Møte mandag den 6. oktober 2008 kl. 10.05
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 1):
1. Hans Majestet Kongens tale til det 153. storting ved
dets åpning og melding om Noregs rikes tilstand og
styring
2. Referat
Presidenten: Representanten Øyvind Vaksdal, som har
vært permittert, har igjen tatt sete.
Fra den innkalte vararepresentant for Vestfold fylke,
Merete Hannevig, foreligger søknad om å bli fritatt for
å møte i Stortinget under representanten Anders Anund­
sens permisjon i tiden fra og med 6. oktober til og med
10. oktober, av velferdsgrunner.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Tredje vararepresentant for Vestfold fylke, Per Arne
Lodding Olsen, innkalles for å møte i permisjonsti­
den.
Presidenten: Per Arne Lodding Olsen er til stede og
vil ta sete.
Valg av settepresidenter
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to
settepresidenter for Stortingets møter i dag og for resten
av inneværende uke -- og anser det som vedtatt.
Presidenten foreslår Sigvald Oppebøen Hansen og
Gunn Olsen. -- Andre forslag foreligger ikke, og Sig­
vald Oppebøen Hansen og Gunn Olsen anses enstemmig
valgt som settepresidenter for Stortingets møter denne
uken.
S t a t s r å d A n n i k e n H u i t f e l d t overbrakte kgl.
proposisjon om bygging og finansiering av ny ferjekai på
Årsnes og utbedring av rv. 551 mellom Løfallstrand og
Årsnes i Kvinnherad kommune i Hordaland (St.prp. nr. 2
(2008--2009)).
Presidenten: Proposisjonen vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
Representanten Ine Marie Eriksen Søreide vil framsette
et representantforslag.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [10:06:44]: På vegne
av representantene Bent Høie, Kari Lise Holmberg, Gun­
nar Gundersen og meg selv har jeg gleden av å framsette
forslag om å gjøre det enklere for forskere og spesialister å
arbeide ved godkjente utdannings­ og forskningsinstitutter
i Norge.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1 [10:07:04]
Hans Majestet Kongens tale til det 153. storting ved
dets åpning og melding om Noregs rikes tilstand og styring
Presidenten: Presidenten foreslår at debatten ordnes
slik:
Debatten åpnes med et innlegg fra statsministeren på
inntil 20 minutter. Deretter får hvert av opposisjonspartie­
ne ett innlegg på inntil 10 minutter. Etter disse innlegge­
ne gis det adgang til en replikkrunde på inntil fem replik­
ker. Fem statsråder gis en taletid på inntil 5 minutter med
etterfølgende replikkrunde på inntil tre replikker. Dessuten
fordeles 49 innlegg på inntil 5 minutter på gruppene som
følger:
Arbeiderpartiet 18 innlegg, Fremskrittspartiet elleve
innlegg, Høyre sju innlegg, Sosialistisk Venstreparti fire
innlegg, Kristelig Folkeparti tre innlegg, Senterpartiet tre
innlegg og Venstre tre innlegg. Etter to av 5­minuttersinn­
leggene fra hver gruppe gis det adgang til replikkrunde på
inntil tre replikker.
Til slutt blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover de fordelte innlegg, får en taletid på inntil
3 minutter. -- Dette anses vedtatt.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:08:31]: Den in­
ternasjonale finansuroen opptar oss alle. Mange er bekym­
ret. Jeg forstår dem som føler usikkerhet for hus og hjem,
arbeid og inntekt.
Norge er et land med en liten og åpen økonomi. Vi
blir derfor påvirket av usikkerheten som nå hersker i in­
ternasjonal økonomi. Vi er likevel godt rustet til å møte
den situasjonen som er utløst av finanskrisen i USA. Det
skyldes flere forhold.
For det første har vi en solid økonomi i landet vårt.
Aldri før har flere vært i arbeid. Arbeidsledigheten er halv­
ert de siste tre årene. Verdiskapingen i landet er høyere
enn den noen gang har vært. Kjøpekraften er økt.
For det andre har vi økonomisk handlefrihet. Der­
som den internasjonale finanskrisen blir mer dyptgåen­
de og mer langvarig enn vi i dag legger til grunn, har
vi handlefrihet til å trappe opp tiltakene for å holde hju­
lene i gang her i Norge. Det skyldes at vi gjennom
mange år har ført en ansvarlig økonomisk politikk i lan­
det vårt. Vi bruker ikke mer penger enn det økonomien
tåler. Vi har overskudd på statsbudsjettet og betydeli­
ge økonomiske reserver der andre land har store under­
skudd og har brukt opp sine reserver. Vi har orden i
økonomien.
For det tredje har vi gjennom flere tiår bygd samfunns­
utviklingen på den norske modellen. Vi bygger på et godt
samarbeid mellom staten og den private kapitalen. Vi har
offentlig styring av finans­ og kapitalmarkedene. Vi har
lagt vekt på en god, moderne og sammenhengende regule­
ring av hele finanssektoren. Vi har sterk kontroll av banker,
forsikringsselskaper og andre finansinstitusjoner.
Staten er inne som stor eier i banksektoren og i andre
av våre største bedrifter. Dette er en stabiliserende fak­
6. okt. -- Trontaledebatt
16 2008

tor i økonomien og i samfunnsutviklingen. Ikke minst
bygger den norske modellen på en sterk offentlig sektor.
Det beskytter befolkningen mot sterke svinginger i mar­
kedene. Dette spiller en avgjørende rolle i stabiliserin­
gen av samfunnet i en usikker og urolig tid. På denne
måten er Norge bedre rustet enn de fleste til å møte de
økonomiske kastevindene som feier over hele den vest­
lige verden. Vi vil bli påvirket, men vi har innrettet oss
for å kunne møte det som kommer, og vi kan dempe
virkningene.
Men la meg være helt klar, og la meg derfor gjenta
dette: Vi kommer til å merke virkningene av den interna­
sjonale finanskrisen. Vi har allerede sett press på rentene.
Aksjekursene på Oslo Børs har falt med 41 pst. siden nytt­
år. Norske bedrifter vil oppleve at det blir vanskeligere å
selge varer til utlandet når etterspørselen fra andre land blir
mindre. Regjeringen holder derfor et meget skarpt blikk
på utviklingen.
Kredittilsynet følger nøye med på situasjonen. Nors­
ke banker er solide. Norske banker har få mislighold­
te lån. Vi har også en god sikringsordning for innskytere
som dekker innskudd på opptil 2 mill. kr i norske ban­
ker. Banksystemet er avgjørende for at selve økonomien
fungerer.
Bankene finansierer investeringer, og de står for et stort
antall transaksjoner. De overfører penger fra dem som spa­
rer, til dem som investerer. Derfor er bankene viktige for
at også de fundamentale forholdene i økonomien funge­
rer. Gjennom bankene går det om lag 1,5 milliarder beta­
linger i året. På en gjennomsnittsdag er beløpet 250 mil­
liarder kr i de transaksjonene bankene foretar -- i løpet
av en eneste dag! Bankene må ha likviditet til å gjen­
nomføre dette for sine kunder, for ethvert beløp, til en­
hver tid og uten forsinkelser. Det handler om økonomiens
kretsløp.
Etter en dags transaksjoner har noen banker over­
skuddslikviditet, og noen banker har underskuddslikvidi­
tet. Nå er bankene blitt mer redd for å låne hverandre
penger, og da stopper dette kretsløpet opp. Renten i inter­
bankmarkedet har økt og ligger om lag 2 pst. over Nor­
ges Banks utlånsrente, vesentlig høyere enn det som er
normalt. Derfor har Norges Bank økt sin tilførsel av li­
kviditet. Bare i løpet av de to siste virkedagene i forrige
uke ble det tilført om lag 130 milliarder kr til bankene
fra Norges Bank. Renten på disse lånene var i under­
kant av 6 pst. -- vesentlig lavere enn det som nå er ren­
ten i interbankmarkedet, der bankene låner av hverand­
re.
Bankene har med andre ord fått låne mer enn under nor­
male forhold, og med lengre løpetider. Det er også tilført
penger gjennom alternative kanaler gjennom at man kan
bruke valuta til å stille sikkerhet for å nå flere finansinsti­
tusjoner, og for å øke tilførselen av likviditet eller penger
til banksektoren.
I tillegg utvider Norges Bank fra i dag hva som godtas
som sikkerhet for lån, noe som gir enda bedre låneadgang
i Norges Bank. Norges Bank har ansvaret for likviditets­
tilførselen, og Finansdepartementet og Regjeringen følger
opp dette.
Norges Bank vurderer løpende tiltak for å bedre likvi­
diteten i det norske banksystemet ytterligere. Og vi har
virkemidler til disposisjon dersom situasjonen skulle bli
vanskeligere.
I morgen legger vi fram forslag til statsbudsjett for
2009. Det er et budsjett som er godt tilpasset den øko­
nomiske situasjonen vi er oppe i. Det er et budsjett som
tar høyde for at veksten internasjonalt blir lavere neste
år enn i år. Det er et budsjett som møter landets ut­
fordringer på en lang rekke områder. Det er et budsjett
som gir oss robusthet og handlefrihet til å kunne håndte­
re uforutsette og mer langvarige tilbakeslag også i norsk
økonomi.
Lærdommen av den finanskrisen vi nå opplever, er at
markedet ikke kan regulere seg selv. Det er feil å tro at det
meste kan overlates til markedet, og at markedet kan over­
lates til seg selv. Fellesskapets behov for å regulere og kon­
trollere har vært stemplet som inngrep og stengsler. Grå­
digheten har vært opphøyd til en dyd som skal beskyttes.
Noen har kalt dette for grådighetens galopperende ufor­
stand. Men det vi nå ser når systemet bryter sammen, er
at i dette systemet har fordelene, oppsiden og gevinstene,
vært privatisert, mens ulempene, nedsiden og oppvasken,
overlates til fellesskapet.
I denne helt spesielle situasjonen, som preger en hel
verden, har noen kommet opp med den fabelaktige teo­
rien at problemene skyldes for mye regulering. Det er å
snu saken fullstendig på hodet. Problemet er ikke at vi
har for mye; vi har for lite regulering. Problemet har vært
for dårlig offentlig kontroll, for mangelfulle regelverk og
sviktende oppfølging av markedskreftene. Problemet har
simpelthen ikke vært for mye stat. Problemet har vært for
lite stat, for lite fellesskap, for lite offentlig engasjement,
og for lite forståelse hos mange av dem som styrer store
pengesummer, for at de har et stort ansvar ikke bare for
egen bonus, men for samfunnets fellesskap og samfunnets
økonomi.
Problemet har vært for mye uregulert marked. Marke­
det er en god tjener, men en dårlig herre. Markedet kan
ikke få kontrollen. Det må kontrolleres. Det er likevel
noen som holder fram med sitt klippe­klippe, og som ved
flere anledninger, senest i forrige uke, har utfordret selve
den norske modellen. Det er noen som fortsatt, mens hele
verden holder pusten, foreslår at også vi skal innlede et
sjansespill med folks boliger og arbeidsplasser. I denne
usikkerhetens tid åpner Fremskrittspartiet for et gedigent
økonomisk og politisk eksperiment som vil ta oss inn i det
fullstendig ukjente.
Dette er alt annet enn det landet trenger nå. Våre ar­
beidsplasser, hus og hjem trenger stabilitet, forutsigbarhet
og orden i økonomien. Dette er ikke tiden for eksperimen­
ter.
I en tid hvor konsekvensene av et finansmarked uten
sterke og gjennomgripende reguleringer er overtydelige
for en hel verden, legger Fremskrittspartiet på nytt fram
forslag hvor deregulering, svekkelse av kontrollinstitusjo­
nene, frislipp og fravær av politisk styring er kravet.
Selv president George W. Bush har mistet troen på
at markedet kan ordne opp. Han ber i stedet Kongressen
6. okt. -- Trontaledebatt 17
2008

ordne opp med markedet. Men Fremskrittspartiet stoler
blindt på de samme utilstrekkelige markedskreftene. Par­
tiet har programfestet at penge­ og kredittmarkedet skal
være uten politisk regulering og inngrep. En hel verden
flykter nå fra konsekvensene av den tøylesløse liberalistis­
ke økonomien. Da er det oppsiktsvekkende at noen ønsker
å innføre nettopp dette systemet her hjemme. Dette av­
dekker grunnleggende forskjeller i synet på hvordan sam­
funnet skal organiseres, mellom dem som mener at mar­
kedene skal styre, og oss som mener at markedene må
styres.
Det Fremskrittspartiet foreslår, er i virkeligheten et an­
grep på grunnlaget for den norske modellen i en tid hvor
den heller burde styrkes. De går til kamp mot politisk sty­
ring og kontroll i en tid hvor vi burde ha mer av det, ikke
mindre.
En situasjon som den vi nå opplever, kaller på ansvar­
lighet. Det er ikke ansvarlig og ikke i tråd med den norske
modellen å erstatte vår regulerte blandingsøkonomi med
et liberalistisk økonomisk system som nå er i krise inter­
nasjonalt. Og det er ikke ansvarlig å legge opp til uansvar­
lig pengebruk og en økonomisk politikk som ikke henger
sammen. Det er ikke ansvarlig å kutte 20 mill. kr i bud­
sjettene til Kredittilsynet når det er mer påkrevd enn noen
gang å holde streng og god kontroll.
Det er Siv Jensen og Per Sandbergs liberalisme, der
president George W. Bush omtales som sosialist, som nå
står som alternativet til den velprøvde og trygge norske
modellen vi har bygd samfunnsutviklingen på etter krigen.
Det vi varslet i trontalen, og som vil bli forsterket gjen­
nom det budsjettet vi legger fram i morgen, er et forsvar for
denne norske modellen. Den skal rustes opp, ikke bygges
ned. Den skal utvikles, ikke avvikles. Dette blir det vik­
tigste spørsmålet i den politiske debatten i det kommende
året. Det er når vi diskuterer dette, forskjellene kommer
fram. Og de største forskjellene handler nettopp om de
veivalgene som en hel verden nå diskuterer:
-- Er sterke fellesskap til beste for det enkelte menneskets
frihet?
-- Bør vi styrke eller svekke fellesskapet?
-- Skal vi ha mer eller mindre marked?
-- Skal vi ha mer eller mindre styring og offentlig kon­
troll?
Vårt svar er klart. Vi mener at fellesskapet bør styrkes.
Vi mener at gode sikkerhetsnett hjelper den enkelte og gir
rom for individuell frihet. Vi mener at fellesskapet bidrar
til å gi mange enkeltmennesker muligheter de ellers ikke
ville hatt. Vi mener et sterkt fellesskap er rustet til å stå
imot når finansielle kastevinder og brottsjøer slår imot oss.
Vi er simpelthen stolte av den norske samfunnsmodellen
og ser at andre nå ønsker de hadde innrettet seg som oss.
Vi er uenig med dem som mener at fellesskapsløsninge­
ne står i veien for det enkelte mennesket. Vi er uenig i
at reguleringer er til for å holde mennesker nede. Gode
reguleringer er til for å holde samfunnet oppe.
De som ber om frihet fra reguleringer, ber om fri­
het til å prioritere seg selv på bekostning av alle andre.
Dette er de viktige veivalgene vi står overfor som sam­
funn:
-- Skal vi velge mer og bedre velferd eller store kutt i
skattene?
-- Skal vi velge å utjevne sosiale forskjeller, eller skal vi
kutte skattene til de aller rikeste?
-- Skal vi velge fellesskapet og fellesskapets velferdsløs­
ninger, eller skal vi privatisere skole og omsorg?
-- Skal vi styrke eller skal vi svekke arbeidstakernes
rettigheter?
-- Skal vi ha en aktiv eller passiv næringspolitikk?
-- Skal vi beholde staten som stor og stabiliserende eier i
viktige og store bedrifter, eller skal vi selge ut vårt
felles arvesølv?
-- Skal vi ta internasjonalt ansvar og bidra i kampen for
miljø og mot fattigdom, eller skal vi kutte dypt i
innsatsen for internasjonal solidaritet?
Vårt svar er klart. Vi velger fellesskapet. Vi velger den
norske modellen. De siste tre årene har flertallsregjerin­
gen gitt landet en ny retning. Vi har fått mer og sterkere
fellesskap. Vi har prioritert velferd i stedet for store kutt
i skattene. Vi har prioritert skolen, eldreomsorgen, veiene
og barnehagene. Mye er gjort, men vi vil videre. Det er
fortsatt utfordringer vi må møte. Vi møter dem ikke med
å slippe løs et marked som for en hel verden og en gang
for alle har vist at det ikke er svaret på disse viktige spørs­
målene. Vi møter dem ikke med økonomiske eksperimen­
ter. Vi møter dem med en ansvarlig økonomisk politikk,
forutsigbarhet og langsiktighet. Slik skaper vi fellesskap.
Slik skaper vi trygghet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Siv Jensen (FrP) [10:23:18]: Jeg hadde for så vidt
regnet med at statsministeren kom til å bruke tiden sin
på Fremskrittspartiet i stedet for på hva Regjeringen har
tenkt å gjøre for å møte finanskrisen, som statsministeren
erkjenner også slår inn i Norge. Det ble altså ikke sagt ett
ord om hva statsministeren og Regjeringen mener bør gjø­
res for å unngå at krisen blir så stor. Det synes jeg faktisk
at han burde ha svart på, for det er det folk lurer på. Hva
vil Regjeringen gjøre for å motvirke at denne krisen blir
større enn nødvendig?
Så synes jeg at statsministeren skal holde seg for god
til å komme med denne type retorikk. Han kommer med
direkte feilinformasjon om Fremskrittspartiet og det vi
står for. Han vet utmerket godt at det har vært et enstem­
mig storting som har stått bak kreditt­ og pengepolitikken
-- faktisk basert på et mangeårig forslag fra Fremskrittspar­
tiet som statsministeren selv innførte under sin forrige re­
gjering i 2001. Det har vært et enstemmig storting som har
stått bak samtlige reguleringer av norsk finanssektor. Det
inkluderer Fremskrittspartiet -- og det vet statsministeren.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:24:23]: For det
første er Regjeringen av den oppfatning at vi tar Frem­
skrittspartiets program på alvor. Det gjør åpenbart ikke
Fremskrittspartiet. Det som står i Fremskrittspartiets pro­
gram, er at det er et liberalistisk parti. Det er første set­
ning. Det står også at de ønsker et bank­ og kredittmarked
uten politisk regulering og styring. Det mener vi simpelt­
6. okt. -- Trontaledebatt
18 2008

hen er det motsatte av Regjeringens budskap, for Regje­
ringens budskap er nettopp at finansmarkedet må styres.
Fremskrittspartiet har programfestet at det ikke skal styres.
Og ikke bare det: Partiet kutter i det viktigste virkemid­
delet for å føre tilsyn når vi opplever økonomisk usikker­
het, nemlig Kredittilsynet, som skal passe på at bankene er
solide, som skal passe på at man kan stole på forsikrings­
selskaper, finansieringsselskaper, nettopp slik at folk kan
være trygge på innskuddene, trygge på finansmarkedet.
Når det gjelder hva Regjeringen gjør, handlet mitt inn­
legg nettopp om det. Vi holder orden i norsk økonomi. Vi
fører en økonomisk politikk der flere enn noen gang er i
arbeid, og vi sikrer oss økonomisk handlefrihet slik at til­
takene kan trappes opp dersom det er behov for å holde
hjulene i gang i Norge.
Erna Solberg (H) [10:25:38]: Det kan være fristende å
minne statsministeren om at Høyre hadde forslag om økte
bevilgninger til Kredittilsynet som regjeringspartiene rett
før sommeren stemte imot.
Jeg har lyst til å utfordre Regjeringen på et annet punkt.
Statsministeren sier vi er «godt rustet». Vi er kanskje godt
rustet med hensyn til finansreguleringer i vårt samfunn,
men det er bare noen få dager siden NHO lanserte og
offentliggjorde rapporten om hvordan det går med norsk
konkurranseevne under denne regjeringen. Den viser at
norsk konkurranseevne, det som er bærekraften for hele
velferden i vårt samfunn, bedriftenes internasjonale kon­
kurranseevne, har blitt forverret hvert eneste år mens Stol­
tenberg har vært statsminister. Mener statsministeren at
en forverret konkurranseevne etter at han kom til dekket
bord -- etter at den forrige regjeringen hadde ryddet opp --
er å være godt rustet for fremtidens utfordringer?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:26:38]: Det vik­
tigste målet på et lands konkurranseevne er om bedriftene
lykkes med å selge sine varer, lykkes med å øke sin verdi­
skaping og lykkes med å ansette folk. Det lykkes norske
bedrifter med bedre nå enn noen gang før i norgeshisto­
rien. Da kan det ikke stå veldig dårlig til med den samlede
konkurranseevnen.
Det kan være enkeltbedrifter som sliter, det kan være
omstillinger vi står overfor, og det kan bli tøffere i måne­
dene og årene som kommer, men de tre siste årene har ver­
diskapingen, industriproduksjonen og sysselsettingen vært
høyere enn noen gang. Det er det beste og det sterkeste ut­
trykket for at norske bedrifter konkurrerer bedre enn før.
Så undervurderer ikke vi de mulige problemene som kan
komme. Det var det jeg advarte mot i mitt innlegg: Selv
om vi nå har en solid økonomi, vil vi også merke de øko­
nomiske kastevindene. Norske bedrifter må forberede seg
på at det kan bli et tøffere internasjonalt marked. Da er det
bra at vi har en ryddig økonomi, at vi har et godt kreditt­
tilsyn, og at vi har en regjering og en Norges Bank som
bidrar til å dempe skadevirkningene av en internasjonal
finansuro.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:27:50]: Statsministe­
ren erklærte med bred penn at Regjeringen satser på felles­
skapet. I den forbindelse er det interessant å merke seg ut­
talelser i Dagsavisen i dag fra en professor som slår ganske
friskt i alle retninger -- iallfall har jeg opplevd det -- nemlig
Per Fugelli. Han anklager i sin nye bok venstresiden for
å svikte noen grunnleggende fellesskap, nemlig familien,
nærmiljøet og den åndelige dimensjon i menneskenes liv.
Statsministeren snakket jo ikke noe om denne dimen­
sjonen av politikken i sitt innlegg. Han holdt seg kun til
spørsmålet om pengemakten, som selvfølgelig tvinger seg
fram på dagsordenen i dag. Er han enig med Per Fugel­
li i at veien videre fra Soria Moria må inkludere en helt
annen oppmerksomhet om disse grunnleggende fellesska­
pene, hvis man skal snakke om fellesskap med den patos
som statsministeren gjorde i stortingssalen i dag?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:28:49]: Regjerin­
gen er tilhenger av fellesskap. Vi er tilhengere av de små
fellesskap, de nære fellesskap og de store fellesskap, enten
det er i familien, i nærmiljøet, i borettslaget, i idrettslaget,
i kommunene, i nasjonen eller i de store globale fellesskap
som vi prøver å bygge gjennom FN. Vi tror simpelthen
på fellesskap som metode for å løse både de nære og de
fjerne store utfordringene. Derfor har vi selvsagt også bi­
dratt til å styrke familien gjennom en aktiv satsing på bar­
nehagepolitikken, gjennom flere og billigere barnehager,
gjennom bedre permisjonsordninger og ikke minst gjen­
nom å sørge for økt kjøpekraft slik at mange barnefami­
liers økonomi har blitt styrket. Vi styrker nærmiljøet. Det
er tidenes satsing på frivillighet. Kulturinnsatsen har økt
betydelig. Det handler om å styrke de nære fellesskapene
i ulike nærmiljøer. Så vi er også for de nære og de små
fellesskap, og vi har styrket dem.
Lars Sponheim (V) [10:30:02]: Statsministeren vars­
let i sitt innlegg dårligere tider for oss alle. Jeg tror
dessverre statsministeren kommer til å være sannspådd i
det.
Da statsminister Stoltenberg gikk av som statsminis­
ter i 2001, var det i en situasjon da renten var høy og
arbeidsledigheten sterkt stigende. Det var dårligere tider
for folk. Han overtok statsministerstolen i 2005 -- med re­
kordlav rente og sterkt fallende arbeidsledighet. Nå vars­
ler han dårligere tider, og det kan tyde på at vi går mot et
valg hvor statsministeren forlater statsministerstolen med
stigende arbeidsledighet og høy rente.
Er det tilfeldig, eller handler det om politikk?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:30:44]: For det
første tror jeg det viktigste er at vi nå tar inn over oss at
det er stor usikkerhet. Det er stor usikkerhet om både hvor
dyp og langvarig den internasjonale krisen vil bli og hvor
kraftig og sterkt den vil slå inn i norsk økonomi. Det er
nettopp den usikkerheten vi må ha beredskap for. Det er
derfor det er viktig at vi har handlefrihet, følger med og
trapper opp tiltakene dersom det skulle bli nødvendig.
For det andre: Når det gjelder hva folk sa og ikke sa i
valgkamper, merker jeg meg bare at de daværende Bon­
devik II­regjeringspartiene sa at det ville gå veldig dårlig
med norsk økonomi dersom vi som nå sitter i regjering,
6. okt. -- Trontaledebatt 19
2008

vant valget. Vi vant valget, og det går veldig bra med norsk
økonomi. Det viser jo bare at det de i valgkamper sier om
økonomien, er -- hva skal vi si -- i hvert fall mangelfullt
og en utilstrekkelig beskrivelse av den faktiske situasjo­
nen. Vi har vist ansvarlighet, ryddighet og langsiktighet i
den økonomiske politikken. Det har bidratt til to ting -- for
det første større verdiskapning og høyere sysselsetting enn
noen gang, men det har også gjort oss mer robuste for å
stå imot den typen kastevinder vi nå står overfor.
Per Sandberg (FrP) [10:32:00]: Først må jeg få si at
jeg er litt skuffet over at statsministeren bruker Dagbladet
som sannhetsvitne for årsaken til finanskrisen. Det er jo
litt interessant, for det er statsministeren som er økonom,
ikke undertegnede.
Det andre som også er veldig interessant, er at statsmi­
nisteren bruker hele sitt innlegg til å kritisere markedet.
Nå er det slik at Norge har tjent tusenvis av milliarder på
markedet. Altså er det slik at statsministeren mener at i
tider da det går veldig bra, så er markedet veldig bra for
Norge, men når det går dårlig, er det markedet som har
skylden.
Mitt spørsmål til statsministeren er, i og med at han
nærmest legger det fram som at man i USA ikke har re­
gulering av finansmarkedet: Hvilke reguleringer er det
Norge har som USA ikke har? Sannheten er jo at i USA
er pengepolitikken og finansmarkedet mer regulert enn i
Norge. Det betyr at Norge styrer under et mer liberalis­
tisk system på pengemarkedet og finansmarkedet. Hva er
det USA gjør som får statsministeren til å si at markedet
er nærmest fritt i USA?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:33:16]: Replik­
ken til representanten Sandberg viser at Fremskrittspartiet
har en altfor enkel forståelse og et altfor enkelt syn på mar­
kedet. Markedet er ikke noe man enten er helt for eller helt
imot. Det er bare liberalister og kommunister som enten
er helt for eller helt imot -- og begge deler er helt feil. Det
man gjør med markedet, er å bruke det der det er egnet til
å brukes. Og så styrer man det og setter rammer for det,
fordi det må styres. Det er derfor vi sier at markedet er
en elendig herre, men en god tjener. Det er den nyansen
Fremskrittspartiet aldri kommer til å begripe. Det er der­
for de gjentar og gjentar at de er et liberalistisk parti. Det
er helt feil tilnærming til markedet, og det er det som har
spilt fallitt nå.
Når det gjelder hva slags reguleringer vi har som USA
ikke har, er den viktigste at vi regulerer alle finans­ og kre­
dittinstitusjoner enhetlig. I USA har de et veldig oppsplit­
tet, oppfliset system der store deler er utenfor regulerin­
gene. Så igjen er den norske modellen uendelig mye bedre
enn den liberalistiske modellen, og det er lærdommen i
dag.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Siv Jensen (FrP) [10:34:37]: Det er ganske fantastisk
å stå her og høre landets statsminister egentlig si at det
ikke å være enig med han, er ensbetydende med å drive
med eksperimenter, være uansvarlig eller rett og slett ikke
å ha forstått noen ting. Jeg har lyst til å minne statsminis­
teren på at det ikke er slik at sosialistisk politikk plutselig
ble så veldig mye bedre fordi vi fikk en finanskrise drevet
frem fra et dårlig regulert USA. Det er jo situasjonen.
Når det gjelder norsk finansliv, har det vært bred enig­
het om reguleringene. Det har vært bred enighet om pen­
ge­ og kredittpolitikken -- kanskje med unntak av SV, som
inntil de kom i regjering var for en politisk styrt rente. Og
det skulle ha tatt seg ut at vi politikere skulle sitte og be­
stemme om renten skulle gå opp eller ned. Utover det var
alle partiene enige da vi la om til et inflasjonsmål i 2001
under Jens Stoltenbergs første regjering. Det var alle enige
om -- etter at Fremskrittspartiet hadde bedt om å få det
målet for pengepolitikken gjennom mange år. Det var gle­
delig at det var Jens Stoltenberg som endelig gjennomførte
Fremskrittspartiets politikk.
Når det gjelder reguleringer, kredittilsyn osv., har det
også vært bred enighet om det, rett og slett fordi alle er­
kjenner at skal man få markedet til å fungere, må man ha
et ytre rammeverk som regulerer det. Det har det aldri vært
noen uenighet om. Jeg synes at når vi står midt inne i en tid
hvor mange mennesker er usikre på hva som kommer til å
skje med deres økonomi, plikter i hvert fall landets øver­
ste politiske leder, nemlig statsministeren, å ikke bidra til
å skape ny usikkerhet, men å bidra til å skape ro, gjennom
å klargjøre hva Regjeringen har tenkt å gjøre for dem som
kommer til å oppleve denne krisen -- raskt. Hans eneste
svar, til tross for at jeg utfordret ham i replikkordskiftet,
var orden i økonomien. Det er en floskel, for folk vil gjer­
ne vite hva det betyr. Å konkretisere hva man har til hen­
sikt å gjøre for å unngå at flere bedrifter går konkurs, for
å unngå at flere mennesker mister jobben, og for å unngå
at altfor mange nå kommer i en personlig gjeldskrise som
følge av at rentene går opp, det er det svaret statsminis­
teren burde gitt. Jeg registrerer at det hadde han ikke tid
til, fordi han brukte taletiden sin til å snakke feilaktig om
Fremskrittspartiet. Det er greit. Det tåler vi. Og dette er
ikke sutring -- for å ta en liten passiar med finansministe­
ren. Jeg vil gjerne møte både henne og statsministeren til
debatt om dette når som helst. Men den sittende regjering
må i hvert fall ta ansvaret for den politikken de fører.
«Regjeringens mål er en ny kurs for Norge», står det
i trontalen. Da har jeg lyst til å spørre Regjeringen: Hvil­
ken ny kurs? Ny kurs i forhold til den ikke­eksisterende
kursen som denne regjeringen fører nå? Eller er det slik
at man nå har brukt tre år av denne stortingsperioden på
å prøve å finne frem til hva som skal være Regjeringens
kurs?
Nå er det bare ett år igjen til valget. I tre år har Regjerin­
gen hatt flertall. I tre år har Regjeringen kunnet gjøre akku­
rat det den ville, og i løpet av de tre årene har Regjeringen
blitt svært upopulær. Den går under navnet «løftebrudd­
regjeringen».
Svaret fra venstresiden på dette -- hva er det? Svaret
fra venstresiden er å beskylde det norske folk for å sutre.
Det er altså folket som sutrer, fordi de er misfornøyd med
Regjeringen! Folket sutrer i verdens rikeste land!
Men er det det de gjør? Jeg synes det må fremstå som
6. okt. -- Trontaledebatt
20 2008

slående for flere enn meg at ja, vi lever i et av verdens
rikeste land, med en av verdens mest velfylte pengebin­
ger, og mange av oss har en romslig og god privatøkono­
mi, men det folk peker på, er de oppgavene politikerne
har tilranet seg ansvaret for å styre, og som de ikke kla­
rer å løse. Det er jo det folk peker på. Folk peker på det
offentlige forfallet. Folk peker på at vi i valgkamp etter
valgkamp etter valgkamp diskuterer manglene i helseve­
senet og eldreomsorgen, uten at det kommer nye svar fra
andre partier enn Fremskrittspartiet. Folk undrer seg over
at man aldri klarer å bevilge nok penger slik at vi kan få
et trygt samfunnsliv. Politiet har ikke nok ressurser, det er
mer enn behørig dokumentert.
Norge er et av de dårligste landene i verden når det
gjelder infrastruktur. Vi er nå passert av Albania -- Alba­
nia! -- når det gjelder antall kilometer motorvei. Det er jo
ikke noe rart at folk begynner å stille spørsmål ved dette.
Ja, vi lever i et godt land. Ja, vi har det bra. Men at folk
er i sin fulle rett når de peker på manglene som politikerne
har ansvaret for å løse, ja, det synes jeg er helt riktig. Så får
vi diskutere når vi har til hensikt å løse dem. Det er mulig
at Stoltenberg­regjeringen har tenkt å begynne å løse dem
hvis de får fornyet tillit og kan sitte i fire nye år, men det
er veldig få som har fått øye på at disse utfordringene har
blitt løst så langt i denne stortingsperioden.
Man roper altså på store pengebeløp i helsevesenet. Sy­
kehusene går fortsatt med underskudd, og det er pasien­
tene som får svi for det. Når har Regjeringen tenkt å løse
problemet?
Det er fortsatt mange av landets eldre syke mennesker
som ikke har sykehjemsplass. Regjeringens svar på det er
at dette er kommunenes ansvar, Regjeringen blander seg
ikke inn.
Vi er i flere internasjonale undersøkelser rangert som
fallende når det gjelder kvaliteten i norsk skole. Når har
Regjeringen tenkt å gjøre noe med det?
Det er jo disse svarene vi burde fått fra Regjeringen,
men som jeg skjønner at vi ikke får før etter valget i 2009.
Trontalen var helt blottet for visjoner fra denne regje­
ringen når det gjelder fremtidens energipolitikk. Det er
urovekkende. Norge er i utgangspunktet i en fantastisk
situasjon, hvor vi kan produsere energi både til å være
godt selvforsynt og til å eksportere til Europa. Hva har
Regjeringen tenkt å gjøre?
Én av de tingene Regjeringen lovet velgerne før valget,
var at det skulle komme på plass et industrikraftregime
som skulle gjøre det enklere for landets produksjonsbe­
drifter å møte stigende energipriser. Foreløpig er det ikke
ett svar fra Regjeringen, verken på når saken kommer,
eller hva den kommer til å inneholde -- rett og slett fordi
man tok munnen for full. Men da bør man jo i det minste
komme opp med et svar på den uløste energibalansen. Jeg
etterlyser det svaret.
Regjeringen kan heller ikke løpe fra at man har sett
den uroen som har vært på finansmarkedene ganske lenge.
Dette er jo ikke noe som inntraff for bare tre uker siden
-- mye av dette har vi sett gjennom nesten et år. Finans­
ministerens svar på det er å sitte helt stille og ikke foreta
seg noen ting i forhold til forvaltningen av petroleumsfor­
muen. Det eneste Regjeringen varsler i trontalen, er en ny
gjennomgang av de etiske retningslinjene.
Jeg tror mange mennesker der ute stiller noen spørsmål
ved hvorfor Regjeringen mener det er greit å bare fortset­
te med den samme forvaltningen, når et betydelig antall
milliarder kr har forduftet. Når Fremskrittspartiets svar på
det har vært en noe annen regulering av forvaltningen og i
tillegg å plassere noe mer av dette gigantiske overskuddet
i realkapital, realinvesteringer i Norge i form av bedre in­
frastruktur, en bedre bygningsmasse, et konkurransedyk­
tig skatte­ og avgiftssystem, er det ifølge statsministeren
bare uansvarlig.
Det blir for lettvint. Vi har etterlyst svar fra finansmi­
nisteren, og jeg registrerer at hun egentlig ikke har veldig
lyst til å snakke om det.
Så vil jeg tippe at mye av debatten i løpet av dagen kom­
mer til å dreie seg om å få mest mulig av oppmerksom­
heten bort fra Regjeringens løftebrudd og over på det jeg
registrerer regjeringspartiene kaller kaoset på ikke­sosia­
listisk side. La meg bare minne om at med unntak av til­
blivelsen av den rød­grønne regjeringen, som skulle være
tidenes flertallsprosjekt, som virkelig skulle gjøre vei i vel­
linga, som virkelig skulle vise at det å ha et flertall gjor­
de at man kunne gjøre det man lovet, men som alle nå ser
er blitt et ordentlig mageplask, så vet vi jo at valgkampe­
ne i det alt vesentlige har dreid seg om at partiene går til
valg på det de ønsker å gjennomføre i neste fireårsperio­
de, og at det blir en regjering etter hvert valg. Det kom­
mer det også til å bli etter valget i 2009. Men vi skal ha
såpass stor respekt for at det er velgerne som skal sette
sammen et nytt storting, at det ut fra det fortrinnsvis bør
komme en regjering som i det alt vesentlige avspeiler det
stortingsflertallet man får.
Fremskrittspartiet har sagt at vi er rede til å ta på oss
det ansvaret. Vi har invitert de andre tre partiene til et slikt
samarbeid, og jeg er helt sikker på at det kommer til å bli
et svar på det etter valget.
Så vil jeg helt til slutt ta opp Fremskrittspartiets forslag
som er omdelt i salen. Vi vil komme nærmere tilbake til
dem i løpet av debatten.
Presidenten: De forslag som representanten Siv Jen­
sen viste til, er da tatt opp.
Det blir replikkordskifte.
Hill­Marta Solberg (A) [10:44:56]: Vi hørte nettopp
Fremskrittspartiets formann avslutte sitt innlegg med å si
at Fremskrittspartiet er «rede til» å ta regjeringsmakt, og
representanten Siv Jensen er dermed også rede til å bli
statsminister.
I disse tider spør mange seg hva politikerne og partie­
ne faktisk mener om den finansuroen som preger det in­
ternasjonale pengemarkedet, og som også berører oss. Jeg
synes faktisk vi fortjener å få vite i dag hva Fremskritts­
partiet egentlig mener -- det partiet som er «rede til» å gå
i regjering. I programmet står det følgende:
«Fremskrittspartiet mener at penge­ og kredittmar­
kedet skal reguleres av tilbud og etterspørsel i marke­
det, uten politiske reguleringer eller inngrep.»
6. okt. -- Trontaledebatt 21
2008

Spørsmålet er: Mener Fremskrittspartiet dette, eller
mener de det ikke?
Siv Jensen (FrP) [10:45:46]: Fremskrittspartiet mener
at den penge­ og kredittpolitikken vi har i Norge i dag, og
som Fremskrittspartiet har slåss for siden begynnelsen av
1980­tallet, er den beste. Det er en penge­ og kredittpoli­
tikk som har et ytre rammeverk som skaper forutsigbarhet
for finanssektoren, og som har lange linjer både i forhold
til utviklingen av prisstigning og andre indikatorer. Det er
noe helt annet enn den pengepolitikken som har vært ført
i USA, som vi aldri har ment har vært den riktige.
Jan Tore Sanner (H) [10:46:27]: Tiden er ikke inne
for noen økonomiske eksperimenter. Det har vakt oppsikt
at Fremskrittspartiet midt under finanskrisen tar til orde
for en kasinoliberalisme, hvor markedet helst bør klare seg
uten reguleringer, at man forsvarer sitt standpunkt om å
kutte i Kredittilsynet, som skal føre tilsyn med våre finans­
institusjoner, og at man fortsetter å dele ut tv­milliarder til
nesten alle. Er det slik at Siv Jensen helst holder seg for
øynene og håper at det hele skal gå over? Eller er Frem­
skrittspartiet rede til å moderere sin økonomiske politikk
og vise at man er klar til å ta ansvar?
Siv Jensen (FrP) [10:47:08]: Jeg forstår at Høyre
nå plutselig har fått med seg at enkelte kommentatorer
mener at Høyre kan tjene på å skape usikkerhet om Frem­
skrittspartiets økonomiske politikk, og jeg forstår Jan Tore
Sanners behov for å gjøre det.
La meg klargjøre: Fremskrittspartiets politikk ligger
fast. Og i Fremskrittspartiets politikk er det ingen eks­
perimenter. Fremskrittspartiet vil som alle andre partier i
denne salen ha den reguleringen av finansmarkedene som
vi allerede har. Det har det vært enstemmighet om. Det vet
også Jan Tore Sanner, siden han og jeg har sittet sammen
i finanskomiteen i mange år. Penge­ og kredittpolitikken
har det vært bred enighet om. Men at Høyre nå plutselig
mener at det ikke er rom for å effektivisere offentlig sektor,
hadde jeg ikke drømt om! Fremskrittspartiet kommer til å
fortsette å foreslå kutt i offentlig byråkrati der vi mener det
er mulig å drive mer effektivt enn man gjør i dag, uten at
det skal gå ut over de oppgavene vi har, nemlig å regulere
og ha tilsyn med virksomhetene.
Øystein Djupedal (SV) [10:48:24]: Det mest inter­
essante i denne debatten er egentlig ikke Fremskrittspar­
tiets litt kuriøse -- eller skal vi kalle det uansvarlige eller
meningsløse -- uttalelser om finanskrisen. Det mest inter­
essante i den replikkvekslingen vi akkurat hørte, er det vi
ser av et totalt borgerlig kaos. De er ikke enige om noe
som helst av det som dreier seg om styring av økonomi.
Når Jan Tore Sanner i Dagbladet i dag går ut og sier at
Høyre må ha ansvaret for økonomien hvis man skal bli
enige om en flertallsplattform, sier det at Høyre ikke over­
hodet er opptatt av at Fremskrittspartiet skal ha innflytel­
se over dette. Og la meg si: Jeg håper virkelig at det vil
være Høyre -- hvis det skulle gå så ille -- som får ansvaret
for dette, og ikke Fremskrittspartiet.
Men det som da er interessant, er at man nå har to par­
tier som sier at man skal prøve å danne en regjering, prøve
å være enige, uten at man har noen substans eller innhold
i dette. Vil representanten Jensen være enig i at det vi nå
ser, er det totale borgerlige kaos?
Siv Jensen (FrP) [10:49:21]: Der kom altså det første
rød­grønne angrepet. Jeg varslet allerede i mitt innlegg at
man kom til å prøve å skape et inntrykk av kaos.
Jeg mener ikke at det er noe kaos på borgerlig side.
Men jeg erkjenner fullt ut at det er uenighet på en rekke
politikkområder mellom de fire partiene, på samme måte
som det var det mellom SV, Arbeiderpartiet og Senterpar­
tiet før de satte seg ned og forhandlet frem en politisk platt­
form. Den prosessen bør man ha respekt for, fordi det er
gjennom slike prosesser at partiene finner sammen til et
minste felles multiplum som alle kan stå bak.
Det vi har sett, til tross for en Soria Moria­erklæring,
er jo et SV som i større grad har brukt krefter på å demon­
strere på utsiden av Stortinget enn å stille seg bak den po­
litikken Regjeringen har vært enig om. Å si at det ikke har
vært sprik eller uenighet i den rød­grønne regjeringen, er
med respekt å melde helt feil. Så jeg synes kanskje Dju­
pedal skal gå litt mer forsiktig i dørene når han forsøker
å spille opp til et kaos på borgerlig side som ikke er der.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:50:35]: Det har vært
interesse knyttet til det framtidige programmet til Frem­
skrittspartiet, men det er også interessant å lese det
gjeldende programmet, og det har jo vært sitert følgende:
«Fremskrittspartiet mener at penge­ og kredittmar­
kedet skal reguleres av tilbud og etterspørsel i marke­
det, uten politiske reguleringer eller inngrep.»
Når jeg nå har lyttet til partiets parlamentariske leder,
skjønner jeg at det skal oversettes til at vi ikke skal ha en
politisk styrt rente. Da vil jeg i hvert fall anbefale at man
skriver programmet for neste periode litt enklere, hvis det
er det man faktisk mener i denne saken!
Så er det også grunn til å spørre: Når man kutter så
mye som 20 mill. kr i Kredittilsynet, er det vel for at til­
synet skal bruke mindre tid på regulering og tilsynsarbeid
og ikke mer?
Siv Jensen (FrP) [10:51:37]: Kanskje jeg skulle tilby
Hans Olav Syversen jobb som konsulent for Fremskritts­
partiets programkomite.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:51:44]: Gjerne det!
Siv Jensen (FrP) [10:51:45]: Hyggelig det!
La meg bare gjenta nok en gang at når det gjelder pen­
ge­ og kredittpolitikken, har Fremskrittspartiet gjennom
mange år fremmet sine forslag i denne salen, og vi fikk
gjennomslag for det i 2001. Jeg husker vel at det fikk
meget bred støtte fra alle partier i denne salen.
Så til kutt. Fremskrittspartiet mener altså at det er rom
for effektiviseringer i norsk offentlig forvaltning. Det er
mulig Kristelig Folkeparti mener at det ikke er behov for
det, men vi mener altså at det er det. Det lar seg gjøre, til
6. okt. -- Trontaledebatt
22 2008

tross for at man vil ha gode tilsynsordninger. Fremskritts­
partiet har alltid vært for tilsyn, enten det er kredittilsyn
eller andre typer tilsyn, rett og slett fordi det er en nød­
vendig del av samspillet i et samfunn. Vi har aldri foreslått
å avvikle Kredittilsynet -- det kan jo nesten høres slik ut.
Men hvis man mener at det ikke er rom for å effektivisere
i offentlig sektor, synes jeg partiene skal tørre å si det. Vi
mener at det rommet er der, og vi kommer til å fortsette
å fremme de forslagene.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:53:01]: Historien har
vist at det er korrigering av markedet som gir den største
trygghet, og trygghet er den største form for frihet som
folk føler. Men jeg ønsker å ta Fremskrittspartiet med det
gode. Fremskrittspartiets medlem i finanskomiteen Jørund
Rytman sier i Finansavisen 24. september:
«Det viktigste for oss er å forebygge problemene,
blant annet ved å gå grundig igjennom alle de gjeldende
lovene og reglene.»
Etter forrige århundres store depresjon kom Glass­
Steagall Act i USA i 1933, oppkalt etter to sentrale per­
soner som hadde gjort smertefulle erfaringer. Loven skilte
mellom aktiviteter som kunne utføres av investeringsban­
ker og av kommersielle banker. Denne loven ble avviklet
i USA i 1999, en viktig medvirkende årsak til den situa­
sjonen vi er inne i, manglende skille mellom investerings­
banker og kommersielle banker, kommersielle banker som
har den nødvendige sikkerhet. Senterpartiet ønsker å gå
gjennom disse reguleringene for å gjenopprette skillet. Vil
Fremskrittspartiet støtte et slikt arbeid?
Siv Jensen (FrP) [10:54:09]: Jeg synes Lundteigen
tar opp noe ganske vesentlig, nemlig å se på hva som har
vært årsaken til at denne finanskrisen har blitt utløst i full
bredde. Det er ikke noen tvil om at mye av årsaken til det
ikke er mangel på reguleringer, men feilreguleringer. Det
har etter vår oppfatning vært et betydelig antall feilregu­
leringer i USA, som er mye av årsaken til den krisen vi
nå ser. Det må gjerne Senterpartiet og Fremskrittspartiet
ønske å gjennomgå, men det aller viktigste er jo at ame­
rikanerne selv gjennomgår det og får på plass et robust
rammeverk som kan bidra til at man ikke får denne typen
kriser i fremtiden. Men at vi til enhver tid skal gjennom­
gå vårt eget lovverk og regelverk for å se om vi kan gjøre
det bedre, for å se om vi kan gjøre det enklere, mer over­
siktlig, ja, det er Fremskrittspartiet veldig for, og vi kan
sikkert finne sammen med Senterpartiet om noe av dette
gjennom arbeidet i finanskomiteen.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Erna Solberg (H) [10:55:27]: Det er to viktige for­
hold som har endret seg i løpet av det siste året, og som
påvirker hvordan norsk politikk og de norske løsningene
kan være i løpet av året som kommer. Det første er at den
utenrikspolitiske situasjonen har endret seg. I begynnelsen
av dette året så vi at økte matvarepriser og økte oljepriser
medførte at folk i fattige land fikk dårligere rammebetin­
gelser, og at de forbedringene som hadde vært med hensyn
til generell velferd for de fattigste landene, ble spist opp
av høyere kostnader. Forbedringene i henhold til millenni­
umsmålene forsvant, og det tar lengre tid å nå målene. Vi
ser det i dag særlig i forhold til det landet hvor vi gir mest
bistand, nemlig Afghanistan, hvor arbeidet med å stabili­
sere situasjonen forverres ytterligere av at økte matvare­
priser og feilslåtte avlinger har gitt en drastisk forverring
i forhold til selvforsyningsgraden og økt behov for hjelp
også på den humanitære siden.
I tillegg har vi på den internasjonale arenaen i nærom­
rådene våre sett et sterkt endret Russland. I vår så vi et
Russland som gjennomførte et valg hvor de internasjonale
valgobservatørene ikke fikk delta. Det var en påminnelse
om at demokratiet ikke står sterkt grunnfestet etter de kri­
terier vi ville lagt for et demokrati. Så så vi i august at den
økte nasjonalismen og selvtilliten som Russland har fått
med bedre økonomiske tider, også gjorde at Russland for
første gang på lange tider, og etter at det ble et demokra­
tisk styrt land, invaderte et av sine naboland. Jeg mener at
dette er et tema som vi bør se på med bekymring. Det er
en utvikling og endring internasjonalt som vi ikke kan se
vekk fra når vi skal utforme norsk politikk. I den forbin­
delse har jeg lyst til å understreke noen avgjørende viktige
punkter som jeg føler Regjeringen kunne sagt tydeligere
og klarere fra om i det internasjonale samfunnet. Vi som
land aksepterer ikke at Russland definerer andre land som
å inngå i sin interessesfære. Jeg synes ikke statsråder eller
statssekretærer skal ha seminarer i norske media hvor de
forstår Russland. Jeg synes de skal gi et klart signal om
at andre land ikke inngår i en russisk interessesfære, og
ikke minst mener vi at hvert land har rett til å definere
sin egen alliansetilknytning og sin egen fremtid. Det burde
være selvsagt for et lite land som Norge at vi står oppreist
og sier at de valgene også gjelder absolutt alle andre land
som har valgte parlamenter, og som gjør sine fremtidsvalg.
Jeg føler ikke alltid at summen av signaler og kommenta­
rer fra regjeringsrepresentanter viser at vi alltid står like
fast og klart på dette. Ja, Norge er naboland til Russland,
men det betyr ikke at vi ikke skal ha ryggrad til å stå opp
og si fra.
Det andre viktige forholdet som har endret seg, er selv­
følgelig den økte internasjonale finansuroen og de etter­
virkninger det kommer til å få, med mindre økonomisk
aktivitet, med mindre etterspørsel internasjonalt. Det kom­
mer til å ha store virkninger for hvilken politikk som kan
føres i Norge, og hva vi bør ha høyest oppe på prioritets­
listen fremover. Ja, vi skal ha gode reguleringer av finans­
markedet, ja, vi skal ha reguleringer for trygghet for inn­
skytere, vi skal sørge for at det er penger nok til at små
og mellomstore bedrifter får kassakreditt god nok til at de
kan fortsette å drive, og vi må ha en langsiktig økonomisk
politikk som gir trygghet for den enkelte. Den langsiktige
økonomiske politikken dreier seg også om å sørge for at
konkurranseevnen til Norge er god, og at den faktisk for­
bedrer seg. Ja, det er ingen bombe at Høyre er uenig med
Fremskrittspartiet i den økonomiske politikken. Det har
vært en kjerne av forskjell mellom oss. Vi har vært uenige
i den utstrakte pengebruken, for vi mener den ville for­
verre konkurranseevnen for norsk næringsliv, og den ville
6. okt. -- Trontaledebatt 23
2008

lage større og raskere omstillingskrav for norske bedrifter.
Det er ikke en konservativ politikk. Derfor er vi et libe­
ralkonservativt parti. Derfor er det sånn at det vi har som
svar i dag, kan være andre svar enn det Fremskrittspartiet
vil ha.
Statsministeren luller seg etter min mening inn i en re­
torikk ut fra at alt går bra fordi det har gått bra i tre år.
Men det er jo sånn at i de tre årene vi har bak oss, så har
det gått bra fordi det har vært enkelt å styre, fordi vi hvert
eneste år har opplevd stor internasjonal etterspørsel. Men
det som er målet på om et land styres bra, er om det styres
bra for fremtiden.
I 2002 og 2003 måtte vi ta omstillinger i dette landet
fordi renten var for høy og konkurranseevnen for svak, og
vi forbedret konkurranseevnen de påfølgende årene. Der­
for kom denne regjeringen til dekket bord. Og det er ikke
mine ord, det er Arne Strands ord, og jeg har aldri oppfattet
ham som å være Høyre­mann.
Det vi ser, er at man ikke har brukt de årene man har
sittet ved det dekkede bordet, til å forbedre velferden for
fremtiden. Man har valgt å bruke mye penger på tiltak som
ikke er i tråd med f.eks. det handlingsregelen tilsa. For hvis
dere husker behandlingen av handlingsregelen -- noen av
oss var jo til stede her da: Det var klare forutsetninger for
den. Vi skulle bruke mer penger i norsk økonomi fordi vi
skulle bruke dem til å investere for fremtiden. Vi skulle
bruke mer på samferdsel, vi skulle bruke mer på utdan­
ning og kompetanse og mer på vekstfremmende skattelet­
telser. Regjeringen har økt skattene -- på de veksthemmen­
de områdene! Og Regjeringen har altså brukt bare 10 pst.
av handlingsrommet for oljepengene til å skape grunnlag
for fremtidig verdiskaping og velferd, mens den forrige re­
gjeringen brukte 90 pst. Det er den gjennomgangen som
NHO har gjort, som viser dette.
Når jeg noen ganger møter finansministeren til debatt,
hører jeg henne si sånne ting som at vi er nå kommet opp
på et normalt rentenivå, eller at det er normalt at vi etter
en sånn stor vekstperiode får en nedgangsperiode. Man
kan altså konkludere med at med SV i Finansdepartemen­
tet har vi fått en finansminister som ikke tror at hun kan
gjøre noen forskjell i finanspolitikken, for alt er jo bare
som normalt.
Jeg mener politikere kan gjøre en forskjell for fremti­
dens velferd og også i finanspolitikken. Det er ikke bare
å la markedet rundt styre. Det dreier seg om å ha flere
svar enn det som er et felles multiplum for denne regje­
ringen, nemlig mer penger. Det dreier seg bl.a. om å sikre
at pengene kommer på de riktige områdene -- som ska­
per vekst fremover. Men det dreier seg også om å tørre å
gjøre de tingene som gjør at vi får bedre konkurranseev­
ne, at vi effektiviserer og moderniserer, og at vi har andre
alternativer.
For er det sånn at Regjeringen har utnyttet de gode
årene godt? Hva har den egentlig gjort for å styrke norsk
skole, norsk forskning, for å trygge norske arbeidsplasser
og legge til rette for vekst og skaping av nye jobber? Det
den har vist, er at den har allergi mot private løsninger.
Den viser det når vi i dag hører at det er 100 private bar­
nehager som blir nedlagt. Vi hører at det i barnevernet er
sånn. Vi vet altså at mens den forrige regjeringen klarte
å gjennomføre både skattelettelser og fikk 80 000 færre
i helsekø, så har denne regjeringen økt skattene og fått
40 000 flere i helsekø. Regjeringens mantra om at man må
velge mellom velferd og skattelettelser, har altså nå vist
seg å være feil, hvis man sørger for at de skattelettelsene
man gir, bidrar til mer verdiskaping fremover.
Så må vi ha bedre løsninger på flere områder. Jeg mener
at vi innenfor den pengebruken vi har i dag, kunne løst
flere oppgaver. Vi kunne f.eks. klart å bidra til et bedre
helsevesen. Vi har sett at vi har fått økte helsekøer. Og
når vi går inn i spørsmålet om hvorfor vi får det, ser vi
at mange pasienter flyttes mellom ulike forvaltningsnivåer
for å få behandling. De er svingdørspasienter fordi man
ikke har den rehabiliteringssatsingen som Høyre har etter­
spurt, fordi man ikke har klart å utbygge den medisinske
behandlingen i kommunenes hjelpetjenester sånn at færre
blir flyttet fra den ene til den andre siden.
Så sier statsministeren at vi spådde at det kom til å gå
så dårlig i norsk økonomi hvis denne regjeringen tiltråd­
te. Nei, det vi sa, var at hvis denne regjeringen gjennom­
fører det den har sagt i denne valgkampen, kommer det til
å gå dårlig med norsk økonomi. Og er det én ting denne
regjeringen har bevist, er det at den ikke har gjennomført
løftene sine. Løftebrudd på løftebrudd listes nå opp i avis
etter avis. Sannhetens time kommer selvfølgelig i morgen
når vi ser hvor langt man har kommet. Men vi kommer til
å være verre stilt gjennom disse tre årene enn vi ville vært
hvis vi hadde ført en politikk der man ikke bare var så
opptatt av å bruke penger, men også av hvordan pengene
ble brukt i det norske samfunnet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Hill­Marta Solberg (A) [11:05:57]: Representanten
Solberg sa i sitt innlegg at det er ingen bombe at Frem­
skrittspartiet og Høyre er uenige i den økonomiske poli­
tikken. Nei, det er ingen bombe, men det lar seg ikke ba­
gatellisere. Dette er selvfølgelig et interessant spørsmål
fordi Høyre i dag er det eneste partiet på Stortinget som
har sagt seg villig til å regjere sammen med Fremskritts­
partiet. Det er ingen andre partier i denne salen som har
sagt at de kan tenke seg å være i regjering sammen med
Fremskrittspartiet. Og da blir dette et meget viktig spørs­
mål. Jeg undres om ikke representanten Solberg er enig
i at det er nødvendig å avklare før valget hva slags øko­
nomisk politikk en Høyre--Fremskrittsparti­regjering skal
komme til å føre.
Erna Solberg (H) [11:06:46]: Jeg har avklart gjentatte
ganger fra denne talerstol, også på spørsmål fra Hill­Mar­
ta Solberg, at Høyre ikke kommer til å sitte i en regjering
som ikke fører en ansvarlig økonomisk politikk, som ikke
skaper trygghet for hus, hjem og jobb. Og det mener jeg
at vi vil ha muligheter til å finne ut av med Fremskritts­
partiet. Men det betyr selvfølgelig at Fremskrittspartiet må
være klar over at det er en av Høyres helt klare prioriterin­
ger, det er en av våre klare ryggmargsreflekser: En sånn
økonomisk politikk fører ikke vi.
6. okt. -- Trontaledebatt
24 2008

Jeg kan gjenta det hver gang det er replikkordskifte i
denne sal. Man mener man skal avkreve et sånt svar, men
jeg har svart på det gjentatte ganger.
Og så registrerer jeg en morsom liten ting. Jeg husker
et SV som var imot pengepolitikken i Norge. Jeg husker
et Senterparti som la opp sine alternative statsbudsjetter
med det de kalte en fleksibel bruk av handlingsregelen,
som betød 10--12 milliarder kr mer enn resten av oss mente
var det som var innenfor handlingsregelen, i forrige op­
posisjon. Jeg ser at dere klarte å komme til enighet. Jeg
mener vi skal kunne klare å komme til enighet mellom de
ikke­sosialistiske partiene om en felles politikk også på det
økonomiske området. Men for Høyre er det helt klart: Vi
sitter ikke i en regjering som ikke tar ansvar for en øko­
nomisk politikk som sørger for trygghet, som sørger for
at folks fremtid blir bedre og ikke dårligere.
Karin Andersen (SV) [11:08:12]: For SV har det vært
veldig viktig at Regjeringen skulle bruke så mye penger
på god eldreomsorg, på barnehager, på skoler -- på vikti­
ge ting -- som har vært mulig, og samtidig holde orden i
norsk økonomi. Og det har vi greid.
I debatten høres det ut som om Høyre egentlig er for
en helt annen politikk. Men hvis vi ser på hva de har
stemt for i Stortinget, ser vi at de har stemt for de samme
store pengene. Utfordringen til Erna Solberg, som også i
dag står og høres ut som om hun mener det skulle vært
gjort noe helt annerledes, er: Hva vil hun gjøre f.eks. for
å få renten ned på et unormalt lavt nivå igjen? Det vil jo
bety milliardkutt i eldreomsorg, det vil bety milliardkutt
i skole, og det vil bety en enorm arbeidsledighet i Norge.
Er det det vi kan vente oss dersom Høyre skulle komme i
Finansdepartementet igjen etter neste valg?
Erna Solberg (H) [11:09:08]: Høyre har hvert enes­
te år vi har hatt budsjettbehandling, ment at det er tre
ting som må gjøres for å sørge for at renten ikke vokser
mer enn den gjør i andre europeiske land. Denne regje­
ringen har altså sørget for at renten har gått fra under det
europeiske gjennomsnittet til et stykke over det europeiske
gjennomsnittet.
De tre tingene vi har sagt, er: Vi må gjøre noe raskt
for tilgangen på arbeidskraft. Vi la frem 31 punkter i fjor,
med en rekke tiltak som kunne vært gjennomført for å få
mer arbeidskraft, som hadde fått presset ned. Vi har fore­
slått at vi skal ha mer sparestimulering, slik at det priva­
te forbruket ikke går rett ut i norsk økonomi, men folk
skal kunne spare. Denne regjeringen har gjort det motsat­
te. Den har jo tatt fra folk skattestimulansen til å spare til
pensjonsalderen. Det tredje er å bruke litt mindre penger.
Det er nemlig slik at det er flere svar i finanspolitik­
ken enn det SV ser ut til å ha, med hard pengebruk. Det
er så fantasiløst at jeg egentlig er forbauset over at det er
SV som snakker sånn.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [11:10:22]: Når man leser
avisene for tiden og hører debatten her, kan man jo lure på
hvilken økonomisk politikk en eventuell samarbeidsregje­
ring mellom Høyre og Fremskrittspartiet vil føre, og hvil­
ke syn de ville ha på regulering av verdens finansmarke­
der. Men jeg skal la det ligge i denne omgang. I stedet vil
jeg spørre representanten Solberg hvilken velferdspolitikk
Høyre vil gå til valg på.
I siste utgave av tidsskriftet Minerva, som styres
av sentrale høyreprofiler, gir samfunnsredaktøren, Nils
August Andresen, uttrykk for at det er rom for vesentlige
kutt i velferdsytelsene til middelklassen. Andresen foreslår
bl.a. å senke taket for utbetaling av sykepenger fra tryg­
den fra 6 G til 4 G, dvs. fra 420 000 og ned til 280 000 kr
etter dagens verdi. Videre foreslår han å redusere taket
på utbetaling av arbeidsledighetstrygd og fødselspenger
tilsvarende.
Mener representanten Solberg at personer med en inn­
tekt på mellom 300 000 og 400 000 kr nyter godt av for
gunstige velferdsordninger?
Erna Solberg (H) [11:11:25]: Nei, det mener jeg ikke.
Og ingen av disse forslagene er engang fremmet i Høy­
res programbehandling, så det hørtes litt nytt ut for meg,
og det hørtes litt spesifikt ut å finne en studentgruppering
som har en diskusjon om velferdsstaten, som eksempel på
Høyres velferdspolitikk.
Høyres velferdspolitikk går bl.a. ut på å sørge for at vi
får et helsesystem som gir folk trygghet for å få hjelp når
de trenger det. Det går bl.a. ut på at vi hvert eneste år har
foreslått mer penger til rehabilitering, for vi synes at eldre
damer som brekker lårhalsen, skal få muligheten til ikke
å sitte hjemme i stuen sin og få låst fast det bruddet, slik
at de ikke kan bevege seg. For det er en verdi i livet som
er mer enn bare å bli operert.
Det har dere stemt imot, selv om jeg har hørt mye re­
torikk fra dere om at rehabilitering har vært viktig. Der­
for foreslår vi også at vi skal satse særlig mye på eldre­
omsorgens medisinske del, slik at vi ikke flytter pasienter
mellom legene, men kan flytte legene nærmere pasiente­
ne som allerede er der. Hvis du vil ha mer informasjon,
står det på Høyres nettsider, www.hoyre.no, en innføring
i Høyres velferdspolitikk.
Olav Akselsen (A) [11:12:45]: Eg synest dette har
vore veldig avklarande, for Høgre sin leiar bekreftar at dei
vil samarbeida med Framstegspartiet, men seier i same an­
dedraget at det er eit ultimatum at det er Høgre sin øko­
nomiske politikk som skal førast. Dette er i sterk motstrid
til det Siv Jensen seier, at det først skal haldast eit val,
og så er det forholdet mellom partia som skal avgjera kva
som blir den økonomiske politikken eller politikken på dei
ulike områda.
Eg håpar at Høgre sin leiar kan gjenta det som er rea­
liteten i innhaldet hennar, nemleg at Framstegspartiet må
gje opp sin økonomiske politikk i det heile for å få ei mog­
legheit til å samarbeida med Høgre, noko som igjen betyr
at alle lovnadene til Framstegspartiet om meir pengar til
alle gode formål i realiteten er null verde.
Erna Solberg (H) [11:13:36]: Jeg har svart at Høyre
ikke sitter i en regjering som ikke kommer til å føre en
ansvarlig økonomisk politikk. Vi kommer ikke til å røre
6. okt. -- Trontaledebatt 25
2008

ved det jeg kaller den Willochske ryggmargsrefleksen til
Høyre, nemlig at trygghet for hus, hjem og jobb, det å
sørge for at folk kan betale regningene sine neste måned,
er en styringsnorm for hvordan vi driver vår økonomiske
politikk. Det er så viktig at det må andre partier som vil
samarbeide med Høyre, være klar over er en forutsetning
for at Høyre går inn i en regjering.
Men så har jeg lyst til å si: Hvis jeg skal stille alle de
samme spørsmålene, blir det gøy neste år hver gang Sen­
terpartiet vedtar noe på sitt landsmøte om sitt program
-- hvordan Arbeiderpartiet stiller seg til det, eller hvordan
SV gjør det. Begge de to partiene har jo nå lansert at de
vil ha høyere skatter. Ja, jeg hørte at Senterpartiets leder
også har ønsket en litt mer fleksibel handlingsregel, en litt
mer fleksibel bruk av oljepengene. Alle partier kommer
til å ha sine egne programmer. Men noen ting er viktige.
Trygghet for folks hjem, trygghet for at folk kan betale
regningene og ikke å bidra til sterkere omstillingskrav i
vårt samfunn enn det vi kan bære, det er viktig for Høyre.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Dagfinn Høybråten (KrF) [11:15:05]: «Money,
money, money/always sunny/in the rich man's world» syn­
ger den hardtarbeidende tavernaeieren Donna i filmmusi­
kalen og kassasuksessen «Mamma Mia!».
De siste dramatiske månedene har med ettertrykk vist
at det ikke alltid er solskinn i økonomien, verken for de
rike eller for folk flest. Veldig mange stiller nå spørs­
målet: Hva skjer de neste ukene, månedene og de første
årene med jobben min, med rentene, med nedbetaling av
boliglån, osv.?
Det er viktig å ta denne usikkerheten på alvor. Det blir
for passivt av Regjeringen å si at dette må amerikanske
myndigheter ordne opp i. Det er like galt å blåse av folks
usikkerhetsfølelse som det vil være å hausse opp en kri­
sestemning. Folk er ikke dumme. De skjønner selvsagt at
den norske finansministeren og andre norske politikere har
begrenset innflytelse på aksjekurser og amerikanske låne­
renter. De vet godt at Norge ikke er en egen planet, og at
det som skjer i markedene ute i verden, smitter over på
vårt eget land og våre egne bedrifter. Men de spør like­
vel: Hva kan våre folkevalgte og vår regjering bidra med
med de virkemidlene som de faktisk rår over, for at vi skal
komme ut av dette og gjennom det på en god måte?
Som alltid er det de som allerede har svakest økono­
mi, som er mest utsatt. Derfor må Regjeringen nå bruke
tiden på å fornye og forsterke viktige sosialpolitiske tiltak.
Bostøtteregelverket må forbedres. Det må bli langt større
fokusering på å forebygge og ordne opp i gjeldsofrenes
situasjon. Og det må settes i verk tiltak for at de gruppe­
ne som tradisjonelt opparbeider seg den høyeste gjelden
-- småbarnsfamilier og studenter -- ikke blir tvunget til å
starte yrkeslivet med en bortimot uhåndterlig gjeldsbyrde.
Krisen i finansmarkedene gjør at mange nå ser klart og
tydelig at grådighetskultur og profittjag ikke gir noe stabilt
grunnlag å bygge samfunnet på. Vi har sett utslag av denne
kulturen også i Norge gjennom f.eks. Terra­skandalen og
finanshuset Actas råsalg av lugubre og garantert -- borti­
mot -- tapsbringende produkter til folk som stolte på dem.
Mer enn noen gang tidligere i denne stortingsperioden er
det viktig at vi som folkevalgte framhever de verdier som
kan danne motvekt til materialisme og pengejag.
Professor i samfunnsøkonomi ved NHH Ola Grytten
sa det slik i et intervju forrige uke:
«Historien har vist at vi legger om til andre verdier
enn det pengemarkedet representerer når slike kriser
inntreffer. Det vi opplever nå, viser at penger ikke er
til å stole på. Jeg tror mange vil se seg om etter andre
verdier, så slik sett kan dette kanskje få et positivt utfall
for mange.»
Vår livskvalitet må baseres på langt sikrere og brede­
re fundamenter, som familiene, de nære fellesskapene, lo­
kalsamfunn og frivillighet, et menneskevennlig miljø -- og
på det ansvaret vi har for våre medmenneskers ve og vel.
Dette er verdier som vi ikke kan ta for gitt, men som vi
må kjempe fram offensivt også i denne sal. Og, kryss i
taket: I dette stykket er altså Kristelig Folkepartis leder
Dagfinn Høybråten og professor Per Fugelli helt enige om
at denne regjeringen tenker for mye på fellesskapene i of­
fentlig sektor, og for lite på fellesskapene i den frivillige
og den private sektor.
Den sittende regjering gikk til dekket bord med orden
i norsk økonomi. Likevel er løftebruddene mange. Det
har hittil i perioden vært forsøkt tildekket ved å skylde på
forrige regjering. Noen statsråder har stått her i spørreti­
me etter spørretime og forsvart seg med å skylde på forri­
ge regjering. Nå forsøker man å skyve oppmerksomheten
bort fra det man faktisk gjør nå, og over på hva man skal
gjøre etter neste valg, hvis man da får fornyet tillit. Det er
den nye teknikken. Men denne regjeringen har få gyldige
unnskyldninger. Den har et flertall for alle sine forslag i
Stortinget, hvis den vil, og den har hatt kraftig økonomisk
medvind så langt.
De trengte ikke forhandle, sa statsministeren, da de
gikk om bord, de kunne bare handle. Fattigdommen skulle
avskaffes med et pennestrøk. Det stod om vilje. I dag må vi
dessverre slå fast at denne regjeringen har vært mest opp­
tatt av å bekjempe rikdom, og mindre opptatt av å få til det
den lovte når det gjelder å bekjempe fattigdom. Det skul­
le skinne av eldreomsorgen, men fortsatt driver kommu­
ner og helseforetak pingpongspill med eldre mennesker.
Kott og korridorer tas fortsatt i bruk til syke som trenger
ro. Frivilligheten blir skviset av anbudsrunder og byråkra­
ti, og de har ennå ikke sett resultater av løftene om at man
skulle ha en gjennomgang av en urettferdig momsordning,
en ordning som gjør at man må betale moms på frivillig
arbeid i dette landet.
Men rett skal være rett. Det er gjort et kjempeløft for
barnehagene, selv om man også der kom på etterskudd.
Men hva med de andre løftene til barnefamiliene? Hvor
er det blitt av den økte pappapermen? Hvor er det blitt
av selvstendig opptjeningsrett for fedre? Hvor er det blitt
av økte fødselspenger til studenter og andre som ikke har
opparbeidet seg rettigheter i arbeidslivet? Hvor er det blitt
av satsingen på familievern? Par som ønsker hjelp fra fa­
milievernet, blir i dag henvist til opptil et halvt års ven­
tetid før de i det hele tatt får samtaletid og veiledning.
6. okt. -- Trontaledebatt
26 2008

Da er krisen ofte et faktum. Og hvor er det blitt av be­
vilgningene for å hindre kutt i det statlige barnevernet? I
den grad Regjeringen har reagert på disse utfordringene,
har det vært med noen skuldertrekk. Hvis det skal satses
penger på dette, må det i sin helhet betales av foreldre­
ne selv, må vite, ved at kontantstøtten fjernes. Da fjernes
også foreldrenes reelle valgmulighet.
Mange foreldre opplever at Regjeringen stempler deres
valg av hjemmeomsorg nærmest som noe mindreverdig.
Ja, det virker som alt annet enn institusjonsomsorg kan
være skadelig for barnas utvikling. Vi kan ikke premiere
dem vi mener har valgt feil, sa Jens Stoltenberg ved en an­
ledning. Jeg tror vi ser et gryende opprør mot en slik ned­
latende holdning til familiers livsvalg. Kristelig Folkeparti
vil for sin del stå på å forsvare fleksibilitet og valgrett også
for dem som ikke er blant de mest økonomisk privilegerte
i dette landet.
Kristelig Folkeparti tok initiativ til å finne sammen med
regjeringspartiene om konkrete og forpliktende ambisjo­
ner når det gjaldt eldreomsorgen i årene framover. Vi gav
oss ikke før vi fikk til et eldreforlik. Men vi har ikke hørt
et kløyva ord om oppfølgingen av eldreforliket verken i
trontalen eller i statsministerens innlegg her i stortingssa­
len i dag. Det etterlyser vi. For det er faktisk omtale av de
fleste andre forlikene og oppfølgingen av dem i trontalen
-- unntatt eldreforliket, statsminister!
Er de eldre glemt? Aller viktigst for oss er at garantien
om en verdig behandling ble en realitet for eldre og deres
pårørende. Sterkere og mer forpliktende rettigheter for den
enkelte må gå hånd i hånd med overføringer til kommu­
nene. Jeg har sagt det før og gjentar det gjerne: Regje­
ringen viste veldig gode og lovende takter ved starten av
denne perioden, med en økt satsing på kommunene. Det
var helt nødvendig, det var riktig, og vi støttet det. Men
oppfølgingen har ikke vært like bra, og nå ser vi dommen
fra Unio og KS. Folk som jobber i kommunene, kjenner
seg ikke igjen i denne veldig oppskrytte beskrivelsen av
alle milliardene som har gått til kommunesektoren. Det
de opplever, er at de må kutte. De må kutte på de tingene
som Regjeringen sier er prioritert -- de yngste og de eldste.
Sykehusene kutter i prioriterte oppgaver, som barne­ og
ungdomspsykiatrien, og de vet ikke ennå om de får kom­
pensert for lønnsoppgjøret. Når Regjeringen i morgen helt
sikkert vil skryte uhemmet av milliardene til kommunene
i denne perioden, vil jeg bare oppfordre den til å stille et
helt enkelt kontrollspørsmål: Opplever de pleietrengende
at løftene om en kvalitativt bedre eldreomsorg blir holdt?
Mot slutten av denne stortingsperioden må vi konstate­
re at Regjeringen langt på vei har brukt sin handlekraft på
feil saker. Et viktig stikkord er iveren etter å fjerne K­en
i det norske samfunnet -- K­en for kristendom i KRL --
fulgt opp gjennom nye formålsparagrafer og nye lærebø­
ker, der til og med den kristne tidsregningen er fjernet. Re­
gjeringen har gjort K­en til et problem i stedet for å se på
den kristne kulturarven som en stor kapital som også vår
generasjon trenger å gi videre til neste generasjon.
Hvis vi løfter blikket utover vårt eget land, møter vi ut­
fordringer som kan gjøre de fleste sakene vi diskuterer her
i salen, ganske små. Ekstrem fattigdom og ekstremt vær
representerer to av de største etiske utfordringer i vår tid.
Det er mulig å løse disse utfordringene i vår generasjon.
Vi har virkemidlene, hvis vi har viljen. Norge har som en
rik oljenasjon et særlig moralsk ansvar for å bidra til ut­
vikling, til å bekjempe fattigdom og til å møte klimaut­
fordringene. Regjeringen har gitt tydelige signaler om at
den når budsjettet legges fram i morgen, vil sørge for at
målet om 1 pst. av brutto nasjonalinntekt til internasjonal
bistand blir nådd. Det vil vi fra Kristelig Folkepartis side
i så fall gratulere med. Som kjent foreslo vi det allerede
for inneværende års budsjett. Vi ser på tallet 1 pst. ikke
som et sluttresultat, men som en mellomtid. Men vi er
på ingen måte fornøyd med at Regjeringen innenfor dette
ser ut til å stoppe opptrappingen av bistand til helse­ og
utdanningsformål.
Regjeringen har i denne perioden søkt et bredere flertall
for større reformer enn dens eget regjeringsgrunnlag. Kris­
telig Folkeparti har sterkt bidratt til forlikene om klima,
pensjon, stat/kirke, eldre og friskoler. Vi trenger fortsatt
samarbeid om nødvendige og nye grep i norsk politikk. Vi
må få til en ny og bedre måte å finansiere store samferd­
selsprosjekter på, som ikke gjør dem avhengig av bevilg­
ninger fra år til år i Stortinget, og vi må få til nye grep når
det gjelder sykehusreformen.
I en annen berømt ABBA­slager fra «Mamma Mia!»­
musikalen har man begrepet: «how can I carry on?» Jeg
kjenner ikke til i hvilken grad det er allsang på regjerings­
konferansene, men jeg vet at spørsmålet om «how can I
carry on?» antakelig står langt framme i pannebrasken på
nærværende regjeringsmedlemmer. Jeg må beklage og si
at Kristelig Folkeparti ikke kan bidra til å svare på spørs­
målet om hvordan Regjeringen skal fortsette, men vi vil
fortsette å samarbeide fra sak til sak med utgangspunkt i
vår posisjon i sentrum av norsk politikk.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Olav Akselsen (A) [11:25:31]: Eg vil først seia meg
glad for at Kristeleg Folkeparti vil vera positivt til vidare
samarbeid. Eg trur at neste val, som det førre valet, vil
dreia seg om kva veg Noreg skal gå -- om me skal halda
fram med å byggja ut den offentlege sektoren, betra han
og gjera han betre for innbyggjarane våre, eller om me
skal satsa på store skattelettar og massiv privatisering, slik
Høgre og Framstegspartiet både foreslår og ønskjer. Eg
har oppfatta Kristeleg Folkeparti å vera eit parti som tra­
disjonelt ønskjer å satsa på fellesskapen og betring av dei
offentlege tenestene. Eg meiner òg innlegget i dag tyder
på det.
Kristeleg Folkeparti er eit parti som tradisjonelt har
stått Arbeidarpartiet nær. Likevel må eg seia at eg dess­
verre har opplevd at Kristeleg Folkeparti ein del gonger
har hamna i dårleg selskap. Eg meiner at det var tilfellet
i den førre regjeringa, der ein såg at ein veldig stor del
av pengane som var til disposisjon, gjekk til skattelette i
staden for til å byggja ut offentleg velferd. Mitt spørsmål
er eigentleg: Kva side stiller Kristeleg Folkeparti seg på
i striden mellom skattelette/privatisering og utbygging av
vidare offentleg velferd?
6. okt. -- Trontaledebatt 27
2008

