Møte torsdag den 23. oktober 2008 kl. 10
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 8):
1. Innstilling fra Stortingets presidentskap om fordeling
til komiteene av rammeområder med budsjettkapitler
og utkast til romertallsvedtak vedrørende forslaget til
statsbudsjett for 2009
(Innst. S. nr. 4 (2008--2009))
2. Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU­ og
EØS­saker
3. Innstilling fra utenrikskomiteen om nordisk samarbeid
(Innst. S. nr. 8 (2008--2009), jf. St.meld. nr. 36
(2007--2008))
4. Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra
Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår
2007--1. halvår 2008
(Innst. S. nr. 7 (2008--2009), jf. Dokument nr. 7
(2007--2008))
5. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningsko­
miteen om Språk bygger broer. Språkstimulering og
språkopplæring for barn, unge og voksne
(Innst. S. nr. 10 (2008--2009), jf. St.meld. nr. 23
(2007--2008))
6. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om samtykke til inngåelse av samarbeidsavtale
av 16. september 2008 mellom Norge og Europarå­
det om Det europeiske ressurssenteret for opplæ­
ring i interkulturell forståelse, menneskerettigheter og
demokratisk medborgerskap
(Innst. S. nr. 9 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 86
(2007--2008))
7. Referat
Minnetaler over tidligere stortingsrepresentanter
Annemarie Lorentzen og Asbjørn Haugstvedt
Presidenten: Ærede medrepresentanter!
Tidligere stortingsrepresentant og statsråd for Arbei­
derpartiet Annemarie Lorentzen døde 30. juni 2008, nær­
mere 87 år gammel.
Landet og Arbeiderpartiet har mistet en av sine pione­
rer, en uredd og engasjert politiker. Hun ble i sin tid lan­
dets første kvinnelige samferdselsminister. Senere ble hun
også forbruker­ og administrasjonsminister. Da hun trakk
seg fra regjeringen i januar 1978, var det for å få seg en
pause etter mange års arbeid i storting og regjering.
Pausen ble ikke langvarig. Allerede samme måned hun
gikk ut av regjeringen, syntes daværende utenriksminis­
ter, Knut Frydenlund, det var på tide å utnevne historiens
andre kvinnelige ambassadør. -- Det ble Island, der hun
skjøttet sitt verv med engasjement og glede.
Med Annemarie Lorentzens død er en epoke i norsk et­
terkrigshistorie på vei til å ebbe ut. Lorentzen var, som Rei­
dar Nielsen nylig skrev, blant de siste gjenlevende av po­
litiske veteraner fra det krigsherjede Finnmark. Aldri har
noen finnmarkspolitikere stått overfor slike enorme opp­
gaver som Annemarie Lorentzen og hennes generasjon ble
stilt overfor i 1945. I dagens velstandstid er det vanskelig
å sette seg inn i den situasjonen gjenreiserne befant seg i.
På ruinhaugene skulle de bygge et nytt samfunn. De skul­
le stable på beina et funksjonelt lokalstyre igjen. Også der
startet man med blanke ark.
Annemarie Lorentzen var svært sentral i gjenoppbyg­
gingsarbeidet. Hun ble tidlig preget av begrepene frihet,
likhet og brorskap. Allerede i 1951 ble hun medlem av
Hammerfest kommunestyre og etter hvert formannskaps­
medlem. Hun satt på Stortinget fra 1969 til 1977, og i re­
gjeringen fra 1973 til 1978. Hun avsluttet sin karriere med
sju år som ambassadør på Island, et land hun kom til å
elske, og som kom til å elske henne.
Som kvinnelig politiker på mannsdominerte områder
var hun på flere måter en pioner. Hun ble den første
kvinnelige formann i Arbeiderpartiets fylkesorganisasjon
i Finnmark. Hun var den første kvinnelige representan­
ten fra Finnmark som ble direkte valgt som representant.
Hun var den første kvinnen som ble valgt inn i Stortin­
gets forsvarskomite, og den første kvinnelige samferdsels­
ministeren. Mens hun satt på Stortinget, ble også hennes
interesse for internasjonal politikk og virke vekket. Dette
førte hennebl.a. til delegasjonen til NATOs parlamentariske
forsamling, der hun var med i flere år.
Annemarie Lorentzen ble hele sitt liv tro mot sin ung­
doms og arbeiderbevegelsens politiske idealer. Hun har
gjort en formidabel samfunnsinnsats og har innehatt en
lang rekke offentlige og politiske verv. Hun var bl.a. for­
mann i Vest­Finnmark Arbeiderparti, og hun var formann
for Arbeiderpartiets kvinnesekretariat.
Tidligere stortingsrepresentant for Kristelig Folkepar­
ti og president i Odelstinget, Asbjørn Haugstvedt, døde
26. juni 2008, 81 år gammel.
Han representerte Kristelig Folkeparti på Stortinget fra
1969 til 1985. Fra 1969 til 1973 var han valgt fra Bergen,
og etter sammenslåingen representerte han Hordaland fra
1973 til 1985. Da Willoch­regjeringen ble omdannet og
utvidet i 1983, ble Asbjørn Haugstvedt statsråd i Handels­
og skipsfartsdepartementet, en posisjon han innehadde til
regjeringens avgang i mai 1986.
Asbjørn Haugstvedt ble født 20. november 1926 i Ber­
gen, og det var der han hadde sin hjemmebase i alle år. I
det sivile liv arbeidet han i sosialetaten.
I sine år på Stortinget var Haugstvedt medlem av flere
komiteer. Fra 1969 til oktober 1972 satt han i justiskomi­
teen, deretter i utenriks­ og konstitusjonskomiteen fram
til 1977. Han var medlem av forsvarskomiteen fra 1977
til 1979, industrikomiteen fra 1979 til 1981 og energi­ og
industrikomiteen fra 1981 til 1983. Fra 1972 til 1983 var
han medlem av den utvidede utenriks­ og konstitusjons­
komiteen. Fra 1977 til 1981 var han president i Odelstin­
get. Han var medlem av Stortingets delegasjon til Nordisk
Råd de fleste årene fra 1973 til 1983, og han har også vært
delegat til FNs generalforsamling.
Asbjørn Haugstvedt var aktiv i lokalpolitikken i Ber­
gen både før og etter tiden som stortingsrepresentant. Han
var medlem av Bergen bystyre fra 1959 til 1971 og fra
1991 til 1995. Han var medlem i fylkestinget fra 1995 til
1999. Han var også medlem av forskjellige kommunale
23. okt. -- Minnetaler over tidligere stortingsrepresentanter
Annemarie Lorentzen og Asbjørn Haugstvedt
232 2008

og andre offentlige utvalg, bl.a. medlem av styret for Nor­
ges Kommunalbank i seks år og medlem av Utvalget for
rustningskontroll og nedrustning fra 1975 til 1982.
Under Korvald­regjeringen 1972--73 var Haugstvedt
parlamentarisk leder i Kristelig Folkepartis stortingsgrup­
pe, og han var nestleder i stortingsgruppen fra 1977 til
1983. Han gjorde også en stor innsats i Kristelig Folke­
partis partiorganisasjon både lokalt og sentralt, bl.a. som
sentralstyremedlem i en rekke år og som nestleder i lands­
partiet fra 1971 til 1975 og fra 1977 til 1983. I flere år
var han styreleder i partiavisen Folkets Framtid. Han ble
æresmedlem i Kristelig Folkeparti 1991.
Haugstvedt hadde et bredt interessefelt og var en allsi­
dig politiker. Han hadde et sterkt sosialt engasjement. Han
var også opptatt av næringsutvikling og industriutvikling
og likte å se resultater av det politiske arbeidet. Med sin
brede politiske innsikt kunne han delta i de fleste politis­
ke debatter. Utgangspunktet for hans politiske innsats og
engasjement var hans kristne tro. Han var en politiker som
«så» sine medmennesker, og som også var oppriktig inter­
essert i dem. Gjennom sitt politiske virke har han gjort en
stor innsats for samfunnet.
Vi minnes Annemarie Lorentzen og Asbjørn Haugs­
tvedt for deres virke på Stortinget og lyser fred over deres
minne.
Representantene påhørte stående presidentens minne­
taler.
Presidenten: Før sakene på dagens kart tas opp til be­
handling, vil presidenten foreslå at formiddagsmøtet -- om
nødvendig -- fortsetter utover den reglementsmessige tid,
kl. 16, til dagens kart er ferdigbehandlet.
-- Ingen innvendinger er kommet mot presidentens
forslag, og det anses vedtatt.
S a k n r . 1 [10:08:19]
Innstilling fra Stortingets presidentskap om fordeling
til komiteene av rammeområder med budsjettkapitler og
utkast til romertallsvedtak vedrørende forslaget til stats­
budsjett for 2009 (Innst. S. nr. 4 (2008--2009))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 267)
S a k n r . 2 [10:08:43]
Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU­ og
EØS­saker
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:09:08]: Da
dette er en redegjørelse med fokus på Europa, vil jeg inn­
lede med noen kommentarer om situasjonen for vårt nor­
diske naboland, NATO­allierte og EØS­partner Island. Is­
land er hardt rammet av den økonomiske krisen. Alvoret i
situasjonen tilsier at vi fra norsk side vurderer alle mulig­
heter for å vise samhold og solidaritet med vårt broderfolk.
Statsministeren og flere av mine kolleger i Regjeringen
er i tett og kontinuerlig dialog med islandske myndighe­
ter om utviklingen i finanskrisen. Vi har også tett kontakt
med de øvrige nordiske land.
Vårt budskap er klart: Norge er positiv til å bistå Is­
land. Situasjonen Island er kommet opp i, er komplisert
og krever en grundig gjennomgang. Vi har lagt vekt på
at eventuell norsk og nordisk støtte er basert på islandske
ønsker og tilpasset deres behov.
Statsministeren har på denne bakgrunn sendt en delega­
sjon fra Oslo til Reykjavik som i går og i dag skaffer seg en
oversikt over situasjonen gjennom flere møter med islands­
ke myndigheter. I tillegg til representanter fra Statsminis­
terens kontor, Finansdepartementet, Utenriksdepartemen­
tet og Norges Bank deltar også en svensk embetsmann i
delegasjonen. Disse møtene vil gi en god bakgrunn for å
vurdere norske tiltak og for diskusjonen mellom de nordis­
ke statsministre, utenriksministre og finansministre i star­
ten av neste uke i forbindelse med Nordisk Råds sesjon i
Helsingfors.
La meg legge til at vi har hatt kontakt om støttende til­
tak også før denne akutte krisen satte inn. I mai i år ble det
inngått en valutabytteavtale mellom den islandske sentral­
banken og de skandinaviske sentralbankene på 1,5 milliar­
der euro. Den 14. oktober trakk Island på 200 mill. euro
fra henholdsvis Norge og Danmark, til sammen 400 mill.
euro.
Denne bistanden blir verdsatt på Island. På Det euro­
peiske råds toppmøte i Brussel 15.--16. oktober lyktes Dan­
mark og Sverige i å få med en referanse til Islands vanskeli­
ge situasjon i konklusjonene. Det gis uttrykk for solidaritet
med Island som EØS­land og at landets bestrebelser krever
støtte fra det internasjonale samfunn.
Dette gjelder den økonomiske siden av saken. Det er
selvsagt også en politisk side. Vi ønsker å støtte vårt bro­
derfolk, som opplever krevende tider. Det handler om soli­
daritet, men også om vårt ønske om å bidra til at Island, vår
allierte, fortsatt er en vital medspiller i det viktige arbeidet
med å sikre stabilitet og forutsigbarhet i Nord­Atlanteren,
som nå opplever økt trafikk av mange slag.
Ved forrige EU­ og EØS­ redegjørelse -- den 22. april --
sa jeg at disse redegjørelsene gir oss anledning til å drøf­
te utviklingen i våre nærområder. Jeg startet i dag med Is­
land. I april stod EUs interne utvikling i fokus. Siden den
gang har den institusjonelle reformen i EU møtt motbør,
etter Irlands nei til Lisboa­traktaten i juni.
Samtidig har 24 av 27 medlemslands parlamenter ra­
tifisert traktaten. Presset på medlemslandene for å finne
en løsning er derfor betydelig. Innen utløpet av året for­
ventes også parlamentene i Tsjekkia og Sverige å ha god­
kjent avtalen. Utfallet av ratifikasjonsprosessen vil få stor
betydning for EU­samarbeidets videre utvikling, og det er
noe vi fra norsk side vil følge nøye.
De siste månedene har vi igjen sett at aktuelle begiven­
heter får avgjørende betydning for EUs dagsorden. Stikk­
ord for det franske formannskapet har blitt krigen i Georgia
og den internasjonale finanskrisen. Dette er begivenheter
23. okt. -- Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU­ og EØS­saker 233
2008

som utfordrer alle EU­land, og som tester EUs evne til å
møte utfordringene samlet.
Det er grunn til å anerkjenne Frankrikes innsats for å
ta initiativ på vegne av EU. EU ble den sentrale ekster­
ne aktør som bidrog til fredsavtalen i Kaukasus. Og EU
dannet rammen for de europeiske landenes forsøk på å
samordne svarene på finanskrisen.
Samtidig viser den siste krisen at hvert land har vekt­
lagt egne behov for handling i samsvar med egne tradisjo­
ner og hensyn. Det er ikke unaturlig. Men samlet sett har
vi ved denne korsvei sett økt koordinering og mer samkjø­
ring mellom Europas sentrale økonomier enn ved tidligere
korsveier.
Regjeringen har hatt løpende kontakt med Stortingets
organer når det gjelder krigsutbruddet i Kaukasus. La meg
kort omtale og understreke Norges holdning:
Det er en dramatisk hendelse når to stater i Europa
havner i fulle krigshandlinger over omstridte politiske og
territorielle spørsmål. Europa er kontinentet framfor noe
med en politisk og diplomatisk verktøykasse som skulle gi
statene gode muligheter til å søke ikke­militære løsninger.
Slik gikk det ikke.
Georgia er utvilsomt ikke uten ansvar for konfliktens
utbrudd. Like fullt var det grunn til å markere klar avstand
til den russiske militæraksjonens omfang og rekkevidde.
Aksjonen og dens omfang var et brudd på europeiske og
internasjonale regler og normer, og den ble, med rette
eller urette oppfattet som et signal om at russiske ledere
er villige til å bruke militærmakt i en internasjonal kon­
flikt. Anerkjennelsen av Sør­Ossetia og Abkhasia bryter
med Georgias territorielle integritet og kan ikke aksepte­
res. Handlingene skaper et inntrykk av en tilbakevending
til en stormaktspolitikk som vi må beklage og ta avstand
fra.
Tiden vil vise hvor markant brudd med russisk uten­
rikspolitikk -- slik vi kjenner den de siste årene -- dette fak­
tisk er. Signaler tyder på at motsetningene mellom Russ­
land og vestlige land har økt. Og russisk språkbruk har til
tider vært konfronterende og aggressiv, inklusive antyd­
ninger om en ny strategi som omfatter retten til såkalte
interessesfærer.
Det er avgjørende å dempe konfliktnivået internasjo­
nalt.
Norge har -- som EU -- gitt klare uttalelser om konflik­
ten, og vi har fulgt samme spor i våre uttalelser. Vi har
støttet EUs aktive innsats for å bidra til opphør av krigs­
handlinger og for å få konflikten inn i et politisk spor.
Kanalene til Russland må holdes åpne.
Det er verdt å merke seg at Russland har sett til EU
som kanal i konflikten om Georgia. Med det franske for­
mannskapet i spissen forhandlet EU fram sekspunktavta­
len mellom partene i første fase av konflikten samt oppføl­
gingsavtalen av 8. september. Ifølge denne avtalen skulle
alle russiske tropper være ute av ubestridt georgisk territo­
rium innen ti dager etter at minimum 200 EU­observatører
ble utplassert i Georgia. De russiske troppene skulle trek­
kes tilbake til de posisjoner de hadde før krigshandlinge­
ne brøt ut. EU fulgte opp sin del av avtalen og utplasser­
te sine sivile observatører innen fristen. Dermed gjenstod
det for Russland å trekke seg tilbake innen 10. oktober. I
en uttalelse samme dag konstaterte EUs høyrepresentant
Solana at de russiske troppene var trukket ut av de tidli­
gere «buffersonene» utenfor utbryterområdene. EU synes
rede til å gå videre med gjennomføringen av avtalene fra
12. august og 8. september på dette grunnlag.
Norge signaliserte vilje overfor EU til å bidra til denne
ESDP­operasjonen, men det ble i første omgang ikke åpnet
for bidrag fra tredjeland. EU har imidlertid satt pris på det
norske tilbudet og har varslet at det kan bli aktuelt å takke
ja til dette på et senere tidspunkt.
EU tok også raskt initiativ til styrket internasjonal støtte
til gjenoppbygging og utvikling i Georgia. En giverkonfe­
ranse som ble gjennomført i Brussel i går, viste det interna­
sjonale samfunnets støtte til landet. Fra norsk side signali­
serte vi en styrking av vår støtte til Georgias økonomiske
utvikling.
Fra vår side har vi også lagt vekt på å styrke kontakten
med georgiske myndigheter og selv ta situasjonen i øye­
syn gjennom besøk både til Tbilisi og Gori i begynnel­
sen av måneden, da statssekretær Raymond Johansen var
der. Basert på de behov Georgia selv har gitt uttrykk for,
planlegger vi økt støtte i 2009, med vekt på bl.a. huma­
nitær bistand, demokratisk styresett og utvikling av vann­
kraftsektoren. Som Stortinget er kjent med, gjennomfører
Georgias president Saakasjvili et lenge planlagt besøk til
Oslo i neste uke.
La meg legge til at vi igjen har fått demonstrert de
problemer bruken av klaseammunisjon medfører. Dette
har vi tatt opp med begge parter, som vi anser har gjort
seg skyldig i bruk av denne typen våpen. Vi har minnet
om konferansen for undertegning av en konvensjon mot
klasevåpen som skal skje i Oslo i starten av desember.
Fra norsk side har vi også aktivt og løpende støttet
OSSEs rolle under konflikten. Det finske OSSE­formann­
skapet fortjener honnør for raskt å ha grepet fatt i utford­
ringene og for å ha sikret et styrket OSSE­nærvær i om­
rådet. Her deltar vi også fra norsk side, og vi har sagt oss
villig til å øke bidraget til i alt 10--12 militære observatører
dersom det skulle bli enighet i OSSE om et slikt utvidet
nærvær.
Også Europarådet har -- med støtte fra bl.a. Norge --
engasjert seg. Sveriges utenriksminister leder nå minister­
komiteen og innkalte til et uformelt ministermøte i mar­
gen av FNs generalforsamling i New York i forrige måned.
Her var det enighet om å iverksette særskilt overvåking
av Russlands og Georgias etterlevelse av sine forpliktelser
som medlemmer av Europarådet. Vi forventer nå en øk­
ning i antall saker som fremmes for Menneskerettighets­
domstolen i Strasbourg, trolig både fra georgisk side og
fra borgere i Sør­Ossetia. Dette viser igjen betydningen av
de instrumenter Europarådet besitter.
Det må være en selvfølge at Russland etterlever de for­
pliktelser landet har påtatt seg som fast medlem av FNs
sikkerhetsråd, som medlem av Europarådet og OSSE og
som en sentral samarbeidspartner for både NATO og EU.
Norge har et godt bilateralt forhold til Russland. Det
skal vi fortsette å ha. Jeg har de siste ukene hatt åpenhjert­
ige samtaler med min russiske kollega om en rekke saker.
23. okt. -- Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU­ og EØS­saker
234 2008

Norge har sagt klart fra om vårt syn på Russlands bruk
av militærmakt, i bilateral sammenheng og sammen med
NATO og EU. Georgia­konflikten har fått store negative
konsekvenser for russisk økonomi, og Russlands anseelse
er svekket i internasjonalt næringsliv.
Georgia­konflikten førte også til at EU satte forhand­
lingene om en ny partnerskaps­ og samarbeidsavtale med
Russland på vent mens Kommisjonen gjennomgår hele
bredden av EUs forhold til Russland. Denne gjennom­
gangen vil bli presentert for EUs utenriksministermøte
10. og 11. november og danne grunnlag for en beslutning
om hvorvidt forhandlingene om avtalen skal gjenopptas.
Samme uke møtes EU og Russland til et toppmøte.
Samtidig som vi ønsker en løsning på den konflik­
ten som er skapt i Georgia, er en normalisering også i
vår interesse. Jeg håper derfor at EU--Russland­toppmøtet
14. november kan bidra i denne retning.
Etter min vurdering -- og sett i et overordnet perspek­
tiv -- understreker denne situasjonen behovet for å ar­
beide videre med å utvide og styrke de euroatlantiske
samarbeidsinstitusjonene. Det er det som er veien til et
fredeligere Europa. Dette vil Norge bidra til på europeisk
plan og i våre nærområder.
La meg her vise til at vi bilateralt og gjennom Regje­
ringens nordområdestrategi har satset på å bygge opp et
stabilt samarbeid med Russland om synlige, konkrete til­
tak. Den praktiske tilnærmingen i grenseområdene, koblet
med en åpen, direkte dialog med myndighetene i Moskva,
mener jeg har gitt oss en solid plattform for utviklingen
av det bilaterale forholdet. La meg her få anerkjenne gjen­
nomføringen av Stortingets forsvarskomités nylige besøk
til Russland. Besøket var, slik jeg har fått det referert,
preget av åpen og direkte tale med sentrale og regionale
myndigheter.
Det gis for øvrig en statusoversikt over gjennomførin­
gen av nordområdestrategien og prosjektsamarbeidet med
Russland i St.prp. nr. 1, Utenriksdepartementet.
Også EU har et mangfoldig rammeverk for relasjoner
med sine naboland i øst. De viktigste instrumentene er
det strategiske partnerskapet med Russland og Den euro­
peiske naboskapspolitikken overfor andre østlige nabo­
land. Norge har god kontakt med EU om samarbeidet med
Russland. Vi deltar bl.a. i et program som kalles Kolarctic,
som nå utformes for å styrke det grenseregionale samar­
beidet mellom russiske, norsk, svenske og finske regioner
i nord. Vi har også god kontakt med EU om samarbei­
det med Ukraina, Hviterussland, Moldova og de kauka­
siske republikkene. Samtidig pågår kommisjonens arbeid
med EUs strategi for Østersjøregionen, hvor forholdet til
Russland står sentralt. Norge deltar i arbeidet med denne
strategien.
Deler av vårt arbeid kanaliseres gjennom Nordlig Di­
mensjon, som er en felles plattform for samarbeid i EU,
der Russland, Norge og Island deltar på lik linje. Et mi­
nistermøte innenfor denne rammen finner sted i St. Pe­
tersburg tirsdag i neste uke. Europakommisjonen deltar i
Barentssamarbeidet, hvor Russland og Norge er sentrale
aktører. Østersjøsamarbeidet er også en viktig del av hele
denne arkitekturen. Samarbeidet om energi, BASREC, er
ett eksempel på praktisk samarbeid mellom Russland og
EU­landene rundt Østersjøen om konkrete, kompliserte
utfordringer.
Norge er med andre ord deltaker -- eller støttespil­
ler -- i mange av de prosessene som bidrar til å knyt­
te øst og vest i Europa sammen. Vårt forhold til Russ­
land og vårt forhold til EU gjør dette naturlig. Alt dette
er en sentral del av Regjeringens aktive europapolitikk og
nordområdepolitikk.
Jeg vil videre i denne redegjørelsen konsentrere meg
om to andre større saksfelt i en EU­ og EØS­sammenheng
som det er viktig for oss å følge nøye: for det første jus­
tis­ og innenrikssamarbeidet, med vekt på migrasjonspo­
litikken, og for det andre klima­ og energipakken. Rede­
gjørelsen i april tok som kjent opp forskning, i tillegg til
klimaspørsmål.
Først til justis­ og innenrikssamarbeidet:
Det franske EU­formannskapet har ønsket å fokusere
spesielt på migrasjonspolitikken. EUs råd ble i juli fore­
lagt et forslag til en asyl­ og migrasjonspakt som favner
alle de viktige utfordringene på dette politikkområdet.
Jeg minner om at Regjeringen i 2009 vil legge fram
en stortingsmelding om norsk flyktning­ og migrasjons­
politikk i et europeisk perspektiv. Norsk asyl­ og innvand­
ringspolitikk må utformes i forhold til brede internasjonale
utviklingstrekk. En bærekraftig politikk på dette området
må forholde seg til de globale migrasjonsstrømmene og til
våre europeiske naboers flyktning­ og migrasjonspolitikk.
Migrasjonspolitikk og integreringspolitikk påvirkes av
hverandre, og EU­landenes integreringspolitikk er også
av interesse for oss. I denne politikken har landene be­
holdt sin nasjonale beslutningsmyndighet. Kommisjonen
har imidlertid utarbeidet et felles rammeverk for integre­
ring og opprettet et nettverk av nasjonale kontaktpunk­
ter. Regjeringen har fått fast observatørstatus i dette nett­
verket og deltar på flere av EUs ministerkonferanser om
integrering.
EUs medlemsland har imidlertid i liten grad ønsket å
samle seg om en felles politikk om legal innvandring. Dette
er et område man har sett på som et nasjonalt anliggende.
Men de mange amnestiene i flere av landene er eksem­
pel på at nasjonale anliggender i høyeste grad får indirek­
te betydning for de øvrige land. De landene som har gitt
slike amnestier, har måttet tåle kritikk -- dette fordi ge­
nerell regularisering av personer uten lovlig opphold kan
ha en forsterkende virkning i forhold til menneskesmug­
ling og illegal innvandring. EU bruker mye ressurser på å
bekjempe dette.
I asyl­ og migrasjonspakten, som ble vedtatt på topp­
møtet i forrige uke, har Frankrike brakt EU et skritt videre
i retning av en felles politikk for legal innvandring. Pakten
sier at det skal finne sted en årlig diskusjon om utviklin­
gen i medlemsstatenes innvandrings­ og asylpolitikk. EU
ønsker en mer effektiv regulering av familieinnvandring
og en ambisiøs politikk som fremmer integrering. Pakten
uttrykker også enighet om å begrense bruken av generelle
regulariseringer.
Gjennom Schengensamarbeidet er Norge en del av det
åpne reisefrihetsområdet i Europa. Det innebærer at poli­
23. okt. -- Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU­ og EØS­saker 235
2008

tikken som utformes i EU -- enten vi formelt er tilknyttet
eller ikke -- også på dette feltet vil få betydning for veivalg
i norsk politikk.
I år har vi sett en sterk økning i antall asylankomster
til Norge. Dette kan ha flere årsaker. Deler av forklaringen
er knyttet til den politikk og praksis våre naboland fører.
Ett eksempel er at når Sverige får en avtale om retur til
Irak, kommer flere irakiske asylsøkere hit.
At de som ikke har lovlig opphold, returnerer til sine
hjemland, er en viktig forutsetning for at landene kan iva­
reta dem som har behov for beskyttelse. Det er viktig for
å kunne bevare asylinstituttets integritet. EU har de sene­
re årene arbeidet for å få på plass et regelverk for retur av
dem som ikke har lovlig opphold.
EUs råd ble i juni enig om et direktiv som skal har­
monisere rutiner og prosedyrer for retur. Det er ventet at
dette returdirektivet blir vedtatt på EUs rådsmøte i morgen,
24. oktober. Dette er relevant for oss i Schengen­sammen­
heng, og fra norsk side har vi arbeidet for at direktivet i
størst mulig grad blir i overensstemmelse med gjeldende
norsk rett. En inkorporering i norsk rett vil like fullt med­
føre noen endringer i utlendingslovgivningen. Landene i
Europa har hatt ulik praksis når det gjelder retur. Når man
nå skal få på plass et harmonisert regelverk, vil ulike land
måtte tilpasse seg på ulike områder.
La meg gi ett eksempel. Når det gjelder varighet av
innreiseforbud, er utgangspunktet både i gjeldende og i
ny norsk utlendingslov at det kan ilegges tidsbegrenset
eller varig innreiseforbud. Hovedregelen etter returdirek­
tivet er at et innreiseforbud ikke skal ha en varighet på
over fem år. I tillegg har returdirektivet også bestemmel­
ser om rett til fri rettshjelp. Det må utredes nærmere
om disse bestemmelsene vil føre til endringer i vår egen
rettshjelpsordning.
Arbeids­ og inkluderingsdepartementet vil i samarbeid
med Justisdepartementet utarbeide høringsbrev med lov­
endringsforslag og deretter en odelstingsproposisjon som
vil forelegges Stortinget. Dette arbeidet settes i gang nå i
løpet av høsten.
I februar i år foreslo Europakommisjonen, som en del
av «grensepakken», at det etableres et elektronisk system
for lagring av tredjelandsborgeres inn­ og utreisedato over
Schengen­områdets ytre grenser ­ et «elektronisk inn­ og
utreisesystem». Det vil kunne være en effektiv mekanisme
for å identifisere tredjelandsborgere som kommer lovlig
inn i Schengen, men som ikke reiser ut igjen innen fristen.
I tillegg vil systemet åpne for en enklere grensepassering
for såkalte bona fide­reisende, altså reisende som vi har
grunn til å tro vil følge reglene.
Dette kan åpne muligheter for vår måte å håndheve vår
kontroll av Schengens yttergrense i nord på. Nå, i dag, når
108 000 mennesker passerer grensen ved Storskog hvert år,
og når vårt generalkonsulat i Murmansk innvilger 98 pst.
av visumsøknadene, sier det seg selv at det ikke er behov
for å bruke like mye tid og ressurser på hver enkelt av dem
som ønsker å passere denne grensen.
Vi trenger med andre ord et system som både leg­
ger til rette for en forenklet elektronisk grensepassering
for såkalte bona fide­reisende, og som samtidig ivare­
tar kravene til god kontroll. Dette er et viktig element i
nordområdesatsingen.
EUs forslag er i startfasen. Først skal teknisk gjen­
nomførbarhet og kostnader vurderes. Et konkret forslag
fra Europakommisjonen er ikke ventet før i 2010. I lys av
våre erfaringer med EUs lovgivning på lignende områder
har vi grunn til å tro at systemet vil bli utviklet i tråd med
grunnleggende personvernprinsipper, og at fundamentale
rettigheter ivaretas, herunder retten til å søke asyl. For oss
vil dette være viktige hensyn for vår aktive deltakelse i
denne lovutviklingsprosessen.
En annen del av den nevnte «grensepakken» er Europa­
kommisjonens forslag om et system for elektronisk over­
våking av ytre grenser, med særlig vekt på de sørlige
maritime grensene og de østlige landegrensene. Det over­
ordnede elementet i konseptet -- som kalles Eurosur -- er
å etablere et felles teknisk rammeverk for å støtte nasjo­
nal innsats innen grensehåndtering og fremme samarbeid
mellom medlemslandene og med aktuelle tredjeland. For­
slaget peker på en utvikling over tre faser fram mot 2013,
hvor målet til slutt er å få til et integrert system for elektro­
nisk grenseovervåking. I første fase foreslår kommisjonen
å etablere nasjonale koordineringssentra i hvert deltakende
land.
Vår tilknytning til Schengensamarbeidet medfører også
deltakelse i deler av politisamarbeidet i EU. Dette går imid­
lertid dypere enn det som inngår i Schengensamarbeidet;
f.eks. faller EUs regelverk om forsterket politisamarbeid,
det såkalte Prüm­regelverket, utenfor Schengensamarbei­
det.
Det viktigste elementet i dette regelverket er de for­
bedrede mulighetene for utveksling av informasjon mel­
lom politietatene i EUs medlemsstater. Ett viktig tiltak
er at statene skal gi tilgang for andre staters politimyn­
digheter til søk i nasjonale databaser for DNA, fingerav­
trykk og kjøretøy. Regelverket inneholder også omfattende
bestemmelser om datasikkerhet og personvern.
Poenget mitt er dette: Prüm­regelverket er et nytt og
viktig bidrag for å styrke politisamarbeidet. For Regjerin­
gen er det viktig at også Norge kan knytte seg til dette.
Frankrike har gitt uttrykk for at de ønsker å sluttføre for­
handlingene med Norge i løpet av sitt formannskap. Det
hilser vi velkommen.
Så til et annet område: I redegjørelsen i april gjennom­
gikk jeg EUs klima­ og energipakke, og jeg vil komme
tilbake til dette tema også nå.
Under EUs toppmøte i forrige uke uttrykte enkelte land
et ønske om større fleksibilitet med hensyn til målene og
timeplanen for klima­ og energipakken i lys av finanskri­
sen. EU holder likevel fast ved målsettingen om å komme
til politisk enighet om innholdet i pakken før utgangen av
året. Etter planen skal Europaparlamentet kunne behand­
le hele pakken i én lesning i midten av desember, og et
formelt vedtak i rådet kan finne sted tidlig i 2009.
Som med asyl­ og migrasjonspolitikken har det fran­
ske formannskapet prioritert klimasaken høyt. Det er bred
enighet om at det er viktig for EU å etablere klare posisjo­
ner i god tid før klimatoppmøtet i København i desember
2009. Hovedelementene i klima­ og energipakken forven­
23. okt. -- Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU­ og EØS­saker
236 2008

