet, og som også vil kunne sikre nok
studieplasser i forhold til behovet i markedet?
Statsråd Tora Aasland [12:37:13]: Vi er veldig opp­
tatt av at de enkelte universitetene og høyskolene er våre
viktigste operatører til å utføre de utdanningstilbudene vi
trenger, og når det gjelder både flygerutdanning og flyge­
lederutdanning -- alle sidene ved det som har med luftfar­
ten å gjøre -- ser vi selvfølgelig med stor interesse på de
kreftene som beveger seg både i Agder og i Tromsø. Vi
prøver gjennom høyskolene å stimulere til at de også vil
være interessert i å prioritere dette.
Enkeltutdanningstilbud er det aldri lett for Regjerin­
gen bare å sette inn uten at man også har en god dialog
med helheten i systemet. Så vi vurderer helheten i behovet
og ser på hvordan vi kan hjelpe til å stimulere de enkel­
te utdanningsstedene til eventuelt å prioritere på en annen
måte enn de gjør i dag.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [12:38:15]: Det er jo
ingen bragd for noen regjering å klare å skryte på seg en
opptrapping, når det første de gjør, er å kutte ned. Kuttet på
25 milliarder kr i overføringen til Forskningsfondet er jo
et eksempel på noe denne regjeringa startet sin regjerings­
tid med, likeså kuttet i basisbevilgning til universiteter og
høyskoler.
Det var akkurat det siste som fikk meg til å reagere,
for statsråden sier: Ved hver eneste korsvei har vi styrket
basisfinansieringen.
I bladet Utdanning nr. 10 for 2008 kan man lese
følgende utsagn fra tidligere statsråd Øystein Djupedal:
12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2009, kap. under Kunnskapsdepartementet, Kultur­ og
kirkedepartementet samt forskningskapitler under Nærings­ og handelsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet og Landbruks­ og matdepartementet
1443
2008

«(...) jeg sloss hardt mot kuttet på rundt 250 millio­
ner til høyere utdanning og advarte meget sterkt Kristin
Halvorsen om at vi kom til å få kritikk og tape titusener
av stemmer i høyere utdanning. Jeg kjørte også et lys­
bildeforedrag for regjeringen med en presentasjon av
noen av de rundt 1000 kritiske artiklene og innleggene
i mediene. Presentasjonen gjorde nok inntrykk».
Det virker ikke som om den har gjort spesielt inntrykk.
Er det tidligere statsråd Djupedal som har rett i at det
er et dramatisk kutt i høyere utdanning, eller er det stats­
råd Tora Aasland som har rett i at det har vært en styrking
ved hver eneste korsvei?
Statsråd Tora Aasland [12:39:27]: Jeg sa det hadde
vært en styrking ved hver eneste korsvei det siste året, og
jeg vet at det har vært kutt tidligere. Men det jeg sa, og
som er veldig viktig i forhold til helhetstenkningen, er at
fra 2004 til 2008 har det faktisk vært en økning av basis­
bevilgningen -- altså før den forrige regjeringen gikk av og
til nå -- på over 1 milliard kr. Men det har vært økning til
sektoren på 1 milliard kr., og halvparten av dette er basis.
Vi har ment å styrke basis. Vi ser hvor viktig det er,
og det er derfor jeg heldigvis har fått til en styrking av
basisbevilgningen nå ved tre korsveier det siste året. Jeg
har som mål at denne utviklingen skal fortsette.
Dagrun Eriksen (KrF) [12:40:17]: Komiteen slår fast
at faglige krav skal ligge til grunn for å bli universitet.
Likevel ser vi nå at de nye universitetene i urimelig grad
blir hengende etter på flere områder. For Kristelig Folke­
parti er det viktig at det de nye universitetene gjør, og som
er likt med høyskoler, skal finansieres som høyskoler. Men
det som vi gjør som er likt med universiteter, burde også
belønnes.
Vi ser spesielt at Universitetet i Stavanger og Universi­
tetet i Agder blir hengende etter med hensyn til forsknings­
finansiering. Når det gjelder stipendiattildeling, hadde de
hatt høyere andel dersom de var forblitt høyskoler, enn det
de får som universiteter. I Agder får man ikke finansiering
av psykisk helse­fag, og Kristiansand er utelatt som press­
område -- der er det ikke bygd nye studentboliger, slik det
er gjort andre steder i landet.
Synes statsråden at dette er verdig behandling av et nytt
universitet og to nye universitetsområder?
Statsråd Tora Aasland [12:41:22]: Det har vært en
fantastisk innsats fra de to nye universitetene som repre­
sentanten nevner, for å komme gjennom nåløyet og klare
å bli et universitet. Der er det tøffe krav. Det er, som re­
presentanten selv sier, de faglige prestasjonene som lig­
ger til grunn for svært mye av de bevilgningene som
universitetene får.
Jeg er veldig opptatt av akkurat denne problemstillin­
gen, og det er også en viktig grunn til at vi nå gjennomgår
finansieringssystemet for universiteter og høyskoler, nett­
opp for både å forsøke å finne gode muligheter for at sam­
arbeid skal lønne seg, og for å finne muligheter for even­
tuelle strategiske virkemidler som kan hjelpe dem over en
kneik der hvor det er nødvendig. Men vi er nødt til å be­
handle hele systemet på en åpen og rettferdig måte, og
jeg kan forsikre representanten om at dette er viktig for
meg i vår vurdering av finansieringssystem og i den videre
oppfølgingen av hele sektoren.
Odd Einar Dørum (V) [12:42:28]: I Stortinget har
vi hørt statsrådens virkelighetsbeskrivelse av nåsituasjo­
nen ved universiteter og høyskoler. Jeg skal bidra med en
annen virkelighetsbeskrivelse fra et brev fra Universitets­
og høgskolerådet som utdanningskomiteen fikk i går:
«Budsjettsituasjonen i sektoren er fortsatt vanske­
lig.»
Og så slutter en med at på grunn av forskjellige
«øremerkede tiltak» har handlingsrommet «blitt betydelig
redusert».
Og så konklusjonen:
«Og institusjonene» -- det gjelder budsjettet for
2009 -- «har måttet kutte i studietilbudet, redusere grup­
peundervisning og unnlate tilsetting i ledige stillinger
pga manglende finansiering på 405 mill kr.»
Det er altså universitets­ og høyskolesektorens opp­
summering av sitt budsjett for 2009. De velger kloke­
lig nok ikke å gå inn på teknisk norsk. De går inn i
realsituasjonen, og realsituasjonen beskrives.
Mitt spørsmål er da: Kan statsråden garantere at man
skal få slippe å få gjennomført det som her beskrives av
Universitets­ og høgskolerådet, slik at pengene kommer på
plass så raskt som mulig i 2009? Kan vi regne med det?
Statsråd Tora Aasland [12:43:31]: Jeg vil gjenta det
jeg også sa til representanten Dørum i finansdebatten for­
leden, at det ikke er noe kutt som er påført sektoren, det
som har med oppfølging og håndtering av lønns­ og pen­
sjonsspørsmål å gjøre. Men jeg kan love representanten at
vi arbeider med det strukturelle i lønns­ og priskorrigerin­
gene, som er et av de to elementene i de litt store ekstra ut­
giftene som universitetene og høyskolene nå stod overfor.
Det som er mitt ønske, som jeg håper jeg deler med
representanten Dørum, er at disse institusjonene fortsatt
skal være nettobudsjettert, at de skal klare seg selv, og at
de skal kunne håndtere situasjonen også budsjettmessig ut
fra det å ta eget ansvar. Der står vi sannsynligvis overfor et
viktig valg. Skal de fortsette med det? Da er jeg klar over
at de må ha tilstekkelig med rammer og forutsigbarhet, og
det jobber man med. Eller skal de gå tilbake til ordningen
før kvalitetsreformen? For meg er det en helt sentral del
ved kvalitetsreformen at de beholder sin selvstendighet.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [12:44:55]: Jeg ble ikke så
mye klokere av replikkvekslingen med Inger Enger i stad,
så jeg tillater meg å stille dette spørsmål til statsråden:
I statsbudsjettet står det at vi pr. 1. september i år
hadde 1 058 godkjente fagskoleutdanninger. Mesteparten
av disse er privat drevet. I neste setning står det at drifts­
ansvaret for disse fagskolene skal overføres til fylkeskom­
munene i 2010.
Jeg har ikke hørt om noe makent til dette, med unn­
tak av kommunistene i Øst­Europa sin konfiskering og
nasjonalisering av private eiendommer. Som saksordfører
12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2009, kap. under Kunnskapsdepartementet, Kultur­ og
kirkedepartementet samt forskningskapitler under Nærings­ og handelsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet og Landbruks­ og matdepartementet
1444 2008

prøvde jeg derfor å rydde opp i dette og si at dette måtte
være en upresis beskrivelse. Men så meldte regjeringspar­
tiene seg ut. Kristelig Folkeparti og Venstre meldte seg
også ut, så vi ble stående alene sammen med Høyre om
å mene at dette var upresist. Da må jo de andre partiene
mene at det er presist å si at driftsansvaret skal overføres
til fylkeskommunene.
Da må jeg spørre statsråden: Hvilke skoler skal få
overført driftsansvaret sitt til fylkeskommunene i 2010?
Statsråd Tora Aasland [12:45:49]: Jeg tror nok vi er
politisk uenige om bakgrunnen for denne overføringen av
fagskolene. Det kan vi vel konstatere. For oss har det vært
viktig at fagskolene nå overføres til fylkeskommunene og
ses i sammenheng med videregående utdanning og de valg
ungdommene skal gjøre etter det.
De fagskolene som allerede er i fylkeskommunene, er
de tekniske fagskolene. De har vært der tidligere, og de
skal fortsette å være der. Vi har en utfordring når det gjel­
der helsefagskolene, altså helseutdanningen. Det er helt
klart at helsefagskolene skal overføres til fylkeskommu­
nene, med driftsansvar og alt ansvar som følger med. Så
har vi selvfølgelig en del formelle utfordringer i forhold
til de øvrige fagskolene.
Målet er å overføre ansvaret til fylkeskommunene. Men
i den grad fagskolene i utgangspunktet er private og eid
av andre, blir det i første rekke den formelle forankringen
som blir overført til fylkeskommunene. Så må man ha en
prosess for den overføringen, eventuelt tenkning omkring
hvordan ansvaret skal deles. Men jeg ser representantens
poeng, og jeg vil sørge for at vi får gode prosesser for
dette.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Anna Ljunggren (A) [12:47:22]: Mens Skole­Norge i
perioden med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i re­
gjering var å betegne som en slagmark på grunn av bulldo­
serpolitikken som ble ført, opplever vi i dag at skoledebat­
tene preges av konstruktiv debatt og ro. Elevene streiker
ikke lenger, og lærerne er fornøyd med at de igjen blir hørt
og tatt med i viktige beslutninger.
Det er ikke lenger vi som styrer som får skolefolk til å
se rødt. Det er det opposisjonen som gjør, med tullete ut­
talelser som den fra Fremskrittspartiets helsebyråd i Oslo,
Sylvi Listhaug, om at «lærerne har blankofullmakt til å
ødelegge folks framtid», og Ine Marie Eriksen Søreides
uttalelser om «den rødgrønne lekeskolen» i begynnelsen
av dette året.
Det at komiteens leder underslår betydningen av læring
gjennom lek, er oppsiktsvekkende. Alle vet at barn er nys­
gjerrige og kunnskapshungrige, og om da læringen gjøres
morsom, kan jo det bare være en fordel -- men tydeligvis
ikke fra et høyrestandpunkt.
Skolen har ingen oppgaver som er viktigere enn at un­
gene lærer å lese, skrive og regne. At læring allerede skjer
i barnehagen, er en styrke for læring videre i livet. Ho­
vedoppgaven til skolen de første årene må være å gi elev­
ene de ferdighetene som er grunnlaget for all annen læ­
ring senere -- på skolen og i livet. Ingenting er bedre enn
at dette skjer på barnas premisser. Det er viktig å lære på
mange ulike måter. Det er mange år siden vi sluttet å tro
at tavleundervisning i klasserom var den eneste veien til
kunnskap.
Det utdanningsbudsjettet som vi vedtar i dag, har en
klar kunnskapsprof il. Vi fortsetter styrkingen av den of­
fentlige fellesskolen. Lærerstatusen skal løftes, ny rektor­
utdanning skal på plass, og vi vedtar et varig system for
videreutdanning av lærere.
Forslagene fra St.meld. nr. 31 for 2007--2008, Kvalitet
i skolen, følges opp med konkrete tiltak og penger.
Over jul kommer en stortingsmelding om lærerutdan­
ningen, men allerede i dette budsjettet vedtar vi viktige til­
tak på lærerfeltet. Vi oppretter 180 nye plasser på lærer­
utdanningen og starter en rekrutteringskampanje til neste
år. De lærerstudentene som velger realfag og språk og tar
praktisk­pedagogisk utdanning, får 50 000 kr i avskriv­
ning av studielånet. Det bevilges 400 mill. kr til etter­ og
videreutdanning av lærere, der staten betaler deler av vi­
karkostnadene. Vi bevilger 470 mill. kr til tidlig innsats
på første til fjerde trinn, med helårsvirkning på 1 milli­
ard kr fra 2010. Dette vil øke lærertettheten og komme de
elevene som sliter i matte og norsk, til gode.
Å øke timetallet i grunnskolen har vært viktig for denne
regjeringen. Mens opposisjonen mangler en plan og er
uenig med seg selv, har vi en klar profil. Fra høsten 2008
er timetallet økt med til sammen fem uketimer på 60 mi­
nutter hver, og fra neste høst utvides skoledagen ytterli­
gere med to uketimer til fysisk aktivitet på barnetrinnet.
Fysisk aktivitet er viktig for en mer variert skoledag og et
bedre læringsutbytte for elevene.
I dag vedtar vi en ny åtteårig rentekompensasjon på
15 milliarder kr. I år går 2 milliarder kr til investerings­
rammen.
Jeg blir ganske provosert og finner det rett og slett svært
underlig at deler av opposisjonen nå omfavner denne ord­
ningen. Daværende Høyre­statsråd Kristin Clemet foreslo
i 2005 å kutte ordningen helt. At ordningen nå blir omfav­
net av Høyre, er ganske vanskelig å forstå. Jeg vil minne
om at det ikke var på grunn av Høyre, men til tross for
Høyre at ordningen ble sikret i 2005. I en replikkveks­
ling tidligere i dag sa representanten Eriksen Søreide at vi
tar en pause i ordningen, og hun gjorde et nummer av at
det ikke er penger til ordningen for inneværende år. Nei,
hadde Høyre fortsatt styrt, hadde det kanskje vært penger
i år også, men det ville det ha vært fordi de ville ha betalt
ut et betydelig lavere beløp hvert år. Men med Bondevik­
regjeringens forslag i 2005 kan mye tyde på at de vurderte
å stoppe hele ordningen.
I dette budsjettet fortsetter vi styrkingen av den offent­
lige fellesskolen. I motsetning til opposisjonen har vi en
klar plan for skolen. Vi har utvidet timetallet på barne­
trinnet med styrking av norsk, matte og engelsk, og vi har
styrket tidlig innsats i grunnleggende ferdigheter på bar­
netrinnet ved å trappe opp lærertettheten i norsk, matte og
engelsk.
Vi skal bygge skolen lag på lag, stein på stein. Vi skal
samarbeide med foreldre, lærere, elever og skoleeiere. For
12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2009, kap. under Kunnskapsdepartementet, Kultur­ og
kirkedepartementet samt forskningskapitler under Nærings­ og handelsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet og Landbruks­ og matdepartementet
1445
2008

