Møte fredag den 21. november 2008 kl. 10
President: C a r l I . H a g e n
D a g s o r d e n (nr. 18):
1. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om kvalitet i skolen
(Innst. S. nr. 42 (2008--2009), jf. St.meld. nr. 31 (2007--
2008))
2. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen om
representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine
Skei Grande, Vera Lysklætt og André N. Skjelstad
om å forebygge antallet unge gjeldsslaver, antallet
tvangssalg og konkurser i borettslag
(Innst. S. nr. 43 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:100
(2007--2008))
3. Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg,
Per­Kristian Foss og Olemic Thommessen om å utrede
en omgjøring av Likestillings­ og diskrimineringsom­
budet, Forbrukerombudet og Barneombudet til organer
under Stortinget
(Innst. S. nr. 35 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:55
(2007--2008))
4. Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Ulf Erik Knud­
sen og Karin S. Woldseth om å redusere avgiften på
video/dvd og å sikre mulighet for norske nettbaserte
distributører av film
(Innst. S. nr. 36 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:70
(2007--2008))
5. Referat
Minnetale over tidligere stortingsrepresentant Bodil
Finsveen
Presidenten: Ærede medrepresentanter!
Tidligere stortingsrepresentant Bodil Finsveen døde
14. oktober 2008.
Finsveen ble født 23. september 1934 i Fåberg. Hun
ble utdannet husstellærer ved Statens lærerskole i husstell
i 1957 og fikk sin første arbeidsplass ved Vestoppland Fol­
kehøgskole på Brandbu. Siden var hun konsulent i Lands­
foreningen for kosthold og helse. Hun var lærer i heim­
kunnskap ved Brandbu framhaldsskole/ungdomsskole før
hun igjen var tilbake ved Vestoppland Folkehøgskole.
Finsveen kom med i lokalpolitikken i 1967 som med­
lem i Gran kommunestyre. Hun var styremedlem i Opp­
land Senterkvinner 1968--1972 og formann 1972--1977,
medlem av styret i Gran Senterparti 1969--1970 og nest­
formann 1970--1972. Finsveen var særlig opptatt av eldre­
omsorg og skolespørsmål. Hun engasjerte seg sterkt i til­
budet til de minste barna og mente det var spesielt viktig
å gi seksåringene som ble anbefalt å vente med skolestart,
et godt tilbud. Hun mente også at det var viktig med bar­
nehageutbygging og å forbedre barns utemiljø i tettbygde
strøk.
Finsveen var medlem av en rekke offentlige styrer
som bl.a. Gran helseråd 1968--1975, medlem av et ut­
valg til å utrede kvinneyrkers lønnsplassering i 1972,
bedriftsforsamlingen ved Den Norske Stats Oljeselskap
a.s. 1975--1983, styret for Den norske Industribank a.s.
1978--1981 og varamedlem til Statens Nærmiljøutvalg
1988--1992.
Finsveen ble valgt inn på Stortinget i 1973 på fel­
lesliste Senterpartiet/Venstre. Hun fikk bare én perio­
de på Stortinget, da Senterpartiet mistet sitt andre man­
dat i 1977. På Stortinget var hun, for øvrig sammen med
presidenten, medlem av administrasjonskomiteen. Hen­
nes sterkeste engasjement var kvinnesak og miljøspørs­
mål.
Etter sin tid på Stortinget var Finsveen ansatt i For­
bruker­ og administrasjonsdepartementet som konsulent,
byråsjef og rådgiver i familie­ og likestillingsavdelingen
1978--1999.
Vi minnes Bodil Finsveen for hennes virke i Stortinget
og lyser fred over hennes minne.
Representantene påhørte stående presidentens minne­
tale.
Presidenten: Den tidligere midlertidig fritatte varare­
presentant for Oppland fylke, Morten Ørsal Johansen, har
igjen tatt sete.
Representanten Elisabeth Aspaker vil fremsette et re­
presentantforslag.
Elisabeth Aspaker (H) [10:05:35]: Jeg har den ære på
vegne av representantene Odd Einar Dørum, Hans Olav
Syversen, Karin S. Woldseth og meg selv å legge fram
forslag om å be Regjeringen ta de nødvendige skritt for
å sørge for at staten ikke påberoper seg foreldelse ved
søksmål fra tidligere barnehjemsbarn mv.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1 [10:06:04]
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om kvalitet i skolen (Innst. S. nr. 42 (2008--2009), jf.
St.meld. nr. 31 (2007--2008))
Presidenten: Etter ønske fra kirke­, utdannings­ og
forskningskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir
begrenset til 1 time, og at taletiden blir fordelt slik på
gruppene:
Arbeiderpartiet 15 minutter, Fremskrittspartiet og
Høyre 10 minutter hver, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre 5 minutter hver.
I tillegg foreslås det at statsråden får en taletid på inntil
5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anled­
ning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar
etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den
fordelte taletid.
21. nov. -- Kvalitet i skolen 579
2008

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Inger S. Enger (Sp) [10:07:19] (ordfører for saken):
Vi behandler i dag St.meld. nr. 31 for 2007--2008, Kvali­
tet i skolen. Jeg har vært så heldig å få være saksordfører
for denne meldinga, og jeg vil passe på å takke talsperso­
nene i de andre partiene for konstruktivt samarbeid. Rett
nok er det fremma en rekke forslag fra de ulike partiene
-- dem skal ikke jeg ta opp, de respektive forslagsstillere
vil sjølsagt gjøre dette sjøl.
Jeg ønsker å bruke tida mi på noen av hovedpunkte­
ne i denne meldinga og peke på hva komiteen faktisk er
enig om. For det er jo slik at hovedtrekka i meldinga støt­
tes av en samla komité. Det er bra, og det er viktig for
utdanningspolitikken at den har en tydelig hovedretning.
I løpet av de siste åra er det på nasjonalt nivå vedtatt
og igangsatt vesentlige endringer for å styrke kvaliteten
i grunnopplæringa, både innføring av Kunnskapsløftet og
en rekke strategiske tiltak som nasjonale tiltaks­ og strate­
giplaner i basisfag og økning i timetallet. Alt er begrunna
i nødvendigheten av å heve kvaliteten i opplæringa og øke
læringsutbyttet til den enkelte elev. Den tilstandsbeskrivel­
sen som meldinga presenterer, avdekker et stort sprik mel­
lom forventninger fra statlig myndighet og til sektorens
evne til å realisere disse forventningene.
Undersøkelser viser faktisk at de intensjonene og for­
ventningene som ligger i Kunnskapsløftet, i altfor liten
grad er tatt opp i skolenes arbeid lokalt. Det er rett og slett
slik at lokale skoleeierne i for liten grad har fanga opp -- og
fulgt opp -- de nasjonale rammene som er gitt. Når det er
sagt, er det også riktig å si at dette har fungert over kort
tid, som alle er kjent med.
Hele komiteen deler Regjeringas oppfatning av beho­
vet for tydeligere å prioritere innsatsen innenfor det omfat­
tende mandatet som samfunnet har gitt grunnopplæringa.
Det defineres da også tre klare mål for kvaliteten i grunn­
opplæringa, og disse måla skal være gjennomgående for
alle nivåer.
Måla går i korthet ut på at alle elever og lærlinger skal
føle mestring i forhold til skole og lærested. Hovedpoen­
get må være at alle elever uansett utrustning skal få utford­
ringer ut fra sitt eget faglige nivå -- sitt eget ståsted. Dette
er svært viktig for at kvalitet i skolen skal oppfylles.
Jeg vil nå sette skoleeierrollen i fokus.
Hele komiteen har merka seg at det er store forskjel­
ler mellom kommunene i forhold til i hvilken grad det
politiske nivået er orientert og involvert i arbeidet med
kvalitetsutvikling i grunnopplæringa.
Kunnskapsløftet stiller økte krav til skoleeiers deltakel­
se, oppfølging og kompetanse. Samtidig har mange kom­
muner redusert den skolefaglige kompetansen i sentralad­
ministrasjonen og overlatt den skolefaglige utviklinga til
den enkelte skoleleder og den enkelte skole.
Mange av oss som sitter i denne komiteen, har tidlige­
re vært lokalpolitikere og er kjent med stadige omorgani­
seringer i kommunene. Etter hvert har mange kommuner
gått over til den såkalte to­nivå­modellen, og det kan være
en utfordring i denne sammenheng. Valg av administra­
tiv organisering er i seg sjøl ikke avgjørende for utviklin­
ga i skolen. Vi kan nevne mange eksempler på at to­nivå­
kommunene gjør en svært god jobb i skolesammenheng.
Samtidig er det riktig å si at denne organiseringa gir ut­
fordringer i forhold til å ivareta en skolefaglig kompetanse
og funksjoner i kommunen.
Det er nødvendig å få til en forbedring av styringssys­
temene lokalt med en sterkere systematisering og ansvar­
liggjøring administrativt og politisk. For å få det til trengs
det virkemidler. Jeg mener det er riktig at det nå fremmes
forslag om at det skal utgis årlige tilstandsrapporter.
Til sist -- i tillegg til det som er sagt -- mener jeg at noen
av de viktigste forslaga i denne meldinga er:
-- Obligatorisk etterutdanning for lærere, hvor skolele­
deren er sentral i forhold til både fag og tema.
-- Å forbedre kvalitetsvurderingssystemet ved bl.a. å inn­
føre nye nasjonale prøver og obligatorisk kartleg­
ging av leseferdigheter på både første og tredje
trinn.
-- Å øke tilsynsarbeidet for å sikre samsvar mellom
tilsynsbehov og tilsynskapasitet.
-- Skolelederutdanning for rektorer som ikke har slik
utdanning, og for nytilsatte.
Jeg mener at det er relevant å si: St.meld. nr. 31 gjør
en forskjell. Oppfølginga gir bedre kvalitet i hverdagen.
L o d v e S o l h o l m hadde her teke over president­
plassen.
Gerd Janne Kristoffersen (A) [10:12:50]: Først en
takk til saksordføreren for et vel utført arbeid med en viktig
og omfattende sak.
Stortingsmeldingen vi behandler i dag har klare linjer
tilbake til St.meld. nr. 16 for 2006--2007, Tidlig innsats for
livslang læring, som var et viktig skritt på veien til å gjøre
skolen mer sosialt utjevnende enn det den har vært over
tid. Alle skal kunne gå i en skole hvor en får like mulig­
heter uavhengig av hvilken sosial bakgrunn en har. Da er
det viktig at vi har en skole som møter alle elever med de
samme forventninger til at de skal lære, og en skole som
legger til rette for at alle elever skal få oppleve mestring
og ha læringsutbytte. Norsk skole har betydelige utford­
ringer i så måte, men det er viktig for meg å understreke
at vår fellesskole har mange gode kvaliteter vi også skal
ta vare på i framtiden.
Den meldingen vi behandler i dag, har et klart budskap
om viktigheten av innsats de fire første skoleårene. Det er
også et klart budskap om tiltak for å bedre kvaliteten i sko­
len og elevenes utbytte av opplæringen. Gjennomgangsto­
nen er tidlig innsats, kvalitetssikring og kompetanseutvik­
ling hos lærere og rektorer. Alle faktorer som skal bidra
til å sikre at barna våre utvikler grunnleggende ferdighe­
ter i lesing, skriving, matte, engelsk og IKT, er viktige for
at de skal fungere i arbeids­ og samfunnsliv. Skolen skal
også bidra til barnas allmenndannelse, som skal gi innsikt
i det komplekse ved å være menneske, om relasjonen mel­
lom den enkelte og de andre samt mellom menneske og
21. nov. -- Kvalitet i skolen
580 2008

samfunn. Skal vi lykkes med det, må alle elevene oppleve
mestring og det å bli inkludert i et fellesskap på skolen.
Derfor er det av avgjørende betydning at vi har en skole
som ivaretar eleven som et helt menneske, som mestrer
grunnleggende ferdigheter gjennom tilrettelagt undervis­
ning tilpasset eget nivå, som får gode tilbakemeldinger,
samt føler seg trygg for mobbing i skolehverdagen.
For å nå disse målene må forholdene i skolen være slik
at de kan nås. Vi har, som tidligere sagt, en meget god
skole i dag, og gjennom tiltakene som er skissert i meldin­
gen, blir den enda bedre i stand til å møte utfordringene
i dagens og framtidens kunnskapssamfunn, der ikke bare
grunnleggende ferdigheter er viktig, men der også sosial
kompetanse får en avgjørende betydning for om en skal
få et godt liv.
Tidlig innsats er viktig, og de siste årene har det vært
stor oppmerksomhet i norsk skole på at vi ikke venter og
ser, men setter inn tiltak med det samme eleven får proble­
mer. Vi har også utvidet skoleuka for de fire første års­
trinnene fra i høst av. Det gir mer tid til å arbeide med fag
som lesing og matte. Neste år blir det også en kommunal
plikt å forsterke innsatsen i de samme fagene, ved å øke
lærertettheten i de fire første årene. Dette skal først og
fremst komme de elevene til gode som har behov for ekstra
oppfølging, men det vil også føre til at elever som mestrer
fagene godt, får mer oppmerksomhet. Det er viktig.
Da komiteen var på besøk i OECD i Paris, kom det ty­
delig fram at det er vesentlig større læringsutbytte for ele­
vene med lærerveiledning enn om de arbeider med oppga­
ver på egen hånd. Derfor er denne styrkingen så viktig.
Med den kommunale plikten følger det også penger, slik
at kommunene kan følge opp intensjonene i meldingen
om større lærertetthet de fire første årene i fagene norsk
og matte. Jeg er sikker på at vi over tid vil se resultater av
den innsatsen som nå gjøres.
Læreren er den viktigste innsatsfaktoren for elevenes
læringsutbytte. Det er derfor gledelig at vi nå får på plass
et system for etter­ og videreutdanning for lærere. Det
blir også tydeligere fordeling av ansvar mellom staten og
kommunene når det gjelder hvem som har ansvar for hva.
Staten tar et klarere ansvar for videreutdanning og legger
til rette for at det skal være gode og relevante tilbud ved
universitetene og høyskolene.
I går var jeg i et møte med NTNU, som hadde et gle­
delig budskap å komme med i så måte. De forbereder seg
på å gi et godt videreutdanningstilbud, samtidig som insti­
tusjonen kunne melde om svært god søkning og høyt ka­
rakternivå fra videregående skole hos de studentene som
nå søker den femårige lærerutdanningen de har tilbud om.
Det er svært godt nytt og viser at søkerne kommer, om
tilbudet er faglig godt. Vi må derfor være forsiktig med
svartmaling av den norske skolen, slik at vi ikke bidrar til
at flinke studenter velger bort et flott yrke. En slik svart­
maling synes jeg deler av opposisjonen har bidratt til i
denne perioden.
Alle lærere jeg møter, sier også at de er tilfreds med
at det nå blir stilt krav om faglig fordypning i de fagene
de underviser i, men at det er en forutsetning for et slikt
krav at det også finnes gode muligheter for videreutdan­
ning. Dette gjelder lærere som underviser i alle fag. Sist
jeg fikk klare tilbakemeldinger fra lærere, var det fra læ­
rere i kunstfag, som var redd for at kravene til fordyp­
ning bare skulle komme til å gjelde i basisfagene og ikke
i deres fag. Det forteller meg at lærerne selv kommer til
å ta et ansvar -- det ansvaret de må ta for at det skal bli
et godt og systematisk videreutdanningstilbud som favner
bredt nok.
Videre er det gode tilbakemeldinger når det gjelder rek­
torutdanningen. I det hele tatt er det mange positive til­
bakemeldinger på den stortingsmeldingen vi behandler i
dag.
Et annet tema som det fokuseres på i meldingen, er
kartlegging og oppfølging. Jeg er glad for at det nå kom­
mer på plass et system med kartleggingsprøver og utvidet
bruk av nasjonale prøver. Arbeiderpartiet har vært for na­
sjonale prøver hele tiden, men har understreket viktighe­
ten av å ha nasjonale prøver som holder mål faglig. Vi var
primært for å innføre en ny nasjonal prøve på det tiende
årstrinnet i ungdomsskolen, men er godt fornøyd med det
som har kommet i meldingen. Vi ønsker ikke å innføre
flere prøver i denne omgangen, men vil gjerne at det sy­
stemet vi nå får, skal utvikles, og at kvaliteten sikres, før
vi utvider bruken av de nasjonale prøvene.
Det hadde vært ønskelig fra min side at disse prøvene
hadde fått en annen type medieomtale enn det de gjør i dag.
Disse prøvene skal jo først og fremst være et godt hjel­
pemiddel for skolene, elevene, foreldrene og skoleeierne i
deres arbeid med å forbedre kvaliteten i skolen, ikke fun­
gere som et rangeringssystem skolene imellom. Det er for
øvrig gledelig at det nå er bred oppslutning om de na­
sjonale prøvene, i motsetning til det vi opplevde under
høyreregjeringen i forrige periode.
Jeg er også glad for -- i tillegg til de nasjonale prøvene --
den økte fokuseringen på tilsyn i skolen. Det er helt nød­
vendig å styrke tilsynsfunksjonen. Jeg er imidlertid helt
enig i at tilsynet ikke bare skal påpeke avvik, men også
bidra med veiledning, slik at tilsynet oppleves meningsfylt
med tanke på å utvikle kvaliteten i skolen.
Et annet viktig bidrag for å få økt oppmerksomhet om
kvaliteten i skolen er den rapporten alle skoleeiere må ut­
arbeide årlig for å synliggjøre kvaliteten ved den enkelte
skole. Jeg tror det vil gi spesielt skoleeierne en anledning
til både å diskutere og å tenke igjennom hvordan de gjen­
nom politiske vedtak kan bidra til å styrke skolen i den
kommunen/det fylket hvor de har ansvar. Dette arbeidet
blir spennende å følge.
Den meldingen vi har framfor oss i dag, omhandler
først og fremst de fire første årene i skolen. Komiteen har
imidlertid også fokusert på ungdomstrinnet og de spesielle
utfordringene som er der. Dette er avgjørende år for ung­
dommene våre, og jeg er opptatt av både økt læringsut­
bytte og bedre rådgivningstjeneste ved ungdomsskolene.
I finansinnstillingen, som kom i går, var karrieresentrene,
som er etablert, eller er under etablering i alle fylkene, styr­
ket med 17 mill. kr. Denne styrkingen vil føre til at karriere­
sentrene kan bidra mer for å styrke rådgivningstjenesten
ved ungdomsskolene. Vi vet at kompetansen på området
må utvikles, og gjennom denne styrkingen bidrar vi til det.
21. nov. -- Kvalitet i skolen 581
2008

