Møte onsdag den 15. oktober 2008 kl. 10
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 5):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Presidenten: Fra representantene Laila Dåvøy, Eirin
Faldet, Peter Skovholt Gitmark, Asmund Kristoffersen, Alf
Ivar Samuelsen og Åse M. Schmidt foreligger søknader
om permisjon i tiden fra og med 20. oktober til og med
14. november, -- alle for å delta i De forente nasjoners
63. ordinære generalforsamling, andre del, i New York.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet.
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Vest­Agder fylke: Anne Berit Andersen og Kjell
Ivar Larsen
For Hedmark fylke: Tone Merete Sønsterud
For Hordaland fylke: Knut Arild Hareide
For Møre og Romsdal fylke: Svein Gjelseth
For Nordland fylke: Jon Øyvind Odland
3. Kjell Ivar Larsen og Jon Øyvind Odland innvelges i
Lagtinget for den tid de møter for henholdsvis repre­
sentantene Åse M. Schmidt og Alf Ivar Samuelsen.
Presidenten: Representanten Martin Engeset vil fram­
sette et representantforslag.
Martin Engeset (H) [10:02:21]: På vegne av stortings­
representantene André Oktay Dahl, Gunnar Gundersen,
Jan Tore Sanner og meg selv har jeg gleden av å fremset­
te forslag om å styrke mindretallsrettigheter i kommunale
og fylkeskommunale kontrollutvalg.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på reglements­
messig måte.
S a k n r . 1 [10:02:23]
S p ø r r e t i m e
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil
møte til muntlig spørretime:
-- statsråd Tora Aasland
-- statsråd Lars Peder Brekk
-- statsråd Dag Terje Andersen
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte
ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. --
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Kenneth Svendsen.
Kenneth Svendsen (FrP) [10:03:35]: Mitt spørsmål
går til statsråd Dag Terje Andersen.
I mine tolv år på Stortinget har jeg aldri blitt kontaktet
så mye om en sak som når det gjelder forholdene rundt
Nav. Det som skulle bli en suksesshistorie, med én dør inn
til saksbehandleren, og én saksbehandler som skulle hjel­
pe brukeren, er blitt en låst dør eller i beste fall en inngang
til mange andre dører og til mange andre saksbehandlere.
I Bergens Tidende den 10. oktober står det:
«NAV knekker brukere. Ole Terland mener NAV­
systemet i mange tilfeller bidrar til å knekke folk i ste­
det for å hjelpe dem. -- Jeg har møtt mange fortvil­
te mennesker, sier legen. (...) Jeg har sett så mange
eksempler på at mennesker i en utsatt livssituasjon føler
seg overkjørt og tråkket på når de møter byråkratiet i
NAV­apparatet.»
Jeg kan fortsette med avisoppslag etter avisoppslag,
mail etter mail, brev etter brev fra fortvilte pårørende og
personer som trenger hjelp. Og meldingene kommer fra
hele landet. Problemet er at denne situasjonen har eskalert
og blitt verre og verre, år etter år.
I Aftenposten i dag står det:
«Uføre uten oppfølging. (...) Syv av ti uten plan
i fjor. (...) Men Riksrevisjonen slår fast at det mang­
ler oppfølgingsplaner i 72 prosent av de kontrollerte
sakene i fjor.»
I lederen i dagens Aftenposten står det videre:
«Det verste eksemplet sett fra brukernes synspunkt
er likevel at Arbeids­ og velferdsetaten ikke gjennom­
fører lovpålagt oppfølging av brukere som mottar hel­
seytelser. Flere Nav­kontor har bevisst nedprioritert
oppfølgingen av disse brukerne.»
Arbeids­ og inkluderingsdepartementet har ikke rede­
gjort for grunnen til dette.
For meg virker det som om Nav­reformen er helt uten
styring og nærmer seg kollaps. Mener statsråden at han
har kontroll med utviklingen? Og har han tenkt å gjøre
noe før dette rammer enda flere?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:05:41]: Svaret på
spørsmålet om statsråden har tenkt å gjøre noe, er ja.
Jeg har hørt mange historier i tillegg til det Kenneth
Svendsen nå refererer til, og det som har stått i avisene:
eksempler på for lang saksbehandlingstid i Nav­systemet,
og at det er vanskelig å få kontakt på telefonen. Det har
jeg tenkt å gjøre noe med.
Det er utfordrende å gjennomføre en reform som be­
rører 14 000 statlig ansatte og 3 000--4 000 kommunalt
ansatte. Og som representanten Svendsen vet, er vi nå
midt inne i gjennomføringen av reformen. Det er fremde­
les 160 kommuner som skal etablere Nav­kontor til neste
år. I en situasjon der mange skal begynne å arbeide med
nye saksområder, kreves det mye opplæring. Det kreves
mye bedre IKT­systemer enn det man har hatt hittil. Det
15. okt. -- Muntlig spørretime
184 2008

er noe av hovedutfordringen. Det er en stor prosess som
skal gjennomføres.
I den situasjonen er det mange som i dag får et for dår­
lig tilbud. Noe av kjernen her, for å klare å håndtere situa­
sjonen, er nettopp saker som ikke er ferdigbehandlet, som
også representanten Svendsen er opptatt av -- med rette.
Det er nettopp de ubehandlede sakene som fører til vel­
dig mange henvendelser, og som gjør at folk må ringe for
å spørre etter saken sin og kanskje ikke får tak i saksbe­
handleren sin. Det er et altfor dårlig system for brukeren.
Nettopp derfor gjør vi noe med det. Det er bakgrunnen for
at vi nå har omorganisert ansvaret for Nav­kontorene, som
jo er de som møter brukeren. Vi flytter ansvaret for å ha
bedre styring med systemet. Det er grunnen til at vi har satt
i gang forskningsprosjektet gjennom Forskningsrådet, for
å følge hele Nav­reformen. Men det er også begrunnelsen
fra mitt departement som bevilget 40 mill. kr før ferien, og
det ligger et forslag i Stortinget om å bevilge 60 mill. kr
til, nettopp for å få ned restansene. Dette er også mye av
løsningen når det gjelder de andre problemstillingene.
Så: Ja, vi gjør noe med det.
Kenneth Svendsen (FrP) [10:07:46]: Jeg takker for
svaret, og jeg er glad for at det tas tak i dette. Men dette
har pågått i flere år, og det har blitt verre og verre. Det
er Arbeiderpartiet som hele tiden har hatt statsråden på
dette feltet. Det er pøst inn penger til dette, og det er pøst
inn flere folk. Men det ser ikke ut til å bli bedre, det blir
faktisk verre.
Jeg registrerte at i NRK radio den 3. september sa
Nav­direktør Tor Saglie bl.a. at han erkjente problemene
rundt Nav, og ikke minst uttalte direktøren ved den anled­
ningen at man kunne ønske et enklere og mindre detaljert
regelverk.
Et av problemene jeg møter når jeg blir kontaktet, er at
de som er brukere, ikke forstår regelverket. Når de tar kon­
takt med Nav­kontorene, forstår mange av saksbehand­
lerne heller ikke regelverket. Da er mitt spørsmål: Er det
ikke på tide å forenkle regelverket? Jeg har ikke sett noen
proposisjoner i Stortinget som går på forenkling av dette.
Ønsker man å ta tak i det, slik at brukerne og de som skal
behandle sakene, forstår regelverket?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:08:54]: Regelver­
ket blir nå forenklet. Fra 1. mai neste år kommer vi til å
slå sammen flere av inntektsgrunnlagene i Nav­systemet.
Det vil gjøre regelverket mye enklere. Det betyr at attfø­
ring, rehabilitering og tidsbegrenset uføretrygd -- som er
tre forskjellige ordninger i dag -- blir slått sammen til én
ordning som kommer til å hete arbeidsavklaringspenger.
Det er oppfølging av den enigheten som har vært om Nav­
reformen i Stortinget.
Det er for øvrig svar på et av de rettmessige, kritiske
punktene fra Riksrevisjonen om oppføring av nettopp tids­
begrenset uføretrygd. Jeg skjønner at representanten sier
at det har blitt verre og verre, for restansetallene har økt.
Men jeg kan heldigvis fortelle at i løpet av august -- på
grunn av de grepene Nav har tatt, og de pengene vi har
bevilget -- var det to fylker som endelig klarte å behandle
flere saker enn de som kom inn, og i september opplevde
vi for første gang på lenge en nedgang i restansene i Nav.
Så det virker å ta grep, men mange flere grep må tas.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- først Ro­
bert Eriksson.
Robert Eriksson (FrP) [10:10:15]: Under trontale­
debatten fikk parlamentarisk leder i SV en replikk i for­
bindelse med Nav­reformen, og han svarte at det er et
balansepunkt hvorvidt den skal bli en suksess eller ikke.
Hovedspørreren tok opp flere viktige sammenhenger,
og vi har alle fått mange henvendelser knyttet til Nav­
reformen. Det er en realitet at siden Nav­reformen ble satt
i gang, har Arbeids­ og velferdsetaten fått 784 nye års­
verk. I tillegg økte man i statsbudsjettet for 2007 med 100
årsverk, nettopp for å møte utfordringene med å få ned
saksbehandlingstiden. Det viser seg i dag at saksbehand­
lerne har bedre tid til hver bruker nå enn før omorganise­
ringen til Nav. Likevel ser man at ventetiden går drastisk
opp. Hva vil statsråden konkret gjøre i stedet for hele tiden
å skylde på omstillingsprosessen? Hvilke regelverk vil bli
forenklet i framtiden, slik at Nav­ansatte kan skjønne hva
som foregår?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:11:24]: Det er
mulig at representanten ikke fikk med seg mitt første svar.
Det jeg sa, var: Hva gjør vi med restansen? Jeg er enig
med representanten i at det er kjernespørsmålet her.
Jeg fortalte hva vi så langt har gjort, og jeg fortalte hvor
mye penger vi har bevilget nettopp for at vi skal kunne la
folk få jobbe overtid og for å få ekstra folk for å bli kvitt
restanser. Og som jeg sa: For første gang nå i september
-- etter veldig lang tid -- har restansene gått ned. Å få bedre
tid til brukeren er kjernen i dette. Hele Nav­reformen går
på at brukerne skal få mye bedre oppfølging, noe for så
vidt Riksrevisjonen peker på har vært for dårlig. Det er
dette vi vil med Nav­reformen.
Men jeg må minne om at Nav­reformen er inne i det
året vi skal komme opp i 260--270 Nav­kontorer. Til neste
år skal vi etablere 160, så det er altså mye igjen av refor­
men -- og den reformen skal ha brukeren i fokus. I tillegg
til de tiltak jeg har rukket å nevne så langt, kommer jeg til
å ha månedlige møter med Nav, nettopp for å gå gjennom
oppfølgingen av de målsettingene vi har.
Presidenten: Martin Engeset -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Martin Engeset (H) [10:12:46]: Når den nye velferds­
etaten, Nav, fikk navnet Nav, var det et bilde på at denne
etaten skulle være selve navet i velferdssamfunnet. At Nav
fungerer, er kritisk viktig for hundretusener av mennesker.
Og jeg kan bekrefte det bildet som representanten Ken­
neth Svendsen tegnet i forhold til alle de enkelthenvendel­
ser vi får fra fortvilte mennesker som ikke blir møtt med
respekt, som ikke får det tilbud de har krav på, og som
havner bakerst i køen.
Det pussige er i grunnen at uansett hvilke problemer
15. okt. -- Muntlig spørretime 185
2008

Regjeringen blir konfrontert med, skylder man på at Nav­
reformen er under gjennomføring. Samtidig bruker Regje­
ringen dette som begrunnelse når man skal bortforklare
ting som ikke fungerer. Når skal Regjeringen slutte å skyve
Nav foran seg og begynne å ta ansvar for utviklingen selv?
Det er ille at man bare ser på dette som et pengespørsmål,
ikke som et ledelses­ og styringsspørsmål.
Statsråd Dag Terje Andersen [10:13:58]: Om jeg må
få lov til å si det, kan det virke som om denne replikken
var skrevet før jeg gav mitt svar.
Jeg har nå faktisk stått her og nevnt punkt for punkt
hvilke grep vi tar for å få kontroll på en situasjon i Nav
som vi er enige om ikke er god nok. Men det er altså ikke
en ansvarsfraskrivelse å si at Nav­reformen er under gjen­
nomføring. Det er altså 160 Nav­kontorer som skal etab­
leres neste år -- for å analysere situasjonen kan vi si at vi
har utfordringer foran oss.
Og så er spørsmålet: Hva gjør vi med det? Det er rik­
tig at det i den proposisjonen som ble lagt fram av den
forrige regjeringen -- som det var brei enighet om i Stor­
tinget -- ble anslått omstillingskostnader og omstillingsut­
fordringer. Men i proposisjonen -- altså framlagt av den
forrige regjeringen -- understreket man at det var usikkert
hvor mye IKT­kostnadene og omstillingskostnadene ville
beløpe seg til. Den regjeringen sa at tallene er usikre, og
derfor får vi nå nye tall hvor vi faktisk ser hvor mye det
koster å gjennomføre en god Nav­reform som tar hensyn
til brukeren.
Presidenten: Åse Gunhild Woie Duesund -- til oppføl­
gingsspørsmål.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:15:11]: Nav
ble opprettet for å gi folk et bedre og enklere tilbud, men
nå kommer det bekymringsmeldinger om at Nav er ute
av kontroll. Mennesker opplever at de ikke blir trodd, og
at problemene deres ikke blir tatt på alvor. Syke, trygde­
de og ledige har store problemer bare med å få fatt i en
saksbehandler.
Kristelig Folkeparti ønsker av vi skal lykkes med re­
formen, men vi tror ikke at alt løses bare med penger. Vi
mener at det trengs organisatoriske grep for å sikre at den
enkelte blir møtt med respekt, kunnskap og god service. I
forrige uke bad Kristelig Folkeparti om en grundig rede­
gjørelse i Stortinget, noe vi regner med vil skje snart, og
noe som dagens debatt viser at vi tydelig har behov for.
Hvilke endringer vil statsråden gjøre for at folk kan få den
behandling som de har krav på?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:16:11]: La meg
først få si at det også i det gamle folketrygdsystemet, i den
gamle arbeidsmarkedsetaten, eller for den saks skyld på
sosialkontorene, som blir en del av det lokale Nav­konto­
ret framover, hendte at folk ikke syntes de fikk det sva­
ret de ønsket seg. Det er ikke et resultat av Nav­reformen.
Men det er klart at Nav­reformen utfordrer kapasiteten i
forhold til at vi har fått forsinkelser på saksbehandling.
Noe av hovedgrepet er å få bedre tid, for å gi folk bedre
tjenester. Et eksempel, i tillegg til de vi alt har nevnt, er
at Nav­kontorene nå ser at i de fylkene der de organiserer
en ordentlig, felles telefontjeneste med profesjonelle folk
som på en måte har kommunikasjon og kunnskap som fag,
fungerer det bedre enn i de fylkene der en ikke gjør det.
For det er også stor fylkesforskjell her.
Heldigvis er det slik -- og jeg har bekreftet at jeg også
har fått mange henvendelser fra misfornøyde brukere -- at
jeg nå får mange eksempler på fornøyde brukere der Nav­
kontorene har kommet i gang og har begynt å bruke kva­
lifiseringstiltak, f.eks., som hjelper folk som har gått på
sosialkontorene, som nå endelig kommer i aktivitet.
Presidenten: André N. Skjelstad -- til oppfølgings­
spørsmål.
André N. Skjelstad (V) [10:17:24]: Det har vært vist
til flere avisoppslag så langt i debatten, og en kan jo si at
Nav ikke har fungert i gode tider. Og hvordan blir det når
de skal fungere i dårlige tider? Det er da det virkelig vil
bli prøvd om Nav fungerer. Herved er statsråden advart.
Statsråden har ansvaret. Kan statsråden forsikre meg om
at Nav skal fungere også i dårlige tider?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:17:57]: Det er jo
et godt poeng at vi nå har gjennomført deler av Nav­refor­
men i rolige tider, særlig i forhold til situasjonen på ar­
beidsmarkedet -- jeg går ut fra at det er det representanten
viser til når han sier «gode tider». Nettopp derfor er det
viktig å få Nav­systemet på plass, også for å kunne møte
konjunktursvingninger framover.
Jeg vil få lov til å minne om i den sammenhengen at
denne regjeringen har sørget for å opprettholde et høyt
nivå på arbeidsmarkedstiltak, så aktiviteten har vært stor
i Nav. Vi har hatt et tiltaksnivå som har vært høyere enn
det som har vært vanlig med så lave ledighetstall som vi
har hatt i de siste årene, og vi viderefører det høye tiltaks­
nivået. Men det er helt riktig som representanten påpeker,
at det er viktig å ha Nav­systemet oppe å gå når en får mer
å gjøre, hvis det blir økende ledighet. Det er også mange
årsaker til at Nav­systemet må opp å gå, og vi har altså
igangsatt en rekke tiltak for å få til det, bl.a. i forhold til
de punktene som Riksrevisjonen påpeker. Vi kommer til
å fortsette med tett oppfølging på det.
Presidenten: Vi går over til neste hovedspørsmål.
Jan Tore Sanner (H) [10:19:11]: Arbeidsministeren
kan bli stående.
Det er mange store oppgaver som venter på arbeidsmi­
nisteren, han er en av dem som ikke har grunn til å frykte
arbeidsledighet, i hvert fall ikke før kommende valg. Jeg
håper at han viser større handlekraft og mer lederegenska­
per når det gjelder håndteringen av den varslede økningen
av arbeidsledigheten, enn det vi ser når det gjelder Nav.
Det kommer nå inn masse rapporter fra små og mel­
lomstore bedrifter i hele landet om at man går til permit­
tering av ansatte, og at noen også blir sagt opp. Det skaper
selvfølgelig utrygghet i mange lokalsamfunn, særlig i Dis­
15. okt. -- Muntlig spørretime
186 2008