tes å være EØS­relevante. Med sine omfattende forslag på
klima­ og energiområdet har EU markert at de inntar en
internasjonal lederposisjon, med ambisiøse mål for CO 2 ­
reduksjoner og for bruk av fornybar energi. EU etablerer
spilleregler på klimaområdet som kan få global betydning
over et bredt felt, og som så avgjort får betydning for vårt
land. Kommisjonen varsler enda høyere mål for utslipps­
reduksjoner i EU dersom det blir internasjonal enighet om
globale løsninger etter 2012.
I redegjørelsen i april omtalte jeg det betydelige forsk­
ningssamarbeidet Norge har med EU, og arbeidet for å
lage et såkalt veikart for forskningsinfrastruktur i Euro­
pa. Det er derfor gledelig å kunne si at to forslag fra
Norge, som begge er knyttet til klimaforskning, er inn­
stilt til å komme inn på det oppdaterte veikartet. Det gjel­
der et prosjekt om karbonfangst og ­lagring og et annet
prosjekt om Svalbard som forskningsplattform. Svalbard
vil med dette kunne styrkes som internasjonalt fyrtårn for
forskning innen klima og miljø.
En annen viktig del av klima­ og energipakken er di­
rektivet om fornybar energi, der EU forplikter seg til å øke
sin andel av fornybar energi i den såkalte energimiksen
fra 8,5 pst. i 2005 til 20 pst. i 2020. Økningsforpliktelsene
er ulikt fordelt på landene, bl.a. avhengig av deres BNP­
nivå.
Også i kvotedirektivet og andre deler av klima­ og ener­
gipakken foretar EU en fordeling av forpliktelsene etter
landenes økonomiske bæreevne. Dette åpner mulighetene
for økt felles innsats for EU.
Vi har høye ambisjoner når det gjelder fornybar energi,
og er derfor glad for EUs engasjement på dette området.
Samtidig er Norge i en annen situasjon enn de andre euro­
peiske landene, bortsett fra Island, når det gjelder fornybar
energi. Vi har allerede en mye høyere andel fornybar energi
enn noe EU­land, om lag 60 pst., mest på grunn av vann­
kraften. Utkastet til fornybardirektivet er nå til behand­
ling i Europaparlamentet, med sikte på vedtak i EUs råd
våren 2009. Regjeringen arbeider for å følge opp norske
interesser i denne saken.
Utviklingen av norsk fornybar energi er tett knyttet til
samarbeid i Norden og Europa. Også i framtiden vil det
være viktig for oss å delta i felleseuropeiske markeder. Po­
enget mitt er dette: Norge har en unik posisjon i å bidra
i europeisk energiforsyning. Å ta vare på og videreut­
vikle norske fortrinn og forutsetninger, i et samspill med
europeiske partnere, vil være en ledetråd i Regjeringens
politikk overfor EU på dette området.
Vi har vært tidlig ute med å gi CO 2 ­utslipp en pris. Vi
produserer mer fornybar energi sett i forhold til vårt for­
bruk enn noe EU­land. Vi har gått i bresjen for satsing på
fangst og lagring av CO 2 . Vi opplever nå økende oppslut­
ning om satsingen på denne type teknologi. Dette tema er
oppe i nær sagt alle våre møter med EU­kolleger. Norske
eksperter har også bidratt til utformingen av det regelver­
ket EU legger opp til. Regjeringen ser fram til at EU -- slik
klima­ og energipakken bærer bud om -- vil legge til rette
for opp til 12 pilotanlegg for CO 2 ­fangst. Men finansie­
ringen av pilotprosjektene er ikke avklart. Norge vil jobbe
aktivt for å støtte opp om CO 2 ­fangst og ­lagring i Euro­
pa. Dette er et felt hvor videre norsk innsats kan gjøre en
forskjell.
Kampen mot klimaendringene bringer meg videre til
noen flere aktuelle EØS­saker. Regjeringen har satt ambi­
siøse mål knyttet til CO 2 ­håndtering. Den norske innsat­
sen for fangst og lagring av CO 2 er ett av flere bidrag for å
møte klimautfordringene. Derfor ble det besluttet å støtte
et testanlegg for fangst av CO 2 i tilknytning til raffineriet
på Mongstad. Vårt utgangspunkt i forbindelse med noti­
fiseringen av testsenteret til ESA, EFTAs overvåkingsor­
gan, var at vi mente at staten skal kunne bidra til utvik­
lingen av teknologier som er viktige for å redusere CO 2 ­
utslipp.
Det er derfor gledelig at ESA nå har vurdert organise­
ringen av statens innsats for testsenteret på Mongstad som
lovlig statsstøtte. Dette er et viktig prosjekt i europeisk
klimasammenheng. Avtalen om CO 2 ­håndtering på Mong­
stad er et sentralt element i utviklingen av framtidsrette­
de teknologier for fangst og lagring av CO 2 . Men målset­
tingen er ikke alene å fange CO 2 fra ett konkret anlegg i
Norge. Ambisjonen er å bidra til bred anvendelse av slike
teknologier. Da må vi organisere oss slik at vi bidrar på en
best mulig måte til nettopp dette. Det er Regjeringens syn
at statlige bidrag vil være helt nødvendig for at de beste
prosjektene skal komme på plass.
Miljøverndepartementet inngikk i mai 2008 en avtale
med 14 næringsorganisasjoner om reduksjon i utslippe­
ne av nitrogenoksider, NO x . Disse organisasjonene skal
bidra til at Norge overholder NO x ­forpliktelsene i den så­
kalte Gøteborgprotokollen, ved å sørge for at de årlige ut­
slippene reduseres med 30 000 tonn innen utgangen av
2011. Regjeringen er godt fornøyd med at ESA har god­
kjent den norske NO x ­løsningen, som er en kombinasjon
av avgift og avtale med næringslivet. Avtalen kan føre til
bruk av NO x ­reduserende teknologi i stor skala og reduk­
sjoner i NO x ­utslippene. Regjeringen har nå lagt et løp
for å sikre at Norge skal gjennomføre de nødvendige ut­
slippsreduksjonene for å overholde våre NO x ­forpliktelser
i Gøteborgprotokollen så snart det er praktisk mulig.
Regjeringen mottok 16. juli i år beslutningen fra ESA
om tildelingen av kvoter i Norges klimakvotesystem for
perioden 2008--2012. Overvåkingsorganet hadde innven­
dinger mot enkelte elementer i det norske systemet. Inn­
vendingene var ikke knyttet til de miljømessige ambi­
sjonene i kvotesystemet. Regjeringens ambisjoner om et
miljømessig godt kvotesystem, med en stram tildeling,
ligger altså fortsatt fast. Det er avgjørende for Regjerin­
gen å kunne etablere et ambisiøst kvotesystem med en
stram tildeling. Vårt system vil også, etter de justeringer
som følger av innvendingene fra ESA, bidra til effektive
utslippsreduksjoner nasjonalt og globalt, og det vil styrke
det europeiske systemet. Regjeringens ambisjon er å ha
tildelingen på plass innen årsskiftet.
Jeg har i tidligere redegjørelser påpekt at endringer
i EUs arbeidsmåte kan bety en utfordring for Norge,
fordi endringene ikke automatisk fanges opp gjennom
den måten EØS­avtalen er innrettet på. La meg nevne ett
eksempel til på et slikt utviklingstrekk.
I et større, europapolitisk perspektiv ser vi nå en øken­
23. okt. -- Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU­ og EØS­saker 237
2008

de trend i EU hvor Europakommisjonen og EUs formann­
skap lanserer overgripende strategier og lovgivningspak­
ker for nettopp å signalisere hvor høyt et politikkområde
prioriteres. Klima­ og energipakken er et slikt eksempel.
Behandlingen av slike omfattende pakker er krevende,
både for EUs medlemsland og for EUs institusjoner. De
gir også Norge noen betydelige utfordringer. Formelt sett
vil Norge, gjennom EØS og Schengen, vanligvis bli berørt
av viktig innhold i slike pakker. Og normalt vil vi ønske
-- og normalt vil det forventes av oss -- at vi skal forholde
oss aktivt til hele bredden av politikken.
Utfordringene knyttet til håndteringen av sektorover­
gripende forslag fra EU forsterkes med Europaparlamen­
tets økende betydning. Forhandlingene i Europaparlamen­
tet og mellom rådet og parlamentet er blitt viktigere, noe
som igjen har ført til at vi fra norsk side har et skjerpet
fokus på arbeidet i parlamentet i Brussel og Strasbourg.
Det viktige for oss er å engasjere oss så tidlig som mulig
i prosessene, slik at vi kan utforme norske posisjoner på
det rette stadium.
Én slik pakke som nå er på vei, er kommisjonens
forslag om en sosial agenda, som er kalt tilgang til ar­
beidsmarkedet og sosiale tjenester, muligheter for alle og
solidaritet mellom generasjonene, altså en tverrsektoriell
pakke innenfor områdene arbeidsliv, sosialpolitikk, like­
behandling, helse, migrasjon og utdanning. Formålet med
pakken er å utvikle EUs sosiale dimensjon i en tid med
globalisering og endrede sosiale mønstre og levemønstre.
Pakken inneholder 19 tiltak som er ulike i form og
innhold. Det mest konkrete så langt er tre direktivforslag
om samarbeidsutvalg i arbeidslivet, ikke­diskriminering
og grensekryssende helsetjenester. Det er særlig disse tre
forslagene som berører oss direkte, og som det er aktuelt å
innlemme i EØS­avtalen. La meg derfor kort omtale de tre:
Til det første, om samarbeidsutvalg, som egentlig ikke
er en ny ordning, men en revisjon av eksisterende direktiv:
Gjennom europeiske samarbeidsutvalg skal arbeidstakere
ansatt i multinasjonale foretak bedre informeres og kon­
sulteres om endringer og restruktureringer. Direktivet vil
berøre 15 millioner arbeidstakere i EU, representert ved
19 000 tillitsvalgte. Forslaget som nå foreligger, søker å
klargjøre begrepene «informasjon» og «konsultasjon», og
det innføres bl.a. nye prosedyrer dersom eksisterende av­
taler skal endres eller sies opp, samt flere obligatoriske
møter og strengere krav til rapportering.
Så til det andre: Formålet med ikkediskriminerings­
direktivet er å forby diskriminering i samfunnslivet på
grunnlag av religion, tro, alder, funksjonshemning og sek­
suell orientering. Eksisterende lovgivning gjelder for ar­
beidslivet særskilt, herunder diskriminering mellom kjøn­
nene. Direktivforslaget er dermed siste etappe i EUs ikke­
diskrimineringslovgivning. Det understreker at det enkelte
land selv kan regulere sin egen ekteskapslovgivning, adop­
sjonslovgivning og forholdet til kirke­ og trossamfunn.
Og så til det tredje: Målet med direktivforslaget om
pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester er
bl.a. å etablere et rammeverk som sikrer fri bevegelse
av helsetjenester og beskytter helsen til EUs innbygge­
re. Samtidig skal det sikre tilstrekkelig klarhet om retten
til refusjon av utgifter til helsetjenester mottatt i et annet
EU eller EØS­land, og at helsetjenester leveres sikkert, ef­
fektivt og av høy kvalitet. Medlemslandenes rett til selv
å organisere og yte helsetjenester skal fortsatt fullt ut re­
spekteres. Kommisjonen sier at direktivforslagets bestem­
melser om rett til dekning av utgifter først og fremst er en
kodifisering av rettspraksis fra EU­domstolen.
Så langt om Europakommisjonens forslag -- eller
«pakke» -- om en sosial agenda.
La meg kort omtale tre andre spørsmål til slutt.
Når det gjelder tjenestedirektivet, sendte Regjeringen
1. juli i år ut et høringsnotat om dette direktivet på en bred
offentlig høring med frist 20. oktober. Etter at tjenestedi­
rektivet ble vedtatt i EU, har Nærings­ og handelsdepar­
tementet ledet en arbeidsgruppe som har kartlagt muli­
ge endringer i norsk lov som følge av direktivet. I tillegg
har seks eksterne miljøer på oppdrag fra NHD utredet
bestemte problemstillinger knyttet til tjenestedirektivet.
Høringsnotatet presenterer resultatet fra disse utred­
ningene og går gjennom innholdet i og konsekvensene av
tjenestedirektivet. Notatet gjennomgår ulike løsninger for
hvordan tjenestedirektivet kan gjennomføres i norsk rett
dersom det innlemmes i EØS­avtalen. Regjeringen vil etter
denne høringsrunden gå grundig gjennom alt tilgjengelig
materiale om direktivet før det tas stilling til om det skal
innlemmes i EØS­avtalen.
Denne saken berører viktige sider for Norge. Det hand­
ler om feltet tjenester, som er en stor og voksende del av
europeiske lands økonomier. Og det reiser spørsmål om
vår mulighet til å videreføre og videreutvikle vår politikk
om beskyttelse av arbeidstakernes rettigheter. Med andre
ord: en viktig sak som fortjener en grundig gjennomgang
før Regjeringen for sin del konkluderer. Regjeringen vil
i denne sammenheng legge avgjørende vekt på arbeidsta­
kernes rettigheter og vårt høye ambisjonsnivå i arbeidet
mot sosial dumping.
I løpet av høsten skal Europaparlamentet behandle for­
slaget til et såkalt vikarbyrådirektiv, og et forslag til end­
ringer i det eksisterende arbeidstidsdirektivet. Siktemålet
med det førstnevnte er å sikre likebehandling av vikarby­
råansatte og ordinært ansatte. Det antas at begge direkti­
vene kan være EØS­relevante, men hvilke tilpasninger det
eventuelt er behov for å gjøre i norsk rett, er ennå ikke
avklart.
Jeg vil også legge til at vi nå -- slik Stortingets organer
er kjent med -- har startet forhandlinger med EU om nye
finansielle bidrag til økonomisk og sosial utjevning i EØS.
Forhandlingene vil bli krevende, og målet er å komme til
enighet i god tid før dagens ordninger utløper 30. april
2009. Regjeringen vil på vanlig måte holde kontakt med
Stortingets organer om utviklingen i forhandlingene.
Til slutt vil jeg informere om at Regjeringen lanser­
te EØS­notatbasen på Europaportalen -- altså en internett­
portal i Utenriksdepartementet -- for to måneder siden,
den 22. august. Offentligheten har nå direkte innsyn i
forvaltningens arbeid med EU­regelverk som vurderes
innlemmet i EØS­avtalen.
Offentliggjøring av EØS­notatbasen vil gjøre det let­
tere både for eksperter og vanlig interesserte å holde seg
23. okt. -- Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU­ og EØS­saker
238 2008

informert om regelverkarbeid i EU som har konsekvenser
for Norge. Nettsiden vil også informere om EØS­avtalen
og dens virkemåte.
EØS­portalen er et godt virkemiddel i arbeidet med å
fange opp og ta stilling til nye initiativer fra EU så tid­
lig som mulig. Direkte innsyn i EØS­arbeidet har stor be­
tydning for prinsippet om meroffentlighet, og er dermed
i tråd med Regjeringens målsetting om en åpen og aktiv
europapolitikk.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her teke
over presidentplassen.
Presidenten: Presidenten vil no foreslå at utanriksmi­
nisteren si utgreiing om viktige EU­ og EØS­saker blir
lagd ut for behandling i eit seinare møte -- og ser det som
vedteke.
Etter ønske frå utanrikskomiteen vil presidenten fore­
slå at sakene nr. 3 og 4 blir behandla under eitt -- og ser
det som vedteke.
S a k n r . 3 [10:43:24]
Innstilling fra utenrikskomiteen om nordisk samar­
beid (Innst. S. nr. 8 (2008--2009), jf. St.meld. nr. 36
(2007--2008))
S a k n r . 4 [10:43:36]
Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra Stor­
tingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår
2007--1. halvår 2008 (Innst. S. nr. 7 (2008--2009), jf.
Dokument nr. 7 (2007--2008))
Presidenten: Etter ønske frå utanrikskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar
representant og 10 minutt til medlemmer av Regjeringa.
Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve anled­
ning til 5 replikkar med svar etter innlegg frå medlemmer
av Regjeringa -- innafor den fordelte taletida.
-- Det er vedteke.
Anne Margrethe Larsen (V) [10:44:43] (ordfører for
sakene): Jeg vil også innledningsvis benytte anledningen
til å ta opp den vanskelige situasjonen som Island, vår nor­
diske nabo, har kommet opp i. Som et resultat av finanskri­
sen som har skylt over landet på en brutal måte, er tilvæ­
relsen snudd opp ned for mange islendinger. Islendingene
har i de senere år, i likhet med oss nordmenn, hatt svært
god økonomi. Solid lønnsvekst og skatte­ og avgiftslettel­
ser har gitt god velstandsøkning. Men nå er den islandske
økonomien i fritt fall.
Jeg mener vi nå må vise hva nordisk solidaritet står
for. Vi må støtte en nabo som trenger hjelp. Nære histo­
riske og kulturelle bånd tilsier det, samtidig som vi har en
egeninteresse av å forhindre at et naboland går til grunne.
Det ville bringe de verste utslagene av finanskrisen enda
nærmere innpå oss. Dagens situasjon krever mer enn trøs­
tende ord. Jeg er glad for at man nå har en aktiv dialog.
Det kreves konkret handling nå. 300 000 islendinger bør
få merke at naboene bryr seg når det røyner på. Målet bør
være å få Island på beina igjen snarest mulig, slik at de
kan arbeide seg ut av krisen for egen maskin -- med andre
ord hjelp til selvhjelp.
Jeg vil nå peke på noen av de viktigste punktene i
St.meld. nr. 36 for 2007--2008 om nordisk samarbeid. Mye
tyder på at det nordiske samarbeidet vil bli enda viktigere
for oss, bl.a. som markering av regiontilhørighet i et Euro­
pa av regioner. For Norge blir Norden som region spesielt
viktig fordi Norge ikke er medlem av EU.
Videre vil jeg berømme de nordiske statsministrene for
deres initiativ for å fremme en felles nordisk innsats for å
møte utfordringer og muligheter knyttet til globalisering.
Jeg er imidlertid noe skeptisk til at oppfølgingsaktivitete­
ne i all hovedsak skal finansieres innenfor den gjeldende
budsjettrammen til Nordisk Ministerråd. Dette innebærer
reduksjoner på 2--10 pst. innenfor alle sektorområder i
budsjettet, mens det på kultursiden kan bli ytterligere kutt.
Dette berører en rekke aktiviteter på mange viktige po­
litikkområder som det ikke uten videre bør kuttes i. Jeg
hadde gjerne sett at prosessen forut for en slik prioritering
hadde vært preget av mer åpenhet og dialog.
For å sikre globaliseringsinitiativet en bærekraftig fi­
nansiering mener komiteen at det er nødvendig med en ny
gjennomgang av prioriteringene i budsjettet.
Det er i tillegg blitt gjennomført en rekke andre ini­
tiativ innenfor rammen av Nordisk Ministerråd. Noen av
de viktigste er å sikre at nordiske innbyggere kan bevege
seg mest mulig fritt i Norden, altså en fortsatt sterk foku­
sering på samarbeid for å fjerne grensehindringer. Klima
og miljø er satt på dagsordenen, samt trafficking og pro­
stitusjon. Det norske formannskapet og arbeidet i Arktisk
Råd er også viktig.
Jeg vil også understreke betydningen av Nordisk Mi­
nisterråds nabolandssamarbeid. Dette gjelder spesielt etter
Russlands invasjon i Georgia i august 2008. Russland til­
kjennegav da en mer pågående nabolandspolitikk, spesielt
overfor land i det tidligere Sovjetsamveldet og land med
russiske minoriteter. Sett i lys av dette mener komiteen
at Nordisk Ministerråds nabolandssamarbeid bør videre­
føres og styrkes. Jeg har lyst til å trekke fram at Minis­
terrådet har satt i gang et eget Russland­program og el­
lers er knyttet tett opp til EUs politikk og Den nordlige
dimensjon, hvor Ministerrådet er deltaker. Videre samar­
beider Nordisk Ministerråd med EU om demokratistøtte
for Hviterussland, og dette må fortsette.
Jeg vil avslutningsvis si noen ord om forsvarssamar­
beidet mellom Norge, Sverige og Finland. Det nordiske
forsvarssamarbeidet er blitt mye mer omfattende, og det
gis prioritet på både fagmilitært og politisk hold. Samar­
beidet viser seg å fungere godt til tross for ulik forankring
i EU og NATO. Komiteen understreker samtidig at NATO
forblir hjørnesteinen i norsk sikkerhetspolitikk, og at økt
nordisk forsvars­ og sikkerhetspolitisk samarbeid må ses
innenfor en allianseramme.
23. okt. -- 1) Nordisk samarbeid 2) Årsrapport fra Stortingets
delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2007--1. halvår 2008
239
2008

Berit Brørby (A) [10:49:46]: Det nordiske samarbei­
det får økt betydning i en globalisert verden. Den siste tids
finanskrise så vel som Nordens posisjon i verden viser at
det ikke er noen motsetning mellom en stor fellesskaps­
orientert offentlig sektor og en velutviklet økonomi.
Nordisk Råds budsjett for 2009, som er det viktigste
politiske dokumentet vi skal behandle i Nordisk Råd, ble i
år en utrolig lite smidig prosess mellom parlamentariker­
ne og Ministerrådet. Jeg må si at jeg synes Ministerrådet
oser av arroganse overfor den parlamentariske siden. Re­
gjeringene kan ikke bare be om penger og ikke gjøre rede
for hva pengene skal brukes til. Budsjettet er fortsatt for
lite transparent, globaliseringsinitiativene for lite treffsik­
re, det er altfor mange prosjekter -- nesten 1 800 -- uten
suksesskriterier. I det hele tatt er det umulig for parlamen­
tarikerne å få innflytelse på dette. Dette kommer til å bli
tatt opp i sesjonen. Jeg begriper ikke hvorfor regjerings­
siden ikke ser på parlamentarikerne som medspillere og
som en mulighet, istedenfor å se på oss som et problem.
Det nordiske samarbeidet viser stadig sin relevans på
mange områder. Ett av de områdene nordiske politikere er
spesielt opptatt av, er det som berører personer som lever
sitt liv i flere nordiske land. En ung norsk sykepleierstu­
dent sitter én måned før eksamen på et lærested i Danmark.
Inntil nylig forberedte hun seg på å avlegge eksamen på
norsk, men for kort tid siden fikk hun vite at dette må gjø­
res på dansk. Det finnes altså en nordisk språkkonvensjon
som åpner for at hun kan bruke norsk, men kjennskapen
til denne og tolkningen er svært varierende. Dette må det
også endres på. Nordisk Råd har i mange år jobbet for å
bygge ned byråkratiske problemer mennesker møter når
de ser Norden som et hav av muligheter. Antall personer
som bor i ett land og jobber i et annet, som er i et blandet
nordisk ekteskap, som har opptjent pensjon i Sverige, men
får den utbetalt i Norge o.l., er mange. Det er viktig at vi
nordiske politikere jobber aktivt for at disse menneskene
ikke skal oppleve dobbelt beskatning, bli fratatt barselper­
misjon eller falle mellom to lands byråkratiske stoler på
mange måter. Nordisk Råd jobber med dette. Mange spør
seg: Og hvordan? Vi bringer jo stadig disse spørsmålene
opp for regjeringene. Men det interessante er: Er det noen
som vil gjøre noe med det? Så langt er det svært lite som
blir gjort med det, og det er heller ikke akseptabelt lenger.
Men det er ikke nok at vi fjerner eksisterende gren­
sehindringer. Like viktig er det at vi sikrer oss og får til
mekanismer som hindrer at nye oppstår. Jeg er glad for
den norske justisministerens forståelse og vilje til å se på
dette, slik det kom til uttrykk da delegasjonen møtte ham
for noen måneder siden. Vi må nemlig få dokumenter til
Stortinget hvor det gjøres rede for om dette politiske for­
slaget skaper en ny grensehindring. Så langt har vi altså
ikke greid å få det til, men vi henger på.
Miljø­ og energisamarbeid, arbeidsmigrasjon og en
rekke andre områder er ikke begrenset til Norden eller
Norge. Vi må samarbeide med de land og regioner som på­
virker utviklingen, for å sikre at vi kan påvirke utviklingen
i Norge også på disse områdene. Derfor er jeg glad for at
Østersjørådet nå er godt i gang med å reformere måten de
arbeider på. Reformen er viktig så framt den gjør Øster­
sjørådet mer operativt og i stand til å håndtere de viktige
samarbeidsområdene som finnes. Det er en rekke områder
når det gjelder energi­ og klimautvikling som er presentert
i et scenario, hvor Norge er en særlig viktig aktør.
På parlamentarisk side er det også behov for en reform,
og av de årsaker jeg har nevnt, er det viktig at alle nasjo­
nale parlamenter er representert i Østersjøens faste parla­
mentarikerkomite. Norge er med på å betale moroa, men
vi er ikke representert. Vi betaler for fullt medlemskap,
men vi sitter på gangen -- jeg hadde nær sagt her også --
og det er ikke godt nok!
Helt til slutt er jeg nødt til å ta opp en sak som jeg vet
regjeringene jobber med, nemlig Nordisk Utviklingsfonds
styre. De har 1 milliard euro, som noen har tenkt skal sen­
des til Verdensbanken med en kjærlig hilsen. Det mener
nordiske politikere er helt uakseptabelt. Den norske dele­
gasjonen har tatt stilling til det, den svenske delegasjonen
har tatt stilling til det, og det er veldig mye å si om det.
Det har jeg ikke tid til nå, men jeg ber om at Regjeringen
gjør ytterligere forsøk på å få til en nordisk løsning, for
det er nemlig det parlamentarikerne vil ha.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [10:55:07]: På mange
områder er det nordiske samarbeidet viktig og givende for
de nordiske land. Nordisk språk, felles forståelse og kul­
tur har vært og er viktige områder som binder de nor­
diske landene sammen. Samarbeidet strekker seg også ut­
over det man pr. definisjon kan avgrense til Norden. Jeg
vil her særlig nevne Arktisk Råd, Den nordlige dimensjon
og Barentssamarbeidet. Det er liten tvil om at det folk til
folk­samarbeidet som man har hatt i nord, også har påvir­
ket det nordiske samarbeidet og fått Russland med som en
langt mer aktiv deltaker enn i tidligere år.
Under besøket i Arkhangelsk og Murmansk i nordisk
regi tidligere i høst fikk Norge så mye skryt for sine ini­
tiativ over 15 år i Nordvest­Russland, at representanter fra
de øvrige nordiske land døpte om Nordisk Råd til «det
norske rådet».
Det må også sies at betydningen av Nordisk Råd og
innflytelsen fra de nordiske lands parlamentarikere burde
være mye større enn den er i dag. Nordisk Ministerråd og
sekretariatet i København, dvs. byråkratiet, har i dag alt­
for stor makt, og parlamentarikerne blir nikkedukker i et
politisk scenario, hvor det meste av økonomiske midler og
politiske beslutninger er avgjort og vedtatt brukt før man
kommer til debatt i plenum. Når sekretariatet i København
har over 150 pågående prosjekter, som ingen egentlig vet
hva går ut på, er det begrenset hva parlamentarikere har av
innflytelse. At politiske vedtak i tillegg ikke er bindende
for noe nordisk land, tilsier at hvert enkelt land kun for­
holder seg til det nordiske samarbeidet der man selv finner
det opportunt.
I det nordiske samarbeidet, og spesielt for Norges del,
er det også et stort demokratisk problem. Fremskrittspar­
tiets representanter, som i dag utgjør 25 pst. av den norske
delegasjonen, blir ved enhver anledning fratatt muligheter
til å kunne være deltakende i de prosesser der avgjørelse­
ne reelt blir tatt. Vi blir nektet adgang i budsjettgruppen.
Der er f.eks. SV representert med sin ene representant i
23. okt. -- 1) Nordisk samarbeid 2) Årsrapport fra Stortingets
delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2007--1. halvår 2008
240 2008

Nordisk Råd. Videre kan ikke noen fra Fremskrittspartiet
bli valgt inn i presidiet. Fremskrittspartiet blir systematisk
skviset ut, og det er trist at respekten for demokratiske pro­
sesser ikke er større enn den er i enkelte partier. I det ene
øyeblikket er man mot totalitære styrer, mens man i det
neste øyeblikket arbeider mot å få demokratiske prosesser.
Nordisk Råds arbeid med fjerning av grensehindringer,
med miljøproblematikk, kamp mot trafficking og mennes­
kehandel samt bekjempelse av hiv/aids og tuberkulose er
viktig, men det må erkjennes at det er et sendrektig system
hvor ting tar altfor lang tid.
Jeg ser at man ønsker en felles nordisk samekonven­
sjon. Det store spørsmålet her, og det som må komme i
den sammenhengen, er at det må foreligge en felles nor­
disk forståelse for hva som skal være kriteriene eller de­
finisjonen på hva som er samisk eller same. Slik det er i
dag, er denne forståelsen i f.eks. Norge og Finland veldig
ulik. Finland har helt andre definisjoner på hva som er sa­
misk. Der velger man å legge begrep som arbeid og kul­
tur i bunnen for hva som er samisk, i Norge velger man å
bruke etnisitet, som visstnok da skal ligge til grunn. Der­
for har også Finland langt færre samer pr. definisjon enn
hva vi har i Norge.
Det er mange begrepsforskjeller i Norden vedrørende
denne type definisjon. Det som er kvener i Finland, er ofte
samer i Norge, og kven i Finland er ikke det samme som
kven i Norge. I oldtiden hadde vi et land i Finland som
het Kvenland, og det strakte seg fra litt nord for Åbo rundt
Botniske viken. Dette kalles kvener i Finland, mens vel­
dig mange av disse kalles samer i Norge. Skal man få på
plass en felles konvensjon, må disse begrepene bli avklart.
Inge Lønning (H) [11:00:29]: I en verden som preges
av ruskevær av mange slag, er det nordiske samarbeidet
usedvanlig trygt og idyllisk. Det er kanskje både en styr­
ke og en svakhet, for det at det nordiske samarbeidet opp­
leves så trygt og så selvsagt, gjør at vi ofte mangler fan­
tasi og vilje til å utnytte den kapitalen som er opparbeidet
gjennom mer enn 50 år, i nye og utfordrende situasjoner.
Samtidig er det jo også innenfor den nordiske familie slik
som det er i alle gode familier, at man har lett for å bruke
de anledningene som finnes, til å slåss innbyrdes.
Jeg deltok på den arktiske parlamentarikerkonferanse i
Fairbanks, Alaska i august i år. Konferansen ble åpnet av
den derværende guvernør, som etter det ble forfremmet til
visepresidentkandidat -- antagelig på grunnlag av forløpet.
Det interessante ved den arktiske konferanse denne gang
var at det overhodet ikke var tilløp til diskusjon mellom
f.eks. de nordiske land og Russland, USA eller Canada.
Derimot holdt man det gående gjennom to dager med en
intens tautrekking om hvorvidt man i uttalelsen fra kon­
feransen skulle vise til et møte som hadde funnet sted på
Grønland etter invitasjon fra den danske utenriksminister.
Bakgrunnen for det var at Island ikke hadde vært invitert,
og følte seg meget såret over det. Man kunne altså bruke
en hel konferanses tid, i to hele dager, for å slåss om hvor­
vidt man skulle nevne et møte som de facto hadde funnet
sted, eller om man skulle la være å nevne det. Det er et
eksempel på gode familiekrangler.
Etter mitt skjønn bør vi i dagens situasjon løfte blik­
ket og se på de mulighetene det etablerte, trygge nordis­
ke samarbeidet gir til å møte utfordringene i en turbulent
verden og i et turbulent Europa. Finanskrisen og Islands
situasjon er en påminnelse om at vi heller ikke i Norden
er beskyttet mot eller gardert mot store politiske og øko­
nomiske rystelser. Og det er en utfordring. Hvorledes for­
holder vi oss til det når vi plutselig har, for å bruke en
klassisk formulering, en broder i nød? Det burde vi være
i stand til å håndtere i den nordiske familie.
Når det gjelder det utenriks­ og sikkerhetspolitiske
samarbeidet, er det tatt et meget betimelig initiativ ved at
vår tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg har fått
i oppdrag å levere en studie om hvilke muligheter det lig­
ger i dagens situasjon og i årene fremover for et tettere og
mer effektivt samvirke mellom de nordiske land. Det gjel­
der jo ikke minst i lys av det problem som vi nå ser konture­
ne av, nemlig at vi alle sammen har trappet ned ressursbru­
ken til Forsvaret, relativt sett, samtidig som vi opplever en
ny sikkerhetspolitisk situasjon som egentlig skulle tilsi det
motsatte. Da er det grunnleggende nødvendig at vi drøf­
ter hvorledes man kan samordne aktivitet når det gjelder
f.eks. øvelser og opplæring, og hvorledes kan man samord­
ne investeringsprogrammer, slik at man oppnår en større
effekt sikkerhetspolitisk uten at det behøver å legge beslag
på større andeler av de totale ressursene som hvert enkelt
land har til rådighet. Jeg ser at komiteen i sin innstilling
enstemmig viser til dette, og uttrykker sin tilfredshet og
positive innstilling til resultatet av denne studien.
Jeg håper at det forestående møtet i Nordisk Råd i Hel­
singfors kommer til å konsentrere ganske mye av sin energi
politisk og sin oppmerksomhet om nettopp den nye situa­
sjonen som er oppstått, og hva det nordiske samarbeid kan
bidra med i denne nye situasjonen.
Rolf Reikvam (SV) [11:05:52]: Interessen rundt det
nordiske samarbeidet er økende. Det skyldes trolig flere
forhold. Økt regionalisering i Europa, at utvidelsen av EU
har presset fram et tettere samarbeid mellom naboland,
og sterkere internasjonal konkurranse, det som oftest kal­
les globalisering, har skapt en erkjennelse av behov for
samarbeid. Den såkalte globaliseringsstrategien i Norden
er et direkte resultat av en slik erkjennelse. En utredning
fra et dansk utredningsinstitutt konkluderte med at skal
de nordiske land utnytte sine komparative fortrinn, må det
nordiske samarbeidet få større fart. Det å registrere at de
nordiske land klarer seg godt i den internasjonale konkur­
ransen, er én ting, noe annet er å forstå og ta inn over seg
hva de komparative fortrinnene kan forklares med.
Globaliseringsstrategien er omfattende og har langt på
vei tatt inn over seg at det er grunnleggende forhold i
de nordiske samfunn som skaper disse fortrinnene. Der­
for legger vi også vekt på, når vi snakker om globalise­
ring, å forstå de nordiske velferdssamfunnene og å utvide
disse. Det går på gode sikkerhetsnett, stabile forhold på
arbeidsmarkedet, osv.
Dessuten er det satt fortgang i arbeidet med å bygge
ned grensehindre i Norden. Dette er en gammel sak for
Nordisk Råd, og det er tatt viktige steg. Likevel har det
23. okt. -- 1) Nordisk samarbeid 2) Årsrapport fra Stortingets
delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2007--1. halvår 2008
241
2008

vært en tilbakevendende sak som alltid vekker stort en­
gasjement. Det nye grensehinderforumet, som er i arbeid,
har tatt mål av seg til å gjøre nye framskritt. Én ting er å
bygge ned etablerte hinder, noe annet er å hindre at nye
oppstår. Departement og regjering har et hovedansvar for
å foreta nødvendige undersøkelser for å avdekke om nye
lovforslag og andre regler etablerer nye grensehinder. Det
må inn som et krav, på linje med kravet om å orientere om
økonomiske konsekvenser av eventuelle forslag.
Selv om hovedansvaret ligger på forslagsstillerne, altså
på departement og regjering, vil det være naturlig om en
slik kontroll også inngår i komiteenes arbeid. Jeg merker
meg at Presidentskapet ikke er enig i en slik vurdering,
når det i brev til grensehinderutvalget ikke vil gjøre dette
til en fast praksis for komiteen. Jeg vil be Presidentskapet
vurdere spørsmålet på nytt. Svaret som er sendt på hen­
vendelsen, virker for meg ganske lettvint. Dette spørsmålet
fortjener et grundigere svar. Det er en viktig henvendelse
som Presidentskapet så langt har lagt på bordet.
I 2009 skal Danmark være vertskap for den internasjo­
nale klimakonferansen i København, som er en oppfølging
av Kyoto­konferansen. Det formaliserte nordiske samar­
beidet, i Ministerrådet og Nordisk Råd, må bevisst brukes
til samordning av standpunkter og til å vise fram eventu­
elle gode eksempler. De nordiske landene kan gis en eks­
tra tyngde dersom de klarer å samordne og framstå mest
mulig med samme standpunkter.
I Norden har vi en lang tradisjon for omfattende forsk­
ningssamarbeid. Vi har alle høye ambisjoner for framtidig
forskningssatsing. Dette er nødvendig dersom vi skal klare
den kontinuerlige omstillingen. Det er grunn til å anta at
vi må skape tunge miljøer til samarbeid på tvers av lande­
grensene, utover det som skjer i dag. Det er tatt initiativ til
et omfattende program over fem år, med rammer på flere
milliarder kroner. Til det trengs det nasjonale midler, både
fra private og fra offentlige kilder, i tillegg til det som kan
framskaffes fra Nordisk Råd­budsjettet. Tiden er inne til
å tenke et nordisk rammeprogram for forskning, på linje
med EUs rammeprogrammer.
Situasjonen i det nordiske samarbeidet, i Ministerrå­
det og Nordisk Råd, ligner på det vi ofte opplever i andre
overnasjonale organisasjoner og strukturer. Skal vi klare
å løfte det nye hakk, må vi være villige til å se på orga­
nisering og strukturer. Forholdet mellom Ministerrådet og
rådet må gjennomgås, fornying og ny giv må komme på
parlamentarikersiden. Det er flere grunner til det. Minis­
terrådet sliter med å ha tid til å prioritere arbeidet. Det blir
dessuten fragmentert med så mange ministerråd. Sekre­
tariatet i København har en sterk posisjon, noe som bl.a.
fører til en egeninteresse i å forsvare dagens strukturer og
institusjoner. Budsjettuenigheten viser tydelig at det som
skulle og burde være politisk uenighet, koker ned til kamp
om revir og posisjoner. Når en er kommet i en slik situa­
sjon, er det klart behov for en gjennomgang av roller og
maktfordeling. Det nordiske samarbeidet er for viktig til
at det blir preget av forsvar av posisjoner. Derfor er tiden
inne til en ny grenseoppgang mellom parlamentarikere,
ministerråd og sekretariat. Dette vil kreve en omfattende
gjennomgang også av Helsingfors­avtalen.
Bjørg Tørresdal (KrF) [11:11:15]: Som flere andre
har nevnt i sine innlegg, er det slik at når venner er i nød,
rekker vi ut en hjelpende hånd. Og i den nordiske ven­
nekretsen er det i dag spesielt ett land, Island, som er i
alvorlige problemer på grunn av finanskrisen. Det vakte
undring da vi så meldinger om at Island så seg nødt til
å innlede forhandlinger med Russland om et større lån.
Vi hadde forventet at en fra norsk og nordisk side hadde
vært mer aktiv, raskere for å bidra til å hjelpe vårt bro­
derfolk over denne vanskelige kneiken. Nå er endelig en
norsk delegasjon reist for å drøfte hva en kan bidra med
på Island. Det er bra, men det burde skjedd lenge før. Nor­
disk solidaritet må stå sin prøve når en trenger det som
mest.
Premissene for nordisk samarbeid ble endret da noen
nordiske land ble medlem av EU, men i senere år er det
nordiske samarbeidet revitalisert på en rekke områder. Det
gjelder samfunnssikkerhet, beredskap for sivil krisehånd­
tering, miljøutfordringer, forsvarssamarbeid, globalisering
og tiltak mot internasjonal kriminalitet og terror.
Innstillingen fra utenrikskomiteen viser at det er tverr­
politisk enighet om mye når det gjelder nordisk samar­
beid. Men det er også viktig at vi legger nok trykk på
noen prioriteringer og noen saker, slik at vi får til praktiske
resultater.
Gjennom fjoråret hadde vi norsk formannskap i Nor­
disk Råd, da min kollega Dagfinn Høybråten var presi­
dent. Fra vår side brukte vi det året til å løfte noen saker
spesielt, og la meg nevne tre.
For det første vil jeg nevne samarbeidet for å fjer­
ne praktiske grensehindringer mellom nordiske land, som
flere har vært inne på i dag. Det er fortsatt praktiske
problemer som bør forenkles, det gjelder norske pendlere,
det gjelder retten til uførepensjon og andre forhold. Stor­
tingsmeldingen viser at arbeidet her går tregt, men vi må
opprettholde trykket for å få til bedre og enklere løsninger.
Det er etablert et pilotprosjekt mellom grensekommu­
nene Lierne og Røyrvik og deres svenske nabokommuner.
Dette er et spennende prosjekt som jeg håper Nordisk Råd
vil ta fatt i. Det handler om å samarbeide både om næ­
ringsutvikling og om offentlige tjenester, som politi, skole
og helsetjenester. Det er snakk om distriktskommuner på
begge sider av grensen der en kan gjøre mye for å hindre
fraflytting om en samarbeider over grensene.
For det andre vil jeg nevne arbeidet med å løfte fram
nordområdene i det nordiske samarbeidet. Regjeringen
Bondevik II la i 2005 fram St.meld. nr. 30, Muligheter og
utfordringer i nord. Den innebar et nytt løft når det gjel­
der å sette nordområdenes muligheter i fokus. Etter regje­
ringsskiftet er dette fulgt opp med en nordområdestrategi,
og utenriksminister Støre har virkelig bidratt til å spenne
forventningene høyt. Nå er festtalenes høye forventninger
ikke innfridd, selv om det gjøres en del viktig arbeid. Men
hverdagen er kommet, og det er skuffelse, for det nye stats­
budsjettet innfrir ikke. Jeg har notert meg at flere nord­
norske politikere fra Arbeiderpartiet offentlig gav uttrykk
for sin frustrasjon over mangelfull oppfølging. Jeg tror to
lærdommer må trekkes: Demp festtalenes forventninger,
og styrk den praktiske innsatsen.
23. okt. -- 1) Nordisk samarbeid 2) Årsrapport fra Stortingets
delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2007--1. halvår 2008
242 2008