Jeg støtter fullt og helt det arbeidet som nå gjøres for
å tette hullene i Kunnskapsløftet. Ikke minst er det vik­
tig at det nå er utarbeidet veiledende læreplaner. Det er
svært ressurskrevende å utarbeide læreplanene lokalt. Ikke
minst stilles det store krav til kompetanse hos dem som
er involvert i arbeidet. Dette har ført til ulik kvalitet på de
læreplanene som eksisterer rundt omkring. De veileden­
de læreplanene vil sammen med gode kartleggingsprøver,
nasjonale prøver, bedre tilsyn og rapporteringsrutiner for
kvalitet i skolen bidra til en bedre nasjonal styring med
skolen. Selv om jeg er for stor grad av kommunal frihet,
tror jeg at det rammeverket vi nå får rundt skolene, vil
bidra til å øke kvaliteten i skolen og dermed læringsutbyttet
for elevene. Det gjør oss bedre rustet til å møte framtidens
krav til ferdigheter og kompetanse -- krav vi kanskje ikke
øyner i dag, men som vi kan ane gjennom de utfordringene
vi ser f.eks. gjennom den finanskrisen vi nå er oppe i. Det
er gjennom kunnskap og kompetanse vi skal bygge fram­
tidens velferdssamfunn -- et samfunn som er godt å leve i
for alle, uavhengig av sosial status eller hvor vi bor i landet.
Anders Anundsen (FrP) [10:23:11]: La meg først få
takke saksordføreren for et godt stykke arbeid. Som saks­
ordføreren sa i sitt innlegg, er det ganske mye i denne
meldingen vi er enige om, men kvalitetsmeldingen har en
rekke svakheter ved seg.
Først og fremst er fraværet av konkrete tiltak en utford­
ring. En handlekraftig regjering som tar kvalitetsutfordrin­
gen i skolen på alvor, ville fremmet en proposisjon med
konkrete forslag til tiltak for å bedre kvaliteten i skolen.
Meldingen er imidlertid ikke uten lyspunkter. Det første og
kanskje mest gledelige lyspunktet er at kunnskapsministe­
ren for alvor har satt Sosialistisk Venstrepartis skolepoli­
tikk til side og vil nå øke fokuset på krav til eleven, krav til
læreren, nasjonale prøver og oppfølging av kunnskapsmål
i Kunnskapsløftet. Det er bra.
Fremskrittspartiet mener det er viktig å handle raskt
for å bedre kvaliteten i opplæringen. I meldingen varsler
Regjeringen igjen at den vil komme tilbake til Stortinget
med forslag til endringer i allmennlærerutdanningen. Det
er mer enn to år siden NOKUT sablet ned allmennlærer­
utdanningen og kvaliteten i den. Mens Regjeringen fort­
satt ruger på sine gode ideer, har Fremskrittspartiet sam­
men med Venstre flere ganger fremmet forslag om å gjøre
denne utdanningen femårig, med faglig fordypning som
krav. Regjeringspartiene har stemt imot en slik reforme­
ring av allmennlærerutdanningen og hevder at det fort­
satt kan brukes tid på å finne løsninger. Tid koster, og i
dette tilfellet kan det koste mye for dem som er både i
lærerutdanning og i opplæring i dag.
Når regjeringspartiene i dag på nytt benytter anlednin­
gen til å stemme imot forslag om å gi lærere rett og plikt
til kompetanseheving, rimer også det svært dårlig med sig­
nalene om at en skal øke fokuset på kvaliteten i opplæ­
ringen. Dersom en mener at læreren er en av de viktigste
ressursene for å sikre kvalitet i skolen, fremstår det som
særdeles underlig at Regjeringen ikke kan være med på
forslaget fra Fremskrittspartiet og Venstre i dag.
Så er det gledelig at Regjeringen varsler at den endelig
ser at også staten har et visst ansvar for grunnopplæringen
og vil være tydeligere i styringsretningen på utdannings­
politikken fremfor å gjøre det statsråden har blitt kjent for
å gjøre, nemlig å skyve ansvaret over til fylkeskommuner
og kommuner. Fremskrittspartiet har etterlyst dette lenge,
men det gjenstår naturligvis å se hvordan innretningen på
disse styringssignalene blir, før flagget kan heises.
Fremskrittspartiet har under årets behandling av stats­
budsjettet foreslått å øremerke ytterligere 700 mill. kr til
grunnopplæringen. Det er veldig lite som tyder på at Re­
gjeringen vil være med på den typen styringssignaler iall­
fall. Kanskje blir det med Regjeringens rosende omtale av
seg selv og egne visjoner også denne gangen.
For å sikre kvaliteten i opplæringen er det nødvendig
å sikre systemer som gjør at den enkelte elev føler at en
blir tatt på alvor. Fremskrittspartiet foreslår derfor å opp­
rette et skoleombud som skal stå ved elevens side i de til­
fellene elevenes rettigheter ikke blir tilstrekkelig ivaretatt.
En slik ordning, eller en lignende ordning, er gjennom­
ført i en rekke fylkeskommuner med gode resultater. En
ordning med et nasjonalt skoleombud vil bidra til å styrke
elevene når de peker på forbedringspotensialer ved egne
skoler både faglig, på ledelsesnivå og sosialt.
Et vedlikeholdsetterslep i grunnopplæringen på over
66 milliarder kr påvirker også kvaliteten i opplæringen.
Fravær av helseskadelig innemiljø bør være en selvfølge.
Fremskrittspartiet er bekymret for at Regjeringen ikke tar
disse utfordringene på alvor, og de er viet lite plass i denne
meldingen.
I fjor foreslo Fremskrittspartiet at rentekompensasjons­
ordningen ikke skulle fjernes. Regjeringen lo tilbake og
fortalte at de hadde flertall og fjernet den likevel. I år fore­
slås ordningen riktignok gjeninnført i budsjettet, og det er
bra, men det er likevel for dårlig hvis en skal løse oppgave­
ne med å redusere vedlikeholdsetterslepet og sikre elevene
et læringsmiljø innenfor lovens rammer. Rentekompensa­
sjonsordningen har den svakheten ved seg at den krever at
kommunene faktisk er i stand til å ta opp lån for at de skal
få noe igjen for ordningen. Og med dagens usikre situa­
sjon i Kommune­Norge kvier nok en del kommuner seg
for å ta opp ytterligere lån. Derfor foreslår Fremskrittspar­
tiet nå i forbindelse med statsbudsjettet å gi 3 milliarder kr
til kommunene for å redusere vedlikeholdsetterslepet på
bygg. Det er fristende å si at alt henger sammen med alt.
I denne saken fremmer vi forslag om at en i det minste
skal få en skikkelig oversikt over status for vedlikeholds­
etterslepet med tiltaksplaner for å rette opp ulovlighetene,
for det er det det er snakk om. Det ser ut til at Fremskritts­
partiet av en eller annen merkelig grunn blir stående alene
om dette forslaget. Det er underlig.
Kvalitet handler om veldig mye mer enn det Regjerin­
gen legger til grunn i denne saken. Den eneste måten å
bedre kvaliteten på i norsk skole er å lufte ut i regjerings­
kvartalene når velgerne har sagt sitt i 2009. Der trengs det
ny giv, handlekraft, visjoner, krav og fornyelse -- der trengs
rett og slett Fremskrittspartiet!
Presidenten: Har representanten Anders Anundsen
tenkt å ta opp forslag?
21. nov. -- Kvalitet i skolen
582 2008

Anders Anundsen (FrP) (fra salen): Det vil jeg gjer­
ne gjøre, president! Jeg tar opp de forslagene der Frem­
skrittspartiet står alene eller er sammen med andre.
Presidenten: Då har representanten Anders Anundsen
teke opp dei forslaga han viste til.
Gunnar Gundersen (H) [10:28:22]: Det er bra, for
ellers hadde jeg tatt opp de forslagene vi står sammen om.
Kvalitet i skolen er noe Høyre har hatt som fanesak
lenge. Skoledebatten i Norge fikk et helt nytt innhold
etter at regjeringen Bondevik II la fram St.meld. nr. 30
for 2003--2004, Kultur for læring, og Kunnskapsløftet ble
vedtatt. Det ble avdekket mange utfordringer, og man tok
fatt på å finne løsninger. Det er nå bred aksept for hvilket
brudd dette var med en skolepolitikk som var ført siden
1970­tallet. Det er ingen som lenger tør si at ikke krav
til kunnskap og kompetanse er helt sentralt, og at det må
måles i hvilken grad skolen lykkes i sitt oppdrag.
Dagens stortingsmelding, Kvalitet i skolen, gir oss lite
nytt med tanke på de utfordringer vi vet vi har i skolen.
Tidlig innsats og bort med vente­og­se­holdningen i sko­
len er det bred enighet om. Saksordføreren har vel sånn
sett hatt en ganske grei jobb. Det er også noen åpenbare
mangler i meldingen. Meldingen går ikke inn i utfordrin­
gene i den videregående skolen, og den omtaler ikke så
sentrale utfordringer som det faktum at gutter og jenter
har signifikant forskjellig læringsutbytte i skolen. De grep
som tas, er snarere en helt naturlig konsekvens og oppføl­
ging av de utfordringer som Kultur for læring avslørte. I
Høyre og i opposisjonen synes vi det er synd at mange av
våre forslag for å forbedre skolen i denne perioden først
har måttet blitt nedstemt i Stortinget før de dukker opp i
denne stortingsmeldingen. Det har forsinket oppfølgingen
og trykket i gjennomføringen av Kunnskapsløftet og viser
at det er kritisk at vi har SV i Kunnskapsdepartementet.
Mye tyder imidlertid på at Regjeringen med SV i Kunn­
skapsdepartementet fortsatt ikke helt forstår hva som skal
til for at norsk skole skal løfte seg.
Det er kommunene og fylkeskommunene som er skole­
eiere i Norge. Det fokuserer jeg, i likhet med saksordføre­
ren, på. Jeg tør påstå at enhver skolestatsråd står maktesløs
overfor utfordringene i skolen hvis en ikke klarer å sti­
mulere dem til å bli aktive eiere av skolen. Statsråden har
til dels det jeg vil kalle en kontrollinnfallsvinkel til dette
spørsmålet.
I tillegg skal det opprettes noen minimumsstandarder,
bl.a. med hensyn til rapportering, som vi er enig i. Det er
viktig med kontroll med og systematiske analyser av resul­
tater på skoleeiers side. Der er det mange skoleeiere som
har en lang vei å gå. Men det må skje ut fra at man har en
forståelse for hvordan analysene skal brukes til å forbed­
re skolen; statlig kontroll har som regel vist seg å være et
mangelfullt verktøy. Statlig kontroll vil alltid ligge på et­
terskudd av problemene. Kommunene må selv bli opptatt
av at de har ansvar for resultatene i skolen, og meldingen
burde ha berørt spørsmål som «best practice» i skolen og
hvordan gode erfaringer skal tilflyte resten av Skole­Norge.
En god lokal skoledebatt starter med gode, innsiktsful­
le og brede analyser av utfordringene i skolen. Uten kunn­
skap om skolen vil en ikke vite hva en skal gjøre med sko­
len. Der framstår Regjeringen fortsatt som om det er greit
at elevene går på en skole som er dårlig, så lenge ingen
har kjennskap til det, og at problemet inntreffer når of­
fentligheten får kjennskap til at skolen burde vært bedre.
Regjeringen frykter åpenhet mer enn den frykter en lokal
skoledebatt basert på rykter og løse oppfatninger. Det er
uforståelig at man ikke ser hvor viktig det er med åpen­
het om resultatene. Åpenhet er den første forutsetning for
god informasjon om skolen, og åpenhet vil sikre at hver
enkelt velger blir opptatt av skolen lokalt. Da sikrer man
også at skolen får en sentral plass i lokaldemokratiet, og
man stimulerer det lokale eierskap til skolen.
Læreren er den viktigste enkeltfaktor i skolen. Det er
mellom lærer og elev kunnskapsoverføringen skjer, men
det må også skapes et miljø rundt læreren som gir inspi­
rasjon. Det er en skoleleders ansvar. I Høyre er vi glad
for å registrere at mange av våre forslag om skoleledel­
se i Dokument nr. 8:100 for 2006--2007 er fulgt opp,
men vi mener at det skal stilles krav om obligatorisk
skolelederutdanning.
Alt dette viser bare at det er mange ledd som skal fun­
gere godt for at det skal skapes resultater i skolen. Kje­
den fra departementet og ned til eleven er lang. Det må
stilles krav, og ansvarsdelingen mellom de forskjellige ni­
våene må være klar. Der avslører Regjeringen og SV at de
fortsatt har en lang vei å gå i sin modningsprosess.
Jeg tar hermed opp det forslag som Høyre er sammen
med Venstre om i innstillingen.
Presidenten: Representanten Gunnar Gundersen har
teke opp det forslaget han refererte til.
Lena Jensen (SV) [10:33:30]: Takk til saksordføreren!
Er det noe foreldre og lærere ønsker, er det at barna og
elevene skal lykkes i skolen -- bli sett, lære, trives og opp­
leve mestring. Er det noe elevene drømmer om, er det å
lære, å bli inkludert, å føle seg sett og å være nyttig. Vi må
sikre oss at vi har en skole der alle elevene opplever mest­
ring, trivsel og læring. Stortingsmeldingen som diskuteres
i dag, har som mål å oppnå dette.
Ingen er så åpne for læring som små barn. De har glede
av tall, de har romforståelse, men for ofte forsvinner denne
læregleden under skoleløpet.
For mange elever fullfører ikke videregående skole i
løpet av fem år. Det er yrkesfagene som har det største
frafallet. Dette er et av de aller største samfunnsprobleme­
ne vi har. Hadde det vært slik at elevene som slutter og
ikke fullfører videregående, hadde hatt noe meningsfullt
å gjøre, hadde det ikke vært et problem. Men beklagelig­
vis er det ikke slik. Frafallet som vi ser på videregående
skole, begynner ofte mye tidligere.
Vi har et godt utgangspunkt for å styrke kvaliteten i
skolen gjennom den offentlige fellesskolen, der alle barn
går sammen. Internasjonale undersøkelser viser at en bredt
sammensatt skole er det beste utgangspunktet for å løfte
alle elevene, ikke at det blir differensiert etter nivå eller
på ulike skoler. Vi vet at våre elever scorer veldig høyt
21. nov. -- Kvalitet i skolen 583
2008

internasjonalt -- vi er i toppen -- når det gjelder demokra­
tiforståelse, når det gjelder å stå foran en klasse, når det
gjelder å samarbeide, og når det gjelder å være dyktig i
engelsk. Det er viktige kunnskaper for å kunne klare seg i
dagens samfunn. Men altfor mange elever går ut av sko­
len uten å kunne skrive, lese og ha en god tallforståelse, og
det er sosiale ulikheter som er den faktoren som sterkest
påvirker dette.
Å sikre en god offentlig fellesskole der alle barn opple­
ver mestring, utfordringer, læring og trivsel, har vært SVs
politiske målsetting lenge. Kvalitet i skolen, som vi i dag
diskuterer, er et godt svar på mange av disse utfordringene.
Meldingen er en helhetlig strategi for å styrke kvalitetsar­
beidet i grunnopplæringen, der tidlig innsats, styrket læ­
rerkompetanse, det å gi lærerne de verktøyene de trenger
for å være gode lærere, og en tett oppfølging av kvaliteten
i skolen fra skoleeiers side er hovedtilnærmingen.
Jeg har ikke tid til å gå inn på alle tiltakene som frem­
mes, for det er en bredt sammensatt melding. Denne mel­
dingen har tre klare mål for kvalitet i grunnopplæringen,
som saksordføreren var inne på. Det første er at alle elever
som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende fer­
digheter, det andre at alle elever som er i stand til det, skal
gjennomføre videregående opplæring, og det tredje at alle
elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring.
Jeg vil berømme de lærerne som vi har i skolen i dag,
de gjør en god jobb. De står på, de er bevisste, og de er
dyktige. Det å være lærer er nok et av de mest krevende
yrkene vi har -- de må være oppdatert, de må være forbe­
redt, de må kunne faget sitt, de må kunne være til stede og
hele tiden se eleven. Og Regjeringen gir de gode svarene
i denne stortingsmeldingen.
Et hovedfokus i meldingen er tidlig innsats, gi barna
hjelp når de trenger det, tidligst mulig i skoleløpet.
Jeg vil trekke fram noen tiltak her. Regjeringen setter
inn flere lærere i 1.--4. klassetrinn. I budsjettet er det lagt
inn penger til om lag 2 000 flere lærere på de laveste klas­
setrinnene. Regjeringen har økt timetallet på 1.--4. klasse­
trinn med fem ekstra timer som skal brukes å bedre elev­
enes lese­ og skriveferdigheter og tallforståelse. Man har
også lagt inn mer fysisk aktivitet på ungdomstrinnet.
Det innføres kartleggingsprøver på 1.--3. trinn som vil
hjelpe lærerne i deres vurdering av hva elevene kan og ikke
kan. De nasjonale prøvene skal ikke brukes for å rangere
skoler, men for å styrke kvaliteten i skolene. Det har ingen
hensikt å sammenlikne skoler. I tillegg setter man inn vei­
ledningskorps for dem som trenger hjelp, og ekstra til­
tak for de kommunene som scorer lavest. Vi konkretiserer
lærerplanene ved å gi nasjonale veiledninger.
Skole--hjem­samarbeidet er et fokus i denne stortings­
meldingen. Forpliktende, varig etter­ og videreutdanning
for lærere og rektorutdanning er et viktig grep denne regje­
ringen gjør, fordi det er viktig at de har den kompetansen
som trengs. Samtidig har vi også sterkt fokus på kommu­
nene som skoleeiere, fordi det er krevende og komplisert å
være skoleeier. De trenger hjelp, og de trenger gode tiltak,
som denne meldingen er et veldig godt svar på.
Jeg er glad for at denne regjeringen prioriterer skole og
ikke skattelette.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:38:53]: Denne meldingen
må vel ses på som en oppsamlingsmelding. Her møter vi
igjen mange av opposisjonens forslag, som nå har end­
ret status fra å bli avvist og nedstemt til å bli fremmet av
Regjeringen selv. Det er en lang vei å gå for gode tiltak
som burde ha vært iverksatt for lenge siden. Regjeringen
bør med fordel innta en mer lyttende og imøtekommende
holdning til opposisjonens og ulike organisasjoners forslag
underveis.
Hva er kvalitet? En nasjonal konferanse i Kristian­
sand hadde tre sentrale begrep som tittel: Bærekraft, læ­
rekraft og værekraft. Inspirasjonen til disse tre uttrykkene
er bl.a. hentet fra UNESCOs fire læringssøyler: «Learning
to know», «learning to do», «learning to live together» og
«learning to be». I et kunnskapsstyrt samfunn er det vik­
tig å være oppmerksom på faren for å nedtone verdien av
de to siste søylene. Kvaliteten i skolen måles ikke kun ut
ifra nasjonale prøver.
Regjeringen har valgt å sette behovet for tidlig innsats
i fokus, og jeg er ikke uenig i det. Men samtidig konstate­
rer jeg at Regjeringen glemmer ungdomsskolen. Det Re­
gjeringen imidlertid foreslår, er å ansvarliggjøre elever på
ungdomstrinnet gjennom å påføre fraværet på det avslut­
tende vitnemålet. Dette viser at en ikke har skjønt proble­
met. Man kan ikke løse problemene i ungdomsskolen ved
å be elevene om å skjerpe seg. Til tross for sterke oppford­
ringer fra Kristelig Folkeparti har denne regjeringen valgt
ikke å ta tak i ungdomsskolens store utfordringer. Under­
visningen er for teoritung, det er store utfordringer knyttet
til bråk og uro, og mange lærere gruer seg til å jobbe på
dette trinnet. Det er grunn til å tro at dette også forplan­
ter seg videre og bidrar til det dramatiske høye frafallet vi
har i videregående skole.
Ungdomsskolen må bli en mestringsarena for barn og
unge. Når elever ikke henger med på det teoretiske, må de
tilbys en mer praktisk skolehverdag.
Jeg har lagt merke til at regjeringspartiene i innstillin­
gen svarer på Kristelig Folkepartis utfordring. Ikke uven­
tet hører vi samme melodi som vi har hørt i alle saker: Det
kommer en stortingsmelding. Jeg skulle ønske Regjerin­
gen hadde hatt en litt mer offensiv holdning. Hvor mange
proposisjoner om ordentlige vedtak i skolepolitikken har
vi egentlig fått?
Regjeringen varslet ny kurs også i årets trontale. Det er
vel den største selverkjennelsen Regjeringen har kommet
med: Etter tre år med de rød­grønne partiene trenger vi en
ny kurs. Men i skolepolitikken har vi sett lite til den. Mer
kunnskap, økt fokus på dannelse, bedre kvalitet og flere læ­
rere er hva vi trenger. I stedet ser det ut til at flere timer er
denne regjeringens svar på de fleste av skolens utfordringer.
Jeg mener vi trenger flere lærere, ikke flere timer. Nøkkelen
til en bedre skole er lærerne. Uten flere og dyktige lærere
klarer vi ikke å skape en skole med kunnskap og trivsel.
Kristelig Folkeparti støtter forslaget om innføring av ut­
valgsprøver i fag og ferdigheter på ungdomstrinnet og inn­
føring av nasjonale prøver i lesing og regning på 9. trinn.
Likevel er det grunn til å påpeke at det fra flere av hørings­
instansene advares mot den virkningen et stadig økende
prøveregime kan ha på den praktiske undervisningen. Vi
21. nov. -- Kvalitet i skolen
584 2008