trikts­Norge. Det har ikke manglet på advarsler mot Re­
gjeringens industri­ og næringsfiendtlige politikk. De har
kommet fra Høyre, de har kommet fra de andre borgelige
partiene, de har kommet fra næringslivet, og de har kom­
met fra langt inn i Arbeiderpartiets egne rekker og fra LO.
Dette har systematisk blitt avvist med at pytt sann, næ­
ringslivet, bedriftene og arbeidsplassene kan tåle litt høye­
re skatter, for det går jo så det suser i norsk næringsliv.
Det gjør det ikke lenger. Finanskrisen er selvsagt ikke Re­
gjeringens ansvar, men man må bære et ansvar for at man
ikke har investert for fremtiden, ikke investert tilstrekke­
lig i infrastruktur, kunnskap og gode rammebetingelser for
næringslivet.
Nå har vi fått nye prognoser fra SSB. De viser kraf­
tig nedgang i bedriftenes investeringer, de viser nega­
tiv utvikling i eksporten, de viser en nesten halvering av
veksten i Fastlands­Norge, og de viser en kraftig vekst i
arbeidsledigheten de kommende to år.
Regjeringen har sagt at budsjettet er godt tilpasset situa­
sjonen i økonomien. Det kan det ikke være, fordi budsjet­
tet er bygd på helt andre prognoser for utviklingen i norsk
økonomi. Mitt spørsmål til arbeidsministeren vil være:
Hvilke anbefalinger vil han som arbeidsminister gi Regje­
ringen i forhold til endring av politikken når man nå ser
at arbeidsledigheten begynner å gå opp?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:21:22]: Her var det
mange rare premisser som det kunne være fristende å ta
tak i, men jeg skal forholde meg til spørsmålet. Min an­
befaling til Regjeringen for øvrig vil være ikke å lytte til
Jan Tore Sanners råd om nå -- istedenfor å øke aktiviteten,
som er riktig -- å gi skattelette, som er feil.
Det er altså slik at vi håndterer den internasjonale kri­
sen som påvirker Norge, på flere plan. Punkt én er at det
var en krise i bankene i forhold til å få lånt penger av
andre banker. Da er det slik at Norges Bank allerede har
satt inn en rekke tiltak, men det mest synlige eksemplet
var kanskje det som skjedde på søndag, da finansministe­
ren og statsministeren presenterte en pakke for å bidra til
likviditet til bankene. Det er den dagsaktuelle situasjonen,
som er viktig. Jeg må få lov til å minne om at NHO i den
sammenhengen har sagt at dette var et riktig tiltak til riktig
tid, altså det stikk motsatte av det representanten Sanner
gir inntrykk av.
Så har vi jobbet med et budsjett og politikk for øvrig
som legger til rette for en rentenedgang. Det er nemlig
viktig for at folk skal tørre å investere, for at de skal klare
lånene sine, og for å få aktiviteten opp.
I tillegg har vi det virkemidlet som peker framover
mot en situasjon med mindre etterspørsel, nettopp stats­
budsjettet. NHOs direktør sier det samme der, at det er en
handlekraftig regjering. Han satt i samme fjernsynsstudio
som meg i går og sa det. Da satt jeg og tenkte på Sanner,
og jeg tenkte som så: Hvordan i all verden kan han si det
han sier, når næringslivet sier det stikk motsatte? For hva
gjør vi der? Jo, vi sier at når snekkerne får lite å gjøre
med å bygge garasje for Sanner eller meg fordi vi skal
holde igjen litt, er det riktig at de snekkerne, rørleggerne
og elektrikerne får anledning til å pusse opp skolene iste­
den, at vi øker aktiviteten. Det er det budsjettet handler
om.
Jan Tore Sanner (H) [10:23:28]: Enten hørte ikke ar­
beidsministeren på hva jeg sa, eller så har han ikke satt seg
inn i de utfordringene han som statsråd står overfor. Jeg
snakket ikke om finanskrisen. Jeg snakket om den ned­
gangskonjunkturen som kommer i kjølvannet av finans­
krisen. Det er den som SSB­rapportene er veldig tydelige
på.
Jeg er ikke uenig i at det nå er viktig å bygge veier, og
at det er viktig å øke aktiviteten innenfor bygg og anlegg.
Det har Høyres fulle støtte. Vi mener at man bør bygge
mer vei.
Men problemet er at når de små og mellomstore be­
driftene i hele landet vårt møter en nedgangskonjunktur,
er Regjeringens svar å øke skattene for de bedriftene.
Det er en medisin som går i stikk motsatt retning av hva
sosialdemokrater i andre land gjør.
Mitt spørsmål er: Er det slik at statsråden bestrider de
prognosene som SSB har lagt frem, som viser at vi får
nesten en halvering av veksten i økonomien, at vi får en
nedgang i eksporten, og at vi får en økende arbeidsledig­
het?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:24:36]: Det kom­
mer nå nye prognoser nesten hver dag på bakgrunn av de
raske endringene i markedet. Mitt første svar var på San­
ners første spørsmål: Hva vil jeg råde mine kollegaer i
Regjeringen til? Det var det jeg svarte på.
Jeg har ansvaret for arbeidsmarkedet i dette landet,
hvordan det fungerer. Da er det å håndtere den interna­
sjonale finanskrisens betydning for Norge faktisk viktig.
Derfor vil jeg si det. Derfor vil jeg også holde fram ak­
tivitetsetterspørselen i budsjettet -- vi skal sørge for at ar­
beidsmarkedstiltak og den typen ting er på plass. Men det
viktigste grepet nå er å stimulere økonomien slik at folk
beholder jobben sin, og så skal vi sørge for at det er virke­
midler der for dem som eventuelt mister jobben og må
bytte jobb.
Men det er viktig nå ikke å krisemaksimere. Det er
viktig å ha en klar strategi med det vi gjør. Da håndte­
rer vi finanskrisen først, så legger vi fram budsjettet, som
kan bidra til rentenedgang, og så øker vi aktiviteten i det
langsiktige budsjettet. Det er det aller, aller viktigste for
å sørge for at sysselsettingen ikke går ned.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- først Tor­
bjørn Hansen.
Torbjørn Hansen (H) [10:25:55]: Så sent som den
24. august i høst kunne vi i VG lese næringspolitisk tals­
kvinne Gunvor Eldegards innlegg om hvordan det går
så det suser i norsk næringsliv, kombinert med forsøk
på å knytte dette opp mot Regjeringens såkalte aktive
næringspolitikk.
I den grad det er trender i næringslivet som suser, er
det økningen i arbeidsledigheten. I Bergens Tidende i går
kunne vi lese professor Kjell G. Salvanes fra Handelshøy­
15. okt. -- Muntlig spørretime 187
2008

skolen, som mente at SSB bommer med sine estimat. Han
mener at ledigheten kommer til å stige opp mot 6--7 pst.
innen 2010. Dette er åpenbart ny kunnskap for en regjering
som har helt andre framtidsutsikter i sitt statsbudsjett.
Ser ikke statsråden at det i en slik situasjon kreves hand­
ling, at det kreves endring? Ser ikke statsråden at det er me­
ningsløst å øke skattene for egenkapitalen i bedriftene når
bedriftene skal skape arbeidsplasser, og at en heller burde
sette ned skattene for å skape økt vekst i næringslivet?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:26:50]: Det stats­
budsjettet som er lagt fram, baserer seg på faglige analyser
av forventet sysselsettingsutvikling og etterspørselsutvik­
ling på det tidspunktet det gikk i trykken. Så har finansmi­
nisteren i finanstalen og statsministeren i forbindelse med
trontaledebatten understreket at på grunn av den interna­
sjonale uroen, som kan føre til mindre etterspørsel også
for eksportindustrien, trenger vi å håndtere den situasjonen
spesielt.
Men det er ikke slik at det er noen dramatiske skatte­
skjerpelser for næringslivet. Jeg synes det er ganske fan­
tasiløst av representanten Hansen å si det, når vi nå har en
helt spesiell internasjonal situasjon for bankene. Det på­
virker de internasjonale markedene, og det påvirker hvor
mye vi bør bruke budsjettet til å spørre etter veier, jernba­
ne, skolebygg, studenthybler og ikke minst investeringer
i bygg i Bergen, nettopp for å få opp aktiviteten. Men da
opplever vi altså at representanten Hansen kommer med
klippe­klippe­skatt.
Presidenten: Ulf Leirstein -- til oppfølgingsspørsmål.
Ulf Leirstein (FrP) [10:28:05]: Jeg registrerer at Re­
gjeringens representanter på inn­ og utpust nå gjennom
lengre tid, siden statsbudsjettet ble framlagt, sier at dette
statsbudsjettet treffer meget godt i den situasjonen vi er
i. Vel, jeg tviler sterkt på at sentralbanksjefen i dag har
innkalt til å framskynde et rentemøte nettopp på grunn av
det statsbudsjettet som ble framlagt. Det er vel helt andre
årsaker til det rentemøtet.
Når det gjelder det området som statsråden har ansva­
ret for, registrerer jeg at prognosene i statsbudsjettet og
premissene for statsbudsjettet er en relativt svak oppgang
i ledigheten. Mens det som meldes inn fra næringslivet,
fra bransjeorganisasjonene, fra SSB og andre, viser en be­
tydelig høyere økning i arbeidsledigheten neste år enn det
Regjeringen har regnet med i sitt statsbudsjett.
Kan statsråden fortsatt stå inne for de anslagene som er
i statsbudsjettet? Dette er viktige premisser for hele stats­
budsjettet slik det er lagt opp, og som Stortinget nå skal
behandle. Kan statsråden fortsatt stå inne for den lave opp­
gangen i arbeidsledigheten som ligger inne i prognosene
til statsbudsjettet som Regjeringen har lagt fram?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:29:11]: Jeg står
inne for at det var de beste faglige vurderingene som det
var mulig å legge til grunn på det tidspunktet statsbudsjet­
tet ble ferdigstilt. Så har finansministeren, statsministeren,
jeg og andre understreket at den utviklingen som har vært
i verdensøkonomien etterpå, ikke bare de siste uker, men
faktisk også de siste dager, har gjort den usikkerheten som
vi understreket i statsbudsjettet, enda større. Det betyr at
prognosene for vekst kan bli endret, og at prognosene for
sysselsetting kan bli endret.
Nettopp derfor gjør vi nå daglig grep for å møte den
situasjonen ved å rydde opp i forhold til finansmarkedene,
ved å legge grunnlag for et lavere rentenivå og ved å legge
til rette for en næringspolitikk som er aktiv, slik at kon­
kurranseutsatt næringsliv faktisk har mulighet til å møte
de større utfordringene på det internasjonale markedet.
Presidenten: Ingebrigt S. Sørfonn -- til oppfølgings­
spørsmål.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:30:13]: Viss presi­
denten tillèt det, vil eg stilla oppfølgingsspørsmålet til
landbruksministeren.
I går skreiv Bergens Tidende: «Heim til mor i kriseti­
der». Dei viste til at det var ein samanheng mellom flyt­
temønster og økonomisk vekst, og at bygdene kan verta
vinnarar i finanskrisa. Det har i lang tid vore investerings­
tørke i norsk landbruk. Samtidig vert det spådd ein dra­
matisk nedgang i arbeidsplassane i bygg og anlegg. Dette
er ei moglegheit for norsk landbruk. Det kan verta ein
vinn­vinn­situasjon med opptur for norsk landbruk og med
dempa nedtur for bygg og anlegg.
Så mitt spørsmål vert: Vil landbruksministeren gripa
denne moglegheita for å betra finansieringsmoglegheite­
ne for landbruket gjennom f.eks. tilgang på risikokapital,
betre avskrivingsordningar osv.? Og viss landbruksminis­
teren vil gripa denne moglegheita, korleis vil han konkret
gå til verks? For no er det moglegheiter. Eg håpar at svaret
er positivt.
Statsråd Lars Peder Brekk [10:31:16]: Det er vel
også slik at en må understreke i den sammenhengen at en
ikke ønsker seg en situasjon i bygg og anlegg der en får
de problemene som nå prognoseres. Men det er riktig som
representanten nå understreker, at endring i vekst og end­
ring i økonomisk utvikling kan påvirke mulighetene til ut­
vikling i distriktene. Vi ser at i høye vekstperioder øker
fraflyttingen fra distriktene.
Når det gjelder investeringsvirkemidlene i landbruket,
er de avtalt gjennom jordbruksavtalen. En har et visst
nivå der. Partene i jordbruksavtalen har hatt prioritet på
inntektsutvikling, og derfor har det ikke vært noen øk­
ning i investeringsmidlene i det siste året. Vi er nødt til å
komme tilbake til dette i forbindelse med jordbruksavta­
len.
Når det gjelder avskrivningsvirkemidler og slikt, er det
tatt inn endringer i statsbudsjettet som jeg tror vil virke
positivt.
Presidenten: Lars Sponheim -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Lars Sponheim (V) [10:32:25]: Jeg vil gjerne ha til­
bake arbeidsministeren. For meg er det slik at jeg ikke kla­
15. okt. -- Muntlig spørretime
188 2008

rer å glede meg over dårligere tider for folk fordi om det
gir gode tider for kuene.
Det skjedde noe interessant i denne spørretimen. Nå
kunne også arbeidsministeren si, sågar fra Stortingets ta­
lerstol, at man med de arbeidsledighetstall som står i bud­
sjettet, og som skal være lagt inn på det tidspunkt da bud­
sjettet ble laget, sannsynligvis undervurderer situasjonen.
I og for seg er noe av det samme sagt også av statsministe­
ren og av mange andre, at det nok går mot dårligere tider.
Det er slik at Regjeringen har budsjettert med en arbeids­
ledighet i gjennomsnitt for neste år på 2 3 / 4 pst. Den vil i
år være i gjennomsnitt på 2 1 2 pst. Det er nok en forsiktig
justering mot hva vi kan se nå.
Finanskomiteen skal inn i ulike høringer denne uken,
og dette er helt avgjørende premisser. Hvor raskt, og når,
kan Stortinget forvente en orientering om nye antakelser
om eller tro på at tallene kan være annerledes?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:33:37]: For det
første må jeg få lov til å si at jeg synes at representanten
Sponheim har opptrådt konstruktivt i den situasjonen vi er
i, i forhold til veldig viktige elementer i denne utfordrende
situasjonen som handler om psykologi, som handler om
ikke å gjøre situasjonen verre enn den er, og som på en
måte handler om å lete etter tiltak, ikke etter utspill. Jeg
roser gjerne det.
I den sammenheng er det slik at jeg nok ikke har sagt
at jeg nå er sikker på at anslagene er undervurdert, men
jeg har understreket det samme som finansministeren og
statsministeren har gjort, at usikkerheten faktisk er enda
større nå enn den var den dagen vi la fram statsbudsjet­
tet, og særlig i forhold til den dagen statsbudsjettet ble
ferdigstilt.
Når nye anslag og prognoser, som bl.a. bygges på vek­
stanslag, legges fram, er det mest riktig å si det som det er,
at de baserer seg på Finansdepartementets analyser, som
summerer fra SSB og andre faglige miljøer, og det vil være
opp til finansministeren å legge fram de nye anslagene i
den grad finanskomiteen ber om det i løpet av sin prosess
med høringer. Men det er viktig å ta inn over seg nettopp
den ustabiliteten og den uforutsigbarheten som nå kanskje
er det viktigste å håndtere.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:35:01]: Jeg
vil gjerne fortsette dialogen med arbeids­ og inkluderings­
ministeren om utviklingen i arbeidsmarkedet.
Vi ønsker alle at det skal være høy sysselsetting og lav
arbeidsledighet. De fleste av oss er også enige om at vi
bør ha et særlig fokus på utsatte grupper i arbeidsmarke­
det. Tiltakene som staten har direkte ansvar for, bør være
særlig rettet mot dem som har høyest risiko for å havne
utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. Det utrolig gode
arbeidsmarkedet som vi har hatt i det siste, har også fått
positiv virkning for i hvert fall noen av de gruppene som
normalt har vanskelig for å komme i jobb. Jeg tenker f.eks.
på ikke­vestlige innvandrere, der ledigheten har gått ned
samtidig som den registrerte ledigheten har gått ned.
Regjeringen har nå lagt til grunn et anslag for ledighe­
ten som flere ekspertmiljøer mener er altfor optimistisk.
Vi får håpe at Regjeringen har rett, men jeg og Kristelig
Folkeparti frykter at en mulig stigende ledighet vil gå har­
dest ut over grupper som vi er bekymret for, slik som f.eks.
mennesker som trenger særlig tilrettelegging på arbeids­
plassen, mennesker som sliter med fysiske og psykiske
funksjonsnedsettelser.
Er det fare for at disse utsatte gruppene kan få øken­
de utfordringer i et svakere arbeidsmarked? Og vil det da
bli behov for å styrke arbeidsmarkedsinnsatsen for disse
gruppene utover det som nå er planlagt til neste år? Har
statsråden en beredskap og en strategi klar for disse grup­
pene dersom anslagene til Regjeringen blir feil og det ikke
går slik som Regjeringen hadde tenkt?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:36:59]: La meg
først få lov til å understreke én ting som jeg håper det er
enighet om, og det er at anslagene som ligger til grunn i
statsbudsjettet, baserer seg på den beste faglige analysen
som det var mulig å gjøre på det tidspunktet analysen ble
gjort. Det er ikke slik at vi sitter og diskuterer politisk hvor
mye vi skal legge oss på når det gjelder vekstanslag neste
år. Det er en faglig vurdering.
Så har virkeligheten i verden forandret seg. Da er det
viktig å forholde seg til at den forandrer seg, og ikke anty­
de at Regjeringen på en måte har bommet med anslag på
det tidspunkt anslagene ble lagt. Det er faktisk de samme
fagfolk vi baserer våre analyser på, bare for å understreke
det.
Så til de svakeste på arbeidsmarkedet. Ja, det er grunn
til å ha fokus der representanten Woie Duesund har sitt
fokus. Det er klart at noe av grunnen til at vi har lyktes
på de områdene som representanten nå nevnte, er nettopp
at det har vært stor etterspørsel etter arbeidskraft i marke­
det. Og ja, da må vi ha en spesiell beredskap for å sørge
for at de svakeste ikke blir støtt ut av arbeidslivet, og at
flere får muligheten til å komme inn i arbeidslivet. Da er
det viktig å huske på at utgangspunktet pr. nå -- som Finn
Bergesen i NHO gjorde oppmerksom på i går -- faktisk er
stor etterspørsel etter arbeidskraft. Det har altså vært un­
derskudd på arbeidskraft. Det er det som er startpunktet.
Når økonomien kjøler seg ned, må man sette inn virkemid­
ler i forhold til det, og det gjør vi gjennom årets budsjett.
La meg nevne ett tiltak: tidsubegrenset lønnstilskudd, som
jeg vet har blitt brukt av folk som tidligere har hatt rusut­
fordringer. Det kan også brukes av folk som av helt andre
årsaker kan være delvis i arbeid og delvis på uføretrygd.
Den type virkemidler trapper vi nå opp, fordi vi holder på
med Nav­reformen, som jeg har vært inne på tidligere, og
nå gjør om virkemiddelbruken. Den kommer til å passe
bedre framover. Men det viktigste på det punktet er at de
ordningene stort sett finansieres over arbeidsmarkedstil­
tak, og jeg håper det er enighet i Stortinget om at skul­
le situasjonen forandre seg mye, er det mulig å diskutere
nivået på arbeidsmarkedstiltak på nytt.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:39:05]: Jeg
takker for svaret.
15. okt. -- Muntlig spørretime 189
2008