La meg trekke fram én konkret sak som kan vitalisere
samarbeidet i nordområdene. Det er tanken på New Cor­
ridor, en transportkorridor over Narvik mellom Kina og
USA. Det avgjørende spørsmålet nå er om prosjektet har
Regjeringens støtte, og om Utenriksdepartementet bidrar
aktivt nok til å drive fram prosjektet i dialog med Kina og
Russland. Dette har vi fra Kristelig Folkepartis side reist
spørsmål om, og vi håper på et positivt svar.
Den tredje utfordringen jeg vil peke på, er forholdet til
Hvite­Russland. Den politiske situasjonen i dette nærlig­
gende landet er mildt sagt forstemmende, valgene er en
farse, opposisjonen har trange kår. I denne situasjonen må
vi som nordiske naboer holde kontakten med dem som
kjemper for demokrati og menneskerettigheter, men ingen
av de nordiske landene har ambassade i Hviterussland.
Kristelig Folkeparti ønsker at vi nå gjør alvor av forslaget
om å opprette et informasjonskontor for Nordisk Minis­
terråd i Hviterussland. Det kan gi en nyttig kontaktflate
i arbeidet for mellomfolkelig samkvem, demokratisering
og menneskerettigheter.
Til slutt: Det er viktig at vi konsentrerer kreftene om
nordiske samarbeidstiltak som er viktige og tidsrelevan­
te, og som kan realiseres. Da kan det nordiske samar­
beidet gjøre mest gagn for innbyggerne. Vi må ha færre
prosjekt som har større trykk, og ikke spre oss på altfor
mange prosjekt, som vi har holdt på med i altfor mange
år.
Inger S. Enger (Sp) [11:16:29]: Det nordiske samar­
beidet har stor støtte blant innbyggerne i Norden. Denne
støtten avhenger av Nordisk Råds evne til å være på
lag med folket i de nordiske landene og i de sjølstyrte
områdene gjennom de sakene som tas opp.
Temaene i innstillinga er viktige og omfattende. Jeg
hører jo av debatten her at mye er ugjort, og at folk er utål­
modige. Det er bra. Sjøl er jeg ny i denne sammenhengen,
og jeg gleder meg til å følge dette arbeidet nå ett år.
Mitt inntrykk er at folk i Norden stiller seg fullt ut bak
det fokuset Nordisk Råd har gitt klima og miljøspørsmål.
Nordisk Råd evner å være aktuelle og fange opp hva som
rører seg i de nordiske samfunnene. På neste ukes topp­
møte i Helsingfors vil finanskrisen og Islands situasjon
måtte stå helt sentralt.
Finanskrisen har også ramma de andre nordiske lande­
ne til en viss grad, men som nevnt spesielt Island. Det har
vi jo også hørt at mange har vært opptatt av her i denne
debatten. Det er viktig at vi nå framover også i Nordisk
Råd ser på muligheter for tettere oppfølging og samarbeid
med Island både om rammeverk rundt finans­ og bank­
vesen, samt også ser etter andre områder der vi kan ha økt
samarbeid. Jeg mener økt nordisk samarbeid, spesielt mer
samarbeid med Island framover, er viktig.
Mulige områder for økt samarbeid landene imellom
kan være matvaresikkerhet, redningstjeneste og forsvar.
Det kan være økt samarbeid om arktiske utfordringer,
klima, økt skipstrafikk, osv., osv. Mulighetene er store, og
hendelsene den siste tida har gjort at økt samarbeid i Nor­
den er blitt enda viktigere. Det er bra at Norge har stilt seg
åpen for samarbeid.
Det nordiske samarbeidet har i høy grad fokus på for­
hold som angår folk i deres daglige liv. Kultur­ og ut­
danningssamarbeidet er fortsatt ryggraden i det nordiske
samarbeidet. På disse områdene har vi gjennom Nordisk
Råd lagt til rette for bredde i deltakelsen. Viktig er også
de ulike nordiske prisene, forskningssamarbeid, Nordisk
Kulturfond osv., samt sjølsagt samarbeidet innenfor frivil­
lig sektor og kunst­ og kulturprogram. Det er også vik­
tig å styrke de fellesnordiske språk gjennom den nordiske
språkdeklarasjonen. Alt dette er uttrykk for at vi gjennom
vårt nordiske samarbeid har nådd langt utover kontakt og
tiltak på myndighetsnivå.
Jeg er opptatt av at Nordisk Råd framhever bevaring
og utvikling av de nordiske språkene som et satsingsområ­
de. Dette er viktig, fordi språk er identitet og gir kulturell
sjølsikkerhet. Det er også et viktig demokratisk verktøy.
Politiske forhandlinger og dokument på nasjonalspråkene
gjør dem tilgjengelige for innbyggerne.
På en konferanse i København nå i høst ble dette med
forståelse rundt de nordiske språk veldig viktig. Under­
søkelser viser at det er nordmenn som skjønner språkene
til nabolandene best. Det bør sjølsagt bli bedre hos alle.
Stikkord her må være: skole, språkundervisning, fjern­
synsprogram hvor man ikke tekster, men bruker de nordis­
ke språkene. Og eksamen på eget språk i andre nordiske
land burde være sjølsagt.
Noen vil påstå at internasjonalisering og globalisering
i seg sjøl er en trussel mot språkmangfold. Det er jeg ikke
enig i og ikke så sikker på. Jeg tror dette dreier seg like
mye om politisk vilje til å gjøre internasjonalisering til noe
positivt for språkene i verden.
Det kan også nemlig hende at økt kontakt i vår tid kan
føre til mangfold fordi det vekker bevisstgjøring rundt vår
egen særegenhet -- da sjølsagt også andres særegenhet.
Norden bør definere seg sjøl som en del av et mangfold
det er verdt å utvikle og bevare. Økt interesse for nordis­
ke språk kan også øke interessen for andre språk. Språk er
inngangsporten til å forstå både sin egen og andres kultur,
samfunn og historie på en bedre måte.
Statsråd Heidi Grande Røys (11:21:17): Som fleire
har vore inne på, har det nordiske samarbeidet fått større
merksemd dei siste åra. Det har fått ein ny dynamikk, og
det er styrkt på ei rekkje samfunnsområde. Og som Inge
Lønning sa, dette gir oss moglegheiter som vi absolutt bør
nytte.
Statsministrane set klima, miljø, energi, forsking og
utdanning høgt på sin dagsorden i den fornyinga av det
nordiske samarbeidet som globaliseringsinitiativet er. Som
samarbeidsminister har det vore viktig for meg å medverke
til å forankre desse initiativa både i fagmiljøa, i fagdepar­
tementa og i dei nordiske institusjonane. Og som fraksjo­
nen, som eg har hatt møte med i Stortinget fleire gonger,
veit, har ikkje eg alltid vore like nøgd med prosessen, og
eg har hatt ei tydeleg norsk stemme i forhandlingane. Men
eg vil påstå at vi no er inne på eit heilt anna spor. Pro­
sjekta er blitt konkretiserte, og den nordiske nytten er òg
blitt vist fram. Eg skal komme litt inn på det i omtalar av
prosjekta.
23. okt. -- 1) Nordisk samarbeid 2) Årsrapport fra Stortingets
delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2007--1. halvår 2008
243
2008

Eg vil ta flaggskipet toppforskingsinitiativet som det
fyrste eg vil nemne. Der er vi no einige om eit tematisk
program med fem faglege prioriteringar innanfor klima,
miljø og energi, og om finansiering. Forslaget tek utgangs­
punkt i eksisterande aktivitetar -- det har òg parlamentari­
karane vore opptekne av -- både på nordisk og på nasjonalt
nivå. Frå norsk side er vi veldig nøgde med at fangst og
lagring av CO 2 har komme med. Forskingsministrane skal
gjere vedtak på møtet dei skal ha i tilknyting til sesjonen. I
neste fase av toppforskingsinitiativet skal ein fokusere på
helse og velferd, som eg òg veit parlamentarikarane har
vore opptekne av. Det er eit godt eksempel på at noko som
i starten kunne virke noko luftig og vanskeleg å få tak på,
har fått ei veldig konkret utforming, har fått veldig tydeleg
forankring i institusjonane, både nasjonalt og nordisk, og
ikkje minst fått eit utgangspunkt i aktivitetar vi allereie er
i gang med, men med større breidd, og er, som fleire har
vore inne på, viktig å følgje opp òg fram til København
2009.
Nordisk Ministerråd leidde ein arktisk konferanse på
Grønland tidlegare i haust. I samsvar med dei nordiske
prioriteringane var det klima og miljø som var på dags­
ordenen, og ikkje minst verknadene som det har i Ark­
tis. EU var der med delegasjonar frå kommisjonen, ord­
førarskapen og parlamentet. Vi var tre ministrar. Det var
folk frå kyststatane og elles representantar frå mange land
og organisasjonar. Forskarane kunne innanfor sine område
skildre konsekvensane for flora, fauna og livsvilkår. Mitt
utgangspunkt i den konferansen var igjen dette med å ha
samarbeid, halde tett kontakt med andre miljø som jobbar
med det same, ikkje minst Arktisk Råd, slik at vi ikkje
spring i føtene på kvarandre når tiltaka skal utformast,
men tvert imot slik at dei forsterkar kvarandre og verkar i
same retning. Denne konferansen tek vi sjølvsagt med oss
i Ministerrådet sitt vidare arbeid med klimaspørsmåla.
Lat meg òg trekkje fram arbeidet med å fremje høga­
re utdanning i Norden. Formålet er å styrkje samarbei­
det mellom dei nordiske lærestadene og profilere Norden
som ein attraktiv utdanningsregion. Den fyrste utlysinga
av dei felles nordiske masterprogramma i 2007 fekk posi­
tiv respons frå høgare utdanningsinstitusjonar. Det er ved­
teke ein neste runde med diskusjon om korleis ein kan
lyfte fram dei fagområda som statsministrane har identi­
fisert som spesielt viktige, som eg sa: klima, energi og
miljø. Igjen får vi ei kopling av toppforskingsinitiativet
opp mot det generelle arbeidet og samarbeidet om høgare
utdanning i Norden.
Så til noko som fleire har vore inne på, dette med gren­
sehinder. Som òg fleire har sagt, kan det kanskje karakte­
riserast som ei endelaus historie. Men det betyr ikkje at vi
ikkje skal ta det på aller høgste alvor. Det har vore jobba
mykje med det før. Det ser ut til at det nordiske grense­
hinderforumet no har fått ei utforming og eit mandat som
gjer det lettare å jobbe konkret og direkte med dei gren­
sehindra som ein bestemmer seg for å fjerne, og det er ti
stykke som eg har forstått har vore oppe i dagen. Og som
òg fleire har vore inne på, er det ikkje minst viktig å hind­
re at nye oppstår, og at ein jobbar både på regjeringsnivå
og òg frå Stortinget si side med å påpeike det. Så har eg
stor tru på -- og har alltid hatt det -- dette med god og lett
tilgjengeleg informasjon til den enkelte innbyggjar, slik at
det som kan sjå ut som eit grensehinder ikkje nødvendig­
vis er det, viss ein fyrst veit korleis regelverket i dei ulike
landa er frå starten av. Dette får vi rikeleg anledning til å
diskutere meir i Helsingfors når Grensehinderforum legg
fram sin fyrste årsrapport.
Så til globaliseringsarbeidet, som har vore sentralt og
teke mykje tid både på parlamentarikarsida, i mitt møte
med parlamentarikarane det siste året og òg i Ministerrå­
det. Sjølv om det er det som har teke tid, trur eg vi kan seie
at sjølv om det skal liggje der som ein ny dynamikk, må
vi ikkje gløyme dei verdiane som ligg til grunn, og som
alltid må vere der, og ta med oss inn i dei nye initiativa
det som er grunnlaget for det nordiske samarbeidet: fel­
les kultur og felles språkforståing. Hadde vi ikkje hatt det,
hadde ikkje det samarbeidet som vi har, vore berekraftig
over tid.
Lat meg ta litt om språk. Eg har teke initiativ til ei grun­
dig drøfting av språk i Nordisk Ministerråd i haust, for vi
ser at den skandinaviske språkforståinga blant ungdom går
nedover, og at engelsk er i ferd med å ta over.
Språk er mykje meir enn ein reiskap for kommunika­
sjon mellom folk. Det er ein heilt sentral del av infra­
strukturen i det nordiske samkvemmet. Då Le Clézio fekk
melding om Nobelprisen, sa han at språket er ein måte å
tenkje på. Det er akkurat det det er. Det nordiske språk­
fellesskapet er med på å byggje opp om felles tankegods,
kultur og verdiar. Eg er oppteken av at vi skal ha mog­
legheit til å snakke våre nordiske språk når vi møtest. Vi
må ikkje risikere at det er ikkje­nordiske språk som vert
samtaleform mellom oss når vi møtest. Då får vi heller ta
oss råd til andre løysingar, som tolking. Det at vi kan for­
stå kvarandre, snakke våre eigne språk og verte forstått,
er ein føremon vi har i Norden som få andre land har. Det
har ein samfunnsøkonomisk verdi, og det har ikkje minst
ein kulturell verdi at vi held fram med det.
Regjeringa er gjennom det nordiske avtaleverket for­
plikta til å arbeide for å styrkje nabospråkforståinga og
nabospråkundervisninga i skulen. Dette er m.a. følgt opp
gjennom særskilde kompetansemål i læreplanverket for
grunnopplæringa. Kunnskapsdepartementet foreslår i si
stortingsmelding Språk bygger broer òg å kartleggje den
faktiske situasjonen for nabospråkundervisninga i grunn­
opplæringa og allmennlærarutdanninga. Det er ikkje minst
viktig at det skjer i allmennlærarutdanninga, for det er jo
lærarane som skal leggje til rette for at ungane får denne
språkforståinga. Eg veit òg at dei andre landa er innom
dei same initiativa, at ein skal ta ei kartlegging av stoda.
Eg kan sjølvsagt forsikre at det brevet som mine kollegaer
Trond Giske og Tora Aasland har fått frå delegasjonen ved
Berit Brørby, skal vi sjølvsagt følgje opp, og forsikre at
bruken av språket ved nordiske lærerstader og universitet
vert følgt opp. Det skal eg sørgje for.
Budsjettprosessen har skapt ein del turbulens i år -- og
leiaren i budsjettgruppa, Berit Brørby, var sjølv inne på
det -- eg vil seie meir turbulens enn normalt. Eg har i mine
tre år som samarbeidsminister vore oppteken av at det skal
vere ein tett dialog om budsjettet mellom Nordisk Minis­
23. okt. -- 1) Nordisk samarbeid 2) Årsrapport fra Stortingets
delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2007--1. halvår 2008
244 2008

terråd og Nordisk Råd gjennom heile året. Då vi hadde
formannskapen, starta vi det fyrste møtet allereie i januar.
Det er den einaste måten å sikre at det er god dialog på, og
at innspelet frå parlamentarikarane tidleg vert fanga opp,
slik at konfliktnivået vert desto lågare. Det var ingen kon­
flikt det året vi hadde formannskapen, fordi dialogen var
god. Det betyr ikkje at vi var einige om alt, men det betyr
at vi hadde tid til å verte einige om det som vart sluttre­
sultatet. Det er viktig at dette er med vidare, og eg trur
det er rett, som fleire har peika på, at Nordisk Ministerråd
òg må ta diskusjonen om korleis samarbeidet med parla­
mentarikarane skal vere -- ikkje berre i budsjettprosessen,
men òg i globaliseringsprosessen, som har hatt ein noko
uheldig start, og som òg var tema på det siste møtet i Mi­
nisterrådet, då vi hadde ein delegasjon frå Nordisk Råd til
stades. Vi er nøydde til å utnytte dei moglegheitene som
ligg i budsjettet, i lag. Vi er nøydde til å nytte midlane på
best mogleg vis, i lag. Difor meiner eg det er positivt at
Nordisk Ministerråd engasjerer seg i budsjettet. Det kan
umogleg vere til noka ulempe for Ministerrådet.
Så til slutt to ord -- eg rekk ikkje å seie så mykje om
det -- om dei nye retningslinene for Nordvest­Russland.
Dei er utarbeidde i tett kontakt med dei regionale partna­
rane i Nordvest­Russland og føderale styresmakter i Mos­
kva. Det er viktig at dei kjem på plass, ikkje minst, som òg
saksordføraren var inne på, i lys av den siste tidas hendin­
gar. Eg er veldig glad for at det no har stor oppslutning i
Ministerrådet. Det var full tilslutning til å vidareføre dette
viktige arbeidet. Det skal vi sjølvsagt gjere, liksom vi òg,
som utanriksministeren var inne på i det førre innlegget,
sjølvsagt skal ha veldig tett kontakt med våre naboar i vest
i den situasjonen dei er midt oppe i.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Thore A. Nistad (FrP) [11:31:42]: Fjerning av gren­
sehindringer er det store satsingsområdet i nordisk sam­
arbeid. Det er nå til og med løftet helt opp på statsminis­
ternivå.
Et spesielt satsingsområde som Norden har, er Ny nor­
disk mat, hvor Norden skal være første hjemmemarked, og
så skal man da satse og gå ut i verden og selge produktene.
Hva har statsråden gjort med satsingsområdet Ny nordisk
mat slik at produktene kan selges fritt i et grenseløst Nor­
den? Hva vil statsråden gjøre når kartleggingen av disse
handelshindringene kommer? Vil hun da sørge for at disse
blir fjernet?
Statsråd Heidi Grande Røys [11:32:32]: Represen­
tanten Thore A. Nistad får ha meg unnskyldt for ikkje å
vere landbruksminister! Det er landbruksministrane som
har hovudansvaret for matprogrammet og sjølvsagt kan
alle detaljane om det. Det kan ikkje eg nok om. Mitt ho­
vudansvar er det overordna grensehinderarbeidet, og det å
følgje tett opp det arbeidet som Bjarne Mørk Eidem, som
er norsk representant, gjer for oss på dette området. Det
betyr at min jobb er å sørgje for at han har lett tilgang
til dei politikarane som han ynskjer å treffe i Regjerings­
kvartalet, til dei departementa, det embetsverket han treng
å ha møte med nettopp i forarbeidet og jobbinga med ein
del konkrete saker, men òg ikkje minst i førebuingane til
nye saker, for å peike på at ein ikkje skal utarbeide nye
grensehinder.
Når desse rapportane ligg føre, er det sjølvsagt mitt an­
svar som nordisk samarbeidsminister i Noreg å ta det med
meg inn i Regjeringas arbeid og sørgje for at det som rap­
porten peikar på, òg blir følgt opp frå norsk side. Det er
det som er den nordiske samarbeidsministerens ansvar.
Inge Lønning (H) [11:33:40]: Mitt spørsmål gjelder
også grensehinderproblematikken, men med en litt annen
innfallsvinkel.
Vi har konstatert i Nordisk Råd­delegasjonen at det
største problemet kanskje ikke er de gamle eksisterende
grensehindringer og hvordan man får bygget ned dem, men
alle de nye som hele tiden produseres av vanvare, nem­
lig ved at lovgivningsprosessene i de nordiske land går på
hvert sitt spor.
Så vidt jeg har forstått, er det i den norske regjering en
regel som sier at lovforberedelsesarbeid og det som legges
frem for Stortinget i dokuments form, skal belyse forhol­
det til parallell lovgivning i de øvrige nordiske land. Vi ser
stadig eksempler på at det ikke skjer, senest den kompli­
serte lovpakken Stortinget behandlet like før sommeren,
den nye ekteskapsloven. Der var ingen belysning av dette
i det hele tatt.
Mitt spørsmål til statsråden er: Eksisterer det tilfreds­
stillende instruks, og hvorfor blir den i så fall ikke fulgt?
Hvis svaret er nei, vil statsråden ta initiativ til at det blir
en slik instruks?
Statsråd Heidi Grande Røys [11:34:52]: Eg kan fak­
tisk ikkje svare heilt konkret på spørsmålet. Det trur eg eg
må få lov til å ettersende informasjon om til Inge Lønning.
Eg kjenner ikkje akkurat i detalj om det ligg i ein instruks,
eller om det er blitt ein innarbeidd praksis at vi skal sjå til
det. Det skal eg sjekke ut og få oversendt representanten
Inge Lønning informasjon om så snart eg har moglegheit.
Det som er viktig å peike på, er at vi i Regjeringa har
ein diskusjon om andre lands lovgiving når vi jobbar med
store og viktige saker som vi veit har konsekvensar over
landegrensene. Ikkje minst er arbeidet med den store pen­
sjonsreforma viktig. Vi veit at det ikkje alltid er samanheng
mellom det som er norske ynske om ei framtidig pensjons­
reform, og det Sverige t.d. vedtok for sine innbyggjarar
så seint som i 2004--2005. Vi veit at når det gjeld ein del
trygdeordningar, er det tilsvarande. Det ligg rett og slett i
at landa har valt ulike ordningar for sine innbyggjarar, og
det heng ikkje i hop når ein får arbeidsmobilitet over lan­
degrensene. Det betyr ikkje at ein ikkje skal anstrenge seg
for å greie ut og prøve å redusere så mykje som mogleg
dei grensehindera som kan oppstå i lovarbeidet.
Bjørg Tørresdal (KrF) [11:36:10]: Statsråden sa i sitt
innlegg at det er blitt tatt tak i, revitalisert og aktualisert
mange prosjekt i Nordisk Råd, og en har i dag prøvd å
konsentrere seg om å få tatt viktige grep når det gjelder
mer praktisk samarbeid. Det er bra.
23. okt. -- 1) Nordisk samarbeid 2) Årsrapport fra Stortingets
delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2007--1. halvår 2008
245
2008

Samtidig slår det meg etter å ha hatt kort fartstid i
Nordisk Råd­samarbeidet, at det er ett problem, nemlig
at samtidig som man retter oppmerksomheten mot noen
få og viktige prosjekter, beholder man alle de gamle. Det
slår meg at det er totalt uoversiktlig for en parlamentari­
ker som har hatt fartstid på et år i Nordisk Råd, å skjønne
rekkevidden eller omfanget av alt det Nordisk Råd holder
på med. Jeg vil gjerne ha statsrådens kommentar til ak­
kurat det. Hvordan kan man spisse noe, når man drar på
masse annet?
Statsråd Heidi Grande Røys [11:37:09]: Det er eit
godt spørsmål. Det handlar om berre ein ting, og det er
å synleggjere det og så prioritere. Det har eg vore opp­
teken av i globaliseringsprosessen òg. Når vi skal bruke
60 mill. kr av dei nordiske midlane på vel 800 mill. kr,
snart 900 mill. kr, må vi faktisk ta vekk noko for å priori­
tere noko anna. Det er ikkje alltid like enkelt, og det krev
ikkje minst gode prosessar, slik at vi er einige om kva vi
skal slutte med når vi no skal fokusere innsatsen. Blant
våre ministrar og parlamentarikarar er det folk som har
eigarforhold til nokre prosjekt, men det er på langt nær
nokon som har eigarskap til alle 1 800, så det er all grunn
til å gå igjennom dette. Det vert gjort no, og ikkje minst
vert dei prosjekta som skulle vore avslutta for mange år
tilbake, avslutta. Men det ligg jo òg både på ministrane
og på parlamentarikarane å vere flinkare til å seie kva vi
skal slutte å jobbe med når vi lyftar fram område som vi
ønskjer å prioritere, og som vi er einige om at vi ønskjer
å prioritere. Det må skje tosidig.
Anne Margrethe Larsen (V) [11:38:16]: Nordisk Mi­
nisterråd har satt opp 60 mill. kr til globaliseringsprosjek­
tet sitt fram mot 2009. Det er vi kjent med. I iveren etter
å skaffe disse midlene har de nordiske informasjonskon­
torene blitt kasteballer mellom Nordisk Ministerråd og
Foreningen Norden.
Hva mener statsråden om den manglende dialogen med
de nordiske informasjonskontorene? Vi har to i Norge, i
Alta og i Arendal. Og: Hvorfor ønsker ikke Ministerrådet
at disse kontorene, som har et svært aktivt, utstrakt arbeid,
skal evalueres?
Statsråd Heidi Grande Røys [11:39:05]: Eg er einig
med representanten i at desse nordiske informasjonskon­
tora gjer ein god jobb, og eg har i lag med Island sørgt for
at Foreininga Norden no får eit brev, der det går veldig ty­
deleg fram at dei pengane som vert overførte til Foreininga
Norden, skal gå til å dekkje informasjonskontora òg for
2009. Island, som har formannskapen for 2009, har varsla
at dette vil verte ein ny diskusjon som dei kjem til å bringe
inn i budsjettprosessen for 2010. Det betyr at då har ein
ikkje late att døra, som ein kunne frykte at ein hadde gjort,
og dermed gått til ei varig avvikling, men tvert imot ligg
moglegheita der framleis til at ein òg utover i 2009 skal
kunne sikre informasjonskontora jobben deira. Det vikti­
gaste er jo at dei er sikra ei finansiering som gjer at dei
kan fortsetje jobben. Det er ikkje sikkert vi skal halde oppe
eit stort engasjement for den eine eller den andre måten å
sikre finansieringa på. Det viktigaste vi har jobba for, er
iallfall at finansieringa vart sikra. Det er ho altså for 2009,
og så får vi samarbeide om budsjettprosessen for 2010.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [11:40:17]: Slik
som jeg er opplært i parlamentarisk styreform, er det der
hvor ministersiden og parlamentarikersiden møtes, parla­
mentarikersiden som skal være den sterke. Det har vært
en del kritikk i dag til hvordan Ministerrådet jobber, og
hvordan Ministerrådets sekretariat arbeider.
Statsrådens partikollega Reikvam sa, hvis jeg ikke si­
terer ham feil nå, at sekretariatet i København er sterkt og
gjerne forsvarer egne interesser.
Vi ser at parlamentarikersiden har et sekretariat i Kø­
benhavn på en 14--15 personer, mens Ministerrådets sek­
retariat i hvert fall er ti ganger så stort.
Hvilke tanker har statsråden om å reformere Minister­
rådets sekretariat og gjøre det mindre byråkratisk og mer
lydhørt for de parlamentariske prosessene?
Statsråd Heidi Grande Røys [11:41:19]: Dette har eg
m.a. diskutert med den svenske formannskapen i inneve­
rande år, nettopp det å evaluere seg sjølv og ikkje berre alle
andre. Vi har teke eit svensk­norsk initiativ til ein ekstern
konsulent som no er i gang med å evaluere 2005­refor­
ma, då vi hadde ei samanslåing av ministerråd. Formålet
med den gjennomgangen var å finne effektive arbeidsfor­
mer. No vil jo ei evaluering vise om vi har lykkast i det
vi har gjort. Så går det på å jobbe meir tverrsektorielt, og
det går sjølvsagt på heile den prosjektporteføljen som bør
gjennomgåast og belysast for òg å effektivisere arbeidet
i København. Det arbeidet er i gang. Ein ekstern konsu­
lent er bestilt, for eg meiner at vi må fyrst sjå på dei tinga
vi har gjort, og evaluere dei, og så må vi ha den kjenn­
skapen med oss inn i diskusjonen om korleis vi no skal
jobbe framover. Då tek vi sjølvsagt òg med oss innlegget
frå representanten Reikvam til innspel på akkurat det.
Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.
Hill­Marta Solberg (A) [11:42:46): Til tross for den
familiekrangelen som representanten Lønning tidligere
viste til, på den arktiske konferansen denne høsten, står
de nordiske land normalt samlet i synet på de arktiske
utfordringene.
Debatten om det nordiske samarbeidet er også den an­
ledningen som er til å komme nærmere inn på hvordan vi
samarbeider innenfor den arktiske familie.
Verdens oppmerksomhet omkring det som skjer i Ark­
tis, er økende. Havisen smelter raskere enn det selv de
mest pessimistiske spådde for få år siden. Som et resultat
av den smeltede havisen oppstår mange nye situasjoner.
En av dem er at nye seilingsleder for skipstransport åpnes
i større deler av året. Vi ser allerede en stor økning i antall
båter, som cruiseskip, i arktiske havområder.
Mange har merket seg at USAs geologiske undersøkel­
ser viser at rundt 20 pst. av verdens uoppdagede petrole­
umsressurser antas å ligge i Arktis. Den geopolitiske be­
tydningen av Arktis blir igjen stadig viktigere, og midt i
23. okt. -- 1) Nordisk samarbeid 2) Årsrapport fra Stortingets
delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2007--1. halvår 2008
246 2008

dette er Norge som ett av åtte arktiske land og en av fem
arktiske kyststater. Nordområdene og Arktis er av stor stra­
tegisk og ressursmessig betydning for Norge, og vi har et
stort ansvar i å bidra til en bærekraftig utvikling i Arktis.
Med økt interesse for nordområdene får også det ark­
tiske parlamentarikersamarbeidet økt betydning og inter­
esse, noe jeg har erfart som leder av dette samarbeidet de
siste fire årene.
På den 8. arktiske parlamentarikerkonferansen, som
fant sted i Fairbanks i august, var alle de åtte arktiske
landene representert med sine politikere. I tillegg er det
blitt stadig flere land og organisasjoner som deltar som
observatører.
Hovedtemaene i Fairbanks var tilpasning til klimaend­
ringer, helse, maritim politikk og utvikling av alternative
energikilder. Jeg skal her knytte noen korte kommentarer
til enkelte av disse temaene.
I tillegg til å arbeide for å få ned utslippene som fører
til klimaendringer, må vi utarbeide en politikk for hvordan
menneskene i Arktis skal kunne tilpasse seg de endringer
som skjer som følge av den stigende temperaturen. Min­
dre is, større og flere stormer, tundra som tiner, og mer
erosjon fører til mange endringer i selve livsgrunnlaget for
mennesker som bor i Arktis. Særlig utsatt er urfolkene og
deres tradisjonelle livsstil og næringer. Det foregår nå store
og viktige prosjekter der man forsøker å komme fram til
mulige tilpasninger til klimaendringene. Et eksempel som
jeg vil nevne, er det som kalles EALAT. Det er et prosjekt
der man ser på hvordan klimaendringer påvirker forhold
for reindrift i arktiske strøk.
I tillegg til å hjelpe menneskene med de utfordringe­
ne de møter som et resultat av klimaendringer, mener jeg
det er meget viktig at vi også ser på hvordan de arktis­
ke landene kan forberede seg på de nye mulighetene som
endringer i Arktis gir. For å kunne benytte seg av de mu­
lighetene som ligger i endringer som oppstår, er det vik­
tig med kunnskap om hva som skjer, kunnskap som setter
befolkningen i stand til møte utfordringene. Forskning og
utdanning må derfor være et hovedelement i vår måte å
møte framtiden i nord på. Det er det også i Regjeringens
nordområdestrategi.
Her vil jeg spesielt trekke fram det viktige arbeidet som
University of the Arctic, altså Arktisk Universitet, gjør
-- dette nettverket av arktiske universiteter, der så mange
som 116 universiteter og høyskoler i nord deltar. Et ek­
sempel er at man ved Høgskolen i Bodø har utviklet en
bachelorgrad i arktiske studier. Et stort antall studenter
får nå spesiell kunnskap om utfordringer og muligheter i
Arktis. Dette er viktig. Det er viktig at vi både nasjonalt
og gjennom det nordiske samarbeidet fortsetter å styrke
Arktisk Universitet.
Som jeg tidligere har vært inne på, skjer det en stor øk­
ning i den maritime aktiviteten i Arktis. Dette ble grundig
belyst på konferansen i Fairbanks. Den store økningen i
trafikken stiller krav til sikkerhet og utdanning av mann­
skaper på skip som skal operere i Arktis. Vi kan stille oss
spørsmålet: Hva skjer dersom et cruiseskip forliser på øst­
kysten av Grønland? Hvilke krav skal stilles til dem som
fører båter i svært utfordrende arktiske forhold? Hvor­
dan påvirker den økende skipstrafikken miljøet? Dette er
spørsmål som krever avklaring. Jeg ser også fram til at de
endelige resultatene i rapporten om skipsaktivitet i arktis­
ke farvann, som ventelig blir presentert på møtet mellom
de arktiske utenriksministrene i Tromsø i slutten av april
2009, skal komme.
Energitilgang til de små samfunnene i Arktis er en stor
utfordring. I dag er mange av dem avhengige av sterkt for­
urensende aggregater for å få strøm, og økningen i diesel­
og oljepriser har ført til at mange av disse småsamfunne­
ne har store økonomiske problemer med å holde seg med
helt nødvendig energi. Det må gjøres et viktig arbeid for å
skaffe og utvikle nye og rene energikilder som kan brukes
i arktiske strøk.
Helt til slutt: De arktiske parlamentarikerne er opptatt
av å styrke Arktisk Råd politisk. Vår oppfatning er at det
er meget viktig med en høynet politisk aktivitet i Arktisk
Råd for å sikre rådet den posisjonen det skal ha når det
gjelder framtidig samarbeid i Arktis.
G u n n O l s e n hadde her overtatt presidentplassen.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [11:48:25]: En
representant som har deltatt i det nordiske samarbeidet de
tre siste årene, kan gjøre seg mange refleksjoner om det
nordiske samarbeidet og arbeidet i Nordisk Råd. Jeg synes
vel at stortingsmeldingen om det nordiske samarbeidet,
som vi nå debatterer, er litt som arbeidet i Nordisk Råd.
Det er forholdsvis lite konkret, veldig snilt og nesten uten
vyer for fremtiden.
Hovederfaringen jeg har gjort i løpet av disse årene,
er at det er hyggelig å møte de nordiske kollegaene. Det
er hyggelig å se de nordiske kollegaene i øynene, knytte
kontakter og få greie på hvordan parlamentarikerne i de
andre nordiske landene ser på det nordiske samarbeidet
og på aktuelle politiske saker i tiden. Jeg sitter i miljø­ og
energiutvalget. Der opplever jeg at arbeidet er veldig kon­
sensuspreget, at man prøver å skyve alt som er konflikt­
betont, under teppet. Det man vedtar, er på en måte så lite
kontroversielt at alle kan slutte seg til det. Jeg stiller meg
tvilende til om det blir noe særlig politikk ut av den type
arbeid.
Min erfaring er at det nordiske samarbeidet må kon­
kretiseres betydelig. Som andre talere har sagt her i dag:
Det er altfor mange prosjekter. Samarbeidet er altfor mye
spredt utover, og det er for lite konkret. Derfor bør vi nå
se på hvordan det nordiske samarbeidet kan gjennomgå en
større reform, slik at det blir mer slagkraftig. Faren er at
dette blir nok en kaffeklubb, der det er hyggelig å møtes,
men der det skjer lite.
Hovedutfordringen er å konkretisere arbeidet med pro­
sjekter som påvirker hverdagen til innbyggerne i de nor­
diske land, at dette er saker og prosjekter som innbyggerne
i de nordiske land har forståelse for. Der er grensehind­
ringsarbeidet viktig. Jeg mener at det antakeligvis er det
viktigste arbeidet som Nordisk Råd nå arbeider med. Det
å nedbygge grensehindringer mellom de nordiske landene
er noe som direkte påvirker livet til de nordiske borgerne.
23. okt. -- 1) Nordisk samarbeid 2) Årsrapport fra Stortingets
delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2007--1. halvår 2008
247
2008