Dagfinn Høybråten (KrF) [11:26:46]: Olav Akselsen
har vært med i politikken så lenge at han burde kjenne
Kristelig Folkepartis historie og vite at dette partiet ikke
bare har vært delaktig i store sosiale reformer, men faktisk
har båret fram store sosiale reformer i dette landet, som
folketrygdreformen og senest NAV­reformen, som denne
regjeringen har skrytt på seg, men som er et ektefødt barn
av en regjering og et lederskap Kristelig Folkeparti gav.
Kristelig Folkeparti kommer til å være tro mot dette sitt
sosiale oppdrag, og vi har vist at vi i samarbeid med andre
partier kan få gjennomslag for det. Det som er beklagelig,
er at Arbeiderpartiet ikke forstår at de ved sin konfron­
tasjonslinje mot Kristelig Folkeparti i noen av våre vik­
tigste verdisaker skyver Kristelig Folkeparti fra seg. Selv
om vi er enige i mange sosialpolitiske spørsmål, kollide­
rer vi i spørsmål som har med skole, frivillighet og fami­
liepolitikk å gjøre. Det er jeg den første til å beklage, men
det er dessverre et sørgelig faktum mot slutten av denne
stortingsperioden.
May Hansen (SV) [11:28:06]: Representanten Høy­
bråten er i sitt innlegg opptatt av folks ve og vel. Det er
også denne Regjeringa, og det er også SV. Jeg tror at når
jeg ikke lenger er stortingsrepresentant, vil jeg tenke til­
bake og glede meg over å ha fått være med på forslag og
endringer som har blitt vedtatt som er viktige for folk.
Jeg tror at representanten Høybråten vil tenke tilbake på
røykeloven med glede. Det er en vellykket lovendring som
har betydd mye for mange, og jeg håper at representanten
vil huske at det var SV som sikret flertall for lovendringen.
For min del vil jeg glede meg over i 2004 sammen med
Siri Hall Arnøy å ha fremmet SVs lovforslag om felles
ekteskapslov, som ble vedtatt i vårsesjonen. Det er også
en lovendring som har betydd mye for mange. Den er en
seier for kjærligheten, og for barns rettigheter, og et langt
skritt videre mot et samfunn som ikke diskriminerer på
grunn av seksuell orientering.
Jeg vil spørre representanten om Kristelig Folkeparti
vil akseptere felles ekteskapslov, eller fremme endrings­
forslag.
Dagfinn Høybråten (KrF) [11:29:12]: Det er kan­
skje tid for noen til å gjøre opp status over hva man
har fått være med på i politikken, og hva som ligger
bak. For min del er jeg mest opptatt av hva som lig­
ger foran. Jeg mener at det er veldig viktig at vi nå kan
få til en politikk som løfter de små fellesskapene, som
familien representerer -- som mor og far og barn repre­
senterer. Det vil være en hovedsak for Kristelig Folke­
parti. Vi kjempet med nebb og klør mot den ekteskaps­
loven som Regjeringen foreslo, fordi vi mener at den
sprenger den kjernen som mor og far og barn represen­
terer -- ikke fordi vi ikke aksepterer andre familieformer,
men fordi vi mener at samfunnet bør ha som hovedregel
det tradisjonelle og klassiske syn på ekteskapet som mel­
lom mann og kvinne. Det synet kommer ikke til å for­
andre seg om det kommer et valg imellom. Det synet
kommer Kristelig Folkeparti til å stå for også i neste
periode.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:30:18]: I vår var
Lars Sponheim ute og sa at Venstre var alene igjen i sent­
rum, og stemplet videre Kristelig Folkeparti for å ha blitt
et ytterliggående kristenkonservativt parti som det ikke
gikk an å samarbeide med. Jeg er uenig i påstanden, og
jeg mener det er flere partier i sentrum, altså tre partier.
Det var mye god sentrumspolitikk i innlegget ditt. Du løf­
tet fram kommuneøkonomi, du løftet fram økt bistand, du
løftet fram fordeling, og du snakket mot pengemakten i
god motkulturtradisjon. Det var et godt innlegg på mange
måter. Så Senterpartiet og Kristelig Folkeparti er enige.
Men hvilke partier er det som er uenig i motkulturpoli­
tikken når det gjelder pengemakt? Hvilke partier er det
som er mest skeptisk til å ha en mer aktiv fordelingspoli­
tikk? Hvilke partier er det som har vært mest skeptisk til å
øke bistanden? Det er jo nettopp de partiene representan­
ten Høybråten sier at han ønsker å gå i regjering sammen
med. Så hva er da igjen? Er det bare gamle følelser, eller
er det noen politiske realiteter i det hele tatt som tilsier at
Kristelig Folkeparti bør gå mot høyre i neste periode?
Dagfinn Høybråten (KrF) [11:31:19]: Representan­
ten Slagsvold Vedum har observert helt rett. Kristelig Fol­
keparti er et sentrumsparti, og vi har lagt stor vekt på i
denne perioden å tydeliggjøre at vi faktisk er det, ved å
rekke ut en hånd til de andre sentrumspartiene, også til
Senterpartiet, som beklageligvis har låst seg inne i det rød­
grønne regjeringsalternativet også for en ny periode. Jeg
mener at det politiske sentrum består selv om sentrumspar­
tiene har valgt litt ulike retninger for sitt samarbeid. Men
jeg er helt overbevist om at vi også i framtiden kan finne
interessante samarbeidsløsninger mellom sentrumspartie­
ne når vi får ommøblert litt i norsk politikk. Akkurat nå
må Kristelig Folkeparti satse på det sentrum som vil sam­
arbeide med oss, og det er Venstre. Lars Sponheim uttryk­
ker seg ganske spisst i mange retninger til enhver tid, og
jeg kan ikke forholde meg til alle hans spissformuleringer,
da ville jeg ikke fått gjort annet. Men jeg er veldig trygg
på at Venstre og Kristelig Folkeparti, tross de forskjeller
som er på partiene, kan finne sammen om et samarbeid
med utgangspunkt i sentrum og med tyngdepunkt i sent­
rum også i neste periode. Og det blir ikke en politikk som
står i motstrid til det jeg sa fra stortingssalen her i dag.
Inge Ryan (SV) [11:32:45]: Mange i SV hoppet i sto­
len da de fikk høre at Høybråten og Kristelig Folkeparti
har utpekt SV som hovedmotstander foran valgkampen i
2009, og det er fordi mange, og særlig kommunene, har
samarbeidet med Kristelig Folkeparti i mange år i veldig
viktige spørsmål. Nå registrerer jeg at Høybråten også er
opptatt av å ha Venstre som sin samarbeidspartner, altså
et lite parti, og så plukker han ut SV som hovedmotstan­
der. Så Høybråten beveger seg blant de små partiene, det
er helt tydelig.
At Høybråten og Kristelig Folkeparti har valgt side,
syns jeg kom tydelig fram da vi behandlet loven om hjem­
fall, der Kristelig Folkeparti stemte mot hele loven, en av
de viktigste sakene -- etter min mening den aller viktigste
saken -- Stortinget har behandlet. Det ble da et meget godt
6. okt. -- Trontaledebatt
28 2008

vedtak. Kristelig Folkeparti stemte mot at vi fortsatt skal
videreføre ordningen med hjemfall. Betyr det at Kriste­
lig Folkeparti har gjort et valg, at det er Høyre og Frem­
skrittspartiet som er deres samarbeidspartnere etter valget
i 2009, og at de da på en måte forlater et videre samarbeid
med de rød­grønne?
Dagfinn Høybråten (KrF) [11:33:51]: Vi har nå aldri
innledet noe regjeringssamarbeid med de rød­grønne eller
pekt på at det er vårt regjeringsalternativ. Så i så måte er
det intet nytt når jeg sier at vi vil satse på et samarbeid
med utgangspunkt i sentrum, og med sentrum og Høyre
slik vi hadde i forrige periode.
Når SV er utpekt som en hovedutfordrer, er det fordi
vi opplever at SV i regjering har bidratt til å dra Arbeider­
partiet og Senterpartiet vekk fra fellesskapet med Kriste­
lig Folkeparti i viktige samfunnsspørsmål, verdispørsmål
og utenrikspolitiske spørsmål. Men når det er sagt, benyt­
ter jeg gjerne også anledningen til å slå fast at Kristelig
Folkeparti støttet store deler av den lovproposisjonen som
Regjeringen fremmet om hjemfall, men vi var uenig i at
man skulle sette likhetstegn mellom offentlig eierskap og
nasjonalt eierskap. Vi ønsket å gi industrien den mulighet
å videreføre hjemfallsordningen som de hadde bedt om, og
jeg beklager at det ikke fikk flertall, for jeg tror det hadde
bidratt til å trygge mange tusen industriarbeidsplasser i
Norge.
Reidar Sandal (A) [11:35:10]: Representanten Dag­
finn Høybråten kringkasta til det norske folket tidlegare i
dag at han vil vere endå tydelegare enn leiaren i Venstre,
Lars Sponheim, i spørsmålet om ei ny regjering. Det er
sanneleg eit offensivt synspunkt.
Vi har lenge vore vitne til at Høgre, som Kristeleg Fol­
keparti sat i regjering med frå 2001 til 2005, held døra open
for fleire regjeringsalternativ på borgarleg side. Høgre vil
regjere saman med Framstegspartiet i ei brei borgarleg re­
gjering. Høybråten hevda tidlegare i dag at han avviser
både Stoltenberg og Jensen som statsminister etter valet
neste haust. Når det på borgarleg side finst fleire alter­
nativ og Høgre vil samarbeide med og satse på minst to
hestar, er spørsmålet mitt følgjande: Er det tillitvekkjande
-- noko representanten Høybråten i parlamentarisk saman­
heng legg stor vekt på -- at det største partiet som Kriste­
leg Folkeparti definitivt vil samarbeide med, har eit slikt
tvisyn i regjeringsspørsmålet?
Dagfinn Høybråten (KrF) [11:36:26]: Jeg konstate­
rer at det er en betydelig uro og utålmodighet med den rød­
grønne regjeringen, og at vi etter alle solemerker vil få en
mindretallsregjering etter valget i 2009. Det er ingen ulyk­
ke for landet. Mindretallsregjeringer har tjent dette lan­
det godt, og det har den fordelen at de gjerne er litt mer
ydmyke, både overfor Stortinget og overfor folket.
Jeg tror at etter meningsmålingene siste året er det
slik at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er den kon­
stellasjonen som er størst, hvis en ser på Arbeiderpartiet
alene eller Fremskrittspartiet alene, og jeg mener derfor
at det i høyeste grad er et sannsynlig og også et politisk
meget robust regjeringsalternativ, det har vi sett tidligere.
Det kommer nok Høyre etter hvert også til å konklude­
re med. Men det får de svare for selv. Jeg har i hvert fall
store problemer med å se for meg at Høyre går alene inn
i regjering med et Fremskrittsparti som er over dobbelt så
stort som dem. Det tror jeg ikke kommer til å skje. Så får
både representanten Sandal og jeg se hva fasiten blir når
den tid kommer.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Lars Sponheim (V) [11:37:49]: Det er ingen tvil om
at landet vårt står overfor store utfordringer, ikke minst un­
derstreket av den krise og det alvor statsministeren la inn
over oss i dag. Det kreves politisk lederskap å gå veien
inn i det vi i Venstre kaller lavutslippssamfunnet, som kan
sikre en bærekraftig klode for våre barn og barnebarn. Det
kreves politisk lederskap på veien framover i kunnskaps­
samfunnet, slik at nyskaping og velferd sikres for nye ge­
nerasjoner i det som er et av verdens dyreste land. Vi skal
ta høyde for demografiske endringer som dramatisk vil
endre balansen mellom antall yrkesaktive og antall som
vil leve på trygd. Vi skal også sikre og styrke grunnleg­
gende verdier som toleranse, mangfold og rettferdighet i
et samfunn hvor det fortsatt nøres opp om fiendskap mel­
lom mennesker. Og vi skal møte den pågående finanskri­
sen på en måte som gir minst mulig skade og best mulig
vern mot at global økonomi igjen går av skaftet av mangel
på global politikk.
Så er det jo alltid slik at det er noen store ord i tron­
talen. Noen har hengt seg fast i det Regjeringen ganske
tidlig innledet med, nemlig at Regjeringen har et mål om
«en ny kurs for Norge», og at det ikke så å si er en rap­
port om hva kursendringen etter tre år har bestått i. Jeg
vil ikke harselere over det, men si ganske klart: Det trengs
en ny kurs for Norge. Ikke minst gjelder det i klima­ og
miljøpolitikken. Regjeringen gjentar at Norge skal være et
foregangsland på dette området, men det er lite som tyder
på at dette tas nok på alvor. Riktignok har statsministeren
nylig vært på begeistret utenlandstur med regnskogmilli­
arder til Amazonas -- det er bra, det er viktig, og det har
Venstres støtte -- men hva om statsministeren og resten
av Regjeringen hadde holdt trykket og også begeistringen
oppe i den hjemlige klimapolitikken på samme måte? For
et år siden, da vi stod her under trontaledebatten, var dét
det store temaet. Alle snakket om det ute. Nå er plutselig
dette nesten ikke tema lenger. Hvis det er dét som egent­
lig er den store krisen vår, har vi alle, ikke minst Regje­
ringen, et ansvar for også i disse tider å fortelle hva som
er den viktigste krise og utfordring vi står overfor. Trykket
må holdes oppe.
Folk flest i sitt dagligliv, kommunene, næringslivet -- ja
alle -- er klare til å omsette økt miljøbevissthet i hand­
ling. Men de inspireres ikke av en regjering som går
foran og viser vei. Tafatthet og rådvillhet preger Regje­
ringen mer enn offensiv vilje og politisk lederskap. Det
gjelder satsing på forskning, på alternativ energi, hånd­
teringen av gasskraftverkene som så langt er en skan­
dale, satsing på jernbane og andre viktige tiltak som
6. okt. -- Trontaledebatt 29
2008

kan peke framover og skape begeistring og tiltakslyst i
samfunnet.
I det hele tatt må en kunne si at denne stortingsperio­
den så langt har vært de forsømte mulighetenes periode.
Regjeringen kom til dekket bord, økonomisk sett, og har
hatt tidenes handlingsrom. Bare fra 2005 til i år steg 4 pst.
avkastning av oljefondet fra 60 milliarder til 94 milliar­
der kr, og skatteinntektene fra 510 milliarder til 676 milli­
arder kr. Likevel opplever vi at Regjeringens hovedpoeng
i nesten alle debatter -- etter tre års ansvar, rent flertall i
Stortinget og en økonomisk vekst uten like -- er å skryte
av at de har bevilget mer penger til ulike formål enn det
den forrige regjeringen gjorde. Det skulle jo bare mangle.
Noe annet ville omtrent vært umulig, med så mye penger
til rådighet.
Men dette viser jo i et nøtteskall Regjeringens problem:
dens indre splid, dens manglende evne til å prioritere, til å
ta store løft, se framover. I stedet har strukturkonservatis­
men og de indre dragkamper tatt alt handlingsrom, ferdig­
prutet alle budsjetter og lagt lokk på den dynamikk som
kunne ha preget landet hvis man altså hadde gjort som
stortingspresidenten sa i fjor:
«Vi får som regel de gode løsningene hvis de som
har flertallet, lytter til flere enn seg selv.»
Og Regjeringen har, på visse områder, lyttet til andre
enn seg selv -- i de store forlikene. Det er bra, og det set­
ter Venstre pris på. Men Regjeringen kunne gjort enda
mer av det, fordi kraften i de bedre argumenter fra de
mange som kunne bidratt til bedre løsninger, har måttet
vike for hensynet til Regjeringens indre samhold og skjøre
maktbalanse.
Resultatet etter tidenes oppgangskonjunktur, med tide­
nes økonomiske handlingsrom fra statens side, er fortsatt
misnøye over uløste oppgaver -- i kommunene, i helseve­
senet, i utdanning og forskning. Verdens dyreste land er
blitt enda dyrere, fordi det ikke er tatt grep som gjør oss
bedre rustet til å møte de store utfordringene framover.
Vi har en regjering som administrerer, ikke en regjering
som tar politisk lederskap. Store ord fra Soria Moria, fra
statsministerens klimatale på Arbeiderpartiets landsmøte
i 2007 og fra trontalen står i kontrast til det som faktisk
gjøres, enten temaet er miljø, fattigdom, eldreomsorg eller
næringspolitikk.
Hvis jeg skulle ta bare én høystemt setning fra årets
tale, vil jeg nevne den om «helhetlig forvaltning av Nors­
kehavet» og om å «legge økologiske rammer for aktivite­
tene i havområdene, slik at den samlede påvirkningen ikke
overskrider miljøets tåleevne». Om Regjeringen tok dette
på alvor, ville jo konklusjonen være grei: Si ja til Venstres
forslag om varig vern av de mest sårbare oppvekstområ­
dene for fisk -- utenfor Lofoten og Vesterålen.
Som samfunn er vi heldigere stilt enn de aller fleste.
Det gjør det også mulig for oss å komme gjennom den
eksisterende finanskrisen på en måte som ikke vil gi for
store sår for samfunnet og for enkeltmennesker. Det mest
avgjørende nå er at Regjeringen i morgen legger fram et
statsbudsjett som kan gi sentralbanksjefen grunnlag for å
si at rentetoppen er nådd, og at herfra skal rentene nedover.
Ellers har jo debatten om finanskrisen vist at de ideo­
logiske skiller i politikken finnes, og understreket hvorfor
Venstre mener det er best at de ytterliggående partiene for­
blir protesterende salt på maktens ytterside, ikke innenfor.
Jeg slutter meg til stortingspresidentens ord:
«Med lov skal verden bygges.»
For Venstre er det soleklart slik at en fungerende mar­
kedsøkonomi må ha lovfestede rammer og offentlig kon­
troll, og at global økonomi må følges opp av global po­
litikk for at økonomien skal fungere etter intensjonene.
Sosialister som tror at finanskrisen er markedsøkonomiens
fallitt, er like mye på jordet som liberalistene som bruker
anledningen til å si at alle regler skal fjernes.
Det er i balansepunktet mellom marked og styring og
med et globalt sett av regler som alle må forholde seg til,
at hele verden kan høste fruktene av markedsøkonomiens
frihet og dynamikk. Global økonomi er grunnleggende
bra, men fraværet av en balanserende global politikk er et
kjempeproblem. Derfor er det beklagelig at verdens lede­
re ennå ikke har lyktes med å få på plass en ny WTO­avta­
le. WTO handler om global politikk, og det er noe verden
trenger.
I de siste års oppgangstider har verdens dyreste land
blitt enda dyrere, ikke minst arbeidskraften, som utgjør
85 pst. av vår nasjonalformue. Hva gjør vi for å sikre ny­
skaping, velferd og bærekraft i en slik situasjon -- stilt
overfor en nedgangskonjunktur?
Omstilling gir også nye muligheter, en sunnere økono­
mi og sunnere holdninger. Vi går inn i en enda tydeligere
kunnskaps­ og tjensteøkonomi, og det understreker enda
sterkere enn før at forskning må prioriteres høyere enn
det den sittende regjering har gjort. Avkastningen av økt
forskningsinnsats er formidabel, og uten å være på høyden
i ny kunnskap faller vi tilbake også som velferdssamfunn.
Offensiv satsing på utvikling av ny kunnskap og smartere
metoder er basisen for omstilling fra miljøskadelig sam­
funn til lavutslippssamfunnet og for stadig knoppskyting
av nye bedrifter og arbeidsplasser. Når dette, sammen med
omstilling i offentlig sektor, forsømmes, gjør det oss mer
sårbare, ikke mer robuste til å møte framtiden.
Regjeringen har vist oss alle det mange av oss visste fra
før: Det løser ikke problemene å kaste nye penger inn i sta­
dig mer krevende offentlige sluk. Det blir tvert imot bare
dyrere hvis man ikke samtidig sørger for å gjøre tingene
smartere.
Etter at regionreformen -- naturlig nok -- gikk i vas­
ken, håper Venstre at det på nytt kan bli fokus på å styr­
ke lokaldemokratiet og på lokal problemløsning gjennom
sterkere og større kommuner. Problemene i helsesektoren
så vel som i den kommunale eldreomsorgen henger i stor
grad sammen med de uklare grensesnittene mellom stat
og kommune. Samhandlingsreformen tyder på at statsrå­
den har forstått dette, men det gjenstår å se hva som blir
resultatet av enda en utredningsrunde.
Statsministeren snakker mye om verdier og om hvilken
retning samfunnet tar. Venstre er tydelig på at Regjerin­
gens retning er feil på svært mange områder, selv når ver­
diene er gode nok. Det er stor avstand mellom Soria Moria­
erklæringen og de faktiske resultatene på mange sentrale
områder: Kampen mot fattigdom har ikke nådd særlig mye
6. okt. -- Trontaledebatt
30 2008

lenger på de siste tre årene, miljø­ og klimapolitikken går
for sakte, antall gründere og nye småbedrifter har gått ned
tross tidenes høykonjunktur, forskning og høyere utdan­
ning har gått på hvileskjær, og fornyelsen har stanset opp.
Ordendringen fra Moderniseringsdepartementet til Forny­
ingsdepartementet er omtrent det eneste resultatet på den
fronten.
Til slutt: Det er riktig at opposisjonen er splittet, og at
det ikke finnes noe samlende regjeringsalternativ til den
sittende. Det er heller ikke behov for noen ny flertallsregje­
ring med store indre sprik. Det vi trenger, er et stortings­
flertall og en regjering som kan ta tak i de store utfordrin­
gene nasjonalt og internasjonalt, som kan vise veien for
Kunnskaps­Norge, Lavutslipps­Norge og et Nyskapings­
Norge, som kan gi gode liv også for våre etterkommere.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Olav Akselsen (A) [11:47:58]: Venstre sin leiar har
både i dag og tidlegare vore mønsterverdig klår når han
har slått fast at det er heilt uaktuelt å samarbeida med
Framstagspartiet. I tillegg har Sponheim stilt fleire heilt
klåre ultimatum, no seinast om oljepolitikken, noko som
i realiteten vel betyr at ein seier nei til å samarbeida med
Høgre. I tillegg til dette har då Kristeleg Folkeparti fått seg
ei skikkeleg overhøvling, noko som ein neppe kan kalla
for ein samarbeidsinvitt. Personleg har eg vanskeleg for å
sjå føre meg Sponheim som ein samarbeidsminister i ei
ny borgarleg regjering.
Det me derimot har fått høyra mindre om, er kva slags
type samarbeid Venstre kan tenkja seg i neste periode.
Eller er det slik at Venstre allereie no har tenkt å vera Stor­
tingets svar på «Lonely Rider» -- einsam, men rettferdig?
Lars Sponheim (V) [11:48:56]: Iallfall rettferdig!
Det Akselsen har rett i, er at det er ett år igjen til valget,
og vi bør ha en politisk debatt i Norge som viser forskjelle­
ne. Det er bra. Men jeg understreker, og det har ikke minst
sammenheng med det trontaledebatten nesten bare hand­
let om for et år siden, nemlig Venstres veldige tydeliggjø­
ring av den politiske avstanden mellom Venstre og Frem­
skrittspartiet. Jeg vil gjerne gjenta her: Den ligger fast. Det
handler om å ta Fremskrittspartiet på alvor, og det handler
om politiske realiteter. Det betyr at det regjeringsalterna­
tivet Venstre vil gå til valg på, er en mindretallsregjering
av partiene fra Bondevik II­regjeringen -- en kunne selv­
sagt drømme om en sentrumsregjering igjen, men det er
vel helt i Soria Moria, skulle en tro. Det vil Venstre igjen
arbeide for.
Jeg er glad for at denne debatten så langt har vist at
Høyre har begynt en oppryddig i gråsonen mellom Høyre
og Fremskrittspartiet. Det er det eneste nye og oppsikts­
vekkende så langt i denne trontaledebatten. Det gleder jeg
meg til å høre mer om utover dagen. I så måte ser dette ut
til å kunne bli en hyggeligere dag enn jeg har sett på lenge.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [11:50:05]: Frem­
skrittspartiet er vant til å få mange merkelapper stemplet
på seg, og «uansvarlig» er noe vi har blitt vant til å leve
med. Også velgerne våre har blitt vant til å leve med det.
Men Venstres Sponheim tar dette et skritt videre, og sier i
Politisk kvarter i dag at Venstre kun vil støtte en «ansten­
dig» borgerlig regjering. I dette alternativet inngår selvsagt
5 pst.­partiet Venstre. Dette er ikke første gangen Venstre
stiller seg til doms over andre. I 2001 -- i anstendighetens
navn -- tok Venstre over regjeringsmakten til tross for at
velgerne valgte særs uanstendig ved valget. Mener repre­
sentanten Sponheim at han er et mer anstendig menneske
enn Fremskrittspartiets tusenvis av tillits­ og folkevalgte?
For å ta det litt videre: Mener representanten Sponheim at
han er et mer anstendig menneske enn meg, eller vil han for
fremtiden bruke andre politiske termer når vi diskuterer
politikk?
Lars Sponheim (V) [11:51:07]: Det var voldsomt. Jeg
vil bare minne om at vi er i en politisk forsamling hvor
vi diskuterer politikk. Jeg har aldri opplevd annet i denne
sal enn at vi respekterer hverandre som mennesker, og at
vi tar hverandres standpunkter på alvor. Det kommer jeg
til å gjøre. Det er derfor jeg forteller at representanten
Tybring­Gjedde og jeg er grunnleggende uenige om noen
helt grunnleggende spørsmål for meg, bl.a. synet på andre
mennesker, hudfarge, mangfold, kultur i et samfunn. Det
er det anstendig borgerlig politikk handler om, og det er
det jeg legger i en anstendig borgerlig regjering.
Jeg har i sommer registrert at Fremskrittspartiets leder
har kommet med uttalelser -- jeg tror det var fra USA
da et av partiene hadde sitt konvent -- og jeg ble skremt
over synspunkter som kom fram. Og jeg vil understreke:
Venstre kan kun være i regjering med partier som har det
som jeg vil kalle det borgerlige, mangfoldige og positi­
ve synet på at mennesker med ulik bakgrunn, kultur og
legning lever sammen.
Magnar Lund Bergo (SV) [11:52:16]: I 99 år har
Norge hatt en hjemfallsordning som har sørget for at ei­
erskapet til vannkraften og alle utbygde fosser faller til­
bake til staten. Det var med Venstres pådriv og framsyn
at denne ordningen ble vedtatt i 1909. Innvendingene var
mange og sterke også den gangen. Likevel, Gunnar Knud­
sen stilte kabinettsspørsmål for å forhindre et utsettelses­
vedtak. På denne bakgrunn er det vi stiller spørsmål ved
dagens Venstres håndtering av hjemfallsinstituttet.
Norges forhandlingsleder i hjemfallssaken, professor
Fredrik Sejersted, leder av Senter for europarett ved Uni­
versitetet i Oslo, har gitt uttrykk for at de borgerliges for­
slag om utsatt hjemfall kan -- og jeg siterer -- «ødelegge
hele modellen EØS­rettslig, fordi det vil svekke prinsippet
om konsistent offentlig eierskap».
Vil Venstre nå akseptere de vedtak som er gjort i saken,
og bidra til at hjemfallet sikres, eller vil Venstre i spann
med Fremskrittspartiet og Høyre gamble med saken og
mane til omkamp?
Lars Sponheim (V) [11:53:23]: Det er med litt und­
ring jeg hører på denne replikken, for det kan ikke ha vært
noen tvil om under hele behandlingen at Venstre er for
hjemfall, slik vi var den gang vi gikk i bresjen for å inn­
6. okt. -- Trontaledebatt 31
2008

føre det, og stod ved det nå. Vi stemte også i siste instans
for å innføre hjemfallsordningen. Men så var vi opptatt
av å finne en overgang som gjør at bedrifter, verdiskaping
og investeringer kan ivaretas. Det valgte vi å gjøre ved å
finne det grensesnittet som er kjent, som også opposisjo­
nen som er imot hjemfall, gikk inn for, nemlig å lage et
felles gjennomskjæringspunkt for når hjemfall finner sted.
Det ville gjort det mulig for flere store norske bedrifter å
sikre investeringer. Dette hadde det etter vårt skjønn vært
mulig å gjennomføre. Jeg leser med undring i avisene at
ESA­presidenten sier at han aldri fikk noen henvendel­
se fra Regjeringen om å prøve denne ordningen, som in­
dustrien, som lokalsamfunnet og som opposisjonen gikk
inn for. Det er oppsiktsvekkende, og det er altså ikke hold
i påstander om at det ikke var en løsning som var fullt
kombinerbar med å stå for hjemfallsinstituttet.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:54:34]: Venstre har i
de siste åra under Sponheims ledelse beveget seg klart i
høyreretning. Korrigering av markedskreftene gjennom en
aktiv stat i næringspolitikken, konsesjonslover og et skat­
tesystem som begrenser veksten i det lånefinansierte pri­
vate konsumet, er eksempler på det Venstre har sett på som
rød­grønn politikk som går i feil retning.
For Senterpartiet er trygghet for folk som ikke har noe
ekstra å rutte med, den største form for samfunnsmessig
tilrettelegging av folks frihet. Senterpartiets slagord «vekst
er ikke å forbruke mer, men å forvalte bedre» får nå en
ny oppslutning, fordi det er en klok og anstendig holdning
både for land og for familier. Den markedsliberalistiske
finanskrisen bl.a. basert på spekulasjonsbonuser til ledere
i investeringsbankene har bristet. Den store regninga kom­
mer. Hvem skal betale? Vil Sponheims Venstre nå beve­
ge seg i retning av sterkere fellesskapsløsninger, Gunnar
Knudsens Venstre, altså en ny kurs for dagens Venstre?
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplassen.
Lars Sponheim (V) [11:55:38]: Med ett minutt vil jeg
starte med å si at Venstre både i Gunnar Knudsens tid, i
Castbergs tid og i nåtid alltid har tilhørt et ikke­sosialis­
tisk sentrum. Det betyr at en er i stand til å finne fram til
gode løsninger, samarbeide med Arbeiderpartiet om mye
god fellesskapspolitikk og sette grenser for hva skattelet­
te skal kunne gjøre med fellesskapene våre, og på den
annen side samarbeide med andre ikke­sosialistiske par­
tier, historisk sett nesten alltid Senterpartiet, om hvordan
samfunnet, bestående av enkeltbedrifter, enkeltmennesker
og familier, kan bygges nedenfra. Denne kombinasjonen
er sentrum. Denne kombinasjonen hører også Senterpar­
tiet hjemme i. Jeg lærte en gang av en tidligere senterpar­
tileder, Anne Enger, at selve lakmustesten på sentrum er
at du skal sette deg slik at du er i stand til å samarbeide
til to sider i politikken. Det gjør Venstre. Dessverre gjør
ikke Senterpartiet det om dagen.
Reidar Sandal (A) [11:56:46]: Representanten Spon­
heim er den av dei norske partileiarane som har lengst er­
faring i stolen. Han har i sitt virke som partileiar teke mål
av seg til å opptre både poengtert og tydeleg med sin po­
litiske bodskap. Eg må gi Sponheim den komplimenten at
han i stor grad har lykkast i den strategien. Det må derfor
vere frustrerande for representanten Sponheim å erfare at
det største partiet som han ønskjer å samarbeide med i re­
gjering, er prega av ei vaklande oppfatning, av eit tvisyn
-- for å halde seg i Venstre sitt vokabular. Høgre ser fram­
leis eit samarbeid med Framstegspartiet eller eit samarbeid
med Venstre og Kristeleg Folkeparti som ei moglegheit.
Spørsmålet mitt må derfor bli: Er representanten Spon­
heim komfortabel med den uklare situasjonen som rår ved
at Høgre framleis, mindre enn eitt år før stortingsvalet,
satsar på to hestar i regjeringsspørsmålet?
Lars Sponheim (V) [11:57:56]: Nei, det er jeg ikke
komfortabel med. Det har jeg heller ikke vært de siste
årene, vil jeg si, kanskje spesielt det siste året, fordi vi
nærmer oss valg. Og jeg har vært ganske tydelig på å ut­
trykke det. Det må etter mitt skjønn være en ideologisk og
politisk stor avstand mellom Fremskrittspartiet og Høyre.
Ikke minst i disse dager, da vi har fått lest og hørt mye om
Kåre Willochs Høyre, må den avstanden være tydelig. Jeg
hadde lenge håpet at Høyre skulle fortelle om og marke­
re denne avstanden. Jeg ser ansatser som går i en slik ret­
ning i starten på denne stortingssesjonen. Jeg er glad for
det. Jeg tror det hadde styrket de aktuelle anstendige bor­
gerlige alternativer at de tre tidligere Bondevik II­partiene
hadde kjørt felles front mot valget og markert avstand til
Fremskrittspartiet. Jeg håper fortsatt på det.
Ellers kan jeg love representanten Sandal at jeg fort­
satt -- selv om jeg begynner å bli en gammer partileder --
kommer til å prøve å være så tydelig som jeg kan være.
Ikke minst etter å ha tilbrakt en flott sommer oppunder
Hardangerjøkulen, hvor jeg gikk snakkende med meg selv,
kan det blir mange interessante politiske utspill.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Hill­Marta Solberg (A) [11:59:22]: Gjennom sterke
fellesskap skaper vi mer velferd, mer rettferdighet og so­
sial utjevning. De store pengene har de siste tre årene blitt
brukt på de tunge velferdssektorene -- på helse, på barne­
hager, på eldreomsorg og på utdanning. Kommuneøkono­
mien er styrket med vel 20 milliarder kr. Dette har gitt re­
sultater: over 10 000 nye årsverk innen pleie og omsorg
og mange tusen nye barnehageplasser. Sysselsettingen er
økt med om lag 200 000, og ledigheten er halvert.
For Arbeiderpartiet er rettferdighet og sosial utjevning
en kjerne i politikken. Den rød­grønne regjeringen har
gjennomført viktige tiltak for å skape mer sosial utjevning.
Det aller viktigste er at ledigheten er kraftig redusert. En
jobb å gå til er det mest avgjørende for å holde folk unna
fattigdom. Den kraftige økningen i minstepensjonen er et
annet tiltak for å redusere fattigdom. Det samme er tilfellet
når unge uføre får økte trygdeytelser. Tallene viser at færre
er avhengige av sosialhjelp i dag. Vi er på rett vei. Vi vil
fortsette kampen for sosial utjevning -- både gjennom skat­
tepolitikken, boligpolitikken, en aktiv arbeidsmarkedspo­
litikk og gjennom videre opptrapping av minstepensjonen.
6. okt. -- Trontaledebatt
32 2008

Den internasjonale finansuroen og finanskrisen i USA
har satt sitt preg på de siste ukene, og naturligvis har
dette også preget dagens trontaledebatt. Når amerikanske
finansinstitusjoner nå har fått en gigantisk redningspak­
ke fra myndighetene, rystes markedsliberalismen i sine
grunnvoller. Naturligvis spør mange seg hvordan dette vil
slå ut i norsk økonomi, og hva det vil bety for den enkel­
te. I den globale økonomien blir ingen uberørt, heller ikke
vi. Rentene presses oppover, bankene blir mer restrikti­
ve på å gi ut lån, og for enkelte bedrifter har finansuro­
en allerede ført til redusert etterspørsel, og det varsles om
permitteringer.
Men heldigvis er det fundamentale forskjeller på norsk
og amerikansk økonomi, og ikke minst på den økonomis­
ke politikken som føres. Vi har en solid økonomi med
overskudd på statsbudsjettet, og vi har en ansvarlig bud­
sjettpolitikk som gir oss handlingsfrihet. Den norske mo­
dellen, der vi ikke overlater alt til markedet, men har po­
litisk vilje til nødvendige reguleringer og kontroll også
av finansmarkedene, sikrer oss mot amerikanske tilstan­
der. Den internasjonale finansuroen er i virkeligheten en
fullstendig fallitt for den politikken som Fremskrittsparti­
et står for her hjemme: Uansvarlig stort pengeforbruk, det
har vi sett gjennom flere år, finansmarkedet skal få lov
til å styre seg selv, slik står det i alle fall i programmet,
kontrollordningene er overflødige, og det er dokumentert
gjennom kutt i Kredittilsynet.
Dette er den siste trontaledebatten i Stortinget før neste
års valg. Vi går et spennende politisk år i møte. Både i
denne salen og ute blant velgerne merkes det at valgkam­
pen så smått er kommet i gang. Regjeringspartienes po­
litikk viser resultater, og det siste året av perioden vil vi
fortsette kursen for velferd, for rettferdighet og for so­
sial utjevning. I morgen blir det lagt fram et budsjett som
viser dette. Det interessante i tida framover blir å komme
til klarhet i hva som egentlig utgjør alternativet til denne
politikken. Så langt er det høyst uklart. I trontalen for tre
år siden sa Siv Jensen at man skulle bygge allianser for å
skape grunnlag for en ikke­sosialistisk flertallsregjering. I
fjor høst fulgte Erna Solberg opp med å slå fast at vi bygger
et bredt politisk samarbeid stein for stein fram mot 2009,
med ambisjon om å danne regjering. Resultatet av denne
byggingen, av denne jobbingen, sa representanten Lars
Sponheim tydelig fra om her i salen for få minutter siden.
Han sa at det finnes ikke noe avklart regjeringsalternativ
på borgerlig side.
Slik forholdet mellom partiene på høyresiden nå er, må
vi legge til grunn at et alternativ til den sittende regje­
ring vil måtte preges av Fremskrittspartiet. Det vil bety et
markert brudd med vår politikk for velferd, arbeid og so­
sial utjevning. Fremskrittspartiets politikk med løssluppen
pengebruk og en klokkertro på at markedet ordner opp på
egen hånd, ville nå ha vært som å helle bensin på bålet.
Det er et eksperiment vi ikke må ta oss råd til. Nå trenger
vi virkelig en ansvarlig og langsiktig økonomisk politikk,
vi trenger velferd, sterke fellesskap og politisk styring av
markedskreftene.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Sandberg (FrP) [12:04:22]: Jeg hører på repre­
sentanten Solberg at man fortsatt skal drive sosial utjev­
ning. Den kursen skal videreføres. I tre år nå har den sit­
tende regjeringen økt boutgiftene for folk flest. De har økt
skatter og avgifter for folk flest, de har økt strømutgiftene
for folk flest, og de har økt renten for folk flest. Det er
den type sosial utjevning som denne regjeringen står for,
og de skal videreføre den kursen.
Jeg lurer nå først og fremst på hvilke ytterligere øk­
ninger som Regjeringen kaller sosial utjevning, folk flest
kan vente seg fra denne regjeringen. Det er det ene
spørsmålet.
Og: Jeg spurte statsministeren tidligere i dag, og vil
gjerne utfordre representanten Solberg også: Hvis det er
slik at man går rundt og tror at man ikke har regulering
og styring på finansmarkedet i USA, er det slik at man
har mer eller mindre regulering av finansmarkedet i USA,
eller er det slik at USA har sluppet det fritt? Det vil jeg
gjerne ha svar på, for det medfører ikke riktighet, og jeg
synes det er meget alvorlig hvis den sittende regjering får
spre rykter og usannheter om USA og om at det ikke finnes
reguleringer der.
Hill­Marta Solberg (A) [12:05:30]: Jeg må først få
gjenta litt av det jeg sa i mitt innlegg for veldig kort tid
siden: At arbeidsledigheten er halvert, at vi har 200 000
flere sysselsatte, er kanskje det aller viktigste tiltaket
som har skjedd på lange tider for å få folk ut av fat­
tigdomsklemma. Ingenting er viktigere enn å ha jobb og
egen inntekt, hvis en ikke skal bli avhengig av å gå på
sosialkontoret.
I tillegg har Regjeringen drevet en politikk overfor dem
som har minst, minstepensjonistene spesielt, som har gitt
dem et løft i inntekt som de aldri har vært i nærheten av
før, og som faktisk også betyr at færre av dem er avhengi­
ge av støtte i tillegg til sin pensjon. Regjeringen vil også
komme med fornyede tiltak innenfor boligpolitikken.
Jeg har skjønt at Fremskrittspartiet har drevet utstrakt
studievirksomhet i USA og spesialisert seg på hvordan
pengemarkedet og kredittmarkedet styres i USA, og kom­
met til at det er sosialisme. Jeg synes Fremskrittspartiet
skulle erkjenne at USA de siste åtte årene er blitt styrt av
George W. Bush, at det er hans politikk som har slått to­
talt feil i USA, og at den ikke engang er til å sammenlikne
med norsk politikk -- verken pengemarkedet eller budsjett­
og finanspolitikken.
Per­Kristian Foss (H) [12:06:51]: Representanten
Solberg sa at dette er den siste trontaledebatten før val­
get. Det er riktig, men det er også representanten Sol­
bergs siste trontaledebatt. Det beklager jeg, for med det
går en god kollega og en meget spennende konkurrent ut
av politikken.
I mange replikkordskifter den tiden jeg var statsråd,
reiste representanten Solberg spørsmålet om hvorfor i all
verden antallet uføretrygdede fortsetter å øke. Det var en
tid da vi ikke hadde så mange ledige jobber. Dessverre
har denne utviklingen fortsatt -- også under denne regje­
ringen -- på tross av at vi har hatt et rekordartet antall ledi­
6. okt. -- Trontaledebatt 33
2008

ge jobber å vise ledige til, deriblant de som går ut i trygd.
Mitt spørsmål er: Ved slutten av denne perioden for re­
presentanten Solberg, er hun fornøyd med en slik utvik­
ling? Jeg hadde faktisk ventet noen mer aktive tiltak fra
de rød­grønne partienes side. Jeg hadde faktisk også ven­
tet at man hadde sett litt på de ideer Høyre har lagt frem
om å knytte f.eks. rettigheten til sosialhjelp til plikt til
å motta kvalifiseringsstønad, eller kvalifiseringsprogram,
altså plikt til aktivitet. Men det har man altså avvist.
Hill­Marta Solberg (A) [12:08:00]: Aller først må
jeg få si takk for hyggelige ord. Jeg har også hatt gle­
den av mange gode replikkordskifter og debatter med
representanten Foss her i salen gjennom mange år.
Så til det som skjer med statistikken og antallet uføre­
trygdede. Ja, dette har vært en utfordring for samtlige re­
gjeringer, i hvert fall i de 15--16 årene jeg har vært med
i politikken, også da Per­Kristian Foss var regjeringsmed­
lem. Den regjeringen som sitter nå, har faktisk grepet fatt i
dette på en måte som aldri har vært gjort tidligere. Repre­
sentanten Foss nevnte selv stikkordet for det, nemlig kva­
lifiseringsprogram. Nå gjennomføres det en innsats for å
få folk ut av trygdefellen som er mye mer omfattende enn
vi noen gang har hatt før. Det tar tid å få fram resultater,
men de kommer. Det gjennomføres et systematisk arbeid
fra Regjeringen for å få kvalifiseringsprogrammene virk­
somme, som forhåpentligvis bidrar til at vi snur en uheldig
statistisk utvikling når det gjelder antallet uføretrygdede.
Hans Olav Syversen (KrF) [12:09:15]: Representan­
ten Solberg var inne på reguleringer i sitt innlegg, og mente
med det at også en trontaledebatt muligens kan skyve litt
på politikken. Ved å ha i mente at Solberg har en fortid
som sosialminister, har jeg lyst til å ta opp spillpolitikken
til Regjeringen.
Vi har fått reguleringer på pengespill, men Bondevik­
regjeringen ønsket å forby bingoautomater også. Det er et
pengespill som denne regjeringen ikke har ønsket å regu­
lere i det hele tatt. Samtidig er det grunn til å peke på at
enkelte partier også har store inntekter fra akkurat denne
typen virksomhet. Eksperter sier at det ikke er grunnlag for
å tro noe annet enn at disse er like avhengighetsskapende
som andre. Lotteritilsynet har ikke vært inne og vurdert
denne typen spill, det har departementet selv vurdert.
Mitt spørsmål er: Er Hill­Marta Solberg enig med Inga
Marte Thorkildsen, som på vegne av sitt parti har uttrykt
at man bør regulere dette strengere?
Hill­Marta Solberg (A) [12:10:30]: Jeg vil først si at
den rød­grønne regjeringen har grepet fatt i et av de mest
utfordrende områdene når det gjelder spill, nemlig spil­
leautomater, og funnet en løsning på det. Det innebærer
et stort framskritt i den forstand at vi har fått de vanedan­
nende automatene ut av markedet og forhåpentligvis i et
system så folk ikke blir spilleavhengige via automater.
Så tror jeg vi alle sammen må erkjenne at ikke minst
i en digitalisert verden kommer det stadig nye utfordrin­
ger, og vi må sikkert i framtiden også diskutere behovet
for nye reguleringer, når vi ser at nye arenaer for spill duk­
ker opp. En del av disse områdene er meget krevende å
makte å regulere, men uansett er det viktig at vi politisk
tar fatt i det. Jeg har respekt for at Kristelig Folkeparti på
noen punkter har vært uenig med regjeringspartiene når
det gjelder spillpolitikken, men det vesentlige er at vi har
greid å stramme inn på viktige områder. Nå er kanskje det
som skjer innenfor det teknologiske området, og alle de
mulighetene som har åpnet seg der for at folk kan spille
bort hus og hjem, den største utfordringen.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Inge Ryan (SV) [12:12:01]: Trontaledebatten er den
viktigste politiske debatten i Norges viktigste rom. Det er
fordi det er her vi skal ta vare på demokratiet. Vi befinner
oss i demokratiets høyborg og har et spesielt ansvar for å
ta vare på og videreutvikle demokratiet. En del personer
har opp gjennom årene prøvd å gjøre demokratiet mindre
enn det det er, og til dels latterliggjort og nedvurdert po­
litisk styring som noe mindreverdig. Enkelte har sagt til
meg at de ikke skjønner hvorfor jeg holder på med poli­
tikk, det er på andre arenaer det skjer. Heldigvis får pipa
en annen låt i disse dager, når man ser at man faktisk tren­
ger politikere når ting går litt på skjeve -- da roper man
etter mer politisk styring. Jeg tror det er vår oppgave i en
trontaledebatt å huske på at demokratiet i seg sjøl har en
egenverdi, men det har en stor verdi i forhold til at det
er demokratiet som har vært med på å bygge dette landet
stein for stein, det har utviklet det velferdssamfunnet som
vi alle sammen er fornøyd med, og det har gjort at vi har
levende prosesser.
Hva er politisk styring? Jo, politisk styring er sam­
funnsbygging, og det er et fag som vi politikere er aller
best i. Det handler om en dualistisk tilnærming til samfun­
net der vi ser at når et samfunn skal bygges, er det utrolig
mange hensyn som skal tas. Det blir aldri perfekt, men vi
er alltid på vei mot noe, på vei mot det perfekte og det vi
tror på. Så bygger man stein for stein, slik vi har gjort det
i Norge på en rekke områder.
La meg nevne tre områder -- jeg kunne nevnt mange,
men jeg har kort tid -- der politisk klokskap har ført til at
vi har et fantastisk samfunn. Det første er at vi har en fel­
les offentlig skole, der alle, uansett bakgrunn, i dag kan
gå fra de er seks år og til de er ferdig utdannet på høysko­
le eller universitet, uavhengig av bakgrunn og økonomi til
foreldrene. Det i seg sjøl er et grep som er gjort som etter
min mening er utrolig viktig for at vi har et samfunn der
forskjellene er så små som mulig. Etter hvert vil alle også
få barnehageplass. Vi nærmere oss, og det er utrolig få
plasser som mangler for at også det er nådd. Da har man
et tilbud helt fra første leveår og fram til man er ferdig
utdannet.
Et annet område er vannkrafta vår. Dyktige folk laget
for ca. 100 år siden ordninger, kalt hjemfall, som gjorde
at den viktigste naturressursen som finnes i Norge, vann­
krafta, tilhører fellesskapet. Vi nyter godt av at man om­
former vannkraftas fenomenale ressurser til velferd for
folk. Det er ikke noe som skal vare i 50 år, 100 år, 200 år
-- nei, de skal vare til evig tid. Evig tid er et veldig langt
6. okt. -- Trontaledebatt
34 2008

perspektiv, men det krevdes politisk klokskap for å få det
til.
Et tredje område gjelder alle de sosiale ordningene som
er bygd, stein for stein, der man har fått til et sosialt nett­
verk, et sosialt nettverk som er enestående i Norge. Det
har man også fått til med politisk håndverk.
Når jeg møter folk -- jeg står en del på stand også når
det ikke er valgkamp -- spør de ikke om mindre politisk
styring. De vil ha mer politisk styring. De sier til meg at
de vil ha politisk styring over strømmen på grunn av at
strømprisene hopper opp og ned. Også på andre områder
vil de ha mer politisk styring. Jeg tror folk ønsker seg mer
politisk styring. Og så kan man spørre: Hva slags politisk
styring vil de ha? Skal vi fortsette med dagens regjering?
Eller skal vi få noe helt annet?
Dagens regjering går i en retning der man, etter min
mening, absolutt bygger på fellesskap og tar vare på den
velferdsmodellen som vi har. Det er ikke en perfekt regje­
ring, men den går i en meget god retning. Den gjør veldig
mye bra, og den har tenkt å gjøre enda mer etter 2009 når
den begynner på Soria Moria II. Jeg tror det norske folk
vil ha mer av Soria Moria, ikke mindre.
Alternativet er at vi vil få et samfunn der Fremskritts­
partiet styrer og har en vesentlig hånd på rattet, sammen
med Høyre. Det vil bli et helt annet samfunn, der man byg­
ger ned velferdsgoder. De har til og med sagt at hjemfalls­
ordningen skal fjernes. Hjemfallsordningen skal fjernes!
Og i tillegg vil de privatisere skolene igjen. Altså: Vikti­
ge ting som politisk håndverk har skapt, skal bygges ned.
Det er det velgerne står overfor når de skal gå og stemme
om elleve måneder.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kåre Fostervold (FrP) [12:17:25]: I forbindelse med
trontalen har man drevet med svartmaling når det gjel­
der markedsøkonomien og Fremskrittspartiets holdning til
den. Senest nå var representanten Ryan oppe og påstod at
årsaken til den finansuroen vi nå ser, er mangel på statlige
reguleringer.
Men så er det dette med ord og handling. Senest i vår­
sesjonen stemte SV for å øke aksjeandelen i Statens pen­
sjonsfond -- Utland fra 40 pst. til 60 pst. Fremskrittspar­
tiet foreslo å beholde den på 40 pst., men SV ville altså
øke den risikoen det er å øke andelen aksjer på verdens
børser.
Hvorfor går SV inn for å øke risikoen når det gjelder
forvaltningen av skattebetalernes penger, i et aksjemarked
de selv mener mangler reguleringer?
Inge Ryan (SV) [12:18:22]: Her er vi inne på kompli­
serte ting som jeg ikke skal gjøre meg til ekspert på. Vi
vet at det er en fordeling mellom obligasjoner og aksjer
når man skal plassere de enorme midlene som vi har. Vi
har jo så mye penger i Norge, og å håndtere dette på en
fornuftig måte krever kompetanse, i hvert fall utover det
som jeg besitter. Hvorledes fordelingen skal være mellom
aksjer og obligasjoner, er en vurdering der vi lytter til de
ekspertene vi har i Finansdepartementet, i Regjeringa og
eksperter for øvrig. Jeg vil ikke si om det er riktig å øke
fra 40 pst. til 60 pst. Når Regjeringa har funnet ut at det
er det mest fornuftige, har jeg tillit til at regjeringa vår har
gjort en klok vurdering, og vi har sluttet opp om det.
Martin Engeset (H) [12:19:22]: Etter å ha hørt på de
rød­grønne talerne så langt i denne debatten er det to ting
som slår meg: Selvskrytet kjenner ingen grenser, og selv­
tilfredsheten når stadig nye høyder. Det er jo slik -- virker
det som -- at alt som går bra, er Regjeringens fortjeneste,
og alt som går galt, er andres skyld.
Jeg tror at mange av dem som stemte på SVog de rød­
grønne i 2005, har grunn til å være fryktelig skuffet. Det
er de jo åpenbart etter meningsmålingene å dømme. De
skulle fjerne fattigdommen og få folk opp «om morra'n»,
ble det sagt. I dag vet vi at det er like mange fattige som
da Regjeringen overtok. Og med 16 rød­grønne renteøk­
ninger, kraftig økte matvarepriser og økte utleiepriser står
SV og de andre partiene ikke bare lenger unna målet enn
før, situasjonen er den at enda flere står i fare for å bli fat­
tige. Dette er ikke bare en brutal, usosial politikk, det er
også et svik mot de aller svakeste i samfunnet. Eller sagt
med andre ord: mindre til dem som har minst fra før.
Er det dette SV mente med å dele godene?
Inge Ryan (SV) [12:20:36]: For det første sa jeg i mitt
innlegg at det ikke er alt som er perfekt med denne regje­
ringa. Retninga er veldig riktig. Vi gjør veldig mye bra,
men det er klart at det er områder der vi kunne ha tenkt
oss å ha kommet lenger. På noen områder er vi avhengige
av forhold som skjer utenfor oss. For eksempel: Når ren­
teøkninger blir nevnt, er det ikke bare den norske regje­
ringa som bestemmer renta i Norge. Vi er avhengige av
internasjonale forhold på det området. Derfor er det om­
råder der vi kunne ha tenkt oss å ha vært flinkere -- også
områder som vi har ansvar for sjøl.
Det viktigste vi har gjort for de fattige, er at vi nes­
ten ikke har arbeidsledighet i Norge. Det er det viktigste
med tanke på fattigdom. Jeg har sjøl vært leder for et ar­
beidskontor i mange år, og det å få folk i arbeid var noe
som vi satte aller mest pris på. Det har vi gjort. Det er nå
en historisk lav arbeidsløshet, og det er vi veldig fornøyd
med.
Når det gjelder matvareprisene, har jeg alltid sagt at
maten er billig i Norge. Den har aldri vært så billig som
nå i forhold til hva vi tjener.
Dagfinn Høybråten (KrF) [12:21:50]: Jeg lytter all­
tid oppmerksomt til de interessante innlegg som repre­
sentanten Inge Ryan holder fra Stortingets talerstol. Det
gjorde jeg også i dag. Jeg skjerpet selvfølgelig ørene eks­
tra da jeg hørte ham snakke om politikk under evighetens
synsvinkel.
Jeg må vel si at jeg tror at Inge Ryan fram mot valget
vil måtte konsentrere seg mer om å forklare om de løf­
tene man gav før siste valg, holder fra det ene valget til
det andre. Det gjelder særlig fattigdom. Det er ikke slik at
folk nå roper på mer rød­grønn politikk. I en undersøkelse
sier syv av ti nordmenn at de mener Regjeringen gjør for
6. okt. -- Trontaledebatt 35
2008

lite med tanke på fattigdom. Sist Inge Ryan ble konfron­
tert med dette, i trontaledebatten for ett år siden, svarte
han med å henvise til NAV­reformen og sa at den kom til
å fungere greit i løpet av det kommende året.
Spørsmålet mitt er: Er Inge Ryan fornøyd med Regje­
ringens innsats når det gjelder kampen mot fattigdom, som
skulle avskaffes med et pennestrøk?
Og punkt to: Er han fornøyd med måten NAV­reformen
nå fungerer på, som et virkemiddel mot fattigdom?
Inge Ryan (SV) [12:22:51]: Til det første spørsmålet:
Jeg er delvis fornøyd med avskaffelsen av fattigdom. Jeg
er fornøyd med at vi har fått såpass mye folk i arbeid, at
så mange er sysselsatt.
Vi har fortsatt for mange som står utenfor arbeidslivet,
og som sliter med økonomien. Vi håper det kvalifiserings­
programmet som er satt i gang, skal gi gode effekter, slik
at enda flere kommer i arbeid. Det er helt opplagt, som
det er sagt tidligere i debatten i dag, at det er sløsing med
samfunnets ressurser at vi har så mange stående utenfor
arbeidslivet -- 800 000. Vi har fortsatt en vei å gå før vi
får til det -- det er det ingen tvil om.
Når det gjelder NAV­reformen, ser jeg at NAV­refor­
men står og bikker -- jeg kan faktisk litt på dette fagom­
rådet. Det er tre kulturer som skal smeltes sammen, og
man har en utfordring med å få arbeids­, trygde­ og sosi­
alkontor til å fungere godt i lag. Jeg er spent på, og føl­
ger nøye med på, hvordan NAV­reformen utvikler seg. Jeg
syns man står på et bikkepunkt for hvorvidt reformen skal
lykkes eller ikke, men jeg håper, i likhet med Høybråten,
at man skal lykkes etter hvert.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [12:24:13]: Trontalen og
trontaledebatten skal peke framover. Jeg skal starte med
å sitere -- ikke fra trontalen, men fra stortingspresident
Thorbjørn Jaglands tale ved Stortingets åpning. Han ser
litt tilbake, og han sier:
«Stortinget har forvaltet en ufattelig nasjonal for­
muesøkning som har skjedd over svært kort tid, med
stor kløkt. Historien har vist at raskt økende rikdom lett
er blitt begynnelsen på undergangen for både nasjoner
og enkeltpersoner.»
Og videre:
«Men Stortinget har handlet med en bemerkelses­
verdig nøkternhet, samtidig som midlene i hovedsak er
gått til å bygge fellesskapet og trygge framtiden.»
Senterpartiets deltakelse i sentrum--venstre­regjeringen
har ett mål: Å bygge hele landet ved å skape og så å dele.
Godt utbygde velferdsordninger er et resultat av et aktivt
offentlig samspill med et sterkt næringsliv, organisasjoner
og folk. Verdiskapingen skal sikre både det offentlige og
hvert enkelt menneske et økonomisk fundament som gir
trygghet for morgendagen. Det er Senterpartiets mål at
alle som har arbeidsevne, gjennom ulike tiltak, skal hjel­
pes inn i arbeidslivet, ikke bare i oppgangstider, men også
når nedgangen kommer. Arbeid er det viktigste tiltak som
kan føre mennesker ut av fattigdom.
Finanskrisen kaster skygger over framtiden og skaper
usikkerhet for mange. Norge er bedre rustet til å takle
den internasjonale finanskrisen vi nå er inne i, enn mange
andre land. Vi har lagt vekt på en god, moderne og sam­
menhengende regulering av finanssektoren, men det er
naivt å tro at denne krisen ikke vil ramme. Når verdensøko­
nomien vakler, får det konsekvenser for norsk eksport når
det gjelder etterspørsel etter varer. Innenlands ser vi at det
innen bygg og anlegg i deler av landet er bråstopp, og det
samme gjelder boligomsetningen. Usikkerheten for den
framtidige økonomiske situasjonen for den enkelte preger
mange menneskers hverdag. Alle har visst at den solide
veksten i privat sektor og økonomi ikke kunne fortsette.
Senterpartiet mener det er spesielt viktig å sette i verk til­
tak for å hindre at folk mister jobben, at arbeidsledigheten
vokser.
Mangel på arbeidskraft grunnet svært høy aktivitet i
privat sektor har fram til nå begrenset mulighetene til å
øke innsatsen i offentlig sektor. Mindre press i arbeidsmar­
kedet åpner muligheten til å øke innsatsen innen offentli­
ge oppgaver, som bl.a. infrastruktur, opprusting, bygg og
vedlikehold. Vi eier det privilegiet i landet vårt at vi har
mulighet til å møte en konjunkturnedgang med mottiltak.
Denne muligheten må vi forvalte med klokskap til beste
for folket.
Det er en annen krise som preger millioner av mennes­
ker, og som statsminister Jens Stoltenberg påpekte i sin
tale til FNs generalforsamling, nemlig matvarekrisen -- en
krise som vil bli forsterket gjennom finanskrisen: Høye
matvarepriser, matvarelagrene er mindre enn på mange
år, 860 millioner mennesker sulter. FNs matvareorganisa­
sjon, FAO, anslår at matproduksjonen må øke med 50 pst.
innen 2030 for at verdens befolkning skal ha tilstrekkelig
tilgang på mat. Skulle ikke vi, som er et rikt land, i det
minste sørge for å produsere vår egen mat? En framtidig
WTO­avtale må sikre hvert land retten til å produsere mat
til egen befolkning.
Så til en tredje krise -- et energiforbruk som ikke er
bærekraftig.
Senterpartiet mener det er viktig å føre Norge fra det
fossile til det fornybare energisamfunnet. Viktige målset­
tinger for politikkutformingen er å minske energiforbru­
ket og produsere mer rein energi, å erstatte fossil energi
med fornybar energi og å bruke energien mer effektivt
enn i dag. Teknologiutviklingen i skjæringspunktet mel­
lom miljø og energi bør gjøres til et av Norges for­
trinn. På fornybar energi­området er regjeringserklærin­
gen tydelig og offensiv, men vi er ikke kommet langt
nok. Lave energipriser stimulerer ikke aktørene i til­
strekkelig grad til å satse på alternative energikilder.
Jeg mener Regjeringen i større grad bør vurdere ytter­
ligere og sterkere virkemidler for å løfte fram fornybar
energi som bioenergi, vind­, sol­, bølge­ og tidevanns­
kraft.
Tiden framover er usikker. Senterpartiet vil møte ut­
fordringene framover med ansvarlighet, slik at landet kan
bygges på en bærekraftig måte.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
6. okt. -- Trontaledebatt
36 2008

Harald T. Nesvik (FrP) [12:29:25]: Representanten
Skjælaaens innlegg var veldig likt det som ble framlagt
i trontalen. Den største likheten var vel på mange måter
fraværet av tiltak for å gjøre noe innen helsesektoren, der
det faktisk er problemer. Representanten Skjælaaen nevn­
te ikke med ett eneste ord noe som hadde med helse å
gjøre. Det synes jeg var litt trist, i og med at jeg gjennom
en del år i helse­ og omsorgskomiteen har blitt kjent med
Skjælaaen som en person som er opptatt av de svake og
av dem som har behov for hjelp.
Etter alle de krisene representanten Skjælaaen nevnte
i sitt innlegg, i en tid da hans eget parti sitter i regjering
-- jeg har ikke hørt nevnt så mange kriser før -- er mitt
spørsmål til Skjælaaen følgende: Det står 4 000 mennes­
ker i kø for å få rusbehandling i Norge. De aller fleste av
oss har det veldig bra, men enkelte grupper sliter veldig,
og rusmisbrukerne er en av disse gruppene. Hva vil Re­
gjeringen spesifikt gjøre, slik at disse 4 000 nå får hjelp
og ikke bare blir oppholdt med prat?
Rune J. Skjælaaen (Sp) [12:30:38]: Jeg nevnte tre
kriser i mitt innlegg, tre alvorlige kriser. Den ene er en fi­
nanskrise som kan rokke ved svært mye, den andre er en
matvarekrise som rammer 860 millioner mennesker i ver­
den, og den tredje handler om en krise for miljø og bære­
kraft. Dette er det faktisk viktig å legge sterk vekt på i en
trontaledebatt i den situasjonen vi er i nå.
Og ja, helse er slettes ikke glemt av Senterpartiet eller
undertegnede, som har vært første nestleder i helse­ og
omsorgskomiteen. Det vi vil satse sterkt på framover, er
faktisk rusbehandling. Vi har et statsbudsjett som kommer,
men Regjeringen har tidligere varslet at rusbehandling er
et område som trenger en forsterket innsats. Rusmisbru­
kere bør ha et behandlingsforløp som går uten stopp, fra
de kommer inn til avrusning og fram til de kan gå ut og
føres tilbake til samfunnet på en god måte.
Gunnar Gundersen (H) [12:31:58]: Senterpartiets re­
presentant har blitt svært kriseorientert. Jeg tror også det
med ren energi er en krise, hvis man spør mange av
aktørene i den bransjen, men det skal jeg ikke gå inn på.
Det som forundret meg, var også at man holdt samferd­
sel helt utenfor. Det ble heller ikke nevnt med ett ord av
Senterpartiets representant. Transport er det viktigste for
mye av Distrikts­Norge og for å bygge landet. Jeg sitter
her med statistikk som viser at den rød­grønne regjerin­
gen ikke har klart å øke samferdselens andel av utgiftene i
Norge, altså har man ikke klart å opprioritere samferdsel.
Man klarer heller ikke å bygge mer vei, man bygger min­
dre vei. Da blir spørsmålet: Er det slutt på at Senterpartiet
skal bygge landet?
Rune J. Skjælaaen (Sp) [12:32:50]: Nei, det er slet­
tes ikke riktig. Hvis representanten hadde hørt etter, bruk­
te jeg et annet uttrykk for samferdsel, nemlig å bygge in­
frastruktur, og det understreket jeg faktisk i innlegget mitt.
Mindre press i arbeidsmarkedet åpner mulighetene for å
øke innsatsen innen offentlige oppgaver som bl.a. infra­
struktur, opprusting, bygg og vedlikehold. Samferdsel vil
alltid være en svært viktig oppgave for Senterpartiet, og
det er det faktisk for denne regjeringen. Denne regjerin­
gen er faktisk den som har greid å holde seg på bevilg­
ningsnivået som Nasjonal transportplan la opp. I 2005
la Høyre seg på et årlig nivå som ligger 2,5 milliarder
kr under det som denne regjeringen har gjennomført. Vi
hadde jo håpet at kanskje flere hadde begynt å snakke om
et samferdselsløft, mer enn bare med ord, men også med
handling.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:34:07]:
Representanten Skjælaaen begynte sitt innlegg med å si at
trontalen skal peke framover. I 2010 skal forvaltningspla­
nen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten eva­
lueres. Derfor vil dette i valgkampen fram til stortingsval­
get i 2009 være en av de viktigste sakene. Senterpartiet har
i inneværende periode styrt Olje­ og energidepartemen­
tet, og også da gått i spissen for massive seismikkunder­
søkelser i dette området som har ført til at fiskerne er
satt på land. Samtidig uttrykte tidligere senterpartileder
og olje­ og energiminister Åslaug Haga sterk skepsis til
oljeboring utenfor Lofoten. 10. juni sa hun til Stavanger
Aftenblad:
«Når det gjelder områdene utenfor Lofoten og
Vesterålen (...) så er jeg meget skeptisk til å starte ol­
jeutvinning her. Hvis jeg skulle tatt stilling til dette nå,
ville jeg definitivt sagt nei.»
Vi har fått ny senterpartileder, ny parlamentarisk leder
og ny olje­ og energiminister, så spørsmålet er: Hva
mener Senterpartiets nåværende lederskap om oljeboring
i Lofoten og Barentshavet?
Rune J. Skjælaaen (Sp) [12:35:19]: Det er helt kor­
rekt, det representanten Holten Hjemdal presiserer, at dette
skal opp til ny behandling i rulleringen av planen i 2010.
Senterpartiet er inne i en solid programprosess. Vi har
et landsmøte foran oss der vi også skal vedta programer­
klæringer og programstandpunkt som gjelder neste stor­
tingsperiode. Den programprosessen skal ikke jeg foregri­
pe. Men det jeg kan si, er at da vi forhandlet fram Soria
Moria­erklæringen, var det veldig viktig at Senterpartiets
program, SVs program og Arbeiderpartiets program var
konkrete. Det skal også vårt program være, slik at vi kan
treffe en rett beslutning når vi kommer til 2010.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:36:39]: Regje­
ringen varsler i trontalen at den vil starte arbeidet med en
samhandlingsreform i helsevesenet. Hvorfor det? Jo, vår
analyse er at de enkelte delene av norsk helsevesen hver for
seg ikke er uten feil, men på mange måter fungerer godt.
Men de pasientene som har behov for helhetlig pasientfor­
løp, blir taperne, fordi de ulike leddene ikke samhandler
godt nok.
Det er mange eksempler som kan underbygge det jeg
nå sier. Et eksempel er eldre innlagt på sykehjem som skri­
ves inn og ut av sykehus, ikke fordi de i prinsippet etter­
spør eller har behov for sykehustjenester, men fordi det
6. okt. -- Trontaledebatt 37
2008

