Møte onsdag den 5. november 2008 kl. 10
President: C a r l I . H a g e n
D a g s o r d e n (nr. 12):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Presidenten: Det foreligger en rekke permisjonssøk­
nader:
-- fra representantene Olav Gunnar Ballo, May­Helen
Molvær Grimstad, Britt Hildeng, Gunvald Ludvig­
sen og Sonja Irene Sjøli om permisjon i tiden fra
og med 10. november til og med 17. november,
og fra representanten Rune J. Skjælaaen om permi­
sjon i tiden fra og med 10. november til og med
15. november -- alle for å delta i den oppnevnte
stortingsdelegasjon til Tibet og Kina
-- fra representantene Erling Sande og Bjørg Tørresdal
om permisjon i tiden fra og med 10. november til og
med 14. november, og fra representanten Bent Høie
om permisjon i tiden fra og med 12. november til og
med 14. november -- alle for å delta i den oppnevnte
stortingsdelegasjonen på offisielt besøk til Tyskland
-- fra representanten Jan Petersen om permisjon i tiden
fra og med 13. november til og med 19. november
for å delta i NATOs parlamentariske forsamlings
høstsesjon i Valencia, Spania
Disse søknader foreslås behandlet straks og innvilget.
-- Det anses vedtatt.
Fra første vararepresentant for Sogn og Fjordane fylke,
Knut Magnus Olsen, foreligger søknad om å bli fritatt
for å møte i Stortinget under representanten Erling San­
des permisjon i tiden fra og med 10. november til og med
14. november, på grunn av utenlandsopphold.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig beslut­
tet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Akershus fylke: Cathrin Bretzeg og Sylvia Gra­
ham
For Finnmark fylke: Kirsti Saxi
For Hordaland fylke: Sigrid Brattabø Handegard
For Møre og Romsdal fylke: Modulf Aukan
For Oslo: Karin Yrvin og Khalid Mahmood
For Rogaland fylke: Siri A. Meling og Kjell Arvid
Svendsen
For Sogn og Fjordane fylke: Laila Melkevoll og Bjørg
Mikalsen
Presidenten: Representanten Bent Høie vil fremsette
et representantforslag.
Bent Høie (H) [10:02:39]: På vegne av Kari Lise
Holmberg og meg selv vil jeg framsette forslag om å
utvikle egne kompetansemottak innen asylmottak.
Presidenten: Representanten Ib Thomsen vil fremsette
et representantforslag.
Ib Thomsen (FrP): [10:03:21]: På vegne av represen­
tantene Per­Willy Amundsen, Bård Hoksrud, Jan­Henrik
Fredriksen, Karin S. Woldseth og meg selv skal jeg frem­
me et forslag om å forhindre statlig forskjellsbehandling
og konkurransevridning mellom nærbutikker.
Presidenten: Representanten Vigdis Giltun vil frem­
sette et representantforslag.
Vigdis Giltun (FrP) [10:03:56]: På vegne av stor­
tingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Jan­Henrik Fred­
riksen, Kari Kjønaas Kjos og meg selv har jeg gleden av å
presentere et forslag om fri etableringsrett og fjerning av
ordningen med avtalehjemler for fysioterapeuter.
Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen vil
fremsette et representantforslag.
Kenneth Svendsen (FrP) [10:04:25]: På vegne av Jan
Arild Ellingsen, Per Sandberg og meg selv ønsker jeg
å fremme et forslag om raskest mulig å starte planleg­
ging, prosjektering og bygging av ny bro på rv. 80 mel­
lom Løding og Vikan samt legge fram forslag om statlig
finansiering i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2009.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1 [10:05:00]
S p ø r r e t i m e
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra
Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil møte
til muntlig spørretime:
-- utenriksminister Jonas Gahr Støre
-- statsråd Magnhild Meltveit Kleppa
-- statsråd Bård Vegar Solhjell
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte
ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. --
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Dagfinn Høybråten.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:05:29]: Mitt spørsmål
går til utenriksministeren.
Jeg synes det er rett og rimelig at det på en dag som
denne reises spørsmål i Stortinget om det amerikanske pre­
sidentvalget. I natt er det skrevet historie. For første gang
5. nov. -- Muntlig spørretime 367
2008

er en amerikansk president med afroamerikansk bakgrunn
klar til å innta Det hvite hus. Det er en hendelse som gir håp
til store grupper amerikanere, men også til folkegrupper
over hele verden.
Den nye amerikanske presidenten står overfor store ut­
fordringer på hjemmebane. Han skal innfri løfter om å løse
konsekvensene av en stor finanskrise. Han skal innfri vik­
tige løfter om å skape tilgjengelige helsetjenester for alle
amerikanere, ikke minst for de mange titalls millioner som
står uten.
Men håpet om en ny rolle også i verdenspolitikken
er stort, og spørsmålet vi bør stille oss, er hvordan det
amerikanske presidentvalget kan innvirke på mulighetene
for å bekjempe vår tids største etiske utfordringer, nemlig
ekstrem fattigdom og ekstremt vær.
Mitt spørsmål til utenriksministeren går langs disse lin­
jer. Hvordan kan den norske regjering tenke seg å arbeide
med den nye amerikanske administrasjonen når det gjel­
der å løfte disse store spørsmålene i internasjonal politikk
over i et bedre spor enn det de har vært under den sittende
amerikanske administrasjonen?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:07:42]: For å
spare tid vil jeg slutte meg til representanten Høybråtens
omtale av nattens begivenhet -- den er historisk på mange
måter. Alle som er opptatt av politikk i hele verden, har
fulgt den amerikanske kampanjen. I natt fikk vi resultatet,
og det er et historisk resultat.
Noe som er veldig viktig, er Obamas kommunikasjon
om håp -- ikke splittende retorikk, men samlende retorikk,
og en inspirasjonstale som strekker seg over de politiske
skillelinjene. Jeg tror det er mye å lære av det, og det er
også helt avgjørende for de oppgavene han nå står foran.
Så er jeg enig med representanten Høybråten i at de
spørsmålene han peker på, er vår tids store spørsmål. Det
er min holdning at disse spørsmålene blir ikke løst, man får
ingen framgang her om ikke USA er en del av løsningen
-- de kan ikke være en del av problemet.
Så må vi advare mot å tro at dette valget over natten vil
endre amerikansk politikk og kurs. Obama var selv i sin
tale i natt opptatt av at det måtte velges skritt for skritt, steg
for steg -- ikke ett år, kanskje ikke én periode, men lenger.
Det er noen store, kompliserte prosesser vi skal inn i.
Norge har søkt å holde kontakten med de to kampan­
jene gjennom alle disse månedene. Vi har et godt nettverk
inn mot dem, og vi kommer fra første stund til å bruke de
sjansene vi har, i en ellers ganske tett strøm av folk som
ønsker å få det nye lederskapet i tale. Vi er blant dem, og
vi ønsker å gjøre det på de områdene hvor også Norge har
noe å bidra med.
Vi må ha USA med i oppløpet mot København. Både
McCain og Obama var opptatt av å gjøre et nytt løft på
klimaområdet. Det må de holdes ansvarlig for på en po­
sitiv måte. I fattigdomsbekjempelsen må vi ha USA med
-- det henger jo sammen med klima, og det henger sam­
men med løsningen av finanskrisen. Så jeg kan forsik­
re om at for Norge er USA vår viktigste allierte. Vi skal
bygge ut kontaktnettet med den nye administrasjonen fra
dag én, med utgangspunkt i hva Norge kan bidra med,
og hvor Norge kan samarbeide, fortsatt og dypere, med
USA.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:09:50]: Den nyvalgte
amerikanske presidenten har jo lagt stor vekt på aktivt di­
plomati og internasjonalt samarbeid og folkerett i sin uten­
rikspolitiske linje. Det er jo på den ene siden veldig viktig
og gir grunnlag for håp, men han har også lagt vekt på en
ny politikk i forholdet til Irak og i forholdet til Afghani­
stan som også kan komme til å berøre europeiske land og
europeiske bidrag inn mot internasjonale operasjoner.
Regner utenriksministeren med at nyvalget i USA vil
få konsekvenser og utfordringer for norsk medvirkning i
løsningen av disse viktige internasjonale oppgavene?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:10:48]: Jeg
tror vi kommer til å se et mer innflytelsesrikt USA, for vi
kommer nå til å bli imponert over det som virkelig inspi­
rerer oss med USA -- den kreative kraften, hele bredden av
hva USA står for, eksemplets makt, og ikke bare den mili­
tære makten, selv om den militære makten også er viktig,
ikke minst for oss som allierte gjennom NATO.
Norge vil aktivt gå i dialog med USA på disse to områ­
dene som representanten nevner. Vi har etterlyst større grad
av vilje til å dele oppgaver og engasjere allierte fra USAs
side. Hvis og når den viljen kommer -- og det er sannsyn­
lig -- kan vi ikke vende ryggen til. Vi må også være åpne for
å bidra. Det handler om bidrag langs en veldig bred skala.
Afghanistan er for oss prioritet nr. 1 av de to områdene som
representanten nevnte, for der er vi engasjert. Og det er nå
en veldig viktig omfokusering på gang blant bidragsyterne.
Der vil den nye presidenten komme midt inn i en prosess
hvor Norge er veldig godt skodd for å bidra, og det vil vi
bruke anledningen til fra første dag.
Presidenten: Presidenten vil akseptere fire oppføl­
gingsspørsmål -- først representanten Siv Jensen.
Siv Jensen (FrP) [10:12:05]: Vi vil alle slutte oss til
gratulasjonene til Barack Obama.
Det er klart at på noen områder har han vært veldig tyde­
lig på å ville forandre, særlig amerikansk utenrikspolitikk.
Det gjelder kanskje først og fremst spørsmålet om inter­
nasjonal frihandel, hvor Obama gjennom hele valgkampen
har vært tydelig på en mer proteksjonistisk linje, til tross
for at det pågår forhandlinger om en bred internasjonal fri­
handelsavtale som vil være viktig ikke minst for den tredje
verdens muligheter til å komme seg ut av dyp fattigdom.
Hvordan ser utenriksministeren på muligheten for å få
på plass en bred frihandelsavtale som gir rom for de fat­
tige landene, med de relativt dystre signalene om mer
proteksjonisme fra den nyvalgte amerikanske presidenten?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:12:53]: Jeg
velger å vektlegge den nyvalgte presidentens sterke beto­
ning av multilateralt samarbeid, internasjonal rett, bindende
avtaler og en fokusering av den påvirkning USA kan ha på
verdens utvikling gjennom aktiv deltagelse i de organene.
At en amerikansk president i krisetider må være lytten­
5. nov. -- Muntlig spørretime
368 2008

de og i dialog med folk som er urolige for arbeidsplasser
som følge av internasjonal konkurranse, er naturlig. Begge
kandidatene har vært det. Vi kjenner det også igjen fra vår
eget politiske miljø. Men jeg forventer faktisk at USA kom­
mer til å være en positiv og kreativ kraft også i videreførin­
gen av WTO­arbeidet. Vi merker oss at dette arbeidet har
pågått i hele høst på ekspertnivå. Det kommer til å pågå i
hele desember opp mot den nye amerikanske administra­
sjonen, og jeg tror vi skal kunne komme i godt inngrep med
den administrasjonen også på dette området. For USA har
så mye mer å tape på at denne ordningen bryter sammen,
enn de utfordringene vi alle kommer til å møte ved en ny
avtale som særlig skal være gunstig for fattige land.
Presidenten: Oppfølgingsspørsmål -- Erna Solberg.
Erna Solberg (H) [10:14:05]: Dette er jo tiden for spe­
kulasjoner om hva som kommer i USA, og hvilke endrin­
ger som måtte dukke opp. Jeg tror vi alle er fornøyd med at
valgkampen er over. Det har vært anstrengende for mange
av oss som har hatt interesse for dette. Men det er også stor
spenning knyttet til hva som skjer. Noe som er interessant
å se, er at også demokratene i Obama­leiren i amerikansk
politikk har utrolig sterke forventninger til hvordan vi skal
møte en ny president. De har en forståelse av at de skal få
en sterkere plassering i verdensbildet, fordi problemet har
vært Bush, ikke en del amerikanske posisjoner. På samme
måte har vi store forventninger til å møte en ny president
som skal gi oss nye svar og større deltakelse.
Da kommer på mange måter én hovedutfordring tilba­
ke igjen på dagsordenen, og det er reform av FN. Fordi FN
leder verdensordenen, som er Regjeringens mantra i mange
sammenhenger, er et av problemene for øyeblikket at FN
ikke leder, og USA har fylt et vakuum i ledelse (presidenten
klubber) kanskje på feil måte -- der ligger utfordringen.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:15:15]: Jeg
slutter meg til den beskrivelsen representanten Solberg gir.
Jeg er glad for at hun er glad for nattens resultat.
Jeg mener at USAs innflytelse i verdensorganisasjone­
ne vil øke ved at disse organisasjonene blir mer represen­
tative, at de fanger opp nye land som i dag er sentrale i
internasjonal økonomi og internasjonal politikk, men som
kanskje ikke var det da disse institusjonene ble laget. Slik
at reform, inkludering og bredere deltakelse kan kanskje gi
USA og andre vestlige land relativt sett mindre innflytel­
se, men reelt sett økt innflytelse, fordi organene får større
betydning.
Jeg leser i alle fall av den nyvalgte presidentens reto­
rikk rundt dette, at det trekker i den retningen, nemlig et
bredt engasjement. Dette er USAs styrke: engasjements­
politikk -- overfor allierte, overfor motstandere og over­
for de institusjonene USA faktisk var helt instrumentell i
å skape. Vi vil også på dette området ha et nært samar­
beid med USA når det nå skal tenkes nytt i månedene som
kommer.
Presidenten: Lars Sponheim -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Lars Sponheim (V) [10:16:29]: Det er flott å kunne
starte denne spontanspørretimen med å dele gleden over
de forventninger Obamas forandringer kan medføre for
oss alle. Hvis jeg skal få lov til å komme med et vitnes­
byrd, er det om en livslang kjærlighet til Amerika og det
amerikanske folk, og at jeg i dag kan få avløst åtte års
kjærlighetssorg. Det er en god følelse, må jeg si!
Men så er det alle de forventningene vi har til hva dette
kan representere. Jeg vil iallfall sette ord på en viktig for­
ventning, som jeg virkelig har fulgt nøye med på i valgkam­
pen til Obama, og det er hva dette kan representere av end­
ring i amerikansk energipolitikk og bruk av fornybar sektor.
Tenk hva som kan skje når amerikanske hoder, forsknings­
miljøer og industriell kapasitet settes inn med Obamas en­
tusiasme! Det kan være starten på noe stort. Det er jeg helt
sikker på at utenriksministeren også gleder seg over.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:17:26]: Jeg
gleder meg både over det og over representanten Spon­
heims kjærlighetsliv på dette området, som jeg -- uten at
man misforstår -- vil slutte meg til. (Munterhet i salen)
Det er ingen tvil om at klimaspørsmålet, fornybar energi
og energisikkerhet ikke kan løses uten USAs kloke hoder.
USA har de kloke hodene. De har gjennomført fundamen­
tale transformasjoner på teknologisiden tidligere, og det gir
grunn til optimisme om USA slipper det potensialet løs.
Men jeg mener det er viktig å komme tilbake til den ny­
valgte presidentens ord i natt om at dette vil ta tid. Det er
krevende prosesser å snu, men han har i sin valgkamp pekt
på at deler av løsningen for USAs krise nå ligger i miljø­
teknologien, i nye måter å gjøre ting på, og ikke minst i å
velge et annet energispor som gjør USA mindre avhengig
av de fossile brenslene, og mer nyskapende i å finne de nye
energiformene.
Presidenten: May­Helen Molvær Grimstad -- til opp­
følgingsspørsmål.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:18:21]:
Martin Luther King skisserte i sin kjente tale «I have a
dream» ein draum om at hudfargen ikkje skal avgrense kva
moglegheiter ein skal ha i samfunnet. Det sterke raseskiljet
heldt dei svarte nede, både når det galdt moglegheiter til
udanning, til å sikre helsa og til å få eit godt menneskeverd.
Det blei sagt at dei ikkje hadde det same menneskeverdet
som dei kvite.
I dag har draumen til Martin Luther King blitt verkeleg­
heit. Mange trudde at det aldri ville vere mogleg å få ein
svart president i USA. Men med valet av Barack Obama har
ein vist at svarte har moglegheita og er like gode og dykti­
ge som alle andre. Kva slags signaleffekt trur utanriksmi­
nisteren dette valet vil ha for dei svarte eller minoritetane
sin posisjon, og deira moglegheit til å kunne vere med og
ta ansvar og jobbe og utgjere ein forskjell?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:19:37]: Det
er et viktig spørsmål og et viktig signal fra dette valget. For
det første er det et signal om at i USA er alt eller det meste
mulig. Det er amerikanere på representantens og min alder
5. nov. -- Muntlig spørretime 369
2008

som har vokst opp med at de ikke kunne sitte på benker
fordi de var av en bestemt hudfarge. I dag er det valgt en
afroamerikansk president, en svart president, i USA. Jeg
tror det kommer til å ha en enorm signalvirkning -- ikke
bare etter denne natten. Nå skal vi se en farget amerikaner
representere USA på alle scener, de nasjonale, rundt om
i USA, og i internasjonale sammenhenger. Det har vi sett
mange vitnesbyrd om fra amerikanere selv -- ikke minst fra
dem som har stemt fram dette skiftet, og mange av dem
har for første gang i livet gått til stemmeurnene i troen på
at demokratiet faktisk betød en mulighet for dem, og at det
ikke bare var noe for andre. Det tror jeg også sender et sig­
nal til hele verden, til alle minoriteter, om at det er mulig,
og til alle majoriteter om at de må holde den muligheten
åpen, for det er i fellesskapets interesser.
Presidenten: Stortinget går til neste hovedspørsmål, fra
representanten Per­Willy Amundsen.
Presidenten vil minne om taletiden. Det betyr at når den
røde lampen slukner, lukker man munnen!
Per­Willy Amundsen (FrP) [10:20:56]: La også meg
benytte sjansen til å gratulere vår nære allierte, USA, det
amerikanske folket og Barack Obama med det historiske
valget av den 44. presidenten i USA.
Så til noe helt annet: kommuneøkonomi. Mitt spørsmål
går til kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa.
Vi er nå i en situasjon hvor kommunene er langt inne
i budsjettprosessene, i gang med å planlegge den økono­
miske aktiviteten til neste år. Man har etter Fremskritts­
partiets syn et statsbudsjett å forholde seg til som det er
veldig vanskelig å se noen realisme i, ikke minst i for­
hold til de skatteanslagene det der opereres med. Man
legger i realiteten i statsbudsjettet opp til en ganske for­
midabel vekst i skatteinngangene neste år. Dette er forut­
setninger som kommunene nå planlegger ut fra. Samtidig
hører vi flere kommuner som melder om problemer med
å få frem kapital til å bygge nye sykehjem og skoler. Etter
Fremskrittspartiets syn er det helt nødvendig, når vi nå får
de reelle virkningene av finanskrisen, å styrke kommu­
neøkonomien. Derfor gjør Fremskrittspartiet det. Vi styr­
ker kommuneøkonomien med nærmere 5 milliarder kr til
neste år, samtidig som vi ser behovet for å øke tilskudds­
ordningen og rentekompensasjonsordningen for å dra i
gang utbygging av kommunal sektor. Ser ikke statsråden
noe som helst behov for å styrke kommuneøkonomien når
vi nå får realvirkninger av finanskrisen også i Kommune­
Norge?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:22:56]: Eg
følgjer nøye med på det som no skjer i kommunesektoren.
Eg må seia eg var veldig fornøgd med å kunna leggja fram
eit budsjett som betyr 8,4 milliardar kr meir til kommunane
neste år i forhold til i år, som betyr at ei låneordning for
vedlikehald av både skular, symjebasseng og kyrkjebygg
er på plass, og som betyr at det òg er tilskott til 1 000 nye
omsorgsbustader/sjukeheimar og 1 500 utleigebustader.
Budsjettet for neste år blir krevjande, ikkje minst på
grunn av kostnadsveksten for 2008 og sjølvsagt òg fordi
det no er utryggleik. Er det noko som er sikkert, er det at
det er mykje utryggleik akkurat no.
Representanten nemnde skatteanslaget. I budsjettet legg
Regjeringa til grunn ein samla skattevekst på 3 pst. for kom­
munar og fylkeskommunar. Det er vårt beste anslag. Så er
det òg ei side som vert følgd nøye. Det er moglegheit for
endring i revidert budsjett. Det er vanleg at vi ser på det
då.
Så nemnde representanten òg moglegheita til å få lån i
Kommune­Noreg. Det er heilt openbert at skal kommunane
få del i dei låneordningane som no er lagde inn i budsjettet
for 2009, og skal dei ha moglegheit til å utøva si verksemd
på best mogleg måte, er dei avhengige av ein velfungerande
lånemarknad. Det er òg ei side som Regjeringa no følgjer
svært nøye.
Per­Willy Amundsen (FrP) [10:25:00]: Jeg registrerer
at statsråden ikke svarer på spørsmålet, men bare viser til
disse litt små beløpene som ligger i statsbudsjettet, med
rentekompensasjonsordning for skole­ og kirkebygg som i
realiteten kun beløper seg til 62 mill. kr til neste år -- altså
ikke det helt store å snakke om.
Dersom det er slik at kommunene må vente til revidert
nasjonalbudsjett for å få ryddet opp i en lavere skatteinn­
gang og for å få stilt til rådighet kapital for å bygge Kom­
mune­Norge, må det jo være bedre at vi møter den økte
ledigheten som vi ser for oss til neste år, med å la kom­
munene investere i nye sykehjem og nye skoler, enn å ut­
betale trygd til arbeidsledige bygningsarbeidere. Ser ikke
statsråden at dette er et poeng, en offensiv måte å møte de
utfordringene vi sannsynligvis står overfor til neste år, iste­
denfor å vente til arbeidsledigheten slår om seg og blir en
realitet, noe som i stor grad, dessverre, også kommer til å
ramme Kommune­Norge?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:26:02]: Eg
tek avstand frå utrykket venta og sjå.
Det som eg streka under i mitt svar, er at det fak­
tisk er lagt fram tiltak i dette budsjettet som eg meiner
det er viktig å få til å fungera frå 1. januar. Byggenærin­
gens landsforening, f.eks., var svært positiv til budsjettet
7. oktober.
Den vanskelege situasjonen kan anten forverra seg eller
forbetra seg. Eg er ikkje klar til å gi mi tilslutning til 5 mil­
liardar kr i pluss her og no, sjølv om Framstegspartiet føre­
slår det. Lat oss no sjå korleis budsjettet fungerer. Så får
vi ha vår beredskap, og så må vi engasjera oss. Det aller
viktigaste no både for kommunane, for mange innbyggjarar
i dette landet og for mange som er redde for arbeidet sitt,
er å få ned renta, og Stortinget har slutta seg til Regjeringas
forslag.
Presidenten: Presidenten vil akseptere fire oppføl­
gingsspørsmål -- først Michael Momyr.
Michael Momyr (H) [10:27:24]: Jeg har følgende
tilleggspørsmål til statsråden:
Vi ser nå mange eksempler på at finanskrisen fører til
at kommunale investeringer utsettes eller stopper opp, på
5. nov. -- Muntlig spørretime
370 2008