Jeg har lyst til å utfordre statsråden til å bli enda mer
konkret når det gjelder tiltak for å hjelpe funksjonshem­
mede til å kvalifisere seg for, finne og kunne stå i et or­
dinært arbeid. Ifølge Statistisk sentralbyrås undersøkelser
har andelen av personer med funksjonsnedsettelse i jobb
vært bemerkelsesverdig stabilt, ca. 45 pst., og stort sett
upåvirket av de gode konjunkturene, selv om markedet har
ropt etter arbeidskraft. Det virker som om statsråden sat­
ser på status quo til neste år. De ulike tiltakene er holdt på
et absolutt minimum og virker ikke mye offensive.
Er ikke statsråden urolig for at nettopp denne gruppen
på nytt skal bli tapere, og hva vil han gjøre for å hindre
det?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:40:01]: Først må
jeg få si at påstanden om at tiltak er holdt på et absolutt
minimum, er helt urimelig. I forhold til ledigheten, har vi
aldri ligget på et så høyt tiltaksnivå som vi gjør nå. Jeg er
opptatt av at vi også skal ha et høyt tiltaksnivå framover,
og om nødvendig høyere hvis situasjonen skulle tilsi det.
Det var derfor jeg nevnte det med den innholdsdelen av
Nav­reformen som vi nå gjennomfører. At vi slår sammen
virkemidler, gjør at også de funksjonshemmede får tilgang
på flere virkemidler enn det de hadde før, fordi vi ikke
deler folk så mye inn i grupper.
Men jeg vil få lov til å peke på en annen ting som er vik­
tig for det temaet som representanten er opptatt av, og det
gjelder avtalen om inkluderende arbeidsliv, for der var det
tre hovedmålsettinger. Den ene var å få ned sykefraværet.
Det har gått noe ned. Den andre var å få økt avgangsalde­
ren, slik at folk står lenger i jobb. Der er det faktisk gode
resultater. Den tredje målsettingen var å bidra til at flere
uføre kom mer inn i arbeidslivet. Det er det punktet det er
dårligst resultater på. Nettopp derfor blir det punktet vel­
dig viktig i oppfølging av IA­avtalen, som vi nå er i gang
med.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- først Sol­
veig Kopperstad Bratseth.
Solveig Kopperstad Bratseth (KrF) [10:41:21]: Kva­
lifiseringsprogrammet er et viktig virkemiddel for å få
langtids sosialhjelpsmottakere over fra passivitet til akti­
vitet og arbeid. Kristelig Folkeparti håper at den opptrap­
pingen det er lagt opp til neste år, faktisk blir gjennom­
ført, og ikke minst at programmet til den enkelte fylles
med innhold som øker sjansene deres for å komme over
på varig arbeid i ordinært arbeidsmarked.
Tror statsråden at en svakere utvikling i arbeidsmarke­
det i de nærmeste årene kan få konsekvenser for gjennom­
føringen av reformen? Jeg tenker da spesielt på utfordrin­
gen med å formidle personer fra fullført program over i
ordinært arbeid.
Statsråd Dag Terje Andersen [10:42:06]: Jeg er helt
enig med representanten i at kvalifiseringsprogrammet er
noe av det som virkelig er Nav­reformen, for det betyr at
en skal begynne å jobbe på en helt ny måte, ha brukerne i
fokus og sørge for å tilpasse tiltakene til de brukerne som
skal ha tiltakene. De kan altså variere fra bruker til bru­
ker. På de Nav­kontorene hvor det nå begynner å gå bra
-- for det finnes det også eksempler på -- er det altså sånn at
nettopp kvalifiseringsprogrammet er det som utløser hele
ideen bak Nav, som det har vært bred politisk enighet om:
én dør, brukeren i sentrum.
Ved utgangen av september er det mer enn 1 800 per­
soner på kvalifiseringsprogram. Det er 1 800 flere enn
det var ved årets begynnelse. Erfaringene fra de kontorene
som nå får på plass kvalifiseringsprogrammene -- det er
jo bare de etablerte Nav­kontorene -- er nettopp det re­
presentanten etterspør, et større fokus på brukeren. Og ja,
jeg tror det blir enda viktigere framover når en ser resul­
tatet av kvalifiseringsprogrammet, å ha tilstrekkelig med
tiltaksplasser til også å kunne få disse personene inn i
kvalifiseringsprogrammet.
Presidenten: Kari Kjønaas Kjos -- til oppfølgings­
spørsmål.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:43:24]: NRK­nyhetene
i dag kunne fortelle at hver tiende elev føler seg mobbet
av læreren sin. Vi er kjent med at elever mobber hverand­
re, men at så mange elever føler seg mobbet av læreren,
synes jeg er ganske alvorlig.
Antall unge uføre øker kraftig, og har gjort det i flere
år. Vi ligger veldig høyt i forhold til de fleste andre euro­
peiske land. Over halvparten av disse er uføretrygdet på
grunn av alvorlige psykiske lidelser. Opptrappingsplanen
for psykisk helse går mot en slutt, og vi vet at når arbeids­
ledigheten øker, øker også antall uføretrygdede. Hvilke til­
tak tenker statsråden å sette inn når det gjelder unge som
sliter med psykiske lidelser, for å gi dem en mulighet på
arbeidsmarkedet istedenfor å gå på uføretrygd?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:44:22]: En del av
svaret på det er den nye samordningen av tiltak som nå
kommer, som skal gjøre det enklere å sette brukeren i
fokus og sørge for at en får tilpasset tilbud også for perso­
ner der psykiske lidelser er utgangspunktet for problemer
på arbeidsmarkedet.
Så må jeg få si at jeg er veldig glad for at det kommer
et innlegg fra Fremskrittspartiet med det fokuset, for nett­
opp hensynet til forholdene i arbeidslivet er mye av driv­
kraften til denne regjeringen, noe vi ofte opplever at Frem­
skrittspartiet faktisk er uenig i. Når vi setter inn tiltak mot
sosial dumping, når vi setter inn tiltak og fjerner et forslag
som lå her, om å gjøre det enklere å ansette folk midlerti­
dig, og når vi styrker arbeidsmiljøloven, gjør vi det nettopp
med utgangspunkt i representanten Kjønaas Kjos' spørs­
mål: Vi skal ha et trygt arbeidsliv som en både kan leve
av og kan leve med. Hovedfokuset må være på at arbeids­
livet ikke utstøter folk, ikke skaper psykiske problemer.
Tilbudet skal være der for dem som likevel trenger det.
Presidenten: Bent Høie -- til oppfølgingsspørsmål.
Bent Høie (H) [10:45:37]: Som Dagsavisen slo fast
ved regjeringsskiftet, kom regjeringen Stoltenberg til dek­
15. okt. -- Muntlig spørretime
190 2008

ket bord. Arbeidsledigheten sank kraftig, og den økono­
miske veksten var god. Nå snur utviklingen, og en står
overfor tøffere tider. Da er det slik at en ikke trenger
å være spåmann for å vite at de menneskene som er
mest utsatt i arbeidsmarkedet, er de med de dårligste ba­
siskunnskapene, med lavest utdanning og med lese­ og
skrivevansker.
I gode tider er det fornuftig å bruke de økte ressursene
på å forberede seg på dårlige tider. Det har ikke Regjerin­
gen gjort. Den har ikke brukt solskinnsdagene til å tette
hullene i taket. For eksempel har ikke regjeringspartiene
vært villige til å støtte Høyres forslag om en betydelig sat­
sing på lese­ og skriveopplæring for voksne i arbeidslivet.
Hvorfor har ikke Regjeringen satset på å forberede denne
gruppen på dårligere tider i arbeidsmarkedet?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:46:44]: Det er utro­
lig å høre beskrivelsen av hva denne regjeringen har prio­
ritert. Det er faktisk slik at å satse på kompetanse for de
svakeste på arbeidsmarkedet nettopp har vært noe av det
denne regjeringen har løftet opp.
La meg f.eks. nevne norskopplæringen for innvandrer­
befolkningen. Styrket norskopplæring både i mottak og i
de kommunene der de blir bosatt, er et godt eksempel som
handler nettopp om språk, som representanten Høie nå var
opptatt av. Vi har brukt denne perioden til nettopp å for­
berede at det kommer dårligere tider etter gode. Det vet vi
fra før. Derfor ruster vi opp den offentlige sektoren. Det
er veldig bra at vi i Norge har en offentlig sektor, som
Høyre mener er for stor, men som er omtrent halvparten
av nasjonalbudsjettet, og altså ikke utsatt for de samme
utfordringene som konkurranseutsatt sektor er. Så har vi
sørget for at konkurranseutsatt sektor skal fungere, og vi
har også sørget for tiltak på opplæringssiden for dem som
trenger både norskopplæring og annen opplæring.
Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [10:47:58]: Jeg har et spørsmål
til forskningsministeren.
Det er slik at uansett tidene i samfunnet, er det ingen­
ting som er viktigere for et robust og livskraftig samfunn
enn at vi satser på forskning. Denne regjeringen har hatt
store ambisjoner, nedskrevet i Soria Moria­erklæringen,
men i praktisk politikk er det blitt slik at de som driver med
forskning, knapt har kommet seg over sjokket over at Re­
gjeringen ikke har gjort det den skulle gjøre for å bringe
oss tilbake til utgangspunktet, før hvileskjæret. Alle som
har fulgt med, vet at dette har etterlatt dype sår hos dem
som jobber med forskning.
Etter at det har skjedd, begynner Regjeringen på det
avgjørende området for å kunne forske, nemlig på re­
krutteringen av forskere, slik at man har mange nok godt
kvalifiserte mennesker. Den sittende statsråd utsatte først
Regjeringens bebudede melding om forskerrekruttering,
deretter, kort tid etterpå, ble den avlyst, og så fikk vi høre
at det var i statsbudsjettet vi skulle få vite hvordan det hele
skulle bli.
I statsbudsjettet kan vi lese at nå skal vi få 166 sti­
pendiater i årene som kommer. Det er under halvparten
av det tallet som lå i den forskningsmeldingen som ble
enstemmig vedtatt i Stortinget i 2005, og det er uende­
lig mye lenger under det tallet som Regjeringen selv bad
om i den utredningen som kom fra NIFU STEP, hvor man
sa at man trengte 520 hvert år fram til 2016 for å klare
forskningsmålet.
Det er veldig vanskelig å oppfatte dette på noen annen
måte enn at statsråden må sitte trengt i Regjeringen når det
gjelder reell prioritering av forskning, men hun gjør selv­
følgelig sitt beste for å komme ut av det på en god måte.
Resultatet av dette er at på nok et område skaper Regje­
ringen usikkerhet om den har vilje og styrke til å satse på
forskningen. Mitt spørsmål blir: Når skal forskningsmi­
nisteren og Regjeringen vise at man prioriterer forskning,
slik som alle som driver med det, ønsker, gjennom å legge
til rette for tilstrekkelig styrke og tilstrekkelig antall men­
nesker som skal rekrutteres til forskning? Når skal vi få
det svaret?
Statsråd Tora Aasland [10:50:08]: Dette er en sak
som er under kontinuerlig arbeid. Jeg må si at det statsbud­
sjettforslaget som er lagt fram nå, gir et betydelig løft for
forskningen. Én ting er stipendiatstillinger, hvor represen­
tanten Dørum ikke nevner at det totale tallet er over 200
-- for vi legger også til rette for post doc.­stillinger. Han
nevner heller ikke at vi har klart å øke satsen pr. stipendi­
atstilling betydelig i forhold til situasjonen i dag, noe som
jeg er helt sikker på vil være en sak som blir godt mottatt
i institusjonene.
Så er det slik at evnen til å forske og evnen til å satse på
forskning handler om flere ting enn antall stipendiater. Jeg
har varslet at vi i statsbudsjettet får en start på tenkningen
om rekruttering av stipendiater. Det har jeg lagt fram. Jeg
har også varslet at vi får en oppfølging av både tenkning
omkring stipendiater og omkring utstyr, som er en meget
viktig del av oppfølgingen av forskningsambisjonene, og
også en styrking av Forskningsfondet, med en del nye grep.
Alt dette ligger som forslag i statsbudsjettet nå. Jeg tror
jeg tør si at dette forslaget er det mest betydelige løft som
har vært tatt på mange år.
Odd Einar Dørum (V) [10:51:27]: Jeg konstaterer at
statsråden ikke svarte på det spørsmålet jeg stilte. Mitt
spørsmål var: Når skal vi få klare signaler om rekrutte­
ring? Jeg er klar over at tallet er 200, men jeg holder
meg til stipendiatene. Venstre har i sine budsjetter alltid
hatt med post doc.­stillinger og andre stillinger. Statsrå­
den må gjerne studere Venstres budsjett. Da kan man se
hvordan man, innenfor ansvarlige budsjettrammer, både
kan sette av penger til utstyr, sette av penger til stipendia­
ter, ikke tulle med basisbevilgningen, sørge for penger til
næringsrettet forskning, rette opp SkatteFUNN osv.
Det som gjør statsråden svar mer bemerkelsesverdig,
er at statsrådens svar kommer samtidig med at det internt
i SV føres en debatt hvor sentrale debattaktører mener at
vi bruker for mye penger på forskning i Norge. Det går an
å forstå det hvis man faktisk er på en retrett, bort fra det å
skulle prioritere forskningen. Mine spørsmål til statsråden
15. okt. -- Muntlig spørretime 191
2008

er: Kan statsråden bekrefte at den debatten som foregår i
SV, ikke skal tas alvorlig, slik at vi skal tro at man fort­
satt holder seg til målene i forskningen? Og vil statsråden
bekrefte at forskning er førsteprioritet for Regjeringen?
Statsråd Tora Aasland [10:52:33]: Jeg har merket
meg at Odd Einar Dørum tydeligvis har reagert på at det
foregår interne debatter i SV. Jeg regner med at det skjer
både i Venstre og i andre partier også, men det som er
helt sikkert, er at det er stor forskjell på at det utveksles
meninger internt i et parti, og på det partiet står for utad.
Jeg kan bekrefte her og nå at jeg som forskningsminis­
ter, og som representant for partiet SV, satser på forsk­
ning. Det må til mer forskning, og ikke mindre. Jeg vil
bare bekrefte det, og det er lagt til rette for det i statsbud­
sjettet -- ikke bare gjennom bevilgning på Kunnskapsde­
partementets budsjett, men også gjennom bevilgning på
andre departementers budsjett, inklusiv opprettholdelse av
SkatteFUNN­ordningen og Nærings­Phd­ordningen, som
er viktige stimulanser for at næringslivet også skal være
med på forskningen.
Jeg gleder meg til å møte representanten Dørum i de­
batt om dette når vi diskuterer budsjettet. Jeg har selvføl­
gelig også satt meg inn i både Venstres og de andre partie­
nes budsjetter og vet godt hva jeg har å forholde meg til.
Jeg er ikke redd for å møte de utfordringene som ligger
der, med de forslagene som ligger i Regjeringens forslag
til forskningsbudsjett.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- først Lars
Sponheim.
Lars Sponheim (V) [10:53:51]: Jeg tror statsråden har
rett i at det nok av og til kan være forvirrende debatter i
de fleste partier. Derfor er det viktig at lederne er tydelige
og faste på hva som er linjen -- ikke minst da er det nød­
vendig å gi lederne anledning til å være tydelige og faste
om den riktige linjen!
Jeg har forstått at denne debatten handler mye om næ­
ringsrettet forskning og om det er det mest fornuftige og
lønnsomme vi kan gjøre. Det er det! Det finnes tall som
viser at innsats i næringsrettet forskning har opp til 50 pst.
årlig avkastning. Det spesielle er at det aller meste faller på
samfunnet utenfor bedriftene eller næringene, fordi kunn­
skapen tas i bruk på et tidspunkt da bedriftene kanskje ikke
er lenger, eller andre fanger den opp. Derfor er det viktig­
ste vi kan gjøre, å satse på næringsrettet forskning hvis vi
ønsker gode tider framover. Og spesielt når usikkerheten
er så stor som arbeidsministeren gav uttrykk for tidligere
i dag, og som jeg er enig i, er det eneste som er sikkert, ny
kunnskap. Det kommer vi til å trenge for å møte usikker­
het. Derfor er innsats på næringsrettet forskning så viktig,
og det må vi stå fast ved.
Er statsråden enig i alt jeg har sagt nå?
Statsråd Tora Aasland [10:55:01]: Jeg merket meg
særlig det første som representanten Sponheim sa, som jeg
er meget enig i, nemlig at både Venstre og SV veldig godt
tåler interne, prinsipielle debatter om saker og ting som
det kan være delte meninger om, men at det som er vik­
tig, er det som blir sagt av dem som har det øverste ansva­
ret i den politiske ledelsen. Jeg understreker derfor at min
holdning til forskning som sådan, og også til forskning i
næringslivet, er at den må styrkes. Det er det jeg arbeider
etter. Det er mitt mål.
Så er jeg helt enig i det andre som er sagt. Jeg kan in­
formere om at senest i går åpnet jeg et nytt innovasjons­
senter, Microsoft har kommet hit, til et miljø som er ut­
viklet ved NTNU i Trondheim -- FAST -- som er en viktig
søkemotor innenfor IKT­området. Jeg er veldig glad for at
vi har så god kompetanse at vi kan tiltrekke oss bedrifter
av typen Microsoft hit, til Norge. Det lover godt for sam­
arbeidet mellom universiteter og næringsliv, og det er en
tendens jeg støtter veldig sterkt.
Presidenten: Jon Jæger Gåsvatn -- til oppfølgings­
spørsmål.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [10:56:17]: Norge fikk en
EØS­dom mot seg i 2003 på grunn av øremerking av
forskerstillinger til kvinner, fordi man i EØS fokuserer på
kunnskap og ikke på kjønn.
Vi vet at Norge vil ha behov for 5 500 rekrutterings­
stillinger til UH­sektoren innen 2015, og i tillegg vil det
være behov for 2 500 på grunn av generasjonsskifte.
På Nei til EUs kvinnekonferanse sist helg uttalte stats­
råden at hun ville øremerke 15 pst. av de foreslåtte stipen­
diatstillingene i 2009 til kvinner. Regjeringen har kun fore­
slått 201 rekrutteringsstillinger i budsjettet for 2009, mens
antallet burde ha vært, som vi har hørt tidligere, minst tre
ganger så høyt for å møte det behovet vi har.
Spørsmålet til statsråden blir da: Burde ikke Re­
gjeringen heller konsentrere seg om å få tilstrekkelig
med rekrutteringsstillinger og skissere en karrieremulig­
het for forskerne våre, framfor å demonstrere sin EU­
motstand ved å presse EØS­regelverket til det ytter­
ste?
Statsråd Tora Aasland [10:57:13]: Jeg må si jeg er
veldig glad for det spørsmålet. Hvis vi venter til vi har
tilstrekkelige måltall på alle områder før vi gjør noe med
den urettferdigheten som ligger i kjønnsbalansen, tror jeg
vi må vente svært lenge. Derfor er det viktig for meg
i en tid hvor vi selvfølgelig trenger rekrutteringsstillin­
ger, også å erkjenne at vi trenger kvinner til slike stil­
linger, og at vi får kvinner fram i de øverste stillingene
vi har, innenfor våre universitets­ og høyskolesystemer.
Det er det denne ordningen tar sikte på. Jeg kommer
ikke til å gjøre noe som bryter med den dommen som
er avsagt, men jeg kommer til å gjøre hva jeg kan for
å legge meg tett opp til den, slik at vi kan få noe ut
av den muligheten som ligger i å få kvinner fram gjen­
nom øremerkede stillinger. Da blir det midlertidige stillin­
ger i første runde, men jeg erkjenner at det er bedre enn
ingenting.
Presidenten: Ine Marie Eriksen Søreide -- til oppføl­
gingsspørsmål.
15. okt. -- Muntlig spørretime
192 2008