Der er det mye å gjøre. Jeg synes at det arbeidet som er
igangsatt nå, ser veldig positivt ut, og man har satt på per­
soner som har erfaring, og som fortsatt har -- får vi håpe --
en type gjennomslagskraft overfor myndigheter, og som
vet hvordan man skal arbeide i systemet for å få gjennom­
slag for saker. Man har på en måte funnet frem til pensjo­
nister som skal drive med dette litt på deltid. Det burde nok
være en idé å sette av mer penger til heltidsstillinger for
dette arbeidet. Den danske matministeren har satt i gang
en kampanje i Danmark -- «Meld en regel» -- som retter
seg mot alle i det danske samfunnet som er blitt påvirket
av matregelverket og matlovgivningen. Man oppfordrer
næringen selv og enkeltpersoner til å melde fra om unød­
vendige regler. Jeg tror at man også kunne sette i gang en
kampanje av typen «Meld et grensehinder» -- sette av mer
penger til å opplyse den nordiske befolkningen om at dette
er et arbeid som Nordisk Råd prioriterer. Man kunne da
melde fra om hindre som hver enkelt borger konkret har
erfart i sin hverdag.
Bendiks H. Arnesen (A) [11:53:55]: Jeg er glad for
at vi har en regjering som prioriterer det nordiske samar­
beidet. Soria Moria­erklæringen er jo også klar på at det
skal legges særlig vekt på dialogen med de andre nordiske
land.
De nordiske land er små, men toneangivende i den in­
ternasjonale debatten, og gjennom sitt samarbeid og sine
felles tiltak er Norden blitt et forbilde i en globalisert ver­
den. Det nordiske naboskapet beundres av mange og er noe
som vi skal være stolte av og glade for. Derfor er det nor­
diske samarbeidet fortsatt meget aktuelt og framtidsrettet,
og det må fortsatt jobbes med å fjerne grensehindringer.
Jeg vil også presisere viktigheten av det samarbeidet
som de nordiske land har med andre land gjennom sitt na­
bolandssamarbeid og med andre regionale råd -- Barents­
rådet, Østersjørådet og Arktisk Råd.
Jeg skal ikke si så mye om disse rådene, men vil bare
vise til hva slags betydning Barentssamarbeidet har hatt
og har for denne regionen. Her er det viktig å merke seg
at dette også utløser samarbeid mellom fylker og mellom
lokale aktører samt mellom urfolkgrupper i de forskjelli­
ge land. Det er ikke noen tvil om at dette samarbeidet også
er av stor utenrikspolitisk betydning.
Jeg har selv fått anledning til å arbeide en del med
urfolksspørsmål i Barentsregionen i regi av Nordisk Råd.
I dette arbeidet fikk jeg anledning til å besøke Nordvest­
Russland og møte urfolk i dette området. Gjennom dette
samarbeidet har urfolk i denne delen av regionen fått nye
muligheter for næringsutvikling og velferdsutvikling.
Jeg ser på arbeidet i Samisk Parlamentarisk Råd som
meget viktig, og jeg synes det er av stor betydning at rus­
siske samer får anledning til å være observatører i rådets
møter. Dette er slikt som fremmer kunnskap og forståelse
over grensene og mellom naboer og folkegrupper. Stikk­
ord i denne forbindelse er språk, kultur og nærings­ og
samfunnsliv.
Jeg er glad for at det arbeides inngående med et ut­
kast til en nordisk samekonvensjon. Jeg ser med glede at
et stort flertall i komiteen støtter dette initiativet, og det
uttrykkes håp om at det vil gi fortgang i arbeidet med å
etablere en samekonvensjon.
Jeg merker meg at Fremskrittspartiet ikke er med på
denne merknaden i innstillingen. Det undrer meg stadig at
Fremskrittspartiet er motstander av alt som lukter av tiltak
for urfolk og det som kan fremme urfolks språk, kultur
og nærings­ og samfunnsutvikling. Jeg hadde håpet at vi
fra norsk side skulle ha kunnet vise til at et samlet norsk
storting står bak dette arbeidet. Men slik er det altså ikke.
Jeg vil berømme de andre partiene i Stortinget for at de
har stått sammen i denne viktige saken. Dette er sak med
gode framtidsvyer.
Som medlem av forsvarskomiteen er jeg også tilfreds
med at dette området er nevnt i meldingen og innstillin­
gen. Norge er medlem av NATO, og dette medlemskapet
er det stor politisk enighet om å videreføre. Men det bør
være mulig å få på plass et mer omfattende nordisk for­
svarssamarbeid innenfor de rammer som her er mulige. Jeg
synes det er gledelig at en samlet komité så klart støtter
initiativet med å få utarbeidet en studie om dette temaet.
Jeg tror mange ser fram til å få se resultatet av det arbeidet
som Thorvald Stoltenberg -- tidligere utenriksminister og
forsvarsminister -- nå er i gang med i denne sammenheng.
Det nordiske samarbeidet er fortsatt av største betyd­
ning, og Norges rolle i dette samarbeidet er av største vik­
tighet. Jeg mener at Norge med sin plass utenfor EU har en
betydelig oppgave med å være en tydelig nordisk stemme
i internasjonal sammenheng.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:58:34]: Jeg
synes dette har vært en interessant debatt med stort enga­
sjement. Jeg skal vokte meg for å ha en mening om hvor­
dan parlamentarikerne vurderer reformer av sitt arbeid,
men jeg mener at det å ha en pågående reformambisjon i
Nordisk Råd er positivt. Jeg snakker da av egen erfaring
fra det reformarbeidet som ble gjort i Ministerrådet tidlig
på 1990­tallet, hvor jeg som embetsmann var med på å
reformere statsministernes arbeid, som bl.a. brakte uten­
riks­ og forsvarspolitikk inn i Nordisk Råds diskusjoner
for første gang. Det arbeidet har kastet av seg -- for å si det
slik -- og er en av grunnene til at vi i dag har en mye tet­
tere og jeg vil si tabufri diskusjon om utenriks­ og sikker­
hetspolitikk, som bl.a. ligger bak det oppdraget Thorvald
Stoltenberg nå utfører, og som jeg skal komme tilbake til.
Så vil jeg ta et litt annet perspektiv enn det represen­
tanten Kielland Asmyhr tar. Jeg mener at der hvor det er
politisk strid, må den politiske striden fram, også i dis­
kusjonen. Men en styrke i det nordiske samarbeidet som
kommer på toppen av hvert lands egne strider, er jo
fellesskapet, enigheten om å gjøre ting.
Jeg synes andre delen av Kielland Asmyhrs innlegg var
veldig god, om ambisjonene for grensesamarbeid. Der er
det en styrke at det er mest mulig enstemmighet og kon­
sensus i hvordan vi nærmer oss dette. I de nordiske de­
battene er det ofte slik at nasjonale strider blir løftet inn i
Nordisk Råds diskusjoner og gir temperatur der. Men jeg
synes at der Nordisk Råd og nordisk samarbeid virkelig
demonstrerer konkrete framskritt, er der man går sammen
også på tvers av nasjonale skillelinjer.
23. okt. -- 1) Nordisk samarbeid 2) Årsrapport fra Stortingets
delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2007--1. halvår 2008
248 2008

Så vil jeg si at i representanten Hill­Marta Solbergs
innlegg fikk vi illustrert utviklingen i det nordiske om­
rådet. Hvis det er ett observasjonstrekk jeg har merket meg
siden jeg ble utenriksminister, er det hvordan det arktiske
nå føyer seg sammen med det nordiske og nordområde­
perspektivet. Hill­Marta Solberg var igjennom mange di­
mensjoner av det -- hvordan det nå rører seg, hvordan par­
lamentarikerne også driver fram en dagsorden angående
det.
Det som er interessant å registrere, er at vi nå har en ny
vitalitet i Arktisk Råd, vi har en fortsatt vitalitet og evne
til nyskaping i Barentssamarbeidet, vi har en fornyelse av
Østersjøsamarbeidet på gang som EU og andre land er
engasjert i, og vi har den nordlige dimensjon, som arbei­
der med å finne sin form, og hvor Norge, Island og Russ­
land deltar. Dette er etter mitt skjønn de mest suksessrike
regionale samarbeidsordningene vi ser i Europa i dag.
For to dager siden hadde jeg samtaler med Alge­
ries utenriksminister, som nå ser mot Middelhavsunionen,
Middelhavssamarbeidet, som EU og landene sør for Mid­
delhavet utvikler. Der er de ute etter å se hvilke erfaringer
vi har av konkret art når det gjelder grensesamarbeid og
det å kunne sette regionale spørsmål på dagsordenen. Det
betyr at vi i disse forskjellige forumene, som hekter seg i
hverandre, og hvor Norge er med i de aller fleste, virkelig
har en mulighet til å drive en dagsorden framover.
Drivkreftene i disse organene er de samme som de som
ligger bak Norges nordområdesatsing. Det er klimaendrin­
gene, det er energi og naturressurser, det er utviklingen i
Russland, og det er de nye transportveiene. Det er så om­
fattende drivkrefter som her egentlig aktiverer seg nå, at
ser vi dem sammen, ser vi at det tegner seg nye, veldig
spennende perspektiver i vår del av Europa.
La meg også legge til at rundt Svartehavet og Det kas­
piske hav -- meget turbulente regioner, som vi har sett de
senere månedene -- er det interesse for den måten vi sam­
arbeider på her. Jeg har i samtale med min tyrkiske kolle­
ga sørget for å overlevere erfaringer og materiell til Tyrkia.
For Tyrkia og de initiativene Tyrkia nå tar, kan det være
interessante leksjoner å hente, selv om regionen er veldig
forskjellig fra vår.
Så er det slik, som jeg sa, at i lys av det tettere uten­
rikspolitiske og forsvarspolitiske samarbeidet i Norden har
det vært rom for å ta nye initiativ. Det er ulike årsaker til
at dette samarbeidet nå utvikler seg. Én årsak på forsvars­
siden er rent fornuftsmessig og økonomisk -- at små for­
svarssystemer har interesse av å arbeide tettere sammen,
med f.eks. innkjøp og øvelser, og å se ting mer i felles­
skap. Den prosessen drives av forsvarssjefene og har po­
litisk støtte fra regjeringene, selvfølgelig. Men det henger
også sammen med at det europeiske sikkerhetspolitiske
bildet gir grunnlag for at regjeringene ser mer felles på de
utfordringene vi har.
Det at noen land er medlemmer av EU og noen med­
lemmer av NATO, var lenge en sperre mot den type dis­
kusjoner. I dag vil jeg si at det nærmest er en inspirasjon,
hvor vi fra norsk side har interesse av å arbeide tettere
med våre EU­naboer i Norden, og hvor våre EU­naboer i
Norden som ikke er NATO­medlemmer, har interesse av
å arbeide tettere med Norge, Island og Danmark, som er
NATO­medlemmer.
Det vi ser, og som vi har snakket om i denne sal tid­
ligere, er at de fem nordiske land er plattformen, men
de regionale utviklingstrekkene gjør det mulig for to, tre
eller fire land å samarbeide tettere innenfor rammen av de
fem. Det har vi funnet en form på nå, og det er helt greit
så lenge vi også er oppmerksomme på at det er de fem
som er basen. Det var derfor vi fem bad tidligere utenriks­
og forsvarsminister Thorvald Stoltenberg om å tenke fritt
rundt perspektivet for nordisk utenriks­ og sikkerhetspoli­
tisk samarbeid i en tiårshorisont. Han fikk i oppdrag gjer­
ne å se det en god del mer djervt og dristig enn minist­
re normalt vil gjøre. En rapport kommer like før jul, og
Stoltenberg har hatt omfattende konsultasjoner med myn­
dighetene i alle de nordiske land og også samtaler utover
Norden rundt det arbeidet han gjør, som vi imøteser med
interesse. Så får vi se hvordan vi følger det opp i det videre
arbeidet.
Jeg vil også legge til et perspektiv her som represen­
tanten Arnesen trakk fram, nemlig urfolkdimensjonen. Jeg
mener at vi har urfolkdimensjonen godt til stede både i
Arktisk Råd og i Barentssamarbeidet. Det er det viktig at vi
har, for her har vi både et ansvar etter våre internasjonale
konvensjoner og forpliktelser og et ansvar for å vise i det
internasjonale bildet hvordan urfolks rettigheter og inter­
esser tas med når det er veldig kraftig utvikling på gang.
Derfor er det noe vi må legge opp til, og det er positivt at
parlamentarikerne gir oss bred støtte til det.
Så merket jeg meg at representanten Tørresdal, som
ikke er her nå, var opptatt av at Norge hadde kommet for
sent på banen i forhold til Island. Det vil jeg med respekt
å melde få ha en innsigelse til. Vi hadde, som jeg sa i min
redegjørelse i dag, lenge før denne krisen kontakt med Is­
land om den sårbarheten Island har hatt i det finansielle
systemet. Derfor var ordningen med å stille tilgjengelige
kreditter for sentralbanken på Island på plass allerede før
sommeren.
Jeg opplever at Island må ha ansvar for og rett til å
finne ut av sine egne behov selv. Noen sier at islendinge­
ne er et så stolt folk at de ikke vil be om hjelp. Vi kan ha
en stolthet noen hver av oss, både personer og stater, men
det som ville være enda verre, var å fortelle Island hva de
trenger. Det tror jeg ville være en veldig dårlig strategi for
et stolt broderfolk. Derfor hadde vi tett, nærmest daglig,
telefonkontakt med våre kolleger, og også direkte kontakt,
hvor vi stilte Island i utsikt at vi var rede til å sitte ned
og gå igjennom situasjonen når de følte de var klare for
det. Da de var det, sendte statsministeren den delegasjo­
nen som nå er i arbeid på Island, og som vil gi oss verdi­
full tilbakemelding. Så dette opplever jeg at vi har gjort i
en tett samforståelse.
Jeg vil legge til at det ikke er en naturkatastrofe som har
rammet Island, det er utslag av Islands store eksponering
i bankvesenet og i det finansielle systemet. Klokskapen i
det er under debatt på Island. Dette er en del av de gjen­
nomgangene Island må gjøre før de vender seg mot det
internasjonale samfunn og de diskusjoner vi nå er i gang
med.
23. okt. -- 1) Nordisk samarbeid 2) Årsrapport fra Stortingets
delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2007--1. halvår 2008
249
2008

Vi lever i en region hvor Nordisk Råd, som for noen år
siden ble sagt å være et råd som ikke hadde mye å oppta seg
med, absolutt står i fokus for noen av de mest spennende
regionale utviklingstrekkene. Arktisk Råd tror jeg også
kommer til å få vesentlig økt betydning i årene som kom­
mer, fordi hele arktisproblematikken blir så viktig -- Ba­
rents­ og Østersjø­området, den nordlige dimensjon. Den
organisasjonen som har vart lengst og vært kontinuerlig i
denne regionen, er Nordisk Råd.
Men, som vi har vært inne på i denne debatten: Ingen
slike institusjoner klarer seg over tid med vitalitet og re­
levans, om ikke det er reformer. Så den diskusjonen, og
viljen til å gå inn i den, bør Norge være aktivt med i både
fra regjerings­ og parlamentarikersiden.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [12:07:52]: Jeg
vil takke utenriksministeren for at han også ser behovet
for reform, og at Norge skal være aktive i forhold til å
reformere systemet.
En erfaring man har gjort seg som deltaker i det nordis­
ke samarbeidet, er at det er veldig Østersjø­orientert. Det
er på mange måter naturlig, fordi de fleste nordiske land
grenser til Østersjøen. Miljøutfordringene i Østersjøen er
store, og man har også forholdet til de baltiske land og
Russland.
Men Norge bør ha en stor interesse i å få trukket også
den nordlige dimensjonen frem, og det sa utenriksminis­
teren litt om. Jeg opplever imidlertid at interessen fra de
andre nordiske land, spesielt Sverige, Danmark og Fin­
land, ikke er så stor for det nordlige. Da har Norge en stor
utfordring i å trekke fokuset vestover og nordover med
tanke på de store ressursene som vi ser i nord innenfor
energi, miljø og næringsutvikling, og at nordområdene vil
påvirke den globale sikkerhetspolitikken i stor grad frem­
over. Hvordan vil utenriksministeren nå arbeide i forhold
til sine nordiske kollegaer for å trekke frem dette viktige
området?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [12:09:09]: Her
kan jeg gjøre alle Kielland Asmyhrs ord til mine. Jeg er
helt enig med ham i virkelighetsbeskrivelsen. Det er klart
at tyngdepunktet for mange av landene trekker sørover og
mot og rundt Østersjøen.
Én strategi er at Norge er med også der, slik at vi er
aktivt til stede rundt bordene og følger med på utviklin­
gen. Den andre strategien er å heve fram relevansen av
det som skjer i nord. Der gjør parlamentarikerne en vik­
tig jobb, og vi har nær dialog med parlamentarikerforsam­
lingen og i presidiet for å sette nordområdespørsmål og
Barentsspørsmål på dagsordenen. For eksempel Sverige,
som nå har hatt formannskapet i Barentssamarbeidet, gjør
en god jobb der, fordi det er alvorlig også for dem.
Så har Norge forsøkt i samarbeid med Finland og
Sverige å trekke opp spørsmålsstillingene som går på det
nordlige Skandinavia. Det er grunnlaget for at den nors­
ke, svenske og finske utenriksminister med representanter
fra forsvarsdepartementene har hatt en frekvens i møtene
sine siste halvannet år, for å vise at selv om noen er kyst­
stater -- nemlig vi -- og andre innlandsstater -- Sverige og
Finland -- har vi felles utfordringer.
Så svaret er: Sette det på dagsordenen, gjøre det rele­
vant og vise fellesinteressene i samarbeid mellom regje­
ringer og parlamentarikere.
Inge Lønning (H) [12:10:27]: Jeg deler fullt ut uten­
riksministerens syn på samhandlingen mellom Norge og
Island når det gjelder finanskrisen. Jeg har ikke noe behov
for å be ham utdype det, det er jo primært finansministe­
rens bord.
Men derimot skulle jeg gjerne høre utenriksministeren
føre resonnementet ørlite grann videre når det gjelder de
mer allmenne utenriks­ og sikkerhetspolitiske dimensjone­
ne ved dette. Gitt at Island -- om man nå kan bruke et dris­
tig bilde -- er kommet i flyt og kan tenkes å være nødt til å
reorientere seg relativt grunnleggende på mange områder,
utover det som allerede har skjedd etter at amerikanerne
trakk sitt nærvær tilbake og Norge påtok seg å dekke noe
av tomrommet, og gitt at det skulle skje betydelige end­
ringer i den politiske arkitektur i Norden i dragsuget av
dette, har den norske regjering en tankemessig beredskap
for hvorledes man forholder seg til det?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [12:11:29]: Det
er vesentlige spørsmål som blir tatt opp her. Jeg sa i mitt
innlegg at det også handler om politikk, nemlig å sørge
for at Island er den ansvarlige aktøren i Nord­Atlanteren
som Norge trenger som partner.
Det er viktig ikke å snakke Island inn i ytterligere flyt
ved å si at de nå er i spill både militær­politisk og allianse­
tilhørighetsmessig. Min vurdering er at Island ikke er i flyt,
og at statsminister, utenriksminister og sentrale politike­
re snakker veldig tydelig om NATO­tilhørigheten, om den
vestlige tilhørigheten og om den nordiske tilhørigheten.
Og så skal vi bygge opp om det.
En av grunnene er, som representanten Lønning pekte
på, den måten Norge og Danmark og andre europeiske land
nå bruker Keflavik på i samarbeid med Island. Det andre
er at når vi diskuterer nordområdene og sikkerhetspolitikk,
har Norge og Island en veldig felles profil i NATO. 29. ja­
nuar neste år skal det være et seminar med NATOs gene­
ralsekretær, islandske politikere og norske, meg inklusiv,
om nordområdene og sikkerhetspolitikk.
Så vi må ha en høy beredskap på dette, men sørge for
at Island er der de sier de skal være, nemlig forankret som
en vestlig/nordisk alliert av Norge og NATO.
Rolf Reikvam (SV) [12:12:41]: Jeg har lyst til å ut­
fordre utenriksministeren til å reflektere litt videre der han
stoppet opp på talerstolen.
Det nordiske samarbeidet bygger vel egentlig på tre
tunge søyler. Den ene er det institusjonaliserte, formali­
serte Nordisk Ministerråd og Nordisk Råd. Den andre er
den folkelige delen av samarbeidet som Foreningen Nor­
den står for. Og den tredje er det mer utenrikspolitiske og
forsvarspolitiske samarbeidet, som er halvformalisert, kan
vi kanskje si.
23. okt. -- 1) Nordisk samarbeid 2) Årsrapport fra Stortingets
delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2007--1. halvår 2008
250 2008

Nå skal tidligere utenriksminister Stoltenberg komme
med en vurdering, men mitt spørsmål til utenriksministe­
ren nå er om han kan reflektere litt rundt: Kan det være et
svar og kan det være en vei å gå inn i framtiden at denne
delen av samarbeidet -- dette halvformaliserte samarbeidet
på utenriks og kanskje også på forsvar -- blir en del av det
institusjonaliserte, det formaliserte i regi av Nordisk Råd
og Nordisk Ministerråd?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [12:13:38]: Jeg
har iallfall ikke noe behov for å si at svaret på det kate­
gorisk er nei. Jeg mener vi skal ha et åpent sinn for å se
hvordan det fungerer. Men det er viktig å få med seg at en
av grunnene til at vi nå slipper oss litt løs i denne reflek­
sjonen, er at noen land er trygt forankret i NATO og noen
trygt forankret i EU, og skuldrene er senket. Hadde vi stilt
de spørsmålene i den studien Stoltenberg gjør, tror jeg vi
hadde fått en veldig kjent debatt -- en EU/NATO­debatt --
i de ulike landene. Det ønsker vi ikke. Men jeg mener vi
skal ha et åpent sinn for å se hvordan vi kan styrke nor­
diske mekanismer og ordninger politisk og funksjonelt på
den forsvars­ og sikkerhetspolitiske siden, slik at de tref­
fer de behovene som vi har. Jeg opplever også at det er
en åpenhet for det i de andre nordiske landene. Hvorvidt
Nordisk Ministerråd er formen, skal ikke jeg ha sagt. Men
vi har jo også en debatt om utenriks­ og forsvarspolitikk
i Nordisk Råd allerede, som indikerer at man har noe å
bygge videre på. Som sagt skal vi ikke utelukke noen al­
ternativer, selv om ikke jeg i dag ser helt hvordan de måtte
avtegne seg.
Anne Margrethe Larsen (V) [12:14:43]: Nordisk Mi­
nisterråd samarbeider med EU om demokratistøtte til Hvi­
terussland gjennom støtte til eksiluniversitetet European
Humanities University, EHU, i Vilnius, og hittil har EHU
vært støttet fra Nordisk Ministerråd, Europakommisjonen
og bilateralt bl.a. fra Norge. Venstre mener at vi fremdeles
må fokusere mye på Hviterussland, ikke minst sett i for­
hold til valget i september 2008, da det ikke tilfredsstil­
te kravene til frie, uavhengige og demokratiske valg. Mi­
nisterrådet bør nå seriøst vurdere opprettelsen av et eget
kontor i Minsk etter modell av de kontorene vi har i de
baltiske land.
Hvordan ser utenriksministeren på samarbeidet i Nor­
disk Råd og mulighetene overfor Hviterussland i den
sammenheng?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [12:15:45]: Jeg
må innrømme at jeg ikke har veldig oversikt over Nordisk
Råds samarbeid mot Hviterussland, men at de nordiske
landene har en mest mulig samordnet profil mot det som
jo egentlig er et naboland, iallfall i vårt nærområde, mener
jeg er riktig. Norge -- som regjering iallfall, og med støtte
av Stortinget -- opprettholder et engasjement på mennes­
kerettighetssiden, demokratisiden, i Hviterussland. Det er
verdt å merke seg at Hviterussland nå er i betydelig beveg­
else på mange områder, som vi skal følge meget nøye, og
det er naturlig at vi gjør det i samarbeid med våre nordis­
ke naboer. Det gjelder fra et nordisk perspektiv, men også
EU er jo i sin naboskapspolitikk, bl.a. ved et initiativ tatt
av Polen og Sverige, opptatt av disse østlige naboene som
ligger lenger øst for de nye medlemslandene. Så det er
flere akser her hvor vi ønsker å arbeide aktivt for å være
til stede i forhold til demokratibevegelsen i Hviterussland.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [12:16:48]: Russland
er et viktig naboland. Det er viktig i Barentssamarbeidet,
det er viktig i Arktisk Råd, og det er også viktig i forhold
til det nordiske. Og også her er grensepassering og gren­
sehindring viktig. Jeg tok opp i en interpellasjon for halv­
annet år siden problematikken rundt grensepassering, men
fortsatt gjenstår det veldig mye. Når jeg tar opp dette og
stiller spørsmål rundt det, er det fordi jeg ikke kan komme
hjem en eneste gang uten at jeg treffer på personer som
klager på behandlingen de får av konsulatet i Murmansk,
og det er litt besynderlig.
Når skal vi få på plass en behandling av visumsøkere i
konsulatet i Murmansk som ivaretar søkeren på en human
måte?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [12:17:48]:
Først: Jeg husker interpellasjonen fra representanten me­
get godt. Det var en god debatt, det satte veldig retning
for arbeidet vårt, og jeg får nesten si det slik at vi har ar­
beidet hver dag og hver uke siden det, og som en del av
nordområdesatsingen, for å lette grensepasseringen. Med
respekt å melde mener jeg at vi har fått til mye, bl.a. kor­
tet saksbehandlingstiden i Murmansk. Jeg sa i mitt inn­
legg tidligere i dag at 98 pst. av søknadene innvilges, vi
har arbeidet med å lette grensepasseringen ved Storskog og
har noen veldig visjonære programmer i retning av gren­
seboerbevis, tvillingbyene Nikel og Kirkenes osv. Men jeg
må ta avstand fra den omtalen som ble gitt av generalkon­
sulatet i Murmansk. Jeg mener det der nedlegges et stort
og viktig arbeid av dedikerte medarbeidere, norske og rus­
siske -- de gjør et viktig arbeid under ganske krevende om­
stendigheter. Vi er oppmerksom på at når visumsøknadene
skal behandles raskt, for folk som trenger visum til forret­
ningsreiser, er det stor utålmodighet og stort press, men vi
legger vekt på at våre medarbeidere der skal opptre ryddig
i henhold til lover og regler og på en human riktig måte.
At behandlingen er inhuman, kan jeg altså ikke gå god for.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Sigrun Eng (A) [12:19:19]: Den årlege debatten om
Nordisk Råd gir god anledning til å komme med nokre
synspunkt, erfaringar ein har gjort seg, kva ein meiner det
nordiske samarbeidet er, og kva ein eventuelt bør fokuse­
re meir på. Mi fartstid i Nordisk Råd er berre tre år. Men
det har gitt meg innsyn i korleis saker blir fremma, kor­
leis vi i dei forskjellige utskotta behandlar dei, og ikkje
minst i korleis vegen er frå sakene er ferdigbehandla frå
oss folkevalde til regjeringane set vedtaka ut i livet -- om
dei gjer det.
Nordisk Råd er ein fin arena for å fremme saker som
vi er gode på, og setje fokus på område der vi kan bli enda
betre, ein arena der vi kan trekkje vekslar på gode tiltak i
23. okt. -- 1) Nordisk samarbeid 2) Årsrapport fra Stortingets
delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2007--1. halvår 2008
251
2008

den delen av Europa der landa har mykje til felles.
Men Norden som ein global vinnarregion er ikkje sjølv­
sagd. Vi må arbeide hardt for å behalde denne posisjo­
nen. I fleire nordiske land er det sterke krefter som står for
andre verdiar enn fellesskapsløysingar. Det er viktig at vi
byggjer vidare på den nordiske modellen, som andre delar
av verda faktisk har sett opp til og bruker som førebilete.
Nordiske verksemder etterspør kunnskap, forskingsre­
sultat og innovasjon for å kunne ruste seg til den globa­
le konkurransesituasjonen. Sosialdemokratane i Nordisk
Råd har levert inn eit forslag om at vi bør opprette ein
«kompetansebank» som gir samla oversikt over mogleg­
heiter for nordiske bedrifter. Målet med denne er at andre
land kan få kjennskap til og ta i bruk dei gode tiltaka na­
boen har gjennomført. Slik sett kan vi komme vidare, fo­
kusere på forbetringar og ikkje forske på oppgåver som
alt er løyste. I fyrste rekkje bør ein ta sikte på å opprette
oversikt over forskingsresultat og satsingar innafor miljø
og energi, satsingsområde som alle dei nordiske landa er
opptekne av.
Grensehindringar har dei fleste vore innom. Det står på
dagsordenen, og det har det gjort i tiår. Under det finske
formannskapsåret 2007 var arbeidet med nedbygging av
grensehinder eitt av fleire prioriterte område. Ein felles ar­
beidsmarknad utan grenser har vi hatt lenge, men trygde­
ordningar og andre ordningar er til dels svært forskjellige.
Næringslivet møter stadig nye hinder, som byr på utford­
ringar. For å auke konkurranseevna i Norden må vi arbei­
de vidare for å skape eit «grenselaust» Norden, t.d. inna­
for tenestesektoren, der det er eit stort potensial for auka
handel på tvers av landegrensene. Det har før vore vist til
gruppa som Ole Norrback leier, så eg kan hoppe over det,
men eg håper at det blir slik at dei tiltaka som den grup­
pa no peiker på, blir tekne opp av samarbeidsministeren.
Eg vil iallfall tillate meg å oppmode samarbeidsministeren
om å høyre om det ikkje går an for Noreg sin del å velje
på øvste hylle, ta fem tiltak og slik klare å kvittere det ut.
Så er det også slik, som alle andre har vore inne på, at det
er svært viktig at nye lovar på ein måte ikkje byggjer opp
for å ta noko i den eine enden, og så byggjer vi nytt i den
andre.
Som medlem i kontrollutvalet har eg vore med på ein
gjennomgang av dei prosjekta vi har i nordisk regi. Det var
1 800. Presidiet gav føringar om at ein måtte ha ein kritisk
gjennomgang i 2005 for å få til reduksjonar. No er det i
underkant av 1 800, så det går ikkje spesielt fort. Ein må
altså stille seg spørsmålet om vi kan gjere oss nytte av alle
desse, eller om vi må snevre dei inn, at Nordisk Råd skal
prioritere enkelte område inn i ei ny tid. Mitt svar på det
er ja. Vi må velje ut og bli tydelegare på dei oppgåvene vi
vil setje i fokus, og bli betre.
Kultur og språk er også noko som vi må slå ring rundt.
Det skaper ein identitet og ei tihøyrsle i Norden å kunne
snakke sitt eige språk og bli forstått. Eg ser på det som
sjølve grunnmuren i Nordisk Råd. Kulturen er limet i eit
samfunn.
Noreg deltek i mange organisasjonar som er meir enn
i slekt. Statsråden snakka om vitaliseringa i Østersjøsam­
arbeidet, om Barentsrådet, Arktisk Råd og fleire. Alle er
viktige kvar for seg, men spørsmålet er om dei har over­
lappande oppgåver. For meg blir det viktig å stille meg
spørsmålet: Kva slags oppgåver skal Nordisk Råd ha oppe
i det heile?
I den sosialdemokratiske gruppa har vi drøfta dette ved
fleire anledningar. Dette synest eg vi må ha ein gjennom­
gang av. Eg trur tida er meir enn moden for å ta stilling
til kva Nordisk Råd skal ha som fokusområde i åra som
kjem, både geografisk og når det gjeld oppgåver ein skal
fokusere på innanfor dei økonomiske rammene vi rår over.
Ivar Kristiansen (H) [12:25:01]: Det har vært en
interessant Nordisk Råd­debatt i dag, som kanskje også il­
lustrerer at de nordiske land har vært inne i en høykonjunk­
tur hvor utfordringene ikke har vært så veldig store, i alle
fall hva angår sysselsetting. Vekst og utvikling har vært
fellesnevneren for arbeidet i de nordiske land og selvstyrte
områder. Derfor er kanskje utfordringen nå blitt en annen,
hvor vi er nødt til å tenke gjennom hva slags dagsorden vi
ønsker fremover, og hva slags ambisjoner vi ønsker å ha
i dette arbeidet.
Jeg tror det er en felles oppfatning blant samtlige parti,
i samtlige land, at vitalisering av arbeidet til enhver tid må
stå i fokus. Og det synes jeg faktisk man har klart å oppnå.
Dette er et parlamentarisk forum hvor fem statsministere
møtes årlig, vi møter ministre, statsråder og får utvekslet
erfaringer. Begrepet «nettverk», som vi snakker veldig fa­
gert om i veldig mange andre sammenhenger -- hva slags
annen type nettverk kan vi ha hvis vi vil ha noe ut av dette
felles arbeidet, som vi ønsker å delta i, annet enn å kunne
dyrke dette videre?
Dette avhenger jo av hva slags ambisjoner det enkelte
parti måtte ha på dette området. Jeg har stor respekt for
Fremskrittspartiets talsmenn, både Fredriksen og Kielland
Asmyhr, men jeg må si at når jeg hører tilnærmingen til
denne debatten, skjønner jeg jo hva slags ambisjonsnivå
partiet har lagt seg på i det nordiske samarbeidet. For det
er i beste fall å slepe seg med ryggen først i enhver til­
nærming til dette. At noen oppfatter Nordisk Råd som en
kaffeklubb uten dagsorden, mer eller mindre en koseklubb
uten ambisjoner, hvor man dyrker konsensus, kan jo ikke
skyldes annet enn at man ikke har noe annet nettverk man
ønsker å dyrke enn seg selv. Jeg vet jo at man selvfølge­
lig har hatt visse tilnærminger til Dansk Folkeparti, men
fordi det har vært mest komfortabelt nasjonalt, har man
valgt ikke å ha et samarbeid med dem, et samarbeid som
kunne ha gitt dem plass i presidiet, og gitt Fremskrittspar­
tiet en mulighet til å ha innflytelse. Og da, når man etter­
lyser konkrete forslag, når man etterlyser vitalisering, må
det være lov å spørre: Hva har vært Fremskrittspartiets til­
nærming, hva har vært Fremskrittspartiets høydepunkt når
det gjelder forslag som kunne vitalisere Nordisk Råd?
Vi mangler ikke utfordringer. Jeg sitter sammen med
representanten Kielland Asmyhr i Miljöutskottet, og -- du
verden -- vi diskuterer klimautfordringer, vi deltar i et fel­
les nordisk--baltisk samarbeid for å forestå og bidra poli­
tisk til å rydde opp i verdens mest forurensede sjøområde,
Østersjøen. Vi diskuterer felles tilnærming til klimautford­
ringen, vi diskuterer energiproblematikken. I Norden har
23. okt. -- 1) Nordisk samarbeid 2) Årsrapport fra Stortingets
delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2007--1. halvår 2008
252 2008

