Møte torsdag den 13. november 2008 kl. 10
President: C a r l I . H a g e n
D a g s o r d e n (nr. 14):
1. Interpellasjon fra representanten Erna Solberg til stats­
ministeren:
«På mange områder ligger Norge i verdenstoppen
når det gjelder ressursinnsats, målt i penger og antall
ansatte. Det ble satt rekorder i ressursinnsats i skole­
og sykehussektoren under den forrige regjeringen, og
det settes nye under den nåværende. Likevel får vi ikke
resultater som tilsvarer innsatsen. 22. mars 2000 uttalte
statsministeren: «Står vi fast på gamle løsninger som
ikke virker, da svekker vi tilliten til fellesskapsløsnin­
gene, da svekker vi velferden og øker ulikhetene.» Den
statsministeren som da snakket om behovet for moder­
nisering og et pragmatisk forhold til det private, leder
nå en regjering som er opptatt av å bekjempe det priva­
te, og som bygger på at alle problemer kan løses med
mer penger. Regjeringen har stoppet en rekke moder­
niseringsprosjekter, f.eks. rundt kommunestruktur og
åpenhet om resultater. Etter tre år er det åpenbart at mer
penger ikke er svaret på alle problemer i det offentlige.
Hvordan ser statsministeren på moderniseringsbe­
hovet i dag?»
2. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om endrin­
ger i bevilgninger under Arbeids­ og inkluderingsde­
partementet ­ Oppfølging av trygdeoppgjøret for 2008
(Heving av enkelte minsteytelser mv.)
(Innst. S. nr. 11 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 74
(2007--2008))
3. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om styrking
av Arbeids­ og velferdsetaten i 2008
(Innst. S. nr. 19 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 87
(2007--2008))
4. Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til at
Norge deltar i den 15. kapitalpåfylling i Det interna­
sjonale utviklingsfondet (IDA)
(Innst. S. nr. 13 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 71
(2007--2008))
5. Interpellasjon fra representanten Finn Martin Vallers­
nes til miljø­ og utviklingsministeren:
«Intensjonene i Paris­erklæringen videreføres i
slutterklæringen fra Accra­konferansen i september i
år. Flere utfordringer gjenstår for videre framdrift: økt
forutsigbarhet ved at giverlandene påtar seg langsik­
tige økonomiske forpliktelser, utvikling av metodolo­
gi og indikatorer for evaluering av bistandens virknin­
ger. Med et hovedfokus på å bruke mottakerlandenes
egne systemer i utviklingsarbeidet er det tilsvarende
viktig å sikre systemenes kvalitet. Det gjelder sær­
lig for finans­ og økonomiforvaltningen som grunn­
lag for effektiv ressursutnyttelse, for transparens og for
å bekjempe korrupsjon. På disse områdene forventes
utvikling av omforente kriterier for å evaluere utvik­
lingen og for å sette standarder. Prosessen videreføres
bl.a. ved «Financing for Development Review»­møtet
i Doha i november i år.
Hvordan vil Regjeringen forberede norske bidrag i
det videre arbeidet, og hva er Regjeringens prioriterin­
ger?»
6. Innstilling fra finanskomiteen om utvidelse av ram­
men for Alminnelig garantiordning under Garanti­
instituttet for eksportkreditt (GIEK) for 2008
(Innst. S. nr. 23 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 10 (2008--
2009))
7. Interpellasjon fra representanten Torbjørn Hansen til
nærings­ og handelsministeren:
«NHOs konkurranseevnebarometer for 2008 viser at
Norge har tapt terreng i forhold til våre viktigste han­
delspartnere siden 2005. Norge gjør det blant annet dår­
ligere på de områdene som Stortinget gjennom hand­
lingsregelen har bestemt seg for å satse på, nemlig
infrastruktur, forskning og utdanning samt vekstskapen­
de skattelettelser. Direktør for næringspolitikk i NHO,
Petter H. Brubakk, har i denne forbindelse uttalt: «Vi har
ikke brukt de gode tidene, de fete årene, på å forberede
oss på de dårlige.» I årets måling oppnår Norge ingen
plasseringer blant de tre beste på noen politikkområder,
og dårligst stilt er det på utdanning og kompetanse, der
Norge er nest sist av de tolv rangerte landene.
Hva vil Regjeringen gjøre for å styrke rammebe­
tingelsene til norske bedrifter slik at disse kan oppnå
vekst, skape inntekter til fellesskapet og trygge ar­
beidsplasser også i vanskeligere tider?»
8. Referat
Presidenten: Følgende innkalte vararepresentanter
har tatt sete:
For Akershus fylke: Hårek Elvenes
For Nordland fylke: Torill Ø. Hanssen
For Vestfold fylke: Jan Fredrik Vogt
Fra den møtende vararepresentant for Oppland fylke,
Morten Ørsal Johansen, foreligger søknad om å bli fri­
tatt for å møte i Stortinget under representanten Thore A.
Nistads permisjon, fra og med 13. november til og med
20. november, av velferdsgrunner.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Andre vararepresentant for Oppland fylke, Hanne
Maren Blåfjelldal, innkalles for å møte i permisjons­
tiden.
3. Hanne Maren Blåfjelldal innvelges i Lagtinget for den
tid hun møter for representanten Thore A. Nistad.
Presidenten: Hanne Maren Blåfjelldal er til stede og
vil ta sete.
S t a t s m i n i s t e r J e n s S t o l t e n b e r g overbrak­
te 5 kgl. proposisjoner (se under Referat).
Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg vil
fremsette et representantforslag.
Øyvind Korsberg (FrP) [10:02:54]: På vegne av
representantene Siv Jensen, Jan Arild Ellingsen, Jørund
13. nov. -- Dagsorden
416 2008

Rytman og meg selv vil jeg fremme forslag om tiltakspak­
ke for å møte bemanningskrisen i politiet.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1 [10:03:15]
Interpellasjon fra representanten Erna Solberg til stats­
ministeren:
«På mange områder ligger Norge i verdenstoppen når
det gjelder ressursinnsats, målt i penger og antall ansatte.
Det ble satt rekorder i ressursinnsats i skole­ og sykehus­
sektoren under den forrige regjeringen, og det settes nye
under den nåværende. Likevel får vi ikke resultater som
tilsvarer innsatsen. 22. mars 2000 uttalte statsministeren:
«Står vi fast på gamle løsninger som ikke virker, da svekker
vi tilliten til fellesskapsløsningene, da svekker vi velferden
og øker ulikhetene.» Den statsministeren som da snakket
om behovet for modernisering og et pragmatisk forhold
til det private, leder nå en regjering som er opptatt av å
bekjempe det private, og som bygger på at alle proble­
mer kan løses med mer penger. Regjeringen har stoppet
en rekke moderniseringsprosjekter, f.eks. rundt kommune­
struktur og åpenhet om resultater. Etter tre år er det åpen­
bart at mer penger ikke er svaret på alle problemer i det
offentlige.
Hvordan ser statsministeren på moderniseringsbehovet
i dag?»
Erna Solberg (H) [10:04:49]: De neste ti årene vil i
norsk økonomi være de ti årene vi forbereder oss på å
kunne drive et samfunn effektivt, samtidig som vi skal for­
berede oss på en betydelig økt utgiftsstruktur, hva gjel­
der både antall personer og utgifter knyttet til den eldre
befolkningen i Norge.
De neste tolv årene frem til 2020 er tidsrommet vi
har for å sørge for et effektivt, godt drevet Norge som
løser flere oppgaver med mer kvalitet, samtidig som det
er rom for å løfte mer velferd. For meg er det vesent­
lig at politikken i dag bygger et samfunn som driver of­
fentlige tjenester med best mulig kvalitet til lavest mulig
kostnad, og ikke minst frigjør mer arbeidskraft til tjenes­
ter. For vi kommer til å trenge mer arbeidskraft -- flere
hender, både til sykehus og eldreomsorg -- i årene som
kommer.
Noe av det viktige for å få det til er alltid å ha en kritisk
holdning til hvordan vi forvalter og bruker penger innen­
for offentlig sektor. Hvis vi ikke gjør det, vil behovet for
arbeidskraft og behovet for penger hentes ut fra privat sek­
tor på en måte som undergraver den langsiktige velferden.
Da er det det konkurranseutsatte næringslivet som må avgi
arbeidskraft og skatte mer for å finansiere og løse de opp­
gavene vi alle ønsker skal løses fremover. Derfor er spørs­
målet om hvordan vi forvalter de pengene vi tar inn, et
vesentlig politisk spørsmål. Jeg tror også at det var derfor
Stoltenberg I­regjeringens statsminister, Jens Stoltenberg,
var opptatt av at vi skulle modernisere Norge. Vi i Høyre
synes at mye i det regjeringsgrunnlaget som Stoltenberg
I­regjeringen hadde når det gjaldt modernisering, var vik­
tig og nødvendig fremover. Men den største endringen vi
har sett i løpet av de siste syv årene i norsk politikk, er
statsminister Stoltenbergs manglende engasjement for det
han syntes var det viktigste da han tiltrådte i 2000, nem­
lig å få endringer, modernisering og forbedret forvaltning
av norske ressurser.
Det er altså slik at Norge ligger på verdenstoppen i res­
sursinnsats på mange områder. Det kan ikke bare forklares
ved at vi har en desentralisert struktur. Vi gjør det innen­
for skole -- og det er bare USA som bruker mer penger på
helsevesen, uten at vi skal ta det som eksempel. Selv om
jeg ser at Bjarne Håkon Hanssen er på tur over for å lære
av amerikansk helsevesen, er det likevel slik at vi er i top­
pen når det gjelder bruk av penger i helsevesenet, vi er i
toppen når det gjelder bruk av penger på skole. Ja, vi er i
toppen på mange områder -- ikke unaturlig, fordi vi også
er et rikt land -- men vi kan ikke si at vi er i toppen med
tanke på resultater fra de samme tjenestene når vi måler
oss mot andre. På internasjonale rankinglister når vi nem­
lig ikke toppen når det gjelder resultater. Det gjelder ver­
ken helsevesen eller skole -- og de fleste som har stått og
ventet lenge på tog, vil si at vi heller ikke innenfor sam­
ferdselssektoren har nådd toppen med tanke på hva vi får
ut av de midlene vi bruker der.
Denne regjeringen har etter min mening som minste
felles multiplum, og kanskje som sin eneste hovedbegrun­
nelse, et ønske om å bruke mer penger i offentlig sektor.
Derfor har den skrinlagt mange andre prosjekter knyttet til
omstilling og omorganisering i Norge. Det er ikke frem­
tidsrettet. Derfor har Høyre sagt at på moderniseringsom­
rådet, på satsing på forskning og utvikling, investering for
fremtiden, har det med denne regjeringen vært tapte år i
norsk politisk utvikling. Ja, vi har hatt tre tapte år og står
i fare for å få fire tapte år i forhold til målet om at vi i
2020 kan møte utfordringene når det gjelder kvalitet i
eldreomsorg og helsevesen.
Jeg har utfordret statsministeren nå for å få svar på hva
man har som plan for nettopp å nå disse langsiktige må­
lene. Hvilke tiltak skal Regjeringen nå sette i gang for å
sørge for at vi forvalter ressursene bedre i offentlig sektor?
La meg peke på fire hovedområder hvor det er nødvendig.
For det første er det nødvendig å lage en offentlig sek­
tor hvor incentivene i den enkelte sektor, f.eks. i de fore­
taksøkonomiske helseforetakene, eller i skolene, er at det
skal være lønnsomt og oppfattes som riktig, slik at det også
er samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer.
Noe av det første denne regjeringen gjorde da den til­
trådte, var å reversere forslaget til den forrige regjeringen
om å lage et nøytralt momssystem i statlig sektor, slik som
vi har gjort det for kommunene. Hvorfor gjorde vi det?
Vi gjorde det fordi det gjør at det som er samfunnsøkono­
misk og bedriftsøkonomisk lønnsomt, blir det samme. Nå
har altså nylig NHO Service offentliggjort en rapport, for
de mener at det er 720 mill. kr Helse Sør­Øst­området kan
spare på å konkurranseutsette. Men hvorfor stopper kon­
kurranseutsettingen? Jo, helt enkelt fordi så lenge det er
13. nov. -- Interpellasjon fra repr. Erna Solberg om moderniseringsbehovet i det offentlige 417
2008

25 pst. moms på disse tjenestene, er det bedriftsøkonomisk
eller foretaksøkonomisk ulønnsomt for sykehus å sette en­
kelte av de ikke kjernerettede oppgavene ut på anbud, få
andre til å løse det. Da blir det altså slik at man går motsatt
vei. Vi har nå fått brev fra et firma i Nordland som kla­
ger over at Ullevål sykehus for øyeblikket diskuterer å ta
vaskeritjenestene innomhus igjen -- ikke fordi det er sam­
funnsøkonomisk lønnsomt, men fordi det er bedriftsøko­
nomisk lønnsomt på grunn av momssystemet. Det betyr at
distriktsarbeidsplasser i Nordland skal nedlegges til fordel
for at vi skal bygge opp plasser på Ring 3 i Oslo. Nei, det
er ikke riktig moderniseringsprosess. Man kan si at det er
byråkratisk eller teknisk å snakke om dette, men hvis vi
ikke får de samme retningene, får de samfunnsøkonomis­
ke motivene lik de bedriftsøkonomiske i offentlig sektor,
ja, da går det galt -- da bruker vi for mye ressurser, og vi
bruker ikke skattebetalernes penger på en fornuftig måte.
Det andre punktet som er viktig, er at for å løfte kvalitet
må vi gjøre det gjennom både å løfte kunnskapen i offent­
lig sektor om hvordan man driver godt og å løfte kvalite­
ten gjennom åpenhet om resultater. Jeg synes Regjeringen
skulle ha igangsatt en gjennomgående åpenhetsreform og
resultatorientert reform i offentlig sektor -- igjen, ikke fordi
det er det byråkratiserende, som kan være et viktig ele­
ment, men fordi man skal lære noe av hverandre. Spekter
har nylig offentliggjort undersøkelser som viser at sam­
menlignbare sykehus har nesten hundre prosent forskjell
i kostnadsstrukturen. Fra min tid som kommunalminister
vet jeg at innenfor samme kommune er det sykehjem som
har 70--80 pst. forskjellig kostnadsstruktur, men de vet ikke
hva de andre gjør -- åpenheten er ikke god nok. Regje­
ringen har altså reversert åpenhet når det gjelder resulta­
ter innenfor skole, og den har ikke realisert det vi jobbet
med, at vi skulle ha større åpenhet om resultater innenfor
sykehus.
Det tredje punktet er å akseptere at vi trenger private
islett og mangfold på mange sektorer hvor det offentlige
driver, fordi det bidrar til mer innovasjon, det bidrar til mer
nyutvikling i offentlig sektor. Det er slik at veldig mange
nye og gode tilbud etableres først av ildsjeler som starter
utenfor, og så adopterer offentlig sektor det etterpå. En
av de mest sjokkerende uttalelser jeg tror Høyre­folk vet
om, var Rita Otterviks uttalelse i valgkampen i 2003, da
hun ble konfrontert med at folk som bodde på de to kon­
kurranseutsatte sykehjemmene i Trondheim, opplevde det
som bedre enn innenfor de offentlige tjenestene. De hadde
altså den beste scoren i Trondheim av alle. Da svarte Rita
Ottervik: Men det er ikke det som er poenget. -- Jeg var
og besøkte disse institusjonene både før og etter at de ble
rekommunalisert. Da sa lederen av det rekommunaliserte,
som kom fra kommunen: Vi har lært mye av driften til de
private, for de driver på en annen måte, og nå adopterer
vi de prinsippene inn i hele omsorgssektoren i Trondheim
kommune.
Det er altså slik at innovasjon og nytenkning skjer mer
utenfor offentlig sektor enn innenfor offentlig sektor, kan­
skje fordi de er flinkere til å desentralisere myndighet til
dem som jobber der. Men det systematiske angrepet som
har skjedd gjennom måten denne regjeringen driver på i
forhold til privat sektor, har bidratt til at mange tilbud som
har vært bra for innbyggere, og gitt et bedre tilbud, faktisk
har mistet drivkraften, og det betyr mindre innovasjon og
nyskaping i forhold til offentlig sektor fremover.
Det fjerde er at denne regjeringen torpederte alt arbei­
det som var startet knyttet til forvaltningsnivåer og struk­
turendringer i kommunesektoren. Det er ikke mulig i frem­
tiden å få et bedre barnevern, å få et bedre helsevesen,
uten at vi også diskuterer kommunestruktur. Samhand­
lingsproblemer, barnevernsutfordringer, henger også sam­
men med måten kommunene er sammensatt på, og antallet
kommuner vi har i Norge.
Arbeiderpartiet har tidligere vært medspiller med
Høyre når vi har diskutert kommunestruktur. De var med­
spillere da Høyre ønsket å gi gulrøtter til kommuner, for
når man hadde frivillighet som et prinsipp, ja så skulle
man iallfall ha noe som gjorde at man fikk lyst til å få til
noe på kommunestruktur. Der har Arbeiderpartiet sviktet
-- de har latt Senterpartiet ta hele kommunesektoren som
gissel i denne perioden.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:15:33]: Jeg er
glad for at representanten Solberg er opptatt av kvalite­
ten i offentlig sektor. Det er -- som hun sier -- nødvendig
med både mer penger og bedre penger for å sikre en sterk
offentlig sektor. Det er en viktig bærebjelke i den norske
modellen.
Det er derfor også viktig det som representanten sier i
sin interpellasjon, at vår regjering har satt ny rekord «når
det gjelder ressursinnsats, målt i penger og antall ansatte»
i offentlig sektor. Det skyldes ikke minst et bevisst valg
fra den sittende regjeringen: Vi har valgt bort store kutt i
skattene og isteden prioritert den offentlige velferden. En
sterk og god omsorgssektor, et godt helsevesen, gode og
billige barnehageplasser, offentlige skoler av høy kvalitet
og et utdanningssystem med tilbud til alle er de viktigste
felles velferdsløsningene den norske modellen bygger på.
Vi har bygget opp et fellesskap gjennom en sterk og god
offentlig sektor. Vi deler godene og sikrer stabile og forut­
sigbare rammevilkår for næringslivet. En god økonomisk
politikk har gitt oss lav arbeidsløshet og høy sysselsetting.
En sterk offentlig sektor gjør det mulig for fellesskapet å
virkeliggjøre visjoner, ideer og solidaritet langt utover det
den enkelte bedriften eller markedet kan klare alene. I de
siste ukene har vi sett hvor viktig en sterk offentlig sektor
er som stabilisator i urolige tider. Det er dette vår regje­
ring vil bygge ut, fornye og forsterke når vi sier at vi vil
kjempe for den norske modellen.
Vi som er offentlig sektors sterkeste forsvarere, må
også være dens fremste kritikere og dens fremste fornye­
re. Derfor er mitt svar på representanten Solbergs spørs­
mål at jeg mener det samme nå om fornying av offent­
lig sektor som jeg mente i mars 2000. Står vi fast på
gamle løsninger som ikke virker, da svekker vi tilliten
til fellesskapsløsningene, da svekker vi velferden og øker
ulikhetene.
Vi må hele tiden være opptatt av at offentlig sektor
løser oppgavene riktig, og at den løser de riktige oppga­
vene. Nettopp derfor gjennomførte vår forrige regjering
13. nov. -- Interpellasjon fra repr. Erna Solberg om moderniseringsbehovet i det offentlige
418 2008

en rekke reformer i offentlig sektor. Vi gjennomførte om­
fattende fornyelse av både politiet, Forsvaret og høyere
utdanning.
Dette fornyelsesarbeidet følger vi nå videre opp. Den
største og viktigste reformen i denne stortingsperioden er
pensjonsreformen. Den andre svært omfattende velferds­
reformen vi har satt i verk, og som er en oppfølging av hva
også den forrige regjeringen arbeidet med, er Nav­refor­
men. Begge disse reformene er avgjørende for at vi skal
kunne møte de store velferdsutfordringene vi står overfor
i årene framover.
Det nye pensjonssystemet skal være bærekraftig øko­
nomisk og sosialt, motivere til arbeid, ha en god forde­
lings­ og likestillingsprof il og være enkelt og forståelig.
Pensjonsreformen styrker arbeidslinjen og bekjemper fat­
tigdom ved at minstepensjonsfellen forsvinner. Den styr­
ker arbeidslivet, fordi den fremmer tilgang på arbeidskraft.
Pensjonsreformen er moderne og i takt med tiden, fordi
den øker mulighetene for å kombinere arbeid og pensjon.
Nav­reformen er også en svært viktig reform. Som
fellesskap kan vi ikke leve med at 700 000 mennesker
i arbeidsfør alder er utenfor arbeidslivet. Å få flere ut i
aktivitet er avgjørende for den enkeltes velferd og viktig
for samfunnet. Nav­etaten forvalter en tredjedel av stats­
budsjettet gjennom ordninger som arbeidsledighetstrygd,
økonomisk sosialhjelp, attføring, pensjon, barnetrygd og
kontantstøtte. Når vi legger om gjennom denne reformen,
snakker vi om en av de største forvaltningsreformer i nyere
tid.
Det handler om grunnleggende og kompliserte refor­
mer, som lar seg gjennomføre nettopp fordi vi jobber in­
nenfor rammen av den norske modellen, i god dialog med
de ansatte.
Forandrings­ og fornyelsesarbeidet dreier seg både om
strukturer og om innhold. Gjennom de siste tiårene har
det i hovedsak handlet om struktur. Det gjelder f.eks. de
store omleggingene av statlige selskaper som NSB, Pos­
ten, Jernbaneverket og Vegvesenet. Det gjelder helsevese­
net, med fastlegereformen, og hele sykehusreformen, og
det gjelder skolen -- 13­årig skolegang og skolestart for
6­åringer. Dette har vært store og viktige strukturreformer.
I årene som kommer, tror jeg hovedretningen for fornyel­
sesarbeidet mer vil handle om innholdet i strukturene.
La meg snakke om to nye reformer der fornyelsen av
innholdet blir viktig. Vi har lagt fram en egen stortings­
melding om kvalitet i skolen. Vi øker innsatsen i skolen
-- vi øker innsatsen i den tidlige skolegangen, og vi øker
timetallet i norsk, matematikk og engelsk på barnetrinnet.
Vi forsterker opplæringen i lesing og regning, og vi innfø­
rer kartleggingsprøver i lesing og regning på flere trinn i
barneskolen. Gode lærere er kanskje det viktigste kriteri­
et for en god skole, med kvalitet og disiplin. Derfor etab­
lerer vi et varig system for videreutdanning av lærere. Vi
har også varslet en egen skolelederutdanning, et nasjonalt
utdanningstilbud for rektorer.
Regjeringen har forbedret og videreutviklet de nasjo­
nale prøvene og andre prøver. Resultatene av prøvene blir
på en god og konstruktiv måte brukt til kvalitetsutvikling.
Det er også fornyelse av offentlig sektor.
Regjeringen er for åpenhet om kvaliteten i skolen, men
mener samtidig at resultatene må brukes slik at de ikke
kommer i konflikt med personvernet. Derfor publiserer vi
resultatene som gjennomsnitt og standardavvik. Slik unn­
går vi at prøvene utløser sterk motstand blant lærere og
elever. Slik unngår vi også at prøvene blir manipulert ved
at de svakeste elevene blir fritatt, for at de ikke skal øde­
legge for skolen. De nasjonale prøvene vil bli opprett­
holdt. De virker, og de skal brukes til å bedre kvaliteten
på undervisningen.
Den viktigste innholdsreformen vi nå står overfor, er
samhandlingsreformen i helsevesenet. Som jeg alt har
nevnt, har vi gjennomført omfattende reformer av struk­
turen i helsevesenet. Alle har fått sin egen fastlege. Syke­
husene er overført til staten og er betydelig bygget ut og
forsterket gjennom de siste årene. Nå er tiden kommet til
å se nærmere på innholdet i tjenestene og på samspillet
mellom dem. Dette må vi gjøre fordi det er i tråd med det
jeg sa innledningsvis: Vi må forsikre oss om at offentli­
ge tjenester både holder høy kvalitet og møter de behove­
ne som til enhver tid er i befolkningen. Også behovet for
helsetjenester endrer seg -- fordi befolkningen endrer seg,
fordi teknologien endrer seg, fordi medisin og kunnskap
endrer seg, men også fordi kravene til oppfølging, kvalitet
og service endrer seg.
Myndighetene vil gi enda flere enda bedre behandling.
Det må vi gjøre gjennom bl.a. en samhandlingsreform.
Men det forutsetter at vi bruker ressursene på en riktig
måte og på de riktige områdene. Det krever kontinuerlig
fornyelse og omstilling. Derfor har Regjeringen satt i gang
en samhandlingsreform i helsevesenet. Vi vil gå igjennom
bruken av de milliardene vi bruker årlig på helse­ og om­
sorgstjenester. Vår oppfatning er at vi bruker mange av
disse kronene feil. Vi får ikke nok helse igjen for hver
krone.
Vi har et godt helse­ og omsorgstjenestetilbud i Norge.
For flertallet av brukerne fungerer det godt. Det gjøres en
stor innsats hver eneste dag av tusenvis av ansatte, men
vi kan bli enda bedre. Det kan vi først og fremst bli ved
at alle institusjonene, alle de ulike delene av denne sekto­
ren og alle nivåene i behandlingskjeden samarbeider bedre
enn de gjør i dag. De må samhandle til beste for pasien­
ten, og de må gjøre det fordi vi har et system og en struk­
tur som legger til rette for det. I dag skjer mye av den
gode samhandlingen på tross av systemet. Vi må sørge for
at det i framtiden skjer på grunn av systemet. Da vil det
også bli enda bedre og enda mer samhandling til beste for
pasienten.
Til neste år vil Stortinget bevilge mer enn 200 milliar­
der kr til helse og omsorg. Noen vil sikkert komme med
forslag om 1, 2 eller 3 ekstra milliarder, men min påstand
er at kvaliteten på norske sykehus ikke avhenger av de to
siste milliardene; den avhenger først og fremst av de 200
første -- hvis vi bruker dem på riktig måte. Derfor vil Re­
gjeringen i april 2009 legge fram samhandlingsreformen
som skal gi pasientene og brukerne et bedre og mer hel­
hetlig helse­ og omsorgstilbud. Da vil vi legge fram et
forslag til et nytt økonomisk og juridisk system som skal
sørge for at kommuner og sykehus velger samhandling til
13. nov. -- Interpellasjon fra repr. Erna Solberg om moderniseringsbehovet i det offentlige 419
2008

beste for pasienten. De skal velge samhandling på grunn
av, ikke på tross av systemet. Denne reformen vil handle
om både finansiering, lovverk, IKT og IKT­løsninger, og
den er helt nødvendig. Den berører hele behandlingskje­
den -- fra kommunene til fylkene til staten, fra fastlege til
sykehus.
Som jeg har slått fast, er fornyelse og modernisering
av offentlig sektor ett av de aller viktigste spørsmålene for
vår regjering. Offentlig sektor må alltid utvikle seg, fordi
befolkningen og behovene utvikler seg. Offentlig sektor
må alltid vise evne til å endre seg, fordi kravene fra bru­
kerne endrer seg. En sterk offentlig sektor er en av bære­
bjelkene i den norske modellen. Derfor må offentlig sek­
tor styrkes, ikke svekkes. Det gjør vi ved å sikre at den får
de ressursene den trenger. Derfor vil det være uansvarlig å
kutte skattene til de aller rikeste. Derfor vil det også være
uforsvarlig ikke å fornye og forbedre offentlig sektor.
Erna Solberg (H) [10:25:16]: La meg takke statsmi­
nisteren for svaret, som nok gav meg grunn til uro -- ikke
når det gjelder de enkeltsakene som statsministeren snak­
ket om, men når det gjelder det han ikke ville snakke
om.
Vi er enige i at både pensjonsreformen og Nav­refor­
men er viktige reformer for fremtiden, men det er ikke i
seg selv moderniseringsarbeid av den typen som bl.a. løf­
ter det at vi ligger på toppen når det gjelder ressursbruken,
uten å være på toppen når det gjelder resultatene. Det er
litt mer dag­til­dag­arbeid, der vi sørger for at vi får ting
til å henge sammen, der vi sørger for at man har åpen­
het og kunnskap om kvalitet og om hvordan noen oppnår
bedre kvalitet, der vi sørger for at motivene som den en­
kelte leder av en offentlig institusjon har, blir samfunns­
økonomisk riktige motiver og ikke gale i forhold til dette,
og der vi selvfølgelig må ha en betydelig grad av åpenhet.
Da har jeg lyst til å si én ting. Noe av dobbeltmoralen
er, synes vi, at det er helt greit at vi rangerer skolene etter
hvor dårlig arbeidsmiljø eller hvor store mobbeproblemer
de måtte ha, men ikke etter hvordan og i hvilken grad de
klarer å nå hovedoppgaven sin, kunnskapsformidlingen i
Norge. Men det er spesielt når en minister i denne regje­
ringen, som har vært imot åpenhet med hensyn til skole­
resultater, ikke har noen problemer med å henge ut den
skolen som av elevene er vurdert som den med størst mob­
beproblemer, og rose den skolen som har minst. Skal man
ha åpenhet om resultater, må man min santen klare å ha
åpenhet om alle resultatene, ikke bare om noen av dem.
Jeg har lyst til å utfordre statsministeren på noen kon­
krete spørsmål. Synes f.eks. statsministeren det er greit at
Ullevål sykehus synes at de skal ta inn igjen vasketjenes­
ter fordi de kan tjene litt penger på det, til tross for at den
eneste grunnen til at de tjener penger, er at når de kjø­
per fra private, er tjenesten belagt med moms? Eller vil
statsministeren nå revurdere sin holdning til at vi må ha
et nøytralt momssystem i staten som gjør at man får brukt
pengene på en mest mulig fornuftig måte?
Det andre punktet er om statsministeren ser at skal må­
lene med samhandlingsreformen nås, er det oppbygging,
ikke minst i den kommunale helsetjenesten, som er vik­
tig. Skal en nå samhandlingsløsningene, må en gjøre noe
med kommunestrukturen. Da er spørsmålet: Er det slik at
statsministeren synes det er greit at denne regjeringen har
lagt lokk på, tatt vekk alle gulrøttene for, at det skal skje
frivillige kommunesammenslutninger i dette landet, eller
ønsker Regjeringen -- og ønsker statsministeren -- en for­
nyet debatt om hvordan vi kan få til en bedre og en bedre
fungerende kommunestruktur fremover?
Det siste spørsmålet: Vil Regjeringen ta initiativ til en
åpenhet om kvaliteten i helsetjenesten som gjør at alle kan
sammenligne resultater?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:28:43]: Først vil
jeg gjerne understreke at det representanten Solberg tar
opp, er veldig viktige spørsmål. Spesielt for alle oss som
er opptatt av en stor og sterk offentlig sektor, er det å for­
nye den nøkkelen. Det tror jeg representanten Solberg og
jeg er enige om.
Så er spørsmålet: Hva er de viktige fornyingstiltakene?
Der er det heldigvis enighet om en del viktige ting. Det
er f.eks. enighet om de store reformene, som Nav­refor­
men og pensjonsreformen. Det er de største og mest virk­
ningsfulle fornyelsesreformer vi har hatt på veldig mange
år. Så handler også fornyelsesarbeid om summen av vel­
dig mange andre små beslutninger, som til sammen er av­
gjørende for om vi har en god og velfungerende offentlig
sektor. Der tror jeg det er enighet om del ting, og så er det
uenighet, fordi vi har ulike vurderinger av andre ting.
Jeg skal kommentere noen av enkeltspørsmålene, men
vil bare si at jeg tror at hvis en skal lete etter noen -- hva
skal jeg si -- mer grunnleggende skillelinjer, tror jeg det
er knyttet til to ting. Det ene er at selv om vi er enige om
mange temaer, tror jeg nok at denne regjeringen vektleg­
ger betydningen av dialog med de ansatte som avgjørende
i fornyelsesarbeidet. Det er lettere og viktigere å få til for­
nyelse i dialog med ansatte enn i konfrontasjon med an­
satte. Det andre er at jeg mener det er lettere å få til forny­
else i en sektor som er velfinansiert, enn i en sektor som
er underfinansiert.
Det er simpelthen lettere å få til omstilling dersom man
også er villig til å finansiere opp sektorene. En sektor som
ser at det er lite penger, vil lett bli stiv, og folk vil forsvare
alt det de har, og være lite villige til å gå inn i endring.
Men så til de konkrete tingene. Når det gjelder åpen­
het om helsetjenester, vet jeg ikke nøyaktig hva re­
presentanten Solberg sikter til. Men det jeg vet, er at
vi nå har fremmet for Stortinget et forslag som skal
gjøre det lettere å utarbeide statistikk og måle resulta­
ter, det handler om personidentif iserbart pasientregister.
Hele hensikten med det er nettopp å få fram bedre kva­
litetsmål, å kunne måle kvaliteten av helsetjenester. Det
er alt for dårlig i dag og kan bli bedre. Vi er i hvert
fall enige om intensjonen og retningen på det, så er det
helt sikkert mange enkeltteknikaliteter som kan diskute­
res.
Det andre var Ullevål sykehus. Vi har en momskom­
pensasjonsordning. Det er helseforetakene selv som av­
gjør, og jeg mener at vi har en kompensasjonsordning som
nettopp bidrar til at man skal kunne velge det ene eller det
13. nov. -- Interpellasjon fra repr. Erna Solberg om moderniseringsbehovet i det offentlige
420 2008

andre -- om de ønsker rengjøring i egen regi eller i annens
regi, avgjør de selv.
Når det gjelder skoleresultater, er det noe av det samme
som med helseresultater. De nasjonale prøvene har kom­
met for å bli. Vi har styrket bruken av kartleggingsprøver,
vi har nasjonale prøver. Vi har gjort det i bedre dialog
med lærernes og elevenes organisasjoner. Derfor fungerer
de prøvene bedre nå enn under den forrige regjeringen, da
det var stor konfrontasjon, boikott og prøvene ikke fun­
gerte. De er ikke hemmeligholdt, men vi har valgt en of­
fentliggjøring på kommunenivå, og så får de som ønsker
det, tilgang til skoletall.
Tore Hagebakken (A) [10:32:09]: Arbeiderpartiet er
sterkt opptatt av kvalitet og fornying av offentlig sektor til
beste for oss alle -- i kommunene, i fylkeskommunene og
i staten, i by og i bygd. Partiene på høyresida forsøker å
etterlate et inntrykk av at partiene på venstresida ikke er
opptatt av fornying. Det er alt annet enn riktig. Statsmi­
nisteren har gjennom sitt innlegg igjen beskrevet hvordan
Regjeringa også i så måte går offensivt til verks. Men par­
tiene på venstresida er i større grad enn partiene på høy­
resida opptatt av god dialog med de ansatte og deres orga­
nisasjoner når vi skal fornye offentlig sektor, akkurat som
statsministeren sa.
En viktig forskjell på vår fornyelse og høyresidas for­
nyelse er at vi ønsker å bygge sterke fellesskapsløsnin­
ger, mens høyresidas fokus ofte er konkurranseutsetting
og privatisering, om det så betyr mer byråkrati og dertil
økte kostnader. Et godt eksempel på fornyelse i kommu­
nesektoren er det såkalte kvalitetskommuneprogrammet.
Programmet er et treparts samarbeid mellom staten, KS og
arbeidstakerorganisasjonene. Økt kvalitet og effektivitet i
det kommunale tjenestetilbudet er målet med samarbeidet.
Innbyggerne skal merke forbedring, og det er et særskilt
mål å redusere sykefraværet i kommunesektoren. Målset­
tingen er at om lag halvparten av landets kommuner skal
delta i dette programmet. Et godt eksempel fra program­
met er Bodø kommune, som på to år har fått ned syke­
fraværet i kommunen med 30 pst. En årsak som trekkes
fram, er at kommunen fokuserer mye på å fremme godt
arbeidsmiljø.
Arbeid med fornying av offentlig sektor foregår konti­
nuerlig. For virkelig å få til gode og smarte løsninger er vi
avhengige av å ha et lovverk som skaper et trygt arbeids­
miljø, og av dialog og samarbeid med de ansatte i staten
og i kommunesektoren. Stortingets rolle er bl.a. å sørge for
at lovverket fremmer et inkluderende arbeidsliv, og ikke
en arbeidsmiljølov som støter folk ut, og som gjør f.eks.
ansettelsesforholdet mer usikkert for den enkelte arbeids­
taker. Her er det forskjell på politikken til den sittende
regjeringa og den forrige regjeringa.
Kommunen er den viktigste leverandøren av velferd
til befolkningen, enten det er snakk om barnehager, om­
sorg, skole m.m. Vår regjering spiller på lag med kom­
munene fordi innbyggerne i alle kommuner fortjener det.
Da Høyre styrte Kommunaldepartementet i forrige perio­
de, var sektoren mer preget av fortvilelse enn av forny­
else. Verre hadde det vært om den forrige regjering ikke
hadde måttet inngå budsjettavtaler med partier som ville
mer.
Fortsatt er det utfordringer, men ingen kan påstå annet
enn at kommuneøkonomien er betydelig styrket under den
rød­grønne regjeringa. Samtidig har vi gitt mange kom­
muner nye muligheter til å bedre og fornye tjenestetilbu­
det gjennom økt skatteutjevning og ulike tilskuddordnin­
ger, som møter ulike utfordringer som landets kommuner
har. Ny og bedre fordeling for at landets kommuner skal
få større likhet når det gjelder forutsetningene for å gi sine
innbyggere et godt tjenestetilbud, er i høy grad også en
fornyelse -- men en fornyelse som Erna Solbergs Høyre er
imot, ofte sterkt imot.
Interpellanten hevder at den sittende regjering har stan­
set en rekke moderniseringsprosjekter, eksempelvis rundt
kommunestruktur. Arbeiderpartiet er positiv til at kom­
muner slår seg sammen, men jeg trodde vi var enige med
Høyre om at sammenslåingen av kommuner skal skje
gjennom frivillighet. Nå registrerer jeg at Høyres nestle­
der, Erling Lae, tar til orde for storstilt bruk av tvang.
Det er kanskje en tilnærming til lokaldemokrativerstingen
Fremskrittspartiet.
Jeg tror i sin alminnelighet mer på å stimulere enn å
tvinge for å oppnå gode resultater i alle former for forny­
elsesarbeid. Det er bra at også Høyre har fokus på forbed­
ringer og fornyelse. Men det som er moderne for Høyre,
er ikke nødvendigvis særlig moderne i våre og andres
øyne, og behøver slett ikke å representere fornyelse. Sna­
rere tvert imot kan Høyres løsninger av og til minne om
gammeldagse ideer som vi på ingen måte ser behovet for
å gjenbruke.
Nå som før, er velfungerende fellesskapsløsninger den
beste garantien for at alle får sin del av velferden og for­
bedringene, sin del av mulighetene. Skal vi klare det, må
vi hele tida være kritiske og gjøre ting smartere og enda
bedre, akkurat som statsministeren sa, og framfor alt, som
statsministeren er med på å sørge for skjer.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [10:37:17]: Det er
liten tvil om at offentlig sektor har en iboende kraft i å
vokse på egen hånd. Det er derfor helt avgjørende at vi po­
litikere også bruker budsjettpolitikken aktivt til å begrense
veksten i offentlig byråkrati og administrasjon. Dessverre
opplever vi at det motsatte er tilfellet. I statsbudsjettene
som denne regjeringen har fremmet for Stortinget, økes
uten unntak kostnadene til administrasjon i offentlig sek­
tor. Det er en utgiftsvekst som går langt utover lønns­ og
prisvekst. Utgiftsveksten i offentlig sektor er formidabel.
Bare i år vil staten øke antall ansatte med 4 700 personer.
Og bare som en kuriositet: For å drifte regjeringsapparatet
er det til neste år satt av 6,4 milliarder kr, en økning på
1,1 milliarder kr fra i år.
I statsbudsjettene begrunnes gjerne utgiftsveksten med
kostnader knyttet til effektiviseringstiltak i etater, tilsyn og
direktorater. Slike tiltak er det helt sikkert behov for, men
til tross for alle de gode intensjonene fører det ikke til at
antall ansatte reduseres. Man introduserer nye dataløsnin­
ger og overfører stadig mer arbeid til hver enkelt innbygger
ved bruk av e­post, Internett eller stille aksept. Til tross for
13. nov. -- Interpellasjon fra repr. Erna Solberg om moderniseringsbehovet i det offentlige 421
2008