økonomiske systemet tilsier at innleggelse skjer. Pasienten
blir kasteball, og samfunnets totale kostnader øker, men
kommunene tjener på det.
Et annet eksempel gjelder rusmisbrukeren som har
vært ett år, to år, tre år på en heldøgnsbehandlingsinstitu­
sjon, som har lært seg å leve med sin rus der, og som etter
å ha vært rusfri kanskje et helt år skrives ut til en kom­
mune og da til et nærmest ikke­eksisterende kommunalt
tjenestetilbud. Hva skjer? Tre--fire dager etter at utskriv­
ningen er gjennomført, sprekker han, og ett--to--tre år med
heldøgnsbehandling er bortkastet.
Et tredje eksempel: I 2007 hadde vi ved norske sy­
kehus 150 000 liggedøgn for utskrivningsklare pasienter.
Et enkelt anslag tilsier at vi brukte 800 mill. kr på å ha
pasienter liggende i sykehus som ikke hadde noe i sy­
kehuset å gjøre. Det var et dårlig pasienttilbud når sy­
kehuset var ferdig med deg. Det skapte kø, for utenfor
stod det pasienter som ønsket å komme inn. Det var en
dyr og dårlig løsning. Kommunene hadde ikke råd til å
ta imot deg, mens pengene ble brukt i Norges dyreste
helsesenger.
Det finnes mange gode eksempler, til tross for det jeg
nå sier, på at det faktisk skjer god samhandling. Jeg har hatt
gleden av, etter at jeg ble helseminister, å reise litt rundt i
Norge og se på en del av de gode eksemplene, f.eks. det di­
striktsmedisinske senteret i Stjørdalen, Saupstad helsesen­
ter i Trondheim, sykepleiere i Skien som lærer alle ansatte i
kommunehelsetjenesten opp i intravenøs behandling, osv.
Men det vi må konstatere, er at den gode samhandlingen
skjer på grunn av ildsjeler, den skjer på tross av systemet
og fordi noen sier: Vi gjør det likevel. Jeg tror ikke det vil
være en holdbar situasjon for framtiden. Derfor er vi nødt
til å gjennomføre en samhandlingsreform, en reform som
svarer på hvordan god samhandling kan skje, ikke på tross
av systemet, men på grunn av systemet.
Mye er sagt og skrevet om samhandling i mange år,
men ett spørsmål står ubesvart: Hva slags endringer må
skje med det økonomiske systemet og det juridiske ram­
meverket for at god samhandling skal skje på grunn av
systemet?
Jeg ser at mange kritiserer oss for at vi nå starter nye
utredninger. De sier at det finnes utredninger. Det er jeg
dypt uenig i. Det finnes ingen utredninger som svarer
på det spørsmålet jeg nå stilte: Hva slags økonomisk sy­
stem og hva slags juridisk rammeverk trengs for at god
samhandling skal skje på grunn av systemet?
Derfor er det at vi nå i Helse­ og omsorgsdepartemen­
tet har etablert et stort prosjekt med mange faser, hvor vi
nettopp stiller det spørsmålet, og hvor vi sier at vi i løpet
av april skal komme opp med et helt konkret forslag til
et slikt nytt økonomisk system. Vi skal behandle det i re­
gjering, vi skal behandle det i regjeringspartiene, og vi
skal komme til Stortinget med et forslag når vi er klare til
det.
Jeg føler meg veldig overbevist om at hvis vi ikke greier
å få samhandlingen til å skje gjennom systemendringer,
vil helsevesenet fortsette å slite, og da hjelper det ikke å
bevilge enda mer penger, for da bevilger man enda mer
penger som fortsatt brukes feil.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Harald T. Nesvik (FrP) [12:41:56]: Først av alt vil
jeg gi helseministeren ros for at han nettopp har begynt
å gripe fatt i den problemstillingen som han selv snak­
ket om, nemlig det som har med samhandling mellom de
ulike nivåene i helsetjenesten å gjøre. Statsråden kom på
slutten også inn på det som gjelder finansieringssystemet,
altså at vi nå må se på helheten i selve systemet.
For ca. tre år siden, i et av de første intervjuene som
daværende helseminister Sylvia Brustad gav, sa hun at det
var svært viktig at man når det gjaldt problemene, så på
samhandlingen mellom de ulike nivåene i helsetjenesten.
Det er altså tre år siden, og statsråden har sittet i samme
regjering den tiden.
Men la historie være historie. La oss se framover og se
hva som kan komme ut av det, for det synes jeg er veldig
positivt.
Jeg har to spørsmål til statsråden.
Det første er: Vil statsråden nå begynne å se mer på
det helhetlige behandlingsforløpet når vi ser på finansie­
ringssystem, istedenfor å snakke stykkevis og delt?
Det andre spørsmålet er: Vil statsråden sørge for at man
ikke tar seg noen hvileskjær og hvilepauser nå i påvente
av at dette utvalget skal komme med en innstilling, men
at man også vil løse en del av de faktiske problemene som
er der ute nå, på kort sikt?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:43:19]: Til det
første som representanten tar opp: Det er kjernen av det vi
må se på. Vi ser i dag at en KOLS­pasient f.eks. trenger
noe behandling fra kommunen, trenger noe behandling fra
sykehus, trenger noe rehabilitering, og skal så kanskje til­
bake til kommunen igjen. Og vi kan godt se at kommunen
gjør en utmerket jobb i seg selv, at sykehuset gjør en ut­
merket jobb i seg selv, at rehabiliteringsinstitusjonen gjør
en utmerket jobb i seg selv, osv. Men vi ser at når pasien­
ten eller brukeren skal forflytte seg fra det ene systemet
til det andre, går det galt, for det er ingenting, særlig i det
økonomiske systemet, som understøtter at den vekslingen
må skje. Derfor sløser vi med ressursene, og derfor er også
Fremskrittspartiets svar feil. Svaret på denne utfordringen
er ikke enda mer penger. Svaret er først å få systemet til
å fungere godt, så bevilge mer penger.
Svaret på spørsmål 2 er at jeg gleder meg til i mor­
gen, til vi legger fram forslaget til statsbudsjett. Da vil
representanten Nesvik se at det ikke kommer til å bli noe
hvileskjær i påvente av samhandlingsreformen.
Inge Lønning (H) [12:44:37]: Først vil jeg ønske stats­
råden lykke til med årsvikariatet i Helsedepartementet. Nå
beskrev han jo at han skal bruke tre fjerdedeler av det året
til å lage en utredning som skal foreligge i april neste år,
og så antydet han noe om hva som videre skal skje med
denne utredningen.
Jeg vil gjerne ha statsrådens bekreftelse på at det ikke
kommer til å skje noe som helst i form av noe forslag Stor­
tinget kan ta stilling til, før tiden er ute, for statsrådens be­
skrivelse innebærer jo at Stortinget tidligst vil kunne for­
6. okt. -- Trontaledebatt
38 2008

vente å få noe forslag å forholde seg til et langt stykke inn i
neste stortingsperiode -- og jeg understreker et langt styk­
ke -- hvis man skal følge denvanlige behandlingsgang i for­
holdet mellom storting og regjering. Er det da primært for
valgkampformål at hele denne utredningen er iverksatt?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:45:52]: Jeg har
jo registrert at flere Høyre­representanter har vært ute med
den typen kritikk som representanten Lønning nå framfø­
rer. Det som nå skjer i Helse­ og omsorgsdepartementet, er
en grundig gjennomgang som skal munne ut i et forslag til
noen av de viktigste helsereformene som er gjennomført
på mange, mange år.
Så stemmer det at det er tvilsomt at det forslaget frem­
mes for dette storting -- det må fremmes for neste storting.
Så oppleves det som et problem at det da likevel klargjø­
res før valgkampen. Men jeg håper jo at Lønning ikke har
noe imot å diskutere helse i valgkampen, og at Lønning
da er klar over hva denne regjeringen vil gjøre på helse­
sektoren i neste periode dersom vi vinner valget. Eller er
det slik at Lønning synes det er ubehagelig at vi klargjør
vår politikk før valget? Etter min mening burde det være
i tråd med de beste tradisjoner at vi før valget sier hva
vi skal gjøre hvis vi vinner valget. Jeg tror vi vil komme
med så mange gode forslag til løsninger at jeg skjønner at
Lønning er bekymret, men det må være vårt utgangspunkt.
Laila Dåvøy (KrF) [12:47:12]: Statistikk for årets fire
første måneder viser at det i gjennomsnitt var 272 korri­
dorpasienter hver dag ved norske sykehus. Dette tilsvarer
2,6 pst. av antall sengedøgn. Dette er uheldig og uverdig
både for kvaliteten på behandlingen, for sikkerheten og
ikke minst for den enkelte pasient.
Mitt spørsmål til statsråden er om Regjeringen vil vur­
dere lovforbud for å få bukt med dette problemet én gang
for alle, samtidig som man innfører et finansieringssystem
som ikke gjør det lønnsomt for sykehusene med korridor­
pasienter, og styrker samhandlingen med kommunene og
planlegger bedre for framtidige behov for sykesenger. Ikke
minst vil dette være av betydning for eldre syke pasienter
som ofte går i skyttelfart mellom kommuner og sykehus.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:48:04]: Etter
min mening kan det absolutt ikke være tale om et lovfor­
bud mot korridorpasienter. Jeg mener det er ganske opp­
siktsvekkende at man i det hele tatt reflekterer over den
muligheten. Hvis jeg hadde vært pasient og hadde hatt
en lidelse som tilsa sykehusbehandling, og det var slik
at alle sengene på rommene var opptatt, ville jeg likevel
ha foretrukket å få den nødvendige behandlingen selv om
det hadde tilsagt et døgn eller to på korridoren. Så det
å si at det beste for meg allikevel ville ha vært å skri­
ve meg ut av sykehuset og ikke å gi meg den behand­
lingen som var nødvendig, ville være en veldig merkelig
analyse.
Jeg er helt sikker på at løsningen på korridorpasientpro­
blemet ligger i samhandlingsreformen. Vi hadde 150 000
utskrivningsklare pasienter liggende i norske sykehus i
2007, og hvis vi løser den gordiske knuten, vil vi også
langt på vei løse den utfordringen som korridorpasientene
utgjør.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Per Sandberg (FrP) [12:49:29]: Debatten som skul­
le omhandle folk flest i dette landet, blir nærmest glemt,
fordi den sittende regjering, særlig statsministeren, i ster­
kest mulig grad ønsker å fokusere på den krisen som har
oppstått, særlig i USA, på finansmarkedet. Her har den
sittende regjering, og særlig statsministeren, funnet seg
en ytre fiende -- en ytre fiende som statsministeren og
den sittende regjering ønsker å bruke og koble opp imot
Fremskrittspartiets politikk. Det gjør de selvfølgelig rett
og slett for å dekke over sin egen unnfallenhet overfor de
utfordringene som folk i Norge står overfor.
Jeg lyttet med spenning til parlamentarisk leder, Hill­
Marta Solberg, fra Arbeiderpartiet, som påstod at den sit­
tende regjering hadde drevet sosial utjevning i tre år. Ja,
det er en merkelig form for sosial utjevning, må jeg si,
for den sosiale utjevningen som parlamentarisk leder Sol­
berg fra Arbeiderpartiet viste til, viser klart at forskjelle­
ne i Norge har økt. Det har blitt flere millionærer i Norge
under den sittende regjering de tre siste år enn noensinne.
Det har til og med blitt flere milliardærer under den sit­
tende regjering. Den sittende regjering har økt boskatten
for folk, den har økt renten for folk, den har økt bensinav­
giften for folk, den har økt strømutgiftene for folk og den
har økt veiskatten for folk. Det er den sosiale utjevningen
som denne regjeringen skal fortsette med. Det er det enes­
te den lover. Og folk ser det. Derfor er det ganske logisk
at den sittende regjering må bruke ytre fiender til å dekke
seg under. Det er veldig interessant.
Men vi i Fremskrittspartiet skal fortsatt fokusere på de
utfordringene som folk i dette landet står overfor, og de ut­
fordringene som næringslivet i Norge står overfor, gjen­
nom den unnfallenheten vi ser fra den sittende regjering.
Det er også interessant å se på uvitenheten -- eller ønsket
om uvitenhet -- når det gjelder årsaken til finanskrisen,
og hvor man i denne sal prøver å tillegge den eksisteren­
de politikken som har vært ført under denne finanskrisen,
Fremskrittspartiets program. Det er helt enestående, og jeg
savner at noen går den sittende regjering, særlig statsmi­
nisteren, etter i sømmene for å finne årsaksforholdene, for
årsaksforholdene er noe helt annet. Hvis man snakker om
regulering, avregulering eller innstramming av finansmar­
kedet, må man konfrontere Arbeiderpartiet med at det er
de som har avregulert finansmarkedet i Norge, fra 1945
til 1980, mens det faktisk er Høyre som framstår som de
eneste anstendige økonomene i det politiske miljøet, som
har sørget for den eneste finanssmellen vi har hatt i Norge
-- under Willoch -- gjennom å slippe markedet fritt, og så
er det Fremskrittspartiet, som aldri har vært i den posi­
sjon at vi har kunnet påvirke finansmarkedet eller penge­
politikken, som skal være årsaken til, skal ha skylda for,
at dette skjer. Det som har skjedd i USA, ville aldri -- jeg
gjentar: aldri -- ha skjedd i Norge med Fremskrittspartiet.
Jeg tror heller ikke det ville skjedd med noe annet politisk
parti i Norge. For sannheten er at hvis man skal se på om
6. okt. -- Trontaledebatt 39
2008

markedet er hardt regulert eller lite regulert, er det sånn at
finansministeren fra SV i Norge styrer under et liberalis­
tisk system, hvis vi måler oss opp mot USA. Det er mer
regulering i USA enn det er i Norge, og det er altså sånn
at USA styrer etter en kortsiktig rentepolitikk. Vi vil, i
likhet med den sittende regjering, styre etter en langsiktig
rentepolitikk. Vi vil ha krav til egenandel ved låneopptak.
USA -- med Clinton i spissen -- fjernet kravet til egenkapi­
tal i 1994. Vi i Fremskrittspartiet vil fortsatt at ansvaret for
pantet på den enkelte bolig skal ligge på individet, og ikke
gjøre slik som Clinton og andre har gjort i USA, at pantet
ligger på boligen. Det er verktøy som ligner mye mer på
det som SV i Norge ønsker seg i forhold til Husbanken,
f.eks.
Noen må ta et tak, og vi skal stå oppreist, uansett hvor
useriøs vår statsminister er, uansett hvor useriøse kom­
mentatorene er i forhold til den debatten som pågår. Vi vil
fortsatt ha fokus på det som er viktig: Å sørge for at folk
i dette landet får bedre rammevilkår enn det de har fått
under den sittende regjeringen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Torgeir Micaelsen (A) [12:54:51]: Jeg skjønner at det
blir veldig ubehagelig for nestlederen i Framskrittsparti­
et, Per Sandberg, når det blir satt et kritisk søkelys på det
største opposisjonspartiet når det gjelder det alle folk i
Norge nå snakker om, nemlig den pågående finanskrisen.
Jeg vil oppfordre ham til å bidra til en liten oppklaring,
for han prøvde i sitt innlegg. Men da Siv Jensen tidligere
i debatten i dag ble bedt om å forklare Fremskrittspartiets
programformuleringer om at Fremskrittspartiet er et libe­
ralistisk parti og ønsker et penge­ og kredittmarked uten
politiske reguleringer, sier hun at nei, Fremskrittspartiet
støtter alt som har skjedd i det norske storting de siste ti
årene, altså de reglene vi i dag opererer under.
Jeg vil spørre Per Sandberg om det er god liberalistisk
politikk å stille strenge krav til finansinstitusjonenes egen­
kapital, eller at investeringsrådgivere i Norge er underlagt
et omfattende regelverk for å sikre investors interesser i en
rådgivningssituasjon. Eller det beste: Er det liberalistisk
god politikk at bankenes adgang til å ta opp lån i Norges
Bank er regulert, både hvor mye bankene får låne, og hva
slags rente de må betale for lånene? Hva skal velgerne få
ut av dette? Det lurer vi alle på nå.
Per Sandberg (FrP) [12:56:02]: Representanten skal
få svar.
Jeg er leder i Fremskrittspartiets programkomite, og vi
har en omfattende prosess. Det er klart at vi er nødt til å
ta noen grep i forhold til vår prosess, fordi man, særlig
Arbeiderpartiet, har en egen evne til å blande sammen det
som har med prinsipp å gjøre, og det som har med hand­
ling å gjøre. Vi kunne gjerne hatt det samme fokuset på
Arbeiderpartiets politikk og prinsipp, men det er helt umu­
lig, for Arbeiderpartiet har ikke prinsipper å forholde seg
til. Det er det riktige. Da er det slik at vi prinsipielt mener
-- og der er vi enig med Arbeiderpartiet, for Arbeiderpar­
tiet mener akkurat det samme -- at det ikke burde vært
nødvendig med omfattende reguleringer. Det har Arbei­
derpartiet tatt inn over seg, for Arbeiderpartiet har -- sam­
men med Fremskrittspartiet -- avregulert finansmarkedet i
Norge, så det er vi enige om. Men det vi er klare på, er at
vi ikke vil ha pris­ og mengdereguleringer slik vi har hatt
før. Vi vil heller ikke ha kredittrasjonalisering overfor en­
kelte grupper eller prosjekt sånn som noen i Regjeringen
ønsker seg, og slik situasjonen faktisk har vært i USA, noe
som kanskje er årsaken til den store finanskrisen i USA.
Karin Andersen (SV) [12:57:14]: Det er bare å kon­
statere at når det gjelder de to store utfordringene i ver­
den som også Norge er en del av, klima og finansuro, har
Fremskrittspartiet igjen ett svar, og det er fortsatt tut og
kjør, mer marked og mer forurensning. Så skulle en da
kanskje tro at en var litt mer nøye med hvordan en ivare­
tok tryggheten for folk i det helt nære, særlig det partiet
som bruker penger i mengder, som ville skape enda stør­
re problemer i Norge. Men jeg har gått tilbake og sett på
det området som handler om hvorvidt det skal være nok
folk til å sitte og hjelpe dem som trenger å få utbetalt en
trygd. Skal det være folk ansatt som kan hjelpe folk som
er arbeidsløse? På det området har altså Fremskrittspartiet
på årets budsjett -- når NAV sliter -- kuttet nesten en halv
milliard når det gjelder de menneskene som skal sitte og
hjelpe folk slik at de får pensjonen sin den dagen de skal
ha den.
Har Fremskrittspartiet, slik som Regjeringen har gjort,
tatt inn over seg at det er behov for flere ansatte i NAV?
Er de med på bevilgninger som gjør at folk kan få trygden
sin når de skal, og få hjelp når de er arbeidsløse?
Per Sandberg (FrP) [12:58:26]: Først til NAV. NAV
har kommet halvveis i reformen sin, og den vil aldri bli det
som Fremskrittspartiet ønsket seg i utgangspunktet: en mer
effektiv, rasjonell etat siktet inn mot enkeltindividet. Dess­
verre ble det en reform og en situasjon der vi gjør det litt
vanskeligere enn vi burde ha gjort det. Men hadde vi gjort
det sånn som Fremskrittspartiet primært ønsket seg på det
tidspunktet vi behandlet reformen, hadde situasjonen vært
en helt annen.
Jeg synes Karin Andersen burde være litt forsiktig i
forhold til å peke på hvilke grupper Fremskrittspartiet øn­
sker å ha fokus på gjennom NAV. Det at vi kutter på disse
områdene, er rett og slett fordi vi har tro på at vår poli­
tikk i mye større grad vil sørge for at folk får arbeid, får
alternativer istedenfor å være passive.
Så synes jeg også det er veldig interessant at et parti
som ønsker å legge ned børsen i Norge, og som ønsker å
frata alle sammen i dette landet privat eierskap, blander seg
borti finansdebatten i det hele tatt. Jeg tror de skal være
litt forsiktige med det.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [12:59:33]: Jeg har hørt på
innlegget til representanten Sandberg. Hele tiden sier han
at alle vil angripe oss, alle vil angripe Fremskrittspartiet.
Vi er ikke rettferdig mot Fremskrittspartiet, vi må angripe
dem. Og så må vi forsvare det stakkars offeret som Frem­
skrittspartiet nærmest er, for alle er så stygge, og alle vil
6. okt. -- Trontaledebatt
40 2008

på en måte konfrontere. Det Stoltenberg har gjort tidlige­
re i dag, er å snakke om Fremskrittspartiets program. Det
har flere andre også gjort. Å kalle det for et angrep synes
jeg faktisk er ganske urimelig. En må kunne stå for det
som står i programmet. Nok om det.
Spørsmålet mitt gjelder en sak som vi behandlet litt
tilbake i tid, nemlig hjemfall, som jeg faktisk mener er
den største saken som denne regjeringen har lagt fram. Vil
Fremskrittspartiet, som er imot hjemfall, i neste stortings­
periode arbeide for å omgjøre det odelstingsvedtaket?
Per Sandberg (FrP) [13:00:40]: Til det siste skal jeg
være like ullen som Senterpartiet og alle de andre partie­
ne er når de får den typen garantispørsmål. Vi er i en pro­
gramprosess, og vi vurderer de siste lovendringene ut fra
det. Vi har ikke tatt noen beslutning her. Men vi prøvde,
og det vet Skjælaaen meget godt, å få til et kompromiss
her som både LO, NHO og industrien var interessert i. Det
forslaget til kompromiss falt dessverre.
Det Skjælaaen innledet med, synes jeg er interessant.
Jeg synes det er artig at vi blir utfordret. Det er til Frem­
skrittspartiets fordel at vi blir utfordret, og at det blir satt
et kritisk søkelys på oss. Det ønsker vi, og det vet vi vil
bli forsterket fram mot september neste år. Det er vi for­
nøyd med. Men det som er uriktig i det Skjælaaen sier,
er at de andre partiene diskuterer vårt program. Det gjør
de jo ikke! De diskuterer én setning nå, en annen setning
neste uke, og så tar de en tredje setning uken deretter. Hvis
de ønsker å diskutere Fremskrittspartiets politikk, må de
gjøre som Gro Harlem Brundtland sa i sin tid: Man må se
det hele i sammenheng.
Fremskrittspartiet har en sammenhengende politikk.
Det er viktig, men det ønsker selvfølgelig ikke de andre
partiene å fokusere på.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Olav Akselsen (A) [13:02:01]: Den regjeringa som me
har i dag, er eit resultat av det førre valet, der fleirtalet av
veljarane støtta opp om ein politikk for meir fellesskap,
heller enn skattelette til dei rikaste. Arbeidarpartiet gjekk
til val på arbeid til alle, ein betre fellesskule, betre eldre­
omsorg og ei meir rettferdig fordeling. Me ville satsa på å
byggja ut den offentlege velferda, forbetra og fornya. Ved
å fjerna den førre regjeringa sine usosiale skattekutt har
denne regjeringa hatt ca. 50 milliardar kr meir å bruka på
offentleg velferd.
Det har ført til meir pengar til kommunane. Det har ført
til ein betre skule for elevane, fleire barnehagar, ei betre
eldreomsorg og eit milliardlyft for helsevesenet. Og for
første gong: Nasjonal transportplan blir følgd opp, noko
som i denne perioden vil gje omtrent 8 milliardar kr meir
til bane og veg enn det den førre regjeringa la opp til.
Arbeidsløysa har ikkje vore lågare på over 20 år. Aldri
har fleire vore sysselsette. Over 200 000 fleire enn for tre
år sidan er i jobb i dag. 50 000 har gått frå ein plass i
arbeidsløysekøen og til fast arbeid.
Regjeringspartia gjer det dei lova i valkampen: byggjer
ut og forbetrar fellesskapsløysingane samtidig som ein
fører ein økonomisk politikk som sikrar sysselsetjing, ver­
diskaping og velferd. Ein er godt i rute med å gjennomfø­
ra det som blei sett ned i Regjeringa sitt arbeidsprogram,
kalla Soria Moria.
I trontalen varsla Regjeringa at ein ville fortsetja ar­
beidet med å gjennomføra den politikken ein gjekk til val
på. Fellesskapsløysingane skal forbetrast og utviklast. Dei
siste vekene har uro i den internasjonale finansmarknaden
vist til fulle at også Noreg blir påverka av det som skjer
utanfor våre grenser. Sjølv om me ikkje enno har den heile
og fulle oversikta over kva denne uroa vil føra til for oss,
tyder alt på at skadeverknadene for landet vårt er små sa­
manlikna med det som skjer i svært mange andre land. Ein
kan hevda at me er heldige, men det er ikkje tilfeldig at me
er betre rusta til å takla denne krisa enn mange andre land.
Det har samanheng med den politikken me har ført her i
landet. I motsetning til mange andre har me hatt streng re­
gulering og konroll med finanssektoren vår. Det har vore
nødvendig, og det skånar oss no for dei verste utslaga av
den internasjonale uroa.
Det at me har orden i økonomien er avgjerande for
handlefridomen vår. Finanskrisa i USA og andre plassar
viser at regulering og kontroll er nødvendig. Marknaden
kan ikkje overlatast til seg sjølv, slik enkelte ser ut til å tru.
At staten i mange land no må til med redningspakkar og
oppkjøp av bankar og finanshus, er nok eit nederlag for
liberalismens totale tru på den frie marknaden.
Sjølv om ein i desse dagar ser tåredrypande oppslag om
investorar sine milliardtap, er det vanlege folk som også
denne gongen er dei verkelege taparane. Folk som ikkje
var i nærleiken då bonusane blei betalte ut, må betala rek­
ninga i form av høgare rente og i verste fall gå frå hus
og heim på grunn av andre sine spekulasjonar. Finansuroa
viser at me ikkje bør eksperimentera med den økonomiske
politikken, og at regulering er av det gode -- ikkje motsett,
slik som Framstegspartiet hevdar.
Det mest interessante som har skjedd så langt i dag,
er at Høgre sin leiar har slått fast at Framstegsparti­
et kan gløyma sin økonomiske politikk om dei ønskjer
å samarbeida med Høgre. Det betyr samtidig at me
alle, Framstegspartiet sine veljarar inkludert, kan gløy­
ma alle løfta om fleire milliardar til alle gode for­
mål.
I sommar var det krig i Europa. Krigen mellom Russ­
land og Georgia var eit klart brot på internasjonal lov. Me
må ta klar avstand frå det maktovergrepet som skjedde.
Det har vore gjort, og derfor blir det heilt feil når Høgre
sin leiar prøver å så tvil om Noreg og Regjeringa sin reak­
sjon på Russland sin oppførsel. Det er det ikkje grunnlag
for. Våpenmakt er ikkje måten å løysa strid mellom ulike
statar på.
Men på same måten som me må ta klar avstand frå
Russland sin maktbruk, må det vera eit klart mål å en­
gasjera Russland så mykje som mogleg på så mange om­
råde som mogleg. Å få Russland med som ein aktiv del­
takar i felleseuropeiske fora som Europarådet og NATO--
Russland­rådet er viktig. Ingen, verken Noreg, Europa
eller verda elles er tent med unødvendig auka spenning
mellom Russland og resten av verda. Derfor er det viktig
6. okt. -- Trontaledebatt 41
2008

for Norge å fortsetja det praktiske og konkrete samarbeidet
med Russland.
Trontalen slår fast at utanrikspolitikken står fast.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Øyvind Vaksdal (FrP) [13:07:26]: I trontalen sier
Regjeringen bl.a. at de
«vil føre en offensiv europapolitikk som ivaretar nors­
ke interesser, i nær kontakt med EUs institusjoner og
medlemsland».
Jeg regner selvfølgelig med at utenrikskomiteens leder
slutter seg til dette.
Vår tilknytnings­ og samarbeidsform overfor EU kan
være fordelaktig, men i mange tilfeller skaper dette også
betydelige utfordringer. Et eksempel på dette er hjemfalls­
saken. Da saken nylig ble behandlet her i huset, hevdet
Regjeringen og regjeringspartiene at opposisjonens for­
slag om å utsette hjemfall og trygge flere tusen industri­
arbeidsplasser ikke ville bli godkjent av ESA.
Ifølge Dagens Næringsliv 30. september sier ESA­
president Per Sanderud at
«den norske regjeringen aldri tok kontakt med ESA for
å få vurdert opposisjonens forslag».
Synes utenrikskomiteens leder at Regjeringens hand­
lemåte i denne sak vitner om en offensiv europapolitikk?
Olav Akselsen (A) [13:08:27]: Ja, det gjer eg absolutt.
Me må jo setja dette inn i det perspektivet der denne saka
høyrer heime. Dette er ei sak som Noreg har operert med
overfor ESA og Europa i seks, sju år.
Den førre regjeringa hadde ei høyring om å likestilla
offentleg og privat eigarskap på den måten at alle kommu­
nar også måtte levera inn sin eigarskap i kraftsektoren til
staten. Det sa me allereie den gongen klart nei til. Denne
regjeringa valde òg å bringa saka inn for EFTA­domstolen
for å få ei avklaring. På bakgrunn av det fekk me ein dom
som gjorde at Noreg hadde eit avgrensa tidsrom for å få
regelverket i tråd med dommen i EFTA­domstolen.
Regjeringa har jobba aktivt for å få det til, og gjennom
det vedtaket som Stortinget -- Odelstinget og Lagtinget --
fatta for eit par veker sidan, har me altså no sikra vidare
offentleg kontroll med vasskraftressursane våre, noko som
opposisjonen sitt forslag ikkje kunna gje oss. Derfor har
det vore ein svært aktiv politikk på dette området.
Inge Lønning (H) [13:09:48]: Ingen kan være uenig
med utenrikskomiteens leder i at det er lite ønskelig med
unødvendig spenning. Selvsagt!
Når det har vært reist kritikk mot Regjeringens måte å
opptre på i dragsuget etter Georgia­krisen, er det jo fordi
det flere ganger i mediene fra fremstående representanter
for Regjeringen ble gitt uttrykk for at ingen ting var endret,
at i nordområdene, i vårt naboskap med Russland, er alt
som det alltid har vært, og det er ingen grunn til å bekymre
seg om det. Det er i beste fall en overfladisk analyse.
I dragsuget etter Georgia­krisen er det jo iøynefallen­
de at NATO knaker i sammenføyningene, og at NATO­
landene har hatt store problemer med å bli enige om hvil­
ken linje man skal følge. Derimot har EU med stor tyngde
kunnet opptre og bidra til konstruktiv politisk utvikling.
Burde ikke det innebære at den norske regjering hadde litt
klarere tanker om Norges fremtid?
Olav Akselsen (A) [13:11:03]: No trur nok eg at Re­
gjeringa har veldig klare tankar om Noreg si framtid både
på dette og på veldig mange område. Det som er heilt
klart, er at eg synest det er negativt at opposisjonen, særleg
Høgre, prøver å skapa eit inntrykk som ikkje er korrekt,
nemleg at Noreg ikkje på lik linje med alle andre land i
NATO, og for så vidt innanfor Vest­Europa, har teke klart
avstand frå den måten som Russland takla krisa i Georgia
på. Dette er ikkje tilfellet, og ved Høgres måte å handtera
dette på underminerer ein i realiteten alvoret og styrken
i dei fråsegnene som eit samla vestleg Europa har kome
med.
Det er altså slik at denne regjeringa frå dag éin har ønskt
å få internasjonal merksemd på Noreg sine område i nord
gjennom nordområdestrategien og ved å auka merksemda
i NATO og andre fora når det gjeld den eventuelle spen­
ninga som kan bli i dette området. Derfor er eigentleg det
som no har skjedd, berre med på å stadfesta at me har hatt
ei regjering som har vore framsynt når det gjeld potensiell
utvikling i våre grenseområde.
Modulf Aukan (KrF) [13:12:31]: I VG i dag skriv Eli­
sabeth Skarsbø Moen at småbarnsforeldre er den gruppa
som har grunn til å vera skuffa når Stoltenbergs regjerings­
periode no går mot slutten. Det er ikkje full barnehagedek­
ning. Maksprisen er avlyst for perioden. Løftet om ti veker
foreldrekvote har vi ikkje sett snurten av så langt, heller
ikkje løftet om å gje fedrar sjølvstendige oppteningsrettar
er innfritt. Kristeleg Folkeparti meiner at det er på tide å
få dette på plass. Er Akselsen einig i det?
Vi i Kristeleg Folkeparti har foreslått ein ny fleksibel
foreldrepermisjon på 16 månader, der dei 14 ekstra veke­
ne kan nyttast fritt innan barnet fyller ti år. Dette er eit
konkret forslag som vil hjelpa titusenvis av foreldre landet
over til å få meir tid saman med barna sine. Er Akselsen
einig i det?
Olav Akselsen (A) [13:13:45]: Eg meiner òg det vil
vera feil å seia at spesielle grupper i Noreg har stor grunn
til å vera misfornøgde med denne regjeringa. Det har gått
svært bra i Noreg. Arbeidsløysa har gått ned, kjøpekrafta
har gått opp -- også for småbarnsforeldra -- og me har fått
gjennomslag for tidenes utbygging av barnehagar i Noreg,
og me vil venteleg nå målet om full barnehagedekning i
løpet av neste år.
Om det er slik at Kristeleg Folkeparti no er blant dei
partia som meiner at det skjer for lite på dette området, sy­
nest eg det er ei veldig positiv utvikling, for dessverre har
Kristeleg Folkeparti ikkje vore blant dei sterkaste pådriva­
rane for å byggja barnehagar. Eg har heller ikkje oppfatta
at Kristeleg Folkeparti har vore ein spesiell stor pådrivar
for å utvida foreldrepermisjonen. Viss så er tilfellet, er eg
sjølvsagt svært glad for det. Me er òg villige til å vurdera
alle dei innspela som måtta koma i den samanhengen.
6. okt. -- Trontaledebatt
42 2008

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Per­Kristian Foss (H) [13:15:02]: Den alvorlige fi­
nanskrisen som nå ryster verden, startet i USA og er fort­
satt sterkest i USA. Men ledende europeiske økonomipro­
fessorer sier i et opprop som nylig ble kjent: «Dette er en
én­gang­i­livet­krise. Tilliten mellom finansinstitusjonene
forsvinner, frykten kan spre seg.»
De sier videre: «Hvis uroen paralyserer kredittmarke­
dene, kan arbeidsplasser og bedrifter ødelegges i massiv
skala.»
Dette er ganske sterke ord fra en gruppe som består
av 700 av de fremste professorer innenfor økonomifag i
USA, og de er rettet til europeiske politikere, deriblant
også Norge.
Jeg er langt på vei fornøyd med den redegjørelsen stats­
ministeren gav i innledningen til sin tale i dag, og jeg reg­
ner med at Regjeringen og bankene ved sine organisasjo­
ner er i en løpende dialog med Norges Bank med sikte
på den nødvendige kredittilførselen til alle typer banker,
ikke minst de minste blant dem. Men jeg har lyst til å un­
derstreke at bankene også har et ansvar for å restrukturere
seg og for å sørge for å komme ut av den krise som man
langt på vei er brakt i ved egen innlånsvirksomhet, såkalt
funding, til etter hvert ganske høyere priser.
Høyre har for sin del alltid understreket at markedsøko­
nomien trenger kjøreregler og effektive tilsyn. Dess mer
global økonomien er blitt, dess sterkere er behovet for til­
syn både på konkurransesiden og på kredittsiden. Et styr­
ket kredittilsyn var resultatet av vår innsats i regjerings­
tiden, og så sent som i vår fremmet Høyre forslag om
ytterligere styrking av Kredittilsynets ressurser.
Det har vært bred enighet om finanslovgivningen i
dette landet. Jeg har registrert at Fremskrittspartiet på dette
området har gitt litt uklare signaler. La meg si det sånn
at jeg etter dagens debatt er glad for i hvert fall én ting.
Partiets leder, Siv Jensen, har lagt nestleder Per Sandberg
til side, og har erklært at hun ikke er enig i det program
Fremskrittspartiet nå regjerer etter, hvor det heter at man
på dette området ikke skal ha reguleringer og inngrep, og
også lagt til side det utkast som nå foreligger til nytt pro­
gram, der det heter: «Regulering fra myndighetene burde i
prinsippet være overflødig i en fri økonomi.» Da skjønner
jeg at «i prinsippet» ikke er ment for den aktuelle situa­
sjon -- verken før, nå eller i fremtiden. Så det er lagt helt til
side. Så skal jeg la den forvirring som eksisterer i Frem­
skrittspartiet mellom leder og nestleder, om USA driver
sosialisme på finansmarkedets område eller ei, ligge, for
den er så aparte -- om jeg kan få lov til å bruke det uttryk­
ket -- og så kunnskapsløs at den ikke fortjener å bli kom­
mentert ytterligere. Man kunne nesten være fristet til å si
at blant de mange studieturer man har hatt i partiet, burde
man kanskje lagt flere til USA. Men det er for sent nå.
Statsministeren sa i sin innledning at Norge er godt
rustet til å møte finanskrisen. Det er riktig. Spørsmålet
er imidlertid om norsk næringsliv og Norge er godt rus­
tet til å møte de nedgangskonjunkturer som vil følge av
den utviklingen vi nå ser. Jeg tror at norsk næringsliv står
overfor en del store problemer knyttet til både kostnads­
nivå, økt lønnspress i en del næringer og sviktende ordre­
tilgang. Da er det skuffende at vi ikke har brukt de gode
tider som vi nå har vært gjennom, de enorme oljeinntek­
ter vi har brukt, og de enorme skatte­ og avgiftsinntekter
vi har fått, til nettopp å styrke det som det var ment å styr­
ke etter handlingsregelens vedtak, nemlig forskning og ut­
vikling -- der har det skjedd lite, det er reelt sett en tilba­
kegang -- gjennom infrastrukturinvesteringer -- heller ikke
der har de klart å holde følge med utviklingen verken i
priser, lønninger eller i et økende statsbudsjett.
Det tredje området som var pekt ut den gangen, og som
det var bred enighet om, var skatter og avgifter knyttet til
næringslivet. Her har det skjedd en tilbakegang i den for­
stand at skatter og avgifter for næringslivet har økt. Til
og med programposter fra Senterpartiet som redusert for­
muesskatt eller fra SV om økt avskrivningssats for næ­
ringslivet -- det gjelder for maskiner i industrien -- har
ikke blitt fulgt opp, snarere tvert imot på formuesskattens
område.
Så er jeg selvfølgelig enig med statsministeren i at alt
har gått bra hittil. Men det nytter jo ikke å se tilbake når
man skal møte problemer som kommer. Og det er i møte
med en nedgangskonjunktur man hadde stått sterkere hvis
man hadde prioritert høyere disse områdene for verdiskap­
ning med de store midler man har disponert i årene som
er gått.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Torstein Rudihagen (A) [13:20:17]: Det var inter­
essant å høre på den erfarne og -- eg vil også seie -- dyktige
finanspolitikaren Per­Kristian Foss' nøkterne vurdering av
finanskrisa. Men med all respekt, hans forsøk på å ro den
potensielle samarbeidspartnaren Framstegspartiet i land
og avklare deira syn, var ikkje like imponerande. Høgre
har opna for å danne regjering med Framstegspartiet. Det
er vel klart for oss mykje av den blå politikken som den
regjeringa ville stå for, med nedbygging av fellesskapet,
med privatisering, utsal av statleg verksemd, skattelette og
truleg òg svekking av arbeidstakaranes rettar.
Men spørsmålet mitt blir: Korleis vil den økonomiske
politikken bli? Her har Erna Solberg tidlegare i dag prøvd
å avklare det, men gitt dagens situasjon på meiningsmå­
lingane, vil jo Framstegspartiet bli eit stort og tungt parti.
Føler Per­Kristian Foss seg komfortabel med å gå inn i eit
regjeringssamarbeid med eit parti som har ein så diamet­
ralt motsett finanspolitikk og økonomisk politikk av den
Høgre står for?
Per­Kristian Foss (H) [13:21:31]: Jeg gjør gjerne Kåre
Willochs ord til mine: En viktig skillelinje går mellom
populisme og måtehold.
Høyres konservatisme representerer måteholdet. Der­
for føler jeg meg ikke komfortabel med alle deler av Frem­
skrittspartiets økonomiske politikk. Derfor benytter vi av
og til også anledningen til å markere hvor skillelinjene går.
Det har vi meget tydelig gjort i denne debatten.
Jeg tror man i en debatt som denne tjener på å høre på
hva som sies, og ikke har manus klart på forhånd. Jeg leste
6. okt. -- Trontaledebatt 43
2008

jo Per Sandbergs mange rare uttalelser med undring, for å
si det forsiktig. I denne debatten har altså Fremskrittspar­
tiets leder ikke gjort et eneste forsøk på å si at de står for
en annerledes regulering av finansmarkedspolitikken -- og
jeg understreker: finansmarkedspolitikken. Hun snakket
en del om pengepolitikken, og det er noe annet. Men på
finansmarkedets område, altså næringene bank og forsik­
ring, har hun jo klint seg så sterkt opp til flertallet at det
nesten ikke er forskjell lenger, så langt jeg har registrert.
For å si det sånn: Det er lov å kikke seg litt rundt i verden,
selv for ledere i Fremskrittspartiet. Og når man gjør det,
og kommer løpende etter oss andre, får jeg ta det som en
positiv utvikling.
Fremskrittspartiets forsøk på å styrke Kredittilsynet
gjennom å redusere bevilgningene har heller ikke Frem­
skrittspartiet gjort noe forsøk på å forsvare. Det tror jeg
var klokt.
Heikki Holmås (SV) [13:22:54]: Etter de siste ukers
-- i og for seg halvannet års -- hendelser i USA bør mar­
kedsfundamentalismen nå være steindød. En av grunnene
til at finanskrisen er drevet fram, er jo at finansinstitusjo­
ner har tatt høy risiko bl.a. i sin utlånspolitikk, noe som
bl.a. førte til boligkrisen.
Det vi vet, er at høy fortjeneste følger høy risiko. Tar
en bank høy risiko, får den høy fortjeneste når det går bra.
Tilsvarende går det dårlig, med store tap, i dårlige tider.
Det som vi også vet har skjedd i hele denne perioden
i USA, er at de rikeste er blitt rikere. Det samme skjedde
hvert eneste år da Per­Kristian Foss ledet Finansdeparte­
mentet, bl.a. på grunn av at man gav store skatteletter ved
å fjerne skatt på aksjeutbytte til de rikeste. Dette førte til
tilpasninger som gjorde at de rikeste tok ut opp mot 200
millarder kr i skattefritt aksjeutbytte.
Spørsmålet mitt er rett og slett: Var dette en villet, øn­
sket, politikk fra Per­Kristian Foss'side, eller kom det som
en overraskelse på ham at de rikeste ble så rike?
Per­Kristian Foss (H) [13:24:15]: Vi trenger noen rike
i landet, men de har aldri vært så rike som de har vært
under denne regjeringen.
De rikeste i Norge er de som tar ut kapitalinntekter. De
har aldri tatt ut mer kapitalinntekter enn de har gjort under
denne regjeringen, inntil krisen kom. Jeg regner med at
representanten ikke mener at den internasjonale finanskri­
sen er et villet resultat av den rød­grønne regjeringens po­
litikk. Det ville vel være å ta litt hardt i. På det området
har jeg veldig god samvittighet.
Jeg har vært med på å fremme reguleringer på finans­
markedsområdet som gjør at vi har en helt annen politikk
på dette området enn f.eks. USA. Store deler av det som
nå har gått galt i USA, hadde det ikke vært lov å gjøre i
Norge. Det skyldes bl.a. at store deler av finansnæringen
i USA er utenfor reguleringer og har et splittet tilsyn. Det
har vi ikke i Norge.
La meg si det sånn: SV støttet alle de tiltak vi kom
med på finansmarkedets område under vår regjeringstid,
og de har fått støtte av oss under denne regjeringen når de
har fremmet noen få -- ikke veldig mange -- endringer av
finansmarkedsområdets reguleringer. Jeg anser det som en
styrke at det faktisk er bred enighet på dette området.
Så må vi også legge til at Norge jo har hatt en bankkrise
før, og det har hjulpet oss litt i møtet med nye kriser.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:25:39]: Det er korrekt
at de rike har tatt ut mye kapitalinntekter. Det ble jo rimelig
godt tilrettelagt av den forrige regjeringa.
Ellers hadde jeg tenkt å si at vi opplever nå et inter­
essant og nøkternt innlegg, tilnærma fritt for polemikk,
fra vår tidligere finansminister. Det er en ny Per­Kristian
Foss vi opplever i Stortinget om dagen, og det er gledelig.
Høyres linje har i denne stortingsperioden vært en
strammere finanspolitikk -- altså, på godt norsk: mindre
omfang på statsbudsjettet. Det skulle gi en lavere rente.
Vi vet at endringene har vært små, og finansieringa har
delvis ikke vært til stede.
Men det som er det interessante nå, er: Hva framover?
Det skulle være artig å høre Høyres tidligere finansminis­
ters vurdering av finanspolitikken for neste år. Trengs det
nå en mer ekspansiv finanspolitikk, som gir rom for økte
offentlige investeringer, for å styrke aktiviteten, eksempel­
vis på samferdselsområdet? Er det rom for en revidering
av Høyres linje i denne stortingsperioden når det kommer
til debatten resten av året?
Per­Kristian Foss (H) [13:26:51]: Jeg er veldig glad
for at hver gang jeg har holdt et innlegg i denne stortings­
perioden vi nå er inne i, om ulike temaer, så har represen­
tanten Lundteigen møtt meg, enten på talerstolen eller i
rotunden, ved å si at jeg er ny. For å si det sånn: Det gir
jo håp for gamle mennesker.
Men jeg tror nok jeg har sagt mye av dette før. La meg si
det sånn at jeg har aldri vært tilhenger av en rendyrket libe­
ralisme. Jeg har ment at et fritt marked faktisk også krever
ganske sterke myndigheter, sterkt tilsyn og reguleringer.
Særlig gjelder det på finansmarkedsområdet.
Hva slags budsjett trenger vi nå? Jeg vil gjerne si at vi
trenger et budsjett som legger til rette for at styringsrenten
etter hvert kan gå ned, selv om den dessverre ikke lenger
betyr så mye for den renten folk betaler for sine boliglån,
som den gjorde tidligere, på grunn av at markedsrenten
drar den opp. Men allikevel, bunnen bør komme ned, altså
styringsrenten, og da vil jeg anbefale et budsjett som ikke
bruker altfor mye oljepenger, et budsjett som stimulerer
til sparing, og som øker tilgangen på arbeidskraft. Det er
tre gode råd som jeg håper Lundteigen vil bringe videre
til det budsjettet som vel allerede sannsynligvis er trykket
og klart.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [13:28:12]: Verden står
overfor store oppgaver i åra som kommer. Finanskrisa vi
er midt inne i, viser behovet for å finne nye virkemidler
for politisk styring. Vi trenger mer, ikke mindre, trygg­
het for folk flest. Vi trenger flere, ikke færre, grenser for
kapitalismen.
Velferdsordningene og sosiale rettigheter for vanlige
6. okt. -- Trontaledebatt
44 2008

arbeidstakere er under press i vår del av verden. Å for­
svare det vi har bygd opp, mot angrep og å videreutvik­
le det vi har skapt her i landet, blir en hovedoppgave for
oss. Samtidig står vi overfor store endringer som krever
lederskap. Skal vi klare å forhindre en global oppvarming
av katastrofale dimensjoner, må vi gjøre langt mer i åra
som kommer. Igjen: Vi trenger mer, ikke mindre, politisk
styring.
Norge er et oljeproduserende, oljeavhengig land, og vi
har et bredt politisk flertall som har slutta seg til målet om
å unngå mer enn to graders oppvarming av kloden. Med
andre ord: Vi har litt av en jobb foran oss. Vi vet at togra­
dersmålet er ambisiøst, men vi vet også at det er gambling
med jordas framtid ikke å forsøke.
Såkalte tilbakekoblinger, altså forsterkede effekter som
følge av f.eks. at et varmere og surere hav begynner å bidra
til ytterligere oppvarming av kloden, kan føre til at oppvar­
minga kommer ut av kontroll. Jo varmere det blir, jo flere
tilbakekoblinger vil vi se, og jo større er sannsynligheten
for at vi mister kontrollen.
Midt oppe i alt dette har Det internasjonale energibyrå­
et gitt oss en pekepinn på hva som vil bli energibehovene
på jorda framover. I IEAs prognoser ser vi at behovet for
energi i verden dobles de neste 25 åra. Olje, gass og kull
kan ifølge IEAs scenario måtte dekke rundt 80 pst. av dette
behovet. Dette har fått oljeselskapene og enkelte politike­
re til å juble. Dette gir oss sikre inntekter for framtida, sier
de. Kanskje kan til og med oljesand bli lønnsomt? Glemt
er det vi vet om klimaendringenes farlige effekter.
IEAs prognoser er et skrekkscenario. Konsekvensene
av et slikt forbruk av fossile energikilder er at vi vil få
en ukontrollert oppvarming av kloden. Etter min mening
er det soleklart at det ikke går an å legge opp til at ver­
den skal oppfylle IEAs prognoser -- og samtidig hevde at
klimaendringene er farlige og må unngås.
Dersom vi skal klare det ambisiøse togradersmålet, må
utslippene i verden begynne å synke seinest i 2015. Det er
ikke lenge til. Vi må derfor allerede nå begynne å omstil­
le oss til en ny hverdag. Jo lenger vi venter, jo vanskeli­
gere og dyrere vil dette bli. Og jo mer utrygge blir norske
arbeidsplasser. Som så ofte ellers: Det er mye bedre -- og
tryggere -- å styre dette politisk enn å overlate det til mar­
kedet eller bare vente til oljen tar slutt av seg sjøl. Siden
jeg tror på FNs klimapanel, vil jeg jobbe for at Norge og
andre oljeproduserende land skal trappe ned på oljeutvin­
ningstempoet i åra som kommer. Jeg vil at ungdom skal
se at det fins en framtid innen alternativ energi, teknologi­
utvikling og samfunnsfaglig klimaforskning. Jeg vil at vi
skal se kritisk på egne mål om økonomisk vekst og i større
grad bry oss om hva slags vekst vi skal ha, og fordelinga
av denne i Norge og i verden.
Norge har tatt en del grep for å forberede en overgang
til den nye virkeligheten. Vi har tatt initiativer for å få med
oss utviklingslandene i en ny, internasjonal klimaavtale.
Regnskogsmilliardene og satsinga på CO 2 ­håndtering er
ekstremt viktige satsinger. Norge må være villig til å bidra
med store penger på klimaet for å vise u­landene at vi
mener alvor. De rike landene i verden må være villige til
å ta på seg de største forpliktelsene. Det er ikke annet enn
rettferdig at de som har bidratt mest til klimaendringene
-- USA, Vest­Europa og enkeltland andre steder i verden --
tar på seg det største ansvaret. På samme måte er det uri­
melig om land som ikke har fått utvikle seg, skal måtte ta
på seg store byrder samtidig som de rammes hardest av
klimaendringer som uansett vil komme. De fattige i ver­
den må få garantier om at de får hevet sin levestandard.
Vi i den rike delen av verden må på vår side være villige
til å dele mer. Vi må vise solidaritet i praksis, både med
verdens fattige og med kommende generasjoner.
Prinsippvedtaket fra klimaforliket om at den offentli­
ge forskninga på ny fornybar energi skal bli minst på linje
med petroleumsforskninga, vil bli viktig. Incentiver for
å få ned biltrafikken, arbeidet med å få på plass et fel­
les norsk­svensk sertifikatmarked, utfasing av oljefyr, nye
energikrav for bygg, påbud om fjernvarme og deponifor­
bud er viktige elementer i Regjeringas klimapolitikk. SV
mener likevel at vi bare så vidt har begynt på det spranget
vi er nødt til å ta i ganske nær framtid. Elektrifisering av
sokkelen, rensing av store punktutslipp, innfasing av elbil
og kraftige begrensninger på fossile kjøretøyer er bare noe
av det som må til. Kvotesystemet vil forhåpentligvis bidra
til å gjøre forurensning så dyrt at det vil føre til viktige om­
legginger. Vi vil se at teknologi vil kunne bli tilgjengelig
for flere. Men kvotesystemet har klare begrensninger med
hensyn til forutsigbarhet. Derfor må politikerne -- vi -- trå
til.
G u n n O l s e n hadde her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bjørg Tørresdal (KrF) [13:33:51]: Representanten
Inga Marte Thorkildsen snakket mye om viktige ting som
Kristelig Folkeparti er enig i, at vi må bekjempe fat­
tigdom, og at vi internasjonalt må bekjempe de store
klimautfordringene.
Det hun ikke snakket om i sitt innlegg, men som hun har
vært opptatt av mange ganger tidligere, er at det er fattig­
dom i Norge. Til tross for at vi aldri har vært så rike som vi
er nå, har forskjellene på folk økt i landet vårt, og de fatti­
ge har blitt fattigere i en tid da vi har mye penger. Ser ikke
representanten at Regjeringen ikke har lyktes med en skik­
kelig fattigdomssatsing, at de ikke har målrettet den nok?
Det er ille når fattigdom rammer barn og småbarnsfamili­
er. Kristelig Folkeparti mener at vi kan ha mange målret­
tede tiltak overfor akkurat dem, f.eks. inntektsgradert for­
eldrebetaling i barnehagene -- det skal være omtrent gratis
for dem som har dårlig råd, å ha barn i barnehage. Hvor­
for er ikke SV opptatt av målrettet fattigdomssatsing her i
landet vårt?
Inga Marte Thorkildsen (SV) [13:34:55]: Noen av de
mest målrettede satsingene vi kan ha, er nettopp de tilta­
kene som når alle, f.eks. at alle barn har mulighet til å gå i
barnehage, at barnehagen er billig nok til at det er mulig,
og at man sørger for at barnevernet fungerer på en måte
som gjør at barn av familier som har dårlig råd, får mulig­
het til å gå gratis i barnehage. Dette er noe av det viktigste
6. okt. -- Trontaledebatt 45
2008

vi kan gjøre. Å få en skole som er helt gratis, er også et
grep som denne regjeringa har tatt. Det er ekstremt viktig
for å nå alle barn, og det er veldig målrettet.
Det som jeg opplevde som veldig viktig for den forrige
regjering, og spesielt for Høyre, var å forhindre at de som
ikke trengte noen av de etablerte ordningene, fikk dem,
istedenfor å sørge for at alle som trengte ordningene, fak­
tisk fikk. Det mente jeg var et stort skille og en mistenke­
liggjøring av folk som ikke kunne delta i arbeidsmarkedet
på lik linje med andre folk. Det gjorde at en del følte at
de aldri kom ovenpå, aldri fikk mulighet til å kvalifisere
seg og bidra i samfunnet på lik linje med andre.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [13:36:17]:
Representanten Thorkildsen tok i sitt innlegg opp FNs kli­
mapanels klare beskjed om at vi innen 2015 må få ned
klimautslippene hvis vi skal nå togradersmålet. Represen­
tanten sa også at oljeproduserende land må trappe ned sin
produksjon. Hun nevnte ikke Norge, men jeg regner med
at det ligger implisitt.
I trontalen som ble presentert på torsdag, var ikke Re­
gjeringens energimelding nevnt med et eneste ord. Det er
i denne meldingen Regjeringen bl.a. skal presentere sin
oljepolitikk. Hvorfor gjenspeiles ikke Thorkildsens en­
gasjement i trontalen som ble presentert for Kongen og
Stortinget sist torsdag?
Inga Marte Thorkildsen (SV) [13:37:12]: Jeg nevn­
te Norge i mitt innlegg. Jeg er opptatt av at vi også sørger
for at vi får en omlegging, slik at vi ikke bidrar med vår
politikk til å skape så store problemer i verden at det ikke
blir mulig å nå togradersmålet. Det kommer til å kreve
mye av oss framover.
Til spørsmålet om energimeldinga: Jeg er stolt av at vi
faktisk har satt et nytt navn på det som før var petrole­
umsmeldinga. Det mener jeg er et tydelig signal. Vi kom­
mer til å komme med denne meldinga i løpet av neste år,
og det er energipolitikken i et bredt perspektiv vi da skal
se på. Og er det noe som er helt klart, er det at vi ikke
kan fortsette verken i Norge eller i Vesten på en måte som
oppfyller IEAs skrekkscenario -- altså ikke prognose, men
skrekkscenario -- hvor 80 pst. av det doblede energibeho­
vet skal dekkes av fossile energikilder. Dit kan ikke vi gå,
dit kan heller ikke Norge gå. Vi må ha en omlegging til
fornybare energikilder, og det er det bl.a. energimeldinga
skal se på.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [13:38:31]: Thorkildsens
innlegg var interessant, fordi hun tok opp en del selvføl­
geligheter. Alle på Stortinget ønsker å satse på fornybar
energi. Fremskrittspartiet har også tatt til orde for en sat­
sing på grønne sertifikater, og det har aldri vært fremmet
forslag fra Regjeringen som har blitt nedstemt når det gjel­
der fornybar energi. Men det en diskuterer i fagbransjen,
er hvordan en skal kunne nå dit, fra å gå fra fossil energi
til å basere seg mer på fornybar energi. Alle våre nabo­
land er opptatt av at Norge skal øke sin eksport av olje og
gass. Lederen av FNs klimapanel sier at Norge har ingen­
ting å skjemmes av som olje­ og gassprodusent de neste ti
årene, og forskningsbransjen sier at oljebransjen er en vik­
tig driver, en nødvendig driver, for at Norge skal bli stor på
fornybar energi. Samtidig går representanten Thorkildsen
ut i dn.no og sier at en ikke lenger skal tildele leteareal,
og en skal politisk styre ungdom vekk fra petroleumsre­
latert forskning. Hva slags virkelighet lever Thorkildsen i
når hun kan si slike ting på tross av alle bransjeorganenes
uttalelser?
Inga Marte Thorkildsen (SV) [13:39:39]: Jeg tror at
de som befinner seg i en virkelighet som er litt på siden
av den virkeligheten som andre lever i, det er de som tror
at vi bare kan oppfylle IEAs scenario for hvordan verden
kommer til å utvikle seg de neste 25 år. Det er veldig greit
for Fremskrittspartiet, for Fremskrittspartiet tror ikke på at
klimaendringene er menneskeskapte, og derfor er det hel­
ler ikke nødvendig å nå et togradersmål. Men for oss som
tror på det, er dette fryktelig alvorlig. Det betyr at vi er
nødt til å sørge for at vi har en plan for hvordan vi skal få
ned utslippene. Og det hjelper ikke bare å sørge for at vi
får bygd ut nok fornybar energi -- da trenger vi også å er­
statte den fossile energibruken med den fornybare, bruke
energien på en fornuftig og effektiv måte og slutte å sløse.
Det er de utfordringene som vi kommer til å stå overfor
framover, og det betyr også at vi trenger å oppmuntre ung­
dom til å søke seg inn mot fornybar energisektor, inn mot
teknologiutvikling som innebærer at vi skal få til det løf­
tet som trengs for å komme oss ut av den fella vi har satt
oss sjøl i. Da trenger vi også politisk styring.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Statsråd Anniken Huitfeldt [13:41:03]: En svensk
forsker skrev for noen år siden at det går bedre med bygder
som har mange åpne homofile. Det er ikke fordi homofile
er flinke til å starte blomsterforretninger og designforret­
ninger. Nei, det handler om holdningene i disse samfun­
nene. Undersøkelser forteller oss at det går bra der hvor
det er mangfold. Mangfold er lønnsomt. Diskriminering
er dårlig samfunnsøkonomi fordi vi ikke tar alle kreftene
i bruk.
Det var utgangspunktet for arbeiderbevegelsen da vi
skapte et samfunn hvor arbeidergutten skulle ha de samme
mulighetene som direktørsønnen. Det var grunnlaget for
kvinnekampen. Og vi vet at kvinners yrkesdeltakelse er en
av hovedårsakene til det velstandsnivået vi har i Norge. Det
må være utgangspunktet for vårt arbeid for et universelt ut­
formet samfunn, hvor mennesker med nedsatt funksjons­
evne skal få bedre mulighet til å delta. Derfor er vi stolte
av den nye diskriminerings­ og tilgjengelighetsloven.
Vi skal bruke erfaringene i arbeidet mot kvinnedis­
kriminering i vårt arbeid mot diskriminering av personer
med nedsatt funksjonsevne og etniske minoriteter. Det er
for mange mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn som
blir systematisk undervurdert på arbeidsmarkedet. Da vi
innførte en plikt i staten til å innkalle én person med et­
nisk minoritetsbakgrunn på intervju, fikk 22 pst. jobben.
Positiv forskjellsbehandling må til dersom vi skal ta alle
samfunnets ressurser i bruk. Arbeidsløsheten er nå halv­
6. okt. -- Trontaledebatt
46 2008

ert blant innvandrere. Den har gått fra 9,2 pst. i 2005 til
4 pst. i dag. Og nedgangen er størst blant afrikanere.
Vi som er opptatt av familieverdier, må ha respekt for
alle typer familier. Derfor var det med glede jeg konsta­
terte at Høybråten hadde Donna i «Mamma Mia!» som
rammen for sitt innlegg her i dag. Det er som kjent ikke
en familie med mor, far og barn, men derimot en familie
med én mor og tre alternative fedre. Det viser jo at sam­
funnet går fremover, og jeg er glad for at toleransen har
inntatt alle partier i denne salen. Men vi må også ha re­
spekt for homofile familier, og det vil vi vel kanskje se
for alle partier om noen år. Derfor er vi stolte av den nye
ekteskapskloven.
For alle familier er likestilling veien til tryggere opp­
vekstvilkår for våre barn. Blant dem som oppgir å ha jev­
nere fordeling av husarbeid, er det færre skilsmisser, og
det fødes flere barn. Mangel på likestilling er en trus­
sel mot familien. Trygghet og stabilitet i familien ivaretas
best med jevnere fordeling av arbeidsoppgaver i hjemmet.
Derfor er dette et politisk mål. Men vi må være forsikti­
ge med å forherlige. For mange er livet i familien ikke så
lett. For når sosiale nettverk med storfamilien blir borte,
blir familien enda mer sårbar -- helt til det eksploderer når
barna blir ungdommer.
Mange av de barna som har vokst opp med alkoholis­
me, vold eller annet misbruk, sier selv senere i livet at de
prøvde å fortelle det til noen, men de som skulle forstå,
forsto ikke, eller det var kanskje for tøft for de voksne å
innse.
I et velferdssamfunn må vi bry oss mer om andres
unger. Vi må ta et oppgjør med norsk høflighetskultur,
hvor vi sier til oss selv at det har ikke vi noe med når vi
ser klare tegn på at unger lider. Vi må melde fra. Hadde
flere leger turt å spørre om alkoholbruk under svangerska­
pet, kunne antall barn med alkoholskader vært redusert.
Hadde flere førskolelærere, lærere og SFO­ansatte meldt
fra, kunne tiltakene kommet tidligere. Og hadde vi grepet
inn like ofte overfor omsorgssvikt i familier med minori­
tetsbakgrunn, ville flere minoritetsbarn sluppet å oppleve
at de får mindre beskyttelse enn barn med norske foreldre.
For omsorgssvikt kan ikke kulturforklares.
Vi har startet et arbeid med å samordne hjelpetjenes­
tene for utsatte barn og unge. Barn og unge skal slippe å
fortelle samme historie til helsesøster, lege, lærer, spesial­
pedagog, sosionom, barnevernspedagog, psykolog og psy­
kiater. De skal slippe å forholde seg til ulike fagetatstra­
disjoner, ulike hjelpere som ikke snakker sammen. Derfor
er en av velferdssamfunnets viktigste oppgaver i framti­
den å sørge for at vi samordner velferdstiltakene. Derfor
trengte vi NAV­reformen. Derfor trenger vi bedre samar­
beid mellom helsetjenester lokalt og sykehusene. Og der­
for trenger vi tilsvarende samordningsreformer for utsatte
barn og unge.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [13:46:06]: I den møtefrie
perioden for Stortinget har vi i media sett enkelte eksemp­
ler på ekteskapslignende og vielseslignende seremonier i
Den norske kirke hvor man har involvert homofile par
-- dette til tross for at det var en bred enighet i Stortinget
om at slike vielser først skulle skje når Kirken hadde en
liturgi på plass og en enighet på dette felt.
Mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan vurderer stats­
råden brudd på enigheten fra Stortinget? Hva vil hun gjøre
med saken, og hvordan reagerer statsråden på at hennes
kollega justisministeren gikk ut mot en biskop som faktisk
valgte å forholde seg til det av Stortinget vedtatte? Etter
mitt syn bør biskoper som vil forholde seg til stortings­
flertallet, ha ros og støtte fra Stortinget og statsråder.
Statsråd Anniken Huitfeldt [13:47:05]: Vedtaket i
Stortinget er klinkende klart. Vi har vedtatt en ekteskaps­
lov som gir Kirken mulighet til å vie homofile, men
det er altså ingen plikt. Det er det opp til hvert enkelt
trossamfunn, inkludert Kirken, å forholde seg til.
Det er likevel på sin plass å ha en offentlig diskusjon
om hva man mener om Kirken, blant Kirkens medlemmer.
Derfor ønsker jeg velkommen en diskusjon om dette. Men
stortingsvedtaket, som Fremskrittspartiet for øvrig stem­
te imot, er klinkende klart: Vi pålegger ikke Kirken noen
plikt til å vie homofile.
Olemic Thommessen (H) [13:47:52]: Velferdssam­
funnets viktigste oppgave er samordning, sa statsråden. Jeg
er enig i at samordning er viktig, men det er også viktig at
vi da faktisk har noe å tilby de barna vi snakker om. Og
det jeg har lyst til å spørre om, dreier seg om dem som
har det aller, aller vanskeligst, nemlig barnevernsbarna.
For nå har det temaet vært en gjennomgangsmelodi i hele
denne perioden, fra statsråd til statsråd. Og det vi ser, er
en regjering som vil gjøre nær sagt alt samtidig. Bufetat
skal finne sin organisering, sin økonomistyring. Man skal
bygge opp statlige plasser. Man skal fase ut de private ak­
tørene. Man skal finne ut hvem som skal på anbud, osv.
Kort og godt: Her er det en manglende evne til prioritering,
og dessverre ser vi at barna betaler.
Det siste vi har fått se, er 20 pst. økning av akuttplasse­
ringer. Da er mitt spørsmål til statsråden: Har hun tenkt å
legge kampen mot de private institusjonene på is og kan­
skje la barna komme før ideologien, og sørge for at de
som trenger det mest her i samfunnet, får de plassene de
har krav på?
Statsråd Anniken Huitfeldt [13:49:05]: Det er Høyre
som har en ideologisk tilnærming til disse spørsmålene.
Halvparten av de institusjonsplassene vi har, er i dag pri­
vate. Den endringen vi har gjort i forhold til den forrige
regjering, er å ta ut de ideelle i en egen runde.
Dersom Høyre fikk det som de ville, hadde vi hatt flere
private løsninger, flere anbudsrunder. Det hadde skapt mer
usikkerhet. Så vi har et meget pragmatisk forhold til dette
med private versus statlige institusjoner, fordi vi er opptatt
av barnas beste. Vi har også forlenget anbudsperioden til
seks år fordi vi skal skape mer trygghet for barna.
Laila Dåvøy (KrF) [13:49:57]: Utviklingen i barne­
vernet i den senere tid er alarmerende, og barneombudet
6. okt. -- Trontaledebatt 47
2008

har også vært på banen de siste dagene. Bufetat med sine
fagteam ble opprettet for å hjelpe, veilede og bidra til å
finne den beste løsningen for hvert enkelt barn. Vi får
nå stadig tilbakemeldinger om at samarbeidet mellom det
statlige og det kommunale barnevernet er for dårlig. Også
dette med bruken av anbud, slik det gjøres i dag, fokuse­
rer på pris og for lite på kvalitet, sies det. Vi er bekymret
for at mange bra barneverntiltak vil måtte stenge dørene.
Barnevernsreformen startet jo opp med at man ville
ha vekk de dyre private dårlige institusjonene. Vi skulle
bygge opp offentlige, hvilket er gjort. Vi gjorde også et
unntak for ideelle institusjoner når det gjaldt lov om of­
fentlige anskaffelser. Min påstand er at barnevernet kre­
ver sterk politisk styring. Det tror jeg statsråden er enig i.
Mitt spørsmål er: Vil statsråden sørge for at det fokuseres
på barnets beste i stedet for på anbud og pris? Og vil stats­
råden sikre at det statlige og det kommunale barnevernet
jobber bedre sammen?
Statsråd Anniken Huitfeldt [13:51:03]: Når det gjel­
der EØS­avtalen og lov om offentlige anskaffelser, er det
slik at når vi har private innslag, kan vi ikke gå utenom
konkurranse. Men vi har gitt de ideelle institusjonene et
fortrinn. Det regner jeg med at begge våre partier er opp­
tatt av. Vi har også forlenget anbudsperioden, slik at det
skal være mer trygghet.
Jeg er også opptatt av at det skal være gode rammer
for barnevernet. Da vi tok over, fikk barnevernet kritikk
av Riksrevisjonen fordi man ikke hadde lagt tilstrekkelige
økonomiske ressurser til grunn. Derfor har vi økt bevilg­
ningene til det statlige barnevernet kraftig. Det har vært
25 pst. økning. Det betyr mer trygghet for barna. Jeg tror
at det er det viktigste vi kan gjøre. Med bedre samordning
med kommunene -- vi har underskrevet en avtale med KS
og flere avtaler med kommunene for bedre samordning --
er barnevernet under mye bedre styring nå enn da vi tok
over.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [13:52:29]: Energispørsmål
er særdeles viktig for vår felles framtid, både fordi sikker
tilgang til rimelig energi er en forutsetning for økonomisk
vekst og utvikling av vår og andres velstand, og fordi en­
ergispørsmål er så tett knyttet til mange miljøutfordringer
som må løses.
Med den befolkningsvekst verden opplever, og de krav
til rent vann, nok mat og materiell velstand som følger, kan
man forvente at verdens energiforbruk firedobles de neste
100 år. Dette innebærer betydelige utfordringer, men også
enorme muligheter -- utfordringer fordi kampen om sik­
ker energitilgang kan bli både hard og ufin. Konflikter og
usikkerhet rundt Russlands gassforsyning til Europa illus­
trerer dette. Men det er også muligheter, fordi Norge har
nesten alle forutsetninger på plass for å være en viktig en­
erginasjon i framtiden. Vi har store mengder olje og gass,
vannkraft, vind og bioenergi. Vi har kompetente energi­ og
næringsklynger med historisk ballast og vilje til nytenk­
ning i energisektoren. Det bobler over av gode kraftpro­
sjekter, både store og små, og det tenkes spennende tan­
ker hver dag. Det som mangler, er politisk lederskap og
tilrettelegging.
Trontalen bekrefter dette ved fullstendig fravær av både
visjoner og varsling av tiltak for olje­ og energibransjen.
Kanskje ikke så rart, når denne regjeringens energipoli­
tikk er preget av årlig skifte av energiminister samt ved­
varende strid om i hvilken petroleums­ og energipolitisk
retning man egentlig skal gå.
Det er ikke tillitvekkende for bransjen når rød­grønne
politikere reiser til Lofoten for å demonstrere mot vedtak
de selv har stemt for. Det skaper ikke forutsigbarhet når
energiministeren jubler over flere kraftlinjer til utlandet,
mens hans egne stortingsrepresentanter går ut i media og
vil kutte dem. Det er åpenbart strid når de rød­grønne en­
ergipolitikerne vil ha mer vannkraft, mens rød­grønne mil­
jøpolitikere bastant avviser dette. Det hjelper ikke bran­
sjen når Senterpartiets Magnhild Meltveit Kleppa i media
i 2005 innrømmet at Soria Moria­erklæringen var selv­
motsigende rundt grønne sertifikat, uten at noen av de tre
energiministrene har ryddet opp.
Det er heller ikke særlig troverdig når SV på denne ta­
lerstol sier at Norge skal redusere satsingen på petroleums­
politikk, mens statsministeren i forrige uke var i Brasil og
ville øke norsk aktivitet på petroleum der.
I de siste tre årene har de rød­grønne holdt en mengde
festtaler om energi, men bransjen forblir sittende på gjer­
det. Man venter med å investere, og mange av prosjektpla­
nene forblir planer. Og jeg forstår dem. Vindkraftbransjen
har opplevd at rammevilkårene endrer seg årlig. Under
den rød­grønne regjeringen har vindkraftbransjen på tre år
hatt tre ulike støttesystem, mens småkraft og biobransjen,
som ble lovet et støttesystem i 2006, ikke har noe å forhol­
de seg til. Pionerene som satser på umodne teknologier,
flytter utenlands.
Forrige torsdag var jeg på Scan­REF­konferansen på
Lillestrøm -- årets store fornybarkonferanse. Der holdt den
norske energiministeren en festtale om fornybar energi
-- full av honnørord, men blottet for virkemidler og dybde.
Deretter raste han ut av salen, mens Tysklands viseminis­
ter for miljø inntok podiet. Vår energiminister burde ha
blitt sittende, for han ville hatt mye å lære både om virke­
lighetsforståelse, utfordringer og en realistisk tilnærming
til bransjen. Det var mer enn én industriaktør som høyt sa
etterpå at han skulle ønske han opererte i Tyskland.
Det overrasker meg ikke at det er sånn, for hele sol­
energisatsingen i Norge er en realitet som følge av tysk
energipolitikk, ikke norsk. Trontalen burde signalisert at
norsk handlingslammelse nå var over, men den vedvarer,
dessverre.
Fremskrittspartiet har fremmet 25 forslag i energi­ og
miljøkomiteen i denne perioden. Mange av dem handler
om energipolitikk, og hvordan vi kan gjøre Norge til en
foregangsnasjon. Vi ønsker en dynamisk og verdiskapende
energinasjon. Vi vil stimulere energibransjen til å bygge
ut ny produksjon gjennom forutsigbare og robuste ram­
mebetingelser. Vi vil stimulere bransjen til å satse på nye
energiteknologier, både for å dekke vårt nasjonale energi­
behov og for å kunne bli en aktør på verdensmarkedet. Og
6. okt. -- Trontaledebatt
48 2008

vi vil stimulere næringslivet til å bruke energien på hjem­
mebane, slik at vi i større grad kan eksportere energirike
produkter framfor bare å eksportere råvarer i form av gass
og strøm. Dette vil kreve en del endringer av den politiske
kursen som nå føres.
Vi vil sikre at kraftbransjen får delta i et system med
grønne sertifikat der også småkraft får lov til å delta. Alle
partier var for grønne sertifikat, men det er ingen som har
vært villige til å konkretisere rammebetingelsene. Det har
gjort at Norge ikke får være med i det svenske markedet.
Vi vil satse på vannkraft. Det er et stort potensial både
innen ny og eksisterende vannkraft som kan realiseres uten
at det krever nye, store demninger eller inngrep i vernede
områder. Men rammebetingelsene kom ikke.
Vi vil involvere lokalbefolkningen i større grad, slik
at småkraft og vindkraftprosjekter kan realiseres kjappe­
re, men også slik at dårlige prosjekter kan skrinlegges
raskere. Syv års ventetid i NVE er ikke holdbart, og det
norske samfunnet taper millioner og milliarder av kroner
på denne forsinkelsen. Vi har store muligheter som en­
erginasjon, men det krever politisk handling og tilrette­
legging. Når energimeldingen som er varslet, først legges
fram på nyåret, er det for sent til at det vil bety noe for
denne satsingen. Vi har nok et år foran oss med venting,
dessverre.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Anne Marit Bjørnflaten (A) [13:57:58]: Av naturli­
ge grunner fulgte jeg godt med på nyhetssendingen i mor­
ges. En av hovednyhetene var at det er konkrete planer
om bygging av atomkraftverk i Norge, nærmere bestemt
i Grenlandsområdet. I det samme nyhetsinnslaget ble det
hevdet at Fremskrittspartiets representant Solvik­Olsen er
en varm og ivrig støttespiller for dette prosjektet. Jeg har
registrert at representanten over flere har år vært en aktiv
pådriver for utvikling av atomkraftverk i Norge.
Derfor: Medfører det riktighet at Solvik­Olsen ønsker
å plassere et atomkraftverk i et av de tettest befolkede om­
rådene på Østlandet, nærmere bestemt Grenlandsområdet?
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [13:58:42]: Jeg takker for
spørsmålet.
Fremskrittspartiet har siden april 2006 forsøkt å få en
debatt om kjernekraft i Stortinget -- ikke fordi vi ønsker å
bygge kjernekraft i Norge så fort som mulig, men i erkjen­
nelsen av at med de energiutfordringene, miljøutfordrin­
gene og klimautfordringene som man har, må man tenke
nytt, både for å sikre energiforsyningen og for å redusere
miljøutfordringer. Da framstår kjernekraft som noe som
en i hvert fall må våge å diskutere i dette landet -- ikke
slik som vi mange ganger opplever, at en henviser til be­
slutninger tatt på 1970­tallet, og står fast på dem, uten å
se hva som skjer.
Det har vært en enorm utvikling i kjernekraftbransjen.
Mange av utfordringene i forbindelse med Tsjernobyl­
ulykken er i dag i stor grad løst. Sikkerhetsproblematik­
ken er helt annerledes nå enn det man opplevde i Tsjerno­
byl. Når finnene nå bygger sitt femte kjernekraftverk, er
det så trygt at du kan fly en Boeing inn i det uten at det
er noen risiko. Avfallsproblematikken er i stor grad løst.
Dette burde Norge være med på å videreutvikle, når alle
våre naboland bygger kjernekraft eller opprettholder sin
kjernekraftproduksjon.
Men det bør ikke være behov for å bygge kjernekraft
i Norge på mange år ennå hvis vi utnytter våre fornybare
ressurser.
Akhtar Chaudhry (SV) [14:00:08]: Da fredsprisvin­
ner Al Gore besøkte Norge, uttalte Fremskrittspartiets
representant i energi­ og miljøkomiteen følgende:
«Al Gore har lite annet å fortelle Norge enn å fort­
sette å skremme folk til å tro at de er miljøverstinger.
Det er galt.»
Stiller representanten Solvik­Olsen seg fortsatt bak
denne uttalelsen?
Representanten Solvik­Olsen har også ved flere anled­
ninger stilt seg kritisk til konklusjonene til FNs klima­
panel, som mottok fredsprisen sammen med Al Gore. I
motsetning til Fremskrittspartiet tar SVog Regjeringen ad­
varslene fra klimapanelet på alvor. Regjeringen har derfor
på samme måte som EU lagt togradersmålet til grunn for
sin klimapolitikk. Mener Fremskrittspartiet at det vil være
forsvarlig å risikere en global oppvarming på to grader?
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [14:01:03]: Jeg står fast ved
det jeg sa om fredsprisvinner Al Gore. Han tilfører den
vitenskapelige klimadebatten svært lite i sine presentasjo­
ner. Han tilfører veldig lite om løsninger i det han kom­
mer med. Men han skaper selvsagt oppmerksomhet om en
viktig problemstilling.
Når man kommer inn på hva man politisk gjør med
dette, er min kritikk mot Al Gore og andre fra miljøbeve­
gelsen som bidrar mer til å lage en skremselsdebatt, at de
skremmer folk vekk, slik at man ikke får en like realis­
tisk politikk. Fremskrittspartiet har i Stortinget lagt fram
en omfattende pakke med tiltak som ville redusert CO 2 ­
utslipp, både i form av tiltak nasjonalt, i form av forskning
og utvikling av nye prosjekt, hvordan Norge skal agere i ut­
landet, og hvilke premisser Norge bør ha for å være med på
en internasjonal avtale. Så hele den delen av debatten som
SV etterlyser, har Fremskrittspartiet vært en del av lenge.
Utfordringen vår er at Regjeringen ikke vil innrømme at
Fremskrittspartiet har en politikk på dette området, ved at
den nekter oss å delta i forhandlinger om klimapolitiske
spørsmål.
Erling Sande (Sp) [14:02:28]: Representanten Sol­
vik­Olsen er oppteken av landets tilgang på energi, og
det er viktig. Tidlegare denne hausten gjorde Regjerin­
ga, i lag med Venstre og Kristeleg Folkeparti, eit histo­
risk viktig vedtak som sikrar fellesskapet kontrollen over
dei viktige vasskraftressursane våre. Ikkje overraskande
stemde både Framstegspartiet og Høgre mot, sidan begge
desse partia, og særleg Framstegspartiet, har programfes­
ta ei større privatisering og opning for utsal av dei norske
vasskraftressursane.
I media høyrer vi at Framstegspartiet seglar høgt på
6. okt. -- Trontaledebatt 49
2008

meiningsmålingane. Dei førebur seg på regjeringsmakt,
får vi høyre. Mitt spørsmål til Solvik­Olsen er som føl­
gjer: Dersom så ille skulle skje, er det slik at Framstegs­
partiet framleis kjem til å kjempe for å privatisere og selje
ut vasskraftressursane våre i større grad?
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [14:03:30]: Jeg synes det
er ganske fornedrende for den politiske debatten at man
fortsatt har den retorikken som representanten Sande har
her -- til tross for utallige innlegg fra Fremskrittsparti­ og
Høyre­representanter da vi diskuterte hjemfallssaken. Det
har aldri vært et mål for verken Høyre eller Fremskritts­
partiet å privatisere vannkraften for å selge den ut til ut­
landet. Tvert imot har både Høyre og spesielt Fremskritts­
partiet sagt at skal man gjøre det, skal man ha en statlig
forkjøpsrett ved transaksjoner, nettopp for politisk å kunne
sikre at Norge har kontroll med vannkraften.
Det som skiller oss, er at Fremskrittspartiet har en vi­
sjon om hvordan vannkraften skal brukes for å sikre indu­
strisatsing og for å sikre befolkningen tilgang til rimelig
energi. Denne regjeringen har aldri, og heller ikke andre
regjeringsalternativer, noen gang hatt som mål eller brukt
eierskapsrettighetene den har, til å sikre at industrien fak­
tisk får kjøpe billig kraft. Den mister de nå når industrien
ikke lenger får eie. Den har heller aldri hatt som mål eller
gjennomført politikk å sikre at forbrukerne får tilgang til
billigere energi enn det markedet gir. Så det som blir kon­
sekvensen av Regjeringens politikk, er at nå skal staten i
enda større grad bruke markedskreftene for å selge ener­
gien til norske forbrukere. Det synes jeg er feil politikk,
når man kunne sikre at industrien fikk eie den selv og bli
en eksportindustri.
Presidenten: Dermed er replikkordskiftet over.
Laila Dåvøy (KrF) [14:04:50]: Bedre eldreomsorg er
og vil være i mange år framover en av de fremste kampsa­
kene for Kristelig Folkeparti. Omtalen av tiltak for bedre
eldreomsorg var svært kort i trontalen. Det mangler ikke
på intensjoner fra Regjeringen, men det mangler konkrete
tiltak.
Kristelig Folkeparti forventer at Regjeringen følger opp
eldreavtalen som ble inngått mellom Kristelig Folkeparti,
Venstre og regjeringspartiene for snart et år siden. I denne
avtalen ble grunnlaget lagt for å styrke eldres rettigheter
gjennom en verdighetsgaranti. Det er nemlig ingen selv­
følge i dag at eldre mennesker får den hjelpen de trenger.
Men det skal og bør være en selvfølge, og sterkere ret­
tighetsfesting sammen med større konsekvenser dersom
rettighetene brytes, vil bidra til det.
Noe man aldri kan vedta eller rettighetsfeste, er at an­
satte i eldreomsorgen skal møte den enkelte med respekt
og verdighet. Holdningsskapende arbeid og rom for etisk
refleksjon gjennom etiske komiteer i sykehjem eller kom­
munen er derfor avgjørende. For ansatte i eldreomsorgen
står etiske dilemmaer i kø, og disse må løftes opp og
fram.
Økt kompetanse og bedre kvalitet må sikre bedre tje­
nester. Det kan gjøres på en rekke områder, som å inn­
fri eldreavtalens punkt om bedre finansieringsordning for
fagskolene innen helse og sosial fra 2009.
Det skal videre ifølge avtalen utdannes ti spesialister på
sykdom hos eldre mennesker, geriatere, hvert år. Så langt
i år er det grunn til å frykte at tallet er mye lavere.
Regjeringen har et år på overtid fortsatt ikke ferdig­
stilt handlingsplanen for spesialisthelsetjenester for eldre,
en plan de ifølge omsorgsmeldingen skulle finansiere over
årets budsjett.
Regjeringen kan ikke telle seg til bedre eldreomsorg.
Tiltakene må stå i forhold til behovet for tjenester. Helse­
og omsorgsministeren vet at det antallet nye sykehjems­
plasser og omsorgsboliger som Regjeringen planlegger for
fram til 2015, nemlig 12 000, er langt lavere enn det reel­
le behovet. Det er bl.a. behov for 20 000 flere tilrettelag­
te plasser bare for demente. Det nytter ikke da å erklære
hvor mange milliarder det satses på dette, når det likevel
vil innebære at det stadig vil bli vanskeligere å få en sy­
kehjemsplass når man trenger det. Vi får stadig flere og
flere eldre.
Det samme gjelder behovet for ansatte i eldreomsor­
gen. Det nytter heller ikke å telle hvor mange som har jobb
i kommunenes omsorgssektor når ikke Regjeringen kan
svare for om dette har kommet de sykeste eldre til gode.
De sykeste eldres behov er det som mest markant fram­
stilles i dag, i alle fall på mine reiser til sykehjem rundt
om i landet. Det er noe av det største problemet.
Jeg vil til sist rette oppmerksomheten mot det jeg ser
som en alarmerende utvikling innen det psykiske helse­
vernet. Det er en ønsket utvikling at mennesker med psy­
kiske lidelser skal behandles i nærmiljøet om mulig, og at
lange institusjonsopphold skal unngås så langt det lar seg
gjøre. Like fullt må slike omlegginger av tjenestene inne­
bære at pasientene ender opp med et bedre helsetilbud enn
det de hadde. De ansattes kompetanse må videreføres og
videreutvikles. Pengene som ble brukt i institusjonene, må
følge pasientene til nærmiljøet. Det finnes nå altfor mange
eksempler på at det ikke skjer, slik bl.a. Landsforeningen
for Pårørende innen Psykiatri dokumenterer.
Jeg er glad for at Regjeringen i trontalen varsler en vi­
dereføring av satsingen på psykisk helse. Jeg har likevel
problemer med å se hvordan Regjeringen uten fortsatt øre­
merking vil klare det, når vi ser at selv i opptrappings­
planens siste år er behandlingstilbud under press. Spesielt
dreier dette seg om de langtidssyke, men også om de yng­
ste med psykiske problemer. Vi har eksempel på flere in­
stitusjoner innenfor psykiatrien, som skal ta vare på barn
og unge, som blir avviklet, eller avdelinger som nedlegges
uten at de som bor der, faktisk får et tilbud. Vi så i Brenn­
punkt forleden en ung jente som ikke før siste dagen før
institusjonen ble nedlagt, visste hvor hun skulle få sitt til­
bud. Slikt er ikke godt nok, og det er uverdig for de psykisk
syke ungdommene våre.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Reidar Sandal (A) [14:10:12]: Partileiaren i Kriste­
leg Folkeparti har tidlegare i dag uttalt at han skal vere
endå tydelegare enn leiaren i Venstre i spørsmålet om ei
6. okt. -- Trontaledebatt
50 2008