vi virkelig en mulighet til å kunne knytte infrastruktur og
gjøre jobben innenfor fornybarpolitikken bedre enn i dag.
Så vi mangler ikke områder å ta fatt på. Og da kan man
ikke bruke som unnskyldning at Nordisk Råd er et kon­
sensusorgan der man ikke kan fatte vedtak. Dette er med
respekt å melde -- hadde ordet «tøv» vært parlamentarisk,
ville jeg ha brukt det, men siden det ikke er anledning til
det, finner jeg ikke noe annet dekkende ord som alternativ.
La meg også få lov å si at når det gjelder grensehinder,
som har vært et begrep som vi har diskutert lenge, er det
sannelig også opp til Norge å bidra til å gjøre noe med
dette. I en situasjon hvor vi har en internasjonal finanskri­
se rundt oss, som også treffer denne regionen, må vi være
villige til å se hva vi kan gjøre fra norsk side på dette om­
rådet, hva som er de største hindrene. Og la meg si: Selv
om det er pensjonister som har vært satt til å utføre denne
jobben, så er det ingen dårlig jobb som er gjort av tidlige­
re statsminister Paul Schlüter og Bjarne Mørk Eidem, som
har flere høythengende titler i Norge. Så det kan neppe
skyldes dem at vi ikke har kommet lenger. Men vi må være
villige til i Norge å se på om vi kan tillempe oss transpa­
rente løsninger på toll, på skatt, på avgifter, som gjør at
det i større grad er enklere å tenke retning øst--vest enn
bare nord--sør.
Tove­Lill Labahå Magga (A) [12:30:25]: Urfolksam­
arbeidet er en viktig og sentral del av det kontinuerlige
samarbeidet som finner sted mellom de nordiske lands
parlamenter.
Et område som står sentralt i dette arbeidet, er fel­
lesskapsbygging for det samiske folk. Samene er ett folk
i fire land. Regjeringene i Finland, Sverige og Norge er
enige om å videreføre arbeidet med utkastet til en nordisk
samekonvensjon. Sameministrene og sametingspresiden­
tene tar sikte på at landene til høsten 2008 har avklart de
spørsmål som vil kunne sikre at dette arbeidet, som er i
gang, blir videreført. Norge spiller en sentral rolle i disse
forhandlingene og legger menneskerettighetene til grunn
for sin innsats på dette feltet.
Samene i Norge står i en særstilling i Norden som følge
av både den konstitusjonelle status som samene har gjen­
nom Grunnloven i Norge, og gjennom Norges ratifisering
av ILO­konvensjon nr. 169.
Sametingene i Finland, Norge og Sverige spiller en
viktig rolle i arbeidet med nordisk samekonvensjon. Sa­
metingene har organisert sitt arbeid gjennom Samisk par­
lamentarisk råd, og dette organet danner grunnlaget for
at samene kan framstå med en samordnet politikk for å
ivareta det samiske folks felles interesser i de nordiske
landene.
Samisk parlamentarisk råd er et viktig organ for det
nordiske samarbeidet og et organ som har betydning i in­
ternasjonale sammenhenger for et styrket samarbeid ur­
folk imellom, og mellom urfolk og andre aktører. Dette er
ett av de mange, gode og målrettede tiltak som er av stor
betydning for samarbeidet innenfor Norden.
Spørsmål knyttet til mobilitet innenfor det felles nor­
diske arbeidsmarkedet er også av stor betydning for det sa­
miske folk. Det er også svært positivt at både Nordisk Råd
og Nordisk Ministerråd har satt søkelyset på behovet for
et styrket samarbeid mellom de nordiske landene for å
bekjempe trafficking og prostitusjon.
Under det finske formannskapet i 2007 og det sven­
ske formannskapet i 2008 ble intensjonene i det femåri­
ge samarbeidsprogrammet for perioden 2006--2010, med
fokus på kjønn, et likestilt samfunn. Dette er blitt fulgt
opp. Likestilling er et felt som inngår også i urfolksamar­
beidet. Målsettingen i arbeidet med kjønnslikestilling in­
nenfor urfolksamarbeidet er å styrke og utvikle også same­
folkets samfunnsliv. Nordiske institusjoner som arbeider
på dette området, må kobles tettere opp mot de nasjona­
le satsingsområdene. Dette gjelder også innenfor temaet
arbeid innenfor forskning og innovasjon. På denne måten
kan man nå målene om endring på områder der det ennå
er ganske store utfordringer. Det gjelder ikke minst Nor­
disk Råds rekommandasjon om sameksistens og kulturell
kompleksitet i dette flerkulturelle samfunnet vårt.
Det nordiske samarbeidet utgjør en unik mulighet for å
arbeide sammen om å handtere kulturell kompleksitet og
å fremme sameksistens.
Karin S. Woldseth (FrP) [12:34:40]: Jeg må først få
lov til å kommentere representanten Kristiansens innlegg.
At representanten for det første åpenbart står og lyver fra
Stortingets talerstol, synes jeg er en skam. Men ikke bare
det, han kan jo ikke ha vært til stede i Nordisk Råd de siste
tre årene. Fremskrittspartiet er nemlig det partiet som har
hatt flest forslag fra denne delegasjonen. Etter hva jeg kan
huske, har ikke Høyre hatt ett forslag. Når representanten
Kristiansen sier at tilnærmingen vår er «med ryggen først»,
tror jeg nok kanskje han bør våkne. Og når det gjelder å
komme med en så uhyrlig påstand som at vi har hatt til­
nærminger til Dansk Folkeparti, så vet Kristiansen bedre.
Å bruke slike dårlige argumenter burde representanten ha
holdt seg for god til.
Da fikk jeg blåst ut litt. Så går jeg til innlegget mitt.
Nordisk samarbeid er viktig både fordi vi på den måten
blir inkludert som land, selv om vi står utenfor, og fordi
Norden har lange tradisjoner innen fellesskap og samar­
beid. Det er viktig at vi alle har en oppfatning av at Norden
er én region, men ikke på en slik måte at noen fremdeles
tror at Norge er hovedstaden i Sverige.
Jeg har nå deltatt i det nordiske samarbeidet i over syv
år. Det er ingen tvil om at det har vært en positiv utvik­
ling av samarbeidet. Kanskje henger det sammen med at
vi har noen store felles utfordringer både på konjunktur­
fronten, på forsvarsfronten og på klima­ og miljøfronten,
og kanskje ikke minst innenfor organisert kriminalitet.
Jeg leste gjennom innlegget jeg holdt i fjor om Nor­
disk Råd, og jeg kunne dessverre ha holdt det samme inn­
legget i år. Det er med en viss bekymring at jeg registrerer
at ting tar tid.
Særlig vil jeg fokusere på menneskehandel og prosti­
tusjon. I fjor på denne tiden gjorde vi i Nordisk Råd ved­
tak om å etablere «safehouses» i opprinnelseslandene til
de kvinnene som gjennom menneskehandel var sendt til
Norden, men som ønsket å vende tilbake til sine opprin­
nelsesland.
23. okt. -- 1) Nordisk samarbeid 2) Årsrapport fra Stortingets
delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2007--1. halvår 2008
253
2008

Det var enstemmig oppslutning blant parlamentariker­
ne om at dette skulle et felles Norden bidra med. Men
dessverre ser det ut til å ta tid. Fremdeles har ingenting
skjedd, selv om vi hadde og har ressurser til å sette dette
prosjektet i gang.
Det tar for lang tid i det nordiske byråkratiet å iverk­
sette vedtak gjort av parlamentarikerne. Vi må ta oss
i vare for ikke å ende opp som et hyggelig råd, hvor
parlamentarikere treffes uten at det skjer noe mer.
I innlegget mitt i fjor etterlyste jeg også en oversikt over
de 150 prosjektene som Ministerrådet har bevilget penger
til. Den har vi fremdeles ikke fått. Jeg har derfor frem­
met tilsvarende forespørsel i min komité i Nordisk Råd,
Medborgerutvalget, for å se om det er enklere å få denne
oversikten for bare ett utvalg. Så fremdeles er det mye som
kan bli mer strømlinjeformet, og ikke minst mer effektivt
i Nordisk Råd, men det er likevel viktig å understerke at
viktige saker som berører hele Norden, blir satt i fokus.
Saksordførere har tatt for seg de ulike temaene på en
grei måte, som en samlet komite står bak.
Jeg har likevel lyst til å ta opp et annet tema som jeg
tok opp i fjor både her i Stortinget og i Nordisk Råds se­
sjon. Fremskrittspartiet har fremdeles ikke fått sete i alle
komiteer, til tross for at vi er fem representanter. Vi har
fremdeles ikke fått plass i presidiet, til tross for at vi er
den nest største gruppen i den norske delegasjonen. Vi er
fremdeles bare en høringsinstans når det gjelder budsjettet,
og dette finner vi svært lite tilfredsstillende.
Tidligere år har man beklaget at Fremskrittspartiet ikke
var så aktivt som man ønsket. I denne siste perioden er det i
den norske delegasjonen Fremskrittspartiet som har levert
inn flest forslag. Likevel er det som om resten av Nordisk
Råd ikke aksepterer at vi er en del av fellesskapet. Men når
det er sagt, skal jeg selvsagt ikke gjøre urett. For det har
vært tatt opp av delegasjonens leder, representanten Berit
Brørby, i presidiet, uten at det har vært noen utstrakt vilje,
åpenbart, til å endre vedtektene, slik at også Norges nest
største parti er representert på en rettferdig måte.
Det kan synes utidig at jeg tar dette opp igjen, men skal
man ha et godt samarbeid og bredt fellesskap, bør man
kanskje også inkludere Fremskrittspartiet i dette.
Jeg tror på fellesskap og samarbeid i Norden, men jeg
tror kanskje man bør se litt på hvordan det hele er orga­
nisert og hvor mye selve driften av det nordiske sekreta­
riatet koster i forhold til hva vi får igjen. I Europarådet
pågår diskusjonen om en slankere og mer effektiv admi­
nistrasjon. Det tror jeg heller ikke hadde gjort noe om man
diskuterte i Nordisk Råd.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Berit Brørby (A) [12:40:10]: Jeg er nødt til å gi en
kommentar til Fremskrittspartiet, som hevder at de blir
skviset i enhver sammenheng. Jeg synes ikke det. Jeg
synes også at jeg opplever et fremskrittsparti som er mye
mer interessert i det nordiske samarbeidet enn jeg har
opplevd i mine 16 år som medlem av Nordisk Råd.
Jeg har lyst til å gjøre rede for hvilke regler som gjel­
der i det nordiske samarbeidet og i Nordisk Råd, rett og
slett fordi det kanskje er noen som ikke vet om det her i
salen.
For å bli definert som en partigruppe til Nordisk Råd
går det fram av Nordisk Råds forretningsorden at en par­
tigruppe i et nasjonalt parlament, stor eller liten, må finne
en tilsvarende partner i et annet land. Det vil si at det må
være medlemmer fra to land for å gi et tilstrekkelig grunn­
lag for å danne en partigruppe. Den muligheten har nå
presidiet åpnet for -- før var det tre land, nå er det to. Den
muligheten har altså Fremskrittspartiet valgt å ikke bruke.
Det er egentlig deres sak. De har kanskje ulike motiver
for det, det vet ikke jeg. Men det gjør at Fremskrittspar­
tiet dessverre ikke blir definert som en partigruppe i det
nordiske samarbeidet. Det taper de penger på, og de taper
innflytelse. Men det er altså deres eget valg.
Vi har i budsjettgruppen valgt å gi Fremskrittspartiet
mulighet til å komme med innspill og syn på budsjettet,
og det har de gjort. Det er altså ikke den norske delega­
sjonen som har ansvar for å peke ut de medlemmene som
skal sitte i budsjettgruppen. Det er presidiets ansvar. Det
er presidiets ansvar å legge fram forslag om endringer av
forretningsordenen, noe de da har gjort i forhold til at man
nå bare behøver å ha medlemmer i to land for å kunne
danne en partigruppe. Jeg sitter altså ikke alene i presi­
diet, og det satt langt inne hos noen av de andre landenes
representanter å få til det vi faktisk har fått til.
Så til følgende misforståelse: Det er ikke krav om kon­
sensus i Nordisk Råd. I Nordisk Råds plenum er det lov
å være rykende uenige og faktisk også stemme over ulike
forslag, flertallsforslag og mindretallsforslag som vi kal­
ler det her i Norge. Det er kun regjeringene som må være
enige, altså bruke konsensusprinsippet.
Så bare noen få ord om Det nordiske utviklingsfondet.
Jeg synes det er hasardiøst å sende 1 milliard euro rett inn
i Verdensbanken og legge ned en god nordisk institusjon
-- 1 milliard euro, 9 milliarder norske kroner! Det er mye
penger. Og uansett må vi juridisk opprettholde Det nor­
diske utviklingsfondet, fordi de har 35 år til igjen av alle
sine låne­ og bistandsporteføljer.
Til slutt -- jeg vet jeg er på overtid: Barentssamar­
beidet, som har vært nevnt, blir det noe av. Det lages
nå et innhold, sammen med russerne, til en ny Barents
parlamentarikerkonferanse som skal holdes neste år.
Rolf Reikvam (SV) [12:43:57]: Denne debatten har
vært preget av innlegg som i alle fall har prøvd å peke
framover. En kan diskutere om det har vært noe debatt, i
og med at det knapt har vært noen som har kommentert
hverandres innlegg, men i alle fall føler jeg at noen innlegg
har pekt et stykke framover.
Utenriksministeren var i sitt innlegg opptatt av refor­
mer, og han understreket behovet for reformer. Han er
også villig til å diskutere det utenrikspolitiske samarbei­
det og det forsvarspolitiske samarbeidet. Et mulig alterna­
tiv er kanskje å etablere det innenfor det etablerte nordiske
samarbeidet. Samarbeidsministeren er villig til å evalue­
re ministerrådsamarbeidet, det at det er kuttet i antall
ministerråd, og vil også se videre framover.
23. okt. -- 1) Nordisk samarbeid 2) Årsrapport fra Stortingets
delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2007--1. halvår 2008
254 2008

Jeg føler nok at ballen ligger hos Nordisk Råd nå. Jeg
skulle nok ønske at vi i sterkere grad ville være villige til
å ta opp den ballen og gå inn og se på behovet for refor­
mer i Nordisk Råd. Nå går det ikke bare på saksfelt. Det
er veldig enkelt å si at vi skal fokusere, hva nå det måtte
bety, men vi skal i alle fall gjøre et eller annet med fotoap­
parat -- vi skal tydeligvis bli bedre med det. Jeg tror ikke
det bare er det som er problemet. Om vi klarte å etablere
strukturene på en annen måte, hvordan hele det nordiske
samarbeidet er organisert og forholdet mellom Ministerrå­
det og Nordisk Råd, slik at vi fikk det nærmere det parla­
mentariske system, der rådet er det parlamentariske organ
som pålegger Ministerrådet å utføre oppgaver -- at de på
den måten prøver å rendyrke rollene i den retningen -- tror
jeg det ville styrke det nordiske samarbeidet. Jeg håper
inderlig at vi i delegasjonen vil være i stand til å ta disse
utfordringene framover, i og med at ministerrådssiden har
jobbet med det.
Så til en del myter. Det blir ofte skapt myter. En myte
er at det er så forferdelig mange prosjekter. Det er mange
prosjekter, det er klart, men ordet «prosjekt» er jo bare
noe man bruker om ulike aktiviteter. Hvis man ser på bud­
sjettet, er det stort sett en konsentrasjon om noen få om­
råder -- det er utdanning, kultur, forskning og noen til, så
konsentrasjonen er jo ikke så verst. Så kan man si at man
ikke bør kalle alt prosjekter.
Så helt til slutt: Jeg bruker ikke å forsvare Fremskritts­
partiet, men i dag føler jeg faktisk at de trenger et forsvar,
for innlegget til representanten Kristiansen skjøt langt ut­
over alle mål. Jeg synes at Fremskrittspartiet i denne de­
batten og i nordisk sammenheng har vist økt engasjement,
og det fortjener de ros for, framfor den type kommenta­
rer som representanten Kristiansen hadde i sitt innlegg.
Jeg tror det helt sikkert er første gang jeg har forsvart
Fremskrittspartiet fra denne talerstolen.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [12:47:13]: Jeg
får takke for den støtten som Rolf Reikvam gav oss i sitt
innlegg, for Ivar Kristiansen kan verken ha fulgt med på
hva som skjer i Nordisk Råd eller i denne debatten. Han
viste at han på en måte spiller seg helt ut av den virkelige
verden.
Han stilte et spørsmål om hva Fremskrittspartiet har bi­
dratt med. Det kan være grunn til å spørre hva Høyre og
Ivar Kristiansen har bidratt med i den nordiske debatten,
bortsett fra i diverse fora å komme med en del svulstige
innlegg uten innhold. Det er slik at jeg har ikke sagt at Nor­
disk Råd er noen kaffeklubb. Men det er fare for at det fort
kan bli det. Det bør vi ha et våkent blikk til, og vi bør disku­
tere hvordan dette samarbeidet skal fungere framover, og
vi må være reformfokuserte. Er det slik at Ivar Kristian­
sen og Høyre ikke har noe syn på den framtidige organise­
ringen av det nordiske samarbeidet, og vil man ikke støtte
eventuelle initiativ til å få en reform? Stiller ikke Høyre
spørsmål om hvordan det nordiske samarbeidet fungerer?
Jeg tror at Ivar Kristiansen må ha hatt en dårlig dag.
Når han kommer med påstander om at Fremskrittspartiet
har hatt samrøre -- jeg tror det var det ordet som ble brukt --
med Dansk Folkeparti, burde egentlig presidenten ha på­
talt det, for presidenten er også med i Nordisk Råd. Frem­
skrittspartiet har aldri hatt noe samarbeid med Dansk Fol­
keparti, og kommer heller ikke til å ha det. Derimot kan
jeg bekrefte at enkelte av Høyres samarbeidspartnere har
gitt signaler om at kanskje Fremskrittspartiet kan være en
mer aktuell fremtidig samarbeidspartner enn det Høyre er.
Jeg synes Berit Brørby skal ha skryt for at hun har vært
positivt innstilt til å ta Fremskrittspartiet med i det nordis­
ke samarbeidet. Det har vært lite engasjement fra andre
i den norske delegasjonen. Men når Berit Brørby sier at
man nå har endret regelverket, slik at Fremskrittspartiet
kan finne seg en annen partner i et av de andre nordiske
land for å bli en partigruppe, prater hun mot bedre vitende.
Hun vet at Fremskrittspartiet er et ungt parti. Hun vet at
alle de andre partiene, bortsett fra ett parti, allerede har
samarbeid i eksisterende partigrupper. Det fordrer altså at
enkelte andre partier i de etablerte partigruppene må bryte
ut av de eksisterende partigruppene.
Denne saken viser også at vi har behov for en betydelig
reform. Nordisk Råd følger ikke opp i forhold til hvordan
den politiske hverdagen er i de nordiske land.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [12:50:50]: Aller først:
Jeg håper representanten Brørby ikke tok mitt innlegg tid­
ligere i dag personlig. Representanten Brørby er faktisk en
av få som har vært positiv til en tilnærming, som gjør at
Fremskrittspartiets gruppe skal bli noe mer demokratisk
riktig fordelt. Det skal representanten ha skryt for.
Jeg må også si at når representanten sier hun føler at
parlamentarikere ikke når fram i det nordiske samarbei­
det, skal hun vite at det er enda verre for oss, for vi når
ikke engang fram i eget land, ved å være representert. Det
Fremskrittspartiet ønsker, er ikke noe annet enn å få likebe­
handling, å få et likeverd. Det ønsker alle i alle andre sam­
menhenger, men i denne sammenhengen skal man ikke få
det -- det er ikke passende. Det opplever jeg som meget
trist.
Jeg syntes det var flott at utenriksministeren støttet re­
presentanten Kielland Asmyhrs tanker om å få til en re­
form i Nordisk Råd, for det trengs, det er helt på sin plass.
Man må ikke bli mer katolsk enn paven i konservativ drakt
og si at ingenting kan bli bedre i framtiden. Det går ikke
an.
Vanligvis har jeg veldig mye til overs for representan­
ten Kristiansen. Vanligvis kommer vi meget godt overens.
Men jeg må si at det han klarte å lire av seg fra talersto­
len i dag, er trist. Det er faktisk slik at Fremskrittsparti­
et har fremmet flest forslag. Vi har tatt initiativ til å få på
plass seminarer mot trafficking. Vi har av egen reisekasse
besøkt Murmansk, besøkt St. Petersburg for å komme til
bunns i hiv/aids­ og tuberkulosesituasjonen. Og dette er
noe vi gjør på vår fritid, ikke innenfor vår arbeidstid på
Stortinget. Vi ofrer mye tid og krefter på det nordiske, og
da er det utrolig kjedelig at noen har sovet så fantastisk
godt i timen.
Inge Lønning (H) [12:54:03]: Det er litt uvanlig at den
årlige debatt om det nordiske samarbeidet utløser heftige
sinnsbevegelser.
23. okt. -- 1) Nordisk samarbeid 2) Årsrapport fra Stortingets
delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2007--1. halvår 2008
255
2008

Det er vel grunn til å minne om at spørsmålet om spille­
reglene i Nordisk Råd ikke avgjøres i stortingssalen og av
det norske storting. Spillereglene er definert, og de gjel­
der på samme måte for alle partier, både de partiene som
deltar i partigruppesamarbeid, og de partiene som av ulike
grunner velger ikke å delta i partigruppesamarbeidet.
Jeg har god forståelse for at det kan argumenteres for
en endring av spillereglene, men jeg har ikke noen forstå­
else for at det er et tema i den årlige debatt om nordisk
samarbeid i det norske storting. Den debatten får man ta
andre steder, nemlig der hvor spillereglene avgjøres.
Så to kommentarer til tidligere replikkveksling med de
to statsrådene. En liten oppfølging i forhold til statsråd
Grande Røys: Vi er helt enige om at det selvfølgelig vil
være slik at i lovgivningsarbeidet i Stortinget vil det fra
tid til annen hende at Stortinget bestemmer seg for å endre
lovene på en måte som fjerner oss fra de andre nordiske
land. -- Ja, selvsagt. Mitt poeng var bare at da skal det skje
med åpne øyne. Da skal man være klar over det, og man
skal ha vurdert det hensynet opp mot alle de andre hen­
syn man også skal ta. Men betingelsen for at Stortinget
kan gjøre det, er at Regjeringen har gjort jobben sin når
det gjelder å tilrettelegge for den vurderingen av forholdet
til lovgivningen i de andre nordiske land. Det er der jeg
håper at statsråden vil følge opp og sørge for at det kom­
mer på plass, slik at det er en utvetydig ordre til alle våre
departementer om at så skal skje.
Så til den lille meningsutvekslingen jeg hadde med
utenriksministeren -- det er alltid farlig med billedbruk.
Når jeg sa at Island er «i flyt», så mente jeg aldeles ikke
at man på Island drøfter f.eks. sin NATO­tilhørighet. Men
det som er et faktum, er at det jordskjelvet man nå er inne
i, helt sikkert kommer til å tvinge islendingene til å orien­
tere seg på ny, f.eks. når det gjelder sin utsatte valuta. Det
vil meget lett kunne føre til at den nordiske arkitektur for­
andres i retning av at Norge blir det eneste av de nordiske
land som er utenfor EU­samarbeidet. Det vil over natten
gjøre EØS­avtalen til en bilateral avtale mellom Norge og
EU, og det vil medføre betydelige problemer for Norge i
fortsettelsen. Dette kommenterte utenriksministeren ikke
med én stavelse. Jeg ville ha vært meget takknemlig om
han hadde gjort et forsøk på å kommentere det -- i hvert
fall med én stavelse.
Presidenten: Representanten Brørby har hatt ordet to
ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset
til 1 minutt.
Berit Brørby (A) [12:57:34]: Jeg må bare gjenta meg
selv. Jeg er nok ikke alene i denne salen kanskje om å
snakke «mot bedre vitende» til tider. Men akkurat i denne
saken når det gjelder hvordan man skal danne en parti­
gruppe i Nordisk Råd­sammenheng, så vet jeg at jeg er på
trygg grunn. Derfor må jeg gjenta det: Regelverket i Nor­
disk Råds forretningsorden er slik at det har bestemmel­
ser om at det må være partimedlemmer fra to land for å
utgjøre en partigruppe. Så kan man se til Mittengruppen,
som vel består av 10--15 forskjellige partier, men det må
altså være medlemmer fra to land. Det kan man mene er
feil, man kan mene at det er urettferdig, eller man kan
sette andre merkelapper på det som kanskje ikke er særlig
hyggelige. Men slik er altså regelverket i dag. Det er nå
opp til Fremskrittspartiet om man vil benytte den anled­
ningen som man har til å finne seg en partner, eller f.eks.
bli medlem av en av de allerede eksisterende partigrupper
-- det er også en mulighet. Men det er altså opp til Frem­
skrittspartiet. Jeg syns det er rart at de ikke forsøker det,
for de taper faktisk ganske mye penger på det også.
Ivar Kristiansen (H) [12:59:09]: Det er åpenbart i
Norges interesse å delta i dette samarbeidet. Det er åpen­
bart opp til oss selv i veldig stor grad hva vi vil ha ut av
dette samarbeidet, hvor vi sitter i et felles forum sammen
med tre land som er EU­medlemmer. Og ikke minst dette
med nettverk, som jeg nevnte i mitt første innlegg, er vik­
tig og avgjørende, og det er noe som vi er nødt til å dyrke
videre i denne sammenhengen.
Det er også viktig i denne nettverksbyggingen å ha den
direkte dialogen med våre naboland og med våre selvstyrte
enheter, som vi møter på dette grunnlaget. Og jeg mener
vi har god erfaring med på mange måter å være et eksem­
pel for resten av verden. «Norden som vinnerregion» og
ulike adjektiv som har vært benyttet i denne sammenheng,
tror jeg er begrep som alle de politiske partiene kan stille
seg bak.
Så vil jeg sitere fra fremskrittspartirepresentantenes
taler i dag. Det er altså definert at man fra min side er løgn­
aktig og svulstig. Men Fremskrittspartiet bør ikke føle seg
forurettet når man siterer det de har sagt fra denne talersto­
len. Jeg har litt erfaring fra dette forumet, Stortinget, som
bl.a. har bidratt til at jeg har hørt på fremskrittpartirepre­
sentantenes årlige innlegg om og presentasjon av denne
stortingsmeldingen en del ganger -- og det har aldri vært
til å misforstå. Jeg gjentar at jeg har den største respekt
for representantene som i dag har hatt ordet, men de får
stå ved det de har sagt.
Jeg siterte ganske kjapt begreper som «lite konkret»,
«snilt», «et samarbeid uten vyer», «hyggelig» -- ja, det kan
være hyggelig ment, men jeg er ikke sikker på om det
var hyggelig ment i denne sammenhengen -- «konsensus­
preget», «skyve under teppet», «kaffeklubb», «skjer lite»,
osv. Jeg synes at man heller enn å utøve en sportsgren
som Fremskrittspartiet behersker ganske godt -- å føle
seg forurettet -- får stå ved det man har sagt fra denne
talerstolen.
Jeg har ingen kritikk å komme med når det gjelder de
respektive representantenes innsats i forskjellige Nordisk
Råd­sammenhenger der de måtte representere sitt eget
parti. Men det bildet som skapes herfra, gir relativt klart
uttrykk for hva slags engasjement man har, og hva slags
tilnærming man har til dette samarbeidet.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her teke
over presidentplassen.
Presidenten: Representanten Jan­Henrik Fredriksen
har hatt ordet to gonger og får ordet til ein kort merknad,
avgrensa til 1 minutt.
23. okt. -- 1) Nordisk samarbeid 2) Årsrapport fra Stortingets
delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2007--1. halvår 2008
256 2008

Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [13:02:30]: Det er jo
slik i praksis at folk vanligvis ønsker å lytte til dem som
måtte føle seg forulempet -- og det er på sett og vis dét
Fremskrittspartiet gjør. Vi føler at vi ikke blir behandlet
ut fra det samme likeverd, ut fra demokratiske rettigheter,
som de andre representantene, når det gjelder det nordiske
samarbeidet.
Vi vet hvordan lovene var på midten av 1990­tallet. Vi
vet når lovene ble endret. Vi vet hva som ligger inne med
hensyn til en ny endring -- og det tilsier at vi faktisk er til­
bake omtrent der vi var på 1990­tallet. Det er ikke noen
voldsom endring, det er mer en gjentakelse av seg selv.
Karin S. Woldseth (FrP) [13:03:48]: Jo, Fremskritts­
partiet kan spillereglene -- og vi vet at de ikke utformes
i Stortinget. Men vi må få lov til å komme med våre
hjertesukk likevel.
Som også representanten Brørby sier, vet vi hvordan
man skal etablere en partigruppe. Men verken denne de­
legasjonen eller resten av Nordisk Råd skal på noen måte
få trengt oss inn i favnen til Dansk Folkeparti -- overhodet
ikke.
Dessuten påpekte jeg også i mitt innlegg at presidiet,
budsjettgruppene og valg av medlemmer til komité ikke
har noe med partigruppene å gjøre -- det er uavhengig av
partigruppene. Det er det vår delegasjon til Nordisk Råd
som bestemmer. Så jeg kan heller ikke der se at vi er blitt
tatt hensyn til. Men jeg håper jo at det endrer seg etter
hvert, når man faktisk skjønner at vi er hardt arbeidende
og har et stort engasjement.
Så vil jeg kommentere til representanten Kristiansen.
Han fokuserer på de ordene i våre innlegg som er negati­
ve. For så vidt er det helt riktig, og vi står ved dem -- hvert
eneste ord står vi ved. Men det Kristiansen glemmer, er
å fokusere på det positive. Faktisk har vi alle balanse i
innleggene våre: Samarbeid er viktig. Felles utfordringer,
godt samarbeid og bredt fellesskap nevnte ikke Kristian­
sen noe om. Det ser ut som om representanten fra Høyre
nå er på jakt etter prosenter, at han skal skåre billige po­
enger ved å framstille Fremskrittspartiet som et negativt
og sutrete parti, noe vi overhodet ikke er -- det skulle det
engasjementet vi legger til grunn i Nordisk Råd, absolutt
vise. Så jeg håper at representanten Kristiansen vil holde
seg for god til å fortsette å sjikanere Fremskrittspartiet.
Presidenten: Representanten Hans Frode Kielland As­
myhr har hatt ordet to gonger og får ordet til ein kort
merknad, avgrensa til 1 minutt.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [13:06:27]: Det
kan godt hende at representanten Ivar Kristiansen synes
det er hyggelig å komme til Nordisk Råd, møte sine kon­
servative kollegaer over et glass finere konjakk og disku­
tere siste golftur. Men det blir det ikke noe politikk av, og
det er det Fremskrittspartiet har etterlyst i denne debatten.
Hvis man oppfatter det slik at det er Fremskrittspartiet
som setter seg selv utenfor partigruppesamarbeidet, ja, så
inviterer vi partigruppene til å invitere Fremskrittspartiet
med i de eksisterende partigruppene -- og så vil vi vurde­
re det. Så får vi se om Inge Lønning og Ivar Kristiansen
kunne være interessert i å ha Fremskrittspartiet med i sin
partigruppe. Initiativet er deres.
Så reagerer jeg på dette med penger, som Berit Brørby
trekker opp. Fremskrittspartiet er ikke opptatt av penger,
vi er opptatt av politikk.
Presidenten: Representanten Inge Lønning har hatt
ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad,
avgrensa til 1 minutt.
Inge Lønning (H) [13:07:51]: Jeg registrerer med mild
undring at heftigheten i sinnsbevegelsene fortsetter å stige.
Det er selvfølgelig tillatt med hjertesukk, men for min del
mener jeg at de fortrinnsvis hører hjemme i lønnkamme­
ret og ikke på Stortingets talerstol. Den kan man bruke til
mer målrettede ting.
I den utstrekning man er frustrert, som en del repre­
sentanter i det nordiske samarbeid åpenbart er, bør man
ikke utelukke den arbeidshypotese at man har skylden for
det selv. Initiativretten når det gjelder å delta i partigrup­
pesamarbeidet i Nordisk Råd ligger ikke hos partigruppe­
ne, som skal be andre partier om å søke om opptak. Det
er den mest skrudde idé jeg har hørt. Det er selvfølgelig
opp til det enkelte parti selv å bestemme både sin egen po­
litikk og hvorledes man ønsker å samarbeide med andre.
Men det er jo en fordel for politiske partier at de legger
trassalderen bak seg!
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sakene
nr. 3 og 4.
(Votering, sjå side 284)
S a k n r . 5 [13:09:09]
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om Språk bygger broer. Språkstimulering og språk­
opplæring for barn, unge og voksne (Innst. S. nr. 10
(2008--2009), jf. St.meld. nr. 23 (2007--2008))
Presidenten: Etter ønske frå kyrkje­, utdanings­ og
forskingskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir
avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til
statsråden.
Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve anled­
ning til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer
av Regjeringa innafor den fordelte taletida.
Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne
seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid
på inntil 3 minutt.
-- Det er å sjå på som vedteke.
Gerd Janne Kristoffersen (A) [13:10:17] (ordfører
for saken): Det norske språket er i stadig utvikling. Bru­
ken av norsk språk og en felles språkforståelse er en kraftig
identitetsbygger på tvers av sosiale, økonomiske, kulturel­
le og etniske skillelinjer. Det er derfor viktig at vi gjennom
barnehage og skole utvikler ferdigheter og positive hold­
23. okt. -- Språk bygger broer. Språkstimulering og språkopplæring for barn, unge og voksne 257
2008