mens den eneste planen høyresiden ser ut til å ha for sko­
len, er å kritisere den sønder og sammen, er vår plan å
bygge en god offentlig skole for framtiden.
Gorm Kjernli (A) [12:52:36]: Det er både forutsig­
bart og uforutsigbart å høre representanter fra opposisjo­
nen snakke om skolepolitikk fra denne talerstolen. Forut­
sigbart fordi vi vet de vil forsøke seg med massiv kritikk
av regjeringspartienes skolepolitikk -- det biter ikke sær­
lig. Men det er også uforutsigbart, fordi vi ikke helt vet
hva kritikken går på fra gang til gang eller fra parti til
parti. Opposisjonen mangler en retning i skolepolitikken
sin -- de om det.
Arbeiderpartiet og Regjeringen gjør det vi har sagt vi
skal gjøre: satse på kvalitet og utvikling i skolen for alle.
De foregående innleggene i debatten fra representanter for
regjeringspartiene viser dette med all tydelighet.
La meg ta noen andre områder: Frafallsproblematikken
er vi nødt til å gjøre noe med. Jeg er overbevist om at
mange av årsakene til frafall finner vi tidlig i skoleløpet.
Derfor har jeg stor tro på tidlig innsats og den satsingen
vi gjør her. Alle fortjener å komme bra i gang med sitt
skoleløp.
Så er det én ting jeg er veldig glad for at vi har fått
til i dette budsjettet, og det er den økte satsingen på kar­
rieresentrene rundt om i fylkene -- 17 mill. kr fordelt på
alle fylkene for å styrke rådgivningstjenesten. En bedre
overgang mellom ungdomsskolen og videregående er vik­
tig for å redusere frafallet. Noen velger feil løp. Med
bedre rådgivning kan vi redusere risikoen for feilvalg. At
vi tidligere har delt rådgivningstjenesten i en sosial og
en yrkespedagogisk del, vil også være med på å styrke
rådgivningen.
Før valget i 2005 deltok jeg i mange debatter rundt om
hvor jeg sa at Arbeiderpartiet ville gi elevene på videre­
gående gratis læremidler. Gamle, tomme løfter var svaret
fra de borgerlige partiene. Men med budsjettet for neste
år er dette en realitet. Høsten 2009 vil alle trinn på videre­
gående ha tilgang på gratis læremidler. Vi begynte jobben
med dette allerede i 2000--2001. Det første Bondevik II­
regjeringen gjorde var å fjerne bøkene med et pennestrøk.
Det er en ærlig sak at Høyre og Venstre ikke vil ha gra­
tis læremidler for alle, og at de heller ønsker at man nær­
mest må møte på rektors kontor første skoledag med lua i
hånda og be om penger til skolebøker hvis man har behov
for det. Et slikt samfunn ønsker ikke Arbeiderpartiet. Vi
vil fortsette med gratis læremidler for alle og er glad for
at det er på plass fra neste høst. Det er verdt å merke seg
for alle landets elever at dersom Høyre og Venstre kom­
mer i regjering i 2009, kan det bety at de tar læremidlene
ut av hendene på dem -- igjen.
Studietiden er både en spennende og en krevende tid for
de fleste. Mange ser tilbake på studietiden som den beste
tiden i livet. Men det er få som ser tilbake på studietiden
som den tiden da man hadde det best økonomisk og ma­
terielt, og sånn skal det nok heller ikke være. Men det er
viktig at vi sikrer studentene gode rammevilkår, stipend,
lån og studentboliger. Derfor har regjeringspartiene hvert
år, inklusiv for 2009, indeksregulert lån og stipend. Satse­
ne økte ikke én eneste krone under den forrige regjerin­
gen. Fra neste år får en student 7 600 kr mer i året enn da
vi overtok i 2005.
Så legger vi opp til å bygge 1 000 nye studentboliger.
Det er over tre ganger så mange som det ble gitt tilsagn
om for 2005. Vi har økt bevilgningene hvert år. 1 000 nye
studentboliger har vært et mål som vi nå kan innfri.
Vi er stolt av det vi har fått til på utdanningsområdet
med dette og de foregående budsjettene, men det betyr
ikke at vi er fornøyd. Det gjenstår fortsatt utfordringer i
skolen og i høyere utdanning som vi må løse. I en tid
med stor økonomisk uro er det viktig at vi har et godt
utdanningssystem som favner om alle.
Noe av det som forener oss mest i Norge på tvers av
kultur, religion og samfunnslag, er den norske fellesskolen.
Den raseringen de borgerlige partiene la opp til i forrige
periode, fikk vi heldigvis stoppet i 2005. Jeg har merket
meg at Høyre og Fremskrittspartiet ikke snakker så mye
om privatskoler i offentligheten lenger. Men jeg har også
merket meg signalene fra de samme partiene om økt pri­
vatisering, kommersialisering og mulighet for utbytte til
skoleeierne dersom de får bestemme. Arbeiderpartiet er
beredt til å ta den debatten når som helst.
Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har
ei taletid på inntil 3 minutt.
Freddy de Ruiter (A) [12:57:37]: Skolen er en av de
viktigste pilarene i vårt velferdssamfunn, og debatten om
hvordan skolen skal være, engasjerer heldigvis mange.
Jeg er glad for at Arbeiderpartiet, sammen med SV og
Senterpartiet, kontinuerlig har et våkent blikk på hvordan
skolen kan bli enda bedre. Istedenfor å syte og klage har vi
gjort grep -- og gjør grep -- for å gjøre skolen enda bedre.
Det gjør vi i forståelse med skoleeiere, skoleledere, lære­
re, andre ansatte, foreldre og elever. For å lykkes er det
nødvendig å skape et eierforhold til de forandringene som
gjøres. Vi registrerer at så ikke nødvendigvis var tilfellet
under den forrige regjering.
Vi har mye å være stolt av på det skolepolitiske om­
rådet. Her kommer noen eksempler: Vi har stoppet frislip­
pet av kommersielle og private skoler, vi har innført gra­
tis læremidler for elever i videregående opplæring, vi har
styrket rådgivningstjenesten, bl.a. gjennom oppretting av
karrieresentre i hvert fylke, vi har innført nye nasjonale
prøver, mer tid til fysisk aktivitet, og vi har innført fem
nye timer på barnetrinnet med styrking av norsk, engelsk
og matematikk.
Vi vil jobbe videre med å gjøre skolen enda bedre.
Derfor vil vi legge fram forslag til ny lærerutdanning til
våren. Vi vil også kontinuerlig jobbe med tiltak mot fra­
fall, bedre opplæringen i basisfagene, se på flere mulig­
heter til å yrkesrette undervisningen og sørge for bedre
mulighet for videre­ og etterutdanning av lærerne.
Vår skolepolitikk handler om å sette skoleeiere, sko­
leledere, lærere, andre ansatte, foreldre og elever i stand
til å skape en enda bedre skole. Det gjør vi ved å motive­
re og engasjere i kombinasjon med de riktige skolefaglige
virkemidlene.
12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2009, kap. under Kunnskapsdepartementet, Kultur­ og
kirkedepartementet samt forskningskapitler under Nærings­ og handelsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet og Landbruks­ og matdepartementet
1446 2008

Vi tror ikke at opposisjonens svartmaling av norsk
skole på noen som helst måte gjør skolen bedre. Vi tror
heller ikke at opposisjonens svartmaling av den norske
skolen får flere til å ønske å bli lærere.
Skolen vår er en viktig fellesskapsarena for både faglig
og sosial læring. Arbeiderpartiet vil være en garantist for
det også i framtiden. Vi skal derfor hele tiden ha et våkent
blikk for det som er utfordringer i skolen. Disse utford­
ringene skal vi løse sammen med dem som er involvert i
skolen. Vi skal verdsette dem på en skikkelig måte -- ikke
ta fra dem motivasjonen med syting, klaging og negative
karakteristikker, som lekeskole o.l.
G u n n O l s e n hadde her overtatt presidentplassen.
Åse M. Schmidt (FrP) [13:00:32]: I forskningen er
det viktig at den ene hånden vet hva den andre gjør. Norge
har ingen mobilitetsstrategi for studenter ut av og inn til
Norge. Vi har kun 5 pst. PhD­studenter fra andre land til
Norge -- målt opp mot OECD­land, som ligger på et snitt
på 16 pst.
Vi må også i langt større grad vurdere hvem vi vil trek­
ke til oss, og hvor vi sender våre studenter ut. En mål­
rettet plan som ivaretar Norges interesser på kort og lang
sikt, må ligge i bunnen, noe også OECD påpekte da komi­
teen var på besøk i Frankrike i september. Vi fikk mange
gode innspill fra ulike grupperinger og representanter for
OECD. Jeg ønsker å påpeke et par av disse innspillene her
fra talerstolen, for jeg kan ikke akkurat se at de har fått
tilstrekkelig plass i Regjeringens budsjett.
Tips som ble gitt til Norge: Vi må få på plass en lang­
siktig strategi knyttet til økonomiske behov og næringsli­
vets behov. Norge bør i enda større grad øke forsknings­
og utviklingsandelen. Vi må få inn eksterne i akademia,
tverrsektorielt og tverrfaglig samarbeid.
Vi må forvente og kreve at våre studenter innen høye­
re utdanning gir noe tilbake, at de tar ansvar for sine valg.
OECD mente også at vi må se på det jeg vil kalle evig­
hetsstudenten, som shopper fag etter fag, og tar opp vik­
tig plass for andre studenter. Det bør være en konsekvens
når studentene skifter studier underveis.
Vi må definere langt tydeligere mål og profilere hva
hvert enkelt universitet og hver enkelt høyskole har som
spiss­ og fagkompetanse. Vi må i langt større grad få til et
samarbeid mellom akademia og næringslivet. Jeg vil også
vise til de to nyeste universitetene, Universitetet i Agder og
Universitetet i Stavanger. De har lyktes godt med det. Vi
må bli flinkere til å snu oss, omsette kunnskap til konkret
handling etter næringslivets behov.
Dette var bare noen av de forslagene som ulike aktører
påpekte overfor komiteen da vi var i Paris.
Jeg håper at Regjeringen har lyttet til OECD. Vi i Frem­
skrittspartiet jobber intensivt med flere gode forslag som
vil komme utover våren, og vi håper at Regjeringen vil
lytte, og vil kunne slutte seg til dette.
Når det gjelder forskningsbasert innovasjon, mener
Fremskrittspartiet at myndighetene i langt større grad må
følge industriens prioriteringer, ikke omvendt, når univer­
sitetene skal motiveres til å utvikle gode forretningsideer i
stedet for å legge dem i skuffen. Men man skal også huske
at forskning ikke drives i Forskningsrådet eller i Innova­
sjon Norge, men derimot i små og store industribedrifter
samt av universitetetenes vitenskapelig ansatte, studenter
og enkeltpersoner.
Tidsbildet er åpent. Det gjenstår bare å se om det
er politisk vilje fra Regjeringen til å benytte seg av de
mulighetene vi har i dag, men kanskje ikke i morgen.
Per Rune Henriksen (A) [13:03:51]: Siden jeg kom
på Stortinget for tre år siden, har vi fra Arbeiderpartiet
i Hordaland kjempet for å få realisert tre viktige statlige
bygg i Bergen. Det dreier seg om nytt odontologibygg, nytt
gulating og en samlokalisering av Høgskolen i Bergen.
Jeg er veldig glad for at vi med dette budsjettet er i havn
med oppstart av odontologibygget og et nytt gulating. Jeg
er også glad for at samlokalisering av Høgskolen i Bergen
nå nærmer seg en realisering. I budsjettet er det lagt opp
til oppstart i 2010, og Statsbygg har nå fått klarsignal til å
klargjøre prosjektet for snarlig oppstart. I disse tider, med
økende ledighet i byggebransjen, vil det være nyttig og
nødvendig å framskynde oppstart av dette prosjektet. Vi
trenger byggeoppdrag, og vi trenger utdanningskapasitet.
Hordaland Arbeiderparti har foreslått overfor Regjerin­
gen at man framskynder oppstart av dette prosjektet i for­
bindelse med den bebudede krisepakken som skal komme
i januar/februar.
Høgskoletomten på Kronstad i Bergen er på 72 mål.
Høgskolen vil ligge på søndre del, mens 30 mål på nord­
re del er avsatt til annen virksomhet, ferdig regulert. Jeg
vil oppfordre forsknings­ og høyere utdanningsministeren
til å ta initiativ med sikte på at utviklingen av dette om­
rådet også kommer i gang så snart som mulig. Her går
det an å lokalisere bygg og næringsvirksomhet, som kan
støtte opp om Høgskolens virksomhet, både ved at sko­
lens utdanningskapasitet styrkes, og ved at det etableres
samarbeid med næringslivet.
Jeg vil også benytte anledningen til å slå et slag for den
satsing som Høgskolen i Bergen har på ingeniørstudium i
undervannsteknologi. Dette er pr. i dag finansiert av pri­
vate midler, ettersom det er smekkfullt når det gjelder de
øvrige ingeniørfag ved Høgskolen i Bergen. Det er ikke
rom for overføring av driftsmidler fra disse. Jeg forventer
at departementet og Høgskolen i Bergen finner en løsning
på dette problemet, slik at dette viktige utdanningstilbudet
kan videreføres.
Dagrun Eriksen (KrF) [13:06:02]: I stedet for å syte
og klage ville regjeringspartiene bygge skole, sa represen­
tanten Freddy de Ruiter, og så begynte han å syte og klage
over opposisjonen. Det er jo et paradoks i seg selv.
Jeg har behov for å si noe i forhold til kirkepolitikken til
komiteen. Kirkepolitikken skal understøtte Kirkens visjon
for Den norske kirke, som er:
«I Kristus, nær livet -- en bekjennende, misjoneren­
de, tjenende og åpen folkekirke.»
Den norske kirke må få være et trossamfunn som kan
invitere mennesker i alle aldre og livssituasjoner til tro og
fellesskap.
12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2009, kap. under Kunnskapsdepartementet, Kultur­ og
kirkedepartementet samt forskningskapitler under Nærings­ og handelsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet og Landbruks­ og matdepartementet
1447
2008