grunn av at institusjonene Kommunalbanken og Kommu­
nekreditt har innført lånestopp. Allerede da vi behandlet
tiltakspakken sist fredag, etterlyste Høyre en mer offensiv
holdning til disse institusjonene. Jeg tillater meg å spør­
re statsråden om hva Regjeringen nå tenker å gjøre for å
få Kommunekreditt og Kommunalbanken mer operative i
forhold til kredittproblemet til norske kommuner.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:28:15]: Lat
meg aller fyrst seia at Regjeringa er oppteken av å sikra
at kommunane har velfungerande lånemarknad å halda seg
til.
Kommunalbanken driv framleis med utlån, men dei kan
møta bremsing i sin utlånsvekst på grunn av kravet til ei­
genkapital. Eg har hatt møte med Kommunalbanken, Kom­
munekreditt, KS og fleire andre nettopp for å vera oppda­
tert og for å kunna gjera dei nødvendige tiltaka i lag med
Regjeringa.
Når det gjeld Kommunekreditt, er dei i ein spesiell situa­
sjon. Dei er åtte av Eksportfinans og høyrer formelt inn
under Nærings­ og handelsdepartementet. Det er sjølvsagt
samtalar òg på tvers av departementa, for det er viktig å
sikra Kommunekreditt slik at det er konkurranse blant dei
to viktigaste aktørane i kommunesektoren.
Presidenten: Bjørg Tørresdal -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Bjørg Tørresdal (KrF) [10:29:25]: Det er første gang
jeg har hørt kommunalminister Magnhild Meltveit Klep­
pa si at neste år blir krevende for kommunene. Det er bra
at hun har fått den rette oppfatningen. Vi får mange sig­
naler om at det sitter mange ordførere, kommunepolitike­
re og rådmenn rundt i Norges land og strever med budsjet­
tene. Det er bra at kommunalministeren ser dette, men det
er alvorlig at hun ikke gjør noe med det.
Vi ser at det kommer til å bli mindre skatteinntekter, det
kommer til å bli høyere utgifter, og det kommer til å bli
kutt i kommunebudsjettene. Da er det alvorlig at ikke en
flertallsregjering tar tak, legger kortene på nytt og tar situa­
sjonen på alvor for å unngå at en må kutte lærerstillinger,
kutte hjelpepleierstillinger, lage et dårligere tilbud i norske
kommuner for neste år.
Kan statsråden være så snill å se på tallene en gang til
og si noe optimistisk til norske kommunepolitikere og gi
noen penger nå og ikke vente et halvt år?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:30:26]: Eg
er faktisk litt usikker på om representanten Tørresdal har
følgt med på det som eg har sagt i samband med framleg­
ginga av statsbudsjettet. Eg har aldri lagt skjul på at eg på
den eine sida meiner at 8,4 milliardar kr i pluss, som fak­
tisk er meir enn kommunane kunne forventa ut frå varsling
i mai i kommuneproposisjonen, utgjer ein stor forskjell. På
den andre sida meiner eg ikkje det sløkkjer alle sorger eller
løyser alle utfordringar til neste år.
Så har eg no òg reist rundt i mange kommunar. Eg møter
bekymringar, sjølvsagt, på den eine sida -- men hugs vi har
ein verre situasjon no, faktisk, meir uro enn i oktober. På
den andre sida er det òg mange som seier at det kunne ha
vore verre dersom vi ikkje hadde hatt ei regjering som viser
at ho satsar på fellesskapet.
Eg kan då roa Tørresdal med at eg følgjer med på
situasjonen kvar einaste dag.
Presidenten: Leif Helge Kongshaug -- til oppfølgings­
spørsmål.
Leif Helge Kongshaug (V) [10:31:35]: Det registreres
at statsråden har vært på besøk i Hedmark og Oppland og
møtt kommuneforvaltningen i de to fylkene med beskjed
om at de har grunn til å være fornøyd med tanke på neste
års budsjett. Men hva er svaret? Jeg siterer fra Kommunal
Rapport:
«Vi må kutte 23 millioner i 2009. Det har vi aldri
opplevd før, sa varaordfører Svein Erik Hilmen (Sp) i
Nord­Aurdal.
I Østre Toten må Sp­ordfører Hans Seierstad, som
også er KS­leder i Oppland, kutte 10­15 millioner de
neste par årene.»
I tillegg får vi bekymringsmeldinger fra KS om at kon­
junkturutsiktene er dystrere enn det som var lagt til grunn
da budsjettet ble laget. KS frykter en skattesvikt i kommu­
nesektoren for neste år -- forutsetningene er med andre ord
feil -- og ber Stortinget oppjustere skattøren.
Er statsråden enig med KS og undertegnede i at årets
budsjett er akterutseilt og gått ut på dato?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:32:41]: Sva­
ret er nei. Statsbudsjettet har ikkje gått ut på dato.
Så kan eg bekrefta at eg er einig med KS i at det er
viktig å følgja situasjonen nøye. Eg trur òg Kongshaug bør
lesa reaksjonane frå KS då statsbudsjettet vart lagt fram.
Sitata frå Hedmark og Oppland viste også at situasjonen i
kommunane er veldig forskjellig. Det var faktisk òg nokre
som reiste seg opp på KS­konferansen i Hedmark/Oppland
og var fornøgde fordi dei faktisk hadde fått meir enn dei
hadde venta. Eg besøkte representanten sitt eige heimfylke
denne veka. I Gjemnes kommune, som har ein krevjande
økonomi, var dei veldig fornøgde med at dei no fekk del i
låneordningar og kunne rusta opp Gjemnes skule.
Eg trur eg skal gjenta det ein gong til: Alle utfordrin­
gar er ikkje løyste til neste år, alle sorger er ikkje sløkte.
8,4 milliardar kr utgjer ein forskjell. Vi følgjer veldig nøye
med, for vi er ei regjering som er oppteken av å styrkja
fellesskapet.
Presidenten: Ib Thomsen -- til oppfølgingsspørsmål.
Ib Thomsen (FrP) [10:33:51]: Den rød­grønne regje­
ringen har flagget at alle tomme svømmebasseng i kom­
munene skal fylles med vann. Det var også den store valg­
kampsaken ved siste stortingsvalg. Det har vært gjort en
del ut av det her i stortingssalen; man har etterlyst akkurat
dette. Faktum er at det er mange kommuner som ikke har
tilfredsstillende svømmetilbud til sine innbyggere. Og det
er nye utfordringer til statsråden. Svømmehallen i Løren­
skog, f.eks., har vært stengt i tre år, og det er dystre spådom­
5. nov. -- Muntlig spørretime 371
2008

mer med hensyn til om denne hallen noen gang kommer
til å bli åpnet.
Hva vil statsråden si til innbyggerne i Lørenskog, som
ikke har fått vann i bassenget sitt, og til den fortvilte ar­
beiderpartiordføreren, som gjerne hadde sett seg råd til å
rehabilitere svømmehallen der?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:34:41]: Eg
er imponert over alt kommunane har fått til på dei tre åra
som no har gått, at dei i 2006 og i 2007 sørgde for at 35
fleire ungar kvar dag fekk plass i barnehage, at dei sørgde
for 15 nye tilsette i pleie­ og omsorgssektoren kvar einaste
dag dei to åra.
Så er det, som Thomsen her peika på, framleis utford­
ringar. Det er slik at mange kommunar har kostnadsvekst,
men òg går i pluss til neste år. Det er altså ei låneord­
ning som i alle fall nokre kommunar no skal kunna bruka
-- 2 milliardar totalt neste år på skular og basseng.
Eg er ikkje så detaljorientert om Lørenskog. Eg ser
at Lørenskog no tek eit tak for sine vanskelegstilte på
bustadmarknaden. Det er veldig bra.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Bent Høie (H) [10:35:51]: Jeg tror Stortinget har fått
med seg at kommunalministeren følger med, men nå vil
jeg be kunnskapsministeren følge med.
Kunnskapsdepartementet har sendt på høring et forslag
om et elevregister. Forslaget har vakt sterke reaksjoner, og
det er ikke rart. La meg sitere fra deler av høringsutkastet:
«Personlige forhold som for eksempel helseforhold,
seksuell legning, etnisk bakgrunn og religiøs oppfatning
kan ha stor betydning for hvordan den enkelte opplever
det fysiske og psykososiale læringsmiljøet. For å tilret­
telegge læringsmiljøet for utsatte grupper slik at kvali­
teten i opplæring for denne gruppen elever ikke er dår­
ligere enn for andre, er det viktig å ha muligheten til å
gjennomføre undersøkelser om dette på aggregert nivå,
herunder i forbindelse med elevundersøkelsen.»
Videre:
«For å kunne se dataene i et livslangt perspektiv
mener departementet at det bør være anledning til å opp­
bevare opplysningene i det sentrale registeret flere tiår
før anonymisering.»
Høyre mener at forslaget strider imot en menneskeret­
tighet som retten til privatlivets fred og er et alvorlig an­
grep på personvernet -- det kanskje groveste utslaget av at
«store mor» skal følge med deg i alle livets faser.
I en pressemelding på fredag forsøkte departementet å
bortforklare forslaget ved å si at påstanden om at forslaget
legger opp til registrering av seksuell legning, er feil. Imid­
lertid har alle høringsinstanser som er eksperter på person­
vern, oppfattet forslaget på samme måte som Høyre. Det
gjelder både Fornyingsdepartementet, Justisdepartementet
og Datatilsynet. Foreldreutvalget for grunnskolen skriver
at dette forslaget er et alvorlig angrep på personvernet for
våre barn.
Jeg mener at kunnskapsministeren nå har en veldig god
anledning til å fjerne tåkeleggingen av dette forslaget, ved
å være klar og tydelig overfor Stortinget og si at dette for­
slaget ikke bare skal legges i en skuff, men gå rett fra høring
til departementets makuleringsmaskin, slik at vi slipper å
se det igjen.
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:37:58]: Vi kan få
vekk tåkelegginga ganske enkelt ved å seie at det ikkje vil
verte oppretta eit elevregister der vi skal registrere individ­
data om t.d. seksuell legning eller religiøs oppfatning. Det
er det ikkje lagt fram forslag om frå meg, det står ikkje
i høyringsbrevet, og vi kjem ikkje til å gjere det, for det
er ikkje ønskeleg. Den enklaste måten å avklare det på er
kanskje å lese dei neste setningane, som Bent Høie ikkje
las, frå høyringsbrevet. Han siterte nøyaktig to setningar
frå høyringsbrevet, og så stoppa han. Det som står etter det
han las, er følgjande:
«Bestemmelsen om behandlingen av opplysninger i
opplæringsloven og privatskoleloven bør etter departe­
mentets vurdering derfor endres slik at de gir hjemmel
til samle inn og behandle slike sensitive personopplys­
ninger. Disse opplysningene er det ut fra dagens formål
ikke nødvendig å lagre på individnivå i den nasjonale
databasen. De kan etter innsamling på individnivå bli
lagret på aggregert nivå før de slettes.»
Eg understrekar igjen: Det er ikkje aktuelt å lagre in­
dividdata om t.d. religiøse oppfatningar eller seksuell leg­
ning i ein database. Det vil vere heilt feil. Vi ber ikkje om
ein slik heimel i forslaget, og vi kjem ikkje til å gjere det.
Det vi derimot kjem til å fortsetje med, som vi gjer
i dag, og som vi meiner er viktig, er t.d. å spørje elevar
om dei har opplevd å verte diskriminerte på bakgrunn av
si religiøse oppfatning, eller om dei har opplevd mobbing
på bakgrunn av sin seksuelle legning. Det er det mogleg å
spørje om i dag, og data vert lagra på aggregert nivå -- det
vil vi kunne ha moglegheit til. Men eg gjentek: Vi foreslår
ikkje individregistrering, det er ikkje aktuelt.
Bent Høie (H) [10:39:54]: Dette er åpenbart ikke så
klart som kunnskapsministeren vil ha det til, så lenge både
Justisdepartementet, Fornyingsdepartementet og Datatilsy­
net oppfatter dette på samme måten som oss, i tillegg til
en rekke kommuner, fylkeskommuner og Foreldreutvalget
for grunnskolen. Dessuten er det slik at lovhjemlene som
foreslås, gir hjemmel for det som jeg tok opp i mitt hoved­
spørsmål. Selv om kunnskapsministeren nå sier at de ikke
vil bruke hjemlene i disse forholdene, er det ikke tvil om at
det vil gi hjemmel for å kunne gjøre det. Og den bør fjernes.
Det er misvisende å trekke sammenlikning med elev­
undersøkelsen. Elevundersøkelsen er en frivillig undersøk­
else der opplysningene gis anonymt. I det hele tatt er det
å lage et opplegg for at disse opplysningene skal gis fra
elever som er navngitt, i utgangspunktet et overgrep mot
privatlivets fred.
Kan kunnskapsministeren bekrefte at dette høringsut­
kastet som er sendt ut, vil bli trukket tilbake, og at det blir
laget et nytt utkast?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:41:00]: Det er ikkje
misvisande å vise til elevundersøkinga, for det er nettopp
5. nov. -- Muntlig spørretime
372 2008

elevundersøkinga det representanten Høie og eg las frå,
dreier seg om. Det er opplysningar som vi samlar inn som
dreier seg om læringsmiljø, der ein spør elevar om dei t.d.
vert mobba eller diskriminerte i skulen. Vi ber om ei mog­
legheit til å lagre ein del av dei opplysningane om lærings­
miljø på aggregert nivå. Så ber vi om moglegheit til å lagre
ein del andre opplysningar. Det kan t.d. dreie seg om spe­
sialundervisning på individnivå, som står spesifikt nemnt,
så ein kan samanlikne i kva grad spesialundervisning får
effekt for seinare læring. I så fall skal det vere pseudony­
misert, så ein aldri kan spore det tilbake til individ eller
person igjen.
Men eg er einig i at når uklarleik oppstår, har vi ein
jobb å gjere. Derfor må vi ha brei kontakt om forslaget vi­
dare, t.d. med Datatilsynet. Det må ikkje vere tvil om dette
spørsmålet.
Presidenten: Presidenten vil akseptere fire oppføl­
gingsspørsmål -- først Anders Anundsen.
Anders Anundsen (FrP) [10:42:17]: I en skole som
sliter med store kvalitetsutfordringer, er det en absurd idé i
det hele tatt å tenke tanken om at man skal bringe opp for
registrering seksuell legning hos barn. Poenget er jo at dette
kommer i fokus. Statsråden sier at det er mobbing som er
hovedspørsmålet i elevundersøkelsen, og relasjoner til det
som skal registreres. Men spørsmålet i elevundersøkelsen
tar jo opp akkurat forholdet til seksuell legning, om man
er blitt mobbet på grunn av seksuell legning, og det er de
opplysningene som skal registreres. Det er statsrådens an­
svar at det ikke skal oppstå misforståelser i denne sammen­
hengen. Statsråden har så langt i spørretimen ikke bidratt
til å rydde opp i de misforståelsene.
Kan statsråden nå garantere at denne typen opplysnin­
ger ikke under noen omstendigheter under Solhjells vakt i
Kunnskapsdepartementet vil bli foreslått registrert?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:43:16]: Eg kan ga­
rantere at vi ikkje på individnivå vil lagre eller registrere
opplysningar om t.d. seksuell legning eller religiøse opp­
fatningar i eit sentralt register, slik det har vorte hevda i
media og herfrå at vi vil gjere. Vi foreslår det ikkje, det er
ikkje aktuelt. Men det eg derimot meiner er viktig, er at
vi i ei anonym undersøking, som t.d. elevundersøkinga er,
faktisk kan spørje elevar om dei vert mobba på bakgrunn
av sin seksuelle legning f.eks., og ei rekkje andre spørs­
mål. Elevundersøkinga er på mange måtar ei arbeidsmiljø­
undersøking for elevane. Blant dei som har vore opptekne
av at spørsmål om diskriminering og mobbing skal stillast
er Elevorganisasjonen, Landsforeningen for lesbisk og ho­
mofil frigjøring og andre. Men ut frå personvernomsyn og
fordi det er heilt unødvendig og feil, skal vi ikkje lagre den
typen opplysningar i eit register.
Presidenten: Trine Skei Grande -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Trine Skei Grande (V) [10:44:23]: I forrige spørreti­
me stilte jeg spørsmål om åpenhetstankegangen som SVog
Venstre har stått sammen om. SV og Venstre har sammen
også vært veldig engasjert i personvern. I forrige spørretime
måtte SV­statsråden som da møtte, innrømme at hun hadde
tapt kampen i Regjeringa om åpenhet. Når vi ser dette hø­
ringsnotatet, der det går fram at man virkelig kan spore in­
formasjon tilbake til elevene -- sjøl om statsråden påstår at
man ikke kan det -- og at man virkelig skal registrere de
aller mest personlige data om en elev, uten at statsråden kla­
rer å forklare hvorfor det skal gjøres, og hvorfor det er så
enormt viktig at disse personlige dataene skal registreres,
lurer jeg på: Har SV tapt i Regjeringa igjen, eller har man
bare blitt lurt?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:45:12]: Eg gjentek
igjen: Vi foreslår ikkje å lagre den type personopplysnin­
gar på individnivå i eit register. Det er ikkje ønskeleg. Det
ville vere feil. Eg kjem aldri til å fremje eit slik forslag.
Eg har ikkje foreslått det. Eg er ueinig i det. Eg veit ikkje
heilt korleis eg skal uttrykkje det tydelegare.
Men eg er einig i at det har oppstått tvil i den offentlege
debatten om det, og at både opposisjonen, Datatilsynet og
andre har hevda det. Tvilen er i seg sjølv eit problem, for
dersom ein f.eks. skal kunne spørje elevar om den slags og
dei skal kunne føle seg trygge på at det ikkje vert lagra,
men at det er for å få fram informasjon om mobbing eller
diskriminering, må vi fjerne den tvilen. Det er ein jobb
som eg må gjere framover. Dersom vi skal gå vidare med
ei form for eit register som dette, må vi ha ein prosess med
alle involverte. Vi må lukke alle dører for all tvil om at vi
skal lagre den typen opplysingar på individnivå.
Presidenten: Dagrun Eriksen-- til oppfølgingsspørs­
mål.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:46:22]: Mye kan gjøres i
det godes hensikt, men det er vel også slik at ting kan brukes
på feil måte.
Jeg vil sitere Datatilsynet:
«Dette er i praksis en blankofullmakt til å av­
kreve og registrere alle typer sensitive opplysninger i
uoverskuelig fremtid».
Og så har vi fått høre hvilke typer opplysninger det kan
være.
Statssekretæren svarer Datatilsynet med å si at Datatil­
synet «opptrer mer som et kamporgan enn et tilsyn».
Statssekretæren sier videre at «Datatilsynet forvalter det
på en måte som skader deres troverdighet».
Selv om statsråden ikke ønsker å høre på opposisjonen,
er dette ganske tydelige meldinger fra Datatilsynet. Vi hører
at man ikke har tenkt å gjøre det, men dette er å gi en blan­
kofullmakt til å spørre barn om noe som man ikke har lov
til å spørre om i arbeidslivet.
Er statsråden enig med sin statssekretær når det gjelder
dette?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:47:23]: I Kunn­
skapsdepartementet har vi stor respekt for og tiltru til Da­
tatilsynet. Eg har sjølv lese deira høyringsuttale. Eg meiner
dei forstår forslaget vårt feil, fordi dei òg skriv at det skal
5. nov. -- Muntlig spørretime 373
2008