mogleg framtidig regjering frå den andre sida i politik­
ken.
For nokre dagar sidan uttalte representanten Sponheim
at det er uaktuelt for han og Venstre å delta i ei regjering
som opnar for oljeboring utanfor Lofoten og Vesterålen.
Vi veit at det er eit heilt anna syn som rår i Høgre i den
saka.
Sidan leiaren i Kristeleg Folkeparti har lovt å vere ty­
deleg, tillèt eg meg derfor å spørje representanten Dåvøy
om følgjande: Er det uaktuelt også for Kristeleg Folke­
parti å delta i ei regjering som opnar for oljeboring i dei
nordvestlege delane av Nordland?
Laila Dåvøy (KrF) [14:11:10]: I likhet med Venstre
er vi også svært opptatt av disse miljøspørsmålene, og så
langt vi har drøftet dette i Kristelig Folkeparti, ser det ut
til i dag at det også vil være uaktuelt for oss å tillate denne
boringen.
May Hansen (SV) [14:11:44]: Representanten Dåvøy
og jeg er opptatt av barnevernet, og ulike ting bekym­
rer, som oppslag i forrige uke og også tidligere. Trude
Ringheim skriver i Dagbladet på søndag:
«Dåvøy er sjokkert. Hun er skuffet over at staten ved
Barne­, ungdoms­ og familieetaten (Buf­etat) fokuserer
på å presse prisene ned og frykter at mange gode barne­
vernstiltak vil forsvinne. Dåvøys kritikk framstår som
hul. Har hun glemt at hun var statsråd da reformen ble
innført? Trodde hun virkelig at det ikke ville ha noen
menneskelige kostnader å sette barn ut på anbud?»
Denne regjeringa har styrket det statlige barnevernet
med over 700 mill. kr fordi Riksrevisjonen sa at det var
underfinansiert da representanten var statsråd. Mener ikke
representanten at den underfinansieringa har gjort at vi har
kommet i den situasjonen vi har?
Laila Dåvøy (KrF) [14:12:48]: Jeg syns det er ganske
morsomt og hyggelig å få spørsmål om barnevernet tre år
etter at jeg gikk av som statsråd, og fem år etter at refor­
men ble innført. Det er ikke sikkert at Ringheim i Dagbla­
det har fått med seg at barnevernsreformen absolutt ikke
handlet om å sette barn ut på anbud. Det som var vik­
tig, og som May Hansen sikkert husker, var at vi skulle
ha bedre samarbeid mellom kommune og stat. Vi ville ha
bort de dyreste og dårligste private institusjonstilbudene,
hvilket også ble gjort. Samtidig bygget vi opp nye statlige,
offentlige institusjoner for de barna som hadde det aller
vanskeligst, og så gjorde vi faktisk unntak for private ide­
elle institusjoner. Problemet i dag er at vi har en regjering
som tillater anbud også innenfor de ideelle private insti­
tusjonene. Dette er et stort problem for barnevernet i dag,
slik rapporten som kommer inn under dagens regjering,
viser.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [14:14:01]: Representanten
Dåvøy har et sterkt sosialt engasjement som er veldig ty­
delig. Jeg vet at hun reiser mye rundt, og jeg vet at hun
reiser mye rundt og ser også at det skjer veldig mye po­
sitivt og veldig mye flott både innenfor eldreomsorgen og
innenfor psykisk helsevern osv. Så situasjonen skal ikke
svartmales. Det syns jeg det er viktig å understreke. Re­
gjeringen har satt i gang en rekke tiltak, kompetansehev­
ende tiltak osv., som gjør at det skjer mye spennende in­
nenfor denne sektoren som gjør at de som jobber der, blir
inspirert til å tenke nytt.
Spørsmålet mitt til representanten Dåvøy blir: Hvis
vi går tilbake til forrige stortingsperiode, og hvis Kriste­
lig Folkeparti skal se litt framover, hvor tror representan­
ten Dåvøy det er lettest å få gjennomslag for det gode,
flotte sosiale engasjementet som mange av oss brenner
for? Er det med sentrum--høyre, eller er det gjennom et
sentrum--venstre?
Laila Dåvøy (KrF) [14:15:13]: Takk for et veldig
spennende spørsmål. I likhet med representanten er jeg
enig i at det skjer veldig mye bra i eldreomsorgen, i psykia­
trien og i helsesektoren, men det er takket være fantastiske
medarbeidere og ansatte.
Når det så gjelder hvor vi kan få best gjennomslag, vil
jeg svare slik: Jeg har én erfaring med det, etter å ha sittet i
en regjering der vi hadde et sterkt tyngdepunkt i sentrum,
og etter sist regjering, som jeg var så heldig å få sitte i i
fire år og ha ansvar for kanskje noe av det viktigste, nem­
lig barnevern, og der jeg var så heldig -- vil jeg si -- å få
gjennomføre en stor barnevernsreform, som det var helt
nødvendig at vi startet opp med. Jeg synes også at vi fikk
fullført det forrige eldreforliket på en glimrende måte. Den
erfaringen har jeg, og jeg vil ikke ha noe imot å gå inn i en
ny regjering med samme konstellasjon -- Venstre, Høyre
og Kristelig Folkeparti.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Borghild Tenden (V) [14:16:35]: Årets trontale ble
innledet med følgende:
«Norge er mulighetenes samfunn.
Regjeringens mål er en ny kurs for Norge.»
Resten av trontalen var forutsigbar og handlet om hvil­
ke meldinger og proposisjoner Regjeringen vil legge fram
i løpet av året.
Folks forventninger til «mulighetenes samfunn» og den
oljerikdommen vi besitter, er store. Det er en tverrpolitisk
utfordring å formidle at i politikk er det hele tiden snakk
om å prioritere.
For Venstre er miljø­ og klimautfordringene et av de
viktigste områdene i året som kommer. Miljøet og na­
turgrunnlaget er viktige forutsetninger for en bærekraftig
økonomi og for en velferdsstat med vår høye levestandard.
Stortinget vedtok i år et historisk forlik om norsk kli­
mapolitikk. Opposisjonen bidrog til en mer offensiv, mer
ambisiøs og mer forpliktende klimapolitikk, med flere til­
tak enn det Regjeringen hadde lagt opp til. Det er flott at
et bredt flertall i Stortinget til slutt kunne samles om en
klimapolitikk som vil gjøre Norge til et lavutslippssam­
funn.
Klimapolitikken er også en del av en framtidsrettet
næringspolitikk. Strenge miljøkrav, økt satsing på forsk­
ning og utvikling og kompetansebygging kan gjøre da­
6. okt. -- Trontaledebatt 51
2008

gens miljøløsninger til morgendagens vinnere. Det har vi
sett eksempler på i andre land. Innen miljørettet næring
vil det åpne seg store muligheter for norske aktører og
norske bedrifter i tiden som kommer. Da er det viktig at
vi legger forholdene til rette og satser tungt der vi har en
forutsetning for å lykkes.
Regjeringen kommer også til å legge fram sitt forslag
til Nasjonal transportplan i inneværende periode. I tron­
talen hørte vi at den skal svare på de store utfordringene
som transportsektoren står overfor, og legge til rette for
effektiv, sikker og miljøvennlig transport i hele landet.
Venstre har store forventninger til Nasjonal transport­
plan. Vi forventer en tydelig miljøprofil, med klare prio­
riteringer. Venstre forventer bl.a. en kraftig opptrapping
av satsingen på jernbanen. Vårt rykte som politikere av­
henger av at vi gjør det vi sier vi skal gjøre. Jeg regner
med at Regjeringen har fått med seg signalene nå i hel­
gen fra NHO og LO, som også framhever viktigheten av
jernbanesatsing. Satsing på jernbanen og den øvrige kol­
lektivtrafikken er på mange måter et kinderegg. Det er
positivt for miljøet, det er positivt for framkommelighe­
ten til næringslivet, og det bidrar til økt trafikksikker­
het.
Et område jeg savner fokusering på fra denne regjerin­
gen, er trafikksikkerhet. Denne sommeren har vært histo­
risk tragisk, med rekordstore tap av menneskeliv i trafik­
ken. Trafikksikkerhet er overordnet viktig. Trafikkdøden
og skadene i trafikken koster storsamfunnet mye -- på
toppen av alle de menneskelige lidelsene.
Venstre har forventninger om en ambisiøs satsing i Na­
sjonal transportplan som løser mange av de sikkerhetspro­
blemene vi har på veinettet. Liv og helse må prioriteres
foran nye store prestisjeprosjekter. Venstre vil prioritere de
tiltakene hvor vi får mest trafikksikkerhet igjen for pen­
gene, det være seg rasutsatte eller smale veier i distrik­
tene, veier som er dimensjonert for en helt annen trafikk
enn den vi har i dag.
Et annet viktig område for Venstre er næringspolitikk
og småbedrifter. Det har blitt langt færre gründere de siste
årene. Andelen er den laveste siden 2000. Det er en alar­
merende, om ikke overraskende, trend. Vi har en regjering
som overhodet ikke har vist vilje til å legge forholdene til
rette for privat næringsliv, selvstendig næringsdrivende og
gründere, men som bare er opptatt av statlig eierskap og
symbolpolitikk om å «ta de rike».
Framtidens velferdssamfunn avhenger av et nyskapen­
de næringsliv. Framtidens arbeidsplasser er ennå ikke
skapt, og Venstre vil ha en politikk som støtter nyskapere
og gründere. Vi må slippe fram dem som tør å satse, og
dem som tør å tro på en idé. For Venstre er det minst like
naturlig å skape sin egen arbeidsplass som det er å finne
sin plass innenfor det etablerte arbeidsliv. Det er ærefullt å
tjene penger på å starte sin egen bedrift. Norsk næringsliv
trenger norske eiere og norske gründere.
Til slutt: Regjeringens mål er en ny kurs for Norge.
Dersom den nye kursen skal være at antall trafikkulykker
øker, stans i moderniseringen og at antall gründere fortsatt
reduseres, da er jeg usikker på om det er klokt med en ny
kurs på disse områdene -- i alle fall slik Venstre ser det.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tore Nordtun (A) [14:21:04]: Representanten Tenden
var opptatt av symbolpolitikk. Jeg er enig med represen­
tanten i at vi skal være forsiktige med symbolpolitikk.
Men jeg må spørre representanten Tenden: Er det symbol­
politikk når Regjeringen greier å heve minstepensjonen til
enslige pensjonister med 16 467 kr? Det er ingen sym­
bolpolitikk. Det er realpolitikk, den største hevingen på
mangfoldige tiår. Da man økte tilleggspensjonen til unge
uføre, ble den trappet opp med 14 112 kr. Det er ingen
symbolpolitikk. Det er realpolitikk, som kommer de aller
svakeste til gode. Så jeg tror representanten Tenden må
dempe seg litt når det gjelder symbolpolitikken.
Så vil jeg spørre, siden parlamentarisk leder og Vens­
tre­leder Sponheim har gått så hardt ut og sagt at Venstre
er alene i sentrum, snakket om anstendighet i borgerlig re­
gjering og om at det ikke finnes noe alternativ til sentrum,
mens representanten Tenden la stor vekt på miljø­ og kli­
mapolitikken: Det var ett parti som stod utenfor den gan­
gen vi vedtok klimaforliket i Stortinget. Er det der repre­
sentanten Tenden og Venstre skal henvende seg de neste
fire år?
Borghild Tenden (V) [14:22:20]: Jeg takker for spørs­
målet.
Når det gjelder symbolpolitikk og hva denne regjerin­
gen har levert, må jeg minne representanten Nordtun om
at denne regjeringen har hatt tidenes største handlingsrom
innenfor økonomisk politikk. Det er nesten underlig, synes
jeg, som har vært tilskuer til dette i tre år nå, at man ikke
har fått enda mer handling ut av de pengene som man har
hatt til rådighet.
Når det gjelder Lars Sponheims klare tale i Stortinget
tidligere i dag -- og han har vært tydelig over lang tid -- er
det klart at jeg støtter det helt og fullt. Fremskrittsparti­
et stod, som Nordtun kjenner til, utenfor klimaforliket, et
klimaforlik som vi i Venstre er mektig stolte av.
Bård Hoksrud (FrP) [14:23:24]: Det var et enga­
sjert innlegg for jernbane representanten Borghild Tenden
hadde. Det er kanskje fordi både jeg og representanten
Borghild Tenden for kort tid siden var i Spania og så på
høyhastighetstog. Jeg registrerer at Tenden er veldig opp­
tatt av dette. Hun var i innlegget sitt veldig opptatt av at det
er viktig å bygge jernbane og satse på jernbane. Men det
som representanten Tenden og andre ikke fortalte da man
kom hjem, er at Spania faktisk også har bygd 30 000 ki­
lometer motorvei. I Norge har vi 228 kilometer motorvei.
Da er mitt spørsmål til representanten Tenden: Er det
slik at Venstre fortsatt vil satse på jernbane framfor vei?
Representanten Tenden sier at hun er opptatt av trafikk­
sikre veier, men det beste trafikksikre veialternativet er
å bygge nye firefelts motorveier med midtdeler, som vil
sikre trygge og gode veier for dem som skal bruke veiene
våre.
Borghild Tenden (V) [14:24:13]: Jeg takker for spørs­
målet fra representanten Hoksrud. Venstre vil begge deler,
6. okt. -- Trontaledebatt
52 2008

for det er det som er klokt. Mens Fremskrittspartiet bare
vil bygge veier, ønsker Venstre begge deler.
Som jeg sa i mitt innlegg, er vi ekstremt opptatt av
trafikksikkerhet. Det vet også representanten Hoksrud at
vi er. Når det gjelder å satse på fysiske midtdelere, har
Venstre brukt mer penger på det enn Regjeringen. Så er
vi også opptatt av å rassikre veiene våre og bygge ut veie­
ne i distriktene, slik at næringslivet skal komme fram med
varene sine.
Magnar Lund Bergo (SV) [14:25:06]: Venstre har en
lang tradisjon for sosialliberale verdier. Det liberale, for
ikke å si liberalistiske, kommer tydelig til syne i det meste
partiet foretar seg i den økonomiske politikken, mens det
sosiale ofte er vanskeligere å få øye på.
Relativt små forskjeller mellom rik og fattig er vikti­
ge kvaliteter ved det norske samfunnet. Et omfordelende
skattesystem er et hovedgrep for å få til dette. Det sikrer
at de rikeste bidrar mest til finansiering av skoler, bar­
nehager og eldreomsorg. Viktige elementer i dette er for­
muesskatt og arveavgift, som også sikrer at de som lever
av opptjent kapital, skal betale skatt.
I løpet av det siste året har Venstre i denne sal gått inn
for å oppheve formuesskatten og innføre nye hull i arve­
avgiften, som sikrer at de aller rikeste slipper å betale ar­
veavgift overhodet. Mener representanten Tenden at dette
er gode bidrag til å minske forskjellene i Norge?
Borghild Tenden (V) [14:26:03]: Jeg takker for spørs­
målet.
Venstre er opptatt av verdiskaping, som jeg brukte mye
av innlegget mitt på her i dag. Vi er opptatt av at vi skal få
gründere og skape nye arbeidsplasser. Er det noe Sosialis­
tisk Venstreparti aldri har forstått, er det akkurat det. De
skal bare fordele og fordele og satse på statlig eierskap.
Det er ikke framtidsrettet politikk, slik Venstre ser det.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Reidar Sandal (A) [14:26:55]: I trontalen blir den
store uroa i dei internasjonale finansmarknadene kom­
mentert. I USA og i enkelte andre land er følgjene drama­
tiske. Her til lands får vi òg merke verknadene, men eg
håpar det skjer i langt mindre omfang enn andre plassar.
Det er fleire grunnar til at Noreg er betre rusta enn
andre land til å takle den internasjonale finanskrisa. Det
har over tid vore ført ein stø og ansvarleg økonomisk poli­
tikk her i landet. Forholda på arbeidsmarknaden har ei tid
vore svært tilfredsstillande. Det haustar vi til fulle fordela­
ne av no om dagen. Dessutan har landet vårt store økono­
miske musklar, musklar som har fått utvikle seg planlagt
og under kontroll.
Vi kan trygt hevde at Noreg har ei god, moderne og
samanhengande regulering av finanssektoren. Finansinsti­
tusjonane våre er stort sett solide. Det skjedde m.a. ei ve­
sentleg opprydding i vårt bankvesen under bankkrisa først
på 1990­talet. Å finne ei betre statleg garantiordning for
bankkundar enn ho vi har etablert her i landet, er vanske­
leg. Dei aller fleste bankkundane treng derfor ikkje ta ut
pengane sine i desse dagar fordi dei er urolege for at ver­
diane kan gå tapt. Garantien gjeld nemleg inntil 2 mill. kr
pr. kunde.
Den amerikanske finansmarknaden har rista i grunn­
vollane. Uendeleg mange amerikanarar er i eit svært alvor­
leg uføre. Fleire europeiske land har òg fått merke det øko­
nomiske forfallet. Uheldige utslag ser vi dessverre også i
vårt eige land. Når forskjellane likevel er så store, er år­
saka først og fremst at vi har ordna oss heilt annleis enn
amerikanarane. Vi har utvikla det norske systemet som
har tre viktige ingrediensar: For det første har vi lagt stor
vekt på å halde orden i økonomien. Det har vore ein suk­
sess både for folk flest og for samfunnet. For det andre har
vi ei viss styring med marknadskreftene. Vi har innsett at
marknadene verken kan eller bør få styre seg sjølve. Det
tredje momentet er at vi har ein blandingsøkonomi.
Det kan nok så vere at marknadsliberalismen er tenleg
for eliten i gode tider. Den norske modellen derimot er for
alle, både i gode og i dårlege tider.
I fleire veker har vi vore vitne til ei systemkrise i ame­
rikansk økonomi. I stor grad er ho skapt av deregulerin­
ga av finansnæringa. Det har vore ei storslått og ukritisk
utlåning av pengar nesten til kven som helst, utan tilstrek­
keleg pant og tryggleik. Til slutt var det berre eitt mogleg
utfall: Bobla måtte sprekke. Spekulantar og eliten i den
amerikanske finansmarknaden må ta svært mykje av skul­
da for krisa som der har oppstått. Rett før helga arbeidde
amerikanske politikarar intenst med å finne ein veg ut av
uføret. Den vegen kan bli lang og smerteleg å gå. Medisi­
nen som no er foreskriven, er ikkje meir liberalisme. Det
er erkjent at marknaden ikkje kan styre seg sjølv. Derfor
blir det sett inn reguleringstiltak.
I Framstegspartiet er ein på kollisjonskurs med desse
erfaringane. Per Sandberg speler faktisk på elitelaget til
Framstegspartiet. Han meiner at finanskrisa har si årsak i
for mykje, ikkje for lite, styring med dei elleville finans­
marknadene. I utkastet til handlingsprogram for komande
stortingsperiode blir det slått fast at regulering bør vere
heilt unødvendig i ein fri marknad. Problemet for Fram­
stegspartiet er at tanken om deregulering ikkje har anker­
feste. Sjølv i USA har ein forlate den skansen. Lærdom­
men for dei aller fleste må derfor vere at liberalismen har
spelt fallitt.
Det er historieforfalsking å hevde at problema i ameri­
kansk økonomi har oppstått fordi styresmaktene har blan­
da seg for sterkt bort i finansinstitusjonane. Mitt poeng
er at problema i USA har si årsak i at reguleringa ikkje
har vore god nok. Liberalismen og marknadskreftene har
tidlegare fått utvikle seg fritt. Det er lærdommen som
Framstegspartiet og òg Sandberg burde ta til seg, og ikkje
snakke på eit historielaust grunnlag.
Morten Høglund (FrP) [14:32:12]: «Regjeringen vil
føre en offensiv europapolitikk som ivaretar norske inter­
esser», ble det sagt i trontalen -- meget bra, kanskje noe
som virker opplagt, men det har vært sjelden kost at nors­
ke regjeringer de senere år har tatt «norske interesser» i
sin munn. Det har nesten virket som om det har vært et
tabu å introdusere begrepet i en utenrikspolitisk sammen­
6. okt. -- Trontaledebatt 53
2008

heng. Nå er det sentralt plassert i trontalen, og det lover
godt. Vi hadde selvsagt håpet at begrepet «norske inter­
esser» ville bli nevnt som førende for alt vi foretok oss,
men europapolitikken kan være en god start.
Norsk utenrikspolitikk er alt annet enn fokusert. Den
blir altfor ofte alle gode sakers politikk, uten at den i til­
strekkelig grad settes inn i en norsk sammenheng. Det er
aldri vanskelig å finne spørsmål å engasjere seg i, men det
må være tillatt å se på våre ulike engasjementer med et kri­
tisk blikk. Og selvsagt er det ikke slik at det som er i norsk
interesse, går på bekostning av andres interesser. Med en
forutsigbar politikk basert på verdier som frihet, demo­
krati, internasjonal rettsorden og menneskerettigheter vil
våre interesser i veldig stor grad også være interesser som
andre kan slutte seg til.
Regjeringen peker i trontalen på viktigheten av nord­
områdene. Det snakkes om økt operativ evne og tilstede­
værelse i nord, og dette er det bred enighet om. Men dess­
verre har utviklingen i aktivitet for det norske forsvar gått
i en annen og negativ retning.
Jeg har lyst til å sitere seniorforsker Sverre Lodgaard
ved NUPI, som i et intervju med Klassekampen den
3. september i år sier:
«Andre stater er flinkere til å underbygge sine ret­
tighetskrav med militært nærvær, mens vi har forsømt
oss lenge. Vi er for lite oppmerksom på militærmaktens
politiske og symbolske betydning. Et sterkere nærvær
vil også gjøre det lettere å håndtere kriser uten at det
oppstår en utilsiktet opptrapping.»
Den nedtrapping av Forsvaret som vi har sett de sene­
re år, gjør dessverre situasjonen farligere enn om vi hadde
klart å opprettholde et akseptabelt nivå.
I løpet av sommeren har vi opplevd en væpnet kon­
flikt mellom Russland og Georgia, og kartet i Kaukasus
er i ferd med å tegnes på nytt. Norge har helt korrekt mar­
kert sitt syn på det som har skjedd. Men i trontalen sies
det ingenting om hvilke konsekvenser denne konflikten
har for Norge. Mener Regjeringen den ivaretar vår sik­
kerhet tilfredsstillende? Mener Regjeringen det er behov
for å foreta endringer som følge av sommerens hendelser?
Disse sentrale spørsmål omtales ikke med ett ord. Det er
mulig vi får noen svar i budsjettet som kommer i mor­
gen, men det er vel kanskje ikke grunn til å ha for store
forhåpninger.
Med disse utfordringene som vi møter på hjemmeba­
ne, må det være lov å forvente at norske utenriks­, sikker­
hets­ og forsvarspolitiske konsekvenser møtes på en tro­
verdig måte, og til tross for at Regjeringen som regel har
de riktige målsettinger for hva vi skal gjøre, og hvordan
vi skal posisjonere oss, mangler den konkrete oppfølgin­
gen -- mest merkbart når det gjelder Forsvaret, men også
når det gjelder det utenrikspolitiske området. Norsk uten­
rikspolitikk utmerker seg, nettopp fordi den er så bred og
ufokusert som den er. Vi trenger en regjering som setter
norske interesser først, som tør å prioritere noen oppgaver,
og som evner å nedprioritere andre. Jeg vil ta avstand fra
dem som måtte hevde at det er usolidarisk å ivareta egne
interesser først. Det er det motsatte som er realiteten. Et
av Norges beste bidrag til fred, stabilitet og økonomisk ut­
vikling er at vi makter å bevare Arktis og Barentsregionen
like fredelig som i dag. Det at vi på en trygg måte utnytter
de energiressurser som finnes i våre områder, betyr også
mye for omverdenen.
Det er nå viktig at Norge tar sine utfordringer på alvor,
evner å tilpasse seg de reelle utfordringer og tør å snakke
om norske interesser i enhver sammenheng.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplassen.
Inge Lønning (H) [14:37:06]: Denne trontaledebatten
har hittil vært preget av at talsmennene for regjeringspar­
tiene -- og særlig det største regjeringspartiet -- har vært
nesten fanatisk opptatt av å diskutere de politiske spørs­
mål og samarbeidskonstellasjoner som ikke er aktuelle.
Jeg foretrekker å holde meg til det som er aktuelt. Derfor
skal jeg velge et så uvanlig utgangspunkt som trontalen. I
trontalen heter det:
«Regjeringen vil starte arbeidet med en samhand­
lingsreform for å gi pasientene et bedre og mer helhet­
lig helsetilbud.»
Det er et moderat løfte når det gjelder forpliktelsesgrad.
Men det oppsiktsvekkende er at løftet fremsettes det tred­
je og siste leveåret av denne regjeringens tid. Hadde man
startet sin ansvarsperiode i denne enden, kunne det ha gitt
mening. Når man avslutter den siste trontalen med å frem­
sette et slikt løfte, gir det ingen mening. Saken har nem­
lig en forhistorie. Denne regjering er ikke den første som
har sett behovet for samhandling i norsk helsetjeneste. Den
forrige regjering nedsatte et bredt sammensatt utrednings­
utvalg for nøyaktig fem år siden, i oktober 2003, det så­
kalte Wisløff­utvalget. Utvalgets hovedformål var nettopp
å vurdere samhandlingen mellom den kommunale helse­
tjeneste og spesialisthelsetjenesten og vurdere endringer i
rammebetingelsene for å bedre samhandlingen -- altså nøy­
aktig det samme som helseministeren nå sier at han skal
begynne med å utrede.
Wisløff­utvalget leverte sin innstilling i februar 2005,
altså for tre og et halvt år siden. Helse­ og omsorgsdeparte­
mentet sendte utredningen på bred høring våren 2005. Hø­
ringssvarene forelå 1. juni 2005, altså for mer enn tre år
siden. Denne regjering har så åpenbart brukt tre år på å
tenke seg om, før den har funnet ut at den skal starte forfra
igjen, nemlig med å utrede en samhandlingsreform.
Jeg tillot meg å spørre helseministeren etter hans inn­
legg i debatten tidligere i dag om når han regner med at
resultatet av denne utredningen han nå har annonsert for
hele Norges land, og som skal foreligge i april neste år
-- altså etter at hans egen tid i departementet er trefjerde­
dels avsluttet -- skal kunne forelegges Stortinget. Statsrå­
den svarte at det nok er tvilsomt om han vil kunne fore­
legge det for Stortinget før utløpet av denne perioden. Det
tolker jeg som et understatement. Det er utvilsomt at Stor­
tinget aldri kommer til å se snurten av resultatet av dette
arbeidet før denne stortingsperioden er ute, fordi dette ar­
beidet så langt ikke en gang er forankret i Regjeringen.
Det er et departementsinitiativ, og det skal ledes av stats­
råden selv. Det er i hvert fall på siden av den norske mo­
dellen for utredningsarbeid, og det er langt på siden av
6. okt. -- Trontaledebatt
54 2008

den norske modellen for klare ansvarslinjer mellom for­
valtning og ekspertise på den ene siden og politisk ledelse
på den andre.
Dette skal vel forankres i Regjeringen, deretter formo­
dentlig sendes på høring -- for man har vel ikke tenkt å
gjennomføre grunnleggende helsereformer uten en demo­
kratisk høringsprosess? Hvis man deretter skal utarbeide
forslag for Stortinget, vil vi minst være halvveis i neste
stortingsperiode før Stortinget i det hele tatt kommer i inn­
grep med dette. Det synes jeg er ganske oppsiktsvekkende
tafatt fra en regjering som nå har sittet med ansvaret i tre
år.
Vi har fått en ny helseminister som er usedvanlig flink
til å beskrive problemer, mangler og utfordringer. Det gjor­
de han også i dagens trontaledebatt. Han er glitrende god
på å beskrive alle manglene i dagens norske helsevesen.
Det gjenstår bare at han oppdager at nå er det han som sit­
ter med ansvaret, og at han har vært medlem av en regje­
ring som i tre år har sittet med ansvaret for at det ikke har
skjedd noen ting når det gjelder å bedre samhandlingen til
beste for pasientene.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Gerd Janne Kristoffersen (A) [14:42:14]: I løpet av
årene 2006 og 2007 har det blitt 11 000 flere årsverk i
pleie­ og omsorgssektoren. Dette står i sterk kontrast til
resultatene under Bondevik II­regjeringens tid. Veksten i
antall ansatte i sektoren i årene 2001--2005 var 500 års­
verk, fra 106 500 til 107 000 årsverk. I 2005 ble det sagt
opp 1 100 årsverk innenfor pleie­ og omsorgssektoren,
og situasjonen var -- slik jeg ser det -- helt kritisk ute i
kommunene.
Mitt spørsmål blir: Hvordan kan representanten Løn­
ning i en slik situasjon gå ut og framstille det som løf­
tebrudd -- jeg har også hørt sterkere karakteristikker enn
løftebrudd -- fra Regjeringens side, når vi har en statsmi­
nister som overoppfyller det han har lovet på Regjeringens
vegne, nemlig 10 000 årsverk i fireårsperioden for å møte
de utfordringene vi har i sektoren?
Inge Lønning (H) [14:43:15]: Matematikkunnskape­
ne er ikke hva de var. De tallene representanten viser til,
er feil. De offisielle tallene fra Statistisk sentralbyrå for
de årene representanten nevner -- dette vet jeg fordi stats­
råden presenterte den samme feil i en debatt med meg på
fredag i Dagsnytt 18 -- er at det ble 6 900 nye årsverk i den
nevnte perioden fra 2001, ikke 500. Det er en viss forskjell
på de tallene.
Når jeg har kritisert det stadig gjentatte mantraet med
10 000 nye årsverk, respektive 10 000 nye hender, er det
fordi det er hjerteskjærende upresist. Man har nemlig ikke
brydd seg med å skjelne mellom eldreomsorg, som man
snakker om i det ene øyeblikk, og pleie­ og omsorgssek­
toren i stort i det andre øyeblikk. Det som er enda verre
ved det, er at det avleder oppmerksomheten fra det som er
den virkelige utfordring i norsk eldreomsorg i dag, nem­
lig kvaliteten. Vi har 40 pst. ufaglærte årsverk i sektoren,
og det burde man kanskje interessere seg for.
Olav Gunnar Ballo (SV) [14:44:36]: Jeg oppfatter
Lønning dit hen at fordi man tidligere har hatt et utvalg,
Wisløff­utvalget, som har sett på samhandling innenfor
helsevesenet, mener Lønning det er helt unødvendig at
man på nytt går i gang med denne typen arbeid. Jeg opp­
fatter statsråden dit hen at man ønsker å finne fram til
konkrete måter å gjøre det lønnsomt å behandle pasien­
ter på, både så nær bosted som mulig og i en kjede som
er sømfri, slik at man ikke får brudd i behandlinga, eller
til og med en type konkurranse innbyrdes mellom ulike
behandlingssteder.
Siden Lønning mener at det framstår som relativt unød­
vendig å ta fatt på dette arbeidet nå, med bakgrunn i at
det er gjort utredninger før, kan Lønning være presis med
hensyn til hva slags løsninger han selv ser for seg for å
bedre samhandlingen i norsk helsevesen?
Inge Lønning (H) [14:45:31]: Jeg viste i mitt innlegg
til at Wisløff­utvalgets mandat til forveksling var likt det
mandatet som statsråden oppgir at han har gitt seg selv og
sin ekspertgruppe, og som de skal jobbe med frem til april
neste år. Jeg viste til at man i etterkant av Wisløff­utvalget
gjennomførte en normal høringsrunde, samlet sammen alt
materialet, men siden har ingen hørt noe mer om det fra det
tidspunkt av da den nåværende regjering overtok. Så kom­
mer man etter tre år og meddeler Stortinget i trontalen at
man skal starte arbeidet med en samhandlingsreform. Det
er det jeg kritiserer, fordi arbeidet med den samhandlings­
reformen startet for fem år siden, og det er ikke troverdig
å oppfinne kruttet når kruttet er oppfunnet fra før.
Olav Gunnar Ballo (SV) [14:46:30]: Dette er med
respekt å melde ikke svar på spørsmålet.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:46:42]: Det er inter­
essant å høre representanten Lønnings ønske om å satse
mer på eldreomsorgen, satse mer på pleie­ og omsorgs­
sektoren, satse mer på rusmiddelsektoren og i det hele tatt
dem som har det vanskelig i Norge. Det faller Senterpar­
tiet godt for hjertet å høre den satsinga. Samtidig kommer
andre representanter for partiet Høyre inn og sier at nå må
vi investere mer i kommunikasjoner, vi er nødt til å utnyt­
te mulighetene. Betyr dette at partiet Høyre vil nyoriente­
re sin økonomiske politikk i debatten vi får fra i morgen
og utover? Vil en ha et mer aktivt statsbudsjett tilpasset
de velferdsutfordringer vi står overfor, tilpasset de inves­
teringer som trengs på kommunikasjon og i samferdsels­
sektoren, og tilpasset den private økonomiske aktiviteten
som vi nå ser framover?
Inge Lønning (H) [14:47:47]: Så vidt jeg vet, er re­
presentanten Lundteigen medlem av finanskomiteen. Det
vil si at han har fulgt debattene om statsbudsjettet de siste
årene på nært hold, og har også formodentlig studert Høy­
res alternative budsjettforslag hvert år. Da vil han sik­
kert ha lagt merke til at Høyre i hele denne perioden har
markert prioriteringen av rehabilitering, inklusive rusfel­
tet og inklusive spesiell ivaretakelse av de eldre pasiente­
nes behov. Det har vi gjort ved å plusse på Regjeringens
6. okt. -- Trontaledebatt 55
2008

forslag i størrelsesorden 500 mill. kr hvert år. Det er ikke
tilnærmelsesvis størrelsesordenen på den utfordringen vi
står overfor, men 500 mill. kr ville ha gjort en ikke ubety­
delig forskjell for dem som trenger denne hjelpen. Derfor
synes jeg det er kjedelig at regjeringspartiene har stemt
ned dette.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Statsråd Bård Vegar Solhjell [14:49:12]: Mange tala­
rar her har teke utgangspunkt i den internasjonale finans­
krisa som òg kan merkast i Noreg, men som særleg står
på toppen av den internasjonale dagsordenen. Fleire har
vore innom dei to andre store globale utfordringane som
vi merkar veldig tydeleg i år, og vil merke i åra framover.
Fattigdomen og den matvarekrisa vi opplever i år, har vorte
kalla den stille tsunamien av Verdens Matvareprogram og
kan merkast i ekstrem grad for dei fattige landa i verda
no. Dei globale klimautfordringane kjem etter mi oppfat­
ning til å vere den største utfordringa vi felles står overfor
globalt i det neste hundreåret.
Eg seier dette fordi eg meiner at desse utviklingstrekka
har minst to ting til felles. For det fyrste har dei det til fel­
les at den ideologien som seier at vi ikkje skal styre mark­
naden, at det ikkje er nødvendig å la menneska sine behov
styre over marknadskreftene, har slått feil på alle dei tre
områda. Internasjonalt ser vi no ei utvikling som går i ret­
ning av sterkare politisk styring, tettare og meir forpliktan­
de samarbeid og større engasjement i andre sine problem
-- for seint i den retninga, etter mitt syn, men med mange
skritt i riktig retning. Det vart seinast demonstrert ved at
politikarar som tidlegare ikkje har markert seg som sterke
kritikarar av marknaden, no står fram som det i samband
med den internasjonale finansuroa. Det ville ha vore eit
stort paradoks om det partiet som ikkje trur på klimapro­
blema, som er skeptisk til utviklingshjelp, og som er mot
politiske reguleringar i penge­ og kredittmarknaden, skul­
le få meir å seie i Noreg, mens vi opplever det motsette
internasjonalt.
Det andre desse problema har til felles, er at meir
kunnskap er ein sentral del av løysinga. Meir kunnskap
og kompetanse og topp forsking må til for å løyse klima­
problem og fattigdomsutfordringar, men meir utdanning
er òg ei av dei sentrale løysingane på fattigdomsproblema
for land i den tredje verda, for fattige land som slit med si
eiga utvikling. For Noreg er det det same biletet. 85 pst.
av Noregs nasjonalformue er såkalla humankapital, altså
verdien av vår framtidige og noverande arbeidsinnsats, det
vi har i hovud og hender av kunnskap.
I aukande grad vert det behov for fleire menneske med
utdanning i åra som kjem. Barnehage og skule er ryggra­
da i kunnskapssamfunnet. Det er nettopp derfor Regjerin­
ga har gjort satsing på utdanning til eit av sine viktigaste
område og kjem til å fortsetje med det. Fleire elevar må
lære meir. Det er alvorleg at mange elevar slit med man­
gel på grunnleggjande kunnskapar, både faglege og sosi­
ale -- ikkje minst at mange slit med språk, lesing og skri­
ving. Dersom du les dårleg, kan du få vanskar i dei fleste
skulefaga, du vil ha store problem på arbeidsmarknaden
og på mange område av livet seinare. Derfor må vi ha,
og vi har hatt, eigne satsingar på språk og realfag. Der­
for satsar vi no tungt på meir kompetanse til lærarane, på
ei betre lærarutdanning, fordi vi veit at lærarane kanskje
er det viktigaste for kva elevane lærer. Derfor må vi satse
meir på tidleg innsats. Tidleg innsats betyr å ta tak i pro­
blema medan dei er små og kan løysast, ikkje la dei vekse
seg store og altfor vanskelege å løyse -- derfor fleire lærarar
i norsk og matematikk på første til fjerde trinn og tettare
oppfølging, bl.a. med fleire kartleggingsprøver.
Fleire elevar må fullføre vidaregåande skule. Det er
svært alvorleg at ein av tre elevar ikkje fullfører vidaregå­
ande. Det betyr at mange menneske mistar dei jobbmog­
legheitene som dei seinare kunne ha hatt. Det er alvorleg
for samfunnet, for vi treng alle sine evner og alle sine
kunnskapar i samfunnet.
Fleire elevar må trivast og meistre i skulen. Eg er uroa
over at vi ikkje ser ein nedgang i mobbetala i norsk skule,
sjølv om mange norske elevar trivst på skulen. Eg er opp­
teken av at vi skal byggje vidare på og ha ein inkluderande
fellesskule i Noreg. Det at vi har unngått ei privatisering av
den norske skulen, at vi har ein fellesskule der alle møtest
på den same arenaen, er eit viktig utgangspunkt for at vi
framleis skal satse på kunnskap i Noreg.
Så skal vi halde fram med å gjere siste rest av den
store barnehagerevolusjonen, kome heilt i mål når det gjeld
full barnehagedekning, framleis prisnedgang -- ikkje minst
endå sterkare satsing på innhaldet og kvaliteten i barne­
hagane i åra framover. Vi vil halde fram med satsinga på
kunnskap, som er heilt nødvendig for ungane i Noreg, for
det norske samfunnet og for verda.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [14:54:30]: Fremskrittspar­
tiet har en rekke ganger påpekt viktigheten av de priva­
te barnehagene for å nå målet om full barnehagedekning.
Skal man nå full dekning, er private aktører helt sentralt.
TV 2 kunne i går melde at som følge av Regjeringens
politikk er det lagt ned hele 94 private barnehager i Norge
i år, mange av dem i kommuner som mangler plasser to­
talt. Grunnen er relativt åpenbar. Private barnehager får
langt mindre å drive for enn det offentlige barnehager får.
Statsråden sier, ifølge TV 2, at han vil se på saken. Lite
tyder på at han faktisk vil handle i saken.
Mitt spørsmål til statsråden er: Er det ikke nå snart
på tide å handle, før Regjeringens politikk når det gjelder
private barnehager, leder oss ut i en katastrofe?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [14:55:31]: «Katastro­
fe» er den dårlegaste beskrivinga av barnehageutviklinga
eg har høyrt dei siste åra.
Eg er veldig oppteken av at det skal vere gode vilkår
for private barnehagar. Det er det òg. Derfor er det veldig
mange nye private barnehagar som har starta dei siste åra.
Det er ein viktig del av barnehagetilbodet. Men kvart år
vert det lagt ned nokre private barnehagar. Det viktige er
at det vert starta veldig mange fleire barnehagar, både pri­
vate og offentlege. Mange av dei som har vorte lagde ned,
6. okt. -- Trontaledebatt
56 2008

er eldre familiedrivne barnehagar som har vorte erstatta
av nyare barnehagar, både private og kommunale.
Eg er likevel så oppteken av dette at eg her vil gjen­
ta at vi kjem til å gå inn og sjå på kvar einaste barneha­
ge på denne lista for å sjå kva som er riktig, sjå kva som
er årsaka, for det er nødvendig å følgje barnehageutvik­
linga tett når det gjeld både dei kommunale og dei private
barnehagane framover.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [14:56:44]: Siden
statsråd Tora Aasland ikke er her, og siden det er Bård
Vegar Solhjell som er kunnskapsminister, med det over­
ordnede ansvaret i departementet, ønsker jeg å stille
spørsmål som handler om forskning.
Thor Egil Braadland, som er sekretariatsleder for SVs
stortingsgruppe, sa i et debattinnlegg på nettsiden Verden­
tilvenstre.no den 27. august:
«Forskningsinnsatsen må ned. Det brukes for mye
penger på forskning i Norge. Forskningsinnsatsen bør
reduseres med 1,5 mrd kroner.»
Det han siktet til, var SkatteFUNN­ordningen, og han
gjentok dette budskapet i Søndagsavisen på P2 i går og sa
at det er blitt for kostbart, rett og slett fordi vi ser at det
ikke virker, at vi har brukt veldig mye penger, og at bare en
tredjedel av de pengene er kommet ut igjen i andre enden
som økt forskning. Han mente derfor at det er en lite ef­
fektiv ordning, og han tror at de pengene kunne skapt mye
mer forskning hvis vi hadde brukt pengene på grunnfi­
nansiering i universiteter og høyskoler. Det gjør vi ikke i
dag. I dag brennes disse pengene opp.
Statistisk sentralbyrå konkluderer med at SkatteFUNN­
ordningen viser at én krone i støtte har gitt to kroner i vekst
i næringslivets FoU.
Hvem er det som har rett? Er det SV? Eller er det
Statistisk sentralbyrå?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [14:57:51]: Det er SV,
som styrer Kunnskapsdepartementet, som har rett i det vi
kom til å leggje fram og framleis vil ha som politikk. Det
er punkt éin.
Vi treng større investeringar til forsking i åra framover.
Det er nettopp derfor vi i dei siste åra har hatt ein vekst i
forskingsløyvingane, og vi har vore opptekne av at dei må
aukast. Vi ligg fremst i løypa når det gjeld å auke løyvin­
gane samanlikna med den førre regjeringa, der Høgre var
med. Det er også derfor vi har hatt positive evalueringar av
SkatteFUNN­ordninga, og ho kjem til å verte ført vidare.
Grunnen til at vi gjer dette, er sjølvsagt at det å få til fors­
king og utvikling, både offentleg og privat i Noreg, er heilt
nødvendig for å løyse mange av dei store utfordringane
vi har. Vi veit at Noreg, særleg innafor privat sektor, ligg
langt etter når det gjeld å nå dei forskingsmåla vi har. Så
det er nødvendig å ha gode ordningar for å sikre forsking
der òg.
Bjørg Tørresdal (KrF) [14:59:00]: Kristelig Folke­
parti ønsker økt fokus på ungdomstrinnet. Det virker som
om denne regjeringen ikke nevner ungdomstrinnet. Det er
heller ikke nevnt nå i trontaledebatten.
Vi tror at det er på ungdomstrinnet vi i dag finner
de største problemene, med elever som er trøtte av teori,
med elever som har en skolehverdag preget av bråk, uro
og manglende mestring. Vi tror -- det er iallfall grunn til
å tro -- at dette er mye av årsaken til drop­out eller frafall
i videregående skole.
Det er vel og bra med innsats tidlig, men det hjelper
ikke hvis man glemmer elevene i videregående. Det er
vel og bra med økt kompetanse for lærerne i ungdoms­
skolen, men det hjelper ikke den teorisvake eleven at læ­
reren hans er flink i matematikk. Vi trenger et fokus som
hjelper eleven der han er, slik at man får en inkluderende
fellesskole, som statsråden snakket om, og som Kristelig
Folkeparti ønsker seg.
Mitt spørsmål er: Hva er grunnen til at Regjeringen
ikke fokuserer på at det er mange elever på ungdomstrinnet
som trenger en større mestringsarena for å kunne fullføre
en videregående opplæring?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [15:00:05]: Det gjer vi,
og eg er einig i mykje av den analysen som representanten
Tørresdal her gav.
Det er vel og bra med tidleg innsats, men det er hel­
ler aldri for seint. Tidleg innsats vert kjenneteikna ikkje
berre ved at det betyr tidleg i livet, men når nokon slit
med noko i skulen, må ein ta tak i det med ein gong det
vert oppdaga. Der er ungdomsskulen, som representanten
seier, ein veldig viktig arena, fordi ungdommar går gjen­
nom veldig store personlege endringar, men òg fordi dei
faglege krava vert større. Ein begynner førebuingane til
kva ein skal gjere seinare i livet, og kor ein skal gå vidare
i skulen. Derfor har vi styrkt rådgivinga i ungdomsskolen,
innført det nye faget utdaningsval og auka moglegheita til
å ta fag frå vidaregåande. Så i 2007 -- etter Kristi fødsel --
sette Øystein Djupedal ned eit utval, Karlsen­utvalet, som
skal levere si innstilling om få veker. Då kjem vi tilbake til
vidare grep når det gjeld fullføring av vidaregåande skole,
òg retta mot ungdomsskulen.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Gerd Janne Kristoffersen (A) [15:01:30]: Årets tron­
tale var svært tydelig på fortsatt satsing på at oppgave­
ne i samfunnet skal løses i fellesskap, at alle skal kunne
bidra til verdiskapingen i landet, og at godene skal for­
deles rettferdig. Regjeringen vil ta vare på den norske
velferdsmodellen.
En av de viktigste faktorene i den norske velferdsmo­
dellen er fellesskolen. OECD har i sin vurdering av norsk
skole slått fast at i hjertet av det norske velferdssamfunnet
ligger fellesskolen. Også norsk næringsliv framhever fel­
lesskolen som et viktig konkurransefortrinn på det inter­
nasjonale markedet. At alle elever, uansett sosial eller øko­
nomisk bakgrunn, går i samme skole, gir oss en forståelse
for hverandre som mange land misunner oss.
Fellesskolen har et bredt samfunnsmandat hvor oppga­
ven både er å gi barn og unge tilstrekkelige ferdigheter i
fag som lesing, skriving, matte og IKT, og å være en so­
sial læringsarena -- en arena der våre barn og ungdommer
6. okt. -- Trontaledebatt 57
2008

lærer å arbeide og fungere sammen og på den måten for­
beredes på det arbeids­ og samfunnsliv de vil møte som
voksne.
Vi har ambisjoner på vegne av norske skolebarn, og
i denne stortingsperioden har vi derfor styrket kvalitet i
grunnskolen ved å
-- utvide timetallet på barnetrinnet med styrking av norsk,
matte og engelsk fra i høst
-- styrke tidlig innsats i grunnleggende ferdigheter på bar­
netrinnet ved å trappe opp lærertettheten i disse fa­
gene fra neste høst -- som statsråd Solhjell var inne
på
-- utvide timetallet i fysisk aktivitet fra neste høst
-- ikke minst stoppe privatiseringen av skolen, og dermed
styrke fellesskolen
-- styrke rådgivingstjenesten for å lette overgangen mel­
lom ungdomsskolen og videregående opplæring
-- innføre gratis læremidler og sikre alle et utstyrssti­
pend i den videregående skolen, for derved å gi
alle ungdommer like muligheter til å gjennomføre
videregående opplæring
Alt dette er gjennomført eller tenkt gjennomført fra
neste høst. Alle tiltakene retter seg inn mot å gi alle like
muligheter og å styrke fellesskolen, slik at den blir det
naturlige valget for det store flertallet foreldre.
Læreren er den viktigste ressursen for elevenes læring.
Regjeringen mener at mer av lærerens tid må brukes til
undervisning, slik at barna opplever bedre læring.
Jeg for min del ser fram til den varslede stortingsmel­
dingen som kommer ved årsskiftet. Det vil gi oss en god
anledning til å diskutere lærerrollen videre -- en lærerrolle
tilpasset framtidens behov i grunnopplæringen. Men om
vi skal få et godt resultat og et vedtak som er samlende,
må de beskrivelsene av norske lærere og tilstanden i norsk
skole som enkelte fra opposisjonen har kommet med, tones
ned. Av og til har jeg hatt følelsen av at vi står på kanten
av stupet, og at krisen er like om hjørnet. Slik er det ikke i
skolen. Det finnes svært mange gode lærere og elever som
hver dag gjør en fantastisk innsats. Synspunktene må ny­
anseres om vi fortsatt skal rekruttere unge mennesker til
det viktige arbeidet det er å gi våre barn og ungdommer
grunnleggende kunnskaper og ferdigheter.
Men vi har mange utfordringer. Spesielt vanskelig er
det at mange slutter i den videregående skolen, som også
statsråden sa. Her skal vi gjøre et krafttak. Det gjelder til­
tak rettet mot både ungdomsskolen og den videregående
skolen. Spesielt viktig blir det fortsatt å sikre flere lære­
plasser og innføre en ny ordning med praksisbrev for elever
i den videregående opplæringen. Hensikten er å sørge for
at skoletrette elever fortsetter med opplæring, og dermed
redusere frafallet.
Det er mange områder innenfor skole og utdanning jeg
skulle ha kommet inn på, for det skjer veldig mye posi­
tivt i skolen. Kunnskapsløftet, som det var og er bred po­
litisk enighet om, er gjennomført. Gjennom kvalitetsmel­
dingen, som nå behandles i komiteen her i Stortinget, tettes
flere av de hullene vi har sett i den reformen, og vi går
videre ved å gi klare nasjonale føringer for utviklingen i
skolen vår. Dette vil være med på å bringe fellesskolen
videre, fordi vi har ambisjoner på vegne av den norske
skolen.
Harald T. Nesvik (FrP) [15:06:36]: For noen dager
siden fikk vi presentert en trontale som må kunne sies å
være på det jevne. Det var svært få poeng, det var bety­
delig med bortforklaringer, og man gjorde sitt beste for å
skyggelegge at man ikke gjør jobben. Vi har nå hatt tre år
med rød­grønt kaos!
Jeg skal nå gjøre noe som Regjeringen på en del punkter
helt åpenbart har glemt å gjøre, nemlig lese fra Soria Mo­
ria­erklæringen. Jeg skal begynne med kapitlet om helse
og omsorg. Første strekpunkt under «Kapittel 9: Helse og
omsorg» lyder som følger:
«Regjeringen vil
-- styrke sykehusenes økonomi, slik at flere pasienter
behandles og ventetidene holdes lave.»
Under den regjeringen som vi har nå, har bare det siste
året antallet personer som står i kø, økt med 20 000. Gjen­
nomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten øker for
hvert år som går, flere kommer i kø knyttet til rehabilite­
ring og opptrening, ja, vi har til og med en statsråd som
under replikkordskiftet i dag i denne sal sa at det siste
sykehusene trenger, er mer penger. Ja, det skal bli svært
spennende å følge med på det som vil komme fra finans­
ministeren i morgen knyttet til statsbudsjettet. For det er
jo ikke mer penger som skal til, sier man fra Regjeringens
side.
Jeg skal lese litt mer fra Soria Moria­erklæringen, og
jeg håper statsrådene følger med. Det står videre på side
40:
«-- sikre rehabilitering og opptrening til alle som
trenger det.»
Ja, det gikk man veldig høyt på banen med for å selge
inn til det norske folk. Etter det har hver sjette rehabi­
literingsseng forsvunnet, ventetidene øker og tilbudet til
pasientene blir dårligere.
Neste punkt jeg vil referere er:
«-- intensivere arbeidet for å fjerne problemet med
at pasienter legges på korridor i sykehus.»
Ja, dette skrev man for tre år siden. Så sent som i for­
rige uke så vi oppslagene om at det ikke er noen endring i
antall korridorpasienter. Problemet er like stort som før, ja,
enkelte plasser er det faktisk så mange korridorpasienter
at det kan være en brannfelle.
Neste punkt jeg skal referere fra Soria Moria­erklærin­
gen, er følgende:
«-- redusere egenandeler på helsetjenester og holde
dem på et lavt nivå.»
Det er tydelig at regjeringspartiene har glemt å lese sin
egen erklæring, for etter at Regjeringen tiltrådte, har egen­
andelene økt jevnt og trutt, ingen har blitt redusert -- jo,
unnskyld, selvfølgelig ble egenandelen på 50 kr for fysio­
terapi for dem som står på diagnoselisten, tatt bort. Men
så var jo det en egenandel Regjeringen selv innførte. Først
innførte man en egenandel på 50 kr 1. januar, og så fikk
man såpass mye kjeft at man fant ut at man måtte ta den
bort igjen 1. juli. Ja, jeg synes Regjeringen kan være stolt
over at den i hvert fall har tatt bort den ene egenandelen
6. okt. -- Trontaledebatt
58 2008

som de selv fant opp, og som de innførte 1. januar og tok
bort 1. juli.
Noen positive signaler har vi i hvert fall fått: Det skal
komme en samhandlingsreform. Det ser vi fram til, for det
trenger vi. Vi trenger å få på plass en bedre behandlings­
kjede der vi snakker om hele kjeden og ikke stykkevis
og delt. Jeg ser fram til -- unnskyld, president, jeg bør vel
kanskje rette meg, jeg så fram til at denne skulle komme i
april. Her er det jo viktig å holde tunga rett i munnen, for
her går det litt fort i svingene. Vi har jo kunnet lese og høre
i media om samhandlingsreformen som skulle komme i
april. Fra Stortingets talerstol i dag fikk vi høre fra hel­
seminister Bjarne Håkon Hanssen at nei, nå er det slik at
denne samhandlingsreformen er det ikke sikkert kommer
til dette stortinget i det hele tatt, for først skal dette ut­
valget legge fram innstilling for Regjeringen, så skal man
tilbake til partiene sine for å forankre det der, og så ville
den komme kanskje til høsten, kanskje enda senere. Dette
er det siste som har fått meg til å undres over hva Regje­
ringen faktisk vil levere. Nok en gang viser man at det er
langt mellom liv og lære.
Statsråd Liv Signe Navarsete [15:12:11]: Eg er djupt
usamd med dei som framstiller Noreg som ein politisk
jammerdal der det meste er mislukka, gale eller på skakke.
Eg trur me kan slå fast ein gong for alle at me er eit privi­
legert folk, og at me lever i eit privilegert land. Ikkje minst
er det viktig i tider som desse, som fyller folk med uro
og usikkerheit når ein høyrer nyhende frå verda rundt oss
om dei finansielle og økonomiske ristingane som rammar
oss.
Landet vårt er rikt på naturressursar. Kloke og fram­
synte folk før oss har sikra nasjonal råderett over viktige
ressursar som fisk, vasskraft, olje og gass. Ei langsiktig og
nasjonal forvalting av ressursane har gitt grunnlag for er­
faringar, kompetanse, eit variert næringsliv, kapitaltilgang
og store verdiar på fellesskapet si hand. Som folkevalde
disponerer me store inntekter med grunnlag i naturressur­
sane våre, me har større handlefridom enn mange andre
land, òg i tider som desse. Vår generasjon har eit stort an­
svar for å tenkje klokt og langsiktig når desse inntektene
skal forvaltast. Difor ynskjer denne regjeringa å satse på
dei store tinga og gjere dei viktige grepa. Difor gir denne
regjeringa kommunane større handlingsrom til å ta vare
på fellesskapen.
Me må tenkje langsiktig og gjere det viktigaste først,
seier denne regjeringa. Me må ta grep, som denne regje­
ringa gjer, for å pusse opp og vedlikehalde fellesskaps­
institusjonane våre, som skulane, kyrkjene og kulturhusa.
Me må byggje landet gjennom å ta vare på dei vegane me
har, den jernbana me har, men òg med å byggje nytt. Me
må sikre den moderne og tidsmessige infrastrukturen me
treng på breiband, mobil­ og tv­dekning, og det gjer denne
regjeringa. Då må me òg tenkje rettferd og at heile landet
skal med.
Alle delar av landet har fått meir veg under denne re­
gjeringa. Me har lyfta nivået med 2,5 milliardar kr, som
har gitt meir veg og meir jernbane. Me har sytt for ei his­
torisk jernbanesatsing. Ein stor del av jernbaneinvesterin­
gane under denne regjeringa har gått til intercity­triangelet
i det sentrale austlandsområdet. Det har vore ei rett sat­
sing. Eg kan love at satsinga på jernbane rundt og mellom
byane våre skal styrkjast vidare dei neste åra.
Satsinga på å byggje landet er òg viktig for å leggje
til rette for gründerar og næringsaktivitet. Næringslivet vil
ha gode transporttilbod, slik at folk kjem på jobb til rett
tid, og gode vegar, slik at varene kjem fram til markna­
den. Dei vil ha breiband med god kapasitet. Tilsvarande
støttar fagrørsla sterkt opp om ei slik prioritering av infra­
struktur for å byggje landet. Seinast i dag var eg hjå Jern­
baneforbundet i LO, der ein brei allianse, frå NHO til LO
-- og miljørørsla med -- ynskjer sterkare satsing på jernba­
ne. Det følgjer denne regjeringa opp. Me er på rett veg i
vår satsing på moderne infrastruktur.
Me treng meir fellesskap, og me vil styrkje den lokale
velferda. Etter fire års sveltefôring under førre regjerin­
ga tok den raud­grøne regjeringa, med Åslaug Haga som
kommunal­ og regionalminister, eit krafttak for å styrkje
lokal velferd i budsjettet for 2006. Denne satsinga er vida­
reført i 2007­budsjettet. Og kommunane har gjort ein god
jobb med å styrkje velferda. Me har fått fleire hender i eld­
reomsorga, fleire undervisningstimar i skulen, nye barne­
hagar, styrkt vedlikehald av skular, kyrkjer og kulturhus.
Me er ikkje i mål, men kutt og atter kutt er erstatta med
ei ny retning. Me har valt fellesskap framfor store skatte­
lettar, og det gir resultat. Me har ei anna retning enn me
hadde i åra 2001--2005, og den retninga skal vidareførast.
Høgre har varsla at dei i valkampen skal fortelje histo­
ria om dei fire tapte åra i det norske samfunnet. Og Lars
Sponheim snakka i sitt innlegg i dag om dei forsømde
moglegheitene sin periode. Men kvar dag etter regjerings­
skiftet har 190 menneske kome i arbeid. 190 menneske
kvar dag -- er det fire tapte år for dei? Kvar dag i 2006 og
2007 har det blitt tilsett 15 nye menneske innanfor pleie
og omsorg. 30 nye hender i omsorg kvar dag -- er det tapte
år for dei som har fått omsorg? Slik kunne eg ha fort­
sett, med barnehagesatsinga, med satsinga på breiband, på
vegar og på jernbane. Eg møter heller ingen, når eg er rundt
om i landet i kommunestyre, som ynskjer sveltefôringa av
kommunane attende, som me hadde under førre regjering.
Me er ikkje ferdige i denne regjeringa. Me har mykje
ugjort, men me har òg fått gjort mykje, og me skal satse
vidare.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Arne Sortevik (FrP) [15:17:30]: I forkant av både
trontale og budsjett har løftene sittet løst hos Regjeringen.
Ikke minst har landets statsminister slått om seg med ut­
sagn som et titalls milliarder, et løft for vei og bane, vi
trenger et krafttak for samferdsel, og vi setter i gang en
dugnad.
Fremskrittspartiet er enig. Vi trenger et løft for vei og
bane. Men jeg har observert få budsjettlekkasjer om titalls
milliarder kroner til vei og bane, et løft for vei og bane i
budsjettet for 2009.
Vi ser i Aftenposten i dag at anleggsbransjen er klar.
Kapasiteten er fremvist til overmål nok en gang. Er Re­
6. okt. -- Trontaledebatt 59
2008

gjeringen klar? Fremskrittspartiet har oppskriften: statli­
ge selskaper som får statlige lån til bygging av veier og
jernbane. Er statsråden klar?
Statsråd Liv Signe Navarsete [15:18:31]: Statsråden
vil seie som speidaren: «Alltid beredt!»
Kva som kjem i budsjettet, må nok representanten vente
med til i morgon med å få.
Det som har vore varsla av statsministeren, og som eg
har varsla, og som Regjeringa er oppteken av, er ei vida­
re satsing på samferdsle i åra som kjem. Me gjekk inn i
ei regjering og overtok ein puslete nasjonal transportplan.
Ikkje berre var han puslete på omfang, trass i at dagens
regjeringsparti ved hjelp av Framstegspartiet hadde fleir­
tal for å lyfte dette opp, men han var òg puslete fordi han
ikkje tok høgd for trafikkveksten, fordi han ikkje tok høgd
for kostnadene knytte til det enkelte anlegget og fordi han
ikkje tok høgd for det enorme vedlikehaldsetterslepet. Alt
dette har me fått på bordet i denne regjeringsperioden.
I tillegg har me lagt om politikken slik at me gjen­
nomfører igangsette prosjekt raskare. Me har ei meir ef­
fektiv utbygging, og det gir større samfunnsnytte. Det skal
me satse vidare på, og me skal òg sikre milliardar til
samferdsle i åra som kjem.
Trond Helleland (H) [15:19:44]: Vi ser nå en kraftig
nedgang i aktiviteten i anleggsbransjen. Anleggsbransjen
selv sier at den er redd for at 40 000 ansatte kan stå uten
arbeid neste år. Dette må selvsagt ikke skje, og en kraftig
økning i samferdselsinvesteringene kan bøte på dette.
Samtidig har den nyvalgte lederen i Senterpartiet tatt til
orde for å skape ny dynamikk i vei­ og jernbaneutbyggin­
gen i Norge. Til Teknisk Ukeblad nr. 32/september, som
kom ut for noen få dager siden, sier hun:
«De større vei­ og jernbaneprosjektene må finan­
sieres slik at midlene blir bundet over flere år. Vi
diskuterer nå både OPS og prosjektfinansiering.»
Lederen av Senterpartiets samferdselspolitiske utvalg,
Steinulf Tungesvik, tidligere statssekretær, sa til VG i
august:
«Vi bør satse på å gjennomføre OPS­prosjekter i
neste stortingsperiode.»
Han la til at et samlet senterpartiutvalg ønsker mer
Offentlig Privat Samarbeid.
Spørsmålet til samferdselsministeren blir: Er hun enig
med Senterpartiets leder og Senterpartiets samferdselspo­
litiske utvalg, som ønsker å få i gang nye OPS­prosjekter
i neste stortingsperiode?
Statsråd Liv Signe Navarsete [15:20:47]: Det er ikkje
noka hemmelegheit som blir avslørt, verken i Teknisk
Ukeblad eller i det som leiaren for vårt samferdslepolitis­
ke utval seier. Det er ikkje hemmeleg at Senterpartiet er
ambisiøst i samferdslepolitikken, og det er ikkje hemme­
leg at Senterpartiet er ope for nye finansieringsformer og
nye organisasjonsformer innanfor samferdsle for å oppnå
nettopp det.
Me har store mål for samfunnsutviklinga, og me ser
at det å satse på samferdsle er ein nøkkel for å oppnå
det andre som me ynskjer, eit meir variert næringsliv, ei
satsing i heile landet.
Om samferdsleministeren får gjennomslag for det som
partileiaren ynskjer, vil avhenge av dei interne diskusjo­
nane som skal skje knytte til Nasjonal transportplan.
Me fekk ei utfordring i grunnlagsmaterialet frå etata­
ne. Der har dei skissert at dei òg meiner at ein bør sjå på
andre finansieringsformer enn det som gjeld i dag. Men
til sjuande og sist, uansett kokar det ned til viljen til å
auke budsjettrammene, uavhengig av kva form ein vel på
organisasjon og finansiering.
Jan Sahl (KrF) [15:22:06]: Statsråden kan vente full
støtte fra Kristelig Folkeparti når det gjelder både økte
bevilgninger og nytenkning omkring struktur.
Men jeg har et veldig konkret spørsmål til ministeren
som er toppaktuelt i øyeblikket. Det går på Hurtigruta og
den særdeles vanskelige situasjonen økonomisk som Hur­
tigruta er kommet i. Det gjelder avtalen vi har, kompen­
sasjonen for NO x ­avgift, økte drivstoffutgifter og mulig­
heter for større fleksibilitet, som Hurtigruta har henvendt
seg til staten for å få reforhandlinger om. En samlet oppo­
sisjon har ved to anledninger bedt ministeren om å sette i
gang disse forhandlingene med Hurtigruta. Nå er det gått
halvannet år, og ingenting har skjedd. Situasjonen er dra­
matisk. Direktøren sier selv at uten at man får reforhand­
lingene i gang og får et resultat av dem, så seiler de på
grunn.
På et hurtigruteseminar i Bodø sa Lahnstein at staten
er fornøyd med hurtigruteavtalen. Er det slik at en minis­
ter fra Senterpartiet er så fullt fornøyd med avtalen at man
lar Hurtigruta seile på grunn, eller vil man nå komme til
reelle forhandlinger?
Statsråd Liv Signe Navarsete [15:23:18]: Det er vik­
tig å skilje mellom to ulike forhandlingar. Det eine er for­
handlingar om kompensasjon for NO x ­avgift, som har på­
gått ganske lenge, og der det har vore ein del diskusjon om
definisjonen av kva som skulle dekkjast. Det har me ein
særdeles god dialog med Hurtigruta om. Den andre disku­
sjonen går på oppheving av eksisterande avtale og eit ar­
beid for å setje i gang ein ny avtale, altså eit nytt anbod.
Det har me også ein god dialog med Hurtigruta om.
Eg har sjølv hatt møte med leiinga i Hurtigruta i Ber­
gen. Det har vore følgt opp i den seinare tida gjennom
dialog, og det skal følgjast vidare opp. Eg har store for­
håpningar om at me skal finne ei løysing på NO x ­proble­
matikken kjapt, men sjølvsagt tek det noko lengre tid å
gå inn i dei andre problemstillingane. Difor har me bede
Hurtigruta om nokre opplysningar av juridisk og økono­
misk art som er heilt nødvendige for oss. Men eg er posi­
tivt innstilt, som eg har vore heile tida, til å medverke til
å finne løysingar for Hurtigruta. Vi skal ikkje sitje i ro og
sjå på at Hurtigruta går på grunn.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [15:24:49]: Denne
trontalen er den rød­grønne regjeringas siste før valget
6. okt. -- Trontaledebatt
60 2008

neste år, og det er i denne trontalen Regjeringa kunne ha
synliggjort hvilke prioriteringer som skal gjøres, og hvil­
ke løfter som i alle fall skal oppfylles. Denne trontalen in­
neholder ingen av delene. Den er blottet for visjoner og
prioritering og synliggjør på ingen måte at det skal gjø­
res investeringer for framtida. Den har ikke ett ord om
forskning, kun at allerede varslede sentre for klimaforsk­
ning kommer på plass i 2009. Forskning for øvrig nevnes
ikke med ett ord. Og det må være fordi Regjeringa ikke
har nok ambisjoner, og ikke er interessert nok i forsk­
ning. Dette er ikke et spørsmål om enkeltstatsråder, men
det er et spørsmål om Regjeringa som kollegium. Jeg må
jo si at jeg blir nokså bekymret når SVs sekretariatsleder,
Thor­Egil Braadland, skriver i et debattinnlegg på nett­
siden Verdentilvenstre.no 27. august under overskriften
«Forskningsinnsatsen må ned»:
«Det brukes for mye penger på forskning i Norge.
Forskningsinnsatsen bør reduseres med 1,5 mrd kro­
ner.»
Synspunktene blir gjentatt i NRK P2 Søndagsavisa
5. oktober, med et angrep på SkatteFUNN­ordningen som
savner helt rot i virkeligheten. Det som er bekymrings­
fullt, er at den samme Thor­Egil Braadland også er råd­
giver for SVs næringspolitiske fraksjon, og det er nettopp
der SkatteFUNN­ordningen ligger. Og vi har jo allerede
sett resultater av hans råd, nemlig at SkatteFUNN­ordnin­
gen er blitt dramatisk redusert under denne regjeringa, noe
som altså betyr at næringslivet har færre incentiver til å
forske enn de hadde før.
Bakteppet er altså at vi har en flertallsregjering med
en mulighet til å bruke flertallet til noe. Øystein Djupedal
sa i forbindelse med regjeringsdannelsen i 2005 at «det vi
vil få til, får vi til». Da er det vel slik at det må stå på vil­
jen. For med 160 milliarder kr i økte skatteinntekter, tak­
ket være den skattepolitikken den forrige regjeringa førte,
burde det være mulig å få til ting. Sannheten er jo at mens
denne regjeringa har hatt de beste forutsetningene noen­
sinne, har den altså ikke evnet å prioritere det viktigste.
Den forrige regjeringa greide jo både å gi skatteletter for
å trygge arbeidsplasser og velferd i framtida og samtidig
å gjøre storstilt satsing på kunnskap og forskning. I bud­
sjettene, som nå er større enn den forrige regjeringas, na­
turlig nok, greier altså den rød­grønne regjeringa likevel
å gjøre store kutt på viktige områder.
Alle partier i salen her er enige om at vi skal ha en
god og sterk offentlig skole som fundamentet i utdannin­
ga. Men det er jo nettopp innenfor den offentlige sko­
len at de store og systematiske ulikhetene mellom elevene
kommer til syne. Og det er alvorlig. Vi må være best på
det viktigste, på de grunnleggende ferdighetene, og der­
for er det etter min oppfatning veldig rart at ikke Regje­
ringa ønsker å gjøre noe for å sette konkrete mål for hvor
norsk skole skal være f.eks. ved neste PISA­undersøkel­
se. Hvor skal norsk skole være ved de neste nasjonale
prøvene?
Enhver regjering har mer penger til rådighet enn den
forrige. Det sier seg sjøl, fordi budsjettene blir større år
for år. Derfor er det enda mer underlig at Regjeringa har
funnet det nødvendig å kutte på vesentlige områder. I et
intervju med bladet Utdanning for nøyaktig to år siden,
6. oktober 2006, ble daværende kunnskapsminister Øy­
stein Djupedal konfrontert med følgende, nemlig at Kol­
bjørn Hagen, den daværende lederen i Forskerforbundet,
mente at barnehagesatsingen hadde gått ut over bevilgnin­
gene til høyere utdanning og forskning. Da svarte Øystein
Djupedal:
«Jeg er stolt av barnehagesatsingen og er ikke enig
med Hagen. På universitets­ og høyskolesektoren har
vi med dette budsjettet riktig nok en reell nedgang på
en prosent. Men det er galt å betegne dette som smal­
hans. Vi har lagt inn et hvileskjær og det tåler denne
sektoren godt.»
Til samme blad sier Djupedal derimot i mai i år at
«jeg sloss hardt mot kuttet på rundt 250 millioner til
høyere utdanning og advarte meget sterkt Kristin Hal­
vorsen om at vi kom til å få kritikk og tape titusener
av stemmer i høyere utdanning».
Det er den siste erkjennelsen til den tidligere statsrå­
den som er den riktige. Men det hjelper jo veldig lite i
en sektor som i to år har måttet kutte ned på studiekva­
litet, kutte ned på forskning, på veiledning, på ansettel­
ser, på kvalitetsutvikling og på strategiske prioriteringer.
Regjeringa lovte i Soria Moria­erklæringa at bevilgnin­
gene til høyere utdanning skulle øke. Fasiten etter tre år
med rød­grønt styre er at bevilgningene er kuttet. Vi kan
også lese i Dagens Næringsliv i dag at Regjeringa tilsyne­
latende ikke kommer til å gi noe forskningsløft i budsjet­
tet som legges fram i morgen, og at Forskerforbundet er
dypt bekymret.
Morgendagens velferd er avhengig av investeringer i
dag, og Regjeringas politikk handler i stedet om å bruke
opp mest mulig av pengene i dag og trekke opp stigen etter
seg for kommende generasjoner.
Tore Nordtun (A) [15:30:03]: Trontalen bør ta tak i
de store linjene i norsk politikk. Jeg mener at det ikke fin­
nes noen større utfordringer enn de menneskeskapte kli­
maendringene, og det er der vi egentlig må sette inn stø­
tet. Dette er en prioritert oppgave for Regjeringen. Det sier
trontalen helt klart fra om også. Det viste seg at et stort
flertall i denne salen var enig med oss i dette da vi fram­
forhandlet klimaforliket tidligere i år. Dette viser at Det
norske storting evner å ta de advarslene vitenskapsmenn
og ­kvinner nå kommer med, på største alvor. Jeg vil der­
for nytte høvet til å takke både Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre for at de var villige til å støtte opp om klima­
forliket, og framforhandlet det, for at det skal stå seg over
en viss tid i Stortinget.
Klimautfordringene krever i dag politisk lederskap.
Klimautfordringene krever også en ansvarlig og framtids­
rettet klimapolitikk. Det handler ikke bare om ekstremt
vær, det handler også om ekstrem fattigdom. Derfor setter
klimaspørsmålet vår solidaritet på prøve.
Utfordringene med hensyn til en ambisiøs klimapoli­
tikk dreier seg om solidaritet i praksis. Millioner av fattige
mennesker i mindre utviklede land enn vårt vil bli knall­
hardt rammet av framtidige klimaendringer. At et sosial­
demokratisk solidaritetsparti som Arbeiderpartiet sitter i
6. okt. -- Trontaledebatt 61
2008