Kristelig Folkeparti vil følge opp det brede
stat--kirke­forliket som er inngått mellom alle partiene i
Stortinget. Den norske kirke står overfor en omfattende
demokratireform, og det er behov for midler til å kunne
gjennomføre denne på en god måte. Vi mener at Regjerin­
gens budsjettforslag ikke er tilstrekkelig, men vi er glad
for de signalene som kirkeministeren gir her i salen i dag
om forpliktelse i forbindelse med den odelstingsproposi­
sjonen som kommer over nyttår. Det viktige er at Regje­
ringen følger opp forliket og forplikter seg, slik at Stortin­
gets og Kirkens ønske om økt tilgjengelig demokrati kan
gjennomføres.
Kirkens ordninger og ritualer benyttes ved viktige hen­
delser i den enkeltes liv og danner ofte rammen omkring
nasjonale eller lokale begivenheter. Den norske kirke er i
gang med en omfattende reform av gudstjenesteordningen.
Vi er enig med Regjeringen i at dette er en viktig reform
av stor betydning for Den norske kirke, en reform som
også statlige myndigheter har et ansvar for å støtte opp
om. Derfor foreslo vi i vårt alternative budsjett å bevilge
1 mill. kr til Kirkerådets arbeid med reformen.
Kristelig Folkeparti er også glad for at trosopplærings­
reformen følges opp. Det er et viktig mål å gjøre refor­
men landsdekkende og tilgjengelig for alle. Derimot er
det feil å finansiere dette ved å ta fra de kirkelige felles­
rådene. Fellesrådene, spesielt i de små kommunene, er ut­
satt ved økonomiske svingninger. Derfor er det de min­
ste kommunenes fellesråd som rammes hardest av dette
kuttet.
Den norske kirke står overfor en alvorlig prestemangel.
Det finnes knapt søkere til de om lag 100 stillingene som
nå står ledige, noe som kanskje spesielt rammer de tre
nordligste fylkene. Aldersfordelingen i presteskapet gjør
at dette bare vil forverre seg i de nærmeste årene. Det er
derfor behov for en handlingsplan for hvordan man kan
øke rekrutteringen til prestetjenesten i tiden framover. Vi
har mange prester som jobber ute i det sivile liv, men vi
har også en viktig jobb med å få rekruttert prester inn i
utdanningssituasjoner.
Jeg mener at vi sammen kan bygge noe positivt for
Den norske kirke, men jeg tror man trenger å lytte litt mer
til Kristelig Folkeparti, for å få de riktigste budsjettene på
plass.
Odd Einar Dørum (V) [13:09:38]: Først om skolen:
Den helt grunnleggende forskjellen mellom de rød­grøn­
ne partiene og Venstre er hva vi prioriterer i skolen, hva
vi setter først.
Venstre har i alle år i denne salen sagt at vi setter først
det å ha nok lærere og lærere med stor kompetanse. Der­
for har vi fremmet krav om kompetanse til å undervise.
Derfor har vi fremmet forslag om reform i lærerutdan­
ning. Derfor har vi også omprioritert penger for å styrke
den videreutdanningen Regjeringen har begynt på, for for
oss er ikke det en videreutdanning for noen lærere i noen
fag. For oss er det en videreutdanning for alle lærere i alle
fag, med jevne, regelmessige mellomrom. Så vi har en helt
annen ambisjon.
For dem som lurer på hvor vi kan se resultater av
ambisjonen, kan man f.eks. se på skolesystemet i denne
byen, hvor både Venstre og Høyre har hatt byråd de siste
åtte årene. Vi ser at i et skolesystem med 37 pst. språkli­
ge minoriteter og mange, mange forskjellige elever løftes
elevene fordi man har læringstrykk -- satser på god ledel­
se, satser på gode lærere og på å bygge lærerne. Denne
fellesskolen er Venstres ideal, men for å få den til må vi
prioritere.
Og på samme måte: Når det gjelder universiteter og
høyskoler, får vi rett og slett ikke til -- heller ikke i en kri­
setid -- å sikre god undervisning og grunnleggende, god
forskning ved å underfinansiere disse institusjonene. Jeg
er enig med statsråd Aasland i at vi skal beholde en netto­
budsjettering, men i en nettobudsjettering må det være slik
at man kan forholde seg til det på en rimelig måte. Når det
inntreffer stormkast rundt en, f.eks. når staten blir skikke­
lig raus i et lønnsoppgjør, er det ikke så lett å fange opp
dette innenfor rammen av en nettobudsjettering, og når en
plutselig får noen hopp og rykk når det gjelder pensjons­
beløp, er det heller ikke lett å gjøre det. Når man ser dette
i sammenheng med hva som har skjedd før -- for det første
hvileskjæret, med de skader det påførte sektoren når man
måtte omprioritere, deretter massevis av øremerkinger og
en sviktende basisbevilgning -- får vi et press mot disse
institusjonene ved at fleksibiliteten er borte. Derfor valgte
jeg med vilje å si at det mangler penger for å sikre at folk
ikke blir oppsagt, at ledige stillinger faktisk blir fylt opp,
at det blir satset på forskning, og at studietilbudet ikke blir
forringet. Det er dette som er den politiske utfordringen.
Vi er politikere, og vi skal ikke i denne salen snak­
ke som om vi lager et rundskriv til Finansdepartementet
-- uansett hvilket parti vi tilhører. Dette er realsituasjonen.
Dette er situasjonen ute i verden -- som vi har fått melding
om senest i går, gjennom Universitets­ og høgskolerådet,
ledet av veldig nøkterne folk, som har som jobb å fortelle
oss hvordan situasjonen er.
Det er dette Venstre nå forventer at regjeringspartiene
rydder opp i i løpet av den tiden vi har på nyåret -- sna­
rest mulig og senest i revidert -- når vi vet at vi får for­
skjellige budsjettrunder i 2009. Vi forventer rett og slett
at universiteter og høyskoler i praksis ikke får et nytt hvi­
leskjær -- selv om det ikke kalles det. Vi forventer at det
å ofre statsråd Djupedal faktisk var et så stort blot for re­
gjeringspartiene at man får gode resultater for universite­
ter og høyskoler. Venstre forventer det, og vi kommer til
å agitere for det.
Inger S. Enger (Sp) [13:13:02]: Fagskolene har vært
nevnt flere ganger her i dag. Bakgrunnen er at ansvaret
for disse skal overføres til fylkeskommunen fra 2010. Det
er et stort flertall i komiteen som går inn for dette -- det
er bare Fremskrittspartiet og Høyre som ikke støtter opp
om det. Jeg tror det er viktig at ansvaret blir overført til
fylkeskommunen. Det er de som har ansvaret for videre­
gående skole i dag, og det er rett å se videregående skole
og fagskolene i sammenheng.
De tekniske fagskolene har for øvrig fylkeskommunen
ansvaret for allerede. Nå kommer først og fremst helsefa­
gene i tillegg. Og det er viktig, med tanke på at det er stor
12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2009, kap. under Kunnskapsdepartementet, Kultur­ og
kirkedepartementet samt forskningskapitler under Nærings­ og handelsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet og Landbruks­ og matdepartementet
1448 2008

mangel på helsefagarbeidere rundt om i hele landet. Da
kan det være greit at det er fylkene som får oversikt over
dette. Jeg tenker både på psykiatri, på geriatri, osv.
Statsråd Aasland nevnte i sitt innlegg at på dette om­
rådet trengs det et ryddearbeid -- også når det gjelder en del
av fagskolene. Det hun tenkte på her, var nok de private,
f.eks. ulike naturbruksskoler. Vi er mange som er opptatt
av disse skolene, og vi må se på -- og få til -- gode ordnin­
ger for dem. Jeg kan forsikre om at vi er mange partier
som vil stå på for denne typen skoler.
Så til representanten Gundersen, som var innom meg
når det gjaldt «universitetet for mjølk og brød» -- som noen
av oss kaller det -- og Veterinærhøgskolen. Jeg oppfattet
det slik at Gundersen mente at NVH ikke var nok ivare­
tatt -- det er mulig jeg misoppfattet det. Men jeg vil gjer­
ne si bare lite grann om det.
For det første må jeg si at da denne sammenslåingen
ble bestemt, ble det nedsatt et interimsstyre med en gang,
som altså fungerer. Der er alle parter med.
Så har flertallet i forbindelse med den samlokaliserin­
gen foreslått å bevilge 3 mill. kr som en engangsbevilg­
ning til administrasjon og faglig integrasjonsprosess. Det
er viktig for meg å understreke at disse midlene vil gå til
begge parter, altså både til NVH og til UMB.
For å styrke dette arbeidet videre bevilges det
534 000 kr ekstra som en engangsbevilgning. Det skal
være til frikjøp for personalet ved NVH i forbindelse med
denne fusjonsprosessen. Det har vi gjort nettopp på bak­
grunn av at vi vet at denne prosessen er veldig tung og
vanskelig. Da skal det i hvert fall ikke stå på penger for
at denne prosessen skal bli vellykket.
Vera Lysklætt (V) [13:16:29]: Statlige myndigheter
har et selvstendig ansvar for å bevare og videreutvikle den
samiske kulturen og språket, som også er en del av den
felles kulturelle arven i Norge. Det er viktig at vårt urfolk
sikres retten til eget språk, kultur og samfunnsliv, slik det
er forankret i internasjonale konvensjoner. Staten har bl.a.
gjennom Grunnloven § 110 a forpliktet seg til å legge for­
holdene til rette for dette. I denne debatten vil jeg særlig
understreke våre felles forpliktelser og vårt felles ansvar
også for samiske barn i grunnopplæringen.
Det er viktig at samiske barn får ivareta og utvikle sin
språklige identitet. Utvikling av nye læremidler på samisk
er svært viktig for å sikre samiske barn god opplæring i og
på samisk. Jeg er sikker på at de fleste vil være enig med
meg i at alt rotet rundt samiske lærebøker ikke kan fort­
sette. Samiske elever har krav på oppdatert læremateriell, i
tråd med Kunnskapsløftet Samisk. Dette gjelder læremid­
ler både til elever som har samisk som førstespråk, og til
dem som har det som andrespråk.
Det er positivt å lese flere av merknadene fra flertal­
let i innstillingen om dette, men jeg vil framheve at jeg
er glad for at Venstre i sitt alternative budsjett foreslår å
øke bevilgningen med til sammen 5 mill. kr for å styr­
ke produksjonen av samiske læremidler og bedre vilkåre­
ne for samiske lærebokforfattere. Jeg er tilsvarende skuf­
fet over at regjeringspartiene ikke vil støtte vårt forslag. I
vårt budsjettalternativ skal 3 mill. kr gå til produksjon av
samiske læremidler, mens 2 mill. kr skal være med på å
bedre vilkårene for samiske lærebokforfattere.
Ifølge avisen Sàgat den 24. april i år lå det på daværen­
de tidspunkt rundt 150 000 nye og ferdigproduserte lære­
bøker på ulike forlagslager, samtidig med at det var stor
mangel på lærebøker i den samiske skolen. Dessverre er
det fortsatt fullstendig mangel på lærebøker tilpasset den
nye reformen, og fra flere hold blir det hevdet at læremid­
delkrisen muligens ikke vil være over før i 2013. Dette
er en helt uakseptabelt lang tid. Derfor er det svært vik­
tig at man fra nasjonalt hold ser det overordnede ansvaret
man har for at produksjonen av samiske læremidler kom­
mer i gang, og bidrar til at Sametingets nye strategiske
læremiddelplan kan oppfylles.
Det andre punktet som Venstre har tatt til orde for
en bevilgning utover Regjeringens forslag, handler om
å bedre vilkårene for lærebokforfattere. Samiske lære­
bokforfattere rekrutteres fra et svært lite miljø. Det er
ofte lærere som må ta permisjon fra sin stilling i sko­
len for å utvikle samiske bøker. For å ta et konkret ek­
sempel: Det kan ikke være rimelig at en lærer som har
tatt 50 pst. permisjon fra sin stilling som lærer for å ut­
vikle 15 samiske lærebøker, skal tape fem års pensjons­
opptjening på dette viktige arbeidet -- et arbeid som er
absolutt helt nødvendig for den offentlige samiske sko­
len.
Anders Anundsen (FrP) [13:19:53]: Jeg har merket
meg at representanten Gorm Kjernli mente at opposisjo­
nen manglet retning i skolepolitikken sin, at den spriket
fra det ene til det andre. I samme debatten har represen­
tanten Freddy de Ruiter to ganger sagt at det er så mange
likhetstrekk i opposisjonens politikk at han nærmest mente
at det er grunnlag for samboerskap. Jeg tror representan­
ten Kjernli bør merke seg at opposisjonen ikke er én. Den
består av fire forskjellige partier, som i denne saken har
klart å samle seg om 22 forslag og -- ifølge representanten
de Ruiter -- 80 felles merknader. Det spriker ikke så mye
av det!
Årsaken til at jeg tok ordet var representanten Opheims
forundring over at Fremskrittspartiet ikke er med på merk­
naden om at trosopplæringsreformen er en viktig forutset­
ning for en bred og engasjert folkekirke. Fremskrittspar­
tiet mener at det er å trekke trosopplæringsreformen og
konsekvensen av den for langt, for vi er helt overbevist
om at den brede og engasjerte folkekirken vil kunne ha et
liv også uten trosopplæringsreformen, men det er ikke et
angrep på den.
Jeg må si at jeg ble litt overrasket over representanten
Engers innlegg sett opp mot statsrådens svar i replikkord­
skiftet om fagskoler. For det jeg oppfattet at statsråden sa,
var at de private fagskolene skal overføres til fylkeskom­
munene, slik at de ikke lenger skal driftes av private, men
av fylkeskommunen. Det er jo det driftsansvar handler
om. Men jeg oppfattet representanten Engers forsvar for
fagskolene innenfor landbrukssektoren på en annen måte.
Jeg er derfor ikke helt sikker på om regjeringspartiene er
enig med seg selv om hvorvidt de mener at alle disse pri­
vate fagskolene skal nasjonaliseres eller ikke. For hvis de
12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2009, kap. under Kunnskapsdepartementet, Kultur­ og
kirkedepartementet samt forskningskapitler under Nærings­ og handelsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet og Landbruks­ og matdepartementet
1449
2008

mener det, er dette en sak som er langt større enn den
oppmerksomheten den har fått så langt.
Så synes jeg til slutt det er gledelig å kunne uttrykke at
representanten de Ruiters innlegg i dag var så lite provo­
serende at det i grunnen ikke er noe annet å bemerke enn
at sammenligningen om at man skulle motivere og enga­
sjere lærere, foreldre og elever for å skape en god skole
også kanskje kunne ha blitt brukt innenfor høyere utdan­
ning og forskning, hvor man ikke opplever det samme
engasjementet, men opplever kutt, uforutsigbarhet, dårlig
utstyr, litt håp, som igjen erstattes med ny håpløshet.
Hvis representanten de Ruiter kunne overbevise sine
regjeringspartikolleger om det samme engasjementet for
høyere utdanning og forskning som det han hevdet å ha
for skolen, for grunnopplæringen, ville det være en fordel
for fremtiden.
Gunnar Gundersen (H) [13:22:56]: Det er med en
viss undring jeg har hørt på debatten. Jeg hører at de rød­
grønne politikerne nå forsøker å ta æren for det retnings­
skiftet som Høyre og Kristin Clemet stod for i forrige
periode.
Det er åpenbart at det å bryte en trend krever tøffe tak,
og det vil også skape motbør. Men vi ser jo alle i dag hvor
viktig det var.
Nå er skolen på vei tilbake til at den skal formidle kunn­
skap og kompetanse, og det skal stilles krav. Her tror ty­
deligvis de fleste av regjeringspartienes representanter at
det egentlig bare er å flyte videre på den bølgen som alle­
rede er skapt. Det viser vel kanskje hvorfor det mangler et
trykk i mange prosesser i skolen, og hvorfor vi vegrer oss
mot å ta de ytterligere nødvendige grep som man må ta
for virkelig å få Kunnskapsløftet på plass. Det framtidige
kunnskapssamfunnet er avhengig av at man får mer trykk.
Så litt tilbake til det med fysisk aktivitet i skolen. Jeg
er enig med Regjeringen i at her trenger man mer trykk.
Vi må over fra ord til handling også på dette området. I
vårt alternative budsjett har vi fokusert på at kvaliteten på
fysisk aktivitet i skolen må mye mer i fokus. Det dreier
seg faktisk om å nå de inaktive, og det gjør man ikke uten
også å ha masse kunnskap om hvordan man skal nå fram.
Vi ser at det er et mye større spenn i ungdomsgruppen i
dag enn det noen gang har vært med hensyn til aktivitet.
Vi vet at mellom 15 og 20 pst. av ungdommen lever det
livet en forsker ville kalle inaktivt, og det kommer til å
skape store utfordringer for helsebudsjettene framover.
Det er også en lederutfordring i skolen, vil jeg si. Det
er et spørsmål om hvordan man i det hele tatt best skal få
innpasset den fysiske aktiviteten inn i en skoledag, slik at
man gjør det praktikabelt ute i skolene. Det er en kjem­
peutfordring, som krever ganske mye forsøk -- og forsøk
med nye modeller.
Til slutt vil jeg komme med noen kommentarer om
Wang og NTG og toppidrettstilbudet. Behandlingen i ko­
miteen har egentlig avdekket at det er en ganske stor usik­
kerhet om hvordan man praktiserer en del løsninger i for­
bindelse med idrettssatsing og landslinjer for skiidrett. Det
kan skape ganske store konkurransevridninger, avhengig
av om fylkeskommunene gir tilskudd uavhengig av lands­
linjene -- slik at det kommer på toppen -- eller om de fyl­
keskommunale tilskuddene kommer etter at landslinjetil­
skuddet kommer. Vi har framsatt et par forslag om at man
ved den gjennomgangen som departementet har varslet,
tar hensyn til konkurransevilkårene i forhold til de priva­
te tilbudene, og at man også ser på dette med en egen
idrettssats og særskilt tilskudd med hensyn til hvor mange
plasser man har. Jeg ber om at departementet tar med seg
det i den vurderingen.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [13:26:23]: Først vil
jeg få oppklare en åpenbar misforståelse. Forslaget fra
Høyre og Fremskrittspartiet om å vurdere endringer i den
tida det tar for Lånekassen å endre sine renter, har ingen­
ting med rentepåslaget å gjøre. Rentepåslaget er der fordi
Statens lånekasse gir usikrede lån. Det er bare et spørsmål
om å følge tempoet i pengemarkedet, det er ikke snakk om
rentepåslaget. Det kan kanskje bety at regjeringspartiene
likevel vurderer å støtte vårt forslag.
Flere har vært inne på forskningsinnsatsen, kanskje
spesielt knyttet til Forskningsfondet. Det er interessant å
merke seg at dersom regjeringspartiene og Regjeringa ikke
hadde kuttet 25 milliarder kr i den planlagte opptrappin­
gen i Forskningsfondet, som de gjorde da de kom i re­
gjering, hadde vi i dag vært nærmere målet om at staten
bruker 1 pst. av BNP til forskning.
Så har det vært mye diskusjon, kanskje spesielt når det
gjelder representantene Anna Ljunggren og Gorm Kjernli,
om at opposisjonspartiene svartmaler skolen. Det er vel­
dig interessant at de nevnte representantene sier at sko­
len var en slagmark for bulldoserpolitikken og ikke minst
at den forrige regjeringen drev rasering av den offentlige
fellesskolen. Det er noe med ordbruken her som jeg ikke
syns hører hjemme i stortingssalen med tanke på hva vi vet
at den forrige regjeringa gjorde, og med tanke på hvordan
språkbruken er. Den forrige regjeringa var veldig opptatt
av å styrke den offentlige skolen gjennom Kunnskapsløf­
tet, gjennom satsing på flere lærere, gjennom lærerkom­
petanse, gjennom flere timer -- det som var viktig først.
Det var også det vi gjorde.
Så mener jeg det er feil å si at det å påpeke hva den rød­
grønne regjeringa har gjort for skolen, og hva de samme
partiene gjorde før de kom i regjering, er en svartmaling.
Snarere tvert imot syns jeg det er en fornuftig påpeking.
I innstillingen da Stortinget behandlet Reform 97,
mente Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV at leken i sko­
len skulle resultere i prøving av flere ferdigheter på en
gang, som å synge, hoppe og klappe eller i sang og kvidder
fortelle en historie og leke i lag. Grete Knudsen fra Arbei­
derpartiet, som var leder av utdanningskomiteen, mente at
norsk skole holdt en høy standard, og at den lyktes langt
på vei i å gi grunnleggende ferdigheter. Man kan ikke ta
mer feil. Den norske skolen i 1999, som var tidspunktet
da Grete Knudsen uttalte dette, var ikke i nærheten av å gi
grunnleggende ferdigheter til elevene. Hadde den vært det,
hadde vi ikke hatt det store frafallet vi har i videregående
opplæring, da hadde det ikke vært slik at 20 pst. av elevene
som går ut av ungdomsskolen, ikke kan lese og skrive or­
dentlig. Hvis den norske skolen på det tidspunktet hadde
12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2009, kap. under Kunnskapsdepartementet, Kultur­ og
kirkedepartementet samt forskningskapitler under Nærings­ og handelsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet og Landbruks­ og matdepartementet
1450 2008

