Møte torsdag den 20. november 2008 kl. 10 President: T h o r b j ø r n J a g l a n d D a g s o r d e n (nr. 17): 1. Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til god­ kjenning av protokoller av 9. juli 2008 om Albanias og Kroatias tiltredelse til traktaten for det nordatlantiske område av 4. april 1949 (Innst. S. nr. 14 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 81 (2007-- 2008)) 2. Innstilling fra utenrikskomiteen om nedrustning og ikke­spredning (Innst. S. nr. 29 (2008--2009), jf. St.meld. nr. 27 (2007-- 2008)) 3. Innstilling fra utenrikskomiteen om eksport av for­ svarsmateriell frå Noreg i 2007, eksportkontroll og internasjonalt ikkje­spreiingssamarbeid (Innst. S. nr. 28 (2008--2009), jf. St.meld. nr. 29 (2007-- 2008)) 4. Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til inn­ gåelse av Konvensjonen om klaseammunisjon (Innst. S. nr. 27 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 4 (2008-- 2009)) 5. Innstilling fra næringskomiteen om representantfor­ slag fra stortingsrepresentantene Kåre Fostervold, Øy­ vind Korsberg, Ketil Solvik­Olsen, Tord Lien og Bård Hoksrud om å ta et statlig ansvar for å fjerne og depo­ nere det radioaktive materialet fra områdene ved Søve gruver i Nome kommune (Innst. S. nr. 40 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:140 (2007--2008)) 6. Innstilling fra næringskomiteen om representantfor­ slag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Eli­ sabeth Røbekk Nørve, Bent Høie, Peter Skovholt Git­ mark og André Oktay Dahl om et styrket tilsyn med offentlige anskaffelser (Innst. S. nr. 41 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:123 (2007--2008)) 7. Innstilling frå transport­ og kommunikasjonskomiteen om utbygging og finansiering av rv 858 Ryaforbindel­ sen i Tromsø kommune i Troms (Innst. S. nr. 30 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 76 (2007-- 2008)) 8. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomiteen om samtykke til godkjennelse av EØS­komiteens be­ slutning nr. 29/2008 av 14. mars 2008 om innlemmelse i EØS­avtalen av direktiv 2006/126/EF om førerkort (Innst. S. nr. 31 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 79 (2007-- 2008)) 9. Innstilling frå transport­ og kommunikasjonskomiteen om samtykke til godkjennelse av EØS­komiteens be­ slutning nr. 185/2008 av 4. juli 2008 om innlemmelse i EØS­avtalen av forordning (EF) nr. 1370/2007 om offentlig persontransport med jernbane og på vei (Innst. S. nr. 32 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 82 (2007-- 2008)) 10. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­ en om representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Trond Helleland, Svein Flåtten og Øy­ vind Halleraker om strakstiltak for å forebygge alvorli­ ge trafikkulykker, og representantforslag fra stortings­ representantene Per Sandberg, Arne Sortevik, Anders Anundsen og Bård Hoksrud om avbøtende strakstiltak mot økningen i dødsulykker på veinettet (Innst. S. nr. 33 (2008--2009), jf. Dokument nr 8:143 (2007--2008) og Dokument nr. 8:145 (2007--2008)) 11. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­ en om representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Arne Sortevik og Bård Hoksrud om en egen stortingsmelding om transportsikkerhet (Innst. S. nr. 34 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:144 (2007--2008)) 12. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om represen­ tantforslag fra stortingsrepresentantene Olemic Thom­ messen, Martin Engeset, Sonja Irene Sjøli og Elisa­ beth Røbekk Nørve om utredning av forholdene for mennesker som utfører omsorgsoppgaver for egne familiemedlemmer og mottar omsorgslønn (Innst. S. nr. 24 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:113 (2007--2008)) 13. Referat Minnetale over tidligere stortingsrepresentant Liv Marit Moland Presidenten: Ærede medrepresentanter! Det var med sorg vi mottok budskapet om tidligere stortingsrepresentant Liv Marit Molands bortgang. Hun døde den 23. oktober, bare 60 år gammel. Liv Marit Moland ble født på Hisøy 15. januar 1948, som datter av rådmann Leif Kaare Moland og butikkmed­ arbeider Hjørdis Lied. Liv Marit Moland var et sterkt samfunnsengasjert men­ neske, opptatt av rettferdighet og med brennende omsorg for de svake og utsatte. Arbeiderpartiet ble hennes parti­ valg, og hun gjorde en stor innsats der gjennom nesten 30 år. Hunvar renholder av yrke, og hennes politiske interesse ble for alvor vakt etter renholdsstreiken i 1974. Da hadde hun jobbet i ISS et års tid. Hun ble organisert i Norsk Ar­ beidsmandsforbund fra 1. oktober det året, og tillitsverve­ ne kom raskt. Hun var medlem av Landsstyret i Arbeids­ mandsforbundet fra 1975 og satt senere i Forbundsstyret fra 1982 til 1991. Hun ble valgt inn i Hisøy kommunestyre i 1979 og ble Hisøys siste ordfører før kommunen ble slått sammen med Arendal, Tromøy, Øyestad og Moland i 1991. Hun ble også valgt inn i det første kommunestyret i storkommu­ nen Arendal. Hun satt i formannskapet fra 1992 til 1997 og var varaordfører 1994--1995. 1997 ble Liv Marit Moland valgt inn på Stortinget. Her var hun medlem av familie­, kultur­ og administrasjonsko­ miteen fram til 2001. Etter valget i 2001 mistet Arbeider­ partiet andremandatet i Aust­Agder, og Liv Marit Moland var vararepresentant i perioden 2001--2005. Hun har hatt en lang rekke verv i tillegg, både i parti og i kommune. Fram til kommune­ og fylkestingsvalget 20. nov. -- Minnetale over tidligere stortingsrepresentant Liv Marit Moland 520 2008 i fjor høst var hun ved siden av en gjenopptatt karriere i Arendal bystyre bl.a. leder av Arendal havnestyre. De siste årene måtte Liv Marit Moland dessverre slite med både yrkessykdommer fra et fysisk hardt arbeid tid­ ligere i livet og hjertelidelser, som hun til slutt måtte gi tapt for. Med Liv Marit Molands bortgang har vi mistet et godt, varmt og samfunnsengasjert menneske. Vi lyser fred over hennes minne. Representantene påhørte stående presidentens minne­ tale. C a r l I . H a g e n overtok her presidentplassen. Presidenten: Representantene Jan Petersen og Per Ove Width, som har vært permittert, har igjen tatt sete. U t e n r i k s m i n i s t e r J o n a s G a h r S t ø r e over­ brakte 16 kgl. proposisjoner (se under Referat). S a k n r . 1 [10:07:16] Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til god­ kjenning av protokoller av 9. juli 2008 om Albanias og Kroatias tiltredelse til traktaten for det nordatlantiske om­ råde av 4. april 1949 (Innst. S. nr. 14 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 81 (2007--2008)) Presidenten: Siri A. Meling -- for Finn Martin Val­ lersnes, ordfører for saken. Siri A. Meling (H) [10:07:30]: En samlet komité an­ befaler å gi samtykke til godkjenning av protokoller av 9. juli 2008 om Albanias og Kroatias tiltredelse i NATO. NATO har en viktig rolle som bidragsyter til fred og stabilitet i Europa, og innlemmelse av Albania og Kroatia er viktig for å bygge bærekraftige, demokratiske strukturer i de sentral­ og østeuropeiske landene. NATO har en såkalt åpen dør­politikk. Det innebærer at alle europeiske land som oppfyller NATOs krav, er vel­ komne. Det er viktig at alliansen har denne åpen dør­ politikken også for framtiden. Marit Nybakk (A) [10:08:23]: NATO når en ny mi­ lepæl med innlemmelse av Kroatia og Albania ved at de to land tiltrer traktaten for det nordatlantiske område av 4. april 1949. Kan jeg få legge til at etter Berlinmurens fall har både EU og NATO spilt en viktig rolle for å sikre en demokratisk utvikling i Øst­Europa og på Balkan. NATOs rolle er fak­ tisk ofte undervurdert i denne sammenheng, men gjennom Partnerskap for fred­programmet og Membership Action Plan -- altså MAP­status -- har NATO etter 1999 bidratt til å stabilisere skjøre demokratier i post­sovjetiske områder og tidligere Øst­Europa. NATO har bidratt til å bygge bæ­ rekraftige og demokratiske strukturer i disse landene. En samlet komité understreker at alliansen på denne måten bidrar til utviklingen av et stabilt Europa som samlet kan møte nye sikkerhetsutfordringer. La meg legge til at innlemmelsen av Albania og Kroa­ tia understreker og bekrefter at også Balkans framtid ligger innenfor et euroatlantisk samarbeid. Stabilitet og utvikling ikke bare i Kroatia og Albania betinger en euroatlantisk integrering, en tilnærming til både EU og NATO. På NATOs toppmøte i Riga ble både Serbia og Bosnia tatt opp i PfP­programmet i NATO. Norge hadde i en leng­ re periode NATO­ambassaden i Beograd og bidro bl.a. til en kraftig demokratisering av Serbias væpnede styrker. Vi ønsker i dag Kroatia og Albania velkommen og ser for oss at flere land på Balkan blir tatt opp i det euroat­ lantiske fellesskapet. Så er det viktig at noen bidrar til å løse konflikten mellom Hellas og Den tidligere jugoslavis­ ke republikken Makedonia, som det vel heter, slik at også Makedonia kan sikre seg medlemskap i NATO. Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:10:37]: Jeg tar ordet fordi jeg synes det er viktig å markere at det er en stor begivenhet når vi får to nye allierte. Det er den største forpliktelsen vi kan påta oss, å ta på oss solidaris­ ke sikkerhetsgarantier for andre land, som også tar på seg det for oss. Jeg er tilfreds med at komiteen har avgitt en enstem­ mig innstilling, som viser den tverrpolitiske enigheten det er om betydningen av NATOs utvidelse for Europa og vår egen sikkerhet. Dette er en linje Norge har støttet. Vi har støttet de landene som har vært kandidater, og vi er nå tilfreds med at de er kommet inn. Kombinasjonen av per­ spektivet om NATO­medlemskap og EU­medlemskap har hatt en dypt demokratiserende og reformerende virkning på disse landene. Med denne utvidelsen, Albania og Kroatia, består NATO neste år av 28 land og store deler av det tidligere blokkdelte Europa. NATOs betydning for europeisk sik­ kerhet er særlig tydelig på Balkan, der disse landene kom­ mer fra. Denne høsten er det 13 år siden alliansen fikk en rolle her, og Albanias og Kroatias inntreden viser hvor raskt utviklingen har gått. Disse to landene er nå demokra­ tier, de bidrar som regionale brobyggere. I Kosovo står de skulder ved skulder med de allierte, og de har tatt skrittet fra å etterspørre til selv å bidra med sikkerhet. Jeg har be­ søkt Kroatia og hatt samtaler med albanske ledere, og det er et imponerende stykke reformer og endringer disse lan­ dene går gjennom. Et land som Albania, som var et land med en helt annen samfunnsform enn vårt land i mange år, er i dag et land i ganske rivende utvikling, som klarer å bekjempe korrupsjon, som klarer å få til vekst, og som klarer å bre demokratiet i et land som har svært få erfa­ ringer med det. Så det er grunn til å markere dette som en historisk dag, at Stortinget slutter seg til. Så vil jeg også støtte det representanten Nybakk sa når det gjelder medlemskap for Makedonia. Vi ble skuffet på toppmøtet i Bucuresti da det ikke lot seg gjøre at Makedo­ nia ble det tredje land som nå kunne slutte seg til. Make­ donias statsminister, Nikola Gruevski, er invitert til Norge 25. november. Det gir en mulighet for igjen å understreke 20. nov. -- Samtykke til godkjenning av protokoller av 9. juli 2008 om Albanias og Kroatias tiltredelse til traktaten for det nordatlantiske område av 4. april 1949 521 2008 Norges ønske om at dette landet har rett til medlemskap i NATO, og oppmuntre dem til å holde fast ved denne am­ bisjonen. Vi oppfordrer dette landet og Hellas til å utvi­ se fleksibilitet og løse dette navnespørsmålet, som er det utestående og hindrende spørsmålet. Besøket gir også en mulighet til å markere vår avtale med Makedonia om sam­ arbeid i Afghanistan. Dette landet vil delta med et kirur­ gisk team i den norske styrken i Meymaneh eller øvrige norske enheter i ISAF fra og med desember i år. Montenegro, som i Bucuresti fikk styrket sitt forhold til NATO gjennom såkalt intensivert dialog, har anmo­ det om enda tettere samarbeid med NATO gjennom opp­ tak i NATO Membership Action Plan, MAP. Dette vil bli vurdert i tiden framover. Så er situasjonen, hvis jeg kan få si det, i Bosnia­Herce­ govina krevende og har i løpet av de siste månedene voldt mye bekymring med fare for intern splittelse i dette lan­ det, som var så hardt rammet på 1990­tallet. Dette skjer parallelt med at den EU­ledede fredsstyrken trekkes ned. Her må NATO gjøre sitt i samarbeid med EU for å sikre at det som ble investert i Bosnia gjennom Dayton­avtalen, ikke går tapt. Så vil jeg også si at vårt forhold til Serbia er særlig vik­ tig for Regjeringen. Jeg er opptatt av at NATOs dør forblir åpen, slik at Beograd kan styrke sitt forhold til NATO når de selv er klare for dette. I sum mener jeg at NATOs strategi til tross for meget store utfordringer har vært en suksess på Balkan. Den har virkeliggjort målet om et demokratisk og stabilt Europa, som nå står sterkere rustet til å møte felles utfordringer for vår sikkerhet. For NATO blir det viktig å drøfte hvor­ dan man kan bidra til en fortsatt stabil utvikling. Det vil også være et tema på NATOs utenriksministermøte 2. og 3. desember. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 574) Etter ønske fra utenrikskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 2 og 3 behandles under ett. -- Det anses vedtatt. S a k n r . 2 [10:14:46] Innstilling fra utenrikskomiteen om nedrustning og ikke­spredning (Innst. S. nr. 29 (2008--2009), jf. St.meld. nr. 27 (2007--2008)) S a k n r . 3 [10:14:57] Innstilling fra utenrikskomiteen om eksport av for­ svarsmateriell frå Noreg i 2007, eksportkontroll og in­ ternasjonalt ikkje­spreiingssamarbeid (Innst. S. nr. 28 (2008--2009), jf. St.meld. nr. 29 (2007--2008)) Presidenten: Presidenten foreslår at lengste taletid for innlegg fra hovedtalere fra hvert parti og medlemmer av Regjeringen settes til 10 minutter og for øvrige talere til 5 minutter. Deretter vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid. -- Det anses vedtatt. Marit Nybakk (A) [10:15:51] (ordfører for sak nr. 2): Utenrikskomiteen har behandlet stortingsmeldingene om nedrustning og ikke­spredning og om våpeneksport paral­ lelt og sett dem i sammenheng. Det betyr at vi også hadde felles høring om de to dokumentene. Som saksordfører for St.meld. nr. 27 for 2007--2008 vil jeg takke saksordføre­ ren for St.meld. nr. 29 for 2007--2008, Øyvind Vaksdal, for et utmerket samarbeid. Det er viktig at Regjeringen har lagt fram en mel­ ding der både ikke­spredning, nedrustning og våpenkon­ troll drøftes. Det er viktig at meldingen har en gjennom­ gang av ulike typer våpen og ammunisjon, fra håndvåpen via klaseammunisjon til masseødeleggelsesvåpen. En enstemmig komité slutter seg til at Norge skal spille en pådriverrolle for ikke­spredning, for rustningskontroll og for nedrustning. La meg også understreke det meldin­ gen sier om at et lavest mulig rustningsnivå kombinert med innsyn og verifikasjon vil gi økt sikkerhet for alle, sam­ tidig som det frigjøres ressurser til økonomisk og sosial utvikling. Derfor er det også lett å slutte seg til Regjeringens tre hovedmålsettinger: -- arbeide for sikkerhet på lavest mulig rustningsnivå gjennom folkerettslig bindende avtaler -- arbeide for en verden fri for masseødeleggelsesvåpen -- arbeide for avskaffelse av våpen som forårsaker uak­ septable humanitære lidelser La meg understreke at vi må jobbe for nedrustning og mot spredning -- begge deler er like viktig -- av alle typer masseødeleggelsesvåpen. Det er en helt fundamental del av det sikkerhetspolitiske arbeidet. Likevel: Atomvåpen er fortsatt i en særstilling når det gjelder død og ødeleg­ gelser. Det sier også komiteen. Atomvåpen er på mange måter det ultimate masseødeleggelsesvåpenet. På Hiroshima­dagen i 1997 -- og jeg husker det ennå -- holdt Eva Nordland hovedtalen ved fredsbautaen på Youngstorget. Jeg husker hennes beretning fra et vitne fra den forferdelige augustdagen i 1945, en som fortalte om Hiroshima­bombens ødeleggelser på en skole. Av 300 elever overlevde 17 de første minuttene. Luften var sot, aske og støv. Det var et skremmende mørke. Fra atom­ skyen kom ufattelige drønn. En grusom lukt spredde seg. Bygningene hadde fordampet til småbiter. Jord og røtter var brent. Mennesker som ikke var døde, slepte seg mot vannkilder som ikke eksisterte. Jeg tror ikke vi er i stand til å fatte hva som vil skje der­ som en atombombe mange ganger større enn de to som ble sluppet over Japan, skulle bli brukt i våre nærområder, og i dag er våpnene større. Det gjelder ikke bare de umiddel­ bare ødeleggelsene, men også de langsiktige konsekven­ sene for dem som overlever, og for naturen, for miljøet, for klimaet. 20. nov. -- 1) Nedrustning og ikke­spredning 2) Eksport av forsvarsmateriell frå Noreg i 2007, eksportkontroll og internasjonalt ikkje­spreiingssamarbeid 522 2008 Derfor har Arbeiderpartiet programfestet og Regjerin­ gen har som mål en eliminering av alle atomvåpen. Dette deles i innstillingen av en enstemmig komité. Komiteen understreker også meldingens betoning av at veien dit vil måtte baseres på forpliktende og verifiserbare avtaler, og omfatte alle land. La meg legge til at vi ikke må gi opp ik­ ke­spredningsregimet og Ikke­spredningsavtalen, selv om det i noen år kanskje har virket noe mistrøstig. Norge har en lederrolle i det såkalte Syvlandssamar­ beidet, et samarbeid hvis styrke er at det består av land med og uten atomvåpen, og at gruppen krysser allian­ segrenser. Samarbeidet sikter seg inn mot samlende for­ slag om nye tiltak fram mot tilsynskonferansen for Ikke­ spredningsavtalen i 2010. Men selv om Ikke­spredningsavtalen er selve grunn­ pilaren i nedrustnings­ og ikke­spredningsarbeidet, mener nok jeg at vi også må få til en egen atomvåpenkonvensjon på et eller annet tidspunkt, slik det er i dag, med konven­ sjoner både mot kjemiske og biologiske våpen. Jeg erkjen­ ner at det kan ta tid å nå dit, men Norge bør likevel forsøke å starte et slikt arbeid rettet mot neste tilsynskonferanse. Skal vi få snudd den negative trenden vi ser i ned­ rustningsarbeidet, må de land som i dag besitter de stør­ ste kjernefysiske arsenalene, vise lederskap. Fortsatt har Russland og USA 95 pst. av verdens atomvåpen. De må altså gå foran. Påtroppende president i USA, Barack Obama, har forpliktet seg til visjoner om en verden uten atomvåpen og har foreslått 14 tiltak, bl.a. å ratifisere prø­ vestansavtalen og stoppe utviklingen av nye atomvåpen. Det døde like mange i Hiroshima og Nagasaki som i tsunamien i Sørøst­Asia i desember 2004. Forskjellen er at atomvåpen er menneskeskapt -- en tilsiktet hendelse. Når NATO nå har satt i gang en prosess med et trans­ atlantisk charter for å legge fram en såkalt «Declaration on Alliance Security» neste år, og så prøve å få til et nytt strategisk konsept, mener en enstemmig komité at NATOs atomstrategi må tas opp til drøfting. For øvrig har NATO et stort ansvar og en viktig rolle for å sikre at atomnedrustningen kommer i gang igjen. Så til et par andre temaer. Når vi snakker om håndvå­ pen, og når vi snakker om ammunisjon, er det viktig at de to stortingsmeldingene ses i en sammenheng. Mange mener at håndvåpen er det virkelige masseøde­ leggelsesvåpenet. Håndvåpen må være en sentral del av nedrustnings­ og ikke­spredningsarbeidet. Ikke­spredning betyr bl.a. at håndvåpen og ammunisjon ikke må komme i hendene på bandittregimer eller ustabile regimer, om man vil, og ikke i hendene på voldelige opprørere eller terrorgrupper. Så vil jeg legge til: Det er også slik at kvinner og barn er de mest utsatte i forbindelse med konflikter, og de ram­ mes hardest av våpenbruk. Det å redusere omfanget av konvensjonelle våpen, herunder tilgang på ammunisjon, er også et viktig bidrag til å følge opp sikkerhetsresolusjon 1325 om kvinner i krig og konflikter. I innstillingen til eksportmeldingen ber en enstemmig komité Regjeringen vurdere å innføre nye regler for mer­ king av ammunisjon, slik at denne blir lettere å spore. Vi ber også om at det arbeides for bindende internasjonale regler som gjør det mulig å spore håndvåpen tilbake til selger. La meg legge til at Norge har et av de strengeste kontrollregimer i verden når det gjelder eksport av for­ svarsmateriell, med bl.a. krav til tilfredsstillende doku­ mentasjon før utførselstillatelse gis, og jeg vil gi ros til utenriksministeren og til Regjeringen for dette. En enstemmig komité understreker at det må legges vekt på -- og at det må stilles krav til -- menneskerettig­ hetssituasjonen hos mottakerlandene når søknad om eks­ portlisens skal behandles. Dette ble også behandlet i ko­ miteen da vi hadde tilsvarende melding i fjor. Jeg er veldig tilfreds med at det i 2007 ble tatt med en presisering av dette i regelverket fra departementets side. La meg også understreke at det er helt nødvendig å få til en internasjonalt bindende avtale om våpenhandel, Arms Trade Treaty, som uttrykker gjeldende internasjo­ nal humanitær rett og sikrer at menneskerettighets­ og utviklingsperspektivet kommer tydelig fram. Regionale konflikter, borgerkriger og etniske motset­ ninger er i dag alvorlige hindre for utvikling. Det er der­ for helt avgjørende at verdenssamfunnet bidrar til å fore­ bygge, dempe og løse denne typen konflikter. Hvis ikke kan konsekvensene bli dyrekjøpte. Dette dreier seg også om våpenhandel og om nedrustning kontra opprustning. Vi husker Rwanda og Srebrenica. Vi ser hva som skjer i Kongo. Dette ville ikke vært mulig i det omfanget vi ser, hvis ikke verden hadde hatt så stort omfang av våpen som det vi ser i dag. I tillegg til nødhjelp, humanitær bistand, u­hjelp og ulike kategorier internasjonale styrker og fredsstyrker er også nedrustning og det å jobbe for sikkerhet på lavest mulig rustningsnivå viktig. Vi må sørge for at håndvåpen og ammunisjon ikke kommer i hendene på militante og militaristiske grupper bl.a. i Afrika. Hvor mye våpen fin­ nes egentlig hos Taliban og Al Qaida? Hvor kommer de våpnene fra? Hva med ammunisjon? Har vi systemer som sikrer at vår ammunisjon og vår våpeneksport ikke havner hos grupper der det ikke var meningen at de skulle ende? Vi må fortsatt kvalitetssikre både eksportkontroll og ikke­ spredning. Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling. Øyvind Vaksdal (FrP) [10:26:42] (ordfører for sak nr. 3): Først til St.meld. nr. 29 for 2007--2008. Regjeringen har også i år lagt fram en stortingsmelding der den infor­ merer om eksport av våpen, ammunisjon og annet militært materiell. Denne meldingen reflekterer omfanget av den faktis­ ke eksporten av forsvarsmateriell i 2007 og tjenester og teknologi i tilknytning til disse varene. Den samlede ver­ dien av eksporten i 2007 var på ca. 3,6 milliarder kr, noe som utgjør en betydelig verdiskaping, og det er også vik­ tig å framheve at det innenfor forsvarsindustrien finner sted en betydelig teknologiutvikling som også kan brukes sivilt. Stortingsmeldingen ble denne gangen behandlet sam­ tidig med St.meld. nr. 27 for 2007--2008, som omhand­ let nedrustning og ikke­spredning. Utenrikskomiteen gjen­ 20. nov. -- 1) Nedrustning og ikke­spredning 2) Eksport av forsvarsmateriell frå Noreg i 2007, eksportkontroll og internasjonalt ikkje­spreiingssamarbeid 523 2008 nomførte derfor en felles høring der begge disse meldin­ gene ble berørt. Både arbeidsgiver­ og arbeidstakersiden i forsvarsindu­ strien ble invitert til å delta på høringen, men jeg tror jeg har hele komiteen med meg når jeg sier vi ble mer enn forundret når ingen av dem ønsket å delta. I tolvte time tok imidlertid produsenten Nammo kon­ takt med komiteen, og vi fikk der nyttige svar på en rekke spørsmål som komiteen var opptatt av. Et ønske som kom fra flere av organisasjonene under høringen, var å innføre en mekanisme for merking og spo­ ring av norskprodusert ammunisjon. Ifølge opplysninger fra Nammo er dette allerede langt på vei gjennomført, da all grovkalibret ammunisjon produsert i Norge i utgangs­ punktet er merket, i tillegg til at håndvåpenammunisjon ikke lenger produseres i Norge i større utstrekning. Det var i tillegg et ønske fra flere at norsk eierskap i våpenprodusenter i andre land burde medføre at disse fulgte norske regler for våpeneksport, gjerne gjennom en harmonisering av regelverket. Det kom også denne gang krav fra flere organisasjoner om obligatorisk sluttbruker­ erklæring for all våpeneksport. Fra Nammos side var man i utgangspunktet positiv til et slikt krav så lenge dette skulle gjelde alle aktører i mar­ kedet. Man advarte imidlertid om at ensidige norske til­ tak ville virke konkurransevridende, og man ville dermed ikke oppnå den ønskede effekt. En enstemmig komité oppfordrer Regjeringen til å ar­ beide for bindende internasjonale regler som i større grad gjør det mulig å spore både ammunisjon og håndvåpen, noe som kan motvirke illegitim omsetning. Under høringen kom det også fram ønske om større åpenhet rundt norsk våpenproduksjon og eksport. Det er grunn til å understreke at det aldri før har vært så mye åpenhet rundt disse spørsmål som nå, og at Regje­ ringen i årets melding har gått lenger enn noen gang tid­ ligere når det gjelder å framlegge informasjon om disse saker. Vi er kjent med at det fortløpende vurderes tiltak som skal sikre at norsk forsvarsmateriell ikke skal komme på avveie, og den strenge håndhevingen av eksportkontroll­ regelverket fra norske myndigheter er med på å sikre at dette ikke finner sted. Utenrikskomiteen har tidligere påpekt at man i stør­ re grad må stille krav til menneskerettighetssituasjonen i mottakerlandene før en innvilger en eksportlisens, og jeg vil derfor, i likhet med Marit Nybakk, uttrykke til­ fredshet med at dette nå er tatt med i en presisering av retningslinjene. Jeg er også tilfreds med at komiteen er enstemmig også denne gang på de aller fleste punkt i innstillingen. Dette er også langt på vei tilfellet når det gjelder St.meld. nr. 27 for 2007--2008 om nedrustning og ikke­spredning. Det er særdeles viktig at en enstemmig komité der slutter seg til Regjeringens vurdering om å legge spesiell vekt på et nært samarbeid med våre NATO­allierte, EU og nordiske land i et internasjonalt nedrustningssamar­ beid. Det er også bred enighet om at Nord­Koreas og Irans kjernevåpenambisjoner er en stor utfordring for det inter­ nasjonale samfunnet. Nord­Korea inngikk en avtale om stenging og kontroll av atomanlegg i 2007 i bytte mot forsyninger av matva­ rer og olje. Inspektørene fra IAEA er siden kastet ut, og det må ses som svært sannsynlig at aktiviteten ved landets atomanlegg er tatt opp igjen. Det internasjonale samfunn må nå stå samlet om å kreve en nedrustnings­ og ikke­ spredningsavtale med landet. Denne katt og mus­leken må snarest bringes til opphør. Det er likevel Iran som i dag utgjør den største trusse­ len knyttet til utvikling og spredning av kjernevåpen. Re­ gimet i Teheran har på ingen måte vist den nødvendige samarbeidsvilje og åpenhet overfor det internasjonale sam­ funn. Det internasjonale atomenergibyrået, IAEA, har ved flere anledninger uttrykt bekymring over den vedvarende negative utviklingen på dette området i Iran. Den senere tid er man også blitt oppmerksom på og har uttrykt bekymring over at landet har et utviklingsprogram, kjent som Prosjekt 111, der Irans mellomdistanseraketter skal kunne nå mål i Midtøsten så vel som i deler av Euro­ pa. Landet mistenkes nå i tillegg for å stå bak utviklin­ gen av mer langtrekkende, også såkalte interkontinentale raketter. Planlegging av et rakettskjold i Europa må derfor ses i sammenheng med dette. Regjeringen sier i meldingen av den er opptatt av at IAEA skal spille en nøkkelrolle i prosessene for å finne en forhandlingsløsning rundt Irans kjernefysiske aktivite­ ter og for å sikre en fullstendig avvikling av Nord­Koreas atomvåpenprogram. Vi er langt på vei enig i dette, men resultatet av IAEAs aktivitet så langt har vært nedslående. Vi må derfor ikke utelukke andre mulige løsninger på disse konflikter. Regjeringen hevder i meldingen at det først og fremst er opp til Iran og Nord­Korea å demonstrere nødvendig vilje til å nå fram til politiske forhandlingsløsninger. Vi slutter oss til at Norge skal være med på å opprett­ holde og om nødvendig forsterke det politiske presset mot de to landene inntil det skjer. Vi er også enig i at erfaringene fra Iran og Nord­Korea illustrerer behovet for å utvikle ordninger som gjør det mer fordelaktig å overholde ikke­spredningsforpliktelsene og skjerper sanksjonene mot land som prøver å bryte ut av NPT­regimet. Regjeringen hevder også i meldingen at planene om et rakettforsvar i Europa har medført sterke reaksjoner, men at et slikt forsvar isolert sett kan gi økt beskyttelse mot ballistiske missiler innenfor et geografisk område. Regjeringen hevder likevel at den er kritisk til at et slikt forsvar vil føre til økt internasjonal sikkerhet, og vi­ dere at trusler fra ballistiske missiler må møtes av et bredt spekter av virkemidler, først og fremst politiske og diplo­ matiske. Selvfølgelig må man prøve alle politiske og di­ plomatiske virkemidler først, men med utviklingen i Iran i friskt minne har man ikke akkurat hatt suksess gjennom politiske og diplomatiske kanaler. Kan det da være så galt at man utvikler et rakettskjold som kan stoppe mis­ silene på veien mot sine mål? Dette er jo ikke noe an­ 20. nov. -- 1) Nedrustning og ikke­spredning 2) Eksport av forsvarsmateriell frå Noreg i 2007, eksportkontroll og internasjonalt ikkje­spreiingssamarbeid 524 2008 grepsvåpen, men et defensivt tiltak for å beskytte seg mot masseødeleggelsesvåpen. Regjeringens kritiske holdning til rakettskjoldet som er uttalt i meldingen og i merknadene fra regjeringspartiene, harmonerer imidlertid ikke helt med Regjeringens hand­ lemåte i saken. Regjeringen gav under NATO­toppmøtet i Bucuresti i april sin uforbeholdne tilslutning til sluttkom­ munikeet, der man vedtok å gå videre med prosjektet. Så vidt jeg vet, ble det ikke flyttet på så mye som et komma fra den norske regjerings side, noe vi fra vår side selvfølgelig er tilfreds med. Det er bred enighet om at Norge skal ha en pådriver­ rolle når det gjelder ikke­spredning, rustningskontroll og nedrustning. Jeg vil derfor ønske utenriksministeren lykke til med dette arbeidet i tiden framover. Helt til slutt vil jeg, i forbindelse med arbeidet med St.meld. nr. 27, takke saksordfører Marit Nybakk for et utmerket samarbeid. Erna Solberg (H) [10:35:44]: Må du leve i inter­ essante tider. -- Det er ikke en kinesisk hilsen, men en ki­ nesisk forbannelse. På nedrustningsområdet lever vi for øyeblikket i virkelig interessante tider. Utfordringene er store når det gjelder både kjernefysiske og konvensjo­ nelle våpen. Det er grunn til bekymring når man ser at antallet kjernevåpenstater har økt betraktelig siden slut­ ten på den kalde krigen, og at flere land med til dels svært ulike styresett og forhold og samarbeidsvilje overfor verdenssamfunnet prøver å skaffe seg kjernevåpen. Jeg tror vi alle ønsker oss en verden med mer inter­ nasjonal orden og regler, med mer internasjonal kontroll. Vi opplever en verden i dag med flere fragmenterte stater og med større utfordringer knyttet til at de internasjonale organene fungerer. Spredning av kjernefysisk teknologi vil øke i takt med den forventede utbyggingen av den sivile kjernekraften vi har og ser for oss i årene fremover. Derfor kommer det til å skape nye utfordringer i ikke­spredningsarbeidet. Vi vet at terrorister av ulike typer arbeider aktivt for å skaffe seg masseødeleggelsesvåpen, hvor det verste scena­ rioet selvfølgelig er at denne typen våpen kommer i hen­ dene på noen irrasjonelle, trykket­opp­i­hjørnet­terroris­ ter som kan bruke dem helt uten tanke på konsekvensene som kommer etterpå, eller som nettopp har som ønskemål at konsekvensene bare blir kaos. For Norges del er det også viktig å se at vi fortsatt har utfordringer med atomavfall og en av verdens høyeste kon­ sentrasjoner av kjernevåpen hos våre naboer på Kola. Vi må ikke glemme det når oppmerksomheten kanskje ret­ ter seg andre steder. Det er nært oss, og det har betydelig potensial hvis noe skulle skje. Vi må ha fokus på Kola­ konsentrasjonen knyttet til kjernevåpen. Vi lever også i en tid hvor dagens traktatregime for nedrustning og ikke­spredning er under press. Russer­ ne har suspendert CFE­avtalen om konvensjonelle våpen. Det gjør at verifikasjon og rapportering er vanskeligere, og det øker usikkerheten og den potensielle spenningen i våre nærområder. Vi ser også at Nord­Korea og Iran leker katt og mus med verdenssamfunnet og IAEA om verifika­ sjonsregimer i det internasjonale avtaleverket. De forsøker å holde både naboland og verden som gisler i dette arbei­ det. Noen ser også ut til å bruke det som forhandlingskort for andre konsesjoner i forhold til økonomisk bistand og hjelp. Nord­Korea har allerede kjernevåpen, og Iran er med stor sannsynlighet ikke langt unna. Iranske atomvåpen ri­ sikerer å starte et massivt våpenkappløp i regionen. Vi ser allerede i dag at en rekke arabiske land starter et sivilt kjernefysisk samarbeid som altså har potensial til å utvik­ le seg til noe mer. Jeg mener det er grunn til å tenke gjen­ nom hvilken smitteeffekt det vil ha i Midtøsten hvis Iran sitter med kjernefysisk kapasitet. Jeg oppfatter det som ett av de vanskeligste og største spørsmålene vi har interna­ sjonalt. Det er slik at man er midt inne i et område som utfordrer gamle hegemonier, som utfordrer land med stor betalingsvillighet og betalingskapasitet, og som vil ønske å komme i samme situasjon som Iran. Men jeg synes heller ikke det er uten bekymring når vi ser at India, som står utenfor Ikke­spredningsavtalen, og også ligger i et våpenkappløp med Pakistan, nå får privile­ gert tilgang til Nuclear Suppliers Group. Jeg mener det er god grunn til å stille spørsmål om hvilken presedens dette setter. Dagens ordninger er under press, men samtidig er det det eneste rammeverket vi har. Derfor deler vi i Høyre Regjeringens noe forbeholdne linje i forhold til å satse på en helt ny avtale. Da risikerer man rett og slett å åpne en pandoraeske, å sette de ordningene vi har, i fare. Da er det bedre å arbeide ut ifra det vi har i en så vanskelig situasjon. Utfordringene må altså møtes i fellesskap. Det er vik­ tig at arbeid som foregår i multilaterale fora, blir under­ streket. FN, NATO og EU er områdene for å finne løsnin­ ger på dette. Vi ser positivt på og støtter initiativet for at vi skal øke fokuset på nedrustningsarbeid også i NATO, for dette er en av de største sikkerhetstruslene våre fremover. Men nedrustningsarbeidet må både være allsidig og dekkende. Derfor er det viktig å arbeide for nedrustning og ikke­spredning av konvensjonelle våpen, inklusiv både håndvåpen og ammunisjon, kjemiske våpen, biologiske våpen og atomvåpen. Helheten i dette utgjør en funda­ mental del av sikkerhetspolitikken og må ha anerkjennel­ se som at dette er sikkerhetspolitisk arbeid som vi er nødt til å jobbe hardt for. Særlig den rollen håndvåpen og am­ munisjon spiller i moderne konflikter, har betydning, selv om det er mulig å gjøre seg morsom på bekostning av at når mange kaller det de virkelige masseødeleggelsesvåp­ nene, er det vel først og fremst den som trykker på av­ trekkeren eller på knappen, altså mennesket, som er det virkelige masseødeleggelsesvåpenet i verden. Men Norge har et særlig ansvar som produsent og eksportør av våpen og ammunisjon. Et enstemmig stor­ ting støtter opp om det norske reguleringsregimet. Likevel kommer vi ikke fra at kjernefysiske våpen fortsatt er i en særstilling når det gjelder evnen til død og ødeleggelse. Vi deler visjonen om å eliminere alle atomvåpen, men veien dit må basere seg på forpliktende, verifiserbare av­ taler og omfatte alle land. En verden uten atomvåpen vil 20. nov. -- 1) Nedrustning og ikke­spredning 2) Eksport av forsvarsmateriell frå Noreg i 2007, eksportkontroll og internasjonalt ikkje­spreiingssamarbeid 525 2008 være en tryggere verden, men det må være en verden vi er sikker på at faktisk er uten atomvåpen. Samtidig er vi nødt til å være realistiske. Atomet er splittet, det lar seg ikke reversere, teknologien er kjent, og den blir lettere og lettere å bruke. På veien mot visjonen møter vi en usikker og av og til farlig verden. Derfor er tydelige signaler fast­ satt overfor de statene og gruppene som utgjør den største trusselen, av avgjørende betydning -- at vi tør å stå opp, ikke at vi bøyer unna. Iran og Nord­Korea er nevnt og synes altså å utgjøre de største utfordringene i dag. EU, USA og Russland må sette inn samstemmige tiltak og målrettede sanksjoner overfor Iran. Kontrakter til tysk og russisk industri kan ikke len­ ger komme først. Jeg mener vi må sette store spørsmåls­ tegn både overfor Tyskland og Russland i denne aktivite­ ten. Amerikansk krigsretorikk hjelper heller ikke hvis vi skal få kontroll over denne situasjonen. Trusselen fra kjernevåpen kombinert med ballistiske missiler må møtes med alle virkemidler. Primært må de være politiske og diplomatiske, men om nødvendig også andre. Derfor er ikke Høyre enig i at man på forhånd og på et rent ideologisk grunnlag skal si nei til å skaffe seg en opsjon for defensiv handling i møte med trusselen fra ballistiske missiler. Det er altså grunnen til at vi har valgt en annen tilnærming enn Regjeringen til spørsmålet om USAs og NATOs missilforsvar i Europa. Vi støtter den uttalelsen som kom på NATOs toppmøte i Bucuresti i vår. Ballistiske missiler utgjør en økende trussel mot NATOs medlemsland og styrker. Missilforsvaret er en del av en helhetlig respons på denne trusselen. USAs missil­ forsvar og NATOs systemer utgjør et betydelig bidrag til å møte denne spesifikke trusselen, men vi mener også at videre utredning er nødvendig og skal finne sted i alliert regi. For oss er det prinsippet om alliansens udelelige sik­ kerhet som også er av avgjørende betydning. Vi har nytt godt av alliansens solidaritet i snart 60 år, og jeg mener det vil være feil av Norge å hindre en utvidelse av NATOs missilforsvar som medlemslandene i sørøst selv etterspør. Regjeringen gav kommunikeet i Bucuresti sin uforbe­ holdne tilslutning, og vi støtter altså det, selv om det er vanskelig å se at uttalelsene er i tråd med tiltredelseser­ klæringen fra Soria Moria. Heldigvis så til slutt Regjerin­ gen selv at man var nødt til å sette til side både Soria Mo­ ria­erklæringen og egen høytflyvende retorikk, men vi ser fortsatt at Regjeringen forsøker å ri to hester, én hjemme og én ute blant våre allierte. Vi spør oss fortsatt hvordan Regjeringen kan mene at intern krangel, uklare signaler og langvarig splittende og konfronterende håndtering av saken, som vi så i forkant av møtet i Bucuresti, har styr­ ket norsk sikkerhet, norsk omdømme og Norges relevans i NATO. Derfor står vi sammen om en merknad hvor vi påpeker dette avviket. Det er på sin plass, for det bidrar ikke til norsk sikkerhet at vi står der vi står i dag. Behandlingen av disse sakene viser egentlig at det er en bred politisk oppslutning om at Norge skal spille en på­ driverrolle i internasjonalt nedrustningsarbeid. Det kom­ mer Høyre til å støtte opp om. Det er en videreføring av det arbeidet Jan Petersen gjorde da han var utenriksminis­ ter. Vi er glade for at Regjeringen følger det opp, og at de styrker det. Jeg kan love at vi kommer til å følge opp, for dette er et av de viktigste arbeidsområdene vi har for øyeblikket. Ågot Valle (SV) [10:46:25]: Først takk til de to saks­ ordførerne, som har gjort en god jobb og har vist enga­ sjement, og takk til Regjeringa, som har lagt fram en ned­ rustningsmelding som har utløst et engasjement også ute i den offentlige diskusjonen. Det trenger vi. Mange av oss var aktive i kampen mot atomvåpen på 1980­tallet. Nåværende stortingspresident Jagland redi­ gerte boka «Før det blir for sent», ei bok som handler om å få viljen til å overleve til å komme til uttrykk rundt for­ handlingsbordene, for deretter å ta fatt på den lange vegen mot fullstendig atomvåpennedrustning. Vi må se at det er en lang veg -- og det vil fortsatt være en lang veg -- men arbeidet må gjøres med stor intensitet. Mobiliseringa på 1980­tallet førte fram til flere viktige nedrustningsavtaler, som f.eks. da Gorbatsjov og Reagan møttes i Reykjavik og ble enige om INF­avtalen, som har bidratt til fjerning av 80 pst. av USAs og Russlands mellomdistanseraketter. Så må vi innrømme at vi trodde atomvåpennedrustnin­ ga gikk sin gang, og de fleste av oss la inn årene. Men nå viser det seg at 1990­tallet var tiåret da verden gikk i søvne inn mot ny opprustning, som Kofi Annan har påpekt. Flere land ønsker seg atomvåpen. Iran og Nord­Korea har de før meg snakket om, og jeg deler de store bekymringene her. Israel har etter all sannsynlighet atomvåpen. Over 40 land har teknologi til å kunne utvikle det. Derfor må ett vik­ tig svar være å styrke IAEAs rolle og muligheter, slik El Baradei sa det på den store nedrustningskonferansen som utenriksministeren arrangerte her. Etter Berlinmurens fall har USA under George Bush' ledelse sagt opp ABM­avtalen og har stått i spissen for en vanvittig opprustning. USA har doblet forsvarsbudsjet­ tet siden 2001 og står nå for utrolige 48 pst. av verdens samlede militærutgifter, finansiert av lånte penger. Nytt våpenkappløp drevet fram av våpenindustrien og ideen om at kampen mot terror skal kunne vinnes med militær­ makt heller enn med diplomati og multilateralt arbeid, er en kjempeutfordring. Men nå finnes det et håp, med valg av ny president, Obama. Han har lenge gitt en klar støtte til de fire «horse­ men», sentrale amerikanske politikere, som også var in­ vitert til nedrustningskonferansen som ble arrangert her i Oslo i vår. Han har uttalt seg ganske sterkt, Obama, om behovet for atomvåpennedrustning. I en tale i juli sa han dette: Vi vil ha som mål å få vekk alle atomvåpen, som en sentral del av vår atomvåpenpolitikk. På websidene til overgangsregimet deres ser vi også at Obama går inn for en reduksjon av antall atomvåpen i USA og Russland. Han har kommet med 14 forslag til tiltak, som Marit Nybakk refererte til. Så det er et åpent vindu nå. Men forandring skjer ikke bare ved forslag i en valg­ kamp. Forandring skjer bare ved at de omsettes i hand­ ling. Verden har ikke råd til å gjøre som verden gjorde da Clinton ble president, da man trodde at han prioriter­ te nedrustning. Faktum er at til tross for mange gode løf­ ter gikk atomvåpenopprustninga sin gang på 1990­tallet. 