førersetet i kampen mot menneskeskapte klimaendringer,
er derfor helt nødvendig og naturlig.
At vår statsminister senest for få dager siden kunne
love å støtte det brasilianske Amazonas­fondet med inn­
til 1 milliard US­dollar fram mot 2015 under sitt besøk i
Sør­Amerika, vitner nettopp om handlekraft. Vi setter po­
litiske mål og vedtak ut i praktisk handling hver eneste
dag.
Energi­, klima­ og miljøpolitikk er ikke forskjellige po­
litikkområder, men henger nøye sammen med hverandre.
Når Regjeringen har tredoblet satsingen på ny forny­
bar energi som vind, småkraftverk, varme og energieffek­
tivisering gjennom Enova, er dette nettopp praktisk poli­
tisk arbeid. Når vår regjering også er i ferd med å satse
flere milliarder kroner på å søke å utvikle lønnsom tek­
nologi for rensing og deponering av CO 2 på Mongstad,
er ikke dette bare teori, men politikk i praksis. Vi omfor­
mer politiske mål og visjoner til konkrete og hverdagslige
handlinger.
Statsminister Stoltenberg bruker å si at markedet er en
dårlig herre, men en god tjener. Det er et sitat som sier
svært mye. Markedet kan ikke løse våre utfordringer, men
det er et viktig verktøy på veien mot målet.
Vi nytter, og vil fremdeles også nytte, markedet som
tjener der det er formålstjenlig, men de overordnede mål­
settingene, den samfunnsmessige retningen, skal og må
være et resultat av politisk styring. Slik er det nettopp også
i energi­ og miljøpolitikken. Det er helt nødvendig med
styring forankret i demokrati og politiske prosesser.
Når vi har tatt tak i utfordringene knyttet til kraft­
situasjonen i Midt­Norge, i motsetning til den forrige
regjeringen, er det politisk styring i praksis.
Når vi sier til Enova at de skal prioritere prosjekt i Midt­
Norge, er det politisk styring. Når vi sier til NVE at søkna­
der på prosjekt i Midt­Norge skal få spesiell oppmerksom­
het framfor andre, er det politisk styring. Ja, det er faktisk
slik at hele Enova som verktøy for å fremme ny fornybar
energi og energieffektivisering er et eksempel på politisk
styring, i motsetning til ensidig markedsliberalisme.
Vi tror på politikken. Derfor har vi tredoblet midlene
til Enova. Derfor har vi vedtatt å støtte forskning og ut­
vikling på fangst og lagring av CO 2 . Derfor har vi tatt
tak i utfordringer knyttet til kraftforsyningen i Midt­Nor­
ge. Derfor har vi utarbeidet en av verdens mest ambisiøse
klimapolitiske målsettinger etterfulgt av gode virkemidler.
Det er gledelig å observere at aktiviteten på norsk sok­
kel fremdeles er svært god. Mindre olje­ og gasselskap
finner sin plass i såkalt haleproduksjon, men samtidig blir
det fremdeles meldt om større og mindre funn.
Den norske forvaltningen av våre petroleumsressurser
har vært, og er, svært god. Gjennom gode lover og reg­
ler samt skattlegging kommer ressursene i svært stor grad
fellesskapet til gode. Samtidig kan en ikke underslå at det
i den senere tid har vært enkeltstående hendinger som til
fulle viser at det fremdeles er svært viktig med et sterkt
fokus på miljø og sikkerhet knyttet til denne virksomhe­
ten. Det er derfor av vital betydning at vi ikke slakker på
kravene (presidenten klubber), men stiller strenge miljø­
og sikkerhetskrav i fremtiden.
Presidenten: Presidenten har ikke tenkt å slakke på
kravene. Taletiden er inntil 5 minutter.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [15:36:22]: Det
har vært ganske spesielt å være vitne til den trontalede­
batten som har vært i dag, hvor regjeringspartiene på en
måte har opptrådt som om de skulle være opposisjonspar­
tier, og gjort Fremskrittspartiet ansvarlig for alt som går
dårlig her i landet. Slik er det jo ikke. Regjeringspartie­
ne har nå hatt tre år på seg til å vise handlekraft, bl.a.
innenfor næringspolitikken, som jeg jobber med. Finans­
uroen, den internasjonale finanskrisen, som vi nå er inne
i, har vært kjent lenge før statsministeren skrev tronta­
len. Det har vært kjent ganske lenge at vi ville komme
inn i en nedgangsperiode, hvor bl.a. næringslivet ville få
problemer.
Statsministeren sa i sitt innlegg i dag at Norge vil på­
virkes av uroen. Våre bedrifter vil få problemer med å få
solgt varer, og det er og det vil bli et høyere rentenivå. Alt
dette er riktig. Hva gjør Regjeringen i næringspolitikken
når vi nå er kommet inn i en nedgangsperiode?
Hvis man skulle skrive et innlegg og holde det i stor­
tingssalen på grunnlag av det som står om næringspolitikk
i trontalen, ville det bli et svært kort innlegg, for tronta­
len i år er nærmest tom for næringspolitikk. Det må bare
bety at Regjeringen ikke er opptatt av næringspolitikk, og
at den ikke er opptatt av næringspolitikk i en situasjon
hvor næringslivet vil begynne å kjenne at det er og blir
nedgangstider. Det viser at den ikke har noen målrettet
næringspolitikk.
Det som er varslet i trontalen, er en innovasjonsmel­
ding. Det er vel og bra, for innovasjon er viktig. Men
en innovasjonsmelding har vært varslet ganske lenge. Vi
i næringskomiteen, som har hatt svært få dokumenter å
behandle fra Næringsdepartementet i denne perioden, har
ventet veldig lenge på innovasjonsmeldingen. Nå kom­
mer den kanskje -- vi får vente og se. Problemet med
en innovasjonsmelding er at innovasjon skjer i næringsli­
vet hver eneste dag. Utviklingen innenfor innovasjon vil
gå mye fortere enn Regjeringen klarer å utarbeide sin
innovasjonspolitikk.
Vi trenger nå en aktiv næringspolitikk. Vi hørte stats­
ministeren i dag si at det går et skille mellom dem som er
for en aktiv næringspolitikk, og dem som er for en passiv
næringspolitikk, men han sa ingenting om hva Regjerin­
gen velger. Velger Regjeringen en aktiv næringspolitikk,
som Fremskrittspartiet er en av de fremste talsmenn for,
eller ønsker den en passiv næringspolitikk? Jeg tror rett og
slett denne regjeringen har valgt side -- Regjeringen vel­
ger en passiv næringspolitikk. Det må man gjøre når man
ikke sender noe særlig med næringspolitiske dokumenter
til Stortinget i løpet av en fireårsperiode, i hvert fall ikke så
langt i disse første tre årene i Regjeringens regjeringstid.
Som jeg sa, er Fremskrittspartiet med på en aktiv næ­
ringspolitikk, men det er viktig at Regjeringen kommer til
Stortinget med dokumenter som forteller hva Regjeringens
aktive næringspolitikk går ut på. Det har den ikke gjort.
Dette har vi bl.a. sett ved at det har vært gjennomtrekk i
Nærings­ og handelsdepartementet så langt i denne perio­
6. okt. -- Trontaledebatt
62 2008

den. Det har vært tre næringsministre på tre år, og ingen
av dem har fått tid til å utarbeide noen form for nærings­
politikk. Det er beklagelig, for det næringslivet trenger, er
en aktiv og tydelig talsmann i Regjeringen. Næringslivet
trenger en statsråd som er tydelig når det gjelder hva som
er en riktig næringspolitikk. Det vi nå trenger, er en poli­
tikk for mindre bedrifter. Det er de mindre bedriftene som
kommer til å kjenne finansuroen først. Det ser vi bl.a. ved
at Gordon Brown, statsministeren i England, nå vil opp­
rette et fond for mindre bedrifter som sliter i forbindelse
med finansuroen.
Peter Skovholt Gitmark (H) [15:41:49]: Forvaltnin­
gen av naturen er en forpliktelse overfor neste genera­
sjon. Det er derfor svært skuffende at Riksrevisjonen for
få år siden slo fast at Stortinget skrur opp miljøambisjo­
nene uten å følge opp med bevilgninger. Den samme rap­
porten viste også til store svakheter i myndighetenes ar­
beid med å kartlegge og overvåke biologisk mangfold og
forvaltningen av verneområder.
Regjeringen har lovet å stoppe tapet av biologisk mang­
fold innen 2010. Denne trontalen indikerer ikke at den har
tenkt å bruke sitt siste år på engang å forsøke å innfri løftet.
Samtidig kan det ikke karakteriseres som noe annet enn
en miljøpolitisk skandale at natur og biologisk mangfold
overhodet ikke er nevnt i Regjeringens trontale. Hvordan
er det mulig for en miljønasjon?
De fleste forskere er enig i at tapet av biomangfold er
et like viktig problem for menneskeheten som mennes­
keskapte klimaendringer, og problemet er faktisk bedre
dokumentert. Det er ikke et grenseoverskridende miljø­
problem. Av Norges nær 2 000 utrydningstruede arter er
85 pst. truet av ikke­bærekraftig arealbruk innenfor vårt
eget land.
Ny biomangfoldlov har ennå ikke kommet. Utrednin­
gen NOU 2004:28 til en ny lov om biologisk mangfold
har ligget på miljøvernministerens bord helt siden Stol­
tenberg­regjeringen overtok høsten 2005, uten at noe har
skjedd. Norge og miljøet trenger faktisk en solid biomang­
foldlov, og vi trenger den nå. Stortinget har behov for og
tid til, i motsetning til det en har hatt når det gjelder flere
andre viktige lover, å diskutere den.
For Høyre er løftet om å stanse tapet av biologisk mang­
fold innen 2010 absolutt. Det er bare med nye, fleksib­
le virkemidler vi kan ivareta den mest truede naturarven
før den forsvinner for alltid. Høyre vil støtte en ny offen­
siv lov, men dersom Regjeringen ikke leverer robuste ord­
ninger for utvalgte arter, bør loven fortsatt ligge i skuffen
til statsråden til vi får en ny regjering som tar problemet
alvorlig.
Riksrevisjonen har helt rett når de påpeker forskjel­
lene mellom løfter og faktiske bevilgninger. Enda større
blir forskjellene om man sammenlikner valgløfter og Re­
gjeringens politikk. Dette er den siste trontalen fra denne
regjeringen og siste gang den virkelig kan prioritere for
hele stortingsperioden. Det er i hvert fall sikkert at man
ikke prioriterer miljøet. I trontalen får miljøet fattige tre
setninger -- heldigvis tre viktige setninger. La meg umid­
delbart gi Høyres støtte til nettopp dem, for Norge må ha
en aktiv og offensiv rolle før og under København­møtet
neste år, og avskogingen i verdens regnskoger må forsø­
kes stoppet. Det var også grunnen til at Høyre trakk dette
fram i forhandlingene om et klimaforlik.
Det er lite som vitner om at Norge gjøres til et fore­
gangsland i miljøpolitikken. Jeg har allerede nevnt vern
av biologisk mangfold. Nær halvparten av de rundt 3 000
artene som i dag er oppført på den norske rødlisten over
truede arter, lever i skog. Det er derfor nødvendig å øke
skogvernet dersom vi skal nå målet om å stanse tap av
biologisk mangfold innen 2010.
Det er fullt forståelig at de rød­grønne reduserte be­
vilgningen til norsk skogvern med nesten 7 mill. kr. Fri­
villighet i skogvernet koster, men tvang koster betydelig
mer. Høyre vil basere seg på nettopp frivillighet, og vi vil
betale for det. Derfor ønsket vi å øke bevilgningene, men
uten å få rød­grønn støtte.
Norge er dessverre ikke noe foregangsland når det gjel­
der å ta vare på biologisk mangfold. Med reduserte bevilg­
ninger til skogvern ligger vi faktisk dårligere an nå enn da
SV kom i regjering.
Heller ikke innenfor klimapolitikken er vi noe fore­
gangsland. Sommeren 2007 ble det lagt fram en klima­
melding fra regjeringspartiene som var omtrent blottet
for konkrete tiltak. Det gjorde også at SVs miljøpolitis­
ke talskvinne, Inga Marte Thorkildsen, sågar bad de tre
tidligere regjeringspartiene om drahjelp for å skjerpe Re­
gjeringens miljøpolitikk. Det fikk de. Heldigvis går EU
betydelig lenger enn både regjeringspartienes stortings­
melding og klimaforliket når det gjelder reduksjonen i
klimagassutslipp.
På EUs toppmøte i mars 2007 ble det vedtatt bindende
hovedmål for EUs klima­ og energipolitikk fram mot 2020.
Vi mangler dessverre en aktiv miljøpolitikk. Dagens
regjeringspartier innfrir overhodet ikke, og vi er ikke
noe foregangsland. Vi har med andre ord gått på nok et
hvileskjær -- denne gangen i miljøpolitikken.
G u n n O l s e n hadde her overtatt presidentplassen.
Anne Marit Bjørnflaten (A) [15:47:22]: Dagbladet
skriver i dag på lederplass at det er gledelig at Regjerin­
gen sørger for 100 nye polititjenestemenn i distriktene til
neste år. Dette kommer som en naturlig oppfølging av at
antallet nye politistudenter til neste år er økt til hele 552.
Videre skriver de:
«Denne satsingen viser at (...) regjeringen angriper
kriminalitet fra to kanter, jevnfør forrige ukes krimi­
nalreform med vektlegging av human og konstruktiv
soning.»
Trygghet er et viktig velferdsspørsmål. For å bekjempe
kriminalitet kreves en klar strategi og en sammenhengende
justispolitikk. Det har det rød­grønne flertallet.
I løpet av vinteren skal forslag til ny straffelov legges
fram. Vi vil øke straffenivået for drap, sedelighetsforbry­
telser og grov vold. Alvorlige forbrytelser skal straffes har­
dere. Samtidig må vi innse at hardere straff ikke er noen
løsning alene. Skal vi få et tryggere samfunn, må vi ta tak i
gjengangerproblemet. Over halvparten av dem som løsla­
6. okt. -- Trontaledebatt 63
2008

tes, begår ny kriminalitet i løpet av en femårsperiode. Da
må vi spørre oss om vi straffer smart nok. Det er nettopp
dette som er utgangspunktet for kriminalomsorgsmeldin­
gen som ble lagt fram av Regjeringen i forrige uke. Straff
skal virke. Fengsel med høy sikkerhet er nødvendig for
noen. Et hovedpunkt er: Bedre rehabilitering er nødvendig
for alle.
Samtidig som enkelte skal få strengere straff, bør andre
sone mer av straffen sin utenfor dagens tradisjonelle fengs­
ler, gjennom f.eks. samfunnsstraff, promilleprogram og
soning med elektronisk kontroll. Slik unngår vi mange av
de uheldige sidene som fengselsstraff kan ha. Sammenlik­
net med fengselsstraff viser det seg at samfunnsstraff gir
lavere risiko for videre kriminalitet.
Bedre rehabilitering handler om et sted å bo, et leve­
brød, utdanning, rusbehandling, sosialt nettverk og helse­
tjenester. Bedre oppfølging ved endt soning er avgjørende
for å hindre tilbakefall.
Opposisjonen snakker mye om trygghet, men ser vi på
konsekvensene av politikken deres, ser vi at dette ikke er
tilfellet. Fremskrittspartiet har foreslått å kutte i Skatteeta­
ten, kutte i Toll­ og avgiftsetaten og kutte i Kredittilsynet.
Dette vil ikke bare være katastrofalt i kampen mot øko­
nomisk kriminalitet, men også i forhold til den finansiel­
le situasjonen vi ser nå. Dette vil også være et alvorlig til­
bakeslag i kampen mot innførsel av narkotika. Vi hadde
ikke kunnet doble kontrollen ved Svinesund hvis vi hadde
gjennomført Fremskrittspartiets kuttforslag.
Videre er det en gjenganger fra Fremskrittspartiet at de
ønsker å kutte alkoholavgiften. Et slikt kutt har to sider.
For det første vil staten tape penger som i dag går til de
store oppgavene som skole, helse og samferdsel. For det
andre vil lavere alkoholavgift føre til høyere alkoholkon­
sum, som igjen vil føre til mer voldskriminalitet. Man kan
bare se til Finland, hvor voldsstatistikken har gått kraftig
opp etter reduksjon i alkoholavgiften.
Ferske tall fra Norge viser at av alle voldtektene som
var registrert i Oslo i fjor, var 60 pst. av gjerningsmennene
ruspåvirket. Dette vet selvfølgelig også Fremskrittsparti­
et, men de mener tydeligvis at dette ikke er så viktig som
å få billigere alkohol i Norge.
Oslo er Høyres og Fremskrittspartiets utstillingsvindu.
Det gir et avslørende og ubarmhjertig innsyn i den uso­
siale politikken disse partiene fører, og som trolig ville ha
konsekvenser for kriminalitetsstatistikken senere.
Hver dag står over 50 rusmisbrukere i kø utenfor Frel­
sesarmeens tiltak Jobben. Der kan rusmisbrukere jobbe for
en liten slant penger framfor å gå på gaten. De opplever å
få gjøre nytte for seg.
Høyres nestleder og byrådsleder i Oslo, Erling Lae,
foreslår å kutte all støtte til tiltaket fra nyttår. Dette føyer
seg inn i rekken over kutt som vil ramme de svakes­
te. Tiltak som Gatejuristen, Juss­Buss, Blå Kors, Kirkens
Bymisjons Natthjemmet, Fransiskushjelpen og Retretten
-- som skal hjelpe kriminelle tilbake til et lovlydig liv --
kuttes helt eller delvis. I tillegg foreslår Lae å legge ned
kontoret for Fri Rettshjelp og øke leieprisene i kommu­
nale boliger. Til tross for at vi vet at antall bekymrings­
meldinger til barnevernet øker, til tross for at Oslo­poli­
tiet roper varsku, foreslår altså byrådet å kutte kraftig i
barnevernet.
For å få ned kriminaliteten er vi nødt til å hjelpe tidli­
gere kriminelle ut i jobb, gi vanskeligstilte barn en bedre
oppvekst og i det hele tatt trekke alle med i samfunnet.
Høyre og Fremskrittspartiet gjør nå det motsatte i Oslo.
De gjør hverdagen enda vanskeligere for de aller svakeste.
De skaper ikke mer trygghet.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [15:52:40]:
Jeg vil starte mitt innlegg med to sitater fra trontalen som
jeg har sans for, og som gir viktige signaler hvis de følges
opp med politikk:
«Norge skal være en fredsnasjon og en miljønasjon»
og
«Norge skal være et foregangsland i arbeidet for
en bærekraftig utvikling. Regjeringen vil følge opp
handlingsplanen for bærekraftig utvikling».
Siden fredag har jeg lest en del i Regjeringens hand­
lingsplan for bærekraftig utvikling. Her står det å lese at
«Regjeringens visjon er at Norge skal være en miljø­
vennlig energinasjon, og være ledende innenfor utvik­
lingen av miljøvennlig energi».
Overgangen til karbonfrie og miljøvennlige energikil­
der løftes fram som en stor utfordring, spesielt for å
redusere de menneskeskapte klimaendringene.
Kristelig Folkeparti deler disse visjonene, og jeg er glad
for at Regjeringen så klart løfter fram slike visjoner i tron­
talen. Men de er lite verdt hvis de ikke følges opp i den
politikk som fra dag til dag føres i regjering, og i de saker
som kommer til behandling i Stortinget.
På dette området står de vanskelige sakene i kø, og noen
spørsmål krever avklaring.
Vil Regjeringens visjoner få noen betydning for norsk
oljepolitikk, og da særskilt spørsmålet om framtidig olje­
utvinning i Barentshavet og områdene utenfor Lofoten og
Vesterålen?
Vil Regjeringens visjoner gjenspeiles i politikken for
fornybar energi og energieffektivisering?
Og hvilke grep vil Regjeringen ta for å redusere utslip­
pene fra biltrafikken og løfte fram lavutslippsløsninger?
Så langt har det vært mange ord og lite handling fra
Regjeringens side. Dette beklager Kristelig Folkeparti, for
miljø­ og klimaspørsmål er for Kristelig Folkeparti viktige
verdispørsmål.
Regjeringen forholder seg passiv til spørsmålet om
elektrifisering av oljeinstallasjoner på sokkelen, til tross
for at disse står for en fjerdedel av Norges klimagassutslipp.
Og StatoilHydro, Norges eget statlige deleide oljeselskap,
utvider sitt engasjement utenfor Norges grenser med helt
andre miljøstandarder enn det som er godtatt i Norge.
Deltakelse i oljesandprosjektet i Canada og leteaktiviteten
oppunder iskanten i Alaska foregår med Regjeringens vel­
signelse. På dette området er det lite å se av Regjeringens
lovnader om å føre en aktiv eierskapspolitikk.
Etter tre år i regjeringskontorene åpner Regjeringen
trontalen med følgende programerklæring: «Regjeringens
mål er en ny kurs for Norge.» Det er nokså spesielt at Re­
gjeringen, som har sittet med rent flertall i tre år, vil ha
6. okt. -- Trontaledebatt
64 2008

en ny kurs for Norge. Kristelig Folkeparti kan ikke si noe
annet enn at vi deler denne målsettingen. Vi ønsker en ny
kurs for Norge. Noe av det første Kristelig Folkeparti ville
gjøre i regjering, ville være å gjenopprette miljøvernminis­
terposten og bistands­ og utviklingsministerposten som to
selvstendige statsrådsposter, begge på heltid. Det er mye
positivt som kan sies om bistands­ og utviklingsminister
Erik Solheim, men heller ikke han klarer å være på mer
enn ett sted om gangen.
I miljøpolitikken har vi derfor fått klart mindre fokus
på de klassiske miljø­ og naturvernområdene. For eksem­
pel ble den lenge varslede naturmangfoldsloven ikke nevnt
med ett ord i trontalen, heller ikke motorferdselsloven.
I dag, om en times tid, er det varslet en stor demonstra­
sjon utenfor Stortinget for nytt dobbeltspor mellom Oslo
og Ski. Østfold­befolkningen, Akershus­befolkningen og
Oslo­befolkningen stiller opp, for dette vil vi ha på plass.
Dobbeltsporet har vært planlagt og lovet i en årrekke. I eta­
tenes forslag til ny Nasjonal transportplan er dobbeltspor
Oslo--Ski tatt ut på grunn av pengemangel. I det samme
forslaget argumenteres det for at det er svært viktig å få
dette realisert innenfor perioden fram til 2019. Kristelig
Folkeparti har en klar forventning til Regjeringen om at
dette ligger inne i forslaget som vi vil få til behandling
ved årsskiftet. Hvis ikke dette følges opp gjennom konkret
handling, er ikke visjonene noen ting verdt, for det er på
konkret handling vi skal måles.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Lise Christoffersen (A) [15:57:58]: Holten Hjemdal
startet sitt innlegg med å understreke betydningen av bæ­
rekraft. Kristelig Folkepartis parlamentariske leder la i sitt
innlegg tidligere i dag stor vekt på fellesskapsløsninger,
og i tråd med dette har Kristelig Folkeparti i denne stor­
tingsperioden vært med på mange viktige forlik, nettopp
for å sikre framtidig bærekraft, både miljømessig og sosi­
alt. Samtidig har vi hørt Siv Jensen si at Fremskrittspar­
tiet er rede til å gå i regjering i neste periode, og at invi­
tasjonen er sendt de andre tre partiene. Jeg regner med at
ett av dem er Kristelig Folkeparti.
Høyre og Venstre har vært ganske klare i dagens de­
batt. Fremskrittspartiet må legge fra seg sin økonomiske
politikk og sitt syn på det flerkulturelle Norge. Mitt spørs­
mål til Holten Hjemdal er om det overhodet er tenkelig
at Kristelig Folkeparti vil gå inn i eller støtte en regjering
der Fremskrittspartiet deltar. Fremskrittspartiet meldte seg
som kjent ut av både klimaforlik, eldreforlik og pensjons­
forlik. Betyr det at Fremskrittspartiet må legge fra seg sin
politikk på alle disse områdene for at samling på borger­
lig side skal være realistisk, slik Kristelig Folkeparti ser
det?
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [15:59:05]:
Jeg er helt sikker på at representanten kjenner Kristelig
Folkepartis 75­årige historie, der vi har stått opp for de
brede forlikene. Vi var med på folketrygdsystemet. Vi har
stått opp for pensjonssystemet. Vi har stått opp for kli­
mautfordringene. Det er i hjertet av Kristelig Folkepartis
politikk. Men det vi trenger, er ikke en flertallsregjering
som spriker internt, om det er på oljepolitikk eller uten­
rikspolitikk. Vi trenger en regjering som har flertall i denne
sal, og som kan ta tak i de viktige sakene. Kristelig Fol­
keparti vil gå til valg på en sentrumspolitikk -- en regje­
ring som er verdiorientert med tyngdepunkt i sentrum av
norsk politikk.
May Hansen (SV) [15:59:59]: Miljø er viktig, og
miljø er så mangt. Miljø er viktig for folks ve og vel,
som partilederen til Kristelig Folkeparti var inne på i sitt
innlegg.
Jeg stilte spørsmål til Kristelig Folkepartis partileder
om Kristelig Folkeparti ville fremme forslag om å endre
felles ekteskapslov. Han svarte ikke på det, og jeg skal
heller ikke be representanten Holten Hjemdal svare på det.
Men vi er begge fra Østfold. Det har vært en uverdig
debatt i mediene i høst etter at Kristelig Folkepartis grup­
peleder i Sarpsborg bystyre stod fram som homofil. Lede­
ren av Sarpsborg Kristelig Folkeparti gikk ut offentlig og
sa at det var greit at han var homofil, men hvis han fikk
en kjæreste, kunne han ikke lenger være gruppeleder for
Kristelig Folkeparti.
Jeg vil spørre representanten: Er det slik at man kan
leve som homofil og være prest i Den norske kirke, men
ikke tillitsvalgt og gruppeleder i Kristelig Folkeparti?
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [16:01:07]:
Kristelig Folkeparti tror på ekteskapet som en god ramme
for samliv mellom voksne mennesker, og vi tror på ekte­
skapet som en god ramme for barn å vokse opp i, men vi
vet også at mange barn og voksne har det godt i andre sam­
livsformer. I Kristelig Folkeparti er det rom for homofile,
også samboende.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [16:01:41]: Tradisjo­
nelt har sentrumspartiene -- Senterpartiet, Venstre og Kris­
telig Folkeparti -- fulgt spesielt SV i en del spørsmål. I
bistandspolitikken har vi hatt ambisiøse mål, i miljøpoli­
tikken har vi hatt ambisiøse mål, og sentrumspartiene har
også vært preget av en slags motkulturtradisjon.
Jeg er enig i veldig mye av det som ble sagt i represen­
tantens innlegg, men konklusjonen svikter, synes jeg. For
hva er svaret? Det er tydeligvis at man skal bytte ut da­
gens flertallsregjering med en ny regjering, en eller annen
mindretallsregjering basert på samarbeid mot høyre. Tror
representanten Hjemdal i fullt alvor at vi vil få en bedre
miljøpolitikk, en mer offensiv bistandspolitikk, mer mot­
kulturpolitikk som er kritisk til pengemakta, i en regje­
ring bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og et eller
annet annet parti, som må basere seg på et samarbeid med
Fremskrittspartiet? Tror hun virkelig det?
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [16:02:50]:
Det beklagelige er jo at Senterpartiet i 2005 valgte å gå
ut fra sentrum, at de valgte å gå inn i en regjering med
tyngdepunkt ytterst til venstre og slik har vært med på å
innføre en ekteskapslov og også vært med på å ta andre
viktige verdisaker i feil retning for dette landet.
6. okt. -- Trontaledebatt 65
2008

Kristelig Folkeparti tror på en regjering med tyngde­
punkt i sentrum, en regjering som setter verdisakene på
dagsordenen igjen, som landet vårt har hatt god nytte av i
hundrevis av år, og som vi vil kjempe for de neste årene.
Presidenten: Den reglementsmessige tiden for for­
middagsmøtet er over. Nytt møte settes kl. 18, med statsråd
Erik Solheim som første taler.
Møtet slutt kl. 16.03.
6. okt. -- Trontaledebatt
66 2008

Møte mandag den 6. oktober 2008 kl. 18
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 1)
Man fortsatte behandlingen av
s a k n r . 1 [18:00:27]
Hans Majestet Kongens tale til det 153. storting ved
dets åpning og melding om Noregs rikes tilstand og styring
Statsråd Erik Solheim [18:00:48]: September 2008
var for markedsliberalismen hva Berlinmurens fall var for
kommunismen, dvs. den endelige og absolutte død for en
idé. Det er ikke mulig etter det som har skjedd de siste
ukene på Wall Street, noe sted for noen å argumentere in­
tellektuelt for markedsfundamentalismen, altså den idé at
markedet rydder opp selv. Vi ser da også internasjonalt
at man må lete med lys og lykte for å finne noen som
argumenterer for nettopp den ideen. Det er omtrent like
mange som de som argumenterte for kommunismen etter
Berlinmurens fall. Norge er her et særegent unntak.
Jeg satt borte i New York i forrige uke og hørte alle ver­
dens statsledere snakke på FNs generalforsamling. Med
unntak av dem som snakket helt spesielt om sitt eget hjem­
land, som f.eks. Georgias president eller Serbias president,
var det tre temaer alle var opptatt av. Det var klimaendring,
det var matvarekrise, og det var finanskrise. Og det var
sammenhengen mellom disse tre temaene som dominerte
nær sagt hvert eneste innlegg.
Det som stiller Norge i en helt særegen gruppe, er at
vi som et av veldig få land i verden har et parti med
30 pst. oppslutning som har klart å stille seg på gal side
i samtlige av disse store spørsmålene. Fremskrittspartiet
mente at vi skulle ha styrker i Irak. De reklamerer ikke
så veldig mye med det lenger. Fremskrittspartiet mener
at vi skal halvere vår innsats i FN, i en tid hvor hele
resten av verden roper på et sterkere og mer aktivt FN.
Når alle verdens statsledere snakker om klimaendring, sår
Fremskrittspartiet tvil om klimaendring. Og når alle ver­
dens statsledere krever mer regulering av markedet, kre­
ver Norges største parti -- iallfall er de det på en del må­
linger i den senere tid -- mindre regulering av markedet
og har til og med sagt at Bush er sosialist. Hvis Bush
er sosialist, er jo McCain kommunist. Og jeg tør ikke
tenke på hvilken beskrivelse man vil gi Barack Obama.
For dette er jo folk som går inn for mye mer regulering
av markedet enn hva Bush har gått inn for. Mens McCain
vil ha mer regulering av markedet, vil Fremskrittspar­
tiet i Norge ha mer blåruss. Mens Sarkozy på EU­møtet
denne uken tar til orde for global styring med markeds­
kreftene, tar Fremskrittspartiet til orde for mer frislipp
for skatteparadiser. Mens Obama, Merkel, Gordon Brown
-- hvem man enn måtte finne på å nevne -- alle sammen tar
til orde for kontroll med markedskreftene og mer innsats
mot klimaendring, går altså Fremskrittspartiet i Norge ut
og sier at dette er hysteri, det er bløffmakere og liknende
formuleringer.
Taperne på en slik politikk er jo ikke noen få børsmek­
lere. Taperne på en slik politikk er folk flest. Det er de
steder i vårt land og internasjonalt som vil få mye større
flyktningstrømmer dersom vi ikke håndterer klimaendrin­
gene. Det er de mange mennesker i vårt land og interna­
sjonalt som vil se mer ekstremvær, flere ras og havnivå­
stigning om vi ikke håndterer klimaendringene. Taperne
på denne politikken er de mange menneskene i Norge som
vil bli arbeidsløse hvis vi ikke klarerer å håndtere denne
politikken i Norge og internasjonalt, og de mange som vil
se renteøkning og ødeleggelse av sin personlige økonomi,
om vi ikke klarer å håndtere dette i Norge og internasjo­
nalt. Taperne hvis vi ikke klarer å gjøre noe med verken
klimaendring eller finanskrise, er verdens absolutt fattig­
ste, som vil få regningen for det hele. Det for Norge i
en så usikker internasjonal tid eventuelt å gjøre det stikk
motsatte av hva begge USAs presidentkandidater forord­
ner, nemlig mer kontroll med markedet, det stikk motsat­
te av hva Storbritannia, Tyskland, Frankrike og alle andre
land jeg kjenner, gjør, er et av de største politiske eksperi­
menter det er mulig å begi seg inn på. Taperne hvis Norge
skulle begi seg inn på et slikt eksperiment i et eller annet
scenario med Fremskrittspartiet med innflytelse på poli­
tikken i Norge, er folk flest, det er de mange som har tiltro
til den norske modellen, den norske historien. For grun­
nen til at Norge klarer seg bedre enn mange andre land,
og at vi blir sett på som det lykkeligste land av nesten alle
mennesker nesten over hele kloden, er kombinasjonen av
små forskjeller, politisk styring, miljømessig riktig forank­
ret politikk, et godt forhold mellom fagbevegelse og ar­
beidsgivere, kort sagt det at vi har tatt politisk styring med
markedskreftene. Som statsministeren sa: Markedet er en
utmerket tjener, men en livsfarlig herre.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Morten Høglund (FrP) [18:06:01]: Ministeren strak­
te seg til de store høyder i omtalen av Fremskrittspartiet,
og det var et sammensurium, må jeg få lov å si, av finans
og klima og det ene med det andre og påstander i hytt og
vær. Når Fremskrittspartiet går inn på USAs feilregulering
og kritiserer det, blir altså det et forsvar for en eller annen
form for markedsfundamentalisme. Vi har stått sammen i
Stortinget om de reguleringer av finansmarkedet her.
Men det jeg ønsket å utfordre ministeren på, er bruddet
i WTO­forhandlingene og Regjeringens ønske i trontalen
om fortsatt å opprettholde et sterkt importvern for innen­
lands landbruksproduksjon, og behovet nå for å gi de fatti­
ge et skikkelig antiproteksjonistisk gjennombrudd, slik at
vi kan få fortgang i verdenshandelen og ting kan bevege
seg. Er ikke da ministeren enig i at det viktige nå er å få
på plass en avtale, senke handelsbarrierene og gjøre noe
med den proteksjonismen som også Norge står for?
Statsråd Erik Solheim [18:07:11]: Regjeringen er en
ivrig tilhenger av å fullføre WTO­forhandlingene fram mot
en avtale som kan gagne verdens fattige. Men jeg undrer
Em. 6. okt. -- Trontaledebatt 67
2008

meg over at Fremskrittspartiet kaller det et sammensurium
å gi et riktig bilde av deres egen politikk. Det er jo ikke vi
andre, det er Fremskrittspartiet som sier at det er usikker­
het om klimaendring, mens hele resten av verden sier at
dette er et av vår tids største problemer, som vi må gjøre
noe med.
Man har i USA i dag en situasjon hvor to president­
kandidater stiller som opposisjonskandidater -- McCain og
Obama er jo begge opposisjonskandidater mot den råden­
de politikken i Washington, den som har spilt fallitt. Det
er ingen i USA av noen betydning, med unntak av noen
små tenketanker som Fremskrittspartiet åpenbart knytter
seg opp mot, som overhodet oppfatter noe annet enn at
Bush­ politikken har spilt fallitt både når det gjelder klima­
endring og når det gjelder kontroll med markedskreftene.
Derfor er både McCain og Obama opposisjonskandidater
mot Bush. Fremskrittspartiet er på linje med Bush.
Peter Skovholt Gitmark (H) [18:08:21]: All politikk
er lokal, heter det, og mitt eget parti er en stolt forkjem­
per for sakenes løsning. Det gjør at jeg ønsker å henlede
statsrådens oppmerksomhet på den konflikt som nå pågår
mellom Rendalen kommune og Fylkesmannen i Hedmark,
knyttet til størrelsen på landskapsvernområdet i Sølen­
området.
Bakgrunnen for verneprosessen er jo nettopp de store
landskapsmessige kvalitetene i Sølenmassivet og
omkringliggende områder. Jeg er overbevist om at det er
mulig å komme fram til en fornuftig størrelse på land­
skapsvernområdet, og at det er mulig å få utvidet dagens
naturreservat i Fugglia. Det er nord for dagens naturre­
servat at trolig de viktigste områdene befinner seg. Det er
også en prosess i gang i de to områdene om frivillig vern
som nesten vil tredoble naturreservatet.
Spørsmålet er derfor om statsråden selv ønsker å enga­
sjere seg for å finne en fornuftig størrelse på landskaps­
vernområdet, slik at nok et naturreservat blir gjort større,
til glede for alle innbyggerne i området.
Statsråd Erik Solheim [18:09:26]: La meg først
nevne det litt artige poenget at selve dette begrepet «all
politikk er lokal» jo nettopp kommer fra amerikansk poli­
tikk. Det var Tip O'Neill som satt 29 år i Representantenes
hus, som formulerte det. Det er riktig, og det skal vi ha
respekt for. Er det noe jeg har lært, er det at all politikk er
like lokal overalt hvor man er i verden. Det er ikke slik at
man er mindre eller mer lokal i Norge eller andre steder.
Å gi et svar over bordet direkte på det spørsmålet som
stilles her om Sølen landskapsvernområde, er jeg imidler­
tid ikke i stand til. Jeg skal love å gå skikkelig inn i saken.
Jeg har den generelle ambisjon at vi så langt som over­
hodet mulig skal finne kompromisser som folk kan enga­
sjere seg i og leve med lokalt. Så skal jeg gjerne komme
tilbake i form av brev eller annen form for orientering
til representanten Gitmark om den videre prosessen om
Sølen.
Dagfinn Høybråten (KrF) [18:10:23]: Jeg har be­
kymret meg over hvem som skal overta jobben med å
knekke FrP­koden etter Martin Kolberg når han nå slut­
ter. Men nå har vi fått svaret her i dag, for jeg skjønner at
Solheim har påtatt seg også den oppgaven.
Jeg skal stille spørsmål om en av de sakene som Sol­
heim har ansvar for som statsråd konstitusjonelt sett, og
det gjelder bistandspolitikken.
Kristelig Folkeparti har som en del av en utålmodig
klimaopposisjon i Stortinget fått Regjeringen med på en
sterk satsing på klimatiltak, både internasjonalt og fra
norsk side. Men vi er veldig bekymret for at denne innsat­
sen helt og holdent skal føre til at opptrappingen av tradi­
sjonell kamp mot fattigdom i form av utdanningsbistand
og helsebistand nå ikke skal vokse i det hele tatt.
Kan statsråden berolige Kristelig Folkeparti på det
punktet? Kan han forsikre at han fortsatt slåss for en
opptrapping av den klassiske bistanden? Og kan han for­
sikre Kristelig Folkeparti om at han fortsatt vil stå på
internasjonalt mot forsøk på å utvanne begrepet bistand?
Statsråd Erik Solheim [18:11:33]: Ja, absolutt. Vi
skal stå på mot enhver form for utvanning av begrepet bi­
stand, men det er overhodet ingen -- ikke noen stemmer i
den internasjonale debatten -- som mener at det å hjelpe
fattige land med å tilpasse seg til klimaendring ikke er bi­
stand, eller at det å bevare regnskog ikke er bistand. Det
å bevare regnskog er jo å hjelpe folk som bor i en skog,
til bedre økonomi, bedre utdanning, bedre helse og mange
andre ting, slik at de kan komme seg fram uten å hogge
skogen. Det kan ikke være slik at hvis du hjelper noen i
en skog, er det fundamentalt annerledes enn å hjelpe noen
på en savanne eller noen på en rismark.
Det er unison internasjonal enighet om at tilpasning
til klimaendring og bistand er ett og det samme. Jeffrey
Sachs, som jo er en betydelig bistandsmessig guru, har
sagt at tilpasning til klimaendring og bistand er identisk,
fordi samtlige av de tiltakene vi kan tenkes å finne på for
å hjelpe land med å tilpasse seg klimaendring, faktisk er
bistandstiltak.
Så til det andre spørsmålet representanten stiller: Det
er jo en kjent sak at vi allerede i New York annonserte
en opptrapping av bistanden til utdanning. Så det er ikke
slik at vi skal kutte i utdanning eller helse. Vi kutter ikke
en eneste krone til noen av verdens fattige for å få plass
til den veldig, veldig viktige veksten i bistand innenfor
klimaområdet.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [18:13:11]: Mer enn noen
gang er Norge et lite land i verden, slik tidligere statsminis­
ter Korvald sa det. Mer enn noen gang påvirker utviklinga
i verden utviklinga i Norge.
Ved åpninga av FNs hovedforsamling 25. september i
høst uttalte vår statsminister følgende om de internasjonale
utfordringene:
«I believe we face not only a food crisis, an energy
crisis, a climate crisis, a trade talk crisis, but a larger,
decision­making crisis.
We have great institutional capacity. We discuss, we
Em. 6. okt. -- Trontaledebatt
68 2008

deliberate and we study. But we are too often unable
to decide.
Often, those countries, who want the least, those
countries decide the most.»
-- Glitrende, statsminister!
Det samme forhold: De som vil minst, må ikke få be­
stemme for alle dem som kan og vil mer, ei heller når det er
snakk om påkrevde reformer og omlegginger her hjemme.
Olje­ og gassprisene stiger, produksjonen faller, stat og
selskap tjener store penger, men vi er umiskjennelig en
«moden» energiprovins. Hva vi skal leve av i morgen, må
planlegges i dag. De funn vi kanskje gjør i morgen, er i
beste fall i produksjon om 15 år. Men EU har planlagt en
helt annen sammensetning av eget energiforbruk allerede
i 2020. De vil importere mindre olje og gass. Det samme
vil gjelde for stadig flere store, kjøpesterke markeder.
I Norge planlegger og investerer vi enormt i produk­
sjon av produkter markedene systematisk ønsker uavhen­
gighet fra. Dette kan gi bare én konklusjon: Vi må omstille
oss til et bredere, moderne og bærekraftig industrifunda­
ment og bli mindre avhengig av olje­ og gassproduksjo­
nen. Inntektene fra produksjon av ikke­fornybar energi må
finansiere modernisering av eksisterende og utvikling av
ny produksjon av fornybar energi. Vi må redusere vår av­
hengighet av eksport av råolje og gass fortere enn kunde­
ne endrer sin forbrukssammensetning dersom vi skal lede
an i kampen om verdikjedene i det 21. århundres industri.
Vi kan begynne med økt foredling av spesielt naturgass.
Eksportavhengigheten reduseres sammen med sårbarheten
overfor andre energikilder.
Norge er en storprodusent av ren kraft. Dessverre er
tendensen til eksport av uforedlet vare økende. Verdikje­
dene i norsk økonomi blir allment færre, kortere og rå­
varebaserte. En regjering hvor de som vil minst, ikke får
bestemme mest, vil endre dette radikalt. Den vil utnytte
Norges enorme potensial for ny produksjon av ren kraft
til lands og til vanns, og den vil sikre at den rene kraften
fører til så mange og så lange bærekraftige verdikjeder i
landets økonomi som mulig.
I ti år har det hett seg at oljen var mer verdt på børsen
i New York enn under bakken i Nordsjøen og Norskeha­
vet. I dag skriver i underkant av 23 pst. av det norske BNP
seg fra olje­ og gassproduksjonen, eller vel en fjerdedel av
verdiskapingen. Olje og gass står for vel halvparten av lan­
dets eksport. Vel en tredjedel av landets inntekter skriver
seg fra denne sektoren. Det snakkes sjelden om de enorme
utgiftene staten og fellesskapet har på grunn av det samme.
Men disse tallene er tatt som illustrasjon på dimensjone­
ne ved våre omstillingsbehov. Det haster med å komme i
gang. Regjeringas eget energiråd la i juli i år fram et for­
slag om å øke produksjonen av fornybar kraft radikalt. I
Stortinget ser vi fram til å høre hvordan Regjeringa skal
iverksette dette.
Miljøkrise skaper angst hos mange for hva som skjer
med kloden. Finanskrise skaper frykt for eget arbeid og
egen inntekt. Vi må skape trygghet for framtida og sikre
inntekt og arbeid ved å utvikle mer ren energi og sikre en
stor og ren industri. De som kan og vil minst, må ikke få
bestemme mest.
Sammen med et taktskifte i økt produksjon av forny­
bar energi for å følge opp FNs anbefalinger må vi også
ta vår del av ansvaret for å dempe verdens matvarekrise
og rasktest mulig sikre nok mat til alle. Over 900 millio­
ner mennesker sulter nå -- 900 millioner! Dette i en tid
hvor Norge importerer korn til mennesker og dyrefôr som
aldri før -- over 900 000 tonn eller 3 millioner dekar -- og
importen øker.
Regjeringa må utvikle en handlingsplan for bedre mat­
varesikkerhet, både gjennom beredskapslagring og økt na­
sjonal produksjon basert på våre enorme ubrukte gras­ og
beiteressurser.
Finanstalen er Regjeringas handlingsprogram for det
kommende året. Gjennom den debatten skal vi også vise
fram hvordan vi vil følge opp de største internasjonale ut­
fordringer i våre politiske prioriteringer. Vi skal svare på:
Hva vil vi med Norge? Hva vil vi med Norges innsats
internasjonalt?
Jeg har poengtert de internasjonale hovedutfordringe­
ne: mer fornybar energi og økt matvaresikkerhet. Norge er
mulighetenes land. Senterpartiets slagord er: Vekst er ikke
å forbruke mer, men å forvalte bedre. Dette slagordet får
nå økt oppslutning fordi det er en klok og anstendig hold­
ning for land og familier. Dagens finanskrise represente­
rer en finansøkonomi uten grunnlag i realøkonomien, og
som derfor måtte føre til sammenbrudd. Vi står overfor
en systemkrise som må føre til en kritisk gjennomgang
av rammene og retningslinjene for finansinstitusjonene og
deres framtidige roller.
Gjennom et skarpt ordskifte kan vi sette realøkonomi­
en i sentrum denne høsten. Dermed kan det komme noe
positivt stort ut av denne finanskrisen, hvor langsiktig
forvaltning av naturressurser og tilhørende arbeidsplasser
stimuleres framfor et galopperende økt privat konsum.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [18:18:44]: La
meg først minne representanten Lundteigen om at hans
tirade mot den politikken som skulle ha ført til økt im­
port av korn, burde rettes til to landbruksministre fra
Senterpartiet.
Representanten Lundteigen er Senterpartiets fremste
ideolog. Han er blitt kjent landet over for mange kreati­
ve ideer, bl.a. i forbindelse med kampen mot markedet og
hva vondt markedet vil føre til. Uten et marked vil alle
våre små og mindre bedrifter gå dukken. Lundteigen liker
å se på seg selv som en talsmann for Bygde­Norge, hvor
det er mange små og mindre bedrifter som kanskje nå vil
gå dukken på grunn av den uroen vi ser i økonomien. Jeg
vil be Lundteigen om å komme med tre punkter som han
mener vil være en god handlingsplan for å sikre de små
og mellomstore bedriftene fremover.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [18:19:51]: Det innlegget
som statsråd Solheim holdt før meg, beskrev på en vel­
dig god måte Senterpartiets forhold til markedet. Senter­
partiet er for markedsmekanismen, sjølsagt. Markedsme­
kanismen er en god tjener, men en dårlig herre. Vi ønsker
Em. 6. okt. -- Trontaledebatt 69
2008

altså også å korrigere markedskreftene og står fjellstøtt der,
som en del av den rød­grønne regjeringa.
Det som jeg tok utgangspunkt i, var det statsministe­
ren sa i FNs hovedforsamling og det som er diskusjonen
i FNs organer, nemlig matvarekrisen, klimakrisen, energi­
spørsmålet og finansspørsmålet. Jeg prøvde å ta fram at
det er temaer som Norge har mulighet til å påvirke, i en
liten grad. Det er et ansvar vi har, hvor de som er mest
utålmodige, skal gå inn i det. Som en del av det har vi
sjølsagt også småbedriftene som en viktig underskog for
å realisere en fornuftig næringspolitikk.
Svein Flåtten (H) [18:21:07]: Hva vi skal leve av i
morgen, må vi bestemme i dag, sa representanten Lund­
teigen i sitt innlegg. Det er i grunnen det jeg i hele dag
har sittet og ventet på å få høre fra noen, uten å få høre
annet enn om all elendigheten rundt markedsøkonomi og
hvordan det er i USA.
Senterpartiet er -- eller har iallfall vært -- et nærings­
livsparti. Det har vært deltaker i en regjering som i hele
denne perioden har økt skattene for næringslivet og for
vanlige folk, under dekke av å skulle beskatte de rike har­
dere. Mener representanten Lundteigen at økte skatter for
næringslivet nå vil være en bra medisin når vi går inn i den
situasjonen vi har, med finanskrise og med helt opplagt en
nedgang i veksten i Norge?
Per Olaf Lundteigen (Sp) [18:22:14]: Det er korrekt
at Senterpartiet er et næringslivsparti. Vi står ganske trygt
på det, og vi gleder oss hver gang folk snakker om at først
skal en skape og så skal en fordele, som er et sentralt
slagord for Arbeiderpartiet.
Det jeg prøvde å vise til, er at vi nå ut fra de internasjo­
nale utfordringene, må foreta en sterk omstilling av ener­
giproduksjonen og energiforedlinga i Norge. Jeg forstod
at partiet Høyre kan slutte seg til en slik endring.
Det som var det konkrete spørsmålet, var skatte­ og av­
giftspolitikken. For Senterpartiet er skatt og avgift et vir­
kemiddel. Det er akkurat som å dyrke en plante. En dyr­
ker fram de sidene ved en plante som en ønsker mer av, og
demper de sidene som en ønsker mindre av. Senterpartiet
og Regjeringa står på evneprinsippet, står på at en har en
rekke stimulerende ordninger i forhold til næringslivet. I
andre henseender ønsker en å dempe atferden for dermed
å få en helhetlig bedre utvikling. Vi har altså et pragma­
tisk syn på skatt og avgift tilpasset den samfunnsutvikling
som vi ønsker å stimulere.
Gunvald Ludvigsen (V) [18:23:29]: Representan­
ten Lundteigen har nettopp blitt karakterisert som ideo­
log, og det trur eg er ganske greitt å vere einig i. I
alle fall kjem Lundteigen med jamne mellomrom med
ulike innspel i media som går på tvers av både Sen­
terpartiets og Regjeringas offisielle politikk. Lundtei­
gens innspel i norsk politikk gjer at politikken blir meir
fargerik. Han er ikkje redd for å svinge pisken hel­
ler. I Dagens Næringsliv 18. september tok Lundtei­
gen meir eller mindre til orde for å avsetje eiga regje­
ring:
«Tidene er inne for et vesentlig sterkere politisk
lederskap og som har visjoner for fremtiden.»
Det sa Lundteigen ifølge avisa, og det kan eg vere
einig i.
Denne regjeringa har hatt sjansen, men ikkje brukt den.
Derfor må det til eit skifte. Det er også vi einig i.
Representanten Lundteigen er ein av dei politikarane
som har vore mest kritiske til skatteløftet frå Regjeringa
om å halde 2004­løftet, og har fleire gonger sagt at vi må
ha høgare skatt.
Mitt spørsmål er: Meiner Lundteigen at auka skatt er
rett medisin dersom landet no går inn i ein lågkonjunktur
med auka arbeidsløyse?
Per Olaf Lundteigen (Sp) [18:24:48]: Definitivt nei.
Det som er utfordringa nå, er å sikre arbeidsplasser og
videreutvikle nye arbeidsplasser. Det er å sikre jambyrdi­
ge forhold blant folk. Statens inntekter står ikke som noe
problem. Det som må være utviklinga, er å få en mjuk lan­
ding på det vi nå ser. Det krever da at vi korrigerer mar­
kedet, at vi har en aktiv stat, at vi i det hele tatt følger opp
den blandingsøkonomiske tradisjon som sentrum--venstre
i Norge har stått som forsvarere av, og som Venstre tidli­
gere også var med på. Vi står altså på trygg grunn og øn­
sker å føre en pragmatisk politikk knyttet til den virkelighet
som norske lønnstakere og næringsdrivende står i.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Gunnar Kvassheim (V) [18:25:52]: Den turbulente
situasjonen i verdensøkonomien og de utfordringene den
stiller oss overfor, blir viet liten oppmerksomhet i tronta­
len. Statsministeren hadde dette temaet mer sentralt i sitt
innlegg i dag. Men det var problembeskrivelsen som domi­
nerte, ikke en konkret anvisning om hvordan Regjeringen
vil innrette sin politikk for å møte utfordringene.
Det er viktig med aktiv og målrettet politikk for å
dempe de negative utslagene som det nå blir for hushold­
ninger og næringsliv. Statsbudsjettet blir en test på om
Regjeringen vil føre en politikk tilpasset den krisen vi nå
opplever i de internasjonale finansmarkedene.
Det er viktig å bidra til å holde lavest mulig rente,
og mange har merket seg at Norge har gått fra å være
under gjennomsnitts rentenivå i Europa til å ligge over det
europeiske gjennomsnittsnivå under dagens regjering.
Jeg syns heller ikke klimautfordringene fikk den of­
fensive tilnærmingen i trontalen som de burde hatt. Det
slås riktignok fast at Norge skal være en pådriver for å
få en mer ambisiøs klimaavtale i København i 2009. Men
skal vi kunne gjøre det på en troverdig måte, må vi le­
vere troverdig innsats på hjemmebane. Det er ikke tilfel­
let i dag. Klimaavtalen er et godt utgangspunkt, men ikke
tilstrekkelig. Når utslippene skal ned, er det eksempelvis
meningsløst av Regjeringen og stortingsflertallet å tildele
gasskraftverket på Kårstø gratiskvoter. Det er en ordning
som må avvikles fordi den stimulerer til økte utslipp, ikke
til reduserte. Det er også nødvendig å komme i gang med
å forberede håndteringen av CO 2 på Snøhvit­anlegget, og
jeg etterlyser Regjeringens plan som oppfølging av SFTs
Em. 6. okt. -- Trontaledebatt
70 2008

anmodning om at Regjeringen går i dialog med SFT. Vi er
i den situasjon at mens en skal ha en internasjonal leder­
rolle, går utslippene i Norge opp mens vi har en målsetting
om at de skal reduseres.
Jeg merker meg at Regjeringen i trontalen vektlegger
tiltak mot avskoging i tropiske strøk. Det er et engasjement
Venstre deler. Jeg merker meg også at statsministeren i sitt
besøk i Brasil nylig med stor entusiasme bebudet nors­
ke bevilgninger til regnskogsatsing, og han kalte det sitt
største prosjekt. Det er positivt at klimameldingen har gitt
Regjeringen dette verktøyet, for satsing på regnskog var
ikke nevnt med ett ord i Regjeringens klimamelding. Det
var etter krav fra Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyre at
denne satsingen og det beløp som står i klimameldingen,
kom på plass. Jeg tror hovedgrunnen til at klimameldin­
gen var så tafatt og måtte forbedres dramatisk under be­
handlingen i Stortinget, var indre uenighet i Regjeringen.
Regjeringens minste felles multiplum i klimapolitikken er
rett og slett ikke godt nok.
Nå ser vi at uenigheten hemmer også på andre viktige
miljøområder. I tre år har vi ventet på oppfølgingen når det
gjelder innstillingen om biomangfoldloven. Vi trenger en
lov raskt. Den skal bidra til å stoppe utryddelse av arter og
ødeleggelse av naturtyper. Det er ikke tale om en vernelov,
det er tale om en bevaringslov. Vi kjenner politikken til­
strekkelig til å slå fast at Senterpartiet er bremseklossen i
dette spørsmålet. De ønsker rett og slett ingen offensiv lov.
Det er grunn til å forvente at statsminister Stoltenberg tar
lederansvar og gir oss den loven vi trenger, og setter natu­
ren foran særinteressene. Denne loven som ikke er nevnt
med ett ord i trontalen, hvor det listes opp saker en masse
som skal komme til Stortinget, er rett og slett sesjonens
viktigste naturvernsak. Jeg forventer at Regjeringen nå
kommer med et offensivt lovforslag til Stortinget.
Det er ett år til vi igjen skal ha valg, og det er åpenbart
at et flertall i Norge ønsker et regjeringsskifte. Det som
skulle bli ny kurs, og det som skulle bli en flertallsregjering
som brukte flertallet til å styrke politikken og nå djerve
mål, har vært preget av uenighet og gjentatte løftebrudd.
Venstre ønsker å bidra til et regjeringsskifte, slik at vi
kan få en borgerlig regjering. Vi har gjort det klart at vi
ikke kan regjere sammen med Fremskrittspartiet, til det er
den politiske avstanden mellom Venstre og Fremskritts­
partiet for stor. Vi legger til grunn at partiet mener det
de sier når det gjelder bistand, asylpolitikk, miljø, øko­
nomisk politikk, distriktspolitikk og landbruk, og det kan
rett og slett ikke kombineres med Venstre­politikk. Så vi
trenger et regjeringsskifte, en borgerlig regjering med et
godt, tungt utgangspunkt i sentrum.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Gunn Karin Gjul (A) [18:31:02]: Venstres leder, Lars
Sponheim, kritiserte i sitt innlegg tidligere i dag i tronta­
ledebatten Regjeringen for ikke å ha vernet de mest sår­
bare områdene for fisk utenfor Lofoten og Vesterålen.
Flere ganger tidligere har vi også fått kraftig kritikk fra
Venstres tidligere regjeringspartner Høyre, ved energipo­
litisk talsmann Ivar Kristiansen, for det motsatte, nem­
lig ikke å ha startet petroleumsaktivitet i Lofoten og
Vesterålen.
Hva et parti mener når de sitter langt fra regjeringskon­
torene, er egentlig ganske uinteressant. Men det som er
interessant, er å vite hva man mener når man har makt til å
få gjennomført sin politikk. Her har vi erfaringer med bl.a.
partiet Venstre, som i opposisjon tidligere var imot utbyg­
gingen av Snøhvit­feltet og gasskraftverket på Melkøya,
men som i regjeringen Bondevik gikk inn for utbyggingen.
Jeg lurer på om Venstre kan garantere for at de i et even­
tuelt regjeringssamarbeid med Høyre i framtida vil sikre
at områdene i Lofoten og Vesterålen blir petroleumsfrie,
hvis Venstre altså sitter med regjeringsmakten.
Gunnar Kvassheim (V) [18:32:12]: Venstre er sterkt
opptatt av at det blir petroleumsfrie områder utenfor Lo­
foten og Vesterålen. Og vi har sagt vi ikke kan delta i en
regjering som åpner for slik aktivitet. Jeg skulle ønske at
Arbeiderpartiet hadde vært like klart.
Det er slik at da vi regjerte sammen med Høyre, så
ble ikke disse områdene åpnet for oljeaktivitet, selv om
partiene hadde ulike standpunkter.
Og den verneinnsatsen som ble gjort under Bondevik II,
den er jeg stolt av. Det vernede arealet i Norge ble utvidet
med 50 pst. Det ble vernet 50 nye vassdrag. Så vi klarte å
få til en mer offensiv vernepolitikk med Høyre enn det da­
gens regjering får til. Det er pinlig at vi etter tre år fortsatt
venter på utkastet til biomangfoldlov, som er et verktøy
som vi trenger, i en situasjon hvor utviklingen går i mot­
satt retning av det som det står i Soria Moria­erklæringen
at en har forpliktet seg til å arbeide for.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [18:33:21]: Jeg ønsker å
følge opp der forrige taler slapp, fordi det handler litt om
å realitetsorientere seg i den politiske debatten, også i for­
hold til de tankene og ideene en har om hvem som skal
komme etter 2009.
At dagens regjering skal bort, er mange enige om
-- sannsynligvis også inn i de rød­grønne partiene. Men
når Venstre sier at det eneste ultimatumet man har, er
at det ikke skal være oljevirksomhet utenfor Lofoten og
Vesterålen, og en vet at Høyre sammen med Fremskritts­
partiet i forbindelse med forvaltningsplanen for nordom­
rådene fremmet forslag om at en burde konsekvensutrede
slik virksomhet utenfor nevnte område, viser jo det at det
ene ultimatumet som Venstre har, ikke stemmer overens
med det partiet Høyre står for.
Og da er spørsmålet: Regner representanten Kvassheim
med at Venstre, med sin store tyngde, faktisk skal over­
bevise Høyre om at deres politikk er feil? Eller: Bør ikke
Venstre se til SV som sin eneste mulige regjeringspartner,
med et sånt ultimatum?
Gunnar Kvassheim (V) [18:34:21]: Det vi signali­
serer med vår klare holdning når det gjelder Lofoten og
Vesterålen, er at dette er en svært viktig sak. Og når jeg er
optimist med sikte på at vår holdning skal kunne nå fram,
er det fordi vi har opplevd et markert stemningsskifte det
siste året. Mens det var en stemning som gikk i retning av
Em. 6. okt. -- Trontaledebatt 71
2008

å åpne for slik aktivitet, så ønsker flertallet det nå ikke.
Det tror jeg vil ha overslagseffekt med hensyn til partie­
nes holdning, og vi ser flere partier som nå inntar et klart
nei­standpunkt.
Jeg tror det som har skjedd når det gjelder ulykker knyt­
tet til Statfjord og andre områder, viser at oljeselskapenes
skråsikkerhet om at de var i stand til å håndtere de utford­
ringene en har i disse områdene, ikke var mye verdt. Vi
ser gjentatte eksempler på at det som ikke skal skje, skjer.
Med det bakteppet er jeg optimist med sikte på at vi skal
få til en ny stortingsperiode uten oljeaktivitet også i dette
området.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [18:35:26]: Biologisk
mangfold, artsmangfold, er viktig. Venstres syn er at sta­
ten ikke kan verne nok for å sikre det. Og det følger også
gjerne med at en har mindre respekt for den lokale me­
ning og den lokale tradisjon når det gjelder forvaltningen
av arealene. Senterpartiet viste i Trillemarka, eksempel­
vis, hvor en stod når det gjaldt rødlistearter. En tar dette
dønn alvorlig.
Venstre er veldig opptatt av å presentere Norge som na­
turlandskap, ikke kulturlandskap. Mitt spørsmål er knyt­
tet til fornybar energi. Fornybar energi, bioenergi, krever
at vi høster av naturen, krever at vi hogger ved og tøm­
mer, for å si det praktisk. Det vil føre til at vi får mindre
villnis og kjerr her i landet, altså mindre areal med det, og
tilsvarende mindre areal for de arter som lever på det. Er
Venstre for å øke produksjonen av bioenergi, på tross av
at villniset blir mindre?
Gunnar Kvassheim (V) [18:36:34]: Svaret på spørs­
målet er ja. Økt produksjon av bioenergi er en viktig del av
satsingen på fornybar energiproduksjon i større skala enn
det Regjeringen har vist vilje til så langt. Og denne bran­
sjen etterspør jo nå en helt annen politikk enn den Regje­
ringen leverer. Det er en del målsettinger. Men de verk­
tøyene som er for å nå de målene en har satt seg på dette
området, dem savner bransjen, og dem savner Venstre.
Når det gjelder Trillemarka, som ble nevnt her spe­
sielt, ønsket jo Venstre i forbindelse med behandlingen i
Stortinget å gjøre opp for seg for de vernevedtak som var
gjort, og gi kompensasjon til lokale kommuner, i samsvar
med det som var forventningene lokalt. Dessverre ble ikke
det vedtatt, og det skyldtes bl.a. at Senterpartiet aktivt
ikke medvirket til å få flertall for det som var den lokale
forventningen til oppgjør når det gjaldt Trillemarka.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Torstein Rudihagen (A) [18:37:54]: Moelven Indus­
trier seier opp 200 personar, og Hydro Raufoss Automotiv
permitterer. Dette er berre to eksempel på korleis interna­
sjonaliseringa av handelen og økonomien gjer at den opp­
havlege amerikanske finanskrisa får ringverknader også i
Noreg, i dette tilfellet i Innlands­Noreg. Desto viktigare er
det at vi har hatt og har god økonomistyring, reguleringar
av finansmarknaden og verkemiddel som dempar verkna­
den. Vi har hatt og har svært god økonomi i landet, ein god
skatteinngang og ei avkastning av Pensjonsfondet som gir
oss handlingsrom -- ei avkastning vi ikkje har nytta fullt ut
dei siste åra, da utfordringa har vore manglande arbeids­
kraft og oppheita økonomi. Eit alternativ der staten pøsa på
med meir pengar og større aktivitet ville ha gitt ein langt
større kostnadsauke, høgare rente og kronekurs, som ville
ha forverra konkurransesituasjonen for norsk næringsliv.
Dette ville ha vore resultatet om Stortinget hadde slutta seg
til Framstegspartiets utallige forslag om statlege milliardar
til ei rekkje formål.
Regjeringa reverserte Bondevik­regjeringa sine skatte­
kutt og bruker pengane til å styrkje fellesskapet, helse­
og omsorgstenester for alle, betre skule og utdanning og
ei historisk satsing på barnehageutbygging. Regjeringa vil
også framover arbeide for eit stadig betre velferdssamfunn
som gir alle same moglegheiter. Dette er den raud­grøne
linja som vi veit at eit stort fleirtal i folket meiner er ein
riktig kurs.
Samferdselssektoren er styrkt med fleire milliardar i
samsvar med rammene for Nasjonal transportplan. Vi må
ikkje gløyme at Bondevik­regjeringa kom til Stortinget
med eit forslag til transportplan som var langt mindre am­
bisiøst. No blir det løyvd mykje meir enn det som Høgre,
Venstre og Kristeleg Folkeparti foreslo. Likevel er desse
partia freidige nok til å kritisere at det ikkje blir gjort nok.
Desse partia kunne kanskje heller vedgå at det var bra at
deira framlegg blei forkasta.
Det vi alle må vedgå og ta eit ansvar for, er eit altfor
dårleg vedlikehald av infrastrukturen over mange år, noko
som gjer at vi må prioritere dette langt meir enn det trans­
portplanen føreset. I hop med at utbyggingsprosjekta har
blitt mykje dyrare, bidreg dette til at vi i nokon grad er på
etterskott med gjennomføringa av mange utbyggingar.
Vi har utvikla eit velstandssamfunn og eit næringsliv
som medfører auka mobilitet. Trafikken aukar mykje meir
enn føresett i transportplanen, særleg gjeld det godstrans­
porten. Transportsektoren har blitt hengande etter i denne
utviklinga. Derfor er kapasiteten sprengd, derfor står toga
altfor ofte, derfor er forureininga stor, og derfor har vi
fått ei tragisk utvikling av trafikkulykker. Derfor vil Ar­
beidarpartiet og Regjeringa ha eit samferdselsløft. Her må
auka trafikktryggleik vere eit av hovudmåla. Det er god
samfunnsøkonomi, og det er god helsepolitikk.
Arbeidarpartiet vil arbeide for eit miljøvennleg, trygt,
tilgjengeleg og effektivt transportsystem som heng i hop.
Vi må utnytte fortrinna til dei enkelte transportsektorane
med auka kollektivsatsing i og omkring byane, men òg
gode jernbanetilbod for gods og personar på strekningar
mellom regionar. Regjeringa utgreier moglegheitene for
høgfartstog i Noreg. Uansett kva konklusjonen på det må
bli, meiner eg at første steget må vere å byggje dei strek­
ningane som vi har planar om å byggje ut, med ein stan­
dard som gjer at toga kan kjøre fort, dvs. 250 km i timen.
Da tek vi samtidig høgd for ei framtidig høgfartssatsing.
Så må vi ikkje gløyme at vegane våre er og vil vere dei
viktigaste transportårene i store delar av landet. Vi må ut­
betre hamner og farleier og betre ferjetilbodet langs vår
langstrakte kyst.
Det er rett å prioritere samferdsel framover no, først
Em. 6. okt. -- Trontaledebatt
72 2008

og fremst fordi landet treng det. Det vil effektivisere sam­
funn og næringsliv. Avkastninga av Pensjonsfondet gir oss
handlingsrom til å gjere det utan å bryte med handlings­
regelen dersom vi vel å prioritere denne sektoren. Vi ser
at høgkonjunkturen er over. Det blir meir kapasitet på an­
leggssektoren, og om snautt eit tiår slår dei store pensjons­
kostnadene inn for fullt, samtidig som vi ser konturane av
reduserte oljeinntekter. Denne satsinga vil òg vere heilt i
tråd med intensjonen bak handlingsregelen, som er å bruke
avkastninga av Pensjonsfondet til å gjere Fastlands­Noreg
robust og næringslivet konkurransedyktig, med tanke på ei
tid der vi ikkje kan gjera oss rike av oljeinntektene. Da vil
langt betre kommunikasjon og infrastruktur vere avgjeran­
de viktig. Vi veit ikkje kor alvorleg og langvarig lågkon­
junktur vi står overfor, men eg registrerer at mange alle­
reie har teke til orde for ein aktiv motkonjunkturpolitikk.
Om ein må ty til det, er i alle fall utbygging av transport
og kommunikasjon eit godt verkemiddel i dobbel forstand.
Det gir sysselsetjing, og det effektiviserer næringslivet. Vi
ser også at både LO og NHO no er svært aktive for å få
betre samferdsel.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [18:43:33]: Trontalen var
blottet for tanker og visjoner om universitets­ og høysko­
lesektoren. Forskning ble utelukkende nevnt i forbindelse
med satsing på klimaforskning. Dette er vel Regjeringens
akilleshæl -- en regjering som trolig vil gå over i historien
som en løftebruddregjering. Den totale mangel på forstå­
else, vilje og evne til å satse på høyere utdanning og forsk­
ning i hele sin bredde har preget denne regjeringen fra
dag én. I festtaler snakkes det gjerne om at vi skal leve av
kunnskap den dagen oljen tar slutt, men viljen til å gjøre
ord til handling har ikke vært til stede hos flertallet.
Regjeringens berømmelige hvileskjær har ført til at
universitets­ og høyskolesektoren har fått et alvorlig skudd
for baugen. Selv om vi forventer at resten av pengene
fra hvileskjærkuttet tilbakeføres i årets statsbudsjett, er det
ikke tvil om at det grepet Regjeringen tok, har hemmet
sektoren. Vi trenger en gjennomgripende debatt om hvor
vi vil med høyere utdanning. I dag ser vi at en rekke høy­
skoler har startet en prosess for å bli universitet. Det etab­
leres tilbud overalt som knapt har studenter. Vi er i ferd
med å få en suboptimalisering og i mange tilfeller en kva­
litetssenkning. Er dét en ønsket utvikling? Vil lille Norge
ha tilstrekkelig med fagfolk til å bygge opp gode under­
visnings­ og forskningsmiljøer som kan være levedyktige
over tid og ikke minst være attraktive i et internasjonalt
perspektiv? Forskermiljøene henviser til formuleringene
i Soria Moria­erklæringen som sier at det skal satses på
forskning, men de blir møtt av manglende bevilgninger og
en regjering som sår tvil om det er ønskelig å legge seg
på det 3 pst.­målet av BNP som det har vært tverrpolitisk
enighet om.
En sektor som går på sparebluss, gir ikke mye optimis­
me og grobunn for fremragende og banebrytende forsk­
ning. I tillegg har vi rekrutteringsmeldingen som ikke
kom. I løpet av åtte år vil nesten 40 pst. av de ansatte
gå av med pensjon. Regjeringen tar tydeligvis ikke denne
situasjonen på alvor. Vi har et årlig underskudd på rundt
600 stipendiater, og kostnadene for institusjonene ved å
ha stipendiater overstiger vesentlig det de får i tilskudd.
Regjeringen har ikke vært villig til å skissere en mulig
karriereplan for stipendiatene. Når vi ser at de som anset­
tes i dag, er gjennomsnittlig 43 år, og vi vet at mange av
dem disputerer allerede i en alder av 34 år, betyr det at de
har gått i midlertidige stillinger i åtte--ti år. Er virkelig det
noe denne regjeringen kan være bekjent av, de som selv
erklærer seg for å være arbeidstakernes beste allierte?
Denne midlertidigheten fører til at mange av de beste
hodene forsvinner grunnet dårlige betingelser. Vi ser at
33 pst. av post doc.­studentene har forlatt sektoren. Noen
av dem finner vi igjen som togførere på T­banen. Det burde
være innlysende at de ikke får mye bruk for doktorgra­
den sin der. Dette er rett og slett dårlig samfunnsøkonomi
og lite framtidsrettet. Det er viktig at den offentlige de­
batten om forskning blir oppgradert, spesielt nå i forbin­
delse med generasjonsskiftet. Hvor står vi både nasjonalt
og internasjonalt, og -- ikke minst -- hvor vil vi? Skal vi
skape en høyere utdanningssektor med god kvalitet som
tiltrekker seg både studenter og lærerkrefter fra nasjonale
og internasjonale miljøer, må vi se på de samlede ramme­
betingelsene, som bygg, utstyr, lønn, arbeidsforhold, mid­
lertidighet og internasjonal utveksling. Vi må sørge for at
vi har en sektor som kan ekspandere, og som har forut­
sigbare rammebetingelser. Forskningen er i særdeleshet et
slikt område som trenger langsiktighet. Fremskrittspartiet
har flere ganger foreslått endringer for å få budsjetter med
en mer langsiktig horisont, men vi har blitt nedstemt. Den
debatten må alle være villige til å ta på nytt.
Vi har en bygningsmasse i offentlig sektor som forfaller
i stadig økende tempo. Vedlikeholdsetterslepet er enormt.
Jeg håper derfor Stortinget i dag kan slutte seg til det for­
slaget Fremskrittspartiet har fremmet om å få en samlet
oversikt over vedlikeholdsetterslepet og en strategi for å ta
det igjen. Vi har tross alt et overordnet ansvar for at ansat­
te, studenter og elever i undervisningssektoren har et bruk­
bart arbeidsmiljø, og vi har et samfunnsøkonomisk ansvar
for at de grunnlagsinvesteringer som er gjort med skatte­
betalernes penger, forvaltes på en forsvarlig måte og ikke
forvitrer.
Vi har også et vesentlig etterslep på utstyrssiden ved
våre universiteter og høyskoler, og det bør være et tan­
kekors for alle i denne sal når Norge, som et av verdens
rikeste og beste land, blir ekskludert fra internasjonale
forskningsprosjekter fordi vi har for dårlig utstyr. Det er
flaut.
Gode lærere er en forutsetning for å skape en bedre
skole, det er noe alle er enige om. Det tar tid å utdanne
nye lærere og gjenskape lærerens rolle som en god og fag­
lig trygg voksenperson som har autoritet. Det betyr at det
haster med å komme i gang. Opposisjonen har gjennom
ulike forslag skissert tiltak for å bedre lærerutdanningen og
heve kompetansen, men vi har ikke fått flertallet med oss.
Det eneste vi får, er en ny uforpliktende stortingsmelding.
Vi har en flertallsregjering som har makt til å sette i
gang tiltak i raskt tempo, men det vi ser, er vegring og liten
framdrift. Jeg håper at begge de to ministrene i Kunnskaps­
departementet gjennom statsbudsjettet vil vise at Norge
Em. 6. okt. -- Trontaledebatt 73
2008