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [10:58:14]: Jeg er
ikke i tvil om at Regjeringa i egne øyne mener at dette bud­
sjettet er det mest betydelige løft for forskning og høyere
utdanning på mange år. Det har veldig nær sammenheng
med at Regjeringa i dette budsjettet har én profil, og det
er å rette opp sine egne kutt. Det er ingen tvil om at det
er hvileskjæret i høyere utdanning og forskning som kom­
mer til å stå igjen etter denne Regjeringa når det gjelder
forskning og høyere utdanning.
Mens Bondevik II­regjeringa brukte 90 pst. av det økte
handlingsrommet i økonomien til å investere for fram­
tida, inkludert store investeringer i forskning og høyere
utdanning, bruker denne Regjeringa 15 pst. av det økte
handlingsrommet til å investere for framtida.
Mens Kristin Halvorsen i finanstalen talte seg varm
om hvor bra det er å ha prosentmål å strekke seg etter på
andre sektorer i budsjettet, og hvordan det gjorde at pro­
sentmålene er i ferd med å bli oppfylt, snakker man på
forskningssida om hvor vanskelig det er at man har pro­
sentmål å strekke seg etter, og hvor vanskelig det er å opp­
fylle statens andel på 1 pst. av BNP til forskning innen
2010.
Hvorfor er det sånn?
Statsråd Tora Aasland [10:59:23]: Vi har kommet et
langt skritt nærmere det målet vi har, i dette statsbudsjet­
tet. Jeg ser representantens utfordring, og jeg ser hvor­
dan vi på ulik måte kan vurdere de mål vi setter oss in­
nenfor de forskjellige sektorene. Derfor har jeg bebudet i
den meldingen om forskning som kommer som en opp­
følging av forskningssatsingen i dette statsbudsjettet, bl.a.
en vurdering av hvordan vi måler forskningsinnsats. Det
betyr ikke at vi forlater målet, men det betyr at vi vil syn­
liggjøre forskningsinnsatsen vår på flere måter, for jeg er
helt overbevist om at det er mange måter å se dette på,
og at vi på et enda tydeligere vis kan få fram den innsat­
sen som faktisk gjøres. Den diskusjonen trenger vi nett­
opp for å kunne belyse og ha en noe mer bred og helhet­
lig tilnærming til den forskningsinnsatsen vi faktisk gjør.
Men målet beholdes.
Dagrun Eriksen (KrF) [11:00:38]: For å få til god
forskning trenger man også en god finansiering av høye­
re utdanning og forskning. Jeg tror at vi kan oppsum­
mere de rød­grønnes satsing på dette området som et
Monopol­spill. Første kort: Du lander på de rød­grøn­
nes statsbudsjett og trekkes 1 pst. Gå ti skritt tilbake
og hvil dette året! Andre skritt er neste statsbudsjettkort:
Trekk et sjansekort, og du må fortsatt hvile. Så tred­
je og neste sjansekort: Du halter litt fram og får stipen­
diater. Så årets kort: Sjanse -- yeah! -- du rykker fram
til start, men mottar ikke ekstra penger når du passe­
rer.
Er statsråden fornøyd med at vi etter et rød­grønt styre
i denne perioden er tilbake til start -- eller til utgangspunk­
tet da de overtok? Blir man ikke litt bekymret over at vi
med den krisen vi nå ser, ikke har fått den satsingen og det
løftet i høyere utdanning og forskning som Norge virkelig
hadde trengt?
Statsråd Tora Aasland [11:01:41]: Jeg kan i hvert
fall forsikre representanten og alle andre om at satsingen
vår på forskning og høyere utdanning på ingen måte er et
Monopol­spill. Det er en viktig og nødvendig politisk pro­
sess. Den handler om at man gir universitetene og høy­
skolene en basisbevilgning som gir dem gode muligheter
til å drive med utdanning og forskning, og at man i til­
legg har et forskningsbudsjett med satsing ikke minst på å
styrke forskningsfond, både nasjonalt og regionalt. Dette
vil jeg selvfølgelig komme tilbake til når vi skal diskutere
statsbudsjettet.
Jeg synes faktisk at vi har kommet et godt stykke på
vei med den satsingen vi har nå. Jeg ser også på resultat­
ene at det er lenge siden det ble produsert så mange dok­
torander. Vi ligger godt an på publiseringsstatistikken, og
vi har en mye bedre gjennomstrømming av studentene i
våre høyere utdanningsinstitusjoner. Det er den type ting
jeg synes er viktig å få fram når vi skal måle innsatsen.
Så kan man harselere -- som representanten gjør -- over de
trekk som er gjort eller ikke gjort, men jeg vil i hvert fall
stå på for å få en stadig bedre kvalitet og et bedre innhold
i både utdanning og forskning.
Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen
over. Vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir en rekke endringer i den oppsat­
te spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng
til den oversikt som er omdelt på representantenes plasser
i salen.
De foreslåtte endringene i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 3, fra representanten Thore A. Nistad til sam­
ferdselsministeren vil bli besvart av olje­ og energiminis­
teren på vegne av samferdselsministeren, som er bortreist.
Etter anmodning fra olje­ og energiministeren blir dette
spørsmålet flyttet og besvart etter spørsmål 17, som skal
besvares av samme statsråd.
Spørsmålene 4, 5 og 6, fra henholdsvis representan­
tene Arne Sortevik, Borghild Tenden og Robert Eriksson
til samferdselsministeren, utsettes til neste spørretime, da
statsråden er bortreist.
Spørsmål 7, fra representanten Torbjørn Andersen til
kommunal­ og regionalministeren, utsettes til neste spør­
retime, da statsråden er bortreist.
Spørsmål 8, fra representanten Per Roar Bredvold til
forsvarsministeren bortfaller, da spørreren ikke er til stede.
Spørsmålene 14 og 15, fra henholdsvis representan­
tene Gunnar Kvassheim og Torbjørn Hansen til nærings­
og handelsministeren, blir etter anmodning fra statsråden
flyttet og besvart etter spørsmål 2 * .
* I tillegg ble spørsmål 13, fra representanten Line Henriette Holten
Hjemdal til kultur­ og kirkeministeren, flyttet.
15. okt. -- Ordinær spørretime 193
2008

S p ø r s m å l 1
Svein Flåtten (H) [11:03:37]: «Aftenposten brakte for
et par uker siden veldokumenterte reportasjer om resul­
tatene av en enkeltskattyters katastrofale møte med skat­
temyndighetenes skjønnsligning og det som fremstår som
derpå følgende manglende rettssikkerhet i ligningsnemn­
dene.
Hva vil statsråden foreta seg for å være sikker på
at alle skattytere får en behandling som gjør at deres
rettssikkerhet er ivaretatt i ligningsbehandlingen?»
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplassen.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:04:21]: Ligningsfor­
valtningen er et typisk masseforvaltningsområde, hvor det
treffes et stort antall vedtak i løpet av relativt kort tid.
Ved dette arbeidet kan det dessverre bli gjort enkelte
feil. Det er selvfølgelig beklagelig, ikke minst fordi feil
fra ligningsmyndighetenes side kan få store økonomiske
konsekvenser for den enkelte skattyter.
Hvis skattytere opplever å bli feillignet, er det viktig at
rettssikkerheten deres blir ivaretatt på en tilfredsstillende
måte. Generelt mener jeg skattyters rettssikkerhet blir godt
ivaretatt, men på enkelte områder har det vært rom for
forbedring.
Skattytere som oppdager feil, kan klage på ligningen.
Tidligere kunne det hende at klagen ble behandlet av
samme saksbehandler som traff det opprinnelige lignings­
vedtaket. Årsaken til dette var hovedsakelig at lignings­
kontorene på de enkelte stedene var små enheter med få
saksbehandlere. Dette er endret ved reorganiseringen av
skatteetaten, som ble iverksatt 1. januar i år. Skatteeta­
ten er nå organisert med større og faglig sterkere enhe­
ter. Jeg legger derfor til grunn at saksbehandlingsrutinene,
at saken blir behandlet av en ny saksbehandler på ethvert
trinn, nå fungerer godt. Videre blir skattyternes rettssik­
kerhet bedre ivaretatt nå enn tidligere ved at det har blitt
en økt spesialisering i skatteetaten.
I forbindelse med reorganiseringen ble ligningsnemn­
dene og overligningsnemndene erstattet av fem skattekla­
genemnder. Det er stilt krav til kompetansen til medlem­
mene i skatteklagenemndene. To tredjedeler av nemndas
medlemmer skal ha formell utdanning innen fagområdene
regnskap, økonomi eller jus og yrkeserfaring som omfatter
minst ett av disse områdene. En skattyter som er uenig i
skattekontorets avgjørelse, vil dermed kunne få en fornyet
vurdering av saken sin ved et godt kvalifisert klageorgan.
En gruppe skattytere som jeg mener det er særlig
viktig å hjelpe, er de såkalte vanskeligstilte skattyterne.
Dette er skattytere som for et kortere eller lengre tids­
rom er ute av stand til å ivareta egne interesser overfor
ligningsmyndighetene, og som dermed heller ikke kla­
rer å nyttiggjøre seg av de rettssikkerhetsgarantiene som
ligger i klageordningen. Årsakene til at skattytere ikke
kan ivareta sine interesser, kan være personlige forhold,
psykiske eller sosiale problemer, sykdom eller dødsfall i
familien eller andre ting. Totalt sett er det en begrenset
gruppe skattytere som faller inn under denne kategorien,
men konsekvensene for den enkelte kan jo likevel være
store.
Det arbeides nå med flere tiltak som kan bedre situa­
sjonen for de vanskeligstilte skattyterne. Skattedirektora­
tet jobber bl.a. med å endre retningslinjene for adgangen til
å endre ligning etter at klagefristen er løpt ut, slik at end­
ringssaker i større grad skal kunne tas opp når skattyterens
opplysningssvikt skyldes en vanskelig livssituasjon.
Svein Flåtten (H) [11:07:34]: Jeg takker for svaret.
Jeg forstår at omstendighetene har gjort at finansmi­
nisteren har fokus på dette.
Jeg vil gjerne følge opp med et spørsmål rundt lignings­
nemndenes kompetanse, som finansministeren var inne
på. Det er riktig at man nå stiller sterkere faglige krav til
deler av de nye ligningsnemndene, men denne typen saker
som har vært beskrevet i pressen, er kompliserte saker
med skjønnsligning. Det er langvarig behandling, og det
er store dokumentmengder som man skal gå inn i. Føler
finansministeren seg sikker på at selv om nemndene nå
settes sammen av folk med bedre kompetanse, har de til­
strekkelig kapasitet og tid å bruke på dette? Godtgjørelse­
ne er jo relativt begrenset, og jeg vil tro at da vil innsatsen
også kunne bli relativt begrenset.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:08:36]: Som jeg viste
til i mitt svar, er det gjort mange grep, ikke minst i forbin­
delse med reorganiseringen av arbeidet med skatt og lig­
ning i Norge, også for å forsterke rettssikkerheten til den
enkelte skattyter. Denne omleggingen, at ligningsnemnd
og overligningsnemnd erstattes med fem skatteklage­
nemnder, betyr jo en mulighet for en større spesialisering,
som Flåtten også er inne på.
Jeg skal følge nøye med på om dette systemet nå vir­
ker tilfredsstillende, for de problemstillingene som Flåt­
ten tar opp, er jo viktige. Det dreier seg ikke bare om den
kompetansen som vi nå stiller krav om at disse nye skat­
tenemndene skal ha, og hvordan de skal settes sammen,
men også om at medlemmene der har tid og mulighet til å
gå inn i de sakene det gjelder. Jeg mener at summen av de
grepene som er gjort når det gjelder ligningsnemnd, over­
ligningsnemnd og disse nye skattenemndene, og det at vi
forsikrer oss om at det er nye saksbehandlere som ser på
klager som kommer inn, sammen med økt spesialisering,
er mange skritt fram i forhold til rettssikkerheten til den
enkelte skattyter.
Svein Flåtten (H) [11:09:48]: Avslutningsvis: Denne
saken har blitt aktualisert på nytt igjen ved at Aftenposten
i dag -- de har for så vidt også gjort dette tidligere -- brin­
ger en reportasje om at Skatt Øst ser på gamle feil. Det
kan i utgangspunktet virke greit, at det er bra at man tar
dette opp igjen osv. Men det som er bakgrunnen akkurat
i denne saken, er at her har en skattyter slitt over veldig
mange år for å få respons på skjønnsligning og lignings­
nemndsbehandlinger. Så er jeg enig med finansministeren
i at vi ikke kan bygge noe generelt på enkelte oppslag, men
vi kan ha en mistanke om at slik er det. Det jeg da synes
er litt alvorlig, er at det skal så tunge avisoppslag til før
15. okt. -- Ordinær spørretime
194 2008

man begynner å se på enkeltsaker. Det virker ikke tillit­
vekkende på meg, for det må bety at man tidligere, uten at
det ble skrevet i avisene, har vurdert det slik at man ikke
ville ta det opp.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:10:48]: Jeg er enig i
at rettssikkerheten ikke kan knyttes til om enkeltpersoner
lykkes i å få oppmerksomhet om sin sak i pressen eller
ikke. Det er likevel sånn at når det kommer saker som blir
offentlige, må de være et utgangspunkt for meg og skat­
teetaten for å gå igjennom dem og se om rettssikkerheten
er godt nok ivaretatt. Jeg mener at vi nå har gjort mange
grep som skal sikre rettssikkerheten bedre framover, sånn
at vi minsker faren for denne typen eksempler.
Det som er viktig nå i den videre behandlingen av denne
konkrete enkeltsaken, er om det også gis åpning for å gå
lenger enn ti år tilbake i tid. Jeg har forstått at enkelte av
disse forholdene kan ligge lenger tilbake i tid enn ti år. Det
er et spørsmål som Skattedirektoratet må ta stilling til, og
det som blir vurdert, er om saken om endring er tatt opp
før fristen. Hvis den er det, er det også en mulighet til å gå
lenger tilbake i tid enn de ti årene, som nå er til diskusjon.
S p ø r s m å l 2
Hans Olav Syversen (KrF) [11:12:08]: Før jeg stiller
spørsmålet, vil jeg si at det jo er slik at det av og til skjer
noen begivenheter mellom den fristen vi har for å legge
fram spørsmål for statsråden, og tidspunktet for svar. Så
hvis finansministeren tror at jeg ikke følger med i det hele
tatt, så er det bakgrunnen for at spørsmålet nå kommer.
«Flere mindre sparebanker rundt omkring i landet må
betale en høy pris for å låne penger i det ordinære marke­
det i dagens situasjon, noe som på sikt kan gi en vanskelig
situasjon for bankene og lokalt næringsliv. Dette er ban­
ker som på grunn av Norges Banks regelverk for sikker­
hetsstillelse ved lån i sentralbanken ikke har mulighet til
å låne i Norges Bank.
Vil statsråden ta opp med Norges Bank muligheten
for å endre regelverket slik at låneadgangen for mindre
sparebanker bedres?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:13:13]: Jeg er
klar over at representanten Hans Olav Syversen er en stor­
tingsrepresentant som følger godt med. Jeg er også klar
over hvilke tidsfrister som gjelder for å melde spørsmål til
Stortingets spørretime.
Som representanten Syversen er klar over, er denne
saken allerede løst. Blant de tiltakene som ble presentert
for å få flyt i finansmarkedene i Norge og bidra til å løse
det likviditetsproblemet som fins, ligger også det som re­
presentanten spør om, nemlig at dette kravet til en grense
på 300 mill. kr er opphevet. Det er blitt veldig godt mot­
tatt av de mindre bankene. De signaliserer at de føler at de
er hørt og ivaretatt med den endringen som nå har kom­
met, også gjennom mulighet til lengre løpetid på F­lån. Så
jeg tror at kombinasjonen av dette nå treffer småbankene
godt.
Hans Olav Syversen (KrF) [11:14:20]: Jeg er veldig
glad for svaret.
Vi var jo ute etter noe av dette da vi stilte dette spørs­
målet. I enkelte lokale miljøer var låneadgangen omtrent
suspendert i en viss periode før dette tiltaket kom.
Så jeg har i grunnen bare ett oppfølgingsspørsmål, og
jeg vil understreke at vi er veldig tilfreds med det som
har skjedd i mellomtiden. Det at man nå opphever denne
minstegrensen for sikkerhetsstillelse, er det et tiltak som
er situasjonsbestemt, eller er det et tiltak som er tenkt å
være slik på sikt?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:15:01]: Det er et til­
tak som gjelder inntil videre. Men nå er det jo mye turbu­
lens, og det er viktig å få disse markedene til å fungere.
Det har stor betydning, ikke bare for småbankenes virk­
somhet, men også -- og særlig -- for deres kunders virksom­
het. Så må vi eventuelt en gang i framtiden vurdere beret­
tigelsen for en slik begrensning -- om den er til stede -- på
nytt. Men den er altså opphevet pr. i dag.
Presidenten: Spørsmål 3 vil bli behandlet senere. Vi
går nå over til spørsmålene 14 og 15.
S p ø r s m å l 1 4
Gunnar Kvassheim (V) [11:15:47]: «I Brennpunkt på
NRK den 7. oktober fremkom det at Statkraft er innstilt
på å inngå en avtale om intensivert atomkraftsamarbeid
med selskapet Thor Energy. I programmet bekrefter Stat­
krafts prosjektleder at «målet er å bygge et kraftverk som
produserer strøm».
Er statsråden kjent med Statkrafts ambisjon om å med­
virke til å bygge atomkraftverk i Norge, og er statsråden
komfortabel med denne ambisjonen?»
Statsråd Sylvia Brustad [11:16:34]: Departementet
har forelagt de påstandene som kom fram i NRKs Brenn­
punkt den 7. oktober, for Statkraft, og selskapet har i
et brev til oss av 13. oktober skrevet at påstandene som
fremmes i Brennpunkt om at Statkraft har en agenda for
bygging av thoriumkraftverk i Norge, og at konsernet ak­
tivt jobber for å oppnå støtte for dette, ikke er riktige og
ikke representerer konsernets syn. Dette framgår også av
pressemeldinga fra Statkraft.
Statkraft har videre i sitt brev til oss redegjort for at
konsernet våren 2007 etablerte et prosjekt for å øke kunn­
skapen om og vurdere thoriums potensial. Dette var på
bakgrunn av en økt offentlig debatt om thorium, at verdens
største forekomster av thorium befinner seg i Telemark, og
nye statusrapporter om teknologiutvikling knyttet til tho­
riums potensial som brensel i kjernereaktorer. Hensikten
med prosjektet har vært å øke kunnskapen om thorium
som energikilde. Statkraft har aldri hatt noe uttalt mål om
å bygge thoriumkraftverk som produserer strøm, slik det
hevdes i Brennpunkt­programmet. Statkraft har imidler­
tid, som den største kraftaktøren i Norge, sett det som na­
turlig å følge opp Thoriumutvalgets konklusjon i rappor­
15. okt. -- Ordinær spørretime 195
2008