vært i nærheten av å gi grunnleggende ferdigheter, hadde
ikke Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vært nødt til
å starte på den enorme snuoperasjonen vi gjorde for å få
den norske offentlige fellesskolen på rett kjøl igjen.
Åsa Elvik (SV) [13:29:33]: Spesielt Høgre sine re­
presentantar har i debatten i dag prøvd å gjere det til eit
poeng at sidan økonomien veks, får ein meir og meir pen­
gar, og då skal ein jo ikkje ha nokon grunn til å skryte av
at ein faktisk kan bruke dei pengane. Det synest eg er ein
litt enkel argumentasjon frå Høgre si side.Vi er heldigvis
i den situasjonen at i dette rike landet har vi ein del rom
for å gjere prioriteringar og gjere satsingar.
Dette fleirtalet har klart å oppfylle Nasjonal transport­
plan, vi har gjennomført ein barnehagerevolusjon, og vi
har brukt 1 milliard kr ekstra til nordområdesatsing. Eg
registrerer at Høgre meiner at nordområdesatsing er det
same som eit studiesenter i Nord­Troms. Det står for deira
rekning. Eg synest det er trist at dei ikkje vil støtte for­
slaget om regionale fond. Dette fleirtalet har klart å bruke
2 milliardar kr meir på kultur, nesten 30 milliardar kr
meir på kommunane, og berre til neste år brukar vi altså
2 milliardar kr meir på skoleutviklingstiltak. Samtidig har
denne regjeringa, dette fleirtalet, klart å styrkje forskinga
sin del av BNP frå 0,66 pst. då vi overtok, til 0,75 pst.
neste år. Det er delen av BNP som blir styrkt. Det tyder
at vi gjer ei prioritering i forhold til forsking. Der Høgre
også hadde ein sekk med ekstra pengar, prioriterte ein altså
å bruke hovuddelen av den sekken på skattelette. Det er
heilt typisk borgarleg politikk. I opposisjon snakkar ein
om velferd, i posisjon prioriterer ein alltid skattelette fordi
skattelette alltid er det rette svaret på alle spørsmål.
«Tallenes tale er klar,» sa Ine Marie Eriksen Søreide og
refererte til ein annan talar frå regjeringspartia tidlegare
i debatten. -- Ja, tala sin tale er klar. Når Høgre spør, og
får til svar at det trengst 6,5 milliardar kr for å sørgje for
at ein når forskingsmålet innan 2010, svarer Høgre med
å kome med om lag 5 pst. av den løyvinga i deira forslag
til budsjett. Så kan ein leggje på bordet eit forslag om å
bruke 10 mill. kr til oppstart for Høgskolen i Bergen. Det
er ikkje i nærleiken av det som trengst for å setje i gang.
Ein er stor i retorikk, stor i ord -- men den politikken som
ein faktisk legg på bordet, står ikkje i forhold til det.
Retorikk er viktig i politikk. Eg vil rå alle som er opp­
tekne av dette feltet, til å gå bak retorikken og sjå på reali­
tetane. Vi har altså klart å styrkje forskinga sin del av BNP
frå 0,66 pst. til 0,75 pst. Eg synest faktisk det er noko å
vere stolt av, sjølv om vi ikkje er nøgde -- fordi forskinga
er det gode svaret på utfordringane i framtida. Det betyr
at vi skal halde fram med å auke dei løyvingane. I desse
tre åra har vi vist at vi gjer det. Høgre snakkar om at dei
kunne ha gjort det.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [13:33:01]: Da Stortinget
behandlet stortingsmeldingen som fulgte etter Berg­utval­
gets utredning, «Mellom barken og veden», tok Arbeider­
partiet i sin tid til orde for at korte, yrkesrettede utdan­
ninger som bygger på videregående skole, skulle legges
til høyskolenivå -- mens SV mente at det skulle være en
fylkeskommunal oppgave, og at det ville være en videre
påbygning av fagutdanningen på videregående skole. Jeg
konstaterer nå at SV har vunnet fram med sitt syn i dag.
Alle de andre partiene, inklusiv Senterpartiet, ville ha en
egen lov for et eget skoleslag, og vi fikk fagskoleloven.
Personlig skulle jeg kanskje ønske at man hadde kalt det
skoleslaget noe annet, at vi hadde sett til Finland og kalt
det for yrkeshøyskole. Da hadde vi kanskje fått ryddet opp
i en del av de forholdene vi har sett i ettertid, hvor man
har vært litt usikker på hva som egentlig skulle ligge i fag­
skolebegrepet. Men vi har presisert det. Da vi behandlet
loven igjen i 2007, gjorde vi noen innstramninger der.
Statsråden bekreftet min frykt i sitt replikksvar til meg.
Særlig når det gjelder helse­ og sosialfag, er Regjeringen
opptatt av at fylkeskommunen får driftsansvaret, sier stats­
råden. Det burde få Kristelig Folkeparti og Venstre til å
våkne og tenke gjennom hva de egentlig er med på. Det
burde også få Arbeiderpartiet og Senterpartiet til å våkne,
for mange av de godkjente fagskoleutdanningene vi har
innenfor helse­ og sosialfag, drives bl.a. av AOF, Kommu­
nal Kompetanse og en rekke andre private aktører. Hvis
vi skal ta statsråden på alvor -- og det bør vi vel -- har Re­
gjeringen tenkt å ta over driftsansvaret for disse utdannin­
gene. Her har altså private brukt massevis av ressurser og
ikke minst tid på en omfattende søknadsgodkjenning hos
NOKUT, og så kommer Regjeringen og skal høste fruktene
av det arbeidet. Det illustrerer denne regjeringens mang­
lende respekt for private skoler. Fagforbundet bør seriøst
vurdere hva de har fått igjen for sin støtte til Regjeringen
i 2005.
Vi vet at private skoler er mye raskere til å fange opp
behovene i arbeidsmarkedet enn de offentlige. Hvis det er
slik at det offentlige skal undergrave private skoler, slik
det her legges opp til, tror jeg det vil drepe ethvert initiativ
fra private. Jeg tror også at det på sikt vil rasere fagsko­
letilbudet. Regjeringen har gitt etter for presset i forhold
til helse­ og sosialfag på grunn av den skjevheten som har
vært når det gjelder kjønn. Det har ført til at man nå dek­
ker behovet for ca. 25 pst. av helse­ og sosialfagutdannin­
gene. Men jeg skulle ønske at man også så til alle de andre
fagskoleutdanningene som vi har behov for i det norske
arbeidsmarkedet, og sørget for at også de fikk en god be­
handling uavhengig av om de er drevet av offentlige eller
private.
Statsråd Bård Vegar Solhjell [13:36:01]: Det var re­
presentanten Dørum sitt innlegg om prioriteringar som
fekk meg til å teikne meg, spesielt at han viste til den sy­
stematisk forskjellige prioriteringa mellom Venstre og dei
raud­grøne partia. Det er riktig. Eg har merka meg at det
riktignok er einigheit om mykje, om det meste av det Re­
gjeringa føreslår -- men eg har òg merka meg at Venstre
faktisk utmerkjer seg med å vere det av opposisjonspartia
som går imot flest av Regjeringas tiltak for barnehage og
grunnopplæring. Det er litt overraskande.
Eg vil nytte sjansen til å skryte av eit par av dei tinga dei
føreslår. Dei føreslår ein kraftig auke til etter­ og vidareut­
danning blant lærarar som ein introduksjon til eit kompe­
tanseår. Riktignok var det slik at i dei sju åra Venstre sjølv
12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2009, kap. under Kunnskapsdepartementet, Kultur­ og
kirkedepartementet samt forskningskapitler under Nærings­ og handelsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet og Landbruks­ og matdepartementet
1451
2008

sat i regjering, vart det ikkje noko kompetanseår, ikkje ein­
gong ein kompetansedag. Men det er trass alt betre at dei
føreslår det når dei er i opposisjon enn ikkje i det heile.
Det er òg ei veldig god satsing på forsking. Riktignok
er det slik at då Venstre sjølv sat i regjering, var opptrap­
pinga på forsking langt mindre enn under denne regjerin­
ga. Men likevel -- det er langt betre at dei føreslår det i
opposisjon enn ikkje i det heile. Det er inndekninga som
overraskar både meg og mange andre, trur eg -- for ein
kuttar til saman, grovt sett, 1,7 milliardar kr i barnehage,
grunnskule og vidaregåande. Norske foreldre til barneha­
gebarn og foreldre som har barn i vidaregåande skule, skal
betale meir pengar om Venstre får det slik dei vil -- 1 500 kr
grovt sett i auke for barnehagar i løpet av eit år, og det kan
vere tusenvis av kroner i lærebøker for dei i vidaregåande
skule. Eg trur at mange familiar i Noreg no i finanskrisa
ikkje synest det er ein god politikk at ein skal ha auka
utgifter om ein har ungar.
Så skal ein kutte timetalet i grunnskulen, kutte fysisk
aktivitet i grunnskulen og kutte frukt og grønt i grunnsku­
len. Eg må igjen seie at Venstre sitt syn på frukt og grønt
er kjent. Venstre sitt syn på timetalet er òg kjent. Eg er
ueinig i begge delar. Men at Venstre òg var imot fysisk
aktivitet og meiner at det skal vere mindre fysisk aktivi­
tet, overraskar meg veldig sterkt. Eg trur nesten ikkje eg
har høyrt om nokon som ikkje meiner at norske elevar bør
vere meir fysisk aktive i skulen. Vi veit at skulane seier at
tid er det som er det viktigaste.
Ein seier at ein treng pengar for å prioritere andre ting.
Då er det interessant å sjå på om ein i hovudbudsjettet
kunne gjort andre grep. Ja, ein kunne t.d. valt å halde oppe
dei endringane på skatt, på arveavgifta og formuesskatten,
som Regjeringa foreslo, i staden for å foreslå lettar i for­
muesskatten og arveavgifta til dei rikaste i Noreg. Venstre
har altså prioritert dei lettane i sitt alternative budsjett,
framfor innhaldet i skulen, og framfor norske familiar sine
utgifter. Venstre seier at for Venstre er det eit spørsmål om
prioriteringar. For å vere meir nøyaktig er det eit spørsmål
om nedprioriteringar -- ei nedprioritering av skulen, som
eg for min del meiner er overraskande.
Lena Jensen (SV) [13:39:20]: Historien skal skrives.
«Det er ingen ressursmangel i skolen i dag.»
Dette er en uttalelse fra Høyres landsmøte i 2003. Det
var da Høyre satt i regjering og Clemet var utdanningsmi­
nister. På det samme møtet sa Clemet i sin tale til lands­
møtet at vi må sørge for å få nok igjen for pengene. Hun
sa videre at den norske skolen hadde høy lærertetthet og
høy ressursbruk, og konklusjonen var at vi må ha en bedre
utnyttelse av de pengene vi bruker på skole.
Valget for Høyre, den gangen de satt i regjering, var
skattelette for de aller rikeste.
Det er et sprik i opposisjonens merknader i innstillin­
gen i dag på noen av de aller viktigste og sentrale punkte­
ne. Venstre kutter og ønsker færre timer fag, og de ønsker
færre timer gym. Høyre ønsker flere timer, men de har ikke
det med i sitt budsjett. Når man legger Fremskrittspartiets
program på toppen av dette, ønsker partiet der å kutte ett
år av grunnskolen. Dette er borgerlig kaos på sitt verste.
Venstres Vera Lysklætt var på talerstolen i dag og snak­
ket om læremidler for samiske barn. Det er et veldig vik­
tig punkt. Flertallet i utdanningskomiteen har lange, brede
merknader om dette, og det har vært et tema som vi har
vært veldig opptatt av. Det er ikke pengeproblematikken
som er den store utfordringen nå. Den store utfordringen er
å øke produksjonsaktiviteten og redusere produksjonstiden
på de samiske lærermidlene.
Komiteen har også bedt om en vurdering av hvorvidt
et bedre samarbeid med Utdanningsdirektoratet kan øke
produksjonen og redusere produksjonstiden på samiske
læremidler. Jeg tror dette er en veldig viktig vurdering å
ta, for det er ikke akseptabelt at så mange barn som går
på samiske skoler, ikke har gode nok læremidler.
Når det gjelder Lånekassen, er det for denne regjerin­
gen aller viktigst å få ned renten for alle, og sikre at alle
kommer ut i jobb. Nå tar det mellom tre og seks måneder
før renten endres -- om den endres opp, eller om den end­
res ned. Hadde Høyre fått det som de ville i sitt forslag,
ville det vært mange studenter nå i dag som ville ha opp­
levd et rentepåslag like før jul. Med den ordningen som er
i dag, vil man kunne ha en langsiktighet og forutsigbarhet
både når renten skal gå opp og når den skal gå ned.
Gerd Janne Kristoffersen (A) [13:42:36]: Ikke over­
raskende har vi i dag hørt veldig mye om kutt i høyere ut­
danning. Dette har vi hørt repetert gjennom flere innlegg
over år. Som jeg sa i mitt første innlegg, viser tallene noe
annet. Men det som er oppsiktsvekkende med de stadi­
ge repetisjonene fra opposisjonen, er at de som frambrin­
ger kritikken, ikke selv sørger for å legge inn enda mer
penger i budsjettene sine til forskning og høyere utdan­
ning. Alle partier har de samme økonomiske rammene å
prioritere innenfor. Fremskrittspartiet har endog 30 milli­
arder oljekroner ekstra å leke seg med. Men jeg kan ikke
se noen spesiell offensiv satsing utover vår fra noen av
opposisjonspartiene.
Hos Kristelig Folkeparti kan jeg ikke se noen påplus­
ning i det hele tatt, f.eks. til basisbevilgning til universi­
tet og høyskole. Opposisjonen tar våre tall og plusser på
litt til. Jeg lurer derfor på om forventningene til oss som
utgjør det rød­grønne flertallet, er høyere enn forventnin­
gene opposisjonen har til seg selv. Dette er interessant.
Interessant er det også å se hvor kuttene kommer, kanskje
spesielt partiet Venstres.
På ett område vil jeg imidlertid si meg helt enig med
Kristelig Folkeparti: Viktigheten av å satse på ungdoms­
skolen. Dette er viktige år for unge mennesker, og mange
mister motivasjonen for skolegang disse årene. Mange fal­
ler av lasset de årene de går i ungdomsskolen. Derfor øn­
sker også Arbeiderpartiet enda mer oppmerksomhet rettet
mot ungdomsskolen.
I denne perioden har vi innført et nytt fag, nemlig ut­
danningsvalg. Dette faget gir elevene smakebiter på den
videregående skolen og på arbeidslivet. Dette faget må
videreutvikles.
Vi har også delt den sosialpedagogiske rådgivningen
og yrkesveiledningen, for å bedre kvaliteten på nettopp
rådgivning til unge mennesker slik at de kan velge rik­
12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2009, kap. under Kunnskapsdepartementet, Kultur­ og
kirkedepartementet samt forskningskapitler under Nærings­ og handelsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet og Landbruks­ og matdepartementet
1452 2008