skal satse på kunnskap. Men jeg tror det ikke før jeg ser
det.
Torbjørn Hansen (H) [18:48:27]: Årets trontale var
ikke akkurat dominert av nye grep eller nye initiativ. Talen
ble en opplisting av saker som i stor grad er varslet på
forhånd og kjent for de fleste.
Jeg bet meg derimot merke i at talen startet med et
ønske om ny kurs for Norge. Her er Regjeringen inne på
et klokt spor. Dette var jeg ganske enig i. Ny kurs er en
god idé etter tre tapte år på mange felt. Dersom vi tol­
ker ønsket på motsatt måte, at det var ny kurs i forhold til
Bondevik II­regjeringen som var målet, forteller jo inn­
ledningen i klartekst hva som er problemet til denne re­
gjeringen. Selv etter tre år og tidenes økonomiske dra­
hjelp kritiserer altså Regjeringen sin forgjenger, som om
regjeringspartiene fortsatt skulle sitte i opposisjon.
Selv om Regjeringen kom til dekket bord med en fan­
tastisk økonomisk medvind og etter hvert 160 milliarder kr
mer i budsjettene hvert år, bryter altså Regjeringen store
mengder valgløfter.
I forskningspolitikken har man tatt skøytehistoriens
lengste hvileskjær. I den økonomiske politikken er vi tilba­
ke på et særnorsk høyt rentenivå. Dette kjenner vi jo godt
til fra Stoltenberg I­tiden. Fattigdommen er der fortsatt,
helsekøene øker, og Regjeringen bygger færre kilometer
vei, til tross for unike økonomiske muligheter.
Etter skiftet i 2005 gikk det ikke mange uker før rød­
grønne politikere fylte opp avisene med klisjeer om at det
går så det suser i norsk næringsliv, og aldri før har flere
vært i jobb. Skrytet av de gode konjunkturene har i lang
tid vært på grensen til det patetiske.
Verdiskapingspolitikken handler ikke om å observere
at konjunkturene er gode eller dårlige. Politikken ligger i
hva man faktisk foretar seg for å sikre at verdiskapingen
blir høyest mulig, slik at folk har trygge jobber, at bedrifte­
ne investerer, og at velferden blir best mulig i et langsiktig
perspektiv.
Statsministeren sa tidligere i dag at Norge er godt rustet
til å tåle finansuroen. Nok en passiv observasjon! Spørs­
målet er hva Regjeringen egentlig selv har bidratt med for å
få de gode tidene, de fete årene, til å vare lenger. Trontalen
hadde ingen nye tanker med hensyn til å sikre at nærings­
livet skal gå bra også i framtiden, eller at norsk økonomi
skal bli mer robust mot konjunkturendringer. Tvert imot
har Stoltenberg II­regjeringen prioritert kortsiktig: utgif­
ter til drift over offentlige budsjetter framfor investeringer
i framtiden. Dette er kanskje nødvendig for å møte stabe­
len av valgløfter, som gjør denne regjeringen til en løfte­
bryterregjering. Men kortsiktighet på toppen av en høy­
konjunktur er likevel feil hvis målet er å øke velferden på
lang sikt.
Høyre ønsker derfor en ny kurs i næringspolitikken og
bedre rammebetingelser for næringslivet, en enda mer an­
svarlig økonomisk politikk, ikke gi gass i nedoverbakke,
slik denne regjeringen gjør. Her er Høyre krystallklart og
ikke til å misforstå, noe jeg ser gradvis begynner å sige
inn også hos Fremskrittspartiet. Dette er definitivt ikke
tiden for økonomiske eksperimenter. Høyre vil prioritere
infrastrukturbygging, forskning, kunnskap og vekstfrem­
mende skattelettelser. Og Høyre vil ha en næringspolitikk
som ikke går ut på å svekke bransjer som man påstår er
nøkkelnæringer. Det var ganske utrolig å se fiskerinærin­
gen få NO x ­avgift, å se den maritime klynge få 14 milli­
arder kr i skattesjokk og å se den kraftkrevende industri få
nasjonalisert kraften istedenfor nye industrikraftkontrak­
ter, som de var blitt lovet. Moderniseringen av offentlig
sektor må gjenopptas. Vi må ha mer konkurranse og alter­
native løsninger der Regjeringen i dag sitter klistret fast i
utdatert ideologi.
Stoltenberg forsøker å gjøre finansmarkedsregulerin­
ger til et sosialdemokratisk arvegods. Dette er en stor
frekkhet. Det er ingen sosialdemokratisk oppfinnelse at
markedet duger best under gode regulatoriske rammer.
Dette har i alle år vært Høyres linje -- mer marked kombi­
nert med gode reguleringer og gode tilsynsordninger. Re­
gjeringen har ikke gjort store grep med finansmarkeds­
reguleringene i denne perioden, kanskje utover å tillate
såkalte hedgefond.
Det er et paradoks at handlingsregelens forutsetninger
fra 2001 når det gjelder bruken av oljeinntektene til vekst­
fremmende tiltak, ikke er blitt fulgt opp. Ifølge Nærings­
livets Hovedorganisasjon utnyttet Bondevik II­regjeringen
90 pst. av handlingsrommet til vekstfremmende politikk­
områder. Under Stoltenberg II er det ifølge NHO kun brukt
10 pst. av det samme handlingsrommet til vekstfremmende
formål.
Konsekvensen er at Norge sakker akterut i forhold til
konkurranseevne. Til dette viktige spørsmålet svarte stats­
ministeren Erna Solberg tidligere i dag at det går bra med
norsk næringsliv. Vi er fortsatt på klisjé­ og observatørnivå
i næringspolitikken, og det på en dag da verdien av norske
børsnoterte bedrifter har falt med ufattelige 10 pst.
Arbeidstakere og bedrifter trenger bedre svar i nærings­
politikken enn dette. Nå merker bedriftene svakere etter­
spørsel, nå blir det vanskeligere å få kreditt, nå rammer
usikkerheten investeringene og ansettelsespolitikken, og
nå står vi i fare for at det blir usikkerhet rundt eksisterende
arbeidsplasser.
Svaret er kanskje som Regjeringen selv skrev i tronta­
len, at det er på tide med ny kurs.
Ågot Valle (SV) [18:53:46]: Mora mi var ei klok dame.
Som syttiåring og bestemor engasjerte hun seg i fredsar­
beid og kampen mot atomvåpen. Hun var ikke alene. På
åttitallet var vi mange som gikk i tog og mobiliserte mot
atomopprustning. Og det førte faktisk fram til viktige ned­
rustningsavtaler, som INF­avtalen, som har bidratt til fjer­
ning av 80 pst. av USAs og Russlands mellomdistansera­
ketter.
Vi må så innrømme at vi trodde at atomnedrustnin­
ga gikk sin gang, og vi la inn årene. Men «Bestemødre­
ne på Stortingsplassen», sammen med Nei til Atomvåpen
og fredsbevegelsen, fortsatte sitt utrettelige arbeid. Stor
ros til dem! For nå viser det seg at 1990­tallet var tiåret
da verdens ledere ikke brukte mulighetene til å sikre fred
og videre nedrustning. Kofi Annan sier at verden gikk i
søvne inn i ny opprustning. I gårsdagens Dagbladet advar­
Em. 6. okt. -- Trontaledebatt
74 2008

te Madeleine Albright mot atomopprustning. Under Geor­
ge W. Bushs ledelse har USA sagt opp ABM­avtalen og
gått i spissen for en vanvittig opprustning. USA har dob­
let forsvarsbudsjettet sitt siden 2001 og står nå for utrolige
48 pst. av verdens samlede militærutgifter, finansiert med
lånte penger. Militærøkonomien er en viktig del av USAs
finansielle problem.
Nytt våpenkappløp drevet fram av våpenindustrien og
ideen om at kampen mot terror skal vinnes med militær­
makt heller enn diplomati og multilateralt arbeid, er en av
våre største utfordringer og står i veien for å løse fattig­
domsproblem, matvarekrise og klimaspørsmål. Er det noe
verden ikke trenger i dag, er det en ny kjernefysisk og kon­
vensjonell opprustning. Derfor er det så viktig å hindre den
Europa­baserte delen av det amerikanske rakettskjoldet og
samtidig støtte opp under de amerikanske og europeiske
krefter for øvrig som er imot hele missilforsvaret.
Utplasseringa av det amerikanske rakettsystemet på
Russlands dørstokk vil provosere, noe som gir de russiske
haukene større spillerom på hjemmebane. Når det gjelder
konfliktnivået mellom USA og NATO på den ene siden og
Russland på den andre siden, spiller den videre utviklinga
av USAs rakettskjold en geopolitisk rolle. Men viktigst av
alt: Vi står i fare for at nedrustningsarbeidet stopper opp,
og at vi får ny opprustning.
Bruk av atomvåpen kan aldri legitimeres. Jobben for
forbud mot atomvåpen må intensiveres. Vi kan lære av ar­
beidet med å forby klasevåpen og landminer. Atomvåpne­
ne må avskaffes, også fordi det oppstår irreversible ska­
der på miljøet ved utvikling, testing, bruk og destruksjon
av atomvåpen. Det er i det hele tatt viktig å se på milita­
risering i et klima­, miljø­ og utviklingsperspektiv, for det
første fordi verdens militære forbruk utgjør 1 300 milliar­
der dollar pr. år -- en vanvittig sløsing og misbruk av mu­
ligheter og et av de meste alvorlige hindrene for å nå bæ­
rekraftig utvikling. Vesten bruker faktisk 85 ganger mer
på militær forskning og utvikling enn på forskning på og
utvikling av fornybar energi. Det betyr færre kloke hoder
til å løse de store utfordringene. For det andre: CO 2 ­ og
metanutslippene fra militær sektor er gigantiske. Militær
sektor står for to tredjedeler av verdens utslipp av KFK­
gasser.
Utviklingsutvalget har satt søkelyset på sammenhen­
gen mellom fattigdom og krig og konflikt. Krig og væp­
net konflikt er en av hovedårsakene til fattigdom. Væp­
net konflikt fører til stor økonomisk utarming for folk og
land som blir rammet. Vi ser det i Afghanistan, og vi ser
det i Afrika. Våpenindustrien er vinneren. Militarisering,
krig og konflikt stjeler ressursene fra de store utfordringe­
ne -- klima, matvarekrise og fattigdomsbekjempelse. Det
trengs nå at noen modige land går foran. Norge gjorde det
ved å starte arbeidet med å forby klasevåpen, Norge har
gjort det ved å fronte motstanden mot rakettskjoldet. SV
mener at det nå må gjøres et enda større arbeid for å endre
NATOs atomvåpenstrategi og avskaffe atomvåpen. Vi har
simpelthen ikke råd til en ny borgerlig norsk regjering som
ikke vil ta dette arbeidet på alvor, det viser holdningen i
rakettskjoldsaken. Derfor vil SV arbeide hardt for en ny
rød­grønn regjering.
Lise Christoffersen (A) [18:59:12]: I trontalen slås det
fast: Å bekjempe fattigdom er en viktig oppgave for Regje­
ringen. Kampen mot fattigdom må kjempes hver dag. Det
handler om å angripe fattigdommens årsaker. Det handler
om å avbøte konsekvenser av fattigdom. Det handler om
tilgangen til det mest basale: arbeid, bolig, muligheter til
deltakelse. Det handler om å motvirke at barn arver foreld­
res fattigdom. Det handler om å se sammenhengen i virke­
midler på flere departementers ansvarsområder. Hele den
politikken Regjeringen gjennomfører, bidrar til å minske
forskjeller både på kort og på lang sikt: barnehageplass til
alle, utvikling av heldagsskole, lav ledighet, human kri­
minalomsorg, bedre rusomsorg og helsetjeneste samt et
rekordstort trygdeoppgjør med sterk såkalt lavlønnsprof il.
Opposisjonen har sagt mye her i dag om at Regjeringen
har hatt en økonomisk medvind i ryggen. Ja, og den har
Regjeringen brukt. I oppgangstider er det viktig å benytte
sjansen til å hjelpe dem som har det vanskeligst. Derfor
er volumet på arbeidsmarkedstiltak opprettholdt, i motset­
ning til tidligere tiders praksis, der det har vært kuttet i
tiltakene når ledigheten synker. Høyre foreslo f.eks. slike
kutt i budsjettet for i år. I kjølvannet av den økonomiske
kollapsen i USA kan det bli en større utfordring å opprett­
holde de gode resultatene. Til nå har etterspørselen etter
arbeidskraft vært høy i alle fylker. Arbeid er, som vi vet,
den beste veien ut av fattigdom. 200 000 flere har kommet
i jobb hittil i denne regjeringsperioden. Ved utgangen av
september var det registrert 42 000 helt arbeidsledige hos
NAV, en nedgang på 3 pst. sammenliknet med september i
fjor, tilsvarende 1,7 pst. av arbeidsstyrken. Nivået på ordi­
nære arbeidsmarkedstiltak er 18 pst. høyere enn på samme
tid i fjor. Vi forenkler og forbedrer nå arbeidsmarkedstil­
takene. Endringene vi foreslår, vil gi den enkelte bruker et
mer skreddersydd tilbud. Vi forsterker særlig tilbudet til
dem som har vært lenge ute av arbeidslivet.
Det er også grunn til å minne om at det kan være
noen interessemotsetninger mellom offentlige mål og en­
keltbedrifter når det gjelder arbeidslinjen. Noe handler om
diskriminerende holdninger, f.eks. til personer med ned­
satt funksjonsevne. Noe handler om personer med behov
for en fleksibilitet i hverdagen, utover det en kan forven­
te at den enkelte arbeidsgiver kan legge til rette for på
egen hånd. En arbeidsgiver vil alltid etterspørre effektivi­
tet. Samfunnsinteresser og den enkeltes glede av å være
til nytte i et godt arbeidsmiljø blir ikke bokført i bedrifts­
regnskapet. For samfunnet er det imidlertid store fordeler
ved at alle får brukt sin arbeidsevne så godt de kan. Da
blir samfunnskaken større. Vi sparer sosiale utgifter og får
høyere skatteinntekter, selv om sykefraværet på den annen
side kan stige noe. Med lønnstilskuddsordning og bedre
muligheter til å kombinere arbeid og trygd har vi prøvd
å motivere arbeidsgivere til å tilsette arbeidstakere i yt­
terkanten av arbeidslivet. Dette burde være en vinn­vinn­
situasjon for begge parter, men responsen har hittil vært
for liten, dessverre.
Unge funksjonshemmede er glad for den nye diskri­
minerings­ og tilgjengelighetsloven, men opplyser at de
ikke når opp i søkerbunkene. Loven åpner derfor for po­
sitiv særbehandling for å fremme likestilling for personer
Em. 6. okt. -- Trontaledebatt 75
2008

med nedsatt funksjonsevne. Hvis prosjektmidler og lønns­
subsidiering ikke hjelper, må vi vurdere flere virkemidler.
Dette gjelder altså ikke bare privat sektor. Tiltaksplanen
for å rekruttere minst 5 pst. med nedsatt funksjonsevne til
staten er ikke nådd. Ved utløpet av 2007 hadde bare 325
fått jobb. Rekruttering til trainee­programmet i staten lover
godt, men også der har hittil altfor få ledere og andre an­
satte fått den positive erfaring det er å ha en kollega med
nedsatt funksjonsevne. Erfaringene herfra bør derfor gi oss
innspill til nye tiltak for å nå målene våre.
Og da kommer jeg til kvalifiseringsprogrammet, som
virker. Det er allerede bevilget midler til 5 400 deltakere.
Hittil er 1 841 deltakere registrert. Gode tilbud og bedre
økonomi gir god motivasjon til å ta tak i egne utfordrin­
ger. Høyres og Fremskrittspartiets forslag til bruk av tvang
vil virke motsatt. Forløperen til kvalifiseringsprogram­
met, TIO, er evaluert av Rambøll Management. Rapporten
deres viser nettopp at suksessoppskriften er tett individuell
oppfølging av langtidsmottakere av sosialhjelp. Over halv­
parten av dem som deltar på slike premisser -- motivasjon,
og ikke tvang -- får jobb eller starter utdanning.
Så helt til slutt: Aftenposten meldte 2. oktober i år at
flere sosialhjelpsmottakere i Oslo hoppet av sosialhjelps­
programmet fordi de fikk så tett oppfølging at det ikke
gikk an å jobbe svart ved siden av. La ikke det bli hoved­
saken, men se at også kampen mot svart arbeid og sosial
dumping på denne måten blir et ledd i en helhetlig poli­
tikk for å bekjempe fattigdom. Alle vet at de som jobber
svart, ikke får pensjonsopptjening, de har bare sosialhjelp
hvis sykdom og ledighet rammer.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplassen.
Carl I. Hagen (FrP) [19:04:34]: Det var meget interes­
sant å høre statsråd Bjarne Håkon Hanssen i dag ramse
opp alle problemstillingene i forbindelse med våre vel­
ferdsordninger. Han påpekte helt klart en rekke proble­
mer, at folk blir liggende for lenge på sykehusene etter at
de er ferdigbehandlet fordi det ikke er tilstrekkelig om­
sorg, sykehjemsplass eller annet i kommunen. Det koster
800 mill. kr i året, sa Bjarne Håkon Hanssen. Han snak­
ket om en rusmiddelmisbruker som kanskje har vært til
rehabilitering et år eller to. Fordi det etterpå er mangel
på mottakskapasitet og oppfølging i kommunen, går ved­
kommende tilbake til å bruke rusmidler, og innsatsen med
rehabilitering er tapt. Vi vet at for mange kommuner som
har personer som går på sosialhjelp, vil løsningen ofte
være at de blir uføretrygdet. Da går nemlig regningen over
fra kommunen til staten. Kommunen har da spart penge­
ne sine. Det er derfor Bjarne Håkon Hanssen snakker om
en samhandlingsreform.
Jeg vil heller at man aktivt satte i gang utprøving og
planla gjennomføring av Fremskrittspartiets velferdsalter­
nativ, eller hva vi også kaller velferdsreformen, som vi vet
vil løse alle de problemene som Bjarne Håkon Hanssen
nå skal utrede enda en gang. Det er litt rart, men i dag må
jeg si at jeg faktisk delte nesten alle synspunktene til Inge
Lønning. Det er jo ikke alltid det er slik. Som han sa i dag,
avgav Wisløff­utvalget innstilling for mange år siden, og
den arvet Regjeringen da den tiltrådte. Den kunne de fulgt
opp, men den ble lagt i en skuff, og nå skal de begynne å
utrede igjen.
Det som er nødvendig, er en omseggripende velferds­
reform som samler alle velferdstjenestene i én statlig etat,
en utvidelse av NAV til også å ta en del av ansvaret for
andre velferdsoppgaver og selvsagt også de som er pasien­
ter ved sykehus, på rehabilitering og i eldreomsorgen. La
det være det samme kontoret som i det samme budsjettet
får dekket utgifter, enten en pasient eller bruker er på sy­
kehus, sykehjem eller i hjemmebaserte tjenester. Det er det
samme kontoret som betaler for uføretrygd og øvrig re­
habilitering for rusmiddelmisbruk. Da ville et kontor med
mange fornuftige mennesker selvsagt sørget for at man
ikke kastet bort hundretusener og kanskje millioner av kro­
ner på rehabilitering fra rusmiddelmisbruk, for så å spare
10 000--20 000 kr, som gjør at vedkommende går tilbake
til rusomsorgen. Da vil man sørge for å hjelpe vedkom­
mende til et vanlig liv, et vanlig arbeid, slik at man virkelig
får flyttet en person fra uføretrygd -- kanskje 30 års uføre­
trygd -- til en jobb, en normal familie. Det vil på lang sikt
-- i et 30--40­årsperspektiv -- være en kjempemessig øko­
nomisk gevinst for samfunnet, for ikke å snakke om hvor
fint det vil være for den personen som da er reddet.
I dag ses ikke tingene i sammenheng fordi det er
ulike kasser som betaler utgiftene. Det er i det øyeblik­
ket det er den samme funksjonæren på velferdskontoret
som følger opp de samme personer, uansett hvor de er i
hjelpeapparatet, og det er den samme funksjonæren som
må finne budsjettdekningen for det, at man vil kunne se
alt i sammenheng. Da slipper man alle de ulike etate­
ne. Blant de etatene som må inn i dette, er selvsagt bar­
nevernet. Familier der det er rusmiddelmisbruk, kommer
også ofte borti barnevernet, og de kommer borti krimi­
nalitet. Det er folk som sosialt faller utenfor. Det føl­
ges ad. De får ingen enhetlig møtedag fordi dette gjelder
forskjellige etater. Hvis alle etatene var samlet i ett vel­
ferdskontor, kunne de samme personene i det offentlige
ta ansvaret for én familie, uavhengig av hvem i familien
det gjaldt. Da ville man kunne se alt i sammenheng. Når
dette velferdskontoret fikk beskjed om at en som har sit­
tet i fengsel i to år, skal tilbake, ville det være selvsagt
at man hadde organisert en leilighet og en jobb før ved­
kommende kom tilbake, fordi det er dette velferdskonto­
ret som ville få regningen hvis vedkommende kom tilba­
ke og ble sosialklient, eller vedkommende begynte med
rus igjen, eller vedkommende ble uføretrygdet. Da ville
man kunne se pengene i uføretrygdsystemet og Aetat­sys­
temet sammen med de andre utgiftene, og man ville få
den samhandlingen som Bjarne Håkon Hanssen etterly­
ser. Samhandling får man hvis det er én enhet. Er det flere
ulike enheter og flere ulike budsjetter, går det ikke særlig
bra.
Bare én opplysning: Jeg håper at Stortinget husker at
forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet er identisk med et en­
stemmig vedtak i Stortingets trontaledebatt høsten 1996,
som åpnet opp for den sykehjemsdekningen som ble
mye bedre. Vi trenger et nytt vedtak og å sette en ny
eldreomsorgsplan i verk.
Em. 6. okt. -- Trontaledebatt
76 2008

Statsråd Lars Peder Brekk [19:10:25]: Vi lever i en
verden som står overfor enorme utfordringer. Verden, sett
under ett, har gått fra en situasjon med nok mat som er
urettferdig fordelt, til en enda mer alvorlig situasjon: Det
er ikke lenger nok mat å fordele. Samtidig står vi overfor
dramatiske klimaendringer. Matsikkerheten og klimaend­
ringene henger sammen, og problemene forsterker hver­
andre. Felles for begge utfordringene er at det haster å
handle, og at vi som er samlet her i dag, har et stort ansvar
for å finne de riktige løsningene.
Matsikkerhet er startpunktet for all utvikling -- uten
mat, ingen utvikling. Underernærte og sultne mennesker
har andre og mer akutte gjøremål enn å tenke på verdiska­
ping, utdanning og miljøvern. Samtidig vet vi at det nett­
opp er langsiktig, bærekraftig verdiskaping, utdanning til
flere og en sterk satsing på miljøvern i alle deler av sam­
funnet som er avgjørende for at verden skal kunne utvikle
seg til det bedre.
Kampen om maten skaper konflikt. Nobelprisvinner
Norman Borlaug har sagt:
«Dersom du ønsker fred, dyrk rettferdighet, men
dyrk samtidig jordene for å lage mer brød. Hvis ikke
blir det ingen fred.»
Verden står overfor tøffe utfordringer, og vi har også et
ansvar. Landbruket er en del av løsningen, ikke en del av
problemet.
Heldigvis finnes det verktøy i kampen for internasjo­
nal matsikkerhet. FNs matvareorganisasjon, FAO, er den
viktigste arenaen for felles løsninger. Som det står i den
uavhengige evalueringsrapporten om FAO:
«Om FAO ikke fantes, så måtte vi finne den opp.»
Vi trenger en global matsikkerhetsorganisasjon.
Vi er nødt til å ta landbrukets avgjørende rolle i ut­
viklingsland på alvor i vår bistandspolitikk. I deklarasjo­
nen fra FAOs toppmøte i Roma i sommer ble det lagt vekt
på å utvikle landbruket i u­land slik at de kan brødfø seg
selv. Norge har mulighet til å eksportere kunnskap om bl.a.
landbruksutvikling og klimatilpasning. Vi er allerede på
plass i noen prosjekter, og vi bør inn i flere. Dette er en
linje som jeg vil følge opp.
Som nevnt i trontalen jobber Regjeringen for en avtale
i Verdens handelsorganisasjon som ivaretar både Norges
og utviklingslandenes interesser. Verken Norge eller utvik­
lingslandene har interesse av at de sterke gjør det de kan,
og de svake lider der de må. Derfor trenger vi et WTO med
forutsigbare og oversiktlige regler som gjelder for alle.
Samtidig skal vi være tydelige på at resultatet av en avtale
ikke kan måles kun i kroner og øre, men også i hvordan
det påvirker menneskeskjebner og fordelingsspørsmål.
Kamal Nath, Indias handelsminister, sa følgende i
forkant av WTO­møtet i sommer:
«Når jeg forhandler, er jeg villig til å snakke om han­
del. Jeg er ikke villig til å forhandle med min befolk­
nings levevilkår, jeg er ikke villig til å forhandle selv­
berging, jeg er ikke villig til å forhandle fattigdom.»
Ingen kan kreve at noen skal forhandle bort egen mat­
sikkerhet. Vi har også et ansvar for at det ikke skjer,
nasjonalt eller internasjonalt.
Et av de viktigste prinsippene som er slått fast i FNs
matvareorganisasjon, er at alle land har rett og plikt til å
sikre at innbyggerne kan brødfø seg selv. Dette prinsip­
pet må være styrende for de valgene vi gjør. Vi har alle
en moralsk plikt til å ivareta norsk landbruksproduksjon.
Forventet befolkningsvekst og velstandsutvikling i verden
gjør at vi trenger å doble verdens matproduksjon innen
2050. I overskuelig framtid vil det fortsatt være slik i en
tenkt auksjon om verdens knappe matressurser at vi nord­
menn vil kunne by høyest. Men det ville rett og slett være
umoralsk å redusere egen matproduksjon og i enda større
grad basere oss på import i en situasjon hvor verden ellers
skriker etter mat. Norge importerer i dag 50 pst. av den
maten vi spiser. Det er et mål at vi fortsatt skal styrke vår
nasjonale matproduksjon.
Vi må ta vår del av ansvaret hjemme og også ute for å
møte utfordringene som et endret klima medfører. Vi har,
som statsministeren også sa i FN i forrige uke, et mo­
ralsk ansvar, nettopp fordi vi er et rikt og velutviklet land.
Vi skal legge fram en stortingsmelding om landbruk og
klima fordi vi tar denne problemstillingen på alvor. Kli­
mapolitikken må bli en del av landbrukspolitikken, slik
landbrukspolitikken må være en del av klimapolitikken.
Vi må ta vare på produksjonsressursene innenlands, for
vår egen og for framtidige generasjoners skyld. Usikker­
heten som møter oss i form av klimaendringer og mat­
varekriser, skal ikke bli besvart med nedlegging av jord­
bruksarealer og forvitring av kunnskapen om hvordan vi
dyrker jorda. Jordvern står sentralt med tanke på bære­
kraftsdimensjonen og derfor i landbrukspolitikken. Norge
har bare omkring 3 pst. dyrkbar jord. Denne må sikres og
holdes i hevd slik at vi kan drive jordbruk nå og i fram­
tiden. Presset mot dyrket mark er stort i mange deler av
landet, og det er viktig for meg å understreke at jordvern
faktisk handler om matsikkerhet for oss og etterkommer­
ne våre. Dersom vi ikke tenker på etterkommerne våre, vil
de aldri glemme eller tilgi oss.
Det er med bakgrunn i disse utfordringene jeg med
høyt hevet hode forsvarer Regjeringens politikk om å opp­
rettholde et landbruk i hele landet. En god inntektsutvik­
ling for næringsaktørene i landbruket er bærebjelken i vår
politikk. Denne regjeringens politikk har i løpet av tre
år utgjort en betydelig forskjell, men det er fortsatt mye
som står igjen. Internasjonalt skal vi fortsette å kjempe
for at matsikkerhet ikke skyves nedover på agendaen. Na­
sjonalt føres kampen for matsikkerhet i distriktene og i
landbruket.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kåre Fostervold (FrP) [19:15:51]: Statsråden har en
av de mer utfordrende stillingene i Regjeringen, spesielt
når Regjeringen selv har egne mål for statsrådens sek­
tor som jeg tror de fleste vet er umulige å gjennomføre
innenfor de rammer som Regjeringen selv legger opp til.
Utsiktene innenfor landbruket er dystre. Det er stor
fraflytting, og det er mange tomme gårdsbruk, stadig
høyere gjennomsnittsalder og færre ungdommer som sier
at de ønsker å satse på yrket. Fremskrittspartiet har
påpekt svakhetene med et rigid regelverk i landbru­
Em. 6. okt. -- Trontaledebatt 77
2008

ket i en årrekke, men har inntil nylig talt for døve
ører.
Nå har lederen av Stortingets næringskomite og med­
lem av Senterpartiet, representanten Borten Moe, sett
fremskrittspartilyset, i henhold til et oppslag i Nationen
12. juni d.å. Han tar der til orde for «fri prisfastsettelse
på landbrukseiendommer» og vil «fjerne delingsforbudet
i jordloven», noe som Fremskrittspartiet har frontet i alle
år.
Deler statsråden sin partikollegas nye og moderne syn
på landbrukspolitikken? Eller er representanten Borten
Moe i utakt med Regjeringen og statsråden?
Statsråd Lars Peder Brekk [19:17:03]: Jeg oppfatter
representanten Ola Borten Moes innlegg i avisen Nationen
som et innlegg som går inn i Senterpartiets programpro­
sess. Det tar vi alvorlig.
Samtidig er det viktig for meg å understreke at vi rundt
årsskiftet skal komme med en sak til Stortinget der vi skal
gå inn på konsesjonsloven, jordloven og odelsloven. Vi
skal gi Stortinget anledning til å diskutere denne saken.
Utgangspunktet mitt er at vi skal videreføre en forsvar­
lig politikk når det gjelder prisregulering. Vi skal satse vi­
dere på en prispolitikk som bidrar til å realisere målene
i landbrukspolitikken, bl.a. skal vi sikre rekrutteringen av
aktive yrkesutøvere til næringen og legge til rette for eier­
skap i landbrukseiendommer som gir grunnlag for en god
og langsiktig ressursforvaltning. Ikke minst er det viktig
for oss å sikre at vi har aktører som bor på brukene i hele
landet, også i framtiden.
Gunnar Gundersen (H) [19:18:19]: Det forundrer
meg at landbruksministeren ikke har lagt merke til den ut­
viklingen som landbruket har vært gjennom siden krigens
dager. Man slåss mot meget sterke krefter når det gjelder
fraflytting, og virkemidlene er kun defensive. Slik sett har
vi etter hvert i dag skjønt at kriseforståelsen i Regjeringen
har kommet langt, men jeg er redd for at spesielt land­
bruksministeren bruker krisebegrepet på matvarer og slike
ting til ikke å fokusere offensivt. Det skulle jo i utgangs­
punktet gi store muligheter for landbruket -- i stedet har
vi den situasjonen som foregående replikant var inne på:
nedleggelser, fraflytting og forgubbing. Og det blir møtt
med den samme type virkemidler som ikke har fungert de
siste 40 år.
Når skal landbruksministeren ta fatt i ting og begynne
å satse på offensive virkemidler og offensive krefter for
igjen å få optimismen tilbake til landbruket?
Statsråd Lars Peder Brekk [19:19:24]: Det synes å
ha forbigått representanten Gundersen at det har skjedd en
formidabel inntektsutvikling i landbruket etter at den rød­
grønne regjeringen overtok. I gjennomsnitt har inntektene
i landbruket i løpet av tre år økt med 60 000 kr pr. års­
verk, og hvis vi ser på noen av de mest utsatte gruppene,
f.eks. de som driver med sauehold, så har inntektsutvik­
lingen økt med 85 000 kr i gjennomsnitt. Det er et ar­
beid vi ønsker å videreføre, og jeg vil understreke at det
som vil være avgjørende for å sikre et levedyktig land­
bruk i hele landet i framtiden, bl.a. er at vi greier å sikre
inntektsutviklingen.
Når det gjelder de problemstillingene som går på pris­
kontroll, boplikt mv., skal vi diskutere det senere i høst, og
jeg kommer tilbake til den saken i Stortinget ved årsskiftet.
Leif Helge Kongshaug (V) [19:20:31]: Stortingsre­
presentanten Lars Peder Brekk profilerte seg som en poli­
tiker med stort engasjement for de små bedriftene. Sågar i
denne stortingsperioden uttalte han seg svært kritisk til Re­
gjeringens egen politikk, spesielt i forhold til familieeide
bedrifter. Det står det respekt av.
I så måte er det også å håpe at den nye landbruks­
ministeren rister av seg en gammelmodig tankegang som
har preget Regjeringen så langt, og heller dreier land­
brukspolitikken inn på et mer framtidsrettet spor hvor
gründermentaliteten blir belønnet.
Men tilbake til småbedrifter: I Aftenposten sist fredag
kunne vi lese at småbedrifter er de som først vil merke fi­
nanskrisen på kroppen her hjemme. En rekke av de skat­
teskjerpende tiltak som den sittende regjeringen har fått
vedtatt for småbedriftene, kan vise seg å være spesielt dår­
lig tilpasset den situasjonen mange småbedrifter vil møte.
Er statsråden enig i at det er viktig med målrettede tiltak
for de minste bedriftene, for at disse kan møte framtiden
på best mulig måte?
Statsråd Lars Peder Brekk [19:21:38]: Jeg støtter re­
presentanten Leif Helge Kongshaug i ambisjonene når det
gjelder små og mellomstore bedrifter, noe jeg også har ut­
talt fra denne talerstol tidligere. Jeg er veldig opptatt av at
en også innenfor landbruket skal satse videre på tilleggs­
næringer og utnytte alle kompetanseressurser og fysiske
ressurser som finnes på gården.
Etter hvert skal jeg legge fram planer om taktskifte i
satsingen på nye næringer, bl.a. når det gjelder landbrukets
utmarksressurser, landbrukets energiressurser mv. Det er
viktig for meg å jobbe også på det området, i tillegg til å
sikre primærproduksjon som har sin basis i økte inntekter,
også i framtiden.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Torgeir Micaelsen (A) [19:22:44]: Debatten her i
Stortinget i dag har jo naturlig nok i stor grad handlet om
den pågående finanskrisen. Det er kanskje ikke så rart, for
mens vi har debattert her, har Oslo Børs rast nesten 10 pst.
Nå er ikke jeg så veldig bekymret for dem som har mye
penger på børsen, men jeg er bekymret for hva som even­
tuelt kan slå inn i norsk økonomi etter hvert, og derfor er
det bra at dette blir tema.
Det er veldig klart at ting skifter fort i en åpen, moder­
ne økonomi som vi har i Norge. Det er ikke lenge siden
mediebildet i stor grad var preget av lav ledighet, man­
gel på arbeidskraft og en historisk opptur i norsk økono­
mi. Og i slike tider tror jeg det er lett at de politiske for­
skjellene blir tilslørt. Samtalen i det offentlige rom har i
stor grad handlet om hvem som kan tilby mest, å overby
hverandre, og hvem som har mest penger til de ulike for­
Em. 6. okt. -- Trontaledebatt
78 2008

mål. Det er først når uværet setter inn, at ryggraden til de
ulike politiske løsningene virkelig blir satt på prøve.
I landet vårt har vi gjennom de mange tiår som vi har
bak oss, bygd en politisk modell, en samfunnsmodell, som
vi kaller den norske modellen, en modell som bygger på en
åpen, moderne blandingsøkonomi, hvor markedet gjør en
stor del av jobben, og hvor vi prøver å tøyle de største sosi­
ale utslagene av nettopp markedets herjinger. Vi har også
et stort innslag av reguleringer, spesielt i finanssektoren.
Jeg kan nevne noen: Vi har uavhengige tilsyn. Det har de
også i USA, men de har mange oppflisede tilsyn, og de
har ikke helt oversikt over hverandre. Vi har et sterkt in­
vestorvern. Vi har et innskyteransvar for dem som har pen­
ger i banken, og ikke minst har vi en klar styring av hvor
mye penger og til hva slags rente Norges Bank låner ut til
norske banker. Og kanskje det aller viktigste: Ja, vi har et
helhetlig og enhetlig kontrollsystem og regelverk overfor
samtlige instanser som driver i banksektoren i Norge.
På den andre siden av den norske modellen har vi et
parti som ønsker å framstå som liberalistisk her i Norge.
Debatten i dag har jo til fulle vist at Fremskrittspartiet
synes det er ubehagelig å bli minnet på sin egen politikk
i møte med den virkelige verden. Fremskrittspartiets nest­
formann, Per Sandberg, framstod tidligere i dag som -- må
vi kunne si -- dypt forurettet, og bad oss gå til kildene når
vi sa at det er likhetstegn mellom Fremskrittspartiets po­
litikk og en del av de utslagene vi har hatt av det jeg vil
kalle høykonservativ liberalisme i USA, som hovedskyl­
den for hva som skjer av finansuro i verden. Ja, jeg har
prøvd å gå til kildene. Mens en hel verden av eksperter har
pekt på dårlig og mangelfull regulering og overvåking av
finansmarkedet i USA som hovedårsaken til den krisen vi
nå ser, finner altså Fremskrittspartiet sine forklaringspart­
nere på ytterste høyreside i amerikansk politikk, sammen
med bl.a. ekstremliberalister -- og det er ikke jeg som kal­
ler dem det, jeg tror egentlig det er en ganske god beteg­
nelse -- i amerikansk politikk, bl.a. den tidligere president­
kandidaten Ron Paul. Bare for å ta det: Ron Paul er altså
mannen som mener at en skal avvikle all inntektsskatt i
USA, melde USA ut av NATO, WTO og FN, og at sen­
tralbanken bør legges ned for at ikke noe skal reguleres.
Det er trivelige folk å være i selskap med, tenker jeg.
Per Sandberg fra Fremskrittspartiet sier også -- i den
tabloide varianten -- at dette er et utslag av at det er for
mye sosialisme, altså les: for lite av det Ron Paul og
andre ekstremliberalister i USA mener skal være svaret
når finanssektoren nå stuper i USA.
Ja, man skal høre mange avledningsmanøvrer i norsk
politikk, men jeg synes denne tar fullstendig kaka. Mens
presidentkandidatene McCain og Obama i USA nærmest
nå kappes om hvem som har størst troverdighet angåen­
de reguleringer og overvåking av finanssektoren, vil altså
Fremskrittspartiet gå stikk motsatt vei. Det plasserer ikke
bare partiet i ytterkanten på høyresiden i norsk politikk,
men også i verden, etter min mening. Fremskrittspartiet
lener seg bl.a. på en gammel lov fra 1977 -- dette er fort­
satt amerikansk politikk, jeg beklager det, president, men
jeg må bare innom dette også -- den såkalte Communi­
ty Reinvestment Act, altså CRA, som beviset på at mye
av årsaken til krisen nettopp er for mye regulering. Frem­
skrittspartiets nestformann -- jeg gjentar det igjen -- gjorde
det også klart tidligere i debatten i dag at ingenting av det
som har skjedd i USA, kunne skjedd i Norge med frem­
skrittspartipolitikk, for øvrig en politikk som i gjeldende
partiprogram oppsummeres på følgende måte:
«Penge­ og kredittmarkedet skal reguleres av tilbud
og etterspørsel i markedet, uten politiske reguleringer
eller inngrep.»
Jeg kunne gått langt inn i motargumentene for hvorfor
denne såkalte loven fra 1977 er årsaken til reguleringen.
Jeg tror at hvis man bare leser seg opp på de kildene som
finnes på Internett og andre steder hvor folk har greie på
amerikansk politikk, vil man finne at det ikke er riktig.
Jeg mener at det eneste gode som kommer ut av den
finanskrisen vi nå er oppe i, er at de politiske forskjellene
til de grader ikke mer er tilslørt. Jeg tror vi går i møte en
politisk debatt som i større grad vil klargjøre for velgerne
foran valget neste år at det er store forskjeller også i norsk
politikk når det kommer til ideologi, visjoner og hvordan
man skal organisere samfunnet. Det ser jeg fram til. Den
debatten har vi ett år på, og jeg utfordrer Fremskrittspar­
tiet til å være så tydelige og modige de bare tør. Det blir
spennende å se om de tør å vise kortene helt ut.
Robert Eriksson (FrP) [19:28:13]: Det har vært inter­
essant å lese gjennom trontalen. Der står det klart og
tydelig:
«Regjeringens mål er en ny kurs for Norge.»
Og hvis man leser videre, står det når det gjelder hvert
eneste politiske område, at «Regjeringen vil ta vare på»
og «Regjeringen vil videreføre». Hvor er så den nye kur­
sen? Er det en ny kurs å «ta vare på»? Er det en ny kurs
å «videreføre» den politikk og den medisin som er i dag?
Det vitner om lite ny kurs.
Det står også i trontalen at Regjeringen fortsatt vil styr­
ke minstepensjonene. Med respekt å melde: Maken til frei­
dighet skal man lete lenge etter. Sannheten er at denne
regjeringen ikke har økt minstepensjonene med en eneste
frisk krone. Sannheten er at denne regjeringen har rappet
2 milliarder kr fra landets alderspensjonister, uførepensjo­
nister og etterlattepensjonister. Helt nøyaktig 1 milliard og
948 mill. kr har de rappet fra denne gruppen. Realiteten
er at det er Per fra Tromsø, som er alderspensjonist, eller
Tore fra Sauda, som er uførepensjonist, eller Berit fra Grü­
nerløkka, som er enkefrue, som må dekke pensjonistopp­
gjøret i år. Og når Regjeringen sier at man skal viderefø­
re denne politikken, at man skal styrke minstepensjonene
i framtiden, betyr det at den sittende regjeringen fortsatt
skal sende regningen til landets pensjonister. Alt tyder på
det når man leser trontalen.
Sannheten er at det kun er Fremskrittspartiet som har
foreslått å øke minstepensjonen, men da til alle minstepen­
sjonister, ved at staten skal ta regningen, ikke ved at regnin­
gen skal sendes til pensjonistene. Dette forslaget har un­
dertegnede iallfall fremmet åtte ganger de siste tre årene,
og de rød­grønne partiene har stemt imot hver bidige gang.
Et annet område som tas opp i erklæringen, er fattig­
dom. Jeg registrerer at man bruker mye tid i selve erklæ­
Em. 6. okt. -- Trontaledebatt 79
2008

ringen på å beskrive fattigdom og alt man skal gjøre for
å bekjempe fattigdom. Jeg registrerer også at Regjeringen
ikke har funnet denne debatten så viktig at man har gitt
fagstatsråden tid til debatten i dag på det området.
I Soria Moria­erklæringen står det:
«Regjeringen vil legge fram en helhetlig plan for
avskaffelse av fattigdom.»
Da er det interessant å lese Adresseavisen den 9. mai
i år:
«Ferske tall viser at Norge fikk 10 000 flere fattige
det første året med rødgrønn regjering.»
Tallene som SSB la fram, viste at 196 000 levde i fat­
tige husholdninger etter ett år med rød­grønn regjering,
mot 185 000 året før.
Dagens regjering forsøker naturlig nok å skylde på sine
forgjengere. Men også her er realiteten at Regjeringen nå
har sittet i tre år uten å ha tatt nødvendige grep.
I Aftenposten den 10. september 2004 kom det fram i
en artikkel at den daværende Bondevik II­regjeringen valg­
te OECDs definisjon når det gjaldt fattigdom. Det fikk de
rød­grønne partiene den gangen til å se rødt. De beskyld­
te regjeringen for å velge den mest komfortable defini­
sjonen. Senterpartiets Magnhild Meltveit Kleppa sa i den
artikkelen at de ville innføre EUs standard også i Norge.
Representanten Karin Andersen fra SV hadde heller ikke
mye til overs for den definisjonen.
I Stavanger Aftenblad den 8. mai 2008 kom det fram at
den sittende rød­grønne regjeringen selv har valgt OECDs
fattigdomsdefinisjon. Altså, i 2004 uttalte de rød­grønne
partiene -- opposisjonen -- at de ikke hadde noe til overs for
den definisjonen som de selv valgte da de kom i regjering.
Videre sa jusprofessor Jan Fridthjof Bernt i Aftenpos­
ten den 31. juli i fjor at sosialklientenes rettssikkerhet er
en «skamplett på velferdsstaten». Den 15. august 2007
sa Bjarne Håkon Hanssen, daværende arbeids­ og inklu­
deringsminister, til Aftenposten at man ville foreta tide­
nes gjennomgang av sosialhjelpssatsene og sosialhjelps­
ordningen. Hvor har det blitt av tidenes gjennomgang? Når
kan vi forvente at tidenes gjennomgang for sosialhjelps­
mottakerne kommer? Ingenting har skjedd så langt, iall­
fall. Jeg registrerer at det nærmest er et paradoks at mat­
varekjeden Kiwi har gjort mer for å sikre grønt og frukt til
landets fattige enn hva den sittende regjeringen har gjort.
Øyvind Halleraker (H) [19:33:36]: Jeg vil hevde at
vi har en regjering uten visjoner for Norge og for hvordan
vi som samfunn best kan posisjonere oss for framtidens
utfordringer.
De siste dagene har vi fått presentert trontalen, mel­
dingen om rikets tilstand og i dag trontaledebatten med
statsministeren i starten. Ikke en eneste overordnet strate­
gisk tanke om hvordan Regjeringen ønsker å ta Norge inn
i framtiden, har festet seg fra disse begivenheter.
Regjeringen vakler imidlertid videre, preget av intern
uenighet og stridigheter på vesentlige politiske områder,
som bare resulterer i en ting, nemlig at lite blir gjort. Og
det er ikke bare vi i Høyre og i opposisjonen som har opp­
daget dette. Nei, 75 pst. av det norske folk tror ikke Re­
gjeringen overlever valget. Folk er ikke dumme. De ser at
Regjeringen ikke leverer varene, men er best på retorikk
og store ord.
Men ett retorisk begrep er man enige om: fellesskap.
Så henger de gjerne på: fellesskap heller enn skattelette til
de rike. Også i denne debatten har vi hørt om Stoltenberg
og andres uriktige retorikk fra valgkampen i 2005. Hva
slags fellesskap og hva slags skattelette er det egentlig de
snakker om? Hvilke fellesskap er det som er styrket under
Stoltenbergs regjering?
De har ikke fjernet fattigdommen, som lovet i Soria
Moria­erklæringen -- snarere tvert imot, den er blitt sta­
dig mer synlig. Gjeldsrådgivere og sosialkontorene arbei­
der på høygir for å hjelpe folk som ikke får endene til å
møtes. Sykehuskøene vokser og skaper usikkerhet, og den
lovede samhandlingsreformen glimrer fortsatt med sitt fra­
vær. Barnehageløftene holdes ikke. Nei, Regjeringen må
tåle kraftig kritikk og reaksjoner på underfinansiering av
barnehageløftene, nå sist fra arbeiderpartiordfører Rita Ot­
tervik i Trondheim, som anklager Regjeringen for løfte­
brudd. Det er sterk kost. Hun hevder det utgjør 54 mill. kr
bare i Trondheim.
Det eneste stedet det virkelig har skjedd en styrking av
fellesskap med denne regjeringen, er mellom LO, Arbei­
derpartiet og resten av Regjeringen. Så får tiden vise om
det var godt for landet.
Hva slags skattelette er det regjeringspartiene nesten
uten unntak legger inn i sin retorikk, også her i dag?
Jo, skattelette til de rike under Bondevik II­regjeringen,
er gjennomgangsretorikken. Ja, mon det? La oss se litt
på dette. Hvem er disse rikingene Arbeiderpartiet, SV og
Senterpartiet mener har fått for mye?
Under Bondevik II­regjeringen økte minstefradraget
kraftig både i kroner og prosent. Er det disse som er blitt
for rike? 1,3 millioner nordmenn som eier egen leilighet
eller eget hus, slapp å betale skatt på fordel av å bo i egen
bolig. Er det disse som er blitt for rike? Da Høyre kom i
regjering i 2001, betalte to av tre i fulltidsjobb toppskatt,
eller kakseskatt, som sosialistene døpte den. Bondevik II­
regjeringen tok et krafttak, og nær 250 000 mennesker med
vanlige inntekter kom ut av toppskattefellen. Er det disse
som ble for rike? Under Bondevik II­regjeringen falt pri­
sene på innenlands flyreiser med 30 pst., delvis på grunn
av avgifter regjeringen fjernet. Er det alle som reiser på fa­
miliebesøk eller som driver småbedrifter i Distrikts­Norge,
som er blitt for rike?
Lavere skatter gir også tryggere arbeidsplasser. Det var
derfor Høyre og Bondevik II­regjeringen fikk fjernet in­
vesteringsavgiften -- en avgift som måtte betales av sel­
skaper som ville satse nytt, som ville investere for å tryg­
ge jobber og skape nye. Dette var for øvrig den største
enkeltposten for skatte­ og avgiftslette.
De postene jeg har nevnt, er hovedpostene innenfor
skatte­ og avgiftslettepolitikken som Høyre og Bondevik
II­regjeringen førte. Den skapte ingen krøsuser, men den
gav trygghet for hus og hjem for vanlige folk og motiver­
te næringslivet til å satse, til glede for arbeidstakere og
mange lokalsamfunn -- en satsing og optimisme som har
gitt denne regjeringen store skatteinntekter og mye mer å
rutte med enn Bondevik II­regjeringen hadde.
Em. 6. okt. -- Trontaledebatt
80 2008

Innenfor samferdselssektoren har det vært total still­
stand i reformer og nytenkning. Mens Bondevik II­regje­
ringen reformerte og moderniserte transportsektoren med
opprettelsen av Mesta og Avinor og reformer innenfor
jernbane og Posten, skjer det altså ingen fornying og mo­
dernisering under denne regjeringen. Bondevik II­regje­
ringens suksess på vegsiden, OPS­prosjektene på Sørlan­
det og i Trøndelag, følges ikke opp. I tre år har vi fått det
samme svaret: vent og se -- til tross for at alle involverte,
også etatene, nå ser at dette er veien å gå. Prosjektfinan­
siering, står det i Soria Moria­erklæringen, det alternative
rød­grønne mantraet til OPS­løsningen. Nei, sa Stolten­
berg året etter, og skrinla dette. Vi finansierer jo prosjekter,
sa han. I dag har vi hørt en samferdselsminister som uttal­
te seg i strid med dette, men da som partileder -- presiserte
hun.
På vegbevilgningssiden har den relative andelen sun­
ket under de rød­grønne, og vi får mindre veg for penge­
ne. Etter de to første regnskapsårene ser vi at denne re­
gjeringen ligger på kun 90 pst. av oppfyllelsesgraden til
Bondevik II­regjeringen på antall kilometer vei.
Nei, dette er ingen regjering som gir folk et Soria
Moria å tro på. Dette er en regjering som har mer enn nok
med å balansere skjøre kompromisser. Det skaper ingen
framtidstro eller optimisme.
Gunn Karin Gjul (A) [19:39:02]: Den foregående ta­
leren, Høyres Øyvind Halleraker, sa at Regjeringen ikke
har fulgt opp barnehageløftene sine. Jeg må i den anled­
ning få lov til å opplyse hr. Halleraker og komme med den
gladmeldingen at den rød­grønne regjeringen faktisk snart
er i ferd med å passere målstreken i jobben med å skaffe
barnehageplass til alle barna i Norge som ønsker det.
I over 400 av landets kommuner er det i dag full bar­
nehagedekning, og om lag 96 pst. av barna som startet på
skolen i høst, har gått i barnehage. Fra å være et gode for
de få har barnehager blitt et tilbud til det store flertall av
barn mellom 1 og 6 år.
Barnehageforliket fra 2002 og den påfølgende massi­
ve utbyggingen av barnehager er en stor reform som betyr
mye for småbarnsforeldre. Nybakte foreldre slipper nå å
miste nattesøvnen -- som de dessverre så ofte gjorde tid­
ligere -- på grunn av manglende barnehagetilbud til den
lille.
Det er ingen liten reform som er gjennomført. Siden
2003 har over 60 000 flere barn fått plass i barnehage. Vi
bruker i dag 13,8 milliarder kr mer på barnehager enn i
2003. Dette innbærer en økning på 170 pst.
Samtidig med den massive utbyggingen er prisen på
barnehageplass blitt redusert. Vi har innført en makspris,
som nå er på 2 330 kr. I kommunale barnehager er prisen
for en barnehageplass redusert med 37 pst., mens i private
barnehager er prisen nesten halvert.
Disse prisreduksjonene har resultert i at enda flere for­
eldre nå har råd til å ha barna sine i barnehage, noe
som igjen har resultert i enda større etterspørsel etter
barnehageplass enn det vi kunne overskue i 2003.
Høyre, med Jan Tore Sanner i spissen, har i det siste
kritisert Regjeringen for å bruke overskuddet fra oljefon­
det på feil måte ved bl.a. å satse på barnehager og om­
sorg i stedet for på infrastruktur. I motsetning til Høyre og
representanten Sanner ser ikke Arbeiderpartiet på barne­
hager som en kostnad. Vi ser på barnehager som en for­
utsetning for kvinners yrkesdeltakelse og dermed som et
viktig bidrag til verdiskapingen i Norge.
Det samme blir framhevet i World Economic Fo­
rums konkurranserapport, hvor de nordiske landene ran­
geres blant de ti mest konkurransedyktige økonomiene.
Her framheves det at velferdsgoder som barnehager og
gode foreldrepermisjonsordninger er et økonomisk kon­
kurransefortrinn fordi det bidrar til høy yrkesdeltakelse og
dermed høy verdiskaping.
I løpet av de rød­grønnes tre år har kulturlivet opp­
levd gode dager. For fire og et halvt år siden lanserte SV,
Senterpartiet og Arbeiderpartiet Kulturløftet. Dette var det
første området vi rød­grønne utarbeidet felles politikk på,
og som skulle følges opp dersom det ble rød­grønn seier
i 2005.
Og kultur har blitt et viktig satsingsområde for Regje­
ringen. I løpet av tre budsjetter er det bevilget over tre mil­
liarder mer til kultur og frivillige organisasjoner. Kulturfel­
tet er løftet opp i politikkens førstedivisjon og konkurrerer
nå om de store økningene på statsbudsjettet.
Den rød­grønne regjeringen har gjort et historisk løft
som har forandret Norge, og som viser at det har stor
betydning hvem som styrer landet.
Jeg tror det er få eller ingen i Kultur­Norge som øn­
sker en fremskrittspartidominert høyreregjering etter neste
valg. Kultur­Norge frykter det fordi de vet at med Frem­
skrittspartiet ved roret vil vi få et fattigere kulturliv domi­
nert av et ensidig kommersielt uttrykk. De vet at det ikke
er slik som Fremskrittspartiet ynder å tro, at ved å kutte i
kulturbudsjettet kan folk flest velge sjøl hva som er vik­
tige kulturarenaer for dem. De vet at folk flest får min­
dre å velge i, ja i mange tilfeller ingen valgmuligheter i
det hele tatt. Når det kuttes i kulturbevilgningene, er det
de med store ressurser og en stor pengebinge å ta av som
bestemmer hva som er kultur for folk flest.
En rød­grønn regjering vil videreføre Kulturløftet etter
neste års stortingsvalg. Med en fremskrittspartidominert
høyreregjering kan Kultur­Norge oppleve en skikkelig
blåmandag.
Bjørg Tørresdal (KrF) [19:43:47]: Først har jeg lyst
til å si noen ord om selve trontalen.
I trontalen presenteres Regjeringens agenda for den
kommende sesjonen. Det slo meg at i årets trontale var
det en oppramsing av stortingsmeldinger og proposisjo­
ner. Det er ikke noe feil med det, men dersom trontalen
hadde vært en skolestil og jeg skulle ha rettet den, ville
den ha fått følgende kommentar: Greit innhold, men fokus
og engasjement mangler. Og den ville ikke ha fått beste
karakter.
Innholdet i årets trontale var som forventet og i tråd
med Regjeringens Soria Moria­erklæring. Men det var
altså en oppramsing uten glød, uten entusiasme og uten
det budskap som en skulle ønske når linjene i norsk poli­
tikk skulle legges for det kommende året. Jeg skulle ønske
Em. 6. okt. -- Trontaledebatt 81
2008

meg en regjering og en trontale som med store bokstaver
sa og slo fast at ja,
-- vi skal målrette kampen mot fattigdom i Norge slik at
forskjellen på folk ikke øker
-- vi skal sørge for at alle som har rusproblemer skal få
behandling uten ventetid
-- vi skal ta på alvor at barnevernet har rekordmange
saker, og vi skal se på og gjøre noe med årsakene til
at barn og familier sliter
Slik kunne jeg fortsette.
Men jeg vil si noe om dagens debatt, for den handler,
som forventet, mye om finanskrisen.
Statsministeren snakket i sitt innlegg om den norske
modellen som handler om å bygge på et godt samarbeid
mellom staten og privat kapital, om at vi har offentlig
styring av finans­ og kapitalmarkedene, og at den norske
modellen bygger på en sterk offentlig sektor.
Kristelig Folkeparti mener det er rett at vi i Norge har
en modell som gjør Norge bedre rustet enn de fleste til å
møte en slik finanskrise. Modellen beskytter befolkningen
mot sterke svingninger i markedene. Kristelig Folkeparti
ønsker også en sterk offentlig sektor og gode fellesskaps­
løsninger. Men fellesskapsløsninger må inkludere frivillig
sektor. Fellesskapsløsninger må være målrettede slik at de
treffer dem som har behov for dem. Fellesskapsløsninger
skal være et sikkerhetsnett. Det betyr ikke like løsninger,
men like rettigheter.
La meg ta et eksempel: rett til barnehageplass. Kris­
telig Folkeparti ønsker både full barnehagedekning og en
lavere foreldrebetaling, og vi ønsker en inntektsregulert
foreldrebetaling. Skal det virkelig være lik rettighet, bør
plassen koste mye mindre eller helst være gratis for alene­
foreldre som har dårlig økonomi. Det må jo være billige­
re for dem enn for dem som tjener godt. Det går ikke an
å være uenig i at de som har tjent mest på at foreldrebe­
talingen i barnehagen har gått ned, er foreldre med høye
inntekter.
Statsministeren brukte mye av sitt innlegg til å forsva­
re den norske modellen og den norske velferden. Kriste­
lig Folkeparti ønsker ikke bare å forsvare, men å forbedre
og utvikle våre fellesskapsløsninger. For det er feil dersom
full barnhagedekning i landet blir kortvarig fordi de pri­
vate barnehagene ikke sikres en nødvendig og forutsigbar
finansiering. Det er også feil at flere og flere rusbehand­
lingsinstitusjoner sliter med økonomien og må legge ned
når behovet for dem øker. Kristelig Folkeparti ønsker seg
en regjering som har fokus på at fellesskapet skal finne
gode løsninger for enkeltmennesket, ikke på å ensrette
fellesskapsløsningene.
Til slutt ønsker jeg å komme med noen klare forvent­
ninger til morgendagen.
Kristelig Folkeparti mener at kommunene er de vik­
tigste leverandørene av grunnleggende velferdstjenester i
Norge. Kommunene har ansvar for gode oppvekstvilkår
for barn, barnehage med plass til alle som ønsker det,
en grunnskole med kvalitet, en verdig eldreomsorg og
et bredt kulturtilbud. Derfor må vi gi kommunene gode
rammevilkår.
Regjeringen har skapt store forventninger i Kommune­
Norge, og i morgen må Regjeringen legge fram et budsjett
der det er samsvar mellom de oppgaver kommunene skal
ha, og den veksten de får i de frie inntektene. Skal kom­
munene klare full barnehagedekning med god kvalitet og
lave priser, skal de klare å øke lærertettheten og gi en god
og gratis grunnskole, en verdig eldreomsorg, en offensiv
næringsutvikling og et rikt kulturliv, ja, da må veksten i frie
inntekter være mye større enn det som er varslet i kommu­
neproposisjonen. Økte rammer til kommunene bør bety at
kommunene får større økonomisk handlingsrom og frihet
til å bestemme over egne satsinger.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [19:48:49]: Det har vært
en lang og god debatt så langt, men den er jo slett ikke
ferdig. Noe av det som jeg synes har vært aller mest interes­
sant med debatten, har vært det fokuset som har vært
rettet mot Fremskrittspartiet -- og hvis det er en forbere­
delse for neste høst, ønsker jeg selvfølgelig det hjertelig
velkommen. Jeg regner med at jeg ikke har alle med meg
i den utfordringen, i denne muligheten. Men dersom den
politiske situasjonen tilsier det, kan jeg jo advare folk her
i kveld, med at det kanskje blir oftere enn det flertallet her
i dag strengt tatt ønsker seg. Det er altså slik at det skal
være et valg, og et valg gir nye muligheter, på samme måte
som Regjeringen forfekter at den ønsker å ta tak og gjøre
ting på en annen måte.
Jeg for min del savner en debatt om i større grad å fo­
kusere på hvordan vi gjør ting i dette landet. Vi skryter av
at vi er et av verdens rikeste land. Vi har gode løsninger,
enkelte vil si at vi sågar har optimale løsninger. Men det
hadde vært fristende å spørre om det er en sannhet som
alle stiller seg bak. Det er vel få land som bruker så store
beløp på helsevesenet sitt og samtidig har korridorpasien­
ter. Det er vel få land -- med de ressursene vi har -- som
har så dårlig veistandard som vi har. Det er vel få land
med en slik velstand som har en så gammel bilpark som
vi har. Jeg synes, med respekt å melde, at det er tragisk å
høre at selv Albania har slått oss når det gjelder å ha den
eldste bilparken i Europa.
Det er mulig at dette er en villet politikk fra den rød­
grønne regjeringen. I så fall er jeg glad for at jeg står for
noe annet. Det er mulig at det er en villet politikk å ha kor­
ridorpasienter på sykehusene i et av verdens rikeste land.
I så fall ønsker jeg å være motstander av det.
Tidvis er det også en stor debatt i Norge om hvordan
vi organiserer skolen og skoleverket vårt. Det er en disku­
sjon om hvorvidt små klasser er vesentlig bedre enn store
klasser. Etter mitt skjønn er i hvert fall tilbakemeldinge­
ne sånn at det ikke er automatikk i at små klasser gir et
bedre resultat. Jeg tror svaret handler mye mer om lære­
ren og lærerens rolle og om kvaliteten på den respektive
lærer. Gode lærere får gode resultater. Ikke fullt så gode
lærere får ikke fullt så gode resultater i skolen. Jeg tror
utfordringen vår ligger der. Ønsker vi å bidra til en sikker
og trygg framtid, er altså skolen et av de primære stedene
å satse. Så min utfordring til denne regjeringen vil være å
se enda mer på de store linjene.
For noen få dager siden hadde jeg gleden av å se for­
nyingsministeren på tv, der hun uttalte seg om skjemavel­
Em. 6. okt. -- Trontaledebatt
82 2008

det og vanskelighetsgraden. Jeg registrerte at statsråden sa
at dette skulle hun se på. Jeg lurer på hva statsråden har
sett på i de tre foregående årene. Det kan umulig være de
samme skjemaene, for i så fall regner jeg med at stats­
råden hadde gjort noe med det. Hvis ikke ville det være
leit både for statsråden og for alle oss som er berørt av
skjemaveldet her i landet.
Allikevel er det et annet tema, et annet område, som
engasjerer meg minst like mye som det jeg har snakket
om til nå, nemlig justissektoren. Jeg synes, med respekt å
melde, at man for tiden behandler den dårlig. Jeg regist­
rerer at Regjeringen i trontalen har to punkter hvor man
nevner den. Hvis det sier noe om ambisjonsnivået til Re­
gjeringen, er jeg ikke overvettes imponert over den delen
heller. Samtidig ser vi et økt fokus på de utfordringene Po­
liti­Norge står overfor. Jeg oppfatter det slik at Regjerin­
gen er mye mer opptatt av å ta vare på de innsatte enn av å
ta inn over seg og ha forståelse for hverdagen til folk som
jobber i den etaten som er sikkerhetsbeltet mellom rett og
galt for alle oss andre når ting er ekstremt vanskelig. Jeg
registrerer også at enkelte i dette huset mener at dette er
en ulovlig aksjon. I så fall skulle det være mulig å gjøre
noe med det også, vil jeg tro. Vi har et egnet avtaleverk
for å håndtere slikt.
Det som iallfall er et faktum, er at Politi­Norge i dag
står omtrent på stedet hvil, og at de bedriver tomgangskjø­
ring. Jeg må si at de som ikke har lest det, bør lese det inn­
legget som en politimester på Østlandet har i en avis i dag,
hvor han understreker alvorlighetsgraden i situasjonen der
ute. Han stiller et betimelig spørsmål: Hva gjør vi hvis det
skulle oppstå en ekstrem situasjon og vi forventer at poli­
tiet skal stille opp -- og de ikke gjør det av ressursmessi­
ge årsaker? Hva skal vi da gjøre? Skal vi da sende saken
til kontroll­ og konstitusjonskomiteen på Stortinget, som
skal analysere det som skjedde og hvorfor det ble slik? Er
det ikke bedre at man nå i fellesskap tar tak i dette?
Jeg tror jeg har salen med meg i at man trenger å fore­
ta et løft. Jeg ville satt pris på om man sluttet å diskute­
re om det er Jagland­regjeringen, om det er Bondevik II­
regjeringen eller den nåværende regjering som har vært
best på utdanning. Faktum er at det tar i alle fall tre år å få
det til. Det hjelper ikke pr. i dag å utdanne folk som skal
på jobb om tre år. Vi må handle nå, og vi må handle på
en ny måte.
Per Rune Henriksen (A) [19:54:10]: Det er en mange­
årig global høykonjunktur som nå blir avsluttet med en
finanskrise som ryster verdensøkonomien.
Denne høykonjunkturen hadde vart noen år da dagens
regjeringspartier vant valget i 2005. Velgerne mente den
gangen at høyresiden misbrukte sjansene som de gode
økonomiske tidene gav. I stedet for å styrke fellesska­
pet og bekjempe fattigdom valgte Bondevik­regjeringen
og deres støtteparti, Fremskrittspartiet, å strupe fellesska­
pet gjennom trange offentlige budsjetter, privatisering og
skattelette. I arbeidslivet svekket man oppsigelsesvernet,
satte døren vidåpen for midlertidige ansettelser, åpnet for
hemningsløse arbeidstidsbestemmelser og ignorerte sosial
dumping.
Da velgerne sa nei til denne politikken og gav dagens
regjeringspartier flertall, var det fordi vi har som mål å
trekke alle med i velstandsutviklingen.
Høyre messer stadig om at bordet var dekket da da­
gens regjering overtok. Det er mulig det, men det var ikke
mange plasser rundt det bordet. Det var vi som inviterte
alle med på gildet.
Vi sa nei til skattelette og ja til mer fellesskap. Vi
reverserte høyresidens svekkelse av arbeidsmiljøloven.
Slik skaper vi et mer inkluderende arbeidsliv. Vi sørget
for at kuttene i dagpenger for arbeidsledige ble rever­
sert. Slik letter vi byrdene for dem som står utenfor ar­
beidslivet og for deres familier. Vi har tatt opp kampen
mot sosial dumping. Slik skaper vi et mer anstendig ar­
beidsliv. Vi fører en aktiv nærings­ og arbeidsmarkeds­
politikk. Slik har vi mer enn halvert arbeidsledighe­
ten og bidratt til en historisk vekst i sysselsettingen. Vi
fører en aktiv politikk for å bekjempe fattigdom. Slik
har vi fått en kraftig nedgang i antall sosialhjelpsmot­
takere. Vi har brukt de gode tidene til å trekke alle
med.
Mange er bekymret for framtiden når de leser om kri­
sen i det internasjonale finanssystemet. Hvordan blir min
framtid? Har jeg jobb i morgen? De er bekymret fordi vi
vet av erfaring at økonomiske kriser alltid rammer vanli­
ge folk hardest. Ingenting er mer til skade for utjevning
og anstendige forhold i arbeidslivet enn nedgangstider og
høy arbeidsledighet.
Derfor er det viktig at nedgangstider møtes med en po­
litikk for sysselsetting, for anstendige forhold i arbeidsli­
vet, for utjevning og mot fattigdom -- med andre ord den
politikken vi har ført de siste tre årene.
Fremskrittspartiet har konsekvent stått for en annen po­
litikk på alle disse områdene. Med dette partiets økono­
miske politikk ville vi fått høyere rente, økt arbeidsledig­
het som følge av at konkurranseutsatt industri ville fått
problemer. I arbeidslivspolitikken går partiet mot den be­
skyttelsen som en god arbeidsmiljølov gir for arbeidsta­
kerne, og de går mot effektive tiltak mot sosial dumping.
I sitt program går de hardnakket inn for begrensninger i
streikeretten, og de påstår at landsomfattende tariffavtaler,
og med det den norske arbeidslivsmodellen, er en trussel
mot et fritt arbeidsmarked.
Spørsmålet vi må stille oss, er: Hvem ville tjene på å
ha et arbeidsliv hvor Fremskrittspartiets idealer hersker?
Det er definitivt ikke renholdsarbeiderne, stuepikene på
hotellene eller for den saks skyld tømreren på bygget. Det
vil være arbeidsgiverne, aksjonærene, de som ser på lønn
som kostnad, oppsigelsesvern som heft og fagforeninger
som herk.
I en usikker tid med investeringstørke og kapitalman­
gel er mange arbeidsplasser usikre. Med Fremskrittspar­
tiets politikk ville arbeidstakerne blitt overlatt til seg selv
og arbeidsgiverens velvilje. Med vår politikk kan de stole
på at de har en regjering som setter dem og deres velferd
foran skattelette og markedsmakt.
Per Roar Bredvold (FrP) [19:58:27]: For noen dager
siden ble det 153. storting åpnet -- en høytidelig og fin åp­
Em. 6. okt. -- Trontaledebatt 83
2008

ning som for oss alle, uansett ståsted, vil bli husket som
en positiv opplevelse.
Men noe var svært annerledes denne gangen, og det var
antallet soldater som utgjorde paraden langs Karl Johan.
Denne paraden utgjorde i år ca. 400 soldater. Det sier seg
selv at dette blir lite, da det tidligere var det dobbelte.
I min tid som ansatt i Forsvaret var det å få være med
på denne åpningen et ærefullt oppdrag og noe vi så fram
mot med glede. Grunnen til at det nå er så få med på dette,
er mangel på soldater og dårlig økonomi. Nettopp denne
paraden viser hvordan det står til med Forsvaret i dag.
Et annet eksempel kan vi lese om i fagtidsskriftet Nor­
ges forsvar fra september 2008, hvor det i en artikkel står at
Hæren bygges ned, ikke opp. Her kan vi lese at Hæren har
hugget opp 80 stridsvogner av typen Leopard 1 A5. Disse
var modernisert og mer avansert enn de Russland bruk­
te i Georgia nylig. I tillegg kvitter nå Hæren seg med 878
kjøretøy av diverse slag, bl.a. 100 sekshjulere, lastebiler,
250 BV 206, anleggsmaskiner etc. I tillegg til disse kjøre­
tøyene skal 380 hengere ut av systemet. Ifølge Forsvars­
nett skyldes denne avhendingen mangel på garasjeplass.
Jeg trodde at nettopp bl.a. garasjeplasser var noe Forsvaret
hadde nok av.
Det tredje eksemplet jeg vil nevne for å vise hvilken
vei Forsvaret går, gjelder lærlinger. I det sivile takker hver
andre lærling ja til videre jobb. I Forsvaret klarer de bare
å beholde en av fem, dvs. at 80 pst. slutter. Hvorfor det?
Fremskrittspartiet er det eneste partiet på Stortinget
som ønsker en reell økning av forsvarsbudsjettet. Dette
ønsker Fremskrittspartiet, fordi vi mener Forsvarets orga­
nisasjon er for liten slik den er i dag. Videre mener Frem­
skrittspartiet at Forsvaret lider under mangel på materiell
og nok midler til drift.
Forsvarets organisasjon skal være i stand til å løse de
oppgaver Stortinget pålegger Forsvaret. Dette er faktisk
et stort poeng. En organisasjon må dimensjoneres ut fra
oppgaver og pålegg, ikke motsatt. Slik det er i dag, har
jeg en følelse av at oppgavene og oppdragene må tilpas­
ses organisasjonen. Selvsagt er det til en viss grad slik det
må være, men en fastspikret størrelse på organisasjonen
må ikke begrense nødvendige oppgaver og oppdrag. Med
den organisasjonen det legges opp til i den vedtatte lang­
tidsplanen, vil det ikke være et reelt samsvar mellom opp­
gaver og organisasjonen. Det vil heller ikke være samsvar
mellom økonomien og organisasjonens størrelse og opp­
drag. Dette vil på sikt gjøre Forsvarets situasjon betydelig
verre enn den allerede er.
NATO er hjørnesteinen i vår sikkerhets­ og forsvars­
politiske forankring. Jeg vil likevel peke på betydningen
av at Norge finner et troverdig feste i det forsvarspolitiske
samarbeid som utvikles i EU. Norge bør med det for øye
bl.a. aktivt stimulere til utvikling av samtrening og øving
for styrker fra europeiske land. Dette kan bygges videre
ut fra bl.a. Nordsjøsamarbeidet, men også gjennom andre
samarbeid vi har med EU.
Fremskrittspartiet er opptatt av at Forsvaret skal ha til­
gang på hensiktsmessig teknologi, og vi er villige til å
bevilge nok penger både til dette og til resten av Forsvaret.
Fremskrittspartiet er opptatt av at Norge viser seg som
en stabil partner overfor våre allierte. Det er viktig at
Norge fortsetter med utenlandsoppdrag og samarbeid med
sine allierte, slik at Forsvaret har et relevant erfarings­
grunnlag for å kunne operere koordinert med allierte na­
sjoner i tilfelle krig og kriser samt andre operasjoner av
de arter vi har sett de senere år.
Vi er i forbindelse med engasjementet i utenlandsope­
rasjoner opptatt av at det er nødvendig å se oppdraget i en
helhet, også med tanke på hvor lenge engasjementet skal
vare. Dette får konsekvenser for hvilke operasjoner vi bør
engasjere oss i. Slik jeg ser det, er det viktig å kunne ha
en kontinuitet i engasjementet. Dette gir et signal om at
Norge har en stabil og fast politikk i forhold til engasje­
mentet med allierte. Engasjementets størrelse avgjøres av
tilgjengelige ressurser.
Fremskrittspartiet vil understreke at uansett om våre
soldater skal operere i utlandet eller ikke, så trenger de
utdanning, trening og øving. Opplæringen i Forsvaret må
være relevant i forhold til de oppgaver og oppdrag Forsva­
ret skal utføre. Stadig mer avansert utstyr krever på mange
måter mer av soldatene i dag enn tidligere. Opplæringen
blir derfor stadig mer teknisk og utfordrende.
Avslutningsvis vil jeg si at det ikke er noen motsetning
mellom et nasjonalt forsvar og et utenlandsforsvar.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her teke
over presidentplassen.
Gunvor Eldegard (A) [20:03:54]: I dag er det ein god
dag. Samferdsleministeren har kunngjort at det kjem plan­
midlar til Oslo--Ski i budsjettet i morgon. Dette er veldig
bra for Follo. Det er bra for heile Austlandet, ja, faktisk
for heile nasjonen, for folk som pendlar, og ikkje minst
for næringslivet.
Dei siste åra har næringslivet her i landet hatt svært
gode tider. Me har hatt rekordhøg vekst og rekordlåg
arbeidsløyse. Me har hatt tidenes høgkonjunktur. I denne
tida har regjeringspartia satsa på å leggja til rette for auka
verdiskaping, næringsutvikling og nyskaping. Det har vore
ført ein aktiv næringspolitikk, der Regjeringa har lagt til
rette for at Noreg skal vera eit godt land å driva nærings­
verksemd i. I ei fersk rangering frå Verdsbanken over
kor næringsvenlege dei forskjellige landa er, kjem Noreg
faktisk på tiande plass av 181 land.
Når me no går inn i det fjerde og siste året av stortings­
perioden, er det med eit bakteppe av internasjonal finans­
uro som me må ta på alvor. Denne uroa påverkar oss òg
her i landet. Me har ein liten, open økonomi, og aktiviteten
i norsk industri er nært knytt saman med resten av verda.
Som me høyrde frå statsministeren tidlegare i debat­
ten, står me betre rusta enn mange andre land til å møta
denne krevjande situasjonen på finansmarknaden. Grun­
nen til dette er m.a. Regjeringa sin ansvarlege økonomis­
ke politikk kombinert med den aktive næringspolitikken
og ein sterk og aktiv statleg eigarskap. Til grunn ligg høg
sysselsetjing og generelt god økonomi blant folk flest. For
me har satsa på verdiskaping og offentleg velferd framfor
skattelette til dei som har mest frå før.
Gjennom nye tiltak har me fått fleire i arbeid, og det er
Em. 6. okt. -- Trontaledebatt
84 2008

den viktigaste innsatsen mot fattigdom og for utjamning
av sosiale skiljeliner. Etter at Regjeringa overtok, har så
mange som 200 000 fleire kome ut i arbeid.
I motsetnad til den førre regjeringa sin næringsnøytra­
litet vert det no satsa spesielt mykje innan dei nærings­
områda der me har kompetanse eller særlege fortrinn. Me
har lagt fram ein maritim strategi som næringa har teke
vel imot, og det vart innført ei reiarlagsskatteordning som
er lik den som er i Europa, noko som næringa har etter­
spurt i mange år. Me har hatt ei kraftig satsing på reiseliv i
heile perioden. Det vert satsa på marin sektor, med fokus
på rettferdig fordeling, berekraft og verdiskaping langs
heile kysten. Ressurskontrollen er styrkt, og kampen mot
svartfiske gir resultat.
Fiskerinæringa har samla sett tent gode pengar dei siste
åra, både fiskeflåten, havbruksnæringa og foredlingsindu­
strien. Seinast i dag har me fått veta at eksporten av fisk har
auka med 22 pst. i september i år i forhold til i september
2007.
Alle løfta vert følgde opp med nasjonale strategiar,
handlingsplanar, nye verkemiddel og konkrete løyvingar
over statsbudsjettet kvart einaste år.
Den nye omstillingslova tok til å gjelde i juli. Både
Høgre og Framstegspartiet har brukt mykje tid på å kriti­
sera lova som har tiltak som skal førebyggja nedlegging
av bedrifter, og som har som mål å redusera negative verk­
nader dersom bedrifter må leggjast ned. I usikre tider gir
det faktisk ein ekstra tryggleik at me har fått på plass til­
tak som varetek omsynet til lokalsamfunna og til den en­
kelte tilsette, samtidig som bedriftenes moglegheit til å
omstilla seg vert ført vidare. Omstilling er avgjerande for
bedriftenes konkurranseevne og framtidige verdiskaping.
I løpet av hausten skal næringsministeren leggja fram
innovasjonsmeldinga -- etter ein lang prosess som har
involvert mange aktørar over heile landet.
Det er klare og tydelege ideologiske forskjellar mel­
lom Stoltenberg­regjeringa og politikken til ei eventuell
regjering med Framstegspartiet og Høgre. Det er viktig at
Høgre og Framstegspartiet klargjer overfor næringslivet
kva slags næringspolitikk dei vil føra dersom dei skal sam­
arbeida. Me ser at det er store sprik mellom dei to høgre­
partia i sentrale næringspolitiske spørsmål, m.a. statleg
eigarskap, satsing på verkemiddelapparatet og arbeidsinn­
vandring. Heller ikkje dagens debatt har så langt gjort det
klart kva slags politikk ei eventuell regjering med Fram­
stegspartiet og Høgre vil føra. Me ser framleis store sprik
mellom dei to høgrepartia, spesielt når det gjeld den øko­
nomiske politikken. I dag har leiaren i Høgre, Erna Sol­
berg, garantert fleire gonger frå talarstolen at Høgre skal
føra ein stram økonomisk politikk, mens Framstegspartiet
framleis spreier rundt seg med lovnader i milliardklassen,
milelangt over handlingsregelen.
Erling Sande (Sp) [20:09:10]: Vi har frå Senterpar­
tiets side tidlegare i denne debatten peika på at det er vik­
tig å lyfte blikket og sjå dei globale utfordringane vi står
overfor, som òg får konsekvensar for vårt land både på kort
og lang sikt. Globalt står vi overfor både ei matvarekrise,
ei energikrise og ei klimakrise. 900 millionar menneske
svelt no -- 900 millionar. Talet er for fyrste gong på fleire
år stigande.
Dei varierande prisane på olje dei siste månadene har
ikkje berre vist oss kva konsekvensar svingingar i oljepri­
sen har på den internasjonale økonomien og for mange
menneske på kloden, men dei minner oss også om kor av­
hengige vi har gjort oss av den fossile energien. Det gjer
dimensjonane omkring energiomlegginga som verda står
overfor dei komande tiåra, om mogleg endå større.
Dei store utfordringane globalt står på mange måtar i
kontrast til vår heimlege debatt. For mange politiske leia­
rar verda over må Noreg vere som eit drøymesamfunn, eit
samfunn av moglegheiter -- og vi har mange moglegheiter.
Vi har større moglegheiter enn dei fleste andre landa på
kloden. Vi må sjå desse moglegheitene, og vi må vete å
gjere nytte av dei.
Senterpartiet er overtydd om at framtida må byggjast
på fornybar energi. Ei storstilt omlegging må starte alle­
reie no. Det er ingen annan måte å sikre at dei som kjem
etter oss her på jorda, skal ha den same tilgangen til rein
luft, rein jord, reint vatn og eit klima som gjer det mogleg
å leve her på jorda også dei neste hundre åra.
I klimaarbeidet gjeld den gamle regelen om at ingen
kan gjere alt, men alle kan gjere noko. Noreg står ikkje
for nokon stor del av dei globale klimautsleppa. Samtidig
kan alle land med rette hevde at det ikkje er dei som er
problemet. Summen av klimautsleppa er problemet. Der­
for har alle land eit ansvar for å bidra. Særleg har vi som
eit rikt land eit moralsk ansvar for å bidra. Få land har dei
same moglegheitene som vi. Vi har store uutnytta ressur­
sar innan fornybar energi. Vi må ta fleire av dei i bruk. Vi
må satse endå tyngre på vindkraft, on­ og offshore. Vi må
byggje ut meir av det potensialet vi har igjen innanfor vass­
krafta. Vi må utnytte dei store uutnytta ressursane vi har,
til å få fram bioenergi, byggje kunnskap for utnytting av
energikjelder som enno er umodne, utvikle teknologi som
både her og andre plassar i verda kan bidra til overgang
frå det fossile til det fornybare energisamfunnet.
Regjeringa har satsa meir enn noka regjering tidlegare
på desse områda. Det betyr ikkje at vi lener oss tilbake og
er tilfredse. Utfordringane framover gjev ikkje noko rom
for det. Meir enn nokon gong er det trong for å skjerpe
ambisjonane og styrkje innsatsen. Bioenergi er døme på
noko som med riktig satsing kan skaffe varme og varmt
vatn til store deler av bygningsmassen. Dette vil vere rik­
tig og klok bruk av den ressursen. Vi kan frigjere verdifull
elektrisk straum. I framtida er personbiltransporten eit om­
råde som i langt større grad enn i dag bør elektrifiserast.
Vi må bruke rett energi der vi får mest ut av han, og spare
energi der vi kan. Energisatsinga må i lag med utvikling
av teknologi for fangst og lagring av CO 2 vere vårt frem­
ste bidrag til den grøne dugnaden som verdssamfunnet står
framfor, dersom vi skal nå dei måla vi har sett oss på kli­
maområdet, og avgrense den globale temperaturstiginga
til to grader.
Det er ingen motsetnad mellom å ynskje utvikling, ar­
beidsplassar og næringsutvikling her i landet og samtidig
bidra til klimadugnaden globalt. Våre naturressursar gjer
det mogleg både å skape utvikling, arbeidsplassar og å
Em. 6. okt. -- Trontaledebatt 85
2008

bidra til det globale klimaarbeidet. Senterpartiet er opp­
teke av at vi ser og nyttar dei moglegheitene som ligg på
desse områda, i åra framover.
Bent Høie (H) [20:13:43]: Arbeiderpartiet lovte vel­
gerne ved valget i 2005 at høyere skatt skulle gi mer vel­
ferd. Etter tre år ser vi at høyere skatt har gitt mindre vel­
ferd. Løftebruddregjeringen har sørget for at det nå står
40 000 flere i sykehuskø enn i 2005. Barnevernsbarn er
kasteball og tvangsflyttes ut fra sine hjem. Fattigdom­
men øker. Behandlingstilbudet til rusmiddelmisbrukere og
kronisk syke med behov for rehabilitering blir lagt ned.
Størstedelen av den offentlige velferden skapes imid­
lertid i kommunesektoren. Overskriften i Dagbladet i går
taler for seg: «Ikke mer velferd med Stoltenberg», slår
Kommunenes Sentralforbund og Unio -- altså både ar­
beidsgiver­ og arbeidstakersiden i kommunesektoren --
fast. Lederen i KS, Halvdan Skard, sier:
«Flere kommuner diskuterer ikke om, men hvor, de
skal ta nedskjæringene.»
Dette står i klar kontrast til kommunal­ og regionalmi­
nisterens budskap ved Regjeringens toårsdag for ganske
nøyaktig ett år siden:
«Det er slutt på at det utelukkende handler om å
kutte».
Da kan en lure på: Hva er det som har skjedd, for har
ikke kommunene fått mer penger? I denne trontaledebat­
ten har vi hørt om de 20 milliardene som kommunene har
fått av Regjeringen.
Men selv kommunale kroner kan ikke brukes mer enn
én gang. Kommunene hadde et betydelig løft i 2006, først
og fremst som følge av ekstraordinære skatteinntekter.
Men denne veksten ble ikke fulgt opp i 2007, og den er
ikke fulgt opp nå i 2008. Det var imidlertid ingen grunn
for lokalpolitikerne til å tro at veksten i 2006 ikke skul­
le fortsette. Regjeringen hadde jo gått til valg stort sett på
lovnader på vegne av kommunene, og kommunenes inn­
tekter skulle ifølge Soria Moria­erklæringen sikres gjen­
nom en flerårig opptrappingsplan. Men opptrappingen i
2006 var faktisk over før opptrappingsplanen ble lansert i
2007. Fasiten etter to år med Regjeringens opptrappings­
plan er faktisk to år med reduksjon i de kommunale frie
inntektene i forhold til året før.
Dermed ble kostnadsveksten i kommunene langt over
inntektsveksten. Det ble forsterket ved at Regjeringen påla
kommunene nye oppgaver som ikke ble fullfinansiert. Et
klart eksempel på dette er Trondheim, som sitter igjen med
en regning på 54 mill. kr som følge av økte barnehageut­
gifter, selv om staten og Regjeringen hadde lovt å ta hele
regningen. Disse pengene må enten dekkes gjennom frie
inntekter, som har gått ned, eller gjennom kutt. Svaret gir
seg selv.
Kommunenes Sentralforbund slår derfor fast i sin
nylige rapport om situasjonen i Kommune­Norge:
«Beregninger viser at det ikke har vært rom for
økt standard og dekningsgrad på kommunale tjenester
finansiert av frie inntekter så langt i stortingsperioden.»
Dette noe tørre og knirkete sitatet avslører statsminis­
ter Jens Stoltenbergs groveste bløff, nemlig at de 10 000
nye hendene i eldreomsorgen ikke er blitt 10 000 nye hen­
der for å heve standarden, men at økningen i antallet har
gått med til å opprettholde den standarden som allerede
var der, fordi behovene har blitt større.
Løftebruddregjeringen overtok en velferdskommune
med økende inntekter og utgiftene under kontroll. Etter tre
år står kommunesektoren dårligere rustet til å møte tøffe­
re tider. I solskinnsdagene valgte statsministeren å bruke
pengene til litt mer til alt, men stoppet arbeidet med å tette
taket, slik at en var bedre rustet til regnvær.
2009 blir trolig det tredje året på rad der kommunene
ikke når målsettingen om 3 pst. i driftsresultat, og har satt
av penger til vedlikehold, investeringer og tøffere tider. I
de årene som regnes som gullårene i Norge, ble altså ikke
målene nådd. Men hva står kommunene nå foran? Sann­
synligvis en ganske alvorlig trippelsmell. Renten stiger
fortsatt, og kommunene må på grunn av økte utgifter i stør­
re grad lånefinansiere investeringene sine. 1 prosentpoeng
renteøkning utgjør 850 mill. kr for kommunene. Kommu­
nene har i gode år fått redusert pensjonsregningen sin. Nå
faller aksjekursen, og levealderen er blitt justert. Dermed
vil en neste år oppleve en betydelig økning i pensjonsreg­
ningen til kommunene. Og børsen raser. Personinntektene
betyr mye for kommunens inntekter, og mange velger i dag
å realisere sine børstap. Dette slår rett inn i kommunens
økonomi.
Dette er kanskje grunnen til at Regjeringen innleder
årets trontale med at Regjeringens mål er en ny kurs for
Norge. Det er en målsetting som Høyre deler, men det er
vanskelig å finne spor av denne nye kursen i Regjeringens
egen trontale.
Presidenten: Presidenten vil gje uttrykk for at ordet
«bløff» er uparlamentarisk tale.
Karin S. Woldseth (FrP) [20:19:24]: Trontalen inne­
holder mange ord om hva Regjeringen skal gjøre i året
som kommer. Men hvor er det blitt av barn og unge? Har
den rød­grønne regjeringen glemt dem? Og hvor har det
blitt av de aller svakeste av barna og ungdommene? Ikke
ett ord er ofret på disse -- til tross for at 40 000 barn nå
er under en eller annen form for tiltak i barnevernet, og
dette til tross for de utfordringene vi har på feltet.
Vi har i den siste uken fått med oss at barneombud
Hjermann og tidligere statsråd Dåvøy er bekymret for at
reformen innenfor barnevernet ser mer på økonomi enn på
behovet til det enkelte barn. Et svært godt, men et svært så
trist eksempel på dette fikk vi se i NRK Brennpunkts re­
portasje om Camilla og Svalstuen forrige uke. En ungdom
som slet med å komme seg på rett kjøl, fikk det ene avsla­
get etter det andre, og usikkerheten rundt hennes framtid
var til å ta og føle på.
Det var sikkert mange flere enn meg som satt igjen med
både klump i halsen og et hvitt raseri mot myndighetene,
som ikke bryr seg om hvordan barn og ungdom som er i
risikosonen, har det.
Dette kan ikke ha vært intensjonen med reformen.
Fremskrittspartiet har ved flere anledninger advart mot å
gå for fort fram. Vi har flere ganger påpekt at det er uheldig
Em. 6. okt. -- Trontaledebatt
86 2008