ten fra mai 2008 om at det er ønskelig å øke kunnskapen
rundt thorium ytterligere.
Basert på den internasjonale utviklinga innen kjerne­
kraft, der thorium utfordres sterkt av nye uranbaserte løs­
ninger, og resultatene fra prosjektets arbeid så langt har
Statkraft allerede besluttet å overføre thoriumprosjektet til
en mer generell teknologiovervåkingsaktivitet i konsernet.
Som en naturlig konsekvens av det er også vurderingene av
et eventuelt kjøp av en aksjepost i Thor Energy avsluttet.
Jeg vil understreke at Regjeringas energipolitikk ligger
fast, noe som betyr at det ikke foreligger noen planer om
å tillate bygging av kjernekraftanlegg i Norge. Regjeringa
vil i stedet, som representanten er godt kjent med, prio­
ritere utbygging av fornybar energi, som bioenergi, vind­
og havmøller.
Gunnar Kvassheim (V) [11:18:46]: Jeg er svært til­
freds med at Regjeringen slår fast sitt synspunkt når det
gjelder kjernekraftverk. Det deler Venstre fullt ut. Jeg
synes det er positivt at dette programmet har bidratt til opp­
klaring rundt Statkrafts medvirkning i dette prosjektet, for
Statkrafts prosjektleder uttalte i programmet at han hadde
en agenda med sikte på å bygge atomkraftverk i Norge.
Det at en tar konsekvensen av at Statkraft her har
opptrådt på en måte som er utydelig og gir ulike sig­
naler, er positivt. Statkraft er blitt brukt som en ressurs
i lobbyarbeidet for å påvirke myndighetenes holdning til
kjernekraftverk, og det er viktig å rydde opp i dette.
Nå er det slik at Statoil har gått inn med 5 pst. eierandel
i Thor Energy og også lånt ut arbeidskraft til dette selska­
pet. Hensikten synes åpenbart å være å spille på aktører
som Statkraft og Statoil for å gi prosjektet seriøsitet. Har
næringsministeren synspunkter på dette engasjementet til
Statoil?
Statsråd Sylvia Brustad [11:19:53]: Jeg vil bare un­
derstreke at departementet som eier sjølsagt forholder seg
til styret i Statkraft og til konsernledelsen. Jeg har fått en
redegjørelse fra Statkrafts konsernsjef, der det presiseres
at de påstandene som kom fram i Brennpunkt, ikke er rik­
tige. Jeg kan også informere om at det også framgår av
denne redegjørelsen at Statkraft umiddelbart satte i gang
tiltak for å bedre kommunikasjonsrutinene og sikre kon­
sistens mellom selskapets holdning og den oppfatning som
skapes i det offentlige rom.
Så jeg bare gjentar så sterkt jeg kan: Det foreligger ver­
ken fra Regjeringas side eller fra Statkrafts side ved sty­
ret og konsernledelsen noen planer om å tillate bygging
av kjernekraftanlegg i Norge.
Når det så gjelder spørsmålet om Thor Energy i for­
hold til Statkraft, blir et eventuelt kjøp av en aksjepost der,
som Statkraft på et tidspunkt vurderte, ikke noe av.
Gunnar Kvassheim (V) [11:21:04]: Det er positivt at
Statkraft ikke går inn på eiersiden, men det har altså Statoil
gjort, og det tror jeg vil bli brukt av selskapet på samme
måte som en har forsøkt å bruke Statkrafts engasjement.
Nå er det ikke snakk om påstander som ble framsatt
i Brennpunkt, men sitat fra Statkrafts egen prosjektleder,
som var helt tydelig på ambisjonen han hadde om å bygge
et atomkraftverk.
Nå er det en situasjon der Thoriumutvalgets innstilling
har vært på høring, og Regjeringen skal legge fram sitt
synspunkt. Kan vi forvente at Regjeringen når den legger
fram sine synspunkter på Thoriumutvalgets innstilling, vil
være like klar i konklusjonen på at kjernekraft ikke er en
naturlig del av norsk energipolitikk, som statsråden har
vært her i dag?
Statsråd Sylvia Brustad [11:21:50]: Ja, jeg kan bare
gjenta så sterkt jeg kan, at Regjeringa har ingen planer om
å endre politikk på dette området.
Jeg kan også være enig med representanten i at det
som kom fram i Brennpunkt­programmet, ikke burde vært
sånn. Det har også styret og konsernledelsen gitt klar be­
skjed om, og vi er helt enige om at det ikke foreligger noen
planer om et kjernekraftanlegg i Norge.
S p ø r s m å l 1 5
Torbjørn Hansen (H) [11:22:34]: Jeg vil stille næ­
rings­ og handelsministeren følgende spørsmål:
«Statsbudsjettet blir til gjennom en prosess som går
over lang tid. I årets budsjett er det skatteskjerpelser som
svekker egenkapitalen i norske bedrifter, og som vanske­
liggjør generasjonsskifter. De siste ukene har vist at næ­
ringslivet står overfor langt større utfordringer og svekkel­
ser knyttet til spredningen av finanskrisen.
Ser statsråden at rammebetingelsene til næringslivet er
under et større press enn ventet som følge av krisen, og
kan Regjeringen gjøre endringer på kort sikt som styrker
konkurranseevnen?»
Statsråd Sylvia Brustad [11:23:05]: Da Regjeringa
satt sammen for å utarbeide budsjettet for neste år, var
det allerede tegn til at norsk økonomi hadde passert kon­
junkturtoppen, og utviklinga i de internasjonale finans­
markedene hadde gjort de økonomiske utsiktene mer usik­
re for Norge. Så er det riktig at det også har skjedd store
endringer etter det.
Regjeringa har lagt fram et budsjett som balanserer to
hensyn. Som finansministeren har gitt uttrykk for, vil det
bidra til å sikre sysselsettinga f.eks. ved en storstilt satsing
på veg og jernbane. Vi foreslår å sette i gang en massiv
utbygging av ulike offentlige byggeprosjekter. Vi foreslår
som kjent å etablere en særskilt ny rentekompensasjons­
ordning for opprustning av skoler og svømmehaller. Sam­
tidig vil også dette budsjettet kunne gi rom for rentereduk­
sjoner, dersom Stortinget vedtar budsjettet som Regjeringa
har lagt fram.
Jeg erkjenner sjølsagt at det er usikkerhet knyttet til
krisa i finansmarkedene. Finansuroen har også som kjent
spredd seg til de norske rente­, valuta­ og aksjemarkede­
ne. Jeg erkjenner også at det er en del mennesker som i
disse dager går med klump i magen for om de kan behol­
de jobben sin, og som er urolige for om de f.eks. greier å
betale sine boliglån.
15. okt. -- Ordinær spørretime
196 2008

Når det er sagt, er det heller ingen tvil om at Norge
står bedre rustet enn veldig mange andre land til å møte et
eventuelt internasjonalt tilbakeslag. Vi har en omstillings­
dyktig økonomi, vi har et betydelig handlingsrom, og våre
banker er solide. Vi har også en god og sammenhengende
regulering av hele finanssektoren, og vi har et kompetent
tilsyn som overvåker situasjonen nøye. Utfordringene for
norske banker er ikke -- og det vet jeg at representanten er
godt kjent med -- knyttet til soliditeten, men til vanskelig­
heter med å få finansiering som følge av den internasjonale
finansuroen.
Det er viktig at vi har en felles forståelse av de utford­
ringer vi står overfor. Nylig gjennomførte derfor Regjerin­
ga et møte med representanter for alle partier på Stortinget,
der både situasjonen og mulige tiltak ble drøftet.
Søndag varslet således som kjent Regjeringa nye tiltak
for å bedre bankenes tilgang på kapital og bidra til ro i
finansmarkedet. Det skjedde gjennom nye statsobligasjo­
ner på inntil 350 milliarder kr, der staten gir bankene sik­
kerhet, slik at de kan få nye langsiktige lån. Det er noe
som har vært etterspurt ikke minst fra næringslivet. Nor­
ges Bank legger som kjent i tillegg ut et fastrentelån med
to års løpetid, primært rettet mot småbanker. Det var også
viktig i en distriktssammenheng: Ta hele landet i bruk! Vi­
dere lettes kravene til bankenes sikkerhetsstillelse for lån i
sentralbanken. Gjennom disse tiltakene mener vi at vi har
adressert den umiddelbare situasjonen.
Så vil det den nærmeste tida være viktig -- og det gjør
sjølsagt Regjeringa og alle de som har ansvar -- å overvåke
situasjonen i realøkonomien. Finanskrisas effekt på norsk
næringsliv vil avhenge av hvor langvarig den blir, og sjøl­
sagt særlig knyttet til den eksportrettede delen av indust­
rien. I dag foreligger det ikke noe grunnlag for å foreslå
noen endringer, slik vi ser det, i forhold til det statsbud­
sjett som Regjeringa har lagt fram. Dersom denne situa­
sjonen skulle endre seg og Regjeringa mener det er behov
for å gjøre noe med det, vil vi sjølsagt ta det opp med
Stortinget.
Torbjørn Hansen (H) [11:26:42]: Jeg vil takke for
svaret, selv om det i stor grad handlet om finanskrisen.
Det vi er ute etter, er en oppfølging i forhold til den reel­
le situasjonen ute i næringslivet og i forhold til sysselset­
tingen, som tydeligvis er i ganske kraftig bevegelse, hvis
vi skal tolke prognoser fra Statistisk sentralbyrå riktig.
Særlig ille er det i bygg­ og anleggsbransjen. Det er
riktig som statsråden sier, at man har lagt inn noe økt in­
vesteringsomfang på bygg og på vei. Men jeg vil likevel
beskrive investeringsiveren når det gjelder bygg, som for­
holdsvis moderat. I mitt eget hjemfylke har man satt i gang
odontologibygget og Gulating lagmannsrett, som har stått
på vent i mange år, og som egentlig bare er en oppfølging
av ting som har vært utsatt i lang tid. Samtidig vet vi at det
ligger store prosjekter klare som kan settes i gang umid­
delbart, f.eks. høyskolebygget, som er mye større enn de
to prosjektene til sammen, og hvor Regjeringen har pekt
på 2010. Dette er investeringer som øker i omfang etter
hvert som årene går, og det tar lang tid å komme i gang
med å få en effekt av det. Vil det ikke være naturlig nå å
framskynde f.eks. investeringene i høyskolebygget og til­
svarende prosjekter og sette det i gang i 2009 på grunn av
at situasjonen nå er verre enn det man forutså da man la
fram budsjettet?
Statsråd Sylvia Brustad [11:27:51]: Når jeg brukte
mye tid i mitt svar på finansuroen, var det også, som re­
presentanten sjølsagt er godt kjent med, fordi næringslivet
har sendt veldig klare meldinger om at det ikke minst in­
nenfor bygg og anlegg var i ferd med å stoppe opp, og at
man var nødt til å få hjulene i gang igjen. Vi mener at alle
de grep som Regjeringa nå har gjort, gjennom budsjettet,
gjennom det som skjedde på søndag, og at det er et interes­
sant møte om renta litt seinere i dag, vil være viktige bi­
drag for enkeltmennesker i landet vårt, men sjølsagt ikke
minst også for næringslivet, og det er jo enkeltmennesker
som arbeider der.
Jeg mener at vi gjennom dette budsjettet har lagt opp
til en storstilt satsing når det gjelder bygg og anlegg, og
det er kjempeviktig: innenfor offentlige bygg, hvor det
vi gjør i Bergen er viktig og ikke har vært gjennomført
tidligere, men vi gjør også mer enn dette, og innenfor sam­
ferdselssektoren, ikke minst både veg og bane, som det er
en enorm satsing på også for neste år. Summen av dette
mener vi svarer på mange av de utfordringer vi akkurat
nå møter, og så følger vi sjølsagt situasjonen fra dag til
dag.
Torbjørn Hansen (H) [11:29:06]: Det er jo når kon­
junkturene snur, man ser hvor god næringspolitikken har
vært. Da vi vedtok handlingsregelen i år 2000, var forut­
setningen at pengene skulle gå til vekstfremmende tiltak
som investering i kunnskap og investering i vei og til vekst­
fremmende skattelettelser. Det gjennomførte Bondevik II­
regjeringen ganske systematisk, og 90 pst. av handlings­
rommet ble brukt til den type formål som skaper vekst
i økonomien, som skaper aktivitet i næringslivet, og som
legger grunnlag for framtidens velferd.
Så har Stoltenberg II­regjeringen gjort helt andre prio­
riteringer. Man har prioritert en lang rekke offentlige ut­
giftsposter, men sett bort fra dette langsiktige perspek­
tivet og kun brukt 10--15 pst. av handlingsrommet fra
handlingsregelen på vekstfremmende tiltak som kunnskap,
vei og skattelettelser. Ser ikke statsråden nå at dette har
vært en kortsiktig strategi, og at næringslivet kunne vært
mye bedre rustet for den konjunkturendringen som kom­
mer nå, hvis Regjeringen hadde tenkt mer langsiktig i sin
prioriteringspolitikk?
Statsråd Sylvia Brustad [11:30:05]: Jeg mener Re­
gjeringa har tenkt meget langsiktig både rundt situasjo­
nen for næringslivet, arbeidsmarkedet og også i forhold
til enkeltmennesker i dette landet. Det er derfor vi har
lagt fram et budsjett med en veldig bra fordelingsprof il
også for neste år. Det er derfor vi har en massiv satsing
på forskning. Vi vrir mye av forskningsinnsatsen nettopp
mot næring, noe som altså har vært etterspurt fra nærings­
livet sjøl, og mot kunnskap. I tillegg til alle bygg innafor
høgskoler, veg og jernbane -- og jeg vil jo bare igjen un­
15. okt. -- Ordinær spørretime 197
2008

derstreke den storstilte satsinga vi har på samferdsel også
for neste år, som ligger betydelig høyere enn det Høyre
noensinne har vært i nærheten av mens de satt i regje­
ring. Vi har også en viktig satsing i offentlig sektor. Det
arbeider jo folk også i offentlig sektor, og vi er nødt til å
få både den offentlige og den private sektoren til å fun­
gere godt nok. Vi mener at med pengepolitikken, med å
legge fram et budsjett som også bør gi grunnlag for å
senke renta, med det som forhåpentligvis skjer seinere i
dag, og med de grepene vi gjorde på søndag, har vi pre­
sentert et solid opplegg, slik situasjonen er nå. Men sjøl­
sagt følger vi det hele tida, fordi vi ønsker å sikre at vi
greier å ha folk i arbeid og gi enda flere folk et arbeid å
gå til.
S p ø r s m å l 4
Fra representanten Arne Sortevik til samferdselsminis­
teren:
«Situasjonen i internasjonal økonomi kan gi virkninger
i Norge som gjør det nødvendig med ekstraordinære tiltak.
Sammen med betydelig og økende ledig kapasitet i innen­
landsk og utenlandsk anleggsnæring gir dette en særskilt
mulighet til utvidet og forsterket investering med lav ri­
siko i realkapital i eget land fremfor investering med høy
risiko i utenlandske finansmarkeder. En rekke byggeklare
veiprosjekter venter på finansiering. En rekke igangsatte
veiprosjekter kan forseres.
Hvordan forbereder statsråden slik innsats?»
S p ø r s m å l 5
Fra representanten Borghild Tenden til samferdselsmi­
nisteren:
«I statsbudsjettet for 2007 ble det bevilget 40 mill. kr
til anleggsstart på nye Ski stasjon. Prosjektet ble aldri
igangsatt. I statsbudsjettet for 2008 går det frem at stats­
råden valgte å utsette prosjektet på grunn av et stramt an­
leggsmarked. I budsjettforslaget for 2009 går det frem at
prosjektet på ny utsettes, fordi trasévalg ikke skal være
avklart.
Forstår statsråden at folk undres over at prosjektet gang
på gang utsettes, og det med stadig nye begrunnelser?»
S p ø r s m å l 6
Fra representanten Robert Eriksson til samferdselsmi­
nisteren:
«30. august d.å. kunne vi lese i Trønder­Avisas nettutga­
ve at nødvendig utbygging ved Trondheim Lufthavn Vær­
nes må vente. Dette skyldes i hovedsak at Avinor årlig må
betale omkring 400 mill. kr i utbytte til staten og i tillegg
overføre 1 mrd. kr til de små flyplassene i landet.
Vil statsråden endre rammebetingelsene til Avinor, samt
endre utbyttepolitikken, slik at Avinor kan investere mer
på norske flyplasser?»
S p ø r s m å l 7
Fra representanten Torbjørn Andersen til kommunal­ og
regionalministeren:
«Norgeshistoriens største skogbrann i moderne tid star­
tet i Froland kommune mandag 9. juni. Det ble allere­
de da bedt om helikopterassistanse, men svaret var nei.
Brannen var ikke prioritert, het det. Brannen kom deretter
helt ut av kontroll. Nær 27 000 mål ble flammenes rov i
storbrannen, som raste helt frem til fredag 13. juni. Først
da, men så altfor sent, grep man inn med nok helikopt­
re. Froland kommune ber nå staten bidra med 10 mill.
kr til et fond for gjenreising etter skadene i storbran­
nen.
Hva vil staten bidra med?»
Presidenten: Disse spørsmålene er utsatt til neste spør­
retime.
S p ø r s m å l 8
Fra representanten Per Roar Bredvold til forsvarsminis­
teren:
«Bæreia i Kongsvinger er igjen overtatt av Forsvaret
som et velferds­ og rekreasjonssenter for Forsvarets vete­
raner. Dette er bra og noe undertegnede har jobbet for i
flere år. I statsbudsjettet er det ikke nevnt noen sum for
driften, men den inngår i den felles posten som går til
forsvarsstaben.
Kan statsråden bekrefte at det vil komme nok penger
til en forsvarlig drift av Bæreia?»
Presidenten: Dette spørsmålet bortfaller.
S p ø r s m å l 9
Bjørg Tørresdal (KrF) [11:31:45]: «Brennpunkt do­
kumenterte i sin sending 7. oktober at blant annet asyl­
søkere utnyttes og arbeider under slavelignende forhold i
renholdsbransjen. Arbeidstilsynet har den siste tiden økt
sine kontroller i bransjen og avdekket svært grove brudd.
Så mange som 80 pst. av de undersøkte bedriftene har
fått pålegg. Statsråden har nevnt at det kan bli aktuelt
å innføre ID­kort for renholdsbransjen etter modell fra
byggenæringen.
Vil statsråden foreta seg noe utover dette for å bekjem­
pe utnyttelsen av asylsøkere?»
Statsråd Dag Terje Andersen [11:32:23]: Reinholds­
bransjen sysselsetter mange innvandrere i Norge. Bransjen
preges av lav organisasjonsgrad både blant arbeidsgivere
og arbeidstakere.
Mange asylsøkere gis midlertidig arbeidstillatelse
mens de venter på at søknaden om asyl blir endelig avgjort.
Formålet er å legge til rette for at de kan gjøre noe me­
ningsfylt i ventetiden og å lette integreringen i det norske
samfunnet. Disse vil kunne rekrutteres lovlig. Asylmotta­
15. okt. -- Ordinær spørretime
198 2008