tig vei i den videregående skolen og for livet videre. I
budsjettet til neste år styrker også stortingsflertallet kar­
rieresentrene, nettopp for å bedre kompetansen innenfor
rådgivningstjenester, og spesielt i ungdomsskolen.
Jeg vil signalisere at Arbeiderpartiet i arbeidet fram­
over med ny kompetansemelding vil ha økt oppmerksom­
het rettet mot ungdomsskolen. Vi er sikre på at økt innsats i
de årene ungdommene går i ungdomsskolen, vil forebygge
frafall i den videregående skolen og dermed gi unge men­
nesker en bedre start på voksenlivet. Kunnskapsministeren
har da også tydelig sagt at han vil være enda mer opptatt av
ungdomsskolen i tiden som kommer. Derfor er jeg trygg
på at dette skoletrinnet vil få den økte oppmerksomheten
som Kristelig Folkeparti etterlyser.
Anna Ljunggren (A) [13:45:49]: Representanten Ine
Marie Eriksen Søreide kritiserer representantene fra Ar­
beiderpartiet for en språkbruk som ikke hører hjemme i
denne sal. Men én ting er å svartmale skoler, noe helt annet
er å svartmale motstandernes politikk.
Men la meg komme med et eksempel på bulldoser­
politikk ført av den forrige regjeringen med tidligere ut­
danningsminister Kristin Clemet i spissen -- den såkalte
frikoleloven. Dersom alle elevplassene som den forrige re­
gjeringen hadde godkjent, hadde blitt tatt i bruk, ville det
ha betydd en økning på ca. 6 800 elevplasser i grunnskolen
og ca. 15 000 elevplasser i videregående skole. Det betyr
i praksis en økning på 150 pst. på videregående skole og
50 pst. på grunnskolenivå. I Tromsø alene lå det inne søk­
nader om 1 100 nye private plasser i videregående skole,
og i Rogaland var planen at så mye som 20 pst. av fylkets
videregående skoler skulle bli private. Til og med Høyre
i Rogaland var imot dette. Men i Høyre sentralt var de så
privatiseringskåte at de trosset sine idealer om lokalt selv­
styre. Dette kalte fylkespolitikerne en dramatisk omleg­
ging over natten. Jeg kaller det for bulldoserpolitikk. Det
er ikke bare i Rogaland og i Troms at videregående skoler
hadde blitt endret. Utdanningstilbudet i Norge hadde blitt
drastisk endret hvis dette hadde blitt gjennomført.
I sommer ble det avdekket at John Bauer­skolene i Oslo
og i Bergen måtte betale tilbake 7,3 mill. kr i statsstøtte,
bl.a. fordi skolene hadde omgått forbudet mot utbytte. Det
er ingen grunn til å tro at John Bauer, som driver kom­
mersielt i Sverige, etablerer seg i Norge for å være snill.
Utbyttepraksisen de benytter seg av, er en klar konsern­
politikk, og det vil vi bare se mer av dersom høyresidens
ønske om privatskolefrislipp skulle bli en realitet igjen.
Hvis den forrige regjeringen hadde fått fortsette, hadde
det vært mange flere enn 150 elever som hadde mistet sko­
leplassene sine. Vil Høyre, hvis de kommer i posisjon etter
valget til neste år, innføre en friskolelov? Vil det åpnes for
å ta skolepenger fra elevene? Og vil det være mulig for
skolene å ta utbytte? Alle vet at Fremskrittspartiet har en
mer liberal holdning til dette enn det Høyre tidligere har
hatt. Hvordan vil det bli hvis Fremskrittspartiet og Høyre
skal styre sammen?
Når det gjelder representanten Dørums andre innlegg,
var det interessant å høre at Oslo­skoler er et godt eksem­
pel på Venstres skolepolitikk. Men med forslaget fra den
gang Venstre var i regjering, ville vi jo hatt et mye større
innslag av kommersielle skoler enn det vi ser i Oslo i dag.
Har Venstre skiftet mening om de private skolene?
Presidenten: Representanten Odd Einar Dørum har
hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort
merknad, begrenset til 1 minutt.
Odd Einar Dørum (V) [13:49:00]: Til representanten
Gerd Janne Kristoffersen: Venstre har omprioritert 1,6 mil­
liarder kr til forskning. Det står i budsjettet vårt. Det er
mye. Vi har gjort det i hele denne stortingsperioden. Re­
gjeringen er så vidt i ferd med å ta igjen den satsingen vi
hadde på Forskningsfondet ved inngangen til perioden.
Når det så gjelder skolen, har jo statsråd Solhjell skis­
sert det helt klart: Venstre vil ha mer penger for å få flere
lærere. Det prioriterer ikke Regjeringen. Venstre vil ha sy­
stematisk videreutdanning for flere lærere. Det prioriterer
ikke Regjeringen, for den prioriterer seg bredt over hele
feltet. Statsråden vet jo hvordan man får resultater -- bl.a.
ved å vise til Oslo­skolen, som jeg har sagt.
Jeg blir selvfølgelig ikke forundret over at en SV­er ikke
har den ringeste forståelse for å sikre jobber, eller for at
det trengs aktive eiere og folk som synes det er en ære å
skape en jobb og skape en jobb for andre. Så at en SV­er
da ikke skjønner hvorfor arveavgiften er et poeng -- dette
er jo hele den grunnleggende politiske forskjellen! Selv i
en krisetid hvor vi skal sikre jobber, må vi ta vare på dem
som også skaper jobbene. Jeg vil i hvert fall håpe at Regje­
ringens flertall ikke deler SV­synet når det gjelder aktive
eiere. Da går det dårlig med sysselsettingen framover.
Presidenten: Representanten Anders Anundsen har
hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort
merknad, begrenset til 1 minutt.
Anders Anundsen (FrP) [13:50:15]: Representanten
Ljunggren gav uttrykk for Arbeiderpartiets sedvanlige pri­
vatiseringsallergi. Men jeg tror representanten kanskje bør
sørge for at i hvert fall de skoleslagene som i dag er tillatt
etter privatskoleloven, ikke sammenlignes med en annen
privat skole som har gjort feil. Alle er enige om at en ikke
skal drive skole på den måten.
Men representanten stilte et spørsmål som jeg synes
det er relevant å besvare, nemlig hvordan vil det bli med
Fremskrittspartiet og Høyre i regjering. Det blir veldig bra!
Men det jeg tok ordet for, var for å si at vi er veldig
opptatt av at det er problemer med regne­ og leseferdig­
hetene i grunnopplæringen. Jeg fikk under representanten
Kristoffersens innlegg en følelse av at det kanskje ikke står
så veldig bra til i denne sal, heller. Fremskrittspartiet har
da vitterlig foreslått nesten 1 milliard kr til høyere utdan­
ning i sitt alternative budsjett og 28 milliarder kr mer til
Forskningsfondet. Hvis det er småpenger, forstår ikke jeg
hvorfor ikke Regjeringen kan støtte de forslagene i dag.
Presidenten: Representanten Ine Marie Eriksen Sør­
eide har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort
merknad, begrenset til 1 minutt.
12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2009, kap. under Kunnskapsdepartementet, Kultur­ og
kirkedepartementet samt forskningskapitler under Nærings­ og handelsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet og Landbruks­ og matdepartementet
1453
2008

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [13:51:32]: Jeg må
nok også be Gerd Janne Kristoffersen om å lese bud­
sjettinnstillingen. Hun vil da se at vi øker våre investe­
ringer til forskning og høyere utdanning med henholds­
vis 750 mill. kr over rammeområde 16 pluss nesten
500 mill. kr i økte SkatteFUNN­satser. Det er viktige
tiltak.
På slutten av en budsjettdebatt har regjeringspartienes
representanter alltid litt lyst til å snakke om friskoler, og
denne dagen er intet unntak. Men jeg syns regjeringspar­
tiene mister muligheten til å stille det interessante spørs­
målet: På hvilken måte har bråbremsingen når det gjelder
friskoler, bedret den offentlige skolen?
Det er fortsatt slik at norske elever skårer dårlig på in­
ternasjonale undersøkelser, sjøl om det var en bitte liten
oppgang på et av TIMSS­områdene denne gangen. Vi har
sett at den offentlige skolen er offer for massive nedleggel­
ser. I Skien skal det legges ned flere skoler. 40 lærerårsverk
sies opp. I rød­grønne Trondheim skal det legges ned tre
skoler. I november i fjor sendte Bård Vegar Solhjell ut en
pressemelding hvor han var bekymret over skolenedleg­
gelsene. Dette er ting som skjer under rød­grønt styre, og
som også er et eksempel på at den offentlige skolen ikke
er blitt bedre.
Freddy de Ruiter (A) [13:52:52]: Jeg hører ikke så
mange som ønsker seg Kristin Clemet tilbake som utdan­
ningsminister og Erna Solberg tilbake som kommunalmi­
nister, og det skjønner jeg for så vidt godt. Når represen­
tanten Eriksen Søreide snakker om snuoperasjon, så er det
riktig. Den forrige regjeringen foretok en snuoperasjon,
men det var en snuoperasjon til det verre.
Jeg kan nevne noen saker. Nasjonale prøver var for det
første faglig svært dårlige, og ikke forankret verken hos
elever eller lærere, slik at det ble elevstreiker, det var læ­
reropprør osv. Det var ett av områdene hvor det ble foretatt
en snuoperasjon ved ikke å forankre utviklingen i skolen
hos dem som faktisk steller med skole.
Det ble foretatt en snuoperasjon når det gjaldt priva­
tisering av skolen. Hadde vi ikke fått et rød­grønt styre
høsten 2005, hadde vi hatt anslagsvis 20 000 flere private
skoleplasser i videregående opplæring. Nå ser vi hvordan
det har gått med en del av de skolene. Bauer­skolen er et
glimrende eksempel i så måte. En kan spørre seg om det
er de skolene som på nytt skal kunne få etablere seg fritt,
hvis Høyre og Fremskrittspartiet får makten etter valget.
Færre lærere -- det var en klar utvikling mot færre læ­
rere. Det er jo ikke så rart, på grunn av dårligere kom­
muneøkonomi, men nå har det flatet ut. Vi kunne ønske
oss flere lærere -- det må sies -- men vi så en svært nega­
tiv utvikling når det gjaldt lærertettheten under den forrige
regjeringen.
Så stoppet den forrige regjeringen også gratis læremid­
ler. Det var også en snuoperasjon -- ikke så hyggelig for
dem som opplevde at denne reformen var i ferd med å bli
innført. Det er jo en snuoperasjon som er varslet også i
denne debatten, for kommer opposisjonen til makten, vil
de ta fra elevene gratis læremidler.
Så var det en snuoperasjon til. Det ble mindre student­
velferd -- det ble mindre stipend og lån til studentene, for
dette ble ikke regulert. Dog har den forrige utdanningsmi­
nisteren beklaget det, og det er jo for så vidt bra. Jeg vet
jo ikke om de har tenkt seg en liknende snuoperasjon hvis
de kommer til makten til høsten. Det er kanskje tvilsomt,
de har vel kanskje lært litt av dette.
Presidenten: Representanten Dagrun Eriksen har hatt
ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad,
begrenset til 1 minutt.
Dagrun Eriksen (KrF) [13:55:48]: Når det gjelder
styrking av høyere utdanning, har vi lagt inn igjen mid­
ler med tanke på hvileskjæret gjennom flere år -- denne
sektoren ville sett helt annerledes ut hvis det hadde vært
Kristelig Folkeparti som hadde styrt. I tillegg ber vi om
at saken om kompensasjon for lønns­ og pensjonsutgifter
blir løst snarest, senest i revidert i 2009, noe som vil gi
ytterligere rom i forhold til basisfinansiering.
Vi utjevner forskjellene mellom gamle og nye univer­
siteter, vi har styrket Forskningsfondet og SkatteFUNN­
ordningen. I tillegg har vi i vårt budsjett pekt på løsninger
for en del private institusjoner som er kommet særdeles
uheldig ut under denne regjeringen.
Siden det er siste gang jeg får ordet: Jeg er glad for
løftet om demokratireformen, jeg er glad for løftene om å
se på FUGs situasjon, på trosopplæringen, på ungdoms­
skolen og på Universitetet i Agder og på Universitetet i
Stavanger.
Kranglingen mellom høyre­ og venstresiden vil kunne
finne sin gode løsning i sentrum, og der er Kristelig
Folkeparti!
Presidenten: Også representanten Gunnar Gundersen
har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad,
begrenset til 1 minutt.
Gunnar Gundersen (H) [13:57:01]: Når Freddy de
Ruiter nærmer seg talerstolen, frykter vi alle resultatet,
og her var det mye å svare på. Jeg rekker ikke alt på ett
minutt.
Om studiestøtten kan jeg si: Vi prioriterte å fullfinan­
siere Kvalitetsreformen. Denne regjeringen har gjort det
motsatte -- og det får jo være en prioritering.
Når det gjelder lærebøker, synes jeg nå at man også
burde begynne å se på hvordan man kan få til ordninger
som er treffsikre i forhold til sosial utjevning. Det er i
hvert fall ikke den metoden man nå bruker. Nå blir det vel
fortsatt debatt -- kanskje!
Så litt tilbake til Clemet og Solberg. Jeg tror mange
ønsker seg Kristin Clemet tilbake i utdanningspolitikken.
Og etter det året vi nå går inn i -- hvis ikke krisepakken er
enormt stor -- tror jeg mange kommer til å ønske seg Erna
Solberg tilbake i Kommunaldepartementet. For makan!
For makan til den måten den rød­grønne regjeringen nå
flyr rundt og sprer forventninger på, uten å finansiere dem,
skal man lete lenge etter.
Presidenten: Representanten Freddy de Ruiter har nå
12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2009, kap. under Kunnskapsdepartementet, Kultur­ og
kirkedepartementet samt forskningskapitler under Nærings­ og handelsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet og Landbruks­ og matdepartementet
1454 2008

hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort
merknad, begrenset til 1 minutt.
Freddy de Ruiter (A) [13:58:16]: Siste ord er ikke
sagt -- er det ikke det som blir sagt av og til!
Et par kommentarer til representanten Gundersen. Når
det gjelder kommuneøkonomien, har vi bevilget 28,6 mil­
liarder kr. Jeg kan godt si at med det etterslepet vi hadde
etter den forrige regjeringen, må vi fortsette den jobben.
Og det er jeg helt sikker på at vi kommer til å gjøre. Vi
har signalisert overfor kommunene at de vil få kompensert
en eventuell skattesvikt neste år. Det er jo noe som betyr
mye.
Rentekompensasjonsordningen er viktig, og vi har
varslet overfor kommunene at de vil få midler til bygg for
at vi skal kunne klare å holde sysselsettingen på et bra
nivå også neste år, under finanskrisen.
Så vi gjør mye i forhold til kommunene.
Gorm Kjernli (A) [13:59:17]: Jeg har også behov for
å kommentere et par ting.
Ikke i det siste innlegget nå, men i et innlegg tidlige­
re, gikk representanten Gundersen så langt som til å si at
Høyre hadde æren av mye bra som har skjedd i norsk skole,
og i debatten prøver de så å skyve skylden for dårlige re­
sultater over på den sittende regjeringen. Det er godt å se at
representantene fra Høyre har god selvtillit. Det er jo noe
av det samme som gjenspeiles i de internasjonale under­
søkelsene. Norske elever har høy selvtillit, men de kunne
scoret bedre på faglige resultater. Det gjelder vel også til
dels for partiet Høyre.
Tidligere fikk jeg en kommentar angående opposisjo­
nen som spriker eller ikke spriker, alt ettersom. Jeg synes
synet på timetallsutvidelse er et godt eksempel på at oppo­
sisjonen spriker. Og lytter man til representanten Dørum,
så har han et litt annet syn enn representanten Anundsen på
likheten mellom partiene. Det helt greit for meg at oppo­
sisjonen spriker, det er helt i orden. Jeg bare påpekte det,
og det sier vel sitt når representanten Anundsen hadde et
behov for å kommentere det.
Representanten Eriksen Søreide bad oss snakke pent og
ærlig om hva Bondevik II­regjeringen faktisk gjorde. Det
var nettopp det jeg gjorde da jeg i mitt innlegg påpekte
manglende økning av studiestøtten, færre nye studentboli­
ger og at man fjernet gratis læremidler. De fakta kommer
ikke representanten Eriksen Søreide unna.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 1456)
S a k n r . 3 [14:01:05]
Innstilling frå kyrkje­, utdannings­ og forskingsko­
miteen om endringar i statsbudsjettet for 2008 m.m.
under Fiskeri­ og kystdepartementet (Innst. S. nr. 68
(2008--2009), jf. St.prp. nr. 17 (2008--2009) unntatt kap.
1070, 4062 og del 2)
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1467)
S a k n r . 4 [14:01:19]
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om endringer i statsbudsjettet for 2008 under Kunn­
skapsdepartementet (Innst. S. nr. 98 (2008--2009), jf.
St.prp. nr. 23 (2008--2009) unntatt kap. 231)
Presidenten: Ingen har bedt om ordet, men det bør
fremmes et forslag.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [14:01:55] (komiteens
leder og ordfører for saken): Det er helt korrekt.
Jeg vil på vegne av forslagsstillerne ta opp det forslaget
som er omtalt i innstillingen.
Presidenten: Representanten Ine Marie Eriksen Sør­
eide har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 1467)
S a k n r . 5 [14:02:10]
Innstilling frå kyrkje­, utdannings­ og forskingskomite­
en om endringar i statsbudsjettet for 2008 under Kultur­
og kyrkjedepartementet (Innst. S. nr. 86 (2008--2009), jf.
St.prp. nr. 27 (2008--2009) kap. 340, 341, 3340 og 3341)
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1470)
S a k n r . 6 [14:02:34]
Forslag fra stortingsrepresentant Dagrun Eriksen på
vegne av Kristelig Folkeparti oversendt fra Odelstingets
møte 20. november 2008 (jf. Innst. O. nr. 4):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å gi
gravide som står uten foreldrepengerettigheter knyttet til
arbeidslivet, bedre økonomiske vilkår gjennom en opp­
trapping i engangsstøtten for gravide til 2 G.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1470)
S t a t s r å d T r o n d G i s k e overbrakte 2 kgl. pro­
posisjoner (se under Referat).
T h o r b j ø r n J a g l a n d gjeninntok her president­
plassen.
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Stortinget skal nå votere i sakene nr. 1--6.
12. des. -- Forslag fra repr. Eriksen, oversendt fra Odelstinget, om en opptrapping av engangsstønaden til gravide 1455
2008

Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstilt:
Funksjonstiden for de medlemmer og varamedlemmer
som av Stortinget er valgt til Norsk kulturråd for perioden
1. januar 2005--31. desember 2008, prolongeres til 30. juni
2009.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram 47 for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1--22, fra Ine Marie Eriksen Sørei­
de på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre
-- forslagene nr. 23--25, fra Ine Marie Eriksen Søreide på
vegne av Fremskrittspartiet og Høyre
-- forslagene nr. 26 og 27, fra Anders Anundsen på vegne
av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
-- forslag nr. 28, fra Ine Marie Eriksen Søreide på vegne
av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslagene nr. 29--42, fra Anders Anundsen på vegne
av Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 43, fra Ine Marie Eriksen Søreide på vegne
av Høyre og Venstre
-- forslag nr. 44, fra Ine Marie Eriksen Søreide på vegne
av Høyre
-- forslagene nr. 45 og 46, fra Dagrun Eriksen på vegne
av Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 47, fra Odd Einar Dørum på vegne av
Venstre
Det voteres først over forslag nr. 47, fra Venstre. For­
slaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at den
enkelte kommune utarbeider rammeplan for SFO med
krav om innhold og kvalitet.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Venstre ble med 95 mot 6 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.12.30)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 45 og
46, fra Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslag nr. 45 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utvikle en obligatorisk
mentorordning for nyutdannede lærere.»
Forslag nr. 46 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslinjer
for kulturskolevirksomheten som sikrer den faglige og
sosiale profilen på tilbudet.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med
88 mot 13 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.12.47)
Presidenten: Presidenten: Det voteres så over forslag
nr. 44, fra Høyre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen knytte inntektsgrensen
for hva studenter kan tjene uten å få avkortet studiestøt­
ten opp mot folketrygdens grunnbeløp. Grensen settes
til 2 G.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 86 mot 15 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.13.03)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 43, fra
Høyre og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen, senest i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett 2009, gjøre om utlåns­
ordningen for læremidler til en behovsprøvd stipend­
ordning.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre og Venstre ble med 82 mot 18
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.13.19)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 29--42, fra
Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 29 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om inn­
føring av fritt skolevalg for grunn­ og videregående
skole på nasjonalt plan.»
Forslag nr. 30 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen iverksette forskning på
eventuell sammenheng mellom den norske velferds­
modellen, innbyggernes verdiutvikling, familiesitua­
sjon mv. og svak faglig elevprestasjon i norsk skole,
for å få en helhetlig og systematisk gjennomgang som
grunnlag for iverksetting av ytterligere tiltak.»
Forslag nr. 31 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak med
status for byggvedlikehold innenfor grunnskoler og
videregående skoler med tiltaksplan og finansierings­
plan for å sikre læringsmiljø for elevene i tråd med
opplæringsloven § 9 a.»
12. des. -- Voteringer
1456 2008

Forslag nr. 32 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om
etablering av et politisk og administrativt uavhengig
skoleombud.»
Forslag nr. 33 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om inn­
føring av skole­PC som skolemateriell til elever på
videregående skole.»
Forslag nr. 34 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre en tilleggsfi­
nansiering som stykkpris pr. elev til skoler med spesielt
tilrettelagt opplæring for elever med dyskalkuli, dys­
leksi eller som er sterkt hørsels­ eller synshemmede.»
Forslag nr. 35 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sette ned et utvalg som
skal gå gjennom dagens bachelorgrad, og komme med
forslag til endringer av graden for i større grad å gjøre
kandidatene kvalifisert til å gå rett ut i arbeid.»
Forslag nr. 36 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
en finansieringsordning som ikke diskriminerer tilby­
dere av trafikkflyverutdanning. Utdanning som skal
være berettiget til offentlig støtte skal være akkreditert
gjennom NOKUT på fagskolenivå eller høyere.»
Forslag nr. 37 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige
forslag for å fjerne skillet mellom borteboende og
hjemmeboende studenter, slik at alle studenter, uavhen­
gig av bosted, har samme mulighet for utdanningsstøtte
gjennom Lånekassen.»
Forslag nr. 38 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige
forslag for gradvis å heve inntektsgrensen for hva man
kan tjene før stipendandelen blir redusert.»
Forslag nr. 39 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige
forslag for gradvis å heve grensen for hvor mye stu­
denter kan ha i formue før de får redusert stipendan­
del.»
Forslag nr. 40 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med
forslag om å likebehandle bachelor­ og masterstudenter
i utlandet med tanke på studiefinansiering.»
Forslag nr. 41 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere å gi studenter
ved godkjente private høyskoler i Norge samme mu­
lighet til å få skolepengestøtte som norske studenter i
utlandet i dag får.»
Forslag nr. 42 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige
forslag for å øke og bedre koordinere forskningen på
fôr til oppdrettsfisk.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 21
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.13.38)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 28, fra
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at Norges ve­
terinærhøyskole blir tildelt øremerkede planleggings­
midler til den omfattende planprosessen institusjonen
står overfor.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble
med 75 mot 25 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.13.55)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 26 og
27, fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 26 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med forslag til endring av retningslinjene for
BKA­midler slik at studenter også kan omfattes av
ordningen.»
Forslag nr. 27 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Re­
vidert nasjonalbudsjett 2009 om å vurdere statlig til­
skudd til trafikkflygerutdannelse og flygeledelse ved
UiA og Luftfartshøyskolen Sør.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepar­
ti ble med 73 mot 28 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.14.19)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 23--25, fra
Fremskrittspartiet og Høyre.
Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere om renteend­
ringer i Statens lånekasse for utdanning bør skje ras­
kere enn tre måneder etter endring av styringsrenten i
Norges Bank.»
Forslag nr. 24 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Re­
vidert nasjonalbudsjett for 2009 legge fram en plan for
å fordele tilsagnene til bygging av nye studentboliger
i perioden 2009--2013 slik at det bare gis tilsagn til
prosjekter i de definerte pressområdene.»
Forslag nr. 25 lyder:
«Finansieringsansvaret for godkjent fagskoleutdan­
ning overføres ikke til fylkeskommunene i 2010, men
forblir et statlig ansvar for å sikre likeverdig behandling
mellom fagskoler, høyskoler og universitet.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 67
mot 33 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.14.38)
12. des. -- Voteringer 1457
2008

Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 1--22,
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen sak
for Stortinget med forslag til tiltak for hvordan voksnes
rett til grunnskoleopplæring kan sikres.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med en vurdering av finansieringen og orga­
niseringen av landslinjene senest i statsbudsjettet for
2010.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest mulig, og se­
nest innen Revidert nasjonalbudsjett 2009, iverksette
en forpliktende nasjonal rekrutteringsplan for å sikre
tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunnskolen og
den videregående skolen.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om
at funksjonshemmede skal ha rett til skyss mellom
oppholdssted i SFO og hjemmet.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest komme tilbake
til Stortinget med en nærmere vurdering av økningen i
premiesatsen på pensjonsinnbetalinger og høyere reell
lønnsvekst for å unngå realnedgang i bevilgningene til
de private skolene.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen så snart som mulig kom­
me tilbake til Stortinget med en egen sak om tilskudds­
ordningene for private skoler når gjennomgangen av
utregningsmodellen for skolene er gjennomført.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at offentlige
og private tilbydere innen toppidrett sikres likebehand­
ling i forhold til støttenivå.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen reversere sin innstram­
ming av fortolkningen av privatskoleloven med hensyn
til innkreving av en egen idrettsavgift, inntil Regjerin­
gen fremmer forslag om at antall plasser med særskilt
tilskudd ved toppidrettsgymnasene kan heves opp på
samme nivå som antall godkjente plasser ved de samme
skolene.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen på egnet måte og senest
i Revidert nasjonalbudsjett for 2009 redegjøre for hvor­
dan fornyelsesbehovet ivaretas innen folkehøyskoletil­
budet.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn økt flek­
sibilitet ved tildeling av nye elevplasser ved folkehøy­
skolene, slik at elevplassene i større grad kan beholdes
i sektoren dersom en eller flere folkehøyskoler blir lagt
ned.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen oppheve kostnadsram­
men for bygging av studentboliger.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere Kristiansand
som pressområde i kostnadsrammeberegningen for stu­
dentboligbygging, senest i Revidert nasjonalbudsjett
for 2009.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med sak
om kompensasjon for ekstraordinære lønns­ og pen­
sjonsutgifter ved universiteter og høyskoler for 2009
snarest, og senest i forbindelse med Revidert nasjonal­
budsjett 2009.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen på nytt vurdere inn­
plassering av studietilbud i kostnadskategori bl.a. ved
bachelorutdanningen i teaterarbeid bl.a. ved Høgskolen
i Nord­Trøndelag, 4­årig musikkutdanning ved Høy­
skolen i Staffeldsgate og kunstutdanning ved Univer­
sitetet i Tromsø.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen
sak med avklaring av finansieringsordningen for all
godkjent fagskoleutdanning.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre nødven­
dige tiltak for å etablere en egen kiropraktorutdanning
i Norge.»
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med
forslag om at studenter skal få tilgang til samme låne­
og stipendordninger for Freshman Year og første år av
bachelorgrad i ikke­vestlige land som for annen høyere
utdanning tatt i utlandet.»
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere om studiestøt­
tesystemet for mastergradsstudenter ved private in­
stitusjoner bør endres slik at en større del av til­
leggslånet til studieavgifter kan gjøres om til stipend
dersom eksamen er bestått og det skjer innen normert
tid.»
Forslag nr. 19 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen, senest i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett 2009 vurdere nærmere
om tilskuddet per kvadratmeter til private kirkebygg i
tilstrekkelig grad tar høyde for økningen i byggekost­
nader de senere år.»
Forslag nr. 20 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med en vurdering av ulike tiltak for å støtte videre
drift av Flyktningenettverket.»
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortin­
get en handlingsplan for hvordan en på kort og lang
sikt vil bedre rekrutteringen til prestetjenesten.»
12. des. -- Voteringer
1458 2008