kan ikke ha en skole hvor man bare øker på med prøver.
Vi trenger andre måter å fokusere på læringsarbeidet på.
Til sist litt om hjem--skole­samarbeid: Vi støtter forsla­
get om å pålegge kommuner og fylkeskommuner å utarbei­
de årlige tilstandsrapporter, men det hadde vært et enkelt
grep å legge inn en vurdering av hjem--skole­samarbeidet
også i en slik tilstandsrapport. Det skulle jeg ønske at fler­
tallet gikk inn for. Det ville ha vist at man tok hjem--
skole­samarbeidet på alvor.
Forskning viser at alle foreldre, uansett bakgrunn og
utdanning, kan bidra positivt til barnas motivasjon og læ­
ringsutbytte. Kompetanse om hjem--skole­samarbeid må
derfor styrkes i lærerutdanningen. Lærernes holdning,
evne til å gi elevene tilpasset opplæring og kompetanse
til å møte foreldre med ulik bakgrunn er avgjørende for
å utjevne sosiale forskjeller. Det er avgjørende at lærere
møter foreldre på en slik måte at de får tro på sine egne
muligheter og forutsetninger for å støtte barna i deres
skolegang. Gjennom tydelige forventninger til samarbeid,
vektlegging av at alle foreldre er ressurser for sine barn,
vil det være bedre grunnlag for en god dialog og et kon­
struktivt samarbeid. Jeg er glad for at lærere over hele lan­
det synes dette er viktig, selv om Regjeringen kun har en
festtaleholdning til dette.
Odd Einar Dørum (V) [10:44:02]: Enkelte skolefors­
kere har av og til sagt at det er ikke alltid skoleforsknin­
gen blir tatt i bruk i skolen. Jeg vil si som representant for
Venstre at det er ikke alltid skoleforskning blir tatt i bruk
i Regjeringen.
Den sittende regjering har faktisk sørget for at vi har
fått en meget interessant forskningssak -- i regi av NTNU,
som har gjort jobben -- som forteller at det er en helt en­
tydig sammenheng mellom det alminnelige kompetanse­
nivået hos lærerne på en skole, og det du får som resultat
ved skolen for alle elever. Når man har en så entydig forsk­
ning, og når man vet hvilken dramatisk forskjell det er i
kompetanse mellom alle lærere fordelt på fylker i Norge
-- fylker som Oslo, Akershus og Sør­Trøndelag med vel­
dig høy kompetanse, fylker som Nordland og Telemark,
for å nevne noen, med lav kompetanse -- er det helt ufatte­
lig at regjeringspartiene heller ikke i dag kan stemme for
forslag som har som ambisjon faglig kompetanseheving i
alle fag. Nok en gang er Venstre med på forslag, denne
gang sammen med Fremskrittspartiet, om at det må defi­
neres fagkrav for å kunne undervise alle elever i alle fag.
Det blir altså nedstemt, og som oftest blir det nedstemt
med den begrunnelsen at Norge er et grissgrendt land, hvor
det er mange som er ufaglærte. Det er et helt ufattelig re­
sonnement. Selvfølgelig er det mange ufaglærte, men har
man ambisjoner, løfter man mennesker. Det er den lange
linjen i norsk skolehistorie at man løfter, at man har am­
bisjoner. Det er ikke noe urimelig å løfte. Dette forslaget
fremmer Venstre sammen med Fremskrittspartiet på nytt,
og det blir nedstemt. Det betyr at det politiske flertall
ikke tar på alvor den innsikt man har fått gjennom forsk­
ningen, om det som faktisk gir grunnleggende kvalitet i
skolen.
Og samtidig, nok en gang, i en situasjon da alle er opp­
tatt av at vi har gode lærere, stemmer man for jeg vet ikke
hvilken gang ned forslag om å lage forpliktende rekrutte­
ringsplaner for lærere i både grunnskole og videregående
skole. Og selvfølgelig stemmer man ned å ha ambisjoner
for systematisk videreutdanning for alle lærere i alle fag.
Gledelig nok står i dag alle de fire opposisjonspartiene
sammen om det.
Poenget med å si dette er at hvis man trekker skolepo­
litikken i lange linjer, våger jeg å si følgende: Fra Bonde­
vik II­regjeringen startet med å sette kunnskap og Kunn­
skapsløftet på plass, har vi fått den gledelige utvikling at
SV har forlatt partiprogrammet fra 2005, hvor man ikke
liker karakterer, og hvor man ikke liker nasjonale prøver,
og har nå et programutkast som begynner å nærme seg ut­
gangspunktet for Bondevik II­regjeringens kunnskapsløft.
Fra Venstre og Høyre begynte å samarbeide med Kristelig
Folkeparti om skolen i Oslo, har man beveget seg fra til
dels svært dårlige resultater til gode resultater, i en by som i
samme periode har beveget seg fra 27 pst. til 37 pst. språk­
lige minoriteter. Men så tar man altså ikke konsekvensen
av det, fordi lærdommen fra alle disse løftene, som fak­
tisk er å drive sosial inkludering, det er å ha læringsmål
på vegne av alle elever, ha læringstrykk, ha lærere som er
gode til å måle det de lærer bort, og som kan følge opp.
Nøkkelen til det igjen er å sette klare mål for å kunne un­
dervise i alle fag -- også et forslag her i dag -- det er å re­
kruttere gode lærere, og det er å gi systematisk videreut­
danning til alle lærere i alle fag, ikke bare til noen lærere i
noen fag, som nå er Regjeringens linje. Og så er det selv­
følgelig å gjøre det som Høyre og Venstre står sammen
om, å innføre en obligatorisk skolelederutdannelse, ikke
bare satse på det, men si at dette er helt nødvendig for å
få til et resultat. Og jeg vil tilføye: Sammen med det å ha
en kompetent ledelse på etatsnivå i kommunene, helt uav­
hengig av hvordan kommunene har organisert seg, er dette
viktige forutsetninger for å komme videre.
Gledelig nok er hele komiteen enig om det forslaget
som går ut på å se på spørsmålet om skolebidragsindikato­
rer, altså få enda mer innsikt om det som Regjeringen skal
ha ros for at den satte i gang, nemlig den forskningen som
viser at høy kompetanse hos lærerne allment gir gode re­
sultater sett på skolenivå. Men det som da gjenstår, det er
når det skal bli kraft og trykk ved å gjennomføre det som
langsomt siger på plass. Hvis det skal være noen glede
ved å være opposisjonspolitiker i denne perioden, er det å
se at seigt og systematisk press gir resultater. Det er ikke
alltid det kommer med lykkelige tilrop, men det kommer
som resultat av press. Den gode siden ved norsk politikk
av og til er at vi er så tett på hverandre at den alminnelige
fornuft ikke kan bekjempes, den må rett og slett sige inn.
Statsråden er jo kommet til det punkt at han kan snakke
pent om Oslo­skolen selv om Høyre sitter der, men jeg har
alltid prøvd å si at Venstre også sitter der -- og også noen
andre. Kan man ikke da glede seg over det som gir re­
sultat! Og for å trøste statsråden -- jeg er sikker på at han
kan det -- vet vi også at et fylke som Sogn og Fjordane
har oppnådd gode resultater fordi man jobber seigt, syste­
matisk og skikkelig langs mange av de linjene som jeg nå
har snakket om, så det er ulike veier fram til målet. Men
21. nov. -- Kvalitet i skolen 585
2008

det blir ingen skole uten å ha faglige ambisjoner i alle fag,
styrke lærerne og kunne rekruttere lærere.
Nok en gang blir vi altså nedstemt, men vi kommer aldri
til å gi oss. Jeg får holde meg til Anundsens uttrykksmåte.
Venstre står på! Det nytter!
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:49:24]: Kjernebod­
skapen i denne stortingsmeldinga er at vi står overfor eit
alvorleg problem i kunnskapssamfunnet, nemleg at nors­
ke barn som veks opp i dag, ikkje lærer nok, ikkje full­
fører vidaregående opplæring i stor nok grad, og at for
mange elevar ikkje opplever inkludering og meistring av
skulekvardagen. Vi veit at det er eit alvorleg problem for
mange enkeltmenneske, at det er eit stort samfunnspro­
blem, for vi treng alles krefter i bruk, og sjølvsagt er det eit
stort sosialt problem, for det er ikkje tilfeldig kven som slit
med grunnleggjande kunnskapar, og kven som opplever å
droppe ut av vidaregåande skule.
Dette er ei melding med ei svært tett pakke med tiltak,
mange av dei i budsjettet for 2009, andre er no sende ut
på høyring som lovforslag, og mange jobbar ein no med
oppfølginga av. Men eg trur ein kan seie at dersom ein skal
trekkje fram særleg tre punkt, er det for det første mykje
større vekt på tidleg innsats. Vi avdekte dei store sosia­
le forskjellane og mangelen på tidleg innsats i den norske
skulen i St.meld. nr. 16 for 2006--2007, som vi la fram for
få år sidan. No legg vi fram omfattande tiltak om kompe­
tanse, kartleggingsprøver, fleire lærarar og andre pedago­
gar som skal følgje opp og konkretisere den tidlege innsat­
sen i skulen, i tillegg til den barnehagerevolusjonen som
vi gjennomfører i denne perioden, som sjølvsagt òg har
avgjerande betyding for ein tidleg innsats.
Så er det kompetanse. Vi veit at ingenting betyr meir
for kva elevane lærer på skulen og korleis dei har det, enn
lærarane. Derfor gjer vi her eit historisk vedtak, eit histo­
risk grep i meldinga, nemleg ved å innføre eit varig system
for vidareutdanning av norske lærarar, som vil gi rom for
at 2 000--2 500 lærarar med det budsjettnivået vi nå signa­
liserer, vil kunne få vidareutdanning årleg. Det er eigen­
leg ikkje pengar, men kapasitet og vikarar som antakeleg
vil vere den største begrensinga på det området i åra som
kjem. Vi innfører i tillegg ei skuleleiarutdanning.
Så varslar vi ei klarare styring på alle nivå. Vi varslar ei
klarere nasjonal styring av skulen. Vi varslar at kommunar
og fylkeskommunar må ta eit klarare grep om styringa av
skulane sine, og vi varslar at den enkelte skule, bl.a. gjen­
nom skuleleiarutdanninga, må ta ei klarare styring over
skulen sin.
Det er ei stor glede for meg å sjå at det er så brei ei­
nigheit om så mange viktige tiltak som no vert gjennom­
førte og vil verte gjennomførte, og at opposisjonen i all
hovudsak sluttar seg til alle forslaga i meldinga. Og i den
grad ein skal kommentere det: Når det gjeld den raud­grø­
ne politikken som Regjeringa foreslår, varslar opposisjo­
nen på nokre viktige punkt at dei vil ha meir av den raud­
grøne politikken og vil gå enda lenger i den retninga. For
eksempel vil dei ikkje berre ha ei skuleleiarutdanning, ho
skal vere obligatorisk. Og ja, det bør vi vurdere etter kvart.
Dei varslar at den kompetansesatsinga som no er, vil ein
ha endå meir av. Og ja, det kan godt hende vi skal ha endå
meir av det, men dette er eit viktig historisk lyft i første
omgang. Og det er det same på enkelte andre område.
Det andre som eg synest det er grunn til å påpeike, er
at sidan det er så stor einigheit her i salen om at enkelte
forslag er gode forslag, som f.eks. forslaget om skulelei­
arutdanning, kunne ein kanskje ha venta at tonen av raus­
heit hadde vore større enn tonen av snurtheit, som vi vel
ser i innstillinga og hører frå talarstolen her. Ein kan jo då
trekkje fram representanten Dørum som eit godt eksempel
i så måte. For både SVog Venstre har i tiår vore opptekne
av å få eit system for vidareutdanning for lærarar. Venstre
har sete i sju år i regjering. Vart det eit einaste kompet­
anseår eller ein einaste kompetansedag dei åra? Svaret på
det er jo nei. Det vart ikkje noko varig system for vidare­
utdanning. Eg kan skjøne at ein då vert snurt over at det
er SV som no gjer dette. Det vi kan lære av det, er iallfall
at når rollefordelinga er slik at Venstre sit i regjering og
SV pressar på, skjer det ingenting. Når SV sit i regjering
og Venstre pressar på, skjer det veldig mykje. Slik sett er
det ei betre rollefordeling.
Eg vil til slutt få takke for eit godt arbeid i komiteen
av saksordføraren. Det er veldig bra at det er brei til­
slutning til den raud­grøne politikken frå heile Stortinget,
sjølv om vi framleis har ein del utfordringar når det gjeld
enkelte spørsmål, bl.a. når vi ser på budsjetta til nokre av
opposisjonspartia.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Anders Anundsen (FrP) [10:54:45]: Jeg skal ikke
delta i konkurransen om hvem som er mest snurt, men jeg
synes statsråden også opptrådte noe snurt her. Jeg er glad
for at statsråden har fått en regjering som har lyttet til gode
forslag fra opposisjonen, selv om det har tatt lang tid.
Jeg tror også statsråden veldig ofte sier at læreren er
en av de aller viktigste faktorene, om ikke den viktigste
faktoren, for å sikre kvalitet i opplæringen. I meldingen
går en, som statsråden riktig sier, noen bitte små skritt i
retning av at lærerne kan få bedre kvalitet. Likevel gjen­
står det faktum at denne regjeringen har gått imot femår­
ing lærerutdanning, de går imot en rekrutteringsplan for
lærerne, de går imot en forpliktende etter­ og videreutdan­
ningsplan, og de går imot spesifikke fagkrav for lærere
som skal undervise i skolen.
Da lurer jeg rett og slett på om ikke statsråden snart kan
erkjenne at han ikke tar dette problemet på tilstrekkelig
alvor.
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:55:39]: Meir feil
kan vel ikkje representanten ta. For er det noko vi til dei
grader har jobba med dei siste åra, er det jo å setje læraren
på dagsordenen og gjennomføre konkrete forbetringar for
lærarane, fordi dei er det viktigaste for kva elevane lærer.
I kommuneøkonomien er det no 1 milliard kr til fleire
lærarar, som ein del av tidleg innsats­satsinga. Vi har for
første gong innført kompetansekrav for å kunne undervise
i norsk, matematikk og engelsk på ungdomstrinnet. Vi har
ei rekkje rekrutteringstiltak i budsjettet. Vi har for første
21. nov. -- Kvalitet i skolen
586 2008

gong eit systematisk vidareutdanningslyft i tillegg til be­
tydeleg etterutdanning i budsjettet for neste år, og mange
andre viktige tiltak for lærarane. Der den førre regjerin­
ga, som representanten Anundsen sitt parti støtta og sam­
arbeidde med i budsjetta, i stor grad la seg ut med læra­
rane og kutta, har vi i denne perioden lagt om og satsa på
lærarane, for det trengst eit statuslyft.
Gunnar Gundersen (H) [10:56:49]: Mer av den rød­
grønne politikken, sa statsråden, men det er jo SV som er
helt på tvers av sitt eget program. Dette er jo i stor grad
forslag som opposisjonen har kommet med tidligere, og
som har blitt nedstemt. Det er på grensen til frekt å si at
dette er mer av den rød­grønne politikken.
Det som forundrer meg, er at jeg tror faktisk SV er på
tur til å oppdage hva eierskap betyr, eierskap på kommune­
siden. Nå ser vi at pressen, som for så vidt representanten
Kristoffersen var inne på, fokuserer på at resultatene bru­
kes til rangering. Det tror jeg kommer veldig mye av at man
hemmeligholder resultatene. Det mest spennende media
vet, er når ting hemmeligholdes. Da må man inn og finne
ut hva som sies. Men man går ikke inn i det som er menin­
gen med dette, og det er å analysere resultatene for å skape
en bedre skole. Der har mange kommuner mye å gjøre.
Hvordan vil statsråden komme fram til et aktivt lokalt
skoleeierskap så lenge resultatene skal hemmeligholdes?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:57:53]: La meg
først seie at dette er trygg og god raud­grøn politikk og SV­
politikk. Ei rekkje forslag her har i veldig lang tid stått i
SVs program, f.eks. satsinga på at små ungar må få tettare
oppfølging, altså tidleg innsats, som er ein hovudbodskap,
for ikkje å snakke om den vidareutdanninga for lærarar
som vi no introduserer. Dette er heilt sentrale spørsmål for
SV som vi er veldig glade for å ha fått gjennomslag for.
Det er openheit om prøveresultata i dag, og det er
ingenting som er halde unna offentlegheit. Tvert imot veit
vi no at dei vert brukte på skulane og i kommunane over
heile landet. Vi meiner likevel at vi frå statleg hald må ta
ei klarare styring med det. Derfor er det eit krav til kom­
munane om at dei skal følgje opp resultata, og derfor er det
eit rettleiingskorps som i betydeleg auka grad skal ta tak
i dei kommunane som slit med oppfølginga, og derfor er
det også eit tilbod om ståstadsanalyse. Alt dette er tiltak
som nettopp er retta mot dei kommunane som på eigen
kjøl slit med å ta tak i resultata. Heldigvis er det mange
som gjer det aktivt.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:59:03]: Jeg skjønner at
statsråden ønsker seg ros fra opposisjonen, men det får
han sikkert nok av hos sine egne.
Behovet for å bli anerkjent og bli sett er sterkt hos
mange, og det er også sterkt hos 1,2 mill. foreldre med
barn i den norske skolen. Vi har behandlet St.meld. nr. 16
for 2006--2007. Den viste en sterk sammenheng mellom
hjemmet og barnets utdanning. Den gav dermed sterke fø­
ringer på at hjemmet i større grad må satses på i forbin­
delse med hvordan vi legger opp læring i den norske sko­
len. Derfor er mitt spørsmål ganske enkelt: Vil statsråden
vurdere at hjem--skole­samarbeid integreres i lærerutdan­
ningen, hvor dette i dag ikke er tema i det hele tatt, og at
hvordan man gjør det i forhold til hjem--skole­samarbeid,
blir en del av den tilstandsrapporten som nå kommuner og
fylkeskommuner skal rapportere om?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:59:58]: Foreldra si
rolle i forhold til skulen er ekstremt viktig. Det veit vi.
Langt ut i skulelaupet veit vi at det spelar ei veldig stor
rolle. Det har stor betydning korleis foreldre følgjer opp
sine eigne ungar, t.d. for leseresultata ser ein at det er ein
veldig klar samanheng. Og heldigvis er dei fleste foreld­
re villige til å gå gjennom eld og vatn for eigne ungar
òg når det gjeld skule. Men ikkje alle har dei reiskapane
eller dei moglegheitene som skal til. Derfor er det viktig
å styrkje det samarbeidet, at skulen trekkjer inn foreldre
og er oppteken av å følgje opp foreldra.
Så eg kan seie at heim--skule­samarbeidet sjølvsagt vil
vere ein del av det vi vil omtale og ta opp i arbeidet med
den nye lærarutdanninga, for det er naturleg at lærarane
skal ha kjennskap til det. Når det gjeld kjernen av kvali­
tetsrapportane, ser vi her forslaget når det gjeld kva vi skal
ta opp der, men det er inga hindring for at vi t.d. kan ta
det opp i større grad i den enkelte kommunen.
Odd Einar Dørum (V) [11:01:10]: Snurt? Nei, det er
stor glede over den ene som vender om i tide framfor aldri
å gjøre det. Venstre er veldig glad for at vi har satt statsråd
Solhjell fri fra SVs klamme program, SV som ikke liker
eksamen, karakterer og nasjonale prøver. Det er en frigjø­
ringsbevegelse som vi er stolt over å ha vært med på, og
vi er veldig glad for at vi har en statsråd som er ristet løs
fra disse klamme reformpedagogiske omfavnelsene, som
faktisk setter kunnskap i sentrum, og som hyller lærere
med et kjærlighetstrykk som varmer mitt hjerte.
Men nå skal statsråden få lov til å ta ut sin legning yt­
terligere, hvis han da vil: Når skal vi få de ambisjonene
som viser respekt for alle elever og for alle lærere, og som
fører til at statsråden og Regjeringen tør fastsette fagkrav,
kompetansekrav, for alle lærere for det å undervise i alle
fag? Når skal vi få se slike ambisjoner? Når skal man i
skolen følge den mentaliteten som førte til at vi fikk et
kvinnehåndballag som vant OL­gull fordi man turte å ha
ambisjoner? Når vil statsråden slippe seg fri og fastsette
slike ambisjoner?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:02:12]: Eg er fri!
Det er derfor, heldigvis, meldinga vår er full av god SV­
politikk og raud­grøn politikk.
Derimot må ein av og til undrast over partiet Venstre
som har i programmet sitt for denne perioden at det er for
eit skulemåltid, men som i budsjettet sitt føreslår å kutte
frukt og grønt i ungdomsskulen. Det er uforståeleg for
meg. Eventuelt må det vere fordi ein er for mat, berre det
ikkje er frukt og grønt. Så eg trur partiet Venstre òg har
ein jobb å gjere når det gjeld liv og lære.
Vi har for første gong innført krav i ungdomsskulen for
faga matematikk, engelsk og norsk. Eg trur eg kan seie at
det, iallfall for min del, er starten på ei tenking som eg ser
21. nov. -- Kvalitet i skolen 587
2008

her i innstillinga at det er brei semje om, nemleg at ein må
sjå på det å vere lærar som ei blanding av formidling og
fagkunnskap, og at vi må stille krav til lærarane. Eg har
tidlegare varsla at det er naturleg å gå vidare og kikke på
andre fag og andre trinn, og det kjem vi til å kome tilba­
ke til. Det heng tett saman med sjølve lærarutdanninga, så
det vil verte sett på i samband med det.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [11:03:26]: Regjeringspar­
tiene hyller gjerne den offentlige fellesskolen. Samtidig
vet vi at halvparten av norske klasserom ikke oppfyller
miljøforskriften. Statsråden berørte ikke det i det hele tatt
i sitt innlegg.
Regjeringen fjernet rentekompensasjonsordningen,
men har gjeninnført den som et påtrykk fra opposisjonen.
Vi vet at det er en del kommuner som ikke kan benytte
seg av denne ordningen, fordi de ikke har evne til å be­
tjene mer gjeld. Med dagens tempo vil det ta over 80 år å
oppfylle miljøforskriften i norske klasserom.
Mitt spørsmål til statsråden er: Hvilke konkrete til­
tak har Regjeringen for å gi alle norske elever et godt
læringsmiljø i vår levetid?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:04:03]: Det er ei
rekkje tiltak som er innførte no, og det viktigaste viser
representanten til sjølv, det er rentekompensasjonsordnin­
ga. Samla er den ramma på 15 milliardar kr. Det er den
same ramma som den førre ordninga hadde, og vi veit at
den ordninga bidrog til å pusse opp eller nybyggje over
1 100 skular rundt omkring i heile Noreg. Så eg trur vi
må kunne seie at det iallfall er eit betydeleg potensial for
at svært mange skular kan renoverast eller verte nybygde
på bakgrunn av det.
Men læringsmiljø er sjølvsagt eit mykje breiare om­
grep og handlar om meir enn berre bygg. Derfor er vi òg
opptekne av, saman med helsemyndigheitene, å følgje opp
den enkelte skulen og krava der. Det er kommunane og
fylkeskommunane, dei som eig skulane, som har eit ho­
vudansvar, og vi må derfor føre tilsyn og ha tett oppføl­
ging av korleis krava der vert gjennomført. I tillegg har vi
andre læringsmiljøtiltak, t.d. ei IS­avtale, ei avtale om in­
kluderande skulemiljø, som vi varslar i meldinga, og som
dreier seg om andre sider av læringsmiljøet.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [11:05:23]: Meldingen vi
behandler her i dag, heter «Kvalitet i skolen». Hva er så
kvalitet? Hva er det egentlig vi snakker om? Er det god kva­
litet, eller er det dårlig kvalitet? Ønsker vi å heve kvaliteten,
eller ønsker vi å senke den? Når ordet kvalitet brukes syno­
nymt med god kvalitet, hva er da egentlig dårlig kvalitet?
I teknisk sammenheng bruker vi gjerne betegnelsen
«rett» kvalitet, og det forteller oss at det som er levert,
er i samsvar med brukerens forventninger. Den korrekte
definisjonen i henhold til ISO 9000 er:
«Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrø­
rer dens evne til å tilfredsstille uttalte og underforståtte
behov.»
Jeg tror dessverre det er lenge til det blir gjennomført
en ISO­sertifisering av norsk skole. Men jeg kan forsikre
om at det arbeidet som gjøres i forkant av en slik sertifi­
sering, med dokumentasjon og utarbeidelse av rutiner og
ikke minst bevisstgjøring av de ansatte, er av uvurderlig
betydning i forhold til kvalitet.
Stortinget skal nå igjen forholde seg til en melding fra
Regjeringen. Jeg hadde forventet noe helt annet. Når vi
for første gang på lenge har fått en flertallsregjering, som
har makt til å få gjennomført det den ønsker, skulle en tro
at forslag til tiltak ville komme som perler på en snor og
fortløpende bli satt i kraft. Med unntak av Regjeringens an­
grep på friskolene har vi sett lite annet enn en videreføring
av Kunnskapsløftet.
Det er også betegnende for denne Regjeringen at nett­
opp konkurranseelementet fullstendig er utelatt i denne
kvalitetsmeldingen. Konkurranse mellom skoler, det være
seg offentlige eller private, sammen med et fritt brukervalg
hos elever og foresatte ville etter Fremskrittspartiets opp­
fatning klart ha vært et kvalitetsfremmende tiltak, men det
sier meldingen ikke noe om.
Det er mye godt i norsk skole. Det har vi alle vært enige
om i mange år. Ja, faktisk trodde vi vel en tid at vi nærmest
hadde verdens beste skole. Men så kom PISA­ og PIRLS­
undersøkelsene og nasjonale prøver og tok fra oss mange
illusjoner. Vi ser dessverre at en rekke elever i dag ikke
får det læringsutbyttet en burde forvente, og vi ser at det
vi får igjen, dessverre ikke står i forhold til de ressurse­
ne samfunnet legger inn i skolen. Når vi får avdekket en
slik kvalitetssvikt, er jeg vant til at en ser på det som et
forbedringspotensial. Men det har kanskje noe med at jeg
i mitt arbeid har gått gjennom bevisstgjøringen i forhold
til kvalitetssikring, og at jeg har et positivt forhold til at
avviksrapportering er et ledd i kvalitetsforbedring og ikke
et svarteperspill. Jeg har tidligere fra denne talerstol tatt
til orde for at vi her trenger en tilsvarende holdningsend­
ring hos lærere og skoleeiere, men fikk da høre fra regje­
ringspartiene at det var å mobbe lærerne. Jeg deltok nett­
opp i en debatt om kunstfag i skolen hvor jeg trakk fram
at det var viktig å se det i forhold til at vi scoret dårlig
på internasjonale og nasjonale tester. Jeg fikk da høre fra
regjeringspartienes representant at Fremskrittspartiet stod
for et testtyranni. Med en slik manglende forståelse for
hvilke virkemidler som skal til for å bedre kvaliteten, ser
jeg ikke lyst på muligheten for å få til den nødvendige
forbedringen vi trenger i norsk skole.
De som blindt og uten forbehold hyller den offent­
lige fellesskolen, tar de seg tid til å reflektere over
hva vi tilbyr norske skoleelever, eller er det viktigste
å presse fram en monopolliknende tilstand? På grunn
av svarteperspillet mellom forvaltningsnivåene og et of­
fentlig regnskapsføringsregime som ikke gjenspeiler av­
skrivninger og nedskrivninger av offentlige investeringer,
har vi gjennom en årrekke sett ulike politiske flertall
som har skjøvet vedlikehold av undervisningsbygg, hel­
seinstitusjoner og infrastruktur foran seg. Fremskrittspar­
tiet fremmet i trontaledebatten et forslag om å få en
oversikt over det offentlige vedlikeholdsetterslepet sam­
men med tiltak for å komme à jour, men det fikk
21. nov. -- Kvalitet i skolen
588 2008