opprettast eit slikt register, og at det er ei blankofullmakt.
Men vi foreslår det ikkje, som eg no har lese frå vårt eige
brev og forsikra om her.
Derimot meiner eg det no er viktig at vi faktisk går inn i
denne prosessen og for det første vurderer om det er behov
for eit register etter høyringsuttalene, men ikkje minst, der­
som vi skal gå vidare med det, fjernar all tvil, lukkar alle
dører for ein mistanke om at det kan vere aktuelt å lagre ein
type individdata om f.eks. seksuell legning. Det er 100 pst.
klart for meg at det ville vere feil, ikkje ønskeleg, heilt
unødvendig. Eg er imot det. Den type forsikringar må alle
kunne ha dersom vi skal samle den type kunnskap på ag­
grerert nivå eller andre viktige opplysingar som kan bidra
til ein betre skule.
Presidenten: Olemic Thommessen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Olemic Thommessen (H) [10:48:32]: Jeg merker meg
med tilfredshet at statsråden ror så godt han kan. Han
ror ganske bra, og han nærmer seg nå bryggekanten med
tanke på det som er et ganske vanskelig tema, for Regje­
ringen har etter hvert en ganske dårlig record når det gjel­
der personvern. Dette er jo ikke første gangen denne type
problemstilling kommer opp.
For ca. ett år siden hadde vi nesten den samme problem­
stilling når det gjaldt barnehagene. Vi trodde at den ballen
var lagt død. Men i brev fra Justisdepartementet så sent som
23. oktober 2008 vedrørende denne saken, sier Justisdepar­
tementet at de har «tidligere uttalt seg kritisk til opprettel­
sen av et eget register over alle barnehagebarn», og at man
«oppfatter at de to forslagene har en del likhetstrekk», og
at de ligger nær hverandre. Man påpeker derfor «behovet
for å foreta en tilstrekkelig nødvendighetsvurdering».
Kan vi nå føle oss trygge på at dette ikke gjelder
(presidenten klubber) barnehagebarn også?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:49:42]: Den typen
opplysningar vil det vere komplett uaktuelt å samle inn om
barnehagebarn.
Å ro eller ikkje ro -- det eg har gjort her, er jo å lese
frå det vi faktisk har sendt på høyring. Eg vil gjenta den
sentrale setninga:
«Disse opplysningene er det ut fra dagens formål
ikke nødvendig å lagre på individnivå i den nasjonale
databasen. De kan etter innsamling på individnivå bli
lagret på aggregert nivå før de slettes.»
Det er altså ikkje foreslått, ikkje aktuelt. Men eg er einig
i at tvil om den typen spørsmål er ei alvorleg sak, for det
dreier seg om at menneske skal føle seg trygge, at ein skal
kunne delta i undersøkingar utan at opplysningar vert mis­
brukte seinare. Derfor må vi ta dette med stort alvor i den
vidare prosessen. Eg kjem til å ha tett kontakt med Data­
tilsynet, Elevorganisasjonen og opposisjonen på Stortinget
og diskutere om vi skal leggje det fram, og i så fall korleis
vi skal verte 100 pst. sikre på at viktige personvernomsyn
vert varetekne.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Vera Lysklætt (V) [10:50:53]: Jeg har et spørsmål til
kommunalministeren.
På under to år har opp mot 10 000 mennesker i boretts­
lagsboliger opplevd å miste boligen sin og bli satt i en livs­
lang økonomisk klemme. Mange av disse er ungdommer,
og de har kjøpt seg inn i såkalte lavinnskuddsboliger. Hus­
banken har finansiert om lag halvparten av de vel 4 000
lavinnskuddsboligene som er bygd de siste årene.
Dagens Næringsliv har omtalt en del av disse prosjek­
tene som statsfinansierte gjeldsbomber.
På spørsmål fra Venstres Trine Skei Grande i april i
år om Husbanken har gitt lån de ikke burde gitt, svarte
statsråden nei. Står statsråden fortsatt ved dette?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:51:46]: Eg
meiner at eg den gongen svarte at Husbanken kom til å gje
ei fullstendig oversikt over kva for prosjekt dei har vore inne
i. Det har òg vorte gjort frå Husbanken si side, og det viste
seg jo at den framstillinga som hadde vore i fleire media,
var sterkt overdriven. Husbanken har følgt opp det engasje­
mentet som dei har hatt. Altså: Dei har lånt til burettslag,
som har lånt vidare, som har gjort at det her er enkeltperso­
nar som har kome i ei gjeldsklemme. Slik skal vi ikkje ha
det. Husbanken har gått direkte inn i konkrete prosjekt for
å bidra til å rydda opp, både i Tromsø og i Verdal. Det er òg
slik at det går føre seg eit kartleggingsarbeid for å sjå kor
stort det totale omfanget er på denne sektoren. Så snart vi
har den oversikta, skal vi òg sjå på nødvendige endringar på
lovsida. Det er slik at både Forbrukarrådet, eigedomsme­
klarar og mange andre allereie har vore inne i ein dugnad.
Heile prisen skal fram, for her har vi jo eit av dilemma når
folk vurderer om dei skal kjøpa seg inn i eit burettslag.
Det eg kan seia, er at dei eksempla som her vert om­
talte, har vist at det var nødvendig å reagera både overfor
Husbanken og andre, og at det òg er nødvendig for dei som
kjøper seg inn i eit burettslag, å vurdera nøye og få med
seg alle detaljar.
Vera Lysklætt (V) [10:53:51]: Jeg takker for dette
svaret, og har et tilleggsspørsmål:
I Soria Moria­erklæringen står det:
«Regjeringen vil:
-- sette i gang et omfattende program for bygging
av ikke­kommersielle utleieboliger, lavinnskudds­
boliger, studentboliger og små eierboliger».
Regjeringen har nå hatt tre år på seg, og i Stavanger Af­
tenblad lørdag 1. november i år uttalte stortingsrepresentant
Eirin Sund: «Ap svikter i boligpolitikken».
Har Regjeringens politikk for sosial boligbygging i rea­
liteten vært overlatt til kreative boligspekulanter og en litt
naiv husbank?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:54:33]: Eg
meiner at Husbanken har ei viktig rolle, og eg trur Husban­
ken i den situasjonen som landet no er i, vil få ei viktigare
og tydelegare rolle i 2009.
I Soria Moria­erklæringa legg Regjeringa til grunn ein
svært ambisiøs bustadpolitikk, og eg er glad for å seia at
det er mange punkt som faktisk blir oppfylte i budsjettet
5. nov. -- Muntlig spørretime
374 2008

for 2009. Vi tek viktige skritt vidare. Det aller viktigaste
er ei ny og forbetra bustøtte, som vil bety at 50 000 flei­
re husstandar frå 1. juli vil få høve til å få nøkkelen til
ein tryggare heim. Det vil få følgjer for utleigemarknaden,
fordi det gjev tryggleik både for dei som leiger ut, og for
dei som leigar, og det vil bli fleire (presidenten klubber)
utleigebustader ...
Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål -- først
Robert Eriksson.
Robert Eriksson (FrP) [10:55:48]: I forbindelse med
årets trygdeoppgjør økte Regjeringen minstepensjonen kun
for enslige -- Fremskrittspartiet ønsket som kjent å øke pen­
sjonen for alle opp til 2G. Dette har fått konsekvenser for
bostøtten. Fordi tabellene til Husbanken ikke er endret, tar
man ikke den nye inntekten fullt ut inn over seg. Det resul­
terer bl.a. i at en del minstepensjonister som jeg har vært i
kontakt med, nå har fått mindre i netto inntekt enn hva de
hadde før økningen.
Synes statsråden at dette er en fornuftig innretning
av bostøtteordningen? Er dette noe man ønsker skal få
konsekvenser også for framtiden?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:56:40]: Eg
trur eg skal retta ein spesiell takk til representanten for dette
spørsmål, fordi eg har merka at det er uro blant mange
minstepensjonistar når det gjeld bustøtta.
Lat meg seia at bustøtta blir utbetalt med bakgrunn i
likningstala. Derfor skal ingen på dette tidspunktet merka
endringar i forhold til trygdeoppgjeret. Når det gjeld tryg­
deoppgjeret, er det sagt at det kan oppstå uynskte reduk­
sjonar overfor grupper av pensjonistar. Det er ei sak som
Regjeringa skal koma tilbake til. Det er altså noko som Re­
gjeringa og forhandlingspartane i samråd har blitt einige
om korleis skal skrivast, og Regjeringa har eit oppdrag å
følgja. Det er ingen grunn til uro på dette tidspunktet.
Presidenten: Bent Høie -- til oppfølgingsspørsmål.
Bent Høie (H) [10:57:44]: Vi er i en situasjon med fal­
lende boligpriser. Aftenposten melder i dag at det bare er
én ting som er verre for ungdom enn stigende boligpriser,
og det er synkende boligpriser.
Regjeringspartienes svar på utfordringene på boligmar­
kedet har så langt vært at Senterpartiets Lundteigen har
foreslått å fjerne skattefradraget for renter på boliglån,
Heikki Holmås fra Sosialistisk Venstreparti har foreslått å
gjeninnføre boligskatten, og Regjeringen har i realiteten økt
boligskatten ved å heve likningsverdien i forbindelse med
sine statsbudsjetter, også i det forslaget som er lagt fram nå.
Høyre mener det er en målsetting at flest mulig nord­
menn skal eie sin egen bolig, og mener derfor det er feil å
ha boligen som skatteobjekt. Tvert imot, det å fjerne bolig­
skatt er et viktig virkemiddel for at flest mulig skal kunne
eie sin bolig. Er kommunalministeren enig i at det å innføre
nye skatter på boliger vil være et viktig boligpolitisk virke­
middel, slik som Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
har tatt til orde for?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:58:48]: Eg
trur ikkje det ligg til kommunalministeren å uttala seg om
boligskatt i dette forum. Det er det andre i Regjeringa som
handterer. Eg står bak det Regjeringa føreslår.
Men eg forstår at representanten Høie ikkje har fått med
seg at Regjeringa faktisk har eit sterkt engasjement for ein
meir sosial bustadpolitikk. Det kjem bl.a. fram i statsbud­
sjettet for 2009. Der føreslår vi ei ny og forbetra bustøt­
te, som gjeld 50 000 husstandar, og vi føreslår tilskot til
1 500 nye utleigeboligar, der det er mogleg å binda renta i
Husbanken i 20 år.
Og så må eg få lov til å seia at Husbanken er eit svært
viktig verktøy for Regjeringa i denne tida. Husbanken har
fått beskjed av meg om å utnytta sitt handlingsrom, slik
at fleire unge kan få høve til å finansiera sine lån i desse
dagar.
Presidenten: Vi går over til neste hovedspørsmål.
Anders Anundsen (FrP) [11:00:04]: Mitt hovedspørs­
mål går til kunnskapsministeren.
Vi har bak oss en periode hvor veldig mange tidligere
barnevernsbarn har kommet frem med sine historier om at
de ikke har fått den opplæringen som de har krav på. Fra
alle partier har det blitt sendt beklagelser til disse barna.
Mange av dem har søkt om billighetserstatning, og vi har
alle egentlig lagt til grunn at dette er noe som hører histo­
rien til. Så opplever vi at det er gjennomført kontroll i Sør­
Trøndelag fylke, hvor barnevernsbarn ikke får den opplæ­
ringen de har krav på når de er i institusjon. I Verdens Gang
3. november står det bl.a.:
«Av 22 barn boende på institusjoner i Sør­Trøndelag,
hadde bare to barn fått den undervisningen de har krav
på.»
Dette skjer mens statsråd Solhjell har vakt i Kunnskaps­
departementet, og jeg vil gjerne be statsråden gjøre kort
og greit rede for hva han har gjort for at denne situasjonen
ikke skal oppstå.
Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:01:27]: Barneverns­
barn i institusjon har dei same rettane etter lovverket, f.eks.
opplæringslova, som alle andre ungar i Noreg. Dei skal ha
ein like god skulegang og tilbod om ei like god utdanning
som andre. Ein av grunnane til at vi har vore aktive med
å føre tilsyn, er at vi vil sjekke om dei faktisk får det. Det
stemmer at det er avdekt, ikkje berre i Sør­Trøndelag, men
òg andre stader, at barnevernsbarn på institusjon ikkje får
det opplæringstilbodet dei har krav på. Det er òg grunnen
til at vi har vore så opptekne av å sjekke det.
Eg må jo dessverre seie at vi veit at det òg er andre barn
i den ordinære skulen som ikkje får det opplæringstilbodet
dei har krav på, og som ikkje får den spesialundervisninga
dei skal ha. Det er veldig alvorleg. Det viktigaste vi kan
gjere med det, er i første runde å sjekke og å avdekkje det.
Deretter skal dei som har ansvaret for opplæringa i den en­
kelte kommunen eller fylkeskommunen, rette opp dei feila,
og syte for at det opplæringstilbodet som dei har krav på,
faktisk vert gitt. I siste instans vert det ei sak for oss om vi
er nøydde til å gå inn og sjå på om det er noko med ret­
5. nov. -- Muntlig spørretime 375
2008

tane eller sjølve opplæringstilbodet som ikkje er bra nok.
Mi oppfatning er at lovverket på dette området er dekkjan­
de, men at det er den praktiske oppfølginga, det som fak­
tisk skjer ute i skulane og i dei enkelte kommunane og på
institusjonane, som ikkje fungerer godt nok. Derfor vil eg
krevje at det som no er avdekt ved fleire kontrollar, vert
retta opp og følgt opp.
Anders Anundsen (FrP) [11:03:16]: Jeg synes rett og
slett dette svaret var særdeles passivt, fordi det skyver an­
svaret, som statsråden ofte gjør, over på andre, i denne om­
gang kommuner og fylkeskommuner. Situasjonen er mer
enn alvorlig. Det står bl.a. her:
«Noen elever er nektet skoletilbud og tilbys heste­
ridning eller tilfeldige jobber på bedrifter.»
Nå har altså denne regjeringen sittet i tre år, og de hev­
der at de har brukt mye tid på å avsløre disse forholdene.
Men i denne situasjonen, med dette resultatet, kan da umu­
lig statsråden lene seg tilbake og peke på fylkeskommunen
og kommunen. Man må jo umiddelbart igangsette straks­
tiltak for å rette opp dette, slik at ikke enda flere barn som
er i barnevernsinstitusjoner, skal lide under den passivitet
som denne statsråden nå viser ved denne problemstillingen.
Dette er noe som kan løses mye raskere. Spørsmålet blir
da: Hvordan vil statsråden sette seg i ledersetet for å løse
dette problemet som er alvorlig for barna i institusjon?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:04:15]: Sanninga er
jo at det har gått altfor lang tid utan at ein eingong har
avdekt at vi har den typen uakseptable tilstandar i barne­
vernsinstitusjonar når det gjeld opplæring, enkelte stader i
Noreg. Det har vore viktig at vi faktisk sjekkar og får det på
bordet. Så krev vi at dette umiddelbart vert teke tak i, vert
retta opp, at lovverket vert følgt, og at ein gir det tilbodet
ein skal. Det skal faktisk vere ein ordinær skulegang, og
det skal vere dei same krava til elevane, den same støtta og
den same hjelpa. Så får vi òg gå gjennom dette og sjå på
om det er noko meir vi frå nasjonalt hald må gjere når det
gjeld lovverk eller løyvingar. Men i første omgang er det
viktigaste at dei får tilbod om den same skulen som fylka
og kommunane klarer å tilby til alle andre -- altså dei same
krava og den same støtta.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Gunnar
Gundersen.
Gunnar Gundersen (H) [11:05:16]: Nå synes jeg stats­
råden nesten er nær ved å ta munnen litt for full. Han sa
at han var aktiv i å føre tilsyn. Jeg vil si at det var mer til­
feldig at en fagsjef i Sør­Trøndelag klarte å avdekke dette,
for det står også i samme artikkel:
«Men fylkeskommunene mangler rutiner og ofte er
det institusjonene som selv sto for undervisningen av
barna.»
Vi vet at den norske skolen har en utfordring med at
man faktisk reproduserer sosiale forskjeller i stedet for å
utligne dem, slik som målsettingen har vært. Det er kan­
skje en av de aller svakeste gruppene vi her står overfor.
Jeg vil si, som foregående representant, at det er mer enn
passivt det vi faktisk ser fra statsråden. Er det slik at vente
og se­holdningen som er beskrevet i flere stortingsmeldin­
ger nå, bl.a. i den siste som kom fra departementet, Kvali­
tet i skolen, går helt opp i departementet i forhold til å ta
tak i disse problemstillingene?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:06:18]: Det er stikk
motsett. Det er på grunn av at det er for mange uakseptab­
le tilbod og elevar som ikkje får det dei har krav på, at vi
går inn for ei betydeleg styrking med omsyn til å føre til­
syn, altså å gjere kvalitetssjekkar, i budsjettet for neste år.
Vi vil doble kapasiteten ute hos den enkelte fylkesmannen.
Vi løyver ca. 5 mill. kr meir til å føre tilsyn med skulene
i fylka. I tillegg aukar vi kapasiteten til å føre tilsyn med
og sjekke dei private skulane, og fører det opp på nasjo­
nalt nivå. Det er nettopp fordi vi treng betre kapasitet til å
avdekkje den typen ting som ikkje berre er avdekt i Sør­
Trøndelag, men òg andre stader. Det viktigaste vi gjer med
det, er at vi systematisk tek opp feil som vert avdekte, med
dei som har ansvaret, forklarer kva rettane er, gir støtte og
rettleiing, og krev at det vert retta opp. Dersom vi ser at
det ikkje er kapasitet til det, går vi vidare med tiltak på
nasjonalt nivå, som vi har gjort på ei rekkje slike område.
Presidenten: Karin S. Woldseth -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Karin S. Woldseth (FrP) [11:07:27]: At statsråden
ikke har hatt kjennskap til hvor vanskelig barnevernsbar­
na har hatt det, er vel kanskje en sannhet med visse
modifikasjoner.
NOVA har gjort en undersøkelse som omfatter barne­
vernsbarn fra 1990 og fram til 2005, ca. 120 000 barn, og
funnene som ble gjort der, var ikke særlig oppløftende. Tre
av ti barnevernsbarn fullfører videregående skole -- tre av
ti. Det er ni ganger så stor sannsynlighet for at de kommer
på uføretrygd sammenlignet med andre på egen alder, noe
som kanskje også skyldes manglende skolegang.
Hva vil statsråden nå gjøre for å unngå at fire av fem
barnevernsbarn ikke får den utdannelsen de skal ha, og som
de har krav på, og dermed ender på trygd eller i en svært
dårlig lønnet jobb?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:08:21]: Eg er svært
godt klar over at barnevernsbarn er blant dei gruppene som
kjem dårlegast ut både i utdaningssystemet, i arbeidslivet
og sosialt seinare, at vi ikkje klarar å utjamne sosiale for­
skjellar, og at mange av dei ender opp svært dårleg i det
norske samfunnet.
Vi gjer mykje som kan betre den situasjonen. Eg mei­
ner at det kanskje aller viktigaste er den barnehagerevolu­
sjonen som vi er i ferd med å avslutte. 95 pst. av alle 5­ og
6­åringane som begynner på skulen, har no vore innom eit
barnehagetilbod. Tilbodet til ungar om ein sosial arena der
dei kan lære og få eit betre grunnlag saman med andre, er
mykje betre enn det har vore tidlegare.
Så styrkjer vi den tidlege innsatsen dei første skuleåra.
Skal ein ta tak i dei utfordringane, må det gjerast med ein
gong, ein kan ikkje vente og sjå. Nettopp derfor brukar
5. nov. -- Muntlig spørretime
376 2008