ninger til bruk av norsk språk. Språk er helt avgjørende
for å kunne fungere godt i et samfunn.
Vi er en del av en globalisert verden, både økonomisk
og kulturelt. Det øker også behovet for en helhetlig språk­
politikk som vektlegger både det norske språket og ut­
viklingen av det samt språkmangfoldet gjennom allsidig
fremmedspråklig kompetanse. Som nasjon er det helt av­
gjørende for oss at vi behersker fremmedspråk. Ikke minst
gjelder det næringslivet vårt, som i stor grad er en del
av den globaliserte verden der god språkforståelse ofte er
helt avgjørende for om en lykkes, på samme måte som
god fremmedspråklig kompetanse er nødvendig om vi øn­
sker økt internasjonalisering innenfor høyere utdanning og
forskning.
Godt utviklet muntlig språk har en egenverdi. Tidlig og
god språkstimulering er med på å gi barn et redskap til å
uttrykke seg, til å forstå og til å delta i fellesskapet. Jeg
vil understreke viktigheten av at alle barn har gode språk­
ferdigheter når de begynner på skolen. Barnehagene har i
den sammenhengen en svært sentral rolle. Det er imidler­
tid slik at det også er barn som ikke går i barnehage. For
disse barna er det avgjørende at kommunene har systemer
som oppdager barn som har særskilte behov for språksti­
mulering, og legger til rette for gode og lett tilgjengelige
tilbud til disse.
Det å kunne lese er grunnleggende for videre læring.
Det er derfor bekymringsfullt når undersøkelser viser at
barn ikke utvikler tilstrekkelig leseferdigheter til å kunne
delta i videre utdanning og yrkesliv. Det er derfor helt av­
gjørende at vi styrker arbeidet for å bedre elevenes lesefer­
digheter. Jeg er svært glad for de styrkingstiltakene som er
satt i gang for nettopp å bedre leseferdighetene hos barna.
Ikke minst tror jeg det er vesentlig at vi har utvidet time­
tallet i norskfaget på barnetrinnet, og jeg vil understre­
ke viktigheten av at lese­ og skriveopplæringen prioriteres
gjennom timetallsutvidelsen.
I likhet med gode ferdigheter i lesing er også god skri­
vekyndighet viktig. Opplæring i lesing og skriving hen­
ger sammen. Komiteen har merket seg at etableringen av
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking i Stav­
anger har vært vellykket og vil at det skal opprettes et
tilsvarende nasjonalt senter for skriveopplæring og skri­
veforskning. Et mindretall i komiteen har foreslått at det
opprettes i Trondheim, noe også komiteens flertall tror
er det riktige etableringsstedet. Men flertallet mener at vi
må ta oss tid og vente til alle fagmiljøene som er fore­
spurt, har fått anledning til å svare, slik at vi er sikre på
at etableringen av et slikt nasjonalt senter har bred støtte
i fagmiljøene.
Jeg vil peke på at den norske språksituasjonen med stor
dialektvariasjon og to norske målformer er en viktig res­
surs. Det er av stor betydning at en opprettholder både bok­
mål og nynorsk som to fullt utbygde, samfunnsbærende
skriftspråk.
Det er viktig at elevene i den norske skolen får en tid­
lig start i begge målformene. Spesielt er det viktig å star­
te tidlig med nynorsk i de skolene som har bokmål som
opplæringsmål. Elever som har nynorsk som opplærings­
mål, leser begge målformene parallelt fra de begynner å
lese. Det er imidlertid bekymringsfullt at elever som har
nynorsk som opplæringsmål, ikke får læremidlene sine til
samme tid og til samme pris som elever som har bokmål.
Det er derfor gledelig at kunnskapsministeren i går lovte å
trappe opp satsingen på nynorskfaget med flere millioner
kroner både i år og til neste år. Det er helt nødvendig om
vi skal oppfylle målsettingen om to likeverdige skriftspråk
i Norge.
Samisk språk er anerkjent som et offisielt språk på
linje med norsk. Komiteen har vært opptatt av utfordrin­
gene som finnes, og har merket seg at det er stor man­
gel på samisktalende lærere til barnehage og skole, og at
det er problemer med å få tilsatt folk i vitenskapelige stil­
linger. Videre har komiteen understreket at det er spesielt
viktig å rette økt oppmerksomhet mot de minste samiske
språkene, lulesamisk og sørsamisk. I en slik situasjon er
det viktig at ordningen med nasjonale ansvarsområder for
samiske lærerutdanninger videreføres, og at satsingen på
høyere samisk utdanning og forskning blir opprettholdt.
Stortingsmeldingen er svært innholdsrik og et godt bidrag
til å utvikle det norske språket og det språklige mangfoldet
gjennom allsidig fremmedspråklig kompetanse.
Til slutt vil jeg be Fremskrittspartiet og Høyre om å
oversende forslag nr. 2, om to separate eksamensdager for
norsk hovedmål og norsk sidemål. Regjeringspartiene er
ikke nødvendigvis uenig, men trenger noe mer tid før en
kan fatte et endelig vedtak om framtidig eksamensform.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [13:15:45]: Jeg vil starte
med å takke saksordføreren for et godt arbeid.
Fremskrittspartiet er positive til at det er laget en egen
stortingsmelding om språkopplæring og språkstimulering,
men det er skuffende at meldingen på enkelte områder er
meget detaljert, mens andre områder får langt mindre om­
tale. Det er faktisk enkelte «målgrupper» som opplever at
de er helt utelatt.
Evnen til å kommunisere og beherske språket sier
noe om det enkelte individs identitet. Det å kunne gjøre
seg forstått er av vesentlig betydning for den enkeltes
selvfølelse.
Vi er glad for at det er tverrpolitisk enighet om å under­
streke at norsk er det samfunnsbærende språket her i lan­
det. Det er derfor særdeles bekymringsfullt at norsk skole
preges av en stadig større grad av reduserte norskkunnska­
per blant elever på grunnskolenivå. Manglende språkfer­
digheter fører til at flere elever får store problemer med å
tilegne seg nødvendig kunnskap i mange fag. Derfor er det
etter vår oppfatning ikke akseptabelt at 25 pst. av norske
skoler mangler prosedyrer for hvordan de skal følge opp
en elev ved mistanke om lærevansker.
Meldingen tar forbehold om at den ikke beveger seg
inn på det spesialpedagogiske området. På den måten vir­
ker det som om alle andre alternative kommunikasjons­
former enn tegnspråk betraktes som spesialpedagogikk.
Fremskrittspartiet er ikke enig i et slikt syn. I liten grad tar
meldingen for seg tilpasset opplæring og hvilke utfordrin­
ger dette vil få i forhold til satsing på språkopplæring og
språkstimulering. Vi mener det kunne vært gjort uten å gå
på konkrete tiltak innen spesialpedagogikk. Det er tydelig
23. okt. -- Språk bygger broer. Språkstimulering og språkopplæring for barn, unge og voksne
258 2008

at regjeringspartiene venter på Midtlyng­utvalgets arbeid,
og på den bakgrunn skyver problemene foran seg.
Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av at barn
får adekvat språkstimulering. Vi har merket oss at regje­
ringspartiene gjerne framstiller barnehagen som den best
egnede arena for språkstimuleringstiltak, men dette mener
vi blir altfor ensidig. Vi har i Norge utviklet et skoletilbud
for en gjennomsnittselev som ikke finnes. Den kollekti­
ve tankegangen som ligger bak hyllesten til barnehagene
som språkstimuleringsarena, beveger seg i samme grøft.
Små barn er også enkeltindivider med ulike forutsetnin­
ger. Vi må ikke glemme at det er stor individuell variasjon
i hvordan barn og unge behersker samspillet med andre.
Økt tid i barnehage, SFO og skole gir tilsvarende re­
duksjon i barns og unges samvær med venner, foreldre og
andre voksne. Familien er også meget viktig som sosia­
liseringsinstitusjon og dermed en viktig arena for språk­
stimulering. Mange barn har gode læremestere i foreld­
re, søsken, familie og venner. Det er derfor viktig med et
samspill mellom hjem og institusjon for at de skal kunne
utfylle hverandre.
Fremskrittspartiet har understreket viktigheten av at
barn som har behov for alternativ og supplerende kommu­
nikasjon, får hjelp så tidlig som mulig. Disse barna har
ingen tid å miste, og de kan ikke vente på at en byråkra­
tisk kvern skal fatte vedtak om spesialpedagogisk hjelp.
Derfor må personell på helsestasjoner og i barnehager ha
kunnskap om det hjelpeapparatet som finnes, og sørge for
at den informasjonen bringes videre til foreldrene. Vi vil
også peke på at hvis slik hjelp hadde vært underlagt et stat­
lig finansieringsansvar, ville det bidratt til å sikre et like
godt tilbud over hele landet.
Internasjonale og nasjonale prøver har ført til at vi har
fått et faktagrunnlag til å evaluere hvordan norsk skole står
i forhold til andre land, og ikke minst til å kunne si noe
om kvaliteten på læringen for den enkelte elev. For Frem­
skrittspartiet er det viktig å framholde at dårlige prøve­
resultater i realiteten avdekker et forbedringspotensial. Vi
ønsker oss åpenhet om resultater og metoder, slik at lære­
stedene kan få et positivt bidrag til å finne fram til beste
praksis. Det er viktig å understreke at ulike elever har ulike
forutsetninger og ulikt ståsted, og derfor er det viktigst å
fokusere på den enkelte elevs potensial og læringsutbytte
og ikke på systemet som sådant.
Barn med innvandrerbakgrunn må få et godt tilbud om
norskopplæring. Skolegang på norsk skole er grunnleg­
gende for god integrering. Norge kan utvikle et betydelig
samfunnsproblem hvis forskjellen mellom etnisk norske
elever og elever med minoritetsbakgrunn fortsetter.
En av de viktigste årsakene til svake språkkunnskaper
blant 4­åringer med minoritetsbakgrunn er at de ofte har
mødre som ikke kan gjøre seg forstått på norsk. Gir man
innvandrerkvinner sterke incentiver til å lære seg norsk,
vil dette samtidig gjøre det lettere for deres barn å integre­
re seg i Norge. Fremskrittspartiet ønsker derfor å innføre
et eget obligatorisk norskopplæringsprogram for barn og
deres mødre i de tilfeller der man oppdager at et barn som
er født og oppvokst i Norge, ikke kan norsk ved 4­årskon­
trollen, som alle barn må igjennom. På den måten får barn
som ikke behersker språket, lært seg dette før skolestart,
og mødrene får den samme muligheten, slik at de kan få
fulgt opp sine barn.
Vi ser også at en del grunnskoler med store innslag av
minoritetsspråklige har satset bevisst på norskopplæring
og leseforståelse. Sammen med individuell kartlegging og
oppfølging har dette ført til at antallet elever under kritisk
grense i norsk har gått kraftig ned.
Det er urovekkende når så mye som hver femte elev
har problemer med å tilegne seg kunnskap gjennom le­
sing. Manglende leseforståelse begrenser mulighetene til
å tilegne seg kunnskap i de fleste fag, og det svekker
muligheten til både skolegang og arbeidsliv.
Like viktig som å kunne lese er å kunne uttrykke seg
skriftlig. Skriveferdighet er en vesentlig forutsetning for
å kunne lykkes i et tekstbasert, moderne samfunn. Frem­
skrittspartiet mener den tvungne sidemålsopplæringen bi­
drar til å redusere elevenes motivasjon i norskfaget og til
å forstyrre elevenes språkoppfatning. Vi vil derfor fjerne
obligatorisk skriftlig sidemålsundervisning, mens muntlig
sidemål bør inngå i den ordinære norskundervisningen.
Vi vil understreke viktigheten av at tunghørte og CI­
opererte elever må få en lovfestet rett til språkopplæring
i en klassestørrelse som er faglig forsvarlig. Store klas­
ser, som i tillegg er preget av bråk og uro, er til vesentlig
hinder for deres språkutvikling.
Med dette vil jeg få lov til å ta opp de forslagene som
Fremskrittspartiet fremmer sammen med andre partier, og
dem vi fremmer alene.
Presidenten: Representanten Jon Jæger Gåsvatn har
teke opp dei forslaga han refererte til.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [13:21:19] (komiteens
leder): Også jeg vil først benytte anledningen til å takke
saksordføreren, Gerd Janne Kristoffersen, for et godt utført
arbeid i komiteen.
Stortingsmeldingen om språk er en viktig melding, ikke
bare fordi den fokuserer på norsk språk, men også fordi
det er viktig å fokusere på fremmedspråk. Språk er kom­
munikasjon, språk er i veldig stor grad identitet, og det er
helt avgjørende for å kunne fungere i samfunnet.
Høyre er sammen med flere andre partier medforslags­
stillere til et forslag om bl.a. alternativ og supplerende
kommunikasjon, for å sørge for at de barna det gjelder, får
de rettighetene de skal ha. Jeg vil bare nevne det innled­
ningsvis, for jeg vet at det er andre representanter her i dag
som kommer til å snakke en del om det, og jeg henviser
derfor til det som da vil bli sagt.
Når det gjelder norsk språk, er det liten tvil om at norsk
som grunnleggende ferdighet er utrolig viktig. Språk er i
stor grad verktøyet for all annen læring, og har man store
mangler når det gjelder språk, er også muligheten veldig
stor for at man har store problemer med å lære andre fag.
Derfor fremmer Høyre og Venstre et forslag om at det be­
budede nasjonale senteret for skriveforskning og skrive­
opplæring må legges til Sør­Trøndelag -- og det må legges
dit nå. Vi mener at erfaringene fra Lesesenteret i Stavan­
ger er så positive at vi ikke trenger å vente med å etab­
23. okt. -- Språk bygger broer. Språkstimulering og språkopplæring for barn, unge og voksne 259
2008

lere senteret. Og vi vet også, etter alle de henvendelsene
vi har fått fra samtlige skriveforsknings­ og skriveopplæ­
ringsmiljøer i landet, at det er der senteret bør ligge, ut fra
de ønskene som de andre miljøene har.
Språk blir også viktigere etter hvert som de språklige
landegrensene på sett og vis blir mer borte. For eksem­
pel er Tyskland Norges viktigste handelspartner, og også
handelspartnere utenfor Tyskland har ofte tysk som sitt
første fremmedspråk. Det er viktig å utvikle språk tidlig,
og språk er som kjent lett å lære for barn. Flere under­
søkelser viser at det er en klar tendens over hele Europa
at man skal lære flere språk enn ett, gjerne tre fremmed­
språk. Mange steder gjør man nå dette med stor suksess,
og det er i språkområder som er langt større enn det nors­
ke. Det betyr altså at det burde være gode forutsetninger
også i Norge og for norske barn for å lære flere språk.
Høyre ønsker å innføre obligatorisk 2. fremmedspråk
på ungdomstrinnet -- et praktisk rettet fag som lå i
Kunnskapsløftet, men som ble fjernet av den nåværen­
de regjeringa. Et stadig mer flerkulturelt samfunn og økt
samhandling med andre land stiller også økte krav til
språkkompetanse. Det er derfor det er viktig med et ob­
ligatorisk 2. fremmedspråk på ungdomstrinnet. Det prak­
tiske faget tror Høyre og flere andre partier vil være vik­
tig for å bedre motivasjonen for språkfag, og det vil være
viktig for å utvikle metodene i språkfag. Noe av det aller
første som skjedde da det obligatoriske 2. fremmedspråk
ble fjernet, var at de lærerne som hadde meldt seg til kom­
petanseheving -- en helt nødvendig kompetanseheving for
språklærere -- meldte seg av fordi kommunene ikke len­
ger prioriterte å drive kompetanseheving i fag som ikke
var obligatoriske. Det betyr jo at når det gjelder f.eks. en­
gelsk, som har vært obligatorisk i mange år, har metode­
ne og faget utviklet seg voldsomt. Det er et spennende og
godt fag, mens når det gjelder f.eks. tysk, som ikke har
vært obligatorisk, har utviklingen gått den motsatte veien.
Det bidrar jo selvfølgelig ikke til at elevene syns det er
mer spennende å lære språk.
Vi i Høyre mener også at det er viktig å starte enda tidli­
gere med språkopplæring der det ligger til rette for det. Vi
ønsker altså at i kommuner og skoler der man har kompe­
tanse på fremmedspråk, kan opplæringa av fremmedspråk
starte tidligere. Derfor fremmer vi sammen med Venstre et
forslag om at man kan starte med fremmedspråkopplæring
også på barne­ og mellomtrinnet, og vi vet jo fra mange
kommuner at man gjør det med stor suksess. Det er stor
interesse for det, og det er god opplæring i fremmedspråk.
Det er positivt at vi i dag sørger for å innføre tilleggs­
poeng for programfag i andre fremmedspråk enn engelsk
ved opptak til høyere utdanning. Vi vet at det er svak søk­
ning, og jeg tror det har sterk sammenheng med at det leg­
ges for lite vekt på fremmedspråk i ungdomsskolen. Men
søkningen kan bli bedre hvis man innfører tilleggspoeng,
og det er et riktig grep fra Regjeringa.
Høyre fremmer sammen med Fremskrittspartiet et for­
slag om å fjerne den obligatoriske skriftlige sidemålsun­
dervisningen, men vil selvfølgelig opprettholde dialektlæ­
re, kulturkunnskap og litteraturlære på sidemål som en del
av den obligatoriske norskopplæringa. Det er jo interessant
at ikke bare språkprofessorer som Finn­Erik Vinje jobber
for det forslaget som Høyre og Fremskrittspartiet fremmer
i dag, men at også Elevorganisasjonen så sent som i går
overleverte et opprop til statsråden der man ber om at den
skriftlige sidemålsundervisningen blir valgfri. Dette er et
godt standpunkt, som Høyre støtter Elevorganisasjonen i.
Jeg vil samtidig få ta opp de forslag som Høyre er
medforslagsstiller til.
Presidenten: Representanten Ine Marie Eriksen Sørei­
de har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Lena Jensen (SV) [13:26:49]: Ingenting er vel så
spennende som å følge små barns språkutvikling -- de
første ordene, den begeistringen og lykkefølelsen de har
ved å kunne gjøre seg forstått. Barn elsker å lære språk,
og vi som politikere må sikre at vi gir dem den mulighe­
ten som de bør ha til å utvikle seg i sitt eget tempo. Un­
gene forventer også at det er forventninger til dem, og at
de får nye mål å strekke seg etter. Det er viktig at vi be­
gynner tidlig med språkstimulering, også i barnehagene,
og Regjeringen har gjort mange gode tiltak for det. Det er
også viktig at kommunen følger opp de barna som ikke
går i barnehage, slik at de får god språkstimulering tidlig.
Språk bygger broer, språk skaper identitet, tilhørighet
og forståelse, språk skaper samfunn, og språk skaper fred.
Vi politikere må sørge for at alle sammen får være med.
Sosialistisk Venstreparti er svært opptatt av at alle barn,
unge og voksne skal føle mestring og oppleve læring. Ikke
alle opplever at språkstimuleringen er optimal. På skolen
strever mange med å lære seg grunnleggende ferdigheter
som å lese og skrive, og får ikke den hjelpen de trenger
når de trenger den. Ungene skal få den hjelpen når de be­
høver den. Sosialistisk Venstreparti er veldig fornøyd med
språkmeldingen Språk bygger broer, St.meld. nr. 23 for
2007--2008, som går grundig til verks og foreslår mange
gode og viktige tiltak for at barn, unge og voksne skal få
et bedre språkstimulerings­ og språkopplæringstilbud.
Det er viktig med tiltak, og denne regjeringen har satt
i verk mange tiltak, bl.a. at man øker timetallet i norskfa­
get fra første til fjerde trinn fra høsten av, og at man sam­
tidig ønsker å få inn flere lærere i dette faget. Det etab­
leres et nasjonalt senter for skriveforskning. Det utvikles
materiell for lese­ og språkstimulering og læringsstrategier
for både skolefritidsordning og leksehjelp, og for skolen.
Flere har vært inne på det grepet som Regjeringen gjør i
forhold til ekstrapoeng for dem som velger et annet pro­
gramfag enn engelsk i videregående opplæring. Dette er
viktig fordi vi får en mer og mer globalisert verden, og det
er viktig for våre bedrifter. Samtidig er SV veldig fornøyd
med at det i statsbudsjettet for 2009 iverksettes et program
for skolebibliotekutvikling. Det skal styrke leseferdighe­
tene, kompetanseutvikling og informasjonskompetanse.
Programmet skal øke kvaliteten på skolebibliotektilbudet
til elevene. Dette er viktig, for skolebibliotekene er et av
de aller viktigste verktøyene vi har i skolen, som må bli
tatt enda bedre i bruk.
Minoritetsspråklige barn er en utrolig ressurs for vårt
samfunn -- samfunnet blir flerspråklig og flerkulturelt.
23. okt. -- Språk bygger broer. Språkstimulering og språkopplæring for barn, unge og voksne
260 2008

Mange av disse sliter fordi de ikke får god nok morsmåls­
opplæring og norskopplæring. Det er veldig stor variasjon
fra kommune til kommune, og vi har alle lest om opple­
velser elever og lærere har hatt i Oslo kommune. Minori­
tetsspråklige elever har rett til morsmålsopplæring til de
er i stand til å følge ordinær norskopplæring. Om nødven­
dig har elevene rett til morsmålsopplæring eller tospråk­
lig fagopplæring i tillegg til særskilt norskopplæring. Det
er nødvendig at kommunene går gjennom sine morsmåls­
opplærings­ og norskopplærlingsprogram, for det er viktig
at elevene får relevante, gode tilbud.
Regjeringen, og SV, har vært veldig opptatt av at alle
skal være med. Det er veldig mange elever som opplever
at de ikke får hjelp når de trenger det. Noe av det første
denne regjeringen gjorde, var å sette ned Midtlyng­utval­
get, som skal gjennomgå alle tiltak for elever -- barn, unge
og voksne -- som trenger ekstra ressurser, for å koordinere
dette bedre, for å få et apparat som fungerer mye bedre,
og som er på plass når barna og de voksne trenger det.
Jeg har hørt veldig mange historier, både før og i løpet
av behandlingen av denne stortingsmeldingen. En viktig
problemstilling som har vært reist, er at barn som er CI­
operert, ikke har fått den hjelpen de trenger. Regjeringen
arbeider nå med en nasjonal veileder. I dag gjør Stortinget
et vedtak hvor vi sier at Regjeringen skal komme tilba­
ke med forslag om tiltak, slik at elever som trenger ekstra
hjelp, skal få dette.
Hans Olav Syversen (KrF) [13:32:03]: I denne mel­
dingen drøftes utfordringer, og det foreslås tiltak med sikte
på å få en bedre språkstimulering og språkopplæring for
barn, unge og voksne. Dette er en viktig melding, som
heldigvis stort sett samler bred støtte.
Kristelig Folkeparti er enig i at et av hovedmålene for
barnehage og skole må være å utvikle gode norskferdighe­
ter og positive holdninger til bruk av norsk språk. Når det
gjelder gode norskferdigheter, må jeg bare si at personlig
jobber jeg daglig med at det heter «kino» og ikke «sjino»
osv. Og det er helt sikkert at det er behov for å jobbe mer
med det både i skole og barnehage, ut fra de personlige
erfaringene jeg har. Jeg vil også si at vi støtter et obliga­
torisk annet fremmedspråk i ungdomsskolen. Resten av
innlegget skal jeg bruke på én spesiell gruppe, nemlig CI­
opererte barns rettigheter til en talespråklig utvikling.
Brennpunkt­redaksjonen i NRK belyste i vår den kre­
vende kampen som fire år gamle CI­opererte Theo og hans
foreldre har ført for å få et fullgodt skoletilbud med til­
strekkelig spesialpedagogisk hjelp. Det viste seg at hvil­
ket tilbud man får, varierer helt etter hvilket fylke man
bor i. Da vi her i Stortinget behandlet Ot.prp. nr. 40 for
2007--2008, dannet hans historie noe av bakteppet for at
CI­opererte barns rettigheter faktisk ble satt på dagsorde­
nen.
Regjeringspartiene var prisverdig med på å understre­
ke viktigheten av at det utarbeides nasjonale retningslinjer
og standarder for undervisningsopplegg for barn som er
CI­opererte, og at retningslinjene og standardene må sikre
CI­opererte barn som skal lære tale, et tilbud på samme
nivå som døve barn som skal lære tegn.
Det vi imidlertid ikke fikk gjennomslag for, var å sikre
barn som har behov for en talespråklig utvikling etter en
CI­operasjon, like rettigheter i opplæringsloven som de
som har behov for tegnspråk. Representanter for regje­
ringspartiene sa i debatter i media etterpå at dette ville
bli ordnet når språkmeldingen ble lagt fram. Derfor er det
skuffende, fra vår side, å observere at Regjeringen ikke har
innfridd de forventningene den selv har skapt. Meldingen
er relativt tynn når det gjelder dette temaet, og på toppen
av det sier regjeringspartiene nok en gang nei til å lovfeste
CI­opererte barns rettigheter på en tilstrekkelig måte.
Jeg er noe usikker på om regjeringspartiene fullt ut har
forstått problemstillingen når de henviser disse elevene til
spesialundervisning. Her snakker vi om en ganske annen
situasjon enn det barn med lese­ og skrivevansker har. For
disse elevene handler det om grunnleggende kommunika­
sjon. Målet er at barna skal bli talespråklige, og utvikling
av talespråk er også det foreldrene til CI­opererte barn
ønsker.
CI­opererte barn vil ofte fungere som lett til moderat
tunghørte, med de utfordringer et slikt kommunikasjons­
handikap medfører i en opplæringssituasjon. Rikshospi­
talet, som foretar de fleste av disse operasjonene i Norge
samt følger opp disse barna etter operasjonen, anbefaler
at det fokuseres på den talespråklige utviklingen. Det vil
være sentralt for å sikre god språklig kompetanse, og disse
barna vil derfor ha behov for et pedagogisk tilbud hvor
man utvikler hørsel og talespråk.
For både tegnspråkbrukere og CI­opererte barn hand­
ler dette om den grunnleggende kommunikasjonen -- ikke
om hvorvidt de har lærevansker, men om de skal kunne
kommunisere med andre mennesker i det daglige. Derfor
handler dette om at vi trenger å få en lovfesting også for
disse barna, slik at de kan klare å kommunisere i hverda­
gen. Vi har altfor mange eksempler på at der det er funk­
sjonshemning i familien, må barn og foreldre drive denne
kampen selv. Theos historie er ett av mange eksempler på
dette -- for det er jo kamp om spesialundervisningsmidler,
og det er mange barn som har utfordringer. Denne grup­
pen trenger å få en grunnleggende kommunikasjon, og den
ønsker vi veldig gjerne å få på plass.
Da har jeg skjønt det slik at de forslag hvor Kristelig
Folkeparti er medforslagsstiller, er tatt opp tidligere.
Inger S. Enger (Sp) [13:36:41]: «Språk bygger broer»
er den gode og betegnende tittel på denne meldinga.
Før jeg begynner å snakke om den, vil jeg gjerne takke
saksordføreren for god behandling.
Språk er viktig. Det kommer også fram her. Det er helt
avgjørende for vår kommunikasjonsevne, samhandling og
forståelse av egen og andres livssituasjon. Norge er et lite
språkområde, og språket vårt er under innflytelse -- ja nes­
ten press -- av andre språk hele tida. Det kan vi sikkert
alle nevne eksempler på. Her kommer ett: På arbeidsvegen
min hit hver morgen går jeg forbi et kafévindu hvor det
står: «Vi har take away på kaffe og sandwicher» -- «sand­
wicher» med «er» til slutt. Dette er en utvikling vi merker,
og som mange av oss er skeptiske til. Særlig engelsk har
glidd inn i dagligtale. Vi kjenner til bransjeuttrykk fra ulike
23. okt. -- Språk bygger broer. Språkstimulering og språkopplæring for barn, unge og voksne 261
2008

fagområder som ikke blir oversatt: funding og hedgefond.
Vi skjønner for så vidt hva det betyr, men etter hvert vet
vi vel ikke hva det innebærer. Samtidig som jeg sier dette,
vil jeg selvfølgelig understreke at fremmedspråk absolutt
er nødvendig. Men poenget er: Vi må ha klare holdninger
til bruk av språket.
Det er derfor bra at vi har fått denne meldinga som be­
lyser ulike sider av språk, språkutvikling og språkstimu­
lering. Ett av hovedmåla i norsk skole må være å utvikle
ferdigheter og positive holdninger til bruk av norsk språk.
Norsk er det nasjonale fellesspråket som alle må beherske
for å kunne fungere i samfunnet, og det er sentralt som en
identitets­ og kulturbærende kraft i det norske samfunnet.
Etter behandlinga av St.meld. nr. 16 for 2006--2007,
Tidlig innsats for livslang læring, er ingen av oss i tvil om
at språkstimulering i småbarnsalderen er viktig. Barneha­
gen er derfor en godt egnet arena for språkstimulerings­
tiltak i førskolealder. Barnehagens personale har et sær­
lig ansvar for å støtte barn som kan ha ulike former for
kommunikasjonsvanskeligheter, som er lite språklig akti­
ve, eller som har sein språkutvikling. Det er derfor vik­
tig å kunne gi enkeltbarn den hjelpa de har behov for, før
skolestart.
Opplæring av barn er først og fremst et kommunalt an­
svar, og det er en kjent sak at det fungerer ulikt i de for­
skjellige kommuner. Det er også en kjent sak at ikke alle
barn går i barnehage. Det blir derfor viktig at det fins sy­
stemer som fanger opp ikke­barnehagebarn som trenger
ekstra språkstimulering. Jeg tenker at helsestasjoner kan
være et egna forum.
Minoritetsspråklige barn utgjør om lag 9 pst. av barne­
befolkningen opp til femårsalder. Sjøl om barnehagedel­
takelsen for minoritetsspråklige barn har økt, er den la­
vere enn den gjennomsnittlige. Det tas det nå hensyn til
på ulike måter, bl.a. blei norskfaget for minoritetsspråkli­
ge lagt om i 2007 for å sikre en bedre overgang mellom
grunnleggende norsk og ordinær norskopplæring.
Å kunne lese er grunnleggende for videre opplæring.
Det er bekymringsfullt at mange barn ikke utvikler til­
strekkelige leseferdigheter. Nå er det satt inn tiltak både
med tanke på flere undervisningstimer og leksehjelp, men
det viktigste er kanskje at lærerens kompetanse heves på
ulike måter både gjennom veiledningsmateriell og gjen­
nom etterutdanningstilbud.
Til tross for at det er enighet om at det er viktig å ha
god skrivekyndighet, fins det ikke like godt kunnskaps­
grunnlag på dette området som det gjør for leseferdigheter
-- dette til tross for at det er en tett sammenheng mellom
lesing og skriving. Det er behov for å rette større opp­
merksomhet mot elevenes skriveferdigheter. Derfor er de­
partementets ønske om å opprette et nasjonalt senter for
skriveopplæring svært viktig.
Det norske språket er rikt, med stor dialektvariasjon.
To norske målformer er en viktig ressurs. Det er der­
for av stor betydning at en opprettholder både bokmål og
nynorsk som fullt utbygde, samfunnsbærende skriftspråk.
Gjennom Kunnskapsløftet gjøres språkkompetanse til et
av de viktigste måla med opplæringa.
I går kom Regjeringa med flere gode tiltak for å styr­
ke nynorsken, bl.a. mer penger til læremidler, og dess­
uten skal det følges opp slik at bøkene kommer likt ut ved
skolestart -- det skulle forresten bare mangle!
Til slutt: Samisk språk er viktig. Jeg ønsker å under­
streke det som saksordføreren var inne på tidligere i dag,
og vil derfor nevne at samiskspråklig lærerutdanning er
en viktig forutsetning for bevaring og utvikling av samisk
språk og kultur i Norge.
Odd Einar Dørum (V) [13:42:02]: Jeg vil starte med
å si at det som en tredjeperson kan tro ved å lese antall
sider, er at det er dyp og fundamental uenighet. Men det er
jo ikke det. Det er på de grunnleggende spørsmål enighet
i komiteen. Det er enighet om betydningen av det nors­
ke skriftspråket og det norske lese­ og talespråket -- og så
kommer det uenighet på viktige punkter. Jeg synes det er
viktig å slå fast dette.
Jeg har den enkle oppfatning at skal man bygge et
sterkt, norsk språk -- både talespråk og skriftspråk -- i en tid
hvor språk utsettes for press, er det veldig viktig å holde
fast ved denne type enighet i politikken. Jeg, og Venstre,
er også av den oppfatning at mangfold i et språk -- og det
inkluderer respekt for den nynorske skrift­ og dialekttra­
disjon i Norge -- ikke er med på å svekke et språk. Det er
med på å styrke et språks evne til å klare seg i den type
verden vi lever i. Jo bredere et språks fundament er -- noe
som noen av og til opplever som plagsomt -- jo mer sikrer
man faktisk et enda viktigere fundament for språket som
helhet, altså det norske skrift­ og talespråket.
I denne sammenhengen er det slik at jeg ble ganske et­
tertenksom under høringen i komiteen da jeg hørte kyndi­
ge folk i det miljøet vi har på NTNU, fortelle oss hvilken
stor jobb vi har med norsk skriftspråk. Jeg har i grunnen
lært det selv, for på besøksrunder på norske skoler -- når
jeg treffer lærere, elever, foreldre og rektorer og de for­
teller hva som skjer i skolen i norsk talespråk -- kan jeg
jo skjønne alt hva de sier. Men når jeg skal prøve å forstå
dette -- selv med 19 års allmennutdannelse, som jeg har --
har jeg av og til problemer med skriv forfattet av ulike
deler av det offentlige. Da lurer jeg på: Er det et eller annet
med meg? Det kan hende. Eller er det slik som disse fol­
kene som jobber med skrift, sier, at man lager så mange
skriftformer at når det kommer ut i offentlig saksprosa,
blir det en blanding av mange skriftlige tradisjoner -- dels
en juridisk tradisjon, dels en bedriftsøkonomisk tradisjon,
dels en eller annen antatt offentlig forvaltningspraksistra­
disjon? Når det blandes uten at man er seg bevisst hva det
er, tror jeg resultatet kan bli krevende for alle. Jeg bru­
ker dette med vilje som et eksempel, for et levende de­
mokrati forutsetter at skriftspråket, også når det arter seg
som uttrykt i offentlig forvaltningsprosa, skal være inklu­
derende -- like godt og inkluderende som det er når vi taler
og møter hverandre. Derfor foreslår Venstre sammen med
Høyre et senter for skriveopplæring og skriveforskning i
Trondheim, og i komiteen har jeg oppfattet at det er mye
sympati rundt den tanken og den praktiske løsningen.
Så: Det er uenighet i komiteen langs noen akser, og nå
skal jeg komme til det. For det første er det en uenighet
mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkepar­
23. okt. -- Språk bygger broer. Språkstimulering og språkopplæring for barn, unge og voksne
262 2008