bare Fremskrittspartiets og Høyres stemmer. Er grun­
nen at de andre partiene ikke ønsker å se sannheten i
øynene?
I dag har vi et vedlikeholdsetterslep i norsk skole på
60--70 milliarder kr, og halvparten av norske klasserom,
som jeg sa, oppfyller ikke miljøforskriften. Er det virke­
lig noen som tror at vi kan lykkes vesentlig med kvalitets­
forbedringer når lærernes og elevenes arbeidsmiljø er så
dårlig? Fremskrittspartiet har vist vilje til å gjøre noe som
monner på dette området, men vi blir dessverre stående
alene.
Opposisjonen har fremmet en rekke forslag om skole­
ledelse, lærerutdanning, tiltak for å bekjempe bråk og uro
osv. -- alt i den hensikt å få en bedre kvalitet i skolen. For­
slagene har blitt nedstemt i tur og orden. I dagens behand­
ling skal vi igjen ta stilling til en rekke gode forslag fra
opposisjonen, men de kommer med vekslende flertall til
å lide tilsvarende nederlag.
Jeg vil få peke på forslag nr. 8, som omhandler at opp­
læring i samarbeid mellom skole og hjem skal bli en in­
tegrert del av lærerutdanningen. For mange lærere i dag
er det en kjempeutfordring å få til den gode dialogen med
hjemmet. La meg ta én gruppe. Foreldre med innvand­
rerbakgrunn har et stort behov for informasjon om hvil­
ke utfordringer barn og unge møter i det norske samfunn.
Foreldrene er de viktigste rollemodellene i barns liv, men
mange foreldre har liten kunnskap om skolesystemet i
Norge, og en del har ingen skolegang fra hjemlandet. Selv
om de får 250 timer norsk og 50 timer samfunnskunnskap,
er det for lite til å forstå det norske systemet. Samtidig
lærer de unge fort og kan mye om systemet. Denne for­
skjellen i kunnskap bidrar til å undergrave den tradisjonel­
le foreldreautoriteten, og mange foreldre har følelsen av at
de mister kontrollen. Dette er forhold som læreren må ha
kunnskaper om og være i stand til å takle, og derfor mener
vi at det er viktig at dette blir en del av lærerutdanningen.
S o l v e i g H o r n e hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Freddy de Ruiter (A) [11:10:30]: Nå skal jeg hylle
fellesskolen. Det er mye bra med skolen vår. Det er et vik­
tig utgangspunkt når vi skal diskutere hvordan den skal bli
enda bedre. Norsk skole er ikke noen lekeskole, og heller
ingen koseskole, som noen hevder. Det er karakteristikker
som virker lite motiverende for alle de lærerne og andre
ansatte som gjør en kjempeinnsats for barn og ungdom i
skolen.
Det må aldri bli et problem at mange av elevene i
den norske skolen trives godt. Det er et bra utgangs­
punkt for læring. Tradisjonelt har den politiske debatten
vært unyansert i så måte. Høyresidens mantra har stort
sett vært at skolen skal være et sted å lære. For oss i
Arbeiderpartiet er skolen som sosial fellesskapsarena en
nødvendig forutsetning for god læring. Vi er stolte av at
den norske skolen er langt fremme når det gjelder elev­
enes kreativitet, samarbeidsevner og demokratiforståel­
se. Det er viktige egenskaper som et moderne velferds­
samfunn har behov for i framtiden. Vi registrerer også
at de egenskapene i stor grad etterspørres av næringsli­
vet.
Framtidens skole må fortsatt legge vekt på å utvik­
le elevenes sosiale ferdigheter og evne til refleksjon. Jeg
snakket for noen dager siden med en finne. Han fortalte
meg noen kloke ord i så måte: Norsk skole har mange kva­
liteter, ikke minst at dere har forstått at elevene er sosiale
individer, og ikke bare konkurransemennesker.
For oss i Arbeiderpartiet er det viktig for å oppnå kva­
litet i skolen at vi bygger på den norske fellesskolen. Vi
har alltid vært åpne for pedagogiske og religiøse alternati­
ver. Vi ser at Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet ønsker
at det igjen skal bli fritt fram for kommersielle private ak­
tører å etablere skoler i Norge. Vi frykter at en slik libe­
ralisering vil gå ut over den offentlige fellesskolen, slik
som vi f.eks. nå ser i Sverige. Vi sier nei til det. Vårt al­
ternativ er heller å satse på den offentlige fellesskolen. Vi
skal sammen med elever, foreldre, lærere, andre ansatte på
skolen, skoleledere og skoleeiere gjøre fellesskolen enda
bedre. Vi er godt i gang med det arbeidet. Stikkord i den
forbindelse er Kunnskapsløftet og tidlig innsats, som nå
følges opp med kvalitetsmeldingen som vi diskuterer her
i dag. Vi følger videre opp med å se på hvordan en i stør­
re grad kan yrkesrette opplæringen, og ikke minst jobbes
det med en ny lærerutdanning. Vi vil kontinuerlig søke
løsninger som har det mål for øye å sikre at alle mest­
rer grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å
delta i videre utdanning og arbeidsliv, ikke minst opplever
mestring gjennom trivsel, og at hver enkelt elev opplever
en skole som er tilpasset deres evner og interesser.
Vi er godt i gang med det arbeidet, men vi må sammen
med alle som er involvert i skolen, sørge for å fokusere på
dette kontinuerlig. Som politikere må vi erkjenne at økt
kvalitet ikke er noe en bare kan vedta, men det må komme
nedenfra. I Arbeiderpartiet er vi sikre på at de grep vi nå
foretar, og kommer til å foreta, vil være med på å motive­
re alle som er involvert i norsk skole, til å jobbe sammen
for en ytterligere kvalitetsforbedring i skolen.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [11:15:03] (komiteens
leder): Av og til kan det være vanskelig å definere hva kva­
litet er. Noen har sagt at det er det mest komplekse, man­
gedimensjonale virksomhetsbegrep som noensinne er re­
dusert til åtte bokstaver. Andre sier at kvalitet kjenner du
igjen når du ser det. Andre igjen sier at kvalitet er evne til
kravoppfyllelse, det er fravær av avvik, eller det er evne
til god ressursutnyttelse, resultatforbedring og tilpasning
til nye betingelser.
Jeg er veldig glad for at skolediskusjonen vi har i 2008,
først og fremst handler om kvalitet og innhold. Men det
er ingen selvfølge. Det har kommet av at vi opp igjennom
mange år nå har fått fokusere på det som er det viktigste
i skolen, nemlig innhold og læring.
Når statsråden sier at vi oppdaget de store sosiale for­
skjellende da vi startet arbeidet med St.meld. nr. 16 for
2006--2007, må jeg nok korrigere statsråden og si at det
var et vesentlig grunnlag for Kunnskapsløftet. Det var
nettopp da vi oppdaget at den norske skolen ikke ut­
jevnet, men snarere tvert imot forsterket og viderefør­
21. nov. -- Kvalitet i skolen 589
2008

te forskjeller mellom elevene som følge av ulik sosial
bakgrunn.
Representanten Freddy de Ruiter sier at høyresiden har
hatt som mantra at skolen skal være et sted for læring.
Ja, og det er jeg veldig stolt av. Skolen skal være et sted
for læring. Det som kortslutter i representanten de Ruiters
innlegg, er at han mener det er en motsetning mellom læ­
ring og fellesskap. Det er ikke slik at det blir mindre læ­
ring fordi vi også fokuserer på fellesskap. Men for Høyre
og for andre partier her i salen har det ikke vært nok at
elevene lærer å utvikle gode samarbeidsevner, at de lærer
god demokratiforståelse, så lenge 20 pst. av elevene går
ut av skolen uten å kunne lese og skrive ordentlig. Det er
den største utfordringen i skolen.
Frafall i videregående opplæring har vært et tema som
mange har begynt å diskutere på stort alvor. Det er helt
åpenbart at vi vet mer om årsakene nå enn vi gjorde for en
stund siden. Vi vet at manglende grunnleggende ferdighe­
ter har stor betydning. Vi vet at høyt fravær har stor be­
tydning. Dårlig yrkesrådgivning har også stor betydning,
og det samme har også mangel på lærlingplasser.
Høyre har fremmet en rekke forslag for å bedre situa­
sjonen når det gjelder frafall i videregående opplæring.
De har i tur og orden selvfølgelig blitt nedstemt. Men jeg
håper jo at vi nå, i den nye trenden vi er inne i, kan se igjen
noen av de forslagene når neste stortingsmelding fra Re­
gjeringa kommer. Den må i så fall komme rimelig raskt i
og med at det er valg i 2009, og det sannsynligvis blir et
regjeringsskifte -- vi kan iallfall håpe.
Så er det, som flere har vært inne på, positivt at mange
av opposisjonens forslag følges opp. Det gjelder forslag
om skolelederutdanning, forslag om etter­ og videreutdan­
ning for lærere, og det gjelder også andre forslag. Jeg syns
det allikevel er verdt å bemerke at det er synd at de for­
slagene må gå en runde gjennom å bli nedstemt i Stortin­
get før Regjeringa finner det for godt å ta forslagene opp
i sine forslag.
De senere års forskning om norsk skole har avdekket
at den er god på mange områder, men at vi også har store
utfordringer. Vi vet at god og effektiv skoleledelse er vik­
tig for å forbedre resultatene i skolen. Vi vet også at mange
lærere har vært usikre på sin egen rolle, er usikre på det å
lede læringsprosesser, og mange ganger fører det til at man
kombinerer elevsentrerte metoder med uklare forventnin­
ger i fagene. Det bidrar til at mange elever ikke presterer
så godt som de kunne ha gjort. Det at læringstrykket er
for lavt, gjør at ambisjonsnivået også blir lavt.
Gode læringsprosesser og god læring krever gode lære­
re. Vi vet at et utdanningssystems kvalitet aldri kan over­
stige kvaliteten på lærerne, og vi er heldige i Norge, for
vi har mange gode lærere. De gjør en utmerket jobb, men
de trenger flere kolleger. Det betyr at vi må utdanne læ­
rerne våre bedre, og vi må sørge for at vi får flere lærere.
Vi har store rekrutteringsutfordringer på lærersiden. Vi vet
at timetallsutvidelsen alene vil medføre behov for 10 000
nye lærere. Vi vet at holdes alle andre faktorer konstant,
trenger vi ca. 7 000 nye lærere fram mot 2020. Spørsmå­
let er jo hvor vi skal hente de lærerne fra. Opposisjons­
partiene på Stortinget har gjentatte ganger fremmet for­
slag om rekrutteringsplaner, om tiltak som kan bidra til at
vi øker tilgangen på lærere. Regjeringspartiene har hver
gang stemt forslagene ned. Det betyr at vi kommer stadig
lenger på etterskudd i forhold til å klare å rekruttere flere
lærere.
Til slutt vil jeg bare minne om at de store kuttene som
har kommet i basisbevilgninger til universiteter og høysko­
ler, har gjort situasjonen vanskelig for mange lærerutdan­
nere. Det betyr at de kutter i tilbud, de kutter i veiledning
og oppfølging, og de kutter i studiekvalitet. Det kommer
til å gå ut over kvaliteten på lærerne som uteksamineres.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Tove Karoline Knutsen (A) [11:20:14]: Jeg har lyst
til å fortelle en historie fra virkeligheten om læring. Den
handler om den tida jeg var direktør for Festspillene i
Nord­Norge, og vi skulle bygge en stor skulptur ute i fjæra.
Den var utformet i tre, glass og jern, og den var utformet
av tre kunstnere.
For å få til denne skulpturen gikk vi til Harstadbotn og
Stangnes videregående skoler i Harstad som hadde meka­
nisk linje og tømrerlinje, for å spørre om de kunne være
med. Det sa de heldigvis ja til. Så satte de i gang. Da jeg
ringte rektoren etter 14 dager for å spørre om hvordan
det gikk, sa han: Dette er helt fantastisk. Vi har redusert
fraværet fra ca. 20 pst. til nesten null.
Da vi sjøl dro bortover for å se på arbeidet, møtte vi
meget engasjerte elever i lag med kunstnerne, som var i
full sving. En av elevene sa det på denne måten: Det er så
flott å skape noe som blir fint, og som samtidig gjør at vi
er nødt til å beregne helt nøyaktig vinklene på jernet og
tyngden på jernet for å få dette til å bli akkurat sånn som
det skal være.
For å gjøre en lang historie kort: Dronning Sonja åpnet
skulpturen ute i Trondenesfjæra, og det var en gjeng med
meget stolte elever som stod og så på. Det ble en skulp­
tur som trakk mange folk, og som folk i Harstad­området
benyttet og brukte den sommeren.
Hva er essensen i denne historien? Kanskje handler
det om verdighet, den verdigheta et ungt menneske opp­
lever ved å få lov til å skape og lykkes. Kanskje hand­
ler det ikke minst om den lærekrafta som kunst­ og kul­
turfagene representerer, som Ann Bamford viser til i sin
undersøkelse, professoren Ann Bamford som har jobbet
for UNESCO med å kartlegge hvordan ulike nasjoner har
kunst­ og kulturfagene representert i læringa.
PISA­ og PIRLS­undersøkelsene viser at det er de lan­
dene som er best på kunst­ og kulturfag, som også skårer
høyest når det gjelder lese­ og regneferdigheter.
Anders Anundsen (FrP) [11:23:06]: Jeg er klar over
at det er fredag. En skal kanskje være varsom med å utnyt­
te treminuttersinnleggene fullt ut, men jeg kan ikke helt la
det gå stille for seg når representanten de Ruiter holder sin
sedvanlige tirade over hvordan den ikke­sosialistiske po­
litikken er. Han fremstod vel egentlig som arbeiderparti­
representanten som er SVs forsvarer av den tidligere SV­
21. nov. -- Kvalitet i skolen
590 2008

politikken, der det ikke var så viktig med fagkunnskap bare
man kunne samarbeide godt, og at man forstod demokra­
ti. Det har selv SV forlatt. Det kan være at det er på tide
at representanten de Ruiter gjør det samme.
Det som er årsaken til at jeg tar ordet, er at statsråden i
replikkordskiftet kom i skade for å si at jeg ikke kunne tatt
mer feil når jeg påstod at denne regjeringen hadde gått imot
femårig lærerutdanning, imot rekrutteringsplan for lærere,
imot forpliktende etter­ og videreutdanningsplan for læ­
rere og imot spesifikke fagkrav i undervisningen. Så jeg
vil gjerne vite hvilke av disse forslagene Regjeringen har
vært for. Regjeringspartiene har stemt imot disse forsla­
gene gang på gang i dette hus. De kommer til å stemme
imot flere av disse forslagene også i dag. Jeg synes det er
hyggelig for så vidt at presisjonsnivået til vanlig er gan­
ske høyt, men den eneste måten statsråden kan ha rett i
sin påstand på, er at han fra denne talerstol anbefaler re­
gjeringspartiene å støtte forslagene nr. 2, 4, 7 og 13 i dag.
Det vil jeg gjerne høre statsråden si!
Odd Einar Dørum (V) [11:24:46]: Statsråden var for­
undret over at Venstre som er for frukt og grønt, ikke vil
prioritere penger på det. Det er fordi at når vi må velge,
så setter vi det viktigste først. Vi setter det å gi systema­
tisk kompetansegivende videreutdanning til lærere og å re­
kruttere lærere først, fordi det er viktigst. Det viktigste er
at en skole har gode lærere og mange nok lærere.
I politikk er det slik at en må prioritere, også når en er
i opposisjon. Det er nemlig slik at opposisjonspartier kan
like lite som regjeringspartier leke med penger. De er nødt
til å bruke de pengene de har, og de er nødt til å lære seg
å prioritere. Det har selvfølgelig også regjeringspartiet SV
lært, at de er nødt til å prioritere. Venstres prioriteringer
er tydelige og enkle, og det er at vi putter pengene i det
å rekruttere flere lærere og å gi systematisk videreutdan­
ning til lærere først. Vi ønsker gjerne mange andre ting,
men dette er det viktigste.
Det som imidlertid også fikk meg til å ta ordet, er det
poenget representanten Ine Marie Eriksen Søreide var inne
på, og som gjelder den politikken der Regjeringen ikke
setter ting først, men hvor den etter å ha gitt tilbake et hvi­
leskjær, påfører høyere utdanning to nye hvileskjær. Den
som ikke skjønner at det rammer utdanninger som også er
viktige for skolen, den som ikke skjønner at det rammer
f.eks. realfag, som skolen faktisk er avhengig av og som
man jobber for å rekruttere folk til, må jo skjønne at det er
noe galt med sammenhengene. Så statsråden bør raskest
mulig samle på kruttet og sørge for at hans kollega Tora
Aasland ikke kommer tilbake til denne salen, slik hun har
gjort til nå, for å fortelle at et hvileskjær førte til to nye. Å
sende det signalet inn i høyere utdanning at man er nødt
til å kutte kvaliteten på utdanningen fordi man skal berge
forskningen, er et utrolig dårlig signal ved det å priorite­
re. Den som er bekymret for små utdanningsinstitusjoner,
og det er mange av dem som f.eks. driver med lærerut­
danning, må jo vite at dette virkelig spiser livet ut av dem
når man driver på denne måten.
Når det gjelder det å kunne prioritere, det å kunne satse,
ja så har Venstre gjort det. Vi har altså satset på rekrut­
tering av lærere, vi har satset på rekruttering av forskere,
stipendiater, og vi har satset på å putte pengene våre i å
sørge for at høyere utdanning og forskning er skadesløs
ved å prioritere kunnskap som det viktigste -- vel vitende
om at gode lærere og det å bygge kunnskap også gir skoler
som skaper de vakre forholdene som Tove Karoline Knut­
sen var inne på. Jeg har selv gått i en skole som var slik.
Jeg kan bekrefte at gnistrende gode lærere med mange
talenter løfter elever så det virkelig står etter. Så det stats­
råden faktisk bør gjøre når han kommer tilbake til sitt de­
partement, er å lage en kollokviegruppe med sin kollega
Tora Aasland som handler om: Hvordan i all verden retter
vi opp de to hvileskjærene? Hvis de ikke gjør det, er det
faktisk å undergrave mye av kvaliteten i skolen.
Inger S. Enger (Sp) [11:28:05]: Jeg skal ikke ta ut­
gangspunkt i noe hvileskjær, men prøve å komme meg
tilbake til St.meld. nr. 31.
Jeg tenker at det er viktig at vi står sammen om Kunn­
skapsløftet. Jeg føler at det har vært en god debatt i dag.
Vi har hatt ulike innfallsvinkler, selvfølgelig, men jeg tror
det var Eriksen Søreide som nevnte at vi har vært enige
om de store linjene når det gjelder Kunnskapsløftet. Det
er viktig.
Det er selvfølgelig også enighet om at det er alvorlig
når hver femte elev som går ut av skolen, verken kan lese
eller skrive ordentlig. Derfor er det viktig med tidlig inn­
sats, og jeg tenker at det er viktig at disse stortingsmel­
dingene, St.meld. nr. 16 for 2006--2007 og St.meld. nr. 31,
ses i sammenheng. I St.meld. nr. 16 peker vi på at det er
viktig med tidlig innsats, og i St.meld. nr. 31 gir vi veldig
mange av svarene på det.
Så har det også vært nevnt i dag at det har vært sutring.
Jeg velger ikke å bruke det ordet i det hele tatt. Jeg syns
det er rimelig at opposisjonen peker på at det som tidlige­
re har vært nedstemt, blir løftet opp i denne stortingsmel­
dinga. Så kan man si: Hvorfor det? Jo, fordi det må settes
inn i en sammenheng. Det må være forankra når vi kom­
mer med saker. Det går veldig godt fram av det som står
i St.meld. nr. 31 om at vi har nasjonale rammer, og at det
tar veldig lang tid før vi får lokal implementering, altså før
de lokale absorberer dette. Det er noe av det som er bak­
grunnen for at vi må se dette i sammenheng. Jeg tenker
at det som representanten Gerd Janne Kristoffersen nevn­
te i forbindelse med NTNU, viser nettopp dette. Når de nå
hører om dette, er de klare til å sette i gang videreutdan­
ning for lærere. Det er ikke bare å knipse. Vi må også ha
en bakgrunn for det vi gjør, og en historisk forankring for
det.
Da er det en ting som gjenstår, og det er lærerutdan­
ninga. Nå kommer det en stortingsmelding om den ved
nyttårstider, som vil peke på den nye lærerrollen. Det har
skjedd lite på det området, fra noen av oss gikk ut for
snart 40 år siden fram til i dag, slik at den utdanninga
må forandres til det bedre. Jeg veit at det foregår inter­
essante forsøk, bl.a. på Høgskolen i Vestfold, som en sjøl­
sagt vil ta med i den meldinga som kommer. Men dette er
framtid. Jeg føler at når vi har fått denne stortingsmeldin­
ga i dag, og når vi får en ny stortingsmelding om lærer­
21. nov. -- Kvalitet i skolen 591
2008