20. nov. -- 1) Nedrustning og ikke­spredning 2) Eksport av forsvarsmateriell frå Noreg i 2007, eksportkontroll og internasjonalt ikkje­spreiingssamarbeid 526 2008 Derfor må Norge og andre land bruke muligheten nå til å være klare og tydelige i sin dialog med den nye presiden­ ten. Ikke minst må Norge være klar og tydelig på at USA må skrinlegge rakettskjoldplanene. Det er også kommet noen spennende signaler fra Sar­ kozy. Jeg trenger ikke å argumentere med Høyre og Frem­ skrittspartiet om at jeg er helt uenig deres retorikk på dette området, og ber dem da om å lese om de signalene som er kommet fra Sarkozy. USAs press når det gjelder å utplassere rakettskjold­ radar i Tsjekkia og avskjæringsraketter på Russlands dør­ stokk, i Polen, har gitt de russiske haukene større rom å boltre seg i. Resultatet kan være økt opprustning. At sta­ ter som Russland og Kina føler seg truet av USAs rakett­ skjoldutvikling, gjør det vanskeligere å samarbeide med USA om å bekjempe terror, om ikke­spredning av atom­ våpen og om andre sikkerhetsspørsmål. Enda viktigere, syns jeg, er at dette har bidratt til å gjøre atomvåpnenes politiske rolle større. Men, som sagt, det er kommet noen positive signaler også etter møtet mellom Russlands pre­ sident og Sarkozy. Vi får håpe at det munner ut i en større sikkerhetskonferanse i OSSE­regi til sommeren. Så er jeg helt enig med Marit Nybakk, som tar til orde for at vi må arbeide for forbud mot atomvåpen. Biologiske og kjemiske våpen er det konvensjoner mot, men atomvå­ pen står i en særstilling. Derfor må vi jobbe for en atom­ våpenkonvensjon. Vi må lære av det arbeidet som er gjort når det gjelder klasevåpen og landminer. Norge har nå støttet at utarmet uran må bli en del av FNs nedrustningsagenda. Forskerne uttaler seg forskjel­ lig om helse­ og miljøskadene, men det må jobbes videre med føre var­prinsippet med tanke på negative helse­ og miljøkonsekvenser. Så er det viktig å se på militariseringa i et klima­, miljø­ og utviklingsperspektiv. For det første fordi verdens mili­ tære forbruk utgjør 1 300 milliarder dollar pr. år. Det er en vanvittig sløsing og misbruk av muligheter, og det er misbruk av de gode hodene som trengs til noe helt annet. Det er nå viktig å se disse utfordringene -- klimakri­ sa, finanskrisa og opprustningskrisa -- i en sammenheng. Costa Rica har kommet med et spennende initiativ ved å løfte opp artikkel 26 i FN­charteret i FN­systemet. Bare i liten grad har Rio­erklæringa fra 1992, som sier noe om sammenhengen mellom nedrustning, bærekraftig ut­ vikling og miljø, vært oppe til debatt. Derfor er den ekstra velkommen nå. Det er i dag bedre grunnlag enn på lenge til å få til en nedrustning som kan fremme utvikling. Finanskrisa aktualiserer i seg sjøl kutt i militært for­ bruk og dermed kanalisering av militært forbruk mot ut­ viklingsfremmende forbruk. Denne muligheten må vi be­ nytte oss av og følge opp. Jeg ber utenriksministeren om å kommentere det. Det bringer meg over på meldinga om våpeneksportkontroll. Norge er i forhold til folketallet en stor våpeneksportør. Derfor har Norge et særlig ansvar for at vi har en streng kontroll med hva våpnene og våpendelene brukes til, at det er etisk forsvarlig, videre at det er kontroll med hvor de brukes, at de ikke havner i kriger som strider mot fol­ keretten eller i okkuperende land. Dette er klare prinsip­ per, men like fullt med klare dilemmaer, f.eks. det at vi eksporterer til NATO­land uten å kreve reeksportklausul. Både Stortinget og det sivile samfunnet er opptatt av forsvarlig kontroll. Jeg er helt enig i at det stadig har skjedd forbedringer, og at det skjer forbedringer, men dette er en prosess hvor vi må se til at det stadig skjer forbedringer. Det sivile samfunnet reiser viktige spørsmål og fun­ gerer som en verdifull vaktbikkje i arbeidet med innsyn, åpenhet, kunnskap om kontroll og eksport av forsvarsma­ teriell. Flere organisasjoner gir ros til regjering og stor­ ting, men de samme organisasjonene etterlyser en sterkere kontroll med hvor krigsmateriell faktisk ender, og mener at det må innføres sluttbrukererklæring overfor alle mot­ takere av norske våpen og annet forsvarsmateriell. Det er vi i SV helt enig i. Våpen skal heller ikke eksporteres til land hvor det er klare menneskerettighetsbrudd. Det er heldigvis tatt inn i forskriftene fra 2007. Men da er det et dilemma at vi eks­ porterer så mye våpendeler til Saudi­Arabia. Vi mener at det må lages en strategi for hvordan denne eksporten skal avvikles, gjerne en gradvis avvikling. Så vil jeg, som andre talere, ta opp arbeidet med en internasjonal konvensjon om eksport eller bruk og handel med vår tids masseødeleggelsesvåpen for de fattige, nem­ lig håndvåpen og ammunisjon. Jeg er helt enig med Marit Nybakk i at dette går mest ut over kvinner og barn. Det er derfor bra at vi jobber med Arms Trade Treaty, og jeg håper at verdens lykkes med å komme i havn med det. Dagfinn Høybråten (KrF) [10:56:53]: Stortingsmel­ dingen om nedrustning og ikke­spredning og meldingen om eksportkontroll og internasjonalt ikke­spredningssam­ arbeid reiser mange viktige spørsmål. For Kristelig Fol­ keparti er arbeidet for fred og sikkerhet og det å få en nedrustnings­ og rustningskontroll en av hovedsakene i utenrikspolitikken. Jeg er veldig glad for at det i begge de innstillingene vi nå behandler, er bred enighet om alle de viktigste hovedspørsmålene. Jeg kan også slutte meg til saksordfører Marit Nybakks hovedsynspunkter på meldingen om nedrustning og ikke­spredning. Vi vet at det i dag finnes masseødeleggelsesvåpen nok til å utslette menneskeheten. USA og Russland har alene 95 pst. av atomvåpnene, og de har så store lager av disse at de kan utslette hverandre flere ganger. Det kan med rette kalles «over­kill capacity». Ut fra et slikt perspektiv ser vi klart at det må være mulig å få til økt sikkerhet på et lavere rustningsnivå enn i dag. Det krever at reduksjonene skjer på en verifiserbar og balansert måte. Får vi det til, vil vi også kunne frigjøre store økonomiske og vitenskapelige ressurser til mennes­ kelig og sosial utvikling. Tenk hvilken visjon det er i ste­ det å kunne sette disse ressursene inn i arbeidet for å løse verdens fattigdomsproblemer og verdens klimaproblemer! Det burde være nok til å tenne gløden for nedrustning hos alle tenkende mennesker. Jeg tror det er viktig å holde fram disse visjonene i en debatt som føres i et klima som ikke akkurat er preget av at vi er på raske skritt fram mot å nå slike mål. Snarere er det en situasjon preget av mange dystre skyer i horison­ 20. nov. -- 1) Nedrustning og ikke­spredning 2) Eksport av forsvarsmateriell frå Noreg i 2007, eksportkontroll og internasjonalt ikkje­spreiingssamarbeid 527 2008 ten. Men jeg tror det er viktig at vi holder visjonen fram om en atomvåpenfri verden, og at vi kan ha en vilje til fordomsfritt å drøfte ulike veier fram mot en slik visjon. Det er mange aspekter ved dette brede arbeidet for ned­ rustning og rustningskontroll som er berørt i innstillinge­ ne, ikke minst arbeidet for ikke­spredning av atomvåpen. Det har blitt kommentert av flere talere. Jeg skal begrense meg til å kommentere noen få spørsmål. Først til rakettskjoldet: Kristelig Folkeparti deler i ut­ gangspunktet den vurderingen som Regjeringen har i stor­ tingsmeldingen av planene om å utvide det amerikanske missilforsvaret i Europa. Et missilforsvar kan gi økt be­ skyttelse mot ballistiske missiler innenfor et geografisk område. Men ser en på de mulige ringvirkninger av å ut­ vikle rakettskjold, er det vide konsekvenser for interna­ sjonal sikkerhet som er mer uoversiktlige. Vi må derfor ta i betraktning muligheten for at utbygging av rakettskjold kan motvirke avspenning, sette inngåtte avtaler i fare, lede til ytterligere rustningstiltak fra andre eller gjøre oppslut­ ning om nye nedrustningstiltak vanskeligere. Det er vik­ tig å forebygge slike uønskede virkninger, og derfor er det viktig at truslene fra ballistiske missiler blir møtt med egnede politiske og diplomatiske virkemidler også. Regjeringen gav som kjent sin tilslutning til slutt­ kommunikeet fra NATOs toppmøte i Bucuresti i april 2008. Der anerkjenner Regjeringen det betydelige bidrag til beskyttelse av allierte som USAs europabaserte rakett­ skjold vil gi. Regjeringen har gjennom det nevnte kommu­ nikeet gitt klarsignal til at NATO, ut fra prinsippet om al­ liansens udelelige sikkerhet, skal utvikle såkalte opsjoner for en omfattende rakettskjoldarkitektur som utvider dek­ ningen til allierte territorier og befolkninger som ikke på annen måte blir dekket av det amerikanske rakettskjold­ systemet. Sluttkommunikeet støtter at slike opsjoner skal behandles på NATOs toppmøte i 2009. Det er viktig å arbeide for å forebygge mulige uøn­ skede ringvirkninger av å utvikle en slik omfattende ra­ kettskjoldarkitektur fra norsk side, og vi vil derfor aktivt støtte politiske og diplomatiske virkemidler som kan mot­ virke slike uønskede virkninger i arbeidet for nedrustning og rustningskontroll. Jeg har i likhet med representanten Valle merket meg utspillet fra Frankrikes president, Sarko­ zy, og forslaget om et mulig OSSE­toppmøte på forsom­ meren om europeisk sikkerhet. Det ville være interessant å høre om utenriksministeren har noen vurderinger av det forslaget. Så til noen spørsmål som gjelder ikke­spredning. Atomenergiavtalen mellom USA og India har flere sider. Fra et nedrustningsperspektiv vil jeg likevel trekke fram en problematisk side. Det beste hadde vært at Nuclear Supp­ liers Group, hvor Norge deltar, hadde forutsatt at India sluttet seg til Ikke­spredningsavtalen og Prøvestansavta­ len som en forutsetning for denne atomenergiavtalen. Jeg er klar over at Norge lenge arbeidet for det, og at det ikke lyktes. Det etterlater en uro og en usikkerhet som vi ikke trenger i dette området. Jeg minner om at det er en region som er potensielt meget farlig -- for ikke å si eksplosiv. Ut­ viklingen er på mange måter negativ i Pakistan, og kon­ flikten om Kashmir er fortsatt uløst og er svært farlig for hele denne regionen. Derfor hadde det vært ønskelig om man hadde nådd lenger i disse forhandlingene med India. Så to ord om Iran. Etter vårt syn er det Iran som i dag ut­ gjør den største utfordringen knyttet til spredning av atom­ våpen. Det er flere som har vært inne på det i debatten så langt. Regimet i Iran har mange farlige trekk. Presidenten har sagt at han ønsker å radere vekk et annet land, Israel, fra kartet, og regimet driver destabilisering i Midtøsten ved å støtte både Hizbollah og Hamas. Regimet i Iran har langt fra vist tilstrekkelig samarbeidsvilje overfor det in­ ternasjonale samfunn i rustningskontrollsammenheng, og Det internasjonale atomenergibyrået, IAEA, har f.eks. ut­ trykt stor bekymring over Irans rakettutviklingsprogram. Det såkalte Prosjekt 111 omfatter mellomdistanseraketter som kan nå mål både i Midtøsten og i deler av det sørlige Europa. Om Iran skulle bli i stand til å sette kjernefysiske stridshoder på disse rakettene, vil det forverre sikkerhets­ situasjonen på en alvorlig måte. Hertil kommer at Iran åpenbart har stormaktsambisjoner i denne regionen, og jeg tror at det er en farlig tendens i den norske debatten til å undervurdere hvor potensielt truende Irans regime er for det internasjonale samfunn, og ikke bare for situasjonen i den regionen Iran er en del av. Åslaug Haga (Sp) [11:04:41]: Innstillingene til St.meld. nr. 27 for 2007--2008 om nedrustning og ikke­ spredning og St.meld. nr. 29 for 2007--2008 om eksport av forsvarsmateriell viser at det i det alt vesentlige er svært brei enighet i Stortinget om disse sakene, og at det er be­ tydelig tilfredshet med Regjeringas arbeid. Flertallsmerk­ nadene ligger der. Jeg vil bare touche innom noen saker som er spesielt viktige sett fra et senterpartisynspunkt. Først bare et par refleksjoner rundt meldinga om for­ svarsmateriell. Norge skal ikke selge våpen til land i krig, der krig truer, eller der det er borgerkrig. Det er riktig, det er viktig, det er godt sagt -- det er blitt sagt lenge. Denne gamle bestemmelsen er et vitnesbyrd om at staten erkjen­ ner sitt medansvar for bruken av forsvarsmateriell som produseres i og selges fra Norge. Staten bærer bevisbyr­ den i vurderinga av om vi praktiserer lovverket i tråd med intensjonene. Derfor er jeg glad for at vi har utviklet bety­ delig åpenhet hva angår norsk eksportkontroll med våpen, og St.meld. nr. 29 gir et tydelig uttrykk for dette. Åpen­ heten, som vi har utviklet over tid, gir sivilsamfunnet en mulighet til å delta i en kvalifisert debatt. Jeg ønsker bare å understreke hvor avgjørende viktig det er at vi konstant holder trykket oppe på å øke åpenheten, øke tilgjengelig­ heten for sivilsamfunnet, for det er bare på den måten vi vil greie å opprettholde legitimiteten til en forsvarsindu­ stri i Norge. Det er kontroversielt å bedrive produksjon av våpen og ammunisjon. Det er nødvendig for legitimiteten at vi konsekvent jobber med åpenheten og innsynet i dette. Komiteen legger i innstillinga vekt på at en bør komme raskt videre i spørsmålene om merking av ammunisjon, slik at det blir lettere å spore denne. Jeg ønsker bare fra mitt partis ståsted å understreke betydninga av nettopp det. Man ber Regjeringa komme tilbake og rapportere på dette spørsmålet. Det ser jeg fram til. Så noen få betraktninger rundt nedrustning og ikke­ 20. nov. -- 1) Nedrustning og ikke­spredning 2) Eksport av forsvarsmateriell frå Noreg i 2007, eksportkontroll og internasjonalt ikkje­spreiingssamarbeid 528 2008 spredning. Jeg er uendelig enig med dem som i salen før i dag har sagt at det knytter seg stor bekymring til utvik­ linga på kjernevåpenfeltet. Det er på grensen til absurd at vi faktisk har fått et økt antall kjernevåpenstater etter den kalde krigen. Det foregår også en storstilt utbygging av sivil kjernekraft, som bidrar til å utbre teknologien, og det vil sjølsagt også i seg sjøl kunne gjøre det lettere for uvedkommende å få teknologien i hende. Dette er et poeng som vi i veldig liten grad tar inn over oss når vi diskute­ rer de store energispørsmålene i verden. Det er definitivt viktig å ha uro for at teknologi og spaltbart materiale kan komme terrorister i hende. Å hindre spredning har vært, er og må fortsatt være et prioritert område for Norge. Jeg ønsker bare å understre­ ke betydninga av at vi også gjør det som står i vår makt for å underbygge IAEAs arbeid, som er helt uvurderlig i denne sammenhengen. Når det er sagt, er det sånn at når vi snakker om de store nedrustningsprosessene, har Norge begrenset innfly­ telse. Man lykkes ikke i de store multilaterale prosessene og definitivt ikke i de bilaterale der vi ikke har noen plass ved bordet, uten at stormaktene reelt sett vil. Dette tilsier sjølsagt ikke at vi ikke skal være deltakende, ikke skal bruke mulighetene. Det skal vi, vi skal gjøre det vi kan for å pushe og dytte og finne åpningene for å gi de gode innspillene. Men jeg mener samtidig at der Norge først og fremst kan gjøre en forskjell, er ved å bidra til å utvikle humanitærretten, og slik hindre sivile lidelser i krig. På dette området har Norge gjennom de seinere åra gjort et formidabelt arbeid. Det man har oppnådd internasjonalt, både når det gjelder antipersonellminer og den saka vi skal komme tilbake til seinere i dag om klasevåpen, er used­ vanlig viktig. Norge har spilt en avgjørende rolle inn mot disse prosessene. Vi har langt igjen når det gjelder håndteringa f.eks. av klasevåpen, vi skal ha mange flere om bord. Den jobben er ikke ferdig, men det er gjort et grunnlagsarbeid som er avgjørende viktig. Neste prosess bør definitivt handle om håndvåpen. Jeg er glad for signalene som utenriksminis­ teren har sendt på det feltet. Jeg håper utenriksministeren vil komme til Stortinget og gå inn i en dialog med oss om hvordan denne prosessen kan drives videre. Stortinget, de politiske partiene, har noen andre inntak som vil være vik­ tige i disse prosessene. Jeg tror noe av nøkkelen til at vi har lyktes med å få konvensjonen om klasevåpen så raskt på plass som vi har, er nettopp at vi etter hvert har fun­ net en arbeidsform mellom sivilsamfunnet og regjeringe­ ne. Skal vi lykkes i å komme videre i forhold til håndvå­ pen, må den alliansen ligge i bunnen. Det er der vi trenger en diskusjon med Regjeringa, slik at Stortinget, partiene, kan bidra til å gjøre den jobben, som det er vanskeligere for Regjeringa å gjøre. Jeg ser fram til en diskusjon med utenriksministeren om hvordan vi kan få til dette samspil­ let på et felt som det nå blir så avgjørende viktig å komme videre på: håndvåpen. To ord om rakettskjold til slutt. Jeg registrerer at op­ posisjonen ikke er samkjørt i innstillinga hva angår spørs­ målet om utvikling av et rakettskjold i Europa. Høyre og Fremskrittspartiet har definitivt færre innvendinger mot de amerikanske planene enn det både den øvrige opposisjon og Regjeringa har. Den rød­grønne regjeringa sa i Soria Moria­erklæringa i 2005 at «vi vil at Norge skal arbeide for å skrinlegge dagens planer for rakettforsvar». Regje­ ringa fulgte opp holdningene fra Soria Moria i NATO, og det er ingen land som er i tvil om at dette har vært Nor­ ges utgangsposisjon. Siden den gang, siden 2005, har USA inngått avtaler om å utplassere rakettskjold i Europa med Polen og Tsjekkia, det veit vi. Jeg tolker Kristelig Folke­ parti og Venstres merknader dit hen at de forstår at det i en sånn situasjon ikke var mulig for Norge som et fullverdig NATO­medlem å innta noen annen holdning enn å slutte seg til gjennomføring av en utredning om sammenkopling. Senterpartiet mener like fullt at den optimale løsninga fortsatt er at USA legger sine planer om et rakettskjold til side. Jeg tror at mulighetene for det kan ha økt med et pre­ sidentskifte i USA. Det er all mulig grunn til å være uro­ lig for konsekvensene av et rakettskjold, når vi veit hvor­ dan det blir oppfattet i vårt naboland Russland, når vi veit at det kan ligge en reell trussel der for at det kan bidra til både økt opprustning og økte militærbudsjetter, men også til et høyere konfliktnivå allment, som også kan resultere i at dette viktige arbeidet med nedrustning, som mange i denne sal er opptatt av, blir svekket. Norges primærstandpunkt til rakettforsvaret er fortsatt viktig som et utgangspunkt, der vi deltar i samtaler om disse spørsmålene, samtidig som en fast og samlet NATO­ allianse uansett er overordnet viktig for Norges sikker­ het. Det er disse to hensynene som skal balanseres, og jeg mener at Regjeringa har evnet å balansere disse hensyne­ ne på en utmerket måte så langt. Lett er det ikke, men vi er meget tilfreds med nettopp det balansepunktet som er funnet. Anne Margrethe Larsen (V) [11:15:40]: Ifølge St.meld. nr. 29 for 2007--2008 om eksport av forsvarsma­ teriell var verdien av norsk våpeneksport på til sammen 3,6 milliarder kr i 2007. Dette gjør Norge til en betydelig eksportør av våpen, faktisk blant de største i verden pr. inn­ bygger. Det påligger oss derfor et spesielt ansvar å forsikre oss om at våpen eller våpenkomponenter produsert i Norge ikke brukes til å begå brudd på menneskerettighetene. Venstre ønsker et effektivt kontrollregime for våpen­ eksport. Samtidig vil vi at det skal være mulig for norske bedrifter å eksportere våpen, våpenkomponenter og våpen­ teknologi på en legitim måte. Dette er av stor betydning også for sivil industri i Norge. Med andre ord: Venstres linje er en krevende balanse­ gang mellom på den ene side å gjøre det mulig å produsere og eksportere våpen fra Norge, og på den annen å håndhe­ ve en streng kontroll av denne eksporten. Venstre mener at åpenhet er en viktig nøkkel til et bedre kontrollregime. I St.meld. nr. 29 viser Regjeringen vilje til økt åpenhet in­ nenfor de grenser som norske lover og regler setter. Dette er et skritt i riktig retning. Det er gledelig at FN arbeider med en Arms Trade Trea­ ty. Den skal øke kontrollen med omsetningen av alle for­ mer for konvensjonelle våpen, herunder også håndvåpen. Arms Trade Treaty er tenkt å bli en folkerettslig bindende 20. nov. -- 1) Nedrustning og ikke­spredning 2) Eksport av forsvarsmateriell frå Noreg i 2007, eksportkontroll og internasjonalt ikkje­spreiingssamarbeid 529 2008 konvensjon mot internasjonal våpenhandel. Den skal først og fremst fange opp land som ikke har en så avansert kon­ troll med våpeneksport som f.eks. Norge har. Gitt mot­ standen blant ledende våpeneksporterende land, som USA, Kina og Russland, kan det ta langt tid før en Arms Trade Treaty blir vedtatt og ratifisert. I mellomtiden forutsetter jeg at Regjeringen, sammen med andre likesinnede land, gjør hva den kan for å påvirke disse landene i riktig retning. En stor del av vår våpeneksport består av deler og kom­ ponenter som inngår i andre lands våpensystemer. Dette gjør at disse landene får kontroll over sluttbruken av det ferdige produktet. Det er med andre ord deres og ikke våre våpeneksportregler som legges til grunn. Det stilles derfor krav til dokumentasjon før utførsels­ tillatelse innvilges. Slik dokumentasjon kan være en slutt­ brukererklæring. Norske myndigheter krever sluttbruker­ erklæring, men ikke fra allierte NATO­land. Dette bygger på en mangeårig praksis basert på tillit mellom partene innen alliansen. Derimot krever en del NATO­land slutt­ brukererklæring fra sine allierte, bl.a. USA, Tyskland og Italia. Kravene til sluttbrukererklæring kan variere fra land til land innen alliansen. I praksis viser det seg at forskjellen mellom dem som krever sluttbrukererklæring, og dem som krever annen form for dokumentasjon, ikke nødvendigvis behøver å være så stor. Jeg mener derfor at det hadde vært ønskelig med en større grad av samordning, slik at reglene innad i allian­ sen ble mest mulig like på dette punkt. Det kan her vises til innspill fra forsvarsindustrien. Den er ikke avvisende til en obligatorisk sluttbrukererklæring så lenge den gjelder alle aktørene i markedet og ikke er konkurransevridende. I 1997 gikk et enstemmig storting inn for at Utenriks­ departementet skal ta hensyn til politiske spørsmål ved tildeling av eksportlisenser. Dette omfatter demokratiske rettigheter og respekt for grunnleggende menneskerettig­ heter. Jeg har sett gjennom listen over land som Norge har eksportert våpen til, og flere av dem utmerker seg ikke med verken demokratiske rettigheter eller respekt for grunnleg­ gende menneskerettigheter. Jeg vil derfor understreke at det i vurderingen av søknader om eksportlisens må stilles reelle krav til situasjonen på menneskerettighetsområdet i mottakerlandene. Av St.meld. nr. 27 for 2007--2008 framgår det at det har vært få lyspunkter i arbeidet for rustningskontroll og nedrustning siden årtusenskiftet. Vi har i stedet sett en be­ tydelig opprustning i en rekke land, og da spesielt i USA, Kina og Russland. Dette er en utvikling vi ikke ønsker. Jeg håper derfor at stormaktene tar inn over seg sin fel­ les interesse av at våpen generelt, og masseødeleggelses­ våpen spesielt, ikke havner i gale hender. Dette kan gi en politisk vilje til å starte ny nedrustning -- ja, gjerne en atomvåpenkonvensjon. Jeg mener at veien til en forsert nedrustning går via dialog og ikke trusler og isolasjon. Ja, vi kan fak­ tisk her lære en del av tilfellet Nord­Korea. Etter at isolasjonslinjen til president Bush ble oppgitt og for­ handlinger innledet, er utsiktene til reell nedrustning be­ tydelig forbedret. Jeg ser nå fram til at påtroppende pre­ sident i USA, Barack Obama, følger en slik linje overfor Iran. Det er mulig å få økt sikkerhet for alle på et betydelig lavere rustningsnivå enn i dag. Her er jeg enig med Regje­ ringen. Dette krever at reduksjonene skjer på en balansert og verifiserbar måte. Det pågår i dag et omfattende arbeid for rustningskon­ troll og nedrustning i regi av både FN og andre internasjo­ nale organisasjoner. I tillegg kommer arbeidet som gjøres i en rekke andre flernasjonale sammenhenger -- og bila­ teralt. Norge er en aktiv deltaker i dette arbeidet, og jeg støtter Regjeringen i dens ambisjon om å styrke den nors­ ke pådriverrollen. Dette gjelder ikke minst med hensyn til atomvåpen, hvor den sentrale oppgaven er å sikre og vi­ dereutvikle ikke­spredningsregimet. Videre gjelder det i forhold til andre masseødeleggelsesvåpen samt våpen som forårsaker store humanitære lidelser. Herunder kan nev­ nes håndvåpen og klasebomber, hvor Norge har bidratt til et internasjonalt forbud. Som flere har nevnt før meg, var det interessant å høre utspillet fra den franske president, Sarkozy, i forrige uke. Han anmodet USA om å skrinlegge sine planer om et ra­ kettskjold i Europa fram til en sikkerhetskonferanse i regi av OSSE til neste år. Videre anmodet han Russland om å vente med å utplassere kortdistanseraketter i Kaliningrad. Dette viser at det sikkerhetspolitiske landskapet i Europa faktisk er i endring. Jeg håper at partene finner fram til en løsning på et lavest mulig styrkenivå. Jeg er sikker på at de aller fleste europeere ønsker stabilitet og fred, og at framtidig sam­ kvem i vår verdensdel skal preges av økonomisk sam­ arbeid og ikke av raketter. Omfattende nedrustning vil nemlig frigjøre store ressurser til menneskelig og sosial utvikling, slik at tusenårsmålene faktisk kan nås. Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:23:55]: Dette er jo nærmest en livsviktig debatt, fordi den berø­ rer et av de viktigste spørsmålene på den globale politiske dagsordenen. Jeg slutter meg til dem som sier at det er bra at vi har stor grad av samstemmighet om de to meldingene vi diskuterer i dag. Man kan reflektere over hva som skjedde med det store engasjementet rundt atomspørsmål og overlevelsestema­ ene som formet generasjonene på 1950­, 1960­, 1970­ og 1980­tallet. Hvor ble engasjementet av? Med det mener jeg at engasjementet er sterkt hos noen, men som en dri­ vende samfunnskraft skjedde det noe på 1990­tallet og inn i det tiåret vi nå lever i. Kanskje var det slutten på den kalde krigen, kanskje var det nye store temaer som kamp om fattigdom, klima -- viktige temaer i seg selv, men som ikke burde rettferdiggjøre at dette spørsmålet glir nedover på dagsordenen. Derfor er denne debatten, med engasje­ ment fra alle partier, viktig. Jeg synes det lille forslaget i komiteens innstilling om å markere nedrustningsspørs­ mål i skolen er interessant. Jeg mener alle med politisk ansvar bør skrive og snakke om dette i mange forskjellige sammenhenger. Så er det slik, som det blir påpekt av flere representan­ ter, at på atomvåpenområdet er det to interessante trekk, 20. nov. -- 1) Nedrustning og ikke­spredning 2) Eksport av forsvarsmateriell frå Noreg i 2007, eksportkontroll og internasjonalt ikkje­spreiingssamarbeid 530 2008 mener jeg. Begge er urovekkende. Det ene er nytt, nem­ lig at flere land får atomvåpen, og som det blir påpekt av flere, er det et paradoks etter den kalde krigens slutt. Men kanskje er det ikke paradoksalt allikevel, kanskje er det mer et bilde på at vi har et veldig fokus på den kalde kri­ gen og delingen av Europa. Men for land ellers i verden er ikke dette et så skjellsettende forhold med tanke på måten verden er organisert på. Det andre er det fenomen som fortsatt gjelder, nemlig at 95 pst. av våpnene sitter hos to stater. Derfor blir det avgjørende hva disse to statene nå foretar seg. Vi må kan­ skje kunne feste noe lit til det klimaskiftet som har vært i den amerikanske debatt, og ikke bare der, det gjelder ve­ teraner på utenriks­ og sikkerhetspolitikken i flere land, Russland, USA, Frankrike, Tyskland, som setter visjonen om en kjernevåpenfri verden på dagsordenen på ny. Dette er folk som vi ikke normalt assosierer med denne bevegel­ sen. Det er de gamle realpolitikerne fra amerikansk uten­ rikspolitikk, som mener at den visjonen ikke nødvendigvis lar seg gjennomføre over natten, men at det må være målet vi styrer mot. Og de 14 punktene Obama legger fram, er en del av det innspillet disse har gitt til den som skulle bli president. Det har gått til begge parter og har vært arbei­ det med, bl.a. som følge av den konferansen vi hadde her i Oslo i februar i år. Så er det kommet opp spørsmål om en konvensjon mot atomvåpen. La meg si hva som er min og Regjeringens holdning på det området. Vi har ikke noe prinsipielt imot en slik idé. Ideen kan være god. Det kan være den rette veien å gå. Men når vi har holdt igjen på det forslaget, er det fordi vi mener at vi nå, to år før tilsynskonferansen for NPT, ikke skal igangsette nye store initiativer som kan rokke ved et forhåpentligvis positivt utfall av den konfe­ ransen. I etterkant av konferansen får vi vurdere vår stra­ tegi, og om vi anser at dette er det riktige å gjøre, har ikke jeg noe prinsipielt imot å gå den veien. Vi skal stå på når det gjelder nedrustning i NATO, men vi må også erkjen­ ne at NATO er en krevende organisasjon når det gjelder å arbeide med disse spørsmålene. Det er ikke primært en nedrustningsorganisasjon, men vi har sammen med Tysk­ land og en del andre klart å få inn formuleringer i NATO­ kommunikeer på nedrustning, og det vil vi også fortsette med. Så vil jeg bare si at når det gjelder Iran, er jeg enig i be­ kymringen. Norge har jo sluttet seg til uttalelser i mange forskjellige sammenhenger når det gjelder Irans bestre­ belse for å få tak i atomvåpen. Men vi må også se det i en regional sammenheng. Det er også andre land i denne regionen som med stor grad av sannsynlighet har atomvå­ pen, og som, som følge av Irans program, kan tenke seg å få det. I tillegg til å møte Iran med fasthet må man der­ for arbeide for politiske løsninger i regionen. Her kan man egentlig hente inspirasjon fra Latin­Amerika, som er blitt en atomvåpenfri region som følge av at de store statene der valgte det som en strategi for sikkerhet framfor at alle skulle skaffe seg det. Så er missilforsvar et tema, og det synes jeg er naturlig. Det er det området hvor det kanskje er lite grann spenning i innstillingene. Jeg kan nesten slutte meg til merknadene fra Venstre og Kristelig Folkeparti når jeg leser dem. Jeg mener det er gode påpekninger. Jeg er uenig i tilnærmin­ gen fra Høyre og Fremskrittspartiet, som nærmest sier at vi for sikkerhets skyld bør innføre et missilforsvar, vi burde ha den opsjonen i tillegg. Jeg mener man med det under­ vurderer den opprustningsspiral missilforsvaret helt åpen­ bart setter i gang. Det er jo motivasjonen for Regjeringens og Soria Moria­erklæringens punkt på det området. Så hevder representanten Solberg at Norge ikke fikk flyttet et komma i kommunikedrøftelsene om missilforsvar -- eller det ble hevdet av en annen representant -- men jeg opplevde også at det var slik det ble framstilt av Høyres representant. Det må jeg med respekt å melde si er feil. Vi tok aktivt del i den diskusjonen. Vi påvirket teksten, som kunne blitt en ganske annen, og vi fikk også inn ganske ambisiøse formuleringer når det gjelder nedrustning, som må ses i den sammenheng. Det at Sarkozy nå kommer ut, er ikke overraskende. Det viser at denne debatten fortsatt går i Europa. Og formuleringene i NATO­kommunikeet viser jo at dette er en sak vi kommer til å måtte diskutere flere ganger, ikke bare på det kommende toppmøtet, men kanskje også senere. På den annen side er alliansens udelelige sikkerhet et veldig viktig prinsipp også for Regjeringen. Det betyr at den grad av beskyttelse som blir gitt til noen geografiske områder i alliansen, bør man ha en åpen holdning for at også de som kommer utenfor, bør få ta del i. Så dette er en balansegang vi må gå, og vi må ta diskusjonen videre. Så var man inne på India og atomavtalen med USA. Jeg er helt enig i at det beste hadde vært om India hadde un­ dertegnet NPT, Ikke­spredningsavtalen. Men jeg mener at Norge var med på å få det nest beste, nemlig omfattende kontroll fra IAEA med Indias atomanlegg og en erklæring fra Indias regjering i forbindelse med det vedtaket, som gir India veldig klare forpliktelser. Så vil jeg avlegge Fremskrittspartiet en liten visitt. Det at Fremskrittspartiet er med på alle disse formuleringene i innstillingen, er bra, men så er det dette med liv og lære. Fremskrittspartiet foreslår i sitt alternative budsjett et ve­ sentlig kutt i posten Utvikling og nedrustning. Det er jo ikke uventet, for på de aller fleste områdene er det kutt hos Fremskrittspartiet på det som heter utvikling. Denne gang er det ikke 85 pst., som i grunnen er regelen for Fremskrittspartiets kutt på utviklingsbudsjettet, men det er 25 pst. Hva bruker vi den posten til? Jo, til å styrke FNs kapasitet til å fremme arbeidet med nedrustning og ikke­spredning, særlig fokus på utviklingsland, støtte NPT, Biologivåpenkonvensjonen og Kjemivåpenkonvensjonen, videreføre arbeidet i syvlandskretsen, trekke med fattige land, støtte IAEAs arbeid og styrke FNs handlingspro­ gram mot ulovlig handel med håndvåpen. Jeg mener det er negativt om vi mister muligheten til å støtte det. Så vil jeg avslutte med å si lite grann omkring Regje­ ringens engasjement og linje. Representanten Haga nevnte det med å trekke sivilsamfunnet med. Det er en helt riktig og viktig observasjon. Det vi har fått til med klasevåpen, kunne ikke skje uten en allianse som ble inngått egent­ lig på 1990­tallet rundt antipersonellminene, og som har vist seg å være en kraftfull metode å arbeide på. Den skal 20. nov. -- 1) Nedrustning og ikke­spredning 2) Eksport av forsvarsmateriell frå Noreg i 2007, eksportkontroll og internasjonalt ikkje­spreiingssamarbeid 531 2008 vi videreutvikle. Regjeringen kommer til å presse på i de sammenhengene der vi kan gjøre en forskjell. Representanten Haga har rett i at det på mange områder er begrenset, men det er ikke uvesentlig. Det hun sier om utvikling av humanitærretten, tar jeg særlig til meg. Det er ofte slik at humanitærretten kommer i etterkant av de store katastrofene som følge av våpen. Etter at giftgass ble brukt under første verdenskrig, fikk Genèvekonvensjonen et nytt tillegg på dette området. Vi må unngå f.eks. når det gjelder biologivåpen, at det først må en katastrofe til før det kommer regler. Vi skal arbeide for det. 3. og 4. desember blir klasevåpenkonvensjonen under­ tegnet her i Oslo av over 100 land. Det er jo en avtale som det fortsatt må arbeides videre med. De store statene, de store produsentene, kommer ikke for å undertegne, men med denne konvensjonen skapes det en norm. Jeg vil gi ros ikke bare til sivilsamfunnet, organisasjonene, som har vært med, men også til de norske forhandlerne, som har arbei­ det iherdig, kreativt og oppfinnsomt for å få dette på plass i nær allianse med mange andre. Vi kommer til å jobbe videre. Neste oppgave er håndvåpen. Her må vi jobbe vi­ dere med det som er FNs handlingsprogram fra 2001, en viktig føring, men vi må også arbeide i retning av bin­ dende instrumenter. Det er antakeligvis en uhyre mye mer komplisert øvelse, fordi håndvåpen ikke bare er ett våpen, det er en bred kategori, det produseres og spres over en lav sko og er på mange måter den virkelige definisjonen på et masseødeleggelsesvåpen. Når det gjelder forsvarsmateriell, vil jeg bare si at Norge har verdens strengeste eksportreglement, og vi har kanskje verdens åpneste regime for dette, noe meldingen viser. Vi kommer til å ha dette sterkt i fokus videre. Jeg er også enig med representanten Haga i at dette er vik­ tig for den legitimiteten vi må ha for en industri som skal drive med dette feltet, som Norge er avhengig av, og som også andre land som fortsatt trenger et militært forsvar, er avhengig av. L o d v e S o l h o l m hadde her teke over president­ plassen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Øyvind Vaksdal (FrP) [11:33:49]: Jeg synes ikke Re­ gjeringens holdning til et rakettforsvar i Europa ble sær­ lig klarere etter utenriksministerens innlegg. Fortsatt kom­ muniserer man motstand fra Stortingets talerstol, og det gjør man også i norsk presse og i innstillingen, mens man i NATO­kretser har gitt sin uforbeholdne støtte til kommunikeet om at en skal gå videre med prosjektet. I sikkerhetspolitiske spørsmål er det svært viktig at man opptrer med tydelighet og troverdighet. Jeg vil derfor ut­ fordre utenriksministeren: Vil han nå sørge for at man fra Regjeringens side opptrer med samme holdning til dette spørsmål både ute og hjemme? Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:34:29]: Sva­ ret er selvsagt ja på det spørsmålet, men politikk er også det muliges kunst. Det er ikke slik at alle er enig med oss ute. Der må vi gjøre så godt vi kan. Jeg mener vi påvir­ ket den uttalelsen NATO kom med. Den beskriver, etter mitt skjønn, et ganske faktisk forhold, at isolert sett kan et rakettskjold, hvis det virker, gi beskyttelse for et geo­ grafisk avgrenset område. Det mener jeg ikke er kontro­ versielt å si. Hvorvidt det fører til økt sikkerhet for det området og verden for øvrig, er et langt mer komplisert spørsmål, og der er svarene langt mindre overbevisende. Norge står lojalt ved det vi har vært med på i NATO, der har vi lang tradisjon med å ha konsensusvedtak og krevende prosesser fram til det. Det står vi bak, men vi fortsetter å argumentere. Det er langt mindre nysgjerrighet fra representanten Vaksdal til president Sarkozys uttalelse hvor han ber ame­ rikanerne trekke hele forslaget og vil ha en ny konferan­ se i Europa og OSSE. Det skjer jo også i et land som har vært med på dette kommunikeet. Det understreker bare at denne diskusjonen går videre. Den skal Norge delta i, sam­ tidig som vi selvfølgelig står solidarisk med våre allierte om det alliansen har bestemt. Erna Solberg (H) [11:35:39]: La meg få begynne med å understreke at jeg ble tillagt noe som jeg ikke har sagt. Jeg sa at man hadde én retorikk hjemme og én ute, og hva konsekvensen var, men jeg har ikke drevet med kommaretting eller diskusjon om det. Jeg har lyst til å ta opp spørsmålet om argumentasjonen rundt det. Jeg mener at Regjeringen ideologisk har bundet seg på Soria Moria i forhold til rakettskjold. Det finnes grunner til å si at rakettskjoldet kanskje ikke kommer til å fungere, det finnes grunner til å si at økonomien ikke er bra nok, og det finnes mange praktiske hensyn rundt det. Men utgangspunktet er at man ideologisk har bundet seg til det. Og hva har man bundet seg til? Man har bundet seg til et resonnement hvor det dreier seg om at på grunn av andres reaksjon, mulighetene for at andre kommer til å tolke dette til å bli et grunnlag for opprustning, ja så skal vi da altså ikke gjøre det. Og jeg skal be om at jeg kanskje kan få utenriksministerens vurdering av om ikke han tror at russerne har lest dette for lenge siden, og at en del av den russiske reaksjonen på et skjold de vet ikke er rettet mot seg, faktisk er at de har lest hvordan retorikken på deler av europeisk venstreside er mot rakettskjoldet. Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:36:50]: Jeg tror representanten Solberg overvurderer europeisk ven­ stresides påvirkning på russisk debatt. Det å ironisere over at det er ideologisk begrunnet, synes jeg er litt underlig. En politisk regjeringserklæring har jo noe med ideologi og politikk å gjøre. Det er ikke noe for å tilfredsstille den ene eller andre siden. Det er en dyp tvil om dette er rett vei å gå. Da Nord­Korea kom til forhandlingsbordet og synes å gå i riktig retning, er det ikke på grunn av trusselen fra et rakettskjold, tror jeg, men på grunn av at USA og de seks landene i seksparts­ drøftelsene kraftfullt brukte hele repertoaret av politikk, både pisk og gulrot. Det er altså en dyptfølt skepsis til at dette er riktig strategi, som gjør at vi tar det med oss inn i debatter i NATO. Debatten går fortsatt i NATO. Jeg tror 20. nov. -- 1) Nedrustning og ikke­spredning 2) Eksport av forsvarsmateriell frå Noreg i 2007, eksportkontroll og internasjonalt ikkje­spreiingssamarbeid 532 2008 den kommer til å bli mye mer reell i månedene som kom­ mer, fordi Bucuresti­erklæringen går mer på et overord­ net nivå. Når det skal fordeles kostnader, og når det skal fordeles industrikontrakter, kommer dette til å bli et langt mer kontroversielt tema, og vi kommer til å høre fra mange andre. Anne Margrethe Larsen (V) [11:37:58]: Jeg nevnte i mitt innlegg utspillet til president Sarkozy forrige uke. Han anmodet altså USA om å skrinlegge sine planer om rakettskjold i Europa fram til en sikkerhetskonferanse i regi av OSSE til neste år. Videre anmodet han Russland om å vente med å utplassere kortdistanseraketter i Kalinin­ grad, og jeg mente at dette viser at det sikkerhetspolitiske landskapet i Europa er i endring. Hvordan vurderer utenriksministeren utsiktene for å få til en slik konferanse? Tror utenriksministeren at dette kan påvirke NATOs igangsatte prosess med sikte på å ut­ arbeide et transatlantisk charter for å kunne legge fram en såkalt Declaration on Alliance Security på toppmøtet i jubileumsåret i 2009? Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:38:48]: For det første aksepterer jeg ikke den koblingen russerne har gjort, som sier at de amerikanske planene legitimerer kort­ tidsraketter i Kaliningrad eller på flåten i Østersjøen. La meg bare si det innledningsvis. President Sarkozys forslag må vi studere noe nærme­ re, for det er, som det er med en del av de forslagene som kommer fra den kanten, grunn til å gå litt inn i detaljene for å se hva det egentlig betyr, og hvordan det kommer inn i sekvensen med andre møter. Men jeg synes det er interessant at han trekker fram OSSE som den organisa­ sjonen som trekker alle landene i denne store euroatlan­ tiske regionen med, og slik sett gir den organisasjonen en legitimitet og en plattform rundt et av de store temaene vi står overfor. Så det vil vi studere. Hvorvidt vi rekker å ha et slikt møte i forkant av NATOs toppmøte, som er i april, stiller jeg meg noe mer tvilende til. Men de to kan ses i sammenheng på en annen måte. Møtet i april er også tenkt å være et møte hvor Frankrike kanskje trer inn som fullt medlem av alle delene av NATO­ samarbeidet. Det blir ikke mindre viktig i denne sammen­ hengen og kan også være et viktig innspill til at OSSE kan ta temaet opp noe senere på året. Erna Solberg (H) [11:40:01]: Jeg vil gjerne gå tilbake igjen til den forrige runden vi hadde. Det jeg oppfatter at man gjør når man binder seg til å være imot et rakettskjold, som man har gjort på Soria Moria, er faktisk å ta vekk et av instrumentene i forhand­ linger og diskusjon, for da har man i utgangspunktet noen selvpålagte restriksjoner for hvor man skal gå. Det er ikke det at jeg overvurderer europeisk venstreside, men Russ­ land er en nasjon av sjakkspillere. Kreml har lang tradi­ sjon, uansett regimesystem som måtte være der, for nett­ opp å vurdere om det er mulig å drive splitt og hersk, om det er mulig å spille på andre følelser. Og jeg mener at det Regjeringen gjør når den binder seg så klart og retorisk aksepterer det russiske standspunktet -- for det er det man gjør når man sier at et missilforsvar bidrar til opprustnin­ gen -- er å akseptere at Russland kan gå ut og si at da må vi oppruste. Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:41:07]: Jeg må ta sterkt avstand fra den siste slutningen, for det er på ingen måte det man gjør. Vi tar klart avstand fra den russiske linjen. Men man kan ikke være for noe man er imot, hvis man er imot det og mener det er en dårlig idé, har dårlige kon­ sekvenser og fører til negativ utvikling. Da må vi argu­ mentere for at beslutningen blant 26 allierte blir så lite gal eller så riktig som vi kan bidra til. Jeg tror for øvrig at president Sarkozy ville føle seg blandet beæret av å bli satt i kategori med den europeiske venstresiden Erna Solberg nå mener er uklok, når han går ut med det han gjør. Det viser bare at denne saken er i de­ batt i Europa. Der deltar partier fra både høyre­ og ven­ stresiden, og det tror jeg styrker den debatten som Europas demokratier kan ha. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk. Peter Skovholt Gitmark (H) [11:42:16]: I likhet med tidligere talere er jeg glad for at behandlingen i dag har en bred enighet og tilslutning bak seg, og at man fra Det norske storting har vært og ønsker å være en pådriver for global nedrustning. Jeg har tenkt å rette mine kommentarer inn mot to spørsmål, nemlig rakettskjold og India­avtalen. La meg begynne med det siste først. Jeg mener det er dypt skuffende å se at den norske re­ gjeringen legger bort sin skepsis mot avtalen, når Norge og 44 andre land har åpnet opp for salg av kjernefysisk mate­ riale og teknologi til India. Det er USA som har vært en på­ driver for avtalen, og avtalen omhandler sivile bruksområ­ der. Men vi vet fra bl.a. Iran at det er vanskelig å utelukke at teknologi og materiale også kan brukes til framstilling av atomvåpen. Norges posisjon er problematisk. India har ikke skrevet under på Ikke­spredningsavtalen og står dermed fritt og utenfor det internasjonale rammeverket. Likevel har India lovet ikke å selge videre teknologi og materiale, og India har også lovet ikke å gjennomføre flere prøvesprengninger. Det er bra at India beveger seg i riktig retning, men det er likevel feil av Norge å belønne India med samme rettig­ heter som land som har skrevet under på Ikke­sprednings­ avtalen. Det gjør at presset for å skrive under i framtiden, også for andre land, vil være minimalt. Land som Israel, Pakistan og Iran følger denne avtalen med stor interesse. Senere vil vi sikkert se at også disse landene, eventuelt også andre, vil ønske å få i stand en liknende avtale. Mitt spørsmål er: Hva blir da Norges posisjon? Så til rakettskjoldet: Vi vet så langt at det kun er ett land i historien som har gitt opp sine atomvåpen, og det er Sør­Afrika. I tillegg vet vi at det er en rekke land som ivrer sterkt etter å få atomvåpen, deriblant både Iran og Nord­ Korea. Vi har et trusselbilde som er komplisert, og det 20. nov. -- 1) Nedrustning og ikke­spredning 2) Eksport av forsvarsmateriell frå Noreg i 2007, eksportkontroll og internasjonalt ikkje­spreiingssamarbeid 533 2008 trusselbildet ønsker Høyre primært å imøtegå med diplo­ matiske virkemidler, men man kan likevel ikke utelukke andre. NATO­toppmøtet som var i Bucuresti, ønsket å utre­ de hvordan USAs rakettskjold, med radar i Tsjekkia og avskjæringsraketter i Polen, kunne knyttes til et eventuelt kommende missilforsvar i NATO­regi. Det ble også slått fast av alle som undertegnet avtalen, at dette ville gi økt be­ skyttelse. Det er jeg helt enig i. Det er dessverre slik at man kan ha behov for nettopp et missilforsvar. Dette forsvaret vil likevel ikke være noen trussel for Russland, og det er derfor svært skuffende at Russland på en illegitim måte, mener jeg, kobler dette opp til en eventuell utplassering av kortdistanseraketter i Kaliningrad­enklaven. Det er likevel problematisk at flere, deriblant represen­ tanten Ågot Valle og representanten Larsen og utenriks­ ministeren, kobler til Sarkozys nest seneste uttalelser, men ikke også bruker hans siste uttalelse i den anledning. For president Sarkozy sa to dager etter de bemerkninger som nå er vidt gjengitt, følgende: Det er opp til hvert enkelt land. Hvert enkelt land må stå fritt til å avgjøre om de vil delta i USAs rakettskjold, sier Frankrikes president, Ni­ colas Sarkozy. Først oppfordret Sarkozy USA til å skrin­ legge planene om å utplassere raketter og radaranlegget i henholdsvis Polen og Tsjekkia. Det førte til at Donald Tusk, statsminister i Polen, sa: En tredje part, selv en god venn som Frankrike, har ikke noe de skulle ha sagt i denne saken. Det førte til at presidenten i Frankrike åpenbart for­ andret mening, eller i hvert fall delvis forandret mening, og sa senere: Hvert land har rett til å avgjøre om de ønsker å installere et rakettskjold eller ikke -- med en klar henvis­ ning til Polen og Tsjekkia. Det kan være et siste tiltak for å imøtegå rakettrusselen utenfra, f.eks. fra land som Iran, la presidenten til. Jeg er helt enig i bemerkningene her, og jeg synes i redelighetens navn at hvis man bruker presidentens nest siste uttalelser, må man også legge til de siste. Morten Høglund (FrP) [11:47:23]: Før jul skal vi komme tilbake til budsjettdebatten grundig, men utenriks­ ministeren hadde et par henvisninger til Fremskrittsparti­ et. Han sier at det nærmest er en regel at Fremskrittspartiet kutter 85 pst. på utvikling. Det er med respekt å melde feil, og det blir ikke mer riktig av at utenriksministeren gjentar det ofte. Så registrerer jeg jo kritikken av våre kutt. Når utenriksministeren lister opp en rekke ting som han ikke får gjort med våre kutt, er det en åpenbar overdrivelse. Det var et kutt, det var ikke fjerning av en post. Men det jeg ønsket å snakke om, var kampen for en atomvåpenfri verden. Når det gjelder disse spørsmålene, har Regjeringen etter min oppfatning en strategi som er resultatorientert. Det man har fått til når det gjelder klase­ våpen, er etter et glimrende stykke diplomatisk og politisk arbeid. Jeg vil bare trekke opp en annen dimensjon enn noe av det som har vært tatt opp tidligere. Vi deltar aktivt i NATO, FN, OSSE og mange andre organisasjoner. Syv­ landsgruppen har vi, og den er et godt verktøy. Men så er det andre fora, mer lukkede, som vi ikke har et natur­ lig innpass i, og som vi kanskje heller aldri kommer in­ nenfor dørene til, men som vi likevel skal følge nøye og med interesse. Shanghai­gruppen er et slikt forum, hvor Russland og Kina deltar fullt ut som medlemmer. Iran øn­ sker å bli medlem, de deltar som observatører. Men det er også andre stater som deltar i dette arbeidet, f.eks. de sentralasiatiske. Norge er jo i ferd med å etablere en am­ bassade i regionen, noe som gir en økt mulighet for et po­ litisk og diplomatisk arbeid. Vi må altså tenke i forhold til nye strategiske samarbeidspartnere på dette viktige feltet, samarbeidspartnere som kanskje har en annen mulighet til å komme i dialog med f.eks. Russland, Kina og kanskje også Iran. Vi skal heller ikke undervurdere de tidligere Sovjet­statenes evne til å tenke selvstendig. Vi så det sist i forbindelse med Georgia­konflikten, hvor Russland øn­ sket støtte til alle sine synspunkter, ikke minst i forhold til utbryterrepublikkene, men hvor de ikke fikk den støtten. Sentral­Asia har jo også sin helt unike historie i forhold til kjernevåpen. Nå ble det sagt fra representanten Skov­ holt Gitmark at Sør­Afrika er det eneste land som frivil­ lig har oppgitt kjernevåpen. Det stemmer ikke. Kasakh­ stan hadde ved Sovjetunionens oppløsning verdens fjerde største atomvåpenarsenal. I dag er det ikke lenger noen atomvåpen i Sentral­Asia. Så denne historien, regionens økende politiske interesse og dens samspill med viktige atomvåpenmakter som Russland og ikke minst Kina, gjør at vi også der kanskje kan få alliansepartnere som kan være viktige bidrag til å komme et stykke på vei mot det vi alle ønsker: en verden hvor atomvåpen ikke lenger eksisterer. Hallgeir H. Langeland (SV) [11:51:01]: Med ut­ gangspunkt i dei spekulasjonane som har vore i VG om ministerposten som kan dekkja alle parti, er eg glad for at ein i dag er heilt tydeleg på at det er nokre parti som ab­ solutt melder seg ut av det gode selskap. Det har utanriks­ ministeren fått veldig godt fram, og det er eg takknemleg for. SV si historie når det gjeld atomnedrusting og ned­ rusting, er dei fleste kjende med, men dei er sjølvsagt òg kjende med at me er imot NATO. I den kalde krigs tid, jobbar jo me med den tredje veg, og det er den eg vil problematisera litt i innlegget mitt. Når ein ser på Soria Moria kor tydeleg ein er for atom­ nedrusting, og kor tydeleg ein er når det gjeld rakettskjold, og at ein skal skrinleggja dagens planar for eit rakettfor­ svar, er det ikkje slik at utanriksministeren kan reisa rundt og seia at det ikkje er det han står for. Det er jo heilt tydeleg kva Regjeringa står for. Det gjeld òg i forhold til NATOs atomstrategi. Me skal redusera atomvåpnas rolle, og me skal redusera atomvåpna. Dette er på ein måte eit veldig gjennomslag, sett frå min ståstad, for ein politikk som SV har stått for frå 1960­talet. Kameraten til Høgre og Framstegspartiet, George W. Bush, er på veg ut av regjeringskontora. Hadde det ikkje vore for denne regjeringa, hadde det vore ei anna regjering, hadde me sannsynlegvis vore i Irak framleis og halde på med eventyret der. Heldigvis har me hatt ei regjering som trekte oss ut der. No er altså krigshissaren på veg ut, og mannen som mange har håp til, er på veg inn -- mannen 20. nov. -- 1) Nedrustning og ikke­spredning 2) Eksport av forsvarsmateriell frå Noreg i 2007, eksportkontroll og internasjonalt ikkje­spreiingssamarbeid 534 2008 for «change» og «yes we can». Då er spørsmålet: Opnar dette nye moglegheiter for oss? Det trur eg. Me veit jo ingenting, men me ser jo at han held fast ved ting han har sagt i valkampen. Eg meiner USA sitt rakettskjold provoserer. Den som innbiller seg noko anna, driv og leier seg sjølv vekk frå san­ ninga, driv med sjølvbedrag. Eg kan koma på tanken om Cuba­krisa når eg tenkjer på det som skjedde i Georgia, og det som no skjer i forhold til rakettskjold. På grunn av den domenetenkinga som USA har hatt, er det ikkje tvil om at nokon må føla seg provosert av det. Då kjem det motreaksjonar, og faren er då at ein får ei ny atomopprus­ ting i staden for nedrusting, som Regjeringa står for. Eg forstår at Russland blir provosert av at ein gjer det som ein ser ut til å gjera. Men me kan altså håpa at det ikkje blir noko av. Sjølv om eg sjølvsagt tek avstand frå regimet i Iran, synest eg at å ha det som den einaste forklaringa for å risikera å starta eit nytt atomvåpenkappløp, blir for tynt. Sarkozy sitt initiativ er prisverdig. Eg trur at Noreg må vera aktiv i den prosessen for å støtta det initiativet. Så trur eg me òg må støtta den nye presidenten i USA ved å seia at me er klare til å støtta dine forslag om atomnedrusting, me er klare til å seia nei til rakettforsvaret, og i det heile støttar me dei initiativa du har snakka om i valkampen. Dette må me vera tydelege på overfor den nye administra­ sjonen. Me må vera proaktive, ikkje sånn som det har vore med borgarlege regjeringar, berre å sitja og venta på kva Bush seier, og så følgja det opp. Eg vil gjerne utfordra utanriksministeren litt på dette med Russland. Spørsmålet er om me kan gjera noko meir for å betra dialogen med Russland. Kan me gjera fleire ting? Me har mange samarbeidsområde. Me har olje og gass i nord, t.d. Me har nordområda kor vi samarbeider. Det er t.d. prosjekt som russarane ikkje er så interesserte i, jernbanen frå Kirkenes til Murmansk. Det er samarbeid på forskingsområdet, og det er samarbeid når det gjeld atomenergiproblematikk. Det er samarbeid på mange om­ råde. Spørsmålet er: Kan me bidra til å styrkja den dialo­ gen og på den måten redusera faren for ei opprusting? Kan Noreg spela ein meir aktiv rolle for å få Russland med på laget, og ikkje i ein kaldkrig­frontposisjon? No ser eg at tida er ute, og då får eg ikkje tid til å skryta av Noregs innsats. Marit Nybakk, forsvarsministeren og eg var i Canada, og me fekk masse skryt frå parlamenta­ rikarar verda rundt for vår innsats for å trekkja pengar ut av atomvåpenindustrien ved pensjonsfondet. Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:56:11]: Jeg ser at representanten Skovholt Gitmark ikke er her, men jeg vil allikevel gi ham et svar på dette med India­avtalen. Det er et vanskelig tema, og jeg gav også uttrykk for det i mitt innlegg. Spørsmålet er: Hvordan får vi land som nå er på vei opp, med i mest mulig forpliktelse? Konsekven­ sen av ikke å få dem med kan være at de skjærer andre veier og kommer utenfor den kontroll som det internasjo­ nale samfunn bør ha. Vi jobbet da for å finne det beste alternativet, og mener vi kom langt i den retning. Det er også understreket at dette er en unik avtale under unike omstendigheter, som ikke kan skape presedens uten vide­ re. Så slutter jeg meg til det representanten Høglund sa. Det er jo faktisk andre land som også har oppgitt atom­ våpen. Kasakhstan ble nevnt, Sør­Afrika nevnte represen­ tanten Skovholt Gitmark, men det gjelder vel også delvis for Libya og Ukraina. Jeg sa i et replikksvar at man må studere nøye Sarkozys mange utspill for å få med seg det siste og innholdet i det som var. Jeg er jo enig i det han egentlig sier, at det er opp til hvert land hva de velger i en slik linje, og for NATO­ alliansen er prinsippet med udelelig sikkerhet avgjørende. Det er det også for oss. Mitt poeng er bare at dette viser at det går en veldig seriøs debatt om det. Det missilforsvaret vi så høsten 2005 da Soria Moria­erklæringen ble skrevet, var et NATO­missilforsvar, at NATO skulle arbeide for et missilforsvar. Det som nå ser ut til å avtegne seg, er et amerikansk opplegg avtalt med to land. Det er det egent­ lig vanskelig for andre land å forhindre. Det gir NATO utfordringer i forhold til denne udelelige sikkerheten, og den debatten skal vi delta i. Så ser jeg fram til budsjettdebatten med Høglund. Jeg vil bare si at av de mange kuttforslagene som Fremskritts­ partiet kommer med på dette området, er hvert tredje på 85 pst. Det er noe med 85 pst.­regelen som gjør at det er bra for utvikling og nedrustning -- der var det bare 25 pst.! Jeg prøvde å omtale hva den posten omhandler, og med et redusert ambisjonsnivå der tror jeg vi får mindre gjennomslag for nedrustning. For øvrig sa representanten Høglund nå mye klokt om det å arbeide med nye alliansepartnere, og Kasakhstan er et slikt land som det gjelder å komme i inngrep med i en viktig region, et land med lang erfaring og med mye drama og tragedier på atomområdet etter gjentatte prøve­ sprengninger i Sovjet­tiden. Kasakhstan er et viktig land for Norge. Energidimensjonen er iøynefallende, men også det faktum at Kasakhstan skal ha formannskapet i OSSE i 2010. Dette er ett av flere nye land vi nå bør bli godt kjent med. Til representanten Langeland vil jeg si to ting. Jo, det er mye vi kan gjøre med Russland for å skape tillit. Jeg mener det er få land som gjør mer enn det Norge gjør på det området, og de mange små og store historiene i nord er et godt eksempel. Men jeg må få si at jeg reagerer på et innlegg som er nesten fritt for å gi Russland ansvar, og nærmest skaper det bildet at det er ved å komme med til­ tak som skal gi Russland følelse av trygghet, at de også kan opptre ansvarlig. Det er mye uhyggelig som kommer fra Russland i disse dager om bruk av atomvåpen, utvik­ ling av nye programmer, som, jeg tror, om de hadde kom­ met fra den andre siden av Atlanteren, hadde fått mye ster­ kere reaksjoner fra representanten Langeland. Jeg tror vi må opptre ganske rettferdig i begge disse retningene, og også nå holde de demokratisk valgte lederne i Russland ansvarlig for en politikk som jeg er urolig for ikke bare kan være et svar på opprustningstiltak fra andre land. Jeg avviser, som jeg sa i mitt tidligere innlegg, at det skal være en grunn til å kunne utplassere raketter i Kaliningrad eller på Østersjøflåten, men det er også en retorikk rundt maktbruk, atomvåpenutvikling og manglende vilje til å 20. nov. -- 1) Nedrustning og ikke­spredning 2) Eksport av forsvarsmateriell frå Noreg i 2007, eksportkontroll og internasjonalt ikkje­spreiingssamarbeid 535 2008 rydde opp i det avfallet det våpensystemet har vist, som jeg mener fortsatt må ha vår oppmerksomhet og også ha vår kritikk, samtidig som Norges linje med Russland er å engasjere dem i samarbeid og gode prosjekter. Presidenten: Dermed er vi ferdig med debatten i sakene nr. 2 og 3. (Votering, sjå side 574) S a k n r . 4 [12:00:20] Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til inngå­ else av Konvensjonen om klaseammunisjon (Innst. S. nr. 27 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 4 (2008--2009)) Presidenten: Etter ønske frå utanrikskomiteen vil pre­ sidenten gjere framlegg om at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden. Deretter vil presidenten gjere framlegg om at det blir gitt høve til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemmer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida. Vidare vil presidenten gjere framlegg om at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt. -- Det blir sett på som vedteke. Første talar er Åslaug Haga, som tek over for ordføraren for saka, Kari Mette Prestrud. Åslaug Haga (Sp) [12:01:23]: Det er en glede å ha overtatt saksordførerskapet for konvensjonen om klaseam­ munisjon. I Dublin 30. mai 2008 framforhandlet 107 stater -- ytter­ ligere 20 stater hadde observatørstatus -- en internasjonal konvensjon om klaseammunisjon. Konvensjonen forbyr bruk, utvikling, produksjon, erverv, oppbevaring, overfø­ ring og lagring av klaseammunisjon. Konvensjonen tar hensyn til dem som allerede lider som ofre for klasebom­ ber, og den forplikter konvensjonspartene til å bistå ofre­ ne og til internasjonalt samarbeid om rydding av rammede områder. Når Stortinget i løpet av dagen skal gjøre konvensjo­ nen til norsk lov, er det en stor dag. Vi burde egentlig hatt både flagg og bløtkake i Stortinget i dag! Det er noe med at viktige vedtak ikke alltid får den oppmerksomhe­ ten de fortjener i dette hus, men dette er en stor dag. Det er en viktig sak, som kommer til å bety mye for mange mennesker. Konvensjonen, som mange land nå skal slutte seg til, er en seier for sivile i krig -- ergo er den også en seier for oss. Klasevåpen er et grusomt våpen. Det dreper, det lem­ lester, det går aller verst ut over sivilbefolkningen, og det går også ut over folk etter krigens slutt. Klasevåpen gjør at man ikke kan få brukt mark til matproduksjon. Konvensjonen er også en seier for humanitærretten. Humanitærretten er tilført et nytt og viktig verktøy. Fra norsk side har vi en god tradisjon for å jobbe for å utvik­ le humanitærretten. Det skal vi fortsette med. Dette er et viktig skritt i dette arbeidet. Konvensjonen er også en seier for sivilsamfunnet. Det folkelige engasjementet som har stått bak dette arbei­ det, har vært viktig. Sivile organisasjoner har bidratt med kunnskap og vært pådrivere. Vitnesbyrdene fra ofre i land som Vietnam, Kambodsja, Laos, Kosovo, Afghanistan og Libanon har bidratt til at verden ikke har kunnet lukke øynene for konsekvensene av disse våpnene. Samarbeidet mellom sivilt samfunn og regjeringer be­ gynner å finne sin form. Denne konvensjonen er et uttrykk for det. Det gir spennende perspektiver for framtida. Jeg vil definitivt også gi honnør til dem i Regjeringa som har gjort et stort og viktig arbeid for å få dette på plass, og ikke minst også til alle deres gode medarbeide­ re, som jeg vet i perioder har utvist stor kreativitet og hatt lange netter for å få dette til. Da vi skrev i Soria Moria­erklæringa i 2005 at vi skulle arbeide for et internasjonalt forbud mot klasevåpen, trod­ de vi vel knapt at det ville være mulig å ha et avtaleverk på plass allerede nå. Dette har i praksis gått raskere enn noen av oss hadde trodd og håpet på, og det skal vi bare glede oss enormt over. Jeg har rost Regjeringa, men jeg vil bare understreke hvor viktig det var at Norge tok initiativ til den konferan­ sen som var i Oslo i 2007, og som førte til Dublin­ved­ taket. Fordi Norge har spilt en så stor rolle her, og fordi man tok initiativ til denne Oslo­konferansen i 2007, er det også meget gledelig at undertegningskonferansen finner sted her tidlig i desember. Deretter vil konvensjonen være åpen for undertegning i FNs hovedkvarter, og vil tre i kraft seks måneder etter at de 30 statene har ratifisert den. La meg også bare få lov til å være senterpartist et lite øyeblikk, fordi partiet har hatt et stort engasjement for dette gjennom mange år. Odd Roger Enoksen og jeg tok i 2002 et initiativ i Stortinget for at vi skulle engasjere oss i kampen mot klasebomber. Våre partifolk har engasjert seg rundt omkring i landet i flere år. Det har vært aksjo­ ner, stands på FNs miljøverndag, det har vært underskrifts­ aksjoner, lokal mobilisering. Også for mitt parti er denne dagen et uttrykk for at ja, det nytter å engasjere seg i disse sakene. Tilbake som saksordfører: Norge la tidlig til grunn at klasebomber ikke skal brukes av norske tropper i Afghani­ stan eller på øvelser i Norge. Norge har nå startet forar­ beidet for at vi raskt og effektivt skal kunne destruere våre klaseammunisjonslagre. Samtidig er det internasjonalt fortsatt dem som hevder at klasebomber er et nødvendig våpen i krig. Det viser at kampen mot klaseammunisjon ikke avsluttes i Oslo i desember, men aktivt må følges opp i alle internasjonale fora der Norge og venner av konvensjonen deltar. Dette er desto viktigere for Norge i en tid da vi deltar med soldater i internasjonale operasjoner sammen med allierte som er ikke­konvensjonsparter. Så lenge det fins land som ikke vil forby klaseammunisjon i sitt lovverk, vil klaseammu­ nisjon bli brukt i krig. Det er den brutale sannheten, men vi skal like fullt glede oss i dag, og vi skal gjøre alt vi kan for å få så mange land som overhodet mulig med i dette arbeidet. Norge har nå tatt et betydelig skritt internasjonalt for å 20. nov. -- Samtykke til inngåelse av Konvensjonen om klaseammunisjon 536 2008 få på plass et moralsk og juridisk forbud mot klasebomber. Folkeretten, som skal beskytte sivile i krig, er blitt tilført et nytt og viktig verktøy. I dag yter vi vår skjerv nasjo­ nalt ved å gjøre bruk av klaseammunisjon forbudt i norsk lov, og dermed bruk av slike våpen i konflikt for norske styrker. Jeg er stolt av at et samlet storting med dagens behand­ ling gjør konvensjonen til norsk lov. Det er en glede å ta opp forslaget til vedtak. Vidar Bjørnstad (A) [12:08:18]: Representanten Haga har redegjort for komiteens innstilling på en god måte. Men i en viktig sak kan gode poenger gjentas, noe jeg vil bidra med. Dette har, som sagt, vært en langvarig sak på den in­ ternasjonale dagsordenen, til tross for omfattende doku­ mentasjon av de humanitære skadevirkningene av denne type våpen -- lidelser som i stor grad har rammet sivilbe­ folkningen under og etter krig og konflikter. Gledeligvis har framdriften mot dagens konvensjons­ forslag gått fort de siste årene. Jeg er stolt av denne saken, som går utover det partipolitiske. Jeg er stolt av at Norge har hatt en lederrolle i arbeidet med forbud mot klaseam­ munisjon, som viser at små land som vårt -- men jeg vil også nevne kjernegruppen av stater som drev prosessen fram -- kan gjøre en betydelig forskjell i oppgaver av store dimensjoner som kan synes uoverkommelige. Det er en lang linje fra den gang Norge i 1976 sammen med en del andre land foreslo et tilsvarende forbud. Jeg vil selvsagt kreditere vår regjering for det raske ini­ tiativet til nye forhandlinger etter at det ikke ble enighet om videre framdrift i forbindelse med revisjonskonferansen til Konvensjonen om særlig inhumane våpen så sent som høsten 2006. Arbeidet er et godt eksempel på Regjeringens vektlegging av FN og internasjonal rettsorden. Jeg har også i denne saken lyst til å understreke be­ tydningen av samvirke mellom myndigheter og det sivi­ le samfunn, representert ved de humanitære og frivillige organisasjoner. Med iverksetting vil forbudet mot klaseammunisjon hindre store menneskelige lidelser, som i stor grad rammer fattige, kvinner og barn under og ikke i mindre grad etter krig og konflikter. Det er dette som er essensen i denne saken. La meg også trekke fram to andre sentrale elementer fra konvensjonsforslaget, nemlig forpliktelsen til å bistå ofre for klaseammunisjon og til internasjonalt samarbeid om rydding av rammede områder. Her har Norge gjennom de siste ti årene bidratt vesentlig allerede. Det må være mulig å reise større internasjonalt engasjement og innsats for dette arbeidet. Klaseammunisjon representerer et alvorlig humanitært problem av store dimensjoner. Som et eksempel har jeg fanget opp tall fra Norsk Folkehjelp, som anslår at det i Laos ligger igjen minst 9 millioner udetonerte småbomber fra tidligere, og at over 10 000 mennesker er blitt drept. Forbudet mot klaseammunisjon setter ny internasjonal standard i humanitærretten. Ikke alle land vil bli part i konvensjonen i umiddelbar tidshorisont, heller ikke alle våre allierte i NATO. I pro­ posisjonen klargjøres det at konvensjonen legger til rette for fortsatt nært alliert samarbeid, og for at Norge kan videreføre en politikk for deltakelse i internasjonale ope­ rasjoner hvor både parter og ikke­parter deltar. Samtidig gir bestemmelser i konvensjonen statspartene pålegg om å gjøre sitt beste for å hindre at stater som ikke er part i konvensjonen, bruker klasevåpen. Jeg kunne godt tenke meg at utenriksministeren kom med noen refleksjoner rundt hvilke initiativ som her kan være mulige og aktuelle, og hvor vi bør ha en spesiell forpliktelse sett i lys av Norges rolle i forhistorien for konvensjonsforslaget. Regjeringen antar i proposisjonen at denne problem­ stillingen vil være av midlertidig art. Hvilke forventninger har utenriksministeren til utviklingen av forbudet mot kla­ seammunisjon som en universell norm med global rekke­ vidde, med utfasing av forbudt klaseammunisjon i eksis­ terende forsvarskonsepter og militære lagerbeholdninger? Forbudet mot klasevåpen representerer humanitære målsettinger som er i tråd med Norges utenrikspolitiske tradisjoner over partigrensene. Stortingets samtykke i dag muliggjør snarlig undertegning og ratifikasjon fra norsk side, og vil være grunnlag for nødvendig og forhåpentlig­ vis rask internasjonal tilslutning. Morten Høglund (FrP) [12:12:49]: Jeg skal ikke gjen­ ta alt det flotte som de to tidligere talerne har sagt. Jeg vil først og fremst slutte meg til gratulasjonene til Regje­ ringen for et godt stykke håndverk i en krevende sak. Vi er veldig glad for at man løste mange av de utfordringene som var underveis; ikke slik at man løste alle utfordringe­ ne og fikk alle land med -- og det var vel antakelig også et uoverstigelig hinder i denne sammenheng -- men vi tror i likhet med Regjeringen at det grunnlaget som nå er lagt, og de statene som nå står bak, har skapt et betydelig press på de stater som foreløpig ikke har sluttet seg til. Representanten Bjørnstad tok opp det forhold at man har skapt et rom for fortsatt praktisk militært samarbeid innenfor NATO­alliansen, noe som for oss var helt avgjø­ rende, og vi er selvsagt tilfreds med at man her har funnet løsninger. Det var skuffende at man i august i forbindelse med konflikten mellom Russland og Georgia ganske snart fikk rapporter om at mest sannsynlig var klasevåpen benyttet, antakelig av begge parter. Det sier jo noe om utfordringen. Det er ille nok at land ikke signerer en slik avtale, men det er kanskje enda verre at man faktisk bruker våpnene. Det hviler et betydelig ansvar på alle til å ta opp dette der det er naturlig, og gjøre det vanskelig å bruke disse våpnene uten at man møter et internasjonalt press i ulike fora. Noen land er kanskje mer immune mot press enn andre, men uansett tror jeg at de stater som etter at denne avtalen nå er på plass, velger fortsatt aktivt å bruke kla­ sevåpen på en måte som rammer sivilbefolkningen inhu­ mant, med store lidelser som konsekvens, skal få møte vårt press samlet og sterkt og føle at de er inne på et opera­ sjonsmønster som ikke lenger vil være akseptabelt, innen ganske kort tid. La oss håpe at vi kan komme dit. 20. nov. -- Samtykke til inngåelse av Konvensjonen om klaseammunisjon 537 2008 Erna Solberg (H) [12:15:37]: Det er jo slik at det er en enstemmig komite som står bak dette. Vi er alle enige, og da blir det kanskje mindre debatt i denne salen enn det sakens viktighet skulle tilsi. Jeg har ikke så mye å legge til det representanten Ås­ laug Haga sa, men jeg har lyst til å understreke at en av ho­ vedgrunnene til at det har vært viktig å sørge for å få slutt på bruken av både miner og klaseammunisjon i krig, er at de har så utrolig store konsekvenser også etter at krigen er over. Dette er ikke bare ammunisjon og våpen til bruk i en krigssituasjon, men de forårsaker store sivile skader på grunn av udetonerte, ikke­eksploderte miner som blir liggende, og som rammer sivile år ut og år inn etter at de har blitt brukt. Det gjør at den sivile siden ved denne type ammunisjon og krigsmateriell står i en særstilling i forhold til mye av annet som brukes. Jeg tror vi alle er blitt berørt av bilder og opplevelser av barn som har blitt lemlestet av å leke med plastikkting som de har trodd var leker, men som har vært klasebom­ ber som er blitt lagt ut, og som ikke har sprengt i det øye­ blikket de har truffet grunnen. Vi vet at det ligger utrolig mye slikt materiell i alle områder som har hatt krig i løpet av de siste 20--25 årene. Derfor er dette en viktig dag. Men det viktigste er at det blir mange nok land som undertegner konvensjonen mot bruk av miner. Det er mange av oss, selv om man har litt problemer med operasjonsmønster -- hva som har skjedd før, om vi helt kan klare oss uten, og hva som skal være innenfor kategorien -- som likevel vil ha en enkel imple­ mentering av dette. Det vil være mange land der dette vil være en lengre og tyngre vei å gå enn det vil være i Norge. Men det er utrolig viktig at flere land deltar. Egentlig bør vi komme så langt at produksjonen av klasebomber etter hvert slutter helt opp, slik at vi blir kvitt den type langtids­ virkende forsvarsmateriell som klasebomber og miner er. Derfor er dette en bra dag. Derfor er dette et viktig skritt. Jeg har gratulert utenriksministeren med gjennomfø­ ringen av dette tidligere. Jeg vil gjerne gjenta det fra taler­ stolen også. Jeg synes ikke det er grunn til å legge skjul på at vi synes at Regjeringen på dette området har fått til noe bra og har gjort en god innsats. Ågot Valle (SV) [12:18:29]: Det var en gang en fire­ åring i Grozny­provinsen sør for Kabul som lekte rundt husene. Hun så noe som lignet på en leke, en beholder med knallgule farger. Den tok hun opp, og den eksplo­ derte i hendene på henne. Det var en udetonert sovjetisk klasebombe hun hadde funnet, og hun var ødelagt for livet. Det er dette det handler om. Det er eksempler som dette som gjør at mange organisasjoner har engasjert seg i for­ bud mot klasevåpen. Takket være at sivile organisasjoner har jobbet utrettelig, takket være at dette har blitt fanget opp av politikere, takket være at en regjering har tatt opp dette internasjonalt, er det lov til å håpe på at fireåringer i Afghanistan og sivile i andre konfliktområder ikke blir ødelagt av klasevåpen. Vi kan i hvert fall håpe på det. Der­ for vil jeg gi stor ros til utenriksministeren for den jobben som er gjort. Klasevåpen er en relativt ny våpenteknologi, som ble tatt i bruk i stort omfang i Sørøst­Asia, bl.a. i Laos og Viet­ nam. Siden har bruken spredt seg. I dag regner en med at 23 land har store sivile lidelser på grunn av bruk av klase­ våpen. Det finnes forskjellige typer, men noe har de felles, nemlig at de har en beholder som inneholder småbomber som fyres av. Som andre har beskrevet, er det ut fra et humanitært ståsted to store problemer ved bruk av klasevåpen. For det første er det våpen som er så upresise at sivile ofte ram­ mes når våpnene spres utover et stort område, som tilfel­ let er med klasevåpen. For det andre er det ikke sikkert at bombene eksploderer når de treffer bakken. Da blir de liggende som blindgjengere, og har, som representanten Erna Solberg sa, de virkninger også etter at krigen er slutt. NATOs klasebombing av Serbia gjorde at Røde Kors og Norsk Folkehjelp engasjerte seg overfor norske politi­ kere. Det engasjementet tok SV opp og utarbeidet et for­ slag i nær kontakt med disse organisasjonene. I juni 2001 fremmet daværende representant Lisbet Rugtvedt forslag bl.a. om at Regjeringa måtte gå inn for et internasjonalt arbeid som kunne lede fram til et forbud mot klasevåpen på lik linje med antipersonellminer. Dette ble vedtatt mot Fremskrittspartiets stemmer. Derfor er det enda gledeli­ gere at også Fremskrittspartiet så klart slutter opp om det forslaget som blir enstemmig vedtatt i dag. Engasjementet fra organisasjonene har ført fram til seier. Det viser bl.a., som representanten Åslaug Haga har sagt flere ganger, hvor utrolig viktig det er at vi har et ut­ fordrende sivilt samfunn som ikke gir seg, at det er noen land som tar initiativ, sjøl om land som USA stritter imot. La oss håpe at de kommer etter. Det er flere som har ut­ trykt hvor viktig det er at vi fortsetter å presse på sånn at også de landene som ikke er med på forbudet nå, som ikke vil skrive under nå, ser at det er uakseptabelt å bruke denne typen våpen. Dette er en gledens dag, som mange har sagt. Det er også grunn til å glede seg veldig til den dagen det skrives under her, 3. og 4. desember i Oslo. Og som representan­ ten Haga sa, er det utrolig viktig å følge opp dette videre i alle organisasjoner hvor det er mulig å gjøre det. Dagfinn Høybråten (KrF) [12:23:14]: Det er med glede jeg istemmer den uforbeholdne anerkjennelse og ros til vår utenriksminister når vi i dag kan markere en mi­ lepæl og et gjennombrudd i arbeidet mot klasevåpen. Det arbeidet som er gjort fra utenriksministeren og Regjerin­ gens side, fortjener all mulig anerkjennelse. Det er et lite steg videre i rett retning, men det må også forstås innenfor rammen av en lang etisk tradisjon. I kristen­etisk tenkning har det gjennom mange hundre år vært forsøkt utarbeidet etiske prinsipper som setter vilkår for når bruk av mili­ tærmakt er akseptabelt. Det har også blitt forsøkt å sette regler for hva slags krigføring som så kunne være aksep­ tabel om krig dessverre brøt ut, altså regler i krigføringen. Et hovedanliggende har da vært å redusere krigens følger for sivilbefolkningen. Det er i dette perspektivet en også kan se konvensjonen mot klasevåpen. Den er et lite steg videre, slik forbudet mot antipersonellminer også var det for noen år siden. 20. nov. -- Samtykke til inngåelse av Konvensjonen om klaseammunisjon 538 2008 På en dag som denne kan det være grunn til å kaste et blikk bakover på arbeidet som ligger bak det forbudet mot klasevåpen som nå kommer. Noen av oss husker oppstyret da det ble medieoppslag om at norske og allierte jagerfly­ gere drev trening med klasevåpen. Statsminister Bonde­ vik gav et tydelig signal om en ny retning i dette arbeidet da han fastslo at det måtte være et mål å få til et for­ bud mot klasevåpen, og at man som et første steg måtte prioritere arbeid for reguleringer og forbud som i alle fall fjernet klasevåpen med uakseptable menneskelige konse­ kvenser. Ikke minst i mange u­land som hadde vært gjen­ nom krigssituasjoner, var det et stort humanitært problem at det ble liggende igjen mange ueksploderte småbomber på marken. De ville i lang tid utgjøre en fare for men­ nesker og dyr fordi de kunne utløses ved minste berøring. Arbeidet for å fjerne dem og klarere områdene var både tidkrevende, farlig og kostbart. Det var en del som kri­ tiserte Bondevik for denne strategiske tenkningen. Noen mente at en ikke måtte gjøre noe som svekket eget forsvar. Andre mente at bare et totalforbud var akseptabelt, for også selvdestruksjonsmekanismer ville ha en viss feilprosent. Når vi ser den konvensjonen som nå er forhandlet fram, ser vi at det nettopp har nådd til det første steget Bondevik pekte på. Vi har ikke fått et totalforbud, men et forbud mot klasevåpen med uakseptable menneskelige konsekvenser. Konvensjonen lister opp en rekke typer klasevåpen som ikke defineres som klasevåpen i konvensjonens forstand av ordet. Det er de ikke om de har færre enn ti substrids­ deler, om substridsdelene veier over 4 kg, om klasevåpe­ nets substridsdeler har selvdestruksjonsmekanismer eller om de har selvdeaktiveringsmekanismer osv. Det er vik­ tig at vi ikke underkommuniserer den realiteten, selv om vi verdsetter konvensjonen meget høyt. Vi må også være realistiske nok til å erkjenne at klasevåpen strengt tatt ikke er forbudt, og at det i de åtte årene fram til konvensjo­ nen trer i kraft, nok vil bli gjort betydelige investeringer i nye og mer moderne klasevåpen som ikke rammes av konvensjonens bestemmelser. Odelstinget skal i dag behandle utenrikskomiteens inn­ stilling om lov om gjennomføring av konvensjonen om klaseammunisjon. Kjernepunktet er at Norge med dette lovfester forbudet mot klaseammunisjon med uakseptable humanitære konsekvenser og gir konkrete regler om straff for personer som bryter konvensjonens bestemmelser. Det er også verdt å merke seg at en konsekvens av kon­ vensjonen er at Norge må destruere klasevåpen som vårt eget forsvar har på lager. Det er mange land som vil undertegne konvensjonen, men det er langt fra alle. Derfor vil det fortsatt være behov for et utholdende arbeid for å gjøre konvensjonen forplik­ tende for alle. Vi er altså ikke i mål, men det er en stor glede å konstatere at vi i denne sal er enige om retningen for det videre arbeid for nedrustning og rustningskontroll. Anne Margrethe Larsen (V) [12:27:32]: Jeg vil også benytte anledningen til å uttrykke glede over at Norge kan undertegne og ratifisere konvensjonen om et internasjonalt forbud mot klaseammunisjon, og over den aktive rollen utenriksministeren og Regjeringen har hatt. Konvensjonen forbyr bruk, utvikling, produksjon, er­ verv, oppbevaring, overføring og lagring av klaseammuni­ sjon. Venstre håper at mange land vil følge Norges eksempel. Videre håper jeg at konvensjonen kan bli retningsgiven­ de også for dem som ikke stiller seg bak den. De vil kan­ skje føle en belastning ved å bruke et våpen som et flertall av verdens land har stemplet som moralsk og humanitært uakseptabelt. Ottawa­traktaten fra 1997, som forbyr bruk av landmi­ ner, har hatt en slik effekt. USA har nektet å underteg­ ne denne traktaten, men har ikke brukt landminer siden traktaten trådte i kraft. Problemet med klaseammunisjon er at den sprer uhyg­ ge og svære lidelser lenge etter at den er tatt i bruk. Kla­ sebomber ble brukt, som flere har nevnt før meg, under krigene i Laos, Kambodsja og Vietnam og dreper fortsatt mange sivile -- ja, svært mange barn. Videre spredte NATO store mengder klasebomber i Serbia og Kosovo under bombekrigen i 1999. De dreper fortsatt sivile og er et betydelig hinder for gjenoppbyg­ ging av landene. I 2006 minela Israel store deler av Sør­ Libanon, da mer enn 1 million klasebomber ble strødd mer eller mindre vilkårlig utover. USA, Russland, Kina, Israel, India, Pakistan og Bra­ sil har holdt seg borte fra konvensjonen om klaseammu­ nisjon. Dette er dessverre de landene som har brukt flest slike våpen, og som trolig har den laveste terskelen for å ta dem i bruk. Ifølge The New York Times har USA, Russland og Kina til sammen mer enn én milliard små sprengladninger i sine arsenaler. Det er nå grunn til å håpe på en ny kurs fra USA. Da Senatet stemte over et resolusjonsforslag om klasevåpen i 2006, var Barack Obama en av fire senatorer som støttet et forbud. Jeg håper han vil følge opp dette som president. Utenriksminister Jonas Gahr Støre [12:30:25]: Det er av denne jobbens store øyeblikk å kunne motta disse hyggelige hilsenene fra hele Stortinget. Jeg tar imot det, og man skal vite at jeg verdsetter det. Men jeg vil også få si at det er noe jeg deler med veldig mange. Her har det vært stortingsrepresentanter som har fortalt om sitt enga­ sjement gjennom mange år. Det er velkjent. Norge har lagt vekt på å ha nær kontakt og spre arbeidet med denne kon­ vensjonen i mange land. Det er en metode i arbeidet med dette. Det er mange som i dag føler eierskap til det som skal skje i Oslo tidlig i desember. Sivilsamfunnet har spilt den avgjørende rollen det har både som pådriver og -- ganske unikt -- som leverandør av kunnskap og teknisk innsikt i hvordan dette kunne gjøres på en best mulig måte. Jeg vil også gi kompliment, siden vi snakker om denne saken, til mine medarbeidere i Utenriksdepartementet, ekspedi­ sjonssjef Steffen Kongstad, Anette Abelsen og flere, som har ledet arbeidet mellom departementer og gjort noe kon­ vensjonelt arbeid, men også veldig mye nybrottsarbeid som jeg tror Norge kan være stolt av, og som vi kan bygge på videre framover. 20. nov. -- Samtykke til inngåelse av Konvensjonen om klaseammunisjon 539 2008 Jeg vil ikke gjenta alle de gode vurderingene som er gjort, men jeg kan slutte meg til alt. Jeg vil gi en særlig honnør til Forsvaret. Dette har ikke vært noen enkel sak for dem -- en stor del av Norges eksisterende artilleriam­ munisjon er i kategorien klaseammunisjon. Konvensjonen gir oss åtte år på utfasing. Forsvarsministeren har bestemt at det skal starte umiddelbart for å sette et eksempel. Men det har krevd tilpasning av konsepter for Forsvaret, og dette arbeidet førte også til at vår delegasjon i Dublin hadde en kraftfull delegasjon som kunne bistå andre land. Dem skal jeg ikke nevne med navn, men det var land som vi nor­ malt mener er langt mektigere enn oss på forsvarssiden, med store forsvarsindustrier og store forsvarssystemer. De kom til Norge for å få vurderinger av hvordan man skul­ le tilpasse seg avtalen. Vi fikk til en avtale vi også kan leve med med våre NATO­allierte. Mange av de allierte er med. Det at britene kastet seg inn på konvensjonens side noen dager før dette ble konkludert, hadde selvfølgelig stor betydning. Så ble det reist spørsmål: Hva betyr det at land ikke har signert? Hvordan kan dette bli en norm, og hvordan kan vi bidra til det? Jeg mener, som jeg sa i en tidligere debatt her i dag, at det allerede er norm. Etter Dublin har de som bruker klasevåpen, brutt en internasjonal norm. Både Georgia og Russland, som Human Rights Watch har understreket, har brukt klasevåpen under Georgia­konflikten. Det stiller etter mitt skjønn i en annen kategori enn før Dublin. Vi må altså fortsatt ha en sivil samfunnsopinion i de landene som har undertegnet, men også i de landene som ikke har undertegnet. Jeg vil der berømme også parlamentarikerne i denne sal som har tatt opp dette i utallige parlamentaris­ ke forsamlinger der Norge har tilgang, og sånn sett vært med på å spre saken til andre land. Nå, et par uker før Oslo­møtet, jobber vi med å få så mange som mulig til å komme. Vi vet at for noen land er dette en veldig krevende sak, hvor de debattene vi har vært igjennom, fortsatt pågår. Jeg hadde i forrige uke gleden av å være i Riga, i Latvia, der bakgrunnsnotatene mine sa at latvierne trolig ikke kom til å undertegne. Vi fikk nå mel­ dingen om at den latviske utenriksministeren kommer, og at han vil undertegne. Det er gladhistorier, for det viser at det er mulig å jobbe videre. Til slutt vil jeg gi uttrykk for én bekymring. Arbeidet videre innenfor denne industrien er viktig for Norges for­ svarsindustri, det er en viktig teknologipådriver, med en stor grad av kreativitet -- det ble påpekt i en tidligere de­ batt -- og man kan også finne opp teknologiske ting som kan komme sivile formål til nytte. Men det er grunn til å frykte at den teknologiske innovasjonen, juridiske spiss­ findigheter utenom avtaletekster, kan komme opp med nye våpentyper som ikke nødvendigvis er dekket av konven­ sjonens tekst, selv om den ble gjort veldig ambisiøs og vi klarte å holde ambisjonsnivået igjennom. Jeg tror at vi skal unne oss å være glade for denne dagen, for de to møtene vi skal ha i dette huset i dag, som gjør dette til norsk lov, men samtidig ta det som en veldig klar marsjordre for at vi må fortsette arbei­ det med opinionen og med å utvikle humanitærretten videre. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4. (Votering, sjå side 574) S a k n r . 5 [12:35:34] Innstilling fra næringskomiteen om representantfor­ slag fra stortingsrepresentantene Kåre Fostervold, Øyvind Korsberg, Ketil Solvik­Olsen, Tord Lien og Bård Hoksrud om å ta et statlig ansvar for å fjerne og deponere det ra­ dioaktive materialet fra områdene ved Søve gruver i Nome kommune (Innst. S. nr. 40 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:140 (2007--2008)) Presidenten: Etter ønske frå næringskomiteen vil pre­ sidenten gjere framlegg om at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden. Vidare vil presidenten gjere framlegg om at det blir høve til tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida. Vidare vil presidenten gjere framlegg om at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt. -- Det er vedteke. Arne L. Haugen (A) [12:36:19] (ordfører for saken): Stortinget behandler i dag et representantforslag om at Regjeringen skal ta det hele og fulle ansvaret for å sikre og fjerne de radioaktive slagghaugene ved Søve gru­ ver i Nome kommune i Telemark. Forslagsstillerne ber Regjeringen om å starte dette arbeidet så raskt som mulig. Søve gruver ble drevet av det statlige selskapet A/S Norsk Bergverk fra 1951 til 1965. Telemark fylkeskommu­ ne kjøpte gruvetomten i 1970, fem år etter nedleggelsen. Statens institutt for strålehygiene gav tidligere eier pålegg om å dekke til slagget med kalkslam, noe som ble gjort. I dag kan det virke helt utrolig at kjøper var interessert i en slik overdragelse, men på overdragelsestidspunktet var det sikkert ingen som forutså eller hadde innsikt i at dette skulle bli en framtidig forurensningskilde. Det er i senere år påvist at det ligger igjen radioaktivt avfall etter driften, og Statens strålevern har vurdert for­ holdene og ment at det er behov for en mer permanent sikring. De radioaktive massene representerer økt stråle­ belastning på befolkningen i området og representerer på sikt også en trussel for Norsjø som drikkevannskilde. Det er ingen uenighet om at det bør ryddes opp i av­ fallshaugene etter Søve gruver. Det uenigheten dreier seg om, er hvilket offentlig organ som skal påta seg dette an­ svaret. Forslagsstillerne mener at det er staten, som tidlige­ re eier av A/S Norsk Bergverk, som skal gjøre det. Staten ved Nærings­ og handelsdepartementet mener at dette ikke er en sak for staten, men at forpliktelsene ble overtatt av fylkeskommunen da den kjøpte eiendommene ved gruven. 