dette øker antall ansatte i offentlig administrasjon. Dette
er ikke en fornuftig bruk av samfunnets ressurser, men en
trend alle partiene -- inkludert Fremskrittspartiet -- har et
ansvar for å snu.
I private bedrifter er det et konstant fokus på å holde
faste kostnader på et minimum, noe som gjør bedriften
mer effektiv og rasjonell, bedriften tjener mer penger og
lønnen til hver enkelt blir høyere. Slike incentiver mang­
ler i offentlig sektor. Mens ansatte i privat sektor har som
utgangspunkt å tjene penger for å styrke bedriftens bunn­
linje, har offentlige etater det motsatte utgangspunktet.
Offentlige etater skal bruke opp sine årlige bevilgnin­
ger og blir ofte belønnet med enda høyere bevilgninger
dersom dette målet nås. I offentlig administrasjon får an­
satte tilnærmet like lønnsøkninger basert på statens lønns­
regulativ. Dette betyr at spisskompetanse sjelden beløn­
nes, kreativitet og selvstendig initiativ får dårlig grobunn,
eksterne kontaktnett blir ikke verdsatt, samtidig som den
enkelte ikke har noen finansielle incentiver til å foreslå
konkrete besparelser i instansen. I et slikt system er det vi
politikere som må være vaktbikkjene og hele tiden fokuse­
re på kostnadseffektivitet og kontinuerlig minne hverand­
re om at det er våre velgeres lønnsinntekter vi disponerer
over statsbudsjettet.
Delmålet i enhver omstillings­ og reformprosess må
være at behovet for offentlige overføringer reduseres. Der­
som ikke det målet nås, har ikke prosessen vært vellykket.
Videre må vi hele tiden stille oss spørsmålet om hvorvidt
oppgavene som utføres, er en oppgave som det offentli­
ge bør beskjeftige seg med, eller om oppgavene trengs å
gjøres overhodet.
I min tid som byråkrat sluttet jeg aldri å forbause meg
over hvor mye tid vi alle brukte til å informere hverandre.
Ikke minst var det mange som hadde en særlig forkjær­
lighet for såkalte styringsverktøy, virksomhetsplanleg­
ging, aktivitetskalendere og ikke minst skriving av interne
notater. Vi informerte hverandre over halve uken.
Et sentralt element i å oppnå besparelser i offentlig
sektor må være å åpne for større fleksibilitet i lønnsfast­
settelsen. Det er jo underlig at det er først når man kom­
mer opp på toppledernivå prestasjonslønn er innført, og
da gjennom personlige lønnsavtaler. Dersom også første­
konsulenten eller rådgiveren hadde opplevd at det var en
klar sammenheng mellom lønn og prestasjon, ville effek­
tiviteten, resultatene og viljen til å stå på ha gjenspeilet
dette, og behovet for antall ansatte redusert. Men i dagens
system finnes det dessverre ingen slike incentiver. Selv
ikke i de tilfeller hvor ansatte faktisk blir overflødig, blir
arbeidskraften frigjort. I slike tilfeller inntrer den statlige
ventelønnsordningen.
Vi må komme oss bort fra myten om at ansettelse i of­
fentlig sektor skal vare livet ut. Det er faktisk ikke hjerte­
rått om også ansatte i offentlig administrasjon blir overflø­
dige. Det er nettopp en slik fleksibilitet med arbeidskraft
hele økonomien er avhengig av. Når en privatbedrift vel­
ger å nedbemanne, betyr ikke det at de som må forlate
bedriften, er udugelige. Nei, de er ikke udugelige, de er
overflødige. Bedriften klarer seg med færre ansatte for å
produsere de enhetene kundene vil ha, og til den prisen
de er villige til å betale. Det bør være mulig å tenke på
samme måten i offentlig administrasjon og uten at staten
stakkarsliggjør de overflødige og gir dem ventelønn -- noe
som indirekte forteller disse arbeidstakerne at de ikke er
i stand til å ivareta sine egne interesser.
Avslutningsvis: Kulturminister Trond Giske uttalte i
Aftenposten 15. oktober at Regjeringen «bør avvikle eller
slå sammen en del statlige støtteordninger». Han sier vi­
dere at problemet er at «vi lager nye ordninger som kre­
ver byråkrati og administrasjon». Det er usedvanlig kloke
ord fra en sosialdemokrat. Problemet er imidlertid at ver­
ken Giske eller Regjeringen makter eller ønsker å gjøre
noe med problemet.
Mitt spørsmål til statsministeren er om han er enig med
sin kulturminister, Giske, i dette.
Inge Lønning (H) [10:42:37]: De som har en lang hu­
kommelse, vil huske tilbake til første gang Jens Stolten­
berg presenterte seg for Stortinget med en regjeringser­
klæring. Den regjeringserklæringen hadde ett eneste tema
fra begynnelse til slutt, og det het: forandre for å fornye.
Det ble ikke noen ubetinget suksess. Regjeringens le­
vetid ble kort, og Arbeiderpartiet gjorde ikke noen kjem­
pesuksess ved valget, som kjent. For å bøte på det inn­
gikk man langtidsavtale med LO, som overtok den lange
valgkampen. Det øverste punktet i sponsoravtalen mel­
lom Arbeiderpartiet og LO het åpenbart ikke forandring i
offentlig sektor -- det er et understatement.
Derfor er det ingen tilfeldighet at det som har preget
denne regjerings arbeid når det gjelder offentlig sektor, er
status quo -- minst mulig endring og størst mulig økning i
volum. Derfor har denne regjering enda mer enn tidlige­
re regjeringer vennet seg til å svare på all kritikk og alle
påpekninger om mangler ved å si: Ingen tidligere regje­
ring har brukt så mye penger -- det være seg på skolen, det
være seg på helsestellet, det være seg på samferdsel.
Det er selvfølgelig riktig, på samme måten som det
har vært riktig når alle tidligere regjeringer har sagt det
samme. Problemet er jo bare at politikk ikke består i en
konkurranse om hvem som kan bruke mest penger. Hvis
politikk skal ha noen mening, må det bestå i å bruke pen­
gene på bedre måter enn før. På det området har denne
regjering svært lite å vise til.
Statsministeren brukte ganske mye av sin tid på å snak­
ke om samhandlingsreformen, som han sa at denne re­
gjering har satt i gang. Ja, hittil er det jo ingenting annet
enn ordet som er satt i gang, og ingen har sett snurten
til innholdet. Honnørordet «samhandling» kan selvfølge­
lig alle bruke med begeistring, på samme måten som man
kan heise vimpler i flaggstangen, men det blir ikke mye
forandring av det.
Denne regjeringen har brukt tre av sine fire år på å
foreta seg absolutt ingenting når det gjelder sykehusvese­
net i dette landet, til tross for at utredningen om samhand­
ling forelå. Til og med ferdig høringsprosess forelå den
dag denne regjeringen tiltrådte. I tre år har man ikke tatt i
den med en finger! Så merker man at valget nærmer seg,
og så tildeler man Bjarne Håkon Hanssen et årsvikariat i
departementet. Han forteller at han skal bruke tre fjerde­
13. nov. -- Interpellasjon fra repr. Erna Solberg om moderniseringsbehovet i det offentlige
422 2008

deler av det året på å rådføre seg med eksperter -- om det
som forelå ferdig utredet.
Sannheten er jo at hvis det kommer noe ut av det ar­
beidet, vil det tidligst kunne forelegges Stortinget i form
av et reformforslag i midten av neste stortingsperiode. Det
vil være helt utenkelig at denne regjering i løpet av to må­
neder skal kunne legge frem en reformsak som Stortinget
skal kunne behandle i inneværende stortingsperiode.
Det som har skjedd i helsevesenet under denne regje­
ringen, er at man i løpet av de siste seks år -- da er også to
år av forrige regjeringsperiode med -- har klart å doble ut­
giftene til norsk sykehusvesen. Det er ganske sterkt i løpet
av seks år! Samtidig viser de nyeste europeiske sammen­
ligningene at Norge kommer på henholdsvis 16.­ og 18.­
plass når det gjelder evnen til å få resultater ut av ressurs­
bruken i nettopp helsevesenet. Under denne regjering har
pasientkøene økt med 45 000 i løpet av de tre årene som
er gått -- altså i snitt 15 000 pr. år. Samtidig har andelen
private helseforsikringer gått rett til værs i galopperende
tempo, dvs.: Vi er på vei inn i et klassedelt helsevesen, der
de som har gode arbeidsgivere eller en fet lommebok, er
i stand til å kjøpe seg ut av køen, mens alle de andre må
bli stående der.
Sannheten er at denne regjering har lagt til side alle
ambisjoner når det gjelder å forandre offentlig sektor. Og
hvis samhandlingsreformen noensinne skal ha utsikt til å
føre noe sted hen, må man i hvert fall ta konsekvensen og
løfte ambisjonsnivået når det gjelder å skaffe seg en kom­
munestruktur som vil være bærekraftig nok til å overta de
oppgavene som da må overtas.
Inge Ryan (SV) [10:48:15]: Jeg syns det er en veldig
viktig debatt representanten Erna Solberg drar opp, av to
grunner. For det første får vi diskutert litt ideologi i stor­
tingssalen, for det er ingen tvil om at vi nå får se forskjel­
len mellom høyresida, som ønsker å bygge ned offentlig
sektor og privatisere det norske samfunnet, og oss på den
andre sida, som ønsker en sterk offentlig sektor. Vi mener
at en sterk offentlig sektor er en av de store kvalitetene i det
norske samfunnet, som gjør at vi gang på gang blir kåret
til om ikke verdens beste så i hvert fall verdens nest beste
land å bo i på de ulike målingene som blir gjort. Det er
nettopp fordi en sterk offentlig sektor handler om stabili­
tet, som statsministeren var inne på. Nettopp i disse tider
får vi støtte fra uventet hold ved at også land som tidlige­
re ikke har vært så opptatt av dette, nå ønsker en sterkere
offentlig sektor. For det andre handler det om det felles­
skapet som alle kan benytte seg av. Altså: Det er et områ­
de der det er plass til alle. At vi har en sterk offentlig sek­
tor som favner hele den norske befolkningen, er antakelig
den største kvaliteten vi har i det norske samfunnet. Der­
for er den ideologiske debatten om vi vil ha en sterk of­
fentlig sektor, eller om vi vil bygge den ned og privatisere,
en veldig viktig debatt. Jeg er veldig glad for at statsmi­
nisteren var såpass tydelig på at han og Regjeringa ønsker
å videreutvikle den offentlige sektoren og ikke bygge den
ned.
Høyresida mener jo -- Viktor Norman var eksponenten
for det -- at markedet skulle inn og ordne opp i offentlig
sektor. Markedet kan være bra til sitt bruk, men det er ikke
det samme å drive med salg av pølser som det er å tilby
barnevernstjenester. Markedet er ikke nødvendigvis egnet
når det gjelder barnevern. Markedet er egnet når 7­Elev­
en og Narvesen driver med salg av pølser, men ikke på de
områdene som er viktige i det norske samfunnet, og som
gjelder tjenester vi tilbyr i den offentlige sektor.
Jeg har vært ordfører i en liten kommune, Namsskogan.
Der fantes det ikke noe marked med tanke på ulike tilbud.
Der var folk helt avhengig av en solid kommune som tilbød
tjenester. Marked var ikke noe tema der. Slik er det i store
deler av Norge. Det er mulig at det kan finnes et marked
i Oslo som kan fungere på noen av de områdene. Men i
store deler av landet finnes ikke det markedet. Så man må
på en måte forholde seg til at man er en nasjon, og ikke
snakke om den byen der nasjonalforsamlingen tilfeldigvis
befinner seg.
Så vil jeg snakke om lønnsomhetsbegrepet. Hva er
lønnsomt? Jeg tror at vi har en altfor snever tilnærming
til lønnsomhetsbegrepet. Hvis vi går inn i en vanlig norsk
kommune, kan vi definere skolen som ulønnsom, Posten
som ulønnsom, sykehjemmet som ulønnsomt. Det meste i
en kommune er ulønnsomt. Men det er klart at kommunen
som helhet er lønnsom. En slik bit­for­bit­tenking må vi
som politikere ta et oppgjør med, for da blir store deler av
Norge til slutt ulønnsomt. At vi har en offentlig sektor, er
overhodet ikke ulønnsomt. Det er en meget lønnsom virk­
somhet som er med på å holde det norske velferdssamfun­
net sammen på en god måte. Jeg mener det er organisert
veldig bra i dag.
Det betyr ikke at det ikke er behov for modernisering.
Men modernisering handler ikke om å rive. Jeg mener
høyresida i Norge er altfor opptatt av å rive, ikke av å
modernisere. Hvis jeg skal modernisere huset mitt eller
hytta mi, er ikke riving det første jeg tenker på. Da tar
man de bitene i huset som ikke er bra, og så skifter man
dem ut. Det er min måte å modernisere på. Det er nett­
opp det denne regjeringa gjør. Man går inn i områder
som ikke fungerer, eksempelvis sykehus, som statsminis­
teren var inne på, og Nav­reformen. Jeg har sjøl jobbet
på et arbeidskontor i en del år. Et av de problemene vi
så der, var nettopp at sosialkontoret fungerte bra, trygde­
kontoret fungerte bra, arbeidskontoret fungerte bra, men
det fantes ingen samhandling, og brukerne falt ofte mel­
lom to stoler. Derfor er man nødt til å få til en re­
form hvor man sørger for at dette smelter sammen, slik
at innbyggerne møter én dør og får en både raskere og
bedre behandling når de har utfordringer som disse eta­
tene kan løse. Det er vi i gang med, men det er vel­
dig krevende. Det å få tre slike virksomheter til å smel­
te sammen til én, er krevende. Det jobbes intenst med
det, og jeg tror at det er noe av det vi kommer til å lyk­
kes med. På det området virker det heldigvis som om det
også er et klart flertall i Stortinget for å få det til. Det er
bra!
Som sagt, til slutt: Denne regjeringa driver kontinuerlig
med modernisering av offentlig sektor, men vi driver ikke
med riving. Og det er forskjellen på høyresida og disse tre
partiene.
13. nov. -- Interpellasjon fra repr. Erna Solberg om moderniseringsbehovet i det offentlige 423
2008

Kjell Arvid Svendsen (KrF) [10:53:33]: I Kristelig
Folkeparti er vi opptatt av gode fellesskapsløsninger -- ef­
fektive og moderne -- men det er viktig å huske på at ikke
alt som teller, kan telles. Kvaliteten på tjenestene og graden
av omsorg er eksempler på det.
Kristelig Folkeparti ønsker et samfunn hvor konkurran­
se og økonomi er virkemidler, ikke målet. Representanten
Erna Solberg nevnte i sin interpellasjon at Regjeringen «er
opptatt av å bekjempe det private». Når vi snakker om det
private, må vi være oppmerksom på at det finnes et skille
mellom de private, kommersielle aktørene og de frivillige
og ideelle aktørene.
Jeg vil i dette korte innlegget bare løfte fram situasjo­
nen til de ideelle aktørene som tilbyr helse­ og omsorgstje­
nester. Disse tilbudene er viktige supplement og korrektiv
til den offentlige helse­ og sosialtjenesten. Interpellanten
er opptatt av effektiv ressursutnyttelse og modernisering.
Etter over tre år med de rød­grønne i regjering har det
blitt tydelig for Kristelig Folkeparti at Regjeringens syn
på denne frivillige delen av det private er et av de områ­
dene i offentlig sektor som er modent for modernisering.
Tilbudet til tusenvis av rusmiddelmisbrukere, barneverns­
barn og eldre er nemlig i fare på grunn av Regjeringens
anbudspolitikk.
Samtidig legges stadig flere rus­, omsorgs­, barne­
verns­ og rehabiliteringsplasser ut på anbud. Det er noe
uforståelig at nettopp denne regjeringen velger å kjøre så
knallhardt på konkurranseutsetting. Regjeringen går len­
ger enn den må for å tilfredsstille EU og markedskreftene.
EØS­avtalen åpner jo for at ideelle organisasjoner som dri­
ver helse­ og omsorgstjenester uten kommersielle formål,
kan unntas fra anbud.
I denne sektoren er det mange ideelle tjenestetilbydere
som ikke driver for å tjene penger, men for å tjene andre.
De frivillige organisasjonene er bærere av viktig kompe­
tanse som er bygd opp over lang tid. Historisk var det
mange av disse organisasjonene som startet med ulike hjel­
petilbud lenge før det offentlige tok noe ansvar. Organisa­
sjonene har vanskeligheter med å konkurrere med store,
statlige kommersielle aktører. Mange ideelle virksomhe­
ter opplever også at det kjøres anbudsrunder dem imel­
lom, selv om EØS­regelverket ikke krever en slik praksis.
Dette skaper unødige konkurranseforhold mellom aktører
som i mange tilfeller heller ønsker å utfylle hverandre og
dele gode erfaringer. Resultatene kan bli at de ideelle or­
ganisasjonene må legge ned sine tilbud. Flere rusinstitu­
sjoner, drevet av frivillige organisasjoner i Helse Sør­Øst,
har mistet driftsavtalene sine etter anbudsrunder. Realite­
ten i rusomsorgen blir dermed lange køer til statlige til­
bud, mens det er ledig kapasitet i ideelle institusjoner. Det
virker nesten som om Regjeringen synes det er bedre at
folk står i en statlig kø enn at de får tilbud fra en ideell
institusjon.
Kristelig Folkeparti har fremmet forslag i Stortinget
om at frivillige organisasjoner som yter helse­ og sosial­
tjenester, blir unntatt fra anbudskravet. Jeg håper statsmi­
nisteren etter denne debatten blir inspirert til å modernise­
re sin egen regjerings syn på frivillige og ideelle aktørers
betydning i samfunnet, og at han sørger for at systemet
vi har, gir mulighet til å være et viktig supplement til det
offentlige.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:57:26]: Et sam­
funn må hele tiden fornye seg. Vi må se om vi kan løse ut­
fordringene bedre i dag enn det vi gjorde i går. Det er det
vel ingen politisk uenighet om. Men dagens debatt viser
at det er ganske klare politiske skillelinjer for hvordan vi
skal klare å løse utfordringene bedre i morgen enn det vi
gjør i dag.
De problemstillingene som løftes fram i Erna Solbergs
interpellasjon, er i hovedsak åpenhet og kommunestruk­
tur. Utfordringene er å få redusert pengebruken -- dess­
verre nesten bare pengebruken. Men det som undrer meg
litt når det gjelder åpenhet, er at det bare er én forskjell å
se på dagens regjering i forhold til den forrige, og det er
åpenhet med tanke på hvordan vi skal offentliggjøre na­
sjonale prøver. Det er ingen andre store forskjeller når det
gjelder åpenhet i offentlig sektor, så jeg synes det er en
rar problemstilling å løfte.
Når det gjelder kommunestruktur, er det som blir sagt
av både Lønning og interpellanten, gjenkjennelig, nemlig
troen på at det er store enheter som er effektive, og at det
er små kommuner som er dyre, og som er den store utford­
ringen for norsk offentlighet. Jeg skjønner ikke hva som
er så moderne med å sentralisere, og jeg skjønner ikke hva
som er så moderne med å redusere antall folkevalgte.
Dagens situasjon føyer seg inn i en rekke utspill. Er­
ling Lae sa i forrige uke at tvang må til. Han ville ha
en ny sentralkomité som skulle tegne et nytt kart. Folk
i denne sentralkomiteen skulle legge grunnlaget for bru­
ken av tvang, og selv om folkeflertallet skulle være uenig
i tvangssammenslåinger, må tvang brukes, var budskapet.
Bruk av tvang til å overstyre lokaldemokratiet ble løftet
fram i et bevisst utspill av Høyres nestleder. Blir da Høy­
res nye moderniseringsmedisin at hvis folk ikke er enige
lokalt, skal embetsmannsstaten inn og bruke tvang? Er det
moderne at det gamle embetsmannspartiet Høyre igjen
lanserer tanken om mer sentralstyring?
Senterpartiets mening er at tvang er negativt i alle sam­
menhenger, og at den blinde troen på at det lokale folke­
styret skal bli så mye bedre og mer effektivt i store en­
heter, bygger på en illusjon. I et levende folkestyre må
man stole på folk lokalt og la nettopp folket styre. Det er
mer enn nok sentralstyring og fjernstyring i dette landet.
I forrige periode ble kommunesammenslåing løftet
fram som en viktig sak. Erna Solberg og hennes statssek­
retær Meyer reiste rundt med brask og bram og sa at nå
skulle så mye skje. De lot det skinne gjennom at de syn­
tes folk lokalt ikke forstod sitt eget beste hvis de ikke så
likt på saken som statsråden og hennes embetsverk. Resul­
tatet av moderniseringskampanjen til Solberg må ha vært
nedslående. Fem sammenslåinger ble gjennomført -- og til
hvilken pris? Bare staten brukte 132 mill. kr, KS brukte
over 8 mill. kr på prosjektet, kommuner rundt i hele lan­
det leide inn konsulenter, og rådmenn og ordførere reiste
på seminar. Millionene rullet, og resultatene uteble. Målet
til Solberg er mindre pengebruk. Min påstand er at hennes
forrige prosjekt førte til mer pengebruk.
13. nov. -- Interpellasjon fra repr. Erna Solberg om moderniseringsbehovet i det offentlige
424 2008

Nå er det nye mantraet i kommunestrukturdebatten: Se
til Danmark, det må være et forbilde. Så la oss se kort
til Danmark. Danmark gjennomførte i 2006 en struktur­
endring der 275 kommuner ble til 98 kommuner. Har det
ført til mer eller mindre administrasjon? Det har kommet
en rapport, en evaluering, fra konsulentselskapet Deloit­
te, som viser at det er det motsatte av mindre byråkrati
som har skjedd. Det har blitt flere ansatte kommunebyrå­
krater. Det er 1 650 flere ansatte i kommunal administ­
rasjon i Danmark i 2008 enn det var i 2006. Det er ikke
noe innsparingspotensial i den reformen som Danmark har
gjennomført.
Også tidligere undersøkelser har vist at det er lite å
spare i administrasjon ved kommunesammenslåinger. Til­
hengere av kommunesammenslåing og tvangssammenslå­
ing kan ikke lenger dekke seg bak argumentet om at re­
dusert administrasjon er resultatet av sammenslåing. Det
er ikke der man sparer penger. Der man kan spare penger
med sammenslåing, er eventuelt ved å sentralisere tjenes­
tene, ha tjenestene lenger unna folk. Modernisering er ikke
sentralisering og mindre politisk styring. For Senterpartiet
er modernisering å styrke folkestyret, redusere byråkrati­
ets makt og bedre tjenestetilbudet til folk. Det er mer ef­
fektivt at man fatter gode beslutninger lokalt -- i Enger­
dal, i Oslo, i Stange, hvor som helst i Norge -- enn at vi
i Oslo eller andre steder skal sitte og tegne kart og forme
ut lokale løsninger.
Trine Skei Grande (V) [11:02:44]: Jeg vil begynne
med å takke interpellanten. Det bruker vi vanligvis å gjøre,
men det har ingen gjort i dag. Det har jeg lyst til å gjøre,
for jeg syns dette er en viktig debatt. Jeg syns også at Inge
Lønnings historiske drag var veldig riktig og viktig å få
dratt her. Jeg må si at som Venstre­politikere var vi mye
mer bekvem med Arbeiderpartiet som skulle fornye of­
fentlig sektor, uten SV, enn Arbeiderpartiet som skal blåse
opp offentlig sektor, med SV. Arbeiderpartiet og Venstre
har egentlig stått for like tradisjoner når det gjelder tanker
om hva offentlig sektor skal være, hvordan man skal for­
nye den, og at man er glad for å ha en god offentlig sektor.
Det er de som er glad i offentlig sektor, som er de beste til
å fornye den også. Men vi må si at vi ser en ganske stor
endring fra Stoltenberg I til Stoltenberg II når det gjelder
hvordan man skal fornye.
Kommunesektoren i dag har jo ikke et desperat behov
for noe av det som senterpartirepresentanten her snakket
om. Det som virkelig er utfordringa i kommunene våre i
dag, spesielt de små, er kampen om den kompetente ar­
beidskraften, kampen om å få de gode folkene til å orke å
gjøre disse jobbene. Det er vanskelig å få den helt ge­
niale bibliotekaren til å komme og lage et godt biblio­
tek i en kvart stilling. Det er vanskelig å få en kultursek­
tor som vokser, med en kultursekretær i en kvart stilling.
Det er det som er utfordringa for kommunestrukturen vår
i dag. Det som er utfordringa i det offentlige i dag, er å
ha godt kompetente folk som finner gode løsninger, gode
fellesskapsløsninger. Derfor er kampen om den kompe­
tente arbeidskraften en viktig del av kampen for offent­
lig sektor. Derfor er det ikke nødvendigvis antallet som
pøses inn, som er viktig, men kompetansen hos dem som
er der.
Man kan jo lure på hvordan i det hele tatt Norge kla­
rer å konkurrere i en verden med så høye lønninger som
vi har, med det velferdsnivået vi har, og med det skatteni­
vået vi har, men vi klarer det. Det er to faktorer som gjør
at vi klarer å konkurrere i verdensmålestokk. Det er det
at vi har en kompetent arbeidskraft, og at norske bedrif­
ter har vært de kjappeste til å ta i bruk ny teknologi. Vi
har ligget helt i front i å ta i bruk ny teknologi. Vi har lig­
get helt i front i å ha en bred kompetanse hos den norske
befolkninga. Det har gjort at vi har konkurransefortrinn.
Problemet vårt er at vi har en offentlig sektor som er or­
ganisert slik at den kompetente arbeidskraften ikke kom­
mer dit, og problem nummer to er at det offentlige ikke
har vært god nok til å ta i bruk ny teknologi. Vi har sak­
ket akterut på de to viktige komponentene som er med på
å gjøre Norge til et godt samfunn. Det er utfordringa for
offentlig sektor i dag. En kan lage så mye tabeller en bare
vil om hvordan utviklinga er i antall ansatte og alt det, men
en får faktisk ikke gode løsninger om en ikke får veldig
gode sykepleiere til å være ledere for avdelinger, hvis en
ikke får de beste folkene til også å ta jobb i det offentlige.
Jeg blir veldig sentrumspolitiker når Fremskrittsparti­
et snakker om at løsninga er prestasjonslønn, og også når
statsministeren sier at det er ingen som får til å endre seg
hvis de ikke føler at de har godt armslag. Begge disse to
tingene er feil. Det er faktisk slik at en må føle at noen
presser en til å få til resultater, hvis en skal bli god, og det
er også slik at en må føle trygghet for rammene rundt det
en gjør, for at en skal bli god. Det er akkurat den balansen
som skaper en god offentlig sektor.
Kompetanse er utfordringa for å få til endring. Det
å få de mest kompetente folkene til også å kunne bidra
til å utvikle offentlig sektor er utfordringa. Det er derfor
Venstre har løftet debatten om kommunestruktur. Det er
ikke fordi vi mener at små enheter nødvendigvis er innef­
fektive. Problemet er at de små enhetene ikke får de dyk­
tige folkene til å lage gode løsninger for befolkninga der.
Venstres svar, som veldig mange andres, er at det å bruke
ny teknologi, det å få de gode, kompetente folkene til også
å ønske å være med, vil bidra til at offentlig sektor blir
bedre. Vi hadde ønsket oss en regjering som hadde hatt
det på dagsordenen igjen, og jeg håper at vi kanskje får
det snart.
Jan Bøhler (A) [11:07:42]: Det er positivt med en bred
diskusjon om modernisering og bedre bruk av offentlige
ressurser. Selv er jeg en sterk tilhenger av at bare katten
fanger mus, bør den slippes til -- enten den er blå, rød,
svart, grå eller grønn, eller den kommer fra øst eller vest.
En katt som Høyre har veldig stor tro på, er konsekvent
gjennomføring av prinsippet om å skille bestiller/utfører,
slik vi ser det gjennomført i vår Høyre­ledede hovedstad.
Her hadde f.eks. de femten bydelene tidligere ansvaret for
sykehjemmene og for å vurdere sykehjemskapasiteten i
forhold til behovet og i forhold til den øvrige eldreomsor­
gen. Så overførte det Høyre­ledede byrådet ansvaret for sy­
kehjemmene til en sentral sykehjemsetat, slik at bydelene
13. nov. -- Interpellasjon fra repr. Erna Solberg om moderniseringsbehovet i det offentlige 425
2008

skulle bestille plasser. Det har ført til en stor økning i gjen­
nomsnittlige kostnader pr. plass, som bydelen må betale.
Det har ført til at denne sykehjemsetaten går med store
underskudd, i år ligger det an til ca. 80 mill. kr, men først
og fremst har det ført til at fortvilte eldre har problemer
med å få plass på sykehjem fordi det ikke engang er en
ventelisteordning, og fordi de som har ansvaret for organi­
seringen av dette, ikke har nok nærhet til brukerne. Så det
er ikke alle moderniseringer av denne typen som fører til
forbedringer verken når det gjelder ressursbruk, eller når
det gjelder tjenestene.
Men for at dette ikke bare skal være en forutsigbar re­
torikk hvor vi bruker eksempler som vi synes egner seg til
å vise et ensidig mønster, vil jeg også trekke fram en annen
aktuell katt, nemlig modellen skillet NSB/Jernbaneverket,
som heller ikke akkurat fanger mus om dagen. Det ser ti­
tusener av irriterte togpassasjerer i østlandsområdet nes­
ten daglig. Jeg må si at hvis ikke NSB og Jernbaneverket
greier å ta seg sammen og slutter å vise til manglende be­
vilgninger gjennom mange, mange år, kan man ikke unngå
at det også der vil komme andre katter på bordet, f.eks.
muligheten for å organisere et felles kollektivselskap i øst­
landsområdet, der lokaltog, T­bane, buss, båt, osv. samord­
nes i et felles, koordinert system med bedre ressursbruk,
og der det kan røskes bedre opp, eller f.eks. at man fak­
tisk må lære av modellen fra Gjøvikbanen, hvor driften ble
konkurranseutsatt, og det visstnok er større regularitet.
Som sagt mener jeg vi må se etter katter som fanger
mus i øst og vest. Når det gjelder helsevesenet, er det
en interessant katt i California og et par delstater til som
heter Kaiser Permanente. Det er et helseselskap som har
åtte millioner kunder, og som organiserer alle helsetjenes­
ter, fra sykehus til de lokale tjenestene. Her fungerer alle
leger og alle andre ansatte innenfor ett system. Poenget er
at man prøver å oppheve alle forsøk på å spille de ulike
leddene ut mot hverandre, f.eks. at en allmennlege lokalt
ikke er tjent med å henvise og belaste alle andre deler av
helsevesenet med utgifter, enten det er røntgeninstitutter
eller bare ved å henvise videre til sykehus, og f.eks. at spil­
let mellom sykehus og sykehjem ikke er mulig, fordi man
er i samme system, har felles ledelse og lønnes samme
stedet.
Her har altså et privatkapitalistisk helseselskap innført
mer helhetlig styring enn det vi har her nå. Mange i Høyre
og andre ville kanskje reagert hvis vi hadde diskutert å
gjøre som Kaiser Permanente, nemlig å endre statusen til
fastlegene fra å være selvstendig næringsdrivende til å bli
ansatte under sykehusene i en felles kjede. Jeg tror ikke
vi er der nå eller kommer dit med det første, men poenget
mitt er at vi bør lete etter katter som fanger mus uansett,
og uten bare å se på det med gamle ideologiske sperrer.
Jeg mener at vi alle bør være mindre konservative og
bli flinkere til å slippe løs nye katter, og ikke bare se
det slik at det er de gamle markedsmekanismene eller det
gamle synet at alt skal være offentlig, som skal være le­
desnoren for valget av løsninger. Jeg mener vi må være
i stand til, når vi ser at ting ikke fungerer -- enten det er
Høyres sykehjemsetat i Oslo, NSB/Jernbaneverket eller
organiseringen av helsevesenet -- å slippe til nye kat­
ter som fanger mus, og som vi kan finne på mange
hold.
Oddvar Hallset Reiakvam (FrP) [11:12:31]: Moder­
niseringsbehovet i offentleg sektor er stort. Dessverre ser
ikkje den sitjande regjeringa ut til å ta dette inn over seg. Vi
har store utfordringar innanfor både skule og helse. Vi har
ein overadministrert offentleg sektor og eit overbyråkrati­
sert samfunn. Ingen av desse utfordringane ser Regjeringa
ut til å bry seg nemneverdig med.
Noreg slit med ein dyr skule som ikkje leverer resultat
som vi kan vere fornøgde med, og helsekøane aukar sta­
dig. Det er behov for forandring i offentleg sektor. Eit sen­
tralt element i arbeidet med fornying av offentleg sektor
er meir valfridom. Den sitjande regjeringa ser dessverre
ut til å ha ein slags allergi mot alt som kan likne på inn­
slag av privat initiativ. I Sverige og England ser vi at Ar­
beidarpartiet sine systerparti støttar heilhjarta opp om fri­
skulen. Dei klarar heldigvis å sjå verdien av valfridom og
konkurranse. Noreg er derfor, sjølv i ein sosialdemokratisk
målestokk, umoderne og ligg etter.
Den nyvalde presidenten i USA hadde forandring som
mantra for valkampen sin. Ein av dei tinga han vil forand­
re, er det amerikanske skulevesenet, som har dei same pro­
blema som Noreg. Det er dyrt, og det leverer ikkje resultat.
Hans svar på det er fleire friskular.
Mens resten av verda ser ut til å innsjå at valfridom
og friskular er bra, heng gamle Noreg igjen i sosialdemo­
kratiske løysingar utvikla i tidleg etterkrigstid. Det nors­
ke samfunnet har forandra seg veldig sidan den tida, og
desse løysingane har for lengst gått ut på dato. No må det
forandring til.
Dette gjeld dessverre ikkje berre innanfor skule og ut­
danning. Vi ser at den same motstanden mot alt som kan
minne om private innslag og konkurranse, òg får konse­
kvensar i helsevesenet, der helsekøane har auka jamt under
den sitjande regjeringa. Å auke delen innsatsstyrt finansie­
ring har tidlegare vist seg å vere eit treffsikkert tiltak for
å få ned helsekøane. Framstegspartiet går i sitt alternative
statsbudsjett inn for å auke ISF­delen frå 40 til 60 pst. Dette
er eit tiltak som verken er dyrt eller krev store omleggingar,
men som vi veit vil bidra til eit betre og meir effektivt hel­
sevesen. Det er sterkt beklageleg at regjeringspartia ikkje
støttar oss i dette. Valfridom må bli regelen, ikkje unntaket,
i offentleg tenesteproduksjon, ikkje berre ut ifrå ein rein
utilitaristisk ståstad, men fordi valfridom og den enkeltes
råderett over seg sjølv og sin eigen kvardag faktisk er ein
viktig verdi i seg sjølv. Vi må få eit finansieringssystem
for Velferds­Noreg der pengane følgjer brukaren, og som
i langt større grad gjev meir valfridom til personar som
ikkje er spesielt velhaldne, fleire friskular for at ungar frå
alle familiar får moglegheit til å velje eit privat alternativ,
og det må ikkje vere slik at berre dei med den tjukkaste
lommeboka eller den rausaste arbeidsgjevaren kan velje
private alternativ i helsevesenet.
Ein skulle derfor tru at sosialdemokratar støtta heilhjar­
ta opp om denne idéen. I fleire land gjer dei det, men dess­
verre ikkje i Noreg. Når ein høyrer representantar frå re­
gjeringspartia snakke, kan ein begynne å lure på om dei vil
13. nov. -- Interpellasjon fra repr. Erna Solberg om moderniseringsbehovet i det offentlige
426 2008

modernisere offentleg sektor i det heile. Det verkar på meg
som at den sitjande regjeringa er ganske så visjonslaus, og
ikkje har noko anna mål enn å vere ein bremsekloss for
den nødvendige forandringa som så smått begynte under
den førre regjeringa.
Ein slik reaksjonær politikk er dømd til å mislukkast.
Interpellanten sin interpellasjonstekst har eit sitat frå stats­
minister Stoltenberg frå år 2000, der han peikar på be­
hovet for fornying i offentleg sektor. Dessverre har stats­
ministeren forandra meining sidan den tida. Eg vil på det
sterkaste oppfordre statsministeren til igjen å hente fram
dei tankane og ideane som såg ut til å prege den førre re­
gjeringa hans meir enn den som sit no, for behovet for mo­
dernisering av offentleg sektor er ikkje blitt noko mindre
i dag enn kva det var i år 2000.
Etter regjeringsskiftet og namneendringa på Moderni­
seringsdepartementet til Fornyingsdepartementet kan det
no verke som vi har fått eit eige departement som ikkje
har ei anna oppgåve enn å administrere forsøksordninga
med sekstimars arbeidsdag. Det er eit departement som
har betydeleg viktigare oppgåver å ta fatt på. No går ting
i feil retning.
Øyvind Halleraker (H) [11:17:05]: Står vi fast på
gamle løsninger, svikter vi offentlig sektor, sa Stoltenberg.
Jeg er hjertens enig i det, og det hviler et stort ansvar på
regjeringer i den sammenheng. Han sa så at modernise­
ring av offentlig sektor er Regjeringens viktigste oppgave.
Da stiller jeg spørsmålet: Hvorfor observerer vi da at Re­
gjeringens fornyingsminister nærmest er arbeidsløs? Jeg
vil våge meg på en liten påstand: Jeg tror fagorganisertes
interesser i de fleste sammenhenger settes foran brukernes
interesser. Dette er synd.
Innenfor samferdsel har vi ikke sett moderniserings­
tiltak overhodet, altså ingen strukturendringer og forbed­
ringer i løpet av snart fire år. Dette er svært synd, fordi
moderniseringsprosesser som Stoltenberg I hadde en po­
sitiv holdning til, og som Bondevik II ledet fram til full
realisering, har vist seg nesten uten unntak å være sukses­
ser. La meg nevne noen eksempler, først innen jernbane­
drift. Reformene startet med å skille driftsselskapet NSB
fra Jernbaneverket, deretter opprettelse av CargoNet for å
skille godstransport fra persontransport. Her har naturlige
utviklingsprosesser stoppet helt opp. Fristilte CargoNet for
gods har opplevd suksess på grunn av forretningsmessig
struktur og konkurranse. Når det gjelder persontransport,
greide vi bare å konkurranseutsette én strekning, Gjøvik­
banen, i forrige regjering, men det har vært en kjempestor
suksess. Ja, NSB­ledelsen selv gir uttrykk for at den smule
konkurranse de fikk gjennom å vinne anbudet på Gjøvik­
banen, faktisk har stimulert hele organisasjonen, og de vil
gjerne konkurrere om flere strekninger. Hvorfor? Svaret
er at konkurranse og forretningsmessig holdning innad i
organisasjonen i seg selv er stimulerende, og tjener der­
med ikke bare organisasjonen selv, men også de viktigste,
brukerne, som man skal gi et tilbud.
Vegsektoren er et annet eksempel. Bondevik II skilte ut
produksjonsvirksomheten i Vegvesenet til et eget selskap,
Mesta AS -- en fri, kommersiell aktør i et konkurranseut­
satt marked. Det var nok en suksess. Ja, Navarsete uttalte
på en LO Stat­konferanse i 2006 at konkurranseutsettin­
gen gav en årlig gevinst på 580 mill. kr. I tillegg kommer
regionaliseringen av Statens vegvesen, som Bondevik II
gjennomførte, som gav en innsparing på 400 mill. kr -- med
andre ord 1 milliard kr mer til vegbygging pr. år.
Det siste eksemplet jeg vil trekke fram, er Offentlig
Privat Samarbeid, OPS. Foreløpig har vi tre suksesspro­
sjekter, hvor alle instanser etter hvert ser at det å slippe
til private byggherrer har bidratt til store samfunnsmessi­
ge gevinster, først og fremst gjennom raskere realisering
av prosjektene -- ja, opptil dobbelt så raskt.
Så kan man jo da bare spekulere på hva dette betyr av
samfunnsmessige gevinster for næringsliv, brukere og be­
folkningen generelt. Dessverre, det eneste denne regjerin­
gen har foretatt seg innenfor samferdselssektoren, var å
trekke tilbake Bondevik II­regjeringens forslag om ytter­
ligere å modernisere Jernbaneverket gjennom å konkur­
ranseutsette drift og vedlikeholdsvirksomheten. I ettertid
vil vel de fleste være enige om at Jernbaneverkets unnla­
telser og manglende systematisk arbeid er blitt synlig for
enhver.
Når det gjelder OPS, som nok dessverre er for mye
preget av privatisering for denne regjeringen, lanserte de
sitt eget mantra, prosjektfinansiering. Dette skulle bli den
store rød­grønne oppfølger til OPS. Men heller ikke her
har det skjedd noe. I Gul bok i 2006 skriver Regjeringen
selv at dette vil man ikke gå videre på.
Over hele verden tenker regjeringer modernisering og
fornying av offentlig sektor. Samferdselssektoren er en av
de sektorene som ofte gir vinn­vinn­resultater og stimule­
rer, dvs. de er gunstige både for staten, aktørene selv og
-- kanskje viktigst -- for brukerne. Da er det trist å se hvor­
dan vår regjering preges av intern uenighet som fører til
fullstendig handlingslammelse når det gjelder fornying av
samferdselssektoren. Det var befriende å høre Arbeider­
partiets Jan Bøhlers innlegg. Det kan vel stå som den beste
bekreftelse på den interne frustrasjonen.
Marianne Aasen (A) [11:22:24]: I går ble det kjent at
Norge topper listen over hvor langt likestillingen mellom
kjønnene har kommet. De neste landene på lista var andre
nordiske land. Dette føyer seg inn i rekken av rangeringer
hvor Norden gjør det meget bra, ikke minst i forhold til
gode velferdstilbud til befolkningen, som skole, helse og
økonomiske trygghet ved bortfall av inntekt, for å nevne
noe. Men også rangeringer over produktivitet, omstillings­
evne og innovasjon gjør vi det godt på. Alle de nordiske
landene slår f.eks. EU­landenes gjennomsnittlige vekstra­
ter. I World Economic Forums rapport om verdens mest
konkurransedyktige økonomier er alle de nordiske lande­
ne med på topp 10. Alle de nordiske landene er med andre
ord gode land å bo i og i verdenstoppen. En av årsakene
til det er en velfungerende offentlig sektor. Sammenlig­
net med resten av verden er det slik. Men det betyr ikke
at alt er såre vel, og at ikke det er behov for å gjøre ting
annerledes, og da begrunnet ut fra tre viktige forhold.
Siden offentlig sektor er så stor og er så viktig i alle
folks liv i Norge, må den fungere godt når vi alle sammen
13. nov. -- Interpellasjon fra repr. Erna Solberg om moderniseringsbehovet i det offentlige 427
2008