å avvikle tiltak som fungerer, før man har et skikkelig til­
bud til de utsatte barna og ungdommene. Vi må ikke gjøre
barn til kasteballer i system som åpenbart tenker mer på
økonomi enn barns beste. Så vidt jeg husker, mente også
SV dette den gangen reformen ble innført, men det ser det
ut som de har valgt å glemme nå. Hvis man tror at denne
historien om Camilla er et enkeltstående tilfelle, tar man
feil, og det er særlig de «vanskelige ungdommene» som
lider -- de som ikke er ønsket noe sted, og som koster for
mye penger. Norge, dette landet som slår seg på brystet for
sin utmerkede behandling av mennesker som bor her, bry­
ter altså både barnekonvensjonen og menneskerettighetene
ved å la økonomi komme foran barns beste.
Nå er det ikke bare det som bekymrer meg. Kanskje
like viktig er det at det sitter byråkrater, som overhodet
ikke har kontakt med barn, og bestemmer deres framtid.
Altfor mange av de ansatte i Bufdir og Bufetat, regions­
kontorer og fagteam møter aldri barn og ungdom. Hvis
de kunne tatt seg et obligatorisk år ute i kommunene hvor
barna faktisk er, hadde de kanskje fått et nytt perspektiv
på ting. Det er enkelt å avgjøre menneskers skjebne når
man slipper å forholde seg til dem.
Riksrevisjonen har flere ganger påpekt den manglende
kontrollen av økonomien til Bufdir og Bufetat, noe som i
og for seg er svært viktig å påpeke. Men hvor er det blitt
av alle pengene? Hva er det som koster så mye mer i dag
enn tidligere? Det statlige barnevernet har fått en økning
på 1,3 milliarder kr siden reformen ble innført -- en økning
på over 1 milliard kr!
Joda, vi har en økning av barn under omsorg, men ikke
av en slik størrelse som Bufdirs økning er. Og joda, det
er mange barn som får hjelp, men de aller fleste av disse
barna får hjelp hjemme, og det betaler ikke Bufdir. Det er
det kommunene som gjør.
Så legger det statlige barnevernet gradvis ned de pri­
vate barnevernstiltakene som virker, uten å se på om man
har et tilsvarende tilbud. Og så bruker de anbudsprinsip­
pet, som jo i og for seg er bra, men ikke slik man bruker
i det statlige barnevernet. Her ser man alene på pris, uten
å se på hvilken spesialkompetanse som foreligger. Man
likebehandler så langt ifra de private og offentlige insti­
tusjonene, og man ser åpenbart ikke på kvalitet. Man tar
ikke hensyn til at noen av institusjonsplassene må stå le­
dige, slik at man kan akuttplassere barn eller ungdom som
trenger spesielle tiltak. Reformen fungerer ikke.
Det er to ting som ser ut til å være kriterier for den sit­
tende regjering og deres vurdering av barnevernsreformen.
Det er at det skal være billig, og at det skal være offentlig.
Fremskrittspartiet har støttet at man ikke skal plassere barn
og ungdom i institusjoner i den grad det ble gjort tidligere,
men vi støtter selvsagt heller ikke at det legges ned tilbud
for de barn og unge som ikke kan plasseres i fosterhjem.
Også disse barna fortjener et skikkelig tilbud, slik som
Svalstuen og flere andre private barnevernsinstitusjoner
som nå er avviklet, var.
Barnevernet skal verne barn og unge som av en eller
annen grunn ikke kan bo hjemme. De tiltak som det kom­
munale barnevernet foreslår, bør ikke overprøves av byrå­
krater (presidenten klubber). Nå er det på tide at det blir
slutt på de overgrepene som blir gjort fra det offentliges
side. Vi må unngå flere tilfeller som Camillas, og det må
Regjeringen gjøre noe med umiddelbart.
Steinar Gullvåg (A) [20:24:37]: For kort tid siden be­
søkte jeg attføringsbedriften Velle Utvikling i Tønsberg.
Det er en bedrift som har eksistert i beste velgående i over
40 år, og som nå er arbeidsplass for rundt 200 personer.
Den går med et pent overskudd som helt og holdent pløyes
tilbake i bedriften.
Velle Utvikling hører åpenbart med til den typen virk­
somhet som kommer til å bli konkurranseutsatt dersom
landet mot formodning skulle få en Fremskrittsparti­ og
Høyre­dominert regjering etter valget neste år. Det vil i så
fall føre til en omstilling som garantert ikke vil være til
fordel for alle dem som trenger hjelp til å åpne døren til
arbeidslivet.
Når jeg trekker fram akkurat denne typen virksomhet,
er det nettopp fordi Velle Utvikling og lignende bedrifter
er et av våre beste og fremste verktøy i kampen mot fat­
tigdom. Her kan unge mennesker som har droppet ut av
skolen, fanges opp og gis praktisk opplæring og arbeids­
erfaring. Her kan mennesker med en skjev start på livet
ta det tapte igjen og føres tilbake til arbeidslivet. Her kan
sosialklienter ledes fra passivt trygdemottak og over i ak­
tivt arbeid. Her kan langtidsledige få nødvendig omsko­
lering og arbeidstilvenning. Her kan innvandrere bli kjent
med norsk arbeidsliv samtidig som de lærer seg norsk.
Velle Utvikling og de mange arbeidsmarkedsbedriftene
rundt omkring i landet har nemlig en meget stor og viktig
oppgave: De bygger opp mennesker til et verdig liv, intet
mindre.
Under mitt besøk på Velle ble jeg vist rundt av en kar
som sannelig ikke hadde fått så mange sjanser i livet, men
som etter en turbulent ungdomstid hadde tatt fagutdanning
i moden alder, og som akkurat den dagen skulle motta re­
sultatet av fagprøven i maskineringsfaget. Uten at jeg tren­
ger å skildre dette nærmere, nevner jeg kort at jeg ble vist
rundt av en mann som hadde gjenvunnet trua på livet.
For mange er nemlig veien til eller tilbake til arbeids­
livet også veien ut av fattigdom, lediggang og rusavhen­
gighet. I mange tilfeller er det også veien ut av ensomhe­
ten.
Denne regjeringens fremste fortjeneste er at den på det
nærmeste har avskaffet arbeidsledigheten. Verdiskapingen
har økt kraftig, og norske bedrifter har inntil denne dag
skreket etter kvalifisert arbeidskraft. Vi har altså gjennom­
levd en periode der de som vanligvis står bakerst i ledig­
hetskøen, også har fått plass i arbeidslivet. Det står ikke
skrevet i stjernene at dette vil vare ved. Tvert om kan det
bli meget krevende å holde sysselsettingen oppe når den
internasjonale finanskrisa slår inn over landet. Og vi vet
hvem det kommer til å ramme i første rekke. Det er så lett å
glemme, når alt går så det suser og det meste av oppmerk­
somheten retter seg mot innholdet i egne lommebøker, at
kampen mot arbeidsledighet alltid vil være jobb nummer
én for en rød­grønn regjering.
Derfor er det så viktig at arbeidsmarkedstiltakene,
herunder også bevilgningene til arbeidsmarkedsbedrifte­
Em. 6. okt. -- Trontaledebatt 87
2008

ne, holdes på et høyt nivå. Midt i en krevende reform,
der NAV synes å ha mer enn nok med å organisere seg
selv, er det viktig å holde høy arbeidsmarkedsberedskap.
Her må arbeidsmarkedsbedriftene fortsatt spille en viktig
nøkkelrolle.
Kampen mot fattigdom må kjempes på mange fronter
og med ulike midler. Mange av dem som strever mest,
er avhengige av trygd og/eller sosialhjelp. Jeg er glad for
at Regjeringen og Pensjonistforbundet forhandlet fram en
kraftig økning i minstepensjonene ved årets trygdeoppgjør.
På den annen side er jeg oppgitt over at stadig flere kom­
muner tar penger fra de aller fattigste ved å legge barne­
trygden inn i beregningsgrunnlaget for sosialhjelpen. Etter
det jeg har fått opplyst, er det nå i underkant av 120 kom­
muner som reduserer sine sosiale ytelser på denne måten.
Om et av barna i en familie som mottar sosialhjelp, skul­
le spe på lommepengene ved å gå med aviser, fører også
det til avkorting av sosialhjelpen i mange kommuner.
Jeg synes dette er ganske uverdig, og det rammer i høy
grad barn som sannelig ikke er født med sølvskje i mun­
nen. Vel vitende om at trygd defineres som inntekt, vil jeg
faktisk be Regjeringen om å se nærmere på den praksisen
som nå føres i de nevnte kommunene.
Odd Einar Dørum (V) [20:30:26]: Jeg driver med ut­
danningspolitikk for Venstre, og det var med en viss und­
ring jeg hørte den kombinerte miljø­ og bistandsminis­
ter tidligere i dag proklamere at markedsliberalismen var
død. For min del lærte jeg om John Maynard Keynes på
skolen, og jeg lærte at New Deal var omtrent den poli­
tikken som nå praktiseres i Europa, og som amerikaner­
ne må følge. Og jeg har for lengst lært at John Maynard
Keynes og New Deal og denne type tilpasset liberal poli­
tikk er standardoppskrift. Jeg blir veldig forundret når en
statsråd med normal allmenndannelse kan snakke såpass
innsiktsløst i salen. Kanskje er det et utslag av denne re­
gjeringens satsing -- i trontalen må man nesten bruke lupe
for å finne ordet «forskning». Man finner det riktignok
knyttet til klimautfordringene. Men i en situasjon hvor alle
er enige om at vi har en finanskrise -- vi sitter og vurde­
rer når vi skal gjøre hva, og med hvilke virkemidler -- og
vi har en bakenforliggende klimakrise, erfarer jeg, i hvert
fall når jeg både leser og tenker på det jeg har lært når
jeg har blitt utdannet i dette landet, og når jeg reiser andre
steder, at alle de samfunn som satser og tror på forskning
for å skape det ufødte næringsliv, alle de samfunn som tror
på dette for å sørge for at borgerne er dannete og skolerte,
går det bra med.
Midt oppe i denne situasjonen snubler vi Internett­bru­
kere over sekretariatslederen for SV på Stortinget, som
mener at vi bruker for mye penger på forskning, og som
til og med klarer å drive en vellykket desinformasjons­
kampanje om SkatteFUNN­ordningen, hvor vi skal bruke
milliarder av kroner. Så vidt jeg vet, bruker vi en milliard.
Så vidt jeg vet, ifølge Statistisk sentralbyrås evaluering,
får vi to kroner igjen for hver krone vi putter inn. Og så
vidt jeg vet, betaler bedriftene 80 pst. selv. Så dette blir jo
helt forunderlig, men det er mulig at det er et utslag av at
man ikke har noen innsikt og innlevelse i eller forståelse
av den dynamikken som heter små og mellomstore bedrif­
ter i Norge, som bærer alle de arbeidsplassene de gjør, og
som står for den innovasjonen de gjør.
Det er også mulig at Regjeringen er blitt så opptatt av
at den skal være sint på Fremskrittspartiet at man glem­
mer å formulere sin egen politikk. For det er jo slik at det
er når du formulerer din egen politikk og hva du tror på,
at det blir kraft i noe.
Det er slik at for en gammeldags Venstre­mann som
har levd lenge i politikken, er det ved å tro på kunnskap
og søke kunnskapen gjennom gnistrende god utdannelse
og gjennom forskning at du løfter og bygger et samfunn.
Jeg lærte til og med av de gamle sosialdemokratene som
levde rundt meg da jeg vokste opp, og som da eide landet,
at vi bygde landet gjennom å tro på kunnskap og å tro på
forskning. Vi bygde aldri landet ved å si at nei, forskning
er det statistisk sett litt for mye av, vi har litt plunder med
forholdet mellom OECD­gjennomsnittet og et tall som vi
ikke riktig liker at Kristin Clemet fikk Stortinget med seg
på i 2005. Det er omtrent så defensivt og så ille som det
overhodet kan være. Det er meget mulig at det er slik i
sekretariatet til SV på Stortinget at de intellektuelle vyene
ikke er kraftigere enn dette, og det er heldigvis slik at det
er en regjering som skal kunne svare på dette. Men det er
ganske forunderlig at man altså verper i en tid hvor de av
oss som reiser og ser hvordan land som India og Kina
-- land som vil løfte seg fordi de vil bygge samfunn -- tror
på forskning. De leter etter flogvettene, de bruker penger
på det, og de har skjønt at dette er den moderne tids så­
korn. Det er såkornkapitalen som brukes ved å løfte fram
alle de menneskene som kan og vil noe.
Jeg kan iallfall betro vedkommende debattant på det
nettstedet som heter Verden til venstre -- vtilv, for dem
som har lyst til å sjekke etter og klikke og lese selv -- at
jeg har gjort mine mikrostudier, som det heter: Jeg har be­
søkt alle de forskerne som ikke får penger. Jeg har sett på
deler av det vitenskapelige utstyret som ikke er så bra som
det skal være. Jeg har inspisert en god del av de bygnin­
gene som slett ikke er så bra som de skal være, selv om
Regjeringen sikkert kommer med noen små gleder i mor­
gen -- i hvert fall på odontologien i Bergen, for det har jo
både statsministeren og forskningsministeren fortalt oss.
Det er bra, det, men jeg har vært på alle disse stedene,
og jeg kjenner en god del av de glupe folkene som prøver
å søke på programmer hvor det er for få penger til glupe
folk. Jeg har også vært i nærheten av den delen av næ­
ringslivet som opererer med det vi kaller for brukerstyrte
innovasjonsarenaer, og der er -- og la nå det være et råd
til partiet SV når de skal vurdere sin sekretariatsleders in­
tellektuelle bidrag -- verden slik som jeg lærte av tidlige­
re statsråd Per Kleppe en gang, at skal du lage god poli­
tikk, må det være sammenheng mellom det som skjer på
mikronivå i hverdagen, og det du gjør på makronivå. Hvis
du ikke skjønner dynamikken i hverdagen, kan du aldri
lage en politikk som det skinner av. Det er mulig at Re­
gjeringen har gått seg så vill i å lese statistikker, og det er
mulig at partiet SV har gått seg så vill i å love så mange
ting at det er forskningen som skal lide. Personlig har jeg
ikke noe imot å bli gledelig overrasket i morgen -- jeg er
Em. 6. okt. -- Trontaledebatt
88 2008

ikke sikker på at jeg blir det, men blir jeg det, skal jeg som
gammel bymisjonær ta ut gleden på uforfalsket vis.
Poenget med dette innlegget er: Det å tro på noe er å
tro på det å satse på kunnskap både gjennom skolen og
gjennom forskningen og skjønne at det skaper næringsliv,
og det skaper også den type borgere som gjør at det er
borgerne som eier staten og demokratiet. Det er litt flukt
over det, og såpass må det jo være i denne debatten!
Signe Øye (A) [20:35:49]: Jeg har lyst til å bruke litt
av innlegget mitt til å snakke om Forsvaret og vår satsing i
nordområdene. Innledningsvis vil jeg minne om at vi ved­
tok en meget god langtidsplan for Forsvaret i vår, og for
første gang på mange år vil Forsvaret få en reell styrking
av budsjettet i perioden.
Norge disponerer som kjent rike naturressurser i store
havområder og grenser i nord mot en stormakt. Disse
to faktorer er langt på vei avgjørende for vår nærom­
rådedimensjon. I tillegg kommer de globale utfordringer
og trusler, som også kan gi seg direkte utslag eller gi
ringvirkninger i vårt nærområde.
Det er svært lite sannsynlig at Norge vil bli utsatt for
en direkte territoriell militær trussel. Trusselen om inva­
sjon med påfølgende okkupasjon av Norge kan derfor ikke
være dimensjonerende eller styrende for utformingen av
forsvaret vårt. Dette innebærer imidlertid ikke at Norge
kan se helt bort fra utfordringer mot norsk territorium som
må kunne møtes med militære virkemidler.
Naboskapet til Russland er fortsatt en viktig faktor for
norsk sikkerhetspolitikk, og konsentrasjonen av store mi­
litære ressurser i våre nærområder er en realitet som vi er
nødt til å ta hensyn til, noe vi også gjør.
I Soria Moria­erklæringen sa vi at nordområdene skul­
le være et strategisk satsingsområde. For Forsvaret betyd­
de det at det i større grad også skulle fokuseres på økt til­
stedeværelse i nordområdene. Dette har vi som kjent fulgt
opp i langtidsplanen.
Regjeringen har levert hva den har lovet, og vel så det.
Forsvaret i Nord­Norge er blitt betydelig styrket ved at vi
har besluttet å flytte Fellesoperativt hovedkvarter til Bodø,
vi har Europas mest moderne sjøforsvar, Hæren styrkes
i Troms, Alliert treningssenter videreføres på Åsegarden
og på Evenes, og Sørreisa, som var foreslått lagt ned,
videreføres.
De siste måneders hendelser i Europa med krig mel­
lom Russland og Georgia har fått mange til å bekymre seg
over vår situasjon og om vi kan komme opp i en tilsvaren­
de posisjon. Høyre har etterlyst mer forsvar i Nord­Norge,
og mener at Regjeringens nordområdestrategi er feilslått.
Intet kan være mer feil enn disse påstandene fra Høyre.
La meg minne Høyre om at vår satsing på nordområdene
begynte lenge før de siste måneders tragiske hendelser i
Georgia. Derfor er det heller ikke noen grunn til at vi skal
endre vår vedtatte langtidsplan.
Vi har en regjering som ønsker å skape verdier som skal
komme hele folket til gode gjennom gode fellesskapsløs­
ninger. Vi har gjennom de tre årene vi har styrt, forandret
Norge på vesentlige områder. Det har igjen medført at vi
har en rekordhøy sysselsetting, og at vi har mer enn 11 000
flere årsverk i pleie­ og omsorgssektoren. Det norske folk
ønsker fellesskapsløsninger, og mener at samfunnet går i
riktig retning. Dette mener jeg helt klart viser at våre ver­
dier er verdier som har en solid forankring i det norske
folk.
Fremskrittspartiet og Høyre ønsker det motsatte, nem­
lig å gi skattelettelser til de rike, fjerne arbeidstakernes ret­
tigheter og skape større forskjeller mellom fattige og rike.
Dette vil etter min mening føre oss ut i et samfunn ba­
sert på at hver enkelt i stor grad må klare seg selv. Frem­
skrittspartiet framstiller sin politikk som en slags glasur
som kan helles oppå det samfunnet vi har i dag, og at alle
og alt skal bli ved det samme, bare mye bedre. Det vil jeg
på det sterkeste advare mot. Det er nemlig det motsatte
som kommer til å skje, at det er noen få som får det bedre,
mens de fleste får det mye verre.
Arbeiderpartiet erkjenner at det finnes mange oppga­
ver som fremdeles står uløst i samfunnet vårt. Men vi er
klare til å bygge Norge videre stein for stein, som vi tid­
ligere også har gjort, for å løse også disse utfordringene,
om velgerne gir oss ny tillit.
Rolf Terje Klungland (A) [20:40:59]: I dag er det min
siste trontaledebatt, i hvert fall på en stund, og jeg vil be­
nytte anledningen til å gå gjennom litt av det jeg har opp­
levd som stortingsrepresentant i de årene jeg har vært her.
Men først: Det er trontaledebatt i dag, i morgen er det jul­
aften, for da legger denne regjeringen fram sitt budsjett.
Jeg har i den sammenheng gleden av å ha ansvar for struk­
turpolitikken i finanskomiteen -- det går altså på struktu­
rer i næringslivet og strukturer i samfunnet, rentepolitikk
og den slags -- og jeg må si at jeg i den perioden jeg har
hatt ansvar for det, faktisk har hatt all grunn til å være
stolt. Strukturene i Norge er i grunnen veldig bra, fordi vi
har en regjering som ønsker at vi skal ha norske sjøfolk,
som ønsker at vi skal ha norske bryggerier, som ønsker å
føre en aktiv næringspolitikk, og som har fått med seg at
når Norge er i vekst, får alle det bedre.
Det overrasker meg at formannen i Fremskrittspartiet
tidligere i dag kritiserte statsministeren for å snakke lite
om egen politikk og for mye om Fremskrittspartiet, for det
er jo faktisk trontalen som er til debatt i dag, og jeg synes
det var en god del arbeiderpartipolitikk og regjeringspoli­
tikk i den trontalen som Kongen holdt. Men Fremskritts­
partiet skal fortsette med sine forslag, sier Fremskrittspar­
tiet, og det er noe vi har erfart har tatt av de siste årene.
Jeg synes det er grunn til å stille spørsmål om hvorfor det
er slik at Fremskrittspartiet kan komme med forslag på
forslag uten at det finnes budsjettmessig dekning for det.
Det er grunn til å sette spørsmålstegn ved noen som vil
ha en totalt annerledes politikk enn den som faktisk har
skapt det velferdssamfunnet og den velferden vi har.
Vi har en regjering som, historisk, har fulgt opp Na­
sjonal transportplan. Høyres representanter her sier at det
blir mindre vei. Nei, alvorlig talt så gjør det jo ikke det.
Veier er ikke noe som skrumper inn etter at en har ved­
tatt et budsjett, så det er faktisk slik at for hvert år, fortere
enn noen gang, bygges det mer veier, og vi får en bedre
infrastruktur i Norge. Kommuneøkonomien har vi hatt en
Em. 6. okt. -- Trontaledebatt 89
2008

historisk satsing på, noe som går på velferd, og kommu­
nepolitikere ønsker selvfølgelig mer penger. Men det er jo
ikke slik at når en bruker 20 milliarder kr mer i året, blir
det mindre kommunepolitikk -- det blir faktisk mer.
Det som kanskje har overrasket meg aller mest i det
siste i forhold til det jeg drev med i forrige periode, da jeg
satt i energi­ og miljøkomiteen, er kampen rundt hjemfall,
der regjeringspartiene foreslo at det skulle være hjemfall
på alle kraftverk etter 75 år. Men det som ikke har kommet
fram i debatten, og som i energi­ og miljøkomiteen var noe
vi slet med hele tiden i forrige periode, var Fremskrittspar­
tiets forslag om å ha hjemfall på alt, for så å selge det ut
til høystbydende. Er det noen som har hørt om det forsla­
get fra Fremskrittspartiet i den debatten som har vært den
siste tiden? Selvfølgelig ikke. For de vet at det er Arbei­
derpartiet som står for den politikken som folk vil ha, og
derfor er jeg veldig stolt av å være medlem i det partiet.
Vi vil fortsette å bygge velferden. Derfor vil vi bruke
1 milliard kr mer på dagpenger til de arbeidsledige i 2008
enn Fremskrittspartiet. Vi vil bruke 1 milliard kr mer til
sykepenger. Vi vil i år bruke en halv milliard kr mer til
barnevernet enn Fremskrittspartiet. Og vi vil at arbeidsta­
kerne skal ha rett til å trekke fra litt av fagforeningskon­
tingenten sin når det er sånn at arbeidsgiverne kan trekke
fra alt. Det er vår politikk, og det er jeg stolt av å være
med på.
Berit Brørby (A) [20:46:26]: Selv om Kommune­Nor­
ge kan være kjempeglad for at det er rød­grønne penger
som har sørget for flere muligheter for å utvikle velferden
i kommunene, må det også sies at det er noen grå skyer
på kommunehimmelen. Gitt at jeg nå ikke kjenner de øko­
nomiske rammene kommunene vil få i statsbudsjettet for
2009, leser jeg stadig, bl.a. i lokalavisene i Oppland, at
flere kommuner sliter med å få budsjettene til å gå i hop.
Om noen nå må kutte i både skole og omsorgstjenester,
bekymrer dette. For skal vi trygge velferden og den of­
fentlige tjenesteproduksjonen i framtiden, må vi ha mer av
både rød­grønne handlelapper og rød­grønne penger. Vi
må også se på hvordan den offentlige tjenesteproduksjonen
kan bli sikret de neste fem til ti årene.
I Norden har Danmark og Sverige gjennomført en kom­
munereform, dvs. en reform med kommunesammenslåin­
ger. Finland har også nå startet en slik prosess. Island har
så langt ikke gjort det. Jeg mener at vi i Stortinget også må
tørre å ta tak i dette for mange følsomme politiske tema.
I Norden er det 1 313 kommuner. Norge topper lista med
430 kommuner, hvorav mange er veldig små. Danmark
har etter sin reform 99 kommuner, Sverige 290 og Finland
415, men de har som sagt startet et reformarbeid for å få
færre, dvs. mer effektive kommuner.
Nå er jeg av dem som mener at det også er mye å hente
på en mer effektiv stat, og at kommunene kanskje har tatt
ut sitt potensial i effektivisering. Men for alle de lande­
ne som har gjennomført kommunereformer, har det poli­
tiske motivet vært at kommunene skulle få flere oppga­
ver, større kapasitet og bærekraft til å løse oppgavene, og
dermed også bedre tjenester til sine innbyggere, og ikke
minst at større kommuner kan ivareta folks rettssikkerhet
bedre. For å trygge velferden i framtiden tror jeg vi blir
nødt til å lage en kommunereform i Norge.
Frivillig sektor er en viktig leverandør av tjenester. Fri­
villig sektor er en ønsket og nødvendig del av velferds­
produksjonen i Norge. Det er viktig å videreutvikle sam­
handlingen mellom offentlig og frivillig sektor med tanke
på å bedre tjenestetilbudet til befolkningen. Det blir der­
for viktig i oppfølgingen overfor frivillig sektor å definere
en konkret politikk på dette området, hvor frivillig sektor
innen helse­ og omsorgssektoren kan ses på som en viktig
samhandlingspartner for å løse velferdsoppgaver. Frivillig
sektor innen helse­ og omsorgssektoren er en stor og pro­
fesjonell del av frivillig sektor. Bare innenfor denne sekto­
ren representerer frivillig sektor nå over 450 000 medlem­
mer, og antall tillitsvalgte er godt over 50 000 -- mennesker
med mye og viktig kompetanse. Framover er det viktig å
skille mellom tjenester som ytes av privat sektor og tje­
nester som ytes av frivillig sektor. Privat sektor vil alltid
ha et profittmotiv som mål for sin virksomhet, mens fri­
villig sektor har ideelle motiv som mål for sin virksom­
het. Frivillig sektor må derfor i framtiden inn i den offent­
lige systemtenkningen. Med all den kompetansen frivillig
sektor har innenfor forebygging og rehabilitering, må det
komme et bedre samspill mellom stat, fylke og kommune.
God rehabilitering er en god investering som gir stor
avkastning -- ja faktisk i disse tider bedre enn å ha penger
på bok. Med god rehabilitering blir det mye bedre for det
enkelte mennesket, og blir det bra for det enkelte mennes­
ket, så blir det også så veldig mye bedre for samfunnet
som helhet.
Svein Roald Hansen (A) [20:51:18]: Under trontale­
debatten etter valget i 2005 sa Fremskrittspartiets leder
Siv Jensen at hun skulle bruke tiden fram mot neste valg
til å bygge et bredt borgerlig alternativ. Det har vært en
interessant byggeprosess å være vitne til. Ikke på noe vik­
tig område har Fremskrittspartiet vist vilje til å bygge et
eneste brofundament.
I fjorårets trontaledebatt fikk begrepet «opposisjonens
debatt» også et nytt innhold. Da tok Siv Jensen et kraftig
oppgjør med Venstre og avskrev partiet som en del av et
borgerlig alternativ etter 2009. Derfor minner denne byg­
geprosessen i dag mer om en branntomt enn en bygge­
plass.
Rett nok synes det som om Fremskrittspartiet legger
bort slageren om lavere bensinavgift. Til gjengjeld var
nestleder Per Sandberg ute i Dagsavisen i sommer og tok
til orde for mer promillevennlige veier.
På det området som er det viktigste av alle, den øko­
nomiske politikken, har det heller ikke vært tegn til noen
edruelighet fra Fremskrittspartiets side. Det skal bli inter­
essant å se om partiet utover den kommende vinteren vil
respektere i hvert fall sitt eget budsjettforslag, eller om det
blir nok en rekord i representantforslag fra Fremskrittspar­
tiet hvor milliardutgiftene står i kø.
Den finanskrise verden står midt oppe i, er en fal­
litt for liberalistisk politikk. Den viser behov for mer
og bedre politisk styring, ikke mer markedstenkning.
Den viser behov for et sterkere internasjonalt samar­
Em. 6. okt. -- Trontaledebatt
90 2008

beid som setter rammer og standarder for finansnærin­
gen.
Fremskrittspartiet har i dagens debatt etterlyst Regje­
ringens svar. Det har de fått. Det aller viktigste er å holde
orden i økonomien. Det er ingen «floskel», slik Siv Jen­
sen betegnet det i formiddag. Det er en av politikkens mest
klassiske øvelser, nemlig evnen til å prioritere, evnen til
å si nei til noe for å kunne si ja til noe viktigere. Det er
ingen floskel, men det er kanskje en noe fremmed øvelse
for Fremskrittspartiet.
I denne debatten har Fremskrittspartiets leder erklært
partiprogrammet dødt når det gjelder finansmarkedspoli­
tikken. Nå er det dagens reguleringer som er partiets poli­
tikk. Det er bra. Men et uunngåelig spørsmål blir jo dette:
Hvilke andre deler av Fremskrittspartiets program er det
som ikke lenger gjelder? Det tror jeg i hvert fall velgerne
er interessert i å få vite.
Den politiske debatten de siste månedene har vært noe
underlig. Istedenfor en debatt om ulike politiske veivalg
har vi fått en debatt om hvor mye Regjeringen ennå ikke
har rukket å gjennomføre av arbeidsprogrammet så langt
i denne perioden. Kritikken fra opposisjonspartiene går jo
ikke på at den politikken Regjeringen fører, er feil, men at
Regjeringen ikke har gjort enda mer av det den skal gjøre,
enda fortere.
Valget i 2005 ble et verdivalg. Skulle vi fortsette på
den høyrekurs Bondevik­regjeringen førte samfunnet inn
på, med et svekket fellesskap og svekkelse av våre felles
velferdstjenester, eller skulle vi velge en ny kurs, en kurs
for et sterkere fellesskap og sterkere velferdstjenester, for
mer rettferdighet og større muligheter for alle?
Folk valgte det siste. Det har Regjeringen fulgt opp. Da
er det ganske pussig å høre at Fremskrittspartiet og Høy­
res viktigste ankepunkt mot Regjeringen er at den ikke har
ført oss enda raskere bort fra den politikken disse partie­
ne førte i forrige periode, og som de gikk til valg på for å
få fortsette med.
Hva er det disse partiene skal gå til valg på neste år?
Mer Soria Moria­politikk? Nei, dette vil velgerne gjen­
nomskue. Kritikken av Regjeringen skal være et fikenblad
for egen politikk, for en politikk som et flertall sa nei til i
2005. For gjemt i påstandene om løftebrudd stikker hoven
fram.
Høyres trygdepolitiske talsmann, Martin Engeset, har
i sommer betegnet vårens AFP­avtale som sløsing med
milliarder for å tekkes LO. Han betegner den AFP­avta­
len som ble inngått, som en annen enn den Høyre støttet
i pensjonsforliket. Det kan bare bety at Høyre er åpen for
å svekke eller fjerne AFP, om de får sjansen sammen med
Fremskrittspartiet, som jo er imot hele ordningen.
Det er bare ett eksempel på hva som står på spill om
høyrepartiene igjen får muligheten i regjeringskontorene.
Da vil også arbeidstakernes rettigheter igjen bli angrepet,
slik de ble før 2005.
Truls Wickholm (A) [20:56:01]: I denne debatten er
det flere Høyre­representanter som har kritisert Regjerin­
gen for manglende satsing på vei og bane. At det kan
komme fra Høyre, er komplett uforståelig. Silkesnorene
som Erna Solberg og hennes folk klipte over i sin perio­
de, betales nå med rød­grønne penger. Prosjektene som
ble satt i gang under Bondevik II, manglet finansiering.
Et viktig eksempel på dette er jernbaneprosjektet mellom
Lysaker og Sandvika. Dette hadde blitt stoppet uten en
rød­grønn seier.
Høyre sliter alvorlig med sin troverdighet når det gjel­
der samferdsel, og Høyre har under dagens debatt påstått
at det ble bygget mer vei under Bondevik­regjeringen enn
det gjøres nå. Det er meningsløst å diskutere hvor mange
kilometer vei som bygges i de ulike stortingsperioder. På
samme måte som det tar litt tid fra et forelsket par hopper
i høyet og til det kommer barn, tar det også litt tid fra pen­
gene bevilges og til veien står ferdig. Foreldreskapet be­
stemmes nå vel endelig av hvem som ligger sammen, og
ikke av hvem som klipper navlestrengen.
Kalkulatorpartiet Høyre er mestere i å vri statistikk. Det
at det står vei ferdig en stortingsperiode, betyr ikke alltid
at det er de representantene som sitter der da, som skal
ha all æren. Lofast f.eks. tok det ti år å bygge. Høyre vil
nå at velgerne skal tro at bare man sier OPS, kan veiene
rulles ut i landet. Dette er selvfølgelig ikke tilfellet. Skal
man ha vei og bane, må man betale for det. Stoltenberg­
regjeringen bruker nå hvert eneste år 2,2 milliarder kr mer
enn det Høyre la opp til i 2005.
Vi har holdt det vi lovte i 2005, og nå har statsminis­
teren også varslet en videre satsing i neste NTP­periode.
Og vi har troverdighet. Vi skal også ta et oppgjør med den
stykkevis og delt­politikken som har preget samferdsel i
Norge, og vi varsler at vi skal bruke flere titalls milliar­
der kroner mer på samferdsel i neste tiårsperiode. Vi byg­
get ikke en operascene uten å vite at det også kom tak og
vegger. Nå skal vi også bygge vei og bane helhetlig. Dette
skal vi klare fordi vi skal bygge smartere, vi skal bruke
mer penger, og vi skal også forplikte oss utover de enkelte
budsjettårene.
Det er ekstra fint å kunne stå her nå etter å ha vært
ute på plenen i pausen og hørt på statsråd Navarsete. Der
kunne hun glede frammøtte jernbaneentusiaster med at det
i budsjettet i morgen vil komme 50 mill. kr mer til plan­
legging av dobbeltspor Oslo--Ski. På denne strekningen
kjører man i dag med 110 pst. kapasitetsutnyttelse, og det
sier seg selv at det skal ikke mye til før det blir forsin­
kelser og folk fra Holmlia, Ski og andre steder langs den
linja får problemer med å komme på jobb og med å hente
unger i barnehagen. Bedrifter får også trøbbel med gods.
I dag er det heller ikke mulig å få mer gods inn på banen
der, og våre mål om mer gods fra vei til bane blir vanske­
lige å oppnå på denne strekningen. Så derfor er det veldig
viktige signal som kom for noen timer siden.
Mer gods og persontrafikk på skinner er viktig ikke
bare for å lette hverdagen til folk og få mer gods­
transport. Det er også viktig for klimaet og trafikksik­
kerheten. Hver personbil i Norge slipper ut 2,5 tonn
CO 2 i året. Til og fra Oslo transporteres det hver enes­
te dag 120 000 passasjerer med tog. Da sier det seg
selv at om alle disse skulle kjørt bil, hadde det blitt
enda større klimautslipp fra transportsektoren. Derfor
er også videre satsing på dette området utrolig vik­
Em. 6. okt. -- Trontaledebatt 91
2008

tig for at vi skal nå de målene vi har satt oss på
klima.
Denne regjeringen har hatt en historisk satsing på sam­
ferdsel. Vi er den første regjeringen som har oppfylt Nasjo­
nal transportplan, og vi vil fortsette å satse på samferdsel,
fordi vi har en regjering som skjønner at god infrastruktur
er en forutsetning for verdiskapning i hele landet.
Politikk handler om å velge og om å prioritere. Ar­
beiderpartiet prioriterer mer penger til fellesskap og mer
penger til infrastruktur og samferdsel. Høyre prioriterte i
sin periode snorklipping og penger til dem som har mest
fra før. Det ble det mindre vei og mindre fellesskap av.
Folk i Norge vil ha mer fellesskap, de vil ha mer vei,
og de vil ha mer infrastruktur. Det er det Arbeiderparti­
et og de rød­grønne som kommer til å levere også i neste
stortingsperiode.
Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har
ei taletid på inntil 3 minutt.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [21:00:55]: Regjeringen
har forsømt muligheten til å ruste norsk næringsliv for sva­
kere tider. Statsministerens tale gav heller ingen signal om
hva Regjeringen vil bidra med for å forhindre at den øko­
nomiske krisen blir større enn nødvendig for næringslivet
og folk flest.
Jeg kommer sjøl fra et fylke der mange små og mel­
lomstore bedrifter er hovedpulsåren i samfunnet. Riktig­
nok er mange av våre bedrifter på veksttoppen, men de er
sårbare og svært konkurranseutsatt. Antall konkurser har
økt med 30 pst. hittil i år. Arbeidsledigheten viser en liten
økning i september, for første gang siden juli 2005.
NHOs konkurranseevnebarometer for 2008 viser at Re­
gjeringens politikk har svekket Norges konkurranseevne
siden 2005, sett i forhold til våre viktigste handelspartnere.
Da handlingsregelen ble vedtatt i 2001, la Stoltenberg
I­regjeringen og Stortinget vekt på at pengene må brukes
til å øke vekstevnen i økonomien gjennom investeringer i
kunnskap og forskning, samferdsel og skattelette. Med da­
gens regjering gjør Norge det dårligere på disse områdene.
Analyser fra NHO viser at Regjeringen har brukt 10 pst.,
mens Høyre i regjering utnyttet om lag 90 pst. av det økte
handlingsrommet til de politikkområdene som Stortinget
definerte som vekstfremmende.
Høyre i regjering bidrog til økt vekst og høy aktivi­
tet i arbeidsmarkedet. De rød­grønne kom til dekket bord
i 2005 og har siden boltret seg i økte olje­ og skatteinn­
tekter. I velstandsrusen glemte Regjeringen å investere for
framtiden.
Etter den søte kløe kommer den sure svie. Bedriftsfor­
bundet har gjort en undersøkelse blant småbedriftene som
viser at framtidstroen nå er på et historisk bunnivå. Aldri
tidligere har indeksen vist noe i nærheten av den pessimis­
men som nå rår i småbedriftene landet rundt. Hadde Høyre
fått fortsette i regjering, ville vårt fokus på handlingsrege­
len, om å skape velstand, blitt videreført i tråd med Stor­
tingets vedtak om økt satsing på samferdsel, forskning og
utdanning og vekstskapende skattelette.
For Høyre er det som skjer med økonomien for folk
flest og for næringslivet, svært alvorlig. Høyre vet hva
det krever når en tar over et land i utforbakke. Det bevis­
te vi da vi tok over ledelsen etter Stoltenberg i 2001. Vi
førte en ansvarlig politikk, vi brukte ikke mer enn øko­
nomien kunne tåle, vi satset alt landet hadde råd til på
vekstskapende skattelette, skole og samferdsel.
Statsråd Navarsete skryter av at dagens regjering bru­
ker 2,2 milliarder kr mer på samferdsel enn Bondevik II.
Ja, hun kan takke bl.a. Høyre for det. I regjering omor­
ganiserte vi Statens vegvesen og etablerte Mesta, for å
vri pengene fra drift til investering. Resultatet ble mellom
800 og 900 mill. kr til økt samferdselssatsing årlig. Reg­
nestykket er enkelt: Tre år ganger 900 mill. utgjør omtrent
2,7 milliarder og er en gavepakke til dagens regjering.
Høyre har en politikk som gir flere og bedre tjenester
for pengene, og tallenes tale er klar.
T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Ann­Kristin Engstad (A) [21:04:27]: Utfordringene
og mulighetene som har vært beskrevet i trontalen, har
nøye blitt debattert her i dag. Og mer enn noen gang er
skillelinjene mellom rødt og blått tydelige.
Finanskrisen har stått i fokus i debatten. Jeg registre­
rer at Fremskrittspartiet nok en gang springer fra sin egen
politikk. Den politiske vinden har snudd, og nok en gang
er Fremskrittspartiets kappe den tydeligste indikatoren på
det.
En hel verden ruster seg til å møte finanskrisen, og me­
disinen som foreskrives, er sterkere politisk styring over
penge­ og finansmarkedet.
De siste ukers hendelser har lært oss at dersom enkelt­
mennesket skal sikres, må fellesskapet ta ansvar. Markeds­
kreftene har profitt som mål, ikke samfunnsansvar.
Fremskrittspartiets medisin er å lese i deres eget valg­
program:
«Fremskrittspartiet mener at penge­ og kredittmar­
kedet skal reguleres av tilbud og etterspørsel i marke­
det, uten politiske reguleringer eller inngrep.»
I forslaget til neste valgperiode står å lese:
«Regulering fra myndighetene burde i prinsippet
være overflødig i en fri økonomi.»
Mer enn noen gang er de norske fellesskapsløsningene
utfordret.
Stortinget har nylig behandlet hjemfallsretten, hvor det
offentlige eierskapet til vannkraftressursene stod i fokus.
Fremskrittspartiets Ketil Solvik­Olsen forsøkte senest i
dag å tåkelegge partiets standpunkt. Han framstiller det
som om både venstresiden og høyresiden egentlig ønsker
å sikre det offentlige eierskapet, men de har forskjellige
måter å oppnå det målet på. Det står i skarp kontrast til
partiets valgprogram, hvor det står å lese:
«Den sikreste garanti for at naturressurser blir riktig
forvaltet, er privat eierskap.»
Og videre:
«Fremskrittspartiet mener at dagens hjemfallsord­
ning må oppheves.»
I debatten om hjemfall i Lagtinget viste høyresiden
Em. 6. okt. -- Trontaledebatt
92 2008

derimot sitt sanne ansikt og argumenterte sterkt mot det
offentlige eierskapet.
Den norske velferdsmodellen med trygge fellesskaps­
løsninger har gjentatte ganger gjort at Norge er kåret til
verdens beste land å bo i. Det er denne modellen som
sikrer enkeltmennesket trygghet i hverdagen, og den er i
debatten i dag sterkt truet av høyresiden.
Arne Sortevik (FrP) [21:07:14]: Også i fjor startet
trontalen med utsagnet «Norge er mulighetenes samfunn».
Ingen i denne salen er uenig i dette. Derimot er det nok
uenighet om hvordan Regjeringen selv har forvaltet sine
muligheter og hvordan dét har slått ut for folk flest.
I fjor sa Regjeringen:
«Regjeringen vil styrke, fornye og videreutvikle
fellesskapet.»
I år heter det:
«Regjeringens mål er en ny kurs for Norge.»
Det er etter Fremskrittspartiets syn uklart hva kursen
er. Men det er klart at kursen hittil også omfatter 15 rente­
økninger for folk flest og for Kommune­Norge. På mange
viktige områder har året som er gått med regjeringen Stol­
tenbergs politikk, ikke gitt styrket, fornyet og videreut­
viklede løsninger på viktige områder for folk flest. Tvert
imot. Folk flest vil heller ikke til Soria Moria. Men de
mange som har annet mål og ønsker annen kurs enn den
Regjeringen nå selv er på leting etter, må dessverre vente
til 14. september 2009 og bruke sin mulighet da.
Trontalen tydeliggjør og synliggjør Regjeringens am­
bisjon om at lille Norge skal bli en toneangivende inter­
nasjonal aktør. Avsnitt to i trontalen innledes med:
«Norge skal være en fredsnasjon og en miljøna­
sjon.»
Er dette den nye kursen? Mener Regjeringen at det
viktigste er å være best på bortebane? På denne og på
mange andre måter gjør regjeringen Stoltenberg det tyde­
lig at egen befolkning settes i annen rekke. Det er ikke
lenge siden landets statsminister selv badet i Amazonas og
deretter «badet» mottakerlandet Brasil i norske milliarder.
For folk flest er det uklart om det er penger fra et krym­
pet oljefond eller om det er penger fra de årlige budsjett­
rammene Regjeringen deler ut i utlandet. Men det er ri­
melig klart for folk flest at det uansett er norske penger
-- det norske folks penger -- som deles ut i utlandet av
landets statsminister, landets bistandsminister og landets
utenriksminister.
I fjor sa Regjeringen i trontalen:
«Den økte satsingen på en moderne veginfrastruktur
i hele landet skal fortsette. Regjeringen vil styrke miljø­
vennlig transport og modernisere jernbanen for å gjøre
den mer konkurransedyktig som transportmiddel.»
Folk flest har registrert at det er blitt enda mer synlig
at det norske veinettet er blitt enda dårligere i året som er
gått. Antall dødsulykker øker kraftig. Det er vanskelig å
bortforklare at det ikke også har sammenheng med dårlig
kvalitet på veinettet.
Trontalen gir ingen signaler om nye verktøy som kan
gi løft for vei og bane i 2009. Fremskrittspartiets forslag
nr. 3 -- statlige selskap som får statlige lån til forutsigbar og
langsiktig investering i infrastruktur -- viser frem det vik­
tigste verktøyet som trengs. Fremskrittspartiet oppfordrer
Regjeringen til å være med og bruke nytt verktøy for å få
til et nødvendig krafttak for samferdsel allerede fra 2009.
Elisabeth Aspaker (H) [21:10:55]: Den siste uken har
de positive budsjettlekkasjene kommet tett som hagl. Jus­
tisministeren er blant de statsrådene som har spredd om
seg med glade budskap. Men alle medaljer har en bak­
side, og sannhetens øyeblikk er når statsbudsjettet i mor­
gen pakkes ut. Da først kan vi bedømme helheten og om
innsatsen holder.
Den rød­grønne regjeringens mantra har vært at de
store pengene skal brukes på de store oppgavene. Hvordan
er det da mulig at politiet -- en av statens kjerneoppgaver --
opplever den alvorligste ressurskrisen på svært lang tid?
Jeg støtter justiskomiteens leder på ett punkt: Trygg­
het er et grunnleggende velferdsgode. Men til Bjørnflaten
har jeg da følgende melding: Det er bra og flott at stu­
dentopptaket økes, slik som bemanningsprosjektet legger
opp til, og det må være en selvfølge at nyutdannede po­
litifolk sikres jobb, men dette er ikke nok. Skal politiet
makte jobben sin, krever det satsing utover dette.
Det haster med å reparere uholdbare driftsbudsjetter i
Politi­Norge. Clouet nå er å ha flere tanker i hodet sam­
tidig. Høyre har i denne perioden fremmet en rekke for­
slag for å styrke politiets drift, til offensiv satsing på flere
sivile og til en aktiv seniorpolitikk. Problemet er at regje­
ringspartiene hver gang har stemt imot, og det til tross for
at justisministerens eget bemanningsprosjekt har konklu­
dert med at nettopp slike tiltak er helt nødvendige for å
oppnå et mer slagkraftig politi i Norge.
Justiskomiteens leder klamret seg i sitt innlegg til da­
gens skryteleder i Dagbladet. Hun burde vite bedre. For
i motsetning til Dagbladet er Bjørnflaten vel kjent med
de store bemanningsproblemene i politiet. Problemet er
landsomfattende. Også i hennes egen hjemby, Tromsø, har
politimesteren slått alarm, for som i Oslo oppleves deler
av døgnet og helgene kritisk dårlig bemannet. Og utenfor
byene øker utrykningstiden.
De rød­grønnes forhold til fakta er nå blitt så anstrengt
at Høyre beskyldes for svartmaling. Selv om media lan­
det over er fulle av oppslag om politiets tilkortkommen­
het, trekkes beskrivelsene i tvil. I Hammerfest måtte nylig
brannvesenet komme politiet til unnsetning, og i en kro­
nikk i dagens VG beskriver en politimester på Vestlandet
sin hverdag, uten at dette ser ut til å gjøre inntrykk på
Regjeringen.
Polititomme rom er en trussel mot folks trygghet og
livskvalitet. Regjeringen har nå en siste sjanse i 2009­bud­
sjettet til å motbevise at politiet er blitt en varig salderings­
post. En sammenhengende kriminalpolitikk, sa justisko­
miteens leder. Men man kan jo spørre hvilken prestasjon
det er å avvikle soningskøen når politiet samtidig holdes
nede uten mulighet til å forfølge mye av den hverdags­
kriminaliteten som rammer folk flest. Klart det blir færre
dommer og fengselsdøgn av slikt. Høyre frykter de lang­
siktige konsekvensene av et politi på defensiven, der den
forebyggende innsatsen kommer i aller siste rekke.
Em. 6. okt. -- Trontaledebatt 93
2008

Akhtar Chaudhry (SV) [21:14:24]: SV gikk i 2003
til valg med et klart prosjekt, nemlig å styrke fellesskapet.
Det er også denne regjeringens prosjekt. Vi er stolte over
å ha innfridd våre løfter. Vi klarte å forkaste arbeidsmiljø­
loven som Høyre og Fremskrittspartiet hadde vedtatt. Der­
med styrket vi arbeidstakernes rettigheter, som var klart
svekket av Høyre og Fremskrittspartiet.
Vi har senere drevet en klar kamp mot sosial dumping,
vår tids slaveri. Regjeringens politikk har bidratt til at over
230 000 flere har fått arbeid i løpet av de siste tre årene.
Regjeringen Bondevik II klarte kun 10 000 i hele sin pe­
riode. Arbeidsledigheten er redusert med 40 000 mennes­
ker. Vi har fått 12 000 flere årsverk i eldreomsorgen, og vi
har fått nesten full barnehagedekning. Bare Høyre­styrte
kommuner gjør sin del av jobben, har vi fått til et mirakel.
I 1972 gikk 2 pst. av norske barn i barnehagen, i dag er
det nesten 95 pst. Barnehageprisene er redusert, og kvali­
teten er vi meget opptatt av. Vi har reversert Høyres felt­
tog for å få til flere privatskoler i landet på bekostning av
fellesskolen. Vi har gjort læremidler i videregående skole
gratis. Listen er lang, men det betyr ikke at vi er fornøyd.
Nei, vi har en lang rekke uløste oppgaver i vårt samfunn og
vår verden: Bekjempelse av fattigdom i vårt samfunn og
i verden, klimautfordringene både hjemme og ute og be­
kjempelse av diskriminering av minoritetene er noen av de
prioriterte oppgavene for SVog Regjeringen. Regjeringen
presenterer et budsjett i morgen som vil være et budsjett
for å styrke fellesskapet ytterligere. Så langt om oss.
Jeg har nå lyst til å komme innom Fremskrittspartiet i
løpet av mine siste 56 sekunder. Vi i SV tar Fremskritts­
partiets program på alvor. Vi mener det faktisk er på tide at
Fremskrittspartiet selv bør begynne å ta sitt eget program
på alvor. Vi opplever at Fremskrittspartiet er i ferd med
å avskrive sitt eget partiprogram bit for bit. De forteller
ikke velgerne hva som står i deres program, og dersom de
fortsatt mener at programmet deres er et viktig styrings­
dokument, må de gjøre det. I dag la Siv Jensen partiets
programformuleringer om finanspolitikken død fra Stor­
tingets talerstol. Jeg håper at Fremskrittspartiets velgere
har registrert dette.
La meg ta et eksempel til. I programmet til Fremskritts­
partiet står det følgende:
«At Norge hvert år maksimalt skal motta til sammen
1 000 mennesker fra land utenfor den vestlige kultur­
krets. Dette omfatter flyktninger, asylsøkere og de som
gis opphold av humanitære årsaker eller på grunnlag
av familiegjenforening.»
Dette utsagnet gjentas ikke av Per­Willy Amundsen en­
gang. Er det slik at dette er dødt, eller er det slik at de ikke
vil fortelle det norske folk hva som står i deres program?
Tor­Arne Strøm (A) [21:18:00]: Norge er et godt land
å bo i, menvi har selvfølgelig stadig ting å strekke oss etter.
Vi har en solid økonomi, arbeidsledigheten er rekordlav,
vi har stor verdiskaping, og næringslivet går veldig bra. Vi
har nesten ikke opplevd maken til høykonjunktur. I valg­
kampen i 2005 advarte de borgerlige det norske folk mot
den røde fare inn i regjeringskontorene. Det har gått bare
bra.
Statsministeren sa her i formiddag at vi er godt rustet
til å stå imot finanskrisen. Vi har orden i økonomien, og
vi har orden i eget hus. Det er et viktig signal til det nors­
ke folk. Det er også viktig å ha litt is i magen. Ting vil
alltid gå i bølgedaler. Det er ingenting som vokser inn i
himmelen. Det er klart at folk blir urolige, og det skal vi
ta på alvor.
Det har også i denne trontalen vært spekulert i hva
en regjering dominert av Fremskrittspartiet sammen med
Høyre vil bety for folk flest. Jeg vil si litt om hva jeg tror
bildet vil bli hvis det oppstår en slik situasjon, bl.a. for de
fagorganiserte. De fagorganiserte vil merke store forand­
ringer med en eventuell Fremskrittsparti--Høyre­regjering,
dette fordi disse partiene har et felles ønske om at fagbe­
vegelsens politiske og sosiale funksjoner skal svekkes. Det
vil bli slik at sentrale oppgjør vil svekkes til fordel for in­
dividuelle lønnsforhandlinger, og folks makt over egen ar­
beidssituasjon vil også svekkes hvis Fremskrittspartiet får
det som de vil i en slik regjering. Det kommer til å bli dår­
ligere oppsigelsesvern og økt adgang til midlertidige an­
settelser. Vi husker tilbake til Bondevik II­regjeringen -- og
her kan jeg nevne ett stikkord: arbeidsmiljøloven. Vi fikk
forandret den i rekordfart, til stor glede for de fagorgani­
serte. Karensdager kommer til å bli vurdert gjennomført,
tror jeg.
Arbeiderpartiet mener det er viktig med et velorgani­
sert og godt arbeidsliv og en god dialog. Arbeiderpartiet
og de rød­grønne gjør det helt klart at vi vil fortsatt slå
ring rundt de fagorganisertes rettigheter.
Uten et sterkt engasjement fra hele fagbevegelsen, slik
vi hadde i 2005, kan høyrekreftene enda sterkere enn sist
slå inn over fagbevegelsen -- og da tenker jeg bl.a. på, som
jeg har sagt tidligere, en Fremskrittsparti--Høyre­regjering.
Da kan de slippe inn i regjeringskontorene og rive ned mye
av det som ble bygd opp, bl.a. de faglige rettighetene og
en del andre ting som fagbevegelsen er veldig opptatt av.
Og da kan hele fagbevegelsen ligge med brukket rygg. Det
tror jeg vil være målsettingen hos den regjeringen. Mar­
garet Thatcher klarte det i England. Hvorfor skulle ikke
de klare det her i Norge?
Olemic Thommessen (H) [21:21:30]: I disse dager er
en ny folkeaksjon under oppseiling i fjellregionen -- denne
gangen på Bjorli i Lesja kommune. Konflikten bunner i
Fylkesmannens innsigelser mot Lesja kommunes regule­
ringsplan, som åpner for videre hyttebygging rundt Bjorli
sentrum.
Folkeaksjoner og lokal følelse av avmakt er dessverre
ikke noe nytt når det gjelder vern. De siste årene har vi
hatt tilsvarende aksjoner og problemer i forbindelse med
Snøheimveien, Trillemarka, Ormtjernkampen, ny verne­
plan for Rondane nasjonalpark -- og denne gangen altså
i forbindelse med den kommunale reguleringsplanen på
Bjorli.
Det burde ikke høre til Stortingets dagsorden å skulle
debattere disse enkeltsakene. Når vi likevel må gjøre det,
er det fordi dagens system ikke fungerer på en måte som er
tillitvekkende, og som i tilstrekkelig grad makter å skape
oppslutning om vern i de lokalmiljøene som rammes.
Em. 6. okt. -- Trontaledebatt
94 2008

Bjorli­saken inneholder alle karakteristika som vi fin­
ner i denne type saker. Lokalsamfunnet møter tunge by­
råkratiske strukturer som fremstår like mye som part
som beslutningstager. Kompetansen i disse byråkratiene
er nokså ensidig sammensatt -- eksempelvis forekommer
næringskompetanse så godt som ikke. Er det da å vente at
næringsinteressene blir troverdig ivaretatt?
Det er gjennomgående liten folkevalgt innflytelse over
beslutningene. Skulle man ikke eksempelvis tenke seg at
de store forvaltningsplanene for nasjonalparkene burde
vært innom Stortinget? Dette dreier seg om saker av stor
betydning for store regioner, kanskje flere kommuner, hvor
60--70 pst. er omfattet av kommunene. Vanlig demokra­
tisk tenkning skulle tilsi en folkevalgt innflytelse, iallfall
på noen nivåer.
Før stortingsvalget i 2001 lovet alle partier en sterkere
lokal forvaltning. Dette har vi sett lite til når det kommer til
reell overføring av beslutningsevne fra sentrale byråkratier.
Sendrektighet i prosessene er også et problem. Bjorli­
saken har nå versert et par år, og resultatet er selvsagt
at momentet i utviklingen av Bjorli som turistdestinasjon
er svekket betydelig. Ikke minst gjelder dette i sammen­
heng med den økonomiske krisen som vi nå ser er under
oppseiling.
Vi trenger en annen grunnholdning til vern i vårt land.
Høyre har tidligere foreslått en samlet utredning av verne­
inngrepenes betydning for kommunene. Kanskje burde vi
også hatt en stortingsmelding om fjellregionenes utford­
ringer. Det er et område av kommuner, fra Vest­Agder i
sør til Sør­Trøndelag i nord, som har ganske like felles ut­
fordringer. Disse burde vi ta tak i. Eksempler som det vi nå
ser på Bjorli, burde vi være forskånet for, og vi burde hel­
ler ikke ha et system som gjør at vi er nødt til å diskutere
den type saker her.
Knut Gravråk (A) [21:24:58]: Det er en veldig spe­
siell følelse å se på denne debatten fra et rød­grønt stand­
punkt. I et innlegg forteller opposisjonspolitikere om rød­
grønt kaos, før de i samme innlegg går i strupen på hver­
andre fordi de er grunnleggende uenig i andre borgerlige
partiers politikk. Og det synes jeg er spesielt, for det er fak­
tisk sånn at ved forrige stortingsvalg var den rød­grønne
regjeringen et reelt alternativ i god tid før valget. Vi kunne
peke mot et felles mål, og vi kunne fortelle velgerne hvil­
ken kurs vi skulle ta. Det eneste det borgerlige alternativet
har greid så langt, er å peile ut en kollisjonskurs.
Jeg tror folk ser at den rød­grønne regjeringen har fulgt
opp det vi for tre år siden sa vi skulle gjøre. Jeg husker hvor
stolt jeg var da den rød­grønne regjeringen stoppet priva­
tiseringen av skolen som ble satt i gang under den forri­
ge, borgerlige, regjeringen. Jeg husker hvor mye skryt jeg
fikk av arbeidskompisene mine da de rød­grønne stoppet
den forrige regjeringens angrep på arbeidsfolk, da den ville
rasere arbeidsmiljøloven. Jeg husker at jeg spiste bløtka­
ke for å feire at de rød­grønne lovfestet at skolegangen i
Norge skulle være gratis. Og ikke minst er jeg stolt over at
det var den rød­grønne regjeringen som satte i gang arbei­
det med den kjønnsnøytrale ekteskapsloven, som endelig
har gitt homofile de samme rettigheter som heterofile.
Alt dette er saker som gjør meg kry over å være en del
av det rød­grønne samarbeidet. Dette er også saker som
bekrefter nettopp det at vi representerer en helt annen kurs
enn det de borgerlige partiene gjør, stikk i strid med det
veldig mange har sagt her før meg i dag.
Det finnes partier som mener at det er feil at homofile
skal behandles på lik linje med andre i samfunnet. Det fin­
nes partier som mener at arbeidernes rettigheter bør svek­
kes til fordel for arbeidsgiverne. Og det finnes partier som
mener at frislipp av privatskoler er medisinen når ikke alt
fungerer perfekt i den offentlige skolen.
Spørsmålet blir jo hva som blir gjeldende politikk fra
den borgerlige siden hvis de vinner valget. For er det én
ting denne debatten har vist, er det at de har meninger som
spriker i alle retninger, om det meste. Det eneste de synes
å være enige om, er at dagens regjering må bort. Og det
er, etter min mening, et litt tynt styringsgrunnlag.
Den rød­grønne regjeringen vil holde en stødig kurs,
også etter valget. Som statsministeren sa i sitt innlegg, sat­
ser denne regjeringen på fellesskap. Vi er ikke enig i at
fellesskapsløsningene står i veien for enkeltindividet, tvert
imot. Vi mener at gode sosiale løsninger, sørget for av fel­
lesskapet, er den beste måten å sikre frihet for den enkel­
te på. Det tror jeg folk flest er enig med oss i. Derfor er
jeg stolt av den rød­grønne regjeringen, og derfor gleder
jeg meg til valgkampen.
Vera Lysklætt (V) [21:28:26]: Klima­ og miljøutford­
ringene har stått sentralt og hatt høyt trykk i norsk po­
litikk det siste året. Derfor hadde jeg ventet å høre mer
om det i trontalen, og om hvordan Regjeringen vil møte
klimatrusselen.
Det blir stadig mer klart at de menneskeskapte klima­
endringene går raskere, og at konsekvensene kan bli mer
alvorlige om vi ikke handler raskt nok. Som dagens poli­
tikere er det vår plikt å ta dette på alvor av hensyn til våre
etterkommere, våre barn og barnebarn.
Venstre er fornøyd med at et bredt flertall på Stortin­
get kom fram til et forlik om norsk klimapolitikk. Vi har
høye forventninger til Regjeringen i denne oppfølgingen
og til at trykket holdes oppe i disse viktige spørsmåle­
ne. Klimamålene vi har satt oss, krever bestemt og rask
handling på langt flere områder enn det vi har sett til nå.
Vi trenger en ny kurs i miljø­ og klimapolitikken som er
framtidsrettet.
Nordområdene er et av de områdene i verden hvor kli­
maendringene er mest synlige, hvor forandringene kom­
mer raskest, og hvor konsekvensene kan bli størst der­
som utslippene fortsetter å øke i det tempoet vi er
vitne til. Regjeringen har lansert en nordområdestrate­
gi. Denne handler i hovedsak om ressurs­ og sikker­
hetsspørsmål og lite om hvordan utfordringene med kli­
maendringer må møtes i nord. Klimaendringene kan få
konsekvenser for næringsgrunnlaget til f.eks. reindrifts­
næringen, for bedrifter, for dyr og planters levevilkår
-- og dermed også for våre levevilkår i nord. Som repre­
sentant fra vårt nordligste fylke vil jeg framheve be­
tydningen av en kunnskapsbasert og bevisst tilnærming
til disse spørsmålene. Regjeringen bør ta dette inn over
Em. 6. okt. -- Trontaledebatt 95
2008

seg og få utarbeidet en strategi for klimatilpasning i
nord.
Ikke bare er Finnmark en arena for klimaendringer. Vi
er også en arena for unødvendige og skadelige utslipp. Det
har vi sett eksempel på ved Snøhvit­anlegget på Melkøya,
der det har vært store driftsproblemer, med store klima­
utslipp og store lokale utslipp, noe som har skapt uro i
lokalbefolkningen. Slik kan vi ikke ha det i fortsettelsen.
Venstre har forventninger om at Regjeringen nå følger
de faglige råd som er gitt av SFT, og tar initiativ overfor
StatoilHydro for å få utarbeidet en handlingsplan for å få
renset Snøhvit­anlegget. Dette vil være et viktig og nød­
vendig bidrag for å nå klimamålene, og det vil bidra til at
det settes en riktig miljøstandard i den videre utvikling i
nordområdene.
Avslutningsvis vil jeg trekke fram en annen og stor mil­
jøutfordring som vi står overfor, og det er de mange skips­
vrak som vi har liggende langs norskekysten. Nå håper
jeg innstendig at vi kan ta et krafttak i forhold til å få fjer­
net dem, og at Regjeringen, slik fiskeri­ og kystministeren
lovte tidligere i høst, så snart som overhodet mulig får fjer­
net den russiske krysseren «Murmansk», som har ligget
i fjæra rett utenfor stuevinduene til folk i Sørvær i 14 år.
Derfor forventes det, spesielt på Sørøya, at det i morgen
kommer penger over statsbudsjettet til fjerning av dette
vraket. Den lekkasjen som har kommet i dag, tror jeg ikke
er sann før jeg får sett det svart på hvitt i morgen.
Sonja Mandt­Bartholsen (A) [21:31:58]: Ved valget
i 2005 sa Arbeiderpartiet klart og tydelig: Mer velferd og
et styrket fellesskap! Vi innfrir. Vi sa vi ville ta opp kam­
pen mot fattigdom hjemme og ute -- det gjør vi. Men vi
er ikke i mål. Mye er ugjort. Mange har det ikke bra nok.
Derfor må vi fortsette å kjempe for mer velferd og mer
fellesskap. Vi må sikre at det er et godt sikkerhetsnett for
dem som faller utenfor, og fortsette å ruste opp og sikre
den norske modellen, som statsministeren så bra snakket
om i sitt innlegg tidligere i dag.
Jeg har lyst til å gi et par konkrete eksempler. Kom­
munene har fått det mer romslig. Det vises ved at det er
flere hender i omsorgen, både til de eldre og til de yngre
brukerne. Vi leverer.
Mange kommuner mangler sykehjemsplasser, men nå
er det etter budsjettet i 2008 gitt tilsagn om 1 000 nye
plasser. Tilskuddsordningene vi lager, virker.
I trontalen nevnes omsorg, og det er en del tiltak som
ikke koster så mye, men som vi har innført, tiltak som
gjør hverdagen hyggeligere, og som gjør at man har noe
å leve for, f.eks. Den kulturelle spaserstokken. -- Lite pen­
ger, men det gleder mange. Sammen med statlige smøre­
penger og en flott innsats av frivillige organisasjoner får
vi mangfold igjen. Trivsel er en viktig helsefaktor. Som
en videreutvikling av Den kulturelle skolesekken er dette
et bidrag til en bedre hverdag for enkeltmennesket.
De samme tiltak settes nå i gang innen psykiatrien. KIP,
kultur i psykiatrien, er et tiltak som f.eks. Larvik kommu­
ne har innført, der formålet er å nyte og å yte -- og gi til­
bud som gleder. Med det ser vi at vi er på rett vei. -- Mye
god helse her, som ikke får de store overskriftene.
Når det gjelder sykehusene, er det bevilget veldig mye
penger, men også her er det utfordringer. Det behandles
flere enn noensinne, det er flere ansatte enn noensinne, og
vi lever lenger enn noensinne -- heldigvis. Når vi da ikke
er fornøyde, og det ropes om mer penger, er ett av våre
svar at nå må vi finne andre løsninger.
Statsråd Hanssens samhandlingsreform er en mulig
løsning og en bra løsning, der vi ser på hva som kan gjø­
res for at pasientene skal få det bedre og få et mer helhet­
lig tilbud. Ressursene skal utnyttes bedre for fellesskapet.
Før vi får denne samhandlingsreformen på plass, tror jeg
ikke vi kommer i mål når det gjelder økonomien. Før vi
finner de gode samhandlingsløsningene, vil ropet om pen­
ger være et tilbakevendende problem. Vi vil løse det ved
å ta tak i problemene. Fremskrittspartiet vil lettvint bare
løse det ved å gi mer penger. Det tror ikke vi er svaret.
Svein Flåtten (H) [21:35:07]: Rød­grønne talere har i
dag brukt mye tid på å beskrive hvordan finanskrisen har
kommet fra et underregulert USA og nå er det endelige be­
viset for at en liberal markedsøkonomi ikke virker. Sam­
tidig hører vi at Norge er godt rustet og har solid økonomi
og handlefrihet i forhold til krisen. Ifølge de rød­grønne
er årsaken at vi har en sterk offentlig sektor, at den norske
modellen fungerer godt, og at Regjeringen dyrker felles­
skapet -- alltid. Det er en svartmaling av markedsøkono­
mien og en skjønnmaling av de norske systemer for kre­
ditt­ og finansmarkedet, omtrent som om alle reguleringer
skulle vært innført siden høsten 2005, men det er de med
respekt å melde ikke.
Jeg hadde i dag ventet meg en debatt som i en krisetid
omhandlet planer fra regjeringspartiene om hva man var
opptatt av for å kunne bidra positivt til norsk næringsliv,
til norsk verdiskaping og til arbeidsplassene, for å få til
en myk landing etter den nedgangen som nå vil komme.
Jeg hadde ventet meg at rentenivået og hvilket bidrag man
her vil gi i budsjettpolitikken, ville vært et tema. Om det
sa statsministeren i formiddag, nærmest som en utenfor­
stående kommentator, at vi har sett presset på renten, og vi
vil merke det. Ja vel, statsminister, men hvorfor ikke gjøre
noe med det? Både budsjettet i fjor, jordbruksoppgjøret i
våres og revidert budsjett bidrog til en for sterk ekspansi­
vitet i budsjettpolitikken og gav ikke grunnlag for reduk­
sjon av renten. Man kan ikke løse denne situasjonen med
fellesskapsretorikk. Den kan bare løses med konkrete til­
tak, og det har vi hørt svært lite om i dag. Vil det f.eks.
være slik at man bør fortsette med økte skatter for nærings­
liv og vanlige arbeidstakere? Ønsker man å påvirke renten
gjennom budsjettpolitikken? Vil man investere mer i tråd
med den opprinnelige tanken for bruken av oljepenger via
handlingsregelen?
Jeg tror at norsk økonomi ikke går inn i noen myk lan­
ding, uansett hvor mange ganger de rød­grønne fra denne
talerstol prøver å monopolisere trylleordet «fellesskap».
Det er troen på en fortsatt velregulert markedsøkonomi
og gode rammebetingelser for næringsliv, for konkurran­
se, for sparing, for stimulerende skattelettelser og en po­
litikk for lavere rente som kan få oss opp av bølgedalen,
ikke de retoriske øvelser om fellesskap. Det er også slik at
Em. 6. okt. -- Trontaledebatt
96 2008