20. nov. -- Representantforslag fra repr. Fostervold, Korsberg, Solvik­Olsen, Lien og Hoksrud om å ta et statlig ansvar for å fjerne og deponere det radioaktive materialet fra områdene ved Søve gruver i Nome kommune 540 2008 Det er åpenbart at Telemark fylkeskommune og depar­ tementet ser helt ulikt på hva som er omfattet av selve overdragelsen, og hva som er konsekvensene av den enig­ heten som ble inngått etter en befaring i juni 2005. Dis­ kusjonen dreier seg bl.a. om hvorvidt Bergvesenet da tok på seg ansvaret for å bekoste oppryddingen etter gruven, eller om det var de nødvendige undersøkelser på stedet som skulle bekostes. Der står saken. For å søke å finne en omforent løsning i saken har Næ­ rings­ og handelsdepartementet på vegne av Regjeringen i begynnelsen av oktober i år gitt et tilbud til fylkeskommu­ nen på inntil 50 pst. statlig økonomisk støtte, under forut­ setning av at fylkeskommunen påtar seg det formelle og praktiske ansvar for oppryddingen, og med forbehold om Stortingets samtykke. Dette har ikke Telemark fylkeskom­ mune svart formelt på til departementet. Og siden dette re­ presentantforslaget lå til behandling i komiteen, med krav om at staten skal ta det fulle og hele ansvar, er det kanskje ikke noe rart i det. I brev av 14. november til næringskomiteen sier fylkes­ kommunen at de ikke oppfatter departementets forslag til løsning som et tilbud, men at departementet her går bort fra en avtale det har vært enighet om. De opplever også at de ikke er i dialog med staten. Det er svært beklagelig at partene skal ha en så ulik oppfatning av realitetene i en så viktig sak. Flertallet i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Høyre og Venstre, mener imidlertid at Te­ lemark fylkeskommune bør bære deler av utgiftene ved oppryddingen. Et annet flertall, bestående av de rød­grønne partie­ ne, har videre merket seg at Bergvesenet vil bistå fyl­ keskommunen med undersøkelser og faglige vurderinger, noe vi mener vil være viktig for å få utarbeidet vide­ re planer for opprydding av det radioaktive avfallet etter gruvedriften. Det er nå viktig at dialogen mellom fylkeskommunen og staten kommer i gang igjen, slik at man kan finne en omforent løsning i saken. Med henvisning til at det er en forutsetning at Stortinget gir sin tilslutning til eventuell statlig økonomisk støtte til oppryddingskostnadene, ber flertallet om at saken vedlegges protokollen. Kåre Fostervold (FrP) [12:41:19]: Saken om Søve gruver handler i hovedsak om hvem som bør ha ansvaret for å rydde opp i forurenset masse. Dette burde ha vært en unødvendig debatt, da jeg trodde at det eksisterte full enighet på Stortinget om å videreføre prinsippet om at for­ urenser skal betale. Men denne regjeringen slutter aldri å overraske. Selv om alle partier er enige om at de radioaktive slagg­ haugene ved Søve gruver er et resultat av den statlige gru­ vedriften på 1950­ og 1960­tallet, og alle partier forfekter prinsippet om at forurenser skal rydde opp etter seg, øn­ sker flertallet bestående av regjeringspartiene å fraskrive seg ansvaret for å rydde opp. Statens tilbud om å dekke 50 pst. av kostnadene nå 43 år etter at gruvevirksomheten ble lagt ned, blir av Telemark fylkeskommune sett på som et klart brudd på allerede inngåtte avtaler. Telemark fylkeskommune var i god tro da den antok at ansvarsforholdet i denne saken ble løst i 2005. Først var daværende helse­ og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen ute i lokalavisa Kanalen den 27. april 2005 og bekreftet at han mente at det bør være det offentlige, og da staten, som bør ta kostnadene for å sikre beboere fra en strålingsfare som kan være til stede ved Søve gruver. Deretter ble det i referatet etter befaring og møte på ste­ det 16. juni 2005 der Statens strålevern, Telemark fylkes­ kommune, Nome kommune og Bergvesenet deltok, skre­ vet: Bergvesenet tar på seg å bekoste og iverksette de tiltak partene blir enige om innenfor rammen av kost--nytte. Dette blir senere referert i Bergvesenets årsrapport for 2005. Det var ingenting som skulle tilsi at fylkeskommunen stod foran et usikkert finansieringsansvar i denne saken, da det i 2006 ble gjennomført feltundersøkelser og prøve­ tagninger fra området ved Søve gruver. Det var ikke før man fikk en ny rød­grønn regjering at man fikk en total fraskrivelse av ansvar fra statens side. Den kom i 2007, fra daværende næringsminister, Dag Terje Andersen. Fylkes­ kommunen reagerte resolutt og sendte et brev til departe­ mentet der de klargjorde en del forhold i saken og stil­ te en del spørsmål. Dette brevet hadde fylkeskommunen i sommer, 2008, altså ett år etter, fortsatt ikke fått svar på. Det var ikke før etter at Fremskrittspartiet fremmet forslag om saken at det dukket opp et tilbud fra Regjeringen om å dekke halvparten av utgiftene til opprydding ved Søve gruver. Jeg er kjent med at ting kan ta tid i det offentlige, men vi snakker altså i denne saken ikke om hvilken som helst type forurensing. Det radioaktive avfallet som har ligget nærmest ubeskyttet ved Søve gruver i 43 år, bør fjernes. Selv om det ikke skulle representere umiddelbar fare for innbyggerne i området, ligger det der som en skamplett etter norsk statlig gruvedrift. Å dumpe avfall, særlig ra­ dioaktivt avfall, i norsk natur bør og skal ikke forekom­ me. Når så har skjedd, må det fjernes så raskt som mulig. Når det er det offentlige som har ansvar for avfallet, er det ikke mye tvil om at det vil gi en uheldig signaleffekt til næringslivet og privatpersoner hvis det offentlige ikke rydder opp i egne miljøsynder. Jeg registrerer også at Telemark fylkeskommune viser til at gruvene, med slagghauger, hjemfalt til staten etter at gruvedriften ble lagt ned. Det er kanskje her det juridiske slaget vil stå, da jeg ser at Telemark fylkeskommune vars­ ler at den vil gå til søksmål mot staten hvis den blir pålagt å bære et økonomisk ansvar for å rydde opp etter den stat­ lige gruvevirksomheten. Fremskrittspartiet ønsker ikke å bivåne en rettssak om områdene ved Søve gruver. Vi viser til prinsippet om at forurenser skal betale, og mener der­ for at det ikke er mye forlangt når vi foreslår at dette skal være et statlig ansvar. Staten har kompetansen, staten har økonomien til å få avsluttet denne saken på en verdig måte, slik at vi kan få sikret de 2 000 m 3 med radioaktivt avfall ved Søve gruver på en skikkelig måte. Å sende regningen for dette til en fattig fylkeskommu­ ne som allerede må prioritere mellom skole og samferd­ 20. nov. -- Representantforslag fra repr. Fostervold, Korsberg, Solvik­Olsen, Lien og Hoksrud om å ta et statlig ansvar for å fjerne og deponere det radioaktive materialet fra områdene ved Søve gruver i Nome kommune 541 2008 sel, er ikke riktig i denne saken. Her er det staten som har tjent penger på gruvedrift, det er staten som har tjent pen­ ger på salg, og da bør det være staten som tar regningen for å rydde opp. På den bakgrunn fremmer vi mindretallets forslag i innstillingen, om at Stortinget ber Regjeringen ta et statlig ansvar for å fjerne og deponere det radioaktive materialet fra områdene ved Søve gruver i Nome kommune. Politikk handler om å ville. Fremskrittspartiet vil i denne saken. Jeg hadde håpet at regjeringspartiene også hadde villet. Presidenten: Representanten Kåre Fostervold har teke opp det forslaget han refererte til. Elisabeth Røbekk Nørve (H) [12:46:38]: Høyre satt i regjering da NRK Brennpunkt gjennom en dokumen­ tar fikk satt nasjonalt søkelys på saken om Søve gruver. Brennpunkt ble godt hjulpet av Heidi Sørensen fra SV, som også tok saken opp i spørretimen. Sørensen, som nå er statssekretær i Miljødepartementet, sendte den gangen ut pressemelding og krevde at staten betaler for opprydding der staten har eid anleggene. Samarbeidsregjeringen gikk raskt til handling. Allere­ de i juni 2005 ble det gjennomført en befaring på Ulefoss mellom kommunen, fylkeskommunen og flere statlige eta­ ter. På møtet ble det enighet om at Bergvesenet påtok seg på vegne av Nærings­ og handelsdepartementet å bekoste og iverksette de tiltak som partene ble enige om innenfor rammen av en kost--nytte­betraktning. I ettertid er fylkeskommunen og staten uenige omBerg­ vesenet påtok seg enhver kostnad ved hele oppryddings­ prosessen, eller bare kostnadene ved å gjennomføre og bekoste nødvendige undersøkelser på stedet. Jeg vil ikke bruke tid her på å diskutere hva Bergvese­ net la i dette i 2005. Det mener jeg er unødvendig for re­ sultatet. Det avgjørende er at Samarbeidsregjeringen gikk inn i saken i 2005, fikk satt i gang undersøkelser og hadde alle intensjoner om en rask opprydding. At saken i praksis stoppet opp da vi måtte gå av, er svært trist. Det foreligger som sagt en juridisk uenighet mellom staten og fylkeskommunen om hvem som er forpliktet til å rydde opp. Når det gjelder ansvaret, framhever staten sitt syn i brev datert 23. oktober 2008, hvor det hevdes at opp­ ryddingen er en forpliktelse fylkeskommunen overtok da den i 1970 kjøpte eiendommene ved Søve gruver fra A/S Norsk Bergverk. Med forbehold om Stortingets samtykke har Nærings­ og handelsdepartementet imidlertid tilbudt Telemark fyl­ keskommune en statlig økonomisk støtte på inntil 50 pst. av oppryddingskostnadene. Fylkeskommunen på sin side hevder at ansvaret påhviler staten ved Bergvesenet. De viser i denne forbindelse til enighet på befaringen i juni 2005, til forurenser betaler­prinsippet, til at også slagget er hjemfalt, og til festnet praksis innenfor bergverksretten. Høyre mener at staten må skjære igjennom og ta an­ svar. Det er uholdbart at saken blir stående i stampe på grunn av en juridisk uenighet. Til det er oppryddingen for viktig. Derfor fremmer Høyre i dag, sammen med resten av opposisjonen, forslag om at Regjeringen må ta et statlig ansvar for å fjerne og deponere det radioaktive materialet fra områdene ved Søve gruver i Nome kommune. Høyre vil på det sterkeste understreke at staten her må påta seg hovedansvaret, og at det er i tråd med den holdningen som staten inntok da Høyre satt i regjering. Samtidig må Telemark fylkeskommune bidra med gode og konstruktive løsninger og tilrettelegging for å få kuttet gjennom den gordiske knuten i denne saken. God dialog og godt samarbeid mellom Telemark fylkeskommune og staten vil være den raskeste og beste veien til å få ryddet opp i dette radioaktive avfallet som har spredt bekymring i befolkningen gjennom tiår. Dette er en sak som har stått i stampe i tre år etter valget i 2005. Det er nå på høy tid at sittende regjering går inn i saken med samme vilje og evne til handling og resultatoppnåelse som Samarbeidsregjeringen utviste. Høyre vil nok en gang understreke at hovedansvaret for å få ryddet opp, bør påhvile staten, og at det i denne saken ikke må påløpe store kostnader for fylkeskommunen som vil gå ut over de oppgavene som fylkeskommunen skal gjennomføre overfor sine innbyggere. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:51:10]: Det var A/S Norsk Bergverk som eigde Søve gruver i Telemark. Blant dei metalla som vart vunne ut der, var det viktigaste niob. Ein del av bergartane i området inneheldt høge konsentra­ sjonar av dei radioaktive stoffa thorium og uran. Gjennom utvinning av niob vart slaggstoffa lagde på området rundt gruva. Ein slik konsentrasjon av slagg og massar frå pro­ duksjonen har danna ein uvanleg høg konsentrasjon av ra­ dioaktivt materiale. Dette avfallet har lege der sidan gruve­ drifta vart lagd ned, og det ligg, som det allereie har vorte sagt fleire gonger, like ved den viktige drikkevasskjelda Norsjø. Det er difor nødvendig at det vert rydda opp, og at det vert sikra langtidslagring av problemavfallet. Dette er det heldigvis brei semje om. Anlegga og eigedomane ved Søve gruver vart selde til Telemark fylkeskommune i 1970. Telemark fylkeskommu­ ne meiner at dei har fått løfte om at staten skal ta på seg ansvaret for opprydding av forureininga. Sidan har ikkje noko skjedd. På denne bakgrunnen er det Telemark fyl­ keskommune no har varsla at dei vurderer søksmål mot staten. Kristeleg Folkeparti meiner at prinsippet om at foru­ reinar skal betala, gjer at staten må ta eit ansvar for opp­ ryddinga. Det kan ikkje vera slik at dette prinsippet berre skal gjelda for private selskap. Det var trass i alt staten som var eigar då forureininga skjedde. Dessutan kan det stillast spørsmål ved kven som er eigar no. Er det fylkes­ kommunen, eller er det staten? Har heimfall gjort at sta­ ten no eig eigedomane? Eg ønskjer at statsråden avklarar dette og svarar på om prinsippet om at det er forureinar som skal betala, også skal gjelda staten, og om kven ho meiner no eig eigedomane til Søve gruver. Kristeleg Folkeparti stør forslaget om at Regjeringa no må ta eit statleg ansvar for å sikra og fjerna dei radioaktive slagghaugane ved Søve gruver i Nome kommune. Dette 20. nov. -- Representantforslag fra repr. Fostervold, Korsberg, Solvik­Olsen, Lien og Hoksrud om å ta et statlig ansvar for å fjerne og deponere det radioaktive materialet fra områdene ved Søve gruver i Nome kommune 542 2008 arbeidet må starta så snart som mogeleg. Det handlar rett og slett om å verna alle dei i Nome kommune og i Tele­ mark som er avhengige av Norsjø som drikkevasskjelde, mot farleg forureining. Me veit at problemet er der. Kris­ teleg Folkeparti er heilt tydelege på at folk i Telemark har krav på at Regjeringa no handlar umiddelbart. Leif Helge Kongshaug (V) [12:54:12]: La meg inn­ ledningsvis få understreke at det er viktig at en tar på alvor situasjoner der en ikke kjenner påvirkningen av lag­ ret materiale på mennesker. Det gjelder både på kort og på lang sikt. Det er ubehagelig og foruroligende å ha et lager med høy konsentrasjon av radioaktivt materiale i nærområdet og i tillegg, som i dette tilfellet, i nærheten av en drikke­ vannskilde. Venstre er derfor enig i at her må det foretas en utredning av hvordan opprydding skal skje. Og vide­ re: Oppryddingen må gjennomføres. Det er etter Venstres mening et grunnleggende prinsipp at forurenser også skal rydde opp. Her har staten et ansvar. Dette ansvaret må sta­ ten ta. Når det da er fylkeskommunen som i dag eier area­ lene og området, må også fylkeskommunen være delaktig i de prosessene som skjer. Dette er en sak som også er av prinsipiell betydning. Spørsmålet er hvem som skal rydde opp i tidligere «syn­ der» opp gjennom historien. Selskapet som var ansvarlig for driften, er ofte avviklet, og en har ingen motpart. Like­ vel er det ikke unaturlig at der staten har vært aleneeier i et selskap, og selv om selskapet er nedlagt, har staten et ansvar utover det som er rimelig å vente om det hadde vært en privat eier. Staten skal opptre profesjonelt, men har også et overordnet samfunnsansvar i slike saker. Jeg tror ikke jusen og rettsapparatet skal være pro­ blemløserne i denne saken. Det tror jeg ingen er tjent med. Venstre mener at sett i lys av det uklare ansvarsforhol­ det mellom staten og Telemark fylkeskommune må sta­ ten ta på seg et hovedansvar for å utrede fjerning, fjerne og deponere radioaktivt materiale fra Søve gruver. Dette er en sak som ikke finner sin løsning i Stortinget på dette tidspunkt, men Regjeringen må ta hovedansvaret, være ut­ øvernes myndighet og eventuelt komme tilbake til Stor­ tinget når saken er gjennomarbeidet, slik at Stortinget har et bredere grunnlag å ta avgjørelsen på. Ellers viser jeg til mindretallsforslaget, der Venstre er medforslagsstiller. Statsråd Sylvia Brustad [12:57:07]: Dette er en sak som har en lang forhistorie, og jeg tror mange i ettertid kunne ha ønsket at det hadde skjedd avklaringer tidligere. Jeg mener også at en del ting kunne ha vært gjort anner­ ledes, slik at vi nå kunne unngått å være i en situasjon der staten og fylkeskommunen er uenige om ansvarsforhold. Jeg forstår også at dette er en sak som skaper engasjement. Vi er alle sjølsagt helt enige om at avfallet må tas hånd om på en forsvarlig måte. Dette er avfall som i henhold til Statens strålevern kan innebære radioaktiv strålingsfare, og som bør undersøkes og sikres permanent. Saken er imidlertid ikke så enkel. Jeg er kjent med at Telemark fylkeskommune i forbindelse med næringskomi­ teens arbeid med Dokument nr. 8­forslaget har sendt brev til komiteen. Jeg registrerer at det framkommer at det er en klar uenighet mellom fylkeskommunen og departementet i denne saken. Nærings­ og handelsdepartementet må imidlertid stå fast på at juridiske vurderinger vi har foretatt -- hvilket er helt vanlig i denne type saker -- helt klart sier at denne oppryddingen ikke er et statlig ansvar, men et ansvar som påhviler grunneieren, altså Telemark fylkeskommune. De­ partementet skrev allerede i 1989, altså for 20 år siden, til fylkeskommunen at en anså at saken ikke var statens an­ svar. Det samme ble meddelt i brev i fjor til Statens strå­ levern og fylkeskommunen, og i brev av 23. oktober til næringskomiteen som er vedlagt innstillingen. Som det er opplyst, ble driften ved Søve gruver ned­ lagt allerede i 1965. Eiendommene ble i 1970 overdratt til Telemark fylkeskommune og Nome kommune i den stand de befant seg, med rettigheter og forpliktelser. Slagget var da, som det er sagt, dekket til med kalkslam, etter pålegg fra miljømyndighetene den gang. A/S Norsk Bergverk ble senere avviklet. Statens strålevern har lenge hatt Fensfel­ tet under observasjon, og har også sett på stedet der det er lagret avfall etter Søve gruver. Strålevernet mener som kjent at det bør finne sted en ny og mer permanent sikring. Hva denne vil koste, er ennå usikkert og avhenger sjølsagt av om en kan nøye seg med en ny tildekking, eller om en må ta opp og flytte avfallet og plassere det på et nytt deponeringssted. Etter en henvendelse fra Statens strålevern tilbake i 2005 påpekte departementet i et foreløpig svar til Stråle­ vernet, med gjenpart til fylkeskommunen, at ansvarsfor­ holdet krevde utredning. Departementet bad samtidig sin fagetat Bergvesenet om å foreta undersøkelser i området. Departementet åpnet også for at det kunne ytes tilskudd til undersøkelse og opprydding etter Søve gruver, og det er altså det departementet gjorde i sitt støttetilbud -- med forbehold om Stortingets godkjennelse -- av 16. oktober i år til Telemark fylkeskommune. Jeg forstår at fylkeskommunen mener at Bergvesenet på et møte i 2005 og gjennom sin medvirkning har påtatt seg det fulle ansvaret for oppryddinga ved Søve. Etter de­ partementets syn har Bergvesenet ikke påtatt seg noe slikt totalansvar, og de har heller ikke hatt anledning til det. Slik vi ser det, har vi imidlertid gjort det klart at Bergvesenet gjerne kan medvirke ved f.eks. å fortsette undersøkelsene av slagghaugene. Senere møter i saken har dreid seg om undersøkelsesprogram. På bakgrunn av at Regjeringa nå har drøftet saken, og med forbehold om Stortingets samtykke, gav jeg i brev av 6. oktober 2008 Telemark fylkeskommune et tilbud om at staten kunne være villig til å dekke inntil 50 pst. av opp­ ryddingskostnadene, mot at fylkeskommunen aksepterte at den har ansvaret for å rydde opp. Vi sa også at Berg­ vesenet, som nevnt, fortsatt vil kunne bistå faglig når det gjelder å kartlegge omfanget av forurensningene og vurdere aktuelle oppryddingstiltak. Nærings­ og handels­ departementet avventer nå svar fra Telemark fylkeskom­ mune på dette brevet. Når vi mottar det svaret, vil vi sjøl­ 20. nov. -- Representantforslag fra repr. Fostervold, Korsberg, Solvik­Olsen, Lien og Hoksrud om å ta et statlig ansvar for å fjerne og deponere det radioaktive materialet fra områdene ved Søve gruver i Nome kommune 543 2008 sagt gå grundig gjennom det. Vi vil sjølsagt også gjerne ha dialog med Telemark fylkeskommune om det. S o l v e i g H o r n e hadde her overtatt presidentplas­ sen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [13:02:00]: Det kan umiddelbart synes som et sjenerøst tilbud når staten tilbyr seg å dekke 50 pst. av kostnadene. Men, som stats­ råden helt sikkert er kjent med, med dagens kommune­ økonomi er dét umulig å få til for en fylkeskommune som har svært viktige oppgaver overfor sine innbyggere. Så sa statsråden i innlegget sitt at saken burde ha vært løst på et tidligere tidspunkt, og at den kunne ha vært be­ handlet på en annen måte. Jeg håper at statsråden kan ta selvkritikk med tanke på hvordan også staten har opptrådt i denne saken. Vi ser også at flertallet i innstillingen -- regjeringspar­ tiene -- hevder at det fortsatt pågår en dialog mellom sta­ ten og Telemark fylkeskommune i denne saken. I et brev til næringskomiteen har Telemark fylkeskommune avklart at slik dialog ikke finnes. Da er mitt spørsmål til statsråden: På hvilken måte kommuniserer statsråden et slikt budskap når det ikke blir oppfattet av mottaker? Statsråd Sylvia Brustad [13:03:15]: Jeg står fast på at dette er en sak som har en utrulig lang forhistorie. Jeg mener mange bør dele ansvaret for at det ikke er ryddet opp i dette tidligere. Saken har pågått i over 20 år. Jeg tar sjølsagt min del av ansvaret, for den tida jeg har hatt ansva­ ret og vår regjering har hatt ansvaret. Nå er jeg mest opptatt av å få løst saken. Jeg opplever at Stortingets engasjement også tyder på at vi bør det. På bakgrunn av at denne saken har pågått over lang tid, og at det er gjort grundige undersøkelser, var det at vi, med forbehold om Stortingets samtykke, gav Telemark fylkeskommune et tilbud om å dekke 50 pst., slik jeg har redegjort for. Vi avventer svar på det brevet. Jeg håper at vi snart får det. Og vi er innstilt på å snakke med fylkes­ kommunen med det siktemål å greie å løse den saken, få ryddet opp i dette, slik at det blir sikrere for alle som er bekymret for situasjonen ved Søve nå. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [13:04:25]: Det er litt trist at det som me i grunnen alle er einige om, at det må ryddast opp i dette problemområdet, har stranda i juridisk ueinig­ heit. Eg veit ikkje korleis eg eigentleg skal karakterisera det, men partane kan altså ikkje koma til einigheit om at her må det ryddast opp. Der har me i opposisjonen prøvt å skjera igjennom for å få ein slutt på dette og få ei oppryd­ ding her, slik at dette ikkje berre vert ein retorisk debatt. Eitt av dei uklåre spørsmåla er: Kven er det eigentleg som eig Søve gruver no? Det er rett at fylkeskommunen tok over dette, men så vert det hevda at på grunn av heim­ fall er det faktisk staten som no sit med eigedomsretten. Det er eit ikkje heilt uvesentleg spørsmål i denne saman­ hengen, så det kunne vore interessant å få høyra statsrå­ den si vurdering av kven ho eigentleg meiner er den reel­ le eigaren. Står ho på at det framleis er fylkeskommunen, eller har det skjedd noko med heimfallet, slik at reelt sett er det er staten som eig det? Statsråd Sylvia Brustad [13:05:30]: Som kjent ble A/S Norsk Bergverk lagt ned og overtatt av Telemark fyl­ keskommune. Det er ikke noe jeg har funnet på, men etter mange grundige juridiske vurderinger, som bl.a. har pågått i tidsrommet senest 2005 til 2007 og fram til der vi er nå, er det helt klart at dette er fylkeskommunens ansvar. Det ble også gjort klart allerede for 20 år siden. Så har denne saken pågått og pågått. Staten har ikke ansvaret. Men fordi det er en så spesiell sak, fordi vi snakker om det avfallet vi snakker om, har staten likevel sagt, til tross for at den juridisk sett ikke har ansvaret, at den gjerne vil bidra med inntil 50 pst. av oppryddingskostnadene. Så jeg vil bare appellere til Telemark fylkeskommune og oppfordre dem til å svare på det brevet vi har sendt. Vi må komme i dialog, sette oss rundt et bord. Staten ønsker å bidra, sjøl om vi juridisk egentlig ikke har noe ansvar for dette. Elisabeth Røbekk Nørve (H) [13:06:35]: Norsk stat­ lig gruvedrift har forårsaket alvorlig forurensnings­ og strålefare i Nome kommune i Telemark. Mener statsråden virkelig at det er forsvarlig at staten som forurenser, løper fra sitt ansvar og overlater til fylkeskommunen å betale for opprydding i statens gamle synder, at en fylkeskommune som sliter med økonomien knyttet til skole og andre vikti­ ge gjøremål som den skal forsvare, skal være nødt til å ta slike tunge løft? Jeg syns det er ganske tøft å stille sånne krav, og jeg håper statsråden ser at dette er et statlig ansvar, og skjærer igjennom. Statsråd Sylvia Brustad [13:07:24]: Faktum er jo at det i sin tid ble ryddet opp etter driften ved Søve ved at avfallsmassene ble tildekket med kalkslam, etter det som var datidas krav. Så til det å løpe fra ansvaret. Jeg synes det er ganske freidig av en representant fra Høyre, som også har hatt ansvar i regjering i flere år, og som har hatt ansvar også i Næringsdepartementet i noen år, å si det. Men jeg er for øvrig ikke opptatt av å se på det som har skjedd, jeg er opptatt av å løse saken. Det er faktisk denne regjerin­ ga som har gitt Telemark fylkeskommune et tilbud om å bidra, til tross for at all juridisk ekspertise som vi støtter oss på, sier at vi ikke har det ansvaret. Så jeg håper at også Høyre mener at det viktig­ ste nå er å få en løsning i saken. Jeg håper at Te­ lemark fylkeskommune vil svare oss på den henvendel­ sen vi har kommet med, at vi får en dialog, og at vi greier å få ryddet opp, for det tror jeg nå er det aller viktigste. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed avsluttet. De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. 20. nov. -- Representantforslag fra repr. Fostervold, Korsberg, Solvik­Olsen, Lien og Hoksrud om å ta et statlig ansvar for å fjerne og deponere det radioaktive materialet fra områdene ved Søve gruver i Nome kommune 544 2008 Sigvald Oppebøen Hansen (A) [13:08:35]: Denne saka er ei spesiell og vanskeleg sak -- ikkje minst i for­ hold til dei juridiske spørsmåla, men òg fordi ein har hatt ei forståing av at det er reelle forhandlingar mellom staten og Telemark fylkeskommune. Saka har ei lang historie, slik fleire har vore inne på. Telemark fylkeskommune meiner ganske bestemt at sta­ ten ved gruvedriftas opphøyr i 1965 erklærte heimfall til Søve gruver. Ikkje minst på denne bakgrunn meiner Tele­ mark fylkeskommune at staten har eit ansvar for å rydde opp og sikre problemavfallet etter gruvedrifta på Søve i Nome kommune. Departementet har vurdert dei juridiske sidene grundig og konkludert med at dette ikkje er eit ansvar som staten har. Departementet meiner heilt klart at oppryddinga var ein del av dei forpliktingane fylkeskommunen overtok da dei i 1970 kjøpte eigedomen. Det tek eg til etterretning. No er det slik at Nærings­ og handelsdepartementet har tilbydd fylkeskommunen ei statleg økonomisk støtte på inntil 50 pst. av oppryddingskostnadene, under føre­ setnad av at Telemark fylkeskommune aksepterer sitt an­ svar for oppryddinga. Dette tilbodet har ikkje Telemark fylkeskommune respondert på, i og med at dei betraktar saka som avslutta gjennom det dei meiner var ei oppnådd einigheit i 2005. Der står saka. Alle meiner at det bør ryddast godt opp i avfallshauga­ ne etter Søve gruver. Slagghaugane med radioaktivt avfall ligg nær drikkevasskjelda Norsjø, men ekspertane hevdar at slagghaugane og det radioaktive avfallet ikkje represen­ terer nokon direkte helserisiko for innbyggjarane. Like­ vel meiner eg og fleire med meg at det må skje ei snarleg opprydding og ei permanent sikring av materialet. Det er mitt håp at Telemark fylkeskommune oppfattar departementets initiativ som eit tilbod og at partane gjen­ nom vidare drøftingar kjem fram til ei løysing dei kan bli einige om. Derfor har me valt å gå inn for at saka blir lagd ved protokollen framfor å avvise forslaget. Det er heilt uhaldbart at Telemark fylkeskommune og staten har ulik oppfatning av det juridiske ansvaret i denne saka. Peter Skovholt Gitmark (H) [13:11:38]: Dette er en miljøsak, og dette er også en prinsippsak. Den omhandler hvem som skal betale for gamle miljøsynder. Det burde ha vært en enkel sak ut fra prinsippet Stortinget gang etter gang har slått fast, nemlig at forurenser skal betale. Da forurensningen ble til, var staten eneeier av selska­ pet. Det er dermed statsråden som unødvendig gjør denne saken komplisert. Jeg tenkte å bruke et halvt minutt på å vise til litt av omfanget. Slagghaugen har et meget stort volum. Den ligger ube­ skyttet mot norsk natur. Radioaktiviteten skyldes et stort innhold av uran og thorium, og haugen inneholder også en del tungmetaller. Haugen avgir høy gammastråling, ra­ dongass samt uran og thorium. Slagget har foreløpig i liten grad gått i oppløsning, men det har man ingen forvissning om vil være tilfellet i fremtiden. Heidi Sørensen, statssekretær i Miljøverndepartemen­ tet, var forbilledlig klar da hun satt på Stortinget. Da slo hun fast at forurenser betaler­prinsippet skal ligge fast, og det er jeg helt enig i. Det er et nådeløst prinsipp for priva­ te, og det prinsippet burde være like nådeløst for det of­ fentlige. Høyre støtter selvsagt det som det bærende prin­ sippet overfor alle som forurenser, at gjør man det, skal man også rydde opp. La meg helt avslutningsvis stille statsråden et direkte spørsmål: Har staten gjennom denne sak nå tenkt å fravike prinsippet om at forurenser betaler? Bård Hoksrud (FrP) [13:13:57]: Det er nesten litt rø­ rende å høre hvor stor enighet det er om at vi må rydde opp i saken. Alle, også de som representerer regjerings­ partiene, har vært oppe og sagt at dette er det viktig å ta tak i, vi må finne en løsning. Statsråden sier at hun er opptatt av å finne en løsning. Løsningen her er jo at dette storting sier at denne saken vil vi rydde opp i. Vi vil fjer­ ne 4,3 tonn som inneholder uran, og vi vil fjerne 9,7 tonn som inneholder thorium i slagghaugen ved Søve gruver i Nome kommune i Telemark fylke. Jeg hadde håpet at vi kunne finne en løsning isteden­ for å ha en defensiv holdning og en statsråd som sier at det ikke lenger er slik at forurenser skal betale. For det er jo det prinsippet man nå fraviker -- at det faktisk skal være den som har forurenset, som skal betale. Nå viser det seg at det i tillegg er en diskusjon om hvem som nå eier og har ansvaret for gruvene. Jeg hører noen mener at bergmesteren har sagt at i henhold til hjemfallsretten er det ikke staten som har dette ansvaret, mens andre mener at det kanskje er staten som har et større ansvar her. I diskusjonen i forbindelse med at fylkeskommunen kjøpte dette området i 1970, synes jeg det er litt viktig å ha med seg hvordan fylkeskommunen var organisert i 1970, i forhold til hvordan fylkeskommunen er organisert nå. Den gangen var staten ganske aktiv når det gjaldt hvordan fyl­ kene ble styrt, i forhold til den rollen fylkesmannen har i dag -- som statens forlengede arm i en fylkeskommune med politisk ledelse og politisk organisering. I tillegg vet vi at den gangen Søve gruver ble kjøpt av fylkeskommu­ nen, ble det stilt store spørsmål om hvilke utfordringer som lå der. Det er ikke minst de utfordringene vi ser nå: Uran og thorium ligger i slagghaugene. Man vet at dokumenter er unntatt offentlighet. Det kan godt hende at disse ikke var kjent den gangen fylkeskommunen kjøpte området. Det er flere som har vært inne på Heidi Sørensens ut­ talelser om denne problematikken. Jeg er helt enig: Hun sa veldig klart at det er forurenser som skal betale, og at man nå må sørge for å rydde opp. Den samme Heidi Sørensen er nå statssekretær i Miljøverndepartementet og en del av Regjeringen. Jeg håper at også Regjeringen nå sier at den vil sørge for å rydde opp. Det kan den gjøre i dag -- hvis den vil. Men det er kanskje viktigere å være i utlandet og fortelle hvor flink man er -- bruke 1,4 mil­ liarder kr i Russland for å hjelpe til med å rydde opp i problematikken med radioaktivt avfall -- enn å rydde opp et sted i eget hjemland, i Norge, i en kommune og i en fylkeskommune som ikke selv har råd til å rydde opp i dette. Staten burde sørge for å rydde opp, som også er den som sørget for at dette radioaktive avfallet fikk ligge i kommunen. 20. nov. -- Representantforslag fra repr. Fostervold, Korsberg, Solvik­Olsen, Lien og Hoksrud om å ta et statlig ansvar for å fjerne og deponere det radioaktive materialet fra områdene ved Søve gruver i Nome kommune 545 2008 Steinar Gullvåg (A) [13:17:24]: Som flere allerede har vært inne på i denne debatten, har næringskomiteen mottatt et brev fra Telemark fylkeskommune som etter min oppfatning setter denne saken og komiteens innstilling i et nokså rart lys. Det er først og fremst fordi fylkeskom­ munen påstår at det ikke er noen dialog mellom departe­ mentet og fylkeskommunen i sakens anledning, og dernest fordi fylkeskommunen påstår at den egentlig ikke er part i saken, fordi gruvene, inkludert det forurensende depo­ niet, tilhører staten. Vel vitende om at en dialog forutset­ ter minst to parter, og at vi har en samtaleform som kal­ les parallelle monologer, som er ganske velutviklet i norsk offentlighet, kan vi rett og slett ikke leve med at det fin­ nes slike uoverensstemmelser. Jeg forutsetter at kommu­ nen, fylkeskommunen og staten er i stand til å snakke med hverandre i fortsettelsen. Selv om det ikke antas å være noen umiddelbar fare for omfattende radioaktiv forurensning i Nome kommu­ ne, representerer slaggdeponiet ved Søve gruver en poten­ siell forurensningsfare. Skulle denne faren bli akutt, ville en strid mellom fylkeskommunen og staten om det ju­ ridiske ansvaret for oppryddingen ha underordnet betyd­ ning. Slaggdeponiet ved gruvene på Søve er ikke det enes­ te som representerer en forurensningsrisiko. Det gjelder i høy grad også en del andre nedlagte gruver. I mangel av en totaloversikt og i lys av denne saken tror jeg det vil være klokt å gi Bergvesenet i oppdrag å kartleg­ ge omfanget av forurensningsfaren ved nedlagte gruvean­ legg, avklare ansvarsforhold og botemidler -- og så komme tilbake til Stortinget med en samlet plan for håndteringen av disse problemene. Det er selvfølgelig ikke til hinder for at man kan bli nødt til å ta opp de akutte problemer som måtte oppstå underveis. Kåre Fostervold (FrP) [13:20:03]: La meg først få rose statsråden, som har tilbudt statlig økonomisk støtte på inntil 50 pst. av kostnadene. Dessverre, det er bare ikke nok. Steinar Gullvåg var inne på at det kanskje kunne være flere gruver man ønsket å kartlegge, og så komme tilba­ ke med en samlet plan. Jeg håper jo at Stortinget har den samme innstillingen til andre gruver der staten har drevet virksomhet og forurenset. Det må være statens ansvar å rydde opp i eget rot. Til dette med statlig ansvar -- representanten Hoksrud var inne på det. Vi har brukt 1,4 milliarder kr i Russland for å hjelpe til med å hogge opp tidligere atomubåter. Vi har byttet ut strontiumbatterier på fyrlykter i Russland. Det er ikke våre statlige selskaper som har bygd eller drevet noe av dette, men der har vi altså tatt et visst ansvar. Et annet eksempel er skipsvraket «Murmansk», som ligger i skjærgården utenfor Finnmark. Her er det ikke noe klart statlig ansvar, men man har inntatt en aktiv rolle og sagt at vraket skal vekk. Hvis man vil, skjærer man igjennom -- man driver ikke med jus på dette området. Det er jo engang slik at det er staten som i dette tilfellet har pengene og kompetansen, og det er bare staten -- slik jeg ser det -- som kan løse dette problemet. En fylkeskom­ mune som ikke engang har råd til å sørge for at ungene på skolebussen sitter i bilbelte, har ikke råd til å gå inn med flere millioner kroner for å rydde opp ved Søve gruver. Alternativet i denne saken hvis staten ikke går inn og tar det hele og fulle ansvar -- som jeg mener de bør gjøre -- er at slagghaugene ved Søve blir liggende og saken absolutt ikke blir løst. Statsråd Sylvia Brustad [13:22:06]: Jeg tenkte bare at jeg helt kort til slutt vil svare, i og med at jeg fikk et di­ rekte spørsmål, på det som dreier seg om prinsippet om at forurenser skal betale. Det er sjølsagt et veldig godt prin­ sipp. Men i denne saken, som alle her kjenner godt til, er det slik at A/S Norsk Bergverk er nedlagt. Det ble dekket til etter datidens krav, og grunnen ble kjøpt opp av Tele­ mark fylkeskommune. Så har det vært mange prosesser i den forbindelse. Jeg skal ikke gjenta det. Det jeg oppfatter at Stortinget er opptatt av, og som Re­ gjeringa også er opptatt av, er å finne en løsning i denne saken -- få ryddet opp og få en slutt på denne striden som har pågått i veldig mange år. Det er bakgrunnen for at vi har tatt et initiativ og gitt Telemark fylkeskommune et til­ bud om at staten kan ta 50 pst. av kostnadene. Som jeg har sagt, avventer vi nå en tilbakemelding fra Telemark fyl­ keskommune. Når vi får den, skal vi sjølsagt gå grundig igjennom den. Jeg håper det er mulig å ha en dialog med fylkeskommunen, og det tror jeg faktisk også. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5. (Votering, se side 574) S a k n r . 6 [13:23:26] Innstilling fra næringskomiteen om representantfor­ slag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Eli­ sabeth Røbekk Nørve, Bent Høie, Peter Skovholt Gitmark og André Oktay Dahl om et styrket tilsyn med offentlige anskaffelser (Innst. S. nr. 41 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:123 (2007--2008)) Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­ sidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid. Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte teletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Kåre Fostervold (FrP) [13:24:30] (ordfører for saken): Intensjonen i forslaget vi nå skal behandle, er å etablere et styrket tilsyn med offentlige anskaffelser. For­ slagsstillerne er av den oppfatning at regelverket for of­ fentlige anskaffelser i altfor liten grad overholdes, noe som også bekreftes i Riksrevisjonens årlige rapporter. Det er derfor etter saksordførerens oppfatning en viktig sak vi 20. nov. -- Representantforslag fra repr. Torbjørn Hansen, Røbekk Nørve, Høie, Skovholt Gitmark og Oktay Dahl om et styrket tilsyn med offentlige anskaffelser 546 2008 skal ta stilling til i dag. Den siste rapporten fra Riksrevi­ sjonens årlige revisjon og kontroll av departementene for 2007 viser også at det fortsatt er en lang vei å gå for å få innkjøpsrutinene på plass. Anskaffelsesregelverket er viktig for næringslivet som leverandør til offentlig sektor. Det er viktig at det rundt innkjøpsprosessen til offentlig sektor legges til grunn forutsigbarhet, ryddighet og åpenhet. Innkjøpsregelverket skal sørge for at offentlige ressurser blir brukt på en mest mulig kostnadseffektiv og kvalitetssikret måte. Dessverre ser det ut til at veldig mange av de brudde­ ne på regelverket som forekommer, ikke blir klaget inn til KOFA. Årsakene til det kan være mange -- at næringslivet ikke ser seg tjent med å gjøre det, enten fordi de anser inn­ kjøpet som ferdig avsluttet eller at de er bekymret for sine fremtidige interesser som leverandør til offentlig sektor. Forslagsstillerne viser også til den begrensede rolle som KOFA kan ha i å ivareta regelverket for offentlige anskaf­ felser, da de kun behandler brudd på regelverket som blir klaget inn til KOFA, og selv ikke tar initiativ til å kartleg­ ge regelbrudd. Saksordføreren regner med at de enkelte partier selv redegjør for sine merknader og forslag i saken. Fremskrittspartiet støtter forslagsstillerne i at det er viktig å få på plass en tilsynsordning som mer effektivt følger opp brudd på regelverket for offentlige anskaffelser. Det offentlige handler inn for godt over 300 milliarder kr i året, og det sier seg selv at man kan få store unødvendige utgifter hvis man ikke gjennomfører åpne og forutsigbare anbudskonkurranser for leveranser til offentlig sektor. Selv om vi er enig med regjeringspartiene i at det trengs kompetanseheving, informasjon og veiledning for å forebygge disse bruddene, er det også viktig at man har et tilsyn, som kanskje kan utføre den etterkontrollen som tilsvarer den oppfølgingen som departementene får fra Riksrevisjonen. Vi er av den formening at et tilsyn som kan sikre bru­ ken og etterlevelsen av lovverket, må komme på plass for å presse frem det nødvendige skippertaket som offentlig sektor nå må ta. Arbeidet med å implementere regelverket og etterlevelsen av dette går rett og slett altfor sakte. Fremskrittspartiet er også bekymret for konsekvensene av at den nasjonale terskelverdien for anbudsplikt ble hevet fra 200 000 kr til 500 000 kr. I mange kommuner er det offentlige den desidert største kunden for mange leveran­ dører. Det er kanskje ikke de store innkjøpene som gjøres, men det er mange mindre kunder som totalt sett kan bidra til en betydelig omsetning. For mange av de småbedrifte­ ne som finnes rundt omkring i dette landet, er det av av­ gjørende betydning at man har tilgang til leveranser til det offentlige. Det er derfor viktig at man har en mulighet til å følge med på de innkjøpsplaner det offentlige har, slik at man blir klar over at det er muligheter for å komme med tilbud. Det er tegn nå som tyder på at denne muligheten er blitt svekket. Vi foreslår derfor at Regjeringen foretar en evaluering av hvilke konsekvenser hevingen av terskel­ verdien for utlysning av offentlige anskaffelser har med­ ført. Samtidig mener vi at noe av denne problemstillingen vil bli løst hvis en innfører en plikt til forenklet kunngjø­ ring for innkjøp under den nasjonale terskelverdien for an­ budsplikt. På den måten kan man enkelt tilrettelegge for nødvendig informasjon til næringslivet vedrørende offent­ lige innkjøp. Det som dette vil medføre av administrative byrder, vil fort betale seg gjennom økt konkurranse om oppdragene. På denne bakgrunn fremmer jeg de forslagene som Fremskrittspartiet er med på i innstillingen. Presidenten: Representanten Kåre Fostervold har tatt opp de forslagene han refererte til. Gunvor Eldegard (A) [13:28:50]: Arbeidarpartiet er einig i at bruk av konkurranse kan vera eit viktig bidrag til ein effektiv bruk av samfunnet sine ressursar. Difor er det viktig at regelverket om anskaffing i offentleg sektor vert korrekt brukt, og at det skjer på ein effektiv, ryddig og profesjonell måte. Det er bekymringsfullt når me ser at det er ei rekkje brot på regelverket. Difor er eg veldig glad for at Regje­ ringa faktisk har teke tak i problemet og har gjort mykje for å styrkja etterlevinga av regelverket for offentlege anskaffingar. Det handlar om kompetanse, informasjon og rettlei­ ing. Alt dette er viktige føresetnader for at regelverket om anskaffingar skal verta etterlevt på ein god måte. Arbei­ darpartiet er difor tilfreds med Regjeringa sitt arbeid for å betra kompetansen og etterlevinga av regelverket. Difor oppretta Regjeringa i januar Direktoratet for forvaltning og IKT, DIFI, og ei sentral oppgåve der er faktisk kunn­ skapsspreiing og informasjon om offentlege anskaffingar. Det er òg slik at dei nye reglane som kom om gebyr for ulovlege direkteanskaffingar, berre har verka sidan ja­ nuar 2007, og me må gi dei litt meir tid for å evaluera dei. Me trur at handhevinga av regelverket vil verta ytterlega­ re styrkt når me skal gjennomføra det nye handhevingsdi­ rektivet, for me har merka oss at det òg skal vera eit utval som skal sjå på handhevinga av regelverket. Difor mei­ ner me at når me har fått informasjon om DIFI, når me har fått gebyr på anskaffingar, når det skal vera eit utval som skal sjå på det, og det skal koma ei stortingsmelding om offentlege innkjøp, synest eg dette er viktige ting. Det viser at Regjeringa har ei aktiv rolle i dette. Lat meg òg seia at me i Arbeidarpartiet er glade for at det viser seg at den hevinga av terskelverdien frå 200 000 kr til 500 000 kr som ein gjorde hausten 2005, fak­ tisk har vore samfunnsøkonomisk lønsam. For det er kon­ klusjonen til Asplan Viak, som på oppdrag frå Fornyings­ og administrasjonsdepartementet vart bedne om å evalu­ era konsekvensane av endringane. Det viser seg at både leverandørar og innkjøparar har spart pengar på enklare innkjøpsprosessar, og at tapet på ein eventuell redusert konkurranse ikkje overstig denne gevinsten. Som eg sa: Regjeringa varsla i St.prp. nr. 