kene gir rutinemessig informasjon om skatt og svart arbeid
til beboerne.
Vi må hindre at folk blir utnyttet i norsk arbeidsliv.
Arbeidstilsynet har gjennomført en rekke tilsyn i rein­
holdsbransjen. Det er avdekket uryddige forhold i form av
brudd på helse­, miljø­ og sikkerhetsregler, svart arbeid og
mangel på arbeidskontrakter.
Reinholdsbransjen er en av bransjene det er rettet sær­
lig oppmerksomhet mot i Handlingsplan 2 mot sosial dum­
ping, som ble lagt fram i forbindelse med statsbudsjettet.
Arbeidstilsynet vil trappe opp tilsynet med bransjen som
følge av dette, og i statsbudsjettet for 2009 foreslår vi å
styrke Arbeidstilsynet med ytterligere 10 mill. kr.
En idkort­løsning vil gi bedre oversikt over aktørene i
bransjen, slik at kontrollen med helse, miljø og sikkerhet,
ansettelsesforhold og virksomhetenes seriøsitet kan følges
opp bedre.
En undersøkelse av ordningen med regionale verne­
ombud i bygg­ og anleggsbransjen viser brei enighet om
at ombudene gjør en viktig jobb for å bedre helse, miljø
og sikkerhet og forebygge ulykker og skader. Vi vil utre­
de mulighetene for å utvide ordningen til andre bransjer,
herunder hotell­ og restaurantbransjen og reinholdsbran­
sjen.
Flere av oppdragsgiverne som ble nevnt i Brennpunkt­
programmet, var dessverre offentlige etater, både kommu­
nale og statlige. Norge har ratifisert og implementert ILO­
konvensjon nr. 94 om arbeidsklausuler i offentlige kon­
trakter. Fra 1. mars i år er alle etater og virksomheter som
er omfattet av anskaffelsesregelverket, forpliktet til å stil­
le krav om, og følge opp, at deres leverandører overhol­
der norske lønns­ og arbeidsvilkår. Offentlige myndighe­
ter må ha, og ta, et særskilt ansvar for å opptre seriøst og
motvirke sosial dumping.
Sosial dumping i reinholdsbransjen skjer ofte i sam­
menheng med svart arbeid og annen økonomisk kriminali­
tet. Denne bransjen er derfor også en utfordring for skatte­
myndighetene og politiet. Jeg vil framover legge økt vekt
på samarbeidet mellom berørte departementer og etater for
å få bukt med de uverdige og ulovlige tilstandene.
Bjørg Tørresdal (KrF) [11:35:14]: Jeg vil takke stats­
råden for svaret. Jeg er veldig glad for at Arbeidstilsynet
blir styrket, og jeg ønsker også at det blir et spesielt fokus
på de mest sårbare arbeidstakerne, nemlig asylsøkerne, i
dette arbeidet. Som statsråden sa, er det veldig mange for­
hold som blir avdekt i dette programmet. Det var mangel
på kontrakter, det var vanvittige arbeidstidsløsninger, det
var feil lønnsnivå, det var umenneskelige forhold, og det
handler om kanskje de i vårt samfunn som har dårligst ret­
tigheter. Det er rett som statsråden sa, at dette skal være et
alternativ -- det skal være et midlertidig engasjement for
en del asylsøkere.
Mitt oppfølgingsspørsmål gjelder hvordan en jobber
videre med dette alternativet. Er det nok å gi informa­
sjon om lønnsvilkår? Kan man gjøre noe mer i asylmot­
takene for å gjøre disse arbeiderne bedre rustet til å gå
inn i det norske arbeidslivet og få ivaretatt sine rettighe­
ter?
Statsråd Dag Terje Andersen [11:36:08]: Jeg synes
det er veldig viktig at mottakene legger vekt på, som en
del av integreringspolitikken, men ikke minst for at ar­
beidskraft ikke skal utnyttes, å informere om regelverket.
Da vil jeg peke på det jeg sa innledningsvis i mitt svar, at
det er lav organisasjonsgrad i reinholdsbransjen, og for så
vidt også i hotell­ og restaurantbransjen på arbeidstakersi­
den, på reinholdsbransjen på begge sider. Det er kanskje
de viktigste spørsmålene her. Vår erfaring med arbeid mot
sosial dumping i bygg­ og anleggsbransjen er at det vik­
tigste virkemidlet er et godt samarbeid mellom arbeidsgi­
vere, arbeidstakere og myndigheter, den norske modellen,
der tillitsvalgte i fagbevegelsen gjør en veldig god jobb
for å avsløre denne typen virksomhet. Jeg understreker at
det å tenke regionale verneombud er en måte å sette det i
system på som jeg tror kanskje kan være det mest effek­
tive virkemidlet. Så vil jeg bare minne om at i den saken
vi snakker om nå, var det altså ikke slik at de ikke hadde
rettigheter, men at rettigheter brytes, og det er viktig å
avsløre at rettigheter brytes.
Bjørg Tørresdal (KrF) [11:37:21]: Jeg er enig med
statsråden i at her er det mange ting som må skje, ikke
minst at tilsynet blir styrket. Noen ganger må man også
gå inn og endre politikk.
Jeg vil gjerne komme inn på det som statsråden var inne
på i sitt første svar, nemlig at programmet avdekket at også
i offentlig sektor og i et departement var det renholdsar­
beidere som jobbet svart, og som ikke hadde tilstrekkelige
rettigheter ivaretatt, med brudd på bl.a. det med kontrak­
ter. Det viser jo at de reglene vi har i dag, ikke fungerer.
De fungerer ikke, for det skal ikke skje i offentlig sektor.
Det burde ikke skje, men det har skjedd.
Hva vil statsråden gjøre i tillegg for å sikre at i alle
fall offentlig sektor går foran som et godt eksempel i dette
arbeidet?
Statsråd Dag Terje Andersen [11:38:09]: For å holde
på rollene mellom departementene er det faktisk sånn at
jeg har ansvar for tilsynet av virksomheten, hvorvidt virk­
somheten er statlig eller privat. Det ligger til Fornyelses­
og administrasjonsdepartementet å ivareta arbeidsgiver­
rollen i det offentlige.
Det vi er enige om, er at vi er opptatt av dette spørs­
målet, spesielt i offentlige etater. Derfor har denne regje­
ringen sørget for å implementere ILO­konvensjon nr. 94,
som skal gjelde for offentlig sektor. Derfor er det også sånn
at de departementer som har hatt underleverandører som
ikke har hatt ting i orden, ikke har gjort jobben sin, og da
vil de, som andre arbeidsgivere, få beskjed om at de ikke
har gjort jobben sin, og at det må strammes opp.
S p ø r s m å l 1 0
Elisabeth Aspaker (H) [11:39:09]: «Menneskehandel
er svært krenkende og alvorlige lovbrudd. Det er derfor
positivt at norsk politi har iretteført flere saker med fellen­
de dom. Opplysninger om at etterforskningen i slike saker
15. okt. -- Ordinær spørretime 199
2008

står i fare pga. voldsomme tolkeutgifter, er bekymringsful­
le. Regjeringen viser ofte til Soria Moria­erklæringen, der
kampen mot menneskehandel er utpekt som en prioritert
oppgave.
Hva er status for politiets innsats for å bekjempe slike
lovbrudd, og kan statsråden forsikre om at kampen mot
menneskehandel vil fortsette?»
Statsråd Knut Storberget [11:39:44]: Jeg er veldig
glad for å få dette spørsmålet. Det er helt riktig som spør­
reren sier, at dette er et prioritert område for oss. Jeg er
også glad for at spørreren har med i spørsmålet at man har
lagt merke til at det nå har kommet flere fellende dommer.
Dette er et veldig vanskelig felt, men det at politiet har
klart å bringe fram noen saker, er avgjort viktig for oss.
I Soria Moria­erklæringa uttaler Regjeringa at man vil
styrke politiets arbeid for å bekjempe menneskehandel og
gjøre det lettere for kvinner og barn som er utsatt for men­
neskehandel, å få midlertidig opphold i Norge. Dette er
jo vår tids slavehandel -- svært alvorlig kriminalitet som
rammer mange kvinner, mange barn og også noen menn.
Regjeringas handlingsplan mot menneskehandel, som
jeg var med på å lansere og hadde ansvaret for, «Stopp
menneskehandelen», inneholder en rekke tiltak som både
hver for seg og samlet er viktige virkemidler for å be­
kjempe den alvorlige kriminaliteten som menneskehandel
faktisk representerer.
Vi har vært opptatt av at politiet organiserer denne kam­
pen mot menneskehandel på en mer effektiv måte, ikke
minst ved at vi har fått opprettet en egen gruppe i Oslo
politidistrikt, STOP­gruppen, som spørreren kjenner godt
til. Den har vært veldig viktig for oss, er viktig for oss og
kommer til å bli viktig for oss. Det har vist seg at denne
gruppa fungerer etter intensjonen. Den gjennomførte bl.a.
en omfattende etterforskning rettet mot grupper som står
bak utnytting av kvinner bl.a. fra Bulgaria. Virksomheten
retter seg nå mot dem som utnytter nigerianske kvinner
i Oslo, «Operasjon Benin». Det er grunn til å merke seg
det arbeidet denne gruppa gjør, og jeg har lyst til å gi dem
honnør her fra denne talerstol.
Den kompetente tilnærmingen som vi ser både i Oslo
og i andre byer -- vi har jo sett meget godt arbeid også i
Trondheim og i andre byer nå -- er svært viktig, og det sik­
rer gode prioriteringer og en mer effektiv ressursutnyttelse
enn det vi har sett tidligere.
Dette krever svært store ressurser. Det er noen av de
mest krevende sakene vi står overfor. I den senere tid har
vi sett at utgifter til bl.a. tolking, som også er påberopt
i media, har økt betydelig. «Operasjon Benin» har alene
regnskapsført tolkeutgifter med 1,9 mill. kr pr. septem­
ber. Det sier noe om omfanget av saken, om komplek­
siteten og at dette koster penger. Oslo politidistrikt har
opplyst at det ikke er tale om noen reduksjon av aktivite­
ten i denne saken, og at aktiviteten om nødvendig vil bli
dekket gjennom omdisponeringer av midler innenfor årets
budsjett.
Det er i regi av Politidirektoratet gjennomført et pro­
gram for kompetanseheving på alle nivåer i politiet. I til­
legg er politiet de senere år tildelt budsjetter som gjør det
mulig å gi prioritet til etterforskning av slik menneskehan­
del.
Så er det slik at vi nå følger opp de punktene som står
i den handlingsplanen mot menneskehandel som vi kom
med i 2006, bl.a. at den såkalte refleksjonsperioden er ut­
videt til seks måneder, noe som sikrer midlertidig opphold
for ofre langt utover våre konvensjonsforpliktelser.
For å ivareta dem som samarbeider aktivt med politiet
for å avdekke bakmenn, kan det være nødvendig å tryg­
ge deres sikkerhet. Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
vil i løpet av høsten 2008 gi ny instruks til Utlendingsdi­
rektoratet som skal sikre at ofre for menneskehandel som
har vitnet i en alvorlig straffesak, som hovedregel kan få
arbeids­ eller oppholdstillatelse som danner grunnlag for
permanent tillatelse. Dette er viktig for dem som tør å stå
fram.
Jeg minner også om at det er innført utvidet bistands­
advokatordning for særlig disse kvinnene som er utsatt for
menneskehandel, noe som er viktig for å komme i posi­
sjon i forhold til det offentlige og til hjelpeapparatet. Vi
ønsker en stadig forbedring av innsatsen på dette området.
Elisabeth Aspaker (H) [11:43:28]: Jeg vil takke
statsråden for svaret.
Det er vel, som statsråden selv var inne på, liten tvil
om at dette er blant vår tids verste former for kriminali­
tet. Det er også en realitet at det er summen av innsats fra
politiet i mange land og på tvers av landegrenser som skal
bidra til at vi skal kunne greie å bekjempe denne formen
for kriminalitet.
Når man så ser på hvordan dette har vært organi­
sert i Norge, får man ofte inntrykk av at det er litt sånn
på prosjektbasis, med litt usikker finansiering, og man
får ikke den kontinuiteten, den roen, rundt denne innsat­
sen som man skulle ønske seg. Det er klart at for kvin­
ner som da motiveres til å anmelde, skaper det utrygghet
hvis man ikke har sikkerhet for at politiet makter å gjen­
nomføre etterforskningen, slik at sakene kan iretteføres og
pådømmes.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre en enda større grad
av forutsigbarhet når det gjelder finansiering av et så høyt
prioritert område som dette?
Statsråd Knut Storberget [11:44:33]: Vi har jo
«maktmidler» til å sikre at politiets innsats blir slik vi fak­
tisk ønsker den, at man prioriterer de områdene som Re­
gjeringa ønsker, hvor jeg oppfatter at Høyre har støttet oss
i Stortinget. Jeg er glad for at vi har bred enighet om dette.
Det har vært to områder jeg har pekt ut som særlig vik­
tige, og som vi er enige om også her i Stortinget, nemlig
vold i nære relasjoner og innsatsen mot menneskehandel.
Disse områdene trenger vi å løfte. Det betyr at vi bruker
både budsjett, tildelingsbrev og også andre typer kanaler
for å sikre at disse gode gruppene fortsetter det arbeidet
som de gjør. Så handler det jo selvfølgelig også om res­
surser og personell, som det er all grunn til å minne om
også i denne sammenheng.
Så peker spørreren også på det internasjonale engasje­
mentet. Det er viktig nå at vi bl.a. fortsetter det trykket vi
15. okt. -- Ordinær spørretime
200 2008

har for å få norsk tilslutning til Prüm­avtalen. Det er altså
et internasjonalt instrument for å bidra til å lette etter­
forskningen også i disse sakene, styrke det internasjonale
samarbeidet og bidra til at vi kan sette i gang prosjekter i
hjemland som kan gjøre det lettere med repatriering.
Elisabeth Aspaker (H) [11:45:42]: Det er liten tvil
om at politiet har en lang rekke prioriterte oppgaver, og
fra nyttår skal de jo få en oppgave til når det innføres et
lovforbud mot kjøp av sex. Jeg har lyst til å utfordre stats­
råden på følgende: Gitt at politiet står i en situasjon hvor
man ikke er i stand til å prioritere begge deler, er det da
slik at statsråden mener at det er menneskehandel som
skal prioriteres, dersom politiet er i en situasjon -- og det
frykter jeg at de kan komme i -- hvor man ikke kan si ja
takk, begge deler, men at man må prioritere ett av disse
saksområdene?
Statsråd Knut Storberget [11:46:16]: Det er alltid
veldig vanskelig å få to lovbrudd opp mot hverandre og si
hva man skal prioritere. Men jeg har lyst til å si at når det
gjelder forbudet mot sexkjøp, fins det vel knapt noe forbud
og lovmessig tiltak som så til de grader henger sammen
med kampen mot menneskehandel. Så der vil vårt signal
være -- og det tror jeg Stortinget tidligere har sagt at man
i framtida vil støtte opp under -- at her må vi satse bredt
på flere arenaer og nå flere mennesker. Mange av de som
vil være berørte i sexkjøpsaker, vil også være aktuelle vit­
ner i menneskehandelsaker. Så dette henger sammen. Der­
for mener jeg at det sexkjøpforbudet som på et eller annet
tidspunkt kommer, etter at Stortinget har håndtert det, vil
bidra til at vi får enda mer styrke i kampen for å redusere
det både spørreren og jeg karakteriserer som vår moderne
tids slavehandel.
S p ø r s m å l 1 1
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:47:26]: «NRK har den
9. oktober en sak om en politimann som slutter i protest
mot at den kriminelle som overfalt ham, ikke er forsøkt
varetektsfengslet. Likeledes har det vært andre tilfeller av
vold mot politiet som ikke er fulgt opp rettslig. Konse­
kvensen av dette er at det rammer politiet som etat, at det
reduserer motivasjonen til dem som jobber i politiet, samt
at det kan ramme fremtidig rekruttering.
Mener statsråden at dagens lovverk beskytter politiet
godt nok, og må de i så fall finne seg i slike resultater?»
Statsråd Knut Storberget [11:47:59]: Spørreren er
godt kjent med at det er begrensninger i min myndighetsut­
øvelse i denne type saker, for jeg kan ikke instruere verken
regjering, riksadvokat eller påtalemyndighet med hensyn
til de etterforskningsskritt man foretar seg, og de tvangs­
midler man bruker. Så det er vanskelig å kommentere den
enkeltsaken.
Men den reiser et veldig viktig spørsmål i forhold til
våre politifolks beskyttelse ute. På generelt grunnlag vil
jeg derfor understreke at det er et høyt prioritert arbeid
for Regjeringa å bekjempe kriminalitet og sørge for en
forsvarlig og effektiv straffeforfølgning. Det er i denne
sammenheng helt avgjørende at personer som utsettes for
kriminalitet, og publikum i sin alminnelighet, har tillit
til straffesaksarbeidet, selvfølgelig også når det er lovens
håndhevere som sjøl rammes. Dette gjelder i særlig grad
saker av stor alvorlighetsgrad, som i voldssaker -- som vi
her står overfor, og som er grunnlaget for spørsmålet. Det
arbeides kontinuerlig med å forbedre elementer som kva­
liteten på etterforskningen, saksbehandlingstid og oppkla­
ringsprosenten. Samtidig er det et ufravikelig krav at straf­
fesaksbehandlingen holder en slik kvalitet at man sikrer
riktige avgjørelser og ivaretar den enkeltes rettssikkerhet
på ethvert trinn av saken. Det må også gjelde i denne type
saker.
Polititjenestemenn skal ha og har et særskilt straffe­
rettslig vern. Vi har flere alminnelige bestemmelser med
straffesanksjoner mot hindring av politiets arbeid og mot
forulemping av polititjenestemenn. Under utøvelsen av
politimyndighet har polititjenestemenn et spesielt straffe­
rettslig vern bl.a. etter straffeloven § 127, vold mot of­
fentlig tjenestemann, § 128, bruk av trusler for å få en
tjenestemann til urettmessig å foreta/unnlate en tjeneste­
handling, § 132 a, motarbeiding av rettsvesenet, og § 326,
hindring av offentlig tjenestemanns tjenesteutøvelse. Der­
til kan naturligvis de alminnelige bestemmelsene i straffe­
loven, eksempelvis til vern mot legemskrenkelser, også
være anvendelige.
Hvordan bruker domstolen disse bestemmelsene? Jo,
rettspraksis i saker som gjelder vold mot offentlig tjeneste­
mann, er gjennomgående streng, og straffeutmålingen vil
ofte i disse sakene være ubetinget fengsel. Ut fra de refe­
rerte bestemmelser i straffeloven og gjeldende straffeutmå­
lingspraksis er jeg av den oppfatning at politiet generelt
har et godt strafferettslig vern.
Når det gjelder varetektsfengsling, er vilkårene for
dette strenge. Det er viktig å understreke at varetektsfengs­
ling ikke er straff, men et tvangsmiddel som benyttes i
sikringsøyemed, helst umiddelbart når saken er oppstått.
Det gjelder her ingen spesielle regler når overtredelsen har
rammet en polititjenestemann. Saken skal bedømmes etter
de alminnelige regler, og det er flere vilkår for fengsling,
bl.a. at det må foreligge skjellig grunn til mistanke. Så må
man ha spesielle fengslingsgrunnlag. Det kan være unn­
dragelsesfare, gjentakelsesfare, fare for bevisforspillelse,
eller man kan også fengsle på bakgrunn av straffeprosess­
loven § 172, som altså hjemler en mulighet for å holde i
varetekt hvis en løslatelse ville støte allmennheten og virke
krenkende i så måte. Straffeprosessloven § 172 gir adgang
til fengsling når det aktuelle lovbruddet kan gi minst ti års
fengsel, eller at det foreligger omstendigheter som i særlig
grad styrker mistanken om forbrytelse mot nærmere an­
gitte lovbrudd, de mest alvorlige legemskrenkelsene som
ikke har en strafferamme på minst ti års fengsel.
Som tidligere nevnt, er varetekt ikke straff. Reak­
sjonen på at det er utøvet vold eller annen utilbør­
lig atferd mot en polititjenestemann, skal komme ved
idømmelsen og utmålingen av den reaksjonen som kom­
mer.
15. okt. -- Ordinær spørretime 201
2008

Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:51:48]: Jeg takker
statsråden for svaret.
Det var et tema jeg gjerne skulle ha hørt han hadde
hatt synspunkter på, når statsråden har en bekymring for
hvordan dette kan komme til å slå ut rekrutteringsmessig.
Vi har altså en gjennomgående og en pågående debatt om
rekruttering og tilstedeværelse av norsk politi.
Vi hadde en annen sak i Ringebu hvor en person iføl­
ge media ble sparket til blods under forsøk på pågripelse,
og hvor det også framkommer, slik jeg har forstått saken,
at det ikke ble straffereaksjon mot dem som gjorde dette.
Det er da jeg mener at det er en viss fare for at vi ram­
mer etaten som sådan, ikke minst rekrutteringsmessig, i
en tid hvor statsråden, Regjeringen og Stortinget har pekt
på behovet for å styrke og øke utdanningen. Er ikke stats­
råden da bekymret for de mulige negative konsekvensene
av saker som denne, som kanskje vil være at folk som har
vurdert å søke Politihøgskolen, sier: Jo, jeg burde kanskje
ha søkt, men hvis det er sånn jeg blir behandlet etterpå, er
det da verdt det?
Derfor vil jeg gjerne høre statsrådens syn på om han
er bekymret for konsekvensene rekrutteringsmessig.
Statsråd Knut Storberget [11:52:54]: Det er aldri
heldig for rekrutteringen at man får denne typen episoder.
Det virker ikke fristende å gå inn i et yrke hvor man kan
bli utsatt for slike ting. La det ikke herske noen tvil om det.
Men samtidig har jeg lyst til å si -- og det er min erfaring
både som statsråd, opposisjonspolitiker og i sin tid også
strafferettsadvokat -- at politiet er flinke til å etterforske
denne type saker, og domstolene reagerer resolutt.
Jeg tror også spørreren er enig med meg i at rettsprak­
sisen avspeiler at man tar dette på alvor, for vi kan ikke
tolerere at maktens håndhevere blir behandlet på denne
måten. Derfor er det viktig, mener jeg, at man nettopp ser
hen til etterforskningen og sluttsummen av en slik sak før
man vurderer den i en rekrutteringskontekst.
Så er det selvfølgelig mange andre forebyggende tiltak
som må settes i verk, og som man setter i verk i forbindel­
se med bl.a. de investeringene som nå gjøres i verneutstyr
osv., som også er viktig. Og gledeligvis steg søkerantallet
til Politihøgskolen for inneværende år, noe som viser at
det fortsatt er mange gode studenter å ta av.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:54:01]: Det er bra. Da
er det fortsatt håp!
Det hadde vært fristende å spørre statsråden i forlengel­
sen av dette om han oppfatter det slik at politiet klager for
mye. Er det sånn at man på en måte krisemaksimerer for å
underbygge sin egen situasjon og vanskelighetsgraden i en
hverdag som nok er rimelig tøff for enkelte, kanskje spe­
sielt i store distrikter hvor det er få på vakt, eksempelvis i
helger og ellers -- at man altså forsøker å krisemaksimere
for å skape oppmerksomhet rundt sin egen rolle?
I tillegg kunne jeg tenke meg å høre om statsrå­
den, etter at han har redegjort for lovverket, ser behov
for å skjerpe lovverket for å gi politiet ytterligere ret­
tigheter og trygghet når de skal utføre jobben sin, her­
under også om statsråden kunne tenke seg å se på ad­
gangen til varetektsfengsling når politifolk utsettes for
vold.
Statsråd Knut Storberget [11:54:54]: Det var jo
mange nye spørsmål i oppfølgingsspørsmålet, som jeg har
ett minutt til å svare på. Men jeg tror at hovedkonklusjo­
nen min, knyttet til det som er grunnlaget for selve spørs­
målet, er at vi har hjemler både for varetektsfengsling, for
straffedømmelse og også for streng sanksjon. De må bru­
kes. Så må påtalemyndigheten vurdere om de er anvende­
lige i de konkrete tilfellene. Jeg mener at de hjemlene jeg
viste til innledningsvis, viser at det er mulig å reagere når
det er behov for det.
Så mener jeg også at politiet i Norge ikke klager for
mye. Jeg har besøkt hvert eneste politidistrikt i løpet av
det siste året, med unntak av Vest­Finnmark. Jeg opplever
en veldig positiv stemning når jeg møter politiet, også de
tillitsvalgte. Vi opplever faktisk at kriminaliteten i mange
distrikter går ned, og at man gjør en veldig god jobb. Jeg
registrerer også at man har hatt mange oppslag i media nå
knyttet til lønn -- noen måneder etter at vi var ferdige med
lønnsoppgjøret for politiet -- som ikke har vært positive
for politiet. Men jeg håper jo at både det lønnsoppgjøret
vi har bak oss, og også det framtidige vil bidra til at vi får
fram de gode sidene som norsk politi representerer.
S p ø r s m å l 1 2
Bent Høie (H) [11:56:22]: «I det siste har vi opplevd
at politiet i Rogaland politidistrikt ikke har kunnet rykke
ut til en rekke oppdrag, som følge av for lav bemanning.
Flere helger på rad har politiet måttet avvise oppdrag.
Kapasitetsmangelen er åpenbar og dokumentert.
Hvordan vil statsråden løse denne situasjonen?»
Statsråd Knut Storberget [11:56:43]: Innledningsvis
vil jeg kort nevne at departementet tidligere hadde den di­
rekte etatsstyringen av det enkelte politidistrikt. Men da
Politidirektoratet ble opprettet og politireformen vedtatt av
et bredt flertall i Stortinget, innebar dette også vesentli­
ge endringer i den administrative styringen av norsk poli­
ti. Etatsstyringsoppgavene for politidistriktene og de fles­
te særorganene ble delegert til Politidirektoratet, herunder
ressursfordelingen og resultatoppfølgingen.
Dette innebærer at politibudsjettet fordeles av Politidi­
rektoratet. Det skjer ut fra en ressursfordelingsmodell ba­
sert på en rekke kriterier som er brukt over flere år, relatert
til politiets oppgaveløsning, hvor kriminalitetsbekjempel­
se og trygghet representerer de viktigste områdene.
Hovedutfordringen for politi­ og lensmannsetaten nå
og en tid framover er mangel på politiutdannet personell.
Et direkte svar på representantens spørsmål er at vi øn­
sker å utdanne flere politifolk. Vi ønsker ikke å gjøre det
Høyre gjorde da de satt i regjering i forrige periode, å ha
et opptak på Politihøgskolen som lå nede på 240 studen­
ter, noe som vi i dag sliter med. Det er jo de kullene vi
mottar nå. Vi ønsker, som spørreren sikkert er klar over,
nettopp gjennom det framlagte statsbudsjettet å ha et opp­
15. okt. -- Ordinær spørretime
202 2008

tak til neste år på 552 studenter. Det har aldri vært så høyt
opptak på Politihøgskolen før. Vi har sakte, men sikkert
økt det, så i år og i fjor hadde vi opptak på 432 studenter.
Dette er tilnærmet en dobling fra det lave nivået som Bon­
devik­regjeringen la seg på, og som vil bidra til at fram­
tidige justisministre kanskje i mindre grad vil måtte svare
på den typen spørsmål som vi her står overfor. Dette er
viktig. Vi trenger flere politifolk i Norge.
Vi tar også sikte på å følge opp bemanningsplanen som
ble offentliggjort nå nylig i rapporten «Politiet mot 2020»,
og budsjettet er et svar på det. Det at man nå skal rekrut­
tere inn 100 nye politistillinger til neste år, er resultatet av
det økte opptaket på 360 studenter i det siste året av Bon­
devik­regjeringen. Vi tar også sikte på å styrke innsatsen
for å få flere seniorer til å stå i jobb lenger og også bidra
til å «veksle ut» noen sivile, dvs. at sivile kan komme inn
og overta noen av de oppgavene politiet i dag ivaretar,
noe som gjør at flere politifolk kan komme ut i mer aktiv
tjeneste.
Bent Høie (H) [11:59:02]: Den framstillingen som
justisministeren kom med, er feil. Tilbakemeldingen fra
Rogaland politidistrikt er at de mangler driftsmidler for
å kunne bl.a. ansette flere politifolk. Løsningen for dem
er ikke at det kommer flere ut av Politihøgskolen, men
økte økonomiske ressurser, noe som er vel dokumentert
av offentlige utvalg.
Justisministeren sendte et brev den 2. oktober til ord­
føreren i Stavanger, der det igjen ble skapt usikkerhet om
justisministeren står fast på et klart politisk signal til Po­
litidirektoratet om at den skjevfordelingen som nå er mel­
lom de ulike politidistriktene, skal rettes opp. Derfor er
det grunnlag nå, på bakgrunn av det brevet justisministe­
ren har sendt til Stavanger kommune, for å spørre justis­
ministeren helt klart og tydelig om det er sånn at justis­
ministeren har gitt et klart signal til Politidirektoratet om
at skjevheten skal rettes opp 100 pst.
Statsråd Knut Storberget [12:00:07]: Til spørsmå­
let om skjevfordeling først: Det er Politidirektoratet som
er gitt i oppgave å fordele midlene, etter en modell
som jeg beskrev innledningsvis. Det har alltid vært sånn
at i den grad det er noen som ligger under i for­
hold til fordelingsnøkkelen, skal man søke ved økte res­
surser å fylle opp, slik at de som ligger etter, faktisk
tar igjen de øvrige. Det er en linje vi ikke har tenkt å
endre.
Så til det første i spørrerens oppfølgingsspørsmål. Det
er slik at jeg er justisminister for hele Norge, ikke bare
for Rogaland. Det er helt meningsløst for oss hvis vi re­
krutterer flere politifolk til Rogaland ved å ta fra andre
distrikter og dermed setter de andre distriktene i en til­
svarende dårlig situasjon. Vi må ha et ansvar for helhe­
ten. Det er her jeg mener Høyre gjorde noe uklokt da man
satt i regjering, ved å kjøre så lave opptak på Politihøg­
skolen som man gjorde. Hadde man hatt det opptaket vi
nå legger opp til -- det som vi har i år og hadde i fjor --
hadde vi hatt mer bemanning og også flere å sende til
Rogaland.
Bent Høie (H) [12:01:15]: Jeg konstaterer at justis­
ministeren ikke er klar på at denne skjevheten skal rettes
opp.
Jeg har et spørsmål i forhold til de 216 mill. kr som nå
er satt av i statsbudsjettet til politiet. Hvor stor andel av
den potten vil gå til driftsutgifter i de ulike politidistrikte­
ne? Altså: Hvor stor andel av de 216 mill. kr vil faktisk bli
brukt til å rette opp den skjevheten som vi nå opplever?
Statsråd Knut Storberget [12:01:52]: Jeg kan gjer­
ne svare en gang til på spørsmålet om skjevdeling, hvis
det ikke var klart nok. Jeg sa at Politidirektoratet gjennom
de siste årene har gjort hva man kan for å reparere denne
skjevfordelinga ved å fylle på med friske midler, slik at de
som henger etter, tar igjen de andre. Vi har ingen intensjon
om å stanse den praksisen til Politidirektoratet.
Når det gjelder spørsmålet om fordelinga konkret i dis­
triktene, er jo ikke den startet ennå. Vi starter ikke den
før vi har hatt budsjettbehandlinga i Stortinget. Det er jo
nettopp for å ivareta de hensyn som spørreren tar opp, om
skjevfordeling, men også en del andre forhold, krimina­
litetsutvikling og spørsmål om særskilte behov ute, at vi
ønsker å se fagdirektoratets anbefaling før vi går til Stor­
tinget og forteller hvor mye det blir på hver enkelt. Det
er noe man tradisjonelt gjør etter at budsjettet er vedtatt i
Stortinget.
Presidenten: Nå skulle egentlig spørsmål 13 besvares,
men på grunn av forsinkelser går Stortinget til spørsmål
16.
Spørsmål 13 vil bli flyttet til sist, etter spørsmål 3.
Spørsmålene 14 og 15 er allerede besvart.
S p ø r s m å l 1 6
Øyvind Halleraker (H) [12:03:31]: «Jeg viser til mitt
spørsmål om utbygging av Lånefjord kraftverk tidligere i
år, da statsråden lovet en rask avklaring.
Da det fortsatt ikke er truffet noen avgjørelse, vil
jeg spørre statsråden hva som nå hindrer en avgjørelse i
saken.»
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:03:56]: Statkraft
har søkt om tilleggsutbygging i det allerede regulerte og ut­
bygde Høyangervassdraget. NVE anbefaler i sin tilråding
at Statkraft gis konsesjon for Eiriksdal kraftverk i Høy­
anger kommune, som etter NVEs vurdering er det beste
alternativet, og det alternativ som Statkraft primært øn­
sker å bygge ut. Subsidiært søker Statkraft om å bygge
Lånefjord kraftverk i Balestrand kommune.
Departementet var på befaring i utbyggingsområdet i
september 2007, og i den forbindelse ble det avholdt møte
med Høyanger og Balestrand kommuner. I mai i år hadde
departementet nye møter med Høyanger og Balestrand
kommuner og med Sogn og Fjordane fylkeskommune.
Jeg er opptatt av å utnytte den forbybare vannkraften til
vår kraftoppdekning. En slik utnyttelse er særs viktig i en
vannstreng som allerede er nyttet til vannkraftutbygging.
15. okt. -- Ordinær spørretime 203
2008

Samtidig ber jeg om forståelse for at det må foretas en
grundig konsesjonsbehandling der alle interesser avveies
mot hverandre, basert på et solid og sikkert faktagrunnlag.
Slike avklaringer gjør det nødvendig å bruke den tid som
må til for å finne den beste løsningen på utbyggingssaken.
Til slutt: Vi er nå inne i sluttfasen av dette konsesjons­
arbeidet. Saken vil deretter så raskt som overhodet mulig
bli avgjort ved kongelig resolusjon.
Øyvind Halleraker (H) [12:05:32]: Jeg takker for
svaret.
Statkraft ville jo først bygge ut mot Lånefjorden, men
snudde etter politisk press. Da kan man jo lure på: Hva
er det som styrer utbygging av ren fornybar energi? Er
det kommunestyrer og sterke lokalpolitikere, eller er det
kraftpotensialet til fellesskapet?
Det er nemlig dokumentert 193 mer GWh, i tillegg til
miljømessige og næringsmessige fordeler, ved å velge Lå­
nefjord­alternativet. Dette er dokumentert med småkraft­
prosjekter fra Sognekraft.
Er beslutningstakerne klar over framtidig kraftbehov og
muligheter for å legge til rette for å tilfredsstille behovet
i dette området?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:06:27]: Jeg mener
å være særdeles klar over behovet for å få ny kraft, og jeg
har også for egen del et betydelig engasjement for å få ny
kraft fram. Jeg mener småkraftprosjekter i all hovedsak er
glimrende prosjekter. De kombinerer det å tilfredsstille be­
hovet for kraft med næringsutvikling i mange bygdesam­
funn. I de aller fleste tilfeller klarer vi også å håndtere det
på miljømessig gode måter. Så småkraft er i all hovedsak
veldig fornuftige prosjekter.
Når det er sagt, vil jeg ikke gå inn og vurdere de to
aktuelle løsningene som representanten Halleraker trek­
ker fram og i og for seg setter opp mot hverandre. Jeg
har respekt for den behandlinga som vi nå er midt oppe i.
Når saken er avklart gjennom kongelig resolusjon, vil det
selvsagt komme fram hva som er mine vurderinger av de
ulike forholdene knyttet til dette prosjektet sett opp imot
hverandre.
Øyvind Halleraker (H) [12:07:40]: Jeg takker igjen
for svaret.
Det er en kjensgjerning at 101 GWh er den tilleggs­
kraften man får tilført ved Lånefjord­alternativet.
Men jeg har et annet tilleggsspørsmål. Det er i Stat­
krafts og NVEs innstillinger tatt hensyn til miljø, selvsagt.
Men er det vurdert at det skal bygges en ny koblingsstasjon
som binder 50 mål areal på Dale i Høyanger, og som skal
ha linjer opp og ned fra fjellet til den nye 420 kV­linjen
Fardal--Ørskog, eller er det bare tatt hensyn til at den eldre
linjen skal fjernes?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:08:24]: Som jeg sa
i mitt forrige svar, ønsker jeg ikke å gå inn i detaljene i
forhold til verken vurderingen av den konkrete søknaden
eller eventuelt hva som ligger av tilgrensende problem­
stillinger knyttet til det. Jeg oppfatter det siste spørsmå­
let som representanten Halleraker tar opp, som definitivt
å være av en slik karakter, så det vil jeg ikke si noe om i
dag.
S p ø r s m å l 1 7
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [12:09:10]: Jeg tillater
meg å stille følgende spørsmål til olje­ og energiministe­
ren:
«Tafjord Kraftnett fikk for to år siden konsesjon for å
bygge ny kraftlinje i luftspenn mellom Stordal og Norddal,
i randsona til verdsarvområdet Geiranger. Norddal kom­
mune og Verdsarvrådet anket saken, og tidligere statsråd
Odd Roger Enoksen har ifølge tidligere ordfører fra Sen­
terpartiet, Arne Sandnes, uttalt at kabling over Valldal bør
være kurant.
Kan statsråden gi en god begrunnelse for hvorfor Re­
gjeringen har snudd i saken og nå velger å avvise klagen
fra Norddal kommune og Verdsarvrådet?»
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:09:52]: Olje­ og
energidepartementet traff endelig vedtak i denne kraftled­
ningssaken 23. september i år.
Departementets behandling av klagesaken har foregått
i tråd med alminnelige forvaltningsregler basert på sakens
dokumenter, det som framkom på befaring og møter, og
andre relevante innspill departementet er gjort kjent med.
Klagernes synspunkter om kabling over Valldalen har
vært grundig vurdert sammen med en rekke andre spørs­
mål. Departementet vurderte fordelene og ulempene ved
å legge kraftoverføringen som jordkabel ved kryssingen
av Valldalen basert på forvaltningsstrategien for miljø og
estetikk i kraftledningssaker som Stortinget har vedtatt.
Departementet kom til at det ikke forelå slike ster­
ke verneinteresser eller store estetiske ulemper at det var
grunnlag for at anlegget skulle kables. Kravet om kabling
over Valldalen kunne derfor ikke tas til følge.
Når det gjelder klagepunkter om inngrep i randso­
nen for verdensarvområdet, vurderte departementet særlig
landskapsvirkningene av kraftledningen. Selv om det er en
viss mulighet for noe silhuettvirkning, vil det etter departe­
mentets vurdering under normale forhold være vanskelig å
få øye på kraftledningen grunnet den store avstanden som
er mellom konsesjonsgitt trasé og verdensarvområdet.
Departementet kom til at den vedtatte løsningen to­
talt sett ikke ville innbære noen nevneverdig estetisk
forverring.
Før Olje­ og energidepartementet fattet avgjørelse i
klagesaken, ble spørsmålet om verdensarvområdet avklart
med Miljøverndepartementet som ansvarlig myndighet for
å følge opp UNESCO­saker.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [12:11:34]: Jeg takker
for svaret. Jeg registrerer at departementet her har vurdert
det slik at dette ikke vil være til skade for verdensarvom­
rådet.
Men jeg har et spørsmål til. I Dagbladet lørdag den
11. oktober kunne vi lese følgende:
15. okt. -- Ordinær spørretime
204 2008