vi 1 milliard kr til fleire lærarar og innfører systematisk
kartlegging dei første skuleåra for å ta tak i alle som slit,
tidleg.
Presidenten: Vi går til siste hovedspørsmål -- Martin
Engeset.
Martin Engeset (H) [11:09:34]: Mitt spørsmål går til
kommunalministeren.
Statsråden, registrerer jeg, er strålende fornøyd med tin­
genes tilstand i Kommune­Norge. Men etter tre rød­grøn­
ne år er det stadig flere kommuner som er i ferd med å
havne i alvorlig økonomisk trøbbel. Med kraftig økte ren­
ter, økte lønnskostnader og stadig nye rød­grønne løfter er
det skapt en forventningskrise hvor stadig flere kommu­
ner presses inn i et hjørne. De rød­grønne kommuneover­
føringene strekker ikke til, og vi ser kutt i velferdstilbud,
nedleggelser av skoler og nedbemanning.
Kommunal eiendomsskatt er et av de virkelig store
og prinsipielle lokalpolitiske stridsspørsmål, og temaet har
vært sentralt i en rekke kommunevalgkamper landet rundt.
I denne situasjonen opplever stadig flere kommuner at de
dels presses, dels trues og dels lokkes til å innføre eien­
domsskatt ved et helt utidig press fra fylkesmannsembetet
i ulike fylker.
Det er slik at fylkesmennene i 2009 visstnok skal dele
ut ca. 1 500 mill. kr i skjønnsmidler. La meg nevne noen
eksempler. I mitt eget fylke har Råde kommune fått tyde­
lig beskjed fra fylkesmannen om at man har satt av 1 mill.
kr i skjønnsmidler, dersom kommunestyret gjør vedtak
om å utnytte hele kommunens inntektsgrunnlag bedre. Det
samme ser vi på Stord i Hordaland. Kommunen har ikke
innført eiendomsskatt. Ettersom kommunen ikke utnytter
sitt eget inntektsgrunnlag, må fylkesmannen være varsom
med å gi kommunen skjønnstilskudd -- jf. departementets
retningslinjer.
Mitt spørsmål til kommunalministeren er: Kan kom­
munalministeren være like klar som Erna Solberg var som
kommunalminister i forrige stortingsperiode?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:11:45]: Det
er veldig fint at Høgre er oppteke av både kommuneøko­
nomi og det lokale sjølvstyret, og at Høgre no følgjer nøye
med på dei kutta som mange kommunar må vurdera.
Eg tykkjer nok at Høgre òg bør ta med at situasjonen i
Kommune­Noreg i dag er noko annleis enn under Bonde­
vik II, t.d. når det gjeld talet på kommunar som må følg­
jast spesielt opp av fylkesmannen fordi kommuneøkono­
mien er ekstra krevjande når dei ikkje har budsjettet sitt i
balanse. På ROBEK­lista var talet på eit tidspunkt under
Bondevik II 118, no er det 43. Det utgjer ein stor forskjell.
Det kan godt vera at det er fleire som kjem inn i 2009, men
likevel.
Så til eigedomsskatt: Det er mest slik at eg kunna ha
lyst til å gratulera Høgre med ein vellukka kampanje landet
rundt. For eg har heilt uventa blitt tildelt nokre overskrif­
ter i ulike aviser, i retning utidig press frå Kleppa, Kleppa
pressar kommunane og mange andre overskrifter, fordi eg
skal ha gjeve nye retningslinjer til fylkesmennene for til­
deling av skjønsmidlar. Det er ikkje tilfellet. Eg har endra
retningslinjene for 2009 på eitt punkt. Det er at eg har bede
fylkesmennene gjera merksam på at avgiftsinntekter ikkje
inngår i berekninga av kommunane sine frie inntekter, på
same måten som eigedomsskatt heller ikkje gjer det.
Martin Engeset (H) [11:13:50]: Da kan statsråden nå
få en gyllen anledning til å legge denne ballen død én gang
for alle. Kan hun nå, fra Stortingets talerstol, være like klar
som daværende kommunalminister Erna Solberg var, om at
eiendomsskatt er en frivillig kommunalskatt, at fylkesman­
nen ikke kan pålegge kommuner å innføre eiendomsskatt,
og at fylkesmannen ikke skal kunne kreve at inntektsmu­
lighetene utnyttes? For det er det vi ser eksempler på fra
fylke til fylke overfor en rekke kommuner, at fylkesman­
nen setter en rekke kommuner under et utidig press, dels
truer, dels lokker og dels presser kommunene til å innfø­
re eiendomsskatt. Gjør man ikke det, får man ikke disse
skjønnsmidlene fra den rød­grønne regjering.
Kan statsråden være like klar som kommunalminister
Erna Solberg i sin tid var på dette punkt?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:14:45]:
Denne regjeringa legg til grunn, som den førre regjerin­
ga, at eigedomsskatt er ein frivillig skatt. Denne regjerin­
ga legg til grunn, som den førre regjeringa, at det er loka­
le styresmakter som har ansvaret for eigen økonomi. Det
blir òg spegla av i dei retningslinjene som departementet
har sendt til fylkesmennene, og som nettopp er meint å ta
vare på lik vurdering i embeta.
Så må eg få lov til å seia at det som Erna Solberg bl.a. la
til grunn, var følgjande: Fylkesmennene bør vera varsame
med å dela ut skjønsmidlar til kommunar som ikkje utnyttar
sitt eige inntektsgrunnlag, eller som set seg imot ei gjen­
nomføring av forsvarlege utgiftsreduserande tiltak. Det er
altså ei understreking av den totalvurderinga som fylkes­
mennene skal føreta, og som er identisk med det den førre
regjeringa gjorde.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Per­Willy
Amundsen.
Per­Willy Amundsen (FrP) [11:16:02]: Statsråden har
muligheten nå til å si klart ja eller nei, ikke tone dette ned
og prate seg bort fra sakens kjerne.
Er det slik å forstå statsråden at ingen kommuner som
nekter å ta i bruk eiendomsskatt, vil bli nektet skjønns­
midler, eller vil få redusert tildeling av skjønnsmidler, for
2009? Er dette stående og gjeldende politikk for denne re­
gjeringen, så er det veldig flott om statsråden klargjør det
her og nå, helt tydelig. For dette er en viktig del av lokalde­
mokratiet. Ja eller nei til eiendomsskatt og prioritering av
hvordan man eventuelt skal bruke penger, er en viktig del
av den lokalpolitiske debatten. Jeg trodde virkelig at Sen­
terpartiet var et parti som var tilhenger av lokaldemokrati,
lokal beslutningsrett. Når man nå ser den vanskelige øko­
nomiske situasjonen kommunene går inn i i 2009, vil det
være helt uholdbart dersom kommunene skal bli tvunget til
å innføre eiendomsskatt. Ja eller nei ønsker jeg som svar.
5. nov. -- Muntlig spørretime 377
2008

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:17:05]: Det
er altså slik at eigedomsskatt er ein frivillig skatt som det
er opp til den enkelte kommunen å avgjera om dei vil
innføra. Svaret på det spørsmålet er: ja. Så er det då slik
at skjønsmidlar er midlar som fylkesmennene har til dis­
posisjon overfor enkeltkommunar etter ei totalvurdering.
På det punktet gjeld framleis det som no har stått i ret­
ningslinjene i fleire år, nemleg at det er kommunane sjøl­
ve som må avklara kva verkemiddel som skal nyttast for
å oppnå ein økonomi i balanse og ei god drift av kommu­
nen. Det betyr at kommunane sjølve òg må vurdera både
sitt inntektsgrunnlag og eventuelle kutt i utgiftene.
Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen
over. Vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir en rekke endringer i den oppsat­
te spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng
til den oversikt som er omdelt på representantenes plasser
i salen.
De foreslåtte endringene i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 3, fra representanten Per Roar Bredvold til
samferdselsministeren er overført til miljø­ og utviklings­
ministeren som rette vedkommende. Spørsmålet utsettes
imidlertid til neste spørretime, da statsråden er bortreist.
Spørsmål 7, fra representanten Ivar Kristiansen til mil­
jø­ og utviklingsministeren, utsettes til neste spørretime, da
statsråden er bortreist.
Spørsmål 8, fra representanten Ketil Solvik­Olsen til
miljø­ og utviklingsministeren, vil bli besvart av kunn­
skapsministeren på vegne av miljø­ og utviklingsministe­
ren, som er bortreist. Etter anmodning fra kunnskapsminis­
teren blir dette spørsmålet flyttet og besvart før spørsmål
18, som skal besvares av samme statsråd.
Spørsmål 9, fra representanten Torbjørn Hansen til land­
bruks­ og matministeren, utsettes til neste spørretime, da
statsråden er bortreist.
Spørsmålene 16 og 17, fra henholdsvis representantene
Line Henriette Holten Hjemdal og Tord Lien til olje­ og
energiministeren, er trukket tilbake.
Presidenten: Spørsmål 1 -- som vanlig fra Svein Flåtten
til finansministeren. (Munterhet i salen)
S p ø r s m å l 1
Svein Flåtten (H) [11:18:45]: La meg først takke Pre­
sidentskapet for at jeg alltid blir satt opp som første spørrer.
Det gir forutsigbarhet i tidsbruken her i Stortinget.
Mitt spørsmål går da til finansministeren:
«Riksrevisjonen har ved sin kontroll funnet at skatte­
etaten ikke har nådd sine mål i arbeidet med forebygging
og kontroll av skatte­ og avgiftskriminalitet. Langt færre
næringsdrivende enn før er blitt kontrollert de to siste
årene, og intensjonen om kontroll av mer komplekse saker
er ikke innfridd. Dette er nedslående resultater når en vet
at bevilgningene stadig har økt i denne sektoren.
Hva vil statsråden gjøre for å snu denne negative
utviklingen på et så viktig område?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:19:42]: Jeg takker
for denne ukentlige muligheten til å møte representan­
ten Flåtten og presidenten, og jeg vil gjerne svare på
spørsmålet.
Regjeringen har vært opptatt av å styrke arbeidet mot
skatteunndragelser og økonomisk kriminalitet fra dag én.
Derfor har vi styrket skatteetaten økonomisk, vi har satt
av penger til å ansette egne skatterevisorer ved politikam­
rene, og vi har gjort det enklere å opptre lovlydig -- for å
nevne noe.
Men arbeidet med å redusere omfanget av skatte­ og
avgiftskriminalitet er veldig sammensatt og utfordrende.
Det dreier seg om å finne riktig balanse mellom hvor mye
som skal kontrolleres og hvordan, slik at ressursene be­
nyttes på en best mulig måte. Det dreier seg også om å
fordele begrensede ressurser mellom direkte kontrollar­
beid og mer indirekte og forebyggende arbeid i form av
informasjon og veiledning.
Det gjøres mye bra arbeid allerede. Både Riksrevisjo­
nens Dokument nr. 1 for 2008--2009 for regnskapsåret
2007 og Skattedirektoratets årsrapport for 2007 gir etter
min mening et mer nyansert bilde enn spørsmålet kan gi
inntrykk av. Tallet på kontrollerte næringsdrivende har gått
noe ned, men det er særlig andelen kontrollerte som har
gått klart ned. Det skyldes at det har vært en kraftig vekst
i antallet nye næringsdrivende, spesielt i 2007. Det hen­
ger jo sammen med en kraftig høykonjunktur. Det er dess­
uten slik at det er mengden av de relativt enkle lignings­
kontrollene som er redusert mest, ikke i nevneverdig grad
antallet tyngre bokettersyn.
Men jeg vil ikke unnslå at det har vært krevende for
skatteetaten å følge opp i en høykonjunktur. Skatteetatens
kontrollarbeid er erfaringsmessig mest utsatt i tider med
et stramt arbeidsmarked og høy turnover i de viktige stil­
lingsgruppene som utgjør kontrollekspertisen. 2007 var et
slikt år, og utviklingen i etatens kontrollresultater bør etter
mitt skjønn også vurderes i lys av det.
Jeg vil avslutningsvis framheve at arbeidet med å re­
dusere omfanget av svart økonomi og skatteunndragelser
fortsatt er et av skatteetatens viktigste satsingsområder.
Derfor sluttet Stortinget seg til et forslag fra Regjeringen
om å bevilge 50 mill. kr ekstra til dette formålet i forbin­
delse med revidert nasjonalbudsjett for 2008, og derfor
foreslår Regjeringen å styrke innsatsen på dette området
med nesten 100 mill. kr i 2009. Denne siste storsatsin­
gen er nærmere beskrevet i den framlagte budsjettproposi­
sjonen for Finansdepartementet, og skal særlig styrke det
kompliserte kontrollarbeidet.
Svein Flåtten (H) [11:22:24]: Jeg takker for svaret.
La meg først si at mitt spørsmål i utgangspunktet
ikke er unyansert, og hvis det er det, er også Riksre­
5. nov. -- Ordinær spørretime
378 2008

visjonens fremstilling unyansert, fordi det er tatt direkte
derfra.
Jeg oppfatter at statsråden er veldig opptatt av at det blir
bevilget mer. Det har også Høyre vært. Vi har vært for de
bevilgningene som har blitt gjort. Men jeg er også opptatt
av at ressursene blir brukt på en riktig måte, og jeg tror det
er særlig viktig nå fordi vi har hatt et halvår, eller kanskje
lengre tid, hvor det har vært en rekke saker som har vært
uheldige for skatteetaten. Det gjelder ikke bare påpaknin­
gen fra Riksrevisjonen. Vi har hatt en smøringssak, vi har
hatt persondata som har kommet på avveier, det har vært
betydelige klager på aksjonærregisteroppgavene, og dette
summerer seg opp til ganske mye misnøye.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:23:29]: Først bare en
liten kommentar til spørsmålsstillingen.
Det er ikke langt færre næringsdrivende som er kont­
rollert, men det er andelen kontrollerte som man ikke har
klart å opprettholde i en situasjon med høykonjunktur.
Men jeg er enig med representanten Flåtten i hvor viktig
dette arbeidet er, fordi det handler om seriøsitet for alle
næringsdrivende, respekt for at man skal følge de skatte­
reglene som er. Det har også å gjøre med seriøsiteten når
det gjelder ting som ikke direkte angår skatte­ eller avgifts­
innbetalinger, men ting som angår arbeidsforhold, altså
en generell sjekk av seriøsiteten i bransjen. Det er derfor
vi nå både i forbindelse med revidert og i forbindelse med
statsbudsjettet har foreslått for Stortinget å styrke denne
innsatsen.
Så bare en kort kommentar til de andre spørsmålene
som ble tatt opp.
Det er flere krevende saker som Skattedirektoratet har
hatt å håndtere. Spørsmålet om personnumrene ble det
umiddelbart tatt affære på. Den saken tok både Skattedi­
rektoratet og Finansdepartementet kraftig tak i.
Det andre spørsmålet som ble tatt opp, har jeg ikke noen
ytterligere kommentarer til nå, bortsett fra å si at i rutinene
for det som gjelder for framtiden, er det strammet kraftig
inn med hensyn til hva som anses som akseptabelt i forhold
til forretningsvirksomhet opp mot Skattedirektoratet.
Svein Flåtten (H) [11:25:04]: Jeg tror det er viktig at
skatteetaten har en god anseelse blant publikum, og selv­
sagt er det viktig at den får mer ressurser. Jeg tror også
det er viktig at man ser på hvordan den fungerer, at man
ser på organiseringen.
Vi har jo tidligere i høst utvekslet oppfatninger om skat­
teetatens håndtering av f.eks. gamle skattesaker hvor me­
diepress måtte til for å flytte på posisjonene. Det har altså
vært en rekke ting -- jeg vet ikke om det er fordi folk flest
også er opptatt av det. Men jeg tror at skatteetaten på et vis
skal være hevet over i hvert fall altfor mye kritikk. Folk
skal være misfornøyde med å betale for mye skatt, ja, men
dette skal kontrolleres og følges opp på en god måte. Jeg
håper statsråden kan bidra enda bedre til det.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:26:09]: Vi har jo
undersøkelser blant befolkningen om hva slags tillit man
har til skatteetaten der skatteetaten når veldig høyt opp,
og folk er veldig godt fornøyd med den servicen de
får. Det er utrolig viktig, og det er ganske godt gjort
også. Folk skal selvfølgelig betale sin skatt og sine av­
gifter med forståelse, men det kan jo likevel være sånn
at man ikke i utgangspunktet skulle tro at skatteetaten
var blant dem som rangerte høyt på tillitsbarometeret.
Men jeg er helt enig med Flåtten i at det også krever
at man har for øye hele tiden både i den virksomhe­
ten som gjennomføres når det gjelder kontroller, at folk
ser at man ikke slipper unna med skatteunndragelser, og
også generelt sett med hensyn til hvordan man behand­
ler personopplysninger, og at man er profesjonell i for­
hold til grensen mellom Skattedirektoratet og skatteeta­
ten og private bedrifter, som er leverandører til samme
etat.
Jeg er enig i at vi må fokusere på dette hele veien. Men
Skattedirektoratet og skatteetaten har lyktes godt så langt.
Det er ikke gjort av seg selv. Det må man fortsette å jobbe
med for å opprettholde tilliten.
S p ø r s m å l 2
Svein Flåtten (H) [11:27:33]: «Lånetilgangen reduse­
res nå sterkt for kommunene, ifølge meldinger fra både
Kommunekreditt og Kommunalbanken, og renten er øken­
de. Den såkalte risikovektingen for norske kommuner er
på 20 pst., i motsetning til de øvrige nordiske land, hvor
den er på 0. Kredittilsynet har tidligere anbefalt vektingen
redusert til 10 pst.
Vil statsråden, med bakgrunn i lånekrisen og vanske­
lige økonomiske tider for norske kommuner, ta et initia­
tiv til at risikovektingen nå settes ned slik at kommunenes
lånekostnader reduseres?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:28:12]: Vi har i
Norge lagt stor vekt på at kapitaldekningsreglene for ban­
ker og andre finansinstitusjoner skal sørge for at disse har
en god og tilstrekkelig soliditet.
Lovendringer og ny kapitalkravsforskrift som gjen­
nomfører de såkalte Basel II­reglene og de oppfølgende
EØS­reglene, direktivene 2006/48/EF (CRD) og 2006/48/
EF (CAD), trådte i kraft 1. januar 2007. Lovreglene, som
inneholder generelle og overordnede bestemmelser om ka­
pitaldekning, ble vedtatt av Stortinget i juni 2006. Detal­
jerte regler som fastsetter regler for beregningsgrunnla­
get knyttet til kapitalkravet, herunder krav til vekting av
lån til kommunene, ble fastsatt av Finansdepartementet i
forskrift 14. desember 2006 nr. 1506 om kapitalkrav for
forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak, hol­
dingselskaper i finanskonsern, verdipapirforetak og for­
valtningsselskaper for verdipapirfond mv., kapitalkravs­
forskriften.
Finansdepartementet sendte 14. juni 2006 ut hørings­
brev om «nytt kapitaldekningsregelverk--utkast til forskrif­
ter». Høringsnotatet og forslaget til ny kapitalkravsfor­
skrift som var vedlagt høringsbrevet, var utarbeidet av
Kredittilsynet. Av høringsnotatet framgår det at Kredittil­
synet vurderer risikoen ved engasjementer med en kom­
5. nov. -- Ordinær spørretime 379
2008

mune eller fylkeskommune som høyere enn risikoen ved
tilsvarende engasjementer med den norske stat.
Finansdepartementet er enig i Kredittilsynets vurdering
om at utlån til norske kommuner og fylkeskommuner har
høyere risiko enn utlån til den norske stat.
Det framgår av direktiv 2006/48/EF bilag VI del 1
punkt 2 nummer 9 første ledd:
«Engagementer med regionale regeringer og lokale
myndigheder behandles som engagementer med cen­
tralregeringen i det pågældende land, hvis der ikke er
nogen forskel i risiko mellem disse engagementer, fordi
de førstnævnte instanser har beføjelser til at inddrive
midler, og hvis der findes særlige instutionelle bestem­
melser, som reducerer risikoen for, at de misligholder
deres forpligtelser.»
Dette er en dansk oversettelse.
Etter departementets vurdering gir ovennevnte direktiv
ikke adgang til å fastsette en risikovekt på lån til norske
kommuner og fylkeskommuner som svarer til risikovek­
ten på lån til den norske stat. Laveste mulige risikovekt på
lån til kommuner er derfor i henhold til direktivet 20 pst.
På denne bakgrunn er risikovekt for utlån til kommuner
satt til 20 pst. Risikovekten ved utlån til kommuner ble
for øvrig ikke endret i forhold til de tidligere reglene i
kapitalkravsforskriften fastsatt 14. desember 2006.
K e n n e t h S v e n d s e n haddeherovertattpresident­
plassen.
Svein Flåtten (H) [11:31:16]: Jeg takker for svaret.
Jeg tenkte å bringe diskusjonen litt ned på et mer
praktisk plan enn alle disse reglene som vi nå er blitt
forelagt.
Det er slik at Basel II­regimet gjelder ikke bare i Norge,
det gjelder også i andre land. Faktisk i hele Europa har
man en vekting på 0 pst. Uten å diskutere direktiver, im­
plementeringen i Norge osv. kunne jeg ha lyst til å spørre
finansministeren om følgende: Hvis det var mulig i hen­
hold til de internasjonale forpliktelser, avtaler osv. som vi
har, å komme ned på 0 pst. og dermed spare norske kom­
muner for en kostnad på kanskje 600--700 mill. kr i året,
ville hun da bidra til det?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:32:26]: Det er selv­
følgelig viktig å gå gjennom hvordan disse tingene er
vektet. Men utgangspunktet for spørsmålsstilleren er den
situasjonen vi nå har i finansmarkedet og situasjonen
for Kommunalbanken og Kommunekreditt. Jeg vil adva­
re mot at man nå i lys av disse utfordringene senker kra­
vene til det som dreier seg om soliditet. Det kan være en
spørsmålsstilling vi får opp i mange sammenhenger.
Bortsett fra dette skal jeg ikke avvise problemstillin­
gen, men jeg mener at begrunnelsen for å sette kapi­
taldekningskravet der det nå ligger, er god, og er godt
belyst.
Svein Flåtten (H) [11:33:18]: Da vil jeg gjerne stille
spørsmålet på en litt annen måte.
Jeg tar igjen utgangspunkt i en sammenligning med
andre nordiske land, og også de fleste andre europeiske
land. Der har man vurdert på politisk hold og i institusjo­
nene, de kredittilsyn eller de tilsynsorganene de måtte ha,
at kommuner ikke stiller med noen dårligere sikkerhet enn
staten. Meg bekjent har vi ikke sett eksempler på i Norge
at kommuner har gått konkurs. Hvis så skulle skje, ville
det være et helt spesielt tilfelle, hvor jeg regner med at sta­
ten ville komme inn i bildet. Så, sett fra en praktisk syns­
vinkel, mener ikke finansministeren at også det forholdet
skulle tale for at vi så på bestemmelsene?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:34:23]: Vi er ikke
ukjent med at enkelte kommuner på enkelte tidspunkt har
hatt store problemer. Likevel har man klart å ordne opp i
de situasjonene på en slik måte at man ikke har kommet i
en situasjon der man har misligholdt sine forpliktelser, så
vidt jeg vet. Jeg er enig i Kredittilsynets utgangspunkt, at
det er forskjell på den sikkerheten den norske stat stiller
opp med, og den kommuner og fylkeskommuner kan stille
opp med, og at man vurderer den risikoen ulikt. Det synes
jeg det er en rimelig god begrunnelse for i utgangspunktet.
Så til situasjonen for kommuner som nå rapporte­
rer om utfordringer med finansiering. Vi har en utford­
ring når det gjelder finansmarkedet, med rentenivå osv.,
som spørsmålsstilleren var inne på innledningsvis. Men
jeg tror vi skal være veldig varsomme med å koble
vårt ønske (presidenten klubber) om å se et finansmar­
ked som fungerer bedre, (presidenten klubber igjen) med
bedre muligheter for kommunene til å låne og de spørs­
målsstillingene som her tas opp av representanten Flåt­
ten.
Presidenten: Presidenten ber om at man holder taleti­
den.
S p ø r s m å l 3
Fra representanten Per Roar Bredvold til samferdsels­
ministeren:
«Nye E6 mellom Gardermoen og Kolomoen i Hedmark
skal etter planene åpnes 2013, men pga. at Miljøvern­
departementet skal bestemme hvor mange tunneler det
skal være på denne strekningen, blir åpningen vesentlig
forsinket.
Hva vil statsråden bidra med for at åpningstidspunktet
blir som planlagt?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt.
S p ø r s m å l 4
Arne Sortevik (FrP) [11:35:59]: Spørsmålet lyder:
«Stikkprøver Riksrevisjonen har gjort av 25 større
veibyggingsprosjekter viser at ti hadde store overskridel­
ser. I tillegg ble det påvist graverende regelbrudd som
bl.a. manglende anbud, rot og forsinkelser. Over halv­
parten av prosjektene ble forsinket. Riksrevisjonen påta­
5. nov. -- Ordinær spørretime
380 2008