1 for 2007--2008 at ho skal koma med ei eiga stortingsmelding om offentlege innkjøp i 2009. Der vil det verta føreteke ein samla gjennomgang av korleis staten og kommunane gjen­ nomfører innkjøpa sine, med sikte på å forbetra offentlege innkjøp. Difor er Arbeidarpartiet veldig einig med statsråden i 20. nov. -- Representantforslag fra repr. Torbjørn Hansen, Røbekk Nørve, Høie, Skovholt Gitmark og Oktay Dahl om et styrket tilsyn med offentlige anskaffelser 547 2008 det ho skreiv i brevet, at det no er viktig at dei tiltaka som allereie er sette i gang, må få tid til å verka. Difor vil me ikkje på dette tidspunktet støtta ei ny tilsynsordning for offentlege anskaffingar. Eg må seia at eg er litt forundra når mindretalet i ko­ miteen, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, fremmar eit forslag om at Regjeringa skal gjennomføra ei evaluering av dei konkurransemessige konsekvensane av hevinga av den nasjonale terskelverdien, sidan rapporten som kom i sommar, seier dette, og det jo nettopp er den evalueringa som er gjord. Så her er me ikkje heilt på linje med forslagsstillarane. Men rapporten viser, som eg sa i stad, at både leverandørar og innkjøparar har spart pengar på enklare innkjøpsprosessar, og rapporten konkluderer med at det er samfunnsøkonomisk riktig med eit nivå på 500 000 kr. Det er det veldig viktig at me har med oss. Den same rapporten viser òg at protokollplikta, som gjeld for alle kjøp over 100 000 kr, og som vart innført på same tid, har hatt ein skjerpande effekt på innkjøparane. Fordi innkjøparane veit at dei må gi ei grundig skriftleg grunngiving for vala sine, stimulerer det til gode innkjøp. Dei nye reglane i offentlegheitslova som vil gjera proto­ kollen offentleg etter at kontrakten er inngått, trur eg òg vil styrkja den kontrakten. Rapporten viste òg det. Det vart nemnt eit eksempel på ein kommune med ca. 50 000 innbyggjarar. Dei hadde valt ei heimeside, der alle inn­ kjøp over 50 000 kr vart offentleggjorde. Dette gav betre disiplin og dermed mange moglegheiter. Torbjørn Hansen (H) [13:34:11]: Jeg vil starte med å gi saksordføreren honnør for godt utført arbeid i denne viktige saken. Offentlig sektor kjøper inn varer og tjenester for mer enn 250 milliarder kr hvert år, og det er helt utvilsomt at måten disse innkjøpene skjer på, har stor betydning for den ressursutnyttelsen vi har i offentlig sektor, og den velferden vi får ut av disse ressursene som vi setter inn. Måten innkjøpene skjer på, har også stor betydning for hverdagen til tusenvis av små og mellomstore -- og for så vidt også store -- bedrifter som leverer varer og tjenester til offentlig sektor. Dersom anskaffelsesregelverket ikke følges opp, blir det vanskeligere for bedrifter å få infor­ masjon om mulige oppdrag, og det blir økt risiko for for­ skjellsbehandling. Det har dermed en klar næringspolitisk side når Regjeringen og statsråden ikke gjør jobben sin på dette området. Norge er heller ikke som nasjon skjermet fra ubehage­ lige temaer som korrupsjon, kameraderi og usaklig saks­ behandling fra det offentliges side. Vi har vår andel i ver­ den av slike problemer, vi som alle andre. Derfor er det forstemmende å registrere den lettvinte måten Regjerin­ gen behandler anskaffelsespolitikken på. Regjeringen bi­ drar etter mitt syn til økt risiko for uryddighet, korrup­ sjon og kameraderi ved ikke i større grad å sørge for at anskaffelsesregelverket blir etterlevd. Utfordringene ved mangelfull etterlevelse av anskaffel­ sesregelverket har vært der lenge. De stammer fra tiden før Regjeringen tiltrådte. Historien er imidlertid klar, nem­ lig at statsrådene fra Høyre og Bondevik II­regjeringen var skarpe i kanten med hensyn til å rydde opp i disse problemene. Daværende moderniseringsminister Morten Meyer fra Høyre hevet den 9. september 2005 den nasjonale tersk­ elverdien for utlysning av anskaffelser på anbud fra 200 000 kr til 500 000 kr. Endringen var basert på en bred høring og en vurdering av hensynet til reduksjon av ad­ ministrative kostnader, rettferdig konkurranse og åpenhet i anskaffelsesprosessen. Samtidig ble det varslet innføring av forenklet kunn­ gjøring og protokollplikt for innkjøp mellom 100 000 kr og 500 000 kr fra 1. januar 2006. Dermed ville systemet med forenklet kunngjøring gjelde for innkjøp under gren­ sen for anbudsplikt, mens reglene for anbudsplikt gjelder for innkjøp over grensen. Regjeringen og statsråd Grande Røys kjørte så dette arbeidet ganske klart i grøften ved å sette en stor strek over hele kunngjøringsplikten. Regjeringspartiene torpe­ derte videre holdningene til hele innkjøpsområdet ved å skrive inn i regjeringserklæringen at anbudsterskelen skal heves opp mot EU­nivå, som er på 1,8 mill. kr, mot vårt eget nivå på 500 000 kr. Da offentlige innkjøpere mottok disse to signalene, tror jeg mange senket skuldrene og no­ terte seg i margen at dette med anskaffelsesloven ikke er spesielt viktig for denne regjeringen. Uansett forklaring: Riksrevisjonens rapport for bud­ sjettåret 2007 slår fast følgende: «Brudd på anskaffelsesregelverket er fortsatt et gjennomgående problem i staten. Fem departementer og en rekke underliggende etater har fått merknader til egen anskaffelsesvirksomhet. For tredje år på rad har Riksrevisjonen merknader til at anskaffelsesregelver­ ket ikke følges i Fornyings­ og administrasjonsdepar­ tementet, som er regelverksforvalter på området.» Erfaringene fra flere departementer er at ikke engang Regjeringen bryr seg om anskaffelsesregelverket. Vi kjen­ ner til svært kritikkverdige forhold knyttet til Olje­ og en­ ergidepartementets og Nærings­ og handelsdepartementets engasjement av eksterne tjenesteprodusenter. DepKjøp gjennomgikk Olje­ og energidepartementets kontrakter for en bestemt periode og fant over 120 regelbrudd samt at reglene kun var fulgt i 3 av 40 kontrakter. Det er derfor lovende at en samlet opposisjon er så ty­ delig i sin vurdering av situasjonen og utfordringene på an­ skaffelsesområdet. Mens regjeringspartiene virkelighets­ fjernt skryter av Regjeringens innsats, en innsats som jeg mener har vært rimelig mislykket, krever opposisjonen en innsats og en opprydding på dette området umiddelbart. Når en samlet opposisjon stiller seg bak kravet om en egen tilsynsordning for offentlige anskaffelser, og for at det skal nedsettes et eget utvalg for å utforme forslag til en mer effektiv håndhevelse av regelverket, er det et signal om at begeret er mer enn fullt når det gjelder Regjeringens passivitet på dette området. En samlet opposisjon krever -- og foreslår også -- at pre­ missene med hensyn til innføring av forenklet kunngjø­ ringsplikt for mindre anskaffelser blir oppfylt. For å summere opp: Vi har bak oss snart fire tapte år på konkurranseområdet. Anskaffelsespolitikken er en del 20. nov. -- Representantforslag fra repr. Torbjørn Hansen, Røbekk Nørve, Høie, Skovholt Gitmark og Oktay Dahl om et styrket tilsyn med offentlige anskaffelser 548 2008 av dette. Manglende oppfølging av konkurransepolitikken gir store samfunnsmessige tap for næringslivet, for for­ brukerne og for brukere av offentlige tjenester. Her vil det bli korreksjoner både i politikk og praksis dersom dagens regjeringspartier mister flertallet neste høst. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [13:39:20]: Bakteppet for denne saka er at regelverket for offentlege anskaffingar i altfor liten grad vert overhalde. Det er det brei einigheit om, og statsråden har òg bekrefta det i eit brev 16. juni i år. Men utfordringane er at leverandørar til offentleg sek­ tor har krav på reell konkurranse, føreseielegheit, ryddig­ heit og openheit i forhold til offentlege innkjøp. Difor er Kristeleg Folkeparti med på tre forslag -- eit om tilsyns­ ordningar for offentlege anskaffingar, eit om forenkling ved innkjøp under nasjonale terskelverdiar, og eit om ei evaluering av konsekvensane av hevinga av desse terskel­ verdiane frå 200 000 til 500 000. Dette vart jo som kjent innført i 2005. Kristeleg Folkeparti har òg fremja tre eigne forslag. Det gjeld òg offentlege anskaffingar med omsyn til viktige om­ sorgs­ og behandlingstilbod. Målet med desse tre forsla­ ga er å hindra at barneverns­ og omsorgsplassar som vert drivne av ideelle organisasjonar, skal forsvinna. For desse institusjonane har ein unik kompetanse, og dei represen­ terer uerstattelege behandlings­ og omsorgstilbod som me ikkje må mista. Men faren for at det kan skje, er ganske stor. Frelsesarmeen uttalte i ei høyring her på huset 5. juni i år at om det ikkje vert ført ein ny politikk, vil fleirtalet av desse institusjonsplassane forsvinna og vera avvikla i løpet av fem år. Tankekrossen er at det er den knallharde anbods­ politikken til den raud­grøne regjeringa som gjer at me no er i ferd med å kvela desse umistelege institusjonsplassane. Difor har Kristeleg Folkeparti føreslått tre tiltak for å hindra at så skjer. For det første føreslår me at Noreg må nytta dei moglegheitene som vi har innanfor EØS­avtalen, til å frita ideelle organisasjonar frå anbodsplikt. Me mei­ ner at norske reglar i dag faktisk er strengare enn det EØS­ avtalen krev. For det andre ber me om at det vert sytt for at Helse Sør­Aust følgjer den same avtalepraksisen som dei andre helseregionane når det gjeld helse­ og omsorgs­ tenester. Og for det tredje har me bedt om at den kommu­ nale eigendelen som det i dag er på rusbehandlingsplassar i institusjonar som vert drivne av ideelle organisasjonar, snarast mogleg vert fjerna. Det er no, og det er på høg tid, ei sterk fokusering på manglande rusomsorg. Dersom det i denne situasjonen vert ført ein anbodspolitikk som er så stram at verdifulle behandlingstilbod rett og slett vert tekne livet av, må eg innrømma at for mitt vedkomande strekk ikkje det vesle vettet til. Så vil eg ta opp dei forslaga som Kristeleg Folkeparti har fremja. Presidenten: Representanten Ingebrigt S. Sørfonn har tatt opp de forslag han refererte til. Ola Borten Moe (Sp) [13:43:07] (komiteens leder): Det er et viktig saksfelt som tas opp her i dag. Men jeg må likevel si at når man hører innlegget fra Torbjørn Hansen og det virkelighetsbildet som tegnes, kan man jo nærmest få et inntrykk av at Norge er et land helt uten konkurran­ se, helt uten åpenhet, og helt uten kontroll innen konkur­ ransepolitikken. Det er altså ikke mitt utgangspunkt, det er ikke min forståelse -- vi lever tross alt i et samfunn der vi har et godt utviklet konkurranseverktøy, som i all hovedsak fungerer. For Senterpartiets og min del er konkurranse et viktig virkemiddel. Det er et viktig virkemiddel for å utnytte res­ sursene på en best mulig måte, det er viktig for å oppnå åpenhet og effektivitet, og det er viktig for å unngå ka­ meraderi, og kanskje verre ting, som det har blitt referert til. Det er selvsagt også et utgangspunkt for oss at regel­ verket skal etterleves. Det er ingen i denne salen som kan forsvare at man år etter år har fått påpakning fra Riksre­ visjonen i forhold til at regelverket for offentlige innkjøp ikke er fulgt opp. Det synes vi er alvorlig, og vi er derfor svært glad for at Regjeringen har iverksatt en lang rekke tiltak for å imøtekomme denne problematikken. Det har vært satset på kompetanse og informasjon. Vi har ryddet opp i en del grenseproblematikk som en lav terskelverdi skapte. Jeg har lyst til å si at jeg ikke deler den bekym­ ringen som veldig mange har gitt uttrykk for, og gir ut­ trykk for i innstillingen, knyttet til at terskelverdien er økt til 500 000 kr. Det mener jeg gir en nødvendig fleksibili­ tet i samhandlingen mellom kjøper og selger. Jeg opple­ ver òg at den evalueringen gir klart og tydelig uttrykk for den samme konklusjonen. En del av de virkemidlene som man har satt i gang, har kun virket i kort tid, og det er derfor nå vanskelig -- i hvert fall på bakgrunn av et Dokument nr. 8­forslag -- å si at dette er et system som ikke virker, og at dette er et sy­ stem som vi er nødt til å omkalfatre betydelig. Det har vi etter vårt skjønn ikke noen bakgrunn for å si. Disse spørsmålene skal behandles bredt i stortingsmel­ dingen om offentlige innkjøp som kommer til neste år. Når det gjelder de innspillene som har kommet fra en for­ holdsvis samlet næring, har Senterpartiet merket seg dem. Det kan være god grunn til å gå nærmere inn på diskusjo­ nen med hensyn til rolle og mandat, men den riktige an­ ledningen til å gjøre det vil være i forbindelse med stor­ tingsmeldingen som kommer til våren. Derfor mener jeg at innstillingen fra komiteen er helt korrekt når man sier at man nå ikke har grunnlag for å støtte de forslagene som opposisjonen fremmer når det gjelder et nytt klageorgan. -- Det var i grunnen det. Leif Helge Kongshaug (V) [13:47:15]: Det offentli­ ge er ikke bare en stor tjenesteyter, men en stor og viktig kjøper av tjenester. Riksrevisjonens rapport for 2007 har avdekket store mangler ved en rekke offentlige institusjoner, det være seg mangelfulle regnskap, kjøp av tjenester uten at de er lagt ut på anbud, og kjøp av tjenester fra medlemmer som sit­ ter i styrer i heleide selskap, uten at tjenestene er lagt ut på anbud. Det er bare toppen av isfjellet som har kommet fram her. 20. nov. -- Representantforslag fra repr. Torbjørn Hansen, Røbekk Nørve, Høie, Skovholt Gitmark og Oktay Dahl om et styrket tilsyn med offentlige anskaffelser 549 2008 Venstre mener at loven skal gjelde for alle, for private så vel som for offentlige bedrifter. Derfor støtter vi opp om Høyres forslag om et styrket tilsyn med offentlige anskaf­ felser. Når staten ikke følger eget lovverk, sender det dår­ lige signal til resten av samfunnet. Hvorfor skal en privat utbygger følge lovverket når staten ikke gjør det? Dette er en sak som det må ryddes opp i, og det er derfor skuffende at regjeringspartiene ikke støtter opp om forslaget. Venstre mener at forutsetningen for at et anskaffelses­ regelverk skal bli brukt og fungere på en tilfredsstillende måte, er at det finnes et kontrollapparat som kan vurde­ re bruken og etterlevelsen av lovverket. Derfor mener vi at Regjeringen bør etablere en tilsynsordning for offent­ lige anskaffelser og nedsette et utvalg for å utforme for­ slag til mer effektiv håndhevelse av regelverket for offent­ lige anskaffelser. Venstre vil òg evaluere konsekvensene av den nasjonale terskelverdien for utlysing av anskaffel­ ser på anbud som ble hevet fra 200 000 kr til 500 000 kr -- dette fordi hevingen kan ha fått negative konsekvenser for næringslivets muligheter til å konkurrere om oppdrag i offentlig sektor. I det vidstrakte landet vårt har vi mange små kommuner. Vi har mange små bedrifter, og det er vik­ tig at alle får muligheter. Også salg av tjenester på under 1/2 mill. kr kan være viktig for mange bedrifter rundt om i Distrikts­Norge å kunne være med på å konkurrere om. Det kan faktisk stå om arbeidsplasser i de ulike områdene. Jeg registrerer at regjeringspartiene fokuserer på at det er viktig med kunnskap om ordningene. Informasjon og kunnskap er viktig i alle sammenhenger, men det kan aldri erstatte et tilsyn. Historien er full av eksempel på at kloke og kunnskapsrike folk har gjort dumme ting. Det kan også gjelde på dette området. Derfor er det viktig med et tilsyn. Venstre håper at Regjeringen tar opposisjonens bekym­ ringer på alvor og ser til at regelverket rundt offentlige an­ skaffelser blir fulgt. Ellers vises det til de forslagene fra mindretallet som Venstre er med på. Statsråd Heidi Grande Røys [13:50:44]: Regjeringa legg stor vekt på at offentlege innkjøp skal skje på ein kor­ rekt måte og med høg kvalitet. Eg er einig i veldig mykje av det som har vore sagt frå denne talarstolen når det gjeld akkurat det. Det betyr at eg sjølvsagt ikkje er fornøgd med dei brota som skjer på regelverket for offentlege innkjøp. Som fleire har vore inne på: Regjeringa har gjort mykje for å sikre at etterlevinga av regelverket vart betre etter at vi tok over. Eg må seie at eg tek avstand frå omgrep som «den lettvinte måten» Regjeringa behandlar dette på, og elles val av ord som eg synest skyt langt over mål med tanke på den jobben som faktisk er gjort på dette området. Det eg i tillegg har gjort sidan i sommar, er å setje i gang ein gjennomgang av heile området. Vi har endra re­ gelverket. Vi har forenkla det. Vi har endra rettleiarane -- jobba mykje med det. Vi har laga protokollplikt, og vi har innført gebyr for brot på regelverket. Vi har no behov for å få ein heilskapleg gjennomgang for ytterlegare å sjå på korleis offentlege innkjøp kan profesjonaliserast. Vi ser at vi her har fleire ting vi kan gjere. Som eg var inne på, har eg i mi tid som statsråd hatt eit omfattande arbeid for å betre offentlege innkjøpspro­ sessar. I tillegg til fornying og forenkling av lovteksten og rettleiaren har vi ved etableringa av Direktoratet for for­ valtning og IKT, DIFI, styrkt innsatsen vesentleg når det gjeld rettleiings­ og kompetansetilbod om offentlege inn­ kjøp. For å få gode offentlege innkjøp må dei både prio­ riterast og organiserast på ein tenleg måte. Difor må ar­ beidet forankrast i leiinga i verksemdene. DIFI har no, på oppdrag frå mitt departement, tinga ei ekstern kartleg­ ging av offentlege innkjøp. Målet med kartlegginga er å få betre oversikt over kva for brot på regelverket som skjer -- der har vi òg sjølvsagt dokumentasjonen frå Riksrevi­ sjonen som vi tek med oss -- men ikkje minst kva som er årsaka til regelbrota, der Riksrevisjonen har mindre opp­ lysningar å gi oss. Vi har allereie oppretta ei ekstern eks­ pertgruppe -- det gjorde vi tidlegare i haust -- som skal vur­ dere organiseringa av offentlege innkjøp og foreslå tiltak. Det forslaget som ligg på bordet, er allereie ivareteke på det området. Dette arbeidet skal munne ut i ei stortings­ melding, som vi har varsla, og som skal leggjast fram til våren. Tiltak for å styrkje kompetansen og auke bruken av elektroniske verktøy vil òg verte vurderte i samband med den meldinga, men det arbeidet pågår jo kvar einaste dag. Som fleire av representantane har vore inne på, er det ei ypparleg anledning til å profesjonalisere innkjøp og syte for innsyn og transparens kva gjeld offentlege innkjøp ved bruk av elektroniske verktøy. DIFI jobbar òg med å spreie informasjon om offentlege innkjøp og å utvikle innkjøpsnettverk, altså å få dei som er gode, til å hjelpe dei som er mindre gode, og er pådri­ varar, som eg sa, for auka bruk av elektroniske løysingar i innkjøpsprosessen. Gjennom arbeidet med meldinga kjem sjølvsagt Regjeringa til å vurdere om vi skal setje i verk enda fleire tiltak for å sikre betre etterleving. Eg er einig med forslagsstillarane i at KOFA er eit godt verkemiddel for å sikre at innkjøpsregelverket vert etter­ levt. Vi har auka løyvingane til KOFA for å få redusert sakshandsamingstida. Det var heilt nødvendig. Då vi tok over i 2005, hadde vi ei sakshandsamingstid som var langt over eit år i dei verste tilfella. No er sakshandsamingstida nede i tre månadar i snitt, og der bør ho vere. Men vi ser at vi får auka kompleksitet i ein del av dei sakene som kjem, så vi vurderer sjølvsagt fortløpande situasjonen i KOFA. Ved innføringa av gebyr for ulovlege direktekjøp vart det utvida høve til å klage over ulovlege direkteinnkjøp, slik at det ikkje berre er dei med ei sakleg klageinteresse som får lov til å klage, men òg andre, t.d. representantar frå partiet Høgre som har nytta den klagemoglegheita for å setje ei sak i fokus. Eg meiner det er eit glimrande ek­ sempel på at fleire aktørar kan vere med og klage og setje feil handsaming i fokus. I tillegg har departementet sett i gang eit arbeid for å vurdere korleis handhevinga av re­ gelverket kan betrast ytterlegare. Det er eit offentleg utval som skal vurdere handhevingsdirektivet frå EU. KOFA si rolle vil òg verte vurdert i det arbeidet. Utvalet skal starte sitt arbeid no i vinter. Eg er, som forslagsstillarane, uroleg over at regelverket vert brote. Eg ser det likevel ikkje som tenleg å opprette ei ny tilsynsordning for offentlege innkjøp. Vi har styrkt rett­ leiingstilbodet, innført gebyr for ulovlege direkteinnkjøp, 20. nov. -- Representantforslag fra repr. Torbjørn Hansen, Røbekk Nørve, Høie, Skovholt Gitmark og Oktay Dahl om et styrket tilsyn med offentlige anskaffelser 550 2008 og det skal altså gjennomførast nye handhevingsreglar. I tillegg kjem vi i stortingsmeldinga til å sjå på ytterlegare tiltak for å skjerpe etterlevinga av regelverket. I sum vil dette i framtida vere med på å redusere talet på brot -- helst at brota vert null. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [13:56:00]: Som statsråden er kjent med, er vi nå inne i en meget krevende situasjon. Verdensøkonomien er stoppet opp, og det er grunn til å tro at vi får store konsekvenser av dette i norsk økonomi i de nærmeste månedene, og antakelig også i de nærmeste årene. Mange små og mellomstore bedrifter, som utgjør kjernen i det norske næringslivet, vil få store problemer. Da er det viktig med mer ryddighet fra statens side, fra det offentliges side, når det gjelder offentlige inn­ kjøp, slik at vi får sikret at disse små og mellomstore be­ driftene får oppdrag på en redelig og riktig måte. I tillegg er det grunn til å se nærmere på om terskelverdiene må senkes, slik at flere selskaper kan konkurrere om oppdrag. Mener statsråden at den økonomiske nedgangsperioden som vi nå er inne i, også vil bidra til at vi må se nærmere på dette regelverket og hvordan det håndheves? Statsråd Heidi Grande Røys [13:57:09]: Heilt uav­ hengig av finanskrisa ser vi jo på regelverket. Det har eg varsla lenge. Evalueringa av terskelverdiane har eg varsla sidan 2006, så det må ikkje kome som ei overrasking på opposisjonen eller Stortinget at vi faktisk har bestilt den evalueringa. Ho vart lagd fram for meg i sommar. Som representanten Gunvor Eldegard var inne på, fortel eva­ lueringa at det som no har vorte gjort, er effektivt sam­ funnsøkonomisk sett. Så tek vi ho med oss i dei vidare vurderingane av terskelverdiane og av kor dei skal liggje, i arbeidet med stortingsmeldinga. Vi kjem til å melde det til Stortinget i stortingsmeldinga. Eg er heilt einig med representanten Kielland Asmyhr i at det er viktig at ein følgjer dei grunnleggjande konkur­ ransevilkåra som ligg i konkurranselova. Uansett om ein har eit innkjøp på 50 000 kr, 100 000 kr, 500 000 kr eller 1 mill. kr, oppfordrar regelverket til å bruke konkurranse og å spørje flest mogleg. Det er fellesskapen sine midlar vi handlar for, og det er heilt opplagt at vi skal bruke dei på den mest vettuge måten. Torbjørn Hansen (H) [13:58:22]: Jeg forstår jo at det er ubehagelig å høre opposisjonens faktabeskrivelse av dette området, men vi baserer oss på Riksrevisjonens be­ skrivelse. De beskriver at brudd fortsatt er et gjennom­ gående problem i staten. Fem departementer og mange underliggende etater får merknader for egne innkjøp, og for tredje gang på rad er det altså statsrådens eget depar­ tement som ikke følger anskaffelsesregelverket. Mitt spørsmål er: Hvordan er det mulig å gjøre dette så dårlig i regi av staten når statsråden angivelig har oppmerksomheten rettet mot anskaffelsesregelverket? Ser ikke statsråden, når ingen klager inn disse bruddene, fordi ingen ser noen gevinst ved å klage på statens innkjøp, at det da åpenbart er behov for en tilsynsordning, altså at noen på uavhengig basis følger opp innkjøpsprosessen, i stedet for at man kun baserer seg på et klagesystem som ingen benytter? Statsråd Heidi Grande Røys [13:59:11]: Den fyr­ ste riksrevisjonsrapporten som eg var med på å behandle, gjaldt tilsynet for 2005, så då var det andre statsrådar enn eg som stort sett hadde ansvaret for handtering av innkjøp både i mitt departement og i andre sine departement. Eg er ikkje fornøgd med eit einaste eitt av dei regel­ brota. Vi gjorde tiltak i fjor -- og har forsterka dei i år -- som fyrst og fremst handla om sentralisering av innkjøp, fordi vi såg at heile innkjøpsfunksjonen var altfor desen­ tralisert, ikkje berre hos meg, men i heile staten, antakeleg òg i heile Kommune­Noreg. Det er òg ein politikk som har vore ført før, fordi ein har meint at det var effektivt. Vi ser at dette regelverket er for komplisert til at folk som føretek sjeldne innkjøp, har ansvaret for det. Då bør det sentraliserast, og det har vi gjort. Min ambisjon er sjølv­ sagt at det skal i null, nettopp ut frå dei omsyna som eg fullt ut deler med representanten frå Høgre. Så eg meiner det ikkje er tenleg å innføre eit nytt til­ syn. Ein må hugse på at den viktigaste kontrollen med forvaltninga faktisk er Stortinget sitt eige apparat, Riks­ revisjonen. Og det å verte hengd ut av Riksrevisjonen er antakeleg vesentleg sterkare kost for ein statsråd enn nye tilsyn og meir byråkrati på området. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [14:00:40]: Det kjem neppe som noka stor bombe på statsråden at Kristeleg Fol­ keparti er djupt bekymra for at uerstattelege barneverns­ og rusomsorgsplassar kan forsvinna som konsekvens av ein unødvendig streng anbodspraksis. Mine spørsmål til statsråden er: Deler statsråden Kris­ teleg Folkeparti sine bekymringar på dette området? Er statsråden einig i dei verkemidla som Kristeleg Folkeparti har føreslege for å hindra at desse behandlingstilboda skal forsvinna? Statsråd Heidi Grande Røys [14:01:21]: Som repre­ sentanten Sørfonn er inne på, er det inga overrasking at han kjem med den replikken. Vi har hatt ei brevveksling om same sak, både gjennom skriftlege spørsmål og no gjennom komitebehandlinga. Eg vil rose representanten Sørfonn og Kristeleg Folke­ parti for fokuset, ikkje minst på dei ideelle organisasjona­ ne. Som han sjølv er inne på, er dei vesentlege, store le­ verandørar både innanfor barnevernsområdet og innanfor rusomsorga, og vi treng kvar og ein. Men når det er sagt, må eg understreke at vi har unna­ teke helse­ og sosialområdet frå anbodsplikta. Der har vi gjort akkurat det same som Bondevik­regjeringa. Vi har forlengt det unntaket som ein fekk, slik at ein no har kon­ kurranse gjennom forhandlingar. Det betyr at ein set seg ned med dei ideelle organisasjonane og snakkar om alle sider ved tilbodet, ikkje berre pris. Gjeld anbodsprinsip­ pet, er det mykje strengare at ein berre vel etter pris. Når ein har konkurranse gjennom forhandlingar, som me no 20. nov. -- Representantforslag fra repr. Torbjørn Hansen, Røbekk Nørve, Høie, Skovholt Gitmark og Oktay Dahl om et styrket tilsyn med offentlige anskaffelser 551 2008 fører både i Helse Sør­Aust, som eg veit han spurde om, og i heile barnevernsområdet, kan ein diskutere alle andre forhold ved det, kvalitet ikkje minst. (Presidenten klubber.) Så her er det gjort mykje (presidenten klubber) for nett­ opp å sikre dei ideelle organisasjonane sine moglegheiter. Presidenten: Presidenten vil minne om at når den røde lampen slukner, er taletiden over. Replikkordskiftet er omme. Steinar Gullvåg (A) [14:03:04]: Høyre­partiet har som kjent opphøyd konkurranse til et slags ideologisk prinsipp som er overordnet alle andre hensyn. Noen av oss andre, inkludert representanten Sørfonn, er faktisk i stand til å se at konkurranse har sine begrensninger. I forrige stortingsperiode, da de borgerlige hadde regje­ ringsmakta, dyrket de det såkalte bestiller/utfører­prinsip­ pet langt ut i parodien. Resultatet ble ofte byråkratisering i stedet for effektivisering. Offentlige tjenester ble bygd ned og overlatt til private i en slik grad at flere statseta­ ter nå bruker mer penger på konsulenter enn på egne an­ satte. Til overmål gjorde de tilsynene til et vekstområde i offentlig forvaltning. Men de rakk ikke alt, og nå føler de at tida er kommet til de offentlige anskaffelsene. Nå skal vi fort bli enige om at mange offentlige etater og kommuner ikke har etterlevd anskaffelsesreglementet i tilstrekkelig grad. Men hva skyldes det? Etter min oppfat­ ning er hovedårsaken et komplisert og vanskelig tilgjenge­ lig regelverk, manglende innkjøpskompetanse i etatene og tidkrevende innkjøpsprosesser. Men da er ikke svaret opp­ rettelse av et tilsyn som skal ha tilsyn med tilsynsvirksom­ heten og ytterligere byråkratisering av innkjøpsprosessen. Svaret er forenklet regelverk, enklere prosesser og styrket innkjøpskompetanse. Jeg ser selvfølgelig ikke bort fra at det finnes tilfeller der offentlige etater med vitende og vilje bryter regelver­ ket i bestemte hensikter. Jeg har selv opplevd at en Høy­ re­ og Fremskrittspartistyrt kommune konkurranseutsatte kommunens revisjon, i strid med alle regler og retnings­ linjer. Saken ble klaget inn for KOFA, som påviste klare brudd på innkjøpsreglementet, hvilket kommunen suve­ rent kunne overse i forvissning om at reglementsbruddet ikke ville få konsekvenser for kommunen. Snarere enn å opprette ytterligere en tilsynsordning bør vi derfor styrke KOFA. Jeg er glad for at Regjeringen har gitt KOFA ad­ gang til å ilegge straffegebyr ved brudd på regelverket. Jeg er også innstilt på å gi KOFA initiativrett, dersom det er et ønsket virkemiddel. Men det er disse spørsmålene som skal drøftes og vur­ deres i Regjeringens bebudede stortingsmelding om of­ fentlige anskaffelser. Jeg er en sterk tilhenger av å se ting i sin rette sammenheng. Jeg må også nevne at jeg synes det er ganske pus­ sig at de borgerlige partiene faktisk fornekter en positiv evaluering av terskelverdiene i anskaffelsesreglementet. Torbjørn Hansen (H) [14:06:10]: Jeg har bare et par korte kommentarer til innlegg som har vært underveis i debatten. Til Ola Borten Moe vil jeg si at jeg ikke beskrev Norge som en slags bananrepublikk når det gjelder konkurran­ sepolitikk. Vi er ikke så verst, men det er ingen tvil om at Regjeringen har brakt dette politikkområdet klart i feil retning ganske systematisk over flere år gjennom mang­ lende oppfølging av anskaffelsesregelverket, gjennom en systematisk overkjøring av Konkurransetilsynet og gjen­ nom at man har svekket konkurranseloven i forhold til ankebehandling. Det er klart at en svakere konkurranse­ politikk vil gi tap for norske forbrukere, det vil gi tap for bedriftene, og det gjør at brukere av offentlige tjenester ikke får de tjenestene som de kunne ha fått med en god ressursutnyttelse. Gullvåg påstår at vi har et slags ideologisk forhold til konkurranse. Det kan godt være, men poenget er at kon­ kurranse er et virkemiddel, ikke et mål i seg selv, og det opplever jeg at Stortinget egentlig er enig om. Problemet er at denne regjeringen ikke følger opp og bruker dette virkemidlet. Så klager representanten Gullvåg og statsråden på at man foreslår en tilsynsordning. Det er jo ingen tvil om at de bruddene som er rapportert av Riksrevisjonen i forhold til staten og Regjeringen, ikke er blitt klaget inn. Ingen klager inn disse bruddene, og det er fordi man ikke ser seg tjent med å ha en konflikt gående med staten. Det betyr at man har mangelfull oppfølging av en rekke offentlige innkjøp. Og det er klart at en utvidelse av KOFAs virke­ område til også å kunne følge opp ting på eget initiativ ville lagt et vesentlig større press på Regjeringen enn det som ligger i dagens klageordning. Vi registrerer at næringslivet er enig med oss i denne vurderingen. Jeg kan forsikre Stortinget om at anskaffel­ sespolitikken vil bli vesentlig skarpere fulgt opp, og det er definitivt nødvendig for å sikre en god ressursutnyttelse. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6. (Votering, se side 574) S a k n r . 7 [14:08:17] Innstilling frå transport­ og kommunikasjonskomiteen om utbygging og finansiering av rv 858 Ryaforbindelsen i Tromsø kommune i Troms (Innst. S. nr. 30 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 76 (2007--2008)) Presidenten: Etter ønske fra transport­ og kommuni­ kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­ lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. 20. nov. -- Utbygging og finansiering av rv. 858 Ryaforbindelsen i Tromsø kommune 552 2008 Tor­Arne Strøm (A) [14:09:29] (ordfører for saken): I dag inviteres Stortinget til å vedta innstillingen fra trans­ port­ og kommunikasjonskomiteen om utbygging og fi­ nansiering av rv. 858 Ryaforbindelsen i Tromsø kommune i Troms fylke. Ryaforbindelsen er en undersjøisk tunnel mellom Balsnes og Larseng i Tromsø kommune. Fastlandssambandet vil erstatte riksveiferjesambandet Vikran--Larseng. Ryaforbindelsen vil gi en mye bedre kommunikasjon internt i Tromsø kommune og mellom Tromsø­området og deler av Balsfjord kommune. Det en kan vente seg, er en økning i arbeidspendling og en økning i fritidsreiser til hytter og ikke minst til et fantastisk rekreasjonsområde på Malangshalvøya. Til Tromsø sentrum er det i dag ca. 3 mil. Prosjektet omfatter bl.a. bygging av en 3,2 km tofelts vei med en vei­ bredde på 8,5 m, inkludert en undersjøisk tunnel på 2,7 km. Reisetiden vil i tillegg bli kortet ned med ca. en halv time, til ca. fem minutter. I tillegg blir kjørelengden for de fles­ te trafikantene kortere enn den er i dag, i og med at tun­ nelen blir plassert på et annet sted enn der ferjesambandet er i dag. Det store flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, er godt fornøyd med at Regjeringen legger fram denne saken. Vi har også merket oss viljen i Tromsø kommune, Bals­ fjord kommune og Troms fylkeskommune til å prioritere prosjektet med garantier, bl.a. med midler fra ordningen med kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgi­ veravgift, RDA­midler, og prioritering av de fylkesfordelte riksveimidlene til prosjektet. Proposisjonen viser også til at det kan bli lagt inn ytter­ ligere RDA­midler til finansieringen av Ryaforbindelsen, og det er veldig bra. Dette er et viktig prosjekt for utviklingen i Troms fyl­ keskommune, og da spesielt for Balsfjord og Tromsø kom­ mune. Det nye sambandet knytter Malangshalvøya nær­ mere Tromsø, og bidrar ikke minst til en sterkere bo­, arbeids­ og serviceregion. Og det er viktig å styrke disse regionene. Det er viktig at en har oppegående lokalsam­ funn. Gode samferdselsløsninger er god næringsutvikling, og er bra for bosettingen. Det handler om framtiden, og om å gjøre dette stedet attraktivt å bo på. Det handler ikke minst om ungdom som eventuelt ønsker seg tilbake hit for å bosette seg her, og som da eventuelt også kan jobbe i Tromsø. Det handler om å ta av for presset på boligbyg­ gingen i byområdene, og det handler om å gjøre dette til et mer tilgjengelig område, ikke minst når det gjelder fram­ kommelighet. I tillegg håper en også at det skal bli en øk­ ning i næringsutvikingen, en økning i hyttebyggingen og som sagt en økning i boligbyggingen -- en ny tid for dette området. I dag er det en stor dag for disse lokalsamfunnene. Det er et engasjement fra flere, som har pågått i snart 30 år. Jeg skulle gjerne ha laget en navneliste over disse fantas­ tiske og engasjerte menneskene, men det skal jeg avstå fra. Men jeg var så heldig å få treffe noen av disse entusias­ tene ved et besøk der oppe sammen med min partikollega Bendiks Arnesen. Det var en fantastisk entusiasme vi så. Til slutt vil jeg gratulere alle sammen der oppe med dagen. I politikken gjelder faktisk mange ting, men én ting er helt spesiell, og det er aldri å gi opp. Dette er et synlig bevis på at til slutt får man gjennomslag for det arbeidet som man har gjort over mange, mange år. Arne Sortevik (FrP) [14:14:17]: Dette er den fjerde bompengesaken i løpet av kort tid. I likhet med de tre sakene Stortinget behandlet 4. november, har denne sin klare egenart med bompengefinansiering som en beklage­ lig fellesnevner. Denne saken er nok en beklagelig frem­ visning av hvor unødvendig kostbart man kan gjøre det for bilistene når staten erstatter eget finansieringsansvar med bompengefinansiering fremheiet med politisk flertall. Utbyggingen av Ryaforbindelsen på rv. 858 med under­ sjøisk tunnel er viktig for å modernisere veitransportnettet i Tromsø og i Troms. Prosjektet er et ferjeavløsningspro­ sjekt. Det vil særlig bedre forholdet for arbeidspendling og fritidsreiser mellom Tromsø og Malangshalvøya. Det er et godt og viktig prosjekt, som Fremskrittspartiet støtter. Fremskrittspartiet mener at staten har et forsterket fi­ nansieringsansvar i ferjeavløsningsprosjekt. Årlige statli­ ge kostnader til drift av ferje faller bort når ferje erstattes med veianlegg som varer i 50--100 år. Derfor mener Frem­ skrittspartiet det blir svært urimelig at statlig innsparing bare regnes inn i finansieringen av slike prosjekt med 15 år. Slik Fremskrittspartiet ser det, bør staten dekke finansi­ eringskostnadene på investeringer i infrastruktur generelt og spesielt på ferjeavløsningsprosjekter. Jeg viser til brev fra Samferdselsdepartementet datert 13. oktober i år med svar på spørsmål fra komiteen. Det er interessante regnestykker som kommer frem. Om til­ skuddsperioden økes fra 15 år, som er foreslått i saken, til 30, 40 og 50 år, øker bidraget fra 114 mill. kr til henholdsvis 288, 304 og 380 mill. kr. I forslag til finansieringsplan er det foreslått bompen­ gefinansiering med 144 mill. kr. Det betyr at en utvidel­ se av tilskuddsperioden fra 15 år til mellom 30 og 35 år vil gjøre bruken av bompenger unødvendig. Av det bom­ pengebeløpet på 144 mill. kr som bilistene skal betale, går 54 mill. kr til å dekke selve investeringskostnadene og hele 90 mill. kr til å dekke finansieringskostnader, som også inkluderer kostnader ved forskuttering. I tillegg til beløpet på 144 mill. kr skal bilistene beta­ le 29 mill. kr i innkrevingskostnader og 4 mill. kr til byg­ ging og riving av bomstasjon. Dette illustrerer hvor dyr denne finansieringspakken er for bilistene; et bidrag på 54 mill. kr til investering koster bilistene totalt 177 mill. kr. Sist jeg regnet, er det mer enn tre og en halv gang opp. Det blir det faktisk i dag også! Jeg gjentar: For å bidra med 54 mill. kr til et prosjekt det koster 250 mill. kr å bygge, skal bilistene bidra med 177 mill. kr. «Urimelig» er et altfor forsiktig uttrykk, men iallfall mer parlamentarisk akseptert enn andre uttrykk som fort melder seg. Det er ikke lett å finne ut av de tallene jeg har referert. Fremstillingen som brukes i slike saker, tildekker snarere enn opplyser de reelle kostnadene knyttet til bruk av bom­ pengefinansiering. Fremskrittspartiet er derfor glad for at statsråden i svar datert 3. november i år på skriftlig spørs­ 20. nov. -- Utbygging og finansiering av rv. 858 Ryaforbindelsen i Tromsø kommune 553 2008 mål nr. 166 fra undertegnede så klart lover forbedret og tydeliggjort omtale av bompengebidraget i slike saker. Det rene investeringsbidraget fra bilistene er altså 54 mill. kr. Økning i statlig bidrag for å dekke dette til­ svarer en forlenget tilskuddsperiode på mellom syv og åtte år. Fremskrittspartiet mener staten bør dekke både investe­ ringskostnadene og finansieringskostnadene for prosjek­ tet. I brev fra departementet med svar på spørsmål i saken heter det at «når ordningen med alternativ bruk av ferje­ subsidier benyttes er det et vilkår at et bompengeselskap og/eller lokal myndighet forskutterer de fremtidige inn­ sparingene, jf. Stp.prp. nr. 67 2002­2003. Rentekostnader knyttet til forskuttering må dekkes av bompengeselskap og/eller lokale myndigheter». Dette mener Fremskrittspartiet er urimelig, og vi vil på annen måte arbeide for endring i dette opplegget. Vi vil ha et opplegg for ferjeavløsningprosjekt der perioden for statlig bidrag utvides til opptil 50 år og alle finansierings­ kostnader, altså rentekostnader, dekkes av staten. Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen, og ber om alternativ votering. Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt opp det forslaget han refererte til. Øyvind Halleraker (H) [14:19:34]: Sortevik får jo dette til å høres ut som en beklagelig sak, i hvert fall star­ tet han med å si det. Nei, snarere tvert imot: Dette er en svært gledelig sak. Og det er gledelig at statsråden nettopp får slike saker med så stort lokalt engasjement igjennom på kort tid. Så kan man jo undre seg over hvorfor vi bare får disse renteregnestykkene fra Fremskrittspartiet på veginveste­ ringer. Hvorfor får vi dem aldri på skolebygg, sykehjem, sykehus og andre offentlige investeringer? Det har jeg lurt på mang en gang. Men til denne saken spesielt. Jeg har lyst til å takke saksordføreren for en grundig og god redegjørelse for pro­ sjektet og saken i dag. Dette er et typisk ferjeavløsnings­ prosjekt hvor man ved å erstatte ferjestrekninger åpner opp for en mer integrert arbeids­ og næringsregion. Ferjer er nok kanskje hyggelig å se på fjorden, kanskje til og med hyggelig å reise med en sjelden gang i feriesammenheng. Men å være avhengig av ferjer hver dag, med alle de ulem­ per dette medfører, er en betydelig flaskehals og en sterk negativ faktor for å oppnå dynamiske pendlerregioner. Jeg vil gå så langt som å si at ferjer er gårsdagens kommunika­ sjonsmidler, og vil alltid bare være nest beste løsning for å oppnå god mobilitet, nær sagt uavhengig av kvaliteten på sambandet. For å forstå dette tror jeg faktisk man må ha vært avhengig av ferjer i sin hverdag. Den psykologiske beskrankningen er nemlig betydelig. Denne gangen er det befolkningen i Tromsø­regionen mot Balsfjord som får en betydelig forbedring, og det er svært gledelig. Igjen er det grunn til å gi stor honnør til lokale krefter som har arbeidet fram prosjektet, for sta­ tens bidrag er kun 15--16 pst. av kostnaden. Dette er om­ trent det samme som staten får igjen i moms. Bompenger og lokale tilskudd utgjør 50 pst. av kostnaden, og resten er ferjeavløsningsmidler. Denne ordningen, som Bondevik II­regjeringen fikk på plass, har vist seg å være utløsende for å få realisert mange ferjeavløsningsprosjekt, som nåværende statsråd har gle­ den av å fremme -- og det er veldig bra. Ordningen er delt i to elementer -- driftskostnader og kapitalkostnader -- men ordningen er begrenset i en diskonteringsperiode på 15 år. Alternativet til en fast forbindelse er jo ferjer så å si til evig tid. Jeg vil derfor anmode statsråden om å vurdere å forlenge diskonteringsperioden. Fremskrittspartiet ønsker den til 50 år. Vi kan fra Høyres side iallfall tenke oss å være med på atskillig lenger enn 15 år. Det er også knyttet en del andre pussigheter til da­ gens ordning, f.eks. at tilskuddet bare skal prisjusteres fram til forskutteringen gis. Statens alternative kostna­ der til ferjedriften ville måtte løpe så lenge det er ferje i sambandet. Kanskje er det grunn til å være mer offensiv den andre veien, f.eks. ved å etablere statlige rentefrie låneordninger for ferjeavløsningsprosjekt, som vi har fått det på skole­ bygg. Dette vil gi en mulighet for en sanering av mange ferjesamband og erstatte disse med hensiktsmessige, mo­ derne faste samband. Jeg vil derfor oppfordre statsråden til å komme tilbake til dette i NTP. Lena Jensen (SV) [14:23:59]: Gratulerer med dagen! Ryaforbindelsen er et godt og et viktig samferdsels­ prosjekt. Den nye tunnelen mellom Balsnes og Larseng i Tromsø kommune vil korte ned reisetiden over sundet fra en halv time til 5 minutter, ikke minst vil tunnelen gi frihet for alle dem som er avhengig av ferje. Tunnelen over sundet fra Kvaløya til Malangshalvøya åpner for nye muligheter for folk på Malangshalvøya. Det er et viktig prosjekt for å knytte lokalsamfunnene i Trom­ sø kommune sammen, og vil også gi store ringvirknin­ ger for Balsfjord kommune. Det vil gi nye muligheter for næringsutvikling, og for å bo og leve i distriktene. Trafikken vil øke noe, men det er faktisk noe jeg ikke er så utrolig bekymret for, når det dreier seg om en økning i årsdøgntrafikken fra 270 til 320 kjøretøyer i åpningsåret i 2011. Det er viktig å ha et blikk på den trafikale endrin­ gen som vil skje på Kvaløya over Kvaløybrua, ha et blikk på trafikksikringstiltak der. Byggeprosjektet koster 240 mill. kr. Uten god innsats og prioriteringer fra kommunen og Troms fylke hadde vi ikke kunnet få maskinene i arbeid til neste år. Jeg har selv vært med på å behandle denne saken i sin tid i Tromsø kommunestyre. Det viser at saken har tatt tid, og saken hadde vært oppe i mange tiår før jeg var med på å behandle den den gang jeg satt i kommunestyret der. Staten trår også til bl.a. gjennom ferjeavløsningsmid­ ler på over 100 mill. kr og et rent statlig bidrag på over 57 mill. kr. Men dette prosjektet realiseres takket være mye lokal innsats, og man skal takke for det. Ryaforbin­ delsen er et varsel om en opptrapping av investeringene i samferdsel i Nord­Norge, også i Troms. Fremskrittspartiet har en lang merknad om den elendi­ ge bompengefinansieringen i Norge. De skriver både om 20. nov. -- Utbygging og finansiering av rv. 858 Ryaforbindelsen i Tromsø kommune 554 2008 bompakker i Oslo, om rushtidsavgift og om at bompenger i Norge nå brukes til å drive kollektivtrafikk. Dette skri­ ver Fremskrittspartiet i en innstilling som handler om sam­ ferdselsløsninger i disktriktene i Troms -- for dette er dis­ trikt selv om det er i Tromsø kommune. Fremskrittspartiet klager over rikets tilstand og Oslopakke 3 i en innstilling om et prosjekt i Troms! Jeg kan også opplyse om at Regjeringens forslag til sat­ sing på samferdsel i 2009 er høyere enn Fremskrittsparti­ et la opp til i den nasjonale transportplanen vi nå følger. I 2004 foreslo de et nivå på samferdsel som fratrukket bompenger, som Fremskrittspartiet er imot, er betydeli­ ge lavere enn det den rød­grønne regjeringen vil bruke på samferdsel i 2009. Vi innser at bompenger er nødvendig for å gjennomføre løsninger, selv om jeg vil understre­ ke at det er viktig at staten har et overordnet ansvar for å bygge, vedlikeholde, trafikksikre og finansiere veiene i distriktene. Ryaforbindelsen er et viktig signal. Det viser at Re­ gjeringen satser i Nord­Norge, satser i distriktene. Det å bygge Nord­Norge er også å satse på vei i Nord­Norge. Regjeringen øker satsingen i budsjettet for 2009 bl.a. med veibygging, økt rassikring og 1 milliard kr til trafikksik­ kerhet. Den nye nasjonale transportplanen vil bli framlagt for Stortinget og behandlet i Stortinget på nyåret. Det vil bli en god satsing på Troms og Nord­Norge i den. Jan Sahl (KrF) [14:28:12]: Saksordføreren har gått igjennom detaljene i dette fergeavløsningsprosjektet i Tromsø kommune på en grundig og god måte, så jeg vil derfor konsentrere meg om de gode regionale virkninge­ ne som dette prosjektet vil få, og om noen prinsipielle betraktninger med utgangspunkt i denne saken. Det er all grunn til å gratulere både Tromsø og Bals­ fjord kommune med seieren etter 30 års kamp for å ut­ vikle kommunikasjonen både internt i Tromsø kommune og mellom Tromsø­området og Balsfjord kommune. Sam­ bandet vil redusere tidsbruken for arbeids­ og fritidsrei­ ser i denne regionen betydelig, og utvide det felles bo­ og arbeidsområdet betraktelig. Her legges det til rette for at unge som vil bosette seg på landet, kan arbeide i byen og ha glede av de kulturtilbud som Tromsø har å by på. Med et fergesamband som stenger kl. 23 om kvelden, må en i dag kjøre en lang omvei via E6/E8 for å komme hjem langt ut på natten etter at en har hatt en trivelig opplevelse i byen. Kristelig Folkeparti har stor tro på at Ryaforbindelsen vil legge til rette for en god utvikling i en region der et fergesamband nå er en bremsefaktor for lokalbefolkning og næringsliv. Så vil jeg også benytte anledningen til å peke på to for­ hold, som jeg mener denne saken kan være et eksempel på. For det første har jeg ved flere anledninger i denne pe­ rioden pekt på det faktum at Nord­Norge er blitt hengende kraftig etter resten av landet når det gjelder bevilgnin­ ger til infrastruktur. Årets samferdselsbudsjett er et godt eksempel på det. Mens resten av landet nyter godt av ti­ denes største samferdselsbudsjett, ligger bevilgningene til Nord­Norge på stedet hvil. Det skyldes ikke mangel på prosjekt og utfordringer, slik samferdselsminister Navar­ sete har svart ved flere anledninger, men etter mitt skjønn, manglende vilje til å prioritere landsdelen -- 30 års kamp for Ryaforbindelsen bare understreker dette faktum. For det andre høster vi nå fruktene av det som skjed­ de i forrige periode med tilrettelegging for bruk av ferge­ avløsningsmidler i samferdselssektoren. En rekke prosjekt er blitt mulig å gjennomføre på grunn av det banebryten­ de arbeidet som regjering og storting fullførte i forrige periode. Bare i Troms står både Bjarkøyforbindelsen, Ulls­ fjordforbindelsen og Langsundsforbindelsen i kø for å bli realisert etter samme lest. Ved behandlingen av Nasjonal transportplan til våren vil vi få stor glede av å prioritere mange nye fergeavløs­ ningsprosjekt til beste for lokalbefolkning og næringsliv i hele landet. L o d v e S o l h o l m hadde her teke over president­ plassen. Statsråd Liv Signe Navarsete [14:31:39]: Ryaforbin­ delsen er eit fastlandssamband som vil erstatte det nove­ rande riksvegsambandet Vikran--Larseng. Sambandet vil betre kommunikasjonen internt i Tromsø kommune og mellom Tromsø­området og delar av Balsfjord kommune. Sambandet vil leggje betre til rette både for arbeidspend­ ling og fritidsreiser mellom Tromsø og Malangshalvøya. Det vil med dette sambandet verte mogleg å ferdast etter kl. 23 om kvelden utan å måtte køyre ein lang omveg via E6 og E8, som i dag. Finansieringa er basert på innspara ferjetilskot, statlege midlar og lokale tilskot og bompengar. Det er eit særdeles viktig prosjekt for regionen som ser dagens lys med det vedtaket Stortinget skal gjere i dag. Det omfattar bygging av om lag 3,2 km ny tofelts veg, inkludert ein undersjøisk tunnel på 2,7 km. Reisetida vil verte korta ned frå i gjennomsnitt ein halv time til under fem minutt. Det seier seg sjølv at dette vil vere tilnærma ein revolusjon for alle dei som kan pendle til jobb, for alle dei som kunne tenkje seg å busetje seg i Balsfjord -- som kanskje ikkje har vurdert det i dag -- for alle dei som vil etablere bedrifter i den delen av regionen, og ikkje minst når det gjeld reiselivsutvikling, vil dette vere eit viktig pro­ sjekt. I tillegg vil den faktiske køyrelengda for dei fleste trafikantane verte endå kortare enn i dag, fordi tunnelen er plassert på ein annan stad enn ferjesambandet. Det er lagt opp til oppstart av prosjektet våren 2009, og opning av sambandet hausten 2011. Prosjektet er kostnadsrekna til 250 mill. kr. Bompengeinnkrevjinga vil skje på etterskot i ein ube­ manna bomstasjon på Larseng på Kvaløya. Det er føresett innkrevjing i begge retningar. Med dei føresetnadene som er lagde til grunn i finansieringsplanen, er det rekna inn ein bompengeperiode på 19 år. Mange har kjempa lenge for dette prosjektet. Medan Framstegspartiet fokuserer på bompengane, fokuserer folk på dei moglegheitene dette viktige prosjektet utløyser i området. Det vil verte ei ny tid for folk. Difor har ein ar­ 20. nov. -- Utbygging og finansiering av rv. 858 Ryaforbindelsen i Tromsø kommune 555 2008 beidd i nesten 30 år utrøytteleg for å få dette til, og difor er det så stor vilje lokalt til å bidra til prosjektet. Eg viser til at det er brei lokalpolitisk tilslutning til å delfinansi­ ere utbygginga med bompengar. Prosjektet vart hausten 2006 behandla av Tromsø kommune, som vertskommune for prosjektet. I tillegg er saka behandla av Troms fylkes­ kommune og av Balsfjord kommune, der ein stor del av brukarane av sambandet bur. Prosjektet som vert vedteke i dag, er lenge etterlengta, har lenge vore arbeidd for. Det er mange som har bidrege, mange som vil bidra, men eg er heilt sikker på at det vil bety vekst og utvikling i det området som no får eit etter­ lengta samband. Eg er glad for at Stortinget sluttar seg til det forslaget som er lagt fram. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Arne Sortevik (FrP) [14:35:12]: Dette er et godt pro­ sjekt, og det er nedlagt et utrettelig arbeid, men det er en urimelig bruk av bompenger i finansieringen. Om tunne­ len ikke ble bygd, ville ferjen gå om 20 år, om 30 år, om 40 år og om 50 år. Da ville det, etter Fremskrittspar­ tiets syn, faktisk være rimelig at tilskuddsperioden gjøres lenger enn 15 år. Hva er de prinsipielle innvendingene eller innsigel­ sene eller motforestillingene for å utvide den tilskudds­ perioden i ordningen som gjelder, som altså er begren­ set opp til 15 år, når man bygger anlegg som vitterlig varer i langt flere år enn i disse 15 årene man får et innsparingstilskudd? Statsråd Liv Signe Navarsete [14:36:03]: Det er ikkje så veldig lenge sidan Stortinget vedtok dei retningslinje­ ne som no gjeld for ferjeavløysingstilskot. Ein må sjølv­ sagt tru at både den regjeringa som la fram retningslinje­ ne, og det stortinget som gjorde vedtaket om dei, hadde tenkt nøye gjennom korleis dette skulle verke. Eg registrerer at både medlemer av den førre re­ gjeringa og Framstegpartiet sin representant no tek opp tidsramma for ferjeavløysingstilskot -- altså den tida ein har når det gjeld tilskot som vert ytte til ulike pro­ sjekt. Eg er ikkje framand for å sjå på det på nytt, men årsa­ ka til at me legg 15 år til grunn, er at Stortinget har sagt at så skal det vere. Difor er det dei reglane me legg til grunn inntil Stortinget eventuelt gjer eit nytt vedtak. Øyvind Halleraker (H) [14:37:04]: Jeg er vel innfor­ stått med at dette er en ordning som ble vedtatt av den forrige regjeringen, og at vi la 15 år til grunn. Grunnen til at jeg reiste spørsmålet, er at vi har fått en del erfaring her, og da er det kanskje på tide å se på og evaluere om det ikke er grunnlag for nettopp å forlenge ordningen. Jeg reiste også et annet spørsmål. Hvis diskonterings­ perioden skal bli så lang som det her antydes, helt opp mot 50 år, kunne det ikke være like greit å etablere en ordning med rentefrie lån fra statens side? Har statsråden noen synspunkter på det? Statsråd Liv Signe Navarsete [14:37:49]: Statsråden har så langt ikkje vurdert å gå inn for ei slik ordning. Men eg er heilt einig med dei som i salen i dag har sagt at ord­ ninga med innsparde ferjesubsidiar er ei god ordning og har utløyst mange viktige prosjekt som både den førre re­ gjeringa og denne regjeringa har lagt fram, og som eg trur folk rundt om i landet er særs glade for. Så finst det alltids mange moglegheiter for forlenging av perioden for tilskot og andre ordningar. No skal alle riksvegsamband overførast til fylket. Då vert det òg ei prin­ sipiell drøfting om det er fylkeskommunane sjølve som skal gjere den vurderinga, eller om det er staten som skal gjere det. Eit arbeid som eg ser på no i samband med Na­ sjonal transportplan, er om det skal vere ei statleg føring for lengda på tilskotsmidlar til ferjeavløysing, eller om ein kan stillast fritt, for då har fylket full råderett over både midlar og planlegging. Bård Hoksrud (FrP) [14:39:02]: Det er vel ingen­ ting i veien for at Regjeringen, hvis den vil, kan utvide ferjeavløsningsperioden. Jeg synes det er interessant at statsråden hver gang vi diskuterer bompenger, prater varmt og flott om hvor fan­ tastisk det lokale initiativet er. Jeg tror faktisk de fleste lo­ kalpolitikere som jeg har truffet på -- og det er ikke bare fra Fremskrittspartiet -- når jeg har vært rundt på komi­ tereiser og annet, opplever dette som ren utpressing fra regjeringshold og fra det politiske flertallet i Stortinget. Senterpartiet har sagt at bompenger skal være et sup­ plement. Mener statsråden at bompenger i denne saken er et supplement, eller er det hovedinntektskilden for å få bygd veien? Statsråd Liv Signe Navarsete [14:39:42]: Det er ingen grunn til å heve røysta, for dette er eit tema som me diskuterer så ofte at me kan gjere det med senka skuldrer. Det Senterpartiet har sagt, er at staten har eit hovudan­ svar for å syte for at det er eit teneleg vegnett. Det meiner Senterpartiet. Regjeringa meiner òg at staten skal ha an­ svar for det. Difor har denne regjeringa auka løyvingane til samferdsle langt utover det som tidlegare regjeringar har gjort. Me jobbar no med Nasjonal transportplan, der me har planar om å fortsetje den takten. Statens vilje til å satse på samferdsle har vore upå­ klageleg i denne perioden. Når det gjeld bompengar, har ikkje eg opplevd at nokon har kome inn til meg og sagt at dei har følt seg pressa. Men det er mange som har sterke ynske om å kome fram i køen. Det er ingen tvil om at ein med bompengar har fått realisert mange prosjekt som med Framstegspartiets politikk aldri hadde sett dagens lys. Presidenten: Dermed er replikkordskifte omme. Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt. Bendiks H. Arnesen (A) [14:41:02]: Jeg er svært glad for at vi i dag kan slå fast at en over 30 år lang lokal kamp for Ryaforbindelsen er kronet med seier. Tromsøbrua var det første store prosjektet som ble rea­ 20. nov. -- Utbygging og finansiering av rv. 858 Ryaforbindelsen i Tromsø kommune 556 2008 lisert ved hjelp av bompenger i dette området. Den kom i 1960. Deretter kom Sandessundbrua og Kvalsundtunnelen og nå Ryaforbindelsen, som avløser fergen mellom Vikran og Larseng. Denne planmessige utbyggingen av samferdsel gjør at Tromsø by og distriktene omkring har fått en funksjonell og god samferdsel som både tjener byen og distriktene rundt. Jeg vil berømme lokalbefolkningen som planmes­ sig har jobbet med disse prosjektene i over 50 år. Uten deres forutseenhet, nytenkning og pågangsmot hadde vi ikke vært der vi er i dag. I Tromsø valgte man allerede for over 50 år siden å gå inn for bompengeløsninger for å få Tromsøbrua realisert raskere enn den ellers ville ha blitt, og den ble nedbetalt meget raskt. Dette dannet på en måte malen for den videre utbyggingen av viktig samferdsel i dette området. Jeg har snakket med folk i området som nå får stor nytte av Ryaforbindelsen. De sier at de gjerne betaler bompen­ ger i en periode for å få forbindelsen på plass, og for å få bedre reisefrihet. Alternativet er evig fergedrift, som både er et dårligere og et dyrere alternativ. Vi som er fergeav­ hengige, må som kjent betale en form for bompenger hele tiden. De jeg har snakket med på Vikran, er meget opti­ mistiske. De sier at Ryaforbindelsen helt klart vil gi ny tilflytting og ny aktivitet i bygda og omegn. Jeg er glad for at Regjeringen og komiteens flertall har tatt lokalbefolkningen på alvor og fått Ryaforbindelsen på plass. Jeg er like forbauset over Fremskrittspartiet, som gjennom sitt forslag i prinsippet går imot lokalbefolknin­ gen og på en måte vil sette hele prosjektet langt ut i tid. Jeg ser fram til ferdigstillelsen av Ryaforbindelsen i 2011, og jeg gratulerer lokalbefolkningen med den store dagen. Tove Karoline Knutsen (A) [14:43:57]: Jeg er i lik­ het med veldig mange som har vært på denne talersto­ len i dag, veldig glad for at Regjeringa nå legger fram en proposisjon med forslag om utbygging og finansiering av rv. 858, Ryaforbindelsen. Dette er en veldig viktig satsing, som det har vært job­ bet med lenge, i 30 år omtrent, og som, som vi har hørt, kommer til å binde sammen Tromsø og Balsfjord kommu­ ner med en undersjøisk tunnel under Rystraumen. I dag er dette sambandet trafikkert med en fergeforbindelse. Ryatunnelen betyr altså at Nord­Norges største by får en helt annen nærhet til det naturskjønne området på Ma­ langshalvøya enn det som har vært tilfellet så langt. Tun­ nelen vil også binde det relativt tett befolkede området på Kvaløya og øyene rundt til regionen i Midt­Troms på en annen måte enn hva som har vært tilfellet så langt. Rya­ forbindelsen er ikke minst viktig med tanke på styrket og stabil bosetting i Malangen og i Balsfjord kommune for øvrig ved at det nå blir lettere å dagpendle til Tromsø. I tillegg vil forbindelsen gi nye muligheter for tilrette­ legging av gode og spennende tilbud til et nasjonalt og in­ ternasjonalt reiselivssegment. Man kan lett komme seg til og fra Tromsø, der det er flyplass og hurtigruteanløp. Jeg synes det er flott at man har funnet en finansie­ ringsmodell for Ryaforbindelsen som bygger på en spleis mellom flere, hvor ikke minst fylket sjøl er sterkt inne -- ordinær statlig finansiering, innsparing av fergetilskott, regionale RDA­midler og bompengefinansiering. Så er det fra tid til annen -- også i denne saken -- debatt om nettopp bompengefinansiering, som Fremskrittsparti­ et altså sier at de er imot. Sjølsagt er det sånn at mange steder i landet, ikke minst i nord, er befolkningsgrunnlaget for spinkelt til å ha bompenger som et sterkt finansierings­ grunnlag. Men jeg tror at nettopp i forbindelse med slike prosjekter som Ryatunnelen, som skal betjene en relativt stor befolking, er dette mulig og naturlig. Jeg noterer meg at man har lagt opp til en bompengefinansiering som byg­ ger på nøkterne trafikkprognoser, og som har en innret­ ning som både kostnadsmessig og praktisk er håndterbar for trafikantene. Og jeg veit at befolkninga i Tromsø og i Balsfjord heller tar kostnaden med en billett for bruk av en tunnel som kan benyttes kontinuerlig, enn en billett for en ferge som bare kan gå av og til. Dette lange, vakre landet vårt byr på store utfordringer når det gjelder samferdsel. Jeg er glad for at vi har tekno­ logi for og muligheter til å gi de menneskene som bor på kysten, langs fjordene og på øyene, gode trafikale løsnin­ ger. Jeg er glad for at Ryaforbindelsen i henhold til ved­ taket vi skal gjøre seinere i dag, skal påbegynnes til våren og være ferdigstilt og klar til bruk i 2011. Bård Hoksrud (FrP) [14:47:08]: Jeg registrerer at statsråden var mest opptatt av undertegnedes engasjement og temperament på talerstolen da hun skulle svare på re­ plikken. Men det er kanskje sånn at når man ikke har gode svar, er det bedre å finne på noe annet enn å svare på det man faktisk blir spurt om. Jeg registrerer fortsatt at statsråden ikke vil svare or­ dentlig på hva som for Senterpartiet skal være et supple­ ment til bompenger, hva som er hovedfinansieringskilden eller hvor grensen går for Senterpartiet. Det får jo være statsrådens utfordring, men jeg synes det er trist at ver­ ken partilederen eller statsråden vil være klar og tyde­ lig på hvor grensen er for Senterpartiet når det gjelder bompengefinansiering. Så skjønner jeg at representanten Halleraker hører halv­ parten av hva som blir sagt. Det er kanskje fordi han ikke ønsker å høre resten. Man kan jo bare lukke ørene og håpe på at ingen svarer. Da må jeg bare få minne om at det representanten Sortevik sa, i tillegg til at han var kri­ tisk til måten man finansierer dette på, var at dette er et godt og viktig prosjekt som Fremskrittspartiet støtter fullt og helt opp om -- det var det med hvordan man har tenkt å flå bilistene som var Arne Sorteviks argumentasjon for hvorfor vi er kritiske til prosjektet med hensyn til finansi­ eringsbiten. Men jeg skjønner for så vidt ut fra represen­ tanten Hallerakers debattinnlegg om bompenger og angrep på Fremskrittspartiet, at Høyre ikke lenger er så opptatt av bompenger, og at det er greit at bilistene betaler i overflod -- på tross av at jeg trodde Høyre hadde noe i program­ met sitt om at de var imot en del skatter og avgifter. For Fremskrittspartiet er dette en ren skattlegging. At SV er for bompenger, er heller ikke veldig over­ raskende. Til og med representanten Langeland har vært oppe på talerstolen her og sagt at vi må ha et hvileskjær i 20. nov. -- Utbygging og finansiering av rv. 858 Ryaforbindelsen i Tromsø kommune 557 2008 veiutbyggingen i dette landet. Da er det jo litt interessant å høre på representanten Lena Jensens innlegg. Hun er svært opptatt av at dette er et godt veiprosjekt, og dette er hun positiv til. Men at SV er for dobbeltbeskatning av bi­ listene, er ikke noen bombe -- i hvert fall ikke for Frem­ skrittspartiet -- når vi ser hvordan SV stemmer i denne sal. Skattlegging av bilister i stort monn er helt greit, og ikke minst er det greit å dobbeltbeskatte i form av bompen­ gefinansiering. Så det er ikke veldig mye nytt i det. Men det er litt synd at det blir en sånn type debatt, for alle er enige, og jeg forstår ikke dem som sier at Fremskrittspar­ tiet ikke er for dette prosjektet. Vi sier at vi ønsker å gå for dette prosjektet, og går helhjertet inn for det, men vi er altså imot måten å finansiere det på, fordi det er et statlig ansvar å finansiere denne typen prosjekter. Arne Sortevik (FrP) [14:49:58]: Jeg skal være rimelig kort. Jeg merket meg også at representanten Arnesen mente at Fremskrittspartiet faktisk var imot prosjektet eller satte prosjektet i fare. Jeg skal da gjenta at vi mener det er et godt og viktig prosjekt som vi støtter, men vi synes at bru­ ken av bompenger som del av finansieringen er særdeles urimelig. Det er mitt avslutningspoeng igjen at denne saken er et eksempel på en særdeles urimelig regning knyttet til bruk av bompenger, hvor et investeringsbidrag på 54 mill. kr ender opp med å bli en regning på nesten 180 mill. kr til bilistene, dvs. den betydelig merkostnad i tillegg til det å bidra til finansieringen av prosjektet -- en merkostnad på 120 mill. kr. Tenker vi oss en inntjeningstid på 20 år, snak­ ker vi om en ekstrakostnad på 6 mill. kr i året for bilistene. Vi har hørt statsråden si at hun i prinsippet ikke er imot å utvide denne perioden på 15 år som er lagt inn i saken -- og skyver et stortingsvedtak foran seg. Det er ikke noe til hinder for at Regjeringen i en sak som dette selvfølge­ lig kan foreslå å avvike denne ordningen med 15 år. Ak­ kurat som man i enkelte tilfeller foreslår å avvike nedbe­ taling av bompengegjeld som i utgangspunktet er satt til 15 år, ved å utvide, må man jo også kunne gjøre det når det gjelder å ta inn innsparte ferjetilskudd. Det understre­ ker igjen hvor urimelig bruk av bompenger blir i denne saken. Det skulle være helt unødvendig. Det er snakk om å utvide perioden med syv--åtte år -- særdeles rimelig og en særdeles stor innsparingseffekt for bilistene som skal bruke dette viktige prosjektet når det står ferdig. Statsråd Liv Signe Navarsete [14:52:22]: Når ein høyrer på debatten om bompengar, får ein nesten ei kjens­ le av noko ein kallar déjà vu. Det er rimeleg føreseieleg, og me har vore igjennom det mange gonger i denne salen. Det er få nye moment som kjem på bordet frå nokon av partane. Det me kan slå fast, er: Sjølv med ein vilje til å bruke titals milliardar i alle retningar ville svært sannsynleg mange av dei prosjekta som har sett dagens lys i denne pe­ rioden, med delvis bruk av bompengar, ikkje sett dagens lys med Framstegspartiet. Det heng saman med at me har hatt ein periode med høgkonjunktur, det heng saman med at me har hatt ein periode med sterk kostnadsvekst. Me ville ‘ og sett, dersom Framstegspartiet sat i regjering, at det ville funnest nokre grenser for alle milliardane -- ikkje berre til samferdsle, viss ein ser det isolert, men ‘ og viss ein ser på totaliteten i økonomien. For det er vel ikkje slik at dei frå Framstegspartiet som sit i andre komitear, ikkje bruker sine milliardar på sine område? Eg vart utfordra av Framstegspartiet om grenser for bompengar for Senterpartiet. Dei grensene har eg ikkje sett på som min jobb å setje bom for. Eg har sett det som min jobb å få fram prosjekt for Stortinget, eg har sett det som min jobb å prøve å få gjort mest mogleg for samferdsla. Det inkluderer bruk av bompengar, for det betyr at me får gjort meir enn vi greier innafor dei rammene som staten set. Difor har eg ikkje heller sett nokon grenser. Det finst 100 pst. bompengefinansierte vegar, det finst 90, 80, 70, 60, 50 pst. osv. Det er avhengig av situasjonen, det er av­ hengig av trafikkgrunnlaget, og det er avhengig sjølvsagt først og fremst av dei lokale prosessane, der ein har sydd saman eit finansieringsgrunnlag som me får lagt fram for oss. Representanten Jan Sahl siterte meg på at det var lite pengar til Nord­Noreg på grunn av mangel på prosjekt. Det har eg aldri sagt. Det vil vise seg i Nasjonal transportplan at det er mange prosjekt, men i denne perioden gjennomfører me eit handlingsprogram som var laga av representanten Sahl sitt parti, saman med Venstre og Høgre, og der, i det handlingsprogrammet, er det mangel på prosjekt til Nord­ Noreg. Det får me i denne regjeringa prøve å gjere noko med når me skal leggje fram vår nasjonale transportplan i løpet av vinteren. Øyvind Halleraker (H) [14:55:18]: Jeg er enig med statsråden i at disse debattene om bompenger er rimelig forutsigbare, men det må allikevel sies, for det kan ikke stå uimotsagt. Når Bård Hoksrud, som normalt er en sindig og rolig kar, har en såpass dårlig dag og i sin sinnstilstand også var blitt litt forvirret, skal jeg ganske kort slå fast igjen hva som er Høyres politikk overfor bompengefinansiering. Betingelse nummer én: Når det er sterk lokal vilje til å få løst dette, har vi stor respekt for det, og støtter nesten uten unntak alle slike prosjekter. Det er selvfølgelig fordi vi, som våre lokale medpolitikere, ser at dette gir bedre mobilitet, bedre reisemønster for næringsliv og befolkning i et område -- spesielt når dette gjelder ferjeavløsningspro­ sjekter, hvor man altså får erstattet en ferje med en fast for­ bindelse, og i et perspektiv hvor man allikevel må betale for den ferja, og også for passasjerer, til evig tid. Hoksrud unngikk å si noe særlig om Fremskrittsparti­ ets politikk overfor bompengefinansiering, for her råder det en smule forvirring. Jeg møter partiets nestleder rett som det er, i debatter ute i Norge, og får full tilslut­ ning til det å erstatte en ferje med et fast samband med en bompengeløsning. Det er han enig i. I tillegg er han enig i bompengefinansiering hvis det er en alternativ veg å kjøre på. Men jeg er vel kjent med at dette skap­ te stor debatt på Fremskrittspartiets eget landsmøte, hvor partiets nestleder ble stemt ned for sine holdninger. Så jeg tror det er litt greit å være såpass nyansert når vi al­ 20. nov. -- Utbygging og finansiering av rv. 858 Ryaforbindelsen i Tromsø kommune 558 2008 likevel skal trekke opp denne uenigheten som ligger i salen. Hallgeir H. Langeland (SV) [14:57:54]: Eg trur gjer­ ne Framstegspartiet ville hatt det sånn at det einaste me skulle halda på med i Stortinget, var å diskutera bompen­ gar. All annan politikk er nærmast komplett uinteressant for samferdselsfraksjonen i Framstegspartiet. Eg måtte ta ein kommentar, for når det gjeld dette med vegpause, som eg skal ha foreslått, må Framstegspartiet ha misforstått. SV skil veldig mellom vegbygging i sentrale strøk og vegbygging i distrikta, som faktisk ‘ og kan ha gode miljørekneskap på grunn av den nedkorta reisetida. Det har eg stått her og sagt sikkert 100 gonger. At det ikkje har gått inn i hovudet på representanten frå Telemark, får eg berre ta til etterretning. Men nettopp det skiljet er viktig. Viss ein er oppteken av klima, må ein gjera grepa i byane, og så må ein ha vegar i distrikta. Ein må ha vegvedlike­ hald i distrikta, ein må satsa på rassikring i distrikta. Det er logikk, det. Så er det sånn -- og då er Ryasambandet eit godt ek­ sempel -- at Framstegspartiet har ei sigarføring her som ikkje hører heime nokon plass. For kva har me fått av krav frå Oslo Framstegsparti? Kva har me fått av krav frå Os Framstegsparti? Jo: -- Me vil gjerne byggja vegar, me vil utvikla landet, me vil ha desse svære prosjekta. Og så er det nokon her som seier at nei, det er ikkje sånn det er, Framstegspartiet meiner ikkje det dei meiner i Oslo, i Os og andre plassar i landet. Nei, det meiner dei ikkje. SV er faktisk imot ein del bompengeprosjekt, fordi me er imot prosjekta. Framstegspartiet er for alle vegprosjekt kvar som helst i landet -- og staten skal betala dei. Det er ein politikk som ikkje heng på greip. Men det er greitt. Så må eg jo seia at det er «grusomt» imponerande kvar gong Framstegspartiet er i posisjon, når dei bestemmer landets budsjett! Det har dei gjort tre gonger saman med Bondevik. Då går bensinavgiftene, bilavgiftene og bom­ pengeavgiftene ned -- alt blir fiksa opp i. Framstegsparti­ et med makt -- det er jo berre juks! Det skjer jo ingen­ ting på samferdselssektoren når dei kjem i posisjon. Det beste dei fekk til i løpet av tre år, var altså ein heil, svær million til vegvedlikehald. Eg trur eg hadde late vera å tenna sigaren og ha han så høgt som Framstegspartiet har han. Presidenten: Presidenten vil seie at ordet «juks» ikkje er eit parlamentarisk uttrykk, og ber representanten merke seg det. Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7. (Votering, sjå side 575) S a k n r . 8 [15:00:55] Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomiteen om samtykke til godkjennelse av EØS­komiteens beslut­ ning nr. 29/2008 av 14. mars 2008 om innlemmelse i EØS­ avtalen av direktiv 2006/126/EF om førerkort (Innst. S. nr. 31 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 79 (2007--2008)) Bård Hoksrud (FrP) [15:01:36] (ordfører for saken): Vi skal nå behandle innlemmelse i EØS­avtalen av direk­ tiv 2006/126/EF om førerkort. Formålet med direktivet er å oppdatere og forbedre ordningen for førerkort samt frem­ me trafikksikkerhet og sikre fri bevegelighet av personer. Direktivet er en omarbeidelse av forutgående førerkort­ direktiv, samtidig som man innfører en rekke endringer i forhold til gjeldende rett. Direktivet krever lov­ og forskriftsendringer for å inn­ føre administrativ gyldighet for førerkort, krav til nye sen­ sorer om å oppfylle minstekrav ved praktisk førerprøve samt hjemmel for at førerkortsanksjoner i en medlemsstat får direkte virkning også i Norge. Foreløpig er det ikke foretatt noen endelig vurdering av hvilke endringer som må gjennomføres ved lov, og hvilke som kan gjennomføres ved forskrift. Det vil bli sendt ut et høringsbrev i løpet av høsten 2008, og et lovforslag vil legges fram som en odelstingsproposisjon. Direktivet legger også til grunn at førerkortene må skif­ tes ut med jevne mellomrom, dette for bl.a. å ha oppda­ terte bilder av føreren, samtidig som dette også vil bidra til at mulighetene til å forfalske førerkortene blir mindre. Endringene vil føre til noe høyere kostnader for fører­ kortholder, da det er denne som skal dekke kostnadene ved å få utstedt nytt førerkort. Under komiteens behandling kom det fram noe uenig­ het om hvilken aldersgrense man bør legge til grunn. Fler­ tallet vil på det nåværende tidspunkt ikke ta stilling til om aldersgrensen for førerkort for personbil, motorsykler og andre lette førerkortklasser skal være 70 eller 75 år, mens komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre øn­ sker å slå fast at man legger til grunn direktivets maksi­ mumsgrense på 75 år, og at man etter dette kan få utstedt førerkort med gyldighet for ett til fem år ut fra legens vurdering av den enkeltes helsetilstand. Torstein Rudihagen (A) [15:03:33]: Saka dreier seg om samtykke til godkjenning av eit vedtak i EØS­komite­ en. Det er jo ikkje veldig mye politikk her, og eg viser òg til utgreiinga frå saksordføraren. Eg håpar at gjennomføringa av direktivet vil fremme harmonisering av førarkortreglane i heile Europa, redusere moglegheitene til forfalsking av førarkort samt forhåpent­ legvis betre trafikktryggleiken, som var hovudformålet med dette. Så nemnde saksordføraren at Framstegspartiet og Høgre har ein merknad som fleirtalet ikkje er med på. Når vi ikkje sluttar oss til merknaden om at den generelle al­ dersgrensa blir sett til 75 år, er det ikkje nødvendigvis slik at vi er ueinige i det, men det er ut frå to forhold: For det fyrste er det litt uklart kva ein her meiner, og for det andre er dette eit spørsmål ein kjem attende til. Høgre og Framstegspartiet relaterer denne merknaden til det forslaget som ligg føre om å heve den generelle al­ dersgrensa for køyresetel frå 70 til 75 år. Fleirtalet peiker i sin merknad på at dette forslaget ikkje har tilknyting til dei aldersgrensene for førarkort som blir omhandla i direk­ tivet, og det regelverket direktivet vil gi endringar i. Men eg forstår at logikken ein byggjer på, er at når ein hevar 20. nov. -- Samtykke til godkjennelse av EØS­komiteens beslutning nr. 29/2008 av 14. mars 2008 mv. 559 2008 den grensa, skal ein òg heve den generelle aldersgrensa til 75 år. Systemet med direktivet er slik at det skal bli innført ein gyldigheitsperiode på førarkortet. Kravet er at ein har ein helseattest -- «fysisk og psykisk skikkethet», som det heiter. Gyldigheitstida vil bli 10--15 år, og førarkortet må fornyast med 10--15 års intervall. Føresetnaden er heile tida at ein har nødvendig helseattest. Så går det fram av direktivet at enkelte medlemsland etter visse kriterium kan avgrense gyldigheitstida. Det framgår tydeleg av artikkel 7. Det betyr at dagens supple­ rande helseattest etter 70 år for 100 års­førarkort må av­ viklast uansett, da gyldigheitsperioden til førarkortet skal framgå av sjølve førarkortblanketten. For dei over ein viss alder kan ein altså innføre ei stuttare gyldigheitstid. Det er kanskje dette Høgre og Framstegspartiet tenkjer på. Men det må ein i så fall kome attende til når det spørsmålet skal avgjerast, for som saksordføraren no sa, krev direktivet lov­ og forskriftsendringar bl.a. for å innføre administra­ tiv gyldigheitstid for førarkort. Derfor varslar da òg Sam­ ferdselsdepartementet at dei vil fremme forslag om end­ ringar i vegtrafikklova og nødvendige forskriftsendringar, og kjem altså attende med det i ein eigen odelstingspro­ posisjon. Men før det skal det forslaget ut på vanleg, or­ dinær høyring, ei grundig høyring, og da synest vi det er å føregripe ei avgjerd ein skal kome attende til seinare, å seie noko om ei generell aldersgrense for førarkort no. Ein må jo ta med seg dei innspela og dei høyringsutsegnene som her kjem. For å oppsummere: Vi kan etter mitt syn ikkje bestem­ me den generelle øvre aldersgrensa, men vi kan altså be­ stemme ei aldersgrense for når førarkortet skal få stuttare gyldigheitstid. Men det gjer vi altså ikkje i samband med behandlinga her i dag, men når vi kjem attende til det lov­ forslaget, den odelstingsproposisjonen som kjem etter ein nyttig høyringsrunde. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 8. (Votering, sjå side 576) S a k n r . 9 [15:07:40] Innstilling frå transport­ og kommunikasjonskomiteen om samtykke til godkjennelse av EØS­komiteens beslut­ ning nr. 185/2008 av 4. juli 2008 om innlemmelse i EØS­ avtalen av forordning (EF) nr. 1370/2007 om offentlig persontransport med jernbane og på vei (Innst. S. nr. 32 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 82 (2007--2008)) Presidenten: Etter ønske frå transport­ og kommuni­ kasjonskomiteen vil presidenten gjere framlegg om at ta­ letida blir avgrensa til 5 minutt på kvar gruppe og 5 minutt til statsråden. Vidare vil presidenten gjere framlegg om at det blir gitt høve til replikkordskifte med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida. Vidare vil presidenten gjere framlegg om at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt. -- Det er vedteke. Jenny Klinge (Sp) [15:08:58] (ordførar for saka): Det er ikkje alle saker vi har i transportkomiteen som innbyr til flammande talar frå denne talarstolen, heller ikkje denne saka, men eg skal prøve å gjere kort og sakleg greie for kva ho gjeld. Den EØS­forordninga vi debatterer, handlar om offent­ leg persontransport med jernbane og på veg og har som mål å sikre effektive transporttenester gjennom å regulere konkurransen om marknaden. Eg vil vise til at Stortinget sitt samtykke er absolutt nødvendig for å gjennomføre denne forordninga. Hovud­ regelen etter denne avgjerda er at kontrakt om offentleg tenesteyting skal tildelast etter konkurranseutsetjing. I komiteen er det delte meiningar om kor fortreffeleg konkurranseutsetjing er for å nå viktige mål om ei god offentleg tenesteyting, men forordninga opnar for at kom­ petente styresmakter ut frå visse kriterium kan velje å til­ dele kontraktar til operatørar som driv med persontrans­ porttenester, utan konkurranse på førehand. Fleirtalet er fornøgd med dette og at reglane i artikkel 5 om korleis kontraktar skal inngåast, ikkje gjeld kontraktar som fell inn under regelverket om offentlege innkjøp. For eigen del hadde eg ønskt ein større nasjonal hand­ lefridom i høve til korleis vi kan organisere persontrans­ porttenestene. Men det er positivt at dei tilsette sine rettar kan sikrast gjennom nasjonale reglar. Eg vil derfor vise til at Samferdselsdepartementet har som mål å leggje fram ein odelstingsproposisjon våren 2009, med nødvendige lovendringar for å sikre arbeidstakarane dei same rettane ved anbod som ved overdraging av verksemd. Bård Hoksrud (FrP) [15:10:46]: Jeg får passe på å smile i saker utover i dag -- men kanskje ikke i den siste vi skal behandle. Vi skal behandle samtykke til godkjennelse av EØS­ komiteens beslutning nr. 185/2008 av 4. juli 2008 om innlemmelse av forordning nr. 1370/2007 om offentlig persontransport med jernbane og på vei. Bakgrunnen for forordningen er å sikre mest mulig effektive transporttjenester gjennom konkurranse. Frem­ skrittspartiet mener det er bra at det i hovedregelen nå legges opp til at det skal være konkurranse ved kjøp av offentlige transporttjenester. Konkurranse på offentlige transporttjenester har mange steder vist seg å være svært positivt for kundene og har sikret at kundene får et langt bedre tilbud, samtidig som fylkeskommunene og staten har fått et billigere eller et langt bedre tilbud ved konkurranseutsetting enn det man hadde den gangen tjenesten ikke var konkurranseutsatt. Et eksempel på at dette virkelig har vært tilfellet, er konkurranseutsettingen på Gjøvikbanen, som faktisk med­ førte at staten fikk 40 pst. flere avganger enn det man hadde før konkurranseutsettingen. Det har også bidratt til et langt bedre tilbud til alle reisende -- et bedre tilbud enn det man hadde før konkurranseutsettingen. Dessverre har 20. nov. -- Samtykke til godkjennelse av EØS­komiteens beslutning nr. 185/2008 av 4. juli 2008 mv. 560 2008 dagens regjering valgt å stoppe konkurranseutsetting på alle andre jernbanestrekninger etter at den tiltrådte i 2005, på tross av de svært gode resultatene på Gjøvikbanen. Forordningen legger også opp til at regelverket for fyl­ keskommune og transportnæring skal bli enda klarere enn det er i dag. Jeg registrerer at det har kommet noen bekymringer i forbindelse med de ansattes rettigheter ved konkurranse­ utsetting av kollektivtransporten. Her vil jeg klart under­ streke at de ansattes rettigheter fullt ut skal ivaretas og sikres innenfor gjeldende norsk lov og regelverk. Selv om hovedregelen er at offentlig transport på jernbane og vei skal konkurranseutsettes, er det også lagt opp til at man ut fra visse kriterier gis anledning til å velge å gi kontraktene uten konkurranse på forhånd. Jeg vil allikevel peke på at konkurranseutsetting vil være med på å sikre at kontrak­ ten om offentlig persontransport på vei og jernbane vil bli gjennomført på en gjennomsiktig og god måte. Jeg har lyst til å sitere en annen representant, i en debatt i Stortinget for noen dager tilbake om dette med konkur­ ranse, for det er jo ofte i forbindelse med konkurranseut­ setting og den type ting det virkelig blir konflikter, og hvor de politiske skillelinjene ofte kommer fram. Jeg synes at Jan Bøhler sa det ganske bra i interpellasjonsdebatten sist torsdag: «... hvis ikke NSB og Jernbaneverket greier å ta seg sammen og slutter bare å vise til manglende bevilgninger gjennom mange, mange år, kan man ikke unngå at det også her vil komme andre katter på bordet, f.eks. (...) et felles kollektivselskap i østlandsområdet, (...) der det kan rus­ kes bedre opp, eller f.eks. at man faktisk må lære av mo­ dellen fra Gjøvikbanen, hvor driften ble konkurranseutsatt og det visstnok er større regularitet.» Han stilte spørsmålet om statsråden nå vil ruske opp både Jernbaneverket og NSB for å sikre at togene går uten store forsinkelser. Dette var jo rimelig klar tale fra en person jeg kanskje ikke oppfatter som den store, varme forkjemperen for kon­ kurranseutsetting, men det viser faktisk at konkurranseut­ setting fungerer, at det gir gode resultater, og ikke minst at det gir kundene det beste tilbudet. Statsråd Liv Signe Navarsete [15:14:12]: For kort å respondere på førre talar vil eg nok seie at marknaden er ein god tenar, men ein elendig herre, ikkje minst i den tida me no er inne i, der me ser at nettopp frislepp på konkur­ ranse og marknadskrefter har ført til ei global finanskrise. Kanskje er tida inne for å ha eit litt meir nøkternt forhold til konkurranse. Når det er sagt, behandlar me no ei sak som vil føre til at tildeling av kontraktar i samferdslesektoren innafor veg og jernbane på kollektivtransport i hovudregelen vil skje etter føregåande konkurranse, altså implementering i norsk rett av forordning (EF) nr. 1370/2007, den såkalla kollektivtransportforordninga, som skal tre i kraft i EØS­ området frå 3. desember 2009. Etter forordninga gjeld visse unntak frå hovudregelen, m.a. vert det ikkje kravd konkurranseutsetjing av jernbane. Det vert heller ikkje kravd konkurranse der det offentlege eig eller kontrollerer verksemda som driv lokal kollektiv­ transport. Elles vil det òg kunne nyttast direkte tildeling av kontrakt dersom verdien av kontrakten eller årspro­ duksjon ligg under visse terskelverdiar. Det er t.d. ikkje krav om konkurranseutsetjing ved tildeling av kontrakt for små eller mellomstore bedrifter som driv mindre enn 23 køyretøy, når den årlege verdien av kontrakten er under 2 mill. euro eller produksjonen mindre enn 600 000 km årleg. Forordninga opnar for at medlemsland kan nytte regla­ ne i forordninga på sjøruter i den grad det ikkje kjem i kon­ flikt med anna regelverk. Det er òg gitt opning for at det kan krevjast at tilsette skal ha same rettar ved bruk av kon­ kurranse som dei hadde hatt ved overdraging av verksemd. Til det vil eg nemne at departementet tidlegare i år har hatt eit lovforslag til høyring som vil gjere bruk av regel­ verket for tilsette sine rettar ved overdraging av verksemd obligatorisk ved all konkurranse etter yrkestransportlova. Eg har merka meg at både fleirtalet og mindretalet i innstillinga legg vekt på at rettane til dei tilsette skal sik­ rast ved konkurranseutsetjing. Lovframlegget om rettane til dei tilsette og implementering av forordninga vil verte lagde fram for Stortinget våren 2009. Mange fylkeskommunar nyttar konkurranseprinsippet i dag, anten frivillig ved bruk av det særlege regelverket for bruk av anbod etter yrkestransportlova, såkalla netto­ kontraktar, eller det er heimla direkte i lova om offentlege anskaffingar dersom ein vel å bruke bruttokontraktar. Implementering av forordninga vil gjere bruk av kon­ kurranse til hovudregelen ved bruk av nettokontraktar i kollektivtransport etter yrkestransportlova, som dermed må endrast, ettersom utgangspunktet i dag er at det er fri­ villig å bruke konkurranse. Jernbanelova må òg endrast for å gi heimel til implementering av forordninga. Eg legg til grunn at det regelverket som vert imple­ mentert i det norske systemet no, skal gjerast på ein ryd­ dig måte, og det skal gjerast på ein måte som skal ta vare på tilsette sine rettar på ein god måte. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 9. (Votering, sjå side 576) Etter ønske frå transport­ og kommunikasjonskomiteen vil presidenten gjere framlegg om at sakene nr. 10 og 11 blir behandla under eitt -- og ser det som vedteke. S a k n r . 1 0 [15:18:00] Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Trond Helleland, Svein Flåtten og Øyvind Hal­ leraker om strakstiltak for å forebygge alvorlige trafikk­ ulykker, og representantforslag fra stortingsrepresentan­ tene Per Sandberg, Arne Sortevik, Anders Anundsen og Bård Hoksrud om avbøtende strakstiltak mot økningen i dødsulykker på veinettet (Innst. S. nr. 33 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:143 (2007--2008) og Dokument nr. 8:145 (2007--2008)) 561 2008 20. nov. -- 1) Repr.forslag fra repr. Erna Solberg, Helleland, Flåtten og Halleraker om å forebygge trafikkulykker, og repr.forslag fra repr. Sandberg, Sortevik, Anundsen og Hoksrud om strakstiltak mot dødsulykker på veinettet 2) Repr.forslag fra repr. Sandberg, Sortevik og Hoksrud om en egen stortingsmelding om transportsikkerhet S a k n r . 