ti på den ene siden og Høyre og Fremskrittspartiet på den
andre siden når det gjelder forholdet til nynorsk og skrift­
lig opplæring. Det er lange linjer. La meg si det slik at jeg
er valgt urbant, jeg er valgt fra denne byen, men det er en
del av min alminnelige kulturbakgrunn at jeg har det stand­
punktet jeg har. Men jeg forstår at mange kan reagere på
skriftlig nynorsk i skolen, for vi kan vel alle innrømme at
kanskje har man ikke lagt det største trykket på å få en god
nok pedagogisk utvikling her. Kanskje kan vi gjøre veldig
mye mer med det. Jeg føler at det er en tekning som det
er bred vilje til å være åpen for.
Så har vi en annen skillelinje som er der, og som jeg har
lyst til å betone. Det gjør et visst inntrykk på meg når vi
under høringen spør Utdanningsforbundet om de har sjek­
ket erfaringene til sine medlemmer i Oslo­skolen -- det er
et skolesystem som har 37-- 38 pst. språklige minoriteter --
altså: Hva er det en skal ha? Skal en ha morsmålsopplæring
for alle disse menneskene for at de skal lære norsk, eller
skal en gå direkte inn på norsk? Min erfaring er at hvis en
ikke går rett inn på norsk, blir en ikke bedre i norsk. Det
betyr ikke at ikke morsmålet er viktig i mange sammen­
henger, men jeg er etter hvert kommet fram til den hold­
ningen at det blir ofte en omvei, mens det å gå godt inn på
norsken, er det som får det til å fungere. Det er min prak­
tiske erfaring fra denne brede skolen som vi har i Oslo.
Jeg vil rett og slett oppfordre statsråden til å se på det
-- ikke ut fra teori, men ut fra hva livets harde skole for­
teller om de praktiske erfaringene.
Så har vi en uenighet i komiteen som går på alterna­
tiv og supplerende kommunikasjon. Der er det fremmet
et forslag som Venstre er med på. Verdimeldingen vår er
i grunnen at vi skjønner at alle vil at disse ungene skal
ha det bra, men det hjelper ikke å ha en formell rettig­
het hvis en ikke får den i praksis. Når mye blir så lovstyrt
som det blir i vår skole, må vi sørge for at det lovmessige,
enten en har CI­implantat eller andre utfordringer, gjør at
en har rettighetene i praksis. Derfor det forslaget som er
fremmet.
Så står Venstre sammen med Høyre om to forslag
som går på obligatorisk 2. fremmedspråk. Det å satse på
dette, er å bygge kompetanse i forhold til dem som job­
ber med dette, det er å være på høyde med alt som fore­
går rundt oss, og ikke minst er det å gi verdighet, kre­
ditt og styrke til de som har minoritetsspråk, og som på
denne måten kan oppleve at deres minoritetsspråk blir det
2. fremmedspråket.
Venstre står bak de forslagene vi er medforslagsstillere
til.
Statsråd Bård Vegar Solhjell [13:47:30]: Fyrst vil eg
òg takke komiteen og saksordføraren for eit svært godt ar­
beid, og for at det er brei einigheit om hovudlinjene i be­
handlinga av språkmeldinga. Eg trur òg at hovudgrunnen
til det er at det vel er umogleg å kome forbi eller vere uei­
nig i at språk -- munnleg, skriftleg og det å lese -- er kjer­
nen i og grunnlaget for all anna kunnskap, for det mest
fundamentale vi skal lære for å fungere godt i livet, rett
og slett.
Når det gjeld talespråk frå ungar er heilt små, veit vi
kor ekstremt viktig det er å ha ei god talespråkleg utvik­
ling dei første åra. Det å ha med seg eit ordforråd har be­
tydning for seinare språkutvikling på skulen og i andre
samanhengar, og det betyr mykje for den sosiale utviklin­
ga. Derfor legg vi så stor vekt på tidleg språkstimulering.
Vi peiker sjølvsagt på barnehagen som nøkkelarenaen for
det, men òg utover det. Det å kunne lese godt er heilt
nødvendig for å kunne klare seg i andre skulefag, og for
å få moglegheitene seinare. Viss ein ikkje kan lese godt,
vil ein sannsynlegvis slite i dei fleste andre skulefaga. Då
vil det å lese ei komplisert matematikkoppgåve verte ei
hindring før ein skal i gang med matematikken i oppgåva.
Då vil ein ha store problem seinare i arbeidslivet. Derfor
har vi òg sett i gang ei rekkje tiltak for å styrkje leseopp­
læringa. Mange av dei er presenterte i denne meldinga,
andre i andre samanhengar: fleire lærarar og andre peda­
gogar, kartleggingsverktøy, gjennomgang av læreplanane
og andre tiltak.
Det er heilt riktig, som fleire representantar har teke
opp, at vi må ha auka merksemd på det skriftlege norsk­
språket i åra som kjem, i tillegg til talespråk og lesing. Eg
vil leggje særleg vekt på det, for eg trur at det at vi har
hatt internasjonale undersøkingar og nasjonale prøver som
kartlegg leseferdigheiter, men ikkje på same måte skrive­
ferdigheiter, kanskje har drege merksemda mot lesing. Det
er veldig bra, men det må i tillegg vere eit auka fokus på
skrivedelen av det norske språket i åra som kjem. Derfor
arbeider vi no, som det har kome fram i andre samanhen­
gar, for òg å utvikle nasjonale prøver i skriving, noko eg
meiner vil vere klokt. I tillegg skal vi få oppretta eit nasjo­
nalt skrivesenter. Vi er no heilt i sluttfasen av ein prosess
der vi må gjere alt korrekt og riktig, men så raskt vi kan,
for å få oppretta det. Eg tek sikte på at det kan vi gjere
neste år. Vi treng å få det arbeidet i gang raskt.
Når det gjeld elevar som har behov for utvikling i ta­
lespråk, alternativ og supplerande kommunikasjon, eller
ein kombinasjon av det, er det gjeldande reglar i opp­
læringslova kapittel 5 om spesialundervisning som skal
sikre desse. Midtlyng­utvalet skal m.a. vurdere i kva grad
vi har eit system som sikrar tidleg intervensjon for barn
med særlege behov, og vurdere tiltak som skal sikre tidleg
innsats og livslang læring. Men vi må altså vere merksa­
me på at dei som lærer teiknspråk, lærer eit eige språk på
lik linje med det norske språket, mens f.eks. CI­opererte
barn som skal sikrast ei talespråkleg utvikling, har krav
på spesialundervisning -- og sjølvsagt ein lang veg å gå
for å kome vidare. Eg er godt kjend med dei ekstra pro­
blemstillingane. Det er to litt ulike problemstillingar, som
må løysast på litt ulike måtar, men alle må få sine rettar
oppfylt.
Så har vi to skriftspråk i Noreg -- to skriftspråk og dia­
lekttradisjonar, som representanten Dørum gav uttrykk for.
Sjølv bidreg eg nok svært lite til å halde oppe nokon som
helst dialekttradisjon. Men når det gjeld skriftspråkdelen,
er eg einig med dei som seier at det er bra at vi har eit
breitt fleirtal som vil byggje vidare på dei to skriftspråka.
Fleirspråklegheita i Noreg er òg ei viktig moglegheit
som vi kan bruke og byggje vidare på, og som vi må ut­
vikle som ein ressurs for det norske samfunnet. Vi set no
23. okt. -- Språk bygger broer. Språkstimulering og språkopplæring for barn, unge og voksne 263
2008

ned eit utval som skal gå gjennom ein del av dei problem­
stillingane som f.eks. representanten Dørum var innom frå
talarstolen, og komme med ein NOU.
Til slutt: Det er ekstremt viktig å satse på fleire fra­
mandspråk i åra som kjem. Vi har utfordringar både i en­
gelsk og i andre framandspråk, ikkje minst tysk. Derfor er
eg svært positiv til og vil utvide moglegheitene for å star­
te tidleg med eit 2. framandspråk. Der er òg veldig viktig
at langt fleire elevar vel eit 2. framandspråk på ungdoms­
trinnet. Det som har vore ein flaskehals dei siste åra, er
manglande fordjuping i vidaregåande. Det er svært alvor­
leg. Derfor er nye tiltak på det området som kan sikre ei
positiv utvikling når det gjeld 2. framandspråk, viktig.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [13:52:46]: Vi har mye bråk
og uro i norske klasserom, og kommunene varsler nå at
svak kommuneøkonomi og manglende lærerkrefter fører
til større klasser. For at tunghørte og CI­opererte som vel­
ger talespråk, skal kunne lykkes med en tilrettelagt, aktiv
språkopplæring, er det fra ulike fagpersoner vist til at
klassestørrelsen ikke må overstige 15 elever.
Mitt spørsmål blir: Hva vil statsråden konkret gjøre
for snarest å sikre denne gruppen elever over hele lan­
det et faglig forsvarlig språkopplæringsmiljø og brukbare
verktøy, slik at de kan lære så vel norsk som fremmed­
språk? Vi fikk høre at statsråden henviste til at dette var
spesialpedagogikk, og vi vet at den kvernen maler veldig
langsomt.
Statsråd Bård Vegar Solhjell [13:53:29]: Eg er vel­
dig godt kjend med denne problemstillinga. Eg veit at vi
har veldig store utfordringar, og ikkje minst at dei som er
CI­opererte, har ein lang veg å gå og store utfordringar
med å lære seg godt talespråk.
Men likevel er det slik at dei som skal lære seg teikn­
språk, skal lære eit eige språk, på linje med t.d. norsk,
mens dei som er CI­opererte, dei som skal utvikle tale­
språk, skal utvikle det med ekstra støtte og særleg hjelp,
og då er det det å få spesialpedagogisk støtte og hjelp som
er nødvendig.
Det som er viktig, er å sikre at ein faktisk får oppfylt
den retten ein har. Det kan vere utfordrande i det norske
samfunnet på mange felt, og vi jobbar for å sikre at ein
faktisk får oppfylt dei rettane, t.d. ved å sjekke og føre
tilsyn med spesialundervisning.
Eg kan òg nemne at Utdaningsdirektoratet innan
1. april 2009 skal opprette ein nasjonal rettleiar for nettopp
den gruppa.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [13:54:44]: Vi kan
se ringvirkningene av manglende fremmedspråkopplæring
på mange felt. For noen få år siden var tysk et veldig stort
språkområde og et stort fag ved Universitetet i Oslo. I dag
regnes det som et av de små fagene. Det er en veldig uro­
vekkende utvikling, og det er ingen tvil om at den henger
nært sammen med for lite og for dårlig språkundervisning
på ungdomstrinnet, og for så vidt også på barne­ og mel­
lomtrinnet, der det er mulig, og ikke minst med at man
ikke har hatt nok fokus på språkopplæring i videregående
opplæring.
En av de viktige hensiktene med å innføre et obliga­
torisk praktisk rettet 2. fremmedspråk på ungdomstrin­
net i Kunnskapsløftet, var nettopp å gi lærerne tilstrekke­
lig kompetanseheving, og spesielt i de fremmedspråkene
som til da ikke hadde vært obligatoriske, som f.eks. tysk.
Så så vi, som jeg nevnte i mitt innlegg, at lærerne meldte
seg av kompetansehevingen da språket ikke lenger skulle
være obligatorisk.
Mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan skal man sikre
at språklærerne får nok kompetanseheving til å utvikle
faget, til å drive spennende metodikk og undervisning som
tiltrekker flere elever?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [13:55:52]: For det
første er eg einig med representanten Eriksen Søreide i
målsetjinga, eg er òg einig i at det i ein god del år ikkje
har vore satsa nok på framandspråk i Noreg. Men eg er
ueinig når ho så til dei grader vektlegg eitt tiltak, nem­
leg obligatorisk 2. framandspråk på ungdomstrinnet, særleg
sidan det store fleirtalet av elevane, ein klar auke, no vel
eit 2. framandspråk på ungdomstrinnet. Vi har faktisk lyk­
kast med ei utvikling der. Men den store flaskehalsen er
vidaregåande, der berre nokre få hundre tek sentrale språk
som tysk, fransk og spansk. Særleg gjeld det tysk, som eg
er heilt einig i er eit veldig viktig språk, men som berre
nokre få hundre vel å fordjupe seg i. Vi har store utford­
ringar på universitetsnivå òg. Då trur eg det er viktigare å
satse på eit breitt spekter av tiltak på ungdomstrinnet, slik
at fleire vel det og får ein tidlegare start -- men ikkje minst
i vidaregåande og høgare utdaning.
Så har vi behov for kompetanseheving i framandsprå­
ka, òg i engelsk, vil eg leggje til, og på andre område. Der
set vi av store midlar neste år. Men vi har behov i mange
av faga i skolen.
Hans Olav Syversen (KrF) [13:57:05]: Jeg hørte også
statsråden snakke om de som er CI­opererte, i sitt inn­
legg. Det er et faktum at man henviser barn som trenger
utvikling i talespråk, til spesialundervisning i stedet for å
gi dem like rettigheter som elever som trenger tegnspråk.
Det er det som er temaet for min replikk.
Er statsråden enig i at for både tegnspråkbrukere og CI­
opererte barn handler dette om grunnleggende kommuni­
kasjon, ikke om hvorvidt de har lærevansker, men om de
skal gis faktiske muligheter til å kommunisere med andre
mennesker i det daglige?
Hvis svaret på dette spørsmålet er ja, hvorfor er det
da problematisk for Regjeringen å endre opplæringsloven
slik at elever som trenger utvikling i talespråk, tegnspråk,
alternativ kommunikasjon eller supplerende kommunika­
sjon, eller en kombinasjon av disse, sikres like rettigheter
i lovverket?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [13:58:11]: Eg meiner
det dreiar seg om eit spørsmål om å gje like moglegheiter,
men ein får ikkje automatisk like moglegheiter av lik lov.
23. okt. -- Språk bygger broer. Språkstimulering og språkopplæring for barn, unge og voksne
264 2008

Nokre lærer eit eige språk, teiknspråk, andre går ein lang
veg, ein lengre veg enn mange andre barn, for å kome fram
til og lære eit talespråk. Når ein får ei individuell vurdering
av den hjelpa ein skal ha, og får spesialpedagogisk hjelp,
betyr ikkje det anna enn at ein har særlege utfordringar og
treng ekstra hjelp og støtte for å kome dit, og at ein skal
få det etter ei individuell vurdering.
Eg meiner at det her er snakk om ulike grupper. Det
er òg store individuelle forskjellar frå barn til barn, og det
viktige er at alle skal få eit så godt tilbod som mogleg ut
frå sine premissar. Det er derfor ikkje lova som er hovud­
problemet her, men at ein kan få oppfylt dette i praksis for
kvart enkelt barn.
Odd Einar Dørum (V) [13:59:18]: Statsråden sier at
det er veldig mange som benytter seg av den valgfrie ord­
ningen med et 2. fremmedspråk i ungdomsskolen. Det er
bra. Så har altså regjeringspartiene sagt at vi bør tenke
på dem som ikke velger det, for at de kan få forsterket
norsk. Personlig mener jeg, og det mener også Venstre, at
forsterket norsk handler om norskfaget generelt.
Men mitt spørsmål skal være en oppfølging av dette
med et obligatorisk 2. fremmedspråk. Ser ikke statsråden
at ved å gjøre dette obligatorisk vil man rett og slett heve
ambisjonen for faget og for de språkene som går inn i det,
styrke status og respekt for de lærerne som jobber med
dette, slik at vi er sikre på at deres kompetanse blir best
mulig? Ser ikke statsråden at man -- ikke gjennom den
valgfrie veien som han har vært tilhenger av, men ved å
gjøre det obligatorisk -- kan være med på å gjøre slutt­
steinen så sterk at lærerne føler seg sterkt motivert, og at
vi får bygd kompetanse? Ser han ikke at det faktisk kan
være et godt virkemiddel for å bygge status og respekt for
fremmedspråkene i skolen?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [14:00:26]: Eg er blant
dei som ofte har lett for å sjå argument både for og imot
eit spørsmål, og dette er eit spørsmål der eg kan sjå ar­
gument begge vegar. Det som likevel har vore avgjerande
for mitt syn, er for det første at eg er ganske overtydd om
at andre tiltak er langt viktigare, og at det ikkje er ung­
domstrinnet som i dag er ei hindring eller ein flaskehals
-- snarare tvert imot er det på ungdomstrinnet vi kanskje
har den mest positive utviklinga når det gjeld eit 2. fra­
mandspråk. Eg er derimot svært bekymra for vidaregåan­
de når det gjeld fordjuping, og for høgare utdanning. Det
andre er at det er ingen tvil om at det er ein stor fordel
at mange norske elevar lærer seg eit 2. framandspråk på
ungdomstrinnet. Eg er derimot ikkje sikker på at det er
det beste for alle elevar i ungdomsskulen at dei -- når dei
i tillegg slit i mange skulefag, tenkjer seg andre retningar
innan utdanninga og kunne ha behov for ekstra vekt for å
få med seg ein del grunnleggjande ting -- skal begynne på
eit 2. framandspråk. Det er grunnen til at eg har falle ned
på det standpunktet som eg har.
Kjell Ivar Larsen (FrP) [14:01:42]: Norskfaget står
overfor en del utfordringer, bl.a. redusert motivasjon og
interesse fra elevenes side. Kunnskap i norsk er redusert.
Dette bekymrer oss i Fremskrittspartiet, siden gode ferdig­
heter i norsk legger grunnlaget for økt forståelse i mange
andre fag.
Mitt spørsmål til statsråden er: Mener statsråden som
Fremskrittspartiet at det å avskaffe obligatorisk skriftlig
sidemålsopplæring og tilby dette som valgfag vil kunne
øke motivasjonen og interessen for norskfaget, forbedre
elevenes ferdigheter i norsk og dermed også lette læring i
andre fag?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [14:02:36]: Nei, det er
eg ikkje einig i. Eg trur at Noreg er tent med at vi har
elevar som har eit godt kunnskapsgrunnlag, og som vert
prøvde i det i begge skriftspråka. Ein betydeleg del av be­
folkninga skriv minoritetsskriftspråket, og begge to er vik­
tige. Mi eiga personlege erfaring er at eg har hatt nynorsk
som hovudmål og bokmål som sidemål, og at den opplæ­
ringa eg har hatt i bokmål, og det at det har vore ein del av
skulekvardagen, er nyttige ting som eg tek med meg. Eg
jobbar med språk i det daglege, og eg jobbar mykje med
bokmålstekstar og folk som skriv bokmål. Det trur eg har
vore nyttig kunnskap å ha med seg frå skulen. Det same
trur eg gjeld den andre vegen. Så eg meiner vi fortsatt skal
ha elevar som både vert prøvde i begge skriftspråk og får
opplæring i begge skriftspråka i framtida.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Dei talarene som heretter får ordet, har ei taletid på
inntil 3 minutt.
Gerd Janne Kristoffersen (A) [14:03:58]: Med ut­
gangspunkt i det som har kommet fram i debatten i dag,
særlig fra Høyre og Venstre, vil jeg si følgende: Vi tren­
ger å styrke fremmedspråkkompetansen blant norske sko­
leelever. Norske skoleelever gjør det bra i engelsk, men
kun engelsk er ikke nok. Derfor er det en viktig målsetting
at de aller fleste elevene gjennomfører et 2. fremmedspråk
på ungdomsskolen.
En del elever opplever motivasjonssvikt på ungdoms­
trinnet. Delvis tror jeg dette skyldes at noen opplever at det
ikke stilles høye nok krav til dem. Det er demotiverende
ikke å få nok utfordringer. Men for andre henger motiva­
sjonssvikten sammen med at de har falt av mange av de
teoretiske fagene. Vi ønsker ikke at obligatorisk 2. frem­
medspråk skal føre til at disse elevene møter flere nederlag
i skolen.
Men ved ikke å ha obligatorisk 2. fremmedspråk betyr
ikke det at vi ikke har ambisjoner på vegne av skolen eller
elevene. Tvert imot -- vi har ambisjoner om at alle elever
skal oppleve mestring. Det betyr at de som ikke mestrer
norsk eller engelsk, skal få muligheten til å lære det godt.
Dette mener vi er i tråd med satsingen på basisferdigheter.
Når vi vet at 20 pst. av dem som går ut av ungdomssko­
len, har så dårlige lese­ og skriveferdigheter at de vil møte
store problemer i videregående opplæring, mener vi at det
viktigste er å sørge for at disse elevene blir bedre i norsk
eller engelsk.
Valg av språkfag på ungdomstrinnet kan gjøres i samar­
beid mellom lærere, foreldre og eleven selv. Da vi innførte
23. okt. -- Språk bygger broer. Språkstimulering og språkopplæring for barn, unge og voksne 265
2008

den nye ordningen, mente vi at den ville innebære ansvar­
lige valg. Det ser vi i dag at den har gjort. Som statsråden
sa, er det i dag en økende andel elever som velger språkfag
i ungdomsskolen. Av 60 000 elever er det ca. 2 000 som
velger norsk fordypning, og det er ca. 10 000 som velger
engelsk fordypning. Resten velger faktisk et annet frem­
medspråk, fordelt på spansk, tysk og fransk. Utfordringe­
ne framover blir å motivere elevene i den videregående
skolen til å satse på et annet fremmedspråk enn engelsk.
Jeg er fornøyd med de tiltakene som er igangsatt i den
videregående skolen med tanke på at flere skal velge språk­
fag. Det gjelder både tiltakene med en mer hensiktsmes­
sig struktur og innføring av tilleggspoeng for programfag
i andre fremmedspråk enn engelsk ved opptak til høye­
re utdanning. Norge trenger mennesker med gode språk­
ferdigheter for at vi skal kunne delta og hevde oss i det
internasjonale samfunnet.
Til slutt: tilbake til plasseringen av et nasjonalt senter
for skriveopplæring og skriveforskning: Det er slik at uni­
versitetene skal uttale seg innen 7. november, og vi for­
venter faktisk enighet om plassering i Trondheim og HIST.
Med respekt for høringsfristen ber jeg Høyre og Venstre
om å oversende forslag nr. 8.
Tove­Lill Labahå Magga (A) [14:07:20]: Språksti­
mulering og språkopplæring for barn, unge og voksne står
sentralt i denne regjeringens språkopplæringspolitikk. Det
handler om å vektlegge den totale språksituasjonen. Det
handler om å motvirke de uheldige følgene som man kan
få av f.eks. et totalt språkbytte for små barn.
I rammeplanen for barnehagen påpekes det at et godt
utviklet morsmål er grunnleggende for en god språkutvik­
ling hos barn. Det har stor betydning at kommunene har
mulighet til å skape gode rammevilkår for en god, fag­
lig kunnskapsutvikling, og at de gis mulighet til å styrke
arbeidet med språkstimulering av barn i førskolealder.
Språkkompetanse handler om å bruke språkene på en
funksjonell måte, også i opplæringssammenheng. Begre­
pet «muntlig kompetanse» dekker både evnen til sosial
samhandling og evnen til å legge fram tanker, kunnskap,
erfaringer og synspunkter, særlig i det offentlige rom.
Dette er avgjørende for å kunne delta i samfunnsdebatten
på en likeverdig måte, og det gjelder ikke minst barn og
unge fra minoritetsbefolkningene.
Regjeringen legger vekt på å styrke et norskspråklig
og flerspråklig mangfold og et nordisk språkfellesskap. I
tillegg er det også viktig å vektlegge og legge til rette for
en allsidig fremmedspråklig kompetanse, som det før er
snakket mye om her i dag.
Jeg ønsker å fokusere mer på de nordiske språkene,
altså Nordens språk og de statsbærende språkene i Nor­
den. I den forbindelse vil jeg vise til den deklarasjonen om
nordisk språkpolitikk som også denne meldingen tar ut­
gangspunkt i. Nordens språk innbefatter urfolkets språk,
samisk og de nasjonale minoritetsspråkene. Dette kommer
i tillegg til det statsbærende folks språk. Utgangspunktet
er at Nordens samfunnsbærende språk er og forblir ster­
ke og levende, og at de som er samfunnsbærende, for­
blir samfunnsbærende. Man forutsetter da parallell bruk
av språkene, og dette innebærer at vi skal motvirke de
monospråklige normene, og at de skal danne grunnlag for
fagutviklingen på dette området. For det samiske folk er
retten til samisk grunnopplæring av avgjørende betydning
for å kunne eksistere som et folk og bevare samisk som et
samfunnsbærende og kulturbærende språk.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [14:10:41]: Det er
selvfølgelig fristende å knytte en kommentar til statsrådens
svar på min replikk, nemlig at det er såpass mange som nå
velger 2. fremmedspråk på ungdomstrinnet. Det er veldig
bra at de gjør det, men det forsterker for så vidt argumentet
om å gjøre det obligatorisk, nettopp fordi at man da også
får tilstrekkelig kompetanseheving og utvikler metodene
i faget.
Men det jeg tok ordet for å si helt kort, var at saks­
ordfører Gerd Janne Kristoffersen bad oss om å vurde­
re å oversende forslag nr. 8 om å etablere et senter for
skriveforskning og skriveopplæring ved Høgskolen i Sør­
Trøndelag. Det har Høyre og Venstre besluttet at vi kan
gjøre, men med et par klare forutsetninger. Den ene for­
utsetningen er at senteret blir etablert i løpet av neste år.
Den andre er at man tar avgjørende hensyn til de uttalel­
sene som kommer fra fagmiljøene, for det er helt åpen­
bart at ved Høgskolen i Sør­Trøndelag ligger det fagli­
ge tyngdepunktet for skriveforskning og skriveopplæring.
Den tredje forutsetningen er nettopp det jeg nå sa, at det
blir et senter både for skriveforskning og skriveopplæring,
på samme måte som man har et senter for leseforskning
og leseopplæring i Stavanger.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [14:12:19]: Fremskrittspar­
tiet ønsker primært å avskaffe obligatorisk skriftlig side­
mål, som vi også fremmer forslag om i dag. Men så lenge
vi har denne ordningen, mener vi det er viktig at man
har to adskilte eksamensdager for hovedmål og sidemål.
Vi har blitt oppfordret til å gjøre om forslaget til et over­
sendelsesforslag her i dag, og vi har diskutert det med
Høyre. Vi kan akseptere det, men vi forutsetter at Regje­
ringen da ser seriøst på det, for vi vet hvilke problemer
det skapte med språkforvirring for de elevene som ble
utsatt for denne samlede eksamensdagen i inneværende
år.
Jeg vil litt tilbake til de CI­opererte, som det er foku­
sert sterkt på her i dag. De CI­opererte fungerer jo som
lett til moderat tunghørte. Jeg tror det fort blir fokusert
på det, ikke minst på grunn av innslaget på Brennpunkt.
Men vi må ikke glemme dem som er født tunghørte, og
som virkelig sliter i norske klasserom i dag. Fremskritts­
partiet har tidligere tatt til orde for at vi skulle ha en
del tiltak mot bråk og uro, og jeg er litt skuffet over at
det eneste statsråden viser til, er spesialpedagogiske til­
tak. Det berører ikke det som alle fagfolk sier noe om,
at her er det klassestørrelsen som er av avgjørende be­
tydning, og det har vært vist til at klasser som oversti­
ger 15 elever, er direkte uheldig. Sett i lys av det synes
jeg begreper som ble brukt, som «tidlig innsats» og «til­
passet undervisning», mister litt av effekten. Her er det
faktisk viktig at vi får på plass et opplæringstilbud som
23. okt. -- Språk bygger broer. Språkstimulering og språkopplæring for barn, unge og voksne
266 2008

gjør at også disse gruppene kan lære seg språk på en god
måte.
Jeg vil også vise til at opposisjonen har sagt at vi øn­
sker at både alternativ og supplerende kommunikasjon, ta­
lespråk og tegnspråk eller en kombinasjon av det, bør ned­
felles i opplæringsloven, at man skal ha de samme, like
rettighetene. Der har en samlet komite subsidiært den inn­
stillingen at hvis vårt forslag skulle bli nedstemt, har vi til­
lit til at Regjeringen ser på hvilke andre tiltak som kanvære
nødvendig for å sikre alle disse gruppene like rettigheter.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet i sak nr. 5.
(Votering, sjå side 284)
S a k n r . 6 [14:15:00]
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om samtykke til inngåelse av samarbeidsavtale av
16. september 2008 mellom Norge og Europarådet om
Det europeiske ressurssenteret for opplæring i interkultu­
rell forståelse, menneskerettigheter og demokratisk med­
borgerskap (Innst. S. nr. 9 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 86
(2007--2008))
Lise Christoffersen (A) [14:15:44]: Stortinget skal i
dag gi samtykke til avtalen om Det europeiske Wergeland­
senteret mellom Europarådet og Norge. Senteret skal støtte
Europarådets arbeid med å fremme demokrati, menneske­
rettigheter, interkulturell dialog og forståelse. Med unn­
tak av Hviterussland er alle europeiske land medlemmer
i Europarådet. Det gir et visst perspektiv på betydningen
dette senteret kan få. Jeg skal ikke gå inn på alle sider ved
senteret, men har lyst til å knytte noen kommentarer til den
delen av formålet som handler om etter­ og videreutdan­
ning og støtte til lærere og lærerutdannere når det gjelder
opplæring og faglig utvikling i interkulturell forståelse,
menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap.
På siste sesjon i Europarådet i september--oktober i
år behandlet parlamentarikerforsamlingen to saker som er
spesielt relevante i denne sammenhengen: én sak om po­
litisk deltakelse blant unge og én sak om lærerens og læ­
rerutdanningens betydning for fremme av demokrati og
menneskerettigheter. Wergelandsenteret i Oslo blir dermed
et ressurssenter for å nå viktige europeiske målsettinger
på menneskerettighetsområdet. Betydningen av å utdanne
Europas ungdom til respekt for menneskerettighetene må
ikke undervurderes.
Barn er ikke født intolerante. De lærer å bli det. Barn
er heller ikke født med kunnskap om menneskerettigheter.
De må lære om dem. Spørsmålet er hvordan.
Det er neppe et spørsmål om å finne den rette måten,
snarere om kontinuerlig utvikling av nye metoder og for­
midling av beste praksis på tvers av landegrenser. Wer­
gelandsenteret vil på denne måten gi viktige bidrag til
forbedringer i læreres evne til å videreformidle og skape
forståelse for betydningen av demokrati og menneskeret­
tigheter blant den oppvoksende generasjon. Menneskeret­
tighetene er en skjør plante som stadig må vernes om.
Historien viser at det er et potensial for brudd på mennes­
kerettighetene i alle land. Den beste måten å verne om de­
mokratiet på er å sørge for at nye generasjoner lærer om
og forstår ideene bak menneskerettighetene, samtidig som
de lærer historien om vold og overgrep i verden, i Europa
og i vårt eget land. Norge er blitt et flerkulturelt samfunn.
Toleranse, forståelse og samhandling er viktige stikkord
for framtidas Norge.
Vi starter ikke på scratch. For det første har vi opp­
læringsprogrammer for lærere i regi av flere frivillige
menneskerettighetsorganisasjoner. Menneskerettigheter er
dessuten tema i en rekke fagplaner på ulike nivåer helt fra
barnehagene opp til høyere utdanning. Det svake punktet
er imidlertid en generelt lav kompetanse hos norske lære­
re, mangel på læremateriell og liten faglig utvikling. Høg­
skolen i Oslo er blant de fremste i landet. De skal samar­
beide tett med Wergelandsenteret. Det er bra. Men jeg har
også lyst til å nevne det utviklingsarbeidet som foregår i
mitt eget hjemmeområde ved Høgskolen i Buskerud. Men­
neskerettigheter er der integrert i flere fag, som statsviten­
skap og nettopp lærerutdanning. I tillegg finnes et eget fag
i menneskerettigheter, flerkulturell forståelse og fredelig
konflikthåndtering som benyttes av internasjonale hjelpe­
arbeidere, NATO­personell og lærere -- for å nevne noen.
Høgskolen arbeider med å få på plass en ny mastergrad
i menneskerettigheter. De driver menneskerettighetsskole
i Irak og samarbeider i EU­prosjekt for utvikling av en
ny europeisk lærerutdanning sammen med Sverige, Dan­
mark, Tyrkia og Tsjekkia. De deltar i Europarådets opp­
læringsprogram for lærerutdanning i menneskerettigheter,
og sammen med Drammen kommune har de siden 1999
drevet menneskerettighetsskole sammen med byen Mos­
tar i Bosnia­Hercegovina. Om dette er beste praksis, vet
jeg ikke, men det er i det minste god praksis. Det finnes
sikkert mange og lignende eksempler fra flere land. Det
europeiske Wergelandsenteret blir et viktig instrument i
koordinering og formidling av gode erfaringer.
Helt til slutt vil jeg si at jeg er litt stolt av at dette kom­
mer i Norge, og vil gi honnør til Regjeringen for å fremme
denne viktige saken.
T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 285)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Stortinget er nå klar til å gå til votering.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstilt:
A
Forslaget til statsbudsjettet medregnet folketrygden
for terminen 1. januar--31. desember 2009 (St.prp. nr. 1
(2008--2009)) fordeles til stortingskomiteene slik:
23. okt. -- Voteringer 267
2008

ARBEIDS­ OG SOSIALKOMITEEN
Rammeområde 7
(Arbeid og sosial)
I
Kap. Kap.
Utgifter Inntekter
600 Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.
604 NAV­reform og pensjonsreform
605 Arbeids­ og velferdsetaten 3605 Arbeids­ og velferdsetaten
606 Trygderetten
621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial
inkludering
634 Arbeidsmarkedstiltak 3634 Arbeidsmarkedstiltak
635 Ventelønn 3635 Ventelønn
640 Arbeidstilsynet 3640 Arbeidstilsynet
642 Petroleumstilsynet 3642 Petroleumstilsynet
643 Statens arbeidsmiljøinstitutt
646 Pionerdykkere i Nordsjøen
648 Arbeidsretten, Riksmeklingsmannen m.m.
660 Krigspensjon
664 Pensjonstrygden for sjømenn
666 Avtalefestet pensjon (AFP)
667 Supplerende stønad til personer over 67 år
847 Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne
2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og
fangstmenn
2541 Dagpenger
2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
2620 Stønad til enslig mor eller far
2650 Sykepenger
2652 Medisinsk rehabilitering mv.
2653 Ytelser til yrkesrettet attføring
2655 Uførhet
2661 Grunn­ og hjelpestønad, hjelpemidler mv.
2670 Alderdom
2680 Etterlatte
2686 Gravferdsstønad
2690 Diverse utgifter
5701 Diverse inntekter
5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
5705 Refusjon av dagpenger
Øvrige romertall
Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
II Merinntektsfullmakter
F.o.m. kap. 600 post 1 t.o.m. kap. 642 post 21
F.o.m. kap. 3600 post 2 t.o.m. kap. 3642 post 2
III Omdisponeringsfullmakter
IV Tilsagnsfullmakter
V Fullmakt til å ettergi rente­ og avdragsfrie lån
VI Fullmakt til leie av lokaler
VIII Fullmakt til nettobudsjettering
Folketrygden
II Folketrygdytelser
23. okt. -- Voteringer
268 2008

ENERGI­ OG MILJØKOMITEEN
Rammeområde 12
(Olje og energi)
I
Utgifter Inntekter
1800 Olje­ og energidepartementet 4800 Olje­ og energidepartementet
1810 Oljedirektoratet 4810 Oljedirektoratet
1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat 4820 Norges vassdrags­ og energidirektorat
1825 Omlegging av energibruk og
energiproduksjon
4825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon
4829 Konsesjonsavgiftsfondet
1830 Forskning
1832 Internasjonalisering
1833 CO 2 ­håndtering 4833 CO 2 ­håndtering
4860 Statnett SF
1870 Petoro AS
2440 Statens direkte økonomiske engasjement i
petroleumsvirksomheten
5440 Statens direkte økonomiske engasjement i
petroleumsvirksomheten
2490 NVE Anlegg 5490 NVE Anlegg
Øvrige romertall
Olje­ og energidepartementet
II Merinntektsfullmakter
III Fullmakt til overskridelse
IV Fullmakt til å utgiftsføre og inntektsføre uten bevilgning
V Tilsagnsfullmakter
VI Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning
VII Fullmakt til leie av lokaler
VIII Garantifullmakt
IX Forpliktelser under avsetningsinstruksen og øvrige driftsrelaterte forpliktelser
X Utbyggingsrelaterte forpliktelser
XI Forpliktelser før plan for utbygging og drift og for anlegg og drift er behandlet
XII Utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel
XIII Overføring av eiendomsrett mot bruksrett
XIV Overdragelse av andeler i utvinningstillatelser
XV Overdragelse og samordning av andeler i utvinningstillatelser
XVI Overdragelse av andeler i rørledninger til Gassled
XVII Opphevelse av generalforsamlingsklausulen
Rammeområde 13
(Miljø)
I
Utgifter Inntekter
1400 Miljøverndepartementet 4400 Miljøverndepartementet
1410 Miljøvernforskning og miljøovervåking 4410 Miljøvernforskning og miljøovervåking
4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond
1425 Vilt­ og fisketiltak
1426 Statens naturoppsyn 4426 Statens naturoppsyn
1427 Direktoratet for naturforvaltning 4427 Direktoratet for naturforvaltning
1429 Riksantikvaren 4429 Riksantikvaren
1432 Norsk kulturminnefond 4432 Norsk kulturminnefond
1441 Statens forurensningstilsyn 4441 Statens forurensningstilsyn
1445 Miljøvennlig skipsfart
1447 Miljøhensyn i offentlige innkjøp
1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk
1471 Norsk Polarinstitutt 4471 Norsk Polarinstitutt
1472 Svalbard miljøvernfond 4472 Svalbard miljøvernfond
2465 Statens kartverk
23. okt. -- Voteringer 269
2008