utdanninga, så har norsk skolepolitikk fått både hode og
hale.
Eirin Faldet (A) [11:31:18]: Det er ikke så ofte jeg
kaster meg inn i en debatt om undervisning og pedagogikk,
men jeg har lyst til å gjøre det i dag.
Vi har en god skole, men vi er tverrpolitisk enige om
at den kan bli bedre. Vi snakker i dag om kvalitet i sko­
len, og mange understreker at våre barn må bli flinkere i
norsk og matematikk. Vi er alle enige om at det er vik­
tig. Men et barn som har problemer på hjemmebane med
vold og overgrep, bruker så mye krefter på frykten sin at
det blir liten plass igjen til x­er og y­er. Når hele livet til
ungen er kaos, med tusenvis av x­er og y­er inne i dem,
vet vi at frykten for det ukjente, frykten for ensomhet og
mobbing, tar alle kreftene.
Stortinget har en tverrpolitisk barnerettsgruppe. I går
hadde vi Barnas Spørretime 2008 her, der barna selv bad
om hjelp til å bli sett. En PISA­undersøkelse tar ikke høyde
for det, men vi som voksne og politikere må ta dette med
når vi diskuterer kvaliteten i skolen. Når et barn lever i
frykt, er uoppmerksomt, ikke gjør lekser og isolerer seg,
er faktisk førskolelæreren og læreren den første som kan
oppdage det. Det betyr at vi må ha en lærerutdanning i
framtida som tar dette med.
Jeg hadde lyst til å si dette, for det er så viktig at barn
blir sett. Barn har rett til et godt liv, også på skolen. Vi må
gi lærerne rom til å kunne ta seg av de ungene som sliter
på hjemmebane. Det stilles mange krav til lærerne, og jeg
skjønner at det ofte kan bli dårlig tid til dette. Men, kjære,
jeg ber alle oss voksne: La barn bli sett! La oss være noen
av dem som bryr seg om, og som rekker ut en hånd når vi
ser at unger sliter!
Freddy de Ruiter (A) [11:34:20]: Så vidt jeg hus­
ker, er det ingen fra SV, ingen fra Senterpartiet og ingen
fra Arbeiderpartiet som har kalt skolen vår for lekeskole,
heller ikke koseskole. Så vidt jeg vet, er det heller ingen
fra Senterpartiet, SV eller Arbeiderpartiet som verken har
svartmalt eller kommet med den type karakteristikker.
Når det gjelder kortslutning, vet jeg ikke hvordan man
skal tolke det i denne sammenhengen. Når man skal sette
det inn i en skolesammenheng, vil jeg for min del si at kort­
slutning betyr ikke å se sammenhengen. Hvis man kan si
at grunnlaget for god læring er trivsel, at ungene har det
godt på skolen og har evne til refleksjon, skjønner ikke
jeg dette. For meg er det kortslutning å kalle skolen for
en koseskole og en lekeskole, og ikke se sammenhengen
mellom det sosiale aspektet, trivsel, refleksjon, demokra­
tiforståelse og god læring. Jeg tror det er andre enn SV,
Senterpartiet og Arbeiderpartiet som sliter med kortslut­
ning når det gjelder skolepolitikk, og evnen til å se disse
tingene i sammenheng.
Vi tar gjerne debatten med både Høyre og Fremskritts­
partiet om det ideologiske fundamentet til velferdsstaten
og skolen vår, og også om sammenhengen mellom trivsel
og god faglig læring. Der har vi ingenting å skamme oss
over. Jeg er helt sikker på at både lærere, elever og foreldre
vil kjenne seg igjen i vår beskrivelse.
Gunnar Gundersen (H) [11:36:25]: Jeg skal ikke
melde meg på i debatten om kortslutning eller ikke. Det
var det første innlegget til Freddy de Ruiter som inspirerte
meg til et lite treminutters innlegg.
Jeg er i likhet med representanten Eriksen Søreide stolt
av at det er Høyre som har stått for at man faktisk skal
stille krav i skolen. Det som de Ruiter sa, var at eleve­
ne er sosiale individer, ikke bare konkurransemennesker.
Men da vil jeg si at lite grann konkurranse skader jo hel­
ler ikke. Jeg tror at vi alle ser at elevene er sosiale indivi­
der -- men konkurranse stimulerer faktisk til at man pre­
sterer! I den sammenheng vil jeg minne Freddy de Ruiter
om at statsministeren, hans egen sjef, har meldt oss på i
den kanskje tøffeste konkurransen man har. Det er at vi
skal ha verdens beste skole. Hvis man overfører det til id­
retten, skal idretten altså produsere verdensmestere uten
at vi skal ha nasjonale mesterskap, og uten at vi i det hele
tatt skal måle noe i norsk idrett. Så bitte lite grann konkur­
ranse stimulerer faktisk til litt prestasjon. Det hadde jeg
lyst til å kommentere overfor Freddy de Ruiter.
Men så litt tilbake til statsråden og det han sa om mer
av rød­grønn politikk. Jeg blir egentlig mer forvirret over
hvor hans plattform er, for i SVs program står det å lese
at man skal bort fra karakterer, man er mot nasjonale prø­
ver, og man er generelt imot å stille krav. Da vil jeg rett
og slett spørre: Hvor finner statsråden igjen spor av det
grunnleggende i SVs program i den meldingen som nå
ligger her? For meg virker det heller slik at man kan snu
på det og si at det ikke er mer av rød­grønn politikk, det
er faktisk mer av Høyre­politikk denne meldingen i og for
seg signaliserer.
Lena Jensen (SV) [11:38:32]: Beskyldningene hag­
ler fra opposisjonen. Men jeg står her og er veldig stolt
og veldig fornøyd med den stortingsmeldingen som vi i
dag diskuterer. På mange måter kan vi si at denne stor­
tingsmeldingen er et lærerløft, fordi den setter læreren i
sentrum.
Jeg vil bare påpeke noen av de grepene som er så utrolig
viktige, som vil gjøre hverdagen annerledes for de mange
lærerne ute i Skole­Norge, og som vil gjøre dem bedre i
stand til å kunne gjøre det de ønsker, nemlig å være gode
lærere for sine elever. Ønsket om flere lærere har vi lagt
inn i rammen for budsjettet. I tillegg til at vi har økt de
generelle rammene til kommunene, har vi også lagt inn
i rammen penger som skal brukes på lesing, skriving og
tallforståelse på 1.--4. klassetrinn. Det blir flere lærere i
skolen -- i motsetning til med den forrige regjeringen, som
tydelig signaliserte til kommunene og til skolene at man
hadde nok penger i den norske skolen. Man brukte så
mange ressurser. Vi sier akkurat det motsatte: Vi ønsker å
bruke mer penger på skolen og på lærerne.
Skolelederutdanningen eller rektorutdanningen, som er
noe helt nytt som vi har kommet med nå, er utrolig vik­
tig for å gi kompetanse til både de rektorene som ikke
har kompetanse, og de rektorene som har behov for mer
kompetanse.
Tid til undervisning er noe lærere hele tiden opplever
at de ikke har. Vi har nedsatt et utvalg. Vi har en syste­
21. nov. -- Kvalitet i skolen
592 2008

matisk gjennomgang for å se på hvordan vi kan få ver­
net tiden til lærerne, så de ikke trenger å bruke tid på så
mange andre ting utenom det de er utdannet til, nemlig
opplæring og undervisning.
Når det gjelder utvidelse av timetallet for 1.--4. klasse­
trinn, har vi lagt inn penger til kommunene, og de pengene
som er lagt inn, er tiltenkt lærere, for det som koster med
tanke på å utvide timetallet, er nemlig lærerressurser.
Læreplaner satte den forrige regjeringen i gang med,
og de skal spesifiseres ned til det enkelte nivå. Det er over­
ordnet nå, og det er vanskelig. Lærerne har brukt kvel­
der, ettermiddager og til og med netter for å konkretisere
disse læreplanene, og det har vært vanskelig. Nå skal vi
gi dem veiledende læreplaner og gode eksempler fra sko­
ler som har fått det til, fra kommuner som har jobbet med
dette. Dette er blant mange av tiltakene våre, så dette er en
stortingsmelding for lærere og for å gi dem den hjelpende
hånd som de har behov for.
Vi er på god vei. Jeg mener at denne regjeringen nå
viser at vi prioriterer skolen og en helhetlig systematisk
gjennomgang av skolen. Samtidig vil jeg bare si at vi har
satt i gang noe som er utrolig viktig: et løft for skolebib­
liotekene. Vi skal satse på kvalitet, åpningstid, flere bøker
osv., noe som er utrolig viktig for lærerne.
Presidenten: Representanten Anders Anundsen har
hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad,
begrenset til 1 minutt.
Anders Anundsen (FrP) [11:41:53]: Til siste taler,
Lena Jensen, kan jeg bare si at SV f.eks. kan støtte Frem­
skrittspartiets forslag om øremerking av midler til skolen,
hvis de ønsker å bruke mer penger på skolen.
Det som fikk meg til å ta ordet, var det perspektivet som
representanten Faldet trakk inn i debatten, og som egentlig
er et nytt perspektiv, men som selvfølgelig også handler
om kvalitet. Hvordan skal en elev med f.eks. store utford­
ringer hjemme, klare å løse oppgaver med x­er og y­er på
skolen? Men representanten Faldet gikk i en felle, og det
var at hun sa at det var lærerne som skulle ha ansvaret for
å følge opp elever i en vanskelig situasjon. Fremskrittspar­
tiet har tidligere fremmet forslag om en mer tverrfaglig
skole, hvor du trekker inn annen type kompetanse i sko­
len for å løse nettopp de utfordringene som representanten
Faldet pekte på. Vi har fått veldig sterk støtte til det forsla­
get fra Fellesorganisasjonen, så jeg håper det perspektivet
som Faldet trakk opp, også i fremtiden vil bli trukket sterkt
opp. Representanten Faldet ønskes lykke til -- fra Frem­
skrittspartiets side i hvert fall -- med å få gjennomslag for
det perspektivet internt i regjeringspartiene.
Presidenten: Representanten Freddy de Ruiter har
også hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad,
begrenset til 1 minutt.
Freddy de Ruiter (A) [11:43:08]: Med Fremskritts­
partiets kommuneopplegg ville det bli atskillig mindre
penger til skole, ettersom Fremskrittspartiet vil forby kom­
muner å ta inn eiendomsskatt. Det innebærer at de eks­
trapengene som Fremskrittspartiet foreslo overført, vil bli
mer enn spist opp av forbudet mot eiendomsskatt. Det vil
gjøre at flere kommuner vil slite betydelig med å gi drifts­
midler til skolen. Så skolen har ingen lys framtid i møte
med Fremskrittspartiets kommuneopplegg. Så er det sagt.
Til representanten fra Høyre vil jeg bare si at til og med
i idretten er det konkurranseregler. Vi har noe som heter
barneidrett, som forbyr tidlig spesialisering, og som vil
forberede barna på konkurranse på en forsiktig måte. Sko­
len er dog litt annerledes. Der handler det ikke om å kon­
kurrere, men å prestere for egen del som en forberedelse
til arbeidsliv og videreutdanning. Det er viktige nyanser
her.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [11:44:12]: Vi er alle
opptatt av en god offentlig skole, men skal vi få til det,
må vi evne å prioritere det viktigste først. Barn må lære å
lese og skrive og regne. Det er viktig at trivselen også er
til stede. Men det er ingen motsetning mellom trivsel og
læring, snarere tvert imot er det en nær sammenheng.
Det som fikk meg til å ta ordet, var egentlig flere ting.
For det første sier SVs Lena Jensen at skolelederutdan­
ning er noe helt nytt de har kommet med nå. Skoleleder­
utdanning ble innført under den forrige regjeringa. Det
første skolelederprogrammet som ble innført, kom på BI.
Vi har ønsket at vi skal ha en obligatorisk skolelederut­
danning, fordi vi vet hvor viktig skoleledelse er for gode
læringsresultater i skolen.
Så ble det hevdet at det nå kom så mye mer penger til
skolen. Vel, jeg syns det er interessant at for ganske nøy­
aktig ett år siden, 26. november 2007, sendte statsråd Sol­
hjell ut en pressemelding der han var bekymret for sko­
lenedleggelser rundt omkring i landet. Nå skriver vi altså
ett år etter. I Skien har man lagt ned fem skoler og skal nå
kutte 40 lærerårsverk. I Kommunal Rapport den 19. no­
vember kunne vi lese at 54 pst. av kommunene foreslår
stillingskutt. Og det er foreløpige prognoser -- det er ikke
sånn at situasjonen ikke kan bli verre.
Regjeringa har altså satt kommunene i en situasjon der
de er blitt lovpålagt å tilby frukt og grønt til ungdomssko­
leelevene. Kommunene står i en situasjon der de er nødt
til å prioritere hvilke lovpålagte oppgaver de skal bryte.
Det betyr at de ikke kan ansette flere lærere, fordi de er
pliktige til å tilby frukt og grønt.
Til representanten Freddy de Ruiter: Det er et inter­
essant paradoks når han trekker opp eiendomsskatten.
Oslo kommune har ikke eiendomsskatt, men har landets
beste skole på de nasjonale prøvene. Trondheim kommune
-- rød­grønne Trondheim kommune -- har eiendomsskatt.
De gjør det ikke så bra på de nasjonale prøvene og må nå
legge ned ni skoler. Jeg fikk nettopp en e­post fra LO i
Trondheim, som arrangerer fakkeltog og demonstrasjoner
mot nedleggelse av ni skoler.
Det er altså ganske lite sammenheng mellom retorik­
ken til regjeringspartiene og det reelle innholdet i politik­
ken. Før man snakker om at andre partier ikke har gjort
jobben sin når det gjelder innhold, kvalitet og ressurser i
skolen, bør man kanskje se litt nøyere etter hva som har
skjedd i de tre åra vi har hatt rød­grønt styre.
21. nov. -- Kvalitet i skolen 593
2008

Åse M. Schmidt (FrP) [11:46:57]: Jeg hadde egentlig
lovt å holde meg helt rolig og ikke la meg hisse opp, men
representanten Freddy de Ruiter klarte det. Det er kanskje
noe som har med Aust­ og Vest­Agder å gjøre, hva vet jeg!
Hadde det vært sånn at Regjeringen hadde klart å over­
føre nok midler til kommunesektoren til de oppgavene som
de faktisk pålegger kommunene, hadde vi ikke hatt nett­
opp det problemet som representanten Freddy de Ruiter
påpeker. Og hadde det ikke vært for den skvisen som den
enkelte kommune blir lagt i hvis de ikke klarer å fylle
kravene som er satt, og som Regjeringen ikke følger opp
med penger til kommunen, hadde det ikke vært nødven­
dig å vurdere eiendomsskatt. Jeg kommer fra en kommu­
ne som ikke har eiendomsskatt, som har en god skole, og
som klarer det.
I tillegg sier representanten Freddy de Ruiter at skolene
bare skal være glade for at man ikke har Fremskrittspar­
tiet i regjeringsposisjon. Da håper jeg at Freddy de Ruiter
også har lest Fremskrittspartiets program. Det sier faktisk
at hadde man hatt en øremerking av de områdene som er
viktige, deriblant skole, hadde man sikret den kvaliteten
og det nivået som Freddy de Ruiter sier han vil ha. Men
Regjeringen og Freddy de Ruiters parti følger ikke opp
med de midlene. Det er en tankevekker.
Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:48:37]: Det var
ikkje representanten Freddy de Ruiters innlegg som fekk
meg til å ta ordet. Det var for å oppsummere nokre ting
som kom opp i løpet av debatten.
Lat meg først seie to ord om fråfallet i vidaregåande
skule. I altfor mange år har det norske samfunnet teke for
lett på eit problem vi har visst om. Først då den raud­grøne
regjeringa kom til, har det vore ei styrking av fokuset og
konkrete tiltak som har vorte gjennomførte. Eg nemner fø­
ring av fråvær på ungdomsskulen, styrking av rådgivinga
-- både profesjonalisering og meir pengar -- kartleggings­
prøver første året på vidaregåande for tettare oppfølging,
forsøksordning med praksisbrev, og andre ting. Men eg
trur at vi alle må innsjå at det er eit betydeleg lyft som må
til, og det auka fokuset som er på det, vil gi eit godt grunn­
lag for å gå endå vidare. Eg er heilt overtydd om at vi i
åra framover må ta endå tøffare grep når det gjeld fråfall
i vidaregåande skule, enn vi har gjort hittil.
Når det gjeld kommuneøkonomi og pengar -- vel, uan­
sett regjering og kommuneøkonomi vil det nok finnast
eksempel i Noreg på at skular vert lagde ned, at lærarar
vert oppsagde. Men det vi veit, er at kommuneøkonomien
i sum i desse fire åra er langt betre enn med den Høgre­
dominerte regjeringa i førre periode. Og mens pila peikte
nedover når det gjaldt lærartettleik, i førre periode, er ho
ifølgje statistikken stabil hittil i denne perioden. Det er
fakta.
Når det gjeld Venstre og Venstres program, er eg einig
i at Venstre har lagt fram eit budsjett som prioriterer re­
kruttering av lærarar og kompetanse. Det er trass i alt po­
sitivt at Venstre har store ambisjonar i opposisjon, sjølv
om dei ikkje fekk til noko av det i posisjon. Men det er litt
interessant at dei som må betale den satsinga, er ungar frå
eitt til atten år. Det er eg meir kritisk til. For det er auka
barnehageprisar, det er kutt i timetalet i norsk, matema­
tikk og engelsk i småskulen, det er kutt i timetalet i fy­
sisk aktivitet for mellomtrinnet, det er kutt i frukt og grønt
på ungdomstrinnet, og ein vil ta vekk gratis læremiddel i
vidaregåande.
Lat oss så oppsummere kort til slutt. Det kan verke som
om det er større ueinigheit i debatten enn det verkeleg er.
Litt forvirrande kan det ‘
og vere, synest eg, når represen­
tanten Gundersen seier at denne meldinga består av god
Høgre­politikk, og representanten Anundsen seier at mel­
dinga er svært svak, men med nokre lyspunkt. At Fram­
stegspartiet karakteriserer Høgre­politikk som berre å ha
få lyspunkt, er kanskje ikkje nytt. Likevel trur eg vi må
slå fast at dei tiltaka som vert foreslått, og innretninga og
måla i meldinga, faktisk har brei oppslutning frå venstre
til høgre -- antakeleg fordi ein del av det verken er berre
SV­politikk, berre Høgre­politikk, berre KrF­politikk eller
berre FrP­politikk, men fornuftige ting som vi kan samlast
om å gjennomføre. Det er veldig positivt.
Presidenten: Odd Einar Dørum har hatt ordet to gan­
ger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 mi­
nutt.
Odd Einar Dørum (V) [11:52:09]: Det statsråden har
konstatert, er at Venstre følger sin politikk, og det er at vi
prioriterer flere lærere, vi prioriterer kompetanse til lærere
framfor timer -- og det har vi landsmøtevedtak på. Og nor­
malt skal man holde det man sier. Det andre Venstre gjør,
er at vi fjerner hvileskjærene i høyere utdanning. Vi styrker
forskningen med 1,3 milliarder kr, det er ca. 1,5 promille
i budsjettet, fordi vi vet at uten å styrke høyere utdanning
og forskning undergraver vi alt som har med kunnskap og
skole å gjøre. Så svaret er: Vi prioriterer annerledes enn SV.
Der SV gjerne vil dele ut penger til mange formål, lærer
Venstre seg til å telle til tre: lærere, kunnskap og forsk­
ning, og jeg vil anbefale partiet SV å lære seg den type
konsentrasjonens kunst neste gang man skal lage partipro­
gram. For hvis man lover 250 ting, bommer man på veldig
mye, og man får ikke til det viktigste. For oss er lærere,
kunnskap og forskning det viktigste, og det prioriterer vi.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 603)
S a k n r . 2 [11:53:15]
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen om
representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine
Skei Grande, Vera Lysklætt og André N. Skjelstad om å
forebygge antallet unge gjeldsslaver, antallet tvangssalg
og konkurser i borettslag (Innst. S. nr. 43 (2008--2009), jf.
Dokument nr. 8:100 (2007--2008))
Presidenten: Etter ønske fra kommunal­ og forvalt­
ningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir be­
grenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til
statsråden.
21. nov. -- Representantforslag fra repr. Skei Grande, Lysklætt og Skjelstad om å forebygge antallet unge
gjeldsslaver, antallet tvangssalg og konkurser i borettslag
594 2008