havner i ulike livssituasjoner og har behov for hjelp, ser­
vice eller veiledning fra Nav, skatteetaten eller den kom­
munen vi bor i. I tillegg bør offentlig sektor drives så ef­
fektivt som mulig for å sikre best mulig tjenester til alle.
Det er knappe ressurser, og da må de brukes effektivt. Et
tredje moment er at en stor del av arbeidsstyrken har sin
arbeidsplass i offentlig sektor. De har krav på et like me­
ningsfylt, godt og forutsigbart arbeidsmiljø som de som
jobber i privat sektor. Er det motsatte tilfellet, ja da går
produktiviteten ned, og vi som sitter her, må stå til ansvar.
Derfor er denne type stortingsdebatter viktige, selv om
jeg er uenig i inngangen til debatten, nemlig en påstand
fra representanten Solberg om at denne regjerings svar på
utfordringene i offentlig sektor kun er mer penger, ikke
omstilling.
Statsministeren har gitt gode svar på denne påstanden.
Jeg vil fokusere på at vi alle har et ansvar for å gjennom­
føre de nødvendige omstillingene på en forsvarlig måte.
Selv reformer med enstemmighet og bredt flertall bak seg
medfører problemer når de skal gjennomføres.
Nav­reformen ble igangsatt av forrige regjering og føl­
ges opp av denne regjeringen. Vi kjenner alle til at Nav
ikke fungerer tilfredsstillende i dag, for omorganisering
har kostnader. Det er lett å tenke, og si, at folk skal endre
måten å jobbe på. Vi som sitter her, kan vedta nye struk­
turer, lokalisering osv, men undersøkelser og evalueringer
viser at omstillinger er vanskeligere å få til enn det vi øn­
sker å tro. I mange tilfeller oppnår man ikke planlagte ge­
vinster eller innsparinger. Andre ganger får man det til.
Det interessante spørsmålet vi da må stille oss -- enten vi
tilhører høyre­ eller venstresida -- er hvorfor det er slik.
I A­magasinet sist fredag var nettopp dette et tema i en
spalte forfattet av organisasjonspsykolog Knut Ivar Kare­
vold: Hvordan kan det ha seg at noen lykkes med omstil­
ling, mens andre ikke gjør det? En nøkkelfaktor er involve­
ring av de ansatte. Dessuten trengs det «god begrunnelse
for endringen, klare fremtidsbilder og tid til å gjennomfø­
re endringstiltakene. Man må skape engasjement ved å in­
volvere folk i valg som påvirker arbeidssituasjonen deres».
Det tror jeg vi skal lytte til, særlig vi som har makt og stor
innflytelse til å iverksette omstilling.
La meg ta et eksempel. Vi bruker nest mest penger i
verden på helse. Likevel har vi ikke verdens nest beste
helsevesen. Et av problemene i norsk sykehussektor i dag
er at mange beslutninger fattes på toppen, og der ligger
også mye av ansvaret. Nede i systemet, ute i sykehusav­
delingene, har de for lite ansvar for økonomi og ressurs­
bruk. De opplever i variabel grad at de f.eks. må ta øko­
nomisk ansvar. Da blir konsekvensen at helt nødvendige
økonomiske tiltak blir tredd ned over hodene på de ansatte
i avdelingene i sykehusene landet rundt.
Det er ikke sikkert pengene blir spart på riktig sted
med en slik løsning, og de som kan gjøre små, men viktige
grep, har ikke ansvar, og så tar de ikke ansvar. Pasiente­
ne er de som sitter igjen med problemet til slutt. De får et
dårligere tilbud enn de ellers ville fått, og vi som er poli­
tikere, får naturlig nok ansvaret for det. Slik blir det også
om skatteetaten ikke fungerer godt nok, eller om Nav har
problemer.
Jeg er direkte uenig med forrige taler som hevdet at det
er en motsetning mellom bruker og de ansattes interesser
i så måte. Jeg tror både brukere og de som jobber i den of­
fentlige sektor, har sterk felles interesse av at de skal levere
gode tjenester. Men vi som politikere må akseptere at om­
stilling medfører et produktivitetstap i prosessen fram mot
endring. Det tapet er jeg overbevist om at vil bli mindre
om de ansatte er sterkt delaktig i omstillingsprosessene. I
så måte har høyresiden en vei å gå.
Sigrid Brattabø Handegard (Sp) [11:27:38]: Kvar
dag, 365 dagar i året, vert det jobba med modernisering og
omstilling i Kommune­Noreg. Etter 13 år som lokal fol­
kevald -- no som ordførar -- veit eg at jobben vår er å gje
innbyggjarane eit best mogleg tilbod. Utbygging av brei­
band der marknaden sviktar, søknader som vert behandla
via nettet, smarte og effektive interkommunale løysingar
t.d. innan barnevern -- dette er kvardagen.
Det er ei noko spesiell verkelegheitsoppfatning og un­
derleg øving når representanten Solberg frå Høgre no gjev
inntrykk av at effektivisering og modernisering har stoppa
opp med denne regjeringa. Det er eit kontinuerleg arbeid
som lokalt folkevalde pliktar å ha fokus på kvar einaste
dag.
Om interpellanten har sitt verkelegheitsbilde frå det
mørkeblå Bergen, der saksbehandlingstida for byggjesaker
er fleire månader, i motsetnad til mindre kommunar som
kanskje har under ein tredel av tida -- me kunne t.d. lesa i
Bergens Tidende for litt tilbake at Bergen tapte 6 mill. kr
årleg på dette -- eller om det er økonomien i pleie­ og
omsorgssektoren i den same byen, som vert framstilt som
om han er ute av kontroll, skal ikkje eg spekulera i. Eg
kan berre konstatera at for Senterpartiet verkar ikkje dette
som særleg effektivt og moderne.
Eg har vanskar med å forstå logikken til Høgre, som
set likskapsteikn mellom store einingar og moderne og ef­
fektivt. Senterpartiet er ikkje spedalske mot verken pri­
vate løysingar eller fornuftige strukturendringar, slik som
enkelte likar å framstilla det. Det er likevel viktig at mid­
delet ikkje vert målet, slik som Høgre sin resept synest å
vera.
Det er moderne, og det er framtidsretta å gje likeverdi­
ge velferdstilbod òg i område der innbyggjarane ikkje vert
sedde på som lønnsame investeringsobjekt. Det er heilt
rett, som interpellanten peikar på, at det aldri har vore
løyvt meir pengar til velferd enn under denne regjeringa.
Meir velferd har me òg fått. Det er nok òg mogleg å få
enda meir kunnskap og velferd for desse pengane.
Det er ikkje moderne at heimesjukepleien må fylla ut
fire sider med spørsmål for å dryppa auga til folk, slik
som det vart innført gjennom IPLOS under den førre
regjeringa.
Eg snakkar dagleg med lærarar som har eit stor ynsk­
je om å få vera lærarar. Det er ikkje veldig moderne
og effektivt, ei heller er det kunnskapsfremjande å bruka
undervisningstida til å fylla ut rapporteringsskjema, do­
kumentasjon for å vera rusta til å møta høgresida sitt
rettigheitssamfunn.
Der Høgre sin medisin er private løysingar, store ei­
13. nov. -- Interpellasjon fra repr. Erna Solberg om moderniseringsbehovet i det offentlige
428 2008

ningar, anbod og byråkrati, er Senterpartiet sin medisin
langt meir målretta og moderne: tillit til lokalt folkeval­
de, tillit til rådmenn, tillit til tilsette, til å bruka ressursa­
ne på gode tenester framfor rapportar, kontrollskjema og
anbodsbyråkrati.
Det er langt meir moderne at også dei som bur slik til at
dei ikkje er lønnsame investeringsobjekt, òg skal ha gode
velferdstilbod der dei bur. Er dette umoderne, ja då synest
eg faktisk at Høgre skal vera så ærleg å seia det, og ikkje
pakka bodskapen inn i fine ord.
H a n s F r o d e K i e l l a n d A s m y h r hadde her
overtatt presidentplassen.
Erna Solberg (H) [11:31:59]: Det har vært en inter­
essant og til dels avslørende debatt fra de ulike politiske
partienes side. Jeg syntes toppen ble nådd da parlamen­
tarisk leder Inge Ryan holdt innlegg. Han mente det var
en interessant ideologisk debatt, og etter det leverte han
fem minutter med ukonkretiserte påstander, fordomsfulle
holdninger og stempling av andre partier -- ikke en enes­
te tanke om hvordan det faktisk skulle skje en modernise­
ring i Norge. Jeg synes ikke Senterpartiets talere har gjort
det særlig bedre. Jeg kan gjøre oppmerksom på at saksbe­
handlingstiden i Bergen har gått ned de siste ukene. Det
er dessverre fordi det er mindre aktivitet i dette landet, og
det er en økonomisk utfordring.
Jeg har lyst til å gå tilbake til det som var hovedspørs­
målet: Hvordan kan vi få mer ut av de kronene vi bru­
ker? Min grunnleggende tanke -- og jeg mener at det er
et ansvar for alle politikere -- er at vi når vi tar folks pri­
vate velferd inn gjennom statskassen, forplikter vi oss til
å bruke hver krone på en fornuftig måte. Vi har tatt pen­
ger fra enslige forsørgere og folk med dårlig råd fordi vi
sier vi kan forvalte dem bedre. Da har vi plikt til å bevi­
se at vi forvalter dem bedre når vi gjør det. Derfor er det
viktig å ha best mulig kvalitet til lavest mulig pris. Der­
for er jeg helt enig i at vi skal satse på de ansatte. Det er
en av grunnene til at vi er opptatt av å satse på etter­ og
videreutdanning innenfor omsorgssektoren f.eks., fordi vi
mener det er et stort potensial for kvalitetsløft gjennom å
satse på enkeltmenneskene som jobber innenfor sektoren.
Derfor er vi opptatt av å snu pyramider hvor det tas flere
beslutninger i kommunene.
Hovedutfordringene med kommunestrukturen i dag er
at det blir mindre lokaldemokrati, ikke mer lokaldemokra­
ti, med den kommunestrukturen vi har i dag, for flere be­
slutninger flyttes ut av kommunene. Samtidig er det slik at
hvis vi virkelig skal få til det Marianne Aasen sa, at vi må
ned på grunnplanet hvis vi skal få til omstillingstiltakene,
ja så må beslutningene også ligge der. Det betyr at man
må sørge for rammer rundt som gjør at de beslutningene
som foretas i en sykehussektor, i en kommune, i barnever­
net lokalt, styres av de samme hensynene som det som er
godt for samfunnet som en helhet.
Å si at vi ønsker samfunnsøkonomisk lønnsomhet,
betyr rett og slett bare at vi ønsker at det ikke skal være
slik at det skal lønne seg å skyve problemene over til et
annet nivå, men det skal lønne seg å hjelpe pasienten eller
brukeren der den er. I dag er det slik at kommunestruktu­
ren vår legger en totalramme, slik at barnevernet blir mer
sentralisert, og slik at sykehus­ og samhandlingsreformene
kommer til å bli dårligere. Det er faktisk ikke for å spare
penger -- det er for å sørge for at tjenestene blir bedre, og
at beslutningene kommer nærmere folk.
Da statsministeren spurte hva vi egentlig mente med
pasientregisteret, om offentlige ting, vil jeg bare si at of­
fentliggjøring av kvalitetsdata er stoppet opp. Det var et
arbeid som var på gang. Da kan de enkelte brukerne velge,
ta et pasientvalg, og velge mellom ulike sykehus basert
på kvalitetsdata som er tilgjengelig hvis man får det frem.
Jeg tror vi også vil se at det etter hvert vil gjøre noe med
kvaliteten på tjenestene.
Jeg vet at jeg er på overtid. Jeg beklager det, men jeg har
bare lyst til å si at jeg synes det er en interessant diskusjon
vi har hatt nå. Jeg synes vi skal ta den på flere områder,
for jeg tror at vi kommer til å oppleve at vi ikke har ver­
dens beste land å bo i hvis vi ikke utnytter det potensialet
vi har, ved å bruke ressursene mer effektivt i Norge.
Statsminister Jens Stoltenberg [11:36:10]: Først må
jeg rette opp to veldig alvorlige forglemmelser. Det ene er
å takke interpellanten for interpellasjonen. Det er selvsagt
nesten utilgivelig ikke å gjøre det. Jeg har allerede sagt
at jeg syntes det var en god og viktig interpellasjon med
de problemstillingene hun tok opp, men nå kommer også
takken for den gode interpellasjonen.
Det andre er at jeg kom i skade for å blande sam­
men forvaltningsnivåene. Det er klart at den kommunale
momskompensasjonsordningen har lite å gjøre med statli­
ge sykehus -- så da er det også rettet opp. Jeg vil bare minne
om at spørsmålet om å innføre en slik momskompensa­
sjonsordning for statlige sykehus ble utredet og vurdert av
Bondevik II­regjeringen, og at man sommeren 2005 kom
til at man ikke ønsket å innføre det. Så der har vi vel i og
for seg samme tilnærming.
Så et par andre betraktninger. Det har fra enkelte hold
her vært hevdet at den offentlige sektor eser ut. Da vil jeg
si at man må være litt mer presis, for der vi ser den ster­
keste veksten i offentlig sektor nå, er i pleie­ og omsorgs­
sektoren, og barnehager. Det er en villet vekst. Det at vi
har 10 000 flere årsverk i pleie­ og omsorgssektoren, er
noe vi skryter av, noe vi er stolte av, og da tror jeg ikke vi
skal bruke ord som ese ut. Barnehager er et annet område.
Så til de statlig ansatte som et par av representantene
har vært opptatt av. Jeg har sett på den listen. Den største
veksten er i Forsvaret. Jeg trodde vi var for også det. Det
er stor vekst i Nav. Det skyldes jo at vi har en mye større
innsats for å få folk i arbeid nå enn tidligere. Vi har hatt
vekst i antall ansatte i politiet, osv. Det er også i all hoved­
sak en villet vekst på områder som vi prioriterer. Forsk­
ning er et annet område der det er stor vekst i antall stat­
lig ansatte. Veksten i departementene er ikke noe høyere
nå enn under den forrige regjering.
Så er det spørsmålet om privat eller offentlig. Jeg mener
at man skal ha et samspill, hvor det er plass til offentlig
sektor, selvsagt, og hvor det er plass til private ideelle or­
ganisasjoner. De gjør en stor innsats innenfor store om­
13. nov. -- Interpellasjon fra repr. Erna Solberg om moderniseringsbehovet i det offentlige 429
2008

råder, men det er også på enkelte områder plass til private
kommersielle. Det har alltid vært et samspill i den nors­
ke velferdsstaten mellom ulike tilbydere. Det som er feil,
er å gjøre hvem som tilbyr, til et ideologisk prosjekt i seg
selv, og dermed gå inn for privatisering for privatiseringens
egen skyld.
Så sier man at denne regjeringen ikke har gjort noe.
Vel, jeg tror det knapt finnes en større fornyelsesreform
innen offentlig sektor enn pensjonsreformen. Halvparten
av offentlige utgifter er overføringer. Mesteparten av det
er folketrygden, og nå gjennomfører vi en stor fornyelse
av det som bidrar til et mer moderne norsk samfunn.
Presidenten: Da er debatten i sak nr. 1 avsluttet.
S a k n r . 2 [11:39:18]
Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om endringer
i bevilgninger under Arbeids­ og inkluderingsdepartemen­
tet -- Oppfølging av trygdeoppgjøret for 2008 (Heving av
enkelte minsteytelser mv.) (Innst. S. nr. 11 (2008--2009),
jf. St.prp. nr. 74 (2007--2008))
Presidenten: Etter ønske fra arbeids­ og sosialkomi­
teen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til
5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anled­
ning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar
etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den
fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Karin Andersen (SV) [11:40:17] (komiteens leder og
ordfører for saken): Dette er en sak jeg er veldig glad for å
kunne legge fram for Stortinget. Årets trygdeoppgjør ble,
takket være pensjonistorganisasjonene og funksjonshem­
medes organisasjoners vilje til å omfordele, et lavtlønns­
oppgjør for dem som er trygdet som vi ikke har sett maken
til før. Organisasjonenes vilje til å omfordele, kombinert
med statens vilje til å øke ytelsen til unge uføre og løf­
tet om å trappe opp minsteytelsene i folketrygden til 2 G
i 2010 gjorde det altså mulig å få til et løft for dem med
laveste ytelser, noe som var veldig nødvendig og riktig.
Dette er et krav som pensjonistorganisasjonene har
fremmet i mange år, og som SV har vært enig i. Totalt sett
er det 1,9 milliarder kr som omfordeles i år fra det som var
overhenget fra 2007. Minstepensjonistene har fått et løft
på ca. 16 000 kr. Unge uføre fikk et løft på ca. 13 000 kr,
og nå løftes altså minsteytelsene for rehabiliteringspenger,
attføringspenger, tidsbegrenset uførestønad og stønad til
enslige forsørgere og supplerende stønad til 1,97 G, altså
138 404 kr, og det ligger i innstillingen et løfte om at opp­
trappingen til 2 G skal skje i 2010. Pengene er altså be­
nyttet til dem med minsteytelsene, og det er en fordeling
som SV og Regjeringen er veldig glad for.
I budsjettforslaget for 2009 som nå ligger til behand­
ling, er det en økning for å følge opp disse løftene som
ble gitt i trygdeoppgjøret i år, på 2,1 milliarder kr for en
videre opptrapping av ytelsene, slik at de når målet om
2 G i 2010. Det var veldig viktig, og det var riktig å få
dette på plass. For mennesker som av ulike grunner ikke
er i arbeid, må ytelsene sikre en verdig levestandard. Når
vi vet at mellom 30 pst. og 40 pst. av dem som må sup­
plere jevnlig med sosial hjelp, er mottakere av trygd, viser
det at det er viktig å løfte dem med de laveste ytelsene.
Sammen med økningen i bostøtten som også er lagt inn i
budsjettet for 2009, som i volum vil ha en årsvirkning på
ca. 1 milliard kr, og som vil gi 50 000 flere husstander rett
til bostøtte, er dette et nødvendig og riktig løft for noen av
dem med dårligst råd. Det er en viktig del av Regjeringens
satsing mot fattigdom.
Jeg vil allikevel understreke spesielt at jeg er særlig
glad for at denne økningen også gjelder de enslige forsør­
gerne. Det gjelder noen av de barnefamiliene i Norge som
er mest vanskeligstilt, og som det er særdeles viktig at vi
som bevilgende myndighet sikrer har en økonomi som gjør
at disse barna får muligheter til å delta i dagligliv, hver­
dagsliv, skole og fritidsliv på linje med andre barn, slik at
de ikke av økonomiske årsaker blir stilt i en annen situa­
sjon enn vanlige barn og opplever å bli ekskludert. Det vet
vi kan sette varige spor.
Så har det vært en diskusjon knyttet til den supplerende
stønaden. Det er en diskusjon som nok fører tilbake til da
stønaden ble innført, og da som nå er Fremskrittspartiet
opprørt over at mennesker som har lovlig opphold, boset­
tingstillatelse -- mange er statsborgere -- skal få en ytelse
når de blir gamle og ikke har rett på minstepensjon, fordi
de ikke har bodd her lenge nok. Alternativet til denne yt­
elsen er jo at kommunene får hele det økonomiske ansva­
ret og må drive med sosialhjelp hver måned, med masse
saksbehandling og stor utrygghet. Derfor har det vært vel­
dig viktig for oss, og det var det for den forrige regjerin­
gen også, å sikre at staten tok på seg dette ansvaret for
folk som man hadde gitt tillatelse til å bo i Norge, og at
det ansvaret ikke skulle skyves over på kommunene. Det
følger vi opp nå. Det er ingen rimelig grunn til at denne
gruppen skulle stilles i en annen situasjon enn andre bor­
gere i Norge når det gjelder minsteytelsene. De har like
store behov som andre, og det er like riktig nå som før at
staten bærer utgiftene til den supplerende stønaden og sik­
rer at den ikke blir en fattigdomsfelle for mennesker som
er over 67 år. Det er ikke rimelig at samfunnet krever av
dem at de skal gå ut i inntektsgivende arbeid for å ha noe
å leve av.
Jeg vil også understreke at denne supplerende ytelsen
har gitt et livsopphold til mange nordmenn som har bodd
utenfor landet i lang tid og ikke gjennom botid har hatt
rett til minstepensjon. Blant annet kan jeg nevne de såkalte
Kola­nordmennene som bodde i Russland i mange år, og
som kom tilbake og endte opp med nesten null å leve av.
Det er mange som har trengt denne ytelsen. Jeg er vel­
dig glad for at denne minsteytelsen også nå økes, slik at
vi kan tette igjen noen av de fattigdomsfellene som kan
gjøre at man har altfor dårlig råd.
13. nov. -- Endringer i bevilgninger under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet -- Oppfølging av
trygdeoppgjøret for 2008
430 2008

Robert Eriksson (FrP) [11:46:55]: Man kunne i
denne saken vært fristet til å si at sagt er hørt, for det blir
jo mye det samme som vi egentlig diskuterte under tryg­
deoppgjøret, og som var gjenstand for en bred debatt da.
Jeg velger likevel å si litt om hvordan Fremskrittspartiet
tenker, og hvordan vi ser på dette.
La meg gjøre det klinkende klart: Fremskrittspartiet er
glad for at man nå øker minsteytelsene til helserelaterte
områder. Vi er glad for at man får en bedre minsteytelse
for attføringspenger. Vi er glad for at man får en bedre yt­
else for rehabiliteringspenger, og vi er glad for at man gjør
noe for unge uføre. Men det vi ikke er glad for, og det som
er vår store kritikk, er at man ved å øke disse ytelsene tar
fra pensjonister ved ikke å gjennomføre de retningslinjene
som Stortinget vedtok i 2003, for hvordan trygdeoppgjø­
rene skulle foretas. At man ikke har fulgt disse retnings­
linjene, og at man har sett bort fra dem, innrømmer jo Re­
gjeringen også i stortingsproposisjonen som behandles nå.
La meg sitere fra proposisjonen:
«Etter gjeldende retningslinjer skulle G ha vært
økt til 70 934 kroner fra 1. mai. Det nye grunnbe­
løpet anslås å medføre en innsparing i utgiftene på
1 948 mill. kr i forhold til om G hadde blitt regulert
etter retningslinjene.»
Dette er altså en klar bekreftelse på at retningslinjene
ikke er fulgt. Det betyr at man har tatt nesten 2 milliarder kr
som skulle ha gått til norske alderspensjonister med til­
leggspensjon, uførepensjonister og etterlattepensjonister,
og styrket enslige minstepensjonister. 1 340 mill. kr går til
styrking av trygdeoppgjøret for enslige minstepensjonis­
ter. -- Jeg regner med at presidenten setter i gang klokka,
ellers så får jeg veldig lang taletid. Jeg ser at jeg ikke har
brukt noe ennå, men jeg skal prøve ikke å holde på lenger
enn 5 minutter likevel. -- Det er jo en del av det som ble
gjort i trygdeoppgjøret.
Så tar man 608 mill. kr som også skulle ha gått til pen­
sjonistene, og bruker til å øke minsteytelsen. Med andre
ord: Regjeringen bruker ikke én frisk krone til å styrke
minsteytelsen. De bruker ikke én frisk krone til å gjøre
noe for de enslige minstepensjonistene, men de sender
hele regningen til alderspensjonister med tilleggspensjon,
etterlattepensjonister og uførepensjonister. Det er faktisk
sakens kjerne, og det er realitetene. Derfor er ikke Frem­
skrittspartiet med på flertallsinnstillingen. Derfor fremmer
Fremskrittspartiet et eget forslag der man bevilger fris­
ke midler i denne saken. Vi ønsker faktisk at pensjonis­
tene skulle ha fått beholde sin rettmessige del i henhold
til retningslinjene, og at man i tillegg skulle ha kommet
med friske midler for å styrke minsteytelsen. Det kal­
ler Fremskrittspartiet en god velferdspolitikk. Det kaller
Fremskrittspartiet en rettferdig velferdspolitikk. Det er noe
annet enn å ta fra noen og gi til andre.
Jeg har lyst til å si noen ord om supplerende stønad.
Supplerende stønad, som ble innført i 2006, er for det
første ikke en folketrygdytelse. Derfor reagerer jeg også
på at man tar penger fra trygdeoppgjøret, altså en folke­
trygdytelse, til å øke en ytelse som ikke er en folketrygd­
ytelse. Det er etter mitt skjønn prinsipielt feil. Jeg mener
-- uten at jeg er noen jurist -- at det strider mot § 14 i lov
om supplerende stønad. Der står det ganske klart og ty­
delig at det er staten som skal ta regningen. Her har ikke
staten tatt regningen. Her er det norske pensjonister som
har tatt regningen. Det mener jeg er feil i forhold til § 14
i lov om supplerende stønad.
Hvis vi ser på vårt naboland Danmark, er det ikke
en slik ordning der. Der er det kontanthjelpen som sik­
rer denne gruppen. Jeg synes rent prinsipielt at det skulle
være like naturlig med det samme systemet i Norge som
man hadde før 2006, nettopp fordi det ikke er en folke­
trygdytelse, og fordi det er en vanlig stønadsytelse på dette
området.
Hvis man tenker seg at man kommer til Norge som
67­åring og har en ektefelle under 67 år, er det slik at man
vil få 2,44 G. Det er til sammen i overkant av 171 000 kr,
kjapt regnet i mitt hode. Det betyr at man må jobbe i
40 år med lønn på 320 000 kr for å få tilnærmet i fol­
ketrygdpensjon. Jeg ser heller ikke rettferdigheten i det.
Så er mitt spørsmål til statsråden:
Hvordan skal man regulere denne supplerende støna­
den i framtiden, når man går over til modernisert fol­
ketrygd? Her har man bundet denne ytelsen opp mot
minstepensjonsytelsen. Så vet vi at i framtiden skal mins­
tepensjonsytelsen levealderjusteres. Det betyr at minste­
pensjonen i forhold til dagens kroneverdi vil bli lavere for
hvert år som går fram mot 2050. Det er en kjensgjerning.
Betyr det at man skal foreta en endring av lov om supp­
lerende stønad hvert bidige år for å beholde det samme ni­
vået som for minstepensjonen, eller betyr det at man har
fastsatt nivået på denne ytelsen, som ikke er en trygdeytel­
se? Hvis man velger å gjøre det på den sistnevnte måten,
vil gapet mellom supplerende stønad og pensjon selvføl­
gelig bli økt for hvert år som går, noe som jeg også synes
vil være en meget uheldig og lite logisk utvikling. Derfor
har Fremskrittspartiet valgt å fremme det forslaget vi har
i denne innstillingen.
Jeg tar dermed opp Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten: Representanten Robert Eriksson har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Martin Engeset (H) [11:54:03]: Høyre støttet det
fremforhandlede trygdeoppgjøret da vi behandlet det, og
vi er med på innstillingen også i dag. Det er rimelig lo­
gisk. Det bør jo være sammenheng mellom det man gjør,
i hvert fall når avstanden i tid mellom behandlingene er
så kort som den er i dette tilfellet.
Det er ikke noen stor bombe at vi står inne på denne
innstillingen. Når vi gjør det, er det ikke minst fordi vi fra
Høyres side har et prinsipielt utgangspunkt når det gjel­
der arbeidsdelingen mellom regjering og storting. Når Re­
gjeringen fremforhandler et trygdeoppgjør og kommer til
enighet med partene om det, har vi fra Høyres side respekt
for det. Det skal svært mye til for at vi skal bryte med det
som det er blitt enighet om i forhandlinger. Det ville for­
styrre forholdet mellom regjering og storting. Jeg hadde
bare lyst til å si det som en litt prinsipiell begrunnelse for
hvor vi står i forhold til denne arbeidsdelingen.
Når det er sagt, er det ett poeng vi har fremført som be­
13. nov. -- Endringer i bevilgninger under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet -- Oppfølging av
trygdeoppgjøret for 2008
431
2008

kymringsfullt i innstillingen, og det er knyttet til dette med
minstepensjonsfella. I innstillingen refererer vi de svare­
ne vi har fått fra statsråden -- den forrige, men det forand­
rer ikke mye på saken hva gjelder dette spørsmålet. Der
skriver Regjeringen:
«Regjeringens forslag til nytt grunnbeløp fra 1. mai
2008 og de foreslåtte særtilleggsøkninger er anslått å
gi 44 435 flere minstepensjonister i 2008 og ytterligere
7 620 i 2009 og 7 575 i 2010.»
Det er bekymringsfullt. Vi har nettopp vært igjennom
en interpellasjonsdebatt her i salen tidligere i dag, hvor
statsministeren som en del av sitt ferdigskrevne timinut­
ters innlegg fremholdt som et skrytepunkt, slik jeg oppfat­
tet det, at den nye pensjonsreformen innebar at man grei­
de å fjerne minstepensjonsfella. Det er ikke helt korrekt,
for selv om dette er det nåværende pensjonssystemet, vil
det også med det nye pensjonssystemet være noen som
vil oppleve at små tilleggspensjoner blir spist opp av min­
stepensjonen noen år ut i pensjonisttilværelsen. Det har
vi selv fått opplyst fra statsråden, som også den gang var
Bjarne Håkon Hanssen, som svar på direkte spørsmål da
vi behandlet det nye pensjonssystemet.
Jeg er litt opptatt av at vi holder et høyt presisjonsnivå.
Det burde kanskje også statsministeren ha merket seg, for
man har ikke løst problemet med minstepensjonsfella.
Så til slutt et par ord om dette med supplerende ytelse.
Det var Bondevik II­regjeringen som foreslo og fikk ved­
tatt dette i forrige stortingsperiode. Jeg opplever det som
et fremskritt i den forstand at jeg mener det ville være
både uverdig og uanstendig å tvinge mennesker som har
fast opphold i Norge, som har lov til å bo her, men som
ikke har opptjent noen som helst rettigheter, til hver fjor­
tende dag å måtte gå på sosialkontoret med lua i hånda og
tigge om penger.
Jeg oppfatter Fremskrittspartiets forslag dit hen at de
ikke er imot at de skal få penger, men at de er veldig opp­
tatt av hvilken konto utbetalingen skal belastes over. Det
er vel ikke det helt store prinsipielle spørsmålet. Jeg synes
det er viktig å sikre at man har et verdig og anstendig sy­
stem også for denne gruppen. Derfor støtter vi også det
som skjer her.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:58:20]: Vi har
to ulike saker oppe til behandling i dag -- oppfølgingen
av trygdeoppgjøret med heving av enkelte minsteytelser
og stønad til personer med kort botid i Norge. Det er for
så vidt to atskilte saker, men felles for dem begge er at
de omhandler viktige sider ved vårt sosiale sikkerhetsnett.
Pensjonsytelsene er selve grunnsteinen i folketrygden -- en
grunnstein som det har vært bred politisk enighet om helt
siden sosialminister Egil Aarvik fra Kristelig Folkeparti
la fram Borten­regjeringens forslag til lov om folketrygd
i 1967.
Det er allerede brukt mange store ord i denne debat­
ten om årets trygdeoppgjør og hvor viktig bidrag det var
i Regjeringens fattigdomsbekjempelse. Jeg er rimelig sik­
ker på at regjeringspartiene vil markedsføre dette fram mot
neste valg som et av de store grepene Regjeringen har tatt
for å bekjempe fattigdom. La oss derfor slå fast at det alltid
er enklere å være stor kar med andres penger. Regjeringen
har, så vidt jeg kan se, ikke lagt en eneste krone på bor­
det i 2008 utover hva retningslinjene for trygdeoppgjøret
uansett sier at den skal gjøre.
Omfordelingen mellom økning av grunnbeløpet og he­
ving av minsteytelsene ville ikke vært mulig uten Pensjo­
nistforbundets initiativ og medvirkning. Det som kommer
av ekstra midler som følge av dette, kommer i 2010, og da
regner nok de rød­grønne med at det vil være en annen re­
gjering som vil betale regningen for dette løftet. Det regner
for så vidt jeg også med, og at dette faktisk vil bli gjort.
Som vist i innstillingen er det et bredt flertall som støt­
ter både den provenynøytrale omfordelingen i 2008 og in­
tensjonen om å nå 2 G som minsteytelse i 2010. Kristelig
Folkeparti støtter dette, ikke minst fordi de funksjonshem­
medes og pensjonistenes organisasjoner anbefalte dette.
Når det gjelder personer med kort botid i Norge, ble
stønaden innført 1. januar 2006 for å sikre at personer over
67 år med liten eller ingen pensjon fra folketrygden skul­
le kunne leve et anstendig liv uten å være helt avhengig
av sosialhjelp. Stønaden ble knyttet opp mot minstepen­
sjon, og det er derfor helt i tråd med dette at de tre sat­
sene for supplerende stønad blir hevet i forbindelse med
trygdeoppgjøret for 2008.
Det er en belastning for mange av våre eldre nye lands­
menn å måtte gå jevnlig til Nav for å få økonomisk so­
sialhjelp. Så langt jeg har erfart, fungerer ordningen bra.
De fleste ber ikke om økonomisk hjelp, og Nav slipper å
bruke tid på personer som nå klarer seg selv.
Når vi vet hvor presset førstelinjetjenesten i Nav er,
og hvor lite fornøyd mange av brukerne er, er det verdt
å merke seg at denne ordningen med supplerende stønad
for personer med kort botid i Norge er en vinn­vinn­situa­
sjon både for brukerne og for Nav. Brukerne er fornøyd,
og Nav kan bruke tid på å bistå og oppmuntre så mange
som mulig til å finne sin plass i arbeidslivet. Et velfunge­
rende arbeidsliv er jo det økonomiske fundamentet for hele
pensjonssystemet. Det er en forutsetning for at vi også til
neste år får et godt trygdeoppgjør for alle de gruppene vi
har debattert i dag.
Jon Øyvind Odland (Sp) [12:02:32]: Vi har to viktige
saker fra arbeids­ og sosialkomiteen i dag. Først: Senter­
partiet er veldig forundret over at representanten Eriksson
fra Fremskrittspartiet knyttet til den første saken kjører opp
en svær debatt som går langt inn i pensjonsreformen. Det
vi gjør nå, er en ren oppfølging av trygdeoppgjøret og en
styrking av enkelte deler av det.
Senterpartiets bidrag i den rød­grønne alliansen er
kommet fordi vi ønsker en utjamning, vi ønsker en styr­
king av svake grupper og også fattigdomsbekjempelse,
som er en veldig vesentlig del av grunnlaget for allian­
sen vår. Vi opplever trygdeoppgjøret i år som et svært
positivt bidrag, og partene i oppgjøret skal ha veldig
stor takk for at vi har fått til den gode fordelingsprofi­
len vi har. Vi må faktisk ti år tilbake, til en annen re­
gjering, som faktisk var borgerlig -- men da må jeg få
lov til å si at det var Senterpartiet som hadde sosialmi­
nisteren, nemlig Magnhild Meltveit Kleppa -- for å finne
13. nov. -- Endringer i bevilgninger under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet -- Oppfølging av
trygdeoppgjøret for 2008
432 2008

et tilsvarende fokus på de svakest stilte i trygdeoppgjø­
ret.
Minstepensjonen til enslige pensjonister er altså økt
med 16 000 kr, og så bør vi ta en liten prat på kammerset
med komitelederen om det er 13 000 kr eller 14 000 kr
som er lagt inn som tilleggspensjon for unge uføre. For
staten betyr det vel i praksis ingenting, men for den unge
uføre betyr en tusenlapp ekstra ganske mye, så den får vi
sjekke ut, komiteleder. At løftet er historisk, kan vi ikke
skrive oss bort fra med noen merknader her. Men vi ser
fortsatt klare svakheter som vi må arbeide videre med. Det
er tilbakemeldinger på at ikke alle føler seg ivaretatt så
godt som mulig. Det skal vi lytte til og ta på alvor, men vi
kan allerede se at utgangspunktet er kraftig forbedret etter
årets oppgjør.
Nå følger vi opp trygdeoppgjøret med å heve generelle
minsteytelser på rehabiliteringspenger, attføringspenger,
tidsbegrenset uførestønad og overgangsstønaden til ensli­
ge forsørgere, og vi følger opp arbeidet med å styrke de
svakest stilte økonomisk, i og med at minsteytelsen til unge
uføre nå heves til 2,44 G, og det supplerende tillegget til
personer med kort botid i Norge økes.
I Senterpartiet er vi glade for at trygdeoppgjøret gir
grunnlag for å heve ytelsene til de som har minst i sam­
funnet. Samtidig er vi inne i en tid der den generelle sam­
funnsutviklingen kan føre til en utgiftsvekst som gjør at
påslaget spises opp veldig fort hvis det ikke suppleres med
ytterligere tiltak, tiltak med andre virkemidler mot fattig­
dom og ikke minst tiltak for å stimulere næringslivet til ak­
tivitet. Det er store nedgangstider i bygg­ og anleggsbran­
sjen knyttet til en krise som er mer global enn nasjonal.
Her må vi føle en forpliktelse til å følge opp med syssel­
settingstiltak. Kvalifiseringsprogrammet kan bli et veldig
viktig bidrag til å bedre den økonomiske situasjonen og
levekårene for dem som også er avhengige av økonomisk
sosialhjelp.
Avslutningsvis: Den omfattende omlegging av bostøt­
teordningen er helt sentral for at vi skal kunne møte de
utfordringene vi har foran oss.
André N. Skjelstad (V) [12:06:33]: Venstre støt­
tet og støtter det framforhandlede trygdeoppgjøret i vår,
og vi er også glade for og fornøyde med at ytelse­
ne til disse gruppene øker. Ellers er jeg fornøyd med
at ytelsene også er justert for dem med kort botid i
Norge.
Dette kan lett bli en teknisk debatt, som det også inni­
mellom har blitt når vi har behandlet trygdeoppgjøret.
Men for oss handler det ikke først og fremst om det tek­
niske, det handler om raushet og verdighet, og som re­
presentanten Engeset sa knyttet til supplerende stønad,
handler det også om den verdigheten vi må vise folk
som er i en slik situasjon. Det vil være direkte uver­
dig hvis vi ikke i det norske samfunn kan vise den type
raushet overfor dem det gjelder. Derfor er ikke jeg enig
i det representanten Eriksson sa i sitt innlegg. Men det
var for så vidt ikke noe spesielt nytt det som kom fra
den fronten. Dette har vi hørt en del ganger tidlige­
re.
Statsråd Dag Terje Andersen [12:08:05]: Regjerin­
gen har i denne proposisjonen lagt fram forslag om end­
ringer i bevilgninger under Arbeids­ og inkluderingsde­
partementet som følge av trygdeoppgjøret for 2008 på 608
mill. kr. Bevilgningen gjør det mulig å heve minsteytelsene
på rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegren­
set uførestønad fra 1,8 ganger folketrygdens grunnbeløp
til 1,97 G, å heve minsteytelsene for unge uføre som mot­
tar disse ytelsene, fra 2,4 G til 2,44 G, å øke overgangs­
stønaden for enslige forsørgere fra 1,85 G til 1,97 G og å
øke den supplerende stønaden til personer med kort botid
i Norge i tråd med økningen av satsene for minstepensjon
i folketrygden fra 1. mai i år.
Bakgrunnen for forslagene er at Regjeringen har fore­
slått at grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2008 økes
fra 66 812 kr til 70 256 kr. Etter gjeldende retningslinjer
skulle G fra det tidspunktet vært økt til 70 934 kr. Regje­
ringen foreslår at innsparingen som følger av det, brukes
til å heve nivået på de nevnte ytelsene.
Å heve minsteytelsene i de midlertidige helserelaterte
ytelsene og nivået på overgangsstønaden til enslige forsør­
gere vil være et viktig bidrag i Regjeringens fattigdomsbe­
kjempelse. En del av dem som i dag mottar minsteytelser
eller ytelser rett over minstenivået, får tillegg i form av
økonomisk sosialhjelp. Heving av minsteytelsene vil der­
for kunne bidra til mindre kostbar dobbeltbehandling, og
en del vil da ikke lenger trenge slike tillegg. Økningen i
ytelsesnivået samt økningen i minsteytelsene vil gi et øko­
nomisk løft for stønadsmottakere som befinner seg i den
gruppen. I tillegg vil hevingen kunne bidra til å redusere
kommunenes utgifter til økonomisk sosialhjelp.
Regjeringen ser det som vesentlig at minsteytelsene i
de midlertidige helserelaterte ytelsene og overgangsstøna­
den til enslige forsørgere er på samme nivå. Regjeringen
foreslår derfor at de nå heves til 1,97 G, men har som sik­
temål at disse ytelsene skal økes til 2 G. Ytelsen til unge
uføre som mottar uførepensjon, ble økt i forbindelse med
trygdeoppgjøret. Regjeringen anser det derfor som rime­
lig at også minsteytelsen til unge uføre på midlertidige
helserelaterte ytelser økes, og foreslår at minsteytelsen til
unge uføre skal være 2,44 G.
Loven om supplerende stønad til personer med kort
botid i Norge gir i dag tre ulike minsteytelser som svarer
til minsteytelsene i folketrygdloven, og avhenger av sivil
status og ektefelles alder. Det har vært forutsatt at garan­
tinivået for supplerende stønad skal svare til minstepen­
sjonen i folketrygden. Økningen i særtilleggssatsene fra
1. mai 2008 gjør det etter Regjeringens syn naturlig å øke
satsene også for supplerende stønad.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Robert Eriksson (FrP) [12:11:23]: I denne saken er
det jo slik, som også statsråden var inne på, at man tar
sikte på å øke minstepensjonen for enslige minstepensjo­
nister opp til 2 G innen 1. mai 2010. I den forbindelse ser
vi jo, slik det ble gjort i årets trygdeoppgjør, og slik det
også kommer fram i denne saken, at det er etterslepet som
er brukt for å finansiere dette. Kan statsråden garantere at
13. nov. -- Endringer i bevilgninger under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet -- Oppfølging av
trygdeoppgjøret for 2008
433
2008