1 1 [15:18:37] Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Arne Sortevik og Bård Hoksrud om en egen stortingsmelding om transportsikkerhet (Innst. S. nr. 34 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:144 (2007--2008)) Presidenten: Etter ønske frå transport­ og kommuni­ kasjonskomiteen vil presidenten gjere framlegg om at ta­ letida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden. Vidare vil presidenten gjere framlegg om at det blir gitt høve til replikkordskifte på inntil tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida. Vidare vil presidenten gjere framlegg om at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt. -- Det er vedteke. Borghild Tenden (V) [15:19:41] (ordfører for sak nr. 10): Jeg vil innledningsvis berømme Fremskrittsparti­ et og Høyre for viktige representantforslag om strakstil­ tak for å forebygge alvorlige trafikkulykker. Vi kan ikke gå inn i det nye året uten å ta noen store grep. Så langt i år har 226 mistet livet, mot 196 samme periode i fjor. Det går i feil retning. Det er på tide at vi får en debatt her i Stortinget om det kanskje viktigste temaet og den største utfordringen vi har innenfor samferdselssektoren, nemlig trafikksikkerhet. Jeg tok selv opp dette temaet på vegne av Venstre i en interpellasjon i mai 2007. Interpellasjonen dreide seg om mer statlig medvirkning for å sikre skoleveiene, slik at flere fylker og kommuner kan komme raskere i gang med prosjekter. Siden den gang har debatt om dette temaet vært helt fraværende i denne sal, og det i en tid da vi opp­ lever en sterk økning i antall trafikkulykker. Tre års skryt fra samferdselsministeren om økt pengebruk på samferd­ selsområdet vises dessverre ikke på ulykkesstatistikkene på veiene våre. Etter mange år med en positiv utvikling opplever vi nå en økning av antall ulykker med alvorlige konsekvenser. Den forrige samferdselsministeren, Torild Skogsholm i Bondevik II­regjeringen, hadde sterkt fokus på trafikk­ sikkerhet. Hun hadde jevnlige møter med politiet og andre fagpersoner, og hun var i forkant med holdningskampanjer og bevisstgjøring ved skolestart, ferietid og russetid. Hun innførte prikkbelastning, startet prøveordning med fysiske midtdelere og innførte begrepet «nullvisjon». Hun innså at for å redusere antall ulykker må det satses systematisk over tid. I løpet av denne ulykkessommeren har jeg selv hatt en rekke møter med fagfolk og organisasjoner. Det har resultert i en tipunktsplan for økt sikkerhet i trafikken. Tiltakene lyder som følger: 1. Det må settes i verk mer offensive holdningskampanjer med sterkere virkemidler. 2. Det må bli mer synlig politi på veiene. 3. Det må bli redusert fartsgrense på ulykkespunkter. 4. Det må bli økt satsing på fysiske midtdelere. 5. Det må bli bedre kvalitet på kjøreopplæringen. Kjøre­ skolene bør oppgi strykprosent og ha større fokus på risikosjåførene. 6. Ungdom må trekkes mer aktivt med i holdningsarbei­ det. 7. Det må etableres et frittstående vegtilsyn for å kvali­ tetssikre veiene. 8. Det må bli større fokus på trafikksikkerhet fra politi­ kere i regjering og storting. «Nullvisjonen» må være styringsverktøy. 9. Vegvedlikehold må få like stort fokus og like mange ressurser som nye store prosjekter. 10.En må få mer gods over på jernbane og færre trailere på veiene våre. I tillegg til de store menneskelige lidelsene som trafikk­ ofre og pårørende utsettes for, er samfunnets kostnader knyttet til trafikkulykker også svært høye. Ved behand­ lingen av Nasjonal transportplan 2006--2015 sluttet Stor­ tinget seg til nullvisjonen om antallet drepte og livsvarig skadde i trafikken. Visjonen innebærer at transportsyste­ met må innrettes slik at det fremmer trafikksikker ad­ ferd, beskytter mot at menneskelige feilhandlinger får fa­ tale konsekvenser og begrenser skadene når uhellet først er ute. Nullvisjonen må veie tungt i prioriteringen av til­ tak på vegnettet, og visjonen skal være en rettesnor i trafikksikkerhetsarbeidet. Økt trafikksikkerhet krever målrettet innsats innen opprusting og utbedring av infrastrukturen, påvirkning av trafikantene gjennom holdningskampanjer og økt kunn­ skap om konsekvensene ved risikofylt adferd og økt inn­ sats innen håndheving av trafikkreglene. I dagens situa­ sjon er det behov for både strakstiltak som har kortsiktig, avbøtende effekt, og strakstiltak som kan gi positiv effekt på lang sikt. Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har i innstillingen en rekke forslag til tiltak som bør settes i gang straks. Jeg tar med dette opp de forslagene der Venstre er medforslagsstiller. Presidenten: Representanten Borghild Tenden har teke opp dei forslaga ho refererte til. Jan Sahl (KrF) [15:24:15] (ordfører for sak nr. 11): Stortinget behandler i dag tre Dokument nr. 8­forslag som alle omhandler sikkerhet i samferdselssektoren. Når det gjelder Dokument nr. 8:144 for 2007--2008, foreslår komi­ teens flertall at forslaget vedlegges protokollen, da dette forslaget omfatter ideer og tiltak som vil være sentrale i den kommende behandlingen av Nasjonal transportplan. Det er også slik at Nasjonal handlingsplan for sikker­ het på vei skal revideres på bakgrunn av ny NTP. Flertal­ let mener derfor at det ikke er behov for en egen stortings­ melding om trafikksikkerhet. Mindretallet, som utgjøres av Fremskrittspartiet, vil selv gi uttrykk for sitt standpunkt i saken. Det er vel ingen tvil om at trafikksikkerhet er noe som 562 2008 20. nov. -- 1) Repr.forslag fra repr. Erna Solberg, Helleland, Flåtten og Halleraker om å forebygge trafikkulykker, og repr.forslag fra repr. Sandberg, Sortevik, Anundsen og Hoksrud om strakstiltak mot dødsulykker på veinettet 2) Repr.forslag fra repr. Sandberg, Sortevik og Hoksrud om en egen stortingsmelding om transportsikkerhet opptar hele komiteen sterkt, på tvers av partigrenser. Og det er ingen partier i denne sal som kan si seg fornøyd med tingenes tilstand. Vi trenger tiltak for å bedre sikker­ heten, særlig på norske veier. I Kristelig Folkepartis sam­ ferdselspolitikk har trafikksikkerhet hatt høyeste prioritet. Vi kan ikke godta at folk får sin livskvalitet redusert som følge av rasfare. Vi kan ikke godta at folk dør i trafikken på grunn av dårlige veier eller mangel på sikringstiltak. Det er mange grunner til at vi trenger en offensiv sat­ sing på samferdsel i landet vårt, og den viktigste grun­ nen er etter Kristelig Folkepartis mening nettopp trafikk­ sikkerhet. Derfor har Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslått å styrke samferdselsetatens investe­ rings­ og vedlikeholdsbudsjetter med 1 milliard kr. Det er helt nødvendig med et raskere tempo. Det gjelder på flere områder. La meg nevne noen: Det er nødvendig med et raskere tempo i rassikringen og ikke minst ny kartlegging av rasutsatte områder. Vi trenger flere kilometer med midtrekkverk, som er et godt virkemiddel for å forebygge møteulykker. Vi trenger en sterkere satsing på gang­ og sykkelvei. Det er svært viktig å legge til rette for egne adskilte traseer for gående og syklende. Disse må planlegges og bygges parallelt med nye veiprosjekter. Vi må avlaste veinettet ved å satse på jernbanen, ikke minst ved å bygge flere krysningsspor på 600 meter for å få mer gods over fra vei til bane. Vi trenger å sikre ulykkespunkter på veinettet, særlig på stamveinettet vårt. Langt flere tiltak kunne vært nevnt -- behovet er stort. Men når den sittende regjering konfronteres med de store transportutfordringene som folk opplever i hverdagen, får vi ofte høre skryt om hvor mye denne regjeringen har gjort, og hvor lite som ble gjort i forrige periode. Det blir ikke mer trafikksikkerhet ut av en krangel om hvem som er best i klassen. Sannheten er vel at regjeringen Stolten­ berg viderefører en satsing på samferdsel som den forrige regjeringen startet. Men la oss ikke dvele ved retorikken. Til det er tra­ fikksikkerhet et altfor viktig tema. Det er ingen grunn til å gjøre dette til et norgesmesterskap i argumentasjonstek­ nikk. Det er resultatene som teller. Forslagene der Kris­ telig Folkeparti er medforslagsstiller, er viktige tiltak for å bedre trafikksikkerheten. Dessverre tyder vel alt på at disse ikke får flertall, og at de rød­grønne nok en gang avfeier gode forslag som de selv ikke har kommet med. Til slutt vil jeg understreke at vi alltid må framhol­ de nullvisjonen for antall skadde og drepte i trafikken. Det krever ekstraordinære tiltak og en intensivering av trafikksikkerhetsarbeidet. Karita Bekkemellem (A) [15:28:36]: De sakene vi be­ handler i dag, som omhandler behov for ulike sikkerhets­ tiltak i trafikken, er svært, svært viktige. Et altfor stort an­ tall liv -- og spesielt unge liv -- går tapt på en meningsløs måte på norske veier hvert eneste år. Opposisjonens engasjement og utålmodighet på dette feltet er bra. Samtidig er Regjeringen i gang med et ar­ beid for å styrke trafikksikkerheten. Statsråden har gitt trafikksikkerhetstiltak særlig høy prioritet i forslaget til statsbudsjett for neste år. Det er behov for å snu den alvorlige ulykkesutviklingen som vi ser så langt i 2008, og legge til rette for at vi får en nedgang i antallet drepte og hardt skadde. Dette er i tråd med nullvisjonen. Jeg er glad for at investeringsrammene for slike målrettede tiltak blir nær fordoblet sammenlignet med det som ble brukt i 2008. I 2009 vil det brukes over 1 milliard kr til trafikksikker­ hetstiltak langs eksisterende veier ifølge forslaget til stats­ budsjett for neste år. Det er behov for å snu den alvorlige ulykkesutviklingen vi dessverre ser, og legge til rette for at vi får en nedgang i tallet på drepte og hardt skadde -- i tråd med nullvisjonen. Det er svært bra at departementet vil følge dette opp målrettet. Det er viktig med trafikksikkerhetsinspeksjoner for å kunne foreta en systematisk gjennomgang av de mest alvorlige ulykkene. Det bør også være helt i tråd med de forslagene som opposisjonen har lagt fram her i dag. Så har jeg lyst til å si til representanten Sahl at vi av­ feier ikke gode forslag, men jeg har lyst til å vise til det statsråden skriver i sitt svar til komiteen: «Regjeringen vil om kort tid legge fram en stor­ tingsmelding om Nasjonal transportplan, hvor spørs­ mål knyttet til sikkerhet, sårbarhet og beredskap i transportsektoren vil være sentrale elementer.» På den måten følger Regjeringen opp, og Stortinget vil også få mulighet til å komme tilbake igjen til konkrete tiltak. Bård Hoksrud (FrP) [15:31:04]: I 2007 opplevde vi for første gang på flere år at antall drepte i trafikken gikk opp. Dessverre ser det ut til at 2008 blir et år hvor den ne­ gative utviklingen forsterker seg ytterligere. Første halvår 2008 viste en økning på 40 pst. flere drepte i forhold til samme periode året før. Utviklingen er svært skremmende, og det var derfor svært overraskende og ikke minst skuf­ fende at Regjeringen på tross av denne svært negative ut­ viklingen valgte å legge fram et revidert statsbudsjett som ikke inneholdt en eneste krone ekstra verken til drift, ved­ likehold, investering eller strakstiltak for å motvirke den kraftige økningen i antall drepte i trafikken. Jeg stiller meg også undrende til at Regjeringen tyde­ ligvis mente at denne utviklingen ikke var nok til å juste­ re budsjettet for å møte den akutte situasjonen som hadde oppstått fra budsjettet ble lagt fram og til revidert budsjett ble lagt fram våren 2008. For Fremskrittspartiet var det helt åpenbart at det måtte skje noe, og vi foreslår derfor å bevilge 400 mill. kr mer til strakstiltak for å motvirke den svært negative utviklingen. I denne debatten skal vi også behandle et forslag fra Fremskrittspartiet om å få en egen stortingsmelding for å se transportsikkerheten i alle transportsektorene i sam­ menheng. En slik helhetlig gjennomgang vil sikre at man får en grundig og skikkelig debatt rundt sikkerheten. Re­ gjeringen peker på at dette vil man komme tilbake til i Na­ sjonal transportplan, men jeg må si at jeg er redd for at i en så stor og omfattende sak som Nasjonal transportplan er, kan transportsikkerheten blir borte, eller kanskje bare 563 2008 20. nov. -- 1) Repr.forslag fra repr. Erna Solberg, Helleland, Flåtten og Halleraker om å forebygge trafikkulykker, og repr.forslag fra repr. Sandberg, Sortevik, Anundsen og Hoksrud om strakstiltak mot dødsulykker på veinettet 2) Repr.forslag fra repr. Sandberg, Sortevik og Hoksrud om en egen stortingsmelding om transportsikkerhet bli en bitte liten del av den store debatten. Det vil sann­ synligvis innebære at dette området vil få en altfor liten plass i Nasjonal transportplan i forhold til hvor viktig det er at transportsikkerheten i alle transportformene er best mulig. Skal man få til det, er det viktig at man kan sette transportsikkerheten inn i et helhetsperspektiv -- dette for at sikkerheten skal bli enda bedre i alle transportsektorene. Trafikksikkerhet er på alle politikeres lepper for tiden. Alle sier at det er viktig å sørge for et skikkelig løft. Som en av de representantene som kanskje kjører mest bil, ser jeg ofte mye av det som skjer, og ikke minst mye av det som kunne ha skjedd. Heldigvis går det som oftest godt. I forrige uke hørte jeg statsministeren uttale etter et møte med flere organisasjoner som jobber aktivt med tra­ fikksikkerhet, at nå skal Regjeringen satse kraftig på tra­ fikksikkerhet, og at det er uholdbart at så mange men­ nesker dør i trafikken. Dette er veldig bra, men det store spørsmålet blir: Når har statsministeren tenkt å sette i gang med denne kraftige satsingen? Jeg må tillate meg å stille dette spørsmålet, for iføl­ ge statsbudsjettet for 2008 kom det fram følgende i for­ hold til måloppnåelse på trafikksikkerhetsområdet etter at Regjeringen hadde lagt fram tre budsjettforslag, at for å oppfylle Nasjonal transportplan skulle oppfyllingsgraden vært på 75 pst., men på mange områder som er viktige for trafikksikkerheten, ligger man langt unna måloppnåelsen. Her vil jeg peke på: -- antall km ulykkesbelastede riksveger med ulykkesre­ duserende tiltak: 61 pst. -- antall km midtrekkverk/midtdeler på eksisterende to­ og trefeltsvei: 58 pst. -- antall km firefelts vei: 63 pst. -- antall km vei tilrettelagt for gående og syklende: 48 pst. -- antall rasutsatte strekninger som skal utbedres: 20 pst. -- antall rasutsatte punkt som skal utbedres: 32 pst. Målene i Nasjonal transportplan er jo himmelvidt unna de enorme behovene vi står overfor. Så når noen velger å kalle dette for å oppfylle løfter, kan jeg ikke kalle det for noe annet enn grove løftebrudd, for tallenes tale er helt klare og tydelige. Jeg vil heller ikke kalle Regjeringens innsats for å satse. Det er ikke annet enn å sakke akterut i forhold til de mål man hadde da man vedtok Nasjonal transportplan for 2006--2014. I budsjettet for 2009 legger Regjeringen opp til at det skal bygges 30 km nye midtdelere, mens behovet er 520 km. Det skal bygges 69 km motorvei med fy­ sisk skille -- behovet er foreløpig ikke beregnet, men det er himmelvidt fra det Regjeringen legger opp til å putte inn. Til slutt: Jeg mener at vi nå ikke har tid til å vente lenger. Krafttaket må starte umiddelbart. Det er helt av­ gjørende å få på plass midler til en kraftig utbedring av landets trafikkfarlige strekninger umiddelbart. Jeg vil der­ for utfordre Stortinget til å støtte Fremskrittspartiets for­ slag om 400 mill. kr til strakstiltak for å redusere antal­ let ulykker, for tydelig å vise at vi har gått fra festtaler til handling. Jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag i saken. Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har teke opp dei forslaga han refererte til. Trond Helleland (H) [15:35:45]: 2008 har ikke brakt oss nærmere nullvisjonen. Fortsatt dør og lemlestes hund­ revis på våre veier. Bilførerne har et stort ansvar for sik­ kerheten på veiene. Samtidig vet man at menneskelige feil forekommer også i trafikken. Derfor er det myndighete­ nes og politikernes ansvar å gjøre veiene tryggere, slik at færre menneskelige feil begås og konsekvensene av menneskelige feil blir minst mulig alvorlige. Det var en ganske tragisk sommer med mange ulyk­ ker som gjorde at vi tok initiativ til vårt representantfor­ slag. Nå nærmer vi oss jul, og vi ser jo at Regjeringen i hvert fall til en viss grad har respondert gjennom forslag til statsbudsjett som ligger på bordet nå. Men de tiltakene som foreslås, er altfor små og altfor utilstrekkelige. Det er en rekke mulige hastetiltak som kan iverksettes i påvente av en ny transportplan. Fart dreper, og det er et lite mindretall av sjåførene som utgjør det største proble­ met. Statens vegvesen påpeker at økt kontrollvirksomhet fra politiet er et viktig tiltak for trafikksikkerheten. Der­ for kreves det økte ressurser til nettopp dette. Respekt for fartsgrenser og trafikkregler er viktige, men likevel util­ strekkelige bidrag for å hindre at flere dør på veiene. Nor­ ges veinett i dag er ikke bygd for dagens trafikkmengde. Den norske veistandarden er i seg selv farlig. Derfor er det i tillegg til økt kontrollvirksomhet nødvendig å gjøre mer for å forhindre ulykker, særlig møteulykker. De siste fem somrene har 80 personer blitt drept eller skadd på E18 mellom Larvik og Bamble. Sørover mellom Bamble og Arendal er antallet 115, en strekning der Sta­ tens vegvesen sier de kan sette opp midtdelere på de mest ulykkesbelastede strekningene for 30--40 mill. kr. Dette er en strekning som ikke engang ligger inne i forslaget til NTP fram til 2019. Høyre etterlyser handling fra Regjeringens side når en ser at billige og enkle tiltak med dokumentert effekt mot møteulykker ikke blir prioritert. Rv. 7 mellom Hønefoss og Geilo er en av landets farligste veistrekninger, som hel­ ler ikke er omtalt i forslaget til ny NTP. I budsjettet lig­ ger det inne bevilgninger til tre midtdelere i stygge svin­ ger på rv. 7. Det er bra, men langt fra nok. E6 gjennom Gudbrandsdalen har vi alle hørt om, og deler av E6 gjen­ nom Nordland er sterkt ulykkesbelastet. Det samme gjel­ der strekninger på E16, E39, rv. 3 i Østerdalen og mange andre. Det er mulig å foreta enkle og rimelige utbedringer som redder liv på de aller mest ulykkesutsatte strekningene i Norge. Med tanke på den dramatiske utviklingen i antall trafikkulykker må det bygges helt nye og trafikksikre veier i et langt høyere tempo enn i dag, parallelt med at en raskt får på plass fysiske tiltak som kan bidra til å få ulykkes­ tallene ned. Det kan f.eks. være permanente eller midler­ tidige midtdelere, utbedring av kryss, lysregulering, rund­ kjøringer, bedring av siktforhold, utbedring av sideterreng osv. Høyre mener også at vi må tenke nytt når det gjel­ der ungdom i trafikken. Det bør utarbeides en egen ung­ 564 2008 20. nov. -- 1) Repr.forslag fra repr. Erna Solberg, Helleland, Flåtten og Halleraker om å forebygge trafikkulykker, og repr.forslag fra repr. Sandberg, Sortevik, Anundsen og Hoksrud om strakstiltak mot dødsulykker på veinettet 2) Repr.forslag fra repr. Sandberg, Sortevik og Hoksrud om en egen stortingsmelding om transportsikkerhet domsstrategi for å redusere antall ulykker som involverer ungdom. Jeg ser at statsråden i sitt svar til komiteen sier at dette er noe hun skal komme tilbake til i NTP, og jeg ser fram til at vi nå får en nytenking når det gjelder ung­ dom i trafikken. Hvordan kan vi gjøre dem til gode bilis­ ter? Hvordan kan vi hindre tragiske helgeulykker der det er mange ungdommer i bilen osv.? Det er mulig å tenke nytt på dette området, og det er mulig å hente erfaring også fra land der det er gjort forsøk med bl.a. førerkort for ungdom tidligere, mot at de kun kjører alene i bilen, eller kjører sammen med voksne. Det er et forslag en kan vurdere. Jeg er glad for at en samlet opposisjon har samlet seg om ni forslag for å bedre trafikksikkerheten. Vi får håpe at dette følges opp av Regjeringen ved framleggelsen av Nasjonal transportplan. Vi kan ikke sitte rolig og se på at tusenvis av liv blir ødelagt eller går tapt på våre veier i årene som kommer. Hallgeir H. Langeland (SV) [15:40:06]: SV er som alle andre parti sjølvsagt oppteke av dei mange tragiske ulykkene på norske vegar og av alle dei som blir ramma av dei. Derfor er det sjølvsagt heilt nødvendig med ulike tiltak for å gjera noko med dette, og her har Regjeringa starta eit arbeid. No har denne regjeringa jobba i tre år og har allereie overoppfylt den nasjonale transportplanen som blei vedteken i 2004. Så har eg lyst til å knyta eit par kommentarar til en­ keltparti. Viss ein meiner at talet på trafikkulykker må ned, må ein spørja seg sjølv: Viss biltrafikken aukar, blir det færre trafikkulykker eller blir det fleire? Det skal vel ikkje så mykje til for å forstå at viss biltrafikken aukar, aukar òg risikoen for fleire ulykker. Eitt parti på Stortin­ get, Framstegspartiet, er for å auka biltrafikken. Dei er mot alle tiltak som kan redusera biltrafikken og dermed redusera klimagassforureininga. Då vil min påstand vera at viss ein har eit parti som legg opp til å auka biltrafik­ ken, legg ein òg opp til å auka risikoen for fleire trafikk­ ulykker. Og det synest eg ein ikkje svarer godt nok på når ein kjeftar om manglande innsats frå Regjeringas side. Så vil eg -- som òg andre har peikt på -- seia at dette med sjåføransvaret ikkje må koma heilt i bakgrunnen, at me berre seier at det er vegstandarden eller manglande midtdelarar som er problemet. Me må faktisk leggja vekt på sjåføropplæringa. Me må sjå på ungdom slik som Høgre var inne på, sjå på ulike tiltak for å få meir ansvarlege sjåfø­ rar, bl.a. gje ungdomen sjåføropplæring på lukka område, f.eks. Rudskogen og andre stader, slik at dei forstår kva dei gjev seg ut på når dei kjører for fort og bryt trafikkreglar. Klimaforliket, som alle partia unnateke Framstegspar­ tiet er med på, legg opp til meir satsing på kollektivtrans­ port. Det blir lagt opp til fleire påskjøningsmiddel, og det har Regjeringa oppfylt. Me har dobla påskjøningsordnin­ ga for kollektivtransporten. Det betyr fleire på bussen og færre på vegen. Det er òg eit tiltak som reduserer talet trafikkulykker. Frå Regjeringas side har ein òg lagt opp til ei heilt anna jernbanesatsing enn tidlegare. Det betyr at me kan flytta folk frå veg og over på tog. Ein må i det heile ikkje snevra dette inn til berre å dreia seg om veginvesteringar. Det drei­ er seg om å flytta trafikk frå veg og over på transportmiddel som er sikrare. Shinkansen i Japan, som sikkert har transportert mil­ liardar av japanarar, har kjørt i over 40 år. Det har ikkje vore ei einaste trafikkulykke. Sjå for dykk Framstegspar­ tiets togpolitikk, med alle dei bilistane som då kjem på vegane, og som risikerer å koma i ei trafikkulykke fordi biltrafikken aukar. Heilt til slutt: Nokon kjem med påstandar om grove lovnadsbrot. Den nasjonale transportplanen som den raud­ grøne regjeringa overoppfyller, er vedteken av Framstegs­ partiet, Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV. Me gjer altså det som Framstegspartiet bad oss om å gjera i 2004. Det er det me gjennomfører -- alt er i samsvar med Framstegs­ partiets politikk. Dei som åtvara mot denne satsinga, var Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre. Dei ville ikkje ha ei slik satsing på trafikksikkerheit, på veg og tog. Dei sa at det var uansvarleg politikk. Og så kjem ein altså i dag og dreg den berømte sigaren opp av verktøykassa -- når det einaste ein har å visa til, er alt det denne regjerin­ ga gjer feil. Men me gjer faktisk det ein bad oss om, og som Høgre og Kristeleg Folkeparti åtvara mot: Me opp­ fyller Nasjonal transportplan. Det er å driva med politikk. Det er å halda lovnader. Det er ikkje lovnadsbrot. Ein må på ein måte innsjå at det faktisk er nokon som forsøker å gjennomføra det ein var med på å vedta i 2004. Og me får det faktisk til. Men det betyr ikkje at me ikkje skal gjera meir for å sikra at ikkje fleire dør på vegane. Det er hovudpoenget med denne debatten, og det blir òg hovud­ poenget i Nasjonal transportplan når han blir lagd fram i januar 2009. Statsråd Liv Signe Navarsete [15:45:22]: Regjeringa prioriterer trafikktryggleik svært høgt. Eg ser med stort alvor på dei mange ulukkene i 2008. Eg er difor glad for at representantforslaget og innstillinga fokuserer på dette viktige området. Eg trur me har ei tverrpolitisk semje om at dette er eit av dei viktigaste områda å gjere noko med. Ingen kan slå seg på brystet og seie at ein har lukkast. Dette er eit langsiktig arbeid, og resultata viser seg ofte fyrst over år. Regjeringa deler forslagsstillarane si bekymring, og i forslaget til statsbudsjett for 2009 har me difor gitt trafikk­ tryggleik særleg prioritet for å snu den alvorlege ulukkes­ utviklinga me har hatt i 2008, og for å leggje til rette for ein vidare nedgang i talet på drepne og hardt skadde. Regjeringa har i forslaget til prioriteringar innanfor in­ vesteringsramma i statsbudsjettet føreslege nær ei dobling av satsinga på målretta trafikktryggleikstiltak samanlikna med 2008. Til saman er det for 2009 føreslege over 1 mil­ liard kr til særskilde investeringstiltak for trafikktryggleik langs eksisterande vegar. Av desse er om lag 930 mill. kr statlege midlar, ein auke på om lag 450 mill. kr, altså meir enn ei dobling. I samsvar med nullvisjonen vil tiltak mot dei mest al­ vorlege ulukkestypane, slik som møteulukker, utforkøy­ ringsulukker og ulukker med påkøyrsle av gåande og syk­ lande, verte særleg prioriterte. Regjeringa legg vekt på ei 565 2008 20. nov. -- 1) Repr.forslag fra repr. Erna Solberg, Helleland, Flåtten og Halleraker om å forebygge trafikkulykker, og repr.forslag fra repr. Sandberg, Sortevik, Anundsen og Hoksrud om strakstiltak mot dødsulykker på veinettet 2) Repr.forslag fra repr. Sandberg, Sortevik og Hoksrud om en egen stortingsmelding om transportsikkerhet brei og heilskapleg tilnærming i trafikktryggleiksarbeidet gjennom samansette og målretta tiltak. Tiltaka må omfatte alle innsatsområda, både når det gjeld investeringar i in­ frastruktur, når det gjeld trafikant­ og køyretøyområdet, og når det gjeld drift og vedlikehald. Av konkrete førebyggjande fysiske tiltak mot trafikk­ ulukker vil eg nemne m.a. strakstiltak etter trafikktrygg­ leiksinspeksjonar av eksisterande vegar, bygging av midt­ rekkverk på to­ og trefelts vegar, auka bruk av permanente og mellombelse midtseparerande tiltak for å skape større avstand mellom køyreretningane, oppsetting og utbetring av siderekkverk, fjerning av sidehinder, utbetring av kur­ ver og kryss, bygging av firefelts vegar, gang­ og sykkel­ vegar og sikring av kryssingspunkt. Til saman er det plan­ lagt utført ulukkesreduserande tiltak på om lag 700 km ulukkesbelasta riksveg i 2009. I tillegg til desse fysiske tiltaka på vegane inneheld trafikktryggleikssatsinga m.a. styrkt drift og vedlikehald som varetek trafikktryggleiken, kampanjar og haldnings­ skapande arbeid, styrkt tilsyn med føraropplæringa, ulike tiltak retta mot risikoframferd som m.a. ei skjerping av prikkbelastningsordninga, automatisk trafikkontroll som måler gjennomsnittsfart, tiltak mot køyring under ruspå­ verknad, gjennomgang av kriteria for fartsgrenser og til­ tak for å sikre at tunge køyretøy er godt nok utrusta for norsk vinterføre. Eg har òg teke til orde for å auke geby­ ret for manglande bruk av bilbelte for å sjå om det kan medverke til at fleire sikrar seg i bilen. Eg har òg ein jamleg debatt med dei organisasjonane som arbeider med trafikktryggleik, og me har oppretta eit forum for trafikktryggleik, som skal ha møte fleire gonger i året for å oppdatere kvarandre på kunnskap, og for at me betre enn i dag skal arbeide på tvers av ulike organisasjonar og sektorar. Det er slik me kan oppnå gode resultat på sikt. Med desse forslaga vil Regjeringa syte for ei måloppnå­ ing etter handlingsprogrammet for 2006--2009 på 110 pst. for bygging av firefelts veg, 108 pst. for midtrekkverk og 94 pst. for ulukkesreduserande tiltak på eksisterande veg. Sjølv om måltala på desse områda er nådde, vil me fram­ leis arbeide for å nå hovudmålet om at ingen skal omkome eller verte hardt skadde i vegtrafikken. Med det lyftet Regjeringa tek i budsjettforslaget for 2009, vert det lagt til rette for ei sterk satsing på trafikk­ tryggleik i året som kjem. Men me er heilt avhengige av eit godt samarbeid i arbeidet for tryggare trafikk og at alle er medvitne sitt ansvar. Transportpolitikken til Regjeringa byggjer på nullvi­ sjonen om eit transportsystem utan ulukker med drepne eller livsvarig skadde. Den visjonen er styrande for heile transportsektoren og for alle transportformene, både på veg, på jernbane, på sjø og i luftfart. Likevel er det slik at det er i vegtrafikken me har dei største utfordringane. Han skil seg òg ut ved å vere do­ minert av transport av og med privatpersonar. Dette til­ seier at det vil verte behov for ei brei og strategisk til­ nærming til vegtrafikkulukker i den komande Nasjonal transportplan. Trafikktryggleiken vil verte grundig be­ handla i Nasjonal transportplan, og tiltak innan alle inn­ satsområde, dvs. trafikantar, infrastruktur og køyretøy, vil verte vektlagde. I samsvar med nullvisjonen vil tiltak mot dei mest alvorlege ulukkestypane, som møteulukker, ut­ forkøyringsulukker og ulukker med påkøyrsle av gåan­ de og syklande, verte særleg prioriterte. Særskilde tiltak vil òg verte retta mot trafikantgrupper med særskilt høg ulukkesrisiko. Eg ser fram til ein god og konstruktiv debatt kring desse viktige og alvorlege områda etter framlegginga av Nasjonal transportplan. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Bård Hoksrud (FrP) [15:50:40]: Det blir ofte spørs­ mål om penger, kostnader og besparelser. Det jeg vil utfordre statsråden på, er: Er det ikke slik at hvis man hadde brukt 5 milliarder kr og sørget for å sette opp midtdelere på de 520 eller 530 kilometerne med vei som er mest ulykkesutsatte, kunne man ha spart 80--100 mennesker for å bli drept i trafikken? I tillegg ville man ha spart inn utgiftene i løpet av to og et halvt-- tre år, og man hadde sluppet å miste familie eller venner i trafik­ ken. Er ikke statsråden enig i at dette er småpenger? Det blir jo litt rart når vi diskuterer småmidler. Hva er de viktigste grepene for raskt og umiddelbart å få effekt? Kunne statsråden nevne ett tiltak som man kunne satt i gang med straks -- hvis statsråden vil komme med strakstiltak? Statsråd Liv Signe Navarsete [15:51:35]: Eg kan ikkje gå god for dei tala som representanten Hoksrud ope­ rerer med. Dersom me skal setje opp midtdelarar på eksi­ sterande veg, betyr det i dei aller fleste tilfella at vegen må utbetrast. Det krevst 12,5 meters breidd for midtdelar. I tillegg skal det vere forbikøyringsfelt, og det vil krevje ytterlegare 2 meters breidd. Det betyr i mange tilfelle at kostnaden nesten vert som å byggje ny veg, i andre tilfelle kan ein gjere det noko enklare. Det er ingen tvil om at midtdelarar gir effekt, men i år er det fyrst og fremst utforkøyringsulukkene som har auka mest. Det er Møre og Romsdal som har det største talet omkomne, deretter er det Hordaland og Rogaland, og så er det Hedmark. Det er ikkje i dei fylka det ligg store planar om midtdelarar. I dei fylka handlar det veldig mykje om samansette tiltak, om utbetring av kryss, av sidefelt, om sikring av gangfelt osv. Me må fokusere på heile breid­ da; det er ikkje eitt tiltak åleine som vil hjelpe oss i dette arbeidet. Jan Sahl (KrF) [15:52:48]: Det er stor tverrpolitisk enighet om at trafikksikkerhet er et prioritert emne når vi snakker om samferdsel. Da vi behandlet budsjettet for inneværende år, Budsjett­innst. S. nr. 13 for 2007--2008, som jeg har framfor meg her, var det tverrpolitisk enighet om at alkolås kunne være et godt trafikksikkerhetstiltak i kollektivtrafikken. Komiteen sier bl.a.: «Komiteen mener derfor det er behov for flere virke­ midler slik at omfanget av promillekjøring reduseres. Alkolås kan være en effektiv metode for å fjerne alko­ holpåvirkede buss­ og drosjesjåfører fra trafikken.» 566 2008 20. nov. -- 1) Repr.forslag fra repr. Erna Solberg, Helleland, Flåtten og Halleraker om å forebygge trafikkulykker, og repr.forslag fra repr. Sandberg, Sortevik, Anundsen og Hoksrud om strakstiltak mot dødsulykker på veinettet 2) Repr.forslag fra repr. Sandberg, Sortevik og Hoksrud om en egen stortingsmelding om transportsikkerhet Mitt spørsmål til ministeren er da: Er det arbeid på gang i departementet med å vurdere alkolås som et effektivt middel på dette området? Og vil det bli et tema i NTP? Statsråd Liv Signe Navarsete [15:53:47]: Alkolås er eit tema som me drøftar i Samferdsledepartementet, og som me òg drøftar i vårt samkvem med andre organisa­ sjonar. Spesielt MA, Motorførernes Avholdsforbund, har vore særdeles oppteken av dette. Statens vegvesen prøver ut alkolås i nokre av sine bilar. Det trur eg er positivt for å hauste erfaring. Eg har tidlegare sagt, og står framleis ved, at eg er positiv til alkolås, og spesielt i større køyretøy der ein køyrer med passasjerar, altså har ansvar for andre sine liv. Det arbeider eg med, og om det arbeidet vert ferdig­ stilt i Nasjonal transportplan, må eg få lov å kome tilbake til. Borghild Tenden (V) [15:54:42]: Jeg oppfattet innleg­ get til samferdselsministeren slik at hun ville ta med seg innspillene fra innstillingen, og det er jeg veldig glad for. Jeg hadde håpet at regjeringspartiene hadde stemt for for­ slagene våre her i dag, men det vil jo gjenstå å se om de gjør det. Jeg har et spørsmål knyttet til framdriften av veitilsyn og evaluering av førerkortopplæringen, som jeg tror pågår, men som jeg ikke vet nok om: Hvordan er framdriften, hvis det er en slik evaluering på gang? Statsråd Liv Signe Navarsete [15:55:19]: Utvalet som arbeider med ei vurdering av eit eventuelt vegtilsyn, har vore i arbeid i ganske lang tid, og forventar å avslutte arbeidet sitt ved årsskiftet. Det er i alle fall det som har lege i planane så langt. Eg har ikkje fått melding så langt om at det ikkje skjer. Når det gjeld evalueringa av føraropplæringa, er ho òg i gang. Eg meiner -- og presidenten må unnskylde at eg må tenkje meg litt om -- at ho òg skulle vore avslutta i løpet av vinteren, i løpet av fyrste halvår i 2009, men eg må få kome tilbake til representanten med noko heilt nøyaktig. Men den evalueringa er i gang, og det er ei viktig evalue­ ring fordi det kjem stadig forslag om endringar i føraropp­ læringa. Ei av dei endringane som me ser på uavhengig av evalueringa, er om me skal styrkje teoriopplæringa og gjere større delar av ho pliktig. For det kan sjå ut som ho er litt for dårleg i dag. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk. Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt. Truls Wickholm (A) [15:56:39]: Jeg ble inspirert til å holde et innlegg her etter å ha hørt Borghild Tenden snakke. Jeg har tidligere merket meg at representanten Tenden har vært opptatt av at denne regjeringen ikke skal snakke om forrige regjering, derfor må jeg si at jeg ble litt forundret da jeg hørte en fem minutters hyllesttale til Torild Skogsholm. Så jeg gjentar at det er satt på dags­ ordenen igjen, og at det nå er tillatt å snakke om forrige regjering. Borghild Tenden hadde også en tipunktsplan, og da synes jeg det er greit å kunne gå gjennom det som Re­ gjeringen la fram i forbindelse med budsjettet, hvor Re­ gjeringen dobler innsatsen på trafikksikkerheten og bru­ ker over 1 milliard kr på særskilte investeringstiltak. Disse punktene er å finne på den flotte hjemmesiden til Regje­ ringen, under Samferdselsdepartementet. Der er det nevnt ulykkesreduserende tiltak på 740 km riksvei. Man vil prio­ ritere vedlikehold, inkludert vinterdrift -- veldig viktig -- sikre krysningspunkt for gående og syklende, etablere strekningsvis automatisk trafikkontroll -- et helt nytt tiltak som denne regjeringen har gjennomført -- endre prikkbe­ lastningssystemet, hyppigere kontroller på veiene -- altså sammenliknbart med mer synlig politi -- sikre at tunge kjøretøy er rustet for norske vinterveier, nye kriterier for fartsgrenser, kampanje for tryggere trafikk -- kampanje, altså -- og spesialtiltak overfor høyrisikogrupper. Det kan for meg virke som at denne listen kommer fra en samferdselsminister som er svært engasjert i trafikk­ sikkerhet, og fra en regjering som er opptatt av trafikk­ sikkerhet og driver kampanjer og gjennomfører tiltak for å sikre at ting skal bli bedre. Så er jeg selvfølgelig helt enig med representanten Tenden i at vi er nødt til å gjøre noe aktivt, gjøre noe stort og gjøre noe nå. Men det er min mening at denne regjeringen gjør nettopp det, og jeg vil også oppfordre representanten Tenden til å ha mindre fokus på forrige regjering og heller se litt mer på hva denne regjeringen gjennomfører. Presidenten: Det er visst tid for sjølvskryt. Presidenten ser at den reglementsmessige tida for for­ middagsmøtet snart er over, men gjer framlegg om at møtet held fram, slik at vi kan ferdigdebattere sakene nr. 10 og 11 før vi hevar møtet. -- Det er å sjå på som vedteke. Arne Sortevik (FrP) [15:59:44]: To ting: Det ene var svaret fra statsråden til representanten Hoksrud, som synes å problematisere muligheten for å bruke ekstramidler for å få flere midtdelere på plass. Jeg er litt overrasket over det, fordi vi oppfatter at vi har fått svar fra statsråden som går motsatt vei, og som viser at det faktisk er rom for å gjøre mer hvis man øker bevilgningene. Så var det representanten Langeland. Det er vanske­ lig å svare ham på 2 minutter og 30 sekunder, men jeg skal ta noen punkter. Når det gjelder gjeldende Nasjonal transportplan, er det helt riktig at det er et kompromiss hvor Fremskrittspartiet er med. Vi har vært med på å øke veibevilgningene. Det er vi fornøyd med. Fremskrittspar­ tiet hadde et primærforslag som økte veibevilgningene vesentlig mer. Det fikk vi dessverre ikke gjennomslag for. Det er ikke slik at vi deler representanten Langelands og SVs bekymring for at vi vil få flere ulykker om vi byg­ ger mer effektive, sikre og miljøvennlige veier. Det tror vi ikke! Det er heller ikke slik at vi deler SVs og repre­ sentanten Langelands ønske om å flytte transportarbeidet over i et nett av japanske lyntog i Norge. Vi tror at det er langt viktigere å jobbe for å få et mer effektivt, sikkert og miljøvennlig veinett i Norge. 567 2008 20. nov. -- 1) Repr.forslag fra repr. Erna Solberg, Helleland, Flåtten og Halleraker om å forebygge trafikkulykker, og repr.forslag fra repr. Sandberg, Sortevik, Anundsen og Hoksrud om strakstiltak mot dødsulykker på veinettet 2) Repr.forslag fra repr. Sandberg, Sortevik og Hoksrud om en egen stortingsmelding om transportsikkerhet I innstillingen er det referert en del oppfyllingsmål på transportsikkerhetsområdet etter tre år med denne regje­ ringen. Det er de oppfyllingsmålene som vi uttrykker en smule bekymring over. Der ligger man altså godt etter det som er målene i Nasjonal transportplan. Det skulle være unødvendig å ramse dem opp igjen, men de står å finne i innstillingen på side 3 -- der bør kanskje repre­ sentanten Langeland ta en ny gjennomlesning. Da vil han se at det mangler en del når det gjelder oppfølgingen på trafikksikkerhetsområdet i den nasjonale transportplanen som representanten Langelands eget parti er med på å administrere. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sakene nr. 10 og 11. (Votering, sjå sidene 576 og 577) Kveldsmøte vil bli sett kl. 18, og vi vil starte med sak nr. 12. Møtet slutt kl. 16.02 568 2008 20. nov. -- 1) Repr.forslag fra repr. Erna Solberg, Helleland, Flåtten og Halleraker om å forebygge trafikkulykker, og repr.forslag fra repr. Sandberg, Sortevik, Anundsen og Hoksrud om strakstiltak mot dødsulykker på veinettet 2) Repr.forslag fra repr. Sandberg, Sortevik og Hoksrud om en egen stortingsmelding om transportsikkerhet Møte torsdag den 20. november 2008 kl. 18 President: L o d v e S o l h o l m D a g s o r d e n : Sakene på dagens kart (nr. 17) S a k n r . 