Forslag nr. 22 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
klargjøring av retningslinjene for bruk av avkastningen
til Fondet for forskning og nyskaping, for på denne
måten å sikre at avkastningen benyttes til strategiske
satsinger.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti og Venstre ble med 54 mot 46 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.14.57)
Presidenten: Før vi tar innstillingen opp til votering,
vil presidenten gjøre oppmerksom på tre korreksjoner i
innstillingens forslag til vedtak. Det gjelder
-- kap. 272 post 72, som skal reduseres med 266 000 kr.
Riktig sum blir da 52 744 000 kr
-- kap. 275 post 72 skal økes med 266 000 kr. Riktig sum
blir da 9 694 000 kr
-- kap. 281 post 79. Riktig sum skal være 287 089 000 kr
Komiteen hadde innstilt:
Rammeområde 16
(Kirke, utdanning og forskning)
I
På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
200 Kunnskapsdepartementet
1 Driftsutgifter ............................................................. 215 240 000
21 Spesielle driftsutgifter .............................................. 6 503 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ............................................................ 2 645 000
220 Utdanningsdirektoratet
1 Driftsutgifter ............................................................. 202 018 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 .... 3 519 000
70 Tilskudd til læremidler mv., kan overføres,
kan nyttes under post 21 .......................................... 48 264 000
221 Foreldreutvalget for grunnopplæringen
1 Driftsutgifter ............................................................. 9 777 000
222 Statlige grunn­ og videregående skoler og
grunnskoleinternat
1 Driftsutgifter ............................................................. 120 104 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ............................................................ 4 468 000
223 Samisk utdanningsadministrasjon
50 Tilskudd til Sametinget ............................................ 33 290 000
225 Tiltak i grunnopplæringen
1 Driftsutgifter ............................................................. 136 690 000
60 Tilskudd til landslinjer ............................................. 163 287 000
63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen, kan
overføres ................................................................... 47 505 000
64 Tilskudd til opplæring av barn og unge asylsøkere . 188 379 000
66 Tilskudd til leirskoleopplæring ................................ 38 926 000
67 Tilskudd til opplæring i finsk .................................. 8 973 000
68 Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen ............. 183 338 000
69 Kompensasjon for investeringskostnader ved
grunnskolereformen ................................................. 333 695 000
70 Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater
med spesielle behov ................................................. 8 698 000
12. des. -- Voteringer 1459
2008

71 Tilskudd til utvikling av musikk­ og kulturskolene . 9 121 000
72 Tilskudd til internasjonale utdanningsprogram ....... 3 310 000
73 Tilskudd til studieopphold i utlandet ....................... 9 144 000
74 Tilskudd til organisasjoner ....................................... 14 928 000
226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes
under post 70 ............................................................ 1 016 411 000
70 IKT­tiltak, kan nyttes under post 21 ........................ 3 628 000
227 Tilskudd til særskilte skoler
60 Tilskudd til Moskvaskolen ....................................... 1 287 000
62 Tilskudd til Fjellheimen leirskole ............................ 4 896 000
70 Tilskudd til den franske skolen ................................ 5 200 000
71 Tilskudd til internatdrift ved Krokeide yrkesskole .. 20 988 000
72 Tilskudd til Røde Kors Nordisk United World
College ...................................................................... 26 470 000
73 Tilskudd til opplæring i Kenya og Etiopia .............. 3 504 000
228 Tilskudd til private skoler mv.
70 Private grunnskoler, overslagsbevilgning ................. 986 748 000
71 Private videregående skoler, overslagsbevilgning .... 1 091 038 000
72 Private videregående skoler godkjent etter ..............
kap. 6A i privatskoleloven, overslagsbevilgning ..... 190 472 000
73 Private grunnskoler i utlandet, overslagsbevilgning 64 041 000
74 Private videregående skoler i utlandet,
overslagsbevilgning .................................................. 15 336 000
75 Private skoler for funksjonshemmede elever,
overslagsbevilgning .................................................. 148 049 000
76 Andre private skoler, overslagsbevilgning ............... 35 417 000
77 Den tyske skolen i Oslo, overslagsbevilgning ......... 8 833 000
78 Kompletterende undervisning, overslagsbevilgning 25 751 000
79 Toppidrett ................................................................. 14 337 000
80 Privatskoleorganisasjoner ......................................... 609 000
81 Elevutveksling til utlandet ........................................ 1 566 000
229 Andre tiltak
70 Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere ............ 12 433 000
230 Kompetansesentre for spesialundervisning
1 Driftsutgifter ............................................................. 618 546 000
21 Spesielle driftsutgifter .............................................. 49 802 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ............................................................ 7 468 000
252 EUs program for livslang læring
70 Tilskudd .................................................................... 187 697 000
253 Folkehøyskoler
70 Tilskudd til folkehøyskoler ...................................... 614 876 000
71 Tilskudd til Folkehøyskolerådet ............................... 3 501 000
72 Tilskudd til nordiske folkehøyskoler ....................... 1 101 000
254 Tilskudd til voksenopplæring
70 Tilskudd til studieforbund ........................................ 173 828 000
71 Tilskudd til fjernundervisning .................................. 12 504 000
72 Tilskudd til Studiesenteret Finnsnes ........................ 3 636 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
12. des. -- Voteringer
1460 2008

73 Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner .......... 9 001 000
255 Tilskudd til freds­ og menneskerettssentre mv.
70 Holocaustsenteret ..................................................... 22 481 000
71 Falstadsenteret .......................................................... 14 270 000
72 Stiftelsen Arkivet ...................................................... 5 354 000
73 Norsk fredssenter ...................................................... 1 259 000
74 Nord­Norsk Fredssenter, Narvik .............................. 1 110 000
75 Det europeiske Wergelandsenteret ........................... 6 500 000
256 Vox ­ Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet
1 Driftsutgifter ............................................................. 39 956 000
21 Spesielle driftsutgifter .............................................. 14 085 000
257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ...................... 38 570 000
258 Analyse og utviklingsarbeid
1 Driftsutgifter ............................................................. 3 740 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 1 ...... 34 326 000
270 Studium i utlandet og sosiale formål for studenter
71 Tilrettelegging av studier i utlandet ......................... 10 894 000
74 Tilskudd til velferdsarbeid ....................................... 68 048 000
75 Tilskudd til bygging av studentboliger, kan
overføres ................................................................... 220 816 000
271 Universiteter
50 Basisfinansiering statlige universiteter .................... 7 388 211 000
51 Resultatbasert undervisningsfinansiering
statlige universiteter ................................................. 2 770 693 000
52 Forskningsfinansiering statlige universiteter ........... 2 996 089 000
272 Vitenskapelige høyskoler
50 Basisfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler 579 327 000
51 Resultatbasert undervisningsfinansiering statlige
vitenskapelige høyskoler .......................................... 222 126 000
52 Forskningsfinansiering statlige vitenskapelige
høyskoler .................................................................. 154 874 000
70 Basisfinansiering private vitenskapelige høyskoler . 102 076 000
71 Resultatbasert undervisningsfinansiering private
vitenskapelige høyskoler .......................................... 109 522 000
72 Forskningsfinansiering private vitenskapelige
høyskoler .................................................................. 53 010 000
275 Høyskoler
50 Basisfinansiering statlige høyskoler ........................ 5 112 563 000
51 Resultatbasert undervisningsfinansiering statlige
høyskoler .................................................................. 1 985 489 000
52 Forskningsfinansiering statlige høyskoler ............... 283 818 000
70 Basisfinansiering private høyskoler ......................... 290 419 000
71 Resultatbasert undervisningsfinansiering private
høyskoler .................................................................. 231 063 000
72 Forskningsfinansiering private høyskoler ................ 9 428 000
276 Fagskoleutdanning
70 Teknisk fagskoleutdanning ....................................... 317 463 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
12. des. -- Voteringer 1461
2008

72 Annen fagskoleutdanning ......................................... 25 814 000
281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler
1 Driftsutgifter ............................................................. 402 288 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ............................................................ 15 100 000
50 Tilskudd til Norges forskningsråd ............................ 71 500 000
51 Senter for internasjonalisering av høyere utdanning 38 951 000
73 Tilskudd til internasjonale programmer ................... 18 800 000
74 Tilskudd til UNIS ..................................................... 82 183 000
75 UNINETT ................................................................. 21 849 000
76 Tilskudd til NORDUnet, kan overføres ................... 18 401 000
78 Tilskudd til Universitets­ og høgskolerådet ............. 13 256 000
79 Ny universitetsklinikk i Trondheim, kan overføres . 27 089 000
283 Meteorologiformål
50 Meteorologisk institutt ............................................. 231 431 000
72 Internasjonale samarbeidsprosjekter ........................ 51 215 000
285 Norges forskningsråd
52 Forskningsformål ...................................................... 1 184 345 000
55 Administrasjon ......................................................... 242 946 000
286 Forskningsfond
50 Fondet for forskning og nyskaping ­ overføring
til Norges forskningsråd ........................................... 929 517 000
287 Forskningsinstitutter og andre tiltak
21 Spesielle driftsutgifter .............................................. 4 810 000
53 NUPI ......................................................................... 3 250 000
56 Ludvig Holbergs forskningspris ............................... 9 100 000
57 Grunnbevilgning til samfunnsvitenskapelige
forskningsinstitutter .................................................. 136 689 000
58 Strategisk bevilgning til samfunnsvitenskapelige
forskningsinstitutter .................................................. 15 410 000
71 Tilskudd til andre private institusjoner .................... 29 536 000
73 Niels Henrik Abels matematikkpris ......................... 12 400 000
288 Internasjonale samarbeidstiltak
21 Spesielle driftsutgifter .............................................. 6 360 000
72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner ......... 174 125 000
73 EUs rammeprogram for forskning, kan overføres ... 1 120 164 000
74 Det europeiske instituttet for innovasjon og
teknologi, kan overføres ........................................... 1 046 000
75 UNESCO .................................................................. 15 370 000
310 Tilskudd til trossamfunn m.m.
70 Tilskudd til tros­ og livssynssamfunn,
overslagsbevilgning .................................................. 143 408 000
75 Tilskudd til private kirkebygg, kan overføres .......... 9 804 000
76 Tilskudd til råd for tro og livssyn ............................ 5 049 000
340 Kirkelig administrasjon
1 Driftsutgifter ............................................................. 154 479 000
21 Spesielle driftsutgifter .............................................. 25 955 000
71 Tilskudd til kirkelige formål .................................... 190 050 000
72 Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene ....... 10 000 000
73 Tilskudd til virksomheten ved Nidaros domkirke ... 3 000 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
12. des. -- Voteringer
1462 2008

74 Tilskudd til Oslo domkirke ...................................... 1 000 000
75 Trosopplæring, kan overføres, kan nyttes
under post 1 .............................................................. 150 000 000
76 Tilskudd til forsøks­ og utviklingstiltak i kirken,
kan overføres ............................................................ 4 000 000
79 Til disposisjon, kan overføres .................................. 500 000
341 Presteskapet
1 Driftsutgifter ............................................................. 813 604 000
21 Spesielle driftsutgifter .............................................. 5 651 000
342 Nidaros domkirke m.m.
1 Driftsutgifter ............................................................. 50 398 000
920 Norges forskningsråd
50 Tilskudd .................................................................... 1 233 300 000
1020 Havforskningsinstituttet
1 Driftsutgifter ............................................................. 286 150 000
21 Spesielle driftsutgifter .............................................. 272 000 000
1021 Drift av forskningsfartøyene
1 Driftsutgifter ............................................................. 119 050 000
21 Spesielle driftsutgifter .............................................. 54 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ............................................................ 3 000 000
1022 NIFES
1 Driftsutgifter ............................................................. 54 600 000
21 Spesielle driftsutgifter .............................................. 78 300 000
1023 Fiskeri­, havbruks­ og transportrettet FoU
50 Tilskudd Norges forskningsråd, kan overføres ........ 308 400 000
51 Tilskudd Veterinærinstituttet .................................... 37 900 000
71 Tilskudd til utviklingstiltak, kan overføres .............. 23 300 000
72 Tilskudd NOFIMA, kan overføres ........................... 66 200 000
74 Tilskudd marin bioteknologi mv., kan overføres ..... 25 000 000
1137 Forskning og innovasjon
50 Forskningsaktivitet ................................................... 193 368 000
51 Basisbevilgninger til forskningsinstitutter m.m. ...... 175 530 000
52 Omstillingsmidler Bioforsk ...................................... 10 282 000
53 Planlegging Veterinærinstituttet mv. ........................ 3 000 000
2410 Statens lånekasse for utdanning
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45 ................... 301 035 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ............................................................ 149 605 000
50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning 4 231 390 000
70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning .................. 2 772 377 000
71 Andre stipend, overslagsbevilgning ......................... 437 800 000
72 Rentestønad, overslagsbevilgning ............................ 1 847 153 000
73 Avskrivninger, overslagsbevilgning .......................... 251 050 000
74 Tap på utlån .............................................................. 334 900 000
Totale utgifter ........................................................... 50 236 909 000
I n n t e k t e r
3200 Kunnskapsdepartementet
5 Refusjon utdanningsbistand NORAD mv. ............... 3 247 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
12. des. -- Voteringer 1463
2008

3220 Utdanningsdirektoratet
1 Inntekter ved oppdrag .............................................. 5 485 000
2 Salgsinntekter mv. .................................................... 6 431 000
3221 Foreldreutvalget for grunnopplæringen
2 Salgsinntekter mv. .................................................... 276 000
3222 Statlige grunn­ og videregående skoler og
grunnskoleinternat
2 Salgsinntekter mv. .................................................... 5 571 000
61 Refusjon fra fylkeskommuner .................................. 1 498 000
3225 Tiltak i grunnopplæringen
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter ....................... 118 589 000
3230 Kompetansesentre for spesialundervisning
1 Inntekter ved oppdrag .............................................. 49 802 000
2 Salgsinntekter mv. .................................................... 12 757 000
3256 Vox ­ Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet
1 Inntekter ved oppdrag .............................................. 9 121 000
2 Salgsinntekter mv. .................................................... 1 164 000
3281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler
2 Salgsinntekter mv. .................................................... 10 000
3286 Forskningsfond
85 Avkastning ­ Fondet for forskning og nyskaping .... 3 368 260 000
3287 Forskningsinstitutter og andre tiltak
85 Avkastning fra Niels Henrik Abels minnefond ....... 12 400 000
86 Avkastning fra Ludvig Holbergs minnefond ........... 9 100 000
3288 Internasjonale samarbeidstiltak
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter ....................... 3 843 000
3340 Kirkelig administrasjon
1 Ymse inntekter ......................................................... 10 738 000
2 Inntekter ved oppdrag .............................................. 25 955 000
3341 Presteskapet
1 Ymse inntekter ......................................................... 13 131 000
2 Inntekter ved oppdrag .............................................. 5 651 000
3342 Nidaros domkirke m.m.
1 Ymse inntekter ......................................................... 15 175 000
4 Leieinntekter m.m. ................................................... 2 293 000
4020 Havforskningsinstituttet
3 Oppdragsinntekter .................................................... 272 000 000
4021 Drift av forskningsfartøyene
1 Oppdragsinntekter .................................................... 54 000 000
4022 NIFES
1 Oppdragsinntekter .................................................... 78 300 000
2 Laboratorieinntekter ................................................. 762 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
12. des. -- Voteringer
1464 2008