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som
måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Karin Yrvin (A) [11:54:17] (ordfører for saken): Det
er et bredt politisk engasjement i boligpolitikken, og målet
er at de fleste som ønsker det, skal kunne eie sin egen
bolig. Men tallet på tvangssalg indikerer at veldig mange
ikke kan investere i sin egen bolig selv om de har lyst til
det, og det at det til tider er dyrt å eie egen bolig, går sær­
lig ut over førstegangskjøpere, som vil inn på markedet,
men som ser at terskelen er høy.
«Vi rød­grønne», som statsråden eksemplarisk skriver
i sitt brev til Stortinget, mener det er positivt at man regu­
lerer markedet bedre ved at man gjør det lettere å få prisin­
formasjon og få informasjon om kostnadsutviklingen. Det
er svært positivt at den nye loven om borettslag fra 2003
har ført til at antall borettslagsleiligheter har skutt fart, og
de rød­grønne mener at nybygging av borettslagsboliger,
en god gjeldsordningslov, gode bostøtteordninger og stu­
dentboliger er det som skal til for å sikre at terskelen for å
komme inn på boligmarkedet ikke er for høy. Derfor er det
underlig at Fremskrittspartiet mener at hovedproblemet i
markedet nå er at tilbudssiden ikke fungerer godt nok, at
det er for mange restriksjoner på nybygg, at vi har en po­
litisk vedtatt tomtemangel, og at vi har rigide regulerings­
planer, slik de skriver i sine merknader. Spørsmålet er hva
som er Fremskrittspartiets løsninger på boligmangelen nå.
Er det å la være å sette i gang boligbyggelag slik som de
rød­grønne stiller seg bak, slik vi har gjort i Norge, eller er
det å droppe å bygge nye studentboliger? Er det å stoppe
slike praktbygg som vi har f. eks. i Oslo -- Nasjonalgalleri­
et, Operaen, Munch­museet, Tøyenbadet? Er det dette som
er rigide reguleringer og restriksjoner? Mitt spørsmål til
Fremskrittspartiet i denne saken er således: Hva er Frem­
skrittspartiets alternative løsning på boligutfordringene vi
ser i Norge -- og til statsrådens forslag -- annet enn ikke å
søke å finne balansen mellom offentlige interesser og pri­
vat utbygging, slik vi søker å gjøre i Norge? Vil vi få et
land som er like dårlig regulert på boligmarkedet som land
hvor vi ser at nettopp mangelen på regulering har ført til
at byggingen ikke tjener folks interesser?
Vi rød­grønne ønsker en harmonisk balanse mellom
private og offentlige interesser i boligpolitikken og mener
det er viktig at de som kjøper, får mer informasjon om pris­
og kostnadsutviklingen for å kunne ta gode og begrunnede
beslutninger.
Til slutt vil jeg rose initiativtakerne for å ha reist denne
viktige boligpolitiske debatten.
Ib Thomsen (FrP) [11:56:57]: Jeg hører at represen­
tanten fra Arbeiderpartiet har sterkt søkelys på Frem­
skrittspartiets boligpolitikk, og jeg forstår at de har lest
gjennom dette og fortsatt har mye å lære. Det som mang­
let, var at representanten også hadde vyer og visjoner om
sin egen politikk.
Forslaget fra Venstre om å forebygge antallet unge
gjeldsslaver, antallet tvangssalg og konkurser i borettslag
er et viktig forslag, og jeg er glad for at det er et bredt
politisk engasjement rundt boligpolitikken. Det må være
en målsetting at flest mulig av dem som ønsker det, skal
være i stand til å kjøpe sin egen bolig, enten alene eller
sammen med andre.
Norge er blant de landene i Europa der en stor andel av
befolkningen foretrekker å eie egen bolig framfor å leie.
Fremskrittspartiet er langt på vei tilhenger av et selvregu­
lerende marked, og mener at hovedproblemet i det norske
boligmarkedet er at tilbudssiden ikke fungerer godt nok,
noe representanten fra Arbeiderpartiet var innom i sitt inn­
legg. Det er pr. i dag omfattende restriksjoner som hindrer
nybygging, f.eks. den politisk vedtatte tomtemangel, inn­
skrenking av eiendomsretten gjennom begrensninger på
bruk av eksisterende tomter, og at kommunene ikke har
sterke nok incentiver til å legge til rette for vekst og ut­
vikling. Der det er ledige tomter, er det gjerne vedtatt ri­
gide reguleringsplaner som hindrer en effektiv arealutnyt­
telse, og dette er noe Fremskrittspartiet har påpekt mange
ganger.
De høye boligprisene i Norge kan i stor grad skyldes
bevisste politiske valg fra de rød­grønne partiene. Regje­
ringen har f.eks. endret teknisk forskrift til plan­ og byg­
ningsloven og forskrift om saksbehandling og kontroll, og
dette har gjort det 15 pst. dyrere å bygge boliger i Norge.
Jeg vil også påpeke den vanskelige situasjonen som
mange mennesker med gjeldsproblemer befinner seg i i
dag, og viser til at gjeldsproblemer kan knekke et mennes­
ke og følge det livet ut -- med de store konsekvenser det
har.
Fremskrittspartiet har fremmet syv konkrete forslag om
bedring av situasjonen for mennesker med gjeldsproble­
mer i Dokument nr. 8:16 for 2007--2008. Jeg mener at disse
tiltakene er langt mer målrettet enn hva forslaget til Venstre
og Arbeiderpartiet er. Jeg vil også vise til Fremskritts­
partiets merknader om utvidelse av bostøtteordningen i
forbindelse med statsbudsjettet.
Rolf Reikvam (SV) [12:00:01]: Det er grunn til å bli
imponert over Ib Thomsen som med stor frimodighet sier
at han er tilhenger av et selvregulerende marked. Det sier
han i disse dager, når vi ser hvor ille det kan gå på finans­
markedet når det er det såkalte selvregulerende markedet
som skal styre.
Det er imidlertid ikke det som er temaet her. Temaet
i denne saken er de såkalte lavinnskuddsboligene og den
krisen som har oppstått for noen i den forbindelse.
Når vi starter en debatt om dette, synes jeg også det
er litt viktig å huske på at bak ordningen med såkal­
te lavinnskuddsboliger ligger det en god del idealisme.
Det glemmer vi. Men så skjer det at når denne idealis­
men møter den harde virkelighet, den grådige kapitalis­
men, kan det gå galt, og det har det gjort i noen tilfeller
med disse lavinnskuddsboligene og for dem som har kjøpt
disse boligene.
For mange var det et ønske med disse lavinnskudds­
boligene å legge til rette for at unge mennesker med liten
egenkapital, i en litt vanskelig situasjon, skulle få en mu­
21. nov. -- Representantforslag fra repr. Skei Grande, Lysklætt og Skjelstad om å forebygge antallet unge
gjeldsslaver, antallet tvangssalg og konkurser i borettslag
595
2008

lighet til å komme inn på boligmarkedet. Det lå faktisk bak
for noen. Så valgte en kanskje, vil noen si, å stikke hodet
i sanden og si at lave utgifter de første årene, i det syste­
met vi har, må helt sikkert komme som høyere månedlige
og årlige utgifter senere. Det er den situasjonen som har
oppstått for mange, at nå møter en den harde virkelighet,
der perioden med lave utgifter, rentefrihet og en del sånne
ting, er over, og en skal begynne å betale tilbake, og så går
det ille. Det er bekymringsfullt, det er leit, og det er trist
for mange mennesker som kommer i den situasjonen.
Det er en viktig sak vi diskuterer. Samtidig vil jeg også
gi ros til Regjeringen, og den rosen burde jo komme helt
uavhengig av om vi støtter Regjeringen, eller om vi er en
del av Regjeringen, for her har jo Regjeringen tatt et ini­
tiativ. Her har Regjeringen gått inn og tatt de utfordringe­
ne som ligger der, og satt ned et utvalg. Det er flere for­
slag til å prøve å rydde opp i disse forholdene. En del av
disse forslagene går på lindring, på å avhjelpe og avbøte,
for dem som er kommet i en vanskelig situasjon, og det er
bra. Det går på Husbankens rolle, at Husbanken skal gå
inn og legge til rette, i alle fall der Husbanken er långiver.
Det synes jeg er bra. Det går også på den forebyggende
siden, det at vi skal prøve å forebygge at denne situasjonen
oppstår i framtiden. Der ligger det også flere forslag. Re­
gjeringen sier at den vil komme tilbake til Stortinget med
forslag som forhåpentligvis kan gjøre at personer unngår å
komme i den situasjonen som de er kommet i. I den situa­
sjonen synes jeg at Regjeringen har gjort en god jobb. De
har tatt dette på alvor, og de er i ferd med å gjøre noe med
det.
Så en liten kommentar helt til slutt til forslaget fra Kris­
telig Folkeparti og Venstre om å forlenge avdragstiden i
Husbanken fra 20 til 30 år for startlån. Jeg tar det for gitt
at dette er ett av de tiltakene som Husbanken drøfter med
borettslagene. Dette er et område vi gjerne kan diskutere,
men jeg ser ikke behov for å vedta det i Stortinget. Men
at dette er ett av de tiltakene som Husbanken bør se på i
forhold til en del av disse borettslagene som er i en kritisk
situasjon, tar jeg selvsagt for gitt, og jeg håper at en greier
å finne fram til gode og forsvarlige ordninger, slik at en
kan unngå konkurser, slik at en kan unngå at folk som er i
en vanskelig situasjon, skal fortsette å være i en vanskelig
situasjon. Det er min oppfordring, og jeg ser som sagt ikke
noe behov for å stemme for dette forslaget. For meg er det
selvsagt at dette er ett av de områdene som Husbanken
diskuterer med de aktuelle borettslagene.
Bjørg Tørresdal (KrF) [12:04:30]: Først av alt vil
jeg takke Venstre for å ha tatt opp dette forslaget. Det
er viktig at vi får en debatt, og det er også viktig at Re­
gjeringen har satt i gang et arbeid. Vi tar problemet med
lavinnskuddsleiligheter og boliger for ungdom på alvor.
Hvis en går inn på Google eller Finn.no, eller en av
disse søkemotorene, og søker etter en bolig som koster
under 1 mill. kr, fordi en har tenkt at der går grensen når
en er ung og skal inn på boligmarkedet, får en altså opp
forslag på små leiligheter som gjerne koster langt under
1 mill. kr, med innskudd på 400 000 kr, men med restgjeld
på 2 mill. kr.
Det at vi har et samfunn der vi ikke kan stole på at pris
er pris, fordi det er to priser, både den man betaler når
man går inn, og den man skal betale i mange år framover,
er feil.
Generelt sett er det vanskelig for ungdom å komme inn
på boligmarkedet. Det er mange grunner til det, men la oss
være enige om at de siste årene har boligprisene, spesielt
i de byene der det er studiesteder, vært altfor høye. Vi har
et vanskelig utleiemarked fordi vi har få profesjonelle ak­
tører. Vi har for få studentboliger, og veldig mange ung­
dommer må leie større leiligheter sammen og bo i kollek­
tiv, og løse det på en eller annen måte, men det er dyrt, og
det er trangt. Vi har altså for få studentboliger.
Midt oppe i denne vanskelige bosituasjonen for ung­
dom får vi altså det produktet som jeg vil kalle ulv i få­
reklær: Lavinnskuddsboliger er høykostnadsboliger. De er
ulv i fåreklær på den måten at de står annonsert med en
lav pris, og i tillegg står de med lave kostnader i starten.
For det er sånn at man ikke betaler avdrag i starten, bare
renter, og da ser det fint ut. Så kommer regningen etter en
stund.
Vi har sett konkurser, men vi har bare sett starten på det,
for noen har ikke begynt å betale avdrag ennå. Hva skjer
når de både skal betale avdrag og renter på innskuddslånet
og betale felleskostnadene som var der i starten, og så be­
gynne å betale avdrag? Da tror jeg det kommer enda flere
konkurser i kjølvannet.
Det er synd at ordet «borettslag» brukes om sånne fel­
ler, for det svekker tilliten til noe som skulle være bra, og
som er bra, nemlig at en bygger borettslag som inngang
til boligmarkedet. Vi må nå sørge for å stramme til, sånn
at vi ikke svekker tilliten til borettslag som eieform.
Vi ser klart at det er behov for reguleringer. Jeg er glad
for at Regjeringen har bebudet at det kommer lovforslag.
Vi skal fortsette denne debatten. Vi trenger en lov som
sikrer at kjøperen får riktig info, og at han får rådgivning,
og at en unngår selgerfinansiering, altså at den som selger
bolig, også er den som finansierer den og står for nedbe­
talingen. De rollene må bli skilt. Vi må få en maksgrense
for hvor stor andel det er som kan være fellesgjeld, osv.
Kristelig Folkeparti er glad for det arbeidet som er
satt i gang. Vi skulle ønske at debatten i denne omgang
hadde blitt litt mer omfattende, men vi hilser tiltakene
velkommen og håper de kommer snart.
Så til det forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre.
Jeg tror at de fleste lovendringene vi får, kommer til å være
forebyggende for at vi skal unngå å komme i den situa­
sjonen framover. Men så er det jo mange som er i denne
situasjonen. Nettopp derfor foreslår Venstre, og Kristelig
Folkeparti støtter det, at en av de tingene en kan gjøre
-- en kan gjøre mange ting -- er å utvide nedbetalingstiden
for startlån fra 20 til 30 år. Da blir det mindre å betale;
en får altså betale lånet over flere år. Så selv om SV eller
regjeringspartiene ikke stemmer for -- vi hadde jo ønsket
de ville gjort det -- har de iallfall sympati for at det er det
lurt å gjøre, og det hadde vært greit å få det signalet ty­
delig til Husbanken. For det er en ting man kan gjøre for
å lette situasjonen for alle dem som er i fella i dag.
Vi har ganske strenge reguleringer for produkter i vårt
21. nov. -- Representantforslag fra repr. Skei Grande, Lysklætt og Skjelstad om å forebygge antallet unge
gjeldsslaver, antallet tvangssalg og konkurser i borettslag
596 2008

samfunn, og det er bra. Godkjenningsordninger skal sikre
den som skal kjøpe et produkt. Vi har altså fra samfunnets
side, fra Husbankens side, fra eiendomsmeglernes side
sviktet og skapt en situasjon -- ja, en kunne sagt at en burde
ha lest hele teksten og burde ha satt opp et større regne­
stykke, osv., men det er vel en kjensgjerning at flere tusen
mennesker i dette land har kjøpt et produkt som viser seg
å være dyrere enn andre produkter. Vi må som samfunn
både forebygge, slik at vi ikke kommer i den situasjonen
igjen, og hjelpe dem som er i den situasjonen.
Så vil jeg ta opp forslaget som Kristelig Folkeparti er
med på.
Presidenten: Representanten Bjørg Tørresdal har tatt
opp det forslaget hun refererte til.
Ola Borten Moe (Sp) [12:09:57]: I den grad vi i norsk
sammenheng har et boligmarked og en boligform som kan
sammenlignes med den amerikanske subprime­krisen, er
det som er skjedd innenfor lavinnskuddsboliger og infla­
sjon i borettslagsorganisering, det som kanskje ligger nær­
mest. Vi har nå opplevd en situasjon, både fordi man har
ønsket det politisk, og ikke minst fordi det har framstått
som et svært forlokkende produkt og en lovende mulighet,
der man har gått inn i prosjekt som man har hatt trøbbel
med å finansiere og trøbbel med å betale på senere. Selve
boligformen, med det solidariske ansvaret, gjør selvsagt
dette ekstra krevende, fordi man teoretisk kan ende opp i
en situasjon der man gjør ting rett for egen del, men fordi
andre ikke ordner opp, havner man også selv i trøbbel.
Det er en svært viktig sak fordi det angår mange, både
i dagens situasjon og ikke minst med hensyn til hvordan
vi skal stille oss for å unngå at dette gjentar seg i framti­
den. Det er derfor med stor undring jeg legger merke til
det som er Fremskrittspartiets inngang i saken. Man star­
ter hele sin merknad med å slå fast at man støtter prinsip­
pet om det selvregulerende markedet. Min oppfatning av
denne saken er at det er et veldig godt eksempel på hvor­
for man ikke kan ha et marked som kun regulerer seg selv.
Her har man fått en situasjon der man tilbyr et produkt som
framstår som forlokkende, som framstår som noe annet
enn det er, og det førte i fjor til at 2 573 borettslagsan­
deler ble tvangssolgt. Dette krever åpenbart handling, og
det krever regler og oversiktlighet for å sikre at det ikke
gjentar seg. Det er det statens oppgave å sørge for at skjer.
Jeg har også lyst til å si at det for meg framstår som en
total skivebom når en trekker fram teknisk forskrift, kom­
munale reguleringsplaner og gesimshøyder som en forkla­
ring på at dette har skjedd. Dette handler etter mitt skjønn
om helt andre ting, om helt andre mekanismer i boligmar­
kedet, i lovgivning, og det krever en helt annen form for
tilnærming og handling.
Det har Regjeringen tatt på alvor. Jeg har lyst til å gi
ros både til statsråden og Regjeringen for at man på for­
holdsvis kort tid har hivd seg rundt. Man har satt ned et
statssekretærutvalg, og man har lagt fram en lang rekke
konkrete forslag til hvordan dette kan håndteres, både i nå­
situasjon og framover. Det er godt. Det opplever jeg også
at opposisjonen i det store og hele slutter seg til. For dem
av oss som har lest en del Dokument nr. 8­forslag og inn­
stillinger i denne perioden, er det veldig få som bærer preg
av en så stor grad av tilslutning, en så stor grad av enighet
og nærmest ros i forhold til det arbeidet som Regjeringen
har gjort og planlegger å gjøre.
Det er åpenbart at her trengs det reguleringer, her trengs
det tiltak. Jeg har lyst til å plukke fram noe av det vik­
tigste. Det viktigste framover blir at man får reguleringer
som sikrer at kjøper har tilstrekkelig informasjon, at man
vet hva man kjøper, at man vet hva man står overfor, ikke
bare om 14 dager og om seks måneder, men om to år,
om fem år, om ti år. Jeg tror også det er viktig å vurde­
re avgrensninger av plikter i borettslagsformen, også sett
i forhold til de pliktene som banker har til å vurdere den
styrken og betalingsevnen som kjøper har.
For dem som allerede er der, vil jeg trekke fram be­
hovet for rådgivning. Jeg har også lyst til å be statsråden
om å kommentere ytterligere det forslaget som Venstre
og Kristelig Folkeparti har fremmet, om en økning av
betalingstiden fra 20 til 30 år.
Så er det åpenbart at disse reguleringene vil gjøre det
vanskeligere framover for alle på kort sikt å få mulighet til
å kjøpe seg egen bolig. Det kan framstå som et paradoks
når vi sier at det skal flest mulig ha mulighet til. Men det
er nødt til å være realisme bak disse prosjektene, og man
er nødt til å ha betalingsevne. Hvis ikke opplever vi denne
type situasjoner som vi har fått nå.
Trine Skei Grande (V) [12:15:20]: Vi endret boretts­
lagsloven her i Stortinget i 2003. Det var det brei enighet
om, og det er ingen som har tatt til orde for at vi skal gå
tilbake på det. Men det er klart at loven har noen barne­
sykdommer. Vi trenger flere avgrensinger, og vi trenger å
begrense det mer for å hindre de useriøse aktørene. Jeg tror
ikke hovedproblemet med utbygging av boliger her i landet
ligger på en reguleringslov og på krav, men jeg tror at det
å kreve at det bygges gode boliger med kvalitet også over
tid, faktisk er ganske viktig for boligpolitikken her i landet.
Jeg tør påstå at det var Venstre som vekte Regjeringa
og statsråden. Ved det første spørsmålet vi stilte til stats­
råden, så hun ikke noen problemer med lavinnskuddsboli­
ger eller Husbankens deltakelse eller noe, men nå begyn­
ner det å komme flere gode forslag. Jeg håper bare at vi
får dem her i salen fort, før flere havner i problemer.
Venstre har, mens vi jobbet med denne saken, blitt mer
og mer kritisk til Husbankens opptreden. Jeg tok meg run­
den da en del sånne prosjekt ble solgt i mitt nabolag i
Gamlebyen i Oslo. Jeg opplevde faktisk at når alle de andre
som vurderte å kjøpe, gikk ut av rommet, kom megleren
og sa til meg at dette må du ikke gjøre. Men det som var
spesielt, var at det var stort sett to banker som var inne.
Det var Kaupthing og Husbanken. De islandske bankene
hadde kundene aldri hørt om, men da Husbanken satte sitt
kvalitetsstempel på prosjektet, er det klart at mange trod­
de at det var et veldig trygt prosjekt å gå inn i. Jeg syns vi
skal vurdere om de inngrepene var riktige, når Husbanken
betyr et kvalitetsstempel for folk.
Det er også mange utfordringer knyttet til kunnskap og
rådgivning, som Borten Moe tok opp. Her burde egentlig
21. nov. -- Representantforslag fra repr. Skei Grande, Lysklætt og Skjelstad om å forebygge antallet unge
gjeldsslaver, antallet tvangssalg og konkurser i borettslag
597
2008