«Geirangerfjorden kan bli strøket fra verdensarvlis­
ta grunnet kraftlinjer.»
Videre:
«Jeg er bekymret for fjordene våre. Det hviler et
stort ansvar på Norge for å bevare dem, sier Kris
Endresen ved UNESCO­senteret i Oslo.»
Og videre:
«Kraftledninger i dette området kan føre til stryk­
ning av fjordene fra verdensarvlista, slår Trond Taugbøl
hos Riksantikvaren fast.»
De sikter til Geirangerfjorden og Nærøyfjorden.
Kan statsråden garantere at kraftlinje i området
rundt Geirangerfjorden ikke vil bli bygd på en slik måte
at det forårsaker at Geirangerfjorden blir strøket fra
UNESCOs verdensarvliste, slik Riksantikvaren og
Endresen i UNESCO­senteret frykter?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:12:32]: Jeg er, som
jeg tror representanten er kjent med, opptatt av kulturland­
skap og det på ulikt vis å jobbe for at vi skal ta vare på det.
Jeg mener de verdiene som Geiranger og verdensarvområ­
det representerer, er vitale verdier som vi skal ta vare på.
Så er det slik at det også er en del utfordringer knyttet til
det å få kraft fram. Vi ønsker å bygge ut småkraft. Vi har en
utfordring i forhold til tilgang på kraft i Midt­Norge. Det
er vanskelig å se for seg at vi både kan løse situasjonen i
Midt­Norge og få den nye grønne krafta fram, uten at vi
også må ha noen nye linjetraseer og noen forsterkninger
av kraftnettet.
Så blir det avveininger i den enkelte situasjon med hen­
syn til bruk av jordkabel, sjøkabel, når vi har behov for lin­
jenett i luft og avgrensingene av det, sett opp mot de viktige
kulturlandskapshensynene som vi f.eks. har i Geiranger.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [12:13:50]: Jeg er vel­
dig bekymret for disse fjordene, og jeg håper inderlig at
departementet her griper inn og gjør det som er riktig å
gjøre når denne linja skal bygges. Når man leser uttalel­
sene som står i Dagbladet 11. oktober fra både UNESCO­
senteret i Oslo og Trond Taugbøl hos Riksantikvaren, blir
man bekymret, for her er det personer som faktisk står midt
oppe i det og bør vite hva de snakker om. Jeg håper og
ber om at statsråden følger denne saken med argusøyne.
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:14:32]: Jeg mener
det er en relevant og på sett og vis alvorlig sak som re­
presentanten tar opp, for det er ikke tvil om at det ligger
konflikter i det å skulle føre fram kraft og det å ta vare på
områder som representanten her nevner. Det jeg kan love
rundt det, er nettopp at argusøyne vil bli brukt, og at fokus
på de verdiene som representanten tar opp her knyttet til
kulturlandskap, må tillegges sterk vekt når vi skal ha fram
nye store kabeltraséer framover. Så vil det, som jeg sa i mitt
forrige svar, være vanskelige avveininger som må tas for
å kunne kombinere behovet for å få fram grønn og gjerne
ny energi og dekke behovet for energi f.eks. i Midt­Norge
med nettopp behovet for å ivareta kulturlandskap.
Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål 3.
S p ø r s m å l 3
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Thore A. Nistad til samferdselsministeren, vil bli besvart
av olje­ og energiministeren på vegne av samferdselsmi­
nisteren.
Thore A. Nistad (FrP) [12:15:52]: Spørsmålet er
egentlig til samferdselsministeren -- men det er kanskje litt
mer veipenger å hente hos olje­ og energiministeren.
«Stamveien E16 mellom Oslo og Bergen er en av Nor­
ges viktigste samferdselsårer og eneste sikre helårsåpne
forbindelse mellom vest og øst. Nå har det igjen gått ras
på E16 i Valdres. Strekningen har ligget klar til utbygging
i en skandaløst lang tid. Heller ikke i neste budsjett ligger
den inne med midler til utbygging.
Føler statsråden seg bekvem med denne situasjonen?»
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:16:27]: Jeg mener
jo -- aller først -- at samferdselsministeren på en glitrende
måte på egen hånd har vist nettopp at det er mulig å få
fram bevilgninger til vegsektoren, og at vi nå, hvis Stortin­
get vedtar det svært ambisiøse budsjettforslaget som sam­
ferdselsministeren har lagt fram for veg og jernbane for
neste år, får mulighet til å løse større og flere utfordringer
enn det som har vært tilfellet med de vegbudsjettene som
Stortinget tidligere har gått inn på.
Når det gjelder E16, er jeg enig i de vurderingene som
representanten Nistad her gjør, i den forstand at E16 spil­
ler en spesiell rolle som hovedstamveg mellom vest og
øst. Jeg er glad for at vi i forbindelse med regjeringsskiftet
har fått økt bevilgningene til veg slik at vi har fått ferdig­
stilt eller kommet i gang med de viktige utbyggingspro­
sjektene på E16 som ligger inne i handlingsprogrammet
for perioden 2006--2009. Dette til tross for kraftig prisøk­
ning i markedet og økt behov for bevilgninger til drift og
vedlikehold.
Nå i september åpnet samferdselsminister Liv Signe
Navarsete strekninga E16 Borlaug--Voldum i Sogn og Fjor­
dane, og om ikke lenge er E16 Wøyen--Bjørum i Akershus
ferdig.
Regjeringa har i sitt forslag til budsjett for 2009 lagt
opp til igangsetting av alle prosjekt i handlingsprogram­
met der tilstrekkelig planavklaring og finansieringsopp­
legg er på plass. I den forrige regjeringas forslag til NTP
for 2006--2015 er det ikke foreslått andre større prosjekt på
E16 enn de som er nevnt ovenfor. Samferdselsdepartemen­
tet vil komme tilbake til prioriteringene på E16 i forbin­
delse med stortingsmeldinga om Nasjonal transportplan
2010--2019.
Så gikk det et ras ved Bergsund, ca. 2,5 km sør for Bagn
i Sør­Aurdal kommune, mandag 6. oktober omtrent midt
på dagen. Tre--fire store blokker falt ned på E16. Vegen
ble stengt straks og åpnet igjen tirsdag ettermiddag etter
opprydding og rensk. Raset gikk i et område på parsel­
len Fønhus--Bagn, der det blir vurdert å bygge ny E16 i
tunnel. Statens vegvesen arbeider med en revisjon av re­
guleringsplanen mellom Fønhus og Bagn. I dette arbeidet
inngår også en geologisk vurdering av stabiliteten i om­
15. okt. -- Ordinær spørretime 205
2008

rådet. Planen er ifølge Statens vegvesen ventet godkjent i
løpet av våren 2009. Det er vurdert som aktuelt med delvis
bompengefinansiering av prosjektet.
Det er bevilget midler i 2008 til rassikring av E16 på
denne strekninga. Arbeid med rensk og sikring av fjel­
let langs en strekning lenger sør pågår faktisk nå. Statens
vegvesen vurderer nå hva raset som gikk 6. oktober, vil
medføre av ekstra kostnader til rassikring i tillegg til det
arbeidet som allerede er satt i gang.
Thore A. Nistad (FrP) [12:19:39]: Jeg takker for
svaret.
Det var jo et svar som forventet, at det er mye midler
til vei. Det har vi hørt ganske mange ganger. Men til kon­
krete E16 i Oppland ligger det overhodet ikke en eneste
krone inne i det neste budsjettet.
Det har flere ganger gått ras på den strekningen. Da er
mitt spørsmål: Dersom det kommer nye ras med tragisk
utgang, hvem er da ansvarlig når det ikke blir gjort noe?
Gjentatte ganger har det i dette området vært på nippet til
at det har fått tragiske følger.
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:20:26]: Jeg mener
vel at den inngangen til spørsmålet kanskje er noe spe­
siell. Vi vet at vi har betydelige utfordringer knyttet til ras
i Norge generelt. For egen del presenterte jeg sist tirsdag
en samlet plan for ras og skred generelt, hvor vi gjør NVE
til etat på dette området. Vi vet at samferdselsetaten og
Samferdselsdepartementet bruker betydelige midler hvert
år på rassikring. Vi kan aldri gi noen garanti for at ikke
slike ting kan skje knyttet til ras. Det viktige er å prioritere
tiltak gjennom økonomiske rammer. Vi kjenner alle sam­
ferdselsministerens store engasjement på dette området.
Rassatsing blir prioritert, og konkret jobbes det nå med
rassikring i det området som vi diskuterer.
Når det gjelder E16 og Oppland, vil jeg bare gjenta det
jeg sa i mitt første svar: Regjeringa har gjennomført de
prosjektene som lå inne i NTP knyttet til E16. De priori­
teringene som lå til grunn der, må gjerne representanten
Nistad ha meninger om. Men det er de prioriteringene man
har valgt å følge.
Thore A. Nistad (FrP) [12:21:47]: Jeg takker for
svaret.
Jeg er jo glad for at statsråden vil fokusere på ras, og
at det er økte midler til rassikring. Men det hjelper jo så
lite for Oppland, når alle pengene går til andre fylker. De
andre fylkene har også rettmessig krav på en god del pen­
ger, men er det ikke slik at potten bør økes enda mer for
å sikre en del av innlandsfylkene, som også er utsatt for
ras? Det gjelder ikke bare E16 i Oppland. Vi har også hatt
en del ras på rv. 33, Gjøvik--Minnesund, som er en enda
større transportetappe både for trailere og vanlige folk. Er
ikke statsråden enig i at potten egentlig bør økes enda mer,
slik at også innlandsfylkene får noe?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:22:39]: Jeg opp­
fatter det slik at det er to spørsmål her. Det ene går på
den generelle prioriteringa av rasproblematikken. Som jeg
sa i mitt forrige svar, er samferdselsministeren usedvan­
lig sterkt opptatt av denne rasproblematikken -- det kom­
muniserte hun på tv senest for noen dager siden -- og det
kommer til å bli jobbet videre med det.
Det andre spørsmålet som blir tatt opp, er knyttet til
hvorvidt Oppland får en for liten del av potten, enten det
gjelder ras eller vei generelt. Jeg kommer ikke til å gå inn
og konkret vurdere de enkelte fylkenes situasjon rundt det,
men jeg mener det er viktig å gjenta det faktum at når Stor­
tinget legger prioriteringer til grunn i NTP, er det viktig
at det er respekt for de prioriteringene, og at det også fra
Samferdselsdepartementet og ministerens side blir priori­
tert å gjennomføre de prosjektene knyttet til E16 som Stor­
tinget selv har prioritert skal komme først. Og så blir det
en ny prosess rundt dette i forbindelse med utarbeidingen
av en ny NTP for kommende planperiode.
Presidenten: Det siste spørsmålet som skal besvares,
er spørsmål 13.
S p ø r s m å l 1 3
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:24:09]:
«Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte (KABB) dri­
ver et offentlig godkjent lydbibliotek. KABB driver også
med generell tilrettelegging for synshemmede i kirken.
Midlene over statsbudsjettet til KABB har de siste årene
dekket om lag 1/3 av kostnadene for å opprettholde lyd­
biblioteket. I budsjettet for 2009 økes støtten med snaut
8 pst. Støtten til tilrettelegging i kirken justeres ikke.
Mener statsråden at KABB sitt lydbibliotek og tilrette­
leggingsarbeid er viktig for blinde og svaksynte?»
Statsråd Trond Giske [12:24:43]: Jeg takker for
spørsmålet. Svaret er et ubetinget ja.
Staten har ansvar for å gi syns­ og lesehemmede et til­
bud om kultur­ og litteraturopplevelser og deltakelse i re­
ligiøst liv. Vi vet at mange svaksynte, og særlig mange
eldre, bruker lydbiblioteket til Kristent Arbeid Blant Blin­
de og svaksynte aktivt. Organisasjonen utgjør, sammen
med det statlige Norsk lyd­ og blindeskriftbibliotek, det
offentlige bibliotektilbudet til blinde, svaksynte og andre
lesehemmede i Norge. De to institusjonene utfyller hver­
andre. Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte produ­
serer kristen litteratur, mens Norsk lyd­ og blindeskriftbib­
liotek produserer mer allmenn litteratur og studielitteratur.
Norsk lyd­ og blindeskriftbibliotek har det nasjonale an­
svaret innen dette fagområdet for veiledning, produksjon
og formidling, og de statlige midlene til tilrettelagte biblio­
tektjenester går derfor i hovedsak til Norsk lyd­ og blinde­
skriftbibliotek. Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte
utfyller tilbudet fra Norsk lyd­ og blindeskriftbibliotek på
en god måte. Norsk lyd­ og blindeskriftbibliotek og Kris­
tent Arbeid Blant Blinde og svaksynte gir til sammen et
forsvarlig og godt tilbud til landets lese­ og synshemmede,
og vi mener at et fortsatt samarbeid er verdifullt.
Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte får et til­
skudd i 2009 på ca. 1,2 mill. kr til drift av sitt lydbiblio­
15. okt. -- Ordinær spørretime
206 2008

tek, en økning på 9 pst. fra 2008. I denne økningen er det
tatt høyde for antatt høyere vederlagssatser etter at den
nye lydbokavtalen mellom staten og rettighetshaverne ble
undertegnet på forsommeren 2008.
Det gis også et tilskudd til Kristent Arbeid Blant Blin­
de og svaksynte over statsbudsjettets kapittel 340 post 71
Tilskudd til kirkelige formål. Tilskuddet, som for 2009 er
foreslått til 300 000 kr, gis som generell driftsstøtte til or­
ganisasjonen for tilrettelegging av kristen litteratur mv.,
dvs. organisasjons­ og menighetsblader, dåps­ og konfir­
masjonsmateriell, informasjonstjenester m.m. for blinde
og svaksynte.
I tillegg til økningen i bevilgningen til Kristent Ar­
beid Blant Blinde og svaksynte foreslår Regjeringen å
øke Norsk lyd­ og blindeskriftbiblioteks bevilgning med
4,5 mill. kr neste år. Det innebærer at vi har økt bevilg­
ningen med over 7,5 mill. kr siden vi overtok regjerings­
kontorene. Så dette er et arbeid vi prioriterer høyt.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:27:20]:
Jeg takker for svaret.
Jeg er veldig glad for å være i dialog med statsråden
om dette viktige tilbudet og for dette ubetingede ja som
statsråden legger til grunn.
For mange av oss er det en glede å krype inn i bo­
kens verden. For synshemmede, som ikke kan nyttiggjøre
seg vanlig bibliotek, er det viktig at vi har Norsk lyd­ og
blindeskriftbibliotek og KABB.
Det er slik at NLB lener seg på KABB når det gjelder
religiøs litteratur. De har et godt samarbeid for å utøve det
som NLB har i sine vedtekter, der det bl.a. heter at NLB
skal «skaffa fram og halde ved like eit variert tilbod av lit­
teratur i blindeskrift og lydbøker». Jeg håper at statsråden
er enig i den forståelsen som NLB har i forhold til KABB
-- at de lener seg på KABB og må ha et godt samarbeid --
og at det kan gi seg utslag i en økning i de budsjettram­
mer som KABB og NLB skal jobbe innenfor, for det er
bare ved økt bevilgning de klarer å ivareta dette viktige
arbeidet.
Statsråd Trond Giske [12:28:35]: Jeg er glad for re­
presentantens sterke engasjement for dette temaet. Littera­
tur, leseopplevelser, skal være for alle, ikke for de få. Det
at man har mulighet også om man er svaksynt eller blind,
er viktig, og dette tilbudet legger til rette for det.
Det løftet vi gjør spesielt for Norsk lyd­ og blindeskrift­
bibliotek i 2009, er stort. Det er en del av Kulturløftet.
Det å legge til rette for kunst­ og kulturopplevelser for alle
grupper er en meget sterk bærebjelke i den satsingen. En
økning på 9 pst. i 2009 til Kristent Arbeid Blant Blinde
og svaksynte er jo en stor prosentvekst, selv om beløpe­
ne ikke blir så store. Innenfor Kulturløftet er det absolutt
rom for også denne type satsing.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:29:28]:
Jeg takker for svaret.
Statsråden er inne på at det ikke er store beløp vi snak­
ker om -- ja, det er en prosentvis økning på 11 og 9. Men
når KABB i budsjettforslaget for 2009 skal ha 1,3 mill.
kr og de selv sier at de trenger 2,8 mill. kr, er det skar­
ve 1,5 mill. kr det står om for å kunne utgi 60 nye titler i
2009. Det er et viktig tilbud, det er vi enige om.
Spørsmålet er hvorfor staten ikke kan være med og
bidra litt mer slik at vi klarer å få produsert disse 60 title­
ne, uten at dette må tas fra innsamlede midler, slik driften
i dag legger opp til.
Statsråd Trond Giske [12:30:17]: Virkeligheten er jo
at i statsbudsjettet for 2009 får satsingen på dette området
en økning på nesten 5 mill. kr. Men hovedvekten av sat­
singen går til Norsk lyd­ og blindeskriftbibliotek, delvis
fordi de har hele bredden av litteratur, men også fordi nye
avtaler om vederlag gjør at vi må gjøre et formidabelt løft
i 2009. Det var det løftet som var viktigst å gjøre. Vi fant
likevel rom for en meget god prosentvis økning for Kris­
tent Arbeid Blant Blinde og svaksynte, og dette vil være
et område som vi er bevisste på også framover.
Regjeringen kommer med en melding om bibliotek­
sektoren til vinteren. Det å tilrettelegge for ulike grupper
vil være en viktig integrert del av den strategi og de
handlingsplaner som vil følge av den meldingen.
Presidenten: Da er dagens kart ferdigbehandlet.
Ønsker noen ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 12.31.
15. okt. -- Ordinær spørretime 207
2008