man i framtiden vil forholde seg til og følge de retnings­
linjene som Stortinget har vedtatt, og at den økningen som
skal skje i 2009 og 2010, blir med friske midler og ikke
en regning som blir sendt til norske pensjonister?
Statsråd Dag Terje Andersen [12:12:08]: Da kan jeg
heldigvis bare vise til det framlagte statsbudsjettet, der det
går fram at det ligger 2,1 milliarder kr inne nettopp til å
finansiere oppfølgingen av de sakene vi nå behandler den
siste etappen av.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Karin Andersen (SV) [12:12:36]: Jeg føler behov for
å kommentere et par ting som ble sagt.
Fra Kristelig Folkeparti ble det sagt at Regjeringen ikke
hadde lagt inn en krone i forbindelse med vårens trygde­
oppgjør. Det er uriktig. Økningen i ytelsen til unge uføre,
som jeg mener har et proveny -- men jeg får ta det på
ca.­en nå! -- på ca. 230 mill. kr på årsbasis, er tilleggsbe­
vilgninger fra Regjeringen inn i trygdeoppgjøret. I tillegg
til det var det jo, som statsråden nå sier, lagt inn penger i
neste års budsjett. Forutsetningen er at økningen fra årets
trygdeoppgjør og opp til 2 G er en forpliktelse som Regje­
ringen gjennom trygdeoppgjøret tok på seg å få til. Det er
hele «dealen». Det er den avtalen pensjonistorganisasjo­
nene og de funksjonshemmedes organisasjoner fikk til for
å nå sitt hovedmål, som de har hatt øverst på dagsordenen
i mange år. De gikk med på å omfordele noen penger i år,
men de får store økninger framover.
Det er altså ikke noen penger som har blitt borte her
-- det er noen som snakker som om noen penger har blitt
borte, men det har det altså ikke. Pensjonistorganisasjo­
nene har vært villige til å omfordele overhenget fra 2007,
som har gått til en økning av pensjonen for dem som hadde
minst.
Så var representanten Engeset inne på at denne type
oppgjør medfører at flere blir minstepensjonister teknisk
sett, og det er riktig. Dagens pensjonssystem er slik at
svært mange, og særlig kvinner, som har hatt en lav inn­
tekt, er minstepensjonister også uten en slik endring som
det vi nå har fått til i pensjonssystemet. Men alterna­
tivet til ikke å gjøre det slik som vi ble enige med or­
ganisasjonene om i vår, er jo at de som har de minste
pensjonene, skulle få enda mindre enn det de endte opp
med nå. Det mener SV, det mente Regjeringen, og det
mente tydeligvis også pensjonistorganisasjonene ikke var
noen god idé. At man da følger opp, slik man gjør i da­
gens sak, med alle de andre ytelsene, er en logisk konse­
kvens av den enigheten man oppnådde med pensjonistor­
ganisasjonene om minstepensjonen og ordningen for unge
uføre.
Jeg mener at det er et prinsipielt viktig steg som denne
regjeringen har tatt, når man nå har etablert et nytt min­
stenivå i folketrygden som er vesentlig høyere enn det var
før. Det vil være et vesentlig tiltak for å redusere fattigdom
i Norge.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [12:15:33]: Først
vil jeg bare si til Senterpartiets representant at jeg synes
det var fint at han minnet om at Bondevik I­regjeringen var
den som økte særtillegget første gangen. Men det var nok
ikke bare fordi det var en sosialminister fra Senterpartiet;
det var en samlet regjering som ønsket det.
Jeg har bare lyst til å minne forsamlingen om at den
gang var det enkelte partier som sa at det var kvalmende;
det var ikke den måten en skulle gjøre det på. Jeg synes
jo det er litt merkelig at i dag er det godtatt; i dag er det
«historisk» bra, det er fantastisk. Den gangen ble det ikke
godt mottatt. En av grunnene var jo nettopp det som repre­
sentanten Engeset var inne på, at når en øker særtillegget,
vil det for noen som bare har en liten tilleggspensjon, slå
uheldig ut.
Så til Karin Andersen og at penger er blitt borte. Jeg
har ikke sagt det. Men når det skapes et inntrykk av at
dette er «historisk», vil jeg si at det aller viktigste kom
inn fordi en fulgte opp retningslinjer som vi er enige om
på Stortinget. Det var slik de store summene kom inn, og
jeg synes jo Regjeringen selv har sagt veldig tydelig hva
de er gått til.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 462)
S a k n r . 3 [12:17:08]
Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om styrking
av Arbeids­ og velferdsetaten i 2008 (Innst. S. nr. 19
(2008--2009), jf. St.prp. nr. 87 (2007--2008))
Presidenten: Etter ønske fra arbeids­ og sosialkomi­
teen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til
5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Eva Kristin Hansen (A) [12:18:11] (ordfører for
saken): Nav­reformen er en viktig reform som det på Stor­
tinget er bred enighet om å gjennomføre. Det er få politiske
uenigheter om saken, og alle partier ønsker at en skal lyk­
kes med å oppfylle sine mål. Det å få flere i arbeid og færre
på stønad og det å få en mer effektiv arbeids­ og velferds­
forvaltning vil ha stor betydning for veldig mange mennes­
ker i landet vårt. Nav­reformen er dels en organisatorisk
reform, men ikke minst en innholdsreform.
I fjor ble det etablert 146 kontorer, og ved utgangen av
2008 er det planlagt 140 nye kontorer. Det er viktig at pla­
nene i forhold til etableringen holdes, og at det ikke blir
forsinkelser. Samtidig med etablering av kontorer etable­
res det spesialenheter for forvaltning, og ved utgangen av
13. nov. -- Styrking av Arbeids­ og velferdsetaten i 2008
434 2008

første halvår 2008 var det etablert 37 slike forvaltnings­
enheter. Samtidig med etableringen av Nav­kontorer og
forvaltningsenheter skal Arbeids­ og velferdsetaten hånd­
tere pensjonsreformen med bl.a. etableringen av IKT­løs­
ninger, det gjøres endringer på helserefusjonsområdet, og
arbeidet med Sykefraværsutvalget skal følges opp.
Arbeids­ og velferdsetaten er med andre ord inne i en
krevende omstillingsperiode. Når vi samtidig vet at kva­
lifiseringsprogrammet nå rulles ut på Nav­kontorene, og
at Stortinget om kort tid skal behandle Ot.prp. nr. 4 om
arbeidsavklaringspenger og arbeidsevnevurderinger, som
skal innføres fra neste år, sier det seg selv at det er en
travel tid for mange av dem som jobber i arbeids­ og
velferdsforvaltningen vår.
Hele Nav­reformen og de endringene som gjøres in­
nenfor hele forvaltningen, har som mål å sikre bedre og
mer effektive tjenester for brukerne og å sikre folk bedre
oppfølging. Fra våren 2007 har det vært registrert økende
saksbehandlingstid for flere ytelser, og det har bygd seg
opp restanser. Stortinget er gjort kjent med at Arbeids­ og
velferdsdirektoratet rapporterer at det er gjennomført en
rekke tiltak med sikte på å bedre restansesituasjonen, og at
det for så vidt har hatt en effekt, men situasjonen er fort­
satt krevende. Det ble i sommer omdisponert 40 mill. kr
for å få ned saksbehandlingstiden og for å bygge ned re­
stansene. Men det er klart at det er et ytterligere behov
for å styrke Arbeids­ og velferdsetaten, slik at de klarer
å gjennomføre Stortingets ønsker. Derfor har Regjerin­
gen foreslått å styrke etaten med ytterligere 60 mill. kr,
som det er bred enighet i arbeids­ og sosialkomiteen om
å støtte.
Jeg har merket meg at opposisjonen viser til Riksrevi­
sjonens rapport, som bl.a. peker på manglende oppfølging
av dem som mottar tidsbegrenset uførestønad. Det er nok
ingen uenighet om at det er viktig å ta den rapporten og
alle tilbakemeldingene fra bl.a. mange brukere på alvor.
Det er jo nettopp derfor det er så viktig at vi klarer å gjen­
nomføre reformen i forhold til tidsplanen, og at vi klarer
å oppnå de målene som er satt for den. Det kommer til å
bli krevende. Men det er helt avgjørende at Stortinget nå
følger opp, og det er også derfor det er så viktig at vi i dag
vedtar den ekstrabevilgningen vi nå har til behandling.
Robert Eriksson (FrP) [12:21:27]: Det er, som saks­
ordføreren var inne på, en enstemmig komité -- og sånn
sett vil det vel også være et enstemmig storting -- som støt­
ter denne tilleggsbevilgningen, og det er nok noe som er
riktig med tanke på de utfordringene Nav står overfor.
Jeg har lyst til å si at det er utrolig viktig at vi får Nav­
reformen til å fungere optimalt, for så lenge vi ser at sta­
dig flere begynner å miste tilliten til Nav­reformen, mister
tilliten til det nye systemet, har vi et stort problem. Det vil
også sette tilliten til det norske velferdssystemet på prøve,
og det kan ikke vi som folkevalgte i denne salen tillate.
Derfor er det også viktig at vi får etablert gode rutiner i
Nav, med en god kompetanse og riktig oppfølging overfor
de brukerne som vi her snakker om.
Jeg har lyst til å vise til bl.a. Riksrevisjonens rapport,
som egentlig uroer meg litt, fordi vi ser at saksbehand­
lingstiden har gått dramatisk opp. Vi ser av tallene at fra
1. mars 2005 til 1. mars 2008 er etaten styrket med 784
årsverk. Ser man på antallet brukere etaten skal ivareta,
har hver ansatt nå færre brukere å ivareta enn hva man
hadde på samme tidspunkt i 2005 -- hvis tallene i budsjett­
proposisjonen er riktig, og det regner jeg med at de er. Jeg
også litt forundret over at saksbehandlingstiden går opp,
når man i utgangspunktet burde hatt litt mer tid til hver
enkelt bruker nå enn man hadde tidligere. Men det er sik­
kert mange ting som gjør at man har kommet i en sånn
situasjon.
Jeg ser at det slås fast av Riksrevisjonen at det mang­
ler oppfølgingsplaner i 72 pst. av de kontrollerte sake­
ne for tidsbegrenset uførestønad. Det sies videre at flere
kontorer har bevisst nedprioritert oppfølging av brukere
som mottar tidsbegrenset uførestønad. Riksrevisjonen på­
peker også at etaten har store utfordringer med å innhen­
te oppfølgingsplaner, dokumentasjon fra dialogmøte 1 og
dialogmøte 2 når det gjelder oppfølging av sykmeldte. Jeg
synes det er ganske graverende at man ikke har en bedre
oppfølging på dette, at hele 72 pst. av sakene for tidsbe­
grenset uførestønad mangler oppfølgingsplan, og at ikke
etaten purrer og har gode nok rutiner på det. Det håper jeg
at statsråden setter litt ekstra trykk på og får på plass.
Noe annet som bekymrer meg, er Sivilombudmannens
rapport som stod i Aftenposten den 24. februar i år. Hvis
vi leser statsbudsjettet for 2007, ser vi at det ble det sagt:
«Kapittel 605, Arbeids­ og velferdsetaten gir grunn­
lag for å styrke etaten isolert sett med om lag 100
årsverk.»
Det står videre i samme avsnitt:
«Det er også satt av midler til å styrke den målrette­
de arbeidsrelaterte innsatsen for personer med psykiske
lidelser i 2007.»
I Sivilombudsmannens rapport i Aftenposten den
24. februar i år, er en av konklusjonene at saksbehandleren
«manglet elementær kunnskap om brukernes behov og
muligheter. Saksbehandleren hadde en forutinntatt og
feilaktig oppfatning av hvordan brukernes helsepro­
blem innvirket på behov og muligheter».
Det slås også fast at det er de med psykiske lidelser og
funksjonshemmede det har gått mest ut over. Det synes
jeg er alvorlig med tanke på at det i statsbudsjettet året før
skulle legges på plass ekstra ressurser for å få en bedre
oppfølging av denne gruppen. Så ser vi at resultatet er nes­
ten det stikk motsatte. Det er en situasjon vi ikke kan leve
med.
I innstillingen ser vi at posisjonspartiene mener at
Fremskrittspartiets budsjettforslag ville ha ført til en langt
verre situasjon. Det er jeg selvfølgelig totalt uenig i. Hvis
man leser statsbudsjettet, viser det seg faktisk at Frem­
skrittspartiet bevilget 277 mill. kr mer på kapittel 605 enn
hva Regjeringen gjorde i det budsjettet.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [12:26:44]: Kris­
telig Folkeparti er som kjent en sterk tilhenger av må­
lene med Nav­reformen: flere i arbeid, færre på stønad
og en bedre brukerservice i samfunnets velferdstjenes­
ter. Samtidig har vi hatt en tålmodig respekt for at
13. nov. -- Styrking av Arbeids­ og velferdsetaten i 2008 435
2008

denne reformen er omfattende og kompleks å gjennomfø­
re.
Men vi har nå kommet til et punkt der svært mange
forhold peker i retning av at Nav­reformen er ute av sty­
ring og utvikler seg i gal retning. Bekymringsmeldingene
strømmer inn. Brukerne opplever på ingen måte at de får
større og raskere oppfølging. Det kan synes som om mye
ressurser -- først og fremst i form av erfaring og kompe­
tanse -- er trukket ut av førstelinjetjenesten for å bli satt
inn i arbeidet med organisasjonstilpasning.
Enkeltmennesker har vanskeligheter med å komme i
kontakt med saksbehandler. Saksbehandlingen er treg, og
dialogmøter mellom Nav, arbeidsgiver og sykmeldte blir
ikke gjennomført som forutsatt. Dette er alvorlig. På top­
pen av dette kan Nav­reformen bli 1,5 milliarder kr dyrere
enn planlagt.
Det er klare tegn til at utfordringene knyttet til kompe­
tanse hos ledere og ansatte og kulturutvikling mellom de
ulike miljøene som nå utgjør den nye samlede velferdseta­
ten, er undervurdert i gjennomføringsarbeidet. Dette ram­
mer sårbare brukere på en helt uakseptabel måte, stikk i
strid med hva som var hovedmålet med reformen, nemlig
å gjøre arbeids­ og velferdsforvaltningen mer brukerori­
entert.
Dette er varsellamper som bør føre til drastiske grep
fra Regjeringen. Hvis ikke noe gjøres raskt, risikerer vi at
hele reformen havner i grøfta.
Regjeringen har ansvaret for gjennomføringen av refor­
men og foreslår å styrke Arbeids­ og velferdsetaten med
60 mill. kr i 2008. Kristelig Folkeparti støtter denne bevilg­
ningen. Regjeringen legger i statsbudsjettet også opp til å
videreføre en midlertidig driftsbevilgning på 100 mill. kr
i 2009. Jeg tror dette er helt på sin plass.
Men i likhet med Bergens Tidendes leder 12. oktober,
tror jeg at vi trenger andre tiltak enn bare mer penger. Det
trengs mer grunnleggende organisatoriske grep for å sikre
kompetansen på alle nivåer for å bygge en sterkere sam­
let kultur i den nye etaten og sikre at den fungerer med
utgangspunkt i at etaten skal møte det enkelte mennes­
ket med kunnskap, respekt og medmenneskelighet. Etaten
trenger mer enn de gode strukturene og systemene. Den
står og faller med hvordan den betjener sine brukere og
bidrar til målet om at flere skal komme i arbeid og aktivi­
tet. Vil statsråden gjøre de organisatoriske og strukturel­
le endringene som trengs, og bidra til å skape en sterkere
kultur for medmenneskelighet og respekt i Nav?
Jeg sier ikke at dette er enkelt, og jeg sier heller ikke
at statsråden ikke gjør jobben sin. Det ville være en altfor
enkel og urimelig påstand. Enhver statsråd fra et hvilket
som helst parti ville hatt store utfordringer med å gjen­
nomføre en så stor reform uten større problemer av noe
slag.
Men Kristelig Folkeparti mener at situasjonen er så al­
vorlig at det krever en bredere gjennomgang i Stortinget.
Dagfinn Høybråten skrev derfor brev til arbeids­ og in­
kluderingsminister Dag Terje Andersen 9. oktober der han
bad statsråden om å komme til Stortinget og orientere om
hva han ville gjøre for å sikre at Nav­reformen kan gjen­
nomføres etter de mål Stortinget har satt opp, og hvordan
han vil sikre at de tjenestene som folk har krav på, blir
gitt innenfor akseptable standarder og tidsfrister. Jeg tak­
ker statsråden for at han kom til komiteen for å orientere
om dette. Men denne saken er så viktig at statsråden bør
komme til Stortinget i plenum. Vi vet at problemet er der.
Folk krever at Regjeringen handler nå.
Karin Andersen (SV) [12:31:20] (komiteens leder):
Det er avgjørende viktig at vi lykkes med Nav­reformen,
og vi er godt i gang. Men på grunn av de forhold som flere
talere før meg har nevnt, og som saksordføreren nevn­
te, med økende restanser og en krevende arbeidssituasjon,
bevilger nå Stortinget økte ressurser til reformen. Det er
nødvendig.
Det er mange meldinger om at situasjonen kan være
vanskelig, men jeg har også besøkt en rekke kommuner
de siste ukene og opplevd at stemningen mange steder er
ganske god. Jeg var i Horten for noen dager siden. Der
hadde de nådd målet i forhold til antall deltakere på kvali­
fiseringsprogrammet. Jeg var i Haugesund denne manda­
gen, og der var det en positiv stemning. De rapporterte at
samhandlingen mellom de ulike avdelingene og spesial­
enhetene nå gikk mye greiere, at de også hadde snudd re­
stansen hos seg, og at pilene pekte den rette vegen. Så det
var positivt. Men det er viktig at vi foretar de styrkingene
vi gjør nå.
Så etterlyser representanten Åse Gunhild Woie Due­
sund organisatoriske grep nå. Jeg blir veldig usikker på hva
man mener med det. Jeg tror Kristelig Folkeparti er nødt
til å bli konkret og ikke bare si at vi skal gjøre noe annet
enn det vi gjør. Det virker veldig forvirrende på oss som
skal forholde oss til dette, for vi vet ikke hva disse orga­
nisatoriske endringene som Kristelig Folkeparti snakker
om, er. Derfor er det også vanskelig å ta stilling til dem.
Det er også, tror jeg, veldig uheldig hvis man begynner å
gjøre endringer nå, midt i en prosess som man er halvvegs
i. Men det er helt på det rene at det er behov for å holde
en stø hånd på denne reformen fra statsrådens side, slik at
vi sikrer det som alle har vært enige om.
Så var representanten fra Fremskrittspartiet oppe og sa
at det var nødvendig med god kompetanse og riktig oppføl­
ging, og han etterlyste mer oppfølging i Nav. Han påpekte
at behandlingstida går opp. Han påpekte også at noen av
saksbehandlerne ikke hadde nok kompetanse i forhold til
den stillingen de hadde. Det er nok riktig veldig mye av
dette. Det er Nav i gang med å bøte på -- og vi gjennom
denne tilleggsbevilgningen bidrar til det.
Men det er grunn til å påpeke hva det står i budsjett­
innstillingen fra i fjor, som jeg nå har tatt med meg som
et sannhetsvitne:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
mener det ligger et betydelig potensial i økt kost­
nadskontroll og effektivisering i den nye Arbeids­ og
velferdsetaten. Disse medlemmer foreslår derfor i sitt
alternative statsbudsjett at det gjennomføres effektivi­
seringstiltak tilsvarende 431 mill. kroner.»
Så påstår representanten Robert Eriksson at dette har
man ikke gjort. Jo, det har man gjort. Det står i budsjett­
innstillingen fra i fjor. Og med et kutt på 431 mill. kr
13. nov. -- Styrking av Arbeids­ og velferdsetaten i 2008
436 2008

vet jeg ikke helt hva slags kompetanseheving man skulle
hatt i etaten, hva slags mer riktig oppfølging man skulle
ha fått, hvordan restansene skulle ha sett ut, eller hvordan
man skulle ha skolert og hjulpet saksbehandlerne med den
kunnskapen og kompetansen som alle er klar over må økes
mange steder. Så jeg synes kanskje at i kritikken mot Nav­
reformen og de vanskelighetene som er der, burde Frem­
skrittspartiet være av dem som gikk musestille i dørene og
være glad for at de aller fleste ikke kjenner til at de har
kuttet i den etaten som både skal hjelpe folk som ikke har
arbeid, med å få det, og som også skal utbetale ytelsene til
pensjonister og andre som ikke har inntektsgivende arbeid
sjøl. Jeg tror det hadde vært den reneste katastrofe.
Jon Øyvind Odland (Sp) [12:36:07]: Først to visitter.
Jeg har en litt godmodig visitt til Kristelig Folkeparti, som
etterlyser en større gjennomgang. Senterpartiet mener at
vi absolutt ikke skal ha flere gjennomganger nå. Vi skal
rett og slett få iverksatt planen. Det som hindrer gjennom­
føring av planen, er at vi har altfor mye etterslep. En for­
utsetning for å lykkes med iverksetting av reformen er at
vi får etterslepet bort.
Til Fremskrittspartiets representant kan jeg si at jeg
slutter meg til Karin Andersens diskusjon rundt budsjett.
Men jeg vil gjerne gi en varm støtte til ett innspill repre­
sentanten har, og det er videre­ og etterutdanning og kom­
petanseheving i etaten. For å få til det må vi har vekk re­
stansene. Det er jo nøkkelen til alt. Det vi gir nå, er en
økning av driftsstøtten for å få ned saksbehandlingstid og
få bort restanser. Det er i øyeblikket en enorm slitasje på
personell, og det gir en oppgitthet blant brukere.
Det vi derimot ser, og vi har noen eksempler på det, er
at der man har kommet ned på en god saksbehandlingstid
og blitt kvitt køene, fungerer Nav­reformen veldig godt.
Det er slikt som nå er til hinder for at vi får dette til å fun­
gere godt nasjonalt. Jeg tror sikkert at statsråden kan snak­
ke for seg selv. Men jeg tror at den reformen han har fått
å disponere nå, vil fungere veldig godt når vi kommer oss
bort fra køene og virkelig får brukt tiden til saksbehand­
ling og til videre­ og etterutdanning av personalet. Vi har
en kjemperessurs i dette personalet, som blir oppgitt og
slitent, og som slutter og begynner i andre jobber. Er det
noe vi virkelig skal sette inn ressurser på -- vi kan snakke
om penger så lenge vi vil, budsjettet er en forutsetning --
er det kompetansen hos dem som jobber her, som gjør at
det blir bedre service for brukerne og mye lettere tilgang.
Når det ikke er køer, har man også tid til å ta telefonen
når folk ringer. Så enkelt er det.
Det å bedre arbeidsmiljøet, som når vi blir kvitt alle
restansene, er verdt alle de 60 millionene vi putter inn nå.
André N. Skjelstad (V) [12:38:57]: Nav­reformen er
viktig og riktig. Jeg tror det fortsatt er en riktig reform,
som skulle forenkle, gi en mer effektiv forvaltning, bedre
arbeidsretting og ikke minst en bedre brukerretting. En
skulle sikre et samarbeid på tvers av etatsgrensene. Det er
ingen tvil om at den omorganiseringen har vært krevende.
Venstre har vært og er for reformen. En sammensmel­
ting av ulike kulturer, systemer, lokalisering og kompe­
tanse er krevende. Mye kritikk i den senere tid på lang
saksbehandling og annet har vært fremme i media. Det
har også vært fremmet kritikk av Riksrevisjonen, hvor det
bl.a. blir påpekt manglende oppfølgingsplaner for dem
med tidsbegrenset uførestønad.
Når det gjelder diskusjonen om antallet, har Nav hatt
en økning på 784 årsverk fra 2005 til 2008, som det også
står i innstillingen.
Tidligere er det også påpekt at forenkling og større bru­
keroppfølging, som var intensjonen for Nav, nok dessver­
re ikke er nådd fullt ut. Statsråden er nødt til å ha Nav­
reformen øverst på skriveblokken sin konstant. Med de
utfordringene vi står overfor, med antakelig et større an­
tall arbeidsledige og mange som har dårlig tilknytning til
arbeidslivet, vil Nav få mange større oppgaver framover.
Man kan si at Nav ikke nødvendigvis har fungert like godt
i gode tider, men nå står vi overfor større utfordringer.
Tidene har forandret seg.
Man kan også spørre seg om det er penger som er ho­
vedproblematikken. Jeg er ikke så sikker på det. Likevel
er vi selvfølgelig med på å støtte det som er på sakskar­
tet i dag. Men jeg tror det har vært altfor stor grad av sys­
temfokus, i stedet for brukerfokus, som man burde hatt.
Ut fra de tilbakemeldingene man får fra brukerne, og ikke
minst fra Riksrevisjonen, kan det se ut til at systemfoku­
set har vært vel sterkt. Det kan derfor ikke understrekes
sterkt nok viktigheten av at nødvendige tiltak iverksettes,
slik at det får den effekten som Stortinget forutsatte ved
innføringen av Nav­reformen.
Flere av debattantene før meg, som Åse Gunhild Woie
Duesund, har påpekt at det ikke bare er penger som trengs.
Det er vi skjønt enige om.
Karin Andersen påpekte de økende restansene. Ja, er
ikke det kanskje fordi vi har hatt vel mye systemfokus til
å få denne samhandlingen til å fungere? Kanskje må det i
enda større grad være brukeren vi nå fokuserer på. Statsrå­
den påpeker at med større brukerorientering vil en del av
det som er systemfeil, også bli rettet opp. Restansene har
jo faktisk å gjøre med at det ikke fungerer. Brukerperspek­
tivet kan ikke være det som blir salderingsposten i Nav­
reformen. Det er påpekt av flere at det er etterslepet som
gjør at man ikke kan få kunnskap og kompetanse. Men
her må vi ha meninger hele tiden og flere tanker i hodet
samtidig for å få dette til å lykkes. Derfor utfordrer jeg
statsråden sterkt til at han har Nav øverst på skriveblokken
sin.
Statsråd Dag Terje Andersen [12:43:08]: I proposi­
sjonen om styrking av Arbeids­ og velferdsetaten i 2008
foreslår Regjeringen å styrke Arbeids­ og velferdsetatens
driftsbevilgninger med 60 mill. kr. Bevilgningene skal
brukes til å redusere saksbehandlingstid og bygge ned
restanser i etaten.
Det har vært tverrpolitisk enighet om Nav­reformen,
og jeg registrerer også at Stortinget har forståelse for at
det er krevende å gjennomføre den. Vi har hatt målene for
reformen i fokus under hele omstillingsperioden, og skal
fortsatt ha det. Vi vet hvor vi skal, men vi må også sørge
for at vi tar vare på brukerne underveis.
13. nov. -- Styrking av Arbeids­ og velferdsetaten i 2008 437
2008

Det gripes tak i problemene som har oppstått for å nå
målene med Nav­reformen. Det er nå nødvendig å styrke
saksbehandlingskapasiteten i etaten, slik at brukerne får
stønaden sin innen rimelig tid.
Bakgrunnen for utfordringene vi nå ser, er det rede­
gjort for i proposisjonen. Som kjent har etableringen av
forvaltningsenheter som ble gjennomført det første halv­
året 2008, sammen med den fortløpende etableringen av
Nav­kontor, bidratt til produksjonsstopp og en betydelig
økning i restanser.
I lys av den situasjonen ble det i sommer gitt samtykke
til at Arbeids­ og velferdsdirektoratet kunne omdisponere
inntil 40 mill. kr til å bygge ned restanser og redusere saks­
behandlingstider. Fersk informasjon viser at etatens inn­
sats har gitt resultater, ved at restanser og saker over ytre
grense har gått ned, både i september og i oktober. I neste
års statsbudsjett er det videre foreslått midlertidig å styrke
etatens driftsbinding for 2009 med 100 mill. kr for å kom­
pensere for produksjonstap som følge av gjennomføring
av Nav­reformen.
Gjennom de foreslåtte ekstrabevilgninger tar Regjerin­
gen tak i utfordringene. Jeg følger utviklingen nøye, og vi
har som sagt alt sett resultater. Vi ser også andre utford­
ringer i Arbeids­ og velferdsetaten, som det er redegjort
for i proposisjonen, og som deler av arbeids­ og sosialko­
miteens medlemmer med rette påpeker. Særlig gjelder det
utfordringer knyttet til tilgjengelighet og mangelfull opp­
følging av brukere. Når det gjelder tilgjengelighet, her­
under telefoni, arbeider etaten systematisk og målrettet for
å bedre det. Det etableres nye tekniske løsninger, samtidig
som det iverksettes strakstiltak lokalt.
Mangelfull oppfølging av brukere med helserelaterte
ytelser var nettopp en av begrunnelsene for vedtaket om
Nav­reformen. Nye virkemidler for å følge opp brukerne
kommer nå gradvis på plass. Det har tatt noe lenger tid
å komme opp på forventet aktivitetsnivå bl.a. for kvalifi­
seringsprogrammet og den nye sykefraværsoppfølgingen.
Andre virkemidler som skal bidra til bedre oppfølging
av brukerne er forslaget om innføring av arbeidsavkla­
ringspenger, som skal erstatte tidsbegrenset uførestønad,
attføringspenger og rehabiliteringspenger.
Jeg mener og tror at når vi får på plass det nye innhol­
det i Nav­kontorer og har gjennomført de organisatoriske
omstillingene gjennom Nav­reformen, så har vi kommet
et langt stykke på vei mot å nå målet for hele reformen om
å få flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad, forenkling
for brukerne tilpasset brukernes behov samt å skape en hel­
hetlig og effektiv arbeids­ og velferdsforvaltning. Stortin­
get har gitt sin støtte til de målene, som vil stå fast gjen­
nom hele omstillingsperioden. Det er de målene vi jobber
fram mot.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [12:46:49]: Re­
gjeringen har sendt på høring et forslag om å sette attfø­
ringstjenester ut på anbud. Kristelig Folkeparti er sterkt
imot dette forslaget fordi vi mener at psykisk utviklings­
hemmede og andre utsatte personer ikke skal på anbud.
Forslaget blir ekstra vanskelig å forstå på bakgrunn av at
Nav allerede med dagens oppgaver har store utfordringer.
Dersom Nav i tillegg skulle administrere anbud på att­
føringstjenester, ville det bare bli en stein til byrden for
etaten. Mener virkelig statsråden at det er klokt å legge
attføringstjenester ut på anbud og la Nav få enda flere
kompliserte administrative oppgaver å håndtere, som tar
fokuset vekk fra brukerne?
Statsråd Dag Terje Andersen [12:47:38]: Nå er det
ikke slik at det er foreslått fra Regjeringen å legge attfø­
ringstjenestene ut på anbud. Det er snakk om at man skal
slå sammen virkemiddel for brukerne, slik at to av tilbu­
dene som attføringsbedriftene i dag har enerett på, kan bli
konkurranseutsatt. Men i det høringsnotatet er det to alter­
nativer. Det andre alternativet var å ikke gjøre noen end­
ring. Det er altså ikke snakk om at alle attføringstjenester
skal på anbud. Det er det aldri sendt ut noe høringsforslag
om.
Mitt utgangspunkt er å ha brukerne i fokus. Det betyr
at når vi har et system der tilbudet som brukerne får, i stor
grad er avhengig av i hvilken kategori brukeren er, om han
er yrkeshemmet eller har andre klassifiseringer, er det et
poeng for oss å bygge ned skrankene, slik at en kan ta ut­
gangspunkt i brukerens behov og bruke tilbudene mer på
tvers enn det som har vært vanlig i systemet fram til nå.
Det er den samme begrunnelsen som ligger til grunn for
at vi foreslår arbeidsavklaringspenger. Men jeg skal gjøre
det på en måte som sørger for å ivareta de hensynene som
ligger i attføringstjenestens tilbud av Nav­tilbudet i dag.
André N. Skjelstad (V) [12:48:58]: Det er interessant
å høre -- og selvfølgelig har statsråden brukerne i fokus.
Mange av oss har nok opplevd at det kanskje ikke har vært
så mye brukerfokus de tre første årene. Mye av fokuserin­
gen har vært innadvendt i egen organisasjon, og dette har
da også vært med og bidratt til å skape restansene, som
flere har vært inne på i debatten. Det blir på mange måter
som at brukerne må stå og se på at systemet skal komme
opp og vokse mens de venter. Jeg tenkte på det da jeg satt
og hørte på dette, at det hadde vært noe av det samme som
om at jeg hadde plantet en granplante, og hadde stått ute
i skogen for å se at den ble stor -- det hadde tatt litt tid.
Litt av det samme systemet gjør at vi faktisk er nødt til
å få dette brukerperspektivet konstant, selv om systemet
nødvendigvis ikke er oppe og går. Er statsråden enig?
Statsråd Dag Terje Andersen [12:49:54]: Det er litt
uklart for meg hva representanten mener med «innad­
vendt». Men jeg er overbevist om, som andre representan­
ter i denne debatten har vært inne på, noe som jeg er helt
enig i, og som jeg tror Skjelstad også er enig i, at vi skal
ha kvalitet og kompetanse inn i de nye etatene. Så er det
slik at i en prosess der folk som tidligere har jobbet i ar­
beidsmarkedsetaten, nå også skal begynne med oppgaver
som tidligere lå i trygdeetaten, er det behov for kompe­
tanseheving, og hvis det er det representanten mener med
«innadvendt» og opptatt av system, er jeg uenig. For vi
er nødt til å ha fokus på kompetanseheving og kompetan­
13. nov. -- Styrking av Arbeids­ og velferdsetaten i 2008
438 2008

seoverføring mellom de forskjellige kompetansegruppene
for å få dette til å fungere.
Når det gjelder restansene, så er det delvis en sum av
-- ja, det er vanskelige omstillingsprosesser vi er inne i --
at det lå restanser i de tidligere etatene. Slik sett kan vi
si at noen av utfordringene i dag er et bevis på at det var
behov for å gjøre noe. Det hører med i bildet her. Og som
jeg sa i mitt innlegg, er det slik at både i september og i
oktober så har restansene gått ned. Det viser seg altså at
når vi tar grep, klarer vi å komme på offensiven, og det
kommer til å bedre hverdagen i Nav­systemet.
Robert Eriksson (FrP) [12:51:17]: Jeg viser til det
jeg også sa i innlegget, at antall årsverk har gått betyde­
lig opp, og at man har bedre tid nå pr. bruker enn hva
man hadde i 2005, hvis man leser ren statistikk. I tillegg
kommer det fram av Sivilombudsmannens rapport at man
mangler elementær kunnskap og forståelse til å kartleg­
ge brukerens behov for og muligheter for å kunne komme
tilbake igjen til arbeidslivet. På hvilken konkret måte vil
statsråden følge opp dette, slik at den kunnskapen blir
ivaretatt på best mulig måte, og at man sikrer at de ansat­
te har riktig kunnskap for å følge opp folk med psykis­
ke lidelser og funksjonshemmede? For fra sammenslåin­
gen har jo ikke lovverket endret seg så utrolig mye. Det
er jo mye av de samme folkene som sitter der, som skal
behandle de samme lovene nå som da. Betyr det at den
kompetansen har vært fraværende over lang, lang tid?
Statsråd Dag Terje Andersen [12:52:19]: Det er rik­
tig at antall ansatte i Nav har økt fra 2005 og fram til nå,
men det er slik at hver økning i antall ansatte har vært fordi
det er oppgaver som skal følges opp -- innføring av tids­
begrenset uførestønad i 2005, økt innsats for å bekjempe
trygdemisbruk i 2005, innkreving av bidrag og feilutbe­
talinger, ekstrabevilgning i 2005. Så var det i Aetat opp­
følging av yrkeshemmede i 2005 og i trygdeetaten innfø­
ring av tidsbegrenset uførestønad. Slik kunne jeg fortsette
å liste opp de tiltakene som har ført til at både den forri­
ge regjeringen og den som sitter nå, har satt inn person­
ressurser. Det er altså ikke blitt flere mennesker til å be­
handle de samme sakene, bortsett fra at vi nå legger inn
en ekstrainnsats for å bli kvitt restansene.
Så er det riktig at Riksrevisjonen har påpekt ting som
ikke har fungert godt nok i 2007, på bakgrunn av under­
søkelser i 2007. For å følge opp Nav­kontorene lokalt har
vi flyttet ansvaret til Arbeids­ og velferdsdirektoratet -- for
bare å nevne kort ett eksempel på grep som er gjort -- fordi
vi har sett det samme som Riksrevisjonen har påpekt.
Ingrid Skårmo (FrP) [12:53:44]: Det gjelder Nav Ut­
land. Jeg har i fire uker forsøkt å få kontakt med Nav Ut­
land. Jeg har ringt de numrene som har vært tilgjengelige,
jeg har prøvd å sende mail og faks, men ingen respons.
Hva vil statsråden gjøre for å bedre det?
Statsråd Dag Terje Andersen [12:54:04]: Nav Utland
er en av de enhetene i Nav som jeg er informert av ar­
beids­ og velferdsdirektøren om at det nå er blitt tatt grep
for å omorganisere. Derfor er spørsmålet relevant og sva­
ret veldig aktuelt. Det er nettopp en av de delene av Nav
som vi nå går grundig igjennom, med tanke på å få bedre
resultater enn det vi har i dag.
Det som er det spesielle med Nav Utland, er at det fun­
gerer slik som utenlandsdelen av trygden fungerte tidlige­
re. Men vi er i en situasjon der flere reiser ut av Norge med
sine trygderettigheter -- det har blitt vanlig blant eldre å ta
noen perioder i utlandet -- og det kommer flere til Norge
for å jobbe som får trygderettigheter. Den delen av Navs
ansvar er betydelig økt, og det vil bli tatt grep for å få
bedre løsninger for framtiden, nettopp på grunn av det.
Ingrid Skårmo (FrP) [12:54:56]: Det er veldig godt
å høre.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Dagfinn Høybråten (KrF) [12:55:13]: Statsråd An­
dersen har fått ansvaret for å gjennomføre etterkrigshis­
toriens mest komplekse velferdsreform. Sykehusreformen
blekner i forhold til Nav­reformen når det gjelder kom­
pleksitet. Det er først og fremst fordi det handler om stat
og kommune samtidig. Det handler om tre forskjellige
fagmiljøer og faggrupper samtidig. Og det handler også
om at man ikke bare skal endre struktur, man skal endre
måter å arbeide på, man skal endre kultur, man skal endre
kompetanse, og man skal endre regelverk og ordninger
-- samtidig.
Det er ingen grunn til å være kritisk til gjennomførin­
gen av denne reformen for å slå billige politiske poenger.
Men det er en grunn til å være kritisk når vi får så mange
tegn på at ting ikke går bra, som vi har fått i det siste.
Det er grunn til å være kritisk når så mange lamper blin­
ker og reformen er i ferd med å komme i miskreditt. Da
er det nødvendig at også ansvarlig statsråd tar telling, og
vurderer hva som må settes inn.
Fra Kristelig Folkepartis side skal vi være helt konkre­
te -- til utfordringen fra Karin Andersen. Vi mener det er
klare tegn på at man i gjennomføringen av denne reformen
har undervurdert behovet for å satse på kompetanse, be­
hovet for å satse på kulturendring, behovet for aller først
i reformarbeidet å sette brukeren i fokus. Det er ikke for
sent å gjøre noe med dette, men det er nødvendig. I til­
legg til det man behandler her i dag, nemlig å komme à
jour, som selvfølgelig er grunnlaget for å få gjort alle de
andre tingene, er det nødvendig å løfte disse delene av
gjennomføringsarbeidet.
Jeg tror at Nav­reformen har alle muligheter for å lyk­
kes, hvis man i en overgangsperiode setter inn nok ressur­
ser til at man klarer å øse unna i båten når vannet siger
inn. Det er det som er situasjonen nå. Hvis man ikke klarer
det, vil båten synke. Det er det alvorlige. Hvis man ikke
får gjort det, får man heller ikke tatt tak i de store kultur­
og kompetanseutfordringene som ligger der.
Jeg vil bl.a. be statsråden om å vurdere om det i alle
deler av etaten er satt inn riktig kompetanse på riktig sted.
13. nov. -- Styrking av Arbeids­ og velferdsetaten i 2008 439
2008