1 2 [18:00:04] Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om repre­ sentantforslag fra stortingsrepresentantene Olemic Thom­ messen, Martin Engeset, Sonja Irene Sjøli og Elisabeth Røbekk Nørve om utredning av forholdene for mennesker som utfører omsorgsoppgaver for egne familiemedlemmer og mottar omsorgslønn (Innst. S. nr. 24 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:113 (2007--2008)) Presidenten: Etter ønske frå arbeids­ og sosialkomi­ teen vil presidenten gjere framlegg om at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden. Vidare vil presidenten gjere framlegg om at det blir gitt høve til replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemmer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida. Vidare vil presidenten gjere framlegg om at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt. -- Det er vedteke. Kari Kjønaas Kjos (FrP) [18:01:31] (ordfører for saken): Vi skal nå behandle et representantforslag fra Høyre om utredning av forholdene for mennesker som utfører omsorgsoppgaver for egne familiemedlemmer og mottar omsorgslønn. Under arbeidet med saken ble det fort klart at dette er en sak som alle partiene på Stortinget har vært opptatt av uendelig lenge. Utallige forslag har vært fremmet gjennom de siste årene. I årevis har de samme problemstillingene vært oppe til debatt, uten at man har vært i stand til å for­ bedre ordningen, og dette til tross for at alle partiene har sagt at de ønsker å forbedre den. Under arbeidet i komiteen ble det altså tidlig klart at vi heller ikke denne gangen ville klare å gjøre ordningen noe bedre. Jeg regner med at regjeringspartiene selv vil redegjøre for hvorfor de nå, når de har muligheten, ikke følger opp det de tidligere har sagt eller gjort i forhold til omsorgslønnsordningen. Omsorgslønn omfattes av lov om sosiale tjenester, og hovedformålet er å bidra til best mulig omsorg for dem som trenger hjelp i dagliglivet, og gjøre det mulig for pri­ vate omsorgsytere å fortsette med omsorgsarbeidet. Kom­ munene har plikt til å ha en slik ordning, men det er helt opp til kommunene å bestemme hvor mye de ønsker å prioritere dette. Så til tross for at ordningen med omsorgslønn er svært viktig for familier med kronisk syke barn eller funksjons­ hemmede barn, oppfatter altfor mange av disse familie­ ne en evigvarende kamp mot kommunen sin, ikke bare for å få omsorgslønn, men dessverre også på alle andre områder hvor disse familiene har ekstra utfordringer eller hjelpebehov. Etter dagens lovverk er det opp til kommunen om en velger en arbeidsavtale eller en oppdragsavtale. Statsråden sier i sitt brev av 10. juni til komiteen at retten til ferie og feriepenger avhenger av om man er arbeidstaker eller opp­ dragstaker. Som arbeidstaker har man rett på sykepenger, som oppdragstaker kan man tegne tilleggsforsikring. Ar­ beidstaker har rett på dagpenger, mens oppdragstaker har rett på kvalifiseringsprogrammet -- totalt forskjellige ret­ tigheter for den samme jobben. Allikevel greier statsråden i sitt svarbrev å konkludere med at det ikke er behov for endringer i omsorgslønnsordningen. Del to av forslaget omhandler retten og muligheten til å komme ut i ordinært arbeid etter lang tids fravær fra ar­ beidslivet grunnet omsorgsarbeid gjennom veldig mange år. Fremskrittspartiet mener at begge problemstillingene som ligger i saken, er svært viktig å få en avklaring på, noe brev av 17. juni til komiteen fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, FFO, bekrefter. De slår fast: «Dagens ordning er etter FFOs mening for svak i forhold til grunnleggende rettighetstenkning. Det er i flere år dokumentert urimeligheter knyttet til ordningen med omsorgslønn ved FFOs rettighetssenter.» Videre skriver de: «For at ordningen med omsorgslønn skal bli et reelt alternativ til mennesker som påtar seg omsorgsopp­ gaver for familiemedlemmer støtter FFO forslagsstil­ lerne i at det er nødvendig med en gjennomgang og klargjøring av rettigheter og plikter til de som mottar omsorgslønn.» Avslutningsvis skriver de: «FFO har tidligere tatt opp en rekke av de problem­ stillingene som reises i dokument 8:113 med Helse­ og omsorgsdepartementet.» Som tidligere kommunepolitiker og leder av helse­ og sosialutvalget i min kommune kan jeg skrive under på at omsorgslønn er et svært viktig tilbud for en del familier, for at de skal kunne organisere sin hverdag slik de mener er best for dem. Fremskrittspartiet i min kommune økte der­ for budsjettet på dette området hvert eneste år. Av en eller annen grunn var dette svært upopulært. Administrasjonen ønsket rett og slett å redusere bruken av omsorgslønn til et minimum. De mente at familiene ikke visste sitt eget beste. Det opprører meg at vi har et lovverk som åpner for at kommunene kan tvinge mennesker til omsorgsordninger i strid med det de selv mener er best. Og det opprører meg at kommunene kan endre tildelte goder, på kort varsel, enten ved å kutte i omsorgslønnen eller ved å fjerne den helt. Disse familiene har overhodet ingen forutsigbarhet. Disse familiene lever på kommunens til enhver tid svin­ gende økonomi og politiske flertall. Dette er rett og slett ikke bra nok. Men slik skal det fortsette å være også etter i dag. Em. 20. nov. -- Representantforslag fra repr. Thommessen, Engeset, Sjøli og Røbekk Nørve om utredning om forholdene for mennesker som utfører omsorgsoppgaver for egne familiemedlemmer og mottar omsorgslønn 569 2008 Jeg tar hermed opp de forslag som ligger i saken. Presidenten: Representanten Kari Kjønaas Kjos har teke opp dei forslaga ho gjorde greie for. Eva Kristin Hansen (A) [18:06:49]: Representantfor­ slaget vi har til behandling nå, tar opp et viktig tema. Om­ sorgslønn er en viktig velferdsordning for mange som tren­ ger omsorg og hjelp i dagliglivet. Ordningen bidrar til at den ressursen pårørende eller andre frivillige omsorgsper­ soner utgjør, faktisk kan bli brukt. Slik omsorg er et vik­ tig supplement til kommunale omsorgstjenester og bidrar til at kommunene utformer en bedre omsorg for mange brukere. Omsorgslønn er først og fremst en ordning for bruker­ ne. Det er derfor ikke slik at noen har ubetinget rett til omsorgslønn. Det er hensynet til brukerne som ligger til grunn. Omsorgslønn kan innvilges, eventuelt som ett av flere tiltak, når dette anses som det beste for brukeren, og omsorgen som gis, skal selvfølgelig være faglig forsvarlig. Kommunene skal i vurderingen av om omsorgslønn skal innvilges, ta flere forhold med i betraktning -- om om­ sorgsarbeidet er særlig tyngende, om det handler om nød­ vendige omsorgsoppgaver, og, som nevnt, om omsorg fra den som søker omsorgslønn, er det beste for den som tren­ ger hjelp. I tillegg kan kommunene ta hensyn til egne res­ surser. Det betyr ikke at kommunene kan la være å sette av penger til omsorgslønn for så å avslå søknader på dette grunnlaget. Hver søknad skal behandles individuelt. Denne konkrete saken handler imidlertid ikke om dem som får avslag. Den handler om vilkårene for dem som har fått innvilget en søknad om omsorgslønn. Når jeg likevel velger å legge såpass stor vekt på at vurderinger om om­ sorgslønn skal inngå i en helhetlig vurdering av brukerens behov, er det fordi både Fremskrittspartiet og Venstre har fremmet et forslag om å overføre finansieringsansvaret for omsorgslønn til staten. Det er, slik jeg ser det, et dårlig forslag. Det bidrar kun til å skape uklare forhold rundt an­ svaret for tildeling og finansiering av tjenestene til men­ nesker med behov for omsorg. I alle andre sammenhenger tilstreber vi sammenheng mellom ansvar og finansiering for å unngå gråsoner. Vi har altfor mange eksempler på hvordan brukerne blir den tapende part på områder der of­ fentlige etater reduserer brukere til kasteballer i et uver­ dig spill seg imellom. Flertallet kommer ikke til å være med på å innføre nye gråsoner for mennesker med store omsorgsbehov. Så til forslagene: I forslag nr. 1 etterspørres en gjen­ nomgang av gjeldende lover og regler. Det har statsråden gitt et utførlig svar på i sitt brev til komiteen. Kommune­ ne avgjør om omsorgslønn skal ytes. Den kan kombine­ res med egne inntekter, den gir rett til ferie og feriepenger for den som har en tilknytning til kommunen som ansatt, og eventuelt muligheter for avlastning, også med løpende omsorgslønn til den som har omsorgslønn som oppdrags­ taker. Omsorgslønn er videre pensjonsgivende inntekt og gir rett til sykepenger for ansatte og oppdragstakere, even­ tuelt med tilleggsforsikring for den som har status som selvstendig næringsdrivende. I forslag nr. 2 etterlyses muligheter til kompetanseut­ vikling og attføring for å sikre overgang til ordinært arbeid når omsorgsoppgavene bortfaller. Også her har statsråden gjennomgått de mulighetene som faktisk finnes, både når det gjelder dagpenger, individstønad, yrkesrettet attføring og kvalifiseringsprogram. Så det finnes muligheter. Det er imidlertid ingen garanti for at alt fungerer opti­ malt. Det er også grunnen til at et interdepartementalt ut­ valg er i gang med å gjennomgå deler av systemet med omsorgslønn. Statsråden har også varslet at det snart kom­ mer en sak på høring. Så representantforslaget er i grun­ nen å slå inn åpne dører. Det er opposisjonens privilegium, selvsagt. Flertallet ser imidlertid ingen grunn til å fremme nye forslag om utredninger som allerede er gjort, og snart er klare for høring. I den forbindelse er det også interessant å lese mindre­ tallets henvisninger til sine egne, tidligere forslag. Det må være lov å spørre seg hvorfor det ikke ble tatt initiativ til å sette disse forslagene ut i livet på det tidspunktet dagens opposisjonspartier faktisk hadde muligheter til å gjøre noe med det. Til slutt: Opposisjonen skriver i innstillingen at det tøf­ feste for mange familier er kampen mot det offentlige, med særregler, byråkrati og skjema. Da vil jeg poengtere at den kampen for så vidt ikke handler om omsorgslønn. Jeg vil igjen nevne det interdepartementale utvalget som gjennomgår deler av systemet med omsorgslønn, og jeg vil også nevne at det i statsbudsjettet under Barne­ og likestillingsdepartementets område er omtalt flere tiltak i forhold til familier med unger med nedsatt funksjonsevne. Det er viktig, slik jeg ser det. Olemic Thommessen (H) [18:11:30]: Ordningen med omsorgslønn er en svært viktig ordning for familier med medlemmer med nedsatt funksjonsevne eller alvorlig syk­ dom. Ordningen skaper rom for omsorg i våre aller nær­ meste relasjoner, også der omsorgen er så omfattende at den ikke er kombinerbar med annet arbeid, eller belast­ ningene ellers ville umuliggjøre at de som trenger omsor­ gen, kunne forbli hjemme. Dette er en omsorgsform vi må verne om, og som vi må sørge for fungerer best mulig. Ordningen må selvsagt først og fremst vurderes ut fra de menneskelige behov som er til stede, men det bør også være nevnt at mange mottakere av omsorgslønn gjennom sin innsats gjør et arbeid langt utover det vi normalt leg­ ger i et vanlig arbeidsforhold, og sparer det offentlige for store beløp. Høyre fremmet denne saken på bakgrunn av en kon­ kret henvendelse. Vi har senere dessverre fått flere. Vår sak handlet om en enslig forsørger som i 18 år hadde tatt hånd om sin multihandikappede sønn for så å oppdage at hun ikke hadde krav på dagpenger eller ledighetstrygd. Etter å ha vært døgnvakt i 18 år med en månedslønn på ca. 10 000 kr i måneden har jeg forståelse for at bitter­ heten vokser frem, ikke minst i lys av hva hun har spart samfunnet for, og hva som kunne vært scenarioet dersom hun hadde overlatt barnet til offentlig omsorg, noe som selvfølgelig for henne ikke var noe egentlig alternativ. Jeg merker meg brevet til komiteen fra statsråden og ser Em. 20. nov. -- Representantforslag fra repr. Thommessen, Engeset, Sjøli og Røbekk Nørve om utredning om forholdene for mennesker som utfører omsorgsoppgaver for egne familiemedlemmer og mottar omsorgslønn 570 2008 at dagens system inneholder forskjellige alternativer som i og for seg er vel begrunnet. Problemet er at dagens ord­ ning fremstår som et skrivebordsprodukt som ikke fanger opp den virkeligheten som er der ute blant dem dette angår. De henvendelsene vi får, forteller at informasjon ikke når frem, at situasjonen rundt etableringen av omsorgslønn i praksis ikke gir valgmuligheter, og at de akutte probleme­ ne familiene står oppe i, totalt overskygger tanken på hva som kommer etter, kanskje om mange år. Vi er også kjent med at enkelte ikke har fått oriente­ ring om konsekvensene av hvilken tilknytningsform som velges, eller at informasjon om dette ikke er gitt i det hele tatt. Eksempelvis kom det nok som en ubehagelig over­ raskelse for det konkrete tilfellet denne saken springer ut av. I den sammenheng er det viktig å understreke at dette ikke dreier seg om noen ressurssvak person, tvert imot en person som var godt utdannet og meget vel skikket til å ivareta sine interesser under normale forhold. Jeg har merket meg at statsråden gjennom sitt brev til komiteen mener å ha svart på spørsmålet om hva som er gjeldende regler på området. Det kan være, men vi som stilte spørsmålet, hadde tenkt at en litt grundigere gjen­ nomgang ville lede frem til noen forslag om å forbedre ordningene overfor de menneskene dette angår. Slik sett opplever jeg svaret fra departementet som litt fantasiløst og litt lite entusiastisk i forhold til å gå inn i de reelle problem­ stillingene. Høyre mener man burde ha vurdert om man kunne legge opp til en enhetlig ordning der man uavhen­ gig av tilknytningsform kunne gi fulle sosiale rettigheter eksempelvis. Jeg viser til brevet fra Funksjonshemmedes Fellesorga­ nisasjon som følger saken. Brevet underbygger den virke­ lighetsoppfatning vi har fått formidlet fra flere som dette gjelder. Jeg håper Regjeringen og regjeringspartiene tar dette inn over seg når de nå vil arbeide videre med disse sakene, selv om Høyres forslag i dag blir nedstemt. Med dette tar jeg opp de forslag Høyre er med på. Presidenten: Representanten Olemic Thommessen har teke opp dei forslaga han refererte til. Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [18:15:41]: For­ slagsstillerne fra Høyre tar her opp en veldig viktig sak. Omsorgslønn er en svært viktig ordning for familier med familiemedlemmer med nedsatt funksjonsevne eller alvorlig sykdom. Det er viktig at mennesker som påtar seg pleie­ og omsorgsoppgaver for familiemedlemmer som ellers ville vært avhengige av offentlige tilbud, ikke skal komme uhel­ dig ut etter langvarig fravær fra arbeidslivet når omsorgen opphører. Derfor er det beklagelig at ordningen med omsorgs­ lønn av mange oppfattes som lite forutsigbar, og gjør at mange sliter med å kunne langtidsplanlegge sin familie­ situasjon. Kristelig Folkeparti mener at grunnen til dette er at ordningen i altfor stor grad avhenger av den enkel­ te kommunes prioritering av ordningen, samt kommunens årlige budsjett. Siden omsorgslønn er skattepliktig og kommunene be­ taler arbeidsgiveravgift, er det naturlig at den som yter omsorgen, burde likestilles med andre ansatte i forhold til feriepenger, sykepenger, arbeidsmarkedstiltak, arbeids­ ledighetstrygd og pensjonspoeng. Etter dagens lovverk er det opp til kommunene selv om de velger en arbeidsavta­ le eller en oppdragsavtale, og hvilke andre rettigheter som måtte følge av den avtalen som blir valgt. Jeg vil understreke at Kristelig Folkeparti er positiv til at ordningen med omsorgslønn kan utvides til å gjelde flere grupper, bl.a. pårørende som kan yte omsorg for egne for­ eldre eller partner under sykdom. Problemet er at ordnin­ gen med omsorgslønn i dag er lite brukt, for det er ingen standard for hvor høyt beløp som kan utbetales, og i til­ legg er det lagt betydelige byråkratiske hindringer i veien for ordningen. Dette er uholdbart. Kristelig Folkeparti støtter derfor forslaget om at Re­ gjeringen må foreta en gjennomgang av gjeldende lover og regler for omsorgslønn, med klargjøring av skatteplikt og rettighetsopptjening for dem som mottar omsorgslønn. Kristelig Folkeparti støttet også forslaget om at vi må få ordninger som gjør at de som utfører velferdsoppgaver for nær familie, får muligheter til kompetanseutvikling og attføring for å kunne sikre overgang til ordinært arbeid. André N. Skjelstad (V) [18:18:39]: Vi behandler i dag en viktig sak om omsorgslønn. Ved en inkurie står Venstre sammen med Fremskrittspartiet om forslag nr. 3. Det skal vi ikke gjøre. Bakgrunnen for det er at vi i utgangspunktet har en annen modell som går ut på et spleiselag mellom kommune og stat. Vi mener at det er viktig å ansvarliggjøre også kommunene i denne ordningen. Mange mener at dagens ordning med omsorgslønn opp­ fattes av mange som lite forutsigbar og gjør at mange sli­ ter med å få til en langtidsplanlegging. Grunnen til dette er at ordningen i for stor grad er avhengig av den enkelte kommunes prioriteringer og de årlige budsjettene. Venstre fremmet et representantforslag, Dokument nr. 8:66 for 2006--2007, om omsorgslønn til foreldre med funksjonshemmede barn. Det forslaget ble fremmet fordi en oppdaget at det var så ulik standard på størrelsene på omsorgslønn rundt i landet. Det finnes en rekke ordnin­ ger på området, bl.a. knyttet til pleiepenger, men de ord­ ningene er ikke i dag tilstrekkelige og utelukker dem som ikke har hatt ordinært arbeid. Dette var bakgrunnen for forslaget om å sette en standard for omsorgslønn og gjøre denne ubyråkratisk i den enkelte kommune. Jeg er også positiv til at ordningen med omsorgslønn, som tidligere nevnt av representanten Woie Duesund, kan utvides til å gjelde flere grupper, bl.a. pårørende som kan yte omsorg for egne foreldre eller partner under sykdom. Problemet med ordningen med omsorgslønn i dag er at den er lite brukt, og at det er ingen standard for hvor høyt beløp som kan utbetales. Det vises også til merknader i flere fagtidsskrift at dette bl.a. er en del av problemene. Jeg vil påpeke at selv om noen prøver å påpeke at dette er å slå inn åpne dører, vil jeg berømme dem som gjør den store innsatsen for dem det gjelder. Man kommer ikke unna at de gjør en stor innsats for samfunnet, og derfor er dette viktig. Dagens ordning Em. 20. nov. -- Representantforslag fra repr. Thommessen, Engeset, Sjøli og Røbekk Nørve om utredning om forholdene for mennesker som utfører omsorgsoppgaver for egne familiemedlemmer og mottar omsorgslønn 571 2008 fanger ikke opp den fleksibiliteten som mange trenger for å gjøre dette arbeidet. Venstre er med som forslagsstillere til forslag nr. 1. Statsråd Dag Terje Andersen [18:21:17]: Innstillin­ gen gjelder spørsmål om omsorgslønn. Ordningen ligger under helse­ og omsorgsministerens ansvarsområde. Et­ tersom saken er behandlet i arbeids­ og sosialkomiteen, og arbeids­ og inkluderingsministeren tidligere har besvart komiteens spørsmål, har jeg blitt enig med helse­ og om­ sorgsministeren om at jeg følger opp stortingsbehandlin­ gen av innstillingen. I Dokument nr. 8:113 for 2007--2008 ble det i repre­ sentantforslagets punkt 1 bedt om at Regjeringen foretar en gjennomgang av gjeldende lover og regler for omsorgs­ lønn, med klargjøring av skatteplikt og rettighetsopptje­ ning. Jeg viser i den forbindelse til daværende arbeids­ og inkluderingsministers brev av 10. juni 2008 til arbeids­ og sosialkomiteen. Jeg mener at brevet langt på vei besvarer eventuelle uklarheter om hvilke rettigheter omsorgslønnen gir i forhold til opptjening av folketrygdytelser mv.: Om­ sorgslønn er pensjonsgivende inntekt som gir pensjons­ poeng og rett til sykepenger. Videre gir omsorgslønn opp­ tjening til dagpenger dersom omsorgsyter har kontrakt med kommunen som arbeidstaker. Også ulønnet arbeid kan gi rett til pensjonsopptjening. Når deler av komiteen gir uttrykk for at det fortsatt er uklarheter om hvilke rettigheter som følger av omsorgs­ lønnen, synes det egentlig å dreie seg om selve ordningen med omsorgslønn. I forbindelse med Regjeringens løfte om å styrke ordningen med omsorgslønn er jeg kjent med at helse­ og omsorgsministeren ønsker å ta initiativ til en utredning av ordningen. Når det gjelder representantforslagets punkt 2, om å sikre overgangen til ordinært arbeid når omsorgen opphø­ rer, deler jeg komiteens syn om at det er viktig å ivareta behovene til dem som har utøvd lang tids omsorg for nære pårørende. I tillegg til alminnelige arbeidsmarkedstiltak, individ­ stønad og eventuelt yrkesrettet attføring vil behovet for kvalifisering med tilhørende stønad for en del personer i denne gruppen kunne ivaretas gjennom kvalifiseringspro­ grammet. Det tilbys personer som har vesentlig nedsatt ar­ beids­ og inntektsevne og ingen eller svært begrenset rett til ytelser etter folketrygdloven, når deltakelse i program­ met er hensiktsmessig og nødvendig for at vedkommende skal ha mulighet for å komme i arbeid. Bakgrunnen for at man er kommet i en slik situasjon, har ingen betydning for retten til program og stønad. Derfor vil også tidligere omsorgsytere kunne omfattes av programmet, uten hensyn til om de har hatt omsorgslønn. Komiteen bad i Innst. S. nr. 148 for 2006--2007 om at mulighetene for å etablere en overgangsordning med inntektssikring og kvalifisering vurderes i forhold til dem som etter langvarig, uformell omsorgsinnsats overfor på­ rørende mangler inntekt og kvalifikasjoner for å komme i arbeid. Komiteen viste til tilsvarende merknader fra hel­ se­ og omsorgskomiteen under behandlingen av St.meld. nr. 25 for 2005--2006 Mestring, muligheter og mening. Som varslet i arbeids­ og inkluderingsministerens brev til komiteen arbeides det med et høringsnotat som ser på pro­ blemstillinger knyttet til å kombinere arbeid og omsorg. I den forbindelse vil også behovet for eventuelt ytterligere overgangsordninger bli vurdert. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Kari Kjønaas Kjos (FrP) [18:24:40]: I statsrådens brev, som jeg refererte til i mitt innlegg, står det at om­ sorgslønn skal gis ut fra brukernes behov -- og da står «brukeren» i kursiv for å understreke at det er det som er det viktige. Så står det at i noen tilfeller må kommu­ nen prioritere å bruke eget personell av budsjettmessige grunner. Mine spørsmål er: Hva er det som er det mest vik­ tige? Er det kommunens prioriteringer i forhold til egne budsjetter, eller er det brukernes behov som skal være avgjørende? Statsråd Dag Terje Andersen [18:25:29]: Som det går fram av mitt brev og det jeg har sagt nå, er det bruker­ nes behov som skal stå i sentrum. Det er også bakgrunnen for at jeg deler holdningen til flertallet i den innstillingen som vi nå behandler, for en eventuell overgang til statlig fi­ nansiering av den type ordning mener jeg nettopp vil være et skritt bort fra det. Det er derfor omsorgslønn er en del av det kommunale tjenestetilbudet, nettopp med utgangs­ punkt i at en da kan ta lokale hensyn -- tilpasse tilbudet til den enkelte bruker, muligheten til omsorgsyteren, få inn den lokale vurderingen -- og ha det som utgangspunkt for å finne gode og praktiske løsninger. Olemic Thommessen (H) [18:26:20]: I møte med de konkrete eksemplene som vi har hatt i denne saken, har det vært fokusert på hva som er omstendighetene rundt etablering av ordningen for de enkelte. Og det er folk som virkelig er i en veldig tøff situasjon, hvor man kanskje ikke tenker 10, 15 eller 18 år frem i tid, og hvor man egentlig er glad for den hjelpen man får. Når informasjonen om konsekvensene av den da er ganske dårlig, er rett og slett utgangspunktet veldig krevende. Når departementet -- eller departementene, har jeg skjønt -- nå vil arbeide med denne saken, er man da inn­ stilt på rett og slett å skjære igjennom, altså at man kan få opp en ordning som er ryddig og enkel og grei å for­ holde seg til, og som ikke inviterer til de, jeg får nesten si, fellene som vi ser i dag, og som gir fulle rettigheter, kort og greit, uten noe mer dikkedarer? Når kan vi -- i til­ legg -- vente å få et svar fra departementene om hvordan dette går? Statsråd Dag Terje Andersen [18:27:25]: Jeg tror alle i denne saken er enige om at for den som yter om­ sorg langt utover det vi kan forvente en skal stille opp på i fritiden for sine nærmeste -- og dersom en må ta deler av det som skulle vært arbeidstid til omsorgsyting -- skal det være gode ordninger. Det er bakgrunnen for at omsorgslønnen ble innført. Så er det viktig at de rettig­ Em. 20. nov. -- Representantforslag fra repr. Thommessen, Engeset, Sjøli og Røbekk Nørve om utredning om forholdene for mennesker som utfører omsorgsoppgaver for egne familiemedlemmer og mottar omsorgslønn 572 2008 hetene blir kjent, som representanten Thommessen peker på. Jeg kan ikke si noe om når helseministeren er klar med den gjennomgangen som han nå holder på med, men det er ikke noen tvil om at utgangspunktet for den er nettopp å lage ordningene oversiktlige og ordne opp i alle de spørs­ målene som representanten har. Men jeg tror også det er viktig -- og det har jeg inntrykk av at Høyre er enig i -- at vi ikke detaljstyrer i så stor grad at det ikke er mulighet for den lokale tilpassingen som gjør tilbudet best mulig for omsorgsmottaker og for omsorgsyter. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk. Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt. Elisabeth Røbekk Nørve (H) [18:28:59]: Saken og problemstillingen som tas opp her, er svært viktig for mange familier som daglig sliter med stor uforutsigbarhet i dagens omsorgslønn. Vi opplever stadig å få eksempler på at dagens regel­ verk ikke fungerer tilfredsstillende for de fleste. Mange sliter med å kunne langtidsplanlegge sin familiesituasjon, fordi ordningen med omsorgslønn i altfor stor grad er av­ hengig av den enkelte kommunes prioritering av ordnin­ gen, ofte sett i forhold til svingningene i de enkelte kom­ muners årlige budsjett. Det blir veldig ofte nedprioritert i en stram kommuneøkonomi. Vi vet alle at spesielt familier med funksjonshemmede barn har en tøff hverdag, der kampen mot det offentlige ofte blir svært slitsom. Vi vet også at familier der en forelder eller et barn ram­ mes av langvarig sykdom, som f.eks. kreft, også er grup­ per som kommer svært dårlig ut når de i lange perioder må være borte fra jobb for å pleie og for å ta omsorg for sine kjære. Siden omsorgslønn er skattepliktig og kommunene be­ taler arbeidsgiveravgift, er det naturlig å tenke seg at den som yter omsorgen, burde likestilles med andre ansatte når det gjelder feriepenger, sykepenger, arbeidsmarkedstiltak, arbeidsledighetstrygd og pensjonspoeng. Høyre mener derfor at det må være et klart mål å få innført en ordning med lik omsorgslønn over hele landet. Det betyr at vi må få lik tilknytningsform og samme rettigheter og plikter for alle omsorgsarbeidere. Problemstillingen rundt omsorgslønn har vært oppe i Stortinget mange ganger, og det er nå på høy tid at vi får en endelig gjennomgang og en forbedring av gjeldende lover og regler for omsorgslønn, der skatteplikt og rettighets­ opptjening for dem som mottar omsorgslønn, blir ivaretatt i tråd med forslaget fra Høyre og resten av opposisjonen. Tove Linnea Brandvik (A) [18:31:17]: Ordningen med omsorgslønn er en usedvanlig god ordning, og den kom for å fylle ut et tjenesteapparat som hadde mangler. Det at en ordning er god på dagens nivå, betyr ikke at den er ferdig utformet. Det er behov for justeringer, og man ser at det er enkeltindivider som faller igjennom og ikke får utnyttet ordningen så godt som de skulle. Jeg hører argumenter om at informasjonen når ikke fram til dem som har rett til tjenester. Jeg hører informa­ sjon om at konsekvensene for dem som mottar tjeneste­ ne, ikke blir klargjort. Det er helt riktig. Det er mye in­ formasjon i tjenesteapparatet i Norge som ikke når fram til dem det faktisk gjelder. Det er riktig at konsekvense­ ne ved bruken av denne tjenesten ikke er klargjort for alle brukerne. Det betyr ikke at det ikke er viktig å ha en full­ stendig gjennomgang av denne ordningen med en høring i stedet for å avgjøre saken allerede i dag. Det er noe med den forhastede runden. Dette er komplisert. Det er vik­ tig at vi kan fortsette å lage ordninger som faktisk kan tilrettelegges individuelt ute i kommunene. Jeg må si jeg har store betenkeligheter med at det lages en ordning hvor man må forholde seg til ytterligere et nivå når man skal sette sammen et tjenesteapparat for brukerne. Man skal forholde seg til en statlig tjeneste og en kommu­ nal tjeneste -- to ulike nivåer, to ulike budsjetter: Hvordan skal beslutninger faktisk gjennomføres? Jeg ser mange gode innspill i det som er sagt, men jeg tror at høringsrunden kanskje er det viktigste for å finne en form som faktisk kan gjøre at kommune­ ne kan yte og lage varierte tilbud til de brukerne som trenger det. Dette handler om brukere som er svært ulike: Familiesituasjonene er ulike, og hjelpebehovet er ulikt. Så å bruke perioden framover når departementet nå gjør en jobb på dette, og sette seg ned i høringsrun­ den med alle de ulike brukergruppene som har denne tjenesten, tror jeg er det viktigste vi kan gjøre i denne saken. Denne gangen skal vi kanskje skynde oss litt sakte. Kari Kjønaas Kjos (FrP) [18:33:51]: I sommer fikk komiteen brev fra en mamma. Jeg har snakket med henne, og hun er kjent med at jeg leser opp deler av det brevet i salen her i dag, fordi det er et speilbilde av de fleste henvendelser som kommer: «Vi har ein son på 9 år. (...) Han har epilepsi, kan snakke litt, bruker bleier, stikker av. (...) Han slår, sparkar og kastar ting etter (...) andre. Han har store adferdsproblem. Han er svaksynt. Han treng tilsyn 24 timar i døgnet. (...) Vi fekk 10 % omsorgslønn (...) men no har kom­ munen stoppa omsorgslønna. Dette har dei gjort utan at heimesituasjonen har endra seg (...) og vi har ikkje fått anna hjelp. (...) Slik som kommunane styrer omsorgslønn no blir forskjellane store. Nokre kan få mykje omsorgslønn, medan andre med same utgangspunkt kanskje ikkje får omsorgslønn i det heile. Eg håper at Dykk kan ta dette opp på Stortinget. Få meir rettferdig omsorgslønn, slik at det ikkje er opp til kommunane og deira økonomi. Få omsorgslønna lovbestemt. (...) Vi som har barn med handicap har ikkje kapasitet til å krangle med alle offentlege instansar. (...) Em. 20. nov. -- Representantforslag fra repr. Thommessen, Engeset, Sjøli og Røbekk Nørve om utredning om forholdene for mennesker som utfører omsorgsoppgaver for egne familiemedlemmer og mottar omsorgslønn 573 2008 Når eg ikkje kan gå i full jobb pga son vår, trudde eg at omsorgslønna kunne erstatte noko av den tapte inntekta vi har. (...) Om familiane klarar å eksistere, er det ingen som bryr seg om». Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 12. (Votering, sjå side 577) Etter at det var ringt til votering, sa presidenten: Stortinget skal no votere i sakene på dagens kart. Votering i sak nr. 1 Komiteen hadde tilrådd: Stortinget samtykker til godkjenning av protokoller av 9. juli 2008 om Albanias og Kroatias tiltredelse til traktaten for det nordatlantiske område av 4. april 1949. Vo t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde tilrådd: St.meld. nr. 27 (2007--2008) -- om nedrustning og ikke­ spredning -- vedlegges protokollen. Vo t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Votering i sak nr. 3 Komiteen hadde tilrådd: St.meld. nr. 29 (2007--2008) -- om eksport av for­ svarsmateriell frå Noreg i 2007, eksportkontroll og inter­ nasjonalt ikkje­spreiingssamarbeid -- vedlegges protokol­ len. Vo t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Votering i sak nr. 4 Komiteen hadde tilrådd: Stortinget samtykker i inngåelse av Konvensjonen om klaseammunisjon. Vo t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Votering i sak nr. 5 Presidenten: Under debatten har Kåre Fostervold sett fram eit forslag på vegner av Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen ta et statlig ansvar for å fjerne og deponere det radioaktive materialet fra områdene ved Søve gruver i Nome kommune.» Vo t e r i n g : Forslaget frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Fol­ keparti og Venstre vart med 49 mot 46 røyster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 18.43.46) Komiteen hadde tilrådd: Dokument nr. 8:140 (2007--2008) -- representantfor­ slag fra stortingsrepresentantene Kåre Fostervold, Øyvind Korsberg, Ketil Solvik­Olsen, Tord Lien og Bård Hoksrud om å ta et statlig ansvar for å fjerne og deponere det radio­ aktive materialet fra områdene ved Søve gruver i Nome kommune -- vedlegges protokollen. Vo t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Votering i sak nr. 6 Presidenten: Under debatten er det sett fram seks forslag. Det er -- forslaga nr. 1 og 2, frå Kåre Fostervold på vegner av Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre -- forslag nr. 3, frå Kåre Fostervold på vegner av Fram­ stegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre -- forslaga nr. 4--6, frå Ingebrigt S. Sørfonn på vegner av Kristeleg Folkeparti Em. 20. nov. -- Voteringar 574 2008 Presidenten: Det blir votert over forslaga nr. 4--6, frå Kristeleg Folkeparti. Forslag nr. 4 lyder: «Stortinget ber Regjeringa snarast fremma forslag som sikrar at ideelle verksemder som yter helse­ og omsorgstenester, herunder barnevernstenester, vert un­ natekne frå kravet om anbod i lov om offentlege anskaffingar.» Forslag nr. 5 lyder: «Stortinget ber Regjeringa snarast sikra at Helse Sør­Øst følgjer den avtalepraksisen for helse­ og om­ sorgstenester som dei andre helseregionane følgjer.» Forslag nr. 6 lyder: «Stortinget ber Regjeringa om snarast å fremma forslag som sikrar at den kommunale eigenandelen på ideelle rushandsamingsplassar vert fjerna, slik at kom­ munane vert stilt overfor den same økonomiske situa­ sjonen uavhengig av om kommunen nyttar ein ideell eller ein statleg institusjon.» Vo t e r i n g : Forslaga frå Kristeleg Folkeparti vart med 89 mot 7 røyster ikkje vedtekne. (Voteringsutskrift kl. 18.45.10) Presidenten: Det blir så votert over forslag nr. 3, frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre. Forsla­ get lyder: «Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en evalue­ ring av hvilke konkurransemessige konsekvenser he­ vingen av den nasjonale terskelverdien for utlysing av offentlige anskaffelser fra 200 000 kroner til 500 000 kroner som ble gjennomført i 2005, har fått.» Vo t e r i n g : Forslaget frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre vart med 62 mot 34 røyster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 18.45.36) Presidenten: Det blir så votert alternativt mellom til­ rådinga frå komiteen og forslaga nr. 1 og 2, frå Framstegs­ partiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre. Forslag nr. 1, lyder: «Stortinget ber Regjeringen etablere en tilsynsord­ ning for offentlige anskaffelser og nedsette et utvalg for å utforme forslag til en mer effektiv håndhevelse av regelverket for offentlige anskaffelser.» Forslag nr. 2 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å innføre plikt til forenklet kunngjøring ved innkjøp under den nasjonale terskelverdien for anbudsplikt, og legge til rette for en effektiv, ubyråkratisk nasjonal web­basert struktur for dette.» Komiteen hadde tilrådd: Dokument nr. 8:123 (2007--2008) -- representantfor­ slag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Elisa­ beth Røbekk Nørve, Bent Høie, Peter Skovholt Gitmark og André Oktay Dahl om et styrket tilsyn med offentlige anskaffelser -- bifalles ikke. Vo t e r i n g : Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaga frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folke­ parti og Venstre vart tilrådinga vedteken med 49 mot 47 røyster. (Voteringsutskrift kl. 18.46.27) Votering i sak nr. 7 Presidenten: Under debatten har Arne Sortevik sett fram eit forslag på vegner av Framstegspartiet. Forslaget lyder: «I Stortinget godkjenner bygging av rv 858 Ryafor­ bindelsen i Tromsø kommune i Troms slik prosjektet er omtalt i St.prp. nr. 76 (2007--2008). II Prosjektet finansieres med forskottering av innspar­ te statlige tilskott til drift og kapitaltilskott til ferje­ sambandet med 168 mill. kroner, med ordinære stat­ lige midler på 57 mill. kroner og med lokale tilskott på 25 mill. kroner, totalt 250 mill. kroner eksklusive finansieringskostnader. Finansieringskostnader dekkes av staten. Merkostnader for staten i forhold til foreslått finansieringsplan i St.prp. nr. 76 (2007--2008) dekkes i sluttsalderingen av statsbudsjettet for 2008.» Presidenten: Det blir votert alternativt mellom dette forslaget og tilrådinga frå komiteen. Komiteen hadde tilrådd: I Stortinget samtykkjer i at bompengeselskapet får løyve til å ta opp lån til å forskottere bygginga av rv 858 Ryafor­ bindelsen, og til å krevje inn bompengar til delvis bompen­ gefinansiering av utbygginga etter vilkåra i St.prp. nr. 76 (2007--2008) og Innst. S. nr. 30 (2007--2008). II Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå av­ tale med bompengeselskapet og fastsetje nærare reglar for finansieringsordninga. Vo t e r i n g : Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen Em. 20. nov. -- Voteringar 575 2008 og forslaget frå Framstegspartiet vart tilrådinga vedteken med 76 mot 20 røyster. (Voteringsutskrift kl. 18.47.11) Votering i sak nr. 8 Komiteen hadde tilrådd: Stortinget samtykker i godkjennelse av EØS­komiteens beslutning nr. 29/2008 av 14. mars 2008 om innlemmelse i EØS­avtalen av direktiv 2006/126/EF om førerkort. Vo t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Votering i sak nr. 9 Komiteen hadde tilrådd: Stortinget samtykker i godkjennelse av EØS­komite­ ens beslutning nr. 185/2008 av 4. juli 2008 om innlem­ melse i EØS­avtalen av forordning (EF) nr. 1370/2007 om offentlig persontransport med jernbane og på vei. Vo t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Votering i sak nr. 10 Presidenten: Under debatten er det sett fram ti for­ slag. Det er -- forslaga nr. 1--9, frå Borghild Tenden på vegner av Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre -- forslag nr. 10, frå Bård Hoksrud på vegner av Fram­ stegspartiet Det blir votert over forslag nr. 10, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder: «Det bevilges 400 mill. kroner til igangsetting og gjennomføring av nye tiltak for sikring av ulykkespunk­ ter og ­strekninger ut året. Det forutsettes at tiltake­ ne ikke forskyver andre prosjekter som pågår. Midlene gjøres overførbare til 2009.» Vo t e r i n g : Forslaget frå Framstegspartiet vart med 72 mot 23 røyster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 18.48.55) Presidenten: Det blir så votert alternativt mellom til­ rådinga og forslaga nr. 1--9, frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre. Forslag nr. 1 lyder: «Stortinget ber Regjeringen umiddelbart prioritere fysiske tiltak, herunder for eksempel ulike typer midt­ delere, som kan forebygge alvorlige trafikkulykker på ulykkespunkter og ­strekninger hvor det er kartlagt høy ulykkesrisiko.» Forslag nr. 2 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utarbeide en egen ung­ domsstrategi for å redusere antallet trafikkulykker som involverer ungdom.» Forslag nr. 3 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at det snarest mulig blir mer synlig politi på veiene, spesielt på de mest ulykkesutsatte strekningene.» Forslag nr. 4 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme sak om en be­ lønningsordning for tryggere skoleveier -- herunder økt satsing på gang­ og sykkelveger. Kommuner og fyl­ ker som er flinke til å bevilge penger til sikring av skoleveier, premieres for dette.» Forslag nr. 5 lyder: «Stortinget ber Regjeringen evaluere føreropplærin­ gen og snarest øke satsingen på tilsyn med føreropp­ læringen for å øke kvaliteten.» Forslag nr. 6 lyder: «Stortinget ber Regjeringen opprette et frittstående vegtilsyn for å styrke trafikksikkerhetsarbeidet.» Forslag nr. 7 lyder: «Stortinget ber Regjeringen intensivere satsingen på holdningskampanjer med mål om økt trafikksikker adferd.» Forslag nr. 8 lyder: «Stortinget ber Regjeringen øke satsingen på kol­ lektivtransport og på godstransport på jernbane for å redusere trafikkbelastningen på veiene.» Forslag nr. 9 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sette inn avbøtende strakstiltak mot økningen i dødsulykker på veinet­ tet ved å gjennomføre sikring av ulykkespunkter og ­strekninger hvor det er kartlagt høy ulykkesrisiko.» Komiteen hadde tilrådd: I Dokument nr. 8:143 (2007--2008) -- representantfor­ slag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Trond Hel­ leland, Svein Flåtten og Øyvind Halleraker om strakstil­ tak for å forebygge alvorlige trafikkulykker -- vedlegges protokollen. II Dokument nr. 8:145 (2007--2008) -- representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Arne Sortevik, Anders Anundsen og Bård Hoksrud om avbøtende straks­ Em. 20. nov. -- Voteringar 576 2008 tiltak mot økningen i dødsulykker på veinettet -- vedlegges protokollen. Vo t e r i n g : Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaga frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folke­ parti og Venstre vart tilrådinga vedteken med 51 mot 45 røyster. (Voteringsutskrift kl. 18.49.29) Votering i sak nr. 11 Presidenten: Under debatten har Bård Hoksrud sett fram eit forslag på vegner av Framstegspartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen stortingsmelding om transportsikkerhet.» Det blir votert alternativt mellom dette forslaget og tilrådinga frå komiteen. Komiteen hadde tilrådd: Dokument nr. 8:144 (2007--2008) -- representantfor­ slag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Arne Sor­ tevik og Bård Hoksrud om en egen stortingsmelding om transportsikkerhet -- vedlegges protokollen. Vo t e r i n g : Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Framstegspartiet vart tilrådinga vedteken med 76 mot 20 røyster. (Voteringsutskrift kl. 18.50.24) Votering i sak nr. 12 Presidenten: Under debatten har Kari Kjønaas Kjos sett fram tre forslag. Det er -- forslag nr. 1, på vegner av Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre -- forslag nr. 2, på vegner av Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti -- forslag nr. 3, på vegner av Framstegspartiet -- her står det i dokumentet som ligg på representantanes plas­ sar, at også Venstre er med på forslaget. Det er ikkje tilfellet. Det blir votert over forslag nr. 3, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at finansieringsansvaret for omsorgslønn overføres til staten.» Vo t e r i n g : Forslaget frå Framstegspartiet vart med 75 mot 21 røyster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 18.51.26) Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 2, frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag til ordninger som gjør at de som utfører velferdsoppgaver for nær familie får mulighet til kompetanseutvikling og attføring, for å sikre overgang til ordinært arbeid.» Vo t e r i n g : Forslaget frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti vart med 56 mot 39 røyster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 18.51.50) Presidenten: Det blir så votert alternativt mellom til­ rådinga frå komiteen og forslag nr. 1, frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å foreta en gjen­ nomgang av gjeldende lover og regler for omsorgslønn, med klargjøring av skatteplikt og rettighetsopptjening for dem som mottar omsorgslønn.» Komiteen hadde tilrådd: Dokument nr. 8:113 (2007--2008) -- representantforslag fra stortingsrepresentantene Olemic Thommessen, Mar­ tin Engeset, Sonja Irene Sjøli og Elisabeth Røbekk Nørve om utredning av forholdene for mennesker som utfører omsorgsoppgaver for egne familiemedlemmer og mottar omsorgslønn -- vedlegges protokollen. Vo t e r i n g : Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folke­ parti og Venstre vart tilrådinga vedteken med 50 mot 46 røyster. (Voteringsutskrift kl. 18.52.38) S a k n r . 1 3 [18:52:48] Referat 1. (60) Endringar i statsbudsjettet for 2008 under Ar­ beids­ og inkluderingsdepartementet (St.prp. nr. 16 (2008--2009)) Samr.: Blir send arbeids­ og sosialkomiteen med unntak av kap. 651, 670, 681, 690, 691, 3651, 3670 som blir sende kommunal­ og forvaltningskomiteen. Em. 20. nov. -- Referat 577 2008 2. (61) Endringer i statsbudsjettet for 2008 under Miljø­ verndepartementet (St.prp. nr. 15 (2008--2009)) 3. (62) Endringar i statsbudsjettet for 2008 m.m. under Olje­ og energidepartementet (St.prp. nr. 26 (2008-- 2009)) Samr.: Nr. 2og3 blir sende energi­ og miljøkomiteen. 4. (63) Endringar i statsbudsjettet 2008 under Barne­ og likestillingsdepartementet (St.prp. nr. 25 (2008--2009)) Samr.: Blir send familie­ og kulturkomiteen. 5. (64) Endringar i statsbudsjettet for 2008 under Kultur­ og kyrkjedepartementet (St.prp. nr. 27 (2008--2009)) Samr.: Blir send familie­ og kulturkomiteen med unntak av kap. 340, 341, 3340, 3341 som blir sende kyrkje­, utdannings­ og forskingskomiteen. 6. (65) Endringar i statsbudsjettet under Forsvarsdepar­ tementet for 2008 (St.prp. nr. 14 (2008--2009)) Samr.: Blir send forsvarskomiteen. 7. (66) Endringer i statsbudsjettet for 2008 under Helse­ og omsorgsdepartementet (St.prp. nr. 13 (2008--2009)) Samr.: Blir send helse­ og omsorgskomiteen. 8. (67) Endringar i statsbudsjettet for 2008 under Justis­ og politidepartementet (drift av redningshelikopter­ tenesta) (St.prp. nr. 20 (2008--2009)) Sam.: Blir send justiskomiteen. 9. (68) Endringar i statsbudsjettet for 2008 under Justis­ og politidepartementet (St.prp. nr. 21 (2008--2009)) Samr.: Blir send justiskomiteen med unntak av kap. 456, 3456 som blir sende transport­ og kommunika­ sjonskomiteen. 10. (69) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Jan Arild Ellingsen, Jørund Rytman og Øyvind Korsberg om forslag til tiltakspakke for å møte bemanningskrisen i politiet (Dokument nr. 8:15 (2008--2009)) Samr.: Blir sendt justiskomiteen. 11. (70) Endringar i statsbudsjettet for 2008 m.m. under Fiskeri­ og kystdepartementet (St.prp. nr. 17 (2008-- 2009)) Samr.: Blir send kyrkje­, utdannings­ og forskings­ komiteen med unntak av kap. 1070, 4062 og Del 2 Orienteringssaker til Stortinget, som blir sende til transport­ og kommunikasjonskomiteen. 12. (71) Endringer i statsbudsjettet for 2008 under Kunn­ skapsdepartementet (St.prp. nr. 23 (2008--2009)) Samr.: Blir send kyrkje­, utdannings­ og forskings­ komiteen med unntak av kap. 231 som blir sendt familie­ og kulturkomiteen. 13. (72) Endringer i statsbudsjettet for 2008 under Forny­ ings­ og administrasjonsdepartementet (St.prp. nr. 28 (2008--2009)) Samr.: Blir send kommunal­ og forvaltningskomi­ teen med unntak av kap. 1 som blir sendt kontroll­ og konstitusjonskomiteen. 14. (73) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per­Willy Amundsen, Ib Thomsen, Jan Arild Elling­ sen, Ulf Leirstein, Jon Jæger Gåsvatn og Vigdis Giltun om forsøksordning med lukket asylmottak (Dokument nr. 8:12 (2008--2009)) Samr.: Blir sendt kommunal­ og forvaltningskomi­ teen. 15. (74) Endringer i statsbudsjettet for 2008 under Land­ bruks­ og matdepartementet (St.prp. nr. 22 (2008-- 2009)) 16. (75) Endringar i statsbudsjettet for 2008 under Næ­ rings­ og handelsdepartementet (St.prp. nr. 29 (2008-- 2009)) 17. (76) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Øyvind Korsberg, Hans Frode Kielland Asmyhr og Kåre Fostervold om en strategi for å styrke det ak­ tive private eierskapet i norsk næringsliv (Dokument nr. 8:13 (2008--2009)) 18. (77) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jan­Henrik Fredriksen og Øyvind Korsberg om at in­ vesteringsfondet for Nordvest­Russland og investe­ ringsfondet for Øst­Europa blir slått sammen og for­ valtningen av fondene legges til Kirkenes (Dokument nr. 8:14 (2008--2009)) Sam.: Nr. 15--18 blir sende næringskomiteen. 19. (78) Endringar i statsbudsjettet for 2008 mv. under Samferdselsdepartementet (St.prp. nr. 24 (2008-- 2009)) Samr.: Blir send transport­ og kommunikasjonsko­ miteen. 20. (79) Endringar i statsbudsjettet for 2008 under Utan­ riksdepartementet (St.prp. nr. 19 (2008--2009)) Samr.: Blir send utanrikskomiteen. Presidenten: Dermed er dagens kart ferdighandsama. Ber nokon om ordet etter forretningsordenens § 37 a før møtet blir avslutta? -- Møtet er slutt. Møtet slutt kl. 18.56. Em. 20. nov. -- Referat 578 2008