Øvrige romertall
Miljøverndepartementet
II Merinntektsfullmakter
III Fullmakter til å utgiftsføre uten bevilgning
IV Omdisponeringsfullmakt
V Bestillingsfullmakter
VI Tilsagnsfullmakter
VII Fullmakt til overskridelser
FAMILIE­ OG KULTURKOMITEEN
Rammeområde 2
(Familie og forbruker)
I
Utgifter Inntekter
231 Barnehager
800 Barne­ og likestillingsdepartementet
840 Krisetiltak
841 Samliv og konfliktløsning
842 Familievern 3842 Familievernet
843 Likestillings­ og diskrimineringsnemnda
844 Kontantstøtte
845 Barnetrygd
846 Forsknings­ og utredningsvirksomhet,
tilskudd mv.
849 Likestillings­ og diskrimineringsombudet
850 Barneombudet
852 Adopsjonsstøtte
854 Tiltak i barne­ og ungdomsvernet 3854 Tiltak i barne­ og ungdomsvernet
855 Statlig forvaltning av barnevernet 3855 Statlig forvaltning av barnevernet
856 Barnevernets omsorgssenter for enslige
mindreårige asylsøkere
3856 Barnevernets omsorgssenter for enslige
mindreårige asylsøkere
857 Barne­ og ungdomstiltak
858 Barne­, ungdoms­ og familiedirektoratet 3858 Barne­, ungdoms­ og familiedirektoratet
859 EUs ungdomsprogram 3859 EUs ungdomsprogram
860 Forbrukerrådet
862 Positiv miljømerking
865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt
samarbeid
866 Statens institutt for forbruksforskning
867 Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og
Markedsrådet
868 Forbrukerombudet
2530 Foreldrepenger
Øvrige romertall
Kunnskapsdepartementet
IV Diverse fullmakter
Nr. 3
Barne­ og likestillingsdepartementet
II Merinntektsfullmakter
III Satser for barnetrygd
IV Satser for kontantstøtte
V Satser for engangsstønad ved fødsel og
adopsjon og stønad ved fødsel utenfor
institusjon
23. okt. -- Voteringer
270 2008

Rammeområde 3
(Kultur)
I
Utgifter Inntekter
300 Kultur­ og kirkedepartementet 3300 Kultur­ og kirkedepartementet
305 Lotteri­ og stiftelsestilsynet 3305 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser
314 Kultur og samfunn
315 Frivillighetsformål
320 Allmenne kulturformål 3320 Allmenne kulturformål
321 Kunstnerformål
322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom 3322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom
323 Musikkformål 3323 Musikkformål
324 Scenekunstformål 3324 Scenekunstformål
325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og
museer
3325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og
museer
326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål 3326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål
328 Museums­ og andre kulturvernformål
329 Arkivformål 3329 Arkivformål
334 Film­ og medieformål 3334 Film­ og medieformål
335 Pressestøtte
337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk
Øvrige romertall
Kultur­ og kirkedepartementet
II Merinntektsfullmakter
Nr. 1
F.o.m. kap. 300 post 1 t.o.m. kap. 334 post 21
F.o.m. kap. 3300 post 1 t.o.m. kap. 3334 post 2
Nr. 2
III Tilsagnsfullmakter
IV Dekning av forsikringstilfelle
V Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd
VI Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.
FINANSKOMITEEN
Rammeområde 18
(Rammetilskudd mv. til kommunesektoren)
I
Utgifter Inntekter
571 Rammetilskudd til kommuner
572 Rammetilskudd til fylkeskommuner
575 Ressurskrevende tjenester
Øvrige romertall
Kommunal­ og regionaldepartementet
III Omdisponeringsfullmakter i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i Båtsfjord kommune
IV Omdisponeringsfullmakter i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i Oslo kommune
Rammeområde 19
(Tilfeldige utgifter og inntekter)
I
Utgifter Inntekter
2309 Tilfeldige utgifter 5309 Tilfeldige inntekter
23. okt. -- Voteringer 271
2008

Rammeområde 20
(Eksportkreditt)
I
Utgifter Inntekter
2460 Garanti­instituttet for eksportkreditt 5460 Garanti­instituttet for eksportkreditt
Øvrige romertall
Nærings­ og handelsdepartementet
VIII Garantifullmakter
Nr. 2, 3 og 4
Rammeområde 21
(Finansadministrasjon mv.)
I
Utgifter Inntekter
1600 Finansdepartementet 4600 Finansdepartementet
1602 Kredittilsynet 4602 Kredittilsynet
1605 Senter for statlig økonomistyring 4605 Senter for statlig økonomistyring
1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi­ og
prosjektstyring
1610 Toll­ og avgiftsetaten 4610 Toll­ og avgiftsetaten
1618 Skatteetaten 4618 Skatteetaten
1620 Statistisk sentralbyrå 4620 Statistisk sentralbyrå
1632 Kompensasjon for merverdiavgift
1634 Statens innkrevingssentral 4634 Statens innkrevingssentral
1637 EU­opplysning
1638 Kjøp av klimakvoter 4638 Salg av klimakvoter
1650 Statsgjeld, renter mv.
1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning
5341 Avdrag på utestående fordringer
5491 Avskrivning på statens kapital i statens
forretningsdrift
5603 Renter av statens kapital i statens
forretningsdrift
5605 Renter av statskassens kontantbeholdning
og andre fordringer
Øvrige romertall
Finansdepartementet
II Merinntektsfullmakter
III Fullmakter til overskridelse
Nr. 2
IV Kjøp av klimagasskvoter
V Fullmakt til å inngå avtaler om
investeringsprosjekter
VI Garantifullmakter
VII Fullmakt til fortsatt bobehandling
VIII Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser
og feilposteringer i tidligere års statsregnskap
Folketrygden
II Statstilskudd til finansiering av folketrygden
23. okt. -- Voteringer
272 2008

Rammeområde 22
(Skatter og avgifter)
I
Utgifter Inntekter
5501 Skatter på formue og inntekt
5506 Avgift av arv og gaver
5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum
5508 Avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomhet
på kontinentalsokkelen
5511 Tollinntekter
5521 Merverdiavgift
5526 Avgift på alkohol
5531 Avgift på tobakkvarer
5536 Avgift på motorvogner mv.
5537 Avgifter på båter mv.
5541 Avgift på elektrisk kraft
5542 Avgift på mineralolje mv.
5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.
5546 Avgift på sluttbehandling av avfall
5547 Avgift på helse­ og miljøskadelige kjemikalier
5548 Miljøavgift på klimagasser
5549 Avgift på utslipp av NO x
5555 Avgift på sjokolade­ og sukkervarer
5556 Produktavgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
5557 Avgift på sukker
5559 Avgift på drikkevareemballasje
5565 Dokumentavgift
5568 Sektoravgifter under Kultur­ og
kirkedepartementet
5572 Sektoravgifter under Helse­ og
omsorgsdepartementet
5574 Sektoravgifter under Nærings­ og
handelsdepartementet
5578 Sektoravgifter under Miljøverndepartementet
5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet
5582 Sektoravgifter under Olje­ og
energidepartementet
5583 Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser
5700 Folketrygdens inntekter
Øvrige romertall
Helse­ og omsorgsdepartementet
V Diverse fullmakter
Nr. 2
Rammeområde 23
(Utbytte)
I
Utgifter Inntekter
5611 Aksjer i NSB AS
5616 Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS
5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
5630 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as
5631 Aksjer i AS Vinmonopolet
5651 Aksjer i selskaper under Landbruks­ og
matdepartementet
5652 Innskuddskapital i Statskog SF
5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning
5680 Innskuddskapital i Statnett SF
23. okt. -- Voteringer 273
2008

5685 Aksjer i StatoilHydro ASA
5692 Utbytte av statens kapital i Den nordiske
investeringsbank
Øvrige romertall
Helse­ og omsorgsdepartementet
V Diverse fullmakter
Nr. 3
FORSVARSKOMITEEN
Rammeområde 8
(Forsvar)
I
Utgifter Inntekter
42 Ombudsmannsnemnda for Forsvaret
451 Samfunnssikkerhet og beredskap 3451 Samfunnssikkerhet og beredskap
1700 Forsvarsdepartementet 4700 Forsvarsdepartementet
1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
1716 Forsvarets forskningsinstitutt
1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under
Forsvarsdepartementet
1720 Felles ledelse og kommandoapparat 4720 Felles ledelse og kommandoapparat
1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet 4723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet
1725 Fellesinstitusjoner og ­utgifter under
Forsvarsstaben
4725 Fellesinstitusjoner og ­inntekter under
Forsvarsstaben
1731 Hæren 4731 Hæren
1732 Sjøforsvaret 4732 Sjøforsvaret
1733 Luftforsvaret 4733 Luftforsvaret
1734 Heimevernet 4734 Heimevernet
1735 Etterretningstjenesten
1740 Forsvarets logistikkorganisasjon 4740 Forsvarets logistikkorganisasjon
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og
nyanlegg
4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og
nyanlegg
1790 Kystvakten 4790 Kystvakten
1791 Redningshelikoptertjenesten
1792 Norske styrker i utlandet 4792 Norske styrker i utlandet
1795 Kulturelle og allmennyttige formål 4795 Kulturelle og allmennyttige formål
4799 Militære bøter
Øvrige romertall
Justis­ og politidepartementet
II Merinntektsfullmakter
Nr. 1 kap. 451 post 1 og kap. 3451 postene 3 og 6
Nr. 2
V Nettobudsjettering
Nr. 3
VII Avhending av sivilforsvarsanlegg
Forsvarsdepartementet
II Merinntektsfullmakter
III Bestillingsfullmakter
IV Tilsagnsfullmakter
V Nettobudsjettering av salgsomkostninger
VI Organisasjon og verneplikt
VII Investeringsfullmakter
VIII Fullmakter vedrørende fast eiendom
IX Diverse fullmakter
23. okt. -- Voteringer
274 2008

HELSE­ OG OMSORGSKOMITEEN
Rammeområde 15
(Helse)
I
Utgifter Inntekter
700 Helse­ og omsorgsdepartementet
701 Forskning
702 Helse­ og sosialberedskap
703 Internasjonalt samarbeid 3703 Internasjonalt samarbeid
710 Nasjonalt folkehelseinstitutt 3710 Nasjonalt folkehelseinstitutt
712 Bioteknologinemnda
715 Statens strålevern 3715 Statens strålevern
716 Statens institutt for rusmiddelforskning 3716 Statens institutt for rusmiddelforskning
718 Alkohol og narkotika
719 Folkehelse
720 Helsedirektoratet 3720 Helsedirektoratet
721 Statens helsetilsyn
722 Norsk pasientskadeerstatning 3722 Norsk pasientskadeerstatning
723 Pasientskadenemnda 3723 Pasientskadenemnda
724 Helsepersonell og tilskudd til personelltiltak 3724 Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 3725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
726 Habilitering, rehabilitering og tiltak for
rusmiddelavhengige
727 Tannhelsetjenesten
728 Forsøk og utvikling mv.
729 Annen helsetjeneste
732 Regionale helseforetak 3732 Regionale helseforetak
737 Kreftregisteret
742 Kontrollkommisjonene og andre utgifter
under psykisk helsevern
743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse
744 Tvungen omsorg for psykisk
utviklingshemmede
750 Statens legemiddelverk 3750 Statens legemiddelverk
751 Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak 3751 Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak
760 Utredningsvirksomhet mv.
761 Tilskudd forvaltet av Helsedirektoratet
2711 Spesialisthelsetjenester mv.
2751 Legemidler mv.
2752 Refusjon av egenbetaling
2755 Helsetjeneste i kommunene mv.
2790 Andre helsetiltak
Øvrige romertall
Helse­ og omsorgsdepartementet
II Merinntektsfullmakter
III Bestillingsfullmakter
IV Tilsagnsfullmakter
V Diverse fullmakter
Nr. 1, 4 og 5
JUSTISKOMITEEN
Rammeområde 5
(Justis)
I
Utgifter Inntekter
61 Høyesterett
400 Justisdepartementet 3400 Justisdepartementet
410 Tingrettene og lagmannsrettene 3410 Rettsgebyr
411 Domstoladministrasjonen
413 Jordskiftedomstolene 3413 Jordskiftedomstolene
23. okt. -- Voteringer 275
2008

414 Forliksråd og andre domsutgifter
430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning 3430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning
432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) 3432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)
440 Politidirektoratet ­ politi­ og lensmannsetaten 3440 Politidirektoratet ­ politi­ og lensmannsetaten
441 Oslo politidistrikt 3441 Oslo politidistrikt
442 Politihøgskolen 3442 Politihøgskolen
445 Den høyere påtalemyndighet
446 Den militære påtalemyndighet
448 Grensekommissæren
3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter
450 Sivile vernepliktige
452 Sentral krisehåndtering
455 Redningstjenesten 3455 Redningstjenesten
460 Spesialenheten for politisaker
462 Tinglysing 3462 Tinglysing
466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.
467 Norsk Lovtidend
468 Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker
470 Fri rettshjelp 3470 Fri rettshjelp
471 Statens erstatningsansvar
472 Voldsoffererstatning og rådgiving for
kriminalitetsofre
473 Statens sivilrettsforvaltning 3473 Statens sivilrettsforvaltning
474 Konfliktråd 3474 Konfliktråd
475 Bobehandling
Øvrige romertall
Justis­ og politidepartementet
II Merinntektsfullmakter
Nr. 1 alle kapitler med unntak av kap. 451
post 1, kap. 456 post 45, kap. 3451 postene
3 og 6, samt kap. 3456 post 2
III Bestillingsfullmakter
IV Videreføring av bobehandling
V Nettobudsjettering
Nr. 1 og 2
VI Førtidsdimittering i siviltjenesten
KIRKE­, UTDANNINGS­ OG FORSKNINGSKOMITEEN
Rammeområde 16
(Kirke, utdanning og forskning)
I
Utgifter Inntekter
200 Kunnskapsdepartementet 3200 Kunnskapsdepartementet
220 Utdanningsdirektoratet 3220 Utdanningsdirektoratet
221 Foreldreutvalget for grunnopplæringen 3221 Foreldreutvalget for grunnopplæringen
222 Statlige grunn­ og videregående skoler og
grunnskoleinternat
3222 Statlige grunn­ og videregående skoler og
grunnskoleinternat
223 Samisk utdanningsadministrasjon
225 Tiltak i grunnopplæringen 3225 Tiltak i grunnopplæringen
226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
227 Tilskudd til særskilte skoler
228 Tilskudd til private skoler mv.
229 Andre tiltak
230 Kompetansesentre for spesialundervisning 3230 Kompetansesentre for spesialundervisning
252 EUs program for livslang læring
253 Folkehøyskoler
254 Tilskudd til voksenopplæring
255 Tilskudd til freds­ og menneskerettssentre mv.
23. okt. -- Voteringer
276 2008

256 Vox -- Nasjonalt senter for læring i
arbeidslivet
3256 Vox ­ Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet
257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet
258 Analyse og utviklingsarbeid
270 Studium i utlandet og sosiale formål for
studenter
271 Universiteter
272 Vitenskapelige høyskoler
275 Høyskoler
276 Fagskoleutdanning
281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler 3281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler
283 Meteorologiformål
285 Norges forskningsråd
286 Forskningsfond 3286 Forskningsfond
287 Forskningsinstitutter og andre tiltak 3287 Forskningsinstitutter og andre tiltak
288 Internasjonale samarbeidstiltak 3288 Internasjonale samarbeidstiltak
310 Tilskudd til trossamfunn m.m.
340 Kirkelig administrasjon 3340 Kirkelig administrasjon
341 Presteskapet 3341 Presteskapet
342 Nidaros domkirke m.m. 3342 Nidaros domkirke m.m.
920 Norges forskningsråd
1020 Havforskningsinstituttet 4020 Havforskningsinstituttet
1021 Drift av forskningsfartøyene 4021 Drift av forskningsfartøyene
1022 NIFES 4022 NIFES
1023 Fiskeri­, havbruks­ og transportrettet FoU
1137 Forskning og innovasjon
2410 Statens lånekasse for utdanning 5310 Statens lånekasse for utdanning
5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning
Øvrige romertall
Kunnskapsdepartementet
II Merinntektsfullmakter
III Tilsagnsfullmakter
IV Diverse fullmakter
Nr. 1, 2, 4, 5 og 6
Kultur­ og kirkedepartementet
II Merinntektsfullmakter
Nr. 1
F.o.m. kap. 340 post 1 t.o.m. kap. 342 post 1
F.o.m. kap. 3340 post 1 t.o.m. kap. 3342
postene 1 og 4
Nr. 2
Nærings­ og handelsdepartementet
VI Tilsagnsfullmakter
Nr. 1 Kap. 920 post 50
Fiskeri­ og kystdepartementet
II Merinntektsfullmakter
Nr. 1
Kap. 1020 postene 1 og 21
Kap. 1021 postene 1 og 21
Kap. 1022 postene 1 og 21
Kap. 4020 post 3
Kap. 4021 post 1
Kap. 4022 post 1
Nr. 3
23. okt. -- Voteringer 277
2008

KOMMUNAL­ OG FORVALTNINGSKOMITEEN
Rammeområde 1
(Statsforvaltning)
I
Utgifter Inntekter
20 Statsministerens kontor
21 Statsrådet
24 Regjeringsadvokaten 3024 Regjeringsadvokaten
1500 Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
1503 Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte
1510 Fylkesmannsembetene 4510 Fylkesmannsembetene
1521 Direktoratet for forvaltning og IKT 4521 Direktoratet for forvaltning og IKT
1522 Departementenes servicesenter 4522 Departementenes servicesenter
1523 Tilskudd til kompetanseutvikling
1530 Tilskudd til de politiske partier
1541 Pensjoner av statskassen
1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse
1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden
1544 Boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse
1546 Yrkesskadeforsikring 4546 Yrkesskadeforsikring
1547 Gruppelivsforsikring 4547 Gruppelivsforsikring
1570 Datatilsynet
1571 Personvernnemnda
1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
1581 Eiendommer til kongelige formål 4581 Eiendommer til kongelige formål
1582 Utvikling av Fornebuområdet
2445 Statsbygg 5445 Statsbygg
5446 Salg av eiendom, Fornebu
2470 Statens Pensjonskasse 5470 Statens Pensjonskasse
5607 Renter av boliglånsordningen i Statens
Pensjonskasse
Øvrige romertall
Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
II Merinntektsfullmakter
III Omdisponeringsfullmakter
IV Fullmakt til nettobudsjettering
V Fullmakt til å gjennomføre
investeringsprosjektet PERFORM
VI Omdisponeringsfullmakter
VII Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger
VIII Omdisponeringsfullmakter
IX Fullmakt til å gjennomføre investeringsprosjekter innenfor de angitte kostnadsrammer
X Fullmakt til å igangsette byggeprosjekt uten fremleggelse av egen kostnadsramme -- kurantordningen
XI Diverse fullmakter
Finansdepartementet
III Fullmakter til overskridelse
Nr. 1
Rammeområde 6
(Innvandring, regional utvikling og bolig)
I
Utgifter Inntekter
500 Kommunal­ og regionaldepartementet
502 Valgutgifter
551 Regional utvikling og nyskaping
23. okt. -- Voteringer
278 2008

552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling
554 Kompetansesenter for distriktsutvikling
580 Bostøtte
581 Bolig­ og bomiljøtiltak
582 Rentekompensasjon for skole­ og
svømmeanlegg og kirkebygg
585 Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus 3585 Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus
586 Tilskudd til omsorgsboliger og
sykehjemsplasser
587 Statens bygningstekniske etat 3587 Statens bygningstekniske etat
650 Integrerings­ og mangfoldsdirektoratet
651 Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere
3651 Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere
652 Kontaktutvalget mellom
innvandrerbefolkningen og myndighetene
653 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere
3653 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere
670 Nasjonale minoriteter 3670 Nasjonale minoriteter
680 Sametinget 3680 Sametinget
681 Tilskudd til samiske formål
682 Galdu ­ Kompetansesenter for urfolks
rettigheter
684 Internasjonalt fag­ og formidlingssenter for
reindrift
3685 Finnmarkseiendommen
690 Utlendingsdirektoratet 3690 Utlendingsdirektoratet
691 Utlendingsnemnda
2412 Den norske stats husbank 5312 Den norske stats husbank
5316 Kommunalbanken AS
2426 SIVA SF 5326 SIVA SF
5606 Finnmarkseiendommen
5613 Renter fra SIVA SF
5615 Renter fra Den norske stats husbank
Øvrige romertall
Kommunal­ og regionaldepartementet
II Merinntektsfullmakter
V Omdisponeringsfullmakter i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i Oppland fylkeskommune
VII Tilsagnsfullmakter
VIII Investeringsramme skole­ og svømmeanlegg
IX Investeringsramme kirkebygg
X Garantiprovisjon fra Kommunalbanken AS
Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
II Merinntektsfullmakter
F.o.m. kap. 650 post 1 t.o.m. kap. 691 post 1
F.o.m. kap. 3650 post 1 t.o.m. kap. 3691 post 1
VII Fullmakt om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger
KONTROLL­ OG KONSTITUSJONSKOMITEEN
Rammeområde 14
(Konstitusjonelle institusjoner)
I
Utgifter Inntekter
1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen
23. okt. -- Voteringer 279
2008

2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen
41 Stortinget 3041 Stortinget
43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen
44 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings­,
overvåkings­ og sikkerhetstjeneste
51 Riksrevisjonen 3051 Riksrevisjonen
NÆRINGSKOMITEEN
Rammeområde 9
(Næring)
I
Utgifter Inntekter
900 Nærings­ og handelsdepartementet 3900 Nærings­ og handelsdepartementet
901 Styret for det industrielle rettsvern 3901 Styret for det industrielle rettsvern
902 Justervesenet 3902 Justervesenet
903 Norsk Akkreditering 3903 Norsk Akkreditering
904 Brønnøysundregistrene 3904 Brønnøysundregistrene
905 Norges geologiske undersøkelse 3905 Norges geologiske undersøkelse
906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard 3906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard
907 Sjøfartsdirektoratet 3907 Sjøfartsdirektoratet
908 Skipsregistrene 3908 Skipsregistrene
909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
913 Standardisering
922 Romvirksomhet
924 Internasjonalt samarbeid og
utviklingsprogrammer
929 Norsk Designråd
934 Internasjonaliseringstiltak
937 Svalbard Reiseliv AS
938 Omstillingstiltak
950 Forvaltning av statlig eierskap 3950 Forvaltning av statlig eierskap
953 Kings Bay AS
3961 Selskaper under NHDs forvaltning
1550 Konkurransetilsynet 4550 Konkurransetilsynet
2421 Innovasjon Norge 5325 Innovasjon Norge
Øvrige romertall
Nærings­ og handelsdepartementet
II Merinntektsfullmakter
IV Fullmakt til å overskride
V Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning
VI Tilsagnsfullmakter
Nr. 1 kap. 2421 post 72
Nr. 2
VII Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning i forbindelse med kjøp av utredninger og lignende
VIII Garantifullmakter
Nr. 1
IX Dekning av forsikringstilfeller
X Utlånsfullmakt
XI Fullmakter vedrørende Norsk Romsenter
XII Fullmakter til å avhende og bortfeste
Rammeområde 10
(Fiskeri)
I
Utgifter Inntekter
1000 Fiskeri­ og kystdepartementet 4000 Fiskeri­ og kystdepartementet
23. okt. -- Voteringer
280 2008

1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner
1030 Fiskeridirektoratet 4030 Fiskeridirektoratet
1050 Diverse fiskeriformål
2415 Innovasjon Norge, fiskeri­ og andre
regionalpolitiske tiltak
5575 Sektoravgifter under Fiskeri­ og
kystdepartementet
Øvrige romertall
Fiskeri­ og kystdepartementet
II Merinntektsfullmakter
Nr. 1
Kap. 1000 post 21 og kap. 4000 post 4
Kap. 1030 post 21 og kap. kap. 4030 post 22
Rammeområde 11
(Landbruk)
I
Utgifter Inntekter
1100 Landbruks­ og matdepartementet 4100 Landbruks­ og matdepartementet
1112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på
matområdet
4112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på
matområdet
1115 Mattilsynet 4115 Mattilsynet
1138 Støtte til organisasjoner m.m. 4138 Støtte til organisasjoner
1139 Genressurser, miljø­ og ressursregistreringer
1141 Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø­ og
næringstiltak i landbruket
1143 Statens landbruksforvaltning 4143 Statens landbruksforvaltning
1144 Ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket
1147 Reindriftsforvaltningen 4147 Reindriftsforvaltningen
1148 Naturskade ­ erstatninger og sikring
1149 Verdiskapings­ og utviklingstiltak i landbruket
1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen
1161 Statskog SF ­ forvaltningsdrift
5576 Sektoravgifter under Landbruks­ og
matdepartementet
Øvrige romertall
Landbruks­ og matdepartementet
II Merinntektsfullmakter
III Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein
IV Tilsagnsfullmakter
V Salg av fast eiendom
TRANSPORT­ OG KOMMUNIKASJONSKOMITEEN
Rammeområde 17
(Transport og kommunikasjon)
I
Utgifter Inntekter
456 Direktoratet for nødkommunikasjon 3456 Direktoratet for nødkommunikasjon
1062 Kystverket 4062 Kystverket
1070 Samfunnet Jan Mayen 4070 Samfunnet Jan Mayen
1300 Samferdselsdepartementet 4300 Samferdselsdepartementet
1301 Forskning og utvikling mv.
1310 Flytransport
1311 Tilskudd til regionale flyplasser
4312 Oslo Lufthavn AS
23. okt. -- Voteringer 281
2008

1313 Luftfartstilsynet 4313 Luftfartstilsynet
1314 Statens havarikommisjon for transport
1320 Statens vegvesen 4320 Statens vegvesen
4322 Svinesundsforbindelsen AS
1330 Særskilte transporttiltak
1350 Jernbaneverket 4350 Jernbaneverket
1351 Persontransport med tog
1354 Statens jernbanetilsyn
1380 Post­ og teletilsynet 4380 Post­ og teletilsynet
1560 Spesielle IKT­tiltak
1561 Internasjonalt IKT­samarbeid og
utviklingsprogram
1562 Tilskudd til elektronisk samhandling og
forenkling av forretningsprosesser
1563 IKT­sikkerhet
5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS
5624 Renter av Svinesundsforbindelsen AS
Øvrige romertall
Justis­ og politidepartementet
II Merinntektsfullmakter
Nr. 1 kap. 456 post 45 og kap. 3456 post 2
Fiskeri­ og kystdepartementet
II Merinntektsfullmakter
Nr. 1
Kap. 1062 postene 1 og 45
Kap. 4062 postene 1 og 2
Nr. 2
III Fullmakt til overskridelser
IV Bestillingsfullmakter
V Tilsagnsfullmakter
Samferdselsdepartementet
II Salg og bortfeste av fast eiendom
III Merinntektsfullmakter
IV Merinntektsfullmakter
V Fullmakt til forskuttering
VI Fullmakter til å pådra staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter
VII Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for vedlikeholdsarbeider
VIII Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for riksvegferjedriften
IX Merinntektsfullmakter
X Bestillingsfullmakter
XI Fullmakt til forskuttering
XII Fullmakter til å pådra staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter
XIII Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for vedlikeholdsarbeider
XIV Restverdisikring for eksisterende materiell, oppgraderinger av eksisterende materiell og investeringer i
nytt materiell
XV Bestillingsfullmakter
XVI Overføringer til og fra reguleringsfondet
23. okt. -- Voteringer
282 2008

UTENRIKSKOMITEEN
Rammeområde 4
(Utenriks)
I
Utgifter Inntekter
100 Utenriksdepartementet 3100 Utenriksdepartementet
103 Regjeringens fellesbevilgning for
representasjon
104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet
115 Kultur­, norgesfremme­ og informasjonsformål
116 Deltaking i internasjonale organisasjoner
118 Nordområdetiltak mv.
140 Utenriksdepartementets administrasjon av
utviklingshjelpen
141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)
144 Fredskorpset
150 Bistand til Afrika
151 Bistand til Asia
152 Bistand til Midtøsten
153 Bistand til Latin­Amerika
160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling
161 Næringsutvikling
162 Overgangsbistand (gap)
163 Nødhjelp, humanitær bistand og
menneskerettigheter
164 Fred, forsoning og demokrati
165 Forskning, kompetanseheving og evaluering
166 Miljø og bærekraftig utvikling mv.
167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som
utviklingshjelp (ODA)
168 Kvinner og likestilling
169 Globale helse­ og vaksineinitiativ
170 FN­organisasjoner mv.
171 Multilaterale finansinstitusjoner
172 Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak
480 Svalbardbudsjettet
Øvrige romertall
Utenriksdepartementet
II Merinntektsfullmakter
III Omdisponeringsfullmakter
V Agio/Disagio
VI Bruk av opptjente rentemidler
VII Tilsagnsfullmakter
VIII Garantifullmakter
IX Dekning av forsikringstilfelle
X Toårige budsjettvedtak
XI Ettergivelse av fordringer
XII Utbetaling av tilskudd
XIII Bruk av gjeldsbrev og raskere trekk på gjeldsbrev
XIV Deltakelse i International Finance Facility for Immunisation (IFFIm)
XV Deltakelse i IMFs låneordning til fattige land som utsettes for økonomiske sjokk
23. okt. -- Voteringer 283
2008

B
St.prp. nr. 1 (2008--2009) Skatte­, avgifts­ og tollvedtak
behandles av finanskomiteen, jf. rammeområde 22, med
unntak av forslag til vedtak «Avgifter i matforvaltningen
(kap. 5576 post 70)» som behandles av næringskomiteen
under rammeområde 11.
C
Kap. 2800/5800 Statens pensjonsfond ­ Utland, kap. 5999
Statslånemidler og statsbudsjettets 90--99­poster, samt for­
slag til vedtak VI og XI under Kommunal­ og regio­
naldepartementet, III under Nærings­ og handelsdeparte­
mentet og IV under Utenriksdepartementet, behandles av
finanskomiteen utenfor rammeområdene.
D
Utenrikskomiteen avgir innstilling om Svalbardbudsjettet.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: I sak nr. 2 foreligger det ikke noe vote­
ringstema.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstilt:
St.meld. nr. 36 (2007--2008) -- om nordisk samarbeid
-- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 7 (2007--2008) -- årsrapport fra Stortin­
gets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2007--1. halv­
år 2008 -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten er det satt fram ni for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Jon Jæger Gåsvatn på vegne av Frem­
skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslagene nr. 2 og 3, fra Jon Jæger Gåsvatn på vegne
av Fremskrittspartiet og Høyre
-- forslag nr. 4, fra Jon Jæger Gåsvatn på vegne av
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
-- forslag nr. 5, fra Ine Marie Eriksen Søreide på vegne
av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslagene nr. 6 og 7, fra Jon Jæger Gåsvatn på vegne
av Fremskrittspartiet, og
-- forslagene nr. 8 og 9, fra Ine Marie Eriksen Søreide på
vegne av Høyre og Venstre
Forslag nr. 8 er under debatten gjort om til et oversen­
delsesforslag og lyder i endret form:
«Det henstilles til Regjeringen å etablere et senter
for skriveopplæring og skriveforskning ved Høgskolen
i Sør­Trøndelag.»
Presidenten foreslår at forslaget oversendes Regjerin­
gen uten realitetsvotering.
-- Det anses vedtatt.
Det voteres så over forslag nr. 9, fra Høyre og Venstre.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at sko­
ler kan begynne med 2. fremmedspråk også på barne­
og mellomtrinnet.»
Vo t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 79
stemmer mot og 22 for forslaget fra Høyre og Venstre.
(Voteringsutskrift kl. 14.24.38)
Marianne Marthinsen (A) (fra salen): Jeg stemte feil.
Jeg stemte for, men skulle ha stemt mot.
Presidenten: Da er det 80 representanter som stemte
mot forslaget, og 21 som stemte for. Forslaget er dermed
forkastet.
Det voteres over forslagene nr. 6 og 7, fra Fremskritts­
partiet.
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at personer
som har behov for alternativ og supplerende kommu­
nikasjon (ASK) får finansiert sitt opplæringstilbud og
tilhørende læremidler direkte fra staten.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at grunnsko­
leopplæring for voksne finansieres gjennom en statlig,
differensiert stykkpris.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 79 mot 24
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.25.22)
Presidenten: Detvoteres så over forslag nr. 5, fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre et praktisk ret­
tet, obligatorisk 2. fremmedspråk på ungdomstrinnet.»
23. okt. -- Voteringer
284 2008

Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble
med 80 mot 24 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.25.43)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 4, fra Frem­
skrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere nødvendige
lovendringer som sikrer tunghørte og CI­opererte et
språkopplæringsmiljø i en klassestørrelse som er faglig
forsvarlig.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepar­
tiet ble med 74 mot 30 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.26.01)
Presidenten: Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og
Høyre, er under debatten gjort om til oversendelsesforslag
og lyder i endret form:
«Det henstilles til Regjeringen å sørge for at av­
gangseksamen i grunnskolen for norsk hovedmål og
norsk sidemål skjer på to separate dager.»
Presidenten foreslår at forslaget oversendes Regjerin­
gen uten realitetsvotering.
-- Det anses vedtatt.
Det voteres så over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet
og Høyre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen avskaffe obligatorisk
skriftlig sidemålsopplæring og tilby dette som valgfag.
Muntlig sidemålsundervisning, dialektlære og littera­
tur­ og kulturkunnskap forblir en del av den obligato­
riske norskundervisningen.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 66
mot 36 ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.26.29)
Presidenten: Det voteres nå over forslag nr. 1, fra Frem­
skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreslå endring i opp­
læringsloven slik at elever som trenger utvikling i ta­
lespråk, tegnspråk, alternativ kommunikasjon, supple­
rende kommunikasjon, eller en kombinasjon av disse,
sikres like rettigheter i lovverket.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti og Venstre ble med 55 mot 49 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.26.47)
Komiteen hadde innstilt:
I
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag
til tiltak slik at elever som trenger utvikling i talespråk,
tegnspråk, alternativ kommunikasjon, supplerende kom­
munikasjon, eller en kombinasjon av disse, får innfridd
sine rettigheter etter lovverket.
II
St.meld. nr. 23 (2007--2008) -- Språk bygger broer.
Språkstimulering og språkopplæring for barn, unge og
voksne -- vedlegges protokollen.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepar­
ti og Senterpartiet står bak innstillingens I, men presiden­
ten antar at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre nå ønsker å støtte dette forslaget subsidiært.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker i inngåelsen av samarbeidsavta­
le av 16. september 2008 mellom Norge og Europarådet
om Det europeiske ressurssenteret for opplæring i inter­
kulturell forståelse, menneskerettigheter og demokratisk
medborgerskap.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
S a k n r . 7 [14:27:44]
Referat
1. (39) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Martin Engeset, Per­Kristian Foss, Svein Flåtten og
Sonja Irene Sjøli om å innføre aktivitetsplikt for men­
nesker som mottar økonomisk sosialhjelp (Dokument
nr. 8:6 (2008--2009))
Enst.: Sendes arbeids­ og sosialkomiteen.
2. (40) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Gunnar Kvassheim, Vera Lysklætt, Borghild Tenden
og Leif Helge Kongshaug om miljøstatus i årsberetnin­
gen for kommunene (Dokument nr. 8:5 (2008--2009))
Enst.: Sendes kommunal­ og forvaltningskomiteen.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens
§ 37a før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 14.30.
23. okt. -- Referat 285
2008