Er det riktig kompetanse i front? Er det riktig kompetanse
i behandlings­ og spesialenhetene? Er det riktig kompe­
tanse på ledelsesnivå? Da tenker jeg ikke bare på det helt
overordnede, men jeg tenker på det ledelsesnivået om har
ansvaret for å følge opp fagmiljøene. Det er nemlig en stor
fare hvis man i en slik reform undervurderer kraften, dy­
namikken og behovene som ligger i trygde­, arbeids­ og
sosialfagene, som denne etaten er bygd opp rundt.
Robert Eriksson (FrP) [12:58:25]: La meg først be­
gynne der representanten Høybråten avsluttet. Jeg er helt
enig med Høybråten i at det er viktig at man nå får øst
unna i båten når vannet siver inn. Men i tillegg -- og det
tror jeg også representanten Høybråten er enig med meg
i -- er det viktig å tette de hullene som gjør at vannet kom­
mer inn i båten. Blir det slik at man hele tiden må øse og
øse, går man til slutt tom for krefter, og er man langt ute
på fjorden, kan det resultere i at man synker allikevel. Så
man må gjøre to ting. Det tror jeg vi er enige om.
Så er jeg også veldig enig i det som blir påpekt fra den
samme representanten, at man må gå igjennom kompe­
tansen i alle ledd i organisasjonen for å forsikre seg om at
man har riktig kompetanse på riktig plass.
Så har jeg lyst til å si litt om det som statsråden var
inne på i sitt svar på min replikk, hvor han sier at nå er
det blitt slik at Nav har fått en rekke nye oppgaver de skal
løse, deriblant tidsbegrenset uførestønad. Ja, jeg er enig i
det, men da vil jeg påpeke hva Riksrevisjonen har sagt:
«Det mangler oppfølgingsplaner i 72 prosent av de
kontrollerte sakene for tidsbegrenset uførestønad.»
Og videre:
«Flere kontorer har bevisst nedprioritert oppfølgin­
gen av brukere som mottar tidsbegrenset uførestønad.»
Det betyr at de har nedprioritert disse oppgavene -- de
utfører ikke oppgavene. Da kan det ikke være det som be­
laster dem. Det kan ikke være slik at man blir belastet av
å ha fått en oppgave man ikke gjør. Det kan i hvert fall
ikke være grunnen til at dette skjer.
Avslutningsvis til Karin Andersen med hensyn til bud­
sjettallene: Vi kommer snart tilbake til en ny budsjettde­
batt. Men saken er den at på kapitlet totalt sett øker vi
med 277 mill. kr. Jeg mener at det må gå an å finne
også effektivisering, for det handler ikke bare om saksbe­
handling i Nav; Nav driver jo også med en rekke andre
ting.
Jeg kan ta to eksempler. Vi ser nå at det er en rekke
oppgaver som er flyttet ut av Nav, og de oppgavene som
er flyttet ut av Nav, utgjør i pris langt mer enn de opp­
gavene som er flyttet inn i Nav, selv om budsjettene går
opp. Det bør jo her være utgangspunktet for å kunne fore­
ta denne effektiviseringen. I tillegg ligger sykefraværet i
Nav langt over landsgjennomsnittet -- 7,9 pst. Det betyr
at over 1 000 mennesker etter hvert er sykmeldt i Nav­
systemet. Og regner man det ut i årseffekt, vil det utgjø­
re over 508 mill. kr. Man bør helt klart også sette i gang
virkemidler og tiltak i det systemet som kan brukes for å
få ned sykefraværet. Man bør også sette i gang virkemid­
ler overfor seg selv for å få ned sykefraværet -- i hvert fall
ned mot det som er landsgjennomsnittet. Man kunne også
ha spart betydelige midler på det. Så det finnes mulighe­
ter for å kunne spare penger, uten at det skal gå ut over
brukeren.
A n d e r s A n u n d s e n hadde her overtatt president­
plassen.
Statsråd Dag Terje Andersen [13:01:37]: La meg
først få si til representanten Eriksson at når han fulgte opp
bildet til Høybråten om å øse i båten, tror jeg nok han
trakk det litt langt med hensyn til at vi skal stoppe alle sa­
kene som kommer inn -- hvis en kan si det på den måten.
Det skal komme saker inn i Nav­systemet. Vår utfordring
er å finne en løsning og få til et resultat der en behandler
de sakene som kommer inn, innenfor tidsfristen. En må
nok være innstilt på at det kommer saker til Nav også i
framtiden, tror jeg.
Grunnen til at jeg bad om ordet, var det konstruktive
innlegget til Høybråten. Og vi har hatt konstruktive sam­
taler om de utfordringene som er. Når det gjelder balan­
sen mellom struktur og innhold av reformen, har jeg fått
spørsmål i Stortinget tidligere, ikke nå, som tyder på at
noen begynner å bli utålmodige med hensyn til når jeg skal
slutte å si at vi fremdeles er inne i gjennomføringen av re­
formen. Men det er viktig å understreke at vi er altså det.
Det er 160 lokale Nav­kontorer som skal åpnes til neste år.
Det er altså slik at mye av innholdet i reformen sjøsettes
til neste år, bl.a. det å gå over på arbeidsavklaringspenger.
Derfor er vi midt inne i reformen nå, og det er det viktig
å ha med seg. Jeg tror det er helt riktig å gjøre de endrin­
gene som gjøres på struktur, samtidig som vi endrer på
innhold, for hvis ikke må jo folk først omskolere seg til å
bruke det gamle regelverket i sine nye arbeidsoppgaver, og
så lære et nytt regelverk etterpå. Det ville blitt to omstil­
lingsprosesser, og jeg tror det er bred enighet om -- i hvert
fall blant dem som har vært engasjert i denne reformen --
at det er riktig å kjøre begge deler parallelt. Da er det slik
at restanser, som er utgangspunktet for den tilleggsbevilg­
ningen vi diskuterer nå, er mye av nøkkelen. For når re­
stansene går ned, som de har gjort i september og i okto­
ber, merkes det på det enkelte Nav­kontor at færre ringer,
for det er ikke så mange restanser å ringe om. Og da får vi
en forbedring når det gjelder å få kontakt med Nav. Der­
for er det veldig mye av nøkkelen for å oppnå mye av det
andre.
Så til organisatoriske grep. Det er jo også slik at ja,
det gjør vi fortløpende. Delvis skjer det endringer i hvil­
ke personer som faktisk sitter i ledelsesfunksjoner -- det er
en dynamisk prosess på fylkesnivå, f.eks., som går fortlø­
pende -- det samme gjelder for spesialenheten. Jeg har al­
lerede på et konkret spørsmål nevnt at Nav Utland er en av
de enhetene som nå blir vurdert omstrukturert, ikke minst
fordi det er mange nye oppgaver.
Representanten Woie Duesund hadde innledningsvis en
kommentar, som et bevis for at reformen liksom ikke var
helt under kontroll, om at utgiftene hadde økt med halv­
annen milliard kroner. Da må jeg få lov til å understreke
at det var nåværende representant Høybråten som la fram
den meldingen som anslo 3 milliarder kr i sin tid. Jeg kom­
13. nov. -- Styrking av Arbeids­ og velferdsetaten i 2008
440 2008

mer ikke til å kritisere Høybråten for at det anslaget var
feil, delvis fordi det ble understreket at det var usikkerhet
om anslaget, og fordi det spesielt ble påpekt at IKT­kost­
nadene kom til å bli større. Så jeg tror vi skal la det ligge
-- og finne konstruktive løsninger.
Karin Andersen (SV) [13:05:01]: Også jeg er glad for
representanten Høybråtens påpeking av reformens bredde
og dybde -- for å si det slik -- hvor stort og omfattende dette
er, og at det er krevende. Og det man vet om slike omstil­
linger, er at de alltid -- og jeg vil understreke alltid -- fører
til stor slitasje blant de ansatte og store kostnader knyttet
til omstilling. Det er det mye forskning som viser. Og det
er vanskelig å akseptere når den som kommer til Nav, opp­
lever at man ikke får den tjenesten man burde få. Men det
er noe som vi som beslutningstakere for reformen visste
ville oppstå. Og så er det jo et spørsmål om det blir kor­
tere kø på telefonen eller færre restanser med flere hund­
re færre ansatte i Nav, slik som Fremskrittspartiet faktisk
foreslo.
Nå er det slik at i dag stemmer Fremskrittspartiet for et
budsjett som er over en halv milliard større når det gjel­
der driftsutgifter i Nav, enn det de selv la fram. Jeg vet
ikke hvordan deres alternative budsjett for neste år ser ut,
men jeg regner med at i og med at de stemmer for dette
budsjettnivået i dag, har de gått vekk fra sitt syn om at
det er mulig å kutte flere hundre stillinger i Nav, fordi de
også, som oss andre, innser at her er det mennesker som
sitter og svarer på telefonen, som sitter og behandler søk­
nader fra folk, som sitter og følger opp folk som trenger
bistand til å komme tilbake i arbeidslivet. Det er det dette
handler om. Det handler om mennesker til å gjøre jobbe­
ne. Og Regjeringen og stortingsflertallet er opptatt av at
vi er nødt til å sikre dette, for uten at det er mennesker
som møter deg på Nav, tar telefonen, behandler søknaden
din, vil ikke Nav­reformen kunne fungere. Og i alle inn­
legg i dag er det snakket om kompetansen til de ansatte,
at de skal møte brukerne med verdighet, at de skal ha tid
til å snakke med dem, at man skal ha individuelle oppføl­
ginger. Alt dette handler om at det må være riktig men­
neske på riktig sted -- det må i hvert fall sitte et menneske
der -- og da er vi nødt til å ha budsjetter som sikrer at det
er ansatte til å gjøre jobben.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 3.
(Votering, se side 463)
S a k n r . 4 [13:07:27]
Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til at
Norge deltar i den 15. kapitalpåfylling i Det internasjo­
nale utviklingsfondet (IDA) (Innst. S. nr. 13 (2008--2009),
jf. St.prp. nr. 71 (2007--2008))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 463)
S a k n r . 5 [13:07:58]
Interpellasjon fra representanten Finn Martin Vallers­
nes til miljø­ og utviklingsministeren:
«Intensjonene i Paris­erklæringen videreføres i slutt­
erklæringen fra Accra­konferansen i september i år. Flere
utfordringer gjenstår for videre framdrift: økt forutsigbar­
het ved at giverlandene påtar seg langsiktige økonomis­
ke forpliktelser, utvikling av metodologi og indikatorer for
evaluering av bistandens virkninger. Med et hovedfokus
på å bruke mottakerlandenes egne systemer i utviklings­
arbeidet er det tilsvarende viktig å sikre systemenes kvali­
tet. Det gjelder særlig for finans­ og økonomiforvaltningen
som grunnlag for effektiv ressursutnyttelse, for transparens
og for å bekjempe korrupsjon. På disse områdene forven­
tes utvikling av omforente kriterier for å evaluere utviklin­
gen og for å sette standarder. Prosessen videreføres bl.a.
ved «Financing for Development Review»­møtet i Doha i
november i år.
Hvordan vil Regjeringen forberede norske bidrag i det
videre arbeidet, og hva er Regjeringens prioriteringer?»
Finn Martin Vallersnes (H) [13:09:22]: Det er all
grunn til å være seg meget bevisst hvordan vi forval­
ter samfunnets positive holdning til bistand og utviklings­
hjelp. Det dreier seg om to ulike forhold: Vi må som bevil­
gende politikere kunne vise egne velgere og skattebetalere
at ressursene brukes godt, og at de gir dokumenterbare re­
sultater. I den andre enden har vi mottakerne, de mennes­
kene som skulle dra nytte av innsatsen. Dem må vi også
kunne se i øynene og vite at ja, innsatsen nådde frem slik
den skulle uten unødig svinn.
Dette var sikkert også noe av bakgrunnen da verdens­
samfunnet i mars 2005 vedtok reformprogrammet The
Paris Declaration on Aid Effectiveness. Hovedintensjonen
var å utvikle et partnerskap der utviklingslandene skulle
være ansvarlige for egen utvikling. Det var også enighet
om at givere og mottakere skulle holde hverandre gjensidig
til ansvar for å oppnå konkrete utviklingsmål.
Bistand kan ikke alene gi den utviklingspolitikken som
f.eks. kan føre til oppfylling av FNs tusenårsmål, eller
MDG. Det er bred aksept for at demokrati, økonomisk
vekst, sosial utvikling og miljøhensyn er viktige forutset­
ninger for utvikling i alle land, liksom likestilling, respekt
for menneskerettigheter og bærekraftige miljøløsninger vil
være grunnlaget for å bedre livet for fattige kvinner, menn
og barn.
I 2008 håper en at tre ulike internasjonale konferanser
skal bidra til å sette fart i disse målsettingene. Det er The
Accra High­level Forum on Aid Effectiveness i september,
FNs High­level Event on the MDGs i New York også i sep­
tember, og oppfølgingsmøtet Financing for Development
i Doha om ca. to uker.
Jeg er klar over at Doha­møtet vil behandle et bredt sett
av tema. Et av dem er utbyggingen av effektivitet i bistan­
den og utviklingsarbeidet, slik det fremgår av sluttdoku­
mentet fra Accra, som er oversendt møtet i Doha som et bi­
drag. Dette er også grunnlaget for denne interpellasjonen.
Jeg vil konsentrere meg om to hovedelementer: mot­
13. nov. -- Interpellasjon fra repr. Vallersnes om utbygging og effektivitet i bistandsarbeidet mv. 441
2008

takerlandets eierskap til egen utvikling og åpenhet om
dokumenterbare utviklingsresultater.
Først om styrking av eierskapet til egen utvikling. Etter
Accra legges det opp til at utviklingsland tar sterkere an­
svar for og styring med egen utvikling. Det betyr at lan­
dets eget parlament og sivile samfunn må trekkes med på
en mer aktiv måte i utformingen og overvåkingen av poli­
tikken. Giverne forventes på et slikt grunnlag å respektere
prioriteringene, investere i mottakers institusjoner, gjøre
økende bruk av landets egne systemer i bistanden og å
øke den langsiktige forutsigbarheten av bistandsmidlene.
Givers bruk av mottakers nasjonale systemer var allere­
de tema i Paris­deklarasjonen, og innbefattet bl.a. syste­
mer for offentlig finansforvaltning, innkjøp, revisjon, og
for vurdering av sosiale og miljømessige forhold.
Dette er ment som et viktig bidrag til mottakers opp­
bygging av egen kapasitet, og etter Accra har giverne for­
pliktet seg kraftig og meget eksplisitt til å følge opp. Det
er imidlertid verd å merke seg at partene i Accra også la
til at givere og mottakere sammen ville vurdere kvaliteten
på landsystemene, i en prosess der mottaker tar ledelsen
ved hjelp av omforente metoder og hjelpemidler.
Dette er etter mitt syn helt avgjørende. Kombinasjonen
av bistand overført i form av budsjettstøtte og tillit til at ut­
viklingslandet har egne forvaltningssystemer som holder
mål, kan bli et høyt spill. Og spillet dreier seg ikke bare
om store penger, men også om tiltro i vår egen befolkning
til at vi lykkes i å gjøre dette til beste for dem som virkelig
trenger det.
Det bør derfor være avgjørende for Stortinget å få høre
statsrådens syn på hvordan Norge i Doha vil følge opp
denne utfordringen. Hvordan kan vi bidra til å sette kjøtt
på dette beinet, som dessverre mange steder er nokså av­
gnagd? Som givere må vi forvente at forvaltningssyste­
mene i utgangspunktet holder visse minimumskvalitets­
standarder. De må slett ikke være avanserte eller perfekte.
Derimot er det viktig at systemene som sådan blir regel­
messig monitorert, og at de over tid viser tegn til positiv
utvikling. Ingen «quick fix», men at det går rette veien fra
et forsvarlig utgangspunkt.
Så til det andre tema, åpenhet og dokumenterbare ut­
viklingsresultater. Til syvende og sist vil utviklingspoli­
tikken bli bedømt ut fra den innvirkning den faktisk har
hatt på tilværelsen for verdens fattige. Da må virkningen
kunne dokumenteres. Det vil forutsette en større åpen­
het og ansvarlighet for hvordan utviklingsmidler brukes.
Åpenhet og ansvarsplassering vil også i seg selv være
sterke utviklingsdrivere.
Et fokus må være på oppbygging av kostnadseffekti­
ve evalueringsverktøy. Det kan være nasjonale statistikker,
budsjettering, planlegging, eller metoder for monitorering.
Som giver har vi erfaring fra investering i nettopp slike
formål. Og etter som verktøyet blir tilgjengelig, må det
anvendes målrettet, bl.a. til å følge bedring av bistandens
effektivitet.
Et annet fokus må være på «transparency», eller åpen­
het, og ansvarsplassering for måloppnåelse. Dette har vært
et sentralt tema like siden Paris­deklarasjonen, og flere
virkemidler er aktuelle.
For å gjøre bistanden mer transparent må mottaker­
landets regjering forholde seg til eget parlament, som bør
være delaktig i prioriteringen av formål for bistanden, ha
oversikt over finansiering, innkjøp, regnskap og revisjon
i henhold til prioriterte programmer, og som også må få
tilbakemelding om resultater og måloppnåelse. Felles re­
sultatvurdering fra giver og mottaker vil styrke åpenheten,
som også må gi innsyn for det sivile samfunnet.
Dette er forutsetninger for et tillitsforhold som jeg gjer­
ne vil høre statsråden bekrefte er en del av vår norske
standard. Jeg har også en forventning om at det er med i
grunnlaget for norske bidrag i Doha -- ikke som uttrykk for
mistillit til mottaker, men som virkemiddel i en felles an­
strengelse for at bistanden skal gjøre en forskjell for dem
det gjelder.
Accra anbefaler at en så bygger videre ut med «peer
review»­ordninger, og deltakerne forpliktet seg til å gjøre
en evaluering av hva en har oppnådd allerede ved utgan­
gen av 2009. En stor bistandsaktør som Norge bør etter
mitt syn være aktiv i den prosessen. Et hovedformål med
disse ordningene er selvsagt å motvirke korrupsjon, som
vi vet er til stede i varierende grad i mange av de områdene
hvor vi er aktive.
Et særlig ønske fra utviklingslandene er langsiktig for­
utsigbarhet. Behovet for regelmessig rullering av tre­ til
femårsplaner for budsjettering og tiltaksplaner gir dem økt
trygghet for å engasjere seg med sine begrensede ressur­
ser i arbeidet. Selv om giverne i Accra fant å kunne strek­
ke seg langt for å imøtekomme mottakerlandene på dette
punktet, medfører det en del problemer for oss.
Vi har selv en år­til­år­budsjettering av bistandsmidler.
Tidligere behandlet Stortinget en utviklingspolitisk mel­
ding ca. hvert åttende år, sist i 2004. Nå ser det ut til at
neste melding kommer allerede våren 2009. Langsiktige
prioriteringer i form av tematiske og geografiske konsen­
trasjoner synes også å bli stadig mer kortvarige. Og en ny
regjering i 2009 vil selvsagt gjøre sine egne vurderinger.
Hvordan kan statsråden se for seg at en kan tilgodese
mottakers ønske om langsiktighet? Og er statsråden enig
i at slike langsiktige ordninger i tilfelle må være forankret
i Stortinget?
Oppsummert er jeg spent på om statsråden kan bekrefte
at de temaene som her er omtalt, vil være naturlige deler
av hans eget bidrag i Doha, og på hvordan en fra norsk side
vil bidra til videre forbedring av bistandens effektivitet og
med åpen dokumentasjon av mål, innsats og resultater.
Statsråd Erik Solheim [13:18:37]: La meg først takke
interpellanten for å reise veldig sentrale og viktige pro­
blemstillinger -- dog er det et videre lerret enn dette som
kommer til å bli spent opp i Doha. Doha­konferansen
kommer på bakgrunn av to skjellsettende internasjonale
begivenheter som vil prege alles tenkning.
Den ene, som jeg skal komme litt tilbake til, er den
akutte situasjonen i Kongo, som viser hva som skjer i et
land hvor en stat feiler fullstendig og bryter sammen. Et
sentralt spørsmål i bistandsdebatten er selvfølgelig hva
man kan gjøre for å sikre at stater fungerer.
Den andre er finanskrisen. Det er bekymring hos
13. nov. -- Interpellasjon fra repr. Vallersnes om utbygging og effektivitet i bistandsarbeidet mv.
442 2008

mange for at finanskrisen vil føre til mindre satsing på mil­
jø­ og utviklingstiltak. Men jeg må jo si at det vi til nå har
sett fra de mest sentrale aktørene globalt, er veldig løfte­
rikt. Det franske formannskapet i EU, under Sarkozys le­
delse, har vært krystallklare på at det ikke er snakk om å
redusere ambisjonene verken når det gjelder fattigdomsbe­
kjempelse eller miljø. Den kinesiske statsministeren, Wen,
sa det samme for bare et par dager siden. De samme sig­
nalene er kommet fra kommende president Obama. Jeg
synes det avtegner seg et meget positivt bilde av at verdens
sentrale ledere forstår at denne finanskrisen er en anled­
ning til å dreie global økonomi i mer miljøvennlig retning
spesielt, men for øvrig også i en retning som kan virke
bedre for verdens fattige.
Både møtet i Accra og Doha blir preget av en dreining
av fokus vekk fra det man kan si er en tradisjonell bi­
standsdebatt, som også er viktig, og over til et langt bre­
dere spekter av utviklingspolitiske problemstillinger, hvor
investeringer som har et langt større volum enn bistand,
hvor handelen, hvor migranters penger hjem, hvor stater
som bryter sammen, hvor ulovlig kapitalflukt -- alt dette
som dreiers seg om rammene som bistand må virke in­
nenfor -- kommer til å være det sentrale. Størrelsen på bi­
stand er selvsagt også viktig, for jo mer man gir i bistand,
jo større mulighet har man til å påvirke disse faktorene.
Derfor kommer det til å være en meget god nyhet å ha med
seg til Doha at Norge sammen med Sverige er de eneste
land i verden som øker til 1 pst., og at vi gjør det under
finanskrisen, kommer til å bli svært positivt lagt merke til.
Det hjelper ikke bare å gi mye bistand -- og vi bør gi
mer -- men det må gis på en effektiv måte. Der reiser in­
terpellanten to sentrale problemstillinger. Det ene er eier­
skap til egen utvikling. Og ja, jeg kan bare bekrefte at det
har vist seg helt sentralt at der hvor et land og dets politis­
ke ledelse tar eierskap og styrer landets egen utvikling, er
sjansen for suksess vesentlig mye større. Budsjettstøtte ble
jo nettopp utformet som et virkemiddel for å tilfredsstille
dette kravet fra det man kan kalle rimelig velfungerende
utviklingsland, til at de skal få styre pengestrømmen selv,
så skal vi andre gå inn og kontrollere med revisjonspro­
grammer, med dialog om korrupsjon og med alle de andre
virkemidlene. Og alt skal skje i full åpenhet. Men la oss
også huske at de land som er dypest nede i problemene,
også er de som har størst problemer med å ta eierskap til
sin egen utvikling.
Der er jo Kongo et stjerneeksempel, men jeg kan nevne
mange andre. La meg bare illustrere dette med et par tall:
Statsbudsjettet for Kongo, som har ca. 70 millioner inn­
byggere, er i størrelsesordenen 25 milliarder norske kr.
Statsbudsjettet for Norge, som har under 5 millioner inn­
byggere -- altså en brøkdel av Kongo -- er 800 milliarder
norske kr. Alle forstår at Kongo på basis av dette bitte lille
statsbudsjettet ikke kan utvikle en Kosmo som riksrevi­
sor, eller et økokrimembete eller et skattedirektorat, eller
for den del media, sivilsamfunn, noe av det som skal un­
derstøtte en velfungerende stat som kan eie, lede og styre
sin egen utvikling. Norge har selv valgt, med full støtte
fra Stortinget, å plukke ut Afghanistan og Sudan som de
to landene som mottar mest norsk bistand -- to av de lan­
dene på kloden som har størst problem med å eie sin egen
utvikling. Jeg sier ikke dette i noen form for polemikk,
men bare i forståelsen av at det er et veldig vanskelig tema,
fordi de 20--30 aller fattigste landene i verden også i all
hovedsak er de landene som har størst problem med å ta
ledelsen og styringen over sin egen utvikling. Jeg er enig
i alt interpellanten sier om behovet for å bidra til struktur
og systemer som gjør at et land selv kan lede an.
Det andre er kravet om dokumentasjon. Det har vi for­
søkt å stille fra første dag. Der er jeg 100 pst. enig. Ingen
bistand kan noensinne måles på sine gode intensjoner. En
skal slutte å kritisere dem som har gode intensjoner. Det
er fryktelig viktig at folk har gode intensjoner. La oss ikke
i kynismens tidsalder kritisere folk for å ha gode inten­
sjoner. Det er veldig bra og viktig, men målestokken er
om ting fungerer og gjør livet bedre for dem det er ment
å hjelpe. Derfor har Norad helt sentrale evalueringspro­
grammer, og derfor er det viktig at vi får internasjonalt
sammenlignbare evalueringer og undersøkelser, slik at vi
kan få til bredere enighet om hva som faktisk virker, hva
som virker halvgodt, og hva som eventuelt ikke virker i
det hele tatt.
En veldig viktig side av spørsmålet om bistandseffekti­
vitet er en internasjonal arbeidsdeling. Der har Norge -- og
det vil bli en del av den stortingsmeldingen som Stortin­
get skal diskutere til våren -- tatt til orde for at den bilate­
rale bistanden bør konsentreres om programmer og bud­
sjettstøtte samt ordninger der Norge har et særlig fortrinn,
f.eks. oljeforvaltning. Så bør den multilaterale bistanden
konsentreres om de store, brede temaene, som er utrolig
viktige, men hvor det ikke er opplagte norske fortrinn, som
f.eks. helse, utdanning o.a. Og så har de frivillige organi­
sasjonene en svært viktig rolle å spille som politisk pådri­
ver, med folk som ofte når ut til grasrota, og som bygger
et sivilt samfunn.
Når det gjelder den spesifikke Doha­konferansen, der
også Vallersnes skal være til stede og hvor vi får en sjanse
til å drøfte tingene videre, har Norge satt fire prioriteringer
for vårt arbeid. Jeg skal nevne dem veldig klart og tydelig.
Den første er sammenhengen mellom klima og utvikling.
Klimatilpasning er utvikling, utvikling er klimatilpasning,
men det må finansieres i en helt annen skala enn i dag.
Klimatilpasningen i verden kan ikke finansieres ved å øke
bistandsbudsjettene, simpelthen fordi man ikke på langt
nær har de pengesummene som skal til gjennom den me­
toden. Klimatilpasning i verden må finansieres gjennom
karbonmarkedet. Derfor har også Norge lagt inn i klima­
forhandlingene et forslag om at 2 pst. av de globale kli­
makvotene auksjoneres til fordel for klimatilpasning. Det
alene vil skape i størrelsesordenen 100 milliarder norske
kroner til global klimatilpasning for de fattigste landene,
hvis vi skulle få gjennomslag for det. Jeg tror ikke vi kom­
mer til å få gjennomslag for det forslaget akkurat i den
formen, men det er ett av de forslagene som det er stor
internasjonal interesse for, og som vil være en del av det
å bringe sammen Doha­konferansen og den konferansen
som skal holdes 14 dager etterpå i Poznan i Polen, og som
jo handler om klima. Hvis vi har en bistandsdel og utvik­
lingsdel som reiser til Doha, og en helt annen del av ver­
13. nov. -- Interpellasjon fra repr. Vallersnes om utbygging og effektivitet i bistandsarbeidet mv. 443
2008

den som reiser til Poznan, uten at de blir bundet sammen,
er vi dømt til å mislykkes.
Så er det spørsmål om ulovlig kapitalflyt og finansfor­
valtning, som interpellanten flere ganger var inne på, og
som er helt sentralt. Norge har vært globalt ledende i ar­
beidet mot skatteparadiser og ulovlig kapitalflukt. Vi reg­
ner med at fem til åtte ganger det som kommer inn i utvik­
lingsland i form av bistand, går ut av utviklingsland i form
av ulovlig kapitalflukt. Vi snakker om en størrelsesorden
på 500--800 milliarder dollar på dette området. Norge har
nedsatt Schelderup­utvalget som skal se på det, og vi har
tatt en serie internasjonale initiativer. Det gledelige nå er
jo ikke at Norge jobber mye på dette området, det glede­
lige nå er hvor stor bred tilslutning dette får internasjo­
nalt. Tyske og franske finansministre møttes for to--tre uker
siden og tok opp kampen mot skatteparadiser som sin egen
hjertesak. Og den tyske utviklingsministeren, Heidimarie
Wieczoek­Zeul, som er en av tilretteleggerne for Doha­
konferansen, har gjort kampen mot skatteflukt og ulovlig
kapitalflukt til en av sine hovedsaker inn mot konferansen
i Doha. Det foreligger mange bra tekstforslag på dette om­
rådet. Men selvsagt igjen: For de aller fattigste og dårligst
stilte landene vil det å kunne bygge opp den fornødne fi­
nansforvaltning, ikke minst skatteforvaltning, være viktig.
Selv om skattegrunnlaget er lite, er det i alle fall viktig
å bygge systemer som gjør at de skattemulighetene som
eksisterer, brukes.
I tillegg til å bringe klima og utvikling sammen, og
ulovlig kapitalflukt, er kvinnespørsmål og gjeld de to ho­
vedsaker vi vil kjøre på i Doha. Norge arrangerer en egen
sidebegivenhet om hvordan kvinnespørsmålene, som er
helt grunnleggende for utvikling, helse, utdanning, økono­
misk vekst, bringes inn i prosessen, og vi vil ta initiativ på
gjeldsområdet for å sikre at det blir henvisninger i teksten
til spørsmålet om illegitim gjeld. Enten man bruker ordet
eller ikke, må vi få ansvarlig långivning. Mange nye land
kommer nå og gir lån. Finanskrisen vil også kunne gjøre at
nye land tar opp lån, og spørsmålet om ansvarlighet i lån­
givningen blir helt sentralt. Så Doha­konferansen kommer
til å bringe mange spørsmål. Vi må videreføre alt som lå
fra forrige tilsvarende konferanse i Monterey, og så må vi
ta opp igjen det nye som ligger i skjæringspunktet mellom
finanskrise, klimakrise, matvarekrise og energikrise.
Finn Martin Vallersnes (H) [13:29:01]: Jeg vil takke
statsråden for svaret så langt.
Jeg hadde for så vidt to hovedproblemstillinger. Jeg
registrerer at statsråden var inne på begge. Når det gjel­
der kvalitet i mottakers forvaltningssystemer, har jeg altså
merket meg at en i Accra er for at giver­ og mottakersi­
den skal gå sammen i et arbeid om hvordan en skal mo­
nitorere utviklingen med omforente metoder. Her kreves
det et stykke praktisk arbeid, hvor jeg håper vi kan være
deltakende for å utvikle metoder som vi synes er gode nok.
Jeg merket meg med stor interesse de fire hovedsat­
singsområdene for vårt engasjement i Doha. Jeg er selv­
følgelig klar over -- det sa jeg også i mitt første innlegg --
at bredden på agendaen i Doha er betydelig større enn
det som var mitt tema her, men jeg synes likevel det var
riktig å belyse dette, særlig når en ser utviklingen fra
Accra til Doha i sammenheng. Jeg synes det er fire gode
hovedsatsingsområder som ble nevnt.
Når det gjelder det første, klima i forhold til utvikling,
vil jeg virkelig håpe at en på møtet i Doha kan komme noe
videre med å definere hva en internasjonalt vil anse for å
være utviklingsrelevant klimapolitikk. Vi trenger en gren­
seoppgang her. Det er ikke alt -- det var også statsråden
inne på -- innen klima og miljø som er utviklingsrelevant.
Vi savner i grunnen en mye klarere grenseoppgang for det
i det praktiske arbeidet vi nå raskt beveger oss inn i.
Det var ett tema som jeg nevnte i mitt første innlegg
som statsråden ikke var inne på, og det var dette med lang­
siktighet og forankringen av langsiktige tiltak og bindin­
ger overfor mottakerland i egen nasjonalforsamling, altså
i Stortinget i vårt tilfelle. Statsråden får kanskje anledning
til å komme tilbake til hvordan en ser for seg at det skal
kunne gjøres.
Men jeg vil jo si som et apropos til at langsiktige planer
og bistandstilsagn må forankres i Stortinget, at det også
ligger betydelig langsiktighet i form av tilsagn, bindinger
og forpliktelser i de sluttdokumentene som en regjering
slutter seg til på denne type møter som en i sin tid hadde
i Monterey, i Accra og nå i Doha.
Jeg hadde vel egentlig syntes at det hadde vært natur­
lig at statsråden selv hadde tatt initiativ til en debatt eller
en konsultasjon med Stortinget i forbindelse med denne
type møter. Stortinget har jo egnede fora for nettopp slik
dialog med Regjeringen. Debatten her i dag gir oss en an­
ledning til en meningsutveksling om temaet og til å få et
innblikk i hovedlinjene i det Regjeringen vil bringe med
seg til Doha. Og det synes jeg Stortinget bør ha.
Statsråd Erik Solheim [13:32:18]: For å starte med å
svare veldig konkret på det siste: Vi er selvsagt åpne for
konsultasjon med Stortinget både om Doha­konferansen
og om Poznan­konferansen, som er de to store konferan­
sene som kommer nå. La oss bare ha en uformell kontakt
om hva som er det egnede forum for det. I og med at dette
er helt åpne prosesser, har ikke jeg oppfattet f.eks. den ut­
videde utenrikskomité som et egnet forum, men jeg er helt
vidåpen for å finne måter å orientere komiteen på, eller
ha dialog om det i stortingssalen eller på annen måte.
La meg kommentere sammenhengen mellom utvikling
og klima, for det er klart at det neste året kommer dette
til å bli et av de store internasjonale temaene på dette
området. Det er jo tre tredjeverdensrelaterte ting på kli­
maområdet som må finansieres. Det er klimatilpasning,
regnskogbevaring og teknologi og teknologioverføring.
Når det gjelder klimatilpasning, er det vanskelig å se
noe tema som ikke er identisk med utvikling. De typiske
tiltakene for klimatilpasning ville være omlegging av land­
bruket til et tørrere klima, et mer robust landbruk eller sty­
ring av flommene fra elvene i Himalaya, som er avgjørende
for landbruket i land som India, Bangladesh osv. Det kan
også være syklonvern på Haiti eller på Madagaskar. Det
er ikke mulig å tenke seg noen form for klimatilpasnings­
tiltak i de fattigste landene som ikke er identisk med ut­
vikling. Klimatilpasning i den rike del av verden, diker i
13. nov. -- Interpellasjon fra repr. Vallersnes om utbygging og effektivitet i bistandsarbeidet mv.
444 2008