både Husbanken og kommunene tilby folk rådgivning, og
de kommunene som har egne gjeldsrådgivere, burde kan­
skje også ha tilbudt hjelp, ikke bare når folk har kommet i
kjempetrøbbel, men også når de skal ta store valg. Vi har
en kjempeutfordring på boligsida, og det gjelder ikke bare
disse. Vi står overfor en ungdomsbølge. Vi har et kjem­
pestort etterslep på studentboliger. Vi trenger flere tilbud
på utleieboliger. Vi trenger flere prosjekt à la Ungbo eller
hjemkjøp eller noe som er en miks av leie og kjøp, og
som gjør at de ungdommene som ellers har et dårlig ut­
gangspunkt, kan få muligheten til å komme seg inn på bo­
ligmarkedet. Og vi trenger flere proffe aktører. Jeg syns
at boligpolitikken har lidd nød under mange regjeringer.
Grunnen til at den har gjort det, er at det først og fremst
er snakk om en bypolitikk, og bypolitikk er ikke akkurat
det som gir høyest status å jobbe med.
I forrige uke gikk det første borettslaget over ende, på
Lillehammer. Der er det nå fare for at DnB NOR må beta­
le og løse ut noen av beboerne, idet de har reklamert med
at dette var de billigste boligene i byen, mens det folk har
opplevd, er at da de kjøpte boligen, var husleia 8 000 kr. Nå
er den over 20 000 kr. Jeg tror at vi har ganske mye ugjort
her. Jeg tror at vi har ganske dårlig tid med tanke på dem
som får kjempeproblemer. Jeg håper Regjeringa får fart på
alt det den sier at den skal gjøre. Jeg hadde håpet at vi i dag
kunne fatte vedtak om noen grep overfor Husbanken. Jeg
forventer at Regjeringa kommer fort tilbake til Stortinget,
for dette får i hvert fall budsjettkonsekvenser og andre kon­
sekvenser som vi må vurdere. Så det bør ganske fort komme
en sak fra Regjeringa som tar disse problemene på alvor.
Vi står på eggen til å få mye større problemer. Men
jeg er glad for at statsråden har våknet, og jeg syns det er
viktig at Venstre stod for den «wake up call­en», for dette
er en potensiell bombe på både låne­ og boligmarkedene
våre og for veldig mange unge som får en utrolig dårlig
start på sitt eierskap av bolig.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:20:15]: Då
eg tok over som kommunal­ og regionalminister i septem­
ber i fjor, varsla eg at eg hadde som ambisjon å lyfta fram
ein meir sosial bustadpolitikk. Det håper eg Stortinget ser,
òg mange andre, i statsbudsjettet for 2009. Der er på plass
ei ny og betra bustøtte. Der er tilskott til fleire utleigebu­
stader, der er forslag om 20 års fastrente i Husbanken, for
å nemna det viktigaste.
Så trur eg at korkje eg i september i fjor eller Venstre
og andre i april i år kunne føresjå kor umåteleg viktig det
er i desse dagane å ha fokus på kva me med politiske grep
kan bidra med for å sikra det som eg opplever er eit felles
mål, at alle skal ha moglegheit til å bu trygt og godt i ein
eigen heim eller i ein leigd heim.
Eg har i brev til Stortinget fortalt kva som er gjort så
langt. Lat meg fokusera på nokre punkt, koma med ei opp­
datering: Kva er status no? Eg har beskrive eit møte som
eg hadde 23. april med ulike aktørar på dette feltet. På det
møtet var det fantastisk å sjå korleis nokre stakk hovuda
saman og fann ut at her må me i alle fall sørgja for at folk
veit kva dei går inn i, at dei kjenner totalprisen når dei
vurderer å kjøpa seg inn i eit burettslag. Eg kan no opply­
sa at forbrukarombodet, Norges Eiendomsmeklerforbund
og NBBL då var einige om å endra bransjenorma. Ho er
endra i tråd med føresetnadene. Så har Husbanken skjer­
pa praksisen sin og regelverket for utlån. For at burettslag
skal få lån, stiller banken no krav om at burettslaget har
teikna forsikring mot husleigetap.
Så har Finansdepartementet hatt dialog med finansnæ­
ringa om problema med låginnskottsburettslag og frårå­
dingsplikta til bankane. Bankklagenemnda har teke ei av­
gjerd som kan få mykje å seia òg for mange andre. Ein
bank hadde ikkje oppfylt frårådingsplikta si og måtte et­
tergje gjeld til to forbrukarar som ikkje hadde hatt råd til å
betala auka lånekostnader på fellesgjelda til burettslaget.
Husbanken har engasjert NIBR til å gjennomføra ei ny
kartlegging av omfanget av og problema knytte til såkalla
låginnskottsburettslag. Dei har fått frist til årsskiftet med
den kartlegginga.
Så har Kommunal­ og regionaldepartementet, Forbru­
karrådet og NBBL no eit samarbeid om å utarbeida in­
formasjonsmateriell om korleis burettslag og deleigarar
som har fått økonomiske problem, kan løysa dei. Informa­
sjonen er retta både mot styra i burettslaga, deleigarane,
forbrukarane og kommunar.
Så forstår eg at Stortinget har registrert at ulikt lov­
arbeid no er i gang. Med tanke på tida seier eg ikkje meir
om det, men viser til brevet mitt.
Lat meg òg seia: Eg trur at Husbanken kjem til å få ei
meir tydeleg og viktig rolle framover. Eg meiner startlå­
net framleis -- trass i at det no er mange kommunar som
går i bresjen og tek opp meir startlån enn tidlegare -- er
ei godt bevart hemmelegheit. Det er viktig i desse dagar
både for dei som skal nyetablera seg, og det er viktig i for­
hold til refinansiering. Her ligg det moglegheiter for folk
som i dag er i trøbbel. Eg trur Husbanken i seg sjølv no
kan bidra endå meir aktivt for å få på plass fleire bustader
med universell utforming og med låg energiløysing.
Til forslaget frå Venstre og Kristeleg Folkepari er mitt
svar: Den som er oppteken av at startlånet skal fungera
endå betre, må vera villig til f.eks. å sjå på om det å utset­
ja avdragstida frå 20 til 30 år er eit grep. Det krev nokre
budsjettendringar. Difor lover eg no at det skal eg sjå på.
Lat meg til slutt berre fortelja at i komande veke kjem
eg til å ha eit nytt møte med ulike aktørar i bustad­ og
byggjenæringa nettopp for å sjå på om det er endå noko
meir vi må gjera i denne tida.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Vera Lysklætt (V) [12:25:45]: Venstre ønsker å priori­
tere mer til dem som trenger det mest. Venstres alternative
budsjett styrker tiltak i boligsektoren med over 100 mill.
kr mer enn Regjeringens forslag.
Det er viktig å stimulere samskipnadene til å bygge
flere studentboliger, og det er viktig å stimulere kommu­
nene til å bygge flere utleieboliger og å tilrettelegge boli­
ger for dem som har vært inne til soning eller gjennom­
gått avrusing. Tilgang på flere typer boliger er et viktig
virkemiddel for å forebygge antallet unge gjeldsslaver.
21. nov. -- Representantforslag fra repr. Skei Grande, Lysklætt og Skjelstad om å forebygge antallet unge
gjeldsslaver, antallet tvangssalg og konkurser i borettslag
598 2008

Men det handler ikke bare om å bevilge penger. Det er
også noen grep vi kan gjøre som ikke koster all verden med
penger, for å gjøre tilgangen på boliger bedre for en del
grupper. Jeg sikter da til startlånsordningen, leiesektoren
og boligsamvirkene.
Boligsektoren i Norge har blitt svært deregulert de siste
årene. Det er tid for å se seg litt tilbake og se på om det er
virkemidler vi igjen skal ta i bruk for å treffe bedre dem
som trenger det mest. Det er bra at flere aktører har fått
slippe til i boligmarkedet, men de nye retter seg i hoved­
sak mot de sterkeste på markedet. Vi må bruke andre ak­
tører og erkjenne at det trengs noen offentlige virkemidler
for å treffe de mer vanskeligstilte.
Når det gjelder startlånordningen, har både Riksrevi­
sjonen og en forskningsrapport fra NIBR pekt på at ord­
ningen kan gjøres mer effektiv. I tillegg trenger vi å se på
flere modeller for å hjelpe dem med lav inntekt inn på bo­
ligmarkedet. En ordning for gjenkjøp fra leid til eid bolig
kan være en av modellene. Jeg tror også vi kan få fram
flere modeller ved å samarbeide mer med boligsamvirke­
ne og gi dem tillit til å skaffe fram flere boliger med en
sosial profil og med en ungdomsprof il. Trolig er det også
noe å hente på å la flere enn kommunene få være med på å
administrere boligvirkemidler på vegne av staten og Hus­
banken, f.eks. startlånsordningen som flere boligbyggelag
ønsker å prøve ut.
I tillegg må vi gjøre leieboligmarkedet mer profesjo­
nelt i Norge. I dag er det preget av mange små utleiere
og mange uerfarne leietakere. Vi må få større aktører og
mer langsiktighet inn i leieboligmarkedet. I tillegg må vi
som politikere også se på om vi i litt større grad skal aner­
kjenne leieboligmarkedet. Sammenlignet med leid bolig
er det store fordeler med å eie. Dette handler om priori­
tering, men også om å erkjenne at ikke alle nødvendig­
vis skal eie sin egen bolig. Vi må derfor dreie det politis­
ke fokuset litt mer over til å skape mer forutsigbarhet og
langsiktighet for dem som leier. Myndighetene må derfor
bidra til å profesjonalisere utleiesektoren og bidra til mer
langsiktighet. Leiesektoren er kommet for å bli i Norge.
Videre er det viktig å styrke informasjons­ og rådgiv­
ningsapparatet overfor dem som er uerfarne eller vanske­
ligstilte på boligmarkedet. Vi vet at bare halvparten av
kommunene f.eks. har boligsosiale handlingsplaner.
Karin Yrvin (A) [12:29:16]: Det er verdt å merke seg
at Fremskrittspartiet har begynt å definere et fritt marked
som et selvregulerende marked, mens innholdet i deres po­
litikk ikke er endret noe. De vil ha den sterkestes rett på
markedet, og utleier skal ha mest mulig å si.
Vi rød­grønne ønsker et bedre regulert marked hvor
det er krav til informasjon. Vi rød­grønne ønsker lavinn­
skuddsboliger for å få de unge inn på markedet, og vi
rød­grønne støtter sterkt gjeldsordningsloven som hjelper
de som har problemer med å betale regningene. Dette
er initiativ vi aldri ville ha fått med en fremskrittspar­
tidominert regjering, og har vært nyttige for å regule­
re et fritt marked. Det kalles hjelp til selvhjelp og er
en av de ideologiske bærebjelkene i en rød­grønn poli­
tikk.
Ellers er det positivt at statsrådens initiativ støttes av
alle politiske partier, som hevder at hennes forslag vil føre
til et bedre regulert marked.
Trine Skei Grande (V) [12:30:33]: Jeg har bare lyst
til å si at Venstre og Kristelig Folkeparti ønsker å gjøre for­
slaget sitt om til et oversendelsesforslag, på bakgrunn av
at statsråden sa at hun skulle ta med dette forslaget videre
i arbeidet med en helhetlig pakke.
Ib Thomsen (FrP) [12:31:00]: Fra de rød­grønne re­
gjeringspartiene hører vi om hva som bør gjøres. Det vir­
ker for meg som om det kun er retorikk, for vi ser ikke
noen virkning i politikken i dag.
Vi må ha action, vi må ha noe som fungerer. I mitt
innlegg var jeg innom momenter som kunne endre saken
til det bedre -- få ned boligprisene og slippe ungdommen
vår til, ikke minst førstegangsetablerende. Det er beklage­
lig å registrere at regjeringspartiene ikke er såpass ydmy­
ke at de tar med seg alle innspill i denne viktige saken,
for å gjøre situasjonen langt bedre for de unge som skal
inn på boligmarkedet. Det vi hører i svaret fra regjerings­
partiene, er at de nå setter ned et nytt utvalg som skal se
på det. Erfaringer med slike utvalg er at det arbeides over
lang tid -- men dette haster.
Fremskrittspartiet har påpekt andre ting også. Hva med
den høye renten? Hvorfor gjør man ikke noe med det nå?
Det ville også få innvirkning på denne saken. Hva med
banker som er skeptisk til å låne ut penger til ungdom­
men vår? Hvorfor gjør man ikke noe med det nå? Vi ser
at flere og flere unge nå går ut i arbeidsledighet. Hvorfor
gjør man ikke noe med det nå?
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 605)
S a k n r . 3 [12:32:41]
Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg,
Per­Kristian Foss og Olemic Thommessen om å utrede en
omgjøring av Likestillings­ og diskrimineringsombudet,
Forbrukerombudet og Barneombudet til organer under
Stortinget (Innst. S. nr. 35 (2008--2009), jf. Dokument
nr. 8:55 (2007--2008))
Presidenten: Etter ønske fra familie­ og kulturkomi­
teen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til
5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som
måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Synnøve Brenden Klemetrud (A) [12:33:58] (ordfø­
rer for saken): Jeg oppfatter det slik at det er bred enighet
21. nov. -- Representantforslag fra repr. Erna Solberg, Foss og Thommessen om å utrede en omgjøring
av Likestillings­ og diskrimineringsombudet, Forbrukerombudet og Barneombudet til organer under Stortinget
599
2008

i komiteen om og forståelse for at ombudene har forskjel­
lige roller og oppgaver å ivareta, samt at ombudene skal
ivareta sine roller uavhengig av hva som er oppfatningen
til departementets til enhver tid sittende politiske ledelse.
Departementet skal heller ikke påvirke den profilen som
ombudene velger.
Jeg skal i min begrunnelse si noe om flertallets syn.
La meg slå fast at flertallet, bestående av Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at dagens
tilknytningsform gir ombudene en reell faglig og uavhen­
gig posisjon i forhold til departementets og regjeringens
holdninger i forskjellige saker. Vi ser det som viktig at om­
budene gjennom gjeldende tilknytningsform får god dia­
log med håndhever og forvalter, samtidig som ombudene
ikke har begrensninger når det gjelder hva de kan utta­
le seg om -- heller ikke hvilken myndighet de kan kritise­
re. Vi har da også sett at ombudene ved flere anledninger
bl.a. har gitt uttrykk for i media misnøye med politiske
beslutninger.
Forslagsstillerne har bedt om at åremålets lengde vur­
deres, og at det eventuelt skal gis adgang til fornyet
tillit.
Forslagsstillerne bad i utgangspunktet om en vurde­
ring av om ombudene skulle omgjøres til organer under
Stortinget. Dersom ombudene omgjøres til organer under
Stortinget, kan det, ifølge statsrådens redegjørelse i brevs
form til komiteen, føre til rettslige problemstillinger, f.eks.
når det gjelder å treffe vedtak med bindende virkning for
forvaltningen eller å utøve kontroll overfor private. En
overføring av forvaltningsmyndighet til organer underlagt
Stortinget vil kunne påvirke maktfordelingen og maktba­
lansen mellom storting og regjering. Det kan også svekke
Sivilombudsmannens rolle dersom flere ombud med ulikt
ansvarsområde hører inn under Stortinget. Samlet sett får
en tilknytningsform under Stortinget mange konsekven­
ser. Flertallet mener at også dette er med på å styrke en
opprettholdelse av dagens tilknytningsform.
Uavhengigheten til ombudene er avgjørende for utfø­
relsen av de ulike roller de har. Endringer som vi ser
ivaretar dette, vil vi også anbefale.
Flertallet mener at adgangen til fornyelse av åremålet
bør fjernes. Flertallet er også av den oppfatning at åre­
målsperioden for alle ombud bør settes til seks år. Disse
endringene vil gi ombudene tilstrekkelig tid til å sette seg
inn i og utføre sine oppgaver. Samtidig vil det gi mulig­
het for fornyelse -- nytenking og dynamikk -- i ombudets
virke.
Flertallet mener at dagens tilknytningsform, med jus­
tering av åremålsperioden, vil både ivareta og styrke uav­
hengigheten til ombudene. Dette er avgjørende for fler­
tallets syn på de spørsmålsstillinger som denne saken har
berørt.
Olemic Thommessen (H) [12:37:07]: Bakgrunnen for
dette forslaget er viderverdighetene rundt ansettelsen av
barneombudet. Vi har gått inn i denne diskusjonen med
åpent sinn. Det ligger ikke noen spesiell prestisje bak noen
deler av forslaget eller hvordan det har blitt behandlet.
Men vi har sett av høringene og en del av de innspillene
som har kommet, at vi nok har pirket i en materie som vi
mener det er grunn til å se nærmere på.
Når det gjelder spørsmålet om ombudene på generelt
grunnlag burde vært lagt inn under Stortinget, mener vi
at departementet har argumentert godt mot det. Vi har da
valgt ikke å videreføre det forslaget. Riktignok ville vi nok
kanskje ha tenkt, hvis vi hadde regjert, at det kunne ha vært
en idé å vurdere om kanskje et annet departement hadde
sett på en slik ansettelsesprosess, og at det ville ha bidratt
til en større integritet rundt selve prosessen. Men det er jo
Regjeringens eget anliggende hvordan man vil gjøre det,
så det skal vi ikke blande oss noe mer bort i. Jeg vil bare
kaste det inn som en liten tanke.
Ellers har vi merket oss at det er god støtte rundt for­
slaget om at man skal holde seg til et åremål med forlenget
omfang, og vi regner med at det vil skje noe i den retning
etter hvert.
Det vi også har sett i forbindelse med høringene og
innspillene, er at enkelte av ombudene har veldig mange
forskjellige typer oppgaver. Dels har de den klassiske om­
budsfunksjonen, dels har de oppgaver som mer er tilsyns­
virksomhet, og dels snakker vi om en del offentlige for­
valtningsoppgaver som departementene sikkert har vært
fristet til å legge andre steder enn hos seg selv -- det er
noe med å ha et ombud for hånden som man kan skyve
oppgavene til.
Vi tror det er grunn til å gjøre en opprydningsprosess
når det gjelder dette, at man rett og slett kunne satt i gang
et arbeid for å få ryddet opp i disse oppgavene. Kanskje
noen oppgaver burde tilbake til departementene, noen ste­
der burde man kanskje vurdere å rendyrke tilsynsformen
rent organisatorisk, kanskje også for å synliggjøre om­
budsrollen og rendyrke ombudsrollen rent administrativt.
Med det som utgangspunkt har vi sluttet oss til forslaget
om å gjøre utredninger i den retning.
Med det tar jeg opp de forslagene som Høyre er med
på.
Presidenten: Representanten Olemic Thommessen
har tatt opp de forslagene han refererte til.
Trine Skei Grande (V) [12:40:07]: For Venstre er
ordet «ombud» et ganske hellig ord. Det å være ombud er
noe man er på vegne av andre. Man har som jobb å være
talsmann for, men også å ivareta andre.
I et demokrati er det de folkevalgte som er borgernes
ombud. Det er vår jobb å ivareta de borgerne som har stemt
på oss, det er vår jobb å ivareta det distriktet vi er valgt
fra, og det er vår jobb å være den ventilen i samfunnet
som et ombud er. Det betyr at vår jobb ikke bare er å ta
de store grepene i et samfunn, det er også vår jobb å lytte
til de små stemmene. Det er vår jobb å sette oss ned med
hver enkelt borger som har lyst til å fortelle sin historie.
Derfor mener Venstre rent prinsipielt at det bare skal
finnes to ombud i tillegg til de folkevalgte. Det er Sivil­
ombudsmannen, som har en helt spesiell posisjon i den
offentlige forvaltningen, og det er barneombudet, fordi
barn ikke har stemmerett. Fordi barn ikke har stemme­
rett, har ikke barn noen folkevalgte som deres ombud.
21. nov. -- Representantforslag fra repr. Erna Solberg, Foss og Thommessen om å utrede en omgjøring
av Likestillings­ og diskrimineringsombudet, Forbrukerombudet og Barneombudet til organer under Stortinget
600 2008