ler altså store mangler i gjennomføring og sluttføring av
veiprosjekter i regi av Statens vegvesen.
Hva vil statsråden gjøre for å rydde opp i de forhold
som er påpekt av Riksrevisjonen, og for å sikre bedre
gjennomføring av veiprosjekter?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:36:45]: Denne Re­
gjeringa har satsa på veg -- me har ikkje berre prata om
veg -- me har no meir pengar til å drifte, vedlikehalde og
investere i vegnettet vårt.
Me er opptekne av at dei løyvingane som kjem på vårt
område, skal gi mest mogleg veg og bane. Regelverket for
offentlege kjøp er eitt av fleire tiltak som skal bidra til å
sikre dette.
Eg tek Riksrevisjonens kommentarar alvorleg, og me
har brukt dei, og vil bruke dei, til å verte stadig betre.
Eg presiserer at Riksrevisjonens stikkprøver på dei
oppgitte vegprosjekta fyrst og fremst er knytte til overskri­
dingar på entreprisekontraktar. På større vegprosjekt er det
vanleg med mange enkeltkontraktar. Avvik i tid og kost­
nad på ein enkeltkontrakt treng ikkje føre til tilsvarande
avvik på det totale vegprosjektet.
Statens vegvesen nyttar i det alt vesentlege kontrak­
tar med regulerbare mengder. Arten av arbeida er slik
at mengdereguleringar alltid vil oppstå, og dei vil kunne
føre til avvik i tid og kostnader samanlikna med inngått
kontrakt.
Slike reguleringar må ikkje forvekslast med endringar
som avbestillingar eller som bestilte tilleggsarbeid til inn­
gått kontrakt. Det kan gjerast større tilleggsbestillingar i
ein entreprisekontrakt utan at det er naudsynt å innhente
nye anbod på tilleggsarbeida.
Eg er oppteken av at kvaliteten på Statens vegvesen
si planlegging, prosjektering og kostnadsstyring er god.
Dei forholda som Riksrevisjonen tek opp, viser at det
er rom for forbetringar. Til dømes utgjer kostnadene for
bestilte tilleggsarbeid i entreprisekontraktane ein for stor
prosentdel samanlikna med inngått kontraktsum.
Statens vegvesen har sett i verk ei rekkje tiltak for å
betre kvaliteten på styringa av entreprisekontraktane. Sta­
tens vegvesen arbeider no målretta med forbetringar på dei
områda Riksrevisjonen har peika på. Samferdsledeparte­
mentet vil følgje opp dette.
Statistikken for alle avslutta vegprosjekt i 2007 større
enn 5 mill. kr viser at samla sluttkostnad på landsbasis ligg
2 pst. lågare enn summen av opphavlege kostnadsoverslag.
Dette er eit særs bra resultat.
Arne Sortevik (FrP) [11:39:05]: Jeg takker for svaret.
Innholdet i rapporten fra Riksrevisjonen underbygger
langt på vei presseoppslag knyttet til Riksrevisjonens kon­
klusjon, nemlig at vi har veiprosjekter som virker å være
ute av kontroll. Riksrevisjonen refser faktisk norsk vei­
bygging. Hvis man skal ha tilleggsarbeid, skal det brukes
anbud, slik at hvis man da velger å kjøpe eller gi konkre­
te oppdrag om tilleggsarbeid, skal det dokumenteres. Hvis
veiprosjekt blir forsinket, skal det brukes ulike økonomis­
ke virkemidler hvor entreprenøren skal betale for forsin­
kelser, og når veiprosjekt avsluttes, skal det gjennomfø­
res en dokumentasjon på avslutning, ikke minst knyttet til
etterarbeid og ansvar for mulig etterarbeid.
Er det behov for en større opprydding i Statens vegve­
sen?
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:40:10]: Statens
vegvesen gjekk igjennom ei større omlegging for nokre få
år tilbake. Det meiner eg Statens vegvesen har takla på ein
god måte -- sjølv om ei så stor omorganisering set store
krav til ein organisasjon -- både når det gjaldt regionalise­
ring og utskilling av Mesta, som kom forholdsvis tett på
kvarandre i tid. Eg har full tillit til at Statens vegvesen sin
organisasjon evnar å gjennomføre prosjektstyring på ein
god måte. Den kostnadskontrollen som Statens vegvesen
viser til, syner at dei evnar det. Og me ser det i dei årlege
årsrapportane som me får.
Eg kunne gått lenger inn i kvart enkelt prosjekt som
Riksrevisjonen har teke opp. Tilleggskrav frå entreprenø­
rar som er avviste i retten, er likevel komne med i Riks­
revisjonen sin rapport. Så her er det mange ting eg kunne
ha sett fingeren på, utan at me skal gå i detalj på det i dag.
Arne Sortevik (FrP) [11:41:03]: Jeg takker igjen for
svaret. Like fullt går jeg ut fra at statsråden tar Riksre­
visjonens rapport på høyeste alvor og tar de grep som er
nødvendig.
Det er ikke første gangen Statens vegvesen kommer
i søkelyset for kostnadsstyring. Det er heller ikke første
gang det rettes søkelys mot Vegdirektoratet. Vi behandlet i
går St.prp. nr. 70 for 2007--2008, om T­forbindelsen, som
koster nesten 1,5 milliarder kr. I Kvalitetssikringsrappor­
ten som vi etter hvert har fått for de ulike prosjektene, og
som vi også fikk for det prosjektet jeg refererer til, står
det:
«Kvalitetssikringsgruppen vurderer usikkerheten i
kostnadsoverslaget til å være større enn det prosjektet
selv har konkludert med.»
Dette ser ut til å fortsette. Det fortsetter i helt nye pro­
sjekter -- prosjekter i størrelsesorden 1,5 milliarder kr --
hvor kostnadsanslagene synes å være vel optimistiske. Det
tyder det på at det fortsatt er manglende forståelse for.
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:42:21]: Om ein
ser på statistikken for avslutta vegprosjekt større enn
5 mill. kr, som viser sluttkostnader på landsbasis i prosent
av opphavleg kostnadsoverslag, så hadde me ein situasjon
i 2001 der ein faktisk låg ganske langt over, på 13,2 pst.
Det gjekk ned i 2003, til 8,8 pst. Det gjekk vidare ned i
2004, i 2005 og i 2006, og er no på 2 pst. under kost­
nadsoverslaget i 2007. Det meiner eg viser at i Statens
vegvesen har ein hatt ei kontinuerleg fokusering på kost­
nadsstyring, og at ein i dag har eit system som verkar.
Så vil ein nok sjå om ein går inn på dei prosjekta som
Riksrevisjonen har teke opp, at det m.a. har skjedd ras,
som måtte føre til tilleggskostnader. Det har vore krav frå
entreprenørane, men i det materialet ligg at nokon er av­
viste i retten og nokon er framleis under behandling, så
her må ein faktisk gå inn og sjå kva som ligg der. Men
det viktige er at eg tek dette på alvor. Eg har teke det opp
5. nov. -- Ordinær spørretime 381
2008

med Statens vegvesen. Dei jobbar no for å få endå betre
styring, både i prosjekta og i avviklinga og avslutting av
dei.
S p ø r s m å l 5
Torbjørn Andersen (FrP) [11:43:40]: Jeg har føl­
gende spørsmål til kommunal­ og regionalministeren:
«Norgeshistoriens største skogbrann i moderne tid star­
tet i Froland kommune mandag 9. juni. Det ble allerede
da bedt om helikopterassistanse, men svaret var nei. Bran­
nen var ikke prioritert, het det. Brannen kom deretter helt
ut av kontroll. Nær 27 000 mål ble flammenes rov i stor­
brannen, som raste helt frem til fredag 13. juni. Først da,
men så altfor sent, grep man inn med nok helikoptre. Fro­
land kommune ber nå staten bidra med 10 mill. kr til et
fond for gjenreising etter skadene i storbrannen.
Hva vil staten bidra med?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:44:45]: Eg
var i Myklandsområdet den 29. august i år og fekk òg vera
med i helikopter over området. Eg kjende brannlukta. Eg
møtte folk som hadde stått på dag og natt. Eg er imponert
over den store innsatsen frå lokalbefolkninga. Det er ikkje
vanskeleg å skjøna uroa deira for framtida.
I eit møte med Froland kommune vart eg orientert om
situasjonen i kommunen og kva planar som no ligg føre.
Dei ynskjer seg m.a. eit gjenreisingsfond på 10 mill. kr frå
staten.
Eg er einig i at situasjonen for Froland er vanskeleg,
og at det kan vera nødvendig med statleg hjelp. Eg har
difor vore i kontakt med landbruksministeren og miljø­
vernministeren. Regjeringa har enno ikkje konkludert om
og i tilfelle korleis vi kan hjelpa kommunen i best mogleg
grad.
Spørjaren synest å meina at innsats frå skogbrannheli­
kopteret tidlegare ville ha avgrensa omfanget av brannen.
Lat meg understreka at brannen vart av leiinga på staden
rekna for å vera under kontroll dag éin, og innsatsmannska­
pet vart dimittert. Justisdepartementet opplyser at det var
manglande ettersløkkingsarbeid i kombinasjon med gene­
relt høg skogbrannfare og kraftig vind som var årsaka til
at brannen fekk høve til å blussa opp igjen, etter at han var
vurdert til å vera under kontroll. Då brannen på dag to vart
meld ute av kontroll, vart begge tilgjengelege skogbrann­
helikopter sende til Froland. Deretter vart det henta inn
ytterlegare helikopterressursar, og ekstra mannskap vart
stilt til disposisjon.
Torbjørn Andersen (FrP) [11:46:37]: Jeg takker for
svaret. Jeg kunne selvsagt ha ønsket at det hadde vært kla­
rere. Jeg må si at det var et diffust svar. Jeg er nok litt
skuffet over at statsråden ikke kunne være mer konkret.
Jeg vil også minne statsråden om at arbeidsgruppen
som var nedsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap, DSB, for et par dager siden offentliggjorde rap­
porten om skogbrannen i Mykland. Denne rapporten var
svært kritisk til brannhåndteringen i Mykland. Rapporten
viser også at en større innsats, slik det faktisk ble bedt om
fra kommunenes side, ville ha avgrenset skadeomfanget
betydelig. Men det skjedde altså ikke, selv om ordføreren
i Froland bad om akkurat det. Dermed vil jeg påstå at det
er klinkende klart at det sviktet fra sentrale myndigheters
side i denne saken, noe som gjør at kommunen for så vidt
havner i en klemme.
La meg spørre statsråden: Mener ikke statsråden at det
er et statlig ansvar å bidra i denne saken? Jeg mener at
det var sentrale myndigheter som faktisk sviktet mest inn­
ledningsvis, noe som gjorde at skadeomfanget ble såpass
stort.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:47:45]: Eg
kjenner ikkje denne rapporten. Eg skal setja meg inn i han.
Lat meg understreka at den kontakten som var mellom
ordføraren og sentrale styresmakter på dette tidspunktet,
var med andre statsrådar. Rapporten ligg under justismi­
nisteren, så eg kan ikkje svara for dette no, men eg tok
med nokre avsnitt etter påstandar frå spørjaren.
Så vil eg på nytt understreka at eg ser at det kan vera
behov for statleg hjelp. Eg hadde faktisk òg håpt at eg no
skulle kunna vera meir konkret enn eg er, men eg synest
spørjaren skulle vera roa av at eg arbeider med saka.
Torbjørn Andersen (FrP) [11:48:53]: Jeg er iallfall
glad for at statsråden ikke har konkludert, verken i den ene
eller andre retning.
Ordføreren i Froland, Sigmund Pedersen, som statsrå­
den kjenner fra eget parti, Senterpartiet, har hatt en god
kommunikasjon med statsråden. Statsråden vet hva dette
dreier seg om. Da kan man jo spørre: Hvorfor har det tatt
så lang tid? Det er klart at alle momenter i denne saken
burde vært kjent for statsråden gjennom de kanaler hun
har til kommunen som dette angår.
Løftene statsråden gav da hun besøkte brannområdet i
sommer, var den gangen veldig positive. Nå er de, slik jeg
oppfatter det, ikke lenger så positive. Man kan jo spørre:
Hva har skjedd siden i sommer? Innser ikke statsråden at
hun setter ordfører Sigmund Pedersen fra eget parti, i en
svært så vanskelig situasjon i denne saken, etter de løf­
tene statsråden egentlig så tydelig gav i sommer om å gi
Froland kommune bistand i denne vanskelige saken?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:49:57]: Det
var sterkt å vera i Froland. Det var òg veldig nyttig, ikkje
minst fordi eg møtte folk på staden som både hadde vore
og var engasjerte i å få rydda opp i situasjonen og i å setja
søkjelyset på framtida.
Så hadde Froland kommune naturleg nok, i lag med fyl­
kesmannen, som er Regjeringas representant i Aust­Agder,
fylkeskommunen og andre, sjølv behov for å bruka noka
tid, ikkje minst med omsyn til kven som skulle dekkja dei
utgiftene som allereie var komne på, f.eks. til eit inter­
kommunalt brannvern. Der trur eg ordførar Pedersen er
godt fornøgd med departementets og fylkesmannens med­
verknad. Det var det viktigaste der og då. Så skal vi no
konsentrera oss om framtida, og vi har altså eit arbeid i
gang.
5. nov. -- Ordinær spørretime
382 2008

S p ø r s m å l 6
Martin Engeset (H) [11:51:21]: Jeg vil få stille føl­
gende spørsmål til kommunal­ og regionalministeren:
«I et brev til departementet 12. september skriver fyl­
kesmannen i Østfold bl.a. i avsnittet om Råde kommu­
ne: «Fylkesmannen har valgt å sette av 1 mill. kr som
gjøres avhengig av om kommunestyret gjør vedtak om
å utnytte hele kommunens inntektsgrunnlag bedre, (...)»
Dette oppfattes lokalt som at Regjeringen ved sin stedli­
ge representant fylkesmannen forsøker å gripe direkte inn
i prinsipielt viktige lokalpolitiske prosesser og presser en
enkeltkommune til å innføre eiendomsskatt.
Anser statsråden at dette er akseptabelt?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:52:20]: I
brev dagsett 12. september frå fylkesmannen i Østfold til
Kommunal­ og regionaldepartementet kjem det fram at
Råde kommune har fått 1,7 mill. kr i skjønsmidlar til neste
år. I tillegg til dette har fylkesmannen sett av 1 mill. kr
som Råde kommune kan få under gjevne føresetnader.
I brev dagsett 23. november frå fylkesmannen i Øst­
fold til Råde står føresetnadene for at Råde skal til­
delast dei ekstra midlane. Her er føresetnadene i punkt
2.2. i departementet sine retningsliner til fylkesmennene
for skjønstildelinga sitert, og fylkesmannen oppsummerer
desse slik:
«Forventningen til Råde kommune er da:
1. Kommunen bør utnytte mer av sitt inntektsgrunnlag
eller gjennomføre forsvarlige utgiftsreduserende
tiltak.
2. Kommunen vedtar en forpliktende plan for omstil­
lingstiltak.»
Kommunen vert ikkje stilt overfor nokre absolutte krav
til korleis dei skal oppfylla fylkesmannen sine forvent­
ningar. I dette ligg det at det heller ikkje er stilt krav til
kommunen om at dei må innføra eigedomsskatt.
Det er lokale styresmakter som har ansvaret for eigen
økonomi, noko som også framgår av departementet sine
retningsliner for skjønstildeling. Lokale styresmakter må
sjølv avgjera kva for verkemiddel som bør nyttast for å
oppnå økonomisk balanse og god drift av kommunen. Ei­
gedomsskatt er eit høve som kommunen kan vurdera på
linje med andre tiltak.
I retningslinjene som vurderer skatteinntekter og andre
økonomiske høve, står det i dag følgjande:
«Ved fastsettelsen av det inntektsutjevnende til­
skuddet blir innbetalte og fordelte skatter i skatte­
regnskapet lagt til grunn. Eiendomsskatt inngår ikke
i skatteinntektene som utgjør grunnlaget for det inn­
tektsutjevnende tilskuddet. Avgiftsinntekter inngår hel­
ler ikke i beregningen av kommunenes frie inntekter.
Dette er imidlertid ikke til hinder for at fylkesmenne­
ne i sin vurdering kan ta hensyn til andre typer inntek­
ter i forbindelse med en totalvurdering av kommunens
økonomi. Fylkesmennene bør være varsomme med å
tildele skjønnsmidler til kommuner som ikke utnytter
sitt eget inntektsgrunnlag eller som motsetter seg gjen­
nomføring av forsvarlige utgiftsreduserende tiltak.»
Regjeringa Bondevik II hadde same ordlyd i denne
delen av retningslinene, utanom setninga om avgiftsinn­
tekter, som er ny i år. Under avsnittet om «kommu­
ner med en vanskelig økonomisk situasjon» hadde regje­
ringa Bondevik II følgjande tillegg som seinare er teke
ut: «Fylkesmannen skal ikke stille krav om innføring av
eiendomsskatt som forutsetning for å få skjønnstilskudd.»
Eg gjer for ordens skuld merksam på at eg som statsråd
har føreteke ei einaste endring i retningslinjene, nemleg
den før siterte setninga om avgiftsinntekter.
Lat meg leggja til -- ein kunne jo begynna å lura på om
eg ikkje vart ferdig med dette svaret -- at for at det ikkje
skal oppstå nokon tvil om at kommunane skal ha eit reelt
handlingsrom i høve til kva for tiltak dei vil setja i verk, vil
eg leggja til følgjande i retningslinjene til fylkesmennene:
«Fylkesmennene skal leggja til grunn at det er opp
til det enkelte kommunestyre sjølv å prioritera auka
inntekter eller reduserte utgifter, samt kva for inntekt­
skjelder som bør aukast eller kva for utgiftsområde som
bør reduserast.»
Martin Engeset (H) [11:56:03]: Jeg takker statsråden
for svaret.
I utgangspunktet kunne dette spørsmålet kanskje vært
trukket i den ordinære spørretimen, siden vi hadde en
runde på dette i spontanspørretimen. Men jeg opplevde
gjennom spontanspørretimen at forvirringen om hva stats­
råden mente om dette spørsmålet, ble brakt opp på et høye­
re nivå. Derfor var det behov for å gjennomføre denne run­
den i den ordinære spørretimen også. Det som nå gjenstår
etter svaret til statsråden, er om statsråden krystallklart fra
Stortingets talerstol kan si og garantere at ingen av de kom­
munene som sier nei til å innføre eiendomsskatt, sier nei
til å øke eller utvide eiendomsskatten, vil miste varslede
skjønnsmidler for 2009. Kan statsråden garantere det?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:56:52]: Lat
meg seia at eg er glad for at representanten Engeset heldt
ved lag spørsmålet, for det var i Råde dette begynte, og
det var greitt å kunna bruka noko meir tid på svaret, og
dimed òg ha moglegheit til å sitera desse retningslinjene
så direkte, noko som det ikkje var høve til innanfor den
tida vi hadde på slutten av spontanspørjetimen.
Når det gjeld skjønsmidlar for 2009, er det føreteke ein
fyrste runde med tildeling. Eg ser ingen grunn til at det
vert ei ny vurdering av dei. Så er det slik at fylkesmen­
nene har halde nokre midlar igjen. Dei er pålagde å gjera
ei totalvurdering etter å ha hatt kontakt med kvar enkelt
kommune. Det betyr at når det gjeld den delen av potten
som fylkesmennene har igjen, kan eg ikkje seia korleis
midlane vert fordelte.
Martin Engeset (H) [11:58:01]: På et meget klart og
enkelt spørsmål å besvare opplever jeg at statsråden bru­
ker veldig mange ord, opplever at det i realiteten er en
helgardering, at alt fortsatt kan skje.
Når jeg brukte Råde som eksempel, var det naturlig ut
fra at det er en kommune i mitt eget fylke. Men jeg kan
opplyse statsråden om at det ikke har manglet eksempler
5. nov. -- Ordinær spørretime 383
2008