Nederland eller vern av Bryggen i Bergen er selvsagt ikke
noe utviklingspolitisk tema.
Når det gjelder regnskog, ser jeg det i bunn og grunn på
akkurat samme måten. Det kan være noen gråsoner, men i
all hovedsak er alle temaer innenfor regnskog utviklings­
tiltak. Det dreier seg om å hjelpe folk som bor i en skog, til
å få et bedre og mer anstendig liv uten å måtte hogge ned
skogen. Det er slik sett ikke forskjellig fra å hjelpe folk
som bor på en savanne, eller folk som bor på en rismark.
På teknologiområdet er det en god del annerledes. Der
vil det kunne være teknologiområder som dreier seg om å
hjelpe de aller fattigste landene med å utvikle annen tek­
nologi. For eksempel har Norge lenge støtte Kirkens Nød­
hjelps solcelleprosjekter -- jeg har selv vært og sett dem
både i Afghanistan og i Mali. Vi har støttet dem i mange
år. Det dreier seg om å la landsbyer få en viss grad av
elektrisk strøm gjennom solceller -- strålende klimatiltak
og teknologioverføringstiltak.
Andre områder er jo mindre relevante. Et klart eksem­
pel på det vil være karbonfangst og ­lagring. Karbonfangst
og ­lagring er en teknologi som må utvikles i de mest av­
anserte, rike landene, dvs. EU, Japan, USA, Australia og
Norge. Når vi har utviklet den teknologien, kan det på et
senere tidspunkt være aktuelt å stille den til rådighet for
de fattigste landene. Teknologiutviklingen må foregå hos
oss, og det vil kreve betydelige statlige subsidier, eventuelt
regulering av markedene hos oss for å få det til.
Anette Trettebergstuen (A) [13:35:36]: Det er flott
at vi i Stortinget får flere anledninger til å diskutere alle
deler av utviklingspolitikken, både gjennom årlige rede­
gjørelser fra statsråden, gjennom budsjettbehandlingene
og gjennom utallige interpellasjoner fra representanter i
utenrikskomiteen, der vi inviterer Stortinget til å disku­
tere norske prioriteringer i utviklingspolitikken, effekt av
bistand og, som i dag, hva som er de norske posisjonene
i de internasjonale rundene, og hvordan vi følger opp in­
ternasjonale forpliktelser. Vi trenger mer debatt og ikke
mindre debatt om dette, og jeg synes interpellanten skal
ha ros for å ha reist debatten her i dag.
Her hjemme har man i den offentlige debatten lenge
fokusert mer på prosentmålet enn på effekten av bistan­
den, men det er heldigvis ikke lenger tilfellet. Regjerin­
gen har etter min mening gjort mye for å fokusere mer
på resultater og effekt av bistanden, og de siste årene
har vi heldigvis fått en bredere offentlig debatt om hvor­
dan bistandspengene våre skal innrettes, og hva som er
utviklingspolitikk.
Når vi diskuterer bruk av bistandsmidlene, er det vik­
tig at vi forholder oss til verden som den faktisk er. Det er
ikke slik at all bistand er mislykket og uten effekt. Det er
ikke slik at alle bistandspengene våre går med til å finan­
siere korrupte statsledere. Sannheten er en helt annen, men
dessverre er det både partier og andre aktører som øn­
sker å framstille det på denne måten. Det er viktig at vi
tar diskusjonen om svakhetene i det vi driver med i utvik­
lingspolitikken, og at vi hele tiden jobber for å forbedre
systemene.
Riksrevisjonen la nylig fram to rapporter som omhand­
ler utviklingspolitikken. I sin undersøkelse av effektivi­
teten i norsk humanitær bistand kommer Riksrevisjonen
med kritikk som vi må ta på alvor. Det blir bl.a. pekt på
at UD ofte har for lang behandlingstid, at det er svakheter
ved finansieringssystemet, at utenriksstasjonene blir for
lite involvert, og at oppfølgingen av bistand ikke alltid er
god nok. Det er bra at UD i sitt svar sier at de er enig i at
det er et klart forbedringspotensial i forvaltningen. Dette
må også vi i Stortinget ta på alvor, og vi har også et an­
svar. Vi må også innrette den totale fordelingen av midle­
ne til departementet på en slik måte at vi legger til rette
for at bistandsmidlene brukes på en mest mulig effektiv
måte.
Stortinget behandler jo nå forslag til budsjett for 2009,
og i den sammenheng gjennomfører komiteen høringer.
Blant dem som var på høring i forrige uke, var det noen
som mente at Norge ikke måtte drive utviklingspolitisk
imperialisme. Det var Olje for utvikling og SN Power de
hadde i tankene. Det er selvfølgelig ikke slik at vi innen­
for norsk utviklingspolitikk driver en form for imperialis­
me gjennom å spre våre løsninger og våre ideer, og ikke
tar hensyn til hva som er utviklingslandenes behov. Jeg
mener at de høringsinstansene som mente det, bommer når
de ikke ser hva vi gjør og hvorfor vi gjør som vi gjør.
Mange land i verden har store naturressurser, slik
Norge har. Likevel er det én regel som gjelder nesten uten
unntak for alle sammen, og det er at de ikke har greid å
forvalte inntektene fra disse ressursene til glede for lan­
dets innbyggere. Vi kjenner alle eksempelet Angola. Men
det gjelder også andre land og andre typer naturressurser
enn olje. Det gjelder f.eks. Zambia og kobberforekomste­
ne der -- der forresten Norge gjennom sin innsats bidrar
til at statens inntekter nå øker. Forvaltningssystemer er et
forhold som Regjeringen heldigvis legger vekt på i utvik­
lingspolitikken. Vår forvaltning av vår felles oljeformue
har vi blitt kjent for, og vi er etterspurt av mange land.
Det er et område hvor Norge skiller seg klart ut positivt,
der vi har fortrinn og bør bidra. Dette ser vi også på popu­
lariteten til Olje for utvikling­programmet ute, det er et­
terspurt. Norsk kompetanse er etterspurt. Penger over bi­
standsbudsjettet er én ting, men kompetanseoverføring og
politikk er enda viktigere. Det handler om å bidra der vi
er best og mest etterspurt, og det handler ikke om å dytte
våre ideer på andre.
Et av hovedpunktene i Paris­erklæringen handler jo om
nasjonalt eierskap, at folk i mottakerlandene selv skal be­
stemme over egen utvikling, og at bistanden og utviklings­
hjelpen i så måte skal støtte opp under landenes egne pla­
ner for utvikling. Derfor vil jeg bruke litt tid på å snakke
om et av de mest omdiskuterte klassiske virkemidlene i
norsk bistandspolitikk, nettopp budsjettstøtten, som etter
min mening er et av de beste virkemidlene for å oppnå ut­
vikling. Budsjettstøtten er et viktig virkemiddel som nett­
opp ansvarliggjør mottakerlandenes myndigheter til å ta
ansvar for egen utvikling. Den er viktig, fordi den støtter
opp under egne planer, den bidrar til statsbygging og derfor
langsiktig utvikling, og den involverer parlamentene. Når
den virker, fører den til mer åpenhet rundt forvaltningen i
mange land, og jeg syns det er et paradoks at partiene på
13. nov. -- Interpellasjon fra repr. Vallersnes om utbygging og effektivitet i bistandsarbeidet mv. 445
2008

høyresiden i norsk politikk er av de fremste kritikerne av
den type effektiv bistand.
Morten Høglund (FrP) [13:40:58]: Jeg vil også få
takke interpellanten for at han tar opp et viktig spørsmål.
Jeg føler at vi for så vidt har disse spørsmålene i fokus i
Norge. Jeg er veldig glad for det. Det er et godt samspill
mellom regjering og storting om det. Hvor store ambisjo­
ner vi skal ha i denne type internasjonale prosesser, er jeg
noen ganger litt usikker på, men det er dog viktig at det
skjer. Likevel tror jeg det er viktig at vi i Norge uansett
er i forkant, noe jeg tror vi er. Vi må aldri gjøre oss av­
hengig av at det er en internasjonal paraply for å ha de
kontrollsystemer vi må ha, på plass.
Interpellanten startet med å referere til Accra­møtet,
hvor forhåpningene var ganske store, ikke minst i forhold
til korrupsjonsbekjempelse. Jeg registrerte uttalelsene fra
Transparency International, som var relativt nedslått etter
møtet. De var skuffet over resultatet og mente det absolutt
ikke var forpliktende nok. De illustrerte det ved å si at i Af­
rika alene går 148 milliarder dollar tapt hvert år som følge
av korrupsjon. Om det tallet stemmer, har ikke jeg forut­
setninger for å bedømme, men likevel er jeg sikker på at
det er enorme beløp som forsvinner som følge av korrup­
sjon. Kampen mot korrupsjon alle steder er viktig og fun­
damentalt for å bekjempe fattigdom. Får vi ikke kontroll
med korrupsjonen, sier Transparency International, truer
det med å undergrave bistand som effektivt virkemiddel.
Vi har lenge pekt på, og andre har også vært inne på
det, at vi har en utfordring knyttet til bistand, også norsk
bistand. Representanten Trettebergstuen trakk frem bud­
sjettstøtten, som skal være det som virkelig viser veien
fremover. Det er utfordringer med det. En av utfordringe­
ne er jo det som statsråden var inne på, at Norge velger å
gi bistand -- noe som vi også er med på mange ganger -- til
stater som har et betydelig demokratisk underskudd, for å
si det veldig forsiktig. Det gjør vi med åpne øyne. Både
statsråden og undertegnede var innom et møte som Kir­
kens Nødhjelp arrangerte på mandag, der det ble levert en
rapport om hvordan mange land scorer på utviklingspoli­
tikk. Et av punktene Norge scorer dårlig på når det gjelder
bistand, er at vi velger å gi støtte til land som har man­
gelfulle demokratier, og dermed svekkes kontrollen med
disse pengene. Når det gjelder Afghanistan, er alle med
på det. Dette er noe vi går inn i med åpne øyne, så det er
en utfordring. Det er noe vi må ta med oss og forsøke å
håndtere.
Så til FN. Jeg kan ikke unnlate å ta det opp i denne
sammenhengen. Riksrevisjonen gikk gjennom og revider­
te Utenriksdepartementets regnskap for 2007 når det gjel­
der den bilaterale bistanden til Bangladesh, Nepal og Sri
Lanka. Det som slo meg, er at Norge har støttet Verdens
Matvareprograms landprogram i Nepal med 100 mill. kr
i perioden 2002--2007, og man har i den perioden ikke
mottatt revisjonsrapporter. Nå har ikke jeg noe grunnlag
for å si -- og det tror jeg heller ikke Riksrevisjonen har --
at Verdens Matvareprogram ikke benytter de pengene de
får fra Norge, på en riktig måte. Men det er klart at når
vi etterspør kontroll og antikorrupsjonsarbeid i afrikanske
mottakerland, må vi ikke minst stille krav til en organisa­
sjon som FN og deres underorganisasjoner om at de leve­
rer god nok dokumentasjon på de overføringer de får fra
bl.a. oss. Med den størrelse vi har i form av bidrag i FN­
systemet, mener vi det bør være en prioritert oppgave fra
Norge å påpeke dette. Det er kanskje allerede gjort, men
det kan kanskje gjøres enda sterkere ved å si at den type
mangelfull rapportering aksepterer vi ikke for fortsatte
bidrag.
Ågot Valle (SV) [13:45:57]: Også jeg vil takke inter­
pellanten for å ha tatt opp denne interpellasjonen, fordi
det gir oss en anledning til å drøfte viktige spørsmål som
skal opp på Doha­møtet. Som utviklingsministeren sa, er
det et bredt lerret av temaer som skal opp, og jeg vil ta for
meg noen av dem. Jeg vil også si meg veldig enig med ut­
viklingsministeren, som tar til orde for at diskusjonen skal
dreie seg om utvikling som noe langt mer enn bistand.
Et tema som hører inn her, er skatteunndragelse, skatte­
juks og skatteparadis. Trevor Manuel, som er Sør­Afrikas
finansminister, sier det slik:
«Det er et stort misforhold mellom det å støtte økt
bistand og samtidig lukke øynene for de store mul­
tinasjonale selskapenes handlinger som underminerer
skattegrunnlaget i utviklingsland.»
Derfor må vi stå fast på bistandsmålet og samtidig
jobbe for systemendringer nasjonalt og internasjonalt og
for å flytte makt og ressurser til folk. Vi skal ikke være en
stemme for de stemmeløse, vi skal jobbe for en stemme
til de stemmeløse.
Utviklingsministeren har reist noen viktige spørsmål
på den internasjonale arenaen som også blir tatt opp igjen
i Doha: klimafinansiering, kvinners rettigheter, illegitim
gjeld, ulovlig kapitalflukt og skatteparadis -- det siste i godt
samarbeid med finansministeren, for det viser seg nå at
nettopp det temaet også er en viktig del av finanskrisa.
I innstillinga til meldinga På like vilkår: Kvinners ret­
tigheter og likestilling i utviklingspolitikken uttalte en en­
stemmig komité at det er nødvendig å følge opp arbei­
det med «Finansiering for utvikling» med «kvinnebrillene
på», simpelthen fordi kvinner utgjør størstedelen av ver­
dens fattige og dem med minst makt. Derfor må og skal
vi være tydelige på kjønnsperspektivet i de strategiske
drøftingene med nasjonale myndigheter i de landene som
Norge gir budsjett­ og sektorstøtte til. Det er ikke i motstrid
til eierskap. Myndighetene må simpelthen ansvarliggjøres
på kvinners rettigheter. En viktig forutsetning er støtte til
kvinners egenorganisering og mobilisering nedenfra. På
FNs 52. kvinnekommisjonsmøte i vår kom det klare mel­
dinger om at arbeidet for likestilling er underfinansiert.
Derfor er jeg glad for at Norge har vært og er ambassadør
for finansiering og for kvinners rettigheter på både Accra­
og Doha­møtene.
Da utviklingsministeren gikk til det modige skrittet å
slette all gjeld etter skipseksportkampanjen, gikk det et
hurrarop gjennom den internasjonale gjeldsslettebevegel­
sen. Gail Hurley i det europeiske gjeldsslettenettverket
Eurodad sa det slik:
«Dette er en banebrytende beslutning som har stor
13. nov. -- Interpellasjon fra repr. Vallersnes om utbygging og effektivitet i bistandsarbeidet mv.
446 2008

betydning i forhold til andre långivere som tidligere har
handlet uansvarlig. Vi oppfordrer Norge til å fortsette
å være i forkant i de internasjonale bestrebelsene for
å vinne forståelse for illegitim gjeld. Det er ikke rett­
ferdig at dagens befolkning i de gjeldstyngede landene
skal fortsette å betale prisen for korrupt, skjødesløs og
politisk motivert utlånsvirksomhet som har skjedd tid­
ligere. I dag har stillheten blitt brutt og vi oppfordrer
andre kreditorland, spesielt i Norge, til å følge Norges
modige lederskap.»
Seinere har vi tatt opp dette i Verdensbanken, og Ut­
viklingsutvalget sier at Norge må følge opp når det gjel­
der gjeldsslette ved å ta initiativ til internasjonale meka­
nismer for ansvarlig långivning. Det er nettopp det Norge
gjør i Doha. Det er ingenting i det som kan bli sluttdoku­
mentet, som henviser til illegitim gjeld. Jeg har fått mel­
ding om at den internasjonale gjeldsslettebevegelsen job­
ber på spreng for å samle støtte til Norges forslag, og jeg
vil takke våre medspillere som utfordrer oss og gir oss
støtte. Vi skal fortsette dette arbeidet i samarbeid med det
sivile samfunnet.
Tax Justice Network har påvist at de fattigste landene
hvert år går glipp av minst 3 000 milliarder kr i tapte skat­
teinntekter på grunn av skatteunndragelser og skattekon­
kurranse. Det er åtte--ti ganger mer enn den samlede bi­
standen til disse landene. Mye av disse pengene gjemmes
bort i skatteparadis etter rovdrift på landenes naturressur­
ser. De som tjener på det, er store multinasjonale selskap
og den politiske og økonomiske eliten i landene. Derfor er
det utrolig viktig å se sammenhengen mellom korrupsjon
og skatteparadis, og jeg er glad for at dette blir fulgt opp
i Doha.
Dagfinn Høybråten (KrF) [13:51:22]: La meg også
innledningsvis gi honnør til kollega Finn Martin Vallersnes
for å ha tatt opp denne interpellasjonen. Det gir Stortinget
en anledning til å drøfte hvordan intensjonene fra Paris­
erklæringen og Accra­møtet blir fulgt opp i norsk utvik­
lingspolitikk. Det har ikke Regjeringen gjort, heller ikke
i årets budsjettproposisjon. Jeg er glad for at statsråden er
åpen for å gjøre det i framtiden.
Paris­erklæringen om økt bistandseffektivitet gir fem
sentrale prinsipper:
-- U­landene må få et sterkere eierskap til sine utviklings­
strategier og utviklingssamarbeidet.
-- Giverlandene må innrette bistanden mer etter u­lande­
nes egne utviklingsstrategier.
-- Giverlandene må harmonisere sine bistandsinnsatser
seg imellom og ha mer åpenhet.
-- Ressursbruk og beslutninger må styres sterkere mot å
oppnå utviklingseffekt.
-- Giverland og u­land deler ansvaret for utviklingssam­
arbeidets resultater.
I utgangspunktet er dette gode prinsipper, men de må
ikke bare bli byråkratiske øvelser for noen få. Tvert imot
trengs bredere folkelig deltakelse i utviklingssamarbeidet.
Selv om Accra­møtet brakte arbeidet noen skritt framover,
hadde mange i sør ønsket mer forpliktende tidsfrister for
gjennomføringen.
Når det gjelder nasjonalt eierskap til utviklingsarbei­
det, er det ikke nok å snakke om og med de byråkratiske
elitene, en må også legge mer vekt på demokratisk eier­
skap, trekke inn parlamentene og sivilt samfunn, åpne for
dialog og konsultere berørte og fattige folkegrupper.
At bistand innrettes mer etter u­landenes egne utvik­
lingsstrategier, er en bra utvikling, men man kan ikke
bare forutsette at det foreligger et statsapparat med sterk
styringsevne, presise prioriteringer og solide strategier for
fattigdomsbekjempelse, slik også statsråden var inne på i
sitt svar. I mange av de minst utviklede landene er ikke
det tilfellet. I praksis er bistand til å styrke demokratiske
prosesser og styringsevne helt nødvendig.
Det har vært et sterkt fokus på bruk av u­landenes
egne nasjonale systemer framfor eksterne instanser. Men
da må landenes egne institusjoner for finansforvaltning
og revisjon fungere godt, ellers kan økt bruk av budsjett­
støtte via nasjonale systemer feile. Derfor trengs det bi­
stand for å sikre effektiv ressursutnyttelse, til å utvikle
nasjonal programovervåking, evaluering og revisjon, og
til å sikre åpenhet og innsyn og bekjempe korrupsjon.
Riksrevisjonen og sivilt samfunn kan her være verdifulle
samarbeidspartnere.
Jeg er helt enig med interpellanten: Med økt bruk av
nasjonale systemer i utviklingssamarbeidet blir det tilsva­
rende viktig å sikre kvalitet i disse institusjonene. Bistand
til dette blir derfor sentralt.
Jeg har lagt merke til at et annet sentralt bistandsland,
Danmark, har underlagt sitt eget utviklingssamarbeid Pa­
ris­erklæringens kriterier og offentliggjort resultatene av
det. Jeg vil spørre utviklingsministeren om han har tenkt å
gjøre noe tilsvarende med det norske utviklingssamarbei­
det, f.eks. i den stortingsmeldingen som han nå arbeider
med.
For å lykkes blir det også viktig å styrke det sivile sam­
funn i u­land. Frivillige organisasjoners samarbeid med
partnerorganisasjoner i sør er en nøkkel til dette. Det kan
derfor være grunn til et dobbelt varsko når vi i norsk bi­
stand ser at stat­til­stat­samarbeidet innen landprogram­
mene nå er nede i 20 pst., og at budsjettkapitlet for frivilli­
ge organisasjoners langsiktige bistand også får en markert
synkende andel av bistandsbudsjettet. Her er det mulig vi
har en hjemmelekse å gjøre.
På møtet i Accra i september krevde landene i sør stør­
re forutsigbarhet i bistanden. De skal jo planlegge lang­
siktige investeringer og programmer. Også her har Norge
en utfordring. Vi har jo budsjettsystemer som krever årli­
ge vedtak. Vi har i noen tilfeller klart å lage mekanismer
som bidrar til større langsiktighet. Min utfordring til stats­
råden er om Regjeringen arbeider med reformer på dette
punktet som kan gjøre at vi enda mer effektivt kan følge
opp forventningene om forutsigbarhet og langsiktighet i
bistanden. Kan vi f.eks. endre på våre budsjetteringsprin­
sipper og stille forutsigbar finansiering til disposisjon over
tre--fire år?
Forutsigbarhet ville ikke bli lett hvis det største oppo­
sisjonspartiet fikk vedtatt sine forslag om å halvere den
langsiktige bistanden fra det ene året til det andre. Det
overrasker meg imidlertid mer at interpellantens eget parti,
13. nov. -- Interpellasjon fra repr. Vallersnes om utbygging og effektivitet i bistandsarbeidet mv. 447
2008

Høyre, også kutter bistandsprosenten kraftig i sitt nylig
framlagte budsjettalternativ. Det vil vi få rikelig anledning
til å komme tilbake til her i salen senere i høst. Men jeg
hadde håpet at Høyre hadde fulgt opp de mer positive tak­
ter fra i fjor. Og jeg vil si til begge partier: Å gi skattelet­
te til nordmenn dekket inn gjennom kutt i bistand smaker
av nasjonalegoisme.
Kari Mette Prestrud (Sp) [13:56:43]: Regjeringen
har i de årene den har sittet, lagt fram budsjettforslag med
en historisk satsing på miljø og utvikling. Med en bevilg­
ning på 26,2 milliarder kr til internasjonal bistand er målet
om 1 pst. av landets BNI nådd -- hele 3,9 milliarder kr mer
enn i 2008. Ja, det er Senterpartiet stolt av.
Ved bevilgning av penger er det like viktig å sikre at
de faktisk går til oppfyllelse av formålet vårt om en po­
sitiv utvikling i utviklingslandene. Det er derfor et viktig
tema Vallersnes tar opp i denne interpellasjonen, nemlig
evaluering av bistandens virkninger.
Senterpartiet vil følge spent med på hva som kommer
fram under Doha­møtet i november, og takker ministe­
ren for hans redegjørelse om sine forberedelser til dette
møtet og det videre arbeidet på området. Vi er godt for­
nøyd med ministerens fokusering på utviklingslandenes
eget eierskap til planer og prosjekter og tilhørende ansvar
for oppfølgingen av dem.
Ministeren nevner at Norge er på rett vei. Vi gir mer
støtte til større programmer og budsjettstøtte. I tillegg kon­
sentrerer Norge den bilaterale bistanden til områder der vi
har kompetanse og fortrinn. Internasjonale nedgangstider
vil imidlertid ramme også her. Økt handel for de fattig­
ste landene forutsetter økt produksjonskapasitet og bedre
systemer for foredling, lagring og kommunikasjon. Det
er derfor viktig at handlingsplanen for landbruksutvikling
som innsatsområde blir fulgt opp. Senterpartiet er opp­
tatt av at dette fortsatt skal være norsk innsatsområde for
næringsutvikling.
Halvparten av dem som sulter i verden i dag, er selv
småbønder. Å bidra til matproduksjon for selvforsyning er
derfor helt avgjørende. Utvikling skapes ikke i hovedsak
av å transportere maten over enorme avstander. Matvare­
krisen gjør at matproduksjonen og måten den organiseres
på må vektlegges for å oppnå utvikling.
Å få landbruket til å fungere i utviklingslandene vil
også ha store ringvirkninger for det øvrige samfunnet.
Kvinnerettet bistand i landbruksutvikling har vist seg å
være et effektivt utviklingstiltak.
At folk sulter i dag, er det største hinderet for å oppnå
utvikling. FAO har sagt at med 156 milliarder kr pr. år
kan antallet sultne halveres. I dag sulter 920 millioner
mennesker. Hvis vi sammenlikner med USA som bruker
4 000 milliarder kr for å løse sin finanskrise, skjønner vi
at 156 milliarder kr ikke er et urealistisk beløp. Med andre
ord: Det er mulig å hjelpe alle de sultne dersom viljen er
der blant de rike landene.
Kampen mot korrupsjon og skatteparadis må fortsette.
Jeg er derfor fornøyd med at utviklingsministeren vår har
fokus på statsbygging, som er en utfordring i sårbare sta­
ter. Dette er det viktig å få på plass, slik at det kan stilles
krav også til næringsutviklere. Her kommer samfunnsan­
svar inn. Det er viktig å intensivere arbeidet for bindende
retningslinjer for internasjonalt næringsliv. Spesielt viktig
er dette for Norge, fordi vi har flere bedrifter der staten
har stor eierandel, i virksomhet i fattige land. Vi snakker
om land der menneskerettigheter og arbeideres rettighe­
ter ikke ivaretas. Slike bindende retningslinjer vil være et
viktig bidrag for at næringsutviklingen skal komme utvik­
lingsland som helhet til gode, ikke bare investorene og en
snever sirkel av landets innbyggere.
Det sivile samfunn er også viktig for nettopp å følge
opp bistandens effektivitet. Når bistand gis gjennom stats­
apparat med målsetting om å bygge nasjoner, er det å
bygge opp et sterkt sivilsamfunn parallelt helt avgjørende.
I samarbeid med lokalbefolkningen i utviklingslandene er
vi best i stand til å dokumentere og følge opp at vår bistand
bidrar til en positiv utvikling der.
Anne Margrethe Larsen (V) [14:02:12]: Jeg vil også
først takke interpellanten for å ha tatt opp et viktig og
interessant spørsmål, om hvordan vi i Norge kan følge opp
Paris­erklæringen, Accra­konferansen og forberede oss til
Doha­konferansen.
Dernest vil jeg understreke betydningen av å opprett­
holde en høy kvalitet på bistanden. For å sikre en bred
politisk oppslutning om relativt høye bistandsbevilgnin­
ger også i framtiden er det viktig å vise til effektivitet og
konkrete resultater.
I en tid med store økninger i bistandsbudsjettet er det
ekstra krevende for oss å sørge for at kvaliteten holder
følge med kvantiteten. Generelt mener jeg derfor at be­
vilgningene til kvalitetssikring og evaluering bør øke i takt
med veksten i bistandsbudsjettet. Venstre har derfor i neste
års statsbudsjett foreslått å øke bevilgningene til evalue­
ring og kvalitetssikring, herunder 20 mill. kr til Norad og
20 mill. kr til forskning, kompetanseheving og evaluering.
Disse midlene skal øremerkes uavhengig kvalitetssikring
og evaluering. Siktemålet er å lære av feil og mangler
knyttet til igangsatte eller avsluttende bistandsprosjekter.
Denne lærdommen skal på en systematisk måte inngå i
beslutningsgrunnlaget for framtidig bistand.
Videre skal bevilgningene brukes til å videreutvikle
nye tilnærminger og metoder for evaluering og kvalitets­
sikring, både på nasjonalt nivå og i samarbeid med andre
likesinnede giverland. Metodologi og indikatorer for eva­
luering er her sentrale stikkord, sammen med uavhengig­
het. Det vil si at uavhengige instanser bør stå for evalue­
ringene, uten at vi dermed skal bidra til å lage en boom
innen den etablerte konsulentbransjen,
Jeg mener her at mottaker av bistanden i større grad
bør trekkes med i evalueringene. Det har også statsråden
vært innom i dag. Det er de som skal leve med resultatene
av prosjektene, og de vet best om de virker eller ikke. Jeg
er enig med interpellanten i at hvis vi skal bruke motta­
kerlandenes systemer for evaluering, er det viktig å sikre
systemenes kvalitet. Samtidig er jeg sikker på at det ikke
bare er de som har noe å lære av oss. Det er trolig også
en hel del vi kan lære av dem.
Et problem jeg har lyst til å trekke fram, er at en del
13. nov. -- Interpellasjon fra repr. Vallersnes om utbygging og effektivitet i bistandsarbeidet mv.
448 2008

av de norske bistandsmidlene kanaliseres via multilaterale
organisasjoner som FN. De er i besittelse av kompetanse
som vi ikke har, og kan dermed bruke midlene på en mer
effektiv måte enn vi kan. De har videre sine egne syste­
mer for evaluering og kvalitetssikring, og de er gjennom­
gående blitt vurdert til ikke å være så gode som ønskelig.
Når vi kanaliserer bistandsmidler gjennom slike kanaler,
mister vi dermed i realiteten mye av kontrollen over pen­
gene. Jeg mener derfor at vi, sammen med andre viktige
giverland, bør se nærmere på systemene for evaluering og
kvalitetssikring i FN og andre organisasjoner med sikte på
å foreslå forbedringer.
Jeg synes det er positivt at Norad er kommet med sin
første årsrapport om evaluering av norsk bistand. Inntryk­
ket jeg sitter igjen med, er at det gjøres mye bra arbeid,
men at det også er mye som kan gjøres bedre. Rapporten
tar utgangspunkt i noen evalueringer som trolig har en ge­
nerell verdi, men de kan ikke forventes å fange opp alt.
Man kan derfor fort miste helheten av syne.
Det er her nærliggende å skue til Sverige. Den svenske
riksrevisjonen evaluerte nylig Norads søsterorganisasjon,
Sida. Konklusjonen var at denne har rutiner som ikke hol­
der mål, dessverre. Feil og misbruk har ikke blitt fanget
opp i Sidas kontrollrutiner. I Danmark og Sverige har man
tatt inn over seg at antallet mottakerland, antallet motta­
kerorganisasjoner og antallet evalueringsinstanser er for
høyt.
Dette mener jeg er noe vi bør se på også her i Norge.
Vi gir bistand til godt over 100 land. Noen land får mye,
andre får lite. For meg synes det klart at med en slik spred­
ning på bistanden blir det vanskelig å opprettholde ikke
bare fokus, men også kvalitet. Dette er noe også OECD
har påpekt overfor Norge.
Å operere under vidt forskjellige forhold i alle verdens­
hjørner er en krevende øvelse som de færreste er forunt å
klare. Hvis man vil for mye, ender man ofte opp med ikke
å få til noe som helst. Norge bør nok ikke ta mål av seg
til å bli et mini­FN.
Finn Martin Vallersnes (H) [14:07:40]: Jeg vil takke
statsråden for hans andre innlegg og svar, og også alle del­
takerne i debatten. Jeg opplever at dette er et veldig sen­
tralt tema, og selvfølgelig er utviklingspolitikk, som jeg
sa i mitt hovedinnlegg, betydelig mer enn det avgrensede
temaet jeg reiste her i dag. Likevel vil effektivitet i bistan­
den og evaluering av hva vi faktisk får til med den, være
et tema som forfølger oss i alle fall.
Jeg vil gjenta Stortingets interesse for og behov for
klargjøring av hva som er utviklingsrelevante klimatiltak.
Jeg satte pris på den åpne tilbakemeldingen fra statsråden.
Vi kan ha ulike vurderinger av dette. Det er ikke noen
hemmelighet at Høyre for sin del støtter regnskogbevilg­
ningen fullt ut, men vi kunne godt tenkt oss at den var et
annet sted enn under bistandshatten. -- Så dette er det ulike
vurderinger av.
Noen vil vel si at det er desto mer nødvendig å fore­
ta denne klargjøringen av hva som er utviklingsrelevante
klimatiltak, når vi har én statsråd som forvalter både mil­
jøpolitikken og utviklingspolitikken. Jeg vil også legge til
at nettopp det gir en ualminnelig god foranledning til å
foreta den grenseoppgangen eller koordineringen som det
må være mellom to politiske områder av denne art. Her
imøteser vi statsrådens innsats.
I likhet med representanten Høybråten vil jeg gjenta
problemstillingen om vår tilpasning til langsiktig forutsig­
barhet for mottakerlandene. Det var statsråden ikke inne
på. Det er et vanskelig tema. Det er utfordrende, og det
er et reelt problem for mottakerlandene. Jeg vil gjenta at
hvis en legger opp til nye budsjettrutiner f.eks. på dette
området for å tilpasse seg, må det i alle fall forankres i
Stortinget.
Så ser jeg frem til møtet i Doha og til å observere norske
bidrag og hvordan de blir mottatt. Deretter får vi anledning
til å debattere dette på ny når vi møtes til budsjettdebatt
9. desember.
Statsråd Erik Solheim [14:10:14]: Takk for en god
debatt.
La meg peke på et par dilemmaer. Et av de tydeligste
dilemmaene var Annette Trettebergstuen inne på -- og dette
er ikke polemikk i det hele tatt, dette er bare en konstate­
ring av hvor vanskelig dette er: På den ene siden ønsker
vi alle å følge opp Paris­erklæringen. På den andre siden
er nettopp de klareste uttrykkene for ånden og politikken
i Paris­erklæringen av de tingene som det er mest kritikk
av eller spørsmål om i Stortinget. Det er ikke noe klarere
uttrykk for det enn tanken om budsjettstøtte, som er eier­
skap par excellence. Det er det mest kritiserte utviklings­
politiske temaet i Stortinget, slik jeg kan registrere det. Det
er også den klareste logiske følgen av Paris­erklæringen.
Et annet tema som jeg også ser det blir satt mange
spørsmålstegn ved i Stortinget, er nettopp denne interna­
sjonale arbeidsdelingen som kommer ut av Paris­erklæ­
ringen, og som Norge er en virkelig forkjemper for, for vi
fokuserer vår tosidige bistand på områder der vi har særli­
ge fortrinn: fredsmekling, kvinnespørsmål og oljeforvalt­
ning -- for å nevne noen områder. Så vi kan ikke både
hylle de internasjonale prinsippene på dette området og
være mest kritiske til det som er den logiske følgen av
dem. Men utviklingsmeldingen vil selvfølgelig behandle
mange av disse spørsmålene, også de klimaspørsmål som
interpellanten stilte.
Jeg tar gjerne til orde for større langsiktighet, som Høy­
bråten var inne på. Jeg tror ikke Regjeringen skal foreslå
nye budsjettsystemer, som i praksis vil frata det enkelte
storting direkte makt fra år til år. Hvis det er Stortingets
ønske, skal jeg med stor glede legge til rette for det, men
jeg vil gjerne at det ønsket kommer fra Stortinget, slik at
vi ikke får en situasjon hvor vi skaper inntrykk av at Re­
gjeringen ønsker å frata Stortinget innflytelse. -- Men det
er gode tanker.
Så til slutt vil jeg si at hvis vi skulle velge oss ett land
i verden hvor vi virkelig skulle si at eierskap er vanske­
lig, hvor det er betydelig korrupsjon, hvor det er mange
krigsherrer, hvor det er narkotika -- altså som kort sagt går
mot alle de prinsipper som vi her hyller -- måtte det være
Afghanistan, som vi i fellesskap har vedtatt har første­
prioritet i norsk bistand, og dette illustrerer dilemmaene.
13. nov. -- Interpellasjon fra repr. Vallersnes om utbygging og effektivitet i bistandsarbeidet mv. 449
2008

Også Fremskrittspartiet, som snakker mest i store boksta­
ver om korrupsjonsbekjempelse, har valgt seg ut Afghani­
stan som det landet hvor de ønsker å sette inn mest pen­
ger. Så la oss ikke framstille dette som enkelt. De andre
landene som er viktige for norsk bistand, er også svært
vanskelige land, med Sudan som eksempel. Kongo, som
jeg nå har registrert at det er en betydelig interesse fra
forskjellige politiske partier for at Norge skal bruke mer
penger på, kommer også nær verdenstoppen i vanskelige
land og med statssammenbrudd. Der er de i klasse med
Afghanistan og noen ytterst få andre.
Det var Laurent Kabila, faren til den nåværende presi­
dent Kabila, som en gang sa at det eneste som skulle til
for å gjøre kupp i Kongo, var 10 000 dollar og en mobil­
telefon -- 10 000 dollar til å kjøpe en hær, ta et eller annet
gruveområde og så ringe et eller annet selskap som ville
utnytte det gruveområdet og dermed få penger til en kon­
tinuerlig ny hær, som kan skape kontinuerlig uro. Det er
et fryktelig vanskelig land, men et land som Stortinget og
vi alle ønsker å gjøre mer i.
Presidenten: Sak nr. 5 er dermed ferdigbehandlet.
S a k n r . 6 [14:13:30]
Innstilling fra finanskomiteen om utvidelse av ram­
men for Alminnelig garantiordning under Garanti­insti­
tuttet for eksportkreditt (GIEK) for 2008 (Innst. S. nr. 23
(2008--2009), jf. St.prp. nr. 10 (2008--2009))
Rolf Terje Klungland (A) [14:14:07] (ordfører for
saken): Den økonomiske situasjonen er i dag uvanlig og
usikker, både internasjonalt og i Norge. I situasjoner med
uro og problemer er det viktig å vise politisk handlekraft.
Regjeringen har vist handlekraft gjennom budsjettet som
er framlagt, men ikke minst har den vist handlekraft gjen­
nom den økonomiske krisepakken og gjennom saken om
Garanti­instituttet for eksportkreditt, som vi behandler i
dag.
Stortinget og opposisjonen har også vist en vilje til
å finne løsninger, som etter min mening bør berømmes.
Stortinget har handlet raskt og uten de store politiske mar­
keringene, og det viser at det politiske Norge er seg sitt an­
svar bevisst. Men det innebærer ikke at vi handler så raskt
og så kraftig som mulig. Da kan ting fort gå av hengslene.
Det handler om å sette inn de rette tiltakene til rett tid.
Under arbeidet med statsbudsjettet for 2009 ble det
klart at konjunkturene var i ferd med å snu, og at finans­
krisen ville få realøkonomiske konsekvenser. Forslaget til
statsbudsjett ble derfor ekspansivt.
Regjeringen har foreslått å utvide rammene for GIEK
med 10 milliarder kr i 2009. Finansuroen, svekket krone i
forhold til dollar og stor aktivitet i næringslivet har imid­
lertid vist at GIEKs rammer er brukt opp allerede. Derfor
har Regjeringen bedt Stortinget om å framskynde vedtaket
om å øke rammene allerede nå.
Det er viktig å understreke betydningen av at disse til­
takene får tid til å virke, før eventuelt nye tiltak blir satt
i verk. Sentrale aktører innen samfunns­ og næringsliv
har gitt uttrykk for at det viktigste i første omgang er å
få renten ned og pengemarkedet til å fungere. Det enes­
te som er sikkert, er at utviklingen framover er usikker,
også på kort sikt. Regjeringen må derfor følge svært godt
med på hvordan økonomien generelt, og situasjonen på
arbeidsmarkedet spesielt, utvikler seg.
Det er grunn til å understreke betydningen av at det
allerede nå blir arbeidet med eventuelle nye tiltak, slik at
disse kan bli satt i verk raskt om det skulle bli nødvendig.
Vi forutsetter også at Regjeringen holder tett kontakt med
Stortinget om disse spørsmålene.
Tilgang til garantier er avgjørende når bedrifter skal
skaffe finansiering fra banker og finansieringsinstitusjo­
ner. Statlige virkemidler innen eksportfinansiering er spe­
sielt viktig i perioder med finansiell ustabilitet.
Uroen har gjort det vanskeligere å få lån og garantier i
det private markedet. Da er det viktig at GIEK har tilstrek­
kelig rom innenfor sine rammer til å møte etterspørselen
etter garantier. Men GIEK er også viktig for å oppretthol­
de lokale og regionale sparebanker og banker. I samarbeid
mellom GIEK og egne lånerammer får bankmangfoldet i
Norge mulighet til å utvikle seg videre.
Jeg vil anbefale innstillingens forslag til vedtak.
Svein Flåtten (H) [14:18:30]: Det har ikke vært noen
uenighet i komiteen om å utvide disse garantirammene,
som saksordføreren helt riktig har pekt på.
Jeg tar ordet fordi jeg hørte saksordføreren si at Regje­
ringen nå må følge svært godt med, og at de må holde tett
kontakt med Stortinget. Av det oppfatter jeg at saksordfø­
reren kanskje ikke er helt tilfreds med den måten Regje­
ringen håndterer situasjonen på. Kanskje har det litt sam­
menheng med det saksordføreren sa innledningsvis om at
det er vist politisk handlekraft, og så henvises det bare til
budsjettet, som ble satt opp lenge før denne situasjonen
oppstod.
Saksordføreren sa også at det er vanskelig å få lån og
garantier i det private markedet. Det er helt riktig. Der
har opposisjonen en merknad om hva man kan gjøre for
å endre på det, og det har regjeringspartiene fortsatt an­
ledning til, fordi denne merknaden henviser til merknader
som ligger i det budsjettet som finanskomiteen skal be­
handle, nemlig når det gjelder å se nærmere på forslaget
om å oppheve låne­ og garantiforbudet for skipsaksjesel­
skaper. Der foreslår Regjeringen å oppheve noe, men ikke
for de selskapene som kommer inn i den nye overgangs­
ordningen, altså i forhold til dem som har latente skatte­
kreditter liggende. Så kan man gjerne argumentere rundt
dette og si at her ligger det store beløp, det vil være usik­
ret, osv. Men hvis man går inn i det helt ordinære næ­
ringslivet og ser på hvordan dette håndteres, vil en se at
enhver bedrift, stor eller liten, alltid vil stille sine garan­
tier i forhold til den egenkapital de til enhver tid har, i
forhold til den balanse de til enhver tid har, og det fin­
nes ikke noe forbud for eller imot det. Jeg syntes det var
nødvendig i denne forbindelse å gi saksordføreren og hans
kollegaer hos de rød­grønne akkurat disse ordene med på
veien.
13. nov. -- Utvidelse av rammen for Alminnelig garantiordning under Garanti­instituttet
for eksportkreditt (GIEK) for 2008
450 2008