5310 Statens lånekasse for utdanning
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter ....................... 24 000 000
29 Termingebyr .............................................................. 28 900 000
89 Purregebyrer ............................................................. 96 200 000
5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning
80 Renter ....................................................................... 6 763 305 000
Totale inntekter ......................................................... 10 997 964 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2009 kan:
1.
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 200 post 1 kap. 3200 post 2
kap. 220 post 1 kap. 3220 post 2
kap. 221 post 1 kap. 3221 post 2
kap. 222 post 1 kap. 3222 postene 2 og 61
kap. 230 post 1 kap. 3230 post 2
kap. 256 post 1 kap. 3256 post 2
kap. 281 post 1 kap. 3281 post 2
kap. 286 post 50 kap. 3286 post 85
kap. 287 post 56 kap. 3287 post 86
kap. 287 post 73 kap. 3287 post 85
kap. 2410 post 1 kap. 5310 post 3
2. overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet på
postene 21 mot tilsvarende merinntekter.
3. benytte inntekter fra salg av eiendommer ved univer­
sitetene til kjøp, vedlikehold og bygging av andre lo­
kaler til undervisnings­ og forskningsformål ved den
samme virksomheten.
4. gi Norges forskningsråd fullmakt til å kjøpe og av­
hende eiendommer. Salgsinntekter føres til Forsk­
ningsrådets eiendomsfond.
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i
2009 kan:
1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar
ikke overstiger følgende beløp:
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
220 Utdanningsdirektoratet
70 Tilskudd til læremidler mv. ......................................................................... 20,0 mill. kroner
226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................................. 120,0 mill. kroner
270 Studium i utlandet og sosiale formål for studenter
75 Tilskudd til bygging av studentboliger ....................................................... 220,8 mill. kroner
285 Norges forskningsråd
52 Forskningsformål ......................................................................................... 37,5 mill. kroner
2. gi tilsagn om å utbetale støtte for første halvår 2010
(andre halvdelen av undervisningsåret 2009--2010)
etter de satser som blir fastsatt andre halvår 2009
(første halvdelen av undervisningsåret 2009--2010), jf.
kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning, postene 70
Utdanningsstipend, 71 Andre stipend, 72 Rentestøtte
og 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, samt
kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning,
post 80 Renter.
3. gi tilsagn om å konvertere lån til stipend første
halvår 2010 (andre halvdelen av undervisningsåret
2009--2010) etter de satser som blir fastsatt for andre
halvår 2009 (første halvdelen av undervisningsåret
2009--2010), jf. kap. 2410 Statens lånekasse for utdan­
ning, post 50 Avsetning til utdanningsstipend.
4. gi tilsagn om å utbetale tillegg til utdanningslånet for
2009 med kr 3 850 per måned i opptil to måneder for
studenter som tar del i undervisning som er omfattet
12. des. -- Voteringer 1465
2008

av ordningen med sommerundervisning, jf. kap. 2410
Statens lånekasse for utdanning, postene 72 Rentestøt­
te og 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, samt
kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning,
post 80 Renter.
IV
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. privatister som melder seg til eksamen, og kandidater
som melder seg til fag­/svenneprøver etter opplærings­
loven § 3­5, skal betale et gebyr per prøve. Gebyret
skal betales til fylkeskommunen. Privatister som mel­
der seg til eksamen skal betale kr 345 dersom priva­
tisten ikke har prøvd seg i faget tidligere som privatist
eller elev, og kr 707 ved forbedringsprøver. Kandida­
ter som melder seg til fag­/svenneprøver etter opplæ­
ringsloven § 3­5, skal betale kr 707 per prøve dersom
kandidaten ikke har gått opp tidligere, og kr 1 415 ved
senere forsøk.
2. Kunnskapsdepartementet i 2009 kan gi universiteter
og høyskoler fullmakt til å:
a) opprette nye selskap og delta i selskap som er av
faglig interesse for virksomheten.
b) bruke overskudd av oppdragsvirksomhet til kapi­
talinnskudd ved opprettelse av nye selskaper eller
ved deltakelse i selskaper som er av faglig interesse
for virksomheten.
c) bruke utbytte fra selskap som virksomheten har
kjøpt aksjer i eller etter fullmakt forvalter, til
virksomhetens drift eller til kapitalinnskudd.
d) bruke inntekt fra salg av aksjer i selskap som virk­
somheten har ervervet med overskudd fra opp­
dragsvirksomhet eller etter fullmakt forvalter, til
virksomhetens drift eller til kapitalinnskudd.
3. Kunnskapsdepartementet kan overføre spesifikke
gruppe 1­aksjer under Kunnskapsdepartementet til
universiteter og høyskoler som gruppe 2­aksjer. Aksje­
ne blir ført ut av kapitalregnskapet i 2009 mot konto
for forskyving av balansen.
4. Kunnskapsdepartementet i 2009 kan gi avkall på krav
om tilbakebetaling av gaveforsterkning som er utbe­
talt til Bergens forskningsstiftelse, Bergens medisin­
ske forskningsstiftelse og Tromsø forskningsstiftelse i
strid med retningslinene for ordningen.
5. Kunnskapsdepartementet i 2009 kan inngå avtale om
rehabilitering og modernisering av Norges hus i Paris
innenfor en kostnadsramme på 10 mill. kroner.
V
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kultur­ og kirkedepartementet
i 2009 kan:
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 340 post 1 kap. 3340 post 1
kap. 340 post 1 kap. 3340 post 2
kap. 341 post 1 kap. 3341 post 1
kap. 341 post 21 kap. 3341 post 2
kap. 342 post 1 kap. 3342 postene 1 og 4
VI
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdepartemen­
tet i 2009 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgnin­
ger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt
ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
920 Norges forskningsråd
50 Tilskudd .................................................................................................. 180,5 mill. kroner
VII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri­ og kystdepartementet i 2009 kan:
1.
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1020 postene 1 og 21 kap. 4020 post 3
kap. 1021 postene 1 og 21 kap. 4021 post 1
kap. 1022 postene 1 og 21 kap. 4022 post 1
12. des. -- Voteringer
1466 2008

2. regne med alle ubrukte merinntekter ved beregning av
sum som kan overføres på kap. 1020 postene 1 Drifts­
utgifter og 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 1021
postene 1 Driftsutgifter og 21 Spesielle driftsutgif­
ter.
Presidenten: Presidenten har forstått det slik at Frem­
skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil gå
imot innstillingen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling -- med de foretatte rettelser -- ble
bifalt med 54 mot 47 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.16.04)
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstilt:
I statsbudsjettet for 2008 blir det gjort følgjande endringar:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
1020 Havforskingsinstituttet
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med .............................................................................. 2 200 000
frå kr 272 510 000 til kr 274 710 000
21 Spesielle driftsutgifter, b l i r a u k a med ............................................................... 70 000 000
frå kr 260 750 000 til kr 330 750 000
70 (Ny) Tilskot til nedskriving av aksjekapital i Protevs AS, b l i r l ø y v d med ..... 1 000 000
1021 Drift av forskingsfartøya
21 Spesielle driftsutgifter, b l i r a u k a med ............................................................... 5 000 000
frå kr 52 150 000 til kr 57 150 000
I n n t e k t e r
4020 Havforskingsinstituttet
3 Oppdragsinntekter, b l i r a u k a med ..................................................................... 70 000 000
frå 260 750 000 til 330 750 000
96 Aksjepost i Protevs AS, b l i r l ø y v d med ........................................................... 1 000 000
4021 Drift av forskingsfartøya
1 Oppdragsinntekter, b l i r a u k a med ..................................................................... 5 000 000
frå kr 52 150 000 til kr 57 150 000
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har Ine Marie Eriksen
Søreide satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, som lyder:
«Kap. 228 post 70 Private skoler med rett til
statstilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med kr
10 400 000.»
Presidenten vil gjøre oppmerksom på at kap. 231 i inn­
stillingens forslag til vedtak ikke vil bli votert over her
da dette kapitlet vil bli behandlet i en egen innstilling fra
familie­ og kulturkomiteen.
Komiteen hadde innstilt:
I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
200 Kunnskapsdepartementet
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ........................................................................ 1 500 000
fra kr 210 025 000 til kr 208 525 000
220 70 Tilskudd til læremidler mv., kan overføres, kan nyttes under post 21,
f o r h ø y e s med ................................................................................................ 6 000 000
fra kr 40 483 000 til kr 46 483 000
222 Statlige grunn­ og videregående skoler og grunnskoleinternat
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ......................................................................... 967 000
fra kr 116 880 000 til kr 117 847 000
225 Tiltak i grunnopplæringen
63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen, kan overføres, n e d s e t t e s med ..... 982 000
fra kr 45 503 000 til kr 44 521 000
12. des. -- Voteringer 1467
2008

64 Tilskudd til opplæring av barn og unge i statlige asylmottak,
n e d s e t t e s med ............................................................................................... 54 499 000
fra kr 115 236 000 til kr 60 737 000
66 Tilskudd til leirskoleopplæring, n e d s e t t e s med ........................................... 2 500 000
fra kr 37 285 000 til kr 34 785 000
67 Tilskudd til opplæring i finsk, n e d s e t t e s med ............................................. 3 236 000
fra kr 10 566 000 til kr 7 330 000
70 Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger med spesielle behov,
f o r h ø y e s med ................................................................................................ 4 000 000
fra kr 8 331 000 til kr 12 331 000
226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,
n e d s e t t e s med ............................................................................................... 6 000 000
fra kr 972 358 000 til kr 966 358 000
227 Tilskudd til særskilte skoler
70 Tilskudd til den franske og den tyske skolen i Oslo, n e d s e t t e s med .......... 2 600 000
fra kr 9 467 000 til kr 6 867 000
73 Tilskudd til opplæring i Kenya og Etiopia, n e d s e t t e s med ......................... 2 786 000
fra kr 3 356 000 til kr 570 000
228 Tilskudd til private skoler m.v.
70 Private skoler med rett til statstilskudd, overslagsbevilgning,
n e d s e t t e s med ............................................................................................... 39 374 000
fra kr 2 518 962 000 til kr 2 479 588 000
230 Kompetansesenter for spesialundervisning
21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med ........................................................... 2 920 000
fra kr 47 703 000 til kr 50 623 000
231 Barnehager
60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ............. 266 000 000
fra kr 16 139 180 000 til kr 15 873 180 000
61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ............................ 31 000 000
fra kr 261 500 000 til kr 292 500 000
65 Skjønnsmidler til barnehager, n e d s e t t e s med .............................................. 115 000 000
fra kr 4 127 528 000 til kr 4 012 528 000
252 EUs handlingsprogram for livslang læring
70 Tilskudd, f o r h ø y e s med ................................................................................ 1 303 000
fra kr 175 448 000 til kr 176 751 000
256 Vox ­ Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet
21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ......................................................... 3 750 000
fra kr 13 491 000 til kr 9 741 000
271 Universiteter
50 Basisfinansiering statlige universiteter, f o r h ø y e s med ................................. 800 000
fra kr 6 791 805 000 til kr 6 792 605 000
51 Resultatbasert undervisningsfinansiering statlige universiteter,
n e d s e t t e s med ............................................................................................... 5 800 000
fra kr 2 593 711 000 til kr 2 587 911 000
275 Høyskoler
50 Basisfinansiering statlige høyskoler, f o r h ø y e s med ..................................... 4 278 000
fra kr 5 022 498 000 til kr 5 026 776 000
51 Resultatbasert undervisningsfinansiering statlige høyskoler,
n e d s e t t e s med ............................................................................................... 4 278 000
fra kr 2 005 983 000 til kr 2 001 705 000
281 Fellesutgifter for universiteter og høyskoler
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ......................................................................... 2 651 000
fra kr 357 311 000 til kr 359 962 000
73 Tilskudd til internasjonale programmer, n e d s e t t e s med .............................. 138 000
fra kr 18 793 000 til kr 18 655 000
283 Meteorologiformål
72 Internasjonale samarbeidsprosjekter, n e d s e t t e s med ................................... 5 514 000
fra kr 41 155 000 til kr 35 641 000
Kap. Post Formål Kroner
12. des. -- Voteringer
1468 2008

288 Internasjonale samarbeidstiltak
72 Internasjonale grunnforskingsorganisasjoner, n e d s e t t e s med ..................... 1 169 000
fra kr 172 477 000 til kr 171 308 000
73 EUs rammeprogram for forsking, kan overføres, f o r h ø y e s med ................. 6 739 000
fra kr 999 521 000 til kr 1 006 260 000
75 UNESCO, n e d s e t t e s med ............................................................................. 801 000
fra kr 16 171 000 til kr 15 370 000
2410 Statens lånekasse for utdanning
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45, n e d s e t t e s med .............................. 19 960 000
fra kr 288 794 000 til kr 268 834 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,
n e d s e t t e s med ............................................................................................... 17 940 000
fra kr 101 512 000 til kr 83 572 000
50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ........ 32 400 000
fra kr 4 131 000 000 til kr 4 098 600 000
72 Rentestønad, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ....................................... 26 000 000
fra kr 1 625 800 000 til kr 1 599 800 000
90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning,
n e d s e t t e s med ............................................................................................... 147 400 000
fra kr 18 929 400 000 til kr 18 782 000 000
I n n t e k t e r
3200 Kunnskapsdepartementet
5 Refusjon utdanningsbistand NORAD mv., n e d s e t t e s med .......................... 1 500 000
fra kr 3 110 000 til kr 1 610 000
3222 Statlige grunn­ og videregående skoler og grunnskoleinternat
2 Salgsinntekter mv., f o r h ø y e s med ................................................................ 967 000
fra kr 5 336 000 til kr 6 303 000
3225 Tiltak i grunnopplæringen
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, n e d s e t t e s med .................................. 18 513 000
fra kr 38 824 000 til kr 20 311 000
3230 Kompetansesenter for spesialundervisning
1 Inntekter ved oppdrag, f o r h ø y e s med .......................................................... 2 920 000
fra kr 47 703 000 til kr 50 623 000
3256 Vox ­ Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet
1 Inntekter ved oppdrag, n e d s e t t e s med ......................................................... 3 750 000
fra kr 8 737 000 til kr 4 987 000
3288 Internasjonale samarbeidstiltak
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, n e d s e t t e s med .................................. 200 000
fra kr 4 043 000 til kr 3 843 000
5310 Statens lånekasse for utdanning
72 Gebyr, f o r h ø y e s med .................................................................................... 6 000 000
fra kr 127 000 000 til kr 133 000 000
90 Avdrag og renter, n e d s e t t e s med .................................................................. 347 000 000
fra kr 9 860 000 000 til kr 9 513 000 000
5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning
80 Renter, n e d s e t t e s med .................................................................................. 124 000 000
fra kr 6 022 000 000 til kr 5 898 000 000
Kap. Post Formål Kroner
Presidenten: Presidenten vil først la det bli votert al­
ternativt mellom komiteens innstilling til kap. 228 og for­
slaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til
kap. 228 og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kris­
telig Folkeparti og Venstre ble innstillingen bifalt med 54
mot 47 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.17.25)
Presidenten: Det vil bli votert over øvrige kapitler
under utgifter og inntekter.
12. des. -- Voteringer 1469
2008

Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling til øvrige kapitler -- med unntak
av kap. 231 -- ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstilt:
I statsbudsjettet for 2008 blir det gjort følgjande end­
ringar:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
340 Kyrkjeleg administrasjon
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med .............................................................................. 7 500 000
frå kr 141 059 000 til kr 148 559 000
21 Særskilte driftsutgifter, b l i r a u k a med .............................................................. 18 000 000
frå kr 16 240 000 til kr 34 240 000
341 Presteskapet
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med .............................................................................. 4 000 000
frå kr 792 591 000 til kr 796 591 000
I n n t e k t e r
3340 Den norske kyrkje
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med .............................................................................. 7 500 000
frå kr 10 285 000 til kr 17 785 000
2 Inntekter ved oppdrag, b l i r a u k a med ............................................................... 18 000 000
frå kr 16 240 000 til kr 34 240 000
3341 Presteskapet
1 Ymse inntekter, b l i r a u k a med .......................................................................... 4 000 000
frå kr 12 578 000 til kr 16 578 000
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Det vil bli votert over forslag fra stor­
tingsrepresentant Dagrun Eriksen på vegne av Kristelig
Folkeparti oversendt fra Odelstingets møte 20. november
2008:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å gi
gravide som står uten foreldrepengerettigheter knyttet
til arbeidslivet, bedre økonomiske vilkår gjennom en
opptrapping i engangsstøtten for gravide til 2 G.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 94 mot 7
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.18.21)
S a k n r . 7 [14:18:28]
Referat
1. (91) Om menn, mannsroller og likestilling (St.meld.
nr. 8 (2008--2009))
Enst.: Sendes familie­ og kulturkomiteen.
2. (92) Statlige lån til Eksportfinans ASA (St.prp. nr. 32
(2008--2009))
Enst.: Sendes finanskomiteen.
3. (93) Utvidelse av bompengeordningen på E6 mellom
Trondheim i Sør­Trøndelag fylke og Stjørdal i Nord­
Trøndelag fylke (St.prp. nr. 31 (2008--2009))
4. (94) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Arne Sortevik, Bård Hoksrud og Per Sandberg om
å øke statlig finansiering av ferjeavløsningsprosjekter
(Dokument nr. 8:22 (2008--2009))
Enst.: Nr. 3 og 4 sendes transport og kommunika­
sjonskomiteen.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Ber noen om ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 14.19.
12. des. -- Referat
1470 2008