fra andre kommuner og andre fylker -- også statsrådens
eget fylke. Også en rekke andre fylker og kommuner lan­
det rundt opplever lokalt at de settes under et utidig press,
hvor de lokkes, trues eller presses til å innføre eiendoms­
skatt. Dette hadde jeg trodd at statsråden, som tilhører et
parti som flagger høyt at de er opptatt av kommunalt selv­
styre, hadde vært i stand til å slå ned på med en eneste
gang og si at dette ikke var i tråd med hennes holdning og
politikk. Men jeg konstaterer at så er ikke tilfellet.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:59:05]: I
denne saka har eg faktisk vore nøydt til å bruka nokre
ord, fordi eg opplever at Høgre, med Råde som utgangs­
punkt for spørsmålet, har skapt tvil om fylkesmennene
sine retningslinjer og Regjeringa si handtering frå fylke til
fylke.
Lat meg då understreka på nytt igjen: Det er lokale sty­
resmakter som har ansvaret for eigen økonomi. Det betyr
òg at det framleis er lokale styresmakter som skal gjera
vedtak om det skal innførast eigedomsskatt eller ikkje.
Eigedomsskatt er ein frivillig skatt.
Men så er det nokre kommunar som er i ein vanskeleg
situasjon, og som spør om skjønsmidlar. Eg antek at det
heller ikkje er slik frå Høgre si side at dei går vekk ifrå
dei retningslinjene som dei stod bak under den førre re­
gjeringa, og som seier at det er forskjell på ein kommu­
ne som utnyttar handlingsrommet sitt på inntektssida eller
eventuelt kuttar i utgifter, og ein kommune som ikkje vil
gjera det.
S p ø r s m å l 7
Fra representanten Ivar Kristiansen til miljø­ og utvik­
lingsministeren:
«21. oktober sendte NRK et TV­program som var sterkt
kritisk mot situasjonen i oppdrettsnæringen og i særlig
grad rømt oppdrettslaks. Verken myndigheter eller nærin­
gen fikk anledning til å imøtegå påstandene i program­
met, som var sponset med 300 000 kr fra Direktoratet for
naturforvaltning.
Mener statsråden at det er akseptabelt at et organ un­
derlagt Miljøverndepartementet bruker 300 000 kr til å
kjøpe sendetid i NRK for å få frem et klart politisk bud­
skap hvor formålet synes å være å hindre utdeling av nye
oppdrettskonsesjoner?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­
retime.
Spørsmål 8 vil bli behandlet senere.
S p ø r s m å l 9
Fra representanten Torbjørn Hansen til landbruks­ og
matministeren:
«Da Senterpartiets Borten Moe uttalte seg om priskon­
troll på landbrukseiendommer i Nationen 2. oktober d.å.,
sa han blant annet: «Jeg kunne fokusert på det byråkrati­
et som må holdes i ånde på skattebetalernes penger for å
forvalte dette, men nøyer meg i grunnen med å konstate­
re at dette etter mitt skjønn er skadelig for næringa og et
grovt overgrep mot enkeltmenneskets eiendomsrett.»
Er statsråden enig med Borten Moe i at priskontrol­
len er skadelig for næringen og et grovt overgrep mot
enkeltmenneskets eiendomsrett?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­
retime.
S p ø r s m å l 1 0
Vigdis Giltun (FrP) [12:00:25]: Jeg har et spørsmål
til statsråd Bjarne Håkon Hanssen.
«I Fredriksstad Blad 14. oktober kan man lese at Syke­
huset Østfold har vært gransket i forhold til selvmordstil­
feller. Sykehuset har mottatt sterk kritikk fra Helsetilsynet
både når det gjelder mangel på kompetanse hos de ansat­
te og mangelfull risikovurdering. Det fremgår at det er be­
gått alvorlige brudd på helselovgivningen, og hittil i år har
sykehuset meldt inn fem selvmord. Styrelederen uttaler at
rapporten ikke er tema for styret.
Vil statsråden sørge for at styret tar ansvar og følger
opp denne alvorlige saken?»
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:01:13]: Jeg
mener det er viktig at rapporter fra Helsetilsynet blir fore­
lagt styrene i de regionale helseforetakene og helsefore­
takene på en hensiktsmessig måte. Dette er også formid­
let som et styringsmessig budskap i foretaksmøtene i de
regionale helseforetakene i 2007.
Administrerende direktør i Helse Sør­Øst RHF har ori­
entert meg om at Sykehuset Østfold har etablert en slik
rutine, altså at resultatet fra tilsyn ved Helsetilsynet og
andre tilsynsmyndigheter rapporteres til styret. Styret får
rutinemessig oversikt over eventuelle avdekte avvik og om
avvikene i tilfelle er lukket. For avvik som ikke er luk­
ket, vil styret etterspørre tiltak og følge opp til avvikene
lukkes. I styremøtet 13. oktober 2008, som synes å være
bakgrunnen for det aktuelle spørsmålet, behandlet styret,
i tråd med sin vanlige praksis, to saker av denne arten: om
lukking av avvik i akuttmottaket etter Helsetilsynets tilsyn
og om status brannverntiltak.
Det oppslaget i Fredriksstad Blad som stortingsrepre­
sentant Giltun viser til, har antakelig utspring i at jour­
nalisten ikke fant den aktuelle tilsynsrapporten som sak i
styremøtet 13. oktober 2008. I et kort intervju med sty­
relederen oppfattet ikke styrelederen at journalisten etter­
spurte hvilken styrebehandling den aktuelle rapporten fra
dette tilsynet etter hvert ville bli gitt. Styrelederen forklar­
te derfor ikke at den aktuelle tilsynsrapporten, i samsvar
med den etablerte rutine, ville bli rapportert til styret.
Styrelederen pekte i intervjuet imidlertid på at han ven­
tet at sykehusledelsen har en plan for selvmordsforebyg­
ging og tiltak for å sikre gjennomføring av planen. Det ak­
tuelle spørsmålet fra stortingsrepresentant Vigdis Giltun
synes derfor å hvile på en misforståelse mellom journalis­
5. nov. -- Ordinær spørretime
384 2008

ten og styrelederen om hva som er sistnevntes syn på hva
som bør legges fram for styret.
Vigdis Giltun (FrP) [12:03:20]: Jeg takker for sva­
ret. Det hadde vel kanskje vært vel og bra hvis det var en
misforståelse.
Det som imidlertid stod i Fredriksstad Blad, og som jeg
ikke har sett noe dementi av, er at styrelederen bekrefter at
han er informert om rapporten, men at han ikke selv har
lest den. Han sier videre når journalisten spør om hva han
vil gjøre med saken, at han anser det som viktig at syke­
huset skal være en lærende organisasjon, og at han for­
venter at de har en plan -- og en plan for hvordan den skal
gjennomføres. Det er jo det som får meg til å stille spørs­
målet til statsråden om hvilken rolle styrene egentlig skal
ha ved oppfølging av saker.
Det har vært mange tilsynssaker de siste fire årene
ved Sykehuset Østfold når det gjelder selvmord. Det har
vært oppfølging, men oppfølgingen har altså ikke ført til
resultater. Det er ganske alvorlige tilfeller, ikke bare når
det gjelder selvmord -- man kan også tenke seg alle de
pasientene som ikke har fått nødvendig oppfølging.
Hvorfor har ikke styret oppdaget dette under sine eva­
lueringer og oppfølginger i styremøtene? Det er jo det jeg
etterspør også.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:04:26]: Sånn
som jeg oppfatter det, er vi uenige om virkelighetsbeskri­
velsen. Representanten tar utgangspunkt i en virkelighet
som vi mener ikke finnes. Virkeligheten er at tilsynsrap­
porter legges fram for styret. Det er rutinemessig etab­
lert, og styret følger opp avviksrapportering og etterspør
avviksrapportering inntil avvik er lukket. Det er ikke bare
styrepraksis i Sykehuset Østfold HF, men i tråd med det
pålegg vi har gitt gjennom våre foretaksmøter, og som skal
være etablerte rutiner i hele Helse­Norge. Og det skul­
le bare mangle -- jeg tror spørreren og jeg har akkurat de
samme intensjonene.
Så opplever jeg at det er uenighet om hvorvidt dette
praktiseres, men både Helse Sør­Øst og Sykehuset Østfold
har forsikret meg om at de rutinene jeg nå beskriver, også
er etablert der.
Vigdis Giltun (FrP) [12:05:30]: Jeg takker også for
det svaret, men det som bekymrer meg, er at dette har på­
gått i fire år, og avvikene er tydeligvis ikke lukket. Det
er alvorlige tilstander når det er såpass mange tilfeller av
selvmord, som viser seg kanskje å ha årsak i manglende
kompetanse, manglende risikovurdering, osv. Det er også
en kjensgjerning at det er veldig mye bruk av tvang in­
nenfor psykiatrien i Østfold. Dette kan jo også vitne om
manglende kompetanse.
For et års tid siden hadde jeg et spørsmål til davæ­
rende statsråd Brustad angående ubesatte stillinger. Når
det gjaldt psykiatere og psykologspesialister ved Sykehu­
set Østfold, var 50 pst. av stillingene ubesatt, og det var
utstrakt bruk av vikarer.
Veldig mange sånne ting kan føre til at tjenesten ikke
er slik den skal være. Slik jeg ser det, i hvert fall, kan ikke
styret ha fulgt opp og evaluert underveis at de tiltakene
som er iverksatt, har virket. Hva mener statsråden om det?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:06:28]: Jeg er
i og for seg enig med spørreren i at de spørsmålene som
her tas opp, er relevante -- altså: Hvordan håndterer styret
avvikene? Hvordan følger man opp? Hvordan er tilsyns­
rapporter fulgt opp? Hvordan er avvik lukket? Hvordan er
det med bruk av tvang i psykiatrien i Østfold? Hvordan er
det med mangel på spesialister i psykiatrien osv. i Østfold?
Det er gode spørsmål. Jeg har ikke svar på dem nå i dag,
for det er ikke stilt spørsmål til meg om det i dag i spør­
retimen. Vi kan gjerne komme tilbake til de spørsmålene,
for de er viktige nok, men på det spørsmålet jeg er stilt
-- hvorvidt det finnes rutiner på dette feltet -- er svaret: Ja,
det gjør det.
Så kan vi antakeligvis diskutere det andre i en senere
spørretime.
S p ø r s m å l 1 1
Sonja Irene Sjøli (H) [12:07:29]: «Unge som har
rusproblemer, trenger flere tilpassede behandlingstilbud.
Stiftelsen Bergensklinikkene har mulighet for å etablere
slike tilbud raskt, men har fått avslag på søknad om dette
fra Helse Vest. Kommunikasjonsdirektøren i Helse Vest,
Bjørg Sandal, har ifølge NRK uttalt at dette skyldes at «Til­
bud skal ikke styrkes med nye private klinikker, det skal
styrkes innad i sykehus».
Hva er statsrådens vurdering av beslutningen fra Helse
Vest og begrunnelsen for denne?»
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:08:06]: I for­
bindelse med representanten Sjølis spørsmål har jeg bedt
Helse Vest RHF om en redegjørelse i forhold til den si­
terte uttalelsen spesielt og i forhold til behandlingstilbu­
det for rusmiddelavhengige i Helse Vest generelt. Svaret
fra Helse Vest er -- og jeg siterer da det svaret jeg selv har
mottatt:
«Private institusjoner utgjør en viktig og stor del
av tilbudet innen tverrfaglig spesialisert behandling for
rusmisbruk i Helse Vest. Helse Vest har årlig drøftinger
med disse institusjonene innenfor de avtalene som er
inngått hvor det også drøftes tiltak for å styrke tilbudet.
Helse Vest er bl.a. på basis av slike drøftinger kjent
med muligheter som foreligger for å styrke tilbudet ved
flere institusjoner. Vi er også kjent med forslaget om å
etablere et tilbud ved Stiftelsen Bergensklinikkene til
unge.
Disse forslagene blir vurdert i forbindelse med de
årlige budsjettdrøftingene bl.a. med bakgrunn i den
regionale planen og nasjonale føringer.
Forslaget fra Stiftelsen Bergensklinikkene vil slik
sett bli vurdert sammen med andre forslag.
Helse Vest har et stort innslag av private institusjo­
ner. Med bakgrunn i rusreformens intensjon om bl.a.
å styrke helsetjenestene til rusmisbrukere, har Helse
Vest sett det som viktig også å styrke tilbudet i hel­
5. nov. -- Ordinær spørretime 385
2008

seforetakene. Målet er bl.a. å få til en god integrasjon
av rusfaglig kompetanse og kompetanse innen psykisk
helsevern og somatikk.
Fra Helse Vest sin side er poenget å styrke tjenesten
innenfor rusområdet, både i egne foretak og gjennom
private institusjoner. Det er ønskelig å skape et samlet
godt tilbud med et godt samarbeid mellom de private
institusjonene og de offentlige. Utviklingen fra rusre­
formen 01.01.04 viser at Helse Vest har styrket tilbudet
både i de private institusjonene og i helseforetakene.
Når det gjelder intervjuet med kommunikasjonsdi­
rektør Bjørg Sandal er dette klippet og håndtert på en
uryddig måte av NRK Hordaland. Dette er tatt opp
med NRK Hordaland. I intervjuet er det understreket at
Helse Vest skal styrke tilbudet i helseforetakene sam­
tidig som private aktører vil være viktige aktører også
i framtida. Også spørsmålet om økonomisk tilskudd
til Bergensklinikkene er i intervjuet besvart i tråd med
Helse Vest sin strategi.
Gjennomgang av råopptaket sammenholdt med inn­
holdet i selve nyhetsinnslaget som er sendt i NRK Hor­
daland, viser at den redigering som er gjort ikke gir et
korrekt bilde av intervjuet. Det er erkjent av NRK.»
Med det avslutter jeg sitatet fra Helse Vest. Jeg vil bare
si til slutt at jeg håper med dette at representanten Sjøli
har fått svar på sitt spørsmål, og jeg kan forsikre at vi har
veldig mange av de samme intensjonene. Derfor vil jeg
også følge utviklingen på rusfeltet nøye.
Sonja Irene Sjøli (H) [12:11:14]: Jeg vil takke for
svaret, som jeg oppfatter som positivt og oppklarende i
forhold til den spesielle situasjonen som oppstod i Helse
Vest, og som for de mange rusavhengige som venter i kø,
har vært en fortvilet situasjon. Vi så det jo slik at når Ber­
gensklinikkene faktisk hadde en mulighet for å tilby et be­
handlingstilbud til unge rusmisbrukere, kunne det være et
godt tiltak, som kunne utvide kapasiteten og styrke kvali­
teten på tilbudene. Nå er det om lag 4 000 rusavhengige
som venter på behandling, og den ventetiden har jo økt de
siste årene. Helse Sør­Øst har kuttet ut 69 behandlings­
plasser i private institusjoner, til tross for at den gjennom­
snittlige ventetiden for behandling har økt med mer enn
to måneder, og det er ikke bygd opp tilsvarende kapasitet
i offentlig regi.
Er statsråden også like positiv til at en i andre deler av
landet, i de regionale helseforetakene, kan ha et tilbud i
samarbeid med private?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:12:24]: Jeg
mener at virkeligheten ute i rusbehandling i Norge er
at det er en god del innslag av private aktører. Det er
mye godt samarbeid mellom helseforetakene og private
aktører, og det skal vi også ha i framtiden. Men sam­
tidig mener jeg veldig klart at det er behov for å bygge
opp rusfaglig kompetanse og rusfaglig behandlingskapa­
sitet også i det offentlige, ikke minst med utgangspunkt
i det resonnementet som jo kommer fram i det jeg si­
terte fra Helse Vest, at det å styrke kompetansen og be­
handlingskapasiteten også ved sykehusene våre er viktig,
fordi det bidrar til at rusmisbrukere får et bedre helhetlig
tilbud. For mange rusmisbrukere sliter også med psykis­
ke lidelser, sliter med somatiske problemer, og det at du
styrker rusfaglig kompetanse i helseforetakene, bidrar til
at totaltilbudet i sykehusene blir bedre for rusmisbruke­
re.
Sonja Irene Sjøli (H) [12:13:27]: Jeg oppfatter iallfall
at statsråden i større grad enn tidligere statsråd er positiv
til å ha private innslag som kanskje både et korrektiv og et
supplement til det offentlige tilbudet. Jeg er jo helt enig i
at vi må bygge opp og styrke også det offentlige tilbudet,
nettopp fordi man har sammensatte lidelser. Vi er allikevel
bekymret over at plasser blir nedlagt når det står 4 000 i
kø som har behov for behandling ganske raskt. Men som
sagt, de private står jo også for mangfold. Jeg tror det er
viktig å ha flere tilbud både offentlig og privat, og også
flere tilbud innenfor det private for denne gruppen som
trenger behandling. Men til slutt vil jeg bare takke for at
statsråden som sagt stiller seg så positiv til også det pri­
vate innslaget, og at det sammen med det offentlige kan
utgjøre et godt tilbud.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:14:49]: Jeg tror
vi er helt enige om at behandlingskapasiteten på rusfeltet
er for dårlig. Det er også begrunnelsen for at Regjeringen
øker innsatsen på rusfeltet med 300 mill. kr neste år. Det
gjør at vi, siden Regjeringen tok over, har styrket rusom­
rådet med nesten 700 mill. kr. Og av de 300 mill. kr skal
over halvparten gå til behandlingskapasitet, altså bl.a. til
å styrke helseforetakenes behandlingskapasitet.
Så er jeg enig i at det er krevende i en situasjon der
det er mangel på plasser, samtidig å avvikle en del av de
plassene. Men jeg står veldig på at det er rett. For svaret er
ikke nødvendigvis flest mulig plasser -- det kunne vi fått
til for en billig penge. Utfordringen er flest mulig gode
plasser, som gir behandling, og som gir resultat. Derfor
må vi samtidig med at vi bygger opp nytt, tørre å avvikle
noe som ikke fungerer godt nok.
S p ø r s m å l 3
Inge Lønning (H) [12:16:01]: Jeg har følgende spørs­
mål til helse­ og omsorgsministeren:
«Datatilsynet gjennomførte våren 2008 kontroller
knyttet til håndtering av person­ og helseopplysninger i
Nasjonalt informasjonssystem for pasienttransport
(NISSY). Kontrollen avdekker betydelig svikt i forhold til
kravet om å ivareta pasientens personvern. Videre frem­
kommer det at Helse Sør­Øst RHF har instruert under­
liggende helseforetak om å benytte ordninger som strider
mot gjeldende regelverk.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at de regionale helse­
foretakene respekterer gjeldende regler om personvern?»
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:16:40]: Det er
et viktig spørsmål representanten Lønning tar opp. Trans­
port av pasienter er en lovpålagt oppgave for de regionale
5. nov. -- Ordinær spørretime
386 2008