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:21:16]: Rammen for
Alminnelig garantiordning under GIEK, som vi nå be­
handler, økes fra 50 milliarder kr til 60 milliarder kr. Det
er GIEKs hovedordning, og den blir benyttet til å dekke
ulike typer kommersiell og politisk risiko ved eksport og
politisk risiko ved investeringer. Det er altså en svært tung
og svært viktig ordning. Den har vært brukt over lang tid
og har vært helt sentral for svært mange næringer i Norge.
Som det står i dokumentet fra Regjeringa, er denne ord­
ningen ikke minst viktig i tider med finansiell ustabilitet.
Regjeringa sier at den ikke vil medføre noen betydelig øk­
ning i risikoeksponeringen. Dog har jeg lyst til å si her­
fra at i den situasjonen vi nå er inne i, med de nåværende
økonomiske forhold, er det vel ganske klart at risikoeks­
poneringen for hele GIEK­ordningen er betydelig større
enn den har vært i den tida vi har hatt GIEK­ordningen.
Det har knapt vært debatt i offentligheten omkring
denne økningen. Det burde det ha vært. Det er en økning
som er svært viktig for veldig mange eksportbedrifter, og
som er helt avgjørende for at kontrakter kan gjennomføres.
Tidligere har det vært svært små tap på ordningen.
Mitt hovedpoeng er at de som administrerer GIEK­
ordningen, har et betydelig økt ansvar i tida som kommer.
Etter min vurdering er det en betydelig økt risiko i hele det
internasjonale finansieringssystemet. Her snakker vi om
statlige garantier som trer inn dersom mottaker, enten ved
eksport eller investering, ikke greier å betale for seg over­
for norske selskaper. Det vil stille økte krav til administra­
sjonen i GIEK om å avveie risiko i forhold til den nødven­
dige stimulans for norsk næringsliv. Det blir en krevende
avveining.
Jeg håper at statsråden kan gå noe nærmere inn på dette,
for det er ganske sentralt for å videreføre GIEK­ordningen
slik at den loses trygt gjennom det farvann vi nå er i, og at
vi ikke får betydelige tap i ordningen, noe som kan være
problematisk ved seinere høve.
Statsråd Sylvia Brustad [14:24:17]: La meg aller
først takke Stortinget for veldig hurtig saksbehandling.
Det viser at storting og regjering i høyeste grad kan sam­
arbeide når situasjonen krever det, slik vi alle sammen er
enige om er nødvendig nå.
Jeg er veldig glad for at finanskomiteen går inn for Re­
gjeringas forslag om å utvide denne ordninga med 10 mil­
liarder kr umiddelbart. Når det er viktig, er det, som flere
talere allerede har sagt, fordi ramma for Alminnelig ga­
rantiordning er fullt utnyttet. Det er i dag ikke mulig, slik
situasjonen er nå, for GIEK å gi nye tilsagn under ordnin­
ga. Finanskomiteens og Stortingets hurtige behandling av
denne saka betyr at GIEK raskt vil kunne fortsette sin virk­
somhet, gitt at Stortinget fatter vedtak om rammeutvidel­
se. Det er, som representantene Lundteigen, Klungland og
Flåtten sa, veldig viktig for mange eksportbedrifter, særlig
offshore, som nå har store utfordringer.
Det er to grunner til at det er nødvendig å gjøre dette
fort. Det er sjølsagt det flere har vært inne på, at man opp­
lever økt etterspørsel etter disse garantiene. Summen av
utestående ansvar og tilsagn har nærmet seg ramma, altså
taket, i denne ordninga. For det andre vet vi at verdien av
norske kroner har svekket seg, slik at man også har den
situasjonen, og økt dollarkurs har ført til at ramma har blitt
overskredet.
Så er det også slik at uroa i finansmarkedene i tillegg
har gjort det både dyrere og vanskeligere å få lån og ga­
rantier i det private markedet. Da er det klart at det blir
større etterspørsel etter denne type ordninger. Regjeringas
nylig vedtatte bankpakke, som vi mener var avgjørende
for å få finansmarkedene til å kunne fungere igjen, og der­
igjennom for næringslivet, for arbeidsplasser og låntake­
re generelt, må også ses i sammenheng med utvidelsen av
ramma i forhold til GIEK. Ikke minst er det offshore og
de maritime næringene som vil nyte godt av det vedtaket
som det ser ut til at Stortinget gjør seinere i dag. Denne
rammeutvidelsen vil også sikre at norske eksportører har
et stabilt og konkurransedyktig tilbud av statlige garantier
som vil kunne gi dem mer stabile rammevilkår, slik det er
brei enighet om.
Så har jeg for øvrig merket meg at komiteens medlem­
mer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre har tatt opp enkelte spørsmål i tilknytning til re­
deribeskatninga. Nå er det kjent for alle i denne salen at
Stortinget har vedtatt en konkurransedyktig rederiskatte­
ordning. Det gjelder både nivået på tonnasjeskatten og re­
gelverket i modellen. Den blir stabil. Den blir forutsigbar
og konkurransedyktig. ESA vil forhåpentligvis i løpet av
kort tid kunne godkjenne den nye rederiskatteordninga.
På generelt grunnlag kan jeg imidlertid si at Regjerin­
ga følger situasjonen nøye i alle deler av norsk næringsliv.
Det omfatter sjølsagt også skipsfartssektoren. Vi har be­
redskap som gjør at vi er satt i stand til å kunne gjennom­
føre nye tiltak dersom vi mener det skulle være nødvendig.
Men jeg vil slutte meg til det representanten Klungland
sa, at riktige tiltak i så fall må settes i verk til riktig tid.
Det mener jeg at Regjeringa nå har gjort. Jeg hører det
representanten Flåtten sier, men jeg mener at vi har lagt
fram et budsjett som er tilpasset den situasjonen vi er i.
Sammen med bankpakka, som Stortinget har vedtatt, og
det at Norges Bank nå har satt ned styringsrenta to ganger
er dette ei bra pakke for å møte den situasjonen vi er i, i
tillegg til at vi sjølsagt har beredskap for å følge dette vi­
dere. Det vedtaket Stortinget sannsynligvis vil komme til
å fatte i dag, vil også bidra positivt i den situasjonen vi nå
er i.
Torbjørn Hansen (H) [14:28:40]: Først vil jeg bare
si at det er positivt at man utvider rammen til GIEK, slik
finanskomiteen nå har debattert.
Grunnen til at jeg tok ordet, er at jeg vil stille nærings­
ministeren et spørsmål knyttet til situasjonen i Eksport­
finans. I Dagens Næringsliv på lørdag kunne man lese:
«Det er tilnærmet full stopp i utlånsvirksomheten til Eks­
portfinans.» Bakgrunnen er at Eksportfinans i dagens fi­
nansmarked har store problemer med å hente inn sin egen
langsiktige finansiering i de internasjonale finansmarke­
dene.
Det Eksportfinans beretter, er at den bankpakken som
Stortinget har vedtatt, ikke gir støtte til innlån til Eksport­
finans. Jeg registrerte i svar fra statsråden på et spørsmål
13. nov. -- Utvidelse av rammen for Alminnelig garantiordning under Garanti­instituttet
for eksportkreditt (GIEK) for 2008
451
2008

fra meg om situasjonen i Eksportfinans at hun viste til den
bankpakken som ble vedtatt for finansnæringen. Når den
ikke virker, melder Eksportfinans at de ikke får langsiktig
finansiering i markedet internasjonalt. Det vil skape store
problemer for dem i forhold til utlån til norske eksport­
prosjekter. Mitt spørsmål til næringsministeren, som jeg
vil be henne kommentere, er om Regjeringen ser behov
for ytterligere grep i forhold til Eksportfinans. Vi regist­
rerer at Eksportfinans selv viser til at mange banker i dag
har en statsgaranti internasjonalt, og at de bruker den for
å sikre seg en langsiktig finansiering på akseptable vilkår.
Det er også mitt inntrykk etter møter med større be­
drifter i Norge at dette er et alvorlig problem, at det er en
ganske akutt situasjon, og at man avventer at Regjeringen
skal gripe fatt i akkurat den situasjonen som har oppstått
på grunn av finanskrisen. Mitt spørsmål er om Regjerin­
gen ikke bare har beredskap, men også handlingsevne i den
situasjonen som er oppstått, som ligger litt ved siden av
GIEK­rammen. Men dette kan fort bli en veldig integrert
sak av samme problematikk for norsk eksportindustri.
Statsråd Sylvia Brustad [14:30:38]: Jeg syns saken
som er til behandling, nemlig utvidelse av ramma i GIEK,
viser at Regjeringa handler når vi mener det er nødvendig.
Når det gjelder spørsmålet om Eksportfinans, er jeg
kjent med at det er en krevende situasjon. Vi har en dia­
log med Eksportfinans, og vi går nå nøye igjennom situa­
sjonen. Så er det også viktig å si -- noe som sjølsagt er
kjent for Stortinget -- at staten eier 15 pst. av Eksportfi­
nans, og det resterende eies av diverse banker. Det er en
eierstruktur som er utfordrende i den sammenheng. Men
vi er kjent med situasjonen, vi har en dialog, og vi går
igjennom situasjonen akkurat nå.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 464)
S a k n r . 7 [14:31:43]
Interpellasjon fra representanten Torbjørn Hansen til
nærings­ og handelsministeren:
«NHOs konkurranseevnebarometer for 2008 viser at
Norge har tapt terreng i forhold til våre viktigste handels­
partnere siden 2005. Norge gjør det blant annet dårligere
på de områdene som Stortinget gjennom handlingsregelen
har bestemt seg for å satse på, nemlig infrastruktur, forsk­
ning og utdanning samt vekstskapende skattelettelser. Di­
rektør for næringspolitikk i NHO, Petter H. Brubakk, har
i denne forbindelse uttalt: «Vi har ikke brukt de gode ti­
dene, de fete årene, på å forberede oss på de dårlige.»
I årets måling oppnår Norge ingen plasseringer blant de
tre beste på noen politikkområder, og dårligst stilt er det
på utdanning og kompetanse, der Norge er nest sist av de
tolv rangerte landene.
Hva vil Regjeringen gjøre for å styrke rammebetin­
gelsene til norske bedrifter slik at disse kan oppnå vekst,
skape inntekter til fellesskapet og trygge arbeidsplasser
også i vanskeligere tider?»
Torbjørn Hansen (H) [14:32:47]: Høyre har tatt opp
denne interpellasjonen om næringspolitikk fordi vi står i
en situasjon med finanskrise og konjunkturnedgang. Siden
Arbeiderpartiets næringspolitiske talskvinne Gunvor El­
degard i et innlegg i VG i starten av august i år erklærte at
det gikk så det suste i norsk næringsliv, har virkeligheten
forandret seg dramatisk. Nå holder det ikke lenger med
prat om de gode tider. Virkeligheten er at betingelsene for
norske bedrifter vil ha direkte betydning for arbeidsplasser
og for livsgrunnlaget for mange familier i hele landet.
Det er også gått en del år siden handlingsregelen ble
vedtatt, med de prioriteringer som ble lagt til grunn for
den. Hvordan ble disse forutsetningene fulgt opp?
Det er gått tre år med såkalt aktiv næringspolitikk under
Stoltenberg II­regjeringen. Hvordan virker den aktive næ­
ringspolitikken når utfordringene nå står i kø?
Det er mange spekulasjoner om hva som skjer fram­
over i norsk næringsliv. VG hadde mandag en oppstilling
over oppsigelser den siste tiden. Det var dyster lesning.
Børskollapsen taler også sitt klare språk om hvordan fi­
nansmarkedet analyserer og vurderer framtidsutsiktene og
inntjeningsutviklingen i norske børsnoterte bedrifter. Vi
står dermed utvilsomt foran et vendepunkt for norske be­
drifter, og tiden er moden for å ta en debatt om hvordan
vi skal håndtere dette politisk i framtiden.
Jeg mener at det er nødvendig med en nyorientering i
den næringspolitiske debatten i Norge. Vi har ikke råd til
en overfladisk og virkelighetsfjern debatt, hvor det enes­
te temaet som virkelig engasjerer flertallet på venstresi­
den, er misunnelsespropaganda og et ønske om å elimine­
re forskjeller mellom rik og fattig gjennom å undergrave
private eierskap i bedriftene.
I parentes bemerket har aksjemarkedet gjort mer for å
jevne ut forskjellene enn denne regjeringen noen gang vil
kunne få til med sin fordelingspolitikk. Poenget er at denne
type utjevningspolitikk ikke sikrer en eneste arbeidsplass.
Verdifallet på børsen gir ikke én krone mer til å bekjem­
pe fattigdom. Ingen får det bedre når verdiene i nærings­
livet går tapt. Likevel er det altså verdifallet på børsen
som gir størst effekt i venstresidens måling av forskjelle­
ne i det norske samfunnet. Det forteller oss litt om hvor
absurd fordelingsdebatten i Norge er blitt.
Virkeligheten er at når norske bedrifter blir svekket, så
blir norske arbeidsplasser også svekket. Arbeidsplassene
blir utrygge, og ansatte vil i årene framover være prisgitt
konkurranseevnen til bedriftene i mye større grad enn det
vi har sett de siste fem--seks årene i oppgangstider.
Dette forstår de fleste politikere i Europa, enten de er
sosialdemokrater eller verdikonservative politikere.
Derfor kunne vi i Aftenposten i går lese at statsministe­
ren i Storbritannia, sosialdemokraten Gordon Brown, an­
befalte vår statsminister å kutte skattene for næringslivet.
Stoltenberg forstår åpenbart ikke dette, for han kom til
dekket bord i 2005 og har bare styrt i en oppgangkonjunk­
tur. Regjeringen har dermed liten erfaring med å håndtere
nedgangstider for bedriftene og liten erfaring med å hånd­
tere situasjonen med økende arbeidsledighet. Regjeringens
eneste resept synes å være å bevilge mer penger over bud­
sjettene, og det er også det som blir varslet i forhold til
13. nov. -- Interpellasjon fra repr. Torbjørn Hansen om å styrke rammebetingelsene til norske bedrifter mv.
452 2008

håndtering av krisen i framtiden. De ser dermed ikke ut­
fordringen med at økte offentlige utgifter også vil kunne
fortrenge privat næringsliv i framtiden, og man ser åpen­
bart ikke at skattepolitikken også vil kunne spille en viktig
rolle i forhold til å stimulere norsk privateid næringsliv.
Skal vi gjøre opp status for næringspolitikken, er det
greit å ta utgangspunkt i NHOs konkurransebarometer.
Barometeret for 2008 over rammebetingelser og utviklin­
gen i rammebetingelser for norsk næringsliv feller en hard
dom over Regjeringens aktive næringspolitikk.
Direktør for næringspolitikk i NHO, Petter H. Brubakk,
uttalte:
«Vi har ikke brukt de gode tidene, de fete årene, på
å forberede oss på de dårlige.»
I årets konjunkturmåling oppnår Norge ingen plasse­
ringer blant de tre beste på noe politikkområde, og dår­
ligst stilt er vi på området utdanning og kompetanse, der
Norge er nest sist av de tolv rangerte landene.
Konkurransebarometeret rangerer tolv land på ti poli­
tikkområder. Kriteriene er
-- internasjonal tilpasning
-- IKT­infrastruktur
-- transport
-- økonomisk stabilitet
-- utdanning og kompetanse
-- arbeidsmarked og lønnskostnader
-- forskning og innovasjon
-- energi og miljø
-- skatter og avgifter
-- byråkrati og forenkling
Norge hadde tilbakegang på de seks sistnevnte områ­
der, stillstand på IKT, transport og økonomisk stabilitet,
mens det eneste området med framgang var internasjonal
tilpasning. Særlig er det tilbakegang innenfor utdanning
og kompetanse, energi og miljø. Dette er med andre ord et
veldig svakt resultat. Det er ingen tvil om at Stoltenberg II­
regjeringen, som har styrt de siste tre årene, må ta sin del
av ansvaret for dette resultatet.
Jeg synes det er sentralt å vende tilbake til forutsetnin­
gen bak handlingsregelen for bruk av oljeinntekter, som
ble vedtatt av Stortinget i 2001. Der ble det avgitt følgende
merknad:
«Flertallet mener derfor at en økning i bruken av
petroleumsinntekter bør rettes inn mot tiltak som kan
øke produktiviteten, og dermed vekstevnen, i resten av
økonomien.»
Denne kloke merknad stilte Arbeiderpartiet, Høyre,
Venstre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Kystpartiet
seg bak.
Videre:
«Komiteen vil peke på at skatte­ og avgiftspolitik­
ken og satsing på infrastruktur, utdanning og forskning
er viktig for å få en mer velfungerende økonomi.»
Her stilte altså hele komiteen seg bak.
Poenget er at hele Stortinget, bortsett fra Fremskritts­
partiet, var enige om hvordan handlingsregelen skulle an­
vendes, og når det gjaldt synet på hvilke tiltak som
gir vekst, altså for det første skatte­ og avgiftspolitik­
ken, for det andre satsing på infrastruktur og for det
tredje utdanning og forskning, var vurderingen enstem­
mig.
NHO har så beregnet hvordan Bondevik II­regjeringen
og Stoltenberg II­regjeringen har levert i forhold til denne
målsettingen som lå til grunn for handlingsregelen, å prio­
ritere vekst, verdiskaping og framtidig velferd. Ingen av
disse to regjeringene nådde 100 pst. av målsettingen som
Stortinget vedtok, kanskje ikke overraskende, siden dette
handler om å prioritere framtidig verdiskaping foran andre
og kanskje mer populære kortsiktige tiltak på budsjettene.
Bondevik II­regjeringen får imidlertid en «toppscore»
på 90 pst. i perioden 2001--2005. 90 pst. av handlingsrom­
met ble brukt på tiltak som bedret vekstevnen i norsk øko­
nomi. Dette var et viktig bidrag til den oppgangskonjunk­
turen som dagens regjering overtok i 2005. Regjeringen
kom, som Dagsavisen så presist formulerte det, til dekket
bord.
Stoltenberg II, som da overtok i 2005, får derimot
«bunnscore», med bare 10 pst. prioritering av vekstfrem­
mende formål for perioden 2006--2008. Dette øker kan­
skje til 15 pst. hvis vi legger inn budsjettet for 2009. Dette
er ikke så rart, i og med at man har prioritert å øke skat­
tene og har gjennomført en forholdsvis svak satsing på
veisektoren.
Dette er etter min mening en klar bekreftelse på at sub­
stansen i aktiv næringspolitikk dessverre koker ned til bil­
lig retorikk kombinert med prioritering av andre budsjett­
formål. Slik kan man kanskje holde på i oppgangstider,
hvor bedriftene gjør det godt nesten uansett hva slags næ­
ringspolitikk som blir ført. Denne strategien vil derimot
ikke fungere særlig godt i nedgangstider, og den vil ha
konsekvenser for hvordan bedriftene oppfører seg i ned­
gangstider. En slik politikk vil ha konsekvenser for hvor
mange som blir arbeidsledige neste år. Da vil fasiten for
næringspolitikken som har vært ført de siste årene, komme
tydelig fram.
Høyres prioriteringer i opposisjon har derimot vært
konsistente og tydelige i forhold til å sikre arbeidsplasser
og framtidig velferd.
Vi har reversert skatteskjerpelser og foreslått lettelser
som sikrer arbeidsplasser, som bedrer vilkårene for spa­
ring, og som øker tilbudet av arbeidskraft til næringslivet.
Særlig viktig i disse dager er faktisk formuesskatt og ar­
veavgift. Jeg forstår godt det retoriske poeng i at en øk­
ning av formuesskatten rammer de rike i samfunnet -- jeg
forstår det poenget -- men det må også være mulig for en
sosialdemokratisk regjering å forstå at formuesskatt hand­
ler om egenkapital i norske bedrifter, og at egenkapital i
norske bedrifter handler om norske arbeidsplasser -- det
handler om hvor mange som blir arbeidsledige til neste
år.
Høyre har også foreslått vesentlig mer penger til vei­
formål, innenfor de samme budsjettrammer som denne re­
gjeringen har forholdt seg til, og det er åpenbart at den
typen infrastrukturutbygging både vil bedre rammebetin­
gelsene for næringslivet i distriktene og skape økt aktivitet
i anleggssektoren.
Høyre har på toppen av dette foreslått strammere bud­
sjettrammer i årene 2006, 2007 og 2008. For 2009 er dette
13. nov. -- Interpellasjon fra repr. Torbjørn Hansen om å styrke rammebetingelsene til norske bedrifter mv. 453
2008

åpenbart ikke nødvendig, men det handler om å skape rom
for privat verdiskaping.
Høyre har også foreslått en større satsing på forskning
og kunnskap for å kunne skape grunnlag for framtidens ar­
beidsplasser. Hvileskjæret på forskning har vært et strate­
gisk feilgrep fra denne regjeringen. I tillegg har vi foreslått
mange tiltak som bedrer tilgangen på arbeidskraft.
Paradokset er at Regjeringen heller ikke har klart å prio­
ritere gode rammebetingelser for de såkalte nøkkelnærin­
gene som man lovte å satse på. Satsingen på reiselivsmar­
kedsføring har vært puslete, det har vært en liten økning
i forhold til vårt forslag til 2006­budsjett. Man innførte
NO x ­avgift for fiskeflåten, man hadde to år med struk­
turfrys, og for den maritime klyngen med sine 100 000
ansatte gjennomførte denne regjeringen et skattesjokk på
21 milliarder kr.
Vi går inn i en ny tid for norsk næringsliv. Budsjet­
tet som er framlagt, gir ikke svar på de utfordringer som
er der, og jeg ser fram til å høre statsråden og debat­
ten i Stortinget i dag om hvordan vi skal gripe an disse
utfordringene.
K e n n e t h S v e n d s e n hadde her overtatt president­
plassen.
Statsråd Sylvia Brustad [14:43:26]: Spørsmålet som
interpellanten tar opp, om næringslivets rammevilkår, er
alltid viktig, og det er sjølsagt særlig viktig nå i den situa­
sjonen vi er inne i. For sjøl om veldig mye går bra i norsk
næringsliv, og aktiviteten er høg, veit vi at norsk nærings­
liv er og vil bli påvirket av svingninger i internasjonale
konjunkturer. Mange merker jo det allerede.
Så er det også viktig å minne hverandre om at de siste
fire årene har norsk økonomi hatt den sterkeste konjunk­
turoppgangen siden 1950­tallet. Men det er ingen tvil om
at den utviklinga vi nå ser, gjør at vi er inne i mer usik­
re tider. Samtidig er det likevel også viktig å si at Norge
er bedre rustet enn veldig mange andre land til å møte
denne situasjonen, bl.a. fordi det over mange år er ført en
ansvarlig økonomisk politikk.
Så forstår jeg det slik at NHOs konkurransebarometer
forsøker å synliggjøre Norges sterke og svake sider som
lokaliseringsland for investeringer. Det er ingen tvil om at
dette barometeret gir nyttig informasjon, men det er nok
allikevel slik at en kan diskutere om og i hvilken grad alle
indikatorer som anvendes, er like hensiktsmessige, og i
hvert fall er det slik at en må tolke det med varsomhet. Et
annet barometer som nylig ble offentliggjort, er Verdens­
bankens barometer. Det baserer seg på andre indikatorer,
og det viser at Norge er et godt land å drive næringsvirk­
somhet i. Her blir vi kåret til det tiende beste landet i ver­
den og nr. 4 i Europa. Norge rangeres bl.a. foran land som
Sverige, Finland, Sveits, Nederland og Japan.
Regjeringa arbeider sjølsagt for gode, stabile og forut­
sigbare rammevilkår. Som lovet i Soria Moria­erklærin­
ga er det samlede skattenivået på 2004­nivå. Vi har bl.a.
gjeninnført ordninga med differensiert arbeidsgiveravgift.
En slik ordning er et viktig virkemiddel for næringslivet i
distriktene.
Regjeringa ønsker også å styrke og videreføre den nors­
ke modellen. Vi ønsker å videreføre trepartssamarbeidet.
Vi arbeider for et godt sosialt sikkerhetsnett som hjelper
folk gjennom omstillinger, og vi legger også til rette for øn­
sket omstilling i bedrifter. Historien har vist oss at mange
norske bedrifter har vært, og er, dyktige til å omstille seg.
Vi arbeider også for å få til enda enklere regelverk,
slik at bedriftene og de som jobber der, kan bruke tid på
det de bør bruke tid på, nemlig produsere og drive med
verdiskaping og nyskaping, og ikke på å fylle ut unødige
skjemaer. Vi arbeider for å få de offentlige tjenestene til
å bli enda bedre og enklere å forholde seg til, slik vi nå
tar nye grep for å utvide Altinn, som næringslivet er vel­
dig fornøyd med, og for å øke tilgangen til internasjonale
markeder.
Interpellanten tar spesielt opp forsking, utdanning,
innovasjon og infrastruktur. Vi ønsker å styrke utdannings­
systemet, og jeg mener det arbeides godt på mange områ­
der. Vi styrker grunnopplæringa. Vi etablerer et system for
å fange opp elevers behov for opplæring i lesing, skriving
og regning, samtidig som vi setter skolene bedre i stand
til å følge opp elevene og gi dem den hjelpen de trenger,
så tidlig som mulig.
Det å styrke grunnleggende ferdigheter i grunnskolen
trur vi også vil være med på å redusere frafallet i videre­
gående skole. Regjeringa innfører også i denne forbindelse
mer praksis, både i fag­ og yrkesopplæringa.
Vi følger også opp kvalitetsreformen i høyere utdan­
ning, og vi vektlegger resultater av høyere utdanning og
at utdanningene er relevante.
Vi mener at en god grunnopplæring også er avgjørende
for livslang læring. Derfor legger vi til våren fram en stor­
tingsmelding om kompetanse. Den skal se på hvordan ut­
danningssystemet i enda større grad kan møte framtidas
krav til kompetanse og livslang læring.
Når Norge over tid nå har hatt god økonomisk utvik­
ling, skyldes nok det også at vi har vært ganske gode
på innovasjon. Vi har en betydelig forskingsinnsats, sær­
lig når vi korrigerer for at deler av vår verdiskaping også
gjenspeiler omplassering av petroleumsformuen, og at vi
har en annerledes næringsstruktur enn mange land rundt
oss.
Regjeringa har satt innovasjon høyt på dagsordenen, og
før jul skal vi legge fram en egen stortingsmelding om det.
Målsettinga er å legge til rette for økt, bærekraftig verdi­
skaping i økonomisk, sosial og miljømessig forstand. Her
har vi mottatt veldig mange gode innspill fra partene i ar­
beidslivet, fra bedrifter og fra forskingsmiljøer. Noe av den
største utfordringa trur jeg vil være å få enda flere små og
mellomstore bedrifter til å tenke innovasjon, og gjøre det
fra a til å.
Vi har økt den offentlige forskings­ og utdanningsinn­
satsen betydelig siden vi tok over i 2005. Vi har for neste
år økt innsatsen til den næringsrettede forskinga, som har
vært et ønske fra næringslivet sjøl. Faktum er at dersom
vi ser på den offentlig finansierte forskinga, ligger Norge
på topp i Norden og på en 4. plass i OECD­området.
Enviktig forskjell på denne regjeringas næringspolitikk
og den forriges er at vi i enda større grad satser på nærin­
13. nov. -- Interpellasjon fra repr. Torbjørn Hansen om å styrke rammebetingelsene til norske bedrifter mv.
454 2008

ger der Norge har fortrinn og har gode forutsetninger for å
lykkes internasjonalt. Jeg vil særlig framheve Regjeringas
strategier både for reiseliv og for maritim sektor. Der lig­
ger det også inne en betydelig satsing på innovasjon, slik
en også vil se i våre forslag til statsbudsjett. På den måten
kan vi bidra til at f.eks. de maritime næringene i Norge
i enda større grad kan levere miljøvennlige og innovative
løsninger for framtida.
Vi har også siden vi overtok i 2005, foreslått en øk­
ning i satsing på reiseliv på 145 pst. Reiseliv er en næring
som har et stort potensial i Norge, i alle deler av landet,
og hvor vi også har store muligheter til å få flere helårs
arbeidsplasser.
Jeg merket meg at Norge i NHOs konkurranseevne­
barometer rangeres som nr. 8 av 12 på området «Trans­
port». Vi skårer lavt på næringslivets vurdering av kvali­
tet på veier og når det gjelder motorveilengde relativt til
varefrakt på vei. Vi skårer derimot ganske høyt når det
gjelder kvaliteten på lufttransport og havner.
Jeg er helt enig i at samferdsel er kjempeviktig for
næringslivet. Det understreker sjølsagt behovet for økte
samferdselsinvesteringer, slik denne Regjeringa har valgt
å gjøre. Helt siden vi overtok, har vi foreslått betydelig
økt satsing på samferdsel, og i neste års statsbudsjett, slik
Stortinget er kjent med, er det slik at vi totalt mer enn
overoppfyller de økonomiske rammer som lå til grunn i
Nasjonal transportplan. Vi jobber nå med en ny nasjo­
nal transportplan, og det er helt opplagt at vi kommer til
å bruke mer penger på samferdsel også i tida framover,
både fordi det er viktig for enkeltpersoner, for å unngå de
mange ulykker som er på enkelte veistrekninger, og fordi
det sjølsagt er avgjørende for at næringslivet vårt skal gå
bra.
Vårt arbeid har gitt gode resultater om vi måler det i
antall arbeidsplasser, og det er ikke uvesentlig. Siden 2005
har det blitt 250 000 flere sysselsatte. Av disse har om lag
150 000 kommet i privat sektor, og antallet sysselsatte i
industrien har økt med 20 000 personer i samme periode.
Regjeringa fører en politikk som legger til rette for
næringslivet og omstilling, innovasjon og verdiskaping i
Norge. Og hvis vi ser på den verdiskaping og den velferd
vi har i dette landet, tyder mye på at det vi gjør, er riktig.
Så vil jeg gjerne ta en debatt, utover det, om hvilke
tiltak som virker, men når det gjelder Høyres gamle opp­
skrift om å senke skattene, er det mange eksperter, særlig
de siste dagene, som har sagt at det ikke er oppskriften
i den situasjonen vi er i, men her konstaterer jeg at vi er
uenige.
Torbjørn Hansen (H) [14:52:25]: Jeg vil takke stats­
råden for en bred tilnærming til temaet, og jeg tror det er
liten tvil om at man er enige om hva som er det langsiktige
målet i forhold til spørsmålet om arbeidsledighet.
Man kan jo selvfølgelig diskutere disse indeksene med
hensyn til hvor godt landet gjør det, seg imellom. På NHO­
indeksen kom vi blant de siste av tolv. Jeg sjekket ut den
OECD­indeksen som statsråden nevnte i sitt innlegg. Der
kommer Norge på tiende plass. Hvis man ser på relative
endringer her, vil en se at vi har falt ned fra niende plass,
som vi hadde i fjor, slik at dette har jo gått i feil retning i
forhold til 2008. Det er 2009 OECD har målt.
Det som da er spesielt, det som er kuriøst å bemerke,
er at det kriteriet som Norge gjør det veldig godt på i den
OECD­rangeringen, er vilkår for å legge ned næringsliv.
Det var et kuriøst eksempel; jeg har ikke lyst til å foreslå
tiltak som gjør at det blir vanskeligere å legge ned bedrif­
ter, for det har jo noe med omstillingspolitikken å gjøre.
Men der rangerer altså Norge som land nr. 3, mens i ran­
geringen når det gjelder å starte opp ny virksomhet -- som
kanskje er vel så viktig som vilkårene for å legge ned virk­
somhet -- kommer Norge på 33. plass, hvilket er en veldig
dårlig rangering.
Så må jeg si at denne retorikken om at Norge er så godt
rustet i disse vanskelige tider, blir litt spesiell, for alle vet at
Norge har en fantastisk situasjon med oljeinntektene, som
både gir inntekter til staten og genererer milliarder av in­
vesteringer langs kysten, utelukkende fordi vi fant olje. Så
jeg tror at det kanskje er en vel så viktig forklaringsfaktor
som det statsråden sa om innovasjon.
Hun var også inne på spørsmålet om forenkling. Det er
riktig at Regjeringen la fram en forenklingshandlingsplan,
etter å ha avdekket at skjemaveldet koster næringslivet
57 milliarder kr. Problemet er at den handlingsplanen som
ble lagt fram, ble oppfattet sterkt negativt av næringslivet.
Den hadde ingen ambisjoner i forhold til langsiktige kutt
av skjemautgifter. Det var ikke mulig å måle effekten av
de tiltakene som lå i planen, og det virket ganske lite visjo­
nært, for å si det slik. Så når det gjelder forenklingsmålet,
synes jeg at Regjeringen viser altfor lite ambisjoner, og
det kan være begrunnet i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet ikke har innflytelse på de viktige departementene
når det gjelder forenklingsspørsmål.
Og så er statsråden inne på de utvalgte næringene. Rei­
selivet har fått litt mer markedsføringsstøtte, men når det
gjelder maritimt næringsliv, som nå er i en svært vanskelig
situasjon, blir det ganske underlig å vise til 100 mill. kr
i innovasjonsstøtte, når næringen taper 21 milliarder kr i
egenkapital, og når måten man bokfører Miljøfondet på,
er slik at man taper 7 milliarder kr til som følge av mang­
lende innsats fra Regjeringen. Så jeg mener at her er det
mye som må gjøres vesentlig bedre for å sikre norske
arbeidsplasser til neste år.
Statsråd Sylvia Brustad [14:55:48]: Vi kan godt ta
en lang diskusjon om hvilke barometre vi trur mest på,
men det er i hvert fall et faktum at siden 2005 har det blitt
250 000 flere sysselsatte i Norge. Det kan i hvert fall ikke
bestrides, og det må i hvert fall være én forklaring på at
det er ganske mye som går godt i Norge -- i hvert fall har
det gjort det, sjøl om vi nå er i en litt annen situasjon.
Så er det klart at når det gjelder omstilling, blir det litt
feil når representanten Hansen prøver å framstille det nær­
mest som om vi skulle være for å omstille og legge ned
mest mulig. Det er sjølsagt ikke riktig. Men det vi er opp­
tatt av ved omstillinger -- det oppfatter jeg slik at Høyre
også er opptatt av -- er at det må være skikkelige ord­
ninger når omstillinger skal skje, for det er klart at gan­
ske mange av de omstillingene som skjer i næringslivet,
13. nov. -- Interpellasjon fra repr. Torbjørn Hansen om å styrke rammebetingelsene til norske bedrifter mv. 455
2008

også er nødvendige for å henge med i konkurransen hele
tida.
Når det så gjelder spørsmålet om forenkling og harse­
lasene rundt den handlingsplanen som Regjeringa har lagt
fram, vil jeg si at det er en meget omfattende handlings­
plan, hvor mange tiltak allerede er iverksatt. Det aller vik­
tigste tiltaket som vi peker på der, og som vi nå har gjort
noe med i løpet av kort tid, er å gjøre Altinn bedre. Vi har
i statsbudsjettet for neste år, som representanten kjenner
meget godt til, foreslått over 200 mill. kr mer for å utvide
den ordninga enda mer for å få flere av de offentlige tje­
nestene inn der. Når jeg møter næringslivet, sier de veldig
klart at det er det viktigste virkemiddelet for forenkling.
Så er jeg klar over at det er et par--tre andre ting som de
også mener er særdeles viktig. Det jobber vi med, for det
er sjølsagt kjempeviktig at de bruker tida på det de skal,
og ikke til å fylle ut skjemaer som ikke er nødvendige.
Derfor har også Regjeringa sagt at vi kommer til å se på
hvor vi står neste vår, og gjøre en oppsummering av hvor
langt vi har kommet, fordi vi må gå i riktig retning. Det
betyr at vi i praksis må få til enda mer forenkling. Det er
jeg helt enig med representanten Hansen i.
Når det gjelder den maritime næringa, handlet jo den
debatten som var før denne interpellasjonsdebatten, om å
utvide rammen til GIEK med 10 milliarder kr, noe som i
høyeste grad vil komme denne maritime næringa til gode,
og jeg er glad for at Stortinget ser ut til å slutte seg til det.
I tillegg til at Regjeringa har lagt fram en maritim strategi
som vi nå følger opp punkt for punkt, har vi nå også -- og
jeg er glad for at Stortinget har sluttet seg til det -- bevilget
100 mill. kr. Det foreslår vi også for neste år, og jeg opp­
lever det slik at den maritime næringa er veldig opptatt av
det.
På mange områder kan det som skjer i den maritime
næringa, gjøre en forskjell. Et av de områdene er miljøtek­
nologi. Hvis vi greier å få gjort enda mer på det området
-- og der har vi nær dialog med næringa sjøl -- kan det som
skjer innenfor hele skipsindustrien, virkelig gjøre en for­
skjell i forhold til miljøutfordringene. Det er også inter­
essant når vi snakker om innovasjon og om næringslivet i
tida framover.
Gunvor Eldegard (A) [14:59:24]: Når Høgre spør kva
Regjeringa vil gjera for å sikra rammevilkåra til norsk næ­
ringsliv, har me mange gode tiltak å visa til, noko svaret
til statsråden no viste.
Men for å ta det viktigaste først: Stabile, føreseielege
og konkurransedyktige rammevilkår er viktig for nærings­
livet. Forslaget til statsbudsjett, som me no har til behand­
ling her i Stortinget, er eit ansvarleg budsjett, samstundes
som det er eit ekspansivt budsjett som vil stimulera til auka
aktivitet, t.d. innan bygg­ og anleggsnæringa.
Sjølv om me har vore gjennom ein høgkonjunktur med
den sterkaste vekstperioden sidan 1960­talet, med full sys­
selsetjing og eit næringsliv som har hatt rekordgode resul­
tat, har me satsa på næringsutvikling. Me har hatt fokus på
å sikra verdiskapinga for å halda oppe velferda, og arbeidet
med innovasjon og omstilling har hatt høg prioritet. No­
regs første stortingsmelding om innovasjon kjem om kort
tid, etter ein lang og god prosess. Me har satsa spesielt på
maritim og marin sektor, reiseliv, energi og miljø, og det
har vorte utarbeidd nasjonale strategiar i nær kontakt med
næringslivet. Over kvart statsbudsjett er dette følgt opp
med nye verkemiddel og konkrete løyvingar -- t.d. for ma­
ritim sektor, der næringa no har fått ei skatteordning for
reiarlag som er lik den i Europa. Dette er noko som dei
har etterspurt i mange år. Nettolønnsordninga er òg vel­
dig populær i dei maritime næringane. Eg høyrde nettopp
Torbjørn Hansen stå her på talarstolen og seia at han syn­
test det var ei viktig næring. Likevel ønskjer dei å kutta i
nettolønsordninga i sitt alternative budsjett.
Det er svært viktig for næringslivet at Regjeringa har
møtt den uroa som me har i den internasjonale finans­
marknaden, med å føra ein føreseieleg og ansvarleg po­
litikk, og, som statsråden seier: med høg beredskap for å
møta uventa hendingar.
I Høgre sitt forslag til statsbudsjett er skattelette det
viktigaste tiltaket. Men det er ikkje overraskande og ikkje
noko nytt at me ikkje er på linje i skattepolitikken. Dette
dreier seg om fordelingspolitikk. Dei grepa Regjeringa har
gjort, bidreg til eit meir rettferdig skattesystem som dei
aller fleste vil komme godt ut av. Det synest eg faktisk at
Høgre bør merka seg.
Høgre seier at dei skal føra ein stram økonomisk poli­
tikk. Da lurer eg igjen på korleis dei skal finna saman med
Framstegspartiet, som skal gje skattelette på 29 milliar­
dar kr og ein auke i oljepengebruken på 31 milliardar kr.
Det er mange som lurer på det, men eg trur ikkje me får
eit godt svar på det i dag heller.
Me er alle opptekne av å gje næringslivet gode ramme­
vilkår. Som me har høyrt frå statsråden, har Regjeringa i
desse tre åra gjennomført ei rekkje viktige ting i så måte.
Og når Høgre syner til NHO sitt konkurransebarometer,
vil eg visa til Verdsbanken sitt, som viser at Noreg er eit
godt land å driva næringsverksemd i. Me kjem som det
tiande beste landet av dei 180 landa som var med i under­
søkinga, og det fjerde beste i Europa. Eg har merka meg
at økonomiekspertar er i tvil om Høgre sine skatteletter er
den rette oppskrifta for å møta dei utfordringane som me
står overfor no.
Næringslivet seier også nei. Dei har gjeve klar melding
om at Regjeringa sine tiltak er i tråd med deira syn.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [15:03:28]: La
meg først arrestere representanten Gunvor Eldegard, som
fra Stortingets talerstol hevder at Regjeringens statsbud­
sjett er tilpasset den noe kritiske situasjonen vi er i nå. Det
medfører ikke riktighet, fordi budsjettet ble utarbeidet i en
tid hvor man ikke forutså denne krisen slik den har slått
ut nå.
La meg også gi skryt til NHO for å legge frem kon­
kurransebarometeret hvert år. Det er et svært nyttig doku­
ment for det norske samfunnet å ha. Det er også viktig for
oss som næringskomité og politikere å kunne følge denne
utviklingen hvert eneste år. Da er det beklagelig å regist­
rere at Norge nå taper på område etter område i forhold
til å være et attraktivt næringslivsland. Er det noe Norge
trenger å være, som et lite land, så er det å være kon­
13. nov. -- Interpellasjon fra repr. Torbjørn Hansen om å styrke rammebetingelsene til norske bedrifter mv.
456 2008

kurransedyktig i forhold til våre viktigste handelspartne­
re. Det er også av avgjørende viktighet nå, når vi er i en
svært utfordrende tid, en nedgangstid, hvor det er varslet
permitteringer og oppsigelser i svært mange bedrifter. Det
vil heller ikke ta lang tid før antallet konkurser antakelig­
vis øker dramatisk. Derfor må Norge nå ta mål av seg til
å være på pallen som et godt næringslivsland i verden. Vi
bør vinne VM i næringspolitikk, og det har vi alle mulig­
heter til å gjøre. Vi er et land som har alle muligheter til
å gi næringslivet de beste rammebetingelser. Vi har mu­
lighet for å kutte i byråkratiet og lage et enkelt regelverk.
Vi har en rygg som gjør at vi kan gi lave skatter og avgif­
ter, og vi kan ligge i verdenstoppen når det gjelder sam­
ferdsel, utdanning, forskning og nyskaping. Derfor er det
beklagelig å se at vi taper terreng.
I stedet for å være et land som er attraktivt og tiltrekker
seg næringsliv, har Norge blitt et land hvor flere og flere
bedrifter og eiere diskuterer om de skal flytte fra Norge.
Det er beklagelig.
Interpellanten var inne på et interessant tema: I forbin­
delse med valgkampen i 2005, og for så vidt også i for­
rige stortingsperiode, stod Arbeiderpartiet på barrikade­
ne for at det skulle føres en aktiv næringspolitikk. Det er
jeg helt enig i. Det er Fremskrittspartiet enig i. Vi må føre
en mye mer aktiv næringspolitikk. Men spørsmålet er jo:
Hvor er det blitt av denne aktive næringspolitikken? Hva
innebærer Arbeiderpartiets «aktive næringspolitikk»?
Valgkamp er én ting, men Regjeringen bør også bedøm­
mes etter hva den gjør. Resultatet er etter min oppfatning
nedslående. Det første er at i Regjeringen mangler det en
klar og tydelig talsmann for næringslivet. Vi ser at Næ­
ringsdepartementet på mange måter har blitt et slags opp­
samlingsheat for statsråder -- vi har nå hatt tre forskjellige
statsråder der i løpet av tre år. Det er klart at det ikke skaper
noen klar, tydelig talsmann som næringslivet kan lene seg
på, en sterk, tydelig talsmann som tar de andre statsråde­
ne i øra og forteller dem at de må tenke på næringslivets
utfordringer i utformingen av politikken på sine områder.
Så er det et faktum at næringskomiteen har fått svært
få saker fra Regjeringen. Statsråden og representanten El­
degard pekte på disse handlingsplanene som Regjeringen
har fremmet. Det er handlingsplaner innenfor det mariti­
me, innenfor reiselivet og innenfor regelverk. Men man
har på en måte ekskludert Stortinget fra å være med i be­
handlingen av disse viktige dokumentene. Man burde ha
fremmet saker for Stortinget for å få en klar og tydelig de­
batt, og også fått et mandat fra Stortinget for å prøve å få
en samlet regjering og opposisjon bak de punktene som
Regjeringen står for. Det er beklagelig at det ikke har vært
et ønske fra Regjeringen.
Ivar Kristiansen (H) [15:08:57]: Det er en viktig in­
terpellasjon som er til behandling i Stortinget i dag. Det
er kanskje på sin plass å gjenta hva interpellanten egentlig
spør om:
«Hva vil Regjeringen gjøre for å styrke rammebe­
tingelsene til norske bedrifter slik at disse kan oppnå
vekst, skape inntekter til fellesskapet og trygge arbeids­
plasser også i vanskeligere tider?»
Det er et godt spørsmål. Jeg er ikke sikker på om stats­
råden helt har oppfattet spørsmålet. Det var nok et utmer­
ket svar, men jeg føler at det var svar på noe annet enn
det interpellanten spurte om -- for vi er i et tidsskille. Og
definitivt skal ingen se bort fra det faktum at vi har hatt
en reallønnsvekst i Norge som kan sammenlignes med den
beste gjennom alle tider -- og vi kan sammenligne oss med
et hvilket som helst land -- nær 17 pst. de siste fem år.
Vi har sittet på en grønn gren i ganske mange år i Norge.
Men nå er vi i et tidsskille hvor norsk industri opplever
fallende etterspørsel etter sine varer og tjenester både i det
internasjonale og i det nasjonale markedet. Da er det be­
timelig å stille statsråden de spørsmål som må besvares i
en situasjon hvor verden forandrer seg slik som den har
gjort. Her føler jeg at svarene uteblir.
Vi har fått en slags bråstopp. Når råoljeprisene som i
juli i år passerte 150 dollar fatet, i dag har falt til ca. 50 dol­
lar fatet, altså en tredjedel, er vi i en situasjon hvor en del
planer for utbygging av felt i Norge nesten er i ferd med å
bli ulønnsomme. Vi har sett at børsen har et fall på 60 pst.
-- pluss--minus feilmargin -- egenkapital til investeringer
er tørket bort i løpet av noen få uker, og ledighet kom­
mer definitivt til å bli et problem også i Norge. Selv om
gammel statistikk er god, er det ikke sikkert at den er sva­
ret på hva slags utfordringer vi kommer til å møte i frem­
tiden i Norge, for vi har en åpen økonomi som krever at
vi må være konkurransedyktige -- vi, like mye som andre
land som skal selge varer og tjenester på det internasjonale
markedet.
Jeg føler at LO faktisk har kommet mye lenger enn da­
gens regjering -- man går i dag ut og sier at vi er nødt til
å ta hensyn til konkurranseutsatt sektor. Vi er nødt til å
ha en profil på lønnsoppgjøret denne gangen som gjør at
vi ikke ytterligere svekker vår konkurranseevne -- en kon­
kurranseevne som er blitt svekket, som interpellanten har
vært inne på, for hvert år dagens regjering har sittet ved
makten. Vi har sett at lønnsoppgjørene har tatt en utvik­
ling som ikke har styrket konkurranseevnen. Vi har sett at
rentefoten har løpt i været, i motsetning til i eurosonen,
med unntak av de to siste tilbaketrinn, mer eller mindre
i en slags panikk for å møte den virkeligheten som vi er
satt i.
Vi har sett at svekket konkurranseevne har vært mer
systematisk og bidratt til en negativ utvikling, i hvert fall
en befolkningsutvikling, i Distrikts­Norge, der man ikke
klarer å følge tempoet i utviklingen.
Vi ser det på energiområdet, hvor vi er absolutt og de­
finitivt best, og der vi nå krever en aktiv politikk fra Re­
gjeringen, får ikke Stortinget -- slik representanten Asmyhr
var inne på -- engang saker til behandling. Den annonser­
te energimeldingen kommer ikke, den annonserte petro­
leumsmeldingen kommer ikke. Vel vitende om at verden,
og i særlig grad Europa, har et kraftig behov for å få dek­
ket sine behov også fra Norge, vet vi ikke hvilken politikk
Regjeringen ønsker å føre fremover på dette området.
Vi har et klimaforlik bak oss som etterspør kraftige til­
tak på fornybarområdet, og der vi innen 2016 skal ha 30
TW ny fornybar energi på plass i Norge. Men man får ikke
fingeren ut når det gjelder å lansere en politikk på dette
13. nov. -- Interpellasjon fra repr. Torbjørn Hansen om å styrke rammebetingelsene til norske bedrifter mv. 457
2008