Derfor er det riktig å ha et barneombud i et sam­
funn.
For oss er det viktig å verne om ombudsrollen, og
ikke uthule den. Hvis alle mulige tenkelige grupper får et
ombud, tar det fra de folkevalgte det ansvaret det faktisk
er å være ombud for disse gruppene. Man uthuler demo­
kratiet hvis man lager et ombud for enhver situasjon og for
enhver gruppe som føler seg tråkket på. Det er den prinsi­
pielle basen som ligger til grunn for Venstres standpunkt
i denne saken.
Jeg mener at vi må ta et oppgjør med alle ønskene om
ombud for enhver gruppe. Oppsummert i vår komité hadde
vi tre ombudskrav siste uke. Det er alt fra funksjonshem­
mede til et eget språkombud, til at man skal ha et elev­
ombud osv., osv. Jeg syns at vi skal verne om ombudstit­
telen. Den skal ikke alle få bruke. Det er en tittel som det
ikke skal være alle forunt å kunne ha på sitt visittkort.
Derfor har vi fremmet et forslag sammen med Høyre om
å ha en gjennomgang av og opprydning i ombudsbruken.
For veldig mange av dem som i dag har tittelen ombud,
er i realiteten tilsyn, og det er en annen funksjon i vår
forvaltning.
Når det gjelder hvem det er som skal utnevne ombu­
dene, kunne vi nok ha utøvd stor kreativitet. Man kunne
f.eks. ha utnevnt barneombudet på en mye mer spennende
måte, sjøl om Regjeringa skal ha all skryt for å ha gjort
det på en spennende måte denne gangen! Jeg tror nok at
det å f.eks. engasjere barn i denne prosessen og gi den
gruppen man skal være ombud for en mye mer aktiv rolle,
hadde vært med på å gi ombudet den status som det faktisk
fortjener.
Jeg tror ikke at vi er ferdig med denne saken. Jeg håper
at Regjeringa er åpen. Men jeg håper også at dette stor­
ting verner om den ombudsrollen som de folkevalgte har,
og ikke uthuler den ved å sette den ut på anbud til statlig
ansatte.
C a r l I . H a g e n hadde her gjeninntatt president­
plassen.
Statsråd Anniken Huitfeldt [12:43:48]: Jeg mener at
Høyre med disse forslagene har reist en viktig diskusjon.
For vi må hele tiden ha en diskusjon, som også represen­
tanten Skei Grande nå har lagt opp til, om ombudenes
rolle. Jeg har likevel ikke vært enig i at man skal over­
føre disse ombudene til Stortinget. Jeg har drøftet denne
saken med ombudene, og ingen i det møtet opplevde at
det har vært problematisk å ha tilknytning til Barne­ og
likestillingsdepartementet med hensyn til å fylle sin rolle.
Det er heller ikke slik at disse ombudene først og fremst
behandler saker i tilknytning til Barne­ og likestillingsde­
partementet; de behandler saker i tilknytning til hele det
offentlige systemet og også deler av privat virksomhet.
Jeg synes også det representanten Skei Grande sier om
hvordan vi utnevner barneombud, er interessant. En orga­
nisasjon som Skei Grande kjenner godt, nemlig LNU, har
jeg bedt om innspill fra, fordi barneombudet har en vel­
dig spesiell rolle ikke bare ved å være en offentlig stem­
me, men også ved å kunne snakke med barn. Jeg vil drøfte
videre hvordan vi kan utnevne barneombud, hvor vi også
ivaretar hensynet til å kunne snakke med barn. Så det synes
jeg er et viktig innspill.
Jeg mener at med den tilknytningsformen vi har i dag,
har vi en god faglig dialog mellom departement og ombud,
og jeg mener at en omgjøring til et organ under Stortinget
reiser en del rettslige utfordringer. Jeg vil likevel foreta
visse endringer i departementets organisering av styrings­
dialogen med ombudene, og administrasjonsavdelingen i
departementet vil overta ansvaret for den administrative
kontakten. Dermed tydeliggjør vi skillet mellom faglig
dialog og administrativ styring.
Forbrukerombudet, barneombudet og likestillings­ og
diskrimineringsombudet har viktige pådriverroller. De tar
initiativ til, deltar i og preger den offentlige diskusjo­
nen. De har også et kritisk blikk på privat sektor. Ombu­
dene fremmer likestilling og likebehandling, barns inter­
esser og hensynet til forbrukerne gjennom kontroll av
markedsføringstiltak.
Jeg vil også vurdere nye tiltak for ytterligere å bidra til
å sikre ombudenes uavhengighet. Jeg mener forslaget om
at det ikke bør være adgang til fornyelse av ombudenes
åremål, nettopp er et slikt grep som vil styrke ombudenes
faktiske uavhengighet. For at ombudene samtidig skal få
tilstrekkelig tid til å utføre sine oppgaver, er en åremåls­
periode på fire år ikke tilstrekkelig. Jeg mener at en seks
års åremålsperiode er det som best sikrer balansen mel­
lom kontinuitet og hensynet til fornyelse og omstilling i
ombudsrollen. Jeg vil nå sende på høring forslag om åre­
mål på seks år uten adgang til fornyelse. Derfor mener jeg
denne diskusjonen faktisk har vært viktig. Vi har nå fore­
slått noen endringer, og det er viktig at vi hele tiden har
en diskusjon om ombudenes rolle.
Det er blitt foreslått å foreta en gjennomgang av ombu­
dene med sikte på å omgjøre enkelte av disse til tilsyns­
organer. Jeg er ikke enig i at ombudene bør være tilsyns­
organer. Ombudsbetegnelsen er knyttet til organer som er
uavhengige av forvaltning, domstol og offentlig myndig­
het. Ombudene treffer ikke vedtak i tradisjonell forstand,
men har generell uttalerett. Ombudsbetegnelsen er der­
for bedre egnet for disse organene. Dessuten ville ombu­
denes viktige pådriverrolle bli vanskelig å praktisere hvis
ombudene ble omgjort til tilsynsorganer.
Så vil jeg gjøre representanten Skei Grande oppmerk­
som på at likestillings­ og diskrimineringsombudet nå har
tatt over ansvaret for funksjonshemmede. De funksjons­
hemmedes organisasjoner er veldig glad for at de nå får et
eget ombud. Nå bruker vi altså erfaringene fra det vi har
gjort i likestillingskampen, til å foreta likestilling også på
andre samfunnsområder -- når det gjelder funksjonshem­
mede, etniske minoriteter, homofile og eldre arbeidstake­
re. Det mener jeg har vært en riktig og god utvikling.
Forbrukerombudet, barneombudet og likestillings­ og
diskrimineringsombudet er og skal fortsatt være innflytel­
sesrike og uavhengige forvaltningsorganer. Deres uavhen­
gighet er helt avgjørende for ombudenes virksomhet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 605)
21. nov. -- Representantforslag fra repr. Erna Solberg, Foss og Thommessen om å utrede en omgjøring
av Likestillings­ og diskrimineringsombudet, Forbrukerombudet og Barneombudet til organer under Stortinget
601
2008

S a k n r . 4 [12:48:07]
Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Ulf Erik Knudsen
og Karin S. Woldseth om å redusere avgiften på video/dvd
og å sikre mulighet for norske nettbaserte distributører av
film (Innst. S. nr. 36 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:70
(2007--2008))
Presidenten: Etter ønske fra familie­ og kulturkomi­
teen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til
5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil tre minutter.
-- Det anses vedtatt.
Første taler er sakens ordfører, Olemic Thommesen,
deretter Karin S. Woldseth.
Olemic Thommessen (H) [12:49:13] (ordfører for
saken): Denne saken dreier seg om den såkalte videoav­
giften, som finansierer Norsk kino­ og filmfond. Penge­
ne som kommer inn, ca. 90 mill. kr i året, finansierer
filmkulturelle tiltak og det store løftet som gjøres med
digitalisering av norske kinoer.
Forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet peker på at
denne avgiften påfører norske distributører en konkurran­
seulempe som med en ny digital hverdag kommer til å bli
satt på spissen. Jeg forutsetter at de enkelte partier rede­
gjør for sine standpunkter, og jeg vil slik sett i det videre
ta opp Høyres utgangspunkt.
Høyre mener de tiltak som finansieres av avgiften, er
svært viktige, og vi legger til grunn at dersom avgiften for­
svinner eller skrumper inn, må disse tiltakene finansieres
over statsbudsjettet på vanlig måte.
Vi mener imidlertid at forslagsstillerne har et godt
poeng når de reiser spørsmålet om stadig mer digita­
lisering i systemene vil gjøre det mulig å opprettholde
en tilstrekkelig norsk distribusjon, som kan gi grunnlag
for de nødvendige inntektene. Store deler av filmmar­
kedet er ganske internasjonalisert, og etter hvert vil det
bli vanlig å distribuere over nettene gjennom ren ned­
lasting. Det skal ikke stor fantasi til for å tenke seg at
en fordyrende norsk avgift fort vil lede markedet ut av
landet.
Høyre mener det også fra et næringspolitisk synspunkt
er viktig å sørge for gode konkurransemessige vilkår for
denne bransjen. Vi ønsker også i fremtiden å ha gode
norskbaserte distributører.
Høyre mener det er viktig å ligge i forkant av utvik­
lingen og være forberedt på de raske endringene som kan
komme i markedet, endringer som både kan slå beina
under inntektene til filmkulturelle formål, og som kan
bidra til at bransjen kommer ut i et uføre.
Ut fra dette har vi valgt å gå inn på de forslagene som
i alle hovedtrekk blir beskrevet av forslagsstillerne.
Jeg tar opp forslaget i innstillingen, som Høyre er med
på.
Presidenten: Representanten Olemic Thommessen har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Ved en inkurie var ikke Tove Karoline Knutsen kom­
met med på talerlisten. Det er ikke hennes feil. Da får
hun ordet før Karin S. Woldseth, slik at Karin S. Woldseth
også får anledning til å kommentere hennes innlegg i sitt
innlegg!
Tove Karoline Knutsen (A) [12:52:14]: Den avgifts­
ordninga vi har på videogram, administreres av Film og
Kino og finansierer Norsk kino­ og filmfonds virksom­
het. Dette er en avgift som pr. i dag bringer inn anslagsvis
90 mill. kr i året. Disse pengene går til gode formål, der­
iblant en rekke filmkulturelle tiltak, som f.eks. tiltak for
barn og unge og festivaler på filmområdet.
Jeg synes det er viktig nettopp å peke på at avgifts­
ordninga til video/dvd genererer store inntekter til vikti­
ge kulturformål innen filmfeltet. En samlet komité støttet
forslaget i St.meld. nr. 22 for 2006--2007, filmmeldinga
Veiviseren, om at midlene fra avgiften til Norsk kino­ og
filmfond skal gå til digitalisering av norske kinoer, da
filmmeldinga ble behandlet i fjor. Komiteen sluttet seg
også i sine merknader til departementets intensjon om dia­
log med Film og Kino, med tanke på at deler av fondet etter
gjennomført digitalisering kan brukes til andre formål på
filmområdet.
Jeg legger merke til at Norsk Videogramforening tar til
orde for å fjerne avgiften for dvd/video ut fra tankegangen
at denne avgiften er negativ for bransjen. Jeg er imidlertid
mer på linje med organisasjonen Film og Kino, som mener
at avgiftsordninga bidrar til det motsatte, nemlig å styr­
ke det filmkulturelle feltet, noe som gir større etterspørsel
og vekst for hele filmbransjen. Dette vil, slik jeg ser det,
komme alle distributører til gode. Det er jo helt riktig som
forslagsstillerne sier, at utviklinga skjer raskt innen dette
feltet, og at nedlasting av musikk, filmer etc. fra Internett
er blitt vanlig. Men det må være riktig at også slike dis­
tribusjonskanaler skal svare avgift på linje med andre, og
at det må settes inn mange ulike tiltak for å hindre ulovlig
nedlasting. I filmmeldinga, hvor disse problemstillingene
er berørt, sier departementet at man vil følge utviklinga
på dette feltet og eventuelt tilpasse regelverk for avgiften
etter hvert.
Karin S. Woldseth (FrP) [12:54:47]: Vi som er for­
slagsstillere bak det representantforslaget som vi nå disku­
terer, mener at det bør foretas en grundig drøfting av av­
giftssystemet innenfor film og de konsekvenser som dette
kan gi.
Norsk kino­ og filmfond finansieres gjennom avgifter
på kino­ og videobransjen. Stortinget fastsetter satsene for
video, som i dag i praksis er dvd. For 2008 er avgiften
3,50 kr pr. enhet, det samme som avgiften har ligget på
siden år 2000. Denne avgiften kommer på toppen av at vi­
deo/dvd­bransjen betaler full moms på 25 pst. Andre kul­
turtjenester er fritatt for moms, eller betaler lavere moms.
21. nov. -- Representantforslag fra repr. Knudsen og Woldseth om å redusere avgiften på video/dvd og å sikre
mulighet for norske nettbaserte distributører av film
602 2008

Hvorfor er det slik? Er det å se en god film på dvd
hjemme i sofakroken mindre kulturelt enn det å gå på en
konsert, lese en god bok, eller glede seg over et male­
ri? Jeg har en følelse av at det er det som er bakgrunnen
for særbehandlingen av denne delen av Kultur­Norge. Jeg
tror dette er holdninger som henger igjen fra den gangen
videobransjen ble sett på som litt snuskete, hvor mye av
omsetningen var filmer som var for dårlige eller for vol­
delige til å bli vist på kino. Eller er grunnen at man har
funnet en bransje som har gått svært bra i noen år, og at
man bruker den som en melkeku?
Et annet forhold er hvilken påvirkning avgiften har for
konkurranseforholdene. Vi i Fremskrittspartiet mener av­
giften representerer en konkurransevridning til fordel for
kinobransjen. Det er også grunn til å stille spørsmål om
forholdet til EØS­reglene, som vi oppfatter forbyr staten å
begunstige visse næringer på bekostning av andre. Frem­
skrittspartiet mener den totale avgiftsbelastningen for næ­
ringen, når avgiften kommer på toppen av vanlig moms
på 25 pst., er uforholdsmessig høy. Bare særavgiftene fra
video/dvd har økt fra 18--19 mill. kr i 1998 til bortimot
90 mill. kr i 2008.
Video/dvd­bransjen står for en viktig del av kulturkon­
sumet for det brede lag av befolkningen. Likevel pålegges
den avgifter som er betydelig større enn det som gjelder for
de fleste bransjer, og særlig hvis man sammenligner med
andre aktører i kultursektoren, må forskjellsbehandlingen
sies å være grov. Fremskrittspartiet er enig med Norsk Vi­
deogramforening, som mener at bransjen i utgangspunktet
burde behandles på samme måte som kinodrift, dvs. med
en merverdiavgiftssats på 8 pst. Dersom merverdiavgifts­
satsen opprettholdes, må særavgiften fjernes, eller i alle
fall legges om og reduseres.
Et annet sentralt punkt i forslaget er forholdet til de nye
mulighetene Internett har skapt. Utviklingen skjer svært
raskt, og det blir stadig mer vanlig å laste ned filmer, mu­
sikk osv. fra Internett. Svaret på de framtidige utfordrin­
ger er ikke å ilegge nye avgifter på lovlig nedlasting av
filmer. Man må ta inn over seg at dette er en grenseover­
skridende virksomhet. Det betyr at en slik avgift vil stil­
le norske distributører i en helt umulig konkurransesitua­
sjon. Det bør legges opp til en omlegging av avgiften og
i stedet utformes en helhetlig politikk på området, slik at
vi også i framtiden vil ha norske nettbaserte distributø­
rer av film. Men dette ser dessverre ikke ut til å ha gått
opp for regjeringspartiene, som velger å gå baklengs inn
i framtiden.
Statsråd Trond Giske [12:59:01]: Representantene
Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth fra Fremskrittspar­
tiet fremmer i Dokument nr. 8:70 for 2007--2008 to ulike
forslag:
1. at Regjeringen fjerner avgiften på dvd/video
2. at Regjeringen legger fram en sak som sikrer like vilkår
for norske nettbaserte distributører av film
Til det første forslaget: Jeg vil minne om at avgiften
på dvd nylig ble behandlet av Stortinget i forbindelse med
filmmeldingen, St.meld. nr. 22 for 2006--2007, Veiviseren.
Jeg viser også til konklusjonene til komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, som viser til
at en samlet komité sluttet seg til forslagene i Veiviseren
om at midlene fra avgiften til Norsk kino­ og filmfond skal
gå til digitalisering av norske kinoer, og på sikt til andre
oppgaver.
Komiteen sluttet seg altså til formålene som denne av­
giften skal gå til. Jeg kan ikke tolke dette annerledes enn
at komiteen også mente at denne avgiften var berettiget,
og at den bør opprettholdes. Jeg ser derfor ikke at det er
behov for å legge disse spørsmålene fram for Stortinget
på nytt etter så kort tid.
Så til spørsmålet om nettbasert distribusjon av film. I
filmmeldingen sa vi at nedlasting av film bør ha lik av­
gift som omsetning av fysiske eksemplarer. Nedlasting og
fysisk omsetning bør altså behandles likt. I tillegg er det
viktig at inntektene til Norsk kino­ og filmfond ikke syn­
ker markant når nettbasert lovlig distribusjon av film blir
mer utbredt. Dette vil kreve en lovendring.
Komiteens mindretall fremmer forslag om at Regjerin­
gen legger fram en egen sak om nettbasert distribusjon
av film. Jeg kan ikke se at det er behov for dette. Dette
er spørsmål som vil bli vurdert i forbindelse med den
bebudede lovendringen. Departementet vil, slik vi alltid
gjør, gjennomføre en grundig utredning av alle sider ved
spørsmålene omkring nedlasting av film og finansierin­
gen av Norsk kino­ og filmfond. Her vil vi også se på de
konkurransemessige konsekvensene for norske nettbaserte
distributører.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 606)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Stortinget skal votere i sakene nr. 1--4.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt frem 18 for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1--5, fra Anders Anundsen på vegne
av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre
-- forslag nr. 6, fra Anders Anundsen på vegne av Frem­
skrittspartiet, Høyre og Venstre
-- forslagene nr. 7 og 8, fra Anders Anundsen på vegne av
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslagene nr. 9--11, fra Anders Anundsen på vegne av
Fremskrittspartiet og Høyre
-- forslagene nr. 12 og 13, fra Anders Anundsen på vegne
av Fremskrittspartiet og Venstre
-- forslagene nr. 14--17, fra Anders Anundsen på vegne
av Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 18, fra Gunnar Gundersen på vegne av Høyre
og Venstre
Det voteres over forslag nr. 18, fra Høyre og Venstre.
Forslaget lyder:
21. nov. -- Voteringer 603
2008

«Stortinget ber Regjeringen innføre et obligatorisk
krav om skolelederutdanning for å kunne bli tilsatt som
rektor. Det forutsettes en tiltaksplan og en framdrifts­
plan for når formelle krav til alle skoleledere vil være
innfridd.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre og Venstre ble med 78 mot 21
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.09.34)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 14--17, fra
Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utforme kartleggings­
prøver i skriving, naturfag, engelsk og IKT for utvalg­
te klassetrinn som skoleeierne kan benytte seg av i
sitt arbeid for å forsterke den tilpassede undervisnin­
gen.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om
etablering av et politisk og administrativt uavhengig
skoleombud.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige
forslag for å endre yrkesfaglige studieprogrammer,
slik at teoriandelen går ned og den praktisk rettede
opplæringen styrkes.»
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak med
status for byggvedlikehold ved grunnskoler og videre­
gående skoler med tiltaksplan og finansieringsplan for
å sikre læringsmiljøet for elevene i tråd med opplæ­
ringsloven § 9 a.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 79 mot 21
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.09.55)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 12 og 13,
fra Fremskrittspartiet og Venstre.
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen iverksette etterutdan­
ning innen klasseledelse for alle lærere over tid, som
del av en forpliktende kompetansehevingsplan.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige
endringer i forskriftene til opplæringsloven, slik at
kompetansekrav knyttes til undervisning i alle fag og
på alle trinn.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Venstre ble med
71 mot 29 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.10.21)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 9--11, fra
Fremskrittspartiet og Høyre.
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere å innføre et sy­
stem med økonomiske incentiver for videregående sko­
ler som greier å redusere antallet elever som avbryter
opplæringen før skolegangen er gjennomført.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om
strategi for kompetanseutvikling for instruktører.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide et standardi­
sert opplegg for evaluering av læreres undervisning,
som kan tas i bruk ved alle videregående skoler i hele
landet.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 67
mot 33 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.10.45)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7 og 8,
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å fremme nødven­
dige forslag for å sikre at den enkelte lærer gis rett til en
forpliktende og individuell kompetansehevingsplan.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at opplæ­
ring i samarbeid mellom hjem og skole blir integrert i
lærerutdanningen.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre ble med 66 mot 34 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.11.08)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Frem­
skrittspartiet, Høyre og Venstre.
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere å innføre na­
sjonale prøver på 10. trinn.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ble
med 59 mot 41 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.11.35)
21. nov. -- Voteringer
604 2008

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1--5, fra
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sette i gang forsøkspro­
sjekt med hospitering i bedrifter for lærere.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest mulig, og senest
innen utgangen av første halvår 2009, iverksette en for­
pliktende nasjonal rekrutteringsplan for å sikre tilstrek­
kelig antall kvalifiserte lærere i grunn­ og videregående
skole i tiden som kommer.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen etter samarbeid med
Kommunenes Sentralforbund utarbeide og etablere na­
sjonal veiledning for kommunenes skoleeierskap.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme en konkret plan
for gradvis innfasing av videreutdanning for alle lærere
i alle fag.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen ta inn Teknisk allmenn­
fag, TAF, som en ordinær del av det offisielle norske
skoletilbudet på videregående nivå, og at TAF tas inn i
omtalen av fag­ og timefordelingen i den videregående
skolen.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti og Venstre ble med 55 mot 45 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.12.02)
Komiteen hadde innstilt:
I
Stortinget ber Regjeringen vurdere å gjenoppta arbeidet
med skolebidragsindikatorer.
II
St.meld. nr. 31 (2007--2008) -- om kvalitet i skolen --
vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Bjørg Tørresdal satt
frem et forslag på vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre.
Dette forslaget er omgjort til et oversendelsesforslag og
lyder da i endret form:
«Det henstilles til Regjeringen å heve maksimal
nedbetalingstid for startlån i Husbanken fra 20 til 30 år.»
Presidenten foreslår at dette forslaget oversendes Re­
gjeringen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:100 (2007--2008) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Vera Lys­
klætt og André N. Skjelstad om å forebygge antallet unge
gjeldsslaver, antallet tvangssalg og konkurser i borettslag
-- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten er det satt frem to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Olemic Thommessen på vegne av
Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre
-- forslag nr. 2, fra Olemic Thommessen på vegne av
Høyre og Venstre
Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre og Venstre.
Forslaget lyder:
«Regjeringen bes om å sette i gang en helhet­
lig gjennomgang av de ulike ombudene og tilsyne­
ne med tanke på å omgjøre enkelte av ombudene til
tilsynsorganer.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre og Venstre ble med 78 mot 22
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.13.25)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Frem­
skrittspartiet, Høyre og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere åremålets leng­
de og om det skal gis adgang til fornyet tillit for samme
ombud i flere perioder.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ble
med 60 mot 40 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.13.47)
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:55 (2007--2008) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Per­Kristian
21. nov. -- Voteringer 605
2008

Foss og Olemic Thommessen om å utrede en omgjøring
av Likestillings­ og diskrimineringsombudet, Forbruker­
ombudet og Barneombudet til organer under Stortinget --
vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har Olemic Thom­
messen satt frem et forslag på vegne av Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om
hvordan finansieringen av virksomheten i norsk kino
og filmfond kan ivaretas for fremtiden, samtidig som
norske nettbaserte distributører av film sikres gode
konkurransemessige vilkår.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
komiteens innstilling.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:70 (2007--2008) representantforslag
fra stortingsrepresentantene Ulf Erik Knudsen og Karin
S. Woldseth om å redusere avgiften på video/dvd og å
sikre mulighet for norske nettbaserte distributører av film
-- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ble
innstillingen bifalt med 58 mot 42 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.15.03)
S a k n r . 5 [13:15:13]
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens
§ 37 a før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 13.16.
21. nov. -- Referat
606 2008