helseforetakene etter pasientrettighetsloven § 2--6 og spe­
sialisthelsetjenesteloven § 2--1a. For pasienten foretas det
både direkte oppgjør og enkeltoppgjør ved refusjon av ut­
gifter til transport. Ved direkte oppgjør gjøres det opp di­
rekte mellom transportør og helseforetak, mens ved en­
keltoppgjør refunderes utgifter i etterkant av foretatt reise.
Direkteoppgjør behandles i dag gjennom Nasjonalt infor­
masjonssystem for pasienttransport, altså NISSY. Helse
Sør­Øst RHF v/ Ullevål Universitetssykehus er systemeier
for NISSY.
Datatilsynet pekte i sin vurdering på at det mang­
let databehandlingsavtaler som er påkrevd i henhold til
§ 18 i helseregisterloven. Norsk Helsenett AS, som drif­
ter NISSY, har nå inngått databehandlingsavtale med alle
helseforetak som har kjørekontor og/eller oppgjørskontor.
Dette skal sikre forsvarlig bruk av NISSY og at det etab­
leres rutiner som sikrer at pasientinformasjon håndteres
i tråd med helseregisterlovens bestemmelser. Slik vi ser
det, vil dette også ivareta Datatilsynets vurdering om at
Helse Sør­Øst RHF har instruert underliggende helsefo­
retak om å benytte ordninger som strider mot gjeldende
regelverk. Jeg har vært i kontakt med Helse Sør­Øst som
nå arbeider med å lukke avvikene som er påpekt av Da­
tatilsynet. Flere av de forholdene som ble påpekt, er alle­
rede utbedret, og det foreligger planer for når og hvordan
de resterende avvikene skal lukkes. Dette er også meddelt
Datatilsynet.
Departementet er nå i dialog med Datatilsynet for å
avklare om de opplysningene som skal behandles i for­
bindelse med oppgjør ved pasienttransport, er å anse som
helseopplysninger, og dermed bør etableres som et helse­
register. Det vil i så fall innebære at helseregisterloven skal
anvendes ved bruk av NISSY. Det vil også bli vurdert om
et slikt register skal etableres med hjemmel i konsesjon.
Det er viktig for meg at pasientopplysninger blir be­
handlet på en god og betryggende måte. Det gjelder også
for opplysninger som registreres i NISSY, selv om de ikke
anses å være spesielt sensitive -- det gjelder fødselsnum­
mer, navn, hente­ og leveringsadresse. Det er viktig at opp­
lysningene ikke oppbevares lenger enn det som er nød­
vendig for å administrere pasienttransport og egenandeler.
Fødselsnummer lagres for øvrig kryptert.
Jeg er svært opptatt av at personvern og taushetsplikt
blir godt ivaretatt i helsesektoren. I NISSY registreres det
begrenset informasjon om hver enkelt pasient, men for­
valtningen av dette, både hos systemeier, driftsansvarlig
og hos databehandlingsansvarlig, skal være forsvarlig. De­
partementet vil, når dialogen med Datatilsynet er avslut­
tet, følge opp saken med relevante initiativ overfor Helse
Sør­Øst RHF.
Inge Lønning (H) [12:20:01]: Jeg takker statsråden
for et utførlig og detaljert svar og er glad for at han tar
utfordringen på stort alvor.
Det er selvfølgelig mulig å si, som statsråden gjør,
at vanligvis vil ikke denne type informasjon være spe­
sielt sensitiv. Men samtidig må man se i øynene at kunn­
skap om at navngitte pasienter over tid fraktes til bestem­
te behandlingssteder, gjør at uvedkommende vil kunne
trekke slutninger om pasientens diagnose, kunne oppstil­
le formodninger om det og sette rykter i omløp. Så under
gitte omstendigheter er dette helt klart personfølsomme
opplysninger.
Vil statsråden kunne garantere at de tiltak han har bedt
Helse Sør­Øst om å iverksette, vil være på plass i løpet av
rimelig kort tid?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:21:04]: Jeg er
enig med representanten Lønning i at selv om det som
registreres her ikke i seg selv er svært sensitive opplysnin­
ger, er det allikevel all grunn til aktsomhet overfor opp­
lysningene, og det er nettopp det jeg prøver å gi uttrykk
for at vi har.
Jeg har ikke fått noen nærmere tidsangivelse for når
man regner med å kunne være ferdig med den dialogen vi
nå er i gang med overfor Datatilsynet. Derfor må jeg be
om å få komme tilbake til representanten Lønning med en
vurdering av tidsperspektivet. Men jeg forutsetter jo at det
skjer uten opphold, altså at det skjer så raskt som mulig.
Men definisjonen av begrepet «så raskt som mulig» må
jeg da få lov til å komme tilbake til.
Inge Lønning (H) [12:22:01]: Jeg takker for svaret.
Jeg har lest rapporten fra Datatilsynet, og det er gan­
ske sterk kost. Datatilsynet er meget krass på de punkte­
ne hvor man påpeker at her er lovgivningens betingelser
ikke oppfylt. Dels er det gjort ting som er direkte i strid
med eksisterende lovgivning.
Vil statsråden ut fra erfaringene med denne saken, som
jeg da regner med blir korrigert så raskt og effektivt som
mulig, også overveie mer generelt å gå ut til helsetjenesten
med en påminnelse om at lovgivningen på dette området
skal overholdes, og at det ikke er akseptabelt at man ikke
er påpasselig med å gjøre det?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:22:58]: Mitt ge­
nerelle inntrykk er vel at helseforetakene, sykehusene og
helheten i helsetjenesten er opptatt av de spørsmålene som
Lønning tar opp, men det kan godt være at Lønning har
et poeng i at det bør poengteres og understrekes. Jeg vil
ta med meg den oppfordringen fra Lønning og etterspør­
re hvorvidt vi bør, og i så fall hvordan vi kan sende det
signalet ut nok en gang til Helse­Norge.
S p ø r s m å l 1 3
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:23:45]: Jeg har føl­
gende spørsmål til justisministeren:
«I Norge mangler vi et moderne og funksjonelt tre­
ningssenter for politiet. Siden Oslo­politiet har de fleste
av de tunge operative enhetene som beredskapstroppen,
bombegruppen og politihelikopteret for å nevne noen, bør
et slikt anlegg lokaliseres til Oslo. Det har vært snakket
om det lenge, og så vidt meg bekjent er det meste planlagt.
Det som gjenstår er å bevilge midler og starte etableringen.
Ser statsråden behov for et slikt senter, og når er det
mulig med byggestart?»
5. nov. -- Ordinær spørretime 387
2008

Statsråd Knut Storberget [12:24:13]: I forbindelse
med planleggingen av ny base for politihelikoptertjenesten
i Oslo har Oslo politidistrikt også satt i gang planlegging
av en samlokalisering av politihelikoptertjenesten, bered­
skapstroppen og et treningssenter for operativ trening. Jeg
forstår godt behovet for en slik samlokalisering og også
behovet for alle de elementene i en slik samlokalisering
-- som svar på det første spørsmålet. For tida er politiet
i dialog med Statsbygg om ervervelse av tomt/utbygging.
Vi snakker her om en betydelig investering eller økte leie­
kostnader, som vil måtte innarbeides i kommende bud­
sjetter. Fra departementets side er det en forutsetning at
etablering av helikopterbase kommer i første byggetrinn.
Det er derfor i dag ikke mulig å si noe ekstakt tidspunkt
for eventuell byggestart for de ulike delene av prosjektet
før Statsbygg har kommet med sine avklaringer.
Etter min mening er det viktig at politiet har gode
øvings­ og treningsforhold. Utgifter må ses opp mot andre
behov i politiet. Jeg kan derfor ikke si noe konkret om
framdrift nå.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:25:28]: Jeg må jo si at
jeg -- med respekt å melde -- er skuffet over svaret. Stats­
råden er ellers rimelig tydelig når det gjelder f.eks. so­
ningskøen og ambisjonen der. Her er det altså snakk om
et av de viktigste verktøyene politiet skal ha. Det har ikke
samme prioritet hos statsråden, men det tar jeg i og for seg
til etterretning.
Jeg synes jo statsråden bør vurdere et annet element i
dette, og det er sårbarheten ved dagens plassering i Oslo.
Det er altså slik at ett enkelt kjøretøy kan stenge utkjø­
ringen fra politihuset i Oslo. Det har akkurat i dag vært
et eksempel på en lastebil som ble stående fast og sper­
ret Sentrum politistasjon. Jeg går ut fra at når statsråden
skal vurdere etablering av et nytt senter, bør også sårbar­
het være en faktor i det hele, ikke minst sett i lys av erfa­
ringene fra NOKAS­ranet -- politiet i Stavanger ble sper­
ret inne av ett kjøretøy som det ble satt fyr på. I så måte
hadde jeg håpet at statsråden skulle ha litt større ambi­
sjoner. Det er greit å vente på Statsbygg. Men kan det da
være slik å forstå at når planene fra Statsbygg foreligger,
vil statsråden umiddelbart sette spaden i jorda -- som man
gjorde i en nordlandskommune for en tid tilbake?
Statsråd Knut Storberget [12:26:33]: Jeg liker å sette
spaden i jorda, og det har vi jo i aller høyeste grad gjort
når det gjelder justisfeltet. Men vi er avhengig av å gå
noen prosesser for å få vite for det første hvor vi skal sette
spaden i jorda, og så hvor mye det koster å sette spaden i
jorda. Så jeg er glad for at Fremskrittspartiets justispolitis­
ke talsmann ser at vi har bygd ned soningskøen, og at vi
der virkelig har vist at vi har kunnet sette spaden i jorda
og bygge 400 nye fengselsplasser.
Når det gjelder akkurat dette spørsmålet, må jeg bare
gjenta at vi også ser behovet for dette, særlig sett opp
mot de planene man har, og de behov man har, med hen­
syn til politihelikoptertjenesten og muligheten for samlo­
kalisering. Så må jeg få komme tilbake både i budsjett­
prosessen og gjerne også i andre sammenhenger og si
noe nærmere om konkret framdrift når det er blitt mer
konkretisert.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:27:26]: Dette svaret
skal jeg takke for, og jeg håper jo at statsråden er enig med
meg i at dette er en veldig viktig sak.
Statsråden var med og gjorde et vedtak i denne salen
16. mai 2002 om politihelikoptre og lokalisering sentralt
i Oslo. Det har gått seks og et halvt år, og fortsatt sliter vi
altså med effektiviteten og bruken av et av Europas mest
avanserte politihelikoptre -- ikke minst med basis i loka­
lisering, som har vært et problem. Jeg håper at det blir
bedre. Det neste håpet er jo da at Regjeringen har ambi­
sjoner om å bruke de samme verktøyene, og at man re­
duserer sårbarheten ved dem, jf. det som er i dag når det
gjelder f.eks. beredskapstroppens lokalisering. Samtidig
bør det være en ambisjon for Regjeringen å få på plass et
treningssenter.
Jeg har registrert at statsråden har vært på Fornebu og
sett på det midlertidige anlegget man har der ute, og jeg
oppfatter det vel slik at man bør ha større ambisjoner enn
som så. For når vi ser på hva svenskene har fått til når det
gjelder treningsanlegg, er det milevis foran det som vi har.
Jeg vil jo hevde at vi i Norge har en økonomi som gjør det
mulig, og jeg tror også det vil være med og bidra som et
positivt element når det gjelder rekruttering til politiet ...
(presidenten klubber.)
Statsråd Knut Storberget [12:28:32]: Jeg er i veldig
stor grad enig med representanten Ellingsen i behovet. Vi
har store muligheter nå framover, fordi det skal gjøres grep
overfor politiet både i forhold til bemanning, utdanning og
nye lokaliteter i framtiden for Politihøgskolen. Og så kom­
mer dette med politihelikoptre inn, som det altså er helt
nødvendig å gå igjennom, selv om ikke jeg skal påta meg
ansvaret -- forut for min statsrådgjerning -- for hvorfor den
saken lå i dødvanne. Men det er kjent at det har vært mange
diskusjoner om lokalisering, som nok også er noe utenfor
mitt påvirkningsområde. Men jeg tar med meg oppford­
ringen fra representanten om at dette bør prioriteres.
S p ø r s m å l 1 4
Harald T. Nesvik (FrP) [12:29:35]: Jeg vil få lov til
å stille følgende spørsmål til justisministeren:
«Det har til tider vært stort fokus på bemanningssitua­
sjonen hos Oslo­politiet og hva som her må gjøres i frem­
tiden, mens det samme fokus bare i liten grad har vært
knyttet til den alvorlige situasjonen en har i distriktet. Som
et eksempel vil jeg vise til oppslag i Tidens Krav av 24. og
25. oktober der det fremkommer at det i perioder helgen
før bare var én polititjenestemann på vakt i Kristiansund­
området. Dette medførte at de var for få til å kunne rykke
ut. Slike situasjoner skaper usikkerhet i befolkningen.
Hva vil statsråden gjøre i denne saken?»
Statsråd Knut Storberget [12:30:19]: Justisdeparte­
mentet arbeider for tiden med -- og har gjort det lenge -- at
5. nov. -- Ordinær spørretime
388 2008

politiet både får ressurser og rammevilkår som vil ivare­
ta publikums behov for service og beredskap. Det er bak­
grunnen for at vi har økt budsjettet til politiet til neste år
med 789 mill. nominelle kroner, og at politiet får en reell
økning på over 200 mill. kr.
Politidirektoratet har utredet politi­ og lensmannseta­
tens utdannings­ og bemanningsbehov både når det gjel­
der politiutdannet personell og personell med annen ut­
danning, fram mot år 2020. Det foreslås å opprette 2 700
nye politistillinger og 1 000 andre stillinger i politiet i pe­
rioden fram til 2020. Med budsjettforslaget for 2009 føl­
ger Regjeringen opp disse anbefalingene, bl.a. ved å øke
opptaket på Politihøgskolen til det rekordhøye antallet 552
studenter -- under den forrige regjering var tallet nede på
240. Hadde vi hatt det høye nivået på Politihøgskolen da,
hadde vi antakelig i løpet av denne fireårsperioden hatt
600--700 ekstra politifolk, bl.a. til distriktene. Jeg minner
om det, særlig rettet inn mot dem som satt i regjering da.
Jeg mener at Fremskrittspartiet i stor grad har ryggen fri
når det gjelder akkurat dette spørsmålet.
I tillegg til å øke opptaket ved Politihøgskolen arbei­
der vi med å organisere politiet på en bedre måte. Utdan­
nede polititjenestemenn må i større grad ut i aktiv tjenes­
te, og de oppgavene som like gjerne kan utføres av sivile,
bør utføres av sivile. Politidirektoratet har satt i gang en
rekke tiltak, bl.a. rekruttering av personell med annen ut­
danning, eksempelvis arrestforvarere -- som vi nå ansetter
i flere distrikter -- for å frigjøre polititjenestemenn for po­
litioppgaver. Samtidig arbeider vi med tiltak for å beholde
eldre politifolk lenger i jobb.
Angående bemanningssituasjonen i Kristiansund­
området opplyser Politidirektoratet at Kristiansund politi­
stasjon de siste ukene har drevet mye operativ opplæring i
forbindelse med innføring av nye tjenestevåpen. I perioder
med omfattende intern opplæring kan det til tider være
vanskelig å fylle alle tjenestelister. Når det i tillegg opp­
står sykefravær, vil det kunne oppstå tilfeller hvor man er
avhengig av beordringer for å ivareta en god beredskap.
Videre bekrefter Politidirektoratet at Kristiansund poli­
tistasjon var bemannet med en tjenestemann lørdag 18.09.
08 kl. 1800--2130 og søndag 19.09.08 kl. 1600--2200. År­
saken var sykefravær og at ingen andre tjenestemenn var
tilgjengelig for beordring -- som jo er en mulighet for
politimesteren.
Vanligvis er det ikke noe problem å beordre tjeneste­
menn til overtid, men vi har i den senere tid sett at politifolk
ønsker å verne om sin fritid.
Det er viktig å understreke at det i tidsrommet med
enmannsbetjent vakt ved Kristiansund politistasjon var
flere tjenestemenn på vakt i Molde­regionen som ville gitt
politidistriktet bistand dersom behovet hadde oppstått.
Det er ikke så lenge siden jeg var i Kristiansund, så jeg
vil samtidig benytte anledningen til å berømme særlig lo­
kale myndigheter for god kriminalitetsforebygging i om­
rådet. Blant annet ved å stenge matserveringen i en kiosk
ved en bensinstasjon i Kristiansund reduserte man volds­
kriminaliteten betydelig. En bred og slagkraftig krimina­
litetsforebyggende innsats er avhengig av godt samarbeid
lokalt. Det er også en viktig måte å spare politiressurser på.
Bemanningssituasjonen i politiet har vært en utford­
ring i flere år, rett og slett fordi det er utdannet for få po­
litifolk. I høst er situasjonen blitt vesentlig verre fordi an­
satte i politiet synes å ha bestemt seg for å verne om sin
fritid ved ikke å ta på seg overtidsvakter frivillig.
Til tross for en tidvis utfordrende driftssituasjon i politi­
og lensmannsetaten har vi et politi her i Norge som gjør
en kjempejobb. Vi har et politi med en god utdannelse og
høy kompetanse. På flere viktige områder, bl.a. i Kristian­
sund­regionen, går kriminaliteten i riktig retning, og vi
har et politi som derfor nyter stor tillit i befolkningen. Jeg
er også glad for at vi allerede til neste år kan høste fruk­
tene av økt opptak ved Politihøgskolen i fjor og i innevæ­
rende år -- noe som heldigvis også Fremskrittspartiet har
vært med og støttet. Vi har altså et rekordhøyt opptak på
432 studenter, og vi skal som sagt videre opp. Det inne­
bærer at vi til neste vil få 100 ekstra polititjenestemenn,
og de skal sysselsettes.
Harald T. Nesvik (FrP) [12:34:50]: Takk til statsrå­
den for svaret. Jeg er selvfølgelig kjent med at justismi­
nisteren daglig jobber med disse tingene for å få nye stu­
denter, høyere opptak o.a., og for å få på plass bedre
ordninger.
Det som bekymrer meg, er at den debatten som man har
gående i denne sal, veldig ofte dreier seg om det sentrale
østlandsområdet, gjerne rettet inn mot Oslo og de spesielle
hovedstadsproblemene vi har. Jeg ønsker gjennom dette
spørsmålet å sette fokus på hvordan det faktisk er ute i dis­
triktene. Stasjonssjefen i Kristiansund sier bl.a. i Tidens
Krav fredag 24. oktober at man har problemer med å få
vaktlistene til å gå opp. Det er selvfølgelig fordi politifolk
i mindre grad tar overtid frivillig.
Spørsmålet mitt til statsråden er: Når de nye studentene
kommer ut i praksis og man kan begynne å høste fruktene
av det man har gjort, vil statsråden i sterkere grad legge
forholdene til rette slik at flere av disse havner i distriktene
og ikke blir «fanget opp» av flyplasser og Oslo­området?
Statsråd Knut Storberget [12:35:57]: Mitt svar på
det er entydig ja.
Dette må vi gjøre på mange felt, først og fremst ved at
når vi nå tar opp studenter ved Politihøgskolen, får politi­
distriktene og lokalmiljøene til rett og slett å sende «sine
egne», som kommer tilbake.
Jeg mener at representanten Nesvik reiser en veldig
viktig problemstilling om distrikt og by når det gjelder
politiressurser. Det er på høy tid at denne debatten reises.
Det sier jeg først og fremst fordi vi i altfor stor grad har
konsentrert oss om Oslo­regionen når det gjelder politires­
surser. Det er et politidistrikt som i løpet av de siste åtte
årene har fått økning i sine budsjetter fra i underkant av
1 milliard kr til nå nærmere 1,7 milliarder kr. Tiden er inne
for å ha et større fokus på distriktenes bemanningssitua­
sjon, ikke minst fordi der trenger man ytterligere beman­
ning på grunn av bl.a. ganske trælete infrastruktur, lange
avstander og lengre responstid enn det vi opplever i Oslo.
Så jeg håper at når vi nå bl.a. skal ha studenter ut i
praksis, vil det komme distriktene til gode.
5. nov. -- Ordinær spørretime 389
2008