området. De beste investorene med mest kunnskap som vi
har på dette området hvor Norge er stormakt, vil heller in­
vestere i utlandet enn i Norge, med den norske stats eget
selskap i spissen. Sånn kan det ikke være. En sier at det
hjelper lite å henvise til Høyres gamle oppskrift. Vel, jeg
tror at hvis statsråden tar seg bryderiet med å lese Høy­
res gamle oppskrift, ser man skatteutviklingen i perioden
2001--2005.
Modulf Aukan (KrF) [15:14:35]: Representanten
Hansen stiller i denne interpellasjonen viktige spørsmål.
Kristeleg Folkeparti vel å vera konstruktiv i denne
situasjonen. Vi treng no tiltak på kort og lengre sikt. På
kort sikt er det heilt avgjerande at Regjeringa møter finans­
krisa og dei stadig sterkare teikna på auka arbeidsløyse
med ei ekstra tiltakspakke over statsbudsjettet.
Kristeleg Folkeparti føreslår i sitt alternative statsbud­
sjett ei tiltakspakke på om lag 5 milliardar kr. Ho skal gå til
ekstra bygging og vedlikehald av vegar, jernbane, skular og
kyrkjer. Inne i pakka ligg også 2 000 nye sjukeheimsplas­
sar, utsetjing av Regjeringas forslag om auka formuesskatt
og arveavgift for næringslivet, auka avskrivingssatsar for
maskinar, farty, lastebilar og driftsbygningar i landbruket
med meir enn 2 prosentpoeng og redusert arbeidsgjevarav­
gift for lærlingar med 25 pst. samanlikna med dagens nivå.
På denne måten motverkar vi auka arbeidsløyse, og vi får
gjort nødvendige investeringar og samfunnsoppgåver.
Dette er heilt nødvendig i lys av dei stadig forverra
økonomiske prognosane for neste år som har komme frå
Statistisk sentralbyrå og Noregs Bank i tida etter at Re­
gjeringa la fram sitt statsbudsjett. Forbundsleiar i Felles­
forbundet, Arve Bakke, har same bodskap som Kristeleg
Folkeparti, når han seier til VG at det er behov for fleire
tiltak frå Regjeringas side utover det som er varsla.
Men Regjeringa har hittil avvist dette. Det er oppsikts­
vekkjande at Regjeringa ikkje sjølv ser at ho må justera
budsjettet når tala har forverra seg så kraftig. Er Regje­
ringa på vanlege arbeidsfolks side når ho seier nei til eks­
tratiltak over statsbudsjettet? Eller er ein mest på lag med
økonomane i Finansdepartementet? Eg stiller spørsmålet.
På lengre sikt treng vi ei grunnleggjande erkjenning
av at næringslivet må byggjast nedanfrå, og at politikara­
ne si viktigaste rolle er å leggja til rette for gode og på­
reknelege rammevilkår for verdiskaping. På denne måten
kan næringslivet gje trygge arbeidsplassar og overskot til
fordeling til viktige fellesskapsgode.
Kristeleg Folkeparti ønskjer eit skattesystem som ikkje
øydelegg for entreprenørskap, innovasjon og vekst i næ­
ringslivet. Vi treng ein velfungerande arbeidsmarknad som
balanserer omsynet til fleksibilitet i næringslivet og sent­
rale rettar for arbeidstakarane. Det er nødvendig at kon­
kurransen verkar for å få ei god utnytting av ressursane i
samfunnet og for å unngå at monopolmakt vert samla på få
hender. Ikkje minst er vi avhengige av å ha ein kunnskaps­
basert skule og best mogleg høgare utdanning og forsking,
for å ta vare på vår viktigaste ressurs, menneska.
Kristeleg Folkeparti vil derfor i sitt alternative for­
slag til statsbudsjett -- i tillegg til den nemnde tiltaks­
pakka -- auka rammene til SkatteFUNN med 25 pst. og
auka Forskingsfondet med 25 milliardar kr for å leggja til
rette for forsking og innovasjon i næringslivet. Nærings­
livet vil også tena på framlegget om ei gradvis avskri­
ving av arveavgifta ved generasjonsskifte i familiebedrif­
ter og likestilling mellom sjølvstendige næringsdrivande
og arbeidstakarar, òg når det gjeld svangerskapspengar og
omsorgspengar. Dette er særdeles viktig for mange private
næringsdrivande.
Men det aller viktigaste no er å få vedteke ekstratiltak
over statsbudsjettet til vegar, jernbane, skular og sjuke­
heimsplassar for å motverka den arbeidsløysa som vi ser
vil komme.
Ola Borten Moe (Sp) [15:19:57]: Jeg har også lyst til
å understreke at dette er en viktig interpellasjon. Det er et
viktig tema som bringes på bane, ikke minst i den situa­
sjonen vi står oppe i, og den situasjonen verden står oppe
i i dag.
Skillelinjene går ved beskrivelsen av situasjonen. Det
blir fort kamp om virkelighetsforståelsen, hvor bra står
det egentlig til i Norge i dag. Ser man på en del av de
sentrale indikatorene som måler vekst, verdiskaping, om­
stillingsevne og investeringer, kan det ikke være noen tvil
om at situasjonen og utviklingen over de siste årene har
gått veldig bra, og at det har gått i riktig retning.
Hvorfor har så det skjedd? Mange peker på olje og de
enorme naturressursene vi har i Norge. Det er selvsagt en
del av forklaringen. Det kan det ikke være noen tvil om.
Men jeg har også lyst til å peke på den nordiske velferds­
modellen, den norske velferdsmodellen som er en av ho­
vedårsakene, om ikke den viktigste årsaken til at vi er der
vi er i dag.
Vi har lave omstillingskostnader. Jeg vil si til Torbjørn
Hansen at jeg vil tro det er grunnen til at vi scorer godt
når det gjelder hvorfor det var mulig å legge ned bedrif­
ter i Norge, for det offentlige tar en stor del av regningen,
regninger som det private næringslivet er nødt til å ta i
andre deler av verden. Det har gitt en fleksibilitet, omstil­
lingsevne og en mulighet for nyskaping som er forholds­
vis unik, og som fører til at på tross av et høyt lønnsnivå
og et høyt skattenivå har vi verdiskaping, sysselsetting og
en fordeling av velferd som overgår de aller fleste andre
økonomier i verden -- også en underliggende vekst.
Denne modellen gir også en forholdsvis god utjevning
av økonomiske goder. Det er mye som tyder på at det er
med på å bringe vekst og stabilitet, ikke minst når man
ser på utviklingen i de land der bildet er helt annerledes.
Vi har god tilgang på kompetanse. Ikke minst er det lange
tradisjoner for at fellesskapet og staten arbeider sammen
med næringslivet, sammen med de ulike næringene for å
oppnå ønsket resultat.
Vi kan gjøre dette til en debatt om bevilgninger over
statsbudsjettet. Vi kan gjøre dette til en debatt om ulike
indikatorer og ulike ratingbyråer -- for å bruke et sånt ut­
trykk. Det tror jeg ikke vi skal gjøre, men heller benytte
anledningen til å ta tak i en del overordnede problemstil­
linger, ikke minst sett i lys av at vi nå er i en ny situasjon.
Det er andre forutsetninger som ligger til grunn nå, i for­
hold til det vi har sett tidligere. Jeg mener at statsbudsjettet
13. nov. -- Interpellasjon fra repr. Torbjørn Hansen om å styrke rammebetingelsene til norske bedrifter mv.
458 2008

gir et godt svar og svarer på de utfordringene Norge står
overfor. Vi øker den offentlige pengebruken på en måte
som skaper etterspørsel i viktige markeder, og landet byg­
ges stein for stein. Vi tar stadig et økt ansvar for innova­
sjon og forskning. Vi arbeider med forenkling, vi arbeider
jevnt og trutt med veibygging, med gode offentlige tje­
nestetilbud, og vi har ikke minst lagt fram en kapitalpak­
ke som har gjort at pengestrømmen igjen er i ferd med
-- forhåpentligvis -- å komme i gang i bankvesenet og i det
private næringslivet.
Politisk forutsigbarhet var en av de tingene som repre­
sentanten Hansen understreket i sitt innlegg. Der synes jeg
det kan være på sin plass å trekke inn Høyres alternative
statsbudsjett -- jeg kan i grunnen ikke dy meg -- der man i
år som i fjor salderer med nesten 2 milliarder kr fra jord­
bruksavtalen. Det er, som alle vet, en avtale som er for­
handlet fram. Den er behandlet i Stortinget, og Stortinget
har sluttet seg til den. Riktignok stemte Høyre imot, men
å komme igjen i statsbudsjettet for så å ta bort disse pen­
gene som allerede er bevilget, og som næringsaktører ba­
serer seg på skal være der, må være alt annet enn poli­
tisk forutsigbarhet, og vitner om alt annet enn vilje til at
styresmaktene skal kunne stoles på.
Keynes er den store når det gjelder motkonjunkturpo­
litikk. Før jeg avslutter, har jeg lyst til å si at han brakte
dette med det å bruke det offentliges ressurser i motkon­
junkturpolitikk på bane på 1930­tallet. Han er rehabilitert
på mange områder nå. Han trakk også fram skatt som en
del av den klassiske motkonjunkturpolitikken. I den vide­
re debatten vil i alle fall Senterpartiet også bidra til at det
blir en del av tenkningen, hvis det skulle vise seg å være
nødvendig å komme med nye tiltak.
Leif Helge Kongshaug (V) [15:25:27]: Først ønsker
jeg å rette en takk til interpellanten som har satt på dags­
ordenen en uhyre aktuell sak, slik situasjonen har utviklet
seg. Jeg slutter meg også til dem som har hatt ordet her,
som framfører en mistanke om at vi skal behandle et bud­
sjett som ikke helt har tatt inn over seg de endringene som
har skjedd den siste tiden med finanskrisen. Vi synes at
anslagene for vekst i økonomien, arbeidsledighet og andre
tilsvarende størrelser framstår som svært optimistiske i
Regjeringens forslag.
I gårsdagens spørretime ble statsråd Brustad konfron­
tert med skatteskjerpelsene denne regjeringen vil påføre
bedriftene. Opposisjonen fikk til svar at skatteskjerpelse­
ne ikke vil føre til en ytterligere forverring i en allerede
vanskelig situasjon, og la til at skatteskjerpelsene kun vil
ramme 90--95 pst. av bedriftene. Jeg tror at Regjeringen
må sjekke batteriet i kalkulatoren sin. De foreslåtte end­
ringene i formuesbeskatningen samlet er en skjerpelse på
over 1,2 milliarder kr. Det er ikke bare 5 pst. av bedrifte­
ne som betaler regningen, når det både foreslås å avvikle
80 pst.­regelen og å innføre en kraftig økning i formues­
beskatningen av næringseiendom. Når økte satser i formu­
esbeskatningen for all formue over 470 000 kr kommer
i tillegg, kan jeg ikke forstå hvordan statsråden kommer
fram til slike tall. Jeg ser gjerne at statsråden utdyper dette
nærmere.
Vi kan gjerne diskutere indikatorer og hva som er rett
og galt, men en viktig indikator er jo at vi registrerer at de
siste tre årene har vi fått færre gründere, og i det siste kvar­
talet, tredje kvartal i år, har vi fått en økning på 43 pst. i
antall konkurser i forhold til tredje kvartal i fjor. Det synes
jeg taler sitt eget språk, og det tilsier også at nå er tiden
inne for at det må satses.
Jeg mener at Venstres alternative budsjett er den rette
medisin til rett tid, med en betydelig lette for bedrifte­
ne i den situasjonen vi er oppe i. Vi trenger en målrettet
satsing på framtiden, på det nyskapende miljø­ og klima­
vennlige næringslivet. For å skape og sikre arbeidsplasser
er det viktig med en målrettet innsats for å sikre under­
veksten av ufødte bedrifter og utvikling av flere og bedre
kunnskapsbedrifter. Derfor mener Venstre at det offentlige
virkemiddelapparatet i sterkere grad må stimulere til om­
stilling, fordi næringslivet er avhengig av fornying og ny­
skaping for å være konkurransedyktig. Her kommer selv­
følgelig all forskning og spesielt næringsrettet forskning
inn.
Det er viktig å slippe kreativiteten og skaperkraften
løs, og da må det satses på gründere og entreprenører.
Det må bli mindre regelverk og regulering. Satsingen på
entreprenørskap i videregående skole må økes, og samar­
beidet mellom næringsliv og skole må styrkes. Forskning
viser at 20 pst. av dem som har vært med i en ungdoms­
bedrift, senere starter egen virksomhet. Det er derfor vik­
tig å sikre risikovillig kapital gjennom det offentlige vir­
kemiddelapparatet og gjennom skattestimulans for private
investorer.
Det største problemet i dag er at Regjeringen ikke tar
noen viktige grep som viser vilje til nødvendig omstilling
for å sikre arbeidsplasser, bedrifter og hjem også i fram­
tiden. Omlegging av skattesystemet fra rød til grønn skatt
synes helt fraværende, og det er liten satsing, etter Venstres
mening, på målrettet innsats på nyskaping, innovasjon og
det miljøvennlige næringslivet. Det er det som skal sikre
velferden i framtiden.
Jeg stiller meg undrende til at Regjeringen fortsetter sitt
målrettede angrep på norske bedriftseiere. Regjeringens
stramming av skatteskruen overfor dem som vil investere
i og eie norske bedrifter, er helt feil i dagens situasjon med
uro på børser og finanskrise. Det er åpenbart at Regjerin­
gen ønsker å redusere privat eierskap i norsk næringsliv. I
stedet for flere steiner i ryggsekken til bedriftene trenger
disse heller oppmuntring og et klapp på skulderen.
Michael Momyr (H) [15:30:50]: NHOs konkurranse­
barometer for 2008 viser at Norge har tapt terreng i for­
hold til de viktigste handelspartnerne våre siden 2005. Det
er nærliggende å spørre hvorfor det er slik. Er det slik at
det er et resultat av utenforliggende omstendigheter, eller
er det et resultat av politikken som Regjeringen fører?
Det kan være fristende å se nærmere på noen av de
områdene der konkurranseevnen er målt.
La oss se på transportsektoren. Her ser vi en regjering
som måler suksess ut fra antall kroner som er brukt, og
ikke ut fra resultater. At Regjeringen skryter av at de bevil­
ger mer til vei enn tidligere regjeringer, er for så vidt for­
13. nov. -- Interpellasjon fra repr. Torbjørn Hansen om å styrke rammebetingelsene til norske bedrifter mv. 459
2008

ståelig så lenge man ikke berører det faktum at resultatene
uteblir. Men det er egentlig bare skryt, for med over 185
milliarder kr mer i skatteinntekter i 2009 enn det Høyre­/
sentrumsregjeringen hadde i 2005, skulle det bare mang­
le at det ikke ble bevilget mer. Et mer interessant mål er i
hvor stor grad Regjeringen har prioritert transportsektoren
i de gode årene vi nå har bak oss.
Hva så med utdanning og kompetanse? Vel, vi ser her at
statsrådene fra Sosialistisk Venstreparti motvillig har blitt
dratt i en retning av det jeg med stolthet kaller for Høyre­
skolen, nemlig det at vi må fokusere på læring og innhold.
Den norske skolen er god, men fortsatt står den overfor
betydelige utfordringer. Om lag 20 pst. av elevene går ut
av grunnskolen uten å kunne lese og skrive ordentlig. Det
gir ikke grunnlag for å hevde at vi har en skole som gir
muligheter for alle. Altfor mange norske elever har den er­
faringen at de rød­grønne årene ikke har gitt noen positiv
utvikling i skolehverdagen.
Heller ikke når det gjelder forskning og innovasjon, har
Regjeringen levert. Vi er alle kjent med det berømte «hvi­
leskjæret». Under den rød­grønne regjeringen er bevilg­
ningene til universiteter og høyskoler redusert dramatisk.
Jeg er glad for at Høyre har vist, og viser, en klar priori­
tering av kunnskap og forskning i sitt alternative budsjett.
Vi mener at det er en unnlatelsessynd at vi ikke har fått
utnyttet de gode årene vi har hatt, til å satse på forskning
og utdanning. Det synes som om Regjeringen har lagt bort
ambisjonen om 3 pst. av BNP til forskning, jf. målene som
er satt i St.meld. nr. 20 for 2004--2005, Vilje til forskning.
Å satse på forskning og innovasjon handler om vilje. Den
viljen synes jeg mangler.
Når det gjelder byråkrati og forenkling, lanserte da­
værende næringsminister Børge Brende en handlingsplan,
«Et enklere Norge». Der ble det satt klare mål om reduk­
sjon i de utgiftene som bedriftene har. Nå har vi fått kart­
lagt kostnadene -- 57 milliarder kr årlig -- men jeg kan
ikke se at Regjeringen opprettholder en målsetting om
reduksjon.
Når det gjelder skatter og avgifter, har vi sett en aktiv
regjering. Dessverre har ikke Regjeringens fokus vært å
legge rammevilkårene til rette for næringslivet, isteden dri­
ver man symbolpolitikk. Regjeringen har vel heller ikke
lagt skjul på at dens fremste mål er å flå de rike. Dessverre
er det sant det som NHO­presidenten påpeker i en artik­
kel i dag, at Regjeringen i sin iver etter å ta de 100 rikeste
også drar med seg 350 000--360 000 andre bedriftseiere.
For de fleste er det ganske åpenbart at det avgiftsnivået og
det skattenivået bedriftene må leve med, har stor betydning
for rammevilkårene og for konkurransen med utlandet.
Britenes statsminister tar for å hindre en global resesjon
til orde for globale skattekutt. En situasjon med frykt for
global tilbakegang kan medføre at G 20­landene samler
seg om skattepolitikken og reduksjon av skatter. Det må
være lov å spørre om næringsministeren for å bedre kon­
kurranseevnen også er villig til å se på skattepolitikken.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:36:20]: Jeg vil takke for
interpellasjonen. Det er viktig at næringspolitikk drøftes i
et skarpere ordskifte.
Bakgrunnen for interpellanten er finanskrisa og kon­
junkturnedgangen. Jeg er helt enig i at dette blir en
viktigere debatt framover.
Interpellasjonen er et forsøk på å få til en nyorientering,
og jeg syns ikke det er særlig konstruktivt at interpellan­
ten kommer med karakteristikker som at dagens politikk
er «misunnelsespropaganda», det er å undergrave den pri­
vate eiendomsretten, og det er en utjevningspolitikk hvor
ingen får det bedre. Det er en svak analyse, og hadde dette
vært på skytebanen, hadde skuddet i hvert fall gått på na­
boskiva. Vi i Senterpartiet kjenner oss ikke igjen. Det er
en historisk reallønnsvekst vi har vært igjennom, og det
har vært en enorm vekst i privat konsum. Jeg kan ikke se
at det er noen konstruktiv inngang for å få en langsiktig
ansvarlig politikk. Det er rett og slett en for billig analyse.
En god næringspolitikk er samspill mellom privat ini­
tiativ og offentlig tilrettelegging, det er utdanning, det er
sjukelønn, det er kommunikasjoner. Det koster penger.
Senterpartiets linje er samfunnskontrakt mellom det priva­
te og det offentlige, eiendomsrett og eiendomsplikter, skatt
etter evne og det gamle hedersutsagnet: Gjør din plikt, krev
din rett.
Høyre satser sterkt på å få vekk formuesskatten. De
forteller ikke om hva søsterpartiene rundt i Europa har
som alternativ til formuesskatten, nemlig eiendomsskatt,
den skatteformen som er mest uavhengig av evne. Høyre
har i denne stortingsperioden lagt vekt på å få mer gass
i privat konsum, gjennom skattelette og en lavrentepoli­
tikk hvor en noen ganger nærmest skulle tru at det skulle
lønne seg å låne penger. Partiet har altså veldig lite å skil­
te med. Det verdikonservative produksjons­Høyre, frontet
av folk med lang arbeidslivserfaring, syns knapt i det of­
fentlige ordskiftet. I dag er det det nye Høyre, represen­
tert ved representanten Hansen, som sverger til teorien om
næringsnøytralitet og såkalt vekstskapende skatteletter til
dem som har størst skatteevne, som råder grunnen.
Tilbake til interpellasjonen. NHO­direktør Brubakk
sier:
«Vi har ikke brukt de gode tidene, de fete årene, på
å forberede oss på de dårlige.»
I all hovedsak er jeg enig i det utsagnet. Jeg er enig i
det utsagnet sett i et internasjonalt og historisk perspek­
tiv. Men der har vi et felles politisk ansvar, og jeg må
si at NHO ikke er eller har vært noen spydspiss for en
målrettet næringspolitikk basert på f.eks. våre kompara­
tive økonomiske fortrinn, hvor realøkonomien var poen­
get og finanssektoren skulle være stillas og ikke sjølve
byggverket.
Det som må være det sentrale, er å stille spørsmålet:
Hva vil vi med Norge? Hva slags næringspolitikk vil vi
ha framover? Etter Senterpartiets syn må det være pro­
duksjonsarbeidsplasser med lange verdikjeder og fored­
ling av enorme naturressurser -- altså å utvikle våre såkalt
komparative fortrinn -- som må stå i sentrum. Energi blir
da et sentralt stikkord -- foredling av gass, eksempelvis, i
Nord­Norge og ilandføring av gassen istedenfor rørlednin­
ger, slik at vi kan sikre en utvikling av fabrikker på land,
og kan få fram de mange, mange produkter basert på gass
som vi har store muligheter til. Videre er det havvindmøl­
13. nov. -- Interpellasjon fra repr. Torbjørn Hansen om å styrke rammebetingelsene til norske bedrifter mv.
460 2008

ler og bygging av kjemifabrikker basert på tømmer, sånn
at vi kan få biodrivstoff som ett av produktene, andre kje­
miprodukter som andre produkter eller ny teknologi for
fornybar energi, slik som vi nå ser i Kongsberg, gjennom
Kongsberg Innovasjon, som setter i gang et svært arbeid
knyttet til jordvarmeteknologi.
Alt dette er gode eksempler på en bevisst og målret­
tet næringspolitikk. Men det krever en blandingsøkono­
mi hvor du har en kombinasjon av privat initiativ og en
aktiv stat. Det er et system som er helt overlegent. Der­
for trengs altså forskning, utvikling, utdanning, finansie­
ring, eierskap, kommunikasjoner og skatt etter evne. Sett
dette sammen sånn at du får finansieringa fra det offent­
lige, som da understøtter det private initiativ. Det er den
store utfordringa.
Vi gleder oss til den videre debatten, men da må en
ikke ha en så billig inngang at en karakteriserer dagens
politikk på en måte som er langt utenfor skiva.
Hårek Elvenes (H) [15:41:36]: Jeg tør minne om,
etter representanten Lundteigens innlegg, at næringspo­
litikk ofte er kjennetegnet ved at virkemidlene ligger i
andre departementer enn næringsministerens eget depar­
tement. Derfor blir næringspolitiske debatter ofte preget
av honnørord, der substansen kan være vanskelig å få øye
på.
Et kjennetegn ved norsk høyere utdannelsespolitikk de
siste 20 årene er at det har vært en dramatisk økning i an­
tallet som gjennomfører høyere utdannelse. Et annet kjen­
netegn er at det er relativt få av dem som har gjennom­
ført høyere utdannelse, som har funnet sin arbeidsplass
i det private næringsliv -- og langt færre som har fun­
net den i eksportrettet sektor. I så måte kan man påstå at
norsk høyere utdannelsespolitikk har vært lite treffsikker
og lite vellykket hvis målet var å søke økt verdiskaping.
Hvis man med utdannelsespolitikken derimot har det iso­
lerte mål at flest mulig skal gjennomføre høyere utdan­
nelse, blir utdannelsespolitikken på mange måter en del
av velferdspolitikken. Det er ikke utdannelsespolitikkens
fremste hensikt.
Jeg merket meg ministerens analyse, der ministeren
bl.a. sa at satsing på utdannelse har med god næringspo­
litikk å gjøre. Og da er mitt spørsmål til ministeren: Hvil­
ke tiltak, hvilke tanker, har ministeren når det gjelder å
stimulere og målrette utdannelsen slik at vi får flere som
gjennomfører høyere utdannelse -- som faktisk er etter­
spurt -- som har den kompetansen som etterspørres i privat
sektor, og da spesielt innenfor eksportrettet industri? Det
er nemlig eksporten man lever av i dette landet, og ikke
importen.
Torbjørn Hansen (H) [15:43:55]: Jeg vil starte av­
slutningen med å takke alle som har deltatt i denne de­
batten. Det synes å være et bredt engasjement for å
sikre arbeidsplasser. Derimot er det en ganske stor uenig­
het om hvilken strategi man skal velge for å nå ak­
kurat det målet. Og dessverre ser det ut til at regje­
ringspartienes holdning til bedriftenes rammebetingelser
ikke er blitt spesielt forandret av at det nå er tusenvis
av folk som sannsynligvis vil bli oppsagt i ganske nær
framtid.
Representanten Eldegard nevnte f.eks. fordelingspoli­
tikken som viktig. Mitt poeng var at fordelingspolitikken
kan ramme egenkapitalen og arbeidsplassene i bedrifte­
ne ganske hardt. Og det er et paradoks når representanten
Eldegard skryter av handlingsplanen for de maritime næ­
ringer, som inneholder 100 mill. kr til innovasjonstiltak,
men som samtidig tar ut 21 milliarder kr av egenkapitalen
i den maritime klyngen. Det er et kvelertak som kommer
til å koste folk i Norge jobben. Regjeringspartiene mener
fortsatt at det er riktig å angripe bedriftseiere, gjennom å
tappe egenkapitalen i bedriftene som de eier.
La meg ta et eksempel. NHO­presidenten, som betaler
mer i skatt enn han har i inntekt, har en søster som beta­
ler mer enn dobbelt så mye i skatt som hun har i inntekt.
De vil kunne betale den skatten, men pengene vil komme
gjennom uttak av egenkapital i den bedriften som de job­
ber i, og dette er en politikk som ikke rammer de 100 ri­
keste i Norge, men det rammer 359 900 eiere i norske be­
drifter, som vil ta ut egenkapital for å betale formuesskatt,
og dermed svekkes tryggheten for jobbene til dem som de
har ansatt, i nedgangstider.
Så er jeg enig med Ola Borten Moe i at det er fint at det
er billig å omstille i Norge. Men det er et paradoks at vi
står på 33. plass i OECD­rangeringen når det gjelder vil­
kår for å opprette nye arbeidsplasser. Vi gikk i 2008 ned
fra 26. plass, som heller ikke var spesielt imponerende, til
33. plass. Så det kan være en idé om Regjeringen blir litt
mer opptatt av hvordan man etablerer nye arbeidsplasser,
istedenfor at det skal være billig å legge ned dem som er
der fra før.
Så kommenterte Borten Moe landbruksoverføringer.
La meg si det slik at jeg tror norsk landbrukspoli­
tikk kunne vært langt mer konkurransedyktig dersom en
også så på reformer som kan bedre konkurranseevnen og
investeringsmulighetene for bøndene.
Ellers var Lundteigen enig med NHO, men mente at det
var beklagelig at det var en slik negativ inngang til dette
fra interpellantens side. Da må jeg bare ta opp det faktum
som NHO også peker på, nemlig at den forrige regjering
brukte 90 pst. av handlingsrommet som oljeinntektene gav,
til vekstfremmende tiltak. Denne regjeringen har prioritert
en annen kurs. Man har valgt å bruke bare 15 pst. av pen­
gene på vekstfremmende tiltak, og problemet med denne
kortsiktigheten er at det kommer til å ramme tryggheten
for norske arbeidsplasser til neste år. Da vil konsekven­
sen av lav prioritering av næringspolitikk komme fram.
Da vil det stå om arbeidsplassene. Jeg håper virkelig at
Regjeringen snur den kursen så raskt som mulig.
Statsråd Sylvia Brustad [15:47:15]: Jeg synes det har
vært en interessant debatt om et viktig tema. Det er også
interessant å merke seg at Høyre fortsetter den retorikken
de nå har hatt i mange debatter, senest i spontanspørreti­
men i går: Når vi fra regjeringspartiene svarer, får vi til
svar at vi har sviktende svar, eller at vi ikke svarer på det
som er spørsmålet. Saken er vel den at Høyre -- og for den
saks skyld i stor grad Fremskrittspartiet -- står for noe to­
13. nov. -- Interpellasjon fra repr. Torbjørn Hansen om å styrke rammebetingelsene til norske bedrifter mv. 461
2008

talt annet enn det regjeringspartiene står for. Og jeg synes
den medisinen som Høyre nå presenterer, ved at de vil
snu reseptblokka og igjen servere skattelettelser, er gan­
ske interessant. Det er mange framtredende eksperter som
har sagt at det er ikke den medisinen som virker i den
situasjonen som vi er inne i.
I tillegg kommer jo det som bl.a. representanten Borten
Moe sa, kutt i landbruk, kutt i dagpengeutbetalinger, økt
ventetid for dem som er ledige, og så vidt jeg vet, også kutt
i regionale tilskudd. Det er heller ikke bidrag for å gjøre
situasjonen lettere for dem som nå er i ferd med å bli ar­
beidsledige, eller som er det, eller for å støtte opp under
næringer i Distrikts­Norge.
Så kommer det påstander om at vi ikke har en aktiv
næringspolitikk. I motsetning til forrige regjering har vi
prioritert de næringer som vi mener har fortrinn i Norge.
Vi har gjort det gjennom å lage strategier på viktige om­
råder, vi har fulgt opp i budsjetter, og vi har bevilget bety­
delig mer penger til forskning og innovasjon. Og om noen
uker kommer norgeshistoriens første stortingsmelding om
innovasjon, noe jeg mener er særdeles viktig i den tida vi
nå er inne i -- at alle bedrifter omstiller seg og jobber mye
med nyskaping for å være budd på at konkurransen også
kan øke.
Et annet konkret eksempel er at denne regjeringa har
lagt til rette for at norsk industri kan bli verdensledende
innen viktig miljøteknologi, f.eks. CO 2 ­fangst.
Denne regjeringa driver også en meget aktiv eierskaps­
politikk innenfor de rammer vi skal drive eierskapspoli­
tikk. Blant annet har vi som kjent gjennom Aker Holding
sikret et viktig selskap, og vi har sikret at viktig kompe­
tanse blir i Norge. Jeg vet at i hvert fall Høyre er uenig
i det, men dette får vi til fordi det er en nær dialog mel­
lom myndighetene og bedriftene og partene i arbeidslivet.
Det er et kjempefortrinn for norsk næringsliv også i den
situasjonen vi nå er i, og i den tida vi sannsynligvis går i
møte.
Så er det også slik at når det gjelder samferdsel, har vi
økt bevilgningene betydelig. Det samme gjelder forskning
og innovasjon. Når det gjelder utdanning, som represen­
tanten Elvenes var inne på helt på tampen, er det klart at
her må vi satse. Vi er også nødt til å få til et sterkere sam­
arbeid mellom de ulike utdanningsinstitusjonene og næ­
ringslivet. Det jobber Regjeringa mye med, bl.a. når det
gjelder entreprenørskap.
Presidenten: Sak nr. 7 er dermed ferdigbehandlet.
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Stortinget går nå til votering.
I sak nr. 1 foreligger det ikke noe voteringstema.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Robert Eriksson
satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forsla­
get lyder:
«I statsbudsjettet for 2008 blir det gjort følgende
endringer:
Kap. Post Formål Kroner
Utgifter
2670 Alderspensjon
73 Særtillegg, overslagsbevilgning, økes med ......................................................... 1 294 000 000
fra kr 5 425 000 000 til kr 6 719 000 000
2620 Stønad til enslig mor eller far
70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning, økes med .............................................. 71 900 000
fra kr 2 183 000 000 til kr 2 254 900 000
2652 Medisinsk rehabilitering mv.
70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning, økes med ...................................... 69 000 000
fra kr 8 518 000 000 til kr 8 587 000 000
2653 Ytelser til yrkesrettet attføring
70 Attføringspenger, overslagsbevilgning, økes med .............................................. 163 600 000
fra kr 9 736 000 000 til kr 9 899 600 000
2655 Uførhet
72 Særtillegg, overslagsbevilgning, økes med ......................................................... 303 000 000
fra kr 1 707 000 000 til kr 2 010 000 000
74 Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning, økes med ............................... 67 500 000
fra kr 7 639 000 000 til kr 7 706 500 000
2680 Etterlatte
72 Særtillegg, overslagsbevilgning, økes med ......................................................... 15 000 000
fra kr 88 000 000 til kr 103 000 000»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen.
13. nov. -- Voteringer
462 2008

Komiteen hadde innstilt:
I statsbudsjettet for 2008 blir det gjort følgende endringer:
Kap. Post Formål Kroner
Utgifter
667 Supplerende stønad til personer over 67 år
70 Tilskudd, overslagsbevilgning, ø k e s med ........................................................ 10 000 000
fra kr 260 000 000 til kr 270 000 000
2620 Stønad til enslig mor eller far
70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning, ø k e s med .......................................... 95 900 000
fra kr 2 183 000 000 til kr 2 278 900 000
2652 Medisinsk rehabilitering mv.
70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning, ø k e s med ................................... 69 000 000
fra kr 8 518 000 000 til kr 8 587 000 000
2653 Ytelser til yrkesrettet attføring
70 Attføringspenger, overslagsbevilgning, ø k e s med ........................................... 163 600 000
fra kr 9 736 000 000 til kr 9 899 600 000
2655 Uførhet
74 Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning, ø k e s med ............................ 67 500 000
fra kr 7 639 000 000 til kr 7 706 500 000
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt
med 77 mot 23 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.57.27)
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstilt:
I statsbudsjettet for 2008 blir det gjort følgende endring:
Kap. Post Formål Kroner
605 Arbeids­ og velferdsetaten
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ........................................................................... 60 000 000
fra kr 7 919 700 000 til kr 7 979 700 000
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker i at:
1. Norge deltar i den 15. kapitalpåfyllingen i Det interna­
sjonale utviklingsfondet (IDA) med 2 337 000 000 kro­
ner for perioden 1. juli 2008 til 30. juni 2011, innbetalt
i tre like årlige bidrag.
2. Norge utsteder et ukvalifisert «Instrument of Commit­
ment» til Det internasjonale utviklingsfondet (IDA)
som bindende forpliktelse for Norges bidrag til Det
multilaterale gjeldssletteinitiativet (MDRI) i perioden
1. juli 2016 til 30. juni 2020.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: I sak nr. 5 foreligger det ikke noe vote­
ringstema.
13. nov. -- Voteringer 463
2008

Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde innstilt:
Stortingets vedtak av 14. desember 2007 nr. 2 punkt 1
endres til:
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdepar­
tementet i 2008 kan gi Garanti­instituttet for eksportkre­
ditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor
en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 60 000
mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet in­
nenfor Alminnelig garantiordning og inkludert Gammel
alminnelig ordning. Garantivirksomheten skal finne sted
innenfor de rammer som «Arrangement on Officially Sup­
ported Export Credits» setter. Virksomheten skal drives i
balanse på lang sikt. Nærings­ og handelsdepartementet
kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av
dette vedtaket.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: I sak nr. 7 foreligger det ikke noe vote­
ringstema.
S a k n r . 8 [15:58:23]
Referat
1. (49) NRK­plakaten -- NRKs samfunnsoppdrag
(St.meld. nr. 6 (2008--2009))
Enst.: Sendes familie­ og kulturkomiteen.
2. (50) (St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3­5 (2008--2009)) End­
ring av St.prp. nr. 1 (2008--2009) om statsbudsjettet
2009
Enst.: Sendes finanskomiteen.
Budsjettkapitlene og romertallene i St.prp. nr. 1. Til­
legg nr. 3­5 (2008--2009) fordeles på rammeområder
og sendes de respektive komiteer i samsvar med Stor­
tingets vedtak om fordeling til komiteene i Innst. S.
nr. 4 (2008--2009). Nye kapitler og romertall som ikke
ble fordelt i Innst. S. nr. 4 (2008--2009), fordeles slik:
St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2008--2009)
Romertall II, kap. 1050 Ny post 60
Enst.: Sendes næringskomiteen.
3. (51) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Harald T. Nesvik, Vigdis Giltun, Jan­Henrik Fredrik­
sen og Kari Kjønaas Kjos om fri etableringsrett og fjer­
ning av ordningen med avtalehjemler for fysioterapeu­
ter (Dokument nr. 8:10 (2008--2009))
Enst.: Sendes helse­ og omsorgskomiteen.
4. (52) Rettferdsvederlag frå statskassa. (Arbeidet i rett­
ferdsvederlagsutvala i 2007 mv.) (St.prp. nr. 12
(2008--2009))
Enst.: Sendes justiskomiteen.
5. (53) Ei styrkt bustøtte (St.prp. nr. 11 (2008--2009))
6. (54) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Bent Høie og Kari Lise Holmberg om å utvikle
egne kompetansemottak innen asylmottak (Dokument
nr. 8:8 (2008--2009))
Enst.: Nr. 5 og 6 sendes kommunal­ og forvaltnings­
komiteen.
7. (55) Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevi­
sjonar som er behandla av Stortinget (Dokument
nr. 3:1 (2008--2009))
8. (56) Riksrevisjonens undersøkelse av effektiviteten i
norsk humanitær bistand (Dokument nr. 3:2 (2008--
2009))
9. (57) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes
innsats mot økonomisk kriminalitet (Dokument nr. 3:3
(2008--2009))
Enst.: Nr. 7--9 sendes kontroll­ og konstitusjonsko­
miteen.
10. (58) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Per­Willy Amundsen, Ib Thomsen, Bård Hoksrud,
Jan­Henrik Fredriksen og Karin S. Woldseth om å
forhindre statlig forskjellsbehandling og konkurran­
sevridning mellom nærbutikker (Dokument nr. 8:9
(2008--2009))
Enst.: Sendes næringskomiteen.
11. (59) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Kenneth Svendsen, Jan Arild Ellingsen og Per Sand­
berg om raskest mulig å starte planlegging, prosjek­
tering og bygging av ny bro på rv. 80 mellom Løding
og Vikan, samt legge frem forslag om statlig finan­
siering i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2009. (Dokument nr. 8:11 (2008--2009))
Enst.: Sendes transport­ og kommunikasjonskomi­
teen.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens
§ 37 a før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 15.59.
13. nov. -- Referat
464 2008