idet landet kanskje står oppe i den verste krisen på 100 år,
brukes veldig mye av debattiden fra de rød­grønne partie­
ne i denne sal til å diskutere hvem som er mest uegnet av
de opposisjonspartiene som befinner seg i denne sal. Men
spørsmålet om hva den sittende regjering ønsker å gjøre for
at landets næringsliv og verdiskaping skal lande så mykt
som mulig og gi et fortsatt grunnlag for vår velferd, står
dessverre fullstendig ubesvart etter denne debatten.
Thor Erik Forsberg (A) [21:38:24]: Mange bekym­
rer seg nå for hva finanskrisen vil bety. Når vi nå med
all sannsynlighet vil oppleve merkbart strammere tider, er
det alltid dem med lavest lønn og dårligst økonomi som
vil merke det først. Takket være sterke arbeidstakerorga­
nisasjoner har vi hatt en langt bedre inntektsfordeling enn
mange andre land. Det er en flott kvalitet ved det nors­
ke samfunnet at godene skal deles jevnt, slik at alle skal
med. Men dette skjer ikke av seg selv. Den rød­grønne re­
gjeringen har hatt en politikk hvor vi alle har spilt på lag
med partene i arbeidslivet for å skape et mer inkluderende
arbeidsliv.
Hva er alternativet til Regjeringens politikk? I Frem­
skrittspartiets program og tidligere vedtatte politikk er det
få gode nyheter for dem som har lavere lønn. Gjennom
å fjerne fradraget for fagforeningskontingent vil Frem­
skrittspartiet redusere arbeidstakerorganisasjonenes inn­
flytelse og evne til å beskytte arbeidstakerne. Slik som de
borgerlige har gjort i Sverige, vil dette bety at mange av
dem som sliter med å få hverdagsøkonomien til å gå i hop,
vil måtte melde seg ut av sin fagforening -- ikke fordi de
ønsker det, men fordi de ikke har råd. Og ofte er det disse
som har størst behov for den beskyttelsen en fagforening
kan gi. Særlig vil dette kunne gå ut over dem som jobber
innen den private servicesektoren.
Videre vil man ha forhandlinger om lønn mest mulig
lokalt i stedet for sentrale lønnsforhandlinger, som er ho­
vedregelen i dag. Hvem skal da kjempe for de lavtlønne­
de og likelønn? Det vi ser fra andre land som har svek­
kede fagforeninger og lokale lønnsforhandlinger, er jo at
de med lavest lønn får mindre, og de med en allerede høy
lønn stikker av gårde med mer. Gjennom å fornye arbeids­
miljøloven skal det åpnes opp for langt flere midlertidi­
ge jobber. Med et pennestrøk kan boligdrømmen bli borte
for mange. Videre skal det bli enklere å gi folk sparken,
og retten til overtidsbetaling skal bort. Dette er ingen po­
litikk for folk flest. Enda verre vil det bli for dem som
blir stående uten jobb. Vi husker godt hva som skjedde i
forrige periode -- kutt i dagpengene og et samfunn som
investerte mindre i dem som falt utenfor.
Så når festen er over på børsen, bonusene og aksjeut­
byttene er hentet ut, har Fremskrittspartiet -- det såkalte
partiet for folk flest -- resepten for hvem som skal betale
regningen. Det er et mindre rettferdig arbeidsliv for van­
lige folk, med større lønnsforskjeller og mindre trygghet
for en jobb å gå til. Da er det en fattig trøst å få reduserte
alkoholavgifter med på kjøpet.
May Hansen (SV) [21:41:16]: 1975 var FNs interna­
sjonale kvinneår. Den gang var det tre krav som preget
8. mars­markeringa. Det var rett til selvbestemt abort, det
var rett til barnehageplass, og det var lik lønn for likt ar­
beid. Retten til abort kom på plass i 1978, og retten til
barnehageplass kommer på plass under denne regjeringa.
Når det gjelder retten til lik lønn, har vi ikke kommet i
mål ennå.
Regjeringa mottok Likelønnskommisjonens rapport i
februar. Fremdeles er det store lønnsgap mellom menn
og kvinner i Norge. Kvinners lønnsnivå er bare 85 pst.
av menns, og arbeidsmarkedet er mer kjønnsdelt enn i
sammenlignbare land.
Denne regjeringa opprettet derfor en likelønnskommi­
sjon, nettopp for å sette søkelys på hvorfor disse for­
skjellene blir opprettholdt, og med forslag til hvordan vi
kan motarbeide ulikhetene i lønn. Kommisjonen la fram
sin rapport i vår, og la fram en rekke gode analyser og
forslag til tiltak for å bekjempe lønnsforskjeller. Nå har
høringsfristen gått ut. Nå skal arbeidet med rapporten
begynne.
Historisk har det vært en selvfølge at kvinner har vært
billigere arbeidskraft enn menn, enten de arbeidet i indu­
strien, som tjenestefolk i private hjem, eller som funksjo­
nærer i moderne yrker. Grunnen til dette er at kvinnene
først og fremst skulle være mødre og omsorgspersoner. Det
var kvinnene selv, bl.a. gjennom fyrstikkarbeiderstreiken i
1889, som bidrog til at kravet om likelønn mellom kvinner
og menn ble satt på dagsordenen.
I dag, 120 år etter fyrstikkarbeiderstreiken, er lønns­
forskjellene mellom kvinner og menn pr. time på om lag
15 pst. Ifølge en undersøkelse fra Eurofound har man
sammenlignet lønnsstatistikk fra de europeiske landene og
funnet fram til forskjellene i lønn mellom menn og kvin­
ner. Ifølge denne statistikken er det Slovenia som troner
på toppen av lista. Helt nede på 16. plass finner vi Norge.
Vi i SV mener at Likelønnskommisjonen bør følges
opp med en ny offensiv for likelønn og likestilling. Kvin­
ner utgjør om lag 70 pst. av de ansatte i offentlig sek­
tor, og lønnsnivået her er generelt lavere enn i privat sek­
tor. Det er også kvinner i sliteryrkene i både offentlig og
privat sektor som har de laveste lønningene generelt. Jeg
mener at Likelønnskommisjonen må følges opp med like­
lønnspott, som kommisjonen foreslår, men det er også vik­
tig at kvinneyrkene nå blir verdsatt, ved at kvinners tur­
nus blir likestilt med menns skiftordninger, og at retten til
heltid blir reell. Det er brudd på likestillingsloven at ikke
turnusarbeid og skiftarbeid er likestilt. Vi må få en mer
rettferdig fordeling av makt og ressurser i samfunnet.
Åse M. Schmidt (FrP) [21:44:29]: Trontaledebatten
skal egentlig først og fremst synliggjøre Regjeringens re­
sultater samt stake ut kursen for hvordan vi skal nå nye
mål. En trontale skal gi oss vyer. Den skal gi oss nye tan­
ker, den skal begeistre, og den skal lage forventninger. Den
skal også vise at den sittende regjeringen har tenkt lenger
enn kun ett budsjettår framover.
Men så ser jeg på tidligere års debatter og ser at det
er ikke all verdens nytt under sola. Det er mye prat og
lite handling. Innen skoleverket er Regjeringen i ferd med
å stjele en hel generasjon barn og unges muligheter for
Em. 6. okt. -- Trontaledebatt 97
2008

en skolehverdag som de faktisk har krav på. Det hjelper
ikke de barna som er i skolen i dag, at det kommer stor­
tingsmeldinger og endringer, når disse stort sett har lite
forpliktende i seg, og strakstiltak er blitt et tabuord.
Kvaliteten i skolen må heves, sier Regjeringen -- igjen
og igjen. Det gjentar vi alle sammen siden vi fikk offent­
liggjort de første internasjonale og nasjonale prøveresul­
tatene. Men skjer det noe?
Vi har sett at kunnskapsministeren i den senere tiden
har framstått som usedvanlig blid, og media har allerede
utpekt ham som den store budsjettvinneren. Om så er til­
fellet, får vi jo sett dette i morgen. Men da håper jeg vir­
kelig at han har langt mer å vise til enn gjeninnføring av
rentekompensasjonsordningen fra 2002. Regjeringens ut­
spill er den største bløff jeg har hørt på lang tid -- en skarve
bevilgning på 62 mill. kr i kompensasjon for renter på nye
lån som kommunene tar opp til skolebygg, en kompensa­
sjon kun rike kommuner kan benytte seg av, for avdragene
skal betales. Hadde det vært et direkte tilskudd øremerket
skolebygg, skulle iallfall jeg ha tatt av meg hatten, hadde
jeg hatt en.
Er det noe som oppleves som vanskelig i kongeriket, er
det mangel på langsiktighet når det gjelder samferdsel, og
næringslivets rammebetingelser, ikke minst når det gjel­
der forskning. Hvis et virkemiddel har vist seg å fungere,
hvorfor skal det da fjernes? Flere av representantene har
i dag referert til kritikk og ulike uttalelser fra Thor Egil
Braadland når det gjelder SkatteFUNN. Man tenker sitt, og
jeg vil jo mene at forskningsministeren kanskje har tunge
dager innad i sitt parti.
Fremskrittspartiet savner at Regjeringen i langt større
grad ser framover i tid. Vi i Fremskrittspartiet kunne ønske
at framtidsperspektivene, såkalte foresight­scenarioer, ble
tatt i bruk i langt større grad når Regjeringen former sine
forslag og meldinger. Vi vet at Finland har lyktes på en
rekke områder. Deriblant har de opprettet en egen parla­
mentskomite som har en tett dialog med regjeringen om
framtidsperspektivet og hvordan nye problem kan løses.
Jeg håper at Regjeringen i morgen viser at de har vyer
for landet, at de tar i bruk foresight­tenkning i sine forslag,
at de satser på kunnskap, satser på forskning, innovasjon,
langsiktighet og ikke kun har øye for de neste ti månedene.
Men med respekt å melde: Jeg tror jeg blir sabla skuffet!
Presidenten: Presidenten vil bemerke at «bløff» ikke
er et parlamentarisk uttrykk.
Kari Mette Prestrud (Sp) [21:47:53]: I trontalen ble
det sagt:
«Et velfungerende transportsystem er et viktig vel­
ferdsgode og avgjørende for å sikre et konkurransedyk­
tig næringsliv.»
I Senterpartiet vil vi fordele samferdselsressursene slik
at folk kan bo i hele landet. En forutsetning for dette er
at vi kan ferdes trygt og effektivt for å nå våre dagli­
ge gjøremål. Det blir heller ikke næringsliv og arbeids­
plasser uten at vi har transportkorridorer som fungerer
godt. Det er ikke noen motsetning mellom det å satse
på vei og det å satse på jernbane. Satsingene er hel­
ler avhengige av hverandre. Vi må altså gjøre begge
deler.
Mitt fylke, Akershus, omkranser Oslo, og sammen ut­
gjør disse fylkene landets tettest befolkede område. Dette
medfører nødvendigvis et langt større press og slitasje på
eksisterende vei­ og kollektivtilbud. For at hele landet skal
ha et effektivt transporttilbud til og fra hovedstaden, må
samferdselsutfordringene løses her. Når en tredjedel av
Norges klimautslipp kommer fra samferdselssektoren, vil
det være størst gevinst å hente her dersom vi fikk mest
mulig transport fra vei over til jernbane.
Jeg er derfor veldig glad for nyheten som samferdsels­
ministeren vår har meddelt i dag: Det kommer 50 mill. kr
til prosjektering av dobbeltsporet Oslo--Ski. Lokalt har vi
arbeidet lenge for dobbeltsporet, og vi er veldig fornøyd
med at denne saken har opptatt så mange, på tvers av par­
tigrenser. Det neste avgjørende skritt blir å få tilbake dob­
beltsporet i Nasjonal transportplan. Jeg håper like mange
engasjerer seg i dette arbeidet.
Ved å fjerne trafikkork på sterkt trafikkerte streknin­
ger, lage flere krysningspunkt og effektive godsterminaler
ville vi også få en betydelig del av godstrafikken over på
jernbane. Strekningen Oslo--Ski utgjør i dag flaskehalsen
på Østfoldbanen. 80 pst. av landbasert godstrafikk til og
fra utlandet går gjennom Østfold. Jernbaneverket regner
med at et dobbeltspor vil kunne ta 750 vogntog bort fra
veiene daglig!
Et dobbeltspor mellom Oslo og Ski vil i tillegg for­
andre hverdagen for tusenvis av pendlere som står i over­
fylte busser og tog fordi kapasiteten i dag er sprengt på
linjen. Ved å få tungtransport og biler bort fra veiene vil
vi redusere slitasje og forurensing og øke sikkerheten på
veiene.
Jeg håper og tror at dobbeltsporet Oslo--Ski blir en sent­
ral satsing i NTP. I Senterpartiet har vi en positiv forvent­
ning om at vårt ønske når det gjelder å løse en av landets
største samferdselsutfordringer, vil bli innfridd.
Inger S. Enger (Sp) [21:51:10]: I trontalen på torsdag
ble det bl.a. sagt:
«Regjeringen vil styrke vilkårene for læring i skolen
og legge vekt på kvalitet i undervisningen.»
Det er riktig, og som et ledd i dette arbeidet behand­
les St.meld. nr. 31 for 2007--2008, Kvalitet i skolen, nå i
høst. Den gir et interessant og bredt bilde av situasjonen
rundt om i landet vårt og peker på veger framover ved å
signalisere endringer.
Det er helt klart nødvendig med en strammere priori­
tering av innsatsen innafor det omfattende mandatet som
samfunnet har gitt grunnopplæringa. Denne regjeringa de­
finerer tre grunnleggende og klare mål for kvaliteten i
grunnopplæringa, som skal løftes på alle nivåer i sektoren:
1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre
grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til
å delta i videre utdanning og arbeidsliv.
2. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal
gjennomføre videregående opplæring med kompe­
tansebevis som anerkjennes for videre studier eller i
arbeidslivet.
Em. 6. okt. -- Trontaledebatt
98 2008

3. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve
mestring.
Det er ikke vanskelig å støtte disse målsettingene, og
det er grunn til å understreke sektorens felles ansvar for
dette.
Forventningene er store, og det skal de sjølsagt være.
Forventningene til en god skole er først og fremst avhen­
gig av kvaliteten på undervisningen og utviklingsarbeidet
som skjer i det enkelte klasserom. Dersom vi skal få en til­
trengt holdningsendring og et løft for skole og lærere, må
skoleeierne -- altså kommuner og fylkeskommuner -- en­
gasjere seg mer. Heldigvis fins det mange gode eksempler
der kommunene vektlegger dette, og hvor de kan vise til
skoler med høy kvalitet og svært gode resultater. Men po­
enget er at det må innarbeides i alle kommuner, og mange
har opplagt en lang veg å gå.
Dessuten er det nødvendig med tidlig innsats for den
enkelte elev som trenger det.
Til sist: Den viktigste innsatsfaktoren i skolen er lære­
ren. Denne regjeringa har tatt det inn over seg og arbei­
der med det. Vi veit at læreren er avgjørende for kvalite­
ten i skolen, og det skjer mye spennende nybrottsarbeid
med tanke på lærerutdanning. Jeg kan f.eks. nevne Høg­
skolen i Vestfold, der utdanninga nivådeles etter hvilket
klassetrinn læreren skal undervise på.
I statsråd Djupedals tid ble det oppstart av skreddersydd
lærerutdanning for ungdomstrinnene, og nå i høst har læ­
rerutdanning for barnetrinnene starta opp. Det legges altså
opp til nivådelt lærerutdanning med spesialisering for de
ulike trinn.
Jeg trur dette blir en viktig og riktig veg å gå med tanke
på å øke kvaliteten i skolen.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [21:54:28]: Sjelden
har en trontaledebatt åpenbart så mye uvitenhet om finans­
markedet og de makroøkonomiske sammenhengene som
den vi har vært vitne til her i dag.
La meg slå fast følgende: Norge er en del av en
global markedsøkonomi. Kredittkriser i verdens leden­
de økonomi vil påvirke norsk bankvesen, pengemar­
kedsrenten, kredittilbudet, aksjemarkedet og på sikt også
eksportrettet næringsvirksomhet, og derfor også norsk
sysselsetting. Det vi opplever nå, er faktisk svært alvor­
lig.
Fremskrittspartiet er imot pris­ og mengdereguleringer
og kredittrasjonering til utvalgte produsenter og grupper
-- derav formuleringen om tiltro til markedet i utkastet til
vårt prinsipprogram. Med andre ord: Fremskrittspartiet er
motstander av den kredittpolitikken som ble ført i Norge
fra 1945 til tidlig på 1980­tallet, og vi støtter den libera­
liseringen av kredittmarkedet som fant sted på det tids­
punktet. Dette slår Fremskrittspartiet fast i sitt utkast til
prinsipprogram.
Denne liberaliseringen, som også er blitt kalt «det
nyliberale skiftet», ble også støttet av Arbeiderpartiet.
USA har ikke et uregulert kredittmarked, men tvert
imot omfattende reguleringer. Problemet er imidlertid at
regelverket er svært fragmentert. Det er svært overras­
kende at medlemmer av Stortingets finanskomite, som
selv har besøkt amerikanske kontrolltilsyn, står på denne
talerstolen og hevder det motsatte.
USA har flere tilsyn som kontrollerer finansmarkedet.
Dette gjelder bl.a.: Securities and Exchange Commission,
Federal Housing Finance Agency, Office of Thrift Super­
vision, Working Group on Financial Markets, Commodity
Futures Trading Commission samt Office of the Comp­
troller of the Currency. Utfordringen er at reguleringen er
fragmentert, og med uklare mandat.
Videre har den amerikanske kongressen ved flere an­
ledninger vedtatt lover som gjør det mulig for bankene
å låne ut penger til folk med lav betjeningsevne. Det er
dette representanten Sandal i dag refererte til som «de­
reguleringa» -- men dette er altså politisk innblanding i
markedet.
Denne friheten har amerikanske politikere tillatt seg for
å oppnå politisk gevinst. På kort sikt vinner alle -- flere
får boliglån, børsen stiger, finansnæringen får store bo­
nuser, og politikere blir gjenvalgt. På lang sikt taper alle,
fordi man ikke setter tæring etter næring -- regningen må
betales, og den betales nå!
At den amerikanske sentralbanken samtidig har holdt
renten kunstig lav, slik at incentivet til sparing har vært
fraværende, har også bidratt til krisen.
Med dette som bakteppe har vår egen finansminister
gått ut og sagt at markedsøkonomien har spilt fallitt! Dette
er et utsagn som ikke støttes av noen andre finansminist­
re i den vestlige verden, men sikkert et utsagn som både
Fidel Castro og Hugo Chávez vil slutte seg til.
Ingen andre land har dratt så stor fordel av markeds­
økonomien som akkurat Norge. Vårt land er bygget på
handel og næringsvirksomhet på tvers av grensene. Til­
bud og etterspørsel i markedet har gjort Norge til et av
verdens rikeste land. Hvert år håver vi inn 300--400 mil­
liarder kr fra salg av olje og gass, nettopp ved bruk av
markedsmekanismene.
Midt oppe i dette sier altså finansministeren at mar­
kedsøkonomien har spilt fallitt! Snakk om dobbeltmoral,
inkonsekvens og politisk motivert historieomskriving!
Vigdis Giltun (FrP) [21:57:51]: Statsråd Hanssen har
lansert samhandlingsproblemene innenfor helsesektoren
som om dette var et nyoppdaget problem. Samhandlings­
reformen er varslet, og en spesialistgruppe nedsettes. Men
alt tyder på at det kommer til å skje svært lite i året som
kommer. Pasienter og pleietrengende rammes nok en gang
av en helseminister med manglende handlekraft, men han
er i hvert fall på rett spor! Han har blitt overbevist om at
finansieringen må endres, noe Fremskrittspartiet har tatt til
orde for, og også fremmet forslag om, ved mange anlednin­
ger. Dette gikk Carl I. Hagen grundig inn på i sitt innlegg.
Det er også en annen viktig sak som Regjeringen ikke
har tatt på alvor: Den store mangelen på sykehjemsplasser
i store deler av landet. Kommunene mangler i dag rundt
19 000 sykehjemsplasser, hvis man skulle fulgt opp den
tverrpolitiske målsettingen om 25 pst. dekningsgrad. Og
da monner det ikke med 6 000 nye plasser, som er det
antallet som Regjeringen faktisk har lagt inn tilskudd til
fram mot 2015.
Em. 6. okt. -- Trontaledebatt 99
2008

I forhold til de sykeste eldre, korttidspasienter og for
dem som i dag blir liggende i korridorene på sykehu­
set i påvente av at kommunen kan gi tilbud, er ikke om­
sorgsbolig et alternativ. Nå finnes det ledig arbeidskraft i
byggebransjen til å ta oppdragene, så nå bør det bygges!
I tillegg må kompetansen og legedekningen i syke­
hjemmene styrkes langt mer enn hva Regjeringen har lagt
opp til. Først da kan man forvente sømløse tjenester til
beste for pasienten. Nå er tiden inne for en storsatsing i
eldreomsorgen.
I trontalen ble ikke psykiatrien nevnt med ett ord, og
dette forsterker inntrykket av at Regjeringen nå ser opp­
trappingen som avsluttet. Det er faktisk alvorlig når vi
hver uke kan lese om psykisk syke som skrives ut fra
institusjoner før det er forsvarlig, og det er alvorlig når
eldre psykisk syke ikke lenger får tilbud om behandling,
men sendes til ordinære sykehjemsopphold. De fleste av
intensjonene i opptrappingsplanen er ikke i nærheten av
å være oppfylt, og i løpet av de siste ti årene har antallet
institusjonsplasser blitt sterkt redusert. Dette fortsetter til
tross for at man hver dag minnes om at dette har ført til et
dårligere behandlingstilbud for de mest alvorlig syke. Det
tilsier at en videre opptrapping, og kanskje en enda tette­
re oppfølging med øremerkede midler, bør vurderes for å
opprettholde dagens tilbud og for å styrke kompetansen
innenfor psykiatrien ytterligere. Svaret på om Regjeringen
har tatt på alvor at opptrappingsplanen innenfor psykiatri
ikke er i nærheten av målet, og svaret på om Regjeringen
vil sørge for et løft i eldreomsorgen, vil vise seg når bud­
sjettet legges fram i morgen. Jeg er dessverre ikke opti­
mistisk så lenge statsministeren mener at Regjeringen har
overoppfylt eldresatsingen, og psykiatrien overhodet ikke
er nevnt -- men jeg håper at jeg tar feil.
Jenny Klinge (Sp) [22:00:54]: Eg har lånt øyre til de­
batten i dag og til opposisjonen si framstilling av kva Re­
gjeringa har gjort dei siste tre åra. Først vart eg ein smule
irritert. Deretter vart eg ein smule oppgitt. Til slutt vart
eg lattermild. For når f.eks. Harald Tom Nesvik frå partiet
med det meir eller mindre passande namnet «Framstegs­
partiet» seier at vi har bak oss tre år med raud­grønt kaos,
kan ein spekulere på verkelegheitsforståinga.
Det er tydeleg at Nesvik, hans partifellar og resten
av opposisjonen ønskjer seg politisk endring etter valet i
2009. Då vil eg få minne om det som er sagt, at framsteg
betyr alltid forandring, men forandring betyr ikkje alltid
framsteg.
Om det å drive politikk sa Carl Joachim Hambro så
treffande: Det er ikkje tilstrekkeleg å seie at politikk er
det mogleges kunst. Politikk skal vere noko meir. Den po­
litikken som er i pakt med framtida, må gå ut på å gjere
mogleg i morgon det som er umogleg i dag.
Den raud­grøne regjeringa har hatt som mål å leggje
til rette for at samfunnet og enkeltmennesket skal ha dei
rammevilkåra som gir rom for utvikling, og som gir rom
for gode liv. Derfor har vi satsa på den lokale velferda, på
helse og omsorg. Derfor har vi arbeidd for full barnehage­
dekning, og derfor har vi lyfta samferdsel som den første
regjeringa som faktisk har oppfylt rammene i Nasjonal
transportplan. Men vi har ikkje tenkt å la det bli med det.
Budsjettet som blir lagt fram i morgon, vil vise ei retning
vidare.
Senterpartiet har ambisjonar om at den nye nasjonale
transportplanen som Stortinget skal behandle i vår, vil for­
andre takten i samferdselspolitikken endå meir. Det for­
tener folk rundt omkring i heile landet, og det fortener næ­
ringslivet. Den finanssituasjonen som har oppstått, viser
at vi burde ha satsa endå meir på infrastruktur tidlegare,
fordi det gir grunnlag for verdiskaping. Men i den situa­
sjonen vi er i no, vil det å gi gass innanfor samferdsel vere
ein positiv motkonjunkturpolitikk.
Vi har ein lang debatt attom oss med mange fagre ord.
Opposisjonen har brukt orda på å fortelje om kor fortref­
feleg politikken deira har vore, og kor bra det skal bli om
det blir slutt på det såkalla raud­grøne kaoset. No er det
slik at godt gjort er betre enn godt sagt, og regjeringspartia
skal halde fram med å gjere mogleg i morgon det som er
umogleg i dag.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplassen.
Bård Hoksrud (FrP) [22:03:53]: Denne regjeringen
og regjeringspartiene er nok en gang i denne trontalede­
batten, som i de fleste andre debatter vi har hatt i denne
sal de siste tre årene, mer opptatt av å fortelle om hva den
forrige regjeringen ikke gjorde, enn å fortelle hva denne
flertallsregjeringen har gjort og faktisk har tenkt å gjøre.
Er det ikke snart på tide at en regjering som har sittet i tre
år, og som har stortingsflertallet bak seg, klarer å stå inne
for sin egen politikk og ta ansvar også for de brutte løfte­
ne, de løftene som man ikke har klart å gjennomføre? Det
er på tide at Regjeringen snart begynner å vise til hva den
oppnår i forhold til de reelle behovene folk flest har, og
ikke hele tiden forholder seg til en helt annen virkelighet
enn den folk flest faktisk opplever.
For hvis det er slik at dagens regjering bevilger mer
penger enn noen annen regjering har gjort, ja, hvorfor blir
det da stadig flere som må stå i kø, både når det gjelder
barnevern, psykiatri, sykehus og ikke minst også veisekto­
ren -- til tross for at pengebruken ifølge Regjeringen øker
langt utover kostnadsveksten?
Det er også tydelig at det er viktigere for denne regje­
ringen å bruke penger på fancy prosjekter i utlandet enn
å sørge for å gi innbyggerne i vårt eget land det tilbudet
de faktisk har krav på. Jeg skjønner at Regjeringen etter
tre år finner det mer behagelig å sammenligne seg med
hva den forrige regjeringen gjorde eller ikke gjorde, iste­
denfor faktisk å ta ansvar for den politikken man fører, og
de utfordringene man ser foran seg, og som man ikke har
klart å løse. Men det viser kanskje bare hvor lite Regje­
ringen har oppnådd på selvstendig grunnlag, og hvor lite
som har gitt folk flest en bedre hverdag etter tre år med
en rød­grønn flertallsregjering.
Ikke desto mindre hører vi fra de få representantene fra
Regjeringen som snakker om egen politikk og ikke prøver
å tolke Fremskrittspartiets, at alt skal løse seg etter valget
neste år. Vi hører om løfter om titalls milliarder kr mer til
samferdsel, prosjektfinansiering og ny kurs. Det er ikke
Em. 6. okt. -- Trontaledebatt
100 2008

måte på hva som skal komme av resultater bare de får en
ny sjanse av velgerne etter valget i 2009.
Dette er ikke annet enn tom retorikk fra en regjering
som ikke har levert stort mer enn lengre køer, høyere av­
gifter, 16 renteøkninger og et vell av bomstasjoner -- og
en statsminister som har uttalt: Vi stemmer for det vi er
for, og mot det vi er imot. Er det kanskje derfor flertallet
i denne perioden har stemt ned Fremskrittspartiets forslag
på en rekke viktige samfunnsområder?
Som et eksempel på et område hvor Fremskrittspartiet
har fremmet flere forslag som ville betydd en stor forskjell
for folk flest, kan jeg nevne bl.a. flere titalls milliarder kr
mer til samferdsel, en omorganisering av veivesen, jern­
baneverk og kystverk til statlige selskaper som kan ta opp
lån til langsiktige samferdselsprosjekter, helhetlig og sam­
let utbygging av samferdselskorridorer og et infrastruktur­
fond for varig og forutsigbar vei­ og jernbanefinansiering.
Men på tross av at statsministeren har lovet flere titalls
milliarder kr til samferdsel, har Regjeringen så langt valgt
å stemme ned alle disse forslagene. Så det store spørsmå­
let må jo bli: Er dette bare nye, store valgløfter uten reelt
innhold?
Åge Starheim (FrP) [22:07:12]: Eit gjennomgåande
spørsmål i distrikta er: Kvifor har vi fråflytting, kvifor har
vi ei negativ folketalsutvikling? Dei som ikkje ser årsaka
til dette, har politisk motiv for ikkje å sjå verkelegheita.
Næringslivet i distrikta klagar m.a. over to ting -- begge
med utgangspunkt i infrastruktur:
1. Dårlege vegar, som er fordyrande og gjer det vanskeleg
å få fram varer.
2. Eit mangelfullt utbygt nett, som hindrar effektiv bruk
av elektroniske hjelpemiddel.
Dette skapar manglande utvikling og verdiskaping.
Manglande tenestetilbod innanfor skule og barnehage og
ein utrygg situasjon innanfor helse og omsorg er skapt på
grunnlag av manglande løyvingar frå Regjeringa.
Eg vil vise til to eksempel frå Sogn og Fjordane:
1. Tek ein utgangspunkt i kommuneproposisjonen, mang­
lar seks kommunar i Nordfjord­regionen ca. 70 mil­
lionar kr på å få budsjett og økonomiplan i balanse i
haust. Då er ikkje Terra­kommunen Bremanger med.
2. Lokalsjukehusa har stått for trygg og sikker beredskap
for innbyggjarane i fylket vårt, med dei vanskele­
ge geografiske og klimatiske forholda vi har i dette
fylket. No har Regjeringa med sin manglande evne
til å tenkje heilskapleg helsepolitikk og med mang­
lande løyvingar rasert og teke bort den tryggleiken
innbyggjarane har hatt. No er det berre skalet igjen
av lokalsjukehusa.
No registrerer vi at enkelte andre regjeringsparti også
har snakka høgt om auka midlar til infrastruktur. I morgon
vert statsbudsjettet framlagt, og då vil det vise seg om dette
inneheld handling, eller om det framleis berre er valflesk.
Framstegspartiet har vore den sterkaste pådrivaren for å
byggje infrastruktur, som igjen vil resultere i verdiskaping.
Eg meiner at karikaturen i VG sist fredag på ein
glimrande måte viser Regjeringa sin valbløff.
Eg registrerer kva folk ute i distrikta seier, og eg er heilt
samd. Det har aldri vore ført ein så sterk sentraliserings­
politikk som no. Eg stiller difor eit høveleg spørsmål: Er
det då underleg at folk flyttar?
Presidenten: Presidenten skal ikke svare på det, men
neste taler er Ole­Anton Teigen.
Ole­Anton Teigen (SV) [22:09:57]: Vi trenger en ny
drøm i nord. For 40 år siden sa Martin Luther King jr. de
berømte ordene «I have a dream». Dagen i dag, den 6. ok­
tober 2008, vil for all framtid være en mørk minnedag i
nord. Det var altså den dagen da styret i Norges Idretts­
forbund sa nei til et OL i Tromsø i 2018. Tenk det -- tolv
kvinner og menn fikk lov til å skrinlegge en så stor sak,
som de fleste i nord ønsket man skulle realisere fordi det
ville få en enormt positiv effekt for en hel landsdel, ja for
hele nasjonen.
Dette ville vært nordområdesatsing på alle felt -- innen
kunnskap, forskning, utvikling av moderne infrastruktur,
arktisk landbruk og nordnorsk matproduksjon på land og
hav. Vi kunne fått nye og moderne idrettsanlegg og mange
nye og bærekraftige arbeidsplasser innen forskning, utvik­
ling, media og ikke minst reiseliv. Men dessverre ble det
ikke slik. Det kunne gitt et engasjement, en glød, et nord­
norsk pågangsmot og en dugnadsinnsats som bare nord­
lendinger kan framvise. Dersom idrettsstyret i dag hadde
sagt ja til Tromsø 2018, og flertallet i denne sal hadde
fulgt opp med en statsgaranti, kunne Tromsø ha fått kon­
kurrere med søkerbyene fra Sør­Korea, Frankrike og Tysk­
land om et OL i 2018. Nå ble vi avblåst før vi kom til
start, til enorm skuffelse for mange nordlendinger, men til
glede for noen få kjeftsterke personer på ytterste venstre
og ytterste høyre fløy i norsk politikk.
Motstanderne av denne nasjonale satsingen hadde som
hovedargument at dette ble for dyrt, og at det ville gå ut
over breddeidretten, andre idrettsanlegg, fylkesvegvedli­
kehold og enerom for eldre og pleietrengende, for å nevne
noe. I tillegg har prosessen innad i idretten vært svært
kritikkverdig og lite lojal mot tidligere fattede vedtak på
ulike nivåer. Jeg håper de samme motstanderne ikke stik­
ker halen mellom beina og springer og gjemmer seg nå
når de har fått det som de vil.
Jeg tror ikke vi i nord blir prioritert foran andre lands­
deler i viktige framtidige politiske saker innen infrastruk­
tur, samferdsel, skole, forskning eller en bedre hverdag for
våre unge og gamle og pleietrengende. Men det er bare
gjetning.
Det vi nå trenger, er en ny og stor visjon for lands­
delen. Vi trenger politikere med visjoner og ryggrad som
sammen med landsdelens fremste kvinner og menn innen
kultur, utdanning, forskning og næringsliv fatter politiske
vedtak som kan løfte den nordlige landsdelen mot nye høy­
der og samle et splittet land til ett rike. Men vi har igjen
fått et bevis for at det er langt fra Tromsø til Oslo.
Jan Fredrik Vogt (FrP) [22:13:04]: Jeg står her i dag
med noe ærefrykt, for ifølge de rød­grønne partiene er jeg
åpenbart medlem av et av kanskje verdens mest innflytel­
sesrike og mektige politiske partier. Jeg tror verken Bush,
Em. 6. okt. -- Trontaledebatt 101
2008

Obama eller McCain kjenner til meg eller Fremskrittspar­
tiets politikk, men likevel er det slik at vi ifølge de rød­
grønne har ansvaret for krisen der borte. Og i motsetning
til i denne sal har Fremskrittspartiets politikk vært svært
lite debattert der. I salen i dag ser vi at Fremskrittspar­
tiets politikk er nesten det eneste som har blitt debattert,
kanskje i fravær av en god rød­grønn politikk.
Men det er ikke bare på dette området Fremskrittspar­
tiet får ansvar. Nei, også når det gjelder global oppvar­
ming og klima, får vi ansvar for at det blir varmere -- selv
om vi ikke har vært med på klimaforlik eller styrt Norge.
Manglende integrering har vi også fått skylden for, fordi
vi ønsker å begrense innvandringen, og fordi vi tør å peke
på de utfordringer som følger med en stor innvandrings­
gruppe. Sult har vi vel også fått skylden for, har jeg regist­
rert, fordi vi ønsker en noe annen politikk når det gjelder
u­hjelp. Også kriminalitet har jeg lest at vi har fått skylden
for, fordi vi har en skjenkepolitikk som er en noe annen
enn de rød­grønnes -- selv om jeg ikke vil si at de rød­
grønne har gjort så mye med alkoholloven i det siste.
Men er det slik som Regjeringen påstår? Jeg tror ikke
det. Vi har i dag en flertallsregjering, en flertallsregjering
som har muligheter til å gjøre det den vil. Likevel ser vi
avisoppslag i dag om løftebrudd. Når det gjelder høyere
utdanning og forskning, har Regjeringen prestert kanskje
skøytehistoriens lengste hvileskjær. Jeg tror det blir veldig
vanskelig å rette opp det på oppløpssiden. I tillegg sier man
at man oppfyller Nasjonal transportplan. Men jeg ser ikke
at veiene blir bygd. Jeg har ennå ikke sett en meter skinne
i mitt eget hjemfylke, Vestfold. Så det kan være fristende
å sitere den svenske forfatteren Ivar Wallensteen:
«Å feile er menneskelig, å skylde på andre er
politikk.»
I så måte vil jeg påstå at Regjeringen i hvert fall har
mange dyktige politikere.
Jeg vil også nevne et annet forhold. Regjeringen har
sagt at kapitalismen og markedsøkonomien er en god tje­
ner, men en dårlig herre. Nå mener jeg at vi alle er en del av
dette skumle markedet som Arbeiderpartiet sier er så ille.
Og som et «arbeiderparti» ville jeg tro og håpe at de vil
være opptatt av, og ivareta, sine tjeneres vilkår. Der vil jeg
da avslutte med Alan Randolph, som en gang sa om øko­
nomisk politikk: Av misunnelse blir det dårlig økonomisk
politikk.
Jeg synes at denne regjeringen i for stor grad er opptatt
av misunnelse, mer opptatt av å ta de rike enn av å gjøre
noe for de fattige.
Ola Borten Moe (Sp) [22:16:32]: I trontalen lanser­
te Regjeringen sin samhandlingsreform. Det er jeg per­
sonlig veldig glad fort. Det er en nødvendig reform. Det
er en reform som skaper vinnere i alle ender. Målet er et
bedre tjenestetilbud, det er et rimelig tjenestetilbud, det er
et nærmere tjenestetilbud. I tillegg får spesialisthelsetje­
nesten eller sykehusene større muligheter for nødvendig
spesialisering.
Det er også på høy tid at denne reformen kommer.
Det er slik at framtiden løser vi ikke med flere sykehus­
senger. Demografien framover tilsier at vi er nødt til å
finne løsninger som ligger nærmere, og som er rimelige­
re.
Et moment som har vært lite belyst i forhold til denne
reformen, er de mulighetene som ligger i gode kompe­
tansearbeidsplasser utover i landet. Så dette er en reform
som kommer til å skape muligheter for høyt utdannede
folk med god kompetanse til å få arbeid overalt i Norge.
Det er bra. Jeg er derfor veldig glad og ser framover til at
dette skal materialisere seg.
Det er jo også greit å se at statsråden legger et vold­
somt engasjement i denne saken, og jeg må si at jeg er lite
imponert over opposisjonen som har brukt mye av denne
debatten til å gjøre narr av et slikt nødvendig grep. Det
er ikke et grep som noen andre har tatt initiativ til. Dette
er et grep som Regjeringen har tatt initiativ til, og det er
i grunnen få ting som vi har et større behov for å lykkes
med.
Det er også verdt å merke seg dynamikken i denne re­
formen. Dette er noe kommunene har initiert. Det er et
godt eksempel på at samfunnet bygges nedenfra, at det
er kommunene som kommer på noe lurt, og at staten så
adopterer det. Dette har også skjedd mange andre gan­
ger i norsk velferdsutbygging. Det synes jeg godt Frem­
skrittspartiet kan merke seg, for det står etter mitt skjønn
i skarp kontrast til deres blinde tro på at det er staten som
er i stand til å finne de gode løsningene, at det er staten
som implementerer dem, og at det er staten som fremmer
denne typen dynamikk gjennom lov og påbud.
Jeg har også lyst til å si to ting om sentralnettet i denne
trontalen. Dette er en viktig infrastruktur. Jeg er veldig
glad for at Regjeringen valgte å sette foten ned for en fu­
sjon med det svenske selskapet. Dette er det viktig at vi
har nasjonal kontroll over. Det er viktig næringspolitikk,
og det er et område som etter mitt skjønn har vært for­
sømt over en noen tid. Nå er det varslet betydelige inves­
teringer i sentralnettet til Hordaland, til Trøndelag og til
Nord­Norge. Det er vi helt avhengige av hvis vi skal få en
strømpris som er noenlunde lik, hvis vi skal få like mu­
ligheter til næringsutvikling, og hvis vi i framtiden skal
unngå å gå i den fella som energisituasjonen i Midt­Norge
er et eksempel på.
Ivar Kristiansen (H) [22:19:59]: Vi har faktisk en ut­
fordring som må sies å være langt større enn dagens in­
ternasjonale finanskrise, og det er vår felles klimautford­
ring. Vi vet sannsynligvis alle sammen at 70 pst. -- kanskje
80 pst. -- av utslippene fra energiproduksjonen rundt om
i verden er menneskeskapte. Derfor er klimabegrepet så
veldig, veldig nært knyttet til energiproduksjonen. Det er
en veldig nøyaktig sammenheng her.
Derfor var det svært påtakelig at det i trontalen omtrent
ikke står noen verdens ting om energi eller energipolitikk.
Det er kanskje ikke så veldig overraskende. Dette er sann­
synligvis et veldig touchy tema for dagens regjering, og
det man måtte være i stand til å skrive om dette temaet,
ville komme til å bli svært så upresist og i beskjeden grad
anvise noen som helst slags retning for målene.
I dette bildet ser vi at konsumet av energi i Norge øker,
det øker ganske ukontrollert og altfor mye i forhold til de
Em. 6. okt. -- Trontaledebatt
102 2008

forventningene man burde ha på dette området. Vi ser at
klimautslippene nasjonalt også går i en helt annen retning
enn det som er det politiske målet. Og vi ser at målet om
produksjon av ny fornybar energi i Norge ikke er i nærhe­
ten av å bli nådd. Vi har i klimaforliket satt som en felles
ambisjon at vi innen 2016 skal ha på plass 30 TWh ny for­
nybar energi. Vi ser i dag ikke ut til å være i nærheten av å
nå det målet. Det holder ikke å resirkulere som en nyhet at
man nå i 2009­budsjettet skal ha på plass 20 milliarder kr
i et grunnfond for fornybar energi. Den beslutningen ble
tatt allerede i 2006, og utviklingen deretter har dessverre
gått i vår disfavør. Man har hatt tre statsråder på tre år i
dette departementet. Den siste valgte sågar å bruke tiden
til å begynne med til å lytte. Det er ikke mye mer tid igjen
til å lytte.
Vi har ikke noen politikk på dette området som kan
anvise en retning. Det holder heller ikke å si at vi skal ha
en energimelding på plass neste år, når oljeproduksjonen i
Norge siden århundreskiftet er redusert med en tredjedel.
Vi har en regjering med strid innad, rundt og om seg selv,
som er veldig flink til å fortelle hva man er imot. Men jeg
tror hele klima­ og energisektoren nå har et svært sterkt
behov for å få vite hva denne regjeringen egentlig er for.
Presidenten: Neste taler er Dag Ole Teigen, deretter
Ole­Anton Teigen.
Dag Ole Teigen (A) [22:23:25]: Det er Teigenes kveld
i kveld.
Vi er inne i valgperiodens fjerde og siste år. De poli­
tiske resultatene er betydelige, og det er et privilegium å
få være med i en debatt som denne.
I mitt hjemfylke, Hordaland, er vi opptatt av milliard­
investeringene i CO 2 ­rensing på Mongstad, som kan ha
positive ringvirkninger for tusenvis av arbeidsplasser. I går
ble det varslet et nytt odontologibygg ved Universitetet i
Bergen, og at høgskolen skal samlokaliseres på Kronstad.
Dette er viktig utdanningspolitikk, men mer enn det: Det
er godt nytt for byggenæringen og arbeidsplassene der. I
dag kom meldingen om ny bygning for Gulating. For Vest­
landet er også arbeidet med å styrke sykehusøkonomien
og å få til en rettferdig inntektsfordeling mellom regionene
viktig.
Det går en rød tråd gjennom Regjeringens arbeid her
hjemme og ute i verden. Utenriksministeren minte en gang
i en tale om at Norge ikke nødvendigvis er et lite land
-- det kommer an på hva vi måler etter. Jeg er enig.
I fjor var Norge verdens femte største oljeeksportør.
For to år siden var vi den tredje største gasseksportøren.
Norge er en stor bistandsaktør og en viktig forsvarer av
FN. I forhold til vårt folketall har Norge stor internasjo­
nal innflytelse. Denne innflytelsen må brukes til å være
en tydelig stemme for diplomati, fattigdomsbekjempelse
og miljø. Norge har vært sentral i arbeidet mot avskoging.
Jens Stoltenberg er sentral i samarbeidet for å vaksinere
verdens barn og for å redusere barnedødeligheten. Regje­
ringen har vært initiativtaker i arbeidet for en internasjo­
nal avtale mot bruk av klasevåpen som skal underskrives
i Oslo i desember. Dette arbeidet lyser det av. Det stråler.
Det er ikke likegyldig hvem som styrer i Norge. Det er
ikke likegyldig hvordan vi håndterer hendelsene rundt oss.
Når fattige land rammes hardest av global oppvarming,
vil vi bekjempe dette gjennom tiltak som satsing på CO 2 ­
rensing, miljøvennlig energi og tiltak mot avskoging, eller
vil vi overlate styringen til dem som mener at klimaend­
ringene ikke er menneskeskapte? Vil vi styrke bistanden,
eller vil vi bygge den ned?
Når verden gjennomgår en finanskrise, vil vi da videre­
føre en ansvarlig økonomisk politikk og den nordiske mo­
dellen, eller vil vi overlate styringen til Fremskrittspartiet,
som gir inntrykk av å sammenlikne Bushs politikk med
sosialisme? Og hvis jeg forstod dem riktig litt tidligere her
i kveld, sammenliknet de Kristin Halvorsens politikk med
Fidel Castros.
Det er ikke likegyldig hvem som styrer i Norge. I 2005
ble det færre hender i eldreomsorgen ifølge SSB. I dag er
vi foran skjema med å få 10 000 flere årsverk i eldreom­
sorgen. I 2005 fikk ikke sykehusene finansiert aktivitets­
veksten. I 2008 blir veksten i antall behandlinger finan­
siert. Under denne regjeringen har 50 000 mennesker gått
fra ledighet til arbeid. Flere har en jobb å gå til. Dette er
ting som betyr noe. Det handler om mennesker, og derfor
håper jeg denne regjeringen om ett år vil være en gjenvalgt
regjering.
Ole­Anton Teigen (SV) [22:26:36]: I dagens trontale­
debatt har vi hatt fire store og viktige saker som vil ha stor
betydning for Norge på alle områder i årene framover.
For det første er det den store finanskrisen som har fått
alvorlige følger i mange land. Jeg hørte bl.a. i nyhetene
kl. 21 at Island var på konkursens land. Det andre gjelder
fornybar og bærekraftig energi, energiproduksjon og bruk
av energi. Det tredje er klima­ og miljøutfordringene. Det
fjerde punktet som også har vært oppe, er matsikkerhet,
matproduksjon og matvaresituasjonen på verdensbasis.
Finanskrisen, energi, klima og miljø har svært mange
representanter satt på dagsordenen, men mat, matproduk­
sjon og matsikkerhet er det bare noen få representanter fra
Senterpartiet sammen med landbruksministeren som har
tatt opp. Jeg er svært glad for at dette viktige spørsmålet
blir tatt opp, for uten mat hver dag blir vi syke og dør. Det
hjelper ikke hvor mange penger vi har på bok dersom vi
ikke produserer mat selv, eller noen andre vil selge den til
oss.
På verdensbasis lever det nesten én milliard mennesker
som ikke har til det daglige brød. Det er altså 200 ganger
Norges befolkning. I tillegg er det flere millioner men­
nesker som har sykdommer og lidelser som er relatert til
underernæring og sult, og tallet øker for hvert år selv om
mange ulike organisasjoner og nasjoner hele verden rundt
jobber aktivt for å redusere verdens sult. Dette står i kon­
trast til at vi aldri i historien har produsert så mye mat i
verden som vi har gjort i 2008. Likevel øker altså verdens
sultproblematikk.
Vi har mat nok til alle, men maten blir fordelt svært
urettferdig. Mange, bl.a. vi, lever i ufattelig rikdom og
overflod og sliter med fedme og overvekt. I tillegg kas­
ter vi hver dag tusenvis av tonn med fullverdig mat, mens
Em. 6. okt. -- Trontaledebatt 103
2008

barn og voksne i Asia, Afrika og Sør­Amerika legger seg
sultne og gråtende hver eneste kveld, alle kvelder i året.
Dette er ikke menneskeverdig.
Norge må med sin stemme i verden gjøre alt som står
i sin makt for å få en mer rettferdig fordeling i verden. Vi
må være med å opprettholde matproduksjonen og bruke
matjord til å produsere mat, ikke drivstoff til biler. Vi må
produsere all den maten vi kan, her i Norge. Vi har ikke
råd til å bygge ned én kvadratmeter matjord. Vi må utnytte
de ressursene vi har i eget land, nemlig gras og utmarks­
ressurser, og da må vi satse på drøvtyggerne: sauen, geita
og kua -- i tillegg til kornproduksjon.
Det er viktig å ta i bruk alle mulighetene vi har til rå­
dighet, slik at vi forsterker den norske matsikkerheten med
oppbygging av et kraftig norsk beredskapslager av norsk
korn og mat, samtidig som vi må ha et sterkt tollvern og
et storting som tar bonden og hans utfordring og mulighe­
ter på alvor. Først da kan vi i denne sal og hele det norske
folk legge oss trygt hver kveld.
Inge Ryan (SV) [22:30:00]: Dette er mitt åttende og
siste år på Stortinget. Jeg har alltid gledet meg til trontale­
debatten, for det er, som jeg sa i min innledning i dag, den
viktigste debatten i det politiske Norge i Norges viktigste
rom.
Da jeg stod opp i morges -- jeg stod opp klokka 5 --
tenkte jeg at i dag blir det en tøff dag. Det er valgår og
opposisjonens dag, og vi må være forberedt på å forsvare
oss mot skikkelige angrep fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti. Men slik ble det ikke.
Det ble en rolig dag. Hvorfor ble det en rolig dag? Jo,
kanskje er det fordi det er brei oppslutning om Regjerin­
gas politikk. Kanskje er det lite opposisjonen har å anfø­
re til det Regjeringa driver med. Vi kan ta det som et slikt
tegn.
For det største opposisjonspartiet, Fremskrittspartiet,
gikk lufta ut av ballongen tidlig. Tidlig på dagen var lufta
ute av ballongen, og de har gått tilbake på programformu­
lering etter programformulering -- i tur og orden.
Så hadde jeg håpet på at vi skulle få opp et regjeringsal­
ternativ, men det har ikke vært en snev av antydning til re­
gjeringsalternativ. Riktignok har Venstre og Kristelig Fol­
keparti antydet at de kunne tenke seg å samarbeide, men
med de meningsmålingene som er i dag, er vel det neppe
et realistisk alternativ.
Så ved slutten av denne debatten er det ett alternativ
som kan styre etter valget i 2009, og det er dagens rød­
grønne regjering. Det er et godt alternativ, som jeg faktisk
imøteser, men jeg regner med at når valgkampen kommer,
kommer det nok nye saker opp igjen.
En av de sakene som vi ikke har fått svar på i debat­
ten i dag, og som flere av oss har utfordret dem på, er den
saken som jeg sa i denne salen i september var den viktig­
ste saken vi noen gang har behandlet, og det er saken om
hjemfall. Vil opposisjonen ta omkamp om hjemfall der­
som de, mot formodning, skulle få flertall etter valget?
Det har vi ikke fått svar på, og det må vi utfordre dem på
videre, for det er en så pass viktig sak at det ønsker i alle
fall jeg å få svar på i mitt siste år på Stortinget.
Men som sagt: Dette har vært en rolig debatt. Jeg tol­
ker det som at det er en støtte til Regjeringas politikk, og
at man faktisk ikke ser noe alternativ i dagens situasjon.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [22:32:35]: Et par
presiseringer -- først til representanten Inge Ryan. Nå blir
kanskje ikke dagen så god allikevel, for vi går ikke tilba­
ke på vårt utkast til programformulering. Da har han altså
tatt feil og tydeligvis ikke lyttet til mitt innlegg for noen
få minutter siden. Det er en fordel å lytte til debatten når
man trekker skråsikre konklusjoner på slutten av en debatt.
Jeg gjentar: Fremskrittspartiet er imot pris­ og mengde­
reguleringer og kredittrasjonering til utvalgte produsenter
og grupper -- derav formuleringen om tiltro til markedet i
utkastet til vårt prinsipprogram. Jeg fortsetter. Med andre
ord: Fremskrittspartiet er motstander av den kredittpolitik­
ken som ble ført i Norge fra 1945 til tidlig på 1980­tallet,
og vi støtter den liberaliseringen av kredittmarkedet som
fant sted på det tidspunktet. Dette slår Fremskrittspartiet
fast i sitt utkast til prinsipprogram. Jeg kan godt gjenta det
for representanten Inge Ryan, men jeg håper han fikk det
med seg nå.
Så kan jeg fortsette: Denne liberaliseringen, som også
er blitt kalt det nyliberale skiftet, ble også støttet av Arbei­
derpartiet. Det kan han finne på kreditttilsynet.no og lese
alt om det.
Så til representanten Dag Ole Teigen, som sa her for
litt siden at dersom han forstod det riktig, sammenligner
Fremskrittspartiet Halvorsens politikk med Fidel Castros.
Nei, da har han ikke fått med seg det som var riktig. Nå
skal jeg si det som er riktig: Jeg sa at det første finansmi­
nister Kristin Halvorsen gjorde, var å si at markedsøko­
nomien har spilt fallitt, et utsagn fra Dagsrevyen forrige
fredag. Da sier jeg at det er et utsagn som ingen andre fi­
nansministre i hele den vestlige verden ville kommet med.
Et utsagn -- ikke politikk, men retorikk. Det er sikkert et
utsagn som både Hugo Chávez og Fidel Castro hadde slut­
tet seg til. Så til Dag Ole Teigen: Han har altså ikke lyttet
og ikke forstått det riktig.
Det er ingen andre land som har hatt så stor fordel av
akkurat markedsøkonomien som Norge. Derfor blir det å
si at markedsøkonomien har spilt fallitt, en slags fallitter­
klæring, og det har jeg rettet opp. Så jeg håper at Dag Ole
Teigen har fått med seg dette, og også Inge Ryan, slik at
vi slipper denne typen misforståelser.
Hill­Marta Solberg (A) [22:35:10]: Jeg vil også på
tampen av dagens debatt si at jeg synes dagen kan
karakteriseres som en ganske spesiell dag.
Trontaledebatten skal være opposisjonens debatt, der
de skal gå i rette med Regjeringens politikk. Det er deres
soleklare rett og plikt.
Allerede før lunsj i dag hadde opposisjonen rukket å
sprike i absolutt alle retninger. Da hadde Erna Solberg
parkert Fremskrittspartiets økonomiske politikk. Da hadde
Lars Sponheim gjort det samme med Høyres petroleums­
politikk, spesielt med hensyn til Lofoten og Vesterålen,
samtidig som han gjentok sitt krystallklare nei til Frem­
skrittspartiet. Representanten Per­Kristian Foss fulgte opp
Em. 6. okt. -- Trontaledebatt
104 2008

med presise karakteristikker av Per Sandbergs villfarelser
innenfor økonomisk politikk.
Opposisjonen parkerte effektivt sin egen debatt tidlig
på dagen, ja faktisk like effektivt som Idrettsstyret omtrent
på samme tid parkerte et OL i Tromsø. Det siste vil jeg
si er en formidabel skuffelse for alle oss som har sett mu­
lighetene, hva som kunne ha kommet ut av ti års arbeid
fram mot et OL i Tromsø i 2018. Det første derimot, at
opposisjonen spriker i alle retninger og ikke på noen måte
framstår som et alternativ til den sittende regjeringen, er
vesentlig lettere å bære.
Nå hørte vi nylig nok en representant fra Fremskritts­
partiet, representanten Tybring­Gjedde, som skulle forsø­
ke å forklare Stortinget hva som egentlig er Fremskritts­
partiets økonomiske politikk og forholdet mellom den
politikken de forfekter, og deres eget program. Jeg vet
ikke hvordan resten av salen opplevde det, men for mitt
vedkommende ble det langt fra noe klarere.
Siv Jensen (FrP) [22:37:35]: Jeg er ikke helt sikker
på hvor Inge Ryan og Hill­Marta Solberg har vært under
denne debatten, for jeg har opplevd en debatt hvor samt­
lige rød­grønne talere har brukt tiden sin til å snakke om
Fremskrittspartiet. Jeg hadde jo regnet med at en flertalls­
regjering som hadde muligheten til virkelig å gjøre noe,
ville bruke denne debatten til å snakke i stolte vendinger
om de vyer og visjoner Stoltenberg­regjeringen har for lan­
det. I stedet har nærmest all taletid gått til å snakke feilak­
tig om Fremskrittspartiets politikk. Det har vært en ralje­
ring uten sidestykke. Jeg må si at jeg er ganske forundret
over de vendinger denne debatten har tatt.
Jeg hadde satt pris på, og faktisk forventet, at vi gikk
inn og diskuterte substans. Hva kan vi gjøre for å motvir­
ke den finanskrisen som kommer nærmere og nærmere og
ser mer og mer alvorlig ut?
De siste nyhetsmeldingene nå fra vårt naboland Island
er ikke særlig lystige. Det er et land som er en del av den
nordiske modellen, som statsministeren roser opp i skye­
ne. Det er et land som nå varsler at hele deres banksektor
er i ferd med å bryte fullstendig sammen, tuftet på en mo­
dell som statsminister Stoltenberg er veldig stolt av -- den
nordiske modellen. Da synes jeg at statsministeren burde
brukt litt mer av sitt innlegg i dagens trontaledebatt til
å fortelle det norske folk hvilke ambisjoner han har som
landets statsminister for å motvirke at finanskrisen tref­
fer Norge, og hvilke tiltak han og Regjeringen har tenkt å
iverksette. Dette sitter folk og lurer på. I stedet får de 10
minutter med raljering og feilaktige påstander om det stør­
ste opposisjonspartiet. Helt ok, sett med mine øyne, men
kanskje ikke like ok sett med folkets øyne, som forventer
lederskap fra sin statsminister.
Nå er det altså hakket før Fremskrittspartiet får skyl­
den for finanskrisen. Vi kan leve med det også. Men
jeg synes at debatten bør nærme seg et noe mer ansten­
dig nivå, hvor vi faktisk diskuterer sak, diskuterer løs­
ninger, diskuterer politikk, diskuterer langsiktige vyer, og
det har denne debatten vært helt blottet for. De partie­
ne som har kommet med vyer og visjoner, er opposisjo­
nen.
Odd Einar Dørum (V) [22:40:28]: Det blir jo straks
en rar debatt når de som sitter med makten, ikke engang
følger et gammelt sosialistisk slagord fra Sverige som sier
«Var stolt, men inte nöjd».
Vi i Venstre klarer ikke å se hva slags kortsiktige grep
Regjeringen har på den finanspolitiske krisen, men vi har
respekt for at vi er midt i en slik krise, så vi vil se hvil­
ket budsjett som blir framlagt i morgen. Det er ikke fordi
vi mangler politikk, men vi synes det er greit å opptre på
denne måten.
Når det gjelder det langsiktige, og siden dette er en
trontaledebatt, klarer vi rett og slett ikke å se de grepene
som legger styrke inn i den klimakrisen som ligger bak
finanskrisen.
Vi må bruke lupe for å lete etter ordet «forskning» i
trontalen. Vi finner det knyttet til et klimaforlik som er
inngått i Stortinget. Jeg regner med at Regjeringen følger
opp det, men det må jo være åpenbart for de fleste at det
trengs mer, men det vil vi jo først se de første tegnene til
når det kommer i budsjettet.
Siden representanten Ryan fikk en hildring her utpå
kvelden, burde han jo ta seg en prat med sin egen sekre­
tariatsleder som avlyser SVs eget partiprogram, for ikke å
snakke om Soria Moria­erklæringen, når det gjelder am­
bisjonen om å drømme noe som helst, nemlig stoltheten
av å søke kunnskap gjennom forskning. Hvis man ser på
det intellektuelle bidraget som er gitt fra sekretariatslede­
ren til SV, bør det jo bekymre partiet, fordi det jo dels er
feilinformasjon om hva SkatteFUNN betyr for norsk næ­
ringsliv når det gjelder å løfte noe fram, men det viktig­
ste ved det er at det er totalt blottet for en hvilken som
helst ambisjon om å ville noe. Man skal vel aldri ta sek­
retariatsledere -- utover at de er borgere som alle andre --
men partiet kan jo mene noe. Jeg trodde at vi skulle få
høre representanten Ryan som en bekjennende synder på
slutten av debatten, slik at vi i hvert fall fikk føle at SV
fortsatt bekjente seg til troen på at forskning var viktig for
fedrelandet for å skape nye arbeidsplasser og for å skape
grunnlag for at demokratiet sikres gjennom godt utdanne­
de borgere. Men det får vi ikke. Vi får isteden en repre­
sentant som bekjenner at han ikke har så lang tid igjen på
Stortinget. Det har ikke jeg heller, men jeg har tenkt å ta
ut min legning fullt ut til siste dag. Absolutt! Jeg synes i
hvert fall ikke at man skal starte inngangen på det siste
året med å glemme slagordet «Var stolt, men inte nöjd».
Så regjeringsfolk i denne salen og Sosialistisk Venstrepar­
ti­folk i denne salen: Hvor er det blitt av stoltheten over
forskningsløftet og løftet om å bygge landet? Det ser ut
til å være blåst bort. Det bekymrer meg ganske mye på
vegne av framtiden for Norge. Men vi i Venstre skal pese
dere så godt vi kan. Dere kan stole på det. Jeg skal ta ut
all den legning og det talent som livet har gitt meg som
nådegave, så vi kan få det gøy i det kommende året!
Presidenten: Jaha! (Latter i salen)
Rune J. Skjælaaen (Sp) [22:43:31]: En kan saktens
le litt, men jeg synes situasjonen er litt for alvorlig til å le.
I innlegget mitt tidligere i dag nevnte jeg tre kriser. Jeg
Em. 6. okt. -- Trontaledebatt 105
2008

nevnte finanskrisen. Jeg nevnte matvarekrisen -- 900 mil­
lioner mennesker sulter. Jeg nevnte miljø­ og energikri­
sen.
Det som landet trenger, er forutsigbarhet. Jeg tror at
det vi ser innen finans akkurat nå, bare vil eskalere. Det
vil øke i tiden framover, og jeg tror faktisk det bare er
de første krusningene vi ser, når det gjelder hvilke konse­
kvenser dette kommer til å få for verdensøkonomien og
for Norges situasjon i verden.
Landet trenger forutsigbarhet -- forutsigbarhet for fel­
lesskapsløsninger, der fellesskapet skal stille opp for den
enkelte. Vi har det privilegium i landet vårt at vi har mu­
lighet for å møte vanskelige tider. Den rød­grønne regje­
ringen vil møte disse vanskelige tidene med klokskap. Jeg
er ikke redd for å si at jeg er stolt over at vi har den rød­
grønne regjeringen. Jeg er ikke redd for å si at vi er stolte
over det vi har fått til. Men jeg er heller ikke redd for å si
at vi heller ikke er fornøyd, for vi har ikke fått til alt.
Dagfinn Høybråten (KrF) [22:45:40]: Finanskrisen
har kastet sine lange skygger inn over denne debatten, og
det kommer den nok til å gjøre i andre viktige debatter og
saker som vi skal behandle i Stortinget i dette stortingsåret.
Derfor er det grunn til å merke seg at de rød­grønne par­
tiene i denne debatten har forsøkt å få oppmerksomheten
bort fra disse alvorlige forhold ved å snakke om andre par­
tiers politikk. De snakker om finanskrisen som noe som
kommer på oss utenfra, og som vi ikke er en del av. Men
da vil jeg si at pengegalopp, grådighetskultur og profittjakt
er noe som i høyeste grad har preget den perioden de rød­
grønne har styrt. Det gjelder sykehusenes ensidige foku­
sering på penger når det gjelder pasienter og lønnsomme
diagnoser. Det gjelder barnevernsbarn som er satt ut på
anbud. Rusmiddelmisbrukere opplever at tilbudene deres
blir borte fordi man kjører en ensidig forretningsmessig
anbudspraksis overfor frivillige organisasjoner. Regjerin­
gen har administrert tidenes forbruksfest i Norge. Det har
skjedd under finansminister Kristin Halvorsen. Man må
ikke komme til Stortinget og late som om disse fenome­
nene er noe som bare finnes på Wall Street, som man bare
kan trekke inn i stortingssalen som skjellsord og sette en
amerikansk overskrift over. Dette er i høyeste grad en del
av vårt eget samfunn og vår egen utfordring. Den verdide­
batten hadde jeg håpet vi skulle få i denne trontaledebat­
ten. Det har vi ikke fått. Derfor blir det litt underlig når
SVs parlamentariske leder oppsummerer debatten med å
si at den har vært så rolig at Stortinget i grunnen må ha
gitt sin tilslutning til de rød­grønnes analyser og politikk.
Slik er det selvfølgelig ikke.
Denne debatten har vist at vi står ved en viktig korsvei,
der flere av oss ønsker å velge fellesskapsverdiene, men vi
har litt ulike definisjoner på hva som er fellesskap. Vi har
en regjering som definerer fellesskap som offentlig sek­
tor -- punktum. Men en del av oss i denne salen er opptatt
av at fellesskap handler om familier, om frivillige organi­
sasjoner, om lokalsamfunn og nærmiljø, og at det handler
om småbedriftene som er med på å utgjøre grunnstammen
i dette samfunnet.
Jeg tror den store skillelinjen i denne debatten egent­
lig går mellom de to fellesskapssynene. Jeg gleder meg
til nye oppgjør i stortingssalen i dette stortingsåret om de
verdiene som ikke kan måles i kroner og øre. De har dess­
verre hatt veldig dårlige vilkår under denne rød­grønne
regjering.
Erna Solberg (H) [22:49:16]: Jeg mener også at den
situasjonen vi er oppe i nå, er såpass alvorlig at vi godt kan
bruke mye tid på et politisk finspill, eller som det av og
til blir i denne salen når det er trontaledebatt -- vi bruker
vulgærretorikk mot hverandre.
Det som skjer i nabolandet vårt, der statsministeren
nettopp har holdt en pressekonferanse og sagt at det er
mulig at landet går konkurs, der de har en bank som i ut­
gangspunktet er verdt to og en halv ganger landets brut­
tonasjonalprodukt, og som taper og holder på å gå kon­
kurs, og som kan trekke hele landet med seg, sier mye om
at vi står foran større utfordringer enn det jeg synes pre­
get både statsministerens tale, finansministerens tale og
mye av debatten i dag. Men det viser også at det er uhyre
viktig for et land å sørge for bredde i næringslivet, bred­
de i verdiskapingen, og for at man ikke er så avhengig av
en eller to aktører når det gjelder innovasjon og nyska­
ping, som f.eks. Nokia i Finland. Det ville slått rett inn i
det landets økonomi hvis det virkelig ble rokket ved det
selskapet.
Norge har en grunnstamme av små og mellomstore
familieeide bedrifter. Mye av sysselsettingen ligger der. I
oljenæringen har vi en stor aktør. Men den som virkelig
har vokst og blitt internasjonal de siste årene, er leveran­
dørindustrien som er spredt på mange områder. Det betyr
at det i dagens situasjon er uhyre viktig med langsiktig­
het og forutsigbarhet, og at man fokuserer på hvor ver­
diskapingen er, og hvilke rammebetingelser den har. Det
har vi forsøkt å utfordre Regjeringen på, for det har den
ikke gjort på tre år. Da kan statsministeren stå her og si
at det har gått bra i tre år. Men det er ikke vanskelig å
være kaptein på en skute når det er medvind og alt går
fint. Det som er vanskelig, er å styre i opprørt hav. Hvis
man ikke har planlagt godt på forhånd, blir det vanskeli­
gere. Det har vært vårt angrep på Regjeringen i denne de­
batten. Det er slik at denne regjeringen i løpet av de siste
årene ikke har forberedt oss på vanskeligere tider. Vi har
ikke mer robusthet i økonomien. Vi har mindre robusthet.
Men i retorikkens verden kan jeg jo si: I dag har Kristin
Halvorsen hatt en god dag på jobben, for i dag har For­
skjells­Norge blitt mindre. Børsen har falt med 10 pst. Den
måten vi av og til diskuterer politikk på her, er slik at det
er verst når børsen stiger, for da får de rike litt mer pen­
ger. Statsministeren har brukt mye tid på å kjefte på rikin­
ger det siste året og mye mindre tid på å rose dem som
skaper jobber ved å putte inn kapital. I fremtiden kommer
vi til å trenge flere mennesker som er villige til å putte
inn penger for å skape arbeidsplasser i dette landet, men
da trenger vi en annen type politikk enn det denne regje­
ringen har stått for. Det er lett å være i regjering i gode
tider. Det er vanskelig i vanskelige tider -- og det står van­
skelige tider foran oss. Derfor trenger dette landet en ny
regjering.
Em. 6. okt. -- Trontaledebatt
106 2008

Inge Ryan (SV) [22:52:43]: Grunnen til at jeg for­
langte ordet en gang til, var representanten Dørum, som
for andre gang i dag gikk til frontalangrep på SV på grunn
av noen synspunkter som en ansatt i stortingsgruppa har
kommet med. Jeg vil først si at hos oss er det sånn at an­
satte har lov å mene ting, men det er politikerne som be­
slutter. På våre gruppemøter er det politikerne som be­
slutter, og det er politikerne som har makta i SV. Men vi
nekter ingen ansatte å mene noe og komme med forslag
og synspunkter på ting.
Så vil Dørum ha en klargjøring av SVs holdning til
forskning og utdanning. SV er et parti som alltid har
vært opptatt av forskning og utdanning -- utdanning helt
fra barnehage og til og med høyere utdanning. Det er en
av de fremste prioriteringene vi har hatt. I all den tid i
hvert fall jeg har fulgt med partiet, har den fanen all­
tid vært hevet høyt. Vi mener at den viktigste kompe­
tansen, den viktigste ressursen vi har, er folk. Derfor
må man sørge for at folk får kompetanse helt fra de
blir født, og gjerne så lenge de lever, gjennom livslang
læring.
Derfor burde det ikke være noen tvil om at vi vil prio­
ritere og har prioritert all type utdanning, også høyere ut­
danning, og vi syns at forskning er det svært viktig å satse
på. Det vil vi også satse på i framtida.
Presidenten: Representanten Odd Einar Dørum har
hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad,
begrenset til 1 minutt.
Odd Einar Dørum (V) [22:54:27]: Ytringsfriheten
bekymrer aldri Venstre. Det er ytringstausheten hos alle
de andre som bekymrer Venstre -- ytringstausheten både
i Regjeringen og SV om hvordan man tenker langsiktig i
forhold til forskning som stimulerer næringslivet, som re­
presentanten Solberg var inne på, og at man nærmest ral­
jerer over SkatteFUNN­ordningen, som Statistisk sentral­
byrå har definert som en suksess. Man nærmest raljerer
over den. I den sammenhengen blir det jo tausheten hos
SV­erne som blir det store poenget.
Når jeg tok ordet, var det fordi jeg så på dette som
den lange retretten fra langsiktige forskningsmål fra SVs
side. Men mye verre: I trontalen fra Regjeringen må vi
som sagt lete med lupe etter ordet «forskning». Nå skal
vi se i morgen. Da får det være den dagen da vi vurderer
både kortsiktig og langsiktig, og vi skal jo benytte oss av
ytringsretten på alle mulige måter.
Jeg tok også ordet fordi jeg syns ikke man skal være
retthaversk, som representanten Ryan var. Noen av oss er
ettertenksomme, for vi er oppe i en finanskrise som er be­
tydelig. Så skjønner vi at vi har en klimakrise som er be­
tydelig. Vi savner ambisjonene for det, og da skal vi ikke
ha et enkelt politisk spill rundt det. Representanten Ryan
har rett i én ting: Da er det kampen om politikken som
avgjør, for å skape gode løsninger for land og folk.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 1.
(Votering, se nedenfor)
T h o r b j ø r n J a g l a n d gjeninntok her president­
plassen.
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Stortinget skal nå stemme over forslage­
ne under sak nr. 1. Det gjelder de fem forslagene som
Fremskrittspartiet har satt fram.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Erna Solberg har bedt om ordet til stem­
meforklaring.
Erna Solberg (H) [23:01:23]: Jeg skal ikke bruke tid
til å argumentere mot de forslagene vi kommer til å stem­
me imot. De fleste av disse forslagene mener vi passer inn
i budsjettbehandlingen. Men jeg vil få lov til å signalisere
at vi ønsker å stemme for forslag nr. 4, da vi mener dette
gjelder en sak det er god grunn til å få frem raskest mulig
til behandling i Stortinget.
Presidenten: Ingen andre har bedt om ordet, og vi kan
gå til avstemning. Presidenten vil foreslå at vi først stem­
mer over forslagene nr. 1, 2, 3 og 5 og deretter over forslag
nr. 4 separat. -- Det anses bifalt.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortings­
melding med en plan for full sykehjemsdekning basert
på enerom for de som ønsker det.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremlegge en plan med
forslag til tiltak slik at den norske politidekningen
kommer opp på et gjennomsnitt av nordisk nivå innen
2012.»
Forslag nr. 3 lyder:
«I
Stortinget ber Regjeringen gjennomføre omdanning
av Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket til
statlige selskaper og sørge for at disse selskapene får
statlige lån til lav rente.
II
Stortinget ber Regjeringen sørge for at Statens veg­
vesen, Jernbaneverket og Kystverket får midlertidig ad­
gang til opptak av statlige lån slik at oppstart av arbeid
med viktige samferdselsprosjekter kan skje så fort som
mulig.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen før jul legge frem en
melding hvor forvaltningen av Statens pensjonsfond­
Utland drøftes med vekt på ulike former for strategiske
og finansielle investeringer i aksjer, obligasjoner, fast
eiendom og andre former for verdisikring.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 22
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 23.02.19)
Em. 6. okt. -- Voteringer 107
2008

Presidenten: Det skal så voteres over forslag nr. 4.
Forslaget lyder:
«I
Stortinget ber Regjeringen fremlegge en sak med
oversikt over vedlikeholdsetterslepet i offentlig sektor,
både i forhold til bygg­ herunder skoler, sykehjem,
kirker og sykehus, og i forhold til infrastruktur som
offentlig vei og bane.
II
Stortinget ber Regjeringen utarbeide en strategi for
å ta igjen etterslepet samt tiltak for å motvirke fremtidig
vedlikeholdsetterslep i offentlig sektor.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 67 mot 37
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 23.02.37)
Presidenten: Presidenten vil så foreslå at Hans Maje­
stet Kongens tale til det 153. storting ved dets åpning og
melding om Noregs rikes tilstand og styring vedlegges
protokollen.
-- Det anses vedtatt.
S a k n r . 2 [23:03:07]
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Ønsker noen
ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 23.04.
Em. 6. okt. -- Referat
108 2008