Harald T. Nesvik (FrP) [12:37:06]: Jeg vil gjerne
takke statsråden for svaret.
Det som er helt åpenbart, og det som bekymrer meg
med den lave bemanningen, er at hverdagskriminaliteten
blir lidende. Da må man prioritere mye sterkere, og tilli­
ten -- dersom en har behov for hjelp -- går ned. Det til­
litsforholdet er absolutt noe som vi er veldig avhengig av
for å ha et godt tilbud til befolkningen, og samspillet mel­
lom publikum og politi er man svært avhengig av er best
mulig.
Noe av det som veldig ofte kommer opp, er -- og stats­
råden var selv inne på det -- at om man bare har én poli­
titjenestemann i Kristiansund, har man Molde­regionen å
spille på. Det tar ca. 40 minutter å kjøre til Molde, og da
kan både tjuver og andre ha kommet langt over alle hauger
før man eventuelt kommer.
Spørsmålet mitt til statsråden er: Vil statsråden også
se på størrelsen knyttet til de variable enhetskostnadene i
politiet? Det er et stadig tilbakevendende tema, og det er
jo der en legger ekstrautgiftene når det gjelder overtid og
en del andre ting. Vil statsråden medvirke til at vi får økte
bevilgninger til variable enhetskostnader?
Statsråd Knut Storberget [12:38:12]: Det er Politi­
direktoratet som fordeler disse midlene, men det gjøres
etter en nøkkel -- det er den såkalte Fürst og Høverstad­
rapporten som ligger til grunn for det.
Vi har nå en gjennomgang av hvordan vi fordeler mid­
lene. Jeg skal ta med meg det aspektet som representanten
Nesvik tar opp her, for jeg mener det er viktigere enn noen
gang. Skal vi beholde tilliten, som også representanten er
inne på, er vi helt avhengig av at politiet er til stede rundt
omkring i det ganske land, ikke bare i pressområdene, der
hvor kriminaliteten -- jeg holdt på å si i tabloidavisene --
synes best.
Samtidig må jeg bare få understreke at når det gjel­
der hverdagskriminalitet og også grovere kriminalitet, er
det fantastisk at man i Kristiansund har klart å redu­
sere voldskriminaliteten betydelig. Jeg mener å erindre
-- med forbehold -- at reduksjonen var på rundt 30 pst.
ved å ta forebyggende grep. Det er klart det er vik­
tig at man i regionen opplever at en så alvorlig krimi­
nalitetsart går ned så betydelig. Det beste er jo å skape
samfunn som har mindre kriminalitet og mindre behov
for politiet. Jeg mener at Kristiansund bør ha mer poli­
tifolk, men samtidig gjør de også en god forebyggende
innsats.
S p ø r s m å l 1 5
Anders Anundsen (FrP) [12:39:29]: Jeg har gleden
av å stille følgende spørsmål til justisministeren:
«I skriftlig spørsmål nr. 1539 for 2007­2008 svarte
statsråden at det ikke er noen faglige eller andre hensyn
som er så viktige at lokalisering av domstol i Søndre Vest­
fold må tas opp på nytt. Den faglige vurderingen konklu­
derte med at Larvik var best egnet. Økonomiske hensyn
gjorde at valget ble Sandefjord. Nå er premissene for Stor­
tingets vedtak fullstendig endret, og økonomien ved de to
alternativene er like.
Hvorfor vil ikke statsråden gi Stortinget mulighet til å
vurdere saken på riktig faglig grunnlag?»
Statsråd Knut Storberget [12:40:07]: I Stortingets
vedtak 21. mai 2001 om reduksjon av antall domstoler i
første instans, fra 92 til 66 -- og dette var altså i 2001, så
det er langt tilbake i tid -- lå beslutningen om å slå sam­
men Larvik tingrett og Sandefjord tingrett til nye Sønd­
re Vestfold tingrett. Stortinget vedtok da at Søndre Vestre
tingrett skal lokaliseres til Sandefjord.
Som jeg gjorde rede for i mitt svar 24. september 2008
til skriftlig spørsmål nr. 1539 fra representanten Anundsen,
kan jeg ikke se at det foreligger noen faglige eller andre
hensyn som er så viktige at man nå bør sette i gang en ny
lokaliseringsprosess av nye Søndre Vestfold tingrett, syv
år etter at Stortinget vedtok at domstolen skal lokaliseres
til Sandefjord.
Et av hovedargumentene for strukturreformen var, som
nevnt i mitt forrige svar, ønsket om større domstoler, bl.a.
for å kunne ivareta den faglige kvaliteten og for å bedre
ressursutnyttelsen. Andre hensyn som ble vurdert, var bl.a.
reisetid, regionsutvikling i distriktet og domstolenes loka­
ler. Det er slik jeg ser det ingen vektige argumenter nå
som tilsier at Larvik framstår som et bedre alternativ enn
Sandefjord.
Når det gjelder denne vurderingen, at utvidelse av San­
defjord tingretts lokaler ikke lenger synes å være et aktu­
elt alternativ, og at det trolig vil måtte skaffes til veie nye
lokaler for den nye domstolen i Sandefjord, vil jeg imid­
lertid igjen understreke at dette også ville være situasjonen
dersom domstolen var vedtatt lokalisert til Larvik.
På denne bakgrunn mener jeg at det ikke bør fremmes
ny sak eller forslag for Stortinget om endret lokalisering
av Søndre Vestfold tingrett. Denne domstolsreformen var
jo en stor sak som omfattet mange domstoler. Mange har
nok lyst på omkamp i forhold til dette, men jeg kan ikke se
at det er grunnlag for å gå inn i det verken i dette tilfellet
eller i andre tilfeller på det nåværende tidspunkt.
Jeg legger for øvrig til grunn at Domstolsadministra­
sjonen etter min mening gjennomfører strukturendringe­
ne på en god og formålstjenlig måte i tråd med Stortingets
vedtak.
Anders Anundsen (FrP) [12:42:16]: Jeg takker stats­
råden for svaret.
Jeg er i grunnen litt overrasket. Den faglige vurderin­
gen i den norske offentlige utredningen var entydig og en­
stemmig på at Larvik var det beste faglige valget. Men
i stortingsmeldingen anbefalte departementet Sandefjord.
Årsaken til det var følgende:
«Hvis den sammenslåtte domstolen lokaliseres i
Sandefjord, vil det være mulig å gjennomføre sammen­
slåingen med en utvidelse av de eksisterende lokalene.
Hvis domstolen lokaliseres i Larvik vil det måtte an­
skaffes nye lokaler. Departementet har derfor» -- altså
på denne bakgrunn -- «valgt å foreslå Sandefjord som
sete for en sammenslått domstol.»
5. nov. -- Ordinær spørretime
390 2008

Nå er dette gamle saker, og det har skjedd mye. En av
de tingene som har skjedd, er at den økonomiske fordelen
Sandefjord hadde, er borte. Larvik og Sandefjord er nå li­
kestilt økonomisk, mens faglig var Larvik å foretrekke for
syv år siden -- og det kan hende at Larvik fortsatt er det.
Utgangspunktet er at Stortingets beslutning, når slike
premisser endres, bør kunne reformeres. Det er også slik
at Domstolsadministrasjonen i Østfold og Telemark tilla­
ter en slik endring og har tatt initiativ til en slik end­
ring. Hvorfor vil ikke statsråden være med på det i denne
sammenheng?
Statsråd Knut Storberget [12:43:22]: Jeg fastholder
mitt svar på dette. Man foretar en vurdering i en ganske
bred reform -- geografisk og ellers -- det tar tid å gjennom­
føre reformen, og den gjennomføres etappe for etappe. Jeg
tror man skal være veldig varsom med å åpne hele den
diskusjonen igjen. Det vil for det første kunne innebære at
vi får mange diskusjoner her i Stortinget -- det er jo flere
representanter som har reist spørsmål om den domstolen
som ligger nærmest der man bor. Så det vil jeg så sterkt
jeg bare kan, fraråde. Det andre er at når tiden går, innstil­
ler man seg på at det er det stedet som er valgt, som vil
bli løsningen også for denne aktuelle domstolen. Av den
grunn bør man ha særdeles vektige argumenter for å gjøre
om et slikt vedtak.
Anders Anundsen (FrP) [12:44:19]: Jeg takker igjen
for svaret, men jeg ble ikke spesielt mer begeistret.
Jeg vil bare presisere at premissen for at jeg har tatt
opp spørsmålet, er ikke at jeg nødvendigvis vil ha lokali­
sering til Larvik, men at den beste faglige og økonomiske
plasseringen bør velges. Som statsråden selv sier, er dette
beslutninger som er syv--åtte år gamle, og de er basert på
et grunnlag som kan ha endret seg. Når vi nå får helt nye
premisser syv år etter, og gjennomføringen av lokaliserin­
gen ikke er kommet lenger enn det den er i Søndre Vest­
fold, er det for meg fullstendig uforståelig at ikke statsrå­
den mener det er riktig å ha en ny, faglig gjennomgang av
hvor denne domstolen bør plasseres. Kanskje er konklu­
sjonen en annen i dag enn den et enstemmig strukturutvalg
kom med for sju år siden. Men premissene er nå anner­
ledes. Det er vektige argumenter, domstolene ser annerle­
des ut, og hele hovedargumentasjonen som Stortinget ble
presentert for, og som Stortinget baserte sin beslutning på,
er nå snudd på hodet. Jeg synes det er vanskelig å forstå
at statsråden ikke tar dette mer alvorlig.
Statsråd Knut Storberget [12:45:22]: Nå beveger
spørreren seg i retning av ikke å konkludere med at det
andre stedet skulle være best, men sier at situasjonen er
slik at man bør ha en ny prosess rundt det. Det gir meg
en enda bedre grunn til å si at det ikke er noen forhold
rundt denne situasjonen, verken her eller andre steder, som
skulle tilsi at vi bare må åpne prosessen og diskusjonen
rundt det, for eventuelt å falle ned på den samme løsnin­
gen som man valgte for sju år siden. Jeg mener at man skal
ha forsterkede argumenter for å måtte gå inn i det. Så jeg
fastholder det svaret jeg nå har gitt for tredje gang.
S p ø r s m å l 1 6
Fra representanten Line Henriette Holten Hjemdal til
olje­ og energiministeren:
«Klimagassutslippene fra oljesektoren utgjør ca. en
fjerdedel av Norges klimagassutslipp. I klimaforliket ble
partene enige om at arbeidet for å redusere utslippene
fra sokkelen skulle intensiveres. I Aftenposten 24. okto­
ber varslet miljø­ og utviklingsminister Erik Solheim at
han ønsker å innføre krav om elektrifisering av alle nye
oljeinstallasjoner til havs, samt krav om elektrifisering av
eksisterende installasjoner der det ikke blir meningsløst
dyrt.
Hva er statsrådens politikk på dette området?»
Presidenten: Dette spørsmålet er trukket.
S p ø r s m å l 1 7
Fra representanten Tord Lien til olje­ og energiministe­
ren:
«NVE har hatt på høring forslag til ny forskrift om kom­
petansekrav til norske nettselskaper. Flere av forslagene i
forskriftsutkastet er kontroversielle, og har møtt stor skep­
sis fra en rekke nettselskaper og lokale fagforeninger. Når
slike signifikante endringer i krav til nettselskapene skaper
så store reaksjoner, og kommer i en tid hvor kraftbransjen
står overfor store investeringer, så bør saken bli gjenstand
for bred politisk behandling.
Vil statsråden fremlegge saken for Stortinget før endelig
forskrift utformes?»
Presidenten: Dette spørsmålet er trukket.
Vi går tilbake til spørsmål 8, fra Ketil Solvik­Olsen til
miljø­ og utviklingsministeren. Spørsmålet blir besvart av
kunnskapsministeren på vegne av miljø­ og utviklingsmi­
nisteren.
S p ø r s m å l 8
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:46:08]: «Dersom glo­
balt miljøarbeid skal gi ønskede resultater, er det viktig
at man unngår nasjonale rammebetingelser som bare flyt­
ter utslippskildene til andre land. Arbeiderpartiet varslet i
en pressemelding 21. august 2008 at «det ikkje skal vere
nokon gratis CO2­utslippskvoter etter 2012». EU vil der­
imot ha en betydelig tildeling av gratis klimakvoter til sin
industri. Norsk industri vil dermed få sine konkurranse­
vilkår kraftig forverret.
Kan statsråden forsikre om at Regjeringen ikke job­
ber i retning av den særnorske linjen Arbeiderpartiet har
varslet?»
Statsråd Bård Vegar Solhjell [12:47:03]: Regjerin­
gen arbeider for at en størst mulig andel av kvoter til
kvotepliktig virksomhet etter 2012 skal selges. På denne
måten vil kvotesystemet ivareta prinsippet om at foruren­
5. nov. -- Ordinær spørretime 391
2008

ser skal betale. Jeg vil videre vise til Ot.prp. nr. 66 for
2006--2007 om endringer i klimakvoteloven, som også
utenriksminister Støre viste til i Stortinget 24. oktober, der
det står:
«Regjeringen vil arbeide for at EUs kvotesystem
skal baseres på at det ikke tildeles vederlagsfrie kvo­
ter etter 2012. Norske kvotepliktige bedrifter kan der­
for ikke basere seg på tildeling av vederlagsfrie kvoter
etter 2012. Dette vil imidlertid måtte vurderes i lys av
EUs politikk på området.»
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:48:10]: Jeg takker for
svaret.
Det jeg ønsker at statsråden er tydeligere på, er hvil­
ken linje Norge vil legge seg på i forhold til EU. Vil dette
at man satser på å auksjonere bort mest mulig, skje uav­
hengig av EU, eller vil man faktisk prøve å legge seg tett
opptil? Jeg kan være enig i at det er greit å ha et stramt re­
gime for å kutte utslippene. Men det viktige må jo være at
vi unngår karbonlekkasje ved at industrien i Norge får så
høye kostnader som fører til at den legger ned, eller iall­
fall unngår å investere på ny, og gjenoppstår i EU eller i
aller verste fall i Kina. For norsk industri er blant de mest
miljøvennlige i verden. Den har allerede tatt i bruk den
best tilgjengelige teknologien. Det er ikke mye å hente på
kort sikt ved å være strenge i Norge. Men ved å flytte til
utlandet får man alt fra en firedobling til en trettidobling
av CO 2 ­utslippene, avhengig av hvilken industrivirksom­
het man snakker om. Derfor ønsker jeg å få en presise­
ring fra statsråden: Vil man legge seg opptil det EU gjør,
eller vil man prøve å være strengere enn EU, (presidenten
klubber) uavhengig av ...
Statsråd Bård Vegar Solhjell [12:49:15]: Som sagt:
Det som er viktig no, er at vi jobbar for eit system etter
2012, både i Noreg og i EU­samanheng, der kvotar i
størst mogleg grad skal seljast. Det betyr for norske verk­
semder at dei må leggje til grunn at det ikkje vil vere
gratistildeling, men at kvotar vil seljast etter 2012.
Så er det slik at når EU endeleg har vedteke sitt sy­
stem, lagt rammene for sitt kvotesystem fast, må vi kome
tilbake til å gjere dei nødvendige vurderingane om korleis
vi skal innrette vårt eige system her i Noreg.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:49:58]: Problemet med
den politiske debatt er ofte at man ikke forstår realitetene
som næringslivet må forholde seg til. Jeg har vært og be­
søkt flere industribedrifter rundt om i hele landet de siste
ukene. Mange av dem har store industriinvesteringer som
de ønsker å foreta de neste årene. Men uten prinsipielle
avklaringer om rammevilkår, tør de ikke. Finnfjord smel­
teverk i Troms er ett eksempel, der man investerer for
flere milliarder kroner, men de må vite at man prinsipielt i
Norge vil jobbe for like rammevilkår som i utlandet. Den
tilnærmingen som Regjeringen har her, at man i utgangs­
punktet må basere seg på å betale for alle utslipp -- mens
man vet at i EU legger man opp til tildeling av minst 80 pst.
gratis utslipp -- gir ikke den prinsipielle avklaringen. Det
at Regjeringen sier at den skal komme tilbake til dette i
2013 eller i 2012, gir ikke den avklaringen som man øn­
sker seg. Jeg ønsker å få et veldig tydelig svar her: Vil
man prinsipielt legge seg på linjen til EU, eller skal man
som utgangspunkt si at her må man betale for alt, så får
man eventuelt ombestemme seg hvis EU ikke følger norsk
linje? Det er en veldig viktig avklaring.
Statsråd Bård Vegar Solhjell [12:51:01]: Det er slik
at rammene for EUs langsiktige system ikkje er endeleg
fastsette. Men både vi og veldig mange andre jobbar for
eit system der kvotar i størst mogleg grad skal seljast. Det
vil vere det mest velfungerande systemet og den mest vel­
fungerande marknaden. Det vil vere det som i størst grad
følgjer eit viktig prinsipp, som det elles er brei semje om,
nemleg at forureinaren skal betale. Derfor må norske verk­
semder ikkje leggje til grunn at det vil verte gratistildeling
etter 2012. Det er det vi jobbar for overfor EU òg.
Så må vi sjølvsagt kome tilbake, når EU endeleg har
fastsett rammene for sitt system, til korleis vi skal gjere
vårt system endeleg i Noreg. Men utgangspunktet er altså
at ein ikkje må leggje til grunn at det vert vederlagsfrie
kvotar etter 2012.
Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 18.
S p ø r s m å l 1 8
Gunnar Gundersen (H) [12:52:08]: Jeg vil rette
følgende spørsmål til kunnskapsministeren:
«På TV 2­nyhetene den 16. oktober stilte statsråden
opp i et intervju rundt spesialundervisning i Lunner kom­
mune. Kommunen må kutte kostnader. Ordføreren under­
streket at kommunen skal drive en skole i tråd med lovver­
ket, men statsråden bidro til å skape tvil om dette. Lunner
kommune har hatt et tilbud om spesialundervisning på
ungdomstrinnet utover det som er lovpålagt, og vurderer
sine handlinger nøye.
Var statsråden i kontakt med kommunen for å orientere
seg om situasjonen før han ga sin kommentar til TV 2?»
Statsråd Bård Vegar Solhjell [12:52:48]: Mine kom­
mentarar i TV 2­nyheitene ved den aktuelle anledninga
galdt plikta som alle kommunar har til å gi den spesialun­
dervisninga som er lovpålagd. Det er ekstremt viktig. Vi
veit dessverre at for mange elevar ikkje får oppfylt sin lov­
pålagde rett til spesialundervisning, og nokon må stå opp
for dei og gjere det krystallklart. Kommentarane var ikkje
retta mot den konkrete budsjettsituasjonen i Lunner kom­
mune, og eg hadde ikkje vore i kontakt med kommunen
om denne saka.
Eg kan ikkje sjå at kommentarane skulle føre til at det
vart skapt tvil, snarare tvert imot. Det eg var oppteken av,
var å peike på at det er viktig at alle elevar som treng det,
får den spesialundervisninga dei har krav på etter opp­
læringslova. Det sa eg òg i mine kommentarar, og eg trur
eg tvert imot gjorde det klarare at ein må følgje lova. Den
retten til spesialundervisning som elevane har, kan ein
ikkje sjå bort frå, og innhaldet i spesialundervisninga skal
5. nov. -- Ordinær spørretime
392 2008

ikkje verte redusert på grunn av f.eks. manglande dekning
i kommunebudsjetta.
Gunnar Gundersen (H) [12:54:01]: Jeg har sett inn­
slaget flere ganger, og jeg tror det er liten tvil om at det sås
tvil om hvorvidt kommunen vil følge det som er lovpålagt.
Statsråden og jeg helt enige om at vi bør ha en tøffere
oppfølging av det som faktisk er lovpålagt, også når det
gjelder spesialundervisning. Men kommunene er også på­
lagt å tilpasse seg en økonomi innenfor de rammene de
faktisk opplever. Her var det en kommune hvor ordføre­
ren stod fram og garanterte at den tilpasningen ikke ville
skje på bekostning av det som er lovpålagt.
Jeg mener det er et ganske viktig skille i vår måte å
drive samfunnet på at kommunene har både en rett og en
plikt til å tilpasse seg slik de finner det mest fornuftig, så
lenge de ikke bryter lovverket. Det var det jeg reagerte på
da statsråden var ute og kommenterte. Jeg vil be om at han
avklarer det for framtiden, slik at man ikke bidrar til å så
tvil om hva som foregår ute i de enkelte kommuner.
Statsråd Bård Vegar Solhjell [12:55:04]: Det vil
sjølvsagt vere heilt utenkjeleg for meg å blande meg inn i
budsjettbehandlinga i ein kommune i Noreg, fordi det er
eit lokalt ansvar.
Det som derimot er mitt ansvar å blande meg inn i,
og som eg synest er viktig, er for det første at alle ele­
var i Noreg som har krav på spesialundervisning, skal få
oppfylt sin rett til det. Eg vil bruke alle anledningar òg i
fortsetjinga til å gjere det så krystallklart som mogleg, for
eg trur det er ein bodskap som for sjeldan når ut til både
kommunepolitikarar, foreldre og ungane sjølve.
For det andre vil eg i tillegg seie herfrå at det ofte vil
vere behov for meir enn det lovpålagde minstetilbodet for
at tilbodet om spesialundervisning skal vere godt. Eg vil
sterkt oppfordre til at ein vurderer det og gir eit så godt
tilbod som mogleg -- òg utover det som er lovpålagt.
Gunnar Gundersen (H) [12:55:59]: Slik sett er jeg
fornøyd med svaret. Men kunnskapsministeren vet også at
i norsk skole har vi en stor utfordring i å finne nye løs­
ninger for nettopp spesialundervisningen. Vi har fokusert
veldig på dette med tidlig innsats, at man kanskje må gi
spesialundervisning mye tidligere.
Man har ganske stor kreativ kraft ute i de mange kom­
munene rundt omkring i landet, og det er igjen viktig at
statsråden ser forskjellen mellom det å kommentere for­
hold som bryter loven, og forhold hvor kommunene tilpas­
ser seg innenfor det som er deres grad av frihet -- den fri­
heten som lovverket gir. Det var for å ta opp det jeg mente
var et lite overtramp overfor Lunner kommune i forhold
til nettopp den graden av frihet kommunene skal ha til å
kunne tilpasse sine tjenester, jeg stilte spørsmål i dag.
Statsråd Bård Vegar Solhjell [12:56:54]: Eg peikte
ganske enkelt på kva lova seier, og at det må følgjast. Og
det vil eg fortsetje med.
Så kunne eg ikkje vore meir einig i at vi må gjere ein
betre tidleg innsats. Den raud­grøne regjeringa har på ein
heilt annan måte enn tidlegare i Noreg teke tak i det. Det
ligg no ei stortingsmelding til behandling i Stortinget der
vi varslar det som allereie er lagt fram i budsjettet. Det er
1 milliard kr til kommunane neste år, til fleire lærarar og
andre pedagogar i første til fjerde klasse i norsk og ma­
tematikk og til obligatorisk kartleggingsverktøy når det
gjeld lesing dei første skuleåra. Vidare er det ei plikt for
kommunane å ha ein kvalitetsrapport der ein går igjennom
kvaliteten i opplæringa, det er ei rektorutdanning som nett­
opp skal fokusere på tidleg oppfølging -- for ikkje å snak­
ke om det som skjer før skulestart, at vi no har hatt ein
barnehagerevolusjon. Det året eg vart fødd, i 1971, gjekk
under 3 pst. av barna i Noreg i barnehage. No er det 95 pst.
av dei som begynner på skulen, som har det faglege og
sosiale grunnlaget. Dét er tidleg innsats i praksis.
Presidenten: Den ordinære spørretimen er omme.
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: På grunn av en kommunikasjonssvikt ble
en permisjonssøknad uteglemt ved møtestart. Det må det
voteres over, så jeg ber representantene om å ta plass før
vi går til votering.
Fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe foreligger søk­
nad om permisjon for representanten Solveig Horne i tiden
fra og med 10. november til og med 17. november for
å delta i den oppnevnte stortingsdelegasjon til Tibet og
Kina.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentanten for Rogaland fylke, Bente Thorsen,
innkalles for å møte i permisjonstiden.
3. Cathrin Bretzeg og Modulf Aukan innvelges i Lagtinget
for den tid de møter for henholdsvis representantene
Jan Petersen og May­Helen Molvær Grimstad.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 12.59.
5. nov. -- Ordinær spørretime 393
2008